{"url": "http://slideplayer.no/slide/3072763/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:55Z", "text": " 3  Ullensaker kommune Partnerskap \uf076 NAV Akershus m\u00e5 ta h\u00f8yde for at kommunene i Akershus er sv\u00e6rt ulike (fra B\u00e6rum til Hurdal). \uf076 Kommunene har i ulik grad lagt inn andre tjenester enn minimumsl\u00f8sningen. \uf076 Dette vil gi sv\u00e6rt ulike rammebetingelser for hvordan man skal ut\u00f8ve partnerskapet. \uf076 Viktig at man evner \u00e5 m\u00f8te dette mangfoldet og unng\u00e5r A- og B-lag.   \n\n 4  Ullensaker kommune Partnerskap \uf076 Partnerskapet blir satt p\u00e5 st\u00f8rre utfordringer i driftsfasen enn i etableringsfasen. \uf076 Situasjonen p\u00e5 arbeidsmarkedet kan stresse kontorene i en kritisk etableringsfase. \uf076 Bekymring for at \"byr\u00e5kratiarbeidet\" kan sluke det sosialfaglige arbeidet. \uf076 Kritisk at det etableres godt faglig samarbeid mot relevant kommunal faglig virksomhet (barnevern, psykiatri, rus, flyktning mv). ..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e5f913d-3eca-46d7-b3b1-928753b0f615"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygging-av-2-stk-garasjer/102199", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:25Z", "text": "#   Anbud  Bygging av 2 stk garasjer   \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. Juni 2010\n\nVi \u00f8nsker tilbud p\u00e5 bygging av 2 stk doble garasjer med f\u00f8lgende \u00f8nsket\u00a0spesifikasjoner:  \nFlatt tak med ensidig fall og helsveiset taktekke. Liggende panel. 2 stk vinduer 99x49 cm pr garasje, 1 stk inngangsd\u00f8r p\u00e5 siden av hver garasje samt garasjeport m/2 port\u00e5pnere pr garasje. Takrenner skal v\u00e6re i st\u00e5l. Dimensjoner\u00a0 B: 6,2m L: 8m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536e8a1f-608c-4d8f-86f8-94eeb1411707"}
{"url": "http://bokmerker.org/vatmarksomrader/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:19Z", "text": "# V\u00e5tmarksomr\u00e5der\n\n**Wetlands**  \nCharlotte Roche (oversatt av Tim Mohr)  \nFourth Estate 2009\n\nWetlands er en ganske unik bok. Jeg ble veldig interessert i boken etter \u00e5 ha lest fr.martinsens innlegg om den. Boka innfrir p\u00e5 mange m\u00e5ter forventningen jeg fikk om angrep p\u00e5 hygienehysteriet rundt kvinnekroppen. I detalj beskriver Roche alle de tingene som man ikke snakker om n\u00e5r det gjelder ens egen kropp. Hvordan det f\u00f8les \u00e5 dra ut et langt h\u00e5rstr\u00e5 som har forvillet seg ned i underlivet, opplevelsen av hemoroider, hvorfor man b\u00f8r smake p\u00e5 sin egen smegma titt og ofte. Jeg f\u00f8ler ofte at ingenting kan sjokkere lengre, og at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 provosere ofte mislykkes fordi vi er s\u00e5 blaserte, men n\u00e5r jeg leser boka tar jeg meg selv i \u00e5 fryde meg over at noe enda kan vekke meg, at det enda finnes ting jeg opplever som tabu. Det er imponerende at Charlotte Roche t\u00f8r \u00e5 skrive dette, n\u00e5r man jo umiddelbart f\u00f8ler at opplevelsene m\u00e5 ha bakgrunn i hennes egen erfaring. Faktisk syns jeg det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 skulle bli assosiert med det \"ekle\" i boka at jeg nesten vegrer meg for \u00e5 skrive om den. Vil folk anta at jeg gj\u00f8r det samme som jeg-personen, hvis jeg st\u00f8tter hennes syn? Nettopp dette aspektet med boka gj\u00f8r mest inntrykk p\u00e5 meg, hvordan jeg, som kvinne, nesten skammer meg over \u00e5 lese og skrive om noe i redsel for at noen skal anta at ogs\u00e5 jeg skulle finne p\u00e5 \u00e5 smake p\u00e5 mine egne kroppsv\u00e6sker.\n\nFor boka tar kraftig oppgj\u00f8r med hygienehysteriet, samtidig som den ikke fremmer en naturlig, eller n\u00f8dvendigvis feministisk linje i forhold til kroppen. Jeg-personen i boka, Helen, er atten \u00e5r, etter en uheldig barbering i underlivet blir hun lagt inn p\u00e5 sykehuset p\u00e5 proktologisk avdeling. Hun surrer rundt p\u00e5 sykehuset mens vi f\u00f8lger hennes tankerekker sentrert rundt sex, kroppsv\u00e6sker og relasjoner til familien. Hun oppleves p\u00e5 mange m\u00e5ter som sv\u00e6rt frigjort i sin agenda om \u00e5 se bort i fra konvensjoner rundt hva en jente skal og ikke skal. En jente skal for eksempel passe seg n\u00e5r hun er p\u00e5 offentlige toalett:\n\n*I've turned myself into a walking laboratory of pussy hygiene. I enjoy plopping myself down on any dirty toilet seat anywhere. That's not all. I rub the entire seat with my pussy before I sit down, going once around with a graceful gyration of my hips. When I press my pussy onto the seat it makes a smacking noise and then it sucks up all the pubic hairs, droplets, splotches and puddles of various shades and consistencies.*\n\nHun beskriver ogs\u00e5 seg selv som en jente som er k\u00e5t stort sett hele tiden, og som har en fri omgang med sex. Likevel ligger det ikke noe manifest til grunn, hun tar ikke \"riktige\" feministiske valg heller. For eksempel avhenger hennes intimbarbering, sex mens hun har mensen eller analvask f\u00f8r analsex p\u00e5 hvorvidt sexpartneren \u00f8nsker det eller ikke. Alts\u00e5 er det ikke basert p\u00e5 det hun liker best. Men det er jo ogs\u00e5 en viss frihet i at hun ikke bare f\u00f8lger en ideologi, hun f\u00f8lger kun seg selv.\n\nMen etter hvert som jeg leser *Wetlands* reduseres Helen for meg, fra \u00e5 v\u00e6re en fri jente som f\u00f8lger sine egne valg, til en ensom jente, som savner sine skilte foreldre og som avsl\u00f8rer s\u00e5rhet ogs\u00e5 andre plasser enn i underlivet. Noe som igjen tar fra henne noe av livskraften som jeg lot meg fascinere av i begynnelsen. Det fremg\u00e5r ikke hvordan hun oppfattes av jevnaldrende, men etter hvert tar jeg meg i \u00e5 spekulere p\u00e5 om hun er s\u00e5 ensom fordi folk dypest sett ikke takler hennes seksualitet og brudd med normer. Hvor er alle de hun har hatt sex med n\u00e5r hun er innlagt p\u00e5 sykehuset og kjeder seg s\u00e5nn? Hvilke andre relasjoner har hun? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene plager meg litt i lesingen av boka, fordi jeg lurer p\u00e5 om budskapet er at jenter som Helen m\u00e5 v\u00e6re ulykkelig fordi det er noe grunnleggende feil med dem som ikke aksepteres av samfunnet. Eller at de er resultatet av traumer heller enn egen vilje.\n\nLikevel opplever jeg det veldig befriende \u00e5 lese boka, og syns den er verdt \u00e5 lese selv om den blir repeterende og mindre interessant mot slutten.\n\nTil slutt, jeg har lest denne boka p\u00e5 engelsk. Den finnes tilgjengelig p\u00e5 norsk under tittelen V\u00e5tmarksomr\u00e5der p\u00e5 Cappelen Damm. Jeg leste den ikke p\u00e5 norsk er fordi den kostet under en tredjedel selv i hardback p\u00e5 engelsk. Det er godt mulig at den norske oversettelsen er bedre enn den engelske, siden originalen er p\u00e5 tysk, men det kan jeg alts\u00e5 ikke uttale meg om.\n\n# 2 Kommentarer\n\n1.  \n    \n    JulieH.  p\u00e5 22. mai 2009 hos 13:51 \n    \n    Flere intressante sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de du og fr.martinsen stiller her. Flere hakk mer interessant enn en del anmeldelser jeg har lest av samme bok i diverse mer eller mindre seri\u00f8se aviser.\n\n2.  \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77867b08-c03b-4484-b05a-d2a2ae8a6a86"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mama-Maggie-leder-Nobel-kampen-144724b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:37Z", "text": "# \u00abMama Maggie\u00bb leder Nobel-kampen\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 10.sep.2012 21:38\n\nPublisert: 10.sep.2012 21:38\n\n  \n  - \n    \n     Maggie Gobran er nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid for fattige koptiske kristne i Egypt.  FOTO: Stefanusalliansen/Bj\u00f8rn A. Wegge \n\nAllerede n\u00e5 er det mulig \u00e5 sette penger p\u00e5 \u00e5rets vinner av Nobels fredspris. En relativt ukjent koptisk nonne fra Egypt ligger forel\u00f8pig best an p\u00e5 bookmakernes lister.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHun blir kalt Egypts Moder Teresa. N\u00e5 tror mange at Maggie Gobran kan f\u00f8lge i den indiske nonnens fotspor og vinne Nobels fredspris.\n\nOm en m\u00e5ned vil Nobelkomiteens leder, Thorbj\u00f8rn Jagland, stille seg ved podiet i Henrik Ibsens gate 51. Han vil se ut over de mange journalistene som er samlet og inn i TV-kameraene f\u00f8r han leser opp fra arket som forteller hvem som skal inn i den eksklusive rekken av fredsprisvinnere.\n\nHvem blir det i \u00e5r?\n\nNobelkomiteen har enn\u00e5 ikke hatt det avgj\u00f8rende m\u00f8tet for \u00e5 avklare den saken, men det betyr ikke at spekulasjonene lar vente p\u00e5 seg. N\u00e5 har bookmakerne ogs\u00e5 \u00e5pnet for veddem\u00e5l om \u00e5rets fredspris. Unibet er f\u00f8rst ute.\n\nOg \u00f8verst p\u00e5 deres liste st\u00e5r et navn som er ukjent for mange: Maggie Gobran. Med 6,5 i odds ligger hun foran den cubanske legen Oscar Elias Biscet Gonzales og akademikeren Gene Sharp, mannen som har laget selve dreieboken for hvordan man skal rive ned diktaturer med fredelige midler.\n\nS\u00e5 \u2013 hvem er Maggie Gobran, eller \u00abMama Maggie\u00bb, som hun ogs\u00e5 er kjent som?\n\n## Nominert av fem nordmenn\n\nSvaret ligger ikke p\u00e5 Wikipedia. S\u00e5 ukjent er hun at hun ikke er oppf\u00f8rt i det enorme nettbiblioteket. Men i sitt lokalmilj\u00f8, blant de 8-10 millioner koptiske kristne i Egypt, er hun en helgenfigur. I 1987 ga Gobran, som kom fra en velst\u00e5ende familie i Kairo, opp en lovende akademisk karri\u00e8re og dedikerte sitt liv til den kristne minoriteten i hjemlandet sitt.\n\nVia organisasjonen \u00abStephen's Children\u00bb driver Gobran ett av de st\u00f8rste hjelpearbeidprosjektene for fattige mennesker i Midt\u00f8sten. Rundt 20.000 familier \u2013 150.000 mennesker \u2013 f\u00e5r i dag hjelp av \u00abMama Maggie\u00bb og hennes 1500 ansatte.\n\n\u2013 Egypts koptiske kristne er en sterkt marginalisert gruppe som nektes mange sentrale st\u00f8tteordninger. Maggie Gobran representerer den st\u00f8rste religi\u00f8se minoriteten i Midt\u00f8sten, og ville v\u00e6rt en sv\u00e6rt verdig vinner av fredsprisen, sier Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten (KrF).\n\nI januar slo han seg sammen med fire andre stortingspolitikere fra tre andre partier for \u00e5 nominere Gobran til fredsprisen.\n\n\u2013 Det er veldig spennende at hun n\u00e5 topper listen. Det har nok en sammenheng med at det er et sterkt fokus p\u00e5 denne regionen p\u00e5 grunn av den arabiske v\u00e5ren, sier H\u00f8ybr\u00e5ten, som har m\u00f8tt Gobran personlig.\n\n\u2013 Hun er en sterk personlighet men ogs\u00e5 et beskjedent og stillfarende menneske. Man kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli sterkt ber\u00f8rt av det eksempelet hun setter n\u00e5r det gjelder \u00e5 hjelpe de aller svakeste i samfunnet, sier han.\n\n## Finalen gjenst\u00e5r\n\nGeir Lundestad, Nobelkomiteens sekret\u00e6r og Nobelinstituttets direkt\u00f8r, humrer lett n\u00e5r han h\u00f8rer om bookmakernes liste.\n\n\u2013 Dette er jo ikke avgjort enn\u00e5. Det er jo litt forunderlig at man skal kunne vedde p\u00e5 noe der noen faktisk har svaret, spesielt n\u00e5r det svaret enn\u00e5 ikke er avgitt, sier han.\n\nDet siste, avgj\u00f8rende m\u00f8tet i komiteen gjenst\u00e5r. Av 231 nominerte er det n\u00e5 et f\u00e5tall som fortsatt er aktuelle, sier Lundestad, som ogs\u00e5 ser det positive i at noen n\u00e5 setter penger p\u00e5 utfallet.\n\n\u2013 P\u00e5 ett vis er det jo en kompliment for prisen at de spekulerer. Men ... ja. Punktum, avslutter Nobeldirekt\u00f8ren.\n\n# Fakta: Fakta\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d0b723b-3de4-4431-b42d-b08339273585"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Uttar_Pradesh", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:21Z", "text": "**Uttar Pradesh** (hindi: \u0909\u0924\u094d\u0924\u0930 \u092a\u094d\u0930\u0926\u0947\u0936, urdu: \u0627\u062a\u0631 \u067e\u0631\u062f\u06cc\u0634) er Indias folkerikeste delstat. Det er med sine 199\u00a0581\u00a0477 innbyggere den folkerikeste undernasjonale enhet i verden.\n\nUttar Pradesh grenser til delstatene Bihar, Jharkhand, Chhattisgarh, Madhya Pradesh, Rajasthan, Haryana og Uttaranchal samt til Nepal. Uttar Pradesh og Haryana omslutter hovedsstadsterritoriet.\n\nSlettelandet rundt Ganges utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av delstaten. Tidligere var omr\u00e5der i nord som omfatter de sydlige deler av Himalaya ogs\u00e5 en del av Uttar Pradesh, men n\u00e5 utgj\u00f8r disse omr\u00e5dene en egen delstat \u2013 Uttaranchal. I sydvest h\u00f8rer deler av det indiske innlandsplat\u00e5 med til Uttar Pradesh.\n\nGanges er den st\u00f8rste og viktigste elven.\n\n| By            | Innbyggere (folketelling 2001) |\n| ------------- | -----------------------------: |\n| Kanpur        |                      2\u00a0532\u00a0138 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b797274-a14f-482b-b84f-9ab3d4349252"}
{"url": "http://hole.kirken.no/artikkel/article/1378102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:12Z", "text": "# Hole kirkelige fellesr\u00e5d\n\n\n\n# Hole menighetsr\u00e5d 2015\u20132019\n\n2016-02-10\n\nH\u00f8sten 2015 var det kirkevalg, og et nytt menighetsr\u00e5d ble valgt for en 4-\u00e5rsperiode. Men hvem sitter egentlig i det nye menighetsr\u00e5det? Her er en liste.\n\nFaste medlemmer\n\nAnne Kristin M. Frivold (leder)\n\nKyrre Klevberg (nestleder)\n\nFrithjof Rudstaden\n\nNima K. Welo\n\nSvein Solheim\n\nMari Lien\n\nPer N\u00f8sterud\n\nMari P. L. Hafnor\n\nOscar Andreas Lied (fungerende sokneprest)\n\n\u00a0\n\nVaramedlemmer\n\nHanne Karen Lien\n\nNoralv Holm\n\nChristin Str\u00f8m\n\n\u00a0\nHole menighetsr\u00e5d\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fb4e459-0094-4b93-94f3-37681259adf5"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/all-zombies-must-die-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00441-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:14Z", "text": "\n\n  - Utstyr deg med hagle, ninjasverd, motorsag \u2013 hva enn du f\u00e5r tak i \u2013 og send de levende d\u00f8de tilbake til graven.\n  - Sett sammen kraftige zombiedrepende v\u00e5pen med et intuitivt, omfattende system for \u00e5 lage nye gjenstander.\n  - Velg mellom fire festlige figurer, og kjemp mot de d\u00f8de sammen med tre venner i en spennende lokal flerspillermodus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63174c4f-3e0a-4d43-a0ac-4fecee7c9a38"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tuff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:15Z", "text": "# Tuff\n\n\n\nLevninger av den antikke Serviusmuren i Roma som er bygd av blokker av tuffstein.\n\n**Tuff** (fra italiensk \u00abtufo\u00bb) eller *tuffstein* er en por\u00f8s bergart som best\u00e5r av rester fra vulkanske utbrudd og har i tusener av \u00e5r v\u00e6rt brukt som bygningsmateriale i midterste Italia. Tuff m\u00e5 ikke forveksles med *tufa*, en annen type stein som ogs\u00e5 kan kalles for kalktuff.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ba04a25-404e-47c6-b6e3-f1e59682690c"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/fargel%C3%B8se-tsukuru-tazaki-og-hans-pilegrims%C3%A5r-haruki-murakami-9788253037134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:13Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                                                          |\n| Forlag:         | Pax Forlag                                                    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                                        |\n| Originaltittel: | Shikisai o motanai Tazaki Tsukuru to, kare no junrei no toshi |\n| Oversatt av:    | Kaminka, Ika og T\u00f8rring, Magne                                |\n| ISBN/EAN:       | 9788253037134                                                 |\n| Kategori:       | Romaner                                                       |\n\n\n##### Omtale Fargel\u00f8se Tsukuru Tazaki og hans pilegrims\u00e5r\n\n N\u00e5r Tsukuru Tazaki drar hjem p\u00e5 ferie etter et halvt \u00e5r med universitetsstudier i Tokyo, oppdager han at de f\u00f8r s\u00e5 uatskillelige barndomsvennene hans br\u00e5tt har snudd ryggen til ham..Under oppveksten var de fem vennene sikre p\u00e5 at vennskapet ville vare evig. Men noe har forandret seg, og ingen vil si hva det er..  \nFlere \u00e5r senere er Tsukuru en vellykket ingeni\u00f8r og har innledet et forhold til den litt eldre Sara. N\u00e5r hun f\u00e5r h\u00f8re om barndomsvennenes svik og den skyggen det har kastet over Tsukurus liv, oppmuntrer hun ham til \u00e5 reise hjem og n\u00f8ste opp i det som skjedde..Tilbake i hjembyen opps\u00f8ker han de gamle vennene..Etter hvert m\u00e5 Tsukuru ta inn over seg alt det gruppen har undertrykt for \u00e5 kunne vedlikeholde idealet om det perfekte vennskapet. Kan skjulte f\u00f8lelser forbli skjult for alltid? Og kan det \u00e5 konfrontere fortiden gj\u00f8re det mulig \u00e5 \u00e5pne seg mot framtiden?  \n.  \nMed Fargel\u00f8se Tsukuru Tazaki og hans pilegrims\u00e5r vender Murakami for f\u00f8rste gang p\u00e5 over 25 \u00e5r tilbake til den spesielle formen for realisme han er s\u00e5 kjent for fra Norwegian Wood. Romanen har blitt mottatt med enorm internasjonal entusiasme, og solgte 1 million eksemplarer i Japan bare i l\u00f8pet av den f\u00f8rste uken den var i salg.\n\n##### Anmeldelser av Fargel\u00f8se Tsukuru Tazaki og hans pilegrims\u00e5r\n\n \n\n\u00abEn nytelse \u00e5 lese \u2026 Denne nye romanen \\[har\\] Haruki Murakamis solide stempel. Den lette flyten i spr\u00e5ket, og den sanselige, d\u00f8rmmeaktige, lyriske atmosf\u00e6ren, der smerte, sorg og lengsel ligger som usynlige byggesteiner i teksten.\u00bb  \n**Turid Larsen, Dagsavisen**\n\n\u00a0\n\n\u00abMurakami er en original og egenr\u00e5dig forfatter som stadig utforsker romansjangerens muligheter p\u00e5 uventet vis. Slike forfattere trenger vi.\u00bb  \n**Gro J\u00f8rstad Nilsen, Bergens Tidende**\n\n\u00abMurakamis evne til \u00e5 skrive frem en annen, mer fargesterk verden er \\[...\\] overbevisende ... Sikkert er det i alle fall at Murakami har skrevet nok en pageturner\u00bb  \n**Frode Helmich Pedersen, Morgenbladet\u00a0**\n\n\u00abF\u00f8rst og fremst er Tazakis oppgj\u00f8r med seg selv et presist bilde p\u00e5 hvordan fortiden hjems\u00f8ker oss alle. S\u00e5 sterkt vektlagt er verdien av et oppgj\u00f8r med fortidens demoner, at vi skal v\u00e6re ganske blinde om vi ikke gjenkjenner oss selv i den.\u00bb  \n**Kjetil R\u00f8ed, Aftenposten**\n\n\u00abMurakamis verk har f\u00e5tt nok en fargenyanse.\u00bb  \n**Knut Hoem, NRK**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b6d9fda-ef0c-44be-be27-fd46d26026f7"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_en-sang-om-is-og-ild-george-r.r.-martin-9788293059912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:55Z", "text": "| Forlag:         | Vendetta Forlag AS                        |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                    |\n| Originaltittel: | A game of thrones                         |\n| Oversatt av:    | Lem, Thomas Ingebrigtsen og Lim\u00e5s, Helene |\n| Serie:          | En sang om is og ild                      |\n| Serienummer:    | 5-6                                       |\n| ISBN/EAN:       | 9788293059912                             |\n\n \n##### Omtale En sang om is og ild\n\n Joffrey Lannister sitter p\u00e5 Jerntronen og hans bitreste rival, Stannis Baratheon, er ydmyket og knust. Robb Stark kjemper fortsatt og kan kanskje kalle seg kongen i nord, men han m\u00e5 likevel knele foran Walder Frey for \u00e5 beholde kronen og hevne sin far.  \n  \nOver Den smale sj\u00f8 etterlates byer i blodige ruiner, mens Daenerys Stormf\u00f8dt fortsetter sin marsj for \u00e5 gjenerobre sin rettmessige trone.  \n  \nGjennom hele Westeros raser krigen om jerntronen, men hvis Muren faller i nord, vil ingen konge leve lenge nok til \u00e5 kreve den.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae441fb-de5f-418c-888d-7d66cb3f088f"}
{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kong-neptun-og-perlejakten-else-barratt-due-9788242116390", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:01Z", "text": "| Innleser:     | Str\u00f8mdahl, Terje         |\n##### Omtale Kong Neptun og perlejakten\n\n Dette er historien om Kong Neptun og hans eventyrlige reise til Det Svarte Hav for \u00e5 finne  \nsjeldne perler til dronning Amfitrite. P\u00e5 denne jakten m\u00f8ter han og sverdfiskene hans mange farer som de m\u00e5 overvinne. Terje Str\u00f8mdahl forteller. Produsert av NRK Barnetimen.  \nProduksjonen fikk 3.pris p\u00e5 den nordiske radiofestivalen for barn og ungdom, Prix Nordica, i 1996.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a52388-28ca-45bb-a2f4-17a4aeee856e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Far-ikke-saken-gjenopptatt-270453b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:00Z", "text": "# F\u00e5r ikke saken gjenopptatt\n\nTor Arne Andreassen\n\nArild M.jonassen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:42\n\nPublisert: 15.des.2008 10:24\n\n  \n  - \n    \n     Tre ganger har Arne Treholt fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 saken sin gjenopptatt, uten hell.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\nTreholt klarte ikke \u00e5 overbevise alle medlemmene i Gjenopptakelseskommisjonen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGjenopptakelseskommisjonen vil ikke ta Treholt-saken opp p\u00e5 nytt. Etter det Aftenposten har grunn til \u00e5 tro klarte spiond\u00f8mte Arne Treholt \u00e5 overbevise ett av medlemmene i Gjenopptakelseskommisjonen om at dommen mot ham for 23 \u00e5r siden var tvilsom.\n\n## Fire av medlemmene ikke overbevist\n\nMen de fire andre medlemmene i kommisjonen mener det ikke er grunnlag for \u00e5 gi ham en ny sjanse. Etter det Aftenposten erfarer vil kommisjonen klokken 11.00 i dag derfor offentliggj\u00f8re avgj\u00f8relsen om at Treholts begj\u00e6ring om gjenopptagelse ikke tas til f\u00f8lge. Les hele avgj\u00f8relsen p\u00e5 Gjenopptakelseskommisjonens nettsider. Det var i 2005 at Arne Treholt begj\u00e6rte saken gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen. Treholt har hele tiden st\u00e5tt fast at han er uskyldig, og vil renvaskes for anklagene om spionasje under den kalde krigen. Han hevder at han ikke ga fra seg opplysninger som var egnet til \u00e5 skade rikets sikkerhet, og at han derfor ikke kunne d\u00f8mmes etter den s\u00e5kalte spionparagrafen, straffelovens paragraf 90. Les historien om Treholt-saken:\n\nEn spions historie\n\n## Gigantisk overspill\n\nHan mener selv det skjedde et gigantisk overspill som f\u00f8rte til at han endte opp som en folkefiende. To ganger tidligere har H\u00f8yesterett avvist Treholts begj\u00e6ring om gjenopptakelse, i 1988 og i 1992. Denne gangen hadde han satt sin lit til en annen rettsinstans, men Gjenopptakelseskommisjonen har alts\u00e5 konkludert slik H\u00f8yesterett gjorde.\n\n## 20 \u00e5rs fengsel\n\nDen tidligere byr\u00e5sjefen i Utenriksdepartementet ble arrestert av overv\u00e5kingspolitiet p\u00e5 Fornebu den 20. januar 1984, da han var p\u00e5 vei til et hemmelig m\u00f8te med KGB-general Gennadij Titov i Wien. 20. juni 1985 ble Treholt d\u00f8mt til 20 \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha gitt opplysninger til agenter for b\u00e5de Sovjetunionen og Irak. En av de fem medlemmene i Gjenopptakelseskommisjonen gir Treholt rett i at det under rettssaken ikke ble tilstrekkelig bevist at han ga fra seg opplysninger som burde v\u00e6rt holdt hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. De fire andre medlemmene i kommisjonen konkluderer imidlertid med at det ikke er tilstrekkelig grunn til \u00e5 gjenoppta saken.\n\n# Fakta: TREHOLT-SAKEN\n\nArne Treholt holdt kontakt med KGB fra 1967 til 1984. Han ble p\u00e5grepet 20.01.84 og d\u00f8mt til 20 \u00e5rs fengsel for spionasje til fordel for Irak og Sovjetunionen. 3. juli 1992 ble han ben\u00e5det av regjeringen Brundtland. Begrunnelsen var hans helsetilstand. Han slapp dermed ut fire \u00e5r f\u00f8r han normalt ville ha f\u00e5tt pr\u00f8vel\u00f8slatelse. Han er bosatt p\u00e5 Kypros. Treholt st\u00e5r fast p\u00e5 at han er uskyldig. Han har to ganger fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 saken gjenopptatt, og fors\u00f8ker for tredje gang 15. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c49bbba8-4a47-4a3b-b472-5c05d75d61fb"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_leseforst%C3%A5ing-a-g%C3%B6rel-hyd%C3%A9n-9788249206452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:06Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------------------- |\n| Forfatter:    | G\u00f6rel Hyd\u00e9n , Magdalena Schubert og Cecilia Svid\u00e9n |\n| Innbinding:   | Heftet                                             |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2004                                               |\n| Antall sider: | 47                                                 |\n| Illustrat\u00f8r:  | Perers, Viktoria                                   |\n| Forlag:       | Gan Aschehoug                                      |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk                                            |\n| Oversatt av:  | Wegge, Kathrine                                    |\n| ISBN/EAN:     | 9788249206452                                      |\n\n I L\u00e6rerens bok finnes en veiledning med forslag til arbeidsm\u00e5ter, samt fasit slik at l\u00e6reren raskt skal kunne bed\u00f8mme om svaret p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l er rimelig.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "650a584a-1603-4c49-9d3e-3afeaeea14b4"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Seks-pluss-faktaboeker/AA-klemme-fingeren-i-doera/I9788248910312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:56:14Z", "text": "Det \u00e5 v\u00e6re bevisst sitt f\u00f8lelsesregister er noe av det viktigste man kan l\u00e6re for \u00e5 bli et trygt og helt menneske. \u00c5 kunne gjenkjenne og forst\u00e5 sine egne og andres f\u00f8lelser og reaksjoner, det \u00e5 kunne leve med dem, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 klare seg her i verden. \u00c5 ha et spr\u00e5k til \u00e5 forklare sine \u2026   LES MER  f\u00f8lelser for andre mennesker, gir stor styrke og legger et godt grunnlag for \u00e5 oppleve mestring. Vera Micaelsen gir her en rekke \u00f8velser og oppgaver for \u00e5 trene opp de ulike f\u00f8lelsene vi som barn og voksne ofte har. Artige og underfundige tegninger og fotografier ledsager teksten, som er skrevet p\u00e5 en morsom og underholdende \"micaelsensk\" m\u00e5te. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Det \u00e5 v\u00e6re bevisst sitt f\u00f8lelsesregister er noe av det viktigste man kan l\u00e6re for \u00e5 bli et trygt og helt menneske. \u00c5 kunne gjenkjenne og forst\u00e5 sine egne og andres f\u00f8lelser og reaksjoner, det \u00e5 kunne leve med dem, er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 klare seg her i verden. \u00c5 ha et spr\u00e5k til \u00e5 forklare sine f\u00f8lelser for andre mennesker, gir stor styrke og legger et godt grunnlag for \u00e5 oppleve mestring. Vera Micaelsen gir her en rekke \u00f8velser og oppgaver for \u00e5 trene opp de ulike f\u00f8lelsene vi som barn og voksne ofte har. Artige og underfundige tegninger og fotografier ledsager teksten, som er skrevet p\u00e5 en morsom og underholdende \"micaelsensk\" m\u00e5te. \n\nEmner: F\u00f8lelser Barn Barnepsykologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d22079-3de4-4bac-ad37-e45bc46033ce"}
{"url": "https://babycare.no/skammel-maltex-zebra-gra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:13Z", "text": "Skammelen fra Maltex er stor og trygg. Antiskli gummielementer gir ekstra grep mot overflaten.\n\nSkammelen fra Maltex er stor og trygg. Antiskli gummielementer gir ekstra grep mot overflaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738dd5e8-8108-4d4d-833a-4f856dbc99f6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-ha-dugnad-for-mammografidata-243539b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:38Z", "text": "# Vil ha dugnad for mammografidata\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 13.okt.2009 23:33\n\nPublisert: 13.okt.2009 23:33\n\n  - \n    \n     \\\u2013 Jeg har aldri opplevd en slik vilje til dugnad, sier Fr\u00f8ydis Langmark, direkt\u00f8r i Kreftregisteret.  FOTO: FRODE HANSEN/VG \n\nHelsedepartementet setter sv\u00e6rt liten pris p\u00e5 mammografirotet hos Kreftregisteret. Kvinner tar til orde for en nasjonal dugnad for \u00e5 redde data.\n\n\u2013 Det str\u00f8mmer p\u00e5 med st\u00f8tteerkl\u00e6ringer. I mine 30 \u00e5r i Kreftregisteret har jeg aldri opplevd en slik vilje til dugnad og mobilisering, sier direkt\u00f8r Fr\u00f8ydis Langmark.\n\n## Mangelfullt samtykke.\n\nI g\u00e5r skrev Aftenposten at Datatilsynet har beordret sletting av mammografiunders\u00f8kelser for 600.000 norske kvinner. Dette fordi Kreftregisteret ikke har v\u00e6rt n\u00f8ye nok med \u00e5 innhente samtykke til lagring av data fra kvinnene som er unders\u00f8kt. Dataene gjelder kvinner som ikke har f\u00e5tt p\u00e5vist svulster under brystunders\u00f8kelsene. Registeret har f\u00e5tt dr\u00f8yt to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 innhente samtykke, i ettertid.\n\nLangmark er usikker p\u00e5 om dette er gjennomf\u00f8rbart, men ble styrket i troen ettersom det str\u00f8mmet p\u00e5 med henvendelser utover dagen i g\u00e5r.\n\n*\u00abHer m\u00e5 det oppfordres til nasjonal dugnad...\u00bb, \u00abdette er for tragisk...\u00bb, \u00abhva er det Datatilsynet tenker p\u00e5...?\u00bb, \u00abDet er bare \u00e5 ta vare p\u00e5 mine data.\u00bb \u00abHvordan kan jeg g\u00e5 frem for \u00e5 gi samtykke...?\u00bb, \u00abHer m\u00e5 alle kreftmilj\u00f8er tr\u00e5 til...,\u00bb* het det i noen av tilbakemeldingene.\n\n\u2013 Dette er bare s\u00e5 hyggelig. Det gir inspirasjon til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en dugnad for \u00e5 redde databasen, sier Langmark.\n\n## F\u00e5r sterk kritikk.\n\nMen i Helsedepartementet, som i sin tid ga Kreftregisteret i oppgave \u00e5 h\u00e5ndtere unders\u00f8kelsene, kommenteres registerets blunder slik:\n\n\u2013 Dette er vi sv\u00e6rt lite glade for. Det er i registeret problemene som vi sitter med n\u00e5, er skapt. Opplysningene fra unders\u00f8kelsene er viktige b\u00e5de for den enkelte kvinne og for forskning og kunnskap som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se mer av kreftg\u00e5ten, sier statssekret\u00e6r Dagfinn Sundsb\u00f8 (Sp).\n\n\u2013 **Det er ikke slik at Datatilsynet driver paragrafrytteri?**\n\n\u2013 Nei, jeg forutsetter at de har gjort jobben sin og fulgt lovverket.\n\n\u2013 **Burde departementet ha oppdaget problemet tidligere?**\n\n\u2013 Vi har gitt de n\u00f8dvendige forskriftene, som forteller hvordan dette skal gj\u00f8res.\n\n\u2013 **Er det noe dere kan gj\u00f8re for \u00e5 redde databasen?**\n\n\u2013 Vi er glade for at Personvernnemnda har gitt oss og Kreftregisteret bedre tid til \u00e5 innhente godkjennelser fra kvinnene i ettertid. Vi skaffer oss n\u00e5 oversikt over konsekvensene av dagen situasjon, men h\u00e5per at det meste kan rettes opp.\n\n\u2013 **Hvor alvorlig er det at de syv forskningsgruppene som er etablert for \u00e5 m\u00e5le effektene av mammografiprogrammet, har m\u00e5ttet legge arbeidet p\u00e5 is?**\n\n\u2013 Kreftforskningen er viktig. Men vi mener samtidig at forskningen skal gjennomf\u00f8res innenfor kriteriene som sikrer personvernet, sier Sundsb\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff32f81-c793-4819-a485-83e199ef7ae6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Card", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:56Z", "text": "**Andrew Hill Card, jr.** (f\u00f8dt 10. mai 1947 i Holbrook i Massachusetts i USA) er en amerikansk republikansk politiker og forretningsmann. Han tjenestegjorde som USAs transportminister 1992\u20131993 under USAs president George H.W. Bush og som stabssjef i Det hvite hus 2001\u20132006 under George W. Bush. Han har v\u00e6rt styremedlem i Union Pacific Railroad siden 2006.^(\\[1\\])\n\nCard studerte ved University of South Carolina, United States Merchant Marine Academy och Harvard University. Han var representant i *Massachusetts House of Representatives*, underhuset i delstatens lovstiftende kammer, 1975\u20131983. Han fors\u00f8kte forgjeves \u00e5 bli republikanenes kandidat til guvern\u00f8rvalget i Massachusetts i 1982.\n\nCard var assisterende stabssjef i Det hvite hus 1989\u20131992. Som transportminister koordinerte han den f\u00f8derale hjelpeinnsats etter Orkanen Andrew.\n\nCard var administrerende direkt\u00f8r for *American Automobile Manufacturers Association* 1993-1998.\n\nCards hustru Kathleene er metodistpastor. Paret har tre voksne barn.\n\n1.  **^** Union Pacific Corporation Elects Andrew Card a Director. Union Pacific 27. juli 2006. Lest 23, april 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffcf9679-fd50-44d6-a566-2d9159398a2c"}
{"url": "https://martabreen.wordpress.com/2012/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:34Z", "text": "# M\u00e5nedlige arkiver: juni, 2012\n\n# Han er faktisk ikke\u00a0interessert\n\n\n\nBiografier om kvinner skrives nesten alltid av andre kvinner.\n\nMenn er rett og slett ikke interessert i oss.\n\n# Radka ville fylt 60 \u00e5r i\u00a0dag\\!\n\nDet er rart \u00e5 tenke p\u00e5 det:\n\nRadka Toneff ville ha fylt 60 \u00e5r i dag. Dessverre ble hun bare 30.\n\nI fjor ble hennes siste album \"Fairytales\" k\u00e5ret til Norges beste plate, etter at Morgenbladet ba 100 musikere om rangere sine favoritter.\n\nI den anledning feiret jeg med en Radka-uke her p\u00e5 bloggen. Her er en reprise p\u00e5 noen av artiklene:\n\n# \u00c5 f\u00f8de p\u00e5 feil sted til feil\u00a0tid\n\nKlassekampen har de siste dagene satt s\u00f8kelyset p\u00e5 situasjonen for f\u00f8dende kvinner i Nord-Norge.\n\nDe nye kriteriene for f\u00f8dselsomsorgen f\u00f8rte til at flere f\u00f8destuer ble nedgradert og mistet sine faste gynekologstillinger. Noe som igjen har gjort at en del f\u00f8dende opplever at lange avstander, d\u00e5rlige veier og vanskelige v\u00e6rforhold, kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 n\u00e5 fram til sykehuset i tide. Gravide kvinner i Lofoten har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 reise 30 mil for \u00e5 bo p\u00e5 hotell i opptil to uker f\u00f8r termin.\n\n\u2013 Det er urimelig \u00e5 forlange at en gravid kvinne skal sitte alene p\u00e5 et hotellrom, i verste fall i flere uker dersom hun g\u00e5r over termin, og bare vente p\u00e5 \u00e5 f\u00f8de, sier Desir\u00e9e Skjerpen H\u00f8gmo, leder for aksjonsgruppa for f\u00f8deavdeling i Lofoten, til avisa.****\n\nDette med \u00e5 f\u00f8de p\u00e5 feil sted og til feil tid, var jeg innom i boka \u00abRosa streker, r\u00f8de tall\u00bb. Kapittelet heter **\u00abJeg innser at jeg ble befruktet p\u00e5 feil tidspunkt, og Malin m\u00e5 ta i mot sitt eget barn:\u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f2f5919-e510-4149-b7f1-f99d77d8910c"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/40292", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:08Z", "text": "##### Abstract\n\nSiden 2009 har det v\u00e6rt en \u00f8kning i antallet flyktninger som venter p\u00e5 bosettingsplass i norske kommuner. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og temaet for oppgaven er den kommunale behandlingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) \u00e5rlige anmodning om \u00e5 bosette et bestemt antall flyktninger. Vads\u00f8 og S\u00f8r-Varanger er to kommuner som begge har lang erfaring med \u00e5 bosette flyktninger. Kommunene har likevel en ulik bosettingshistorikk. Vads\u00f8 har siden begynnelsen av 2000-tallet bosatt et h\u00f8yt antall flyktninger i forhold til kommunens folketall. S\u00f8r-Varanger bosetter i all hovedsak i samsvar med IMDis anmodninger. Oppgaven unders\u00f8ker Vads\u00f8 og S\u00f8r-Varangers behandling av bosettingsanmodningen i perioden 2003\\\u22122013 og har f\u00f8lgende problemstilling: Hvilke faktorer kan forklare Vads\u00f8 og S\u00f8r-Varangers ulike handlingsvilje til \u00e5 bosette flyktninger? Problemstillingen belyses av iverksettingsteori og det unders\u00f8kes hvordan faktorer som statlige ressurser, kommune\u00f8konomi, trekk ved iverk settingsenhetene, det lokale arbeidsmarkedet, boligsituasjonen og lokale erfaringer p\u00e5virker kommunenes behandling av anmodningen. Et sentralt funn er at bosettingen representerer et betydningsfullt bidrag til kommune\u00f8konomien i Vads\u00f8. Samtidig er lokale erfaringer i form av integreringsresultater og trekk ved iverksettingsenhetene viktige faktorer bak det \u00f8konomiske resultatet. I S\u00f8r - Varanger har det nasjonale bosettingsansvaret blitt vektlagt i hele perioden mellom 2003 og 2013. Likevel har det lokale boligmarkedet, trekk ved iverksettingsenhetene og kommune\u00f8konomien gitt kommunen utfordringer i bosettingsarbeidet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecc2ce18-b8f8-48b4-a286-4f2900389342"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187069-d1145928-Reviews-or870-Crowne_Plaza_Manchester_City_Centre-Manchester_Greater_Manchester_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:35Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Crowne Plaza Manchester City Centre\n\nAdresse: 70 Shudehill, Manchester M4 4AF, England (tidligere Crowne Plaza Hotel Manchester City Centre)\n\nBeliggenhet: Storbritannia \\>  England \\>  Stor-Manchester \\>  Manchester\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0904 - kr\u00a02\u00a0401 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Crowne Plaza Manchester City Centre 4\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, IHG, Travelocity og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Crowne Plaza Manchester City Centre. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n    Manchester Crowne Plaza\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2e5cb3f-af8f-428a-8298-a1a40fb052b4"}
{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/%C3%98stfold/Moss/Moss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:26Z", "text": "| kl 12\u201318 |      | 0\u00b0    | 0,6 \u2013 0,8 mm | Svak vind, 3 m/s fra s\u00f8r               |\n| kl 18\u201324 |            | 1\u00b0    | 3,6 \u2013 4,9 mm | Lett bris, 5 m/s fra s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **I morgen,** l\u00f8rdag 25.02.2017\n\n| Tid      | Varsel                                               | Temp. | Nedb\u00f8r     | Vind                                                                                                                                     |\n| kl 6\u201312  |  | 1\u00b0    | 0 mm       | Flau vind, 1 m/s fra vest-nordvest |\n| kl 12\u201318 |  | 2\u00b0    | 0 mm       | Flau vind, 1 m/s fra nord-nord\u00f8st   |\n| kl 18\u201324 |  | 0\u00b0    | 0 \u2013 0,1 mm | Svak vind, 2 m/s fra s\u00f8r                     |\n\n **S\u00f8ndag,** 26.02.2017\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n**Observasjoner** fra de n\u00e6rmeste m\u00e5lestasjonene\n\n**Gullholmen m\u00e5lestasjon, 14 moh.** 4,5 km fra Moss\n\nSol\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**96 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n  - 89 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n  - 7 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n  - 4 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n  - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 1 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Gullholmen m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fbf00c3-58b1-4174-a0aa-5518725ef63d"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/julenatt-i-bl%C3%A5fjell-gudny-ingebj%C3%B8rg-hagen-9788202326869", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:51Z", "text": "Dypt inne i det sn\u00f8dekte Bl\u00e5fjell lever prinsesse Fjellrose sammen med sin far, Fjellkongen, og de andre bl\u00e5nissene. Verden utenfor virker stor og farlig, men for \u00e5 hjelpe sin syke far m\u00e5 hun v\u00e6re modig og gj\u00f8re det hun er mest redd for \u2013 dra ned til dalen der bygdefolkene bor\\! **\n\n**** **Lydboka inneholder den flotte filmmusikken, som er laget av:  \n**  \nKomponist Magnus Beite, dirigent Aiko Fukushima, London Metropolitan Orchestra, The Budapest Symphony Orchestra, og vokal Helga Johanne St\u00f8rdal Bentsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4b76198-a7bf-44ea-a40f-45f17396b762"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelse/89435254/atlantic-jaxx-recordings-a-compilation-diverse-artister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:09Z", "text": "      \n\n###   \nResirkulert, men brukbar samleplate\n\nUt fra skuffen kommer gamle produksjoner fra Basement Jaxx-herrene. Til st\u00e5karakter.\n\nAv P\u00e5l M\n\nDel p\u00e5 Facebook01.10.2001\n\nHerrene Simon Ratcliffe og Felix Buxton i Basement Jaxx startet ikke sin karriere med Remedy (1999), men har holdt p\u00e5 med sin skeive house-beat-dance mikstur siden tidlig nittitall. Og da Basement Jaxx stadig blir mer og mer popul\u00e6re, er det vel p\u00e5 tide \u00e5 rote litt i skrivebordsskuffen og trekke fram det man finner. Atlantic Jaxx Recordings: A Compilation er resultatet av letingen, en samleplate med Basement Jaxx-produksjoner b\u00e5de av Ratcliffe og Buxton selv, samt andre i selskapets stall.  \n  \nOpprinnelig kom denne ut i England p\u00e5 slutten av 1998, og l\u00e5tmaterialet spenner over perioden 1994-1997, s\u00e5 et noe oldies-preg er det over denne utgivelsen. For eksempel er Undaground med Basement Jaxx sporet som avslutter plata, men dette er egentlig f\u00f8rste utgivelse til Atlantic Jaxx som selskap.  \n  \nP\u00e5 de tolv sporene er det hummer og kanari \u00e5 spore, men verken sur hummer eller selvd\u00f8d kanari. H\u00f8yst dansbare mikser av salsa, house, hiphop og bigbeats finnes her, hvis man i det hele tatt skal pr\u00f8ve \u00e5 b\u00e5s-sette denne litt sprikende samleren. Min personlige favoritt blir nok Lonely med Corrina Joseph, den mest latino/salsa-inspirerte delen av plata. Morsom og fengende, med meget godt gjennomf\u00f8rt bruk av de p\u00e5lagte rytmene.  \n  \nP\u00e5 innvendelsessiden er vel den klareste kritikken \u00e5 finne i at i en sammenstilling mot Romeo (2001) av Basement Jaxx, er dette lite moderne og ikke like kvast som nevnte plate. Her er ingen glefsende Romeo eller dunkende Red Alert. Derfor er det lett \u00e5 si at Atlantic Jaxx Recordings: A Compilation er et overskuddsprodukt, men det holder helt fint til st\u00e5karakter.\n\n\u00a0\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen**  \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1a1cac-0f35-4a0a-893b-0a18144dc1ae"}
{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/12/dessert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:34Z", "text": "## 20\\. des. 2015\n\n### Lett Appelsindessert...\n\n...etter tung Julemat :-)\n\n  \n\nJeg leter stadig etter gode sammensatte menyer/m\u00e5ltider,\n\nog n\u00e5r det kommer til tung julemat s\u00e5 er det ofte anbefalt \u00e5 ikke ha flere retter,\n\nog heller spise s\u00e5 mye som mulig av den maten vi s\u00e5 sjelden spiser.\n\n  \n\n\n  \nDet er selvf\u00f8lgelig riktig,\n\nmen jeg synes ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 sitte lenge til bords ved slike anldninger,\n\nog da er det n\u00f8dvendig med litt forrett og dessert.\n\n  \nEtter \u00e5 ha s\u00f8kt og lett s\u00e5 jeg et tips i et forum (foreldrenett ?),\n\nhvor ett forslag var appelsinskiver, med sukker, valn\u00f8tter og brandy (?),\n\ndet h\u00f8rtes ut som en perfekt ide og n\u00e5 er den testet:\n\n  \n**Lett Appelsindessert**\n\n  \n\\-4 personer-\n\n  \n***2 appelsiner***\n\n***4-6 ss alkohol***\n\n***ca 20 pistasjn\u00f8tter***\n\n***(Rips)***\n\n  \n*Skrell og skj\u00e6r appelsiner i tynne skiver og ta vekk s\u00e5 mye som mulig av det hvite innenfor skallet.*\n\n*Ha skivene i en form og hell alkohol over, jeg brukte en s\u00f8t litt krydret vin som jeg fikk fra en snill nabo, jeg synes man skal bruke alkoholen man liker enten det er cognac eller aquavit,*\n\n*vurder ogs\u00e5 hvor vidt du vil ha sukker p\u00e5 jeg har ikke, men har en liten sukkersk\u00e5l p\u00e5 bordet for de som eventuelt ikke er enige. Sett kaldt til servering, gj\u00e6rne til neste dag: smart\\!*\n\n*Det vil danne seg mer jus i bollen, som er kjempegod og b\u00f8r serveres med...*\n\n*Hakk og str\u00f8 over n\u00f8ttene (du velger selvf\u00f8lgelig de du har og liker) f\u00f8r servering,*\n\n*kan serveres i serveringsfat eller porsjoneres ut i boller/sk\u00e5ler.*\n\n*Jeg pyntet ogs\u00e5 med noen ripsb\u00e6r fra fryseren og synes det ble veldig Julete og fint :-)*\n\n  \n\n\n\n***God Planlegging :-)***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f43c6e-5885-4266-8dc5-b1f8a4924a7e"}
{"url": "http://www.bosch-home.no/store/product/Rengjringsmiddel/00311413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:33Z", "text": "\n## Rengj\u00f8ringsmiddel\n\n  \n**Rengj\u00f8ringsmiddel forkeramisk platetopp \u2013optimalt for platetopper**  \ni glasskeramikk og rustfritt st\u00e5l  \n\n** Pris\u00a0 141,78 NOK  **\n\n-----\n#### Produktfunksjoner\n\n  - Rens for platetopper av keramisk glass, induksjon og gassplatetopper av rustfritt st\u00e5l\n  - Fjerner smuss og fett sikkert og effektivt\n  - Effektive resultater. Gir en tiltalende og skinnende finish\n  - Enkel \u00e5 bruke og p\u00e5f\u00f8re\n  - M\u00e5 ikke brukes p\u00e5 kontrollmerker p\u00e5 gassplatetopper av rustfritt st\u00e5l, da disse kan slettes\n  - 250 ml flaske\n  - Testet og godkjent rense- og pleieprodukt\n  - Ogs\u00e5 tilgjengelig som en del av vedlikeholdspakke for keramiske platetopper (produktkode 311429)\n  - Tidligere solgt under delenumrene 311137, 311418 og 311298.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79767a8-1a4d-4074-a96b-2c86e38e10de"}
{"url": "https://snl.no/buckskin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:35Z", "text": "# buckskin\n\nBuckskin, en kraftig vevnad av bomull i sateng binding, meget anvendt til buksestoff. Ogs\u00e5 betegnelse for fintr\u00e5det kardegarnsvevnad av ull i sateng binding; det er kraftig valket og med et tett fint lodekke. Buckskin anvendes undertiden ogs\u00e5 som betegnelse for m\u00f8nstret kardegarnsvevnad av ull i kyperbinding med tett, kort lodekke; solid stoff til dresser og bukser.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Buckskin. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/buckskin.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a674ac6b-9f94-4ede-8d00-8bf5e1fcfdb7"}
{"url": "https://nb.khanacademy.org/math/basic-geo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:42Z", "text": "\nVi bruker koordinater til \u00e5 beskrive hvor noe er. I geometri sier koordinater hvor punktet ligger i et rutenett som vi kaller \"koordinatplanet\".\n### Areal og omkrets\n\nAreal og omkrets til hjelp for \u00e5 m\u00e5le st\u00f8rrelsen til 2D-figurer. Vi starter med areal og omkrets av rektangler. Derfra g\u00e5r vi videre til \u00e5 takle andre figurer som trekanter og sirkler.\n\n### Volum og overflate\n\nVolum og overflate hjelper oss \u00e5 finne st\u00f8rrelsen til 3D-figurer. Vi starter med volumet og overflaten til rektangul\u00e6re prismer. S\u00e5 g\u00e5r vi videre med andre former som kjegler og kuber.\n\nVolum av rektangul\u00e6re prismer\n\nVolum med br\u00f8kdeler\n\nVolum av kjegler, sylindere og kuler\n\n### Pytagoras' setning\n\nDen pytagoreiske l\u00e6resetningen beskriver en spesiell sammenheng mellm sider i en rettvinklet trekant. Selv i antikken var dette forholdet kjent. I dette emnet vil vi finne ut hvordan vi bruker Den pytagoreiske l\u00e6resetningen og bevise at den stemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "077aac64-6394-4f49-9c52-3895cd3c6ae3"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Timisoara+hoteller-hotels/residence-irlanda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:38Z", "text": "##  Residence Irlanda - Beskrivelse\n\n Hotellet har 10Les mer  rom rangert fra Room til Room. Billigste rom p\u00e5 Residence Irlanda fra 329 Norske kroner.Dette Timisoara-hotellet er av typen Rimelig og i kategorien trestjerners. Du finner flere fasiliteter som: Bar, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, TV, Aircondition. Hotellets beliggenhet er nord i Timisoara, Str. Martir Silviu Motohon nr. 26, bare 5 minutter med bil fra byens sentrum.Benytt deg av hotellets solarium.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 4 av 5 fra tidligere reisende.Du kan n\u00e5 Giarmata p\u00e5 19 minutter med bil (flyplassen ligger 9 kilometer fra hotellet).H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nResidence Irlanda type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\n##  Residence Irlanda fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b5c5d9b-ec02-487e-9912-faf6d0370759"}
{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1371-50-prosent-dyrere-fra-nord-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:02Z", "text": "\n\n 1. oktober 2010 \n\n## 50 prosent dyrere fra Nord-Norge\n\n**Bor du nord for Trondheim kan turen til Thailand bli dyr. Men det er mulig \u00e5 spare penger hvis du kj\u00f8per to separate billetter.**  \n  \nAV: TERJE ENG\u00d8  \n  \nDu kan spare flere tusenlapper ved \u00e5 kj\u00f8pt billett fra Troms\u00f8 i to omganger. Billigste billett med avreise fra Troms\u00f8 26. oktober og retur 26. november til Bangkok var SAS med 8819 kroner. Fra Oslo kunne imidlertid Travelpartner tilby tur/ retur Bangkok med SAS/China Airlines for 5580 kroner. S\u00e5 da kan du isteden kj\u00f8pe denne, pluss tur/retur Troms\u00f8-Oslo for 764 kroner med Norwewgian. Det ga en samlet pris p\u00e5 6344 kroner. Det er en besparelse p\u00e5 hele 2475 kroner.  \nSkal du sette sammen egne billetter er det viktig \u00e5 ha god tid mellom ankomst og avgang til Oslo. Hvis ikke kan du f\u00e5 problemer med \u00e5 f\u00e5 dekket kostnader fra reiseforsikringen hvis du kommer for seint til flyet videre. Et annet r\u00e5d er \u00e5 ringe flyselskaper som er flinke p\u00e5 Thailand. De kan ofte komme opp med bedre priser over telefon enn det de opplyser om p\u00e5 nettsidene.  \nI v\u00e5r unders\u00f8kelse var det i snitt 3239 kroner dyrere \u00e5 reise fra Troms\u00f8 enn fra Oslo. Fra Narvik var prisforskjellen hele 3819 kroner, mens fra Kirkenes var forskjellen p\u00e5 3365 kroner. I realiteten er prisene i Nord-Norge mer enn 50 prosent h\u00f8yere enn i Oslo. Men straks en kommer s\u00f8r til Trondheim s\u00e5 blir prisene betraktelig lavere. Forskjellen mellom billigste billett fra Oslo og Trondheim er 670 kroner. Da kan man like godt bestille billett direkte.  \n  \nSjekk flere byr\u00e5er\\!  \nPrisene vi har samlet sammen viser at det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 sjekke ulike reisebyr\u00e5er. Vi har ikke sjekket ulike datoer for \u00e5 finne rimeligste pris, men det er liten grunn til \u00e5 tro at det er mulig \u00e5 f\u00e5 billetter s\u00e6rlig mye under 5580 kroner fra Oslo og 6250 kroner fra andre byer med utreise i oktober.  \nSom det fremg\u00e5r av tabellen over Troms\u00f8-priser, var det over 700 kroner \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe billetter med SAS via byr\u00e5ene, og ikke direkte fra SAS.\n\n*(Pattaya Tidende utgave 10/2010 - 1. oktober 2010)*\n\n\u00a0\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eafe71f7-77e9-471f-93a6-87714c1ccc29"}
{"url": "https://www.energica.no/_fagboker/religion-historie-og-filosofi/afrikansk-religion-og-kristendom-halldis-breidlid-9788256009268", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:10Z", "text": " Boka handler om p\u00e5visning av parallellitet mellom afrikansk tradisjonell religion og det bibelske budskapet, og om hvilken viktig grunnstamme afrikansk religion utgj\u00f8r i framveksten av afrikansk kristen teologi. Forfatteren tar ogs\u00e5 for seg den kenyanske teologen John S. Mbiti og hans arbeid.\n\n## Energica - for sjel, kropp & sinn\nD\u00f8ren til selvutvikling vender innover \u2013 Energica viser deg rommet for indre vekst. Vi gir deg b\u00f8ker, film, musikk, bruksting og velv\u00e6reprodukter som n\u00e6rer sjelen, kroppen og sinnet.\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 19 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg b\u00f8ker innenfor spennende temaer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "512ea6a2-ebed-460a-aa9b-e49faed3fbfa"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187246-d1079072-Reviews-L_Oursin_Bleu-Villefranche_sur_Mer_French_Riviera_Cote_d_Azur_Provence.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:32Z", "text": "\"Bra mat - verdt ventingen\"\n\n   5  Takk, OddHorn\n\n\"Helt greit\"\n\n   Anmeldt 31 august 2013 \n\nGod mat, men veldig lang ventetid. M\u00e5tte selv etterlyse bestikk,og andre detaljer. Alt i s\u00f8t en helt grei opplevelse, men forventer litt mer n\u00e5r man betaler s\u00e5pass dyrt for opplevelsen.\n\n   2  Takk, Alasan P\n\n   1  Takk, trudelutt2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eef6301-fa6f-4fa3-be31-fae09648e3dd"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/gjor-huset-til-en-pengemaskin/62041035", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:30Z", "text": "## Gj\u00f8r huset til en pengemaskin\n\nNoen oppussingsprosjekter gir h\u00f8yere boligpris.\n\n27\\. juni 2008 kl. 6.00\n\n  Inga Ragnhild Holst    Kristina Picard  \n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBoligprisene st\u00e5r stille og folk holder pusten, skrev Dinside.no i begynnelsen av m\u00e5neden. Da meldte Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmegler-foretakenes at en kvadratmeter bolig i Oslo koster 33.900 kroner og i Trondheim koster den 24.600 kroner. P\u00e5 Finn er det akkurat n\u00e5 registert 36.029 boliger til salgs.\n\n**S\u00e5 mye er boligen din verdt**\n\nDermed m\u00e5 boligen din konkurrere mot mange lignende objekter. Og da m\u00e5 din skille seg positivt ut fra konkurrentene om \u00e5 bli solgt raskt.\n\n### Enkle grep\n\nBoligtakserer Bj\u00f8rg Str\u00f8mmen mener at enkle grep som ikke krever store investeringer gir st\u00f8rst avkastning i dagens marked:\n\n\\- \u00c5 skifte til et moderne kj\u00f8kken som ikke er dyrt kan gi avkastning, sier Bj\u00f8rg Str\u00f8mmen til Dinside.no.\n\nAt boligen fremst\u00e5r som tidsmessig, kan ogs\u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 bla opp.\n\n\\- Det som er mest l\u00f8nnsomt er \u00e5 male og ha nye friske overflater. N\u00e5 har tapetene kommet tilbake for fullt. Ogs\u00e5 det er enkelt og billig.\n\nAndre meglere trekker frem peis og balkong som prisdrivere:\n\n\\- Balkong og og ildsted er to faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re boligen mer attraktiv, sier Andr\u00e9 Volberg, daglig leder og partner i Aktiv Eiendomsmegling avdeling CC Vest i Oslo. Det er ikke alltid det har noe \u00e5 si om ildstedet er av eldre \u00e5rgang.\n\nTakserer Str\u00f8mmen er enig:\n\n\\- Det b\u00f8r ikke v\u00e6re en sv\u00e6r engelsk peis, men en lett peisovn med glassflater som er enkel \u00e5 sette inn.\n\n\u00c5 reparere et \u00f8delagt tak er ikke heller n\u00f8dvendigvis en god investering i dagens marked:\n\n\\- Jeg tror heller man b\u00f8r opplyse klart om at taket er i ferd med \u00e5 falle ned, s\u00e5 kan kj\u00f8per ta stilling til det, sier Str\u00f8mmen.\n\n### Rent og ryddig\n\nMen p\u00e5 visningsdagen vinner den boligen som er ryddet og ren og hvor ingenting henger og slenger:\n\n\\- Man m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 at man ikke har ting som trenger reparasjon. Dernest b\u00f8r man rydde, ogs\u00e5 inne i garderober og ta vekk alle overfl\u00f8dige m\u00f8bler og ting. Og alt m\u00e5 v\u00e6re rent, sier Bj\u00f8rg Str\u00f8mmen til Dinside.no\n\n##### Salgsfremmende rydding\n\nBoligstylistene mener at boligprisen kan skrus opp gjennom \u00e5 style leilighetene f\u00f8r salg. Boligstylistselskapet Interi\u00f8r Deal gir disse tipsene til hvordan gj\u00f8re leiligheten innbydende:  \n  \n\nRydd og vask. Det skal se ut som om noen har brydd seg om leiligheten.\n\nGi inntrykk av det er god plass\n\nFjern personlige ting. Leilighetens utseende skal treffe flest mulig.\n\nBe naboene rydde opp. En god pris kan i fremtiden gi ogs\u00e5 dem salgsfordeler\n\nLukket oppbevaring gir et ryddig og rolig inntrykk\n\nSkru opp skikkelige lys\n\nG\u00e5 for en gjennomgangsfarge og pynt opp med h\u00e5ndkl\u00e6r, puter o.l i samme farge\n\nMal over eller puss ned slitte flater. Dekk over skj\u00f8nnhetsfeil. Fjern taperester og tett i igjen hull\n\nVurder uteplassen. Sett litt lyng i vintertomme balkongkasser.\n\n  \n**\\>\\>\\> Dette mener boligstylisten om leiligheten til Dinside-journalist**\n\n  \n### AKTUELT\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7533b75-4b68-4a4b-a367-2a703235b303"}
{"url": "http://docplayer.me/172284-Arsmelding-og-regnskap-2009-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:03Z", "text": "# \u00c5rsmelding og regnskap\n\n1 \u00c5rsmelding og regnskap\n\n\n\n2 FORORD Gymnastikk og Turn ditt f\u00f8rstevalg en idrett der alle lykkes. Kretsstyrets mandat er drift av kretsen og oppf\u00f8lging av m\u00e5lene som kretstinget har vedtatt. I perioden som har g\u00e5tt har det v\u00e6rt h\u00f8y aktivitet i kretsen, og positiv utvikling for turnsporten sett under ett. Perioden vi n\u00e5 har lagt bak oss har v\u00e6rt preget av arbeid. Dette har kanskje v\u00e6rt mest synlig gjennom kurs og arrangementer, men det er ogs\u00e5 lagt ned mye energi i oppdatering av eksisterende struktur og oppgavefordeling. Vi har v\u00e6rt heldige \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt nye foreninger, samtidig har vi dessverre m\u00e5tte se at enkelte lag ikke lengre klarte \u00e5 holde hjulene i gang. Totalt ser vi at tallenes tale er positive og at vi blir stadig flere lag og flere gymnaster. \u00d8konomisk har vi hatt utfordringer og m\u00e5tte sette i verk ganske dramatiske tiltak for \u00e5 ende opp med et resultat vi kan st\u00e5 inne for. Det har v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 rydde opp i den \u00f8konomiske situasjonen som kretsen befinner seg i. N\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 perioden konkluderer vi med \u00e5 ha kommet et godt stykke p\u00e5 vei. Konkret oppgavefordeling, samt god kontinuitet i m\u00f8tene har gjort at styret har holdt seg oppdatert og for det meste lagt litt i forkant aktivitetsmessig. Vi har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 ha fokus p\u00e5 de m\u00e5l som er skissert i v\u00e5r felles plan. Etter at det tidligere \u00e5r har v\u00e6rt p\u00e5pekt at \u00e5rsmeldingen b\u00f8r v\u00e6re mer konkret, har vi lagt ned noe mer jobb i den i \u00e5r. Dette for at lagene skal kunne sette seg inn i alt som gj\u00f8res, og samtidig h\u00e5per vi p\u00e5 \u00e5 ufarliggj\u00f8re vervene for alle som ikke har hatt et verv i styret enda. NGTK Side 2\n\n\n\n... 15 Kretsens heder er tildelt... 16 Sluttord... 17 Regnskap og revisjonsberetning.... 18 REGNSKAPSRAPPORT 2009... 18 REGNSKAPSRAPPORT 2010.\")\n4 Styrets sammensetning Kretsstyret har i perioden best\u00e5tt av 4 menn og 5 kvinner (hvorav to vararepresentanter) Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ungdomsrepresentant Vara Vara Bj\u00f8rnar Skogheim \u00d8rjan Thorstensen Rosvold Cato Fredriksen Vibece Hobbelstad Lana Johnsen Hans Erik Reinvik Hanne J\u00f8rgensen Turid-Hanne Mathisen Lisbeth Sandmo Sammensetningen har etter kretsstyrets mening v\u00e6rt god, og ivaretatt interessene til all aktivitet i kretsen, p\u00e5 en god m\u00e5te. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gunstig at det er representert spisskompetanse i flere grener underveis i arbeidet. Det faktum at representantene i styret totalt sett har v\u00e6rt relativt unge og n\u00e6rt den daglige aktiviteten trekkes ogs\u00e5 frem som s\u00e6rdeles gunstig. Kretsen har tilgang til en ansatt i 50 % stilling som kretskonsulent. Arbeidsstedet er Aspmyra stadion samme som Nordland Idrettskrets. Leders oppsummering av perioden Som nyvalgt leder for en stor krets s\u00e5 har utfordringene v\u00e6rt mange. Selv om leder har lang erfaring innen gym og turn s\u00e5 har det v\u00e6rt mye nytt \u00e5 sette seg inn i. Ikke minst p\u00e5 det organisatoriske feltet. Mye av den f\u00f8rste tiden gikk med til \u00e5 arbeide med kretsens sin langtidsplan og se den i sammenheng med NGTF sin langtidsplan. Det er en jobb som tok lang tid og styret brukte mange m\u00f8ter p\u00e5 \u00e5 komme frem til et dokument, som etter styrets mening ble et bra dokument, \u00e5 forholde seg til i det videre arbeidet. I likhet med arbeidet med langtidsplanen s\u00e5 har styret jobbet mye med Handlingsplan for kretsen og kretsens h\u00e5ndbok. Det som styret i kretsen ogs\u00e5 har jobbet mye med, er retningslinjer for bruk i konkurranser som kretsen arrangerer. Det vil i hovedsak si Kretsmesterskapet. V\u00e5r tanke var \u00e5 gi lagene et godt hjelpemiddel slik at de bedre kan se hva som trengs for \u00e5 arrangere et KM. Det gjelder f. eks. krav til utstyr, retningslinjer, dommere o.s.v. Et annet viktig dokument som er jobbet mye med er en stevnemal for bruk under Barne- og voksenkretsturnstevne. Der er det gjort en NGTK Side 4\n\n\n\n5 formidabel jobb av gymnastikkutvalget ved Vibece Hobbelstad. Hun har v\u00e6rt en flott p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 stevnene til \u00e5 bli mer publikumsvennlige. De sakene som n\u00e5 er nevnt ser vi i styret p\u00e5 som veldig viktige dokumenter for den videre utviklingen av v\u00e5r idrett. Men vi kan ikke sl\u00e5 oss til ro med at vi har et godt dokument. Vi m\u00e5 stadig endre og utvikle dokumentet slik at det til enhver tid passer inn i den tiden vi er i. Det vil alltid v\u00e6re en utfordring i seg selv. Vi har opplevd en \u00f8kning i interessen for v\u00e5r sport og det er gledelig. Vi har en m\u00e5lsetning p\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 5 % hvert \u00e5r. Disse m\u00e5lene har vi nok ikke n\u00e5dd helt, men tendensen er der. S\u00e5 vi m\u00e5 alle bare st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 se om vi kan n\u00e5 m\u00e5let med enda flere turnere inn i lagene i hele den store kretsen v\u00e5r. Med den jobben som n\u00e5 er gjort gjennom 2 \u00e5r mener jeg at vi er p\u00e5 rett vei til \u00e5 f\u00e5 kvalitet p\u00e5 v\u00e5re konkurranser og stevner i fremtiden. Jeg vil takke Narvik Turn, Kabelv\u00e5g IL og B\\&OI TURN som har st\u00e5tt som arrang\u00f8r for KM gjennom disse 2 \u00e5rene. Jeg vil og takke Rognan IL, Br\u00f8nn\u00f8ysund IL, Myre TF, Tjalg IL, Narvik Turn, Rana Turnforening, for flotte stevner for barn og voksne. Rapporter fra kretsens utvalg Kretsstyret har i perioden v\u00e6rt oppdelt i Arbeids-, gymnastikk/stevne-, Konkurranse/teknisk- og et utdanningsutvalg. De enkelte utvalgene har best\u00e5tt av mellom to og tre personer og har sine konkrete arbeidsomr\u00e5der. Fra kretsstyrets side er det \u00f8nskelig med en diskusjon p\u00e5 om representasjonen til de enkelte utvalg skal sette p\u00e5 kretsen eller av styret etter at det er satt. Arbeidsutvalget Vi kunne ha valgt \u00e5 d\u00f8pe om dette utvalget til driftsutvalget, da dette kanskje kunne v\u00e6rt en mer treffende beskrivelse av utvalgets oppgaver. Leder nestleder og sekret\u00e6r utgj\u00f8r arbeidsutvalgets kjerne, men i alle saker som nyter godt av andre utvalgs innspill blir disse invitert til m\u00f8tene. Utvalget har hatt mandat til \u00e5 fatte vedtak p\u00e5 lik linje som kretsstyret. Utvalgets hovedoppgaver har v\u00e6rt knyttet til Daglig drift av kretsen \u00d8konomisk oppf\u00f8lging Behandle innkommende saker Koordineringsfunksjon mellom de andre utvalgene Oppf\u00f8lging utarbeidelse og revurdering av dokumenter som ikke knyttes til andre utvalg. P\u00e5se at driften er i samsvar med vedtatte m\u00e5l. NGTK Side 5\n\n\n\n\n\n7 Gymnastikkutvalget erfarte gjennom stevnene i 2010 at arrang\u00f8rene m\u00e5 f\u00f8lges tett opp i forhold til kontrakten, stevnemalen og retningslinjene, og har derfor v\u00e6rt vesentlig mer aktiv i oppf\u00f8lgingen av arrang\u00f8rene for 2011-stevnene. Salto- konkurranser N\u00e5r det gjelder Salto- konkurransene har gymnastikkutvalget arbeidet for \u00e5 innf\u00f8re denne konkurransen i hver stevneregion. Siden dette er en breddekonkurranse er det gymnastikkutvalget som har tatt seg av dette arbeidet (teknisk utvalg har de andre konkurransegrenene). Det ble v\u00e5ren 2009 utarbeidet retningslinjer med rulleringsliste for b\u00e5de nord- og s\u00f8rfylket. Det er gjennomf\u00f8rt konkurranser p\u00e5 Sortland (h\u00f8st 2009), i Ballangen (vinter 2010) og Kabelv\u00e5g (h\u00f8st 2010), i tillegg til en konkurranse under barnekretsturnstevnet i Narvik Gymnastikkutvalget er godt forn\u00f8yd med at Salto- konkurransen har etablert seg s\u00e5 godt i nord- fylket og regner klubbene her som godt rustet til \u00e5 h\u00e5ndtere denne konkurransen i \u00e5rene fremover. 7 av 12 aktive klubber i nord- fylket har ved utgangen av 2010 v\u00e6rt med p\u00e5 en eller flere Salto- konkurranser. Ingen klubber i s\u00f8r- fylket har deltatt p\u00e5 disse konkurransene. Gymnastikkutvalget m\u00e5 derfor f\u00f8lge opp klubbene i s\u00f8rfylket tettere slik at de blir i stand til \u00e5 arrangere sine Saltokonkurranser. Konkurranse (/teknisk) utvalget Utvalget har som hovedoppgave \u00e5 f\u00f8lge opp: Kretsmesterskapet Uttakskonkurranser Samarbeidet med Nord Norsk Gymnastikk og turn komit\u00e9 (NNGTK) Utdanning og oppf\u00f8lging av dommere. Gi r\u00e5d og veiledning p\u00e5 foresp\u00f8rsler av teknisk art i konkurransegrenene. Godkjenne tilpassninger til bruk p\u00e5 konkurranser i kretsens regi. Herunder aldersbestemmelsene. Utvalget har best\u00e5tt av to av styrets medlemmer og hatt stor fokus p\u00e5 formaliseringen av kretsmesterskapet og dommersituasjonen i kretsen. Opp mot kretsturnstevnet er det utarbeidet en veileder som skal gi noen f\u00f8ringer for hvordan konkurransen skal avvikles. Gjennomf\u00f8ring av dommerkurs har ogs\u00e5 bidratt positivt med tanke p\u00e5 gjennomf\u00f8rbarheten for kommene konkurranser i kretsen. Det bemerkes at situasjonen fortsatt er langt fra optimal b\u00e5de med hensyn til antall dommere og oppf\u00f8lging som v\u00e5re kretsdommere tilbys. Etter at formen p\u00e5 den tidligere landsfinalen ble endret har utvalget startet jobben med \u00e5 fastsette retningslinjer for sammensetningen av kretslaget som har mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 konkurransen som har f\u00e5tt navnet norgesfinalen. Det er s\u00e5 langt ikke satt av plass i budsjetter til at NGTK Side 7\n\n\n\n\n9 Utdanningsutvalget Utvalgets hovedoppgaver er knyttet til Planlegging og gjennomf\u00f8ring av trenerutdanning Koordinerende funksjon for administrative kurs (lederkurs). Samarbeid med Teknisk utvalg om dommerutdanning Det har i perioden v\u00e6rt h\u00f8y kursaktivitet. Kretsstyret er forn\u00f8yde med at mange trenere har tatt emnekursene som har v\u00e6rt satt opp. Kursene har i perioden prim\u00e6rt v\u00e6rt satt opp p\u00e5 bakgrunn av klubbenes \u00f8nsker. Denne ordningen er under revidering, og foresl\u00e5tt byttet ut med en mer forutsigbar struktur. I kretsen har vi mange trenere har tatt mange emnekurs, og v\u00e6rt trenere i mange \u00e5r. En utfordring som er p\u00e5pekt, er \u00e5 f\u00e5 flere trenere til \u00e5 gjennomg\u00e5 basiskurset samt avlegge eksamen. N\u00e5r vi ser p\u00e5 antallet autoriserte trener 1 eller 2 ligger v\u00e5r krets sv\u00e6rt lavt p\u00e5 statistikken. De siste \u00e5rene har mindre enn en prosent av trenerne som har tatt kurs mottatt autorisasjon som trener 1. Det er derfor startet arbeidet med en gjennomgang av dagens trenerutdanning. Denne oppdateringen vil forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til at flere trenere velger \u00e5 fullf\u00f8re et p\u00e5begynt utdanningsl\u00f8p. Norges idrettsforbund har endret trenerutdanningen for alle ledd som er tilknyttet. Det nye utdanningsl\u00f8pet kalles trenerl\u00f8ypa. Denne ivaretar all utdanning fra trener 1 til og med trener 4. Norges gymnastikk og turnforbund har s\u00e5 langt ikke kommet med noen f\u00f8ringer for hvordan dette skal implementeres hos oss. Trenerl\u00f8ypa tr\u00e5dde i kraft Vi nevner ogs\u00e5 at en hel rekke kurs ble avlyst i l\u00f8pet av perioden. \u00c5rsaken til dette er at p\u00e5meldingen var lav. Kretsstyret finner det beklagelig at kurs m\u00e5tte avlyses, men bemerker ogs\u00e5 at kurs som har f\u00e5 p\u00e5meldte ikke kan forsvares \u00f8konomisk. Vi h\u00e5per at lagene har forst\u00e5else for de kursene dette gjelder. I samarbeid med de \u00f8vrige utvalgene var utdanningsutvalget med p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av dommerutdanningen som ble gjort. Det er i perioden ikke avviklet lederkurs. NGTK Side 9\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f5aee39-1d7e-46a3-adb7-197afd6651b6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Curiosity-har-funnet-tegn-pa-at-det-var-muligheter-for-liv-pa-Mars-tidligere-125622b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00188-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:54Z", "text": "# Curiosity har funnet tegn p\u00e5 at det var muligheter for liv p\u00e5 Mars tidligere\n\nArild F\u00e6raas\n\nOppdatert: 12.mar.2013 23:15\n\nPublisert: 12.mar.2013 23:15\n\n  \n  - \n    \n     Her har Curiosity som er nysgjerrig p\u00e5 alt den finner p\u00e5 Mars tatt et selvportrett  FOTO: NASA \n\nDet kan ha v\u00e6rt levelig p\u00e5 den r\u00f8de planeten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet sier forsker John Grotzinger ved California Institute of Technology til nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n\u2014 Vi har funnet et beboelig milj\u00f8. Dersom det var vann der og du var p\u00e5 planeten, ville du v\u00e6rt i stand til \u00e5 drikke det, sier han.\n\nDet er materiale farkosten Curiosity har boret etter, som st\u00f8tter opp under at Mars en gang i tiden kan ha v\u00e6rt bebodd av levende vesener, i en eller annen form.\n\nFarkosten har boret etter materiale inni steiner. Og n\u00e5 har forskerne funnet ut at Mars har flere av de rette ingrediensene for at det kan ha v\u00e6rt liv der tidligere.\n\nHer fosset vannet p\u00e5 Mars\n\nRomfarkosten har selv ikke mulighet for \u00e5 oppdage mikrober eller levende vesener om det faktisk skulle v\u00e6re det p\u00e5 Mars n\u00e5.Men den har funnet ut at steinen hadde spor etter svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon \u2014 essensielle ingredienser for liv.\n\nCuriosity har if\u00f8lge AP enn\u00e5 ikke funnet bevis for at det har v\u00e6rt komplekse karbonsammensetninger - noe som er regnet som de kjemiske byggeklossene for at noe skal leve.\n\nMen Curiosity fortsetter sin nysgjerrige vandring, og i mai planlegger den \u00e5 bore igjen..\n\n\u00abCuriosity\u00bb har landet p\u00e5 Mars\n\nNysgjerrigper p\u00e5 tur\n\nGodt nytt \u00e5r, hilsen fra Mars\n\n\n\nMateriale fra Mars som st\u00f8tter opp under teorien om at det tidligere kunne v\u00e6rt mulighet for liv p\u00e5 planeten..\n\nNASA\n\n# Fakta: Nysgjerrigper\n\nDet amerikanske ubemannede kj\u00f8ret\u00f8yet \u00abCuriosity\u00bb (Nysgjerrigper) landet p\u00e5 Mars i august i fjor.Det er mye st\u00f8rre og tyngre enn tidligere kj\u00f8ret\u00f8y som er blitt sendt til Mars. Det var avhengig av avansert ny teknologi for \u00e5 bremse opp farten inn i Mars' atmosf\u00e6re, deriblant en plattformlignende kran som holdt seg svevende og bremset farten ved hjelp av \u00e5tte rakettmotorer.Det har kostet rundt 15 milliarder kroner \u00e5 bygge roveren og sende den til Mars.I to \u00e5r fremover skal \u00abCuriosity\u00bb blant annet s\u00f8ke etter spor etter \u00f8rsm\u00e5 livsformer p\u00e5 Mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3124fb66-b547-4e1c-bb99-23ef944d18b5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Helene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:12Z", "text": "*Helene* var per 1998 det fjerde vanligste andrenavnet i dobbeltnavn p\u00e5 kvinner i Norge. De vanligste kombinasjonene var: *Inger Helene*, *Anne Helene*, *Marit Helene*, *Astrid Helene* og *Randi Helene*.^(\\[26\\])\n\n  - Helene Rask (f 1980), norsk modell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc3e4fd-1332-4150-a385-cf4180888a2e"}
{"url": "http://no.playgame24.com/2895/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:29Z", "text": "## **The Big Screen**\n\nSpillbeskrivelse: For filmingen av den nye filmen hyret en ber\u00f8mt skuespiller, og du blir bedt om \u00e5 gj\u00f8re opp det.Gj\u00f8r det beste make-up girl, hva du kan, og deretter plukke opp for \u00e5 skyte.Kom ansvarlig for denne viktige saken, fordi jenta er veldig viktig rolle i denne filmen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fbc2e91-b2e3-47ef-80ff-a3bd37ce2243"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bedford_M_series", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:59Z", "text": "# Bedford M series\n\n\n\nBedford MSD\n\n**Bedford M series** var et kommersielt kj\u00f8ret\u00f8y, de f\u00f8rste modellene ble lagd i 1939. Det var prim\u00e6rt et 4-hjulet chassis laget for \u00e5 b\u00e6re en last p\u00e5 2-3 tonn, der ogs\u00e5 karosseri ble levert for enkelte modeller. Det var to akselavstander som ble tilbudt\u201410' 0\" eller 11' 11\" -- og begge ble levert med en standard rekkesekser p\u00e5 27,34 hk. Bremsene var av Lockheed hydraulisk type og det var bremsekraftforsterket drift p\u00e5 alle fire hjul.\n\n### Lastebil\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSyv forskjellige varianter av M-serie karosseriet ble tilbudt:\n\nMS - kort (10'0\") akselavstand\n\n  - MSZ\u00a0: bare karosseri\n  - MSC\u00a0: f\u00f8rerhus og karosseri\n  - MSD\u00a0: senkbar lastebil\n  - MST\u00a0: lastebil med tipper\n\nML - lang (11'11\") akselavstand\n\n  - MLZ\u00a0: bare karosseri\n  - MLC\u00a0: f\u00f8rerhus og karosseri\n  - MLD\u00a0: senkbar lastebil\n\nI \u00e5rene mellom kanselleringen av WHB sin lille buss p\u00e5 midten av 1930-tallet og introduksjonen av Bedford CA ble den begrensede 12-16 seters bussettersp\u00f8rselen i markedet m\u00f8tt av eksempler p\u00e5 M-serien, enten MLC eller MLZ. Plaxton konverterte noen av de sistnevnte til forhjulstrekk p\u00e5 1950-tallet ved \u00e5 benytte et nedskalert Consort-karosseri som ble montert p\u00e5 lignende Austin eller Karrier lastebiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a60c98c-75c5-4b9e-9487-9b593dafa945"}
{"url": "https://www.legelisten.no/leger/3869-jonne-stig-erik-kalstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:39Z", "text": "Jonne er en lege som lytter til sine pasienter og viser respekt. Hver legetime vi har hatt har han tatt oss serri\u00f8st og gitt oss den hjelpen vi har trengt. Han sender oss ikke avg\u00e5rde f\u00f8r han er 100 % sikker p\u00e5 at han har gjort sin jobb. Mvh en meget mor og pasient.\n\n### Faglig dyktighet, god menneskekjenner\n\n   Skrevet 28. april 2016 \n\nFor litt siden pr\u00f8vde jeg \u00e5 bestille legetime p\u00e5 nettet.  \nEtter \u00e5 ha klikket p\u00e5 navnet til min fastlege fikk jeg nesten sjokk. Her var det skrevet flere kommentarer som jeg vil karakterisere som ren mobbing, og jeg lurer p\u00e5 lovligheten av dette.  \nHer skrives alt \u00abuten filter\u00bb, og uten at legen p\u00e5 noen som helst m\u00e5te kan forsvare seg.  \nJeg har gjennom mitt lange liv truffet mange slags mennesker, og vet at det finnes mange forskjellige reaksjonsm\u00f8nstre. Noe av det negative som skrives er av en slik art at det minner sterkt om personer som er p\u00e5virket av rusmidler, eller enda verre \u2013 har blitt nektet av legen \u00e5 f\u00e5 resept p\u00e5 slike.  \nJonne Kalstad overtok etter Johnny Berg, og er en verdig \u00abarvtaker\u00bb.  \nHan er lydh\u00f8r, \u00abser gjennom\u00bb deg for \u00e5 finne ut hva som kan ligge bak en sykdom, anbefaler blodpr\u00f8ver n\u00e5r han mener det er n\u00f8dvendig, videresender deg til spesialist hvis det er n\u00f8dvendig \u2013 i det hele tatt, hva mer kan man forlange?  \nSt\u00e5 p\u00e5 Jonne, v\u00e6r deg selv. Jeg h\u00e5per \u00e5 kunne ha deg som fastlege resten av mitt liv.\n\n### Bod\u00f8s beste fastlege\n\n   Skrevet 16. februar 2016 \n\nBlir alltid m\u00f8tt med respekt og forst\u00e5else.  \nSelv har jeg f\u00e5tt sv\u00e6rt god oppf\u00f8lging gjennom en vanskelig periode.  \nJonne holder et h\u00f8yt faglig niv\u00e5 og er en  \nlege som bryr seg om sine pasienter.  \nAnbefales \\!\n\n### Missforn\u00f8yd\n\n   Skrevet 8. februar 2016 \n\nEr sv\u00e6rt missforn\u00f8yd med Jonne. F\u00f8ler at det er et stort ubehag \u00e5 g\u00e5 til han, f\u00e5r en klump i halsen hver gang jeg M\u00c5 til legen. Tar seg ikke god nok tid til passient og virker veldig h\u00f8y p\u00e5 seg selv. F\u00f8ler jeg nesten m\u00e5 stille min egen diagnose for jeg f\u00e5r ikke den hjelpen jeg trenger.\n\n### Lege som tar seg tid og lytter\n\n   Skrevet 7. februar 2016 \n\nKanskje brukte Jonne i begynnelsen litt tid til \u00e5 sette seg inn i jobben \u2013 og bli kjent med \"kundene\". Han kunne derfor kanskje virke litt \"fjern\". Men n\u00e5 er det tydelig at han har funnet seg vel til rette. Han er lydh\u00f8r, han tar seg tid \u2013 og han finner l\u00f8sninger. Jeg er meget godt forn\u00f8yd.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "336aa055-1c43-46e5-95b4-b43950a1cd60"}
{"url": "https://snl.no/John_Fisher", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:34Z", "text": "# John Fisher\n\n\nJohn Fisher, britisk geistlig; professor i Cambridge og biskop av Rochester (fra 1504). Han var humanist og reform-katolikk som sine venner Erasmus og Thomas More. Fisher motsatte seg b\u00e5de Luthers reformasjon og Henrik 8s kirke- og ekteskapspolitikk. Kongen fikk biskopen fengslet for h\u00f8yforr\u00e6deri, og da paven utnevnte Fisher til kardinal, lot kongen ham halshugge (1535). Han ble kanonisert i 1935; festdag, sammen med Thomas More: 22. juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f68bdd6-9ed2-45df-9d1d-76f04dbea10e"}
{"url": "http://www.orlandohoteldesk.com/hotel/161068-hilton-garden-inn-orlando-airport-orlando.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:33Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nDette hotellet ligger en kilometer fra Orlando International Airport, og tilbyr nyttige tjenester som f.eks. gratis flyplasstransportservice s\u00e5 vel som komfortable gjesterom n\u00e6r Lake Nona Medical City.  \nHilton Garden Inn tilbyr komplett varm frokostbuff\u00e9, inkludert retter som tilberedes p\u00e5 bestilling p\u00e5 restauranten Great American Grill. Hotellets restaurant og bar tilbyr middag og romservice p\u00e5 kveldstid. Gjestene kan tilbringe dagen omkring utend\u00f8rsbassenget mens barna leker i barnebassenget.  \nInnkvartering p\u00e5 Hilton Garden Inn Orlando inkluderer gjestfrihetssentre med mikroovn, kj\u00f8leskap og coffeemakers. Gjester kan ogs\u00e5 holde seg produktive med 2 telefoner med \"samtale venter\"-funksjon og telefonsvarer, store skrivebord og gratis Internett (med og uten kabel).\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise frem legitimasjon og betalingskort. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Boblebad, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 92.65 ... US$ 329.00; select dates below to get current rates.\n\nRomtype tildeles ved innsjekking (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Satellitt-TV, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nRom tilrettelagt for bevegelses-/h\u00f8rselshemmede med king-size-seng og badekar (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nDette dobbeltrommet har klimaanlegg.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Flatskjerm-TV, Kabel-TV, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Safe, TV, Toalett, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30.66 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 105.40 ... US$ 344.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Flatskjerm-TV, Kabel-TV, Kaffemaskin, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Safe, Sofa, TV, Toalett, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30.66 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Sofa bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 113.90 ... US$ 354.00; select dates below to get current rates.\n\n(Dobbeltrom)\n\n     \u00a0\n\nDette dobbeltrommet har klimaanlegg.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Flatskjerm-TV, Kabel-TV, Klimaanlegg, Safe, TV, Toalett, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 30.66 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 101.15 ... US$ 329.00; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "016c5f9f-8e9e-423a-bd57-66c1891a498d"}
{"url": "http://tux1.aftenposten.no/nyheter/uriks/d184064.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:10Z", "text": "**FN har hatt store problemer med \u00e5 m\u00e5le str\u00e5ling fra utarmet uran i Kosovo, fordi st\u00f8vet fra uranet er sv\u00e6rt spredt.**\n\nDet sier informasjonssjef \u00c5ke Bj\u00f8rke i GRID Arendal i FNs milj\u00f8program til NTB.\n\nEt forskningsteam fra FNs milj\u00f8program er i ferd med \u00e5 sluttf\u00f8re et forskningsarbeid hvor de har tatt pr\u00f8ver av utarmet uran i st\u00f8v fra nedslagsfelt i Kosovo. Hensikten medpr\u00f8vene, som ble tatt i november, er \u00e5 finne ut om bruk av utarmet uran utgj\u00f8r en risiko for helse eller milj\u00f8. FN-teamet, som har gjennomf\u00f8rt flere unders\u00f8kelser i nedslagsfelt for prosjektiler med utarmet uran i Kosovo, f\u00e5r bare sm\u00e5 utslag av radioaktivitet, sier Bj\u00f8rke. -M\u00e5lingene er litt h\u00f8yere enn normalt, men ikke s\u00e5 h\u00f8ye at det utgj\u00f8r noen helsefare, if\u00f8lgeBj\u00f8rke.\n\nTeamet fant radioaktiv str\u00e5ling p\u00e5 \u00e5tte av elleve pr\u00f8vesteder. I alt er det 112 nedslagsfelt for granater, skriver The Balkan Task Force i en pressemelding.\n\nPr\u00f8vene ble tatt i sektoren hvor de italienske styrkene holder til og i den tyske sektoren. I tillegg til radioaktivitet fant forskerne rester av ammunisjon med utarmet uran i veibanen. Under bombingen av panservogner i Golfen skal uran-st\u00f8vet ha blitt v\u00e6rende igjen i panservognene etter bombingen, og man unngikk dermed stor spredning av st\u00f8vet.\n\nIf\u00f8lge Bj\u00f8rke er det blant annet serbernes \"liksom\"-panservogner, bygget av aluminiumplater, som kan ha f\u00f8rt til den store spredningen av uranst\u00f8v i Kosovo.\n\n\\- NATO bombet over 100 objekter som s\u00e5 ut som panservogner fra luften. Isteden traff granatene bakken, og hypotesen er at uranst\u00f8vet ble spredt utover veien i tynne lag, sier han.\n\nBj\u00f8rke jobbet selv i Kosovo i 2000 og observerte de mange nedslagene av granater i veien. - Hvis en g\u00e5r over nedslagsstedene med normal geigerteller f\u00e5r man ingen utslag, selv om NATO har bombet med over 10 tonn ammunisjon der, sier han. Pr\u00f8vene analyseres for radioaktivitet og giftinnhold. Resultatene er ventet klare i mars 2001.\n\nProsjektet finansieres av de sveitsiske myndighetene. FN skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med myndighetene i Jugoslavia for \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsvarende pr\u00f8ver i Serbia og Montenegro.\n\n**(NTB-G\u00f8ril Huse)**\n\nFlere tilfeller av leukemi og andre helseproblemer hos soldater som har tjenestegjort p\u00e5 Balkan, har vekket mistanke om en sammenheng mellom soldaters kontakt med utarmet uran og sykdommene. Sammenhengen skal ikke v\u00e6re vitenskapelig bevist.\nNATO benyttet utarmet uran under bombing i Bosnia (10 500 runder med ammunisjon) og Kosovo (31 000 runder). Uran herder ammunisjonen slik at den lettere skal kunne trenge gjennom panser.\nNATO har sagt ja til \u00e5 unders\u00f8ke alliansens bruk av utarmet uran p\u00e5 Balkan etter en foresp\u00f8rsel fra Italia.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ead215-74b1-4e3d-a8cc-10f36453c811"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pergamon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:18Z", "text": "Levningene av teateret i Pergamon\n\n**Pergamon** (gresk: \u03a0\u03ad\u03c1\u03b3\u03b1\u03bc\u03bf\u03bd eller \u03a0\u03ad\u03c1\u03b3\u03b1\u03bc\u03bf\u03c2), eller *Pergamum*, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet p\u00e5 en h\u00f8yde p\u00e5 nordsiden av elven Ka\u00efkos (dagens Bak\u0131r\u00e7ay). Byen ble hovedstaden for konged\u00f8mmet Pergamon under den hellenistiske perioden under Attaliddynastiet, 281\u2013133 f.Kr. Pergamon ble sitert i *Johannes' \u00e5penbaring* i Det nye testamente som en av de syv kirker i Asia. I dag er hovedsetet for oldtidens Pergamon nord og vest for dagens moderne by Bergama. Pergamon er innlemmet p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.\n\nUnder hellenismen og attaliddynastiet vokste Pergamon til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Dette f\u00f8rte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, Pontus og Kappadokia.\n\nPermamon hadde det nest st\u00f8rste biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria i Egypt. Da ptolemeerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, laget av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir. Tyske arkeologer foretok utgravninger i Pergamon fra 1800-tallet, og en rekke kunstverker er utstilt i Pergamonmuseum i Berlin.\n\nAttaliddynastiets kongerike oppsto i kj\u00f8lvannet av konged\u00f8mmet Trakia falt sammen. Attalidene, etterkommerne av Attalos, far av Philetairos som kom til makten i 281 f.Kr. etter at Trakia kollapset, var blant de meste lojale tilhengerne av den romerske republikken i den hellenistiske verden Under Attalos I ( 241-197 f.Kr.), allierte de seg med Roma mot Filip V av Makedonia under f\u00f8rste og andre makedonske krig, og p\u00e5 nytt under Eumenes II (197-158 f.Kr.) mot Perseus av Makedonia under tredje makedonske krig. For sin st\u00f8tte mot selevkidedynastiet i Syria ble attalidene bel\u00f8nnet med de tidligere besittelsene til Selevkideriket i Anatolia.\n\nAttalidene styrte med klokskap og sjener\u00f8sitet. Mange dokumenter som har blitt bevart viser hvor de st\u00f8ttet framveksten av byer i sine besittelser ved \u00e5 sende dyktige h\u00e5ndverkere og ettergi skatter. De lot de greske byene i sine besittelser opprettholde nominell uavhengighet. De sendte gaver til greske kulturelle steder som Delfi, Delos, og Athen. De beseiret invaderende keltisktalende folkeslag. De ombygde Pergamons akropolis etter modell av Akropolis i Athen. Da Attalos III (138-133 f.Kr.) d\u00f8de uten arving i 133 f.Kr. lot han hele Pergamon testamenteres til Roma for \u00e5 unng\u00e5 borgerkrig.\n\nI henhold til den kristne tradisjonen ble den f\u00f8rste biskopen av Pergamon, Antipas, martyr her en gang rundt 92 e.Kr.^(\\[1\\])\n\nOsmanernes sultan Murad III r\u00f8vet to store urner i alabast fra ruinene i Pergamon og plasserte dem p\u00e5 begge sider av midtskipet i Hagia Sophia i Istanbul.^(\\[2\\])\n\nPergamon ble i 2014 oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68db41ec-553a-41dc-8216-b2f1e283c728"}
{"url": "https://sml.snl.no/lungesvikt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:45Z", "text": "# lungesvikt\n\nLungesvikt, samlebetegnelse p\u00e5 sykdomstilstander som medf\u00f8rer at lungene ikke er i stand til \u00e5 tilf\u00f8re tilstrekkelige mengder oksygen til blodet, og/eller ikke er i stand til skille ut den mengde karbondioksid (CO\u2082) som er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde normalt CO\u2082-niv\u00e5 i blodet. Eksempler p\u00e5 slike sykdomstilstander er ARDS, lungebetennelse, lunge\u00f8dem, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cecdf90-f2dd-482b-9c5e-9eeb0f3de4da"}
{"url": "http://miriamsdetaljer.blogspot.com/2011/12/jeg-holdt-en-knapp-pa-denne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:35Z", "text": "\n\n## tirsdag 13. desember 2011\n\n### Jeg holdt en knapp p\u00e5 denne..\n\nFor litt tilbake spurte jeg dere om hvilken knapp dere synes passet best. Du kan lese innlegget her. Tusen takk for flere gode forslag\\! Det endte faktisk med at jeg ga den bort uten knapp, etter en r\u00e5dslaging med moren. Vi kunne jo pr\u00f8ve og se hvordan det gikk, for den var fin uten ogs\u00e5. Men n\u00e5 har det seg slik at jenta lett tar den av n\u00e5r det ikke er noen knapp. Derfor har jeg n\u00e5 sydd i denne knappen.  \n  \n  \n  \nKnapphull var egentlig strikket inn i vrangborden, men siden det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 se hvor det skulle v\u00e6re med pinnen p\u00e5, laget jeg det mye for lavt. Men siden garnet er tykt, vises det ikke. Jeg har derfor heklet en hempe p\u00e5 riktig sted.  \n  \n\n\n\n  \nForn\u00f8yd\\!\n\n\u00a0  \n  \n Lagt inn av Sm\u00e5regn   kl. 17:21        \n#### 2 kommentarer:\n1.  \n    \n    Eba13. desember 2011 kl. 22:40\n    \n    S\u00e5 flott det ble. Du har forresten barae s\u00e5 koselig \"merke-navn\" - skikkelig kreativ\\!\n    \n2.  \n    \n    Ane16. desember 2011 kl. 01:04\n    \n    Denne var utrolig fin\\! Passet jo superbra med den knappen. Elsker s\u00e5nne treknapper. Heldige lille jenta\\!\\!\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Sm\u00e5regn  \n    Hei\\! Jeg heter Miriam og har flere kreative interesser som jeg \u00f8nsker \u00e5 dele med andre. Du er velkommen til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 strikkerier, kortlaging, og litt interi\u00f8r-sysling. Du vil ogs\u00e5 blir tatt med p\u00e5 s\u00f8m-prosjekter, fra nybegynner til veien videre. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 vet jeg at du har v\u00e6rt her :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e69e0a3-083e-401e-ab93-6553c2d8c3c8"}
{"url": "http://levanger.kommune.no/Tjenester-a-a/Omsorg-trygd-og-sosial/Omsorgstjenester/soknadsskjema-helse-omsorg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00188-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:44Z", "text": "**om helse- og omsorgstjenester i Levanger kommune.  \nHelse- og omsorgstjenesten i Levanger kommune er organisert i resultatenhetene Distrikt S\u00f8r og Distrikt Sentrum-Ytter\u00f8y og Distrikt Nesset-Frol.\n\nVisjonen for enhetene er: \"bistand, pleie og omsorg \u2013 der du er\\!\"\u00a0 Dette betyr en m\u00e5lsetting om \u00e5 kunne gi tilpassede tjenester som skal legge til rette trygghet, trivsel og gode opplevelser for alle innbyggerne i kommunen uavhengig av alder. Staupshaugen Verksted er et tilbud for personer med bistandsbehov i forhold til arbeid og aktivisering Ergo- og fysioterapitjenesten samt Psykisk helse og oppf\u00f8lgingstjeneste er organisert i enhet for Helse- og rehabilitering. Denne enheten yter tjenester til personer over 18 \u00e5r. For personer under 18 \u00e5r er tjenestene organisert i barne- og familieenheten.\n\nLovgrunnlag:  \nLov om folkehelsearbeid. Form\u00e5let med loven er \u00e5 bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og \u00e5 utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt gjennom utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Loven legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at \"det er helse i alt vi gj\u00f8r\" og forebygging og medvirkning er sentrale prinsipper.\n\nLov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( helse- og omsorgstjenesteloven).Helse- og omsorgstjenesten yter tjenester med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven og Lov om pasientrettigheter. Form\u00e5let i disse lovene er blant annet \u00e5 forebygge, behandle og tilrettelegge for \u00e5\u00a0 mestre av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne samt \u00e5 bidra til \u00e5 fremme sosial trygghet, bidra til den enkelte f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve og bo selvstendig og ha et meningsfylt liv i fellesskap med andre.\n\nLovene skal ogs\u00e5 sikre at innbyggerne f\u00e5r lik tilgang p\u00e5 helsehjelp av god kvalitet .\u00a0 Det legges til rette for at pasient/bruker eventuelt ogs\u00e5 sammen med p\u00e5r\u00f8rende, kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke utforming og gjennomf\u00f8ring av tjenestetilbudet. Forebyggende tiltak vil v\u00e6re vesentlig for \u00e5 redusere omfanget av funksjonstap og \u00e5\u00a0 fremme livskvaliteten for den enkelte. Videre vil veiledning og oppl\u00e6ring med sikte p\u00e5 \u00e5 ivareta egenomsorg i st\u00f8rst mulig grad vektlegges i tjenestetilbudet.\n\nTjenestene etableres p\u00e5 grunnlag av at det fattes et enkeltvedtak.\u00a0 Enkeltvedtaket blir fattet p\u00e5 grunnlag av s\u00f8knad p\u00e5\u00a0 eget s\u00f8knadsskjema\u00a0 i samarbeid med enhetens representant. En s\u00f8knad kan ogs\u00e5 fremmes muntlig eller fremmes skriftlig uten \u00e5 benytte ordin\u00e6rt s\u00f8knadsskjema. S\u00f8knaden mottas i et av distriktenes ekspedisjoner og saksbehandler blir oppnevnt. I forbindelse med at saken utredes vil saksbehandler benytte det nasjonale kartleggingsverkt\u00f8yet IPLOS\u00a0(Om IPLOS)\n\nEnkeltvedtaket som fattes ved innvilgelse av tjenester beskriver tjenestenes innhold og omfang av denne. Pasient/bruker\u00a0vil i vedtaket ogs\u00e5 f\u00e5 tildelt egen ansvarlig sykepleier/terapeut og prim\u00e6rkontakt som vil v\u00e6re sentral i forhold til gjennomf\u00f8ring av tjenesten.  \nFor Ergo- og Fysioterapitjenester fattes det ikke enkeltvedtak.\n\n  - Lov om pasient og- og brukerrettigheter er avgj\u00f8ende i forhold til om s\u00f8ker har rett p\u00e5 tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven\n  - Lov om folkehelsearbeid\n\n-----\n\nPublisert: 30.01.2012 10:59 Sist endret: 20.08.2015 13:17 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed328704-9be4-4cc7-83a5-9e8c5a692461"}
{"url": "https://internasjonalen.com/2013/03/08/arabisk-vinter-kaldere-for-kvinnene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:49Z", "text": "# Arabisk vinter kaldere for\u00a0kvinnene\n\nP\u00e5 kvinnedagen advarer flere kvinneaktivister mot at den \u00abarabiske vinteren\u00bb n\u00e5 blir enn\u00e5 kaldere for kvinnene enn for resten av de liberale kreftene i den arabiske verden.\n\n\n\n\u00abKvinnene sviktes n\u00e5 av mennene de sto sammen med p\u00e5 Tahrirplassen side om side\u00bb, sa Marit Nybakk, visepresident p\u00e5 Stortinget p\u00e5 et seminar i dag i anledning kvinners politiske stemmer og kvinnedagen\u00a0i regi av FOKUS, FN-sambandet og UNDP.\n\nGeneralsekret\u00e6r i FOKUS Gro Lindstad skiver p\u00e5 sin blogg: \u00abFor to \u00e5r siden fulgt mange av oss det som skjedde i Tunisia og s\u00e5 massedemonstrasjonene og protestene p\u00e5 Tahrir plassen i Kairo og b\u00f8lgen av protester flere steder i Midt\u00f8sten og Nord-Afrika. Siden den gang har vi f\u00e5tt noe nyheter om valg og prosesser med utforming av nye grunnlover. Der hvor det har v\u00e6rt valg har vi stort sett konservative, religi\u00f8se krefter komme til makten. En av konsekvensene av dette har v\u00e6rt forverrede forhold for kvinner og likestilling, hvor allerede oppn\u00e5dde rettigheter og lovgivning slettes eller strammes inn.\u00bb\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b687b5b3-ebf9-4cba-a131-088682c677be"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article856554.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:39Z", "text": "# Test av spisefett\n\n## Tine Ekte Sm\u00f8r\n\n### Manges favoritt, men ikke veldig sunn.\n\nGunn Helene Arsky,\n\nPublisert 21.8.13\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\n**Tine Ekte Sm\u00f8r**\n\nVekt, g: 250\n\nProdusent: Tine SA\n\nPris, kr: 20,80\n\nTines ekte sm\u00f8r er et rent naturprodukt, kjernet av fersk fl\u00f8te. Naturlig innhold av vitamin A.. H\u00f8yt innhold av salt, fett og kalorier og manglende opplysninger om fettsyresammensetningen trekker ned.\n\n**Innhold per 100 g**\n\nEnergi, kJ: 3068\n\nEnergi, kcal: 746\n\nProtein, g: 1,0\n\nKarbohydrater, g: 1,0\n\nFett, g: 82,0\n\nMettet fett, g: ikke oppgitt\n\nMettet fett, % av totalt fettinnhold: 0,0\n\nEnumettet fett, g: ikke oppgitt\n\nEnumettet fett, % av totalt fettinnhold: 0,0\n\nSalt, g: 1,5\n\nHovedingredienser: fl\u00f8te, 1,5 % salt, melkesyrekultur\n| Pris      | **** |\n\n\nManges favoritt, men ikke veldig sunn.\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e194231f-a23f-469e-80de-5dd843f09730"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelse/49485412/opticks-silje-nes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:36Z", "text": "      \n\n###   \nRoper ikke h\u00f8yt\n\nSilje Nes g\u00e5r stille i d\u00f8rene, men gj\u00f8r allikevel en tydelig entr\u00e9.\n\nAv Thea Melberg\n\nDel p\u00e5 Facebook20.10.2010\n\nDet er noe litt mystisk og uh\u00e5ndgripelig over hele artisten Silje Nes. Jenta fra Leikanger i Sogn har en snodig evne til \u00e5 lage musikk som er lavm\u00e6lt og insisterende p\u00e5 samme tid. I 2007 h\u00f8stet hun gode kritikker for debutplata Ames Room som ble utgitt p\u00e5 det sm\u00e5s\u00e6re britiske selskapet Fat Cat Records, og n\u00e5r hun n\u00e5 er aktuell med oppf\u00f8lgeren Opticks, velger hun ikke akkurat minste motstands vei. Fengende refrenger og invitasjoner til sing-along m\u00e5 du nemlig lete lenge etter hos Silje Nes.  \n  \nHva man egentlig skal kalle en slik samling av l\u00e5ter som Silje Nes har satt sammen p\u00e5 Opticks er ikke s\u00e5 lett \u00e5 svare p\u00e5, og n\u00e5r alt kommer til alt slett ikke s\u00e5 viktig heller. Hun opererer i et musikalsk rom som strekker seg fra det akustiske, via den lettfattelige pop'en, over i et varsomt elektronisk uttrykk. Hun styrer skuta helt og holdent selv, og som den multiinstrumentalisten hun er trakteres en rekke ulike instrumenter i god gj\u00f8r-det-selv-stil.  \n  \nOppskriften er i stor grad den samme som p\u00e5 f\u00f8rsteplata, selv om hun tydelig har ekspandert lydbildet merkbart siden sist. Det l\u00e5ter b\u00e5de friskere og modigere, og ikke minst mer helhetlig, som om hver musikalske sekvens har en spesifik, tiltenkt rolle. P\u00e5 mange m\u00e5ter minner det hele om et slags gigantisk musikalsk lappeteppe. De fleste l\u00e5tene er bygd opp av flere sm\u00e5 bruddstykker som bearbeides og deretter plasseres sammen. Rekkef\u00f8lgen er kanskje ikke det viktigste. Hovedsaken er at alle bitene m\u00e5 v\u00e6re med f\u00f8r teppet er komplett.  \n  \nAlbumet \u00e5pnes med l\u00e5ta The Grass Harp, som i all sin enkelhet fungerer som en fin invitasjon inn i Silje Nes' stillferdige l\u00e5tverden. Hennes n\u00e6rmest hviskende vokal er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 lett \u00e5 oppfatte hele tiden, s\u00e5 det tekstlige havner for det meste i bakgrunnen b\u00e5de p\u00e5 denne l\u00e5ta og de fleste andre, men det er liksom ikke s\u00e5 farlig. Det svevende og meditative drone-uttrykket p\u00e5 The Shades bringer tankene inn p\u00e5 inspirasjonskilder som for eksempel Sigur Ros, som for\u00f8vrig opererte sammen med nettopp Fat Cat p\u00e5 sine f\u00f8rste utgivelser, og hvis man bare holder ut \u00e5penbarer det seg en hel verden av sm\u00e5, vakre \u00f8yeblikk.  \n  \nFor stikkordet er nettopp \u00e5 holde ut. Opticks er ikke ei plate som setter seg umiddelbart i \u00f8ret, og egner seg nok best for lytteren med god tid og rolig puls. Dette er ikke musikk som tar deg med verken til de store h\u00f8ydene eller de dype daler, og er det noe man kan sette fingeren p\u00e5 s\u00e5 er det at litt flere konstraster antagelig hadde gjort godt for t\u00e5lmodigheten til den gjennomsnittlige lytter.  \n  \nDet er heller ikke s\u00e5 lett \u00e5 peke p\u00e5 konkretre h\u00f8ydepunkter p\u00e5 Opticks. Hele plata flyter p\u00e5 mange m\u00e5ter sammen til en litt uklar, men definitivt god dr\u00f8m, hvor detaljene egentlig ikke er s\u00e5 viktige. Du bare v\u00e5kner opp med f\u00f8lelsen av du har v\u00e6rt med p\u00e5 noe fint.\n\n\u00a0\n## Artikler, nyheter\n\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen**  \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a342ef19-396d-4571-b271-5a27c07f3251"}
{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/ikt-skal-gi-effektive-og-gronnere-flygninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:22Z", "text": "\nNorske IKT-eksperter skal vise luftfarten vei til radiosystemer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tildele flyene gr\u00f8nne traseer.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                   |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n|                                                                                                                                       |\n| Forsker Jan Erik H\u00e5keg\u00e5rd ved SINTEF IKT leder det fire\u00e5rige norske prosjektet som skal vise hvordan luftfarten kan f\u00e5 overf\u00f8rt mest mulig informasjon innenfor sine tildelte radiofrekvenser. Foto: SINTEF Media / Svein T\u00f8nseth |\n\nSINTEF, NTNU og norsk industri har lagt seg i selen for \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r framtidas kommunikasjonsteknologi for europeisk luftfart skal utvikles.  \n  \nGjennom et fire\u00e5rig prosjekt til 7,3 millioner kroner, som er delfinansiert av Norges forskningsr\u00e5d, skal norske fagfolk kvalifisere seg for \u00e5 delta i dette arbeidet.  \n  \n**Gr\u00f8nne traseer**  \n\u2013 Ett av m\u00e5lene er \u00e5 skissere kommunikasjonsl\u00f8sninger med s\u00e5 h\u00f8y kapasitet for datautveksling at det blir mulig \u00e5 tildele milj\u00f8messig optimale flytraseer til hvert enkelt fly, sier prosjektleder Jan Erik H\u00e5keg\u00e5rd ved SINTEF IKT.  \n  \n**Viktig n\u00f8kkel  \n**Prosjektet skal vise vei til l\u00f8sninger som overf\u00f8rer maksimalt med informasjon innenfor de radiofrekvensene luftfarten f\u00e5r tildelt.  \n  \nKommunikasjonsteknologi vil avgj\u00f8re i hvilken grad lufttrafikken over Europa kan fortsette \u00e5 vokse.  \n  \n**Minimalisert drivstoff-forbruk  \n**Kommende nyvinninger p\u00e5 dette fagfeltet bestemmer hvor tett flytrafikken kan bli \u2013 uten at trafikkveksten g\u00e5r p\u00e5 akkord med kravene til sikkerhet og effektivitet og forventningene om mest mulig milj\u00f8vennlige flygninger.  \n  \nTildeling av milj\u00f8riktige flytraseer for hvert fly - det vil si traseer som minimaliserer drivstoff-forbruk og CO\u2082-utslipp - forutsetter en datautveksling som tar stor plass i eteren.  \n  \n**Bygger kompetanse  \n**Internasjonalt satses det store ressurser p\u00e5 \u00e5 utvikle kommunikasjonssystemer som dekker luftfartens krav for morgendagen. Det nylig p\u00e5begynte norske prosjektet er et bidrag til denne satsingen.  \n  \nMed st\u00f8tte fra Forskningsr\u00e5det og Avinor har SINTEF IKT/NTNU og selskapene Kongsberg Defence and Aerospace, Jotron, Thales Norway og Park Air Systems Norway g\u00e5tt sammen om et kompetanseoppbyggende prosjekt som ogs\u00e5 vil inkludere et doktorgradstudium ved NTNU.  \n  \n**Air Traffic Management  \n**Prosjektet omhandler kommunikasjonsteknologi for fagfeltet Air Traffic Management (ATM). Prosjektet er koordinert gjennom nettverket ATM Forum Norway som organiserer de fleste kompetansebedrifter innen norske flytryggingssystemer og - teknologier.  \n  \n**Innflytelse er m\u00e5let  \n**\u2013 M\u00e5let er \u00e5 skaffe norske fagmilj\u00f8er innflytelse overfor de organene som beslutter hvilke framtidige kommunikasjonsl\u00f8sninger det europeiske luftfartsmilj\u00f8et skal g\u00e5 for, sier SINTEFs Jan Erik H\u00e5keg\u00e5rd.  \n  \n**Antenne- og radioteknologi  \n**Deltakerne skal skissere l\u00f8sninger basert p\u00e5 avansert antenne- og radioteknologi. Med utgangspunkt i disse, skal prosjektet p\u00e5vise hvor stor kapasitet det er praktisk og teoretisk mulig \u00e5 bygge inn i luftfartens kommunikasjonssystemer, innenfor dagens aeronautiske frekvensb\u00e5nd og de frekvensb\u00e5ndene som det er realistisk at luftfarten blir tildelt i n\u00e6r fremtid.  \n  \n**Valg av riktig nettverk  \n**I prosjektet skal deltakerne ogs\u00e5 utvikle nye kommunikasjonsprotokoller \u2013 rammeverk som skal gj\u00f8re kommunikasjonssystemene selv i stand til \u00e5 velge de nettverkene som trengs for at informasjonen skal n\u00e5 fram dit den skal tilstrekkelig raskt og med tilfredsstillende kvalitet.  \n  \nNettverk med linker direkte mellom fly og bakke, mellom to fly, og mellom fly og bakke via satellitt vil inkluderes i prosjektet.  \n  \n**Kortnavn: SECOMAS  \n**Prosjektet har f\u00e5tt navnet Spektrumeffektiv kommunikasjon for framtidige aeronautiske tjenester (Spectrum Effective Communication for Future Aeronautical Services \u2013 kortnavn: SECOMAS).  \n  \n| Av Svein T\u00f8nseth |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d68e7ed8-0661-4450-963b-833b50a639bc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mistenkelig-dodsfall-i-Haugesund-513947b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:11Z", "text": "# Mistenkelig d\u00f8dsfall i Haugesund\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:00\n\nPublisert: 15.mar.2004 14:37\n\n  \nEn mann ble mandag formiddag funnet d\u00f8d i en leilighet i Haugesund. Politiet etterforsker saken som et mistenkelig d\u00f8dsfall og har bedt Kripos om teknisk assistanse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen er i 30-\u00e5rene og ble funnet d\u00f8d i sin egen bolig i Haugesund mandag formiddag. Politiet kan forel\u00f8pig ikke si noe om d\u00f8ds\u00e5rsaken.\n\n\u2014 Vi har besluttet \u00e5 be Kripos om hjelp til \u00e5 konstatere om dette d\u00f8dsfallet har naturlige \u00e5rsaker eller ikke, sier Torbj\u00f8rn Nervik, politif\u00f8rstebetjent ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet i Haugesund har folk p\u00e5 stedet som fors\u00f8ker \u00e5 finne ut av hva som er skjedd. De ble ved 10-tida mandag varslet av en venn av avd\u00f8de som ikke fikk kontakt med ham. If\u00f8lge politiet er mannens familie ikke varslet.\n\nBoligen der avd\u00f8de ble funnet ligger p\u00e5 Kattanakk i Haugesund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75ee035-374c-466a-901f-aeadd19ee123"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/sor-trondelag/nyhetsarkiv/2016/9/vellykket-samling-i-nilsbyen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:37Z", "text": "\n\n# Vellykket samling i Nilsbyen\n\nForrige helg arrangerete By\u00e5sen IL kretssamling for ut\u00f8vere fra 13 til 20 \u00e5r\n\nSamlingen ble meget vellytkket.\u00a0\n\nDet var ca. 80 stk ut\u00f8vere p\u00e5 samlinga. Vi hadde 8 stk seniorl\u00f8pere som bidro \u2013 noen ogs\u00e5 p\u00e5 flere \u00f8kter. Da tok de ansvar for \u00f8kt og innhold.\n\nI tillegg hadde vi ca. 5-6 egne klubbtrenere, spesielt knyttet til 13 \u2013 14 \u00e5r, hvor disse hadde ansvar for innholdet, men ogs\u00e5 noen p\u00e5 15-16 \u00e5r \u2013 som bistod gruppa.\n\nSilje D Benum koordinerte og satte opp trenings\u00f8ktene/ planen sammen med Heidi S\u00f8rlie Myhre.\n\n\"Det er jo artig \u00e5 samle gjengen \u2013 synes det er viktig at folk kan se og treffe hverandre p\u00e5 en slik samling, og trene sammen. Tror spesielt det er viktig for 13 \u2013 14, som er i startgropa for St.cup, knytte kontakter \u2013 gj\u00f8re ting litt ufarlig. Men ogs\u00e5 for 15-16 gjengen ser det ut for at de verdsetter slike samlinger. Og det er jo nettopp i disse aldersgruppene at frafallet merkes. For den siste gruppa er det viktig at ogs\u00e5 junior er med. Disse ser de opp til\\!\" sier Heidi S\u00f8rlie Myhre\n\nSeniorene som bidro: \u00a0Fredrik og Julie, Jonas og Karoline, Anne-Marthe og Silje, Johannes, Fredrik, Sivert, Dirk, Anne-Marthe og Synn\u00f8ve Bruland\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc7f9a9-a041-4a5a-8924-82e233f28c38"}
{"url": "http://docplayer.me/4604311-Frikirken-fredrikstad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:56Z", "text": "2 Den Evangelisk Lutherske Frikirke Fredrikstad menighet Apenesgate 7, 1607 Fredrikstad Kirkens kontor : Telefaks : Menighetens konto: Menighetsbladets konto: Pastorens hj\u00f8rne Inkludere - Inspirerere - Involvere Levende steiner 2 Pastorer Per Eriksen : Eivind Bergem : Barne- og ungdomspastor Jens Pedersen : Musikk- og familiearbeider: Grethe Bj\u00f8rnstad Ravneng : Menighetsr\u00e5d Tommy Johansen (leder) : Diakonat Vigdis S\u00f8rb\u00f8e (kontaktpers): Omsorgsdiakoner Bente Johansen (leder) : Menighetens kasserer: Elsa Simonsen : Utleie av kirken Beathe Bergem : / S\u00f8ndagsskolen/B\u00c5H/Tweens Jens Pedersen : Ungdomsklubben Cross Jens Pedersen : Speider n Bj\u00f8rn Gabrielsen : Mannsmusikken \u00d8ivind Eriksen : Dorkas Karin Hansen : Formiddagstreff Herdis Ombustvedt : Soul Children Grethe B. Ravneng : Fredagsklubben Tone Gabrielsen : Salig Blanding Grethe Bj\u00f8rnstad Ravneng : Menighetsbladets redaksjon Per Eriksen, Terje Hansteen og Tom Hasselg\u00e5rd. Hva er det egentlig vi vil med arbeidet i Fredrikstad Frikirke? Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l vi har stilt oss i l\u00f8pet av Det endte med en visjon som ble vedtatt p\u00e5 menighetsm\u00f8tet i november. Visjonen er s\u00e5 enkel at alle skal kunne huske den: Fredrikstad Frikirke - Vi vil inkludere, inspirere, involvere. Hva mener vi med dette? Inkludere Vi vil v\u00e6re en menighet der folk blir inkludert i fellesskapet uavhengig av alder, sosial posisjon eller etnisk bakgrunn. Vi vil v\u00e6re en menighet preget av omsorg, varme og gjestfrihet. Vi vil legge ekstra vekt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et sted der barn og unge kan m\u00f8te Jesus og vokse i troen. Inspirere Vi vil v\u00e6re en menighet som bygger p\u00e5 Guds ord, der forkynnelse, gudstjenesteformer og aktiviteter er med p\u00e5 \u00e5 inspirere mennesker til \u00e5 f\u00f8lge Jesus. Involvere Vi vil v\u00e6re en menighet der folk f\u00e5r bruke sine evner og n\u00e5degaver til \u00e5 bygge fellesskap og tjene medmennesker. Vi \u00f8nsker at disse evnene og gavene skal f\u00e5 utfolde seg i fellesskapet slik at stadig flere mennesker kan inkluderes og inspireres. En visjon er noe vi strekker oss etter. Noe som beskriver det vi vil v\u00e6re. Det betyr ikke at vi f\u00e5r til alt det som visjonen beskriver. Men det er dette vi kommer til \u00e5 evaluere alt vi gj\u00f8r i forhold til. Og vi \u00f8nsker at alle som er med i menigheten skal kjenne disse visjonene. For vi kan bare virkeliggj\u00f8re dem hvis alle er med og gj\u00f8r sin del. Det er det involvering handler om. Da er man ikke bare tilskuer eller gjest, men en som selv bidrar til at nye mennesker kan inkluderes og inspireres. Alle er velkommen til \u00e5 v\u00e6re med i Fredrikstad Frikirke. Vi er glad for at det aldri har v\u00e6rt flere medlemmer enn n\u00e5, og for at antall barn og ungdom som er engasjert er i god vekst. Men vi har plass til flere. Ikke minst \u00f8nsker vi at flere mennesker med ulik etnisk bakgrunn skal finne fellesskap i menigheten. Husk at du er velkommen - uansett\\! Per Eriksen Bibelen er full av flotte uttrykk og bilder/metaforer. En av mine favoritter er \u00abLevende steiner\u00bb. Det er Peter som bruker dette bildet i sitt f\u00f8rste brev. Han utfordrer oss til \u00e5 bli levende steiner som bygges opp til et \u00e5ndelig hus. Det h\u00f8res ikke akkurat ut som byggmesterens dr\u00f8m. N\u00e5r en bygger vil en ha noe som f\u00f8rst og fremst er st\u00f8dig og ligger i ro. Men Gud vil bygge med levende steiner. Mennesker med levd liv, feil og mangler, tvil og nederlag. Levende byggesteiner som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re menigheten til et levende og spennende \u00e5ndelig hus. Stabiliteten og det som holder det hele sammen er hj\u00f8rnesteinen som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Peter kaller Jesus for \u00absteinen som bygningsmennene vraket, som n\u00e5 er blitt hj\u00f8rnestein\u00bb. Peter g\u00e5r enda noen skritt lenger n\u00e5r han utfordrer leserne til \u00e5 bli en aktiv del av menighetsfellesskapet. Han skriver opplagt til hedninger som ikke har v\u00e6rt en del av fellesskapet med Israels Gud. Likevel kaller han dem et utvalgt folk og et kongelig presteskap. Et hellig folk som Gud har utvalgt for at de skal vise andre hvem han er. Det er s\u00e5 store ord og perspektiver at det er vanskelig \u00e5 ta det til seg og tro at det gjelder oss. Men det gj\u00f8r det. Bli en del av verdens mest spennende byggeprosjekt\\! Et byggverk av levende steiner som bygges opp til et \u00e5ndelig hus, der Jesus selv er hj\u00f8rnesteinen. 1 Pet 2,1-10 Eivind Bergem 3\n\n\n\n3 Grace - Norges bryteprinsesse Grace Bullen kom til Norge da hun var fire \u00e5r gammel. Like etter begynte hun med bryting. I september skal hun delta i sitt f\u00f8rste senior-vm i Las Vegas. Det siste \u00e5ret har folk blitt virkelig oppmerksom p\u00e5 det ekstraordin\u00e6re idrettstalentet til jenta som har sine r\u00f8tter i S\u00f8r-Sudan. I 2014 vant hun b\u00e5de EM, VM og OL for ungdom. Hun var den eneste norske gullmedaljevinneren under ungdoms-ol i Nanjing. Da VG f\u00f8r jul skulle rangere Norges 100 beste idrettsut\u00f8vere, var Grace, som i februar fylte 18, den nest yngste p\u00e5 lista. Bare fotballspilleren Martin \u00d8deg\u00e5rd var yngre. Familien til Grace har v\u00e6rt med i Fredrikstad Frikirke siden hun var en liten jente. Og b\u00e5de kirken og troen betyr mye for henne. For tre \u00e5r siden var hun konfirmant i menigheten. Det var et \u00e5r som ga henne mange impulser. Hun var blant annet med p\u00e5 den aller f\u00f8rste konfirmantturen til Riga. - Det var en veldig morsom tur, og vi ble mye bedre kjent med hverandre som konfirmanter. Noe av det fineste for meg var m\u00f8tet med ungdomsgruppa i en menighet i Riga. Etterp\u00e5 \u00f8nsket jeg \u00e5 finne et liknende fellesskap her i Norge. Det f\u00f8rte til at jeg ble med i en mulitikulturell kristen ungdomsgruppe i Oslo, forteller hun. Med trening to ganger hver dag, samt lengre treningsopphold og konkurranser, er det ikke alltid lett for Grace \u00e5 finne tid til \u00e5 g\u00e5 i kirken. Men hun pr\u00f8ver \u00e5 komme p\u00e5 gudstjeneste i Frikirken fra tid til annen, og hun synes det er viktig \u00e5 ha med Gud i livet som idrettsut\u00f8ver. - Tro er viktig for meg ogs\u00e5 som idrettsut\u00f8ver. Gud er en som er med meg p\u00e5 hele reisen. Det er ikke lett \u00e5 klare det alene. Grace forteller at hele konfirmasjonstiden betydde mye. Men hun var veldig nerv\u00f8s p\u00e5 selve konfirmasjonsdagen. Hun hadde v\u00e6rt p\u00e5 brytestevne, og hadde derfor ikke kunnet v\u00e6re med p\u00e5 de siste forberedelsene dagen f\u00f8r. Men det gikk veldig bra. - Jeg skulle gjerne gjort det igjen, sier hun. Da Grace skulle begynne p\u00e5 Wang toppidrettsgymnas i fjor, var hun nerv\u00f8s for m\u00f8tet med en ny skole. Desto st\u00f8rre var gleden over \u00e5 m\u00f8te to fra samme konfirmantkull; Ingrid Linn Nordahl (friidrett) og Ludvig Begby (fotball). Ingrid Linn er norgesmester for jenter 17 p\u00e5 400 meter, og Ludvig har etablert seg p\u00e5 A-laget til FFK og har mange landskamper p\u00e5 aldersbestemte landslag. Ikke mange konfirmantkull har hatt s\u00e5 mange store idrettstalenter samlet. I fjor ble s\u00f8steren Yabu konfirmert. I selskapet etterp\u00e5 holdt Grace tale for lilles\u00f8steren sin. Hun overleverte ogs\u00e5 en gave hun hadde laget selv. Det var en boks fylt med visdomsord og bibelvers som hun tenkte at s\u00f8steren kunne ha god bruk for. Et av bibelversene var hentet fra Ordspr\u00e5kene: \u00abBevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet g\u00e5r ut fra det.\u00bb Dette verset leste ogs\u00e5 Grace i Domkirken p\u00e5 1. nytt\u00e5rsdag Her var 400 mennesker fra menighetene i byen samlet for \u00e5 feire Jesu navnedag, og for \u00e5 begynne det nye \u00e5ret sammen. Grace ble intervjuet om troen og brytekarrieren foran den store forsamlingen. For noen \u00e5r siden ble Grace ved en anledning introdusert som jenta med det fineste navnet i Frikirken i Fredrikstad. Det er en spesiell grunn til at hun fikk det. Familien levde som flyktninger i Eritrea da Grace ble f\u00f8dt. Moren hennes var slett ikke frisk p\u00e5 den tiden, og det var mye spenning knyttet til svangerskap og f\u00f8dsel. En lege som arbeidet ved sykehuset - antakelig fra England - gjorde en stor innsats og fulgte opp familien p\u00e5 en fantastisk m\u00e5te i forbindelse med f\u00f8dselen. Legens navn var Grace - og dermed fikk den lille jenta det samme navnet. Grace \u00f8nsker en gang \u00e5 kunne finne igjen legen som hjalp henne til livet og ga henne navnet. Antakelig var hun utsendt fra R\u00f8de Kors eller en annen hjelpeorganisasjon. Kanskje en framtidig utfordring for Tore p\u00e5 sporet? Men akkurat n\u00e5 er brytekarrieren det viktigste. M\u00e5let er OL i 2016 og Norge har aldri hatt med en kvinnelig bryter i OL tidligere. Grace \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste. Hvis hun blir blant de seks beste i VM i Las Vegas, vil hun automatisk v\u00e6re kvalifisert for OL. Det er det f\u00f8rste m\u00e5let. Men m\u00e5let er ikke bare \u00e5 reise til OL. Grace vil bli olympisk mester, og hun er ikke redd for \u00e5 si det h\u00f8yt. Hun har drevet mye med mental trening, som hun mener er like viktig som den fysiske treningen. Et framtidsm\u00e5l, n\u00e5r idrettskarrieren er over, er \u00e5 kunne studere psykologi for selv \u00e5 kunne hjelpe idrettsut\u00f8vere til mental mestring. Men f\u00f8rst skal hun bli olympisk mester. Med Gud p\u00e5 reisen. Og med menighetens forb\u00f8nner i ryggen. 4 5\n\n\n\n4 Spennende politikerm\u00f8te p\u00e5 Gudstjeneste Underveis Hadia Tajik var gjest p\u00e5 Gudstjeneste Underveis i Fredrikstad Frikirke i desember. Det ble et spennende m\u00f8te med en av Norges viktigste politikere. I samtale med Trond \u00d8yvind Karterud fortalte Tajik om sitt forhold til jul, til tro og hvordan det var \u00e5 vokse opp som eneste muslim i en liten bygd p\u00e5 Vestlandet. Hadia Tajik har blant annet talt varmt for at barn b\u00f8r delta i skolegudstjenester i f\u00f8rjulstiden. - Hva taper vi om vi slutter med det, spurte Karterud. - En tradisjon som er viktig. En forst\u00e5else av Norge. Det \u00e5 opps\u00f8ke kirken i julen er en dyptgripende tradisjon i det norske. Mange som vanligvis ikke opps\u00f8ker kirken, gj\u00f8r det gjerne n\u00e5r det n\u00e6rmer seg jul. Og jeg mener det at n\u00e5r skoleelever deltar p\u00e5 gudstjenester i regi av skolen s\u00e5 handler ikke det f\u00f8rst og fremst om n\u00e6rheten til Gud for en del av elevene, men det handler om \u00e5 forst\u00e5 noe som er sentralt for veldig mange menneskers liv og i de norske tradisjonene. For \u00e5 forst\u00e5 Norge m\u00e5 man ogs\u00e5 ha kunnskap om kirken, svarte Tajik. - Men kan vi ikke st\u00f8te mange ved \u00e5 sende dem til gudstjenester f\u00f8r jul? - Jeg tror mange foreldre vil bli st\u00f8tt, mens ungene vil v\u00e6re nysgjerrige. - Du har ogs\u00e5 advart mot religi\u00f8s analfabetisme. Hva legger du i det? - Vi er et ganske sekul\u00e6rt samfunn, og da kan man komme i skade for \u00e5 tro at det er et verdin\u00f8ytralt samfunn. Og man kommer i skade for \u00e5 distansere seg s\u00e5 mye fra religi\u00f8s tro og gudsforst\u00e5else - forst\u00e5elsen for at noe er hellig - at til slutt forst\u00e5r man ingenting av det som er sterke drivkrefter for vanlige menneskers liv. Og da er man religi\u00f8s analfabet. Hadia Tajik henviste til hvordan den politiske diskusjonen i mange land, som f. eks. USA, inneholder mange religi\u00f8se dimensjoner. Dette g\u00e5r man totalt glipp av \u00e5 forst\u00e5 hvis man selv ikke har kunnskap om og forst\u00e5else av religion. - Hvis man vil forst\u00e5 verden, begrepene som blir brukt og dybdene i debattene, da kan man ikke v\u00e6re analfabet p\u00e5 dette omr\u00e5det, sa hun. Trond \u00d8yvind Karterud dreide s\u00e5 samtalen over p\u00e5 Hadia Tajiks oppvekst i Bj\u00f8rheimsbygd. Han spurte om hvordan familien som muslimer ble tatt imot i den lille bygda. - Vi ble tatt godt imot og p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. I hovedsak ble vi respektert og m\u00f8tt med nysgjerrighet. Etter hvert som folk ble kjent med familien min s\u00e5 kunne de gi uttrykk for at de ikke likte mye med islam og muslimer, men \u00abdere er jo ikke s\u00e5nn\u00bb. - Men dere var jo nettopp muslimer? - Ja (latter). Det er nok min familie som er hovedregelen. - Men det var ikke noen mosk\u00e9 i Bj\u00f8rheimsbygd. Og da var ikke valgene s\u00e5 mange. Det var et bibliotek der og det var et bedehus. Og det var de to stedene du vanket mest. - Det var bedehuset og biblioteket som var sosialiseringsarenaene. - Men p\u00e5 bedehuset l\u00e6rte dere at Jesus er Guds s\u00f8nn, og det m\u00e5 foreldrene dine ha visst? - Absolutt. - Men hva gjorde at de syntes det var greit at du gikk der? - For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig tror jeg det var fordi de ikke hadde s\u00e5 mange andre valg. N\u00e5r du bor p\u00e5 et s\u00e5 lite sted, med 500 mennesker, da tar du de fellesskapene du f\u00e5r og tilpasser deg det. Og s\u00e5 var det \u00e5lreite folk da selvf\u00f8lgelig. Hadde Hadia Tajik 31 \u00e5r Gift med Stefan Heggelund Norsk-pakistansk journalist, jurist og politiker Valgt inn p\u00e5 Stortinget for Arbeiderpartiet i 2009 Norges yngste statsr\u00e5d gjennom tidene da hun ble kulturminister i 2012 Leder av Stortingets justiskomit\u00e9 Fast spaltist i avisa V\u00e5rt Land det ikke v\u00e6rt \u00e5lreite folk s\u00e5 drar man ikke dit. - Likevel var det noe annet enn den religionen din familie praktiserte. Ble det vanskelig? - Nei, det var faktisk ikke det. Der satt vi og sydde litt, ba litt og snakket litt. Jeg er blitt ganske flink til \u00e5 sy og kanskje ikke s\u00e5 flink til \u00e5 be. - Men bortsett fra syinga, hvilke andre verdier fikk du med deg fra dette milj\u00f8et? - Det ble snakket mye om \u00e5 stille opp for folk som har mindre enn en selv. Solidaritet var et b\u00e6rende budskap. Ofte kom det misjon\u00e6rer p\u00e5 bes\u00f8k til bedehuset. De fortalte om hvordan folk levde i ulike afrikanske land. De fortalte hvor viktig det var \u00e5 stille opp for dem, selvf\u00f8lgelig med det religi\u00f8se budskapet men ogs\u00e5 med det sosiale budskapet. - Ble du formet som arbeiderpartipolitiker allerede p\u00e5 bedehuset? - Antakelig ble jeg det. De skulle bare visst\\! Samtalen dreide seg videre mot mer overordnede sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til troens plass i det sekul\u00e6re samfunnet. Hele samtalen kan h\u00f8res p\u00e5 no/taler. 6 7\n\n\n\n5 v\u00e6re frivillig i Kirkens -\u00c5 SOS handler om \u00e5 lytte til mennesker som har det vanskelig, og vise forst\u00e5else. Jeg oppfordrer andre til \u00e5 melde seg, for dette er en veldig meningsfull jobb, sier Eva Skj\u00f8nhaug Pedersen (64). Hun har v\u00e6rt frivillig i tyve \u00e5r, og har ikke tenkt \u00e5 gi seg med det f\u00f8rste. Eva Skj\u00f8nhaug Pedersen (64) vil gjerne tenne et lys i folks liv ved \u00e5 v\u00e6re frivillig i Kirkens SOS. Et lyttende medmenneske Tekst og foto: Terje Hansteen Det startet tilbake i Eva kom i kontakt med mor til Per Eriksen som den gang var med i Kirkens SOS, ei venninne av henne var ogs\u00e5 involvert. De anbefalte henne og dermed var ogs\u00e5 hun i gang. \u00c5 m\u00f8te mennesker i vanskelige situasjoner var imidlertid ikke noe nytt for Eva. Hun hadde allerede engasjert seg i Krisesenteret i Fredrikstad og erfaringene derfra var utvilsomt gode \u00e5 ha med seg da hun tok p\u00e5 seg jobben som frivillig medarbeider i Kirkens SOS. Alle mulige samtaler I \u00e5renes l\u00f8p har det blitt sv\u00e6rt mange og ulike samtaler. Samtalene handler gjerne om helseproblemer, psykiske plager, selvmordstanker, vold i familien, skilsmisser, homofili og incest. -Vi m\u00f8ter alt tenkelig. Dette heter jo krisetelefon, men vi f\u00e5r alle typer henvendelser. De aller fleste som ringer inn er ensomme. Alle aldersgrupper ringer, men de fleste er voksne. Noen sier navnet sitt, andre vil v\u00e6re anonyme. En gang har jeg opplevd at den som ringte visste hvem jeg var, sier Eva og legger til at antall samtaler varierer. Forrige ukes kveldsvakt resulterte for eksempel i tolv samtaler. -Har du lov til \u00e5 gi r\u00e5d til de som ringer? -Nei, i utgangspunktet er vi der for \u00e5 lytte, ikke for \u00e5 gi r\u00e5d. Samtidig er det vanskelig \u00e5 ikke gi r\u00e5d i enkelte situasjoner. Noen ber ogs\u00e5 om r\u00e5d, og da svarer vi s\u00e5 godt vi kan. Men hvis det er vanskelige teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l, henviser vi videre til lederen i Kirkens SOS og ber dem ringe tilbake p\u00e5 dagtid. -Hvis noen av innringerne g\u00e5r med selvmordstanker og forteller om det, hvordan takler du det? -N\u00e5 er selvmordstanker mer unntaket, men det hender at enkelte med en gang sier at de har tenkt \u00e5 ta livet sitt. Hvordan har du tenkt at det skal skje, sp\u00f8r jeg da om. Noen har sittet klar med hagla, andre har tatt en overdose med tabletter og blir mer og mer sl\u00f8v p\u00e5 telefonen. Hvis de vil oppgi navn og nummer p\u00e5 telefonen, ringer jeg til alarmsentralen. Da kan det hende at det er en de kjenner fra f\u00f8r, og da tar alarmsentralen kontakt. Vi opplever jo at enkelte som g\u00e5r med selvmordstanker gjerne vil ha hjelp, forteller Eva. Vil gj\u00f8re en forskjell I alt har Kirkens SOS tretten sentre rundt om i landet. Ett av dem ligger p\u00e5 Gre\u00e5ker, og det er her Eva mottar henvendelser fra hele Norge. Som frivillig binder man seg til to vakter i m\u00e5neden, for Evas del betyr det en dagvakt og en kveldsvakt. Alle frivillige blir plassert i grupper som m\u00f8tes to tre ganger i halv\u00e5ret. Her kan de ta opp vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l som de har f\u00e5tt. Det tilbys ogs\u00e5 foredrag med jevne mellomrom for de frivillige, blant annet p\u00e5 Modum Bad. -Hvorfor meldte du deg egentlig som frivillig? -Jeg f\u00f8lte at jeg hadde det godt, at jeg var heldig og \u00f8nsket \u00e5 gi h\u00e5p i hverdagen til folk som slet. Kunne jeg gi litt tr\u00f8st innimellom, og kunne en samtale v\u00e6re nyttig for vedkommende? Vi opplever \u00e5 f\u00e5 takk iblant, og det er en oppmuntring til \u00e5 fortsette. -Hva f\u00f8ler du at du f\u00e5r igjen for \u00e5 v\u00e6re frivillig? -Jeg f\u00e5r igjen et fellesskap med de andre vaktene, god oppf\u00f8lging og interessante kurs, og at jeg gj\u00f8r en meningsfull jobb. Det er flere her i Frikirken som er frivillige, andre har tatt pause. Dilemmaer -F\u00f8ler du at du gj\u00f8r en forskjell for mange mennesker? -Ja, men ikke alltid. Vi f\u00e5r alle typer henvendelser, noen vil bare kjefte, andre er misforn\u00f8yde og vil klage p\u00e5 ting. Mange er faste innringere. De kan v\u00e6re frustrerte over ting som skjedde kvelden f\u00f8r, og enkelte kan v\u00e6re ufine. Da m\u00e5 man bare si ifra at dette vil man ikke h\u00f8re p\u00e5, men da snakker vi alts\u00e5 om ytterpunktene. Noen kan komme med helt utrolige historier, og jeg lurer p\u00e5 om de virkelig kan v\u00e6re sanne. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re oppdiktede historier, s\u00e5 g\u00e5r det et par m\u00e5neder, og s\u00e5 kommer samme historie p\u00e5 nytt. Det skjer rett som det er at jeg snakker med samme person. -Havner du ofte i dilemmaer? -Ja, det kan v\u00e6re et dilemma av og til hva man skal gj\u00f8re. Da m\u00e5 jeg snakke med ledelsen hvis det er helt spesielle problemer, og vi m\u00e5 oppfordre til \u00e5 ta kontakt med lege eller psykolog, hvis det trengs. -Hva vil du si kreves av en som melder seg som frivillig i Kirkens SOS? - Man m\u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 lytte, v\u00e6re t\u00e5lmodig og forst\u00e5elsesfull. Man m\u00e5 v\u00e6re minst 20 \u00e5r, identifisere seg med Kirkens SOS sitt kristne verdigrunnlag og ha avstand til egne kriser, og kunne be Fakta om Kirkens SOS Kirkens SOS ble startet i 1974 og er Norges st\u00f8rste krisetjeneste. I dag er det 13 sentre rundt om i landet. Kirkens SOS i Norge svarer p\u00e5 henvendelser per telefon eller mail hele d\u00f8gnet. I 2013 besvarte Kirkens SOS en henvendelse hvert tredje minutt, det vil si anrop. Kirkens SOS tilbyr et anonymt og uforpliktende m\u00f8te gjennom en telefonsamtale, gjennom SOS-meldinger og chat via internett. Alle som kontakter Kirkens SOS har rett til \u00e5 v\u00e6re anonyme. Frivillige medarbeidere har derfor taushetsplikt og plikt til \u00e5 v\u00e6re anonyme overfor dem som kontakter Kirkens SOS. Nye frivillige f\u00e5r f\u00f8rst et innf\u00f8ringskurs, deretter binder man seg for to vakter i m\u00e5neden, en dagvakt og en nattevakt. I alt har Kirkens SOS over 1000 frivillige, som er sv\u00e6rt forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn og livserfaring Krisetelefonen. en b\u00f8nn dersom den som kontakter oss \u00f8nsker det. Det er ikke s\u00e5 ofte folk vil snakke om trossp\u00f8rsm\u00e5l, men noen vil gjerne ha en forb\u00f8nn for seg og familien. Derfor har vi en b\u00f8nnebok tilgjengelig, og vi starter hver vakt ved \u00e5 lese opp det som st\u00e5r der, sier Eva og innr\u00f8mmer at hun av og til har tenkt at hun skal melde seg ut av Kirkens SOS. Men s\u00e5 f\u00e5r jeg gode tilbakemeldinger, s\u00e5 da f\u00e5r jeg lyst til \u00e5 ta nye vakter. 8 9\n\n\n\n6 Avisutklipp som forteller om konserten sammen med Olav Eriksen i \u00e5r i sangens tjeneste \u00d8ivind Eriksen leder Mannsmusikken. De gamle evangeliske sangene st\u00e5r hans hjerte n\u00e6r. 10 \u00d8ivind Eriksen (79) var bare 18 \u00e5r gammel da han begynte \u00e5 synge duett med Knut Str\u00f8msbo. Siden har han levd et liv fylt av menighetsliv, sang og musikk. \u00d8ivind kom selv ikke fra en kirkeaktiv familiebakgrunn, men han ble med p\u00e5 juniorforeningen i Frikirken i \u00e5rs alderen. Her fant han ogs\u00e5 en kj\u00e6reste som han fortsatt holder sammen med, Gerd. Og da \u00d8ivind og Knut begynte som duo, var det Gerd som satt ved pianoet. De sang b\u00e5de i Frikirken og andre steder. Og de har holdt det g\u00e5ende sammen nesten til n\u00e5. De evangeliske sangene har fulgt dem hele veien. \u00d8ivind husker enn\u00e5 at \u00abTo veier ligger for deg\u00bb var den aller f\u00f8rste de \u00f8vde inn. Da han rundet 20 \u00e5r trengte Musikkforeningen i menigheten ny dirigent, og \u00d8ivind tok fatt p\u00e5 den oppgaven ogs\u00e5. Etter hvert gikk han over til Mannskoret, der han var dirigent i 22 \u00e5r. Og etter at Mannskoret ble lagt ned, startet han Mannsmusikken, som fortsatt synger sine evangeliske sanger p\u00e5 gudstjenester i Frikirken og p\u00e5 m\u00f8ter rundt i distriktet. Spesielt tiden med Mannskoret husker han som en rik tid. Koret sang b\u00e5de i Fredrikstad og i andre byer. Det ble turer til Kristiansand, Bergen og helt til Danmark. Over alt sang de p\u00e5 gudstjenester og m\u00f8ter. Da Mannskoret feiret sitt 50- \u00e5rs jubileum i 1978, var det for en fullsatt Glemmen kirke, med Egil Hovland som organist og Olav Eriksen som solist. Olav Eriksen var p\u00e5 den tiden en av Norges fremste operasangere, og hadde v\u00e6rt tilknyttet operahusene i Regensburg, Mainz og Wiesbaden f\u00f8r han ble solist ved operaen i Oslo. Da han fylte 50 i 1977 hadde han v\u00e6rt sanger ved festspillene i Bergen gjennom 20 \u00e5r p\u00e5 rad. En av grunnene til at sang med Mannskoret i Frikirken ved 50-\u00e5rs jubileet - og senere ved 60-\u00e5rs jubileet - var nok at han var fetter til faren til \u00d8ivind. Det var en sv\u00e6rt s\u00e5 musikalsk familie \u00d8ivind var en del av. Sang ble det mye av p\u00e5 hjemmebane ogs\u00e5. Datteren Birgit Gudim S\u00f8land er en kjent stemme i Fredrikstad, og datterdatter Ida Gudim Sletner er snart ferdig utdannet ved operaskolen. Det er imidlertid Fredrikstad Frikirke som har v\u00e6rt \u00d8ivinds arena. Og det har ikke bare v\u00e6rt kor han har ledet. En tid fungerte et salongorkester under hans ledelse, med fioliner, kontrabass, piano, mandolin, fl\u00f8yte, klarinett og trekkspill. Dette orkesteret spilte gjerne ved litt spesielle arrangementer, og kom helt til Oslo. Senere ble det ogs\u00e5 et bl\u00e5seensemble som spilte i kirken. Men det har ikke bare v\u00e6rt sangen og musikken som har engasjert \u00d8ivind Eriksen. I flere \u00e5r ledet han ungdomsgruppa i menigheten, og det ble ogs\u00e5 sju \u00e5r som diakon. - Frelst jeg er for \u00e5 tjene, sier \u00d8ivind med et smil, med henvisning til en av Sigvald Engesets sangtekster. \u00d8ivind lytter gjerne til mange former for musikk, men den evangeliske sangen st\u00e5r hans hjerte n\u00e6rmest. Og tungrocken m\u00e5 han innr\u00f8mme han aldri har f\u00e5tt noen sans for. - Hva synes du om musikkstilen i dagens gudstjenester? - Jeg synes det er mye bra sang og musikk ogs\u00e5 i dag. Men jeg er litt kritisk til bruken av engelske sangtekster, rett og slett fordi mange ikke forst\u00e5r det. Dessuten m\u00e5 vi passe p\u00e5 at salmeskatten ikke forsvinner. For mer innholdsrike tekster finner du ikke maken til. Det kan bli en tendens til at vi sitter mer \u00e5 h\u00f8rer p\u00e5 enn \u00e5 synge med. Jeg kan \u00f8nske meg sterkere menighetssang, sier han. For \u00d8ivind Eriksen er sangen i kirken like viktig som en god preken. En menighet uten sang og musikk, er en d\u00f8d menighet. Etter 60 \u00e5r har \u00d8ivind fortsatt gleden av \u00e5 synge. Han synes han har hatt et rikt liv, og s\u00e5 lenge helsa holder vil han fortsette med sang og musikk. - Jeg har s\u00e5 mye \u00e5 takke for, sier han. Og om han skal trekke fram ett h\u00f8ydepunkt gjennom disse 60 \u00e5rene, m\u00e5 det bli den store konserten Mannskoret hadde sammen med Olav Eriksen og Egil Hovland i Glemmen kirke. Med 32 mannsangere som hadde \u00f8vd seg gode, og en fullsatt kirke som tok imot sangen og budskapet. Bedre blir det ikke. I alle fall ikke p\u00e5 denne siden av himmelen. 11\n\n\n\n7 Virksomheten 12 Gospelgudstjeneste S\u00f8ndag 8. februar ble det invitert til gospelgudstjeneste med Fredrikstad Community Gospel Choir. Bak de fine navnet skjuler det seg et kor som har \u00f8vd i Frikirken de siste m\u00e5nedene, men som har sangere fra hele \u00d8stfold. Det er Martin Alfsen, kjent dirigent og korinstrukt\u00f8r fra mange sammenhenger, som har ledet koret. Det ble en gudstjeneste der mange gamle gospelslagere fikk komme til sin rett, fra klassikere som Prescious Lord, Take My Hand, til moderne sanger som Shackles med Marianne Thoresen som fremragende vokalist. Fredrikstad Community Gospel Choir holder konsert I Fredrikstad Frikirke l\u00f8rdag 14. mars, da med fullt band og gjestevokalist Ingrid Arthur fra USA. P\u00e5 denne konserten deltar ogs\u00e5 gospelkoret Reflex fra Oslo. Vaffelsalg for Latvia Tradisjonen tro reiser ogs\u00e5 \u00e5rets konfirmantkull til Latvia i midten av mars. I Latvia vil de blant annet v\u00e6re med p\u00e5 matudeling til fattige i Vangashi, en liten by utenfor Riga. Hvert \u00e5r samler konfirmantene inn penger for \u00e5 gi til dette arbeidet, blant annet ved \u00e5 selge vafler p\u00e5 kirkekaffen etter gudstjenestene. Vaffelsalget har g\u00e5tt strykende, og da tre av fire grupper hadde gjort unna sin innsats var bel\u00f8pet kommet opp i over kroner. Leonard Cohens sanger S\u00f8ndag 8. mars er det klart for semesterets andre Gudstjeneste Underveis. Denne gangen er gudstjenesten bygget opp med sanger av den kanadiske sangeren og poeten Leonard Cohen. Tittelen p\u00e5 gudstjenesten Broken hallelujah Blir det ny vaffelrekord igjen? - er hentet fra en av Cohens mest kjente sanger; Hallelujah. Dette er tredje gang en gudstjeneste bygges opp omkring en bestemt artist i Fredrikstad Frikirke. Tidligere er sangene til Bob Dylan og Johnny Cash brukt for \u00e5 lage gudstjeneste. Det er et band som best\u00e5r av sangere og musikere fra menigheten som er ansvarlig for prosjektet. Initiativtaker er Tom Erik Hasselg\u00e5rd, som synger og spiller gitar. Ellers best\u00e5r bandet av Ole Martin Torp (bass), Morten Haugen (trommer), Marianne Thoresen (vokal) og Kari Mette Torp (vokal). Bryggekapellet Like ved bredden av Glomma har Kirkens Bymisjon kontorlokaler og bryggekapell. Dette kapellet er bemannet av frivillige hver l\u00f8rdag kveld fra kl til Mange mennesker - spesielt unge i alderen 18 til 30 - er p\u00e5 byen p\u00e5 denne tiden av d\u00f8gnet. Kirkens Bymisjon \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re til stede med et sted der det g\u00e5r an \u00e5 roe seg ned, f\u00e5r en kopp kaffe og en nystekt vaffel - og kanskje kunne sl\u00e5 av en prat med et voksent menneske som har tid til \u00e5 lytte. Det er menighetene i byen som har ansvaret for \u00e5 bemanne bryggekapellet, og Frikirken har tre kvelder hvor vi er til stede. L\u00f8rdag 7. februar var den f\u00f8rste gangen dette semesteret, og Kjetil Hansteen, Tina Smith og Per Eriksen var til stede. Selv om temperaturen l\u00e5 n\u00e6r frysepunktet og en kald vind bl\u00e5ste gjennom gatene, var det mange p\u00e5 byen. Spesielt etter midnatt var det en jevn str\u00f8m av unge mennesker som stoppet opp for en prat og en kaffe. Vaffeljernet gikk varmt ut i de sm\u00e5 timer, og mange uttrykte at de syntes det var et utrolig fint tiltak. B\u00e5de politi og natteravner tok ogs\u00e5 veien innom bryggekapellet i l\u00f8pet av kvelden. De neste gangene Frikirken har ansvar for bemanning av Bryggekapellet er 28. mars og 23. mai. Flott resultat p\u00e5 julemessa Hvert \u00e5r arrangeres det julemesse til inntekt for misjonen i Frikirken. I \u00e5r hadde man valgt \u00e5 gj\u00f8re det litt enklere ved ikke \u00e5 ha forh\u00e5ndssalg av lodd. Likevel kom det inn kroner i l\u00f8pet av to dager. Et flott resultat\\! En stor takk til arrangementskomiteen. Menighetsweekend Det er mange \u00e5r siden det ble arrangert menighetsweekend i Fredrikstad Frikirke. Men til h\u00f8sten skjer det\\! september er det flotte leirstedet p\u00e5 Oven leiet, og n\u00e5 er det bare for folk \u00e5 melde seg p\u00e5\\! P\u00e5meldingsfrist er 1. mai. Tina Smith og Kjetil Hansteen har rigget seg til med vaffeljern og stoler utenfor bryggekapellet. En komit\u00e9 er i full gang med \u00e5 planlegge leiren. Jarle Skullerud - Frikirkens nye hovedleder - blir med som taler. Grethe og Magnus Ravneng har ansvar for sang og musikk. Jens Pedersen og Per Eriksen tar seg av barneopplegget. Tove Breda er kj\u00f8kkensjef. Solgunn Kroka, Karin Breivik og Bernt Inge Steinsland er med i arrangementskomiteen. Det legges opp til et program for b\u00e5de barn og voksne. Dette er en flott anledning til \u00e5 bli bedre kjent med flere, og f\u00e5 inspirasjon ved starten av et nytt semester. P\u00e5melding skjer p\u00e5 Enda flere barn og unge Antallet barn og unge som er med p\u00e5 ulike aktiviteter i menighetens regi vokser stadig. I fjor var antallet registrerte kommet opp i inkludert ledere. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 70 fra 2013, og en fordobling siden I fjor var det spesielt Barnas \u00c5pent Hus/ Tweens og Salig Blanding som opplevde sterk vekst. Foto: Boe Johannes Hermansen\n\n\n\n9 Returadresse: Apenesgate 7, 1607 Fredrikstad org. nr.: Felleskirkelig feiring 16 Den f\u00f8rste dagen i \u00e5ret samles kristne i ulike menigheter i Fredrikstad til felles feiring i Domkirken. Det er blitt en tradisjon stadig flere setter pris p\u00e5. Dette \u00e5ret var 400 mennesker samlet f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag. Det er Fredrikstad kristne r\u00e5d som inviterer til gudstjenesten, som er blitt feiret hvert \u00e5r siden \u00e5r F\u00f8rste nytt\u00e5rsdag er Jesu navnedag i kirke\u00e5ret. Det betyr at gudstjenesten dreier seg om det som er aller mest sentralt for alle troende, Jesus selv. Dette \u00e5ret var det en katolsk nonne, Mette Andresen som holder til i Paris, som holdt prekenen. S\u00e5 langt man vet var det f\u00f8rste gang en katolsk kvinne preket fra Domkirkens talerstol. Representanter for de ulike menighetene deltar med innslag under gudstjenesten, som b\u00f8nn, ledelse, bibellesning og sang. Hvert \u00e5r er det en lokal profil som blir intervjuet om hva Jesus betyr for dem. I \u00e5r var det Frikirkens Grace Bullen som var intervjuobjekt. Noe av det sterkeste dette \u00e5ret ble forb\u00f8nnsdelen i gudstjenesten. Folk kunne da blant annet tenne lys. De som \u00f8nsket det kunne ogs\u00e5 knele ved alterringen for forb\u00f8nn og velsignelse. Noe sv\u00e6rt mange benyttet seg av. Hvert \u00e5r er det domorganist Dan Rene Dahl som varter opp med mektig orgelspill, akkompagnert av pauker og trompeter. Akkurat det opplever man ikke f. eks. i Frikirken\\! Den andre store felleskirkelige markeringen skjer under Glommafestivalen. P\u00e5 s\u00f8ndag 28. juni inviterer igjen Fredrikstad kristne r\u00e5d til gudstjeneste. Denne gudstjenesten har vist seg \u00e5 samle enda flere mennesker ved Glommas bredd, og har utviklet seg til en fin sommertradisjon. Her blir det lagt vekt p\u00e5 enkel og evangelisk forkynnelse, og mye sang og musikk i mer moderne former. Vi oppfordrer alle som er i byen til \u00e5 komme p\u00e5 denne gudstjenesten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "462f0d3b-dc87-47c0-87d8-5e3f52fae548"}
{"url": "http://bokmerker.org/bokhandlerprisen-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:43Z", "text": "# Bokhandlerprisen 2010\n\nMed unntak av et opphold p\u00e5 tolv \u00e5r, mellom 1970 og 1980, har Bokhandlerforeningen delt ut pris til sin favoritt av \u00e5ret siden 1948. Opprinnelig var den kjent som *Takk for boken-*prisen, men i 1981 fikk den sitt nye navn: \u00a0Bokhandlerprisen. I dag fikk alts\u00e5 bokhandlerne prise den boka og forfatteren *de* har likt best for f\u00f8rtiende gang, etter en demokratisk stemmeprosess. Seremonien fant sted p\u00e5 Litteraturhuset for en knapp halvtime siden, og prisen gikk til Jan-Erik Fjell for krimromanen *Tysteren*. Med det kan Jan-Erik ikke bare smykke seg med tittelen \u00abBokhandlernes favoritt\u00bb, men ogs\u00e5 som den yngste vinneren noensinne, med sine 28 \u00e5r.\n\nVi gratulerer Jan-Erik Fjell med prisen, og sakser fra Bokhandlerforeningen:\n\n> *Tysteren* er Fjells krimdebut og forfatteren er tidenes yngste Bokhandlerprisvinner. Boken har f\u00e5tt sv\u00e6rt gode anmeldelser og er med Bokhandlerprisen k\u00e5ret til bokhandlernes favoritt i 2010.*Tysteren* er en parallellhistorie som begynner i New York p\u00e5 1960-tallet. Den andre delen av historien foreg\u00e5r i n\u00e5tids Fredrikstad, som ogs\u00e5 er forfatternes hjemsted.\n> \n> Prisen ble overrakt av kultur- og kirkeminister Anniken Huitfeldt. Bokhandlerprisen deles ut til en forfatter av en av \u00e5rets norske b\u00f8ker innenfor skj\u00f8nn/generell litteratur og barne- og ungdomsb\u00f8ker. Vinneren av Bokhandlerprisen k\u00e5res etter avstemming der alle som arbeider i norsk bokhandel f\u00e5r anledning til \u00e5 stemme. Avstemningen foreg\u00e5r i to runder hvor den f\u00f8rste er en nominasjon.\n> \n> **De andre nominerte var:  \n> **Eystein Hanssen;\u00a0*De ingen savner*, Tom Kristensen;\u00a0*Dypet*, Tom Egeland;\u00a0*Fedrenes l\u00f8gner*, Gaute Heivoll;\u00a0*F\u00f8r jeg brenner ned*, Carl Frode Tiller;\u00a0*Innsirkling 2*, Tove Nilsen;\u00a0*Nede i himmelen*, Unni Lindell;\u00a0*Sukkerd\u00f8den*, Jan-Erik Fjell;\u00a0*Tysteren*, Henrik Langeland;*Verdensmestrerne*, Gunnar Staalesen;\u00a0*Vi skal arve vinden*.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c664a5-30eb-4549-86a9-060387b80b52"}
{"url": "http://docplayer.me/1693089-Straumehagen-sutalause-sentralt-i-hjertet-av-sotra-kystby.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:06Z", "text": "4 ANKER- HAGEN BILD\u00d8Y- VEGEN STRAUMEHAGEN 4 I N\u00c6RLEIKEN P\u00c5 STRAUME Bli med p\u00e5 en rundtur i ditt nye nabolag\\! Sartor Storsenter har lenge v\u00e6rt handelssentrum for \u00f8yfolket vest for Bergen. N\u00e5 er senteret med over 130 butikker og spisesteder i vekst, med nye butikker og byggverk. Det nye parkeringsanlegget vil ligge i fjellet under senteret. Sartorg\u00e5rden ble ferdigstilt i 2013 og er en nabo til Sartor Storsenter, og huser b\u00e5de leiligheter og kontor. Her finner du ogs\u00e5 en rikholdig Meny-butikk. Sotraplassen blir kjernen i nye Sotra Kystby. Plassen kan brukes til markedsboder, serveringssteder og til offentlige arrangement og som sk\u00f8ytebane p\u00e5 vinterstid. Nygata blir en ny g\u00e5gate tilknyttet Sotraplassen. En trivelig gate full av liv, med uteservering n\u00e5r v\u00e6ret tillater det, og en rekke butikker p\u00e5 gateplan. Allmenningen knytter sammen sentrum. Den ligger p\u00e5 \u00f8stsiden av Sartor Storsenter, og vil b\u00e6re preg av myk trafikk, gr\u00f8nne tr\u00e6r, kafeer og restauranter.\n\n5 Hva er det beste med \u00e5 bo p\u00e5 Straume? HAAKON MELSOM SIDSEL & HELGE K. NILSEN \u00abDet er veldig praktisk \u00e5 bo p\u00e5 Straume. Her har jeg alt jeg trenger i gangavstand, samtidig som Bergen sentrum bare er en kort biltur unna. Jeg har ogs\u00e5 familie like i n\u00e6rheten, s\u00e5 for meg er det et flott sted \u00e5 bo.\u00bb \u00abHer har vi alt vi trenger rett i n\u00e6rheten og lett tilgjengelig bare det \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 lange avstander utend\u00f8rs n\u00e5r vi skal i butikken gj\u00f8r hverdagen mye enklere. Jeg tror det blir enda bedre n\u00e5r hele omr\u00e5det er ferdig utbygd\\!\u00bb SARTOR- VEGEN MARIT HELENE & EGIL GROTLE \u00abDen st\u00f8rste fordelen er at det er enkel tilkomst til butikker, legesenter og liknende. Det er mange fine steder \u00e5 g\u00e5 tur, og buss-forbindelsene til Bergen er ogs\u00e5 veldig gode. Og s\u00e5 er luftkvaliteten mye bedre enn i byen\u00bb Det er veldig praktisk \u00e5 bo p\u00e5 Straume. Her har jeg alt jeg trenger i gangavstand Haakon Melsom N YG ATA SOTRA- PLASSEN\n\n7 SOTRA KINO (2015) BILD\u00d8YTANGEN VILVITE SOTRA (2015) Ernst Einarsen er administrerende direkt\u00f8r i Sartor Holding, og er aktivt engasjert i byutviklingen p\u00e5 Sotra. Hvordan vil utviklingen av Sotra Kystby p\u00e5virke hverdagen til beboerne i Straume-omr\u00e5det? I Sotra Kystby vil beboerne f\u00e5 et fullverdig urbant tilbud, med blant annet et av landets st\u00f8rste handelssenter, et bredt utvalg av offentlige og private tjenester og et omfattende tilbud innen kultur, fritid og trening. I tillegg til en urban beliggenhet, vil beboerne ogs\u00e5 ha n\u00e6r tilgang til Sotras unike natur, kyst og sj\u00f8. Sotrasambandet planlegges \u00e5 v\u00e6re ferdig i 2021, med ny bro og moderne vei fra mellom Bergen og Sotra. Da tar det bare ti minutter fra Straume til Bergen sentrum\\! Nytt parkeringsanlegg rett under Sartor Storsenter \u00e5pner i november Det er dimensjonert for 1500 biler og 12 heiser direkte opp til kystbyen som f\u00e5r st\u00f8rre plass til gr\u00f8ntarealer, g\u00e5gater, og \u00e5pne m\u00f8teplasser. Sotra Kino \u00e5pner i mai 2015, med fem kinosaler og 625 sitteplasser. Inngangen blir fra Allmenningen, og inne fra Sartor Storsenter. VilVite Sotra Kystby kan \u00e5pne i mai 2015, som n\u00e6rmeste nabo til Sotra Kino. Et popul\u00e6rvitenskapelig opplevelsessenter for nysgjerrige folk i alle aldre, med hovedvekt p\u00e5 barn og unge. Bild\u00f8ytangen ligger lengst nord p\u00e5 Bild\u00f8y. Her kan det bli plass til nye boliger for tusenvis av innbyggere, samt kulturhus, n\u00e6ringsareal, sm\u00e5b\u00e5thavn og vrimleomr\u00e5de langs sj\u00f8en. Byggestart i Helselandsbyen samler de viktigste helsetjenestene p\u00e5 et lite omr\u00e5de. Det ligger rett ved riksveg 555 p\u00e5 Straume, og inkluderer helsesenter, omsorgsboliger, legevakt, ambulanse, sykehjem og distriktspsykiatrisk senter. Sotra Arena er en ny flerbrukshall p\u00e5 Straume, som gir et l\u00f8ft til idretten i Fjell. Den ble tatt i bruk i 2013, og huser ogs\u00e5 store kulturarrangementer. I tillegg til en urban beliggenhet, vil beboerne ogs\u00e5 ha n\u00e6r tilgang til Sotras unike natur, kyst og sj\u00f8. Ernst Einarsen, Adm. dir. Sartor Holding\n\n10 STRAUMEHAGEN 10 BIRGER M\u00d8VIK BEBOEREN Birger M\u00f8vik flyttet fra stor enebolig p\u00e5 M\u00f8vik i Fjell kommune til ny og lettstelt leilighet p\u00e5 Straume. Han er godt forn\u00f8yd med den nye bopelen i Sartorg\u00e5rden som ligger som n\u00e6rmeste nabo til Straumehagen. men det er kjekt \u00e5 slippe alt vedlikeholdet som f\u00f8lger med et hus p\u00e5 200 kvadratmeter Birger M\u00f8vik Noe av det beste med \u00e5 bo her m\u00e5 v\u00e6re at det er lett \u00e5 komme seg til \u00e5 fra Bergen sentrum, forteller M\u00f8vik. Da jeg bodde lengre ute p\u00e5 Fjell var ofte manglende bussforbindelser en stor utfordring. N\u00e5 er det for eksempel blitt mye lettere \u00e5 ta seg en liten tur inn til byen uten \u00e5 m\u00e5tte benytte egen bil. Tidligere bodde Birger M\u00f8vik i en enebolig med stor tomt p\u00e5 M\u00f8vik, lenger vest i \u00f8ykommunen. Det tok ikke lang tid f\u00f8r han oppdaget fordelene med \u00e5 bo i en mindre leilighet. Han innr\u00f8mmer at overgangen fra hus til leilighet var stor. Men det er kjekt \u00e5 slippe alt vedlikeholdet som f\u00f8lger med et hus p\u00e5 200 kvadratmeter, sier han. I tillegg setter jeg stor pris p\u00e5 dagligvarebutikken i f\u00f8rste etasje, de har god service og holder h\u00f8y kvalitet. M\u00f8vik setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 naturopplevelsene i omr\u00e5det rundt Straume. Den nye lysl\u00f8ypen er fantastisk. Turveien er b\u00e5de velstelt, bred og godt opplyst. Jeg bruker den mye, og kan absolutt anbefale den til folk som er glad i \u00e5 g\u00e5 tur. Straume er alt i alt en flott plass \u00e5 bo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7a47bb6-1f9e-43bb-b3c9-1a634c5289c1"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/utenriks/helse-og-medisin/dette-er-zikavirus/a/23603808/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:49Z", "text": "# Dette er zikavirus\n\n\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    27.01.2016 09:53 - oppdatert 27.01.2016 10:26\n\nZikafeber utl\u00f8ses av et zikavirus som overf\u00f8res via mygg.\n\n## Denne saken handler om:\n\n  - Helse og medisin\n  - Zikaviruset\n\n\u2022 Sykdommen ble f\u00f8rste gang isolert fra aper i 1947, mens det f\u00f8rste tilfellet p\u00e5vist hos mennesker var i Nigeria i 1968.\n\n\u2022 I 2014 ble det for f\u00f8rste gang rapportert om utbrudd p\u00e5 det amerikanske kontinentet.\n\n\u2022 Tiden fra smitte til utbrudd er normalt mellom tre og 12 dager. Symptomene p\u00e5 zikavirus er vanligvis milde, og infeksjonen varer fra 2-7 dager med feber, \u00f8yebetennelse, leddsmerter og utslett.\n\n\u2022 Symptomene hos gravide er ogs\u00e5 milde, men det er imidlertid mistanke om at en infeksjon kan f\u00f8re til fosterskader, som mikrokefali, en nevrologisk tilstand hos nyf\u00f8dte som inneb\u00e6rer at hodeskallen er liten. Dette er som regel et resultat av at hjernen har utviklet seg unormalt i fosterlivet.\n\n\u2022 Det finnes ingen behandling, test eller vaksine mot sykdommen.\n\n\u2022 I januar 2016 er det p\u00e5g\u00e5ende utbrudd eller \u00f8kende forekomst av smitte i Brasil, Colombia, El Salvador, Fransk Guyana, Honduras, Mexico, Panama, Surinam, Venezuela, Martinique, Kapp Verde og Samoa og Salomon\u00f8yene. Det er meldt om enkelte og spredte tilfeller i Barbados, Bolivia, Guadeloupe, Ecuador, Guatemala, Guyana, Haiti, Paraguay, Puerto Rico og Saint Martin.\n\n\u2022 Folkehelseinstituttet advarer gravide mot \u00e5 reise til rammede omr\u00e5der, og ber gravide med reiseplaner vurdere \u00e5 utsette reisen.\n\n\u2022 **I USA** har det blitt rapportert om fire tilfeller av smitte p\u00e5 personer som har v\u00e6rt p\u00e5 reise. Amerikanske myndigheter har oppfordret gravide kvinner til \u00e5 utsette reiser til 14 latinamerikanske land p\u00e5 grunn av viruset. I Puerto Rico, amerikansk territorium, er det rapportert om 18 tilfeller av smitte.\n\n\u2022 **Canada** har meldt om at risikoen for smitte er lav for innbyggerne deres, men poengterer at risikoen er st\u00f8rre for dem som er p\u00e5 reise i utsatte omr\u00e5der. Myndighetene frar\u00e5der ikke reise, men ber graivde f\u00f8lge strenge forebyggende tiltak mot myggstikk.\n\n\u2022 **Storbritannia** har meldt om tre tilfeller av smitte p\u00e5 personer som har v\u00e6rt p\u00e5 reise.  \n\n\u2022 **Australia** har ingen p\u00e5viste tilfeller av viruset, men myndighetene mener landet er i en risiko for \u00e5 bli utsatt for et utbrudd av viruset.  \n\n*Kilde: Folkehelseinstituttet/NTB*\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eec065e-6ace-491d-901e-661984109122"}
{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/lurte-p%C3%A5-en-ting.1984/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:27Z", "text": "# Lurte p\u00e5 en ting\n\nTr\u00e5d i 'Bonushjelp' startet av andreas89, 23. nov 2014.\n\n1.   \n    \n    > Unnskyld, SAS eurobonus\n    \\#3\n\n4.   \n    \n    ### Martin Foss *Senior Medlem*\n    \n    > SAS har to varianter av bonusbilletter.  \n    >   \n    > Den ene heter \"Beste Pris\". Det er en \"ren\" bonusbillett, og du tjener ingen poeng for flyvningen(e), og de teller heller ikke som flyvningermot neste niv\u00e5.  \n    >   \n    > Den andre heter \"Beste Tilgjengelighet\". Da kan du kj\u00f8pe \"vanlige\" SAS-billetter for poeng, men poengprisen er noe h\u00f8yere (Fra 20.000 poeng for en tur/retur innenriks), men her kan du ogs\u00e5 velge \u00e5 delbetale med poeng/penger. Da mottar du poeng, og flyvningene vil ogs\u00e5 telle som flyvninger mot neste niv\u00e5.  \n    >   \n    > S\u00e5 ja, du kan det, men pass p\u00e5 \u00e5 booke riktig type billett.\n    > \n    > \u00a0\n    \n     Martin Foss, 23. nov 2014 \n    \n    \\#4\n\n5.   \n    \n     Ida, 23. nov 2014 \n    \n    \\#5\n    \n6.   \n    \n      - Bonuspoeng:  \n        63\n    \n    > andreas89 skrev:: \n    > \n    > > Eg mangler 2 flygninger for \u00e5 f\u00e5 S\u00f8lv kort, har ca 32000 poeng. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er om eg kan bestille en reise med disse poengene samtidig at eg f\u00e5r s\u00f8lv kort ?\n    > Ja, du kan det. For \u00e5 kvalifisere til de forskjellige niv\u00e5ene telles hvor mange poeng du har opptjent - ikke hvor mange du har. S\u00e5 snart du har tjent opp poengene kan du bruke de p\u00e5 bonusreiser eller annet uttak. Med 30.000 poeng kan du for eksempel bestille tre tur/retur-billetter innenriks fra hvor som helst til hvor som helst, gitt at det er bonusbilletter tilgjengelig. Alternativt kan du velge \u00e5 spare de, og kanskje bruke de p\u00e5 en litt lengre reise slik som til USA (som koster enda mer).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a3e879a-881c-485f-8ebe-65ce0eff6b5d"}
{"url": "https://snl.no/Kari_Grasmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:03Z", "text": "# Kari Grasmo\n\n    19\\. mars 1947\n\nKari Grasmo, norsk maler, utdannet ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi.\n\nGrasmo gjorde seg f\u00f8rst bemerket som en teknisk dyktig tegner og grafiker med dragning mot det litter\u00e6re og romantiske. Portretter, interi\u00f8rer og landskaper utgj\u00f8r hovedtyngden i hennes billedverden. Hun har laget mange portretter av kjente personer til offentlig bruk, blant annet av biskop Andreas Aarflot.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Blom, Hege. (2015, 17. juni). Kari Grasmo. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Kari\\_Grasmo.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f40fcdb-27d5-4f40-a3b0-7287c5531cd5"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Klimaforskerne-har-folket-bak-seg-170892b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:34Z", "text": "# Klimaforskerne har folket bak seg\n\nTo av tre nordmenn er enige i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte.\n\nNTB\n\n 27. juli 2008 11:47, oppdatert 15:03 \n\nwidget-list\n\nSakens realiteter har sl\u00e5tt rot i folket, mener klimaforskere.\n\nI en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse Sentio har utf\u00f8rt for NTB, er deltakerne bedt om \u00e5 plassere seg selv p\u00e5 en skala fra 1 til 10 hvor 1 er \u00abhelt uenig\u00bb og 10 er \u00abhelt enig\u00bb i p\u00e5standen \u00abKlimaendringene er i hovedsak menneskeskapte\u00bb.\n\nFrp-velgerne stritter imot i klimasaken\n\nN\u00e6rmere to av tre spurte plasserer seg selv i den \u00f8verste halvdelen av skalaen, og 22 prosent sier de er \u00abhelt enig\u00bb i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte.\n\nKlimaforskere NTB har v\u00e6rt i kontakt med, sier det er gledelig at s\u00e5pass mange har tatt til seg budskapet fra FNs klimapanel (IPCC).\n\n\u2013 Dette er gode nyheter. Det viser at det har sunket inn i befolkningen at mennesket spiller en vesentlig rolle i klimautviklingen, og det gir h\u00e5p om at vi kan f\u00e5 gjort noe med problemet, sier forskningsdirekt\u00f8r Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning.\n\n**FNs klimapanel**\n\nI fjor konkluderte FNs klimapanel med at det er minst 90 prosent sannsynlighet for at mesteparten av den observerte temperatur\u00f8kningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimapanelets rapport bygger p\u00e5 en bred gjennomgang av den foreliggende klimaforskningen.\n\n\u2013 Det er liten tvil igjen i forskersamfunnet. Det er et helt klart r\u00e5d fra forskersamfunnet at vi st\u00e5r overfor menneskeskapte klimaendringer, og at disse klimaendringene er bekymringsfulle, sier Alfsen.\n\nEystein Jansen er direkt\u00f8r ved Bjerknessenteret for klimaforskning og en av forfatterne bak den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Han sier han ville plassert FNs klimapanel et sted mellom 7 og 10 p\u00e5 skalaen i Sentio-unders\u00f8kelsen.\n\n\u2013 Dette er et komplisert sp\u00f8rsm\u00e5l, selv for fagfolk. Ogs\u00e5 naturlige prosesser kan f\u00f8re til klimaendringer, p\u00e5peker Jansen.\n\n**Et politisk problem**\n\nUnders\u00f8kelsen viser likevel at \u00e9n av tre spurte plasserer seg i den nedre halvdelen av skalaen. Det m\u00e5 politikerne ta sin del av skylden for, mener Knut H. S\u00f8rensen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).\n\nS\u00f8rensen og hans kolleger ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har dybdeintervjuet nordmenn om deres holdninger i klimasaken. Et hovedfunn er at folk stiller seg tvilende til alvoret i klimasaken s\u00e5 lenge politikerne ikke f\u00f8lger opp med handling.\n\n\u2013 Mange sier at hvis klimaproblemet hadde v\u00e6rt s\u00e5 alvorlig som det forskere og mediene hevder, s\u00e5 ville politikerne satt i verk omfattende tiltak. Siden politikerne ikke gj\u00f8r noe vesentrlig med utslippene av klimagasser, tenker folk at det ikke kan v\u00e6re s\u00e5 alvorlig, sier S\u00f8rensen til NTB.\n\nFram til i dag har Stortinget vist manglende vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som er tilstrekkelige for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene som er satt i klimapolitikken. Det gir grobunn for skepsis, og hvis folk skal ta alvoret inn over seg, m\u00e5 tiltakene v\u00e6re synlige og virksomme, mener S\u00f8rensen.\n\n\u2013 Politikerne m\u00e5 vise handlekraft. Det m\u00e5 v\u00e6re samsvar mellom det som blir sagt fra forskernes side, og det som blir gjort fra politikernes side.\n\n\n\n# Fakta: Fakta\n\nFakta holdninger til klimasaken\\* Deltakerne i unders\u00f8kelsen har rangert seg selv p\u00e5 en skala fra 1 til 10 hvor 1 er \u00abhelt uenig\u00bb og 10 er \u00abhelt enig\u00bb i p\u00e5standen \u00abKlimaendringene er i hovedsak menneskeskapte\u00bb.\\* Sp\u00f8rsm\u00e5let er en del av Distriktsbarometeret, som er utf\u00f8rt av Sentio for Nationen. Et landsrepresentativt utvalg p\u00e5 1.799 personer har deltatt i unders\u00f8kelsen, og intervjuene ble gjort mellom 28. februar og 3. mars 2008.\\* 22,0 prosent av de spurte sier de er \u00abhelt enig\u00bb i p\u00e5standen, og 49,1 prosent av de spurte plasserer seg selv p\u00e5 8, 9 eller 10 p\u00e5 skalaen. I alt 65,1 prosent av de spurte plasserer seg selv mellom 6 og 10 p\u00e5 skalaen.\\* 5,6 prosent av de spurte sier de er \u00abhelt uenig\u00bb i p\u00e5standen, og 12,2 prosent av de spurte plasserer seg selv p\u00e5 1, 2 eller 3 p\u00e5 skalaen. I alt 33,3 prosent av de spurte plasserer seg selv mellom 1 og 5 p\u00e5 skalaen. 1,7 prosent svarer \u00abvet ikke\u00bb.\\* Gjennomsnittsverdien er signifikant h\u00f8yere enn totalen for personer under 40 \u00e5r, personer med minst 4 \u00e5rs h\u00f8yere utdanning, offentlig ansatte og SV-velgere. Kvinner har en signifikant h\u00f8yere gjennomsnittsverdi p\u00e5 skalaen enn menn.\\* Gjennomsnittsverdien er signifikant lavere enn totalen for personer som er 60 \u00e5r eller eldre og personer som kun har videreg\u00e5ende skole. Ogs\u00e5 Frp- og Sp-velgere har en gjennomsnittsverdi som er signifikant lavere enn totalen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a1ff24-02b9-4538-906a-d26346bcd572"}
{"url": "http://docplayer.me/2009290-Aksjeeierne-i-tide-asa-blir-med-dette-innkalt-til-ordinaer-generalforsamling-onsdag-27-april-2011-kl-15-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:04Z", "text": "1 Aksjeeierne i Tide ASA blir med dette innkalt til Ordin\u00e6r Generalforsamling Onsdag 27. april 2011 kl Generalforsamlingen holdes i Tide Senteret M\u00f8llendalsveien 1 a, 5009 Bergen Utlevering av stemmemateriell fra kl 14.30\n\n2 Saksliste I samsvar med selskapets vedtekter foresl\u00e5r styret f\u00f8lgende saksliste: 1. \u00c5pning av generalforsamlingen ved bedriftsforsamlingens leder, jfr. vedtektenes 8, og opptak av fortegnelse av m\u00f8tende aksjeeiere 2. Valg av en representant til \u00e5 undertegne protokollen sammen med m\u00f8telederen 3. Godkjenning av innkalling og saksliste 4. Erkl\u00e6ring om fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte 5. \u00c5rsoppgj\u00f8r 2010 for Tide ASA og konsernet: Revisors beretning Bedriftsforsamlingens uttalelse Godkjennelse av \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning, herunder utdeling av utbytte 6. Fastsettelse av godtgj\u00f8relse til bedriftsforsamlingens og til valgkomiteens medlemmer, samt godkjennelse av godtgj\u00f8relse til revisor 7. Valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen 8. Valg av valgkomite 9. Fullmakt til styret om kj\u00f8p av egne aksjer Vedlagt innkallingen f\u00f8lger: 1. Forslag til vedtak i sakene 5, 6, 7 og 9 2. Vedtekter 3. Oversikt over bedriftsforsamlingens medlemmer 4. Fullmaktskjema og m\u00f8teseddel I henhold til selskapets vedtekter 8 har styret besluttet at dokumenter som gjelder saker som skal behandles i generalforsamlingen gj\u00f8res tilgjengelige p\u00e5 selskapets webside. F\u00f8lgende vedlegg er tilgjengelig p\u00e5 \u00c5rsregnskapet, \u00e5rsberetningen, revisjonsberetningen og bedriftsforsamlingens uttalelse Aksjon\u00e6rer som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles p\u00e5 generalforsamlingen bes ta kontakt med Knut Peder Eriksen, e-post: Totalt antall aksjer i selskapet er aksjer. Hver aksje gir \u00e9n stemme p\u00e5 generalforsamlingen, likevel slik at det ikke kan ut\u00f8ves stemmerett for aksjer som tilh\u00f8rer selskapet. Selskapet eier i dag ingen egne aksjer. Retten til \u00e5 delta og stemme p\u00e5 generalforsamlingen kan bare ut\u00f8ves n\u00e5r ervervet er innf\u00f8rt i aksjeeierregisteret den femte virkedagen f\u00f8r generalforsamlingen (registreringsdatoen). Aksjeeier kan ta med r\u00e5dgiver(e) og gi talerett til \u00e9n r\u00e5dgiver. 2 tide asa Generalforsamling\n\n4 Saksopplysninger Til sak 4 p\u00e5 sakslisten Erkl\u00e6ring om fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte Det vises til regnskapets note 4. Til sak 5 p\u00e5 sakslisten \u00c5rsoppgj\u00f8r 2010 for Tide ASA og konsernet Bedriftsforsamlingens uttalelse: Bedriftsforsamlingen har i m\u00f8te 6. april 2011 gjennomg\u00e5tt \u00e5rsoppgj\u00f8ret for 2010 og anbefaler f\u00f8lgende vedtak: 1. \u00c5rsberetning for 2010 godkjennes 2. \u00c5rsregnskap, herunder resultatregnskap og balanse for 2010 godkjennes 3. \u00c5rsoverskudd disponeres slik styret har foresl\u00e5tt 4. Det betales NOK 2,- i utbytte per aksje ( Ex-date er 28. april, record date er 2. mai og utbetalingsdato er 11. mai 2011) 5. Revisors beretning og bedriftsforsamlingens uttalelse tas til etterretning 4 tide asa Generalforsamling\n\n5 Saksopplysninger Til sak 6 p\u00e5 sakslisten: Fastsettelse av godtgj\u00f8relse til bedriftsforsamlingens og til valgkomiteens medlemmer samt godkjennelse av godtgj\u00f8relse til revisor. a) Godtgj\u00f8relse til bedriftsforsamlingens medlemmer Valgkomiteen har i m\u00f8te 21. mars 2011 gitt f\u00f8lgende innstilling om godtgj\u00f8relse til bedriftsforsamlingens medlemmer: Til generalforsamlingen i Tide ASA 27. april 2011: Valgkomiteen innstiller p\u00e5 at de samme satser som har v\u00e6rt fastsatt av generalforsamlingen i 2007, 2008, 2009 og 2010 blir videref\u00f8rt. Valgkomiteen foresl\u00e5r at generalforsamlingen fatter f\u00f8lgende vedtak: 1. Godtgj\u00f8relsen til bedriftsforsamlingens medlemmer fastsettes til NOK per m\u00f8te. 2. Godtgj\u00f8relsen til bedriftsforsamlingens leder fastsettes til NOK per \u00e5r. Atle Johnsen Nina Johannessen Ingolf Marifj\u00e6ren Egil Arve Svela Leder (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) b) Godtgj\u00f8relse til valgkomiteens medlemmer Godtgj\u00f8relse til medlemmer av valgkomiteen har etter tidligere vedtak p\u00e5 generalforsamlingen v\u00e6rt utbetalt med samme satser per m\u00f8te som for medlemmer av bedriftsforsamlingen NOK 3.000,- per m\u00f8te. Styret fremmer forslag om at generalforsamlingen fatter f\u00f8lgende vedtak: Godtgj\u00f8relsen til medlemmer av valgkomiteen fastsettes til NOK 3.000,- per m\u00f8te. c) Godkjennelse av godtgj\u00f8relse til revisor: Godtgj\u00f8relsen til revisor utbetales etter regning, jfr. note 4 til \u00e5rsoppgj\u00f8ret Styret fremmer forslag om at generalforsamlingen fatter f\u00f8lgende vedtak: Generalforsamlingen godkjenner at revisor godtgj\u00f8res etter regning. tide asa Generalforsamling 5\n\n### Ordin\u00e6r generalforsamling i NorgesGruppen ASA avholdes i selskapets lokaler i Karenslyst All\u00e8 12-14, Sk\u00f8yen i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37b3d8b9-5551-422b-8819-e3866338e29a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Sofavelgerne-gar-til-Ap-247491b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:06Z", "text": "# Sofavelgerne g\u00e5r til Ap\n\nSvein Eide (illustrasjon)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:01\n\nPublisert: 02.sep.2009 23:03\n\n  - \n    \n     FOTO: Eide, Svein \n\nSofavelgerne str\u00f8mmer til de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene. Frp, H\u00f8yre og Venstre taper.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Les ogs\u00e5 kommentaren:** Valgstrategene i de store partiene er uenige i mye, men dundrende enig i f\u00f8lgende: Den som vinner sofavelgerne, vinner valget. Halvannen uke f\u00f8r valget viser Aftenpostens velgerpanel at sofavelgerne foretrekker de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene.\n\nValgforsker Frank Aarebrot mener tallene er sv\u00e6rt interessant fordi de viser faktisk velgeradferd, og at de fanger opp det som har skjedd i valgkampen.\n\n\u2013Hvis denne tendensen varer ved frem til valgdagen, blir det r\u00f8dgr\u00f8nn seier, sier Aarebrot.\n\n\u2013I motsetning til vanlige meningsm\u00e5linger er feilkildene langt p\u00e5 vei eliminert bort i denne unders\u00f8kelsen. Man sp\u00f8r de samme menneskene b\u00e5de i juni, og n\u00e5 i august, slik at velgernes d\u00e5rlige hukommelse ikke \u00f8delegger. Dermed m\u00e5ler denne unders\u00f8kelsen hva som faktisk har skjedd siden juni, og den fanger opp effekten av valgkampen. Dette er et unikt materiale for oss akademikere, sier Aarebrot.\n\nSofavelgerne har str\u00f8mmet til Ap i august. Partiet f\u00e5r et netto tilsig p\u00e5 64000 velgere, mens SV og Sp har en gevinst p\u00e5 henholdsvis 24000 og 12000. H\u00f8yre og Venstre avgir henholdsvis 5000 og 3000 velgere, mens Frp og KrF har et netto tilstr\u00f8mning p\u00e5 2000 og 1000.\n\n## SV tar fra Ap\n\nSamtidig viser unders\u00f8kelsen at SV kaprer overraskende mange Ap-velgere. Siden juni har 34000 av disse g\u00e5tt over til SV, mens bare 6000 har g\u00e5tt andre veien. Men Aps sterke grep om sofavelgerne mer enn kompenserer for dette. I tillegg avgir b\u00e5de H\u00f8yre og Frp velgere til Ap, henholdsvis 10000 og 8000.\n\n\u2013Det er en stor oppmuntring for oss at alle regjeringspartiene mobiliserer fra sofaen, sier SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.\n\n## Beinhard straff\n\nAarebrot mener tallene viser at velgerne straffer de borgerlige partiene beinhardt for \u00abrotet om regjeringsalternativer\u00bb.\n\n\u2013Forskning viser at usikre alternativer forvirrer. Det er en klar forvirringseffekt vi ser her. Samtidig g\u00e5r velgerne som forlater Ap n\u00e5 ikke til borgerlig side, men til SV og Sp. Hvis det de siste dagene av valgkampen ikke skjer noe spesielt, hvis nyhetsbildet fortsetter \u00e5 konsentrere seg om Kongo, s\u00e5 kan de r\u00f8dgr\u00f8nne ta det rolig. Men det har man jo ingen garanti for, sier Aarebrot.\n\nOg selv om H\u00f8yre forel\u00f8pig ikke spiller p\u00e5 lag med \u00absofapartiet\u00bb, s\u00e5 viser tallene at H\u00f8yre-leder Erna Solberg har store muligheter til \u00e5 \u00f8ke oppslutningen. Hele 20 prosent av velgerne har nemlig H\u00f8yre som annetvalg.\n\n## Aktiv d\u00f8dshjelp\n\nKrF er det eneste borgerlige partiet som har et netto tilsig av velgere fra juni til august med 15000 nye velgere. Den st\u00f8rste \u00e5rsaken er at partiet gj\u00f8r et tydelig innhugg i Frps velgerskare, etter \u00e5 ha tapt velgere til Frp i lang tid. Over 18000 har vandret fra Frps Siv Jensen til KrF og Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\n\u2013Dette er gledelige tall som stemmer med det inntrykket v\u00e5re valgkampmedarbeidere rapporterer om fra hele landet. Frps vedtak om aktiv d\u00f8dshjelp har v\u00e6rt en vekker for veldig mange, sier H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\nFrp har totalt avgitt 25000 velgere i l\u00f8pet av valgkampen.\n\n\u2013Mye tyder p\u00e5 at Frp lenge har v\u00e6rt fullmobilisert, og at det n\u00e5 er lite \u00e5 hente, sier Aarebrot.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57496a85-9397-4dd4-a593-11ad6ab7e340"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tyske-nynazister-demonstrerte-i-Berlin-382665b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:04Z", "text": "# Tyske nynazister demonstrerte i Berlin\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:01\n\nPublisert: 21.okt.2006 22:42\n\n  \n  - \n    \n     En tysk nynazist blir p\u00e5grepet under demonstrasjonene.  FOTO: REUTERS \n\nEt tusentall tyske nynazister demonstrerte foran et fengsel i Berlin l\u00f8rdag for \u00e5 kreve at en fengslet skinhead-musiker l\u00f8slates.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMichael Regener, som tidligere ledet det n\u00e5 nedlagte bandet Landser, er d\u00f8mt til fengsel i tre \u00e5r og fire m\u00e5neder for \u00e5 ha v\u00e6rt medlem av en kriminell organisasjon.\n\nLandser var det f\u00f8rste bandet som fikk betegnelsen kriminell organisasjon for \u00e5 ha framf\u00f8rt sanger som oppmuntret til rasehat.\n\nSelv om 450 motdemonstranter dukket opp, gikk demonstrasjonen rolig for seg, if\u00f8lge politiet.\n\nLandser spilte aldri offentlig i Tyskland, men spilte inn sine sanger i all hemmelighet i utlandet mellom 1997 og 2001.\n\nBandet var ukjent for de fleste, selv om det distribuerte tusener av cd-er til nazitilhengere i Tyskland.\n\n\n\nUdo Voigt, som leder det h\u00f8yreekstreme partiet NPD, talte til demonstrantene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47add47e-6e47-47d7-896e-bcd1f6009222"}
{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/off", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:52Z", "text": "# off\n\n**off** (*ikke komparabelt*)\n\n**off**\n\n1.  utenfor (*kyst)*\n\n**to off** (*tredje person entall presens* **offs**, *presens partisipp* **offing**, *preteritum og perfektum partisipp* **offed**)|en}} **off**\n\n1.  pigge av, stikke av, dra\n2.  ta livet av\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa162852-b0fa-4a53-af27-3b38ddad743f"}
{"url": "https://lulushop.net/2013/12/20/luke-20/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:45Z", "text": "*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Hei\u00a0\u00a0Dere heter Lulujentene p\u00e5 Instagram .*\n\nGRATULERE HEGE \u2013 du vant\\!\\!\\!\n\nSend oss mail p\u00e5 firstname.lastname@example.org hvis premien skal sendes\\!\n\nGod fredag\\!\n\n\u2013 Lulujentene \u2013\n\n\u00a0\n### 9 kommentar to \"Luke 20\"\n\n    \n    Torunn Brandvold 20. desember 2013 kl. 14:04  \\#\n    S\u00e5 fint \ud83d\ude42\n    \n    Sara 20. desember 2013 kl. 14:10  \\#\n    S\u00e5 nydelig. Jeg krysser fingre og h\u00e5per\ud83c\udf84\ud83d\udc9d\n    \n    John 20. desember 2013 kl. 14:12  \\#\n    Et fint skjerf til ei fin dame. Tvi tvi.  \n    Gledelig jul  \n    \u00d8nsker  \n    john\n    \n    Elisabeth 20. desember 2013 kl. 15:24  \\#\n    Utrolig fint. Jeg krysser fingre\ud83c\udf81\ud83c\udf81\n    \n    Trine 20. desember 2013 kl. 15:26  \\#\n    Nydelig bl\u00e5farge\ud83d\udc99 Jeg hadde blitt s\u00e5 glad og overrasket om jeg ble heldig vinner. Jeg krysser fingre og t\u00e6r.  \n    Stor klem fra Trine\u2744\ufe0f\ud83d\udc99\ud83c\udf81\n    \n    Jens 20. desember 2013 kl. 18:33  \\#\n    Stilig skjerf. Pr\u00f8ver lykken\ud83d\udc98  \n    Mvh  \n    Jens\n    \n    Elisabet 20. desember 2013 kl. 19:26  \\#\n    \u00d8nsker meg veldig et s\u00e5 herlig skjerf til jul\\! Er superglad i bl\u00e5tt \ud83d\ude42\n    \n    Anne-G 20. desember 2013 kl. 22:01  \\#\n    Flott skjerf:-)\n    \n    RebeccaTJ 20. desember 2013 kl. 23:43  \\#\n    Nydelig \ud83d\ude42\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5742bb6b-8a97-4054-9ca9-b8d368420bdd"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/land-rover-defender-blir-moderne/63625511", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00441-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:48Z", "text": "## Land Rover Defender blir moderne\n\nDe siste 60 \u00e5rs mest kjente offroad- og eventyrssliter, Land Rover Defender, f\u00e5r ny motor og nytt interi\u00f8r til 2007. For \u00e5 tilfredsstille myndigheters krav. Men ogs\u00e5 til glede for mer komfortsultne kunder, selv blant dem som helst sover rett p\u00e5 bakken.\n\n25\\. oktober 2006 kl. 3.30\n\n  Haakon F\u00f8rde  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\n## Land Rover Defender blir moderne\n\n1.  Store, fete bilder\n\n\n\n\n\n\n\n  \nFor 60 prosent av jordens befolkning har en Land Rover Defender v\u00e6rt den f\u00f8rste bilen de fikk se. I f\u00f8lge Land Rover. N\u00e5 kan vi kanskje ta det tallet med en klype salt, men det er ikke tvil om at Defender er en bil som har v\u00e6rt tilstede ved mange av de st\u00f8rste firehjulseventyrene p\u00e5 jordkloden siden de f\u00f8rste bilene rullet ut i 1948. Defender-navnet har riktignok ikke v\u00e6rt med lenger enn siden 1990, men dette er samme bil som alltid, med typebetegnelsene 90, 110 eller 130. Tallene angir de forskjellige utgavenes akselavstand i tommer.\n\n### Sterkere motor\n\nNytt for 2007 er for det f\u00f8rste en moderne 2,4-liters commonrail diesel med fire sylindre. Den erstatter forgjengerens femsylindrede 2,5-liter, men beholder maks effekt p\u00e5 122 hester. Like viktig for en sliter som dette er selvsagt dreiemomentet p\u00e5 360 newtonmeter, som er betraktelig opp fra forgjengerens 300.  \nMed Europas h\u00f8ykvalitets diesel tilfredsstiller motoren EU4-krav uten problemer. Men som det genuint globale produktet bilen er, har den ogs\u00e5 innebygde kapasiteter til \u00e5 takle drivstoff av sv\u00e6rt laber kvalitet om n\u00f8dvendig.  \nBilen har ogs\u00e5 f\u00e5tt en ny sekstrinns girkasse, med lavere f\u00f8rstegir og et 20 prosent h\u00f8yere sjettegir. Det skal gi b\u00e5de bedre ekstremegenskaper i terrenget og mer behagelig cruising (og lavere forbruk) p\u00e5 landeveien.\n\n### Moderne komfort\n\n\n\n\n\n  \nInteri\u00f8ret er kraftig forbedret - men s\u00e5 skulle det kanskje ikke s\u00e5 mye til. F\u00f8rst og fremst nytt dashbord, med blant annet instrumenter fra Discovery 3. Men ogs\u00e5 klimaanlegget er kraftig forsterket, med 40 prosent forbedring i oppvarming, og kapasitet til \u00e5 kj\u00f8le kabinen syv grader lavere enn p\u00e5 forgjengeren.  \nMen ikke minst er setemulighetene endret. Mens du f\u00f8r kunne f\u00e5 opp til 9 seter, hvor de fire bakerste satt sidelengs p\u00e5 kj\u00f8reretningen, har sikkerhetskravene gitt et mer normalt personbilinteri\u00f8r. Kun to seter foran. Andre seterad har to seter p\u00e5 90-modellen, og tre seter p\u00e5 110 og 130. 110-modellen kan dessuten utstyres med ytterligere to seter p\u00e5 tredje seterad.  \nAlle setene vender fremover, og alle har trepunkts sikkerhetsbelter.\n\n### Levering til v\u00e5ren\n\n\n\n  \nDefender selger fortsatt ca. 25.000 enheter i \u00e5ret p\u00e5 verdensbasis. Og slitesterke er de; av de 1,8 millioner som er produsert siden 1948, ansl\u00e5r Land Rover at to tredjedeler av dem fortsatt er i bruk. S\u00e5 mange av dem g\u00e5r imidlertid ikke til Norge. Ved utgangen av september i \u00e5r var det registrert fem nye personbiler - pluss fire bruktimporterte. Men i samme periode ble det heldigvis solgt 83 varebiler.\n\nNye Defender skal v\u00e6re leveringsklar p\u00e5 v\u00e5ren, men vi har forel\u00f8pig ikke priser p\u00e5 2007-modellene. Til sammenlikning koster dagens Defender fra 270.000 kroner for en 90 Softtop varebil, mens rimeligste femseters kombinertbilvariant koster 435.000 kroner. \"Toppmodellen\" 110 med ni seter koster i dag 550.000 kroner, men merk at det er uten ABS-bremser og klimaanlegg.\n\nSe flere store bilder her.\n\n# Motorpressen er splittet, men vi digger denne\n\n# Klarte fire mil uten problemer f\u00f8r bensinmotoren slo inn\n\n# Samme pris - bedre utstyr\n\n# Denne er for dr\u00f8y for de fleste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d9736b-ac88-456c-b15a-56f8b58aafd0"}
{"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=930&onlymain=&chrono=&rating=&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:26Z", "text": "CD(Frisk F. Music)\u00a0       Dr. Daniel levner ingen tvil om at dette er et band som vi trenger \u00e5 h\u00f8re mer fra. \n\n\nCD-EP(Timberyard)\u00a0       Damn Arms har levert et postmoderne primalskrik av en EP, og den er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 v\u00e6re likegyldig til. \n\nCD(Capitol)\u00a0       Sv\u00e6rt s\u00e5 variabelt fra dandyene denne gangen. Med hjelp av Duran Duran-gutta og noen kilo \u00e5ttitalls-synther opp i rompa tar bandet en r\u00e5sjans. \n\n\n\n### The Dandy Warhols - Welcome To The Monkey House (2003)\n\nCD(Capitol)\u00a0       Sv\u00e6rt s\u00e5 variabelt fra dandyene denne gangen. Med hjelp av Duran Duran-gutta og noen kilo \u00e5ttitalls-synther opp i rompa tar bandet en r\u00e5sjans. \n\n\n\n### Danielson Famile - Fetch the Compass Kids (2001)\n\nCD(Bad Taste/Smekkleysa)\u00a0       Danko Jones er i ferd med \u00e5 bli en norgesvenn vi ikke trenger v\u00e6re flau over. M\u00e5tte det vare. \n\n\n\n### Danko Jones - Sleep Is the Enemy (2006)\n\nCD(Bad Taste/Smekkleysa)\u00a0       The Mango Kid fortsetter riffrockefesten, men pr\u00f8ver ogs\u00e5 noe nytt. Men burde han det? \n\n\n\n### pstereo: Danko Jones - We Sweat Blood (2003)\nCD(Bad Taste/Smekkleysa)\u00a0       Denne trioen er fortsatt like breibeint, svett og farlig. Se opp for musikalske lyskespark\\! \n\n### The Danny Cannon Show - Monster (2010)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc01c24-6b81-473b-8861-dd23591bc84b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innsamling-og-transport-av-avfall-fra-husholdninger-og-hytter-samt-tilliggende-tjenester/129786", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:11Z", "text": "#   Anbud  Innsamling og transport av avfall fra husholdninger og hytter, samt tilliggende tjenester   \n\nRegistrert Dato: Fredag 07. Januar 2011\n\nLarvik kommune ved Kommunalteknikk inviterer til \u00e5pen tilbudskonkurranse for innsamling og transport av avfall fra husholdninger og fritidsbebyggelse, samt tilliggende tjenester.  \nPr. april 2010 var det registrert 18.738 husholdninger og 3.925 hytter/fritidsboliger i renovasjonsordningen. Larvik kommune var i januar 2010 registrert med 42.412 innbyggere og et areal p\u00e5 om lag 530 km2.  \nTilbud (I) omfatter innsamling og transport av kildesortert avfall fra husholdninger, innsamling av avfall fra hytter og lagring og ut-/innleveringer av renovasjonsutstyr.  \nTilbud (II) omfatter innsamling av glass/metall fra returpunkter.  \nDet er anledning til \u00e5 gi tilbud p\u00e5 I eller II, eller begge.  \nOppstart 1. november 2011. Kontraktsperioden er 6 \u00e5r, og med oppdragsgivers rett til \u00e5 forlenge avtalen med 1-ett + 1-ett \u00e5r.\n\n**Avsluttet: Torsdag 24. Februar 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674fc229-e1e3-4623-950a-f2a2b62f8a1f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Motte-opp-med-maskingevar-og-pass-89512b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:02Z", "text": "# M\u00f8tte opp med maskingev\u00e6r og pass\n\nPer Anders Johansen Aftenpostens Moskva-korrespondent\n\nOppdatert: 12.mai.2014 07:25\n\nPublisert: 11.mai.2014 21:38\n\n  \n  - \n    \n     \u00abOg hvem er egentlig du?\u00bb En tungt v\u00e6pnet oppr\u00f8rskriger i Donetsk m\u00e5 st\u00e5 t\u00e5lmodig i k\u00f8en for \u00e5 stemme. \n\nDONETSK (Aftenposten): Alle som deltok i folkeavstemningen i Donetsk i Ukraina s\u00f8ndag, var med p\u00e5 en \u00abulovlig handling\u00bb, if\u00f8lge deres egen regjering.\n\n\\-\u2006Kan jeg f\u00e5 ditt pass? sp\u00f8r den eldre damen oppr\u00f8reren. Han st\u00e5r rett foran henne med maskingev\u00e6r og snakker i mobiltelefon.\n\nOppr\u00f8rssoldaten fomler i tasken, legger frem passet og m\u00e5 vente mens hun skriver ned navn, adresse og passnummer. Det tar tid, og k\u00f8en bak blir lang. Til slutt kan oppr\u00f8reren traske inn i stemmeteltet og avgi sin stemme for \u00abden selvstendige Folkerepublikken Donetsk\u00bb.\n\nDeretter g\u00e5r han tilbake til barrikaden, gatekrysset eller veisperringen han vokter. Der er det han som er konge.\n\n\n\nPer Anders Johansen og Jan T. Espedal er Aftenpostens team i Ukraina.\n\n*-\u2006 Hva skjer n\u00e5?*\n\n\\-\u2006N\u00e5 blir det krig. Regjeringen i Kiev finner seg ikke i at vi l\u00f8sriver oss, sier universitetsprofessoren Sergei utenfor valglokalet i Kievskij i utkanten av millionbyen Donetsk i \u00f8stlige Ukraina.\n\nDagen f\u00f8r kom han tilbake fra ferie i krisepregede Hellas.\n\n\\-\u2006Dere har store problemer i Europa ogs\u00e5. Jeg har mer tro p\u00e5 Russland, sier Sergej.\n\n## Resultatet er gitt\n\nDen sentrale valgkomiteen i Folkerepublikken hevder at 2,2 millioner, 69 prosent, ga sin stemme. Ingen uavhengig observat\u00f8rer er til stede, lister over manntall mangler og oppr\u00f8rere vokter stemmelokalene.\n\n\\-\u2006Dere f\u00e5r resultatene mandag kl. 15.00, sier valgsjef Roman Liagin.\n\nResultatet er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det blir et klart ja.\n\nAftenposten og de andre journalistene bak barrikadene i det okkuperte administrasjonsbygget i Donetsk inviteres til \u00e5 telle:\n\n\\-\u2006Dere er hjertelig velkommen til \u00e5 sjekke protokollene, sier Liagin.\n\nSelv om velgerne var med p\u00e5 en \u00abulovlig separatistisk handling\u00bb, str\u00f8mmet det folk til de fire stemmelokalene vi bes\u00f8kte i Donetsk og nabodistriktene.\n\n\\-\u2006 Alle stemmer ja. Selvf\u00f8lgelig. De som mener noe annet, kommer nok ikke hit, sier pensjonert gruvearbeider Igor p\u00e5 skole nr. 92 i Kirovskije regionen.\n\nP\u00e5 veien dit kj\u00f8rer vi gjennom Sovjetunionens gamle s\u00f8ppelhaug: Enorme slagghauger, nedlagte gruver, stengte fabrikker og falleferdige bolighus.\n\n\\-\u2006 N\u00e5 er vi ferdig med Ukraina. 23 \u00e5r er nok. Fascistene kan bare v\u00e5ge \u00e5 komme hit, sier Igor.\n\n## P\u00e5 randen av borgerkrig\n\nFem mil nordvest for Donetsk i nabobyen Krasnoarmeisk dukket det s\u00f8ndag opp maskerte ukrainske soldater fra bataljonen \u00abDnjepr\u00bb, en ny milit\u00e6rstyrke opprettet og finansiert av den rike oligarken og nyoppnevnte guvern\u00f8ren i naboregionen Dnjepropetrovsk, Igor Kolomoiskij.\n\nFlere av oppr\u00f8rernes valglokaler ble stengt. P\u00e5 veien mellom Donetsk og Kramatorsk har ukrainske styrker satt opp veisperringer.\n\nDe som valgte \u00e5 stemme s\u00f8ndag, har delte meninger om hva de stemmer ja til:\n\n\\-\u2006Jeg blir gjerne v\u00e6rende i Ukraina, men da m\u00e5 vi f\u00e5 beholde v\u00e5rt spr\u00e5k og f\u00e5 styre oss selv, sier pensjonisten Ludmilla Andrejvitsj.\n\n\\-\u2006 Dessuten m\u00e5 Kiev s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 en lovlig regjering og kvitte seg med nazistene, sier hun.\n\n\u00abAlle stemmer ja. Selvf\u00f8lgelig. De som mener noe annet, kommer nok ikke hit\u00bb\n\n\\-\u2006Vi vil styre oss selv. Vi trenger ikke Kiev.\n\nR\u00f8de kors-ansatte satt fri i Ukraina\n\\- Vi reddet Europa. N\u00e5 sender de nazistene mot oss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "190a3a92-2fc6-433f-b5f6-dc5d7de2b390"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/190X7FB_00/19-tomme-sxga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:06Z", "text": "    Dette er skjermen som passer til livsstilen din. Philips 190X7 kommer til \u00e5 imponere deg med kombinasjonen av SmartImage Lite for multimedieeventyr og en stilig, nyskapende og avansert design. Se alle fordeler\n\n  \n  - ### Optimal svartid for forskjellige visningskrav\n    \n    \n    \n    SmartResponse er en eksklusiv teknologi fra Philips som tilpasser svartiden til det som kreves for et bruksomr\u00e5de, og gir kortere svartid for spill og videoopptak eller bedre fargemetning for fotovisning og statiske bilder.\n\n  - ### SmartContrast: Optimal kontrast for visuell klarhet\n    \n    \n    \n    SmartContrast er Philips-teknologi som analyserer innholdet du viser, justerer fargene og kontrollerer bakbelysningens intensitet for \u00e5 dynamisk forbedre kontrasten, slik at du f\u00e5r de beste digitale bildene og optimal kontrast for mer underholdningsmoro n\u00e5r du viser videoer eller spiller spill med m\u00f8rke fargetoner. N\u00e5r du velger \u00f8konomimodus, finjusteres kontrasten og bakbelysningen slik at du f\u00e5r en passende visning av vanlige kontorapplikasjoner sammen med lavere str\u00f8mforbruk.\n\n  - ### Rask svartid opptil 2 ms\n    \n    \n    \n    GtG-svartiden er den gjennomsnittlige tiden det tar for en piksel \u00e5 g\u00e5 fra \u00e9n vilk\u00e5rlig posisjon til en annen, som er den gjennomsnittlige overgangstiden mellom flere sett med tilfeldige fargeniv\u00e5er. Jo raskere, desto bedre: Lavere svartid betyr raskere overganger, og resultatet blir derfor f\u00e6rre synlige bilderester i visningen av bilder som beveger seg raskt. GtG-svartiden er en viktig metode for \u00e5 m\u00e5le visningskvaliteten p\u00e5 multimedieinnhold som filmer, videoer og spill.\n\n  - ### USB-port for enkel tilkobling av eksterne enheter\n    \n    \n    \n    USB (Universal Serial Bus) er en standardprotokoll for \u00e5 koble sammen PCer og eksternt utstyr. USB gir h\u00f8y hastighet til lav pris, og den har blitt den mest popul\u00e6re metoden \u00e5 koble eksterne enheter til datamaskinen p\u00e5. En port du finner i synsomr\u00e5det p\u00e5 monitoren, gir enkel tilkobling med h\u00f8y hastighet for USB-enheter p\u00e5 et nyttig sted. (USB 2.0-st\u00f8tte er avhengig av USB-konfigurasjonen p\u00e5 PCen. N\u00e5r den er koblet til en PC som st\u00f8tter USB 2.0, er skjermen USB 2.0-kompatibel)\n\n  - ### Klargjort for Windows Vista\n    \n    De Vista-klare skjermene fra Philips er klargjorte for en levende og spennende visning av dette nye, visuelt sofistikerte og krevende operativsystemet fra Windows. Det er utformet til \u00e5 forbedre underholdningsopplevelsen, gj\u00f8re deg mer produktiv og bidra til \u00e5 kontrollere dataopplevelsen hjemme og p\u00e5 kontoret. Det gj\u00f8r det enkelt, raskt og effektivt \u00e5 vise, finne og organisere informasjon for arbeid og lek.\n\n  - ### SmartImage Lite for en forbedret LCD-seeropplevelse\n    \n    SmartImage Lite er en eksklusiv, ledende teknologi fra Philips, som analyserer innholdet som vises p\u00e5 skjermen. Basert p\u00e5 et oppsett du velger, kan SmartImage Lite dynamisk forbedre kontrasten, fargemetningen og skarpheten p\u00e5 bilder og videoopptak for optimal skjermytelse \u2013 i sanntid og med ett enkelt tastetrykk.\n\n  - ### Skjerm uten punktfeil som er kompatibel med ISO 13406-2 klasse I\n    \n    Lyse punkter og svarte punkter er feil i en LCD-skjerm. Noen produsenter ser fremdeles p\u00e5 slike feil i LCD-skjermen som et uunng\u00e5elig resultat av produksjonsprosessen, men det gj\u00f8r ikke Philips. Philips-skjermer, som er kompatible med ISO 13406-2 klasse I-standarden, produseres med null toleranse for LCD-skjermfeil og st\u00f8ttes av den globale Perfect Panel\u2122-garantien. Denne garantien gir reparasjon eller erstatning for LCD-skjermer som viser lyse eller svarte punkter, selv om det er bare ett av dem.\n\n  - ### DVI-D-inngang og HDCP-st\u00f8tte\n    \n    HDCP (High-Bandwidth Digital Content Protection) er et system for opphavsrettsbeskyttelse som er innebygd i DVI-kontakten. Det stopper uautorisert kopiering av opphavsrettsbeskyttet innhold. Med HDCP kan du spille av beskyttet innhold, for eksempel filmer og konserter. Den kontrollerer signalet for \u00e5 forhindre piratkopiering, og tillater bare at det vises lovlige kopier av innholdet.\n\n  - ### Ultramoderne SmartTouch-kontroller\n    \n    SmartTouch-kontroller er intelligente, ultramottakelige, ber\u00f8ringssensitive ikoner som erstatter knapper som stikker frem. SmartTouch-kontroller for eksempel, som reagerer p\u00e5 den minste ber\u00f8ring, sl\u00e5r p\u00e5 skjermen eller gj\u00f8r skjermen lysere og skarpere med LightFrame\u2122. N\u00e5r SmartTouch-ikonene er aktivert, lyser de for \u00e5 indikere at kommandoene er utf\u00f8rt.\n\n  - ### Nyskapende, avansert design sier noe om livsstilen\\!\n    \n    Et eksklusivt designkonsept som kombinerer jevne, flytende linjer som minner om vakre, moderne skulpturer, med ultramoderne materialer og en anelse teknologi for \u00e5 skape en skjerm som sier noe om livsstilen.\n\n  - ### Opplev multimedia med innebygde h\u00f8yttalere\n    \n    Lydh\u00f8yttalere bygd inn i en visningsenhet.\n\n  - ### Innebygd str\u00f8mforsyning eliminerer behovet for eksterne str\u00f8madaptere\n    \n    En innebygd str\u00f8mforsyning er en str\u00f8madapter som er bygd inn i dekselet p\u00e5 en visningsenhet, som erstatter en klumpete ekstern str\u00f8madapter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8948a0a2-23a2-4450-9958-97d1cf477810"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/UD-ansatte-var-ikke-trent-i-forstehjelp-317475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:04Z", "text": "# UD-ansatte var ikke trent i f\u00f8rstehjelp\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:03\n\nPublisert: 16.jan.2008 19:42\n\n  - \n    \n     Amerikanske soldater p\u00e5 Hotel Serena etter terrorangrepet.  FOTO: TOR ARNE ANDREASSEN \n\nDe norske journalistene i Kabul var bedre forberedt p\u00e5 en krisesituasjon enn UDs personell.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge opplysninger Aftenposten.no sitter med har ikke de UD-ansatte i presseavdelingen f\u00e5tt spesialtrening i f\u00f8rstehjelp eller kriseh\u00e5ndtering. Kun de ansatte som har g\u00e5tt departementets eget aspirantkurs skal ha blitt gitt denne oppl\u00e6ringen.De UD-ansatte som var med til Kabul ble heller ikke tildelt skuddsikre vester, hjelmer eller f\u00f8rstehjelpsutstyr f\u00f8r de reiste til Kabul sammen med utenriksministeren, i motsetning til de norske journalistene som var med p\u00e5 turen. UD-medarbeiderne ble tildelt skuddsikre vester og hjelmer p\u00e5 flyplassen ved ankomst i Kabul, men de skal ikke ha hatt med seg f\u00f8rstehjelpsutstyr p\u00e5 rommene sine.\n\n## UD-mann fortsatt p\u00e5 sykehus\n\nDe norske journalistene hadde med seg slikt utstyr, og brukte det da de fors\u00f8kte \u00e5 redde Carsten Thomassens liv etter at han var blitt skutt under angrepet. Thomassen d\u00f8de senere av skadene mens han l\u00e5 p\u00e5 operasjonsbordet p\u00e5 sykehuset. **Les:**\n\nDagbladet-journalist d\u00f8de av skadene\n\nEn mannlig ansatt i UDs presseavdeling ligger fortsatt hardt skadet p\u00e5 et sykehus i Kabul. \u2014 Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 si at tilstanden hans er kritisk og stabil, til \u00e5 si at den er alvorlig og stabil. Det er et fremskritt. Han har v\u00e6rt v\u00e5ken flere ganger, men m\u00e5 holde seg i ro, sier Anne Lene Sandsten, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i UD. **Les:**\n\nUD-ansatt har v\u00e5knet\n\nSandsten var med i delegasjonen til Kabul, og befinner seg fortsatt i byen.\n\n## Ingen spesiell oppl\u00e6ring\n\nKommunikasjonsr\u00e5dgiver Kristin Melsom i UD bekrefter at pressekontorets ansatte ikke har f\u00e5tt spesialoppl\u00e6ring i kriseh\u00e5ndtering eller f\u00f8rstehjelp. \u2014 Vi er en relativt ung seksjon, og kom ikke ordentlig p\u00e5 plass f\u00f8r i august. Vi har ikke f\u00e5tt noen spesiell oppl\u00e6ring for hvordan vi skal h\u00e5ndtere slike situasjoner som den som oppsto i Kabul, sier hun.Hun legger til at UD n\u00e5 tar en gjennomgang av egne rutiner for \u00e5 sikre sine ansatte.- Det er helt klart et viktig moment du tar opp, sier hun.- Jeg skj\u00f8nner poenget ditt.\n\n## Hotellet ansett som \"sikkert\"\n\nDet ble lagt stor vekt p\u00e5 at utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8res tur til Afghanistan skulle v\u00e6re av sivil, og ikke milit\u00e6r karakter. Sikkerhetsoppbudet var derfor mindre enn hva det har v\u00e6rt n\u00e5r forsvarsministeren har bes\u00f8kt landet. Hotel Serena ble ogs\u00e5 antatt \u00e5 v\u00e6re et sikkert sted \u00e5 bo i Kabul, noe som gjorde at UD trolig ikke ans\u00e5 det som n\u00f8dvendig \u00e5 utstyre sine ansatte med verneutstyr. **Les:**\n\nGranskingen er i gang\n\nAftenpostens journalist p\u00e5 stedet, Tor Arne Andreassen, hadde med seg b\u00e5de skuddsikker vest og hjelm i tillegg til f\u00f8rstehjelpsutstyr. Han har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 omfattende sikkerhets\u2014 og f\u00f8rstehjelpskurs.\n\n## NJ reagerer\n\nElin Floberghagen, leder i Norsk Journalistlag, synes det er en selvf\u00f8lge at enhver som reiser til en krigssone som Afghanistan har n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i f\u00f8rstehjelp og kriseh\u00e5ndtering. - Afghanistan er vanskelig \u00e5 betegne som et trygt sted, selv om hotellet var godt sikret. Det er viktig at alle yrkesgrupper blir gitt den rette oppl\u00e6ringen, sier hun, og legger til at hun er meget overrasket over \u00e5 h\u00f8re at de UD-ansatte som ofte reiser p\u00e5 tur med statsr\u00e5den ikke har blitt gitt mer oppl\u00e6ring.\n\n## UD evaluerer\n\nKunnskap om kriseh\u00e5ndtering er viktig av mange grunner, blant annet i forhold til hvordan man skal oppf\u00f8re seg hvis man befinner seg i en situasjon som den som oppsto i Kabul p\u00e5 mandag. Kunnskap om hvordan man skal reagere hvis en bombe g\u00e5r av eller skudd blir utl\u00f8st, kan bety forskjellen p\u00e5 liv eller d\u00f8d. De tillitsvalgte i UD er sv\u00e6rt opptatte av sikkerhetssituasjonen til departementets ansatte. Nestleder Lajla Jakhelln i Akademikerne, den ene av to fagforeningen i UD, sier at det er for tidlig \u00e5 si om de ansatte som var med til Kabul var blitt gitt tilstrekkelig oppl\u00e6ring, men sier at dette n\u00e5 skal evalueres. - F\u00f8rst m\u00e5 vi f\u00e5 vite mer om det som faktisk har skjedd. Vi f\u00e5r se hva evalueringen kommer opp med. Dette m\u00e5 vi ta internt f\u00f8r vi kan si noe mer, sier Jakhelln.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d920e90-fe4a-428e-89e9-cb12110906a5"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Falt-ned-i-foringsluke-204776b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:12Z", "text": "# Falt ned i foringsluke\n\n69 \u00e5r gammel mann kritisk skadet.\n\nAne Elisabeth B\u00f8rhaug\n\n 17. sep. 2010 14:54, oppdatert 18. sep. 2010 11:51 \n\nPolitiet rykket ut til en g\u00e5rd i Stordalen i Etne klokken 11 fredag, etter melding om en fallulykke.\n\nDet viste seg at en mann i slutten p\u00e5 60-\u00e5rene hadde falt ned en f\u00f4ringsluke og ned p\u00e5 gulvet i f\u00f4rgangen, if\u00f8lge loggen til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.\n\nMannen ble sendt med luftambulanse til Haukeland universitetssykehus. If\u00f8lge en pressemelding fra sykehuset er mannen kritisk skadet og sendt til operasjon.\n\nKlokken 09.30 l\u00f8rdag morgen opplyser sykehuset at tilstanden fremdeles er kritisk. Mannen f\u00e5r intensivbehandling.\n\nEtne lensmannskontor etterforsker ulykken. Arbeidstilsynet er varslet om hendelsen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67c7dae3-e36f-4017-bc4a-7f70b9d15885"}
{"url": "http://docplayer.me/2656833-Bachelorstudentene-sviktes-gjor-et-pensumkupp-din-pensumbokhandel-pa-campus-ny-nokut-rapport-sok-barnehageplass-japan-har-blitt-psykologisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:13Z", "text": "\n\n\n\n4 4 NYHET onsdag 13. februar 2013 nyhetsredakt\u00f8r: H\u00e5kon Frede Foss NYHET Eldreb\u00f8lgen p\u00e5 vei ut Gr\u00e5 eminense: Professor i statsvitenskap og 1946-modell Bernt Hagtvet er i godt seniorselskap i akademia, der 41 prosent av professorene er over 60 \u00e5r gamle. Norske universiteter og h\u00f8yskoler m\u00e5 erstatte nesten annenhver professor i l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene fordi de blir for gamle. AKADEMIA tekst: Anne Fougner Helseth S\u00e5 mange som 1350 vitenskapelig ansatte, deriblant 650 professorer, kommer til \u00e5 g\u00e5 av med pensjon i l\u00f8pet av kort tid, if\u00f8lge en ny unders\u00f8kelse som NIFU har utf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Forskerforbundet. I en pressemelding hevder Forskerforbundet at vi st\u00e5r midt oppi det mye omtalte generasjonsskiftet i akademia. Det er n\u00e5 lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til \u00e5 rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i pressemeldingen. Snittalderen for professorer i Norge er i dag p\u00e5 56,6 \u00e5r. Den har \u00f8kt med mer enn to \u00e5r de siste ti \u00e5rene. I samme periode har andelen professorer over 60 \u00e5r \u00f8kt fra 29 prosent til 41 prosent. Hoved\u00e5rsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med \u00e5 ansette i faste ordin\u00e6re vitenskapelige stillinger, sier Aaslestad. Han mener dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, og oppfordrer ledelsen ved institusjonene til \u00e5 ansette flere i slike faste stillinger allerede n\u00e5. Mye st\u00e5r og faller p\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 ta riktige grep n\u00e5 og sikre at hjernekraften ikke forsvinner ut og vekk, skriver Forskerforbundet i pressemeldingen. UNIVERSITAS FOR 25 \u00c5R SIDEN UNIVERSITAS FOR 50 \u00c5R SIDEN Planleggingen av de nye universitetsbygg p\u00e5 Blindern er kommet \u025a\u025aet viktig skritt videre etter at Byplanr\u00e5det i Oslo n\u00e5 har godtatt et nytt forslag til disposisjonsplan for Blindern-omr\u00e5det. Rundt hele omr\u00e5det vil det bli planlagt en \u00abringvei\u00bb og innen universitetsomr\u00e5det vil man s\u00e5 langt som mulig fors\u00f8ke \u00e5 begrense trafikken. Vest for universitetsomr\u00e5det er det meningen \u00e5 legge den nye Blindern-veien p\u00e5 en bro over Sognsvannbanen. Universitas nr. 5, 1963 ILLUSTRASJONS FOTO: UNIVERSITAS ARKIV 10 \u00c5R MED KVALITETSREFORM: Uendret Ti \u00e5r etter at kvalitetsreformen ble innf\u00f8rt er vi langt unna de opprinnelige m\u00e5lene, viser ny rapport fra NOKUT. UTDANNINGS- KVALITET tekst: Geir Molnes foto: Henrik Evertsson Individuelle utdanningsplaner for hver enkelt student, tettere oppf\u00f8lging, mer seminarundervisning og veiledning skulle sikre studentene h\u00f8yere utdanningskvalitet. Ti \u00e5r er g\u00e5tt siden kvalitetsreformen ble innf\u00f8rt. Allerede i 2010 felte professor Bernt Hagtvet sin dom over reformen: \u00abUniversitetene ligner p\u00e5 p\u00f8lsefabrikker\u00bb. Studentene har f\u00e5tt \u00abskandal\u00f8st d\u00e5rlig undervisning\u00bb og \u00abkvalitetsreformen er i virkeligheten en gjennomstr\u00f8mmingsreform\u00bb, uttalte Hagtvet. N\u00e5 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) felt sin dom. I en ny rapport sl\u00e5 NOKUT fast at m\u00e5lene for reformen ikke er oppn\u00e5dd. P\u00e5 stedet hvil Det virker ikke som at undervisningen i h\u00f8yere utdanning har utviklet seg. Den st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil. Man har ikke f\u00e5tt den utviklingen i kvalitet som man har \u00f8nsket, sier Jon Haakstad, som har skrevet rapporten sammen med Katrine Nesje. Har kvalitetsreformen v\u00e6rt mislykket? Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, for \u00e5 si det s\u00e5nn, sier Haakstad. Utdanningskvaliteten skvises En av grunnene til at kvalitetsl\u00f8ftet har uteblitt, skal v\u00e6re finansieringsordninger som bel\u00f8nner forskning framfor undervisning. Insentivsystemet er slik at det er forskningen som gir institusjonen midler og status, og som fremmer de ansattes karriere. Derfor er det forskningen som i stor grad driver prioriteringene i institusjonene, sier Haakstad. N\u00e5r det gjelder undervisning, Forskningsdominans: Forskning prioriteres fremfor utdanningskvalitet, viser en ny rapport. Her er kjemistudentene Kristina S\u00e6terdal (t.v) og Andrine Haugegjorden i aksjon. mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av \u00e5 ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten. Det kan se ut som at institusjonene er mer opptatt av \u00e5 tiltrekke seg nye studenter enn \u00e5 jobbe med kvaliteten i studiene. Kvaliteten i studiene er ikke noen sterk drivkraft for institusjonene, sier Haakstad. Bel\u00f8nner ikke god utdanning Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er enig med Haakstad. If\u00f8lge Aaslestad er det en kjent sak at det er f\u00e5 insentiver som fremmer den gode l\u00e6reren, b\u00e5de individuelt og p\u00e5 institusjonsniv\u00e5. En rektor ser det vel som sin oppgave \u00e5 l\u00f8pe etter de store pengene. Og de ligger i forskningen. Det er for f\u00e5 insentiver som fremmer god utdanning, sier Aaslestad. Han mener derfor at vi trenger nye ordninger som premierer god utdanning. Hvis vi for eksempel skal f\u00e5 gode sykepleiere, s\u00e5 er det veldig viktig at vi har gode sykepleierutdannere. Da m\u00e5 man bli flinkere til \u00e5 premiere god utdanning. Dette kan man blant annet gj\u00f8re gjennom lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, der man kan fremme de gode underviserne, sier Aaslestad. Fragmenterte bachelorprogrammer Det er p\u00e5 bachelorniv\u00e5et at utfordringene er de st\u00f8rste. Rapporten viser at flere av bachelorprogram-\n\n\n\n5 onsdag 13. februar 2013 NYHET 5 studiekvalitet mene er fragmenterte og mangler sammenheng. L\u00e6rerne har sine enkeltemner, men ofte mindre oversikt over programmet som helhet. Det er problematisk at mange programmer virker fragmenterte, sier rapportforfatter Haakstad. \u00d8yvind Berdal, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), synes dette er problematisk. Det m\u00e5 satses mer helhetlig fra institusjonens side p\u00e5 programniv\u00e5. Studenten m\u00e5 se sammenhengen mellom emnene. Slik styrker man bachelorgraden som selvstendig grad, sier Berdal. Kvalitetsreformen Kvalitetsreformen er Norges videref\u00f8ring av den s\u00e5kalte Bolognaerkl\u00e6ringen fra 1999, som er de europeiske utdanningsministrenes felleserkl\u00e6ring om h\u00f8yere utdanning i Europa. Kvalitetsreformen ble innf\u00f8rt fra studie\u00e5ret 2003/04. Studie\u00e5ret skulle utnyttes bedre gjennom mer intensive studie- og arbeidsformer. Mer seminarundervisning og veiledning skulle s\u00f8rge for en h\u00f8yere utdanningskvalitet. Studiepoeng erstattet vekttall som uttrykk for omfanget av et studium. Reformen legger opp til st\u00f8rre ansvar og frihet for institusjonene. Kilde: Store norske leksikon, regjeringen.no Ingen utdanningsplan I en tidligere NOKUT-rapport sl\u00e5s det fast at det ikke finnes noen samlet strategi for \u00e5 forbedre utdanningskvaliteten innen h\u00f8yere utdanning. H\u00f8yres stortingsrepresentant Svein Harberg har, if\u00f8lge seg selv, etterlyst en samlet plan for utdanningskvaliteten i lengre tid. Jeg har spurt flere ganger, gjennom flere \u00e5r, om en helhetlig strategi for utdanningskvalitet. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt i dialog med utdanningsinstitusjoner som \u00f8nsker en slik strategi. Dette m\u00e5 p\u00e5 plass, og det er et politisk ansvar \u00e5 gj\u00f8re noe med det, sier Harberg til Universitas. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enig i at studiekvaliteten m\u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere prioritering innen h\u00f8yere utdanning. Hun er ikke sikker p\u00e5 om kvalitetsreformen har f\u00f8rt til et bedre studietilbud for studentene. Derfor skal den n\u00e5 evalueres av Kunnskapsdepartementet (KD). KD vil g\u00e5 systematisk igjennom den informasjonen og kunnskapen vi har, skaffe oss mer, og \u00f8ke ambisjonsniv\u00e5et for utdanningsoppdraget til universitets- og h\u00f8yskolesektoren, sier Halvorsen til Universitas. Kunnskapsministeren forteller at departementet har tatt initiativ til en \u00e5rlig nasjonal studentunders\u00f8kelse som skal gi mer kunnskap om hvordan studenter vurderer h\u00f8yere utdanning og utdanningskvalitet. F\u00f8rste runde med unders\u00f8kelser begynner h\u00f8sten\n\n\n\n6 6 NYHET onsdag 13. februar 2013 Nye etikkregler etter G4S-br\u00e5k Universitetet i Oslo bruker \u00e5rlig 1,8 milliarder kroner p\u00e5 kj\u00f8p av varer og tjenester. Nye regler skal forhindre handel med menneskerettsbrytere og milj\u00f8verstinger. Kontroversielt: Vaktselskapet G4S anklages for menneskerettighetsbrudd p\u00e5 Vestbredden, der Israel har okkupert palestinske territorier. Strengere krav Tidligere ble det lagt lite vekt p\u00e5 etisk handel, og det var stor mangel p\u00e5 kompetanse. Det er bra at UiO n\u00e5 stiller krav til sine handelspartnere, sier kommunikasjonsansvarlig i IEH, Unni Grevstad. UiOs handelspartnere st\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 overfor strenge krav, som skal hindre involvering i blant annet barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering og korrupsjon. Grevstad forteller at IEH har opplevd en stor \u00f8kning i bevisstheten rundt etisk handel det siste \u00e5ret, og har f\u00e5tt en \u00f8kning i medlemsbedrifter- og organisasjoner. Hun er glad for at UiO, som \u00e5rlig bruker 1,8 milliarder kroner p\u00e5 innkj\u00f8p av varer og tjenester, f\u00f8lger trenden. Vi \u00f8nsker dem velkommen og synes det er flott at de engasjerer seg for etisk handel, sier hun. Dette er saken Det dansk-engelske sikkerhetsselskapet G4S er ansvarlig for sikkerheten ved Universitetet i Oslo (UiO) Selskapet er ogs\u00e5 ansvarlig for sikkerheten ved israelske fengsler i okkuperte omr\u00e5der p\u00e5 Vestbredden, hvor det er blitt anklaget for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Studentparlamentet har stilt seg bak anklagene, og har krevd at UiO boikottet G4S. I desember vedtok UiO \u00e5 avslutte samarbeidet med selskapet. G4S er fortsatt under kontrakt med UiO, men en ny anbudsrunde vil bli satt i gang n\u00e5r kontrakten utl\u00f8per i juli. ETIKK tekst: Kristoffer Kaayne Kaalsaas og Heljar Havnes foto: Henrik Evertsson I kj\u00f8lvannet av G4S-saken (se faktaboks) har styret ved Universitetet i Oslo (UiO) satt sammen nye regler for kj\u00f8p av varer og tjenester. Dette er f\u00f8rste gang UiO har lagt ned etiske retningslinjer for innkj\u00f8p. For \u00e5 forhindre at lignende saker skal oppst\u00e5, er det n\u00e5 lagt ned krav om at leverand\u00f8ren f\u00f8lger internasjonale anerkjente menneskerettigheter, sier studentrepresentant i UiO-styret, Helge Schwitters. Nye regler I de nye retningslinjene st\u00e5r det blant annet: \u00abLeverand\u00f8ren skal respektere internasjonale anerkjente menneskerettigheter. Leverand\u00f8ren skal respektere verdighet, personvern og personlige rettigheter for alle mennesker.\u00bb Universitetene i Oslo og Bergen meldte tidligere i \u00e5r seg inn i Initiativ for etisk handel (IEH), som er et ressurssenter og en p\u00e5driver for etisk handel. Dette medlemskapet skal s\u00f8rge for at UiO inng\u00e5r samarbeid for handel som fremmer blant annet menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og milj\u00f8. G4S kan komme tilbake Sikkerhetsselskapet G4S har tidligere fortalt Universitas at de er i ferd med \u00e5 avslutte sitt engasjement p\u00e5 Vestbredden. De kommer heller ikke til \u00e5 bli utestengt fra UiOs neste anbudsrunde om innkj\u00f8p av sikkerhetstjenester. Hvis selskapet trekker seg ut fra Vestbredden, s\u00e5 kan de pr\u00f8ve seg p\u00e5 den nye anbudsrunden, sier Schwitters. Han mener uttrekningen b\u00f8r - Rydd opp: Helge Schwitters ved UiO sier kontroversielle G4S kan pr\u00f8ve seg i en ny anbudsrunde n\u00e5r selskapet er ute av Vestbredden. skje s\u00e5 fort som mulig. Ingenting ville gjort meg mer forn\u00f8yd. Det viser da at boikott fungerer. ASIA-NETTVERKET \u00c5pent m\u00f8te med den tidligere burmesiske studentlederen Min Ko Naing: The role of students in Burma s development Min Ko Naing er, ved siden av Aung San Suu Kyi, det viktigste samlede symbolet for demokrati i Burma. Han studerte i sin tid zoologi og var engasjert i teater og kunst, men framsto raskt som leder for oppstanden i 1988, som endte i en massakre fra de milit\u00e6res side. MKN var leder for ABFSU, All Burma Federation of Student Unions. Siden 1988 har han sittet i fengsel i 20 \u00e5r, og blitt utsatt for grov tortur. MKN er i dag en av lederne for den s\u00e5kalte 88-generasjonen, som spiller en viktig rolle i burmesisk politikk, og som har sterk st\u00f8tte s\u00e6rlig blant unge burmesere. Pyone Cho, som var nestleder for ABFSU i 1988, og som var fengslet i 18 \u00e5r, deltar ogs\u00e5 p\u00e5 Norgesbes\u00f8ket. Min Ko Naing bes\u00f8ker Norge for \u00e5 ta imot ISFIT-prisen, som han ble tildelt av Trondheimsstudentene i 2001, men som han ikke har hatt anledning til \u00e5 motta. Tid: Mandag 18. februar, kl Sted: Auditorium 1, Georg Sverdrups hus (UB) Arr.: Universitetet i Oslo v/rektoratet, Nettverk for Asiastudier og Den norske Burmakomit\u00e9 Kontakt: Harald B\u00f8ckman p\u00e5:\n\n\n\n7 onsdag 13. februar 2013 NYHET 7 Tidligere studentledere om 11-m\u00e5nedersl\u00f8ftet Hvorfor blir lovnadene om 11 m\u00e5neders studiest\u00f8tte aldri noe av? Forslag: Arbeiderpartiet presenterte sitt forslag til partiprogram denne uken. ARBEIDERPARTIET FRIR TIL STUDENTENE: Resirkulerer gammelt l\u00f8fte For andre valgkamp p\u00e5 rad lover Ap studentene elleve m\u00e5neders studie st\u00f8tte. Denne gangen vil de ogs\u00e5 bygge dobbelt s\u00e5 mange studentboliger. Ingvild Reymert, leder av Norsk Studentunion i N\u00e5: Politisk r\u00e5dgiver i Kirkens N\u00f8dhjelp og bystyrerepresentant for SV i Oslo. B\u00e5de 11-m\u00e5nederskravet og studentboligdebatten drar jo i samme retning. Men politisk har studentboligene bredere appell, fordi de ikke bare hjelper studenter, men ogs\u00e5 andre \u00f8konomisk svake grupper, ved \u00e5 avhjelpe et presset leiemarked. Det er ogs\u00e5 mye dyrere \u00e5 bo i Oslo enn i Volda, og studentboliger er et bedre botemiddel for dette, enn en ekstra m\u00e5neds studiest\u00f8tte. Det er veldig g\u00f8y \u00e5 se hvor mye boligdebatten har tatt seg opp siden vi jobba for saken i NSU. N\u00e5 er det s\u00e5 mye guts og iver fra alle akt\u00f8rer. S\u00e5 selv om man henger litt etter p\u00e5 11-m\u00e5nederssp\u00f8rsm\u00e5let, har den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringa gjort en knalljobb for studentene i boligsp\u00f8rsm\u00e5let. Per Anders Langer\u00f8d, leder av Norsk Studentunion i N\u00e5: Kommunikasjonsr\u00e5dgiver i SiO og vararepresentant for Ap i Oslo Bystyre. Som tidligere studentpolitiker vil jeg si at det er veldig synd n\u00e5r det er gitt et l\u00f8fte som ikke er blitt noe av, og veldig godt \u00e5 se at Arbeiderpartiet n\u00e5 vil gj\u00f8re noe med det. Jeg tror ikke det er slik at folk fra hjem som er \u00f8konomisk d\u00e5rlig stilt, er dummere enn andre, og derfor er det viktig at vi har ordninger som L\u00e5nekassen som gj\u00f8r det mulig for disse \u00e5 studere. Vi kan ikke gi opp, selv n\u00e5r vi har b\u00e5de framgang og tilbakesteg i en god sak. Vi m\u00e5 bare fortsette i riktig retning. VALGKAMP tekst: Anne Fougner Helseth Vegard R\u00f8neid Erikstad foto: J\u00f8rgen Kvalsvik I g\u00e5r presenterte Arbeiderpartiet (Ap) sitt forslag til partiprogram for neste stortingsperiode. I tillegg til \u00e5 ville doble studentboligbyggingen fant Ap igjen fram l\u00f8ftet om elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte. L\u00f8ftene fra det st\u00f8rste regjeringspartiet skaper ikke umiddelbar jubel hos Norsk studentorganisasjon (NSO). At det tas med i programmet er positivt og selvsagt noe vi har arbeidet for. Men forslaget har st\u00e5tt der tidligere, uten at det har blitt gjennomf\u00f8rt. Slike l\u00f8fter er ikke verdt mye uten handling, sier leder for NSO, \u00d8yvind Berdal. For det er nemlig ikke f\u00f8rste gang Arbeiderpartiet har foresl\u00e5tt elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte i sitt partiprogram. F\u00f8r stortingsvalget i 2009 ble et nesten identisk forslag vedtatt, mens i 2005 jobbet partiet for \u00abheltidsstudenten\u00bb uten at elleve m\u00e5neder ble nevnt eksplisitt. Berdal mener det n\u00e5 er p\u00e5 tide \u00e5 oppfylle l\u00f8ftet til studentene. Ap har sittet i en regjering der alle er enige om elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte, uten at de har levert. P\u00e5 det grunnlaget er det vanskelig \u00e5 tro helt p\u00e5 det de sier, sier han. Reprise? Auf-leder Eskil Pedersen er en av dem som har sittet i komiteen \u00abJeg skj\u00f8nner at dette virker rart for mange.\u00bb som st\u00e5r bak forslagene. Han forst\u00e5r at folk lurer p\u00e5 hvorfor regjeringen ikke allerede har gjennomf\u00f8rt ekstra studiest\u00f8tte. Jeg skj\u00f8nner at det er noe som virker rart for mange. Alle partiene har v\u00e6rt for forslaget, men det har likevel ikke blitt gjennomf\u00f8rt. Andre ting er blitt prioritert i foreg\u00e5ende perioder, og vi har blant annet v\u00e6rt gjennom en finanskrise. Derfor har vi tatt noen l\u00f8ft av gangen, sier Pedersen. Han viser til at m\u00e5let om 1000 nye studentboliger i \u00e5ret er oppfylt, og at det er opprettet flere studieplasser. Hvorfor skal vi tro p\u00e5 dere denne gangen? Det er jo dette vi har ment de siste fire \u00e5rene, og vi har bedret situasjonen for enkelte grupper. For de brede gruppene har det ikke skjedd nok. Selv er jeg for 11 m\u00e5neders studiefinansiering. Men politikk er \u00e5 velge mellom ulike gode form\u00e5l. Diskusjonsgrunnlag Mens Ap diskuterer forslaget til partiprogram denne uken, gj\u00f8r H\u00f8yre det samme fram mot landsm\u00f8tet i mai. Der foreligger det forslag om \u00e5 g\u00e5 vekk fra n\u00e5v\u00e6rende formulering om \u00abelleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte\u00bb, til heller \u00e5 regulere den til \u00abi tr\u00e5d med prisog kostnadsveksten\u00bb. Dette f\u00e5r Pedersen til \u00e5 reagere. H\u00f8yre har virkelig ingen troverdighet n\u00e5r det gjelder studiefinansiering. Da de sist satt i regjering ble studiest\u00f8tten ikke engang i n\u00e6rheten av indeksjustert. Vi er ikke forn\u00f8yd med bare indeksjustering, men det er bedre enn ingenting. S\u00e5 n\u00e5r H\u00f8yre velger \u00e5 fire p\u00e5 ambisjonene, er virkelig forslaget ikke verdt papiret det er skrevet p\u00e5. Svein Harberg, utdanningspolitisk talsmann i H\u00f8yre, reagerer p\u00e5 Pedersens beskrivelse av H\u00f8yre. Det er merkelig at han kommer med et slikt utspill n\u00e5r han representerer en regjering som har hatt flertall i \u00e5tte \u00e5r. I den perioden har jo faktisk kj\u00f8pekraften til studentene blitt svekket, sier han. S\u00e5 endringsforslaget deres er ikke \u00e5 fire p\u00e5 ambisjonene? Tvert imot, vil jeg si. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 frem helheten i det som utgj\u00f8r studentenes \u00f8konomi, og ta en beslutning p\u00e5 et best mulig grunnlag. Da m\u00e5 man for eksempel ta hensyn til boligsituasjonen, tak for finansinntekter og den direkte st\u00f8tten fra L\u00e5nekassen. Eskil Pedersen, leder i Auf Jens Maseng, leder av Norsk Studentunion i N\u00e5: Kommunikasjonsr\u00e5dgiver i R\u00f8e kommunikasjon og styremedlem i Trondheim Ap. Det bunner dels i at det er en sak som ikke har nok press fra studentpolitikken, dels i at det ikke er tungt nok prioritert av Regjeringen. Det er snakk om begge deler, for studentpolitikken har generelt godt gjennomslag. Det er b\u00e5de min personlige erfaring og inntrykk fra dem etter meg. Og det er bare \u00e5 se p\u00e5 studentboligsaken. Men studentene er n\u00f8dt til \u00e5 skrelle ned budskapet sitt og selge det inn. Samles om boligbygging Kim Kantardjiev, leder av Norsk studentorganisjon i N\u00e5: R\u00e5dgiver i NOKUT. Som tidligere studentpolitiker mener jeg det er \u00e5penbart hvorfor det ikke er blitt noe av; det blir forhandlet ut av regjeringsplattformen. I utgangspunktet er det jo veldig positivt at dette blir tatt med i partiprogrammet, men det avgj\u00f8rende er hva som skjer i en eventuell regjering. N\u00e5r studenter ikke f\u00e5r st\u00f8tte i 11 m\u00e5neder, blir det n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe ved siden av studiene og i eksamensperioder for at de ogs\u00e5 skal ha r\u00e5d til \u00e5 bo om sommeren. ALLE FOTO: ARKIVFOTO UNIVERSITAS Tidligere denne uken var studentog ungdomspolitikere p\u00e5 bes\u00f8k i Kunnskapsdepartementet. Temaet for m\u00f8tet var funnene i SSBs Levek\u00e5rsunders\u00f8kelse om studenter. Etter m\u00f8tet mente Kristin Halvorsen at s\u00e6rlig en sak pekte seg ut som viktig. Det er studentboliger jeg oppfatter er felles prioritering fra organisasjonene, sa hun til Universitas. Til stede p\u00e5 m\u00f8tet var NSO og de fleste ungdomspartiene. Unders\u00f8kelsen viste at 15 prosent av norske studenter i dag bor i studentbolig. Disse studentene har vesentlig lavere boutgifter enn andre studenter. Hva skal du gj\u00f8re for studentene som ikke er heldige og f\u00e5r studentbolig? Jeg tror at prisen p\u00e5 studentboligene er med p\u00e5 \u00e5 bestemme hva de private kan ta av husleie. Argumentene for studentboliger dreier seg dels om \u00e5 tilby boliger til studentene, men ogs\u00e5 \u00e5 kunne gj\u00f8re det til et prisniv\u00e5 som demper det utleierne kan kreve.\n\n\n\n8 8 NYHET onsdag 13. februar 2013 Saken tar tid og opp BIs rektor Tom Colbj\u00f8rnsen nekter \u00e5 uttale seg til media om mistilliten fra de ansatte. Han velger heller \u00e5 blogge om den t\u00f8ffe tiden. Universitas har f\u00e5tt tilgang til arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen der BIansatte gir ledelsen stryk. ANSATTOPPR\u00d8R tekst: Anders Rikstad Christoffer Gundersen foto: Helle Gannestad Forrige uke kunne Universitas avsl\u00f8re at over halvparten av de ansatte ved BI har sendt et brev der de krever at rektor og styreleder g\u00e5r av. Mistillitserkl\u00e6ringen mot rektor Tom Colbj\u00f8rnsen og styreleder Terje Venold har satt i gang en rykteflom blant de ansatte. Det spekuleres blant annet i om Colbj\u00f8rnsen kommer til \u00e5 trekke seg, eller om de ansatte som har fremsatt kritikken, kommer til \u00e5 m\u00f8te represalier fra ledelsen. Rektor Tom Colbj\u00f8rnsen \u00f8nsker fortsatt ikke \u00e5 kommentere saken, men omtaler mistillitserkl\u00e6ringen i bloggen sin (se egen sak) Ingen ild uten r\u00f8yk I brevet fra Forskerforbundet p\u00e5 BI (FBI) tar de ansatte et kraftig oppgj\u00f8r med ledelsen. Deler av brevet, som ble sendt til styret, kritiserer ledelsen for manglende oppf\u00f8lging etter en arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse fra Universitas har f\u00e5tt tilgang til unders\u00f8kelsen. De ansatte ble blant annet bedt om \u00e5 ta stilling til f\u00f8lgende p\u00e5stand: \u00abJeg opplever at toppledelsen evner \u00e5 motivere ansatte ved BI for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re felles m\u00e5l\u00bb. 42 prosent sa seg uenig i p\u00e5standen, 34 prosent var hverken enig eller uenig, mens bare 23 prosent sa seg enig. Avfeiing FBI hevder at det d\u00e5rlige resultatet ikke skyldes misn\u00f8ye med de store omorganiseringene p\u00e5 BI den siste tiden. Misn\u00f8yen mot ledelsen er if\u00f8lge brevet en generell oppfatning. \u00abVidere oppfatter medlemmene i FBI det som alvorlig at det ikke er blitt tatt tak i unders\u00f8kelsens resultater, men at disse tvert imot har blitt avfeid som et resultat basert p\u00e5 et mindretalls skuffelser etter egne tapte slag\u00bb, skriver FBI. Denne kritikken var ogs\u00e5 rettet mot styreleder Terje Venold. Tor Grenness, styreleder i FBI, anser det som problematisk at de d\u00e5rlige resultatene til toppledelsen i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen ikke har blitt fulgt opp. Dette er saken: BI-rektor Tom Colbj\u00f8rsen har f\u00e5tt et mistillitsforslag mot seg av ansatte ved skolen. \u00c5rsaken er misn\u00f8ye med lederstil, kommunikasjonstr\u00f8bbel og samarbeidsproblemer. Nedleggelsene av skolen i Kristiansand og Drammen var som bensin p\u00e5 b\u00e5let. Styreleder Terje Venold har ogs\u00e5 f\u00e5tt mistillitsforslag mot seg fordi han stemte mot de ansatte og studentene i en nedleggelsessak som rammer to BI-skoler. I tillegg skal han, if\u00f8lge de ansatte, ha opptr\u00e5dt uetisk i behandlingen av klager p\u00e5 rektors oppf\u00f8rsel. Rektor f\u00e5r negativ tilbakemelding ogs\u00e5 i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen fra Saken skal opp til behandling i BIs styre 25. februar. Planlegger tiltak Direkt\u00f8r for HR-avdelingen ved BI, Wenche Nilsen, mener at resultatet som toppledelsen fikk i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen er en utfordring som m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. Resultatene indikerer et \u00f8nske om mer involvering av de ansatte i beslutningsprosesser, samt en mer synlig og dialogvennlig toppledelse. Det er n\u00e5 planlagt \u00e5 iverksette konkrete tiltak for \u00e5 bedre dette, sier Nilsen. Styreleder Terje Venold vil ikke g\u00e5 i detalj p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om mistillitsforslaget, men sier han er forn\u00f8yd med m\u00e5ten arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen er fulgt opp p\u00e5. Styret behandlet arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen p\u00e5 sitt m\u00f8te juni i fjor, med konkret forslag til en handlingsplan som l\u00f8pende er blitt tilbakemeldt til styret, sier Venold. Blogger: BI-rektor Tom Colbj\u00f8rnsen m\u00f8tte til styrem\u00f8te forrige uke, blant annet for \u00e5 diskutere de ansattes mistillitserkl\u00e6ring mot ham selv. Han kommenterer ikke prosessen overfor pressen, men blogger om medieoppmerksomheten. Uten tillit: Ogs\u00e5 BIs styreleder Terje Venold mangler mistillit hos de ansatte. Lite gjennomsiktighet Professor ved Universitetet i Oslo, Peter Maassen har forsket p\u00e5 endring i h\u00f8yere utdanning. Han mener at mistillitserkl\u00e6ringen fra de ansatte mot ledelsen er alvorlig i norsk sammenheng. Balansegangen mellom beslutninger p\u00e5 lederniv\u00e5 og ansattes medbestemmelse er vanskelig. Her har det tydeligvis g\u00e5tt galt p\u00e5 BI, sier Maassen. Universitas har v\u00e6rt i kontakt med en rekke ansatte ved BI som ikke \u00f8nsker \u00e5 uttale seg om saken offentlig. Maassen tror dette kan v\u00e6re en konsekvens av en hierarkisk struktur p\u00e5 BI, en organisasjon med klare kommandolinjer fra topp til bunn. At ansatte ikke vil uttale seg i media, tyder p\u00e5 at strukturen ikke er gjennomsiktig nok, sier han. Selv med en mer hierarkisk struktur, m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5penhet og effektiv kommunikasjon mellom alle parter, men dette ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re godt nok utviklet p\u00e5 BI, sier Maassen. Jeg opplever toppledelsen som fremtidsrettet Jeg opplever toppledelsen som handlekraftig Jeg opplever at toppledelsen represnterer BI p\u00e5 en god m\u00e5te Jeg opplever at toppledelsen represnterer BI p\u00e5 en god m\u00e5te Helt enig Helt uenig Kilde: Handelsh\u00f8yskolen BI, Arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen 2012\n\n9 onsdag 13. februar 2013 NYHET 9 merksomhet Slik skal mistillitsaken behandles Elg-grop ble r\u00e5dyr I 2008 \u00f8dela skogeier Jan Petter Torgersrud en verneverdig fangstgrop. N\u00e5 er han d\u00f8mt i H\u00f8yesterett til \u00e5 betale UiO erstatning p\u00e5 kroner. Blogger om \u00abspesiell\u00bb uke BI-rektor Tom Colbj\u00f8rnsens mediestrategi har v\u00e6rt \u00e5 ikke kommentere mistillitsforslaget fra de ansatte. N\u00e5 letter han imidlertid litt p\u00e5 sl\u00f8ret i sin egen blogg. Colbj\u00f8rnsen forteller at han egentlig hadde gledet seg til \u00e5 blogge om en konferanse i Istanbul for ledere ved handelsh\u00f8yskoler, hvor han selv deltok. \u00abInntrykkene fra konferansen har imidlertid m\u00e5ttet finne seg i \u00e5 bli skj\u00f8vet i bakgrunnen\u00bb, skriver Colbj\u00f8rnsen. Saken om de ansattes mistillit mot ham, ble omtalt p\u00e5 forsiden av Finansavisen og Universitas, samt i Dagens N\u00e6ringsliv og E24. no. I bloggen bruker han saken til \u00e5 reflektere over medias rolle i samfunnet. \u00abBrevene fant fort veien til eksterne medier, og som ventet ble de sl\u00e5tt stort opp, riktignok stort sett begrenset til n\u00e6ringslivspressen. Det sl\u00e5r meg nok en gang hvor stor makt mediene har over dagsorden. N\u00e5r saken dukket opp, overtar den fort det meste av b\u00e5de tid og oppmerksomhet\u00bb, blogger han. Men det er fremdeles uklart hvilke tanker Colbj\u00f8rnsen gj\u00f8r seg om den massive kritikken. Han holder fast ved at han bare forholder seg til styret i denne saken. \u00abBrevene er stilet til BIs styre, og derfor vil jeg forholde meg til styret i saken. Styret tar sikte p\u00e5 \u00e5 avklare saken raskt\u00bb, avslutter Colbj\u00f8rnsen. Forrige uke bestemte styret ved BI at mistillitsforslaget skal behandles i styret 25. februar. P\u00e5 m\u00f8tet, som skal ledes av styrets nestleder, Maalfrid Brath, skal b\u00e5de Forskerforbundet ved Handelsh\u00f8yskolen BI (FBI) og rektor delta. Her skal FBI legge fram sin side av saken og begrunne mistillitserkl\u00e6ringen mot BI-ledelsen. En BI-ansatt, som uttaler seg anonymt til Universitas, uttrykker bekymring for at FBI ikke kan legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for anklagene mot ledelsen og styrelederen. F\u00e5r advokat-hjelp Universitas kjenner til at styret ved BI har hyret inn en av Norges fremste eksperter innen arbeidsrett for bistand til \u00e5 h\u00e5ndtere saken. I denne saken s\u00f8ker styret r\u00e5d fra ekstern ekspertise nettopp for \u00e5 sikre en korrekt behandling, sier styreleder Terje Venold. De ansattes mistillitserkl\u00e6ring retter seg b\u00e5de mot rektor Tom Colbj\u00f8rnsen og styreleder Venold. Venold bekrefter at han ikke skal v\u00e6re til stedet under behandlingen av mistillitsforslaget mot han. Siden det er reist kritikk mot meg som styreleder, er det av hensyn til habilitet og ryddighet naturlig at styrets nestleder leder styrem\u00f8tet n\u00e5r kritikken mot meg behandles, sier Venold. Han legger til at han ikke erkl\u00e6rer seg inhabil i behandlingen av mistillitsforslaget mot Colbj\u00f8rnsen. Planlegger m\u00f8testrategi FBI har f\u00e5tt frist til \u00e5 formulere et brev til styret innen torsdag 15. februar. Trolig vil dette brevet inneholde FBIs synspunkter p\u00e5 hvordan saken skal h\u00e5ndteres i styret. Forel\u00f8pig \u00f8nsker ikke styreleder i FBI, Tor Grenness, \u00e5 uttale seg om prosessen. Det diskuteres forl\u00f8pende i FBIs styre. Jeg kan ikke si noe mer p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, sier Grenness. GR\u00d8FTESTRID tekst: Thea Stor\u00f8y Elnan I januar i fjor skrev Universitas om skogeier Jan Petter Torgersruds bitre strid med Universitetet i Oslo (UiO). Kulturhistorisk museum, som ligger under UiO, krevde erstatning fra Torgersrud for en skade han ved et uhell p\u00e5f\u00f8rte en verneverdig fangstgrop fra jernalderen (se faktaboks). Kravet fra Kulturhistorisk musem ble f\u00f8rst avvist i Tingretten. Men fem \u00e5r senere n\u00e5dde gropsaken H\u00f8yesterett, hvor Torgersrud tapte. I forrige uke ble han d\u00f8mt til \u00e5 betale kroner til UiO. Vi er selvf\u00f8lgelig veldig forn\u00f8yde med \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let, siden vi anser dette som viktig for kulturminneforvaltningen, sier advokat Adele Matheson Mestad, som representerte UiO i gr\u00f8ftestriden. Ble advart Grunnen til elgstatningskravet er at det finnes et stort antall slike groper i Kongsvinger kommune, og det m\u00e5tte derfor en utredning til for \u00e5 f\u00e5 godkjent skogsbilveiplanene til Torgersrud. Dette ble gjort av fylkesarkeologen i Hedmark, som deretter godkjente veiplanene. Elgerlig nok oppdaget en representant fra Kongsvinger kommune at en av elg-gropene var blitt oversett i utredningen. Kommunen advarte Torgersrud mot \u00e5 gjennomf\u00f8re planene i flere brev, men disse ble kun skumlest av Torgersrud if\u00f8lge hans egen forklaring i retten. Veiarbeidet ble p\u00e5begynt uten hensyn til den altfor n\u00e6rliggende fangstgropa, og gropa ble s\u00e5 \u00f8delglagt at den ikke kunne restaureres. S\u00e5, om ikke fangstgropen har fanget elger de siste 1000 \u00e5rene, fanget den til slutt skogeier Torgersrud. Dette er saken Universitas: 23. februar 2011 Under en utredning av en skogsbilvei i Kongsvinger i 2008 kom Jan Petter Torgersrud i skade for \u00e5 \u00f8delegge en fangstgrop. Denne typen fangstgrop ble brukt av sultne forfedre til \u00e5 fange elg, og har en kulturell og historisk verdi som i dag gj\u00f8r dem automatisk fredet av kulturminneloven. Kulturhistorisk museum, som er direkte underlagt UiO, saks\u00f8kte Torgersrud for skaden. Erstatningskravet ble opprinnelig avsl\u00e5tt i Tingretten, men Torgersen ble forrige uke d\u00f8mt i H\u00f8yesterett. Endelglig er dommen klar Fylkesarkeologen, som hadde godkjent planene om skogsbilvei, ble frikjent fordi han p\u00e5 forh\u00e5nd hadde oppfordret Torgersrud til \u00e5 \u00abgj\u00f8re seg kjent med fangstgropenes beliggenhet\u00bb. Torgersrud sier til Universitas at det som har skjedd, er trist. Men jeg anerkjenner dommen. Som enkeltperson har man liten mulighet til \u00e5 vinne mot en s\u00e5 stor og ressurssterk motpart som staten, sier han. F\u00f8ler du at denne saken er et symbol p\u00e5 en st\u00f8rre konflikt i samfunnet? By mot land, bonde mot stat? Nei, det gj\u00f8r jeg ikke, svarer Torgersrud.\n\n\n\n10 10 NYHET onsdag 13. februar 2013 India-millioner har forduftet Det indiske forlaget Allied Publishers innr\u00f8mmer \u00e5 ha brukt opp 1,2 millioner kroner, som ble overf\u00f8rt fra Univesitetet i Oslo ved en feil. FARLIG: Den isete veien til handikapinngangen kan v\u00e6re livsfarlig for Helga. Faller hun, komme hun ikke opp igjen uten hjelp. Funksjonshemmet ble ignorert Lite ble lagt til rette for at Helga skulle kunne gjennomf\u00f8re en hverdag som jusstudent. Utformingen er et problem i mange av bygningene, innr\u00f8mmer universitetsledelsen. UNIVERSELL UTFORMING tekst: Anders Rikstad foto: Hans Dalane-Hval Helga, som ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 fram med fullt navn, sliter med en muskelsykdom som gj\u00f8r at selv de minste fysiske anstrengelser er smertefulle n\u00e5r hun g\u00e5r. I forrige semester hadde hun forelesninger p\u00e5 juridisk fakultet og opplevde tilretteleggingen s\u00e5 d\u00e5rlig at hun klagde til fakultetet. For \u00e5 komme seg til forelesningen m\u00e5 hun ta en heis som er l\u00e5st. Hun er avhengig av at noen kommer og hjelper henne, ogs\u00e5 n\u00e5r hun skal p\u00e5 toalettet. Hvordan syntes du UiO har h\u00e5ndtert saken? Universitetet mangler totalt evne til \u00e5 ta selvkritikk. I stedet for \u00e5 innr\u00f8mme at de kunne ha gjort mer for tilrettelegging, svarer de med \u00e5 benekte alle mine p\u00e5stander, sier Helga. Oppussing kompliserer Bygningen Helga gikk p\u00e5 forelesninger i, pusses opp av Statsbygg. Dette har gjort tilrettelegging enda vanskeligere. Hun kunne tidligere parkere bilen sin utenfor forelesningssalen. N\u00e5 er plassen blitt til en byggeplass, og hun m\u00e5 parkere 200 meter unna. Det er langt \u00e5 g\u00e5 for en med Helgas sykdom. Hun kontaktet fakultetet for \u00e5 f\u00e5 parkeringsmulighet. Det tok fire uker f\u00f8r det ble ordnet, viser e-poster som Universitas har f\u00e5tt tilgang til. Sperret handikapinngang Helga forteller at hun konfronterte UiO med at den eneste handikapinngangen p\u00e5 fakultetet er blokkert. De nekter blant annet for at handikapinngangen var blokkert, enda b\u00e5de jeg, moren min og venninna mi har sett det med egne \u00f8yne, og kontoret bekreftet at det var sant. De har behandlet saken p\u00e5 en sv\u00e6rt arrogant m\u00e5te, sier Helga. Klaget til ombud Helga klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De vil imidlertid ikke kommentere saken inng\u00e5ende, fordi den er under behandling. Partene har ganske sprikende oppfatninger. De er slett ikke enige om dette er tilstrekkelig eller ikke, sier nestleder Elisabeth Haugseth. Kritikkverdig Interessepolitisk talsmann i Norges Handikapforbund, Rune Huvenes, har f\u00e5tt tilgang til alle opplysninger som Universitas sitter med og blitt bedt om \u00e5 kommentere saken p\u00e5 bakgrunn av dette. Han er ikke forn\u00f8yd med m\u00e5ten UiO har h\u00e5ndtert saken p\u00e5. De burde v\u00e6rt mer p\u00e5passelige f\u00f8r de satte i gang oppussingsarbeidet. Dette burde ikke v\u00e6re en stor sak, sier Huvenes. Hva burde fakultetet gjort annerledes? Det virker som om det er manglende vilje og til \u00e5 finne en l\u00f8sning, og en holdning til at dette ikke er viktig. De har g\u00e5tt minste motstands vei, sier Huvenes. Har fakultetet opptr\u00e5dt kritikkverdig i dette tilfellet? Ja, de har opptr\u00e5dt kritikkverdig i den forstand at de har ikke strukket seg langt nok for \u00e5 finne l\u00f8sninger, avslutter Huvenes. Problem i mange bygninger Fungerende dekan ved juridisk fakultet, K\u00e5re Lilleholt, sier at sp\u00f8rsm\u00e5let er vanskelig. Han innr\u00f8mmer at manglende tilrettelegging har v\u00e6rt et problem. Lilleholt sier at administrasjonen ikke h\u00f8rte noe mer fra studenten f\u00f8r de fikk tilsendt klagen til Likestillingsombudet. Hvorfor tok det s\u00e5 lang tid f\u00f8r Helga fikk hjelp? Det var kontakt mellom studenten og infosenteret v\u00e5rt i august og september. Studenten fikk svar, og infosentret pr\u00f8vde \u00e5 finne l\u00f8sninger, uten \u00e5 lykkes. Vi ser n\u00e5 at de som driver med tilrettelegging, burde ha v\u00e6rt koplet inn tidligere. At det ikke ble gjort, var et brudd p\u00e5 rutinene v\u00e5re. Det er vi lei for, sier Lilleholt. Er dere tilfreds med m\u00e5ten fakultetet har h\u00e5ndtert saken p\u00e5? Vi har et problem med universell utforming i mange av bygningene v\u00e5re. Det aktuelle auditoriet er et av de verste, sier Lilleholt. Han sier de i framtida vil flytte mer av undervisningen til andre lokaler dersom de blir kjent med at det kommer studenter med nedsatt funksjonsevne. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at utformingen av bygningene blir bedre etter hvert, avslutter Lilleholt. REGNSKAPSROT tekst: Anders Rikstad Universitas fortalte tidligere i \u00e5r om en millionutbetaling som skulle til et universitet i Indonesia, men som p\u00e5 grunn av teknisk og menneskelig svikt havnet hos et forlag i India. Univesitetet i Oslo (UiO) har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 bel\u00f8pet tilbakebetalt siden august i fjor. N\u00e5 kommer det fram at pengene er borte. I et brev fra forlaget til Universitetet i Oslo, datert 15. januar, heter det: \u00abVi har vurdert saken i deres fav\u00f8r og vil n\u00e5 sette i gang prosessen med \u00e5 tilbakef\u00f8re bel\u00f8pet til dere. Dessverre har vi, p\u00e5 grunn av uforutsette og tvingende grunner, brukt opp pengene vi mottok.\u00bb Brevet er signert Pankaj Pahwa, regnskapssjef i Allied Publishers New Dehli. Kanskje i \u00e5r, kanskje neste \u00e5r Forlaget skriver at de skal betale tilbake, men at det kan ta mellom ett og to \u00e5r. \u00abVi foresl\u00e5r \u00e5 tilbakebetale midlene i fire omganger, for eksempel i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r eller neste \u00e5r. N\u00e5r vi mottar svar fra dere, vil vi sette i gang den f\u00f8rste overf\u00f8ringen innen mars i \u00e5r\u00bb, skriver Pahwa. \u00d8konomidirekt\u00f8r ved UiO, Marianne Mancini, er ikke forn\u00f8yd med forslaget fra forlaget. Jeg synes ikke dette er s\u00e6rlig bra. Vi skulle gjerne hatt alle pengene med en gang, men det Universitas: Nr er vesentlig bedre \u00e5 f\u00e5 de tilbake over fire rater, enn ikke i det hele tatt. UiO kommer med betingelser, som at pengene m\u00e5 betales tilbake innen 1. januar Den f\u00f8rste betalingen m\u00e5 finne sted innen 1. mars i \u00e5r, ellers vil UiO forf\u00f8lge saken rettslig. Men avtaleteksten er enn\u00e5 ikke signert av forlaget. Vi har f\u00e5tt forsikringer p\u00e5 mail om tilbakebetaling, men venter p\u00e5 at avtaleteksten skal bli returnert med signatur, sier Mancini. Slipper renter Gulroten for inderne er at de slipper \u00e5 betale renter dersom pengene er tilbake innen nytt\u00e5rsaften i \u00e5r. Vi har ikke noen renteb\u00e6rende konti fordi vi har pengene i Norges Bank. Derfor kan vi tillate oss denne l\u00f8sningen. Men vi er tydelig p\u00e5 at dersom pengene ikke kommer innen \u00e5ret er omme vil vi g\u00e5 til inkasso, og koble inn v\u00e5r advokat, sier Mancini. Det indiske forlaget foresl\u00e5r at den enkleste m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se denne saken er at Universitetet i Oslo bestiller b\u00f8ker for 1,2 millioner kroner. Dette har UiO tidligere takket nei til, men forlaget gjentar likevel forslaget i brevet. \u00abHvis dere vil l\u00f8se saken umiddelbart, s\u00e5 kan vi levere b\u00f8ker og tidsskrifter fra indiske og internasjonale forlag\u00bb, avslutter Pahwa. Det har ikke lyktes Universitas \u00e5 komme i kontakt med Allied Publishers.\n\n\n\n12 ID\u00c9 OG DEBATT 12 onsdag 13. februar 2013 debattredakt\u00f8r: Ingrid E. Daae Kronikk: Leserinnlegg: Replikk: Sendes til: 3500 tegn maks 2000 tegn 800 tegn Frist: fredag klokka 15 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til \u00e5 forkorte innleggene. ID\u00c9 OG DEBATT NETTDEBATT BI-br\u00e5ket Dette er kjernen i BI s under- som skole. De driver \u025a\u025aprestering det som en bedrift(selv om det er en stiftelse), og resultatet er serieproduksjon. Det som forvirrer mange er at den stats- og byr\u00e5kratistyrte norske universitetsmodellen ogs\u00e5 er en fiasko. Begge disse modellene er kortsiktige og hindrer frihet og langsiktighet for f\u00f8rsteklasses professorer og studenter. Det man b\u00f8r ha er frie stiftelser med akademisk fremragende milj\u00f8er som m\u00e5l. Det f\u00e5r man best ved institusjoner som f\u00e5r en god startkapital og et fremragende styre som siden selvrekrutterer. S\u00e5 f\u00e5r de klare seg selv, samle inn penger og f\u00e5 forskningsmidler og konkurrere om studenter og professorer. Noe slikt finnes ikke i Norge. Det finnes i Storbrittannia, USA og noen hybridmodeller(statlig/privat) ogs\u00e5 i Europa. Peter B Henta fr\u00e5 debatten til nyheitssaka \u00abKrever ledelsens avgang\u00bb Perif\u00e6rt byggem\u00f8nster TWITTER Si din mening p\u00e5 universitas.no Tragisk at regjeringen ser ut til \u025a\u025a\u00e5 bedrive aktiv \u00abdistriktspolitikk\u00bb fremdeles, ved \u00e5 dele ut flere studentboliger til perifere provinsfylker enn til hovedstaden hvor trykket er desidert st\u00f8rst, og hvor de aller fleste internasjonale studenter (som er de som har boliggaranti og hvert h\u00f8stsemester for\u00e5rsaker enorme ventelister fra nordmenn) drar. Boligbygging Tidsbruk Henta fr\u00e5 debatten til kommentaren \u00abBustadbl\u00f8ffen\u00bb og nyheitssaka \u00abNedprioriterer Oslo-studentene\u00bb Det ideelle for en seri\u00f8s student \u025a\u025asom ogs\u00e5 skal ha noe sosialt liv er \u00e5 jobbe en dag i uken. Da sper man p\u00e5 litt penger, f\u00e5r noe erfaring og kan likevel lese nok. Peter B Sliter man med studiene fordi man jobber 15 timer i uka, s\u00e5 har man nok litt tungt for det. Jobbe en dag i uken? Hvilken seri\u00f8s arbeidsgiver ansetter noen som stort sett bare arbeider en dag i uken? troll Jeg er for s\u00e5 vidt enig, og sloss for dette da jeg var student. Men n\u00e5r jeg n\u00e5 snakker med kolleger som tar fulltidsstudier ved siden av full jobb og faktisk er blant dem som leverer inn obligatoriske oppgaver f\u00f8rst, kan man saktens begynne \u00e5 lure... DeMilo Henta fr\u00e5 debatten til nyheitssaka \u00abJobben \u00f8delegger for studiene\u00bb studentnyheter p\u00e5 140 tegn AndersKLangset Har vedtatt at vi skal ha meiningsfulle setningar i arbeidsprogrammet. Norskl\u00e6raren i meg er lukkeleg. \\#lsnso 9. feb Produktivt p\u00e5 NSO sitt landsm\u00f8te rydje 31 talere og 164 innlegg under debatten om utdanningspolitisk plattform p\u00e5 \\#lsnso 8. feb Takk. For at de giddar s\u00e5 me slepp. aarvelta \\#lsnso er redd for at \\#lmnso skal legge til 350 punkt p\u00e5 listen. N\u00e5 er man godt i gang selv. 9. feb Nettopp. rydje Amund snakket om offentliggj\u00f8ring av kandidatur til NSO for \\#lsnso. Jeg stiller til leder\\! 9. feb Gratulerar\\! jeg og\\! Blir et spennende \\#lmnso\\! \\#lsnso 9. feb Rektor OG NSO? Kom igjen. \\#truverdetstuper AndersKLangset \\#lsnso f\u00e5r opplyst at Noreg brukar meir av statsbudsjettet p\u00e5 \u00e5 dyrke tomatar i Finnmark enn p\u00e5 nye studentboligar. Vi er sjokkerte\\! 9. feb \\#Faktasjekken SV bygger mest STUDENTBOLIGER Frederick A. Reiersen, leder i Blindern SV I forrige ukes Universitas kunne vi lese at Kunnskapsdepartementet nedprioriterer Oslostudentene. Dette er ikke riktig. SV er det eneste virkelige studentboligpartiet, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen jobber n\u00e5 for \u00e5 forenkle studentboligbygginga i Oslo. Vi i Blindern SV er ivrige studentboligtilhengere, og skrev senest i h\u00f8st i Universitas om viktigheten av studentboliger for \u00e5 sikre studentvelferden, for \u00e5 virkeliggj\u00f8re lik rett til utdanning og for \u00e5 avlette det enormt pressede private leiemarkedet i Oslo i dag. STUDIEFINANSIERING Henriette N. Thommessen, president i ANSA Utenlandstudier p\u00e5 like vilk\u00e5r Det er mange grunner til \u00e5 ber\u00f8mme Himanshu Gulatis innlegg i forrige utgave av Universitas. \u00c9n grunn er at han ser alternative l\u00f8sninger til utfordringer vi m\u00f8ter i Norge ved \u00e5 se til utlandet. En annen er at han med sitt innlegg gj\u00f8r det mulig \u00e5 im\u00f8tekomme en god tanke med en god id\u00e9. Eller to. Det er utvilsomt god ressursbruk \u00e5 muliggj\u00f8re for den enkelte student \u00e5 n\u00e5 sitt potensial. De fleste av verdens beste universiteter ligger utenfor Norge, og det er viktig for den totale kompetansen nasjonen innehar, at kunnskap bringes utenfra og hjem. Dette gjelder imidlertid ikke bare for elitestudentene. Ikke bare 6 er-elever har utbytte av h\u00f8yere utdanning. Ogs\u00e5 4 er-elever har utbytte av internasjonal kompetanse. Forskning viser at norske studenter ved s\u00e5kalte eliteuniversitet er de som har st\u00f8rst tilb\u00f8yelighet til \u00e5 bli v\u00e6rende ute. Fire av fem utenlandsstudenter er dog hjemkomne fem \u00e5r etter avsluttet utdanning. Tallenes tale er dermed noks\u00e5 tydelig: En virkelig god investering ville v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re det enklere, for alle som \u00f8nsker, \u00e5 studere utenlands. Gjennomsnittsgjelden til en bachelorgradsstudent i utlandet er kroner h\u00f8yere enn tilsvarende i Norge. Som Gulati ganske riktig er inne p\u00e5, er det kostnadseffektivt \u00e5 utdanne norske studenter i utlandet. Hver nyutdannede lege som kommer hjem, sparer staten for 1,8 millioner kroner. Norge burde ha r\u00e5d til \u00e5 ta en st\u00f8rre del av regningen. Hundre studieplasser ved eksempelvis Ivy League vil koste hundre millioner kroner. For mest mulig internasjonal kompetanse hjem for hver krone, foresl\u00e5r vi \u00e5 bedre skolepengestipendet for alle utenlandsstudenter. F\u00f8rste\u00e5rsst\u00f8tte til bachelorgrad i USA, bedre studieveiledning og \u00f8kt kompetanse i den videreg\u00e5ende skolen vil v\u00e6re viktigere prioriteringer for \u00e5 sikre at flere kvalifiserer til eliteuniversitet og ingeni\u00f8rstudier. ANSA kjenner ikke til ordninger som har muliggjort for et annet land \u00e5 kj\u00f8pe l\u00e6replasser ved Ivy League. Dersom Gulati innehar annen kunnskap, er vi interessert i \u00e5 l\u00e6re av ham. Det er vanskelig \u00e5 finne rimelige nok tomter i Oslo og det er s\u00e6rlige utfordringer rundt byggingen av nettopp studentboliger. De skal ikke bare selges til h\u00f8ystbydende, men leies ut med overkommelige husleier. Vi m\u00e5 bygge flere studentboliger i Oslo, men noe vi ikke \u00f8nsker er at vi bygger s\u00e5 dyre studentboliger at studenter ikke har r\u00e5d til \u00e5 bo i dem. Kostnadsrammen kan nok fortsatt \u00f8kes, men dette m\u00e5 med i beregningene. Kunnskapsministeren har alts\u00e5 allerede startet arbeidet med \u00e5 gjennomg\u00e5 dagens finansieringsordning, byggekostnader og andre snubletr\u00e5der for bygginga av studentboliger. For eksempel b\u00f8r studentboliger v\u00e6re klassifisert som en egen boligtype i byggeforskriftene. M\u00e5let om \u00e5 bygge nok studentboliger mister virkningen hvis ikke studentene har r\u00e5d \u00e5 bo i dem. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 se de enorme endringene som har skjedd siden SV kom i regjering og alternativene med en eventuell h\u00f8yreregjering. Siden 2006 er det bygget 7382 studentboliger i Norge, dette er i snitt dobbelt s\u00e5 mange per \u00e5r som da den forrige h\u00f8yreregjeringa reduserte tilskuddene til et minimum. SV har i regjering hevet bevilgningene til studentboliger fra 85 millioner til 250 millioner kroner. Men vi er fortsatt ikke forn\u00f8yd, det m\u00e5 bygges mange flere studentboliger. Et f\u00f8rste steg vi gj\u00f8r er igjen \u00e5 doble antallet til 2000 nye studentboliger hvert \u00e5r. Dessverre st\u00e5r SV alene om \u00e5 anerkjenne hvor viktig studentboliger er, b\u00e5de for studenter og andre p\u00e5 boligmarkedet. Vi trenger mer tverrpolitisk oppslutning rundt dette. Det er viktig at studentorganisasjonene og ungdomspartiene fortsetter arbeidet opp mot alle partiene for \u00e5 f\u00e5 lovnader lik SVs inn i flere parti- og valgprogram foran valget til h\u00f8sten. Det \u00f8nsker vi velkommen, men det er det dessverre forel\u00f8pig lite av, og SV er n\u00e5 det eneste virkelige studentboligpartiet. STUDENTPUBER Siam Florelius, tidligere leder i SVFF U1 Verdsett frivilligheten Tilsvar til advarselen \u00ab\u00d8lh\u00f8l\u00bb i Universitas 23. jan 2013 Studentpubene p\u00e5 Blindern gj\u00f8r en slitsom jobb for \u00e5 opprettholde en viktig studentarena. Pubene er et fristed fra fag, med det sosiale i fokus. Studentpuber har v\u00e6rt og vil forh\u00e5pentligvis alltid v\u00e6re en viktig del av studielivet for mange. Det er ikke n\u00f8dvendigvis det hippeste av det hippe, og det trenger det ikke v\u00e6re. Studentpubene har et meget godt utvalg av \u00f8l p\u00e5 linje med andre puber og med priser som utkonkurrerer selv Vinmonopolet. Potensialet for en bra kveld er alltid til stede, selv om det kan bety at man n\u00e5 og da vil sitte og drikke og prate skit med de andre fiskepinnene. Det er frivillige (ikke \u00abfrivillige\u00bb) som driver studentpubene, og som jobber, sliter og legger til side studiene og annet for at studentpubene holdes i gang, og at en viktig del av studentarenaen ikke forsvinner. Bel\u00f8nningen de b\u00f8r f\u00e5 er heder og \u00e6re. Ikke krass kritikk og motarbeiding. De frivillige gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 gi det beste tilbudet til andre studenter. Men studentpubenes popularitet svinger fra tid til tid. Mangelen p\u00e5 interesse for studentpubene og \u00f8konomisk usikkerhet gj\u00f8r det dessverre vanskelig \u00e5 gi folk alt de vil ha. Men det er likevel en viktig sosial arena, spesielt for studenter som har flyttet til Oslo eller utvekslingsstudenter. Det er ogs\u00e5 en arena hvor man kan m\u00f8te studenter fra andre studier. Det er et sted for teite fagdiskusjoner og et sted for fest. Et sted for det meste. Hvis man foretrekker dyre, hippe steder i sentrum, s\u00e5 m\u00e5 man for all del dra dit, Crow er dritbra, men ta det p\u00e5 l\u00f8rdag. Stikk p\u00e5 studentpuben p\u00e5 fredag, v\u00e6r student, nyt en fat\u00f8l f\u00f8r den blir tam, engasjer deg og hjelp til \u00e5 holde sammen studentmilj\u00f8et.\n\n, og resultatet er serieproduksjon.\")\n\n13 onsdag 13. februar 2013 ID\u00c9 OG DEBATT 13 Billig hjelpemiddel: Kronikkforfatterne stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved det prinsipielle argumentet mot studenters bruk av konsentrasjonspiller. FOTO: UNFOLDED / FLICKR Lei av at studietiden g\u00e5r med til Facebook-titting? Ta en pille. En pille for bedre konsentrasjon KRONIKK Aksel Braanen Sterri, statsviter Ole Martin Moen, doktorgradsstipendiat i etikk. Det ryktes at ADHD-medisinen Ritalin har inntatt \u00d8vre Blindern, og brukes av flere studenter p\u00e5 det harde emnet i forskningsmetode og statistikk p\u00e5 masterstudiet i statsvitenskap. M\u00e5let er \u00e5 prestere bedre og over lengre tid. Hvorvidt det er hold i ryktene om pillebruk, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Tilgjengelige unders\u00f8kelser viser at det er f\u00e5 norske studenter som bruker konsentrasjonspiller. I en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av teknologir\u00e5det i 2009 ble 600 medisinstudenter spurt om sin bruk, og bare \u00e5tte svarte at de hadde brukt slike legemidler. \u00c9n av seks rapporterte imidlertid at de visste om noen som hadde brukt dem. Det er lett \u00e5 tenke at konsentrasjonspiller er et onde og at tilgangen b\u00f8r begrenses. Men er det \u00e5penbart at dette er rett konklusjon? Som alle andre legemidler har Ritalin bivirkninger. Bivirkningene er imidlertid moderate og godt kartlagte og enkelte av dem, slik som noe vekttap, kan v\u00e6re positive. I Norge vurderer vi det som trygt \u00e5 gi ut flere millioner dagsdoser i \u00e5ret, mange av dem til barn. Selv om denne praksisen kan v\u00e6re bekymringsverdig, setter den grenser for hvor skadelig det kan v\u00e6re at voksne i blant bruker Ritalin. Noen innvender at vi ikke b\u00f8r bruke piller med mindre vi er syke. Men er dette riktig? Mange tar vitaminpiller og barn tar fluortabletter. Er det noe prinsipielt galt ved \u00e5 bruke kjemi for \u00e5 bedre konsentrasjonen? Vi bruker allerede koffein til dette form\u00e5let, og koffein er mer avhengighetsdannende enn Ritalin. Likevel har ingen s\u00e5 langt tatt til orde for \u00e5 legge ned SiOs 45 kaffeutsalg. S\u00e5 hvorfor ikke bruke Ritalin til \u00e5 styre unna fristelser som Facebook og Twitter, og gj\u00f8re oss mer effektive? \u00c9n innsigelse er at dersom vi blir mer effektive, vil arbeidsgiver og studiested heve forventningene. Om s\u00e5 er tilfelle, m\u00e5 vi jobbe mer, og vinningen g\u00e5r opp i spinningen. Vi m\u00e5 imidlertid huske at l\u00e6ring ikke er et nullsumspill. Mer kunnskapsproduksjon gir raskere og bedre l\u00f8sninger, og dette er et gode. \u00d8kt effektivitet skaper ogs\u00e5 mer fritid. Det er effektivitetsfremmende teknologi som har gitt oss kortere arbeidstid i dag enn vi hadde for 100 \u00e5r siden. En annen innsigelse er at konsentrasjonspiller er urettferdige, og gir noen en ufortjent fordel. Ritalin er imidlertid relativt billig (ca. ti kroner per pille), s\u00e5 de fleste har r\u00e5d, og vi tillater uansett studenter \u00e5 bruke langt dyrere hjelpemidler, slik som lesebrett og datamaskiner. Ritalin kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 rette opp i forskjeller: De heldige studentene, som synes at det er lett \u00e5 konsentrere seg, trenger ikke Ritalin. Det er de som synes at akademisk arbeid er tungt som f\u00e5r mest ut av pillene. Selvsagt b\u00f8r man v\u00e6re varsom. Ritalin, som alle andre legemidler, kan misbrukes. Noen ganger vil imidlertid fordelene veie opp for ulempene, og da er det best b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet som helhet at konsentrasjonspiller blir tatt i bruk. Senterpartiet i utakt med akademia STUDIEAVGIFT Eirin Nordal, internasjonalt ansvarlig i NSO Jorid Martinsen, velferds- og likestillings ansvarlig i NSO I forrige ukes Universitas kunne vi lese at Senterpartiet \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re studieavgift for utenlandske studenter for \u00e5 \u00f8ke tilgangen til studentboliger for norske studenter. Boligkrisen i Norge er reell, med en enorm mangel p\u00e5 sm\u00e5 og billige boliger, men \u00e5 gi utenlandske studenter skylden for boligmangelen er feil. Boligmangelen for studenter i dag kommer av at boligmarkedet i Norge generelt er ekstremt presset, og at det langt ifra bygges nok studentboliger. Det er riktig at noen studentsamskipnader har boliggaranti for internasjonale studenter, og det er ofte fornuftig. For en internasjonal student er det vanskelig \u00e5 skaffe seg en bolig p\u00e5 det private markedet. Det er omkring utenlandske studenter i Norge. De bidrar til \u00f8kt kulturforst\u00e5else og kunnskapsutvikling, og gir internasjonale perspektiver i utdanning og forskning, noe som gagner hele samfunnet. Samtidig tar de med seg ideer fra studietiden i Norge ut i den vide verden. Det er en vinn-vinn-situasjon. Norge er er et dyrt land \u00e5 leve i, og dette gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 f\u00e5 de dyktige studentene fra utlandet hit. Med en innf\u00f8ring av studieavgift vil dette bli enda vanskeligere, og det vil i enda st\u00f8rre grad gj\u00f8re at det kun er rike studenter som kan studere her. Slik skaper Senterpartiets forslag et elitistisk akademia og et ensrettet samfunnsliv. B\u00e5de innreisende og utreisende studenter bidrar til at norsk h\u00f8yere utdanning er framtidsrettet og i takt med samfunnsutviklingen. En innf\u00f8ring av studieavgift vil forminske sjansene til \u00e5 rekruttere de klokeste hodene til landet. I tillegg er det et langt steg bort fra prinsippet om lik rett til utdanning, som er en grunnstein i det norske samfunnet. I Sverige har det v\u00e6rt en 80 prosent nedgang i antall s\u00f8kere fra land utenfor EU-/E\u00d8S-omr\u00e5det siden de innf\u00f8rte studieavgift for disse studentene i I 2006 ble det innf\u00f8rt studieavgift for utenlandske studenter i Danmark, og det har v\u00e6rt \u00e5pningen av pandoras eske. I dag g\u00e5r debatten p\u00e5 om det er p\u00e5 tide \u00e5 innf\u00f8re studieavgift for alle danske studenter. Men danskene burde l\u00e6rt av britenes erfaring. England gikk fra studieavgift for utenlandske studenter til skolepenger for alle i Senterpartiets forslag viser hvor totalt i utakt partiet er med hva som skjer i akademia og i resten av verden. Studieavgift for internasjonale studenter er p\u00e5 alle m\u00e5ter et bakstreversk og lite klokt valg, og det legger opp til at det er st\u00f8rrelsen p\u00e5 lommeboka, og ikke kompetanse, som avgj\u00f8r hvem som kan studere i Norge. Innlegget er noe forkortet.\n\n\n\n\n15 onsdag 13. februar 2013 REPORTASJE 15 I jakten p\u00e5 framtidens jurister handler det om \u00e5 rope h\u00f8yest. L\u00f8nn, jobbmuligheter og ikke minst prestisje lokker flere inn i privat sektor. Bill.mrk: jurist JUSS tekst: Eirik Omvik foto: Patrick da Silva S\u00e6ther Det er tirsdag morgen og klokka tikker mot ni. P\u00e5 H\u00e5ndtverkeren, et konferansesenter i hjertet av Oslo sentrum, er arbeidslivsmessen til jusstudentene i ferd med \u00e5 \u00e5pne. Espressomaskiner, cupcakes og gaveposer settes fram p\u00e5 standene. Ved inngangen danner det seg en klynge med studenter. En jente snur seg mot venninna og sp\u00f8r om de skal bevege seg innover i lokalet. Minuttet etter v\u00e5ger den f\u00f8rste studenten seg ut i rommet, og klynga oppl\u00f8ses. Studentene m\u00f8tes av dresskledde Colgate-smil med faste h\u00e5ndtrykk. Flere av de store er til stede, deriblant BA-HR, Thommessen og Statoil. Ogs\u00e5 offentlige akt\u00f8rer som Politiet, Domstoladministrasjonen og Regjeringsadvokaten har satt av dagen til \u00e5 tekkes studentene. Det er over 60 offentlige og private akt\u00f8rer her, forteller Ea Herstad. Hun har rigget seg til ved inngangspartiet til messeomr\u00e5det. Herstad er karrierekontakt for Arbeidslivsdagene, som arrangeres av Juristforeningen. Messedagen inng\u00e5r i et nidagers langt program, for \u00f8vrig best\u00e5ende av CV-kurs og bedriftspresentasjoner. Mens det for noen \u00e5r siden var en overvekt av representanter fra privat sektor til stede, er fordelingen mellom privat og offentlig sektor i \u00e5r omtrent 50 50, if\u00f8lge Herstad. Brorparten av de private akt\u00f8rene er forretningsadvokater. Det er de store firmaene som har ressurser nok til \u00e5 bruke en hel dag p\u00e5 rekruttering, og disse jobber hovedsakelig med n\u00e6ringsvirksomhet. Det er fra tid til annen ogs\u00e5 mindre firmaer til stede, men ikke hvert \u00e5r. Hvor \u00f8nsker studentene \u00e5 jobbe? Det er nok individuelt. Jeg tror mange har lyst til \u00e5 bli advokat fordi de har sett det p\u00e5 TV og synes det virker g\u00f8y, men det finnes jo et hav av muligheter. Stadig flere av jusstudentene starter karrieren i private firmaer. Mens opptil 80 prosent av nyutdannede jurister begynte i offentlig sektor for \u00e5r siden, begynner cirka 50 prosent i privat sektor i dag, skriver Juristforbundet p\u00e5 sine nettsider. \u00c5rsaken til dette er todelt: For det f\u00f8rste ansetter ikke statlig sektor like mange nyutdannede som tidligere. Samtidig har advokatbransjen ekspandert betydelig, og ettersp\u00f8rselen i den private sektoren er stor. Det er derfor ikke n\u00f8dvendigvis pengene, men jobbmulighetene som ligger til grunn for at stadig flere nyutdannede starter i det private n\u00e6ringslivet. Politiet troner for eksempel \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelisten til studentene, men bare to prosent fikk sin f\u00f8rste jobb der, if\u00f8lge Juristforbundet. Har du lyst p\u00e5 en gavepose? Det er masse fint i posen\\! P\u00e5 Thommessens stand st\u00e5r advokat Siri Johanne Krafft og smiler bredt. Hun tror at muligheten til \u00e5 jobbe med de dyktigste folkene i bransjen, i tillegg de faglige problemstillingene, er grunnen til at Thommessen har en h\u00f8y stjerne hos studentene. Hva med l\u00f8nnen?\n\n\n\n16 16 REPORTASJE onsdag 13. februar 2013 Signerte: En student tar f\u00f8rste skritt i det som kan munne ut i et arbeidsforhold. Vel bekomme: Skal det v\u00e6re et eple, en kopp kaffe eller kanskje en cupcake? Advokatkontoret Deloitte befant seg i det gener\u00f8se hj\u00f8rnet under arbeidslivsmessen. Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at gode betingelser og god l\u00f8nn er en motivasjon for mange. Men selvf\u00f8lgelig m\u00e5 dette v\u00e6re kombinert med \u00f8nsket om \u00e5 jobbe med flinke folk og utfordrende arbeidsoppgaver, mener hun. Under messedagen tar Krafft imot s\u00f8knader fra h\u00e5pefulle juristspirer. De av studentene som verken f\u00e5r jobb eller traineestilling, kan tr\u00f8ste seg med bedriftens gavepose, som er fylt med alt juristhjertet kan begj\u00e6re: vann, energibar, Thommessen-sukkert\u00f8y, Thommessen-blokk, Thommessen-kulepenn og Thommessen-refleks. Ingen studenter skal vende tomhendt hjem. \u00abN\u00e5 i starten m\u00e5 jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at det er pengene som er motivasjonen, og det tror jeg gjelder de fleste av studentene.\u00bb Inntrykket mange har av at jurister i privat sektor er mer opptatte av karriere og status enn offentlig ansatte, ble bekreftet av en unders\u00f8kelse fra Juristforbundet for f\u00e5 \u00e5r siden. Samtlige av forbundsmedlemmene de spurte, b\u00e5de i offentlig og privat sektor, sa seg enig i p\u00e5standen. Unders\u00f8kelsen avdekket ogs\u00e5 at jurister i det offentlige mener de er mer idealistiske enn privatansatte, men det fester de privatansatte ikke noen lit til. I virvaret av studenter og bedriftsrepresentanter st\u00e5r Marie Swift og Vilde Solli med hver sin bunke med s\u00f8knader i hendene. De g\u00e5r fjerde avdeling p\u00e5 juss og er blant dem som gjerne kan tenke seg \u00e5 jobbe i privat sektor. Er dere idealister? N\u00e5 i starten m\u00e5 jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at det er pengene som er motivasjonen, og det tror jeg gjelder de fleste av studentene. Men det vil kanskje forandre seg n\u00e5r vi har jobbet en stund, sier Solli. Selv mener de at privat sektor er mer prestisjefylt. Dessuten er de flinkere til \u00e5 markedsf\u00f8re seg. Mange av de private firmaene har bedriftspresentasjoner allerede i fadderuka, og vi blir raskt kjent med dem. Noen arrangerer ogs\u00e5 manduksjoner, som vil si at de arrangerer egne forelesninger i tiden f\u00f8r eksamen, sier Swift. \u00d8nskelisten til jusstudentene toppes av Politiet, Utenriksdepartementet, tingrettene og Regjeringsadvokaten, viser en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av analyse- og konsulentselskapet Universum i fjor. P\u00e5 femteplass f\u00f8lger privat sektor, representert ved Statoil. Thommessen ligger p\u00e5 syvende. Det offentlige er alts\u00e5 mer aktet enn mange utenforst\u00e5ende kanskje skulle tro. De ulike bedriftenes plassering under arbeidslivsmessen er ikke overlatt til tilfeldighetene. Firmaene som betaler mest, f\u00e5r de beste plassene til omtrent den \u00absamme prisen som en stillingsannonse i Aftenposten\u00bb, Vilde Solli, jusstudent 4. avdeling. if\u00f8lge arrang\u00f8rene. Offentlige akt\u00f8rer deltar gratis, men f\u00e5r til gjengjeld ikke velge plass. I andre etasje av konferansesenteret holder seniorr\u00e5dgiver hos Sivilombudsmannen, Therese Stange Fuglesang, stand. Hun er hverdagslig kledd, og har verken gavepose eller kaffe, men kan lokke med Twist og Sivilombudsmann-kulepenn. I tillegg til faglig interessante problemstillinger, nevner hun trygge arbeidsforhold som et gode Sivilombudsmannen kan tilby nyutdannede jurister. Hos oss blir man ikke kastet ut p\u00e5 dypt vann, slik man blir hos de st\u00f8rre private bedriftene. En blir ikke alltid gitt noen livb\u00f8ye i tilfelle ting g\u00e5r galt. Sakene vi behandler g\u00e5r alltid gjennom en annen ansatt, noe som gir en ekstra trygghet.\n\n\n\n17 onsdag 13. februar 2013 REPORTASJE 17 MIN STUDIETID tekst: Ingrid E. Daae foto: J\u00f8rgen Kvalsvik Arrang\u00f8rt: - Vi \u00f8nsker \u00e5 vise fram bredden av potensielle arbeidsplasser for studentene, forteller karrierekontakt for Arbeidslivsdagene, Ea Herstad. Her i samtale med PR-sjef Nicolai Rukin. Gratis: Ja, du leste riktig. Under arbeidslivsmessen ble studentene over\u00f8st med gaveposer fra mange av bedriftene. Fuglestad tror at de som s\u00f8ker jobb hos de store private bedriftene \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av finansmilj\u00f8et. Jeg husker selv da jeg jobbet som forretningsadvokat og vi fikk oppgaven med \u00e5 gjennomf\u00f8re den st\u00f8rste b\u00f8rsnoteringen i norgeshistorien. Stemningen var stor, men selv skj\u00f8nte jeg ikke hva som var s\u00e5 stas, sier hun. Jeg synes det er vel s\u00e5 viktig og prestisjefullt \u00e5 kunne hjelpe mennesker som har blitt behandlet d\u00e5rlig og som kommer til oss for \u00e5 kunne f\u00e5 en rettferdig behandling av saken sin. En av dem som snakket med Fuglesang fra Sivilombudsmannen er student Kirsten Kval\u00f8. Hun kan gjerne tenke seg \u00e5 jobbe i offentlig sektor. F\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av gunstige arbeidstider. Men de faglige problemstillingene i privat sektor interesserer meg like mye som de man m\u00f8ter i offentlig sektor, sier hun. Kval\u00f8 anser seg som en idealist i den forstand at hun er opptatt av \u00e5 bruke arbeidskraften sin p\u00e5 noe hun opplever som viktig og nyttig for samfunnet. For meg kan det v\u00e6re alt fra \u00e5 utforme kontrakter for store selskaper som trenger gode jurister for sitt verdiskapende virke, til \u00e5 jobbe for menneskerettighetene til folk som blir utsatt for tvang i psykisk helsevern. Hva tror du trekker folk til \u00e5 jobbe i privat sektor? Jeg tror pengefokuset er stort. I tillegg tror jeg det bunner i en konformitets tankegang, ved at mange blir p\u00e5virket av hvor vennene \u00f8nsker \u00e5 jobbe. Til slutt kommer rent faglige interesser, samt at flere av de private har en h\u00f8yere rangering blant studentene. De gj\u00f8r seg attraktive for oss gjennom hele studiet. I folkemylderet i f\u00f8rste etasje er det i ferd med \u00e5 bli trangt om plassene. Det skravles over en lav sko, og espressomaskinene g\u00e5r for fulle mugger. Advokatene i Schj\u00f8dt har ikke bare kulepenner, de har ogs\u00e5 egne stressballer. S\u00e5nt kommer nok godt med, b\u00e5de i offentlig og privat sektor. Ensom svale: Et ark tar seg en fortjent puste pause i trappa. KVEN: STUDERTE: Sveinung Rotevatn Juss N\u00c5R: AKTUELL MED: Unge Venstre-leiar og stortingskandidat for Sogn og Fjordane Venstre. Korpsnerden Eg avtente f\u00f8rstegangstenesta i garden som fl\u00f8ytist. D\u00e5 eg flytta til Bergen vart eg med i jussens Force marsj\u00f8r juzz-band, fortel Sveinung Rotevatn. Denne \u00abGuds kraft\u00bb skulle verta ein viktig del av studenttilv\u00e6ret i Bergen for Unge Venstre-leiaren. Me spelte alltid i dommarkappe og parykk. Og s\u00e5 hadde me ei eiga faddergruppe og reiste p\u00e5 turar. Det vart mykje speling og drikking, seier han. Ofte var det temafest, og Rotevatn har vore \u00e5 sj\u00e5 i mange slags habittar, fr\u00e5 Hawaii- til pimps-and-hoes-kostyme. Dei likar visst slikt, \u00abMe spelte alltid i dommarkappe og parykk. Det vart mykje speling og drikking.\u00bb juristane. At valet fall p\u00e5 juss for hans eigen del, meiner han er litt tilfeldig. Han deler jusstudentane i tre kategoriar. Strebarane f\u00e5r A i alt, og s\u00e5 er det ein gjeng som g\u00e5r der berre fordi dei var smarte nok til \u00e5 koma inn, men eigentleg ikkje bryr seg. Sj\u00f8lv meiner han han h\u00f8yrer til idealistane. Jusstudiet er ein av fleire moglegheiter for \u00e5 f\u00e5 innsikt i politikk og samfunn. Eg kunne sikkert like gjerne studert p\u00e5 SV- eller HF-fakultetet. Eller neeei... Han dreg p\u00e5 det.... ikkje HF. Tre \u00e5r er g\u00e5tt sidan Rotevatn vart leiar i Unge Venstre, s\u00f8kte permisjon fr\u00e5 Det juridiske fakultet i Bergen og flytta over fjellet for \u00e5 driva med politikk p\u00e5 heiltid. Det var litt godt, eigentleg. Det siste \u00e5ret eg studerte sov eg nesten meir p\u00e5 nattoget mellom Bergen og Oslo enn eg gjorde heime p\u00e5 hybelen min. Det var ikkje snakk om sovekup\u00e9, og du veit korleis Bergensbanen er: D\u00f8rane g\u00e5r opp heile tida, og det kaldt p\u00e5 Finse. Heldigvis for Rotevatn har han eit godt sovehjarte, og er ikkje tapt bak ei vogn kva gjeld temperaturregulering heller. Trikset er \u00e5 ha med sovepose. Ein kryp inn i han, sn\u00f8rer heilt att, og set seg ned og s\u00f8v. Kor lenge rakk du eigentleg \u00e5 studera f\u00f8r politikken tok deg? Eg studerte i tre \u00e5r. Det kunne jo vore ein bachelor, men sidan eg gjekk eit profesjonsstudium har eg ingen grad. Rotevatn vedg\u00e5r at han som student gjorde flittig bruk av skippartaksmetoden. Eg er litt s\u00e5nn som trivst godt med deadlines, og var korkje den som kom f\u00f8rst eller den som gjekk sist fr\u00e5 lesesalen. Samstundes er jusstudiet i Bergen ganske strukturert, s\u00e5 litt m\u00e5tte ein jobba. Og det gjekk bra. Stort sett. Etter ei veke i vestlandshovudstaden vart nordfjordingen medlem i Unge Venstre, og etterkvart hamna han ogs\u00e5 i studentparlamentet ved UiB. Studentpolitikken er ein nyttig arena. Ein f\u00e5r organisasjonskunnskap og vert kjend med mykje hyggelege folk. Men det er lite reell politikk ein driv med. Han fortel at han stifta kjennskap med fleire andre av dagens ungdomspolitikarar gjennom studentparlamentet, og det har vore viktig. Politikk er nettverksbygging. G\u00e5r det vegen for Venstre ved stortingsvalet i haust, er det p\u00e5 L\u00f8vebakken Rotevatn skal halda til dei neste fire \u00e5ra. Men vert han nokon gong jurist? Ja, det har eg lova mamma. Men ein m\u00e5 gripa sjansane n\u00e5r dei er der. Om fire \u00e5r kan det vera for seint \u00e5 koma seg p\u00e5 Stortinget.\n\n\n\n18 18 KULTUR onsdag 13. februar 2013 kulturredakt\u00f8r: Are W. Sandvik Verdens h\u00f8yeste primtall Mobil juss reportasjeredakt\u00f8r: Astrid Karstensen NERDEFAKTA: Helt siden den greske matematikeren Euklid beviste at det finnes et uendelig antall primtall, har mate matikere med fritidsproblemer over hele verden konkurrert om \u00e5 finne det h\u00f8yeste tallet av typen som bare kan deles p\u00e5 seg selv og \u00e9n. Aktiviteten har n\u00e5dd stadig nye h\u00f8yder til tross for at mange anser sysselen som bortkastet. RETTSHJELPER: KULTUR Nylig fant et dataprogram i Warrensburg, Missouri, en del av The Great Internet Mersenne Prime Search (Gimps), det hittil h\u00f8yeste tallet. Best\u00e5ende av 17 millioner siffer, er 257,885,161 den nyeste rekordholderen, melder The Guardian. Det forrige primtallet med det h\u00f8yeste antallet, hadde \u00abbare\u00bb 13 millioner siffer. 7. februar lanserte jusstudenter i Norge en app som hjelper deg med Norges lover. \u00abRettshjelperen\u00bb er et nasjonalt samarbeid av sudentrettshjelpstiltakene, som blant annet st\u00e5r bak rettshjelpstjenesten Juss-Buss. Appen skal legges ut b\u00e5de i Appstore og Android Play, og v\u00e6re den eneste som tilbyr generelle juridiske r\u00e5d i mobilformat, sier John-Petter Bak en anim Bekymret: Masahiro Kobayashi mener Japan har blitt \u00abpsykologisk kolonalisert\u00bb. den er likevel, sier han. Kobayashi har f\u00e5tt et m\u00f8rkt syn p\u00e5 japansk kultur. Han forteller hvordan det ikke eksisterer Tidligere folksanger og manusforfatter for erotisk film noen s\u00e6rlig form for nytenking i landet, og at folk ser p\u00e5 amerikan Startet filmselskapet Monkey Town Productions. ske \u00abfeelgood\u00bb-filmer for \u00e5 slippe \u00e5 forholde seg til krisa. Hans eget Filmene hans har blitt vist p\u00e5 Cannes og andre filmfestivaler. arbeid blir ignorert av massene. Men en liten gruppe liker fil Vant Golden Leopard i Locarno med filmen The Rebirth (2007) mene og st\u00f8tter arbeid, if\u00f8lge Kobayashi. Jeg er en observat\u00f8r, filmene hadde aldri hatt s\u00e5 mange s\u00f8kere konservativ majoritet holde fast KULTURSTUDIER f\u00f8r, og ble studenter. Det ved gamle m\u00f8nstre, samtidig mine er personlige portretter av tekst: Thea Marie Astrup virker som det har blitt mer hipt som fornemmelse av en krise Japan. Her representerer jeg dem foto: Aurora Hannisdal \u00e5 studere japansk, forteller Vibeke er tilstede. Kobayashi har et ne- som tilh\u00f8rer minoriteten, som Oseth, som er i startfasen av en gativt syn p\u00e5 utviklingen; han generelt er sv\u00e6rt ensomme i det Med r\u00f8yken i munnviken trasker master i japansk med Japan-stu- mener Japan ubevisst har blitt japanske samfunnet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 Masahiro Kobayashi henslengt dier ved Universitetet i Oslo. gi enkeltmennesker i et kriserampsykologisk kolonialisert. Folk ser etter sikkerhet i pen- met Japan nytt h\u00e5p, forteller han. ut av Ullev\u00e5l kino, p\u00e5 vei mot en ger, samtidig som den generelle halvliter p\u00e5 Caf\u00e9 Abel. Institutt for Et konservativt land kulturstudier og orientalske spr\u00e5k Utenfor studentenes \u00e5syn, inne usikkerheten vokser. Fordi de Japansk eksotisme (IKOS) har nettopp arrangert p\u00e5 Caf\u00e9 Abel, senker Kobayashi ikke stoler p\u00e5 politikerne begyn- Kobayashi tar opp ting japanere filmvisning av filmen hans Haru s skuldrene. Han er en sjenert ner de \u00e5 spare, for eksempel til ofte ikke liker. Jeg tror han er en Journey. Visningen var godt be- type, og virker mer avslappet p\u00e5 pensjon. Samtidig ser majorite- liten outsider der, mens han hylles s\u00f8kt; populariteten for Japan-stu- tomannsh\u00e5nd. Flytende japansk ten p\u00e5 post-krig-japan som be- i mange andre land, sier masterstudier har tatt seg opp de siste \u00e5rene. blir til engelsk idet han forteller skyttet av USA, mot trusler fra denten Oseth. Det begynte \u00e5 ta litt av under om sine egne opplevelser i det Kina, Nord-Korea og Russland. Den verdenen Kobayashi fortelmitt f\u00f8rste semester i Vi moderne Japan. Der ser han en Og de trives med situasjonen slik ler om, er langt fra det Japan repre- Animehelter og kinky glampopidoler har satt Japan p\u00e5 studiekartet. Den prisbel\u00f8nte filmregiss\u00f8ren Masahiro Kobayashi viser oss andre sider av landet. Masahiro Kobayashi \u00abJeg \u00f8nsker \u00e5 gi enkeltmennesker i et kriserammet Japan nytt h\u00e5p.\u00bb Masahiro Kobauashi, regiss\u00f8r\n\n, det hittil h\u00f8yeste tallet.\")\n\n19 KULTUR 19 onsdag 13. februar 2013 Karlsen, prosjektleder ved Jusshjelpa i Nord-Norge. I applikasjonen finnes n\u00e5 over 300 korte artikler som besvarer de mest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene om juss, blant annet om arbeidsrett, husleie, arv og barnerett. Trenden er at studenter i st\u00f8rre grad bruker mobile enheter til nettsurfing og s\u00f8k. Vi ser derfor fordeler med at alle kan ha en personlig rettshjelper p\u00e5 innerlomma eller p\u00e5 nettbrett, forteller Karlsen. UKENS DIKT Zombie-laks? LAKS: Craig Bennett, en psykolog ved University of California, har ledet et forskningsprosjekt som har p\u00e5vist hjerneaktivitet hos d\u00f8d laks, melder The Guardian. Bennett har tidligere kj\u00f8rt et gresskar og en kylling gjennom en hjernescanner. En atlantisk laks syntes dermed som et fornuftig neste skritt. Han brukte standard MRI- scanningsmetode til \u00e5 bygge et bilde av den d\u00f8de laksehjernen og ble overrasket over \u00e5 finne et signal. Bennett sier til avisa at unders\u00f8kelsene er en advarsel til hjerneforskere om \u00e5 v\u00e6re forsiktige med bruken av hjernescanning. Signalfeil kan oppst\u00e5. av: John Olav Nilsen Denne sommeren vil jeg ikke v\u00e6re p\u00e5 beat: smaken av salt, del 1 kom s\u00e5 legger vi sn\u00f8en p\u00e5 is, vinden kan temmes, dum som jeg er, kan vi holde hender, kom her, vi trenger ikke tygge opp v\u00e5re tenner, hjelp, jeg smelter, renner vekk i regnet, drukner, men bare n\u00e5r du gr\u00e5ter, b\u00e5ten kantrer ikke, men jeg velter, smaken av salt finnes her Send ditt dikt til \u00abApekvinnens\u00bb siste reise Etter over 90 \u00e5r f\u00e5r \u00abverdens styggeste dame\u00bb endelig reise hjem til Mexico. NEKROLOG Julia Pastrana tekst: Heljar Havnes FOTO : WI KI C OM MO NS /F ILI P EM mert fasade I 1834 ble en uvanlig jente f\u00f8dt. Blant indianere i Mexico kom Julia Pastrana til verden, dekket av h\u00e5r fra topp til t\u00e5. Under hele oppveksten ble hun sett p\u00e5 med frykt og avsky. Hun ble utst\u00f8tt av sine egne, forvist, sendt p\u00e5 d\u00f8r av familien, og forlot derfor Mexico s\u00e5 snart hun kunne. Julia endte snart opp med en showmann i New York, som l\u00e6rte den 20 \u00e5r gamle kvinnen \u00e5 danse og spille musikk. I utfordrende kjoler fikk hun opptre p\u00e5 scener, noe som vakte mye oppmerksomhet. S\u00e5 m\u00f8tte hun Theodore Lent. Det var med Lent at karrieren til Julia traff nye, uante h\u00f8yder. Han s\u00e5 Julias potensial, og kj\u00f8pte henne straks. De dro over havet til London, der de turnerte og Lents formue vokste i takt med hennes popularitet. Lent og Julia satte etter hvert kursen mot fastlandet og fortsatte \u00e5 tjene store penger. London-markedet var mettet, men resten av Europa l\u00e5 for hennes f\u00f8tter. Pastrana og Lents noe makabre turn\u00e9 rakk ikke \u00e5 vare lenge f\u00f8r suksesshistorien begynte \u00e5 sl\u00e5 sprekker. Lent fryktet etter hvert for at Julia skulle forlate ham til fordel for en annen showmann, og overtalte derfor Julia til \u00e5 gifte seg med ham. F\u00e5 \u00e5r senere, i 1859, var ekteparet p\u00e5 en turn\u00e9 i Russland, da Julia oppdaget at hun ventet barn. Kort tid senere f\u00f8dte hun sin f\u00f8rste og eneste s\u00f8nn, men lykken varte ikke lenge. S\u00f8nnen, som i likhet med sin mor ble f\u00f8dt med kroppen dekket av h\u00e5r, d\u00f8de etter f\u00e5 dager. Julia ble deprimert, samtidig som hun slet med komplikasjoner etter f\u00f8dselen. Hun klarte seg ikke i mange dager etter s\u00f8nnens bortgang, og i mars 1859 tok Pastrana sitt siste pust til ektemannens store fortvilelse. Lents kone og barn, som ogs\u00e5 var hans eneste inntektskilde, hadde blitt revet fra ham i l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager men forretningsmannen Lent visste r\u00e5d. Han kontaktet en russisk balsameringsekspert, og fikk sin nylig avd\u00f8de kone og s\u00f8nn balsamert og utstoppet. Med sin utstoppede kone og barn p\u00e5 slep, kunne han turnere Europa nok en gang. Suksessen fortsatte; Julia og hennes s\u00f8nn var like popul\u00e6re som alltid. senterer for mange av studentene. Her til lands har japansk popkultur blitt synonymt med Japan for mange, og det mange av japansk-studentene har til felles, er interessen for anime sm\u00e5 s\u00f8te helter med st\u00f8th\u00f8yt h\u00e5r manga, TV-spill eller glampopband. Enorme messer arrangeres her hjemme der folk kan sette h\u00e5ret inn i bivoks, ta kappene p\u00e5 og kle seg ut som animasjonsfigurer. Noen av dem jeg studerte med var veldig opptatt av japansk popmusikk og ville l\u00e6re seg tekstene, mens et par gutter oppga TV-spill som grunn. De ville spille det p\u00e5 originalspr\u00e5ket. Flere og flere folk tiltrekkes av disse tingene, forteller Oseth. Hun synes nordmenn ofte eksotiserer Japan litt for mye. Jeg tror vi ser det vi vil se. Vi tar bare til oss det som er rart, spennende og annerledes og da blir det gjerne popkultur. Nordmenn har et positivt inntrykk av japansk kultur, men det at folk kler seg ut som animasjonsfigurer er ikke n\u00f8dvendigvis en s\u00e5 stor del av samfunnet. Streng regi Etter filmvisningen ved Ullev\u00e5l kino f\u00e5r et par av studentene \u00f8vd seg p\u00e5 japansk, og h\u00e5ndsopprekningen sitter l\u00f8st under sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden. Kobayashi, som er kjent for \u00e5 gi overbevisende og n\u00e6re karakterbeskrivelser, avsl\u00f8rer hvor grundig han arbeider med regi. Eri Tokunaga, som spiller i filmen, ble bedt om \u00e5 st\u00e5 ute p\u00e5 dekk i 13 timer p\u00e5 b\u00e5ten der scenen skulle filmes for \u00e5 sette seg inn i rollefigurens f\u00f8lelser. Det var straffen for d\u00e5rlig skuespill. Hun kuttet ut karrieren etter innspillingen og ville ikke lenger se meg i \u00f8ynene, sier Kobayashi. Var det verdt det? sp\u00f8r en student fra salen. Kobayashi nikker rolig p\u00e5 japansk vis. Han er sikker i sin sak. Du m\u00e5 gi hundre prosent hvis du skal v\u00e6re skuespiller, svarer han. F\u00f8dt i 1834 i Mexico (dato ukjent) D\u00f8d 25. mars 1860, 26 \u00e5r gammel 1,35 meter h\u00f8y Led av hudsykdommen kongenital hypertrikose og tannkj\u00f8ttsykdommen gingival hyperplasi lidelser som var ukjente for leger p\u00e5 1800-tallet. Ble av medisinske eksperter bed\u00f8mt til \u00e5 v\u00e6re en blanding av menneske og primat. Det var her tilnavnet \u00abApekvinnen\u00bb kom fra. Norske myndigheter har n\u00e5 bestemt at Pastranas levninger ikke lenger skal holdes p\u00e5 UiO. Den meksikanske ambassad\u00f8ren i K\u00f8benhavn, Martha Barcena Coqui, mottok torsdag forrige uke kisten med levningene etter Pastrana. Ambassad\u00f8ren er ansvarlig for at Pastrana finner veien til Nord-Mexico, hvor hun i dag (12. februar) skal f\u00e5 en katolsk begravelse. Og Lent kunne ikke f\u00e5 nok av pelskledde kvinner. Han giftet seg p\u00e5 nytt, ogs\u00e5 denne gang med et pelsbelagt vesen. Kort tid etter ble han tvangsinnlagt p\u00e5 et russisk mentalsykehus, og forsvant fra historie b\u00f8kene. Julia, hvis levninger n\u00e5 befant seg i et tysk vokskabinett, ble p\u00e5 1920-tallet oppdaget av den norske tivolikongen Haakon Lund. Hun var glemt, og hennes storhetstid over. Dermed kunne Lund fritt overta levningene av Julia og hennes s\u00f8nn, og ta dem med til Norge. Her ble Pastrana utstilt ved tivolier, og var en stund sv\u00e6rt popul\u00e6r. Men interessen for \u00abApekvinnen\u00bb varte ikke lenge, og Julia ble til slutt pakket bort i et lager og glemt i et halvt \u00e5rhundre. Det var ikke f\u00f8r i 1970 at hun s\u00e5 dagens lys igjen. Tivolimagnatens s\u00f8nn fors\u00f8kte nemlig \u00e5 stille henne ut i Malm\u00f8, men utstillingene ble sett p\u00e5 som fullstendig smakl\u00f8se, og b\u00e5de norske og svenske myndigheter forb\u00f8d Lund \u00e5 vise fram Julia. Meksikanske myndigheter fors\u00f8kte \u00e5 hente henne hjem, men Norge nektet tvert. Pastrana skulle bli i Norge. Kunnskapsdepartementet mente at damen med den sjeldne sykdommen m\u00e5tte forskes p\u00e5, og sendte henne til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der har hun, inntil forrige uke, ligget i mange \u00e5r. Torsdag forrige uke ble hun tatt ut av sin sarkofag i glass, og tok fatt p\u00e5 sin siste reise. Etter et og et halvt \u00e5rhundre med hets, hat og beundring, blir Mexico hennes siste hvilested.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb6987c-3ad5-460e-8adb-5881b534506e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Venter-pa-a-bli-hengt-i-Iran-275687b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:37Z", "text": "# Venter p\u00e5 \u00e5 bli hengt i Iran\n\nPer A. Christiansen\n\nOppdatert: 21.okt.2008 23:47\n\nPublisert: 21.okt.2008 23:34\n\n  \n  - \n    \n     Monsorah Mojadpor (t.v.) og Alex Eskandori demonstrerte mot Irans president Mohammed Ahmadinejad under FNs generalforsamling i forrige m\u00e5ned. Begge de to, som n\u00e5 bor i USA, hadde barn som ble henrettet i Iran p\u00e5 1980-tallet.  FOTO: BEBETO MATTHEWS/AP \n\nMohammedreza var 15 \u00e5r da han sammen med tre voksne menn deltok i et drap. De lovet ham penger for \u00e5 tilst\u00e5, og han ble d\u00f8mt til d\u00f8den. De andre fikk fengselsstraff.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet startet som en vanlig biltur, men endte med tragedie. Sammen med tre venner og familiemedlemmer reiste Mohammedreza Haddadi med en eldre sj\u00e5f\u00f8r til en by i n\u00e6rheten av provinshovedstaden Shiraz i Iran.Da sj\u00e5f\u00f8ren stoppet for \u00e5 fylle vann p\u00e5 radiatoren, gikk de l\u00f8s p\u00e5 ham, uvisst av hvilken grunn, til han ble liggende som livl\u00f8s. S\u00e5 la de ham i bagasjerommet og kj\u00f8rte videre. Men da de oppdaget at sj\u00e5f\u00f8ren fortsatt var i live, stanset de bilen og slo ham i hodet med et trestykke. Deretter kvalte de ham, brente liket og begravde det.\n\n## Tilst\u00e5else.\n\nUnder den p\u00e5f\u00f8lgende etterforskningen p\u00e5tok den da 15 \u00e5r gamle Mohammedreza seg skylden for \u00e5 ha planlagt og deltatt i drapet. Dette skjedde angivelig etter at hans tre voksne medskyldige lovet ham et stort pengebel\u00f8p dersom han ville tilst\u00e5. De skal ogs\u00e5 ha overbevist ham om at han ville slippe billig unna p\u00e5 grunn av sin unge alder. Men da saken kom opp for retten, og moren fortalte at hun ikke hadde mottatt noen penger, trakk 15-\u00e5ringen tilst\u00e5elsen tilbake.Likevel fastslo domstolen at han var hovedskyldig i drapet, og d\u00f8mte ham til d\u00f8den. De tre voksne som hadde deltatt i ugjerningen, fikk alle lange fengselsstraffer. Da d\u00f8dsdommen senere kom opp for en appelldomstol, erkl\u00e6rte de alle at Mohammedreza var uskyldig. Men dommen ble likevel opprettholdt.\n\n## FN-konvensjonen.\n\nRegjeringen i Teheran har sluttet seg til FNs barnekonvensjon, som blant annet fastsl\u00e5r at ingen skal kunne henrettes for forbrytelser de har beg\u00e5tt som mindre\u00e5rige, det vil si f\u00f8r fylte 18 \u00e5r (landets egen kriminelle lavalder er ni \u00e5r for jenter og 15 \u00e5r for gutter).Likevel fortsetter slike henrettelser i Iran. Hittil i \u00e5r er minst seks mindre\u00e5rige blitt henrettet, mens flere enn 150 sitter p\u00e5 d\u00f8dscelle og venter p\u00e5 \u00e5 bli hengt.For en uke siden kunngjorde iranske myndigheter at slike henrettelser var stilt i bero inntil videre. Men i helgen fastslo den samme representanten for p\u00e5talemyndigheten at domstolene \"fortsatt er p\u00e5lagt \u00e5 id\u00f8mme d\u00f8dsstraff for mindre\u00e5rige som er kjent skyldig i drap, dersom offerets familie nekter \u00e5 godta \u00f8konomisk kompensasjon\". Alle de som i dag sitter p\u00e5 d\u00f8dscelle, faller inn under dette p\u00e5legget.\n\n## Utsettelse.\n\nMohammedreza, som n\u00e5 er blitt 19 \u00e5r gammel, skulle egentlig blitt hengt den 9. oktober. Men et par dager f\u00f8r denne datoen ble det opplyst at henrettelsen var utsatt p\u00e5 ubestemt tid. Ingen ytterligere opplysninger ble gitt, men den iransk-norske legen og menneskerettsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam mener hovedgrunnen kan v\u00e6re den internasjonale oppmerksomheten som saken har vakt.\u2014 Det at iranske myndigheter n\u00e5 uttaler seg offentlig om d\u00f8dsstraff for mindre\u00e5rige, er i seg selv et tegn p\u00e5 at de f\u00f8ler seg presset, spesielt fra internasjonalt hold, sier Amiry-Moghaddam til Aftenposten.S\u00e5 sent som for et par \u00e5r siden var alderen til de d\u00f8dsd\u00f8mte ikke noe tema i Iran, p\u00e5peker han. Men takket v\u00e6re internasjonalt fokus p\u00e5 mindre\u00e5rige og innsatsen til menneskerettsorganisasjoner i og utenfor Iran, er dette blitt en viktig sak. Selv offisielle medier i Iran skriver n\u00e5 om de d\u00f8dsd\u00f8mtes alder.- Men Norge og verden kan gj\u00f8re mer. Vi skal ikke tolerere at land vi har politiske og \u00f8konomiske forbindelser med, henretter barn, sier Amiry-Moghaddam\n\n\n\nMohammedreza Haddadi ble d\u00f8mt til d\u00f8den da han var 15 \u00e5r.\n\n# Fakta: Barn p\u00e5 d\u00f8dscelle\n\nIran har det siste \u00e5ret henrettet minst seks personer som var under 18 \u00e5r da forbrytelsen de ble d\u00f8mt for, fant sted. Dette er i strid med FNs barnekonvensjon, som landet har sluttet seg til og er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge. Fortsatt sitter over 150 slike mindre\u00e5rige forbrytere p\u00e5 d\u00f8dscelle.Bare tre land henrettet i fjor mindre\u00e5rige: Iran (9), Saudi-Arabia (1) og Jemen (1). Ogs\u00e5 Sudan har d\u00f8mt mindre\u00e5rige til d\u00f8dsstraff, der venter tre p\u00e5 \u00e5 bli henrettet.Siden 2005 er minst 32 mindre\u00e5rige blitt henrettet i hele verden, av disse st\u00e5r Iran alene for 26.Les mer: iranhr.net, www.stopchildexecutions.com, www.hrw.org, www.amnesty.org, www.reddbarna.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f472978b-84b2-4fdd-a70a-8c225cf6e735"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Kaptein-over-filminnspillingen-486699b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:08Z", "text": "  - \n    \n     Terje Formoe p\u00e5 F\u00f8nix kino som er utstaffert med rekvisitter fra Kjuttaviga i forbindelse med f\u00f8rpremieren.  FOTO: Torgeir Eikeland \n\n# Kaptein over filminnspillingen\n\nTerje Formoe hadde steinkontroll med innspillingen av \"Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama\". I helga fikk publikum p\u00e5 Barnefilmfestivalen tyvtitte p\u00e5 resultatet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18aeed80-e29e-4584-a7cf-24d0b2aebecb"}
{"url": "https://sml.snl.no/glukose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:26Z", "text": "# glukose\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n    \n    av gr. *glykys*, 's\u00f8t'\n\nGlukose, glykose, druesukker, dekstrose. Glukose er et enkelt karbohydrat som dannes av planter ved fotosyntese fra r\u00e5stoffene karbondioksid og vann. Plantene kan bygge opp alle andre organiske stoffer av glukose og stoffer som opptas gjennom r\u00f8ttene (nitrogen, fosfor med mer). Plantenes glukoseproduksjon danner grunnlaget for nesten alle andre organismers eksistens. Glukose finnes fritt i plantene, blant annet i saften til s\u00f8te frukter, for eksempel druer. Oftere sees det som bestanddel i mer kompliserte karbohydrater. I for eksempel sukrose (roe- og r\u00f8rsukker) best\u00e5r molekylet av ett molekyl glukose og ett molekyl fruktose (som har omtrent samme struktur som glukose). Stivelse er bygd opp av lange kjeder av glukosemolekyler. Den f\u00f8rste nedbrytingen av stivelse skjer allerede i munnen, for spyttet inneholder enzymer som spalter stivelse.\n\nGlukose l\u00f8ses lett i vann. I denne form fraktes karbohydrat omkring i dyreorganismen (i blod og lymfe), og i denne form kan det ogs\u00e5 opptas av cellene og brukes som brennstoff. Det lagres i organismen som glykogen, dyrisk stivelse. Liksom plantestivelse best\u00e5r glykogen av lange kjeder av glukosemolekyler. Leveren er det viktigste glykogendepotet. Hvis glukosekonsentrasjonen i blodet (blodsukkeret) avtar, omdanner leveren glykogen til glukose og sender det ut i blodet. Ogs\u00e5 i musklene finnes depoter av glykogen. Disse kan dekke musklenes energibehov en kort periode mens glukosebehovet er stort. Nerveceller kan i motsetning til alle andre celler bare forbrenne glukose. Fordi det ikke finnes noe glykogendepot i hjernen, er det livsviktig at glukosekonsentrasjonen i blodet bestandig holdes p\u00e5 et tilstrekkelig h\u00f8yt niv\u00e5 til at hjernen kan f\u00e5 dekket sitt meget store behov. Blodsukkeret reguleres automatisk av forskjellige hormoner, f\u00f8rst og fremst insulin og glukagon, som begge dannes i bukspyttkjertelen, men har motsatt virkning. Insulin fremmer opptak av glukose i cellene og leverens oppbygging av glykogen. Glukagon fremmer nedbrytingen av glykogen og dannelse av glukose fra fettstoff og protein. Ogs\u00e5 en rekke andre hormoner (adrenalin, noradrenalin og glukokortikoider fra binyrene, hypofysens veksthormon med flere) har innflytelse p\u00e5 blodsukkeret. Ved mangel p\u00e5 insulin stiger blodsukkeret. Dette kan p\u00e5vises ved \u00e5 m\u00e5le fastende blodsukker og ved en glukosebelastningspr\u00f8ve, og det utvikler seg forskjellige stoffskifteforstyrrelser.\n\nGlukose kan brytes ned i kroppens celler p\u00e5 to m\u00e5ter: anaerobt (uten oksygen) og aerobt (med oksygen). Uten oksygen nedbrytes glukose til melkesyre. Ved denne prosessen, som kalles glykolyse, utvinnes imidlertid bare en liten br\u00f8kdel av glukosens kjemiske energi. Prosessen har imidlertid betydning for muskelceller som plutselig skal arbeide hardt i yrke eller sport og skal bruke energi f\u00f8r blodet kan levere en tilstrekkelig mengde oksygen. Men s\u00e5 snart oksygenforsyningen blir tilstrekkelig, brytes glukosen helt ned og oksideres til karbondioksid og vann. Ved denne prosessen utvinnes omtrent fem ganger s\u00e5 mye kjemisk energi. Glukose brukes ikke utelukkende til energiproduksjon (se arbeid, energi); liksom hos plantene brukes den som r\u00e5stoff ved oppbyggingen av andre organiske stoffer.\n\nDekstrose (av lat. *dexter*, 'h\u00f8yre') er en eldre betegnelse p\u00e5 glukose. Betegnelsen skyldes at glukosekrystaller dreier svingningsplanet for polarisert lys mot h\u00f8yre. Tilsvarende ble fruktose tidligere kalt levulose (lat. *laevus,* 'venstre'), fordi stoffet dreier svingningsplanet mot venstre.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kierulf, Peter. (2013, 4. juni). Glukose. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/glukose.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10fb3715-b9fb-4d51-a551-687f0bcdd4b5"}
{"url": "http://docplayer.me/1271086-Kortomnotoddenenergias-s-5-eierstyringogvirksomhetsledelse-s-8-samfunnsansvar-s-12-nettvirksomhet-s-13-forbruksfordeling-s-15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:56Z", "text": "\n\n6 egne ansatte gjennom tildeling av ansvar innenfor hvert kontrollomr\u00e5de. Styreleder og de \u00f8vrige styremedlemmerharfastavtalthonorarforsine verv,ogdeteri2008ikkeutbetalt ekstra godtgj\u00f8relse til styreleder eller noen av styrets medlemmer utover dette. Selskapet har fast rapportering av finansiell og annen informasjon til styret, og det avvikles kvartalsvise m\u00f8termedeierendermangjennomg\u00e5r aktuelle problemstillinger tilknyttet driften og den strategiske posisjoneringen fremover. Eieren har igangsatt arbeidet med utarbeidelse av eierstrategi for kommunens selskaper. Notodden Energi AS har gitt innspill i denne prosessen, som forventes avsluttetmedbehandlingikommunestyret i l\u00f8pet av h\u00f8sten For \u00f8vrigvildetfremg\u00e5av\u00f8vriginformasjoni\u00e5rsrapportenatselskapethar lagtnorskanbefalingforeierstyring og selskapsledelse til grunn ved rapporteringen av avvik i selskapets rutinerogdriftsforhold. Ledelse Administrerende direkt\u00f8r i selskapet er Olav Forberg. Det er fastsatt instruksforstillingensomklartdefinererogklargj\u00f8rdeplikter,fullmakter og ansvar daglig leder har etter de regler som gjelder for virksomheten. Styreleder og daglig leder har ukentlige m\u00f8ter der det p\u00e5ses at styret og dets medlemmer f\u00e5r presis, relevant og tidsriktig informasjon og som anses tilstrekkelig for at styret skal fungere og ivareta sine plikter p\u00e5 en god m\u00e5te. Ansatte Vedutgangenav2008haddeselskapet 34 fast ansatte og 1 l\u00e6rling. Konsernethaddepr totalt 34fastansatteog1l\u00e6rling. Korttidssykefrav\u00e6ret var 0,58 %. Langtidssykefrav\u00e6ret var 1,85 %. Deterikkerapportertomskadereller ulykkerp\u00e5arbeidsplassen.6av35 ansatteerkvinner.selskapetsfagomr\u00e5der er tradisjonelt knyttet til menn. Selskapetharsammel\u00f8nnsnormfor kvinnerogmenn. Arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU) Selskapetkommerikkeinnunder loven som p\u00e5legger opprettelse av AMU.Deterderforopprettetet kontaktutvalg som ivaretar forholdet mellom ansatte og ledelse. Utvalget har6medlemmerliktfordeltmellom ledelse og ansatte. Verneombud og HMS-ansvarlig tiltrer i tillegg utvalget. Utviklingstrekk, generelt 2008 var igjen et aktivt \u00e5r for selskapet. Vedlikehold og drift av anleggene v\u00e5reharf\u00f8rsteprioritet.itilleggkommernyinvesteringerp\u00e5vel32 mill. kr.tilnett-ogfiberanleggsamtutstyr. Planlagt utvikling gir stor aktivitet ogs\u00e5i2009. Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap(DSB)gai2002p\u00e5legg ombedreryddingavv\u00e5relinjetras\u00e8er.dettearbeidetp\u00e5gikki storedelerav2003og2004,oger ogs\u00e5 gjenstand for stor oppmerksomhet og jevnlig rydding hele \u00e5ret igjennom. V\u00e5re linjetraseer er derfor godt ryddet, noe som gjenspeiles i h\u00f8y grad av leveringssikkerhet og lave kostnader til KILE (kostnaderforikkelevertenergi). Vinteren 2008/2009 har heller ikke p\u00e5f\u00f8rt oss ekstra kostnader p\u00e5linjenettet,noesomivesentlig grad kan tilbakef\u00f8res til aktiv og konsistent linjerydding b\u00e5de p\u00e5 lav- og h\u00f8yspentnett de siste \u00e5rene. Aktiviteten p\u00e5 utbygging av bredb\u00e5ndhari2008v\u00e6rtkonsentrert om privatmarkedet i tillegg til den ordin\u00e6re bredb\u00e5ndsutbyggingen som ivaretas gjennom v\u00e5rt datterselskap NotCom AS. Salg av Altibox-konseptet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rtiflereboligomr\u00e5der ogmedgodtresultat.ihenhold til vedtatt strategi har selskapet ogs\u00e5 g\u00e5tt utover eget konsesjonsomr\u00e5deogharalleredebygget nett i nabokommunene Sauherad ogb\u00f8ogplanleggeri2009gjennomf\u00f8ringavprosjekteriandre Midt-Telemarkskommuner. Styrets m\u00e5lsetting er \u00e5 holde et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 med mange nye kunder koblet opp hvert \u00e5r. S\u00e5 langt har selskapet overoppfylt m\u00e5lsettingene om antall nye kunder innenfor bredb\u00e5ndssegmentet. NotoddenEnergiASfikkisterk konkurranse med andre tilbydere anbudetp\u00e5realiseringavprosjektet Bredb\u00e5ndtilalle etprosjekt som Notodden kommune utlyste i februar Prosjektet er realisert ved hjelp av radioteknologi. I de fleste av de omr\u00e5dene som av kommunen har blitt definert med ingen eller liten bredb\u00e5ndsdekning har n\u00e5 f\u00e5tt tilgang til god bredb\u00e5ndskapasitet. Prosjektet har blittdelfinansiertavh\u00f8ykommidlermedkr.2,7mill.aven totalkostnadsrammep\u00e5ca.kr. 5,5 mill. Resten av investeringene ertattutfrarenekommersielle vurderinger der potensialet for nye bredb\u00e5nds-kunder vurderes til\u00e5kunneblietikkeubetydelig antall. Nye forretningsomr\u00e5der skal fortsatt ha fokus. Samarbeidet med Tinfos om etablering av sm\u00e5kraftverk er tidkrevende, og det har heller ikke skjedd nevneverdig fremdrift i Fulld\u00f8laprosjektet, som n\u00e5 ligger til konsesjonsbehandling inve.nveharstorp\u00e5gangav s\u00f8knader, og har lang ventetid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 behandlet s\u00f8knadene som kommerinn.detknyttesforh\u00e5pninger til at s\u00f8knaden kan f\u00e5 sin endelige behandling i l\u00f8pet av Vi\u00f8nskerogs\u00e5\u00e5f\u00e5utnyttetdet potensialetsomliggerifremtidig utbyggingavomnesfossen,og har derfor inng\u00e5tt et formalisert samarbeid med Skagerak Energi med sikte p\u00e5 realisering av dette prosjektet i n\u00e6r fremtid.\n\n\n\n7 Forh\u00e5ndsmeldingp\u00e5prosjektetble innsendt til NVE i siste halvdel av 2007, utredningsprogrammet bleferdigultimo2008ogendelig konsesjonss\u00f8knad forventes innsendt til NVE medio Prosjektet omfatter restvannf\u00f8ring i Hjartd\u00f8lavassdraget, samt Skogs\u00e5i som til sammen har et potensiale for en \u00e5rsproduksjon p\u00e5ca.230gwhpr.\u00e5r.investeringskostnadene er betydelige, og dernotoddenenergiasharrett til\u00e5deltamedenandelbegrenset oppad til 16,2% av totalprosjektet. Selskapetharfortsattsterktfokus p\u00e5 hvordan vi som organisasjon fremst\u00e5r b\u00e5de internt og eksternt ogharunderarbeidforslagtil etiske retningslinjer som skal v\u00e6remedp\u00e5\u00e5sikreensamfunnsansvarlig forretningsdrift. Det gjennomf\u00f8res jevnlig arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser for \u00e5 avdekke forhold som kan utl\u00f8se mistrivsel og/eller forhold som virker begrensende p\u00e5 selskapets arbeidseffektivitet. Vihaddei2008fortsattenav Norges laveste nettleier. Tildeling av rammer fornettleiebaserersegblantannet p\u00e5 historisk kost hos den enkelte nettleverand\u00f8r.detteviseratvidriver v\u00e5rnettvirksomheteffektivt,noesom kommer v\u00e5re kunder til gode. Svelgfoss kraftverk mulig erverv av eierandel Notodden Energi og Norsk Hydro inngikk avtaleomoverdragelse av 0,4 meter fallrettighet i Svelgfoss. I forbindelse med byggingen av Svelgfoss kraftverk ble det n\u00f8dvendig \u00e5hevedemningenikloumannsj\u00f8en med 0,4 meter. Fordi denne hevingen av vannstanden i Kloumannsj\u00f8en ogs\u00e5f\u00f8rtetilatfallh\u00f8ydensomble utnyttet i Svelgfoss kraftverk ble ditto 0,4 meter h\u00f8yere, ble det ved kongelig resolusjon den gitt en egen ervervkonsesjon for erverv av de 0,4 meterfallitinnelven,medvarighet 50 \u00e5r. Det er denne fallrettigheten somn\u00e5overdrasfrahydrotilnotoddenenergiidetnyhjemfallslov vedtatt h\u00f8sten 2008 regulerer private selskapersretttilfortsatt\u00e5eieetter utl\u00f8pet av konsesjonsperioden. Utl\u00f8petavkonsesjonsperiodenersomdet fremg\u00e5rovenfor ved\u00e5la et offentlig eid selskap som Notodden Energi kj\u00f8pe fallrettigheten vil selger kunnef\u00e5noevederlagfordenne verdiensomimotsattfallviltilfalle statenvedhjemfalluten\u00f8konomisk vederlag. S\u00f8knad om konsesjon ble sendt Oljeog energidepartementet , men det foreligger ikke endelig avgj\u00f8relse p\u00e5 s\u00f8knaden. I henhold til bestemmelser i driftsavtalen inng\u00e5ttmellomnorskhydroog Skienfjordens kommunale kraftselskap n\u00e5skagerakenergi i1991 harskagerakenergiforkj\u00f8psretttil fallrettighetersomkommerp\u00e5salgi Svelgfosskraftverk.SkagerakEnergi harbenyttetsegavdenneforkj\u00f8psrettenoghartr\u00e5dtinniinng\u00e5ttavtale mellom Norsk Hydro og Notodden Energi og ogs\u00e5 s\u00f8kt Olje- og energidepartementetomkonsesjonforovertagelsen. Heller ikke denne s\u00f8knaden er endelig avgjort. Konsern Notodden Energi som morselskap harsinhovedaktivitetinnenfornettmonopolet som reguleres av NVE. Ny \u00f8konomisk regulering av nettmonopoletfra2008s\u00e5uttil\u00e5gien positivvirkningforne. Endringer im\u00e5leparametremedbl.a.isolering av parametre med ekstremutslag har revidert dette inntrykket noe. Det har v\u00e6rt f\u00f8rt en l\u00f8pende dialog med NVE for\u00e5sep\u00e5hvordanekstremutslagi m\u00e5leparametre kan minimere virkningeniutm\u00e5lingavinntektsramme. Konsernets \u00f8vrige virksomhet har h\u00f8y grad av konkurranse. Dette er ogs\u00e5 forholdsomharv\u00e6rtmedvirkendetil at selskapets datterselskap NE Servi- cepartnerasblesolgt Resultat, kontantstr\u00f8m, investeringer, finansiering og likviditet Omsetningenikonsernetvari2008 kr.75,5mill-motkr.81,7milli 2007.\u00c5rsresultatetblei2008kr.1,9 mill.motkr5,2milli2007. Reduksjon i omsetning skyldes i hovedsak avvikling/nedskaleringi-ogtilslutt salg av ett av v\u00e5re datterselskap. Driftsresultatet for konsernet var p\u00e5 kr.9,8mill.\u00e5retssamledeinvesteringer i konsernet er p\u00e5. kr. 32,6 mill.alleinvesteringererforetatti morselskapet. Konsernets oml\u00f8psmidlervarp\u00e553,3mill.kr.per Totalkapitalen var ved utgangen av \u00e5retkr.245,8mill,sammenlignet medkr.229,8mill.kr.\u00e5retf\u00f8r. Egenkapitalen pr var 77,5 mill.kr. sammenlignet med 74,9 mill. kr. pr Egenkapitalandelener 31,5%pr mot 32,7 % pr Ansvarlig l\u00e5n til Notodden kommune utgj\u00f8r pr kr. 43,1 etter at ekstraordin\u00e6rtutbyttep\u00e5kr.3,9mill.ertatt somavdragp\u00e5l\u00e5neti2008. Finansiell risiko Markeds -, kreditt -, og likviditetsrisiko Markedet vurderes som stabilt, men vilsomannetsvingeitaktmedendringerisamfunnetfor\u00f8vrig.risiko foratmotparterikkehar\u00f8konomisk evne til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser ansessomlav,dadethistorisksetthar v\u00e6rt lite tap p\u00e5 fordringer. Selskapetharfokusp\u00e5likviditetog deterinng\u00e5ttsamarbeidsavtalemed KrediNorforblantannet\u00e5redusere kredittidenp\u00e5v\u00e5rekundefordringer. Det kan ikke spores de store virkningeravfinanskrisenbortsettfraatman kan ane noe tregere betalingsm\u00f8nster p\u00e5 ordin\u00e6re kundefordringer. Det er ogs\u00e5 registrert noen flere konkurser i v\u00e5rtomr\u00e5dei2008m\u00e5ltmot2007, mendetteharikkegittutslagivesentligst\u00f8rretapp\u00e5kundefordringeri 2008 enn det som har v\u00e6rt gjennomsnittetdesiste3 4\u00e5rene.\n\n\n8 Styret har lagt til grunn Norsk anbefaling for Eierstyring og virksomhetsledelse ved ut\u00f8velsen av sin virksomhet. Selv om anbefalingen er utarbeidet for store b\u00f8rsnoterte selskaper er det mange forhold i anbefalingen som er relevante ogs\u00e5 for mindre selskaper som Notodden Energi AS. Alle punkt i anbefalingen har ikkerelevansforv\u00e5rtselskap,samtatviharkonstatertatinnenfor de fleste omr\u00e5der tilfredsstiller v\u00e5re prosedyrer de anbefalinger somernedfelt. F\u00f8lgende punkter i Norsk anbefaling for Eierstyringogvirksomhetsledelse kommenteres s\u00e6rskilt da disse avviker fra standard anbefaling: 6. Generalforsamlingen Styret b\u00f8r legge til rette for at flest muligaksjeeierekanut\u00f8vesinerettigheterved\u00e5deltaiselskapetsgeneralforsamling,ogatgeneralforsamlingen blir en effektiv m\u00f8teplass for aksjeeire og styret, blant annet ved \u00e5 p\u00e5se: Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling sendes aksjeeiere senest to uker f\u00f8r generalforsamlingen avholdes. Saksdokumenteneskalv\u00e6re utf\u00f8rlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. P\u00e5meldingsfristensettess\u00e5n\u00e6r m\u00f8tet som mulig. Aksjeeieresomikkeselvkandelta, kanstemmevedbrukavfullmakt. Styret, valgkomiteen og revisor er tilstede i generalforsamlingen. Detforeliggerrutinersomsikrer en uavhengig m\u00f8teledelse i generalforsamlingen. Anbefalingenersomkjentutarbeidet med tanke p\u00e5 b\u00f8rsnoterte selskaper og for selskaper som har en blandet eierstruktur og/eller selskaper med flereenn\u00e8naksjeeier.myeavdet somf\u00f8lgeravanbefalingenharderfor ikke relevans for NE. Generalforsamlingenavviklesf\u00f8r30.6.hvert\u00e5r, og innkalling skjer innenfor lovens minimumskrav som er to uker. Selskapets vedtekter regulerer hva som skal behandles i generalforsamlingen, ogdetforeliggerrutinerforavvikling. Vedtektene sikrer at Telemark KommunerevisjonIKSogKontrollutvalget inotoddenkommunef\u00e5roversendt innkallingmedn\u00f8dvendigesaksdokumenter. Disse instanser har m\u00f8terett i selskapets generalforsamling. Avvik fra anbefalingen: Normalt deltar ikke hele styret i generalforsamlingen. Iflg. vedtektene i selskapet har styreleder og adm.direkt\u00f8r plikt til \u00e5 m\u00f8te.utenspesiellinnkallingm\u00f8ter normalt heller ikke selskapets revisor i generalforsamlingen. Ellers ingen avvik. 7. Valgkomit\u00e9 Selskapet b\u00f8r ha en valgkomit\u00e8, generalforsamlingen b\u00f8r velge komit\u00e8ens leder og medlemmer, og b\u00f8r fastsette dens godtgj\u00f8relse. Valgkomit\u00e8 b\u00f8r vedtektsfestes. Valgkomit\u00e8en b\u00f8r sammensettes slik at hensynet til aksjon\u00e6rfelleskapets interesser blir ivaretatt. Flertallet i valgkomit\u00e8en b\u00f8rv\u00e6reuavhengigavstyretog \u00f8vrige ledende ansatte. Minst ettmedlemavvalgkomit\u00e8enb\u00f8r ikke v\u00e6re medlem av bedriftsforsamlingen, representantskapet eller styret. Maksimalt ett medlem av valgkomit\u00e8en b\u00f8r v\u00e6re styremedlem og b\u00f8r da ikke stille til gjenvalg. Avvik fra anbefalingen: Det er ikke nedfelt i selskapets vedtekter at detskalvelgesvalgkomit\u00e8. Ordf\u00f8reren i Notodden kommune som utgj\u00f8r selskapets generalforsamling f\u00f8lger kommunensinterneprosedyrerved valg av nye medlemmer til styret.\n\n\n\n9 8. Styre sammensetning og uavhengighet Bedriftsforsamlingen b\u00f8r sammensettesmedsiktep\u00e5bredrepresentasjon fra selskapets aksjeeiere. Styretb\u00f8rsammensettesslikat det kan ivareta aksjon\u00e6rfellesskapets interesser, og selskapets behov forkompetanse,kapasitetog mangfold. Det b\u00f8r tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styretb\u00f8rsammensettesslikat det kan handle uavhengig av s\u00e6rinteresser. Minst halvparten av aksjeeiervalgte medlemmer b\u00f8rv\u00e6reuavhengigeavselskapets dagligeledelseogvesentligeforretningsforbindelser. Minst to av de aksjon\u00e6rvalgte medlemmene b\u00f8rv\u00e6reuavhengigeavselskapets hovedaksjeeiere. Representanter for den daglige ledelsenb\u00f8rikkev\u00e6remedlemmer av styret. Dersom slike representanter er styremedlem, b\u00f8r det begrunnesogf\u00e5konsekvenserfor organiseringen av styrets arbeid, herunder bruk av styrekomit\u00e8er for\u00e5bidratilenmeruavhengig forberedelse av styresaker jfr. pkt. 9. Styrets leder b\u00f8r velges av generalforsamlingen hvis almennaksjeloven ikke krever at vedkommendeskalvelgesav bedriftsforsamlingen eller styret, som f\u00f8lge av avtale om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Styremedlemmerb\u00f8rikkevelges formerennto\u00e5ravgangen. I \u00e5rsrapporten b\u00f8r styret opplyse om forhold som kan belyse styremedlemmenes kompetanseogkapasitet,samthvilke styremedlemmer som vurderes som uavhengige. Styremedlemmer b\u00f8r oppfordres til\u00e5eieaksjeriselskapet. Myeavinnholdetipunktetharikke relevansforne. StyretiNEhar 7medlemmer,5aksjon\u00e6rvalgteog 2 valgt blant de ansatte. I henhold til vedtektene er styremedlemmenesfunksjonstid4\u00e5r,menfor \u00e5sikrekontinuiteter3,hhv.2av de aksjon\u00e6rvalgte medlemmene p\u00e5 valghvert2.\u00e5r.deansattevelgerett styremedlemhvert2.\u00e5r.styretsleder og nestleder velges av generalforsamlingen hvert 2. \u00e5r, dvs. n\u00e5r det er valg av styremedlemmer. Avvik fra anbefalingen: Av punktets anbefaling som har relevans forneerdettreavvik.styrets funksjonstid er 4 \u00e5r, kfr. vedtektenes 5.Detopplysesikkei\u00e5rsrapporten om styremedlemmenes tilh\u00f8righet, kapasitet eller kompetanse. Det er videre avvik mellom anbefalingen og den faktiske styrerepresentasjon da stedfortrederfordagliglederiselskapetervalgtsomenavdetoansattes representanter i styret. 12. Godtgj\u00f8relse til ledende ansatte Styret b\u00f8r fastsette retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende ansatte. Retningslinjene b\u00f8r \u00e5rlig fremlegges for generalforsamlingen til orientering. Fastsettingavl\u00f8nnogannen godtgj\u00f8relse til daglig leder b\u00f8r foretasavstyretim\u00f8te. Rammer for opsjonsordninger og tildeling av aksjer til ansatte b\u00f8r forh\u00e5ndsgodkjennes av generalforsamlingen. Forslag om opsjonsrammer b\u00f8r omfatte tildelingskriterier, virkelig verdi av opsjonsordningene, regnskapsmessige konsekvenser for selskapet og potensielle utvanningseffekter. Retningslinjer for godtgj\u00f8relse tilledendeansatteb\u00f8rfremg\u00e5av \u00e5rsrapporten. Det samme gjelder alle elementer av godtgj\u00f8relse til daglig leder og de enkelte ledende ansatte.\n\n11 Retningslinjer: Styret har utarbeidet en l\u00f8nnsmodell som gir f\u00f8ringer for fastsettelse av l\u00f8nn til ledende ansatte. Daglig leder har ansvar for \u00e5rlige l\u00f8nnsforhandlinger med de ledende ansatte. I tilfeller somavvikerfradenl\u00f8nnsmodellsom er fastsatt, godkjennes endringer av styreleder. Styrets holdning n\u00e5r det gjelder lederl\u00f8nninger, er at de skal v\u00e6re konkurransedyktige og motiverende,menikkeledenden\u00e5rdet gjelder niv\u00e5. For de ledende ansatte ekskl. administrerende direkt\u00f8r, best\u00e5r bel\u00f8nningssystemet av basisl\u00f8nn, bonus- og pensjonsordning. For administrerende direkt\u00f8r best\u00e5r bel\u00f8nningssystemet av basisl\u00f8nn og etterl\u00f8nnsordning. Som det fremg\u00e5r inote3,hardagliglederetterl\u00f8nni1 \u00e5rvedsalgavbedriftenhvorvedkommendes stilling opph\u00f8rer. Fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til dagliglederforetasavstyretim\u00f8te. Betingelser: Godtgj\u00f8relse til styret og administrerendedirekt\u00f8rerspesifisertinote3i \u00e5rsregnskapet. Avvik fra anbefalingen: NE har ett avvik fra anbefalingen i og med at retningslinjer for l\u00f8nnsfastsettelse til ledende ansatte ikke fremlegges for generalforsamlingen \u00e5rlig. Oversiktlige forhold og det faktum at de fleste ledende ansatte er organisert ienarbeidstakerorganisasjongj\u00f8rat l\u00f8nnssystem og fastsettelse av godtgj\u00f8relse er transparente. Det er ellers ingen avvik. 15. Revisor Revisorb\u00f8r\u00e5rligfremleggefor styrethovedtrekkeneienplanfor gjennomf\u00f8ringavrevisorarbeidet. Revisorb\u00f8rdeltaistyrem\u00f8ter som behandler \u00e5rsregnskapet. I m\u00f8tene b\u00f8r revisor gjennomg\u00e5 eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurderingavvesentligeregnskapsestimater og alle vesentlige forholdhvordetharv\u00e6rtuenighet mellomrevisorogadministrasjonen. Revisorb\u00f8rminstengangi\u00e5ret gjennomg\u00e5 med styret selskapets interne kontroll, herunder identifisere svakheter og forslag til forbedringer. Styretogrevisorb\u00f8rhaminstett m\u00f8tei\u00e5retutenatdagligleder ellerandrefradagligledelseer tilstede. Styret b\u00f8r fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til \u00e5 benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Revisor b\u00f8r \u00e5rliggistyretenskriftligbekreftelse p\u00e5 at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav. I tillegg b\u00f8r revisorgistyretenoversiktover andretjenesterennrevisjonsom er levert til selskapet. I ordin\u00e6r generalforsamling b\u00f8rstyretorientereomrevisors godtgj\u00f8relse fordelt p\u00e5 revisjon og andre tjenester. Revisors forhold til styret: Hovedtrekkeneirevisorsplanlagte arbeid legges frem for styret med jevne mellomrom. Revisor deltar alltidvedf\u00f8rstegangsbehandlingav forslag til \u00e5rsregnskap. Styret blir ved denne gjennomgangen ogs\u00e5 orientert om det er spesielle forhold, endringer i prinsipper eller eventuelle uenigheter mellomrevisorogadministrasjonen. Revisorleggerfremforstyreten skriftlig erkl\u00e6ring p\u00e5 oppfyllelse av uavhengighetskrav, jfr. Revisorloven. Revisors forhold til administrasjonen: Daglig leder i selskapet avgir hvert \u00e5r fullstendighetserkl\u00e6ring som bekrefter at alle kjente forhold, informasjon av vesentlig verdi m.v. er lagt frem forrevisor.revisorgirp\u00e5bakgrunn av denne erkl\u00e6ringen, jevnlige m\u00f8ter mellom administrasjon og revisor gjennom \u00e5ret, samt jevnlige revisjonshandlinger sin melding til styret. Avvik fra anbefalingen: Deterregistrerttreavvikfraanbefalingen: - Revisor gjennomf\u00f8rer ikke fast en \u00e5rliggjennomgangmedstyretom selskapets interne kontroll, herunder svakheter som er identifisert og forslag til forbedringer. -Styretogrevisorgjennomf\u00f8rerikke ettfastm\u00f8tei\u00e5retderadministrasjonenikkeertilstede. - Det er ikke utarbeidet retningslinjer for hvordan revisor kan brukes utenom ordin\u00e6rt revisjonsarbeid, men detbliralltidkonsultertmedstyreleder f\u00f8r oppdrag av et visst omfang igangsettes.\n\n\n\n12 Notodden Energi AS bidrar direkte og indirekte til en betydelig samfunnsmessig verdiskaping. Selskapets sosiale ansvar omfatter f\u00f8rst og fremst v\u00e5re medarbeidere. Vi legger stor vekt p\u00e5 at Notodden Energi skal v\u00e6re en god arbeidsplass der medarbeiderne kan f\u00f8le at de utviklersegogarbeiderietpositivtmilj\u00f8. Notodden Energi tar ansvar i lokalmilj\u00f8etgjennombidragtil idrett og humanit\u00e6re organisasjoner. Selskapet st\u00f8tter opp om barne-, ungdoms- og idrettsarbeid i betydelig grad.detteergodeform\u00e5lvifortsatt skal ha v\u00e5r oppmerksomhet mot. Notodden Energi st\u00f8tter ogs\u00e5 aktivt opp om lokale st\u00f8rre kulturarrangement og anlegg bl.a. som betydelig st\u00f8ttespiller for Notodden Bluesfestival og Gr\u00f8nkj\u00e6r skisenter. ForNotoddenEnergierdetviktig\u00e5 vise sine medarbeidere at selskapet er en integrert del av det samfunnet vi leveri,ogatvieretsosialtansvarlig selskapsombidraraktivttilatnotoddenblirdetgodebosted. Den indirekte verdiskapingen er umulig\u00e5kvantifisereipenger,men selskapet bidrar i betydelig grad med sineressurserutenatselskapetfakturererdekostnaderdetteegentligmedf\u00f8rer. Eksemplene p\u00e5 dette er mange. Vi gir et tilskudd til etableringen av nyenettabonnenter,b\u00e5deprivateog bedrifter. For 2008 utgjorde det ca. kr.1,2mill.vierbevissteibrukenav lokale leverand\u00f8rer ved kj\u00f8p av varer og tjenester. Investeringene i 2008 utgjordekr.32mill. Den direkte verdiskapingen er: - skatt p\u00e5 selskapets inntekt kr. 0,9 mill. -skattp\u00e5inntekt egneansatte kr. 5,1mill. - arbeidsgiveravgift kr. 2,7 mill. - forbruksavgift kr. 17,0 mill. -avgifttilenova kr. 5,6mill. - merverdiavgift, netto kr. 9,1 mill. Sumdirekteverdiskapingi2008 kr.40,4mill. I tillegg til ovennevnte kommer renter p\u00e5 ansvarlig l\u00e5n og ordin\u00e6rt og ekstraordin\u00e6rtutbyttetileieren,notoddenkommune, p\u00e5ialtkr.8,9mill.i2008.\n\n\n\n15 Grupper: Forbruk i GWh: Husholdning og jordbruk 92,7 Kraftkrevende industri 359,4 N\u00e6ring og offentlig virksomhet 84,6 Hytter og fritidshus 3,0 Utkoblingsbar kraft 10,0 Overf\u00f8ringstap 13,3 PROSENTVIS FORDELING: Forbruksfordeling i 2008 N\u00e6ring og offentlig virksomhet, 15,0 % Hytter og fritidshus, 0,5 % Utkoblingsbar kraft, 1,8 % Overf\u00f8ringstap, 2,4 % Husholdning og jordbruk, 16,5% Sum 563,0 Kraftkrevende industri, 63,8 % DLE-aktiviteter ved Notodden Energi erutf\u00f8rtihht.instruksfradsbfor 2008.Deterutf\u00f8rttilsynmedtotalt 348anlegg.Avdisseerdethovedsakelig kontrollert boliginstallasjoner, men ogs\u00e5 hytter, driftsbygninger med dyr, og bedrifter er kontrollert. Det er foretatt 14 verifikasjoner av installat\u00f8rer, og utf\u00f8rt 4 byggplasskontroller i l\u00f8pet av Barne- og ungdomsskoler i kommunenharf\u00e5tttilbudomskoleundervisning.detteblegodtmottatt.flereav skolene takket ja til tilbudet. NE har i2008deltattietterforskningenav3 branneriegetforsyningsomr\u00e5de.\n\n\n\n16 Diagrammene viser konsekvensene av driftsavbruddene siste ti \u00e5r. \u00d8verste diagram forteller hvor mye energi som ikke ble levert pga. avbrudd. Det midtre diagrammet forteller hva samlet varighet ble og det nederste noe om utbredelsen, dvs. antall nettstasjoner og antall utkoplinger som avbruddene medf\u00f8rte. Ikke levert energi \u00c5rlig avbruddstid Antall utkoblinger\n\n\n\n17 Bredb\u00e5nd til alle -prosjektet er fullt oppe og i drift. Vi har 12 etablertelokasjonerderdeter plassert radioutstyr, og det er totalt 18 kundesektorer. Prosjektet er et samarbeid mellom Notodden Energi og Notodden kommune. Kort fortalt handler det om \u00e5 tilby husstander i Notodden kommuneinternett-bredb\u00e5ndvia radiolink. Prosjektet er delvis statlig finansiert, via s\u00e5kalte H\u00f8ykommidler. Ved utgangen av 2008 var det omlag50kunderfordeltp\u00e5deulike sektorene, men forel\u00f8pig med vekt p\u00e5v\u00e5regenmastp\u00e5haugerudmed totalt 25 kunder. Enkundesektorharsomm\u00e5l\u00e5haopp mot50kunder,viharsomm\u00e5l\u00e5n\u00e5 omkring 350 kunder i l\u00f8pet av v\u00e5ren Normalhastighetene for privathusstander ligger p\u00e5 2,5 MB ned og 400 kbps opp. De fleste av kundene harvalgtdetteabonnementet. Mer eller mindre samtlige av kundene somharf\u00e5rinstallertradiobredb\u00e5nd er forn\u00f8yde med b\u00e5de kapasitet og leveringskvalitet. De f\u00e5 som har hatt problemer med stabilitet eller hastighet,harproblemermedsiktfremtil senderen.detvisersegatdeterkrav tilmerellermindrefrisiktfor\u00e5f\u00e5en stabil tilkobling med lovet kapasitet. Viharkommetovernoenomr\u00e5derder det er vanskelige forhold for tr\u00e5dl\u00f8se nett, for eksempel Gr\u00f8nvollfoss, der skogeners\u00e5h\u00f8yogtettatradiokommunikasjon blir vanskelig. For\u00e5b\u00f8tep\u00e5detteproblemethar visattigangetprosjektfor\u00e5dekke detteomr\u00e5detmedfiberbredb\u00e5nd. M\u00e5leter\u00e5bliferdigmedenAltiboxutbygging p\u00e5 Gr\u00f8nvollfoss i l\u00f8pet av Viliggergodtaniforholdtildetvi harloveth\u00f8ykom,ogdekningsgraden er godt ivaretatt de fleste steder. Vi har i de fleste tilfellene god dekning utover de omr\u00e5dene som hadde fokus i henhold til H\u00f8ykom-s\u00f8knaden.\n\n\n\n20 Kvalitetssikring av m\u00e5lere Notodden Energi har avtale med Energim\u00e5lingASomkvalitetssikring av m\u00e5lerparken. Avtalen omfatter revidering, testing og godkjenning av m\u00e5lerparken. Energim\u00e5ling er akkreditert som m\u00e5lerlaboratorium. M\u00e5lere M\u00e5lepunkt med et forventet \u00e5rlig energiuttakst\u00f8rreenn kwh skal if\u00f8lge forskriften v\u00e6re timesm\u00e5lt. Ved \u00e5rsskiftet var det 265 timesm\u00e5lte anlegg, med et totalt energiuttak p\u00e5 436,1 GWh. Avanserte m\u00e5le- og styringssystemer (AMS) NVE antyder \u00e5rsskiftet som tidspunkt for innf\u00f8ring av AMS inorge.itilleggtilautomatisk innhenting av m\u00e5lerstander fra samtlige kunder, vil avanserte m\u00e5le- og styringssystemer gi oss mange nye muligheter bl.a. innenfor nettdrift. Investeringskostnaden er ca kronerpr.m\u00e5lepunkt.dentotale innvesteringen for Notodden Energi vilblip\u00e5ca.14mill.kroner. Notodden Energi har tatt initiativet til\u00e5danneenarbeidsgruppeinnenfor AMS. Foruten Notodden Energi er Drangedal Everk KF, Hjartdal Elverk AS, Midt-Telemark Energi AS, Tinn Energi AS og Vest-Telemark Kraftlag AS med i denne gruppa. Utkoblbart forbruk Tarifforskriftensieratnettselskapet skal tilby redusert nettariff til alle kunder som har elkjel med driftsklar brenselsfyrt reserve. Det er to tariffalternativ for utkobling, momentanutkobling (automatisk utkobling) og entimesutkoblingsvarsel.detertil sammen 22 utkoblbare anlegg med en samlet installert effekt p\u00e5 7850 kw. Dettotaleenergiuttaketi2008varp\u00e5 10 GWh, Lokal energiutredning Ienrevidertforskriftsomtr\u00e5dtei kraft1.juli2008,fastsattenve endringer i kravet til lokale energiutredninger. Omr\u00e5dekonsesjon\u00e6rene p\u00e5legges heretter \u00e5 oppdatere energiutredningenhvertannet\u00e5ristedetfor hvert\u00e5r.det\u00e5rligeoffentligem\u00f8teter n\u00e5 erstattet med et energiutredningsm\u00f8te minimum hvert andre \u00e5r. Det er ikkeuarbeidetnoenenergiutredning for En\u00f8k Etter opprettelsen av det statlige organet Enova i Trondheim, er midlene for en\u00f8k og opplysningsvirksomhet overf\u00f8rt fra de lokale nettselskapene til Enova.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56551128-958e-492b-943d-8783d3b7d8e4"}
{"url": "https://mac1.no/artikkel/6/world-wide-developers-conference-wwdc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:25Z", "text": "# World Wide Developers Conference (WWDC)\n\nSkrevet av thomas, l\u00f8r, 24/05/2003 - 02:55\n\nSteve Jobs vil mandag den 23. juni \u00e5pne WWDC med en Keynote. Det er noe vi alle ser frem til\\! \n\nKeynote presentasjonen vil begynne 10:00 a.m. (PDT) i San Francisco. I Norge vil det bli klokken 19:00. Apple kommer sannsynligvis til \u00e5 vise Keynoten LIVE via QuickTime MPEG-4 streaming. Mac OS 10.3 \"Panther\" vil vi helt sikkert f\u00e5 se en liten presentasjon av, men hva annet vi kommer til \u00e5 f\u00e5 se, vet vi ikke.\n\nLenken til streamingen vil vi komme med her, s\u00e5 fort den blir sluppet ut. Vi vil ogs\u00e5 sette opp et eget iChat rom den 23. juni, som du kan komme til. Chatte rommet vil hete \"mac1no\". For \u00e5 bli med i denne chatten velger du \"Go To Chat\" (G\u00e5 til Chat) i iChat, og s\u00e5 skriver du inn \"mac1no\".\n\nVi snakkes\\! ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2db0696c-b7ae-47c9-b8a5-98d9102acd8b"}
{"url": "http://docplayer.me/4456715-Forfatter-e-nanna-kurtze-karl-gerhard-hem-oppdragsgiver-e-grader-denne-side-isbn-prosjektnr-antall-sider-og-bilag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:37Z", "text": "4 4 1 Innledning SINTEF har p\u00e5 oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) kartlagt eksisterende forskning om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og rehabilitering. Oppdraget skal styrke kunnskapsgrunnlaget for et offentlig utvalg som skal foreta en helhetsvurdering av hjelpemiddelomr\u00e5det. Ang\u00e5ende dette utvalget vises det til omtale i St. prp. Nr. 1 ( ) (1) om at regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelomr\u00e5det. Utvalg om hjelpemiddelformidling, Hjelpemiddelutvalget ble oppnevnt i statsr\u00e5d 25. april og ledes av Arnt Holte, assisterende generalsekret\u00e6r i Norges blindeforbund og tidligere leder i FFO. 2 M\u00e5lsetting og problemstillinger 2.1 M\u00e5lsetting Form\u00e5let med oppdraget er \u00e5 gi en oppsummering av forskning og utvikling som foreg\u00e5r innen fagomr\u00e5dene helse, sosial og velferd, arbeidsliv og eventuelt andre fagomr\u00e5der som er relevante for hjelpemiddelomr\u00e5det. Innen hjelpemiddelformidlingen vil utredningen ha et bredt anlagt perspektiv knyttet til tilrettelegging, rehabilitering, IKT og teknologiutvikling. Det er prim\u00e6rt norsk FoU som presenteres, men ogs\u00e5 noe internasjonal litteratur omtales for \u00e5 beskrive forskningsfronten. Prosjektet dr\u00f8fter ogs\u00e5 hvordan en kan tydeliggj\u00f8re, samle og synliggj\u00f8re den kompetansen som per i dag finnes i de ulike fagmilj\u00f8ene. 2.2 Problemstillinger Slik vi tolker de oppgitte fem punktene/problemstillingene fra Oppdragsgiver, best\u00e5r studien av tre overordnete deler: A. Litteratur- og dokumentstudier. Dette skal synliggj\u00f8re forskning og utvikling p\u00e5 feltet. Resultatene vil i noen tilfeller kunne deles inn etter typer av funksjonshemming. B. Kartlegging av FoU - milj\u00f8er, og deres rammebetingelser. C. Kvalitativ studie, der de norske milj\u00f8enes FoU - behov kartlegges. Her vil vi ved intervjuer kartlegge dagens utfordringer, og hva som er de mest kritiske faktorene i fremtiden. Vi vil ut fra det som er nevnt ovenfor besvare f\u00f8lgende problemstillinger under A: Problemstilling 1 Hva finnes av FoU p\u00e5 fagomr\u00e5der som er relevante for hjelpemiddelomr\u00e5det differensiert i omr\u00e5der vedr\u00f8rende hjelpemidler til sansetap, kognitiv svikt og psykisk helse, fysisk funksjonsnedsettelse herunder brukere med komplekse behov? I tillegg til hjelpemiddelformidling vil problemstillinger knyttet til tilrettelegging, rehabilitering, IKT og teknologiutvikling omtales der det er relevant. Under punkt B vil f\u00f8lgende problemstilling besvares:\n\n\n\n5 5 Problemstilling 2 Hvilke milj\u00f8 i Norge er aktive innen FoU p\u00e5 hjelpemiddelformidlingsomr\u00e5det som er spesielt praksisn\u00e6r FoU? Her skal vilk\u00e5rene og betingelsene for de ulike FoU milj\u00f8ene beskrives. Under punkt C besvares f\u00f8lgende problemstillinger: Problemstilling 3 Hva er utfordringene p\u00e5 forsknings- og kompetansefronten p\u00e5 hjelpemiddelformidlingsomr\u00e5det for de ulike milj\u00f8ene i Norge? Dette \u00f8nskes spesielt sett i sammenheng med den demografiske endringen som samfunnet st\u00e5r overfor ved en aldrende befolkning, samt den raske teknologiske utviklingen som er en mer og mer viktig del av v\u00e5rt samfunn. Problemstilling 4 Hvordan kan en samle og tydeliggj\u00f8re kompetansen om hjelpemiddelformidling som pr. i dag finnes innenfor de ulike fagmilj\u00f8ene i universitets- og h\u00f8gskolesektoren, NAV -hjelpemiddelsentralene, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, de statlige pedagogiske tjenestene, og eventuelt andre sentrale organisasjoner? Problemstilling 5 Hvordan har andre land valgt \u00e5 fremme kunnskapsspredning p\u00e5 hjelpemiddelformidlingsomr\u00e5det samt sikre en dynamisk kunnskapsutvikling, kvalitets- og kompetanseforbedring i takt med behov hos brukerne?\n\n\n\n6 6 3 Hjelpemiddelformidling F\u00f8rst defineres begrep som funksjonshemming, hjelpemiddelformidling, formidlingsprosessen og rehabilitering. Underveis synliggj\u00f8res dette i tre modeller. 3.1 Funksjonshemming Figur 3.1 viser Gap-modellen (2) som enkelt beskriver hensikten med tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. For mange individer er det en diskrepans mellom eget funksjonsniv\u00e5 og kravene fra omgivelsene. Reduksjon av dette gapet gj\u00f8res gjennom tiltak b\u00e5de p\u00e5 individniv\u00e5, for eksempel gjennom hjelpemiddelformidling, og p\u00e5 omgivelsesniv\u00e5. Eksempel p\u00e5 det siste kan v\u00e6re tilpasning av bygninger som letter tilgjengelighet for rullestolbrukere. Figur 3.1: Gap-modellen (2) Modellen i figur 3.1 tar hensyn til at funksjonshemming bestemmes i en interaksjon mellom individet og omgivelsene. Funksjonshemming er en konflikt mellom individets forutsetninger og milj\u00f8ets og samfunnets krav til funksjon p\u00e5 omr\u00e5der som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilv\u00e6relse. Dette er i tr\u00e5d med nyere oppfatninger om funksjonshemmingsbegrepet. Verdenshelseorganisasjon (WHO) sin internasjonale klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) (3) framstiller funksjonshemming som utfallet av en kompleks prosess der resultatet er virkning p\u00e5 individers sosiale deltagelse. I et hjelpemiddelformidlingsperspektiv inneb\u00e6rer dette at m\u00e5lsettingen vil v\u00e6re \u00e5 bidra til optimal deltagelse i samfunnet for den enkelte med funksjonsproblemer. Dette understreker hjelpemidlenes rolle i et rehabiliteringsforl\u00f8p som g\u00e5r utover kroppslige funksjoner. Hjelpemidler er ofte en forutsetning for \u00e5 kunne bryte en isolert tilv\u00e6relse og for \u00e5 kunne delta i samfunnets ulike aktiviteter.\n\n Modellen i figur 3.\")\n\n7 7 3.2 Hjelpemiddelformidling Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til \u00e5 redusere funksjonshemmedes praktiske problemer (4). Hjelpemiddel er ikke det eneste tiltak som kan l\u00f8se problemer og er heller ikke noe m\u00e5l i seg selv. En kombinasjon av flere tiltak er gjerne den beste l\u00f8sningen. I den grad hjelpemidler kan l\u00f8se problemer som er viktige for brukeren, har de en funksjon. Hjelpemiddelformidling er en del av en tjenestekjede som skal arbeide med \u00e5 tilrettelegge for mennesker med funksjonshemming. Hjelpemiddelformidling er et samspill mellom flere akt\u00f8rer. Denne prosessen krever kompetanse fra ulike etater, sektorer og p\u00e5 ulike niv\u00e5. Hjelpemiddelformidling er: - metodisk \u00e5 l\u00f8se funksjonshemmedes praktiske problemer ved hjelp av tekniske og ergonomiske tiltak. Dette m\u00e5 gj\u00f8res ut fra en helhetsvurdering av den enkeltes situasjon i hjem, skole, arbeid og fritid og med utgangspunkt i de fysiske omgivelsene personen skal fungere i. Hjelpemiddelformidling m\u00e5 sees i sammenheng med andre tiltak og er ett av flere virkemidler som kan settes inn overfor mennesker som skal (re)habiliteres. Innsats av hjelpemidler vil kunne sette en person i stand til \u00e5 mestre oppgaver som funksjonshemmingen til n\u00e5 har satt grenser for - en prosess, best\u00e5ende av mange ledd som er knyttet ul\u00f8selig sammen i en kjede. For \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat, er det av stor betydning at det gjennom hele formidlingsprosessen har v\u00e6rt en n\u00e6r og aktiv samhandling mellom bruker og formidler - en spesialisert virksomhet som krever tverrfaglig kompetanse. Det er noe langt mer enn effektiv varedistribusjon. Helhetlig kunnskap om funksjonshemmede, om tekniske hjelpemidler og andre ergonomiske tiltak, om formidlingsprosesser og metoder er en grunnleggende forutsetning for hjelpemiddelformidling, s\u00e5 vel som effektiv forvaltning av hjelpemidler (5) Formidlingsprosessen Formidlingsprosessen avgrenses til prosessen fra oppdaget behov, utredning, valg av hjelpemidler, s\u00f8knad, vedtak, oppl\u00e6ring av hjelpemiddelet i forhold til funksjon, til oppf\u00f8lging fra kommune til bydel, samt samarbeid p\u00e5 systemniv\u00e5. F\u00f8lgende ledd inng\u00e5r i hjelpemiddelformidlingsprosessen: Utredning tilpasset den enkeltes behov Distribusjon Tilrettelegging Rehabilitering I figur 3.2 illustreres f\u00f8rst ulike tiltak og i figur 3.3 selve formidlingsprosessen (4).\n\n\n\n8 8 Figur 3.2: Ulike tiltak for funksjonshemmede Figur 3.2 viser til ulike tiltak som behandling, oppl\u00e6ring, rehabilitering, yrkesrettet attf\u00f8ring og pleie/omsorg (4). Disse ulike prosessene kan v\u00e6re aktuelle n\u00e5r skade eller sykdom oppst\u00e5r. Samarbeidspartnere kan v\u00e6re kommune, trygdekontor, arbeidskontor, arbeidsgiver, hjelpemiddelsentral og kompetansesentre p\u00e5 andre - og tredjelinjeniv\u00e5. \u00c5 finne riktig tiltak vil alltid v\u00e6re en prosess der bruker er hovedperson som skissert i figur 3.3. Figur 3.3: Formidlingsprosessen\n\n\n\n9 9 Figur 3.3 viser til utgangspunktet for formidlingsprosessen som er et praktisk problem som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, fysisk eller mentalt. Det kreves utredning av totalsituasjonen for brukeren samt en m\u00e5lsetting for formidlingsprosessen som b\u00f8r inng\u00e5 i en plan. Etter utpr\u00f8ving og vurdering av ulike muligheter velges et eller flere hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen er behjelpelig med \u00e5 l\u00e5ne ut hjelpemidler til utpr\u00f8ving. Deretter utformes s\u00f8knad som sendes dit for vurdering og vedtak. Godkjennes s\u00f8knaden av hjelpemiddelsentralen f\u00e5r s\u00f8keren utlevert hjelpemidlet. Deretter f\u00f8lger gjerne en tilpasning samt veiledning, oppl\u00e6ring og trening i \u00e5 bruke hjelpemidlet. Oppf\u00f8lging er viktig for \u00e5 vurdere om brukers problem er l\u00f8st eller om det trengs ytterligere oppl\u00e6ring og tilpasning. Informasjon om hvor og til hvem henvendelser skal skje i tilfelle det er behov for service eller reparasjoner. Tilslutt skal prosessen evalueres (4). 3.3 Rehabilitering Hjelpemidler og tekniske tiltak er viktige innen omr\u00e5det habilitering/rehabilitering. I St. meld. nr. 21 ( ) Rehabiliteringsmeldingen (6) defineres habilitering og rehabilitering som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare m\u00e5l og virkemidler, der flere akt\u00f8rer samarbeider om \u00e5 gi n\u00f8dvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig funksjons - og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt i samfunnet. Rehabilitering er en prosess som tar sikte p\u00e5 \u00e5 sette funksjonshemmede i stand til \u00e5 n\u00e5 og bevare sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsniv\u00e5 (4). Rehabilitering er en prosess der brukerens m\u00e5l, motivasjon og egeninnsats er sentral. I rehabiliteringsprosessen kan ulike hjelpemidler v\u00e6re aktuelle, for eksempel rullestol, p\u00e5kledningshjelpemidler og husholdningshjelpemidler. Behandling, oppl\u00e6ring eller attf\u00f8ring er ofte en del av rehabiliteringsprosessen. Rehabiliteringsarbeid skal ta utgangspunkt i en individuell, m\u00e5lrettet rehabiliteringsplan for personen Individuell plan Retten til \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetsloven 2-5. Plikten til \u00e5 utarbeide individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1 (7). Vurdering av hjelpemiddelbehov b\u00f8r inng\u00e5 i en individuell plan for den som har en funksjonshemming eller er kronisk syke (kalt rehabiliteringsplan av Trygdetaten, Rikstrygdeverket (4)). Brukerens totalsituasjon og et klart definert m\u00e5l for formidlingsprosessen er n\u00f8dvendig, slik at disse inng\u00e5r i planen. Innholdet i en rehabiliteringsplan utarbeides gjennom m\u00e5lutredning, der brukers egne behov og \u00f8nsker ivaretas. Deretter f\u00f8lger en kartlegging over hvilke problemer som m\u00e5 l\u00f8ses, og hvordan dette best kan gj\u00f8res. Dette skal evalueres og eventuelt f\u00f8lges opp med nye l\u00f8sninger eller justering av m\u00e5lsettingen. Som en del av planen inng\u00e5r hjelpemidler som skal l\u00f8se brukers praktiske problemer. Planen kan v\u00e6re en behandlingsplan, pleieplan, oppl\u00e6ringsplan, rehabiliteringsplan eller handlingsplan for yrkesrettet attf\u00f8ring (4). En individuell (rehabiliterings)plan vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re formidlingen av hjelpemidler mer effektiv Ansvar og oppgaveformidling ved hjelpemiddelformidling Kommunene har basisansvaret for rehabilitering og hjelpemiddelformidling for alle innbyggere i en kommune (f\u00f8rstelinjen). Strekker ikke kommunens kompetanse til, trekker de inn spesialisttjeneste p\u00e5 andre niv\u00e5er.\n\n\n\n10 10 Hjelpemiddelsentralene er statlige og har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler innen sine respektive fylker. Hjelpemiddelsentralen skal ha spesialkompetanse p\u00e5 andrelinjeniv\u00e5 om hjelpemidler og hjelpemiddelformidling som skal dekke hele fylket. De skal gi kommuner oppl\u00e6ring og hjelp n\u00e5r kommunenes egen kompetanse ikke strekker til. Tredjelinjeniv\u00e5 dekkes av kompetansemilj\u00f8 for landsdekkende bilsenter, Nasjonalt senter for IKT - hjelpemidler og NONITE (Nordnorsk IT - enhet) Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter I 1993 fikk alle fylkene egne hjelpemiddelsentraler og i 1994 ble hjelpemiddelsentralen statlig. I den nye organisasjonen NAV, er hjelpemiddelsentralene organisert i en spesialenhetslinje (NAV Spesialenheter). Arbeids- og velferdsetaten har to organisatoriske hovedlinjer, NAV Fylke og NAV Spesialenheter. NAV Spesialenheter best\u00e5r av 57 spesialiserte enheter inndelt i sju resultatomr\u00e5der. Hvert resultatomr\u00e5de har sin direkt\u00f8r som rapporterer til direkt\u00f8r for NAV Spesialenheter i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Spesialenhetene er organisert som nasjonale enheter, med regionale kontorer, som l\u00f8ser oppgaver fra hele landet. Oppgavene spesialenhetene gj\u00f8r, frigj\u00f8r tid hos NAV lokalt til \u00e5 f\u00f8lge opp brukere. NAV utvikler n\u00e5 en ny modell for hjelpemiddelformidling i Oslo og Akershus. Modellen er utviklet i samarbeid med kommunene og vil fremst\u00e5 som mer brukerorientert. Sentralt i den nye organisasjonen vil v\u00e6re utpr\u00f8vingssenteret som NAV \u00e5pnet 30. mars Dette er landets f\u00f8rste og eneste utpr\u00f8vingssenter for hjelpemidler. Utpr\u00f8vingssenteret betjener brukere i Akershus og Oslo. Utpr\u00f8vingssenteret er et sted for praktisk probleml\u00f8sning for brukere som trenger hjelpemidler. Brukerne skal her f\u00e5 enkel tilgang p\u00e5 den kompetansen og de tekniske l\u00f8sningene som finnes. Hjelpemiddelsentralene har ogs\u00e5 oversikt over hvilken kompetanse andre har p\u00e5 hjelpemiddelomr\u00e5det og tilst\u00f8tende omr\u00e5der. Hjelpemiddelsentralene har samarbeid med kommunene og gir r\u00e5d og veiledning til disse og andre samarbeidsparter. Sentralene gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 kurs for fagpersoner og andre samarbeidsparter. Hjelpemiddelsentralen har en hjelpemiddeldatabase. Den er under oppbygging og inneholder derfor ikke opplysninger om produkter innen alle hjelpemiddelomr\u00e5der. Dette datasystemet skal bl.a. legge bedre til rette for samling p\u00e5 tvers av fylkesgrensene. Det inneb\u00e6rer en mer effektiv hjelpemiddelformidling, for eksempel at gjenbruk p\u00e5 tvers av fylkesgrensene blir lettere fordi alle hjelpemiddelsentralene f\u00e5r tilgang til oversikter over lagerbeholdningen i alle hjelpemiddelsentralene. Kommunen og hjelpemiddelsentralen skal innen sine respektive ansvars- og kompetanseomr\u00e5der samarbeide om helhetlige l\u00f8sninger for den enkelte bruker. Kommunen har og ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp og evaluere nytten av tildelte hjelpemidler. NAV Spesialenheter NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter skal tilrettelegge for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for funksjonsnedsettelser. NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter kjenner de ulike brukergruppenes kvalitetskrav til sine omgivelser, og bidrar i viktige planleggingsprosesser knyttet til universell utforming og tilrettelegging av omgivelser og aktivitetsmilj\u00f8er. Det er en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, og styringsenheten ligger i Oslo. I tillegg har omr\u00e5det spesialenheter innenfor tilrettelegging og sansetap. En del av oppgavene p\u00e5 NAV kontoret flyttes ut til spesialenheter, som gir en mer effektiv bruk av etatens ressurser. Det er NAV Spesialenheter som er ansvarlige instanser i formidlingsprosessen av kommunikasjonshjelpemidler innenfor Arbeids- og Velferdsdirektoratet.\n\n. 3.\")\n\n. Figur 3.\")\n\n12 12 Systematisering og spredning av prosjektresultater Utvikling og produksjon av oppl\u00e6ringsmateriale NAV Landsdekkende bilsenter Landsdekkende bilsenter er et landsdekkende kompetansesenter for formidling av bil til funksjonshemmede. Senteret gir ogs\u00e5 r\u00e5d og veiledning til hjelpemiddelsentralene og bidrar med kompetansehevende tiltak. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging M\u00e5lsetningen er at hjelpemiddelsentralene skal v\u00e6re kompetanse- og ressurssentre p\u00e5 omr\u00e5det psykisk helse og tekniske hjelpemidler. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging gjennomf\u00f8rte i 2007 et samarbeidsprosjekt med fem hjelpemiddelsentraler hvor psykisk helse og tekniske hjelpemidler er utviklingsomr\u00e5det. Hjelpemiddelsentralene i \u00d8stfold, Hedmark, Oppland, Nordland og Sogn og Fjordane meldte sin interesse h\u00f8sten Prosjektet (9) hadde sin bakgrunn i et nordisk prosjekt: Human teknikk Leve lettere, hjelpemidler til personer med psykisk funksjonsnedsettelse og et nordisk samarbeid hvor NAV Hjelpemidler og tilrettelegging deltar. Senter for IKT- hjelpemidler, SIKTE Innen trygdeetaten finnes og NAV Sikte- Nasjonalt senter for IKT hjelpemidler. SIKTE er et tilbud til personer med alvorlig grad av kombinerte syns - og h\u00f8rselsskader og d\u00f8vblinde, til personer med sterkt redusert bevegelsesfunksjoner og til personer med fysiske skader som hindrer muligheten for kommunikasjon. Senteret er et supplement til det ordin\u00e6re hjelpeapparatet.\n\n\n\n13 13 4 Metode Prosjektet er gjennomf\u00f8rt i to deler, der den ene delen har best\u00e5tt av en kunnskapsoppsummering i form av en litteraturstudie med s\u00f8k i ulike databaser (forskningsdatabaser og andre databaser). Det har v\u00e6rt varierende tilgang p\u00e5 artikler, rapporter, etc. fra de ulike databasene. Resultatene vil derfor b\u00e6re preg av dette. Noen resultater er utdypet mer enn andre s\u00e6rlig p\u00e5 hjelpemiddelformidlingsomr\u00e5det, der vi mener det har beriket funnene. Den andre delen har v\u00e6rt en kvalitativ unders\u00f8kelse i form av intervjuer og samtaler med sentrale personer i Norge, Sverige og Danmark. Til sammen har dette materialet ogs\u00e5 gitt en oversikt over de viktigste FoU-milj\u00f8ene og deres rammebetingelser. 4.1 Databaser for litteraturs\u00f8k Det er gjennomf\u00f8rt en litteraturstudie over foreliggende dokumentasjon av hjelpemiddelformidling ved hjelp av ulike databaser. Hvilke kilder vi s\u00f8ker kan v\u00e6re avhengig av flere faktorer som: Type kunnskapsoppsummering, type sp\u00f8rsm\u00e5l (effekt, diagnose osv.) og tema. Vi har startet med systematiske oversikter over forskning som er gjort p\u00e5 feltet hjelpemiddelformidling og utvidet s\u00f8ket til prim\u00e6rstudier dersom oversikter manglet. N\u00e5r det gjelder effekt av tiltak vil det foretrukne design v\u00e6re randomiserte kontrollerte fors\u00f8k, og databaser/kilder vil v\u00e6re Cochrane Database of Systematic Reviews som regnes som gullstandard for slike s\u00f8k, supplert med s\u00f8k i PubMed og /eller andre databaser. Vi gjennomf\u00f8rte systematiske s\u00f8k i f\u00f8lgende databaser: Cochrane Library PubMed SveMed+ BIBSYS Google Scholar NAV Hjelpemiddelsentraler NAV Spesialenheter Hj\u00e6lpemiddelinstituttet i Danmark Hj\u00e4lpmedelinstitutet HI i Sverige For \u00e5 finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene er det viktig \u00e5 bygge opp en s\u00f8kestrategi og kombinere riktig s\u00f8keord. I utgangspunktet handler sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 identifisere for eksempel effekter av hjelpemiddelformidling. Da vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 inkludere godt kontrollerte (randomiserte) fors\u00f8k eller systematiske oversikter som oppsummerer slike eksperimentelle data. S\u00f8keordet assistive technology ble valgt ut i fra s\u00f8k p\u00e5 MeSH (Medical Subjects Headings) og Self-Help Device der det er listet opp ulike inngangstermer. V\u00e5rt s\u00f8keord ble valgt fremfor assitive device som etter v\u00e5r vurdering f\u00f8rst og fremst dreier seg om selve hjelpemiddelet og ikke formidlingsprosessen.\n\n\n\n er verdens st\u00f8rste database innen medisin, sykepleie, veterin\u00e6rmedisin, helsestell og preklinisk vitenskap. PubMed er gratisversjonen av Medline.\")\n\n15 15 \u00c4ldre med funktionsneds\u00e4ttningar Alle litteraturs\u00f8kene ble gjennomf\u00f8rt i mai - august Krav til litteraturstudien var at artiklene skulle v\u00e6re forskningsbaserte og publisert i vitenskapelige tidsskrift med refereeordning. I tillegg er det supplert med s\u00e5kalt gr\u00e5 litteratur for \u00e5 dekke mer av utviklingsomr\u00e5det. Som eksempel kan nevnes artikler i tidsskrift uten refereeeordning. 4.2 Intervju Intervju er velegnet til \u00e5 gi dybdekunnskap med informasjon om utfordringene p\u00e5 FoU-omr\u00e5det. Vi \u00f8nsket \u00e5 intervjue personer som p\u00e5 ulike m\u00e5ter var involvert i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og som hadde oversikt over forskning og utvikling p\u00e5 hjelpemiddelformidlingsomr\u00e5det. Intervjudata ble analysert ved en kvalitativ analysemetode (10). F\u00f8rst dannet vi oss et helhetsinntrykk av erfaringene, deretter ble meningsb\u00e6rende enheter identifisert. Ved \u00e5 abstrahere innholdet i de meningsb\u00e6rende enhetene ble betydningen av de ulike erfaringene beskrevet Intervjuguide Det er benyttet b\u00e5de direkteintervju (en til to personer) og telefonintervju. F\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l ble stilt i intervjuene: 1. Hva foreg\u00e5r av utviklingsarbeid eller forskning n\u00e5? Formidlingsarbeid Forvaltning Utvikling av hjelpemidler Utvikling for utvalgte grupper, syn, h\u00f8rsel, kognisjon, bevegelse, eldre 2. Hva har v\u00e6rt de viktigste arbeidene de siste \u00e5r? Norge Internasjonalt, prim\u00e6rt nordisk 3. Hva er dagens utfordringer for \u00e5 bringe systemet med hjelpemiddelformidling videre? Formidlingsarbeid Forvaltning Utvikling av hjelpemidler Utvikling for utvalgte grupper, syn, h\u00f8rsel, kognisjon, bevegelse, eldre Premisser og kritiske faktorer Hvordan samle og tydeliggj\u00f8re kompetanse? 4. For FoU-milj\u00f8er: Beskriv kort om situasjonen i dag, Kompetanse, Finansiering Rammebetingelser Fremtidsutsikter 5. Hvilke andre milj\u00f8er er viktige? Disse intervjuene er benyttet b\u00e5de til \u00e5 supplere datainnsamlingen i litteraturstudien, og for \u00e5 identifisere hvilke utfordringer akt\u00f8rene ser som viktigst n\u00e5r det gjelder forskning om, og\n\n\n\n18 18 Kliniske fors\u00f8k (Clinical trials) Av kliniske fors\u00f8k var det 27 resultater av dokument i Cochrane Register of Controlled Trials. Her ble det ikke identifisert noen norske artikler. Metodestudier Av metodestudier ble det identifisert bare \u00e8n utenlandsk (30). Teknologiske vurderinger (Technology Assessment) Av teknologiske vurderinger var det seks studier av 7717 dokumenter. Her var det heller ingen norske. \u00d8konomiske evalueringer (Economic Evaluations) Av \u00f8konomiske evalueringer var det 24 resultat av dokument i NHS Economic Evaluation Database p\u00e5 de samme s\u00f8keordene. Her var det heller ingen norske med. Oppsummering Cochrane Oppsummert fra Cochrane viser kunnskapsoppsummeringene p\u00e5 s\u00f8keordet assistive technology f\u00f8lgende: Det var en norsk studie (11), en intervensjonsprotokoll om tekniske hjelpemidler for reumatiske lidelser. Ellers var det tre norske artikler som var inkludert i to oversiktsrapporter om henholdsvis hjemmetrening, intervensjon som skal hindre fall, og en om rehabilitering av fibromyalgi (13;14;24). Differensieringen etter ulike funksjonshemminger oppsummeres sammen med PubMed. Det ble ogs\u00e5 s\u00f8kt p\u00e5 assistive devices, service delivery of assistive device and technology for \u00e5 identifisere ytterligere nye funn. Alle s\u00f8kene ble gjennomg\u00e5tt. De fleste funn her var ogs\u00e5 resultater fra v\u00e5rt opprinnelige s\u00f8k. Resultater fra de siste s\u00f8keordene ble derfor vurdert til ikke \u00e5 tas med. Etter f\u00f8rst \u00e5 ha s\u00f8kt etter systematiske oversikter i Cochrane har vi supplert med s\u00f8k i PubMed og andre generelle databaser. Med generelle databaser menes databaser som ikke begrenser seg til spesielle studiedesign eller med refereeordning. 5.2 PubMed Ved s\u00f8k p\u00e5 PubMed med det samme s\u00f8keordet, assitive technology ble 6556 studier identifisert, og av disse var 494 oversikter (reviews). Oversikter (Reviews) Av de 494 oversiktene var det \u00e8n norsk (31). Den sammenliknet metoden med personlig digital assistent (PDA) med metoden penn og papir (P\\&P) dagb\u00f8ker for personer med kroniske helseproblem. I denne oversikten ble det inkludert ni studier. Den metodiske kvaliteten var variabel. De konkluderte med at PDA metoden synes \u00e5 v\u00e6re bedre enn P\\&P metoden i de fleste av de utvalgte utfallsm\u00e5lene. Artikler I oversikten fra PubMed var det 6556 artikler, hvorav 494 var oversikter (review) som nevnt ovenfor. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 de resterende artiklene (6062) for \u00e5 identifisere relevante norske artikler. Av resten av artiklene var det sju norske (32-38).\n\n Av \u00f8konomiske evalueringer var det 24 resultat av 25255 dokument i NHS Economic Evaluation Database p\u00e5 de samme s\u00f8keordene.\")\n\n19 19 Studien til Holm\u00f8y og Worren (35) registrerte bruk av kommunikasjonshjelpemidler til pasienter med amytrofisk lateral sklerose i tidsrommet De andre norske artiklene var fra 1969 og fire p\u00e5 1970 tallet og en fra 1988 uten abstrakt. Ingen databaser er komplette. De har forskjellig innhold med tanke p\u00e5 tidsskrifter som omfattes, typer artikler som inkluderes, spr\u00e5k med mer. Medline/PubMed er internasjonal, men har slagside mot tidskrifter utgitt i USA og Europa. For oss vil likevel denne databasen v\u00e6re relevant n\u00e5r det gjaldt internasjonal publisering. Oppsummering PubMed Det var \u00e8n norsk oversiktsartikkel fra PubMed. Av andre artikler var det sju norske som omhandlet ulike tema for s\u00f8keordet. Den mest aktuelle for oss var Holm\u00f8y og Worren (35) som registrerte bruk av kommunikasjonshjelpemidler til pasienter med amytrofisk lateral sklerose. Artikler fra Cochrane og Pubmed differensiert etter omr\u00e5der og funksjonshemming Alle nevnte artiklene fra Cohrane og Pubmed har v\u00e6rt gjenstand for refereeordning, slik at de har v\u00e6rt gjennom kvalitetssikring. Artiklene kan differensieres i f\u00f8lgende omr\u00e5der gitt i problemstilling 1: Hjelpemidler (11;32;34;38) Fysisk funksjonsnedsettelse, effekt av trening (13;24;37) Sansetap (33;35;36) Psykisk helse (14) Sammenlikning av metoder (PDA og PP) (31). 5.3 SveMed+ Ved s\u00f8k i SveMed+ databasen fikk vi ingen treff p\u00e5 s\u00f8k ved bruk av s\u00f8kordet assistive technology, ei heller f\u00f6rmedling av hj\u00e4lpmedel heller ikke treff p\u00e5 f\u00f6rskrivning av hj\u00e4lpmedel. Brukte vi bare ordet hj\u00e4lpmedel fikk vi 409 treff. Dersom vi brukte svenske MeSH (Medical Subject Headings) termer med s\u00f8kord handikapphj\u00e4lpmedel fikk vi 186 treff. Av diss har vi gjennomg\u00e5tt det som er mest aktuelt for oss. Internasjonale artikler er her omhandlet i den grad de er tilknyttet hjelpemiddelformidling. Svenske og danske artikler med refereeordning er videre omhandlet p\u00e5 lik linje med de norske. En internasjonal artikkel viste til en europeisk studie om bruk og behov for hjelpemidler til eldre (80+) med fokus p\u00e5 nasjonale likheter og forskjeller, samt likheter og forskjeller relatert til alder og helsestatus (39). En artikkel omhandlet ovnstidsbryter for personer med kognitiv svikt (40). En annen konkluderte at det var behov for mer forskning p\u00e5 m\u00e5ten folk h\u00e5ndterer sin avhengighet til hjelpemidler (41). Ytterligere en artikkel studerte hjelpemidler for eldre etter slag (42). Nok en artikkel uttrykte at personer med hjerneskade kunne v\u00e6re mer med i aktiviteter dersom de brukte tekniske hjelpemidler raskere (43). En studie fokuserte p\u00e5 brukerperspektiv og viste til at de hadde liten innflytelse p\u00e5 valg av hjelpemidler (44).\n\n\n\n\n\n21 21 Den f\u00f8rste var en SINTEf rapport som kartla hvordan formidlingsprosessen av tekniske hjelpemidler foregikk i kommunene. Brukerne opplevde at de i stor grad medvirket i formidlingsprosessen og at kommunene ivaretok brukermedvirkning, selv om de samtidig ofte ber formidler bestemme valg av hjelpemiddel (54). Videre var det et notat om videreutdanning i hjelpemiddelformidling (55). Det var ogs\u00e5 gjort en brukerunders\u00f8kelse i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 2001/2002 om hjelpemiddelformidling (56). En annen SINTEF rapport omhandlet evaluering av tolketjenesten ved hjelpemiddelsentralene (57). Tjenesteyting for et selvbestemt dagligliv var et tema av Helg\u00f8y (58). Informasjonshefte om hjelpemiddelformidling var utgitt 1997, 1998 og 2000 (59-61). Vi har henvist til siste utgaven av dette hefte tidligere i rapporten, bl. a. ang\u00e5ende to modeller (4). Nok en SINTEF rapport har tatt for seg resultatm\u00e5ling av hjelpemiddelformidling (62). Siste SINTEF rapport fokuserte p\u00e5 utpr\u00f8ving av metoder for \u00e5 m\u00e5le nytte innen hjelpemiddelformidling (63). En annen rapport omhandlet formidling av hjelpemidler for funksjonshemmede. Dette var en oppsummeringsrapport for unders\u00f8kelsen M\u00e5lstyrt hjelpemiddelformidling (64). R\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede laget en sluttrapport om samarbeidsstrategier og brukernytte. Erfaringer med offentlig organisering og finansiering av hjelpemiddelformidling i Norge (65). Falkum har evaluert hjelpemiddelformidling (66) og Hjermstad har tatt for seg hjelpeformidling til psykisk utviklingshemmede (67). Tilslutt var det temahefter fra r\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede (68). Oppsummering BIBSYS P\u00e5 BIBSYS bibliotekbasen fikk vi 17 treff p\u00e5 s\u00f8keordet hjelpemiddelformidling. Av disse var det fire SINTEF rapporter (54;57;62;63). Videre var det dokument som omhandlet videreutdanning i hjelpemiddelformidling (55), og rapport om brukerunders\u00f8kelse i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag (56). Informasjonshefte om hjelpemiddelformidling som del av et st\u00f8rre system var revidert og gitt ut tre ganger (59-61). Tjenesteyting for et selvbestemt dagligliv ble utgitt i 2000 (58) og en oppsummeringsrapport for unders\u00f8kelsen M\u00e5lstyrt hjelpemiddelformidling i 1993 (64) og en sluttrapport for samarbeidsstrategier og brukernytte (65). De eldste treffene var en evaluering av hjelpemiddelformidling (66) og hjelpemiddelformidling til psykisk utviklingshemmede (67) samt temahefter fra r\u00e5det for tekniske tiltak for funksjonshemmede i 1986 (68). Funnene her er differensiert i f\u00f8lgende omr\u00e5der: Sansetap (57) Hjelpemiddelformidling (54-56;59-63) 5.5 Google Scholar Ved s\u00f8k p\u00e5 Google Scholar fikk vi 17 treff p\u00e5 s\u00f8keordet hjelpemiddelformidling. Av disse fant vi f\u00f8lgende tre som relevante: En hovedfagsoppgave av Fjeldvik (69) omhandlet barrierer i arbeidslivet for synshemmede og blinde arbeidstakere som bruker IKT - hjelpemidler, og hvordan noen av disse konkrete opplevde barrierene kunne p\u00e5virkes via ulike offentlige virkemidler.\n\n22 22 Funksjonshemmede lever i dag i spenningsfeltet mellom politikk og praksis knyttet til ulike forst\u00e5elser av funksjonshemming. Virkemidler knyttet til individet eksisterer i et parallelt l\u00f8p, samtidig som samfunnsskapte barrierers betydning for opplevelse av funksjonshemming erkjennes. Formidling av tekniske hjelpemidler representerer et slikt parallelt l\u00f8p. De barrierer som oppst\u00e5r n\u00e5r individuelle hjelpemidler skal fungere sammen med den generelle teknologien p\u00e5 arbeidsplassen, im\u00f8tekommes i hovedsak av velferdssystemet. Dette gir uintenderte konsekvenser i form av \u00e5 undergrave arbeidsgivers generelle ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen. For synshemmede og blinde arbeidstakere i denne studien har imidlertid det parallelle l\u00f8pet i form av hjelpemiddelformidling stor betydning for muligheten til deltakelse i arbeidslivet. Der denne formidlingen har fungert godt, har den bidratt til st\u00f8rre sjanselikhet. Sp\u00f8rsm\u00e5let som dr\u00f8ftes i studien, er om individuelle virkemidler og systemrettede tiltak i st\u00f8rre grad kan spille p\u00e5 lag og utfylle hverandre. Et skritt i en slik retning kan v\u00e6re at hjelpemiddelformidlingen styrkes p\u00e5 en slik m\u00e5te at tilpassing, oppl\u00e6ring og vedlikehold av tekniske hjelpemidler i st\u00f8rre grad integreres i arbeidsplassens ordin\u00e6re virksomhet, og at videre kompetanseutvikling stimuleres ved hjelp av virkemidler knyttet til strategien om et inkluderende arbeidsliv. F\u00f8rst n\u00e5r det ordin\u00e6re arbeidslivet f\u00e5r eierskap til de store utfordringene som ligger i bruk av individuelle hjelpemidler sammen med generell teknologi p\u00e5 arbeidsplassen, vil arbeidsgivere p\u00e5 sikt, kunne utgj\u00f8re en markedsmakt som kan p\u00e5virke utviklingen av universelt utformede eller tilgjengelige produkter og tjenester. Synshemmede og blinde personer som er selvstendig n\u00e6ringsdrivende, utgj\u00f8r en liten markedsmakt n\u00e5r det gjelder \u00e5 ettersp\u00f8rre tilgjengelige produkter. I p\u00e5vente av at strategier for \u00e5 p\u00e5virke universelle eller tilgjengelige IKT l\u00f8sninger gir resultater, synes det viktig at det parallelle l\u00f8pet ikke bygges ned, men tvert imot styrkes for \u00e5 unng\u00e5 utst\u00f8ting og utestengning av synshemmede og blinde arbeidstakere i det ordin\u00e6re arbeidslivet. En masteroppgave tok for seg formidling av kommunikasjonshjelpemidler (70). Oppgaven belyste hvordan informasjon fra aktuelle enheter i NAV Spesialenheter kan v\u00e6re et viktig virkemiddel i formidlingsprosessen av kommunikasjonshjelpemidler. Oppgaven konkluderte med at unders\u00f8kelsen som ble gjort, viste at det forel\u00e5 en gr\u00e5sone mellom offisielle m\u00e5l, oppfattede og prioriterte m\u00e5l. Funn fra informantene viste til noe ulik oppfatning av de offisielle m\u00e5l og forst\u00e5else for de m\u00e5l organisasjonen har satt for driften av virksomheten. En rapport (71) om IKT standardisering og \u00f8kt tilgjengelighet for funksjonshemmede belyser tema p\u00e5 ulike m\u00e5ter. En annen masteroppgave tok for seg formidling av hjelpemiddel i kommunen (72). Studien viste til hvordan hjelpemiddelformidling ved kommuneergoterapeuten foregikk i praksis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7da4ffa-edf1-4c15-9dc0-0b3ecab3bdff"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/dorer-2/mater-a-bruke-dekorative-porten-stopper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:36Z", "text": "# M\u00e5ter \u00e5 bruke dekorative porten stopper\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nSelv om folk ikke gir for mye oppmerksomhet til dekorative d\u00f8ren stopper, de er ganske n\u00f8dvendig i ethvert hus. De er nyttige i \u00e5 stoppe d\u00f8ren fra \u00e5 skade veggen. Du har muligheten til \u00e5 velge mellom ulike stiler av d\u00f8ren stopper hvis du ikke liker ett spesielt.\n\nFor \u00e5 se bedre som kan v\u00e6re ditt valg, er noen stiler av d\u00f8ren stopper diskutert i linjene nedenfor.\n\n**1.** **En stiv d\u00f8rstopperen:** Denne stilen er oftest brukt av folk i sine hjem. Ved hjelp av en del av messing sammen med et stykke av gummi, er veggen helt beskyttet fra enhver hit. Dens Ulempen er at den ikke kan holde d\u00f8ren \u00e5pen, som andre d\u00f8ren stopper gj\u00f8r.\n\n**. 2. En magnetisk d\u00f8ren stopp:** Denne stilen av d\u00f8rstopperen er basert p\u00e5 magnetisme og det kan bli funnet p\u00e5 vegger eller under gulvene, stopper d\u00f8ren f\u00f8r den treffer veggen. P\u00e5 denne m\u00e5ten veggen er beskyttet mot alle typer sprekk. \u00c5 v\u00e6re s\u00e5 enkel \u00e5 installere, kan du fullf\u00f8re jobben uten noen form for hjelp fra en profesjonell. Avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 d\u00f8ren, kan du velge en mer eller mindre vektet magnetisk d\u00f8rstopperen.\n\n**. 3. En hengsel d\u00f8rstopperen:** Denne stilen av d\u00f8rstopperen er perfekt for dine behov, med mindre du har et gulvbord eller noen dekorative elementer. Blir skrudd p\u00e5 grensen av d\u00f8ren, vil d\u00f8ren Stopp skade p\u00e5 ingen m\u00e5te gulvbordet fordi skruen ha \u00e5 gj\u00f8re med aksen av d\u00f8ren.\n\n**4.** **En spiral d\u00f8rstopperen:** Selv om denne stilen bruker en fj\u00e6r for \u00e5 holde d\u00f8ren unna veggen, det er en stor forskjell mellom dette og en stiv d\u00f8rstopperen. Fordi de ikke har en s\u00e5 solid tidligere, spiral d\u00f8r stopper er de billigste og levetid er liten. Ogs\u00e5 de kan b\u00f8yes og slitt av uten problem.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                          |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| beskytter veggen med en d\u00f8rstopper, dekorative d\u00f8ren stopper, d\u00f8r stopper, enkel \u00e5 installere d\u00f8ren stopper, hengslene d\u00f8rstopperen, magnetisk d\u00f8ren stopp, n\u00f8dvendige porten stopper, spiral d\u00f8rstopperen, stiv d\u00f8r stopp, ulike stiler av d\u00f8ren stopper, vektet magnetisk d\u00f8ren stoppe |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b0204e1-fde6-4e4e-a5ef-c699f088e109"}
{"url": "https://www.maxbo.no/rensemiddel-mobelrenser-0-5l-p833467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:42Z", "text": "# Rensemiddel M\u00f8belrenser 0,5L\n\n   279,- pr. stk  \n#### Produktinformasjon\n\nLiberon M\u00f8belrenser og Voksfjerner fjerner skitt, fett, voks og st\u00f8v fra alt treverk. M\u00f8belrens \u00f8delegger ikke skjellakk-overflater/politur som er meget \u00f8mfintlig overfor l\u00f8semidler/s\u00e5pe. Liberon M\u00f8belrenser l\u00f8ser ikke opp naturlige fettstoff i treverket og inneholder samtidig harpiks som forsegler trefibrene slik at skitten ikke trenger ned, men kan l\u00f8ftes bort. Brukes til rens av treverk f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring av olje, voks og lakk.\n\nLiberon M\u00f8belrenser og Voksfjerner fjerner skitt, fett, voks og st\u00f8v fra alt treverk. M\u00f8belrens \u00f8delegger ikke skjellakk-overflater/politur som er meget \u00f8mfintlig overfor l\u00f8semidler/s\u00e5pe. Liberon M\u00f8belrenser l\u00f8ser ikke opp naturlige fettstoff i treverket og inneholder samtidig harpiks som forsegler trefibrene slik at skitten ikke trenger ned, men kan l\u00f8ftes bort. Brukes til rens av treverk f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring av olje, voks og lakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1069ba46-6a59-4f1b-8d16-4e1f50703959"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_norske-matvarer-9788245018448", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:19Z", "text": "| Antall sider: | 282                   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| ISBN/EAN:     | 9788245018448         |\n\n##### Omtale Norske matvarer\n\n Kan vi stole p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 maten vi kj\u00f8per? Hvor viktig er det at maten er produsert eller dyrket i Norge? I alle kulturer spiller maten en sentral rolle. Det \u00e5 skaffe, tilberede og spise mat inng\u00e5r i grunnleggende fellesskapshandlinger og er forbundet med lange tradisjoner. Men i v\u00e5r tid blir matproduksjonen i stadig st\u00f8rre grad teknologisert og globalisert. I denne boken dr\u00f8fter forskere i biologi, \u00f8konomi og etikk flere sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til denne utviklingen, bl.a.: - Hvor viktig er det for forbrukerne at ingrediensene er sunne, n\u00e6ringsrike eller uten rester av spr\u00f8ytemidler? Lar vi \u00abgr\u00f8nne verdier\u00bb styre v\u00e5re produktvalg hvis varene koster mer? - I hvilken grad er det mulig \u00e5 erstatte importerte matvarer med norske? Er det moralsk forsvarlig \u00e5 beskytte norsk matproduksjon gjennom tollbarrierer og subsidier hvis det begrenser fattige lands muligheter til \u00e5 konkurrere? - Hvorfor er genmodifisering s\u00e5 omstridt? Kan det l\u00f8se problemene med matmangel? Gjennom de faglige bidragene og eksempler fra de deltakende bedriftenes arbeid med noen av disse temaene, gir boken et aktuelt innblikk i sentrale utfordringer for norsk matproduksjon.\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c371fa-da04-47b9-89ff-4b4095fa836c"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2010/02/sndagstur-ut-pa-farstastranda-lengter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:26Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 21. februar 2010\n\n### S\u00d8NDAGSTUR UT P\u00c5 FARSTASTRANDA... LENGTER ETTER V\u00c5R..\n\nHei igjen alle som er innom her og leser bloggen min, tusen takk for mange koselig kommenaterer p\u00e5 de bloggen min, har ikke f\u00e5tt v\u00e6rt s\u00e5 mye innom dere andre i de siste, har hatt fullt opp med \u00e5 klare \u00e5 komme meg inni rutinene n\u00e5r de gjelder spising og \u00e5 spise rett mat, kommer litt tilbake til dette i et senere blogginnlegg . Derfor har de ikke blitt s\u00e5 mye tid til blogging og \u00e5 v\u00e6re innom her. Men n\u00e5 begynner formen \u00e5 komme seg betraktelig, og jeg orker mere og mere for hver dag.  \n  \nVi begynner \u00e5 bli lei vinter, har v\u00e6rt kaldt og fint v\u00e6re her n\u00e5 lenge, i dag har de ligget p\u00e5 - 8 grader her, vi bestemte oss for \u00e5 dra en liten tur ut mot havet. N\u00e5r jeg begynner \u00e5 bli lei vinter og sne s\u00e5 beveger jeg meg ofte ut mot havet og sj\u00f8luften.  \n  \n  \n  \n  \nOvenfor her er et bilde av stranda, betraktelig mindre sne her ute en de er hjemme hos meg selv.. bruke ofte \u00e5 dra dit, er s\u00e5 herlig \u00e5 g\u00e5 der ute \u00e5 kjenne sj\u00f8luften. I og med at jeg ikke er i 100 % form enda valgte vi i dag \u00e5 bare g\u00e5 langs stranda, og ikke helt ut til fyret.  \n  \n  \n  \nJeg syns de blir s\u00e5 fine motiv n\u00e5r sola speiler seg i sj\u00f8en, sola holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned n\u00e5r vi var der.. kjempe fint de ogs\u00e5 syns jeg.  \n  \nHa en flott s\u00f8ndagskveld alle sammen.. jeg kommer sterkere tilbake her inne etterhvert.  \n  \nKlem til alle som er innom meg:):)  \n  \n\n\nEvelyn \u00d8deg\u00e5rd  kl. \n\n19:11           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tovepia21. februar 2010 kl. 19:41\n    \n    S\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re at alt har g\u00e5tt bra og at du allerede er ute og rusler litt.  \n    \u00d8nsker deg ei god uke og lykke til\\!  \n    klem fra meg;)\n    \n2.  \n    \n    Knutine21. februar 2010 kl. 19:57\n    \n    S\u00e5 herlig det ser ut p\u00e5\"stranda\" di..  \n      \n    Ta en dag av gangen...og skynd deg sakte:-)  \n      \n    Wenche\n    \n3.  \n    \n    bodil21. februar 2010 kl. 19:58\n    \n    Hei.Kjempe nydelig bilder.D\u00e6r har jeg ikke v\u00e6rt.Ikke lenger ut enn Kvamen.Kjekt att det g\u00e5r bra med deg.Tenker p\u00e5 deg.Ha en kjempe fin S\u00f8ndagskveld.Klem fra Bodil..\n    \n4.  \n    \n    Ruths datter22. februar 2010 kl. 01:33\n    \n    Nydelige bilder du deler med oss.Du kan virkelig fotografere.  \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    Torilpia22. februar 2010 kl. 10:04\n    \n    Kjempefine bilder .. ser ut som en idyllisk plass det der :o)  \n      \n    Bra at du er i s\u00e5pass god form allerede .. men skj\u00f8nner at det er mye nytt \u00e5 sette seg inn i.  \n      \n    Lykke til - stor klem fra Toril :o)\n    \n6.  \n    \n    Tofo22. februar 2010 kl. 13:22\n    \n    Nydelige bilder\\!  \n    Ha en fin dag\\!\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1eb4fcf-6e20-46db-a07d-e4cde7b1deea"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3049093/nuxe-creme-nirvanesque-wrinkles-smoothing-cream-50ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:33Z", "text": "### Beskrivelse\n\nNuxe har utviklet Nirvanesque som umiddelbart og synlig visker ut rynker og fine linjer ved \u00e5 gj\u00f8re huden avslappet.  \nMusk rose oljen gj\u00f8r at huden \u00f8yeblikkelig f\u00e5r nok fuktighet og ser avslappet ut. Kan brukes morgen og/eller kveld.\n\nNuxe er en av Frankrikes ledende hudpleieserier. Alle produktene inneholder eksklusive blomst- og planteekstrakter. Hele serien er uten parabener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30e3bd02-07fa-4020-b762-7a3007a75eaf"}
{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category4366.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:47Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!**  \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda.  \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Psykisk helse - tilbud i Hamar\n\nAlle har en psykisk helse. Og alle m\u00f8ter motgang i en eller annen form p\u00e5 sin vei gjennom livet. God psykisk helse er derfor ingen selvf\u00f8lge, og vi har ingen garanti mot \u00e5 bli psykisk syk. Men det finnes noen som kan hjelpe. Psykisk helsearbeid jobbes det med p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter i\u00a0Hamar kommune. Disse enhetene v\u00e5re har tilbud:\n\nHenvendelser\u00a0kan ogs\u00e5 rettes til Servicekontoret som viser vei til rett person i systemet. Telefon: 62 56 30 10\u00a0eller mail: email@example.com\n\nLenkene p\u00e5 denne siden viser ogs\u00e5 vei til utfyllende informasjon om dette fagfeltet.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d48b2d1-0681-42eb-befb-81fe6f0a304b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2105932/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:06Z", "text": " 4  \u00d8st-Europa blir kommunistisk Etter andre verdenskrig innf\u00f8rte Moskva det sovjetiske systemet i de \u00f8steuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker: \u2013 Jugoslavia (Tito) \u2013 Bulgaria og Romania \u2013 Ungarn og Polen \u2013 Tsjekkoslovakia  \u2013 1946 - Bulgaria og Romania \u2013 1947 - Ungarn og Polen \u2013 1948 - Tsjekkoslovakia.\")  \n\n 5  Sovjetunionens m\u00e5l med \u00d8st- Europa-politikken \u2013 Politisk og ideologisk ensretting. \u2013 Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. \u2013 \u00d8konomisk gevinst.   \n\n 6  USAs m\u00e5l: Oppdemning (containment) mot kommunismen - I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, b\u00e5de med milit\u00e6re og \u00f8konomiske midler, kom til \u00e5 bli en rettesnor for amerikansk politikk i \u00e5rene etter andre verdenskrig.   \n\n 10  Et todelt Europa \u2013 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet. \u2013 I 1955 dannet Sovjetunionen og \u00f8ststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO.   \n\n 11  Ulike veivalg i Norden \u2013 Danmark, Island og Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen. Alle tre landene deltok i Marshallplanen, og de gikk inn i NATO i \u2013 Finland la vekt p\u00e5 et n\u00e6rt utenrikspolitisk samarbeid med Sovjetunionen, og de to regjeringene undertegnet en omfattende \u00abvennskaps- og bistandspakt\u00bb. \u2013 Sverige sa nei til NATO, men ble med i Marshallplanen. Landet holdt fast ved sin posisjon som en n\u00f8ytral og alliansefri stat.   \n\n 21  V\u00e5penkappl\u00f8pet \u2013 1957: Sovjetunionen sendte romfart\u00f8yet Sputnik 1 i bane rundt jorda. \u2013 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det f\u00f8rste mennesket som kretset rundt jorda i et romfart\u00f8y. \u2013 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det f\u00f8rste mennesket som satte foten p\u00e5 m\u00e5nens overflate.   \n\n 22  Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? \u2013 Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. \u2013 Knappe inn p\u00e5 USAs forsprang. \u2013 Muligheter for gevinster i Europa \u2212 fjerne amerikanske raketter i Tyrkia.   \n\n 23  Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? \u2013 Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framst\u00f8t. \u2013 Skade USAs prestisje. \u2013 Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for \u00e5 holde stillingen i partiet. \u2013 Sovjetisk trang til \u00e5 bli betraktet som likeverdig med USA.   \n\n 24  Cubakrisen Resultater av krisen \u2013 Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne f\u00f8re til en katastrofe for menneskeheten. \u2013 Den kalde krigen var ogs\u00e5 kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. \u2013 Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomv\u00e5pen til nye land og om rustningskontroll.   \n\n \n\nVIRKELIGHETSOPPFATNING: Den annen verdenskrig dreide seg om at fascismen, en totalit\u00e6r variant av kapitalismen, pr\u00f8vde \u00e5 knuse kommunismen og ta over resten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd10c21-13fb-4a6e-bc28-870ca970d8a5"}
{"url": "http://www.tibbeluskan.com/77406393/1426733/posting/gave-fra-daniel-og-lise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:27Z", "text": "28\\. sep, 2013\n\n# Gave fra Daniel og Lise\n\n\n\nTusen takk for bursdagsgaven Daniel og Lise\\!  \nKjempegla i dere :-)\n\n\n\n\"123hjemmeside er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 sin egen nettside p\u00e5. Og det er kjempeenkelt \u00e5 endre design og legge til innhold, jeg elsker l\u00f8sningen\\!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7edcacd0-8f92-4874-b889-4496e30dd15b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/gjerdestolper-med-gjerde/243782", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:27Z", "text": "#   Anbud  Gjerdestolper med gjerde   \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. April 2013\n\nSkal sette opp gjerdestolper og enkelt plankegjerde. Rundt huset er det fra f\u00f8r hvitmalt tregjerde med gjerdestolper som er kledd inn med plank og malt. Vil ha noe som passer til det gamle gjerde men det m\u00e5 kanskje ikke v\u00e6re hvitmalt. ca. lengde 15-20 meter. Beh\u00f8ver ogs\u00e5 en enkel port.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d75c9f26-8e0d-47e2-98b0-b6b4cfcb0f49"}
{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/foto-o-video/ovrig/gopro-pro-3-5mm-mic-adapter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:58Z", "text": "HiFi-adapter til ekstern mikrofon til GoPro.\n\nAdapter som gj\u00f8r at du kan spille inn h\u00f8yoppl\u00f8st lyd med en ekstern mikrofon p\u00e5 GoPro-kameraet ditt. Du kan bruke adapteren sammen med et bredt utvalg av mikrofoner med 3,5 mm-kontakt. Inne i adapteren sitter det en D/A-omformer som f\u00e5r str\u00f8m fra kameraets USB-uttak.\n\nTil HERO5 Black og HERO5 Session.\n\n# HiFi-adapter til ekstern mikrofon til GoPro\n\nGoPro Pro 3.5mm Mic Adapter | Art. nr.:\u00a0105072\n\n599,-\n\nHiFi-adapter til ekstern mikrofon til GoPro.\n\nAdapter som gj\u00f8r at du kan spille inn h\u00f8yoppl\u00f8st lyd med en ekstern mikrofon p\u00e5 GoPro-kameraet ditt. Du kan bruke adapteren sammen med et bredt utvalg av mikrofoner med 3,5 mm-kontakt. Inne i adapteren sitter det en D/A-omformer som f\u00e5r str\u00f8m fra kameraets USB-uttak.\n\nTil HERO5 Black og HERO5 Session.\n\n## Tilbeh\u00f8r til GoPro Pro 3.5mm Mic Adapter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec96066f-4882-4237-9f87-632f759a020f"}
{"url": "http://badeplasser.no/place/stensrudtjern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:19Z", "text": "# Stensrudtjern\n\n Av Nils Ove Nyg\u00e5rd   den 30. juli 2014  0 kommentarer\n\nStor og familievennlig badeplass med sandstrand og store \u00e5pne gressletter. Stensrudtjernet ligger lang Enebakkveienen.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bruke offentlige transportmiddel? Da kan du ta buss fra Oslo mot Enebakk/Lillestr\u00f8m.\n\n      \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49a55255-6a89-4307-87d8-3d38182f5b1e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85se_Hedstr%C3%B8m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:44Z", "text": "# \u00c5se Hedstr\u00f8m\n\n**\u00c5se Hedstr\u00f8m** (f\u00f8dt 17. april 1950 i Moss) er en norsk komponist. I tillegg til diplomeksamen i komposisjon fra Norges musikkh\u00f8gskole med professor Finn Mortensen som l\u00e6rer, har Hedstr\u00f8m studert elektroakustisk musikk og komposisjon ved Institutt for sonologi i Utrecht. Da hun i 1987 mottok statens arbeidsstipend for kunstnere ^(\\[1\\]), kunne hun se tilbake p\u00e5 n\u00e6rmere ti \u00e5rs virke med en rekke fremf\u00f8relser i inn- og utland. Hun hadde to \u00e5r tidligere mottatt Norsk Komponistforenings pris \u00c5rets verk for kammermusikkverket *Right After* (1985) mens strykekvartetten Sorti ble bel\u00f8nnet med samme pris i 1989. Som forgrunnsfigur innen norsk samtidsmusikkliv hadde hun ogs\u00e5 mottatt et titalls ulike stipendier.^(\\[2\\])\n\nI Hedstr\u00f8ms verkliste st\u00e5r orkesterverkene *Anima* (1983), *Nenia* (1986) og *Cantos* (1993) sentralt. *Anima* ble nominert til Nordisk R\u00e5ds Musikkpris i 1986 ^(\\[3\\]) og *Nenia* fremf\u00f8rt av en rekke radiostasjoner rundt om i verden, etter \u00e5 ha blitt anbefalt av UNESCOs Rostrum for komponister i Paris i 1988 ^(\\[4\\]). Hun har mottatt bestillinger fra en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner, blant annet ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival, Trondheim Symfoniorkester, NRK, Henie Onstad Kunstsenter, Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Music Factory, Harpans kraft, Stockholm New Music, Musik-Biennale Berlin, BBC, Mirkk Art Forum og Ensemble Recherche. Hennes verk har v\u00e6rt fremf\u00f8rt i de fleste europeiske land, USA og Japan. ^(\\[5\\])\n\nParallelt med sin skapende virksomhet har Hedstr\u00f8m v\u00e6rt en initiativrik organisator og koordinator i norsk musikkliv. S\u00e5 tidlig som i 1976 ble hun president i landsforeningen Ny Musikk, som i hennes periode ekspanderte kraftig. Fra 1983 til 1987 var hun musikk-koordinator ved Henie Onstad Kunstsenter p\u00e5 H\u00f8vikodden hvor hun tok initiativ til en rekke samtidsmusikkkonserter og festivaler. I \u00e5rene 1994 til 1998 var Hedstr\u00f8m direkt\u00f8r og kunstnerisk leder for ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival og i 1999 til 2002 sjef for Stockholms Konserthus og Kungliga Filharmoniska Orkestern. Hun har innehatt en rekke styre- og r\u00e5dsverv, blant annet som styreleder i MIC Norsk Musikkinformasjon, styreleder i TONO fra 2009 til 2011 og fra 2012 til 2016 styreleder i Norsk Komponistforening.^(\\[6\\])\n\nHedstr\u00f8m er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.\n\n  - Oslo Sinfonietta, Christian Eggen, *Plays: Berge, Thommessen, Wallin, Hedstr\u00f8m, Nordheim*. Verk p\u00e5 utgivelsen: Saisir (1988)\n  - Hans-Kristian Kjos S\u00f8rensen, *Open percussion , Works by Xenakis, Cage, Hedstr\u00f8m, Donatoni, Wallin, Kjos S\u00f8rensen*. Verk p\u00e5 utgivelsen: Flow (1990).\n  - Bj\u00f8rn Ianke - *The Contemporary Solo Double Bass, vol. 3, Works by Nordheim, Hedstr\u00f8m, Xenakis, Hellstenius*. Verk p\u00e5 utgivelsen: Touche (1996).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8702167b-5e33-4d1e-80f4-b28624cef065"}
{"url": "http://denforsvunnebygda.net/gnr_35.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:44Z", "text": "## Gnr. 35.\n\nG\u00c5RDENE\n\nGnr. 35.Bnr.1. \"Labakken\" Osvald L\u00f8kke.  \n  \nOsvald drev brukket Labakken fra 1925 til 1952. osvald var f.1893 og d. i Bod\u00f8 i 1957. Han var gift med Borghild Simonette J\u00f8rgensen fra Bod\u00f8, f.1890 og d.1970. Osvald og Borghild hadde 2 barn, Ole f.1920 d.1980, og Borghild f.1924 d.1979. V\u00e5ningshuset p\u00e5 Labakken kom opprinnelig fra L\u00f8kkeg\u00e5rden, men far til Osvald, Ole L\u00f8kke flyttet halvparten av v\u00e5ningshuset p\u00e5 L\u00f8kkeg\u00e5rden til Labakken rett etter hundre\u00e5rs skifte, samtidig byggde han ny driftsbyggning p\u00e5 g\u00e5rden som ellers besto av stabbur, b\u00e5rstue og ei vognsval. Da Osvald tok over jorda var buskapen p\u00e5 to hester og 17 kyr, foruten ungdyr og okse. Osvald hadde planer for utvidelse av fj\u00f8sen til 24 kyr. Det totale areal som ble eksprpriert var p\u00e5 234,5 d. Osval satt fortsatt igjen med den del av eiendomen som var nord for flyplassen, men som etter hvert er g\u00e5tt med til by utvidelsen.  \n  \nGnr.35.Bnr.4/5. \"L\u00f8kkeg\u00e5rden\" Kristian Didriksen.  \n  \nKristian Didriksen var s\u00f8sters\u00f8nn av Nicolai og Marta L\u00f8kke som var s\u00f8sken, og som drev bruket p\u00e5 L\u00f8kkeg\u00e5rden fra 1917-1935. Nicolai var f.18862 d.1946, Marta var f. 1868 d.1935 begge var ugifte. Kristian overtok denne store g\u00e5rden i 1935, Kristian var f.1896 d. xxxx, han var gift med Aagot Karoline Johanna Kaspersen fra Hopen. f.1905 d.1978. de hadde to barn, Nicolai Martin og Eyolf som begge bor i Bod\u00f8. Kristian Didriksen drev bruket helt til 1960. I tiden etter eksproprikasjon, 1952 til 1960 satt han som forpakter av g\u00e5rden. V\u00e5ningshuset p\u00e5 g\u00e5rden var halve bygningen av den gamle L\u00f8kkeg\u00e5rden, den andre halve delen ble flyttet til Labakken i 1903. Den eldste delen av huset var fra f\u00f8rste halvdel 1700 tallet, men ble senere restaurert og p\u00e5bygget, det var eller en st\u00f8rre b\u00e5rdstue, byget i 1880 og et stabbur som ingen vet alderen p\u00e5, en stor fj\u00f8s som ble byget i 1872. Kristian moderniserte fj\u00f8set og monterte melkemaskin og drikkekar til dyrene, det var det ikke mange fj\u00f8ser p\u00e5 Hernes som hadde, i fj\u00f8set var det p\u00e5 det meste to hester og 14-15 kyr, i tillegg hadde Kristian mange sauer. Den del av eiendomen som ble ekspropriert i 1951 og 1952 var p\u00e5 ca 220 da. Til g\u00e5rden h\u00f8rte ogs\u00e5 med et st\u00f8rre areal p\u00e5 nordsiden av flyplassen, som ikke var ber\u00f8rt av eksproprieringen, og som n\u00e5 er i arvingenes eie.  \n\n\n\n\nGnr.35.Bnr..24. \"Homsted\" (Reinsletthaugen) Morten L\u00f8kke.  \n  \nDenne eiendomen var 9,2 da. P\u00e5 denne eiendomen hadde Morten L\u00f8kke f,1899, et 2 etg hus p\u00e5 ca 70 kvm. hvor han drev utleie, Morten rev huset i 1951, f\u00f8r eksproprikason skj\u00f8n ble gjort. Morten satte opp huset p\u00e5 nytt i Fredensborgvein ved Hammeren 1952-1953. Etter at Morten hadde revet huset skj\u00f8tet han eiendomen over p\u00e5 datteren Anna Marie L\u00f8kke. Den siste som leiet g\u00e5rden var Johs B\u00f8ckmann m/fam. og Einar Skog m/fam. Einar var s\u00f8sters\u00f8nn av Morten L\u00f8kke.  \n  \n  \nUnder Gnr.35. var det en eiendom uten noen bebyggelse.  \n  \nGnr.35.Bnr.6. \"Reinsletten\" Eier Anna L\u00f8kkes\\`s arvinger Areal 11,5 da.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d74628-0fc3-495e-83be-34c23d286efb"}
{"url": "https://babycare.no/koseteppe-jersey-by-heritage-print-pink.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:34Z", "text": "## Detaljer\n\nMyk og behagelig kvalitet, m\u00f8nster i dempede rosatoner. En perfekt gave til sm\u00e5 nykommere.\n\nProdusert i \u00d8ko-Tex sertifisert 100 materiale, uten skadelige kjemikalier.\n\nMateriale: 100% bomull og hodet er fyllt med 100% gjenvunnet polyester.\n\nVaskeanvisning: Vaskes med innsiden ut og med lignende farger p\u00e5 40\u00b0C. Bruk gjerne milde og \u00f8kologiske vaskemidler og t\u00f8ymyknere.\n\nCE-merket i henhold til EN 1 europeisk standard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af2e4067-a14f-4786-8199-bdeeac6adc33"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho387209/tika-wasi-casa-boutique-cusco-peru/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:39Z", "text": "Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Peruanske statsborgere, uavhengig av oppholdets lengde, og utenlandske statsborgere som oppholder seg i landet i 60 sammenhengende dager eller mer, vil bli belastet med en nasjonal omsetningsavgift (18 %) ved utsjekking. Utenlandske gjester som kan fremvise et gyldig pass og Tarjeta Andina de Migraci\u00f3n ved innsjekking blir fritatt fra denne avgiften. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at avgiften kan legges til hvert rom som deles av en skattbar og en ikke-skattbar gjest.\n## Tika Wasi Casa Boutique i Cuscos vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Peruanske statsborgere, uavhengig av oppholdets lengde, og utenlandske statsborgere som oppholder seg i landet i 60 sammenhengende dager eller mer, vil bli belastet med en nasjonal omsetningsavgift (18 %) ved utsjekking. Utenlandske gjester som kan fremvise et gyldig pass og Tarjeta Andina de Migraci\u00f3n ved innsjekking blir fritatt fra denne avgiften. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at avgiften kan legges til hvert rom som deles av en skattbar og en ikke-skattbar gjest.\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nlovely hotel, good value in Cusco\n\n> We had a nice triple room with comfortable beds, a nice bathroom with good shower, and good wifi. Coffe in the common area, a good breakfast, and just a pretty place for a good price. Very nice people too.\n\n> Nice n cozy hotel. Close to everything yet quiet for the night sleep. The only concern was the bathroom drainage didn't seem to work the best. Overall enjoyed the stay.\n\nFantastic Hostal\n> one of the best hostals we have stayed in,friendly staff who could not do enough for you,decor and outside relaxing area fantastic,great breakfast,good WI FI,15min walk to mail square.Would stay here again.Cheers Richard.\n\nRichard, auFamilieferie\n\nTika Wasi Casa Boutique i Cusco\n> This hotel in Cusco was located in the perfect spot. It was up a steep hill like the streets of San Francisco but it was in walking distance to the main Plaza, museums, reasturants, tons of shopping. We didn't have to take a taxi that day to get around and that was really nice. The hotel was clean, friendly, helpful, safe and very nice. Thank you\n\nEva, usFamilieferie\n\nTika Wasi Casa Boutique i Cusco\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nGreat place to stay\\!\n\n> We loved this place\\! The staff was efficient and very courteous. The hostal is beautiful - seemed like an old house converted into a bed and breakfast. Its located away from the main streets but a short walk to a lot of nice restaurants as well as the main square. They also serve up a great hot breakfast. It was a great place for us to rest up before we started the second part of our journey.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e5db99-5c62-49c5-8d43-9b9accc783e6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Italienerne-begeistret-for-Hadia-Tajik-143006b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00188-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:49:29Z", "text": "# Italienerne begeistret for Hadia Tajik\n\nAtle Andersen\n\nOppdatert: 27.sep.2012 15:37\n\nPublisert: 27.sep.2012 15:07\n\n  \n  - \n    \n     Hadia Tajik har f\u00e5tt med seg at hun er avbildet i den italienske versjonen av Vanity Fair. (Dette bildet er fra 2008).  FOTO: NTB Stian Lysberg Solum / SCANPIX \n\nUtnevnelsen av en 29 \u00e5r gammel muslimsk kvinne som kulturminister vekker oppsikt i Italia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg har ingen link dit og aner ikke hvorfor eller hva som skrives. Men det har tydeligvis blitt en greie i Italia, sier Hadia Tajik til Aftenbladet.\n\nDen ferske kulturministeren har f\u00e5tt mye oppmerksomhet den siste uken. S\u00e6rlig i Norge, men ogs\u00e5 i Pakistan hvor hun har sine r\u00f8tter og familie. Mer overraskende er det at store italienske aviser har skrevet mye om statsr\u00e5drokeringene i Norge. Ogs\u00e5 p\u00e5 Twitter er det stor aktivitet blant italienerne om 29-\u00e5ringen fra Bj\u00f8rheimsbygd.\n\n## Overrepresentert\n\n\u2014 Ja, vi har merket oss at Italia er overrepresentert n\u00e5r det gjelder henvendelser. Det er s\u00e5vidt jeg kan forst\u00e5 n\u00f8kterne beskrivelser, men at hun er blitt statsr\u00e5d oppleves tydeligvis ganske eksotisk i Italia, sier Marius Bakke, informasjonsr\u00e5dgiver i kulturdepartementet.\n\nTajik kalte inn til m\u00f8te om byr\u00e5krati-kronikken\n\n\u2014 Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt mange mail fra Italia i det siste, sier Tajik, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt med seg at hun er avbildet i den italienske versjonen av det glossy amerikanske magasinet Vanity Fair.- Jeg har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt telefon fra Berlusconi, og det er kanskje like greit, sier Tajik og ler.\n\n## Fra ambassaden\n\nMinisterr\u00e5d Tord Tukun ved den norske ambassaden i Roma har notert seg Tajik p\u00e5 italienske forsider. Blant annet forteller han at det var foto av henne p\u00e5 forsiden av landets st\u00f8rste avis etter nyheten ble kjent.\n\n \n\u2014 Det er ikke akkurat vanlig at 29 \u00e5r gamle kvinner med muslimsk bakgrunn havner i regjering i Italia, sier Tukun til Aftenbladet. Diplomaten forteller at det kun er tre kvinner i regjeringen i Italia, hvorav ingen er unge og langt mindre muslimer.\n\n\u2014 Verken blant ministrene eller statssekret\u00e6rene er det politikere med minoritetsbakgrunn, sier Tukun.\n\n## Imponert\n\nTukun som understreker at flere italienere han har snakket med er imponert over Norge.\n\n \n\u2014 Det er en viss misn\u00f8ye med politikere her i landet. Derfor vekker det interesse n\u00e5r de ser at det l\u00f8ftes fram andre typer politikere i andre land, sier Tukun, som sier at det ogs\u00e5 ble beh\u00f8rig dekket da Danmark og Island fikk relativt unge kvinner som statsministre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5efa5c05-cde2-476d-ae02-8da949981dd8"}
{"url": "http://docplayer.me/2823202-Meldeplikt-for-fartoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:28Z", "text": "# Meldeplikt for fartoy\n\n1 Meldeplikt for fartoy 1 Innledning Toll- og avgiftsdirektoratet foreslar endring i tolloven 3-3 og 3-6, samt tollforskriften 3-3-1, og 3-7-1, silk at fartoy skal meldes til tollmyndighetene for ankomst til sted i tollomradet. Meldeplikten gjelder fartoyet som sadan og ikke varer om bord. Bakgrunnen er behovet for harmoniserte regler innenfor EU/E0S, jf. direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter for skip. Det foreligger vedtak i EDS komiteen fra 3. mai 2013, med tilpasningstekst som ivaretar norske tollmyndigheters mulighet for a be om informasjon. Vedtaket i EOS komiteen innebrer forpliktelse til a implementere endringene i norsk regelverk. 2 Gjeldende rett Etter gjeldende tollov 3-3 plikter forer av fartoy som ankommer sted i tollomradet a melde fra til tollmyndighetene snarest mulig etter ankomst. Rent praktisk forgar meldingen i dag ved at fartoyet eller dens representant melder fra om ankomst elektronisk i systemet Safe Sea Net (SSN), eller at melding sendes til tollvesenet direkte, for eksempel per faks. I mange tilfeller gjores dette allerede i dag i god lid for anlop til ankomststed. For varene fartoyet bringer med seg foreligger det en separat melde- og fremleggelsesplikt, jf. tolloven 3-1. Fartoyet har ogsa plikt til a g\u00e1 direkte til tollsted, jf. tolloven 3-2. I henhold til tolloven 3-6 foreligger det ogsa ny meldeplikt der fartoyet skal anlope flere havner i tollomradet med ufortollede varer om bord. Bestemmelsene suppleres av detaljregulering i tollforskriften. 3 EU-direktivet Europaparlamentet og Radet vedtok 20. oktober 2010 direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter for skip. Direktivet irmgar i arbeidet med a etablere et europeisk sjotransportomrade uten barrierer. Formalet er a forenkle og harmonisere den administrative byrden for sjotransporten, gjermom elektronisk dataoverforing og ved a harmonisere og forenkle meldingsformalitetene. Direktivet tar ikke sikte pa a bemire arten og innholdet av opplysningene som kreves eller a innfore ytterligere meldingskrav for sjotransporten, men endrer pa tidspunktet for nar melding ma gis. Innen 1. juni 2015 skal som hovedregel all rapportering som omfattes av direktivet skje elektronisk og via felles meldepunkt, et sakalt \u00absingle window\u00bb. Direktivet gjelder for skip som skal anlope en havn i EU/E0S-omradet. Direktivets artikkel 4 fastsetter en hovedregel om at skipsforer eller annen autorisert person skal rapportere informasjon som omfattes av direktivet senest 24 timer for ankomst til havn. Bestemmelsen regulerer ogsa tilfeller der det pa grunn av kort reisetid ikke er mulig a varsle 24 timer for ankomst. 1\n\n\n\n2 Det folger videre av direktivet at medlemsstatene innen 1. juni 2015 ma innfore et system som sikrer elektronisk overforsel av data, samt etablere et Single Window-konsept som linker SafeSeaNet, e-customs og eventuelle andre elektroniske systemer sammen. Skip som omfattes av direktiv 2002/59/EF, det vil si skip over 300 bruttotonn, er ifolge direktivets arlikkel 9 som hovedregel unntatt fra rapporteringsplikt. Medlemsstatene har likevel en viss mulighet for a kreve at ogsa disse fartoyene skal rapportere flere sentrale opplysninger. I tillegg er det vedtatt en tilpasningstekst i E0S-komiteen som sikrer at norske tollmyndigheter kan kreve relevant informasjon ogsa fra slike skip. 4 Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger og forslag Endringer i tolloven Forslaget om A endre tolloven 3-3 og tollforskriften er nodvendig for a implementere de nye meldefristene, jf. direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter for skip. Forslaget gir samtidig toll- og avgfftsetaten bedre forutsetninger for a ivareta viktige samfunnsoppgaver som grensekontroll, varekontroll, sikkerhet til hays og sikkerhet i havner, fordi informasjon ma avgis pa et tidligere tidspunkt enn i dag. I utkastet til endring av tolloven 3-3 foreslas det at det innfores et grunnlag for en generell plikt for alle transportmidler til a melde fra om ankomst pa nrmere bestemte tidspimkter. Forskriftsbestemmelsen i gjor det imidlertid klart at det pa navrende tidspunkt kun er fartoy som omfattes av regelen om a melde fra minst 24 timer i forkant av ankomst. For a kunne gjennomfore endringene i meldepliktene for fartoy, er det foretatt justeringer i by og forskrift for A skille fartoy fra ovrige typer transportmidler. For andre transportmidler enn fartoy medforer lov- og forskriftsendringene dermed ingen materielle endringer i meldeplikten. De nrmere detaljene for hvert enkelt transportmiddel er regulert i tollforskriften. Overskriften i tolloven 3-3 er ogsa endret, slik at dagens formulering omeldeplikt ved ankomst til bestemmelsessteth endres til omeldeplikt om ankomst til bestemmelsessted\u00bb. I tolloven 3-6 forste ledd annet punktum gar det frem at o 3-2 til 3-4 far tilsvarende anvendelse ved ankomst til et annet sted i tollomradeb\\>. Dette endres til \u00ab3-2 til 3-4 far tilsvarende anvendelse for ankomst til et annet sted i tollomradeb\\>. Endringen er nodvendig for ikke a etterlate tvil om at melding skal gis i forkant av ankomst til annet sted i tollomradet. Endringer i tollforskriften Til Kravet til melding for ankomst, i henhold til direktivets artikkel 4, foreslas implementert i forste ledd. Hovedregelen blir krav til melding om ankomst til sted i tollomradet minst 24 timer pa forhand. Det oppstilles videre to alternative frister for melding der det ikke er mulig a varsle 24 timer for ankomst. Dette vil vre tilfeller der reisetiden er mindre enn 24 timer eller der det underveis blir en endring i anlopssted i forhold til opprinnelig plan. 2\n\n\n\n3 I utkast til erstattes annet ledd av en ny bestemmelse der melding for tog og motorvogn reguleres. Denne bestemmelsen videreforer det som i dag er regulert i tollforskriften forste ledd, jfr. tolloven 3-3 forste ledd. Det er ingen materielle endringer i meldeplikten for disse transportmidlene. Plasseringen av denne bestemmelsen i annet ledd medforer at tidligere annet ledd er nytt tredje ledd ogsa videre. Ettersom meldeplikt for tog og motorvogn er swrskilt regulert i utkastets annet ledd, vii nytt fjerde ledd kun omhandle luftfartoy. Ordlyden er ogsa noe endret for a samsvare med ordlyden i nytt annet ledd, men det er ikke foretatt materielle endringer. I utkastets femte ledd er det til slutt i siste punkt tilfoyd \u00abs\u00e1 snart opplysningene er kjenb\\>, for a presisere at endringer av tidligere oppgitte opplysninger ma meldes til tollmyndighetene raskt. Til Begrepet \\<\\<dokumenter\u00bb ma forstas silk at ogsa elektronisk overforing av informasjon omfattes. Innholdet i dagens tredje ledd foreslas endret i sin helhet. Dagens bestemmelse regulerer situasjonen der dokumentene skal irmleveres etter ankomst, og innholdet foreslas erstattet av nytt innhold tilpasset den nye situasjonen der melding kreves for ankomst. Bestemmelsen bar ikke lenger relevans ettersom melding med dokumenter na, etter implementeringen av direktivet, skal leveres pei forhdnd. I utkastet til ny tredje ledd fremgar det at de aktuelle dokumentene skal legges frem samtidig med at melding gis. Ved at det na skal meldes fra om ankomst pa forhand oppstar det en mulighet for avvik mellom avgitte opplysninger og den faktiske situasjonen ved irmpassering inn i tollomradet. Det presiseres derfor i annet punktum at foreren plikter a oppdatere dokumentene snarest mulig ved endringer, og senest ved passering i norsk tollomrade. Av praktiske arsaker er det oppstilt en swrlig regel for proviant, ved at det kun er vesentlige endringer som skal innrapporteres. Et normalt forbruk av proviant om bord utloser ingen plikt til a oppdatere opprinnelig melding. Til Endringen i dreier seg kun om en endring av en henvisning til Sjette ledd i viser til dagens fjerde ledd. Etter endringen av som er foreslatt ved dette utkastet vii korrekt henvisning vwre til femte ledd. 5 Okonomiske og administrative konsekvenser Toll- og avgiftsdirektoratet anslar tolletatens systemkostnader knyttet til nodvendige tilpasninger i dagens elektroniske limning (SafeSeaNet) til om lag 1 mill. kroner. Toll- og avgiftsetaten ma videre i en overgangsfase paregne noe administrative kostnader knyttet til overgang til mer omfattende mottak av elektroniske meldinger. Direktoratet antar at forslaget ogsa kan ha administrative/okonomiske konsekvenser for skipsfarten i oppstartsfasen. Disse kostnadene antas imidlertid oppveiet av de forenklingene en felles rapportering til ulike myndigheter via SafeSeaNet medforer. Forslaget antas derfor pa sikt a kunne medfore okonomiske besparelser. 3\n\n\n\n4 6 Forslag til lov- og forskriftsendringer Forslag til by om endring i by 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareforsel (tolloven) I by 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareforsel (tolloven) gjores folgende endringer 3-3 skal lyde: 3-3. Meldeplikt om ankomst til bestemrnelsessted i tollomradet (1) Foreren av et fartoy og luftfartoy plikter a melde fra til tollmyndighetene om ankomst til sted i tollomradet. Forer av motorvogn og tog kan palegges tilsvarende meldeplikt. Melding kan gis av andre pa forerens vegne. (2) Departementet kan gi forskrift om meldeplikten etter denne paragraf, herunder om nar og hvordan melding skal gis, hva meldingen skal inneholde og om unntak fra meldeplikten. 3-6 skal lyde: 3-6. Tillatelse, meldeplikt my. ved videre transport i tollomradet (1) Sa lenge det i et fartoy firmes ufortollet vare, herunder proviant, ma foreren ikke la fartoyet ga videre til annet sted i tollomradet for tollmyndighetene bar gitt tillatelse til det. 3-2 til 3-4 far tilsvarende artvendelse for ankomst til et annet sted i tollomradet. Foreren av andre transportmidler kan palegges en tilsvarende meldeplikt. (2) Departementet kan gi forskrift om tillatelse og meldeplikt for videre transport i tollomradet etter denne paragraf, herunder om at plikten til a innhente tillatelse ogsa skal gjelde andre nrmere bestemte transportmidler og om unntak fra meldeplikten. I forskrift av 17. desember 2008 nr til by om toll og vareforsel (tollforskriften) gjores folgende endringer: Meldeplikt om ankomst til bestemmelsessted (1) Foreren av et fartoy som skal ankomme sted i tollomrddet, plikter a melde fra til tollmyndighetene om ankomsten minst 24 timer pa forhand, eller a) senest nar fartoyet forlater forrige havn der reisen varer mindre enn 24 timer, eller b) hvis ankomsthavnen eller ankomsttidspunktet er ukjent eller endres under reisen, s\u00e2 snart opplysningene er kjent. (2) Foreren av tog og motorvogn som ankommer sted i tollomrddet, plikter a melde fra til tollmyndighetene om ankoms ten snarest mulig, dersom transportmiddelet bringer varer som er omfattet av melde- og fremleggelsesplikt etter tolloven 3-1. Ved ankomst utenom dpningstiden, skal foreren gi melding senest ved apningstidens begynnelse. 4\n\n Departementet kan gi forskrift om meldeplikten etter denne paragraf, herunder om nar og hvordan melding skal gis, hva meldingen skal inneholde og om unntak fra meldeplikten. 3-6 skal lyde: 3-6.\")\n\n5 (3) Forer av luftfartoy som er gift tillatelse til a ga til lufthavn uten irtternasjonal status skal melde fra til tollmyndighetene om ankomst pa forhand. (4) Forer av luftfartoy som ankommer lufthavn med internasjonal status, plikter c melde fra til tollmyndighetene om ankoms ten snarest mulig. Ved ankomst utenom apningstiden, skal foreren gi melding senest ved apningstidens begynnelse. (5) Melding om ankomst kan skje ved en fast ruteplan eller ved melding om den enkelte ankomst pa forhand. Dersom et transportmiddel som har gitt melding pa forhand ankommer til annet tidspunkt eller til armet sted enn oppgitt i meldingen, skal foreren melde fra til tollmyndighetene om dette s\u00e1 snart opplysningene er kjent. (6) Fewer av motorvogn eller fritidsfartoy som er unntatt for melde- og fremleggelsesplikt etter og er unntatt fra meldeplikt etter tolloven 3-3. Det er et vilkar for unntaket at det i motorvognen eller av medfolgende passasjerer bare medbringes reisegods som er tollfritt etter til og og kan innfores uten tillatelser fra andre myndigheter. (7) Fewer av norsk fartoy som har vare fra fiske og fangst om bord og forer av fartoy som har petroleumsprodukter og mineraler fra norsk del av kontinentalsokkelen om bord, er umitatt fra meldeplikt etter tolloven 3-3 dersom a) fartoyet ikke har andre ufortollede varer om bord, og b) fartoyet ikke har anlopt havn utenfor tollomradet. (8) Ferrer av luftfartoy som vil bruke en landingsplass for smafly etter skal legge frem kopi av fullstendig utfylt reiseplan til Toll- og avgfftsdirektoratet senest fire timer for ankomst. Dersom ankomsttidene som er oppgitt i reiseplanen senere onskes endret, skal direktoratet snarest underrettes om endringert. Det samme gjelder kanselleringer Dokumenter ved melding om ankomst med fartoy (1) Borer av fartoy med meldeplikt etter tolloven 3-3 skal legge frem folgende dokumenter til tollmyndighetene: a) fartoysdeklarasjon b) lastedeklarasjon c) besetningsdeklarasjon d) proviantdeklarasjon. (2) Forerens opplysningsplikt etter forste ledd bokstav b omfatter ikke varer som fartoyets passasjerer har med og som det ikke betales saerskilt frakt for. (3) Foreren skal legge frem dokumentene samtidig med at melding gis etter (1). Dersom endringer oppstar i dokumenter nevnt i forste ledd bokstav a) til c) etter opprinnelig melding, plikter 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1433b2a7-d200-4368-bff7-6742a100fb61"}
{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/offentlig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:49Z", "text": "|  | Dette ordet har ikke f\u00e5tt spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |\n\n|  | Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |\n\n  - offentlig adgang\n  - det offentlige rom\n  - offentlig sektor\n  - offentlig transport\n**Samsvarsb\u00f8ying (*regelrett*)**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3587e6f8-a283-4b1b-ae8f-f91ff8840464"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/clarion/clarion-hotel-stockholm/kalender/?month=04-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:35Z", "text": "# Clarion Hotel Stockholm\n\n Stockholm,\u00a0 Sverige \n\nClarion Hotel\u00ae Stockholm ligger p\u00e5 S\u00f8dermalm, en bydel kjent for sitt store utvalg av restauranter,barer, shopping og gallerier. Hotellet har ogs\u00e5 et spa med inspirasjon hentet fra Ayurveda \u2013 Elements Spa, samt restaurant Eatery Social og Living Room.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8d65d6d-3132-4c61-8c13-96c05ad62310"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diverse-arbeid-hus-i-h%C3%B8nefoss/47391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:38Z", "text": "Entrepren\u00f8r Nes kommune skal rehabilitere sitt VA-ledningsanlegg i omr\u00e5det Beiavegen \u2013 Kirkevegen.Tegning HB101 viser den prosjekterte l\u00f8sningen.Det er forutsatt konvensjonell graving mellom kumsett 1 og frem til kumsett 11, samt mellom kumsett 12 og VK361.Det er forutsatt boring under FV214 for fremf\u00f8ring av v..  Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Brandengen flerbrukshall - totalentreprise\n\nEntrepren\u00f8r,Snekker Drammen Eiendom KF skal oppf\u00f8re en flerbrukshall ved Brandengen skole i Drammen. Arbeidene skal leveres komplette. Totalentrepren\u00f8ren skal selv engasjere arkitekt og utforme tegninger, forest\u00e5 prosjektering og utf\u00f8relse iht oppdragsgivers romprogram og n\u00e6rmere beskrivelse i konkurransegrunnlaget. Ha..  Fredag 24. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "436b63ce-9ca1-424e-b63d-4b203fbbfb3e"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/data/webprogrammering-finn-haugen-9788251918831", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:01Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter:    | Finn Haugen           |\n| Innbinding:   | Heftet                |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2003                  |\n| Antall sider: | 167                   |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| ISBN/EAN:     | 9788251918831         |\n| Kategori:     | Data                  |\n\n##### Omtale Webprogrammering\n\n Boken viser hvordan du kan lage webapplikasjoner basert p\u00e5 skriptspr\u00e5kene JavaScript og PHP, samt databasekopling til MySQL-databaser. Til sammen utgj\u00f8r de en standard plattform for implementering av webapplikasjoner basert p\u00e5 beregninger, lagring av skjemadata i databaser, presentasjon av databasedata p\u00e5 en webside, automatisk utsendelse av e-post og passordbeskyttelse av webdokumenter. Boken gir en systematisk innf\u00f8ring i spr\u00e5kene JavaScript og PHP og i databasesystemet MySQL og inneholder en rekke praktiske eksempler. Boken er egnet b\u00e5de som fagbok og l\u00e6rebok. Eksemplene i boken er tilgjengelige fra bokas webside. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 beherske HTML-spr\u00e5ket for \u00e5 kunne lage slike aktive webdokumenter som denne boken omhandler, siden JavaScript- og PHP-koden bakes inn i HTML-koden. Finn Haugens bok Websideutvikling med HTML og CSS gir den n\u00f8dvendige bakgrunn i HTML. Finn Haugen er sivilingeni\u00f8r, utdannet ved NTNU (NTH) i 1985 innen teknisk kybernetikk. Han har gjennom flere \u00e5r undervist i websideutvikling og webprogrammering i kurs og ordin\u00e6re og nettbaserte fag i regi av H\u00f8gskolen i Telemark, NKI og TechTeach. I tillegg er han en aktiv forfatter og l\u00e6rer innen teknisk kybernetikk. Han arbeider i sitt eget firma - TechTeach (http://techteach.no).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c0c0be-8467-4278-917c-442b06d8c89d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/From_All_of_Us_to_All_of_You", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:27Z", "text": "# *From All of Us to All of You*\n\n***From All of Us to All of You*** er en amerikansk animert TV-spesial lagd av Walt Disney Productions i forbindelse med juleh\u00f8ytiden. Den ble f\u00f8rste gang vist p\u00e5 amerikansk TV i 1958. Produksjonen er opplagt som en kavalkade der det vises klipp av b\u00e5de klassiske Disney-filmer, samt ferske produksjoner. Den inneholder ogs\u00e5 et par klassiske julerelaterte kortfilmer med Donald Duck og Mikke Mus (*Donald's Snow Fight*, fra 1942 og *Pluto's Christmas Tree*, fra 1952). Programmet har utviklet seg til \u00e5 bli en juletradisjon i flere land, deriblant Norge.\n\nProgrammet har en lengde p\u00e5 ca. 60 min og avsluttes alltid med sangen \u00abWhen You Wish Upon a Star\u00bb.\n\n\nProgrammet ble f\u00f8rste gang vist p\u00e5 NRK julaften 1979 og har (med noen opphold) blitt vist nesten hver julaften siden. Fra 1989 til 1996 ble den ogs\u00e5 vist p\u00e5 TV3. Den har g\u00e5tt p\u00e5 NRK under tittelen *Donald Duck og vennene hans*, eller *Donald Duck og vennene hans \u00f8nsker god jul*.^(\\[1\\])\n\nSverige\nDen har ogs\u00e5 blitt en juletradisjon i Sverige, der den ble sendt f\u00f8rste gang allerede i 1960.^(\\[2\\]\\[3\\]) Der har den g\u00e5tt under tittelen *Kalle Anka och hans v\u00e4nner \u00f6nskar god jul* (tidligere titler har v\u00e6rt *God jul \u00f6nskar Kalle Anka, Musse Pigg, Piff och Puff* og *God jul \u00f6nskar Kalle Anka och hans v\u00e4nner*).\n\n1.  **^** Aftenposten - TV-program (24.12.1979, s.28)\n2.  **^** Aftenposten aften - Radio og TV-program (23.12.1960, s.7)\n3.  **^** Magic movies - Kalle Anka och hans v\u00e4nner \u00f6nskar God jul (4.12.2006)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61367b1a-8f08-4dc0-ac90-1ef7109d7997"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_klarsynt-per-asle-rustad-9788251636094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:50Z", "text": "| Antall sider: | 274                            |\n| Forlag:       | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788251636094                  |\n\n##### Omtale Klarsynt\n\n Ofte bidrar de klarsynte til \u00e5 gi fortvilte p\u00e5r\u00f8rende svar. Denne boken, som fortsetter der TV-serien Fornemmelse for mord slutter, gir et fascinerende bilde av hvordan de klarsynte henter informasjon i \u00e5ndeverdenen - hos de d\u00f8de. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 h\u00f8re hva de klarsynte s\u00e5 og f\u00f8lte etter at kameraene var sl\u00e5tt av. Synske Lena Ranehag, kjent fra TV-seriene Fornemmelse for Mord og \u00c5ndenes makt, har en hovedrolle i boken, og hun forteller blant annet om sitt liv som klarsynt. Boken inneholder nye opplysninger i flere av v\u00e5r tids st\u00f8rste, uoppklarte kriminalsaker. Den tar ogs\u00e5 for seg hvorfor tusener av nordmenn n\u00e5 er s\u00e5 opptatt av fenomenet klarsynthet. Mange g\u00e5r p\u00e5 kurs for \u00e5 utvikle slike evner. Men kan alle virkelig bli klarsynte?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cae24ee1-ae22-4675-a6a2-b78c4f55fdbb"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/scandic-ringsaker/16260/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:10Z", "text": "Close description\n\nScandic Ringsaker er et fullservicehotell med 176\u00a0nyoppussede og smakfulle rom i alle kategorier. Hotellet har moderne konferansesaler for arrangement med 10 \u2013 450 deltagere og store, luftige pauseareal i umiddelbar n\u00e6rhet.\n\nHotellet er kjent for sitt f\u00f8rsteklasses kj\u00f8kken med menyer inspirert av norske mattradisjoner og lokale r\u00e5varer. Restaurant og bar \u00e5pen alle dager, unntatt s\u00f8ndag.\u00a0I tillegg kan alle v\u00e5re gjester fritt benytte hotellets nye treningsrom, flotte sv\u00f8mmebasseng og lounge.\n\nGratis parkering og h\u00f8yhastighets tr\u00e5dl\u00f8st nett. Hotellet ligger en liten time nord for Gardermoen, i utkanten av Hamar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb3ee303-d5bd-4f9c-9d2f-5a0b03a6f088"}
{"url": "https://www.nmbu.no/student/veiledning/tilrettelegging/stipend-bevegelsesnedsettelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:14Z", "text": "## Stipend for studenter med nedsatt bevegelsesevne\n\nMed \u00f8nske om\u00a0\u00e5 stimulere til at personer med bevegelsesnedsettelse tar h\u00f8yere utdanning, blir det\u00a0i perioden 2013 til 2017 delt ut\u00a0\u00e5rlige\u00a0stipend til studenter innen denne gruppen. Stipendiene er et supplement til l\u00e5n i Statens L\u00e5nekasse og andre offentlige finansieringsordninger for utdanning.\n\nav Tilrettelegging\n\n# Stipend bevegelsesnedsettelse\n\n**Stiftelsen Sophies Minde  \n**Stiftelsens form\u00e5l er \u00e5 bidra til at personer med bevegelsesnedsettelse kan leve et aktivt og selvstendig liv og ta del i samfunnet p\u00e5 like vilk\u00e5r som andre.\n\n**Stipendordning**  \nStudenter p\u00e5 bachelorniv\u00e5 kan s\u00f8ke om stipend p\u00e5 inntil kr. 24 000 pr. \u00e5r og mastergradsniv\u00e5 p\u00e5 inntil kr. 36 000 pr. \u00e5r.\u00a0 Dette gjelder ogs\u00e5 for tilsvarende studier i utlandet. I tillegg kan bevegelsesnedsatte som ikke greier \u00e5 fullf\u00f8re studiet innenfor normert tid og som ikke f\u00e5r l\u00e5n i Statens L\u00e5nekasse, s\u00f8ke om et h\u00f8yere stipendbel\u00f8p. Studiestipendet innvilges for ett \u00e5r av gangen. Utbetalingen av stipendiet er tredelt. F\u00f8rste utbetaling skjer ved studie\u00e5rets begynnelse, andre utbetaling ved bekreftelse p\u00e5 at andre semester er p\u00e5begynt. Siste utbetaling skjer n\u00e5r stiftelsen f\u00e5r bekreftelse/karakterutskrift p\u00e5 at studie\u00e5ret er gjennomf\u00f8rt. ****\n\n**S\u00f8knadsfristen er 15. september 2016.**\n\nS\u00f8knadsskjema kan hentes ut p\u00e5 www.ssm.no, eller f\u00e5s tilsendt ved henvendelse til Stiftelsen Sophies Minde, Postboks 493 \u00d8kern, 0512 Oslo, tlf. 909 32 922, e-post: firstname.lastname@example.org\n\n**\u00a0**\n\nPublished 9. juni 2016 - 14:29 - Updated 9. juni 2016 - 14:35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f52d1595-74c2-43c2-8ee5-c76a3cdf2645"}
{"url": "http://gjest.blogg.no/1457629880_caroline_berg_eriksen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:35Z", "text": "# \n\n# Caroline Berg Eriksen vr\u0159vler om forskning\n\n  \nCaroline Berg Eriksen. Foto: NTB Scanpix  \n\u00a0\n\n*Av Magni Olaug Fuglerud, Master i spr\u013ak, kultur og digital kommunikasjon (H\u0159gskolen i Hedmark)*\n\nCaroline Berg Eriksen p\u013ast\u013ar i en kronikk 8. mars at forskerne Leah D. Sheppard og Karl Aquino har vist at \u00abkvinner er kvinner verst\u00bb. P\u013astandene Berg Eriksen kommer med om forskning er s\u013apass oppsiktsvekkende at det var flere som stusset p\u013a om dette virkelig kunne v\u0107re sant.\n\nS\u013a er \u00abkvinner kvinner verst\u00bb?\n\nEtter \u013a ha lest hva Sheppard og Aquino skriver, s\u013a kan jeg bare konkludere med at Berg Eriksen tar feil. Det Sheppard og Aquinos forskning viser er det stikk motsatte av hva Berg Eriksen p\u013ast\u013ar. Faktisk s\u013a advarte forskerduoen s\u013a sent som i 2014 (Sheppard & Aquino, 2014) mot nettopp de stereotypiene og fordommene som Berg Eriksen gj\u0159r seg til talsperson for.\n\n**Sheppard og Aquinos forskning**\n\nSheppard og Aquino (2013) tar egentlig et oppgj\u0159r med fordommer og stereotypier rettet mot kvinner i forskningen sin. I gjennomgangen sin av litteratur om kvinner og arbeidskonflikter, tar de for seg bl.a. \u00abqueen bee syndrome\u00bb (som Berg Eriksen omtaler). Her trekker Sheppard og Aquin fram at det er for lite forskning p\u013a omr\u013adet til \u013a kunne konkludere, og legger vekt p\u013a (s. 53) at \u00ab\\[t\\]his term is troubling because it dehumanizes women and suggests that competition and conflict between women is akin to a disease\u00bb.\n\nSheppard og Aquino (s. 53) holder muligheten oppe for at det kan finnes konflikter som er unike for kvinner, og framhever at da er det viktig \u013a forske mer p\u013a dem for \u013a finne l\u0159sninger som kan hjelpe. Men de trekker ogs\u013a fram at det kanskje er slik at forskere sj\u0159l har fordommer. Kanskje har forskerne sj\u0159l en tendens til \u013a \u00abunfairly scrutinize women's conflict at work relative to men's\u00bb. Et annet viktig poeng de understreker er at \u00ab\\[t\\]he perception that women have difficulties working with one another, regardless of whether it is based mainly on fact or fiction, could have negative work-related consequences for women\u00bb.\n\n**Les ogs\u013a: Hatet mot rosabloggerne**\n\nI gjennomgangen av forskning som har avdekket fiendtlighet mellom kvinner p\u013a arbeidsplassen, finner Sheppard og Aquino at disse arbeidsplassene hadde d\u013arlig likestilling. D\u013arlig likestilling er en faktor som p\u013a sin side f\u0159rer til flere arbeidskonflikter mellom kvinner. Det er alts\u013a lite som tyder p\u013a at det er noe *ved* kvinner som gj\u0159r at de oftere enn menn kommer i konflikt med hverandre eller at disse konfliktene er ekstra ille. I forskningsartikkelen sin forutsetter derfor Sheppard og Aquino (s. 53) at \u00abinequality is a causal agent *producing* tensions among women at work, rather than an outcome *produced by* tensions among women at work\u00bb. S\u013a hva betyr dette? I mer folkelige ord kan vi oversette det til at \u00abn\u013ar krybben er tom bites hestene\u00bb, og at likestilling forebygger arbeidskonflikter mellom kvinner.\n\n**De 152 deltakerne**\n\nS\u013a hva med de 152 som Berg Eriksen hevder beviser at \u00abkvinne er kvinne verst\u00bb? I en studie utf\u0159rt av Sheppard og Aquino ble 152 deltakere (47 % kvinner) forelagt den samme oppdiktede fortellinga om en arbeidskonflikt, men med ulike kj\u0159nnssammensetninger. Det Sheppard og Aquino fant (s. 59) var at den fortellinga som handlet om en kvinne-kvinne-konflikt ble vurdert til \u013a ha \u00abmore negative implications for the individuals involved (i.e., less relationship repair, lower job satisfaction, lower affective commitment, and higher turnover intentions) than male-male or male-female conflict\u00bb. Et viktig funn var i s\u013a m\u013ate er at b\u013ade kvinner og menn vurderte kvinne-kvinne-konflikten som mest problematisk.\n\nBerg Eriksen sier f\u0159lgende om resultatet av denne studien:\n\n*Om resultatene fra denne studien er korrekt, hva forteller det oss? Det forteller oss at omverdenen vurderer kvinner annerledes enn menn, og at \u013arsaken til dette ofte ligger hos oss kvinner, og ikke hos menn.* *Med andre ord forteller det meg at vi kvinner ofte er v\u013are verste fiender i kampen for likestilling.*\n\nDette er en feiltolkning av studien. Ja, det er riktig at \u00ab*omverdenen vurderer kvinner annerledes enn menn*\u00bb, men det er ikke riktig at \u00ab*\u013arsaken til dette ofte ligger hos oss kvinner, og ikke hos menn*\u00bb. Studien viste at menn like ofte som kvinner vurderte kvinne-kvinne-konflikten som mest problematisk. Ingenting i studien kan utledes til at \u00abkvinne er kvinne verst\u00bb. Det funnet sier noe om er hvordan kvinner og arbeidskonflikter mellom kvinner blir sett p\u013a, og at det eksisterer et kj\u0159nnsbias.\n\n**Kvinner er som folk flest**\n\nDet som er mest n\u0107rliggende \u013a utlede fra Sheppard og Aquinos gjennomgang av litteratur p\u013a omr\u013adet og deltakerstudien deres, er at om du er kvinne og det oppst\u013ar en konflikt mellom deg og en annen kvinne, s\u013a er det stor sjanse for at *omverdenen* tenker \u00abkvinne er kvinne verst\u00bb. Derfor blir kronikken til Berg Eriksen \u013a legge sten til byrden n\u013ar hun velger \u013a gjenta at \u00abkvinne er kvinne verst\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d839c6bf-335c-47f0-8928-367537a1291d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ko_Yao_(kommune)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:10Z", "text": "\n\nKo Yao kommune, i provinsen Phang Nga.\n\n**Amphoe Ko Yao** (Ko Yao kommune) er den s\u00f8rligste kommunen i provinsen Phang Nga i s\u00f8rvestre Thailand. Kommunen best\u00e5r av \u00f8yene Ko Yao Noi og Ko Yao Yai i Phang Nga-bukten og en del mindre sm\u00e5\u00f8yer, midt mellom Phuket og provinsen Krabi p\u00e5 fastlandet.\n\nArealet er 141,1 km\u00b2, og i 2005 var kommunens folketall i alt 12.744 innbyggere. Kommunesenteret er Ko Yao p\u00e5 den nordligste \u00f8ya, Ko Yao Noi, som har 4.644 innbyggere (2005).\n\nDen s\u00f8rligste \u00f8ya \u2013 Ko Yao Yai \u2013 er om lag tre ganger st\u00f8rre og utgj\u00f8r dr\u00f8ye 70% av kommunens areal, med 8.100 innbyggere i 2005. Her ligger tettstedene Ko Yao Yai og Phru Nai, og fjellene n\u00e5r opp i 341 moh.\n\n\u00d8yene har meget godt utbygd turisme, med en rekke hoteller og strandanlegg konsentrert p\u00e5 Ko Yao Noi i nord. Det g\u00e5r ferjer mellom \u00f8yene, samt til Phang Nga, Laem Sak, Krabi og Phuket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a2539b2-c7d5-43ba-add2-7ff886e644f4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flere-skadet-i-bilulykke-i-Osterdalen-207808b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:14Z", "text": "# Flere skadet i bilulykke i \u00d8sterdalen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:02\n\nPublisert: 14.okt.2010 18:28\n\n  \n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org; eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nPolitiet fikk melding om ulykken, som skjedde ved Femunds\u00e5sen, klokka 17.14.\n\nEn varebil og en personbil har frontkollidert, opplyser Hedmark politidistrikt.\n\nDet meldes om sv\u00e6rt glatte forhold p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e9533f-07ec-402f-8acd-84f9915e0a70"}
{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1535-to-store-beslag-av-elfenben", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:21Z", "text": "\n\n 1. mai 2010 \n\n## To store beslag av elfenben\n\nI forrige uke beslagla myndighetene 1,4 tonn elfenben til en verdi av ca. 40 millioner baht p\u00e5 Suvarnabhumi-flyp\u00e5lassen i Bangkok. Politiet fant 296 st\u00f8ttenner p\u00e5 en flight fra Doha med Qatar Airways. Elfenbenet kom opprinnelig fra Nairobi i Kenya. Elfenben selges for 25-30.000 baht pr kilo- gram i Thailand.  \n  \nI februar m\u00e5ned ble 239 elfenbensstykker til en markedsverdi av ca. 60 millioner baht beslaglagt. Dette var det st\u00f8rste enkeltbeslaget i Thailands historie. Myndighetene har nylig intensivert jakten p\u00e5 smuglere av fredede dyrearter. Grunnen er blant annet at Thailand har havnet p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 listen over de land som er de verste synderne p\u00e5 det illegale elfenbensmarkedet. Kun Congo og Nigeria er verre, if\u00f8lge organisasjonen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). CITES hadde et m\u00f8te i forrige m\u00e5ned i Qatar, og Thailands representant, Adisorn Noochdamrong, uttalte i den forbindelse til Bangkok Post at de ville sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 overgrep, men at de trengte bedre samarbeid med tollmyndighetene her. Ofte er det snakk om kun b\u00f8ter for folk som blir tatt med ulovlig elfenben, hvor b\u00f8tene er i st\u00f8rrelsesorden fire ganger markedsverdien av elfenbenet.  \n  \nThailand er kjent som et land hvor elfenben blir foredlet og gjort klar til salg p\u00e5 de store markedene hovedsakelig i Japan og Kina.  \n  \nMyndighetene i Thailand har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter smuglet elfenben spesielt fra Tanzania and Zambia, hvor lokale myn- digheter ettersigende skal ha liggende over hundre tonn med beslaglagt elfenben. CITES mener det er fare for at disse store mengdene vil finne veien inn over Thailands landegrenser. (dae)\n\n*(Pattaya Tidende utgave 5/2010 - 1. mai 2010)*\n\n\u00a0\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b35495f-1cdf-45f3-9dfb-75210e4ace87"}
{"url": "http://tara-happyinpink.blogspot.com/2010/01/neseforkjletog-joker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:17Z", "text": "\n\n## mandag, januar 11, 2010\n\n### neseforkj\u00f8let\u2026og Joker;)\n\n\u00a0\n\nmikael er blitt veldig forkj\u00f8let i nesen sin\u2026(som han sier;))\n\ns\u00e5 det ble nok en hjemmedag p\u00e5 oss i dag\u2026\n\ni ettermiddag skal han p\u00e5 avlastning\u2026\n\nder kan han slappe av og kose seg:)\n\n\u00a0\n\nbildene er fra i g\u00e5r da vi var p\u00e5 Joker p\u00e5 His\u00f8y\u2026\n\nder har de nemlig s\u00f8ndags\u00e5pent;)\n\n\u00a0\n\nsola var sterk i g\u00e5r\u2026og bare 6 minus:)))\n\n09:39           \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nArya sa...\n\nStakkars, har han f\u00e5tt enda noen baselusker\\! Selv om vinteren kan v\u00e6re - og tidvis er\\! - flott, s\u00e5 liker jeg den absolutt ikke akkurat pga alle sykedagene\\! Tords imunforsvar blir d\u00e5rligere bare vi snakker om at det blir kaldere i v\u00e6ret. Nesa starter \u00e5 renne, halsen tetter seg til og hosten kommer som kastet p\u00e5. I tillegg til \u00f8reverk, magesjau og hodepine. Vel, jeg f\u00e5r bare tr\u00f8ste meg med at for hver gang han er syk blir imunforsvaret litt sterkere :-)  \n  \nHar Mikael ogs\u00e5 redusert imunforsvar?  \n  \nUansett - flotte bilder som alltid. Godt at dere fant en s\u00f8ndags\u00e5pen butikk, da. Tydeligvis en grunn til \u00e5 komme seg utenfor d\u00f8rene\\!\\!  \n  \nHa en flott dag - forh\u00e5pentligvis med litt bedre temperaturer. Jeg er ogs\u00e5 hjemme med syk gutt i dag...  \n  \nKlem\\!\\!\n\n 11 januar, 2010 10:46    \n\n\n\n\n\nArya sa...\n\n 11 januar, 2010 10:46    \n\n\n\n\n\nTorilpia sa...\n\nLitt forkj\u00f8let kan vel alle og enhver bli i disse tidene .. men s\u00e5 dumt n\u00e5r man nettopp har v\u00e6rt syk. Godt at han f\u00e5r slappet av litt p\u00e5 avlastning i alle fall. Ja - du trenger vel ogs\u00e5 \u00e5 slappe av litt :o)  \n  \nVar vel litt tr\u00f8st i \u00e5 shoppe litt ogs\u00e5 da :o) Tror Mikael kan klare det meste selv etterhver jeg - men enn s\u00e5 lenge er mamma god \u00e5 ha i bakh\u00e5nd :o)\n\n 11 januar, 2010 23:08    \n\n## HEI :)\n\nHovedpersonen p\u00e5 denne bloggen heter Mikael...  \nhan er tretten \u00e5r gammel og har diagnosen autisme...  \njeg heter Tara og er den stolte mamma til Mikael og storebror Daniel...  \nher inne pr\u00f8ver vi \u00e5 holde en positiv tone og se lyst p\u00e5 livet...  \nmange bilder og noen sm\u00e5 ord om livet med autisme...  \n  \n  \n  \nplease do not use my images without asking \u00a9 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61029233-0fda-4913-bc4f-3490fb6caa21"}
{"url": "https://snl.no/Trygve_Bratteli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:58Z", "text": "\n\nTrygve Bratteli (1910\u20131984, f\u00f8dt i N\u00f8tter\u00f8y)\u00a0var en norsk politiker fra\u00a0Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister i periodene\u00a017. mars 1971 \u2013 18. oktober 1972 og 16. oktober 1973 \u2013 15. januar 1976.\u00a0Han var gift med Randi Bratteli.\n\n## Tidlige \u00e5r\n\nI ungdoms\u00e5rene var Bratteli p\u00e5 hvalfangst og var\u00a0bygningsarbeider i Vestfold. Han fikk snart tillitsverv i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjoner og var redakt\u00f8r i arbeiderpressen i Kirkenes og Oslo i \u00e5rene\u00a01934\u201340.\u00a0\n\nI 1942 ble han arrestert og satt i tysk fangenskap til 1945.\n\n## Etterkrigstiden\n\nI etterkrigstiden var Bratteli den ledende innen Arbeiderpartiet ved siden av Einar Gerhardsen. Han var formann i AUF\u00a0i \u00e5rene 1945\u201346, sekret\u00e6r i partiet i 1945 og nestformann i 20 \u00e5r i perioden 1945\u201365, da han etterfulgte Gerhardsen som formann. I \u00e5rene 1965-75 var han partiformann.\n\nBratteli var stortingsrepresentant fra Oslo i perioden 1949\u201381. Han ble straks formann i finans- og tollkomiteen og var partiets fremste talsmann i finanssp\u00f8rsm\u00e5l. Han var statsr\u00e5d\u00a0fire ganger: finansminister i periodene 1951\u201355 og 1956\u201360, og samferdselsminister i periodene 1960\u201363 og 1963\u201364.\n\nDa Bratteli tr\u00e5dte ut av regjeringen siste gangen, var forutsetningen at han skulle ofre seg for stortingsarbeidet, og han var partiets parlamentariske leder i periodene 1964\u201371 og 1976\u201381. Han satt i styret for Norsk rikskringkasting\u00a0i \u00e5rene 1956\u201367 og var medlem av Nordisk R\u00e5d\u00a0i \u00e5rene 1956\u201367; fra 1964 president til 1978.\n\n## Statsminister\n\n\n\nBratteli ble statsminister i mars 1971 etter at den borgerlige koalisjonsregjering hadde g\u00e5tt av. Han engasjerte seg sterkt for norsk medlemskap i EF, og hans regjering forhandlet med Fellesskapet med sikte p\u00e5 fullt norsk medlemskap.\n\nDa folkeavstemningen i september 1972 resulterte i nei-flertall, gikk han og hans regjering av. Bratteli m\u00e5tte selv ta p\u00e5 seg mye av ansvaret for nederlaget.\n\nEtter stortingsvalget i 1973 dannet han igjen regjering. Som en del av lederskiftet p\u00e5 landsm\u00f8tet i 1975 gikk Bratteli av i 1976 og ble etterfulgt av Odvar Nordli. Bratteli trakk seg ut av det politiske livet p\u00e5 landsm\u00f8tet i 1981.\n\nHan utgav blant annet bestselgerne *Fange i natt og t\u00e5ke* (1980) om sine krigsopplevelser, og\u00a0*V\u00e5ren som ikke kom* (1981), om v\u00e5ren 1940.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e79c25f1-317d-40d2-8843-2e85551d2bb4"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2010/12/dette-er-gaven-til-thomas-fra-meg-hysj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:24Z", "text": "    \n\n## fredag 17. desember 2010\n\n### DETTE ER GAVEN TIL THOMAS FRA MEG (Hysj\\! ;O)\n\n\n\nIllustrasjonsfoto. Dette er en pakke til en kunde fra LIVS LYST SHOP.\n\n  \nI \u00e5r skal nemlig Thomas og jeg pakke inn en overraskelse til hverandre\\! Kanskje i en hard\n\ninnpakning, men det ligger ingen hard pakke inni. Vi har nemlig planlagt en koselig tur\n\nfor hverandre\\! Turer vil man jo gjerne dra p\u00e5 uansett i l\u00f8pet av \u00e5ret og dermed blir det ikke\n\nnoe spesielt utlegg i form av kroner til denne julepakken. Derfor har vi som sagt heller i \u00e5r\n\nkj\u00f8pt julekort fra Leger Uten Grenser.\u00a0\n\n  \nSlik har vi gjort det:\u00a0\n\n\\*Jeg har planlagt en koselig tur til Thomas og meg utp\u00e5 ny\u00e5ret\n\n\\*Han vet ikke hvor han skal dra og jeg har heller ikke tenkt \u00e5 fortelle det f\u00f8r vi er p\u00e5 vei\n\n (Kanskje nesten fremme. Vi kommer nok til \u00e5 ha en artig gjettekonkurranse underveis.)\n\n\\*Vi har avtalt at turen kan v\u00e6re alt fra en koselig dagstur eller en hel helg et eller annet sted\n\n(Vi skal jo begge v\u00e6re med \u00e5 nyte godt av den og vi trenger ikke \u00e5 overg\u00e5 hverandre i pris eller aktivitet\\!\\!)\n\n\\*Jeg har pakket inn en \"gave\" Thomas skal \u00e5pne p\u00e5 julaften.\n\n\\*Inne i gaven ligger det et lite hint i form av et brev/en beskjed. Da vil han f\u00e5 vite hva han m\u00e5\n\npakke med seg n\u00e5r vi to skal p\u00e5 tur.\n\n  \n\\***S\u00e5** m\u00e5 han leve i uvissheten helt frem til reisedato.\u00a0\n\nFordi det er litt vanskelig \u00e5 holde p\u00e5 slike hemmeligheter for lenge, har vi tenkt\u00a0\n\n\u00e5 dra i januar/februar. Klarer ikke \u00e5 vente helt i til sommeren liksom\\! ;O)\n\n  \nKunne dette v\u00e6re en id\u00e8 for deg ogs\u00e5? Det er ikke\n\n for sent \u00e5 planlegge. Du rekker det f\u00f8r jul\\!\\! ;O)\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 17:00        \n\n Etiketter: CHRISTMAS \n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Husmannsplassen i Hidlesundet17. desember 2010 kl. 17:17\n    \n    Dette var skikkelig genialt og romantisk p\u00e5 en gang\\! Kj\u00f8per gjerne denne ideen:-) Koselig innpakning var det ogs\u00e5.  \n    Ha en riktig fin helg\\!  \n    Klem fra Hj\u00f8rdis\n    \n2.  \n    \n    hobbyvimsa17. desember 2010 kl. 17:31\n    \n    Herlig gave og godt tips\\!\\!Bare jeg er ferdig med \u00e5 g\u00e5 gravid og barna har blitt litt st\u00f8rre skal vi ogs\u00e5 mye ut \u00e5 reise.F\u00f8r vi fikk s\u00f8nnen v\u00e5r var vi ofte p\u00e5 tur,men det blir jo liksom mindre n\u00e5r en har sm\u00e5 barn.Vi skal ta det igjen:)Pass p\u00e5 \u00e5 reise mye f\u00f8r barna kommer,det er mitt tips;)H\u00e5per dere f\u00e5r en fin jul og en fantastisk ferie\\!\\!Herlig blogg Liv,er her inne nesten hver dag og leser...mange gode tips og inspirasjon her\\!\\!ha en fin helg\\!\\!klem Linda:)\n    \n3.  \n    \n    Anna17. desember 2010 kl. 18:46\n    \n    Smashing ide\\!\\!  \n    Har ogs\u00e5 kj\u00f8pt julekort fra leger uten grenser till n\u00e6re og kj\u00e6re i\u00e5r\\!\\!  \n    Ganske stolt over den gaven faktisk ;o)=  \n    Go tur til dere hvor dere n\u00e5 skal\\!\n    \n4.  \n    \n    Familien Haagensen17. desember 2010 kl. 19:44\n    \n    S\u00e5 smart, det var jo perfekt tips. Har ikke funnet p\u00e5 noe til gubben enda, men dette var jo det knall tipset.\n    \n5.  \n    \n    ide-puffen17. desember 2010 kl. 19:47\n    \n    Det var gaven sin det. Kjempe moro. Og spesielt at dere bare reiser uten \u00e5 fortelle hvor. Bidrag til Leger uten grenser er flott\\!  \n    God helg til deg.  \n    Klem\n    \n6.  \n    \n    Myhome17. desember 2010 kl. 21:41\n    \n    S\u00e5 spennende og romantisk julegave\\!\\! Og s\u00e5 f\u00e5r dere mye \u00e5 glede dere til etter jul ogs\u00e5:)  \n    En stund siden jeg har v\u00e6rt innom, masse flotte innlegg her hos deg\\!\\!\\!  \n    God helg:))  \n    Klem Anita\n    \n7.  \n    \n    Sarita17. desember 2010 kl. 21:43\n    \n    Hei,  \n      \n    S\u00e5 utrolig super gave da. Veldig lurt. Jeg legger meg til som f\u00f8lger hos deg.  \n      \n    Klems Sarita\n    \n8.  \n    \n    Fro (Idyll p\u00e5 landet...)17. desember 2010 kl. 21:45\n    \n    S\u00e5 koselig gave\\! :)  \n      \n    Klem\n    \n9.  \n    \n    Mitt hvite hus17. desember 2010 kl. 22:29\n    \n    \u00c5\u00c5\u00c5 s\u00e5 kosleig da... romantisk--- og spennende..  \n      \n    en super gave ide..  \n      \n    Klemmer 0))\n    \n10. \n    \n    Nordisk gammelt18. desember 2010 kl. 00:31\n    \n    Dejligt med sm\u00e5 overraskelser for hinanden - god tur n\u00e5r I skal afsted \u2665\n    \n11. \n    \n    Herfra Til Evigheten18. desember 2010 kl. 10:11\n    \n    Hei\\!  \n      \n    Det h\u00f8res jo superdeilig ut\\! Spennende \u00e5 ikke vite hvor m\u00e5let er\\!  \n      \n    Takk for hyggelig hilsen inne hos meg....  \n    Det var en helt fantastisk fest\\!\\!\\!\\!  \n      \n    God helg fra Anita i Sandefjord ;)\n    \n12. \n    \n    Heimekj\u00e6r18. desember 2010 kl. 22:48\n    \n    for en genial ide:) kanskje det var dette vi og skulle gjort i \u00e5r:)\n    \n13. \n    \n    Hilde - Feien og Fjong19. desember 2010 kl. 22:38\n    \n    S\u00e5 koselig og genial gave\\! Selve tur-p\u00e5fundet er jo ikke en ny id\u00e8, men m\u00e5ten dere gj\u00f8r det p\u00e5 likte jeg VELDIG godt\\!  \n    Det tipset skal jeg jammen ta med meg :)  \n    Det blir spennende \u00e5 h\u00f8e hvor dere skal.  \n    God jul :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf116ffe-c74e-4f4e-a6fa-18665e0169dd"}
{"url": "http://docplayer.me/2030756-Sakskart-til-mote-i-yrkesopplaeringsnemnda-01-12-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:36:43Z", "text": "4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg M\u00f8tedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesoppl\u00e6ringsnemnda Oppl\u00e6ringstilbudet Innstilling 1. Oppl\u00e6rings\u00e5ret gir Akershus fylkeskommune tilbud om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i henhold til vedlagte tabeller. 2. N\u00e5r resultatet av s\u00f8kningen foreligger, justeres oppl\u00e6ringstilbudet i henhold til s\u00f8kem\u00f8nsteret og innenfor de \u00f8konomiske rammene fastsatt i \u00d8konomiplan Sammendrag Fylkesr\u00e5dmannen legger med dette frem forslag til oppl\u00e6ringstilbud ved de videreg\u00e5ende skolene i Akershus for oppl\u00e6rings\u00e5ret Tilbudet justeres n\u00e5r s\u00f8kertallene foreligger 1. mars (2015), etter at fristen for endring av s\u00f8knad g\u00e5r ut (1. juni 2015) og helt frem til endelig inntak. Prognoser fra SSB viser at i likhet med blir et \u00abpause\u00e5r\u00bb i elevtallsveksten, som vil fortsette i \u00e5rene fremover. I denne \u00f8konomiplan-perioden vil befolkningsveksten gi behov for om lag 470 nye elevplasser, men behovet vil f\u00f8rst gj\u00f8re seg gjeldene fra skole\u00e5ret Framskrivning av prognosetall indikerer likevel behov for totalt elevplasser. Erfaringer fra \u00e5rets inntak tilsier at det er behov for noen flere elevplasser enn det prognosene indikerer. Mens forslag til dimensjonering av tilbud p\u00e5 Vg1 er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av prognosetall, er forslag til oppl\u00e6ringstilbud p\u00e5 Vg2 og Vg3 beregnet p\u00e5 grunnlag av antall inntatte elever oppl\u00e6rings\u00e5ret p\u00e5 henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstr\u00f8mningsprosenten. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Ved utarbeiding av oppl\u00e6ringstilbudet skal det blant annet tas hensyn til s\u00f8kernes \u00f8nsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Flere faktorer p\u00e5virker utformingen av 4\n\n, etter at fristen for endring av s\u00f8knad g\u00e5r ut (1. juni 2015) og helt frem til endelig inntak.\")\n\n5 oppl\u00e6ringstilbudet. De viktigste er: Oppl\u00e6ringsloven (med tilh\u00f8rende forskrift): S\u00f8kere med ungdomsrett har rett til inntak p\u00e5 ett av tre s\u00f8kte utdanningsprogrammer (Vg1), og rett til \u00e5 komme videre i det p\u00e5begynte utdanningsl\u00f8pet, dvs. hhv. fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/l\u00e6replass Samfunnsmessig behov for kompetanse og rekruttering Fylkeskommunalt inntaksreglement med fritt skolevalg i egen region Kapasiteten ved den enkelte skole I tillegg kommer politiske f\u00f8ringer gitt under behandling av f\u00f8lgende saker: FT-sak 37/09 (Totalgjennomgang av oppl\u00e6ringstilbudet) FT-sak 90/10 (Oppfyllingsgrad og gjennomstr\u00f8mning innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring) FT-sak 6/11 (Temaskoler og videreutvikling av de videreg\u00e5ende skolenes profil) FT-sak 116/12 (Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Akershus - spissing av oppl\u00e6ringstilbudet) Akershus fylkeskommune har et h\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5 for den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. Det er derfor \u00f8nskelig \u00e5 presentere et bredt og likeverdig oppl\u00e6ringstilbud i hele fylket. Alle regioner kan imidlertid ikke tilby oppl\u00e6ring innen samtlige programomr\u00e5der p\u00e5 Vg2 og Vg3. Tilbud som ikke tilbys i alle regioner, kan s\u00f8kes av alle som er hjemmeh\u00f8rende i Akershus. Hvor Akershus selv ikke tilbyr oppl\u00e6ring innen et gitt programomr\u00e5de, vil fylkeskommunen etter behov v\u00e6re i dialog med andre fylker om kj\u00f8p av elevplasser. Akershus har tradisjon for \u00e5 tilby elevplasser ved skoler i Oslo innen enkelte programomr\u00e5der som ikke tilbys i Akershus, som f.eks. Vg2 maritime fag og Vg2 blomsterdekorat\u00f8r. Alternativt Vg3 med fagoppl\u00e6ring i skole Innen en del yrkesfag er muligheten til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6replass noe konjunkturavhengig. En del elever s\u00f8ker inntak til Vg3 p\u00e5bygging til generell studiekompetanse fremfor \u00e5 fullf\u00f8re oppl\u00e6ringen sin med l\u00e6retid. Elever som ikke s\u00f8ker Vg3 PB, og som ikke f\u00e5r l\u00e6replass, har rett til et alternativt Vg3 i skole for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ringen de trenger for \u00e5 ta fagpr\u00f8ve. Vg3 i skole skal gis i et l\u00e6refag som bygger p\u00e5 Vg2-l\u00f8pet eleven har fullf\u00f8rt. 4. p\u00e5bygg - generell studiekompetanse etter fullf\u00f8rt- og best\u00e5tt fag- og yrkesoppl\u00e6ring Fra og med 2014 har s\u00f8kere lovfestet rett til \u00e5 ta generell studiekompetanse etter fullf\u00f8rt- og best\u00e5tt fag- og yrkesoppl\u00e6ring (Oppl\u00e6ringslova 3-1). Retten gjelder for de som fullf\u00f8rer og best\u00e5r fag- og yrkesoppl\u00e6ring i 2014 eller senere og har ikke tilbakevirkende kraft. Akershus fylkeskommune har i mange \u00e5r gitt s\u00f8kere som har best\u00e5tt fag-/svennebrev mulighet til \u00e5 ta p\u00e5bygging til generell studiekompetanse, s\u00e5kalt 4. p\u00e5bygg. Vi har ikke gitt disse en selvstendig rett til dette programomr\u00e5det, men stort sett alle som har v\u00e6rt kvalifisert, har f\u00e5tt plass. Tanken har v\u00e6rt at det er bedre at s\u00f8kerne blir ferdige med fag-/svennebrevet f\u00f8r de tar p\u00e5bygging. Resultatene viser at andelen som fullf\u00f8rer og best\u00e5r av de som g\u00e5r 4. p\u00e5bygg er mye h\u00f8yere enn for de som g\u00e5r 3. p\u00e5bygg, som er p\u00e5bygg etter Vg2. I Akershus fylkeskommune er det iverksatt flere tiltak for at f\u00e6rre elever skal velge p\u00e5bygging etter Vg2 (3. p\u00e5bygg). Et av tiltakene har v\u00e6rt \u00e5 tilby p\u00e5bygging til generell studiekompetanse for alle som \u00f8nsker det etter fullf\u00f8rt fag- yrkesoppl\u00e6ring. Dette har n\u00e5 blitt en lovfestet rett for s\u00f8kere som tar fag-/svennebrev fra og med Antall elevplasser p\u00e5 4. p\u00e5bygg m\u00e5 dermed justeres n\u00e5r s\u00f8kertallene for 2015 er kjent. Nye tilbud 5\n\n\n\n6 Flere skoler har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 opprette nye tilbud fra h\u00f8sten S\u00f8knadene har i hovedsak fordelt seg innenfor to omr\u00e5der. Enten spesielle, s\u00f8kbare l\u00f8p p\u00e5 Vg1 innen studiespesialisering og idrettsfag, eller 3-\u00e5rige og 4-\u00e5rige l\u00f8p p\u00e5 yrkesfag. I behandlingen av skolenes s\u00f8knader er det lagt vekt p\u00e5 flere forhold som gj\u00f8r at vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re restriktive med \u00e5 opprette nye tilbud for skole\u00e5ret : - Innev\u00e6rende skole\u00e5r behandles saken om \u00abSkolestruktur i et 20-\u00e5rs perspektiv\u00bb. Denne saken vil legge f\u00f8ringer for endringer i oppl\u00e6ringstilbudet til skolene i \u00e5rene fremover. - Utdanningsdirektoratet har hatt en sak om fleksibilitet i fag- og timefordelingen til h\u00f8ring i sommer. Forslaget kan f\u00e5 betydning for framtidige oppl\u00e6ringstilbud. Hvis forslaget vedtas, vil fylkeskommunens muligheter til \u00e5 bestemme fleksibilitet i fag- og timefordelingen gjennom lokale forskrifter bli mye st\u00f8rre enn i dag. Dette kan spesielt ha effekt i forhold til de 3-\u00e5rige og 4-\u00e5rige l\u00f8pene p\u00e5 yrkesfag. Udir har foresl\u00e5tt at disse endringene skal gjelde fra mai De siste \u00e5rene er det opprettet flere l\u00f8p p\u00e5 yrkesfag som gir studiekompetanse eller b\u00e5de studiekompetanse og yrkeskompetanse. Disse tilbudene er ikke evaluert. Fylkesr\u00e5dmannen mener derfor at det b\u00f8r gj\u00f8res en evaluering av disse f\u00f8r det eventuelt kan settes i gang flere slike tilbud. - Fylkesr\u00e5dmannen anbefaler at elevene i all hovedsak skal s\u00f8ke seg inn til ordin\u00e6re koder p\u00e5 utdanningsprogrammene p\u00e5 Vg1. Grunnen til det er at elevene p\u00e5 studiespesialisering skal ha st\u00f8rst mulig valgmuligheter p\u00e5 Vg2 og Vg3. I tillegg er det \u00f8nskelig \u00e5 unng\u00e5 varianter av studiespesialisering og idrettsfag som blir utsatte og s\u00e5rbare ved elevfrafall. Skolene st\u00e5r likevel fritt til \u00e5 markedsf\u00f8re spesielle profiler/temaer ved \u00e5 tilby programfagspakker innenfor egne \u00f8konomiske rammer. Vedr\u00f8rende s\u00f8knad om idrettsfag, sv\u00f8mming ved Roald Amundsen vgs. Etter vedtak i Fylkestinget av ble forslaget til representanten Andreas Hasle (SV): Det anlegges en sv\u00f8mmelinje ved en av idrettslinjene i Follo (interpellasjon 2/13) oversendt administrasjonen. Fylkesdirekt\u00f8ren for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring ba de skolene i Follo som tilbyr idrettsfag om innspill til hvordan det kan legges til rette for et slikt idrettstilbud. Roald Amundsen vgs. \u00f8nsker seg en sv\u00f8mmelinje. Skolen ble dermed bedt om utrede hvilken form et eventuelt sv\u00f8mmetilbud skulle ha, og om \u00e5 komme med en formell s\u00f8knad innen 1.april I sin s\u00f8knad om idrettsfag, sv\u00f8mming skriver Roald Amundsen vgs. at det allerede eksisterer et samarbeid med sv\u00f8mmegruppen i Kolbotn sv\u00f8mmeklubb, og at ungdommene som er tilknyttet sv\u00f8mmeklubben i dag er elever p\u00e5 studiespesialisering og idrettsfag. Ved \u00e5 legge til rette for en treningsgruppe i sv\u00f8mming innen programfaget toppidrett kan faget v\u00e6re \u00e5pnet for elever b\u00e5de p\u00e5 studiespesialisering og p\u00e5 idrettsfag. Fylkesr\u00e5dmannen mener derfor at elever som er toppidrettsut\u00f8vere i sv\u00f8mming kan ivaretas innenfor programfaget toppidrett, og at dette kan gj\u00f8res innenfor skolens egne \u00f8konomiske rammer. Vedr\u00f8rende sak om toppidrett, alpint ved R\u00e6lingen vgs. R\u00e6lingen vgs. har tre idrettsfagklasser p\u00e5 hvert trinn hvor en av klassene er en toppidrettsklasse best\u00e5ende av 27 elever p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 innen fotball, h\u00e5ndball og dans. V\u00e5ren 2013 s\u00f8kte R\u00e6lingen vgs., i samarbeid med R\u00e6lingen alpint, om en utvidelse av toppidrettstilbudet ved R\u00e6lingen vgs. for at tilbudet ogs\u00e5 skulle kunne omfatte alpinister. I sak 6\n\n\n\n7 107/13 Oppl\u00e6ringstilbudet for vedtok fylkestinget f\u00f8lgende: Det vurderes \u00e5 opprette et tilbud om alpin-toppidrett p\u00e5 R\u00e6lingen vgs. for skole\u00e5ret R\u00e6lingen vgs. s\u00f8ker om en \u00e5rlig ekstrabevilgning til toppidrettsklassen(e) p\u00e5 omlag 1,2 millioner kroner. Dersom R\u00e6lingen vgs. f\u00e5r denne bevilgningen \u00f8nsker skolen \u00e5 ta inn 3-4 toppalpinister hvert \u00e5r i toppidrettsklassen. Ekstrabevilgningene skal g\u00e5 til \u00e5 l\u00f8nne en ekstra l\u00e6rer, samt til \u00e5 dekke noe av utgiftene til utstyr og ekskursjoner/samlinger. Mens den \u00e5rlige ekstrabevilgningen p\u00e5 1,2 millioner det f\u00f8rste \u00e5ret vil g\u00e5 til \u00e5 sette i gang tilbudet, og dermed kun til 3-4 elever p\u00e5 Vg1, vil den samme ekstrabevilgningen etter hvert g\u00e5 til \u00e5 tilrettelegge for alpinister p\u00e5 alle tre trinn. Fylkesdirekt\u00f8ren for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har gjort en grundig vurdering av s\u00f8knaden og legger vekt p\u00e5 at toppidrett alpint vil bli et kostbart tilbud for f\u00e5 elever. Fylkesr\u00e5dmannen g\u00e5r derfor inn for at det ikke skal gis ekstrabevilgninger til toppidrett alpint ved R\u00e6lingen vgs. R\u00e6lingen vgs. kan velge \u00e5 legge til rette for alpinister, men det m\u00e5 gj\u00f8res innenfor skolens egen \u00f8konomiske ramme. Om oppl\u00e6ringstilbudet Fylkesr\u00e5dmannens forslag til ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringstilbud for oppl\u00e6rings\u00e5ret fremkommer av vedlagt tabell (vedlegg 1). Tabellen gir en oversikt over tilbudene per region, utdanningsprogram/programomr\u00e5de og skole. Dimensjonering av kapasitet p\u00e5 Vg1 er utregnet p\u00e5 grunnlag av prognoser. P\u00e5 de \u00f8vrige trinnene er dimensjoneringen beregnet p\u00e5 grunnlag av antall inntatte elever oppl\u00e6rings\u00e5ret p\u00e5 hhv. Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med gjennomstr\u00f8mningsprosenten. Arbeidsprosessen - ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringstilbud Arbeidet med oppl\u00e6ringstilbudet for begynte etter at inntaket til skolene for ble avsluttet fra sentralt hold 1. september. Politiske styringssignaler, prognosetall, innspill fra virksomhetene og erfaringer fra \u00e5rets inntak har ligget til grunn for arbeidet. I november ble et utkast til oppl\u00e6ringstilbud for utarbeidet og sendt ut til de videreg\u00e5ende skolene og veiledningssentrene. Utkastet ble i tillegg presentert i de regionale lederm\u00f8tene. Skolene hadde frist til 10. november med \u00e5 gi sine tilbakemeldinger. Et eget dr\u00f8ftingsm\u00f8te med hovedtillitsvalgte ble avholdt P\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene ble det utarbeidet et revidert utkast. If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven 12-4 har yrkesoppl\u00e6ringsnemnda (YON) en viktig r\u00e5dgivende funksjon mht. dimensjonering av tilbudet innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gjennom \u00e5 fremme behov hos - og synspunkter fra - arbeidslivet, samt gi r\u00e5d om tiltak i forbindelse med den \u00e5rlige fastsettelsen av oppl\u00e6ringstilbudet. YON kan gi generelle r\u00e5d med hensyn til utforming av tilbud om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, gjerne differensiert med hensyn til regionale utfordringer. I sine innspill kan YON ogs\u00e5 velge \u00e5 l\u00f8fte frem enkeltfag/spesielle sektorer med behov for rekruttering. I \u00e5r ble YON s\u00e6rlig bedt om \u00e5 komme med innspill til dimensjoneringen av byggog anleggsteknikk og elektrofag. Tilrettelagte oppl\u00e6ringstilbud Alle s\u00f8kere med ungdomsrett har rett p\u00e5 inntak til ett av de tolv utdanningsprogrammene innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (jf. strukturen i Kunnskapsl\u00f8ftet). Elevene skal f\u00e5 sin oppl\u00e6ring etter gjeldende l\u00e6replaner for det aktuelle utdanningsprogrammet, etter gjeldende fag- og timefordeling. Dette inneb\u00e6rer at det ikke er mulig \u00e5 tilby 'alternative oppl\u00e6ringstilbud'; alle tilrettelagte tilbud med oppl\u00e6ring i mindre eller st\u00f8rre grupper skal v\u00e6re tilknyttet et utdanningsprogram. 7\n\n\n\n\n\n12 ved Drammen vgs. Da det er synkende interesse for og mangel p\u00e5 l\u00e6replasser innen reiseliv foresl\u00e5r administrasjonen at reiseliv heller ikke skal tilbys ved Eikeli vgs. skole\u00e5ret Da Eikeli vgs. har to klasser p\u00e5 Vg1 SS dette \u00e5ret foresl\u00e5s det for at kapasiteten p\u00e5 Vg2 salg, service og sikkerhet skal \u00f8kes til to klasser, det vil si en \u00f8kning p\u00e5 en klasse/17 elevplasser. Tilbud for minoritetsspr\u00e5klige tilbud s\u00f8kere Innev\u00e6rende \u00e5r ble kun fire elever tatt inn til Vg2 studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige ved Nadderud vgs. N\u00e5r disse skal over i Vg3 skole\u00e5ret foresl\u00e5s det at det skal bevilges 0,5 klasseressurs til dette tilbudet p\u00e5 Vg3. Tilbudene med forberedende kurs for minoritetsspr\u00e5klige (innf\u00f8ringsklasser) og studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige blir sammen med resten av oppl\u00e6ringstilbudet justert n\u00e5r s\u00f8kertallene er kjent. Follo For oppl\u00e6rings\u00e5ret indikerer framskrivning av elevantall i Follo behov for omlag samme antall elevplasser som for Da det etter skolestart viste seg \u00e5 v\u00e6re noe ledighet p\u00e5 enkelte skoler har forslaget for f\u00e6rre elevplasser sammenliknet med oppl\u00e6ringstilbudet for innev\u00e6rende \u00e5r. F\u00f8lgende endringer foresl\u00e5s i regionen: Vg1 idrettsfag: - 1 klasse/- 30 elevplasser Vg2 idrettsfag: + 1 klasse/+ 30 elevplasser Vg1 studiespesialisering, forskerlinje: - 0,3 klasse/- 0 elevplasser Vg2 studiespesialisering, forskerlinje: + 0,5 klasse/+ 16 elevplasser Vg3 studiespesialisering: - 1 klasse/ - 20 elevplasser Vg2 byggteknikk: - 1 klasse/ - 12 elevplasser Vg2 klima, energi og milj\u00f8teknikk: - 1 klasse/ - 15 elevplasser Vg1 elektrofag: + 0 klasse/ + 5 elevplasser Vg2 helsefagarbeider: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg1 medier og kommunikasjon: - 1 klasser/ - 18 elevplasser Vg3 studieforbred. medier og kommunikasjon: - 2/ - 8 elevplasser Vg2 restaurant og matfag, 4\u00e5rig YSK: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg2 salg, service og sikkerhet: - 1 klasse/- 17 elevplasser Idrettsfag (ID) Frogn vgs. har kapasitet til totalt fire klasser p\u00e5 ID. Innev\u00e6rende \u00e5r har skolen to klasser p\u00e5 Vg1, \u00e9n klasse p\u00e5 Vg2 og \u00e9n klasse p\u00e5 Vg3. For m\u00e5 kapasiteten p\u00e5 Vg1 ID ved skolen reduseres fra to til \u00e9n klasse. Kapasiteten p\u00e5 Vg2 \u00f8kes med \u00e9n klasse da det er to klasser p\u00e5 Vg1 innev\u00e6rende \u00e5r. Denne \u00f8kningen er likevel forutsatt av at det melder seg et tilstrekkelig antall s\u00f8kere til Vg2 ID. Studiespesialisering (ST) -Vg1 og Vg2 For forsl\u00e5s det at Vestby vgs. videref\u00f8rer forskerlinjen p\u00e5 samme niv\u00e5 som i dag med om lag 15 elevplasser, men at klasseressursen nedjusteres til 0,5 i samsvar med antall elever. De elevene som begynte p\u00e5 dette tilbudet i \u00e5r skal neste \u00e5r g\u00e5 Vg2. Det betyr at kapasiteten ved Vestby vgs. \u00f8kes med 0,5 klasse/+16 elevplasser for\n\n13 Innev\u00e6rende \u00e5r har Nesodden vgs. 120 elever fordelt p\u00e5 fire klasser p\u00e5 Vg1 ST. En videref\u00f8ring av kapasiteten p\u00e5 Vg2 neste \u00e5r inneb\u00e6rer en reduksjon i kapasiteten p\u00e5 en klasse/-20 elevplasser. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Dette skole\u00e5ret er det tre klasser p\u00e5 Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Vestby vgs. Det betyr at det er behov for tre klasser p\u00e5 Vg2 neste skole\u00e5r. Kapasiteten p\u00e5 Vg2 m\u00e5 derfor nedjusteres. Det foresl\u00e5s \u00e5 redusere kapasiteten med \u00e9n klasse (- 12 elevplasser) p\u00e5 byggteknikk og \u00e9n klasse (- 15 elevplasser) p\u00e5 klima-, energi- og milj\u00f8teknikk. Det f\u00f8rste kullet elever som ble tatt inn p\u00e5 YSK-tilbudet (tidligere TAF) innen BA ved Vestby vgs. f\u00e5r innev\u00e6rende \u00e5r mye av oppl\u00e6ringen i bedrift, samtidig som de ogs\u00e5 er elever p\u00e5 Vg3- niv\u00e5 ved skolen (P\u00e5b.gsk e yrkeskomp, YSK 1.\u00e5r i tabellen). Skole\u00e5ret videref\u00f8res dette n\u00e5r elevene skal g\u00e5 sitt fjerde og avsluttende \u00e5r (P\u00e5b.gsk e yrkeskomp, YSK 2.\u00e5r i tabellen). Elektrofag (EL) -Vg1 For skole\u00e5ret foresl\u00e5s det en elevplass\u00f8kning p\u00e5 +5 elever ved \u00c5s vgs. p\u00e5 Vg1 EL. Skolen vil da tilby 6 klasser og 90 elevplasser p\u00e5 dette utdanningsprogrammet. Helse- og oppvekstfag (HO) -Vg2 F\u00f8r innev\u00e6rende \u00e5r ble kapasiteten p\u00e5 Vg1 HO utvidet med to klasser/30 elevplasser ved \u00c5s vgs. For \u00e5 sikre rettighetene til elevene n\u00e5r de skal over i Vg2 foresl\u00e5s det \u00e5 utvide kapasiteten p\u00e5 Vg2 helsearbeider fag ved \u00c5s vgs. med \u00e9n klasse/15 elevplasser, til 3 klasser/45 elevplasser totalt. Medier og kommunikasjon (MK) -Vg1 og Vg2 Skole\u00e5ret har Roald Amundsen vgs. to klasser p\u00e5 Vg1 MK. Men da det per kun er 19 elever p\u00e5 Vg1 er det tilstrekkelig \u00e5 opprettholde dagens kapasitet med \u00e9n klasse p\u00e5 Vg2 ogs\u00e5 for Videre foresl\u00e5s det at kapasiteten p\u00e5 Vg1 MK ved Roald Amundsen vgs. igjen skal v\u00e6re p\u00e5 kun \u00e9n klasse (18 elevplasser) neste skole\u00e5r. -Vg3 Vg3 MK m\u00e5 for tilpasses antall elever som g\u00e5r Vg2 dette skole\u00e5ret. For to \u00e5r siden ble det gjort en moderat \u00f8kning i antall elevplasser per klasse p\u00e5 Vg1 MK, samtidig som antall klasser ble redusert ved Roald Amundsen vgs. og Nesodden vgs. For \u00e5 videref\u00f8re denne kapasiteten p\u00e5 Vg3 foresl\u00e5s f\u00f8lgende justeringer for : Dr\u00f8mtorp vgs. \u00f8ker med 9 elevplasser p\u00e5 Vg3 (3 klasser/54 elevplasser totalt), Nesodden vgs. reduserer med \u00e9n klasse/5 elevplasser (2 klasser/40 elevplasser totalt). Roald Amundsen vgs. reduserer med \u00e9n klasse/12 elevplasser (1 klasse/18 elevplasser totalt). Antall elevplasser p\u00e5 Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon m\u00e5 sees i sammenheng kapasiteten p\u00e5 Vg3 p\u00e5bygging til generell studiekompetanse. Erfaringer fra de siste \u00e5rene viser at mange elever s\u00f8ker seg til p\u00e5bygg framfor et studieforberedende MK p\u00e5 Vg3, spesielt p\u00e5 de skolene som tilbyr begge programomr\u00e5dene. Restaurant- og matfag (RM) Vg2 13\n\n innen BA ved Vestby vgs.\")\n\n14 I oppl\u00e6ringstilbudet for ble det opprettet et nytt fire\u00e5rig l\u00f8p innen restaurant- og matfag med studiespesialisering ved Vestby vgs. Elevene som ble tatt inn til dette tilbudet skal neste \u00e5r over p\u00e5 Vg2. Kapasiteten p\u00e5 RM m\u00e5 derfor \u00f8kes med \u00e9n klasse/15 elevplasser p\u00e5 Vg2 for Service og samferdsel (SS) Vg2 Per hadde Frogn vgs. 15 elever p\u00e5 Vg1 SS. For m\u00e5 kapasiteten p\u00e5 Vg2 reduseres fordi det kun er s\u00f8kergrunnlag for \u00e9n klasse. Det forsl\u00e5s dermed \u00e5 redusere kapasiteten p\u00e5 salg, service og sikkerhet ved Frogn vgs., fra to klasser (34 elevplasser) til \u00e9n klasse (17 elevplasser). Tilbud for minoritetsspr\u00e5klige tilbud s\u00f8kere Innev\u00e6rende \u00e5r ble kun fire elever tatt inn til Vg2 studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige ved Ski vgs. N\u00e5r disse skal over i Vg3 skole\u00e5ret foresl\u00e5s det at det kun skal bevilges 0,5 klasseressurs til dette tilbudet p\u00e5 Vg3. Videre foresl\u00e5s det \u00e5 nedjustere kapasiteten til \u00e9n klasse og 12 elever p\u00e5 forberedende kurs for minoritetsspr\u00e5klige ved \u00c5s vgs. Utover disse endringene vil tilbudene med forberedende kurs for minoritetsspr\u00e5klige og studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige igjen bli justert n\u00e5r s\u00f8kertallene er kjent. Romerike Framskrivning av elevantall indikerer at det ikke er behov for en \u00f8kning i antall elevplasser p\u00e5 Vg1 p\u00e5 Romerike for Med hensyn til det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet foresl\u00e5s det for f\u00f8lgende endringer i forhold til innev\u00e6rende oppl\u00e6rings\u00e5r: Vg2 idrettsfag: + 1 klasse/+ 31 elevplasser Vg1 studiespesialisering: - 1 klasse/ - 26 elevplasser Vg2 studiespesialisering: + 3 klasse/+ 88 elevplasser Vg3 studiespesialisering: + 1,5 klasser/+ 45 elevplasser Vg2 klima-, energi og milj\u00f8teknikk: - 1 klasse/- 15 elevplasser Vg2 data og elektronikk: - 1 klasse/ - 12 elevplasser Vg2 elenergi: + 1 klasser/ + 12 elevplasser Vg1 helse og oppvekstfag: - 0 klasse/ - 27 elevplasser Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon: - 1 klasse/ +12 elevplasser Vg1 teknikk og industriell produksjon: + 1 klasse/ + 15 elevplasser Vg2 bilskade, lakk og karosseri: - 1 klasse/ - 14 elevplasser Vg2 kj\u00f8ret\u00f8y: - 1 klasse/ - 14 elevplasser Idrettsfag (ID) Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re kapasiteten p\u00e5 Vg1 idrettsfag p\u00e5 samme niv\u00e5 som for skole\u00e5ret I \u00e5r har Hvam vgs. to klasser p\u00e5 Vg1 idrettsfag. For skole\u00e5ret m\u00e5 derfor kapasiteten p\u00e5 Vg2 \u00f8kes fra \u00e9n til to klasser p\u00e5 Vg2. P\u00e5 Vg2 og Vg3 er antall elevplassene justert mellom ID golf og ordin\u00e6rt ID p\u00e5 bakgrunn av antall inntatte elever dette skole\u00e5ret. 14\n\n til \u00e9n klasse (17 elevplasser).\")\n\n15 L\u00f8renskog vgs. har innev\u00e6rende \u00e5r 56 elevplasser p\u00e5 Vg1, dermed foresl\u00e5s det \u00e5 \u00f8ke kapasiteten med fire plasser slik at det ogs\u00e5 blir 56 elevplasser p\u00e5 Vg2. Studiespesialisering (ST) Vg1 Innev\u00e6rende \u00e5r har L\u00f8renskog vgs. seks paralleller p\u00e5 Vg1, men p\u00e5 grunn av plassbegrensninger ved skolen m\u00e5 kapasiteten reduseres tilbake til fem paralleller for Ved utgangen av 2016 skal et byggeprosjekt st\u00e5 ferdig, som skal resultere i fire nye klasserom og et auditorium. Det vil da bli aktuelt \u00e5 utvide kapasiteten p\u00e5 ST permanent ved skolen. Vg2 Bj\u00f8rkelangen, Eidsvoll, Lillestr\u00f8m og L\u00f8renskog vgs. fikk alle \u00f8kt kapasiteten p\u00e5 Vg1 studiespesialisering med \u00e9n klasse i forkant av skole\u00e5ret For skole\u00e5ret m\u00e5 kapasiteten \u00f8kes tilsvarende p\u00e5 Vg2. Bj\u00f8rkelangen og Eidsvoll vgs. f\u00e5r da tre paralleller p\u00e5 ST. L\u00f8renskog vgs. \u00f8ker med 26 elevplasser p\u00e5 Vg2, fra fem til seks paralleller. Lillestr\u00f8m vgs. har allerede 6 paralleller p\u00e5 Vg2, 5 ordin\u00e6re og en klasse p\u00e5 IB. Fylkesr\u00e5dmannen vurderer det derfor slik at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke kapasiteten p\u00e5 Vg2 ved Lillestr\u00f8m vgs. Vg3 S\u00f8rumsand vgs. fikk for to \u00e5r siden to klasser p\u00e5 ST. Kapasiteten m\u00e5 derfor \u00f8kes med 2 klasser (60 elevplasser) p\u00e5 Vg3 for Det ble mulig \u00e5 opprette en ekstra parallell innen Vg1 ST ved Skedsmo vgs. etter nedleggelsen av MK ved samme skole fra oppl\u00e6rings\u00e5ret Dette medf\u00f8rer for behov for \u00e5 \u00f8ke skolens kapasitet p\u00e5 Vg3 ST fra fem til seks paralleller, det vil si fra 150 til 180 elevplasser. Bj\u00f8rkelangen og Eidsvoll vgs. har innev\u00e6rende \u00e5r kun to klasser p\u00e5 Vg2 ST. For m\u00e5 kapasiteten p\u00e5 Vg3 derfor reduseres med 0,5 klasse/15 elevplasser ved Bj\u00f8rkelangen vgs. og med \u00e9n klasse/30 elevplasser ved Eidsvoll vgs. P\u00e5bygging til generell studiekompetanse Vg3 De f\u00f8rste elevene som begynte p\u00e5 det tre\u00e5rige l\u00f8pet innen ambulansefag ved Str\u00f8mmen vgs. skal skole\u00e5ret g\u00e5 sitt tredje \u00e5r. Disse elevene s\u00f8ker seg inn p\u00e5 p\u00e5byggkoden PBPBY3N. Kapasiteten p\u00e5 denne p\u00e5byggvarianten m\u00e5 derfor \u00f8kes med \u00e9n klasse (15 elevplasser) ved Str\u00f8mmen vgs. Mailand vgs. justerer hvert \u00e5r kapasiteten mellom Vg3 MK og Vg3 p\u00e5bygg etter at s\u00f8kertallene er kjent. Men utgangspunktet skal v\u00e6re at skolen tilbyr \u00e9n klasse/30 elevplasser p\u00e5 p\u00e5bygg dermed skal kapasiteten justeres ned med 9 elevplasser. Bygg- og anleggsteknikk (BA) Vg1 Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re kapasiteten p\u00e5 Vg1 BA p\u00e5 samme niv\u00e5 som for skole\u00e5ret Vg2 P\u00e5 bakgrunn av antall inntatte elever p\u00e5 Vg1 BA i \u00e5r foresl\u00e5s det \u00e5 redusere kapasiteten med \u00e9n klasse/15 elevplasser p\u00e5 klima-, energi- og milj\u00f8teknikk, slik at Jessheim f\u00e5r \u00e9n klasser (15 elevplasser) p\u00e5 dette programomr\u00e5det for N\u00e5r vi kjenner s\u00f8kertallene for skole\u00e5ret kan det bli n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re flere endringer i kapasiteten p\u00e5 Vg2 i regionen. 15\n\n\n\n16 Elektrofag (EL) Vg2 Nes vgs. har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 opprette et tilbud p\u00e5 Vg2 elenergi. Fylkesr\u00e5dmannen g\u00e5r derfor inn for at \u00e9n klasse p\u00e5 Vg2 data og elektronikk skal konverteres til \u00e9n klasse p\u00e5 Vg2 elenergi. \u00c5rsaken til at det foresl\u00e5s en konvertering fremfor en utvidelse av kapasiteten p\u00e5 Vg2 elektrofag er at skolen innev\u00e6rende \u00e5r har to klasser p\u00e5 Vg1 elektrofag. S\u00f8kergrunnlaget ansl\u00e5s derfor ikke som stort nok til \u00e5 fylle tre klasser p\u00e5 Vg2 neste skole\u00e5r. Helse- og oppvekstfag (HE) Vg1 I forkant av inntaket til innev\u00e6rende skole\u00e5r ble det etter avtale med seks skoler gjort en \u00f8kning i antall elevplasser p\u00e5 Vg1 HE. Hensikten med denne \u00f8kningen i antall elevplasser var at s\u00e5 mange som mulig av s\u00f8kerne, som hadde HE som sitt f\u00f8rste s\u00f8kte utdanningsprogram, skulle f\u00e5 tilbud om dette. Om det er hensiktsmessig \u00e5 videref\u00f8re denne ordningen vil vi komme tilbake til n\u00e5r s\u00f8kertallene for er kjent. Men utgangspunktet er at alle skolene skal tilby 15 elevplasser i hver av klassene p\u00e5 HE. Medier og kommunikasjon (MK) Vg3 Vg3 MK m\u00e5 for tilpasses antall elever som g\u00e5r Vg2 dette skole\u00e5ret. For to \u00e5r siden ble det gjort en moderat \u00f8kning i antall elevplasser per klasse p\u00e5 Vg1 MK, samtidig som det ble vedtatt \u00e5 legge ned MK ved Skedsmo og Nes vgs. For \u00e5 videref\u00f8re kapasiteten fra Vg2 til Vg3 foresl\u00e5s f\u00f8lgende justeringer for : S\u00f8rumsand vgs. \u00f8ker med \u00e9n klasse og 24 elevplasser p\u00e5 Vg3 (3 klasser/54 elevplasser totalt), Hvam vgs. \u00f8ker kapasiteten med tre elevplasser (1 klasser/18 elevplasser totalt). Mailand vgs. f\u00e5r tilsammen to klasser/36 elevplasser. Skedsmo og Nes vgs. har ingen elever p\u00e5 MK p\u00e5 Vg1 og Vg2 og tilbudet legges dermed ogs\u00e5 ned p\u00e5 Vg3 fra Antall elevplasser p\u00e5 Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon m\u00e5 sees i sammenheng kapasiteten p\u00e5 Vg3 p\u00e5bygging til generell studiekompetanse. Erfaringer fra de siste \u00e5rene viser at mange elever s\u00f8ker seg til p\u00e5bygg framfor et studieforberedende MK p\u00e5 Vg3, spesielt p\u00e5 de skolene som tilbyr begge programomr\u00e5dene. Naturbruk (NA) -Vg1 og Vg2 Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re kapasiteten p\u00e5 Vg1 NA p\u00e5 samme niv\u00e5 som for skole\u00e5ret Da Fylkestinget behandlet saken om oppl\u00e6ringstilbudet for ble det vedtatt at Hvam vgs. skulle tilby naturbruk med dyrekunnskap. Sommeren 2014 ble 14 elever tatt inn til dette tilbudet. Elevene p\u00e5 dyrekunnskap g\u00e5r i samme klasse som elevene p\u00e5 naturbruk med energi- og milj\u00f8fag. For skole\u00e5ret foresl\u00e5s det at denne ordningen skal videref\u00f8res med en klasse p\u00e5 24 elever, 12 p\u00e5 dyrekunnskap og 12 energi- og milj\u00f8fag. Etter at s\u00f8kertallene er kjent kan forholdet mellom antall elever p\u00e5 de to variantene justeres dersom det er behov for det. P\u00e5 grunnlag av antall inntatte p\u00e5 Vg1 dette skole\u00e5ret foresl\u00e5s det \u00e5 \u00f8ke kapasiteten med en halv klasse/+ 6 elevplasser p\u00e5 Vg2 landbruk og gartnern\u00e6ring ved Kjelle vgs. for Vg3 16\n\n\n\n17 Innev\u00e6rende \u00e5r har Hvam vgs. tilbudt en halv klasse p\u00e5 studieforberedende NA og en halv klasse p\u00e5 NA energi- og milj\u00f8fag. Da det n\u00e5 er flere elever p\u00e5 Vg2-l\u00f8pene ved Hvam vgs. enn det var p\u00e5 samme tid i fjor er det behov for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten p\u00e5 Vg3 ved skolen. Det foresl\u00e5s derfor en \u00f8kning p\u00e5 0,5 klasse/7 elevplasser p\u00e5 b\u00e5de studieforberedende NA og p\u00e5 Vg3 NA energi- og milj\u00f8fag. Service og samferdsel (SS) Vg2 P\u00e5 bakgrunn av s\u00f8kerm\u00f8nsertet og inntakstall fra innev\u00e6rende \u00e5r foresl\u00e5s det at Nannestad vgs. reduserer kapasiteten innen salg, service og sikkerhet med \u00e9n klasse (17 elevplasser), slik at det for blir \u00e9n klasse (17 elevplasser) p\u00e5 dette programomr\u00e5det. Teknikk og industriell produksjon (TP) -Vg1 Da s\u00f8kertallene ble kjent i v\u00e5r ble kapasiteten p\u00e5 Vg1 TP redusert med \u00e9n klasse ved Bj\u00f8rkelangen vgs. Vi forsl\u00e5r at kapasiteten oppjusteres slik at skolen tilbyr to klasser p\u00e5 Vg1 for Vg2 Basert p\u00e5 antall elever p\u00e5 Vg1 TP dette skole\u00e5ret og p\u00e5 gjennomf\u00f8ringsprosenten til utdanningsprogrammet er det n\u00f8dvendig \u00e5 redusere kapasiteten p\u00e5 Vg2 for Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 legge ned Vg2 bilskade, lakk og karosseri ved Bj\u00f8rkelangen vgs. (-1 klasse/-14 elevplasser). Programomr\u00e5det har ogs\u00e5 f\u00e5 elever innev\u00e6rende skole\u00e5r. Videre foresl\u00e5s det \u00e5 redusere kapasiteten p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y med \u00e9n klasse ogs\u00e5 ved Bj\u00f8rkelangen vgs. Da skolen kun har \u00e9n klasse p\u00e5 Vg1 TP innev\u00e6rende skole\u00e5r vurderes ikke s\u00f8kergrunnlaget som stort nok til \u00e5 fylle mer \u00e9n klasse p\u00e5 Vg2 neste skole\u00e5r. Tilbud for minoritetsspr\u00e5klige tilbud s\u00f8kere Antall elevplasser og klasser p\u00e5 studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige er justert i forhold til antall inntatte elever p\u00e5 Vg1 og Vg2 innev\u00e6rende \u00e5r. Utover disse endringene vil tilbudene med forberedende kurs for minoritetsspr\u00e5klige og studiespesialisering for minoritetsspr\u00e5klige igjen bli justert n\u00e5r s\u00f8kertallene er kjent. Fylkesr\u00e5dmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune \u00f8nsker \u00e5 tilby en bred og god tilbudsstruktur innenfor de \u00f8konomiske rammer som er angitt i \u00d8konomiplan Til sammen legges det i forslaget til ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringstilbud for ut elevplasser fordelt p\u00e5 klasser. Det inneb\u00e6rer en \u00f8kning av kapasiteten p\u00e5 i alt 90 elevplasser sammenlignet med innev\u00e6rende oppl\u00e6rings\u00e5r. Videref\u00f8ring av kapasiteten innen tilrettelagte oppl\u00e6ringstilbud innev\u00e6rende oppl\u00e6rings\u00e5r gir et tillegg p\u00e5 838 elevplasser, hvilket inneb\u00e6rer elevplasser totalt. Det er vedtatt at oppl\u00e6ringstilbudet skal dimensjoners slik at en st\u00f8rre andel av s\u00f8kerne f\u00e5r prim\u00e6r\u00f8nsket oppfylt. Dette legger f\u00f8ringer for arbeidet med \u00e5 tilpasse det vedtatte oppl\u00e6ringstilbudet for til s\u00f8kernes \u00f8nsker etter at antall s\u00f8kere og s\u00f8kem\u00f8nsteret er kjent. 17\n\n Vg2 P\u00e5 bakgrunn av s\u00f8kerm\u00f8nsertet og inntakstall fra innev\u00e6rende \u00e5r foresl\u00e5s det at Nannestad vgs.\")\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "333d1bc7-e4bb-40db-807a-52c0ab9a4e68"}
{"url": "https://www.kayak.dk/Venedig-Hoteller-Villa-Marcello-Giustinian.118661.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:55Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Villa Marcello Giustinian i Mogliano Veneto er du praktisk placeret i forhold til Piazza dei Caduti og Santa Maria Assunta-kirken. Dette hotel med 4 stjerner ligger ikke langt fra Piazza Pio X og Villa Salus Hospital.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 47 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder minibar og fladsk\u00e6rms-tv. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes digitalprogrammer som underholdning. Badev\u00e6relserne har bruser og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer pengeskab og skrivebord, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\n\nFaciliteter\n\nS\u00f8rg for at nyde de rekreative faciliteter, der inkluderer en sauna og fitnesscenter. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang og concierge-tjenester.\n\nSpisning\n\nDette hotel tilbyder roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer) p\u00e5 v\u00e6relset. Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, renseri/vaskeservice og en d\u00f8gn\u00e5ben reception. Dette hotel har 2 m\u00f8de- og konferencelokaler til r\u00e5dighed. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    8.9 \"**89%** sagde, at sengene var behagelige.\"\n    \n    7.9 \"**79%** mente, at der var dejligt roligt.\"\n    \n    8.1 \"**81%** kunne lide det store badev\u00e6relse.\"\n    anmeldt fra \n    I think the whole concept of the hotel in this palazzino is quite nice. The staff did a good job in making us feel comfortable. The location is also good for visiting Venice, Padova and the surrounding Veneto region. I liked most of the things about this hotel. However, it could be headed for an excellent rating if it could include a pool in its large premises. I would recommend this place.\n    Anmeldt den sep. 2011 af Anonym\n    Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n    I think the whole concept of the hotel in this palazzino is quite nice. The staff did a good job in making us feel comfortable. The location is also good for visiting Venice, Padova and the surrounding Veneto region. I liked most of the things about this hotel. However, it could be headed for an excellent rating if it could include a pool in its large premises. I would recommend this place.\n    Anmeldt den sep. 2011 af Anonym\n\n    Anmeldt den sep. 2010 af Anonym\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb51f5ba-9008-47ac-a1fa-7b09cb696e81"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/muring-av-badegulv-og-flislegging/72402", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:16Z", "text": "#   Anbud  Muring av badegulv og flislegging    \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. November 2009\n\nDet haster med \u00e5 f\u00e5 st\u00f8pt 2 av gulvene siden mureren vi hadde en avtale med ikke m\u00f8tte opp som avtalt denne uken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb44aa98-717f-4940-b050-68ef9695d666"}
{"url": "https://www.jobindex.dk/company/34604/bisgaard-sko-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:25Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 10.885 | 13.981 | 22.977 | 25.023 | 27.695 |\n| \u00c5rets resultat    |  1.717 |  2.596 |  8.224 |  8.298 |  7.786 |\n| Egenkapital       |  5.114 |  6.910 | 19.063 | 22.783 | 25.285 |\n| Balance           | 11.525 | 14.368 | 25.336 | 44.677 | 40.800 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f62f52e3-313c-4274-ab9a-20ade46ede58"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/befaring/151209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:38Z", "text": "#   Anbud  Befaring   \n\nRegistrert Dato: Fredag 03. Juni 2011\n\nHei\\! Har kj\u00f8pt enebolig og har i den anledning behov for befaring av elektrisk anlegg. Vi \u00f8nsker \u00e5 oppgradere dette b\u00e5de i etasjen vi skal bo i samt sokkelleilighet som skal benyttes til utleie.  \nHar behov for en fagmann som kan komme med prisoverslag og praktiske r\u00e5d for at vi skal f\u00e5 en brukervennlig bolig.  \nOvertakelse av bolig er 4/7-11 slik at det er \u00f8nskelig med befaring av bolig 11 eller 12 juli.\n\n**Elektriker\n\n**Anlegg, Befaring, Bolig, Enebolig, Fagmann\n\n**Bergen, Hordaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d85c2695-9809-4e5a-b12d-04567987db0f"}
{"url": "http://docplayer.me/3510287-Tromso-2018-sammen-skal-vi-skape-en-grensesprengende-idrettsfest-og-gi-verden-et-oyeblikk-arktisk-magi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:34Z", "text": "# Troms\u00f8 Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et \u00f8yeblikk arktisk magi\\!\n\n3 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept \u00abgangavstand mellom de fleste arenaer\u00bb \u00abde r\u00e5este TV-bildene noensinne\u00bb a) Hva er motivasjonen for \u00e5 s\u00f8ke om de olympiske vinterleker? 1 Varige vekstimpulser, fremtidstro og optimisme for landsdelen paret med en kompakt, spektakul\u00e6r folkefest, bred regional og nasjonal st\u00f8tte, en deltagende urfolks-dimensjon og de r\u00e5este olympiske idrettsbildene verden har sett utgj\u00f8r selve fundamentet i Troms\u00f8 2018s OL-konsept. Det er en samlet idrettsbevegelse og befolkning i nord som stiller seg bak Troms\u00f8s s\u00f8knad om \u00e5 arrangere et kompakt OL. Troms\u00f8 2018 \u00f8nsker \u00e5 fremme og styrke Norges interesser og den olympiske bevegelse. Det skal skje gjennom en magisk idrettsfest. Troms\u00f8 2018 vil gi betydelige ringvirkninger og symbolverdi for vintersporten. Suksesskriteriene som legges til grunn i rapporten fra IOCs Olympic Games Study Commission (2003) har v\u00e6rt f\u00f8rende for hvordan vi har utformet konseptet v\u00e5rt. De fem suksessfaktorer som IOC har identifisert, er f\u00f8lgende: Ut\u00f8vernes opplevelse: IOC vil i fremtiden legge vekt p\u00e5 leker som styrker ut\u00f8vernes opplevelse av \u00e5 v\u00e6re en del av den olympiske familie, leker som gir b\u00e5de deltagere og tilskuere et unikt konkurransemilj\u00f8. I Troms\u00f8 vil den olympiske familie samles i \u00e9n by, for f\u00f8rste gang siden Lekene blir s\u00e5 kompakte at det er g\u00e5avstand mellom de fleste arenaer. Det vil v\u00e6re f\u00f8rste gang OL arrangeres i arktiske str\u00f8k. I det aktuelle tidsrommet vil landsdelen by p\u00e5 sn\u00f8sikre omgivelser. \u00c9n by - ett OL : For at OL skal forbli verdens st\u00f8rste idrettsarrangement og at deltagernes olympiske opplevelse skal bli ivaretatt, er det viktig for IOC at m\u00e5let om at OL skal arrangeres i \u00e9n by blir ivaretatt. I Troms\u00f8 bor alle deltagere og ledere i \u00e9n landsby, midt i sentrum. Ogs\u00e5 VIP-gjester, medier samt de fleste tilskuere og frivillige innkvarteres i Troms\u00f8 by. 14 av 15 arenaer ligger innenfor en radius av 11 kilometer. TV-sendingene: Utviklingen av TV-sendingene fra OL har i stor grad hjulpet til \u00e5 promotere lekene internasjonalt. Sendingene tar lidenskapen og dramaet hjem i stua, til et globalt publikum. Med Troms\u00f8s arktiske unike natur vil vi kunne tilby verden de mest spektakul\u00e6re TV-bildene noensinne. Atmosf\u00e6re: Vertsbyen skal ha en unik karakter og feststemt atmosf\u00e6re. Knapt noen by har en mer unik karakter enn Troms\u00f8. Det er en vital, livlig, urban by plassert mellom hvite h\u00f8yfjell og bl\u00e5tt hav, nord for Polarsirkelen med nordlys som lyser opp vinterhimmelen. Etterm\u00e6le/samfunnsutvikling: De olympiske leker skal gi kraft til positiv forandring og infrastrukturell utbygging i vertsbyen. Troms\u00f8 2018 blir en vitamininnspr\u00f8ytning for hele landsdelen, og en del av satsingen p\u00e5 nordomr\u00e5dene. Troms\u00f8 er et naturlig sentrum for\n\n\n\n4 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept landets sterkeste regionale vekstomr\u00e5de, hvor det vil skapes nye, varige arbeidsplasser og et mer kunnskapsintensivt n\u00e6ringsliv. Lekene skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 vise urfolkenes tilstedev\u00e6relse, gjennom \u00e5 involvere samiske interesser og akt\u00f8rer i s\u00f8ker- og planleggingsprosessen. Tidenes f\u00f8rste olympiske leker nord for Polarsirkelen vil dessuten bidra til \u00e5 gi Norge en ny giv som turistnasjon. Reiseliv er Nord-Norges tredje st\u00f8rste n\u00e6ring, etter olje/gass og fiskeri, og er samtidig n\u00e6ringen som sysselsetter flest i nord. Her ligger et stort potensial. Det underbygges av internasjonale reisetrender. Troms\u00f8 2018 skal v\u00e6re olympiske leker praktisk talt uten utslipp og forurensing. Troms\u00f8 skal v\u00e6re et utstillingsvindu for norsk milj\u00f8teknologi. Vi \u00f8nsker \u00e5 bruke den olympiske bevegelses store symbolkraft for \u00e5 introdusere IOC og verden for to nye milj\u00f8konsepter: Clean Games og Environmental Fair Play. Motivasjonen v\u00e5r for \u00e5 s\u00f8ke styrkes av den solide st\u00f8tten som Troms\u00f8s kandidatur har. Ikke bare lokalt og regionalt, men ogs\u00e5 i resten av den nasjonale opinionen, i norsk reiseliv og i \u00f8vrig n\u00e6ringsliv. I s\u00f8knaden og blant vedleggene er det henvist til en rekke uavhengige unders\u00f8kelser som dokumenterer den entusiasmen og fremtidstroen som er knyttet til konseptet v\u00e5rt. Troms\u00f8 2018 har brukt erfaringene fra og evalueringen av 2014-s\u00f8knaden til \u00e5 optimalisere v\u00e5rt olympiske konsept. N\u00e5r norsk idrett n\u00e5 har bestemt seg p\u00e5 nytt for \u00e5 s\u00f8ke, b\u00f8r man legge mest vekt p\u00e5 den kandidaten som har st\u00f8rst sjanser for \u00e5 n\u00e5 opp internasjonalt. Troms\u00f8 2018 vil styrke idrettens samfunnsstatus. Vi \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke entusiasmen for idrettslig b) Hva utgj\u00f8r den idrettslige interessen og bakgrunnen for kandidaturet? Landsdelen har betydelig mangel p\u00e5 idrettsanlegg, til tross for h\u00f8y grad av idrettslig og frivillig engasjement. Et OL lagt til Troms\u00f8 vil samle Norge til \u00e9n idrettsnasjon, og gi landsdelen det anleggsmessige og idrettslige l\u00f8ftet den trenger. frivillighetsarbeid, som f\u00f8r og etter Lillehammer-OL. Idretten vil f\u00e5 et velfortjent oppsving og sin andel av landets tidsriktige idrettsanlegg. Idretten st\u00e5r sterkt i nord og folket er glade i \u00e5 bruke naturen. Men i anlegg, infrastruktur og ressurser ligger Nord-Norge bak resten av landet. Dette inneb\u00e6rer at rekrutteringen til idretten har store utfordringer, b\u00e5de i bredde og topp. Samtidig vil landsdelen oppleve en enorm vekst de kommende ti\u00e5rene. Behovet for idrettsanlegg, treningsfasiliteter og idrettsfaglig kompetanse vil vokse sterkt. Seks ganger tidligere har vi i Norge hatt \u00e6ren av \u00e5 v\u00e6re vertskap for de store vinteridrettsarrangementene. Oslo hadde OL i 1952, Ski-VM i 1930, 1966 og Byen skal dessuten arrangere Ski-VM igjen i OL ble arrangert p\u00e5 Lillehammer i Trondheim hadde Ski-VM i Disse arrangementene har lagt igjen regionale verdier, i form av kjente og kj\u00e6re signalanlegg og nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Arrangementene var ikke minst et l\u00f8ft for breddeidretten. Vi \u00f8nsker \u00e5 bringe det samme idrettslige l\u00f8ftet til den landsdelen som de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene vil gi Norge vekst og utvikling. Nordnorsk idrett stiller seg bak v\u00e5re visjoner og ambisjoner. Samisk idrett har engasjert seg og arktiske urfolks idrettsgrener kan vises for et stort publikum under OL. Kandidaturet har ogs\u00e5 bred st\u00f8tte i Sametinget. Tinget peker spesielt p\u00e5 effektene av en global oppmerksomhet rundt urfolk. Sametinget legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 samisk identitetsbygging, mulighetene for samiske n\u00e6ringer og mulighetene for \u00e5 gjennomf\u00f8re et arrangement i tr\u00e5d med prinsipper for en b\u00e6rekraftig milj\u00f8utvikling. Nord-Norge har en lang og stolt tradisjon i vintersport. Trass begrensede ressurser \u00f8konomisk, befolkningsmessig og infrastrukturelt, har landsdelen fostret mange av landets st\u00f8rste idrettshelter gjennom tidene. N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 bringe verdens st\u00f8rste vinteridrettsarrangement til Nordkalotten. 2\n\n\n\n5 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept Milj\u00f8messig b\u00e6rekraft: Troms\u00f8 skal introdusere verden for to nye olympiske verdier. c) Gj\u00f8r rede for prosjektets \u00f8konomiske, sosiale og milj\u00f8messige b\u00e6rekraft V\u00e5r visjon for dette temaet er at den olympiske familie skal etterlate seg Troms\u00f8 og hele Norge i en mer b\u00e6rekraftig forfatning enn f\u00f8r lekene. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal vi bidra til at IOC bringer med seg disse verdiene videre. Clean Games og Environmental fair play skal sette et varig avtrykk i den olympiske bevegelse. Verdiene skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de olympiske ringene til verdens mest kjente milj\u00f8merke. Den arktiske, magiske og ville naturen er kulisse for lekene. Dessuten: Troms\u00f8s plassering ved en rik, men s\u00e5rbar arktisk kyststripe p\u00e5legger oss spesielt ansvar. Det finnes ingen bedre bakgrunn for \u00e5 demonstrere milj\u00f8messig b\u00e6rekraft for en hel verden. Det er 11 \u00e5r til \u00e5pning av OL i I denne perioden forventer vi \u00e5 dra nytte av store milj\u00f8teknologiske fremskritt. Troms\u00f8 2018 \u00f8nsker \u00e5 bruke denne utviklingen som springbrett for et arbeid mot to sv\u00e6rt ambisi\u00f8se m\u00e5l: 1. Clean Games : Hovedprinsippet skal v\u00e6re et OL som i sitt eget fotavtrykk er p\u00e5 vei mot et arrangement uten utslipp og forurensning. Etter det olympiske bes\u00f8ket skal Troms\u00f8 v\u00e6re en ren by, og et milj\u00f8teknologisk utstillingsvindu. OL i Troms\u00f8 2018 skal v\u00e6re selve definisjonen p\u00e5 hvordan man gjennomf\u00f8rer arrangementer etter nullforurensningsprinsippet. M\u00e5lene skal n\u00e5es gjennom bruk av den meste avanserte milj\u00f8teknologien som er tilgjengelig. Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet. Troms\u00f8 2018s milj\u00f8satsing ber\u00f8res n\u00e6rmere i kapittel 1e. 2. Environmental fair play : Fair play-begrepet, som er kjent fra idretten, skal ogs\u00e5 v\u00e6re prinsippet for hvordan vi h\u00e5ndterer naturen og naboene v\u00e5re. Dette prinsippet skal sikre at vi tar h\u00e5nd om v\u00e5rt eget avfall, uten \u00e5 skyve problemene over p\u00e5 andre. Verken regionen for \u00f8vrig, naboregionene eller naboland skal p\u00e5virkes negativt. \u00d8konomisk b\u00e6rekraft: Et OL i Troms\u00f8 vil v\u00e6re en vitamininnspr\u00f8ytning for verdiskapningen i regionen. En ringvirkningsanalyse gjennomf\u00f8rt av Econ i februar 2007 viser blant annet at OL vil skape arbeidsplasser frem mot Om lag av disse vil v\u00e6re nye, varige arbeidsplasser som ikke ville kommet uten OL, de fleste i privat sektor og i kunnskapsintensive n\u00e6ringer. Det vil gi et varig l\u00f8ft for innbyggernes velferd og levek\u00e5r. Et OL vil v\u00e6re en ny faktor i satsingen p\u00e5 nordomr\u00e5dene. Econ uthever i sin rapport at Troms\u00f8-regionen som f\u00f8lge av OL vil oppleve en langsiktig \u00f8kning i turismen p\u00e5 rundt 70 prosent. Dette underbygges av en analyse fra Norut Samfunnsforskning, som viser at det s\u00e6rlig er kompetansebedrifter og turisme som kommer til \u00e5 f\u00e5 varige verdier av et OL. Troms\u00f8 er midtpunktet i den enorme utviklingen Nord-Norge st\u00e5r overfor i de kommende ti\u00e5r. De olympiske leker vil forsterke den b\u00e6rekraftige strategien for regional utvikling. Denne strategien har resultert i en rekke p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. En olympisk arrangementskomit\u00e9 i Troms\u00f8 vil arbeide for \u00e5 forsterke og videreutvikle slike prosjekter. \u00abAktiv involvering av ungdom\u00bb \u00abvarige verdier ogs\u00e5 etter OL\u00bb \u00ab...50 prosent av alle lederfunksjoner skal v\u00e6re kvinner...\u00bb Sosial b\u00e6rekraft: Et OL i Troms\u00f8 blir en bidragsyter for \u00e5 heve livskvaliteten i hele Nord-Norge. Det skapes et sterkere grunnlag for vekst og utvikling ved \u00e5 forbedre landsdelens attraktivitet, og markedsf\u00f8re den over hele verden. Den sosiale b\u00e6rekraften vil ogs\u00e5 styrkes gjennom det samhold, tilh\u00f8righet, den stolthet og begeistring som lekene vil skape. Samholdet vil ytterligere forsterkes gjennom \u00e5 involvere ungdom. Unge mennesker vil bli tatt med p\u00e5 r\u00e5d og gitt mulighet til \u00e5 bidra med sitt i ulike deler av arrangementet. Arbeidsoppdrag tilknyttet lekene vil gi barn og unge en bredere erfaring og innsikt i hva som m\u00e5 til n\u00e5r et s\u00e5 stort arrangement finner sted. Troms\u00f8 2018 har et prinsippvedtak om at 50 prosent av alle lederfunksjoner i samtlige besluttende organer tilknyttet s\u00f8kerselskapet og organisasjonskomiteen, senest ved inngangen til 2008, skal v\u00e6re kvinner. 3\n\n\n\n6 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept Troms\u00f8-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordomr\u00e5destrategi og den generelle d) Hvordan er prosjektet relatert til eksisterende planer og strategier for kommunal- og regionplanlegging? Troms\u00f8 2018 er kommet langt i planleggingen av lekene. Alle arenaer er allerede tatt med i kommunale planprosesser i forbindelse med evaluering av kommuneplanen. regionale utviklingen i nord. En rekke rapporter og strategier som er vedlagt denne s\u00f8knaden understreker dette, blant dem Regjeringens nordomr\u00e5destrategi, utredninger fra NORISS, Econ og flere. Disse dokumentene er ber\u00f8rt flere steder i denne s\u00f8knaden. I tillegg kommer prosjektets forbindelser til kommunale og fylkeskommunale strategiprosesser. Det kompakte OL-konseptet bygger opp under kommunens foresl\u00e5tte utbyggingsstrategi. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 utnytte eksisterende infrastruktur, forsterke viktige knutepunkter og \u00e5 legge ny utbygging langs viktige traseer for kollektivtrafikk. OL-anleggene utl\u00f8ser behov for utbygging av hovedvegnettet, forbedring av kollektivtraseer og gangveisystem. Alt dette er i samsvar med de planer som fremmes uavhengig av OL. Dette vil v\u00e6re Troms\u00f8 kommunes innspill til Nasjonal transportplan. Dette sikrer at anleggene ikke vil overdimensjoneres med hensyn til etterbruk. Samtidig legges det til rette for anleggsstart allerede i OL forankres i kommuneplanen som er planlagt behandlet politisk v\u00e5ren Aktuelle tomter/areal for lekene blir b\u00e5ndlagt inntil det foreligger en avgj\u00f8relse om Troms\u00f8 som arrang\u00f8rsted. Alle de arenakonseptene som presenteres i denne s\u00f8knaden blir n\u00e5 tatt inn i kommuneplanens arealdel. Kommunen \u00f8nsker at OL-anleggene skal inng\u00e5 i en prosess: Kravet til en kompakt byutvikling inng\u00e5r i en felles strategi, kombinert med \u00f8nsket om et kompakt OL. St\u00f8tten til et OL i Troms\u00f8 er sterk, lokalt og regionalt. Disse har alle formalisert sin st\u00f8tte til Troms\u00f8 2018: Vertskommunene for anleggene (Troms\u00f8 og Balsfjord), Troms Fylkeskommune og de \u00f8vrige fylkene i nord gjennom Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen, Sametinget og Samenes Idrettsforbund, de tre nordnorske idrettskretsene og Nordnorsk Kulturr\u00e5d. Samtidig skal milj\u00f8l\u00f8sningene v\u00e5re sette en ny standard som vil ha varig verdi for hele e) Gj\u00f8r rede for faktorer som ber\u00f8rer natur, milj\u00f8 og ressursbruk Korte reiseavstander gir store milj\u00f8fordeler under lekene. V\u00e5r fremste ressurs er den storslagne arktiske naturen. Den skal tas vare p\u00e5 og vernes av den olympiske bevegelse, slik at den kan oppleves like ren og spektakul\u00e6r av fremtidige generasjoner den olympiske familie. Vi vil bruke den olympiske bevegelsens kraft, og Troms\u00f8s beliggenhet p\u00e5 Nordkalotten, til \u00e5 rette verdens oppmerksomhet mot klodens milj\u00f8- og klimautfordringer. Som nevnt i kapitelet om b\u00e6rekraft (1c), har Troms\u00f8 2018 to sv\u00e6rt ambisi\u00f8se milj\u00f8m\u00e5l for sitt arrangementskonsept. Clean Games og Environmental Fair Play er tidligere nevnt. Troms\u00f8 2018 \u00f8nsker at de to milj\u00f8prinsippene skal introduseres for den olympiske familie allerede under den internasjonale s\u00f8kerfasen. M\u00e5let v\u00e5rt er at dette blir varige verdier, som IOC tar med seg videre. Troms\u00f8 2018s milj\u00f8arbeid f\u00e5r et startskudd n\u00e5r FNs internasjonale milj\u00f8dag \u00e5pnes i Troms\u00f8 5. juni Vi \u00f8nsker deretter \u00e5 heve milj\u00f8dimensjonen i OL til et nytt niv\u00e5. Allerede i perioden 2009 til 2011, n\u00e5r de ulike internasjonale kandidatene skal markedsf\u00f8re sine kandidaturer, er det Troms\u00f8 2018s plan \u00e5 ha en klar strategi for hvordan milj\u00f8byen Troms\u00f8 skal utformes og driftes. Dessuten er det et viktig m\u00e5l \u00e5 bruke lekene til \u00e5 bevare og utvikle samisk kultur, historie og milj\u00f8 for ettertiden. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi verden kunnskap om den arktiske naturs milj\u00f8verdier og s\u00e5rbarhet, sett i sammenheng med urfolks tilstedev\u00e6relse og tilpasninger. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette synlig, vil vi bidra til \u00e5 beskytte reindriftens naturgrunnlag for fremtiden. 4\n\n\n\n7 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept Troms\u00f8 er en av fem byer i det nasjonale milj\u00f8byprosjektet. Byen har allerede mye \u00e5 vise frem p\u00e5 milj\u00f8siden. Men Troms\u00f8 skal bli mye bedre. De ambisi\u00f8se milj\u00f8m\u00e5lene Troms\u00f8 2018 har satt seg skal n\u00e5s gjennom blant annet f\u00f8lgende milj\u00f8tiltak: SERTIFISERING/KRAV H\u00f8ye krav: Alle leverand\u00f8rer og samarbeidspartnere skal v\u00e6re milj\u00f8sertifiserte etter h\u00f8yeste mulige standarder. Krav til utstyr og produkter: Kravspesifikasjon til nytt utstyr skal v\u00e6re gjenbruk, resirkulering og null avfall. Alt utstyr skal lages slik at det varer lengst mulig, slitedeler kan lett byttes ut og at hele produktet til slutt kan inng\u00e5 mest mulig direkte i produksjonen av nye varer. (Eksempel: Edelmetallet i medaljene og minnemyntene skal v\u00e6re resirkulert.) Konsekvensvurderinger: Ethvert natur- og milj\u00f8inngrep underlegges en grundig konsekvensutredning. Det vil vises st\u00f8rst mulig sk\u00e5nsomhet med hensyn til flora og fauna i forbindelse med all utbygging og inngrep i naturen. Milj\u00f8- og kvalitetsrevisjon: Milj\u00f8- og kvalitetsrevisjon skal benyttes ved planlegging og utbygging av anlegg og for arrangementer. Det skal utgis \u00e5rlige milj\u00f8rapporter f.o.m Tredjepartsl\u00f8sninger: For \u00e5 n\u00f8ytralisere eventuelle utslipp av klimagasser for\u00e5rsaket av lekene skal det gjennomf\u00f8res direkte klimatiltak, eventuelle supplert med kj\u00f8p av kvoter. Dette skal gi st\u00f8rre synlighet, lavere utslipssreduksjonskostnader og teknologiutvikling og engasjement ogs\u00e5 utenfor Troms\u00f8. Dokumentasjon: Energi- og r\u00e5vareforbruket skal alltid v\u00e6re dokumentert av en uavhengig instans, slik at innkj\u00f8per kan velge det minst belastende produktet. Vugge til grav : Alle leveranser til og forbruk under lekene skal ha gjennomg\u00e5tt en vugge til grav vurdering med dokumenterbar sporbarhet (LCA livssyklus-analyse). Konkurranser: Det vil bli laget nasjonale og internasjonale konkurranser for \u00e5 f\u00e5 frem helt nye og enda mer milj\u00f8riktige materialer, produkter og metoder. Troms\u00f8 2018 vil tidlig i prosessen utlyse en konkurranse. Den kommer i forbindelse med lisensieringsprogrammet og anbudsrundene. Konkurransene skal vise at integrerte milj\u00f8hensyn og innovasjon ogs\u00e5 skal gi gode \u00f8konomiske resultater. Listen under tar for seg identifiserte tiltak under milj\u00f8tilknyttede n\u00f8kkelomr\u00e5der: ENERGI Ren/fornybar energi: Energibehovet under lekene skal dekkes av ren fossil og/eller fornybar energi. Oppvarming med sj\u00f8vann: Oppvarmingen under lekene skal blant annet skje ved bruk av sj\u00f8vann en uut\u00f8mmelig energikilde. AVFALL Avfallsh\u00e5ndtering: Avfallsmengden skal f\u00f8rst og fremst minimeres og/eller inng\u00e5 som en viktig ressurs for materialgjenvinning og energiproduksjon TRANSPORT/INNKVARTERING Nullutslipp-transport: Transporten under lekene skal i hovedsak foreg\u00e5 kollektivt og betjenes av nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y/l\u00f8sninger. Eksisterende samferdselsstruktur vil bli oppgradert og benyttet under lekene. Bruk av cruiseskip: Bruk av cruiseskip reduserer behovet for \u00e5 bygge midlertidige boligl\u00f8sninger. I 2018 vil cruiseskipene ogs\u00e5 operere med lavere negative milj\u00f8konsekvenser enn i dag. Blant annet skal de innleide skipene ikke benytte dagens sterkt forurensende bunkersolje. Det forutsettes at deler av energitilf\u00f8rselen til skipene blir gjort gjennom landstr\u00f8mkabler. Gang og sykkelveier: Det vil bli bygget et omfattende gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det vil legge til rette for en betydelig \u00f8kning i sykkelbruken for Troms\u00f8s innbyggere. 5\n\n\n\n8 1 Troms\u00f8s olympiske arrangementskonsept NATUR/DYRELIV R\u00f8dlistearter/ansvarsarter/n\u00f8kkelbiotoper: Ingen r\u00f8dlistearter, ansvarsarter eller n\u00f8kkelbiotoper vil bli vesentlig p\u00e5virket av noe inngrep eller arrangement. Landskapsrom som er viktige for totalopplevelsen av naturen vil ikke ta skade av OL. Avstandsestetiske vurderingskriterier: Alle anlegg planlegges ut ifra s\u00e5kalte avstandsestetiske vurderingskriterier. Anleggene blir planlagt i omr\u00e5der der inngrepene i naturen i minst mulig grad f\u00e5r varige konsekvenser. MATERIALER OG VARER Natur, milj\u00f8, helse: Permanente eller provisoriske bygg, anlegg og generelt utstyr skal benytte materialer som ikke er skadelige for natur, milj\u00f8 eller helse. Vi vil legge vekt p\u00e5 materialer tilknyttet regionen. KULTUR Utforming: Det skal legges stor vekt p\u00e5 arkitektur, design, landskapstilpasning, bevisst fargevalg og enhetlig og diskret reklame. Kulturminner: Det skal legges vekt p\u00e5 vern og beskyttelse av kulturminner under planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av arrangementet. f) Hvordan s\u00f8kes finansieringen av vinterlekene l\u00f8st? Behovet for statstilskudd (inklusive non OCOG kostnader) er i budsjettet nedenfor beregnet til NOK 9,3 milliarder (2007-kroner). Dette representerer en reduksjon p\u00e5 mer enn 10% sammenlignet med Lillehammer-OL i 1994 (justert til 2007-kroner). Troms\u00f8 2018 legger med dette frem et realistisk, men moderat budsjett. Samlede inntekter er beregnet til NOK 6,2 milliarder. De st\u00f8rste inntektspostene (salg av TV-rettigheter, sponsorinntekter og lisensinntekter) er beregnet av NOC p\u00e5 vegne av s\u00f8kerbyene. Tilsvarende gjelder for IKT-kostnader og kostnader til seremonier og kultur. For \u00f8vrig vises det til vedlegget Troms\u00f8 2018 Finansiell oversikt. Brutto kostnader for gjennomf\u00f8ring av arrangementet er beregnet til NOK 15,5 milliarder. Av dette er statens investeringer i infrastruktur p\u00e5 NOK 2,3 milliarder. Prosjektets investeringer i idrettsanlegg er p\u00e5 2,3 milliarder og investeringer i \u00f8vrige anlegg er p\u00e5 0,6 milliarder. De \u00f8vrige kostnadene er hovedsakelig drift og gjennomf\u00f8ring av arrangementet. Det er uklart i hvilken grad OL-arrangementet vil ha rett til \u00e5 kreve fradrag for mva ved kj\u00f8p av varer og tjenester. Troms\u00f8 2018 har derfor, etter avtale med NOC, i budsjettet forutsatt at det ikke vil bli gitt slikt fradrag. Troms\u00f8 2018 anser inntektsanslaget for salg av TV-rettigheter som konservativt. Leder av IOCs markedskommisjon, Gerhard Heiberg, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at inntektspotensialet fra salg av TV-rettigheter og sponsorinntekter er i sterk vekst. Gerhard Heiberg har ansl\u00e5tt at Vancouver 2010 f\u00e5r ca. 1 milliard dollar i inntekter fra internasjonale TV-rettigheter og at TV-inntektene og de kommersielle inntektene ved disse lekene vil bel\u00f8pe seg til ca. 2 mill. dollar, dvs ca det dobbelte av budsjettet for Troms\u00f8 Heiberg har gitt uttrykk for at han tror at betalingsviljen vil \u00f8ke ytterligere frem mot 2018 Troms\u00f8 2018 tror derfor at behovet for statstilskudd vil kunne bli betydelig lavere enn forutsatt i budsjettet. Internasjonal kampanje : Skulle Troms\u00f8 bli valgt som Norges s\u00f8kerkandidat for vinter-ol i 2018, er alle kostnader i forbindelse med nasjonal og internasjonal markedsf\u00f8ring av kandidaturet kostnadsregnet til maksimalt NOK 120 millioner. I arbeidet med finansieringsplanen har styret i Troms\u00f8 2018 v\u00e6rt i kontakt med regionalt og nasjonalt n\u00e6ringsliv for \u00e5 avklare finansiell st\u00f8tte. Markedsarbeidet vil i hovedsak bli finansiert av private sponsorer. Det vil f\u00f8lgelig ikke ber\u00f8re offentlige penger eller spillemidler som ellers ville v\u00e6re \u00f8remerket annen idrettslig, kulturell eller samfunnstilknyttet aktivitet. 6\n\n\n\n11 2 Klima og naturgitte forhold \u00aboptimal scene for verdens st\u00f8rste vinteridrettsarrangement\u00bb \u00abs\u00e5 n\u00e6r alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneomr\u00e5der\u00bb a) Hvordan er klimaforholdene i den olympiske perioden? Grundige analyser viser at klimaet i Troms\u00f8 danner et godt utgangspunkt for vinteridrett i februar/mars, i \u00e5rene f\u00f8r og etter V\u00e6rstatistikk for den olympiske perioden viser at Troms\u00f8 kan tilby gode konkurranseforhold hva gjelder klima, sn\u00f8 og sol. Omr\u00e5det har historisk vist seg p\u00e5litelig for mengde og kvalitet av sn\u00f8 p\u00e5 en \u00e5rlig basis de siste 30 \u00e5r. Den foresl\u00e5tte OL-perioden gir den h\u00f8yeste sikkerheten for kvalitetssn\u00f8, i tillegg til stabilt vinterv\u00e6r. Sn\u00f8forhold: Gjennomsnittlige sn\u00f8dybde i Troms\u00f8 mellom 1. desember og 1. mai er i et normal\u00e5r i overkant av 80 cm sn\u00f8 ved starten av lekene, basert p\u00e5 m\u00e5linger i perioden Sn\u00f8dybden \u00f8ker gjennom hele mars m\u00e5ned. Det er ogs\u00e5 rikelig med sn\u00f8 i forkant av lekene. Det er gunstig for forberedelser og preparering. Troms\u00f8 2018 har gjennomf\u00f8rt omfattende analyser av forventet utvikling i klima frem mot 2018, i tillegg til \u00e5 presentere historiske klimadata. Data og analyser er hentet fra Meteorologisk institutts (met.no) klimadatabase. Observasjonene er fra V\u00e6rvarslinga for Nord-Norge. Dersom det skulle inntreffe et ekstremt sn\u00f8fattig \u00e5r, viser en studie av historiske og fremtidige temperaturforhold at det ventes temperaturer godt egnet for produksjon av kunstsn\u00f8 i perioden forut for lekene. Gjennomsnittlig, samt maksimums- og minimumsverdier, for en del v\u00e6rparametre for perioden Data fra \u00e5rene Typisk v\u00e6r i Troms\u00f8 i perioden 23. februar til 25. mars Middeltemperatur i denne perioden C -2,9 D\u00f8gnets gjennomsnittlige minimumstemperatur C -5,0 Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperatur C -0,4 Lavest m\u00e5lte temperatur denne perioden C -17,0 H\u00f8yest m\u00e5lte temperatur denne perioden C +8,2 Total forventet nedb\u00f8r for perioden (38 dg) i mm 99 Forventet antall dager med nedb\u00f8r for perioden 21,4 Forventet antall dager med mer enn 5 mm nedb\u00f8r 7,1 Forventet antall dager med mer enn 20 mm nedb\u00f8r 0,4 Sn\u00f8dybden gjennomsnitt i perioden i cm 92 St\u00f8rste m\u00e5lte sn\u00f8dybde i perioden 23/2 til 11/3 i cm 198 Gjennomsnittlig antall soltimer 16/2 til 25/3 110,2 St\u00f8rste antall soltimer m\u00e5lt hele m\u00e5neden: i februar 83 i mars 177 Minste antall soltimer m\u00e5lt i hele m\u00e5neden: i februar 2,5 i mars 46 Gjennomsnittlig skydekke i \u00e5ttedeler (klart = 0, overskyet = 8) 5,4 Forventet antall klarv\u00e6rsdager for perioden 4,5 Forventet antall dager med helt overskyet v\u00e6r for perioden 17,8 Dagslys: Det er foretatt flere lysm\u00e5linger med proft utstyr fra NRK. Disse har bekreftet tilstrekkelig med dagslys for TVproduksjon. I perioden februar 2007 er det av NRK foretatt nye m\u00e5linger som kontroll, og disse bekrefter at det er tilstrekkelig produksjonslys i Troms\u00f8 under den aktuelle perioden for et OL. Tabellen p\u00e5 neste side gir data for soloppgang og solnedgang i februar og mars m\u00e5ned i Troms\u00f8. I programskjemaet fra de siste vinter-ol har stadig flere \u00f8velser blitt flyttet fra dagtid til kveldstid, n\u00e5r lyssetting av hele konkurranseomr\u00e5det har v\u00e6rt mulig. Dette er b\u00e5de i arrang\u00f8rens og kringkastingsselskapers interesse: Arrang\u00f8ren f\u00e5r mer publikum, og det gir en bedre totall\u00f8sning for logistikken. Kringkastingsselskapene f\u00e5r mindre kollisjoner av \u00f8velser p\u00e5 dagtid. \u00d8velsestilbudet mellom 16:00 og 20:00 lokal tid blir bedre. I Troms\u00f8s tilfelle vil \u00f8velsesprogrammet v\u00e6re godt tilpasset amerikanske TV-seere, da de er spesielt viktige for de store TOP-sponsorene. I tillegg krever spesialkameraer for det nye TV-overf\u00f8ringssystemet HDTV mindre lys en dagens TV-teknologi. 9\n\n\n\n12 2 Klima og naturgitte forhold Soloppgang, solnedgang og dagslengde i Troms\u00f8 Dato Opp Ned Soltimer Daglengde Februar t 40 min 9t 40 min t 30 min 10t 30 min b) Hva er muligheten for at det skal oppst\u00e5 v\u00e6rforhold som kan p\u00e5virke transport, telekom og TVoverf\u00f8ringer? Slik blir muligheten for \u00e5 arrangere \u00f8velser i overgangslys og fortsatt ha bra TV-bilder bedre. HDTV innf\u00f8res som standard OL-format med Beijing Vind: Fremherskende vindretning i Troms\u00f8 om vinteren er fra s\u00f8rvest. Gjennom-snittlig vindhastighet er 3 m/s (svak vind) med et gjennomsnittlig daglig maksimum p\u00e5 4 m/s (lett bris). Antall dager (snitt) med frisk bris eller mer (for 38 dager) er tre. Vinden kan variere p\u00e5 kort avstand. Den er vanligvis sterkere jo h\u00f8yere man kommer opp i terrenget. Troms\u00f8 ligger skjermet for de fleste vindretninger, p\u00e5 grunn av fjell i omgivelsene. Tilfeller med sterk vind opptrer i forbindelse med passasjer av nedb\u00f8rsomr\u00e5der. De er vanligvis av f\u00e5 timers varighet, og opptrer historisk sjelden i denne perioden t 15 min 11t 15 min Mars t 45 min 11t 45 min t 30 min 12t 30 min t 30 min 13t 30 min t 50 min 15t 50 min \\*Soltimer er tiden solsenteret er over horisonten. I tillegg m\u00e5 en ta i betraktning tiden n\u00e5r sola er s\u00e5 n\u00e6r horisonten at det er relativt lyst. N\u00e5r denne tiden inkluderes, har vi kalt dette daglengde. Fremtidsklima: Vinteren har v\u00e6rt et forvarsel om de klimaendringene verden kan st\u00e5 overfor i fremtiden. S\u00e5 langt har vinteren v\u00e6rt varmere enn normalt over hele landet, med lite eller ingen sn\u00f8 i store omr\u00e5der av lavlandet s\u00f8r for Nordland fylke. Troms\u00f8 lufthavn er \u00e5pen i mer enn 98 prosent av tiden p\u00e5 \u00e5rsbasis (Gardemoen 97,7 prosent). Hyppigste \u00e5rsak til stengning er glatt rullebane, kombinert med kraftig vind p\u00e5 tvers av rullebanen. Disse forholdene opptrer sjelden og er av kort varighet. Middels- og normaltemperaturer i Troms\u00f8 Det er ikke st\u00f8rre risiko for v\u00e6rtilknyttede problemer i Troms\u00f8 enn andre steder i landet, basert p\u00e5 historiske fakta og kvalifiserte fremtidsberegninger. November 2006 Desember 2006 Januar 2007 Middel Normal Middel Normal Middel Normal Troms\u00f8 1,1-1,1 0,7-3,3-3,2-4,4 Troms\u00f8s plassering, i en lomme i vill arktisk natur, skapte grunnlaget for byens posisjon c) Hvordan er terrengets egnethet og tilgjengelighet for arenaer og infrastruktur? Utfyllende informasjon for kapittel 2 i f\u00f8lgende vedlegg: 2.1. Meteorologisk Institutt - Klimaforholdende under olympiske leker i Troms\u00f8 2.2. Meteorologisk Institutt - Temperaturobservasjoner og -scenarier 2.3. Meteorologisk Institutt - Sn\u00f8dybder 2.4. NRK - Lysm\u00e5linger Utarbeidelsen av arenaplanen har hatt et grunnleggende prinsipp: Det er \u00e5 ivareta den arktiske naturen og legge arenaene der terrenget gir best mulig naturlige forutsetninger. Troms\u00f8 ligger i et stort, naturlig amfi omkranset av hvite h\u00f8yfjell i syd, \u00f8st og vest. som landsdelens st\u00f8rste by. Byen fremst\u00e5r i dag som en spennende scene for verdens st\u00f8rste vinteridrettsarrangement. Fjellene og landskapet som omkranser byen gir muligheter for s\u00e6rdeles kompakte olymp-iske leker. Det er kort vei fra byens gater til h\u00f8yfjellet. Reisetid fra sentrum til Bl\u00e5tind, som er arenaen som ligger lengst fra bysentrum, er 38 minutter. Det er g\u00e5avstand til de fleste arenaer. Terrenget rundt Troms\u00f8 er sv\u00e6rt variert. Gode eksempler er Bl\u00e5tinds stupbratte fjellsider og det lett kuperte terrenget ved langrennsarenaen i Movika. Terrenget og sn\u00f8sikkerheten i omr\u00e5det skaper ypperlige forhold for traseer som vil gi de olympiske ut\u00f8verne sv\u00e6rt gode konkurranseforhold. Konstruksjonen av de olympiske anleggene vil f\u00f8re til sm\u00e5 inngrep i naturen. Alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneomr\u00e5der. 10\n\n med et gjennomsnittlig daglig maksimum p\u00e5 4 m/s (lett bris). Antall dager (snitt) med frisk bris eller mer (for 38 dager) er tre.\")\n\n13 3 Transportkonsept \u00abkorte avstander og h\u00f8y kollektivandel\u00bb \u00abpublikum kan g\u00e5 til alle sentrale arenaer\u00bb Det blir korte avstander mellom arenaene, og store deler av trafikken kan avvikles b\u00e5de til fots og ved kollektive tilbud. Troms\u00f8 er meget tilgjengelig for bes\u00f8kende. Ankomst er mulig fra sj\u00f8en, luften og gjennom et velutviklet veinett. Isfrie sund, fjorder og havner er blant fortrinnene. To flyplasser i kjerneomr\u00e5det sikrer effektiv trafikkavvikling for langveisfarende. Antatt transportbehov for de enkelte gjestekategorier Deltakerkategori Til Troms\u00f8 Under OL Ut av Troms\u00f8 Deltakere og st\u00f8tteapparat Fly, egen bil Buss, dedikert bil Fly, egen bil Den olympiske familie Fly Dedikert bil Fly IF-NOC gjester Fly Buss, bil Fly Dommere Fly, bil Buss, dedikert bil Fly, bil Media Fly, bil, b\u00e5t Buss, bil, b\u00e5t Fly, bil, b\u00e5t Right-holder broadcasting gjester Fly Bil, buss Fly TOP-sponsorer Fly Bil, buss Fly Teknisk st\u00f8ttesponsorer Fly, bil Bil Fly, bil Statsoverhoder Fly Dedikert bil Fly Fremtidige NOC Fly Bil Fly Tilskuere Fly, egen bil, buss, b\u00e5t Buss, b\u00e5t, til fots Fly, egen bil, buss, b\u00e5t Frivillige Fly, egen bil, buss, b\u00e5t Buss, b\u00e5t, til fots Fly, egen bil, buss, b\u00e5t Leverand\u00f8rer Fly, egen buss, b\u00e5t Buss, egen bil Fly, egen buss, b\u00e5t Politi Fly, buss, Egen transport Fly, buss, Milit\u00e6re Buss, egen transport Egen transport Buss, egen transport Et godt hovedveisystem vil sikre en effektiv trafikkavvikling mellom Bardufoss Lufthavn og Troms\u00f8, og fra Troms\u00f8 til arenaer utenfor bykjernen. Troms\u00f8 Lufthavn og Bardufoss Lufthavn har begge god kapasitet. Sammen anses de for \u00e5 v\u00e6re del av en sv\u00e6rt gunstig transportl\u00f8sning. Transport til og fra arenaene og deltagerlandsbyen blir effektivt gjennom korte avstander. Det blir fleksibelt ved bruk b\u00e5de av h\u00f8y kollektivandel, gang- og sykkelveisystem, meget strenge restriksjoner p\u00e5 bilbruk, effektiv organisering av et omfattende busstilbud kombinert med hurtigb\u00e5ter/personferger til enkelte arenaer og mediesenteret. Bes\u00f8kende kan g\u00e5 til fots mellom seks av ti sentrale arenaomr\u00e5der. Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig \u00e5 fordele a) Internasjonale og regionale flyplasser som skal benyttes og kapasiteten ved disse Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig \u00e5 fordele trafikken mellom Bardufoss og Troms\u00f8. I hovedsak vil charter- og privatflytrafikk, gods, bagasje og spesialtransporter g\u00e5 over Bardufoss. Fly med akkrediterte gjester og \u00f8vrig tidskritisk trafikk vil g\u00e5 over Troms\u00f8. I normal drift vil Troms\u00f8 lufthavn kunne avvikle opp mot 28 flybevegelser i timen. Bardufoss lufthavn vil kunne ha 20, tilsammen opp mot 50 flybevegelser i timen. Den overlegent travleste dagen i et OL vil v\u00e6re avslutningsdagen. De to flyplassene har kapasitet til beregnet avvikling av trafikken ogs\u00e5 denne toppdagen. 11\n\n\n\n14 3 Transportkonsept Troms\u00f8 Lufthavn: Forventet \u00f8kning i ordin\u00e6r fremtidig trafikk over Troms\u00f8 Lufthavn krever forlengelse av taxebanen, \u00f8kt antall oppstillingsplasser og utvidelse av terminalkapasiteten her. For \u00e5 dekke OL-behovet vil det bli etablert midlertidige l\u00f8sninger for passasjerog bagasjeh\u00e5ndtering. Troms\u00f8 Lufthavn ligger bare syv kilometer fra deltakerlandsbyen og seks kilometer fra mediesenteret og IOC-hotellet i sentrum. Flyplassen er godt utrustet for \u00e5 m\u00f8te krav om effektiv trafikkavvikling og kan holde h\u00f8y kapasitet. Bardufoss Lufthavn: Bardufoss Lufthavn ligger cirka 12 mil fra Troms\u00f8, rundt to timer med buss. Flyplassen har store hangarer, andre rom og fasiliteter som er tilpasset store trafikkmengder (passasjerer og materiell, arealer for parkering) i forbindelse med f\u00f8rstegangstjenesten og milit\u00e6re \u00f8velser. Det vil bli behov for \u00e5 investere i midlertidige l\u00f8sninger for passasjer- og bagasjeh\u00e5ndtering, og for sikkerhetskontroll. Det finnes velegnet transportkompetanse i v\u00e5r nordlige landsdel. Spredt bosetting b) Lokalt og regionalt nettverk og transportkapasitet Det finnes velegnet transportkompetanse i v\u00e5r nordlige landsdel. Spredt bosetting og en geografi preget av \u00f8yer og fjorder har gitt god erfaring i \u00e5 frakte folk. Denne lokale kompetansen vil bidra til \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ringen av transportkonseptet, ogs\u00e5 i et n\u00e6rt samarbeid med Forsvaret. Transportkapasitet: Et kompakt OL-konsept krever betydelig f\u00e6rre busser enn det som er normalt ved gjennomf\u00f8ring av olympiske vinterleker. Under Lillehammer-OL var det i bruk cirka busser. I Troms\u00f8 i 2018 vil det v\u00e6re behov for cirka busser. Etablering av buss-, ferge og hurtigb\u00e5ttransport mellom arenaene og overnattingssteder gir ogs\u00e5 \u00f8konomiske fordeler, fordi dette begrenser andre investeringer i infrastruktur. Utfyllende informasjon for kapittel 3 i f\u00f8lgende vedlegg: 3.1. Troms\u00f8 Innspill fra ressursgruppen for transport 3.2. Avinor - OL i Troms\u00f8 utfordringer for Avinor 3.3. Statens Vegvesen - Samferdselsutfordringer i forbindelse med OL i Troms\u00f8 i Statens Vegvesen - Behov for veginvesteringer i forbindelse med OL i Troms\u00f8 Troms Fylkeskommune - OL i forhold til fylkeskommunalt planarbeid innenfor samferdselssektoren 3.6. Troms\u00f8 Kollektivtrafikken, dimensjonering og kostnader Veinettet: Hovedveisystemet mellom Bardufoss og Troms\u00f8 (E6 og E8) er av gjennomg\u00e5ende h\u00f8y riksveistandard, med unntak av traseen gjennom Ramfjorden. Denne traseen er ogs\u00e5 den eneste strekningen hvor det ikke eksisterer en alternativ tras\u00e9 langs E8. Alternative tras\u00e9l\u00f8sninger vurderes, og arbeidet med kommunedelplan er p\u00e5begynt. Hovedvegnettet i Troms\u00f8 by er av meget h\u00f8y kvalitet. Det er bygget ut de siste \u00e5rene. Fastlandet og Troms\u00f8ya er bundet sammen med en firefelttunnel og en tofelts bru. P\u00e5 \u00f8ya er det et utstrakt tofelts h\u00f8ystandard tunnelsystem. Det binder nord og s\u00f8r, \u00f8st og vest sammen. Det er firefelts riksvei fra flyplassen. Statens vegvesen har vurdert n\u00f8dvendige tiltak og investeringer p\u00e5 hovedinnfarts\u00e5ren til Troms\u00f8, og til arenaene og deltagerlandsbyen i Tromsdalen. Tilsvarende vurderinger er gjort for arenaene i Kroken, Movika og H\u00e5k\u00f8ybotn samt for arenaene p\u00e5 Troms\u00f8ya. Vegvesenet har tatt hensyn til behovet for tilf\u00f8rselsveier, gangveier og parkering. De stam- og riksveiprosjektene som Statens vegvesen vurderer som n\u00f8dvendige i forbindelse med et OL i Troms\u00f8, er investeringer som ogs\u00e5 vil v\u00e6re n\u00f8dvendige uten et slikt arrangement. Utgangspunktet for dette er behovet for veiopprustning i \u00e5rene fremover. Utbyggingen vil derfor representere en forsering av n\u00f8dvendige veginvesteringer i Troms fylke. N\u00f8dvendige investeringer i stam- og riksveier er med i vurderingen i NTPsammenheng for perioden uavhengig av OL. Aktuelle fylkesvegprosjekter vil uavhengig av et OL bli vurdert av Statens vegvesen. Det skjer i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. N\u00f8dvendig opprusting av det kommunale veinettet vil p\u00e5 samme m\u00e5te bli vurdert i tilknytning til vegvesenets vurderinger i Nasjonal transportplansammenheng. Parkeringsomr\u00e5der: Det skal etableres midlertidige terminaler/parkeringsplasser for omstigning fra bil til buss, og parkering av tungt materiell. Det vil skje langs E8 ved Lavangsdalen s\u00f8r, p\u00e5 planlagte n\u00e6ringsarealer ved Ramnfjordmoen samt p\u00e5 Kval\u00f8ya, omr\u00e5der p\u00e5 fastlandet og nord\u00f8ya. I Troms\u00f8 sentrum er det i dag cirka parkeringsplasser, hvorav 920 offentlig tilgjengelige plasser i fjell. 500 nye parkeringsplasser i fjell i sentrum er under planlegging. Ved mediesenteret og medielandsbyen disponeres store parkeringsarealer. De vil bli tilrettelagt for lekene. P\u00e5 Troms\u00f8 Lufthavn er det cirka parkeringsplasser, hvorav i 12\n\n\n\n15 3 Transportkonsept Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam v\u00e6rt opptatt av \u00e5 redusere langdistanse- c) Reiseavstand og reisetider mellom arenaer og deltakerlandsbyer 13 alle fall cirka plasser vil v\u00e6re under tak i Disse plassene vil bli stilt til disposisjon for nattparkering under OL. Det etableres arealer for oppstilling av akkrediterte kj\u00f8ret\u00f8y. De vil v\u00e6re under kontinuerlig bevoktning. Parkeringsanlegget i fjell i sentrum vil v\u00e6re en del av dette tilbudet. Kollektivtrafikk: Transportl\u00f8sningene kjennetegnes av en meget h\u00f8y kollektivandel. Det innf\u00f8res restriksjoner p\u00e5 ordin\u00e6r trafikk i det aktuelle tidsrommet. Sentrale deler av sentrum skal v\u00e6re forbeholdt fotgjengere, med unntak av nyttetransport, buss og drosje i enkelte gater samt VIP-transport til hotellene. Med unntak for busstransport stenges Troms\u00f8brua for motorisert transport og forbeholdes gang- og sykkeltrafikk. Det blir etablert kollektivtilbud til alle arenaer. Unntakene er \u00e5pnings-/avslutningsarena, og arenaen for seremoni- og premieutdeling. Bussene vil ha sin hovedterminal i sentrum. Terminalen vil betjene hurtigb\u00e5truter. Det ordin\u00e6re rutebusstilbudet skal styrkes. Behovet for publikumstransport til og fra arenaene skal l\u00f8ses med et tilbud av bussruter og charterbusser, tilpasset konkurransetidspunktene ved den enkelte arena. Behovet for ferger, hurtigb\u00e5ter, busser og mannskap skal dekkes gjennom innleie. Et stort antall lavgulvbusser vil sikre funksjons-hemmede gode transportl\u00f8sninger under b\u00e5de de olympiske og de paralympiske vinterleker. Det etableres en felles trafikksentral for \u00e5 overv\u00e5ke og styre flytrafikken, veitrafikken, buss- og b\u00e5ttrafikken. Gang- og sykkelnett: Det kompakte arenakonseptet utnyttes maksimalt slik at publikum kan g\u00e5 til alle sentrale arenaer. Fleksibilitet og fremkommelighet sikres gjennom et planlagt gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det reduserer behovet for motoriserte transportl\u00f8sninger i Troms\u00f8 sentrum. Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam v\u00e6rt opptatt av \u00e5 redusere langdistanse- reisene for ut\u00f8vere og leder. Troms\u00f8 setter en ny olympisk standard for den kompakte visjonen. Det inneb\u00e6rer blant annet at normal reisetid med bil eller buss til Bl\u00e5tind, som er arenaomr\u00e5det som ligger lengst unna sentrum, vil v\u00e6re 38 minutter. Gjennomsnittlig reisetid fra arenaene Gr\u00f8nn\u00e5sen (hopp), Movika (langrenn, kombinert og skiskyting,) og Kroken (slal\u00e5m, storslal\u00e5m, freestyle, bobsleigh, aking) til deltagerlandsbyen vil v\u00e6re henholdsvis 12, 10 og 4 minutter. Gjennomsnittlig reisetid for ut\u00f8vere fra deltagerlandsbyen til alle arenaene vil v\u00e6re 11 minutter. For media vil alle arenaer kunne n\u00e5s med bil p\u00e5 under 12 minutter. Unntakene er Bl\u00e5tind (utfor, super-g og superkombinajonen) og H\u00e5k\u00f8ybotn (skicross Avstander i kilometer/reisetid i minutter med bil/ buss Sentrum Deltaker- Mediesenteret \u00c5pningsarena Troms\u00f8 landsby Breivika Vallhal Lufthavn km min km min km min km min km min Sentrum 0 0 1,5 4 3,5 5 1, Deltakerlandsby 1, ,5 3 6,5 16 Mediesenter 2, Valhall Seremonier 2 3 2, Troms\u00f8 Lufthavn , Troms\u00f8hallen Ishockey 1 2, ,5 5 Nordlyshallen Ishockey 2 5, , ,5 10 Ishavshallen Lengdel\u00f8p sk\u00f8yter Mandelahallen Short Track/Kunstl\u00f8p 2,5 5 0, ,5 7 6,5 13 Troms\u00f8 Arena Curling 1 2 2,5 4 4,5 6 2, Gr\u00f8nn\u00e5sen Hopp , Movika Langrenn/Kombinert/Skiskyting ,5 10 7, Kroken Slal\u00e5m /Storslal\u00e5m/Freestyle / Bobsleigh /Aking ,5 4 5, Bl\u00e5tind Utfor/Super-G/Super-kombinasj , H\u00e5k\u00f8ybotn Snowboard/Skicross , , og snowboard). Mediefolk, VIP-gjester og publikum vil faktisk kunne spasere fra sentrum til seks av de totalt ti arenaomr\u00e5dene. Spasertider Utvalgte spasertider, normalt vandretempo Ishavshallen - Troms\u00f8 sentrum 27 min Mandelahallen - Troms\u00f8 sentrum 24 min Troms\u00f8 arena - Troms\u00f8 sentrum 8 min Vallhall - Troms\u00f8 sentrum 18 min Arctic Olympic Hall- Troms\u00f8 sentrum 40 min Gr\u00f8nn\u00e5sen - Troms\u00f8 sentrum 53 min NB\\! Snarveier er ikke benyttet under vandringen. K\u00f8fri g\u00e5ing.\n\n\n\n16 4 Overnattingskonsept \u00abbruk av cruiseskip vil sikre at det ikke bygges hotellkapasitet som blir st\u00e5ende tom etter OL\u00bb \u00abdeltakerne skal bo samlet i \u00e8n landsby midt i hjertet av OL.\u00bb Troms\u00f8 vil kunne tilby nesten senger i tillegg til IOCs basiskrav p\u00e5 a-e) Antall rom i a) 3, 4 og 5- stjerners hoteller b) andre hotellkategorier c) planlagte hoteller d) midlertidig overnatting e) privat innkvartering Troms\u00f8 vil kunne tilby nesten senger i tillegg til IOCs basiskrav p\u00e5 rom. V\u00e5rt overnattingskonsept reflekterer mange krav og \u00f8nsker: kompakthet, fleksibilitet, fornuftig standard og korte avstander. Troms\u00f8regionen er en voksende nasjonal og internasjonal konferanse- og turistdestinasjon. Den trekker sportsinteresserte, kulturinteresserte og opplevelsesturister hele \u00e5ret. Derfor har byen allerede en velutviklet, ekspanderende hotellindustri. Vertsbyens kvantifiserte behov fra IOC er rom. Disse rommene vil bli skaffet til veie gjennom en kombinasjon av eksisterende og allerede planlagt utbygd overnattingskapasitet, samt gjennom midlertidige l\u00f8sninger. Disse l\u00f8sningene er hovedsakelig to: Cruiseb\u00e5ter med god standard og midlertidige boliger som oppfyller IOCs standardkrav. Troms\u00f8 vil kunne tilby f\u00f8lgende overnattingskonsept: Gjestene fra den olympiske familie vil i all hovedsak bli innkvartert p\u00e5 Radisson SAS Hotel, Rica Ishavshotell og det planlagte hotellet p\u00e5 Prostneset. Ett cruiseskip blir liggende p\u00e5 kaia rett nedenfor de tre IOC-hotellene. Det vil ta seg av innlosjering av statsoverhoder, den resterende del av den olympiske familie og gjester tilh\u00f8rende TV-selskapet som skal produsere lekene. Radisson SAS Hotel dekker det behovet som IOC har for rom til IOC-kongressen, IOC-kontorer, pressekonferanser og mer. Scandic Hotel er et velegnet alternativ for \u00e5 dekke overnattings- og m\u00f8teromsbehov for NOCrepresentantene. Dommere, som m\u00e5 bo atskilt fra deltakerne, vil bli innlosjert i studentboliger. 16 prosent av de rommene ligger innenfor en radius p\u00e5 250 meter i sentrum av Troms\u00f8. 90 prosent av IOCs basiskrav vil bli dekket innenfor en radius p\u00e5 4 kilometer fra Troms\u00f8 sentrum. Innenfor denne sirkelen finner vi ogs\u00e5 Troms\u00f8 Lufthavn. Innkvartering i cruiseskip vil sikre at det ikke bygges ut hotellkapasitet som blir st\u00e5ende tom etter OL. Skipene vil ankre opp i sentrumsn\u00e6re havneomr\u00e5der. Det legges vekt p\u00e5 komfort, lugarkvalitet og tilgjengelige konferansefasiliteter for pressekonferanser, sponsorarrangementer og annet. Vi kan dokumentere at planene v\u00e5re om bruk av skip til dette form\u00e5let er realistiske (ref. egen utredning). Troms\u00f8 har en rekke \u00f8vrige muligheter for ulike typer sponsorarrangementer, utover de m\u00f8teroms- og representasjonsarealene som kan tilbys om bord p\u00e5 cruiseskipene og i hotellene. Per i dag finnes 206 lokaler med skjenkebevilling i Troms\u00f8. De har til sammen 14\n\n\n\n\n\n\n\n19 5 Arenakonsept De olympiske bygninger skal oppf\u00f8res ut fra et b\u00e6rende prinsipp: Det som skal bygges for varig bruk skal v\u00e6re solid, estetisk og bygget med milj\u00f8riktige materialer. Det enkelte anlegg vil bli underlagt de strengeste krav for energieffektivitet og st\u00f8rst mulig grad av utnyttelse av lokale energiressurser. a-c) Planlagte og status for planlagte arenaer 17 Eksisterende anlegg som trenger oppgraderinger: Kroken, slal\u00e5m og storslal\u00e5m: Det ligger i dag et alpinanlegg i Kroken. Det skal oppgra- deres f\u00f8r de olympiske leker. Investeringer i et moderne sn\u00f8kanonanlegg, tr\u00e5kkemaskiner, heiser og mer vil gi et bedre anlegg og sikrere sn\u00f8forhold. I tillegg vil en utbedring av lysanlegget gj\u00f8re Kroken i stand til \u00e5 arrangere internas- jonale konkurranser om kvelden, i henholdsvis slal\u00e5m og storslal\u00e5m. Nye heiser vil \u00f8ke kapasiteten i anlegget. Alpinmilj\u00f8et i Troms\u00f8 trenger et oppgradert anlegg for \u00e5 kunne opprettholde rekrutteringen av unge alpinister. Her vil det arrangeres slal\u00e5m og storslal\u00e5m for begge kj\u00f8nn, med tilskuerkapasitet I tillegg kommer freestyle, hopp og kulekj\u00f8ring med samme kapasitet. Disse idrettene vil ha felles m\u00e5lomr\u00e5de. I Kroken vil ogs\u00e5 anlegget for bob, aking og skeleton legges. Her er tilskuerkapasiteten p\u00e5 Dette vil bli Nord-Europas eneste sentrumsn\u00e6re anlegg i sitt slag. Det vil fremst\u00e5 spesielt attraktivt for den yngre delen av befolkningen. Av hensyn til n\u00e6rheten til sentrum og fremtidige brukere er det en bevisst strategi at disse disiplinene er lagt til Kroken. Planlagte arenaer: Valhall, sermoniarena: Dette vil v\u00e6re arena for \u00e5pnings- og avslutningsseremoniene og alle premieseremonier. Valhall blir lokalisert i et naturlig amfi rundt en eksisterende friidrettsarena midt p\u00e5 Troms\u00f8ya, med kort gangavstand til byens sentrum. Stedet gir en fantastisk utsikt mot Tromsdalstinden, Ishavskatedralen og Troms\u00f8ysundet. Mange av de \u00f8vrige arenaene er synlige herfra. Arenaen gir store eksponeringsmuligheter i mediene. Ut\u00f8vere og VIP-gjester vil bli brakt til arenaen gjennom fjelltunnelsystemet. H\u00e5k\u00f8ybotn, freestyle og snowboard: I H\u00e5k\u00f8ybotn har det i lengre tid v\u00e6rt planlagt et st\u00f8rre alpinanlegg, Arctic Center. Dette vil bygges uavhengig av OL, som en del av et st\u00f8rre reiselivsprosjekt. Troms\u00f8 kommunestyre har i eget vedtak av 2006 gitt sin tilslutning til full utbygging av anlegget. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for hele omr\u00e5det. Anlegget vi sette Troms\u00f8 Slal\u00e5mklubb i stand til \u00e5 s\u00f8ke b\u00e5de nasjonale og internasjonale mesterskap i alpint. Bl\u00e5tind, utfor, super-g og alpin kombinasjon: Bl\u00e5tind er planlagt som arena for utfor, super-g og alpin kombinasjon. De naturgitte forutsetninger er meget gode. L\u00f8ypene vil bli i verdensklasse, en av de mest utfordrende utforl\u00f8yper i verden. Bl\u00e5tind ligger s\u00f8rvendt. Arenaen vil dermed gi optimale lysforhold. Det er spesielt viktig for fartsdisiplinene. Den arktiske naturen der fjord m\u00f8ter fjell vil gi tilskuere, fjernsynsseere og ikke minst deltagerne en fantastisk opplevelse. Movika, langrenn, kombinert langrenn, skiskyting: Langrenns- og skiskytteridretten i Troms og Finmark har et stort behov for et anlegg av nasjonal og internasjonal klasse. Regionen har i dag ikke mulighet til \u00e5 arrangere store internasjonale konkurranser. Anlegget vil v\u00e6re et multianlegg. Eliteidrett vil g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd med skileik og turrenn. Sommerstid vil b\u00e5de langrennsut\u00f8vere og skiskyttere kunne bruke Movika som treningsanlegg. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re god mulighet for \u00e5 avvikle orienterings- og terrengsykkell\u00f8p. Omr\u00e5det kan ogs\u00e5 benyttes til skateboard, inline og andre parkaktiviteter. Etterbruk er viktig: Deler av de store logistikkarealene kan legges ut til ballidrettsflater. Tribuneanleggene er lagt sentralt. De er felles for begge disiplinene. Deler av anlegget vil v\u00e6re mobile tribuneplasser som rigges ned n\u00e5r OL er over. Atkomsten til arenaen l\u00f8ses med to hovedinnfarter, henholdsvis med publikum rett opp fra hurtigb\u00e5t/fergeanlegget og bussparkering. Det blir en egen kj\u00f8rbar tras\u00e9 for ut\u00f8vere og VIP-er.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f054eda5-e57d-47d3-92b3-b591e32da991"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kokebok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:21Z", "text": "En av de eldste kjente kokeb\u00f8kene fra middelalderen er skrevet i det 13. \u00e5rhundre av Baghdadi med oppskrifter som ble brukt i arabiske omr\u00e5der, Al-Andalus medregnet.\n\nDen f\u00f8rste, \u00abmoderne\u00bb, europeiske kokebok ble skrevet rundt 1460 av renessanse-kokken Martino, med tittelen *Libro de arte coqvinaria composto per lo egregio maestro martino coqvo olim del reverendiss monsignor camorlengo et patriarcha de aqvileia*. Denne kokeboken grunnla det moderne italienske kj\u00f8kken, det beskrives bla. hvordan pasta tilberedes. Martino ble snart glemt, men en annen romer, Platina, kopierte en stor del av boken og fikk den utgitt i 1474 med tittelen *Om sann nytelse og velv\u00e6re*. Kokeboken *Llibre del coch* av katalaneren Robert de Nola er blant de f\u00f8rste trykte europeiske kokeb\u00f8kene. F\u00f8rste kjente utgave er fra 1520, men den kan ha v\u00e6rt utgitt tidligere. Teksten stammer fra f\u00f8r 1491, og ble trolig til omkring 1470.^(\\[1\\])\n\n### I Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe f\u00f8rste kokeb\u00f8kene i Norge var h\u00e5ndskrifter. Et eksempel p\u00e5 det er oppskifter som finnes i boken med den lange tittelen: *Familiestamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Colletske, Ki\u00f8nigske m.m. familier \u2013 fra slutningen av 1600 \u2013 1874 osv.* Boken inneholder foruten oppskrifter ogs\u00e5 religi\u00f8se betraktninger, slektsopplysninger og vevoppskrifter. Mange av oppskriftene i boken ble utpr\u00f8vd i forbindelse med Riksarkivets markering av grunnlovsjubileet i 2014, og det ble laget en blogg.\n\nHanna Winsnes skrev det som regnes som den f\u00f8rste, norske kokeboken, *L\u00e6rebog i de forskellige grene af husholdningen*. Den kom ut i 1845, og inneholdt det en husmor trengte \u00e5 vite om alt fra matlaging og slakting, til husdyrstell og hagedyrking. Boken har kommet i fjorten opplag.\n\n  \nPeder Chr. Asbj\u00f8rnsen, eventyrsamleren, utgav i 1864 kokeboken *Fornuftigt Madstell* under psevdonymet Clemens Bonifacius. Den ble tatt godt imot, men utl\u00f8ste den ber\u00f8mte \"Grautstriden\", hvor Eilert Sundt og Asbj\u00f8rnsen var uenig om nytten av \u00e5 bruke r\u00e5tt mel i ferdig kokt gr\u00f8t. *Stor kokebok for st\u00f8rre og mindre husholdninger* av Henriette Sch\u00f8nberg Erken fikk stor utbredelse, den ble utgitt for f\u00f8rste gang i 1914 og deretter i stadig nye opplag. Denne kokeboken var revolusjonerende i og med at den satte ern\u00e6ringsverdier og \u00f8konomi i fokus.\n\nI dag foreligger mer enn 1\u00a0350 kokeb\u00f8ker p\u00e5 norsk.^(\\[2\\]) De bestselgende b\u00f8kene har forfattere som Jamie Oliver, Bent Stiansen, Wenche Andersen, Arne Brimi og Andreas Viestad, alts\u00e5 i f\u00f8rste rekke personer som er blitt kjent gjennom TV og matspalter i andre media.\n\n1.  **^** \u00abLlibre del Coch' (\"The Cookery Book\"). From Catalonia to Europe\u00bb, *Culturcat*, Catalonias regjering.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c80bfabe-d5f1-4a2e-a061-016c18c8f90e"}
{"url": "http://www.kino.no/incoming/article1305725.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:03Z", "text": "# \\#kinoprat med Jan Mehlum\n\nNAVN: Jan Mehlum  \nSTILLING: Styremedlem i Brygga kino AS, sosiiolog  \nDen gangen vi p\u00e5 T\u00f8nsberg kino kj\u00f8rte \"Bl\u00e5\", \"R\u00f8d\" og \"Hvit\" sammenhengende.\n\n\u00a0\nN\u00e5r du trer ut av kinoens fiksjon og ikke kjenner deg igjen i virkeligheten.\n\n\u00a0\nSom n\u00e5, bare med enda mer komfort, lyd og bilde. Kinofilmen gir noe hjemmekinoen ikke kan konkurrere med; film kombinert med en sosial opplevelse.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb45ebf-1fb4-4ee3-ad1c-b232561dcc0d"}
{"url": "http://docplayer.me/2666839-Burn-troivdheim-rc-bili-lubb-boks5326-7033trondheim-tlf-0t-93-53-38-bankgiro42ffi-24-15-156.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:34:56Z", "text": "\n\n7 TRCBKS rundetellingssystem,, I klubbens spede brdom gilft mye v tiden ved rrngementene til \u00e5 sette opp resultter og finler. Rundetelling og tidtgning krevde mnge personer, og vrofte un\u00f8yktig. Jeg bestemte meg \u00e5 lge et d\u00f8sys\u00e6m som skulle hjelpe oss med deue. Det f\u00f8rste progrmmetble lget p\u00e5 en Sinclir Specrum. Dette progrmmet brukte vi til \u00e5 lese inn resulttenetter hvert het, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 slrrevet ut resultter etter hver omgng. Som mnge ndre dtsystemer vr det fullt v feil, og g oss flere problemer enn med et mnuelt system. Dessuten krevde det220y. I 1988 nskffet jeg meg en b\u00e6rbr dtmskin som gikk p\u00e5 btteri, og et nytt progrm ble uwihet. Dette progrmmetok seg v b\u00e5de rundetelling og tidtgning. Her vr det ogs\u00e5 en del feil i systemet som g forsinkelser. I vinter hrjeg forbedret dette systemet, smtidig som t jeg hr lget et progmm p\u00e5 en A\u00f8ri ST. Dene systemet brukte vi f\u00f8rste gng p\u00e5 Hoeggen skole, og det fungerte perfekt. Det\u00e6 progrmmet hr kpsitetil \u00e5 t 300 deltgere fordelt p\u00e5 fire fon$ellige klsser. Resultter og finler blir stt opp p\u00e5 under sekundel s ystemet krever t en person sirer og urykker inn nummeret p\u00e5 de bilene som psserer, mskinen tff seg v tidtgning og m\u00e5lpssering. Resultter kommer opp umiddelbrt p\u00e5 skjermen, smtidig som de I 0 bes\u00e6 i hver klsse vises p\u00e5 s$ermen til en hver rid. Disse runde\u00e6llingsprogrmmene vil bli brukt p\u00e5 klubbens l\u00f8p utover sommeren. Jeg forbedrer stdig progrmmene og de vil etter hvert f\u00e5 flere mulighe\u00e6r. N D Reingj \u00d8ring ov bilen Vi skl n\u00e5 t for oss hvordn du kn overvinne rc-bilens fiende nr.1, skin. Snd og skiu p\u00e5 bevegelige deler og i kulelgrene senker toppfrten og kj\u00f8reegenskpene til bilen. Det er ikke det t bilen ikke t\u00e5ler skitt og ikke kn kj\u00f8res p\u00e5 snd og grus. Bilen kn nemlig kj\u00f8res hvor du vil, bre du husker \u00e5 gj\u00f8r\" den ren etterp\u00e5 Bilen b\u00f8r gj\u00f8res ren ener hver kj6redg. Strt med \u00e5 slu bilen fr hverndre og gs\u00f8ren hver eneste bil med f.eks. en v\u00e5t klut, eller b\u00f8rst snd og skin v med en tnnb\u00f8rste.l. L ikke en del v\u00e6re ur\u00f8rt Sjekk hver eneste del og se etter om det er sprekker eller skder p\u00e5 dem. Hvis det er det, b\u00f8r du byt\u00e6 delen med en gng. Det er som regel mest l\u00f8nnsomt i lengden. Nfu du lt kn du begynne \u00e5 set\u00e6 bilen smmen igjen. By evenfuelt slit\u00e6 skruer og muttere. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 olje lle bevegelige deler. F\u00f8rdu slrrursmme gerboksen b6rdu sjekke t lle drev og lger er i orden. Hvis det mngler en tnn eller t tennnener veldig slitt m\u00e5 drevetskiftes med en gng. Hvis du hrplstlgeri gerboksen (og ogs\u00e5 p\u00e5 forhjulene) b\u00f8r de skif\u00e6s jevnlig. Det lures\u00e6 er \u00e5 kj\u00f8pe kulelger med en gng. Det kn virke liu dyrt, men det N M A o N tt Bergs'r'eh Rin sprer deg for mye frusrsjon og reprsjoner senere. Husk \u00e5 sm\u00f8re drev og lger f\u00f8r du set\u00e6r den smmen igjen. Nfu du skl skru i selvgjengende skruer, er det lett \u00e5 \u00f8delegge de gmle gjengene. Dette kn du unng\u00e5 ved \u00e5 slcru sluen forsiktig den motstte veien til den \"fller ned\". D er du kommet til strten v gjengene og du kn skru ned. N\u00e5r du kjenner t skruen er kommet helt i bunn m\u00e5 du ik\\*e strmme mer. d kn du lett \u00d8delegge gjengene. T ogs\u00e5 for deg demperne. Hvis demperskftet er b\u00f8yd b\u00f8r det bynes. Sjekk t lle pkningener tette. Byn olje hvis det er n6dvendig. Sjekk ogs\u00e5 rdioustyret dic. Vsk servoer og mottker med en v\u00e5tklutog sjekk tdetikke er skderi noen v drevene i servoene. Slike skder oppdger du ved \u00e5 kj\u00f8re servoen fr den ene endeposisjonen til den ndre. Hvis detkommer noen hkkelyder eller noe nnet mistenksomt br\u00e5k, tyder det p\u00e5 t noen v drevene er slitte. Jeg h\u00e5per du syns t disse tipsene om reingi\u00f8ring v rc-bilen din vr nyttige. Husk t det ikke er tilfeldigheter som vgi\u00f8r om du gj\u00f8r det godt eller d\u00e5rlig i et l6p.\n\n\n\n\n\n13 \u00c6le metller er gode ledere, gull og s/lv er spesiellt gode. Men selv i ledeme er det noe som hindrer elekronene i \u00e5 bevege seg. Atomkjernene tr litt plss, og det m\u00e5 litt lcft til for \u00e5 skyve elektronene forbi lle disse i en leder. Dette fenomenet kller vi elektrisk motstnd. Siden det ikke er like stor plss til elektroner inne i lle ledere s\u00e5 betyr det ogs\u00e5 t lederne hr forskjellig motstnd. Figrn 2 viser oss et bilde p\u00e5 en elekrisk leder. Her er de store kulene tomene me de indre elekronskllene, mens de sm\u00e5 svrte kulene er de fri elektronene som kn str\u00f8mme giennom lederen. Jo flere frie elektroner det finnes ogjo bedre plss de hr, jo mindre elekrisk motst\u00e5nd hr lederne. :.c-al o.;'rf'\u00e5.o'..n o 'olcr 3'\u00e5'.9:i..o'? ^. Elekfron \\_\\\\\\_/o Flgur 2. Tve6nitt ov en leder O otot'd\"t\" Isoltoren er oppbygget p\u00e5 en helt nnen m\u00e5\u00e6. I disse hr lle elektronene fst plss i hvert sitt tom. Atomene er bundet. smmen p\u00e5 en m\u00e5te som ikke tillternoen elektroner \u00e5 bevege seg frin Derfor kn det ikke g\u00e5 noen elekrisk str\u00f8m giennom isoltorene. Men det er mulig \u00e5 rive l\u00f8s elektroner fr overflten v isoltorene slik vi gjorde med kmmen. P\u00e5 den m\u00e5ten kn vi godt gi en isoltor en stor ldning. Men det blir ingen str\u00f8m v del Oppbyggingen v isoltorererofte sliktvikller den foret gitter. Vi l n nesten tenke oss det som om tomene er forbundet med hverndre ved hjelp v stenger. Den sis\u00e6 gruppen v mteriler er hlvlederne. De er egentlig bygget opp som isoltorer, men det er en del uregelmessigheter i gitterel Av den grunn kn det bli et overskudd v elektroner som kn bevege seg fritt Siden det ikke er s\u00e5 mnge fri elektroner som i en leder, s\u00e5 blir ledningsevnen dllrligere. Derfor klles disse mterilene hlvledere. Illvledere kn ogs\u00e5 v\u00e6re stoffer som hr underskudd p\u00e5 elektroner. Det er p\u00e5 en m\u00e5\u00e6 \"hull\" som elektronene kn rille inn i. Dette tillter elektrone \u00e5 vndre. S\u00e5 snrt et elektron hr beveget seg inn i et hull blir det et nytt hull der elektronet vr, og et nnet elektron kn hoppe inn der. P\u00e5 det viset ser det ogs\u00e5 ut som hullene vndrer i motsft retning v elektronene. Hullene erpositive ldninger som p\u00e5 det viset beveger seg i motstt retning v bevegelsen til den negtive ldningen i elektronene. fort, og det blir snrt tomt p\u00e5 minuspolen og fullt p\u00e5 plusspolen. Dermed er det ingen spenning igien, bt\u00e6riet er utldet. Vi m\u00e5 hnoen muligheterfor\u00e5m\u00e5leb\u00e5de str\u00f8m, spenning og motst\u00e5nd. Det trenger vi for \u00e5 kunne kople smmen ting og \u00e5 finne ut hv de kn gj\u00f8re. Sr\u00f8m m\u00e5ler vi ved \u00e5 \u00e6lle n\u00f8ll elekroner som g\u00e5r giennom en leder il6pt v en viss tid. Enheten vi m\u00e5ler med klles mpere. 1 mpere hr vi n\u00e5r det g\u00e5r elektroner giennom et tverrsnitt v en leder i l\u00f8pet v et sekund- M\u00e5leistrumentene vi bruker teller ilfte elekronene direkte, men de merker styrken v st6mmen ved hjelp v ndre effekter. Spenningen m\u00e5ler vi med en enhet son heter volt. Det er itke s\u00e5 enkelt \u00e5 forklre denne m\u00e5leenhe\u00e6n. Men vi kn si t en volt er den spenningen som skl til for \u00e5 drive en str6m p\u00e5 1 mpere gjennom en leder med en mostndp\u00e5 olvn. Dermed fikk vi inn m\u00e5leenheten for motstnd ogs\u00e5. Deue er en viktig enhet, fordi den fortreller oss litt om hvor gode ledere og kontkter vi hr i v\u00e5rt sys\u00e6m. Motstnden begrenser den str\u00f8mmen vi kn f\u00e5 gjennom en leder n\u00e5r vi hr en viss spenning til r\u00e5digher Derfor \u00f8nsker vi t motstnden skl v\u00e6re minst mulig i ledningene fr btteriet til motorene. Men n\u00e5r vi lder et nikkelkdmium btteri fr et 12 volts blybtteri bruker vi en motstnd i ledningen for t v\u00e5rt bt\u00e6ri ikke skl bli \u00f8del$ v for stor ldesn\u00f8m. Smmenhengen mellom str\u00f8m, spenning og motstnd klles O\u00e5ns lov. Den skriver vi gjerne opp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: SPenning = Motstnd x Str\u00d8m Ofte bruker vi ogs\u00e5 bokstver for \u00e5 ngi str\u00f8m, spenning og motstnd: U: Spenning I : S\u00f8m R : Mostnd Det gir oss en mer kompkt m\u00e5te \u00e5 slcrive Ohms lov p\u00e5: U=RxI Hv kn vi bruke denne loven til? J det kn v\u00e6re mye. IIr vi for eksempel funnet ut t motstnden i ledningen mellom bt\u00e6riet og motoren i bilen v\u00e5r hr en mostnd p\u00e5 0,2 ohm s\u00e5 g\u00e5r det lec n \u00e5 finne ut t det trenges 2 volt for \u00e5 drive en str6m p\u00e5 10 mpere gjennom ledningen: 2volt= 0,2 ohm x 10 mpere. STR\u00d8M. SPENNING OG MOTSTAND Det som er lir leit for oss d er t disse 2 voltene hr g\u00e5u N\u00e5r vi skl f\u00e5 elektrisk str\u00f8m til \u00e5 bevege seg i en leder med til \u00e5 drive str\u00f8mmen frm til motoren. S\u00e5 d hr vi mistet 2 trenger vi en lft. S elv om en leder er meget god er en nesten ldri volt v bt\u00e6rispenningen. Er den p\u00e5 7 vole s\u00e5 hr vi bre 5 volt perfekt. Det er lltid litt mostnd i den. Derfor m\u00e5 vi h en lft igien til \u00e5 drive motoren rundt med. En nnen som hr bre 0,01 som driver sf\u00f8mmen frmover. Den krften kller vi spenningen. ohm motstnd i sine motorledninger vil tpe bre 0,1 volt, dermed Spenning kn lges p\u00e5 mnge m\u00e5ter. N\u00e5r vi grer h\u00e5ret lger vi en hr hn 6,9 volt igjen for \u00e5 drive motoren sin rundt\" Og det gir mer spenningjennom gnidningen mellom h\u00e5r og km. Vi kn f\u00e5en frt. spenning fr kjemiske reksjoner. Det skjer i bt\u00e6rier. Eller vi kn f\u00e5 den fr mgnetfelt slik det skjer i elektriske genertorer. Mer om dette en gng senere. Spenningen oppst\u00e5r p\u00e5 det viset t vi f\u00e5r smlet elektroner p\u00e5 et sted. Et nnet sted i n\u00e6rheten vil det d v\u00e6re underskudd p\u00e5 elektroner. Mellom disse stedene virker det en kft som vi hr snkket om f\u00f8r. Den lrf\u00e6n er det vi kller spenningen. To slike steder kn v\u00e6re pluss og minuspolene p\u00e5 et btteri. Ved minuspolen er det mssekstr elektroner, mens detp\u00e5plusspolen er mngel p\u00e5 dem. S etter vi n\u00e5 en leder mellom pluss og minus vil lle disse elektronene gi seg i vei og lge en str\u00f8m gjennom lederen. Er det en god leder vil lle elektronene flytte seg gnske r3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca94ac33-a356-4da2-9a0c-05ebee9d1d4a"}
{"url": "https://timebibliotek.wordpress.com/2010/09/27/ny-oppstilling-i-biblioteket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:20Z", "text": "## Ny oppstilling i\u00a0biblioteket\n\n27\\. september 2010 \u2014 Time bibliotek \n\nN\u00e5r vi set opp eit heilt nytt bibliotek s\u00e5 tek vi sjansen p\u00e5 \u00e5 tenkje nytt\\! Oppstillinga blir ganske annleis enn ho har vore, s\u00e6rleg p\u00e5\u00a0fagb\u00f8ker. Vi nyttar eit system som p\u00e5 \"bibliotekarsk\" blir kalla kategorisering. Vi bryt ein del med Dewey-systemet, ut fr\u00e5 ein tanke om at Dewey-systemet ikkje er spesialtilpassa folkebibliotek\\!\n\nEit d\u00f8me er biografiar. Vi veit at mange l\u00e5narar er spesielt interesserte i biografiar, b\u00e5de om forfattarar, politikarar og andre personar som har sett far etter seg. Etter Dewey-systemet skal biografiane spreiast p\u00e5 dei ulike faga, slik at dei blir spreidde p\u00e5 mange ulike stader i samlinga. No set vi opp ein kategori som heiter \"Biografiar\" der vi samlar alle biografiane i biblioteket, sortert p\u00e5 den omtalte personen.\n\nDei kategoriane vi har landa p\u00e5 er:  \n2\\. VERDSKRIGEN, BIOGRAFIAR, DANS, FILM og TEATER, KOMMUNIKASJON, EVENTYR, FAMILIE & SAMLIV, FEST, FILOSOFI & ETIKK, GARBORG-SAMLING, GARD & HAGE, GLOBALISERING, HELSE & VELV\u00c6RE, HOBBY & FRITID, HUMOR, HUS & HEIM, HUSDYR & KJ\u00c6LEDYR, JUL, KUNST, LITTERATUR, LOKALSAMLING, MUSIKK, NATUR & MILJ\u00d8, NOREG, TRU OG TVIL, SAMFUNN, SPORT & LEIK, SPR\u00c5K, TEKNIKK, UT I VERDA, VERDSHISTORIE.\n\nSomme av desse kategoriane er ganske enkle og samsvarar bra med det gamle systemet, t.d. \"spr\u00e5k\" og \"litteratur\". Andre blir sett saman av b\u00f8ker fr\u00e5 ulike stader i Dewey-systemet, t.d. \"familie og samliv\", som inneheld alt som har med familieliv og barn sin oppvekst \u00e5 gjera.\n\nEin annan ting som vi gjer som eit nytt grep er \u00e5 sl\u00e5 saman barne- og vaksenavdelinga p\u00e5 fag til \"Faktaavdelinga\". Innanfor alle kategoriane vil du finne b\u00f8ker for barn og vaksne p\u00e5 same reol. Dette er etter mange \u00e5rs r\u00f8ynsle med at ungar slett ikkje n\u00f8yar seg med barneb\u00f8kene n\u00e5r dei skal skrive oppg\u00e5ver, dei treng gjerne tekst og bilete fr\u00e5 fagb\u00f8ker for vaksne \u00f2g. Difor plasserer vi barneb\u00f8kene p\u00e5 den nedste hylla innanfor kvar kategori. Dei er i tillegg merka med bl\u00e5 eller gul teip. Dette vil \u00f2g gjera det enklare for vaksne \u00e5 finne faktab\u00f8ker som har litt enklare spr\u00e5k, noko som kan vera ein f\u00f8remon for fleire.\n\nDet skal bli spennande \u00e5 sj\u00e5 korleis dette vil opplevast for brukarane\\!\n\n### Ei tilbakemelding to \"Ny oppstilling i\u00a0biblioteket\"\n\n1.    Elida Says:   \n    27\\. september 2010 ved 18.54\n    \n    Glede meg stort til dokk opne\\!:)\n    \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6ec7cf61-10cb-4ef5-a974-080ead682979"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/veteranbilquiz-1662613.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:52Z", "text": "# Bilquiz\n\n## \u00c5 dra kjensel p\u00e5 veteranbiler og navngi dem er vanskelig\n\n### Med trangt bildeutsnitt er det enda vanskeligere.\n\nPetter Handeland,\n\nOppdatert 31.5.16\n\nPublisert 4.3.16\n\nVeteranbiler g\u00e5r aldri av moten, og vi nordmenn er i verdenstoppen n\u00e5r det kommer til \u00e5 gnikke og gnu p\u00e5 det gamle klenodiet i garasjen.\n\nDet finnes til og med folk som lever av overhaling og/eller salg av veteranbiler. Vi er ikke redd for \u00e5 kaste rundt oss med surt oppsparte midler s\u00e5 lenge veteranbilen fungerer som den skal. Naboens lange blikk er i ubetalelig\\!\n\nMen hva kan du egentlig om veteranbiler? En ting er \u00e5 gjette seg fram til bilmodellen n\u00e5r den kj\u00f8rer forbi. Noe annet er \u00e5 vite hvilken bilmodell det er n\u00e5r du kun ser et utsnitt av et bilde? Pr\u00f8v v\u00e5r quiz om veteranbiler, eller en av v\u00e5re andre quizer her.\n\nHer f\u00f8lger to andre veteranbil-quizer:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f37aee66-9c47-43a2-ba25-824699466193"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2011/02/varlige-temperaturer-her-i-dag-men.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:46Z", "text": "\n\n## onsdag 2. februar 2011\n\n### V\u00c5RLIGE TEMPERATURER HER I DAG.. MEN..\n\nenda ei stund til v\u00e5ren er her da... n\u00e5 er vi kommet oss i gang med februar m\u00e5ned ogs\u00e5.. du verden hvor fort tiden g\u00e5r. Jeg ser fremover og gleder meg til v\u00e5ren kommer:)  \n  \nI dag da jeg var ferdig p\u00e5 jobb stoppa jeg og gikk en tur p\u00e5 hjemveien.. har ogs\u00e5 hatt bilder fra denne plassen f\u00f8r p\u00e5 bloggen min. Her har vi hatt v\u00e5rlige temperaturer i dag.. da jeg dro p\u00e5 jobb tidlig i dag.. var slik i halv sju tiden regna det og bl\u00e5ste veldig.. men utover f\u00f8remiddagen ble v\u00e6ret ganske bra og sola titta frem og temperaturen var 7 + grader da jeg kj\u00f8rte hjem.. og med den flotte sola som var s\u00e5 bestemte jeg meg for \u00e5 stoppe \u00e5 g\u00e5 en tur bort til Fossen som jeg kaller plassen.  \n  \n  \n  \nFint \u00e5 g\u00e5 innover veien der i dag. Men veldig rart \u00e5 se at det ikke er sn\u00f8 annet enn en del i fjellene.  \n  \nN\u00e5r dere ser p\u00e5 de to bildene som kommer under her s\u00e5 kan en ikke tro at en holder p\u00e5 med februar m\u00e5ned.. men slik er det n\u00e5. Her har vi ikke noe sn\u00f8 n\u00e5.  \n  \n  \n  \n  \nInne i skogen var det gr\u00f8nt og fint i dag.  \n  \n  \n  \nTil slutt et bilde fra elva / fossen.  \n  \n  \n  \nMen uansett jeg hadde n\u00e5 en fin tur, var godt \u00e5 komme seg ut \u00e5 g\u00e5 en tur etter en dag sammen med kjekke kollegaer og s\u00f8te sm\u00e5 barn. Godt \u00e5 lufte \"hodet\" litt etter en hektisk dag.  \n  \nN\u00e5 skal jeg ikke p\u00e5 jobb f\u00f8r til Mandag igjen , h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 meg en tur ut med fotoapparat de neste dagene ogs\u00e5.  \n  \nHa en flott kveld alle sammen og en fin torsdag :):)  \n  \nKlem fra Evelyn  \n  \nPs. Bildene er tatt med mobilkamera.. s\u00e5 litt varrierendes kvalitet.\n\nEvelyn \u00d8deg\u00e5rd  kl. \n\n21:41           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Karl Halvorsen2. februar 2011 kl. 22:28\n    \n    Det m\u00e5 en si, du h\u00e5ndterer mobilkameraet sv\u00e6rt bra\\! For disse bildene var kjempefine. Og s\u00e5 fri for den \"kalde vinteren\\!\" Herlig\\!  \n      \n    Vi har ogs\u00e5 hatt v\u00e5rlige dager her, tirsdag og i dag\\! I g\u00e5r p\u00e5 min tur hadde jeg rett og slett ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 hjem igjen - s\u00e5 ble den ogs\u00e5 noen timer, som du kan lese om p\u00e5 hoved bloggen min.  \n      \n    Det er godt \u00e5 vite at en g\u00e5r varmere tider i m\u00f8te, og akkurat n\u00e5 jobber regnet sv\u00e6rt bra med \u00e5 fjerne sn\u00f8en og isen. Det liker jeg\\!  \n      \n    Ha fine fridager mot helga, s\u00e5 m\u00f8ter du p\u00e5 mandag med fulle batterier og full energi\\! Men det har du vel mer enn nok av du, Evelyn.\n    \n2.  \n    \n    Martilie3. februar 2011 kl. 00:32\n    \n    Oj, her var det flere innlegg med flotte bilder - bildene her gir lovnad om v\u00e5ren som kommen (om enn ikke riktig enda :)  \n      \n    Ha en skj\u00f8nn morgendag\\!  \n      \n    Klem fra Tove\n    \n3.  \n    \n    Linda3. februar 2011 kl. 11:07\n    \n    S\u00e5 herlig n\u00e5 n\u00e5r sn\u00f8en har forsvunnet fra lavlandet\\! Fine bilder du har tatt. Minner litt om min turvei:)  \n    Ha en fin dag\\!  \n    Klem fra Linda\n    \n4.  \n    \n    Hanne3. februar 2011 kl. 11:14\n    \n    Hvis disse bildene er tatt med mobil s\u00e5 har du langt bedre kamera enn jeg har p\u00e5 min mobil. Kjempefine bilder, og om det ikke er helt v\u00e5r enda s\u00e5 f\u00e5r en i alle fall v\u00e5rf\u00f8lelse av \u00e5 se p\u00e5 bildene dine:)  \n    Kos deg med fri og ha en fin dag, klem fra meg:o)\n    \n5.  \n    \n    Elin3. februar 2011 kl. 13:25\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 e l\u00e6ngter h\u00e6m n\u00e5r jeg ser slike bilder:)...Her er det vinterhvitt...for i g\u00e5r og i dag har det lava ned med sn\u00f8:(...men det er behagelig temp i dag da:)  \n      \n    Tusen takk for at du deler s\u00e5 fine bilder:)  \n      \n    Ha en fin dag:)  \n      \n    Klemmer Ea\n    \n6.  \n    \n    Randi Blaasv\u00e6r3. februar 2011 kl. 14:40\n    \n    Flotte bilder Evelyn , for og si det s\u00e5nn jeg misunner dere at sn\u00f8en og isen er forre . Her er det mye is enn\u00e5 s\u00e5 jeg liker ikke og g\u00e5 ut no , er litt redd for og dette p\u00e5 knea . Men h\u00e5per det blir her ogs\u00e5 snart . Ha en flott dag , klem : )\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n## START BILDE FEBRUAR 2010. 150 KILO\n\n  \n\n## Min kj\u00e6re datter Marie:)\n\n## Min kj\u00e6re datter :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad529c59-b51c-47ce-95be-cae8ed7baf76"}
{"url": "http://docplayer.me/638907-Forord-trondheim-juni-2011-linda-skadal-kvale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:12Z", "text": "# Forord. Trondheim, juni 2011 Linda Skadal Kv\u00e5le\n\n1 Forord Arbeidet med denne oppgaven har v\u00e6rt en interessant og l\u00e6rerik prosess, og det er flere personer jeg vil takke for dette. F\u00f8rst og fremst vil jeg takke dere som har latt dere intervjue; tusen takk for at dere har gjort det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re dette prosjektet\\! Videre vil jeg takke min veileder, Karin Laumann, for konstruktive tilbakemeldinger og godt samarbeid underveis i prosessen. Jeg vil ogs\u00e5 takke Bernt for gode, strukturerende innspill og motivasjon underveis. Resultatet har blitt en modell med mange kategorier og en forholdsvis lang oppgave. Jeg har vurdert muligheter for \u00e5 gj\u00f8re oppgaven kortere, men slik jeg ser det bidrar alle kategoriene til at dataene blir riktig fremstilt og det ville derfor ikke v\u00e6rt riktig \u00e5 ta bort noen av disse. Lengden p\u00e5 oppgaven henger ogs\u00e5 sammen med at jeg har \u00f8nsket \u00e5 komme frem til en grunnet teori (grounded theory) som ikke bare inneholder beskrivende kategorier, men ogs\u00e5 forklaringer p\u00e5 hvorfor det er slik. Struktur p\u00e5 overskrifter og referanser i oppgaven f\u00f8lger 6. utgave av Amercian Psycholgical Associtation sin publiseringsmanual. Trondheim, juni 2011 Linda Skadal Kv\u00e5le I\n\n\n\n\n\n3 Sammendrag Temaet for denne studien er etikk ved bruk av psykologiske tester i rekrutteringssammenheng. Det har blitt unders\u00f8kt hvordan testbrukerne forholder seg til etiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved bruk av tester i rekruttering. Datamaterialet best\u00e5r av intervjuer med fem personer som bruker tester i rekruttering. Grounded theory er brukt som metode b\u00e5de for generell fremgangsm\u00e5te og analyse av data. For testbrukerne i den vanligste konteksten oppsummeres testbruk i praksis ved to kategorier; f\u00f8lge regler for testbruk og \u00e5 bruke testene med forsiktighet. Regler for testbruk er at kun sertifiserte testbrukere f\u00e5r bruke tester, det skal gies tilbakemeldinger p\u00e5 testresultater og testresultater skal oppbevares forsvarlig. \u00c5 bruke testene med forsiktighet inneb\u00e6rer at testen ufarliggj\u00f8res ovenfor kandidaten, testresultatet er en del av totalbildet og brukes til \u00e5 blir godt kjent med kandidaten og at det er en samtale om testresultatene og korrigering av testresultater. Testbrukerne er i liten grad opptatt av valg av tester og vitenskapelig basert testbruk. Det er ogs\u00e5 funnet noen forutsetninger som ser ut til \u00e5 v\u00e6re av betydning for hvordan testbrukerne forholder seg til etiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved testbruken, blant annet ved at testbrukerne i denne konteksten hovedsaklig f\u00f8lger rutiner for testbruk og at deres teoretiske kunnskap er avhengig av testleverand\u00f8r. Deres etiske praksis begrunnes hovedsaklig med etiske regler fra testleverand\u00f8r og generelle bedriftsinterne retningslinjer. Det foresl\u00e5es at en klargj\u00f8ring av testbrukernes rolle og ansvar kan bidra til \u00e5 utvide deres etiske sensitivitet ovenfor etiske konsekvenser og valg ved bruk av tester. III\n\n\n\n4 IV\n9 Innledning En unders\u00f8kelse som ble gjort i 1999 viste at 50 % av norske bedrifter brukte psykologiske tester i rekrutteringsprosessen (Iversen, Ihleb\u00e6k & Nilsen, 1999). B\u00e5de omsetningen av - og interessen for tester \u00f8ker if\u00f8lge testleverand\u00f8rene i Norge (Iversen, 2003). Sandal, Brunborg & Sam (2008) peker ogs\u00e5 p\u00e5 en \u00f8kende bruk av personlighetstester i Norge, spesielt i forbindelse med lederstillinger. Samtidig er bruk av psykologiske tester et tema som er omdiskutert. Det stilles for eksempel sp\u00f8rsm\u00e5l om testene som brukes er av god nok kvalitet, eller om bruk av disse f\u00f8rer til at beslutninger blir tatt p\u00e5 feil grunnlag (Folkestad, 2010, 18. mars). Testbransjen har av noen blitt karakterisert som en cowboybransje (Folkestad, 2010, 18. mars). Det pekes da gjerne p\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig for bedrifter som kj\u00f8per tester \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 disse, og ogs\u00e5 p\u00e5 at testene til tider har v\u00e6rt oversolgt av testleverand\u00f8rene. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt debatter om den generelle nytten av b\u00e5de IQtester og personlighetstester (\u00d8rjaseter, 2010, 26. April; Brist\u00f8l, 2010, 06. Mai; Bro, 2010, 26. april). Noen argumenterer for eksempel for at bruk av personlighetstester er et maktovergrep ovenfor s\u00f8kere som er i en utsatt posisjon og ikke vil si nei til \u00e5 ta en test (Schram, 2010, 04. mai). Andre argumenterer igjen for at tester er et godt verkt\u00f8y, dersom de brukes riktig (Brist\u00f8l, 2010, 06. mai). I tillegg til kvaliteten p\u00e5 selve testene er ogs\u00e5 m\u00e5ten de brukes p\u00e5, og om de som brukes testene er kompetente nok p\u00e5 omr\u00e5det til \u00e5 kunne bruke de p\u00e5 riktig m\u00e5te v\u00e6rt debattert. I Norge er det i utgangspunktet fritt frem for hvem som helst \u00e5 bruke tester, men testleverand\u00f8rer stiller likevel krav til at de som skal bruke testene m\u00e5 gjennom et sertifiseringskurs. I den tidligere nevnte unders\u00f8kelsen av Iversen et al. (1999) hadde bare 10 % av testbrukerne psykologisk fagbakgrunn P\u00e5 bakgrunn av all denne negative oppmerksomheten, og de potensielt skadelige konsekvensene som nevnes kan man sp\u00f8rre seg hvorfor tester i det hele tatt brukes. Svaret her kan v\u00e6re at det som fremheves over er testbruk p\u00e5 sitt verste. Testbruk p\u00e5 sitt beste kan derimot v\u00e6re de mest valide og rettferdige metodene for \u00e5 ta viktige beslutninger om personer (Murphy & Davidshofer, 2005), for eksempel i forbindelse med rekruttering. Ved \u00e5 bruke gode tester kan man \u00f8ke sjansene for \u00e5 ansette riktig person. Bruk av b\u00e5de evnetester og personlighetstester er vist \u00e5 kunne \u00f8ke treffsikkerheten ved ansettelser (Schmidt & Hunter, 1998). Dette er bakgrunnen for at det ogs\u00e5 har v\u00e6rt argumentert for at bruk av IQ-tester er mer etisk enn \u00e5 bare 1\n\n\n\n10 bruke intervjuer ved ansettelser (\u00d8rjaseter, 2006, 05. juli). Kompetanse er sp\u00e5dd \u00e5 bli den viktigste konkurransefaktoren for bedrifter i fremtiden (Sandal et al., 2008), og man kan dermed anta at det vil v\u00e6re store fordeler i \u00e5 bruke de mest treffsikre metodene i rekruttering. Det disse debattene peker p\u00e5 er imidlertid viktigheten av etisk forsvarlig testbruk. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de at riktige og gode tester brukes, og at de brukes p\u00e5 riktig m\u00e5te. N\u00e5r de brukes riktig kan tester bidra positivt i rekrutteringssammenheng, b\u00e5de for kandidat og bedrift. Dette er bakgrunnen for forskningssp\u00f8rsm\u00e5let som unders\u00f8kes i denne oppgaven. Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l Hvordan forholder testbrukere seg til etiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved testbruken? Svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil da blant inneb\u00e6re hvilke etiske sp\u00f8rsm\u00e5l de er opptatt av, hvorfor de mener dette er viktig og hvordan testene brukes i praksis. Oppgavens struktur I resten av dette innledende kapittelet vil jeg presentere noe bakgrunninformasjon og teori som er relevant for \u00e5 forst\u00e5 oppgavens tema. Jeg vil f\u00f8rst fors\u00f8ke \u00e5 klargj\u00f8re hva som menes med etikk og etiske sp\u00f8rsm\u00e5l og presentere noen grunnleggende etiske teorier. Deretter presenteres teori om psykologiske tester og etiske sp\u00f8rsm\u00e5l som er relevante i forhold til testbruk. Dette inkluderer en introduksjon av etiske retningslinjer for bruk av tester. Etter dette presenteres mer generelle deskriptive og normative teoretiske rammeverk som fors\u00f8ker \u00e5 gi svar p\u00e5 hvordan vi henholdsvis tar - og b\u00f8r ta etiske beslutninger og valg. Videre i oppgaven f\u00f8lger metodekapittelet hvor det blir redegjort for den metodiske fremgangsm\u00e5ten som jeg har valgt. Deretter presenteres resultatene av studien og en modell over testbrukernes forhold til etiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved testbruken i resultatkapittelet. Disse diskuteres s\u00e5, og sees i lys av eksisterende teori i diskusjonskapittelet. Her foresl\u00e5es ogs\u00e5 implikasjoner av studien, og en oppsummerende konklusjon blir presentert til slutt. 2\n\n\n\n11 Definisjon av etikk Det kan gjerne fremst\u00e5 som noe uklart hva etikk egentlig er, blant annet med tanke p\u00e5 hvor grensene g\u00e5r mellom hva som er etiske og ikke-etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er blant annet fordi det i psykologiske b\u00f8ker, artikler og retningslinjer som handler om etikk ikke alltid blir definert klart hva etikk er. Begrepene moral og etikk brukes ogs\u00e5 gjerne om de samme temaene. Sp\u00f8rsm\u00e5l som diskuteres under temaene etikk og moral handler typisk enten om ulike teorier om hvordan man kan komme frem til hva som er rett og galt (metaetikk), hva som er riktig \u00e5 gj\u00f8re i ulike situasjoner (normativ etikk), eller hvordan mennesker tar etiske og moralske valg (deskriptiv etikk). Ut fra dette kan man anta at etikk (og moral) handler om hva som er rett og galt \u00e5 gj\u00f8re. Dette ser vi ogs\u00e5 i de eksemplene p\u00e5 debatter som er nevnt i forhold til testbruk; de handler om hva som er rett og galt i forhold til \u00e5 bruke tester. Siden det kan v\u00e6re mange grunner til at noe er rett eller galt er det likevel n\u00f8dvendig \u00e5 spesifisere dette n\u00e6rmere. En definisjon som gjerne brukes er at et etisk eller moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l eksisterer n\u00e5r handlinger eller beslutninger har konsekvenser for andre, og der beslutningstakeren har et valg (Jones,1991). I f\u00f8lge en slik bred definisjon vil de fleste beslutninger kunne kategoriseres som etisk beslutningstaking siden de fleste valg vi gj\u00f8r har en form for konsekvenser for andre. P\u00e5 bakgrunn av dette har noen argumentert for at det ikke finnes moralsk n\u00f8ytrale handlinger (Wittmer, 2001). For \u00e5 unng\u00e5 et slikt standpunkt vil jeg avgrense denne definisjonen videre. Wittmer (2001) diskuterer hvor grensene for det han kaller det moralske domenet g\u00e5r, og kommer frem til at to vesentlige egenskaper ved en moralsk situasjon er at man m\u00f8ter et valg, og at det m\u00e5 v\u00e6re snakk om at ens handlinger kan forventes \u00e5 ha signifikant betydning p\u00e5 andres velferd (Wittmer, 2001). Han legger ogs\u00e5 til at en annen ting som kjennetegner etiske situasjoner er de spesifikke normene, standardene eller prinsippene som er relevant for \u00e5 guide beslutningene. Lefkowitz (2003) nevner fem domener ved en etisk situasjon som kan (og b\u00f8r) sees som signal om at etiske hensyn m\u00e5 vurderes; rettferdighet, respekt for mennesker, omsorg ved velgj\u00f8renhet, omsorg ved \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 andre menneske og moralsk dyd eller karakter (s ). I f\u00f8lge Wittmer (2001) kan disse prinsippene sees som den etiske dimensjonen av en situasjon, og en situasjon kan sees som etisk i den grad disse verdiene er relevante i situasjonen. P\u00e5 bakgrunn av dette defineres etiske situasjoner som situasjoner der etiske dimensjoner er relevante og krever overveielse for \u00e5 ta et valg 3\n\n, hva som er riktig \u00e5 gj\u00f8re i ulike\")\n\n12 som har signifikant p\u00e5virkning p\u00e5 andre. Jeg vil i resten av oppgaven f\u00f8lge denne definisjonen p\u00e5 hva etiske beslutninger og situasjoner er. N\u00e5r det gjelder begrepene moral og etikk brukes disse som nevnt gjerne om hverandre uten at de tillegges noen spesifikk ulik betydning (se for eksempel Wittmer, 2001; Jones, 1991). Andre bruker derimot disse begrepene mer bevisst om to ulike sider av samme sak. Etikk refererer da gjerne til den reflekterende siden, og moral til den praktiske og ut\u00f8vende siden av det samme fenomenet (Eide & Skorstad, 2005). Det vil si at etisk resonnering handler om \u00e5 finne ut hva som er riktig, mens moral handler om \u00e5 gj\u00f8re det som er riktig (Lefkowitz, 2003). D\u00e5rlige vurderinger er da uetiske, mens handlinger som strider mot det vi vet er riktig \u00e5 gj\u00f8re er umoralske. I praksis vil det nok ofte v\u00e6re mer uklart hvor vidt det er snakk om et etisk eller moralsk problem, og begge begrepene kan gjerne v\u00e6re like passende i mange situasjoner. Jeg vil likevel hovedsaklig fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge dette skillet, men velger \u00e5 f\u00f8lge den begrepsbruken som brukes i aktuell teori som nevnes. Det er de etiske vurderingene som er hovedfokus i denne oppgaven, men de moralske konsekvensene av de etiske vurderingene i form av atferd vil ogs\u00e5 bli nevnt. Definisjonene ovenfor gj\u00f8r det noe klarere hvor grensene g\u00e5r mellom beslutninger som handler om etikk og ikke. Likevel vil det fortsatt v\u00e6re noe usikkerhet rundt hva som kan defineres som et etisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Slik usikkerhet er gjerne et kjennetegn ved etiske sp\u00f8rsm\u00e5l generelt; etiske sp\u00f8rsm\u00e5l har ikke alltid fasitsvar. Hvilke spesifikke valg og handlinger som defineres som \u00e5 ligge innenfor det etiske domenet er fortsatt i en viss grad en vurderingssak ettersom hva som er en signifikant p\u00e5virkning p\u00e5 andres velferd gjerne kan diskuteres (Wittmer, 2001). I noen situasjoner kan det ogs\u00e5 diskuteres i hvilken grad akt\u00f8ren har et valg eller ikke da det kan v\u00e6re uklare grenser for ansvarsfordeling. I tillegg kan det variere hvordan en definerer det \u00e5 ha ansvar for en handling. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven. Grunnleggende etiske teorier Teori som omhandler etiske sp\u00f8rsm\u00e5l kan deles inn i metaetikk, normativ etikk og deskriptiv etikk. Metaetikk tar for seg grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l som hvordan en kan definere hva som er rett og galt. Et typisk sp\u00f8rsm\u00e5l som da diskuteres er hvor vidt en kan si at noe er objektivt galt, eller om det kun finnes subjektive svar. Et annet grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilket perspektiv en b\u00f8r ha; ens egen velferd 4\n\n.\")\n\n13 (egoistisk), eller alle som er involverte (universalistisk) (Lefkowitz, 2003). Disse mer filosofiske metaetiske sp\u00f8rsm\u00e5lene er i utgangspunktet ikke et tema i denne oppgaven, men de peker p\u00e5 et viktig poeng: det finnes ikke alltid et enkelt svar p\u00e5 hva som er etisk og uetisk. Normativ etikk fors\u00f8ker \u00e5 gi systematiske svar p\u00e5 hva som er det riktige \u00e5 gj\u00f8re i ulike situasjoner ved \u00e5 definere hva som er rett og galt og ondt, og \u00e5 begrunne rasjonelt hva en b\u00f8r gj\u00f8re (Lefkowitz, 2003). Teleologiske (form\u00e5lstjenlige) og deontolgiske (pliktetiske) teorier er hovedgrupper av teorier innenfor normativ etikk. Forskjellen mellom disse er om handlinger bed\u00f8mmes p\u00e5 bakgrunn av de konsekvensene de f\u00e5r versus utifra at de er grunnlegende gode eller d\u00e5rlige (Lefkowitz, 2003). Siden begge disse ytterpunktene har fallgruver, er gjerne det mest hensiktsmessige likevel \u00e5 ta hensyn til b\u00e5de handlingers konsekvenser og grunnleggende prinsipper (Lefkowitz, 2003). Ut fra Wittmer (2001) sin definisjon som jeg tar utgangspunkt i er ogs\u00e5 b\u00e5de konsekvenser og prinsipper med p\u00e5 \u00e5 definere om en handling er innenfor det etisk domenet. I tillegg til slike generelle teorier finnes det ogs\u00e5 mer spesifikke normative teorier som sier noe om hva som er ansett som etisk riktig innenfor et spesielt yrke, en organisasjon eller et domene som for eksempel ledelse. Slike retningslinjer finnes ogs\u00e5 for bruk av tester (International Test Comission \\[ITC\\], 1999) og for seleksjon generelt (Society for Industrial and Organizational Psychology \\[SIOP\\], 2003). Ved \u00e5 prioritere verdier og si noe om konkrete situasjoner som en b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 kan slike retningslinjer v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 guide en gruppes atferd p\u00e5. I tillegg kan de gi et signal til omverdenen om hvilken atferd en kan forvente av gruppen som disse retningslinjene er rettet mot (Bersoff, 2008). En vanlig utfordring er imidlertid at de ofte blir enten for generelle og abstrakte, eller for konkrete til \u00e5 dekke alle aktuelle problemer (Lefkowitz, 2003). Til slutt er form\u00e5let med deskriptiv etikk \u00e5 avdekke og skildre de moralske prinsippene eller antakelsene en gruppe har (Bersoff, 2008, s.3). Deskriptiv etikk inkluderer ogs\u00e5 modeller for \u00e5 forst\u00e5 etisk beslutningstaking i organisasjons kontekster (Wittmer, 2001). Etisk tenking ligger p\u00e5 mange m\u00e5ter i grenselandet mellom psykologi og filosofi (Lefkowitz, 2003), og teorier om deskriptiv etikk er gjerne basert p\u00e5 psykologisk teori (Jones, 1991). I denne studien vil fokus v\u00e6re p\u00e5 normative og deskriptive etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Forskingssp\u00f8rsm\u00e5let er deskriptivt i at jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan testbrukerne 5\n\n. Teleologiske (form\u00e5lstjenlige) og deontolgiske (pliktetiske) teorier er hovedgrupper av teorier innenfor normativ etikk.\")\n\n14 forholder seg til etiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og den handler dermed om hva de baserer sine vurderinger p\u00e5 og hvordan de fors\u00f8ker \u00e5 etterleve disse. Testbrukernes perspektiv vil ogs\u00e5 bli sammenlignet med de normative retningslinjene som finnes for testbruk, og generelle normative modeller for etisk beslutningstaking. Den vil dermed ogs\u00e5 inneb\u00e6re en normativ diskusjon. Videre vil jeg begynne med \u00e5 definere hva psykologiske tester er og hvordan disse kan brukes i rekrutteringssammenheng. Deretter vil noen etiske problemstillinger ved bruk av tester og normative retningslinjer for testbruk presenteres. Til slutt i kapittelet presenteres noen deskriptive, teoretiske rammeverk som sier noe om hvordan vi tar etiske beslutninger og hvordan (u)moralsk atferd oppst\u00e5r. Psykologiske tester i rekruttering Her vil jeg presentere noe teori relatert til bruk av psykologiske tester i rekrutterings- og seleksjonssammenheng. Dette inkluderer definisjoner p\u00e5 hva psykologiske tester er, hvordan de er nyttige i rekrutteringssammenheng, hvilke etiske problemstillinger som er aktuelle ved bruk av tester i rekruttering og hva normative retningslinjer sier om hvordan testene b\u00f8r brukes. Begrepet (psykologisk) test brukes p\u00e5 litt ulike m\u00e5ter. Noen mener at begrepet test egentlig bare skal brukes om verkt\u00f8y som estimerer evner eller ferdigheter (Iversen, 1997). Verkt\u00f8y som brukes for \u00e5 estimere sider ved for eksempel individets personlighet, holdninger og interesser kalles i stedet inventorier, og samlebegrepet verkt\u00f8y brukes da om tester og inventorier. Jeg vil imidlertid f\u00f8lge en definisjon som definerer psykologiske tester mer i tr\u00e5d med det som ovenfor ble kalt verkt\u00f8y: et m\u00e5leinstrument som best\u00e5r av et utvalg av atferd samlet inn (obtained) under standardiserte omstendigheter og som evalueres ved hjelp av etablere regler for sk\u00e5ring (Murphy & Davidshofer, 2005, s. 19, min oversettelse). Denne definisjonen synes \u00e5 dekke omtrent det samme som beskriver som rekkevidden av ITCs internasjonale retningslinjer for bruk av tester (1999). Et viktig poeng er imidlertid at det er enighet om at de samme kravene til etisk forsvarlig bruk gjelder uavhengig av om en definerer noe som et inventorie, verkt\u00f8y eller test. Dette poengteres i NIPA-rapporten (Iversen, 1997): dersom det betyr noe hva folk svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene og det f\u00e5r konsekvenser, b\u00f8r minstekravene til et godt verkt\u00f8y gjelde (uavhengig om en kaller det test eller samtaleverkt\u00f8y). I ITCs 6\n\n\n\n15 retningslinjer for bruk av tester presiseres det ogs\u00e5 at hvor vidt en vurderingsprosedyre heter test eller ikke er uvesentlig med tanke p\u00e5 om retningslinjene b\u00f8r f\u00f8lges eller ikke (ITC, 1999). Hvordan testene brukes som ledd i \u00e5 ta en beslutning er ogs\u00e5 irrelevant i forhold til om en vurderingsprosedyre karakteriseres som en psykologisk test eller ikke. En test er en test uansett hvordan man bruker den. N\u00e5r etisk testbruk diskuteres i denne oppgaven refereres det til bruk av prosedyrer som faller inn under den ovenfor nevnte definisjonen, uavhengig av om testleverand\u00f8r og/ eller bruker kaller den test eller ikke. Psykologiske tester inkluderer blant annet personlighetstester, evnetester og interessem\u00e5linger (Murphy & Davidshofer, 2005). I rekrutteringssammenheng er personlighetstester og generelle eller spesifikke evnetester mest brukt. Testene kan videre ha et normativt, ipsativt eller kriteriebasert (criterie-referenced) format. Ved normative testformat fors\u00f8ker en \u00e5 finne ut hvor mye en person har av en gitt egenskap i forhold til andre som har tatt den samme testen. Ved bruk av ipsative testformat sp\u00f8r en derimot hvilke egenskaper personen foretrekker n\u00e5r den m\u00e5 velge mellom flere alternativer. Kriteriebaserte format m\u00e5ler atferd i forhold til en gitt standard (Murphy & Davidshofer, 2005), uten \u00e5 sammenligne prestasjonen med intereller intraindividuelle forskjeller. Uavhengig av hvilken type test det er snakk om er det en forutsetning for at det skal gi mening \u00e5 bruke psykologiske tester i rekruttering at det finnes noenlunde stabile individuelle forskjeller som kan m\u00e5les ved hjelp av testen, og disse forskjellene m\u00e5 v\u00e6re av betydning for jobbprestasjon (Murphy & Davidshofer, 2005) At det finnes noenlunde stabile individuelle forskjeller i b\u00e5de personlighet og evner er etter hvert godt dokumentert og tiln\u00e6rmet allment akseptert. Hvor vidt disse egenskapene kan m\u00e5les av testen er avhengig av hvor god testen er, og det er derfor viktig \u00e5 benytte godt dokumenterte tester (Iversen, 2003). N\u00e5r det gjelder det siste punktet, at forskjellene m\u00e5 ha betydning for jobbprestasjon, er dette derimot noe som i st\u00f8rre grad m\u00e5 unders\u00f8kes i hvert enkelt tilfelle. Det finnes likevel noe empiri som sier noe om den generelle betydningen personlighet og evnetester har for jobbprestasjon. Det er funnet at generelle evnetester er den prediktoren som best kan predikere jobbatferd generelt (Schmidt & Hunter, 1998). Bruk av personlighetstester er ogs\u00e5 funnet \u00e5 v\u00e6re en generelt nyttig metode for \u00e5 predikere jobbprestasjon (Schmidt & Hunter, 1998). Her vil det imidlertid v\u00e6re viktig \u00e5 velge de riktige trekkene \u00e5 m\u00e5le i hver enkelt situasjon siden ulike personlighetstrekk er av betydning 7\n\n\n\n16 for ulik jobber. Et viktig poeng er ogs\u00e5 at den beste validiteten oppn\u00e5es ved \u00e5 kombinere flere ulike metoder, og helst da metoder som m\u00e5ler ulike sider ved jobbprestasjon. I Schmidt & Hunters (1998) metaanalyse var bruk av generell evnetest sammen med strukturert intervju, integritetstest eller arbeidspr\u00f8ver de kombinasjonene som ga h\u00f8yest prediktiv validitet. For at bruk av tester skal v\u00e6re hensiktsmessig, er en avhengig av at testene brukes p\u00e5 en etisk forsvarlig m\u00e5te. Hva dette inneb\u00e6rer vil utdypes i de neste avsnittene. Etiske problemstillinger ved bruk av psykologiske tester. En situasjon er if\u00f8lge den tidligere nevnte definisjonen av Wittmer (2001) etisk i den grad den inneb\u00e6rer et valg, har signifikante konsekvenser for andre personer og inneb\u00e6rer at etiske prinsipper trues. Det er flere grunner til at bruk av psykologiske tester har etisk relevans. Psykologiske tester kan gi mye privat informasjon om den som tar testen, og kan dermed true prinsippet om respekt for andre mennesker som blant annet inneb\u00e6rer rett til privatliv. En annen grunn til at etikk er viktig ved bruk av tester er at mange gjerne har en overdreven tiltro til testresultatenes evne til \u00e5 beskrive dem selv (Kaplan & Saccuzzo, 2005). Dette \u00f8ker faren for at testing kan f\u00e5 f\u00f8lger for den som testes i form av endret oppfatning av seg selv. Dette er \u00e9n av grunnene til at det etiske prinsippet om \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 personer ogs\u00e5 er viktig \u00e5 ivareta ved bruk av tester. Tester brukes ogs\u00e5 gjerne til \u00e5 ta viktige beslutninger om testtakeren, og beslutninger som er viktige for virksomheten. Videre er forsvarlig testbruk ikke bare viktig for den som tar testen og de som skal ansette, men ogs\u00e5 p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 ved at det kan skape eller forsterke skjevheter som f\u00f8lge av de beslutningene som taes. Dette gjelder for eksempel skjevheter med tanke p\u00e5 kj\u00f8nn, alder og kulturell bakgrunn. Etiske utfordringer med tanke p\u00e5 kulturell bakgrunn er spesielt mye diskutert i amerikansk litteratur, men er i \u00f8kende grad relevant ogs\u00e5 relevant i Norge (Sandal et al., 2008). Disse problemstillingene er relatert til det etiske prinsippet om rettferdighet. Rettferdighet er et av de mest grunnleggende etiske prinsippene, men det er ogs\u00e5 et begrep som kan tillegges mange ulike betydninger, og det vil derfor beskrives mer i detalj senere i kapittelet. Etisk forsvarlig testbruk inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 ta valg som gj\u00f8r at en tar gode beslutninger, og at testingen ikke medf\u00f8rer un\u00f8dvendig belastning for testtakeren underveis. Iversen (2003) beskriver f\u00f8lgende fem prinsipper som de viktigste en testbruker m\u00e5 f\u00f8lge: benytte dokumenterte tester, tester skal kun benyttes av 8\n\n\n\n17 kvalifisert personell, retningslinjer og lover skal f\u00f8lges, testen m\u00e5 diskriminere p\u00e5 riktig m\u00e5te og testtakerens rettigheter m\u00e5 ivaretaes. Iversen (1997) nevner noen mer spesifikke forhold som en b\u00f8r v\u00e6re sensitiv for ved bruk av tester. Blant disse er at det kan v\u00e6re sekund\u00e6r\u00e5rsaker for \u00e5 bruke test ved ansettelse, for eksempel \u00e5 legitimere en gitt beslutning. Videre er det viktig \u00e5 ha bevissthet om muligheten for at en kan ta feil valg. Dette er viktig b\u00e5de for \u00e5 gi den opprinnelige s\u00f8kermassen en sjanse til dersom de som blir ansatt viser seg \u00e5 ikke tilfredsstille behovet, og i forhold til behandlingen av dem som blir avvist. Tolkningsetikk er ogs\u00e5 viktig. Det inneb\u00e6rer at testbrukerne m\u00e5 ha kompetanse, kunnskap om og forst\u00e5else av psykologi generelt, og spesielt for teoriene som ligger til grunn for testen. Til slutt nevnes h\u00e5ndteringsetikk og ekstrainformasjon som testene gir; opplysningene fra testen b\u00f8r v\u00e6re relevante for stillingen da det ellers kan true prinsippet om rett til privatliv. Det finnes flere standarder og retningslinjer som beskriver mer i detalj hvordan tester b\u00f8r brukes, og hvilke krav som b\u00f8r stilles til testbrukeres kompetanse. Det generelle m\u00e5let med de etiske standardene som guider utvikling og anvendelse av psykologiske tester er \u00e5 beskytte rettigheter og verdigheten til individet som testes (Murphy & Davidshofer, 2005, s. 17). Slike retningslinjer tar for seg to relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l; tekniske standarder og standarder for profesjonell atferd (Murphy & Davidshofer, 2005). Disse to temaene er til en viss grad avhengige av hverandre; god profesjonell atferd inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 brukes verkt\u00f8y som har en god teknisk standard. Og uansett hvor gode verkt\u00f8yene er, er en avhengig av \u00e5 bruke de p\u00e5 en god m\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 gode resultater. I neste avsnitt vil noen normative retningslinjer for hvordan psykologiske tester b\u00f8r brukes bli presentert. Dette er imidlertid ikke ment \u00e5 v\u00e6re en fullstendig gjennomgang av hva som er ansett som etisk og uetisk testbruk, men heller en oversikt over aktuelle hensyn en b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5. Normative retningslinjer for testbruk. Det finnes flere sett av retningslinjer for testbruk, men siden de av disse som er i bruk i Norge er tiln\u00e6rmet like har jeg valgt \u00e5 bare presentere ett av disse her; ITCs Internasjonale retningslinjer for bruk av tester (heretter: ITCs retningslinjer). Disse er blant annet vedtatt som standard for norske psykologers testbruk, og ligger som grunnlag for DNVs sertifiseringsordning for testbrukere. ITCs retningslinjer er basert p\u00e5 andre tidligere publiserte retningslinjer, og ble utviklet for \u00e5 trekke sammen tr\u00e5dene fra disse (ITC, 1999). 9\n\n\n\n18 Disse retningslinjene har raskt blitt akseptert som et internasjonale rammeverk som lokale standarder skal passe, og som de sammenlignes med (Bartram, 2001). ITCs retningslinjer er generelle og er ment \u00e5 v\u00e6re et kontekstfritt rammeverk som lokale standarder kan utvikles fra (Bartram, 2001). Det poengteres at retningslinjene st\u00e5r for internasjonale n\u00f8kkelprinsipper for god testbruk, uten \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tvinge ensretting p\u00e5 legitime forskjeller i fungering og praksis mellom forskjellige land eller mellom forskjellige bruksomr\u00e5der (ITC,1999, s. 8). ITCs retningslinjer har en kompetansebasert tiln\u00e6rming; strategien ved utviklingen av disse var \u00e5 tiln\u00e6rme seg kvaliteten p\u00e5 testbruken og vurderingskonteksten ved \u00e5 fokusere p\u00e5 testbrukernes kompetanse (Bartram, 2001). ITCs retningslinjer best\u00e5r av atferdskriterier som skal v\u00e6re uttrykk for at testbrukeren har den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 oppfylle hovedform\u00e5let med retningslinjene: En kompetent testbruker vil bruke tester hensiktsmessig, med profesjonalitet og p\u00e5 en etisk forsvarlig m\u00e5te, og tar i betraktning behov og rettigheter til de involverte i testprosessen, grunnene for testing og form\u00e5let med testing og den bredere konteksten som testingen foreg\u00e5r i (ITC, 1999, s. 9). Hovedlinjene i ITCs retningslinjer er oppsummert i figuren p\u00e5 neste side (figur 1): 10\n\n.\")\n\n19 Figur 1. Hovedlinjene i de internasjonale retningslinjene for testbruk (ITC, 1999). N\u00f8dvendig kompetanse kommer til uttrykk gjennom de m\u00e5lbare atferdskriteriene og sikrer hensiktsmessig, profesjonelle og etisk forsvarlig testbruk. Modellen er basert p\u00e5 International Test Commission (1999): Internasjonale retningslinjer for testbruk. Hentet fra ITCs retningslinjer inneholder ikke en detaljert beskrivelse av hvilken kompetanse som trengs, men noen hovedomr\u00e5der innenfor relevant teoretisk kunnskap samt praktisk kunnskap og ferdigheter som denne m\u00e5 dekke. Kompetansen m\u00e5 blant dekke kunnskap om psykometri, m\u00e5lemetoder, konstruktene som m\u00e5les og testteori og aktuelle testdistribut\u00f8rer. I tillegg kreves mer praktiske kunnskaper og ferdigheter relatert til de spesifikke vurderingsprosedyrene og begrepene som brukes. Retningslinjene dekker generelle personlige oppgaverelaterte ferdigheter, kunnskap og ferdigheter om kontekst, testh\u00e5ndteringsferdigheter og ferdigheter i h\u00e5ndtering av forskjellige situasjoner. Atferdskriteriene som er tenkt \u00e5 v\u00e6re uttrykk for denne 11\n\n\n\n20 kompetansen dekker videre to hovedtemaer; \u00e5 ta ansvar for etisk testbruk og \u00e5 f\u00f8lge god praksis ved bruk av tester (ITC, 1999). I f\u00f8lge ITCs retningslinjer b\u00f8r kompetente testbrukere, som ledd i \u00e5 ta ansvar for etisk testbruk, opptre p\u00e5 en profesjonell og etisk forsvarlig m\u00e5te, sikre egen kompetanse i testbruk, ta ansvar for egen bruk av tester, sikre at testmateriale oppbevares sikkert og sikre at testresultater behandles konfidensielt. \u00c5 f\u00f8lge god praksis ved bruk av tester inneb\u00e6rer i f\u00f8lge ITCs retningslinjer at kompetente testbrukere skal evaluere den potensielle nytten av testing i en vurderingssituasjon, velge teknisk godt utformede tester som passer til situasjonen, overveie i tilstrekkelig grad sp\u00f8rsm\u00e5l om rettferdighet i testing, gj\u00f8re n\u00f8dvendige forberedelser forut for testing, administrere testene p\u00e5 riktig m\u00e5te, sk\u00e5re og analysere testresultater n\u00f8yaktig, tolke resultater p\u00e5 en passende m\u00e5te, kommunisere resultatene klart og presist til relevante andre og gjennomg\u00e5 testens egnethet og dens bruk. Fokuset i ITCs retningslinjer er hva som er god praksis, det vil si hva som forventes av en kompetent ut\u00f8ver (Bartram, 2001). Dette er relatert til etikk ved at det gies uttrykk for hva som er riktig \u00e5 gj\u00f8re, hva som er god praksis og etisk forsvarlig testbruk vil n\u00f8dvendigvis henge sammen. Alderfer (1998) p\u00e5peker ogs\u00e5 at det er en sammenheng mellom hva vi vet vitenskapelig og hva som er ansett som etisk forsvarlig praksis til en hver tid. Som vi ser dekker de alle omr\u00e5dene av testbruk; b\u00e5de valg og evaluering av tester, testadministrering, sk\u00e5ring og tolking og rapportskriving og tilbakemelding. Dette gjenspeiler hvem retningslinjene er rettet til for; de som kj\u00f8per og har tesmaterialer, de som er ansvarlig for \u00e5 velge ut tester og avgj\u00f8re hvordan tester skal brukes, de som administrerer, tolker eller scorer tester, de som gir r\u00e5d til andre p\u00e5 bakgrunn av testresultater og andre som er involvert i prosessen rundt rapportering av testresultater og \u00e5 gi tilbakemeldinger til de som har blitt testet. Det presiseres ogs\u00e5 i ITCs retningslinjer at organisasjoner b\u00f8r skissere en klar politikk i forhold til testing. Denne b\u00f8r blant annet inneholde spesifiseringer av ansvar og kvalifikasjoner hos hver enkelt testbruker (ITC, 1999). Et av punktene i \u00e5 f\u00f8lge god praksis ved bruk av tester er \u00e5 overveie i tilstrekkelig grad sp\u00f8rsm\u00e5let om rettferdighet i testing. Rettferdighet er, som allerede nevnt, et viktig etisk prinsipp, men det er ogs\u00e5 et komplisert prinsipp. Hva rettferdig testbruk kan inneb\u00e6re utdypes i neste avsnitt. 12\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d04b17-762b-4c88-85e9-3d5bcad08da3"}
{"url": "https://www.nj.no/no/Lonn_og_avtaler/Tariffavtaler/MBL/MBL_avis/Journalistavtalen+MBL+avis+2012+%E2%80%93+2014.d25-SwlrI36.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:39Z", "text": "# Journalistavtalen MBL avis 2012 \u2013 2014\n\n## Kapittel 1 Overenskomstens omfang\n### \u00a7 1 - Journalister - medarbeidere\n\n1\\. Alle ansatte redaksjonelle medarbeidere (herunder journalister, pressefotografer, redaksjonelle layoutmedarbeidere, tegnere, samt fotolaboranter/billedbehandlere og arkivmedarbeidere som faller inn under \u00a7 9) i den senere tekst kalt medarbeidere eller journalister - skal ha den grunnl\u00f8nn og de andre rettigheter som er nevnt i denne avtale, under forutsetning av at vedkommende utf\u00f8rer arbeid som er vanlig for de stillinger som er nevnt (journalistarbeid).\n\n2\\. Som funksjoner under denne avtale regnes ikke rutinemessig stenograf- og mottagningstjeneste, korrekturlesning, maskinskrivning og teknisk arbeid i radio og TV. Er en medarbeider pliktig til \u00e5 utf\u00f8re slikt arbeid ved siden av sitt journalistarbeid, skal vedkommende likevel anses som medarbeider i henhold til denne overenskomst, selv om det nevnte arbeid medf\u00f8rer et st\u00f8rre antall arbeidstimer enn journalistarbeidet.\n\n3\\. Journalistisk arbeid med redaksjonelt stoff og innhold i elektroniske medier er redaksjonelt ansvars- og arbeidsomr\u00e5de.\n\n4\\. Denne overenskomst kan gj\u00f8res gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5 som har ansatte som blir leid ut, og som utf\u00f8rer arbeid under denne overenskomstens virkeomr\u00e5de, jf. \u00a7 1. Se bilag 3 del A og B.\n\n### \u00a7 2 - Vikarer - midlertidig ansatte\n\n1\\. Ansettelser skjer i overensstemmelse med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7\u00a7 14-9, 14-10 og 14-11 (tidligere \u00a7 58 A).\n\nN\u00e5r det inntas midlertidig ansatte som g\u00e5r inn under denne avtale, skal grunnen til inntakelsen oppgis og ogs\u00e5 hvilken varighet ansettelsesforholdet antas \u00e5 f\u00e5. De tillitsvalgte skal orienteres i denne forbindelse.\n\nHvis arbeidet fortsetter ut over den opprinnelig avtalte perioden, har arbeidstaker rett til \u00e5 fortsette engasjementet til arbeidet er avsluttet. (Unntatt er praksisvikarer knyttet til utdannelse.)\n\n2\\. Vikarer og midlertidig ansatte som sammenhengende for et tidsrom av ett \u00e5r har hatt fast tilknytning til kun en redaksjon, og for denne har utf\u00f8rt arbeid av en regularitet og et omfang tilsvarende det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider, skal under ellers like vilk\u00e5r ha fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonell stilling.\n\n3\\. Midlertidig og fast ansatte skal likebehandles n\u00e5r det gjelder l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\n\n### \u00a7 3 - Arkivmedarbeidere\n\n1\\. Som arbeidstakergrupper under denne overenskomst h\u00f8rer ogs\u00e5 arkivmedarbeidere i redaksjonen. Denne gruppens organisasjonstilknytning endrer i seg selv ikke deres oppgaver i redaksjonsarkiver. N\u00e5r avtalen bruker betegnelsen medarbeider er disse grupper inkludert.\n\n2\\. Arkivmedarbeidere omfattes ikke av overenskomstens \u00a7 20.4 og \u00a7 26. Den enkelte bedrift kan ha ulike avtalebestemmelser i lokalavtalen avhengig av medarbeiderens forskjellige arbeids- og ansvarsomr\u00e5de.\n\n3\\. Partene er enige om at arkivmedarbeidere ut fra en vurdering av kvalifikasjoner, praksis og stillingens art, kan gis samme vilk\u00e5r som journalister. Avgj\u00f8relsen om dette tas etter dr\u00f8ftelser med de tillitsvalgte. Fra m\u00f8tet settes opp et notat som undertegnes av partene.\n\n### \u00a7 4 - Deltidsansatte\n\n1\\. Med deltidsansatte menes arbeidstakere som er beskjeftiget enkelte faste dager i uken med full eller redusert arbeidstid disse dager, eller arbeidstakere som har redusert daglig arbeidstid.\n\n2\\. De deltidsansatte ansettes med utgangspunkt i de l\u00f8nns-, arbeids- og tilsettingsvilk\u00e5r som gjelder for heltidsansatte.\n\n### \u00a7 5 - Ansettelse - ansettelsesbrev - l\u00f8nnsopplysninger\n\n1\\. Nyansatte medarbeidere skal ha et ansettelsesbevis hvorav det skal fremg\u00e5 vedkommendes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, jf. arbeidsmilj\u00f8loven kap. 14 (tidligere kap. 11 A).\n\n2\\. I forbindelse med ansettelser viser partene til Hovedavtalens \u00a7 9-15.\n\n3\\. Bedriften plikter p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Norsk Journalistlag \u00e5 gi laget opplysninger om NJ-medlemmers l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Videre skal bedriften p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra redaksjonsklubbens tillitsvalgte gi vedkommende opplysninger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for NJs medlemmer. Disse opplysninger er konfidensielle.\n\n### \u00a7 6 - Spesielle fordeler\n\nDenne avtale skal ikke forringe l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som er gunstigere enn dem som her er fastsatt. Aviser som har gitt medarbeiderne bedre vilk\u00e5r, skal fremdeles gj\u00f8re det. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 gjelde ved nyansettelser.\n\n## Kapittel 2 Oppsigelsesfrister/formkrav\n\n### \u00a7 7 - Alminnelige frister/formkrav\n\n1\\. Oppsigelse skal gis skriftlig med minst 3 m\u00e5neders varsel. Oppsigelsesfristen l\u00f8per fra og med f\u00f8rste dag i m\u00e5neden etter at oppsigelsen fant sted.\n\n2\\. Dersom det ved ansettelser avtales pr\u00f8vetid etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7\u00a7 15-6 (1) til (5), \u00a7 15-11 (3), \u00a7 15-12, \u00a7 17-1 til \u00a7 17-7 (tidligere \u00a7 63), skal oppsigelsesfristen i pr\u00f8vetiden v\u00e6re 1 m\u00e5ned\n\n3\\. Oppsigelsesfristen for medarbeidere som har fylt 35 \u00e5r og som har minst 10 \u00e5rs tjeneste i samme avis, er 6 m\u00e5neder.\n\n## Kapittel 3 Lokale avtaler\n\n### \u00a7 8 - Formkrav til lokale avtaler\n\n1\\. Lokale avtaler skal nedtegnes skriftlig og v\u00e6re undertegnet av begge parter uten ugrunnet opphold etter at avtalen er sluttforhandlet. Det henvises for \u00f8vrig til Hovedavtalens kap. IV.\n\n2\\. Begge de stedlige parter skal likeledes s\u00f8rge for at andre forhold som det er enighet om \u00e5 supplere avtalens regler med, f\u00e5r skriftlig form.\n\n3\\. Slike avtaler m\u00e5 ikke ha et innhold som strider mot tariffavtalen, og de skal i alle tilfeller oversendes tariffpartene i kopi.\n\n4\\. Tvister om forst\u00e5elsen av s\u00e6ravtaler behandles overensstemmende med reglene i kap. II i Hovedavtalen (jf. ogs\u00e5 HA kap. IV).\n\n## Kapittel 4 Alminnelige l\u00f8nnsbestemmelser\n\n### \u00a7 9 - Minstel\u00f8nnssatser\n\n1\\. F\u00f8lgende minstel\u00f8nnssatser gjelder:\n\n|              |                   |                   |\n| ------------ | ----------------- | ----------------- |\n|              | Fra 1. april 2012 | Fra 1. april 2013 |\n| Begynnersats | 281 237           | 291 237           |\n| Etter 4 \u00e5r   | 286 358           | 296 358           |\n| Etter 8 \u00e5r   | 293 507           | 303 507           |\n| Etter 10 \u00e5r  | 298 577           | 308 577           |\n| Etter 12 \u00e5r  | 303 647           | 313 647           |\n| Etter 14 \u00e5r  | 308 717           | 318 717           |\n| Etter 20 \u00e5r  | 327 679           | 337 679           |\n| Etter 30 \u00e5r  | 343 294           | 353 294           |\n\n1\\. Bedriften er forpliktet til \u00e5 gi medarbeidere som g\u00e5r inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnl\u00f8nnsskalaene, ogs\u00e5 i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige l\u00f8nn ligger over grunnl\u00f8nn + eventuelle alderstillegg.  \n2\\. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis.\n\n### \u00a7 10 - Ansiennitet for utdanning\n\n1\\. Medarbeidere som har gjennomf\u00f8rt NOKUT-godkjent journalistutdanning p\u00e5 h\u00f8gskoleniv\u00e5, gis ansiennitetsopptjening for faktisk gjennomf\u00f8rt studietid i tillegg til den ansiennitet de har opparbeidet f\u00f8r studietiden. For tiden gjelder dette journalistutdanningene ved BI, H\u00f8gskolen i Oslo, Volda, Bergen, Stavanger og Bod\u00f8, medieh\u00f8gskolen Gimlekollen og Samisk h\u00f8gskole.\n\n2\\. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, kan ved ansettelsen gis opptjente alderstillegg og/eller personlige tillegg. Alderstillegg for relevant utdannelse ut over 12-\u00e5rig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 \u00e5r, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre.\n\n### \u00a7 11 - Lokale l\u00f8nnsforhandlinger\n\n1\\. L\u00f8nnssatsene i \u00a7 9.1 er minstel\u00f8nnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg hvor det bl.a. tas hensyn til dyktighet, praksis, utdannelse, herunder gjennomf\u00f8rt etter- og videreutdanning, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsomr\u00e5de.\n\n2\\. Vurdering av medarbeidernes personlige l\u00f8nn skal finne sted en gang \u00e5rlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det foretas l\u00f8nnsvurdering utenom de ordin\u00e6re forhandlingstidspunktene.\n\nEventuell endring av det \u00e5rlige forhandlingstidspunkt kan f\u00f8rst gjennomf\u00f8res dersom det oppn\u00e5s enighet om det mellom bedriften og tillitsvalgte. Partene p\u00e5 den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget.\n\n3\\. F\u00f8r l\u00f8nnsvurdering finner sted skal det f\u00f8res lokale forhandlinger mellom de stedlige parter. Forhandlingene skal v\u00e6re reelle. Partene skal forhandle om de prinsipper, den form og den \u00f8konomiske ramme som skal legges til grunn. Partene skal ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens \u00f8konomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.\n\n4\\. Tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede l\u00f8nnsvurdering og det grunnlag den bygger p\u00e5.\n\n5\\. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurdering av vedkommendes l\u00f8nn, kan tillitsvalgte p\u00e5 vedkommendes vegne ta forholdet opp med bedriften. Uenighet om hva som skal forst\u00e5s med \u00abusaklige hensyn\u00bb kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgj\u00f8relse.\n\n6\\. Partene er enige om at reelle forhandlinger er en viktig del av l\u00f8nnsfastsettelsen. Det p\u00e5hviler begge parter et stort ansvar for \u00e5 komme til enighet.\n\n7\\. Om det etter en av de lokale parters vurdering ikke er vist forhandlingsvilje eller f\u00f8rt reelle forhandlinger, eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i \u00a7\u00a7 11 og 12, kan dette bringes inn for de sentrale parter.\n\nDersom en av de sentrale parter finner det n\u00f8dvendig, skal partene bist\u00e5 i de lokale forhandlinger.\n\n8\\. Oppn\u00e5s ikke enighet er det opp til bedriften \u00e5 treffe de endelige beslutninger. Fra m\u00f8tene skal det settes opp protokoll.\n\n9\\. De sentrale parter avgj\u00f8r om tariffavtalens bestemmelser er brutt, herunder om det ikke er f\u00f8rt reelle forhandlinger og om en eller flere medarbeidere ikke er vurdert korrekt iht. kriteriene i \u00a7\u00a7 11 og 12.\n\n10\\. Medarbeidere som har permisjon ved f\u00f8dsel og adopsjon, skal gjennom en l\u00f8nnsvurdering under lokale forhandlinger sikres en l\u00f8nnsutvikling som om de hadde v\u00e6rt i arbeid. Sentrale og lokale l\u00f8nnstillegg gj\u00f8res gjeldende fra det samme tidspunkt som de \u00f8vrige redaksjonelt ansatte.\n\n### \u00a7 12 - Bestemmelser for \u00e5 unng\u00e5 kj\u00f8nnsbestemte l\u00f8nnsforskjeller\n\n1\\. Partene er enige om at kj\u00f8nnsbestemte l\u00f8nnsforskjeller er uakseptabelt.\n\n2\\. Partene understreker at man ved ansettelse unng\u00e5r kj\u00f8nnsbestemte l\u00f8nnsforskjeller, og viser til Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 vedr\u00f8rende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere.\n\n3\\. Partene er forpliktet til \u00e5 behandle alle saker som bringes inn for organisasjonene med p\u00e5stand om brudd p\u00e5 Hovedavtalens Tilleggsavtale 1 og likestillingslovens \u00a7 5.\n\n## Kapittel 5 S\u00e6rlige l\u00f8nnsbestemmelser\n\n### \u00a7 13 - Praktikantl\u00f8nn\n\n1\\. Praktikanter fra studiesteder som er nevnt i \u00a7 10.1, eller er godkjent av partene, skal ha l\u00f8nn tilsvarende begynnersats n\u00e5r de utf\u00f8rer journalistisk arbeid uten veiledning. Partene er enige om at timel\u00f8nn beregnes ut fra et arbeids\u00e5r p\u00e5 1 950 timer.\n\n2\\. Dersom praktikanten utf\u00f8rer journalistisk arbeid under kvalifisert veiledning, kan l\u00f8nnen settes til 40 % av begynnerl\u00f8nn. Veiledning skal gis etter en plan oppsatt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen.\n\n3\\. Studenter som gjennomg\u00e5r journalistutdanning i utlandet, som kvalifiserer til studiefinansiering fra Statens l\u00e5nekasse for utdanning, kan gis anledning til \u00e5 hospitere i redaksjonene uten l\u00f8nnskompensasjon i perioder p\u00e5 inntil fire uker i \u00e5ret. Dersom vedkommende g\u00e5r inn i vakter og turnus, skal dette l\u00f8nnes p\u00e5 vanlig m\u00e5te.\n\nPartene vil i avtaleperioden sammen kontakte utdanningsinstitusjonene for \u00e5 diskutere opplegget for veiledningen.\n\n### \u00a7 14 - Lokalkontortillegg\n\n1\\. Den som arbeider alene som redaksjonell medarbeider p\u00e5 lokalkontor, skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgj\u00f8relse p\u00e5 kr 12 000 pr. \u00e5r.\n\n2\\. Den som er bestyrer av et lokalkontor skal for den tid slik ansettelse varer, ha en godtgj\u00f8relse p\u00e5 kr 5 000 pr \u00e5r.\n\n3\\. Hvis det bare er to redaksjonelle medarbeidere p\u00e5 lokalkontor, skal bestyrer ha godtgj\u00f8relse som nevnt i punkt 2 og den annen en godtgj\u00f8relse p\u00e5 kr 4 000 pr. \u00e5r. Er ingen av dem bestyrere skal de hver ha kr 4 000 pr. \u00e5r.\n\n4\\. P\u00e5 lokalkontor hvor det er ansatt flere medarbeidere, skal i alle tilfeller en av disse anses som bestyrer og ha slikt tillegg som foran nevnt.\n\n5\\. Lokalkontortillegg skal spesifiseres i ansettelsesbeviset.\n\n6\\. Hvis tillegget har v\u00e6rt inkludert i det personlige tillegget, reduseres sistnevnte tilsvarende.\n\n### \u00a7 15 - Fototillegg\n\n1\\. De journalister som fotograferer for avisen skal ha en godtgj\u00f8relse pr. anvendt bilde. Avtale herom treffes i den enkelte bedrift.\n\n2\\. Eventuelt kan i stedet avtales, for de journalister som etter bedriftens anmodning sier seg villig til regelmessig \u00e5 fotografere for avisen, en fast \u00e5rlig godtgj\u00f8relse for dette.\n\n3\\. Ved fastsettelsen av godtgj\u00f8relsen skal det i den enkelte bedrift tas hensyn til hvorvidt redaksjonen har fast ansatt pressefotograf eller m\u00f8rkeromspersonale.\n\n4\\. Organisasjonene har ikke adgang til \u00e5 treffe forh\u00e5ndsvedtak som binder bedriftene og deres medarbeidere n\u00e5r det gjelder st\u00f8rrelsen av tillegget som skal betales.\n\n5\\. Dersom bedriftens medarbeidere, jf. \u00a7 1, utf\u00f8rer reklamefotografering som faller utenfor omr\u00e5det for bedriftens egenreklame, skal dette skje p\u00e5 vilk\u00e5r som medarbeideren og bedriftens ledelse er blitt enige om.\n\n## Kapittel 6 Arbeidstid\n\n### \u00a7 16 - Alminnelige bestemmelser\n\n1\\. Arbeidstiden m\u00e5 ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmilj\u00f8loven og denne avtale. Det er adgang til gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7\u00a7 10-5 og 10-12 (5) (tidligere \u00a7 47).\n\n2\\. Den faste ordin\u00e6re arbeidstid p\u00e5 den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning.\n\n3\\. Det er av avgj\u00f8rende betydning at man p\u00e5 den enkelte bedrift oppn\u00e5r en st\u00f8rre fleksibilitet med hensyn til n\u00e5r arbeidet skal utf\u00f8res, og at man opprettholder, og om n\u00f8dvendig \u00f8ker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene p\u00e5 den enkelte bedrift bestreber seg p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke produktiviteten.\n\n4\\. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en fors\u00f8ksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som g\u00e5r ut over overenskomstens bestemmelser for s\u00e5 vidt gjelder arbeidstid og godtgj\u00f8relse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.\n\n### \u00a7 17 - Fleksible arbeids-/fritidsordninger\n\n1\\. Medarbeidere som pr. 1. januar har minst 15 \u00e5rs tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 18 \u00e5rs l\u00f8nnsansiennitet, har rett til 2 dager fri med full l\u00f8nn.\n\n2\\. Medarbeidere som pr. 1. januar har minst 18 \u00e5rs tjeneste som redaksjonell medarbeider, eller 21 \u00e5rs l\u00f8nnsansiennitet, har rett til 5 dager fri med full l\u00f8nn, inklusiv dagene etter punkt 1 foran.\n\nTidspunkt for uttak av fritiden m\u00e5 skje etter n\u00e6rmere avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker, dog slik at den enkelte har rett til \u00e5 f\u00e5 avviklet fridagene innen 1. november. Fritiden kan alternativt tas ut som l\u00f8nnskompensasjon etter avtale mellom bedriften og den enkelte arbeidstaker. Fritid som ikke er tatt ut i l\u00f8pet av kalender\u00e5ret m\u00e5 tas ut som l\u00f8nnskompensasjon.\n\nOvennevnte ordning holdes utenom beregningsgrunnlaget for overtid og inng\u00e5r ikke i et pensjonsgrunnlag.\n\n### \u00a7 18 - Den alminnelige arbeidstid\n\n1\\. Den alminnelige arbeidstid er:\n\n1\\. 37,5 timer pr. uke:  \nDagtidsarbeid.\n\n2\\. 36,5 timer pr. uke:  \nVanlig 2-skiftarbeid som verken g\u00e5r l\u00f8rdag aften eller i helligdagsd\u00f8gnet.\n\n3\\. 35,5 timer pr. uke:  \na. Arbeid som drives \u00abhovedsakelig\u00bb om natten.  \nb. D\u00f8gnkontinuerlig skiftarbeid og \u00absammenlignbart\u00bb turnusarbeid.  \nc. 2-skiftarbeid og \u00absammenlignbart\u00bb turnusarbeid som \u00abregelmessig\u00bb drives p\u00e5 s\u00f8n- og/eller helligdager.  \nd. Arbeidstidsordninger som medf\u00f8rer at den enkelte m\u00e5 arbeide minst hver tredje s\u00f8n- og/eller bevegelig helligdag.\n\n4\\. 33,6 timer pr. uke:  \nHelkontinuerlig skiftarbeid og \u00absammenlignbart\u00bb turnusarbeid.\n\n### \u00a7 19 - Arbeids- og vaktplaner\n\n1\\. Inndelingen av arbeidstiden skal fastsettes i en arbeidsplan innenfor denne ramme. Arbeidsplanen fastsettes av bedriften etter forhandlinger med de tillitsvalgte i henhold til arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser.\n\n2\\. Arbeidsplanen skal, hvis ikke annet er avtalt, v\u00e6re rullerende.\n\n3\\. Ved igangsetting og endring av arbeidsplaner skal det konfereres herom senest 14 dager f\u00f8r ordningen iverksettes. Endring i arbeidsplaner med kortere varsel enn 14 dager kan bare skje n\u00e5r det er enighet om det. De nevnte frister gjelder ikke n\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 supplere bemanningen pga. sykdomsforfall e.l.\n\n4\\. Hvor medarbeideres arbeidstid blir oppdelt mer tilfeldig, forutsettes opptatt lokale forhandlinger mellom bedriften og den/de tillitsvalgte med sikte p\u00e5 s\u00e5 vidt mulig \u00e5 finne fram til en for begge parter akseptabel ordning. Blir en ikke enig under slike forhandlinger, kan sp\u00f8rsm\u00e5let fra hver side bringes inn for hovedorganisasjonene.\n\n5\\. Arbeidstiden fordeles p\u00e5 5 dager i uken i gjennomsnitt s\u00e5fremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning.\n\n6\\. S\u00e6rskilte bestemmelser for lokalkontor\n\n6.1. For hvert lokalkontor skal bedriften dr\u00f8fte med lokalkontorets representant og den/de tillitsvalgte en arbeidsplan tilpasset lokalkontorets forhold, kfr. arbeidsmilj\u00f8loven.\n\nLokalkontormedarbeidere b\u00f8r, n\u00e5r forholdene ligger til rette for det, ha anledning til \u00e5 arbeide i hovedredaksjonen i perioder, som i l\u00f8pet av ett \u00e5r minst b\u00f8r utgj\u00f8re to uker. Partene forutsetter at medarbeiderne i hovedredaksjonen medvirker til \u00e5 l\u00f8se eventuelle vikarproblemer.\n\n6.2. P\u00e5 lokalkontor hvor det ikke er mulig \u00e5 ansette mer enn en medarbeider, anbefaler partene at man fors\u00f8ker \u00e5 samordne vaktplanene for to eller flere nabokontorer, eller mellom hovedredaksjon og lokalkontor. Partene forutsetter at de tillitsvalgte og bedriftens representanter i fellesskap dr\u00f8fter en \u00f8kning av bemanningen p\u00e5 de lokalkontor hvor det bare er en redaksjonell medarbeider, n\u00e5r en av partene \u00f8nsker det. Journalister p\u00e5 lokalkontor b\u00f8r ikke p\u00e5legges faste oppgaver av ikke-redaksjonell art.\n\n7\\. S\u00e6rbestemmelse vedr. Norsk Telegrambyr\u00e5\n\nI NTB er det inng\u00e5tt s\u00e6ravtale vedr\u00f8rende spesielle vaktordninger. Denne s\u00e6ravtale er en del av denne overenskomst og l\u00f8per s\u00e5ledes parallelt med overenskomsten.\n\n### \u00a7 20 - Spesielle arbeidstidsbestemmelser\n\n1\\. Dersom bedriftsmessige hensyn tillater det, kan medarbeidere etter vurdering i det enkelte tilfelle f\u00e5 adgang til fleksibel arbeidstid eller deltid etter n\u00e6rmere avtale som treffes mellom bedriften og medarbeiderne.\n\n2\\. Medarbeidere som av aldersmessige \u00e5rsaker \u00f8nsker \u00e5 bli fritatt for regelmessig turnusarbeid, skal ha anledning til det, dersom forholdene ligger til rette for det p\u00e5 arbeidsstedet.\n\n3\\. Den enkelte medarbeider har under dr\u00f8ftinger etter nr. 1 og nr. 2 foran anledning til \u00e5 la seg bist\u00e5 av en tillitsvalgt.\n\n4\\. Journalister over 55 \u00e5r skal ha rett til \u00e5 v\u00e6re fritatt for regelmessig turnusarbeid. I de aviser hvor det kan skape problemer \u00e5 gjennomf\u00f8re fritaket, skal ledelsen og de tillitsvalgte p\u00e5 forh\u00e5nd dr\u00f8fte situasjonen.\n\n## Kapittel 7 Ulempetillegg\n\n### \u00a7 21 - Ulempetillegg - morgen\n\n1\\. For medarbeidere som p\u00e5legges \u00e5 begynne arbeidet mellom kl. 0600 og 0700, betales et ekstra ulempetillegg som avtales i det enkelte tilfelle.\n\n2\\. Dersom det er p\u00e5 det rene at kompensasjon herfor ikke er avtalt p\u00e5 annen m\u00e5te, skal tillegget ikke v\u00e6re lavere enn kr 103 pr. p\u00e5begynt halvtime innenfor dette tidsrom.\n\n3\\. For ytterligere fremskytelse av fremm\u00f8tetidspunktet skal det fastsettes et h\u00f8yere tillegg.\n\n### \u00a7 22 - Ulempetillegg - kveld\n\n1\\. For medarbeidere som p\u00e5legges arbeid etter kl. 1800, enten ved turnus eller ved forskj\u00f8vet arbeidstid skal det betales et ulempetillegg p\u00e5 kr 145 mellom kl. 1800 og kl. 2100, og kr 329 utover kl. 2100.\n\n2\\. Hvis det for vakter kommer til utbetaling ulempetillegg etter \u00a7 23, bortfaller ovennevnte tillegg.\n\n### \u00a7 23 - Ulempetillegg - helger\n\n1\\. Hvis det ikke p\u00e5 annen m\u00e5te er gitt kompensasjon for dette, skal medarbeidere som p\u00e5legges ett eller flere oppdrag som varer ut over eller p\u00e5begynnes fra kl. 1300 til kl. 2400 p\u00e5 l\u00f8rdager; fra kl. 1800 til kl. 2400 p\u00e5 dager f\u00f8r helligdager og 1. og 17. mai; og fra kl. 0000 til kl. 1800 p\u00e5 s\u00f8ndager, gis - for hvert av disse tidsrom - et ulempetillegg p\u00e5 kr 743.\n\n2\\. For tilsvarende oppdrag p\u00e5 bevegelige helligdager (dvs. 1. nytt\u00e5rsdag, skj\u00e6rtorsdag, langfredag, 1. og 2. p\u00e5skedag, Kr. himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag) og 1. og 17. mai fra kl. 0000 til kl. 1800 gis et ulempetillegg p\u00e5 kr 945. Tillegget utbetales ogs\u00e5 for arbeid etter kl. 1200 p\u00e5 p\u00e5skeaften, julaften og nytt\u00e5rsaften. Dersom det kommer ny helligdag etter bevegelig helligdag utbetales tillegget til kl. 2400.\n\n1\\. Arbeid som varer utover de rammer som er fastsatt i arbeidsplanen som nevnt i \u00a7 19, skal det betales overtidsgodtgj\u00f8relse for.\n\nTil dette kommer et overtidstillegg som minst skal utgj\u00f8re 70 % av den beregnede timel\u00f8nn.\n\n3\\. Dersom en medarbeider p\u00e5legges overtidsarbeid p\u00e5 et tidspunkt som ikke er i direkte tilknytning til den enkeltes arbeidsplan, skal medarbeideren ha betalt for minst 2 overtidstimer.\n\n### \u00a7 25 - Overtid - reiseoppdrag\n\n1\\. Ved p\u00e5lagt reiseoppdrag kan det kreves overtidsbetaling, b\u00e5de for faktisk medg\u00e5tt tid til journalistisk arbeid, og for transport som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget, n\u00e5r ordin\u00e6rt timetall i arbeidsplanen overskrides.\n\n2\\. Overnatting under transport regnes ikke som arbeids-/overtid.\n\n3\\. Overtid i forbindelse med p\u00e5lagt reiseoppdrag skal avtales med redaksjonsledelsen p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n4\\. I helt spesielle tilfeller, s\u00e6rlig i forbindelse med hastverksreiser, skal overtidskompensasjonen fastsettes uten ugrunnet opphold etter at oppdraget er avsluttet. Dette gjelder ikke der det er avtalt en fast overtidsordning og heller ikke n\u00e5r det er avtalt annen form for kompensasjon i henhold til oppdragets karakter.\n\n5\\. Ved p\u00e5lagt reiseoppdrag der varighet og karakter gj\u00f8r eventuell overtid vanskelig \u00e5 m\u00e5le, kan kompensasjon avtales ut fra en samlet vurdering av oppdragets arbeidsbelastning.\n\n6\\. Dersom en medarbeider i forbindelse med p\u00e5lagte reiseoppdrag mister sin fridag, skal vedkommende, for s\u00e5 vidt ikke annet er avtalt, ha rett til \u00e5 kreve denne erstattet med en annen fridag innen rimelig tid.\n\n### \u00a7 26 - Overtid - faste ordninger\n\n1\\. Innenfor Arbeidsmilj\u00f8lovens rammer skal det v\u00e6re adgang for den enkelte bedrift til \u00e5 avtale med journalistene en fast kvartalsvis eller \u00e5rlig godtgj\u00f8relse som kommer i tillegg til den ordin\u00e6re timel\u00f8nn.\n\n2\\. Avtalen m\u00e5 basere seg p\u00e5 den gjennomsnittlige forekommende overtid og den godtgj\u00f8relse som denne overenskomst fastsetter for overtidsarbeid og angi det totale antall overtidstimer over \u00e5ret som danner basis, samt antall journalister som har fast overtidsgodtgj\u00f8relse.\n\n3\\. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re adgang til \u00e5 avtale med journalistene i den enkelte bedrift \u00e5 praktisere en annen ordning med hensyn til overtidsgodtgj\u00f8relse som gir full kompensasjon for utf\u00f8rt overtidsarbeid.\n\n4\\. Godtgj\u00f8relse for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordin\u00e6re l\u00f8nn.\n\n### \u00a7 27 - Overtid - avspasering\n\nI de tilfelle hvor det i lokal avtale eller for den enkelte anledning er enighet om avspasering av overtid, skal avspasering avtales senest dagen f\u00f8r. Tiden avspaseres time for time. Overtidstillegget skal utbetales.\n\n## Kapittel 9 Sosiale og andre rettigheter\n\n### \u00a7 28 - L\u00f8nn under sykdom\n\n1\\. Under sykdom betales full l\u00f8nn med fradrag av trygdekassens dagpenger i minst 6 m\u00e5neder pr. 12 -m\u00e5neders periode, n\u00e5r medarbeideren har rett til sykepenger etter lov om folketrygd.\n\n2\\. Ved fastsettelse av full l\u00f8nn benyttes folketrygdens beregningsm\u00e5te for sykepengegrunnlaget, uten folketrygdens \u00f8vre grense p\u00e5 6 ganger folketrygdens grunnbel\u00f8p.\n\n3\\. Legeattest kan forlanges fremlagt.\n\n### \u00a7 29 - L\u00f8nn ved svangerskap, f\u00f8dsel og adopsjon\n\n1\\. Ved f\u00f8dsels- og omsorgspermisjon har medarbeidere rett til full l\u00f8nn om permisjon med 100 % er valgt i det stillingsomfang lov om folketrygd fastsetter n\u00e5r bedriften mottar refusjon fra folketrygden.\n\nDer permisjon med 80 % er valgt reduseres l\u00f8nn tilsvarende.\n\nFull l\u00f8nn under f\u00f8dselspermisjon beregnes som full l\u00f8nn under sykdom.\n\n2\\. Rett til permisjon med l\u00f8nn er basert p\u00e5 ordningen i lov om folketrygd med rett til permisjon i henholdsvis 47/57 uker ved f\u00f8dsel. Ved flerbarnsf\u00f8dsel, eller hvis flere barn blir adoptert samtidig utvides st\u00f8nadsperioden med hhv 5/7 uker ved full eller redusert sats.\n\n\u00abFedrekvoten\u00bb\n\n3.1 Permisjon med full l\u00f8nn/80 % av full l\u00f8nn for faren gis i samsvar med rettighetene i lov om folketrygd og forutsetter at bedriften mottar refusjon fra folketrygden.\n\n3.2 Fedre eller andre ansatte med rett til omsorgspermisjon etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 12-3 nr. 1 har i forbindelse med f\u00f8dsel rett til to ukers omsorgspermisjon med full l\u00f8nn.\u00a0\n\n3.3 Adoptivforeldre har rett til to ukers permisjon med full l\u00f8nn i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 \u00e5r.\n\n4\\. Ved adopsjon av barn under 15 \u00e5r gjelder de samme rettigheter og bestemmelser som ved f\u00f8dsel n\u00e5r adoptivforeldrene har rett til adopsjonspenger. Rettighetene kan benyttes av kvinnelige og mannlige medarbeidere. Jf. lov om folketrygd \u00a7 14-7.\n\nMerknad til de to ovennevnte paragrafer:\n\nFerieloven gir rett til full feriepengeopptjening av l\u00f8nn som utbetales i forbindelse med sykdom, svangerskap, f\u00f8dsel og adopsjon, med fradrag for feriepenger fra folketrygden.\n\n### \u00a7 30 - Etterl\u00f8nn ved d\u00f8dsfall\n\n1\\. Ved d\u00f8d betales minst 3 m\u00e5neders l\u00f8nn til de etterlatte n\u00e5r den avd\u00f8de hadde fors\u00f8rgerplikt.\n\n2\\. N\u00e5r en medarbeider som har v\u00e6rt ansatt som s\u00e5dan ved samme bedrift i minst 10 \u00e5r avg\u00e5r ved d\u00f8den, skal bedriften utbetale vedkommendes ektefelle eller fors\u00f8rgede barn full l\u00f8nn for 6 m\u00e5neder.\n\n3\\. Hvis bedriften har innf\u00f8rt statuttmessig regulert pensjonsordning, gruppelivsforsikring eller lignende trygdeordninger som tilfaller de etterlatte, kan de bel\u00f8p de i henhold hertil har krav p\u00e5 for 3, henholdsvis 6 m\u00e5neder, komme til fradrag. I de tilfeller hvor medarbeideren betaler andel av forsikrings- eller pensjonspremier, skal fradragsrettens omfang fastsettes forholdsmessig i lokal avtale.\n\n4\\. Partene er enige om at bedriften etter henvendelse i det enkelte tilfelle skal v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 utvirke snarlig utbetaling av de ytelser som er nevnt i foreg\u00e5ende avsnitt, eventuelt ved \u00e5 yte et bel\u00f8p p\u00e5 forskudd.\n\n### \u00a7 31 - Pensjoner\n\n1\\. Bedriftene skal tilstrebe gode og forutsigbare pensjonsordninger for de ansatte.\n\nProtokolltilf\u00f8rsel:  \nEn god ordning b\u00f8r gi om lag 2/3 av sluttl\u00f8nn ved full opptjening. Ordningene kan\u00a0v\u00e6re ytelses- og/eller innskuddsbasert.  \nMBL presiserer at dagens lov om folketrygd og tjenestepensjonslovgivning ligger til\u00a0grunn for denne m\u00e5lformulering.\n\n2\\. Forhandlinger om tjenestepensjon skal f\u00f8res p\u00e5 den enkelte bedrift og v\u00e6re reelle. Alle Pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Ved forhandlinger om inng\u00e5else - eller endringer av - tjenestepensjonsordninger, skal konsekvensene b\u00e5de for bedriften og den enkelte utredes av et partssammensatt utvalg. Partene lokalt skal forhandle om kompensasjon for eventuelt pensjonstap ved overgang/endring.\n\n3\\. Pensjonsavtaler kan ikke endres eller sies opp f\u00f8r forhandlinger er f\u00f8rt, og konsekvensutredninger gjennomf\u00f8rt. Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet, kan de s\u00f8ke bistand i sine sentrale organisasjoner. Oppsigelsesfristen er 15 m\u00e5neder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved skriftlig enighet mellom partene kan avtaler endres/sies opp med kortere varsel.\n\n4\\. Med lokale parter menes i denne bestemmelsen bedriftens ledelse og bedriftstillitsvalgte fra forbund med landsomfattende tariffavtale med tilsvarende bestemmelser. P\u00e5 arbeidstakersiden velges et felles forhandlingsutvalg som representerer alle arbeidstakere organisert i forbund med tariffavtale p\u00e5 bedriften.\n\n5\\. Bestemmelsene gjelder ogs\u00e5 for eksisterende pensjonsordninger.\n\n### \u00a7 32 - Forsikringer\n\n1\\. I den enkelte bedrift dekkes risiko for ulykke ved et forsikringsvern.\n\n2\\. Medarbeidere skal v\u00e6re sikret 20 G ved ulykke som medf\u00f8rer invaliditet og 9 G ved ulykke som medf\u00f8rer d\u00f8d. (G = folketrygdens grunnbel\u00f8p.)\n\n3\\. N\u00e5r en medarbeider blir sendt p\u00e5 reportasjeoppdrag i omr\u00e5der utenlands med krig eller krigslignende handlinger, (enten krig er erkl\u00e6rt eller ikke) oppr\u00f8r eller krigslignende alvorlige forstyrrelser av den offentlige ro og orden, skal bedriften s\u00f8rge for \u00e5 tegne en forsikring som gir en sikring av samme st\u00f8rrelsesorden som nevnt ovenfor.\n\n### \u00a7 33 - L\u00f8nn under verneplikt\n\n1\\. Under verneplikt betales full l\u00f8nn til familiefors\u00f8rgere, halv l\u00f8nn til andre, dog ikke for lengre tidsrom enn inntil 12 m\u00e5neder. Det forutsettes at vedkommende f\u00f8r verneplikten har en ansettelsestid i bedriften p\u00e5 6 m\u00e5neder og at vedkommende fortsetter i arbeidet etter endt tjenestetid i minst 3 m\u00e5neder.\n\n2\\. Det gj\u00f8res fradrag for det vedkommende f\u00e5r utbetalt av det milit\u00e6re/Administrasjonen for sivile tjenestepliktige.\n\n3\\. Sier arbeidstaker opp i permisjonstiden, faller vedkommendes krav p\u00e5 l\u00f8nn fra bedriften bort fra det tidspunkt oppsigelsen er mottatt i bedriften.\n\n### \u00a7 34 - Ferie\n\n1\\. Medarbeidere skal ha 5 ukers ferie pr. \u00e5r, hvorav minst 3 uker legges sammenhengende i tidsrommet 1. juni til 30. september. Feriepenger utbetales med 12 %.\n\n2\\. Medarbeidere som har fylt 60 \u00e5r skal i tillegg til den ferie de har krav p\u00e5 etter punkt 1, ha 1 ukes ekstra ferie med full l\u00f8nn.\n\n3\\. For \u00f8vrig gjelder ferielovens bestemmelser.\n\nDet vises til bilag 7 om avtalefestet ferie.\n\n### \u00a7 35 - Reiser i bedriftens tjeneste\n\n1\\. Under reiser i bedriftens tjeneste ytes medarbeiderne godtgj\u00f8relse etter det regulativ som er fastsatt i den enkelte avis.\n\n2\\. Dersom slikt regulativ ikke foreligger, skal det f\u00f8r reisen tiltres, treffes avtale om en av f\u00f8lgende ordninger:\n\na. En fast diett og losjigodtgj\u00f8relse pr. dag, uke eller m\u00e5ned.\n\nb. Bedriften holder kost og losji uten utgift for vedkommende.\n\nc. Utgifter til kost og losji betales etter regning.\n\n3\\. De satser som gjelder for tjenestemenn i Staten ved reiser innenlands, b\u00f8r v\u00e6re retningsgivende ved fastsettelsen av diett- og losjigodtgj\u00f8relse etter nr. 2 a ovenfor.\n\n### \u00a7 36 - Korte velferdspermisjoner\n\nP\u00e5 den enkelte bedrift skal det inng\u00e5s avtale om korte velferdspermisjoner. Avtalen skal minst omfatte f\u00f8lgende tilfelle av velferdspermisjon:\n\n1\\. Permisjon ved d\u00f8dsfall og for deltakelse i begravelse n\u00e5r det gjelder den n\u00e6rmeste familie.\n\nMed n\u00e6rmeste familie siktes det til personer som st\u00e5r i n\u00e6rt slektskapsforhold til arbeidstakeren, s\u00e5 som ektefelle/samboer, barn, s\u00f8sken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte p\u00e5 samme avdeling kan v\u00e6re representert.\n\n2\\. Permisjon for unders\u00f8kelse, behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor n\u00e5r trygden gir st\u00f8nad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren ogs\u00e5 m\u00e5tte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. For\u00f8vrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfeller som oftest v\u00e6re sykmeldt.\n\n3\\. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren p\u00e5 grunn av sykdom m\u00e5 forlate arbeidsstedet.\n\n4\\. Permisjon p\u00e5 grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet.\n\nDet siktes til akutt sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp ikke kan skaffes og arbeidstakerens tilstedev\u00e6relse i hjemmet er ubetinget n\u00f8dvendig. Ogs\u00e5 her gjelder bestemmelsen om korte velferdspermisjoner for at arbeidstakeren skal kunne f\u00e5 ordnet seg p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\n5\\. Permisjon for ektefelle/samboer n\u00e5r det er n\u00f8dvendig i forbindelse med f\u00f8dsel i hjemmet eller ved innleggelse p\u00e5 sykehus.\n\n6\\. Permisjon ved flytting til ny fast bolig.\n\n7\\. Permisjon ved blodgivning dersom det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 dette gjennomf\u00f8rt utenfor arbeidstiden.\n\n8\\. Foreldre gis n\u00f8dvendig tid for \u00e5 f\u00f8lge barn til f\u00f8rste dag i barnehage/skole.\n\n9\\. Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt en time om dagen, og opph\u00f8rer n\u00e5r barnet fyller 1 \u00e5r.\n\n10\\. Permisjon n\u00e5r foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.\n\n11\\. Permisjon for oppm\u00f8te p\u00e5 sesjon.\n\nMed samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 \u00e5r, og som har v\u00e6rt registrert i Folkeregisteret p\u00e5 samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.\n\nPartene p\u00e5 den enkelte bedrift treffer n\u00e6rmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.\n\nMed korte velferdspermisjoner etter ovenst\u00e5ende regler menes permisjoner for n\u00f8dvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordin\u00e6r l\u00f8nn.\n\n## Kapittel 10 Yrkesutdanning - studiepermisjoner\n\n### \u00a7 37 - Praksisplasser\n\n1\\. Partene er enige om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 styrke journalistutdanningen og oppfordrer til etablering av praksisplasser med veiledning. Bedriftene b\u00f8r benytte veiledere av begge kj\u00f8nn.\n\n### \u00a7 38 - Praktisk oppl\u00e6ring\n\n1\\. Nye medarbeidere som f\u00e5r full journaliststatus ved ansettelsen skal, hvis de er uten journalistisk erfaring, gis et praktisk journalistisk grunnlag for arbeidet i avisen. Formen for dette avtales n\u00e6rmere mellom avisen og medarbeideren. Medarbeideren skal p\u00e5 forh\u00e5nd gis anledning til \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med den tillitsvalgte.\n\n2\\. Startoppl\u00e6ring\n\n1\\. For nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten n\u00f8dvendig journalistisk erfaring og uten godkjent utdanning i journalistikk er det opprettet en ordning med Startoppl\u00e6ring, jf. bilag 1.\n\n2\\. Det gis fast l\u00f8nn i oppl\u00e6ringstiden.\n\n### \u00a7 39 - Kompetanse\n\n1\\. Kompetanseheving er et felles virkemiddel for \u00e5 utvikle og heve kvaliteten p\u00e5 journalistikken, og dermed ogs\u00e5 bedre bedriftenes posisjon og inntektsmulighet. Kompetanseheving styrker mediebedriftenes konkurranse- og omstillingsevne og de redaksjonelle medarbeideres utvikling og fornyelse. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at redaksjonelle medarbeidere styrker sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt p\u00e5 planmessig oppl\u00e6ring og kompetanseheving.\n\n2\\. Bedriftene vil, etter dr\u00f8ftinger med tillitsvalgte, derfor hvert \u00e5r legge fram planer for etter- og videreutdanning. Den enkelte bedrift skal legge fram sine m\u00e5l for framtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av kompetansebehovene. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere, \u00e5 foreta kartlegging og initiere eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis en gang pr. \u00e5r. Der hvor det er gap mellom bedriftens n\u00e5v\u00e6rende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle oppl\u00e6ringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.\n\n3\\. Partene anbefaler at kompetanseplaner utarbeidet under bestemmelsene i \u00a7 39, pkt. 2 tillegges vekt ved prioritering av etter- og videreutdanningstiltak.\n\n4\\. Bedriften dekker egenandelen for medarbeidere som deltar p\u00e5 kurs i regi av IJ etter planp\u00e5melding eller etter avtale mellom bedriften og den enkelte journalist.\n\n5\\. Hvis bedriftsmessige hensyn ikke er til hinder for det, vil bedriften gi permisjon til videreutdanning i journalistyrket.\n\n6\\. Bedriften skal p\u00e5 forh\u00e5nd v\u00e6re underrettet om s\u00f8knader til kurs og stipendier som gir rett til permisjon etter denne bestemmelsen.\n\n7\\. Bedriften gir permisjon med full l\u00f8nn for:\n\na) Deltakelse i kurs/studier arrangert av eller lagt opp i samarbeid med Institutt for Journalistikk.\n\nb) Utdanningsstipender som er godkjent av Pressens Stipendkomit\u00e9.\n\nc) Deltakelse p\u00e5 Nordisk Journalistcenters kurs.\n\nd) Deltakelse i kompetansegivende tiltak finansiert av Stup-ordningen. Permisjonen spesifiseres av STUP-styret og er begrenset til 4 m\u00e5neder.\n\ne) Annen videreutdanning/bruk av stipender i samsvar med kompetanseplan eller bedriftens kompetansebehov.\n\n### \u00a7 40 - STUP-ordningen\n\nMellom partene er det opprettet en bransjeordning for finansiering av etter- og videreutdanning (STUP). Ordningen finansieres ved at bedriftene yter et avtalt bel\u00f8p pr. medarbeider pr. \u00e5r til ordningen. Bel\u00f8pet er kr 1 600. Avgiften innbetales til STUP 2 ganger pr. \u00e5r i like store rater.\n\nDersom bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtalen \u00f8nsker tilslutning til Stup-ordningen, skal Stup-styret legge saken frem for tariffpartene for avgj\u00f8relse.\n\nOrdningen ledes av et styre p\u00e5 6 personer, hvorav 3 oppnevnes av NJ og 3 oppnevnes av MBL. Vervet som styrets leder alternerer mellom MBL og NJ.\n\nDet skal v\u00e6re en rimelig fordeling mellom redaksjonene av de tiltak som Studiepermisjonsordningen setter i verk.\n\nStyret avlegger regnskap og \u00e5rsmelding for tariffpartene.\n\nStup skal tilpasse sine tiltak til behov og \u00f8nsker fra journalistene og bedriftene.\n\nStup vil behandle s\u00f8knader med utgangspunkt i s\u00f8kerens egen begrunnelse og bedriftenes kompetanseplan, jf. \u00a7 39.2.\n\nStup-ordningen er \u00e5pen for finansiering av kompetansegivende utdanning.\n\nLengre l\u00f8p\n\nStup-ordningen kan finansiere lengre l\u00f8p for etter- og videreutdanning.\n\nS\u00f8knader skal fremmes av s\u00f8ker og bedrift i fellesskap. Lengden p\u00e5 kompetansetiltaket og eventuell permisjon skal fremkomme av s\u00f8knaden, jf. \u00a7 39 pkt 7 d.\n\n## Kapittel 11 S\u00e6rskilte rettigheter/begrensninger\n\n### \u00a7 41 - Arbeid under konflikt\n\nMediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag er enige om at redaksjonelle medarbeidere, jf. \u00a7 1, ikke skal kunne p\u00e5legges spesielle forpliktelser med hensyn til arbeid i avisens andre avdelinger under konflikt.\n\n### \u00a7 42 - Arbeid - fritid\n\n1\\. Redaksjonelle medarbeidere r\u00e5der selv over sin fritid, men de m\u00e5 ikke p\u00e5ta seg ekstraarbeide til skade for den bedrift de er ansatt i. Dette gjelder ogs\u00e5 arbeidets omfang.\n\n2\\. F\u00f8r faste avtaler om korrespondent- og skribentvirksomhet inng\u00e5s skal redakt\u00f8rens godkjenning foreligge. Det samme gjelder medarbeiderskap i etermedier. Oppst\u00e5r det uenighet mellom medarbeider og redakt\u00f8r, skal saken tas opp med den tillitsvalgte f\u00f8r redakt\u00f8ren treffer sin avgj\u00f8relse.\n\n3\\. Det er av vesentlig betydning for samarbeidet at det skjer en gjensidig orientering om ekstraarbeide, stofflevering og deltakelse i andre medier.\n\n4\\. Disse bestemmelsene skal ikke hindre medarbeidere i \u00e5 komme med meningsytringer om samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l i andre organer enn der de selv er ansatt.\n\n1\\. UTNYTTELSE AV MEDARBEIDERNES STOFF I UTGIVERS EGEN REGI\n\nAllmenne regler\n\n1.1 Utgiveren overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd) som medarbeideren produserer i tjenesten.\n\nEneretten omfatter, med de unntak som f\u00f8lger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter.\n\nBegrepet medier innbefatter avis, magasin/blad, radio, TV, internett-, wap- og minidatamaskinpublikasjoner, CD og DVD.\n\n1.2 Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litter\u00e6r egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.), jf. punkt 4.1.\n\n2\\. VERN AV OPPHAVSMANNENS IDEELLE RETTIGHETER\n\n2.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk\n\nAll utnyttelse av stoff skal skje p\u00e5 en m\u00e5te og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tr\u00e5d med god skikk.\n\n2.2 Opplysningsplikt\n\nUavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om \u00e5ndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser.\n\nDet skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremf\u00f8ring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse.\n\n2.3 Ulovlig kopiering\n\nNJ og MBL anmoder utgiverne om \u00e5 benytte programvare som hindrer eller vanskeliggj\u00f8r, samt gj\u00f8r det mulig \u00e5 etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form.\n\n2.4 Utnyttelse i reklame o.l.\n\nUtnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedr\u00f8rer utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutg\u00e5ende samtykke fra opphavsmannen.\n\nDet skal v\u00e6re et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tr\u00e5d med de etiske normer for mediene, herunder V\u00e6r Varsom- og Tekstreklameplakaten.\n\nDet skal i denne sammenheng tas s\u00e6rskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt m\u00e5lsettingen om \u00e5 holde et h\u00f8yt etisk niv\u00e5 hos de redaksjonelle medarbeiderne.\n\n3\\. VIDEREUTNYTTELSE\n\nAllmenne regler\n\n3.1 Utgivers enerett omfatter retten til \u00e5 kunne videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/utgiver.\n\nUtgiver har dessuten enerett til videresalg eller videreformidling av medarbeiderens beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten.\n\nVidereutnyttelse i utgivers regi\n\n3.2 Dersom tredjepart kan hente ut lagret stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd via internett), betales et sentralt fastsatt \u00e5rlig vederlag p\u00e5 kr 2 250 til den enkelte opphavsmann.\n\n3.3 Dersom utgiver gj\u00f8r lagret stoff tilgjengelig via andre elektroniske kanaler betales et sentralt fastsatt \u00e5rlig vederlag p\u00e5 kr 500 til den enkelte opphavsmann.\n\n3.4 Dersom utgiver eller den utgivergruppe utgiver tilh\u00f8rer gj\u00f8r redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database, betales et sentralt fastsatt \u00e5rlig vederlag p\u00e5 kr 1 500 til den enkelte opphavsmann.\n\n3.5 Utgiver kan, mot vederlag og under hensyn til opphavsmannens restrett, utgi medarbeiderens stoff p\u00e5 CD og/eller DVD.\n\nVederlag for gjenbruk av stoff p\u00e5 CD og/eller DVD avtales lokalt.\n\n3.6 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 3.2 - 3.4, skal det forhandles om et lokalt \u00e5rlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal v\u00e6re reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesm\u00e5ten.\n\n3.7 Bruker har bare rett til \u00e5 f\u00e5 kopi av stoffet til intern bruk. Ytterligere eksemplarfremstilling eller fremf\u00f8ring er ikke tillatt uten s\u00e6rlig avtale med opphavsmann og utgiver.\n\nVidereutnyttelse i regi av andre\n\n3.8 Generelt\n\nI alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver.\n\nTredjepart som f\u00e5r overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten s\u00e6rskilt avtale lagre stoffet i eksternt s\u00f8kbare databaser, selge det eller p\u00e5 annen m\u00e5te videreformidle dette til andre.\n\n3.9 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg\n\nVed stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng \u00e5 opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inng\u00e5tt.\n\nAvtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget s\u00e5 vidt mulig skal g\u00e5 direkte til den enkelte opphavsmann basert p\u00e5 omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gj\u00f8r det n\u00f8dvendig kan vederlaget gis som et likt bel\u00f8p til alle opphavsmenn.\n\nHvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert p\u00e5 stoffets reelle markedsverdi.\n\nDersom selvstendige mediebedrifter inng\u00e5r tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved p\u00e5 forh\u00e5nd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgj\u00f8relse til medarbeidere som deltar i samarbeidet.\n\nPunkt 3.9 annet ledd gjelder tilsvarende.\n\nVed enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50 % av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er s\u00e6rlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har v\u00e6rt s\u00e6rlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret.\n\nVed utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyr\u00e5er eller lignende, skal vederlagssp\u00f8rsm\u00e5l avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver.\n\n3.10 Elektronisk formidling av presseklipp\n\nUtgiver kan i samarbeid med tredjepart (presseklippbyr\u00e5 eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner.\n\nTilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen.\n\nKunden f\u00e5r rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggj\u00f8ring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem p\u00e5 dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten s\u00e6rskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller p\u00e5 annen m\u00e5te videreformidles til eller gj\u00f8res tilgjengelig for andre uten s\u00e6rskilt avtale med utgiver og rettighetshaver.\n\nRedaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsf\u00f8rings\u00f8yemed, jf. pkt 2.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff.\n\nKunden er ansvarlig for at de som har tilgang p\u00e5 stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder.\n\nNorsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inng\u00e5s mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser.\n\nUtgivers \u00e5rlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene.\n\nPartene vil p\u00e5 et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal g\u00e5 til fradrag f\u00f8r inntektsdelingen, n\u00e5r organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent.\n\nVederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av avisens inntekter er basert p\u00e5 statistisk utregnet bruk av avisens stoff, skal vederlaget deles i et likt bel\u00f8p til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det p\u00e5f\u00f8lgende kalender\u00e5r.\n\nVederlagsbestemmelser\n\n3.11 Generelt\n\nPartene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters \u00f8konomiske interesser.\n\n3.12 Innsynsrett\n\nDe tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag b\u00e5de for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff.\n\n4\\. MEDARBEIDERENS RETT TIL STOFFUTNYTTELSE - RESTRETTEN\n\n4.1 Fotokopiering, bokutgivelser o.l.\n\nMedarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til \u00e5 forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Denne retten gjelder ogs\u00e5 utgivelser i bokform og lignende (trykt eller elektronisk) selv om disse utgis p\u00e5 bedriftens eget forlag.\n\nMedarbeideren skal p\u00e5 forh\u00e5nd orientere utgiver om slik utnyttelse.\n\n4.2 Inntektsdeling\n\nUtgiver og medarbeiderne kan lokalt avtale at salg utenfor presse og etermedier organiseres i fellesskap med deling av inntektene.\n\n5\\. BEVARING AV REDAKSJONSARKIV VED KONKURS ELLER ANNEN OPPH\u00d8R AV UTGIVERS VIRKSOMHET\n\n5.1 Ved konkurs eller annen opph\u00f8r av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt s\u00f8ke \u00e5 sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart.\n\nPartene er enige om at redaksjonelle arkiv b\u00f8r s\u00f8kes oppbevart samlet.\n\n6\\. ANDRE BESTEMMELSER\n\n6.1 Redakt\u00f8r og redaksjonsstab skal p\u00e5se at det ikke brukes stoff fra andre n\u00e5r det g\u00e5r utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt.\n\n6.2 Utgiveren kan ikke inng\u00e5 avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter f\u00f8rstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet.\n\n6.3 Nyhetsbyr\u00e5er\n\nDisse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyr\u00e5er.\n\nDog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byr\u00e5ets dataarkiv til andre enn byr\u00e5ets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff.\n\nEksisterende lokale ordninger i nyhetsbyr\u00e5ene om spesiell godtgj\u00f8relse skal opprettholdes.\n\n7\\. OVERGANGSBESTEMMELSER M.V\n\n7.1 Denne avtale skal ikke forringe lokale vilk\u00e5r som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inng\u00e5tte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det.\n\n7.2 Partene er enige om at innf\u00f8ring av elektronisk bildemanipuleringsutstyr forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet.\n\n### \u00a7 44 - Lokale avtaler om tilrettelegging av arbeid i flere medier mv.\n\nDersom stoff innhentet eller produsert av medarbeiderne skal benyttes i flere medier innen samme bedrift, skal partene lokalt inng\u00e5 avtale om hvordan arbeidet praktisk skal tilrettelegges. Avtalen skal ta sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 merbelastninger for medarbeidere som arbeider for flere medier.\n\nPartene er enige om at avisjournalisters direkte medvirkning i radio/TV ved siden av arbeid i avisen skal bygge p\u00e5 frivillighet.\n\n## Kapittel 12 Varighet og ikrafttreden\n\n### \u00a7 45- Varighet\n\nDenne avtale gjelder fra 1. april 2012 til 31. mars 2014, og videre ett \u00e5r av gangen med mindre den sies opp skriftlig med 2 - to - m\u00e5neders varsel.\n\n### \u00a7 46 - Ikrafttreden\n\nL\u00f8nnstilleggene og endringer i minstel\u00f8nn gj\u00f8res gjeldende fra 1. april 2012 dersom ikke annet fremg\u00e5r av denne protokollen.\n\nL\u00f8nnsforh\u00f8yelsene og endringer i sosiale bestemmelser gj\u00f8res ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften f\u00f8r vedtakelsen den 9. mai. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid utf\u00f8rt f\u00f8r vedtakelsen. Endringer i ulempetilleggene gj\u00f8res gjeldende fra 1. juni 2012.\n\n### \u00a7 47- Reguleringsbestemmelse for 2. avtale\u00e5r\n\n1\\. F\u00f8r utl\u00f8pet av 1. avtale\u00e5r skal det opptas forhandlinger mellom NHO/MBL og NJ om eventuelle l\u00f8nnsreguleringer for 2. avtale\u00e5r. Partene er enige om at forhandlingene skal f\u00f8res p\u00e5 grunnlag av den \u00f8konomiske situasjonen p\u00e5 forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale\u00e5r,\n\nsamt pris- og l\u00f8nnsutviklingen i 1. avtale\u00e5r. Endringene i tariffavtalene for 2. avtale\u00e5r tas stilling til i de respektive organisasjoners organer.\n\n2\\. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagers varsel (dog ikke til utl\u00f8p f\u00f8r 1. april 2013).\n\nPartene er enige om at ordningen med sluttvederlag til arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 \u00e5r gjelder ved bedrifter og for arbeidstakere som omfattes av denne overenskomst. Avtalen er tatt inn som bilag 5. Jf. ogs\u00e5 forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.\n\nAVTALEFESTET PENSJON  \nPartene er enige om at NJs medlemmer omfattes av samme ordning som f\u00f8lger av bestemmelsene om avtalefestet pensjon (AFP) i forhandlingsprotokollen av 28. februar 1988 mellom LO og N.A.F. og forhandlingsprotokoll av 1992 mellom LO og NHO. Avtalen er tatt inn som bilag 6. Jf. ogs\u00e5 forhandlingsprotokoll mellom NAL og NJ av 1993.  \nDet henvises for \u00f8vrig til Statsministerens brev av 24.03.94 vedr. finansiering.\n\nAVTALE OM AVTALEFESTET FERIE MV.  \nAvtalen er tatt inn som bilag 7.\n\n\u00a0\nOslo, 9. mai 2012\n\n|                                 |                                |                     |\n| ------------------------------- | ------------------------------ | ------------------- |\n| Rolf A. Neg\u00e5rd                  | Arvid Sand                     | Stein Larsen        |\n\n\u00a0\n\nFRILANSAVTALEN  \nI riksmeklingsmannens m\u00f8tebok fra 1976 er inntatt f\u00f8lgende protokolltilf\u00f8rsel:  \nDet er opprettet egen avtale for frilansjournalister.  \nDet vises til bilag 4.  \nFrilansavtalen prolongeres for 2 \u00e5r i sin n\u00e5v\u00e6rende form.Partene er enige om \u00e5 dr\u00f8fte frilansavtalen i perioden.\n\n\u00a0\nBilag 1 til Journalistavtalen for aviser 2012  \n## AVTALE OM STARTOPPL\u00c6RING\n\n1\\. Vurderingen av behovet av Startoppl\u00e6ring skal dr\u00f8ftes i den enkelte bedrift ved nyansettelse. Innenfor de \u00f8konomiske rammene for ordningen kan Startoppl\u00e6ring tilbys de medarbeidere som er nevnt i JA par. 38.2 pkt. 1.\n\n2\\. Partenes Opplysnings- og Utviklingsfonds styre fungerer som styre for Startoppl\u00e6ringen.\n\n4\\. Partene er enige om at n\u00e5r det er utviklet differensierte kursopplegg (jf. bilag 1, pkt 3, merknad 3), skal Startoppl\u00e6ring bli et tilbud til alle nytilsatte redaksjonelle medarbeidere som mangler journalistisk erfaring og utdanning i journalistikk.\n\n5\\. Fra partenes Opplysnings- og Utviklingsfond avsettes kr 400 pr. redaksjonell medarbeider til finansiering av ordningen (Start-fondet).\n\n\u00a0\nBilag 2\u00a0til Journalistavtalen for aviser 2012  \nOverenskomst 275\n\n## OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET\n\n### \u00a7 1 Form\u00e5l\n\nFondet har til form\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re eller st\u00f8tte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk presse.\n\n### \u00a7 2 Virkeomr\u00e5de\n\nOpplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte p\u00e5:\n\n1\\. En moderne skolering av tillitsvalgte med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, \u00f8konomi og samarbeidssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n2\\. Utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt 1.\n\n3\\. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av oppl\u00e6ringstiltak.\n\n4\\. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering.\n\n5\\. Fremme av godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.\n\n6\\. Yte tilskudd til etterutdanningstilbud for journalister.\n\n### \u00a7 3 Finansiering\n\nFondets midler bringes til veie ved at Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppkrever et bel\u00f8p p\u00e5 kr 1220 pr. fast ansatte redaksjonelle medarbeider, jf. Journalistavtalens \u00a7 1, pr. 1. februar hvert \u00e5r. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)\n\nDet betales ogs\u00e5 premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer pr. uke. Det beregnes ikke premie for personer som er frav\u00e6rende fra arbeidet lengre tid enn 3 m\u00e5neder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er frav\u00e6rende p\u00e5 grunn av sykdom og som p\u00e5 beregningsdatoen mottar l\u00f8nn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som p\u00e5regnes \u00e5 v\u00e6re ansatt i bedriften i 6 m\u00e5neder eller mer og er ansatt p\u00e5 beregningsdatoen.\n\nNJ vil kvartalsvis sende MBL en oversikt over antall medlemmer NJ har i de respektive aviser.\n\nDet er inng\u00e5tt en avtale med Felleskontoret for LO/NHO- ordningene. Bedriften innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis f\u00f8lgende premie pr. m\u00e5ned:\n\nGruppe 1: 4 t/uke inntil 20 t/uke kr 15\n\nGruppe 2: 20 t/uke inntil 30 t/uke kr 25\n\nGruppe 3: 30 t/uke og derover kr 40\n\nI tillegg betaler bedriften til Felleskontoret for LO/NHO- ordningene etterskuddsvis kr 464 pr. \u00e5r basert p\u00e5 antall redaksjonelle medarbeidere ansatt pr. 4. kvartal det foreg\u00e5ende \u00e5r.\n\nBedriften trekker de samme personer med kr 240 pr. \u00e5r som deres andel til fondet.\n\nTrekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i m\u00e5nedsl\u00f8nnen for februar.\n\nFor bedrifter som ikke inng\u00e5r i ordningen med trekk fra Felleskontoret for LO/NHO- ordningene (Bedrifter som ikke har en LO/NHO overenskomst gjort gjeldene) gjelder f\u00f8lgende innbetalingsrutiner.\n\nMediebedriftenes Landsforening oppkrever et bel\u00f8p p\u00e5 kr 1220 pr. fast ansatte redaksjonelle medarbeidere, jf. Journalistavtalens \u00a7 1, pr. 1. februar hvert \u00e5r. (Gjeldende fra 1/1 - 2001)\n\nDet betales ogs\u00e5 premie for deltidsansatte med lengre arbeidstid enn 20 timer pr. uke. Det beregnes ikke premie for personer som er frav\u00e6rende fra arbeidet for lengre tid enn 3 m\u00e5neder omkring ovennevnte dato, dog slik at det betales premie for personer som er frav\u00e6rende p\u00e5 grunn av sykdom og som p\u00e5 beregningsdatoen mottar l\u00f8nn fra bedriften. Det skal beregnes premie for vikarer som p\u00e5regnes \u00e5 v\u00e6re ansatt i bedriften i 6 m\u00e5neder eller mer og er ansatt p\u00e5 beregningsdatoen.\n\nBedriften trekker de samme personer kr 287 pr. \u00e5r som deres andel til fondet.\n\nTrekk av arbeidstakers tilskudd til premien skal normalt foretas i m\u00e5nedsl\u00f8nnen for februar.\n\n### \u00a7 4 Styre\n\nFondet ledes av et styre p\u00e5 4 medlemmer hvorav MBL 1, UA 1 og NJ oppnevner 2 . Vervet som styreleder alternere mellom representantene for MBL/UA og NJ.\n\n### \u00a7 5 Fordeling\n\nFondets midler fordeles av fondsstyret slik at NJ og MBL tilf\u00f8res hver kr 260 pr. person som omfattes av avtalen, og kr 300 pr. person til et spesielt fond som skal tilgodese etterutdanning av personale ansatt i aviser. Til et spesielt fond mellom MBL/UA og NJ \u00f8remerket fremtidig startoppl\u00e6ring for journalister tilf\u00f8res kr 400 pr. person. (Gjeldende fra 1/1 \u2013 2001.)\n\nF\u00f8r overf\u00f8ring til de respektive fonds, belastes hvert av disse med administrasjonsomkostninger med 1/2 hver.\n\n### \u00a7 6 Regnskap\n\nFondenes regnskaps\u00e5r er kalender\u00e5ret. Ved hvert regnskaps\u00e5rs avslutning utarbeides et \u00e5rsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med \u00e5rsberetningen til MBL og NJ.\n\n### \u00a7 7 Oppl\u00f8sning\n\nVed fondets eventuelle oppl\u00f8sning tilfaller de innest\u00e5ende midler MBL og NJ.\n\n\u00a0\nBilag 3 del A og B\u00a0til Journalistavtalen for avis 2012  \n## Del A: Innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5\n\nPartene er enige om at det er viktig \u00e5 arbeide for at bransjen skal v\u00e6re attraktiv og seri\u00f8s, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverand\u00f8rer har ordnede l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Partene er opptatt av \u00e5 hindre \u00absosial dumping\u00bb og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet p\u00e5 arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medf\u00f8rer, behandles p\u00e5 en god m\u00e5te, og i tr\u00e5d med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.\n\nDet presiseres at eventuell innleid arbeidskraft er bundet av de etiske regler som gjelder i mediene (V\u00e6r Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten).\n\n### \u00a7 1 Innleie av arbeidstakere\n\nS\u00e5 tidlig som mulig, og f\u00f8r bedriften inng\u00e5r avtale om \u00e5 leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmilj\u00f8loven kap. 14 (se \u00a7\u00a7 14-12 og 14-13) skal omfang og behov dr\u00f8ftes med de tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen \u00a7\u00a7 9-3 - 9-6.\n\n### \u00a7 2 Bruk av vikarer\n\nVikarer, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.\n\n### \u00a7 3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyr\u00e5 (bemanningsvirksomheter)\n\n3.1  \nVed innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5 gjelder arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-12.\n\n3.2  \nAnsatte i bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5 skal, s\u00e5 lenge innleieforholdet varer, ha samme l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gjelder i innleiebedriften i samsvar med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-12 a, (forslag i Prop 74L).\n\nBestemmelsen inneb\u00e6rer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.\n\nDersom bemanningsforetaket/vikarbyr\u00e5et ikke er bundet av overenskomst mellom NJ og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke bilag 2, 5 og 6.\n\n3.3  \nInnleiebedriften plikter \u00e5 gi bemanningsforetaket/vikarbyr\u00e5et de n\u00f8dvendige opplysningene for at vilk\u00e5ret om likebehandling som f\u00f8lger av \u00a7 3.2 kan oppfylles, samt \u00e5 forplikte bemanningsforetaket/vikarbyr\u00e5et til dette vilk\u00e5ret.\n\nP\u00e5 anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyr\u00e5et n\u00e5r innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeomr\u00e5de.\n\n3.4  \nHovedavtalen kap. 6 gjelder ogs\u00e5 i forhold til innleide med f\u00f8lgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom NJ og NHO, er tvister om den utleides l\u00f8nns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan p\u00e5 foresp\u00f8rsel bist\u00e5 i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.\n\nDersom utleiebedriften ikke er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier p\u00e5stander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i \u00a7 2 slik at innleier kan f\u00e5 avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.\n\n## Del B: Ansatte i vikarbyr\u00e5er\n\nBestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5 som er omfattet av denne overenskomst jf. \u00a7 1.4.\n\n1\\. Denne overenskomst kan gj\u00f8res gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyr\u00e5 som har ansatte som blir leid ut, og som utf\u00f8rer arbeid under denne overenskomstens virkeomr\u00e5de jf. \u00a7 1.\n\n2\\. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven.\n\n3\\. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.\n\n4\\. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser.\n\n5\\. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse n\u00e5r oppsigelsestiden utl\u00f8per, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til \u00e5 fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget best\u00e5r.\n\n6\\. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene i innleiebedriften, jf. bilag 3 del A, \u00a7 3.2.\n\n7\\. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene som er avtalt i utleiebedrift s\u00e5 lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmilj\u00f8loven.\n\nL\u00f8nnsplikten l\u00f8per i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opph\u00f8r av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmilj\u00f8loven og Hovedavtalen.\n\nBilag 4\u00a0til Journalistavtalen for aviser 2012  \nOverenskomst 275\n\n## FRILANSAVTALE\n\nAvtale for frilansjournalister inng\u00e5tt i tilslutning til Journalistavtalen mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).\n\nMellom Mediebedriftenes Landsforening p\u00e5 den ene side og Norsk Journalistlag p\u00e5 den andre siden, er inng\u00e5tt nedenst\u00e5ende avtale om overlatelse av stoff til aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening.\n\nAvtalen gjelder frilansjournalister som er medlemmer av Norsk Journalistlag og som ikke har sitt arbeidsforhold regulert gjennom gjeldende overenskomst mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening (Journalistavtalen).\n\nMed frilansjournalist i denne avtale forst\u00e5s en som uten \u00e5 v\u00e6re ansatt noe sted som redaksjonell medarbeider, har journalistisk arbeid som hovederverv og har hele eller den alt overveiende del av sin inntekt fra slikt arbeid og som etter avtale p\u00e5tar seg oppdrag for, eller som leverer stoff til, en eller flere aviser og normalt honoreres for hvert tilfelle.\n\nFrilansjournalist er \u00e5 anse som selvstendig yrkesut\u00f8ver i forhold til medlemsbedrifter i MBL og betraktes s\u00e5ledes ikke som arbeidstaker i oppdragsgivers avis.\n\nPROTOKOLLTILF\u00d8RSEL:  \nSom frilansjournalist regnes s\u00e5ledes blant annet ikke en som er ansatt i avis eller annen virksomhet for \u00e5 utf\u00f8re redaksjonelt arbeid. L\u00f8smedarbeidere (for eksempel distriktskorrespondenter, lokalkontakter og lignende), omfattes ikke av denne avtale.\n\nFor \u00f8vrig henvises til lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til \u00e5ndsverk med videre.\n\n### \u00a7 1 Oppdragsgivere\n\nOppdragsgivere er avis som gjennom ansvarlig instans enten bestiller, etter overenskomst mottar til vurdering eller aksepterer tilbud om stoff (tekst og illustrasjoner), eller treffer avtale om spesielle oppdrag av journalistisk karakter.\n\n### \u00a7 2 Bestilt materiale\n\na. Bestilling av stoff skal inneholde opplysninger om emneomr\u00e5de, noenlunde omfang og tidspunkt for levering til oppdragsgiveren.\n\nb. Bestilt stoff som ikke publiseres skal umiddelbart etter at beslutning om ikke publisering er truffet, vederlagsfritt returneres til opphavsmannen, som ikke uten videre kan benytte stoffet annensteds. Dog skal det kunne treffes avtale mellom bestiller og frilansjournalist om eventuell videredisponering av stoffet. Ingen av partene skal uten rimelig grunn hindre slik videredisponering. Det henvises i denne forbindelse til prinsippene som er nedfelt i avtalens \u00a7 6.\n\n### \u00a7 3 Ikke bestilt stoff\n\nFor stoff som er erkjent mottatt til vurdering, skal beskjed om hvorvidt det blir benyttet gis senest 3 uker etter at avisen har mottatt stoffet. Stoff som ikke blir antatt, skal returneres samtidig med at slik beskjed blir gitt.\n\nFrilansjournalisten skal opplyse om hvorvidt det dreier seg om originalstoff og eventuelt om hvilke andre publikasjoner som har f\u00e5tt, eller vil f\u00e5, tilbudet.\n\n### \u00a7 4 Honorarregler\n\na) For bestilt stoff skal avtale om honorarramme skje ved bestillingen og endelig honorar avtales s\u00e5 snart stoffet er mottatt av bedriften.\n\nFor ikke bestilt stoff skal om mulig forel\u00f8pig avtale om honorarets st\u00f8rrelse skje ved overlevering av stoffet til vurdering, og endelig honoraravtale treffes senest n\u00e5r stoffet m\u00e5tte bli godtatt for publisering.\n\nForanst\u00e5ende inneb\u00e6rer ikke at et hvert innsendt ikke bestilt stoff som blir antatt skal honoreres, eksempelvis debattinnlegg.\n\nb) Den frilansjournalist som p\u00e5 eget initiativ tilbyr stoff eller bilder til aviser, b\u00f8r selv oppgi honorarforlangende. Dette gjelder enten tilbudet fremsettes over telefon, ved personlig bes\u00f8k eller ved forsendelse pr. post. Ved forsendelse pr. post skal returporto vedlegges.\n\nHonorar skal fastsettes under hensyntagen til kvalitet, aktualitet, innsats og spesielle omstendigheter som m\u00e5tte ha v\u00e6rt til stede ved fremskaffelse av stoff eller bilder, og for \u00f8vrig ogs\u00e5 til praksis i vedkommende avis med hensyn til oppslag, plassering med videre.\n\nc) Ved fastsettelse av honorarer er partene enige om at det skal tas hensyn til l\u00f8nnsniv\u00e5et i journalistyrket.\n\nFrilansjournalisten m\u00e5 selv gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 om han/hun \u00f8nsker at de veiledende satser NJ har utarbeidet og anbefaler sine medlemmer \u00e5 f\u00f8lge, skal anvendes ved honorarfastsettelsen.\n\nd) Honorar for bestilt/antatt stoff, skal normalt utbetales ved oppdragets avslutning, idet man dog tar i betraktning de utbetalingsrutiner som praktiseres i vedkommende avis.\n\nIkke bestilt stoff skal honoreres hvis det er antatt til offentliggj\u00f8relse.\n\ne) N\u00e5r en frilansjournalist etter forh\u00e5ndsavtale med oppdragsgiveren foretar reiser, engasjerer spesialister eller lignende, skal utgiftene ved dette dekkes av oppdragsgiveren p\u00e5 n\u00e6rmere fastsatte vilk\u00e5r.\n\nPROTOKOLLTILF\u00d8RSEL:  \nMBLs representanter sa seg villige til \u00e5 distribuere til sine medlemsbedrifter NJs veiledende honorarsatser for frilansjournalister.\n\n### \u00a7 5 Avbrytelse eller endring i oppdrag\n\na) Annullerer oppdragsgiveren bestilling av stoff og dette ikke skyldes frilansjournalistens eget forhold, har denne rett til en rimelig godtgj\u00f8relse for det arbeid som allerede er nedlagt, jf. \u00a7 2 b.\n\nOm oppdragsgiverens instruksjoner ved bestilling av stoff senere endres, skal honoraret justeres tilsvarende.\n\nb) Om frilansjournalisten ikke kan overholde den avtalte leveringsfrist, skal han/hun meddele dette til oppdragsgiveren, som har rett til \u00e5 heve bestillingen, hvis fristens overholdelse er av vesentlig betydning for oppdragsgiveren. Om oppdragsgiveren \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re bruk av denne rett, skal frilansjournalisten ha beskjed omg\u00e5ende.\n\n### \u00a7 6 Den ideelle rett\n\nFrilansjournalistens stoff m\u00e5 ikke gjennom bearbeidelse, redigering, beskj\u00e6ring, gjennom overskrifter, ingresser eller p\u00e5 annen m\u00e5te gis en slik utforming at det krenker opphavsmannens journalistiske omd\u00f8mme.\n\n### \u00a7 7 Overlatelsens omfang\n\na) Mellom oppdragsgiveren og frilansjournalisten forutsettes det truffet slik avtale at det ikke oppst\u00e5r tvil om publiseringsrettens omfang, for s\u00e5 vidt ang\u00e5r stoff som er beskyttet i henhold til \u00e5ndsverkloven. Hvis ikke annen avtale er truffet, er publiseringen begrenset til en gang.\n\nb) For bestilt stoff gjelder publiseringsretten i ett \u00e5r fra den dag stoffet ble levert, og for ikke bestilt stoff i ett \u00e5r fra den dag stoffet ble akseptert for publisering. Er publiseringen ikke skjedd innen denne tid, g\u00e5r publiseringsretten tilbake til frilans- journalisten - med mindre annet er avtalt. Aktuelt stoff om \u00f8konomiske, politiske og kulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l, skal imidlertid publiseres s\u00e5 fort det er praktisk mulig. Hvis dette ikke skjer, g\u00e5r - etter at sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt dr\u00f8ftet mellom bedriften og frilans- journalisten - publiseringsretten tilbake til sistnevnte.\n\nDette punkt gjelder ikke fotografier. For fotografier gjelder bestemmelsene i lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk, med mindre annen avtale treffes i det enkelte tilfelle.\n\n### \u00a7 8 Ansvar for levert stoff\n\nDet forutsettes at frilansjournalisten selv beholder en kopi av alt stoff som skriftlig overlates til en avis. Dersom slikt stoff, som mot kvittering er overlatt til, eller p\u00e5 annen m\u00e5te er erkjent mottatt av ansvarlig instans, er kommet bort i avisen, har frilansjournalisten rett til rimelig godtgj\u00f8relse for ny kopi.\n\n### \u00a7 9 Folketrygdavgift\n\nFor s\u00e5 vidt ang\u00e5r folketrygdavgift, henvises til gjeldende lovregler.\n\n### \u00a7 10 Ferie og feriegodtgj\u00f8relse\n\nFor s\u00e5 vidt ang\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om ferie og feriegodtgj\u00f8relse, henvises til ferielovens bestemmelser.\n\nSom retningslinjer for en praktisk l\u00f8sning av sp\u00f8rsm\u00e5let vedr\u00f8rende feriegodtgj\u00f8relse, er partene enig om f\u00f8lgende:\n\nDe frilansere som i den enkelte avis i kalender\u00e5ret hever et honorar som overstiger kr 7 000, skal utbetales en feriegodtgj\u00f8relse p\u00e5 9.9 % av honoraret i kalender\u00e5ret. Feriepenger utbetales senest innen 1. mars.\n\nBEREGNINGSGRUNNLAGET FOR FERIEPENGENE\n\nBeregning av feriepenger skal baseres p\u00e5 siste kalender\u00e5rs fortjeneste i henhold til l\u00f8nnsoppgave til ligningsvesenet, fratrukket utgifter til kost- og reisepenger, eller andre utgifter som ikke kan regnes som honorar for det leverte materiale. Forutsetningen for at slike utgifter kan holdes utenfor beregningen, er at de er skilt ut som egen post p\u00e5 angjeldende \u00e5rs l\u00f8nnsoppgave.\n\n### \u00a7 11 Personlig kontrakt\n\nOppdragsgivere og frilansjournalister kan opprette personlige kontrakter for medarbeiderskap p\u00e5 frilansbasis. Slike kontrakter m\u00e5 ikke inneholde d\u00e5rligere vilk\u00e5r for frilansjournalisten enn denne avtale fastsetter. NJ og MBL skal fra bedriften f\u00e5 tilsendt kopi av slike kontrakter. For personlige kontrakter som ikke er tidsbestemt, inng\u00e5tt for bestemte oppdrag, eller selv angir frist for kontraktsoppsigelse, skal den gjensidige oppsigelsesfrist v\u00e6re minst 3 m\u00e5neder.\n\nPROTOKOLLTILF\u00d8RSEL:  \nSlike personlige kontrakter skal ikke anvendes i de tilfeller hvor arbeidsforholdene har, eller forutsettes \u00e5 skulle ha, en regularitet og et omfang svarende til det som er vanlig fullt arbeid for en fast ansatt medarbeider.\n\n### \u00a7 12 Tvister\n\nTvister vedr\u00f8rende forst\u00e5else av denne avtale, kan av oppdragsgiver eller frilansjournalister kreves tatt opp i forhandling mellom partene i denne avtale. Anmodning om forhandling skal etterkommes innen 14 dager.\n\nOppn\u00e5s ikke enighet ved forhandlinger, kan hver av partene kreve tvisten bragt inn for tvistenemnd for endelig avgj\u00f8relse.\n\nDet samme gjelder tvister om forst\u00e5else av denne avtale som m\u00e5tte oppst\u00e5 mellom organisasjonene. Tvistenemnda skal best\u00e5 av to representanter oppnevnt henholdsvis av MBL og NJ og en upartisk oppmann. Blir partene ikke enige om oppmann, overlates det til Riksmeklingsmannen \u00e5 oppnevne ham.\n\nPartene b\u00e6rer hver sin halvpart av utgiftene ved at oppmann tilkalles.\n\n### \u00a7 13 Ikrafttreden og varighet\n\nDenne avtale tr\u00e5dte i kraft 5. juni 1976 og gjelder til tidspunktet for f\u00f8rste utl\u00f8p av Journalistavtalen etter avtalerevisjonen 2012.\n\n\u00a0\nBilag 5\u00a0til Journalistavtalen for avis 2012  \n## AVTALE OM SLUTTVEDERLAG\n\nLO-NHO  \nGjeldende fra 01.04.2004.\n\nSluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inng\u00e5tt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - n\u00e5 N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) - i det f\u00f8lgende Partene - jfr. Riksl\u00f8nnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med tariffoppgj\u00f8ret 2004.\n\nAvtalen tr\u00e5dte i kraft 1. oktober 1966 og inng\u00e5r som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).\n\nAvtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 m\u00e5neders varsel til utl\u00f8p 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utl\u00f8pet av neste tariffperiode.\n\n1.2 Form\u00e5l og personkrets\n\nHensikten med denne avtale er \u00e5 yte \u00f8konomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 \u00e5r blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller n\u00e5r arbeidsforholdet opph\u00f8rer som f\u00f8lge av uf\u00f8rhet eller kronisk sykdom.\n\n1.3 Rettstilling\n\nSluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsf\u00f8ring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser.\n\nSluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta s\u00f8ksm\u00e5l. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.\n\n### 2.0 KOLLEKTIVE VILK\u00c5R\n\n2.1 Hvilke bedrifter som er omfattet\n\nOmfattet av Sluttvederlagsordningen er:\n\na) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO\n\nb) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO\n\nc) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, n\u00e5r arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning m\u00e5 godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.\n\nd) Tariffbundne bedrifter tilh\u00f8rende andre tariffomr\u00e5der enn de som faller inn under bokstavene a-c - forutsatt at Partene er enige om at tariffomr\u00e5det skal v\u00e6re med. Ved brudd p\u00e5 eventuelle vilk\u00e5r som er satt for slik tilslutning i medhold av f\u00f8rste ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.\n\ne) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning \u00e5 v\u00e6re tilsluttet p\u00e5 frivillig basis.\n\nTilslutningen skjer automatisk om bedriften har inng\u00e5tt tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO.\n\nN\u00e5r en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, s\u00e5 omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.\n\n2.2 Inn- og uttreden av Sluttvederlagsordningen\n\nTilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO/NHO inng\u00e5r, trer i kraft. Det p\u00e5hviler den relevante tarifforganisasjon \u00e5 foreta tilmelding og kontrollere at vilk\u00e5rene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem, m\u00e5 opprettholde sitt medlemskap, s\u00e5 lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter - jfr. pkt. 2.1, bokstav e - som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.\n\nDersom vilk\u00e5rene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, p\u00e5hviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart \u00e5 melde fra til Sluttvederlagsordningen. Frivillige tilmeldte bedrifter kan p\u00e5 eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.\n\nI de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For \u00f8vrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.\n\n### 3.0 INDIVIDUELLE VILK\u00c5R\n\n3.1 Lengden p\u00e5 medlemskapet\n\nArbeidstakeren m\u00e5 ha st\u00e5tt tilsluttet ordningen i de siste 3 m\u00e5neder f\u00f8r oppsigelsen ble gitt. Opph\u00f8rer arbeidsforholdet som f\u00f8lge av uf\u00f8rhet eller kronisk sykdom, m\u00e5 tilslutning til ordningen ha skjedd f\u00f8r sluttdato - jfr. pkt. 3.6.\n\n3.2 Om oppsigelse mm.\n\nSluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid - helt eller delvis - p\u00e5 grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Sluttvederlag ytes ogs\u00e5 til arbeidstakere som innvilges uf\u00f8repensjon eller som m\u00e5 slutte i sitt arbeid p.g.a. kronisk sykdom.\n\nAvtale om fratreden som inng\u00e5s i forbindelse med at en bedrift nedbemanner, likestilles med oppsigelse. Arbeidstakere som fristilles - uten noen bestemt fratredelsesdato - tilst\u00e5s ikke sluttvederlag.\n\nI den utstrekning det ytes etterl\u00f8nn/sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har f\u00e5tt nytt arbeid f\u00f8r vedkommende er tilst\u00e5tt A-trygd.\n\n3.3 F\u00f8rtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP\n\nF\u00f8rtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, m\u00e5 v\u00e6re et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.\n\nSluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP-hel eller delpensjon (AFP). Den som i l\u00f8pet av de tre siste \u00e5r - umiddelbart f\u00f8r sluttdato - har mottatt sluttvederlag - helt eller redusert, f\u00e5r ikke AFP-tillegg.\n\nI tilfeller der AFP - inklusive AFP-tillegget - er blitt utbetalt i p\u00e5vente av uf\u00f8retrygd, mister arbeidstakeren som hovedregel retten til senere \u00e5 ta ut sluttvederlag.\n\nOm AFP-tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 m\u00e5neder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP-tillegg tilbakebetales.\n\n3.4 D\u00f8dsfall og sluttvederlag\n\nSluttvederlag er ingen d\u00f8dsrisikoforsikring. Det ytes derfor aldri sluttvederlag om det ikke f\u00f8r d\u00f8dsfallet forel\u00e5 en oppsigelse, eller at arbeidstakeren var sykmeldt som f\u00f8lge av kronisk sykdom, slik at det kan konstateres rett til sluttvederlag p\u00e5 sluttdato- jfr. kap. 3.7, men vedkommende d\u00f8r f\u00f8r sluttvederlaget er utbetalt. Krav om sluttvederlag m\u00e5 v\u00e6re fremmet f\u00f8r d\u00f8dsfallet.\n\n3.5 Nye eiere - om h\u00f8velig arbeid og bibehold av opptjente rettigheter\n\nOm en arbeidstaker som mister arbeidet - jfr. pkt. 3.2 - tilbys annet h\u00f8velig arbeid i bedriften eller i samme konsern som bedriften inng\u00e5r i eller hos nye eiere, tilst\u00e5s det ikke sluttvederlag.\n\nBlir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det g\u00e5r mer enn 3 m\u00e5neder f\u00f8r vedkommende har f\u00e5tt ny ansettelse/reansettelse.\n\nVed vurderingen av sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidstakeren skal ansees \u00e5 ha f\u00e5tt h\u00f8velig arbeid, skal det legges vekt p\u00e5 at hensikten med sluttvederlagsordningen er \u00e5 yte vederlag til arbeids- takere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav p\u00e5 sluttvederlag.\n\nDet samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid - for \"egen regning\".\n\nVed eierskifte/oppretting av nytt driftsselskap hvor det ikke opprettes tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsordningen gjelder f\u00f8lgende:\n\no Ansatte som fyller vilk\u00e5rene for rett til sluttvederlag p\u00e5 tidspunktet for eierskiftet, opprettholder rettighetene ut innev\u00e6rende tariffperiode.\n\n3.6 Fastsetting av sluttdato\n\nSluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utl\u00f8p.\n\nN\u00e5r uf\u00f8rhet/eller kronisk sykdom n\u00f8dvendiggj\u00f8r opph\u00f8r av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes \u00e5 v\u00e6re 6 m\u00e5neder etter siste arbeidsdag.\n\nI tilfelle sluttdatoen ut fra omstendighetene kan fastsettes b\u00e5de etter bestemmelsen som gjelder ved oppsigelsestilfellene og bestemmelsen om gjelder for sykdomstilfellene, skal den sluttdatoen som gir h\u00f8yeste ytelse velges.\n\n3.7 Krav til alder og ansiennitet\n\nFor \u00e5 kunne innvilges sluttvederlag m\u00e5 arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 \u00e5r, men ikke ha rett til alderspensjon og dessuten:\n\na) ha v\u00e6rt ansatt minst 10 \u00e5r i sammenheng i bedriften, eller\n\nb) ha sammenlagt 20 \u00e5r i bedriften, herav de siste 3 \u00e5r i sammenheng, eller\n\nc) ha minst 15 \u00e5rs sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart f\u00f8r sluttdato, eller\n\nd) ha arbeidet i et fag som h\u00f8rer inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromont\u00f8rer i til sammen 20 \u00e5r - hvorav de siste 5 \u00e5rene i sammenheng.\n\nArbeidstaker m\u00e5 p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet v\u00e6re ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen.\n\nAnsienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgj\u00f8res ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og/eller trygdekontor - om n\u00f8dvendig supplert med opplysninger fra forbund/fagforening.\n\nOm ikke uf\u00f8rhet/kronisk sykdom er \u00e5rsak til at vedkommende m\u00e5tte slutte, er det et tilleggsvilk\u00e5r at vedkommende har st\u00e5tt tilmeldt arbeidsformidlingen i 3 m\u00e5neder uten \u00e5 ha blitt tilvist h\u00f8velig arbeid.\n\nOm ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, m\u00e5 de aktuelle bedrifter ha v\u00e6rt/v\u00e6re tilsluttet Sluttvederlagsordningen n\u00e5r opptjeningen fant sted for \u00e5 telle med.\n\nOm en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som f\u00f8lge av at vedkommende er permittert eller er under attf\u00f8ring, beholder vedkommende - i forhold til de ovennevnte ansiennitetsregler - tilknytningen til bedriften i inntil ett \u00e5r, regnet fra siste ordin\u00e6re arbeidsdag.\n\n3.8 Vilk\u00e5r for rett til nytt sluttvederlag\n\nEtter at sluttvederlag er innvilget, m\u00e5 det g\u00e5 minst 10 \u00e5r f\u00f8r nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgj\u00f8rende for om dette vilk\u00e5ret kan ansees oppfylt.\n\n4.1 Sluttvederlagsatsene:\n\nFor alle med sluttdato\u00a0fra og med 1. juli 2011, gjelder f\u00f8lgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) :\n\n50 \u00e5r: kr.\u00a020 000,-  \n51 \u00e5r: kr.\u00a020 000,-  \n52 \u00e5r: kr.\u00a025 000,-  \n53 \u00e5r: kr.\u00a030 000,-  \n54 \u00e5r: kr.\u00a040 000,-  \n55 \u00e5r: kr.\u00a050 000,-  \n56 \u00e5r: kr.\u00a055 000,-  \n57 \u00e5r: kr.\u00a060 000,-  \n58 \u00e5r: kr.\u00a065 000,-  \n59 \u00e5r: kr.\u00a070 000,-  \n60 \u00e5r: kr.\u00a075 000,-  \n61 \u00e5r: kr.\u00a080 000,-  \n62 \u00e5r: kr.\u00a080 000,-  \n63 \u00e5r: kr.\u00a065 000,-  \n64 \u00e5r: kr\u00a0\u00a050 000, -  \n65 \u00e5r: kr.\u00a035 000,-  \n66 \u00e5r: kr.\u00a020 000,-\n\nEtter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.\n\n4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 \u00e5r\n\nVed utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 \u00e5r, anvendes ovenst\u00e5ende skala tilsvarende, dog slik at det for siste \u00e5ret f\u00f8r oppn\u00e5dd pensjonsalder utbetales kr. 11.400,- for det nest siste \u00e5ret kr. 22.800,- osv. inntil 50-\u00e5rsgrensen er n\u00e5dd.\n\nSj\u00f8menn som har anledning til \u00e5 ta ut sj\u00f8mannspensjon ved fylte 60 \u00e5r, regnes \u00e5 ha pensjonsalder p\u00e5 62 \u00e5r, om de ikke er ansatt i stilling med en h\u00f8yere pensjonsalder.\n\n### 5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGSBEL\u00d8PET\n\n5.1 Deltid\n\nArbeidstakere som arbeider mindre enn ordin\u00e6r full tid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.\n\n5.2 Bibehold av deler av stillingen\n\nOm oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen - tvungen reduksjon av b\u00e5de arbeidstid og l\u00f8nn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige l\u00f8nnstapet som er utgangspunktet for beregningen.\n\nArbeidstakere som m\u00e5 redusere sin yrkesaktivitet som f\u00f8lge av uf\u00f8rhet/kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid - kombinert med uttak av redusert uf\u00f8retrygd - f\u00e5r sluttvederlaget redusert. Det er uf\u00f8regraden som legges til grunn for beregningen - 1/2 uf\u00f8retrygd gir 1/2 sluttvederlag.\n\n5.3 Sluttdato mindre enn ett \u00e5r f\u00f8r ordin\u00e6r pensjonsalder\n\nInntrer sluttdato mindre enn ett \u00e5r f\u00f8r ordin\u00e6r pensjonsalder i stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, s\u00e5 som attf\u00f8ringspenger, uf\u00f8repensjon, etterlattepensjon, f\u00f8rtidspensjon eller ledighetstrygd, ikke overstige den l\u00f8nn arbeidstakeren ville ha f\u00e5tt utbetalt (bruttoinntekten etter at denne er redusert med direkte skatter og avgifter) ved \u00e5 fortsette i arbeidet til fylte 67 \u00e5r. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav p\u00e5 sluttvederlag.\n\nTilsvarende begrensninger gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r pensjonsalderen er lavere enn 67 \u00e5r. Bestemmelsen i f\u00f8rste avsnitt gis da virkning i \u00e5ret f\u00f8r vedkommende kan ta ut alderspensjon.\n\n### 6.0 SAKSBEHANDLING\n\n6.1 Fremsetting av s\u00f8knad\n\nP\u00e5 vegne av arbeidstakeren skal bedriften/bobestyrer, p\u00e5 foreskrevet skjema sende s\u00f8knaden om sluttvederlag til trygdekontoret i bedriftskommunen. Etter at trygdekontoret har p\u00e5f\u00f8rt de n\u00f8dvendige data, videresendes s\u00f8knaden til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.\n\nB\u00e5de arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til \u00e5 gi de opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knaden.\n\nAlle forhold som m\u00e5 antas \u00e5 ha betydning for saken skal dokumenteres/attesteres.\n\nOm det etter at s\u00f8knaden er innsendt skjer endringer som m\u00e5 antas \u00e5 ha betydning for behandling av s\u00f8knaden, plikter b\u00e5de arbeidsgiver og arbeidstaker \u00e5 underrette Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.\n\n6.2 Foreldelse - tidsfrister\n\nKrav om sluttvederlag m\u00e5 v\u00e6re fremmet innen 3 \u00e5r etter sluttdato - ellers faller kravet bort. I uf\u00f8resaker m\u00e5 krav om sluttvederlag v\u00e6re fremmet innen 3 \u00e5r etter at melding om uf\u00f8repensjon ble gitt.\n\n6.3 Foreldelse - dispensasjonsadgang\n\nDet kan dispenseres fra 3-\u00e5rsfristen n\u00e5r denne er oversittet p\u00e5 grunn av bedriftens forhold. S\u00f8knader som ikke er innsendt innen 5 \u00e5r fra sluttdato - jfr. kap. 3.6 - ansees alltid som foreldet.\n\nUvitenhet hos arbeidsgiver/arbeidstaker som f\u00f8rer til at sluttvederlag ikke s\u00f8kes innen 3-\u00e5rs fristen, er ikke et forhold som anses \u00e5 gi rett til fristforlengelse.\n\n6.4 Klage\n\nAvgj\u00f8relser truffet av Felleskontoret kan klages inn for styret i Sluttvederlagsordningen. Saker behandlet av styret kan begj\u00e6res gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.\n\nKlagen m\u00e5 begrunnes og sendes inn til Felleskontoret innen 6 uker etter at avgj\u00f8relsen ble gjort kjent for s\u00f8ker.\n\n### 7.0 UTBETALING\n\n7.1 Utbetaling til s\u00f8ker\n\nOm vilk\u00e5rene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje s\u00e5 raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.\n\nKrav p\u00e5 sluttvederlag kan ikke overdras til andre.\n\nI tilfeller hvor bedriften selv plikter \u00e5 utbetale sluttvederlaget - jfr. kap. 7.3 - men unnlater \u00e5 betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav p\u00e5 betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I s\u00e5 fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.\n\n7.2 Utbetaling til n\u00e6r familie\n\nDersom s\u00f8ker d\u00f8r f\u00f8r sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle/samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 m\u00e5neder) eller til fors\u00f8rgede barn under 21 \u00e5r - fjernere slektninger/arvinger kommer ikke i betraktning.\n\n7.3 Utbetaling fra bedriften\n\nDersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 \u00e5r eller mer, plikter bedriften selv \u00e5 utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilk\u00e5rene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal ogs\u00e5 i slike tilfeller utm\u00e5les etter bestemmelsene i denne avtale.\n\nBedriften kan ogs\u00e5 p\u00e5legges \u00e5 utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt \u00e5 melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.\n\n7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag\n\nDersom noen f\u00e5r utbetalt sluttvederlag som f\u00f8lge av at det er gitt ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at s\u00f8knaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.\n\n### 8.0 PREMIEBETALINGEN MM.\n\n8.1 Premien\n\nBedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid.\n\nBel\u00f8pene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret.\n\no Antall ansatte som skal v\u00e6re gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister.\n\nGrunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i trygdekontorets arbeidstakerregister. Kvartalspremien fastsettes p\u00e5 grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foreg\u00e5ende kvartal.\n\n8.2 Innbetaling av premien\n\nPremien innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.\n\n8.3 Ansvar for premieinnbetalingen\n\nArbeidsgiveren har - uavhengig av om vedkommende blir krevet eller ikke - selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.\n\n8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling mm.\n\nOm bedriften unnlater \u00e5 betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.\n\nPlikten til \u00e5 innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har m\u00e5ttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i kap. 7.3.\n\n### 9.0 ADMINISTRASJON OG AVGJ\u00d8RELSESMYNDIGHET\n\n9.1 Styret\n\nStyret for Fellesordningen av Avtalefestet pensjon (AFP) (AFP-ordningen) er ogs\u00e5 styre i Sluttvederlagsordningen.\n\nStyret skal s\u00f8rge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tr\u00e5d med hovedorganisasjonenes intensjoner.\n\nFor styrets virksomhet for \u00f8vrig gjelder \u00a7\u00a7 14-17 og 19 B i AFP-ordningens vedtekter s\u00e5 langt de passer.\n\n9.2 Felleskontoret og daglig leder\n\nSluttvederlagordningens daglige drift ivaretas av Felleskontoret for LO/NHO-ordningene og daglig leder i AFP-ordningen. For Felleskontorets og daglig leders virksomhet gjelder \u00a7\u00a7 19 - 19 B i AFP-ordningens vedtekter s\u00e5 langt de passer.\n\n9.3 Revisor\n\nStyret oppnevner en revisor for Sluttvederlagsordningen. Vedkommende m\u00e5 ikke v\u00e6re medlem av Sluttvederlagsordningen eller styret. Revisor skal til ubestemte tider i l\u00f8pet av \u00e5ret kontrollere Sluttvederlagsordningens beholdninger.\n\n### 10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER\n\n10.1 Plasseringsalternativer\n\nInnenfor de rammer og retningslinjer som Kredittilsynet til en hver tid m\u00e5tte fastsette for private pensjonskasser, avgj\u00f8r styret anbringelsen av pensjonsordningens midler.\n\n11.0 TVISTEL\u00d8SNING\n\nEventuelle tvister som m\u00e5tte oppst\u00e5 i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal s\u00f8kes l\u00f8st ved forhandlinger.\n\nDersom tvisten ikke lar seg l\u00f8se gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler, jfr. 2.\n\n\u00a0\nBilag 6\u00a0til Journalistavtalen for aviser 2012  \nOverenskomst 275  \nGenerelt (NHO-frittst\u00e5ende forbund)\n\n## AVTALE OM NY AFP-ORDNING\n\n### I Innledning\n\nI forbindelse med l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Form\u00e5let var \u00e5 gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter n\u00e6rmere regler, \u00e5 fratre med f\u00f8rtidspensjon f\u00f8r oppn\u00e5dd pensjonsalder etter folketrygden.\n\nStortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at \u00f8vrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.\n\nP\u00e5 denne bakgrunn ble NJ og MBL/NHO i tariffoppgj\u00f8ret i 2008 enige om at dav\u00e6rende AFP- ordning skulle avl\u00f8ses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.\n\nPartene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videref\u00f8res i form av et n\u00f8ytralt livsvarig p\u00e5slag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 \u00e5r, og de m\u00e5nedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og \u00f8ker ved senere uttak. Den nye AFP - ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til \u00e5 n\u00e5 de sentrale m\u00e5lene for pensjonsreformen.\n\nStaten yter l\u00f8pende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.\n\n### II Vedtekter\n\nDenne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.\n\nDetaljerte regler for b\u00e5de opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter m\u00e5 til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn p\u00e5 de plikter som p\u00e5hviler bedriften Vedtektene inneholder ogs\u00e5 enkelte s\u00e6rskilte regler som kan medf\u00f8re at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.\n\nDe til enhver tid gjeldende vedtekter finnes p\u00e5 www.nyafp.no\n\n### III Opprinnelig AFP- ordning\n\nOpprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt s\u00f8knad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilk\u00e5rene p\u00e5 virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP l\u00f8per frem til og med den m\u00e5neden pensjonsmottakeren fyller 67 \u00e5r.\n\nDen som har begynt \u00e5 ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.\n\n### IV Ny AFP- ordning\n\nNy AFP ytes til arbeidstakere f\u00f8dt i 1944 eller senere og som tilst\u00e5s AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.\n\nNy AFP m\u00e5 f\u00f8r fylte 70 \u00e5r tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.\n\n### V. Vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 ny AFP (Hovedpunkter, se for \u00f8vrig vedtektene)\n\nFor \u00e5 kunne f\u00e5 ny AFP m\u00e5 arbeidstakeren p\u00e5 uttakstidspunktet v\u00e6re - og de siste tre \u00e5rene f\u00f8r dette tidspunktet sammenhengende ha v\u00e6rt - ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.\n\nArbeidstakeren m\u00e5 p\u00e5 uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til \u00e5rsinntekt overstiger gjeldende grunnbel\u00f8p i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbel\u00f8p i det foreg\u00e5ende inntekts\u00e5ret.\n\nVidere m\u00e5 arbeidstaker f\u00f8dt i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 \u00e5rene f\u00f8r fylte 62 \u00e5r (ansiennitetsperioden) ha v\u00e6rt omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen p\u00e5 det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker f\u00f8dt i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 \u00e5rene. For arbeidstaker f\u00f8dt i \u00e5rene 1952 til 1954 \u00f8kes begge tallene med ett \u00e5r for hvert \u00e5r de er f\u00f8dt etter 1951. Arbeidsforholdet m\u00e5 i ansiennitetsperioden ha v\u00e6rt arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er h\u00f8yere enn arbeidstakerens \u00f8vrige inntekter.\n\nSe for \u00f8vrig vedtektene (www.nyafp.no) vedr\u00f8rende s\u00e6rskilte bestemmelser om stillingsbr\u00f8k, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventel\u00f8nn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv\n\nArbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 \u00e5r kan ikke v\u00e6re omfattet av ordningen.\n\n### VI. Pensjonsniv\u00e5et i den nye AFP- ordningen\n\nAFP beregnes med 0,314 pst. av \u00e5rlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalender\u00e5r arbeidstakeren fylte 61 \u00e5r og opp til en \u00f8vre grense p\u00e5 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens\u00a0alderspensjon.\n\nAFP utbetales som et livsvarig p\u00e5slag til alderspensjonen.\n\nAFP utformes n\u00f8ytralt slik at det \u00f8ker ved senere uttak. AFP \u00f8kes ikke ytterligere ved uttak etter 70 \u00e5r. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.\n\nArbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten\u00a0avkorting i noen av ytelsene.\n\nAFP reguleres p\u00e5 samme m\u00e5te som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden b\u00e5de under opptjening og utbetaling.\n\n### VII. Den nye AFP- ordningen finansieres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\nKostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har v\u00e6rt tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.\n\nStaten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.\n\nKompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.\n\nForetakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. N\u00e6rmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.\n\nI perioden 2011 til og med 2015 vil det v\u00e6re personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning m\u00e5tte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.\n\nForetakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgj\u00f8re en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning p\u00e5 kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foreg\u00e5ende inntekts\u00e5r som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbel\u00f8p.\n\nPremie betales for til og med det \u00e5ret medlemmet av ordningen fyller 61 \u00e5r. Premien innbetales kvartalsvis.\n\n### VIII.\n\nForuten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen ogs\u00e5 gj\u00f8res gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.\n\n\u00a0\n\nBilag 7\u00a0til Journalistavtalen for avis 2012  \nOverenskomst 275\n\n## OM AVTALEFESTET FERIE MV.\n\n### Innledning\n\nDet er en hovedoppgave for partene \u00e5 forbedre bedriftenes konkurranseevne.\n\nVed innf\u00f8ring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til \u00e5 oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medf\u00f8rer med st\u00f8rre fleksibilitet. Arbeidstakerne vil ogs\u00e5 p\u00e5 sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen m.m. \u00d8kt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefrav\u00e6r og \u00f8kt produktivitet.\n\n### A. Fleksibilitet\n\nI samtlige overenskomster inntas f\u00f8lgende bestemmelser:\n\na) Det er adgang til \u00e5 gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 10-5 (tidligere \u00a7 47). Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.\n\nb) Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritids\u00f8nsker mv. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler st\u00e5r tilbake for avtaler inng\u00e5tt med de tillitsvalgte.?\n\n### B. Avtalefestet ferie\n\n1\\.  \nDen utvidede ferien, 5 virkedager jf. Ferielovens \u00a7 15, forskutteres ved at den resterende delen innf\u00f8res som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.\n\nEkstraferie for arbeidstakere over 60 \u00e5r p\u00e5 6 virkedager opprettholdes, jf. Ferielovens \u00a7 5 nr. 1 og 2.\n\nArbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalender\u00e5r, jf. Ferielovens \u00a7 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve \u00e5 f\u00e5 fri s\u00e5 mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i l\u00f8pet av en uke.\n\nDersom myndighetene beslutter \u00e5 iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.\n\n2\\. (Gjelder ikke NJ)\n\n3\\.  \nArbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter dr\u00f8ftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordin\u00e6re ferie.\n\nArbeidstaker kan kreve \u00e5 f\u00e5 underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to m\u00e5neder f\u00f8r avviklingen, med mindre s\u00e6rlige grunner er til hinder for dette.\n\n4\\.  \nArbeidstaker kan kreve \u00e5 f\u00e5 feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.\n\nDersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som ber\u00f8res av stansen, p\u00e5legges \u00e5 avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.\n\n5\\.  \nArbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferie\u00e5ret, jf. Ferielovens \u00a7 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppn\u00e5s.\n\nHovedorganisasjonene oppfordrer partene til \u00e5 plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i st\u00f8rst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, p\u00e5sken, jul- og nytt\u00e5rshelgen.\n\n6\\.  \nVed skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overf\u00f8res helt eller delvis til neste ferie\u00e5r.\n\n7\\.  \nFor skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomf\u00f8ring utgj\u00f8r 4 arbeidede skift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83046238-9905-4e58-8556-a78ae516be07"}
{"url": "http://docplayer.me/596685-Moteprotokoll-hovedutvalg-skole-og-kultur-spesialkonsulent-helge-rolf-naley-elin-davidsen-motte-som-sekretaer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:58Z", "text": "# M\u00d8TEPROTOKOLL. Hovedutvalg skole og kultur. Spesialkonsulent Helge Rolf Naley Elin Davidsen m\u00f8tte som sekret\u00e6r.\n\n\n Kl\u00e6bu kommune M\u00d8TEPROTOKOLL FORMANNSKAPET M\u00f8tested: Kl\u00e6bu r\u00e5dhus - formannskapssalen M\u00f8tedato: 11.03.2010 Tid: 12.00 Slutt: 14.40 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A. Hosen\n M\u00f8tested: Formannskapssalen M\u00f8tedato: 05.11.07 Tid : Kl. 16.00 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: 11 M\u00d8TEPROTOKOLL Formannskapet Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Kjell Arvid Svendsen, Einar Endresen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b44879-f74c-4e27-bb1b-895e20d6cb88"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/bor-finne-ny-arbeidsminister/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:59Z", "text": "# \\- B\u00f8r finne ny arbeidsminister\n\nH\u00f8yres milj\u00f8politiske talsmann Nikolai Astrup mener arbeidsminister Hanne Bjurstr\u00f8m (Ap) b\u00f8r g\u00e5 ut av regjering og fortsette \u00e5 lede klimaforhandlingene i vinter.\n\n04.11.2009\n\nDa Jens Stoltenberg presenterte sin nye regjering 20. oktober ble det samtidig klart at Hanne Bjurstr\u00f8m ikke vil ta fatt p\u00e5 jobben som arbeidsminister f\u00f8r jul.\n\nFram til 20. desember skal hun bist\u00e5 milj\u00f8vernminister Erik Solheim med internasjonale klimaforhandlinger. For tiden vikarierer fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) som arbeidsminister fram til Bjurstr\u00f8m er klar.\n\nNikolai Astrup mener at klimaforhandlingene slett ikke vil bli sluttf\u00f8rt p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn i desember, og at Bjurstr\u00f8m b\u00f8r fortsette dette arbeidet, ogs\u00e5 over nytt\u00e5r.\n\n\\- Det betyr at Jens Stoltenberg b\u00f8r finne seg en ny arbeidsminister n\u00e5, som kan ta tak i de alvorlige problemene p\u00e5 arbeidsomr\u00e5det, sier Astrup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "423cdbfd-99a6-4f3f-b6ae-de224035d8b2"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article310200.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:56Z", "text": "Oppdatert 22.10.14\n\nPublisert 16.8.08\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Rommelig\n\n**+** Sj\u00f8egenskaper\n\n  \n\n**-** Pris\n\n**-** Motorisering\n\nVi m\u00e5 innr\u00f8mme at det tok litt tid \u00e5 svelge Sealines ytre design. Med sitt langstrakte, buede tak og relativt korte og spisse forskip, gir denne b\u00e5ten f\u00f8rst assosiasjoner til noe flygende fra det ytre verdensrom.\n\nEksempelvis er sitteplassene i cockpit meget bra. Langstrakt L-sofa mot styrbord og en parallell sofabenk lenger fremme mot babord gir, sammen med f\u00f8rerbenken, flott sittekomfort for opptil ti personer. Den store, rektangul\u00e6re bordplaten gj\u00f8r dessuten sitt til at de fleste har spiseplass i sittegruppen bak f\u00f8reren. Det solide bordet, samt en egen innleggsplate for solsengen i cockpit, har egne hylleplasser under sofabenken, et system som er noe tungt \u00e5 h\u00e5ndtere.\n\nSe ogs\u00e5: Alle v\u00e5re b\u00e5ttester\n\nSealine har ogs\u00e5 et stort drinkpantry, med stort kj\u00f8leskap og vask. Og ved den lille d\u00f8ren til badeplattformen kan man skylle av seg i varmtvannsdusjen, samtidig som man styrer stereoanlegget fra et vanntett panel. Vi trives umiddelbart om bord, og f\u00f8ler at vi har b\u00e5de tilstrekkelig med plass og utstyr. Men vi savner mer stuveplass for tauverk og fendere akter.\n\n\")\n\n \n\nSealine 29 kommer b\u00e5de i \u00e5pen versjon (Sport) og i HT-versjon (SC). Det er liten tvil om at sistnevnte passer best i v\u00e5re farvann. Et smart, foldbart tekstiltak trekkes manuelt over cockpit dersom sommerregnet melder sin ankomst. Prisforskjellen er imidlertid betydelige 90 000 kroner.\n\nSC 29 har et ryddig og moderne dashbord utstyrt med kompass og rom for kartblader, og selv om vi savner et eget rom for sm\u00e5ting, samt en noe st\u00f8rre plotter, er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 utf\u00f8relsen. En smart, vippbar ryggst\u00f8tte gir en komfortabel halvst\u00e5ende f\u00f8rerstilling, og det er bra, for p\u00e5 benken sitter vi i laveste laget. De massive rammene i overbygget stjeler ogs\u00e5 litt av sidesikten, men f\u00f8rerergonomien er uansett fin, noe som veier tyngst.\n\n\")\n\n \n#### Pastell og plastikk\n\nSealines lugar er en slags mellomting mellom den \u00e5pne, volumin\u00f8se amerikaneren, og den konservative og snusfornuftige nordmannen. Med pastellfargede puter, teppe i deler av d\u00f8rken og en betydelig andel hvit plast, har b\u00e5ten utvilsomt sin egen, britiske sjel.\n\nMest forn\u00f8yde er vi med det store hj\u00f8rnepantryet, som er testens beste. At Sealine har valgt en lukket midtkabin, er vi ogs\u00e5 forn\u00f8yde med - denne har dessuten en egen d\u00f8r inn til baderommet, og da slipper man \u00e5 vise messingen til eventuelle medpassasjerer som har blitt tildelt V-k\u00f8ya foran.\n\nAt Sealine fungerer under dekk, er det liten tvil om, og at engelskmennene kan sin innredning, viser de st\u00f8rre tydelighet i nykommerne SC 38 og 35, som ogs\u00e5 har hakket bedre finish.\n\n\")\n\n \n\u00a9 Finnes, Fredrik\n\n#### Tung\n\nMed 4,2 tonn er b\u00e5ten tyngre enn mange av konkurrentene, og ute i b\u00f8lgene f\u00e5r raskt cruising\u00e5nden over oss, det er ikke lenger fullt s\u00e5 n\u00f8ye med b\u00f8lgeh\u00f8yde og vindretning.\n\nDen svenske skrogdesigneren Ocke Mannerfelt kan ta deler av \u00e6ren for dette. Det bastante skroget h\u00e5ndterer sj\u00f8en utmerket og b\u00e5ten fremst\u00e5r b\u00e5de som stabil, presis og lettstyrt, samtidig som den er tung og trygg. At skroget har to steps er likevel mer til pynt enn nytte i denne turklassen; for \u00e5 f\u00e5 full effekt av disse kreves mer fart. Og da r\u00f8rer vi ved et annet vesentlig poeng: Med en enkel D6-310 p\u00e5 knappe 300 dieselhester p\u00e5 propellene virker testb\u00e5ten undermotorisert. Selv uten feriebagasjen om bord topper Sealine p\u00e5 beskjedne 28 knop. Ved oppstart kreves bruk av flaps - man ser nemlig ingenting forut p\u00e5 nesten ti sekunder.\n\nN\u00e5 som D6-motorene til Volvo Penta er oppgradert til 330 og 370 hk, finnes det heldigvis mer passende motorisering. Vi ville g\u00e5tt for det st\u00f8rste alternativet. Litt dyrere blir totalpakken, riktignok, men det er ikke her du b\u00f8r spare p\u00e5 utgiftene.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| Pris      | **** |\n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa2e691d-909e-4610-bf53-0e90b2e52a40"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Meldte-seg-etter-Torshov-drapet-399710b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:51Z", "text": "# Meldte seg etter Torshov-drapet\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:17\n\nPublisert: 14.jul.2006 16:40\n\n  - \n    \n     En 41 \u00e5r gammel kvinne ble drept i en leilighet p\u00e5 Torshov i Oslo natt til mandag 26. juni.  FOTO: TONE GEORGSEN \n\nDe to mennene som har v\u00e6rt etterlyst etter drapet p\u00e5 en 41 \u00e5r gammel kvinne p\u00e5 Torshov, meldte seg for politiet i ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe to mennene m\u00f8tte opp i politihuset p\u00e5 Gr\u00f8nland i Oslo klokken kvart p\u00e5 fire, sammen med sine advokater.\n\nMennene p\u00e5 19 og 21 \u00e5r er siktet for overlagt drap og fors\u00f8k p\u00e5 forsettlig drap, eller medvirkning til dette. For dr\u00f8yt to uker siden tok den ene av de etterlyste kontakt med politiet pr. telefon. Han sa da at han ville melde seg i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste ukene.\n\nPolitiet mener motivet for drapet p\u00e5 41-\u00e5ringen kan v\u00e6re hevn etter et overdosed\u00f8dsfall uken f\u00f8r. Kvinnen som ble drept p\u00e5 Torshov, var selv siktet for drap i forbindelse med dette d\u00f8dsfallet.\n\n\u2014 Det b\u00e6rer preg av en hevnsituasjon og har store likhetstrekk med et hevndrap. Fordi dette virker som en m\u00e5lrettet handling har vi oppgradert siktelsen, sa politioverbetjent Finn Abrahamsen til Aftenposten.no i juni.\n\nBegge mennene har samtykket i varetektsfengsling. F\u00f8rstkommende mandag vil det bli avholdt kontorforretning, der politiet vil be om fire ukers fengsling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc05e6ef-936e-4618-958a-a33d99581a5c"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/t-banestasjonen-blir-kronen-pa-verket/19.16022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:25Z", "text": "## Fornyelsen av Veitvet i 2016:\n\n## T-banestasjonen blir  \nkronen p\u00e5 verket\n\n\n\nFORN\u00d8YD: Samferdselsbyr\u00e5d Lan Marie Nguyen Berg (MDG) er forn\u00f8yd med at arbeidene med opprustning av Veitvet t-banestasjon er i gang. Hun synes det trengs en oppussing av stasjonsomr\u00e5det.\n\nSom et ledd i \u00e5 forskj\u00f8nne Veitvet blir t-banestasjonen pusset opp. Samferdselsbyr\u00e5d Lan Marie Nguyen Berg (MDG) mener fornyelsen er en viktig del av milj\u00f8satsingen i Oslo.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n10.08.2016 kl 18:00\n\nOmr\u00e5del\u00f8ft Veitvet er en del av Groruddals-satsingen som avsluttes i \u00e5r. Et perlekjede med fornyelse i omr\u00e5det er et eksempel p\u00e5 et samarbeid mellom etater, bydeler og n\u00e6ringsliv. Fra krigsskolen p\u00e5 Linderud og ned til nye Veitvet skole har det skjedd en god del de siste \u00e5rene. Det har kommet opp et nytt idrettsanlegg, en ny skole, Kulturhus i det gamle sentret, Veitvetveien blir milj\u00f8gate, ny park etableres som en del av den gr\u00f8nne \u00e5ren i bydelen, og t-banestasjonen oppgraderes.  \n  \n\\-\u00a0Det skiftes asfalt, det vil bli bedre universelt utformet, stasjonen f\u00e5r nye trapper og det blir bedre tilgang for alle, forteller milj\u00f8- og samferdselsbyr\u00e5d Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til Akers Avis Groruddalen.\n\n### Stor oppussing\n\n**I disse dager jobbes det for fullt p\u00e5 stasjonen. Det som skal gjennomf\u00f8res er overflatebehandling av hele stasjonen, bygging av nye trapper i trappehuset, bygging av trapper og betong mur mot Kulturhuset Veitvet, utskiftning av kabler, utskiftning av hovedtavle, oppgradering av tekniske rom, asfalteringsarbeid p\u00e5 adkomstveier, oppgradering av str\u00f8mtilf\u00f8rsel til stasjonen, og gravearbeid mellom Hubroveien og stasjonsbygg og mellom stasjonen og Veitvet senter. Det er PA-Entrepren\u00f8rer som gjennomf\u00f8rer arbeidet.  \n**\n\n> Dette er viktig \u00e5 f\u00e5 til her. Bare ved \u00e5 g\u00e5 opp trappene ser man at det er et tydelig opprusningsbehov. Vi har f\u00e5tt til \u00e5 ruste opp ulike t-banestrekninger og holdeplasser for \u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt og bedre for brukere av t-banen. Det er kjempeviktig, sier hun.\n\n### Skinneg\u00e5ende satsing\n\n**\u00c5 ruste opp t-banestasjoner er ogs\u00e5 en del av Oslopakke 3, som ble vedtatt i bystyret f\u00f8r sommerferien. Det samme er satsing p\u00e5 skinneg\u00e5ende trafikk.  \n**  \n\\- Vi er i gang med en konseptvalgutredning for banel\u00f8sning Nedre Romerike med en tverrforbindelse i Groruddalen. Og s\u00e5 har vi planfestet i byr\u00e5dsplattformen at vi vil bytte ut de mest trafikkerte busstrekningene med trikk. Herunder er trikk til Tonsenhagen aktuelt, sier byr\u00e5den.  \n  \n**Hun er glad for at beboerne p\u00e5 Veitvet i lang tid har kjempa for sitt n\u00e6rmilj\u00f8. Aksjonsgruppa Veitvetveien fikk igjennom sitt \u00f8nske om milj\u00f8gate og lavere fartsgrense i Veitvetveien.  \n**  \n\\- Det at beboerne kjemper for gode milj\u00f8l\u00f8sninger som gj\u00f8r boomr\u00e5det bedre er veldig positivt kombinert med at det er attraktivt \u00e5 reise kollektivt.\n\n### Mye omtalt Oslopakke\n\nByr\u00e5den peker p\u00e5 at det er den milj\u00f8vennlige utviklingen de \u00f8nsker seg.  \n  \n\\- Vi jobber for \u00e5 redusere biltrafikken i Oslo med 20 prosent. Det mener jeg er bra for Groruddalen. Her sliter man med luftforurensing og farlige skoleveier, og vi er opptatt av \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for dette, forteller Nguyen Berg.  \n  \n**Siden revidert Oslopakke 3 kom p\u00e5 banen har den v\u00e6rt mye omtalt i avisen. Frp mener Groruddalen bare f\u00e5r avgifts\u00f8kningen og ikke nyter goder av den reviderte Oslopakken. Forhandlingsgruppa har blitt kritisert for \u00e5 ha prioritert vestkanten, og at Groruddalen f\u00e5r h\u00f8yere bomavgifter uten at det foretas prosjekter man ser nytten av i n\u00e6rmeste fremtid. Arbeidene med t-banestasjonen p\u00e5 Veitvet ventes \u00e5 v\u00e6re ferdig til 23. oktober.  \n**\n### Hva skjer med kunsten?\n\nKunstverkene p\u00e5 Veitvet t-banestasjon er noen av de mystiske kunstverkene p\u00e5 stasjonsbygg i Oslo. Stasjonen ble bygget i 1966, og det er flere figurer som pryder stasjonsomr\u00e5det. Mot sentrum kan man se en fyr som kommer l\u00f8pende til banen med en stresskoffert, p\u00e5 den andre siden i retning Vestli har kunstneren malt en lutrygget mann som ser sliten ut etter en lang dags arbeid.  \n  \n**I f\u00f8lge Sporveien kom maleriene opp som f\u00f8lge av en arkitektkonkurranse i 1991. Men ingen vet hvem den mystiske kunstneren bak maleriene er, selv om Sporveien utlyste en runde p\u00e5 dette i 2014. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare sp\u00f8rsm\u00e5let om kunsten skal bevares i oppussingsprosessen.  \n**  \n\u2013\u00a0Kunsten skal reetableres. En kunstforening har tatt trykk av alt, og s\u00e5 skal kunsten males opp p\u00e5 nytt. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 vedlikeholde veggen, og det finnes ikke \u00e5ndsverksbetingelser p\u00e5 kunsten. Vi kunne valgt \u00e5 ikke gj\u00f8re noe, men Sporveien synes maleriene er s\u00e5 s\u00e6regne for Veitvet at det m\u00e5tte vi f\u00e5 til. Dermed blir verkene satt tilbake og malt opp igjen slik de opprinnelig var, forteller kommunikasjonssjef Cato Asperud i Sporveien.  \n  \n\u2013 Det er stor fokus og interesse rundt det \u00e5 ta vare p\u00e5 kunst p\u00e5 stasjonsomr\u00e5der. Den har stor verdi for folk og har ofte en lang historie. Kunstneren p\u00e5 Veitvet var ogs\u00e5 en av de vi ikke fant navnet p\u00e5.  \n  \n*Les hele saken i v\u00e5r eAvis og mer i v\u00e5r papirutgave.*\n\n## Siste nytt i Nyheter\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5c6dec7-d311-4e3a-bc18-cecc33f19051"}
{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2014/04/27/marihone-pa-lusejakt-i-rosene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:24Z", "text": "## Marih\u00f8ne p\u00e5 lusejakt i\u00a0rosene\n\nPosted on April 27, 2014 by perogkari \n\nSkadedyrkontrollen har rykket inn hagen. Vi bruker ikke kjemikalier verken mot bladlus eller noe annet, s\u00e5 da er det greit \u00e5 f\u00e5 hjelp av disse lysende krabatene.\n\nGullh\u00f8ne er det navnet jeg er vant til fra barndommen. Det passer godt til fargen. Men det g\u00e5r ogs\u00e5 bra med Marih\u00f8ne. De er gull verd, uansett. Billene\u00a0er ikke store, men appetitten er utp\u00e5klagelig. Denne lille h\u00f8na kravler opp og ned i de ferske skuddene i rosehekken, p\u00e5 leting etter bladlus i det v\u00e5rgr\u00f8nne bladverket.\n\nFoto: Kari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ee6b0ba-5b40-4083-8914-545c05da4321"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/taklekkasje/63398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:08Z", "text": "#   Anbud  Taklekkasje   \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. August 2009\n\nVed kraftig regn og vind har vi ved flere anledninger opplevd at det drypper vann inn p\u00e5 stuegulvet ved siden av og nedenfor pipa.  \n  \nVi \u00f8nsker f\u00f8lgende i denne forbindelse:  \n  \n1.vurdering av skadeomfang  \n2.utbedring av skader  \n3.evt.levering av ferdige beslag som vi selv kan sette p\u00e5(dersom dette er aktuelt)  \n  \nDet er \u00f8nskelig med forh\u00e5ndsavtalt pris og resultatansvar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e6b3bf-29ff-4095-b546-2de1274f40ae"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187309-d190297-Reviews-Hotel_Am_Markt-Munich_Upper_Bavaria_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:39Z", "text": "\"Sv\u00e6rt sentralt og kort vei til Off.parkeringshus(6 min)\"\n\nAnmeldt 28 juli 2012 \n\nHotellet er sv\u00e6rt godt beliggende n\u00e6r Mariaplass, men befinner seg i eit omr\u00e5de som en ikkje kan kj\u00f8re bil til. Marked og fleire poppul\u00e6re \u00f8lhager/brauhaus etc. i n\u00e6romr\u00e5det. Kjempefint omr\u00e5de i munchen. Vi har overnatta i same omr\u00e5det 4 ganger tidlegare, i Hotel Shlicker som er n\u00e6raste nabo til dette hotellet.\n\n\u00a0Rapporter\nTakk, eldarho\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 21 oktober 2016 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7de1357c-658e-4b25-824d-faa1b884b3e7"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/MC-til-200-000-samler-stov-521580b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:32Z", "text": "# MC til 200 000 samler st\u00f8v\n\n\\<forf\\>hans O. Torgersen \\<\n\nForf\\>(tekst\n\nFoto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:35\n\nPublisert: 30.jan.2004 00:10\n\n  \n\nDenne motorsykkelen koster 200 000 kroner ny. Politiet i Oslo har beslaglagt den fra en siktet i en narkotikasak, men f\u00e5r ikke lov til \u00e5 selge den.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOgs\u00e5 Oslo Yamaha Senter, der motorsykkelen er lagret, rammes. Firmaet har nemlig utest\u00e5ende 30 000 kroner i den samme sykkelen.\u2014 S\u00e5 lenge vi ikke f\u00e5r lov til \u00e5 selge motorsykkelen, ser ikke vi noe til pengene, sier daglig leder Jim Karlsen.Motorsykkelen faller i verdi n\u00e5r den st\u00e5r lagret. Det samme gjelder dyre biler og b\u00e5ter som politiet har beslaglagt. To av sakene dreier seg om spritsmugleren Steinar Lundeby. I 2001 ble han d\u00f8mt for smugling av en halv million liter sprit. Politiet beslagla flere biler, b\u00e5ter og andre gjenstander. Rettskraftig dom forel\u00e5 ikke f\u00f8r i 2003. F\u00f8rst da kunne politiet starte arbeidet med \u00e5 selge gjenstandene for \u00e5 dekke opp noen av de 50 millionene som if\u00f8lge dommen skulle inndras fra Lundeby.N\u00e5 p\u00e5g\u00e5r en ny sak mot Lundeby, der han er tiltalt for smugling av 600 000 liter sprit.- I denne saken har vi foresl\u00e5tt at verdigjenstander selges, og at pengene settes p\u00e5 sperret konto inntil en rettskraftig dom foreligger. Tross gjentatte henvendelser, har vi ikke f\u00e5tt noen respons fra tiltalte, sier aktor i saken, politiadvokat Reidar Bruusgaard i Catch, politiet spesialenhet mot organisert kriminalitet.I noen narkotikasaker, der siktede forst\u00e5r at de kommer til \u00e5 bli d\u00f8mt, har man derimot g\u00e5tt med p\u00e5 salg. - De forst\u00e5r at deres Mercedes til 800 000 kroner kommer til \u00e5 v\u00e6re mye mindre verd etter fire \u00e5r, n\u00e5r dom i saken foreligger, sier en etterforsker ved narkotikaseksjonen i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47173c1b-0722-4cd3-bf7d-1e109d149b05"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gaza-nar--katastrofe_-frykter-eksperter-399897b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:31Z", "text": "# Gaza n\u00e6r \"katastrofe\", frykter eksperter\n\nAftenpostens Korrespondent \\<forf\\>per A. Christiansen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:15\n\nPublisert: 11.jul.2006 00:18\n\n  \n  - \n    \n     Israelske soldater fyrte mandag av nye granater mot Gaza. Ni palestinere ble drept.  FOTO: AFP \n\nHelsesystemet for Gazastripens 1,3 millioner innbyggere trues av en krise uten sidestykke, mener Verdens helseorganisasjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsminister Ehud Olmert tilbakeviste i g\u00e5r internasjonal kritikk av Israels offensiv mot den palestinske Gazastripen og sa at den vil fortsette p\u00e5 ubestemt tid.Olmert kom med sin uttalelse samtidig med at internasjonale hjelpeorganisasjoner har sl\u00e5tt alarm og sp\u00e5dd at Gazastripen st\u00e5r p\u00e5 randen av \"en katastrofe innen offentlig helsestell\" \u2014 en katastrofe som if\u00f8lge Verdens helseorganisasjon er \"uten sidestykke\".\n\n## Kloakk.\n\nSituasjonen i Gaza er n\u00e5 \"ekstremt farlig\", sier lege Mads Gilbert, som sammen med sykepleier Anna M\u00f8rseth kom til omr\u00e5det i helgen. Han henviser spesielt til at det i g\u00e5r ble oppdaget kloakktilsig i drikkevannet p\u00e5 Gazastripen, som har omkring 1,3 millioner innbyggere.Israel sprengte den 28. juni omr\u00e5dets eneste kraftstasjon. Hele omr\u00e5det er uten elektrisk str\u00f8m fra 12 til 18 timer hver dag. Dette har ogs\u00e5 rammet de 33 kloakkrenseanleggene og f\u00f8rt til en kritisk situasjon, if\u00f8lge FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).Kombinert med en sommertemperatur som i g\u00e5r n\u00e6rmet seg 35 grader, er dette en \"sv\u00e6rt utmattende\" situasjon og en ekstrabelastning for hele samfunnet, sier Gilbert.Verdens matvareprogram (WFP) har samtidig ansl\u00e5tt at 70 prosent av Gazastripens innbyggere ikke klarte \u00e5 dekke sitt daglige behov for matvarer i juni.\n\n## Matmangel.\n\nP\u00e5 toppen av denne situasjonen har Israel n\u00e5 stengt overgangsstedene til omr\u00e5det og bare unntaksvis latt forsyninger bli fraktet inn.- Det vi ser p\u00e5 markedene n\u00e5, er bare vannmeloner, tomater og auberginer, forteller Gilbert. Kj\u00f8tt er mangelvare, og prisen p\u00e5 andre n\u00f8dvendighetsvarer som mel og sukker er \u00f8kt med fra 70 til 120 prosent i en situasjon der hundretusener av palestinere har v\u00e6rt uten inntekt i fire m\u00e5neder.Den norske legen n\u00f8ler ikke med \u00e5 karakterisere situasjonen som en \"menneskeskapt humanit\u00e6r katastrofe\". Israel innledet sin siste aksjon mot Gazastripen etter at v\u00e6pnede palestinere for vel to uker siden angrep en milit\u00e6rpost, drepte to israelske soldater og tok en tredje til fange.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09ae05d-a978-4a7b-8c42-dbcb90745ce6"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/blu-ray-med-bade-bra-og-darlig-bilde/62003322", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:15Z", "text": "\n\n## Blu-ray med b\u00e5de bra og d\u00e5rlig bilde\n\nLGs nye Blu-ray spiller kombinerer det beste(?) fra to verdener.\n\n12\\. januar 2009 kl. 10.33\n\n  \u00d8yvind Paulsen  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n**Las Vegas, CES 2009:** LGs nye Blu-Ray spiller heter BD370 og har en finesse vi hittil ikke har sett p\u00e5 andre vanlige Blu-ray spillere. I tillegg til profil 2.0 som gir deg tilgang til BD-live har den nemlig ogs\u00e5 en egen YouTube-funksjon.\n\n**Les ogs\u00e5: Blu-ray: Hastighet opp, pris ned**\n\nI praksis vil det si at du kan velge om du vil se p\u00e5 Blu-ray filmer i gnistrende god bildekvalitet, ***eller*** i stedet se p\u00e5 YouTube filmer i m\u00f8kkakvalitet p\u00e5 din 1080p-klare TV.\n\nOk, da - det er mulig vi h\u00f8res litt negative ut, s\u00e5 vi skal ile til \u00e5 nevne at vi vet at YouTube n\u00e5 ogs\u00e5 har begynt med HD-klipp. Trikset b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re \u00e5 holde seg til disse, for de vanlige YouTube-klippene er generelt av s\u00e5 laber kvalitet at de antagelg vil f\u00e5 HD-TVen din til \u00e5 selvantenne p\u00e5 grunn av ydmykelsen.\n\n**Best i test: De beste Blu-ray-kj\u00f8pene**\n\n### Hva f\u00e5r du ellers?\n\nLG skryter for\u00f8vrig av at spilleren skal v\u00e6re kjapp p\u00e5 oppstart, og som nevnt gir profil 2.0 tilgang til BD-live - som n\u00e5 forh\u00e5pentligvis vil bli vanligere \u00e5 finne p\u00e5 filmene framover.\n\nBD370 skal v\u00e6re kompatibel med USB 2.0 og eksterne HDD avspillingssystemer, og spiller ogs\u00e5 av CD, DVD, DivX-, musikk i MP3-, WMA-format og viser JPEG-bilder.  \n  \nSpilleren kommer til Norge rundt mars m\u00e5ned og vil koste rundt 2.500 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "726b3fcd-24fc-4ac2-a953-417836ce8f1d"}
{"url": "http://www.scientologi.no/faq/church-management/what-are-scientology-continental-liason-offices.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:53Z", "text": "\u00abDET SOM ER SANT FOR DEG, ER DET DU SELV HAR OBSERVERT, OG N\u00c5R DU MISTER DET, HAR DU MISTET ALT.\u00bb  \n  \nInnenfor hierarkiet til Scientologikirken er det et nettverk av Kontinentale forbindelseskontorer (CLO-er, Continental Liasion Offices) ansvarlige for \u00e5 koordinere Scientologi-aktiviteter p\u00e5 regionalt og lokalt plan. Disse kontorene har til oppgave \u00e5 st\u00f8tte de lokale kirkene, misjonene og gruppene i sine respektive omr\u00e5der, og \u00e5 v\u00e6re koordinerings- og samlingspunkt for alle Scientologi-tiltak som er forbundet med disse kirkene. De p\u00e5ser ogs\u00e5 at organisasjonene og gruppene gj\u00f8r det bra i sine omr\u00e5der. P\u00e5 den m\u00e5ten integreres aktivitetene for kirkene, misjonene, felt-audit\u00f8rene og andre relaterte grupper, noe som endelig resulterer i \u00e5ndelig fremgang for alle scientologer i sin kontinentale\u00a0region.\n\nKirkelige kontinentale forbindelseskontorer finnes i Toronto for Canada; K\u00f8benhavn for Europa; New York City for det \u00f8stlige USA; Los Angeles for det vestlige USA; Sydney for Australia, New Zealand og Japan; Mexico City for Latinamerika; Johannesburg for S\u00f8r-Afrika, samt p\u00e5 Saint Hill Manor i Sussex, England for\u00a0Storbritannia.\n\nHva er Sj\u00f8organisasjonen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7975320a-a634-4541-a829-441c19f3c9c7"}
{"url": "https://snl.no/burushaskisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:55Z", "text": "# burushaskisk\n\n    burush\u02c8askisk\n\nBurushaskisk, et g\u00e5tefullt spr\u00e5k som tales av ca. 60 000 mennesker i de vanskelig tilgjengelige omr\u00e5dene langs Hunza-elven i det aller nordligste hj\u00f8rnet av Kashmir. Den sterkt avvikende dialekten werchikwar i Yasin-dalen ti mil lenger mot vest burde kanskje klassifiseres som et s\u00e6rskilt spr\u00e5k. Det er ikke p\u00e5vist slektskap med noe annet spr\u00e5k. Burushaskisk har ingen skreven litteratur, men en rik folkediktning p\u00e5 prosa. Spr\u00e5ket ble gjort kjent gjennom D. L. R. Lorimer, hvis b\u00f8ker er utgitt av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Oslo (4 bd., 1935\u201338 og 1962).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kristiansen, Knut. (2009, 14. februar). Burushaskisk. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/burushaskisk.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f1b7d43-b709-45d9-ad27-6aad1bdb750e"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/barneombudet-om-behandlingen-av-enslige-asylbarn-skammelig/a/23865486/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:38Z", "text": "# Barneombudet om behandlingen av enslige asylbarn: \u2013 Skammelig\n\n  - Afghanistan\n\n\u2013 Det er skammelig at vi risikerer \u00e5 \u00f8delegge barns psykiske helse ved \u00e5 oppbevare dem i mottak p\u00e5 ubestemt tid, sier Anne Lindboe til VG.\n\n## \n\nFakta om begrensede tillatelser\n\n  - I juni 2014 bestemte Barne \u2013 og likestillingsdepartementet at enslige mindre\u00e5rige med begrenset tillatelse ikke skal bosettes.\n  - Disse barna har opphold etter utlendingsloven \u00a738, femte ledd. Det inneb\u00e6rer blant annet at de ikke kan f\u00e5 permanent opphold og at tillatelsen ikke gir grunnlag for familieinnvandring.\n  - Tillatelsen gis for ett \u00e5r av gangen. Begrensningene kan oppheves dersom det legges frem godkjente ID-dokumenter, for eksempel et pass.\n\nBarneombudet har flere ganger tatt opp situasjonen for barn som kommer alene til Norge uten sikre identitetspapirer.\n\nSom VG fortalte mandag, risikerer stadig flere barn \u00e5 bli sittende flere \u00e5r i mottak fordi regjeringen har bestemt at denne gruppen ikke skal bosettes i et fosterhjem eller i en kommune.\n\n**Bakgrunn:** UDI ber Listhaug endre behandling av asylbarn\n\nFor mange barn, spesielt fra Afghanistan, er det imidlertid sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i de riktige dokumentene fra hjemlandet. De f\u00e5r dermed oppholdstillatelser som m\u00e5 fornyes \u00e5rlig, og som ikke tillater bosetting.\n\n488 barn har n\u00e5 bodd i omsorgssentre for enslige asylbarn i n\u00e6rmere ett \u00e5r, uten et vedtak om bosetting.\n\n### \u00a0\u2013 Ingen positiv effekt  \n\nLindboe er glad for at UDI n\u00e5 roper varsku om situasjonen for disse barna. I likhet med direktoratet advarer hun mot f\u00f8lgene av at barn f\u00e5r livene sine satt p\u00e5 vent i mottak.\n\nHun mener det er en belastning som vil f\u00f8re til d\u00e5rligere integrering, svekket psykisk helse og fare for radikalisering.\n\n\u00a0\u2013 Norge bryter barnekonvensjonen. Det er definitivt ikke til barnas beste \u00e5 nekte bosetting av barn ved ID-tvil. Vi har heller ikke sett at det er p\u00e5vist en positiv effekt av denne regelen, i form av at flere dokumenterer identiteten sin.\n\nI brevet til innvandrings \u2013 og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ber UDI departementet om \u00e5 vurdere bestemmelsen, som ble innf\u00f8rt i juni 2014, p\u00e5 ny.\n\nStein Erik Lauv\u00e5s har f\u00f8lgende kommentar til saken om enslige asylbarn:\n\n### \u2013 Annenrangs barn  \n\nSV varsler n\u00e5 at de vil fremme det samme forslaget i Stortinget.\n\n\u2013 Disse barna har krav p\u00e5 like god behandling og trygghet som v\u00e5re barn, sier stortingsrepresentant Karin Andersen.\n\n\u2013 Listhaug og regjeringen behandler barna som s\u00f8ker asyl alene som annenrangs barn. Selv om Horne har forsikret om at \u00aballe barn i Norge er v\u00e5re barn\u00bb, ville norske barn i samme situasjon v\u00e6rt prioritert for fosterhjem.\n\nBarna det gjelder har f\u00e5tt opphold p\u00e5 grunn av sterke menneskelige hensyn.\n\n\u00abDenne gruppen omfatter ogs\u00e5 barn under 16 \u00e5r. Disse skal bli i Norge. De kan fornye tillatelsen sin \u00e5rlig, og vil f\u00e5 fornyelse s\u00e5fremt det ikke kommer nye opplysninger som tilsier en annen vurdering.\u00bb, skriver UDI i brevet til departementet.\n\nArbeiderpartiet ber regjeringen lytte til UDI.\n\n\u2013 Ap registrer at regjeringens egen fagetat UDI n\u00e5 roper varsku vedr\u00f8rende behandlingen av enslige asylbarn og deres bosituasjon. Arbeiderpartiet mener det er viktig \u00e5 lytte til fagetatene. N\u00e5r UDI n\u00e5 velger \u00e5 si ifra og uttrykker bekymring, da mener vi at regjeringen m\u00e5 lytte. Arbeiderpartiet forventer derfor at statsr\u00e5d Listhaug tar disse tilbakemeldingene p\u00e5 alvor. Arbeiderpartiet mener at statsr\u00e5den m\u00e5 ta en ny vurdering av retningslinjene som regjeringen selv innf\u00f8rte og som UDI n\u00e5 mener har uheldige virkninger, sier stortingsrepresentant Stein Erik Lauv\u00e5s.\n\n### Frp: M\u00e5 vurdere  \n\nJustisdepartementet har ikke \u00f8nsket \u00e5 kommentere saken fordi den er til behandling.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 g\u00e5 gjennom punktene og se om det er noe som kan gj\u00f8res p\u00e5 en bedre m\u00e5te eller ikke, sier stortingsrepresentant for Frp, Mazyar Keshvari.\n\n\u2013 Men utgangspunktet er at de uten beskyttelsesbehov skal rett ut. Det er dette som er alternativet, ikke fosterforeldre. Til tross for at de ikke har behov for beskyttelse, bruker vi skattebetalernes penger p\u00e5 det.\n\n*\u2013 Men mange av disse barna vil bli i Norge fordi de har f\u00e5tt opphold av sterke menneskelige hensyn?*\n\n\u2013 Det er forskjellig fra sak til sak, utgangspunktet er at de med beskyttelsesbehov skal f\u00e5 bli i Norge. Og de har vi et opplegg for. Det kan ikke v\u00e6re slik at man automatisk f\u00e5r opphold i Norge, bare fordi man er barn.\n\n## Kommentarer Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen \n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n\n\n Asylanttilstr\u00f8mmingen til Norge er mindre enn regjeringen forberedte seg p\u00e5. Mer enn 1,1 milliarder kroner er til n\u00e5 brukt p\u00e5 tomme mottaksplasser rundt om i landet.  07.08.2016, 19:33\n\n#### UDI: Innstramminger rammer enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere hardest\n\n UDIs nye vurdering av Afghanistan som trygt returland vil i ramme enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere hardest. Det bekrefter direkt\u00f8r Frode Forfang.  08.07.2016, 07:55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af8ea07-076a-4f4b-b1a8-2d2d6b5b4222"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/lund/rorer-ikke-eiendomsskatten/19.20342", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:06Z", "text": "## Lund-budsjett 2017\n\n## R\u00f8rer ikke eiendomsskatten\n\n\n\nIKKE DYRERE \u00c5 BO: R\u00e5dmannen foresl\u00e5r i sitt budsjettalternativ for 2017 \u00e5 ikke \u00f8ke eiendomsskatten eller vann- og avl\u00f8psgebyrene i Lund. FOTO: Sylvie A. Skadberg\n\nI fjor sa Lund-politikerne nei til \u00e5 \u00f8ke eiendomsskatten. I \u00e5r slipper de trolig \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c86232-4a36-4f78-a329-29ed869545e7"}
{"url": "https://mac1.no/forum/viewtopic.php?f=117&p=2454949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:25Z", "text": "av **madhaXadha** \u00bb tor 12.01.2017 0:29\n\nHei,  \nHar kj\u00f8p en personal lisens p\u00e5 et programvare. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke programvaren for \u00e5 lage videoer som skal generere litt ekstra inntekt. Jeg er den eneste som skal bruke programvare p\u00e5 min egen iMac. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 tolke det Apple skriver. Er det noen som kan komme med r\u00e5d, slikt at jeg ikke gj\u00f8r feil som kan koste meg senere?  \nKan jeg ikke bruke personal lisens for \u00e5 redigere ei brullyp og tjene penger p\u00e5 det, eller \u00e5 produsere en musikk video som skal selges, eller en video som kan lastes opp p\u00e5 youtube?  \nTakk om du tar tid til \u00e5 orientere meg p\u00e5 det som jeg har det vanskelig \u00e5 forst\u00e5\\! \n\n  - madhaXadha  \n    **medlem i** 44 dager\n    \u00a0\n\n### Re: Lisenser\n\nav **Morse** \u00bb s\u00f8n 15.01.2017 17:56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db759a4e-9022-4012-9f5c-cd4896259bd1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kosovo-i-kritisk-fase-451491b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:06Z", "text": "# Kosovo i kritisk fase\n\n\\<forf\\>aasmund Willersrud\\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:29\n\nPublisert: 06.jun.2005 00:04\n\nKosovos lange vei mot uavhengighet er brolagt med mistro og kriminalitet, men landet kan ende i kaos og anarki hvis prosessen brytes.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det var ikke dette jeg betalte for, i alle \u00e5rene jeg bidro fra utlandet med penger til b\u00e5de krigen og til LDK, det n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartiet Kosovos demokratiske Liga. Agim Canolci t\u00f8mmer den bitre, r\u00e5sterke kaffen i \u00e9n slurk og st\u00f8nner. Over politikere som bedrar sitt folk med l\u00f8gner og falske l\u00f8fter om arbeide og velstand, forbrytere og andre folk som skor seg uhemmet. Sammen har vi, forgjeves, opps\u00f8kt hovedkvarteret til opposisjonspartiet ORA. Det er forlatt etter at noen kastet en kraftig h\u00e5ndgranat i oppgangen. Neppe serbere. Noen sier det p\u00e5g\u00e5r en intern kamp om makt og posisjoner p\u00e5 albansk hold.- Jeg er ikke redd for serbere mer. De bor langt unna, og beskyttes av FN og KFOR, sier Agim. Den r\u00f8slige kosovoalbaneren er tidligere soldat i JNA, Jugoslavias folkearm\u00e9, men kastet uniformen og r\u00f8mte via Ungarn til Tyskland etter at krigen br\u00f8t ut i 1991.- Vi l\u00e5 ved Djakovo i \u00d8st-Slavonia, og fikk beskjed om \u00e5 gj\u00f8re oss klar til \u00e5 angripe Vukovar. Seks av oss albanere stakk. Vi var rede til \u00e5 forsvare, men ikke skyte mot v\u00e5rt eget folk, sier han.\n\n## Ro eller uro.\n\nI dag er striden om Kosovos status n\u00f8kkelen til mye av utviklingen videre her p\u00e5 det vestlige Balkan. Utfallet kan gi stabilitet, eller mer uro i hele regionen. Det finnes ingen annen utgang enn full uavhengighet, presiserer Lulzim Zeneli, talsmann og medlem av presidiet i LDK.- De kommende m\u00e5neder blir kritiske. Hvis samtalene forsinkes ut over dette \u00e5ret, kan vi kastes ut i rent anarki av rene \"desperados\", advarer Enver Hasani, som er professor i internasjonal rett ved universitetet i Pristina. S\u00e5 snart forhandlingene \u00e5pner, vil albanerne straks betrakte dette som starten p\u00e5 Kosovos uavhengighet. Men i praksis blir det en lang prosess, tror han.Vi sp\u00f8r om hvilken lederskikkelse som er Kosovos beste h\u00e5p.- Loven, utbryter Hasani. I dag er h\u00e5ndhevingen av lov og rett en katastrofe. Organisert kriminalitet er en del av v\u00e5r kultur, og n\u00e6r knyttet til offentlige strukturer. Kriminelle kontrollerer \u00f8konomien, og privatiseringen er gefundenes fressen for forbrytere. Ingen utfordrer dem\\!\n\n## Nye ledere.\n\nProfessoren, som var r\u00e5dgiver for b\u00e5de president Rugova og Kosovos frigj\u00f8ringsh\u00e6r UCK, ser kun h\u00e5p for Kosovo med en helt ny generasjon politikere. - De vil ta knekken p\u00e5 Rugova, f\u00f8r eller siden. Vi m\u00e5 f\u00e5 inn en helt ny politisk filosofi og et nytt utdannelsessystem. N\u00e5 er den h\u00f8yere utdannelse fullstendig korrupt. Ledelsen er anti-europeisk, de bruker systemet til \u00e5 berike seg selv, selger doktorgrader akkurat som de kj\u00f8pte sine egne. Dette universitetet er helt isolert i Europa, tordner Hasani, som spiller Tsjajkovskij p\u00e5 full styrke mens vi snakker.Om han som \u00e5pen kritiker blir truet p\u00e5 livet? - Ikke jeg, men min s\u00f8nn, s\u00e5 jeg har bragt ham i sikkerhet i utlandet.\n\n## Sikkerhet.\n\nDet er \u00e9n hovedgrunn til at Hasani er optimist, tross alt. - Kosovo er et sikkerhetsproblem for USA, s\u00e5 amerikanerne setter inn store ressurser for \u00e5 kontrollere og omorganisere landet. Ellers kan Kosovo bli base for alle regressive elementer fra Midt\u00f8sten, islamske fundamentalister og terrorister. Med organisert kriminalitet, narkotikahandel og terrorpotensiale kan Kosovo gj\u00f8re hele Europa usikkert. Den st\u00f8rste trussel for Kosovo ligger i Kosovo selv. Serbia kan ikke lenger gj\u00f8re noe, mener Enver Hasani.\n\n\n\n\\- Alt i alt er jeg optimist for Kosovo, sier professor Enver Hasani, tidligere r\u00e5dgiver for president Rugova.\n\nAASMUND WILLERSRUD\n\n# Fakta: Kosovos vei\n\nFN- protektorat siden NATO kastet ut Serbias styrker i 1999.Sikkerhetsr\u00e5detsresolusjon 1244 sier at Beograd har tapt retten til \u00e5 styre provinsen.Endelig status avgj\u00f8res i forhandlinger, h\u00e5p om start i \u00e5r.Serbias forslag: Mer enn selvstyre, mindre enn uavhengighet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a1c7480-55d9-40c8-99f5-51eb9f0bd7b9"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/202179/matrix-vavoom-freezing-spray-mega-hold-250ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:33Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFreezing Spray er et av flere fantastiske stylingprodukter i serien Vavoom fra Matrix.\n\nSprayen gir sterk hold til frisyren, samtidig som det gir en naturlig look\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32347f83-1442-4b88-9a48-8df08c4afe4c"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/skjonnhet/article778302.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:44Z", "text": "# Skj\u00f8nnhet\n\n## Det perfekte sensommerh\u00e5ret\n\n### Her er tre forskjellige fremgangsm\u00e5ter du kan pr\u00f8ve.\n\n\n\nH\u00c5RFIN: Se hvordan du kan f\u00e5 h\u00e5ret som sett p\u00e5 visningene til Givenchy og Isabel Marant. \u00a9 Imaxtree/produsenten\n\nMari Ruus,\n\n  - Elle\n\nOppdatert 6.8.12\n\nPublisert 6.8.12\n\n\nAv Felicia Bauren\n\n#### HOROSKOP - Onsdag 20/4\n\nHva st\u00e5r i stjernene for deg i dag? Sjekk dagens horoskop\\!\n\nOm du vil ha sommerens fineste frisyre, er det to ting du kan gj\u00f8re:\n\nDu kan enten hoppe i sj\u00f8en og la h\u00e5ret t\u00f8rke i solen, eller du kan bruke produkter som f\u00e5r det til \u00e5 se ut som du har hoppet i sj\u00f8en og latt det t\u00f8rke i solen.\n\nMed mindre du befinner deg p\u00e5 en strand et sted, er kanskje det siste alternativet det enkleste.\n\n#### Tilfeldig rufsete\n\nAkurat n\u00e5 skal nemlig h\u00e5ret se s\u00e5nn passe rufsete og tilfeldig ut, en frisyre som ble sett p\u00e5 catwalken hos blant annet Givenchy og Isabel Marant.\n\nSelv om h\u00e5ret er stylet og det er brukt flere produkter for \u00e5 f\u00e5 den riktige looken, skal det helst se ut som du ikke har gjort noen ting med det.\n\nDR\u00d8MMEH\u00c5R: Givenchy demonstrerte hvordan det perfekte, tilfeldige h\u00e5ret ser ut p\u00e5 catwalken. \u00a9 Imaxtree\n\n\n\n#### ELLEs juliutgave\n\n#### Steg for steg\n\nDet er tre forskjellige fremgangsm\u00e5ter du kan bruke. Pr\u00f8v metoden som passer deg best, eller velg etter hvilke produkter du har tilgjengelig.\n\n1\\. Spray en saltvannsspray i h\u00e5ndklet\u00f8rt h\u00e5r og la det luftt\u00f8rke. Resultatet blir rufsete, helt avslappet og tilfeldig.\n\n2.En lett teksturspray sprayes i fuktig h\u00e5r. F\u00f8n deretter h\u00e5ret med en stor rundb\u00f8rste - ikke for \u00e5 f\u00e5 kr\u00f8ller, men for en fin tekstur. H\u00e5ret skal v\u00e6re luftig og glatt.\n\n3\\. Klem en stylingkrem i h\u00e5ndklet\u00f8rret h\u00e5r. Tvinn h\u00e5ret l\u00f8st, og sett det opp med spenner - la det t\u00f8rke, og voil\u00e0\\! N\u00e5r du tar ut spennene, har du svake b\u00f8lger og fin bevegelse i h\u00e5ret.\n\n## Hannelis skj\u00f8nnhetsfavoritter\n\nHer er produktene moteikon og ELLEs covergirl Hanneli Mustaparta ikke klarer seg uten.\n\n\n\n#### Sett strek\\!\nDen klassiske eyelineren er alltid aktuell, men denne v\u00e5ren er den hetere enn p\u00e5 lenge. Her er tipsene du trenger for \u00e5 legge eyeliner som en proff\\!\n\n\n\n\n\nTherese Dombek\n\n#### Her er urtene du b\u00f8r kjenne til, og benytte deg av\n\nByr p\u00e5 underverker for kropp og sjel.\n\n\n\ntherese dombek\n\n#### Det beste pudderet\n\nStyr unna dekkende foundationpuddere i sommer. G\u00e5 heller for et transparent l\u00f8spudder\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2c0399a-4448-460c-b46a-7ce9236b6765"}
{"url": "https://spar.no/Ravarer/Ravarer-hos-SPAR/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:58Z", "text": "# SPARSPAR logo \n\n# R\u00e5varer hos SPAR\n\n\n\nHos SPAR og EUROSPAR f\u00e5r du alltid et bredt utvalg av ferske br\u00f8d, frisk frukt og gode gr\u00f8nnsaker. Vi har ferskvaredisker i alle v\u00e5re butikker og her kan du f\u00e5 gode tips til en spennende middag. Vi hjelper deg gjerne\\!\n\nSist oppdatert: 03.06.2014\n### Kj\u00f8tt\n\nSPAR og EUROSPAR tilbyr et variert utvalg av kj\u00f8ttvarer i ulike varianter. De minste butikkene har industripakkede varer til enhver anledning, mens de st\u00f8rste butikkene ogs\u00e5 kan friste med et bredt utvalg av butikkpakket vare. Sp\u00f8r oss om r\u00e5d, vi deler gjerne v\u00e5r erfaring og kunnskap med deg.\n\n** Kj\u00f8tt\n\n\n\n### Sj\u00f8mat\n\nSj\u00f8mat er godt b\u00e5de for kropp og sinn. Fet fisk er nemlig bra for mange ting: For hjertet, blodoml\u00f8pet, betennelsessykdommer og den motvirker enkelte former for kreft.\n** Ost\n\n\n\n### Frukt og gr\u00f8nt\n\nSPAR og EUROSPAR tilbyr alltid et stort utvalg av frukt og gr\u00f8nnsaker. Hos oss finner du b\u00e5de tradisjonelle og eksotiske frukt og gr\u00f8nnsaker.\n\n** Frukt og gr\u00f8nt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf36e1ec-a39d-4fb3-aba2-d1468b3318b2"}
{"url": "http://www.colegio.no/faq", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:00Z", "text": "Hvordan s\u00f8ker jeg skoleplass?\n\nFor \u00e5 s\u00f8ke skoleplass m\u00e5 du benytte v\u00e5rt s\u00f8knadssystem. Du m\u00e5 registerer deg som bruker, f\u00f8r du kan fylle ut s\u00f8knaden. Du kan b\u00e5de registrere deg og fylle ut s\u00f8knadsskjema for alle trinn her.\n\nHvordan finner jeg et sted \u00e5 bo?\n\nDet finnes mange boligformidlere i omr\u00e5det. Et s\u00f8k p\u00e5 nettet vil gi mange treff. Det er ikke vansklig \u00e5 finne leilighet eller hus for lenger eller kortere periode. Det anbefales \u00e5 ta direkte kontakt eller \u00e5 reise ned p\u00e5 en chartertur f\u00f8r oppholdet, eventuelt n\u00e5r oppholdet starter, bo to til tre uker p\u00e5 hotell mens man sjekker ut priser, tilgjengelige boliger osv.\n\nN\u00e5r er eksamen?\n\nSkriftlig sentralgitt eksamen er i mai/juni. Eksakte datoer endres fra \u00e5r til \u00e5r og offentliggj\u00f8res p\u00e5 hjemmesiden til **udir.no.\u00a0**Lokalt gitt muntlig eksamen for videreg\u00e5ende, fors\u00f8ker vi hvert \u00e5r \u00e5 f\u00e5 til i siste eller nest siste skoleuke. Tidspunkt informeres til elevene via fronter.com/dns/elev og foreldre s\u00e5 fort vi har datoene klare.\u00a0\n\nJeg har g\u00e5tt to \u00e5r p\u00e5 helse og oppvekstfag, kan jeg g\u00e5 tredje \u00e5ret hos dere?\n\nHei igjen. Dette svaret gjelder egentlig alle som har g\u00e5tt vg1 og vg2 yresfag.\n\nDersom du tenker \u00e5 g\u00e5 vg3 p\u00e5bygging til generell studiekompetanse, kan du ikke gj\u00f8re det. Vi har ikke godkjenning for dette. Noen elever er i den situasjonen at det er meget vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00e6retid pga helseproblemer eller andre \u00e5rsaker. Dersom m\u00e5let da er \u00e5 ta genell studiekompetanse, finnes det en mulighet for \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 omvalg. Da kan man g\u00e5 vg2 ***og*** vg3 studieforberedende utdanningsprogram hos oss. Man m\u00e5 da ogs\u00e5 regne med noen privatisteksamener for \u00e5 f\u00e5 nok fag til godkjent vitnem\u00e5l. Det er arbeidskrevende, men gir en bedre modning i enlkelte fag.\n\nHva koster det, s\u00e5nn ca. for \u00e5 leie leilighet pr m\u00e5ned?\n\nDet varierer veldig. Det er mulig \u00e5 finne leiligheter fra 400 euro pr mnd og oppover dersom man vil bo alene. Det varierer derimot veldig mellom de forskjellige omr\u00e5dene.\n\nEr det lett \u00e5 finne en annen elev \u00e5 bo sammen med?\n\nLegg inn et innlegg p\u00e5 gjesteboka v\u00e5r der du ber om en \u00e5 dele leilighet med. Mange elever \u00f8nsker dette.\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 begynne p\u00e5 viderg\u00e5ende hos dere til h\u00f8sten. Men hvordan er det \u00e5 bo der alene n\u00e5r jeg er under 18 \u00e5r?\n\nN\u00e5r du bor alene her og er under 18 \u00e5r, m\u00e5 du ha en som er verge. Dette ser vi at elevene finner mange l\u00f8sninger p\u00e5.\n\n  - Noen deler leilighet med noen som er over 18 \u00e5r, og den eldste er verge til den yngste.\n  - Noen leier seg et rom hos vertsfamile, der vertsfamilien er verge.\n  - Noen har f\u00e5tt formidlet en avtale med ei spansk dame som f\u00f8lger opp praktiske ting og vergebiten mot en liten betaling pr mnd.\n  - Noen bor her uten verge (det er ikke \u00e5 anbefale)\n\n## Siste fra gjesteboka\n\n    Hei igjen Martin.\n    \n    Hei\\! Skal g\u00e5 samme \u00e5r, har du f\u00e5tt deg samboer?\n\n  - Hei\\!\n    Hei\\!  \n    Jeg er kjempeinterresert\\!  \n    Har s\u00f8kt vg3, men har ingen plass \u00e5 bo enda. Gjerne kontakt meg p\u00e5 Facebook, Vibeke Kjellevoll\\! :)\n    \n    Vibeke\n\n  - Hei\\!\n    \n    *1 m\u00e5ned 2 dager* siden\n    \n    Hei\\! Jeg g\u00e5r allerede p\u00e5 skolen, og har ogs\u00e5 tenkt til \u00e5 bo her neste \u00e5r. Leter derfor ogs\u00e5 etter en \u00e5 bo med. Bare \u00e5 ta kontakt med meg p\u00e5 facebook; Malin Myhre :)\n\n  - Hei\\! Jeg skal g\u00e5 VG2 p\u00e5\n    \n    *1 m\u00e5ned 5 dager* siden\n    \n    Hei\\! Jeg skal g\u00e5 VG2 p\u00e5 Colegio og jeg skal bo alene i Puerto Rico (Ligger 100m fra kj\u00f8pesenteret) . Det er 2 roms-leilighet s\u00e5 vis noen er interesserte s\u00e5 ta kontakt\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f094a325-7638-4894-9c5c-0a0eb190f349"}
{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/kantate-9788205478534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:22Z", "text": "| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | Kantata                |\n| Oversatt av:    | Myklebost, Tone        |\n| Serie:          | Gyldendal pocket       |\n| ISBN/EAN:       | 9788205478534          |\n| Kategori:       | Romaner                |\n\n \n##### Omtale Kantate\n\n Mesterlig komponert familiesaga fra forfatteren av Karitas-b\u00f8kene.  \n  \nP\u00e5 metroen i Paris oppdager en fotograf et vakkert islandsk par, og trykker p\u00e5 utl\u00f8seren. Bildet skal komme til \u00e5 avgj\u00f8re skjebner - ikke der og da, men et annet sted og senere.  \nHos hotelleieren Gylfi p\u00e5 Island er alt tilsynelatende stille. Men plantene som kona Nanna steller, vokser ukontrollert, og Nanna har mistet oversikten. Gylfis onkel Finnur har en liknende f\u00f8lelse n\u00e5r det gjelder hotellets regnskaper  \ndet er noe som ikke stemmer.  \nDa Gylfi lar den stillfarne utenlandske fotografen flytte inn i kjellerleiligheten hjemme hos ham og Nanna, oppst\u00e5r det en knute p\u00e5 en ellers ulastelig tr\u00e5d. En katastrofe er i anmarsj.  \nKantate er en mektig og flerstemt familiehistorie lagt til n\u00e5tidens Island, der tr\u00e5der spinnes, n\u00f8stes, flettes og rakner.  \n\u00abForfatteren er usedvanlig god til \u00e5 la teksten flyte ubesv\u00e6ret og ofte p\u00e5 lyrisk vis. Duft, musikk, farger, smak og lys, en ordsymfoni der natur, planter og dyr gjerne f\u00e5r uttale seg i egen person.\u00bb Ebba, Hafnarfj\u00f6r.ur  \n\u00abEt verk man kan se p\u00e5 fra utallige vinkler ... Men den som legger en reise i det, slik boken inviterer til, m\u00e5 g\u00e5 inn i den med \u00e5pent sinn og v\u00e6re rede til \u00e5 fortolke det som er forblitt usagt ...\u00bb Kolbr\u00fan Lilja Kolbeinsd\u00f3ttir, Sp\u00e1ss\u00edan  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "362161ec-cd9e-4069-92fc-2a9fbd59cb98"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article901231.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:13Z", "text": "# Unng\u00e5 beskj\u00e6ringstabbene:\n\n## Slik skal tujahekken klippes\n\n### Tuja er n\u00e6rmest \u00e5 regne som den norske nasjonalhekken, og det er ikke alle like glad for. Men beskj\u00e6rer du tujahekken din riktig og jevnlig, kan den bli ganske pen.\n\n\n\nKLIPP SIDENE I TIDE: Hvis du vil ha en pen tujahekk, er det viktig at du beskj\u00e6rer sidene et par ganger i \u00e5ret. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld\n\nOppdatert 8.4.14\n\nPublisert 8.4.14\n\n#### **Artikkelforfatteren**\n\nArtikkelforfatter Bj\u00f8rnhild Fjeld er forfatter av hageboken \"Hageguiden - nybegynnerens vei til gr\u00f8nne gleder\" og driver ogs\u00e5 hagebloggen Spirea.no.\n\nTuja har de siste \u00e5rene blitt et fast innslag i alle nabolag, til glede for noen og til forargelse for andre. Men det er heller ikke s\u00e5 rart at nettopp disse plantene er blitt s\u00e5 popul\u00e6re, for de har noen kvaliteter det er vanskelig \u00e5 konkurrere med: De er billige, vokser fort og er gr\u00f8nne hele \u00e5ret.\n\nKlikk.no har testet hagesakser. Her ser du hvilken som er klart best i test.\n\n#### Ikke v\u00e6r for gjerrig\n\nDet er imidlertid stor forskjell p\u00e5 tujahekker - noen er jevne, tette og velfriserte, andre (kanskje de fleste) er ujevne, glisne og stedvis brune. For \u00e5 f\u00e5 en vellykket tujahekk er det flere hensyn \u00e5 ta:\n\n**F\u00f8rste bud:** Kj\u00f8p mange nok planter til at du kan plante s\u00e5 tett at det faktisk blir en tett hekk, ikke bare en glissen rad med planter. Planteavstand for tuja i hekk er 0,5-1 meter, men mange planter med et par meter mellom hver og h\u00e5per dette skal bli tett. Det vil ikke skje.\n\nDet er ogs\u00e5 viktig at du vanner godt den f\u00f8rste tiden frem til hekken er godt etablert. Veldig mange tujahekker blir brune og stygge allerede f\u00f8rste \u00e5ret fordi det ikke er vannet godt nok.\n\n#### Beskj\u00e6r i tide\n\nEn annen tujatabbe folk ofte gj\u00f8r, er at de ikke begynner \u00e5 beskj\u00e6re hekken f\u00f8r det har g\u00e5tt mange \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 en tett, gr\u00f8nn vegg, m\u00e5 du ogs\u00e5 begynne \u00e5 beskj\u00e6re p\u00e5 sidene med en gang etter planting. For \u00e5 unng\u00e5 at hekken blir alt for bred og vid, beskj\u00e6r yttersidene 1-2 ganger hver sesong.\n\nToppen skal ikke klippes f\u00f8r hekken har n\u00e5dd \u00f8nsket h\u00f8yde. Hvor h\u00f8yt det er, er opp til deg, men husk at mange sorter tuja fra naturens side kan bli minst 5-10 meter h\u00f8ye. Selv om du \u00f8nsker at hekken skal skjerme for innsyn, vil du vel ikke at den skal gj\u00f8re om hagen din til et sted med konstant skygge?\n\nEn konsekvens av at mange venter alt for lenge f\u00f8r de beskj\u00e6rer tujahekken, er at mange av hekkene vokser seg h\u00f8yere og bredere enn b\u00e5de eier og nabo \u00f8nsker. Og det finnes dessverre ingen god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 en seks meter h\u00f8y tujahekk til \u00e5 bli tre meter h\u00f8y. Kutter du tuja og andre vintergr\u00f8nne planter tilbake til hard ved, klarer de nemlig ikke \u00e5 bryte nye skudd. Mange har erfart at det \u00e5 sage toppen av tujahekken ikke gjorde den penere, men de sto igjen med en brun, stygg hekk.\n\n\\- Er hekken blitt for h\u00f8y, er det bare \u00e5 sage den ned og plante ny, sier Dagfinn \u00d8deg\u00e5rd som er gartner i Gr\u00f8nt Grep AS.\n\nDet er nemlig stor forskjell p\u00e5 vintergr\u00f8nne og l\u00f8vfellende hekker n\u00e5r det kommer til beskj\u00e6ring. For mens en l\u00f8vfellende hekk kan beskj\u00e6res kraftig, gjerne nesten ned til roten, m\u00e5 en vintergr\u00f8nn hekk stort sett f\u00e5 beholde den formen den har f\u00e5tt.\n\n#### Jevnlig beskj\u00e6ring\n\nFor at hekken skal holde seg fin og tett, er det viktig at du beskj\u00e6rer jevnlig, b\u00e5de p\u00e5 toppen og sidene. Vintergr\u00f8nne planter skal ikke klippes mens det er tele i jorda, s\u00e5 vent til litt utp\u00e5 v\u00e5ren f\u00f8r du klipper f\u00f8rste gang. Deretter kan du klippe en gang til, i august-september.\n\nVi fikk Dagfinn \u00d8deg\u00e5rd og hans gartnerkollega Kjersti Bergerud til \u00e5 klippe en tujahekk for oss slik at vi fikk se hvordan en ferdig besk\u00e5ret hekk skal se ut.\n\n\\- N\u00e5r du beskj\u00e6rer en hekk er det viktig at du lar toppen v\u00e6re litt smalere enn det nederste p\u00e5 hekken. Dette er fordi det skal komme lys til hele planten, og for \u00e5 hindre sn\u00f8brekk om vinteren. Hvis det ikke kommer lys til de nederste greinene vil den bli brun og glissen nederst, forklarer Kjersti Bergerud.\n\nEn av de mest utbredte misforst\u00e5elsene knyttet til tujahekker er at de er \"lettstelte\". Det er ingen hekker som er lettstelte sammenlignet med for eksempel et plankegjerde. Joda, du m\u00e5 male gjerdet av og til, men en hekk m\u00e5 klippes hvert eneste \u00e5r. S\u00e5 er du arbeidssky velg heller et gjerde\\!\n\n\n\n \n\nHOLD H\u00d8YDEN NEDE: En tuja kan bli veldig h\u00f8y hvis du lar den vokse fritt. Skal den fungere som hekkplante, m\u00e5 du klippe toppen p\u00e5 den hvert \u00e5r etter at den har n\u00e5dd \u00f8nsket h\u00f8yde, sier gartner Kjersti Bergerud i firmaet Gr\u00f8nt Grep AS. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nUNNG\u00c5 DETTE: Det er viktig at du beskj\u00e6rer med rene kutt, hvis ikke er det fare for at hekken f\u00e5r brune flekker. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nHER M\u00c5 DET KLIPPES: N\u00e5r hekken ser s\u00e5nn ut, er det p\u00e5 tide \u00e5 finne frem klippeutstyret. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nVELFRISERT HEKK: En tujahekk skal etter beskj\u00e6ring se mer og mindre s\u00e5nn ut. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nFINPUSSEN: P\u00e5 steder det er vanskelig \u00e5 komme til, g\u00e5r du over med en liten h\u00e5ndsaks. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c8955d7-f573-4d9f-9689-34326818531e"}
{"url": "http://www.skiinfo.no/gory-izerskie/snoerapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:43Z", "text": "# G\u00f3ry Izerskie Sn\u00f8dybder\n\n## Siste sn\u00f8rapporter fra G\u00f3ry Izerskie\n\nHer finner du de nyeste sn\u00f8rapportene for G\u00f3ry Izerskie, oppdatert daglig med nysn\u00f8, sn\u00f8dybde, hvor mange heiser som er \u00e5pne, hvor mange nedfarter som er \u00e5pne og hvordan v\u00e6ret vil v\u00e6re. For \u00e5 finne stedet som passer deg best anbefaler vi \u00e5 kikke igjennom skistedenes webcams for \u00e5 finne skistedet med mest sn\u00f8. Vi anbefaler ogs\u00e5 at du ser p\u00e5 l\u00f8ypekartet for skistedene i G\u00f3ry Izerskie.\n\nNysn\u00f8\n\nSn\u00f8dybde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5cd514d-913c-4b75-b9e2-57613a5ba290"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1153237-Menn+og+h%C3%A6ler%2C%2C+Viste+dere+det+.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:55Z", "text": "# Menn og h\u00e6ler,, Viste dere det ?\n\n (mann 42 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  s\u00f8. 10 jan. 2016 00:23  Privat melding \n\nPersonen som gjerne blir tilkjent \u00e6ren av \u00e5 ha funnet opp h\u00f8ye h\u00e6ler, var en mann, og det selveste Solkongen, franske kong Ludvig XIV. Han og broren var begge misforn\u00f8yde med at de var lave, og den ene broren ville selvf\u00f8lgelig v\u00e6re h\u00f8yere enn den andre. De begynte \u00e5 konkurrere i h\u00f8yde ved \u00e5 putte stadig mer kork i h\u00e6lene. Og snart ble h\u00e6ler for menn veldig popul\u00e6rt. Ludvig fikk til og med sine h\u00e6ler dekorert med tegninger av slag han hadde vunnet. Men etterhvert gikk moten over til kvinnene, og fra slutten av 1600-tallet var de h\u00f8ye h\u00e6lene beregnet for damene.\n\nDessuten kunne han visstnok danse.\n\nMenn var tidlig ute med \u00e5 sminke seg ogs\u00e5. Noen gj\u00f8r det fortsatt. :P\n\nMaur faller som regel p\u00e5 venstre side n\u00e5r de er fulle. Viste dere det?\n\nN\u00e5r er maur fulle?\n\nN\u00e5r dem blir servert?  \nEn maur kan tisse 25 cm. Kjenner f\u00f8lelsen etter noen halvlitere.  \nLeste om en mann som satt flere ganger I en tue, og ble kvitt leddsmerter (reumalidelser)  \nMaurterapi kalles det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9eb57fe-4ccc-4225-b47e-e17c6aa0f9b1"}
{"url": "https://www.sedenne.no/v/50044/far-gladbeskjed-etter-17-ars-ventetid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:06Z", "text": "# F\u00e5r glad\u00adbe\u00adskjed etter 17 \u00e5rs ventetid\n\n\u00d8yeblikket r\u00f8rer mennesker over hele verden.\n\nusa gravid Amat\u00f8rvideo\n\n\n\nAv Steffen Zachariassen\n\n S\u00f8ndag 4.10.2015, kl. 16:36 \n\nEtter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 barn i 17 \u00e5r hadde det amerikanske paret Akrell og Dana Griffin-Graves nesten gitt opp en familiefor\u00f8kelse.\n\nMen da Dana ikke gikk ned i vekt etter en periode hvor hun trente mye, ante hun at noe stort var i ferd med \u00e5 skje.\n\nDa hun gikk til legen, kom gladmeldingen de hadde ventet p\u00e5 i mange \u00e5r. Uten \u00e5 vite det var Dana fem m\u00e5neder p\u00e5 vei.\n\n\u2013 Jeg var ekstatisk. Vi hadde ikke planlagt noe, sier hun til Buzzfeed.\n\nDa Dana bestemte seg for \u00e5 fortelle mannen sin om den store nyheten, filmet hun hans reaksjon som n\u00e5 r\u00f8rer millioner av mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1be5769-4d5a-4e8f-a31a-4dadff18d813"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Droppet-kravet-om-reservasjonsrett-275968b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:33Z", "text": "# Droppet kravet om reservasjonsrett\n\nPartiet holder pressekonferanse klokken 10.30.\n\nLiv Solli Okkenhaug\n\n 25. april 2014 09:54, oppdatert 11:14 \n\nTorsdag avsl\u00f8rte KrF-leder Knut Arild Hareide i et intervju med V\u00e5rt Land at partiet \u00e5pnet for \u00e5 droppe regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for leger mot \u00e5 henvise til abort.\n\n\u2014 KrF kan se p\u00e5 andre l\u00f8sninger hvis b\u00e5de hensynet til kvinnen og legen blir ivaretatt. Hvis ikke ligger reservasjonsmuligheten der. Det som er viktig for oss, er \u00e5 sikre to hensyn: Leger skal slippe \u00e5 handle i strid med sin samvittighet, og pasientenes rettigheter skal ivaretas, sa KrF-lederen.\n\nSnur om reservasjonsretten\n\n## Ny l\u00f8sning\n\nHan lettet dermed indirekte p\u00e5 sl\u00f8ret om forhandlinger som har p\u00e5g\u00e5tt over noe tid om \u00e5 finne en alternativ l\u00f8sning til regjeringens omstridte forslag.\n\nUttalelsen f\u00f8rte til at helseminister Bent H\u00f8ie fredag hasteinnkalte til pressekonferanse, der han avsl\u00f8rte at regjeringens forslag ikke vil bli gjennomf\u00f8rt.\n\nI stedet kommer en annen l\u00f8sning, som skal iverata b\u00e5de kvinners rettigheter og legers samvittighet, sa H\u00f8ie.\n\n## \u2014 Legers samvittigetsfrihet ivaretas\n\nFredag utdypet nestleder Dagrun Eriksen p\u00e5 en pressekonferanse hvorfor partiet n\u00e5 har \u00e5pnet for denne snuoperasjonen.\n\n\u2014 Vi har hatt som utgangspunkt at vi skal klare \u00e5 sikre at fastleger ikke blir tvunget til \u00e5 handle i strid med sin samvittighet. Samtidig er det viktig at enhver pasient som kommer inn p\u00e5 legekontoret skal m\u00f8tes med respekt og verdighet. Vi har jobbet med \u00e5 finne l\u00f8sninger som ivaretar begge disse hensynene, sa hun.\n\n\u2014 Grunnen til at vi tar dette opp p\u00e5 dette tidspunktet, er at h\u00f8ringstiden for regjeringens forslag snart er slutt. Det \u00e5 lytte til det som kommer inn i h\u00f8ringen har v\u00e6rt viktig for oss, og vi har sagt at vi er \u00e5pne for \u00e5 se p\u00e5 andre l\u00f8sninger n\u00e5r h\u00f8ringen g\u00e5r ut. Vi mener det er mulig \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger som sikrer disse to anliggende, sier Eriksen.\n\nAt saken kom ut i offentligheten n\u00e5, en knapp uke f\u00f8r h\u00f8ringen er ferdig, forklarer hun slik:\n\n\u2014 Vi har landsstyrem\u00f8te denne helgen, der denne saken skal diskuteres. Hadde vi hatt alle detaljer p\u00e5 plass, ville vi nok holdt en felles pressekonferanse klokken 9 i dag.\n\n## Holder pressekonferanse\n\nDetaljene i den nye l\u00f8sningen forel\u00f8pg ikke klare\n\nKlokken 10.30 fredag skulle KrF-leder Hareide st\u00e5tt p\u00e5 talerstolen p\u00e5 partiets landsstyrem\u00f8te. Det var ventet at han her ville snakke om partiets snuoperasjon.\n\nTalen er avlyst av private \u00e5rsaker, og ble erstattet av pressekonferansen med nestleder Eriksen og helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad.\n\n\n\nHOLDT PRESSEKONFERANSE: Helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad (til h;yre) og nestleder Dagrun Eriksen. KrF-leder Knut Arild Hareide kunne ikke delta p\u00e5 landsstyrem\u00f8tet av private \u00e5rsaker.\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n\n\nRETRETT: KrF-leder Knut Arild Hareide avsl\u00f8rte torsdag at partiet er villige til \u00e5 droppe reservasjonsretten for fastleger. Fredag taler han til partiets landsstyre.\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33c3974e-6288-4456-98dd-b2fbd360407f"}
{"url": "http://elbil.no/er-elbiler-egentlig-miljovennlige/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:00Z", "text": "### Annonse\n\n 7. november 2012 Skrevet av:  elbil.no  \n\nFra tid til annen fremsettes det p\u00e5stander i media som i st\u00f8rre eller mindre grad antyder at elbilen ikke er milj\u00f8vennlig. Gr\u00f8nn Bil har tatt for seg noen av de mest typiske, kritiske sp\u00f8rsm\u00e5lene og fors\u00f8kt \u00e5 gi balanserte svar.\n\nArtikkelen er f\u00f8rst og fremst ment som en referanseartikkel som kan brukes i debatter, og er derfor ganske omfattende. I Elbilforeningen er vi takknemlige for at problematikken blir s\u00e5 bredt og godt belyst. S\u00e5 ta dere ogs\u00e5 tid til \u00e5 lese hele.\n\nF\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l diskuteres i denne artikkelen:\n\n  - Fra et milj\u00f8messig st\u00e5sted, hva er egentlig poenget med elbiler?\n  - Jeg har lest at elbilen slipper ut mer CO2 enn en bil med forbrenningsmotor. Er dette riktig?\n  - Jeg har h\u00f8rt at opprinnelsesgarantisystemet gj\u00f8r at vi selger vannkraften v\u00e5r til Europa og bruker kullkraft her hjemme. Hvordan p\u00e5virker det utslippene fra elbilen min i Norge?\n  - Er all marginal kraftproduksjon kull? Vil overgang til elbil i Norge bety \u00f8kt produksjon av kullkraft i Europa?\n  - Dette var mye informasjon p\u00e5 en gang. Kort oppsummert: Hva er utslippene fra en norsk elbil?\n\n### Fra et milj\u00f8messig st\u00e5sted, hva er egentlig poenget med elbiler?\n\nDet milj\u00f8messige poenget med elbiler er \u00e5 redusere utslipp \u2013 b\u00e5de lokalt og globalt.\n\nEn elbil flytter utslipp fra bil til kraftverk. Dermed slipper den ikke ut noe der den kj\u00f8rer. Dette gir mindre lokal forurensning og mindre st\u00f8y i byene og langs veiene v\u00e5re, noe som kommer alle som bor og oppholder seg der til gode \u2013 ikke bare elbilistene. Elbiler gir betydelige lokale milj\u00f8gevinster, noe som i sin tur ogs\u00e5 gir helsegevinster.\n\nElbilens utslipp vil avhenge av kraftsystemet. I Norge er kraftproduksjonen tiln\u00e6rmet 100% fornybar, og utslippene fra en elbil vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet lik null \u2013 selv om vi er tilkoblet det nordiske og europeiske kraftsystemet fysisk, gjennom overf\u00f8ringskabler, og finansielt, gjennom kraftmarkedet. Mer om dette temaet lenger ned.\n\nVed \u00e5 sentralisere utslipp fra flere millioner biler ved noen f\u00e5 kraftverk, muliggj\u00f8r man rensing av utslippene fra bilparken gjennom karbonfangst og lagring ved kraftverk.\n\nI Europa har man et karbonmarked kalt ETS , som setter et tak for utslipp av klimagasser. Ved \u00e5 flytte utslipp fra bil til kraftverk, oppn\u00e5r man ogs\u00e5 \u00e5 flytte utslipp fra transportsektoren, som ikke er kvotepliktig, inn i energisektoren, som er kvotepliktig. Dette bidrar til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter utslippskvoter, noe som normalt sett b\u00f8r f\u00f8re til \u00f8kt kvotepris \u2013 og dermed reduserte utslipp.\n\n### Jeg har lest at elbilen slipper ut mer CO\u2082 enn en bil med forbrenningsmotor. Er dette riktig?\n\nCO\u2082-utslippene fra en elbil avhenger av kraftsystemet. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 beregne utslipp p\u00e5. Det er alts\u00e5 ikke noe entydig svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nF\u00f8rst noen begreper: Det skilles mellom utslipp \u00abTank to Wheel\u00bb \u2013 alts\u00e5 utslippene fra selve bilen under kj\u00f8ring \u2013 og utslipp \u00abWell to Wheel\u00bb \u2013 alts\u00e5 alle utslipp fra produksjon av energi til forbruk av energi i bilen. I tillegg foretas det livssyklusanalyser som ogs\u00e5 ser p\u00e5 utslipp fra produksjon av bil.\n\nFor en elbil vil utslippene \u00abTank to Wheel\u00bb v\u00e6re null fordi alle utslipp genereres ved kraftverket. Skal man sammenligne utslipp fra en elbil med en tradisjonell bil, m\u00e5 man alts\u00e5 se p\u00e5 utslipp \u00abWell to Wheel\u00bb.\n\nHva ang\u00e5r utslipp \u00abWell to Wheel\u00bb, er det to ytterpunkter som de fleste vil v\u00e6re enige i:\n\n  - Dersom en elbil utelukkende g\u00e5r p\u00e5 fornybar energi, vil utslippene fra elbilen v\u00e6re tiln\u00e6rmet lik null.\n\n  - Dersom elbilen utelukkende fyres med kullkraft av verste sort, og man i tillegg tar h\u00f8yde for et stort overf\u00f8ringstap i str\u00f8mnettet, vil elbilen kunne slippe ut mer CO\u2082 enn en liten, moderne dieselbil\n\nDiskusjonen om hvor milj\u00f8vennlig en elbil egentlig er, foreg\u00e5r i all hovedsak mellom disse to ytterpunktene.\n\n**De som argumenterer for at elbilen ikke er milj\u00f8vennlig, vil gjerne fremf\u00f8re en eller flere av p\u00e5standene under:**\n\n  - Selv om snittutslippet fra kraftproduksjonen i et gitt kraftsystem, for eksempel EU, vil tilsi at en elbil slipper ut mindre CO\u2082 enn en bensinbil, er ikke dette n\u00f8dvendigvis riktig, fordi\n      - Elbilen bruker str\u00f8m til oppvarming, mens en forbrenningsmotor avgir overskuddsvarme som kan brukes til oppvarming. Dersom man tar inn dette i regnestykket, vil effektiviteten til elbilen bli lavere og utslippene h\u00f8yere\n      - Man m\u00e5 regne inn et vesentlig energitap under lading\n      - Elbilen benytter marginal kraftforsyning som i f\u00f8lge noen vil v\u00e6re kullkraft. Dermed skal beregningsgrunnlaget for utslipp fra elbil v\u00e6re basert p\u00e5 et h\u00f8yere CO\u2082-tall enn snittutslippet fra hele systemet.\n\n  - Selv om elbil er milj\u00f8vennlig i det norske, og kanskje til og med i det europeiske kraftsystemet, vil elbilen ikke v\u00e6re milj\u00f8vennlig der man i hovedsak produserer str\u00f8m med fossile energikilder som kull og olje. Dermed er ikke elbilen en god l\u00f8sning globalt, og kan samlet sett gi en utslipps\u00f8kning som f\u00f8lge av \u00f8kt bruk av kullkraft.\n\n  - Selv om en elbil er milj\u00f8vennlig i drift, vil produksjon av elbil generere vesentlig mer utslipp enn produksjon av en tradisjonell bil. Dermed er elbilen, i en livssyklusanalyse, ikke milj\u00f8vennlig.\n\n**De som argumenterer for at elbilen er milj\u00f8vennlig, vil gjerne fremf\u00f8re en eller flere av p\u00e5standene under:**\n\n  - Det er feil \u00e5 se bort i fra elbilens bidrag til reduserte lokale utslipp. Selv i omr\u00e5der hvor elbilen slipper ut mer CO\u2082 enn en diesel eller bensinbil, kan gevinstene fra mindre lokal forurensning alene forsvare satsning p\u00e5 elbil.\n\n  - Under normale forutsetninger er en elbil vesentlig mer milj\u00f8vennlig enn selv den mest milj\u00f8vennlige dieselbilen i dag, b\u00e5de i Norge og Europa.\n\n  - Selv om det finnes omr\u00e5der i verden der en elbil vil kunne slippe ut mer CO\u2082 enn en diesel eller bensinbil i dag, dreier elbilsatsningen seg f\u00f8rst og fremst om fremtiden. Det bygges ut mye fornybar energi i Europa, og utslippene fra det europeiske kraftsystemet forventes \u00e5 falle. I USA satses det mye p\u00e5 naturgass, noe som vil gi betydelig lavere utslipp fra kraftsektoren enn kullkraft. I andre omr\u00e5der kan karbonfangst og lagring bli aktuelt, s\u00e6rlig i kombinasjon med et kvotesystem som gj\u00f8r det dyrt \u00e5 slippe ut CO\u2082, og dermed l\u00f8nnsomt \u00e5 fange og lagre den.\n\n  - Argumentet om at all marginalkraft er kull, og at elbiler dermed f\u00e5r h\u00f8yere utslipp enn andre elektrisk drevne apparater, er rett og slett feil. Se eget avsnitt om dette.\n  - Dersom man skal bruke kull som eksempel p\u00e5 marginal kraftforsyning, b\u00f8r man ogs\u00e5 se p\u00e5 hva som er marginal oljeproduksjon. Dersom man antar at dette er for eksempel oljesand i Canada, vil utslippene \u00abWell to Wheel\u00bb for bensin- og dieselbiler bli vesentlig h\u00f8yere.\n\n  - For \u00e5 forenkle logistikken, raffineres olje til bensin og diesel relativt n\u00e6rme sluttbrukermarkedene. Det vil si at oljeraffinerier i stor grad er tilknyttet det samme kraftsystemet som elbilene. Dette gj\u00f8r at i omr\u00e5der med mye kullkraft, vil utslippene knyttet til raffinering av olje ogs\u00e5 stige tilsvarende.\n\n  - Selv om elbiler bruker str\u00f8m til oppvarming p\u00e5 vinteren, m\u00e5 man ikke glemme at en kald bensin- eller dieselmotor er sv\u00e6rt ineffektiv, og dermed genererer meget h\u00f8ye utslipp inntil den f\u00e5r riktig driftstemperatur. P\u00e5 kalde dager, med mye sm\u00e5kj\u00f8ring, er en elbil vesentlig mer milj\u00f8vennlig enn en forbrenningsmotor selv om man bruker str\u00f8m til oppvarming.\n\n  - Selv om utslippene knyttet til produksjon av elbiler i dag er h\u00f8yere pr bil enn for produksjon av tradisjonelle biler, er dette f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av lave produksjonsvolumer p\u00e5 elbil. Dersom elbil blir masseprodusert p\u00e5 de niv\u00e5ene tradisjonelle biler blir produsert i dag, er det ingen grunn til at utslippene fra elbilproduksjon skulle v\u00e6re h\u00f8yere enn for dagens biler \u2013 snarere tvert i mot.\n\nUnder er et lite knippe nyere artikler og studier om emnet. Vi tar gjerne i mot tips om andre unders\u00f8kelser.\n\n\u00a0\n|                                                                                       |                                        |        |\n| Environmental Impact Assessment of Electric Vehicles                                  | Marcel Gauch et.al, EMPA               | 2010   |\n\n\u00a0\n### Jeg har h\u00f8rt at opprinnelsesgarantisystemet gj\u00f8r at vi selger vannkraften v\u00e5r til Europa og bruker kullkraft her hjemme. Hvordan p\u00e5virker det utslippene fra elbilen min i Norge?\n\nEn opprinnelsesgaranti er et dokument som utstedes av produsenter av fornybar energi. Systemet reguleres av Elmarkedsdirektivet p\u00e5 europeisk niv\u00e5 og av nasjonale myndigheter. Under dette systemet kan str\u00f8mkunder betale litt ekstra for en garanti om at str\u00f8mmen de bruker er 100% fornybar. Samtidig f\u00e5r produsenter av fornybar energi litt ekstra betalt for str\u00f8mmen sin sammenlignet med andre produsenter.\n\nNorge har s\u00e5 \u00e5 si 100% fornybar kraftproduksjon og er dermed en viktig leverand\u00f8r av opprinnelsesgarantier. Nasjonale reguleringsmyndigheter plikter \u00e5 utstede en varedeklarasjon som viser str\u00f8mforbruk i hvert land basert p\u00e5 kilde, justert for opprinnelsesgarantier. Fordi vi selger opprinnelsesgarantier ut av landet, vil varedeklarasjonen for Norge vise at en betydelig del av norsk str\u00f8mforbruk kommer fra europeisk kraftproduksjon, og at utslippene fra norsk str\u00f8mforbruk dermed er mye h\u00f8yere enn det norsk, fysisk kraftproduksjon skulle tilsi. Samtidig vil varedeklarasjonene fra andre land vi har solgt opprinnelsesgarantier til, vise tilsvarende lavere utslipp slik at de totale utslippene fra forbruk av kraft er i balanse med de totale utslippene fra produksjon av kraft p\u00e5 tvers av systemet.\n\nOpprinnelsesgarantier dreier seg dermed f\u00f8rst og fremst om hvor utslippene bokf\u00f8res. Samtidig er systemet frivillig for kraftkundene. Tanken bak systemet er at inntektene fra de som er villige til \u00e5 betale litt mer for fornybar str\u00f8m, skal gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge ut fornybar energi, noe som p\u00e5 sikt vil bidra til reduserte utslipp fra kraftsektoren. Det er ingen krav til at produsentene skal \u00f8remerke inntektene fra salg av opprinnelsesgarantier til utbygging av ny fornybar energi. Men flere leverand\u00f8rer av opprinnelsesgarantier tilbyr spesielle garantier hvor produsenten forplikter seg til \u00e5 bruke garantiinntektene til utbygging.\n\nElbilforeningen har sammen med partnere s\u00f8rget for opprinnelsesgarantier for hele den norske elbilparken de siste \u00e5rene. En elbil bruker anslagsvis 0,2 kWh str\u00f8m per kilometer i snitt over et \u00e5r. Om man kj\u00f8rer 15.000 kilometer per \u00e5r, tilsvarer dette et str\u00f8mforbruk p\u00e5 3.000 kWh, eller 3 MWh per \u00e5r. Garantiprisen for 1 MWh i 2012 ligger mellom 0,25\u20ac og 0,35\u20ac. Dermed koster det mellom 6 og 9 kroner \u00e5 kj\u00f8pe opprinnelsesgarantert str\u00f8m for en norsk elbil i et helt \u00e5r. Fordi det er kj\u00f8pt inn opprinnelsesgarantier for alle elbiler i Norge, skal CO\u2082-utslipp fra disse i henhold til systemet bokf\u00f8res til 0 i Norge.\n\nNorge og Sverige innf\u00f8rte ved \u00e5rsskiftet 2011 / 2012 et felles marked for elsertifikater som er uavhengig av opprinnelsesgarantier. I dette markedet f\u00e5r utbyggere av ny fornybar kraft utstedt ett sertifikat pr. 1000 kWh produksjon, mens kraftsalgsselskapene p\u00e5legges \u00e5 kj\u00f8pe sertifikater for en viss andel av kraftsalget pr. \u00e5r \u2013 \u00f8kende fra 3 % av kraftsalget i 2012 til ca 18 % i 2020.\u00a0Systemet gj\u00f8r det mulig for utbyggere av ny fornybar energi \u00e5 regne inn en forutsigbar kontantstr\u00f8m fra salg av sertifikater i utbyggingsprosjekter, noe som gj\u00f8r det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge ut ny fornybar produksjon. M\u00e5lsetningen er at systemet til sammen skal bidra til utbygging av 26.4 TWh ny fornybar energi i Norge og Sverige innen 2020. Frem til oktober 2012 har prisene p\u00e5 et elsertifikat variert mellom 129 NOK og 161 NOK. Med en sertifikatpris p\u00e5 160 NOK vil en elbil som bruker 3.000 kWh str\u00f8m per \u00e5r bidra med 14 kroner ekskludert MVA til utbygging av ny fornybar energi over str\u00f8mregningen i 2012, tilsvarende 0,48 \u00f8re eks.mva per kWh.\n\n### Er all marginal kraftproduksjon kull? Vil overgang til elbil bety \u00f8kt produksjon av kullkraft i Europa?\n\nFra \u00e5r 2000 til 2010 var Norge netto eksport\u00f8r av 42 TWh kraft, i snitt 3,8 TWh pr \u00e5r. Til sammenligning bruker en elbil i Norge anslagsvis 3.000 kWh pr \u00e5r dersom den kj\u00f8rer 15.000 km pr \u00e5r og har et snittforbruk p\u00e5 0,2kWh / km. Pr september 2012 er det anslagsvis 8.500 elbiler i Norge, noe som gir et totalt \u00e5rlig str\u00f8mforbruk for elbilene p\u00e5 0,025 TWh pr \u00e5r. 3,8 TWh er nok til \u00e5 drive n\u00e6rmere 1,3 millioner elbiler i ett \u00e5r. Norges krafteksport alene er alts\u00e5 nok til \u00e5 drive v\u00e5re egne elbiler, og samtlige av dagens elbiler i verden for den saks skyld, med god margin.\n\nFrem mot 2020 vil det bygges ut betydelige mengder fornybar energi i Europa, blant annet som en konsekvens av EUs fornybardirektiv og som f\u00f8lge av det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet. Econ P\u00f6yry og Thema consulting har beregnet at Norden vil ha et kraftoverskudd p\u00e5 mellom 10 og 40 TWh pr \u00e5r i 2020. Vi vil alts\u00e5 ha mer enn nok str\u00f8m til \u00e5 elektrifisere b\u00e5de Norges og Europas bilpark uten behov for ytterligere kullkraft.\n\nKraftsystemet er et system i balanse hvor produksjonen i systemet reguleres etter forbruket. Enkelte fornybarkilder som for eksempel vindkraft og solkraft, er lite regulerbare. For \u00e5 kompensere for manglende vind eller overskyet v\u00e6r, trengs det derfor tilgang p\u00e5 regulerbar kraft. Dambasert vannkraft er utmerket regulerkraft: Vannet ligger klart i vannmagasiner til det trengs, og kan omdannes til str\u00f8m p\u00e5 et \u00f8yeblikk ved at man \u00abskrur p\u00e5 kranen\u00bb. Til sammenligning er et kullkraftverk eller et kjernekraftverk vanskeligere \u00e5 regulere. Slike kraftverk som kalles termiske kraftverk, fungerer ved at man varmer opp vann til damp ved hjelp av for eksempel kull eller radioaktivt brensel. Dampen sirkulerer deretter gjennom turbiner som generer str\u00f8m. Selv om man ikke produserer str\u00f8m der og da, er det ofte l\u00f8nnsomt \u00e5 holde dampen i kraftverket varm fremfor \u00e5 stenge ned hele kraftverket.\n\nI et kraftsystem snakker man derfor ofte om grunnlast (\u00abBase load\u00bb) . Dette er kraftproduksjon som g\u00e5r hele tiden. I grunnlast finner man ofte kraft som er krevende eller ul\u00f8nnsomt \u00e5 stenge ned, i all hovedsak termiske kraftverk som er bygget for jevn og kontinuerlig drift. I tillegg kommer uregulerbar kraft som elvebasert vannkraft, sol og vind.\u00a0P\u00e5 toppen av dette har man regulerkraft som kontinuerlig justeres for \u00e5 s\u00f8rge for balanse i kraftsystemet. Her finner man visse typer kullkraftverk, visse typer gasskraftverk \u2013 og ikke minst dambasert vannkraft.\n\nFordi Norge har mye dambasert vannkraft, har vi sv\u00e6rt god evne til \u00e5 regulere v\u00e5rt eget kraftsystem \u2013 men ogs\u00e5 kapasitet til \u00e5 regulere v\u00e5re naboers kraftsystem. Derfor vil Norge til tider importere str\u00f8m selv om vi isolert sett er i stand til \u00e5 produsere all den str\u00f8mmen vi trenger til eget bruk. Eksempelvis er det mer hensiktsmessig \u00e5 importere vindkraft fra Danmark, og spare vann i kraftmagasinene v\u00e5re, n\u00e5r det bl\u00e5ser s\u00e5 mye i Danmark at det genereres mer str\u00f8m enn danskene selv klarer \u00e5 bruke. Til gjengjeld kan vi senere eksportere kraft til Danmark for \u00e5 bidra til balanse i deres system n\u00e5r det slutter \u00e5 bl\u00e5se. Dette gir bedre utnyttelse av b\u00e5de Danmarks vindkraft og Norges vannkraft, og til syvende og sist billigere str\u00f8m fordi man unng\u00e5r overinvesteringer i lokal regulerkraft.\n\nFor \u00e5 s\u00f8rge for at produksjon og ettersp\u00f8rsel er i balanse, finnes det et finansielt kraftmarked i form av ulike europeiske kraftb\u00f8rser. I et spotmarked tilbyr kraftprodusentene str\u00f8m p\u00e5 timesbasis til kraftsalgsselskaper. Markedet baseres p\u00e5 hemmelig budgivning, og det er kraftb\u00f8rsen som s\u00f8rger for \u00e5 matche tilbud med ettersp\u00f8rsel og gi beskjed til akt\u00f8rene hvem som har f\u00e5tt tilslag p\u00e5 budene sine. Den nordiske kraftb\u00f8rsen heter NordPool Spot, og har til enhver tid oppdaterte spotpriser for str\u00f8m i ulike nettomr\u00e5der, time for time.\n\nI dette perspektivet blir marginal kraftforsyning definert som den tilbyderen som i en gitt budkonkurranse har det h\u00f8yeste budet som blir akseptert \u2013 alts\u00e5 den dyreste kraftproduksjonen som skal til for \u00e5 f\u00e5 markedet i balanse. Fordi budgivningen er hemmelig, er det ikke offentlig tilgjengelig informasjon som gir svaret p\u00e5 hva som er marginal kraftforsyning, time for time. P\u00e5 tross av dette, er det lite trolig at det er kullkraft som i hovedsak utgj\u00f8r marginal kraftforsyning \u2013 snarere tvert i mot. Fordi det som tidligere nevnt er dyrt og tidkrevende \u00e5 stenge ned et kullkraftverk fullstendig, det vil si \u00e5 slutte \u00e5 varme opp damp, er det ofte mer l\u00f8nnsomt for operat\u00f8rer av kullkraftverk \u00e5 tilby str\u00f8m billig, eller til og med med tap, i noen timer, fremfor \u00e5 stenge ned hele verket. Kun dersom str\u00f8mprisen forventes \u00e5 holde seg stabilt lav over tid, blir det l\u00f8nnsomt \u00e5 stenge ned kullkraftverk.\n\nI et noe lengre tidsperspektiv kan man anse marginal kraftforsyning for \u00e5 v\u00e6re de kraftverkene som bygges ut for \u00e5 dekke en langsiktig vekst i ettersp\u00f8rselen etter kraft. Av all kraftutbygging i Vest-Europa pr september 2012 er kun 12% kullkraft. I dette perspektivet er det dermed heller ikke riktig \u00e5 hevde at kullkraft utgj\u00f8r marginal kraftproduksjon.\n\n### Dette var mye informasjon p\u00e5 en gang.  \nKort oppsummert: Hva er utslippene fra en norsk elbil?\n\n  - Dersom man ser p\u00e5 det fysiske kraftmarkedet, er Norge over tid en netto eksport\u00f8r av kraft. S\u00e5 \u00e5 si 100% av norsk kraftproduksjon er utslippsfri, fornybar energi. Alts\u00e5 er utslippene fra en elbil i Norge, fysisk sett, tiln\u00e6rmet null.\n  - Dersom man tar h\u00f8yde for det finansielle kraftmarkedet og opprinnelsesgarantisystemet, er det kj\u00f8pt inn opprinnelsesgarantier for samtlige norske elbiler. Utslippene fra norske elbiler skal f\u00f8lgelig bokf\u00f8res til null.\n  - Dersom man tar h\u00f8yde for det europeiske kvotesystemet, ETS, skal utslipp bokf\u00f8res i landet der kraften produseres. Dermed skal utslipp fra norske elbiler i dette systemet bokf\u00f8res til null.\n\n**Utslippene fra norske elbiler blir dermed tiln\u00e6rmet null.**\n\nP\u00e5 Norsk elbilforening sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0590f22b-2879-419b-b53b-5e8de487ab64"}
{"url": "http://www.nationaltheatret.no/no/personer/regissorer/Runar+Hodne.b7C_wJnW4N.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:57Z", "text": "## Runar Hodne\n\nRegiss\u00f8r\n\n**Runar Hodne** er utdannet ved regilinjen, Statens teaterh\u00f8gskole.\n\nRegi i utvalg, Nationaltheatret: **Nokon kjem til \u00e5** **komme**, **Fruen fra havet**, **Byggmester Solness**, **En folkefiende**, **Seks personer s\u00f8ker en forfatter**, **Flaggermusen**,\u00a0**Othello**,\u00a0**Demoner 2014** og\u00a0**Grevlingens time \u2013 om Finn og far**.\u00a0\n\nH\u00f8sten 2007 ble han en del av den kunstneriske ledelsen ved Torshovteatret, hvor han iscenesatte\u00a0**Faust** og **Volpone**.\u00a0Han har ogs\u00e5 hatt regioppdrag ved Det Norske Teatret, Aarhus Teater, Teatro Della Limonaia i Firenze,\u00a0Stadsteatern i Stockholm og Det Kongelige Teater i K\u00f8benhavn.\n\nFilm: **Mot Moskva**, i samarbeid med Jo Str\u00f8mgren.\n\nPriser:\u00a0Heddaprisen 2001 for beste regi p\u00e5\u00a0**Nokon kjem til \u00e5 komme**. To Reumert-priser for forestillingene **Anna Karenina** og **Helligtrekongersaften** ved Aalborg teater.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efc8580b-6c2c-4763-a042-97d2cc1b7f51"}
{"url": "https://www.asker.kommune.no/barn-unge-og-familie/barnevernvakten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:54Z", "text": "# Barnevernvakten\n\nBarnevernvakten er barnevernets akuttberedskap p\u00e5 kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er \u00e5 hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.\n\nBarnevernvakten er tilgjengelig p\u00e5 kvelder og i helger gjennom hele \u00e5ret - **ogs\u00e5 i h\u00f8ytider og ferier**. Tilbudet er felles for Asker og B\u00e6rum, og holder til p\u00e5 Politihuset i Sandvika.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8933c0ab-5836-4d49-985a-dc242b1db121"}
{"url": "http://objektum.no/portfolio/lange-industrielle-lamper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:41Z", "text": "## Lange industrielle lamper\n\nHvite industrielle lamper som var brukt i en kjemikalie fabrikk. 1 stk. 20 W neon r\u00f8r. 2 stk. tilgjengelig. St\u00f8rrelse: lengde 92 cm, bredde 25 cm, diam. 12 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c383c3cc-8d61-4175-8c2e-1a2556cf9275"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-av-ytterkledning-samt-noe-etterisolering-og-montering-av-vinduer/104501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:51Z", "text": "#   Anbud  Skifte av ytterkledning samt noe etterisolering og montering av vinduer   \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. Juli 2010\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 f\u00f8lgende jobb:  \n2,5 vegger klare for ytterkledning (liggende D fals) (9mX8m). Resterende (se bilder) m\u00e5 lektes ut, etterisoleres, kles med asfaltplater og ytterkledning. Eksisterende vinduer i 1 etg skal ikke flyttes ut, bortsett fra 1 stk. Montering av vinduer i 2 etg (4 stk 130X130, 2 stk 100X70, 1 stk 50X50. Har alt av materialer, samt stillase for 1,5 vegg, da planen var \u00e5 gj\u00f8re dette selv.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a13803c9-1b1e-462e-baad-348cff3ec1a0"}
{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=398714", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:17Z", "text": "Skrevet: 25 Apr 2010 10:00:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Magdalene Olsdatter f. ca 1852 Staven\u00e6s, Brudvik\n\n \n\n-----\n\nHei, trenger litt hjelp fra noen kyndige mennesker   \n  \nJeg er p\u00e5 leting etter Magdalene ( Magli ) Olsdatter, hennes d\u00e5p, ekteskap og hennes foreldre.  \n  \nEtter noen gamle familiepapirer er den eneste infoen jeg har om henne er at hennes far heter Ole Borge ( men navnet Borge tok han etter 1883 ) og moren heter Magdalene Johannesdatter Tunes. Magdalene Olsdatter skal v\u00e6re f\u00f8dt p\u00e5 Staven\u00e6s, Brudvik i ca 1852.  \n  \nHun gifter seg med Andreas Amundsen fra Hamre , men vet ikke hvor eller n\u00e5r.  \nAndreas Amundsen f\u00f8dt  \nHttp://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase\\&sidenr=1 9\\&filnamn=dp12541816\\&gardpostnr=4307\\&merk=4307\\#ovre  \n  \nAndreas Amundsen jobber p\u00e5 Vaksdal M\u00f8lle i 1875, fortsatt ugift  \nhttp://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=5 \\&filnamn=f71254\\&gardpostnr=714\\&personpostnr=4141\\&merk=4141\\#ovre  \n  \nEtter familipapirene f\u00e5r Andreas og Magdalene sin f\u00f8rste s\u00f8nn Thor i 1878 ( i alt f\u00e5r de 6 barn ).  \n  \nJeg finner familien igjen i FT 1900, da bor de p\u00e5 Sletten gard i Indre Horvig, Hamre  \nHttp://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=2 4\\&filnamn=f01254\\&gardpostnr=573\\&personpostnr=3982\\&merk=3982\\#ovre  \n  \nEr det noen som kan hjelpe meg med \u00e5 finne :  \n\\- D\u00e5pen til Magdalene  \n\\- Foreldre til Magdalene  \n\\- Vielsen mellom Magdalene og Andreas  \n  \nNavnet Magdalene har visst uendelige omskrivelser ( Magda, Malene, Magli, Madli ).  \n  \nOg litt p\u00e5 sida ; Magdalene Johannesdatter Tunes ( Magdalenes mor ) skal visst v\u00e6re tante til skuespiller Bernhard Johannessen p\u00e5 Tollbodene i Bergen, om noen er kjent med hvem det var hadde det v\u00e6rt intr.   \n  \nTusen takk p\u00e5 forh\u00e5nd\n\n|                                                                                                                                                                                                          |\n-----\n\nTusen takk Carsten \\! Dette kaller jeg raskt \\!\\!    \nDe ble gift i Bruvik , det tenkte jeg meg. Men vet du under hvilken kommunde Bruvik ligger under ??  \n  \nMVH Ida \n\nDette var litt artig. Vi hadde hytte med tomt som var utskilt fra Sletten i Indre Hordvik.  \nI Kenneth Bratlands nye bok \u00c5sane i Fortid og N\u00e5tid, bind II, p\u00e5 side 180, finner jeg Andreas Amundsen Hordvik p\u00e5 g\u00e5rden Indre Hordvik bnr. 2. Andreas er f\u00f8dt 1856 og d\u00f8de i 1943. Han ble gift med Magdeli Olsdtr. Stavenes i 1877. Hun var f\u00f8dt 1850 i Vaksdal og d\u00f8de i 1933. Foreldrene hennes var Ole Larsen og Magdeli Johannesdtr. Stavenes i Vaksdal, senere Borge i Arna. Magdeli hadde en yngre bror Nils Olsen Stavenes f. 1869 og d\u00f8d 1958. Etter \u00c5saneboken ble han gift 3dje gang i 1915 med Andrina Mathilde Andreasdatter Hordvik som var f\u00f8dt 1892 og d\u00f8d i 1974. Hun var datter av Andreas A. Hordvik og Magdeli Olsdtr. Stavenes og alts\u00e5 niesen til Nils. Andrina m\u00e5 v\u00e6re den jeg husker som Tilla. Jeg var ofte der og kj\u00f8pte egg, mens jeg husker godt at Nils kom hjem til oss og hentet mat til grisene.  \nAv \u00c5saneboken g\u00e5r det ogs\u00e5 frem at Andreas og Magdeli fikk 6 barn, Andrina Mathilde var den yngste. \u2013 Nils Olsen Stavenes fikk 4 barn; det eldste var Olav Martin f. 1899 og d\u00f8d 1957. Han kan ikke jeg huske, mens Nelly Mathilde som var f\u00f8dt 1915 og d\u00f8d i 1993 kan jeg kanskje huske \u00e5 ha h\u00f8rt om, men de to yngste, Alf Martin f 1917 \u2013 d. 1997 og Arthur Johan f. 1920 og d\u00f8d i 1982 husker jeg godt.  \n  \nH\u00e5per at ogs\u00e5 dette er til litt hjelp for deg.  \n  \nMvh Arnulf\n\n \n\nHei Arnulf, dette var morsom info du hadde   \nJeg regner med at Andreas Amundsen arvet en del av g\u00e5rden i Indre Horvik, kalt Sletten, etter faren sin Amund Hansen ( 1810 - 1881 )  \n(Amund Hansen fikk i 1834 festeseddel p\u00e5 utmarksstykket Sletten og bygde hus og dyrket jord. P\u00e5 folkemunne ple plassen kalt \"Neset\". Broren Mons fikk hovedbruket )  \nFaren til Amund Hansen, Hans Monsen, arvet g\u00e5rden av sin f\u00f8rste kone.\n \n\nDet ser jo ut til at du vet en god del om denne familien. Du kan jo pr\u00f8ve \u00e5 fjernl\u00e5ne \u00c5saneboken, her er det bilder av bl.a. Magdeli Olsdatter og Andreas Amundsen. Jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 skannet sidene p\u00e5 gr av at boken er for stor. Dette er en bok jeg kan anbefale p\u00e5 det beste for de som har slekt fra nordre del av \u00c5sane. Her er ogs\u00e5 tatt med hyttene det kom i massevis av spesielt etter krigen.  \n  \nhilsen Arnulf\n\nTil Toppen\n\nSkrevet: 28 Apr 2010 17:03:02\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Magdalene Olsdatter f. ca 1852 Staven\u00e6s, Brudvik\n\n\nHei Arnulf, ja n\u00e5 er \u00c5saneboken , bind 2, bestilt p\u00e5 biblioteket s\u00e5 da er det bare \u00e5 vente   \nHar jobbet litt med denne sida f\u00f8r, men ikke s\u00e5 gjennomg\u00e5ende i alle ledd enn\u00e5. Det er ikke s\u00e5 mye spart n\u00e5r det gjelder familiehistorie her, s\u00e5 det er mye \u00e5 lete opp selv.  \n  \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 Oster\u00f8y 2-3 ganger og \"sett\" p\u00e5 et gammelt familebruk, og Hamre kirke for \u00e5 f\u00e5 en viss f\u00f8lelse av stedet. Vakkert er det jo, men var sikkert et slit f\u00f8r i tida tenker jeg. \n\nHei, og et litt forsinket svar fra min side:  \n  \nJeg er enig i at Oster\u00f8y er en vakker \u00f8y (kjenner den godt), men du m\u00e5 nok over fjorden, til fastlandssiden, og det som idag er Vaksdal kommune, for \u00e5 finne Stavenes.  \n  \nStavenes ligger langs riksveien fra Bergen, via Trengereid, til tettstedet Vaksdal.  \n  \nAt Stavenes l\u00e5 under Bruvik - og kirken der - i tidligere tider, hadde nok sammenheng med kommunikasjonslinjene, som den gang gikk sj\u00f8veien, mens de idag g\u00e5r over land.  \n  \nMen p\u00e5 Bruvik, og Oster\u00f8y, er det fint. Det vet jeg...  \n  \nVennlig hilsen Arne\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79e1d152-cdb1-45c7-b053-229cbdd2b08b"}
{"url": "http://messe.no/Common/Adkomst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:16Z", "text": "**Flytoget  \n**Flytoget tar 13 minutter fra Gardermoen til Lillestr\u00f8m. For n\u00e6rmere informasjon om flytogets tilbud og rutetider, ring flytogets kundetelefon 815 00 777 eller se Flytoget \\>\\>\n\n**Bil  \n**Helt frem til senteret er det firefelts motorvei, og med bil regnes kj\u00f8retiden fra Oslo sentrum til mellom 15-20 minutter.\n\n\u2022 Fra Oslo:  \nAvkj\u00f8ring fra E6 ved Karihaugen.  \nF\u00f8lg Rv 159 til Lillestr\u00f8m.  \nTa av til h\u00f8yre i andre rundkj\u00f8ring etter R\u00e6lingstunnelen.\n\n\u2022 Fra Trondheim:  \nAvkj\u00f8ring fra E6 ved Skedsmokorset.  \nF\u00f8lg Rv 120, s\u00e5 Rv 22 mot Fetsund, og deretter Rv 159 til messesenteret.\n\n**Parkering  \n**Det er 2 800 parkeringsplasser for bes\u00f8kende og ytterligere 670 plasser ved Lillestr\u00f8m jernbanestasjon.\n\n**Taxi**  \nVed hver messe vil det v\u00e6re drosjer tilgjengelig p\u00e5 holdeplassen utenfor messesenteret. Ved stor p\u00e5gang kan drosje ogs\u00e5 bestilles i informasjonen i Glassgaten.\n\n**Buss**  \nFra de fleste kommunene i Akershus g\u00e5r det buss minst en gang i timen til Lillestr\u00f8m. For mer informasjon om busstilbudet, kontakt trafikanten p\u00e5 telefon 177 eller finn rutetider p\u00e5 Ruter \\>\\>\n\n**Sykkel  \n**Lillestr\u00f8m er en milj\u00f8vennlig sykkelby og utenfor messesenteret finner du sykkelstativ ved inngang \u00f8st og inngang vest. Du er hjertelig velkommen som syklist til Norges Varemesse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2a26bd7-00bf-4e27-ba2a-d114ba6b24ef"}
{"url": "http://www.mbentusiastklubb.no/smf/index.php?topic=8110.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:05Z", "text": "##### Gode erfaringer med understellsbehandling i Oslo/B\u00e6rum\n\n\nVar innom Kampen Antirust for seinest ett \u00e5r siden. Ikke noe \u00e5 utsette p\u00e5 dette.\n\n##### Gode erfaringer med understellsbehandling i Oslo/B\u00e6rum\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** 03. Januar 2006, 19:59:25 \u00bb\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt et seri\u00f8st inntrykk av Kampen antirust da vi var innom der, de var dessuten 600 kr billigere enn en Dynol forhandler jeg sjekket prisen med. Hvordan er Tecktyl i forhold til Dinol? Har god erfaring fra Dinol som understellsbehandling fra tidligere, men ikke noe med Tecktyl.\n\n#### Tin Nguyen\n\n##### Gode erfaringer med understellsbehandling i Oslo/B\u00e6rum\n\n\u00ab **Svar \\#4 p\u00e5:** 04. Januar 2006, 09:26:34 \u00bb\n\nKjell Hall A/S p\u00e5 Rud har i hvertfall g\u00e5tt over til Tectyl etter mange \u00e5r med Tuff-Cote-Dynol. Han fortalte meg at den siste generasjonen Dynol produkter har v\u00e6rt s\u00e5 d\u00e5rlig at han til slutt m\u00e5tte gi opp og velge Tectyl isteden... Mulig det er snakk om bukken og havresekken, men jeg har h\u00f8rt mye bra om dette firmaet i blant medlemmene i motorklubben her p\u00e5 bruket.\n\n##### Gode erfaringer med understellsbehandling i Oslo/B\u00e6rum\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** 05. Januar 2006, 22:09:24 \u00bb\n\nSitat fra: Tin Nguyen\n\n> Kjell Hall A/S p\u00e5 Rud har i hvertfall g\u00e5tt over til Tectyl etter mange \u00e5r med Tuff-Cote-Dynol. Han fortalte meg at den siste generasjonen Dynol produkter har v\u00e6rt s\u00e5 d\u00e5rlig at han til slutt m\u00e5tte gi opp og velge Tectyl isteden... Mulig det er snakk om bukken og havresekken, men jeg har h\u00f8rt mye bra om dette firmaet i blant medlemmene i motorklubben her p\u00e5 bruket.\n\n  \nVi har hatt b\u00e5de d\u00e5rlig og god erfaring med Kjell Hall. En bil gjorde de en god jobb p\u00e5, man da var det en ansatt som gjorde jobben. \u00a0Men sist ble lakken \u00f8delagt av dem og de tok ikke ansvar for det. En gang tidligere har de ogs\u00e5 gjort en d\u00e5rlig jobb. S\u00e5 jeg har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noen andre denne gangen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5cd2af9-6fba-4c1f-b7b8-981204c0652e"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g37085-d124147-Reviews-or20-Quality_Inn_Suites-Elkhart_Indiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:35Z", "text": "\n### Tilleggsinformasjon om Quality Inn & Suites\n\nAdresse: 3321 Plaza Ct., Elkhart, IN 46514 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Indiana \\>  Elkhart\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0552 - kr\u00a0870 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Quality Inn & Suites 2.5\\*\n\nAntall rom:   70\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Quality Inn & Suites. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae45b38f-4140-48d8-8917-2f0a0046c350"}
{"url": "http://www.zoover.no/filippinene/visayas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:01:36Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Visayas? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Visayas. Slik kan du finne vurderinger av 3 Leiligheter' 158 Hoteller' 1 Aparthotell' 2 Bed and Breakfasts' 8 Bungalower og 1 Vandrerhjem i Visayas p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Filippinene. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Visayas er Boracay' Bohol' Cebu og Malapascua. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Visayas finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Day Trip to Bohol from Cebu with Chocolate Hills and Loboc River Cruise, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Visayas. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbab69f0-618f-477a-83d3-3c17786b104e"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Starter-snuskuttkurs-for-ostfoldinger-155697b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:02Z", "text": "# Starter snuskuttkurs for \u00f8stfoldinger\n\nOslo (NTB): Snusavhengige \u00f8stfoldinger skal n\u00e5 f\u00e5 tilbud om snuskuttkurs. De som lykkes i \u00e5 droppe snusen f\u00e5r kursavgiften tilbake.\n\nOppdatert: 02.okt.2007 09:51\n\nPublisert: 02.okt.2007 09:24\n\nDet er Folkehelseprogrammet i \u00d8stfold som n\u00e5 starter opp landets f\u00f8rste kurs for \u00e5 f\u00e5 snusavhengige til \u00e5 droppe snusleppa for godt.Gulroten for deltakerne er at kursavgiften p\u00e5 750 kroner blir tilbakebetalt hvis man fortsatt er snusfri seks m\u00e5neder etter kursslutt.\n\n\u2014 Vi tror at dette er en liten kostnad i forhold til hva det koster \u00e5 behandle helseskader som f\u00f8lger av snusing. Snusing inneholder minst 25 kreftfremkallende stoffer, og vi tror det klokeste er \u00e5 ikke bruke snus i det hele tatt, sier leder av helsekomiteen i \u00d8stfold fylkeskommune, Inger-Christin Torp, i en pressemelding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "302af65b-ab58-4508-9498-159382555c29"}
{"url": "http://docplayer.me/1298624-Brukerveiledning-sist-oppdatert-august-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:25Z", "text": "14 Hvordan legge inn resultater for gjeldene gjennomf\u00f8ring Forklaring av ordet gjennomf\u00f8ring brukt i VOKAL: Vi legger opp til at alle kartleggingspr\u00f8ver kan gjennomf\u00f8res to ganger i \u00e5ret. Vi sier vi har to gjennomf\u00f8ringer: h\u00f8st og v\u00e5r. H\u00f8st er fra 01.august til 31.desember. V\u00e5r er fra 01.januar til 31.juli. Hvordan du registrer resultater avhenger av om resultatene du skal registrere tilh\u00f8rer en tidligere gjennomf\u00f8ring, eller n\u00e5v\u00e6rende gjennomf\u00f8ring. Med n\u00e5v\u00e6rende gjennomf\u00f8ring mener vi den gjennomf\u00f8ringen dagens dato g\u00e5r under. Beskrivelsen under gjelder resultater som tilh\u00f8rer n\u00e5v\u00e6rende gjennomf\u00f8ring. Ogs\u00e5 kalt aktiv gjennomf\u00f8ring. Bildet under viser skolens trinn til venstre. 1. Klikk p\u00e5 ditt trinn Tilgjengelige pr\u00f8ver og verkt\u00f8y vises: 10 L\u00e6rer registrering og visning Kartlegging VOKAL\n\n\n\n.\")\n\n\n\n\n18 2. Klikk p\u00e5 for \u00e5 se resultater fra tidligere \u00e5r 3. I neste skjermbilde m\u00e5 du velge gjennomf\u00f8ring. En tidligere gjennomf\u00f8ring kan f.eks. v\u00e6re V\u00e5r L\u00e6rer registrering og visning Kartlegging VOKAL\n\n\n\n19 N\u00e5r du har valgt gjennomf\u00f8ring er neste visning avhengig av om dere brukte VOKAL i perioden tilsvarende den gjennomf\u00f8ringen du har valgt. Under ser du to skjermbilder. I det f\u00f8rste har jeg valgt en gjennomf\u00f8ring hvor skolen brukte VOKAL. Her ser du gruppene slik da var da: Bildet under viser hvordan det ser ut hvis dere ikke brukte VOKAL i valgt gjennomf\u00f8ringsperiode. Siden dere ikke brukte VOKAL p\u00e5 dette tidspunktet har vi ingen informasjon om hvordan gruppene var den gagen eller hva de het. Derfor m\u00e5 du her velge det trinnet elevene g\u00e5r p\u00e5 akkurat n\u00e5, for \u00e5 finne igjen elevene. VOKAL L\u00e6rer registrering og visning Kartlegging 15\n\n\n\n\n\n\n\n38 Informasjon til elevene f\u00f8r pr\u00f8ven begynner: Snakk med elevene p\u00e5 forh\u00e5nd om hensikten med pr\u00f8ven. Pr\u00f8ven skal gi l\u00e6reren informasjon om hva hver elev kan, slik at l\u00e6rer kan legge opp til den undervisningen som passer elevene best. Det g\u00e5r an \u00e5 jukse p\u00e5 slike pr\u00f8ver, men den eneste konsekvensen av det, er at undervisningen blir d\u00e5rligere. Si til elevene at dersom de blir st\u00e5ende fast ved en oppgave, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 videre til neste oppgave. N\u00e5r de har v\u00e6rt gjennom hele pr\u00f8ven, kan de g\u00e5 tilbake og se en gang til p\u00e5 de oppgavene de ikke har gjort. Tid: Elevene kan bruke den tiden de trenger p\u00e5 \u00e5 bli ferdig. Det kan v\u00e6re lurt for l\u00e6rer \u00e5 notere seg hvor lang tid hver enkelt elev bruker p\u00e5 pr\u00f8ven. Dette sier mye om hvor automatiserte de ulike ferdighetene er. Elevenes svar lagres automatisk. En elev kan derfor logge seg ut av pr\u00f8ven og fortsette etter et friminutt eller neste dag. Hjelpemidler: Oppgave 1 er en hoderegningsoppgave der elevene f\u00e5r se hver oppgave i 15 sekunder f\u00f8r de m\u00e5 svare. De skal ikke ha mulighet til \u00e5 skrive ned disse oppgavene eller regne ut oppgavene p\u00e5 papir. Vent derfor med \u00e5 dele ut kladdeark og blyant til eleven er ferdig med denne oppgaven. Elevene skal f\u00e5 utdelt papir og blyant n\u00e5r de er ferdige med oppgave 1. Elevene m\u00e5 gjerne oppfordres til \u00e5 kladde underveis. Elever som trenger hjelp til lesing av oppgavetekst kan f\u00e5 det, men l\u00e6rer skal ikke lese tallene i oppgaveteksten. L\u00e6rer b\u00f8r lese den skrevne oppgaveteksten, ikke forklare oppgavene med egne ord. Navigering i pr\u00f8ven: Elevene f\u00e5r fram ny oppgave p\u00e5 skjermen ved enten \u00e5 trykke \"neste\" nederst p\u00e5 skjermen, eller ved \u00e5 klikke p\u00e5 sirklene med tall i (oppgavenumrene). Elevene kan g\u00e5 fram og tilbake som de \u00f8nsker i pr\u00f8ven, og b\u00e5de fullf\u00f8re og rette opp igjen oppgaver de allerede har svart p\u00e5. Sirklene med oppgavenumrene nederst p\u00e5 skjermen, forandrer farge etter hvert som eleven besvarer oppgavene. N\u00e5r elevene kommer til siste oppgave, f\u00e5r de fram en knapp med teksten \"Send\". Ved \u00e5 trykke p\u00e5 denne, leverer eleven pr\u00f8ven og har ingen mulighet til \u00e5 endre p\u00e5 noen av svarene sine. Niv\u00e5 og konkrete forslag til oppf\u00f8lging: Resultatene til elevene kommer opp i Vokal noen sekunder etter at eleven har levert pr\u00f8ven. Her kan l\u00e6rer hente ut en rapport over hele gruppa og/eller en rapport med hjelp til videre undervisning for hver enkelt elev. Elevene plasseres i tre ulike niv\u00e5er ut i fra hvordan de sk\u00e5rer p\u00e5 pr\u00f8ven. P\u00e5 niv\u00e5 1 (r\u00f8dt niv\u00e5, bekymringsgrense) finner du elevene som sk\u00e5rer blant de 20 % d\u00e5rligste p\u00e5 pr\u00f8ven. Disse elevene b\u00f8r f\u00f8lges opp litt ekstra. Niv\u00e5 2 (gult niv\u00e5) er de p\u00e5f\u00f8lgende % av elevene, mens niv\u00e5 3 (gr\u00f8nt niv\u00e5) er elevene som sk\u00e5rer over middelverdien, de 50 % av elevene som sk\u00e5rer best. Multi og Maximum - Klargj\u00f8ring av pr\u00f8ven F\u00f8r elevene kan gjennomf\u00f8re pr\u00f8ven m\u00e5 du som l\u00e6rer generere en kode(brukenavn) til hver elev. Det gj\u00f8res her: 34 L\u00e6rer Gyldendal - Smart Vurdering VOKAL\n\n\n\n97 Administrasjon Skole Nytt skole\u00e5r Det er \u00e5pnet opp for klargj\u00f8ring av nytt skole\u00e5r for skoler uten integrasjon med skoleadministrativt system. For skoler med integrasjon vil Conexus utf\u00f8re klargj\u00f8ringen fortl\u00f8pende. Les mer i avsnittene under. Steg for steg uten integrasjon Dette avsnittet gjelder for skoler uten integrasjon. Det er viktig at skoleadministrator setter seg inn i prosessen for nytt skole\u00e5r. VOKAL l\u00e5ses For \u00e5 unng\u00e5 feilregistreringer i forbindelse med nytt skole\u00e5r vil VOKAL l\u00e5ses i begynnelsen av august og frem til din skole har fullf\u00f8rt klargj\u00f8ring av nytt skole\u00e5r. Da vil ingen kunne registrere eller se resultater. Nedenfor finner du en sjekkliste for skoleadministratorene til bruk ved klargj\u00f8ring av nytt skole\u00e5r n\u00e5r skolen ikke har integrasjon med skoleadministrativt system. (Det kan se ut som en lang oppgaveliste, men det er ikke s\u00e5 ille som det ser ut som. Hold deg til brukerveiledningen og det vil g\u00e5 bra). De nummererte punktene er oppgaver skoleadministrator m\u00e5 utf\u00f8re, de gr\u00e5 punktene er informasjon om oppgaver som skjer i bakgrunn eller utf\u00f8res av skoleeier. Skoleeier m\u00e5 ta stilling til hvilke data som skal f\u00f8lge elever som flyttes fra en skole til en annen, hvis dette ikke har blitt gjort tidligere. 1. Klargj\u00f8r nytt skole\u00e5r: Skoleadministrator m\u00e5 sette i gang prosessen for klargj\u00f8ring av nytt skole\u00e5r. VOKAL flytter automatisk alle elever ett trinn opp. VOKAL vil automatisk fors\u00f8ke \u00e5 gi gruppene nye navn i forhold til nye trinn. 2. Klargj\u00f8r nytt skole\u00e5r: Skoleadministrator m\u00e5 kontrollere og bekrefte at de nye gruppene er korrekte. Ved behov m\u00e5 skoleadministrator gj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer p\u00e5 gruppenavn og gruppesammensetning. For avgangselever (elever p\u00e5 skolens siste trinn) vil VOKAL generere PDF-filer med alle data knyttet til elevene. VOKAL Administrasjon Skole Nytt skole\u00e5r 93\n\n vil VOKAL generere PDF-filer med alle data knyttet til elevene.\")\n\n99 Informasjon om hvilke grupper som finnes p\u00e5 de forskjellige trinnene for det \"gamle\" skole\u00e5ret arkiveres automatisk i VOKAL (informasjonen benyttes ved registrering av \"historiske data\"). Conexus importerer informasjon om elever, l\u00e6rere og grupper for det nye skole\u00e5ret. For avgangselever (elever p\u00e5 skolen siste trinn) vil VOKAL generere PDF-filer med alle data knyttet til elevene. VOKAL l\u00e5ses opp for alle brukere. Systemet er klargjort for det nye skole\u00e5ret og kan benyttes som vanlig, forh\u00e5pentligvis innen skolestart. Perioden da VOKAL er l\u00e5st for skoleeieren og dennes skoler vil gj\u00f8res s\u00e5 kort som mulig, men Conexus kan ikke garantere en sluttdato for dette ettersom det vil avhenge av at skoleeier har f\u00e5tt overf\u00f8rt nye importdata til Conexus og at de er av god kvalitet og p\u00e5 samme tekniske format som tidligere. 1. SKOLEADMINISTRATOR: Behandle avgangselever: Skoleadministrator m\u00e5 lagre og kontrollere PDFfilene, samt bekrefte i VOKAL at dette er gjort. Disse PDF-filene vil bli eneste historikk for elever som har sluttet p\u00e5 skolen. Det er derfor viktig at disse filene blir tatt godt vare p\u00e5. Dette gj\u00f8res i menypunktet \"2. Behandle avgangselever\" under hovedmenyvalget for Administrasjon. Klargj\u00f8ring av nytt skole\u00e5r I dette avsnittet forklares punkt 1 og 2 fra sjekklisten i oversikten. Her skal elever flyttes ett trinn opp og grupper omorganiseres ved behov. 1. Klikk p\u00e5 menyvalget under hvis du ikke kommer dit automatisk n\u00e5r du logger inn. F\u00f8lgende skjermbilde dukker opp: VOKAL Administrasjon Skole Nytt skole\u00e5r 95\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9fde06-dfb7-41e5-93b2-082a07949571"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/193021-Siste+feriedag+og+det+er+s%C3%B8ndag+%3Ao%28.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:59Z", "text": "# Siste feriedag og det er s\u00f8ndag :o(\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 2 aug. 2009 15:29  \n\nUff , siste dagen av ferien og s\u00e5 d\u00e5rlig v\u00e6r som det har v\u00e6rt ....  \nDet var flott f\u00f8ste uken i juli .....  \nOg s\u00e5 er det s\u00f8ndag ..den dagen man savner en kj\u00e6reste mest.  \n  \nMen det er vel bare \u00e5 brette opp armene og \u00f8nske h\u00f8sten velkommen .... skjer noen spennende ting da ogs\u00e5..  \nM\u00e5let for \u00e5ret som kommer m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 ikke v\u00e6re singel til neste sommer ..... For da har ikke v\u00e6ret noe \u00e5 si .. da kan man tulle seg inn i et teppe og kose seg sammen... ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom s\u00f8. 2 aug. 2009 15:40  \n\nDet er siste feriedag for meg, fordi jeg bare brukte 2 uker n\u00e5... Tar 3 uker til utp\u00e5 h\u00f8sten fordelt p\u00e5 ett par runder.  \nVi har ikke fellesferie p\u00e5 jobben, s\u00e5 man styrer det selv mellom januar og desember.  \n  \nJeg ser frem til \u00e5 begynne p\u00e5 jobben igjen i morgen, men det er meg. ;-) Det eeneste jeg er skeptisk til er d\u00f8gnrytmen...Tar det som det kommer. ;-)  \n  \nDet har v\u00e6rt en s\u00e5 d\u00e5rlig sommer totalt sett at jeg ikke har troen p\u00e5 s\u00e5 mye mer tropevarme dette \u00e5ret.\n\nSkjult ID med pseudonym Tilt s\u00f8. 2 aug. 2009 15:47  \n\nH\u00f8sten er jo s\u00e5 flott\\! Og s\u00e5 s\u00e5 romantisk det kan v\u00e6re, med ruskev\u00e6r ute og stearinlys inne, sammen under pleddet:-) M\u00e5 jo bare gj\u00f8re det beste utav det vi blir servert? \u00c5 g\u00e5 tur i regnet sammen kan jo v\u00e6re kjempekos det, ikke minst det \u00e5 komme inn igjen og varme hverandre\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 2 aug. 2009 15:52  \n\nJa h\u00f8sten kan v\u00e6re kjempe romantisk hvi man har noen \u00e5 dele den med \\!\\!  \n  \n@Tom Det hadde v\u00e6rt flott med ferie utoverh\u00f8sten ... men men .... forventer ikke trope-varme ... hadde v\u00e6rt forn\u00f8yd med 25 grader og sol..... som det ikke har v\u00e6rt i sommer. :o))\n\n (mann 33 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  s\u00f8. 2 aug. 2009 15:59  Privat melding \n\n3 dager ferie p\u00e5 meg i\u00e5r :(\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom s\u00f8. 2 aug. 2009 15:59  \n\n@Smily: Det er h\u00e5p enda med 25 grader i en periode..August har v\u00e6rt den beste m\u00e5neden flere ganger, og m\u00e5neden er nettopp startet. :-)  \nM\u00f8rke kvelder blir ikke helt det samme uten noen n\u00e6re..og sukker hjelper litt p\u00e5, men blir ingen erstatning. En kan ha det bra som singel, men det blir aldri like bra som n\u00e5r man er to.\n\nSkjult ID med pseudonym mannigata s\u00f8. 2 aug. 2009 16:12  \n\nNoen av oss har ikke begynt ferien enda :-D\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 2 aug. 2009 16:15  \n\nKrysser fingre og t\u00e6r for fint v\u00e6r ,og kanskje en date eller to i h\u00f8st ;o)  \n  \n@MIG ... BL\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6 \\!\\!\\! ;oP\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne s\u00f8. 2 aug. 2009 17:17  \n\nHar ferie hele sommeren jeg..slik er det \u00e5 jobbe i skoleverket...Alts\u00e5 to uker til..og jeg venter fremdeles p\u00e5 sommeren..  \nHer p\u00e5 \u00f8stlandet har jeg h\u00f8rt rykter om at den starter p\u00e5 tirsdag..s\u00e5 det er litt h\u00e5p igjen..  \nEllers fikk jeg noen dager ekstra barnefri ogs\u00e5..hmm hva gj\u00f8r jeg n\u00e5??  \nS\u00f8ndager alene er noe dritt uansett \u00e5rstid:-))\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 3 aug. 2009 06:41  \n\nSmil og hver glad for hver dag som g\u00e5r, s\u00e5 skal du se hvor mange venner du f\u00e5r ......  \nSelv om du glemmer at en og en er to, s\u00e5 m\u00e5 du aldri glemme \u00e5 v\u00e6re snill og god \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \n  \n\\*helt skjeiv i trynet og tr\u00f8tt som f..\\! \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz ma. 3 aug. 2009 09:23  \n\nFerie er oppskrytt. Har \"heldigvis\" ikke hatt noe av det s\u00e5 langt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom ma. 3 aug. 2009 12:59  \n\nJeg har akkurat hatt f\u00f8rste arbeidsdag p\u00e5 ett par uker. :-)  \n  \nOg jeg d\u00f8gnet..;).. har v\u00e6rt v\u00e5ken siden 13:00 tida ig\u00e5r... Eneste m\u00e5ten \u00e5 snu d\u00f8gnet skikkelig p\u00e5. :) F\u00f8ler meg kvikk og rask enda.\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne ma. 3 aug. 2009 13:06  \n\nS\u00e5 bra TomTom...N\u00e5 f\u00e5r du sikkert sove til kvelden\\! Om du ikke sovner i ettermiddag da:-))  \nAce...hvorfor er ferie oppskrytt?....bare misunnelig p\u00e5 oss andre som koser oss i regnev\u00e6ret?\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz ma. 3 aug. 2009 13:11  \nhehe Stjerne .. jupp.. savner \u00e5 kunne ha fri og traske rundt i regnet \\*sukk\\*  \nS\u00e5 jeg f\u00e5r klare meg med shorts og t-skjorte her idag og nyte sommerv\u00e6ret i Bergen :-D\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne ma. 3 aug. 2009 13:20  \n@ace...er det sol hos deg..\"\u00a4\\#%dobbel\u00a4&&?????? Og du m\u00e5 v\u00e6re inne p\u00e5 jobben???  \nJeg er ikke sint......bare vedig vedig skuffet\\!..for b\u00e5de din og min skyd:-))))\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz ma. 3 aug. 2009 13:24  \n\nStjerne - kan heldigvis tilpasse arbeidstiden min selv, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg ut med sykkelen og f\u00e5 bl\u00e5st ut litt guffe etter helgens strabaser ..og altfor mye innesitting.  \n  \nHilsen  \nSolbyen Bergen :-D\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne ma. 3 aug. 2009 13:25  \n\nHe,,he..Sitter her p\u00e5 hverandaen pakket inn pledd og venter p\u00e5 kaffebes\u00f8k av en venninde:-))  \nGod tur:-)))\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne ma. 3 aug. 2009 13:27  \n\nSorry for alle skriveleifer....har et tastatur som snart detter sammen...\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom ma. 3 aug. 2009 13:56  \n\nStjerne: Jeg er v\u00e5ken enda, men m\u00e5 holde ut til 00:00 ca. for \u00e5 rette det opp. :)  \n  \nJa, det regner her ogs\u00e5...perfekt innev\u00e6r, s\u00e5 jeg skal snurre en film tenker jeg og lage middag etterp\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6769b891-11bb-4b49-95c0-7da4aff5dc92"}
{"url": "https://www.asker.kommune.no/vann-og-avlop/regler-for-vann-og-avlop/krav-til-vann-og-avlopsledninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:30Z", "text": "# Krav til vann- og avl\u00f8psledninger\n\n## Ledningstyper og ansvarsforhold\n\nHovedledningene ligger som regel i offentlig vei og har store dimensjoner, fra 150 mm og oppover. Kommunen har ansvaret for drift og vedlikehold av hovedledningene.\n\nFellesledninger og stikkledninger\u00a0er private ledninger som g\u00e5r fra hovedledningene og inn til en eller flere eiendommer. Grunneieren har ansvaret for vedlikehold og utskifting av fellesledningene og stikkledningene.\n\n### M\u00e5 du g\u00e5 over annen\u00a0eiers grunn for \u00e5 koble deg til hovedledning?\n\nSlik gj\u00f8r du:\n\n1.  Du og grunneieren(e) m\u00e5 fylle ut og undertegne en erkl\u00e6ring.\u00a0Her er mal for en slik erkl\u00e6ring (.doc).\u00a0\n2.  Erkl\u00e6ringen sender du til Kartverket, 3507 H\u00f8nefoss, der den blir tinglyst.\u00a0\n\n### Skal du koble deg til andre private ledninger?\n\nSlik gj\u00f8r du:\n\n1.  Lag en skriftlig avtale med den som eier ledningen du kobler deg til, som gir deg tillatelse til tilkobling.\n2.  Fyll ut og undertegn erkl\u00e6ring om drift og vedlikehold.\u00a0Last ned mal for en slik erkl\u00e6ring (.doc)\n3.  Erkl\u00e6ringen sender du til\u00a0Kartverket, 3507 H\u00f8nefoss, der den blir tinglyst.\u00a0\n4.  N\u00e5r tinglysningen er i orden, skal det sendes s\u00f8knad til kommunen f\u00f8r du starter arbeidet. Denne s\u00f8knaden m\u00e5 sendes av godkjent entrepren\u00f8r/r\u00f8rlegger. Avtalen du lagde med grunneier legges ved s\u00f8knaden.\u00a0\n\n## Ledningskart\n\n\u00d8nsker du oversikt over vann- og avl\u00f8psledninger p\u00e5 din eiendom, kan du kontakte\u00a0Kommunalteknisk avdeling.\n\n## Tilskudd til rehabilitering\n\nDu kan s\u00f8ke om tilskudd til rehabilitering av private vann- og avl\u00f8psledninger, hvis du er tilkoblet offentlig\u00a0ledningsanlegg.\u00a0\n\nHusk:\n\n  - Kommunen m\u00e5 alltid varsles **f\u00f8r**\u00a0du setter i gang arbeidet\n  - S\u00f8knaden om tilskudd sendes **etter** at rehabiliteringen er utf\u00f8rt\n\nHer er retningslinjer og s\u00f8knadskjema for tilskudd\u00a0\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f85e8ff3-f857-4ff5-8058-4d9e89816915"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Folkeavstemning-kan-avgjore-Makedonias-navneproblem-299858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:09Z", "text": "# Folkeavstemning kan avgj\u00f8re Makedonias navneproblem\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:24\n\nPublisert: 05.mai.2008 22:46\n\n  - \n    \n     Unge makedonere roper slagord under en demonstrasjon i Skopje 14. april mot Hellas krav om at Makedonia endrer sitt navn.  FOTO: REUTERS \n\nM\u00e5 kanskje velge mellom navnet og NATO.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMakedonias fungerende statsminister, Nikola Gruevski, mener folket m\u00e5 f\u00e5 si sitt i den langvarige navnestriden med Hellas. NATO-medlemmet Hellas\n\nMakedonia inviteres ikke inn i NATO enn\u00e5\n\nunder alliansens toppm\u00f8te i Bucuresti i mars, fordi de mener \u00e5 ha hevd p\u00e5 landets navn. Hellas mener Makedonias navn impliserer et territorielt krav p\u00e5 den nordgreske regionen med samme navn. Sp\u00f8rsm\u00e5let\n\nMakedonia gir ikke opp \\\u00abMakedonia\\\u00bb\n\n. Statsminister Gruevski mener sp\u00f8rsm\u00e5let bare kan avgj\u00f8res ved en folkeavstemning. \u2014 En h\u00e5ndfull politikere kan ikke avgj\u00f8re et s\u00e5 viktig sp\u00f8rsm\u00e5l uten \u00e5 sp\u00f8rre folket, sa Gruevski s\u00f8ndag til medlemmer av sitt konservative parti, VMRO. Statsministeren og VMRO er imot \u00e5 endre navnet, mens den sosialdemokratiske opposisjonen og president Branko Crvenkovski ikke \u00f8nsker \u00e5 utelukke muligheten. Talsmenn for VMRO vil if\u00f8lge AP ikke si hvorvidt folkeavstemningen b\u00f8r avholdes f\u00f8r forhandlingene med Hellas fortsetter, eller om den b\u00f8r holdes for \u00e5 godkjenne en eventuell avtale mellom landene.\n\n\n\nMakedonias statsminister ikola Gruevski (t.h.) i samtale med NATOs generalsekret\u00e6r Jaap de Hoop Scheffer under toppm\u00f8tet i Bucuresti i mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d9f2e8c-2b69-4bc5-b263-a0c6a250994a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hytteannex-anbud/89774", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:08Z", "text": "#   Anbud  Hytteannex anbud   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. April 2010\n\nBygge annex ( ca.25 kvm) p\u00e5 eksisterende hytte p\u00e5 Holmsbu. Grunn/gravearbeid (ulent skogsterreng), oppsett/montering av ferdighytte evnt.bygging av hytte (billigste alternativ) bygge terrasse rundt hytta. Panel p\u00e5 innervegger. Arbeidet b\u00f8r starte s\u00e5 raskt som mulig n\u00e5r sn\u00f8en er borte og ferdigstilles i l\u00f8pet av v\u00e5r/sommeren 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b67c99-6893-46f3-abaa-f7c8c4be9ccb"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/vekk-med-50-oringen/62002698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:28Z", "text": "## Vekk med 50-\u00f8ringen?\n\nSvenskene vil droppe den, mens vi nordmenn ikke blir kvitt den. Enn\u00e5.\n\n15\\. januar 2009 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHvor ofte bruker du egentlig 50-\u00f8ringer? Er de stort sett bare med p\u00e5 \u00e5 fylle opp lommeboken din?\n\nKanskje du, som mange andre, har erstattet mye av pengebruken med kortbruk? I 2007 \u00f8kte kortbruken med 12 prosent, og det er liten grunn til \u00e5 tro at bruken er blitt redusert siden da, if\u00f8lge tall fra Bankenes betalingssentral. I tillegg viser tall fra Norges Bank at kontanter blir mindre og mindre brukt som betalingsmiddel.\n\nS\u00e5 da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor ikke pensjonere 50-\u00f8ringen?\n\n**Slik f\u00e5r du mer penger i \u00e5r**  \n\n### 12 gode tips\\!\n\n### Ingen planer om \u00e5 kutte\n\nDet er Norges Bank som har ansvaret for \u00e5 utstede sedler og mynter i Norge, samt fremme et effektivt betalingssystem.\n\nI Norges Bank diskuteres det nok om hvilke mynter og sedler som burde bli brukt i et effektivt betalingssystem. Men dere som h\u00e5per Norges sentralbank skal anbefale at 50-\u00f8remynten fjernes, m\u00e5 nok belage dere p\u00e5 en skuffelse.\n\n\\- Norges Bank har ingen planer i \u00f8yeblikket om \u00e5 kutte ut 50-\u00f8ringen, er den klare beskjeden fra kommunikasjonsr\u00e5dgiver Vidar Korsberg Dalsb\u00f8 i Norges Bank.\n\n##### 50-\u00d8RINGEN\n\n**Utgitt:** 16. september 1996\n\n**Diameter:** 18,5 mm\n\n**Tykkelse:** 1,7 mm\n\n**Vekt:** 3,6 g\n\n**Legering:** 97% Cu, 2,5% Zn, 0,5% Sn\n\n**Rand:** Glatt  \n  \n(*Kilde: Norges Bank*)\n\n  \n### Svenskene vil fjerne\n\nP\u00e5 andre siden av grensen er det ganske sannsynelig at 50-\u00f8ringen vil forsvinne innen kort tid. Riksbanken, den svenske sentralbanken, oppfordrer nasjonalforsamlingen om \u00e5 fjerne den lille mynten, slik at 1-kroningen blir minste myntval\u00f8r i Sverige.\n\n\\- Riksbankens statistikk tyder p\u00e5 at 50-\u00f8ringen brukes stadig mindre som betalingsmiddel, melder Riksbanken, som ogs\u00e5 vider til en unders\u00f8kelse der to av tre svensker mener mynten burde pensjoneres.\n\n#### 50 \u00f8re\n\n##### Bruker du 50-\u00f8ringen? (Avsluttet)\n\nAldri(39%)\u00a0563\n\nVeldig sjelden(38%)\u00a0550\n\nJa, det hender(23%)\u00a0337\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n\\- Til og med handelsn\u00e6ringen mener mynten burde avskaffes, skriver Riksbanken p\u00e5 sine nettsider.\n\nOm Riksbanken f\u00e5r gjennomslag av svenske politikere, vil 50-\u00f8ringen bli ugyldig som betalingsmiddel i oktober 2010.\n\n### \u00d8konomisk kriminalitet\n\nForel\u00f8pig ser det ut som vi m\u00e5 sm\u00f8re oss med t\u00e5lmodighet f\u00f8r vi f\u00e5r vite hva som skjer med 50-\u00f8ringen her til lands.\n\nSamtidig er det en annen heftig, og kanskje viktigere diskusjon som blant annet regjeringen har tatt initiativ til den siste tiden: B\u00f8r 1000-lappen fjernes?\n\nFinansdepartementet mener de aller f\u00e6rreste bruker 1000-lappen som betalingsmiddel, samtidig som disse sedlene ofte blir brukt til \u00f8konomisk kriminalitet.\n\n\u2013 P\u00e5 bakgrunn av at bruken med tusenlappen i forbindelse med kriminell omsetning kan synes \u00e5 v\u00e6re tiltakende, mener jeg at det er grunn til \u00e5 foreta en n\u00e6rmere vurdering av nytten av \u00e5 beholde tusenlappen opp mot \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re kriminell omsetning vanskeligere, har statssekret\u00e6r Ole Morten Geving (Sp) i Finansdepartementet uttalt til Aftenposten.\n\nMen \u00e5 fjerne 1000-lappen blir ogs\u00e5 m\u00f8tt med skepsis.\n\n\\- Hvis vi skal bort med tusenlappen s\u00e5 blir det dobbelt s\u00e5 mange 500-lapper eller 5 ganger s\u00e5 mange 200-lapper. S\u00e5 det blir et helt formidabelt volum. S\u00e5nn sett s\u00e5 vil hele operasjonen bli ganske kostbar, har leder for Skattekrim \u00d8st, Jan-Egil Kristiansen, uttalt til TV2 Nyhetene.\n\nBeklager \u2013 dette element er ikke lenger tilgjengelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5426cab7-f822-4b57-9043-dc8e02bb98e6"}
{"url": "http://www.tsmaskin.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:12Z", "text": "# En ledende entrepren\u00f8r\n\nStangeland Maskin er stolte av \u00e5 ha en av landets beste maskin- og utstyrsparker. Vi er ogs\u00e5 stolte av \u00e5 ha en \u00f8konomisk sterk og smidig ryggrad. Men v\u00e5r aller viktigste ressurs er v\u00e5re rundt 700 ansatte. N\u00e5r vi i tillegg har s\u00e5 mange flotte kunder og samarbeidspartnere, blir det naturlig for oss \u00e5 legge listen h\u00f8yt for v\u00e5r visjon: Ledende.\n\n    # Bj\u00f8rn Solvig\n    \n    # Stian Byberg\n    \n    # Film:Eiganestunnelen: Lasting p\u00e5 b\u00e5t\n    \n    \n    \n    Se den flotte filmen fra J\u00e5tt\u00e5v\u00e5gen.\n\n    \n    # Tommy inn som daglig leder\n    \n    \n    \n    Olav fortsetter som konsernsjef.\n\n    # Hardangerprosjektet\n    \n    \n    \n    Se de flotte bildene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce066adc-3c84-469e-8261-83f6cd166555"}
{"url": "http://www.universell-utforming.miljo.no/kurs-og-konferanse/2103-konferanse-i-oslo-om-ny-velferdsteknologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:55Z", "text": "Publisert: 21. januar 2016\n\n**Hvordan b\u00f8r velferdsteknologien utformes, for at vi virkelig skal ta den i bruk? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)\u00a0 \u00a0 Ny teknologi og smarte produkter brukes av stadig flere. Men hvordan sikrer vi at disse nye l\u00f8sningene blir universelt utformet?**\n\nFredag 29. januar inviterer DOGA i Oslo til innspillskonferanse om hverdags- og velferdsteknologi.\n\nUnder arrangementet vil barne- og likestillingsminister Solveig Horne ogs\u00e5 lansere regjeringens nye handlingsplan for universell utforming.\n\n# Den viktige brukervennligheten\n\nP\u00e5 konferansen f\u00e5r du h\u00f8re innlegg fra ledende fagpersoner og kan l\u00e6re av andres erfaringer.\n\nDu f\u00e5r h\u00f8re om hvordan ny teknologi kan styre smarthus. Hvordan helsepersonell enklere kan holde kontakt med brukerne sine. Og ikke minst hvordan vi kan sikre at disse nye l\u00f8sningene blir brukervennlige for alle.\n\n# Handlingsplan med fokus p\u00e5 velferdsteknologi\n\nUnder arrangementet blir det en workshop. Der f\u00e5r du v\u00e6re med og diskutere hvordan designkompetanse og inkluderende design best kan benyttes i hverdagen.\n\nRegjeringens nye handlingsplan for universell utforming vil ha spesielt fokus p\u00e5 nettopp velferdsteknologi.\n\nHer finner du mer om konferansen og mulighet for enkel p\u00e5melding.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f588af9d-ca97-4ee5-b667-db54336b288e"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/15528-Match+og+s%C3%A5nn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:09Z", "text": "# Match og s\u00e5nn\n\nSkjult ID med pseudonym Sl\u00f8v kniv on. 10 okt. 2007 00:24  \n\nHvordan i huleste kan det ha seg at n\u00e5r autoteksten sier at jeg, som er en mann, har en MEGET bra match med noen s\u00e5 er det ALLTID flere store r\u00f8de blader p\u00e5 matchtreet??? Og motsatt n\u00e5r alt er gr\u00f8nnt og fint f\u00e5r jeg gjerne beskjed om en ikke s\u00e5 god eller d\u00e5rlig match. Er jeg den sl\u00f8veste kniven i skuffen eller er det flere som ikke heeelt skj\u00f8nner logikken i dette??  \n\nSkjult ID med pseudonym Sukker.no on. 10 okt. 2007 00:38  \n\nVi har ikke sett denne feilen f\u00f8r, p\u00e5 tross av at det er noe omkring 170 millioner matchtr\u00e6r og autotekster.. Du kan bare henvende det til oss ved \u00e5 trykke kontakt nedert p\u00e5 siden hvis du vil at vi skal se p\u00e5 det :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Sl\u00f8v kniv on. 10 okt. 2007 00:41  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06e025d2-c4d9-4f3b-9c75-7833efd71fe5"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legge-vann-og-avl%C3%B8p-fra-stue-under-gang-gulv-til-bad/235585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:17Z", "text": "#   Anbud  Legge vann og avl\u00f8p fra stue, under gang-gulv, til bad   \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Februar 2013\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 lagt avl\u00f8p og kaldt og varmt vann fra stue til bad pga vi \u00f8nsker kj\u00f8kkenl\u00f8sning i stuen. Badet har avl\u00f8p og varmt og kaldt vann som vi \u00f8nsker \u00e5 koble til. For \u00e5 komme til vannledninger p\u00e5 badet m\u00e5 det taes ned noe som ser ut som en membran-veggplate. Avl\u00f8pet kan gjerne ledes veldig enkelt rett ned i sluket til dusjen som en midlertidig l\u00f8sning (trenger ikke pigge opp gulv eller noe slikt).  \nMellom badet og stuen er det en gang. For \u00e5 komme fra badet til gangen m\u00e5 det borres hull i en tykk (antagelig) murvegg som ogs\u00e5 fungerer som branncellevegg (s\u00e5 dette m\u00e5 vel da s\u00f8kes om). Det er ikke d\u00f8r mellom gangen og badet.  \nGangen er ca. 120 cm bred. Det er d\u00f8r inn til stuen fra gangen. Det kan v\u00e6re at det g\u00e5r an \u00e5 legge vann og avl\u00f8p under denne d\u00f8r-terskelen slik at en slipper \u00e5 borre gjennom enda en murvegg her. Kj\u00f8kkenet \u00f8nskes da rett innenfor denne d\u00f8ren i stua.  \nVann og avl\u00f8p b\u00f8r vel legges under eksisterende gulv som er av gamle treplanker / parkett? Dermed blir det nok litt jobb \u00e5 \u00e5pne gulvet ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 lagt r\u00f8rene under.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "263a4aa6-fba5-4b67-aa6b-9a02618d99e3"}
{"url": "https://www.astrazeneca.no/legal-notice-and-terms-of-use.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:41Z", "text": "Selv om vi har v\u00e6rt aktp\u00e5givne da vi satte opp dette nettstedet er vi ikke ansvarlig for noen tiltak som m\u00e5tte bli satt i verk av noen person eller organisasjon, uansett hvor disse m\u00e5tte befinne seg, som et resultat av, direkte eller p\u00e5 annen m\u00e5te, p\u00e5 grunnlag av informasjonen som finnes i eller som det gis tilgang til gjennom dette nettstedet uansett om slik informasjon er gitt av oss eller av en tredjepart. Intet p\u00e5 dette nettstedet m\u00e5 tolkes som r\u00e5dgivning eller anbefaling og dette nettstedet m\u00e5 ikke brukes som grunnlag for beslutninger eller tiltak. Som et resultat av den p\u00e5g\u00e5ende medisinske framgangen og utviklingen kan det v\u00e6re at informasjonen p\u00e5 dette nettstedet ikke alltid er oppdatert, og derfor ytes denne informasjon \"slik den foreligger\" og \"som tilgjengelig\". VI GIR INGEN GARANTIER, FORESTILLINGER ELLER FORPLIKTER OSS IKKE VERKEN UTTRYKKELIG ELLER IMPLISITT OM NOE AV INNHOLDET P\u00c5 DETTE NETTSTEDET (INKLUDERT, UTEN BEGRENSNING, TIDSRIKTIGHET, AKTUALITET, N\u00d8YAKTIGHET, FULLSTENDIGHET ELLER EGNETHET FOR NOE SPESIELT FORM\u00c5L FOR SLIKT INNHOLD ELLER AT RESULTATENE SOM KAN OPPN\u00c5S FRA BRUKEN AV DETTE NETTSTEDET ER FEILFRI ELLER P\u00c5LITELIG). Du samtykker i at bruken av informasjonen som kan finnes eller lastes ned fra eller gjennom dette nettstedet er etter egen vurdering og p\u00e5 egen risiko. Noen rettskretser tillater ikke utelukkelse av implisitte garantier og i slike tilfeller gjelder ikke det ovenst\u00e5ende i disse rettskretsene. Den medisinske informasjonen p\u00e5 dette nettstedet er ikke ment som en erstatning for faglige medisinske r\u00e5d og vi kan ikke besvare noen uoppfordrede e-poster som knytter seg til personlige helseproblemer. Informasjonen om produktene som er nevnt p\u00e5 dett nettstedet kan variere fra land til land. Pasienter og helsepersonell b\u00f8r sjekke med lokale medisinske ressurser og tilsynsmyndigheter for informasjon som gjelder for eget land. DU M\u00c5 KONSULTERE EN KORREKT KVALIFISERT HELSEARBEIDER N\u00c5R DET GJELDER SPESIFIKKE PROBLEMER ELLER FORHOLD SOM DEKKES AV DEN INFORMASJONEN SOM FINNES P\u00c5 DETTE NETTSTEDET F\u00d8R DU SETTER I VERK TILTAK AV NOE SLAG. Intet p\u00e5 dette nettstedet skal kunne anses som \u00e5 utgj\u00f8re en invitasjon til \u00e5 investere eller p\u00e5 annen m\u00e5te handle med aksjer, ADR-er eller andre verdipapirer i AstraZeneca PLC. De faktiske resultatene og utviklingen kan v\u00e6re vesensforskjellig fra prognoser, meninger eller forventninger som uttrykkes p\u00e5 dette nettstedet og tidligere resultater p\u00e5 prisen p\u00e5 verdipapirer m\u00e5 ikke benyttes som grunnlag for framtidige resultater.\n\n**V\u00e5rt ansvar**\n\nI den grad det tillates juridisk ekskluderer vi, andre medlemmer i konsernet (slik dette er definert under) og tredjeparter som er tilknyttet oss, herved uttrykkelig:\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Alle vilk\u00e5r, garantier og andre betingelser som ellers m\u00e5tte gjelde i henhold til statutter, lovgivning eller \u00f8konomiske lover; og\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Alt erstatningsansvar for direkte, indirekte eller f\u00f8lgetap eller tap som m\u00e5tte p\u00e5dras av en bruker i forbindelse med v\u00e5rt nettsted eller i forbindelse med bruk, manglende evne til \u00e5 bruke, eller resultatet av bruken av v\u00e5rt nettsted, alle nettsteder som m\u00e5tte v\u00e6re lenket til det og materialet som finnes p\u00e5 det, inkludert, uten begrensning, alt erstatningsansvar for (i) tap av inntekter eller fortjeneste, (ii) tap av forretningstransaksjoner, (iii) tap av overskudd eller kontrakter, (iv) tap av forventede innsparinger, (v) tap av data, (vi) tap av goodwill, (vii) tapt tid for ledelse eller administrasjon, og (viii) tap eller skade av enhver art, uansett hvordan det m\u00e5tte oppst\u00e5 og om det er for\u00e5rsaket av culpaansvar (inkludert uaktsomhet), kontraktsbrudd eller p\u00e5 annen m\u00e5te, ogs\u00e5 hvis det var mulig \u00e5 forutse det. Dette har ingen innvirkning p\u00e5 v\u00e5rt erstatningsansvar for d\u00f8d eller personskade som m\u00e5tte oppst\u00e5 som f\u00f8lge av v\u00e5r uaktsomhet, heller ikke v\u00e5rt erstatningsansvar for svindelaktig framstilling eller feilaktig framstilling av grunnleggende forhold, heller ikke annet erstatningsansvar som ikke kan utelukkes eller begrenses i henhold til gjeldende lov. Vi garanterer ikke at funksjonene som finnes p\u00e5 dette nettstedet vil v\u00e6re uten avbrudd eller feilfrie, at feil vil bli rettet, eller at dette nettstedet eller serveren som gj\u00f8r det tilgjengelig er fri for virus eller programfeil.\n\n**Immaterielle rettigheter**\n\nDe immaterielle rettighetene p\u00e5 dette nettstedet, inkludert uten begrensning, alle dokumenter, filer, tekster, bilder, RSS-feeds, lydfiler, podcasts, videofiler, flash-oppl\u00e6ringsvideoer, grafikk, anordninger og kode som m\u00e5tte finnes p\u00e5 det og p\u00e5 dette nettstedets generelle \"uttrykk og opplevelse\", eies av AstraZeneca, selskapets tilknyttede parter (slik dette er definert under) eller selskapets tredjepart leverand\u00f8rer. Disse arbeidene er beskyttet av copyright-lover og avtaler over hele verden.Alle slike rettigheter forbeholdes.\n\nDu har tillatelse til \u00e5 lage en enkelt kopi og \u00e5 skrive ut utdrag eller dokumenter fra dette nettstedet (bortsett fra evt. tredjepartseid innhold som er identifisert som dette) for ikke-kommersiell personlig bruk forutsatt at slik kopi eller utskrift har merking om copyright eller varemerkebeskyttelse og evt. disclaimere som m\u00e5tte finnes p\u00e5 dem i behold. Ingen AstraZeneca navn, logoer og varemerker kan brukes eller reproduseres uten forutg\u00e5ende skriftlig samtykke.\n\nAnnet enn det som er spesifikt nevnt over er all reproduksjon av deler eller hele innholdet p\u00e5 dette nettstedet uansett form, inkludert montering, skaping av avledede arbeider p\u00e5 grunnlag av dette nettstedet og/eller innholdet p\u00e5 det, inkorporering i andre nettsteder, elektroniske gjenfinningssystemer eller publikasjoner forbudt. Du kan ikke bruke diagrammer, illustrasjoner, fortografier, videoer eller lydsekvenser eller noen grafikk separat fra tilh\u00f8rende tekst.\n\nVi kan ikke garantere at du har rett til \u00e5 bruke tredjepartseid innhold som er tilgjengelig p\u00e5 dette nettstedet og du m\u00e5 innhente tillatelse fra tredjepartseieren f\u00f8r du bruker eller laster ned slikt innhold. Innhold som er copyright-beskyttet kan ikke endres og eventuell forfatterreferanse eller copyright-merknad som finnes p\u00e5 slikt innhold kan ikke endres f\u00f8r at du har f\u00e5tt samtykke til det.\n\nBortsett fra den begrensede tillatelsen som er nevnt over m\u00e5 intet p\u00e5 dette nettstedet tolkes eller forst\u00e5s som \u00e5 gi noen annen rett eller tillatelse. Alle produktnavn som det referers til p\u00e5 dette nettstedet er varemerker som tilh\u00f8rer AstraZeneca eller selskapets tilknyttede parter, bortsett fra slike merker som er angitt \u00e5 tilh\u00f8re andre selskaper og alle rettigheter forbeholdes.\n\n**Rett til bruk av informasjon som ytes av bruker**\n\nHvis du skulle legge ut materiale p\u00e5 dette nettstedet (inkludert uten begrensning, personlig informasjon, kunnskap, kommentarer, ideer, sp\u00f8rsm\u00e5l, teknikker, sammendrag eller liknende), samtykker du i (i) at slikt materiale vil bli ikke ansett \u00e5 v\u00e6re konfidensielt, (ii) at slikt materiale ikke anses \u00e5 v\u00e6re beskyttet og (iii) \u00e5 gi oss en ugjenkallelig, verdensomspennende, evig, royalty-fri, ikke-eksklusiv rett til \u00e5 bruke, avsl\u00f8re, kopiere, modifisere, tilpasse, vise offentlig og oversette hele eller deler av slikt materiale for alle form\u00e5l uansett uten begrensning. Vi forbeholder oss retten til, etter eget skj\u00f8nn, \u00e5 fjerne eller slette, uten varsel, alt materiale som du sender inn for bruk p\u00e5 dette nettstedet. Vi har ogs\u00e5 rett til \u00e5 avsl\u00f8re din identitet til en tredjepart som p\u00e5st\u00e5r at materiale som legges ut eller lastes opp av deg p\u00e5 v\u00e5rt nettsted utgj\u00f8r et brudd p\u00e5 deres opphavsrettigheter, eller deres rett til privatliv.\n\n**Viruser, hacking og andre lovovertredelser**\n\nDu m\u00e5 ikke misbruke v\u00e5rt nettsted ved med forsett \u00e5 introdusere viruser, trojanere, ormer, logiske bomber eller annet materiale som er forsettlig eller teknologisk skadelig. Du m\u00e5 ikke fors\u00f8ke \u00e5 skaffe deg uautorisert tilgang til v\u00e5rt nettsted, serveren der v\u00e5rt nettsted er lagret eller noen annen server, datamaskin eller database som er knyttet til v\u00e5rt nettsted. Du m\u00e5 ikke angripe v\u00e5rt nettsted ved hjelp av denial-of-service angrep eller et distribuert denial-of-service angrep.\n\nVed \u00e5 bryte denne bestemmelsen kan du beg\u00e5 en strafferettslig handling. Vi vil rapportere alle slike brudd til relevante lovh\u00e5ndhevende myndigheter og vil samarbeide med slike myndigheter ved \u00e5 avsl\u00f8re din identitet til dem. I tilfelle av slikt brudd opph\u00f8rer din rett til \u00e5 bruke v\u00e5rt nettsted umiddelbart.\n\nVi vil ikke v\u00e6re erstatningsansvarlig for noe tap eller skade som m\u00e5tte for\u00e5rsakes av et distribuert denial-of-service angrep, virus eller annet teknologisk skadelig materiale som kan infisere ditt datautstyr, dataprogrammer, data eller annet eget materiale p\u00e5 grunn av din bruk av v\u00e5rt nettsted eller for nedlasting av noe materiale p\u00e5 det, eller noe annet nettsted som m\u00e5tte v\u00e6re lenket til det. I samsvar med god datapraksis anbefales du \u00e5 virussjekke alt materiale og/eller innhold som du g\u00e5r inn p\u00e5 og/eller laster ned fra dette nettstedet ved hjelp av oppdaterte virusprogrammer som finnes i handelen.\n\n**Tredjeparts nettsteder og innhold**\n\nDette nettstedet kan inneholde tredjepartseid innhold (det vil si artikler, bildebibilioteker, data feeds eller sammendrag) og kan ogs\u00e5 inneholde hypertekstlenker til tredjepartseide nettsteder. Vi leverer slikt tredjeparts innhold og lenker som en hjelp til v\u00e5re brukere. Lenkene finnes der for informasjonsform\u00e5l. Vi har ingen kontroll over tredjepartseide nettsteder eller innhold som det refereres til, gis tilgang til eller blir gjort tilgjengelig p\u00e5 dette nettstedet og derfor verken st\u00f8tter, sponser, anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te p\u00e5tar vi oss noe ansvar for slike tredjeparts nettsteder eller innhold eller for tilgjengeligheten til slike nettsteder. S\u00e6rlig p\u00e5tar vi oss intet erstatningsansvar som m\u00e5tte oppst\u00e5 p\u00e5 grunn av anklager om at tredjepartseid innhold (enten publisert p\u00e5 dette, eller noe annet nettsted) krenker opphavsrettighetene til noen, eller noe erstatningsansvar som m\u00e5tte oppst\u00e5 p\u00e5 grunnlag av informasjon eller oppfatning som finnes p\u00e5 slik tredjeparts nettsted eller innhold.\n\n**Endringer av dette nettstedet**\n\nVi forbeholder oss retten til \u00e5 endre enhver del av dette nettstedet eller denne juridiske informasjonen n\u00e5r som helst uten varsel. Alle endringer av denne juridiske informasjonen trer i kraft fra neste gang du bes\u00f8ker nettstedet. Uansett det foreg\u00e5ende har vi ingen forpliktelse til \u00e5 holde dette nettstedet oppdatert.\n\n**Slik tar du kontakt med oss**\n\nReferanser til \"AstraZeneca\" og \"Gruppen\" er referanser til AstraZeneca (som omfatter de f\u00f8lgende juridiske enheten i de f\u00f8lgende landene: AstraZeneca AB i Sverige, AstraZeneca A/S i Danmark, AstraZeneca OY i Finland og AstraZeneca AS i Norge) og selskapets tilknyttede parter. I Bruksvilk\u00e5rene betyr \"Tilknyttede parter\" (Affiliates) alle selskaper eller forretningsenheter som kontrollerer, er kontroller av eller under normal kontroll av AstraZeneca til enhver tid og, med tanke p\u00e5 denne definisjonen betyr \"kontroll\" direkte eller indirekte eierskap av (i) femti prosent (50 %) eller mer av stemmene eller stemmeinteressene i slike selskaper eller annen enhet, eller (ii) femti prosent (50 %) eller mer av interessene i overskuddet eller inntektene i tilfelle en forretningsenhet annen enn et selskap, eller (iii) i tilfelle av partnerskap, alle andre sammenliknbare interesser i den generelle partneren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebebe594-9869-4391-b382-8d42c3e508f8"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Tusenvis-av-tyske-toppleger-i-streik-127583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:48Z", "text": "# Tusenvis av tyske toppleger i streik\n\nTusenvis av Tysklands h\u00f8yest kvalifiserte leger g\u00e5r til streik for bedre l\u00f8nn. Legene, som er ansatt ved tyske universitetsklinikker, krever l\u00f8nns\u00f8kninger p\u00e5 rundt 30 prosent.\n\nNTB\n\n 16. mars 2006 18:49, oppdatert 19:56 \n\nI tillegg til h\u00f8yere l\u00f8nn vil legene ogs\u00e5 ha bedre arbeidsbetingelser. Torsdag la rundt 4.000 universitetselger i byene Bonn, Essen, Frankfurt am Main, Freiburg, Halle, Heidelberg, Marburg og Halle ned arbeidet.\n\n\u2013 Det kan ikke forsvares at v\u00e5re inntekter fortsetter \u00e5 falle, samtidig som direkt\u00f8rene med det administrative ansvaret fyller lommene med penger, sa de streikende legenes talsmann Frank Ulrich Montgomery.\n\nFredag skulle legene g\u00e5 tilbake p\u00e5 jobb, men fra kommende mandag av er det varslet nye streikeaksjoner. Legene er ansatt av de tyske delstatene, og delstaten Niedersachsens finansminister Hartmut M\u00f6llring har liten forst\u00e5else for aksjonene.\n\nLegene tjener slett ikke d\u00e5rlig, n\u00e5r man tar hensyn til overtidsbetalingen og egne tillegg for \u00e5 holde seg i beredskap utenfor arbeidstid, sier M\u00f6llring. Lederen for det store fagforbundet ver.di, Frank Bsirske, stiller seg ogs\u00e5 kritisk til legenes krav.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b40d7b0c-0bf0-4d33-8211-a80f50283975"}
{"url": "http://sandnesposten.no/politikk/eg-folte-flest-snakka-for-at-strand-er-det-beste-alternativet/19.12213", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:49Z", "text": "## Wirak etter folkem\u00f8te i Forsand:\n\n## \u2013 Eg f\u00f8lte flest snakka for at Strand er det beste alternativet\n\n\n\nENGASJERTE FORSANDBUAR: Rundt 140 forsandbuar m\u00f8tte opp p\u00e5 folkem\u00f8tet i Forsand kulturhus, og dei hadde mange sp\u00f8rsm\u00e5l og innspel til politikarane i panelet. Foto: Elin Moen Karlsen, Strandbuen\n\nStemninga i folkem\u00f8tet om kommunereform i Forsand kulturhus vitna om at ogs\u00e5 folket er delt mellom Sandnes og Strand som best kommune \u00e5 sl\u00e5 seg saman med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a15c84a-aa5a-4d2a-b465-d6fd782d6945"}
{"url": "http://docplayer.me/459512-Balsfjord-kommune-vedtekter-for-kommunalt-naeringsfond.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:29Z", "text": "\n\n3 4 Retningslinjer for tildeling Midler fra n\u00e6ringsfondet kan ikke brukes til sanering av gjeld eller til \u00e5 finansiere den ordin\u00e6re driften av bedrifter eller kommunen. Midlene kan heller ikke brukes til investering i varelager. Det kan videre ikke gis tilskudd eller l\u00e5n til fysiske investeringer som for eksempel veibygging, (riks-, fylkes- og kommunale veier), generell energiutbygging og oppf\u00f8ring/renovering av kommunale/offentlige bygg. Kostnader som er p\u00e5l\u00f8pt f\u00f8r innleveringsdato for s\u00f8knaden er ikke st\u00f8tteberettiget, og skal derfor ikke tas med i s\u00f8knaden. Kommunen tar ikke ansvar for investeringer i tilknytning til s\u00f8knadsprosjektet som foretas mellom s\u00f8knadsdato og politisk behandling av s\u00f8knaden. Dersom det s\u00f8kes om mer enn kr ,-, skal kommunen anmode om at samfinansiering med andre virkemiddelakt\u00f8rer samordnes/vurderes. Balsfjord kommune tilbyr s\u00f8ker \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8ter med andre offentlige finansieringsinstitusjoner for \u00e5 dr\u00f8fte samordning/delfinansiering mot det kommunale n\u00e6ringsfondet. Det kan i s\u00f8knadens finansieringsdel maksimalt budsjetteres med kr ,- i egeninnsats. Egeninnsatsen skal dokumenteres som eget bilag, og bekreftes av regnskapsf\u00f8rer, (jfr. ogs\u00e5 10). 5 St\u00f8tteformer og tilskuddssatser Tilskudd fra n\u00e6ringsfondet kan enten gis som direkte tilskudd eller rentefritt l\u00e5n. a) Tilskudd Det kan gis tilskudd til form\u00e5l nevnt under 3. Tilskudd fra n\u00e6ringsfondet til bedrifter og foretak gis som bagatellmessig st\u00f8tte i henhold til E\u00d8S-avtalens regelverk. Tilskuddet kan maksimalt utgj\u00f8re inntil 50 % av det totale st\u00f8nadsberettigede kostnadsgrunnlaget. Bedrifter og foretak som mottar st\u00f8tte skal, f\u00f8r tilskuddet kan utbetales, skriftlig bekrefte hvor mye samlet bagatellmessig st\u00f8tte bedriften har mottatt de siste 3 kalender\u00e5r. Dersom det er andre offentlige tilskudd og st\u00f8ttegivere til prosjektet, skal samlet st\u00f8tteniv\u00e5 vurderes i samr\u00e5d med Innovasjon Norge Troms. For prosjekter spesielt rettet mot kvinner og ungdom, kan det vurderes \u00e5 gi st\u00f8tte med inntil 75 % av det totale st\u00f8nadsberettigede beregningsgrunnlaget. b) L\u00e5n Ved tildeling av rentefritt l\u00e5n innvilges 1 \u00e5rs avdragsfrihet og 3 \u00e5rs nedbetalingstid med halv\u00e5rlige avdrag totalt 4 \u00e5r. L\u00e5n kan maksimalt utgj\u00f8re inntil 50 % av det totale st\u00f8nadsberettigede kostnadsgrunnlaget. Ved tildeling av l\u00e5n med rentefritak, skal rentefordelen fremg\u00e5 av tilsagnsbrevet slik at bedriften kan dokumentere st\u00f8ttebel\u00f8pet som rentefordelen representerer, (bagatellmessig st\u00f8tte). Rentefordelen er lik differansen mellom ESAs referanserente og rente som gis p\u00e5 \u00e5rsbasis. 3\n\n\n\n4 Avdrag og eventuell rente p\u00e5 l\u00e5n fra n\u00e6ringsfondet skal inntektsf\u00f8res i fondet ved innbetaling. 6 Bindinger p\u00e5 tilskuddet Dersom en gjenstand som er tatt med i tilskuddsgrunnlaget selges eller brukes til annet form\u00e5l enn forutsatt innen 5 \u00e5r fra sluttutbetalingen av tilskuddet/l\u00e5net, kan tilskuddet/l\u00e5net kreves helt eller delvis tilbakebetalt. Ved salg av gjenstander som er finansiert ved hjelp av tilskudd/l\u00e5n fra n\u00e6ringsfondet, skal kommunen underrettes skriftlig om dette f\u00f8r salget slik at kommunen kan ta stilling til hvorvidt tilskuddet/l\u00e5net skal kreves helt eller delvis tilbakebetalt. 7 Styre for fondet samt delegering av tildelingsmyndighet til r\u00e5dmannen Formannskapet er styre for n\u00e6ringsfondet. Styret foretar avgj\u00f8relser i de enkelte saker etter tilr\u00e5dning fra r\u00e5dmannen. R\u00e5dmannen delegeres tildelingsmyndighet for prosjekt og prosjekts\u00f8knader i st\u00f8rrelsesorden inntil kr ,-. 8 S\u00f8knadsinnhold og levering av s\u00f8knad Alle s\u00f8knader til Balsfjord kommunes n\u00e6ringsfond skal leveres digitalt via s\u00f8knadsportalen S\u00f8kere m\u00e5 f\u00f8rste registreres som brukere av portalen. Dette gj\u00f8res ved f\u00f8rste gangs innlogging i systemet. Veiledning til bruken av s\u00f8knadsportalen er lagt ut p\u00e5 kommunens hjemmesider, og vises ogs\u00e5 i alle portalens trinn. For at kommunen skal kunne vurderer s\u00f8knaden p\u00e5 et godt nok s\u00f8knadsgrunnlag, vil det bli satt minstekrav til s\u00f8knadsinnholdet og vedlegg av p\u00e5krevd dokumentasjon. Det presiseres at i s\u00f8knadens finansieringsdel skal investeringer og finansiering fordeles kun over ett kalender\u00e5r - s\u00f8knads\u00e5ret. Investeringer og finansiering skal mao. ikke fordeles over flere kalender\u00e5r, (jfr. veileder for RF 13.50). Dersom s\u00f8knaden vurderes som ikke \u00e5 tilfredsstille kommunens minimumskrav til innhold og dokumentasjon, vil den bli avvist. S\u00f8ker vil bli skriftlig underrettet om avvisning. Avviste s\u00f8knader vil v\u00e6re gjenstand for klagemuligheter i hht. forvaltningslovens 28 innen 3 uker fra det tidspunkt n\u00e5r vedtaket er kjent eller burde v\u00e6rt kjent for mottaker, (jfr. forvaltningslovens 29). Klage sendes til Balsfjord kommune, R\u00e5dhusgata 11, 9050 Storsteinnes. 9 S\u00f8kers orienteringsplikt Mottakere av st\u00f8tte fra n\u00e6ringsfondet er forpliktet til \u00e5 orientere seg om de overordnede retningslinjene for tildeling definert av Troms fylkeskommune av , samt til kommunens til enhver tid gjeldende vedtekter for n\u00e6ringsfondet. 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd659a5e-3fa2-4d92-bf8d-192751bbc825"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=BCN-RUTAVINOCA", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:00Z", "text": "Full dag tur som vil ta deg til tre kjellere i omr\u00e5det Pened\u00e8s (Bodegas Jean Leon, Bodega Torres og Cavas Freixenet) der vil finne ut utdypning av vin og cava (katalansk musserende vin), og smake p\u00e5 dem.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "45dcdfec-24db-4ec8-bcb2-d3e9cf48e823"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2104693/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:14Z", "text": "1 Litt matematikk f\u00f8r vi g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 superposisjon Sum og integrasjon: N\u00e5r en sum har et stort antall ledd, kan det kan l\u00f8nne seg \u00e5 summere ved hjelp av.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40d24113-6d4a-455a-9ada-1d1c486c08be"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-menn-arrestert-445472b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:18Z", "text": "# To menn arrestert\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:04\n\nPublisert: 22.jul.2005 17:24\n\n  \nTo personer er arrestert i England i forbindelse med g\u00e5rsdagens mislykkede terrorangrep. En person er p\u00e5grepet i Stockwell, en annen i Birmingham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn mann er arrestert i Stockwell i s\u00f8r-London. Arrestasjonen skal ha sammenheng med bombene i g\u00e5r, torsdag, melder Sky News.\n\nEn mann ble tidligere i dag skutt og drept ved Stockwell stasjon. I kveld ble en mann p\u00e5grepet av politiet i samme omr\u00e5de, i forbindelse med en razzia i et hus. Politiet vil ikke si om den p\u00e5grepne er en av de fire etterlyste. Britisk politi har ogs\u00e5 arrestert en mann p\u00e5 en togstasjon i Birmingham under antiterrorisme-pragrafen. Det er fortsatt uklart om han var mistenkt for \u00e5 v\u00e6re involvert i torsdagens mislykkede angrep, melder Reuters. Etter arrestasjonen unders\u00f8kte bombeeksperter to kofferter p\u00e5 stasjonen Snow Hill i Birmingham.\n\n\u2014 Stasjonen har blitt evakuert og sperret av. En mann er p\u00e5grepet. To kofferter blir unders\u00f8kt, sier politiet. Mannen ble senere l\u00f8slatt, og politiet avbl\u00e5ste sikkerhetsalarmen. - Det ble ikke funnet noe mistenkelig. Det var ikke n\u00f8dvendig med noen kontrollert eksplosjon, sa en polititalsmann sent fredag kveld.\n\n\n\nRansakingen av et hus i Harrow Road skal ha sammenheng med g\u00e5rsdagens terrorfors\u00f8k, sier politiet p\u00e5 en pressekonferanse i ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9add6375-7c7c-4a07-adfc-839e0c21e06d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fristen-loper-ut-for-Mongstad-384387b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:27Z", "text": "# Fristen l\u00f8per ut for Mongstad\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:17\n\nPublisert: 12.okt.2006 00:22\n\n  \nMilliarder av kroner, Statoils raffinerivirksomhet og Regjeringens milj\u00f8troverdighet ligger i potten i intense dragkamper om gasskraftverket p\u00e5 Mongstad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFristen for at Statoil m\u00e5 gi endelig svar til leverand\u00f8ren av turbiner til gasskraftverket n\u00e6rmer seg med stormskritt. Statoil har hevdet at om det ikke kommer en avklaring m\u00e5 store leveranser avbestilles, og i et opphetet marked i leverand\u00f8rindustrien kan det g\u00e5 lang tid f\u00f8r man f\u00e5r p\u00e5 plass en ny bestilling.\n\n## Styres fra toppen.\n\nNVE har gitt Statoil konsesjon for bygging av et gasskraftverket ved det store oljeraffineriet p\u00e5 Mongstad. SFT vil imidlertid ikke gi utslippstillatelse for CO2, som Statoil m\u00e5 ha. Derfor ligger saken formelt p\u00e5 milj\u00f8vernministerens bord for avgj\u00f8relse, men er ogs\u00e5 forlengst l\u00f8ftet opp p\u00e5 topplan i Regjeringen. Statoil har i utgangspunktet s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bygge uten CO2-rensing, og vil helst at Staten skal kj\u00f8pe CO2-kvoter som skal dekke utslippene. Statoil vil bygge kraftverket fordi raffineriet trenger betydelig mer kraft og varme i \u00e5rene fremover, samt at Trollfeltet trenger elkraft. Men i Regjeringens Soria Moria-bok heter det at alle gasskraftverk skal renses \u2014 om ikke fra dag \u00e9n s\u00e5 i hvert fall temmelig raskt. Det heter ogs\u00e5 at Staten skal bidra \u00f8konomisk for \u00e5 f\u00e5 i gang CO2-fangst og verdikjede for CO2 i Norge.\n\n## Vil ikke betale.\n\nF\u00f8rst den siste tiden er det kommet i gang reelle forhandlinger mellom Statoil og Staten om Mongstad. Statoil vil i utgangspunktet ikke betale noe som helst, dersom Regjeringen krever rensing. P\u00e5 bordet i forhandlingene ligger ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om rensing av utslippene fra selve raffineriet. Samtalene betegnes som t\u00f8ffe, men ingen av partene vil si et ord om hva de g\u00e5r ut p\u00e5.- Vi gir ikke rundetider, og vil ikke kommentere noe f\u00f8r en endelig beslutning foreligger, sier informasjonsdirekt\u00f8r Cathrine Torp i Statoil.\n\n## SV-krav.\n\nEtter det Aftenposten erfarer er det ogs\u00e5 stor uenighet internt i Regjeringen. Arbeiderpartiet er under sterkt press fra LO med nestleder Roar Fl\u00e5then i spissen, som mener Statoil m\u00e5 f\u00e5 bygge uten rensing. Mongstad-raffineriet er i dag Norges desidert st\u00f8rste punktutslipp for CO2. Et gasskraftverk vil f\u00f8re til nye 1,3 millioner tonn CO2 i \u00e5ret, men vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 kutte dagens utslipp, slik at den totalt \u00f8kningen blir p\u00e5 \"bare\" 950 000 tonn.Det er uaktuelt for SV \u00e5 godta en slik \u00f8kning uten at rensing raskt inng\u00e5r i planene. Men samtidig er SV lite villige til \u00e5 akseptere at Staten skal betale s\u00e5 mye av renseregningen som Statoil krever. Det vises blant annet til prinsippet om at forurenser skal betale, og at det etter hvert kan ligge stor fortjeneste i bruk av CO2 til \u00e5 s\u00e5 opp mer olje og gass p\u00e5 sokkelen.\n\n## Enoksen smiler.\n\nOlje og energiminister Odd Roger Enoksen, som i g\u00e5r deltok p\u00e5 en konferanse i Oslo om nettopp CO2-fangst, ville heller ikke kommentere forhandlingene: - Svaret kommer om noen dager, sa han, med et bredt smil. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om smilet indikerte at han var optimist, svarte statsr\u00e5den med det sedvanlige: - Ingen kommentar. I sitt innlegg p\u00e5 konferansen sa Enoksen at Norge har et spesielt ansvar for \u00e5 f\u00e5 frem den teknologien som trengs for CO2-fangst og lagring av CO2 p\u00e5 sokkelen: - Derfor satser Regjeringen s\u00e5 tungt p\u00e5 dette selv om det er meget kostbart, sa han. - I \u00f8yeblikket er ikke CO2-fangst kommersielt. Derfor vurderes n\u00e5 ulike former for statlige incentiver, sa han til forsamlingen.\n\n\n\nOlje- og energiminister Odd Roger Enoksen er taus om dragkampen om gasskraftverk p\u00e5 Mongstad.\n\n# Fakta: MONGSTAD\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e1a6a70-7004-4a73-b985-24d6f3cf51de"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/jul-i-svingen-kjetil-indregard-9788202326012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:21Z", "text": "| Serienummer:     | 5                       |\n##### Omtale Jul i Svingen\n\n \n\nDet n\u00e6rmer seg jul i bygda Svingen. Her m\u00f8ter vi Linus og vennene hans. Det skjer mye i Svingen i desember, enkelte tinger ganske vanlige juleting, mens andre er litt mer spesielle. Men uventede og snodige hendelser er en del av hverdagen i Svingen. Og veldig ofte kan de snodigste hendelsene spores tilbake til en litt ivrig og barnslig far\u2026 Heldigvis er Linus og vennene hans b\u00e5de kvikke og smarte - og det ender som regel godt\\!\n\nDette er en lydbok med musikk, som f\u00e5r stor og liten i Svingen-stemning\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a900e9e-61b4-48f7-bae6-7a8e97236f04"}
{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2014/09/06/liebe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:32Z", "text": "# B O W T I E M A N I A\n\n## av Caroline Krager.\n\n\n\n# liebe\n\nbowtiemania06/09/20144\n\n\n\n\n\nBerg og dalbane-d\u00f8gn sammen med to av de aller fineste og rareste folka som bor p\u00e5 Tellus. Period. Vi har ledd, grini, dansa, brukt for mye spenn, blitt frastj\u00e5lt ting, lurt hverandre trill rundt, rulla p\u00e5 bakken, m\u00f8tt p\u00e5 b\u00e5de de f\u00f8rste og siste vi ville m\u00f8te, punsha inn i vegger, spilt gitar, sunget h\u00f8yt, snakka for mye om de med testosteron, snakka akkurat passe mye om sex, sendt ildsinte sms, lengta etter \u00e5 f\u00e5 sms, og sovet i samme senger.\n\n## 4 comments\n\n1.   Tant Trasslig says:|\n    \n    07/09/2014, kl. 00:46\n    \n    Blir livet vackrare \u00e4n s\u00e5?  \n    Det \u00e4r ju precis det d\u00e4r som kallas f\u00f6r att \u2013 leva\\! S\u00e5 in i bomben\\!  \n    Lovely\\!\n    \n    http://www.hondjuret.se\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        10/09/2014, kl. 11:07\n        \n        Nei, exactly\\!\\! Det er akkurat s\u00e5nn livet b\u00f8r v\u00e6re \ud83d\ude42 Tusen takk\\!\\!\n        \n2.   elina says:|\n    \n    10/09/2014, kl. 09:05\n    \n    \u00e5h n\u00e5 savner jeg bestevennen min\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        10/09/2014, kl. 11:07\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77f114b4-896b-408b-b7cb-cfaa12e7779a"}
{"url": "http://www.stardunord.net/26684194/2030084/posting/hart-du-stardunord-har-best%C3%A5tt-fb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:45Z", "text": "# Kennel Star Du Nord\n\n\nhar best\u00e5tt Ferdselspr\u00f8ven. Dommer var \u00c5ge Bergmo. Hart fikk Very Good p\u00e5 alle momenter.\n\nHan gikk ogs\u00e5 i Nannestad Hundeklubb kl 1 m oppryk nr2 m 169 poeng.\u00a0  \n  \nEllers har jeg deltatt p\u00e5 videreg\u00e5ende kurs hos Anette Thune.\u00a0\n\n26\\. jun, 2014\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94d0f87f-72e8-4dce-aaaf-425e02113023"}
{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_waldmann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:40Z", "text": "# Hotel Waldmann   \n\nParkstrasse 5, 87645, Schwangau, Tyskland \n\n## 3 raske om hotellet\n\n786kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Hotel Waldmann** .  \n  \nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **26 februar 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Waldmann\n\nHotel Waldmann ligger i Schwangau n\u00e6r den \u00f8sterrikske grensen. Beundre de n\u00e6rliggende slotten Neuschwanstein og Hohenschwangau.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 7 dager f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 7 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 13:00 7 dager f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling efter kl. 13:00 7 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotel Waldmann\n\n## Om Hotel Waldmann\n\nMed Hotel Waldmann som base har du gode muligheter for en flott ferie i vakker natur. Omr\u00e5det har mange fine turstier, og du kan ogs\u00e5 ta en b\u00e5ttur p\u00e5 innsj\u00f8en. P\u00e5 vinteren er det flott langrenn og slal\u00e5m i n\u00e6rheten.  \n  \nP\u00e5 Crystal Spa er sauna og jacuzzi, perfekt etter aktive timer utend\u00f8rs, eller hvis du bare \u00f8nsker \u00e5 slappe av. Benytt ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 ta en tur til det vakre slottet Neuschwanstein som Walt Disney brukt som inspirasjon for slottet i eventyret Tornerose , og er en av verdens mest ber\u00f8mte slott.  \n  \nStart dagen med en deilig frokost i frokostsalen p\u00e5 hotellet. Restauranten serverer ogs\u00e5 lunsj og middag. Hotellet har ogs\u00e5 en nydelig hage og en terrasse, s\u00e5 i godt v\u00e6r kan du nyte et m\u00e5ltid eller en drink utend\u00f8rs.  \n  \nHotel Waldmann har 20 rom med Wifi, TV og et bad med badekar og/eller dusj, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8717d3e1-f76f-441a-be82-f190a3624618"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bombetrussel-mot-den-britiske-ambassaden-471368b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:55Z", "text": "# Bombetrussel mot den britiske ambassaden\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:19\n\nPublisert: 13.jan.2005 20:45\n\n  \nDen britiske ambassaden i Jakarta ble torsdag stengt p\u00e5 grunn av en bombetrussel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI en kunngj\u00f8ring fra det britiske utenriksdepartementet heter det at ambassaden ble stengt \u00f8yeblikkelig p\u00e5 grunn av en konkret trussel, og at britiske myndigheter fortsatt f\u00e5r rapporter om at \u00abterrorister i Indonesia planlegger ytterligere angrep mot vestlige statsborgere og interesser\u00bb.\n\n\u2014 Angrep kan skje n\u00e5r som helst, hvor som helst i Indonesia og vil trolig v\u00e6re rettet mot steder hvor det er utlendinger, heter det i uttalelsen.\n\nBritene overv\u00e5ker n\u00e5 sikkerhetssituasjonen og kan forel\u00f8pig ikke si n\u00e5r ambassaden vil \u00e5pne igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d32459-c20a-4deb-85bb-15b11a66246a"}
{"url": "http://docplayer.me/3256636-Faglig-og-pedagogisk-arbeid-med-digital-eksamen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:35:57Z", "text": "\n\n1 Juni 2015 Faglig og pedagogisk arbeid med digital eksamen Sluttdokument fra en arbeidsgruppe for digitale vurderingsformer v\u00e5ren Innledning Arbeidet med vurdering og eksamen er en stor og viktig del av en h\u00f8gskoles virksomhet. Det er ogs\u00e5 et omr\u00e5de som ikke forel\u00f8pig er digitalisert i den grad det er \u00f8nskelig. Dette er utgangspunktet for en lengre prosess, b\u00e5de i v\u00e5r egen h\u00f8gskolen og nasjonalt. Arbeidet med systematisk digitalisering av eksamensfeltet i H\u00f8gskolen i Hedmark begynte med en utredning i 2012 (Foss, L\u00f8ken, & Stevik, 2012). Det har s\u00e5 v\u00e6rt gjort en del utpr\u00f8ving og erfaringsoppsummering etter det, og flere dr\u00f8ftinger i h\u00f8gskolens utdanningsutvalg og strategiske ledergruppe. Prorektor for utdanning er ansvarlig for prosessen. Informasjon om arbeidet med digitalisering av eksamen i h\u00f8gskolen er samlet p\u00e5 h\u00f8gskolens hjemmesider under meny Student Eksamen Digital eksamen. Her kan en f\u00e5 et bilde av den prosessen dette dokumentet inng\u00e5r i. Vi st\u00e5r alts\u00e5 foran en full digitalisering av hele eksamensprosessen, fra planlegging og forberedelse, via gjennomf\u00f8ring til sensurering og etterarbeid. Dette vil gi oss en rekke fordeler administrativt og utfordringer teknisk, men vi ser ogs\u00e5 de mulighetene som \u00e5pner seg p\u00e5 det faglige og pedagogiske omr\u00e5det, med mange ulike typer oppgaver, mer eller mindre bruk av nettet og andre ressurser, og nye m\u00e5ter \u00e5 sensurere p\u00e5. Vi \u00f8nsker med dette dokumentet \u00e5 begynne og bygge et grunnlag for en faglig og pedagogisk utvikling knyttet til digitaliseringen av eksamen. V\u00e5ren 2015 har en arbeidsgruppe for digitale vurderingsformer v\u00e6rt i funksjon i h\u00f8gskolen. Gruppa som i hovedsak har best\u00e5tt av faglig tilsatte, har gjennomf\u00f8rt tre m\u00f8ter med dr\u00f8ftinger, vurdert egen praksis og gitt innspill til dette dokumentet. Dokumentet er ellers forfattet av Svein Foss basert p\u00e5 dr\u00f8ftingene i gruppa. I gruppa deltok: Svein Foss (leder), Knut \u00d8ystein H\u00f8vik, Randi Taarud og B\u00e5rd Uri Jensen fra avdeling LUNA, Trine Bjerva, Anna-Lena Westby Pedersen og Toril Merete Nys\u00e6ter fra avdeling FH, Lisbeth Dahl Berglund fra avdeling \u00d8LR, \u00c5shild Vassend Holm fra avdeling A\u00d8L og Ellen Nierenberg fra H\u00f8gskolebiblioteket. Gruppas arbeid avsluttes i juni, men samtidig etableres et pilotprosjekt for digital eksamen i h\u00f8gskolen som vil vare ut De fagmilj\u00f8ene som involveres i dette prosjektet vil da danne et nytt milj\u00f8 for faglig og pedagogisk utvikling av digital eksamen. Dokumentet som foreligger her samler en del momenter vi mener kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bygge p\u00e5 for dette videre arbeidet.\n\n.\")\n\n2 2 Digitalisering av ulike typer eksamen Vi begynner med en oversikt over eksamensfeltet. I h\u00f8gskolens eksamensforskrift listes opp syv ulike typer av eksamen. I det f\u00f8lgende g\u00e5r vi enkelt gjennom hvordan disse ulike eksamenstypene i praksis kan organiseres p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og hvordan de kan tenkes digitalisert. Dette kan gi oss en viss oversikt over bredden i hva eksamen og digitalisering i praksis kan handle om. Noen av disse formene er som nevnt allerede mer eller mindre digitalisert, men vi lager her en samlet oversikt uavhengig av hva som er status for dette i h\u00f8gskolen n\u00e5. Skriftlig pr\u00f8ve En skriftlig pr\u00f8ve kan organiseres - individuelt eller i gruppe - som skoleeksamen, hjemmeeksamen eller annen type innlevering - med eller uten hjelpemidler - som essay/langsvarsoppgave, kortsvarsoppgaver, flervalgsoppgaver eller andre typer oppgave - eller kombinasjoner av disse Skriftlige pr\u00f8ver kan digitaliseres ved at - oppgaven skrives og deles ut digitalt - hjelpemidlene kan v\u00e6re digitale og nettbaserte - studentene skriver og leverer besvarelsen digital - studentene samarbeider i grupper digitalt - sensur skjer digitalt (Som en ser i neste kapittel utgj\u00f8r skriftlig pr\u00f8ve mange varianter som til sammen st\u00e5r for ca. 80 % av h\u00f8gskolens eksamener.) Muntlig pr\u00f8ve En muntlig pr\u00f8ve kan organiseres - individuelt eller i gruppe - med eller uten hjelpemidler studenten kan eller skal bruke under eksamen Muntlige pr\u00f8ver kan digitaliseres ved at - studentene kan f\u00e5 oppgaver om innbefatter bruk av digitale medier - eksamen foreg\u00e5r via videokonferanse eller nettm\u00f8te - administrasjon, notater og sensur skjer digitalt Praktiske pr\u00f8ver og arbeider Denne eksamensformen kan organiseres - individuelt eller i gruppe Praktiske pr\u00f8ver og arbeider kan digitaliseres ved at - pr\u00f8ven eller arbeidsoppgavene utf\u00f8res i digitale medier - administrasjon, notater og sensur skjer digitalt Framvisninger og framf\u00f8ringer Slike former kan organiseres - individuelt eller i grupper - med eller uten hjelpemidler studentene skal bruke 2\n\n\n\n4 og selve oppgavene kan utformes med tekst eller bilder, eller for den saks skyld lyd eller video. Svarene kan gis som korte tekster eller lange tekster (essay) eller de kan ogs\u00e5 gis som en rekke ulike typer flervalgssvar. Det skilles mellom svartyper som kan rettes automatisk og manuelt. Det kan ogs\u00e5 lages en sammensatt oppgave med ulik form og tidsbegrensning p\u00e5 ulike deloppgaver. Studentenes forberedelse Studentene skal gjennomf\u00f8re eksamen p\u00e5 egen datamaskin, og m\u00e5 gj\u00f8re visse forberedelser til dette. Det handler om installasjon av et \u00abl\u00e5seprogram\u00bb og utpr\u00f8ving av om egen maskin fungerer godt i forhold til eksamenssystemet. Det b\u00f8r legges opp et treningsopplegg for eksamensgjennomf\u00f8ring, og arrangeres pr\u00f8veeksamen som studentene kan ta n\u00e5r de \u00f8nsker p\u00e5 forh\u00e5nd. Gjennomf\u00f8ring Etter \u00e5 ha logget seg inn vil studentene p\u00e5 gitt tidspunkt f\u00e5 tilgang til riktige oppgaver i eksamenssystemet. Det har egne funksjoner som kan hindre eller \u00e5pne studentenes tilgang til nettet og til ressurser p\u00e5 egen PC. Ved bortfall av nettforbindelse finnes det sikringsmekanismer som skal hindre problemer for studentene. Innlevering skjer i systemet, og studentene kan f\u00e5 kvittering og kopi av besvarelse om det er \u00f8nskelig. Vakter, IT-tjeneste og administrasjon har muligheter til visse former for oversikt, overv\u00e5king og logging av aktivitet underveis. Tid til besvarelse kan utvides individuelt om det er aktuelt. Sensur N\u00e5r eksamen er avsluttet vil plagiatkontroll gjennomf\u00f8res og rapport fra denne gj\u00f8res tilgjengelig for sensorene sammen med besvarelsene. Den enkelte sensor kan lese besvarelsene p\u00e5 ulike m\u00e5ter, gj\u00f8re seg notater, gi poeng, skrive kommentarer og angi karakterforslag p\u00e5 ulike m\u00e5ter og niv\u00e5er. Sensor kan ogs\u00e5 om \u00f8nskelig skrive kommentarer studenten f\u00e5r tilgang p\u00e5. Sensurm\u00f8ter kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter og en kan eventuelt se hverandres karakterforslag p\u00e5 forh\u00e5nd. Etterbehandling Etter sensur ligger mye av grunnlaget for eventuell begrunnelse og klagebehandling allerede i systemet og kan forenkle og sikre dette arbeidet. Administrativt overf\u00f8res karakterene fra ferdig sensur til FS og arkivering. 5 Eksempler fra v\u00e5r egen h\u00f8gskole Det er de siste \u00e5rene gjort en del prosjekter, aktiviteter og dr\u00f8ftinger for utvikling av eksamensfeltet i h\u00f8gskolen, og vi l\u00f8fter her fram noen korte beskrivelser av dette. Gjennomgang i arbeidsgruppa for digitale vurderingsformer vinteren 2015 Noe av arbeidet vi fikk gjort i arbeidsgruppa var \u00e5 gjennomg\u00e5 og dr\u00f8fte noen eksamener fra deltakernes egen undervisningshverdag, med fokus p\u00e5 videreutvikling og digitalisering av disse. Vi har her sammenfattet noen hovedtrekk i dette arbeidet. - I emnet Medikamentregning brukes en nettbasert l\u00e6ringssti i Fronter som m\u00e5 v\u00e6re gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt. Eksamen er individuell 3 timers skriftlig pr\u00f8ve som vurderes til 4\n\n\n\n5 Best\u00e5tt/Ikke best\u00e5tt, og som m\u00e5 v\u00e6re feilfri for \u00e5 v\u00e6re best\u00e5tt. Dette er en eksamen der digitalisering med automatisk retting er \u00f8nskelig, men det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 kunne se og vurdere utregningsm\u00e5ten, som er like viktig som svaret. - I emnet Anatomi og fysiologi. (BA sykepleie og BA tannpleie) er det obligatoriske arbeidsoppgaver i tillegg til en individuell 4 timers skriftlig eksamen. I emnet Ern\u00e6ring, fysiologi og treningsl\u00e6re (BA folkehelse, Ba idrett, BA fagl\u00e6rerutdanning i kropps\u00f8ving og idrettsfag, \u00c5rsstudium idrett) er det obligatoriske oppgaver som nettbaserte quizer og aktiv deltakelse i praktiske opplegg. I tillegg er det 6 timers skriftlig eksamen. En ser her for seg mer samarbeid om eksamen mellom to emner som har mye felles. For eksempel kan halve eksamen v\u00e6re delvis felles og delvis ulike kortsvarsoppgaver for ulike utdanninger, som rettes automatisk. En kan da utnytte et samarbeid om en st\u00f8rre samling av kortsvarsoppgaver mellom flere fagmilj\u00f8er. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 kunne legge slike eksamener p\u00e5 ulike tider av \u00e5ret for ulike grupper. Automatisk vurderte kortsvarsoppgaver kan kombineres med langsvarsoppgaver som vurderes manuelt av l\u00e6rer. N\u00e5r en tar i bruk et nytt digitalt eksamenssystem er det \u00f8nskelig at dette ogs\u00e5 kan brukes til obligatoriske arbeidskrav, slik at studentene blir vant til eksamensmilj\u00f8et f\u00f8r eksamen. (Det b\u00f8r ogs\u00e5 her nevnes at det n\u00e5 planlegges en nasjonal eksamen i BA sykepleie, og at dette i s\u00e5 fall kan gj\u00f8re det utfordrende \u00e5 tenke samordning p\u00e5 tvers av emner og studier i fremtiden). - I emnet Innovasjon, entrepren\u00f8rskap og personlig utvikling brukes mappevurdering der alle oppgaver m\u00e5 v\u00e6re best\u00e5tt og samlet teller 60 % av karakteren. I tillegg er det en 48 timers hjemmeeksamen som teller 40 %. Alt organiseres i Fronter. En tenker her at bruk av flervalgsoppgaver kan v\u00e6re aktuelt som videreutvikling av eksamensordningen. - I emnet Innovasjon og entrepren\u00f8rskap er det obligatorisk gruppeoppgave og muntlig fremf\u00f8ring som m\u00e5 v\u00e6re best\u00e5tt. Eksamen er 48 timers skriftlig hjemmeeksamen, og alt organiseres i Fronter. - I Praktisk Pedagogisk utdanning er undervisningen samlingsbasert. En ser her for seg at noe samlingstid kan erstattes av obligatoriske nettseminarer. Mappeeksamen kan ogs\u00e5 gj\u00f8res om til tre dagers hjemmeeksamen. Til muntlig eksamen gis det tre case som studentene m\u00e5 forberede i l\u00f8pet av tre d\u00f8gn f\u00f8r eksamen, og har tre d\u00f8gn p\u00e5 seg til dette. Ett av casene blir gjenstand for eksaminering. - I norsk p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen er det n\u00e5 tatt i bruk digital mappeeksamen. Det er litt ulike meninger om hvorvidt dette er en eksamensform som egner seg for ferske unge studenter. Det er ogs\u00e5 en tydelig erfaring at det i slike utdanninger er vanskelig \u00e5 endre enkeltelementer uten \u00e5 m\u00e5tte vurdere hvordan dette p\u00e5virker helheten av eksamener og arbeidskrav, b\u00e5de i emnet og i st\u00f8rre sammenheng. - I emnet Virksomhetenes \u00f8konomi er det lagt opp en eksamensordning som skal kunne eksaminere sv\u00e6rt mange studenter med liten ressursbruk ved at hele eksamen rettes automatisk. Alle obligatoriske arbeidsoppgaver i emne l\u00f8ses i Excel med automatisk retting og tilbakemelding til studenten. Eksamen best\u00e5r av en 4 timers skriftlig eksamen som f\u00f8lger samme m\u00f8nster, men der studenten ikke f\u00e5r tilbakemeldingen. Til eksamen f\u00e5r studentene utdelt ulike tallsett, slik at utregningene de pr\u00f8ves p\u00e5 gir ulike svar. I tillegg er det en 30 minutters flervalgsoppgave der studentene f\u00e5r 50 sp\u00f8rsm\u00e5l som 5\n\n er det obligatoriske oppgaver som nettbaserte quizer og\")\n\n6 trekkes ut tilfeldig av en samling p\u00e5 500 sp\u00f8rsm\u00e5l. Begge eksamener gjennomf\u00f8res som hjemmeeksamen p\u00e5 samme dag. F\u00f8rst \u00e5pnes Exceloppgaven fire timer og senere samme dag \u00e5pnes flervalgsoppgaven i 30 minutter. Alt organiseres i Fronter. Det er mulig \u00e5 samarbeide under l\u00f8sning av oppgaven, men arbeidsmengden er bevisst gjort stor, og det oppfordres til \u00e5 ikke bruke tid p\u00e5 dette, men heller forberede seg godt selv. H\u00f8gskolens utpr\u00f8ving av digital skoleeksamen i 2014 I 2014 gjorde vi noe utpr\u00f8ving av digital skoleeksamen med noen \u00abhjemmesnekrede\u00bb tekniske l\u00f8sninger. Noen av erfaringene fra disse utpr\u00f8vingene kan ogs\u00e5 v\u00e6re relevante her. - Etter v\u00e5ren 2014 uttalte de faglig ansvarlige blant annet f\u00f8lgende: Informasjon p\u00e5 forh\u00e5nd til l\u00e6rere og studenter var viktig, og den var god og dekkende. Det ga trygghet for studentene at IT-tjenesten gikk gjennom PC-ene deres p\u00e5 forh\u00e5nd. Det letter sensurarbeidet mye n\u00e5r tekstene er skrevet p\u00e5 PC i stedet for med h\u00e5ndskrift. Studentene var positive hele veien. De opplevde det enklere \u00e5 kunne redigere dokumentet underveis, og dette ga ogs\u00e5 noen opplevelsen av \u00e5 ha bedre tid. Noen studenter var usikre p\u00e5 forh\u00e5nd om de skulle ta eksamen digitalt, men ble med likevel etter informasjonsm\u00f8tet. Noen kom ikke p\u00e5 informasjonsm\u00f8tet og kunne derfor ikke levere digital. - Etter h\u00f8sten 2014 ble det ikke innhentet spesielle inntrykk fra faglig hold. Utpr\u00f8ving av \u00e5pen digital skoleeksamen V\u00e5ren 2015 gjennomf\u00f8rte vi en digital skoleeksamen med \u00e5pen tilgang til nettet. Dette var \u00f8nskelig fra fagmilj\u00f8ets side, og vi har samlet opp noen tanker om denne formen, b\u00e5de fra de involverte og i arbeidsgruppa - Fra fagmilj\u00f8et har vi disse signalene: Alle besvarelsene var rene i forhold til plagiat. Alle studentene valgte \u00e5 levere digitale besvarelser. En student hadde ikke klart \u00e5 levere korrekt, men dette ble fanget opp av eksamenskontoret. Blant studentene var det enkelte som s\u00e5 utfordringer, men anbefalingen var \u00e5 fortsette med denne formen. - I arbeidsgruppa for digitale vurderingsformer var det ulike meninger om \u00e5pen digital skoleeksamen som form. Det blir sammenlignet med hjemmeeksamen og mange sp\u00f8r seg om det er noe poeng \u00e5 holde en \u00e5pen skriftlig eksamen p\u00e5 skolen og eventuelt avgrense tiden mer enn det som er vanlig ved hjemmeeksamen. En hjemmeeksamen kan dessuten ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 4 timer og studenten har tilgang til de samme nettressursene. Er det n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re den p\u00e5 skolen med de kostnadene det medf\u00f8rer? Kan ev. de som \u00f8nsker det sitte p\u00e5 skolen, og da ha mer tilgang p\u00e5 teknisk support og bibliotekstjenester? Det blir p\u00e5pekt at \u00e5pen digital skoleeksamen ikke er aktuelt der en skal teste faktakunnskap. Andre digitale eksamener som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i h\u00f8gskolen de siste \u00e5rene: - Campus Evenstad hadde v\u00e5ren 2014 digital skoleeksamen p\u00e5 Viltforvaltning og Wildlife management. Studentene gjennomf\u00f8rte en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler p\u00e5 datasal. De brukte stasjon\u00e6re maskiner uten nettforbindelse og leverte i Fronter p\u00e5 utvalgte PC-er. Studenter og fagl\u00e6rer var forn\u00f8yd. Den st\u00f8rste utfordringen var ressursbruken som gikk med for \u00e5 administrere, tilrettelegge rommet og flytte og klargj\u00f8re PC-er. 6\n\n\n\n7 - Campus Hamar har ordninger med bestemte eksamener som gjennomf\u00f8res i digitalt format. Det gjelder utvalgte emner i matematikk p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen og p\u00e5 emner som Visuell programmering og Spill- og systemtenkning innenfor \u00abOPIM-studiene\u00bb. 6 Aktuelle pedagogiske temaer Digitalisering av eksamensarbeidet forventes \u00e5 gi arbeidsverkt\u00f8y og arbeidsformer som oppleves mer naturlige for studenter og l\u00e6rere, og mer effektive for administrasjonen, men vi m\u00e5 i tillegg ogs\u00e5 ha ambisjoner om \u00e5 utvikle kvaliteten p\u00e5 den faglige og pedagogiske siden av eksamen. \u00d8nsker om dette har ogs\u00e5 kommet fram i de fagmilj\u00f8ene som har v\u00e6rt involvert i utpr\u00f8ving eller dr\u00f8fting av disse temaene. Vi presenterer her en del temaer p\u00e5 dette feltet som kan v\u00e6re aktuelle for videre dr\u00f8fting og utviklingsarbeid. Kontroll Det tradisjonelt og formelt sett viktigste form\u00e5let med eksamen er \u00e5 kontrollere og gi en standardisert beskrivelse og sertifisering av den enkelte studentenes faglige kvalifikasjoner etter studiet (Fossland, 2013). Dette form\u00e5let er like viktig etter digitalisering, og en kan h\u00e5pe at det er mulig \u00e5 f\u00e5 en enda riktigere og sikrere kontroll og vurdering med nye medier og arbeidsm\u00e5ter. Validitet er viktig i forbindelse med eksamen. Vi tester noe annet med taster enn penn, og ulike studenter vil for eksempel klare \u00e5 uttrykke seg bedre eller d\u00e5rligere ved overgang til tastatur, de fleste sannsynligvis bedre. Den samlede vurderingsordningen b\u00f8r ha en kombinasjon av ulike typer eksamen for \u00e5 oppn\u00e5 god validitet. For eksempel mappeeksamen for \u00e5 teste forst\u00e5else og modning, kombinert med muntlig eksamen eller flervalgspr\u00f8ve for \u00e5 teste faktakunnskap. Hjelpemidler I dag har vi i praksis et klart skille mellom h\u00e5ndskrevet analog skoleeksamen og digital hjemmeeksamen. Disse to eksamensformene har ulike s\u00e6rpreg og tester ulike sider ved studentenes kvalifikasjoner p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Tilgang til hjelpemidler er en viktig forskjell. Ved digitalisering av skoleeksamen og organisering av alle typer eksamen i samme system, kan dette skillet mellom skoleeksamen og hjemmeeksamen l\u00f8ses opp noe. En kan for eksempel p\u00e5 en skoleeksamen gi studentene tilgang til innhold p\u00e5 egen PC, som studenten kan ha forberedt. En kan ogs\u00e5 gi studenten begrenset eller full tilgang til Internett. I v\u00e5r tid vil mange si at det er irrelevant \u00e5 teste studenters kvalifikasjoner uten at de har tilgang til nettet, men det er ogs\u00e5 mange argumenter for \u00e5 nettopp hindre slik tilgang. Studentenes evne til faglig bruk av nettet er en mer og mer relevant og viktig kvalifikasjon i de fleste studier, og den m\u00e5 derfor ogs\u00e5 kunne testet p\u00e5 en god m\u00e5te. Mappevurdering Kvalitetsreformen fra 2003 (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2001) la blant flere forhold ogs\u00e5 vekt p\u00e5 eksamensformer. Mappevurdering ble innf\u00f8rt systematisk og brukes fortsatt i mange utdanninger. Mappeeksamen er i stor grad digitalisert ved bruk av digital mapper i Fronter, men en kan tenke seg at dette kan videreutvikles enda mer ved bruk av et eget eksamenssystem. 7\n\n\n\n8 Obligatoriske arbeidskrav Sammenheng mellom obligatoriske arbeidskrav og eksamen er viktig i alle emner. Antakelig vil det bli naturlig at et nytt digital eksamenssystem ogs\u00e5 brukes til organisering av obligatoriske arbeidskrav. Dette kan \u00e5pne muligheter for mer sammenheng mellom arbeidskrav og eksamen for b\u00e5de l\u00e6rere, studenter og administrasjon. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 kunne utgj\u00f8re faglige og pedagogiske fordeler. Tidsmessig spredning Ut fra visse hensyn kan det v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 spre eksamensgjennomf\u00f8ringen over st\u00f8rre deler av semestrene. Kanskje kan det ogs\u00e5 av faglige og pedagogiske hensyn v\u00e6re aktuelt \u00e5 utforme eksamen som flere sm\u00e5 enheter, og at disse kan regnes som deleksamener. Nye digitale eksamenssystemer kan kanskje gj\u00f8re slike opplegg, enklere slik at de lettere kan utnyttes der det et \u00f8nskelig. Relevans Digitalisering vil gi mer relevante eksamensformer i forhold til det studentene er vant til fra den daglige studiesituasjonen. Det vil oppleves som mer naturlig og rettferdig, men gj\u00f8r ogs\u00e5 at faglige og pedagogiske forhold kan tenkes mer helhetlig fra studiestart til gjennomf\u00f8rt eksamen. I en tid da mye innhold og mange informasjons- og kunnskapskilder er digitale og nettbasert, vil digital eksamen ogs\u00e5 kunne v\u00e6re mer relevant innholdsmessig. Digitalisering vil dessuten gj\u00f8re eksamen mer relevante i forhold til arbeidsm\u00e5ter som er vanlig i arbeidslivet studentene skal ut i. Dermed vil sammenhengen mellom studiet, eksamen og kommende arbeidssituasjoner kunne bli bedre. Undervisnings- og arbeidsformer Eksamensformen styrer studieformen og studentenes innsats og fokus sterk. Derfor er det viktig hvordan vi utvikler eksamensformer og -innhold gjennom digitaliseringen. Det f\u00e5r virkning langt utenfor selve eksamensgjennomf\u00f8ringen. Omlegging av eksamensformer i forbindelse med digitalisering b\u00f8r derfor ogs\u00e5 gj\u00f8res med tanke p\u00e5 hvordan en \u00f8nsker \u00e5 utvikle undervisningen i de ulike emner og studier. Samstemt undervisning Etter innf\u00f8ring av Kvalitetsreformen i 2003 er innf\u00f8ring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkt i 2012 (Kunnskapsdepartementet, 2011) det andre store statlige grepet som p\u00e5virker eksamensarbeidet tydelig, f\u00f8rst og fremst gjennom l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene i studie- og emneplanene. Disse beskriver n\u00e5 m\u00e5let med studier og emner. Dermed styrer de undervisningen, og ogs\u00e5 eksamen som skal kontrollere i hvilken grad studentene har n\u00e5dd l\u00e6ringsutbyttene. Vi m\u00e5 bevisst arbeide for sammenheng mellom arbeids- og undervisningsformer, l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser og eksamen. Trine Fossland mener denne ideen, fremstilt i begrepet \u00abConstructive alignment\u00bb hos Biggs (Biggs, 2012; Fossland, 2013) er det tredje viktige signalet utviklingsarbeidet p\u00e5 eksamensfeltet m\u00e5 orientere seg ut fra. Samstemt undervisning er begrepet som brukes om dette p\u00e5 norsk. Bredde og dybde L\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene skal v\u00e6re delt mellom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og vi begynner \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan disse tre kategoriene gir mulighet til \u00e5 nyansere og spre m\u00e5lene med studiene i en type horisontalt forhold til hverandre. I denne systematikken er det ogs\u00e5 mer eller mindre innarbeidet en nyansering av l\u00e6ringsutbytter p\u00e5 8\n\n\n\n9 ulike kognitive niv\u00e5er fra faktagjengivelse til sammenheng, forst\u00e5else, anvendelse, analyse, osv. Alts\u00e5 en type vertikalt forhold. Med digitalisering f\u00e5r en mulighet for flere typer oppgaver og kombinasjon av disse, og en kan ogs\u00e5 da tenke at det da \u00e5pnes for at eksamen kan dekke st\u00f8rre deler av dette spekteret, b\u00e5de i horisontalt og vertikalt. Sensur Sensur av eksamen kan gj\u00f8res p\u00e5 nye m\u00e5ter i nye digitale eksamenssystemer. Det gjelder b\u00e5de hvordan den enkelte sensor kan jobbe med besvarelsene tilpasset sine \u00f8nsker og hvordan systemet tar vare p\u00e5 merknader og notater, men ogs\u00e5 hvordan en kan samarbeide og kommunisere med medsensor. En kan se for seg b\u00e5de effektivisering og kvalitetsheving, men det er fortsatt mange som ogs\u00e5 er skeptiske til at besvarelser kun blir tilgjengelige for sensor p\u00e5 skjerm. Tilbakemelding De nye digitale eksamenssystemene \u00e5pner ogs\u00e5 for kommunikasjon fra sensor til studenten, for eksempel ved at sensor kan gj\u00f8re notater knyttet til hver besvarelse i et eget felt som studenten kan f\u00e5 lesetilgang til. En kan tenke seg at dette kan innarbeides som en m\u00e5te \u00e5 oppsummere en sensur p\u00e5. Slike notater kan om en \u00f8nsker gj\u00f8res tilgjengelig for studenten i systemet etter ferdig sensur. I s\u00e5 fall kan en p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 gitt studenten en viss formativ tilbakemelding, ogs\u00e5 p\u00e5 eksamener som tradisjonelt er rent summative og der studenten vanligvis bare f\u00e5r en karakter. Dette er i s\u00e5 fall b\u00e5de en pedagogisk og faglig fordel for studenten, men en kan ogs\u00e5 tenke seg at en slik tilbakemelding kan redusere mengden av krav fra studenter om begrunnelse, og kanskje ogs\u00e5 antall klager p\u00e5 karakter. Det kan i s\u00e5 fall v\u00e6re en fordel for b\u00e5de studenter, administrasjon og faglig tilsatte i h\u00f8gskolen, og tendensen de siste \u00e5rene har v\u00e6rt at mengden av denne typen arbeid har \u00f8kt mye. 7 Kvalitetskrav for digital eksamen I Trine Fosslands tekst \u00abDigitalisering er ikke nok\u00bb (2013) presenterer hun p\u00e5 slutten en samling kvalitetskrav til arbeidet med digital vurdering i h\u00f8yere utdanning. Denne lista har vi bearbeidet og videreutviklet, og foresl\u00e5r her noen punkter som oppsummerer det vi mener er viktige forhold en b\u00f8r ha fokus p\u00e5 i prosessen videre med digitalisering av eksamen. 1. Tilfredsstillende kontroll Digital eksamen m\u00e5 sikre en hensiktsmessig, dekkende og rettferdig kontroll av studentenes l\u00e6ringsutbytte. 2. Sammenheng Eksamensformene m\u00e5 henge sammen med l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i studiet. Eksamen skal v\u00e6re en naturlig oppf\u00f8lging av undervisningen, og vise om studenten har n\u00e5dd m\u00e5lene i l\u00e6ringsutbyttene, men den vil ogs\u00e5 styre undervisningen og l\u00e6ringsinnsatsen. 3. Vurdering for l\u00e6ring Kravene om tettere oppf\u00f8lging og mer tilbakemeldinger er viktig for utformingen av digital eksamen. Utviklingsarbeidet b\u00f8r holde fast i tanken om at studenten skal f\u00e5 gode tilbakemeldinger samtidig som andre form\u00e5l med eksamen dekkes godt. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a12a38b9-a983-4882-9e82-23b6e9c69882"}
{"url": "http://docplayer.me/4540607-Strategi-2016-fokusomrade-2-bemanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:31Z", "text": "... 7 3.3.2 Kirurgisk klinikk ( omfatter akuttmedisinske avdelinger ).\")\n\n Brandtz\u00e6g, Randi Sudb\u00f8 (NA) Sagvik, Siri-Gunn (NA) Toft, John Ivar (NA) Andersen, Tore (LE) Dreier, Randi Brenne (LE) Annie H.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ce753d9-a5da-448d-9365-314b1e8fecef"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/biltester/article697979.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:37Z", "text": "Petter Handeland,\n**Citroen**\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 28.8.11\n\n#### **Testdata**\n\n  - 0-100 KM/T, SEK.: 9,5\n  - 60-100 KM/T, 3. GIR: 4,6\n  - 60-100 KM/T, 4. GIR: 5,8\n  - 60-100 KM/T, 5. GIR: 7,8\n  - 60-100 KM/T, 6. GIR: 12,4\n  - 80-120 KM/T, 3. GIR: 6,3\n  - 80-120 KM/T, 4. GIR: 6,3\n  - 80-120 KM/T, 5. GIR: 7,9\n  - 80-120 KM/T, 6. GIR: 10,7\n  - ST\u00d8Y TOMGANG, dBA: 44,1\n  - ST\u00d8Y 50 KM/T, dBA: 62,2\n  - ST\u00d8Y 80 KM/T, dBA: 65,0\n  - ST\u00d8Y 100 KM/T, dBA: 67,9\n  - TESTFORBRUK, L/MIL: 0,54\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Sterk og gjerrig motor\n\n**+** T\u00f8ff design\n\n**+** God sikkerhet\n\n  \n\n**-** Stiv p\u00e5 d\u00e5rlig vei\n\n**-** Forholdsvis kostbar\n\nBilene i DS-serien til Citro\u00ebn skal v\u00e6re litt bedre og litt mer j\u00e5lete enn de tradisjonelle C-modellene. DS4, som har v\u00e6rt under lupen denne gangen, er en av f\u00e5 p\u00e5kostede varianter i kompaktklassen, og med sterk dieselmotor kan man fort dra paralleller til hissigproppen Golf GTD.\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper: 4\n\nAt satsingen i WRC har b\u00e5ret frukter har vi sett de siste \u00e5rene i Citro\u00ebn. Den franske komforten Citro\u00ebn er kjent for er ikke lenger like fremtredende, og bilene har blitt mer underholdende \u00e5 kj\u00f8re. Vi trivdes godt bak rattet da vi testet lillebror DS3, men DS4 st\u00e5r dessverre ikke helt i stil. Ikke at vi ikke trives, men en bil som er artig \u00e5 se p\u00e5 blir ikke sportsligere av \u00e5 sette p\u00e5 store hjul og et stivt understell. DS4 er h\u00f8yreist i fasongen og det bor mye veigrep i de brede dekkene, men i v\u00e5r slalomtest er vi ikke helt forn\u00f8yd med understellsoppsettet. Fj\u00e6ringen er stiv, men den h\u00f8yreiste fasongen gj\u00f8r at DS4 krenger understyrer en god del n\u00e5r den blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve.\n\n#### Motor: 5\n\nTolitersdieselen i DS4 kjenner vi godt fra f\u00f8r. Vi kj\u00f8rte blant annet 6000 km med den i langtest av familievogna C5. Motoren, som har noen \u00e5r p\u00e5 nakken, har vi lite vondt \u00e5 si noe om. Den er p\u00e5 det jevne hva gange og arbeidsregister ang\u00e5r, og gir DS4 gode ytelser i 163-hesters utgave (340 Nm).\n\n\n\n \nRART OPPSETT: Citroen DS4 har et sportslig image, men er ikke utpreget sportslig p\u00e5 veien. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### **Tekniske data**\n\n  - MOTOR, CM3: 1997\n  - EFFEKT, HK VED O/MIN: 163/3750\n  - DREIEMOMENT, NM VED O/MIN: 340/2000\n  - EGENVEKT, KG: 1395\n  - TILHENGERVEKT, KG: 695/1550\n  - LENGDE/BREDDE/H\u00d8YDE, CM: 428/181/154\n  - BAGASJEROM, LITER: 385-1021\n  - STANDARD DEKKDIMENSJON: 225/45R18\n  - FORBRUK, EU-MIX L/MIL: 0,51\n  - CO2-UTSLIPP, G/KM: 134\n  - 0-100 KM/T, FABRIKK, SEK.: 8,6\n  - TOPPFART, KM/T: 212\n#### Ytelser: 5\n\nDunderdiesel er et uttrykk vi har brukt mer enn en gang tidligere. DS4 med toliters dieselmotor p\u00e5 163 hk og 340 Nm beveger seg inn i nettopp denne klassen. Den er oppgitt fra fabrikk til \u00e5 beveges seg fra 0-100 km/t p\u00e5 8,6 sekunder. Ikke s\u00e5 imponerende tenker kanskje du, men det er i mellomakselerasjonen DS4 virkelig tr\u00e5kker til. Et veldig kort f\u00f8rste gir gj\u00f8r at sprinten til 100 km/t tar s\u00e5pass lang tid, men i forbikj\u00f8ringshastighet imponerer den. 60-100 km/t i tredje gir tar kun 4,6 sekunder, 80-120 km/t i fjerde gj\u00f8res unna p\u00e5 friske 6,3 sekunder. Golf GTD med 170 hk og 350 Nm er kun noen knappe tideler raskere med 4,2 og 6,0 sekunder p\u00e5 samme intervall.\n\n#### Eksteri\u00f8r: 4\n\nDS4 er en merkelig bil, uten at vi helt klarer \u00e5 gi uttrykk for hvorfor. DS-modellene skal v\u00e6re mer p\u00e5kostede og sportslige enn C-modellene, men det virker ikke helt som designerne har blitt enige. Bilen ser for all del veldig bra ut med sine t\u00f8ffe linjer og mange moderne detaljer, og det er lett og se at inspirasjon er hentet i Citro\u00ebns mange futuristiske konseptbiler.\n\nMen med sportlig uttrykk og kupeaktig form skulle man kanskje anta at DS4 i tillegg var senket et par centimeter med et passende sportsunderstell. Men neida, ikke bare har DS4 h\u00f8y bakkeklaring, den har ogs\u00e5 h\u00f8yreist sittestilling som gir en anelse SUV-f\u00f8lelse.\n\n#### Interi\u00f8r: 5\n\nI testbilen er det ikke spart p\u00e5 en krone. Utstyrsniv\u00e5 \"Sport\" er toppmodell og har alt man trenger og enda litt til. Alt fra klimaanlegg og navi til massasje i ryggen i de dype skinnstolene. Merkelig nok har ikke skinnstolene elektronisk justering, men det gj\u00f8r heller ikke noe. Vi sitter godt og har tilstrekkelig st\u00f8tte b\u00e5de under l\u00e5rene og i siden. P\u00e5 en annen side er plassen snau b\u00e5de i baksetet og i bagasjerommet, noe som til del skyldes den kupeformede takformen.\n\nCitro\u00ebn skal ogs\u00e5 ha skryt for \u00e5 ha blitt mye mer spennende innvendig. Materialene som er bruk er i god kvalitet og brukervennligheten p\u00e5 bilens instrumenter og knapper er som \u00f8nsket.\n\n**Se ogs\u00e5:** Focus er best i kompaktklassen\n\n\n\n \nFRISKT PUST: Interi\u00f8ret er moderne og best\u00e5r av materialer i god kvalitet. Al i alt gir det en veldig p\u00e5kostet f\u00f8lelse. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Komfort: 4\n\nTross h\u00f8y bakkeklaring og gode stoler er DS4 forholdsvis stump i br\u00e5 ujevnheter. Dette skyldes delvis de store 18-toms hjulene, men det merkes at fj\u00e6ringen er stiv. Vi ville nok valgt bort 18 toms hjulene og g\u00e5tt et hakk ned p\u00e5 st\u00f8rrelsen. St\u00f8yniv\u00e5et ligger rundt snittet i klassen og setene er gode \u00e5 sitte i.\n\n#### Sikkerhet: 5\n\nCitro\u00ebn DS4 ble kollisjonstestet av EuroNCAP n\u00e5 i 2011 med sv\u00e6rt godt resultat.\n\nBilen f\u00e5r fem av fem stjerner totalt sett, og oppn\u00e5r 90 % score for beskyttelse av voksne, 80 % for barn og 43 % for fotgjengere.\n\nI kommentaren til testen trekker man frem en sterk passasjercelle og meget gode resultater i sidekollisjon. Ogs\u00e5 for 3 \u00e5r gamle barn i barnesete oppn\u00e5r DS4 full poengpott.\n\n#### Pris/utstyr: 4\n\nMed stor motor og masse utstyr sier det seg selv at DS4 er en kostbar bil her i Norge. Men takket v\u00e6re lavt drivstofforbruk og CO2-utslipp er heldigvis ikke prisen astronomisk. Med testbilens motorisering og utstyr begynner prisen p\u00e5 365 900 kr. Den noe sterkere Golf GTD er til sammenligning rundt 5 000 kroner dyrere.\n\nTestbilen har noe sm\u00e5tteri ekstra montert og koster totalt 400 000 kr. Mye for en kompaktbil, men da f\u00e5r man ogs\u00e5 \"alt\" utstyr og gode ytelser med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\n\n\n \n\nBEGRENSET PLASS: Plass har ikke hatt h\u00f8yeste prioritet under utvikling av bilen. Den kupeformede taklinjen stjeler sitt. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Milj\u00f8: 5\n\nPSA-konsernet som st\u00e5r bak Citro\u00ebn er kjent for \u00e5 lage effektive motorer. Toliters dieselen i DS4 er ikke et unntak. Ved blandet kj\u00f8ring skal den n\u00f8ye seg med sm\u00e5pene 0,51 l/mil, som tilsvarer et CO2-utslipp p\u00e5 134 gr/km. I v\u00e5r faste testrunde n\u00f8yer DS4 seg med 0,54 l/mil, noe som borger for at de oppgitte tallene stemmer godt. Dermed er det ingen umulighet \u00e5 kj\u00f8re DS4 godt under halvliteren per mil ved landeveiskj\u00f8ring.\n\n#### Konklusjon\n\n**KARAKTER 4:** St\u00e5r en stilig og moderne kompaktbil p\u00e5 \u00f8nskelisten er Citro\u00ebn DS4 verdt \u00e5 ta en tur med f\u00f8r avgj\u00f8relsen skal tas. Ja den er kostbar, men s\u00e5 f\u00e5r man p\u00e5 en annen side mye for pengene. Husk derfor at den f\u00e5s med 1,6-liters diesel p\u00e5 110 hk fra 259 900 kroner. DS4 byr p\u00e5 litt av hvert og har mange gode kvaliteter, men den er etter v\u00e5r smak litt stiv over byens trikkeskinner og brostein.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9db547f-9502-4c70-8dfd-f25798445274"}
{"url": "http://docplayer.me/3097718-W-2-h-trs-t-tr-etr-nqrero-anno-19s6-utkommtrr-dann-og-vann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:44Z", "text": "6 t tvttrru.aquanett.no AQUANETT -HELE NORGES NETTBUTIKK SOM GJ\u00d8R AKVARIEIIOBBYEN BILLIGERE. \u00d8 Vi f\u00f8rer alle kjente merkeyarer av akvarier og utstyr \u00d8 Nettets st\u00f8rste p\u00e5 rekvisita og re$ervedeler? \u00d8 Vi hjelper dog gierne med komplette l\u00f8sninger I-Ivis du ikke har tilgang til lnternett, kan du gjeme ringe oss for bestilling, prislister eller sp\u00f8rsm\u00e5. p\u00e5 tll RUNE BJ\u00d8RNAR : 337'l 6662/ :33' O 54 6-\n\n\n\n7 Av Cro Lervik Norsk Akvarieforbunds Landsm\u00f8te i Sarpsborg l l-12l3 Geir Bakken og undertegnede stillte opp for \u00e5 forvalte klubbens 4 stemmef p\u00e5 landsm\u00f8iet. Ellers var b\u00e5de HelgeAndreassen og Ola Bakk n med som rcpresentantcr i NAF-styret. Det v\u00e5r ikke de storc sakene \u00e5 debattcrc p\u00e5 landsm\u00f8tet denne gangen. Jcg nevner kun at Hclgc og Ola beggc rykket oppovcl inaf-styre\\! til henfioldsvis lcder og styremedlem.(se bildet xi.le?\u00e5 /j) N^F komnref dessuten til \u00e5 satse mcr p\u00e5 Intemctt-bruk framovcr og vil skalle scg eget domene som vil giore del lettere for ukiente \u00e5 finne liam. (Mange l\u00e5nt visstnok tiam likevel - klnskje ufiivillig - oppslag p\u00e5 ordet ser gir vistnok napp p\u00e5 sexing og fishes). \u00f8konom ien var litt bckymringstull i og med at ogs\u00e5 999 var et \u00e5r med underskudd. NAF er blant annet avhengig av at loddsalg etc. g\u00e5r godt for \u00e5 hold driften i gang ulcn en dnsihk \u00f8kning av medlemskontingenten. V\u00e5r klubb fikk torresten ros for \u00e5 ha solgt mang lodd og denne kan vijo bringe videre til medlernmene v\u00e5re. De pcngen vi kjoper lodd for kommer sv\u00e6rt godl mcd iil driften av NAF og til ffemme av hobbyen v\u00e5r. Et offisieli referat lia landsmotet vil bli sendt ut. s\u00e5jcg nevner ikke s\u00e5 mye mef. Full premieliste fia Oppdrellsk\u00e5mpanjen vil ogs\u00e5 komme i bladet snart. Mcn det er vel ingen stor oven\u00e5skelse at v\u00e5r klubb var bngt nede p\u00e5 klubblista denne gargen og at vi ikke hadde noen nred blant de beste oppd.etteme. Besre klubb ble J\u00e6fcn og beste oppdrefter ble en av Lillestr\u00f8m og Omegns veteraner - Roll Fjeldstad. IIan hndde omlrenlike mange poeng som v\u00e5r klubb sk\u00e5ret sammenlagtl Som nevnt var (selve landsm\u00f8teb) raskr overst\u00e5tt. og for de ilestc av oss er det nok alt annet (omkrinp \u00e5rrang mentet som er hvggeligsl \u00e5 tenke tilbake p\u00e5. Fesimiddagen og det sosiale. Akvar;ebokklubben vir iilstede - og vi kj\u00f8pte nange nye boker lil biblioteket v\u00e5rt. Disse vil bli presenten i Sjohesten ellcr hvcn. S\u00f8ndag var dct foredmg, planteauksjon og vanlig auksjon, loddtrekning og mulighet for \u00e5 stikke innom en av de lok\u00e5lc zoo-butikkene. Sansborg akvarieklubb ct for tiden Iagt p\u00e5 is fordi irrgen ville sitle i stlret, men arrangefienlet av landsnr\u00f8tel vaf det ingen ting \u00e5 si p\u00e5 - all honn\u00f8r til giengen p\u00e5 4 pcrsoner som sorget for at dehe kom vel i havn. De hadde blant anner greid \u00e5 skrape sammen gevinst r for koncr til loddsalget. Hovedgevinsten var blant annet el nott rcrarium med planrcr. som tydelig l\u00e5h i smak, Dessuten var det flere akvaricr, pumper og nrasse trostegevinster. Det haddejo v\u00e6rr hyggelig \u00e5 fonclle at cn av v\u00e5re gikk av med de gievene gevinstene. Men der ble i llle fall et lite svampfilter til meg og en liien fo.boks til llelse, s\u00e5 hclt tonrhendte dro vi ikke Neste landsm\u00f8t anangor er Moss Akvarieklubb\\! 7'\n\n N^F komnref dessuten til \u00e5 satse mcr p\u00e5 Intemctt-bruk framovcr og vil skalle scg eget domene som vil giore del lettere for ukiente \u00e5 finne liam.\")\n\n9 V\u00e5re Koraller Catalaphylli\u00e5 Jardineier dcnne sl kt ns eneste an oger en fantastisk vakker stenko- blifl p\u00e5lnffet p\u00e5seychellene og p\u00e5 Aldabra Caledonia i(xt. Denne korallen har ogs\u00e5 mll. vesl i det Indiske hav. Den }ar under de sisie \\&ene, desvene o{ie Catalapyllia Jardinei lcver bare p\u00e5 plasser blitt solgt til skyhoje priser i akvariehandelenncholder svev nde p6rtikler, som den hvor vannel ern\u00e6ingsrikt og so in- tln fulh ulsl\u00e5tt Catalaphlllia p\u00e5minner t'ed livnarer scg p\u00e5oglar opp igienom vevet. f6ste ayekast om en symbioscanemonc, I koralhcvsakvarier krever denne korallarten meget god plass og btr helst plasseres Hver enkeh polypphar vanligvis tent\u00e5kler med lilla spisscr og en skive munna'- p\u00e5 bunnen i\u00e5kvariet, hvor den kan folde ninger som Iigner en anemones. 'ncd derav seg iallsin prakt. likheten. Denne komllen krever en masse sterkt lys Arten fbrekommer i det sentrale indo- for \u00e5 trives i akvariet. Alir lyset for svakt Pasific omr\u00e5der, fra Nikobarene ivest til kommer korallen til \u00e5 vantrives og d\u00f8 Japansydspiss, Salomon ryene ogny Et lite M\u00f8tereferat fra saltvannsm\u00f8tet hiemme hos ulf i Sande '18 Januar 2000 Denne kvelden var det m\u00f8tt opp 7 - I stykker i stua tal Ulf. De allerfleste var den harde kjernen i saligjengen. (et hinl til dere andre i gjengen??, M\u00d8T OPPI). Frankie 09 Milla glimret med sitt lov ige frav\u00e6r og v h\u00e5per at de har med seg noen 'fete\" undervannsbilder if ferien i Den Dominikanske Rebublikken. Ett nytt fjes fra T\u00f8nsberg, dukket opp p\u00e5 m\u00f8tet, og vi h\u00e5per at han f\u00f8lte seg velkommen rglengen. Ulfhadde duket til med kaffe og wienerbr\u00f8d og det var igrunn en hyggelig aften i Dunihagen. Praten gikk livlg om alt vi hadde diskutert p\u00e5 tidligere m\u00f8ter, og et par nye b\u00f8ker kunne beskues. Det ble ogs\u00e5 diskuted litt rlrndt privat mport og eventuellt forskuddsbetale en sending fra indonesia. S\u00e5 b'e det diskutert litt rundt den store v\u00e5rm\u00f8nstringen, og vi syntes den bude utsettes til h\u00f8sten da tidsfristene begynte \u00e5 bli Litt korte. De fleste sa seg enige i dette. Det b e ogs\u00e5 etlerlyst den s\u00e5kalle elektroniske saltm\u00e5leren som medlemmene i saltgruppa skulle v\u00e6re med \u00e5 \"spleise\" p\u00e5 Det s\u00e5kalte korallregisteret var ogs\u00e5 etteryst, da dette synes \u00e5 ha g\u00e5lt over i glemmeboken\\!. Harjeg klart \u00e5 glemme eller utelate noe. s\u00e5 la det v\u00e6re et hint tildere andre \u00e5 skdve noe ogs\u00e5l\\!. - 9'\n\n\n\n11 Bokanmeldelse: AQUARIUM PLANT PARADISE Forf\u00e5tter: 'l akashi Amano oversati tilengelsk av Willianr Charlton Dette er ogs\u00e5 cn bok som blc kj\u00f8pttil klubbcns bibliotek p\u00e5 landsm6tet. Forsl lilt grunnleggende stofl om forfatteren. T\u00e5k\u00e5shi Amano er enjapaner som har rcvolr.sjonert akvariehobbyen ntu det gjeldc. innredning av akvarier ved hjelp av planter. sren og rotler. ahs\u00e5 i det storc og hele naturens egne produktcr. I{an har utviklet en egen teknikk n\u00e5r det gjelder bruken av plantene i karet. De som var ti lstede p\u00e5 landsn\u00f8tet i Os lo i I 999 s\u00e5 et planteforedrag mcd \u00e5kvarier innredet av Resultarene han oppn\u00e5r ved hjelp av sine teknikker er ret og sl tt tbrbl\u00f8ffende. \\[l\\!er min nrening overg\u00e5r hans kar ogs\u00e5 de s\u00e5kalte (hollandske planteakvaricd n\u00e5r det gjelde. ski\u00f8nnhet. I tilleggbaraman ogs\u00e5 fisk i sine kar. noe soln er skjeldenl i de (hollandske) karene. S\u00e5 tilbokenl Boken, som cr i A4 fonnat og innbundet. er full av fantasliske bilder av tett beplantede akvarier. AIle bildene i boken er glans t slik Al cffekren blh eksfra slof. Boken g\u00e5. giennom elr r kke forskjellige akvarier. Hv d \u00e5kvrrium har sifl eget kapittel og dc\\! er egne avsnitt hvor det lisles opp hvilkc planter og llsk sofi er benyltct i det \u00e5k tlglle karct. I tillegg cr del skisser som viser prjnsippenc for innredningen. llvordan pl\u00e5nter og dekorasjoner er plassc.t i forhold lil hvcrandre. Alle lckniske dati er ljsrel opp for hven akvarium, slik som fysiske m\u00e5l i cnr., vannkvaliict ( temp, ph, dkh og dch), belysningsmengde og belysningstid pr. d\u00f8gn. I tillegg oppgir han mengden co2 han tilsetlcr kare\\!, for del er ikke til \u00e5 lcgge skjul p\u00e5 at han m\u00e5 ben),tte co2 for \u00e5 oppn\u00e5 disse resul- Dct er ikke s\u00e5 mye m rjeg kan skrive om denne boken, den m\u00e5 l ses og studercs. For de som har inleresse fof tett beplanrede kar er del el(muso, \u00e5 studcrc denne boken. Jeg garanterer en lascinerende opplevelse, spesielt n\u00e5r det gjelder bildematerialel. 11 -\n\n\n12 NOEN ARTIGE PLANTEFOREDRAG f'orcdragene p\u00e5 l\u00e5ndsnrotel denne gansen varvicr v\u00e5re gr\u00f8nne venner i akvaricl. Det var Iblk fra tirmact Tropica Aquarium Plants idannurk- Claus Christensen og Olc Pelersen\\! som pratct om planter ffa flcre forskjellige innfalhvinklef. Det var nange intcressante problemslillinger - s\u00e5jcg revner kod nocn av dem: Lysforhold. lbrs\u00f8k utfsrl p\u00e5 Tropica viste al Phillips TL 920,930 og 940 forrsar( var de beste lysr\u00f8rcne, Belysningen skulle vare 8-10 tinrer daglig. Mcr lys enn dette ctressed planten og lialp algene.l{yppig utskiftingav lysror haddc ikkc s\u00e5 srorb tydning. Nedgangen i lysinlensitel var ikke s\u00e5 vcldig stor ctter l- 2 \u00e5rs bruk av lysrorcl. De\\! ktntne v\u00e6re cn vel s\u00e5 liktig fuk1or \u00e5 vaskc ller tjem dckkglasser, samr \u00e5 sorge for ar lyset ikke ble sprcdd lil allc kanler, nler rellckten ned i ukvariet. Noe\\[ nye lysrortcster mcd vanntefte sidepunklcr og tilhofende reflcktorskjemref kom n\u00e5 p\u00e5 nrarkedcr i Danmark. Dissc kunne kjopes lose ogeventuelt monlcres flcre ror ganske tctr i lyskassen. (Jeg v t ikke oni de cr li G ki\u00f8p\\! iv\u00e5re zoo-butikker enda). CO:- lilsctting. Er en megctviktig faktor. Det kan oppn\u00e5s mye ved \u00e5 ikkc\u00e5tilfore lui via hrftepumpe. Mcn besl er det \u00e5 tihctte gass. fbr eksempel ved \u00e5 sert en liten sals eller lignende, og ledc gassutslippel inn i akvariet. Vi likk hor om en akv\u00e5risr som hadde er akvarium i kjellcrcrr nnn var s\u00e5 flotl at liuen insislere p\u00e5 \u00e5 ft dette l\\]4tet opp til hedersplass i srucn. Mcn d r ble det bare sorgen med plantersom sragr rte. N\u00e5 viste det s g ar akvaristen ogs\u00e5 hadde no n vinballongcr i kjellercn. og co2 gass fi\" disse drev ncd p\u00e5 kjellergulvel hvof llrftpump\u00e5 til akvadel hadde st\u00e5tt. Losringcn ble \u00e5 la punrpa sl\u00e5 i kjcllercn sammen med vinballongene og bore h\\!u gie non kjcllergulvet lbr\u00e5 f\u00f8re luftslangen opp istua. FoNt da likk fiuen sitt \u00f8nskedc st cakvadun. Kombirasjonen av riklige lysforhold, egnet n\u00e6ringsibrhold og C0r-tilsetting ga maksinal driv tilplalltene. Sunne planter g\u00e5 ogs\u00e5 fiskene bra leveforhoid og temet av fallssto llcr del ble lilogmed hevdct av plantene utskillc stofltrsonr holdt fiskesykdonrmer isjakk. Bslbidukkc-h\u00e5rnctt Det nesl originale tipsct kom fra Ole Peters n, soln har cksperim nred ln d lorskjelligc arter av riccia - bedre kjent som gaffelmose. En meget finl\u00f8ver flyteplantegruppe vi lil og med Unner i No.ge. Han fcltet planten til lavastcin og lignende nedc i akvafiet vcd hj lp av h\u00e5mett beregner til Barbidukker. Defte ga en mcget fin effekt noen uke. mens galiehnosen holdt seg p\u00e5 plass. Spesiell en.iapaner har utviklet denne leknikken ti1 det utroligste og skapt noen rneget vakrc undcrvannshaeer. hvordisse tlyteplanrene b\u00e5dc -12\n\n\n\n\n\n\n\n### KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efddbe85-dd40-4299-a8cc-012eb4272cda"}
{"url": "http://sportensuutholdeligeletthet.blogspot.no/2009_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:36Z", "text": "\\- Skr\u00e5blikk p\u00e5 sport og samfunn\n\n## fredag 31. juli 2009\n\n### Forsvaret i Norway Cup\n\n  \n\n**Krig og fotball.** Samtidig som norske milit\u00e6re styrker er i trefninger i Faryab-provinsen i Afghanistan kjemper et guttelag fra samme provins i Norway Cup. Disse begivenhetene m\u00e5 ses i sammenheng.  \n  \n**Nasjonal omd\u00f8mmepolitikk.** Faryab United er invitert av forsvarsministeren, blir innlosjert p\u00e5 Rena leir og tatt h\u00e5nd om av utdanningsleder ved Forsvarets Institutt ved NIH og f\u00e5r hilse p\u00e5 forsvarsministeren f\u00f8r f\u00f8rste kamp mot Skeid. P\u00e5 toppen av det hele spiller de i Brann-drakter\\! Av en av vaktene til Faryab United fikk jeg h\u00f8re at Branndraktene var gitt av en Brannfrelst nordmann som tjenestegjorde i Meymaneh og at dette var ekstra morsomt siden den norske forsvarsministeren er fra Bergen og holder med Brann. De hadde ogs\u00e5 behov for drakter siden deres egne drakter ikke kunne kalles drakter, men filler, fikk jeg h\u00f8re av samme mann. Hvorfor ikke lage nye Faryab United-drakter?\\! Det ville i hvert fall gitt tiltaket et skinn av veldedighet og kanskje gjort de afghanske gutta mer stolt av seg og sitt lag.\n\nForsvarsministeren sier at Norway Cup-deltagelsen til Faryab United skal bidra til \u00e5 bygge gjensidig tillitt mellom Norge og Afghanistan og mellom nordmenn og afghanere. Dette minner mer om nasjonal omd\u00f8mmepolitikk enn om et tiltak for tillitsbygging over landegrensene.  \n  \n**Fotball i Meymaneh.** Tidligere i juli \u00e5pnet tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt den nye Kristoffer Arena i Meymaneh, en kunstgressbane oppkalt etter den norske soldaten Kristoffer S\u00f8rli J\u00f8rgensen som ble drept i november 2007. Selv om arenaen i begrenset grad kan bringe gjensidig tillitt mellom soldater og lokalbefolkning er det grunn til \u00e5 tro at tiltaket i Meymaneh vil ha langt st\u00f8rre effekt i forholdet Norge og Afghanistan enn Norway Cup-stuntet.\n\n  \n**Alle man i forsvar?** Forsvaret har markert seg p\u00e5 flere m\u00e5ter p\u00e5 Ekebergsletta, blant annet med eget telt, informasjonsstab og egen hinderl\u00f8ype som barna kan pr\u00f8ve seg i. p\u00e5 den m\u00e5ten pr\u00f8ver forsvaret \u00e5 vise sin myke side for lett p\u00e5virkelige barn. Kanskje vil noen av dem vil starte en karriere i forsvaret og bidra til styrkene i Meymaneh?  \n  \n**Det ene sl\u00e5r det andre i hjel\\!** Det er ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 at laget fra H\u00f8ybr\u00e5ten og Stovner som hadde et spesielt ansvar for gutta fra Afghanistan, spillerne fra Afghanistan og lagene som slo og ble sl\u00e5tt av Faryab United f\u00e5r nye perspektiver p\u00e5 livet i m\u00f8tet med hverandre. Mellom disse kan det oppst\u00e5 gjensidig tillitt og respekt, men jeg er redd for at tilliten som eventuelt bygges mellom de to nasjonene i dette tilfelle drukner i blodet til den uskyldige afghaneren som ble drept av norske styrker i forrige uke.\n\n21:00    4 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## fredag 24. juli 2009\n\n### USA mot stormaktsstatus i fotball?\n\n  \n\n**Finalelag.** USAs herrelag er i sin andre finale i en internasjonal fotballturnering p\u00e5 en m\u00e5ned. 28. juni tapte de finalen mot Brasil i Confederations Cup i S\u00f8r-Afrika. S\u00f8ndag spiller de finale mot Mexico i Gold Cup. Er USA p\u00e5 vei til \u00e5 bli en stormakt ogs\u00e5 p\u00e5 fotballbanen? Hvordan vil i s\u00e5 fall det bli mottatt?  \n  \n**Damene best.** De amerikanske damene leder FIFA-rankingen foran Brasil. Det amerikanske herrelaget ligger p\u00e5 12. plass. Etter sommerens innsats vil USAs herrer garantert rykke oppover p\u00e5 lista. Selv om det er et stykke opp til USAs bestenotering i 2006 (4. plass) og en stund til vi kan kalle USA en stormakt i fotball er USA i ferd med \u00e5 n\u00e6rme seg toppen. Dette i en tid da USAs politiske stormaktsstatus har falmet.  \n  \n**Forskjellig rangering.** Stormaktsrangeringen har til n\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt forskjellige i politikk og fotball \u2013 i hvert fall p\u00e5 herresiden. P\u00e5 damesiden har det v\u00e6rt flere likhetstrekk. Der har USA, Tyskland og Kina lenge v\u00e6rt med i toppen, sammen med jyplinger som Norge og Sverige. P\u00e5 herresiden har Brasil i mange \u00e5r hatt supermaktstatus p\u00e5 fotballbanen og USA i politikken. I fotball var Brasil en stund skj\u00f8vet av tronen av Spania \u2013 men er n\u00e5 tilbake i toppen - og i politikken jakter Kina USAs plass som toppnasjon.  \n  \n**Forskjellig status.** Til n\u00e5 har retorikken og tiln\u00e6rmingen til stormakter i fotball v\u00e6rt sv\u00e6rt forskjellig fra det vi finner i politikken. I fotballen har man en tendens til \u00e5 gi sine overmenn skryt fordi de er bedre og n\u00e5r noen taper for Brasil aksepterer man stort sett tapet \u2013 ikke bare fordi Brasil er bedre, men ogs\u00e5 fordi man rett og slett liker Brasil. Slik er det ikke i politikken. Ingen liker \u00e5 v\u00e6re mindre og underlegne USA. I kategorien dem som misliker B\u00c5DE Brasil i fotball og USA i politikken finner vi Dag Solstad og noen f\u00e5 andre.  \n  \n**Ny orden?** Skulle USA klatre helt til topps p\u00e5 FIFA-rankingen vil lagene som ligger lenger ned p\u00e5 tabellen akseptere amerikanernes nye posisjon i fotballfamilien p\u00e5 samme m\u00e5te som vi har omfavnet Brasil? Det kan sl\u00e5 begge veier. Som sagt har fotballen en annen sjargong enn politikken. \"Fotballfamilien\" er mer sammensveiset et \"verdenssamfunnet\". Det gj\u00f8r at man i st\u00f8rre grad enn i politikken aksepterer tap for overmakten. Samtidig omg\u00e5s fotballspillere hverandre p\u00e5 en annen m\u00e5te enn politikere. Mange amerikanske spillere tjenestegj\u00f8r utenfor USA. Det bidrar til st\u00f8rre aksept for amerikansk fotball. I Gold Cup er det for eksempel flere amerikanske spillere som har sitt virke i Norge. P\u00e5 den andre siden vil dem som misliker USA kanskje bli enda mer innbitte motstandere av USA. Samtidig vil det v\u00e6re lettere \u00e5 vippe USA av fotballtronen enn bort som politisk stormakt. Alle mot en f\u00e5r med andre ord et nytt innhold.\n\n## tirsdag 21. juli 2009\n\n### Homser i OL\n\n  \n\n**Problematisk legning.** Stadig f\u00e5r vi vitnesbyrd om at det er vanskelig \u00e5 st\u00e5 fram som homofil idrettsut\u00f8ver. OL i Vancouver kan bidra til mer \u00e5penhet om homofili. Da \u00e5pner det f\u00f8rste olympiske Pride House i OL-byen.  \n  \n**Pride House.** Pride House skal v\u00e6re et samlingssted for homofile, lesbiske og andre som har lyst til \u00e5 ta del i det sosiale livet p\u00e5 huset. Det er GayWhistler som organiserer det nye samlingsstedet. Whistler Mountain \u2013 omr\u00e5det der alpindelen av OL finner sted \u2013 er ikke ukjent med homoaktivisme. Annethvert \u00e5r arrangeres Winter Pride Festival (tidligere Gay Ski Week). I \u00e5r var det 2800 deltagere p\u00e5 denne skifestivalen. Det er vanlig at forskjellige interessegrupper organiserer samlingsplasser for \u00e5 markedsf\u00f8re seg og for \u00e5 samle folk fra fjern og n\u00e6r. Forskjellige nasjoner har sine egne stands og paviljonger og sponsorer arrangerer store partys. Ser vi bort i fra Beijing-OL har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8kning i antall menneskerettighetsorganisasjoner som engasjerer seg under OL i OL-byen, men det er f\u00f8rste gang det etableres et samlingspunkt for homofile p\u00e5 denne m\u00e5ten og i denne sammenheng.  \n  \n**Idretten henger etter.** Idretten har p\u00e5 flere omr\u00e5der v\u00e6rt banebryter i menneskerettighetsarbeid, s\u00e6rlig i rasesp\u00f8rsm\u00e5l og i likestilling mellom kj\u00f8nnene. N\u00e5r det gjelder homosp\u00f8rsm\u00e5let henger idretten derimot etter. Flere nyhetsoppslag i norske medier den siste tiden vitner om dette. Den tidligere Lyn-spilleren Thomas Berling sluttet med fotball p\u00e5 grunn av homohets, og da Elverum-spilleren Are Grongstad skulle fortelle sine lagkamerater p\u00e5 h\u00e5ndballaget at han var homofil fryktet han for reaksjonene. Taekwondo-ut\u00f8veren Irene L\u00f8vlie fra Kristiansand forteller om det samme presset og om arbeidet mot fordommer mot homofile i idrettsmilj\u00f8et. Idrettsforbundet deltar i prosjektet Med idretten mot homohets, men det er enn\u00e5 en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r kampen mot fordommenne er vunnet.  \n  \n**Homomesterskap.** Sv\u00e6rt f\u00e5 olympiere st\u00e5r fram som homofile n\u00e5r de er aktive. Gro Hammerseng og Katja Nyberg \u2013 nybakte OL-vinnere i h\u00e5ndball \u2013 er et sjeldent tilfelle. Et resultat av at det er vanskelig \u00e5 st\u00e5 fram som homofil p\u00e5 idrettsbanen og s\u00e6rlig som toppidrettsut\u00f8ver er etablering av egne mesterskap for homofile. Gay Games er et eksempel. (Gay Games het i utgangspunktet Gay Olympics, men den amerikanske olympiske komit\u00e9 (USOC) protesterte mot navnet fordi de mente at det bare var ordin\u00e6re olympiske leker som kunne kalle seg olympiske, og fikk medhold. Det m\u00e5 nevnes at det ikke bare er homofile som m\u00f8ter motstand mot \u00e5 kalle sine leker for olympiske.) Homofile har ogs\u00e5 eget fotball-VM - *International Gay and Lesbian Football Association (IGLFA) World Championship*. I fjor vant England fotball-VM for homofile \u2013 det f\u00f8rste verdensmesterskapet i fotball siden 1966\u2026  \n  \n**HIV og h\u00e5i.** En av de mest kjente homofile OL-vinnere er tidenes beste stuper, amerikaneren Greg Louganis. For mange er han kanskje mest kjent for sitt mislykkete stup i Seoul-OL i 1988 da han slo hodet i stupebrettet og begynte \u00e5 bl\u00f8. Louganis gikk ut av skapet i 1994 og i 1995 skrev han i biografien sin Breaking the Surface at han noen m\u00e5neder f\u00f8r OL i Seoul hadde f\u00e5tt diagnosen HIV. Da dette ble kjent gikk flere av Louganis' konkurrenter ut og kritiserte ham for hemmeligholdet og for \u00e5 ha satt livet deres i fare. Alle sponsorene til Louganis bortsett fra Speedo beholdt sponsoravtalen med stuperen etter avsl\u00f8ringen. Ogs\u00e5 denne historien er spekket med fordommer.  \n  \n**Vancouver et veiskille?** Kanskje kan Pride House i Vancouver hjelpe andre til \u00e5 st\u00e5 fram med sin legning og til \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere for nye Hammersenger og Louganiser? Og kanskje kommer disse to ut\u00f8verne til Vancouver for \u00e5 kaste glans over huset?\n\nAndreas Selliaas  kl. \n\n12:33    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n Etiketter: Greg Louganis, Gro Hammerseng, Homofil, Menneskerettigheter, OL, Seoul-OL, stup, Vancouver \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42b13ce1-a9a8-4486-988e-6d1eebf6ccf0"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/gammel-kjarlighet-ruster-ikke/19.4930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:29Z", "text": "## 2CV'en 60 \u00e5r\n\n## \u2013 Gammel kj\u00e6rlighet ruster ikke\n\n\n\nEt fargeglad utvalg.\n\nI helgen feiret norsk 2CV-klubb den lille bilens 60-\u00e5rsjubileum. L\u00f8rdag fikk Oslo oppleve en kortesje av 2CV'er i alle farger og fasonger.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n23.09.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n23.09.2008 kl 11:50\n\nOSLO: I 1948 s\u00e5 Citro\u00ebns legendariske 2CV dagens lys. Den norske klubben av entusiaster for bilen markerte dette med treff p\u00e5 Bogstad Camping i helgen.  \n  \nKortesje\n\nL\u00f8rdag var det paradekj\u00f8ring i byen.  \n  \nOm lag 30 biler kj\u00f8rte i f\u00f8lge fra Bogstad til Frognerseteren, der norsk 2CV-klubb ble stiftet i 1965. Nede ved NRK p\u00e5 Marienlyst sluttet noen titalls flere biler seg til f\u00f8lget. En kortesje opp Kirkeveien, forbi Ullev\u00e5l hageby og stadion, over T\u00e5sen og videre p\u00e5 Ring 3 til Ryen og Ekebergsletta, satte sitt preg p\u00e5 l\u00f8rdagstrafikken.\n\nTaket bl\u00e5ste av\n\nBlant deltakerne var 83 \u00e5r gamle Dida Johnsdottir, som hadde tatt turen fra Island for \u00e5 kj\u00f8re 2CV med svigers\u00f8nnen.  \n  \n\u2013 Jeg elsker biler og motorsykler, forteller hun.  \n  \n\u2013 P\u00e5 vei til Oslo fra Otta f\u00f8rte lufttrykket fra en trailer til at taket ble flerret av. Det var ikke en hyggelig opplevelse, sier Trond Gustavsen, som takket v\u00e6re gode 2CV-venner fikk nytt tak p\u00e5 plass til kortesjekj\u00f8ringen.  \n  \n\u2013 2CV'en er en bil med personlighet. Den er noe helt annet enn de moderne bilene. Den er helt spesiell \u00e5 kj\u00f8re, og man m\u00e5 ha t\u00e5lmodighet med den, sier Gunilla, som kom helt fra Stockholm for \u00e5 feire.  \n  \n\u2013 Torbj\u00f8rn Brenna fra Ellingsrud viser stolt fram sin 2CV 85-modell, kj\u00f8pt for et \u00e5r siden.  \n  \n\u2013 Jeg jobbet p\u00e5 Citro\u00ebn-verksted for 40 \u00e5r siden, og har alltid v\u00e6rt fascinert av bilen. Gammel kj\u00e6rlighet ruster ikke\\!, sier han og viser frem et klistremerket ervervet i Belgia.  \n  \n\u2013 Mange vil sikkert v\u00e6re uenige med meg, men \"Jeg kj\u00f8rer heller en gammel fransk, enn en ny japansk\".\n\nMen Torbj\u00f8rn Brenna er str\u00e5lende forn\u00f8yd med bilen sin.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f4e7735-a6ff-4671-89fb-0efc1f32033c"}
{"url": "http://docplayer.me/480388-Kollektiv-forsikringsordning-for-medlemmer-av-norsk-jernbaneforbund-njf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:53Z", "text": "3 JFGs ansvar reduseres eller falle helt bort. For barn under 16 \u00e5r reduseres ikke JFGs ansvar for forsikringstilfeller som skyldes grov uaktsomhet. 5 Oppgj\u00f8rsregler Forsikringstilfellet skal meldes til JFG straks det har oppst\u00e5tt. Den sikrede m\u00e5 la seg unders\u00f8ke av lege/tannlege utpekt av JFG dersom JFG \u00f8nsker det. JFG kan forlange at forsikringstilfellet skal meldes til politiet. 5.1 Invaliditet Hvis forsikringstilfellet antas \u00e5 kunne medf\u00f8re en varig medisinsk invaliditet skal invaliditetsgraden vurderes s\u00e5 snart den medisinske tilstanden antas \u00e5 ha stabilisert seg. Vurderingen av en eventuell invaliditetsgrad kan utsettes i inntil 3 \u00e5r etter at forsikringstilfellet inntraff. Dersom tilstanden fortsatt kan forventes \u00e5 forandre seg etter denne tid, skal erstatningen fastsettes etter den invaliditetsgrad som antas \u00e5 bli den endelige. Erstatning for invaliditet tilfaller den forsikrede med mindre annet er avtalt. For forsikret under 18 \u00e5r skjer utbetalingen til Overformynderiet hvis bel\u00f8pet overstiger den fastsatte grense. Graden av invaliditet vurderes p\u00e5 grunnlag av invaliditetstabellen i Helse- og Omsorgsdepartementets forskrift av 21. april 1997 om m\u00e9nerstatning ved yrkesskade. Kan ikke invaliditetsgraden tas direkte ut fra tabellen, skal den tjene som veiledning. Tap av eller skade p\u00e5 kroppsdel som var fullstendig ubrukbart f\u00f8r ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til invaliditetserstatning. Dersom en kroppsdel eller organ tidligere var delvis ubrukbart, gj\u00f8res det fradrag for den invaliditetsgrad som forel\u00e5 f\u00f8r ulykkesskaden. N\u00e5r det kan antas at sykelig tilstand, anlegg eller m\u00e9n sammen med forsikringstilfellet, har medvirket til den forsikredes invaliditet, reduseres erstatningen i forhold til den betydning den syklige tilstand eller det syklige anlegg eller m\u00e9n har hatt for invaliditeten. F\u00f8lgende skader gir ikke rett til invaliditetserstatning: Tannskade Arr utenom ansiktet som utelukkende virker vannsirende. 5.2 D\u00f8dsfall Dersom ulykken medf\u00f8rer at den forsikrede d\u00f8r f\u00f8r invaliditetsgraden er varig fastsatt og f\u00f8r 1 \u00e5rs dagen for da ulykken inntraff, betales ikke invaliditetserstatning, men d\u00f8dsfallserstatning. 5.3 Egenandeler Ved dekning av behandlings- og reiseutgifter etter punkt 3.3 er egenandelen kr Forsikringssummer for kollektiv ulykkesforsikring Forsikringssummene for den kollektive dekningen er angitt i vedlegget til forsikringsvilk\u00e5rene. B Forsikringssummene for barn er samlet sum for alle familiens barn. Det vil si at ved skade divideres forsikringssummen med antall barn i familien. GRUPPELIVSFORSIKRING 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for hovedforsikrede og eventuelt dennes ektefelle/samboer. Forsikringen opph\u00f8rer den dag hovedforsikrede fyller 75 \u00e5r. 2 Hvor forsikringen gjelder Forsikringen gjelder hele d\u00f8gnet og i hele verden. 3 Hva forsikringen omfatter Forsikringen omfatter d\u00f8dsfallserstatning ved hovedforsikredes d\u00f8d med tillegg av barnetillegg hvis vedkommende etterlater seg barn under 21 \u00e5r. d\u00f8dsfallserstatning ved ektefelle/samboers d\u00f8d. 4 Begrensninger i JFGs ansvar Har den forsikrede, innen 1 \u00e5r etter at forsikringen begynte \u00e5 l\u00f8pe for vedkommende, tatt sitt eget liv er JFGs ansvar begrenset etter bestemmelsene i FAL Utbetaling av forsikringssum Forsikringssummens st\u00f8rrelse er avhengig av medlemmets alder og familiesituasjon n\u00e5r forsikringstilfellet inntreffer. Summene fremg\u00e5r av vedlegget til forsikringsvilk\u00e5rene. Ved den forsikredes d\u00f8d skal melding sendes til JFG s\u00e5 snart som mulig. F\u00f8lgende dokumenter skal sendes: skifteattest, melding om uskifte eller annen legitimasjon som viser hvem som er berettiget til forsikringssummen ved samboerforhold kreves attest fra Folkeregisteret for to \u00e5rs botid, eller for felles bopel og felles barn. Forsikringssummen utbetales til gjenlevende ektefelle/samboer, livsarvinger, testamentarvinger eller \u00f8vrige arvinger etter loven. Personene er begunstiget i den rekkef\u00f8lge de her er nevnt. Hvis barnetillegg inng\u00e5r i forsikringssummen utbetales dette tillegg til de respektive barn dersom gjenlevende ektefelle/samboer ikke er mor/far til barna. 3\n\n\n\n5 Leie/utleie av sikredes prim\u00e6rbolig i Norge ID-tyveri, som beskrevet under pkt. 3.1 F\u00f8rerkortbeslag i trafikksaker, som beskrevet under pkt 2. Det er oppst\u00e5tt tvist dersom et krav er bestridt, eller en part unnlater \u00e5 ta stilling til kravet innen rimelig tid. 4 Ansvarsbegrensninger Forsikringen gjelder ikke saker etter barnevernloven arveavgiftsplanlegging ved virksomhetsoverdragelse saker om kj\u00f8p/salg av fast eiendom saker om rettigheter tilliggende fast eiendom, herunder servitutter og festeavtaler saker om odels- og \u00e5setesrett utlendingssaker, herunder saker om asyl, opphold og familieinnvandring saker vedr\u00f8rende n\u00e6ringsforhold tvister mot JFG, eller saker der det er interessemotsetning mellom sikrede og JFG saker som gjelder sikredes forsettlige eller svikaktige handling eller unnlatelse saker som har sammenheng med skader som f\u00f8lge av radioaktivitet, kjemiske katastrofer eller naturkatastrofer, terrorhandling, krig, revolusjon/oppt\u00f8yer eller andre tilsvarende hendelser tvist som omfattes at sikredes rettshjelpforsikring saker som ikke reguleres av nordisk rett saker som ikke har nordiske domstoler som verneting. 5 Sikredes plikter Sikrede m\u00e5 melde skaden/rettshjelpbehovet til JFG uten ugrunnet opphold og senest innen ett \u00e5r etter at de forhold og/eller opplysninger som rettshjelpbehovet/saken bygger p\u00e5 ble kjent for sikrede. Sikrede plikter \u00e5 opptre lojalt overfor JFG og Advokatfirma Kogstad Lunde & Co, herunder skal alle saksdokumenter vedkommende har tilgang til, og som kan ha betydning for saken og dekningen under denne forsikringen, legges frem for Advokatfirma Kogstad Lunde & CO. Videre skal alle sp\u00f8rsm\u00e5l fra JFGs advokater besvares \u00e6rlig og etter beste evne. Sikrede skal p\u00e5 eget tiltak straks gi opplysninger om alle forhold som kan ha betydning for saken, og skal stille seg til disposisjon for Advokatfirma Kogstad Lunde & Co og sakkyndige, og vise frem eiendom, gjenstander og dokumenter etc. i den grad JFG eller Advokatfirma Kogstad Lunde & CO ber om det. Sikrede plikter \u00e5 informere om eventuelle andre relevante forsikringsordninger vedkommende m\u00e5tte v\u00e6re berettiget til. Sikrede skal ikke selv ta skritt i saker som h\u00e5ndteres av JFG eller Advokatfirma Kogstad Lunde & Co uten uttrykkelig avtale om det. Dersom sikrede ikke oppfyller sine plikter i henhold til disse forsikringsvilk\u00e5rene, kan retten til dekning under denne forsikringen mistes. 6 JFGs plikter og rettigheter JFG avgj\u00f8r til enhver tid hvilke skritt som skal tas i saken, herunder om saken skal bringes inn for domstolene. Det forutsettes at sikrede aksepterer de avgj\u00f8relser som JFG treffer p\u00e5 bakgrunn av sakens dokumenter, samt eventuelle r\u00e5d og konklusjoner som fremlegges av sakkyndig og/eller advokat. JFG vurderer sikredes sak og yter advokatbistand i saker der vi finner at det er sannsynlig at kravet vil f\u00f8re frem. JFG kan avslutte p\u00e5begynt saksbehandling dersom selskapet eller Advokatfirma Kogstad Lunde & Co finner at kravet ikke vil f\u00f8re frem. JFG dekker omkostninger med inntil to millioner kroner per forsikringstilfelle, herunder dekkes id\u00f8mte saksomkostninger og rettsgebyrer ved prosess. I saker der sikrede begj\u00e6rer konkurs eller offentlig skifte av felleseiebo eller d\u00f8dsbo, dekkes ikke rettsgebyrer eller forskudd til dekning av boomkostninger av forsikringen. JFG svarer ikke for kostnader som er p\u00e5dratt uten selskapets forutg\u00e5ende samtykke. JFG har rett til \u00e5 holde motparten ansvarlig for saksomkostningene. Slik erstatning tilfaller JFG. 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b712f23-bcd7-4be3-bf99-5be8edc0427c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wait_(Beatles-sang)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:13Z", "text": "**\u00abWait\u00bb** er en sang skrevet hovedsakelig av Paul McCartney (kreditert Lennon/McCartney) som ble fremf\u00f8rt og utgitt 3. desember 1965 med The Beatles p\u00e5 deres sjette britiske album *Rubber Soul*. 3 dager senere ble den amerikanske utgaven av *Rubber Soul* utgitt med \u00abWait\u00bb inkludert.^(\\[1\\])\n\nThe Beatles oppholdt seg p\u00e5 Bahamas februar/mars 1965 i forbindelse med innspillingen av filmen Help\\!. I l\u00f8pet av oppholdet traff McCartney den amerikanske skuespilleren Brandon de Wilde. De pratet en del sammen, og McCartney komponerte \u00abWait\u00bb mens de Wilde var til stede. John Lennon bidro ikke spesielt mye.^(\\[2\\]) Teksten handler om et par som er fra hverandre grunnet jobbmessige \u00e5rsaker; noe som ofte var tilfelle med McCartney og hans dav\u00e6rende kj\u00e6reste Jane Asher.^(\\[3\\]) Versene i \u00abWait\u00bb g\u00e5r i e-moll, mens refrenget er i g-dur.^(\\[4\\])\n\nThe Beatles startet 17. juni 1965 innspillingen av \u00abWait\u00bb i Abbey Road Studios, som var den siste dagen/kvelden de spilte inn sanger til albumet Help\\!. Av ukjente \u00e5rsaker, ble ikke \u00abWait\u00bb med p\u00e5 det albumet. De spilte inn fire tagninger med trommer, rytmegitar, elektrisk gitar (med tonepedal) og bassgitar. Deretter la de p\u00e5 vokal. Mer rakk de ikke \u00e5 gj\u00f8re med sangen i den omgang.^(\\[5\\]) Lennon starter hvert vers alene med \u00abit's been a\u00bb f\u00f8r McCartney blir med. Mellomverset tok McCartney seg av alene. George Harrison var med p\u00e5 kun to korte harmonistrofer (cirka 1:40 og 2:01 ut i sangen)\n\nDa de skulle gj\u00f8re seg ferdig med innspillingen av *Rubber Soul*, ble teipen av \u00abWait\u00bb hentet fram igjen til siste p\u00e5legg f\u00f8r den var utgivelsesklar. Dette skjedde 11. november 1965. P\u00e5 siste spor av teipen la Ringo Starr p\u00e5 tamburin, Harrison la p\u00e5 mer elektrisk gitar (med tonepedal), mens Lennon og McCartney la p\u00e5 spredte harmonier over refrenget. Kun McCartney sang p\u00e5 mellomverset (i likhet med hva som ble gjort 17. juni; ergo er hans stemme dobbelt innspilt p\u00e5 mellomverset).^(\\[6\\]) Lennon var sannsynligvis den som ristet maracas siden han ikke sang med i mellomverset.\n\nThe Beatles fremf\u00f8rte aldri \u00abWait\u00bb offentlig i konsert sammenheng.\n\n## Musikere og instrumenter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - John Lennon: rytmegitar, maracas, vokal,\n  - Paul McCartney: bassgitar, vokal\n  - George Harrison: elektrisk gitar (med tonepedal)\n  - Ringo Starr: trommer, tamburin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc9b2aec-2542-4095-ac34-bb705137f4f7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Seth_Wescott", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:08Z", "text": "**Seth Benjamin Wescott** (f\u00f8dt 28. juni 1976 i Durham i Nord-Carolina) er en amerikansk sn\u00f8brettkj\u00f8rer som deltok i de olympiske vinterlekene 2006 i Torino og 2010 i Vancouver.\n\nWescott ble olympisk mester under vinter-OL 2006 i Torino, han vant konkurransen i snowboardcross foran Radoslav Zidek og Paul-Henri Delerue. Fire \u00e5r senere, under vinter-OL 2010 i Vancouver vant han sin andre olympiske tittel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a43219a-d6fb-46dc-83a2-ce42b7496f91"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bombeangrep-mot-kristne-i-Irak-222442b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:41Z", "text": "# Bombeangrep mot kristne i Irak\n\nAndre L\u00f8yning\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:29\n\nPublisert: 02.mai.2010 14:06\n\n\nTo bomber traff busser med kristne studenter i byen Mosul i den nordlige delen av Irak. En er drept og rundt 100 er skadet.\n\nDet melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n**Lederen av provinsens sikkerhetsr\u00e5d, Abdul-Rahim al-Shammari, forteller at en butikkeier i omr\u00e5det ble drept, og at de skadede er studenter og andre sivile.**\n\nAl-Shammari forteller at angrepet begynte med en veibombe som eksploderte rundt 07.30 og s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re rettet mot bussene som fraktet studentene til et universitet. Bare noen minutter senere eksploderte en bilbombe i n\u00e6rheten.\n\nSunni-muslimske oppr\u00f8rere har ofte angrepet medlemmer av Iraks kristne minoritet. Noen ekstremistiske sunnier beskylder kristne for \u00e5 v\u00e6re tilhengere av Iraks shia-ledede regjeringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e25b638-fdc9-440d-a1f3-4e4bc93d2539"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/oppussing/oke-verdi-pa-bolig-1682195.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:41Z", "text": "# \u00d8ke verdien p\u00e5 boligen\n\n\nYvonne Ringnes Nilsen,\n\n*(Kilder: Boligstylist Siri Haust og eiendomsmegler Hanne Tegneby)*\n\nSkal du legge ut boligen for salg, eller kanskje du \u00f8nsker \u00e5 refinansiere l\u00e5net? Da kan det v\u00e6re smart \u00e5 gjennomf\u00f8re en enkel oppussing av boligen.\n\nNoe s\u00e5 enkelt som et par malingstr\u00f8k p\u00e5 veggene og d\u00f8rfrontene, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke verdien mye, skal vi tro ekspertene.\n\n### \u00d8ke verdien p\u00e5 boligen\n\n\\- Mitt beste r\u00e5d dersom du skal pusse opp for \u00e5 selge, er \u00e5 holde kostnadene nede og bruke minimalt p\u00e5 oppussing. Det vil trolig v\u00e6re det lureste \u00f8konomisk sett, sier Siri Haust, daglig leder i Din boligstylist.\n\nHun sl\u00e5r fast at overflateoppussing er det billigste og enkleste du kan gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke verdien p\u00e5 boligen.\n\n\\- Gi veggene et nytt str\u00f8k med maling. Pr\u00f8v \u00e5 modernisere inntrykket ved \u00e5 male i farger som er tidsriktige. Akkurat n\u00e5 er det veldig \u00abin\u00bb med bl\u00e5tt og gr\u00e5tt, opplyser hun.\n\nHaust tipser ogs\u00e5 om at \u00e5 bytte ut gamle taklamper kan v\u00e6re en lur ting for \u00e5 gi et mer moderne inntrykk.\n\n### Slip ned gulvet\n\nDersom gulvet i boligen din er slitt etter mange \u00e5rs bruk, anbefaler Haust \u00e5 slipe ned og \u00e5 f\u00e5 gulvet oljet eller lakket lyst.\n\n\\- I et hus kj\u00f8pt p\u00e5 60-, 70- eller 80-tallet, har parketten trolig gulnet med \u00e5rene, og gul parkett er definitivt ikke \u00abin\u00bb lenger. Et nyslipet, lyst gulv vil gi hjemmet ditt et verdil\u00f8ft, mener boligstylisten.\n\nDu vil kunne spare noen kroner ved \u00e5 gj\u00f8re jobben selv, men \u00f8nsker du \u00e5 sette bort jobben til profesjonelle er dette et utlegg som du trolig vil f\u00e5 igjen for.\n\n### Ferdigstill prosjekter\n\n\\- Enten du skal selge boligen eller ha en takstmann p\u00e5 bes\u00f8k, vil jeg anbefale \u00e5 gj\u00f8re det du kan for \u00e5 gi et godt inntrykk av boligen din, oppfordrer Hanne Tegneby, daglig leder i DNB Eiendom i Fredrikstad.\n\nForuten \u00e5 rydde og ha det rent, inneb\u00e6rer det \u00e5 fikse p\u00e5 alt som ikke ser ordentlig ut. For eksempel dersom det mangler lister rundt en d\u00f8r eller du har en ledning som henger og slenger.\n\nHaust er enig.\n\n\\- Det er utrolig viktig \u00e5 gj\u00f8re seg ferdig med p\u00e5begynt arbeid. Dersom du har en list som mangler, er det lurt \u00e5 f\u00e5 den p\u00e5 plass, understreker hun.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n### Oppussingsfeller\n\nEksperten vil imidlertid r\u00e5de folk til \u00e5 v\u00e6re forsiktige med \u00e5 bruke mye penger p\u00e5 oppussing av kj\u00f8kken og bad. Har du et vanlig, ordin\u00e6rt kj\u00f8kken er det bedre \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det.\n\n\\- Det kan hende at den som vil kj\u00f8pe huset ikke har samme smak som deg. Det er heller ikke sikkert at du f\u00e5r igjen for det du m\u00e5tte bruke p\u00e5 kj\u00f8kkenoppussing. Det samme gjelder bad. Men en servant som er sl\u00e5tt i stykker kan v\u00e6re greit \u00e5 bytte, p\u00e5peker Tegneby.\n\nSkal vi tro Haust vil l\u00f8nnsomhet rundt det \u00e5 pusse opp kj\u00f8kken og bad avhenge av om du har planer om \u00e5 bli boende eller selge.\n\n\\- Dersom du skal selge, hadde jeg ikke brukt flere hundre tusen p\u00e5 dette, men hvis du har planer om \u00e5 refinansiere et l\u00e5n og fortsatt bo i huset, ser jeg annerledes p\u00e5 det, p\u00e5peker hun.\n\n### Mal baderomsinnredningen\n\nSelv om badet kanskje er modent for utskifting, b\u00f8r du tenke deg om to ganger f\u00f8r du koster p\u00e5 deg nye fliser og ny innredning. Bad er nemlig dyrt. Du kan imidlertid \u00abpusse opp\u00bb badet enkelt og rimelig ved \u00e5 gi gamle baderomsfronter et str\u00f8k med maling. Det kan v\u00e6re veldig lurt, spesielt dersom du har eik- eller furuinnredning som er noen \u00e5r gammel.\n\nHaust oppfordrer deg til \u00e5 male det hvitt, men understreker at det er sv\u00e6rt individuelt hva folk synes er fint.\n\n\\- Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at de flisene og den innredningen du selv liker, faller i smak hos en som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe boligen din. Det finnes ikke lenger bare \u00e9n trend, men veldig mange muligheter.\n\n\n\nGuro Heiret\n\n#### S\u00e5 enkelt maler du gulvet selv\n\nSjekk hva du m\u00e5 huske p\u00e5.\n\n### Bytt eller mal kj\u00f8kkenfrontene\n\n\u00c5 bytte ut kj\u00f8kkenet er heller ikke noe ekspertene mener er spesielt lurt.\n\n\\- Jeg anbefaler minimale utlegg ved fornying av kj\u00f8kken. Skal du gj\u00f8re noe, vil jeg anbefale \u00e5 bytte ut frontene eller rett og slett hekte av og male kj\u00f8kkenfrontene dersom du har et furukj\u00f8kken, fastsl\u00e5r Haust og legger til at hun synes det b\u00f8r v\u00e6re opp til kj\u00f8peren hvordan de skal l\u00f8se kj\u00f8kkenets design og behov.\n\nSkal du oppgradere kj\u00f8kkenet kan et tips v\u00e6re \u00e5 bytte ut h\u00e5ndtak og slipe ned og olje kj\u00f8kkenbenken.\n\n### Oppussingen du kan droppe\n\nIf\u00f8lge Haust b\u00f8r du ikke bruke penger p\u00e5 nytt garderobeskap i gangen.\n\n\\- Jeg opplever ogs\u00e5 at mange kunder har sterkt fokus p\u00e5 uteplassen. Jeg vil definitivt ikke anbefale noen \u00e5 bruke penger p\u00e5 ny hekk eller ny singel i g\u00e5rdsplassen, opplyser hun.\n\nI stedet anbefaler hun \u00e5 bytte ut terrassebord som holder p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning og eventuelt olje eller beise terrassen.\n\nEiendomsmegler Tegneby er ikke helt enig i at uteplassen b\u00f8r nedprioriteres.\n\n\\- En velstelt hage og g\u00e5rdsplass hever inntrykket av boligen. Derfor vil jeg anbefale \u00e5 investere i et nytt lass med grus dersom det er behov for det. Det gj\u00f8r seg ogs\u00e5 alltid godt med blomster, b\u00e5de ute og inne, tipser hun.\n\n\n\nTrine Solberg\n\n#### Du kan tjene 300 000 kroner p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re om kj\u00f8kkenet til soverom\n\nSjekk hvordan.\n\n### Hvor mye m\u00e5 du ut med?\n\nHaust mener du kan f\u00e5 mye igjen for \u00e5 investere 10.000 kroner p\u00e5 enkel oppussing. Noen titusener til m\u00e5 du trolig ut med dersom du skal gj\u00f8re noe med gulvet.\n\nBoligstylisten forteller om et tilfelle der hun var engasjert i oppdrag der boligen f\u00f8rst var blitt fors\u00f8kt solgt uten at det var blitt gjort enkel overflateoppussing, og med selgers egne m\u00f8bler og interi\u00f8r.\n\n\\- Jeg ryddet og fjernet en del av selgers m\u00f8bler og byttet dem ut med v\u00e5re. Da boligen ble lagt ut for salg igjen, fikk de 300.000 kroner over takst, forteller boligstylisten og p\u00e5peker at en mer attraktiv bolig ogs\u00e5 vil appellere til flere kj\u00f8pere.\n\n\u00a0\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4174fa04-3152-4fff-b20c-2420de7c5bef"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Krekar-tapte-mot-staten-437086b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:48Z", "text": "# Krekar tapte mot staten\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:40\n\nPublisert: 29.sep.2005 15:07\n\n  \nUtvisningen av mullah Krekar opprettholdes, har Oslo tingrett bestemt. Men Krekars forsvarer Brynjar Meling tror saken vil kunne n\u00e5 helt til H\u00f8yesterett.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMullah Krekar anla sak mot staten for \u00e5 f\u00e5 opphevet vedtaket om \u00e5 utvise ham. Men i dag ble det klart at vedtaket om \u00e5 utvise ham opprettholdes. Avgj\u00f8relsen ankes trolig til lagmannsretten.\n\n## Anbefaler anke\n\n\u2014 Jeg vil anbefale Krekar \u00e5 anke avgj\u00f8relsen. Det overrasker meg ikke om denne saken til slutt n\u00e5r helt til H\u00f8yesterett, sier advokat Brynjar Meling, melder NTB.Krekar-saken har n\u00e5 p\u00e5g\u00e5tt i tre \u00e5r, og Meling sier at Krekar utvilsomt er sliten.- Men jeg h\u00e5per han er klar for en ny runde i retten. Slik jeg ser det, har han ikke noe valg. \u00c5 reise tilbake er en umulighet, sier Meling, sier han.\n\nHan mener at domstolens avgj\u00f8relse ikke gir grunnlag for \u00e5 si at Krekar er en fare for Rikets sikkerhet. - Det domstolen har sagt, er at den ikke kan overpr\u00f8ve beslutningen som er tatt, og at vi m\u00e5 stole p\u00e5 vurderingen som kommunalministeren har foretatt, sier Meling til TV2 Nettavisen.Men Krekar blir ikke transportert ut av landet med det f\u00f8rste. Han kan ikke sendes ut av landet dersom han anker saken. I tillegg setter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) forbud mot \u00e5 utsette mennesker for tortur eller umenneskelig behandling.\n\n## Slipper saksomkostninger\n\nRetten har ikke tatt standpunkt til om saks\u00f8keren kan utvises p\u00e5 grunn av overtredelse av utlendingsloven. Krekar fikk asylstatus i Norge i 1992.Dermed har hele saken forel\u00f8pig bare som konklusjon at Kommunal- og regionaldepartementet frifinnes i det s\u00f8ksm\u00e5let Krekar har reistRetten finner at det var god grunn for Krekar til \u00e5 f\u00e5 utvisningsvedtaket rettslig pr\u00f8vet. Derfor ble han ikke ilagt saksomkostninger. Partene m\u00e5 selv b\u00e6re sine kostnader.\n\n\n\nVedtaket om \u00e5 utvise mullah Krekar opprettholdes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "972728ef-cc50-44f0-aa85-29b87f8552fe"}
{"url": "http://www.hiof.no/studier/studietilbudet/viser-aktuelle-beskrivelser?displayitem=957&module=studieinfo&type=katalog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:12Z", "text": "# H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\n\n## Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag\n\n### Generelt om studiet\n\n\u00d8nsker du \u00e5 hjelpe mennesker med \u00e5 komme inn i arbeidslivet og lykkes der? Bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag gir deg spesialkompetanse i HR/personalarbeid, arbeidsinkludering og prosjektarbeid. Fullf\u00f8rt utdanning gir deg tittelen velferdsviter.\n\nNoen faller utenfor arbeidslivet, og andre sliter med \u00e5 f\u00e5 innpass p\u00e5 denne arenaen. Gjennom dette studieprogrammet opparbeider du deg solid kompetanse i hvordan disse gruppene kan inkluderes i arbeidslivet, hvordan tilpasse arbeidshverdagen til vanskeligstilte\u00a0samt oppf\u00f8lging av ansatte med sykefrav\u00e6r, slik at man ikke st\u00f8tes ut av arbeidslivet. Denne fagkombinasjonen finner du kun ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.\n\nGjennom forelesninger, gruppearbeid, ferdighetstrening og seminar f\u00e5r du innsikt i mange fagomr\u00e5der som samfunnsfag, sosiologi, psykologi, samfunns\u00f8konomi, velferdspolitikk, juss, saksbehandling, HMS, kommunikasjon og veiledning.\n\n### Opptakskrav\n\nGenerell studiekompetanse eller realkompetanse.\n\nSist oppdatert: 02.12.2016 09:32\n\n### Videre utdanning\n\nEtter\u00a0best\u00e5tt bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag, finnes det flere videreutdanningsmuligheter ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. Vi\u00a0kan tilby\u00a0Masterstudium i psykososialt arbeid - helse-\u00a0og sosialfaglig yrkespraksis , Masterstudium i Samordning av helse- og velferdstjenester og Masterstudium i organisasjon og ledelse. For enkelte av v\u00e5re masterstudier er det i tillegg krav om relevant yrkeserfaring.\n\n### Yrkesmuligheter\n\nEn bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag gir deg tittelen velferdsviter, kompetanse som er ettertraktet b\u00e5de i privat og offentlig sektor. Mange med denne utdanningen jobber med personal- , organisasjonsarbeid- og prosjektarbeid, i attf\u00f8ringsbedrifter, helse- og sosialsektoren, NAV-systemet eller andre virksomheter som forvalter og utvikler velferdsordninger p\u00e5 lokalt, regionalt eller sentralt niv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa66d268-2fda-4b2e-a0e9-2d979de85eb0"}
{"url": "http://no.playgame24.com/3249/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:39Z", "text": "## **Mote Prinsesser**\n\n## Tror du at i moderne kjole ekte prinsesse? Du kan finne det, fordi f\u00f8r du tre prinsesse, datter av en av kongen og hans vakre kone.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e54400dc-4337-4dee-a20a-5df11bc85cb8"}
{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/10/gjenbruk-av-lysrester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:52Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n  \n\n    \n\n\n## l\u00f8rdag 23. oktober 2010\n\n### Gjenbruk av lysrester\n\nI g\u00e5r byttet jeg ut masse lys fra lykter og \n\nlysestaker i huset og det ble mye lysrester. \n\nJeg tok ut veikene og samlet alt i en \n\nhermetikkboks og smeltet det i vannbad.\n\nJeg har ikke lysformer s\u00e5 jeg bruke tomme\n\n\u00a0melkekartonger til \u00e5 st\u00f8pe nye lys i.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 veike i de nye lysene satte jeg et vanlig \n\nkronelys midt i melkekartongen. \n\n  \n\n\n  \nMen en messinglysestake som jeg kj\u00f8pt for 20 kr \n\nhos Containergirl og litt s\u00f8lvspray fra Mekonomen \n\nfikk jeg meg ny lysestake i gangen ogs\u00e5 :-)\n\n\n  \n\n\n  \nVi har hatt et par dager med fint vinterv\u00e6r,\n\n\u00a0nysn\u00f8 og sol, men i dag regner det. \n\nLitt synd for ungene hadde det s\u00e5 g\u00f8y i sn\u00f8en. \n\nMen den kommer vel tilbake....\n\n  \n**Fortsatt god helg\\!**  \nPS\\!\u00a0I morgen blir det giveaway her :-)\u00a0\n\n1.  \n    \n    Barbro23. oktober 2010 kl. 14:36\n    \n    S\u00e5 fin den lysestaken var. Fine bilder :-)  \n      \n    God helg  \n      \n    klem fra Barbro\n    \n2.  \n    \n    Mie23. oktober 2010 kl. 17:24\n    \n    S\u00e5 smart med \u00e5 bruke et vanlig lys i midten som veke\\! -men hvordan fikk du til at ikke det lyset smeltet n\u00e5r du satte det nedi? alts\u00e5 jeg mener at ikke veken flyttet p\u00e5 seg, for lyset m\u00e5tte jo smelte sammen med de andre smeltede lysrestene selvsagt. Nydelig lysestake du laget deg ogs\u00e5.\n    \n3.  \n    \n    Kort og S\u00f8m23. oktober 2010 kl. 18:12\n    \n    S\u00e5 fin lysestake\\!  \n    Og veldig bra \u00e5 bruke opp lys restene, gjennbruk er en fin ting :O)  \n      \n    God l\u00f8rdagskveld,  \n    klem fredrikke :O)\n    \n4.  \n    \n    ELIN23. oktober 2010 kl. 21:14\n    \n    S\u00e5 smart\\! Veldig kos med stearinslys p\u00e5 m\u00f8rke h\u00f8stkvelder. \u00d8nsker deg en fortsatt herlig helg, Randi. Klemmer fra Elin\n    \n5.  \n    \n    Gudny24. oktober 2010 kl. 01:13\n    \n    Hei Randi :) Du verden hvor kreativ du er.. Det var kjempesmart \u00e5 gj\u00f8re slik med stearinlys-stumper..Det skal jeg jammen pr\u00f8ve. Har sett p\u00e5 siden din og den er s\u00e5\u00e5 koselig. H\u00e5per det st\u00e5r bra til..Klem fra Gudny :))\n    \n6.  \n    \n    Tonemor24. oktober 2010 kl. 09:24\n    \n    S\u00e5 utrolig smart med de lysene.  \n    hmm lurt\\!\\!  \n    Den lysestaken ble jo nydelig.  \n    Fiiiin s\u00f8ndag  \n    Klem Tone\n    \n7.  \n    \n    Synn\u00f8ve25. oktober 2010 kl. 16:56\n    \n    Kjempegod id\u00e9\\! og den lysestaken ble jo r\u00e5lekker :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c718b34d-201f-4e12-85cd-f2f7631088a9"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3854145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:06Z", "text": "# Tone Damli Aaberge blir \u00abIdol\u00bb-dommer\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt rimelig lysten p\u00e5 den rollen en god stund.\n\n Sandra Mei Ling Noer \n\n18.08.2012\n\nV\u00e5ren 2013 setter TV 2 igang med en jubileumsrunde av \u00abIdol\u00bb og i dag r\u00f8per kanalen en av dommerne som skal jakte p\u00e5 nye sangtalenter. Ingen ringere enn artist og 2005-\u00abIdol\u00bb-finalist Tone Damli Aaberge (24) er klar til \u00e5 erobre TV-skjermen.\n\n\u2013 Jeg gleder meg som et lite barn, dette skal bli s\u00e5 g\u00f8y\\! Jeg skal innr\u00f8mme at jeg har v\u00e6rt rimelig lysten p\u00e5 den rollen en god stund allerede, jeg har jo sett alt av talentshow, og da er jo \u00abIdol\u00bb selvsagt favoritten. Og n\u00e5r man sitter hjemme i sofaen og mener og kommenterer, s\u00e5 skulle man jo \u00f8nske at man selv kunne sitte bak dommerbordet og bestemme p\u00e5 ordentlig. N\u00e5 f\u00e5r jeg det, og det blir kjempemoro, sier Damli Aaberge til TV 2.\n\nVil du synge foran Tone Damli Aaberge? Meld deg p\u00e5 \u00abIdol\u00bb her\\!\n\n### Sett av 1.475.000\n\n\u00abIdol\u00bb-finalen mellom Tone Damli og Jorun Stiansen i 2005 er det mest sette underholdningsprogrammet i TV 2s historie med 1.475.000 seere. Tone kom da p\u00e5 andreplass, fikk platekontrakt, og har siden etablert seg som en av landets mest popul\u00e6re popstjerner med en rekke hits fra i alt fem album. Nylig toppet hun ogs\u00e5 listene i Sverige \u2013 en sjelden bragd for en norsk popartist.\n\nTV 2s programdirekt\u00f8r Pil Gundelach Brandstrup er veldig glad for \u00e5 ha sikret seg Tone til jubileumssesongen.\n\n\u2013 Tone er et av de beste bevisene p\u00e5 at det er mulig \u00e5 skape seg en suksessrik karriere med utgangspunkt i \u00abIdol\u00bb. I \u00abIdol\u00bb leter vi etter en superstjerne, og da er det fantastisk fint \u00e5 ha en superstjerne med i juryen ogs\u00e5. Det skal bli veldig fint \u00e5 f\u00e5 henne tilbake p\u00e5 TV 2, og vi er sikre p\u00e5 at hun har mye \u00e5 tilf\u00f8re neste sesong, sier Gundelach Brandstrup.\n\n\n\n### Vet hva hun leter etter\n\nTalentjakten starter allerede i \u00e5r, og da har Damli Aaberge allerede en formening om hva hun leter etter hos deltakerne.\n\n\u2013 Jeg har en veldig klar visjon om hvilke deltakere jeg \u00f8nske \u00e5 ta med videre. Stemme og talent er selvsagt fundamentet i enhver artist, men de jeg ser etter trenger ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re teknisk best eller ha den sterkeste stemmen. Men de m\u00e5 ha viljen, lysten og gnisten for \u00e5 v\u00e6re artist. Jeg kan gjerne finne en artist som er litt uferdig, men som har et kjempepotensiale, og som vi kan hjelpe \u00e5 l\u00f8fte videre og finne sin stil. Om vedkommende er 16 eller 34 spiller ikke s\u00e5 stor rolle, heller ikke om det er jente eller gutt. Jeg tror kanskje at jeg kommer til \u00e5 se etter noe litt annet enn det mange \u00abIdol\u00bb-dommere tidligere har sett etter. Jeg leter rett og slett etter en popstjerne, forteller hun.\n\n### Den f\u00f8rste deltakeren som blir dommer\n\n24-\u00e5ringen er den f\u00f8rste tidligere \u00abIdol\u00bb-deltakeren i Norge som n\u00e5 inntar juryen, og selv om det begynner \u00e5 bli noen \u00e5r siden hun deltok selv, er minnene fremdeles sterke.\n\n\u2013 Jeg har utelukkende positive opplevelser fra \u00abIdol\u00bb. Det var et eventyr som jeg godt kunne ha opplevd \u00e9n gang til. Det var en utrolig morsom og spennende tid, og deltakerne er utrolig heldige som f\u00e5r m\u00f8te et s\u00e5 proft apparat i alle ledd. Det er utrolig l\u00e6rerikt, og en unik mulighet.\n\nHun n\u00f8ler ikke med \u00e5 oppfordre alle mellom 16 og 35 som g\u00e5r med en liten artistdr\u00f8m i magen om \u00e5 gripe muligheten.\n\n\u2013 Det at jeg har deltatt i \u00abIdol\u00bb selv, st\u00e5tt der b\u00e5de i auditionrommet og p\u00e5 \u00abIdol\u00bb-scenen, og opplevd sirkuset p\u00e5 kroppen, gj\u00f8r at jeg s\u00e5 tydelig kan oppfordre og anbefale alle om \u00e5 melde seg p\u00e5. Jeg gleder meg vilt til \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te dem, sier hun.\n\nDet vil bli avholdt auditionrunder i Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo, og s\u00f8knadsskjemaet finner du her. I forrige sesong var det Jenny Langlo som stakk av med den gjeve seieren, som inkluderer en platekontrakt. Se intervju og vinneropptreden her:\n\nunderholdningidol\n", "language": "no", "__index_level_0__": "883933cf-b755-4242-9974-24a82ab6a7e2"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/ordforeren-delte-ut-gaver-til-trofaste-tjenere/19.14350", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:47Z", "text": "## Ordf\u00f8reren delte ut gaver til trofaste tjenere\n\n\n\nDisse fikk erkjentlighetsgave 24. november. Bakerste rekke: Gudrun Irene Halvorsen, r\u00e5dmann Ingrid Nordb\u00f8, personalsjef Ingebj\u00f8rg Solvig  \nRekke 3: Frida Mariann Birkeland Eker, Margaret Vigdel, Merete Aase, Finn Jostein Ingebrigtsen, Wenche Sissel Bjelland, Ottar Amundsen  \nRekke 2: Ingeborg Sanner Buckle, Nina-Lisette Eklund Pr\u00f8sch, Inger Marie M\u00e6land, Marianne Evensen,  \nFremste rekke: ordf\u00f8rer Ole Ueland, Elin Djup, Edith Kol\u00f8y Skj\u00e6veland, Svein Arvid Andersen, Vidar Gjesdal FOTO: Sola kommune\n\nSt\u00e5r du i jobben mer enn 25 \u00e5r i Sola kommune, blir du, som denne gjengen, invitert med p\u00e5 fest av ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "405ad98b-c0a4-4fef-841e-2d4f9d10ec9e"}
{"url": "http://morsmal.no/so/naturfag-1-4-somali/saynis-1aad-4aad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:21Z", "text": "# Daruuraha: Skyer\n\nWritten by Osman Aden.\n\n**Tema:** Skyer\n\n**L\u00e6ringsm\u00e5l:** Eleven skal kunne;\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra naturen (etter 2. trinn)\n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 bruke naturfaglige begreper til \u00e5 beskrive og presentere egne observasjoner (etter 4. trinn)\n\n**Beskrivelse:** Bruk atlas p\u00e5 alle trinn. Atlaset egner seg godt til \u00e5 studere skyer, sammenlikne, samtale om, forklare observasjoner og lage tabeller og statistik. Skriv ut atlaset, laminer det og ta det med ut p\u00e5 tur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1832570-8091-4cd4-8665-50b5a5bacb9b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/17-drept-i-selvmordsangrep-i-Afghanistan-196517b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:13Z", "text": "# 17 drept i selvmordsangrep i Afghanistan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:10\n\nPublisert: 07.jan.2011 10:43\n\n  \nEt selvmordsangrep tok livet av 15 sivile, en politisjef og hans to livvakter i et offentlig bad i Kandahar-provinsen s\u00f8r i Afghanistan fredag, opplyser lokale myndigheter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge afghansk politi dreier det seg om et selvmordsangrep i byen Spin Boldak n\u00e6r grensen til Pakistan. Minst 21 personer skal ha blitt skadet i angrepet.\n\nM\u00e5let for angrepet var en sjef i grensepolitiet som befant seg inne i badehuset da det ble angrepet, opplyser Zalmai Ayoubi, talsmann for guvern\u00f8ren i Kandahar. Politisjefen og to av hans livvakter var blant de omkomne. De \u00f8vrige ofrene var sivile.\n\nAngrepet skjedde i et offentlig bad som afghanere vasker seg i f\u00f8r fredagsb\u00f8nnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "145dd683-1698-4d28-8f56-ae733329f398"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/article768150.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:55Z", "text": "# Bilferie:\n\n## Slik er promillegrensene i utlandet\n\n### Flere land er strengere enn Norge.\n\n\n\nPROMILLEGRENSER: Skal du kj\u00f8re er det best \u00e5 droppe alkoholen helt p\u00e5 utenlandsferien. Har du drukket b\u00f8r du eventuelt bruke en p\u00e5litelig promillem\u00e5ler for \u00e5 sjekke promilleniv\u00e5et f\u00f8r du setter deg bak rattet. Foto: Peter Langdown/Newspress\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 23.6.12\n\nP\u00e5 bilferie kan det v\u00e6re fristende med en kald \u00f8l p\u00e5 varme dager. Men skal du kj\u00f8re videre etterp\u00e5 er det ikke \u00e5 anbefale.\n\nI flere land - som man kanskje ville tro var mindre strikse - er promillelovene strengere enn i Norge. F\u00e5 andre europeiske land konsumerer mer \u00f8l enn Tsjekkia. Byen Plzen (tysk: Pilsen) er opphavet til pilsner og landet har flere sv\u00e6rt kjente bryggerier. Men promillegrensen er null. S\u00e5 etter en Urquell b\u00f8r du la alkoholen forbrenne f\u00f8r du kj\u00f8rer videre.\n\n\\- Hvert \u00e5r har vi en rekke saker der nordmenn p\u00e5 bilferie har havnet i tr\u00f8bbel, sier Jens Gravdal, utenlandssjef hos If Skadeforsikring.\n\n\"Promillegrensen varierer i ulike land fra 0,0 til 0,8, og den vanligste grensen er 0,5 promille. Det betyr at du kan ta et glass vin, og fortsatt v\u00e6re p\u00e5 riktig side av loven. Men det er lett \u00e5 drikke mer enn du hadde tenkt, og risikoen i trafikken \u00f8ker dramatisk allerede mellom 0,5 og 0,8 i promille. Det aller beste er \u00e5 holde fast ved at alkohol og kj\u00f8ring ikke h\u00f8rer sammen\", skriver Europeiske Reiseforsikring som en anbefaling p\u00e5 sin nettside.\n\n#### Forbrenner 0,15 promille per time\n\nP\u00e5 feriereisen kan det v\u00e6re fristende med \u00f8l eller vin til maten, men v\u00e6r klar over at det kan ta noe tid f\u00f8r du er promillefri igjen.\n\nAlkohol absorberes f\u00f8rst og fremst i tynntarmen, men noe kan ogs\u00e5 absorberes i magesekken. Drikker du p\u00e5 tom mage, blir du p\u00e5virket raskere. If\u00f8lge Folkehelseinstituttet man oppn\u00e5 maksimal alkoholkonsentrasjon i blodet allerede 15-30 minutter etter inntak av for eksempel et glass vin. Drikker du alkohol med kullsyre, som sprudlende vin, absorberes alkoholen enda raskere.\n\nDrikker du derimot alkohol sammen med et m\u00e5ltid eller etter, kan det ta inntil tre timer f\u00f8r all alkoholen er absorbert til blodet. Siden man i samme periode forbrenner en del alkohol, vil blodets konsentrasjon ikke bli s\u00e5 h\u00f8y som n\u00e5r du drikker samme mengde alkohol p\u00e5 tom mage, if\u00f8lge Folkehelseinstituttet.\n\nGjennomsnittlig faller blodets alkoholkonsentrasjon med rundt 0,12-0,18 promille per time hos b\u00e5de kvinner og menn. De fleste forbrenner cirka 0,15 promille per time.\n\nEtter at man har drukket alkohol, fordeler alkoholen seg i vannholdig vev i kroppen, som for eksempel blod, vevsv\u00e6ske og muskler. Kvinner har ofte h\u00f8yere prosentandel fett i kroppen enn menn. Hos slanke kvinner vil vann vanligvis utgj\u00f8re 50-60 prosent av kroppsvekten, og hos slanke menn 60-70 prosent.\n\nSiden mengden \"kroppsvann\" er mindre hos kvinner, og siden kvinner ofte veier mindre enn menn, vil en gjennomsnittskvinne f\u00e5 h\u00f8yere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter pils enn det en gjennomsnittsmann f\u00e5r.\n\n**Her er en oversikt over dagens promillegrenser:**\n\n|               |                |\n| ------------- | -------------- |\n| Land          | Promillegrense |\n| Romania       | 0              |\n| Slovakia      | 0              |\n| Tsjekkia\\*    | 0              |\n| Ungarn        | 0              |\n| Russland      | 0              |\n| Brasil        | 0              |\n| Albania       | 0,1            |\n| Norge         | 0,2            |\n| Sverige       | 0,2            |\n| Estland       | 0,2            |\n| Polen         | 0,2            |\n| Bosnia\\*\\*    | 0,3            |\n| Litauen       | 0,4            |\n| Danmark       | 0,5            |\n| Island        | 0,5            |\n| Tyskland      | 0,5            |\n| Belgia        | 0,5            |\n| Frankrike     | 0,5            |\n| Spania        | 0,5            |\n| Italia        | 0,5            |\n| Finland       | 0,5            |\n| Kroatia\\*\\*\\* | 0,5            |\n| Tyrkia        | 0,5            |\n| Sveits        | 0,5            |\n| \u00d8sterrike     | 0,5            |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce0ccb5a-ea19-403c-a048-5a6a4995014c"}
{"url": "https://bunnpris.no/dagens-middag/laksefilet/laks-med-chilipesto-og-brokkoli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:48Z", "text": "\n\n## Ingredienser\n\n2 personer  \n  \n1 pk laksefilet  \nSalt og pepper  \nRis til 2 porsjoner  \n1 brokkoli  \n1 r\u00f8d chili  \n10 mandler  \n1 hvitl\u00f8kfedd  \n1/2 dl olje  \n1 dl frisk persille  \n  \n\n## Slik gj\u00f8r du\n\nTenn grillen og kok ris etter anvisning p\u00e5 pakken.  \n  \nGrill laks, eventuelt pannestek med litt olje i 2-3 minutter pr. side, og krydre med salt og pepper.  \n  \nDel brokkoli, pensle med olje, krydre og grill.  \n  \nMiks chili, mandler, hvitl\u00f8k, persille og olje i en blender eller morter til pestosaus. Krydre med salt og pepper.\u00a0\n\n  \n# Andre oppskrifter med laksefilet\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c3b37ff-bb22-4299-a545-ba8b62799ec1"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Redder-Osteroy-fergen-235394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:33Z", "text": "  - \n    \n      \n    REDDET: N\u00e5 viser det seg at fremtiden ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 m\u00f8rk for fergen n\u00e5r broen bli gratis. Trafikktallene har utviklet seg s\u00e5pass positivt at daglig leder i Oster\u00f8y Ferjeselskp, Leif Magne Skaar, har signalisert at de har h\u00e5p om \u00e5 kunne drive videre uansett.\n\n# Redder Oster\u00f8y-fergen\n\nFylkeskommunen skal fortsette \u00e5 kj\u00f8re busser via Oster\u00f8y-fergen, noe som sikrer fortsatt drift.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\n 22. aug. 2012 14:14, oppdatert 14:15 \n\nDet var forut for m\u00f8tet i samferdselsutvalget i dag skapt betydelig usikkerhet rundt fremtiden til fergen.\n\nBakgrunnen er en utredning fylkesadministrasjonen har gjort om de fremtidige bussrutene p\u00e5 Oster\u00f8y, dersom fergen skulle bli lagt ned.\n\n## Gratis bro\n\nOster\u00f8y-fergen, som i dag drives uten fylkeskommunalt tilskudd, ligger utsatt til n\u00e5r bompengeinnkrevingen p\u00e5 Oster\u00f8y-broen avvikles i 2014.\n\nOster\u00f8y f\u00e5r nei til el-ferge\n\n\u2014 Oster\u00f8y Ferjeselskap har sagt til oss at n\u00e5r broen blir gratis, mister vi s\u00e5 mye trafikk at fergeruten ikke vil b\u00e6re seg, forklarte samferdselssjef Ann Iren Fagerbakke i m\u00f8tet.\n\nSkulle fylkeskommunen i tillegg legge om bussrutene slik at ingen busser gikk via fergen, ville selskapet lide et \u00e5rlig inntektstap p\u00e5 to millioner kroner.\n\nN\u00e5 viser det seg at fremtiden ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 m\u00f8rk for fergen n\u00e5r broen bli gratis.\n\nTrafikktallene har utviklet seg s\u00e5pass positivt at daglig leder i Oster\u00f8y Ferjeselskp, Leif Magne Skaar, har signalisert at de har h\u00e5p om \u00e5 kunne drive videre uansett.\n\n## Fortsatt buss p\u00e5 fergen\n\nI samferdselsutvalget var det tverrpolitisk enighet om at fylkeskommunens busser skulle fortsette \u00e5 ta fergen s\u00e5 lenge den var liv laga.\n\n\u2014 Dette vedtaket lever vi godt med. S\u00e5 lenge Skyss fortsatt skal kj\u00f8re bussene sine med fergen og betale oss for det, vil vi kunne drive videre. Uten dette vedtaket hadde det v\u00e6rt kroken p\u00e5 d\u00f8ren, sier Skaar.\n\nI m\u00f8tet i samferdselsutvalget i dag ble det ogs\u00e5 diskutert om det kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 gj\u00f8re sambandet fylkeskommunalt. Bakgrunnen for den diskusjonen er en s\u00f8knad fra fergeselskapet om \u00e5rlige fylkeskommunale tilskudd til \u00e5 drive fergesambandet med en batteriferge. En driftsform som er vesentlig dyrere enn dagens dieseldrift.\n\nDet var det ikke stemnning for i m\u00f8tet. Kun SV mener fergen b\u00f8r f\u00e5 fylkeskommunalt tilskudd dersom det er vanskelig \u00e5 drifte fergen videre uten tilskudd.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f290dc7-1aee-4ae7-b9fe-839787d07f48"}
{"url": "http://denforsvunnebygda.net/gnr34bnr9__alfheim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:23Z", "text": "Else Pedersen med datter Kirsten og Fritjof Jensen  \n\n  \nFire nabo g\u00e5rder p\u00e5 yttre Hernes  \nFra venstre: \"Perheim\" , \"Alfheim\", \"Skaret\", \"Langekra\".  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87f69346-73cc-490d-b729-88f6317bdb6d"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/renault-laguna-18i-1996-varmeapparat/62072424", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:37Z", "text": "## Renault Laguna 1,8i 1996: Varmeapparat\n\n8\\. januar 2008 kl. 13.13\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBilmerke: Renault  \nModell: Laguna  \nMotor: 1,8  \n\u00c5rsmodell: 1996  \nKilometerstand: 200.000  \n  \nProblem: Varmeapparat.  \nGir ikke varme har byttet termostat og v\u00e6ske samt luftet anlegget. Lurer p\u00e5 om det er en ventil eller noe lignende et sted, viften g\u00e5r.  \n  \n**Svar: Er temperaturm\u00e5leren p\u00e5 normal varme s\u00e5 er det ingenting feil med termostat eller andre ting i motorrommet. Feilen m\u00e5 da ligge i varmeapparatet. Her kan det v\u00e6re feil i bryter, overf\u00f8ringer til varmespjeld eller bare feil justeringer. Noen bilmerker har en ventil foran varmeapparatet som stenger for varmt vann slik at et eventuelt AC anlegg skal kunne kj\u00f8le ned kupeen mer effektivt. Denne kan v\u00e6re defekt eller selve varmeapparatet er tett slik at varmt vann ikke kommer inn. Blir ikke motor varm s\u00e5 m\u00e5 du sjekke termostaten igjen og v\u00e6re sikker p\u00e5 at den ikke er feilmontert.**\n\n  - bildoktor\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8323206-2b4c-4a4e-8ca9-3999f6a7bb09"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Agostino_Valier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:29Z", "text": "**Agostino Valier** (f\u00f8dt 7. april 1531 i Venezia i Italia, d\u00f8d 23. mai 1606 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.\n\n\n\nMonument til Agostino Valier.\n\nHan ble i 1565 biskop av Verona, og ble senere prefekt for Indekskongregasjonen.\n\nHan ble kreert til kardinal den 12. desember 1583 av pave Gregor XIII.\n\nHan var i slekt med kardinalene Bernardo Navagero (kreert 1561) og Pietro Valier (1621).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81786301-43a9-4c72-a93d-becacea69fba"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_McPherson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:17Z", "text": "Greenock Morton\n**David \u00abDave\u00bb McPherson** (f\u00f8dt 28. januar 1964 i Paisley) er en skotsk tidligere fotballspiller og senere trener som spilte forsvar i sin aktive karriere. Han er mest kjent for sine perioder hos Rangers FC og Heart of Midlothian FC, men var ogs\u00e5 en del av Skottlands tropp under VM i fotball 1990 og EM i fotball 1992.\n\n## Innhold\n## Klubbkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMcPherson begynte sin fotballkarriere med amat\u00f8rfotball hos Gartcosh United f\u00f8r han startet sin profesjonelle karriere hos Rangers FC i 1980. Han fikk kamper p\u00e5 f\u00f8rstelaget i slutten av ten\u00e5rene og i 1983 etablerte han seg fast b\u00e5de p\u00e5 f\u00f8rstelaget og Skottland U-21. Hans f\u00f8rste opphold i Rangers var preget av klubbens moderate resultater b\u00e5de i serie og cupsammenheng, men han var med p\u00e5 \u00e5 vinne seriemesterskapet i 1986/1987-sesongen samt Scottish League Cup i 1983/1984-sesongen og 1984/1985-sesongen.\n\nDa Graeme Souness ble utnevnt til ny manager i Rangers i april 1986 satte han igang en form for omveltning som omfattet st\u00f8rre signeringer fra engelske klubber. Dette gjorde at McPherson ble vurdert overfl\u00f8dig og derfor ble solgt til Heart of Midlothian FC p\u00e5 en overgangssum verdt 325 000 pund i 1987. Hos Hearts etablerte han seg umiddelbart p\u00e5 f\u00f8rstelaget og bidro med sitt til at klubben endte med h\u00f8ye tabellplasseringer i sesongene som fulgte. Som f\u00f8lge av dette ble han omsider lagkaptein p\u00e5 b\u00e5de klubblaget og landslaget. P\u00e5 grunn av \u00f8konomiske vanskeligheter ble klubben tvunget til \u00e5 selge unna spillere, og med McPherson som en av sine h\u00f8yst vurderte, solgte Hearts ham tilbake til Rangers i 1992 for 1,2 millioner pund.\n\nHans andre opphold i Rangers ble sportslig sett mer vellykket enn det f\u00f8rste, og etter \u00e5 ha f\u00e5tt tillit av klubbens nye manager Walter Smith hjalp han laget med \u00e5 vinne serien, cupen og ligacupen i 1992/1993-sesongen, samt serien og cupen i 1993/1994-sesongen. Til tross for sportslig suksess ble McPherson deretter oversett i Rangers og satt p\u00e5 benken da Smith hentet inn spillere som kunne spille i hans posisjon, i sammenheng med at han var direkte involvert i at Rangers tapte cupfinalen i 1994 mot Dundee United FC (0\u20131) med et uheldig tilbakespill.\n\nH\u00f8sten 1994 gikk McPherson tilbake til Hearts i en overgang verdt 2 millioner pund, og hvor landslagskollega Alan McLaren gikk motsatt vei som en del av avtalen mellom de to klubbene. I sin andre periode hos Hearts fikk han ogs\u00e5 oppgaven med p\u00e5 \u00e5 trene opp klubbens unge forsvarstalenter som Paul Ritchie og Gary Locke. Han var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 hjelpe klubben til sitt f\u00f8rste trof\u00e9 p\u00e5 36 \u00e5r da de vant cupen i 1997/1998-sesongen. Sommeren 1999 valgte han \u00e5 trappe ned karrieren, og skrev under p\u00e5 en kontrakt med den australske klubben Carlton Soccer Club.\n\n## Internasjonal karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMcPherson fikk sin landslagsdebut for det skotske herrelandslaget i en kamp mot Kypros den 27. april 1989 (2\u20131). Han ble til tross for sine f\u00e5 spredte kamper p\u00e5 landslaget tatt ut i troppen til det p\u00e5f\u00f8lgende verdensmesterskapet i Italia av landslagstrener Andy Roxburgh, hvor han spilte alle de tre gruppespillkampene mot Costa Rica (0\u20131), Sverige (2\u20131) og Brasil (0\u20131).\n\nHan spilte i alle unntatt \u00e9n EM-kvalifiseringskamp og ble deretter tatt ut i troppen til EM i fotball 1992 i Sverige, hvor Skottland og McPherson m\u00f8tte Nederland (0\u20131), Tyskland (0\u20132) og SUS (3\u20130) i gruppespillet. Etter dette sluttspillet fikk McPherson f\u00e6rre landskamper, og etter at Skottland tapte 0\u20135 borte mot Portugal under en VM-kvalifiseringskamp i april 1993 ble McPherson og flere andre eldre spillere droppet fra landslaget etter press fra den hjemlige pressen. Han endte derfor med 27 landskamper for Skottland.\n\nP\u00e5 sommeren 2001 ble McPherson ansatt som spillende assisterende manager for Greenock Morton, som da var under ledelse av Peter Cormack. Da Cormack forlot klubben i mars 2002 tok McPherson over rollen som spillende manager, men fikk kun sitte i jobben i 13 seriekamper da han noe overraskende ble sparket i november samme \u00e5r og erstattet av John McCormack.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "434cb938-70ac-44cc-b066-75d3eff7463d"}
{"url": "http://docplayer.me/71245-Standard-for-omsorg-og-behandling-ved-livets-slutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:11Z", "text": "2 Innhold Bakgrunn Standard Forutsetninger og kompetanse Andre f\u00f8ringer Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av Implementering Kommunikasjon med pasient og p\u00e5r\u00f8rende \u00c5ndelig og eksistensiell st\u00f8tte Smerter Kvalme Angst, uro og delir Pustebesv\u00e6r og surkling Munnt\u00f8rrhet ern\u00e6ring og v\u00e6sketilf\u00f8rsel Eliminasjon Sengeleie N\u00e5r d\u00f8den inntreffer ritualene Vedlegg Referanser Annen aktuell litteratur Bakgrunn Kommunen har ansvar for at pasienter f\u00e5r et faglig forsvarlig og kvalitativt godt tilbud fra helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder ogs\u00e5 i forhold til en verdig avslutning p\u00e5 livet (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) (1). Pasienter d\u00f8r i alle aldre og med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Flere har \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re hjemme og om mulig avslutte livet i eget hjem. For \u00e5 kunne m\u00f8te behovene og gi pasienter og deres p\u00e5r\u00f8rende god omsorg og behandling trengs palliativ kompetanse hos helsepersonell (2). En s\u00e6rlig utfordring er m\u00f8tet med den d\u00f8ende pasient med kognitiv svikt. Dette utfordrer b\u00e5de kompetanse og forst\u00e5else hos helsepersonell til \u00e5 observere behov hos pasienten. Stavanger kommunes standard, Omsorg og behandling ved livets slutt, bygger p\u00e5 standard utarbeidet ved undervisningssykehjemmene i Trondheim og Bergen (3) og Liverpool Care Pathway (4). Standard En standard er et definert niv\u00e5 av kvalitet. Ved \u00e5 f\u00f8lge standarder innen et fagomr\u00e5de, sikres kvaliteten til et definert minimum. Kvalitetskrav til omsorg og behandling vil bidra til at flere pasienter f\u00e5r god symptomlindring. God lindrende behandling er basert p\u00e5 helhetlig omsorg og tverrfaglig tiln\u00e6rming der den medisinske behandlingen av pasientens symptomer kombineres med kunnskapsbasert omsorg. Denne omsorgen m\u00e5 v\u00e6re en integrert del av den generelle omsorgen i virksomhetene. Hensikt med standarden er \u00e5 sikre at pasienter f\u00e5r en verdig avslutning p\u00e5 livet og at p\u00e5r\u00f8rende er ivaretatt. Noen av omr\u00e5dene gjelder siste fase av livet (timer og dager), mens andre omr\u00e5der gjelder siste leveuker. Standarden fokuserer p\u00e5 m\u00e5l og hva vi skal oppn\u00e5. Forutsetninger og kompetanse Hvordan pasienter og p\u00e5r\u00f8rende blir m\u00f8tt og lyttet til har stor betydning for om pasientene opplever trygghet og livskvalitet ved livets slutt. Samt at hjelpeapparatet oppleves forutsigbart og tilgjengelig, b\u00e5de i hjemmet og i institusjon. Helsepersonell har ansvar for \u00e5 kartlegge situasjon og forventninger (for eksempel 3\n\n\n\n3 gjennom brukersamtalen), og legge til rette for helhetlig tverrfaglig omsorg og behandling. Pasientens p\u00e5r\u00f8rende er en viktig ressurs og samarbeidspart. Ansvarlig sykepleier (prim\u00e6rsykepleier/ressurssykepleier) skal i samarbeid med institusjonslege /fastlege kartlegge pasientens situasjon. Lege og ansvarlig sykepleier skal gjennomf\u00f8re f\u00f8re-var samtale med pasient og evtuelle p\u00e5r\u00f8rende. Samtalene tar utgangspunkt i pasientens behov og \u00f8nsker, og skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Helsepersonell m\u00e5 forberede seg p\u00e5 \u00e5 gjenkjenne og h\u00e5ndtere endringer og vendepunkter i pasientens sykdomsutvikling. Involverte samarbeidsparter, ansvarlig sykepleier og lege m\u00e5 i forkant planlegge tilgjengelighet og ha tilgang til relevant informasjon. Fysio- og ergoterapi bist\u00e5r ved behov for kartlegging og lindring av symptomer og tilrettelegging ved behov for teknisk utstyr og hjelpemidler. Sosialtjeneste bist\u00e5r med hensyn til sosiale og \u00f8konomiske forhold og problemstillinger. Det skal legges til rette for at pasienten f\u00e5r st\u00f8tte i arbeidet med \u00e5ndelige og eksistensielle tema. Tilgjengelig kompetanse for helsepersonell Kreft-/ressurssykepleier i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling (5) ved institusjon, hjemmebaserte tjenester og helseog sosialkontor. Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon, Lindrende enhet, Boganes sykehjem (6). Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF, for eksempel Mobilt palliativt team (7). H\u00e5ndbok i Lindrende behandling ( Lindring i Nord ) (8) og medikamenter ved livets slutt (Kompetansesenter i lindrende behandling) (5). Prestetjenesten ved Tasta sykehjems diakonisenter, undervisning og veiledning i \u00e5ndelig/eksistensiell st\u00f8tte og etisk refleksjon (9). Ivaretakelse av personalet \u00c5 arbeide med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter og deres p\u00e5r\u00f8rende, er b\u00e5de f\u00f8lelsesmessig og faglig utfordrende. For \u00e5 videreutvikle faglig og personlig kompetanse, m\u00e5 personalets reaksjoner i m\u00f8te med den d\u00f8ende og deres p\u00e5r\u00f8rende bearbeides. M\u00f8teplass for faglig etisk refleksjon der personalet kan motta st\u00f8tte og bearbeide egne reaksjoner m\u00e5 etableres som en del av virksomheten (10). Andre f\u00f8ringer FN har utarbeidet en erkl\u00e6ring om den d\u00f8endes rettigheter. Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase (11) (vedlegg 1). Pasientrettighetsloven (12) stiller ogs\u00e5 krav om pasientens rettigheter. Der heter det at pasienten: Skal f\u00e5 informasjon om sin helsetilstand. Skal ha anledning til \u00e5 slippe \u00e5 f\u00e5 informasjon hvis han ikke \u00f8nsker det selv. Skal f\u00e5 medvirke til valg av behandlingsmetoder. Kan reservere seg mot livsforlengende behandling. Helsepersonell har ansvar for \u00e5 legge til rette for og tilpasse informasjon til barn og unge som p\u00e5r\u00f8rende (Helsepersonelloven 10a) (13). En forutsetning for at den d\u00f8ende pasienten skal motta god omsorg og behandling, er at ansatte har respekt for pasient og deres p\u00e5r\u00f8rende med fokus p\u00e5 pasientens beste. Fra FNs erkl\u00e6ring om den d\u00f8endes rettigheter, forskrifter og regelverk, forskning og litteratur p\u00e5 omr\u00e5det er f\u00f8lgende omr\u00e5der vektlagt i standarden: Kommunikasjon med pasient og p\u00e5r\u00f8rende. \u00c5ndelig og eksistensiell omsorg. Symptomlindring. Oppf\u00f8lging av p\u00e5r\u00f8rende etter d\u00f8dsfall. Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av Kreft- og ressurssykepleiere i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling fra hjemmebaserte tjenester, sykehjem, helse- og sosialkontor, fastlege/kommuneoverlege, overlege i lindrende enhet / kommuneoverlege, avdelingsleder hjemmebaserte tjenester, prest samt r\u00e5dgivere i Oppvekst og levek\u00e5r. Mandat for arbeidsgruppen var \u00e5 tilpasse og implementere standard for omsorg og behandling ved livets slutt i Stavanger kommune. 4 5\n\n\n\n\n\n4 Implementering For \u00e5 sikre kvalitet p\u00e5 omsorg og behandling ved livets slutt, er det n\u00f8dvendig at virksomhetene arbeider m\u00e5lrettet med implementering av standarden: Standard for omsorg og behandling ved livets slutt forankres i virksomhetens kvalitetsutvalg. Kvalitetsutvalget utarbeider lokal plan for implementering og oppf\u00f8lging. Kompetanseheving for personalet i samarbeid med ressurssykepleier(e) i Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling: Undervisning i palliasjon. Hospitering ved Stavanger kommunes kompetansesenter i palliasjon. Oppl\u00e6ring i praktiske ferdigheter. Faglig veiledning og etisk refleksjon. Tverrfaglig samarbeid mellom ansvarlig sykepleier, fastlege / institusjonslege, fysio- og ergoterapi, prest (andre), sosionom og evt. andre. Standarden vil bidra til at ledere og helsepersonell blir bevisste p\u00e5 hvilke omr\u00e5der de i dag yter god omsorg og behandling til pasienter i livets sluttfase og p\u00e5 hvilke omr\u00e5der dette m\u00e5 forbedres. M\u00e5l: Pasienten kan d\u00f8 med verdighet og p\u00e5r\u00f8rende er godt ivaretatt. 6 7\n\n\n\n5 Standard 1. Kommunikasjon med pasient og p\u00e5r\u00f8rende Familien opplever ofte at de har liten innflytelse p\u00e5 hva som skjer rundt den d\u00f8ende i livets sluttfase. Dette kan skape usikkerhet, frustrasjoner og konflikter mellom p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell som m\u00f8tes i et f\u00f8lelsesladet spenningsfelt. Denne spenningen og usikkerheten kan reduseres vesentlig dersom helsepersonell har et \u00e5pent og reflektert forhold til d\u00f8den og er trygg i m\u00f8tet med den d\u00f8ende og de p\u00e5r\u00f8rende (14). Saklig informasjon om d\u00f8dsprosessen og de forandringer som finner sted hos den d\u00f8ende, er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta de p\u00e5r\u00f8rende (11). Helsepersonell skal dessuten legge til rette for og tilpasse infor masjon til barn og unge som er p\u00e5r\u00f8rende (13). I terminalfasen ligger utfordringen ofte i \u00e5 vurdere hva som er riktig behandling og vurdere n\u00e5r pasienten er d\u00f8ende. Utfordringen er ikke bare \u00e5 erkjenne at d\u00f8den er n\u00e6rt forest\u00e5ende, men ogs\u00e5 \u00e5 formidle erkjennelsen til dem som er avhengig av en slik informasjon (15). Det gjelder pasienten dersom de kognitivt er i stand til \u00e5 forholde seg til informasjonen, og det gjelder de p\u00e5r\u00f8rende og pleiepersonalet. Stavanger er en by med et stort etnisk mangfold. Blant storbyene har Stavanger den nest h\u00f8yeste andelen innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre, etter Oslo. 16,4 % av Stavangers befolkning er innvandrere eller norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre ( ) (16). I m\u00f8te med pasienter med innvandrerbakgrunn og deres p\u00e5r\u00f8rende kan ulike verdier og forventninger by p\u00e5 utfordringer. En god kartlegging av pasientens og p\u00e5r\u00f8rendes livssyn, holdninger og \u00f8nsker er dermed avgj\u00f8rende. F\u00f8r en slik kartlegging gjennomf\u00f8res, skal behovet for tolk vurderes. M\u00e5l: Pasient og p\u00e5r\u00f8rende er forberedt p\u00e5 at livet g\u00e5r mot slutten. Dette inneb\u00e6rer: A: Ved brukersamtale og oppf\u00f8lgingssamtaler \u00c5 skaffe seg innsikt i pasient og p\u00e5r\u00f8rendes grunnholdninger og livssyn. \u00c5 avklare pasientens forventninger til behandling av sykdommer under oppholdet. \u00c5 avklare pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg n\u00e5r d\u00f8den n\u00e6rmer seg. B: Ved f\u00f8re-var samtaler n\u00e5r livet g\u00e5r mot slutten Pasient og p\u00e5r\u00f8rende tilbys samtale med lege og ansvarlig sykepleier der man formidler at d\u00f8den er n\u00e6rt forest\u00e5ende. hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot d\u00f8den inntreffer. hva personalet vil gj\u00f8re for \u00e5 lindre plagsomme symptomer. og avklarer hva som er viktig for pasienten og eventuelt familien. P\u00e5r\u00f8rende kontaktes n\u00e5r pasientens tilstand forverres (etter avtale). P\u00e5r\u00f8rende gis mulighet for tilstedev\u00e6relse og overnatting. Pasienten skal slippe \u00e5 v\u00e6re alene. Pasienten har enerom. Pasientens samtykke st\u00e5r sentralt ved alle behandlings avgj\u00f8relser. Ved demens eller forvirring blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen: Hva ville pasient ha \u00f8nsket i den foreliggende situasjonen? N\u00e5r vi ikke lenger kan sp\u00f8rre pasienten selv, er det helsepersonellet som m\u00e5 ta avgj\u00f8relser om evt. avbrudd av livsforlengende behandlingstiltak, i dialog med p\u00e5r\u00f8rende (12). 8 9\n\n.\")\n\n6 2. \u00c5ndelig og eksistensiell st\u00f8tte Palliativ omsorg integrerer \u00e5ndelig og eksistensiell st\u00f8tte i m\u00f8te med d\u00f8den. Den enkeltes tro og livssyn har betydning for hvordan pasienten opplever og tolker sin situasjon. Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med pasientens verdier og kulturelle eller religi\u00f8se bakgrunn. Samtidig m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at utfordringer og behov endrer seg underveis. Sykdom og d\u00f8d kan aktivere en latent livssynsmessig tilh\u00f8righet. \u00c5ndelige og eksistensielle tema handler gjerne om relasjon til andre mennesker, til livet eller til en h\u00f8yere makt. En kan n\u00e6rme seg de eksistensielle temaene ved hjelp av \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, som for eksempel: Hva er viktig for deg n\u00e5? Hva h\u00e5per du p\u00e5? Hva er du bekymret for? Virksomheten b\u00f8r skape samarbeid med den lokale prest/diakon eller andre aktuelle ressurspersoner. M\u00e5l: Pasienten opplever st\u00f8tte i forhold til eksistensielle og \u00e5ndelige tema. Virksomheten har rutiner for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med pasientens tilh\u00f8righet og tradisjon n\u00e5r det gjelder tro og livssyn. Virksomheten legger til rette for at pasientens uttrykte \u00f8nsker blir im\u00f8tekommet. 3. Smerter Lindring av plagsomme symptomer st\u00e5r sentralt i behandlingen av d\u00f8ende. Kvaliteten p\u00e5 omsorgen ved livets slutt b\u00f8r sikres ved kontinuerlig kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter pasientens livskvalitet. Grunnet kommunikasjonsvansker er mange ikke i stand til \u00e5 formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse er avhengige av at omsorgspersoner har evne til \u00e5 tolke ikke-verbale tegn som kan tyde p\u00e5 smerte, og at dette f\u00f8lges av tiltak for utredning og behandling. Forskning viser at pasienter med demens eller kognitiv svikt sjeldnere f\u00e5r smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende (17). En grunnregel er \u00e5 benytte enkle metoder for \u00e5 m\u00e5le smerte og andre subjektive symptomer hos pasienter. En m\u00e5te \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 benytte ESAS (numerisk rangeringsskala)1 som anbefalt i Standard for Palliasjon, ogs\u00e5 hos pasienter som har lett til moderat kognitiv svikt (18). M\u00e5l: Pasienten er sikret god smertelindring. Pasientens smerter kartlegges fortl\u00f8pende. Det utarbeides en plan for smertebehandlingen. Pasienten f\u00e5r god smertelindring hele d\u00f8gnet. Pasienten skal kunne f\u00e5 medikamenter subcutant og/eller intraven\u00f8st. Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (ber\u00f8ring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig. 1 Registrering av pasientens symptomer p\u00e5 en skala fra 0 til 10 (0 = ingen og 10 = verst tenkelig). Kan fylles ut av pasienten selv og ved intervju-registrering eller bygge p\u00e5 observasjoner fra helsepersonell 10 11\n\n\n\n7 4. Kvalme Kvalme kan v\u00e6re et plagsomt symptom i den terminale fasen og kan ha flere \u00e5rsaker. Kvalme og brekninger forekommer hos 40 % av d\u00f8ende kreftpasienter mens forekomsten er lavere hos eldre d\u00f8ende. Kvalme kan v\u00e6re et symptom p\u00e5 obstipasjon. I de fleste tilfeller er obstipasjonen av funksjonell karakter og skyldes generelle forhold som manglende fysisk aktivitet, redusert mat- og v\u00e6skeinntak og bruk av opioider. Kvalme/ oppkast og obstipasjon er plager som kan ha avgj\u00f8rende betydning b\u00e5de for pasientens livskvalitet og p\u00e5r\u00f8rendes evne til \u00e5 h\u00e5ndtere en vanskelig livssituasjon (19). Tilstanden er sv\u00e6rt utmattende. Livskvaliteten kan bli sterkt redusert p\u00e5 samme m\u00e5te som ved vedvarende smerter (14). M\u00e5l: Pasienten er best mulig kvalmelindret. Pasienten f\u00e5r ro og hvile. Medikamentell behandling vurderes. 5. Angst, uro og delir \u00c5rsakene til angst og uro kan v\u00e6re mange; for eksempel eksistensiell krise, psykisk belastning, depresjon, pustebesv\u00e6r, urinretensjon, manglende symptomkontroll, smerter eller bivirkninger av legemidler. Pasienter med kognitiv svikt opplever ofte skremmende og uforst\u00e5elige situasjoner som medf\u00f8rer forskjellige grader av angst. Pasienters angst kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere, og helsepersonellets oppgave er \u00e5 registrere symptomer, st\u00f8tte og v\u00e6re tilgjengelige (14). Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at pasienter kan ha psykiske bekymringer uten at dette kommer direkte til uttrykk. Delir er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, s\u00e6rlig hos svekkede eldre pasienter. Tilstanden kjennetegnes av raskt oppst\u00e5tt kognitiv svikt, svingende bevissthetsniv\u00e5, forstyrret s\u00f8vnrytme og enten redusert eller \u00f8kt psykomotorisk tempo. Hos de aller fleste d\u00f8ende observeres deliri\u00f8se symptomer. Adekvat diagnostikk, behandling og informasjon er viktig for \u00e5 opprettholde livskvaliteten og verdigheten i livets siste fase (20). M\u00e5l: Pasienten er mest mulig rolig og avslappet. Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen. Medikamentell behandling vurderes. Pasienten sikres n\u00e6rv\u00e6r helt til d\u00f8den har funnet sted\n\n.\")\n\n8 6. Pustebesv\u00e6r og surkling Dyspnoe er en subjektiv opplevelse av \u00e5nden\u00f8d og en vanlig plage i det siste leved\u00f8gnet. Dette skyldes trolig terminal hjertesvikt. Pustebesv\u00e6r er angstskapende og f\u00f8lelsen av ikke \u00e5 f\u00e5 luft kan gi opphav til d\u00f8dsangst. Et tegn kan v\u00e6re at pasienten viser \u00f8kt uro. Opioider har god effekt p\u00e5 tilstanden (14). I tillegg til terminal hjertesvikt vil opphopning av slim i luftveiene gi mer besv\u00e6ret respirasjon. Dette utl\u00f8ser surkling (14). Surkling beskrives som st\u00f8yende respirasjon og oppst\u00e5r hos bevisstl\u00f8se eller bevissthetsreduserte pasienter, som verken er i stand til \u00e5 hoste opp slim fra de store bronkier eller i stand til \u00e5 svelge det. Det kan v\u00e6re en god tr\u00f8st for p\u00e5r\u00f8rende at den d\u00f8ende sannsynligvis ikke er plaget av dette. Sideleie med hevet overkropp har ofte effekt p\u00e5 surkling (21). Medisinsk behandling og omsorg kan gi disse pasientene en stille og fredelig d\u00f8d uten \u00e5nden\u00f8d, angst, panikk eller smerter. M\u00e5l: Pasientens opplevelse av pustebesv\u00e6r lindres. Pasienten slipper \u00e5 v\u00e6re alene. \u00c5rsak til pustebesv\u00e6r er kjent. Medikamentell behandling vurderes. Skifte av leie vurderes. 7. Munnt\u00f8rrhet ern\u00e6ring og v\u00e6sketilf\u00f8rsel I livets sluttfase vil pasienter i \u00f8kende grad puste gjennom munnen. Utt\u00f8rking av slimhinner i munn og svelg, s\u00e5r og sopp infeksjoner bidrar til ubehag, smerter og manglende matlyst. Intraven\u00f8s v\u00e6sketilf\u00f8rsel eller ern\u00e6ring i den siste livsfasen vil v\u00e6re til st\u00f8rre belastning enn nytte. Det foreligger ikke studier som viser at den subjektive opplevelsen av t\u00f8rste kan lindres av intraven\u00f8s eller subcutan v\u00e6sketilf\u00f8rsel (22). Kliniske erfaringer tilsier at d\u00f8ende pasienter som regel ikke opplever sult og t\u00f8rst. Un\u00f8dvendig mat- og v\u00e6skeinntak kan ogs\u00e5 forstyrre en allerede n\u00e6rmest inaktiv tarm og gi \u00f8kt og plagsom diurese (14). Unders\u00f8kelse viser at eldre, terminale pasienter, som ikke lenger er i stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg v\u00e6ske og n\u00e6ring, blir somnolente og d\u00f8r fredfullt tilsynelatende uten t\u00f8rst, sult eller smerte (14). Legens og personalets oppgave er p\u00e5 riktig tidspunkt \u00e5 endre fokus fra kurativ behandling til palliative tiltak og formidle dette til pasient og p\u00e5r\u00f8rende. (Se punkt 1 om kommunikasjon). M\u00e5l: Pasienten har en fuktig og ren munnhule. Munnhulen inspiseres regelmessig. Pasienten f\u00e5r munnstell etter egnet prosedyre. Munnhulen fuktes ofte. Medikamentell behandling vurderes\n\n\n\n. Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling.\")\n\n9 8. Eliminasjon Immobilisering, smertestillende behandling, nedsatt tarmperistaltikk og mindre drikke er blant \u00e5rsakene til at pasienten blir forstoppet. Dersom den d\u00f8ende pasienten p\u00e5virkes av forstoppelse, kan dette bli et omfattende problem (14). Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling. Dersom pasienten b\u00e6rer preg av urinretensjon med stor bl\u00e6re og/eller uforklarlig uro, skal pasienten kateteriseres. Permanent kateter som beholdes gjennom d\u00f8dsfasen, vil sannsynligvis av og til v\u00e6re det mest sk\u00e5nsomme (14). M\u00e5l: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon. Pasientens eliminasjon overv\u00e5kes. Medikamentell behandling vurderes. Riktige hjelpemidler er tilgjengelig og benyttes. 16\n\n\n\n10 9. Sengeleie Hos d\u00f8ende pasienter er huden er svak og m\u00e5 h\u00e5ndteres forsiktig (14). Godt stell er viktig for velv\u00e6rets skyld og bidrar til \u00e5 unng\u00e5 hudproblemer. Pasienten har ikke selv krefter til \u00e5 endre leie i sengen og m\u00e5 ofte ha hjelp til \u00e5 snu seg n\u00e5r han eller hun \u00f8nsker det. M\u00e5l: Pasienten har et godt leie i sengen. Pasienten f\u00e5r et godt og sk\u00e5nsomt stell. Personalet ser til at pasienten har et godt leie i sengen. 10. N\u00e5r d\u00f8den inntreffer ritualene Mange p\u00e5r\u00f8rende har problemer med \u00e5 finne mening i tilv\u00e6relsen etter en n\u00e6rst\u00e5endes d\u00f8d. Smerten over tapet kan bli mindre n\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende opplever at den d\u00f8ende f\u00e5r god hjelp under d\u00f8dsprosessen. God informasjon, kontakt og omsorg fra personalet kan gi lindring b\u00e5de i selve situasjonen og senere (14). Det er viktig at det legges til rette for ritualer som f\u00f8les riktige og n\u00f8dvendige. Mange vil \u00f8nske tid til h\u00f8ytid og ro sammen med den d\u00f8de, andre vil \u00f8nske \u00e5 delta i det siste stellet. Flere vil \u00f8nske en samtale og en gjennomgang av hendelsesforl\u00f8pet, kanskje ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 snakke om den d\u00f8de og dele noen av minnene (14). En verdig d\u00f8d innbefatter ogs\u00e5 tiden etter at d\u00f8den er inntr\u00e5dt. Pasienter med innvandrerbakgrunn og deres p\u00e5r\u00f8rende kan ha andre behov enn det helsepersonell er kjent med. Kunnskaper om deres skikker og ritualer ved d\u00f8d, sorg og begravelse er n\u00f8dvendig dersom en skal kunne ta hensyn til den enkeltes integritet. M\u00e5l: P\u00e5r\u00f8rende er inkludert og ivaretatt. P\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r mulighet til \u00e5 delta i stell og v\u00e6re sammen med den d\u00f8de. Personalet tilrettelegger for at \u00f8nskede ritualer kan gjennomf\u00f8res. P\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r skriftlig informasjon. P\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r tilbud om ettersamtale\n\n\n\n\n\n11 Vedlegg 1 FNs erkl\u00e6ring om den d\u00f8endes rettigheter FN har utarbeidet en erkl\u00e6ring om den d\u00f8endes rettigheter (\u00abThe Bill of Rights\u00bb). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase. Vurderingene og anbefalingene i denne utredningen er i stor grad basert p\u00e5 disse. Erkl\u00e6ringen gjengis i det f\u00f8lgende: Jeg har rett til \u00e5 bli behandlet som et levende menneske til jeg d\u00f8r. Jeg har rett til \u00e5 beholde et h\u00e5p selv om m\u00e5let for det endrer seg. Jeg har rett til \u00e5 bli behandlet av slike som kan opprettholde et h\u00e5p selv om m\u00e5let for det endrer seg. Jeg har rett til \u00e5 gi uttrykk for mine tanker og f\u00f8lelser omkring min forest\u00e5ende d\u00f8d p\u00e5 min egen m\u00e5te. Jeg har rett til \u00e5 delta i avgj\u00f8relser som gjelder be handling av meg. Jeg har rett til \u00e5 forvente kontinuerlig medisinsk be handling og omsorg selv om m\u00e5let endrer seg fra helbredelse til lindring. Jeg har rett til \u00e5 slippe \u00e5 d\u00f8 alene. Jeg har rett til smertelindring. Jeg har rett til \u00e5 f\u00e5 \u00e6rlige svar p\u00e5 mine sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har rett til \u00e5 f\u00e5 hjelp av og for min familie til \u00e5 akseptere min d\u00f8d. Jeg har rett til \u00e5 f\u00e5 d\u00f8 i fred og med verdighet. Jeg har rett til \u00e5 bevare min individualitet og ikke d\u00f8mmes for mine valg selv om de g\u00e5r imot andres oppfatninger. Jeg har rett til \u00e5 dr\u00f8fte og gi uttrykk for mine religi\u00f8se og/eller \u00e5ndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de m\u00e5tte bety for andre. Jeg har rett til \u00e5 forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter d\u00f8den. Jeg har rett til \u00e5 bli behandlet av omsorgsfulle, medf\u00f8lende, kyndige mennesker som vil pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 mine behov og som vil oppleve det som givende \u00e5 hjelpe meg \u00e5 m\u00f8te min d\u00f8d. Kilde: NOU, 1999:2 kap. 5, verdier og holdninger 21\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9217a1c-0d18-471e-bdb3-06e161c0af9a"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/seint-ute-send-en-glympse/61746501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:35Z", "text": "\n\n# Seint ute? Send en Glympse\n\nBriljant nettjeneste n\u00e5r du vil dele posisjonen din over en kort periode.\n\n13\\. oktober 2010 kl. 16.49\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFor ikke lenge siden omtalte vi nettets nye trend; lokasjonsbaserte nettjenester der akt\u00f8rer som Gowalla og Foursquare etter hvert har f\u00e5tt mange brukere som \"sjekker inn\" p\u00e5 ulike steder rundtom i verden og dermed forteller sine venner om hvor de er, tjener opp \"klistremerker\" og mottar tilbud fra stedene de bes\u00f8ker ofte.\n\nI artikkelen nevnes ogs\u00e5 Google Latitude; Googles tjeneste som gj\u00f8r at du kan dele din n\u00e5v\u00e6rende posisjon med vennene dine. Nylig lanserte ogs\u00e5 Facebook Places med samme type funksjonalitet som de to f\u00f8rstnevnte; en tjeneste som riktignok ikke er tilgjengelig i Norge enn\u00e5.\n\nMen, mens Latitude deler posisjonen din kontinuerlig og ogs\u00e5 krever at den som vil f\u00f8lge med p\u00e5 hvor du er ogs\u00e5 bruker Latitude, er Glympse befriende enkelt. Her trenger nemlig mottakeren intet annet enn en nettleser, enten den befinner seg p\u00e5 telefonen eller p\u00e5 en datamaskin.\n\n\n\n  \n\nN\u00e5r du har installert Glympse p\u00e5 mobiltelefonen din og startet det (iPhone-, Android- og Windows Mobile-versjoner er tilgjengelig, med kommende st\u00f8tte for Blackberry), kan du begynne \u00e5 dele posisjonen din.\n\n### Per SMS, epost eller via sosiale medier\n\n\n\n  \nDu angir enkelt og greit hvor lenge du vil gj\u00f8re posisjonen din tilgjengelig og hvem som skal f\u00e5 den (kan sendes til en e-postadresse, pr. SMS, til en gruppe du har definert eller til Facebook/Twitter). Mottakeren f\u00e5r da en lenke til et kart der hun kan se hvor du befinner deg, og posisjonen din oppdateres live s\u00e5 lenge du har applikasjonen kj\u00f8rende p\u00e5 mobiltelefonen og frem til tiden l\u00f8per ut. Hvis du vil, kan du ogs\u00e5 legge til en melding og eventuelt angi hvor du er p\u00e5 vei slik at vedkommende ogs\u00e5 f\u00e5r se et tidsestimat p\u00e5 n\u00e5r du er fremme.\n\n**Mulige bruksomr\u00e5der er for eksempel:**  \n\n  - Send en Glympse til mannen din som st\u00e5r og lager middag slik at han kan se hvor du befinner deg, i stedet for \u00e5 sende en SMS der du tipper at du er hjemme om 20 minutter. Det samme gjelder m\u00f8tet p\u00e5 jobb du blir forsinket til.\n  - Send en Glympse til kompisen din som ikke kommer f\u00f8r om et par timer slik at han kan se hvilken bar dere sitter p\u00e5 n\u00e5r han kommer til byen.\n  - Send en Glympse til din bekymrede mor n\u00e5r du er p\u00e5 vei til hytta slik at hun kan f\u00f8lge med og ser at dere kommer frem, s\u00e5 slipper du \u00e5 m\u00e5tte ringe og si i fra at du er fremme. (Bare pass p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re pent, siden hun ogs\u00e5 kan se farten du holder.)\n\nOg s\u00e5 videre.\n\nHer ser du en videopresentasjon av Glympse:  \n  \n\nGlympse er med andre ord briljant enkelt, sv\u00e6rt elegant utf\u00f8rt, nyttig i visse situasjoner og ikke minst - gratis\\!\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55341692-9f37-4a30-a5b8-a103e5688cad"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fritt_fall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:32Z", "text": "# Fritt fall\n\n\n\nFallskjermhoppere i \u00abfrittfall\u00bb.\n\n\u00abFritt fall\u00bb har flere betydninger.\n\n**Fritt fall** er bevegelse der tyngdekraften st\u00e5r for all akselerasjon.\n\nN\u00e5r en gjenstand A kun er p\u00e5virket av tyngdekraften fra en gjenstand B, sier man at gjenstand A faller fritt i tyngdefeltet til B. Da har A en akselerasjon lik tyngdeakselerasjonen i feltet til B. Denne akselerasjonen er ogs\u00e5 lik gravitasjonsfeltstyrken.\n\n\\(a = g = (\\gamma \\ast M)/r^{2}\\)\n\nder *M* er massen til B og *r* er avstanden mellom tyngdepunktene til A og B.  \n\nN\u00e6r havoverflaten p\u00e5 jorda, har *g* gjennomsnittsverdien \\(g = 9,80665\\). Denne kan regnes ut numerisk ved \u00e5 finne integralet av en harmonisk varierande funksjon for *g* med breddegrad som uavhengig variabel, og dele p\u00e5 180\u00b0.\n\nSelv om definisjonen ekskluderer andre krefter som f. eks. luftmotstand, benyttes ogs\u00e5 uttrykket fritt fall om fall gjennom en atmosf\u00e6re. I fallskjermhopping og BASE-hopping betegnes aktiviteten mellom utsprang og skjerm\u00e5pning \u00abfrittfall\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d9826b7-7208-49c1-b4ba-38747cd9a997"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Ideologisk-oppgjor-om-globalisering-515948b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:59Z", "text": "# Ideologisk oppgj\u00f8r om globalisering\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:54\n\nPublisert: 06.mar.2004 00:00\n\nGlobaliseringen er kommet for \u00e5 bli\\! S\u00e5 langt er alle p\u00e5 Stortinget enige. Men de har h\u00f8yst ulik oppfatning av hvordan politikerne b\u00f8r forholde seg til den nye \u00e5pne, sammenfiltrede verden.\n\nHverkensalen eller galleriet var s\u00e6rlig folksomt da Stortinget i g\u00e5r diskuterte hvordan Norge skal forholde seg til globaliseringen. Og noen timers debatt avsl\u00f8rte at de ideologiske skillelinjene blir stadig st\u00f8rre i utenrikspolitikken. Hovedskillet g\u00e5r mellom dem som mener markedet, kapitalkreftene og st\u00f8rst mulig frihet er n\u00f8kkelen til utjevning mellom fattige og rike. Og p\u00e5 den andre siden dem som mener verdens politikere er n\u00f8dt til \u00e5 styre, og n\u00f8dt til \u00e5 styrke FN.\n\n## \u2014 \u00c6rlig sak\n\n\u2014 Det er en \u00e6rlig sak \u00e5 ville styre, men de mest positive resultatene av globaliseringen har kommet i regimer med liten styring, sa Fremskrittspartiets Morten H\u00f8glund. - Man skyter seg selv i foten n\u00e5r man angriper liberalismen, det er den som er grunnen til at verden g\u00e5r fremover, sa han, og var stolt over at hans parti er det eneste p\u00e5 Stortinget som blankt avviser internasjonal skattlegging av s\u00e5 vel CO2-utslipp som valutaspekulasjon.Thorbj\u00f8rn Jagland mener politisk kontroll med globaliseringen er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes: - Jeg vil ta sterkt til orde for en renessanse for politikken, for politisk styring, p\u00e5 alle niv\u00e5er, b\u00e5de det nasjonale, det regionale og det globale, sa han. - Det m\u00e5 skapes en global politikk for en global velferdsstat, sa han og viste til at det nettopp var politisk styring som er basisen for den norske velferdsstaten. - Solidariteten skal manifestere seg i institusjoner, lover og skatter som garanterer rettferdighet for alle, sa Jagland, og kunne selvsagt ikke dy seg for \u00e5 sl\u00e5 fast at Norge i EU er sv\u00e6rt viktig for at Norge skal henge med.\n\n## Haga tente\n\nDet fikk selvsagt Senterpartiets \u00c5slaug Haga til \u00e5 tenne: - Frivillig og med \u00e5pne \u00f8yne avhender man makt til internasjonale organisasjoner og styrerom med null demokratisk legitimitet. Det er tydeligvis ingen politiske flertall her i landet som er villig til \u00e5 ta tak i globaliseringens negative konsekvenser. De andre partiene anser globaliseringen som en naturlov, en unnskyldning for ikke \u00e5 styre.For\u00f8vrig var det i g\u00e5rsdagens debatt mange som f\u00f8lte behov for dype erkjennelser, og stod frem med dem:- Jeg er stolt, veldig stolt over \u00e5 v\u00e6re kapitalist, sa Ine Marie Eriksen (h).- EU er like ille som USA, sa Thorbj\u00f8rn Jagland (ap).- Jeg erkjenner at menneskeheten har en viss p\u00e5virkning p\u00e5 klodens klima. Men man beh\u00f8ver ikke barbere av seg haken for det, sa Morten H\u00f8glund (fr.p.).- Jeg er mot alle typer for imperialisme, sa Jon Lilletun (kr.f.).- H\u00f8yre er meget forn\u00f8yd med Regjeringen, sa Finn Martin Vallersnes (h).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39dd4f70-4ff5-429a-a9f7-458dc4c75a84"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Klart-for-norsk-feta-394014b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:19Z", "text": "# Klart for norsk feta\n\n  - \n    \n     FOTO: TRYGVE INDRELID  \n    \n    Norsk favoritt: Gresk salat med fetaost, tzatziki og br\u00f8d med olivensmak.\n\nJa, takk, mer feta, sier vi og gafler i oss n\u00e6rmere 1 500 importerte tonn \u00e5rlig. N\u00e5 vil Tine Nord ta opp fetaproduksjonen igjen.\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:08\n\nPublisert: 11.aug.2006 00:04\n\nNoen norske g\u00e5rdsprodusenter lager fetaost, men det monner ikke mot importtallene. For vi hentet 1 443 407 kg feta til en verdi av n\u00e6rmere 60 millioner kroner fra utlandet i fjor. Eller 925 tonn mer enn fire \u00e5r f\u00f8r, for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig. Mesteparten er laget av kumelk og sv\u00e6rt mye kommer fra Danmark.\n\n## Planlegger feta av geit.\n\nProduksjonen av norsk fetaost (av geitemelk fra Telemark) ble nedlagt i 1993. Siden da har nordmenn f\u00e5tt mer og mer smaken p\u00e5 importert ost. N\u00e5 vil Tine Nord lage feta ved anlegget p\u00e5 Storsteinnes i Troms \u2014 av geitemelk. Det trengs investeringer p\u00e5 13 - 14 millioner kroner, og Tine Nord har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 20 prosent av det i bidrag fra Innovasjon Norge. Fra f\u00f8r er Storsteinnes storleverand\u00f8r av brun geitost og n\u00f8kkelost. - Melk har vi nok av. I Tine Nord-omr\u00e5det har vi rundt 40 prosent av landets geitemelk, sier adm. direkt\u00f8r Clement Roaldstveit, som \u00f8nsker \u00e5 komme i gang med fetaproduksjonen s\u00e5 snart som mulig, men m\u00e5 vente til Innovasjon-s\u00f8knaden er behandlet. I etterkant skal ogs\u00e5 Tine-organisasjonen si sitt.\n\n## F\u00f4r av ostestoffet.\n\n\u2014 I dag er anvendelsen av melken d\u00e5rligere enn den burde. N\u00e5r vi bruker mysen og tar ut ostestoffet, g\u00e5r det til t\u00f8rking og brukes blant annet til kalvemelk og annet dyref\u00f4r. Geitemelk burde i langt st\u00f8rre grad v\u00e6rt basis for produkter til norske forbrukere, ingen tvil om det, sier Roaldstveit. Hva osten eventuelt skal hete, er uvisst. Begrepet feta er nemlig beskyttet etter domfellelse og EU-bestemmelser. Det betyr at bare fetaost fra Hellas n\u00e5 heter feta. De danske kumelkproduktene g\u00e5r under betegnelsen fetalignende produkter.\n\n## Importen opp.\n\nHver av oss spiser 1 kg mer ost \u00e5rlig sammenlignet med 1999. De siste fire \u00e5rene har osteimporten \u00f8ket med 70 prosent. S\u00e6rlig har tallene tatt av for feta.N\u00e6rmere 16 kg ost er hva Kari og Ola spiser hvert \u00e5r - p\u00e5 br\u00f8dskive, i osteretter, som snacks og p\u00e5 pizza. Skj\u00f8nt den ostetoppingen som legges p\u00e5 pizzaen er ikke alltid ost i vanlig betydning. Her er det dukket opp s\u00e5kalte \"analogoster\", eller varianter der st\u00f8rre eller mindre del av produktet er vegetabilske oljer.\n\n## \"Snikimport\"\n\n\u2014 Nye ostetyper med andre ingredienser enn ost kan bli en utfordring b\u00e5de for omsetningen av vanlig revet ost og for importvernet. For hvis bare halvparten av et osteprodukt faktisk er ost, ilegges det bare toll p\u00e5 ostedelen. Dermed kan man importere ostelignende produkter til en mye lavere toll enn normalt for ost, forklarer Jon Arne Kjenn. Han leder importseksjonen i Statens landbruksforvaltning, som n\u00e5 legger frem en markedsanalyse over det norske ostemarkedet fra 2002 til 2006.Kjenn legger til at det skal bli interessant \u00e5 f\u00f8lge forbruket fremover og se om dette er en trend, eller om det dreier seg om en begrenset mengde som stabiliserer seg. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om importvernet fungerer som vern n\u00e5r en viss del av kvantumet p\u00e5 ostesektoren i praksis ikke avgiftsbelegges.\n\n## Opptur for feta.\n\nFor\u00f8vrig er det fetatallene som har tatt av. - Feta representerer et betydelig \u00f8kende marked. Interessen for feta nedlagt i olje har v\u00e6rt s\u00e5 stor at det alene var bakgrunn for at det ble fremforhandlet et tilleggskvantum for tollfri import av fetaost p\u00e5 500 tonn fra EU, fra 1. november i \u00e5r. Kvoten g\u00e5r p\u00e5 ostemengden, og ble \u00f8ket for \u00e5 innlemme ogs\u00e5 olje eller lake som ikke avgiftsbelegges, forklarer Kjenn. Den tollfrie kvoten for ost fra EU er under press fra f\u00f8r. Den ble \u00f8ket ogs\u00e5 i 2003, og er i dag p\u00e5 4000 tonn. Tilsammen importeres det vel 7500 tonn. Over halvparten av dette er alts\u00e5 tollfri vare.\n\n## Tallene.\n\nNorsk ost utgj\u00f8r 90 prosent av det norske markedet, som totalt var p\u00e5 75 000 tonn i fjor. Andelen import har \u00f8kt med n\u00e6rmere fem prosent siden 2002. \u00d8kningen i forbruket i perioden 2002 til 2005 var p\u00e5 7400 tonn, 3000 av dem er import og 4400 er norsk ost. Kvantumsmessig alts\u00e5 mest norsk, men prosentuelt \u00f8ket faktisk importen med 70 prosent i denne perioden. Norge eksporterer ogs\u00e5 ost - dr\u00f8yt 18 000 tonn sendes ut i verden, nesten 40 prosent av eksporten g\u00e5r til USA.\n\n\n\nTine vil n\u00e5 lage feta fra geiter i Troms.\n\nANDERS MARTINSEN\n\n\n\nSnart kan nordmenn kj\u00f8pe fetaost fra Nord-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01959aec-56f6-40bf-ae28-cf906a356198"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/DHCP", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:00Z", "text": "**DHCP (*Dynamic Host Configuration Protocol*)** brukes i datanettverk til \u00e5 tildele IP-adresser og andre nettverksparametre til enheter koblet til. Dermed blir det enklere \u00e5 flytte utstyr mellom nettverk, da man ikke er avhengig \u00e5 manuelt sette opp IP-adresse med mer. Den deler da ut automatiske IP-adresser. DHCP gj\u00f8r at du kan plugge inn nettverksledningen i datamaskinen og komme rett p\u00e5 nett, uten \u00e5 taste inn noe som helst. Siden DHCP ble oppfunnet f\u00f8r nettverkssikkerhet ble viktig har ikke den grunnleggende DHCP protokollen noen sikkerhet.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDHCP ble en standard protokoll i oktober 1993 som definert i RFC 1531. DHCP fikk en oppdatering i 1997 kalt RFC 2131 som fortsatt er i bruk.\n\nDHCP er bygget opp i fire trinn, som er utgangspunktet for tildeling av IP informasjon. Disse er: DHCP Discovery, DHCP Offers, DHCP Request og DHCP Acknowledgement.\n\n**1. DHCP Discovery:** N\u00e5r en datamaskin er koblet til et DHCP aktivert nettverk, vil det sende ut en broadcast melding. Denne sendingen, kjent som DHCP Discover, vil bli sendt ut i h\u00e5p om \u00e5 finne DHCP server.\n\n  \n**2. DHCP Offers:** DHCP vil deretter motta en lease foresp\u00f8rsel fra klienten. Denne leieavtalen bestemmer hvor lenge klienten kan forvente \u00e5 bruke IP informasjonen den vil f\u00e5 inn. En DHCP melding referert til som DHCP Offer sendes tilbake fra serveren til klienten. Denne meldingen inneholder leieavtalens varighet, IP -adresse, nettverksmaske, klientens MAC adresse og IP adressen til DHCP serveren som utstedte meldingen.\n\n  \n**3. DHCP Requests:** Ved en vellykket transaksjon av informasjon, m\u00e5 klienten fortelle DHCP serveren om informasjonen som ble sendt er mottatt og akseptert. En broadcast er ogs\u00e5 igangsatt fra DHCP serveren, dette vil fortelle andre mulige DHCP -servere at det ikke skal utstede IP -informasjon til klienten, fordi klienten allerede har innhentet n\u00f8dvendig informasjon. Dette vil bidra til \u00e5 frigj\u00f8re IP adresser til andre datamaskiner, bare en leiekontrakt kan f\u00e5es per nettverksgrensesnitt (NIC enhet).\n\n  \n**4. DHCP Acknowledgement:** DHCP anerkjennelse er den siste fasen i informasjonsutveksling mellom serveren og klienten. I denne fasen, etter at serveren har hentet DHCPREQUEST melding fra klienten, sender den tilbake en DHCP Acknowledge melding. Denne pakken med informasjon omfatter leieavtalens varighet, samt noe konfigurasjonsinformasjon klienten kan ha angitt. P\u00e5 dette punktet er prosessen fullf\u00f8rt, og klientmaskinen vil konfigurere IP informasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "795cbac8-2361-49bd-a576-d81419be2a8c"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2012/01/phil-ivey-vant-2012-aussie-millions-250-000-super-high-rolle-5390.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:43Z", "text": "# Phil Ivey vant 2012 Aussie Millions $250 000 Super High Roller\n\n  - 2012 Januar 29\n\n  - *Theodor Jensen*\n\n  - \n\n\n**2012 Aussie Millions $250 000 Super High Roller** startet p\u00e5 l\u00f8rdag og varte inn i morgen timene p\u00e5 s\u00f8ndag. N\u00e5r startet \u00e5 titte fra i Melbourne hadde **Phil Ivey** innkassert $2 000 000 i f\u00f8rstepremie etter han slo finnen **Patrik Antonius** heads up, og Ivey var tilbake i den posisjonen han mer eller mindre hatt I sin karriere.\n\nDet var bare noen f\u00e5 m\u00e5neder siden Ivey forsvant fra live turneringene f\u00f8r han i november stilte opp i APPT Macau. Han kom ikke pengene der, men her ved Aussie Millions har Ivey klart noen pengeplasseringer. Han endte som nr 12 ved Main Event for $100 000 og deretter sin st\u00f8rste premie i sin karriere med \u00e5 vinne Super High Roller. Turneringen tiltrakk seg 16 spillere, som alle hadde bladd opp $250 000 hver til innkj\u00f8pet. De tre beste plassene ble premiert.\n\nAv deltagere som deltok var tittelforsvarer **Erik Seidel**, **Sam Trickett** som ble nr to bak Seidel I 2011, **Tom Dwan**, **Jason Mercier**, **John Juanda** og **Sorel Mizzi**. Pluss spillere noen forretningsfolk inkludert **Richard Yong**, **Paul Phua** og **Winfred Yu**.\n\nDen f\u00f8rste spilleren som ble utsl\u00e5tt vart Dwan, som m\u00f8tte **Gus Hansen**. Etter en eliminering av **Nick Wong**, ble Seidel ute ved niv\u00e5 5, ved blindeniv\u00e5et 3 000/6 000/500. Han ble utsl\u00e5tt av vinneren av $100 000 Challenge vinneren **Dan Smith** etter at par i \u00e5tte ikke stod mot par knekt.\n\nEtter Yu endte p\u00e5 sjetteplass og Mizzi p\u00e5 femte, ble \u00e5rets bobblespillet startet. De fire gjenv\u00e6rende var Ivey, Gus Hansen, **Daniel Negreanu** og Patrik Antonius. Fra denne gruppen var det kun Negreanu som ikke fikk noen pengepremie, som hadde muligheten med seier her \u00e5 ta over f\u00f8rsteplassen ved All Time Money List fra Erik Seidel.\n\n\nGus var neste spiller ut, som han fikk $800 000 i premie etter at han var all in p\u00e5 floppen  med  mot Ivey . Turnkortet var  og gav Ivey fullt hus og riverkortet  hjalp ikke dansken.\n\n\n\nN\u00e5r heads-up spillet startet, ledet Ivey med 2,2 millioner i chips mot Antonius med 1,8 millioner chips. Ivey vant etter 45 minutter ut i matchen en stor pott, hvor han utvidet sin ledelse til 7-1 f\u00f8r siste handen ble spilt.\n\nAntonius gikk all in med  fra knappen og Ivey synte med . Selv om floppen kom med  og satte Antonius foran, var turnkortet med  som satte Ivey i ledelsen. En ledelse han beholdt ogs\u00e5 etter at riverkortet viste . Antonius fikk med seg $1 200 000 for sin andre plass.  \n***Utbetalinger ved finalebordet***\n\n| Plassering | Spiller         | Premie         |\n| ---------- | --------------- | -------------- |\n| 1          | Phil Ivey       | AUD$2 000 000  |\n| 2          | Patrik Antonius | AUD $1 200 000 |\n| 3          | Gus Hansen      | AUD $800 000   |\n\nMed sin seier her klatret Ivey foran Negreanu p\u00e5 en andre plass ved all-time money listen. Selv med hans lange frav\u00e6r, tok Ivey et skikkelig jafs i pengepremiene ved Aussie Millions og i den posisjonen han liker \u00e5 v\u00e6re i. Noen anser Ivey som den beste spilleren i verden.\n\n|                                                                    |                |                  |                  |\n| ------------------------------------------------------------------ | -------------- | ---------------- | ---------------- |\n| **Pokerrom**                                                       | **PokerNews**  | **Min innskudd** | **Registrering** |\n|  | **Gratis $50** | **Ingen**        | **Last ned**     |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac46bb4f-49e9-47bc-bd15-204e789015ac"}
{"url": "http://www.zoover.no/soer-korea/soer-korea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:02:09Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til S\u00f8r-Korea? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i S\u00f8r-Korea. Slik kan du finne vurderinger av 5 Leiligheter' 335 Hoteller' 1 Aparthotell' 6 Vandrerhjem og 1 Villa i S\u00f8r-Korea p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt S\u00f8r-Korea. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av S\u00f8r-Korea er Seoul' Busan' Cheju og Pusan-city. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i S\u00f8r-Korea finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av N Seoul Tower' Gyeongbokgung Palace og Noryangjin Fish Market Tour including Seafood Lunch, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i S\u00f8r-Korea. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4c29e78-dcb9-4932-809f-7386634d7886"}
{"url": "http://oncolex.no/Penis/Prosedyrekatalog/BEHANDLING/4_Stottebehandling/Antiemetisk-behandling-generell?lg=procedure", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:20Z", "text": "# Behandling av cytostatikaindusert kvalme\n\n## Generelt\n\nDe fleste cytostatika er emetogene i varierende grad og kan gi ulik grad av kvalme, brekninger og oppkast. I dag finnes effektive antiemetika som\u00a0kan redusere\u00a0bivirkningene betraktelig.\u00a0\n\n \nAndre faktorer som kan forverre eller forlenge tilstedev\u00e6relse av kvalme og oppkast er\u00a0smerter, angst, elektrolyttforstyrrelser, obstipasjon, dyspepsi og ulcusutvikling.\n\nDet skilles mellom akutt kvalme som oppst\u00e5r de f\u00f8rste 24 timene, og sen kvalme som oppst\u00e5r senere enn 24 timer etter kur.\n\nAkutt kvalme kan behandles effektivt med\u00a05HT3-antagonist (ondansetron, tropisetron, palonosetron), eventuelt kombinert med steroider. Dopaminantagonister (metoklopramid, metopimazine) har ogs\u00e5 noe effekt\u00a0ved akutt kvalme. Ved uttalt kvalme/oppkast som ikke forebygges/behandles godt nok med steroider og serotoninantagonister, suppleres det\u00a0med aprepitant.\n\nDersom standard profylakse og behandling av kvalme ikke er tilfredstillende, pr\u00f8ves andre kvalmeregimer.\n\n## \n\nIndikasjon\n\n  - Cytostatikaindisert kvalme\n\n## M\u00e5l\n\n  - Forebygge og\u00a0behandle kvalme og oppkast\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "473b925a-8b9a-4572-9858-b98ac4b2d60c"}
{"url": "https://giblod.no/Informasjon/Kanjeggiblodhvis/jegharv%C3%A6rtp%C3%A5reise.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:12Z", "text": "## Kan jeg gi blod hvis jeg har v\u00e6rt p\u00e5 reise?\n\n**Karantenetider ved opphold utenlands:**\n\n**Europeiske land, lavendemiske for HIV og Hepatitt:** Du f\u00e5r ingen karantene hvis du har v\u00e6rt p\u00e5 ferie i f\u00f8lgende europeiske land: Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanari\u00f8yene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, \u00d8sterrike.\n\n\u00a0\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at malaria forekommer i visse deler av **Tyrkia**. For malariaomr\u00e5der gjelder reglene som st\u00e5r under \"malaria\". Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i disse landene kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Unntak: Personer som har oppholdt seg i **Storbritannia** i mer enn ett \u00e5r til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. (Dette er et EU-direktiv som f\u00f8lge av nvCJD, ogs\u00e5 kalt \"kugalskap\").\n\n\u00a0\n**Andre europeiske land:**  \nAlbania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro og Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 6 m\u00e5neder etter ankomst til Norge.\n\n\u00a0\n**Asia:**  \nHar du oppholdt deg i omr\u00e5der hvor malaria er endemisk, gjelder reglene under punktet \"Malaria\".\n\nVed opphold i omr\u00e5der uten malaria kortere enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 6 m\u00e5neder etter ankomst til Norge.\n\n\u00a0\n**Australia og New Zealand:**  \nMan kan gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.\n\n\u00a0\n**USA og Canada:**  \nDersom man forlot omr\u00e5det i perioden 1. april \u2013 30. november, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom man forlot omr\u00e5det i perioden 1. desember \u2013 31. mars, kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.\n\n\u00a0\n**Argentina, Chile, Cuba og Uruguay:**  \nHvis man har oppholdt seg i malariastr\u00f8k, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i disse landene i mindre enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i 6 m\u00e5neder eller mer, kan man gi blod 6 m\u00e5neder etter ankomst til Norge. **Andre land i S\u00f8r- og Mellom-Amerika** som ikke er nevnt ovenfor: Hvis man har oppholdt seg i malariastr\u00f8k, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i disse landene i mindre enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i 6 m\u00e5neder eller mer, kan man gi blod 6 m\u00e5neder etter ankomst til Norge.\n\n\u00a0\n**Afrika s\u00f8r for Sahara:** Alle land i Afrika **unntatt** Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis man har oppholdt seg i malariastr\u00f8k, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i disse landene i mindre enn 6 m\u00e5neder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie omr\u00e5der i 6 m\u00e5neder eller mer, kan man gi blod 6 m\u00e5neder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 \u00e5r eller mer sammenlagt, kan ikke bli blodgivere.\n\n\u00a0\n### Malaria\n\nPersoner som har hatt malaria utelukkes som blodgivere. Personer som har hatt en udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under, eller inntil 6 m\u00e5neder etter utreise fra omr\u00e5de der malaria er endemisk, har karantene i 3 \u00e5r. Alle andre personer som har bes\u00f8kt et omr\u00e5de der malaria er endemisk, utelukkes for ett \u00e5r etter utreise fra omr\u00e5det. **UNNTAK:** Ved noen blodbanker kan en\u00a0ta en malariatest. Dersom\u00a0testen for malaria er tilgjengelig,\u00a0 testresultatet er negativ og man har bodd minst 6 m\u00e5neder i Norge, kan man aksepteres som blodgiver.\n\n\u00a0\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at selv om du *ikke har\u00a0f\u00e5tt anbefalt malariaforebyggende preparat f\u00f8r reisen, kan du f\u00e5 karantene. Er du i tvil, ring blodbanken.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f75662d-1433-4903-97dc-3010d3b2df97"}
{"url": "http://docplayer.me/1493045-Informasjonsblad-for-tillitsvalgte-http-oss-fagforbundet-no-november-nr-11-2010-argang-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:28Z", "text": "2 side 2 oss tillitsvalgte nr. 11/2010 nr. 11/2010 oss tillitsvalgte side 3 Kasserervervet bygd p\u00e5 tillit Brakverving i vente Private barnehager over hele landet kan vente seg en h\u00e6r av fagforbunds soldater p\u00e5 d\u00f8ra. De f\u00f8rste m\u00e5nedene i 2011 blir det intensiv satsing p\u00e5 \u00e5 organisere ansatte i private barnehager. F\u00f8r april er omme skal 54 tillitsvalgte fra samtlige fylker ha bes\u00f8kt alle landets private barnehager. Vi snakker om over 3500 barnehager. Potensialet for nye medlemmer er dermed formidabelt. De tillitsvalgte frikj\u00f8pes fullt i tre m\u00e5neder for kun \u00e5 jobbe med vervekampanjen. En historisk satsing, sier nestleder i Fagforbundet og erfaren verver, Geir I tillegg m\u00e5tte partene til riksmekleren i hele elleve oppgj\u00f8r. Frontene har blitt hardere. Avstanden mellom krav og tilbud \u00f8ker og viljen til \u00e5 inng\u00e5 kompromiss har blitt mindre. Det er hovedgrunnen til at dette tariff\u00e5ret har v\u00e6rt det mest krevende p\u00e5 lenge, sier Jan Helge Gulbrandsen. Han er den i arbeidsutvalget som har hovedansvaret for tariffarbeidet. Fagforbundet viste krefter Den t\u00f8ffere tonen kom til uttrykk i den ti dager lange streiken i KS-omr\u00e5det. Fagforbundet stilte ikke urimelige krav. Det vi i utgangspunktet krevde og som vi i hovedsak ogs\u00e5 vant fram med, var krav p\u00e5 linje med det andre arbeidstakerorganisasjoner ogs\u00e5 krevde. Det burde ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en streik, sier Gulbrandsen. Han legger likevel til at han er forn\u00f8yd med at forbundet viste at det kan bruke kampmiddel, n\u00e5r det trengs. I hvert eneste oppgj\u00f8r finsliper vi organisasjonen og gj\u00f8r den rede til \u00e5 ta Mosti. Aldri tidligere har Fagforbundet kj\u00f8rt en s\u00e5 intens kampanje. Dette er et felt med mange uorganiserte og mangel p\u00e5 tariffavtaler. Vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte dem opp slik at de f\u00e5r like gode ordninger som ansatte i offentlige barnehager, sier Geir Mosti. Men for at vi skal kunne gj\u00f8re noe, m\u00e5 de jo f\u00f8rst melde seg inn i forbundet, p\u00e5peker han. Samla hopp Fylker som har erfaring med bes\u00f8k i uorganiserte private barnehager ser at systematisk arbeid er viktig. Det m\u00e5 satses spesielt hvis vi skal n\u00e5 dem. Ett hopp her og ett hopp der bidrar ikke vesentlig til \u00e5 heve organisasjonsgraden, mener Mosti. Derfor planlegges arbeidet i to faser, kartlegging og gjennomf\u00f8ring. F\u00f8rst m\u00e5 en konflikt. Denne gangen kom alt forarbeidet til nytte. Vi gjennomf\u00f8rte en ryddig og god streik, fastsl\u00e5r Gulbrandsen. Lokale brudd Ogs\u00e5 i de lokale forhandlingene i KSomr\u00e5det har tillitsvalgte opplevd at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 komme til enighet. Hele 71 fagforeninger har brutt de lokale forhandlingene og ogs\u00e5 det er et uvanlig h\u00f8yt tall. I Oslo, som er eget avtaleomr\u00e5de, kom partene til enighet i nesten alle de lokale forhandlingene, med bare ett brudd, og enighet over resten av linja. Hovedoppgj\u00f8ret i Oslo gikk ogs\u00e5 bedre enn i resten av landet. Der ble det enighet mens kommunestreiken raste over resten av landet. Bakoversveis i fris\u00f8roppgj\u00f8ret Forhandlerne i fris\u00f8roppgj\u00f8ret fikk mange nye gr\u00e5 h\u00e5r i l\u00f8pet av et oppgj\u00f8r der flokene stod i k\u00f8. I meklingsinnspurten br\u00f8t arbeidsgiversiden. Fris\u00f8renes fagforening var i en lockout-situasjon. De var utestengte fra arbeidsplassene sine. fylkene lokalisere alle private barnehager i kommunene, og skaffe seg oversikt over antall ansatte samt hvor hvor mange som er organiserte fra f\u00f8r. Selve bes\u00f8kene er venta \u00e5 starte i januar, etter at ververne har v\u00e6rt samla til en sprudlende igangsparking ved Fagforbundets hovedkontor. Myten sprekker Noen steder har myten om at Fagforbundet er i mot private barnehager f\u00e5tt fotfeste blant de ansatte. Derfor inneholder noe av vervemateriellet en presisering av at Fagforbundet ikke er i mot private barnehager, men i mot at eiere henter ut profitt som burde blitt tilbakef\u00f8rt i driften. H\u00f8stens skattelister viste klart og tydelig at noen f\u00e5 har tjent seg styrtrike p\u00e5 barnehagedrift med st\u00f8tte fra det offentlige. Og det er de ansatte Men arbeidsgiverne reiste bust og ville heller ikke bruke lockout. Dermed var fris\u00f8rene uten tariffavtale. Den gamle var sagt opp og arbeidsgiver ville ikke inng\u00e5 en ny. Fagforbundet varslet streik. Heldigvis summet arbeidsgiversida seg og inngikk avtale f\u00f8r streiken var et faktum. Meklingsinstituttet viktig Vi m\u00e5 nok bare innse at meklingsinstituttet blir stadig viktigere i et t\u00f8ffere forhandlingsklima. Jeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hvor mange medlemmer som ville blitt kasta ut i konflikt om vi ikke hadde denne muligheten til \u00e5 snu hver stein i h\u00e5p om \u00e5 unng\u00e5 konflikt. Dette gjorde vi i nesten alle oppgj\u00f8rene, selv om det som regel var timevis p\u00e5 overtid n\u00e5r l\u00f8sninga l\u00e5 p\u00e5 bordet, avslutter Jan Helge Gulbrandsen geirmund jor Harde fronter i \u00e5rets tariffoppgj\u00f8r Aldri f\u00f8r har Fagforbundet v\u00e6rt p\u00e5 randen av konflikt flere ganger i l\u00f8pet av et tariffoppgj\u00f8r enn i \u00e5r. I l\u00f8pet av 2010 la vi bak oss en storstreik og en konflikt som egentlig var en lockout. Offensiv: Nestleder Geir Mosti har v\u00e6rt ute ei vervenatt f\u00f8r, og vet at noen trenger tid p\u00e5 \u00e5 bestemme seg. Etter kampanjen i private barnehager, forventer han at mange blir med i Fagforbundet. som betaler. En rapport fra Telemarksforskning i 2008 viser at det gjennomsnittlige l\u00f8nnsniv\u00e5et per \u00e5rsverk blant ansatte i private barnehager var lavere enn i kommunale barnehager. Samme rapport beregner gjennomsnittlig pensjonskostnad per \u00e5rsverk til rundt kroner i kommunale barnehager mot kroner i private. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om de ansatte i private barnehager er villige til \u00e5 organisere seg for \u00e5 f\u00e5 skikk p\u00e5 l\u00f8nns- og pensjonsvilk\u00e5r. Nestleder Geir Mosti t\u00f8r s\u00e5vidt \u00e5 tallfeste et m\u00e5l om n\u00e6rmere 50 prosent organisasjonsgrad i private barnehager n\u00e5r Fagforbundet i v\u00e5r er ferdig med runden sin. Det langsiktige m\u00e5let ligger noe h\u00f8yere. Solid arbeid: Mens tariffoppgj\u00f8ra blir stadig t\u00f8ffere, finsliper Fagforbudet organisasjonen og er alltid rede til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for medlemmene, forteller AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen. foto: trond isaksen Vervet som kasserer er et av de viktigste i en forening. Uten en god \u00f8konomi og orden i \u00f8konomien kan ingen forening gj\u00f8re fullgodt arbeid. Det er kanskje mange som kjenner igjen disse ordene fra \u00abTillitsmannen\u00bb (1931) av Einar Gerhardsen. Vervet som kasserer er bygget p\u00e5 tillit. Likevel ser Fagforbundets ledelse det som n\u00f8dvendig at det tas stikkpr\u00f8vekontroller i fagforeningene. Negative oppslag i BA dette \u00e5ret er bakgrunn for at forbundets ledelse \u00f8nsker \u00e5 skaffe seg en oversikt. Vi er ikke interessert i hvor mye penger foreningene har. Forbundet sentralt \u00f8nsker \u00e5 skaffe seg en oversikt over om \u00f8konomien i fagforeningene h\u00e5ndteres etter vedtekter og skatte- og avgiftsreglene, sier controller i Fagforbundet Even Nilsen. Samhandlingsreformen: Sjekkliste Fagforbundets arbeidsutvalg vedtok i april i \u00e5r at det skal gjennomf\u00f8res \u00e5rlige stikkpr\u00f8ver i fem fagforeninger i hvert fylke. F\u00f8rste kontroll skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten I tillegg skal kassererog revisorkurs evalueres og gj\u00f8res obligatoriske. I samme vedtak heter det ogs\u00e5 at fylkesstyrene m\u00e5 bli mer oppmerksomme p\u00e5 sin overordnede rolle overfor fagforeningene. Controller Even Nilsen har sammen med hovedkasserer Elin Veimo sendt ut et rundskriv (nr 13/10) om dette vedtaket. I rundskrivet finnes en sjekkliste for hva som m\u00e5 v\u00e6re i orden i forhold til stikkpr\u00f8vekontrollen. Blant annet skal selvsagt bilag p\u00e5 alle uttak og innskudd v\u00e6re tilfredsstillende, innkj\u00f8p skal v\u00e6re i henhold til vedtak, honorarer og godtgj\u00f8relser innberettet til kemneren og Br\u00f8nn\u00f8ysundsregisteret skal v\u00e6re \u00e0 jour. Forebygging Mange kan gj\u00f8re feil i god tro. Det er fort gjort at et nytt styre fortsetter \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5nn som det \u00aballtid\u00bb har v\u00e6rt gjort, uten egentlig \u00e5 tenke over det. P\u00e5 den m\u00e5ten kan de arve feil, sier Nilsen. Han mener at det m\u00e5 sees p\u00e5 som en fordel \u00e5 bli kontrollert. Blir regnskapet ditt kontrollert og funnet i orden s\u00e5 er jo det veldig positivt, mener Nilsen. Han understreker at det \u00e5 vite at en kan bli kontrollert er forebyggende. Delta i debatten Kast dere p\u00e5, deres mening teller\\! Mette Nord (AU) oppfordrer alle tillitsvalgte i Fagforbundet til \u00e5 si hvordan de mener framtidas helse-norge skal se ut. Departementet har lansert en egen nettside som de har kalt Fremtidens helsetjeneste og som ligger p\u00e5 regjeringen.no. Her kan b\u00e5de organisasjoner og privatpersoner diskutere ett eller flere av de 28 ulike temaene som er lista opp. Her er det rom for \u00e5 diskutere kvalitet, framtidas kommunehelsetjeneste, folkehelse og pasientrolle, utdanning og kompetanse og mer til. Mette Nord, nestleder i Fagforbundet. Forel\u00f8pig er Fagforbundet alt for lite synlig p\u00e5 disse nettsidene. Mens andre forbund bruker dette nettstedet effektivt, er vi litt \u00abtunge i sessen\u00bb, sier Mette Det er ikke nok at forbundet sentralt uttaler seg. Her er det viktig \u00e5 f\u00e5 en aktiv og levende debatt der flest mulig sier hva de mener skal til for \u00e5 skape framtidas helsevesen. Nilsen forteller at noen fylker har drevet med denne type kontroll hele tida, mens andre m\u00e5 starte den jobben n\u00e5. Han mener bestemt at det ikke er noen grunn til \u00e5 tro at det er masse grums i fagforeningene. Arbeidet med \u00e5 g\u00e5 gjennom oppl\u00e6ringsopplegget for kasserere og revisorer er s\u00e5 godt som ferdig. Det er bra at oppl\u00e6ringen blir obligatorisk. I tillegg er det viktig at fagforeningsstyrene f\u00f8lger med p\u00e5 rundskrivene, s\u00e5nn at de er oppdaterte p\u00e5 alt nytt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det skjer noe hele tida og da sender vi ut rundskriv, sier Even Nilsen. Mer enn sjukehusdebatt Det er tre hovedomr\u00e5der i samhandlingsreformen. Det skal legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 folkehelse og forebygging, der det overordna m\u00e5let er at folk f\u00e5r flere leve\u00e5r med god helse og reduserte sosiale helseforskjeller. Dette arbeidet forutsetter et tverrsektorielt samarbeid. Et annet hovedomr\u00e5de er organiseringen av helsevesenet. Her legges det opp til at kommunene skal overta st\u00f8rre deler av ansvaret for helsetilbudet. Et tredje hovedm\u00e5l er \u00e5 opprettholde og \u00f8ke kvalitet og faglighet i helsesektoren. Det blir en utfordring \u00e5 rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig kompetent personell, heter det. I h\u00f8ringsuttalelsen fra Fagforbundet blir det sagt at forbundet er enig i mange av de overordna m\u00e5lene, men peker p\u00e5 at det m\u00e5 f\u00f8lge penger med oppgavene. Et annet viktig tema i Fagforbundets svar p\u00e5 h\u00f8ringen om samhandling er bemanning og kompetanse. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, hjemmehjelpere, assistenter og milj\u00f8arbeidere er grunnfjellet i de kommunale helsetjenestene, skriver Fagforbudet og peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det trengs fagplaner for videreutdanning p\u00e5 alle niv\u00e5, ogs\u00e5 fagskoleniv\u00e5. Den hvite flekken p\u00e5 kartet Vi har f\u00e5tt en stor, hvit flekk p\u00e5 kartet. Nye former for samarbeid og samhandling, som interkommunale modeller, samkommuner, regionr\u00e5d og samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner kan komme til \u00e5 undergrave tillitsvalgtes rolle. Vi ser tendenser til at beslutninger i andre organer undergraver avtaleverkets bestemmelser om medvirkning for de ansatte, sier Mette Vi kommer aldri til \u00e5 sitte stille og se p\u00e5 at v\u00e5r innflytelse og medbestemmelse undergraves, sier hun og legger til. Det at mye flyter, er kanskje den viktigste grunnen til at v\u00e5re tillitsvalgte m\u00e5 og skal markere seg og vise at vi er rede til \u00e5 sl\u00e5ss for medlemmene v\u00e5re, avslutter Mette geirmund jor illustrasjon: heidi steen Hvilke saker m\u00e5 de politiske partiene fremme for \u00e5 f\u00e5 de unges stemmer i neste \u00e5rs lokalvalg? Ola Harald Svenning Oslo Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere l\u00e6rlingplasser, b\u00e5de for \u00e5 sikre at alle unge f\u00e5r fullf\u00f8rt utdanninga si og for \u00e5 sikre rekrutteringa til kommunens tjenester. Det er ogs\u00e5 viktig at de unge har et tilbud p\u00e5 fritida, blant annet gjennom fritidsklubber og idrett. I tillegg trengs en offensiv satsing p\u00e5 boligbygging i kommunal regi, s\u00e6rlig i storbyene. Veronica L\u00f8ken Rakkestad, \u00d8stfold Sosial boligpolitikk er viktig. Det m\u00e5 dessuten opprettes flere studentboliger. Det m\u00e5 snarest mulig komme p\u00e5 plass en forbedring av ungdomsgarantien. Den m\u00e5 gjelde etter tre m\u00e5neder, og ikke f\u00f8rst etter seks m\u00e5neder som i dag. Det er ogs\u00e5 viktig at kommunene og fylkene presses til \u00e5 opprette flere l\u00e6rlingplasser. Kim H\u00e5kon Pedersen Salangen/ Siell\u00e1ga, Troms Vi m\u00e5 f\u00e5 en annen dreining p\u00e5 boligpolitikken. Boligmarkedet i min hjemkommune, Salangen, er sprengt. Unge som er p\u00e5 jakt etter et sted \u00e5 bo har store problemer. Det er dessuten viktig at alle kommunene tar det samfunnsansvaret de har i forhold til oppretting av l\u00e6rlingplasser. Kari Anne Stokdal Time, Rogaland Det er veldig viktig med tiltak som senker arbeidsledigheten blant ungdom. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 forklare hvorfor det er viktig med gratis skole og utdanning. Frafallet p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene m\u00e5 bekjempes. Jeg tror dessuten at en fjerning av brukerbetalinga i barnehagene hadde v\u00e6rt veldig popul\u00e6rt blant Fagforbundets yngre medlemmer. oss fire p\u00e5 gangen\n\n\n\n3 side 4 oss tillitsvalgte nr. 11/2010 nr. 11/2010 oss tillitsvalgte side 5 Mobiliserer mot privatisering Fagforbundet sl\u00e5r tilbake NHOs p\u00e5stander om at det er milliarder \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 privatisere helse- og omsorg i norske kommuner. Flertall: Kommunestyret stemmer her ja til \u00e5 ha renholdet i egen regi. Sl\u00e5ss og vant\\! Renholderene i Lier jubler. Gjennom fagforeninga klarte de \u00e5 snu kommunestyret. Et knapt flertall vedtok \u00e5 ikke konkurranseutsette renholdet i kommunen, likevel. Leder av Fagforbundet Lier, Astrid Isene (bildet), har ledet fagforeningskameratene sine til en velfortjent seier. Femti personer gikk i fakkeltog f\u00f8r de stilte p\u00e5 kommunestyrem\u00f8tet en iskald kveld i november. Det var faktisk flere tilh\u00f8rere i kommunestyresalen, enn det var representanter til stede. Og det var ikke tvil om hvorfor tilh\u00f8rerne var der og hvor de kom fra. Samtlige stilte i arbeidst\u00f8y og p\u00e5 ryggen sto det Lier Drift. Jeg vil at kommunestyret skal se oss i \u00f8ya n\u00e5r de stemmer. Jeg vil at de skal se hvem de vil konkurranseutsette, sa fagforeningsleder og hovedtillitsvalgt Astrid Isene, f\u00f8r vedtaket ble gjort. Formannskapet sa ja Lier kommunes formannskap innstilte til kommunestyret at alt renhold skulle konkurranseutsettes innen utgangen av Dette var i mot r\u00e5dmannens innstilling. R\u00e5dmannen foreslo at n\u00e5v\u00e6rende ordning skal videref\u00f8res. Per i dag er ca 80 prosent i kommunens egen regi. Tjue prosent som ble lagt ut p\u00e5 anbud i 2005 har private overtatt. Milj\u00f8service, som renholderne tilh\u00f8rer, fikk et innsparingskrav p\u00e5 en og en halv million i Dersom de klarte \u00e5 innfri dette, skulle de resterende 80 prosentene ikke konkurranseutsettes. Det har de klart\\! Derfor er dette et klart l\u00f8ftebrudd i tillegg til at det er d\u00e5rlig personalpoitikk, mener Astrid Isene og flere av renholderne som hadde m\u00f8tt opp. Vil vinne byene I 2011 st\u00e5r slaget om det politiske flertallet i mange norske byer. Fagbevegelsen mobiliserer og stiller krav til de politiske partiene. I Oslo har H\u00f8yre styrt siden 1995 og LO i Oslo g\u00e5r til kamp under vignetten \u00abOslo byen med det store hjertet eller den kalde skulder?\u00bb Fagforbundets \u00abstorbynettverk\u00bb slo an tonen allerede p\u00e5 en samling i mars Da var et sekstitalls tillitsvalgte fra hele landet samlet for \u00e5 dele erfaringer, gode historier og frustrasjoner. P\u00e5 denne samlinga oppfordret valgkampansvarlig i Fagforbundet, Wegard Harsvik, de tillitsvalgte til \u00e5 ta fatt i lokalpolitiske saker og bruke Soria Moria 2 som press til politisk handling. Fagforbundet \u00f8nsker b\u00e5de en organisatorisk og en politisk mobilisering til beste for medlemmene v\u00e5re, velferdsstaten og en b\u00e6rekraftig offentlig sektor, sa han Trondheim som mal Trondheimsmodellen er aktuell for mange av byene. Alle de politiske partiene skal f\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l og ut fra svara vil fagbevegelsen gi r\u00e5d om hva medlemmene b\u00f8r stemme for \u00e5 sikre en kommune som ivaretar fellesskapsverdiene. Nok er nok, n\u00e5 vil vi ha en ny politisk kurs i Oslo, sier Roy Pedersen i LO i Oslo. Styret har laga sp\u00f8rsm\u00e5l som utfordrer Fakkeltog: Femti personer med fakkel demonstrerte mot konkurranseutsetting i Lier. Rist en renholder Dette er alvor. De 35 renholderne i Lier kommune er de lavest l\u00f8nte i kommunen. De er kvinner, flerkulturelle og de har en t\u00f8ff jobb. Men mange har ogs\u00e5 tatt fagbrev, de har yrkesstolthet og de er opptatt av kvaliteten p\u00e5 arbeidet sitt. De har drevet aktiv omstilling de siste ti \u00e5ra og oppfylt alle krav som politikerne i kommunen har stilt til dem. Milj\u00f8service er ogs\u00e5 best n\u00e5r det gjelder reduksjon av sjukefrav\u00e6ret. S\u00e5 det stemmer det som sto p\u00e5 en av plakatene i fakkeltoget; Renholder og stolt\\! Da kan en jo lure p\u00e5 hvorfor denne enheten absolutt skal konkurranseutsettes? Er det penger eller ideologi som styrer? lurte renholderne. Vi m\u00e5 snu hver sten for \u00e5 finne penger til helse og omsorg til kommunens innbyggere, begrunnet H\u00f8yres gruppeleder S\u00f8ren Falch Zapffe. Svaret fra renholderne bak i salen var klart det er ikke stener han vil snu, det er hver renholder han vil snu og s\u00e5 riste mest mulig ut av dem. Oslo-politikerne. Disse diskuteres i medlemsorganisasjonene og endelig utforming skjer i mars B\u00e5de Bergen og Trondheim har en lignende prosess. I LO i Bergen og omland skal i tillegg ansette en prosjektmedarbeider som skal arbeide opp mot valget 2011 og enda lenger fram til valget I samarbeid med LO i Oslo lager Bergen pamflett fra Manifest som et bidrag til \u00e5 vise forskjellen p\u00e5 partiene og hvor viktig der er \u00e5 delta i lokalvalget. Fredrikstad er en annen by som tidlig gikk h\u00f8yt p\u00e5 banen og lovet kamp for et r\u00f8d-gr\u00f8nt bystyre. \u00c5ge er med Fagforbundet har som tidligere inng\u00e5tt en samarbeid med \u00c5ge Aleksandersen. I Troms\u00f8 har fagforeningslederne meldt inn at de gjerne vi ha han til byen. D\u00e5rligere forhold Den private virksomheten som vasker de tre skolene som utgj\u00f8r 20-prosenten, har b\u00e5de d\u00e5rligere arbeidsvilk\u00e5r og l\u00f8nn enn vi har i kommunen. Det er rett og slett forskjellen p\u00e5 offentlig og privat pensjon de har tenkt \u00e5 spare p\u00e5. I tillegg jobber de private renholderne mer p\u00e5 kveld og natt, med d\u00e5rligere ubekvemstillegg enn vi har. Fagforbundet har jobba mye for \u00e5 bringe renholdet \u00abfram i lyset\u00bb. Vi \u00f8nsker at renholderne skal ha mest mulig dagrenhold, sier hovedverneombudet Jon Tharaldsen. If\u00f8lge de tre t\u00f8ffe renholderne som var p\u00e5 talerstolen i kommunestyresalen s\u00e5 er dette ikke akseptabel personalpolitikk. Grethe Andersen som har v\u00e6rt renholder i 27 \u00e5r i kommunen vil ha en skikkelig begrunnelse fra politikerne. Jeg finner meg ikke i dette etter \u00e5 ha v\u00e6rt en lojal arbeidstaker i kommunen i 27 \u00e5r, sa hun. Stikk: LO Oslo vil ha en ny politisk kurs i Oslo og gir det sittende byr\u00e5det en kald skulder Full jubel Stemningen i kommunestyresalen var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 da det gikk mot votering. Ap og Frps forslag fikk flest stemmer; 26 mot 23. De spente tilh\u00f8rerne smilte fra \u00f8re til \u00f8re og hadde faktisk n\u00e5dd fram med argumentene sine. Og som det sto i Buskerud Blad lokaldemokratiet fungerer. Ordf\u00f8rere Ulla N\u00e6vestad, som tidligere hadde gitt beskjed om at det ikke var tillatt verken med applaus eller mishagsytringer i salen, ga n\u00e5 tilh\u00f8rerne lov til \u00e5 juble. Og det gjorde de. Det hjalp \u00e5 sl\u00e5ss. Det er viktig \u00e5 ikke gi opp p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi hadde jo egentlig flertallet mot oss, men de h\u00f8rte p\u00e5 oss, sier fagforeningsleder Astrid Isene. Ogs\u00e5 hun smilte fra \u00f8re til \u00f8re. ill. Ta opp kampen mot privatiseringspropagandaen, oppfordrer Jan Davidsen. NHO Service m\u00f8ter motb\u00f8r i kampanjen for \u00e5 konkurranseutsette kommunale tjenester innenfor helse, omsorg, renhold og drift. Fagforbundet har laget en motrapport til notatet Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger). NHO Service skal ikke f\u00e5 reise rundt med vrangl\u00e6re om at det er millioner \u00e5 spare p\u00e5 konkurranseutsetting. Fagforbundet gir sine tillitsvalgte motargumentene gjennom tall og dokumentasjon til bruk i egen kommune, sier Jan Davidsen. Egen nettside Fagforbundet har sendt ut en argumentasjonspakke med motrapporten, et argumentasjonsark, utkast til leserinnlegg og kopi av en rekke presseklipp. I tillegg er en egen nettside satt opp slik at forbundet kan oppdatere tillitsvalgte og medlemmer raskt. Det er viktig at vi samordner og samler alle gode eksempler, sier Jan Davidsen. Han n\u00f8ler ikke med \u00e5 kalle NHOs kampanje for misbruk av statistikk og talljuks. P\u00e5 hugget I Klassekampen 1. desember forklarer Jan Davidsen hvorfor Fagforbundet mobiliserer; Forbundslederen vil at tillitsvalgte skal svare klokt og godt p\u00e5 NHO sine p\u00e5stander om konkurransetessting. Vi er lei av at NHO Service sine tall skal framst\u00e5 som korrekte. Det er de ikke, sier en offensiv forbundsleder. Vi satser p\u00e5 et stort arrangement der LO blir invitert og der vi h\u00e5per omliggende fagforeninger kan komme til \u00abstorbyen\u00bb Troms\u00f8 og delta, forteller fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt \u00c5s. Hun forteller at Fagforbundet skal ha egne kick off for sine fagforeninger i fylket. Vi er godt i rute med planlegginga, sier hun. Fagforbundet S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag melder ogs\u00e5 at de har stor aktivitet. Nestleder Gunn Elin Flakne forteller om stor deltakelse b\u00e5de i program- og nominasjonsarbeid. Fagforbundet Trondheim er jo sj\u00f8lg\u00e5ende og har sin modell, det samme gjelder de fleste kommunale foreningene, sier Flakne, som er optimist foran den kommende valgkampen. rand tevik Ina Smith-Meyer: Vervegeneral i Fagforbundet Ny general Ina Smith-Meyer har 19 jern i ilden. Den nye lederen for vervegruppa i Fagforbundet har full oppmerksom het om fylkesorganisasjonen og deres virksomhet overfor fagforeningene. Ina tok over jobben som administrativ vervegeneral tidligere i h\u00f8st. Da hadde hun v\u00e6rt medlem av vervegruppa siden hun begynte i Organisasjonsenheten i Fagforbundet i Jobben til vervegruppa, og dermed ogs\u00e5 jobben til Ina, er \u00e5 koordinere vervevirksomheten i forbund et. Lage m\u00e5l og strategier, s\u00f8rge for at vervearbeidet st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden i hele organisasjonen. Vervegruppa har et n\u00e6rt samarbeid med fylkesorganisasjonen i Fagforbundet. Verveansvarlig i fylkene er som oftest nestelederen. Han eller hun skal s\u00f8rge for at vervevirksomheten i fagforeningene har fullt tr\u00f8kk, sier Ina som har holdt mange vervekurs i fylkene. Vi kan ikke f\u00e5 gjentatt ofte nok at Fagforbundets tillitsvalgte m\u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 beskjedne. De m\u00e5 ta fram de gode eksemplene. Som n\u00e5r de har ordna med l\u00f8nnsopprykk, eller n\u00e5r de har bist\u00e5tt medlemmer i konflikter med arbeids giveren. Vi m\u00e5 skryte mer av oss sj\u00f8l, sier hun. Fagforbundet har begynt \u00e5 utdanne instrukt\u00f8rer som skal holde vervekurs for fagforeningene. Fylk ene velger ut instrukt\u00f8rer som kurses av Fagforbundet i samarbeid med Fagakademiet. De f\u00f8rste kursene ble avholdt tidligere i h\u00f8st, kan Ina fortelle, og vervegruppa har stor tro p\u00e5 at dette vil f\u00f8re til \u00f8kt aktivitet p\u00e5 vervefronten. Fagforbundet har t\u00f8ffe m\u00e5l for vervevirksomheten. M\u00e5ltallet for 2011 er ikke vedtatt enn\u00e5. Men, om vi skjeler til de foreg\u00e5ende \u00e5rene er det antakeligvis ikke helt galt \u00e5 tippe at vi skal strekke oss mot en netto verving p\u00e5 rundt medlemmer. Ina vil ikke bekrefte tallet, men beskriver en utfordring i vervinga. Netto betyr at om vi har utmeldinger, m\u00e5 vi f\u00f8rst verve like mange. Da er vi i null og kan begynne \u00e5 telle oppover. Det sier seg sj\u00f8l at dette betyr full fart hele \u00e5ret, sier Ina som tror at de nye mediene som Facebook, har begynt \u00e5 spille en rolle i vervesammenheng. Stadig flere av medlemmene v\u00e5re er p\u00e5 Facebook. Potensielle medlemmer f\u00e5r gjennom disse f\u00f8rsteh\u00e5nds informasjon om Fagforbundet. Steget fra \u00e5 v\u00e6re en venn av et medlem p\u00e5 Facebook til \u00e5 bli venn med medlemmer i Fagforbundet trenger ikke v\u00e6re noe langt steg. Det er bare \u00e5 melde seg inn, sier Ina. Hun har ogs\u00e5 stor tro p\u00e5 medlemsportalen til Fagforbundet og ikke minst Tillitsvalgtnettet som snart er integrert i portalen. Det er viktig at de tillitsvalgte har lett tilgang til informasjon via nettet, ikke minst informasjon om vervetiltak, understreker Ina Smith-Meyer. b\u00e5rd jakobsen\n\n, har ledet fagforeningskameratene sine til en velfortjent seier.\")\n\n\n\n PROTOKOLL FAGFORBUNDET S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG Utvalg: Fylkesstyret M\u00f8tested: Fylkeskontoret, Dronningensgate 10, Trondheim M\u00f8tedato: 26.03.2007 kl. 13:30-16:25 Til stede: Dessuten m\u00f8tte: Forfall: Ved protokollen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd0ba8b-e57f-4d35-bcd6-600a8ff6aec9"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2010/01/ingen-god-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:20Z", "text": "\n\n## torsdag 28. januar 2010\n\n### INGEN GOD DAG...\n\n  \n  \n  \nF\u00f8rst av alt , kjempe kjekt at de er s\u00e5 mange som er innom \u00e5 leser bloggen min og kommenterer den.. , kjempe koselig:):)  \n  \nI dag har jeg v\u00e6rt i \u00c5lesund p\u00e5 en unders\u00f8kelse der, dette var siste unders\u00f8kelsen f\u00f8r opperasjonen som blir 10 februar. I dag var jeg p\u00e5 noe som de kaller Arbeids - Ekg. Dro avg\u00e5rde tidlig i dag.. begynte dagen med et pulverm\u00e5ltid kl. 06.00, skulle n\u00e5 v\u00e6re fastende fra kl.sju, var i \u00c5lesund kl halv ti og da gikk jeg rett opp dit jeg skulle m\u00f8te for unders\u00f8kelse.  \n  \nDette var de vi kaller for Arbeids Ekg - denne testen gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning. Dersom blod\u00e5rene til hjertemusklene er tronge, vil de klare \u00e5 oppdage dette under denne testen.Testen kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 finne ut om en ved fysisk belastning kan provosere frem feilfunnksjon ved hjerterytmen. Den blir ogs\u00e5 brukt for \u00e5 diagnotisere hjertesjukdom. Den brukes ogs\u00e5 for \u00e5 vurdere fysisk kapasitet.  \n  \nTesten blir utf\u00f8rt ved at vi sykler p\u00e5 ergometersykkel, man skal holde mest mulig jevnt tempo under syklinga. I starten vill de v\u00e6re lett og sykle, etterhvert \u00f8kes belastninga slik at de blir tyngre \u00e5 sykle. Testen blir stoppa viss vi f\u00e5r vondt i brystet eller finn andre tegn som er grunn til at de b\u00f8r stoppes. Vi er tillkobla et apparat som viser hjerterytmen og blodtrykk.  \n  \nIkke alle som skal ha denne opperasjonen skal ha denne testen, det er de med h\u00f8yest bmi som skal ta denne.  \n  \nDa jeg kom til sykehuset i dag ble jeg spurt om jeg veide de samme som jeg gjorde p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te med ern\u00e6ringsfysiologen, noe som jeg svarte bekreftende ja p\u00e5, da viser de seg at de ikke har sykkel som t\u00e5ler den vekta jeg har, og at jeg da m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 g\u00e5 maskin.. ja ja tenkte jeg ... her kommer man inn for en opperasjon for overvekt og s\u00e5 har de ikke sykler som er tilpassa oss som er over 110 kilo.. h\u00e6 hva er de for noe.. da m\u00e5tte ho g\u00e5 ned \u00e5 sjekke om ei l\u00f8pemaskin var ledig.. den var ikke helt i orden men de holdt p\u00e5 \u00e5 ordne den, s\u00e5 jeg m\u00e5tte vente i en halv time. Jeg m\u00e5 si jeg f\u00f8lte meg litt utilpass der jeg stod.. ikke sykkel som var beregna p\u00e5 min vekt og ikke var de ordna med g\u00e5 maskin .. dette syns jeg ikke var noe g\u00f8y.. f\u00f8lte meg plutselig mye st\u00f8rre enn jeg er. F\u00f8lte meg ikke vider glup der jeg stod... men kom meg n\u00e5 p\u00e5 unders\u00f8kelse etterhvert.. og alt var fint p\u00e5 den. Men jeg f\u00f8lte meg mere som jeg var i veien, med en gang jeg var ferdig med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 maskinen s\u00e5 stod de reperat\u00f8rer parat til \u00e5 fikse noe annet som var p\u00e5 samme rommet. Og alt gikk i veldig full fart. S\u00e5 mitt m\u00f8te med denne unders\u00f8kelsen var ikke positivt..  \n  \nMen i alle fall alt var greit og jeg kan bare se fremover til opperasjon n\u00e5.  \n  \nI dag var min andre dag p\u00e5 pulver, de skar seg litt i dag, m\u00e5tte kj\u00f8pe meg en banan n\u00e5r jeg var ferdig med testen i \u00c5lesund, var s\u00e5 slapp og rar etter den timen at jeg m\u00e5tte ha noe, og da ble banan l\u00f8sningen. Ellers s\u00e5 har jeg v\u00e6rt sulten i dag, har spist gulrot, drukket mye vann og tygd tyggegummi for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 d\u00f8yve lysten p\u00e5 noe godt \u00e5 spise.  \n  \nMen n\u00e5 er de snart natten i morgen er de en ny dag med nye muligheter.  \n  \nHa en fin kveld alle sammen :):)  \n  \nKlem\n\nEvelyn \u00d8deg\u00e5rd  kl. \n21:16           \n\n Etiketter: LIVSTILSFORANDRING \n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    \u10e6Marianne\u10e628. januar 2010 kl. 22:43\n    \n    S\u00e5 utrolig KJEDELIG opplevelse\\!\\! Ja, jeg kan VIRKELIG skj\u00f8nne hvordan du hadde det\\!\\! Det hele blir jo rett og slett nedverdigende.  \n    Men n\u00e5 er det gjort Evelyn, og du er enda et skritt n\u00e6rmere operasjon :D Du er s\u00e5 HELDIG\\!\\!  \n      \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Tofo29. januar 2010 kl. 01:22\n    \n    Huff syns jeg kjenner den f\u00f8lelsen...EKKELT\\!  \n    Men st\u00e5 p\u00e5\\!  \n    Spennende \u00e5 f\u00f8lge med deg;-)  \n    Klem fra Turid:)\n    \n3.  \n    \n    Living next to me29. januar 2010 kl. 08:04\n    \n    Huff s\u00e5 leit men noe av dette er \u00e5rsaken til at jeg hoppet av, de hadde ikke stor nok mansjet for blodtrykket , mens stolene ute i vantegangen var det plass til 3 tykke . og da jeg hadde g\u00e5tt 20 kg mens jeg ventet( ja jeg sier ikke det for \u00e5 h\u00e5ne deg , jeg var den mest overraska . MEn st\u00e5 p\u00e5 , og gi blaffen i de folka der, Hvorfor gj\u00f8re livet tyngre for oss , har jeg aldri helt skj\u00f8nt . JEg krysser alt jeg har for deg Klem fra F\n    \n4.  \n    \n    bodil29. januar 2010 kl. 08:09\n    \n    Hei.Du er t\u00f8ff.Kan ikke v\u00e6re godt \u00e5 v\u00e6re sulten.Men n\u00e5r du tenker p\u00e5 att du g\u00e5r mot opperasjon s\u00e5 regner jeg med att det er lettere.Ha en kjempe fin helg.Masse klemmer fra Bodil...\n    \n5.  \n    \n    Torilpia29. januar 2010 kl. 20:10\n    \n    Det er vanskelig .. synes jeg kjenner kvalene du sliter med n\u00e5 .. og redsel for \u00e5 \u00f8delegge noe ved \u00e5 ta en banan eller noe s\u00e5nt .. huff ..  \n      \n    H\u00e5per bare dagene frem til 10. februar g\u00e5r fort. At du slipper flere s\u00e5nne ubehagelige situasjoner og at du har nok \u00e5 henge fingrene i - slik at du \"glemmer\" at du er sulten.  \n      \n    Ha ei kjempefin helg - stor klem fra meg\\!\n    \n6.  \n    \n    Englebygda30. januar 2010 kl. 12:51\n    \n    Huff,virkelig en ekkel opplevelse,men du f\u00e5r ta den med deg videre som en erfaring rikere:) Men det kan v\u00e6re greit \u00e5 gi tilbakemelling til sykehuset om din opplevelse,for det skal jo ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 behandle pasienter slik..  \n    Ha en fin l\u00f8rdag  \n    Kl\u00e6m\n    \n7.  \n    \n    yesheimen31. januar 2010 kl. 17:34\n    \n    Hei. Takk for hyggelig komentar fra deg. Koselig at du vil f\u00f8lge bloggen min, og n\u00e5 er du med p\u00e5 Pay it forward.  \n      \n    Huff, det var ikke bare enkelt med den testen du skulle igjennom, m\u00e5 si det er rart at de ikke har sykler som t\u00e5ler overvekt, n\u00e5r det er det dere skal unders\u00f8kes for.  \n    Dette m\u00e5 v\u00e6re vondt. Jeg \u00f8nsker deg all mulig lykke til, st\u00e5 p\u00e5, hold ut og tenk positivt.  \n    S\u00e5 skal du se at det ordner seg.  \n      \n    \u00d8nsker deg en riktig fin s\u00f8ndag.  \n      \n    (slal se litt mere i bloggen din)  \n      \n    Klem Ann\\<3\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n## HER ER JEG 60 KILO LETTERE\n\n  \n\n    \n\n## Min kj\u00e6re datter Marie:)\n\n  \n\n    \n\n## Min kj\u00e6re datter :)\n\n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94966427-0128-4d21-b74c-d61fa40c8382"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/1001-natt-vetle-lid-larssen-9788202350130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:17Z", "text": "\n \n\nDa tr\u00f8nderen Niels Moss og bergenseren Christian B\u00f8rs seilte ut fra Norge i 1769, ante ingen av dem hva som ventet: et liv som hvite slaver i Afrika. En skjebne de delte med hundretusener av andre europeere.\n\nP\u00e5 slavemarkedet i Alger tar historien deres en uventet vending: Niels Moss blir kastet i de beryktede slavefengslene, omgitt av ville dyr og desperate fanger.  \nChristian B\u00f8rs blir den muslimske herskerens personlige kaffeskjenker, den h\u00f8yeste stilling noen kristen hoffslave kan f\u00e5. Men ogs\u00e5 den farligste.\n\n1001 natt er en dramatisk og storslagen beretning med forbl\u00f8ffende paralleller til idag.  \nP\u00e5 bakgrunn av flere tusen sider med dagbokopptegnelser, brev, notater og upublisert arkivmateriale forteller Vetle Lid Larssen historien om de to nordmennenes kamp for \u00e5 overleve i en brutal kultur, p\u00e5 et fremmed kontinent.\n\nDe norske slavene setter sin lit til at myndighetene hjemme i Danmark-Norge vil redde dem. Men hvordan skal styresmaktene i K\u00f8benhavn reagere p\u00e5 den algirske aggresjonen: dialog eller konfrontasjon? Beslutningen blir fatal for de to nordmennene.  \n  \n240 \u00e5r senere reiser Vetle Lid Larssen til Algerie p\u00e5 sporet av den overraskende sannheten.  \nLes mer om boken her.\n\n##### Anmeldelser av 1001 natt\n\n \n\n\"Vetle Lid Larssen har mesterlig skrevet om de to nordmennenes kamp for \u00e5 overleve i en brutal kultur, p\u00e5 et fremmed kontinent med en ukjent religion. ***1001 natt*** er storartet historiefortelling\\!\"\n\n\u00a0\nTr\u00f8nder-Avisa\n\n\"En spennende og velskrevet historie om hvit slavehandel p\u00e5 1700-tallet.\"\n\n\u00a0\nSindre Hovdenakk, VG\n\n\"Det er denne ukjente delen av norsk og europeisk historie Vetle Lid Larssen p\u00e5 sedvanlig stilistisk velopplagt, kompositorisk eksemplarisk og innholdsmessig fengslende vis tar for seg i 1001 natt. (...)Fremstillingen er forbilledlig n\u00f8ktern og edruelig.Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad\n\n\u00abDet er fantastiske historier Vetle Lid Larssen har kommet over, og han forteller dem godt.\u00bbAftenposten\n\n\"Dette er uansett en bok det er spennende \u00e5 lese, og som klatrer p\u00e5 bestselgerlisten av temmelig forst\u00e5elige grunner.\"Bj\u00f8rn Gabrielsen , Dagens N\u00e6ringsliv\n\n\"Eg kan ikkje minnast at nokon norsk forfattar har gjeve att sj\u00f8krigens kanontore og kamp med slike fargar, luktar, larmar og kjensler som Lid Larssen har(...) Han byggjer fundamentet sitt p\u00e5 eit enormt kjeldetilfang og bretter ut ein koloritt som angar av orienten og eventyret og som ikkje minst syner fram dei vilk\u00e5rlege og brutale realitetane i det algirske samfunnet. Dette er ei fargesterk reiseskildring fr\u00e5 1770-\u00e5ra, samstundes som det er ei kriminalsoge om det marerittet to norske sj\u00f8folk m\u00e5 igjennom\".Karsten Aln\u00e6s, Dag og Tid\n\n\"Forbilledlig dokumentarroman fra Vetle Lid Larssen om norske slaver i Algerie. (...) Hvordan det gikk med eskadren, og hvordan slavene tilslutt ble frigitt, skal ikke r\u00f8pes her. Det er en del av den indre driv som gj\u00f8r \u00ab1001 natt\u00bb til en av denne sterke bokh\u00f8stens mest anbefalelsesverdige utgivelser.\"Cathrine Kr\u00f8ger, Dagbladet\n\n#### Norske slavar i Algerie\n\n#### Utruleg historie om to norske slavar\n\n\n\nVetle Lid Larssen\n\nVetle Lid Larssen er f\u00f8dt i 1960. Han debuterte i 1989 med portrettsamlingen *Mannfolk*. \u00c5ret etter kom hans f\u00f8rste roman, *2*, som ble en stor presse- og publikumssuksess. Lid Larssen er en direkte og klartseende skribent fra blant annet Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet, og har utgitt flere romaner og essays. Den satiriske monologen *Kongen* (2006), var blant vinnerne av dramatikkonkurransen \"100 og N\u00c5\". I 2006 kom essayet *Vard\u00f8 Revisited* (Suhrkamp). Vetle Lid Larssen har blant annet mottatt Arne Hestenes Journalistpris, Gullpennen og Sarpsborgprisen. Romanen *Norske Helter* kom i 2007, og i 2013 kom *1001 natt \u2013 den utrolige historien om to norske slaver i Alger*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d12eef4-1e0c-4d65-aa7d-7836083bb339"}
{"url": "http://docplayer.me/1124212-Det-vises-til-tidligere-korrespondanse-siste-deres-brev-av-5-januar-2000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:25Z", "text": "\n\n2 2. Jeg g\u00e5r ikke inn p\u00e5 en n\u00e6rmere analyse av dokumentene, men legger til grunn opplysningene som er gitt i brev av 16. desember 1999, supplert i brev av 5. januar P\u00e5 denne bakgrunn bygger jeg p\u00e5 at det ikke er tvist mellom partene om at Unset Grunneierlag har eiendomsrett og Kj\u00f8lvollen Seterlag beiterett i det aktuelle omr\u00e5det, slik det er vist p\u00e5 kart med eiendoms- og beitegrense inntegnet. Kartet viser ogs\u00e5 avgrensning mellom skogvokst omr\u00e5de og snaufjell. Situasjonen ligger etter dette annerledes an enn i saken vedr\u00f8rende Storl'l\u00f8yet, som ble avgjort ved Nord-0sterdal herredsretts dom 27. september 1989, stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts dom av 5. oktober Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken om Storfl\u00f8yet var hvem som var grunneier i det omtvistede omr\u00e5det. Her kom lagmannsretten til at begge m\u00e5tte anses \u00e5 ha grunneiendomsrett. Det heter om dette i herredsrettens dom, som ble stadfestet av lagmannsretten, dommen s. 15: \"Etter dette kan retten ikke finne klare uttrykk for at man under delingsforretningen p\u00e5 Storlegda i 1869 har foretatt en deling av mer enn det som ble tillagt seterlaget i 1802, nemlig skogbevokst grunn. Andre p\u00e5beropte dokumentbevis i saken kan heller ikke ses \u00e5 gi klare og konsekvente holdepunkter for en annen fortolkning av 1802-forretningen. Det standpunkt retten her har inntatt harmonerer ogs\u00e5 '\\!led den relativt klare rettsoppfatning som kom til uttrykk fra vitner som representerte andre seterlag i Rendalen som var omfattet av 1802-forretningen. Denne oppfatning gikk ut p\u00e5 at den teigdelte skogen som tilh\u00f8rte hvert seterlag strakk seg s\u00e5 langt skogen gikk, og at det ovenfor ble liggende et sameieomr\u00e5de med eierne av vedkommende seterlag som eiere. Et slikt syn er det ingen av sakens parter som har, og det m\u00e5 kunne fastsl\u00e5s at det synes \u00e5 v\u00e6re fullstendig enighet i hele omr\u00e5det om at hvert seterlag n\u00e5 eier fjel/et ovenfor skogen innenfor sine beitegrenser. Av dette f\u00f8lger det da ogs\u00e5 at sakens parter er grunneiere sammen i det omtvistede jaktfelt p\u00e5 Stort/\u00f8yet, og harjaktrett i fellesskap. \" Brevav Side 2 av 7 \\~ \\_\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n6 lang tid som kreves, er noe avhengig av intensiteten i bruken. Er det tale om \u00e5rviss jakt, som medlemmene av Unset Grunneierlag har v\u00e6rt klar over, stilles det neppe krav om s\u00e5 mye mer enn 50 \u00e5rs bruksut\u00f8velse. Det er videre et vilk\u00e5r at det dreier seg om ut\u00f8velse aven rett, og ikke s\u00e5kalt \"t\u00e5lt bruk\". Kan situasjonen karakteriseres slik at det har v\u00e6rt tale om sporadisk jakt, som medlemmene av Unset Grunneierlag har sett gjennom fingrene med fordi den ikke har v\u00e6rt til noen ulempe, kan man lett komme til at det er tale om t\u00e5lt bruk. Gis bruken denne karakteristikk, danner den ikke grunnlag for jaktrett. Jakten kan da bringes til opph\u00f8r av Unset Grunneierlag n\u00e5r som helst. Noe upresist kan defsies at retten til sm\u00e5viltjakt ble en grunneierrett f\u00f8rst ved viltloven av F\u00f8r denne tid var sm\u00e5viltjakt uten hund en allemannsrett. Allemannsrett kan som hovedregel ikke hevdes eller erverves som s\u00e6rrett ved alders tids bruk. Har bruksut\u00f8veren fortsatt etter 1899, kan det imidlertid foreligge grunnlag for rettserverv. Et ytterligere vilk\u00e5r er at medlemmene av Kj\u00f8lvollen Seterlag har v\u00e6rt i aktsom god tro, d.v.s. at de ikke har hatt grunn til \u00e5 anta at jakten har v\u00e6rt ut\u00f8vet urettmessig. Det er ogs\u00e5 viktig om, og i hvilken grad, medlemmene i Unset Grunneierlag har v\u00e6rt klar over jaktut\u00f8velsen, uten \u00e5 ha grepet inn. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med i hvilken grad jakten kan anses \u00e5 ha v\u00e6rt av et slikt omfang, at grunneierne har hatt foranledning til \u00e5 gripe inn, jfr. bemerkningene ovenfor om t\u00e5lt bruk. Til illustrasjon av problemstillingen som reises og de vurderinger som gj\u00f8res av domstolene, vedlegger jeg Eidsivating lagmannsretts dommer av 23. januar 1997 (bilag 3) og 18. august 1998 (bilag 4) Det fremg\u00e5r av det jeg her har sagt, at jeg. ikke kan trekke noen sikker konklusjon i sp\u00f8rsm\u00e5let om det foreligger et s\u00e6rskilt rettsgrunnlag for jaktrett ut fra de opplysninger jeg har. Skal dette klarlegges, m\u00e5 det foreligge mer utfyllende opplysninger om jaktut\u00f8velsen fra Kj\u00f8lvollen Seterlags side og Unset Grunneierlags opptreden i denne sammenheng. 4. Som en sammenfatning kan det sies at Unset Grunneierlag i utgangspunktet har retten til jakt i det aktuelle omr\u00e5det som grunneier. Skal Kj\u00f8lvollen Seterlag ha rett til sm\u00e5viltjakt, m\u00e5 denne bygge p\u00e5 et s\u00e6rskilt rettsgrunnlag. Jeg anser ikke at lokal sedvanerett eller hevd kan begrunne jaktrett ut fra de opplysninger som foreligger. N\u00e5r det gjelder grunnlagene alders tids bruk eller festnet rettstilstand, vil det avgj\u00f8rende v\u00e6re i hvor lang tid medlemmene av Kj\u00f8lvollen Seterlag har ut\u00f8vet jakt (personlig eller ved utleie), omfanget av jakten, om Unset Grunneierlag har v\u00e6rt klar over dette og hatt foranledning til \u00e5 gripe inn, og endelig om medlemmene i Brev av Side 6 av 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d71faa0-0095-4a7f-b39f-917041074d38"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Canada-vil-slutte-seg-til-luftkrigen-mot-IS-77913b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:34Z", "text": "# Canada vil slutte seg til luftkrigen mot IS\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.okt.2014 10:25\n\nPublisert: 03.okt.2014 19:20\n\n  \nCanada kommer til \u00e5 delta i de USA-ledede luftangrepene mot IS-oppr\u00f8rere i Irak i opptil seks m\u00e5neder, opplyser regjeringen i Ottawa fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nCanada skal bidra milit\u00e6rt, inkludert i lufta, men kommer ikke til \u00e5 bidra med bakkestyrker, sa statsminister Stephen Harper da han la fram sine planer for nasjonalforsamlingen fredag.\n\n\\- USA bombet kornlager i Syria\n\nCanadas milit\u00e6roppdrag er ment \u00e5 skulle vare i seks m\u00e5neder i f\u00f8rste omgang.\n\nDe folkevalgte skal etter planen stemme over Harpers forslag mandag. Dersom de godkjenner det, blir det f\u00f8rste gang Canada deltar i en utenlandsk milit\u00e6rintervensjon siden Libya i 2011. Fra f\u00f8r er 26 canadiske spesialsoldater i Nord-Irak, hvor de gir r\u00e5d til de lokale sikkerhetsstyrkene som kriger mot IS. Harper har bedt om at antallet r\u00e5dgivere \u00f8kes til 69.\n\nUSA innledet sin luftkrig mot Den islamske staten (IS) i Irak 8. august, og siden har Frankrike og Storbritannia bidratt i bombingen, og ogs\u00e5 Danmark vil slutte seg til.\n\nI september gjennomf\u00f8rte USA og en rekke arabiske land luftangrep mot IS-stillinger i Syria.\n\nTyrkia gir gr\u00f8nt lys til milit\u00e6raksjon i Irak og Syria\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46e2ced6-311a-4ac6-ad9e-5099e7163453"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Monteringsteip/Pr361004000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:50Z", "text": "  -   \n#  Monteringsteip\n\n59,90  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n\n  - Fest kroker, navnskilt og innredningsdetaljer p\u00e5 en enkel m\u00e5te.  \n  - Praktisk allroundteip som t\u00e5ler ujevne flater og tilpasser seg underlaget.\u00a0\n\n### Kvantumsrabatt\n\n| antall | Pris per stykk | Du sparer |\n| ------ | -------------- | --------- |\n| 1-9    | 59,90          |           |\n| 10+    | 49,90 (59,90)  | 17,00%    |\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7282ad11-f9c5-47c9-b0aa-6294486052e1"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3848767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:55Z", "text": "# Lars Grorud til Fredrikstad\n\nBrann selger midtstopperen til klubben p\u00e5 nedrykksplass.\n\n Emilio Martinez \n\n10.08.2012\n\nLars Grorud (29) ble torsdag klar for Fredrikstad, og har signert en 2,5 \u00e5rs-avtale med klubben, if\u00f8lge Fredrikstadfk.no.\n\nForsvarsspilleren kommer fra Brann for en ukjent overgangssum.\n\nSportssjef Joakim Jonsson i Fredrikstad er forn\u00f8yd med nysigneringen.\n\n\u2013 Han er en vi p\u00e5 svensk kaller for en \u00abvinnerskalle\u00bb, og hans personlighet kommer vi til \u00e5 dra stor nytte av, sier Jonsson til Fredrikstads offisielle hjemmeside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df8d9c2b-eb3f-4da0-a86f-7b1c5ccc9228"}
{"url": "http://www.ifea.no/om-ifea/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:27Z", "text": "**Visjon  \n** Alle virksomheter skal velge Ifea som den foretrukne arena for interessearbeid, kompetanseformidling, l\u00e6ring og nettverksbygging innen elektro- og automatisering.\n\n** Ifea skal v\u00e6re en forening med medlemmer fra virksomheter med elektro- og automatiseringsmilj\u00f8.  \nIfea skal v\u00e6re en forening som synliggj\u00f8r betydningen av elektro- og automatiseringsfagene i medlemsbedriftenes verdikjede og fremmer utviklingen og anvendelsen av fagene gjennom kompetanseoverf\u00f8ring og nettverksbygging.\n\nIfea er aktivt organ som virksomheter, myndigheter og andre organisasjoner henvender seg til ang\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til elektroteknikk og automatisering, og som virksomhetene foretrekker \u00e5 benytte for \u00e5 p\u00e5virke fagenes rammebetingelser.\n\nIfea skal ha et balansert forhold mellom brukere og leverand\u00f8rer og mellom store og sm\u00e5 fagmilj\u00f8er i sin medlemsmasse.\n\n**Virksomhetsomr\u00e5der  \n**Ifea arbeider innenfor f\u00f8lgende virksomhetsomr\u00e5der:\n\n  - Kurs- og konferansevirksomhet\n  - Regionsvirksomhet\n  - Faglige utvalg og komiteer\n  - Forlagsvirksomhet\n  - Messevirksomhet\n  - Marked-Informasjon\n  - Prosjektoppdrag\n\n**Administrasjon  \n**Ifeas administrasjon holder til i N\u00e6rinsgslivets Hus-sammen med Norsk Industri og NHO.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d043306b-580b-4563-a91c-ed5010cbfc2e"}
{"url": "http://xn--rdungdom-54a.no/valgcamp-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:38Z", "text": "\n\n**Stortingsvalget 2017 n\u00e6rmer seg, og R\u00f8d Ungdom skal i den forbindelse arrangere tidenes ValgCamp\\!**\n\nR\u00f8d Ungdom skal drive valgkamp for R\u00f8dt, sitte i skoledebatter, st\u00e5 p\u00e5 stand og verve nye medlemmer som skal v\u00e6re med \u00e5 kjempe for en bedre verden.\n\nVil du ogs\u00e5 bli med \u00e5 l\u00e6re deg og bli bedre p\u00e5 RU sin politikk, kjempe for en god og leksefri skole og hvordan vi skal knuse h\u00f8yresiden?\n\n\u00a0\n\n**Hold av 24.- 26. mars og bli med p\u00e5 startskuddet p\u00e5 valgkampen p\u00e5 Nordseter Skole sammen med RUere fra hele landet\\!**\n\n\u00a0\nHar du noen sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende ValgCampen, abre ta kontakt p\u00e5 email@example.com eller 22 98 90 70.\n\n\u00a0\n## Fakta\n\n  \nN\u00e5r: 24.- 26. mars 2017\n\nSted: Nordseter Skole, Oslo\u00a0\n\nPris: 200 kr\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dc76155-cb7e-4d27-89a9-3026adc1f595"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Foler-seg-lurt-av-Selmer-124895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:57Z", "text": "# F\u00f8ler seg lurt av Selmer\n\nTorgrim Olsen (Ap) sier han f\u00f8ler seg lurt av utbygger i striden omuteomr\u00e5dene ved Badedammen Vest. Vi er hele tiden forespeilet h\u00f8ykvalitet, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c1df25-dd85-4e07-b2e3-91c3af27850c"}
{"url": "http://docplayer.me/1118443-Not-for-release-publication-or-distribution-in-or-into-the-united-states-canada-australia-or-japan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:19Z", "text": "\n\n2 tilgjengelige \u00e5rsresultat. Selskapets st\u00f8rrelse er definert som kapitalisert verdi pr 31. desember Finansinsitusjoner er utelatt.) Styresammensetning I tillegg til de eksisterende styremedlemmene, har Tom Vidar Rygh blitt utnevt til styreformann, og Birger Steen har blitt utnevnt til styremedlem. Styret som vil lede Findexa etter b\u00f8rsnoteringen er: Tom Vidar Rygh Styreformann Peter Darp\u00f6 Stephen Peel Cornel Riklin John Robinson Birger Steen menes CVer er vedlagt lenger bak i denne pressemeldingen. Om prospektet Et prospekt med prisintervall og informasjon om Findexa og b\u00f8rsnoteringen, er planlagt offentliggjort i begynnelsen av mai. Den endelige aksjeprisen vil s\u00e5 bli bestemt gjennom en s\u00e5kalt book-building. Denne gjennomf\u00f8res av CIBC World Markets, Goldman Sachs, og UBS Investment Bank (joint global coordinators) i det internasjonale markedet, sammen med ABG Sundal Collier og Enskilda Securities (co-lead managers) i Norge. Findexas aksjer vil bli tilbudt b\u00e5de private og institusjonelle investorer i Norge, og institusjonelle investorer i utlandet. Tilbudet omfatter b\u00e5de nye og eksisterende aksjer, og det totale aksjetilbudet forventes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 om lag 3,5 milliarder kroner. - Det er sv\u00e6rt gledelig at Findexa planlegger \u00e5 utbetale h\u00f8yt utbytte. Vi tror mange investorer, b\u00e5de private og institusjonelle, vil v\u00e6re interessert i \u00e5 motta en h\u00f8y, stabil inntekt med potensial for ytterligere vekst. Findexas drift og strategi gj\u00f8r oss godt forberedt til \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, sier adm. direkt\u00f8r Peter Darp\u00f6 i Findexa. - Det er med glede vi \u00f8nsker Tom Vidar Rygh og Birger Steen velkommen til Findexas styre. Deres erfaring vil styrke selskapet, og ikke minst understreker deres deltagelse at virksomheten i Findexa skal drives etter h\u00f8yeste corporate governance-standard, sier Darp\u00f6. Findexas finansdirekt\u00f8r, Erik Dahl, mener at selskapet har bevist sin evne til \u00e5 vokse og \u00e5 opprettholde h\u00f8y kontantstr\u00f8m. - Vi mener vi har muligheten til \u00e5 fortsette denne trenden. Vi mener ogs\u00e5 at det er riktig \u00e5 returnere avkastningen til v\u00e5re aksjon\u00e6rer. Vi planlegger derfor \u00e5 etablere en attraktiv utbyttepolitikk, sier Dahl.\n\n\n\n\n\n4 uavhengig konsulent og investor. Mellom 1991 og 2001 var Rygh Executive Vice President i Orkla ASA, hvor han var ansvarlig for alle investeringsrelaterte aktiviteter, i tillegg til styreformann eller styremedlem i flere av Orklas datterselskaper. Rygh begynte i Orkla i 1983, og jobbet som finansanalytiker til 1988 og deretter som leder av Asset Management fra 1988 til Rygh uteksaminerte fra Norges Handelsh\u00f8yskole i Birger Steen. Steen har v\u00e6rt adm. direkt\u00f8r i Microsoft Norge AS siden F\u00f8r dette jobbet han som adm. direkt\u00f8r i Scandinavia Online AB (SOL) fra 2000 til F\u00f8r 2000 var Steen Executive Vice President i Schibsted ASA og konsulent i McKinsey & Company. Steen er sivilingeni\u00f8r fra datalinjen ved NTNU i 1990 og har en MBA fra INSEAD i Frankrike i Stephen Peel. Peel er Managing Director i Texas Pacific Group. F\u00f8r han begynte i TPG var Peel Executive Director i Goldman Sachs International i Europa. Fra 1989 til 1993 jobbet Peel i Investment Banking Division i Goldman Sachs i London. Fra 1994 til 1997 jobbet han for Goldman Sach s Principal Investment Area basert i London og Frankfurt, hvor han var ansvarlig for selskapets investeringer i Tyskland. Peel har en Master fra Cambridge University i Storbritanna, og sitter i styret i Spirit Group og Differentis. Han er britisk statsborger og bor i London. John Robinson. John Robinson har v\u00e6rt uavhengig konsulent siden september F\u00f8r dette jobbet han som adm. direkt\u00f8r for BellSouth Advertising & Publishing Corporation i USA. Robinson begynte i BellSouth i 1993, og jobbet ogs\u00e5 i stillingen som adm. direkt\u00f8r i datterselskapet BellSouth.net Inc., og som Executive Director of Business Development og Vice President of Strategic Management i BellSouth. F\u00f8r 1993 var Robinson Senior Engagement Manager hos McKinsey & Company i Atlanta. Han har en Bachelor of Arts fra Vanderbilt University i 1984 og en MBA fra Vanderbilt i Robinson er amerikansk statsborger, og bor i Atlanta. Peter Darp\u00f6. Darp\u00f6 har v\u00e6rt adm. direkt\u00f8r i Telenor Media, og n\u00e5 Findexa, de siste \u00e5tte \u00e5rene. Darp\u00f6 kom til Telenor Media i 1994, og var ansvarlig for selskapets katalogvirksomhet frem til han tok over som adm. direkt\u00f8r i F\u00f8r han kom til Telenor Media var Darp\u00f6 ansatt i ITT World Directories i 14 \u00e5r, med ledelsesposisjoner i Sverige, Puerto Rico og Nederland. F\u00f8r dette var han administrerende direkt\u00f8r og sjef for et datterselskap i Svenska Dagbladet-konsernet og regionsdirekt\u00f8r for Rank Xerox AB i Sverige. Darp\u00f6 er utdannet sivil\u00f8konom fra Handelsh\u00f8yskolen i G\u00f8teborg. Cornel Riklin. Riklin er Managing Director i Texas Pacific Group. F\u00f8r han begynte i TPG i 1999 var Riklin Group Managing Director in charge of the Regional Newspapers, New Media and Group Operations divisions i Trinity Mirror Plc, det st\u00f8rste\n\n fra 2000 til 2002.\")\n\n5 avisselskapet i Storbritannia. F\u00f8r dette var Riklin adm. direkt\u00f8r i Borthwicks Plc, en britisk matprodusent, og har ogs\u00e5 jobbet i Bain & Company i London og San Francisco. Riklin har bred arbeidserfaring fra USA, Storbritannia, Europa, Australia og New Zealand. Han tok sin MBA i 1992 ved Harvard Business School. Han sitter i styret i Spirit Group, Bally AG, Debenhams og Gate Gourmet. Riklin er sveitsisk statsborger, og bor i London. 4. Om Texas Pacific Group Texas Pacific Group (TPG) ble etablert i 1993, og har kontor i Fort Worth, Texas, San Francisco, California, og London. TPG er et privat partnerbasert investeringsselskap som forvalter mer enn $13 milliarder. TPG s\u00f8ker \u00e5 investere i noen av verdens beste og mest anerkjente selskaper. Investeringene spenner over en rekke bransjer, herunder betydelige investeringer i ledende detaljistkjeder (Petco, Bally, Punch Taverns, Debenhams), franchise-selskaper (Burger King, Del Monte, Ducati), teknologi (ON Semiconductor, MEMC, Seagate), luftfart (Continental, America West), og helse (Oxford Health Plans, Quintiles Transnational).\n\n ble etablert i 1993, og har kontor i Fort Worth, Texas, San Francisco, California, og London.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48239fea-5834-438d-9135-c556d46d1529"}
{"url": "https://babycare.no/barnevogn-service", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:54Z", "text": "# Gratis service p\u00e5 barnevogn\n\n### Skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig at barnevognen din g\u00e5r i stykker, fortvil ikke\\!\n\nV\u00e5re butikker har eget verksted. Dette er viktig for at du ikke skal m\u00e5tte vente i dager og uker dersom du er uheldig med din barnevogn. Det meste kan vi faktisk fikse mens du venter.  \nDersom vognen din er kj\u00f8pt hos en Babycare forhandler tilbyd vi ogs\u00e5 gratis vedlikeholdsservice av din barnevogn\\! Vi strammer, oljer og sjekker luft trykk slik at du er klar til \u00e5rets trillesesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3208ecb-c623-4223-8517-5308bdbefacb"}
{"url": "https://www.jw.org/no/nyheter/juridisk/etter-region/aserbajdsjan/dommer-hever-retten-20151221/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:13Z", "text": "21\\. DESEMBER 2015  \nASERBAJDSJAN\n\n# Dommer sender Irina Zakharchenko og Valida Jabrayilova tilbake til fengsel\n\nDommer sender Irina Zakharchenko og Valida Jabrayilova tilbake til fengsel\n\nDen 17. desember 2015, f\u00f8rste dag av rettssaken, nektet dommer Akram Gahramanov i distriktsdomstolen i Pirallahi i Baku i Aserbajdsjan \u00e5 innvilge en begj\u00e6ring om \u00e5 l\u00f8slate Irina Zakharchenko og Valida Jabrayilova fra fengsel. Dermed ignorerte han FNs Menneskerettighetskomit\u00e9s anmodning om at Irina Zakharchenko skal l\u00f8slates p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Han bestemte at neste rettsm\u00f8te blir 7. januar 2016, og hevet retten.\n\nIrina Zakharchenko og Valida Jabrayilova ble igjen varetektsfengslet. \u00d8yenvitner forteller at begge kvinnene er i d\u00e5rlig fysisk og f\u00f8lelsesmessig forfatning p\u00e5 grunn av den ti m\u00e5neder lange varetektsfengslingen. Spesielt Irina s\u00e5 utmagret, tr\u00f8tt og svak ut.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c75b865-ee8a-4cac-8f4e-497cc70119c1"}
{"url": "http://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/handverktoy/filer-rasper-og-hovler/filer/rundfil-065061/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:56Z", "text": "## Produktinfo\n\n  - \nRund metallfil med grovt film\u00f8nster\\! Bahcos rundfil 1-230 er tilpasset filing av avrundede hull, hull\u00e5pning og halvrunde spor i metall. Filen har en avsmalnende form, dobbel gradering og grovt slipem\u00f8nster. H\u00e5ndtaket er utstyrt med glippbeskyttelse. Filen er en del av Bahco Ergo, en produktserie som har stort fokus p\u00e5 ergonomi og brukervennlighet.\n\nRund metallfil med grovt film\u00f8nster\\! Bahcos rundfil 1-230 er tilpasset filing av avrundede hull, hull\u00e5pning og halvrunde spor i metall. Filen har en avsmalnende form, dobbel gradering og grovt slipem\u00f8nster. H\u00e5ndtaket er utstyrt med glippbeskyttelse. Filen er en del av Bahco Ergo, en produktserie som har stort fokus p\u00e5 ergonomi og brukervennlighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d30ec81e-c971-43e7-b5aa-0fc544a09506"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehabiliteringssenter-vekst-oppdal/118227", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:49Z", "text": "#   Anbud  Rehabiliteringssenter - vekst oppdal   \n\nRegistrert Dato: Fredag 01. Oktober 2010\n\nOppdal distriktmedisinske senter KF skal bygge nytt rehabiliteringssenter og treningssenter. Bygget skal bygges i tilknytning til dagenes legesenter og treningssenter. Bygget skal oppf\u00f8res i 2 etasjer. Bygget har en grunnflate ca. 430 m2 med totalareal ca. 960 m2. Byggherre har ikke tatt stilling til om utf\u00f8relsen skal organiseres som delt entreprise byggherrestyrt ,eller om det skal gjennomf\u00f8res som generalentreprise hvor hovedentreprisen legges til bygg-entrepren\u00f8r. Prosjektet har en kostnadsramme p\u00e5 kr. 25 mill.  \nDet er utarbeidet egne separate tilbudsgrunnlag for f\u00f8lgende fagomr\u00e5der, og annonsen retter seg mot firmaet innenfor disse fagfeltene:  \n\\- bygningsmessige  \n\\- elektro  \n\\- storkj\u00f8kken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94d21758-cf7e-4d66-9cc4-337a1d46422a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Palestinsk-FN-utkast-krever-israelsk-tilbaketrekking-i-2017-71422b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:35Z", "text": "# Palestinsk FN-utkast krever israelsk tilbaketrekking i 2017\n\nPalestinernes resolusjonsutkast er formelt p\u00e5 FNs sikkerhetsr\u00e5ds bord. Her bes Israel avslutte okkupasjonen av palestinske omr\u00e5der innen utgangen av 2017.\n\nOppdatert: 18.des.2014 06:10\n\nPublisert: 18.des.2014 06:10\n\nNtb\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\nI forslaget gis partene en frist p\u00e5 tolv m\u00e5neder til \u00e5 avslutte forhandlingene om en endelig fredsavtale. Innen slutten av 2017 m\u00e5 Israel ha fullf\u00f8rt en gradvis tilbaketrekking fra okkuperte palestinske omr\u00e5der, if\u00f8lge utkastet som nyhetsbyr\u00e5et AFP refererer til.\n\nDet var Jordan som p\u00e5 vegne av Palestina presenterte resolusjonsutkastet for Sikkerhetsr\u00e5det, opplyste den palestinske FN-utsendingen Riyad Mansour sent onsdag kveld norsk tid.\n\n## Kan forhandles om\n\nPalestinerne har tidligere varslet at de \u00f8nsker en rask avklaring i Sikkerhetsr\u00e5det. N\u00e5 har de ombestemt seg, tilsynelatende etter press fra blant andre Jordan, som fors\u00f8ker \u00e5 legge p\u00e5 bordet et utkast som er spiselig for USA.\n\nMansour understreket at teksten fortsatt er gjenstand for forhandling \u2014 forhandlinger som if\u00f8lge FN-diplomater kan vare i dager eller uker.\n\n\u2014 Vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 forhandle med alle, ogs\u00e5 amerikanerne - dersom de er klare og villige - s\u00e5nn at vi kanskje kan lykkes i \u00e5 f\u00e5 noe vedtatt i Sikkerhetsr\u00e5det som for alvor \u00e5pner d\u00f8ren for fred, sa Mansour.\n\nSaken fortsetter under annonsen.\n\nUSA har gang p\u00e5 gang brukt vetoretten i Israels fav\u00f8r i de tilfellene konflikten har havnet i Sikkerhetsr\u00e5det opp gjennom \u00e5rene.\n\n## Spenning\n\nN\u00e5 er det imidlertid blitt knyttet stor spenning til om USA vil bryte dette m\u00f8nsteret, ettersom amerikanske FN-diplomater har nektet \u00e5 svare p\u00e5 hvorvidt de akter \u00e5 legge ned veto mot en palestinsk resolusjon.\n\nUtkastet som n\u00e5 ligger p\u00e5 bordet, tar til orde for en \u00abrettferdig, varig og omfattende fredsl\u00f8sning som medf\u00f8rer en slutt p\u00e5 den israelske okkupasjonen\u00bb, og \u00abinnfrir visjonen\u00bb om en palestinsk stat med Jerusalem som felles hovedstad.\n\nEn endelig avtale skal oppn\u00e5s innen tolv m\u00e5neder etter at resolusjonen er vedtatt, heter det i teksten.\n\n## Motstand\n\nJordans utkast legger ogs\u00e5 opp til en gradvis israelsk tilbaketrekking fra palestinske omr\u00e5der, senest innen slutten av 2017.\n\nDet siste punktet kommer etter alt \u00e5 d\u00f8mme til \u00e5 m\u00f8te motstand fra USA. Den amerikanske regjeringen er imot \u00e5 binde fredsforhandlere til noen FN-resolusjon, spesielt dersom den inneholder en tidsramme for n\u00e5r Israels okkupasjon av Vestbredden skal avsluttes.\n\nUSAs utenriksminister John Kerry mener en palestinsk resolusjon ikke er problematisk s\u00e5 lenge den kan forhindre \u00f8kte spenninger i regionen.\n\n\u2014 Vi har ikke noe problem med at de leverer en resolusjon, s\u00e5 lenge det gj\u00f8res med den hensikt \u00e5 samarbeide for \u00e5 finne ut hvordan vi p\u00e5 en hensynsfull m\u00e5te kan g\u00e5 framover og l\u00f8se problemet, uten \u00e5 gj\u00f8re det verre, sa Kerry onsdag.\n\n## Palestinsk stat\n\nPalestinerne begynte \u00e5 sende rundt et resolusjonsutkast allerede i slutten av september. Teksten ga Israel en frist til november 2016 p\u00e5 avslutte okkupasjonen og hadde ingen mulighet for \u00e5 bli godkjent.\n\nI mellomtiden har imidlertid en rekke land l\u00f8ftet Palestina-sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 FN-agendaen. Frankrike, Storbritannia og Tyskland er i ferd med \u00e5 utarbeide et eget, alternativt resolusjonsutkast, der fredssamtaler foresl\u00e5s avsluttet om to \u00e5r.\n\nDet palestinske forslaget som n\u00e5 er levert til Sikkerhetsr\u00e5det, ser imidlertid ut til \u00e5 gjenspeile enkelte europeiske oppfatninger, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nForslaget kan legges fram for avstemning allerede et d\u00f8gn etter at det ble formelt lagt fram, men det er ingen garanti for at det i det hele tatt vil skje. Flere resolusjonsutkast har blitt presentert uten at Sikkerhetsr\u00e5det noen gang har stemt over dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9642232-b6f3-4a01-a494-313c7830b7f5"}
{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/dorf_wangerland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:08Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **26 februar 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nDorf Wangerland\n\nDorf Wangerland er et familievennlig feriested i Hohenkirchen n\u00e6r kysten av Nordsj\u00f8en. Hotellet har en privat strand.\n\n**Room overflaten**: 26 m\u00b2  \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 30 dager f\u00f8r ankomst.  Ved avbestilling frem til 23:00 20 dager f\u00f8r ankomst vil 40% for reservasjonen bli belastet.  \nVed avbestilling frem til 15:00 10 dager f\u00f8r ankomst vil 60% for reservasjonen bli belastet.  \nVed avbestilling frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet.  \nVed avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil 90% for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Om Dorf Wangerland\n\nDorf Wangerland er et familievennlig feriested som ligger n\u00e6r Nordsj\u00f8en. Gjestene kan bruke en privat strand, en bar gate og en overbygd leke by hvor barn kan ha det g\u00f8y uansett v\u00e6r.  \n  \nDorf Wangerland er ideelt for familier og st\u00f8rre grupper som \u00f8nsker \u00e5 sikre at alle i partiet vil finne noe som passer for dem. Idrettsanlegg og n\u00e6rhet til Nordsj\u00f8en tiltrekker de atletiske eller friluftsinteresserte. I en av barene kan du bestille en kald \u00f8l og utfordre venner og familie i bowling eller biljard. Om fredager og l\u00f8rdager er det levende underholdning. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 ta det med ro kan du nyte af wellness fasiliteterne i landsbyen der du kan f\u00e5 en avslappende massasje.  \n  \nHotellets restaurant serverer en rikholdig frokostbuff\u00e9 hver morgen. P\u00e5 ettermiddagen kan du forynge med en velsmakende buffet lunsj og kaker med kaffe eller te. P\u00e5 Piri, en av de mange restaurantene, kan du spise en deilig middag foran peisen eller p\u00e5 terrassen p\u00e5 sj\u00f8en.  \n  \nBlant de 231 rommene Dorf Wangerland er der romslige familierom, dobbeltrom og enkeltrom, alle utstyrt med TV, telefon, radio, sittegruppe og bad med badekar og/eller dusj, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e2c10d9-649b-4d1e-854f-f7838024f2fb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norske-elever-pa-topp-i-demokrati-217173b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:57Z", "text": "# Norske elever p\u00e5 topp i demokrati\n\nLiv Berit Tessem\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:14\n\nPublisert: 29.jun.2010 23:38\n\n  - \n    \n     17-\u00e5rige Malin Isaksen (t.v.) fra Hamar Katedralskole, Axel Fjeldavli (18) fra Bodin videreg\u00e5ende skole i Bod\u00f8 og \u00d8yvind Normann (16) fra Gulskogen ungdomsskole i Drammen er ikke overrasket over at norske elever scorer h\u00f8yt i demokratiforst\u00e5else.  FOTO: INGAR STORFJELL \n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge f\u00e5r norske elever topplassering i en internasjonal skoleunders\u00f8kelse. Norske 9.-klassinger kom p\u00e5 femteplass i forst\u00e5else av demokrati og medborgerskap.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKunnskapsminister Kristin Halvorsen sender norske l\u00e6rere p\u00e5 sommerferie med en oppfordring om \u00e5 ha god samvittighet og v\u00e6re stolte over innsatsen. En ny stor internasjonal unders\u00f8kelse viser at elevene er godt forberedt p\u00e5 \u00e5 delta i samfunnet.\n\n\u2014 Unders\u00f8kelsen bekrefter en styrke ved norsk skole og at vi lykkes med \u00e5 ruste elevene for \u00e5 delta i demokratiet og v\u00e6re aktive deltagere i samfunnet, sier kunnskapsministeren. Hun er s\u00e6rlig glad for at elevene gir sine l\u00e6rere gode skussm\u00e5l n\u00e5r de blir spurt om klasseromsklima n\u00e5r det gjelder oppfordring til debatt, egne meninger og engasjement.\n\n## Ytringsfrihet\n\nI likhet med Utdanningsdirektoratet var skolestatsr\u00e5den p\u00e5 forh\u00e5nd spent p\u00e5 hvilke resultater forskerne ved Universitetet i Oslo ville finne n\u00e5r de dukket ned i det enorme materialet fra ICCS-studien (se faktaboks).\n\n\u2014 De norske elevene viser at de har god forst\u00e5else av hva demokrati og medborgerskap inneb\u00e6rer, sier Rolf Mikkelsen ved ILS (Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleutvikling).\n\n\u2014 De legger vekt p\u00e5 ytringsfrihet og frihet til \u00e5 velge sine ledere, men de er litt mer tilbakeholdne n\u00e5r det gjelder offentlig kritikk av myndigheter. De er deltagerorienterte, og en liten andel er opptatt av aksjonsdemokrati.\n\nUnders\u00f8kelsen viser at det er en klar sammenheng mellom gode karakterer i matematikk og samfunnsfag. Blant elevene er det stor oppslutning om kvinners rettigheter og alle folkegruppers rettigheter, mens innvandrernes rettigheter f\u00e5r en noe lavere score. Familiebakgrunn og gode diskusjoner hjemme er med p\u00e5 \u00e5 skape engasjement for politikk, men det er ikke knyttet til etnisitet eller inntekt.\n\n## L\u00e6rerstatus\n\nMikkelsen er ikke i tvil om at unders\u00f8kelsen gjenreiser statusen til norske l\u00e6rere. Han mener H\u00f8yre og Kristin Clemet representerte et ideologisk skifte som f\u00f8rte til den nye l\u00e6rerplanen Kunnskapsl\u00f8ftet hvor elevstyrt undervisning ble nedtonet til fordel for l\u00e6rere med tydelig klasseledelse. Til tross for gode resultater mener han at samfunnsfagene i flere \u00e5r har v\u00e6rt under press i skolen, ogs\u00e5 internasjonalt, og det finnes knapt et etterutdanningstilbud til l\u00e6rere som vil \u00f8ke sin kompetanse.\n\n## Flinke.\n\nValgforsker og professor Bernt Aardal er imponert over elevenes kunnskaper og mener at deler av den voksne befolkningen ville hatt problemer med \u00e5 svare p\u00e5 flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n\u2014 Det er spennende resultater fordi dette er s\u00e5 unge mennesker at de ikke fanges opp i v\u00e5re tradisjonelle valgunders\u00f8kelser, sier han og lar seg ikke bekymre av at 10 prosent ikke er interessert i samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l overhodet. Der scorer Norge svakere enn de andre nordiske landene.\n\n\u2014 Det vil alltid v\u00e6re noen som ikke er interessert, og vi skal heller ikke glemme at det er et mobiliseringspotensial i samfunn hvor forst\u00e5elsen for demokrati og samfunnsinstitusjoner er stor.\n\n# Fakta: ICCS-studien\n\nInternational Civic and Citizenship Education Study er utf\u00f8rt av organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).Unders\u00f8ker elevenes oppfatninger av samfunns- og skoleforhold, holdninger, engasjement, kunnskaper og ferdigheter knyttet til skolens arbeid om demokrati og medborgerskap.Den eneste internasjonale unders\u00f8kelsen om dette temaet siden CivEd-studien fra 1999.38 deltagerland.I Norge har 6000 elever p\u00e5 8. trinn (13\u201314 \u00e5r) og 9. trinn (14\u201315 \u00e5r) fra 130 skoler deltatt. I studien varierer alderen mellom 13 og 15 \u00e5r.\n\n# Fakta: Topp 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a073b40-8767-4139-85cb-39626146f32f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Keanu_Reeves", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:44Z", "text": "**Keanu Charles Reeves** (f\u00f8dt 2. september 1964 i Beirut i Libanon) er en canadisk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for sin rolle som Neo i actionfilm-trilogien *The Matrix*, og for roller i *Speed* og komedier som *Bill & Ted's Excellent Adventure*. Han spilte ogs\u00e5 bass i et grungeband, *Dogstar*, p\u00e5 1990-tallet.\n\n## Tidlig liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nReeves ble f\u00f8dt i Beirut, Libanon. Foreldrene var Samuel Nowlin Reeves, Jr. (f\u00f8dt i 1942), en amerikansk geolog, og Patricia Taylor (f\u00f8dt i 1944), en engelsk kostymedesigner som jobbet i Beirut da hun traff Reeves' far p\u00e5 en nattklubb.\n\nHans bestefar, Samuel Nowlin Reeves, ble f\u00f8dt p\u00e5 Hawaii. Foreldrene var Charles Armistead Reeves, en irsk-amerikaner, og Rose Lokalia Miguel, som var kinesisk-hawaiisk. Reeves ble oppkalt etter sin onkel Henry Keanu Reeves, Navnet kom fra Reeves' grand-grandonke, Keaweaheulu, som betyr *kj\u00f8lig bris over fjellene* p\u00e5 hawaiisk. Da Reeves f\u00f8rst kom til Hollywood mente agenten hans at fornavnet var for eksotisk, og derfor ble han ofte kreditert som K.C. Reeves, Norman Kreeves eller Chuck Spadina i sine aller f\u00f8rste filmer.\n\nReeves har en s\u00f8ster, Kim (f\u00f8dt i 1966 i Beirut, Libanon), en halvs\u00f8ster ved navn Karina Miller (f\u00f8dt i 1976 i Toronto, Canada og nok en halvs\u00f8ster, Emma Rose Reeves (f\u00f8dt i 1980 p\u00e5 Hawaii). Kim har sl\u00e5ss med leukemi i flere \u00e5r, og sliter fortsatt med sykdommen. Keanu bes\u00f8ker henne ofte i huset han har kj\u00f8pt til henne p\u00e5 \u00f8ya Capri.\n\nKeanus foreldre skilte seg i 1966, og moren flyttet til New York City med Reeves og s\u00f8steren i 1969, hvor hun m\u00f8tte, og etterhvert giftet seg med, Paul Aaron, en Hollywood-regiss\u00f8r. Paret, som skilte seg i 1971, flyttet s\u00e5 til Toronto, hvor Reeves vokste opp.\n\nMoren til Reeves giftet seg senere med Robert Miller (mellom 1976 og 1980), og han har en halvs\u00f8ster, Karina Miller. Reeves vokste opp i Toronto og jobbet i en pastabutikk, slipte sk\u00f8yter p\u00e5 en lokal sk\u00f8ytebane og ble stemt frem som *Most Valuable Player* p\u00e5 ishockeyteamet til skolen sin, *De La Salle College*. I l\u00f8pet av fem \u00e5r gikk Reeves p\u00e5 fire forskjellige skoler, inkludert en skole for ut\u00f8vende kunst hvor han ble utvist. Reeves startet skuespillerkarrieren som 15-\u00e5ring, i en skoleoppsetning av Romeo & Julie. Etter \u00e5 ha sluttet p\u00e5 den katolske skolen hvor han spilte ishockey begynte han p\u00e5 en friskole, hvor han fikk ta en utdannelse samtidig som han jobbet som skuespiller. Han sluttet senere p\u00e5 denne skolen, og fikk aldri eksamen.\n\n## Statsborgerskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nReeves har rett til amerikansk statsborgerskap gjennom sin amerikanske far, og britisk statsborgerskap gjennom sin engelske mor. Mens han bodde i Canada ble Reeves canadisk statsborger.\n\nCanada, Storbritannia og USA aksepterer flere statsborgerskap, s\u00e5 han har rett til \u00e5 inneha alle tre statsborgerskap samtidig. Reeves anser seg selv som canadier, fordi Canada var der han vokste opp, gikk p\u00e5 skole, og kom inn i underholdningsbransjen. Til tross for at Reeves ble f\u00f8dt i Libanon er han ikke en borger av Libanon, fordi foreldrene hans kun hadde midlertidig oppholdstillatelse og selv ikke var av libanesisk opprinnelse.\n\n## Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nReeves fikk sin debut p\u00e5 skjermen i Canada, i TV-programmet *Hanging In* i 1979. Tidlig p\u00e5 1980-tallet spilte han i en rekke TV-reklamer og kortfilmer i Toronto. Hans f\u00f8rste film var hockeyfilmen *Youngblood* fra 1986, som ble spilt inn i Canada, hvor Reeves spilte en ishockeykeeper. Kort tid etter filmens lansering fikk Reeves et *green-card* i USA, og kj\u00f8rte fra Toronto til Los Angeles i sin 1969 Volvo. Hans eks-stefar Paul Aaron, en scene- og TV-regiss\u00f8r, ga ham et sted \u00e5 bo, og skaffet ham en manager, Erwin Stoff, og agent, allerede f\u00f8r han kom frem til Los Angeles.\n\nEtter noen sm\u00e5 roller fikk Reeves oppmerksomhet fra kritikere etter filmen *River's Edge* (1986). Etter denne filmen deltok han i en rekke ungdomsfilmer, blant annet *Permanent Record* og komedien *Bill & Ted's Excellent Adventure*, som sammen med sin oppf\u00f8lger *Bill & Ted's Bogus Journey* fra 1991 skulle v\u00e6re typisk for Reeves' roller de neste \u00e5rene.\n\nTidlig p\u00e5 1990-tallet spilte Reeves i b\u00e5de actionfilmer med stort budsjett som *Point Break* og mindre produksjoner som *My Own Private Idaho* fra 1991. I 1993 spilte Reeves i *Bram Stoker's Dracula*, som ble en stor suksess. Til tross for dette ble han kritisert for skuespillet sitt, og regiss\u00f8r Francis Ford Coppola sa Reeves kun fikk rollen fordi han ville ha en mannlig skuespiller som ten\u00e5ringer kunne se opp til. I 1994 spilte Reeves ogs\u00e5 i actionfilmen *Speed*, som var en kommersiell suksess og ledet til at han fikk roller i filmer som *Johnny Mnemonic* og *Chain Reaction*.\n\n## Filmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Kolonner**\n\n  - *John Wick 2* (2017)\n  - *John Wick* (2014)\n  - *The Private Lives of Pippa Lee* (2009)\n  - *The Day the Earth Stood Still* (2008)\n  - *Street Kings* (2008)\n  - *The Lake House* (2006)\n  - *A Scanner Darkly* (2006)\n  - *Constantine* (2005)\n  - *Thumbsucker* (2005)\n  - *Ellie Parker* (2005)\n  - *Something's Gotta Give* (2003)\n  - *The Matrix Revolutions* (2003)\n  - *Kid's Story* (2003) (stemme)\n  - *Enter the Matrix* (2003)\n  - *The Matrix Reloaded* (2003)\n  - *The Animatrix* (2003)\n  - *Hard Ball* (2001)\n  - *Sweet November* (2001)\n  - *The Gift* (2000)\n  - *The Watcher* (2000)\n  - *The Replacements* (2000)\n  - *Me and Will* (1999)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6701e5b-7dc4-41ae-a041-4e180dc825ba"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wall_of_Sound", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:39Z", "text": "# Wall of Sound\n\n**Wall of Sound** \u00ablydmuren\u00bb er en metode for produsering av pop- og rockemusikk som ble utviklet av produsenten Phil Spector i f\u00f8rste halvdel av 1960-tallet, s\u00e6rlig i samarbeidet med lydteknikeren Larry Levine.\n\nDenne best\u00e5r av et fortettet lydbilde i mange lag som ga en sv\u00e6rt virkningfull og dramatisk effekt p\u00e5 den tids lydutstyr, som var dominert av mellomb\u00f8lge-radio og jukebokser som de viktigste kanaler for spredning av popmusikk. Disse teknologiene la i lydgjengivelsen vekt p\u00e5 tonene i mellomtoneregisteret, noe som gir et betydelig mer \u00abavrundet\u00bb lydbilde enn dagens teknologi, som i mye st\u00f8rre grad er preget av klar og gjennomtrengende diskant. To av flere tydelige eksempler p\u00e5 sanger som er produsert p\u00e5 denne m\u00e5ten er blant andre \u00abDa Doo Ron Ron\u00bb med The Crystals fra 1963 og \u00abYou've Lost That Lovin' Feelin'\u00bb med The Righteous Brothers fra 1964.\n\nSpector bygget opp \u00ablydmuren\u00bb gjennom \u00e5 ta i bruk store grupper av musikere p\u00e5 innspillingene, hvorav mange spilte de samme stemmer og toner samtidig i delvis orkestrerte arrangementer. Disse store musikergruppene, som besto av b\u00e5de orkesterinstrumenter som strykere og bl\u00e5sere og typiske rockeband-instrumenter som elektriske gitarer, ble presset inn p\u00e5 et lite areal i Spectors Gold Star-studio, der romklangen som reflekterte fra veggene bidro til \u00e5 fortette lyden og f\u00e5 klangen av de enkelte instrumentene til \u00e5 smelte sammen til en helhet der det er vanskelig \u00e5 skille dem fra hverandre.\n\nDette tette lydbildet skilte seg ut fra den vanlige popul\u00e6rmusikken p\u00e5 den tiden som vektla en \u00abren og pen\u00bb vokal med et mer forsiktig og diskret akkompagnement, gjerne med klaver eller \u00ablette\u00bb strykere. Spectors r\u00f8ffere arrangementer ble laget for de dengang nye b\u00e6rbare transistorradioene, som ungdom begynte \u00e5 ta med seg p\u00e5 gaten, i parken og p\u00e5 stranden og hvor hans musikk forble h\u00f8rbar til tross for den etter v\u00e5r tids oppfatning d\u00e5rlige lydkvaliteten p\u00e5 disse radioene. Hans m\u00e5te \u00e5 lage musikk p\u00e5, og det gjennomslaget den fikk, m\u00e5 derfor sees i sammenheng med de store ungdomskullene (babyboom etter krigen) og den nye ungdomskulturen som vokste fram p\u00e5 1960-tallet. Ogs\u00e5 den tidlige Elvis Presley kan sees som en del av den i denne sammenheng tradisjonelle popul\u00e6rmusikken, hans nyskaping i dette perspektivet var scenefremf\u00f8ringen og m\u00e5ten han brukte den \u00abrene og pene\u00bb vokalen p\u00e5. Tilsammen kan en si at Presley og Spector p\u00e5 hver sin m\u00e5te har v\u00e6rt to viktige forutsetninger for musikkutviklingen utover p\u00e5 1960-tallet og videre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "783d6fd4-ef13-46ba-ad6b-f05709439d8b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_I_Nemanja", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:29Z", "text": "# Stefan I Nemanja\n\n\n\nStefan Nemanja av Ra\u0161ka.\n\n\n\nStefan gikk i kloster i 1096, 85 \u00e5r gammel. her sees han som St. Symeon p\u00e5 et ortodoks ikonmaleri.\n\n**Stefan I Nemanja av Ra\u0161ka** (f\u00f8dt 1109 i Ribnica, d\u00f8d 13. februar 1099 p\u00e5 Athos), var en serbisk fyrste av Huset Vukanovi\u0107, som hersket over den stor-serbiske middelalderstaten Ra\u0161ka (1066-1099\\]) og gjennom erobring ogs\u00e5 over den montenegrinske sm\u00e5staten Zeta fra 1086, etter at montenegrinerne ikke maktet \u00e5 forsvare sin stat effektivt etter Konstantin Bodins d\u00f8d.\n\nStefan var s\u00f8nn av en serbisk prins som var blitt tvunget i eksil til Ribniza (Podgorica), og som etterhvert havnet i konflikt med sine br\u00f8dre lengre nord og \u00f8st. Faren var ortodoks kristen, men grunnet katolisismens sterke stilling i Zeta lot han Stefan d\u00f8pe romersk-katolsk.\n\nDa \u0110or\u0111e av Duklja m\u00e5tte g\u00e5 i eksil til Ra\u0161ka i 1018 fulgte den unge Stefan med, og ble der d\u00f8pt p\u00e5 ny, denne gang ortodoks. Han giftet seg der og fikk s\u00f8nnene Vukan og Stefan. P\u00e5 dennen tiden var keiseren i Bysants sv\u00e6rt aktiv og hadde stor innflytelse over Ra\u0161ka, og Stefan fors\u00f8kte med vekslende hell \u00e5 alliere seg med keiseren. Han kastet seg inn i bysantinernes krig mot Ungarn, og startet i 1166 oppgj\u00f8ret med sine br\u00f8dre.\n\nEtter \u00e5 ha seiret og blitt utropt til storfyrste av Ra\u0161ka, kom Stefan i konflikt med Bysants, men beseiret keiseren milit\u00e6rt. fra 1171 allierte han seg med Venezia mot bysantinerne, snart ogs\u00e5 med Ungarn og Det tysk-romerske riket. Dette gikk d\u00e5rlig, keiser Manuel I Komnenos seiret i 1172 og Stefan ble f\u00f8rst noen senere gjeninnsatt i Ra\u0161ka, denne gang som lojal, bysantinsk vasall. Han gikk straks i gang med \u00e5 bekjempe og forf\u00f8lge de gnostiske bogomilene, og ans\u00e5 seg i 1180 l\u00f8srevet fra sitt bysantinske lojalitetsb\u00e5nd da keiser Manuel I Komnenos d\u00f8de. Motivert av Bysants' svakhet gikk Stefan i ny allianse med Ungarn og drev bysantinerne nesten helt ut av Balkan. P\u00e5 denen tiden okkuperte han Ni\u0161 og gjorde byen til sin hovedstad.\n\n## Ra\u0161ka inntar Duklja\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1186 vendte Stefan Nemanja seg mot sitt mest emosjonelle milit\u00e6re oppdrag \u2013 okkupasjonen av staten hvor han ble f\u00f8dt \u2013 Duklja. Dette hadde ogs\u00e5 karakter av konfesjonskrig, siden Duklja var overveiende katolsk med erkebispesete i Bar og bispesete i Kotor. Duklja-kongen Mihailo I kunne ikke motst\u00e5 de serbiske angriperne, og Stefans s\u00f8nn Vukan Nemanji\u0107 ble innsatt som herskeer over Zeta (som inkluderte Duklja og Dalmatia). S\u00f8nnen Stefan II Nemanji\u0107 ble hersker over Ra\u0161ka, og det serbiske herred\u00f8mmet over Montenegro ble n\u00e5 innledet.\n\nUnder Stefan n\u00e5dde det serbiske konged\u00f8mmet et h\u00f8ydepunkt. Han grunnla Huset Nemanji\u0107, og inngikk i 1187 fred med Normannerne, Dubrovnik og Ragusa. I 1189 allierte han seg med Fredrik Barbarossa og ble med i Det tredje korstoget, hovedsakelig i Balkan ved \u00e5 st\u00f8tte Fredriks angrep p\u00e5 Bysants. Samme \u00e5r d\u00f8de Mihailo I av Duklja, og serbernes styre der ble endelig befestet ogs\u00e5 dynastisk.\n\nEt midlertidig tilbakeslag i 1190 \u2013 da Fredrik barbarossa inngikk fred med Bysants \u2013 hindret ikke at staten Ra\u0161ka overlevde under Stefans aldrende men kyndige ledelse. S\u00f8nnen Stefan II giftet seg med en bysantinsk prinsesse og alliansen bestod \u2013 i felles front mot herskerne av Bulgaria. Angrep fra Ungarn i 1193 ble sl\u00e5tt milit\u00e6rt tilbake av serberne under 82-\u00e5rige Stefans ledelse.\n\n## Klostertilv\u00e6relse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1195 trakk han seg tilbake til klosterlivet, og lot s\u00f8nnen Stefan II overta styret av Ra\u0161ka, selv om broren Vukan var eldre. 1096 gikk han i Studenica-klosteret, og \u00e5ret etter i Vatopedi-klosteret p\u00e5 Athos i Hellas. Stefan ble opph\u00f8yet til ortodoks helgen i 1200 under navnet **St. Symeon**. Det ble fortalt at undere skjedde etter hans d\u00f8d i kloster ved Athosfjellet.\n\nI 1219 ble Stefan I's s\u00f8nn \u0110or\u0111e Nemanji\u0107, utropt til konge av Duklja-Zeta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45203465-3987-4d32-b5d3-b5786899deb5"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Ta-nye-grep-34449b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00349-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:37Z", "text": "# \\- Ta nye grep\n\nTor Leif Pedersen\n\n 25. nov. 2002 06:00 \n\n  - Kritikken fra FN vil bidra til \u00e5 p\u00e5skynde arbeidet med \u00e5 finne nye grep og virkemidler for \u00e5 bevare villreinen i Norge, sier direkt\u00f8r Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Bergens Tidende.\n\nUttalelsen er en kommentar til kritikken norske myndigheter har f\u00e5tt i FN-rapporten. Der hevdes det at Europas siste bestand av villrein i de norske h\u00f8yfjell er truet av massiv utbygging. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva Direktoratet for naturforvaltning \u2014 som er norske myndighetenes fagetat n\u00e5r det gjelder villrein - vil gj\u00f8re etter kritikken, svarer Sollie:\n\n\u2014 Vi f\u00f8lger situasjonen fortl\u00f8pende for den norske villreinen. Temaet har f\u00e5tt skjerpet fokus i direktoratet i l\u00f8pet av de par siste \u00e5rene. FN-rapporten, forskning og andre informasjoner gj\u00f8r at vi mener det er grunn til \u00e5 vurdere nye grep og virkemidler for \u00e5 sikre villreinens fremtid i Norge. Men det er for tidlig \u00e5 si hva vi vil g\u00e5 inn for, sier DN-direkt\u00f8r Janne Sollie til Bergens Tidende.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98d59527-8820-4726-b419-f72ded5d115c"}
{"url": "http://www.matprat.no/matfolket/daniel-gabrielli/oppskrift/pasta-allamatriciana/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:07Z", "text": "    Retten kommer fra en liten landsby i Italia, men alle i halv\u00f8ya, spesielt i Roma kjenner til denne retten! Smaken er sterk,men ogs\u00e5 behagelig. Passer b\u00e5de for store og sm\u00e5! \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f256671b-1dcb-4fc7-a000-ad73cc2003ab"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:09Z", "text": "## Nasjonal front : fransk h\u00f8yreekstrem protest\nV\u00e6rdal, Hilde\n##### Abstract\n\nDet ses i oppgaven p\u00e5 \u00e5rsaker til det franske h\u00f8yreekstreme partiet Nasjonal fronts h\u00f8ye valgoppslutning, med hovedfokus p\u00e5 oppslutningen om partilederen Jean-Marie Le Pen ved presidentvalgene i 1988 og 1995. Valgene faller innen partiets utviklingsperioder karakteriserte ved henholdsvis gjennombrudd og stabilitet. Ut fra en bred protestforklaring, er den teoretiske antagelsen om velgernes sosiale bakgrunn at velgere med kjennetegn samlet karakterisert som sosial marginalisering, slutter opp om dagens h\u00f8yreekstreme partier som protestpartier. Den sosiale marginaliseringen knyttes til utdannelse, arbeid og inntekt. N\u00e5r det gjelder velgernes holdninger, er antagelsen at velgere med trekk til sammen kalt et protest\u00f8nske stemmer p\u00e5 partiene. Sosial bakgrunn og holdninger ses i sammenheng, med en tilleggsantagelse om at velgere som b\u00e5de er sosialt marginaliserte og har et protest\u00f8nske stemmer p\u00e5 partiene. Protest\u00f8nsket relateres til begrepet politisk fremmedgj\u00f8ring inndelt i dimensjoner. Politisk avmakt gjelder individers syn p\u00e5 seg selv, diffus politisk mistillit er individers oppfatning av de politiske enhetene, mens konkret politisk mistillit er deres vurdering av politikken som f\u00f8res. Forholdet mellom variablene fra to valgunders\u00f8kelser utf\u00f8rt i 1988 og 1995, utforskes ved hjelp av statistisk analyse. Forventningen om at velgerne til Le Pen ved presidentvalgene b\u00e5de i 1988 og 1995 er kjennetegnet ved sosial marginalisering, innfris delvis ut fra analysene. Den utviklede hypotesen f\u00e5r delvis st\u00f8tte. Ogs\u00e5 forventningen om at Le Pens velgere ved begge valgene er karakteriserte ved et protest\u00f8nske, innfris til dels. Det samme gjelder forventningen om at Le Pen-velgerne begge \u00e5rene er karakteriserte ved en kombinasjon av sosial marginalisering og et protest\u00f8nske. Unders\u00f8kelsene av politisk avmakt gir en h\u00f8y grad av st\u00f8tte til de utarbeidede hypotesene. N\u00e5r det gjelder velgernes diffuse politiske mistillit, f\u00e5r hypotesene st\u00f8tte til en viss grad. Funnene gir ogs\u00e5 en viss st\u00f8tte til hypotesene om deres konkrete politiske mistillit. Politisk protest kan delvis forklare Le Pens h\u00f8ye valgoppslutning ved presidentvalgene i 1988 og 1995.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "841266b7-d874-4aad-bcea-183614728560"}
{"url": "http://www.getgat.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:57Z", "text": "\n\n## Get Gat & Get Control\n\n### Gat bidrar til optimal ressursbruk og\u00a0holder orden p\u00e5 arbeidstid og arbeidsoppgaver.\n\nOversikt og \"hands on/real time\" kontroll er helt avgj\u00f8rende i bemanningsintensive organisasjoner. Gatsoft har tatt konsekvensen av dette. Siden 1991 har vi utviklet og levert planleggings- og styringsl\u00f8sningen Gat.\n\nGat styrer i dag personalressursene i 3 av 4 norske helseregioner. Gat benyttes p\u00e5 80 % av alle landets sykehus, i et stort antall kommuner og i en rekke andre offentlige og private virksomheter i Norge og Sverige.\n\n## Kompetansestyring uten feilslag\n\n### Kvaliteten \u00f8ker n\u00e5r Gat s\u00f8rger for riktig kompetanse p\u00e5 riktig sted til rett tid.\n\nHvorfor styrer Gat ressursene p\u00e5 de fleste av\u00a0landets sykehus? Fordi et behandlingsforl\u00f8p er et samspill mellom mange medarbeidere med ulik spesialisert kompetanse. Gat s\u00f8rger for at dette ivaretas b\u00e5de\u00a0i planleggingsfasen og den operative hverdagen.\n\nMed Gat bemannes tjenester med riktig kompetanse.\u00a0Det gir mindre stress og mer kvalitet, til beste for alle.\n\n## \u00d8konomistyring og kostnadskontroll\n\n### Gat gir bedre styring av personalkostnadene og\u00a0mer forn\u00f8yde medarbeidere. Ingen dum kombinasjon\\!\n\nI Norge er arbeidskraft en kostbar innsatsfaktor. God planlegging og styring av arbeidskraft er avgj\u00f8rende i bemanningsintensive organisasjoner.\n\nDet er mye \u00e5 hente p\u00e5 at arbeidstiden utnyttes effektivt, samtidig som medarbeiderne opplever forutsigbarhet og kan medvirke til en hensiktsmessig organisering av arbeidet. Gat er et verkt\u00f8y som gir st\u00f8tte til \u00e5 ivareta denne balansen p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n## Behovsdrevet aktivitetsplanlegging\n\n### Gat er riktig verkt\u00f8y n\u00e5r behov omsettes til aktiviteter som skal bemannes med riktig kompetanse.\n\nP\u00e5 sykehus, i kommuner og i andre tjenesteytende virksomheter, er det avgj\u00f8rende at aktiviteter og ressursbruk er behovsdrevet. Hvilke ressurser b\u00f8r virksomheten disponere? Hvordan kan ressursene best utnyttes? Svarene ligger i det faktiske tjenestebehovet.\n\nI Gat finnes ulike metoder for \u00e5 legge inn\u00a0behovene, slik at disse blir styrende for planleggingen av aktiviteter og arbeidskraft.\n\n## Gat gir fleksibilitet\n\n### Med Gat blir det enkelt for arbeidstager og leder \u00e5 ha en l\u00f8pende dialog.\n\nDe fleste virksomheter har ulike arbeidstidsordninger og spesialisert kompetanse, mange har deltidsansatte og vikarer. Da er effektiv dialog mellom leder og arbeidstager en n\u00f8dvendighet.\n\nI Gat kan medarbeiderne se arbeidsplaner, sende foresp\u00f8rsler, ta ledige vakter og registrere timer \u2013 p\u00e5 web eller med mobilen. Like enkelt og raskt kan leder godkjenne foresp\u00f8rsler og timelister \u2013 og publisere og tildele ledige vakter. Takket v\u00e6re Gat.\n\n## Gat dekker gapet\n\n### D\u00e5rlig kobling mellom strategiske styringssystemer\u00a0og operativ beslutningsst\u00f8tte? L\u00f8sningen heter Gat\\!\n\nGat er en l\u00f8sning som knytter strategiske styringssystemer innenfor HR og \u00f8konomi sammen med beslutningsst\u00f8tte i den operative virksomheten.\n\nTakket v\u00e6re Gat kan l\u00f8pende analyser av virksomhetsdata ligge til grunn for forbedringsarbeid og strategiske beslutninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23f7f5ff-95e0-480d-a387-6121b41295a1"}
{"url": "https://www.comics.org/issue/329173/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:01Z", "text": "    Donald avskyr julen. Hvert \u00e5r er det hauger av arbeid og ingen penger. Alle hans julesorger vil imidlertid bli slukket dersom han vinner Tom Treskalles Show. Vinneren f\u00e5r en gratis julaften. Dessverre har ogs\u00e5 Skrue og Anton meldt seg p\u00e5.\n\n    Donald Duck; Ole \\[Huey\\]; Dole \\[Dewey\\]; Doffen \\[Louie\\]; Onkel Skrue \\[Uncle Scrooge\\]\n  - Synopsis:  \n    Skrue skal v\u00e6re vert for Eventyrerklubbens juleselskap der ogs\u00e5 den fryktelige damen Blyxtia Bustehode er medlem. Sist klaget hun over at Skrue ikke hadde translovoniansk juflen\u00f8ttkake og ga han s\u00e5 mye juling at han fremdeles kjenner det. Donald og guttene blir derfor sendt til Translovonia for \u00e5 kj\u00f8pe inn kaker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a3b2ee-8ddb-490a-9c38-96e4b0b000f7"}
{"url": "https://www.nrk.no/norge/frp-faller-stygt-pa-ny-maling---skylder-pa-ap-1.13163462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:57Z", "text": "# Frp faller stygt p\u00e5 ny m\u00e5ling - skylder p\u00e5 Ap\n\nFrp f\u00e5r sin laveste oppslutning p\u00e5 nesten ett \u00e5r p\u00e5 NRKs ferske gallup, mens KrF og Venstre har st\u00f8 kurs mot sperregrensen. Likevel: Borgerlig flertall.\n\n\n\n Publisert  05.10.2016, kl. 06.36\n\n Oppdatert  05.10.2016, kl. 10.13\n\n\u2013 Dette handler ikke om liv eller d\u00f8d, men det er klart jeg skulle sett at tallet var h\u00f8yere, sier parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik i Frp, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om 14,1 prosent er til \u00e5 leve med.\n\n\n\nDet er oppslutningen Frp f\u00e5r p\u00e5 oktober-m\u00e5lingen Norstat har utf\u00f8rt for NRK. Siv Jensen & co g\u00e5r dermed tilbake 2,1 prosentpoeng fra tilsvarende m\u00e5ling i september.\n\nDet er tredje NRK-m\u00e5ling p\u00e5 rad at partiet f\u00e5r lavere oppslutning enn valgresultatet fra 2013.\n\n*\u2013 Hva tror du er forklaringen?*\n\n\u2013 Vi har sett andre fors\u00f8ke \u00e5 ta seg inn p\u00e5 Frps territorium, blant annet Ap som snakker h\u00f8yt i media om forbud mot heldekkende ansiktsplagg, og s\u00e5 gj\u00f8r noe helt annet n\u00e5r det gjelder her p\u00e5 Stortinget, sier Nesvik.\n\nOg Frps sjef p\u00e5 Stortinget kan v\u00e6re inne p\u00e5 noe. For tredje m\u00e5ned p\u00e5 rad \u00f8ker nemlig lekkasjen av Frp-velgere til Ap. 5,7 prosent (26.500 velgere) av de som stemte Frp ved sist stortingsvalg, sier de ville stemt Ap i dag.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 jobbe hardere. Vi m\u00e5 ut til befolkningen og fortelle dem hva vi faktisk f\u00e5r til. Dette dreier seg om \u00e5 f\u00e5 ut budskapet og vise forskjellen p\u00e5 oss og de andre, sier Nesvik.\n\n## Borgerlig flertall\n\nTross Frp-nedturen ville de borgerlige hatt flertall om dagens m\u00e5ling var et valgresultat.\n\nDet skyldes i hovedsak et H\u00f8yre i medvind, som med 26,2 prosent gj\u00f8r sin beste NRK-m\u00e5ling siden 2014.\n\n\n\n\u2013 Jeg tror folk opplever at vi leverer p\u00e5 de l\u00f8ftene vi ga, samtidig styrer vi ganske godt gjennom en vanskelig situasjon for norsk \u00f8konomi, sier statsminister Erna Solberg (H).\n\nMen styringsgrunnlaget hennes kan neppe kalles bunnsolid. Venstre og KrF faller begge, og balanserer h\u00e5rfint over sperregrensen med henholdvis 4,0 og 4,2 prosent oppslutning.\n\nFor Venstres del er det bare 1467 velgere som utgj\u00f8r forskjellen ned til SV som havner under sperregrensen, og bare f\u00e5r inn to mandater p\u00e5 denne m\u00e5lingen.\n\n\n\n\u2013 Dette viser at vi m\u00e5 jobbe hardt for \u00e5 f\u00e5 styrke oss og beholde den maktposisjonen vi har, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.\n\nFor andre m\u00e5neden p\u00e5 rad p\u00e5 NRKs m\u00e5linger har H, Frp, KrF og V flertall med 89 av 169 mandater.\n\n## Arbeiderpartiets problem\n\n\n\nArbeiderpartiet er med 33,9 prosent som vanlig landets st\u00f8rste parti. Men med SV under sperregrensen ville Jonas Gahr St\u00f8re m\u00e5tte dannet en fargerik koalisjon for \u00e5 oppn\u00e5 flertall.\n\nDe gamle r\u00f8dgr\u00f8nne vennene Ap, SV og Sp f\u00e5r til sammen 76 mandater p\u00e5 denne m\u00e5lingen. De trenger dermed b\u00e5de at KrF skifter side og MDG med p\u00e5 laget for \u00e5 sikre flertall.\n\n Publisert  05.10.2016, kl. 06.36\n\n Oppdatert  05.10.2016, kl. 10.13\n\n### Meningsm\u00e5linger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "045f811b-b979-4862-ac89-33854278cc4b"}
{"url": "http://gjest.blogg.no/1394311702_hndball__en_sport_for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:52Z", "text": "# \n\n# H\u013andball - en sport for kjemper?\n\n*Dette blogginnlegget er skrevet av en engasjert h\u013andballmor.\u00a0*\n\nJeg skal pr\u0159ve \u013a skrive dette med en objektiv vinkling selv om det nok vil bli ganske vanskelig.\n\nI idrettsnorge i dag er vi alle opptatt av likestilling, lek og moro fra barna er sm\u013a. Noen er opptatt av allidrett frem til en viss alder, slik at alle barn skal f\u013a pr\u0159ve ut forskjellige idretter og f\u013a et allsidig forhold til alt fra fotball til lek og dans og slik at de etter hvert selv kan finne ut av hvilke idretter de liker best og har best evner i.\n\nP\u013a et eller annet tidspunkt, velger barna bort noen sporter til fordel fro andre og slik fortsetter det helt til barna n\u013ar den alder der de enten gir opp sporten eller velger en, maks to sportsgrener.\n\nNoen barn velger etter hvert sporten som en lidenskap, som et livsvalg og som et satsningsomr\u013ade over samme lest som andre dr\u0159mmer om \u013a bli dyrlege, astronaut eller politi. Andre er lykkelige uvitende om hva de \u0159nsker for livet og nyter barndommens og ungdomstidens glade dager vel vitende om at det kommer en dag der de vil ta et valg.\n\nMen tilbake til idretten. Rundt 14-\u013arsalder begynner klubber, regionslag og andre \u013a velge ut de spillerne de mener er best og har best potensiale, disse blir invitert til samlinger i regi av krets, regionslag og annet og f\u013ar en tidlig smak av et fellesskap.\n\nDette er de som har det s\u013akalte talentet. Deretter gjenst\u013ar det \u013a se om de har den driven de trenger for \u013a n\u013a sine m\u013al.\n\nRundt slutten av ungdomsskolen vil det v\u0107re noen som har tatt et valg og som jobber ekstremt m\u013albevisst med trening, egenutvikling i tillegg i skole, for \u013a n\u013a frem, for \u013a komme gjennom det bittelille m\u013al\u0159yet man faktisk skal gjennom for \u013a n\u013a frem.\n\nHvilke ferdigheter er det da sporten ser etter? Er det ferdigheter innenfor sporten, at man faktisk er god p\u013a det man driver med, er det mental innstilling og kapasitet til \u013a takle alt det det inneb\u0107rer \u013a v\u0107re toppidrettsut\u0159ver i medgang og motgang, eller er det at man faktisk faller innenfor de normer og begrensninger sporten har satt for seg og sine spillere?\u00a0\n\nForrige helg var det bylagsfinale i h\u013andball Trondheim for gutter 16 (f\u0159dt i 1998), der Oslo bylag gikk av med seieren. Gratulerer med kjempeinnsats og flott spill\\! Det var stort for de som fikk v\u0107re med og som ble vist p\u013a tv. Lagets desidert beste spiller ble dratt frem i et intervju med trener i etterkant og det han da \u0159nsket \u013a dra frem var at joda, han hadde v\u0107rt god, men var dessverre litt lav. Dessverre? Litt lav? Dessverre for hvem og for hva? Gutten var en av banens beste, sikret seieren og vil n\u013a sitte igjen med et inntrykk av \u013a v\u0107re lav? Holdt det ikke at han med sine centimetre sikret seieren? Er det et krav innenfor h\u013andballen at man m\u013a v\u0107re minimum 1,85 cm og 1,90 som m\u013alvakt?\n\nI s\u013a fall hvorfor finnes dette kravet og hva begrunnes det i? Er det slik at de barna som potensielt ikke blir h\u0159yere enn 1,80 cm ikke engang trenger \u013a begynne med h\u013andball eller i det minste velge posisjoner der det er lov \u013a v\u0107re litt lavere (les:ving)?\n\nBurde det ikke v\u0107rt banens beste spiller og de andre spillernes ferdigheter som ble dratt frem i s\u0159kelyset og ikke h\u0159yden?\n\nN\u013ar vi snakker slankehysteri, anoreksi og medieskapte komplekser i det ene \u0159yeblikket, skyves dette under stolen som den st\u0159rste selvf\u0159lgelighet, for s\u013ann har det alltid v\u0107rt? Det er med andre ord greit at de barna vi har skj\u0159vet inn i idretten, de barna som har funnet en idrett de elsker og som de er ekstremt gode p\u013a, blir skj\u0159vet ut av den av landslags- og regionstrenere? Er ikke dette diskriminering p\u013a linje med om jeg skulle blitt diskriminert bort fra en stilling p\u013a grunnlag av kj\u0159nn?\n\nVi har en lov i Norge som beskytter arbeidstagere mot diskriminering, men at barna v\u013are behandles p\u013a denne m\u013aten er alts\u013a greit?\n\nDersom jeg er den best kvalifiserte til jobben, det v\u0107re seg som sjef for et firma eller som m\u013alvakt for Norges landslag, er det da riktig at mitt kj\u0159nn eller min h\u0159yde definerer om jeg f\u013ar jobben eller ikke?\n\nDet er absolutt ikke en menneskerett \u013a bli toppidrettsut\u0159ver, men b\u0159r det ikke v\u0107re ferdighetene som bestemmer hvorvidt man n\u013ar opp eller ikke?\n\n\u00a0\nJeg bare lurer ...\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfd2bed8-90c3-4444-b56e-b2a680ee9ce5"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/slik-tenker-barn-1419119.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00314-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:12Z", "text": "## Slik tenker barn\n\n### Det finnes minst \u00e5tte ulike typer intelligens. Slik hjelper du barnet ditt til \u00e5 utvikle seg.\n\n\n\nFORDEL: MI-teorien kan gj\u00f8re de voksne flinkere til \u00e5 se ressursene hos hvert barn. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.no\n\n\n\nGunnhild Hokholt Bjerve\n\n  - Foreldre & Barn\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 17.6.08\n\n\u00c9n er god til \u00e5 legge puslespill, en annen er super til \u00e5 klatre, mens andre igjen er flinke til \u00e5 finne p\u00e5 rim eller bygge med lego.\n\nDet finnes en teori for slikt: Teorien om mange intelligenser (MI).\n\n**If\u00f8lge denne fins det minst \u00e5tte intelligenser, blant annet spr\u00e5klig, musikalsk og kroppslig.**\n\n\\- MI-teorien er en anerkjennelse av mangfoldet, mener Vigdis Nordby, som er pedagogisk veileder for barnehagene i Skien kommune.\n\n**- Det er en veldig humanistisk teori. Den handler om at alle mennesker har sterke sider, sier Nordby entusiastisk.**\n\nNordby har bidratt til at teorien om mange intelligenser er blitt en del av hverdagen for Skiens-barna. Gjennom et prosjekt over fire \u00e5r har MI blitt innf\u00f8rt som en del av pedagogikken i b\u00e5de barnehagene og skolene i kommunen.\n\nHer er en oversikt over de \u00e5tte intelligensene, og hvordan du kan hjelpe barnet med \u00e5 utvikle seg p\u00e5 hvert omr\u00e5de. If\u00f8lge MI-teorien kan alle utvikle alle intelligenser til et tilfredsstillende niv\u00e5.\n\n\n#### Sosial intelligens\n\n  - Viser seg ved at barnet leker med andre barn, kan vente p\u00e5 tur, dele og vise omsorg for andre.\n  - For \u00e5 fremme denne intelligensen kan du oppmuntre barn til \u00e5 leke med andre barn, m\u00f8te nye mennesker, vise omsorg og interesse for andre og si ifra n\u00e5r noe er galt.\n\n#### Personlig intelligens\n\n  - Viser seg ved at barnet kan uttrykke f\u00f8lelser, er harmonisk, leker rollelek og kan leke alene.\n  - Du kan hjelpe ved \u00e5 sette ord p\u00e5 dine f\u00f8lelser, og fortelle hva han eller hun er god til. La barn v\u00e6re i fred n\u00e5r de er opptatt i lek og respekter barnets initiativ. Om det oppst\u00e5r konflikter mellom barn, s\u00e5 v\u00e6r litt avventende og gi barna mulighet til selv \u00e5 l\u00f8se dem.\n\n#### Spr\u00e5klig intelligens\n\n  - Barnet gjentar ord og lyder, liker \u00e5 synge, liker rim og regler og h\u00f8re historier, sp\u00f8r mye, setter sammen setninger, forteller hva det tegner og uttrykker seg gjennom kroppsspr\u00e5k.\n  - Du kan fremme den spr\u00e5klige intelligensen ved \u00e5 sette ord p\u00e5 hva b\u00e5de du og barnet gj\u00f8r, snakke om bilder og opplevelser, og lese h\u00f8yt. Lytt til barnet og la det f\u00e5 tid til \u00e5 uttrykke seg. La barnet lage rim, regler og rytme. Syng sammen - gjerne de samme sangene om og om igjen.\n  - Den spr\u00e5klige intelligensen blir ogs\u00e5 fremmet i lek som fantasi- og rollelek.\n\n#### Logisk-matematisk intelligens\n\n  - Viser seg ved at barnet bruker redskaper for \u00e5 f\u00e5 til noe, for eksempel henter en stol for \u00e5 n\u00e5 opp til ting. De liker \u00e5 sette ting i system, sortere ting etter farge eller st\u00f8rrelse, konstruere og bygge. De eksperimenterer - hva skjer hvis jeg dytter p\u00e5 t\u00e5rnet av byggeklosser? De liker \u00e5 spille spill og \u00e5 finne p\u00e5 egne leker eller regler for spill.\n  - Du kan bidra ved \u00e5 legge puslespill eller spille lotto og memoryspill med barnet og legge til rette for bygge- og konstruksjonslek, for eksempel med klosser og lego. La barnet f\u00e5 mulighet til \u00e5 eksperimentere. Bruk ord om mengde og tall. Lek med sand og vann l\u00e6rer barnet om mengde og m\u00e5ling. Ball-lek kan ogs\u00e5 fremme denne intelligensen. S\u00f8rg for at ting har faste plasser.\n\n#### Musikalsk intelligens\n\n  - Barnet gleder seg over musikk og kan sitte og lytte til en CD. De lager rytmer og lyder eller synger og danser.\n  - Du kan bidra ved \u00e5 sette p\u00e5 musikk i forskjellige sjangre, synge og danse. Dere kan lese og lage rim og regler sammen og bruke stemmen til \u00e5 lage forskjellige lyder. Spill instrumenter for eller sammen med barna. N\u00e5r dere g\u00e5r tur, kan dere lytte etter ulike lyder og rytmer i omgivelsene.\n\n#### Romlig-visuell intelligens\n\n  - Barn kan gjenkjenne steder, og ser forskjell p\u00e5 sti, vei, skog og \u00e5ker. Han kan finne veien, og vet hvor ting skal st\u00e5. De liker \u00e5 bygge, tegne, male, bake og modellere.\n  - Du kan bidra ved \u00e5 la dem holde p\u00e5 med aktivitetene som er nevnt over.\n  - Hjelp dem \u00e5 sette ord p\u00e5 opplevelser. Skap trygge rammer, for eksempel gjennom forutsigbar dagsrytme og tradisjoner. L\u00e6r dem \u00e5 gjenkjenne steder og bygninger i n\u00e6rmilj\u00f8et og gi dem begreper som opp og ned, h\u00f8yre og venstre. Gi dem mulighet til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de ute og inne.\n\n#### Kroppslig intelligens\n\n  - Barnet liker \u00e5 krabbe, stupe kr\u00e5ke, l\u00f8pe, danse, spille fotball, klatre - i det hele tatt \u00e5 bruke kroppen. Den kroppslige intelligensen viser seg ogs\u00e5 gjennom at de vil sm\u00f8re maten selv eller helle melk i glasset.\n  - Du kan bidra ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur, g\u00e5 p\u00e5 ski eller spiller fotball med dem. Legg til rette for fysisk lek og oppmuntre dem til \u00e5 bruke kroppen p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter.\n\n#### Naturalistisk intelligens\n\n  - Barn liker \u00e5 v\u00e6re ute og legger merke til ulike blomster eller sm\u00e5kryp. De er nysgjerrig og sp\u00f8r om det de ser. De bruker ting de finner i naturen og eksperimenterer med dem. De blir interessert i dyr eller planter.\n  - Du kan bidra ved \u00e5 ta barn med p\u00e5 tur eller aktiviteter i naturen. Se p\u00e5 mangfoldet i naturen sammen, sett ord p\u00e5 det dere ser og gj\u00f8r. S\u00e5 et fr\u00f8 og pass p\u00e5 sammen at det f\u00e5r vann og lys, se hvordan det spirer og blir til en plante (f.eks. noe spiselig som karse eller sukkererter). Finn fram bildeb\u00f8ker om dyr og planter, snakk og les om \u00e5rstidene. L\u00e6r ogs\u00e5 barnet om hvordan det kan ta vare p\u00e5 naturen.\n\n*Kilde: Vigdis Nordby, pedagogisk veileder i Skien kommune*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30736637-e3a2-4ea1-9e76-71e5f6518514"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Gammel-dame-laget-lang-bilko-194902b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:06Z", "text": "# Gammel dame laget lang bilk\u00f8\n\nPolitiet ble kontaktet kl. 14.50 s\u00f8ndag da det ble meldt om lang k\u00f8 av biler ved Helleland. Det viste seg at det var en eldre, kvinnelig f\u00f8rer som for\u00e5rsaket k\u00f8en som besto av 100 biler. Hun kj\u00f8rte langt under lovlig hastighet.\n\n# Digital\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc8c380-c7ed-4143-8b8f-90e9af044a9e"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Alle-vil-ha-billigbuss-til-Oslo-62738b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:08Z", "text": "# \\\u00abAlle\\\u00bb vil ha billigbuss til Oslo\n\nAlle h\u00f8ringsinstansene g\u00e5r inn for at det etableres lavprisbuss mellom Bergen og Oslo. Det nye busstilbudet lar likevel vente p\u00e5 seg.\n\nRune Valderhaug\n\n 6. mai 2003 06:00 \n\n\u2014 Vi venter fremdeles p\u00e5 konsesjonen fra Samferdselsdepartementet, men h\u00e5per \u00e5 v\u00e6re i gang i l\u00f8pet av juni. Vi starter umiddelbart etter at konsesjonen kommer. Bussene og sj\u00e5f\u00f8rene er klare, sier Vidar Antonsen i Artic Express Buss og Reisebyr\u00e5 til Bergens Tidende.\n\nDen nye bussruten skulle ha startet sist fredag. Men manglende konsesjon gjorde at planene m\u00e5 utsettes. If\u00f8lge Antonsen har ingen av de ber\u00f8rte kommunene, fylkeskommunene eller de andre h\u00f8ringsinstansene vendt tommelen ned for det nye busstilbudet, der det blir mulig \u00e5 kj\u00f8pe bussbilletter fra 49 kroner mellom Bergen og Oslo. Derfor regner selskapet bak planene med at ogs\u00e5 Samferdselsdepartementet gir gr\u00f8nt lys.\n\nOpplegget til det vesle busselskapet i Oslo er langt p\u00e5 vei identisk med det Ryanair driver med. F\u00f8rst til m\u00f8llen gir billigst billett. Fem av setene i den 45 seters turistbussen legges ut til 49 kroner for en vei mellom Bergen og Oslo. Deretter blir det priskategorier p\u00e5 149 kroner, 249 kroner og 499 kroner. Er det fortsatt ledige seter ved avgang, selges de for under 400 kroner. If\u00f8lge Antonsen vil man raskt vurdere \u00e5 selge flere enn fem seter til 49 kroner per reise.\n\nI f\u00f8rste omgang skal Artic Express Buss og Reisebyr\u00e5 satse p\u00e5 helgetrafikk med avganger fra Oslo og Bergen hver fredag og s\u00f8ndag ettermiddag. Bussen skal g\u00e5 via Voss, L\u00e6rdal, Hemsedal og Hallingdalen. Men allerede i l\u00f8pet av sommeren planlegger man \u00e5 utvide til fire dager i uken, deretter til daglige avganger. If\u00f8lge Antonsen blir reisetiden omtrent den samme som med tog.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bfd4da4-6fa1-4fc1-bb3a-bd16cf483501"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2006/09/pokerpsykologen-kontroll-frykt-pokerbordet.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:49Z", "text": "# Pokerpsykologen: Del 6 - \u00e5 kontrollere frykten ved pokerbordet\n\n\n\nLa oss fortsette \u00e5 snakke om frykt og angst ved pokerbordet, og huske at de fleste fysiske og psykologiske endringene som skjer ved frykt er ufrivillige. Du \u00f8ker ikke bevisst hjerterytmen, du f\u00e5r ikke fjeset ditt til \u00e5 r\u00f8dme n\u00e5r du treffer det perfekte kortet p\u00e5 river. Men, de fleste ufrivillige reaksjonene vi har kan i stor grad kontrolleres gjennom trening og erfaring. Fysiske endringer inkluderer stramming av muskler, utvidet brystkasse p\u00e5 grunn av \u00f8kt pustefrekvens som igjen leder til \u00f8kt hjerterytme, \u00f8ynene smalner, og pupillene utvider seg. I poker, n\u00e5r noen har en solid h\u00e5nd, er de som regel klare for konfrontasjon og kan vise noen av disse tegnene. Dette er \"kjemp\"-reaksjonen. Under en bl\u00f8ff kan du forvente at en spiller kan v\u00e6re nerv\u00f8s, men om de planlegger \u00e5 legge seg om de blir re-raiset s\u00e5 kan de se ganske rolige ut. Dette er \"flykt\"-reaksjonen.\n\nHer er noen n\u00f8kkelpunkter til hva du kan se etter hos motstanderne dine, og hvordan du skal l\u00e6re \u00e5 kontrollere de i ditt eget spill.\n\n1\\. Ansikt og \u00f8yne:\n\n\u00d8ynene kan v\u00e6re vinduet til sjelen, men solbriller skjuler de fleste \u00f8yenreaksjoner. S\u00e5 i stedet, se p\u00e5 motstanderens ansikt. Det mye omtalte \"pokerfjeset\" er ikke bare vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg, det forsvinner ofte til og med hos de beste pokerspillerne under perioder med mye press. \u00c5 snakke til en motstander vil ofte bryte ned det rolige ansiktsuttrykket, og om det var s\u00e5 skj\u00f8rt hva sier det da om h\u00e5nden din?\n\nAnsiktgjenkjennings-programmer bryter ned de vanlige menneskelige ansiktsuttrykkene til h\u00e5ndterbare og lesbare deler. Du vet hvordan tristhet ser ut og du vet hva nerv\u00f8sitet ser ut som. Hvis du ikke er sikker, google ansiktsuttrykk og f\u00e5 litt grunnleggende kunnskap. Solbriller kan ikke dekke til at man snur hodet for \u00e5 se vekk fra floppen, eller at man ser ned p\u00e5 chipsene sine. Stress, angst og frykt kan f\u00e5 en spiller til \u00e5 se bort fra den store floppen og ned p\u00e5 chipsene sine f\u00f8r han har tatt en bevisst avgj\u00f8relse p\u00e5 om han skal by eller ikke. Tegnene er veldig subtile b\u00e5de hos andre spillere og hos deg.\n\n2\\. Hendene:\n\nP\u00e5 den annen h\u00e5nd (unnskyld) s\u00e5 har de fleste spillerne som har et nesten perfekt pokerfjes ingen kontroll over hendene sine. Ikke bare skjelver de eller kl\u00f8r seg nerv\u00f8st, men ofte vil spillerne bevege hendene sine p\u00e5 fullstendig forskjellige m\u00e5ter n\u00e5r de har en h\u00e5nd, i motsetning til n\u00e5r de har et drag eller bl\u00f8ffer. V\u00e6r forsiktig dog, med hender som skjelver, som ved de fleste fysiske reaksjoner p\u00e5 stress og frykt s\u00e5 skjelver bare mesteparten n\u00e5r de er redde, mens en subgruppe skjelver i forventning n\u00e5r de har en god h\u00e5nd. Du m\u00e5 plukke opp reaksjonen og s\u00e5 f\u00e5 bekreftet hva den betyr. Viktigst av alt, ikke g\u00e5 ut fra at p\u00e5 grunn av at dine hender skjelver n\u00e5r du er redd, s\u00e5 gjelder dette for alle. \u00c5h, og en ting til, en av de vanskeligste falske tells \u00e5 gi er skjelving. Det er veldig vanskelig \u00e5 skjelve p\u00e5 kommando. Bare pr\u00f8v.\n\n3\\. Kropp:\n\n\u00d8ynene er en del av fjeset. Hendene er en del av armen. \u00d8ynene, hendene, fjeset og alt annet en spiller kan se p\u00e5 deg er deler av kroppen din. Hvis du vil ta kontroll p\u00e5 frykten din, da den gir tells til andre spillere, ta kontroll over kroppen din. Det er to m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. F\u00f8rst m\u00e5 du v\u00e6re klar over hva du gj\u00f8r ved bordet, hvilket betyr at du trenger en kompis eller to til \u00e5 hjelpe deg. Du kan ikke lese deg selv. S\u00e5 snart de gir deg noen tips om potensielle tells, foresl\u00e5r jeg en holistisk fremgangsm\u00e5te. Handskes med de psykiske reaksjonene til frykt og angst ved \u00e5 gjenkjenne dem, og handskes med de fysiske reaksjonene ved \u00e5 slappe av i hele kroppen. Det er mye lettere \u00e5 slappe av i sin helhet enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bare senke hjerterytmen eller bare kontrollere nerv\u00f8se \u00f8yne.\n\nNoen tydelige endringer i sittestilling basert p\u00e5 kortene er skuldre som senker seg eller det motsatte, at man setter seg opp. S\u00e5 er det at man lener seg fremover, som vanligvis betyr bl\u00f8ff, eller den avslappede n\u00e5r man lener seg tilbake, som indikerer styrke. Men disse er vanlige reaksjoner p\u00e5 frykt og avslappethet, og mange spillere vet dette og bruker de som falske tells.\n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 bekjempe frykt ved bordet er ganske enkel. Spill mer. Jo oftere du m\u00f8ter store hender, jo oftere du g\u00e5r inn i risikable bl\u00f8ffer, jo mer rutinerte blir de for deg. Og jo mer rutine du f\u00e5r, jo mindre stressende blir det, og hjernen og kroppen reagerer mildere p\u00e5 stresset. Erfaring er i dette tilfellet virkelig den beste l\u00e6rdommen.\n\n***Dagens Tips:** Mor deg p\u00e5 pokerbordene til Paradise Poker\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98d54ff-f3a2-4197-9281-f7972d0eb0e6"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/1176/dkny-to-go-eau-de-parfume-for-henne-30ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:47Z", "text": "### Beskrivelse\nEn parfyme som befinner seg p\u00e5 kanten og alltid er i bevegelse, som eksploderer med energien til New York. Det er ingen erstatter. DKNY fanger opp New Yorks duft, sjel og \u00e5nd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96544470-4df4-45e9-a8e0-0f2cd0c99087"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article548994.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:34Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Blurry babe\n\n### Sirgid Lind Landsverk sendte inn sitt antrekk.\n\n\n\nMITT ANTREKK: Sigrid Lind Landsverk sendte inn sitt antrekk denne torsdag morgenen. \u00a9 Foto: Privat\n\nMadeleine Strand,\n\n  - Det Nye\n\nDenne torsdagsmorgenen f\u00f8r jobben sendte Sigrid Lind Landsverk inn sitt lekre antrekk til Det Nye-redaksjonen.\n\n\\- Jeg har p\u00e5 meg denimtights fra BikBok, min manns t-skjorte fra Carlings, sort blondebolero med fantastiske smykker og smykke i vintagestil fra HM.\n\nLurer du p\u00e5 hvordan det perfekte antrekket er denne v\u00e5ren? Les v\u00e5r guide til sesongens hotteste garderobe:\n\nPakk bort - behold - kj\u00f8p nytt\n\nDel ditt beste antrekk med Det Nye-leserne du ogs\u00e5\\! **Send inn mms til 2205 med kodeord DNSTIL (3 kr)**. Ditt bilde vil bli vist p\u00e5 DetNye.no, og noen utvalgte kommer p\u00e5 trykk i Det Nye.\n\nHusk \u00e5 legge ved adressen til bloggen din, s\u00e5 kan andre som digger stilen din f\u00f8lge deg videre\\!\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n\n\nStine Hel\u00e9n Tunstr\u00f8m\n\n\n\nTove Eggen\n#### Leppefargen som gir huden gl\u00f8d\\!\n\nHer er nyansen du b\u00f8r g\u00e5 for\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c484315-7dea-4280-b3bb-ee277c03c39f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Copa_Am%C3%A9rica_2007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:47Z", "text": " Robinho (6)\n\nBeste spiller\n\n\n\nPeru \u2013 Venezuela\n\n**Copa Am\u00e9rica 2007** var den 42. Copa Am\u00e9rica-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Venezuela i tidsrommet 26. juni \u2013 15. juli. Dette var f\u00f8rste gang Venezuela arrangerte mesterskapet. Vinneren av Copa Am\u00e9rica 2007 ble Brasil. De skal dermed representere CONMEBOL i Confederations Cup i 2009.\n\n**Dommer:** Jorge Larrionda (Uruguay)\n\nSalvador Caba\u00f1as 85' 88'\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78592c68-43df-4fcd-9e84-cdd754859cd1"}
{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=84461615", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:45Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Toyota\u00a0 Proace\u00a0 1,6 D 115 Comfort L1H1 Nye generasjonen Proace-Medium lengde-Tre seter-Se km\\!\n\nTotalpris: kr 319 800,-\n\n-----\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5 selger vi v\u00e5r Toyota Proace demobil. Bilen har en meget beskjeden kilometerstand og kommer selvf\u00f8lgelig med nybilgaranti.  \n  \nNye Toyota Proace st\u00e5r for et kvantesprang n\u00e5r det kommer til kj\u00f8rekomfort, drivstoff\u00f8konomi, utstyr og smarte l\u00f8sninger. Bilen er stilleg\u00e5ende og god \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 alle slags underlag. Varerommet er stort, firkanta og lett \u00e5 utbytte. Bilen har topphengslet vareluke og skyved\u00f8r p\u00e5 begge sider. Skyved\u00f8rene er store nok til at man kan laste paller inn fra siden.  \n  \nVi hjelper deg med gunstige finansieringsl\u00f8sninger s\u00e5 vel som bilforsikring. Sulland Gruppen er en av Norges st\u00f8rste bilforhandlerselskap. Registreringsomkostninger p\u00e5 kr. 1600,- kommer i tillegg. Det tas forbehold om feilaktige eller mangelfulle opplysninger p\u00e5 salgsoppgaven.  \n\n## Egenskaper\n\n  - Kilometer:  2000 \n    km\n  - \u00c5rsmodell: 2016\n  - Karosseri: Kasse\n  - Variant: 1,6 D 115 Comfort L1H1 Nye generasjonen Proace-Medium lengde-Tre seter-Se km\\!\n  - Avgiftsklasse: Varebil\n  - Garanti:   57  \u00a0 \n    mnd\n  - Garanti km:   160000 \n  - Sylindervolum:   1.6\u00a0 \n    l.\n  - Effekt:  116\u00a0 \n    hk\n  - Drivstoff: Diesel\n\n<!-- end list -->\n\n  - Girkasse: Manuell\n  - Hjuldrift: Forhjulsdrift\n  - Farge: Hvit\n  - Fargebeskrivelse: -\n  - Interi\u00f8rfarge: -\n  - Antall seter: 3\n  - Antall d\u00f8rer: 5\n  - Vekt: 1533\n  - Antall eiere: -\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fd26268-6fdb-4a92-907b-eaca99cc9dd5"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2010/09/mitt-bilde-til-nib.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:07Z", "text": "\n\n## 07.09.2010\n\n### Mitt bilde til NIB....\n\n  \n\nEttersom det er bare et bilde som blir tatt ut....s\u00e5 viser jeg bare et bilde.\n\nTok jo masse bilder,og ikke lett og velge ut et.\n\nMen dette bildet ble det..\n\n  \n\n\nEr jo ikke lett og vite hva de er ute etter,oversiktsbilde eller detaljer...\n\n  \nJa,ja da er vi med ihvertfall....\n\n  \nSkal vise flere bilder fra det senere...\n\n  \nKos dere i solen..den skinner fremdeles i Oslo...\n\n  \neddaKlemmer\n\n  \n#### 18 kommentarer:\n\n\n\nRomantisk og koselig :)  \nSyns det var ett veldig fint bilde :)  \nSol her i Bergen og \\*liker det\\*  \n\n 7. september 2010 kl. 10:35    \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nNydelige farger p\u00e5 soverommet ditt...  \n  \net godt sted \u00e5 finne hvile dette ...  \n  \n\u00d8nsker deg masse lykke tilO=)  \nnyt solen  \n  \nklemmer 0)\n\n 7. september 2010 kl. 10:40    \n\n\n\n\n\nFr\u00e4ulein Klein sa...\n\nWhat a beautiful bedroom\\! Every detail is wonderful\\!  \nHave a nice day,  \nHugs, Yvonne\n\n 7. september 2010 kl. 10:42    \n\n\n\n\n\nLilla Blanka sa...\n\nHej goa v\u00e4n\\!  \n  \nTack f\u00f6r att du alltid skriver s\u00e5 s\u00f6ta kommentarer\\! \\*kram\\*  \n  \nH\u00e4rlig bild p\u00e5 sovrummet, s\u00e5 vilsamt och romantiskt, vackert\\!  \n  \nKram  \nMia\n\n 7. september 2010 kl. 10:46    \n\n\n\nSolveig\\`s familie og Interi\u00f8r blogg\\!\\! sa...\n\nWOOOOW.. det var bare lekkert du :) Fine duse farger.. RO, er det jeg tenkte n\u00e5r jeg s\u00e5 rommet :)  \n  \nKlem fra Solveig\n\n 7. september 2010 kl. 10:48    \n\n\n\n\n\nFrk:Twil sa...\n\nLykke til\\!\n\n 7. september 2010 kl. 10:58    \n\n\n\n\n\nMissfryd sa...\n\nKun lekkert\\!\\! Lykke til:-)\n\n 7. september 2010 kl. 11:14    \n\n\nNydelig bilde, lykke til....\n\n 7. september 2010 kl. 11:57    \n\n\n\n\n\nThelma Louise sa...\n\ns\u00e5 koselig.:-) lykke til.:-) jeg lurte p\u00e5 om jeg skulle henge meg p\u00e5 jeg ogs\u00e5...Hmmm...f\u00e5r se.:-)  \n  \nNei bedene lever sitt eget liv p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.:-) helt til mer l\u00f8k skal ned..da koser jeg meg der.:-)  \n  \nklem\n\n 7. september 2010 kl. 12:06    \n\n\n\n\n\nElizabet Stilig hjem sa...\n\nHei du,  \ns\u00e5 utrolig koselig seng, nydelig pyntet ogs\u00e5\\! Lyke til i konkurransen.  \nTusen takk fot koselige ord hos meg\\!  \nKlem Elizabet\n\n 7. september 2010 kl. 13:01    \n\n\n\n\n\nElin med Draumesidene sa...\nVakkert rommet ditt\\! Nydelege og spesielle detaljar. Som vanleg\\! :) Eg synes det var veldig vanskeleg \u00e5 vise rommet mitt med eitt bilde, for det er ganske lite, og eg fekk ikkje med stort der eg stod? Skulle kanskje vore lov med to? Men eg forst\u00e5r at det blir enormt med arbeid for dei stakkarane som sitt og ordner opp i dette for oss\\! Kjekt \u00e5 vere med, for ein blir kjent med s\u00e5 mange nye bloggarar i prosessen\\! :) Er ikkje s\u00e5 n\u00f8ye med resten ;)  \n  \nLykke lykke til Elin Anita\\!  \n  \nKlem E :)\n\n 7. september 2010 kl. 13:20    \n\n\n\n\n\nMarie-Nostalgi och Romantik sa...\n\nJ\u00e4ttefin bild p\u00e5 sovrummet\\! Ser romantiskt ut, och lugnt, precis som det ska vara i ett sovrum\\!  \nKram  \nMarie\n\n\n\nF\u00e5gel Bl\u00e5 sa...\n\n\u00c5h s\u00e5 vackertbb\u00e4ddat\\!  \nUnderbart romantiskt\\!  \nD\u00e4r skulle jag trivas\\! Fniss\\!\\!\\!\\!  \nHa en fin dag\\!  \nKram Kathrine\n\n 7. september 2010 kl. 13:50    \n\n\n\n\n\ncharm design sa...\n\nTusen takk s\u00e5 s\u00f8t du er.....m\u00e5 si meg litt enig om f\u00f8rste plassen iallefall.Jeg er jo ikke s\u00e5 veldig glad i shabby chic selv,synes det ble ekstremt mye i det huset.  \nNydelig soveroms bilde du viser,masse lykke til.\n\n 7. september 2010 kl. 15:03    \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nTusen hjertelig takk, gode deg, over kjempekoselige tilbakemeldinger p\u00e5 speil og kommode.  \n  \nNydelig soverom, og vakkert nattbord\\!\\! Den likte jeg ekstra godt ;-)  \n\u00d8nsker deg en fantastisk fin dag videre\\!  \n  \nKlemmer\n\n 7. september 2010 kl. 15:57    \n\n\n\n\n\nJeanine sa...\n\nNydelig og romantisk, din tullemor, he he. Oliventreet mitt har st\u00e5tt ute da vet du. Ikke noe potte over hodet her nei, he he. Ha en flott kveld\\! Klem\n\n 7. september 2010 kl. 17:17    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 romantisk og herlig\\! Absolutt nydelig:)\n\n 7. september 2010 kl. 21:06    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nNydelig bidrag til NIB utfordringen :o)\n\n 8. september 2010 kl. 13:58    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ad8866-19f9-455b-9739-1f6a63dc35db"}
{"url": "http://aktivtrening.com/trening/slik-holder-du-ryggen-frisk-og-rask", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:17Z", "text": "# Slik holder du ryggen frisk og rask\n\n## \"Vondt i ryggen\" har etter hvert utviklet seg til en folkesykdom. Heldigvis er det mye du kan gj\u00f8re selv for unng\u00e5 problemer. Les og se hvordan.\n\n30\\. september 2013 av Pia Beltoft Nielsen og Mette Bender. \n\n\\#Sterk rygg \\#Kjernemuskulatur \\#R\u00f8yking \\#Ryggmuskler\n\n \n\nAt \u00e5tte av ti menn p\u00e5 et eller annet tidspunkt i livet f\u00e5r\n\n## vondt i ryggen\n\n, sier litt om omfanget av problemet.\n\nEn livsstil som er preget av mye stillesittende arbeid er gift for ryggen og kan lett g\u00e5 utover livskvaliteten. Bare sp\u00f8r den firedelen av alle norske menn som jevnlig sliter med ryggplager.\n\nDen gode nyheten er at det er mye du kan gj\u00f8re selv for \u00e5 avhjelpe problemet. Vi gir deg seks effektive r\u00e5d som forebygger ryggplager.\n\n**Styrk kroppskjernen** **Dette sier forskerne:** Styrketrening av spesielt kjernemuskulaturen \u00f8ker stabiliteten og styrken i kroppens sentrale kjerne, det vil si muskelkorsettet som ligger rundt ryggraden og g\u00e5r fra hoften, opp til brystet og til skulderbladene.\n\n**Derfor virker det:** Kjernetreningen styrker de fire bukmusklene og den nedre ryggmuskulaturen som arbeider tett sammen, og som i fellesskap bidrar til en stabil overkropp ved \u00e5 danne et nettverk av dyptliggende muskler \u2013 alts\u00e5 kjernemuskulaturen.\n\n**Dette kan du gj\u00f8re:** Det fine med kjernetreningen er at du ikke trenger utstyr, men godt kan trene effektivt hjemme p\u00e5 stuegulvet med din egen kroppsvekt som motstand. Det gj\u00f8r du ved hjelp av enkle rygg- og mage\u00f8velser.\n\n**Dette kan du gj\u00f8re i dag:** Pr\u00f8v \u00e5 finne 5\u201310 minutter i hverdagen som du trenger for \u00e5 styrke kjernemuskulaturen. Det kan for eksempel v\u00e6re en kort og effektiv morgen\u00f8kt.\n\n**La beina ta de tyngste l\u00f8ftene**\n\n**Dette sier forskningen:** Tunge l\u00f8ft og foroverb\u00f8yde arbeidsstillinger sliter hardt p\u00e5 ryggen, fordi den ikke f\u00e5r muligheten til \u00e5 jobbe optimalt.\n\n**Derfor virker det:** \u00c5 v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 arbeidsstillingen og unng\u00e5 tunge l\u00f8ft er den mest effektive metoden for \u00e5 sk\u00e5ne ryggen. Dermed unng\u00e5r du un\u00f8dig slitasje og risikerer ikke plutselige kink og smerter.\n\n**Dette kan du gj\u00f8re:** Sk\u00e5ner du ryggen for de verste belastningene, reduseres faren for skader betydelig. Men det er ogs\u00e5 mye du kan gj\u00f8re i hverdagen for \u00e5 ta vare p\u00e5 ryggen. Sett deg p\u00e5 huk hver gang du skal l\u00f8fte noe tungt, slik at det er beina og ikke ryggen som tar det tyngste l\u00f8ftet.\n\n**Dette kan du gj\u00f8re i dag:** Sjekk l\u00f8fteteknikken neste gang du l\u00f8fter noe tungt \u2013 og s\u00f8rg for at du heretter l\u00f8fter med riktig teknikk. Pass p\u00e5 at du l\u00f8fter riktig, uansett n\u00e5r og hvor du gj\u00f8r det.\n\n**Logg inn, og les de siste fire gode r\u00e5dene for \u00e5 forebygge ryggplager.**\n\nTokyo Marathon innleder for alvor maratonsesongen. L\u00f8pet er det f\u00f8rste av de s\u00e5kalte Marathon Majors. Aktiv Trenings l\u00f8peekspert har l\u00f8pt alle seks, og gir en vurdering av dem her.\n\n## Test: Hvor mye forbrenner treningen din? **\n## Ny verdensrekord p\u00e5 halvmaraton **\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\n\n\n## Hold formen i den kalde tida **\nVi har lagd en liste over de fem mest effektive sportsgrenene, basert p\u00e5 bakgrunn av forbrenning, styrke, skaderisiko og muskelaktivering. Selv takk\\!\n\nJeg har begynt med styrketrening i tillegg til l\u00f8petreningen. Jeg vil imidlertid ikke v\u00e6re stor og tung, s\u00e5 hvilke \u00f8velser fungerer best hvis jeg vil ha lange, slanke muskler?\n\n## 10 sp\u00f8rsm\u00e5l til Jon \u00d8igarden **\n\nN\u00e5r Jon \u00d8igarden (45) ikke l\u00f8ser drapsmysterier i \"Mammon\" eller spiller ond jarl i \"Vikingane\", tar han helst en skitur p\u00e5 4\u20135 timer. Men startnummer p\u00e5 brystet kommer du aldri til \u00e5 f\u00e5 se ham med.\n\n## Empire State Building Run-up: 1576 trappetrinn p\u00e5 10 minutter **\n## S\u00e5 mye protein trenger du **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dff58c7-e4bd-4910-a80a-57a7e3722bc7"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sarkozy-vil-ha-humanitare-korridorer-i-Syria-159068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:59Z", "text": "# Sarkozy vil ha humanit\u00e6re korridorer i Syria\n\nLars Martin Gimse\n\nNtb\n\n  - \n    \n     Frankrikes president Nicolas Sarkozy \u00f8nsker \u00e5 hjelpe syrere \u00e5 flykte fra hjemlandet ved \u00e5 opprette humanit\u00e6re korridorer  FOTO: Reuters \n\nFrankrikes president Nicolas Sarkozy tar til orde for \u00e5 opprette humanit\u00e6re korridorer for \u00e5 hjelpe folk \u00e5 flykte fra volden i Syria.\n\n## Observat\u00f8rer klare til \u00e5 g\u00e5 inn\n\nDen franske presidenten har ingen tro p\u00e5 at den skj\u00f8re v\u00e5penhvilen i landet kommer til \u00e5 vare.\n\n**- Jeg tror ikke Bashar al-Assad er oppriktig. Dessverre tror jeg ikke p\u00e5 denne v\u00e5penhvilen, sier han videre.**\n\nSarkozy har diskutert Syria med USAs president Barack Obama, og at de blant annet diskuterte en FN-st\u00f8ttet plan om \u00e5 sende observat\u00f8rer til landet.\n\n**Fredag kveld skal FNs sikkerhetsr\u00e5d stemme over om de skal sende observat\u00f8rer til landet.**\n\nEn gruppe FN-observat\u00f8rer st\u00e5r klare til \u00e5 g\u00e5 inn i Syria s\u00e5 fort Sikkerhetsr\u00e5det gir klarsignal. If\u00f8lge Ahmad Fawzi, talsmann for FNs spesialutsending Kofi Annan, har v\u00e5penhvilen s\u00e5 langt blitt \u00abrelativt respektert\u00bb.\n\nObservat\u00f8rstyrken vil ventelig bli ledet av den norske generalmajoren Robert Mood, skriver NTB. Han har den siste uken sittet i forhandlinger med regimet og de milit\u00e6re i Damaskus. Forhandlinger Mood ikke legger skjul p\u00e5 var vanskelige.\n\n**\u2013 Den st\u00f8rste utfordringen var at vi har \u00e5 gj\u00f8re med et regime og en generasjon milit\u00e6re som har en helt annen mentalitet enn oss. De vil forsvare sin makt og ser det som helt legitimt \u00e5 bruke vold mot sin egen befolkning, sier Mood.**\n\nRolig i Syria, men f\u00e5 tror det vil vare\n\nFranskmennene, som har ledet samtalene for \u00e5 f\u00e5 Assad til \u00e5 tre til side, \u00f8nsker seg en trygg passasje for hjelpeorganisasjoner, med syrisk godkjenning eller et internasjonalt mandat, for \u00e5 f\u00e5 mat og medisiner til sivilbefolkningen.Annans talsmann har ogs\u00e5 tatt til orde for humanit\u00e6re korridorer, og p\u00e5pekte at rundt \u00e9n million mennesker i Syria trenger hjelp.\n\n## \u2014 V\u00e5penhvilen gir nye muligheter\n\nFranskmennenes plan g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 knytte grensen til Tyrkia, Libanon eller Jordan sammen med middelhavskysten eller en flyplass, slik at man f\u00e5r en humanit\u00e6r korridor.\n\nUtenriksminister Alain Juppe har antydet at korridoren kan bli beskyttet av bev\u00e6pnede \u00abobservat\u00f8rer\u00bb, men utelukker en milit\u00e6r intervensjon.\n\nDiplomatiske kilder i FN sier til Reuters at det m\u00e5 en FN-resolusjon til for \u00e5 f\u00e5 plass korridorene, men om det er fredsbevarende styrker eller ubev\u00e6pnede observat\u00f8rer som eventuelt skal beskytte en slik korridor, er uklart.\n\nJuppes talsmann Benard Valero sier at franskmennene ikke har noen konkret plan, men med en v\u00e5penhvile p\u00e5 plass kan det v\u00e6re lettere \u00e5 sette opp korridorer.\n\n**- Det haster. Vi er n\u00e5 i en annen situasjon enn da Assads helikoptere og tanks skj\u00f8t p\u00e5 alt som r\u00f8rte p\u00e5 seg. V\u00e5penhvilen gir nye muligheter for humanit\u00e6r hjelp, sier Valero.**\n\nFrankrike har samlet sammen informasjon og vitneutsagn som omhandler forbrytelser mot menneskeheten beg\u00e5tt av Assads regime, og jobber n\u00e5 for \u00e5 finne ut av hvem som st\u00e5r med ansvaret.\n\n\u2014 Grusomhetene som har blitt beg\u00e5tt i Syria i mer enn ett \u00e5r kan ikke forbli ustraffet, sier Valero.\n\n## Demonstrasjoner fredag\n\nSyriske opposisjonelle aktivister tok fredag til gatene, for \u00e5 teste den \u00e9n dag gamle v\u00e5penhvilen.\n\nIf\u00f8lge Frankrikes utenriksminister har Assads regjering g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 tillate fredelige demonstrasjoner som en del av Kofi Annans sekspunktsplan for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 volden i landet og begynner politisk dialog.\n\n**- Demonstrasjonene m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt i dag. Hvis regimet sl\u00e5r ned p\u00e5 dem, vil det v\u00e6re et klart brudd p\u00e5 forpliktelsene, sier Juppe.**\n\nAssads sikkerhetsstyrker skal ha svart med \u00e5 skyte \u00e5 i luften og banke opp noen demonstranter. Minst fire demonstranter ble skutt og drept, if\u00f8lge aktivister. Ogs\u00e5 en soldat skal ha blitt drept. Men i det store og hele s\u00e5 v\u00e5penhvilen, som tr\u00e5dte i kraft torsdag morgen, ut til \u00e5 holde ogs\u00e5 fredag, skriver NTB.\n\nDemonstrasjonene ble sett som en viktig test p\u00e5 b\u00e5de regimets og opposisjonens vilje til \u00e5 respektere v\u00e5penhvilen.\n\n\u2013 Dette er en kritisk fase. Om det fortsatt er rolig etter fredagsb\u00f8nnen, lover det godt for den videre fredsprosessen, sa den norske generalmajoren Robert Mood i forkant av demonstrasjonene.\n\n17.april skal 50 land m\u00f8tes i Paris, deriblant EU og landene i Den arabiske liga, for \u00e5 diskutere nye sanksjoner og for \u00e5 forsikre seg om at de eksisterende sanksjonene blir iverksatt.\n\nKritisk tidspunkt for syrisk v\u00e5penhvile i ettermiddag\n\nLibanesere i \u00abSyria-gaten\u00bb klare til \u00e5 krige\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce67e65c-7900-461c-8cd6-966bd26501a0"}
{"url": "http://svevendeord.blogspot.com/2011/12/metal-sndag-18-desember.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:44Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag, desember 18, 2011\n\n### Metal S\u00f8ndag 18. desember\n\n  \nJaguar - Power Games  \nNeat Records, 1983  \n  \nMan kan ikke snakke om NWOBHM (New Wave of British Heavy Metal for alle dere amat\u00f8rmetalheads der ute) uten nevne Jaguar. De fleste NWOBHM band holdt fast p\u00e5 metalsjangerens r\u00f8tter i hard rock og blues rock, mens Jaguar ikke var redd for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med full speed og ren metal. De fleste band fra denne tidsepoken var ikke redd for litt r\u00e5skap, men mange av dem gikk for mer catchy melodier og vage h\u00e5p om kommersiell suksess. Jaguar ga vist faen i s\u00e5nt og spilte rett frem r\u00e5 heavy metal og tidlig speed metal. Det var band som var t\u00f8ffere hardere, r\u00e5ere enn dem, men Jaguar sto flere hakk over samtlige NWOBHM band. L\u00e5tene er simple og rett frem heavy metal, men det er absolutt ingen negativ ting hvis du sp\u00f8r meg. Det er bare solide gitarriff, t\u00f8ff tromming og null teite ballader eller pop hard rockel\u00e5ter. Ikke rart dette bandet ofte blir nevnt i sammenheng med de NWOBHM band som inspirerte den f\u00f8rste generasjonen av thrashband.  \n  \nJaguar fikk kanskje ikke samme kommersiell suksess som Iron Maiden, men de vil alltid bli tilbedt av oss metalheads som virkelig elsker metal. Dette er av de albumene som er d\u00f8mt til f\u00e5 deg i et godt hum\u00f8r. Null kjedelige rockel\u00e5ter, bare ren metal. Trommene og riffene treffer hardt, og man f\u00f8ler virkelig at heavy metal er alt livet handler om. Elsker du ekte heavy metal, s\u00e5 elsker du Power Games.  \n  \n\\---------------------------------------  \n  \nHaxen er et amerikansk black metal band med fem demoer ute. Dere kan h\u00f8re l\u00e5ter fra to av dem p\u00e5 deres Myspace.  \n  \nN\u00e5 over til metal musikkvideoer.  \n  \nNile - Sacrifice Unto Sebek  \n  \nPig Destroyer - Loathsome  \n  \nMortiis - Marshlands\n\n Lagt inn av z     | \u00a0         \n\n Etiketter: metal s\u00f8ndag \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a5801b-3b34-4740-afa5-830a13badd38"}
{"url": "http://www.onoffice.no/product-7289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:09Z", "text": "\\- Denne Classic Toilet 360 toalettpapirrullen fra Katrin\u00ae er ideell til normal, daglig bruk. - Bruke\n441.90 kr/7pk\n\n\n\n# Toalettpapir KATRIN Plus System 680 85m\n\n\\- Plus System toalettpapirrull fra Katrin\u00ae er ideell ved h\u00f8yt forbruk eller ved stor trafikk med spesielle behov. Brukes sammen med Katrin\u00ae-dispenser for den beste sanit\u00e6rl\u00f8sningen for ansatte og bes\u00f8kende. - Dette utvalget av toalettpapir gir deg en luksuri\u00f8s og h\u00f8ytytende l\u00f8sning, noe som s\u00f8rger for utmerket hygiene p\u00e5 toalettene dine - Toalettpapiret har 2 lag og er av f\u00f8rsteklasses kvalitet - Det er luksuri\u00f8st og sk\u00e5nsomt mot huden, samtidig som det har god absorberingsevne og er mykt - Dette er et uparfymert, lettoppl\u00f8selig og milj\u00f8vennlig produkt med det anerkjente svanemerket. - Toalettpapiret er avl\u00f8pssikkert og egnet for alle typer avl\u00f8p, noe som gir deg fleksibilitet og sinnsro - De resirkulerte fibrene i produktet er sk\u00e5nsomme samtidig som de gir gode resultater hver gang - I tillegg l\u00f8ser de seg opp hurtig og fullstendig i vann - Ideelle for h\u00f8yt bruksvolum i hjemmet, p\u00e5 kontoret eller i luksushotell. - 2-lags - Uparfymert - Egnet for alle typer avl\u00f8pssystemer - T\u00f8rk per rull: 684 - Sertifisering: Svanemerket - Godkjenninger: ISO 9001, ISO 14001, GOST-R - Farge: Hvit - Vekt (frakt): 0,29 kg - Lengde per rull: 85 m - St\u00f8rrelse per t\u00f8rk: 125 x 100 mm - Diameter: 135 mm  \n  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dc89679-8697-4280-8aae-2051a500e141"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utbedring-av-utvendig-trapp-ca-15-trinn/90074", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:58:16Z", "text": "#   Anbud  Utbedring av utvendig trapp ca 15 trinn   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 15. April 2010\n\nEksisterende trapp skal korrigeres slik at trinnene blir like brede, h\u00f8ye og dype. Avsatser videref\u00f8res der det er mest hensiktsmessig. Stigningen skal tilpasses eksisterende rekkverk.  \n  \nDet skal legges skifer i inntrinn, murpuss p\u00e5 opptrinn. Skiferen kan skj\u00e6res.  \n  \nMur rundt blomsterbed p\u00e5 h\u00f8yre side m\u00e5 utbedres.  \n  \nEventuelt n\u00f8dvendig grunnarbeid skal inkluderes i anbudet.  \n  \nVi har skifer, \u00f8vrig materiell innkalkuleres i anbudet.  \n  \n**Murer\n\n**Blomsterbed, Grunnarbeid, Murpuss, Skifer, Skj\u00e6res\n\n**Arendal, Aust-Agder\n\n**Avsluttet: Mandag 03. Mai 2010\n\n\n## Grunnarbeid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89a08c7e-78c2-4eb6-8fba-b46ff966fb71"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nord-Korea-avfyrer-raketter-63214b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:54:10Z", "text": "# Nord-Korea avfyrer raketter\n\n\u00c5smund Gram Dokka\n\nOppdatert: 02.mar.2015 06:41\n\nPublisert: 02.mar.2015 05:56\n\n  \n  - \n    \n     S\u00f8rkoreanske soldater kikker inn i Nord-Korea fra utsiktspunktet Dora, som ligger inne i den demilitariserte sonen. De to koreanske statene er formelt sett fortsatt i krig med hverandre, og grensen er en av verdens best bevoktede.  FOTO: FOTO: LEE JIN-MAN, AP/NTB SCANPIX \n\nNord-Korea avfyrte flere raketter ut i havet som respons p\u00e5 den \u00e5rlige milit\u00e6r\u00f8velsen USA og S\u00f8r-Korea innledet mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMilit\u00e6r\u00f8velsen utl\u00f8ser hvert \u00e5r en storm av krigerskretorikk fra Nord-Korea, og analytikerne ser p\u00e5 rakettene som begynnelsen p\u00e5 enny kampanje mot S\u00f8r-Korea.\n\nDa rakettene ble avfyrt, gjorde Nord-Koreas h\u00e6r det klart at\u00e5rets milit\u00e6r\u00f8velse vil bringe den koreanske halv\u00f8ya til randen av krig, melder NTB.\n\n## \u00abEt r\u00f8ykteppe for invasjon\u00bb\n\n\u00ab\u00d8velsene er bare et r\u00f8ykteppe fra USA og S\u00f8r-Koreas sidefor \u00e5 skjule overraskelsesinvasjonen av Nord-Korea\u00bb, melder det statligenyhetsbyr\u00e5et i nord, KCNA, if\u00f8lge CNN.\n\n\u00abNord-Korea vil aldri forbli en passiv tilskuer i dennealvorlige situasjonen\u00bb, blir det lagt til i meldingen.\n\nS\u00f8r-Koreas milit\u00e6re sier at to raketter med en rekkevidde p\u00e5500 kilometer, ble avfyrt fra byen Nampo og krysset landet f\u00f8r de landet ihavet utenfor \u00f8stkysten.\n\nNord-Korea har trappet opp ordkrigen mot milit\u00e6r\u00f8velsen, og en talsmann for generalstaben har if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters uttalt at Washington og Seoul \u00abutelukkende b\u00f8r h\u00e5ndteres med n\u00e5del\u00f8se angrep\u00bb.\n\n## \u2014 Vil svare kontant\n\nRundt 10.000 s\u00f8rkoreanske soldater og 8600 amerikanskesoldater tar del i \u00f8velsen Key Resolve, som varer i n\u00e6rmere to uker og som erledd i st\u00f8rre \u00f8velse med 200.000 soldater som varer i \u00e5tte uker.\n\nIf\u00f8lge en talsmann for det s\u00f8rkoreanskeforsvarsdepartementet ble Nord-Korea varslet om milit\u00e6r\u00f8velsen 24. februar.\n\n\u2014 V\u00e5re milit\u00e6re styrker advarer Nord-Korea sterkt mot disse hensynsl\u00f8seog provoserende handlingene. Vi vil svare kontant p\u00e5 Nord-Koreas provokasjonved hjelp av et samlet og solif forsvar, sier talsmann Kim Min-seok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9a018b1-3f9a-4754-812c-fa659a12be76"}
{"url": "http://boligpluss.no/ideer/dette-er-sesongens-fargetrender", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:50Z", "text": "#### Farger i sm\u00e5 rom\n\n# Dette er sesongens fargetrender\n\n## Vi vil ikke lenger ha alt kritthvitt - kalde farger byttes ut med varmere toner p\u00e5 veggene og i interi\u00f8ret. Se hvordan du bruker fargetonene hjemme.\n\n8\\. mars 2016 av Ingrid Antonsen \n\n\\#farger\n\n    \n    \n    ### Varmere interi\u00f8r\n    \n    Den varme fargetendensen viser seg ogs\u00e5 p\u00e5 interi\u00f8ret.\n    \n    \u2013 Interi\u00f8ret f\u00e5r varmere toner. Vi ser for eksempel at egghvitt, som i \u00e5revis har v\u00e6rt et skjellsord i interi\u00f8rbransjen, erstatter kritthvitt p\u00e5 mange tekstiler, forteller Julie H\u00e5konsen, PR- og innholdsansvarlig  \n    i interi\u00f8rkjeden Ting.\n    \n    Hays nye putekolleksjon er et godt eksempel p\u00e5 de nye fargenyansene i bruk.\n    \n    \u2013 Putene har varme, st\u00f8vete jordfarger som rustr\u00f8dt og beige og mindre av rene pasteller. Vi vil fortsatt se mye bl\u00e5tt, men i lysere varianter og med innslag av minttoner. Det svarte tones ned, til fordel for mer bl\u00e5tt og gr\u00e5tt, sier H\u00e5konsen.\n\n    \n    \n    Hun trekker ogs\u00e5 frem burgunder som en farge vi vil se mye av fremover.\n    \n    \u2013 Burgunder er veldig hot og kommer blant annet p\u00e5 en del glassprodukter der den fremst\u00e5r som noe mildere. Gulltrenden vil fortsatt st\u00e5 sterkt, og den skaper i kombinasjon med de dype fargetonene et eksklusivt uttrykk, sier H\u00e5konsen.\n    \n    Hvis du er i tvil om hvordan du skal bruke de nye fargetonene hjemme, kan det v\u00e6rt smart \u00e5 starte med \u00e5 tilsette dem i sm\u00e5 drypp.\n    \n    \u2013 Du trenger ikke male hele stuen rustr\u00f8d eller kj\u00f8pe ny sofa i f\u00f8rste omgang. Bytt heller ut sm\u00e5 elementer i varmere farger. Kj\u00f8p for eksempel nye krukker til plantene, eller skift knotter p\u00e5 skapene til knotter med dypere toner eller gullfarger, illustrerer H\u00e5konsen.\n    \n    Og har du mye pasteller i hjemmet, kan de fint pares med de nye jord- og edelstenstonene.\n    \n    \u2013 Mint er for eksempel en kjempefin kontrast til m\u00f8rk lilla eller burgunder\\!\u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n    \n    \n    ### Praktiske fargetips\\!\n    \n    **Rommets funksjon**\u00a0\n    \n    P\u00e5 soverommet egner det seg med rolige, dempede farger som stimulerer til rekreasjon og avslapning. P\u00e5 et aktivitetsrom eller kontor kan du tillate deg mer energiske og sterke farger. Tenk spesielt godt over hvilke farger du \u00f8nsker i rom du oppholder deg i lenge, som stuen.\n    \n    **Gulv- og takfarge**  \n    Fargen p\u00e5 gulv og tak p\u00e5virker fargen p\u00e5 vegg. Jo m\u00f8rkere gulvene er, desto mer vil de p\u00e5virke veggfargen.\n    \n    **Rommets st\u00f8rrelse**  \n    Tenk over hva slags romf\u00f8lelse du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. M\u00f8rke farger gj\u00f8r rommet mindre, lyse farger \u00e5pner opp og forst\u00f8rrer.\n    \n    **Rommets beliggenhet**  \n    Ta i betraktning hvordan rommet ligger i forhold til solen. Bruk varme farger for \u00e5 skape lys og varme i nordvendte rom med lite tilgang p\u00e5 lys. Gulgr\u00f8nne, gylne og r\u00f8dgule farger kan bli fine i disse rommene. I vestvendte rom med ettermiddagssol, kan det v\u00e6re fint med kalde farger for \u00e5 skape friskhet og klarhet. Kj\u00f8lige bl\u00e5- og gr\u00f8nnfarger  \n    gj\u00f8r seg gjerne godt i slike rom.\n    \n    **Lysforhold**  \n    Lyset p\u00e5virker hvordan fargen fremst\u00e5r  \n    i rommet, og farger endrer seg i takt med dagslyset. Et smart tips er \u00e5 kj\u00f8pe en pr\u00f8veboks og male litt av veggen for\u00a0 \u00e5 teste ut fargen p\u00e5 forh\u00e5nd.\n    \n    *Kilder: Ifi.no, Jotun, Fargerike.*\n    \n    ### Fargetips\n    \n    **Julie H\u00e5konsen  \n    **PR- og innholdsansvarlig hos Ting  \n      \n    **1.** Lag et lite stilleben med loppefunn som en glasskuppel kombinert med burgunderfargede glassvaser.\n    \n    **2.** Kombiner pasteller med de varmere fargene. Varmt og kaldt er spennende kontraster.\n    \n    **3.** Lys lavendel er en farge vi kommer til \u00e5 se mer av, og den er veldig v\u00e5rlig og fresh sammen med sitrongul.\n\n    \n    \n    ### Farger i sm\u00e5 rom\n    \n    Du viderestilles om 8 sek.\n    \n    \n    \n    Rosa b\u00f8lge\n    \n    \n    \n## Du vil ikke tro hva vi brukte for \u00e5 lage denne puffen **\n\nKan du gjette?\n\nPannekaker er en favoritt blant b\u00e5de store og sm\u00e5. Vi har samlet de beste pannekake-oppskriftene fra Tara M\u00e5ltid\\!\n\nSlik lager du en original potte for en tidsriktig, gr\u00f8nn plante. T\u00f8rk st\u00f8vet av en klassiker og la det gro nytt liv mellom stive permer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb26386-3bbc-4e26-b027-a61402cf1fd8"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/slik-velger-du-mandolin/61204867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:38Z", "text": "\n\n# Slik velger du mandolin\n\nUunv\u00e6rlig n\u00e5r du skal lage syltynne skiver.\n\n30\\. september 2014 kl. 15.35\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDu kan v\u00e6re s\u00e5 flink med kniven du bare vil. Men selv profesjonelle kokker tyr til mandolinen n\u00e5r de skal skj\u00e6re syltynne skiver av matvarer.\n\nDu f\u00e5r mandoliner fra 150 til flere tusen kroner. Hva er det egentlig som skiller dem?\n\nMaterialer, kvalitet, funksjoner og merke er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke prisen, men vet du hva du trenger, er det ikke sikkert du m\u00e5 ut med mange tusenlapper.\n\n### Dette b\u00f8r du sjekke f\u00f8r du kj\u00f8per:\n\n\n\n  \n**Tykkelse:** Hvor tykke - eller tynne - \u00f8nsker du at skivene skal v\u00e6re? Jo tykkere skiver, jo lettere er det \u00e5 kutte selv. For de fleste vil det alts\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 g\u00e5 for en variant som kan lage l\u00f8vtynne skiver av gr\u00f8nnsakene.\n\nHvor tynt mandolinen kutter st\u00e5r p\u00e5 pakken, s\u00e5 det er lett \u00e5 sjekke. Men vil du alltid ha syltynne skiver? Flere mandoliner lar deg endre tykkelse, enten ved \u00e5 justere knivbladet, eller \u00e5 bytte ut ulike kinver, s\u00e5 det kan v\u00e6re verdt \u00e5 investere litt ekstra for \u00e5 f\u00e5 en mandolin som kan gj\u00f8re mer enn \u00e9n ting.\n\n**Se ogs\u00e5 hva du b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r du skal kj\u00f8pe juliennejern, og sjekk de morsomme jernene som lar deg lage spaghetti av nesten alt.**\n\n**Beskyttelse:** De fleste mandoliner har en del du kan gripe gr\u00f8nnsakene med, som skal v\u00e6re mellom fingertuppene dine og knivbladet. Disse varierer litt i form og utf\u00f8relse, og det er et par ting som kan v\u00e6re greit \u00e5 vite f\u00f8r du velger hvilken du vil ha:\n\n\n\n  \nBeskyttelsesdelen har pigger som du stikker inn i r\u00e5varene for \u00e5 holde dem p\u00e5 plass. Jo spissere, jo bedre.\n\nI tillegg er det greit \u00e5 se p\u00e5 formen: Noen er lett buet, slik at de ogs\u00e5 kan gripe gr\u00f8nnsaker som gulrot eller agurk, mens andre har et rundt hull, for \u00e5 passe til runde gr\u00f8nnsaker som poteter eller l\u00f8k.\n\n**Kj\u00f8kkentriks Smart n\u00e5r du skal skive sopp**\n\n**Materialer og rengj\u00f8ring:** G\u00e5r mandolinen i oppvaskmaskin? Det er stor forskjell p\u00e5 hva ulike plastmaterialer t\u00e5ler, de spr\u00f8este materialene vil sprekke om du skulle komme til \u00e5 legge dem i oppvaskmaskinen.\n\nDet samme gjelder for selve knivbladet.\n\nNoen har kniver i st\u00e5l, andre keramiske kniver. B\u00e5de st\u00e5l og keramiske kniver b\u00f8r vaskes for h\u00e5nd, men keramiske kniver t\u00e5ler maskinen bedre, om du skulle ha behov for \u00e5 slenge mandolinen i oppvaskmaskinen en gang i blant.\n\n**Rusten kniv? Slik blir du kvitt rusten fra knivbladet**\n\n**Vinkel:** Det er enklere \u00e5 bruke en mandolin som er lett skr\u00e5nende, men det er ikke noe must. Her er det litt smak og behag. De fleste mandoliner skr\u00e5ner mot benkeplaten, men det finnes ogs\u00e5 l\u00f8se jern du holder selv, slik du vil, og helt flate mandoliner, som del av en multiskiver- og hakker.\n\nHer kan du se tre ulike varianter av mandoliner i bruk:\n\n\u00a0\n\n  \nTil venstre en h\u00e5ndholdt mandolin fra Kyocera med keramisk blad til 337 kroner (denne finnes ogs\u00e5 i en variant der du kan justere tykkelsen, multihakker og kutter med justerbart knivblad fra Clas Ohlson 269 kroner og Clas Ohlson-mandolin til 159 kroner.\n\n**Trenger vi egentlig alt utstyret?? Du kommer langt med en god kniv, sier matblogger Helle Valebrokk. Mandolin er likevel ett av flere redskaper hun sverger til.**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Disse lappene kan du spise\n# Stine fikk seg en sviende overraskelse da hun sjekket skapet p\u00e5 vaskerommet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6699886d-71ab-4427-86eb-ab027b1c01dc"}
{"url": "http://boligpluss.no/boligbesok/hvit-og-klassisk-bolig-full-av-bruktfunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:06Z", "text": "#### Stem p\u00e5 Norges vakreste hjem og vinn designlampe\\!\n\n# Hvit og klassisk bolig full av bruktfunn\n\n## Inger Lill mener at innredning ikke trenger \u00e5 koste en formue. Hun har skapt en klassisk stil og blander bruktfunn med arvegods og designkj\u00f8p.\n\n26\\. mai 2016 av Shanti Broeng \n\n\\#bruktkupp \\#stue \\#uteplass \\#boligbes\u00f8k \\#spisestue \\#interi\u00f8r \\#budsjett\n\n    \n    \n    ### Lys spisestue\n    \n    Inger Lill og Eirik Skagen bor i en enebolig i Sandefjord sammen med barna August og Ludvig.\n    \n    **Boligen\u00a0har en hvit og klassisk base med sm\u00e5 fargeinnslag og en miks av bruktfunn, design, arvegods og reiseminner.**\n    \n    De gamle **budalsstolene** fra farmors hytte er utrolig komfortable, if\u00f8lge Inger Lill. Hun har malt dem hvite for \u00e5 skape helhet i rommet. **Den gr\u00e5 spisestuestolen** fra Hay gir en moderne kontrast til arvestykkene.\n    \n    \n    \n    ### Malt bruktkupp\n    \n    **\u2013 Det er ikke noe problem \u00e5 innrede vakkert og personlig for lite penger.**\u00a0I bruktbutikker og p\u00e5 loppemarkeder er det masse m\u00f8bler du kan sette ditt eget preg p\u00e5, sier Inger Lill.\n    \n    **Det gamle gr\u00e5 treskapet i stuen kj\u00f8pte hun for bare 200 kroner p\u00e5 Finn.** F\u00f8rst hadde familien glede av det i ubehandlet tre, deretter malte hun det isbl\u00e5tt og n\u00e5 er det malt gr\u00e5tt.\u00a0\n    \n    ### 30-talls trehus\n    \n    F\u00f8lelsen paret fikk i **det vakre trehuset fra 1930** var s\u00e5 intens at Inger Lill kan huske den enda:\n    \n    **\u2013 Jeg visste med \u00e9n gang at n\u00e5 hadde vi funnet stedet.** Det var kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. Dessuten l\u00e5 huset rett ved barndomshjemmet mitt.\n    \n    \n    \n    ### Et sus av gamle dager\n    \n    \u2013 Jeg elsker at gulvene knirker n\u00e5r jeg rusler over dem, **alt lyset som flyter inn i stuene**, de gamle svarte ovnene og de doble d\u00f8rene som gir et sus av gamle dager, sier Inger Lill.\n    \n    **Sofaen i stuen** er dekket av **pledd** og **puter** fra blant annet S\u00f8strene Grene. De har hatt de hvite sofaene i 14 \u00e5r, og de har nesten alltid v\u00e6rt beskyttet av tepper og pledd, s\u00e6rlig da barna var mindre.\n    \n    Den ene puten har Inger Lill selv sydd av et oppvaskh\u00e5ndkle fra Ferm Living. **Den marokkanske puffen** er et minne fra hennes far, som var sj\u00f8mann og reiste mye.\n    \n    ### Her er det plass til 30\\!\n    \n    **Den hyggelige utestuen** fungerer som et ekstra rom hele sommerhalv\u00e5ret.\u00a0\n    \n    Utestuen best\u00e5r av et \u00e5pent, avlangt rom med sprossede vinduer p\u00e5 begge gavler. N\u00e5r familien hvert \u00e5r har sommerfest her, er det plass til 30 gjester.\n    \n    **De hvite hagem\u00f8blene er kj\u00f8pt for 25 \u00e5r siden**, men er vedlikeholdt gjennom \u00e5rene.\n    \n    \n    \n    ### Koselig kj\u00f8kken\n    \n    I hele huset har Inger Lill lekt seg med detaljer og fargedrypp.\u00a0\n    \n    \u2013 Smaken endrer seg stadig, men velger du noen gode basism\u00f8bler, **kan du lett skifte ut tilbeh\u00f8ret og f\u00e5 et helt annet uttrykk**, sier hun.\n    \n    Inger Lill og Eirik har ikke renovert kj\u00f8kkenet, men malte det hvitt. Et av parets fremtidige prosjekter g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 rive hele kj\u00f8kkenet og starte forfra. **Inntil videre fungerer de sjarmerende, gamle kj\u00f8kkenelementene godt.**\n    \n    En antikk **kj\u00f8kkenvekt**, gamle **Louis Poulsen-lamper** og en fin **samling krus** fra blant annet Marimekko og Design Letters, skaper stemning p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n    \n    ### Stem p\u00e5 Norges vakreste hjem og vinn designlampe\\!\n    \n#### **  Kommentarer **\n## Bursdagstilbud. 3 utg. + Tara M\u00e5ltid kun 39,- **\n\nEkstra mange flotte boligreportasjer + Tara M\u00e5ltid med enkle og gode oppskrifter.\n\n\n\n## Kristin mikser ny design med tradisjonsm\u00f8bler **\n\nB\u00e5de loppiskupp og arvede funn f\u00e5r plass hos Kristin, som er m\u00e5nedens instagrammer i februar. Okergult og st\u00f8vete bl\u00e5gr\u00f8nne nyanser gj\u00f8r hjemmet unikt og koselig.\n\n\n\n## Soverom med grafiske kontraster **\n\nLa deg inspirere av Tenkas grafiske og kontrastfylte soverom \u2013 et behagelig univers av skatter hun har funnet p\u00e5 reise, vakre b\u00f8ker, bilder og artige rariteter.\n\n\n## Fargerik leilighet med fokus p\u00e5 maks kos **\n\nTekstiler og farger har hatt en sentral plass n\u00e5r Amanda og William har innredet sitt nye hjem. Stikkord: Kos\\!\n\n## \u2013 Jeg har alltid hatt sansen for motsetninger i fargebruken **\n\n## En miks av unike bruktfunn **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3a635c7-a0a7-4749-b6ac-737accc06723"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Problemene-star-i-ko-for-Malm-207051b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:55Z", "text": "# Problemene st\u00e5r i k\u00f8 for Malm\u00f6\n\nChristian Thorkildsen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:09\n\nPublisert: 23.okt.2010 13:54\n\n\nUtenriksmedarbeider Halvor Tj\u00f8nn kommenterer problemene i den svenske byen Malm\u00f6. Byen sliter med at j\u00f8dene i byen f\u00f8ler seg forfulgt i tillegg til bandekrig og h\u00f8y arbeidsledighet.\n\n**\u2014 Malm\u00f6 er en by som kommer til \u00e5 v\u00e6re mye i nyhetsbildet de neste \u00e5rene, sier Tj\u00f8nn.**\n\n*H\u00f8r hele lydrapporten i vinduet over.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647217ef-1fc5-4d1d-b660-abdbda14b7a1"}
{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/09/joggebukse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:25Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n  \n\n    \n\n    \n\n## tirsdag 28. september 2010\n\n### Joggebukse\n\n\u00a0Med m\u00f8nster, stoff og strykemerker fra   \nStoff og stil\u00a0ble det i dag ny joggebukse til Daniel.\n\nHan flyttet rett inn i den og det var ikke lett \u00e5 \n\nta bilder av han i dag, bare actionbilder:-)\n\n  \n\nGutta bygde seg fotballm\u00e5l i ettermiddag \n\nog etterp\u00e5 ble det kamp\\!\n\n  \n\nNederst p\u00e5 det ene buksebenet er det to strykemerker. \n\nDe samme robotene som er p\u00e5 lua. \n\nHar stoff til genser ogs\u00e5.\n\n\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5 skal jeg kose meg med Grey\\`s Anatomy,\n\n\u00a0strikking og en kopp te :-)\n\n  \n\n1.  \n    \n    Trine Lise28. september 2010 kl. 21:55\n    \n    Jeg er og blir imponert over deg ass\u00e5\\!\\!\\!  \n    Syr og strikker som en gud :)  \n    Kjmepe flott bukse. -klem-\n    \n2.  \n    \n    silje-sin28. september 2010 kl. 22:14\n    \n    For en flott mamma du er\\! Som til og med syr joggebukser til barna sine\\! Tenker de er glade for at du er s\u00e5 kreativ:) Nattaklem fra silje.\n    \n3.  \n    \n    Anonym29. september 2010 kl. 07:47\n    \n    flott bukse til en kjempeflott gutt klem fra mormor\n    \n4.  \n    \n    Synn\u00f8ve29. september 2010 kl. 17:12\n    \n    Herlige strykemerker\\! Hvor har du f\u00e5tt tak i disse? :)\n    \n5.  \n    \n    Julie\u00b4s dr\u00f8mmehj\u00f8rne29. september 2010 kl. 19:39\n    \n    S\u00e5 flott og deilig joggebukse. Du er suuuperflink\\! Klem Julie\n    \n6.  \n    \n    ELIN29. september 2010 kl. 20:19\n    \n    Skikkelig kule joggebukser til en t\u00f8ff gutt\\! Klemmer fra Elin\n    \n7.  \n    \n    Kort og S\u00f8m29. september 2010 kl. 20:45\n    \n    Kjempe fin\\!  \n    T\u00f8ffe strykep\u00e5 merker du har brukt.  \n    Klem :O)\n    \n8.  \n    \n    elin29. september 2010 kl. 22:09\n    \n    s\u00e5 stilige\\!\\!\\!\\!\\!  \n    ogs\u00e5 s\u00e5 moro n\u00e5r unga blir forn\u00f8yde med kreativiteten til mora si da;)\n    \n9.  \n    \n    Stinemor\u10e629. september 2010 kl. 22:34\n    \n    Skikkelig t\u00f8ff bukse, s\u00e5 stilig at den passer til lua\\! Du er jammen flink p\u00e5 den symaskina ;)  \n    Og tusen takk for den supre pingvinlua\\! Den kom i dag, og 10\u00e5ringen ble overlykkelig\\! hehehe.. hun er s\u00e5 s\u00e6r p\u00e5 hva som passe og sitter godt, men den var helt perfekt til henne :)  \n    Ha en flott kveld, klem\n    \n10. \n    \n    Tonemor30. september 2010 kl. 06:57\n    \n    Den ble virkelig flott alts\u00e5.  \n    Klem Tone\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7c2c90d-5f3c-4488-9983-721291083d35"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Aktor-kritiserer-politiets-arbeid-i-Lommemann-saken-241745b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:23Z", "text": "# Aktor kritiserer politiets arbeid i Lommemann-saken\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:58\n\nPublisert: 02.nov.2009 11:43\n\n  \n  - \n    \nSKI (Aftenposten.no): - Enkelte steder har ikke politiet gjort noen ting.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsadvokat Per Egil Volledal var lite imponert over innsatsen fra enkelte politikamre i etterkant av noen av overgrepene i Lommemann-tiltalen.\u2014 Det som etterforskningen har frembrakt, er mange likhetspunkter, ikke minst i kontaktetableringen. Det er stor forskjell p\u00e5 hvordan de forn\u00e6rmede har reagert, noen har tatt kontakt med foreldre, mens andre ikke har sagt noen ting. **- Det er ogs\u00e5 forskjell i hvordan lokalt politi har tatt tak i sakene: Noen har gjort en del, andre har ikke gjort noen ting.**\n\nLommemann-tiltalt nekter skyld for voldtekt\n\n## Vekker f\u00f8lelser\n\nVolledal minnet retten p\u00e5 at det er bevisene som skal ligge til grunn, og at det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 huske p\u00e5 n\u00e5r saken har f\u00e5tt s\u00e5 stor medieinteresse. **\u2014 Det er en sak som vekker en del f\u00f8lelser, fordi det er snakk om barn. Men det er bevisene som skal ligge til grunn, og som Erik Andersen eventuelt skal d\u00f8mmes etter.** Volledal gikk gjennom flere av postene, og hvilke type bevis de vil legge frem:\n\n> Noen har gjort en del, andre har ikke gjort noen ting.\n\n> Aktor Statsadvokat Per Egil Volledal om politiets etterforskning\n\n## \\- Oslo gjorde ikke mye\n\n\u2014 Det er sjelden vitner til seksuelle overgrep (...) Det som etterforskningen har frembrakt, er mange likhetspunkter, ikke minst i kontaktetableringen. Det er stor forskjell p\u00e5 hvordan de forn\u00e6rmede har reagert, noen har snakket med foreldrene, mens andre ikke har sagt noen ting.Volledal tok for seg flere saker, to av dem i Oslo i 2000. Der skal to gutter p\u00e5 syv og 12 \u00e5r ha blitt misbrukt av den tiltalte 57-\u00e5ringen ved to forskjellige anledninger: **- Forn\u00e6rmede p\u00e5 syv \u00e5r lekte p\u00e5 skoleplassen, og ble kontaktet av en ukjent mann. Bekledningen hans var caps og vindjakke. Han sa han hadde mistet n\u00f8kler, og ba om hjelp til \u00e5 lete, etter hvert i lommen. F\u00f8rste avh\u00f8r ble f\u00f8rst tatt i 2008. Oslo politidistrikt gjorde ikke mye med den saken, fastslo Volleldal t\u00f8rt.** Det var f\u00f8rst da sakene ble samlet til etterforskning i Follo, med bistand fra Kripos, at politiet klarte \u00e5 f\u00e5 et gjennombrudd.\n\n\n\nAas, Erlend\n\n## DNA-treff\n\nI fem tilfeller har politiet sikret DNA-spor som matcher Erik Andersen. Ett av forholdene er foreldet, mens de fire andre ligger i tiltalen.Mange av ofrene er s\u00e5pass unge at de har blitt kalt inn til dommeravh\u00f8r. **Disse barna vil selv ikke m\u00e5tte m\u00f8te i retten, men forklaringene vil bli spilt av i retten, trolig for lukkede d\u00f8rer.** Til sammen erkjenner 57-\u00e5ringen skyld eller delvis skyld for 22 av 74 punkter i tiltalen mot ham. **Aftenposten.no er tilstede under rettssaken og kommer med fortl\u00f8pende oppdateringer.**\n\n\n\nErik Andersen nekter skyld for begge tilfellene av voldtekt i tiltalen i Lomemmann-saken.\n\n# Fakta: LOMMEMANN-SAKEN:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb318fe-dd44-4501-a031-b39c173ef1cc"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/30790", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:41Z", "text": "TEMA OG PROBLEMSTILLING\n\nTemaet for masteroppgaven er den tidlige leseoppl\u00e6ringen for minoritetsspr\u00e5klige elever. \u00c5 lese nye ord ved hjelp av avkoding (\u00e5 knytte bokstavene til deres spr\u00e5klyder, og blande sammen lydene til den korrekte uttalen) har vist seg \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for den videre leseutviklingen. I denne oppgaven var jeg interessert i \u00e5 finne ut hvordan en tenker seg at slike avkodingsferdigheter utvikler seg p\u00e5 et andrespr\u00e5k og hvordan leseoppl\u00e6ringen i skolen kan p\u00e5virke tilegnelsen av slike ferdigheter. Dette f\u00f8rte frem til f\u00f8lgende problemstilling:\n\n\u2022 Hvordan tilrettelegges leseoppl\u00e6ringen p\u00e5 andretrinn i to osloskoler for elever som l\u00e6rer \u00e5 lese p\u00e5 et andrespr\u00e5k?\n\nFor \u00e5 besvare problemstillingen har jeg formulert tre forskningssp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n\u2022 Hva inneholder leseoppl\u00e6ringen p\u00e5 andretrinn i to osloskoler?\n\n\u2022 Hvordan benyttes kartlegging av minoritetsspr\u00e5klige elevers leseferdigheter p\u00e5 andretrinn i to osloskoler?\n\n\u2022 Hvordan organiseres leseoppl\u00e6ringen p\u00e5 andretrinn i to osloskoler?\n\nHovedoppgaven skrives i tilknytning til \"Osloprosjektet\", ledet av Kamil \u00d8zerk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Prosjektet har blant annet til hensikt \u00e5 se p\u00e5 de praktiske f\u00f8lgene av Utdanningsetatens prosjekt \"Tilpasset norskoppl\u00e6ring med felles l\u00e6replan \u2013 likeverdig oppl\u00e6ring i praksis\", hvor norsk som andrespr\u00e5kplanen i en prosjektperiode ikke skal benyttes. Det overordnete m\u00e5let for Utdanningsetatens prosjekt er \u00e5 bedre minoritetsspr\u00e5klige elevers grunnleggende ferdigheter i norsk. Hovedoppgaven er ment \u00e5 belyse en del av de utfordringer en da st\u00e5r ovenfor.\n\nMETODE\n\nI unders\u00f8kelsen er det benyttet kvalitative forskningsmetoder i form av observasjon ved andretrinn i to osloskoler, og intervju av ett personale p\u00e5 hver av disse skolene, en l\u00e6rer og en spesialpedagog.\n\nDATA/KILDER\n\nUnders\u00f8kelsen bygger p\u00e5 det empiriske materialet samlet inn ved hjelp av observasjon og intervjuer. Det er i tillegg gjort en gjennomgang av relevant litteratur. Kildematerialet best\u00e5r hovedsakelig av artikler fra internasjonale tidsskrifter som Journal of Educational Psychology og Scientific Studies of Reading. I tillegg til disse prim\u00e6rkildene har jeg benyttet meg av sekund\u00e6rkilder som \"The Science of Reading: A Handbook\" (Snowling & Hulme \\[red\\] 2005). En sentral normativ kilde er Utdanningsetatens prosjektplan \"Tilpasset norskoppl\u00e6ring med felles l\u00e6replan \u2013 likeverdig oppl\u00e6ring i praksis\" (Utdanningsetaten 2004).\n\nRESULTATER/HOVEDKONKLUSJONER\n\nEt gjennomgangstema i hovedoppgaven er n\u00f8dvendigheten av leseoppl\u00e6ring som vektlegger oppl\u00e6ring i avkodingsferdigheter ogs\u00e5 for minoritetsspr\u00e5klige elever. P\u00e5 begge skolene er slik oppl\u00e6ring en del av leseoppl\u00e6ringen for de minoritetsspr\u00e5klige elevene. N\u00e5r det gjelder denne elevgruppen virker det imidlertid til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre utfordringer knyttet til \u00e5 integrere denne oppl\u00e6ringen med meningsaspektet ved lesing. Begge informantene jeg har intervjuet pekte p\u00e5 at abc-b\u00f8ker kan v\u00e6re lite tilpasset alle elever. Mens personalet p\u00e5 den ene skolen har lagd egne leselekser, oppgir informanten p\u00e5 den andre skolen at de bruker flere abc-b\u00f8ker og vektlegger forskjellig avhengig av elevene. Uavhengig av tiln\u00e6rmingsm\u00e5te hevder jeg at personalets kunnskap om leseutvikling vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til en tilpasset oppl\u00e6ring.\n\nN\u00e5r det gjelder kartlegging tar personalet p\u00e5 begge skolene utgangspunkt i de minoritetsspr\u00e5klige elevenes leseferdigheter p\u00e5 andrespr\u00e5ket. Dette problematiser jeg, siden eventuelle leseferdigheter p\u00e5 morsm\u00e5let kan gi viktig informasjon om hva en kan forvente seg av elevenes leseferdigheter p\u00e5 sitt andrespr\u00e5k, norsk. Jeg ser det imidlertid som positivt at leseferdighetene blir kartlagt, fordi utsettelse med kartlegging til elevene har utviklet bedre muntlige ferdigheter p\u00e5 norsk kan frata elever som opplever vanskeligheter med lesingen muligheten for en mer tilpasset leseoppl\u00e6ring. Jeg peker videre p\u00e5 at det kan v\u00e6re uheldig at kun den ene skolen benytter seg av kartleggingsverkt\u00f8y, siden det i andre unders\u00f8kelser har kommet frem at \u00e5 bruke kartleggingsverkt\u00f8y er bedre egnet til identifisere minoritetsspr\u00e5klige elever med lesevansker enn l\u00e6reres egne vurderinger.\n\nP\u00e5 begge skolene f\u00e5r de minoritetsspr\u00e5klige elevene leseoppl\u00e6ring hovedsakelig p\u00e5 sitt andrespr\u00e5k, norsk. Jeg peker p\u00e5 at tospr\u00e5klige programmer i gjennomganger av litteraturen ser ut til \u00e5 ha en bedre effekt p\u00e5 elevers lesing p\u00e5 et andrespr\u00e5k, enn oppl\u00e6ring som kun foreg\u00e5r p\u00e5 elevenes andrespr\u00e5k. Kvaliteten p\u00e5 leseoppl\u00e6ringen anses imidlertid som viktigere enn spr\u00e5ket den foreg\u00e5r p\u00e5. Selv om det kan v\u00e6re en svakhet at de minoritetsspr\u00e5klige elevene ikke f\u00e5r leseoppl\u00e6ring p\u00e5 morsm\u00e5let, anser jeg det som positivt at de f\u00e5r leseoppl\u00e6ring p\u00e5 norsk fra starten av, og at skolene ikke utsetter dette til elevene har oppn\u00e5dd et visst niv\u00e5 av muntlige ferdigheter p\u00e5 norsk, slik det iblant anbefales. Jeg fant videre at begge skolene organiserer elevene i lesegrupper p\u00e5 tvers av basisgruppene. Elevene kan delvis sies \u00e5 v\u00e6re organisert etter niv\u00e5 p\u00e5 leseferdighetene, noe som er ment \u00e5 lette tilpasningen av oppl\u00e6ringen. Begge informantene oppgir at bortfallet av norsk som andrespr\u00e5kplanen ikke har hatt noen innvirkning p\u00e5 hvordan de organiserer leseoppl\u00e6ringen.\n\nI det hele tatt fant jeg fokuset p\u00e5 grunnleggende leseferdigheter \u00e5 v\u00e6re en nyttig innfallsvinkel. Forh\u00e5pentligvis kan oppgaven bidra til \u00e5 gi et mer nyansert bilde av hvilke utfordringer minoritetsspr\u00e5klige elever st\u00e5r ovenfor n\u00e5r de skal l\u00e6re \u00e5 lese p\u00e5 et andrespr\u00e5k, og samtidig si noe om hvordan skolene kan bidra til bedrete leseferdigheter for denne elevgruppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ca9c3f-a9de-45c8-8323-760deb82ec6b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nikodemusevangeliet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:07Z", "text": "# Nikodemusevangeliet\n\n\n\nGrablegungsgruppen i Gro\u00df St. Martin, K\u00f6ln. Fra venstre: Nikodemus, en klagekone, Maria Magdalena, Maria, Johannes, Josef fra Arimatea.\n\n**Nikodemusevangeliet** er et apokryft middelalderskrift som gir seg ut for i f\u00f8rste del \u00e5 v\u00e6re fariseeren og r\u00e5dsherren Nikodemus' referat etter Pontius Pilatus' samtale med den arresterte Jesus og de anklagende j\u00f8dene, og i siste del for \u00e5 gjengi hellige skriftruller om Jesu opphold i D\u00f8dsriket.\n\nN\u00e5r det gjelder Nikodemus befatning med Jesus, skal han i f\u00f8lge Johannes (Joh. 3,1) ha opps\u00f8kt ham i ly av nattens mulm og m\u00f8rke for \u00e5 samtale med ham om anklagene som var reist mot ham av de j\u00f8diske lederne. Bibelens skriftsteder forteller at Nikodemus ga r\u00e5dsherrene en irettesettelse, og hevdet at lovene forlangte at ingen skulle d\u00f8mmes uten forh\u00f8r, unders\u00f8kelser og en rettferdig domsavsigelse (Joh. 7,50). Etter Jesu korsfestelse sluttet Nikodemus seg til r\u00e5dsrepresentanten Josef fra Arimateas f\u00f8lge, og brakte med seg hundre pund myrra og aloe til begravelsen (Joh. 19,39).\n\nAt det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter til hele Nikodemusevangeliet vitner om dens tidligere utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem, et annet inneholder legenden om St. Veronika og svetteduken.\n\n## Forh\u00f8ret av Jesus\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8rste delen av Nikodemusevangeliet, er den som gjerne blir omtalt som Pilatusaktene eller Pilatusgjerningene som handler om prefektens avh\u00f8r av Jesus og om rettssaken som f\u00f8rte til d\u00f8dsdommen. Selv om det er p\u00e5st\u00e5tt at Pontius Pilatus skulle ha sendt keiser Tiberius visse etterretninger om Jesus, har han neppe hatt det minste \u00e5 bestille med hva den greske teksten omtaler som \u00abde akter som ble til under Pontius Pilatus\u00bb.\n\nDen eklektiske bruken av det forholdsvis sene evangeliet etter Johannes, og den gode kjennskapen til b\u00e5de Matteusevangeliet og Lukasevangeliet gj\u00f8r det er ytterst tvilsomt om referatet egentlig skriver seg fra noen vitneerkl\u00e6ring. Tilf\u00f8yelsene som gj\u00f8r tekstene mer helhetlige tyder heller ikke p\u00e5 at r\u00e5dsherren Nikodemus kunne hatt noe med skriftet \u00e5 gj\u00f8re. Som bevis anf\u00f8res dessuten at evangeliet ikke har noen opprinnelig hebraisk form, men at skriftet synes forfattet p\u00e5 gresk.\n\nPilatusaktene best\u00e5r av en prolog og i alt 16 kapitler, formet som dialoger i historisk presens:\n\n  - **Innledning** hvor pretor Ananias presenterer seg som oversetter fra hebraisk av Nikodemus' etterlatte erindringer (hypomnemata) og daterer sitt eget arbeid med manuskriptet til \u00e5r 425 e.Kr.\n  - **Kapittel 1**: Med vekt p\u00e5 fremstillingen i Johannesevangeliet skildres prosessen hvor de j\u00f8diske lederne fremf\u00f8rer anklagene mot Jesus for Pilatus og hevder at han erkl\u00e6rer seg som deres konge, og bryter sabbaten ved \u00e5 drive trolldom, terapeutiske \u00f8velser og eksorsisme. Da Jesus selv trer inn hos Pilatus b\u00f8yer fanene med keiserbildene seg for ham.\n  - **Kapittel 2**: Pilatus' hustru forteller at hun i en dr\u00f8m er blitt advart mot \u00e5 d\u00f8mme Jesus, noe j\u00f8dene mener skyldes hans trolldomsevner. De beskylder ham for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i utukt, for \u00e5 ha beg\u00e5tt barnemord i Betlehem og for \u00e5 ha jaget sine foreldre p\u00e5 flukt til Egypt. 12 navngitte menn forsvarer Jesus, mens Pilatus kun ser det som uttrykk for godhet at han har helbredet syke p\u00e5 sabbaten.\n  - **Kapittel 3-4**: Pilatus fremst\u00e5r n\u00e6rmest som pseudokristen, men vasker sine hender og ber p\u00e5 polyteistisk vis til solguden Helios om at Jesus ikke m\u00e5tte bli d\u00f8mt dersom han var uskyldig. J\u00f8dene argumenterer heftig for \u00e5 f\u00e5 ham korsfestet.\n  - **Kapittel 5**: Nikodemus forsvarer Jesus og mener tegnene vil best\u00e5 dersom de virkelig skriver seg fra Gud. J\u00f8dene beskylder b\u00e5de Nikodemus og Pilatus for \u00e5 ha blitt Jesu disipler.\n  - **Kapittel 6-8**: J\u00f8der som er blitt helbredet av Jesus st\u00e5r frem og vitner for ham.\n  - **Kapittel 9**: Pilatus s\u00f8ker r\u00e5d hos Nikodemus og de 12 navngitte forsvarere, og stiller deretter hordene valget mellom \u00e5 frigi enten Jesus eller Barabbas.\n  - **Kapittel 10**: Jesu ord p\u00e5 korset, spott og dialog med r\u00f8verne Dysmas og Gastas som han blir korsfestet sammen med.\n  - **Kapittel 11**: Skildrer Jesu d\u00f8d og forteller om de romerske vaktenes reaksjon p\u00e5 alle de underfundige j\u00e6rtegn som skjer. Josef fra Arimatea f\u00e5r tillatelse til \u00e5 gravlegge Jesus. Han kj\u00f8per linklede og gir ham en grav hvor ingen f\u00f8r har v\u00e6rt gravlagt.\n  - **Kapittel 12**: Josef fra Arimatea p\u00e5gripes og arresteres av de j\u00f8diske lederne for \u00e5 ha krenket dem ved \u00e5 sammenlikne dem med Goliat. Det lykkes har p\u00e5 mirakul\u00f8st vis r\u00f8mt. Samtidig jaktes det p\u00e5 Nikodemus og de 12 navngitte mennene uten at de blir funnet og fanget.\n  - **Kapittel 13**: Josefs forsvinning oppdages. Gravvaktene forteller om Jesu oppstandelse, men bestikkes til ikke \u00e5 fortelle det videre.\n  - **Kapittel 14**: Noen j\u00f8der fra Galilea forteller at de har sett Jesus st\u00e5 p\u00e5 fjellet Mamilk og be sine disipler om \u00e5 reise ut i verden og drive misjon og forkynne Guds ord, helbrede syke og drive ut demoner, f\u00f8r han stiger opp i himmelen. Yppersteprestene Annas og Kaifas p\u00e5st\u00e5r at oppstandelsen fra de d\u00f8de kun var et bedrag og falske rykter.\n  - *Kapittel 15*: Nikodemus st\u00f8tter galileernes fortelling. Josef fra Arimatea bes\u00f8ker Nikodemus i hans hjem, hvor det stelles i stand til festm\u00e5ltid for de j\u00f8diske lederne. Josef forteller n\u00e5 hvordan den gjenoppst\u00e5tte Jesus kom og befridde ham fra arresten, og brakt ham hjem til seg selv med beskjed om \u00e5 holde seg i ro der i 40 dager.\n  - **Kapittel 16**: Etter \u00e5 ha h\u00f8rt Josefs beretning kommer j\u00f8dene til erkjennelse og gir seg til \u00e5 faste. Vi f\u00e5r h\u00f8re at den romerske soldaten Longinus p\u00e5f\u00f8rte Jesus skade ved \u00e5 stikke spydet sitt i siden p\u00e5 ham. L\u00e6reren Levi forteller historien om den gang Jesus som barn opps\u00f8te de skriftl\u00e6rde i tempelet. Galileerne vitner om Jesu himmelfart, og Gud prises for sitt universelle herred\u00f8mme.\n\n\n\nJesu nedstigning til helvete, gresk freske fra 1000-tallet.\n\nAllerede p\u00e5 400-tallet ble det gjort en koptisk oversettelse av Pilatusaktene. Likevel er nok den andre delen med nedstigningen til D\u00f8dsriket eldst. Trolig er det med r\u00f8tter tilbake i oldkirken at Frelseren skildres i den liminale tilstand da han i tre d\u00f8gn oppholder seg blant de d\u00f8de, og s\u00f8rger for \u00e5 befri Adam og Eva og alle de andre som i livet var blitt lurt av djevelen til \u00e5 gj\u00f8re galt. Den visjon\u00e6re opplevelsen hevdes \u00e5 ha v\u00e6rt overlevert Josef fra Arimatea og Nikodemus p\u00e5 skriftruller ved Jesu grav.\n\nTeksten synes basert p\u00e5 Lukas 23 hvor det forteller om to sjeler som sto opp fra de d\u00f8de sammen med Jesus og gikk til Det h\u00f8ye r\u00e5d for \u00e5 vitne om hva som skjedde da Jesus steg ned til d\u00f8dsriket. Her er det Nikodemusevangeliet kan berette hva Jesus foretok seg i D\u00f8dsriket i tre dagene f\u00f8r han sto opp fra de d\u00f8de, som det ikke fortalt noe om i Bibelen.\n\nEn regner med at det b\u00e5de finnes kristendomsfiendtlige og kristendomsvennlige Pilatusakter, i en tid da kristendommen var i ferd med \u00e5 vinne fotfeste i st\u00f8rre deler av Romerrike. Likeledes hevder dr. teol Niels Willert at det finnes vitnesbyrd om at ogs\u00e5 siste del av Nikodemusevangeliet m\u00e5tte ha tjent som anti-religi\u00f8st propagandaskrift.\n\n\n\nN\u00e5r Midgardsormen opptrer i en evangelietekst om Jesus' nedstigning til helvete er det er s\u00e6regent uttrykk for et kulturm\u00f8te. Bilde av steinhuggerkunst i Saint-\u00c9tienne-katedralen i Caen.\n\nNikodemusevangeliet ble p\u00e5 1100-tallet oversatt og omarbeidet til norr\u00f8nt under tittelen *Nidrstigningar Saga* eller *Soga om nedstiginga i d\u00f8dsriket*; verket ble en rik kilde til norsk, middelalderlig kirkekunst. Den korte teksten p\u00e5 10 kapittel skildrer et kosmisk drama med himmelmakter og beskrivelser av d\u00f8dsriket.\n\nMoses og profetene Jesaja og Mika opptrer; det samme gj\u00f8r ogs\u00e5 Midgardsormen. Kulturm\u00f8tet mellom den oldkirkelige teksten og den norr\u00f8ne kulturens repertoar av gode og onde makter blir fullstendig n\u00e5r djevelen omtales som \u00abj\u00f8tulen Satan, hovdingen i D\u00f8dsriket\u00bb.\n\n## En Grundtvig-salme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHistorien om nedfarten til D\u00f8dsriket inspirerte N.F.S. Grundtvig \u2013 via lesning av den angelsaksiske hymnedikteren C\u00e6dmon \u2013 til \u00e5 skrive salmen \u00abI Kv\u00e6ld blev der banket paa Helvedes Port\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "133d39ca-b3d9-4c73-876f-17f7a2a1ae34"}
{"url": "http://blog.fjeldborg.no/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:57Z", "text": "## s\u00f8ndag 29. januar 2012\n\n### Lilla s\u00f8ndag\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nS\u00e5 er jeg tilbake p\u00e5 lilla.  \nLilla blomster og lilla puter. Det skal jo ikke mer til for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 trangen til forandring.  \n  \nSiden sist har det v\u00e6rt messe p\u00e5 Lillestr\u00f8m og en nydelig dag p\u00e5 farten sammen med verdens beste Jeanette.  \nLunsj med NIB-jentene, samt et knippe andre fine bloggere, og masse god skravling, gav ny energi.  \nOg malelyst\\! Enda godt jeg har noen prosjekter foran meg...  \n  \nFin s\u00f8ndag, alle\\!  \n  \n*Translation:*  \n*I\u00b4m back at loving purple.*  \n*Purple flowers and purple cushions. A small change, but still enough.*  \n*  \n*  \n*Since last time, I\u00b4ve been visiting the Norwegian interior fair at Lillestr\u00f8m, and had a wonderful day on the road with the worlds greatest Jeanette.*  \n*Lunch with NIB and other fine bloggers, and lots of chatting gave new energy.*  \n*  \n*  \n* Nice Sunday, all\\!*  \n  \n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 14:33   26 kommentarer      \n\n Etiketter: POLKAlove, Stue, S\u00f8ndag \n\n \n\n## onsdag 25. januar 2012\n\n### Tangerine Tango p\u00e5 13\n\n  \n\"Colour of the year 2012\" fra Pantone heter \"Tangerine Tango\". Ganske n\u00e6rt beslektet med oransje.  \nOg er det \u00e9n farge vi har mye av p\u00e5 13, s\u00e5 er det nemlig oransje. I flere forskjellige nyanser.  \n  \n\n  \n\n\n\n\n  \nDen kuleste oransje lampeskjermen?\\! Litt s\u00e5nn Verner Panton-aktig.  \n  \nOgs\u00e5 inviterer vi til kvelds\u00e5pent i butikken torsdag 2. februar, s\u00e5 hold av datoen om du befinner deg i n\u00e6rheten (eller om du vil reise langveis fra, selvsagt\\!).  \nDe superfine POLKAlove\\! stickersene skal v\u00e6re p\u00e5 plass til da. Og det skal ogs\u00e5 s\u00f8te kaninlamper og verdens fjongeste gyngehest v\u00e6re\\! Velkommen\\!  \n  \n\n\n\n  \n Lagt inn av Ingrid - Fjeldborg   kl. 15:47   10 kommentarer      \n\n## tirsdag 24. januar 2012\n\n### A day at the office\n\n\n\n\n\nKatt.  \nPerler.  \nEn helt vanlig dag p\u00e5 Ingrids kontor.  \nJeg liker \u00e5 bryte opp \u00f8ktene ved Macen med litt perling og plastikk-eiffelt\u00e5rn. Gj\u00f8r godt for hum\u00f8ret (og musearmen).  \n  \n\n\n\n  \nMadicken er ogs\u00e5 p\u00e5 kontor.  \nViktigste ansvarsomr\u00e5de: passe p\u00e5 silkepapiret og at det blir s\u00e5nn passe kr\u00f8llete...  \n  \n*Ha en fin ettermiddag\\! *  \n  \n  \n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 15:38   9 kommentarer      \n\n## mandag 23. januar 2012\n\n### Fiint, gammelt ...\n\n\n\n... hus.  \n  \nJeg elsker huset v\u00e5rt. De fine gamle detaljene som vitner om levd liv i snart hundre \u00e5r. D\u00f8rstokken som er slitt ned p\u00e5 midten, spor etter d\u00f8rer som en gang har v\u00e6rt, litt rust og litt sprekker.  \nF\u00f8lelsen av hva som ligger i veggene, tanker om hva huset v\u00e5rt har opplevd. Og all kj\u00e6rligheten vi har gitt bort i snart fire \u00e5r. Pluss blod, svette og t\u00e5rer...   \n  \nSm\u00e5 ting som gj\u00f8r det store bildet for min del. Og som det er nyttig \u00e5 feste seg ved n\u00e5r vi merker vinteren p\u00e5 kroppen, isolasjonsl\u00f8se som vi er... eller river oss i h\u00e5ret fordi sikringene g\u00e5r, eller fordi h\u00f8st -og vinterstormene lar vannet sildre inn gjennom en utett vegg...  \nViktig \u00e5 huske p\u00e5 n\u00e5r den gamle kledningen sier i fra at den vil byttes ut og takstein bl\u00e5ser av taket.  \n  \nJo, det hender jeg tenker at det hadde v\u00e6rt ganske digg med et nytt hus. Vannb\u00e5ren varme, tette vegger, rette vinkler og nymotens isolasjon...  \nMen stort sett greier jeg \u00e5 huske p\u00e5 hvorfor jeg elsker v\u00e5rt gamle, og litt skjeve hus.  \n  \nOg at alt ordner seg til slutt. Mitt motto her i livet.\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 16:03   19 kommentarer      \n\n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### S\u00f8ndag + sn\u00f8\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nEndelig tid til \u00e5 spise frokost sammen. Lenge. Ny fj\u00f8l med deilig p\u00e5legg, rykende varm kaffe og tente lys.  \nUt p\u00e5 tur i nydelig sn\u00f8landskap, hvor perfekte to bl\u00e5 gav r\u00f8de roser i kinna.  \n  \nH\u00e5per du har hatt en fin s\u00f8ndag ogs\u00e5\\!\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 20:03   15 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 21. januar 2012\n\n### Rie Elise nytt\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nFine produkt og inspirasjonsbilder i Rie Elise Larsens nye katalog.  \nDe fine kortene vil jeg iallefall bestille inn til 13. Jeg digger \u00e5 dekorere med kort. Kjapt, rimelig og effektfullt. Perfekt match med washiteip. Kanskje skal jeg ogs\u00e5 ta inn noen av de fine boksene?  \n  \nSer du noe du liker, m\u00e5 du gjerne si ifra, s\u00e5 kan det hende jeg kan ta det med i bestillingen.  \n  \n\n\n\n  \nFin l\u00f8rdag alle\\!\n\n## torsdag 19. januar 2012\n\n### POLKAlove\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\u00c5, som jeg elsker en kjapp forandring\\! Digger den \"nye\" veggen over skrivebordet i stua. Her har jeg nemlig klistret opp POLKAlove\\! - de fineste fargede, polkaprikkete wallstickers, som gj\u00f8r mye ut av seg uten \u00e5 ta over hele rommet.  \nDet er Umlaute Designbureau, selvsagt fra Danmark, som st\u00e5r bak disse sm\u00e5 godbitene, og snart, snart kan du kj\u00f8pe dem hos meg p\u00e5 13\\!  \n  \nN\u00e5 b\u00e6rer det avsted med kamerautstyr p\u00e5 skulderen, ha en fin dag\\! Det skal jeg ;)\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 10:41   27 kommentarer      \n\n## mandag 16. januar 2012\n\n### Favoritt\n\n\n\n\n\n\n\n  \nEndelig har jeg ranunkler p\u00e5 bordet\\! I en nydelig rubinr\u00f8d-nesten-sort nyanse. Favorittblomst (i tillegg til peoner, da, men det er jo fremdeles noen m\u00e5neders ventetid p\u00e5 dem).  \nTilbakelagt en bra helg med \u00e5rets f\u00f8rste 30 \u00e5rs lag (blant mange:), og n\u00e5 er det hektisk, men g\u00f8y uke i full gang.  \n*Paljettgenseren m\u00e5tte bli med meg hjem... siden den s\u00e5 elskverdig var nedsatt med 50%... Elsker den\\! Helt klart en ny favoritt.*  \n  \nN\u00e5 gleder vi oss til f\u00f8rste program av \"Brille\"\u00a0 - store B\u00e5rd og Harald fans som vi er her i huset. Hurra\\!  \n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 21:31   11 kommentarer      \n\n## fredag 13. januar 2012\n\n### Pinteresthekta\n\n\n\n\n\n\n\nEtter litt pr\u00f8ving og feilig har jeg blitt skikkelig hekta p\u00e5 Pinterest. Dagens bilder er en samling av noen av mine favorittpins for \u00f8yeblikket.  \nAh, s\u00e5 vakkert r\u00e5tt treverk er\\! Og betong blir jeg jo ikke lei av... Kombinasjonen mellom disse to er usl\u00e5elig, synes jeg.  \nPinterest er alts\u00e5 en herlig jungel av inspirasjon. V\u00e6r kreativ med s\u00f8keord, og du finner mest sannsynlig det du leter etter.  \n  \nVil du sjekke ut \"pinsa\" mine, kan du trykke her.  \n  \n\nGod helg, da folkens\\!\n\n Lagt inn av Ingrid - Fjeldborg   kl. 15:34   13 kommentarer      \n\n Etiketter: Inspirasjon \n\n## onsdag 11. januar 2012\n\n### Nespresso is in the house\n\n\n\n  \nDet tok oss lang nok tid \u00e5 innfinne oss med at vi ikke skulle ha manuell espressomaskin. Vi er litt s\u00e5nn at jo vanskeligere og mer komplisert det kan gj\u00f8res, - ja takk...  \nFjor\u00e5rets nytt\u00e5rsforsett var derfor \u00e5 gj\u00f8re ting litt enklere for oss selv. Ikke alltid velge de vanskelige l\u00f8sningene.  \nDa vi f\u00f8rst bestemte oss for en lettvint Nespressomaskin, gikk det fort... og vi har ikke angret.  \nJulegaven fra oss til oss. Digg \u00e5 bare trykke p\u00e5 knappen. Bra resultat hver gang.  \nVi har valgt modell Citiz D110, v\u00e5r er sort og uten melkeskummer, men finnes ogs\u00e5 med.\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 12:41   24 kommentarer      \n\n## tirsdag 10. januar 2012\n\n### \u00c5rets f\u00f8rste bruktskatter\n\n\n\n\n\n\n\n  \nEn tur p\u00e5 bruktbutikken i g\u00e5r resulterte i den s\u00f8teste vesle grisefj\u00f8l.  \nOg s\u00f8t asjett med bl\u00e5 blomst og gullkant. Er nesten litt forelsket i denne. Bl\u00e5tt er hot...  \n  \nSn\u00f8en som falt i g\u00e5r ligger enn\u00e5, og det er s\u00e5 vakkert, hvitt og lyst hos oss i dag.  \nV\u00e5r uferdige utestue venter dog p\u00e5 varmere v\u00e6r. S\u00e5nn at den kan bli ferdig. S\u00e5nn at vi kan nyte v\u00e5r, sommer og h\u00f8st ute, men allikevel under tak.  \nGleder meg innmari til \u00e5 innrede den, og har s\u00e5 mange ideer som skal ut i livet. Samler fine inspirasjonsbilder og snart begynner nok detaljplanleggingen...  \n  \n\n\n\n  \n*Fin tirsdag til deg som titter innom\\!*\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 13:00   16 kommentarer      \n\n## mandag 9. januar 2012\n\n### Januarmorgen\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nLyset som er p\u00e5 vei tilbake.  \nFyr p\u00e5 peisen.  \nDrivved fra fj\u00e6ra pyntet med lys.  \nKaffe i en kopp.  \nHeldige meg som f\u00e5r sitte inn og nyte.  \n  \nS\u00e5 startet det \u00e5 sn\u00f8. Fine lette fnugg som blir til det vakreste hvite landskap.  \nFine januar.\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 11:10   25 kommentarer      \n\n## s\u00f8ndag 8. januar 2012\n\n### Litt r\u00f8dt\n\n\n\n\n\n  \nJulepynten er alts\u00e5 pakket vekk, og dermed har jeg funnet frem noen r\u00f8de detaljer.  \nDet er jo en relativt liten dose, og det er nok derfor det funker for meg. Enn s\u00e5 lenge iallefall ;)  \n  \nVeldig kjekt med veggfestet fra IKEAs \"Tertial\"-lampe p\u00e5 veggen, som gj\u00f8r at jeg enkelt kan bytte lampe, alt etter som hvilken farge jeg vil ha over sofaen (har slike arkitektlamper i *mange* farger etterhvert...).  \n  \nVi har innledet s\u00f8ndagskvelden ved den lange arbeidsbenken v\u00e5r i 2. etasje, og koser oss foran hver v\u00e5r Mac. Fint \u00e5 sitte sammen og jobbe.  \n  \n\nFin s\u00f8ndagskveld til deg og\\!\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 19:17   9 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 7. januar 2012\n\n### Nye puter p\u00e5 Epla.\n\n\n\n  \n\n\nEn liten gjeng herlige nye puter har funnet veien inn i Eplabutikken min. Lyse, friske farger som smaker v\u00e5r.  \nN\u00e5 som julen er ute av huset er det deilig \u00e5 omgi seg med rene flater og friske blomstrende puter, synes jeg. Venter bare p\u00e5 at ranunklene skal dukke opp i blomsterbutikken, slik at jeg kan nyte noen ekte blomster ogs\u00e5...  \n  \n\n\n\n  \nHa en nydelig l\u00f8rdag\\!\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 09:30   17 kommentarer      \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8639fe71-9609-4da5-ad19-c42c8bf21de5"}
{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/fukuoka/jeju-air", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:00Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Japan  \\> Fly Fukuoka \\> **Fukuoka reiser med Jeju Air** \n\n#  Fly Fukuoka med Jeju Air \n\n  \n## Flybilletter til Fukuoka med Jeju Air\n\n\u00a0\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Fukuoka med Jeju Air**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Fukuoka med Jeju Air p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har startet s\u00f8ket, vent et par sekunder og du vil se resultatene for **reiser til Fukuoka med Jeju Air** For \u00e5 forbedre s\u00f8ket etter billige reiser til Fukuoka med Jeju Air, s\u00e5 har vi lagt til de beste **spesialtilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt av v\u00e5re brukere p\u00e5 Bravofly's nettside. P\u00e5 Bravofly's nettsted er **billettprisene** oppdatert hver gang du foretar et nytt s\u00f8k. Gjennom avtaler med de viktigste selskapene innenfor turisme, har vi tilgang til all informasjon som trengs for at du skal kunne kj\u00f8pe billetter online. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81d4fb6c-5bc2-416a-b34c-cc983c3df964"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/hagen-ny-rektor-pa-finneid-skole/19.10793", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:33Z", "text": "## Hagen ny rektor p\u00e5 Finneid skole\n\n\n\nTILBAKE TIL SKOLEN. Trond Hagen blir ny rektor p\u00e5 Finneid skole og gleder seg til skolestart. Han gir seg derfor n\u00e5 som hovedtillitsvalgt etter tre \u00e5r. Foto: Helge Simonsen\n\nTrond Hagen blir ny rektor p\u00e5 Finneid skole, og gleder seg til skolestart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f01a85-053e-4450-b11f-28ed3de39e72"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho404790/hotel-iron-horse-amsterdam-nederland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:48Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\nSpesielle avbestillingsvilk\u00e5r eller -gebyrer kan gjelde ved gruppebestillinger (mer enn \u00e5tte rom p\u00e5 samme overnattingssted/datoer).\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift p\u00e5 4.7149 prosent\n\n### Valgfrie tillegg\n\n## Hotel Iron Horse i Amsterdams vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\nSpesielle avbestillingsvilk\u00e5r eller -gebyrer kan gjelde ved gruppebestillinger (mer enn \u00e5tte rom p\u00e5 samme overnattingssted/datoer).\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift p\u00e5 4.7149 prosent\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 45 EUR per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 9.95 EUR per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Det var generelt bra. Utrolig d\u00e5rlige puter, men hyggelig betjening.\n\n> Hotellet hadde gode senger og st\u00f8rrelsen p\u00e5 rommet var bra. Hotellet serverte frokost, men spiste p\u00e5 kaf\u00e8en som ligger vegg i vegg med hotellet. Det er ogs\u00e5 en dagligvarebutikk som ligger rett utenfor. Lett \u00e5 komme seg mellom hotell og flyplass med buss. Hyggelige ansatte og rent rom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdd1d282-a6b6-489a-a66b-5cd382a632d2"}
{"url": "http://www.languagecourse.net/no/om-oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:35Z", "text": "\n\n**V\u00e5r visjon**\n\n  \n\u00c5 sammenligne priser og tilbud fra agenter og spr\u00e5kskoler i trykte kataloger, gjorde det til en tidkrevende prosess \u00e5 f\u00e5 oversikt over spansk kurs i Barcelona. Dette frustrerte LanguageCourse.Nets grunnlegger Daniel Spohn som begynte \u00e5 tenke over hvordan man mer effektivt kunne finne frem til det beste spr\u00e5kkurset. Han var overbevist om at **alle ville spare tid og f\u00e5 bedre informasjon f\u00f8r de tok en beslutning,** hvis det fantes en **objektiv** webside som kunne:  \n  \n\n  - Velge de **mest anerkjente, autoriserte spr\u00e5kskolene** i alle land verden over\n  - gi **all relevant kurs informasjon,** komplett og detaljert p\u00e5 ett sted\n  - gi et forum for **usensurerte erfaringsrapporter** fra et stort antall tidligere kursdeltagere\n  - Finne de skoler som oppfyller s\u00e6rlige \u00f8nsker og tilby en komplett, **tydelig pris- og kvalitetssammenligning** av skolene **i l\u00f8pet av f\u00e5 sekunder.**\n\n**Gratis Online l\u00f8ringsverkt\u00f8y:**  \nDet er v\u00e5r intensjon \u00e5 utvikle nyskapende l\u00e6remidler i verdensklasse og gj\u00f8re dem gratis tilgjengelig for alle. V\u00e5re verkt\u00f8y skal v\u00e6re morsomme \u00e5 bruke og samtidig gi elevene st\u00f8rst mulig fremgang p\u00e5 minst mulig tid og bruke den nyeste forskning innenfor l\u00e6ring. Oppbygg og frisk opp ordforr\u00e5det ditt p\u00e5 over 30 spr\u00e5k p\u00e5 rekordtid uten stress og i ditt eget tempo.\n\n**Firmaet**\n\n  \nI dag LanguageCourse.Net har muligens blitt den mest bes\u00f8kte uavhengige nettstedet for spr\u00e5kkurs, og en av de ledende spr\u00e5kkurs byr\u00e5er i verden. P\u00e5 toppen av \u00e5 gi en gjennomsiktig sammenligning av mer enn 5000 spr\u00e5kkurs i over 50 land,tilbyr LanguageCourse.Net en gratis bestillingstjeneste og garanterer at kunder betaler de laveste prisene\n\nLanguageCourse.Net har mottatt flere priser og mye positiv omtale i pressen. Det administrative hovedkontoret ligger i det dynamiske sentrum av Barcelona.\n\n**V\u00e5rt Team - Hva vi gj\u00f8r for deg**\n\n  \nV\u00e5rt internasjonale support team som er valgt ut fra omfattende spr\u00e5kreiseopplevelser- har en bred internasjonal bakgrunn. Du kan velge \u00e5 snakke med konsulenter som har engelsk, tysk, spansk, japansk, nederlandsk, fransk, italiensk, russisk, svensk og katalansk som morsm\u00e5l.\n\nVi vet hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 arrangere et kurs og overnatting i utlandet, spesielt hvis du fortsatt ikke er trygg spr\u00e5ket i landet du skal til. Vi samarbeider med skolen for deg og gir deg st\u00f8tte og r\u00e5d fra det \u00f8yeblikket du begynner \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 dra p\u00e5 et kurs i utlandet og gjennom hele veien f\u00f8r og etter du er ferdig med kurset.\n\nKontakt oss og vi vil hjelpe deg \u00e5 velge den beste skolen og veilede deg gjennom bestillingsprosessen, slik at du ikke trenger \u00e5 bekymre deg om noe.\n\n**Over 40.000 studenter har allerede brukt v\u00e5r tjeneste. La oss hjelpe deg \u00e5 velge riktig skole for ditt neste spr\u00e5kkurs.**\n\n\u00a0  \n  \n\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "253bf7fb-f237-4296-b0f8-5a0e9df8f37c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Rorledning-med-gylne-draper-skal-fa-slutt-pa-brakete-lastebiler-78675b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:08Z", "text": "# R\u00f8rledning med gylne dr\u00e5per skal f\u00e5 slutt p\u00e5 br\u00e5kete lastebiler\n\nLene Skogstr\u00f8m\n\nOppdatert: 25.sep.2014 13:35\n\nPublisert: 24.sep.2014 20:52\n\n  \n  - \n    \n     \u00d8l-i-r\u00f8r f\u00f8r det havner p\u00e5 bar blir snart en realitet i Brugge, Belgia.  FOTO: Bj\u00f8rke Magnus Knutsen \n\nDen vakre middelalderbyen Brugge planlegger \u00e5 bygge en r\u00f8rledning for \u00f8l - Belgias aller f\u00f8rste.\n\n\n\u00d8l-r\u00f8rledningen skal knytte et over 500 \u00e5r gammelt bryggeri sammen med et \u00f8ltapperi i n\u00e6rheten, skriver nyhetsbyr\u00e5et AFP og den britiske avisen The Telegraph.\n\nFolk som bor i Brugge er lei av br\u00e5kete lastebiler ved sine ber\u00f8mte kanaler. Myndighetene i middelalderbyen har godkjent konstruksjonen av \u00f8l-r\u00f8rledningen.\n\nDen tre kilometer lange undergrunnsledningen skal lenke De Halve Maan-bryggeriet i hjertet av byen til en n\u00e6ringspark der \u00f8let blir tappet p\u00e5 flasker og fraktet til \u00f8lhunder over hele verden, if\u00f8lge direkt\u00f8r Xavier Vanneste.\n\n\u2014 Utgangspunktet for ideen er hensynet til milj\u00f8 og livskvalitet, ikke \u00f8konomiske grunner, sier han.\n\nN\u00e5r den er endelig godkjent og st\u00e5r ferdig, vil \u00f8l-ledningen holde 500 lastebiler utenfor byens brosteinsbelagte smug hvert \u00e5r, rundt 85 prosent av byens lastebiltrafikk.\n\n## \u00d8lbrygging i \u00e5rhundrer\n\n\u00d8l har alltid blitt brygget p\u00e5 dette stedet i \u00e5rhundrenes l\u00f8p. 100.000 turister bes\u00f8ker anlegget hvert \u00e5r, en av hovedattraksjonene p\u00e5 rundturer i Brugge, som for \u00f8vrig st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.\n\nTapping p\u00e5 flasker ble skilt fra bryggeriet og flyttet ut av byen i 2010.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skade byens gotiske fasader, vil utbyggerne bak r\u00f8rledningen ta i bruk sv\u00e6rt moderne teknologi, utviklet for transport av olje og gass.\n\nDet er bryggeriet som betaler for r\u00f8rledningen \u2013 Belgias aller f\u00f8rste. Men direkt\u00f8r Vanneste kunne forel\u00f8pig ikke ansl\u00e5 kostnadene. Konstruksjonen skal starte neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43a627e1-7738-493b-8684-d07c87c97876"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/historisk-lavt-niva-pa-kortsvindel-i-norge/61299561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:09Z", "text": "\n\n# Historisk lavt niv\u00e5 p\u00e5 kortsvindel i Norge\n\nTrygt \u00e5 bruke kortet i fysiske butikker \u2013 den st\u00f8rste trusselen er p\u00e5 nettet.\n\n3\\. februar 2013 kl. 16.42\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nVisas svindeltall for 2012 er gode nyheter for deg som har et kort eller to i lommeboken. Svindel mot norske kortholdere er nemlig p\u00e5 et historisk lavt niv\u00e5. Kun 0,017 prosent av alle norske Visa-transaksjoner er utsatt for svindel. 17 av 100.000 transaksjoner med andre ord.\n\n**Svindel mot norske kortholdere er under halvparten av snittet for Europa.**\n\n### Effektive tiltak\n\nInformasjonssjef i Skandiabanken, Johnny Anderson, forteller at det de senere \u00e5rene er gjort grep som har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive i kampen mot kortsvindel. Det sikrer deg som kortkunde, uansett hvilken bank du bruker.\n\n**Chip:**  \nSkandiabanken p\u00e5 sin side innf\u00f8rte chip p\u00e5 kortene i 2009, og i l\u00f8pet av et \u00e5r var antallet reklamasjoner (erstatningskrav fra kunder ved kortsvindel) redusert med 50 prosent. Innf\u00f8ring av chip er det enkelttiltaket som har hatt st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 svindeltallene.\n\n**Men v\u00e6r obs\\! Her blir kortet kopiert p\u00e5 en norsk bensinstasjon**\n\n**Regionsperre:**  \nAndersson forteller videre at regionsperre p\u00e5 kortet har redusert svindelen med ytterligere ti prosent fra 2010 til 2011. Skandiabanken var imidlertid ikke f\u00f8rst ute med denne l\u00f8sningen i Norge. Handelsbanken var blant bankene som var f\u00f8rst ute med et slikt tilbud til kundene sine. Med regionsperre velger du selv i hvilke verdensdeler det skal v\u00e6re mulig \u00e5 bruke kortet. Det gjelder bare \u00e5 huske \u00e5 l\u00e5se opp kortene n\u00e5r du skal ut p\u00e5 langtur.\n\n**Sikker netthandel:**  \nDet tredje tiltaket som ogs\u00e5 har hatt positiv effekt p\u00e5 svindeltallene er l\u00f8sninger for sikker netthandel. Med Verified by Visa har du en forsterket trygghet n\u00e5r du handler p\u00e5 nett. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i reklamasjonstallene hos Skandiabanken, forteller Anderson til DinSide.\n\n**Visste du forresten at det sitter en hel gjeng i Mo i Rana og overv\u00e5ker kortbruken din? Herfra avverges kortsvindel for flere titalls millioner kroner.**\n\n### Nordmenn fortsatt utsatt p\u00e5 reise\n\n\n\n  \nSelv om kortsvindel ligger p\u00e5 et lavt niv\u00e5 i Norge, er nordmenn fortsatt utsatt p\u00e5 reise. Dette gjelder i hovedsak reiser utenfor Europa, og s\u00e6rlig til USA. En stor del av forklaringen ligger i at disse landene ikke har tatt i bruk chip-teknologien. Dermed bruker du magnetstripen for \u00e5 betale, og faren for \u00e5 f\u00e5 magnetstripen kopiert er st\u00f8rre.\n\nNettbanken avsl\u00f8rer imidlertid om du har blitt lurt. Sjekk derfor nettbanken ofte, og s\u00e6rlig om du har v\u00e6rt utenlands. Et annet effektiv virkemiddel er \u00e5 begrense disponibel saldo p\u00e5 l\u00f8nnskontoen \u2013 t\u00f8m kontoen f\u00f8r svindlerne gj\u00f8r det\n\n### Her b\u00f8r varsellampene blinke\n\nForuten reiser utenfor Europa, er det svindel p\u00e5 nett som representerer det st\u00f8rste faren for norske kortbrukere. B\u00e5de netthandel og s\u00e5kalte phishingmailer.\n\n\u2013 I 2012 s\u00e5 vi faktisk en \u00f8kning i antall svindeltilfeller p\u00e5 nett. Dette dreier seg da om kunder som blir svindlet n\u00e5r de handler i nettbutikker, eller kunder som har gitt fra seg kortinformasjon etter at de har mottatt e-post fra svindlere, forklarer Anderson.\n\n\n\n  \nAnderson anbefaler at man fortrinnsvis handler hos kjente nettakt\u00f8rer, og dessuten holder seg til butikker som tilbyr ekstra sikkerhet med l\u00f8sninger som Verified by Visa og MasterCard Securecode. Og i tillegg en anbefaling som tydeligvis ikke kan gjentas ofte nok:\n\n\u2013 Kundene m\u00e5 aldri gi fra seg kontoopplysninger dersom de blir bedt om dette i form av en e-post der du blir bedt om \u00e5 verifisere dine opplysninger. Bankene vil aldri be deg om \u00e5 dele sensitiv informasjon p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier Anderson.\n\n**Lurer du p\u00e5 hvordan en phishingmail ser ut? Her er e-postene du m\u00e5 legge rett i s\u00f8ppelboksen. Ikke trykk p\u00e5 lenken av ren nysgjerrighet, heller\\!**\n\n**Er du lei av hele kortbruken kan du hive deg med p\u00e5 DinSides prosjekt Kj\u00f8pestopp 2013**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720556b1-29cc-440f-a377-16265359ab99"}
{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/en-liten-takk-fra-anton-anne-cath.-vestly-7023063050143", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:01:12Z", "text": "| Innleser:     | Vestly, Anne-Cath.          |\n##### Omtale En liten takk fra Anton\n\n En liten takk fra Anton er den fjerde boka i serien om mormor og de \u00e5tte ungene. Kjenner du huset i skogen og alle som bor der? Akkurat den kvelden mormor skal v\u00e6re barnevakt hender det noe mystisk. Det kommer et helt nytt vesen til den store familien. Du kan og h\u00f8re om da Morten skulle passe grisene, og da mormor og mor skulle v\u00e6re byggmestere og fikk musikk til arbeidet...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cfe4f1e-3145-4cd8-bd64-9c27992d582b"}
{"url": "https://www.proshop.no/Stroemkabel-intern/NZXT-8-Pin-MB-Extension-Cable-250mm-White/2282036?b=startechcom~corsair~deltaco~nzxt~micro~noctua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:38Z", "text": "\nOvenst\u00e5ende informasjon/spesifikasjoner er veiledende og kan uten varsel bli endret av produsenten.  \nDet tas forbehold om trykkfeil og illustrerende bilder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad6f68d9-ac4c-4da2-b73d-dc9dae686d7d"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/troms/nyhetsarkiv/2015/5/johann-andre-forfang-pa-landslaget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:26Z", "text": "\n\n# Johann Andre Forfang p\u00e5 landslaget\n\nNorges Skiforbund har tatt ut syv hoppere p\u00e5 World Cup-landslagene sesongen 2015-2016, deriblant Troms\u00f8hopperen Johann Andre Forfang.\n\nPublisert 08.05.2015\n\nJohann har hatt en veldig bra debutsesong i verdenscupsirkuset og har n\u00e5 f\u00e5tt sin bel\u00f8nning med plass p\u00e5 elitelandslaget i hopp i sesongen 2015/16.\n\nLandslagstrener Alexander St\u00f6ckl har redusert laget for herrer fra\u00a0seks til\u00a0fem hoppere. De \u00f8vrige p\u00e5 laget er Rune Velta, Anders Fannemel, Philip Sj\u00f8en og Kenneth Gangnes.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15acdcac-f04a-4d8f-a04d-9a0a55ebacd7"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article684071.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:51Z", "text": "## MAN+VW-samarbeid\n\n### MAN og VW planlegger et samarbeid rundt lette lastebiler. Det forteller en talsmann hos MAN, if\u00f8lge Dow Jones Newswires.\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 16.3.11\n\nTalsmannen tillegger at selskapet overveier et modul-system.\n\nIf\u00f8lge avisen har samtalene mellom selskapene handlet om lastebiler mellom 3,5 og 7,5 tonn, men at Volkswagen holder alle d\u00f8rer \u00e5pne for alternativer.\n\nVW eier nesten 30 prosent av aksjene i MAN.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Ikke store straffen for dette\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n#### Oppfyller du synskravet?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb2ffc8-4d76-4efa-a8be-8c4a4fa4354f"}
{"url": "http://norvect.no/2014/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:07Z", "text": "# Monthly Archives: July 2014\n\n## Den s\u00e5kalte fl\u00e5ttkrigen. Hvem er egentlig fienden?\n\n\n\n***Pasientaktivisme. Krig. Propaganda. Pseudovitenskap. Konspirasjonsteorier.*** **Fagfolk slenger om seg i sin beskrivelse av fl\u00e5ttsyke og leger som fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe dem. I psykologien sies det at mennesker projiserer egne handlinger over p\u00e5 andre. Det kan se ut til \u00e5 stemme.**\n\nTekst: Trine Dahlman. Foto: NorVect**  \nTil tross for stor uenighet, er det \u00e9n ting alle er enige om. Det trengs mer kunnskap om fl\u00e5tt og fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer. Med det utgangspunktet burde saken v\u00e6re enkel, men det har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellige oppfatninger av hva mer kunnskap er. Mens noen s\u00f8ker ny vitenskap, bruker andre tid p\u00e5 \u00e5 boikotte arrangementer, legge ned behandlingssteder, stoppe forskningsfors\u00f8k og p\u00e5legge fl\u00e5ttsyke psykiske lidelser. Norge har g\u00e5tt fra vondt til verre n\u00e5r feltarbeid foreg\u00e5r p\u00e5 internett, istedenfor ute i naturen, hvor fl\u00e5tten oppholder seg. Studier publisert i 2011 viste at det kommer 4 millioner fl\u00e5tt til Norge hvert \u00e5r med trekkfugl. Det er 12 millioner fl\u00e5tt siden, hvorav kanskje halvparten har lagt 1500 egg hver. Klimaendringer har resultert i \u00f8kning og spredning av fl\u00e5ttbestanden, samt andre vektorb\u00e5rne sykdommer. Det er en grunn til at WHO dedikerte verdens helsedag 2014 til vektorb\u00e5rne sykdommer.\n\n**Smitte over internett**\n\nI mai arrangerte NorVect Skandinavias f\u00f8rste internasjonale fl\u00e5ttkonferanse i Oslo, hvor verdens ledende forskere og klinikere takket ja til \u00e5 komme. Fokus var p\u00e5 forskning og erfaringsbasert kunnskap, med \u00f8nske \u00e5 komme videre fra det som i dag har blitt en betent debatt. Faktum er at alvorlig syke mennesker st\u00e5r uten adekvat helsehjelp. Arrang\u00f8rene av konferansen ble angrepet i kronikker og blogginnlegg, og advarsler ble gitt mot \u00e5 delta. Konferansen ble omtalt som en *alternativmesse*, arrang\u00f8rene *pasientaktivister*, foredragsholderne var *uredelige* og drev *propaganda* av kronisk borreliose*.* Det ble twitret og blogget om hva som foregikk p\u00e5 konferansen, til tross for at skribentene ikke var tilstede. *Fare, fare.* *Amerikanerne kommer for \u00e5 spre frykt om kronisk borreliose.*\n\nEt kjent virkemiddel i propaganda er \u00e5 spre usannheter. Kronisk borreliose var ikke et tema p\u00e5 konferansen. For oss som lever i 2014 har ikke fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer stagnert p\u00e5 hva kronisk borreliose ikke er. Vi er opptatt av hva fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer faktisk er. Fl\u00e5tt er b\u00e6rer av mer enn Borreliose og TBE, deriblant Babesiose, Anaplasmose og Tularemi \u2013 ogs\u00e5 kalt ko-infeksjoner. Det er fullt mulig for et menneske \u00e5 bli smittet av flere mikrober samtidig. Det kommer an p\u00e5 hvem fl\u00e5tten har sugd blod fra f\u00f8r deg. En mus? Hoggorm? Trekkfugl? Hare? Elg? Det er ikke pseudovitenskap. Enkelte fagfolk proklamerer at ko-infeksjoner ikke blir overf\u00f8rt til mennesker, til tross for flere tilfeller i Norge. Hvis det til n\u00f8d skulle skje, er det ikke farlig. Tularemi er kun farlig i andre land, som i USA, hvor d\u00f8deligheten ubehandlet kan v\u00e6re opptil 20%. Tularemi skal, som Borreliose, meldes til MSIS. M\u00f8rketallene er sannsynligvis store. I 2011 estimerte Sverige med n\u00e6rmere 40 000 borreliosetilfeller. En kan sp\u00f8rre seg hva som skjer p\u00e5 grensen mellom Norge og Sverige? Vi deler skog, men Norge tviholder p\u00e5 300 \u00e5rlige borreliosetilfeller. Det er med p\u00e5 \u00e5 ekskludere forskningsmidler til fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer, da sykdommer med lav utbredelse ikke blir prioritert. De utallige menneskene som forteller om langvarig og alvorlig sykdom etter fl\u00e5ttbitt blir p\u00e5lagt smitte over internett og psykiske lidelser, enda de har positive blodpr\u00f8ver i offentlig helsevesen og tidligere kjent fl\u00e5ttbitt. Fl\u00e5ttsyke blir sjelden sjekket for ko-infeksjoner i Norge, da leger mangler verkt\u00f8y og retningslinjer for \u00e5 utrede og behandle infeksjonene.\n\n**Bedre vilk\u00e5r for fl\u00e5tt**\n\nI mai ble det skrevet om en tidobling av borreliosetilfeller i fire norske fylker. En barnelege avverget krisen med beskyldninger om at leger som behandlet pasienter for borreliose uten at sykdommen var p\u00e5vist ved anerkjente vitenskapelige metoder, infiltrerte meldesystemet. Hva definerer anerkjente vitenskapelige metoder n\u00e5r forskning konkluderer med at borreliosetester har for lav sensitivitet? Problemet er vel heller de som ikke blir meldt inn, samt andre fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommer som burde v\u00e6re en del av statistikken. Forskning viser at 50% ikke blir friske etter avsluttet behandling i henhold til norske retningslinjer. Et essensielt sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re hvorfor? Det blir for enkelt \u00e5 skylde p\u00e5 internett.\n\nTiltak som er gjort i Norge de senere \u00e5r har resultert i bedre vilk\u00e5r for fl\u00e5tt og smitte den b\u00e6rer. Deriblant \u00e5 forby br\u00e5tebrann som i enkelte land brukes kontrollert for \u00e5 holde fl\u00e5ttbestanden nede. Ild, t\u00f8rke og \u00e5 knuse fl\u00e5tten, dreper den. Samt enkelte fiender den har i naturen, som snylteveps og sopp. Utover det kan fl\u00e5tten overleve vinteren og flere d\u00f8gn i en fryser. Forskere har oppdaget at fl\u00e5tt infisert av Anaplasma phagocytophilum produserer mer antifryseproteiner enn uinfisert fl\u00e5tt. En vinn-vinn situasjon for b\u00e5de fl\u00e5tt og bakterie. Begge f\u00e5r st\u00f8rre mulighet til \u00e5 overleve og formere seg videre.\n\n**Hva f\u00e5r s\u00e5kalte eksperter til \u00e5 tro at de besitter all kunnskap om den 200 millioner \u00e5r gamle midden som** **har overlevd to masseutryddelser, deriblant katastrofen som for 65 millioner \u00e5r siden utryddet** **dinosaurene?** Bakterier, virus og parasitter, som kan invalidisere mennesker, gj\u00f8r fl\u00e5tt mer rustet i sin overlevelse. N\u00e5r fagfolk beordrer krig mot pasienter som ligger i m\u00f8rke rom og er lenket til rullestol har de nok misforst\u00e5tt hvem den egentlige fienden er.\n\n\n\n  - Interview mit Prof. Volkhard Kempf\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42198f12-c69e-48e4-b56a-33c2cae940e2"}
{"url": "http://docplayer.me/2730921-Olsvikutstillingen-2003.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:39Z", "text": "1 Olsvikutstillingen 2003 Kunst- og kulturuke Olsvik kirke oktober 2003 Salgsutstilling av kunst og kunsth\u00e5ndverk Konsert med Christianssand String Swing Ensemble I samarbeid med Laksev\u00e5g kulturkontor Presentasjon av ikoner v/prof. Gunnar Danbolt Seminar om barn og kunstforst\u00e5else v/prof. Gunnar Danbolt Sang og musikkveld Quart p\u00e5 \u00c5tte og Sotra reviderte med solister Kvinnegruppen Maj7. Konsert med Bjarte Leithaug og barnekorene Olsvik Kirke Bodil \u00d8berg Pettersson\n\n\n\n2 Olsvikutstillingen 2003 Kunst- og kulturuke i Olsvik kirke L\u00f8rdag 18. oktober kl.13.00: Biskop Ole D. Hages\u00e6ther \u00e5pner Kulturuken i Olsvik og Kulturuken i Laksev\u00e5g. Salgsutstilling av kunst og kunsth\u00e5ndverk 13 kunstnere stiller ut p\u00e5 den sjette Olsvikutstillingen som omfatter bildende kunst, keramikk, tekstil, foto og glassarbeider. Tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen, som har vevd alterteppet i kirken, kommer med en rekke trykk. Fire tidligere utstillere: Karoline Emmerhoff og Tormod Kayser, begge keramikk, Helene Solbakken, glass og Betty Hermansen, tekstil, er med i \u00e5r ogs\u00e5. Nye navn av \u00e5ret er ikonmaleren H\u00e6ge Aasmundtveit, billedkunstnerne Anne Kristin Hages\u00e6ther, Per Flat\u00f8y, og Bodil Petterson og Kirsti Bjerkvik. Kunsth\u00e5ndverkeren Hj\u00f8rdis Danbolt, er ogs\u00e5 med for f\u00f8rste gang. Det samme gjelder fotografen Torleiv Tveit, Sveio og Kari Hartveit, billedapplikasjon. Kunst- og kulturkomiteen har flere siktem\u00e5l med utstillingen. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi folk i og utenfor menigheten en opplevelse av god kunst og godt kunsth\u00e5ndverk. Det er ogs\u00e5 et \u00f8nske \u00e5 kunne st\u00f8tte kunstnere som arbeider med sakrale motiver. Et tredje siktem\u00e5l er \u00e5 samle inn penger til videre utsmykking av kirken. 30% av salget g\u00e5r til kirkens utsmykkingsfond.\n\n\n\n3 \u00c5pningstider for Olsvikutstillingen: L\u00f8rdag 18. okt. kl S\u00f8ndag 19. okt. kl Onsdag 22. okt. kl Fredag 24. okt. kl L\u00f8rdag 25. okt. kl Kunstkaf\u00e9 Har du lyst til \u00e5 sitte ned en stund med en kopp kaffe eller mineralvann og et stykke kake, blir det anledning til det. Vi \u00f8nsker velkommen til den lille kaf\u00e9 i utstillingens \u00e5pningstider. Salg av kunstkort og bilder Flere av kunstnerne har levert kort med bilder av sine kunstverk. Disse selges p\u00e5 utstillingen. Det finnes ogs\u00e5 innrammede bilder av alterteppet i Olsvik kirke og noen hefter om ikoner forfattet av H\u00e6ge Aasmundtveit.. UTSTILLERE Else Marie Jakobsen Else Marie Jakobsen, Kristiansand, er blant de fremste tekstilkunstnerne i Norge. Hun har laget over 500 billedtepper og vunnet mange utsmykkingskonkurranser. 50 av hennes arbeider henger i offentlige bygg bl.a. Realfagbygget i Bergen og i en rekke kirker. Hun lager ogs\u00e5 litografier med sakrale og andre motiver og deltar p\u00e5 utstillingen med begge typer. Hun har mottatt flere utmerkelser for sin kunstneriske innsats, bl.a.vest Agders fylkeskulturpris, og hun er ridder av St. Olav. H\u00e6ge Aasmundtveit, Fredrikstad, er utdannet l\u00e6rer med hovedfag i kunsthistorie. Hun har g\u00e5tt i l\u00e6re hos ikonmalere i Norge, Finland, Sverige og Frankrike, har foretatt studiereiser og har deltatt p\u00e5 utstillinger i inn- og utland. Hennes ikoner henger i en lang rekke kirker og offentlige bygg i Norge. Har publisert skrifter om ikoner og ikonmaling og ogs\u00e5 gjort bokillustrasjoner. Hun sier selv: Ikonen formidler Guds storhet og n\u00e6rv\u00e6r. Formen understreker det hellige og opph\u00f8yde, gjennom enkelhet og stilisering. H\u00e6ge Aasmundtveit\n\n\n\n4 Anne Kristin Hages\u00e6ther, Oslo, har arbeidet som illustrat\u00f8r og billedkunstner siden 1995, tilknyttet arbeidsfellesskapet Illustrat\u00f8rene i Oslo siden 1999, Hun har varierte oppdrag innen design, reklame og forlag, i tillegg til sitt arbeid med maleri og litografi. Har hatt flere separatutstillinger, bl a i Galleri Oslo Bildende Kunstnere (2001), Galleri Allmenningen, Bergen (2001) og B\u00f8lgen og Moi p\u00e5 Henie Onstad Kunstsenter (2003. Hun deltar p\u00e5 utstillingen med litografier. Kari Hartveit, Bergen, har studert ikonmaling i Jerusalem og applikasjon i Bergen og tatt kurs i oljemaling, billedvev, tekstil og silkemaling. I tillegg studieopphold i flere land, bl.a. i Spania, Tyrkia,og USA. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Norge og deltatt p\u00e5 kollektivutstillinger som Kunst og kirke, Trondheim og p\u00e5 Kirkelig Kulturverksted i Oslo. Hun har hatt flere st\u00f8rre utsmykkingsoppdrag i Bergensomr\u00e5det, bl.a.til Baltazar restaurant, BKK og et billedteppe med St. Sunniva-motiv til festsalen ved R\u00f8de Kors sykehjem. Hun er innkj\u00f8pt av institusjoner og bedrifter bl. a. Norsk Hydro. Deltar p\u00e5 utstillingen med st\u00f8rre applikerte billedtepper. Anne Kristin Hages\u00e6ther Tormod Kayser, Bergen, har studert pottemakerkunst ved Bergen Kunsth\u00f8yskole og er n\u00e5 etablert med eget verksted p\u00e5 Kulturhuset U.S.F- p\u00e5 Georgernes Verft. Kayser er opptatt av eldre pottemakertradisjoner. De fleste arbeidene hans blir til ved dreieskiven: store fat, kandelabre, lysestaker, vaser og bruksgjenstander. Kayser arbeider helst med steint\u00f8y brent i reduserende atmosf\u00e6re i gassovn for \u00e5 oppn\u00e5 de rikeste farger og glasurer Tormod Kayser Per Flat\u00f8y, Sagv\u00e5g, er Kari Hartveit utdannet kunsth\u00e5ndverker ved Norsk Kunsthandverkskule og har v\u00e6rt elev i maleri og akvarell hos Erlend \u00d8stenstad og i grafikk hos Terje Gr\u00f8stad. Har foretatt \u00e5rlige studiereiser. Siden debuten i 1987 har han hatt flere separatutstillinger og deltatt p\u00e5 en rekke kollektivutstillinger Han er innkj\u00f8pt av kommuner, fylkeskommuner og offentlige og private bedrifter og har hatt offentlige og private utsmykkingsoppdrag. Flat\u00f8y har eget verksted og galleri p\u00e5 Sagv\u00e5g. Han har stor spennvidde i materialvalg og uttrykk og veksler mellom, maleri, grafikk, tegning og skulptur. Deltar p\u00e5 utstillingen med malerier.\n\n\n\n5 Betty Hermansen, Bergen, tok svennepr\u00f8ven i broderi i Tyskland og er utdannet tekstildesigner ved Kunsth\u00e5ndverksskolen i Bergen. Hun har lang erfaring med design og produksjon av egne strikkekl\u00e6r og design for h\u00e5ndsstrikk til Rauma Ullvarefabrikk, Husfliden i Bergen og Dale Garn og Trikotasje. Har samarbeidet med Per Spook om utvikling av strikkem\u00f8nstre. Er bidragsyter til boken Norsk Strikkedesign ved Margaretha Finseth og Strikk videre ved Ingrid Juul og Ragnhild Magnussen. Deltar p\u00e5 ustillingen med strikkekl\u00e6r av egen design. Karoline Emmerhoff, Haugsund, har utdannelse fra Statens L\u00e6rerskole i Forming og fikk etablererstipend fra Rogaland Fylkeskommune i Hun har eget keramikkverksted, og arbeider ogs\u00e5 med tekstil. Har hatt flere separatutstillinger i Sunnhordland og deltatt p\u00e5 en rekke kollektivutstillinger, senest p\u00e5 Galleri Ryvarden i Karoline Emmerhoff har hatt utsmykkingsoppdrag til kirker i sitt omr\u00e5de og har levert kirketekstiler til Sk\u00e5re og Sveio kirke, samt liturgiske kar bl.a. til Olavsskolen p\u00e5 B\u00f8mlo. Er innkj\u00f8pt av bl.a. Haugesund billegalleri og flere kommuner i Sunnhordland. Deltar p\u00e5 utstillingen med krukker og fat. Betty Hermansen Bodil Petterson, Molde, har hatt studieopphold i mange land bl.a. i Frankrike, England og USA. Hun har hatt separatutstillinger i Norge og utlandet, har deltatt p\u00e5 H\u00f8stutstillingen og Vestlandsutstillingen og er innkj\u00f8pt av offentlige institusjoner, bedrifter og samlinger. Bodil Petterson arbeider mye med fargene. B\u00e5de i abstrakte og mer naturalistiske bilder poengterer hun fargene, som ofte kan v\u00e6re sterke og p\u00e5f\u00f8rt med tykke str\u00f8k. Deltar p\u00e5 utstillingen med grafiske h\u00e5ndkolorerte verk. Torleiv Tveit, Sveio, har v\u00e6rt aktiv som fotograf siden Har deltatt i en lang rekke fotokonkurranser i inn- og utland og mottatt internasjonale \u00e6restitler, bl. a en pris tildelt av den internasjonale foto-organisasjonen FIAP. Ett av hans bilder henger i FIAFs internasjonale galleri. Tveit er ogs\u00e5 tildelt norske utmerkelser for sin fotokunst. Han er medlem av Biofoto, en organisasjon for naturfotografer og har levert bilder til norske og utenlandske tidsskrifter og b\u00f8ker. Deltar p\u00e5 utstillingen med bilder i farger og sort.hvitt. Torleiv Tveit\n\n\n\n6 Kirsti Bjerkvik, Molde, har utdannelse fra Oslo Tegne- og maleskole. Hun har studert tre \u00e5r med billedkunstneren K\u00e5re Bj\u00f8rn Huse og har hatt flere studieopphold ved Acad\u00e9mie Port Royal i Paris. Hun har hatt en lang rekke separatutstillinger i ulike byer i Norge og deltatt i kollektive utstillinger som Vestlandsutstillingen, og Statens H\u00f8stutstilling. Hun har hatt st\u00f8rre utsmykkingsoppdrag i \u00c5lesund og Oslo. Kristi Bjerkvik karakteriseres som en moden billedkunstner med godt utviklet billedskapende teknikk. Deltar p\u00e5 utstillingen med grafikk og pastell. Helene Solbakken, Haugesund, er utdannet som glasskunstner hos Detlef Tanz, Tyskland og J\u00f8rgen Markvad, Danmark, og har l\u00e6rt seg en spesiell teknikk for \u00e5 smelte glass om til bruksgjenstander. Glassfatene hennes har stiliserte eller abstrakte motiver. Helene Solbakken har stilt ut en rekke steder i Norge og deltar p\u00e5 utstillingen med glassfat i ulike st\u00f8rrelser og farger, samt smykker og mindre bilder. Helene Solbakken Kirsti Bjerkvik Hj\u00f8rdis Danbolt, Bergen, har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen med moderne, norsk tekstilkunst som spesialomr\u00e5de, har formingsutdannelse fra L\u00e6rerh\u00f8yskolen og har v\u00e6rt ett \u00e5r som hospitant ved Kunsth\u00f8yskolen i Bergen. Her konsentrerte hun seg om stofftrykk, og det er som kunsth\u00e5ndverker med stofftrykk hun deltar p\u00e5 utstillingen. Hj\u00f8rdis Danbolt er opptatt av stramme former p\u00e5 rene flater, og bruker slike komposisjoner p\u00e5 stoff av ulike kvaliteter til bruksplagg som sjal, bukser, gensere og pulsvanter. Detalj av sjal av Hj\u00f8rdis Danbolt\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "880689f2-9172-4295-a410-2d7e0ba3ea69"}
{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/h%C3%A5rfarger-c-1/redken-a-95/cover-fusion-p-1291.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:30Z", "text": "# COVER FUSION farge krem til \u0184 dekke gr\u0184tt h\u0184r\n\n  \n## H\u0106\"rfarger - REDKEN\n\n  \ninnovative fargelegging i fl\u0106\u00f8te, lav i ammoniakk, for \u0106\" dekke en stor andel av hvitt h\u0106\"r i en blanding, for \u0106\" sikre den \u0106\u00f8nskede fargen med naturlige reflekser og den beskyttelsen som h\u0106\"ret trenger.  \nHver nyanse inneholder fargepigmenter balanseres med en ekstra dose av brunt for \u0106\" gi en perfekt dekning og h\u0106\u00f8ydepunkter fulle og varme. I tillegg er bunnen av hver nyanse balansert med hint bestemte \u0106\" tilby et utvalg av varme eller kalde resultater med optimal dekning.  \n\\- 100 % dekning av h\u0106\u00f8ye prosenter av hvitt h\u0106\"r i en unik blanding  \n\\- Dufter behagelig, fordi lavt ammoniakkinnhold  \n\\- Rask, perfekt resultat p\u0184 bare 30 minutter  \n\\- Sterk str\u0106\u00f8m rekondisjonering  \n\\- Anti -aging\n\nShades er tilgjengelig i 19 farger :  \n\\- INGEN NATURLIG / ASH  \n\\- NN NATURAL / NATURAL  \n\\- NGB NATURAL / GOLD / beige  \n\\- NG NATURAL / GOLD  \n\\- NGC NATURAL / GOLD / kobber  \n\\- NBr NATURAL / BROWN / r\u0106\u00f8d  \n\\- NBC NATURAL / BROWN / kobber  \n\\- NCR NATURAL / kobber / r\u0106\u00f8d  \nCOVER FUSION  \nfarge krem til \u0184 dekke gr\u0184tt h\u0184r\n\ninnovative fargelegging i fl\u0106\u00f8te, lav i ammoniakk, for \u0106\" dekke en stor andel av hvitt h\u0106\"r i en blanding, for \u0106\" sikre den \u0106\u00f8nskede fargen med naturlige reflekser og den beskyttelsen som h\u0106\"ret trenger.  \nHver nyanse inneholder fargepigmenter balanseres med en ekstra dose av brunt for \u0106\" gi en perfekt dekning og h\u0106\u00f8ydepunkter fulle og varme. I tillegg er bunnen av hver nyanse balansert med hint bestemte \u0106\" tilby et utvalg av varme eller kalde resultater med optimal dekning.  \n\\- 100 % dekning av h\u0106\u00f8ye prosenter av hvitt h\u0106\"r i en unik blanding  \n\\- Dufter behagelig, fordi lavt ammoniakkinnhold  \n\\- Rask, perfekt resultat p\u0184 bare 30 minutter  \n\\- Sterk str\u0106\u00f8m rekondisjonering  \n\\- Anti -aging\n\nShades er tilgjengelig i 19 farger :  \n\\- INGEN NATURLIG / ASH  \n\\- NN NATURAL / NATURAL  \n\\- NGB NATURAL / GOLD / beige  \n\\- NG NATURAL / GOLD  \n\\- NGC NATURAL / GOLD / kobber  \n\\- NBr NATURAL / BROWN / r\u0106\u00f8d  \n\\- NBC NATURAL / BROWN / kobber  \n\\- NCR NATURAL / kobber / r\u0106\u00f8d  \n**boks :** 60 ml tube astucciato\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37f1e359-f42e-4ea4-a35f-2a70711d880b"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article448637.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:48Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Madrid:\n\n## 10 ting du m\u00e5 gj\u00f8re i Madrid\n\n### For en opplevelsesspekket helg i Madrid b\u00f8r du ikke g\u00e5 glipp av disse 10 tingene.\n\n\n\nMADRID: Noen ting b\u00f8r du f\u00e5 med deg n\u00e5r du er i Madrid. Bydelen La Latina ligger det mange torg og gode spisesteder og er ett av stedene som er et must. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\nSiri Elise Dybdal\nOppdatert 18.1.10\nPublisert 15.4.09\n\n\n \nMUSEUM: Museo del Prado er en av Madrids st\u00f8rste turistattraksjoner. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n\n\n#### Europas beste familiehoteller\nYvonne Ringnes Nilsen\n\n\n\n#### Spektakul\u00e6r bilferie\n\nMarte Dorothea Heidel R\u00f8ren\n\n#### Museo del Prado\n\nEn av Madrids st\u00f8rste turistattraksjoner er nasjonalmuseet Prado. Og ikke uten grunn - dette er et av verdens fremste kunstmuseer. Utenfor den storslagne bygningen fra 1785, steker solen og trafikken er tett, men inne i de elegante, hvite salene er det lett \u00e5 fortape seg i kunsten og Spanias historie.\n\nHer finner vi klassiske verker fra storheter som Goya, El Greco, Rembrandt, Rubens og Botticelli. Faktisk har Pradomuseet mer enn 7000 malerier i samlingen, men bare under halvparten er p\u00e5 utstilling. Leier du guide f\u00e5r du med deg h\u00f8ydepunktene, og g\u00e5r ikke glipp av de spennende detaljene og fortellingene knyttet til verkene.\n\nBilletter kan bestilles p\u00e5 websiden p\u00e5 forh\u00e5nd. P\u00e5 s\u00f8ndager er det gratis inngang.\n\n#### Spis tapas\n\nFor Madrids innbyggere er god mat en prioritet. Smakfulle munnfuller med Bocadillos (sm\u00e5 sm\u00f8rbr\u00f8d) med chorizop\u00f8lse eller serranoskinke; croquetas fylt med ostesaus; fristyrstekt blekksprut og spansk omelett er alle pikante sm\u00e5retter \"\u00e0 la Madrid.\" Godbitene serveres overalt i Madrids mange tapasbarer og tavernas. Gang p\u00e5 gang lar vi oss friste av utvalget i glassdiskene - men s\u00e5 kan sm\u00e5spisingen gjerne erstatte middag.\n\nI Calle de la Cava Baja i bydelen La Latina i Madrid finner du mange steder med innbydende utvalg. Turister stopper gjerne n\u00e6rmere sentrum, men f\u00f8lger du gata videre mot Plaza de la Puerta de Moros, ligger det restauranter som alltid er fulle av \"madrile\u00f1os\" - et godt tegn p\u00e5 at maten er god\\!\n\n\nTAPAS: Tapasretter \u00e0 la Madrid. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n\n\n \nROTUR: Du kan bruke rob\u00e5t for en romantisk utflukt. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n\n\n#### \\- Come on, ketchup\\!\n\n#### Ro i Retiroparken\n\nEl Retiro er Madrids storsl\u00e5tte hage og et popul\u00e6rt m\u00f8tested for b\u00e5de unge og gamle. Fargesprakende blomsterbed omkranser staslige marmorstatuer og fontener. Smale stier svinger seg mellom oliven og kastanjetr\u00e6r.\n\nDu finner her vakre byggverk, som krystallpalasset - en bygning laget av glass, hvor det ofte holdes utstillinger. Parkens midtpunkt er en turkis innsj\u00f8 med tropiske fisk. Lei en liten rob\u00e5t for en romantisk utflukt, ta en drink i en av de mange terrazaene eller finn et hvilested i skyggen og iaktta gateartistene og menneskelivet.\n\nI helgene bes\u00f8kes parken av familier p\u00e5 s\u00f8ndagspiknik, eldre menn som spiller petanca (kulespill), vennegjenger som pleier t\u00f8mmermenn etter en livlig kveld p\u00e5 byen og energiske sportsut\u00f8vere.\n\n#### Finn din favorittplaza\n\nMadrids mange brosteinstorg omkranset av staselige, historiske bygninger, er utgangspunkt for byens fabelaktige kaf\u00e9kultur. P\u00e5 en deilig dag i Madrid er det ingen steder det er bedre \u00e5 slappe av med et glass rioja, enn p\u00e5 en kaf\u00e9 p\u00e5 en av Madrids utallige plazaer. Her blir det fort fullt av glade mennesker n\u00e5r sola skinner. Makel\u00f8se Plaza Mayor er Madrids mest kjente torg. P\u00e5 denne store plassen har b\u00e5de tyrefekting og inkvisisjon funnet sted.\n\nI bydelen la Latina finner vi mange koselige torg, med et godt utvalg 'al fresco'-servering. I kvartalene rundt Plaza del Dos Mayo, i barrioen Malasa\u00f1a, ligger hippe puber og alternative butikker. Denne plazaen er et godt utgangspunkt for en livlig kveld. Men hvorfor ikke g\u00e5 p\u00e5 leting etter din egen favoritt?\n\n\n\n \nTORG: Madrid har mange koselige brosteinstorg. Sett deg ned, ta en kaffe og nyt livet. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n\n\n \nMARKED: Det syder av liv p\u00e5 Madrids ber\u00f8mte gatemarked. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n#### Tilfredsstill s\u00f8tsuget\n\nI madrid kan du nyte herlige churros con chocolate. Du kan bare glemme kebab og burgere p\u00e5 vei hjem fra byen. I Madrid er det churros y chocolate som gjelder. De smultringaktige stengene, dyppet i varm, tykk sjokoladesaus, er en spesialitet og lidenskap som s\u00f8tmomser ikke m\u00e5 g\u00e5 glipp av n\u00e5r de er i Madrid. Chocolater\u00eda San G\u00ednes, i Pasadizo de San Gin\u00e9s 5, er en institusjon og et av de beste stedene du kan innta sukkerbomben. Ettersom kafeen holder \u00e5pent til klokka syv om morgenen, er det like popul\u00e6rt \u00e5 stikke innom her etter en kveld p\u00e5 byen, som om formiddagen.\n\n#### Let etter skatter p\u00e5 El Rastro\n\nDet syder av liv p\u00e5 El Rastro, Madrids ber\u00f8mte gatemarked. Dette markedet sies \u00e5 v\u00e6re det st\u00f8rste i Europa. Hver s\u00f8ndag drar halvparten av Madrids innbyggere, samt turister (og lommetyver) til Lavapi\u00e9s-distriktet, for \u00e5 kikke p\u00e5 utvalget, suge opp stemningen eller innta brunsj og drinker i nabolagets tavernas.\n\nFordelt p\u00e5 hundrevis av boder finner vi de vanlige hippiekl\u00e6rne fra Thailand og Peru, spanske vifter, fotballskjorter og andre typiske suvenirer, et sortiment av smykker, l\u00e6rvesker, musikk, m\u00f8bler og antikviteter. Men vi fastsl\u00e5r at om du har \u00f8ynene med deg, er det absolutt skatter \u00e5 finne i mylderet. El Rastro blir arrangert mellom kl. 8 og 15 hver s\u00f8ndag.\n\n**Finn billig fly til Madrid her**\n\n\n\n \nGODT FOR GANEN: Chocolater\u00eda San G\u00ednes er et av de beste stedene og innta kaloribomben churros y chocolate. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n#### **Gode hoteller i Madrid**\n\nMadrid har et stort utvalg av overnattingssteder, alt fra gjestehus og hotellkjeder til luksushoteller.\n\nDu finner et stort utvalg p\u00e5:\n\nGomadrid.com som har informasjon om en rekke ulike overnattingssteder.\n\nDu kan ogs\u00e5 bruke s\u00f8kemotoren til den offisielle turistsiden Esmadrid.com.\n\n#### Se gripende samtidskunst\n\nCentro de Arte Reina Sofia er kanskje ikke like kjent som Pradomuseet, men absolutt verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Madrid. Museet byr p\u00e5 nyere spansk kunst, og har mange viktige verker av Picasso - deriblant et av verdens mest kjente malerier - Guernica. Picasso malte Guernica i 1937 som en protest mot krigen og fascismen. Det ikoniske verket er et uforglemmelig h\u00f8ydepunkt.\n\nMuseet har ogs\u00e5 bilder av andre store kunstnere som Salvador Dali og Joan Miro. I tilegg til malerier finner vi en stor samling skulpturer, tegninger og fotografier. Vi blir s\u00e6rlig grepet av Robert Capas bilder fra den spanske borgerkrigen.\n\n**Billig overnatting i Madrid**\n\n\n\n \nKJENTE KUNSTVERK: Noen av verdens mest kjente malerier finner du i Centro de Arte Reina Sofia. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n#### **Billig fly til Madrid**\n\n#### G\u00e5 p\u00e5 gourmetshopping\n\nMadrid er Disneyland for de matglade. I byens mange spesialforretninger bugner det av skinker, p\u00f8lser, oliven, oster og viner, som du kan g\u00e5 til anskaffelse av dersom du \u00f8nsker \u00e5 diske opp med en \"tapas-fiesta\" vel hjemme etter ferien.\n\nDet elegante distriktet Salamanca, hvor Victoria Beckham brukte \u00e5 shoppe designerkl\u00e6r da hun bodde i byen, har flere gourmetforretninger. Lavinia, i Calle de Jose Ortega y Gasset, har mer enn 4500 vinflasker i utvalget og arrangerer vinsmaking og turer til ving\u00e5rder utenfor Madrid. Legendariske Mallorca, Calle de Serrano 6, frister med deilige terter og sjokolader i tillegg til oster og kj\u00f8tt.\n\nMuseo del Jamon er en kjede med delikatesseforretninger/ tapasbarer/ restauranter som du finner i sentrum. Kjeden har et imponerende utvalg av skinke og chorizop\u00f8lser.\n\n\n\n \n\nP\u00d8LSEGODT: Spesialforretningen Museo del Jamon har et imponerende utvalg av skinke og chorizop\u00f8lser. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n#### Real Madrid i aksjon\n\n\u00c5 se Real Madrid i aksjon er et must b\u00e5de for fotballinteresserte, og de som \u00f8nsker \u00e5 oppleve den spesielle stemningen p\u00e5 lagets hjemmebane - Estadio Santiago Bernabeu. Mange av de lokale heier imidlertid p\u00e5 Madrids andre fotballag Atletico Madrid, og mener det er for mye penger pumpet inn i Real Madrid.\n\nDet er vanskelig \u00e5 f\u00e5 billetter til de st\u00f8rste kampene til Real Madrid (som mot Barcelona), men ellers kan du kj\u00f8pe billett p\u00e5 nettet, eller fra billettkontoret p\u00e5 Calle de Conche de Espina. G\u00e5 tidlig i uken. Billetter til Atletico Madrids kamper kan kj\u00f8pes ved klubbens stadion noen dager i forveien.\n\n\n\n \nH\u00d8Y STEMNING: Er det en varm kveld, er stemningen h\u00f8y til langt p\u00e5 natt i barrioen Malasa\u00f1a. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n\n\n \nPARK-UNDERHOLDNING: Dukketeater i Retiroparkeni Madrid. \u00a9 Foto: Neil Davey\n\n#### Madrid i fugleperspektiv\n\nVil du se Madrid fra oven, har byen en 2.5 kilometer lang taubane, som tar deg med til parkomr\u00e5det Casa de Campo i utkanten av Madrid. Kabelvognen g\u00e5r fra Paseo del Pintor Rosales Avenue i n\u00e6rheten av Arg\u00fcelles metro.\n\nHer f\u00f8ler du at du kommer langt bort fra trafikkkaoset og menneskemylderet i sentrum. Du svever 40 meter over byen og elva Manzanares. Vi tar inn utsikten av blant annet det kongelige palasset, Plaza de Espana og det gamle, egyptiske tempelet Debod.\n\nTuren tar rundt 10 minutter. Vel framme i Casa de Campo - et popul\u00e6rt utend\u00f8rsomr\u00e5de - kan vi velge mellom \u00e5 bes\u00f8ke et togmuseum, en ranch, en dyrehage, et tivoli eller bare kikke p\u00e5 brudef\u00f8lgene som poserer for fotografene; det er nemlig mange som velger \u00e5 ha bryllup i parkomr\u00e5dets restauranter.\n\nInformasjon, avgangstider og priser p\u00e5 taubanen finner du her.\n\n*Tips fra deg? Del gjerne ditt beste Madrid-tips med Klikk.nos lesere. Bruk kommentarfeltet under Madrid-kartet\\!*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n\n\nStine Hel\u00e9n Tunstr\u00f8m\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b88657-77bd-4156-a197-72c914e76cc3"}
{"url": "http://docplayer.me/2514414-Bevegelsesfrykt-eller-bare-litt-forsiktig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:53Z", "text": "# Bevegelsesfrykt eller bare litt forsiktig.\n\n\n\n7 Kroniske ryggsmerter -\u00c5rsaker Sammensatte \u00e5rsaker\n\n\n\n8 Konsultasjon 20/3-14. Familie/sosialt: Gift, gode sosiale forhold. Ambulansesj\u00e5f\u00f8r. Tidligere sykdommer: -07 ryggsmerter, spontant over. Aktuelt: Tre m\u00e5neder tidlige l\u00f8ftet vekk tre som sperret veien. Ikke smerter da, kom sigende i l\u00f8pet av fem-seks timer etterp\u00e5. Senere uttalte smerter. Greier ikke \u00e5 st\u00e5 eller sitte uten smerter. Lokalisert korsryggen til venstre for midtlinjen. Avhengig av \u00e5 stoppe etter en tid n\u00e5r han kj\u00f8rer bil. Litt utstr\u00e5ling baksiden av h\u00f8yre l\u00e5r til cm over kneet. Vannlating/avf\u00f8ring normal.\n\n\n\n9 Funn ved unders\u00f8kelsen 43 \u00e5r gammel, kraftig bygget mann. Sprekt utseende. Gangen sv\u00e6rt stiv, haltende og smertepreget, vanskelig \u00e5 reise seg. Sv\u00e6re spenninger i begge l\u00e5r og baken. Ufri i pusten og skuldre. All bevegelse forsiktig. St\u00f8tter seg p\u00e5 l\u00e5rene n\u00e5r han reiser seg. Uttalt stiv fremoverb\u00f8yning. Greier ikke \u00e5 rotere p\u00e5 benken. Nervestrekktester negative. Venstre hofte sterke smerter lumbalt ved b\u00f8y til 80 grader. Utfordret ved at han b\u00f8yer uten \u00e5 tenke p\u00e5 det, vises det etterp\u00e5. Forklaring omkring smerteproblematikk, greier han minutter senere \u00e5 b\u00f8ye helt uten smerter. Til sin store forbauselse merker han at han da ogs\u00e5 b\u00e5de kan sitte, trykke over det mest smertefulle omr\u00e5det lumbalt venstre side, og ogs\u00e5 bevege seg mye friere rundt - uten smerter.\n\n\n\n10 Vurdering Pasient med kraftig muskul\u00e6r betinget lumbago, svarende til venstre quadratus lumborum. Det har v\u00e6rt s\u00e5 intenst at dette har gitt \u00f8kende smerter og problemer \u00e5 spenne av. Han har n\u00e5 sett at dette g\u00e5r, og ogs\u00e5 har v\u00e6rt flink til \u00e5 t\u00f8rre spenne av og utforske smertene, og det hele er mest sannsynlig snudd. Ikke holdepunkter for nerverotsaffeksjon eller annen patologi. Han oppfordres til \u00e5 langsomt \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5, og s\u00f8rge for at han mestrer det f\u00f8r han \u00f8ker intensiteten. Ingen avtale om ytterligere kontroll\n\n\n\n\n\n\n\n16 Ved behandlingen v\u00e6r obs p\u00e5: N\u00e5r pasienten kommer inn p\u00e5 kontoret: Tjuvtriks? Gi sp\u00f8rrende tilbakemelding. N\u00e5r du reiser deg bruker du armene, hvorfor det? Hva skjer hvis du ikke gj\u00f8r det? Be pas utf\u00f8re handlingen. F\u00f8lg pasientens tankegang helt ut: Hvorfor gj\u00f8r du det s\u00e5nn? Fordi fysioterapeuten har sagt det Hvorfor sa han det?... Men det gj\u00f8r vondt. Ja, men er det farlig? \u00abJeg har en skade i ryggen\u00bb \u00abEr du sikker p\u00e5 det?\u00bb\n\n\n\n### Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir \u00f8delagt, og at hjernecellene d\u00f8r.\n\n Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir \u00f8delagt, og at hjernecellene d\u00f8r. Tilstanden f\u00f8rer til redusert evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afc0238d-8b2a-4f44-bcf3-3c50d15a81dc"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/amfibiebil-fra-watercar/61272242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:14Z", "text": "\n\n# Amfibiebil fra Watercar\n\nNeida, amfibiebilen var ikke d\u00f8d. Her spiller den hovedrollen i et promoshow av de sjeldne.\n\n3\\. juli 2013 kl. 18.00\n\n  Knut Moberg  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFor ikke s\u00e5 lenge siden skrev vi om den en gang ganske revolusjonerende nazi-amfibiebilen den s\u00e5kalte Scwimmwagen fra krigens dager. Biler som ogs\u00e5 kan g\u00e5 p\u00e5 vann har siden den gang alltid hatt sin skare med tilhengere.\n\n### *Lite* kult, da skj\u00f8nner du\n\nDenne, Watercar Panther, er en av de nyere og den lanseres ganske aggressivt. Det er kulhetsfaktoren som teller her, og Watercar appelerer til mye av det som utgjorde den tradisjonelle surfe-kulturen. Ganske logisk, egentlig...\n\n**En annen type tidsmessig - og rask - amfibie er ATV-baserte Gibbs Quadski, som vi omtalte nylig.**\n\n### Kraftig motorisering\n\n#### Hva synes du?\n\n##### Kvalmt eller kult? (Avsluttet)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nDenne amfibiebilen er alts\u00e5 moderne, men basert p\u00e5 en klassisk Jeep-inspirert design.\n\nMotoren er en 3.7 V6 hentet fra Honda, s\u00e5 den siden av saken virker ganske overbevisende. Ytelsene er oppgitt til 38 knop p\u00e5 vann og maksimalt 130 kilometer i timen p\u00e5 veien. Det er tilstrekkelig til at Watercar hevder \u00e5 lage verdens raskeste amfibiebil.\n\nOg den er ikke bare rask p\u00e5 vei eller vann. Det skal visstnok greie seg med 15 sekunder for \u00e5 forvandle bilen til b\u00e5t.\n\n### Slik ser den ut:\n\nJoda: Watercar Panther er en b\u00e5t... ogs\u00e5\\! Foto: Watercar\n\n  \nVideoen under sparer ikke p\u00e5 kruttet n\u00e5r det gjelder \u00e5 promotere Watercar:\n\n  \nHvis dette ga mersmak og du vil stifte et n\u00e6rmere bekjentskap med kj\u00f8ret\u00f8yet/farkosten, finner du **mer om Watercar Panther her p\u00e5 deres nettsider.**\n\n  - watercar\n  - amfibiebil\n  - motor\n  - panther\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f925f63a-8591-4b50-99f2-42025ce7f1d9"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2276713/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:56Z", "text": " 8  Hva m\u00e5 evt. avtalefestes? S\u00e6ravtalens I, pkt.1, f\u00f8rste og annet avsnitt: Tilstedev\u00e6relsesplikten og adgangen til \u00e5 legge arbeidet til andre steder. \u2013 Ikke n\u00f8dvendig \u00e5 avtalefeste S\u00e6ravtalens I, nr. 1, tredje avsnitt: Avspaseringsordningen \u2013 Ikke n\u00f8dvendig \u00e5 avtalefeste S\u00e6ravtalens I, nr. 1, fjerde avsnitt: ferieuttak i undervisningsfrie perioder eller n\u00e5r virksomheten ellers tillater det. \u2013 Ikke \u00f8nskelig \u00e5 avtalefeste S\u00e6ravtalens I, pkt. 2.1: Bistilling \u2013 Ikke n\u00f8dvendig \u00e5 avtalefeste   \n\n \n\n1 Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene\n\n \n\n1: SGS SGS 1010 S\u00e6ravtale som gjelder turer og lignende og bemanna leirskole. Turer: max 9 timer per dag, 37,5 t uka. Overtid utover dette. Tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ca7da6f-5bff-463b-baf4-cc54fd6c7e8d"}
{"url": "https://www.maske.no/passer-maped-130mm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:35Z", "text": "En robust og god skoleregner, tilrettelagt for bruk i grunnskolen. Milj\u00f8vennlig og vedlikeholdsfri, ingen batterier \u00e5 skifte. Et kra ftig solcellepanel leverer nok energi selv i d\u00e5rlig opplyste klasserom. Dette er v\u00e5r mest leverte skoleregner, som brukes av over ha lvparten av barne- og ungdomsskolene i Norge, en solid bekreftelse p\u00e5 kvalitet, slitestyrke og brukervennlighet. Store lettleste tal l og taster, og en solid konstruksjon, gj\u00f8r den meget velegnet for bruk b\u00e5de p\u00e5 barnetrinnet og ungdomstrinnet. I tillegg til de fir e regneartene har den taster for prosent, kvadratrot, minneverk og fortegnsvelger. Den har ogs\u00e5 repeterende \u00aber lik\u00bb tast for bl.a. enkel potensregning og summering av like tall. Leveres med solid beskyttelsesdeksel av hardplast. M\u00e5l: 127mm x 74mm x 13mm.\n\n000000000002271008  \n\n\n### Kalkulator Math Ps8\n\nEn robust og god skoleregner, tilrettelagt for bruk i grunnskolen. I tillegg til de fire regneartene har den taster for prosent, kvadradrot, minneverk og fortegnsvelger. Den har ogs\u00e5 repeterende er lik tast for bl.a. enkel potensregning og summering av like tall. Drives av kombinert solcellepanel og batteri med lang levetid. M\u00e5l: 115mm x 70mm x 15mm.\n\n\n\n### Linjal plast 20cm\n\nLinjal i plast med 20cm oppmerking. 3mm tykkelse. Q-Connect er v\u00e5r egen merkevare i god kvalitet som er et ypperlig alternativ til de mer kjente merkevarene p\u00e5 markedet. Hver dag bruker millioner av mennesker i Europa Q-Connect produkter for \u00e5 dekke sine daglige behov, enten det er p\u00e5 arbeidsplassen, skolen eller i hjemmet. Maske AS f\u00f8rer et bredt sortiment som blant annet best\u00e5r av arkiver ingsmateriell, skriveredskaper, presentasjonsprodukter, rekvisita til skrivebordet, rengj\u00f8ring etc.\n\n000000000003352623  \n\n\n\n### Linjal plast 30cm\n\nLinjal i plast med 30cm oppmerking. 3,6mm tykkelse. Q-Connect er v\u00e5r egen merkevare i god kvalitet som er et ypperlig alternativ til de mer kjente merkevarene p\u00e5 markedet. Hver dag bruker millioner av mennesker i Europa Q-Connect produkter for \u00e5 dekke sine daglige behov, enten det er p\u00e5 arbeidsplassen, skolen eller i hjemmet. Maske AS f\u00f8rer et bredt sortiment som blant annet best\u00e5r av arkiv eringsmateriell, skriveredskaper, presentasjonsprodukter, rekvisita til skrivebordet, rengj\u00f8ring etc.\n\n\n\n### Linjal vinkel plast 45 geometri\n\nGeometri vinkelhake i plast med avtagbart h\u00e5ndtak. Q-Connect er v\u00e5r egen merkevare i god kvalitet som er et ypperlig alternativ til de mer kjente merkevarene p\u00e5 markedet. Hver dag bruker millioner av mennesker i Europa Q-Connect produkter for \u00e5 dekke sine daglige behov, enten det er p\u00e5 arbeidsplassen, skolen eller i hjemmet. Maske AS f\u00f8rer et bredt sortiment som blant annet best\u00e5r av arkiver ingsmateriell, skriveredskaper, presentasjonsprodukter, rekvisita til skrivebordet, rengj\u00f8ring etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26560830-6dba-4b55-9c41-f869298110f0"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Millioner-fordrevet-i-eget-land-153766b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:34Z", "text": "# Millioner fordrevet i eget land\n\nDen globale krisen for internt fordrevne mennesker blir stadig verre. N\u00e6r 25 millioner er p\u00e5 flukt i eget land.\n\nAtle Andersson\n\n 19. april 2007 06:00, oppdatert 07:10 \n\nOm lag fire millioner mennesker ble internt fordrevet i l\u00f8pet av 2006 som resultat av v\u00e6pnet konflikt. Det er over dobbelt s\u00e5 mange som \u00e5ret f\u00f8r. Tallene fremkommer i en ny rapport fra Flyktninghjelpen.\n\nOpptil 80 prosent av dem som blir flyktninger i eget land, er kvinner og barn, fremg\u00e5r det ogs\u00e5 av statistikken.\n\n24,5 millioner mennesker var p\u00e5 flukt innenfor egne landegrenser ved slutten av fjor\u00e5ret. Det er dermed over to ganger s\u00e5 mange internt fordrevne enn det er flyktninger som har krysset en grense. Den sistnevnte gruppen har rett til beskyttelse i f\u00f8lge Flyktningkonvensjonen.\n\n**Sudan p\u00e5 toppen**\n\nInternt fordrevne skal i prinsippet skal beskyttes av sin egen regjering og statlige myndigheter. Ofte er det imidlertid nettopp disse som driver mennesker p\u00e5 flukt, heter det i rapporten, som er utarbeidet av Flyktninghjelpens senter for studier av internt fordrevne i Geneve.\n\nFlest fordrevne har Sudan (5 millioner), Colombia (3,8 millioner) og Irak (1,7 millioner).\n\nHver dag tvinges flere mennesker p\u00e5 flukt i Irak enn noe annet sted i verden. Siden februar i fjor, er mer enn 700.000 mennesker drevet p\u00e5 flukt i det krigsherjede landet.\n\n\u2014 Den siste tidens dramatiske \u00f8kning i intern flukt bidrar til \u00e5 forverre den humanit\u00e6re krisen i Irak, Mange mangler tilgang til mat, tak over hodet, helsestell, arbeid og skolegang, sier generalsekret\u00e6r Tomas C. Archer i Flyktninghjelpen.\n\n**Over femti land**\n\nMinst 52 land har internt fordrevne og av verdensdelene er Afrika hardest rammet, med 11,8 millioner mennesker i totalt 21 land.\n\nHundretusenvis av sivile ble i 2006 fordrevet i den Demokratiske Republikken Kongo, Sri Lanka og Colombia.\n\nOm lag to tredeler av verdens internt fordrevne opplever alvorlige trusler mot sin fysiske sikkerhet. Seks millioner st\u00e5r overfor egne myndigheter som enten er likegyldig eller direkte fiendtlig innstilt overfor de fordrevnes beskyttelsesbehov.\n\nNoen lyspunkter finnes i rapporten: Fredsprosessene i land som Nepal og Nord-Uganda har muliggjort retur for mange tidligere fordrevne.\n\n\n\n# Fakta: Fakta\n\nfakta Internt fordrevne er personer som er blitt tvunget til \u00e5 flykte fra sine hjem og bosteder p\u00e5 grunn av \u2013 eller for \u00e5 unng\u00e5 f\u00f8lgene av \u2013 v\u00e6pnede konflikter, situasjoner med generell voldsut\u00f8velse eller menneskerettighetsbrudd. Et annet fellestrekk ved disse personene er at de ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. De blir ofte ogs\u00e5 kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen.Kilde: Flyktninghjelpen\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e56051e-fa9a-4ee3-8333-3f886f31ea70"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/583463-stor-hemoride/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:49Z", "text": "# \n\nStor hemoride\n\nStartet av Gjest Gjest, August 20, 2011   \n\n### **Gjest Gjest**\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet August 20, 2011\n\nJeg har lenge hadd en fors\u00e5vidt liten hemoride. N\u00e5 har den plutselig f\u00e5tt en bror og blitt st\u00f8rre. Denne \"broren\" er n\u00e6rmest svart, fylt med blod. Og den har bl\u00f8dd siden jeg var p\u00e5 do imorges. sprutbl\u00f8r ikke men det kommer hele tiden friskt blod der.\n\nEr det noe h\u00e5p om \u00e5 fikse dette p\u00e5 egen h\u00e5nd? Har en gel liggende beregnet p\u00e5 dette men den har jo ikke funka f\u00f8r.\n\nEr redd og det gj\u00f8r veldig vondt. Har s\u00e5 liten lyst til \u00e5 dra til legen,ser for meg at den p\u00e5 opereres bort. Hvor flaut er vel ikke det\\!?\n\nNoen tr\u00f8stende ord og r\u00e5d \u00e5 f\u00e5 her?\n\nSkrevet August 20, 2011\n\nJobber selv p\u00e5 sykehjem og m\u00f8ter mange med det samme problemet. Det finnes deverre ingen ting som ta hemoroiden vekk, men som du selv nevner s\u00e5 er det noen salver. Men disse er kun lindre plagene. Men det anbefales \u00e5 kontakte legen etter et par uker dersom dette ikke funker.\n\nDu kan kanskje f\u00e5 mer info p\u00e5 denne sidne:\n\nhttp://www.apotek1.no/raadogtjenester/raad/mage-tarm/hemoroider?gclid=CJmEvpCx3qoCFYm\\_zAodMjd35w\n\n### **AnonymBruker**\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n\nSkrevet August 20, 2011\n\nJeg har god effekt av salve, synes Scheriproct er best. Pr\u00f8v, sm\u00f8r deg flere ganger om dagen. Virker det ikke innen noen dager s\u00e5 kan det v\u00e6re greit \u00e5 g\u00e5 til lege. Det f\u00f8les veldig flaut for deg, men legen bryr seg virkelig ikke. Det er veldig normalt \u00e5 ha hemoroider.\n\nSkrevet August 20, 2011\n\n> Jeg har god effekt av salve, synes Scheriproct er best. Pr\u00f8v, sm\u00f8r deg flere ganger om dagen. Virker det ikke innen noen dager s\u00e5 kan det v\u00e6re greit \u00e5 g\u00e5 til lege. Det f\u00f8les veldig flaut for deg, men legen bryr seg virkelig ikke. Det er veldig normalt \u00e5 ha hemoroider.\n\nDet er den salven jeg bruker\\! Krysser fingrer og t\u00e6r for at det funker..\n\nSkrevet August 20, 2011\n\nIkke tenk at det er flaut \u00e5 komme til legen med hemorider. Det er absolutt ikke uvanlig, og tenk p\u00e5 alt det legene ser i l\u00f8pet av en dag. Om hemoridene plager deg og er smertefulle ville jeg svelget stolthelten og dratt til legen om jeg var deg. Vil tro det foretas mang en bortskj\u00e6ring av hemorider hver dag \n\n### **Gjest Gjest**\nSkrevet August 20, 2011\n\nMen, om man skal skj\u00e6re bort en hemoride,hvordan blir det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do etter det da? For \u00e5 eeehhm...drite tenker jeg. M\u00e5 jo revne opp s\u00e5ret da?\n\n\u00c6sj,m\u00e5 vel ringe legen p\u00e5 mandag. GU gj\u00f8r meg ingenting. Men unders\u00f8kelse av en hemoride f\u00f8les helt forf\u00e6rdelig ut.\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#7 \n\nSkrevet August 20, 2011\n\n> Men, om man skal skj\u00e6re bort en hemoride,hvordan blir det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do etter det da? For \u00e5 eeehhm...drite tenker jeg. M\u00e5 jo revne opp s\u00e5ret da?\n> \n> \u00c6sj,m\u00e5 vel ringe legen p\u00e5 mandag. GU gj\u00f8r meg ingenting. Men unders\u00f8kelse av en hemoride f\u00f8les helt forf\u00e6rdelig ut.\n\nDet kan legen din svare p\u00e5, men jeg vil da tro at de syr igjen p\u00e5 en slik m\u00e5te at stingene ikke revner, men m\u00e5 jo f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do. Legen har nok sett mange ulike hemorider, akkurat som h\\*n har sett uttallige underliv i alle variasjoner, s\u00e5 ikke tenk p\u00e5 det \n\nSkrevet August 20, 2011\n\n> Jobber selv p\u00e5 sykehjem og m\u00f8ter mange med det samme problemet. Det finnes deverre ingen ting som ta hemoroiden vekk\n\nDer tar du feil. Dem kan i disse dager operere dem bort. I mer ekstreme tilfeller fj\u00e6rner dem faktisk en liten del av endetarmen og syr deg sammen igjenn slik at det \"infiserte\" omr\u00e5det er borte for godt.\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#9 \n\n> Der tar du feil. Dem kan i disse dager operere dem bort. I mer ekstreme tilfeller fj\u00e6rner dem faktisk en liten del av endetarmen og syr deg sammen igjenn slik at det \"infiserte\" omr\u00e5det er borte for godt.\n\nSorry\\! Men jeg mente fjerne dem uten \u00e5 g\u00e5 til legen. Alts\u00e5 bare bruke de medisinene som du f\u00e5r p\u00e5 apoteket. Ellers er jeg jo klar over det :gjeiper:\n\n **Endret August 21, 2011 av Maria M** \n\nSkrevet August 21, 2011\n\nJeg m\u00e5 bare si at jeg ville f\u00f8lt at det var mye mer pinlig \u00e5 g\u00e5 rundt med en smertefull greie i baken som gjerne hadde f\u00e5tt meg til \u00e5 g\u00e5 ganske rart etter hvert, enn det er \u00e5 ta turen til legen og bli kvitt problemet. Jeg ville ogs\u00e5 v\u00e6rt stolt over at jeg var i stand til \u00e5 gj\u00f8re det n\u00f8dvendige for \u00e5 ta vare p\u00e5 min egen helse.\n\n** 1\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#11 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\n> Sorry\\! Men jeg mente fjerne dem uten \u00e5 g\u00e5 til legen. Alts\u00e5 bare bruke de medisinene som du f\u00e5r p\u00e5 apoteket. Ellers er jeg jo klar over det :gjeiper:\n\nSom sagt over her s\u00e5 har jeg flere ganger f\u00e5tt bort hemoroider ved hjelpe av kremer. S\u00e5 sant de ikke er veldig store eller \u00e5rsaken til hemoroidene er der hele tiden s\u00e5 hjelper kremene.\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#12 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\nJeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om noen har erfaring med \u00e5 fjerne dem. Har liksom h\u00f8rt om s\u00e5 mange som aldri f\u00e5r hjelp, at legen bare anbefaler \u00e5 bruke salve og det er det. At \u00e5 fjerne dem er \"en siste utvei\". Hvorfor er det s\u00e5nn?\n\nBodde med en i utlandet som fikk fjernet dem med operasjon. Vedkommende var veldig d\u00e5rlig i en uke etterp\u00e5, og hvergang hin var p\u00e5 do h\u00f8rte vi smertebr\u00f8l i hele huset??\\! S\u00e5 en gang p\u00e5 TV (pinlige sykdommer) at det finnes en ny metode \u00e5 fjerne dem med n\u00e5 (med en slags tr\u00e5d eller noe?) som skulle v\u00e6re enklere, blir dette gjort i Norge?\n\nJeg plages med ITS og har derfor ofte l\u00f8s avf\u00f8ring. N\u00e5r jeg i perioder har normal avf\u00f8ring popper hemoridene fram og smertehelvete starter.\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\n\u00c5 fjerne hemoroider kirurgisk er siste utvei. Det er lange ventetider og ikke s\u00e5 spesielt behagelig. Det g\u00e5r ann \u00e5 sette strikk rundt dem s\u00e5 de etterhvert detter av, det gj\u00f8res av spesialister det ogs\u00e5 ikke av fastlegen. Jeg har bare lest om det, kjenner ikke om noen som har pr\u00f8vd det.\n\nN\u00e5r de skal fjernes kirurgisk (det gjelder ogs\u00e5 hudfolder som ikke har trukket seg tilbake etter store hemoroider) s\u00e5 skj\u00e6res de av, men det sys ikke igjen. Det skal lukke seg selv. S\u00e5 det sier seg selv at dette ikke er s\u00e5 behagelig og det tar tid f\u00f8r det er bra. Det er visst bedre at det lukker seg selv.\n\nS\u00e5 salver/stikkpiller er det beste \u00e5 pr\u00f8ve i f\u00f8rste omgang. Og som oftest s\u00e5 virker det. Men har man f\u00f8rst f\u00e5tt hemoroider s\u00e5 er sjansene store for at de kommer tilbake siden man da har f\u00e5tt en liten svekkelse i slimhinnen.\n\nSkrevet August 21, 2011\n\nmen,om det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 fjernet hemorider, man kan jo ikke g\u00e5 rundt \u00e5 bl\u00f8 der nede hele tiden heller?\n\nts her alts\u00e5..det kommer fremdeles friskt blod fra hemoriden. Er jo ikke s\u00e5 hyggelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do for \u00e5 f\u00e5 ut avf\u00f8ring n\u00e5r man vet at man har et s\u00e5r der. F\u00f8ler meg skitten og infisert. Dusjer og vasker meg for hver gang jeg gj\u00f8r nr 2. n\u00e5.\n\n** 0\n\n### **AnonymBruker**\n\n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet August 21, 2011\n> men,om det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 fjernet hemorider, man kan jo ikke g\u00e5 rundt \u00e5 bl\u00f8 der nede hele tiden heller?\n> ts her alts\u00e5..det kommer fremdeles friskt blod fra hemoriden. Er jo ikke s\u00e5 hyggelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do for \u00e5 f\u00e5 ut avf\u00f8ring n\u00e5r man vet at man har et s\u00e5r der. F\u00f8ler meg skitten og infisert. Dusjer og vasker meg for hver gang jeg gj\u00f8r nr 2. n\u00e5.\n\nG\u00e5 til legen om du ikke f\u00e5r noe effekt av salven eller du bl\u00f8r mye.\n\n### **Gjest Gjest**\nSkrevet August 21, 2011\n\nHvordan vet man om man har en hemorroide? Jeg har aldri hatt problemer med rumpa mi f\u00f8r, men det siste halv\u00e5ret har jeg slitt med svie i rumpa  Fikk nettopp typen til \u00e5 sjekke meg i rumpa og han s\u00e5g et lite s\u00e5r p\u00e5 ca en centimeter. Men ingen klumper liksom.. Jeg har av og til en liten blodflekk i trusa.. Kan det v\u00e6re fordi jeg t\u00f8rker meg for hardt?\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#17 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\n> Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om noen har erfaring med \u00e5 fjerne dem. Har liksom h\u00f8rt om s\u00e5 mange som aldri f\u00e5r hjelp, at legen bare anbefaler \u00e5 bruke salve og det er det. At \u00e5 fjerne dem er \"en siste utvei\". Hvorfor er det s\u00e5nn?\n\nDet er \"ufarlig\" \u00e5 ha, og smertefult \u00e5 fjerne. Dermed blir det sett p\u00e5 som b\u00e5de noe som blir nedprioritert, og noe som \"ikke er verdt det\" for pasientens del.\n\nBlir du ikke tatt p\u00e5 alvor, bytt lege eller g\u00e5 privat.\n\n### **AnonymBruker**\n\n  - .\n  - \n  -   \n  - Anonym\n  - ** 3\u00a0602\u00a0744 ** 5\u00a0320\u00a0420\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#18 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\nJeg kan jo fortelle hva jeg gjorde for \u00e5 bli kvitt min etter f\u00f8dsel. Brukte f\u00f8rst is(innpakket i plast, ikke isklumpen rett p\u00e5 kulen)Dette minsket st\u00f8rrelsen litt, men hjalp ikke helt. Da tok jeg tak rundt kulen, og klemte forsiktig og jevn ut blodet. Etterp\u00e5 la jeg p\u00e5 ny is for \u00e5 minske etterfyllningen av blod. Etter bare f\u00e5 dager med denne metoden, var hemoroiden nesten borte.\n\nDette gj\u00f8r vondt, men er effektivt.\n\nM\u00e5 ogs\u00e5 nevne at jeg pr\u00f8vde div salver uten s\u00e6rlig effekt.\n\nLykke til \n\n  -   \n  - Gjester\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#19 \n\nSkrevet August 21, 2011\n\nGosj, klemte p\u00e5 kulen og det t\u00f8t ut blod\\! Bl\u00f8dde som en gris men det har gitt seg n\u00e5. Men det sviiiiir. Tror det har dannet seg en ny blodansamling.\n\nG\u00e5r rundt og f\u00f8ler meg som en stor hemoride. Ringer nok legen om ett par dager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac3e4945-a753-43ab-8104-3dc09ac79854"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelse/46835851/where-s-the-soul-gonna-go-kristin-berglund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:25Z", "text": "      \n\n###   \nOverbevisende fra Kristin Berglund\n\nNorges ukronede bluesdronning med sin tredje plate p\u00e5 25 \u00e5r.\n\nAv Kjell R\u00f8nningsbakk\n\nDel p\u00e5 Facebook27.09.2002\n\nKristin Berglund debuterte p\u00e5 plate i 1976 med I bl\u00e5timen. Det f\u00f8rste tilbudet om platekontrakt kom imidlertid allerede da hun var 16 \u00e5r. Hun sang da sammen med blant andre Finn Kalvik og Lillebj\u00f8rn Nilsen, men f\u00f8lte seg ikke moden nok. F\u00f8rst p\u00e5 80-tallet begynte hun \u00e5 snuse p\u00e5 blues, og en venn introduserte henne for Knut Reiersrud som begynte \u00e5 gi henne gitartimer. Det endte i en fem \u00e5rs sammenhengende gitarutdanning og samboerskap, og i dag er hun en solid gitarist selv. Det vises ikke minst p\u00e5 Where's the Soul Gonna Go (h\u00f8r for eksempel p\u00e5 avslutningssporet The Big Dipper). I 1999 kom hennes andre utgivelse, Rib Bone of My Own. Sangene var framf\u00f8rt med en flott stemme, men innlevelsen manglet. Den er imidlertid tilstede i rikt monn p\u00e5 denne samlingen.  \n  \nKristin Berglund har opptr\u00e5dt under ikke mindre enn \u00e5tte bluesfestivaler p\u00e5 Notodden, og jeg har v\u00e6rt stamgjest under hennes konserter der. Bluestown er en hyllest til den r\u00f8de industribyen med de stengte industriportene og den bl\u00e5 musikken i Telemark. Ikke minst alle opptrednene under bluesfestivalene p\u00e5 Notodden og Bluesprisen har v\u00e6rt viktige byggesteiner for \u00e5 bygge opp Kristin Berglund som bluesartist.  \n  \nWhere's the Soul Gonna Go er spilt inn i mai og juni i 2002 p\u00e5 Notodden, i Steve Wolds Juke Joint Studio sammen med en rekke av byens fremste bluesmusikere som Jostein Forsberg p\u00e5 munnspill, Espen Fjelle p\u00e5 piano og orgel, Marianne Tovsrud Knutsen og Margit Bakken p\u00e5 vokal.  \n  \nBerglund sl\u00e5r solid an stonen allerede fra start med en overbevisende tolkning av sin egen Send Me an Angel. Teksten er dyster, men tolkningen imponerer. Berglund kombinerer flere stilarter, men synger blues med tydelig inspirasjon fra Joni Mitchell. Det h\u00f8res allerede i den tredje strofen i \u00e5pningsporet hvor hun synger falsett. Hun kombinerer blues med amerikanske folk- og rootstradisjoner. Omtrent som Bonnie Raitt og Keb' Mo'. Resultatet er b\u00e5de overraskende og imponerende.  \n  \nP\u00e5 tittelsporet Where's the Soul Gonna Go er hun ogs\u00e5 overbevisende i tolkningen. For hvor skal sjelen g\u00e5 midt i det hektiske dagliglivet? Berglunds svar kommer vel i samlingens salme I Pray the Lord Will Be My Shepherd, som p\u00e5 norsk blir \"Jeg ber om at Herren blir min f\u00f8lgesvenn\" (selv om shepherd egentlig betyr gjeter). I Another Empty Kitchen synger hun om de t\u00f8ffe svarte kvinnene som turde ta fram gitaren og spille blues framfor \u00e5 tjene til livets opphold p\u00e5 bomullsmarkene og finne sin plass bak kj\u00f8kkenbenken. Det var ingen sp\u00f8k. Memphis Minnie hadde alltid med seg en kniv eller knust flaske for \u00e5 forsvare seg n\u00e5r hun spilte ute. N\u00e5r hun spilte p\u00e5 gata ble hun ofte arrestert. Hun pleide \u00e5 kle seg ut som mann for \u00e5 slippe br\u00e5k de f\u00f8rste \u00e5rene hun spilte.  \n  \nP\u00e5 sin forrige plate hadde Kristin Berglund med en hyllest til nettopp Memphis Minnie. P\u00e5 denne CDen hyller hun Bessie Smith i The Empress of The Blues. P\u00e5 denne samlinga har hun skrevet samtlige sanger selv. Det gj\u00f8r henne til v\u00e5r ukronede bluesdronning.\n\n\u00a0\n## Artikler, nyheter\n\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen**  \nFortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en p\u00e5pekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.\n\n\n\n## Podium\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df24946-42ee-42b9-b943-0fbda8f5440a"}
{"url": "https://timebibliotek.wordpress.com/2008/10/08/korleis-vil-ungdomen-ha-biblioteket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:20Z", "text": "## Korleis vil ungdomen ha\u00a0biblioteket?\n\n8\\. oktober 2008 \u2014 Time bibliotek \n\nEit bibliotek skal ha tilbod til alle grupper \u2013 barn, unge, gamle, norske, innvandrarar, blinde, lesesvake, lesehestar, musikkelskarar, studentar \u2013 og mange andre\\! Alle har ulike behov, b\u00e5de i det fysiske biblioteket og p\u00e5 nett.\n\nKva vil de som er unge i dag ha? Det som er tenkt i det nye biblioteket hittil er ei eiga ungdomsavdeling. I tillegg er det tenkt ei musikkavdeling. B\u00f8r det heller vera ulike avdelingar etter sjanger, t.d. ei avdeling som har fokus p\u00e5 ny musikk og andre kulturuttrykk som g\u00e5r p\u00e5 tvers av generasjonar? B\u00f8r vi tilby leksehjelp? Spelekveldar? Konsertar?\n\nNokre d\u00f8me:  \nBibPop (Drammen)  \n### *Liknande innhald*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99acc421-5773-4c0b-8822-2d1288a83202"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article872631.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:31Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# UNNI LINDELL F\u00c5R SMAKE SIN EGEN MEDISIN\n\n## Blir drept i krimbok\\!\n\n### Det er ikke sm\u00e5tterier p\u00e5 gang n\u00e5r Knut N\u00e6rum og kolleger parodierer Jo Nesb\u00f8s b\u00f8ker. Krimdronningen Unni Lindell m\u00e5 b\u00f8te med livet\\!\n\n\n\nBLIR DREPT: Forfatter Unni Lindell lever av \u00e5 skrive krimg\u00e5ter. N\u00e5 blir hun drept i krim-parodien \u00abBusemannen\u00bb. If\u00f8lge Knut N\u00e6rum er hun informert og stolt av det hele. \u00a9 FOTO: Morten Bendiksen\n\nPublisert 31.10.13\n\n\n\n \nLEKER MED NESB\u00d8: Knut N\u00e6rum parodierer Jo Nesb\u00f8s krim sammen med Elisabeth Botterli, Askild Hagen, J\u00f8rgen Mehren og Peder Udn\u00e6s. \u00a9 FOTO: Lasse Eriksson\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nGjennom sine krimb\u00f8ker har Jo Nesb\u00f8 (53) solgt millioner av eksemplarer - og tjent millioner av kroner. Sommerens utgivelse \u00abPoliti\u00bb har g\u00e5tt sin seiersgang verden over. N\u00e5 har Knut N\u00e6rum (52) og fire tekstforfattere fra \u00abNytt p\u00e5 nytt\u00bb-redaksjonen grepet pennen og skrevet en parodi p\u00e5 Jo Nesb\u00f8s \u00abSn\u00f8mannen\u00bb, n\u00e5 kommer \u00abBusemannen\u00bb.\n\n#### Krimdronningen blir drept\n\nKrimforfatter Unni Lindell (56) har ogs\u00e5 havnet i boken. \u00abBusemannen\u00bb starter nemlig med at den m\u00f8rkredde og katteglade krimdronningen Nelly Lundin blir drept. Siden Lundin er justisministerens favorittforfatter, legges det et sterkt press p\u00e5 politiet for \u00e5 ta drapsmannen.\n\n**If\u00f8lge N\u00e6rum er ikke den velkjente krimdronningen deppa over \u00e5 bli drept i boka, tvert imot\\!**\n\n\\- Hun er informert og stolt, avsl\u00f8rer han til Dagbladet\n\n#### D\u00e5rligere kroppshygiene og enda fullere\n\n**Tidligere har N\u00e6rum v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 lage en egen vri p\u00e5 Dan Browns \u00abDa Vinci-koden\u00bb med \u00abMadonna-g\u00e5ten\u00bb. Den velkjente etterforskeren Harry Hole er n\u00e5 blitt byttet ut med en fordrukken politietterforsker.**\n\n\\- Vi har skrevet om en over-Harry, en som er enda mer kranglete og up\u00e5litelig og som t\u00e5ler enda mer juling enn Harry Hole. V\u00e5r helt Willy Wakum har d\u00e5rligere kroppshygiene og er enda fullere, forteller forfatter Knut N\u00e6rum til Dagbladet.\n\n  - Unni Lindell Krim krimdronning Knut N\u00e6rum\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e5a85d4-7c41-400e-92b0-97ef1b33f606"}
{"url": "https://snl.no/Drammens_Is_A/S", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:18Z", "text": "# Drammens Is A/S\n\nDrammens Is A/S, tidl. norsk iskremfabrikk etablert 1937. Overtok 1991 Joker Is i Trondheim. Produksjon i Drammen til 1997, da fabrikken ble \u00f8delagt av en bombeeksplosjon rettet mot motorsykkelklubben Bandidos. 1998\u201399 overtok sveitsiske Nestl\u00e9 selskapet og omdannet det til et markedsf\u00f8ringsselskap for egne merker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8204c250-619e-4c5a-9c93-62e1543300c1"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/13443", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:18Z", "text": "## Kommunikasjon og medieh\u00e5ndtering i politiske partier. : En studie av partiansattes rolle i forholdet mellom media og politikk.\n\nFredriksen, Jannicke\n\n##### Abstract\n\nDenne studien tar sikte p\u00e5 \u00e5 finne i hvilken grad og p\u00e5 hvilken m\u00e5te ansatte i norske partier driver kommunikasjonsarbeid. Politisk kommunikasjon og medialiseringen av politikken har v\u00e6rt et forskningsfelt under stor interesse de siste \u00e5rene. Studier av valgkamp og medieutviklingen har vist at den informasjonen velgere f\u00e5r gjennom medienes dekning av politikken, har f\u00e5tt stor betydning for deres stemmegivning. Dette har f\u00f8rt til et st\u00f8rre behov for profesjonell hjelp til medieh\u00e5ndteringen blant politiske partier. Et marked for flere profesjonelle kommunikasjonsr\u00e5dgivere har dermed oppst\u00e5tt. I Norge har disse kommunikasjonsr\u00e5dgiverne hovedsakelig blitt integrert i partiorganisasjonen som ansatte. Jeg har derfor sett n\u00e6rmere p\u00e5 dette, gjennom b\u00e5de kvalitative intervjuer av sentrale kommunikasjonsr\u00e5dgivere p\u00e5 stortinget og p\u00e5 partikontorene, og ogs\u00e5 gjennom en kvantitativ sp\u00f8rreunders\u00f8kelse sendt ut til alle ansatte i partiene.\n\nAnalysen er delt inn i to hoveddeler. Begge delene sier noe om de ansattes rolle i den politiske kommunikasjonen. F\u00f8rst ser jeg p\u00e5 andel kommunikasjonsr\u00e5dgivere i forhold til andre ansatte i de ulike partiene. Her finner jeg blant annet at det har v\u00e6rt en \u00f8kning fra 52 ansatte p\u00e5 stortinget i 1989, til 152 ansatte i dag. Jeg finner ogs\u00e5 at en av fem ansatte oppgir at de jobber hovedsakelig med kommunikasjon, og over halvparten oppgir at de jobber med kommunikasjon p\u00e5 regelmessig basis. Deretter studerer jeg hva som er de viktigste oppgavene til de kommunikasjonsansatte og hvordan de g\u00e5r frem for \u00e5 l\u00f8se dem. Den viktigste oppgaven er synliggj\u00f8ring av politikken, og metodene dreier seg i stor grad om \u00e5 pakke sakene inn i interessante former for \u00e5 f\u00e5 innpass i mediene. En annen oppgave er at kommunikasjonsr\u00e5dgiverne skal legge til rette en god samhandling mellom partiet og journalister. Jeg karakteriserer dermed to roller til kommunikasjonsr\u00e5dgiverne: innpakkere og tilretteleggere. Tilslutt har jeg sett p\u00e5 hvilke implikasjoner disse to rollene har p\u00e5 demokratiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1cff64a-b330-4536-9349-2582ca076d72"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/ski-er-kjempegoy/19.14014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:06:45Z", "text": "## Vinterleker i Lillomarka Arena:\n## \u2013\u00a0Ski er kjempeg\u00f8y\n\n\n\n5-\u00e5ringene Max, Maja og Mikkel fikk medaljer av Ammerud-maskot Grethe.\n\n5-\u00e5ringene Max, Maja og Mikkel fikk medalje av Ammerud-maskoten Grethe etter storsl\u00e5tt innsats i skisporet.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n28.02.2015 kl 13:41\n\nOmr\u00e5del\u00f8ft Ammerud inviterte hele Bydel Grorud til skilek i Lillomarka arena. Max, Maja og Mikkel var ikke vonde \u00e5 be, og spente p\u00e5 seg skia. De f\u00f8k gjennom det hvite landskapet mens publikum ropte \u00abheia, heia\u00bb.\n\n> Ski er kjempeg\u00f8y. Det er s\u00e5 morsomt at jeg bare m\u00e5 rope hurra, smiler Max.\n\nDe har alle tre f\u00e5tt medalje av Ammerud-maskoten Grethe. Hun fikk \u00e6ren av \u00e5 dele ut premier til alle barna i skil\u00f8ypa.  \n  \nDet hele arrangeres av omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud, som er en del av Groruddals-satsingen. M\u00e5let er \u00e5 skape samhold og tilh\u00f8righet.  \n  \n*Les mer om utedagen i Akers Avis Groruddalen og i v\u00e5r eAvis p\u00e5 onsdag.*\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\n  - Rusken\n\n## Feirer 20 \u00e5r med teater\nTjernveien barnehage fylte 20 \u00e5r sist fredag. Ved den anledning var det bursdagsfeiring fra start til slutt i barnehagen.\n\n\u00a0\nYoungslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn p\u00e5 Bryn barneskole arrangerte sk\u00f8ytedisco.\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n\n\n## Stas med filmpremiere\n\n  - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n  - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n  - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a606ca69-c33e-47ae-bdeb-cd84a1472fa1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Joaqu%C3%ADn_Almunia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:08Z", "text": "**Joaqu\u00edn Almunia Amann** (f\u00f8dt 17. juni 1948, Bilbao, Spania) er en spansk politiker. Han var visepresident i Barroso-kommisjonen og kommiss\u00e6r for konkurransepolitikk 2010\u20132014. Han var tidligere ansvarlig for \u00f8konomiske og monet\u00e6re forhold innen EU (2004\u20132010).\n\nAlumnia er utdannet innen jus og \u00f8konomi ved universitetet Deusto i Bilbao, og har oppf\u00f8lgende studier fra \u00c9cole Pratigue des Hautes \u00c9tudes i Paris og Kennedy School ved Harvard i USA. Han har v\u00e6rt foreleser ved universitetet Alcal\u00e1 de Henares i Madrid, jobbet som \u00f8konom ved det Spanske Handelskammeret i Brussel (1972\u201375) og som sjef\u00f8konom i UGT, en spansk fagorganisasjon (1976\u20131979).\n\nHan var medlem av sosialistpartiet PSOE og satt i det spanske parlamentet fra 1979 til 2004. Fra 1982 til 1986 var han arbeids- og sosial-minister, og fra 1986 til 1991 minister for offentlig administrasjon. I 2000 var han sosialistpartiet kandidat til statsministerposten.\n\nAlmunia var direkt\u00f8r for forskningsprogrammet \u00abLikhet og inntektsutjamning\u00bb ved \u00abFundaci\u00f3n Argentaria\u00bb fra 1991 til 1994. I 2002 grunnla han og ble direkt\u00f8r for den progressive \u00abLaboritorio de Alternativas\u00bb.\n\nHan har skrevet flere b\u00f8ker og utallige presseartikler. Han er gift og har to barn.\n\n  - Joaqu\u00edn Almunia fra Europakommisjonen\n\nKommiss\u00e6rer i Barroso-kommisjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06cb1403-5dd5-488a-8cf3-217d7f7e20d4"}
{"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.com/2013_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:13Z", "text": "  \n\n    \n\n## fredag 31. mai 2013\n\n### Klar for K\u00f8ben\\!\n\n\n\nJeg er klar for en spennende og sosial helg i K\u00f8ben med mange fine bloggere. M\u00c5TTE bare melde meg p\u00e5 Nib\\`s bloggbliss i \u00a0den herlige danske hovedstaden.  \nJeg flyr sammen med en god venninne som jeg \"lurte\" til \u00e5 begynne og blogge en gang i tiden. Rundt halv fem i morgen tidlig kj\u00f8rer far i huset to morgenfriske bloggere (forh\u00e5pentligvis) \u00a0til flyplassen.  \nMorgendagen skal romme b\u00e5de interi\u00f8rbutikker, spennende foredrag, hilse p\u00e5 gamle kjente og helt nye mennesker, god mat og drikke og et stort rom p\u00e5 hotellet Stay.  \nJeg GLEDER meg\\!  \n  \n\n\n\n\n\n\n\nDenne hotell-leiligheten ser virkelig tiltalende ut, ikke sant??  \n  \n\n\n\nTipper vi skal innom denne fine butikken....  \n  \nKommer selvf\u00f8lgelig tilbake med fyldig reportasje fra turen og bilder\\!  \n  \n\u00d8NSKER DERE ALLE SOM ER INNOM EN HERLIG HELG\\!\n\nKaspara  kl. \n07:47    21 kommentarer:        \n\n \n## onsdag 29. mai 2013\n\n### \u00c5 innev\u00e6rs-kose\n\n\n\n\n\nDet er \"dagsens regn\" sier min s\u00f8te gamle mamma p\u00e5 dager som dette. Dager hvor det \u00f8ser ned, \u00a0himmelen er farget gr\u00e5 og sola leker gjemsel med oss. Da er det innekosev\u00e6r.  \n  \n  \n\n\n  \nDet er fint \u00e5 titte ut vinduet \u00a0fra annen etasje p\u00e5 epletreet i full blomst og knallrosa v\u00e5te m\u00f8bler ...............  \n  \n  \n\n\nI innekose-v\u00e6r ligger det jo i sakens natur at en KOSER seg. Nystekte vafler lyste opp ansiktene til Gutta Boys og en kompis n\u00e5 i kveldingen. \"Det var akkurat hva jeg fyste p\u00e5\\!\" responderte eldstemann.  \n  \n\n\n\n\n\n\u00c5 sy er TOPP n\u00e5r man innekoser eller klippe opp sirkler og trekanter til vimpler og sirkel-lenker. \u00a0Kaffekopp ved siden av er livsviktig\\! Etter \u00e5 ha v\u00e6rt pensjonert vimpelsyerske et par \u00e5r har jeg hevet meg rundt og sydd opp noen nye. Sommerfester og vimpler h\u00f8rer liksom sammen for meg. Vimplene jeg n\u00e5 syr er litt st\u00f8rre enn de jeg tidligere sydde, og jeg har valgt \u00e5 bare sikksakke rundt kantene.  \n  \nH\u00c5PER DU HAR INNEKOSET LITT I DAG DU OGS\u00c5 OM DET HAR B\u00d8TTET NED FRA OVEN HOS DEG\\!  \n  \n  \n13:04    26 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 26. mai 2013\n\n### Lange dager i hagen..\n\n\n\n  \n\n\n  \nDet har v\u00e6rt en nydelig helg med mange timer i hagen og sene kvelder i utestua.  \nVi har spist alle m\u00e5ltider ute. Jeg kan ikke tenke meg noe koseligere enn frokost i hagen, sitte og lytte til fuglene i de store gamle eiketr\u00e6rne og holde rundt en varm kaffekopp.  \nRhodedendron-buskene (vi har en hel koloni av dem) har begynt \u00e5 blomstre n\u00e5 de siste dagene etter de for f\u00f8rste gang var frav\u00e6rende p\u00e5 grunnlovsdagen. Epletreet foran stuevinduet er ogs\u00e5 i full blomst, s\u00e5 vakkert\\! Det er et gammelt skrantende tre og vi er glad for hvert \u00e5r det overlever.  \nP\u00e5 det ene gamle h\u00f8ye eiketreet henger et dart-spill som er i bruk titt og ofte. P\u00e5 l\u00f8rdag hadde vi familien til en kompis av gutta p\u00e5 grilling, og da m\u00e5tte vi selvf\u00f8lgelig ta en dartkamp store og sm\u00e5.  \nVi spiller noe som kalles \"Killer-dart\"- Det g\u00e5r ut p\u00e5 at man hver har tre liv. Man m\u00e5 hele tiden sl\u00e5 summen til den som kaster f\u00f8r en, hvis ikke mister man et liv. Den som er igjen til slutt har vunnet.  \nFar i huset sm\u00e5-briljerte og vant begge omgangene l\u00f8rdagskveld. ( Jeg m\u00e5 nok smug-trene, hysj\\!)  \n  \n\n\n\n\n\n\nTil utestua har jeg sydd en ny vimpelrekke i gr\u00e5toner, hvitt og en korallfarget vimpel. Plutselig kjente jeg for en roligere variant enn de jeg tidligere sydde s\u00e5 mange av.  \nOm kveldene n\u00e5r det begynner \u00e5 m\u00f8rkne bruker vi Granit-lyslenken sammen med fyr p\u00e5 peisen og mange stearinlys. Jeg klarer aldri \u00e5 slutte og glede meg over den romslige \u00a0utestua som allerede sto der, da vi kj\u00f8pte huset. Noen ganger m\u00e5 jeg nesten klype meg selv litt i armen n\u00e5r vi sitter der en lun sommerkveld. Den er bygd slik at kveldssolen flommer inn og vi f\u00e5r med de siste solstr\u00e5lene.  \nHar vi lyst til \u00e5 v\u00e6re riktig sosiale, kan vi f\u00e5 puttet rundt 28-30 \u00a0mennesker inn p\u00e5 de 40 kvadratmeterene. Det gir s\u00e5\u00a0utrolig\u00a0fine muligheter, og man trenger ikke v\u00e6re helt v\u00e6r-avhengig for \u00e5 dekke bordene der inne til fest og moro.  \n  \nI dag er det bl\u00e5st og regn, men min gode kamerat Mr. Yr har lovet sol til kvelden. Det er supert, for da er det igjen duket for fotballkamp for eldstemann og tilskuerrolle for meg.  \n  \nH\u00c5PER DU OGS\u00c5 HAR KJENT SOLSTR\u00c5LENE I HELGEN.  \nHA EN GLAD UKESTART\\!  \n  \n  \n23:54    18 kommentarer:        \n\n Etiketter: Hageliv \n## torsdag 23. mai 2013\n\n### Sarte fargeklatter fra gjenbruksbutikken\n\n\n\n  \nDet skal ikke de store tingene til for \u00e5 g\u00e5 glad og forn\u00f8yd ut av gjenbruksbutikken. To dynetrekk i nude som \u00a0\n\nutgj\u00f8r massevis av systoff samt to stripete puter i samme toner til hagebenken og til slutt en alldeles vakker gammel sk\u00e5l med lilla m\u00f8nster er skatter for meg.\n\nJeg kan ikke se meg mett p\u00e5 komboen nude/syrin-lilla. En smule sm\u00e5gal m\u00e5 jeg da kanskje v\u00e6re som kan sitte og stirre beundrende \u00a0p\u00e5 denne fargekombinasjonen i lang tid......\n\n  \nHVILKE ER DINE FAVORITT FARGEKOMBINASJONER FOR TIDEN?\n\n  \n\n\nHERLIG TORSDAG TIL DEG\\!\n\n  \n01:45    23 kommentarer:        \n\n## onsdag 22. mai 2013\n\n### Dynamisk bloggtips\\!\n\n\n\n\u00a0\nFine Beate som er psykolog av yrke og superflink med gjenbruk har bloggen Dynamisk salong.\n\nDen er verdt et bes\u00f8k om du ikke kjenner den. Jeg har fulgt med Beate siden hun startet opp bloggen og hun handlet julestr\u00f8mpe av meg i den lille nettbutikken min.\n\nJeg g\u00e5r ut fra de fleste av dere som er bloggere, har f\u00e5tt med dere at Beate vant Nib\\`s utfordring denne m\u00e5neden, den s\u00e5kalte \"Brukt-duellen\", men jeg tenker at en del ikke-bloggere kanskje ikke kjenner Beates blogg. Dette tenkte jeg \u00e5 rette p\u00e5 n\u00e5.\n\nBeate vant med dette lekre bildet fra sin dynamiske salong. Jeg synes bildet er s\u00e5 utrolig vakkert. Miksen av cognac-farge og nudetoner sammen med gr\u00e5tt gulv og mye hvitt er fantastisk synes jeg.\n\n\u00a0\nGr\u00e5tt og regntungt i Sandefjord i dag.\n\nTenk s\u00e5 heldige vi var med pinsen\\!\n\n\u00a0\n\u00d8NSKER DEG EN SUPER DAG\\!\n\n\u00a0\n  \nKaspara  kl. \n00:55    10 kommentarer:        \n\n## tirsdag 21. mai 2013\n\n### Lite livstegn fra prikke-fantomet\n\n\n\n  \nDet ble visst en liten og ikke planlagt pinse-bloggferie p\u00e5 meg. Dagene var s\u00e5 nydelige med et termometer som steg over 20 grader, at det ble laaaange dager i hagen. En av kveldene satt vi sammen med et vennepar \u00a0i utestua til ett om natten og antrekket var shorts og t-skjorte. Herlig\\! Jeg er et utpreget sommermenneske og kommer sikkert til \u00e5 v\u00e6re klimaflyktning p\u00e5 mine eldre dager henslengt i en hengek\u00f8ye i varmere str\u00f8k.  \nDagens bilder er tatt av prikke-fantomet herself. Prikkete loppesk\u00e5l og prikkete bikinitopp smaker av v\u00e5r og sommer.  \n  \nH\u00c5PER DU OGS\u00c5 HAR HATT NOEN VARME GODE DAGER\\!  \nFIN TIRSDAG TIL DEG\\!  \n  \n  \n08:27    8 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 16. mai 2013\n\n### Galleriplass\\!\n\n\n\n  \nDette bildet fikk galleriplass i Nib-utfordringen. Veldig g\u00f8y og s\u00e5 utrolig mange fine bidrag det fikk lov til \u00e5 st\u00e5 sammen med\\!\n\n  \n\n\n  \nDette bildet fra samme serie ga meg plutselig veldig \u00a0mange nye lesere.\u00a0\u00a0Da jeg sjekket ut kilden til dette, fant jeg\u00a0 det p\u00e5 Holly Beckers ( med herlige\u00a0 Decor8 )\u00a0pinterest over \"Living room\" og bildet hadde f\u00e5tt hele 342 repins.\n\nMorsomt det ogs\u00e5\\! (Har det korallfargede bordet skylden tro..)\n\nHar du forresten tittet p\u00e5 alle de inspirerende bildene som ligger p\u00e5 Holly Beckers pinterest ? Jeg m\u00e5 stadig innom \u00e5 kikke. Bare g\u00e5 inn p\u00e5 bloggen hennes som jeg har linket til her, s\u00e5 ligger det link til pinterest i h\u00f8yre marg.\n\n  \nH\u00e5per du holder hodet over vann og ikke stresser for mye med tanke p\u00e5 morgendagen.\n\n  \n\u00d8NSKER DERE ALLE EN FIN 17.MAI\\!\n\n## mandag 13. mai 2013\n\n### P\u00e5 toppen av et skap...\n\n\n\n\n\"Vi har stor plass men plass til lite\" sier far i huset i blant. I gamle hus er det ofte mange d\u00f8rer og vinduer som stjeler m\u00f8belplass. Hos oss er det ikke s\u00e5 mye \u00a0plass i stuene til \u00a0\u00e5 sette fine ting, da blir toppen av skapene desto viktigere\\!  \nStadig pr\u00f8ver jeg ut nye ting p\u00e5 de gamle skapene v\u00e5res. Her om dagen M\u00c5TTE jeg pr\u00f8ve det gamle kobberfatet fra pappas sj\u00f8mannsliv p\u00e5 pidestallskapet. Det fikk selskap av min samling av marmorvaser/lysestaker funnet i bruktbutikker samt Bojesen-elefanten.  \nKofferter er jeg for\u00f8vrig avhengig av \u00e5 ha p\u00e5 toppen av skap. De p\u00e5minner meg om reiser til fjerne str\u00f8k og jeg \u00a0elsker \u00e5 reise\\! Kofferter er dessuten en praktisk ting man kan fylle med ting for \u00e5 rydde litt unna. I mine kofferter kan det v\u00e6re formingssaker, fotoer, albumer osv.  \n  \n  \n\n\nBokstaver, gammel industriell lampe, skoleplansje, Bojensen-dyr og selvf\u00f8lgelig en koffert fra min sj\u00f8mannspappa.  \n  \n\n\n\n  \nGamle vinballonger er dekorativt p\u00e5 skap synes jeg. Skilt, sjarmerende vifte og grove tausneller kan jeg ogs\u00e5 like.  \n  \n\n\n\nGamle medisinflasker, karafler, en gammel globus fra loppis, mer skilt og skoleplansjer. Me like\\!  \n  \nHAR DU NOE G\u00d8Y/FINT P\u00c5 TOPPEN AV SKAPENE DINE???  \n  \nFIN SENKVELD TIL ALLE SOM TITTER INNOM\\!\n\n12:55    12 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 12. mai 2013\n\n### Nattbord ferdigmalt\n\n\n\n  \nNattbordet som opprinnelig var i flammebjerk er ferdigmalt og toppflaten skal f\u00e5 v\u00e6re deilig slitt slik jeg liker det. N\u00e5 har det funnet sin plass i oppgangen til annen etasje. Det er nemlig et lite plat\u00e5 halvveis i trappen.  \nDet ble nesten et lite rom ut av det n\u00e5r det ble m\u00f8blert. Heldigvis er det god passasje fremdeles.  \nDe to gr\u00e5 eskene er handlet billig hos S\u00f8strene Grene.  \nFint \u00e5 f\u00e5 noe malingsarbeid sluttf\u00f8rt\\!  \n  \nFIN SENKVELD TIL DEG\\!  \n\n  \n13:08    8 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 11. mai 2013\n\n### Er i garasjen\\!\n\n\n\n\n\n  \n\n\nKj\u00e6re familie, venner og kjente; let etter meg i garasjen om du/dere \u00a0stikker innom\\!  \nJeg har sprettet opp hvitmalingsspannet og holder p\u00e5 med de gamle utem\u00f8blene v\u00e5res som er over 20 \u00e5r. Sofabenken er ferdig og stolene og bordet har f\u00e5tt siste str\u00f8k i dag. N\u00e5 blir det som nytt igjen\\!  \nNoen gamle kafe\\`-stoler har ogs\u00e5 f\u00e5tt et hvitmalingsstr\u00f8k og s\u00e5 har jeg mikset en lysegr\u00e5 farge som jeg har malt et gammelt nattbord med. Nattbordet skal f\u00e5 beholde sin nedskrapede og rufsete bordplate. Jeg liker at ikke alt ser nymalt og str\u00f8kent ut. Et lite avlastningsbord har ogs\u00e5 blitt lysegr\u00e5tt og skal pr\u00f8ves ut i den fargen. Tidligere var det fl\u00f8tefarget, men gultoner blir ikke bra hos oss. Dette er bordet som pleier \u00e5 ha den aqua-fargede flaskesamlingen min p\u00e5 seg.  \nJeg synes gr\u00e5tt kler s\u00e5 mye; alt fra friske farger til rolige farger og treverk.  \n  \nIkke de mest inspirerende bilder dette kanskje.... men som min kunst og h\u00e5ndverksl\u00e6rer p\u00e5 Eik l\u00e6rerh\u00f8yskole sa i sin tid; \"Det er prosessen som er viktig\\!\" Den s\u00f8te gamle l\u00e6reren lespet og la trykk p\u00e5 ordet \"prosessen\". Det \u00a0ble uttalt p\u00e5 en sjarmerende m\u00e5te som var gull for de med et imitator-gen i seg.  \n  \nGr\u00e5tt i hvalfangerbyen i dag. Solen hvor er du??  \n  \nFIN L\u00d8RDAG TIL DEG\\!  \n  \n  \nKaspara  kl. \n\n07:57    5 kommentarer:        \n\n \n## fredag 10. mai 2013\n\n### Collage-lek med favoritt-farger\n\n\n\n\n\nNei, jeg blir ikke lei... Jeg er og har lenge v\u00e6rt hektet p\u00e5 gr\u00e5tt i ulike nyanser, korall, nude, neon, litt slitt treverk, sm\u00e5 sorte detaljer, kobber og\u00a0en d\u00e6sj\u00a0gull. P\u00e5virket av trender i tiden? \u00a0Jeg \u00a0har alltid har likt gr\u00e5tt og toner som g\u00e5r mot rosa-oransje og der sklir jo korall og nude godt inn, men kobber, gull og neontoner er definitivt impulser fra noen kilo lagrede interi\u00f8rbilder p\u00e5 min indre harddisk. Man snapper til seg det som roper p\u00e5 en, og plutselig blir en gammel kobberkanne i en bruktbutikk sett p\u00e5 med nye \u00f8yne.  \n  \n  \nJeg ELSKER \u00a0\u00e5 lage collager p\u00e5 Picasa og sette ting jeg liker sammen. P\u00e5 en m\u00e5te blir de enda finere sammen med andre ting og skinner litt ekstra synes jeg.  \n  \nKan du like noen av disse kollasjene og i tilfelle hvilken liker du best?  \n  \n  \n\n\n  \nI dag er det Idol-finale, og vi er klar. Her heies det p\u00e5 Eirik, selv om Siri er supers\u00f8t og flink. Vi g\u00e5r\u00a0vel bare \u00a0for det litt mer uforutsigbare og mest lekne her i g\u00e5rden.  \n  \nHERLIG FREDAG TIL DEG\\!  \n  \n  \n01:03    11 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 9. mai 2013\n\n### Hva med lettvinte gulrot-muffins til helgen...\n\n\n\n  \nHer kommer en lettvint og grei oppskrift p\u00e5 supergode gulrot-muffins med ostekrem som f\u00e5r Gutta Boys her hjemme til \u00e5 sukke og mumle \"himmelsk\".  \n  \nGULROT-MUFFINS MED OSTEKREM  \n  \n(blir ca. 15 stk.)  \nDe fine rosaprikkete formene er handlet p\u00e5 Panduro.  \n  \n2 egg  \n150 g sukker  \n1 dl olje  \n200 g mel  \n2 ts vaniljesukker  \n2 ts bakepulver  \n2 ts kanel  \n350 g revne gulr\u00f8tter  \n  \nBland egg og sukker og pisk eggedosis, bland i resten. Fordel i 14-15 muffinsformer og stekes p\u00e5 175 grader i ca. 25- 30 minutter.  \n  \nOSTEKREM (jeg dobler den ofte jeg da eller tar halvannen posjon ..men dobler ikke vaniljesukkeret)  \n  \n50 g Philadelpia sm\u00f8reost- naturell  \n50 g sm\u00f8r  \n2 ts vaniljesukker  \n100 g melis  \n  \nLYKKE TIL\\!  \n  \n  \nKaspara  kl. \n\n06:57    6 kommentarer:        \n\n## onsdag 8. mai 2013\n\n### Frigj\u00f8ringsdag med litt mimring og ganske mye kos\n\n\n\n  \n\n\nSiden pappa var krigsseiler og seilte med flybensin over Atlanteren alle krigs\u00e5rene betydde alltid frigj\u00f8ringsdagen noe spesielt for han. Inne i seg hadde han vonde bilder fra \u00e5rene med krig \u00a0som ikke ville slippe taket og ofte hjems\u00f8kte han natterstid. Han holdt hendelsene for seg selv og \u00f8nsket ikke snakke om dem, men vi skj\u00f8nte det blant annet \u00a0handlet om livredde, kavende menn i vannet og ordrer om \u00e5 f\u00f8lge konvoien og ikke \u00a0stoppe.  \n\u00a0Mamma husker ogs\u00e5 godt dagen det ble fred; en solskinnsdag hvor folk danset i gatene og det norske flagget vaiet. Barndomshjemmet hennes ble bombet og total-\u00f8delagt under krigen. Familien bodde like i n\u00e6rheten av et skipsverft og l\u00e5 s\u00e5nn sett utsatt til. En natt da de som vanlig hadde s\u00f8kt tilflukt og nattero hos familie p\u00e5 andre siden av byen, ble det vakre gamle huset med glassveranda til pinneved. Et trist syn m\u00f8tte dem dagen etter....  \nB\u00e5de mamma og pappa hadde sine t\u00f8ffe krigsminner, men heldigvis lot det ikke til \u00e5 prege dem senere i livet (foruten pappas nattlige mareritt) Det var alltid masse latter, humor \u00a0og liv i barndomshjemmet mitt og ALT skulle feires.  \n  \nPappa d\u00f8de en uke f\u00f8r jeg fikk min f\u00f8rste s\u00f8nn. Han d\u00f8de for ca. 12 \u00e5r siden.(Jeg m\u00e5 alltid tenke etter hvor gammel eldstemann er) \u00a0Hver 8.mai tar jeg en tur p\u00e5 graven med roser i ulike rosa-sjatteringer; pappas favoritt. S\u00e5 spises det kake med mamma i l\u00f8pet av dagen, og hun har alltid litt t\u00e5rer i \u00f8ynene og skjelven r\u00f8st n\u00e5r hun minnes tilbake til fredsdagen i 1945.  \n  \n\u00a0Ikke fullt s\u00e5 mye dramatikk: str\u00e5lende forn\u00f8yde unge karer hjem fra skolen i dag; \u00a0 jippi; fire fridager l\u00e5 blanke og ur\u00f8rte framfor dem\\!  \nDet m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig feires litt, \u00a0s\u00e5 et stort fat med gulrotmuffins ble bakt til storkampen Tottenham mot Chelsea n\u00e5 i kveld.  \nHer er det nemlig patrioter i begge leire.  \nOppskriften p\u00e5 gulrot-muffins er super, \u00a0de blir alltid vellykka og er en stor favoritt her i huset. Skal pr\u00f8ve \u00e5 slenge den ut p\u00e5 bloggen i morgen.  \n  \nH\u00c5PER DAGEN DIN HAR V\u00c6RT FIN\\!  \n  \n  \nKaspara  kl. \n\n14:02    9 kommentarer:        \n\n \n## mandag 6. mai 2013\n\n### S\u00e5 var det p\u00e5 han igjen..\n\n\n\n  \nNy uke, nye gleder og sorger og ikke minst muligheter, blanke ark og fargestifter.  \n\u00c5pner du det hvitmalte kinesiske skapet v\u00e5rt titter det fram mange glade bokser og og nettopp fargestifter.  \nVi bytter p\u00e5 \u00e5 ha d\u00f8rene til skapet oppe og igjen. N\u00e5r vi \u00f8nsker ro for blikket hekter vi d\u00f8rene p\u00e5 og n\u00e5r vi \u00f8nsker farge-terapi og mye \u00e5 hvile \u00f8ynene p\u00e5 fyker skapd\u00f8rene opp.  \nForandringer fryder, som kjent.  \n  \n\u00d8NSKER DEG EN HERLIG MAIUKE\\!\n\n08:59    12 kommentarer:        \n\n \n## fredag 3. mai 2013\n\n### Bruktduellen - 2.bidrag\n\n\n\n  \nSiden det er lov til \u00e5 delta med to bidrag i Nib-utfordringen M\u00c5 jeg bare det denne m\u00e5neden. Godt det er satt tak p\u00e5 to bidrag, ellers er jeg redd jeg hadde hostet opp innlegg etter innlegg for bruktskatter st\u00e5r mitt hjerte n\u00e6r. (trenger for\u00f8vrig \u00e5 finne ut hvordan jeg kan legge til et bidrag til, for det kommer n\u00e5 fram at jeg allerede har et bidrag med allerede)  \nBidrag nummer to er et bilde av mitt kj\u00e6re kartotek fra skolen jeg jobbet som l\u00e6rer p\u00e5 i 14 \u00e5r. Mange av dere har sett kartoteket f\u00f8r, men jeg h\u00e5per dere overlever et m\u00f8te til med det.  \nJeg reddet det opp fra en m\u00f8rk og stusselig skolekjeller og opp til lys og h\u00f8ylydt beundring.  \nDet er flere andre bruktfunn p\u00e5 bildet ogs\u00e5. Tallerkenhylla er et loppefunn som er blitt malt hvit og rommer gamle skoleb\u00f8ker, \u00a0gammelt platecover og skilt, alt \u00a0funnet i bruktbutikker.  \nJeg samler p\u00e5 fine \u00a0gamle skoleb\u00f8ker, s\u00e6rlig atlas, sangb\u00f8ker, leseb\u00f8ker og florab\u00f8ker. Noen klipper og leker jeg meg med, andre f\u00e5r forbli ur\u00f8rt. I tallerkenhylla ser du ogs\u00e5 et gammelt gipsfigur-bilde handlet i en av G\u00f8teborgs mange herlige bruktbutikker.  \nS\u00e5 m\u00e5 jeg huske tresk\u00e5lene som er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tak i, gjerne til en tier. Disse er handlet p\u00e5 loppemarked.  \nJeg synes det er fint \u00e5 stable dem sammen en hel haug.  \n  \nFREDAG IGJEN, DERE\\!  \nJeg gleder meg til Idol. Jeg gleder meg mest her i huset, mer enn ungene. Her h\u00e5per vi p\u00e5 Eirik og Siri i finalen, og aller h\u00f8yest heier vi p\u00e5 fargerike, dyktige og \u00a0allsidige Eirik som vi aldri vet hva serverer oss.  \n  \nGLAD HELG TIL DERE ALLE\\!  \n  \n  \n06:46    19 kommentarer:        \n## torsdag 2. mai 2013\n\n### Bruktduellen\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n  \nJeg er altfor lite flink til \u00e5 hive meg over Nibs g\u00f8yale m\u00e5neds-utfordringer, men mai-utfordringen kunne jeg bare ikke motst\u00e5. Den lyder\" vis oss dine bruktfunn\\!\"  \nJeg elsker \u00e5 innrede med funn fra loppemarkeder, bruktbutikker eller arvegods fra familie. Kombinasjonen mye brukt og litt flunka nytt liker jeg veldig godt. Jeg innreder gjerne med 70 % brukt og 30 % nytt.  \nMidt blant alle de brukte skattene kan jeg godt like en ny \u00a0fin designting.  \nGrunnen til at jeg ofte handler brukt er at jeg simpelthen ofte blir mer sjarmert av ting som har levd litt. F\u00f8ler det kan v\u00e6re med \u00e5 gi et rom mer s\u00e6rpreg, man kan ikke bare l\u00f8pe \u00e5 kopiere. N\u00e5r det i tillegg er kjekt for milj\u00f8et med gjenbruk, er det ogs\u00e5 en super bonus.  \nP\u00e5 bildene her er det mange bruktfunn. Det store isbl\u00e5 skapet handlet vi p\u00e5 Finn.no for flere \u00e5r siden for bare 200 kroner. Jeg fant Finn-annonsen og falt pladask, det var bare det at det var en s\u00e6rdeles lite passende dag \u00e5 kj\u00f8re inn til Oslo og hente det p\u00e5. Vi skulle nemlig \u00a0ha barnebursdags-selskap p\u00e5 kvelden. Vel, fristelsen ble for stor; far i huset hektet p\u00e5 tilhengeren og raste inn til tigerstaden i \u00f8sende regnv\u00e6r, mens jeg tok de siste forberedelsene til selskapet og den f\u00f8rste timen med gjester alene. Den gang var skapet lutet, og det fikk raskt noen str\u00f8k med maling.  \n\u00a0P\u00e5 toppen av skapet befinner det seg flere andre bruktfunn. Den nydelige gamle kisten fant jeg p\u00e5 Fretex i T\u00f8nsberg for et \u00e5rs tid siden, plansjen er fra et loppemarked og taxi-skiltet er brukt og handlet i s\u00f8steren mins butikk.  \nDet korallfargede settbordet p\u00e5 bildene har vi arvet fra moren og faren min. Det finnes to bord til som ogs\u00e5 er blitt malt men i andre farger.  \nS\u00e5 er jeg veldig glad i trekrakken handlet for en hundrings i en bruktbutikk i T\u00f8nsberg. Den er s\u00e5 nydelig i treverket.  \nP\u00e5 veggen over sofaen henger en tallerkenhylle funnet i en bruktbutikk her i Sandefjord for en femtilapp. Tallerkenhyllen pleier \u00e5 romme magasiner og bilder og gamle skilt. Jeg samler p\u00e5 gamle skilt og jakter alltid p\u00e5 det. \u00a0Det st\u00e5r ogs\u00e5 en gammel tobakksboks i nydelig turkisfarge i tallerkenhylla. Den er handlet p\u00e5 loppemarked i G\u00f8teborg for mange \u00e5r siden.  \nInntil bordet ser du en trestol som jeg har malt i fargen nude. Den var opprinnelig brun og kostet rundt femtilappen \u00a0i en bruktbutikk i byen.  \nSalongbordet v\u00e5rt som vi skimter s\u00e5 vidt, fant jeg for et \u00e5rs tid siden i en stor gjenbruksbutikk og handlet det p\u00e5 impuls.\u00a0 Far i huset har sine meninger om ting og tang han ogs\u00e5, \u00a0og heldigvis falt bordet i smak. Det har lindegr\u00f8nne ben og vakker gammel bordflate i tre.  \nDen sorte vegglampen er et litt dyrere bruktkj\u00f8p. Det er en Christian Dell sakselampe fra Bauhaus-tiden handlet over nettet.  \n  \nTil slutt; ja, bildene er brukt en gang f\u00f8r. Litt bedagelig i dag.  \n  \nKan du like \u00e5 handle brukte ting?  \nTitt innom HER, for \u00e5 se fine bidrag i bruktduellen.  \n  \nGLAD TORSDAG TIL DEG\\!  \n  \n  \n07:04    20 kommentarer:        \n\n Etiketter: Bilder til styling/fotokonkurranser, Inne i Kaspara-huset \n\n \n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles  \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad  \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to  \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r.  \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en  \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening  \nog duften av varme olivenboller.\n\n  \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\!  \n  \nEllers er min mail-adresse: email@example.com  \n  \n\n\n\nKaspara\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d793a549-3eeb-404f-9785-d1f4dadd41fb"}
{"url": "http://www.lrforum.com/forum/index.php?s=290465f3e912adbb4febd953b90ff439&showtopic=71004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:44Z", "text": "Posted 15 March 2014 - 17:42\n\nKanskje ikke helt riktig tr\u00e5d til dette, men, men...\n\n\u00a0\nVar og leverte s\u00f8knad til Hamar (igjen\\!) i dag, og da kom jeg p\u00e5 at Forumet og/eller klubben kanskje kunne f\u00e5tt spedd p\u00e5 inntektene sine ved \u00e5 gi ut et slikt der nummer for registrering i grasrotandelen.\n\n\u00a0\nHar det noe for seg?\n\n  \n**Trond**\n\n**Lr-garasje:**\u00a0MY81/88/92 RRC (Bastarden, tidl. Harry 2)\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Desverre har jeg ogs\u00e5: MY06 Defender 110 SE (den Engelske (Mental)Pasienten)\u00a0  \n**Garasje: \u00a0 \u00a0 \u00a0**MY05 Mazda 6 (konebilen), MY01 Citro\u00e8n Xsara (bomkj\u00f8pet),\u00a0MY80 Renault 5 Gordini (Krokansjefen), \n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 MY00 Hyundai Elantra (prosjektet)\nPosted 15 March 2014 - 17:56\n\nMin del g\u00e5r til s\u00f8nnenes fotballklubb, og s\u00e5nn m\u00e5 det dessverre v\u00e6re i noen \u00e5r til. Men absolutt en god id\u00e9\\! Og jeg bytter gjerne til LRF n\u00e5r gutta har sluttet i Skeid/blitt proffer.   \n\nPosted 15 March 2014 - 18:16\n\nJeg skal kanskje ikke uttale meg p\u00e5 vegne av Steinar og Frode men for min egen del ser jeg ikke for meg at LRF (om)organisers slik at vi oppfyller kravene for \u00e5 motta grasrotandelen. \u00a0Det blir for vldsomt. \u00a0Og ikke har vi noen stressset \u00f8konomi heller.\n\n  \nPosted 15 March 2014 - 20:22\n\nLandsdekkende klubb, og dermed ikke berettiget til andel utifra hva jeg har forst\u00e5tt\n\n  \n**-00 Disco2 Td5 \u00a0 -99 Disco2 Td5\u00a0****-75/90 RRC 3.9EFI**\n\nex Freelander 2,0XEdi -98 +2\" -86 RRC 3.9EFI \"Svampen\" ex 77/9x 4.2 LSE -75/94\u00a0-90 RRC m/OM617a -75/94 RRC 300tdi Softdash\u00a0-94 RRC LSE TVR  \n*Denna bilen der og hans sj\u00e5f\u00f8r overraska nok mange der han hang med nesten over alt. Sikkert f\u00f8rstemann over djupeste gr\u00f8fta med slik bil (ref. Harrymann i skogen i Elvedalen)*  \n**LA6ZTA**\nPosted 16 March 2014 - 16:25\n\nJa, ikke vet jeg... Men da er det i allefall foresl\u00e5tt... \n\n  \n**Trond**\n\n**Lr-garasje:**\u00a0MY81/88/92 RRC (Bastarden, tidl. Harry 2)\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Desverre har jeg ogs\u00e5: MY06 Defender 110 SE (den Engelske (Mental)Pasienten)\u00a0  \n**Garasje: \u00a0 \u00a0 \u00a0**MY05 Mazda 6 (konebilen), MY01 Citro\u00e8n Xsara (bomkj\u00f8pet),\u00a0MY80 Renault 5 Gordini (Krokansjefen), \n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 MY00 Hyundai Elantra (prosjektet)\n\n###  \\#8    kapteinmike \n\nPosted 21 April 2014 - 14:04\n\nkapteinmike,du er inne p\u00e5 noe der. I nederste linje \u2026\u2026mulig hver avd. m\u00e5 ha eget org.nr. \\!\n\n\u00a0\nNorsk Land Rover Klubb er pr. dags dato ,IKKE s\u00f8knasdberettiget for Grasrotandelen.Og kommer nok ikke til \u00e5 bli det heller,slik klubben er organisert.\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 til dere som fortsatt lurer, dere kan slutte med det :-)\n\n\u00a0\nMvh.\n\nRune Steins\u00f8nn Kristoffersen\n\n###  \\#10    gautes \n\ngautes\n\nPosted 21 April 2014 - 14:08\n\nMen det var en god ide.\n\nPosted 21 April 2014 - 15:48\n\nPosted 21 April 2014 - 16:09\n\nDen krokanen han har navn etter \u00f8nsker du nok ikke \u00e5 f\u00e5 i munnen.\n\nPosted 22 April 2014 - 00:30\n\nKrokanKISEN, Gaute, ikke -isen. \n\n\u00a0\nJa, n\u00e5 blir frua glad, Trond\\! Du slutter nok aldri \u00e5 overraske henne.\u00a0 \n\n  \n**Edited by LANDreas, 22 April 2014 - 00:31.**\n\n**Hilsen Andreas** (Grefsen, Oslo).  \nDiscovery 3, 2006 - **Kraftkar\u00b4n** \\* Serie 2A 88\", 1968 - **Litjkar\u00b4n** \\* ~~Discovery 2 TD5, 2001 - **Storkar\u00b4n**~~ \\* Skruzuki Swift 2009 **Klampen** (konebilen)  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f27c91eb-abab-49ef-b3d9-e73c198dc2ca"}
{"url": "https://snl.no/chaperon_-_biokjemi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:03Z", "text": "# chaperon \u2013 biokjemi\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    eller chaperonin\n\nChaperon, brukes som betegnelse p\u00e5 en klasse av proteiner kjennetegnet ved at de hindrer aggregering av andre proteiner som produseres i cellen og hjelper dem til \u00e5 folde seg til en korrekt tredimensjonal struktur. Man har vist at noen chaperoner virker ved \u00e5 danne burlignende strukturer hvor nysyntetiserte proteiner kan beskyttes mot interaksjoner med andre proteiner under foldingsprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59fd47c6-c901-4291-b7cc-c64a1919f4ef"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Federico_Garc%C3%ADa_Lorca", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:44Z", "text": "Dette navnet f\u00f8lger spansk navneskikk og alfabetiseres derfor etter det f\u00f8rste av de to etternavnene.\n\n**Federico Garc\u00eda Lorca** (f\u00f8dt 5. juni 1898, d\u00f8d 19. august 1936) var en spansk dikter og dramatiker, men er ogs\u00e5 kjent som maler, pianist og komponist.\n\nLorcas kanskje mest kjente diktverk, er *Sig\u00f8ynerballader* som utkom i 1928. Han skrev skuespillet *Blodsbryllup*, som ble uroppf\u00f8rt i 1933.\n\nSom medlem av 27-generasjonen ble han drept i Granada av de nasjonalistiske partisanene ved starten av den spanske borgerkrigen 19. august 1936.^(\\[1\\])\n\nB\u00f8kene hans var forbudt i Spania under Franco-styret.^(\\[2\\])\n\n\n\nNow, you know of my deep association and confraternity with the poet Federico Garcia Lorca. I could say that when I was a young man, an adolescent, and I hungered for a voice, I studied the English poets and I knew their work well, and I copied their styles, but I could not find a voice. It was only when I read, even in translation, the works of Lorca that I understood that there was a voice. It is not that I copied his voice; I would not dare. But he gave me permission to find a voice, to locate a voice, that is to locate a self, a self that is not fixed, a self that struggles for its own existence.\n\n\u2013 Leonard Cohen^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69fc77f-c2a7-46ea-9cce-3be4be3e7071"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lisboa-Almalusa-Baixa-Chiado.2512207.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:34Z", "text": "    9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    7.9 \"**79%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at det var et stilig hotell.\"\n    \n    9.0 \"**90%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    10.0 \"**100%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n    9.0 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n    8.6 \"Frokosten er god.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a83eafb-d849-4841-83ff-251c3e7c20e2"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Bunnscore-til-SV-statsradene-131366b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:56Z", "text": "# Bunnscore til SV-statsr\u00e5dene\n\nSV-statsr\u00e5dene f\u00e5r strykkarakter av velgerne. Halvparten av de spurte mener at finansminister Kristin Halvorsen har gjort et spesielt d\u00e5rlig inntrykk i det siste.\n\nIrina Lee\n\nMarit Holm\n\n 13. jan. 2006 06:00, oppdatert 06:57 \n\nDet viser en landsomfattende sp\u00f8rreunders\u00f8kelse som Opinion har gjennomf\u00f8rt for BT mandag til onsdag denne uken. Resultatet er ikke mye lystigere for \u00d8ystein Djupedal: 27 prosent mener at kunnskapsministeren utmerker seg negativt.\n\nDen tredje p\u00e5 \u00abverstinglisten\u00bb er milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y. 5 prosent av de spurte synes at hun har gjort en d\u00e5rlig figur.\n\n**\u2014 Neppe langvarig skade**\n\nP\u00e5 listen over upopul\u00e6re ministre gj\u00f8r SV-statsr\u00e5dene bortimot rent bord. Halvorsen, Djupedal og Bj\u00f8rn\u00f8y er gjengangere n\u00e5r folk er blitt spurt om de synes at noen av regjeringens medlemmer har gjort et spesielt d\u00e5rlig inntrykk i det siste.\n\nAlle de andre statsr\u00e5dene, inkludert fornyingsminister og SV-er Heidi Grande R\u00f8ys, f\u00e5r et score p\u00e5 mellom 0 og 2 prosent. 34 prosent synes ikke at noen av regjeringsmedlemmene har utmerket seg spesielt negativt i det siste.\n\nRetorikk-ekspert og f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, er ikke overrasket over at nettopp Halvorsen og Djupedal sliter i en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse av denne typen.\n\n\u2014 Det er naturlig at de spurte trekker frem enkeltstatsr\u00e5dene som er i vinden der og da, poengterer Kjeldsen.\n\nHan er ikke i tvil om at SVs troverdighet og omd\u00f8mme er svekket for \u00f8yeblikket. Men han tror ikke at skaden trenger \u00e5 v\u00e6re langvarig. Alt avhenger av hvordan SV h\u00e5ndterer den situasjonen de n\u00e5 er kommet opp i, mener han.\n\n**Tabbekvoten oppbrukt**\n\n\u2014 F\u00f8rste bud er at SVs statsr\u00e5der n\u00e5 unng\u00e5r flere bommerter. Folk har forst\u00e5else for at noen som er ferske i regjering kan ha start-vansker. Derimot aksepterer de ikke at man fortsetter \u00e5 gj\u00f8re de samme feilene, flere ganger p\u00e5 rad. For det andre m\u00e5 SV klare \u00e5 vise at de er tro mot regjeringens politikk, selv om de er et parti der det skal v\u00e6re rom for en levende debatt, sier Kjeldsen.\n\n\u2014 Klarer de \u00e5 formidle at det er lov \u00e5 v\u00e6re uenig, men at regjeringens politikk st\u00e5r fast, tror jeg SV kan komme ut av den b\u00f8lgedalen de n\u00e5 befinner seg i. At Kristin Halvorsen la seg flat og beklaget sin st\u00f8tte til Israel-boikotten, er et skritt i riktig retning. Djupedal er en utspills-politiker, og det kan v\u00e6re veldig uheldig n\u00e5r man sitter i regjering. Men n\u00e5r han f\u00e5r tid til \u00e5 redegj\u00f8re for hva han st\u00e5r for - som i NRK-programmet Br\u00f8d og sirkus onsdag kveld - fremst\u00e5r han som mye mer helhetlig. Hva man enn m\u00e5tte mene om hans holdning til privatskoler, er det konsistens mellom det han stod for i valgkampen og den politikken som n\u00e5 blir f\u00f8rt, p\u00e5peker Kjeldsen.\n\nHan tror det viktigste fremover blir \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke kan s\u00e5s tvil om hva som er regjeringens linje.\n\n\u2014 Skjer det, vil SV knekke sammen, og ta regjeringen med seg i fallet, mener Jens E. Kjeldsen.\n\nBergens Tidende lyktes ikke i \u00e5 f\u00e5 tak i Kristin Halvorsen i g\u00e5r. \u00d8ystein Djupedal har gitt beskjed om at han ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere saken.\n\nPartisekret\u00e6r i SV, Edle Daasvand Skj\u00e6veland, sier hun h\u00e5per at velgerne kan h\u00f8re p\u00e5 den beklagelsen Halvorsen har gitt, og at oppstyret som har v\u00e6rt de siste dagene n\u00e5 kan bli glemt.\n\n**Suverene Stoltenberg**\n\nOm omd\u00f8mmet til SV-statsr\u00e5dene har f\u00e5tt en knekk, kan regjeringen tr\u00f8ste seg med at Jens Stoltenberg er den suverent mest popul\u00e6re statsministerkandidaten. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem folk foretrekker som statsminister i Norge, svarer hele 51 prosent Jens Stoltenberg.\n\nBare 13 prosent vil ha Erna Solberg som statsminister. Like mange vil ha Siv Jensen. 4 prosent vil ha Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten, 3 prosent Kristin Halvorsen og 2 prosent \u00c5slaug Haga. 9 prosent vil ikke ha noen av disse kandidatene, mens 5 prosent er usikre.\n\n68 prosent av de spurte tror at regjeringen Stoltenberg vil bli sittende ut stortingsperioden, mens 23 prosent tror den vil g\u00e5 av f\u00f8r.\n\n\n\nArkiv/Scanpix\n\n# Fakta: Fakta\n\nSlik er unders\u00f8kelsen foretatt:Omd\u00f8mmeunders\u00f8kelsen er kj\u00f8rt som tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til BTs ordin\u00e6re partibarometer. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noen i Stoltenberg-regjeringen som man mener har gjort et spesielt d\u00e5rlig inntrykk, har intervjueren ikke listet opp noen navn. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem man ville foretrekke som statsminister i Norge er alle svaralternativene lest opp. Til sammen er 997 personer over hele landet blitt spurt, i unders\u00f8kelsen som Opinion har utf\u00f8rt for BT 9.-11.januar.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "556d96df-199d-44ce-b4da-5a0ec4886be4"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article253058.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:35Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Nadine tok tilbake Jesse\n\n## \\- De er sammen igjen\n\n### Nadines bandkollega avsl\u00f8rte forholdet mellom Nadine Coyle og Jesse Metcalfe.\n\n\n\nJesse Metcalfe og Nadine Coyle \u00a9 Stella Pictures\n\nPublisert 30.8.07\n\n**DEN BITRE STRIDEN** mellom Nadine Coyle og Jesse Metcalfe ser ut til \u00e5 ha lagt seg. Nadine har tilgitt Jesses utroskap og alkoholutskeielser, og har n\u00e5 tatt tilbake den alkoholiserte kjekkasen.\n\n\\- De er sammen igjen, og skal se hvordan det g\u00e5r, avsl\u00f8rte Nadines bandkollega, Nicola Roberts til det britiske magasinet Closer.\n\nDen siste tiden har eksene Nadine Coyle (22) fra jentebandet Girls Aloud og Jesse Metcalfe (28), kjent fra blant annet \u00abFrustrerte Fruer\u00bb, blitt observert sammen ved flere anledninger. Sist gang de ble sett sammen var p\u00e5 en romantisk middag i Los Angeles nylig.\n\n**PARET HAR** ikke villet svare p\u00e5 henvendelser om de har funnet tilbake til hverandre.\n\nNadine og Jesse ble sammen v\u00e5ren 2006, og skilte lag i april i \u00e5r etter at Jesse la seg inn til avrusning og angivelig var utro mot Nadine.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\nF\u00e5 bladet rett hjem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "337e16af-6fd8-4327-9487-b18a5ae9fba4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Det-er-falt-her-341033b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:56Z", "text": "# \\- Det er f\u00e6lt her\n\nPeter Markovski\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:43\n\nPublisert: 13.aug.2007 09:28\n\n  - \n    \n     Flommen i Oppland har \u00f8delagt innkj\u00f8rselen til mange boliger i fylket.  FOTO: ARASH A. NEJAD \n\nIvar Roen p\u00e5 Dokka s\u00e5 i dag flomskadene ved sitt eget hjem.\n\ns\u00f8ndag kveld.\n\nMandag morgen ble det kjent at en bro i et hyttefelt p\u00e5 Vest\u00e5sen ved Randsfjorden har\n\n.\n\nFem hytter er isolert.\n\n## \u2014 F\u00e6lt\n\nIvar Roen fra Roen i Dokka er en av dem som er rammet. I g\u00e5r ble han og flere andre fra omr\u00e5det evakuert, og de har tilbragt natten p\u00e5 en hytte.\n\n\u2014 Jeg er hjemme igjen n\u00e5. Huset st\u00e5r, men det er f\u00e6lt her, sier han til Aftenposten.no mandag morgen.\n\n\u2014 Det er stein, stein og atter stein, og jord. Veien til huset er helt borte, fortsetter han.\n\nDet er fortsatt fare for ras i omr\u00e5det, og det regner ogs\u00e5 i dag.\n\n\u2014 Det h\u00f8ljer ned n\u00e5. Det ser ikke noe lyst ut, vi f\u00e5r bare h\u00e5pe det slutter \u00e5 regne.\n\nRoen forteller at veien mot Dokka er stengt.\n\n\u2014 Vi kommer ikke noen vei, sier han.\n\nMer regn? Sjekk nedb\u00f8rsradaren v\u00e5r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "228b5588-9ae2-4ece-add7-3011b2263d9a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Diekirch_(distrikt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:35Z", "text": "# Diekirch (distrikt)\n\n\n\nDistrikt Diekirch;Clervaux (1), Diekirch (2), Redingen (3), Vianden (4) og Wiltz (5).\n\n**Diekirch** er et tidligere distrikt i Luxembourg. Det ble avskaffet i 2015^(\\[1\\]). Det bestod av kantonene Redingen, Wiltz, Clervaux, Vianden og Diekirch.\n\nDistriktet grenset i nord og vest til Belgia, i s\u00f8r til distriktet Luxembourg, og i \u00f8st til distriktet Grevenmacher og den tyske delstaten Rheinland-Pfalz\n\n1.  **^** \u00abFinis les interm\u00e9diaires entre Etat et communes: Le ministre de l'Int\u00e9rieur annonce la fin des districts\u00bb. 19. juli 2014. Bes\u00f8kt 26. september 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aaed8c2-a387-44fe-9318-99b4ea87b372"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Barnevernsbarn-sendt-pa-straffeturer-med-marinejegere-155577b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:48Z", "text": "# Barnevernsbarn sendt p\u00e5 straffeturer med marinejegere\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.mai.2012 21:11\n\nPublisert: 18.mai.2012 21:03\n\n  \nFlere tidligere barnehjemsbarn har n\u00e5 s\u00f8kt erstatning etter at de ble tatt med p\u00e5 brutale disiplineringsturer p\u00e5 1990-tallet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere barnehjemsbarn ble p\u00e5 1990-tallet tatt med p\u00e5 turer ut i villmarka, der de skal ha blitt fors\u00f8kt kvalt, fikk lite mat og ble truet med at de aldri ville f\u00e5 komme tilbake, skrive VG.\n\n**De siste to \u00e5rene har 21 tidligere barnehjemsbarn s\u00f8kt erstatning etter disiplineringsturer av denne typen.**\n\nBarne-, ungdoms\u2014 og familiedirektoratet (Bufdir) bekrefter at dette var praksis.\n\n\u2014 Det er klart at disse historiene gj\u00f8r inntrykk p\u00e5 oss i dag. Dette dreier seg om n\u00e6r fortid, og vi vet om en rekke saker fra 1990-tallet. Dette var kjent metodikk. S\u00e5 \u00e6rlige m\u00e5 vi v\u00e6re, sier direkt\u00f8r Mari Trommald i Bufdir til avisen.\n\n**VG har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med en tidligere marinejeger som drev et firma som spesialiserte seg p\u00e5 \u00e5 ta med barnevernets \u00abverstinger\u00bb p\u00e5 tur.**\n\n\u2014 Det var knallhardt og brutalt, men medisinering og polstring hadde v\u00e6rt verre. Turene ble brukt n\u00e5r ingenting annet fungerte, sier han.\n\nOdd Arne Tjersland, professor i psykologi p\u00e5 Universitetet i Oslo, karakteriserer turene som torturmetoder.\n\n\u2014 I mine \u00f8yne er dette torturmetoder anvendt i behandling som er helt forkastelig. Dette er rene avstraffelsesmetoder, sier han.\n\nBufdir frykter n\u00e5 at det kan v\u00e6re flere saker ettersom de kjenner til at lignende metodikk har blitt brukt som avlastningstiltak for barn i fosterhjem, noe som er vanskeligere \u00e5 fange opp. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb954f80-4812-4352-b267-78fadd27fb5d"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/skammens-historie-thomas-vestg%C3%A5rden-9788202388393", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:50Z", "text": "##### Omtale Skammens historie\n\n Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene st\u00f8rre enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg ogs\u00e5 i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer v\u00e5r egen n\u00e6re fortid. Mens vi feirer 200-\u00e5rsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk s\u00f8kelys mot v\u00e5r egen stat.  \n  \nDette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus p\u00e5 kriger, konger og de kapitalsterke.  \n  \nDenne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens m\u00f8rkere sider. Forfatterne \u00f8nsker \u00e5 utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk \u00e5 v\u00e6re god, det er typisk norsk \u00e5 ha det godt.  \n  \nKjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tr\u00e5d med en moderne forst\u00e5else av menneskerettighetene vil vi fokusere p\u00e5 statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men ogs\u00e5 frav\u00e6r av handling.  \n  \nForfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-\u00e5rsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning.  \n  \nBoken vil v\u00e6re en sterk og i \u00f8yenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae079202-1bd5-40d8-a187-8db54d74fad3"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Ikke-fnugg-av-nye-bevis-211541b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:39Z", "text": "  - \n    \n     Advokat Sigurd Kloms\u00e6t under dagens paneldebatt.  FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# \\- Ikke fnugg av nye bevis\n\nEn av Norges fremste krimjournalister mener at advokat Sigurd Kloms\u00e6t ikke kan legge frem opplysninger som tilsier at Baneheia-saken b\u00f8r gjen\u00e5pnes.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38370a5b-9bd6-4c4d-98cb-7cb8def80d24"}
{"url": "https://sml.snl.no/internkontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:25Z", "text": "# internkontroll\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n    \n    \n    Geir Sverre Braut\n    \n    Universitetet i Stavanger\n\nInternkontroll, systematiske tiltak som skal sikre at aktivitetene i en virksomhet planlegges, organiseres, utf\u00f8res og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.\n\nInternkontroll er s\u00e5ledes en samlebetegnelse p\u00e5 alle de metoder som ledelsen i en virksomhet selv skal iverksette for \u00e5 sikre at myndighetenes krav blir oppfylt. Internkontroll i denne betydningen har v\u00e6rt lagt til grunn for sikkerhetsarbeidet i petroleumsvirksomheten siden 1985. Fra 1991 har helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i landbaserte virksomheter bygd p\u00e5 dette prinsippet. I lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra 1984 ble opprinnelig betegnelsen egenkontroll benyttet p\u00e5 de aktiviteter som har som m\u00e5l \u00e5 sikre at helsetjenestelovgivningen f\u00f8lges. Betegnelsen ble med virkning fra 1993 endret til internkontroll. N\u00e6rmere bestemmelser er gitt gjennom forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.\n\nInternkontroll best\u00e5r av tre deler. Den f\u00f8rste delen er *kartleggingen* som skal skje gjennom f.eks intervjuer eller sp\u00f8rreskjemaer. Den andre delen best\u00e5r\u00a0i en *risikovurdering* av virksomhetens arbeidsmilj\u00f8utfordringer. Her har man et krav om \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avdekke utilfredsstilende arbeidsmilj\u00f8forhold og iverksette tiltak for \u00e5 l\u00f8se disse. Den siste delen dreier seg om en *handlingsplan*. Planen skal v\u00e6re skriftlig og konkret og ha en tidsplan.\u00a0\n\nInternkontroll inneb\u00e6rer at virksomheten selv m\u00e5 skaffe seg oversikt over gjeldende krav satt av myndighetene, og s\u00f8rge for at det er utarbeidet prosedyrer som sikrer at kravene er kjent og blir etterlevd i virksomheten. Det forutsettes ogs\u00e5 at ansvarsforholdene er klargjort, og at det finnes prosedyrer for \u00e5 avdekke og rette opp avvik fra gjeldende regler. Videre forutsetter internkontroll at virksomheten er i stand til \u00e5 l\u00e6re av egne og andres erfaringer, herunder \u00e5 benytte tilbakemeldinger fra ansatte og tjenestemottakere i eget utviklingsarbeid. Virksomheten skal ogs\u00e5 ha oversikt over omr\u00e5der hvor det er stor fare for svikt.\n\nLedelsen m\u00e5 selv p\u00e5se at internkontrollen i virksomheten fungerer som forutsatt. Sentrale deler av internkontrollen skal dokumenteres skriftlig.\n\nStatlige myndigheter som Fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket og Arbeidstilsynet, tar utgangspunkt i virksomhetens eget styringssystem og internkontroll ved sine tilsyn. Gjennom systematiske revisjoner p\u00e5ser tilsynsmyndighetene at krav i lover og forskrifter blir etterlevd. I tillegg til \u00e5 vurdere dokumentasjonen som virksomheten selv legger frem, verifiserer tilsynsmyndighetene opplysningene gjennom intervjuer med ansatte i virksomheten og gjennom stikkpr\u00f8ver av dokumentasjon eller annet tilgjengelig faktagrunnlag. Ved denne fremgangsm\u00e5ten synliggj\u00f8res virksomhetens eget ansvar for \u00e5 f\u00f8lge myndighetenes krav i langt st\u00f8rre grad enn ved tradisjonelle inspeksjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efcf79ae-3e47-45c7-bcb2-04e38e52b780"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/god-utvikling-i-industrien-1688929.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:54:23Z", "text": "## God utvikling i industrien\n\n### Den norske innkj\u00f8pssjefindeksen for juli m\u00e5ned er den h\u00f8yeste siden mars 2012.\n\n\n\nHenning Ivarson,\n\n#### **Purchasing Managers Index**\n\nHver m\u00e5ned utarbeides PMI (Purchasing Managers Index) i mer enn 40 land. Den m\u00e5ler vareflyten i bedriftene og best\u00e5r av fem delindekser: ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkj\u00f8pte varer. Verdier over 50 uttrykker \u00f8kt aktivitet eller vekst. Verdier under 50 kan v\u00e6re et uttrykk for nedgang.\n\n**Norsk PMI utarbeides av NIMA \u2013 Norsk Forbund for Innkj\u00f8p og Logistikk og Danske Bank.**\n\n\n\n \n\u2013 At de positive tallene vi erfarte i juni n\u00e5 er styrket ytterligere viser at den positive trenden for industrien fortsetter, uttaler Svein-Egil Hoberg. \u00a9 Bente Bjercke\n\n\n\n \n**For f\u00f8rste gang p\u00e5 fire \u00e5r gjorde innkj\u00f8pssjefsindeksen norsk PMI (Purchasing Managers Index) et kraftig byks oppover i juni m\u00e5ned. N\u00e5 viser tallene for juli nok en gang om \u00f8kt aktivitet i industrien, melder NIMA.**\n\nPMI m\u00e5ler vareflyten i bedriftene og verdier over 50 uttrykker \u00f8kt aktivitet eller vekst. Verdier under 50 kan v\u00e6re et uttrykk for nedgang.\n\n\u00a0\n### Den positive utviklingen fortsetter\n\n**Norsk PMI steg fra 53,8 i juni, til 54,8 i juli. Det er den h\u00f8yeste m\u00e5lingen siden mars 2012, og det var hovedsakelig produksjons- og sysselsettingsindeksen som bidro til oppgangen.**\n\n\u2013 At de positive tallene vi erfarte i juni n\u00e5 er styrket ytterligere viser at den positive trenden for industrien fortsetter. Historisk sett er juli m\u00e5ned beheftet med noe usikkerhet knyttet til ferieavvikling og f\u00e6rre respondenter, men den positive PMI-utviklingen f\u00e5r f\u00f8lge fra flere hold, uttaler Svein-Egil Hoberg i NIMA.\n\n\u00a0\n### St\u00f8ttes av tall fra SSB og NAV\n\n**Produksjonsindeksen** steg fra 54,4 i juni til 56,3 i juli og er n\u00e5 p\u00e5 sitt h\u00f8yeste siden august 2013.\n\n**Sysselsettingsindeksen** gjorde et hopp fra 47,9 til 49,4 og er if\u00f8lge Hoberg den h\u00f8yeste verdien siden oppsigelsene i oljerelatert industri skj\u00f8t fart h\u00f8sten 2014.\n\n\u2013 Utviklingen i b\u00e5de produksjon og sysselsetting st\u00f8ttes av ferske tall fra b\u00e5de SSBs konjunkturbarometer og NAV, opplyser han.\n\n**Ordreindeksen** steg marginalt fra 59,1 i juni til 59,2, og Hoberg sier at dette signaliserer en solid forventning blant innkj\u00f8pslederne. Ordreindeksen har ikke v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y siden begynnelsen av 2011.\n\n**Leverand\u00f8rers leveringstid** hadde en oppgang fra 53,8 til 55,3.\n\n**Lagerindeksen** er den eneste av de fem delindeksene som gikk ned denne m\u00e5neden, fra 48,3 til 47,9.\n\n\u2013 \u00d8kning i indeksen for leveringstid fra leverand\u00f8rer og nedgang i indeksen for lager av innkj\u00f8pte varer st\u00f8tter den positive veksten i PMI-indeksen, kommenterer Hoberg, som n\u00e5 ser frem til kommende PMI-m\u00e5linger.\n\n\u2013 Det blir interessant \u00e5 f\u00f8lge utviklingen de neste m\u00e5nedene da vi alltid m\u00e5 ta hensyn til at m\u00e5lingene er mer usikre i sommerm\u00e5nedene grunnet ferien, avslutter han.\n\n\n\n \nUtviklingen av norsk PMI fra janaur 2014 til juli 2016. Kilde \u00a9 NIMA\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f748ad83-0fe5-4bae-853c-ee647b7d573a"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/industri-ny-software-kan-spare-shell-for-flere-hundre-millioner/276051", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:37Z", "text": "Mens gasseksporten p\u00e5g\u00e5r for fullt, arbeides det iherdig med \u00e5 utvide Nyhamna-anlegget i M\u00f8re og Romsdal for at det skal kunne ta imot mer gass fra Norskehavet. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nDet p\u00e5g\u00e5r mye l\u00f8ftearbeid p\u00e5 Nyhamna i forbindelse med utvidelsen av gassprosesseringsanlegget. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nStr\u00f8mansvarlig p\u00e5 Nyhamna, Frode Baasland, ser forn\u00f8yd utover anlegget. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nHer kommer Polarled-ledningen til land p\u00e5 Nyhamna. Den skal forsyne anlegget med mer gass fra Norskehavet. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nI forbindelse med utvidelsen p\u00e5g\u00e5r det mye l\u00f8fting p\u00e5 Nyhamna. Petroleumstilsynet har varslet om en rekke hendelser med fallende gjenstander som kunne f\u00f8rt til alvorlige personskader, og har iverksatt gransking. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nEtter utvidelsen p\u00e5 Nyhamna skal anlegget kunne eksportere 84 millioner standard kubikkmeter gass per d\u00f8gn. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nSiden Nyhamna-anlegget ble \u00e5pnet i 2007 har Shell tapt flere hundre millioner kroner i utsatte inntekter p\u00e5 grunn av kompressorutfall etter spenningsdipper. Det skal det n\u00e5 bli slutt p\u00e5. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\nTo tredeler av arbeidet med oppgraderingen av anlegget p\u00e5 Nyhamna er ferdig, og fremdriften g\u00e5r i henhold til skjemaet om \u00e5 bli ferdig i 2017, if\u00f8lge Shell. (Bilde: \u00d8yvind Lie)\n\n# KRAFTFORSYNINGEN TIL ORMEN LANGE\n\n## Ny software kan spare Shell for flere hundre millioner\n\n\u2013 Prosjektet tjent inn etter ett forhindret utfall av Nyhamna-kompressorene.\n\n  -  \u00d8yvind Lie\n  - Kraft\n  - 13\\. nov. 2015 - 06:00\n\n#### NYHAMNA\n\n  - Nyhamna-anlegget p\u00e5 Aukra nordvest for Molde tar imot gassen fra Ormen Lange.\n  - Behandler 20 prosent av all norsk gass\u00adeksport.\n  - Shell er operat\u00f8r.\n  - Gassprosesseringsanlegget utvides for \u00e5 ta imot gass fra andre felt, og vil \u00f8ke sin produksjonskapasitet fra 70 til 84 millioner standard kubikkmeter gass per d\u00f8gn. Det vil svare til kapasiteten som eksportr\u00f8ret Langeled er dimensjonert for.\n  - En ny r\u00f8rledning, Polarled, kobles til Nyhamna, i f\u00f8rste omfang for \u00e5 frakte gass fra Statoil-opererte Aasta Hansteen.\n  - To nye kompressorer installeres for \u00e5 hjelpe br\u00f8nnstr\u00f8mmen fra Ormen Lange, i tillegg til en fjerde eksportkompressor.\n  - N\u00e5r Polarled blir satt i drift, vil energimengden over Nyhamna utgj\u00f8re over 250 TWh per \u00e5r, som tilsvarer om lag det dobbelte av norsk vannkraftproduksjon i normal\u00e5r og inntekter p\u00e5 cirka 35\u201350 milliarder kroner per \u00e5r.\n\n*Kilder: Shell og Statnett*\n\n**NYHAMNA:** Gassen fra Norskehavet suser stille gjennom de glinsende aluminiumsdekkede r\u00f8rene p\u00e5 Nyhamna nordvest for Molde, f\u00f8r den pumpes videre over havet til England.\u00a0\u00a0\n\nMen det har ikke arbeidere p\u00e5 anlegget tid til \u00e5 lytte til, der de myser mot den lave h\u00f8stsola. For her m\u00e5 det graves, b\u00e6res og st\u00f8pes.\n\n**Anlegget utvides nemlig for \u00e5 kunne ta imot mer gass fra feltene knyttet til Polarled-r\u00f8rledningen. Det hele skal st\u00e5 ferdig i 2017.**\n\nDet nye utstyret veier mer enn 20.000 tonn. Det ankommer Nyhamna fra ulike steder i Norge, Europa og Asia innpakket i over 50 moduler.\n\nPlassen for hver enkelt modul er allerede gjort klar p\u00e5 forh\u00e5nd, slik at det skal gj\u00f8res minst mulig arbeid p\u00e5 anlegget.\n\n#### G\u00e5r som planlagt\n\nFrode Baasland ser forn\u00f8yd utover anlegget. To tredeler av arbeidet er allerede ferdig, framdriften g\u00e5r i henhold til skjemaet.\n\n**Som str\u00f8mansvarlig for anlegget har ogs\u00e5 Baasland grunn til \u00e5 se lysere p\u00e5 framtida enn han har kunnet gj\u00f8re de siste \u00e5rene.**\n\nAnlegget har tidligere v\u00e6rt plaget av en rekke til dels langvarige str\u00f8mbrudd som har f\u00f8rt til stans i gasseksporten.\n\nN\u00e5r produksjonskapasiteten n\u00e5 utvides til 84 millioner standard kubikkmeter gass per d\u00f8gn, \u00f8ker samtidig str\u00f8mbehovet fra 150 til over 300 MW. Da m\u00e5 noe gj\u00f8res for \u00e5 bedre forsyningssikkerheten.\n\nDen mest kjente \u00e5rsaken til utfallene p\u00e5 Nyhamna er at anlegget forsynes av kun \u00e9n 420 kV-linje som g\u00e5r over det v\u00e6rutsatte Meisalfjellet. N\u00e5r den faller ut, har anlegget blitt stengt i flere dager.\n\nStatnett leverte nylig en konseptvalgutredning med l\u00f8sninger som kan sikre anlegget tosidig forsyning.\u00a0 Gassco mente da at Statnett undervurderte behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe.\n\n**Mindre kjent er det at spenningsdipper i nettet som varer i 50 til 100 millisekunder, har v\u00e6rt en like viktig \u00e5rsak til at kompressorene p\u00e5 Nyhamna faller ut.**\n\nSpenningsdippene kommer ved kortslutninger i nettet, for eksempel ved lynnedslag, eller at kraftledninger kommer borti hverandre n\u00e5r det bl\u00e5ser kraftig.\n\n  - **Hjelp i begrepsjungelen: Dette er forskjellen p\u00e5 lumen, lux og candela**\n\n\n\n#### Enorme tap\n\nSiden anlegget startet i 2007 har det if\u00f8lge Shell v\u00e6rt 40\u201350 spenningsdipper som har f\u00f8rt til utfall av en eller flere kompressorer, mot kun 11 str\u00f8mbrudd som har gjort det samme.\n\nDet kan ta opptil et d\u00f8gn \u00e5 f\u00e5 i gang anlegget etter et str\u00f8mbrudd, mens det typisk har tatt under et halvt d\u00f8gn \u00e5 starte anlegget igjen etter at det har falt ut som f\u00f8lge av spenningsdipper.\n\n**Utsatt produksjon gir utsatte inntekter og store n\u00e5verditap. Shell har tidligere hevdet at str\u00f8mbruddene fram til juli 2013 kostet selskapet 660 millioner kroner. I tallet er ikke tapene ved spenningsdipper regnet med.**\n\nOm lag halvparten av all uplanlagt stans i gasseksporten, grunnet avvik i str\u00f8mforsyningen skyldes if\u00f8lge Shell spenningsdipper og reparasjoner som f\u00f8lge av dette, mens den andre halvparten skyldes langvarige str\u00f8mbrudd i 420 kV-nettet over Meisalfjellet.\n\nI tillegg til utsatte inntekter sliter ogs\u00e5 de br\u00e5, uplanlagte avbruddene p\u00e5 kompressorene og diverse hjelpeutstyr, og det har f\u00f8rt til at komponenter blir \u00f8delagt.\n\n**N\u00e5 har Shell gjennomf\u00f8rt tiltak som vil gj\u00f8r at anlegget skal t\u00e5le spenningsvariasjonene uten \u00e5 stenge ned. L\u00f8sningen er enklere enn man kunne tenke seg. Den best\u00e5r hovedsakelig i \u00e5 installere ny og mer intelligent software.**\n\nDenne oppdager mye raskere n\u00e5r en spenningsdipp begynner og n\u00e5r den slutter, i tillegg til at den registrerer hvilke faser spenningsdippene ber\u00f8rer.\n\nDette gj\u00f8res lynraskt. Spenningsdippene som er problematiske varer nemlig typisk under 100 millisekunder, alts\u00e5 0,1 sekunder.\n\n  - **Sprenger og borer: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet**\n\n\n\n#### \u2013 Fungerte smertefritt\n\nDet var ABB som foreslo endringene, og Shell satte i gang en studie i begynnelsen av 2014. Tidlig i v\u00e5r installerte Shell softwaren p\u00e5 \u00e9n kompressor, mens de to andre kompressorene fikk softwaren installert i sommer.\n\n**Det har allerede oppst\u00e5tt en spenningsdipp som ville v\u00e6rt utfordrende med den gamle softwaren. Den klarte anlegget seg fint gjennom.**\n\n\u2013 Det fungerte smertefritt. Tilbakemeldingen fra Statnett er at vi n\u00e5 kj\u00f8rer gjennom det som tidligere ville tatt oss ned. Vi skal n\u00e5 live-teste et bredt spekter av spenningsdipper framover. Men vi er veldig optimistiske p\u00e5 at dette skal begrense utfall av kompressorene, sier Baasland.\n\nProblemene var tidligere at ved kortslutninger og underspenning har ikke frekvensomformeren klart \u00e5 levere like mye moment til kompressoren som f\u00f8r.\n\nDa begynner kompressorene \u00e5 miste hastighet og kan bli \u00f8delagte. For \u00e5 unng\u00e5 dette, har hele systemet fram til n\u00e5 automatisk blitt stengt ned i l\u00f8pet av 150 til 200 millisekunder.\n\n  - **Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. N\u00e5 selger Statnett reservegasskraftverket p\u00e5 Tjeldbergodden**\n\n#### G\u00e5r i hvilemodus\n\nDen nye softwaren lar derimot anlegget kj\u00f8re gjennom uten \u00e5 regulere for de problematiske dippene.\n\n**I l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid finner driveren ut hva slags type feil det er, om det er enfase-, trefase- eller fase til jord-feil.**\n\nVed spenningsdipper ned inntil 85 prosent av nominell spenning, vil frekvensomformeren kj\u00f8re igjennom uten \u00e5 regulere. Dette er mulig i et kort \u00f8yeblikk selv om str\u00f8mmen \u00f8ker.\n\nVed spenningsdipper under 85 prosent vil driveren g\u00e5 i inn i en hvilemodus inntil spenningen er stabil, noe den normalt vil v\u00e6re etter 100 til 150 millisekunder.\u00a0\n\n**Den nye softwaren passer p\u00e5 at anlegget reagerer riktig fram til spenningen er tilbake igjen.**\n\n\u2013 Jo mer spenningen faller, desto h\u00f8yere har vi sett at str\u00f8mmen er blitt styrt opp. Software-l\u00f8sningen vi n\u00e5 har pr\u00f8ver \u00e5 begrense str\u00f8moppgangen slik at vi ikke f\u00e5r varmgang. Hvis den nye softwaren leser at det er p\u00e5 plass minst 90 prosent restspenning innenfor 150 millisekunder, kobles motorene som har g\u00e5tt p\u00e5 \u00abtomgang\u00bb i denne ekstremt korte perioden p\u00e5 igjen, og anlegget kan drives videre uten at det har f\u00e5tt noen konsekvenser for gasseksporten, eller at det har blitt un\u00f8dvendig stress og redusert levetid p\u00e5 anlegget, sier Baasland.\n\n#### Enorme besparelser\n\n*\u2013 S\u00e5 fra n\u00e5 av kan vi se bort fra problemet med spenningsdipper?*\n\n**\u2013 Ideelt sett h\u00e5per vi det. Men det er klart at enkelte ganger er spenningsdippene dypere og har lengre varighet. Vi skal n\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 utfordre 150 millisekunder og pr\u00f8ve \u00e5 strekke oss mot 200 millisekunder, sier han.**\n\nEn av utfordringene da blir at selv om kompressorene skulle takle spenningsdipper p\u00e5 200 millisekunder, finnes det mye sensitivt utstyr p\u00e5 Nyhamna som muligens ikke gj\u00f8r det. Dette m\u00e5 Shell finne ut av.\n\n\u2013 Det h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass i l\u00f8pet av \u00e5ret, sier Baasland.\n\nN\u00e5r den nye 420 kV-linjen mellom \u00d8rskog og Fardal settes i drift neste \u00e5r eller i 2017, forventer Shell at spenningsdippene kan bli hyppigere siden Nyhamna vil bli tettere knyttet til resten av kraftnettet i Norge.\n\n**\u2013 Det \u00f8kte antallet dipper som kan komme i framtida, er enda en grunn til at det var viktig at vi fikk gjort tiltakene n\u00e5, sier Baasland.**\n\nShell \u00f8nsker ikke \u00e5 si hvor mye penger tiltaket har kostet.\n\n\u2013 Men det sier seg selv at med s\u00e5 mye avbrudd som vi har hatt, har det v\u00e6rt en fornuftig investering. Det er et veldig lite prosjekt med dedikert kostnadskontroll fra f\u00f8rste dag. Vi har betalt en veldig liten sum. Det er snakk om software-l\u00f8sninger og litt grunnforskning. Ingen store ombygginger, kun noen mindre justeringer av filtre og en liten \u00f8kning i spenningskravene p\u00e5 noen komponenter. Prosjektet er definitivt l\u00f8nnsomt. Jeg tror investeringen er betalt allerede i l\u00f8pet av \u00e9n spenningsdipp som vi kan hindre gir utfall av kompressorene, sier han.\n\n  - **Storinvestor: Storinvestor: \u2013 Oljeingeni\u00f8rene har v\u00e6rt overbetalt**\n\n\n\n#### Ny teknologi\n\nProsjektansvarlig i ABB, Harald Fretheim, forteller at den avanserte softwaren som n\u00e5 installeres, ikke var tilgjengelig i 2007 da Nyhamna-anlegget ble ferdigstilt. Det har nemlig v\u00e6rt en stor utvikling p\u00e5 omr\u00e5det de siste \u00e5rene.\u00a0\n\n**\u2013 Kunnskapen og teknologien fantes ikke i 2007. Algoritmene er dessuten s\u00e5 tunge at de krevde en kraftig prosessor. Dette har faktisk ikke v\u00e6rt tilgjengelig f\u00f8r de to siste \u00e5rene, sier Fretheim.**\n\nFretheim forteller at det er samme problematikk p\u00e5 Nyhamna som det ABB og NTNU sammen med Statoil og Gassco har sett p\u00e5 i samarbeidsprosjektet \u00abAsset Condition and Performance\u00bb (ACP).\n\nForskjellen er at kontrollerne p\u00e5 Nyhamna er eldre. P\u00e5 Kollsnes og K\u00e5rst\u00f8 er det derimot installert nye kontrollere.\n\n\u2013 P\u00e5 Kollsnes og K\u00e5rst\u00f8 er l\u00f8sningen ganske mye mer avansert, der er det gjort vesentlige teknologiske fremskritt i v\u00e5r driverkontroll. Det er en helt annen type l\u00f8sning enn den som er p\u00e5 Nyhamna. P\u00e5 Nyhamna har vi gjort det beste vi kan med de aktuelle kontrollerne, mens vi p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og Kollsnes har en helt ny generasjon kontrollere med en helt annen software, sier han.\n\nFretheim viser til at kunnskapen de har opparbeidet de siste \u00e5rene har v\u00e6rt n\u00f8kkelen til begge l\u00f8sningene.\n\n\u2013 Spesielt har samarbeid p\u00e5 tvers av fagdisipliner v\u00e6re viktig, sier Fretheim.\n\n  - **Fikk d\u00e5rlig samvittighet: N\u00e5 r\u00f8kter den tidligere plattformsjefen bier**\n\n#### Fremdeles risiko for utfall\n\n\u00c5 gj\u00f8re Nyhamna mer robust mot spenningsdipper er likevel ikke nok til \u00e5 l\u00f8se hele utfordringen knyttet til Nyhamna og str\u00f8m, understreker Baasland.\n\n\u2013 Usikkerheten som ligger i antall utfall i h\u00f8yspentnettet m\u00e5 ogs\u00e5 reduseres, derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tosidig forsyning til Nyhamna s\u00e5 raskt som mulig. Vi har hatt flere utfall enn vi hadde forventet, og flere av avbruddene har stengt ned anlegget i flere d\u00f8gn s\u00e5 scenarioene med utfall som kan g\u00e5 over b\u00e5de timer, dager og i verste fall uker har store konsekvenser for gassleveransene fra Nyhamna. Derfor ser vi fram til at Statnett tar en rask avgj\u00f8relse for konseptvalg for en utbygging av den tosidige forsyningen frem til Nyhamna, sier han.\n\n**Hold deg godt fast:**\n\n** Industri Kraft Olje og gass\n\n## Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. N\u00e5 er de siste av de 32 vognene satt sammen\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n## Dette implantatet til 3500 kroner gj\u00f8r deg til en kyborg\n\nMonteres p\u00e5 brystet for \u00e5 gi deg nye sanseopplevelser.\n\n\n\n## Klart for h\u00f8ring om Fregatt-svikten\n\nSkal avdekke om advarslene n\u00e5dde fram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f377e0ca-dda0-452e-91f3-229b6f01b946"}
{"url": "http://jamiecarragher23.co.uk/no/welcome-to-liverpool-fc-ragnar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:35Z", "text": "# Velkommen til Liverpool FC Ragnar \u2026\n\nI dag Liverpool har fullf\u00f8rt signeringen av Ragnar Klavan, Estlands internasjonalt senter tilbake fra Augsburg.\n\nMed mer enn 100 landskamper for sitt land, de 30 \u00e5r gamle vil v\u00e6re et utmerket tillegg til troppen.\n\nAlle p\u00e5 23 Stiftelsen \u00f8nsker \u00e5 \u00f8nske Klavan lykke til med hans kommende Anfield Karriere \\#YNWA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd5f0aa6-4152-4c9c-8b29-96c7aa54c616"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1077197-d604645-Reviews-Carlton_Hotel_Dublin_Airport-Cloghran_County_Dublin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:59Z", "text": "Colin H\n\n\"big clean room, wifi, good food, don't break your toes on bed frame\"\n\nAnmeldt 30 juli 2014 \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Carlton Hotel Dublin Airport 4\\*\n\nAntall rom:   100\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Travelocity, Booking.com, Agoda og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Carlton Hotel Dublin Airport. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Carlton Hotel Dublin Airport og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e681d285-4cbf-4f79-86a3-8052554ab5be"}
{"url": "http://www.onoffice.no/product-5584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:29Z", "text": "\\- Denne Brother-toneren gir skarp svart tekst og sikrer at du alltid f\u00e5r h\u00f8y utskriftskvalitet med B\n423.80 kr/stk\n\n\n# Toner SAMSUNG CLT-M4072S 1K r\u00f8d\n\n\\- Det er enkelt \u00e5 installere magenta CLT-M4072S-toner fra Samsung, og du f\u00e5r utskrifter av h\u00f8y kvalitet - Denne originale Samsung-toneren gir realistiske, levende farger og skarpe bilder - Det er en av de letteste tonerne p\u00e5 markedet - Et system med faste kassetter gj\u00f8r den dessuten nesten lydl\u00f8s under bruk - Omtrentlig utskriftskapasitet: 1 000 sider - Egnet for bruk med: CLP-320, 320N, 325, 325W: CLX 3185, 3185FN, 3185FW, 3185N  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c57600-791d-4a97-862b-a9b5d68d3c70"}
{"url": "http://enerwe.no/okonomi-og-finans/widvey-vitner-i-soksmal-mot-statoil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:54Z", "text": " ** \u00d8konomi og Finans   ** NTB  **05.01.2017\n\n# Widvey vitner i s\u00f8ksm\u00e5l mot Statoil\n\nH\u00f8yre-politiker Thorhild Widvey (H) vitner i saken der Statoil er saks\u00f8kt for over 80 millioner av gr\u00fcndere bak biooljeselskapet Biofuel.\n\nWidvey, som er tidligere kulturminister og olje- og energiminister, har tidligere ansl\u00e5tt \u00e5 ha tapt minst 100.000 kroner etter at Biofuel gikk konkurs fordi Statoil droppet en investering, skriver Stavanger Aftenblad.\n\nStriden mellom de tre som st\u00e5r bak Biofuel og Statoil oppsto da Statoil i 2009 br\u00f8t en intensjonsavtale om \u00e5 bidra til produksjon av biodiesel i Ghana. Et britisk detektivbyr\u00e5 antydet i en rapport at en ikke navngitt person mottok penger for \u00e5 skaffe tillatelse fra ghanesiske myndigheter.\n\nBiofuel-gr\u00fcnderne har g\u00e5tt til sak mot Statoil for \u00e5 bli renvasket for korrupsjonsmistanke. Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til avisen at Statoil ikke har beskyldt selskapet eller eiere for korrupsjon, verken eksternt eller overfor Biofuel direkte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "967c3c68-31df-49f4-95d3-7ab76086d512"}
{"url": "http://sola.vgs.no/Om-skolen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:35Z", "text": "Velkommen til Sola videreg\u00e5ende\\!\n\n\n\nDu finner oss i fine omgivelser i Sola kommune i Rogaland. Skolen har et flott bygg som da det stod ferdig i 1985 mottok pris for sin arkitektur. Omr\u00e5dene rundt skolen er ideelle for en aktiv skolehverdag med \u00c5senhallen vegg i vegg, og uteomr\u00e5der med to kunstgressbaner, tre gressbaner, en grusbane, en ballbinge og friidrettsbane helt inntil skolen. Skolen ligger i kort avstand ifra J\u00e6rstrendene, ikke minst den vakre Solastranden, hvor elever drar p\u00e5 b\u00f8lgesurfing og ekskursjoner.\n\n\n\nV\u00e5r visjon er: \"L\u00e6ring og vekst i et spenstig mangfold\"\n\nSola videreg\u00e5ende skole er en stor kombinert skole med utdanningsprogram for Studiespesialisering, Idrettsfag, Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon. Skolen har ogs\u00e5 landslinje for flyfag og egne tilbud for minoritetsspr\u00e5klige elever.\u00a0\n\nSkoledagen varer fra kl.08.05 til 14.55 og hver arbeids\u00f8kt er p\u00e5 80 minutter. Vi har studietime hver dag like etter lunsj. I studietimen kan du f\u00e5 hjelp av fagl\u00e6rere i alle fag. Studietimen brukes ogs\u00e5 til elev- og fagsamtaler, og du kan bli innkalt til veiledning av l\u00e6rer. Annenhver mandag brukes studietimen til m\u00f8te mellom klassen og kontaktl\u00e6rer(ne) - basistimen.\n\nSkolebygget er stort og \u00e5pent med rommelig kantine og trivelige fellesarealer hvor det er hyggelig \u00e5 sl\u00e5 av en prat eller finne et rolig sted for \u00e5 gj\u00f8re skolearbeid. Vi som er ansatt p\u00e5 skolen er opptatt av \u00e5 gi god og utfordrende undervisning og veiledning til hver enkelt elev, og lage et felles skolemilj\u00f8 som er b\u00e5de spennende og trygt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e6439d0-84a6-4b4c-ae3f-e8eb28826f2a"}
{"url": "http://docplayer.me/4773930-Nyhetsbrev-oktober-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:57Z", "text": "1 Nyhetsbrev Oktober 2009 Viktige hendelser denne m\u00e5ned: 4. oktober JKA cup, juniorer 8-18 \u00e5r, Bergen oktober H\u00f8stferie INGEN TRENING oktober JKA lisenskurs, niv\u00e5 2 og 3, Sandnes 24. oktober JKA Open, seniorer 16 \u00e5r +, Sandnes 29. oktober Klubbmesterskap, juniorer JKA cup for juniorer S\u00f8ndag 4. oktober arrangeres h\u00f8stens f\u00f8rste JKA Cup for juniorer opp til og med 18 \u00e5r. Stevnet arrangeres i Haukelandshallen. Dette vil bli et stort stevne hvor v\u00e5r JKA cup arrangeres parallelt med juniorstevner i Vestlandscup-2 (WKF) og Jr. Cup Fullkontakt karate. Send SMS til 2020: GRASROTANDELEN NB\\! tjenesten er gratis\\! Det er ventet rekorddeltakelse og stevnekomiteen i JKA Norway har lagt opp til at det blir 3 kampomr\u00e5der det konkurreres p\u00e5 samtidig. Stevnestart er kl , oppm\u00f8te Vi oppfordrer medlemmer og deres foresatte til \u00e5 ta turen til Haukelandshallen denne helgen for \u00e5 heie frem unge og ambisi\u00f8se karateut\u00f8vere.\n\n\n\n2 Uke 41: H\u00f8stferie INGEN TRENING denne uken JKA lisenskurs niv\u00e5 2 og 3 JKA Norway arrangerer lisenskurs niv\u00e5 2 og 3 for ut\u00f8vere med 3. dan eller h\u00f8yere og alle hovedinstrukt\u00f8rer (uavhengig grad) den oktober. Nytt fra i \u00e5r av er at de som \u00f8nsker \u00e5 fornye lisenser (dommer, instrukt\u00f8r og graderingslisenser) vil ta den teoretiske lisenspr\u00f8ven i Its learning. Det er en multiple choice pr\u00f8ve, der det kreves 80 prosent riktig besvart. N\u00e5r pr\u00f8ven er besvart vil dere straks f\u00e5 vite om dere har best\u00e5tt. Det blir en pr\u00f8ve for hver av lisens typene (dommer, instrukt\u00f8r og graderingslisens). I tillegg m\u00e5 dere ta den praktiske eksamen som er p\u00e5 s\u00f8ndagen. F\u00e5r \u00e5 f\u00e5 fornyet de forskjellige lisensene m\u00e5 dere best\u00e5 b\u00e5de den teoretiske og den praktiske eksamen. JKA open L\u00f8rdag 24. oktober blir det arrangert JKA Open i Sandnes. Det konkurreres i b\u00e5de kata og kumite. Dette stevnet er for alle som driver med Shotokan karate i Norge, uavhengig av stilartstilh\u00f8righet. Ut\u00f8veren m\u00e5 v\u00e6re 16 \u00e5r eller eldre. Vi h\u00e5per det er flere ut\u00f8vere fra Nord\u00e5s som \u00f8nsker \u00e5 delta. P\u00e5melding skjer til instrukt\u00f8r innen torsdag 15. oktober. Klubbmesterskap juniorer og ungdom Torsdag 29. oktober arrangerer vi klubbmesterskap for juniorer 7-12 \u00e5r og ungdom \u00e5r. Stevnet vil bli holdt i v\u00e5r dojo, og starter kl Dette arrangementet blir i stedet for ordin\u00e6r trening denne dagen. V\u00e5rt \u00f8nske er at alle juniorer og ungdom blir med p\u00e5 en uformell konkurranse hvor de kan f\u00e5 testet sine ferdigheter og vist seg frem for familie og venner. P\u00e5meldingslapper med mer informasjon og frister for p\u00e5melding vil bli delt ut p\u00e5 trening.\n\n\n\n3 Forrige m\u00e5neds hendeler: Nord\u00e5s Karateklubb Gasshuku med Ueki sensei og Larsen sensei september var det treningssamling for brun- og sortbelter her i Bergen. Instrukt\u00f8rer denne helgen var selveste Ueki Sensei 8.dan JKA fra JKAs hovedkvarter i Japan og JKA Norways hovedinstrukt\u00f8r G.Larsen Sensei 6.dan JKA. 11 timers trening var fordelt over 4 dager. Den f\u00f8rste dagen ble \u00f8ktene holdt i v\u00e5r dojo i Bjarghallen, de 3 neste dagene var vi i Fyllingsdalshallen. Samlingen holdt et meget h\u00f8yt tempo innenfor alle de tre viktige formene i karate; kihon, kumite og kata. Det var delt inn i 2 klasser. En klasse for brunbeltene og en klasse for svartbeltene. En r\u00f8d tr\u00e5d gjennom treningene var hvor viktig korrekt kihon (basis teknikker) er for alle aspektene av JKA karate.\n\n\n\n4 Moen sensei besto gradering til 3. dan JKA I forbindelse med treningssamlingen med Ueki sensei og Larsen sensei ble det arrangert gradering for h\u00f8yere graderte. \u00c8n ut\u00f8ver skulle pr\u00f8ve seg til nidan, 3 til sandan, 1 til yondan og 1 til godan.\n\n\n\n5 Hovedinstrukt\u00f8r J\u00f8rgen Moen sensei besto her gradering til 3. dan JKA. Det var Ueki sensei og Larsen sensei som utgjorde graderingspanelet. Under samme graderingen besto tidligere hovedinstrukt\u00f8r i Nord\u00e5s Karateklubb, Emil Clementsen sensei kravene til 5. dan JKA. I en alder av 32 \u00e5r er han en av de yngste JKA ut\u00f8verne som har klart kravene til denne h\u00f8ye graden innen karate. Nord\u00e5s KK gratulerer s\u00e5 masse\n\n\n\n6 Gasshukuer denne h\u00f8sten: H\u00f8stgasshukuen i Bergen, november Nord\u00e5s karateklubb st\u00e5r i \u00e5r som arrang\u00f8r av JKA\\`s h\u00f8stgasshuku i Framohallen den november, med normalt mellom 650 og 700 deltakere. \u00c5rets instrukt\u00f8rer: Sawada sensei 7. dan, JKA Belgia Ohta sensei 6. dan, JKA England Larsen sensei 6. dan, JKA Norway Ogata sensei 5. dan, JKA Japan Okuma sensei 5. dan, JKA Japan S\u00e6le Sensei 5. dan, JKA Norway Ogata sensei Okuma sensei I tillegg vil medlemmer av Teknisk Komit\u00e8, JKA Norway, v\u00e6re med som assisterende instrukt\u00f8rer hele helgen. Som alltid er det egne svartbeltepartier. Men etter en pr\u00f8veordning i fjor \u00f8nsker vi \u00e5 fortsette med \u00e5 dele svartbeltene inn i to partier. Der det ene partiet er for de med 1. dan og det andre partiet er for de med 2. dan og h\u00f8yere. Hjelp til arrangering av h\u00f8stgasshukuen Som arrang\u00f8rklubb er vi p\u00e5lagt mange ulike oppgaver. I den forbindelse er vi helt avhengig av hjelp fra medlemmer og foresatte. Styret har allerede v\u00e6rt i gang med planleggingen i lang tid, men har fremdeles en del jobb foran seg. Det vi trenger hjelp til er i all hovedsak ulike oppgaver som m\u00e5 gjennomf\u00f8res selve treningshelgen. Arbeidet er todelt; teknisk gjennomf\u00f8ring av 4 dagers treningssamling og drift av kiosk. En viktig faktor for oss som arrang\u00f8rklubb er at alle inntektene fra kiosken tilfaller arrang\u00f8rklubben. Dette er derfor en unik mulighet til \u00e5 styrke klubbens \u00f8konomi. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 organisere det frivillige arbeidet slik at den enkelte g\u00e5r p\u00e5 skift (delt mens Juniorer og Seniorer trener) og ikke blir st\u00e5ende med oppgavene hele dagen. Videre vil vi at aktive medlemmer som skal gradere seg f\u00e5r anledning til \u00e5 trene selv. For de frivillige blant v\u00e5re ut\u00f8vere vil det ogs\u00e5 bli anledning til \u00e5 gradere seg i klubben i uken etter gasshukuen. Det vil bli sendt ut eget informasjonsskriv om dette.\n\n\n\n8 Trenger du nytt utstyr til h\u00f8stsesongen? Vi har inng\u00e5tt et nytt samarbeid mtp leveranse av karategier til klubben. Vi har n\u00e5 f\u00e5tt inn et parti med kvalitetsgier fra Japan i ulike modeller. Disse kan n\u00e5 sees og pr\u00f8ves ved henvendelse til materialforvalter. Disse giene m\u00e5 bestilles og vi sender bestilling i slutten av her m\u00e5ned. Pris p\u00e5 karate gier fra kr. 500 til kr. 700 for nybegynner gier, til kvalitets gier fra Japan fra kr til kr Prisen inkluderer t\u00f8ymerke med klubblogo. Vi f\u00f8rer merkene: Budo Nord, Hirota og Shureido Vi formidler ogs\u00e5 hansker, tannbeskyttere, susper og kata-kompendium. Medlemmer som \u00f8nsker ny karate-gi bes ta kontakt med materialforvalter \u00d8rjan L\u00f8brot for n\u00e6rmere informasjon og bestilling. E-post bestilling: T\u00f8ymerker m/klubblogo N\u00e5 har vi f\u00e5tt t\u00f8ymerkene med klubblogo til montering p\u00e5 karategi. Merkene kan enten sys p\u00e5 eller strykes p\u00e5. Sying anbefales, men strykejern p\u00e5 h\u00f8y varme med kraftig trykk og mellomlag kan brukes. Det skal festes p\u00e5 venstre side av brystet. Merket kan lett monteres skjevt p\u00e5, s\u00e5 vi ber alle v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 finne riktig plass, dvs vannrett, mens karategien er p\u00e5. T\u00f8ymerkene f\u00e5s kj\u00f8pt etter trening for kr. 50,-. Overtrekksdress m/nkk logo Vi minner igjen om v\u00e5re overtrekksdresser med Nord\u00e5s KK logo brodert p\u00e5 b\u00e5de bryst og rygg. Disse draktene har vi i alle st\u00f8rrelser. De er veldig praktiske til \u00e5 ha til \u00e5 trekke utenp\u00e5 karate-gien p\u00e5 vei til/fra trening for \u00e5 unng\u00e5 tilgrisning. P\u00e5 stevner og treingssamlinger viser den ogs\u00e5 identitet til Nord\u00e5s KK. Ved \u00e5 kj\u00f8pe dressene er man ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte klubben med et lite bel\u00f8p. Kr. 600,-\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf72132-be76-42f8-b883-a294206586e7"}
{"url": "http://gjest.blogg.no/1465376737_hei_kjre_her_er_15_re.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:11Z", "text": "# \n\n# Hei, kj\u0107re. Her er 15 regler for ditt og mitt sosiale liv den neste m\u013aneden\n\n  \n  \n*Skrevet av: William Fuglset, frilanser i sporten i Nettavisen*\n\nFotball-EM 2016 n\u0107rmer seg med stormskritt, men ikke enhver fotballsupporterfrue er klar over hvordan de skal forholde seg til den m\u013anedslange moroa.\n\nFacebook-gruppa \u00abManchester United Fans\u00bb la ut et sett med regler for koner, kj\u0107rester og partnere f\u0159r VM i Brasil for to \u013ar siden, og jeg har tatt meg friheten til \u013a tilpasse reglene f\u0159r mesterskapet i Frankrike sparkes i gang om noen dager. Retningslinjene er klare, og burde v\u0107re enkle \u013a forholde seg til. Dersom det finnes fnugg av tvil, anbefales det \u013a printe ut listen og henge den opp p\u013a en godt synlig plass i stuen.\n\nSom jeg gleder meg til den neste m\u013aneden. Stort mer er det ikke \u013a si.  \n  \n**15 REGLER FOR DITT OG MITT SOSIALE LIV DEN NESTE M\u0139NEDEN**\n\nDen neste m\u013aneden arrangeres fotball-EM i Frankrike. Fra fredag 10. juni klokken 21.00 til s\u0159ndag 10. juli klokken 23.00 (med forbehold om ekstra tid til eventuelle ekstraomganger og straffesparkkonkurranse i finalen) gjelder disse reglene i min og din husstand:\n\n1\\. Les sportsseksjonen i avisene, hver dag. Alt. Oppdater deg p\u013a sportskanalen med jevne mellomrom. Da, og kun da, har vi noe \u013a snakke om. Gj\u0159r du ikke dette, har du ingen rett til \u013a f\u0159le irritasjon eller frustrasjon fordi jeg ignorerer deg.\n\n2\\. Er du p\u013a bes\u0159k hos meg, uanmeldt eller invitert, er fjernkontrollen min.\n\n3\\. N\u013ar jeg er hos deg, uanmeldt eller invitert, er fjernkontrollen min.\n\n4\\. Kamptidspunktet er hellig. Dette varierer fra dag til dag, men som oftest gjelder det fra klokken 15-17, 18-20 og 21-23, pluss eventuelle ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. OBS\\! MERK DEG DISSE TIDSPUNKTENE\\! Det skal ikke snakkes under disse tidspunktene. Ikke under noen omstendigheter.\n\n5\\. Dersom du, til tross for alle advarsler, forstyrrer meg under kamper:\u00a0vit at jeg er d\u0159v og blind (med mindre jeg ber om p\u013afyll av mat og drikke). Ikke forvent at jeg er til stede, svarer deg, ser p\u013a deg, \u013apner d\u0159rer, svarer p\u013a telefon eller melding under kamper.\n\n6\\. Dersom du m\u013a passere tv-en under kamp, enten det er hos deg eller hos meg, f\u013ar du gj\u0159re det. Krypende. Uten \u013a distrahere eller lage lyd.\n\n7\\. Det er en god id\u00e9 \u013a kontinuerlig fylle kj\u0159leskapet med drikke og fryseren med isbiter. Om dette gj\u0159res, l\u013anes tv-en (din eller min) til deg for fritt bruk mellom klokken 06.00 og 08.00 om morgenen. (Dersom det ikke g\u013ar repriser eller oppsummeringer.)\n\n8\\. Repriser, intervjuer og kamper sendt i opptak er meget, meget viktige. Ikke snakk under dem. Dersom jeg allerede har sett det tidligere, spiller det ingen rolle. Ikke snakk. For \u0159vrig henviser jeg til punkt \\#2 og \\#3 p\u013a denne listen.\n\n9\\. Ikke si: \u00abDet er for fint v\u0107r til \u013a sitte inne og se p\u013a tv.\u00bb Det er en l\u0159gn.\n\n10\\. Aldri, noensinne, si: \u00abDet er jo bare 22 menn som springer etter en ball.\u00bb Du vil bli utvist fra leiligheten, min eller din, umiddelbart. Ogs\u013a fraser som: \u00abDet er jo bare et spill\u00bb, \u00abN\u013ar er kampen ferdig?\u00bb eller \u00abDe vinner sikkert neste gang\u00bb f\u0159rer til ekskludering.\n\n11\\. Dersom noen av dine venner f\u013ar barn, eller inviterer til bryllup eller bursdagsfest, f\u013ar du svare et av f\u0159lgende alternativ:  \na) Vi kan ikke komme.  \nb) Vi kan ikke komme.  \nc) Vi kan ikke komme.\n\n12\\. Dersom noen av mine venner inviterer til \u013a se fotball-EM hjemme hos dem, m\u013a du v\u0107re klar til \u013a dra i l\u0159pet av fem minutter.\n\n13\\. Om du inviterer til grillfest, beachparty eller andre sosiale sammenkomster som foreg\u013ar utend\u0159rs, m\u013a du forsikre deg om at det finnes en storskjerm med tilkobling til b\u013ade NRK nett-tv og TV 2 Sumo p\u013a stedet, med fullt lydanlegg, i et omr\u013ade som er skjermet fra resten av festen s\u013a kampen kan sees i ro og mak. Ta i betraktning at sommerkveldene er lyse her i landet. Det beste er \u013a utsette festen til august.\n\n14\\. Datoene 23. juni, 24. juni, 28. juni, 29. juni, 4. juli, 5. juli, 8. juli og 9. juli er kampfrie dager. Dersom vi mot formodning er p\u013alagt sosial omgang, m\u013a det gj\u0159res disse dagene, p\u013a de tidspunktene det ikke er analyser, vurderinger og oppsummeringer p\u013a tv.\n\n15\\. Aldri, under noen omstendigheter, si: \u00abJeg er glad for at det bare er EM hvert fjerde \u013ar.\u00bb Det er en kunnskapsl\u0159s ting \u013a si. For det f\u0159rste er det ikke en god ting. For det andre er det VM om to \u013ar. For det tredje finnes det Tippeliga, Premier League, La Liga, Bundesliga, Serie A, FA-cup, Cup of Nations, Copa America, EM-kvalifisering og VM-kvalifisering \u013a fylle tiden med.\n\nTakk for samarbeidet. Glad i deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda2bfc3-4690-4c4f-bb3f-528abc9a756b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2938710/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:22Z", "text": " 3  Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen3 1. Innledning \uf098 Skl \u00a7 5-1: Medvirket til skaden ved egen skyld Erstatningen kan settes ned/bortfalle Rimelig ut fra Adferden Betydningen for skaden Omfanget av skaden Forholdene for\u00f8vrig   \n\n 4  Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen4 2. Begrunnelse \uf098 Begrunnelsen for at ansvaret reduseres: Ikke rimelig med full reparasjon Prevensjonshensynet tilsier reaksjon i forhold til skadevolders adferd Prevensjon i forhold til skadelidte \u00d8konomisk prevensjon   \n\n 27  Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen27 4. Lempningskriteriene \uf098 Utgangspunktenene \uf098 \"Urimelig tyngende\" \uf098 \"rimelig\" om skadelidte \"i s\u00e6rlige tilfelle helt eller delvis b\u00e6rer tapet.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6548c9cf-2f09-4a3a-9d86-dc83e4a95f06"}
{"url": "https://nn.wikiquote.org/wiki/1962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:38Z", "text": "# 1962\n\n\u00abBut why, some say, the moon? Why choose this as our goal? And they may well ask why climb the highest mountain? Why, 35 years ago, fly the Atlantic? Why does Rice play Texas? **We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard**, because that goal will serve to organize and measure the best of our energies and skills, because that challenge is one that we are willing to accept, one we are unwilling to postpone, and one which we intend to win, and the others, too.\u00bb\n\nKontekst: Tale ved Rice University i Houston i Texas, 13. september 1962.  \n\n\u00abDen gylne og kvite akropolisen som reiste seg i b\u00f8lgjer mot den bl\u00e5 stillehavshimmelen var ein sl\u00e5ande ting, ein m\u00e5la ting, som eit bilete av ein italiensk mellomalderby som aldri kan ha eksistert.\u00bb\n\n  \n\n\n\u00abDen gylne og kvite akropolisen som reiste seg i b\u00f8lgjer mot den bl\u00e5 stillehavshimmelen var ein sl\u00e5ande ting, ein m\u00e5la ting, som eit bilete av ein italiensk mellomalderby som aldri kan ha eksistert.\u00bb \u00a0 John Steinbeck\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17de38b5-4c33-416a-b16e-365cf4229a47"}
{"url": "http://tiff.no/program/2017/event/babykino-sherpa-f5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:35Z", "text": "\n\n| Dag                | Tid   | Sted       |\n| ------------------ | ----- | ---------- |\n| Torsdag 19. januar | 13:15 | Fokus kino |\n\nI 2013 ble det meldt om sammenst\u00f8t mellom europeiske fjellklatrere og sinte sherpaer p\u00e5 veien mot Mount Everest. Hendelsen nyanserte bildet av smilende innf\u00f8dte som hjelper internasjonale eventyrere, og gjorde verden oppmerksom p\u00e5 at dets h\u00f8yeste fjell faktisk er i ferd med \u00e5 bli turistindustri. Regiss\u00f8r Jennifer Peedom \u00f8nsket \u00e5 vise Everest-industrien fra sherpaenes side, og tok med seg et filmcrew for \u00e5 dokumentere klatresesongen 2014. Midt i filmingen inntraff den st\u00f8rste katastrofen i fjellets historie: 16 sherpaer ble drept da en gigantisk isblokk l\u00f8snet fra fjellsiden.\n\n  \nFilmen setter s\u00f8kelys p\u00e5 hvordan sherpaer utsetter seg for stor risiko fordi det sikrer \u00f8konomisk trygghet for familien og landsbyen, og genererer store inntekter til staten. Like interessant er forholdet til tindebestigerne de hjelper, hvor balansen mellom bemidlede klatrere, turoperat\u00f8rer og sherpaer ofte balanserer h\u00e5rfint mellom respekt og frustrasjon. Den tankevekkende tematikken koblet med pustber\u00f8vende naturbilder, gj\u00f8r SHERPA til en spektakul\u00e6r filmopplevelse.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6e344c4-0847-4018-9b9f-81d04cec024f"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/hvilen-til-kraft-for-a-styrke-omdommet/171724", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:57Z", "text": "# Hvilen til Kraft for \u00e5 styrke omd\u00f8mmet\n\nG\u00e5r fra Diageo til kommunikasjon i Kraft Foods.\n\n  - 27\\. okt. 2011 - 06:30\n\nKristian Hvilen er ansatt som nordisk sjef for ekstern kommunikasjon i Kraft Foods, skriver selskapet i en pressemelding.\n\n - Kraft Foods eier og forvalter noen av Nordens mest kjente og kj\u00e6re merkevarer, og har mange spennende og komplekse kommunikasjonsutfordringer. Kristian Hvilens kompetanse, energi og erfaring passer perfekt til denne stillingen, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Norden & Benelux, Annica Johansson.\n\nHvilen vil som kommunikasjonssjef ha hovedansvaret for selskapets kommunikasjon med eksterne m\u00e5lgrupper p\u00e5 omr\u00e5der som produkt-PR, medieh\u00e5ndtering, omd\u00f8mmestyring og samfunnskontakt. Han inng\u00e5r i bedriftens norske ledergruppe.\n\n\\- Det blir en positiv utfordring \u00e5 jobbe innenfor kommunikasjon i et s\u00e5 dynamisk, viktig og tradisjonsrikt selskap som Kraft Foods, sier Hvilen.\n\nHvilen kommer fra stillingen som Corporate Relations Manager Northern Europe hos brennevinsgiganten Diageo, hvor han tidligere har jobbet som kommunikasjonssjef for Norge og Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a137b74-9941-4846-a867-777ed97d92e3"}
{"url": "http://www.helsport.no/produkter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:46Z", "text": "# Produkter\n\nVi f\u00f8rer et bredt utvalg av telt, lavvoer, soveposer, ryggsekker og fjellutstyr. Vi har kategorisert produktene v\u00e5re inn i TREK, PRO og X-TREM for \u00e5 gj\u00f8re ditt valg av utstyr litt enklere. Du kan ogs\u00e5 bruke produktvelgeren for \u00e5 finne frem til den modellen som passer deg best.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f71a1b-af92-4754-b01f-ba53a198b87f"}
{"url": "http://www.eso.org/public/norway/news/eso1342/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:24:30Z", "text": "# Siste antenne overrakt ALMA-observatoriet\n\n1\\. oktober 2013\n\n\n\nDen 66. og dermed siste antennen til ALMA-prosjektet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nettopp blitt levert til ALMA-observatoriet. Den 12 meter store parabolantennen er bygget av det europeiske AEM-konsortiet, som n\u00e5 har avlevert totalt 25 europeiske antenner \u2013 for \u00f8vrig den st\u00f8rste ESO-kontrakt til dags dato.\n\nAlle 66 antennene til observatoriet er n\u00e5 p\u00e5 plass. Nord-Amerika har levert 25 12-metersantenner, Europa 25 og \u00d8st-Asia 16 (fire 12-meters og tolv 7-meters). ALMA er designet for \u00e5 observere himmelen p\u00e5 millimeter- og submillimeterb\u00f8lgelengder. Ved utgangen av 2013 venter man at alle de 66 ultrapresise radioantennene skal fungere sammen som ett gigantisk teleskop. Antennenettverket vil dekke et areal med en diameter p\u00e5 opptil 16 kilometer p\u00e5 det 5000 meter h\u00f8ye Chajnantor-plat\u00e5et i Atacama\u00f8rkenen i det nordlige Chile.\n\nALMA-observatoriet ble offisielt innviet av Chiles president, Sebasti\u00e1n Pi\u00f1era, i mars 2013 (eso1312). Innvielsen markerte at alle de viktigste systemene til gigantteleskopet var ferdigstilt og at ALMA fra det tidspunkt formelt var et fullverdig observatorium og ikke lenger et byggeprosjekt.\n\nLeveransen av den siste antennen betyr slutten p\u00e5 ALMA-antennenes konstruksjonsfase \\[1\\]. Alle antennene er n\u00e5 klare for vitenskapelige observasjoner og nye astronomiske oppdagelser. *\"Dette er en milep\u00e6l for ALMA-observatoriet fordi astronomer i Europa og resten av verden endelig kan utnytte teleskopets fulle f\u00f8lsomhet og lyssamlende evne,\"* sier Wolfgang Wild, lederen for ALMA-prosjektet i Europa.\n\nOverleveringen av den siste europeiske antennen markerer ogs\u00e5 at den st\u00f8rste ESO-kontrakten noensinne er fullf\u00f8rt. Avtalen med AEM-konsortiet \\[2\\] gjaldt design, produksjon, transport og integrering av til sammen 25 antenner.\n\nALMA skal hjelpe astronomer \u00e5 besvare sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l rundt v\u00e5rt kosmiske opphav. Teleskopet observerer universet p\u00e5 millimeter- og submillimeterb\u00f8lgelengder, det vil si omr\u00e5det i det elektromagnetiske spektrum mellom infrar\u00f8dt lys og radiob\u00f8lgelengder. Lys p\u00e5 disse b\u00f8lgelengdene kommer fra noen av de kaldeste og ogs\u00e5 noen av de fjerneste objektene i kosmos \u2013 deriblant kalde gass- og st\u00f8vskyer der nye stjerner f\u00f8des, og fjerne galakser n\u00e6r kanten av det observerbare univers.\n\nUniverset er forholdsvis lite utforsket p\u00e5 submillimeterb\u00f8lgelengder ettersom slike observasjoner krever ekstremt t\u00f8rre v\u00e6rforhold (slik som p\u00e5 Chajnantor), mange antenner og sv\u00e6rt komplisert detektorteknologi. Selv da ALMA var i byggefasen ble teleskopet brukt til forskningsprosjekter. Vi har allerede f\u00e5tt en smakebit p\u00e5 dets potensial gjennom en rekke spennende forskningsresultater (jf. pressemeldingene eso1336, eso1334, eso1333, eso1331, eso1325, eso1318, eso1313 og eso1234).\n\n### Fotnoter\n\n\\[1\\] ESO er ogs\u00e5 ansvarlig for byggingen av Residenciaen, der personalet skal innkvarteres.\n\n\\[2\\] AEM-konsortiet best\u00e5r av Thalis Alenia Space, European Industrial Engineering og MT-Mechatronics.\n\n### Mer informasjon\n\nALMA er et internasjonalt samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og \u00d8st-Asia, i samarbeid med Chile. Byggingen og driften av ALMA ledes i Europa av European Southern Observatory (ESO), i Nord-Amerika av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), og i \u00d8st-Asia av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ). Joint ALMA Observatory (JAO) st\u00e5r for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.\n\nESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og \u00d8sterrike. ESOs ambisi\u00f8se virksomhet fokuserer p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for \u00e5 muliggj\u00f8re banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to s\u00e5kalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrar\u00f8dt og er verdens st\u00f8rste kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det st\u00f8rste teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n\u00e5tidens st\u00f8rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/n\u00e6r-infrar\u00f8dt teleskop som har f\u00e5tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p\u00e5 rundt 39 meter vil dette bli det st\u00f8rste \"\u00f8ye\" i verden som skuler opp p\u00e5 himmelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b49743d0-7206-4f66-b17d-ed63187feea6"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article612993.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:04Z", "text": "# Test av hodelykter\n\n## Petzl Tikka2 Plus\n\n### En meget god allrounder til generelt friluftsliv.\n\n\n\nTEST: Villmarksliv og Klikk Friluft har testet 22 praktiske hodelykter. \u00a9 Foto: Produsenten\n\nJohn Arne Tungen,\n\n#### **Slik leser du tabellen**\n\n**Volum og vekt:** Pakkevolum og vekt (inkl. batterier) er sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 20 %.*\n\n**Lysstyrke:** Lysstyrke, spredning, rekkevidde og generell utforming av lyskjeglen er vurdert og sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 30 %.*\n\n**Batterilevetid:** Maksimal batterilevetid under optimale forhold er lagt til grunn. Sammenlignet innbyrdes. *Vektlagt med 20 %.*\n\n**Praktisk bruk:** Hvordan oppleves hodelykten under praktisk bruk? Sitter den godt p\u00e5 hodet? Hvordan fungerer bryterne? Hvordan fungerer de ulike lysmodusene under variert bruk? Vi har ogs\u00e5 tatt med soliditet under dette punktet. *Vektlagt med 30 %.*\n\n**Totalt:** Vurdering uavhengig av pris.\n\n**Petzl Tikka2 Plus**\n\nTrygve Alm A/S, tlf. 22 57 50 50, www.trygvealm.no\n\nPris: kr 538,-\n\nLED type/lysmodi: 1 x hvit og 1 x r\u00f8d/5 modi\n\nMaksimal rekkevidde: 35 m\n\nOppgitt lysstyrke: 50 lumen\n\nBatteri: 3 x AAA\n\nBatterilevetid: Inntil 140 timer\n\nVekt: 83 g inkl. batterier\n\nFuktbestandig: Ja, IPX4\n\nHendig, solid og stilig, sitter godt p\u00e5 hodet. Enkel justering av vinkling i forhold til hodet. Den hvite dioden gir godt lys med tanke p\u00e5 lysstyrke og spredning samt en mer konsentrert kjerne. Passer b\u00e5de som arbeidslys og til aktiviteter med ikke altfor h\u00f8yt tempo. Bryteren er lett \u00e5 finne, enkel \u00e5 betjene.\n\nDen mindre r\u00f8de dioden passer som lys n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 bli sett eller som arbeidslys n\u00e5r du vil beholde nattesynet.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |           |\n| --------- | --------- |\n| Produsent | **Petzl** |\n| Pris      | **538**   |\n\n\nEn meget god allrounder til generelt friluftsliv.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e1b4c17-a97a-4d0f-8723-4fc0ac3ad303"}
{"url": "https://www.netthandelen.no/product/112921", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:04Z", "text": "# Black& Decker slagbormaskin KR703K-QS\n\n\n\n\n### Beskrivelse\n\n**Black& Decker slagbormaskin KR703K-QS  \n  \n**En ny 710 W motor gir \u00f8kt kraft og moment til alle arbeidsoppgaver. Slagbormaskinen har girkasse i metall for \u00f8kt ytelse og lengre levetid, og slagfunksjon for boring i mur. Det finnes et st\u00f8tteh\u00e5ndtak som gir bedre kontroll, samt en l\u00e5seknapp for bekvem bruk. 13 mm enh\u00e5ndschuck i metall s\u00f8rger for enkelt bytte av tilbeh\u00f8r, og sikrer godt grep og holdbarhet. Variabel hastighet for bedre kontroll.  \n  \nPrislink  \nReverserende b\u00f8rster s\u00f8rger for full kraft b\u00e5de forover og bakover og lengre holdbarhet, og en ny slagmekanisme gir rask boring i mur. Automatisk spindell\u00e5s gj\u00f8r bytte av tilbeh\u00f8r enkelt og s\u00f8rger for god grep rundt bor og bits samt stor holdbarhet.  \n  \n**Spesifikasjoner:**  \n\u00b7 Ny 710 W motor gir \u00f8kt kraft og moment til alle arbeidsoppgaver  \n\u00b7 Metall girkasse for \u00f8kt ytelse og lengre levetid  \n\u00b7 Slagfunksjon for boring i mur  \n\u00b7 St\u00f8tteh\u00e5ndtak for bedre kontroll  \n\u00b7 L\u00e5seknapp for bekvemt bruk  \n\u00b7 13 mm enh\u00e5ndschuck i metall s\u00f8rger for enkelt bytte av tilbeh\u00f8r og sikrer god grep og  \nholdbarhet  \n\u00b7 Variabel hastighet for bedre kontroll  \n\u00b7 Reverserende b\u00f8rster s\u00f8rger for full kraft b\u00e5de forover og bakover og lengre holdbarhet  \n\u00b7 Ny slagmekanisme gir rask boring i mur  \n\u00b7 Automatisk spindell\u00e5s gj\u00f8r bytte av tilbeh\u00f8r enkelt og s\u00f8rger for god grep rundt bor og bits  \nsamt stor holdbarhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3068ff0-c4b8-4456-9484-4b7933f60d69"}
{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/03/bursdagsforberedelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:20Z", "text": "## tirsdag 9. mars 2010\n\n### Bursdagsforberedelser\n\nPlanlegging av bursdag har Daniel holdt p\u00e5 med\n\n lenge og n\u00e5 er det tid til \u00e5 begynne \u00e5 \n\nforberede helgens 5-\u00e5rsdag :o)\n\nBursdagen skal v\u00e6re fotballinspirert.\n\n Er det noen som har geniale tips om noe som \n\nsl\u00e5r an i et barneselskap mottas de med takk\\!  \n  \n\n Etiketter: Barnebursdag \n\n1.  \n    \n    ELIN10. mars 2010 kl. 20:13\n    \n    Lykke til med bursdagsselskapet. Pakke ut gave leken, skattejakt eller fiskedam pleier \u00e5 sl\u00e5 an :) Klemmer fra Elin\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e531ef85-dd98-4628-9a81-f43293b8a873"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Dahl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:59Z", "text": "# Br\u00f8drene Dahl\n\nEtablert\n\n**Br\u00f8drene Dahl AS** ble etablert i 1917 og er landets ledende leverand\u00f8r av tekniske produkter innenfor fagomr\u00e5dene VVS, VA og Industri.\n\nBedriften har ca. 1500 medarbeidere i 2015 og en \u00e5rsomsetning p\u00e5 ca. 6 milliarder kroner. BD driver virksomhet p\u00e5 56 steder i Norge og eier i tillegg ventilasjonsbedriften Ventist\u00e5l AS, flisleverand\u00f8ren Bergersen Flis, Ventilsystemer AS samt O. Berge (en nisjebedrift innen grossistmarkedet VVS). Br\u00f8drene Dahl har ogs\u00e5 et datterselskap i Romania, som leverer Industriprodukter til skipsbyggingsindustrien. Tilsvarende virksomhet er ogs\u00e5 etablert i Vietnam.\n\nBr\u00f8drene Dahl eies av Saint-Gobain, som ble etablert i 1665 og er en av Europas ledende industrigrupper. Selskapet eier virksomhet i 64 land, og har 190.000 medarbeidere. Omsetningen var ca. 320 milliarder kroner i 2010. Virksomheten er organisert i 4 omr\u00e5der \u2013 innovative materialer, emballasje, konstruksjonsprodukter og distribusjon byggevarer. Omr\u00e5det distribusjon byggevarer, som Br\u00f8drene Dahl er en del av, har 67.000 medarbeidere og 4.200 utsalg i 26 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45cbf43b-9ae5-4d4d-866f-0ed044cc438d"}
{"url": "http://docplayer.me/4582130-Styring-og-ledelse-av-hoyere-utdanningsinstitusjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:58Z", "text": "\n\n3 Forord Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt NIFU STEP i oppdrag \u00e5 utarbeide et notat om utviklingstrekk i styring og ledelse av h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner med vekt p\u00e5 hvordan p\u00e5g\u00e5ende endringer i Norge kan relateres til utviklingstrekk i andre land. Notatet er tredelt hvor f\u00f8rste del er en beskrivelse av de viktigste endringene i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler fra siste halvdel av 1980-tallet fram til I den andre delen presenteres modeller som fanger opp de sentrale elementene i disse endringene og hvordan de har blitt iverksatt p\u00e5 ulike institusjoner i etterkant av Kvalitetsreformen. I den tredje delen vurderes disse modellene opp mot styrings- og ledelsesmodeller ved l\u00e6resteder i utvalgte land. Notatet er utarbeidet av Ingvild Marheim Larsen, Peter A. Maassen og Bj\u00f8rn Stensaker med f\u00f8rstnevnte som prosjektleder. Takk til Bj\u00f8rn Berg i Forskerforbundet for \u00e5 ha bidratt med datagrunnlaget i kapittel 2. Oslo, september 2004 Petter Aasen Bj\u00f8rn Stensaker 3\n\n\n\n4 4 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n\n\n7 1 Innledning Styring og ledelse er et h\u00f8yaktuelt tema. De siste 15 \u00e5rene har v\u00e6rt preget av \u00f8kt fokus p\u00e5 styring og ledelse generelt, b\u00e5de i privat og offentlig sektor og det er grunnlag for \u00e5 si at ettersp\u00f8rselen etter \u00f8kt styrings- og ledelseskapasitet internt p\u00e5 institusjonene har \u00f8kt. Heller ikke i h\u00f8yere utdanning har tendensen i retning av st\u00f8rre vektlegging av lederskap g\u00e5tt up\u00e5aktet hen. Siden midten av tallet har h\u00f8yere utdanning v\u00e6rt gjenstand for endringer som har aktualisert debatten rundt styring og ledelse. \u00d8kt fokus p\u00e5 styring og ledelse kan forklares ut fra ulike forhold. For det f\u00f8rste ut fra behovet for lokale ledere for \u00e5 iverksette stadig nye reformer initiert p\u00e5 overordnet niv\u00e5. For det andre kan det forklares ut fra at styrings- og ledelsesstrukturene er forhold som b\u00e5de utdanningsinstitusjonene og utdanningsmyndighetene i noen grad kan fastsette og endre. For det tredje kan det argumenteres med at h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner er komplekse organisasjoner og at styrings- og ledelsesutfordringer dermed blir ekstra utfordrende i denne type organisasjon, noe som krever kontinuerlig oppmerksomhet om temaet. For det fjerde vil det v\u00e6re r\u00f8ster som mener at styring og ledelse er et fors\u00f8mt felt i universiteter og h\u00f8gskoler, og at det dermed er p\u00e5 h\u00f8y tid at det vektlegges sterkere. Til tross for \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter ledelse, er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor stor betydning styring og ledelse har for organisasjonen og dens medlemmer et av de evigvarende sp\u00f8rsm\u00e5lene i organisasjons- og ledelseslitteraturen. Betydningen av ledelse for prim\u00e6raktivitetene er et omdiskutert sp\u00f8rsm\u00e5l og et sp\u00f8rsm\u00e5l som er vanskelig \u00e5 belyse empirisk. Mens noen framstiller god ledelse som en forutsetning for god forskning og undervisning, mener andre at ledere har ingen eller for det meste negativ innvirkning p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 prim\u00e6raktivitetene. Kanskje er det ogs\u00e5 st\u00f8rre grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om styring og ledelse har andre effekter i en akademisk kontekst enn i andre typer organisasjoner siden universiteter og h\u00f8gskoler tradisjonelt har gitt stor frihet til den enkelte ansatte. Motstand eller ignoranse fra akademisk personale mot styringsfors\u00f8k er dermed \u00e5 forvente. Likevel har utdanningsmyndighetene stor tro p\u00e5 ledelse som virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og effektiviteten i organisasjonen. Deregulering og desentralisering er internasjonale tendenser som har utvidet mulighetene og behovet for styrket styrings og ledelseskapasitet (Kek\u00e4le 1997). Desentralisering er ogs\u00e5 hensikten med mange av de organisatoriske endringene norske universiteter og h\u00f8gskoler har gjennomg\u00e5tt fra 1980-tallet og framover (Gornitzka 1989, Gornitzka & Larsen 1995). \u00d8kt autonomi til utdannings- 1 Innledning 7\n\n\n\n8 institusjonene har v\u00e6rt et gjennomgangstema i offentlig politikk i flere \u00e5r, og delegering har lenge v\u00e6rt et sentralt stikkord i styringen av UoH-institusjoner. Desentralisering og delegering betyr st\u00f8rre frihet med hensyn til disponering av midler og st\u00f8rre grad av rundsumbevilgninger, noe som krever et sterkere lederskap p\u00e5 alle niv\u00e5er (Nordb\u00e4ck, Nordberg og Olson 1999). Desentralisering, som inneb\u00e6rer at problemer m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 stedet og ikke lenger kan sendes videre, krever ledere. En slik delegeringstrend har utvilsomt medf\u00f8rt flere oppgaver og \u00f8kt ansvar for ledelsen ved utdanningsinstitusjonene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilke ledere p\u00e5 hvilke niv\u00e5 som f\u00e5r mer myndighet og innflytelse ved en slik utvikling. Delegeringslinjen som har funnet sted i UoH-sektoren i et dr\u00f8yt ti\u00e5r med overf\u00f8ring av ansvar og myndighet fra departementsniv\u00e5 til institusjon, har i utgangspunktet gitt institusjonsledelsen st\u00f8rre handlingsrom. Samtidig har denne delegeringspolitikken blitt fulgt opp internt ved at flere oppgaver og st\u00f8rre myndighet er lagt til lavere niv\u00e5 i institusjonen. Begrepene styring og ledelse er allerede nevnt flere ganger. Hva som ligger i disse begrepene har de fleste en oppfatning om, men n\u00e5r innholdet i dem skal defineres og forholdet mellom dem klargj\u00f8res, viser det seg at de til dels er b\u00e5de uklare og vanskelige. Dette kan delvis forklares med at det ikke finnes autoritative definisjoner av begrepene. F\u00f8lgelig kan det ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig skille mellom dem. Begynner vi med styring, vil begrepet i denne rapporten referere til overordnet niv\u00e5 beslutninger fattet av det overordnete styringsorganet. Inkludert i begrepet styring er ogs\u00e5 vedtak fattet i politisk valgte organ. Styringssystemet ved norske universiteter og h\u00f8gskoler best\u00e5r i f\u00f8lge Lov om universiteter og h\u00f8gskoler av et styre som overordnet styringsorgan. Selv om Lov om universiteter og h\u00f8gskoler plasserer styret som \u00f8verste organ ved institusjonene med ansvar for den totale virksomheten ved institusjonene, presiseres det samtidig at styret skal s\u00f8rge for at institusjonene driver \u00abi overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og m\u00e5l som gis av overordnet myndighet\u00bb (Lov om universiteter og h\u00f8gskoler 4). F\u00f8lgelig skjer styring i universiteter og h\u00f8gskoler enten fra overordnet politisk administrativt niv\u00e5, ofte fra departementsniv\u00e5, eller fra institusjonens styre. Mens styring ofte relateres til et organ, relateres ledelse ofte til en rolle. Siden styringsorgan m\u00f8tes sjelden, og det er behov for raske avgj\u00f8relser, kreves det en daglig ledelse som arbeider innen rammer lagt av styringsorganet. Ledelsen kan v\u00e6re enten tilsatt eller valgt, og kan innenfor fullmakter definert fra overordnet niv\u00e5 ta beslutninger som administrasjonen skal effektuere. 8 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n9 Et grunnleggende kjennetegn ved ledelsesfeltet er frav\u00e6ret av et dominerende paradigme. Ledelsesforskning er med andre ord ikke et ensartet felt. I sin \u00abHandbook of Leadership\u00bb viser Stogdill (1981: 26, se ogs\u00e5 Bass og Stogdill 1990) f.eks til et utall av teoriretninger innen forskningsfeltet. Disipliner s\u00e5 som psykologi, sosiologi og statsvitenskap er alle involvert i debatten. Dette har igjen f\u00f8rt til uenighet om definisjoner p\u00e5 ledelse og ulikt syn p\u00e5 hva ledere betyr for organisasjonen. Det er derfor kanskje ikke s\u00e5 rart at Stogdill allerede tidlig p\u00e5 1980-tallet (1981: 74) konkluderte med at \u00abthere are almost as many definitions of leadership as there are persons who have attempted to define the concept\u00bb. F\u00f8rste del av rapporten er en beskrivelse av de viktigste endringene i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler fra 1980-tallet fram til I tillegg til denne beskrivelsen vil ulike erfaringer med de ulike elementene i styrings- og ledelsessystemet i h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner i Norge bli trukket fram. I de siste \u00e5rene er l\u00e6restedene gitt en viss valgfrihet med hensyn til styring og ledelse. Den andre delen av rapporten tar utgangspunkt i dette handlingsrommet som er gitt institusjonene og ser i grove trekk p\u00e5 hvilke l\u00f8sninger universiteter og h\u00f8gskoler har valgt i etterkant av Kvalitetsreformen. I den tredje delen gis en oversikt over sentrale utviklingstrekk og erfaringer i styrings- og ledelsessystemet i et knippe land som har relevans for Norge. Notatet baserer seg p\u00e5 foreliggende publikasjoner og litteratur p\u00e5 feltet. 1 Innledning 9\n\n konkluderte med at \u00abthere are almost as many definitions of leadership as there are persons who have attempted\")\n\n11 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler Sterkere faglig styring og ledelse som politisk gjennomgangstema Kvalitet og produktivitet er de overordnete m\u00e5lene for universiteter og h\u00f8gskoler og norske utdanningsmyndigheter har utpekt sterkere styring og ledelse som et sentralt virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. Dette har f\u00f8rt til mange endringer i styrings- og ledelsessystemet i h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Vi vil i det f\u00f8lgende ha en gjennomgang av endringer i styrings- og ledelsessystem de siste 15 \u00e5rene. Siden nye forslag og implementeringen av disse ikke skjer uavhengig av eksisterende ordninger og erfaringer kan det v\u00e6re viktig og nyttig \u00e5 se p\u00e5g\u00e5ende endringer i lys av ordninger og erfaringer fra den n\u00e6re fortid. Vi starter med endringer i styringsorganene p\u00e5 institusjonsniv\u00e5et og retter da s\u00e6rlig oppmerksomheten mot styret som er det sentrale styringsorganet ved h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner og ser p\u00e5 b\u00e5de endringer i oppgaver og sammensetning. Deretter f\u00f8lger en gjennomgang av endringer i de faglige ledelsesfunksjonene i universiteter og h\u00f8gskoler. Over tid har det variert hvilke deler av styrings- og ledelsessystemet som har v\u00e6rt mest vektlagt. Mens styrets faglige styringsfunksjon var sterkt framme i endringene som munnet ut i ny lov for universiteter og h\u00f8gskoler fra 1996, var det s\u00e6rlig faglig ledelse p\u00e5 grunniv\u00e5 som ble framhevet i Kvalitetsreformen. I denne sammenhengen ble imidlertid myndighetenes sentrale virkemiddel for \u00e5 styrke den faglige ledelsen, nemlig \u00e5rem\u00e5lstilsatte ledere med utvidede fullmakter og ansvar, iverksatt som en frivillig ordning. I h\u00f8gskolereformen av 1994 var bedre kvalitet p\u00e5 de administrative tjenestene et av m\u00e5lene. Dette bringer oss over til \u00e5 se p\u00e5 endringer i l\u00e6restedenes administrative apparat. Utbygging av administrasjonen m\u00e5 imidlertid ogs\u00e5 ses i sammenheng med innf\u00f8ring av systemet med delt ledelse, det vil si en faglig og en administrativ styringskjede som skulle fungere som parallelle systemer. Her har utviklingen g\u00e5tt fra enhetlig til delt ledelse, for s\u00e5 \u00e5 returnere til enhetlig ledelse, hele tida med m\u00e5l om \u00e5 styrke den faglige ledelsen 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 11\n\n\n\n12 Siden styret ved institusjonen er det sentrale styringsorganet med overordnet ansvar for hele institusjonens virksomhet, begynner vi med endringer i styrets funksjon og ulike erfaringer knyttet til styrets sammensetting og virkem\u00e5te. Endringer i styrets funksjoner og sammensetning Som allerede nevnt var styrets faglige lederfunksjon framhevet i 1995-loven for universiteter og h\u00f8gskoler. Endringer i universitetsloven fra 1989 til universitets- og h\u00f8gskoleloven fra 1995 innebar at styrets ansvarsomr\u00e5de ble utvidet og gjort mer synlig gjennom \u00f8kt vektlegging av akademisk lederskap og faglig strategiske styringsfunksjoner. Forslag til ny felles lov for offentlige og private h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner som ble lagt fram v\u00e5ren 2004 og skal behandles i Stortinget v\u00e5ren 2005 har som gjennomgangstone sterkere intern styring som en forutsetning for \u00f8kt institusjonell frihet. Myndighetene \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at styret i st\u00f8rre grad kan konsentrere seg om det overordnete strategiske ansvaret og \u00e5 styrke styrets strategiske rolle. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et kontrollorgan, er intensjonen at styret skal v\u00e6re et strategisk organ. Universitets- og h\u00f8gskoleloven av 1995 endret ogs\u00e5 styrets sammensetning. Loven fastslo at styret ved universiteter og h\u00f8gskoler skulle ha eksterne medlemmer. Med unntak av enkelte h\u00f8gskoler som hadde hatt eksterne styremedlemmer tidligere, var en slik styresammensetning ny for det store flertallet av universiteter og h\u00f8gskoler som fram til da hadde hatt rene interne styringsorgan. Styrets flertall skulle i f\u00f8lge loven best\u00e5 av enten faglig personale eller faglig personale sammen med studentrepresentantene. Rektor skulle fortsatt velges av og blant faglig personale og fungere som arbeidende styreleder. I tilknytning til Kvalitetsreformen i h\u00f8yere utdanning justeres igjen loven p\u00e5 dette punktet ved at antallet eksterne styremedlemmer \u00f8kes til fire p\u00e5 bekostning av fagpersonalets representanter. Endringen i styresammensetningen medf\u00f8rte at ingen gruppe lenger har flertall alene St\u00f8rrelsen p\u00e5 styret har ogs\u00e5 blitt redusert. For \u00e5 \u00f8ke styrets effektivitet som beslutningsorgan fastslo loven av 1995 at styret skulle v\u00e6re relativt lite og ha maksimalt 13 medlemmer. Selv om alle grupper ved institusjonene fremdeles skulle v\u00e6re representert i styret, ble ordningen med gjennomg\u00e5ende representasjon avviklet og det ble framhevet at styret ikke er ment \u00e5 v\u00e6re et representativt organ. Forutsetningen er at hvert styremedlem skal st\u00e5 fritt og m\u00f8te i styret uten bindinger fra noen avdeling eller gruppe. 12 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n13 Leder for institusjonenes styre har s\u00e5 langt v\u00e6rt rektor, rekruttert gjennom internt valg ved institusjonene. Lovforslaget som n\u00e5 foreligger foresl\u00e5r ekstern styreleder oppnevnt av departementet. Institusjonene skal imidlertid kunne foresl\u00e5 kandidater til styreledervervet. Om dette forslaget vedtas skal rektor v\u00e6re \u00f8verste faglige og administrative leder av institusjonen, men alts\u00e5 ikke lenger styreleder. Forslaget gir institusjonene valgfrihet med hensyn til om daglig leder i form av rektor skal velges eller ansettes. Det \u00e5pnes dessuten for at rektor kan rekrutteres utenfor institusjonen. Om framlagt forslag til ny lov om universiteter og h\u00f8gskoler vedtas i Stortinget, vil rektor og prorektors styrerepresentasjon bli erstattet av medlemmer fra det vitenskapelige personalet, og da gjerne fra stipendiatgruppene (doktorgradsstipendiater eller postdoktorer). Overgangen fra universitetsloven av 1989 til universitets- og h\u00f8gskoleloven av 1995 betydde ogs\u00e5 innf\u00f8ring av delegasjonsprinsippet ved at loven organiserte de ulike styringsorganene hierarkisk med styrer p\u00e5 hvert niv\u00e5, men hvor styret p\u00e5 underliggende niv\u00e5er opererer p\u00e5 grunnlag av delegasjon fra institusjonsstyret. Dette prinsippet inneb\u00e6rer at styret er ansvarlig for institusjonens totale virksomhet, og at beslutninger i andre organ skjer etter delegasjon av myndighet fra styret som kan trekke slik delegert myndighet tilbake. I forbindelse med Kvalitetsreformen ble det frivillig for institusjonene om de \u00f8nsker styrer p\u00e5 underliggende niv\u00e5. Som et ledd i \u00e5 styrke styrets posisjon som institusjonens \u00f8verste styringsorgan, er det opp til styret om det skal v\u00e6re styringsorgan p\u00e5 de ulike enhetene og fakultetene. Erfaringer Hva er s\u00e5 erfaringene n\u00e5r det gjelder styrets funksjoner og sammensetning. Evalueringen av h\u00f8gskolereformen belyste begge disse temaene (Larsen 1999). Statskonsult foretok i 2003 en vurdering av styrene for virksomheter under Utdannings- og forskningsdepartementet (Statskonsult 2003: 18). Begge disse rapportene vil bli benyttet n\u00e5r erfaringer med ulike elementer i styrets arbeid blir belyst. For \u00e5 begynne med styrets kontrolloppgave, viste evalueringen av h\u00f8gskolereformen at styret kontrolloppgave ble ivaretatt. Beveger vi oss til styrets strategiske rolle viste evalueringen at h\u00f8gskolestyrene hadde klare ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re strategiske organ. Men selv om det var enstemmighet om at h\u00f8gskolestyrene skulle konsentrere seg om de overordnede og langsiktige perspektivene, betydde ikke det at styrene hadde lykkes i dette tre \u00e5r etter h\u00f8gskolereformen i Et gjennomg\u00e5ende trekk i dette datamaterialet var at styrene tilstrebet \u00e5 inneha en strategisk rolle, men at de hadde hatt en tendens til \u00e5 bruke mye av 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 13\n\n\n\n14 sin tid p\u00e5 enkeltsaker. N\u00e5r det gjaldt evnen til \u00e5 gripe fatt i de overordnete sakene ble det sagt at styret \u00f8ver seg p\u00e5 \u00e5 bli mer strategisk.\u00bb Unders\u00f8kelsen ga grunnlag for \u00e5 si at h\u00f8gskolestyrene hadde styrket bevissthetsniv\u00e5et n\u00e5r det gjaldt \u00e5 fungere som et strategisk organ. En gjennomgang av styrereferater ved \u00e5tte h\u00f8gskoler viste at disse styrene i 1997 alle behandlet saker i kategorien plan-/tiltaksarbeid\u00bb, som i hovedsak er saker av strategisk karakter. Ingen av de \u00e5tte h\u00f8gskolene hadde s\u00e5 mye som ti slike saker i l\u00f8pet av ett \u00e5r, og samlet utgjorde denne typen saker fem prosent av det totale antall styresaker ved disse h\u00f8gskolene. Slik sett er det ikke grunnlag for \u00e5 si at strategisaker dominerte sakskartet. Det vesentlige i denne sammenheng er imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis antall saker av denne typen, men om sakene tok en stor del av styrets ressurser (Larsen 1999). Ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse foretatt av Statskonsult viste at selv om holdningen blant informantene var at styret skulle konsentrere seg om de overordnete og strategiske sakene, var ikke dette alltid reflektert i dagsorden for styrem\u00f8tene (Statskonsult 2003: 37). En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse til h\u00f8gskolestyrene viste at medlemmenes oppfatning av styrets h\u00e5ndtering av det strategiske ansvaret var noe mer blandet. 30 prosent mente styret i stor grad ivaretok faglige strategiske oppgaver, mens 20 prosent opplevde at styret i liten grad eller ikke i det hele tatt fungerte p\u00e5 denne m\u00e5ten. Halvparten av styremedlemmene oppga at styret i noen grad opptr\u00e5dte som et faglig strategiorgan (Larsen 1999: 23). N\u00e5r det gjelder erfaringer med eksterne styrerepresentanter viste resultater fra evalueringen av h\u00f8gskolereformen at representantene langt p\u00e5 vei var samstemmige i at ordningen med eksterne representanter er god. Flere av de intervjuede oppga at de i forkant av etableringen av det nye h\u00f8gskolesystemet var skeptiske til \u00e5 ha eksterne medlemmer i styret. I ettertid mente de fleste at dette har v\u00e6rt en utmerket ordning. Det ble p\u00e5pekt at eksterne medlemmers bidrag i styresaker hadde v\u00e6rt konstruktive. Eksterne styrerepresentanter ble framstilt som engasjerte medlemmer som var opptatt av fellesl\u00f8sninger p\u00e5 tvers av avdelingsgrensene. Deres evne til \u00e5 heve blikket ut over de ulike interne interessene ble vurdert som fruktbar for arbeidet i styret. Eksterne medlemmers evner til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved en del saker som man internt tar for gitt fordi det er slik det har v\u00e6rt gjort f\u00f8r, ble framhevet som sv\u00e6rt nyttig. Mange framhevet de eksterne styrerepresentantene som et kj\u00e6rkomment korrektiv for h\u00f8gskolene, og de ble framstilt som positive bidragsytere. Via de eksterne medlemmene fikk h\u00f8gskolene ogs\u00e5 formidlet signaler om aktuelle behov i samfunnet. Flertallet ga ordningen med eksterne styrerepresentanter godt skussm\u00e5l og mente den i stor grad oppfyller intensjonen med \u00e5 tilf\u00f8re styret kompetanse ut over hva interne 14 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n15 representanter kan tilf\u00f8re. Datamaterialet pekte dessuten i retning av at de eksterne styremedlemmer har visse r\u00e5dgivningsfunksjoner overfor institusjonene og dermed betraktes som en ressurs for h\u00f8gskolene. Ett problem ble imidlertid p\u00e5pekt om eksterne styremedlemmer; de eksterne styremedlemmene er ofte etterspurte personer i arbeidslivet og enkelte m\u00e5tte derfor relativt ofte melde forfall til styrem\u00f8tene (Larsen 1999). Hovedendringer i styrets funksjoner og sammensetning \u00d8kt vektlegging p\u00e5 styrets strategiske funksjon Innf\u00f8ring av en ordning med eksterne medlemmer i institusjonenes styre Mindre styre med vekt p\u00e5 den ut\u00f8vende funksjonen Gjennomg\u00e5ende representasjon avviklet, styrevervet er personlig og representantene skal m\u00f8te uten bindinger fra noen gruppe Styret avgj\u00f8r selv om institusjonen skal ha styrer p\u00e5 niv\u00e5ene under, og disse opererer uansett p\u00e5 grunnlag av delegasjon fra styret. Rektor fremdeles styreleder, forslag om ekstern styreleder skal behandles i Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2005 Erfaringer Styret ved universiteter og h\u00f8gskoler har klare ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re et strategisk organ p\u00e5 overordnet niv\u00e5, men dette gjenspeiler seg ikke alltid i styrets arbeid Erfaringene med eksterne styremedlemmer var i f\u00f8lge en unders\u00f8kelse i h\u00f8gskolesektoren overveiende positive. Eksterne styremedlemmer ble beskrevet som engasjerte, konstruktive og med blikk for helheten ved institusjonen, i tillegg til at styrets kompetanse p\u00e5 denne m\u00e5ten ble bredere. Det eneste problemet som ble rapportert, var at enkelte eksterne styremedlemmer relativt ofte m\u00e5tte melde forfall til m\u00f8tene. Det er h\u00f8y bevissthet om at styret ikke skal fungere som et forum for enkelte enheter eller grupper ved l\u00e6restedene 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 15\n\n.\")\n\n16 En forutsetning for at styret kan opptre strategisk er at det har helheten ved institusjonen for \u00f8ye i sitt arbeid. En unders\u00f8kelse av styret ved h\u00f8gskolene viste imidlertid at flere av h\u00f8gskolene hadde visse innkj\u00f8ringsproblemer med \u00e5 f\u00e5 styret til \u00e5 fungere som en helhet i den f\u00f8rste perioden etter sammensl\u00e5ingsprosessen i 1994 (Larsen 1999). Styret bar preg av \u00e5 v\u00e6re et forum for \u00e5 forsvare interesser knyttet til utdanning eller avdeling. Problemene som ble avdekket i datamaterialet var at representantene valgt blant de ansatte til en viss grad fungerte som interesserepresentanter for sin utdanning og i mindre grad klarte \u00e5 se helheten i h\u00f8gskolen. Det er dermed grunnlag for \u00e5 si at styrene hadde elementer av \u00e5 v\u00e6re interesseorgan. Dette var et problem som mange av h\u00f8gskolestyrene hadde, men som bedret seg etter kort tid. At problemet avtok kan blant annet forklares med at det raskt ble tatt p\u00e5 alvor og mottiltak iverksatt. Blant annet ble det arrangert styreseminarer med tanke p\u00e5 \u00e5 fremme helhetstenkningen i styret. En annen unders\u00f8kelse viste at det er stor bevissthet rundt denne problematikken og at det ble lagt vekt p\u00e5 at alle tok ansvar for helheten. Intervjuede styrelederne oppga derfor at de ikke tillot tendenser og fors\u00f8k fra styrerepresentanter p\u00e5 \u00e5 tale en gruppes sak (Statskonsult 2003: 38). Endringer i de faglige ledelsesfunksjonene Behovet for \u00e5 styrke de faglige ledelsesfunksjonene ved universiteter og h\u00f8gskoler har v\u00e6rt p\u00e5pekt i mange \u00e5r og i mange sammenhenger, blant annet har det v\u00e6rt et tema i flere offentlige utvalg som har utredet utfordringer i sektoren. Begynner vi med Hernesutvalgets innstilling fra 1988 (NOU 1988: 28) ble det her pekt p\u00e5 at det var \u00f8nskelig \u00e5 styrke det faglige lederskapet i norske utdanningsinstitusjoner gjennom \u00e5 \u00f8ke lederens fullmakter og \u00e5 etablere administrativt lederskap. Lederne skulle f\u00e5 et klart ansvar for personalets eksterne engasjementer, oppf\u00f8lgingsansvar i forhold til arbeidsreglementets bestemmelser, hovedtilsyn med faglig tilsattes utvikling og ansvar for at medarbeidersamtaler ble gjennomf\u00f8rt etter intensjonene. Mj\u00f8sutvalget tok i sin innstilling opp tr\u00e5den fra Hernesutvalget og framhevet behovet for en mer tydelig ledelse p\u00e5 alle niv\u00e5er ved institusjonene, men framhevet samtidig at \u00abkanskje det st\u00f8rste problemet innen dagens institusjoner er knyttet til ledelse p\u00e5 det ut\u00f8vende niv\u00e5\u00bb (NOU 2000: 14, s283). Mer konkret pekte Mj\u00f8sutvalget p\u00e5 at lederen burde kunne foreta st\u00f8rre \u00f8konomiske prioriteringer mellom instituttets faggrupper og ansatte (op.cit. s292). Det ble videre uttrykt bekymring b\u00e5de for at instituttlederrollen er lite attraktiv, og for at instituttlederne har f\u00e5 virkemidler til r\u00e5dighet for \u00e5 ut\u00f8ve en aktiv ledelsespolitikk. 16 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n17 Utvalgenes innstillinger har blitt fulgt opp av offentlige utdanningsmyndigheter, og helt fra begynnelsen av 1990-tallet har faglig ledelse v\u00e6rt pekt ut som et sentralt virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l av ulik art. Ledelsesproblematikk er ogs\u00e5 behandlet i ulike stortingsmeldinger om h\u00f8yere utdanning og forskning. St meld nr 28 Om forskning ( ) la stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle den faglige ledelsen ved universitetsinstituttene, noe som blant annet skulle bety ansvar for \u00e5 iverksette systemet med arbeidsplaner. Ogs\u00e5 St meld nr 40 ( ) Fra visjon til virke understreket at den faglige og administrative ledelsen m\u00e5tte styrkes. Behovet for \u00e5 styrke arbeidsgiverfunksjonen framheves ogs\u00e5 i denne stortingsmeldingen. I den siste forskningsmeldingen (St meld nr ) sies det at \u00abdet viktigste kvalitetssikringsarbeidet innenfor universiteter og h\u00f8gskoler vil ( ) v\u00e6re \u00e5 videreutvikle de faglige ledelsesfunksjonene p\u00e5 alle niv\u00e5\u00bb. Den samme stortingsmeldingen understreker behovet \u00abfor \u00e5 dr\u00f8fte n\u00e6rmere innholdet i og omfanget av det faglige ledelsesansvaret\u00bb (s131). Ogs\u00e5 i Kvalitetsreformen for h\u00f8yere utdanning ble faglig ledelse pekt ut som en prim\u00e6r kvalitetssikringsmekanisme og myndighetene \u00f8nsker \u00e5 styrke den faglige ledelsen ved universiteter og h\u00f8gskoler. Troen p\u00e5 faglig ledelse som et middel til \u00e5 heve kvaliteten i forskning og utdanning har resultert i endringsforslag som ber\u00f8rer b\u00e5de rekruttering, tilsettingsbetingelser og innholdet i instituttlederstillingen. I Kvalitetsreformen ble ansatte instituttledere/avdelingsledere i \u00e5rem\u00e5lsstillinger ansett som det prim\u00e6re virkemidlet for \u00e5 styrke den faglige ledelsen ved universiteter og h\u00f8gskoler, hvor tilsetting og definering av oppgaver skjer sentralt p\u00e5 institusjonen. Reformen legger ogs\u00e5 opp til at instituttstyrerne skal ha \u00f8kt myndighet og ansvar og r\u00e5derett over flere virkemidler. Regjeringen besluttet imidlertid \u00e5 la det v\u00e6re opp til institusjonene selv om de skulle innf\u00f8re \u00e5rem\u00e5lsetting av ledere framfor \u00e5 opprettholde systemet med valgte ledere. Kvalitetsreformen la dessuten opp til at rektor fremdeles skulle velges blant interne kandidater p\u00e5 institusjonene og at rektors prim\u00e6re rolle var som styreleder. Forslag til ny lov for universiteter og h\u00f8gskoler som n\u00e5 foreligger, legger som nevnt opp til endringer b\u00e5de med hensyn til rekruttering og oppgaver for rektor. Mens styreledervervet skal forbeholdes eksterne kandidater oppnevnt av departementet, skal rektor etter forslaget bli faglig og administrativ leder for institusjonene. Rekruttering kan enten skje gjennom internt valg, eller ansettelse p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l. Om endringene i rektorrollen blir vedtatt, er det grunnlag for \u00e5 si at det har foreg\u00e5tt en harmonisering av styrings- og ledelsessystemet p\u00e5 de ulike niv\u00e5ene i institusjonene ved at man p\u00e5 alle niv\u00e5ene om \u00f8nskelig kan ha tilsatte ledere med ansvar for b\u00e5de faglig og administrative forhold. Noe av tankegangen bak tilsatt leder med utvidede fullmakter er at rollen 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 17\n\n Fra visjon til virke understreket at den faglige og administrative ledelsen m\u00e5tte styrkes.\")\n\n18 dermed blir mer attraktiv og at de som s\u00f8ker vil v\u00e6re mer motivert for ledelse enn hva som er tilfelle med valgte ledere. Ved at lederne ogs\u00e5 kan rekrutteres eksternt oppn\u00e5r man dessuten b\u00e5de et bredere rekrutteringsgrunnlag og st\u00f8rre rekrutteringsbase. For h\u00f8gskolenes del kan det p\u00e5pekes at tilsatte ledere ikke er noen nyskapning. De tidligere profesjonsh\u00f8gskolene hadde tilsatte ledere. Erfaringer Tradisjonelt har instituttledervervet rotert blant vitenskapelig ansatte etter valg, og mange har hatt motvilje mot \u00e5 ta p\u00e5 seg vervet fordi det er tidkrevende og lite meritterende i forskningssammenheng. Stillingen som instituttstyrer har blitt sett p\u00e5 som et sidespor faglig sett og en oppgave med mye administrasjon. Vilje til \u00e5 ta p\u00e5 seg vervet framfor egnethet som leder har derfor preget rekrutteringen til stillingen. Siden instituttlederoppgaven har v\u00e6rt ansett som en del av borgerplikten til vitenskapelig personale, har personer uten lederevner eller \u00f8nsker om lederverv blitt valgt til ledere. Det har ogs\u00e5 blitt p\u00e5pekt at det valgte ledelsessystemet har medf\u00f8rt rollekonflikt med hensyn til om lederne er sjef eller tillitsvalgt (Bleiklie 1993, Gammels\u00e6ter og Dimmen 1999). Ledervervene har ogs\u00e5 stor sett g\u00e5tt til personer som ikke er oppl\u00e6rt til ledelse. Dette har institusjonene de siste \u00e5rene fors\u00f8kt \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 ved \u00e5 utvikle eller tilby lederutviklingskurs og lederfora internt p\u00e5 institusjonene. For \u00e5 gj\u00f8re stillingen mer attraktiv har det ogs\u00e5 v\u00e6rt diskusjoner om redusert undervisningsplikt og \u00f8konomisk kompensasjon, noe ogs\u00e5 personalet generelt har st\u00f8ttet (Kyvik og Larsen 1993: 48). Dette har ogs\u00e5 blitt realisert flere steder. Systemet med valgt ledelse inneb\u00e6rer dessuten at det ikke n\u00f8dvendigvis er en sammenheng mellom faglig autoritet og den formelle ledelsesposisjonen i mange fagmilj\u00f8er har systemet v\u00e6rt preget av en autoritetsstruktur relativt uavhengig av posisjoner i det formelle beslutningssystemet. Systemet preges av et uformelt makt- og ledelsessystem basert p\u00e5 faglig autoritet som ikke n\u00f8dvendigvis er sammenfallende med det organisatoriske ledelsesansvaret (Kyvik et al 1989: 44). Posisjonen har tradisjonelt derfor v\u00e6rt lite attraktiv. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5pekt at ansvaret tillagt stillingen var h\u00f8yst uklart, og at lederen opererer i et diffust og samtidig komplekst beslutningssystem. En annen innvending mot systemet er at ledere har manglet virkemidler til \u00e5 kunne ut\u00f8ve en lederfunksjon. I forbindelse med Kvalitetsreformen ble det fremmet forslag om \u00e5 gi lederen flere og mer effektive styringsmidler. Forslaget om \u00e5 avvikle delt styringsstruktur p\u00e5 institutt- og fakultetsniv\u00e5 b\u00f8r ses i denne sammenheng. \u00c5 gi instituttleder b\u00e5de faglig og administrativt ansvar, er ment \u00e5 18 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n19 styrke den faglige ledelsen ved instituttet. Men siden Kvalitetsreformen inneb\u00e6rer \u00f8kte fullmakter til styret ved institusjonene og at styret selv skal definere arbeidsform og beslutningsniv\u00e5, er det dermed i realiteten i stor grad opp til styret ved den enkelte institusjon \u00e5 delegere myndighet og \u00e5 stille virkemidler til disposisjon for instituttledelsen. Kvalitetsreformens intensjon om \u00e5 styrke den faglige ledelsen ved h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner legger opp til \u00f8kt myndighet til instituttstyrerne. Universitetspersonalet stiller seg imidlertid ikke samlet bak en slik utvikling. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra 2001 viste at noe i underkant av halvparten bifalte forslaget om \u00e5 gi instituttstyreren mer myndighet. (Larsen 2002). Mest skeptiske til mer myndighet til instituttstyrerne er humanistene. I den samme unders\u00f8kelsen framgikk det at instituttstyrerne i f\u00f8rste rekke manglet \u00f8konomiske virkemidler. Virkemidlene de hadde til disposisjon var i f\u00f8rste rekke myndighet til \u00e5 kunne sette i gang prosesser p\u00e5 instituttet og flere instituttledere framhevet ogs\u00e5 betydningen av \u00e5 kunne sette dagsorden og v\u00e6re premissgiver. Valgperiodens lengde har ogs\u00e5 v\u00e6rt diskutert. Argumentene har i korthet v\u00e6rt at blir lederperioden kort er det vanskelig \u00e5 sikre kontinuitet, blir den lang er det derimot vanskelig \u00e5 rekruttere gode fagpersoner fordi disse ikke \u00f8nsker for avbrekk fra faglig aktivitet i en lengre periode. S\u00e5 langt har det ikke v\u00e6rt noen formelle krav til faglig kompetanse ut over amanuensisniv\u00e5 for dem som kan velges som instituttstyrer. Det har imidlertid gjentatte ganger v\u00e6rt diskutert om lederen b\u00f8r ha professorkompetanse for \u00e5 sikre at lederen har tilstrekkelig autoritet. Ogs\u00e5 i evalueringer av norsk naturvitenskap uttrykte internasjonale panel skepsis til at personer uten faglig autoritet kan v\u00e6re instituttstyrere. I evalueringen ble det ogs\u00e5 p\u00e5pekt at demokratiske prosesser skjer p\u00e5 bekostning av faglig lederskap, samtidig var ikke evalueringspanelene overbevist om at instituttenes flate struktur var den beste l\u00f8sningen for \u00e5 fremme kvalitativ god forskning (The Reseach Council of Norway 1998, 2000, 2000a, 2000b). Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser til vitenskapelig personale i b\u00e5de 1992 og 2001 viste imidlertid at det ikke var flertall blant fagpersonalet for at instituttstyrer fortrinnsvis burde velges blant professorene. Over 70 prosent mente instituttstyrere b\u00f8r velges blant dem med personlige lederegenskaper uansett faglig stilling. Derimot ble det gitt uttrykk for at ledere burde velges blant dem med personlige lederegenskaper uansett faglig stilling (Larsen 2002: 77). Disse problemene har man i forbindelse med Kvalitetsreformen \u00f8nsket \u00e5 b\u00f8te p\u00e5, og det ble understreket at man ved tilsetting b\u00f8r legge vekt p\u00e5 lederegenskaper, evne til strategisk tenkning og at det m\u00e5 v\u00e6re en person med bety- 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 19\n\n\n\n20 delig erfaring og legitimitet i fagmilj\u00f8ene. I dette sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5 myndighetene p\u00e5 linje med det faglige personalet ved universitetene. I en intervjuunders\u00f8kelse blant instituttstyrerne er kravet om leder med faglig legitimitet ervervet gjennom forskning unisont (Larsen 2002). Det betyr at instituttstyreren m\u00e5 v\u00e6re en anerkjent person med bred forskningsmessig erfaring. Undervisningserfaring og n\u00e6rhet til faget trekkes ogs\u00e5 fram som viktig. Et naturlig sp\u00f8rsm\u00e5l i v\u00e5r tid n\u00e5r ettersp\u00f8rselen etter ledelse er stor, er om de som skal ledes \u00f8nsker seg sterkere ledelse. En sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse til alle fast vitenskapelige ansatte ved universitetene i 2001 viste at forslaget om \u00e5 tilsette instituttstyrere p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l ikke har st\u00f8tte blant flertallet av det vitenskapelige personalet. Universitetspersonalet delte seg da i to jevnstore grupper 40 prosent var helt eller delvis enige i forslaget, mens 42 prosent var helt eller delvis uenige. Dessuten var det langt flere som var helt uenige i forslaget enn som var helt enige. Det er bare innenfor medisin det var flertall for forslaget. St\u00f8rst var motstanden blant humanister og samfunnsvitere. I forslaget om \u00e5 styrke ledelsesfunksjonen het det dessuten at tilsettingen av instituttstyrere skal skje sentralt p\u00e5 institusjonene. Unders\u00f8kelsen viste at bare er et lite mindretall mente instituttstyrer b\u00f8r utpekes av rektor eller dekan. Hele 72 prosent svarte at de er helt uenige i en slik framgangsm\u00e5te. For \u00e5 oppn\u00e5 legitimitet blant fagpersonalet, er det viktig at kandidaten har oppslutning internt p\u00e5 instituttet. Dette framkom ogs\u00e5 i intervjuer med instituttstyrere p\u00e5 universitetene som var opptatt av hvordan man sikrer faglig legitimitet n\u00e5r ansvaret for tilsetting er lagt til sentralt niv\u00e5 ved institusjonen (Larsen 2002). Anerkjennelse som fagperson blant dem han/hun skal lede ble framstilt som et ufravikelig krav. Det inneb\u00e6rer at fagbakgrunn betraktes som viktigere enn generell lederkompetanse, og at man ikke ser noen annen rekrutteringsvei enn via faget. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen blant universitetsansatte tok ogs\u00e5 opp hvilke oppgaver vitenskapelig personale mener b\u00f8r ivaretas av instituttleder. I unders\u00f8kelsen ble kvalitetssikring av undervisningen benyttet som indikator p\u00e5 undervisningsledelse. N\u00e6r to tredjedeler av personalet sa seg helt eller delvis enige i at kvalitetssikring av undervisningen er instituttstyrers ansvar (Tabell 1). I betydning kvalitetssikrer for undervisningen framst\u00e5r alts\u00e5 ikke undervisningsledelse som kontroversielt blant universitetspersonalet. I sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble det benyttet to indikatorer som kan bidra til \u00e5 kaste lys over de ansattes syn p\u00e5 hvorvidt det ligger oppgaver til instituttleder som kan defineres som forskningsledelse. For det f\u00f8rste ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om instituttstyrer b\u00f8r ha ansvar for kvalitetssikringen av forskningen. Halvparten av det faste vitenskapelige personalet var helt eller delvis enige i at kvalitetssikring av forskningen var en del av instituttstyrers ansvarsomr\u00e5de, mens litt i underkant av en tredjedel av personalet var uenige (Tabell 1). For det andre ble 20 Skriftserie 20/2004\n\n\n\n21 sp\u00f8rsm\u00e5l om instituttstyrer b\u00f8r ha stor innflytelse p\u00e5 instituttets faglige profil benyttet som indikasjon p\u00e5 forskningsledelse. Det var ikke stor forskjell p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 gruppene som var enige i at instituttstyrer b\u00f8r har stor innflytelse p\u00e5 den faglige profilen p\u00e5 instituttet (37 % helt eller delvis enige) og gruppene som var uenige i at instituttstyrer skal ha en slik rolle (42 % helt eller delvis imot). Det er ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 hevde at stadig flere ser for seg en instituttleder med innflytelse p\u00e5 den faglige profilen; mens 24 prosent av fagpersonalet i 1992 samtykket i at en slik oppgave skulle ligge til instituttstyreren (Kyvik og Larsen 1993: 50) var denne andelen alts\u00e5 \u00f8kt med 13 prosentpoeng i l\u00f8pet av 9 \u00e5r. Sett i forhold til fagpersonalets syn p\u00e5 undervisningsledelse, var personalet alts\u00e5 mer splittet n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 forskningsledelse. En n\u00e6rliggende tolkning er at store deler av personalet oppfatter forskningsledelse i betydningen en instituttleder som preger den faglige profilen p\u00e5 instituttet og som fungerer som kvalitetssikrer av forskningen, som fremmed. P\u00e5 den andre siden ga relativt store grupper uttrykk for at de \u00f8nsket en sterkere forskningslederrolle enn hva som kjennetegner en tradisjonell styringsmodell b\u00e5de med hensyn til kvalitetssikring og innflytelse p\u00e5 instituttets faglige profil. Dessuten var gruppen som var enig i at kvalitetssikring er instituttleders ansvar langt st\u00f8rre enn gruppen som er uenig (hhv 50 % og 29 %). Instituttsstyrerens ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp den enkeltes faglige utvikling ble benyttet som indikator for personalledelse. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til fagpersonalet om instituttlederen har oppf\u00f8lgingsansvar overfor den enkelte medarbeider, svarte noe i underkant av halvparten bekreftende, mens dr\u00f8yt en tredjedel benektet at instituttleder skal ha et slikt ansvar (Tabell 1). Den faglige staben p\u00e5 universitetene var alts\u00e5 delt i synet p\u00e5 om instituttleder har et oppf\u00f8lgningsansvar overfor den enkeltes faglige karriere. Resultatet kan tolkes som at nesten halvparten av fagpersonalet \u00f8nsker mer faglig oppf\u00f8lging enn det som kan forventes ut fra en tradisjonell styringsmodell i akademia. De siste \u00e5rene har universitetene blitt m\u00f8tt med en mye sterkere uttalt forventning om at institusjonene skal profilere sin virksomhet og foreta strategiske valg. Dette gjelder ogs\u00e5 instituttniv\u00e5et. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om strategiarbeid b\u00f8r v\u00e6re en prioritert oppgave for instituttstyrer, viste unders\u00f8kelsen blant fagpersonalet at dr\u00f8yt 70 prosent var helt eller delvis enig i at dette er en oppgave instituttstyrer i stor grad b\u00f8r prioritere (Tabell 1). 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 21\n\n23 Tabell 1. Universitetspersonalets vurderinger av om instituttstyrer b\u00f8r ivareta f\u00f8lgende oppgaver. Prosent. N= Helt eller delvis enig Helt eller delvis uenig Verken enig eller uenig B\u00f8r ha ansvar for kvalitetsikringen av undervisningen B\u00f8r ha ansvar for kvalitetsikringen av forskningen B\u00f8r i stor grad ha ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp den enkeltes faglige utvikling B\u00f8r i stor grad hevde instituttets interesser B\u00f8r i stor grad prioritere strategiarbeidet B\u00f8r ha stor innflytelse p\u00e5 instituttets faglig profil Kilde: NIFU/Universitetsunders\u00f8kelsen Delt versus enhetlig ledelse Lov om universiteter og h\u00f8gskoler av 1995 la opp til arbeidsdeling mellom faglig og administrativ ledelse, kalt delt ledelse. Loven fastslo at valgte ledere ikke var overordnet administrative ledere p\u00e5 samme niv\u00e5, heller ikke var valgte faglige ledere lenger ansvarlige for \u00e5 forberede styresaker eller iverksette styrevedtak. Administrasjonen fikk dette ansvaret. Valgte ledere hadde dessuten ikke lenger administrativt ansvar, og dermed ingen rett til \u00e5 instruere administrasjonen. Styringssystemet var dermed kjennetegnet av en administrativ pyramide og en styrepyramide med hver sine funksjoner, hvor styreleder leder styret, mens administrasjonen skulle ha ansvar for saksforberedelser til styret og iverksetting av styrevedtak (Gammels\u00e6ter & Dimmen 1999). Det betydde i praksis valgt rektor som leder for institusjonsstyret og h\u00f8gskoledirekt\u00f8r som leder for administrasjonen. Og tilsvarende p\u00e5 avdelings-/instituttniv\u00e5 med dekanus/instituttleder som leder for fakultets-/instituttstyret, og direkt\u00f8r/kontorsjef som administrativ leder. Direkt\u00f8ren hadde myndighet til \u00e5 instruere og styre administrativt personell p\u00e5 alle niv\u00e5, f\u00f8lgelig ble administrative ledere p\u00e5 fakultets- og instituttniv\u00e5et underordnet direkt\u00f8ren. I f\u00f8lge loven var administrasjonen ansett som \u00e9n enhet. Som leder for hele administrasjonen ved l\u00e6restedet ble direkt\u00f8rens formelle posisjon styrket, mens faglige ledere fikk mindre administrativt ansvar enn tidligere. Ordningen med delt ledelse var et av innspillene fra Hernesutvalget (NOU 1988: 28), som i sin rapport i 1988 foreslo \u00e5 styrke den faglige ledelsen ved \u00e5 dele 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 23\n\n24 ledelsesansvaret for faglig og administrative oppgaver. Mens Hernesutvalget tok til orde for en delt ledelsesmodell med et eget administrativt lederskap som et middel for \u00e5 avlaste og derigjennom styrke den faglige ledelsen, mener n\u00e5v\u00e6rende politisk ledelse at faglige ledere ved universiteter og h\u00f8gskoler skal v\u00e6re b\u00e5de faglig og administrativt ansvarlige. M\u00e5let er fremdeles det samme, nemlig sterkere faglig lederskap, men n\u00e5 har man alts\u00e5 tro p\u00e5 at en samling av den faglige og administrative ledelsen vil styrke det faglige lederskapet. Men Hernesutvalget la opp til en faglig lederrolle med flere funksjoner og en mer ut\u00f8vende faglig lederrolle enn det loven av 1995 endte opp med loven ble utformet p\u00e5 grunnlag av Berntutvalgets innstilling (NOU 1993: 24), som innskrenket den faglige lederrollen til styrelederfunksjonen (Gammels\u00e6ter & Dimmen 1999). Erfaringer Hva er s\u00e5 erfaringene med de ulike ledelsesmodellene? Temaet delt ledelse er i f\u00f8rste rekke eksplisitt blitt studert i h\u00f8gskolesektoren. Ogs\u00e5 ulike unders\u00f8kelser av universitetenes styrings- og ledelsessystem behandler forholdet mellom faglig og administrativ ledelse, men da i f\u00f8rste rekke p\u00e5 instituttniv\u00e5. I det f\u00f8lgende vil resultater fra ulike unders\u00f8kelser som kan kaste lys over erfaringene med enhetlig versus delt ledelse bli presentert. Fram til h\u00f8gskolereformen i 1994 var ledelse ved profesjonsh\u00f8gskolene i stor grad ensbetydende med fast tilsatte ledere (Gammels\u00e6ter & Dimmen 1999). Dette var i hovedsak kombinerte faglige og administrative stillinger, hvor det ble stilt krav om faglig kompetanse tilsvarende som for fagstillinger ved institusjonen (op.cit.56). Slik sett har h\u00f8gskolene erfaringer fra b\u00e5de delt og enhetlig ledelse. En av erfaringer fra enhetlig ledelse var at administrasjonsarbeidet opptok lederne forholdsvis mye, slik at rommet for \u00abfaglig ledelse\u00bb ble redusert. Det kan derfor argumenteres for at enhetlig ledelsesstruktur har en tendens til \u00e5 bli kun administrativ ledelse. Selv om det overordnede m\u00e5let er sterkere faglig ledelse, kan det alts\u00e5 settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om enhetlig ledelse er det rette midlet. Motargumentet er imidlertid at administrative tjenester f\u00f8r h\u00f8gskolereformen i 1994 var lite utbygd, og at den faglige ledelsen i h\u00f8gskolesektoren derfor hadde uforholdsvis stor administrativ belastning. Flere unders\u00f8kelser har vist at den delte ledelsesstrukturen i UoH-sektoren er avhengig av gode personlige relasjoner mellom faglige og administrative ledere. Som en naturlig konsekvens av dette viste evalueringen av h\u00f8gskolereformen at delt ledelse fungerte ulikt fra h\u00f8gskole til h\u00f8gskole. Hovedtrekket i datamaterialet fra evalueringen av h\u00f8gskolesektoren var likevel at det eksisterte gode samarbeidsrelasjoner mellom de sidestilte lederne. Til tross for at det 24 Skriftserie 20/2004\n\n25 \u00e5penbart er betydelige gr\u00e5soner i funksjonsansvaret mellom rektor og h\u00f8gskoledirekt\u00f8r, klarte ledelsen ved de fleste h\u00f8gskolene \u00e5 finne fram til en egnet funksjonsdeling. Det synes ikke som om personkonflikter har v\u00e6rt noe utbredt problem blant ledelsen ved h\u00f8gskolene. Dr\u00f8yt halvparten av det faglige personalet svarte da ogs\u00e5 at de synes delt ledelse var mer hensiktsmessig enn enhetlig ledelse (Gammels\u00e6ter & Dimmen 1999). Evalueringen viste ogs\u00e5 at n\u00e5r det gjaldt forholdet mellom rektor og direkt\u00f8r var det generelle bildet at de samarbeider tett om saksforberedelser og iverksetting, og at styremedlemmer i liten grad vurderte administrasjonen som noen hindring for styrets handlingsmuligheter (Statskonsult, 1999, Larsen 1999). P\u00e5pekningen av at man er avhengig av gode personrelasjoner kan ses i sammenheng med at loven og strukturen ikke ble opplevd som klar og at behovet for tillit og dialog mellom faglig og administrativ ledelse er stort. I en unders\u00f8kelse Statskonsult foretok blant 43 ledere ved \u00e5tte h\u00f8gskoler framkom det at de mest avgj\u00f8rende faktorene for samarbeidet var rollefordeling, personkjemi, lojalitet og aksept, kommunikasjon og sammenfallende syn p\u00e5 hva h\u00f8gskolen skulle v\u00e6re. For \u00e5 f\u00e5 styringsordningen til \u00e5 fungere opplyste den valgte og den administrative ledelsen at det var n\u00f8dvendig med tett samarbeid i personalsaker, budsjettarbeid, forberedelse av styrem\u00f8ter og opprettelser av nye studietilbud (Statskonsult 1999). I en unders\u00f8kelse ble \u00f8kt kompetanse i ledelsen sett som en fordel ved et delt ledelsessystem. To ledere har gjerne supplerende kompetanse, og kan dermed konsentrere seg om det de kan best. Et annet positivt trekk som framkom var at personalet opplevde systemet som mer demokratisk enn enhetlig ledelse (Larsen og Skodvin 2002). P\u00e5 den andre siden skal det ikke undersl\u00e5s at det ved enkelte h\u00f8gskoler har v\u00e6rt problemer med \u00e5 f\u00e5 systemet til \u00e5 fungere tilfredsstillende, blant annet har det ved enkelte institusjoner v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en klar arbeidsdeling mellom rektor og direkt\u00f8r. Stort konfliktpotensial blir ogs\u00e5 trukket fram som et kjennetegn ved et system som delt ledelse, og at systemet medf\u00f8rer at det lett blir fokus p\u00e5 fag og administrasjon som to motsetninger snarere enn deler av samme hele. Andre har framhevet at delt ledelse ofte betyr uklar faglig ledelse, og at den faglige ledelsen lett blir usynlig i et slikt system (Stensaker et al. 2002). Den faglige ledelsen er uklar fordi den best\u00e5r av faglige ledere p\u00e5 flere niv\u00e5er, men hvor ingen av disse har instruksjonsrett overfor faglige ledere p\u00e5 niv\u00e5et under. At lederen er usynlig skyldes mange ledelsesniv\u00e5er og en parallell styringslinje i administrasjonen. En annen innvending er at rolleavklaringen mellom fag og administrasjon er uklar og at det er for mange fagadministrative saker i gr\u00e5sonen. Flere har p\u00e5pekt at delt ledelse medf\u00f8rer ressurskrevende beslutningsprosesser og at det lett blir dobbeltarbeid p\u00e5 grunn av strukturen. Flere erfarer ogs\u00e5 at todelt ledelse lett blir 2 Endringer i styringen av norske universiteter og h\u00f8gskoler 25\n\n26 dobbel ledelse. Det har blitt brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utvikle grenseoppganger og rolleavklaringer om styringsprinsippet p\u00e5 alle niv\u00e5er, og slik sett framst\u00e5r delt ledelse som et ineffektivt og krevende system. Et annet problem som ble p\u00e5pekt var at det lett blir \u00abtrangt\u00bb p\u00e5 lederniv\u00e5 fordi det er mange ledere, noe som kan relateres til delt ledelse (Stensaker et al. 2002). Videre har det blitt p\u00e5pekt at systemet legger opp til en ubalanse mellom faglig og administrativ ledelse ved at valgt faglig leder ofte har kortere fartstid enn fast ansatt administrativ ledelse (Larsen & Skodvin 2002). P\u00e5 den andre siden framheves det at delt ledelse gir flere \u00e5 spille p\u00e5. Samtidig har man erfart at delt ledelse \u00e5pner for strategisk atferd ved at ansatte fort l\u00e6rer seg hvor de f\u00e5r gjennomslag for saker og til dels setter lederne opp mot hverandre. Skifter vi fokus fra h\u00f8gskolene til universitetene kan det virke som om ordningen med delt ledelse her har blitt tolket mindre bokstavelig ved universitetene (Larsen 2002). En unders\u00f8kelse av faglig ledelse ved universitetsinstituttene peker i retning av at administrasjonen p\u00e5 dette niv\u00e5et ble ansett som en del av instituttet, og ikke som en del av den totale universitetsadministrasjonen. F\u00f8lgelig var kontorsjefen/administrativ leder en del av instituttets lederteam. Instituttlederne oppfattet sjelden ledelsen p\u00e5 instituttet som delt; den faglige ledelsen ble betraktet som overordnet instituttadministrasjonen. Det kan derfor settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om lovendringen som avvikler delt ledelse til fordel for en styringslinje vil f\u00f8re til store forandringer p\u00e5 instituttniv\u00e5 ved universitetene. 26 Skriftserie 20/2004\n\n### Endring av hovedmodell for styring og ledelse ved universiteter- og h\u00f8gskoler, jf. lov om universiteter og h\u00f8gskoler\n\n### 2\\. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal v\u00e6re som f\u00f8lger:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f15613b-4af5-49d8-a98b-4657cc64b716"}
{"url": "https://www.oyene.no/naringsliv/ingen-flygelederstreik/s/1-504524-6132110", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:15Z", "text": "# Ingen flygelederstreik\n\nDet blir ikke streik blant flygelederne.\n\n\n\nPartene ble enige med arbeidsgiverne om en ny tariffavtale ved 4-tiden mandag morgen.\n\nMeklingen mellom Norsk Flygelederforening (NFF) og arbeidsgiverforeningen Spekter ble avsluttet klokken 4.10, vel fire timer etter at meklingsfristen gikk ut.\n\nMekler Nils Dalseide la da fram et forslag til l\u00f8sning som arbeidsgiverne aksepterte og som NFF vil anbefale for sine medlemmer.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt en konstruktiv og krevende mekling. Jeg er tilfreds med at vi har funnet en l\u00f8sning slik at vi unngikk en konflikt som ville rammet flyselskapene og de reisende, sier forhandlingsleder i Spekter Anne\u2013Kari Bratten.\n\nDet \u00f8konomiske opplegget er i samsvar med det som er avtalt i samfunnet for \u00f8vrig i \u00e5r, if\u00f8lge Bratten.\n\nPartene har i tillegg blitt enige om en del bestemmelser som sikrer en sosial profil.\n\nLeder Robert Gj\u00f8nnes i Flygelederforeningen sier forhandlingene har v\u00e6rt t\u00f8ffe.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt en spesiell opplevelse for oss. Det er f\u00f8rste gang vi har v\u00e6rt i mekling i v\u00e5r forenings historie. Det har v\u00e6rt krevende, men interessant.\n\n\u2013 Vi beklager at vi ikke har f\u00e5tt p\u00e5 plass noen sosiale\u2013 og velferdsvarianter som vi har v\u00e6rt opptatt av, men samtidig har vi f\u00e5tt p\u00e5 plass en del elementer som har v\u00e6rt viktige for oss. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nn har vi f\u00e5tt det samme som samfunnet ellers, men l\u00f8nn var jo ikke det viktigste for oss, sa Gj\u00f8nnes til NRK etter at meklingen var avsluttet. (ANB\u2013NTB)\n\nMekling utover natten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ea1344d-2e4f-47bf-b262-5715fb1546be"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/05/lavetaket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:18Z", "text": "    \n\n## tirsdag 15. mai 2012\n\n### L\u00c5VETAKET\n\n|                                                                                                   |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                             Vi er i gang med l\u00e5vetaket p\u00e5 g\u00e5rden v\u00e5r                              |\n\nDette har vi drevet med p\u00e5 g\u00e5rden siden sist. Vi har bygget stillas p\u00e5 den ene siden av l\u00e5ven. En stund n\u00e5 har vi jo \"sanket\" gammel teglstein og de ligger i fine bunker i det nygr\u00f8nne gresset. S\u00e5 g\u00f8y\\! N\u00e5 f\u00f8ler vi at det begynner \u00e5 skje litt p\u00e5 g\u00e5rden v\u00e5r. Skulle jo gjerne ha begynt p\u00e5 selve innhuset, men l\u00e5vetaket er s\u00e5 prik\u00e6rt d\u00e5rlig at vi m\u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8rst. Det tj\u00e6rede planketaket ser nogenlunde bra ut egentlig, men desverre er det ikke det. Det \"drysser regelrett av\" i vinden. Skruene er alt for korte og plankene er skj\u00f8tet. Ja, kort fortalt m\u00e5 vi legge nytt s\u00e5 fort vi kan. Og vi kan\\! I l\u00f8pet av helgen fikk Thomas tatt av alle plankene p\u00e5 denne siden og n\u00e5 st\u00e5r jobben med \u00e5 legge ny papp, sl\u00f8yfer og lekter f\u00f8r den fiiiiine og gamle teglsteinen skal p\u00e5 plass. Da kommer l\u00e5ven til \u00e5 bli s\u00e5 fin\\! Vi har funnet ut at l\u00e5ven har hatt flere typer tak i tidligere tider. Blant annet spon og r\u00f8d tegl. N\u00e5 f\u00f8rer vi den tilbake s\u00e5 godt vi kan.\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 06:52        \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Bl\u00e5tt til lyst15. mai 2012 kl. 08:44\n    \n    S\u00e5 fint det blir\\! I Vest-Telemark var det vanlig med spon. Du finner gjerne spon under b\u00f8lgeblikk og andre moderne varianter. Men - p\u00e5 1990-tallet ble det, gjennom konservatorhold, satt igang produksjon av spon. I denne sponen var fibrene i treverket kuttet, og de r\u00e5tnet fort. Det er en kunst \u00e5 lage skikkelig spon der lengeretningen i treet er beholdt.  \n    Spon er bra, og gammel telgsten er ogs\u00e5 fint. S\u00e5 heldige disse bygningene er som har f\u00e5tt dere som verger - Liv\n    \n2.  \n    \n    Astri Moseidjord - Lensmannsg\u00e5rden15. mai 2012 kl. 08:51\n    \n    Hei Liv\\! S\u00e5 morro \u00e5 se at det har begynt \u00e5 skje litt.  \n    Sikkert litt g\u00f8yere \u00e5 begynne p\u00e5 hovedhuset, men man m\u00e5 ta det som \"brenner\" f\u00f8rst.  \n    Vi vurderer ogs\u00e5 \u00e5 legge gamle tegelstein p\u00e5 l\u00e5vetaket. N\u00e5 ligger det gamle rustne plater, men de gj\u00f8r sin nytte inntil videre..  \n    Gleder meg S\u00c5 til forsettelsen p\u00e5 den nydelige g\u00e5rden deres\\!  \n    \\-Astri p\u00e5 Lensmannsg\u00e5rden-\n    \n3.  \n    \n    Cathrines Kreative Hj\u00f8rne15. mai 2012 kl. 09:19\n    \n    Hei Liv\\!  \n    Gleder meg til \u00e5 se hvordan det blir\\! Da vi var i Voss i fjor, og p\u00e5 M\u00f8lstertunet, s\u00e5 vi hvordan de hadde brukt store skiferplater som takstein i gamle dager - det var utrolig at taket t\u00e5lte den store vekten\\! Det hadde guiden heller ingen forklaring p\u00e5\\! Se hos meg her http://cathskreativehjorne.blogspot.com/2011/11/snap-shot.html  \n      \n    \u00d8nsker dere en flott 17. mai og lykke til med taket\\! Blir sikkert fint med den gamle taksteinen\\!  \n      \n    Klem Cahtrine :-)\n    \n4.  \n    \n    Bellamamma15. mai 2012 kl. 09:27\n    \n    Dere er s\u00e5 flinke, Liv\\! Det er s\u00e5 moro \u00e5 f\u00f8lge med deg p\u00e5 bloggen her. Er selv Telemarks-jente (dog bosatt i Akershus n\u00e5) og kjenner jeg blir skikkelig stolt av fylket v\u00e5rt. Flott at dere tar vare p\u00e5 de gamle tradisjonene.  \n    Hilsen Belinda :)\n    \n5.  \n    \n    G\u00e5rdsjenta15. mai 2012 kl. 10:12\n    \n    S\u00e5 fint det blir\\!\\!  \n      \n    Flott at dere legger gammel takstein ogs\u00e5 :)  \n    Vi har begynt p\u00e5 l\u00e5vetaket v\u00e5rt, skikkelig d\u00e5rlig stand det ogs\u00e5, renner rett inn n\u00e5r det regner.. Men der er grunnflata 800 kvadrartmeter, s\u00e5 skal vi rekke over alt, m\u00e5 vi bare legge plater.. :/ litt synd det egentlig, men det er dessverre enda fler tak som burde skiftes.. Man blir aldri arbeidsledig i alle fall\\! :)\n    \n6.  \n    \n    irene15. mai 2012 kl. 13:00\n    \n    Dere er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 flinke\\!  \n    God dag till dig\\!  \n    Klem Irene\n    \n7.  \n    \n    Tre Engler15. mai 2012 kl. 21:02\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 utrolig flinke og effektive dere er:) Blir spennende \u00e5 se alt dette ferdig:)  \n    Fortsatt god kveld  \n      \n    Klem Merete\n    \n8.  \n    \n    Fjellets datter15. mai 2012 kl. 21:05\n    \n    Det l\u00e5vetaket blir riktig noe \"\u00e5 se opp til\"\\!\\!  \n    Dere er dyktige\\!  \n    Ha en beste kveld.  \n    Klem fra Kristin\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80c4df10-afe6-4abe-9f1e-e1528cad77cb"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hnefatafl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:34Z", "text": "# Hnefatafl\n\n\n\nHnefatafl / Kongens bord\n\n**Hnefatafl**, **kongens bord** eller **tablut** var et av Nord-Europas store brettspill. Spillet var popul\u00e6rt i Skandinavia i og f\u00f8r vikingtiden. Spillet handler om en vikingkonge som blir angrepet i borgen sin. Spillet ligner sjakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd3525de-f3f7-49b4-9d04-3874f3802c52"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2012/07/l-i-t-e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:50Z", "text": "\n\n## 29.07.2012\n\n### l i t e\n\nmed inspirasjon til bildetaging for tiden,s\u00e5 det blir bilder fra arkivet i dag.\n\n  \n\n\nHer er bloggplassen min.\n\n  \n\n\nDen palmen min er det liv i fremdeles,utrolig.\n\n  \n\n\nGr\u00f8nt glass liker jeg.\n\n  \n\n\nGull og kobber.\n\nIttala er jeg en stor fan av.\n\n 29. juli 2012 kl. 08:34    \n\n\n\n\n\nLisanne van de Klift sa...\n\nThat is a great blogspot\\! Looks nice and cosy. I like your candles at the window a lot.  \n  \nHave a beautiful Sunday\\!  \n  \nLove Lisanne\n\n 29. juli 2012 kl. 09:48    \n\n \n\nMaskinistfrua sa...\n\nfikk nesten litt sydenstemning av det f\u00f8rste bilde ditt, det er vel p\u00e5 grunn av palmen..hihi kjempe fine bilder\\! Du har det fint, masse masse ting jeg liker her:) Flott s\u00f8ndag t deg\n\n 29. juli 2012 kl. 11:30    \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams sa...\n\nNydelige bilder fra hjemmet ditt\\! Kan jeg sp\u00f8rre hvor du har f\u00e5tt tak i de 3 lyktene i vinduskarmen din? Er p\u00e5 utkikk etter slike :)  \nTakk for herlig inspirasjon\\!  \nNyt s\u00f8ndagen :)  \nKlem Camilla\n\n 29. juli 2012 kl. 11:41    \n\n\n\n\n\nEKTE INTERI\u00d8R sa...\n\nLekkert\\! Lyktene og palmen. :) Ha en finfin s\u00f8ndag du ogs\u00e5\\!\n\n 29. juli 2012 kl. 11:42    \n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\nAh\\! Lekkert hos deg\\!\\!  \n  \nKlem\n\n 29. juli 2012 kl. 11:44    \n\n\n\nNiina sa...\n\nLovely and cosy\\! I adore those studded balls. Self made or bought?\n\n 29. juli 2012 kl. 11:53    \n\n\n\n\n\nDuse Pasteller sa...\n\nUtrolig flotte bilder\\!\\!  \nLiker \\`stemningen\\` i leiligheten din\\!\\!:)  \nS\u00f8ndagsklem:)\n\n 29. juli 2012 kl. 13:30    \n\n\n\n\n\nFotballhjerte sa...\n\nFlotte bilder - du har det veldig fint\\!  \nLiker s\u00e5 godt de lyktene du har i vinduet. Er det bruktfunn eller?  \n  \n\u00d8nsker deg en fin dag :)\n\n 29. juli 2012 kl. 15:14    \n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\nIsnpirerende hos deg\\!  \n  \nDin blogg m\u00e5 jeg alltid innom, selv n\u00e5r jeg ikke har blogglyst selv ;-) Tror jeg har fortalt alle jeg kjenner om hun flinke bloggeren med den gule ytterd\u00f8ren, den gjorde inntrykk skj\u00f8nner du, hihi ;-)\n\n 29. juli 2012 kl. 16:17    \n\n\n\n\n\nElsker din bille-pude Elin, ser du har at dejligt bloggemilj\u00f8\\!\\!\\!  \nNyd nu ogs\u00e5 sommeren ven\\!  \n  \nKlem Helle\n\n 30. juli 2012 kl. 09:43    \n\n\n\n\n\nFabelaktig sa...\n\nHei s\u00f8teste :)  \nDa var jeg tilbake i denne bloggverden etter en laang pause. Takk for alle fine kommentarer du har lagt igjen, det betyr s\u00e5 masse\\!  \n  \nJeg syns du alltid tar de nydeligste bilder\\!  \n  \nSkikkelig tungt \u00e5 begynne p\u00e5 jobb igjen, s\u00e5 jeg sniker meg til en bloggpause \\*tihi\\*  \nFinfin ukesstart til deg, s\u00f8teste\\!  \nKlem Maia\n\n 30. juli 2012 kl. 12:40    \n\n\n\n\n\nStines Hjem - Livet p\u00e5 landet sa...\n\nDigger stilen din alts\u00e5\\!\\!\\! Fantastisk\\!\n\n \n\n 5. august 2012 kl. 03:41    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e0296a-44c3-4b61-ac0c-c3c69aa59ebf"}
{"url": "https://www.opprop.net/a/71067", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:15Z", "text": "# L\u00e6rer, st\u00e5 opp\\! Nei til ny arbeidtidsbestemmelse fastsatt av KS.\n\n## Underskriftskampanjen sendes inn 05.02.14.\n\n2014-01-28 20:26\n\nTusen takk for engasjementet\\!  \nUnderskriftskampanjen kommer til \u00e5 bli sendt inn til KS, kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og statsminister Erna Solberg den 05.02.14. Det er viktig at vi frem til da mobiliserer hverandre, og f\u00e5r inn flest mulig underskrifter fra l\u00e6rere.\n\nOppropet vil ikke bli l\u00e5st etter 05.02, slik at det fortsatt vil v\u00e6re mulig \u00e5 signere. Underskrifter som kommer inn etter denne datoen vil ettersendes i puljer.\n\nNei til ny arbeidtidsbestemmelse fastsatt av KS\\!\n\n  \n**L\u00e6rere i den norske skole**\n\n## Endringer i tekst\n\n2014-01-26 20:49\n\nHar f\u00e5tt tilbakemeldinger om at det er for mye tekst i oppropet. Har n\u00e5 fjernet mye, men hovedbudskapet er fortsatt det samme.\n\n  \n**L\u00e6rere i den norske skole**\n\n## V\u00e5re brukere har kj\u00f8pt ekstra synlighet til disse kampanjene\n\n  - Nei til DnB's st\u00f8tte til Dakota Access Pipeline - Stopp finansieringen av Dakota Access Pipeline Gjennom DNB Capitol LLC og DNBs filial p\u00e5 Cayman\u00f8yene er DNB med p\u00e5 \u00e5 sikre \u00f8konomien til en oljer\u00f8rledning som er uforenelig med DNBs samfunnsansvar. Vi krever at DNB stanser finansieringen av Sunoco Logistics, Energy Transfers Partners og Energy Transfer Equity. I DNBs konsernpolicy for samfunnsansvar kan vi lese at \u00abDNB forplikter seg ti...\n\n## Opprop.net\n\nVi tilbyr gratis hosting av nett-opprop. Lag et profesjonelt opprop ved \u00e5 benytte v\u00e5r kraftige l\u00f8sning. V\u00e5re opprop nevnes i media hver dag, s\u00e5 \u00e5 lage et opprop er en bra m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet i offentligheten og hos beslutningstakere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe7b6ec0-9300-45da-adab-bace37849ec5"}
{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/NTBU/864319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:29Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\nNordmann d\u00f8mt til fengsel for polititrusler i USA\n\n\u00a0\nEn 29 \u00e5r gammel norsk mann er d\u00f8mt til 15 m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha truet politiet i delstaten Maine da han var i Portland p\u00e5 ferie.\u00a0\n\nPublisert: 17 Februar 01:37\n\nEn 29 \u00e5r gammel norsk mann er d\u00f8mt til 15 m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha truet politiet i delstaten Maine da han var i Portland p\u00e5 ferie.\u00a0  \nNordmannen erkl\u00e6rte seg skyldig i truslene i september, og torsdag kom dommen. If\u00f8lge dommer Brock Hornby forstyrret trusselen offentlig tjeneste og f\u00f8rte til frykt. Han vil i tillegg bli nektet inngang i USA i fremtiden. Han risikerte opptil fem \u00e5rs fengsel.  \nI en detaljert epost til politiet i Portland i delstaten Maine truet nordmannen med \u00e5 skyte og drepe politifolk. Mannen ble p\u00e5grepet da han var p\u00e5 ferie med familien i USA. I et fengslingsm\u00f8te i august forklarte mannens far at 29-\u00e5ringen har Aspergers syndrom og at han skal ha hatt et \u00f8nske om \u00e5 bli p\u00e5grepet. Faren forklarte at s\u00f8nnen ikke har gjort noe lignende tidligere.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a586c8ee-484f-4b58-a4e7-7ed9679f17d3"}
{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/NTBI/343855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:09Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\nMalika Bayan legger vekk hijaben\n\n\u00a0\nMalika Bayan, som ble rikskjent i forbindelse med rettssaken mot fris\u00f8r Merete Hodne, sier at hun legger vekk hijaben.\n\nPublisert: 17 Februar 13:43\n\nMalika Bayan, som ble rikskjent i forbindelse med rettssaken mot fris\u00f8r Merete Hodne, sier at hun legger vekk hijaben.  \nBayan la fredag ut bilde av seg selv uten hijab p\u00e5 sosiale medier, skriver J\u00e6rbladet.  \n\\-Jeg er fortsatt muslim. Det var et frivillig valg \u00e5 ta p\u00e5 seg hijaben, og jeg st\u00e5r fritt til \u00e5 ta den av dersom jeg \u00f8nsker det, sier hun til avisen.  \nFris\u00f8r Merete Hodne ble i J\u00e6ren tingrett d\u00f8mt til \u00e5 betale 10.000 kroner i bot for \u00e5 ha nektet Bayan adgang til fris\u00f8rsalongen hennes p\u00e5 Bryne. Saken ble anket til lagmannsretten, der Hodne nok en gang ble d\u00f8mt. Saken er anket videre til H\u00f8yesterett.  \nBayan sier at rettssaken ikke har noe med valget hennes n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re. Hun sier hun vil kjempe videre for saken sin og retten til dem som g\u00e5r med hijab.  \n\u2013 Jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 en del hets for dette, det vet jeg. Noen vil sikkert si at alt bare var et skuespill og et rop om oppmerksomhet, men jeg m\u00e5 st\u00e5 for det jeg gj\u00f8r og tenke p\u00e5 meg selv n\u00e5. Rettssaken er en prinsipiell sak og ikke en provokasjon fra min side, sier hun.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de2eaef8-1024-48f6-bad6-bfb6b4974317"}
{"url": "http://enerwe.no/miljo/til-syvende-og-sist-er-det-kun-a-stoppe-tildelinger-av-nye-konsesjoner-som-vil-monne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:11Z", "text": "\n\n ** Milj\u00f8   ** Anders Lie Brenna  **03.01.2017\n\n# \u2013 Til syvende og sist er det kun \u00e5 stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne\n\nDet ble mange diskusjoner om klimaforandringer og det gr\u00f8nne skiftet i fjor, og det er lite som tyder p\u00e5 at det blir mindre debatt om disse temaene i \u00e5r.\n\nI en serie artikler har enerWE sett p\u00e5 norske problemstillinger knyttet til det gr\u00f8nne skiftet. Vi har blant annet sett p\u00e5 hva som m\u00e5 til for \u00e5 finansiere det gr\u00f8nne skiftet, fulgt opp fornybarhetsmulighetene, sett p\u00e5 hvor mye olje- og gassbransjen forurenser, samt rapportert om hvordan gassbransjen \u00f8nsker \u00e5 sammarbeide med fornybar energi.\n\nKortversjonen er at Norge er fullstendig avhengig av olje og gass for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien til \u00e5 g\u00e5 rundt, samtidig som oljebransjen har et udiskutabelt\u00a0forurensningsproblem.\n\nDa enerWE spurte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass \u00f8kte, fikk vi vite at dette skyldes \u00f8kt produksjon. De p\u00e5pekte imidlertid at klimagassutslippene per produserte enhet gikk ned\u00a0fra 52,9kg CO2 per prduserte enhet, til 52,5 kg per enhet.\n\nDette ble ogs\u00e5 fremhevet av statsministeren da hun avlyste jakten p\u00e5 \u00abden nye oljen\u00bb.\n\n**Under \u00e9n prosent**\n\nEn nedgang fra 52,9kg til 52,5kg er imidlertid veldig lite, og enerWE har derfor tatt kontakt med Bellona for \u00e5 h\u00f8re om de tror det er realistisk \u00e5 f\u00e5 til en reduksjon som monner.\n\n**\u2013 Reduksjonen representerer under 1 prosent pr. produsert enhet. Det er helt klart potensiale til utslippsreduksjoner fra olje og gass, men ikke med dagens tiln\u00e6rming. N\u00e5r vi i tillegg vet at utslippene \u00f8ker etter hvert som feltene modnes vil utslippstallene \u00f8ke i \u00e5rene fremover, sier oljer\u00e5dgiver Sigurd Enge i Bellona til enerWE.**\n\nBellona trekker frem CO2-fangst og elektrifisering, men mener at det alene ikke er nok\n\n**\u2013 Co2-fangst og elektrifisering er de eneste tiltakene som faktisk kutter store utslipp fra produksjonen. Til syvende og sist er det kun \u00e5 stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne i fremtiden, sier Enge.**\n\nBellona mener at Norge allerede med dagens felt vil slite med \u00e5 innfri v\u00e5re klimaforpliktelser.\n\n\u2013 Vi har allerede Johan Sverdrup som vil kunne drive utvinning til 2069. Det er ikke forklart hvordan denne produksjonen kan forsvares med dagens planer for tiden etter 2030. Etter 2050 har ikke dette feltet livets rett med utslipp av klimagasser, sier Enge.\n\n**Forbruket er problemet**\n\n**\u2013 Det er viktig \u00e5 ha perspektivene klart for seg. Utslippene knyttet til produksjon representerer under 3 prosent av de totale utslippene fra en enhet olje eller gass. Elefanten i rommet er alts\u00e5 ikke produksjonen, men forbruket, sier Enge.**\n\n\u2013 EUs tiln\u00e6rming er kvotehandel, og det vil bli f\u00e6rre og dyrere kvoter i \u00e5rene som kommer. Hvis denne politikken videref\u00f8res vil det p\u00e5 et tidspunkt bli ul\u00f8nnsomt \u00e5 utvinne olje og kj\u00f8pe kvoter for utslippene. Alle felt under utbygging og planlegging i dag m\u00e5 derfor basere seg p\u00e5 Co2-fangst og elektrifisering for \u00e5 kunne forsvares, sier Enge.\n\n**Svak metode**\n\nBellona er skeptisk til \u00e5 fokusere mye p\u00e5 forurensning per produserte enhet.\n\n**\u2013 Utslipp per produserte enhet er ikke en brukbar metode for \u00e5 f\u00e5 ned totalutslippene. Naturen bryr seg ikke om prosentregning. For \u00e5 n\u00e5 2-gradersm\u00e5let og n\u00e6rme oss 1,5-gradersm\u00e5let m\u00e5 vi redusere utslippene \u2013 punktum. Alt annet er \u00e5 manipulere med tall for \u00e5 holde liv i en fossil bransje vi snart m\u00e5 tore \u00e5 legge en avviklingsstrategi for, sier Enge til enerWE.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "659eb034-02cd-45f4-b980-a5eb6bee2bff"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Joenkoeping-SVF-Konferens.361017.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:16Z", "text": "### Om\n\nSVF Konferens ligger p\u00e5 en \u00e5s og er omgitt av gr\u00f8ntomr\u00e5der. Her tilbys gratis Wi-Fi og panoramautsikt over J\u00f6nk\u00f6ping og innsj\u00f8en V\u00e4ttern. Du parkerer avgiftsfritt p\u00e5 stedet. Noen av rommene har flatskjerm-TV. Rommene har enten eget eller felles bad. Du kan slappe av i det felles oppholdsrommet p\u00e5 SVF eller ta en spasertur i Stadsparken, som ligger bare 5 minutters gange unna og har lekeplass, minigolf og friluftsmuseum. Alle m\u00e5ltidene p\u00e5 SVF best\u00e5r av friske, \u00f8kologiske r\u00e5varer. Frokosten serveres i den tilst\u00f8tende skolebygningen p\u00e5 SVF. Her serveres ogs\u00e5 middag n\u00e5r det avholdes konferanser. Birkedalsgatan bussholdeplass ligger 400 meter fra SVF Konferens, og J\u00f6nk\u00f6ping sentralstasjon ligger omtrent 10 minutter unna med buss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69559331-4f65-4b59-8c51-b2a32b03f055"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Reddet-19-innesnodde-eldre-i-helgen-194909b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:50Z", "text": "  - \n    \n     NYE SPADER: Gjengen av ungdommer fikk nye spader av Kristiansand kommune, f\u00f8r de ble sendt ut for \u00e5 m\u00e5ke blant eldre i byen.  FOTO: Jarle R. Martinsen \n\n# Reddet 19 innesn\u00f8dde eldre i helgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18e9c4ba-df2f-4faf-b7a6-84f31afc9bff"}
{"url": "http://enerwe.no/internasjonalt/forsiktig-oljeoptimisme-i-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:23Z", "text": "\n\n ** Internasjonalt   ** NTB  **08.01.2017  Foto: Rahul p\u00e5 Flickr \n\n# Forsiktig oljeoptimisme i USA\n\nAmerikansk oljeindustri ser med forsiktig optimisme p\u00e5 \u00e5ret som ligger foran oss. Bransjen h\u00e5per 2017 kan markere slutten p\u00e5 en to \u00e5r lang brutal nedtur.\n\nN\u00e5r det nye \u00e5ret s\u00e5 vidt er i gang, ser enkelte i bransjen tegn til en forsiktig bedring, og noen reserver som kan utvinnes billig er i ferd med \u00e5 f\u00e5 et l\u00f8ft.\n\nNedturen har v\u00e6rt den verste siden oljekrisen p\u00e5 1970-tallet og har f\u00f8rt til oppsigelser, konkurser og en pause i veksten for skiferolje. Men energiprodusentene har f\u00e5tt et lite l\u00f8ft av USAs p\u00e5troppende president. Donald Trump har plukket en oljevennlig klimaskeptiker til \u00e5 lede milj\u00f8direktoratet og ExxonMobil-sjefen Rex Tillerson som utenriksminister.\n\n**\u2013 Endret stemning**\n\n\u2013 Operat\u00f8rene er fortsatt forsiktige med pengebruken, men vi ser at investeringene sitter l\u00f8sere etter hvert som oljeprisen stiger, sier Jason McFarland, som leder Houstons internasjonale forening for oljeboringsentrepren\u00f8rer.\n\nEnda viktigere er h\u00e5pet som knyttes til at OPEC i slutten av november ble enige om produksjonskutt for \u00e5 gj\u00f8re noe med overproduksjonen som har truet med \u00e5 presse oljeprisene enda lenger ned.\n\n\u2013 Etter at avtalen kom p\u00e5 plass, er stemningen virkelig i ferd med \u00e5 snu. F\u00f8r 30. november var vi inne i en lang d\u00f8dsmarsj, men n\u00e5 er folk forsiktige optimister. Det er noe helt annet enn situasjonen for \u00e5tte uker siden, sier direkt\u00f8r David Pursell i oljeinvesteringsbanken Tudor, Pickering, Holt & Co.\n\n**Usikkerhetsmomenter**\n\nBransjen holder likevel litt igjen p\u00e5 entusiasmen, fordi det fortsatt er stor usikkerhet om hvorvidt OPEC og oljeprodusenter utenfor organisasjonen, som Russland, faktisk vil oppfylle l\u00f8ftet om kutt.\n\nI tillegg er det flere usikre faktorer p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden, ikke minst forbruket i USA, oljeettersp\u00f8rselen i India og hvordan den kinesiske \u00f8konomien vil utvikle seg. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2adea802-edbd-48cd-b608-7f2d9555ca8c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-kanal/178290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:33Z", "text": "#   Anbud  Reparasjon av kanal   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 04. Januar 2012\n\nHar en Toyota Corolla 1998 hvor kanalen p\u00e5 passasjersiden m\u00e5 byttes pga rust. S\u00e5vidt jeg kan se, m\u00e5 det fikses fra bakskjerm til ca. midt p\u00e5 bakd\u00f8ra. Kan eventuelt sende bilder ved behov.  \n\u00d8nsker derfor anbud p\u00e5 pris for hele jobben, inkl deler, evt grunning / lakkering etc.  \nBilen er farge svart, men ikke n\u00f8dvendig at kanalen lakkes i n\u00f8yaktig samme farge - den er tross alt 13 \u00e5r gammel. Om det holder f.eks. Med svart grunning / lakk s\u00e5 er det levelig.  \nAnbud hvor prisen er svart, uten faktura eller liknende blir forkastet uten \u00e5 tenke meg om to ganger.\n\n**Avsluttet: Onsdag 01. Februar 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "565068df-9c9e-4cb2-b4f7-751149ce9229"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Boomerang_(album)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:02Z", "text": "# *Boomerang* (album)\n\n***Boomerang*** er debutalbumet til det amerikanske pop/rock-bandet Hanson. Albumet ble utgitt i 1995 og var en uavhengig utgivelse, sponset av Hanson-br\u00f8drenes far.\n\n## Sporliste\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlle sangene unntatt nr. 2 og 7 er skrevet av Isaac Hanson, Taylor Hanson og Zachary Hanson. Spor 2 er opprinnelig spilt inn av The Coasters, og spor 7 er opprinnelig spilt inn av The Jackson 5.\n\n1.  \u00abBoomerang\u00bb\n2.  \u00abPoison Ivy\u00bb\n3.  \u00abLonely Boy\u00bb\n4.  \u00abDon't Accuse\u00bb\n5.  \u00abRain\u00bb (A cappella)\n6.  \u00abMore Than Anything\u00bb\n7.  \u00abThe Love You Save\u00bb\n8.  \u00abBack to the Island\u00bb\n9.  \u00abMore Than Anything (Reprise)\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "600abff7-bc9c-4e5a-926a-ae84a58554e6"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2859351/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:40Z", "text": " 3  \u00d8kning i sosialtjenester, pleie og omsorg og barnevern over pris- og l\u00f8nnsvekst i 2015 sammenliknet med vedtatt budsjett for 2014 Innbyggervektet gjennomsnitt - Kommunene er delt inn i 5 grupper etter befolkningsst\u00f8rrelse. Innen hver gruppe teller svaret fra hver kommune med kommunens innbyggerandel. Gruppetallet aggregeres s\u00e5 til landsniv\u00e5 med befolkningsandelen til alle kommunene i gruppen (ogs\u00e5 de som ikke har svart). ..\")  \n\n 13  13 Fylkesveier: Forventet status for vedlikeholdsetterslep ved utgangen av \u00f8konomiplanperioden   \n\n 14  14 Kommunene effektiviserer og iverksetter sparetiltak i underkant av 4 mrd kroner i 2015   \n\n 15  15 Mange kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 foreta upopul\u00e6re kutt i tjenestene Lavere inntektsvekst enn det behovet tilsier, kombinert med en \u00f8kning i rente- og avdragsutgifter. Utgiftene til barnevern og sosiale tjenester \u00f8ker betydelig. Dette er omr\u00e5der hvor det er en sterk behovsvekst pga nye brukere som har krav p\u00e5 bistand ut fra individuelle rettigheter. Det er ogs\u00e5 en liten vekst innenfor pleie- og omsorgssektoren, men dette m\u00e5 ses i sammenheng med demografiveksten - s\u00e6rskilt for de eldste aldersgruppene i For skole legger budsjettforslagene opp til at utgiftsveksten blir lavere enn l\u00f8nns- og prisveksten. I noen kommuner er \u00e5rsaken redusert barnetall, men ogs\u00e5 strukturendringer med forslag om ny skolestruktur. I andre kommuner er det snakk om rene kuttforslag. Unders\u00f8kelsen viser at \u00e5rets budsjettarbeid i landets kommuner fortsatt er krevende, og at mange kommuner har ogs\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8ke eiendomsskatten i 2015 for \u00e5 f\u00e5 budsjettet i balanse. I fylkeskommunene er det en sterk vekst i utgiftene til kollektivtrafikken, mens det p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler er en mindre \u00f8kning enn pris- og l\u00f8nnsveksten. Det er det ogs\u00e5 innen for fylkesveier, men dette er et omr\u00e5de som er mindre l\u00f8nnstungt.   \n\n 16  Lang gjennomsnittlig avdragstid for l\u00e5neportef\u00f8ljen   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ccdb33a-d31c-4a10-ae76-9609e0dc92a7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Apple_Remote", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:27Z", "text": "\n\nApple Remote f\u00f8rste (til venstre) og annen generasjon.\n\n**Apple Remote** er en liten fjernkontroll som f\u00f8lger med Apple TV og ogs\u00e5 selges separat. Den kommuniserer med alle nyere Macintosh-maskiner med innebygd infrar\u00f8d mottager, og er ogs\u00e5 kompatibel med Apple TV og iPod Hi-Fi. Den ble opprinnelig designet for Front Row, som er det innebygde mediesenteret i Mac OS X.\n\n## Software\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er hovedsakelig Front Row, iTunes, iPhoto og QuickTime som benytter Apple Remote, men det kommer stadig flere programmer til Mac som ogs\u00e5 har st\u00f8tte for fjernkontrollen. Programmer som Remote Buddy, VLC og Mediacentral er eksempler p\u00e5 dette.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2b7e68a-4472-4bad-9c29-f6ddf734c480"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/strategy/3283-zombie-forest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:18Z", "text": "\n\nHovedpersonen har blitt fanget i den gamle og sv\u00e6rt store treet i l\u00f8pet av den f\u00f8rste fasen zombiapokalipsisa. Jeg var heldig at det var en barnehuset sl\u00e5tt sammen voksne st\u00f8rrelser, og i hendene p\u00e5 en rifle med kikkertsikte. N\u00e5 er det mulig \u00e5 utf\u00f8re angrep der for forsyninger, for \u00e5 eliminere en bakke levende d\u00f8de, og gradvis bygge en fullverdig forsvar av asyl for alle som \u00f8nsker \u00e5 delta i kommunen uvanlig. I tillegg til daglige skyteinntrengere, b\u00f8r vi ikke glemme \u00e5 forbedre bunnen av badebukser og karakter ferdigheter. Og ogs\u00e5 for \u00e5 organisere raids til unders\u00f8kelse eller eliminere lokale motbydelige personligheter forstyrrende \u00e5 leve i fred. Ressurser kan deles med nabo enklaver, uten diplomatiske forbindelser i den nye verden vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 overleve.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1d95ee1-b383-4ae9-b314-6bfec4116f3a"}
{"url": "http://nouw.com/lamar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:08Z", "text": "La Mar Luisa Fernanda del Mar\n\n\n## Det er slutt\n\n s\u00f8ndag, 20 mars, 2016, 21:55 \n\nJeg har tenkt p\u00e5 det en stund og n\u00e5 var tiden inne. Jeg tar et stort steg for meg. Det har ikke v\u00e6rt lett, jeg har virkelig kl\u00f8dd meg i hodet og jeg har v\u00e6rt spent p\u00e5 om jeg kom til \u00e5 f\u00e5 det til. Jeg har heldigvis f\u00e5tt hjelp og n\u00e5 er jeg der jeg vil v\u00e6re.\n\nJeg har besluttet \u00e5 satse p\u00e5 La Mar, og denne gangen p\u00e5 helt egne ben. Under eget domene og p\u00e5 mine egne premisser. Tiden her p\u00e5 nouw har v\u00e6rt alt fra fin til skuffende, jeg har funnet ut hva jeg vil og hva jeg ikke vil med bloggen min. Jeg har ogs\u00e5 funnet nye blogger som jeg kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 f\u00f8lge. Og jeg h\u00e5per dere vil f\u00f8lge meg videre p\u00e5 min nye blogg.\n\nDere finner meg n\u00e5 p\u00e5 http://la-mar.no/\n\nDere som f\u00f8lger meg p\u00e5 bloglovin blir koblet over p\u00e5 min nye blogg s\u00e5 fort som mulig.\n\n\n\n## Utfordring 4: Ti ting som er superfint hos det motsatte kj\u00f8nn\n\n fredag, 18 mars, 2016, 14:15 \n\nHar blanda f\u00f8lelser til denne utfordringen. For det f\u00f8rste er det man blir tiltrukket av s\u00e5 individuelt fra person til person. Jeg ser liksom p\u00e5 folk som unike individer. Jeg har ingen bestemt type. Jeg er s\u00e5 forbaska tiltrukket av min mann, s\u00e5 jeg kan v\u00e6re farget av det n\u00e5r jeg skriver dette. Hadde jeg bodd et annet sted, hatt et annet liv, v\u00e6rt med en annen mann, s\u00e5 hadde kanskje denne listen sett helt annerledes ut. For det andre kan noe av det jeg syns er superfint hos menn ikke v\u00e6re noe som er generelt for menn. Og utfordringen er formulert helt generelt. Som hva er det som alle menn har som du syns er superfint. Ikke alle menn har h\u00e5r p\u00e5 brystet for eksempel. Jeg kj\u00f8rer p\u00e5, ikke generelt, men hva jeg finner tiltrekkende. B\u00e5de synlige ting og ting som man ikke kan se p\u00e5/kjenne p\u00e5, men som jeg liker. Men ok, here we go. Ti ting som er superfint hos det motsatte kj\u00f8nn.\n\n1.  \u00d8yne: Blikk, f\u00f8lelser i blikket, smil som blir avsl\u00f8rt av \u00f8ynene.\n2.  Intelligens: En som utfordrer meg, setter pris p\u00e5 min intelligens, er smart.\n3.  Humor: Jeg elsker \u00e5 le, jeg elsker at folk ler av meg, latter er digg.\n4.  H\u00e5r: H\u00e5r p\u00e5 brystkassen, tredagers, m\u00f8rkt, lyst, h\u00e5r er fint.\n5.  Ben: Litt kj\u00f8tt p\u00e5 bena, muskler (ikke bolete) og h\u00e5r.\n6.  Hender: Sterke hender.\n7.  Stil: Maskulin, stilren, egen.\n8.  Handy: Jeg eeeelsker at en mann kan fikse ting, l\u00e6re meg \u00e5 fikse ting.\n9.  Kreativitet: \u00c5 kunne skape noe.\n10. Duft: Reptilhjernen min sier at jeg passer perfekt med min mann.\n\n\n\n\n\n\n\n\u200bN\u00e5 tar jeg helg. H\u00e5per deres blir fin\u00a0\u2661\u00a0\n\nPst, Ukens kommer p\u00e5 s\u00f8ndag.\u00a0\n\n## Ukens\n\n s\u00f8ndag, 13 mars, 2016, 22:37 \n\nDenne uken har g\u00e5tt s\u00e5 fort, jeg vet nesten ikke hva jeg har gjort. Og n\u00e5 er det plutselig s\u00f8ndag, og til og med denne dagen er over snart. N\u00e5r jeg tenker meg om s\u00e5 har denne uken innehold bryllupsplanlegging, kvinnedagsprat og masse mammatid siden pappa har ligget nede for telling.  \n  \n**Serie:  \n  \n**Skam er endelig tilbake\\! Alle elsker Skam, og jeg forst\u00e5r hvorfor. Jeg anbefaler virkelig \u00e5 sjekke det ut hvis du ikke har sett det enda. Jeg er allerede frelst av sesong 2, Noora er r\u00e5. Jeg h\u00e5per hennes kulhet, selvsikkerhet, meninger og holdning kan v\u00e6re til inspirasjon for andre jenter og damer.\n\n\n\n  \n**Podcast:**  \n\nDenne uken anbefaler jeg \u00e5 sjekke ut en ny podcast. Den heter Bra damer og her h\u00f8rer du Guri Solberg som prater med bra damer. Til n\u00e5 er det bare to episoder ute, s\u00e5 bli med og sjekk det ut sammen med meg\\! \n\n\n\n**Mammatid:**  \n\nHver eneste stund jeg tilbringer med lille A er verdifull og jeg kunne ikke v\u00e6rt foruten v\u00e5r kvalitetstid. Jeg setter utrolig stort pris p\u00e5 at vi har muligheten til \u00e5 v\u00e6re mye sammen hver dag. Og et av h\u00f8ydepunktene v\u00e5re hver uke er babysv\u00f8mming. Vi har g\u00e5tt p\u00e5 babysv\u00f8mming siden lille A var 4 m\u00e5neder, og vi kommer nok til \u00e5 fortsette s\u00e5 lenge vi kan. Snart blir det vel overgang til sm\u00e5barnssv\u00f8mming, men ikke helt enda. Denne uken kom en fotograf og tok bilder av oss under vann, gleder meg til \u00e5 vise han disse n\u00e5r han blir eldre.\n\n\n\n**Duft:**  \n\nEukalyptus\\! For en fantastisk god duft. Jeg fikk en helt bukett av kj\u00e6reste B til bursdagen, og n\u00e5 st\u00e5r det litt rundt omkring i huset. Duften minner meg om Colombia og barndom. Hvorfor har jeg ikke hatt det hjemme f\u00f8r? Den er herlig \u00e5 bare kjenne at duften streifer deg n\u00e5r du passerer, og s\u00e5 er de s\u00e5 fine. \n\n\n\n  \n\nH\u00e5per uken deres har v\u00e6rt fin \u2661\u00a0\n\n## Gratulerer med dagen, kvinne\\!\n\n tirsdag, 8 mars, 2016, 23:06 \n\n\n\nDet ble en sen gratulasjon i dag. Jeg har rett og slett v\u00e6rt opptatt av \u00e5 fylle dagen med fint og meningsfullt innhold. Jeg har hengt med min fineste venn (og forlover\\!), jeg har danset, tullet og ledd med guttene mine og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 8.mars-markering med mamma, sm\u00e5 og store venninner og en hel gjeng av sterke, kloke og flotte damer (og menn). Lille A var ogs\u00e5 med, han syns det var g\u00f8y og litt rart, spesielt siden det kom masse damer bort til han som pratet, ga han kos og smilte stort til han. Det er veldig fint \u00e5 dele slike ting med min lille A, ting som betyr s\u00e5 mye for meg og som jeg h\u00e5per han kommer til \u00e5 verdsette n\u00e5r han blir eldre. Min kj\u00e6reste B skulle ogs\u00e5 bli med, men det var s\u00e5 mye husarbeid som m\u00e5tte gj\u00f8res hjemme s\u00e5 han valgte \u00e5 bli, det var helt greit for meg.  \n  \nKvinnedagen er en av de viktigste dagene i \u00e5ret. Vi skal feire alle kampene v\u00e6re meds\u00f8stre har kjempet f\u00f8r og for oss, vi skal markere kampene vi fortsatt kjemper og vi skal vise solidaritet med kvinner i resten av verden. Det kjempes utrolige kamper over alt, \u00e5 st\u00e5 sammen er v\u00e5rt beste v\u00e5pen i alle dem.  \n  \nH\u00e5per kvinnedagen deres har v\u00e6rt fin og meningsfull \u2661\n\n  - Samfunn \\& politikk, Livet og meg\n## Utfordring 3: \u200bFem ting som f\u00e5r deg til \u00e5 le\n\n mandag, 7 mars, 2016, 15:00 \n\nDa fortsetter jeg med utfordringene. Tenkte denne var perfekt til en mandag, hvem vil vel ikke starte uken med noe som f\u00e5r deg til \u00e5 le?\n\n**Fem ting som f\u00e5r deg til \u00e5 le**\n\nDe som kjenner meg vet at latteren sitter l\u00f8st, veldig l\u00f8st. \u00c5 le er noe av det aller beste jeg vet. \u00c5 plukke ut fem ting var derimot litt vanskelig. Jeg spurte kj\u00e6resten, og han sa bare \"Det er jo lett. D\u00e5rlig humor\". Jeg er selvsagt ikke enig i det hele tatt\\! S\u00e5 jeg fant ut at jeg m\u00e5tte bare finne ut av dette p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\n  \n**1. Folk som byr p\u00e5 humor og tar seg selv lite h\u00f8ytidelig**\n\nElsker n\u00e5r folk skyter inn gode punches, har en bra vits p\u00e5 lager eller bare kommer med noe morsomt helt uventet. Humor er en av de beste egenskapene jeg vet om, jeg elsker at kj\u00e6resten f\u00e5r meg til \u00e5 le, jeg elsker at jeg ler mye sammen med vennene mine og ikke minst familien min. Noen er jo morsomme av natur, liker \u00e5 v\u00e6re litt klovn, det digger jeg\\! Samtidig trenger det ikke alltid \u00e5 v\u00e6re helt der, bare det at folk ikke tar seg selv s\u00e5 veldig h\u00f8ytidelig er s\u00e5 g\u00f8y. Forteller om flauser, deler morsomme videoer og bilder, det liker jeg. Og det ler jeg godt av. Antijantealert\\! Jeg ler ogs\u00e5 mye av meg selv. B\u00e5de av mine ufrivillige morsomheter og n\u00e5r jeg virkelig sl\u00e5r til med noe som i mine \u00f8yne er skikkelig morsomt. Det m\u00e5 da v\u00e6re lov \u00e5 v\u00e6re sin egen fan, eller hva? Selv om jeg syns jeg er morsom s\u00e5 er det en ting jeg ikke kan, det er \u00e5 fortelle vitser. Jeg er elendig. Hvis jeg pr\u00f8ver s\u00e5 driter jeg meg fullstendig ut, jeg \u00f8delegger hele poenget og det er rett og slett flaut. Kj\u00e6resten min syns det er litt morsomt da, jeg syns det er litt trist. Hvem vil vel ikke v\u00e6re en god vitseforteller? \n\n  \n\n\n**2. Lip Sync Battle**\n\nDette er tydeligvis superpop for tiden. Her er jeg kresen. For eksempel det norske programmet som g\u00e5r, eh, ikke s\u00e5 morsomt alltid. Men gjestene til Jimmy Fallon har virkelig f\u00e5tt meg til \u00e5 le. Kan se flere av klippene om og om igjen. Jeg skulle velge ut noen favoritter, men what the heck, se alle og finn en selv. Jeg lover, trenger du \u00e5 le litt s\u00e5 gj\u00f8r dette susen.\n\n**3. Lille A**\n\nHan er den morsomste ungen som finnes. Helt objektivt sett, eller.. Hehe. Han er uansett sykt morsom. Han pranker, han tuller, han ler av rare ting og han f\u00e5r meg til \u00e5 le hver eneste dag. At s\u00e5 sm\u00e5 barn kunne v\u00e6re s\u00e5 morsomme, helt med vilje, visste jeg virkelig ikke. Humoren utvikles raskt her i hvert fall. Her serverer han tidenes mest h\u00f8flige,\u00a0h\u00f8ylytte og falske\u00a0latter da jeg pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re morsom ved middagsbordet. Vi har hatt mange (ekte) latterkramper, og jeg gleder meg til \u00e5 ha flere. Denne lille duden er helten min.\n\n\n\n\n\n**4. Modern Family**\n\nMin absolutte favoritt. Ingen av karakterene st\u00e5r h\u00f8yere enn de andre, for alle er s\u00e5 freakin awesome. Det er mye jeg ler av, men Modern Family f\u00e5r meg til \u00e5 le h\u00f8ylytt, uansett om jeg er alene eller ikke. Jeg har sett alt om og om igjen, jeg elsker det\\! \n\n**5. \u00c5 h\u00f8re p\u00e5 noe morsomt**\n\nJeg elsker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 radio og podcast, og spesielt de programmene som f\u00e5r meg til \u00e5 le. Jeg har v\u00e6rt trofast lytter av RR i mange \u00e5r og jeg digger Tusvik & T\u00f8nne, bare for \u00e5 nevne to av favorittene p\u00e5 listen min. Det beste (og pinligste) i verden er n\u00e5r man ikke greier \u00e5 holde tilbake smilet, og i beste/verste fall latteren, n\u00e5r man er ute blant folk fordi man har noe sykt morsomt p\u00e5 \u00f8ret. Skjedde meg senest p\u00e5 trening forrige uke, fikk litt rare blikk, men jeg hadde ikke sjans. \n\n\n\n\n\n  \n\nHa en fin mandag da \u2661 Og fortell meg om\u00a0en ting som f\u00e5r deg til \u00e5 le\\!\u00a0\n\n## Ukens\n\n fredag, 4 mars, 2016, 14:48 \n\nEndelig tilbake\\! Denne spalten f\u00e5r meg til \u00e5 utforske, og jeg syns det er like g\u00f8y \u00e5 dele ting JEG liker med dere, hah. Slikt deler jeg de andre dagene i uken ogs\u00e5, bare se her. Men p\u00e5 fredagen liker jeg \u00e5 oppsummere litt. Denne uken har jeg ikke et spesielt h\u00f8ydepunkt. Det har v\u00e6rt en helt vanlig uke. Vel, v\u00e5r vennegjeng har f\u00e5tt et lite s\u00f8tt tilskudd, det er s\u00e5 koselig \ud83d\udc98 Hurra for livet\\!\n\nUansett, etter \u00e5 ha jobbet litt med bloggen s\u00e5nn i kulissene og har egentlig bestemt meg for \u00e5 forandre litt p\u00e5 denne spalten. En litt annen form, nytt og enklere navn, men samme type innhold. Saker og ting som har preget uken min, som jeg liker og som jeg vil dele med dere.\n\n**Sted:**  \n\nBergen\\! Halloien, for en fin by, nesten like fin som Stavanger, hehehe. Vi reiste opp til Bergen, hele gjengen. Store, sm\u00e5 og firbente. Og vi hadde det s\u00e5 fint. Vi leide en koselig leilighet i Sandviken, hang med lillebror og fikk utforsket n\u00e6romr\u00e5det da vi gikk tur med Chaplin. For et fint sted, Sandviken i mitt hjerte. Var en tur p\u00e5 akvariet, det var mest g\u00f8y for lille A, jeg koste meg jeg ogs\u00e5, men gikk ut med en f\u00f8lelse av at det rett og slett ikke er der disse vakre dyrene h\u00f8rer hjemme. Vi l\u00e6rer jo litt om arter og slikt, men dyr og fisker h\u00f8rer strengt tatt hjemme i det fri. Jeg syns spesielt synd p\u00e5 silkeapene. Ellers var turen v\u00e5r veldig fin. Det var ikke tilfeldig at vi skulle opp til Bergen helgen som var, men n\u00e5r vi f\u00f8rst var der s\u00e5 var det fint \u00e5 kose oss litt. Spesielt fint var det \u00e5 se broren min og hvor han bor. Jeg gleder meg allerede til neste gang, da skal vi utforske sentrum, spise god mat og kikke litt i fine butikker. Kom med tips\\! Jeg skal spare opp alt til mine fremtidige Bergensturer.\n\n\n\n**Oppskrift:**\n\nFlere har faktisk spurt meg hva som er oppi bollen ved siden av de deilige browniesene som jeg postet p\u00e5 mandag. Og n\u00e5 skal dere f\u00e5 svaret. Dette er verdens enkleste salat, kan vel strengt tatt ikke kalle dette en oppskrift. Men siden dere sp\u00f8r, s\u00e5 skal dere f\u00e5 svar. Oppi bollen har jeg agurk, perletomater, sukkererter, Cottage Cheese og granateple. NAM\\!\n\n\n\n**Youtube:**  \n\nEn av mine bloggfavoritter er ogs\u00e5 en favoritt p\u00e5 Youtube. Jeg prater om Carina og her er kanalen hennes. Sjekk den ut\\! Alenetid i Stockholm, fakta om Carina og morsomme greier med venninnen hennes Martine. Abonner og gled deg til neste video, det gj\u00f8r jeg. Jeg vil se mer av Stockholm\\!\n\n**Podcast:**\n\nJeg h\u00f8rer p\u00e5 mange ulike podcaster, noen er bra, noen er middels og noen er bare tull. Jeg liker \u00e5 utforske s\u00e5 da kommer man over det meste. Mariell og Sara er en av de jeg liker skikkelig godt. Har du ikke h\u00f8rt den f\u00f8r, s\u00e5 kan jeg glede deg med at da har du 28 episoder \u00e5 kose deg med. Du finner alle her eller laste de ned p\u00e5 iTunes, hvor enn du h\u00f8rer p\u00e5 podcaster.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**\u00c5rstidskrise:**\n\nHvor fantastisk er det \u00e5 vite at det snart er v\u00e5r? Hahaha, hallo vinterland, du kom tilbake sammen med mars. Det sn\u00f8dde igjen denne uken, og alle bare WHAT?\\!?\\! Det er vel kanskje ikke s\u00e5 rart, men det er noe med at blomstene vi kj\u00f8per gir en v\u00e5rlig f\u00f8lelse, dagene begynner \u00e5 bli lengre og med et tror vi at v\u00e5ren er her med alt som h\u00f8rer med. Og det skjer med meg og alts\u00e5, men ikke glem sangen om m\u00e5nedene fra barneskolen \"Den siste sn\u00f8en som fins i skaret, den tiner jeg for jeg er April\". Vi m\u00e5 nok vente litt til. Mars er litt v\u00e5r alts\u00e5, men ikke forvent s\u00e5 mye mer enn lysere dager og g\u00e5sunger p\u00e5 tr\u00e6rne. S\u00e5 kan vi heller f\u00e5 oss en bra overraskelse hvis vi faktisk f\u00e5r s\u00e5 fine dager at vi kan slenge av oss jakkene og spise is utend\u00f8rs uten \u00e5 fryse.\n\n\n\n  \nVel dette er noe av det som har preget uken min, i tillegg til bryllupsgreier, men ville ikke lempe mer av det p\u00e5 dere denne uken siden jeg allerede hadde laget et innlegg om det. Bare se under her \ud83d\udc47\n\n\u00d8nsker dere en fabelaktig helg \u2661\n\n  \n## I bryllupsland \u2661\n\n onsdag, 2 mars, 2016, 11:53 \n\nOm tre m\u00e5neder gifter vi oss, s\u00e5nn rundt denne tiden. Det er helt vilt, plutselig er det s\u00e5 n\u00e6rt\\! Da er vi i Paris, vi har kanskje stresset litt med \u00e5 f\u00e5 alle avg\u00e5rde, og n\u00e5 er vi p\u00e5 plass. Jeg kan ikke beskrive hvor underlig f\u00f8lelsen er, \u00e5 tenke p\u00e5 den dagen. Og s\u00e5 skal v\u00e5r kj\u00e6rlighet feires atter en gang her hjemme, p\u00e5 et fantastisk sted, med de mest vidunderlige menneskene. Det er fortsatt litt uvirkelig, men det er p\u00e5 tide \u00e5 se virkeligheten, n\u00e5 dr\u00f8mmes det ikke bare, n\u00e5 legges det planer. Snart sendes invitasjonene ut, og plutselig s\u00e5 st\u00e5r vi der. F\u00f8rst i v\u00e5rt vakre Paris, s\u00e5 p\u00e5 dansegulvet med verdens beste venner. Kan nesten ikke vente, samtidig som at jeg f\u00f8ler tiden raser avg\u00e5rde og s\u00e5 er det jo s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0\n\nHa en fin onsdag \u2661\n\n\n\n## Utfordring 2: En ting du har kjempelyst p\u00e5 akkurat n\u00e5\n\n mandag, 29 februar, 2016, 12:35 \n\nJeg fortsetter p\u00e5 denne bloggutfordringen som jeg startet f\u00f8r jul. Denne gangen skal jeg fortelle om **en ting jeg har kjempelyst p\u00e5 akkurat n\u00e5**.\n\nDenne syns jeg er skikkelig vanskelig, for det kan jo v\u00e6re alt\\! Og hva definerer en ting, m\u00e5 det v\u00e6re noe jeg kan ta p\u00e5? Kan det v\u00e6re s\u00e5 enkelt som fred p\u00e5 jorden? For det er mitt aller h\u00f8yeste \u00f8nske, hver eneste dag. Snork tenker dere. Ok da, jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re en innsats p\u00e5 \u00e5 finne noe annet, en ting, helt bokstavelig, som jeg har skikkelig lyst p\u00e5 akkurat n\u00e5.\n\nVel, jeg f\u00e5 bare kjenne skikkelig etter da..\n\nJo\\! Jeg har kjempelyst p\u00e5 sjokolade akkurat n\u00e5\\! Det har jeg hver eneste dag. Uansett form. Flytende, alts\u00e5 kakao, i kakeform, ren sjokolade, melkesjokolade - you name it, I want it. Heldigvis er det en craving som er under kontroll, selv om jeg har lyst p\u00e5 s\u00e5 er det ikke noe jeg har for vane med \u00e5 spise hver dag.\n\nHer en dag kom jeg over et supert tips hos Linda Stuhaug. Nemlig en proteinbrowniemiks fra X-life (ikke sponset) som man bare blander med vann, setter i ovnen/mikroen og vips s\u00e5 har man superdigg brownies. Den falt i smak hos oss, og siden det var s\u00e5 lett s\u00e5 unnet jeg meg et par sm\u00e5 browniemuffins til lunsj en dag forrige uke.\u00a0\n\nKan virkelig anbefale denne, yummy\\!\u00a0Og det som gj\u00f8r den enda bedre er at den er har mer proteiner enn andre sjokoladekaker/brownier, den er sukkerfri og ikke minst fri for gluten (g\u00f8y for de som er allergiske\u00a0@Belovely\u00a0). Miksen\u00a0er\u00a0s\u00f8tnet med erythritol og sukralose, erythritol ogs\u00e5 kalt\u00a0sukrin og er en naturlig sukkeralkohol som forekommer i frukter s\u00e5 dette har mennesker spist i lange tider, mens sukralose er labfremstilt. Bare hvis noen lurte.\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 ja, der har dere det. Utfordring 2 er unnagjort, det skal ikke ta like lang tid til neste kommer. N\u00e5 er det lunsjtid\\! Ha en fin mandag \u2661\u00a0\n\n## Snap snap\n\n fredag, 26 februar, 2016, 10:00 \n\n\n\nJeg lovet et innlegg med fine folk \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 Snapchat, og en trofast f\u00f8lger har selvsagt minnet meg p\u00e5 det. Elsker at noen passer p\u00e5 \u2661 Min Snapchat deler jeg ikke fordi den bruker jeg egentlig mest privat og det vil jeg fortsette med, men jeg f\u00f8lger selv flere fine folk som har offentlig profil, og noen av disse vil jeg dele med dere. Utvalget denne gangen ser dere over, flere kommer senere. Jeg ser at det virkelig er flest damer p\u00e5 min liste (hvis man ser bort fra vennene mine, der er det ca fifty-fifty) og det vil jeg gj\u00f8re noe med. Kom gjerne med tips til gutter/menn som er verdt \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 Snapchat\\!\n\n\n\n\ud83d\udc7b makingmagique\n\nEn fabelaktig dame fra USA som bor i Paris. En av mine favoritter bloggverden. Alt hun tar p\u00e5 blir liksom perfekt. Bildene hennes dere, alt hun fanger med linsen greier hun \u00e5 forvandle til noe eventyrlig fint. Haleigh deler litt fra hennes liv i Paris, kule jobboppdrag for store kosmetikkgiganter, nydelige omgivelser og ikke minst hennes reiser.****\n\n\n\n\ud83d\udc7b polliani\n\nFineste Janka som helt klar alltid har v\u00e6rt en stor inspirasjon. Bare p\u00e5 grunn av henne henger en sykt kul sak fra Stine Goya i skapet mitt, love it\\! P\u00e5 Snapchat deler hun stort og sm\u00e5tt fra hverdagen. Ikke bare alt som er chic og fancy, men ogs\u00e5 en \u00e6rlig fremstilling av \u00e5 v\u00e6re mor til to sm\u00e5. Rotete stue, lekre vesker, tr\u00f8tte fjes, st\u00e5 p\u00e5 vilje og herlig inspirasjon.\n\n\n\n\ud83d\udc7b marie\\_ullevolds\n\nEn av de kuleste, vakreste og morsomste\\! Jeg elsker alle snaps fra jobbhverdagen, familiekos, KOKOS (s\u00f8t hund alert) og annet g\u00f8y. Denne dama er virkelig s\u00e5 fin, en gledesspreder av de sjeldne.\n\n\n\n\ud83d\udc7b celineaagaard\n\nEn av motenorges fresheste damer. Her blir vi tatt med p\u00e5 alt fra ferieturer, hverdagsglimt, kule shoots til moteuker her og der. Celine er s\u00e5 fin og profesjonell. Skal det v\u00e6re en tur backstage p\u00e5 moteuken i Milano? Ja da er dette damen \u00e5 f\u00f8lge.\n\n\n\n\ud83d\udc7b sarastrand89\n\nEn annen stjerne i mine \u00f8yne, Sara er helt r\u00e5 n\u00e5r det gjelder mote og design. En sann inspirasjon\\! I tillegg er hun en fantastisk fin og smilende dame. Sara deler koselig hverdagsglimt med de fine barna sine, turer i vakre omgivelser, freshe antrekk og annet fint.\n\n\n\n\ud83d\udc7b nordlandsfaggot\n\nDen kuleste dama p\u00e5 radion. Jeg digger Silje Nordnes fra P3morgen. Radio, fjas p\u00e5 NRK-huset, fiskereality og masse annet snadder.\n\n\n\n\ud83d\udc7b icecubethegreat\n\nDenne mannen, hva skal jeg si? Kanskje for spesielt interesserte, men jeg syns det er s\u00e5 underholdende til tider. En av de r\u00e5este typene, han har gitt oss bein hard attitude fra midten av \u00e5ttitallet, og n\u00e5 er gamlefar ogs\u00e5 p\u00e5 Snapchat. Haha, jeg digger det. Nettopp fordi det b\u00e6rer virkelig preg av at det er en mann p\u00e5 langt over f\u00f8rti \u00e5r som har oppdaget ny teknologi, og det er bare s\u00e5 koselig\\! Mest snaps fra events og awards, viser stolt fram s\u00f8nnen som spilte han i filmen Straight Outta Compton og prater som e r\u00e5 hiphoper uten unntak.\n\nJepp, det var et par av mine favoritter p\u00e5 Snapchat. Bildene er linket, s\u00e5 trykk for \u00e5 komme til opphavet.\u00a0Kom gjerne med dine favoritter\\!\n\nHa en fin fredag alle sammen \u2661\u2661\u2661\n\nPS: F for fredag er snart tilbake, har bare ikke kapasitet til det akkurat n\u00e5.\n\n  - Inspirasjon og tanker, Mote, Musikk og film\n## En gang i uken og fem \u2661er\n\n tirsdag, 23 februar, 2016, 14:53 \n\nJeg er innom, vet ikke hva jeg skal skrive, kommer p\u00e5 at jeg har en s\u00f8knad \u00e5 skrive, pr\u00f8ver \u00e5 huske p\u00e5 at jeg m\u00e5 ta ut klesvasken, hva skal vi ha til middag i dag da, skrive hva er et? Noen ganger g\u00e5r det bare altfor fort i svingene, slik er det for tiden her. Igjen har det g\u00e5tt en uke siden sist jeg var innom. Jeg har det helt fint, mer enn fint faktisk. Bursdagen min har blitt feiret opptil flere ganger i l\u00f8pet av forrige uke, middager, kaker, sang og jeg blir like flau hver gang. H\u00e5per dere har det fint dere og \u2661 \n\nIkke alt i livet er perfekt, men noen ganger kan man ikke mer enn \u00e5 h\u00e5pe s\u00e5 inderlig at alt blir bra. Det gj\u00f8r jeg n\u00e5, for selv om jeg faktisk har det veldig fint med meg selv og de rundt meg, s\u00e5 m\u00f8ter vi akkurat n\u00e5 p\u00e5 utfordringer som selvsagt tar litt hjerneplass og hjerteplass. Men h\u00e5p, det er jo noe av det beste som finnes, s\u00e5 vi klamrer oss fast til det. \n\nFortell meg, hva gj\u00f8r du n\u00e5r noe er litt vanskelig? Trenger ikke \u00e5 v\u00e6re noe veldig alvorlig og stort, men n\u00e5r noe er litt skummelt, usikkert eller bare dritt. \n\nOk, over til noe helt annet. Fem ting jeg liker som jeg vil dele med dere:\n\n\u2661 **Instagram.** Inspirasjon tjuefire syv, intet mer intet mindre. Selv deler jeg stort og sm\u00e5tt, kanskje mest sm\u00e5tt. F\u00f8lg meg gjerne **@luisafernandadelmar**.\n\n\n\n\u2661 **Det nye soundtrack albumet fra serien Girls.** Perfekt en s\u00f8ndag morgen, en tirsdag kveld, n\u00e5r som helst.\n\n**\u2661** **Min nye Fitbit Charge HR\\!** Jeg elsker treningsduppedingser, for meg er det en supergod motivasjon. \u00c5 f\u00f8lge fremgangen p\u00e5 trening er kjempeg\u00f8y, det eneste som er bedre er \u00e5 f\u00f8lge med hele d\u00f8gnet. Denne var en bursdagsgave fra svigers, jeg er heldig.\n\n\n\n\u2661 **Aurora - Life On Mars.** Siden den ikke kan spilles p\u00e5 Spotify m\u00e5 denne f\u00e5 et eget hjerte. Aurora er fabelaktig, og med min favoritt Bowie-l\u00e5t, det blir ikke bedre. Jeg elsker hennes versjon av Life On Mars.\n\n\u2661 **Coffeeberry.** Jeg vet jeg har sagt det f\u00f8r, men Coffeeberry er seri\u00f8st en av de fineste og koseligste stedene i Stavanger. Og vet dere hva, de \u00e5pner utrolig tidlig, s\u00e5 tidlig at jeg har hatt muligheten til \u00e5 stikke innom rett etter halv \u00e5tte p\u00e5 morgenen for \u00e5 kj\u00f8pe med meg en varm chai latte og en lun kanelknute p\u00e5 vei til kurs. Perfekt frokost, s\u00e5nn en sjelden gang. Her er et gammelt bilde, da tr\u00e6rne hadde gr\u00f8nne blader.\u00a0****\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b9906d6-c827-4865-a484-8852a615d927"}
{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1702-handelen-mellom-norge-og-thailand-falt-kraftig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:01Z", "text": "\n\n 1. oktober 2009 \n\n## Handelen mellom Norge og Thailand falt kraftig\n\nTall fra thailandske tollmyndigheter viser at importen av varer fra Norge endte p\u00e5 3,2 milliarder baht i \u00e5rets 7 f\u00f8rste m\u00e5neder, mot 6,8 milliarder baht samme periode i fjor.  \nEksporten til Norge er ogs\u00e5 ned i samme periode, fra 3,9 milliarder baht til 2,1 milliarder baht. Hoved\u00e5rsaken til fallet i importen av norske produkter er i f\u00f8rste rekke en kraftig nedgang i kj\u00f8pet av gj\u00f8dsel fra Yara (tidligere en del av Norsk Hydro). I \u00e5rets f\u00f8rste sju m\u00e5neder ble det importert gj\u00f8dsel fra Norge til en verdi av 1,3 milliarder baht. Det er mer enn en halvering fra 3,9 milliarder i samme periode i fjor.  \nI tillegg er det dr\u00f8yt 500 millioner baht reduksjon i importen av norsk sj\u00f8mat. Men dette tallet vil antakelig ta seg opp. I f\u00f8rste halv\u00e5r falt importen av norsk laks kraftig sammenlignet med importert volum i fjor. Men helt ferske tall fra Eksportutvalget for fisk for perioden frem til 13. september viser at lakseeksporten til Thailand er p\u00e5 vei opp igjen.  \n  \nIkke r\u00e5d til \u00e5 gj\u00f8dsle  \nHoved\u00e5rsaken til det dramatiske fallet for Yara er finanskrisen. Den har resultert i at thailandske import\u00f8rer har valgt \u00e5 redusere lagerbeholdningene. Samtidig har en stigning i de internasjonale gj\u00f8dselsprisene i fjor medf\u00f8rt at mange thailandske b\u00f8nder har unnlatt \u00e5 kj\u00f8pe gj\u00f8dsel. Frem til utgangen av juli var Thailands totale gj\u00f8dselimport p\u00e5 30 milliarder baht, mot 62 milliarder samme periode i fjor. Ris er thailands st\u00f8rste eksportartikkel p\u00e5 verdensbasis. Norge importerer ogs\u00e5 mye ris fra Thailand, men enda mer fisk, frukt og gr\u00f8nnsaker. Mange forbinder Thailand med produksjon av kl\u00e6r, men dette er n\u00e5 kun den niende st\u00f8rste eksportartikkelen til Norge. At mekaniske produkter havner som tredje st\u00f8rste eksportartikkel kommer nok overraskende p\u00e5 mange.  \n  \n(AV: TERJE ENG\u00d8)\n\n*(Pattaya Tidende utgave 13/2009 - 1. oktober 2009)*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e2fd38e-1abd-4afb-aa20-e712ad5c8d57"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dukken-ingunn-aamodt-9788202356507", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:10Z", "text": "| ISBN/EAN:        | 9788202356507 |\n| Alder:           | 8 - 16        |\n\n \n##### Omtale Dukken\n\n **Vinner av ARKs barnebokpris - stemt frem av 10.000 barn.  \n  \n**Eva arver en dukke etter bestemoren. Egentlig ville hun ha en diamantring. Hun hevner seg ved \u00e5 mishandle dukken. Lite aner hun at dukken har vodoo-krefter, og at alt vil falle tilbake p\u00e5 henne. En dag f\u00e5r hun lilles\u00f8steren til \u00e5 rive av hodet p\u00e5 dukken \u2026\n\n  - ### Grusom sp\u00e5dom\n    \n    \n\n##### Om forfatter\n\n\n\nIngunn Aamodt\n\nIngunn Aamodt er f\u00f8dt i Honningsv\u00e5g i Finnmark i 1965, og er n\u00e5 bosatt p\u00e5 Frogner i S\u00f8rum. Hun er utdannet l\u00e6rer i kunst- og h\u00e5ndverk, men har jobbet som barnebokforfatter p\u00e5 heltid siden 1998. Hun har skrevet en rekke spenningsb\u00f8ker for barn og ungdom, blant annet i den popul\u00e6re serien **Marg\\&Bein** og **Marlena Evensen**. Forfatteren illustrerer noen av b\u00f8kene sine selv.\n\nIngunn Aamodt vant ARKs barnebokpris 2010 for **Dukken.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6bb8384-a1c5-49df-bafc-f391cfeaafae"}
{"url": "http://eingulknapp.blogspot.com/2014/02/to-heilt-ulike-prosessar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:05Z", "text": "\n\n## mandag 10. februar 2014\n\n### To heilt ulike prosessar\n\n\n\n  \n\n\nDet er s\u00e5 deilig n\u00e5r helga f\u00e5r vere helg, timane er lange og ingenting st\u00e5r p\u00e5 programmet. Og s\u00e5 fyllast alle timane likevel\\! Dei fleste fyllast med slikt som er fint og godt, men det oppst\u00e5r ogs\u00e5 ei og anna minikrise i heimen\u2026\u00a0\n\n  \nP\u00e5 dei \u00f8verste bilda ser du komposten v\u00e5r. Kompostering er g\u00f8y\\! Ja, det er faktisk det\\! Eg blir utruleg fascinert av \u00e5 sj\u00e5 korleis det vi kastar i komposten p\u00e5virkar prosessen i kassen, og s\u00e5 blir det til noko matnyttig\\! ;) (Hihi... Pun intended\\!) I luka nederst hentar vi fram ganske fin jord, som pakkast i vanlege s\u00f8ppelsekkar. Sekkane f\u00e5r nokre hol i botnen, slik at meitemarkane kan kravle litt ut og inn som dei vil, og s\u00e5 skal jorda f\u00e5 fortsette sin prosess og bli supertilskot til buskar og bed utp\u00e5 v\u00e5ren. Men eg er ganske uerfaren enno, s\u00e5 eg er spent p\u00e5 korleis frosten spelar inn. Forel\u00f8pig held vi i alle fall prosessen inni KompostBj\u00f8rnen varm og fin\\!\n\n  \n\n\nInne kan vi ogs\u00e5 pusle med ulike ting. No i helga hadde vi ei koseleg malestund ved kj\u00f8kkenbordet, og alt var fryd og gammen til det plutseleg vart br\u00e5stopp. Kor vart det feil? Det gjekk fr\u00e5 idyll til total kollaps p\u00e5 ti minutt, og vi trengte jammen litt tid for \u00e5 komme igang igjen etterp\u00e5. Slike prosessar syns eg er vanskeleg \u00e5 forst\u00e5\\! Pappaen var p\u00e5 fjelltur, og eg og ungane skulle p\u00e5 bytur og konsert. Men eg kan love deg at det ikkje er lett \u00e5 dra p\u00e5 tur med krykker og tre\u00e5ring som ikkje samarbeider\u2026 S\u00e5 d\u00e5 kom nederlaget susande, og mamma vart skikkeleg sinteguri, noko som sjeldan l\u00f8yser vanskelege situasjonar. Isj\\! Det endte heldigvis godt, mykje takka vere godaste storesystra, som tr\u00f8ysta Alfred d\u00e5 mamma hadde trampa ut i raseri. Og godaste Alfred som sa unnskyld for f\u00f8rste gong i sitt liv, og som delte ut verdas aller beste kos. Og mamma m\u00e5tte grine litt igjen, og seie unnskyld for at eg vart s\u00e5 sint. S\u00e5 pakka vi veska og krykkene og stabla oss ut i bilen, framleis litt t\u00e5rev\u00e5t, og lillebror sovna, mens Anna satt og skravla og sang, og vi kom oss til byen. Vi kom oss p\u00e5 beina og p\u00e5 superflott konsert\\! Det kallar eg Happy Ending\\!\u00a0\n\n  \nJoda, det er mange som har temperament her i huset, men heldigvis er vi gode med kvarandre\\!\n\nVer god med dei du har rundt deg, du ogs\u00e5\\!\n\n          \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Huldr10. februar 2014 kl. 15:58\n    \n    Fint skrevet\\! :)\n    \n> Eg vil minne om at alle bilda er mine, med mindre anna er sagt, og at du ikkje kan bruke dei til kva som helst. Vil du lage ei lenke hit fr\u00e5 bloggen din e.l., kan du l\u00e5ne eit av bilda mine. Men om det er noko anna du vil bruke dei til, d\u00e5 sp\u00f8r du berre f\u00f8rst, s\u00e5 blir vi sikkert einige\\!\n  \nL\u00e6r \u00e5 lage smekke her\\!\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "f15959b0-5552-4fdb-b735-5a78445aae47"}
{"url": "https://accordingtojulie.wordpress.com/2010/03/10/ml-middelmdighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:19Z", "text": "# M\u00e5l: Middelm\u00e5dighet\n\nMarch 10, 2010 by accordingtojulie 4 Comments\n\n\"Halvparten av studentene satser p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re like gode eller litt bedre enn gjennomsnittet,\" skriver Aftenposten. Resultatene av Stud.mag-unders\u00f8kelsen viser at 48 prosent av Norges studenter studerer i h\u00e5p om \u00e5 v\u00e6re som gjennomsnittet eller bedre. 31 prosent satser p\u00e5 \u00e5 bli blant de beste. (Vil det si at resten *satser p\u00e5* \u00e5 v\u00e6re under gjennomsnittet?)\n\nDet er mye \u00e5 si om dette. For det f\u00f8rste er det et godt eksempel p\u00e5 at journalister som skriver om resultater av en unders\u00f8kelse, ogs\u00e5 m\u00e5 skrive om metoden bak unders\u00f8kelsen. Til hvem (hvilket utvalg av studentene) ble sp\u00f8rsm\u00e5let stilt? Vil studentene v\u00e6re gjennomsnittlige i forhold til de andre studentene p\u00e5 sitt program i sitt \u00e5r, eller i forhold til alle studenter verden over, eller en mellomting?\n\nJeg tror for\u00f8vrig det er vanskelig for ganske mange flinke norske studenter \u00e5 innr\u00f8mme, selv anonymt, at de har realistiske forventninger om \u00e5 v\u00e6re blant de beste i klassen.\n\nIf\u00f8lge seniorforsker Vibeke Opheim ved Nifustep er det ikke forsket noe s\u00e6rlig p\u00e5 norske studenters ambisjonsniv\u00e5 sammenlignet med studenter i andre land. Det kan godt v\u00e6re vi er ganske like resten av verden. Det vi vet om Norge er at de mest ambisi\u00f8se og de minst ambisi\u00f8se studerer ved de samme fakultetene. I USA, for \u00e5 nevne ett eksempel, er det i stedet forskjell p\u00e5 gode og d\u00e5rlige skoler.\n\nRent statistisk kan ikke alle v\u00e6re best i klassen. Innenfor hver klasse m\u00e5 ganske mange av studentene ha forventninger om \u00e5 v\u00e6re blant gjennomsnittet, ellers vil de aller fleste bli skuffet. Og har man krevende vurderingsformer, gode medstudenter og h\u00f8ye inntakskrav til studiet, kan et m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re litt over gjennomsnittet v\u00e6re et amisi\u00f8st m\u00e5l i seg selv. N\u00e5 har vi imidlertid ikke elitestudier i Norge. Vi har et system der de aller fleste kan ta h\u00f8yere utdanning hvis de vil. Og \u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re gjennomsnittlig i befolkningen som helhet er ikke s\u00e5 imponerende.\n\n\u2013 Du hopper ikke h\u00f8yere enn listen som er lagt. (\u2026) vi regner med \u00e5 f\u00e5 jobb om vi ligger p\u00e5 gjennomsnittet eller litt bedre, sier Mikal Erga (23), fjerde\u00e5rsstudent p\u00e5 allmennl\u00e6rerutdanningen i Oslo.\n\n\u2013 Det at Norge er et rikt land med relativt sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller og lav arbeidsledighet gj\u00f8r kanskje at kampen om de beste jobbene ikke er like hard i Norge som i en del andre land, sier seniorforsker Vibeke Opheim ved Nifustep.\n\nJa, ok, du f\u00e5r jobb i Norge hvis du er gjennomsnittlig i Norge. Og begge studiene artikkelen skriver spesifikt om, l\u00e6rerutdanningen og jusutdanningen, er rettet mot studenter som skal jobbe i Norge. Men \u00e5 satse p\u00e5 middelm\u00e5dighet p\u00e5 norsk forbereder deg overhodet ikke p\u00e5 et internasjonalt arbeidsmarked eller for videre studier utenfor Norge. Og det er det som virkelig bekymrer meg med norske studenters ambisjoner: Alle kan studere, alle kan best\u00e5 og de fleste har ikke ambisjoner om \u00e5 klare mer enn det alle andre ogs\u00e5 klarer. Jeg h\u00e5per bare vi klarer \u00e5 holde disse latmannsholdningene hemmelig for utenlandske arbeidsgivere og resten av verdens universiteter.\n\n1.  \n    \n    Karl-Martin Skontorp  \n    March 11, 2010 at 9:38 am\n    \n    Har du sett denne? http://en.wikipedia.org/wiki/Downing\\_effect\n    \n2.  \n    \n    Julie  \n    March 11, 2010 at 10:02 am\n    \n    Karl-Martin Skontorp \u2013 Jeg hadde ikke sett det f\u00f8r n\u00e5. Men det var interessant.\n    \n3.  \n    \n    Martine  \n    March 11, 2010 at 2:03 pm\n    \n    Jeg kan bare snakke ut fra mitt studium, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det ikke er s\u00e5nn at de fleste jeg studerer med ikke satser h\u00f8yt. Da vi startet p\u00e5 graden satset all p\u00e5 A. S\u00e5 sank noens ambisjonsniv\u00e5er ned til A eller B. Men det er f\u00e5 som sier at de satser p\u00e5 en C (alts\u00e5 gjennomsnitt) p\u00e5 master i Historie ihvertfall. Bare s\u00e5 det er sagt.  \n    Noen har jo bare lyst til \u00e5 levere, men mange har lyst til \u00e5 gj\u00f8re det virkelig godt.\n    \n4.  Pingback: Hva kan eleven gj\u00f8re? | According to Julie\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81b0a159-d2c6-42eb-aeaa-e46c98e5dd0b"}
{"url": "http://veiskillewiki.laiv.org/Bruker:Ohlson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:41Z", "text": "# Bruker:Ohlson\n\nFra VeiskilleWiki\n\n## Ansvarsomr\u00e5der\n\nAssistenta til Benedikte, som er sjef for Kroam. Merk; dette er en *meget* underordnet posisjon... Malderer i sjelen, men har f\u00e5tt streng ordre om \u00e5 spille andre roller... Permanent frivillig som praktisk rolle p\u00e5 ALT i Veiskille. Btw; hjelp med \u00e5 rette p\u00e5 svorsken min er hjertelig velkommen..\n\n## Roller i Veiskille\n\nAtzimar Talori, O\u00b4Azar i Bria Talori, Den Store Kyrthanilaiven\n\nMarco Verdineri, Camarheim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb3aa1c-5bd0-4304-9526-b5c6236cdd16"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lojalister_(amerikanske_revolusjon)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:25Z", "text": "**Lojalister** var britiske kolonister i Nord-Amerika som forble lojale unders\u00e5tter av Storbritannias krone under den amerikanske uavhengighetskrigen. De ble ogs\u00e5 kalt *torier*, kongens menn eller rojalister. De lojalistene som forlot landet og slo seg ned i Canada kalte seg *United Empire Loyalists*. Deres kolonimotstandere som st\u00f8ttet den amerikanske revolusjon, ble kalt patrioter, whiger, kongressmenn eller, p\u00e5 grunn av dere lojalitet til det nye Amerikas forente stater, bare amerikanere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de32d2e-4678-4324-b0f5-84e0d177e9cd"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/serverer-kunst-og-kaffe/19.6467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:40Z", "text": "## Serverer kunst og kaffe\n\n\n\n\u00a0\nCicilie Faye har nettopp \u00e5pnet sitt f\u00f8rste galleri og kunstkaf\u00e9, In Mood, p\u00e5 Brobekk. Her byr hun p\u00e5 kaffe, olivenbr\u00f8d og kunst.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n29.12.2011 kl 13:00\n\n\\-Dr\u00f8mmen min er \u00e5 formidle mine malerier, men det er vanskelig \u00e5 leve kun av det. Derfor tenkte jeg at en kaf\u00e9 med litt mat og hyggelig atmosf\u00e6re kunne v\u00e6re tingen, sier Faye.\n\nHun har kaffemaskinen p\u00e5 plass i f\u00f8rste etasje, og galleriet i underetasjen.  \n  \n\\-\u00a0N\u00e5 er det en kunstner, Camilla Mostervik, som stiller ut sammen med meg, forteller hun.\n\n  \nDa Faye og hennes mann skulle pusse opp, fant de en gammel trapp som var murt igjen og f\u00f8rte ned til en kjeller.  \n  \n\\-\u00a0Vi leide det ikke, kun f\u00f8rste etasje. Vi ble ganske gira da vi s\u00e5 vi kunne leie et stort rom til, sier hun.\n\nHennes kunst er abstrakt, og hun har hengt opp et stort egenmalt bilde i kaf\u00e9en.  \n  \n\\-\u00a0Jeg har h\u00f8rt at folk sier de kjenner igjen bildene mine, sier hun.\n\nMed p\u00e5 oppussingen har hun f\u00e5tt god hjelp.  \n  \n\\-\u00a0Familie og venner har hjulpet til, det hadde ikke g\u00e5tt uten dem, sier hun.\u00a0  \n  \n**Barnerom**  \n  \nFaye har en datter p\u00e5 12 \u00e5r, Andrine, og vet selv hvordan det er \u00e5 v\u00e6re mor og ta med barna p\u00e5 kaf\u00e9. Derfor har hun funnet en l\u00f8sning.\n\n  \n\\-\u00a0Vi har laget et eget barnerom bak i lokalet, der barna kan leke og se p\u00e5 film, mens de voksne prater og drikker kaffe, forteller hun.\n\nFaye kan tilf\u00f8ye at det har v\u00e6rt litt stille f\u00f8r jul, men hun \u00e5pnet driften 19. desember, og ser fram til et nytt \u00e5r med mange muligheter.  \n  \n\\-\u00a0Jeg har snakket litt med \u00c5smund Gylder ang\u00e5ende et kultursamarbeid. Det hadde v\u00e6rt fint om min kunstkaf\u00e9 kan bli en kulturell m\u00f8teplass, med diktlesing og musikkvelder, sier hun.  \n  \n\u00a0\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n  - politih\u00f8gskolen\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804e8b32-23bc-40f5-a742-3280ddc0b3e5"}
{"url": "http://www.megafon.net/sv/annonser/food-drinks/bars-pubs/la-luna-restaurant-bar_294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:16Z", "text": "#   **La Luna Restaurant & Bar Orihuela**\n\n**Barer & Puber**\n\n  - Land: **Spain**\n  - L\u00e4n: **Alicante**\n  - Stad: **Orihuela**\n  - Stadsomr\u00e5de: **Oriuela Costa**\n  - Adress: **Calle De La Garza**\n\nVelkommen til La Luna Restaurant & Bar ved Playa Flamenca like utenfor Torrevieja.  \n  \nVi ligger i et omr\u00e5de der det bor mange skandinaver. Hit kan du komme for \u00e5 m\u00f8te andre nordmenn som befinner seg i Spania og sl\u00e5 av en god prat og nyte b\u00e5de norsk og internasjonal mat. Vi har musikk og underholdning hver onsdag, torsdag, fredag og l\u00f8rdag.  \n  \nBes\u00f8k oss for en deilig lunsj eller en helaften med god mat, god drikke og topp underholdning.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ad25db6-d4b0-48fc-b3eb-00496120d7ef"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/article831754.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:58Z", "text": "# Test av salami\n\n## Grilstad Lettere Jubelsalami\n\n### Kan juble for h\u00f8yt innhold av kj\u00f8tt.\n\n\n\nTEST AV SALAMI: Grilstad Lettere Jubelsalami \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld,\n\nTerningkast 5\n**Grilstad AS**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 29.4.13\n\n**Vekt:** 100 g\n\n**Kilopris:** 365,-\n\n**Inneholder:** Til 100 g ferdigvare er det anvendt 143 g kj\u00f8ttr\u00e5vare av svin, storfe og spekk, salt, bestr\u00e5lt krydder, hvitl\u00f8k, startkultur og konserveringsmiddel natriumnitritt E250.\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g:**\n\nEnergi: 324 kcal/1478 kJ\n\nProtein: 25 g\n\nKarbohydrater: 1 g\n\nFett: 28 g\n\nSalt: Ikke oppgitt\n\n**Vurdering:** Inneholder mye mer kj\u00f8tt enn den originale Jubelsalamien fra Grilstad, s\u00e5 denne kan vi tillate oss \u00e5 juble for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a424b5c-813c-4aac-a7b7-35f510ca6d74"}
{"url": "http://no.playgame24.com/2935/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:24Z", "text": "## **Garabato**\n\nSpillbeskrivelse: Essensen i spillet er at du m\u00e5 samle en viss form for puslespill som viser Garabato.Vil gj\u00f8re det ikke s\u00e5 lett som du tror.Bildet vil skj\u00e6re inn i en rekke av kvadrater av samme st\u00f8rrelse og v\u00e6re plassert i riktig omr\u00e5de.Ett sete er tom, er det ment \u00e5 flytte alle brikkene i boksen.\n\n## Essensen i spillet er at du m\u00e5 samle en viss form for puslespill som viser Garabato.Vil gj\u00f8re det ikke s\u00e5 lett som du tror.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28612d31-ed0b-46d0-a79c-3f66a005dde4"}
{"url": "http://docplayer.me/888758-1-apning-valg-av-moteleder-referent-og-2-personer-til-signering-av-protokoll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:07Z", "text": "\n\n\n6 Oslo Risikoanalyse - og hva n\u00e5? Arild S\u00f8vik, SVV Kjetil Gj\u00f8nnes, JBV Aktiviteten i ESRA har v\u00e6rt god i , med cirka 272 deltagere fordelt p\u00e5 7 seminarer. I var det 328 deltakere fordelt p\u00e5 8 arrangementer. Foreningen har i tr\u00e5d med sitt form\u00e5l opprettholdt sin posisjon som relevant m\u00f8teplass for faglig oppdatering innen risiko- og p\u00e5litelighetsanalyser. ESRA har hatt et variert program hvor flere av seminarene har blitt arrangert i samarbeid med ESRA Skinneg\u00e5ende, som er en undergruppe til ESRA Norge. Samarbeidet med ESRA Skinneg\u00e5ende sikkerhetsforum viser stor nytte av tilknytningen og interessante synergieffekter mellom skinneg\u00e5ende og andre industrier.\n\n\n\n7 \u00d8konomi Foreningens \u00f8konomi er sv\u00e6rt tilfredsstillende med en egenkapital p\u00e5 kr ,- (i fjor kr ,-). I lys av den gode \u00f8konomien har styret lagt vekt p\u00e5 \u00e5 holde lav deltakeravgift p\u00e5 foreningens seminarer. Regnskapet for 2014 viser et overskudd p\u00e5 Det rettes en stor takk til Jernbaneverket som har stilt sine lokaler til disposisjon gratis. Avtalen med Tekna, som tr\u00e5dte i kraft i 2011 har incentiver for ESRA med hensyn til Teknamedlemmer som ogs\u00e5 er medlemmer i ESRA. Det ytes ogs\u00e5 tilskudd ut fra antall Tekna-medlemmer som deltar p\u00e5 seminarer som ESRA arrangerer. Gjenytelsen fra ESRA sin side er hovedsakelig profilering av Tekna og \u00e5 opprettholde et faglig tilbud som ogs\u00e5 er interessant for Teknas medlemmer. Tekna har st\u00e5tt for sekret\u00e6r-, regnskaps- og revisjonsarbeidet for foreningen og det er etter styrets oppfatning en avtale som er gunstig for ESRA Norge. Oslo ESRA-Norge, styret\n\n\n\n15 Vedlegg 8: Styrets kommentarer til budsjett for Kontingenten foresl\u00e5s uforandret for personlige medlemmer kr. 200, og for studenter til kr. 50. St\u00f8ttemedlemskap for bedrifter ogs\u00e5 uendret kr 2 000,-. Kontingentinntektene er basert p\u00e5 383 personlige medlemmer og 23 bedriftsmedlemmer. 2. Bidrag fra Tekna er basert p\u00e5 antall Teknamedlemmer som er medlem av ESRA og antall seminardeltakere som er medlem av Tekna. 3. Kursinntekter er basert p\u00e5 foreg\u00e5ende \u00e5rs aktiviteter. 4. Merkantile tjenester fra Tekna (medlemsregister, kontorlokale, fakturering, sekretariat) er basert p\u00e5 foreg\u00e5ende \u00e5rs budsjett. 5. Utgifter til revisjon er indeksregulert, s\u00e5 \u00f8kes noe hvert \u00e5r. Det forutsettes at ESRA-Norge engasjerer samme revisjonsfirma som Tekna, og revisors betaling for tjenester faktureres s\u00e6rskilt til ESRA-Norge. 6. Styrets utgifter. Det forutsettes at styrem\u00f8ter avholdes i Oslo og at styremedlemmer bosatt utenfor Oslo f\u00e5r tilbud om delvis dekning av reiseutgifter. Det forutsettes videre at styrets bedrifter i st\u00f8rst mulig grad stiller m\u00f8terom til gratis disposisjon for styrem\u00f8ter. Posten dekker ogs\u00e5 styremiddag, blomster til avg\u00e5tte styremedlemmer etc. 7. Medlemsm\u00f8ter. Det forutsettes at \"vertskapsbedrifter\" for medlemsm\u00f8tene ist\u00f8rst mulig grad dekker direkte utgifter (m\u00f8telokaler). 8. Kursutgifter. Kursutgiftene er h\u00f8ye for \u00e5 gi rom for \u00e5 invitere internasjonale kapasiteter som foredragsholdere. 9. Budsjettert underskudd dekkes av egenkapital. Oslo Styret ESRA Norge\n\n\n\n16 Vedlegg 9: Valg Status ved valget Styret i ESRA-Norge skal best\u00e5 av 8 medlemmer hvorav 1 leder. Ett av styremedlemmene kommer fra styret i Skinneg\u00e5ende sikkerhetsforum. Leder velges for 1 \u00e5r og styremedlemmer velges for 2 \u00e5r. Dagens styre: Willy R\u00f8ed (leder) Geir Havenstr\u00f8m Malene Sand\u00f8y Ranveig Kviseth Tinmannsvik Atle Stokke Terje Dammen Mathilde Cot Kjetil Gj\u00f8nnes Proactima og UiS Avinor ConocoPhillips Norge SINTEF DNV GL Safetec Statoil ASA Jernbaneverket Ved valg 4. juni 2015 er f\u00f8lgende styremedlemmer p\u00e5 valg: Willy R\u00f8ed Styremedlem (2 \u00e5r) Mathilde Cot Styremedlem (2 \u00e5r) Terje Dammen Styremedlem (2 \u00e5r) Ranveig Kviseth Tinmannsvik Styremedlem (2 \u00e5r) Valgkomiteen har forspurt samtlige om \u00e5 ta gjenvalg for 2 nye \u00e5r. Alle styremedlemmer, unntatt Mathilde Cot har akseptert \u00e5 stille til valg. Mathilde Cot \u00f8nsker ikke \u00e5 fortsette i styret, her har valgkomiteen forespurt: Unni Nord Samdahl, Statoil om \u00e5 stille til valg som styremedlem (2 \u00e5r), dette har hun akseptert. Valgkomit\u00e9ens innstilling: Willy R\u00f8ed, Proactima og UiS Styremedlem (2 \u00e5r) Unni Nord Samdahl, Statoil Styremedlem (2 \u00e5r) Terje Dammen, Safetec Leder (1 \u00e5r) Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Styremedlem (2 \u00e5r) Valg: leder Willy R\u00f8ed \u00f8nsker ikke \u00e5 fortsette som leder. Valgkomit\u00e9en har forespurt: Terje Dammen, Safetec om \u00e5 stille til valg som leder (1 \u00e5r), dette har han akseptert.\n\n\n\n### Innkomne forslag: Heving av honorarsatser til styret. Satsene har ikke v\u00e6rt justert de siste 8 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73baacd0-d074-46aa-9907-7684e1fd95d8"}
{"url": "http://no.goomegle.com/brasil/feira-nova-do-maranhao", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:05Z", "text": "  \nF\u00f8lgende viser alternativer for \u00e5 komme i gang. Spesielt er to alternativer: det f\u00f8rste alternativet av alle alternativene lar deg m\u00f8te nye mennesker og den andre alternativet kan du se mange samtaler.  \n  \n\n\nAlternativ 2\n\nAlternativ 1\n\nDette er en mulighet du ikke kan g\u00e5 glipp av. M\u00f8t nye folk fra hvor som helst p\u00e5 planeten har aldri v\u00e6rt s\u00e5 enkelt. En venter du p\u00e5? inn p\u00e5 nettstedet v\u00e5rt.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "967ff073-fabe-4475-b9cd-618505e204c1"}
{"url": "http://docplayer.me/4835534-Monteringsinstallasjoner-leggeanvisning-leverandor-4-gyldig-for-avd-for-samfunnsutvikling-radgivende-ingeniorer-entreprenorer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:30Z", "text": "3 Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: Side 3 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avl\u00f8psledninger Godkjent:.1.12 ledningen isoleres. B\u00e5de grunnforhold og utstrekning av redusert overdekning m\u00e5 tas med n\u00e5r omfang av isolasjon vurderes. Det kan aksepteres grunnere gr\u00f8ft med overdekning ned til 1,4-1,5 m for eksempel for \u00e5 unng\u00e5 sprenging. Men det m\u00e5 da isoleres over med ekstrudert polystyren med tillatt langtidslast 1 kn/m2. Minste isolasjonsbredde er 1,2 m og isolasjonstykkelse 5 mm. Isolasjon p\u00e5 siden kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuell, og i fjellterreng kan en isolasjonskasse fylt med finpukk v\u00e6re en l\u00f8sning. Plassering av ledninger i gr\u00f8ft Det skal v\u00e6re minimum 1,5 m fra ytterste r\u00f8rvegg til n\u00e6rmeste kabel n\u00e5r denne ligger i egen tras\u00e9 p\u00e5 6 cm dybde. Dette kravet gjelder n\u00e5r kablene legges etter at ledningene er lagt. Overvannsledning skal ligge i midten, vannledning til venstre og spillvannsledning til h\u00f8yre for overvannsledning n\u00e5r en ser mot fallretningen. For plassering i h\u00f8yden er det 2 aktuelle l\u00f8sninger n\u00e5r en har b\u00e5de avl\u00f8ps- og vannledning i samme gr\u00f8ft: Vannledningen ligger h\u00f8yere enn de 2 avl\u00f8psledningene. Alle 3 ledninger ligger i samme plan For hvert enkelt anlegg skal det foretas en vurdering vilken l\u00f8sning som skal velges. Forhold som m\u00e5 vurderes kan for eksempel v\u00e6re om ledningen har lite eller mye fall, problemer med \u00e5 f\u00e5 til nok overdekning p\u00e5 vannledning eller om anlegget fordyres mye eller lite ved \u00e5 plassere vann og avl\u00f8p i ulike plan. For vannledninger mindre enn 11 mm hvor det benyttes PE-r\u00f8r p\u00e5 kveil vil det normalt v\u00e6re greit at alle ledninger i samme plan. For vannledning, D=11 mm eller st\u00f8rre (muffer\u00f8r), skal vannledning normalt ligge h\u00f8yere enn avl\u00f8psledningene selv om dette f\u00f8rer til dypere gr\u00f8ft. Bunn vannledning skal da ligge minst 1 cm h\u00f8yere enn topp spillvannsledning. Alternativ l\u00f8sning ogs\u00e5 her kan v\u00e6re at det benyttes helsveisede r\u00f8r. For legging av fleksible r\u00f8r av PVC, PE og PP vises til milj\u00f8blad nr 5 \"Gr\u00f8fteutf\u00f8relse fleksible r\u00f8r\". For legging av stive betongr\u00f8r vises til milj\u00f8blad nr 6 \"Gr\u00f8fteutf\u00f8relse stive r\u00f8r\". 5.4 Krav til vannledninger Vannledninger av PVC leveres i henhold til NS-EN-1452 og med farge bl\u00e5gr\u00e5. Vannledninger av PE leveres i henhold til NS-EN-1221 og med farge svart med bl\u00e5 striper. I st\u00f8rre dimensjoner leveres ikke r\u00f8r med striper. Alle kommunale vannledninger skal ha et trykk p\u00e5 mellom 2 kg og 1 kg. I den utstrekning det er mulig skal kommunen pr\u00f8ve \u00e5 redusere trykket til maks 6 kg f\u00f8r det sendes ut til forbruker. Blir\n\n4 Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: Side 4 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avl\u00f8psledninger Godkjent:.1.12 trykket innend\u00f8rs i bygg mer enn 6 kg m\u00e5 den enkelte selv bes\u00f8rge n\u00f8dvendig trykkreduksjon. Overf\u00f8ringsledninger kan ha st\u00f8rre trykk enn 1 kg, og det m\u00e5 da benyttes materiell som er dimensjonert for dette. Blir trykket st\u00f8rre enn 1 kg skal det foretas en beregning av vilken r\u00f8rtype som skal benyttes. I tilknytningspunktet til kommunal ledning skal det alltid v\u00e6re et vanntrykk p\u00e5 mist 2 kg. Hvis ledningstras\u00e9 har st\u00f8rre fall enn 1:5 (2 ) skal det benyttes r\u00f8r med strekkfaste skj\u00f8ter. Ved fare for stor grunnvannsstr\u00f8mning i gr\u00f8fta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. I byggeperioden skal vannledninger v\u00e6re midlertidig avstengt med ters (lokk) eller annen tett forbindelse n\u00e5r det ikke foreg\u00e5r r\u00f8rlegging (som utenfor arbeidstid). Entrepren\u00f8r er ansvarlig for at ikke smuss og fremmedlegemer kan komme inn i r\u00f8rene. Ved legging av r\u00f8r skal det v\u00e6re ters p\u00e5 r\u00f8ret inntil det er p\u00e5 plass og nytt r\u00f8r tilkoples. Trykkpr\u00f8ving skal utf\u00f8res i henhold til VA/milj\u00f8-blad nr 25. Metoden for utf\u00f8relse av trykkpr\u00f8ving av trykkledninger etter denne standarden, herunder pr\u00f8veprosedyrer, pr\u00f8vingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Milj\u00f8-blad nr. 25 \"Trykkpr\u00f8ving av trykkledninger\". 5.5 Krav til avl\u00f8psledninger For selvfallsledninger skal overvannsledning v\u00e6re farget svart og spillvannsledning farget r\u00f8dbrun. PVC Trykkledninger for spillvann leveres i henhold til NS-EN-1452 Ledninger av PVC leveres med r\u00f8d farge. Ledninger av PE leveres i svart farge med r\u00f8de striper. N\u00e5r det gjelder akseptert avvik p\u00e5 h\u00f8yder viser til de toleransekrav som er satt i NS 342-U 2, UB\". Her stilles f\u00f8lgende krav: For ledninger med st\u00f8rre fall enn 1 er tillatt avvik +/- 3. For ledninger med mindre fall fra 5-1 % er tillatt avvik +/- 2. For ledninger med mindre fall enn 5 er tillatt avvik +/- 1. Dersom ikke egne beregninger viser selvrens ved mindre fall, skal ledninger legges med minimum 1 fall. Ved rehabilitering av anlegg vil en i noen tilfeller v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 akseptere mindre fall. I byggeperioden skal avl\u00f8psledninger v\u00e6re midlertidig avstengt med ters (lokk) eller annen tett forbindelse n\u00e5r det ikke foreg\u00e5r r\u00f8rlegging (som utenfor arbeidstid). Entrepren\u00f8r er ansvarlig for at ikke smuss og fremmedlegemer kan komme inn i r\u00f8rene. Ved legging av r\u00f8r skal det v\u00e6re ters p\u00e5 r\u00f8ret inntil det er p\u00e5 plass og nytt r\u00f8r tilkoples.\n\n skal det benyttes r\u00f8r med strekkfaste skj\u00f8ter. Ved fare for stor grunnvannsstr\u00f8mning i gr\u00f8fta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire.\")\n\n5 Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: Side 5 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avl\u00f8psledninger Godkjent: Dimensjonering av overvannsledning Stort sett er det god kapasitet p\u00e5 de fleste kommunale overvannsledninger. Men det m\u00e5 allikevel alltid vurderes om det kan velges l\u00f8sninger slik at overvann kan tas h\u00e5nd om p\u00e5 egen tomt og ikke tilf\u00f8res kommunalt avl\u00f8psnett. Det skal ogs\u00e5 alltid vurderes om overvann p\u00e5 kommunalt nett kan f\u00f8res ut p\u00e5 friomr\u00e5de eller annen kommunal grunn slik at belastningen p\u00e5 kommunalt nett lenger nede blir redusert. Ved fortetting av et omr\u00e5de m\u00e5 det ogs\u00e5 vurderes om det kan aksepteres en raskere avrenning til kommunalt nett. Det som er vist nedenfor i dette underkap er hentet fra VA-norm for Trondheim kommune, vedlegg 5 \"Beregning av overvannsmengde. Dimensjonering av ledning og fordr\u00f8yningsvolum. Tabell 1 som viser vilke gjentaksintervall som skal benyttes for regnskyllhyppighet og oversv\u00f8mmelseshyppighet Dimensjonerende regnskyllhyppighet Omr\u00e5detype Dimensjonerende oversv\u00f8mmelseshyppighet 2 \u00e5r Ubebygd omr\u00e5de 1 \u00e5r 1 \u00e5r Boligomr\u00e5der 2 \u00e5r 2 \u00e5r By sentrumsomr\u00e5de 3 \u00e5r Tabell 2 for avrenningskoeffisient Type areal Koeffisient Tette flater (tak), asfalterte,5-,95 Asfalterte plasser og veger,-,9 Rekkehus/blokk,6, Eneboligomr\u00e5der,5-, Grusveger/plasser,6-, Industriomr\u00e5der,5-,9 Plen,park, eng, skog, dyrket mark,3-,5 Varighet for regnskyll settes normalt lik konsentrasjonstid for nedb\u00f8rsfeltet: Den st\u00f8rste vannf\u00f8ring oppst\u00e5r normalt for det regnskyll som har varighet lik hele feltets konsentrasjonstid. Konsentrasjonstid er den lengste tiden det tar for vann som faller p\u00e5 bakken i nedb\u00f8rfeltets fjerneste punkt \u00e5 n\u00e5 fram til det punkt hvor vannmengde skal beregnes. Konsentrasjonstiden (tk) best\u00e5r av avrenningstid p\u00e5 markoverflaten (ts) og str\u00f8mningstid i ledninger, kanaler, gr\u00f8fter o.l. (tl = l/v). Konsentrasjonstid (tk) kan bestemmes med bruk av nomogrammer og/eller formler.\n\n\n\n6 Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: Side 6 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avl\u00f8psledninger Godkjent:.1.12 Monogram for beregning av konsentrasjonstid Parametre p\u00e5 dette monogrammet er tilrenningslengden fra det som er lengst unna, fall p\u00e5 terrenget i promille og avrenningskoeffisient. Ved dimensjonering av overvannsledninger og fordr\u00f8yningsmagasin skal historiske nedb\u00f8rsdata p\u00e5plusses en sikkerhetsfaktor p\u00e5 2 % for \u00e5 ta hensyn til framtidige klimaendringer. N\u00e5r annet ikke er avtalt skal det benyttes en returperiode p\u00e5 1 \u00e5r som gjentaksintervall av nedb\u00f8r med bestemt intensitet. 5. Lokal overvannsh\u00e5ndtering Med bakgrunn i at det pga av endringer i klima forventes mer intens korttidsnedb\u00f8r er det \u00f8nskelig at mest mulig overvann h\u00e5ndteres lokalt og ikke f\u00f8res inn p\u00e5 kommunalt nett. Aktuelle l\u00f8sninger kan da v\u00e6re: Utslipp p\u00e5 bakken eller infiltrasjon i grunnen p\u00e5 egen tomt n\u00e5r massene er egnet til det. Utslipp i n\u00e6romr\u00e5der I Steinkjer sentrum er det betydelige omr\u00e5der (bl.a. S\u00f8ndre Egge, \u00f8verst i Bogen, Nordsihaugen, Hegges\u00e5sen, S\u00f8rsibakken, Skjefte og Trana) masser som egner seg godt til infiltrasjon. Her har en ogs\u00e5 mange eksempler p\u00e5 at det for boliger har g\u00e5tt bra uten drenering rundt kjellermurer. L\u00f8sninger med utslipp av takvann p\u00e5 tomta har ogs\u00e5 fungert tilfredsstillende.\n\n\n\n9 Revisjon nr. Utarbeidet av: agk Dato: Side 9 av 1 Rutine 22 Kommunale vann- og avl\u00f8psledninger Godkjent: Sammenlignet 2-\u00e5rsnedb\u00f8r for Steinkjer og Trondheimsstasjoner. 5.9 ADK-1 kompetanse I plan-og bygningslovens stilles det krav til fagmessig utf\u00f8relse. Vilke krav som skal stilles framg\u00e5r av VA/Milj\u00f8-blad nr. 42 for utf\u00f8relse. For utf\u00f8relse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i gr\u00f8ftelaget. Kravet gjelder b\u00e5de for den som er ansvarlig for opparbeiding av gr\u00f8ft, fundament og om-/igjenfylling og for den som legger ledningene. 5.1 R\u00f8rinspeksjon med kamera /videokamera Alle avl\u00f8psledninger skal kontrolleres med TV s\u00e5 snart som mulig etter ferdigstillelse og senest i god tid f\u00f8r veger blir asfaltert. F\u00f8r TV-kontrollen skal ledningene v\u00e6re spylt og rengjort. Kommunens representant skal varsles for \u00e5 kunne v\u00e6re til stede ved inspeksjonen. Videoopptak som viser tid- og stedfesting skal leveres kommunen i MPEG-format p\u00e5 DVD eller minnebrikke slik at det kan legges inn i Gemini VA.\n\n\n\n### Beskrivelsen er basert p\u00e5 data fra Bergen kommunens ledningsdatabase, samt befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1714bc68-ea11-47f3-abd8-647c79bf4669"}
{"url": "https://www.klm.com/destinations/no/no/europe/united-kingdom/birmingham/practical-info", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:10Z", "text": "# Praktisk informasjon om Birmingham\n\n## Slik kommer man seg rundt i byen\n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve Birmingham p\u00e5 er til fots. Det meste av sentrum er fotgjengersone, og langs kanalene, som n\u00e5 er renset, er det anlagt fine turveier. Buss er det mest popul\u00e6re transportmiddelet i Birmingham og West Midlands. Det finnes ingen bussterminal, men det finnes busstopp p\u00e5 n\u00e6rmest hvert hj\u00f8rne. Det finnes enkeltbilletter, reisekort og dagskort med et ubegrenset antall reiser \u00e9n dag. Ved kj\u00f8p av billett er det lurt \u00e5 ha eksakt bel\u00f8p, for sj\u00e5f\u00f8ren gir ikke tilbake vekslepenger. Sorte drosjer kan praies p\u00e5 gaten eller opps\u00f8kes p\u00e5 en av de mange holdeplassene rundt i byen. De st\u00f8rste ligger ved New Street Station, Stephenson Street og Digbeth Coach Station. New Street and Moor Street togstasjoner tilbyr togforbindelse til reisem\u00e5l i hele Storbritannia. National Express er et godt valg dersom man \u00f8nsker \u00e5 ta buss til andre st\u00f8rre byer.\n\n### Tid\n\nGMT (GMT +1 mellom siste s\u00f8ndag i mars og l\u00f8rdag f\u00f8r siste s\u00f8ndag i oktober).\n\n### Elektrisitet\n\nNettstr\u00f8mmen i Storbritannia er p\u00e5 230 volt, 50 Hz. St\u00f8psel med tre flate stifter er standard.\n\n### Valuta\n\nMyntenheten er britiske pund (GBP), som deles i 100 pence. Det finnes minibanker i nesten alle byer, og Visa, MasterCard og American Express godtas de fleste steder. Tilreisende med andre kort b\u00f8r sjekke med kredittkortselskapet sitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Utenlandsk valuta kan veksles p\u00e5 vekslingskontorer og store hoteller, men man f\u00e5r sannsyligvis bedre kurs i banker.\n\n### Klima\n\nBirmingham har typisk engelsk v\u00e6r, men kanskje litt varmere enn ved kysten. Nedb\u00f8r i form av regn forekommer \u00e5ret rundt, men s\u00e6rlig om vinteren. Om sommeren (juni til august) er gjennomsnittstemperaturen mellom 11 \u00b0C og 21 \u00b0C, og om vinteren (desember til februar) er den mellom 1 \u00b0C og 7 \u00b0C. Siden Birmingham ligger innlandet, hender det at det sn\u00f8r om vinteren, men dette har blitt stadig sjeldnere de siste \u00e5rene. Det hender omr\u00e5det rammes av tornadoer.\n\n## Birmingham lufthavn\n\nwww.birminghamairport.co.uk\n\n### Slik kommer man seg til byen\n\nBusstasjonen ligger p\u00e5 den andre siden av lufthavnen. Her stopper busser som kj\u00f8rer til sentrum. Buss 900 kj\u00f8rer til sentrum av byen. Man kan ogs\u00e5 komme seg til Birmingham sentrum via Birmingham internasjonale jernbanestasajon, som er forbundet med flyplassen med et gratis monorailsystem kalt Air-Rail Link. Det g\u00e5r tog mellom Birmingham internasjonale stasjon og Birmingham New Street Station hele dagen, men med f\u00e6rre avganger om kvelden og i helgene. Fra Birmingham internasjonale stasjon kan man dessuten reise til over 100 byer i og rundt Storbritannia.\n\n### Bilutleie\n\nBilutleiefirmaene Avis, Budget, Europcar, Hertz og National har kontorer her. Alle bilutleiefirmaene har skranker i ankomstomr\u00e5det, som er lettr \u00e5 finne etter at man har kommet gjennom sikkerhetskontrollen.\n\n### Drosjer p\u00e5 flyplassen\n\nDet st\u00e5r drosjer utenfor passasjerterminalene. Turen inn til Birmingham tar ca. 15\u201320 minutter.\n\n### Transport mellom terminalene\n\nDe to terminalene er i kort gangavstand fra hverandre.\n\n### Fasiliteter\n\nDet finnes banker, vekslingskontorer, butikker, restauranter, lounger, stellerom og turistkontor p\u00e5 lufthavnen. Gode fasiliteter for funksjonshemmede. Personer med spesielle behov b\u00f8r kontakte flyselskapet p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n### Parkering\n\nLufthavnens avstigningsomr\u00e5de ligger like ved avgangsterminalen, og man betaler for hvert 10. minutt. Parkeringsplassene 1, 2 og 3 er best for kort og mellomlang parkering. De ligger ved siden av terminalbygningen, og man betaler per time eller per dag. Langtidsparkeringen ligger ved siden av den andre rundkj\u00f8ringen langs veien inn mot lufthavnen. Det tar rundt ti minutter \u00e5 g\u00e5 hit fra terminalen. Det kj\u00f8rer regelmessige skyttelbusser mellom terminalen og parkeringsplassene. Langtidsparkering er gratis de f\u00f8rste 15 minuttene.\n\n### Internett\n\nGratis tr\u00e5dl\u00f8st Internett er tilgjengelig i hele lufthavnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bec7cf0-4628-48f7-b911-b7ddc8c20fc5"}
{"url": "http://docplayer.me/3815548-Lordag-12-juni-sommerfest-med-spennende-aktiviteter-se-siste-side-gledens-arstid-sommer-i-butikkene-se-side-8-og-9.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:32:09Z", "text": "8 Home\\&Cottage Kid Farmors Hus / Container Sommeren har endelig lagt sitt lune teppe over oss. Glemt er den kalde og sure vinteren. Tilbakelagt er v\u00e5rens knopper p\u00e5 tr\u00e6rne, og v\u00e5r yrende optimisme for de kommende m\u00e5nedene. Det er sommer. Tr\u00e6rne st\u00e5r gr\u00f8nne, grillen er tatt fram og boblejakker og vintersko er for lengst bortgjemt i skap og boder. P\u00e5 Gullgruven har vi gledet oss til dette. Til sommerhum\u00f8ret. Til varme dager med glade kunder som forbereder seg til koselige grillfester, sommerturer eller kanskje litt lystbetont hagearbeid? F\u00f8r strandturen P\u00e5 Ica merkes det godt at det er sommer. Ferskvarediskene er fylt opp av grillmat i alle tenkelige varianter, og satsingen p\u00e5 stort utvalg er stadig popul\u00e6rt blant kundene. Grilloljer, marinader, spennende poteter, gr\u00f8nnsaker, frukt og annet spennende tilbeh\u00f8r. Svinekj\u00f8tt er veldig popul\u00e6rt til sommergrillingen. Marinert indrefil\u00e9t er en veldig god variant, men ogs\u00e5 storfekj\u00f8tt spiser vi mye av. Entrec\u00f4te og flintstek er kjempegodt p\u00e5 grillen, forteller ferskvaresjef S\u00f8lvi Kippersund. Ogs\u00e5 p\u00e5 \u00c5sane Parfymeri i Gullgruvens f\u00f8rste etasje, er sommeren en travel og spesielt hyggelig tid p\u00e5 \u00e5ret. \u00c5 ta vare p\u00e5 huden er spesielt viktig n\u00e5, og jentene p\u00e5 parfymeriet tilbyr flere typer hudbehandlinger, i tillegg til kremer og herlige dufter for b\u00e5de menn og kvinner. Jeg har inntrykk av at folk er veldig flinke til ta vare p\u00e5 seg selv, men mange glemmer \u00e5 holde negler p\u00e5 hender og f\u00f8tter fine ogs\u00e5. Derfor tilbyr vi n\u00e5 i sommer en permanent fransk manikyr til veldig lav pris. Da f\u00e5r du nydelige negler, med en ren, hvit kant ytterst. Det er gjort p\u00e5 en halvtime, og ser kjempefint ut. Noe \u00e5 tenke p\u00e5 f\u00f8r en g\u00e5r p\u00e5 stranden i sandaler, smiler innehaver Jannicke Haaberg. Lys og varme \u00abHappy Summer\u00bb. Det er navnet p\u00e5 CMYKs sommerkampanje. En mengde nye vesker, smykker, sjal og klokker er i disse dager \u00e5 finne i hyllene p\u00e5 bydelens beste accessoriesbutikk. Det er ikke s\u00e5 mye som skal til for \u00e5 gi antrekket \u00abdet lille ekstra\u00bb, og n\u00e5 har vi masse nytt og fargerikt som kan gj\u00f8re den nytten, forteller butikkmedarbeider Tina Indrev\u00e6r. CMYK En av de aller best bes\u00f8kte butikkene p\u00e5 Gullgruven om sommeren, er Kid. Her finnes et bugnende utvalg av tilbeh\u00f8r for uteplassen, som puter til utem\u00f8blene, lykter og koselige, lune pledd. Evelyn Isaksen forteller Alle bilder er illustrasjonsbilder. Forbehold om vare i butikk.\n\n\n\n9 at Kid ogs\u00e5 har mange andre nyttige varer som trengs om sommeren. Sommeren er alltid en travel og god tid for oss hos Kid. Vi har mye fint til uteplassen, men ogs\u00e5 masser av flotte badeh\u00e5ndkl\u00e6r til veldig gode priser. Eller hva med fargerike lys til utelyktene, sp\u00f8r hun. Og skulle du ikke finne stearinlysene du leter etter, har Nille et minst like godt utvalg, bare noen meter unna. Nostalgi Et sv\u00e6rt spennende og variert utvalg av utem\u00f8bler og tilbeh\u00f8r finner du hos Home & Cottage. I butikken der nostalgi blandes elegant med moderne stiler, er det n\u00e5 for tiden mye \u00e5 finne innenfor maritim stil. Butikkmedarbeider Finn Christiansen forteller at Hamptonserien passer utmerket inn blant mange typer utem\u00f8bler. Maritim stil er helt klart veldig popul\u00e6rt for tiden. Hampton finnes i flere typer puter, med b\u00e5de r\u00f8dt og bl\u00e5tt preg, sier han. Nostalgi er et stikkord ogs\u00e5 for den spennende lille butikken Farmors Hus. I sommerm\u00e5nedene kan dette v\u00e6re stedet du finner den sommerkjolen du bare m\u00e5 ha. Kjolene vi selger, er veldig unike. Vi bestiller bare inn noen ytterst f\u00e5 av hver, og sjansene for at naboen har maken, er veldig sm\u00e5. Det er mange stilige kjoler inne n\u00e5, s\u00e5 det er bare \u00e5 komme innom og ta en titt, sier Linda Hanstveit hos Farmors Hus. CMYK hyllene hos senterets h\u00f8yborg for lek. Plaskebassenger er jo moro. Vi har mange st\u00f8rrelser, fra de bitte sm\u00e5, til de sv\u00e6re, forteller butikkmedarbeider Trine Mykkeltvedt. Hun viser fram en mengde ulike leker som passer sammen med vannspredere, sol og saftis. Vippedisser, trampoliner, drager, badmintonsett. Ja, det er s\u00e5 mye \u00e5 velge mellom. Det gjelder bare \u00e5 handle noe som ogs\u00e5 de voksne kan v\u00e6re med p\u00e5. For sommeren handler vel om nettopp det? \u00c5 v\u00e6re sammen, leker og nyte varmen med de vi er glade i. Dessertspyd p\u00e5 grillen Ingredienser: 4 skive formkake 4 ss appelsinjuice 1 stk mango 12 stk marshmallows 4 stk grillspyd Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r formkakeskivende i 2 x 2 cm biter og pensle dem med appelsinjuice. 2. Skrell og del mangoen i 2 x 2 cm biter. Tre formkake, mango og marshmallows p\u00e5 grillspyd. 3. Legg spydene p\u00e5 grillen i 5 minutter til de er lune og har f\u00e5tt litt farge. Snu dem rundt av og til. Tips: Det er lurt \u00e5 legge trepinnene i vann p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 unng\u00e5 at de begynner \u00e5 brenne. Alle oppskrifter og bilder fra Matprat.no Felles gleder \u00c9n ting kan vi ikke glemme. Vi kan v\u00e6re b\u00e5de velkledd og mette, men hva er vel mer typisk sommer enn lek og moro? Glade barn, vann og gr\u00f8nske. Hos Extra Leker er det barna som er i fokus. Morsomme uteaktiviteter er en av barnas st\u00f8rste gleder p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret, og utvalget av uteleker er stort i Home\\&Cottage Kid Auberginesalat Ingredienser: 1 stk stor aubergine 1 stk liten r\u00f8dl\u00f8k 2 stk tomat 3 ss hakket bladpersille 2 b\u00e5ter hvitl\u00f8k 1 stk sitron 1 \u00bd dl olivenolje \u00bd ts salt \u00bc ts pepper Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r auberginen i to p\u00e5 langs og str\u00f8 p\u00e5 salt og la dette st\u00e5 5 minutter. Fuktighet og bitterstoffer trekkes ut p\u00e5 denne m\u00e5ten. T\u00f8rk vekk med papir. 2. Sm\u00f8r snittflaten p\u00e5 auberginen med litt olje og grill med snittflaten ned i minutter. Auberginen skal bli god og myk og skikkelig svidd. 3. Finkutt tomatene og r\u00f8dl\u00f8ken og bland dette i en bolle med persille, sitronsaft og olivenolje. 4. Skrap ut kj\u00f8ttet p\u00e5 auber ginen og finkutt dette og ha det i bollen. Bland alt og smak til med salt og pepper. Grillspyd med svinefilet, fersken og purre Ingredienser: 800 g indrefilet av svin (gjerne marinert) 4 stk fersken 1 stk purre 100 g hakkede hasseln\u00f8tter \u00bd ts salt \u00bc ts pepper Slik gj\u00f8r du: 1. Skj\u00e6r kj\u00f8ttet i 2 x 2 cm. Ha p\u00e5 salt og pepper hvis du ikke har valgt marinert kj\u00f8tt. Du kan ogs\u00e5 marinere kj\u00f8ttet selv. 2. Del fersken og purre i like store biter som kj\u00f8ttet. 3. Tre p\u00e5 grillspydene med lagvis kj\u00f8tt, fersken og purre 3 4 biter av hver p\u00e5 hvert spyd. Har du mer r\u00e5varer igjen, s\u00e5 lag flere spyd\\! Bruker du grillspyd av tre b\u00f8r disse ligge litt i vann f\u00f8rst slik at de ikke s\u00e5 lett blir svidd. 4. Grill spydene p\u00e5 sterk varme i 3 4 minutter. Server med en utrolig god og lettlaget b\u00f8nnesalat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c279e4f-958e-44fb-862f-16ead4769ccc"}
{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2015/11/takk-for-samarbeidet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00232-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:56Z", "text": "Petter V\u00e5gan\nPetter V\u00e5gan\n\nNovember 11, 2015\n\n# Takk for samarbeidet\\!\n\nPetter V\u00e5gan\n\nNovember 11, 2015\n\n\n\n*Trondheim Jazzfestival er str\u00e5lende forn\u00f8yd med engasjementet til alle fra Studentersamfundet i Trondhjem i fbm \"gjenoppstandelsen\" av JazzMazz.\u00a0*\n\n*Samfundet tok kontakt og \u00f8nsket mer jazz p\u00e5 huset. Det f\u00f8lte vi var veldig riktig, siden Samfundet er det viktigste \"jazzhuset\" i Trondheims historie.\u00a0De \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 bruke v\u00e5rt gamle navn JazzMazz. Det var selvsagt ok. JazzMazz startet med et smell i november 1980, med Art Blakey & The Jazz Messengers som headliner. Over 1700 publikummere fant veien den gangen.*\n\n*De \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 arrangere et \"Festm\u00f8te\" sist l\u00f8rdag, med Trondheimsjazzen som tema. Stas\\!\u00a0*\n\n*Hjertelig til alle de flotte folkene p\u00e5\u00a0*Studentersamfundet i Trondhjem*: Fabian, Niklas, \u00d8yvind, Nicholas og mange flere: TUSEN TAKK\\!\u00a0*\n\n*La oss jobbe sammen for \u00e5 f\u00e5 til ei permanent \u00e5rlig JazzMazz-helg som det lukter svidd av\\!*\n\n*Link:\u00a0*http://foto.samfundet.no\n\n*Ernst Wiggo Sandbakk* *Daglig leder*\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61deb65c-76da-4fb1-999c-55738a1190d1"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/spitsbergen-ny-%C3%85lesund-skiekspedisjon-hurtigruten-svalbard/21329/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:26Z", "text": "Et skieventyr i et av Spitsbergens mest spektaku\u00e6re brelandskap mellom Isfjorden og Kongsfjorden\\! Midnattssolen gir oss frihet til \u00e5 utnytte hele d\u00f8gnet.\n\nUnder\u00a0\u00e5pen himmel\\!  \nUtstyret har vi med oss\u00a0i ryggsekker og i pulker. Nettene tilbringer vi i vintertelt satt opp p\u00e5 breen.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232c38b0-9d9c-436d-bf1b-d94edef3463d"}
{"url": "http://www.rytter.no/nryf/ryttertinget/innkalling-til-ryttertinget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:39Z", "text": "## Innkalling\n\n**Til rytterkretser, klubber og tillitsvalgte**\n\n# **INNKALLING TIL RYTTERTINGET 2017**\n\n**N\u00e5r:** S\u00f8ndag 02.april 2017, kl 09.00  \n**Hvor:** Thon Hotel Arena, Lillestr\u00f8m\n\nNRYFs styre innkaller med dette til Ryttertinget 2017 iht. NRYFs lov\n\n**Representasjon med stemmerett (\u00a715)**\n\n1.  P\u00e5 Ryttertinget m\u00f8ter med stemmerett:\n    1.  Norges Rytterforbunds styre (FS).\n    2.  Representanter for klubber etter f\u00f8lgende skala:  \n        For klubber t.o.m. 100 medlemmer \u2013 **1 representant**  \n        For klubber fra 101 t.o.m. 300 medlemmer \u2013 **2 representanter**  \n        For klubber med over 300 medlemmer \u2013 **3 representanter**, som er det h\u00f8yeste antall representanter en klubb kan ha\n    3.  1 representant for hver rytterkrets/-region.\n2.  Representantene m\u00e5 v\u00e6re valgt p\u00e5 ordin\u00e6rt eller ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te/ting, eller oppnevnt av styret etter fullmakt.\n\n**\u00a76 NRYFs lov \u2013 Kj\u00f8nnsfordeling**\n\nVed valg av representanter skal det ihht NIFs lov \u00a7 2-4 velges representanter fra begge kj\u00f8nn.\n\n1.  Ved valg/oppnevning av representanter til ting, samt medlemmer til styre, r\u00e5d og utvalg mv. i Rytterforbundet, skal det velges personer fra begge kj\u00f8nn.\n2.  Sammensetningen skal v\u00e6re forholdsmessig i forhold til kj\u00f8nnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal v\u00e6re minst to personer fra hvert kj\u00f8nn der det velges eller oppnevnes mer enn 3 personer. ***Der det velges eller oppnevnes 3 personer eller f\u00e6rre skal begge kj\u00f8nn v\u00e6re representert***. Denne bestemmelsen er absolutt.\n\n**Reisefordeling  \n**Reiseutgiftsfordeling benyttes. Eget skjema (vedlagt) m\u00e5 fylles ut og leveres p\u00e5 Ryttertinget 02. april.\n\n**Representasjon uten stemmerett (\u00a715)  \n**(4) Videre m\u00f8ter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalget/komiteens arbeidsomr\u00e5de:\n\n1.  Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra \u00e5 m\u00f8te.\n2.  Kontrollkomiteens medlemmer\n3.  Valgkomiteens medlemmer\n4.  Revisor\n5.  Dersom det er valgt lovutvalg, kan samtlige medlemmer m\u00f8te med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets arbeidsomr\u00e5de p\u00e5 tinget.\n\n**Frister**\n\n  - **S\u00f8ndag 19. februar:** Frist for ***p\u00e5melding***. P\u00e5meldingen er bindende, evt. navneendring kan foretas i ettertid. P\u00e5meldingsskjemaet er tilgjengelig fra 26. januar.\n  - **S\u00f8ndag 05. mars: *Innsendelse*** av forslag (med begrunnelse) om saker som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 Ryttertinget. Disse sendes til firstname.lastname@example.org merket \u00abForslag til saker Ryttertinget 2017\u00bb.\n  - **S\u00f8ndag 12. mars:** ***Betalingsfrist*** for deltakelse\n  - **Mandag 13. mars: *Fullmaktsskjema*** m\u00e5 v\u00e6re fylt ut og sendt NRYF\n\nSe http://www.rytter.no/ryttertinget for mer informasjon.\n\n**Saksliste / \u00c5rsberetning**\n\nSaksliste og \u00c5rsberetning for Ryttertinget vil bli sendt ut via e-post til p\u00e5meldte senest to uker f\u00f8r tinget. \u00c5rsberetning med saksliste vil ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 v\u00e5re nettsider www.rytter.no/ryttertinget to uker f\u00f8r tinget.\n\nVi h\u00e5per \u00e5 se deg p\u00e5 NRYFs \u00c5rskonferanse og Rytterting 2017.\n\nMed vennlig hilsen\n\nNORGES RYTTERFORBUND  \nStian \u00d8gl\u00e6nd  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5875ab32-473c-474b-8e4d-fe27d5cd18be"}
{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/kjott/grillede-lammeskiver-med-gresk-vri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:38Z", "text": "# Grillede lammeskiver med gresk vri\n\nHerlige lammeskiver med hjemmelaget tzatziki til. Med riktig gresk tilbeh\u00f8r, som agurk, oliven og urter, blir m\u00e5ltidet en fest.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n# Lammel\u00e5r:\n\n|       |                       |\n| ----- | --------------------- |\n| 800 g | lammel\u00e5r, i skiver    |\n| 1 ts  | salt                  |\n| \u00bd ts  | nykvernet pepper      |\n| 2 ts  | t\u00f8rket oreganokrydder |\n\n# tzatziki:\n\n|       |                       |\n| ----- | --------------------- |\n| 1 stk | slangeagurk           |\n| 2 stk | hvitl\u00f8ksfedd          |\n| 3 dl  | gresk yoghurt         |\n| \u00bd ts  | salt                  |\n| \u00bc ts  | hvit nykvernet pepper |\n\n# Gresk salat:\n\n|        |             |\n| ------ | ----------- |\n| 4 stk  | tomater     |\n| \u00bd stk  | r\u00f8dl\u00f8k      |\n| 1 stk  | slangeagurk |\n| 20 stk | oliven      |\n| \u00bd dl   | basilikum   |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1.  Krydre l\u00e5rskivene med salt, pepper og oregano og grill dem raskt p\u00e5 sterk varme i ca. 2 minutter p\u00e5 hver side. Legg dem over p\u00e5 aluminiumsfolie p\u00e5 grillen, legg p\u00e5 lokket og la dem ettersteke i 3\u20134 minutter, eller til kj\u00f8ttet er passe stekt.\n2.  Har du grillpanne og v\u00e6ret ikke tillater utegrilling, kan du steke l\u00e5rskivene innend\u00f8rs i pannen.\n3.  Riv agurk grovt p\u00e5 et rivjern. Ha den revne agurken i et kaffefilter eller en sil, og la vannet renne av i ca. 15 minutter.\n4.  Finhakk hvitl\u00f8k og bland med yoghurt og agurk. Smak til med salt og pepper. Tzatzikien blir best hvis den f\u00e5r st\u00e5 1 time i kj\u00f8leskapet og trekke f\u00f8r servering.\n5.  Kutt og bland tomat, r\u00f8dl\u00f8k og agurk i en bolle. Ha p\u00e5 oliven og str\u00f8 over fersk basilikum.\n\n# Tips:\n\nServer med tzatziki eller TINE Lett Cr\u00e8me Fra\u00eeche med solt\u00f8rket tomat og oliven, gresk salat og br\u00f8d til.\n\n# Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c9a80ca-ae47-4ede-acfa-5b4326cdec8d"}
{"url": "http://denforsvunnebygda.net/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:41Z", "text": "Velkommen til min hjemmeside.  \n  \nIvar Konrad Svendsen heter jeg, og jeg ble f\u00f8dt p\u00e5 Alfheim p\u00e5 Ytre Hernes en h\u00f8stdag i 1940. Det var foresten det \u00e5ret at krigsmakten begynnte \u00e5 gjennomhulle alle haugan p\u00e5 Hernes. For mange av den yngre generasjon er jo dette et ukjent sted, og jeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om mitt f\u00f8dested fra barn og barnebarn.  \nOg n\u00e5 begynner jeg vel \u00e5 bli blandt de siste gjenlevende fra Hernes, og har derfor et opprikig \u00f8nske om at bygda ikke m\u00e5 bli glemt. N\u00e5 er vi s\u00e5 heldige av vi har noen fantastiske bygdeb\u00f8ker, og som tar for seg hele historien fra oldtid og opp til den tid da bygda forsvant. Derfor har jeg lyst til \u00e5 fortelle litt om bygdas siste leve\u00e5r, og grunnen til at den forsvant. Kansje Web\\`en er den riktige plassen \u00e5 fortelle om dette p\u00e5, hvis en \u00f8nsker \u00e5 treffe den yngre generasjon. Bygdeb\u00f8ker er vel noe som spesielt intresserte, slektsforskere og vi pensjonister fordyper oss i.  \n  \n  \n\u00c5rene har g\u00e5tt og den eldre generasjon begynner \u00e5 d\u00f8 ut, det kan derfor v\u00e6re  \nvanskelig \u00e5 finne bilder fra noen av g\u00e5rdene. Derfor har jeg valgt \u00e5 legge ut  \nsiden noe uferdig, i h\u00e5p om at noen kan bidra med bilder og info om g\u00e5rdene.  \nAlle som bidrar med bilder og annet, vil bli \u00e5 finne p\u00e5 KILDE siden.  \n  \nMin far d\u00f8de 9.mai 2013.  \nDet var hans \u00f8nske at denne siden fortsatt skulle v\u00e6re levende, og at folk som har bilder og andre opplysninger kan ta kontakt, slik at dette kan legges ut her.  \nTa gjerne kontakt med meg, Linda Svendsen pr. telefon, 916 47 407 eller p\u00e5 e-post email@example.com  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb586f26-2d49-4c26-b05b-8d32ca3ff108"}
{"url": "http://fritanke.no/reportasje/bioteknologi-for-bermen/19.8563", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:18Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nFUGE, ett av Forskningsr\u00e5dets store forskningsprogrammer, feiret i g\u00e5r ti\u00e5rsdagen med en debatt. Debatten var en del av arrangementet Vitenskap i hverdagen. Fra venstre: Dag Undlien, Tone T\u00f8njum, Kyrre Lekve, Kjersti L\u00f8ken Stavrum og J\u00f8rgen Skavlan. FOTO: Frida Sebina Skatvik\n\n## Bioteknologi for bermen\n\nI g\u00e5r kveld m\u00f8ttes Harald Eia, J\u00f8rgen Skavlan, Kjersti L\u00f8ken Stavrum m.fl. til debatt om bioteknologi.\n\nTekst:  \nFrida Sebina Skatvik\n\nPublisert:  \n20.05.2011 kl 14:49\n\nDet er ti \u00e5r siden kartleggingen av det menneskelige genom begynte. Og ni \u00e5r er g\u00e5tt siden ett av Forskningsr\u00e5dets store satsningsomr\u00e5der, bioteknologisatsingen FUGE (FUnksjonell Genomforskning), ble opprettet. N\u00e5 g\u00e5r prosjektsatsningen, som til sammen har kostet staten 1,6 milliarder kroner, mot slutten, og Forskningsr\u00e5det har bestemt seg for \u00e5 formidle bredt. Hvor langt er forskningen kommet \u2013 og hva gjenst\u00e5r? Under overskriften Vitenskap i hverdagen m\u00f8tes vitebegj\u00e6rlige i alle aldre p\u00e5 DogA for \u00e5pent seminar og debatt.\n\n### \u2013 V\u00e5g \u00e5 stille de dumme sp\u00f8rsm\u00e5lene\n\nKveldens konferansier, Harald Eia, mener det er viktig \u00e5 stille de dumme sp\u00f8rsm\u00e5lene.  \n  \n\u2013 Hvis man lurer p\u00e5 noe, er det garantert noen som gj\u00f8r det samme, og da er det kanskje noe i det. Forskere trenger dumme og naive sp\u00f8rsm\u00e5l utenfra, sa han.  \n  \nDa han selv presenterte habile forskningsresultater til det norske forskningsmilj\u00f8et i tv-serien Hjernevask, ble de kontr\u00e6re funnene \u2013 som at homofile menn er d\u00e5rligere til \u00e5 lese kart enn heterofile, og at man kan v\u00e6re genetisk predisponert for tv-titting eller \u00e5 bli tilbudt heroin \u2013 ofte m\u00f8tt med latter. Hvorfor er det slik? ville Eia vite.  \n  \n\u2013 Om FrP hadde f\u00e5tt statistikk som talte for at innvandring er en ressurs, eller om SV hadde f\u00e5tt vite at privatisering er kjempepositivt, ville de ikke likt dette. Vi tror p\u00e5 det vi vil tro p\u00e5. Om jeg, som er skeptisk til alternativ medisin, ble presentert forskningsresultater som viste at det faktisk hjelper, hadde jeg blitt sur. Jeg ville antagelig ment det var noe galt med forskningen, slo kjendiskomikeren fast.  \n  \n\u2013 Men forskere er ansatt for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for nye funn, presiserte han.\n\n### Utfordringer med gensekvensering\n\nS\u00e5 var det dags for Forskningsr\u00e5dets resultater. Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Ullev\u00e5l universitetssykehus, presenterer sine funn om bioteknologi, s\u00e5kalt gensekvensering.  \n  \nUndlien illustrerte hvordan studiet av DNA-molekylet har gjennomg\u00e5tt en revolusjon de ti siste \u00e5rene, og hvordan man etterhvert kan omsette denne kunnskapen til medisinsk praksis. Istedet for grove kategoriseringer av pasienter, slik helsevesenet opererer i dag, \u00e5pner gensekvensering for en genetisk spesialtilpasset medisinering, uten bivirkninger, mente han.  \n  \nVidere delte Anne-Lise B\u00f8rresen-Dale, professor i kreftbiologi ved Radiumhospitalet, de nyeste funn innen brystkreftforskningen. Du trodde kanskje brystkreft var \u00e9n type kreft?  \n  \n\u2013 Det finnes minst 15 undergrupper. Alle svulstene trenger ulik behandlingsstrategi. Vi er enn\u00e5 ikke kommet lenger enn til krabbestadiet, sa B\u00f8rresen-Dale.  \n  \nTone T\u00f8njum, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Oslo, snakket om skader og vedlikehold av hjernen. Ogs\u00e5 T\u00f8njum tror fremtiden vil bringe en mer spesialtilpasset diagnostikk, slik at ogs\u00e5 behandlingstilbudet vil bli bedre.  \n  \nFinnes det etiske betenkeligheter ved skreddersydd medisin?\n\n### Kan vi stoppe utviklingen?\n\nHva vil vi vite \u2013 og hva vil vi ikke vite? Det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let i kveldens debatt.  \n  \n\u2013 Med skreddersydd medisin st\u00e5r vi overfor en revolusjon innen medisin, men vi st\u00e5r ogs\u00e5 overfor nye dilemmaer. For eksempel problemstillinger rundt om vi vil ha v\u00e5rt eget genom sekvensert. Kan det rett og slett bli for mye viten? spurte innleder Bj\u00f8rn Vassnes, journalist og kveldens ordstyrer.  \n  \n\u2013 Folk er sykt opptatt av helse, sa panelets \u00abfolkelige r\u00f8st\u00bb, A-magasinets redakt\u00f8r Kjersti L\u00f8ken Stavrum. Hun trakk fram tabloidavisenes fokus p\u00e5 fl\u00e5tt som et eksempel.  \n  \n\u2013 Folk er opptatt av hva de b\u00f8r bekymre seg for, og hva man kan sk\u00e5ne seg mot. Samtidig er det s\u00e5nn at vi vet mye om hva vi kan gj\u00f8re for helsen v\u00e5r, men vi gj\u00f8r det ikke. Gjennom genforskningen blir vi presentert for kunnskap vi overhodet ikke er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere. Samtidig kommer vi dypt og inderlig til \u00e5 \u00f8nske denne informasjonen. Siden det brukes skattepenger til denne typen forskning, skapes det naturlig nok forventninger om hva denne forskningen kan brukes til, sa L\u00f8ken Stavrum.\n\n### Hva vil vi vite?\n\nAllmennlege J\u00f8rgen Skavlan sa seg enig i nordmenns overdimensjonerte helsefokus.  \n  \n\u2013 Vi har et samfunn som er gjennommedikalisert og terapifokusert. Vi m\u00e5 tenke p\u00e5 hvordan samfunnet kan h\u00e5ndtere denne kunnskapen, sa Skavlan.  \n  \n\u2013 Jeg fornemmer en forventning til helsevesenet som vi overhodet ikke er i stand til \u00e5 m\u00f8te. Helsevesenet kommer til \u00e5 m\u00f8te mange kreftpasienter som om ikke f\u00f8ler seg feilbehandlet, men underbehandlet, sa L\u00f8ken Stavrum.  \n  \n\u2013 Vi m\u00e5 ha en edruelighet knyttet til at det blir billigere \u00e5 bruke genteknologi, sa Sissel Rogne, direkt\u00f8r i Bioteknologinemda.  \n  \nHun la til at teknologien har gjort det billigere \u00e5 benytte seg av gensekvensering. Idag koster det 20.000, og det er ikke lenge til sykehusene vil ta i bruk dette. Vi kommer til \u00e5 f\u00e5 et overforbruk av denne type gentesting, og da sitter vi igjen med mye genetisk kunnskap som er mulig \u00e5 sortere.  \n  \n\u2013 I USA finnes det anbefalinger om \u00e5 ta gentest f\u00f8r man begynner p\u00e5 visse typer medikamenter, og det tror jeg ogs\u00e5 kommer til Norge etter hvert, p\u00e5pekte Undlien.  \n  \nHan sammenlignet gensekvenseringsteknologien \u2013 teknologi for s\u00e5kalt skreddersydd medisin \u2013 med internett. Folk var skeptiske i starten, f\u00f8r det revolusjonerte m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5.  \n  \n\u2013 Vi kan velge en kinesisk tiln\u00e6rming, og si at dette er skummelt stenge av deler av det. Men jeg tror det bare er \u00e9n l\u00f8sning: Befolkning m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 velge dette selv, mente Undlien.  \n  \n\u2013 Gentesting vil f\u00f8re til mindre feilmedisinering, i mange tilfeller vil det avgj\u00f8re forskjellen mellom liv og d\u00f8d. Men jeg er opptatt av de etiske betenkelighetene. Genetisk informasjon kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 utelukke folk fra helsetjenester og misbrukes av forsikringsselskaper, mener statssekret\u00e6r i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve (SV).  \n  \n\u2013 Samfunnets oppgave blir \u00e5 sikre mot genetisk diskriminering, mente han.\n\n### Opptatthet av helse f\u00f8rer til ulykke\n\nL\u00f8ken Stavrum mente at det er bedre \u00e5 fokusere p\u00e5 det positive:  \n  \n\u2013 Det snakkes ofte om farene ved et sorteringssamfunn. Men med selvbestemt abort har vi per definisjon et sorteringssamfunn fra f\u00f8r. Vi m\u00e5 huske at sekvenseringsteknologi ikke bare vil sortere folk ut, men ogs\u00e5 inn. Vi sorterer inn i den forstand at vi gir folk tilbud om bedre helse, bedre behandling og bedre oppf\u00f8lging, sa hun.  \n  \nSkavlan, som med sin intellektuelle orientering er en lege av den gamle skolen, vil p\u00e5 sin side avslutte med noen p\u00e5minnende ord fra Platon:  \n  \n\u2013 \u00abDet st\u00f8rste hinder for et lykkelig liv er \u00e5 v\u00e6re opptatt av helse\u00bb.  \n  \n\u2013 Vi har ikke kommet fram til noen svar i l\u00f8pet av kvelden, men med dette har diskusjonen begynt, oppsummerte Vassnes.\n\n## Siste nytt i Reportasje\n\n\n\n## Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn f\u00f8r\n\n## ... og da blir det br\u00e5k\n\nREPORTASJE: \u2013 Religion \u2013 i alle fall religi\u00f8s kulturarv og tradisjon \u2013 blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.\n\n\n\n## Reportasje fra humanistbevegelsen p\u00e5 Island:\n\n## \u2013 Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket\n\nP\u00e5 Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men p\u00e5 \u00f8ya finner vi ogs\u00e5 Sidmennt - Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon.\n\n\n\n## En blasfemiker i Oslo r\u00e5dhus\n\nKhamshajiny Gunaratnam er ateist med sosialdemokratiet som livssyn og historiens yngste varaordf\u00f8rer i Oslo.\n\n\u00a0\n\n\n## \u00abBarn av djevelen\u00bb\n\nMartin Luther har v\u00e6rt mye brukt i antisemittisk argumentasjon. Men hva mente Luther egentlig om j\u00f8dene?\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 3:\n\n## \u2013 Venstre er nesten overtydelig p\u00e5 \u00e5 skille stat og kirke\n\n\u2013 Venstre er ikke alltid like prinsippfaste i praksis, men i forslaget til partiprogram er det lite \u00e5 trekke for, sier Lars-Petter Helgestad.\n\n\n\n## Ingen vet egentlig hva \u00abfolkekirke\u00bb betyr\n\nHeller ikke en av landets mest skarpskodde jusprofessorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee182f5d-151c-4cad-8f14-66175251f382"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g274887-d3536013-Reviews-A_Presto-Budapest_Central_Hungary.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:01:31Z", "text": "  1 nyttig stemme \n\n\"Rett sted n\u00e5r man trenger en kjap matbit\"\n\n   Anmeldt 2 januar 2015 \n\nA Presto ligner mer p\u00e5 et gatekj\u00f8kken enn en restaurant. Pizzaen var god, men skilte seg ikke ut i smaken. Pastaen kom litt for fort, fikk en liten mistanke om at den var kokt p\u00e5 forh\u00e5nd og bare varmet opp... Men i hvert fall verdt pengene\\! Maten var nemlig kjempebililg og ikke s\u00e5 verst.\n\n  Takk, Anna R\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a69f685c-048a-4d9e-ab8b-bd958becdb38"}
{"url": "http://spaniaposten.no/benidorm/aqualandia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:35Z", "text": "# Aqualandia, vannparken i Benidorm\n\nAqualandia i Benidorm er verdt et bes\u00f8k n\u00e5r det er skikkelig varmt.  \nVannparken Aqualandia ligger vegg - i- vegg med sj\u00f8dyrparken Mundomar i Benidorm. I Aqualandia finner du en rekke ulike vannaktiviteter, alt fra det mest spektakul\u00e6re som Kamizake, til mer moderate aktiviteter som passer for de aller yngste.\n\nMan, 2009-06-08 15:20\n\n## Av:\n\nRedaksjonen\n\nAqualandia i Benidorm er verdt et bes\u00f8k n\u00e5r det er skikkelig varmt.  \nVannparken Aqualandia ligger vegg - i- vegg med sj\u00f8dyrparken Mundomar i Benidorm. I Aqualandia finner du en rekke ulike vannaktiviteter, alt fra det mest spektakul\u00e6re som Kamizake, til mer moderate aktiviteter som passer for de aller yngste.\n\nEn dag i Aqualandia p\u00e5 den varmeste tiden av \u00e5ret er behagelig b\u00e5de for liten og stor. De hete sommerm\u00e5nedene er naturlig nok h\u00f8ysesong, og det er greit \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 lange k\u00f8er. Det finnes imidlertid omr\u00e5der med solsenger og restauranter hvor det g\u00e5r an \u00e5 sl\u00e5 i hjel noe tid mellom slagene i vannet.\n\nPriser\n\nVoksne 25 euro\n\nBarn 18 euro\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7aa487c-9c47-4c95-be72-8cd574763f97"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Mitt-siste-amerikabrev-2871b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:13Z", "text": "# Mitt siste amerikabrev\n\nJeg var innom dere i g\u00e5r den 5. desember for \u00e5 sende mitt \u00e5rlige julebrev til Canada. Brevet, en A4-konvolutt, inneholdt en brosjyre fra Askviks B\u00e5tbyggeri, et Scandinavian Flight-magazine fra august, et par avisartikler fra BT, fire klistremerker, noen bilder av familiemedlemmer tatt 17.mai i Bergen, samt et lite julebrev. Deres forlangende for porto var Nok. 150,- \\!\n\n 7. des. 2001 06:00 \n\nEn lett r\u00f8dmende postfunksjon\u00e6r m\u00e5tte brydd erkjenne at dette var korrekt porto.\n\nSamtidig bemerket hun at det var siste frist for julepost til Canada. Da jeg spurte om det innebar en garanti om at brevet ville komme frem innen 24. desember m\u00e5tte hun brydd innr\u00f8mme at den 24.12. kun var \u00abveiledende\u00bb. Hvis jeg ringer mine kanadiske venner i romjulen og f\u00e5r vite at brevet ikke har ankommet f\u00e5r jeg da tilbake hele eller deler av portoen p\u00e5 kr 150,\u2014 ? Enda mer brydd m\u00e5tte hun igjen beklage at s\u00e5 nok ikke var tilfelle.\n\nI 30 \u00e5r har jeg sendt en liten julehilsen til Canada. De f\u00f8rste \u00e5rene i form av pakker inneholdende gaver. Etterhvert ble dette for dyrt til at det ble noen s\u00e6rlig tradisjon.\n\nPakken ble mindre \u00e5r for \u00e5r, de siste \u00e5rene har det heller blitt et velfylt julebrev. Aldri noe dyrt, men noen blader, brosjyrer, og avisartikler samlet gjennom \u00e5ret.\n\nN\u00e5 er det slutt \\! Neste \u00e5r blir det julebrev pr. e-mail . Den tradisjonelle telefonsamtalen natt til 2. juledag vil vi fortsette med, den blir jo bare billigere og billigere (og lenger) for hvert \u00e5r som g\u00e5r.\n\nS\u00e5 \u00abkj\u00e6re\u00bb Posten - mitt desidert siste ordin\u00e6re Amerika-brev er herved sendt \\!\n\nARVID SAMUELSSON, FJELL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee47d858-d9ee-4d89-9b4d-b3cb9607e7a2"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Luebeck-Hotel-zur-alten-Stadtmauer.122548.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:04Z", "text": "    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    8.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **80%**.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    8.3 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.8 \"**98%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.2 \"**92%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n  - Rom\n    \n    7.3 \"Rommene er fine.\"\n    \n    7.5 \"**75%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    9.7 \"**97%** mente utsikten var fin.\"\n    \n    7.7 \"**77%** likte m\u00f8blene.\"\n    \n    8.2 \"Godt vedlikeholdt, if\u00f8lge **82%**.\"\n\n    6.5 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n\n    vurdering fra \n    Spennende og godt utvalg til frokost. Hyggelig betjening. Flott, behagelig og stille beliggenhet. P\u00e5 samme tid sentralt. God parkering. 34 grader i L\u00fcbeck krever luftavkj\u00f8ling hvilket hotellet ikke hadde. Men de var raus nok til utl\u00e5n av vifte.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Beliggenheten var utmerket. Rommet var stort og fint. Bra frokost. Trang resepsjon og trapp.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hyggelig og hjelpsom betjening. Fin beliggenhet ved kanalen.\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Fantastisk beliggenhet, sjarmerende hotell, hyggelig pesonale Det kunne gjerne v\u00e6rt en vifte p\u00e5 rommet p\u00e5 sommervarme dager\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Spennende og godt utvalg til frokost. Hyggelig betjening. Flott, behagelig og stille beliggenhet. P\u00e5 samme tid sentralt. God parkering. 34 grader i L\u00fcbeck krever luftavkj\u00f8ling hvilket hotellet ikke hadde. Men de var raus nok til utl\u00e5n av vifte.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Beliggenheten var utmerket. Rommet var stort og fint. Bra frokost. Trang resepsjon og trapp.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "afc8b817-4ab9-4632-adb1-fc1e66ad503d"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/mc/article441069.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:02Z", "text": "# TURTIPS MC:\n\n## \u00c5mot - Eggedal - Bromma\n\n### Vakre bygder, kultur, trange daler, h\u00f8yfjell og fantastisk utsyn.\n\n  - \n    \n    P\u00e5 det h\u00f8yeste g\u00e5r denne rute i ca. 960 meter h\u00f8yde og gir en smak av h\u00f8yfjell.\n\n  - \n    Haugfoss er verdt en stopp, og du har gangavstand til Blaafarvev\u00e6rket.\n\n  - \n    \n  - \n    \n    Kj\u00f8rer du over Haglebu p\u00e5 ettersommeren kan de l\u00f8nne seg \u00e5 ha med et lite b\u00e6rspann. Spesielt p\u00e5 nordsiden, ned mot Bromma, bruker det \u00e5 v\u00e6re mye og fin tytteb\u00e6r.\n\n  - \n    \n    I svingene ned mot Bromma f\u00e5r du nydelig utsikt over Hallingdalen.\n\n  - \n    \n    Hvis du kj\u00f8rer turen gjennom Eggedal nordover, kan en avstikker til Bj\u00f8rneparken i Fl\u00e5 kanbefales som fin avslutning.\n\n  - \n  - \n  - \n\nKjell-Magne Aalbergsj\u00f8,\n\n**Foto: Kjell Magne Aalbergsj\u00f8**,\n\nOppdatert 15.4.09\n\nPublisert 27.3.09\n\nHvor: Buskerud fylke. Modum, Sigdal, Fl\u00e5 og Nes kommuner. 96 km.\n\nVei 287 og mellom \u00c5mot og Bromma.\n\nDette er en rute som lett kan gj\u00f8res til en rundtur hvis du har utgangspunkt fra sentrale \u00d8stlandet.\n\nKommer du s\u00f8rfra starter du i \u00c5mot (p\u00e5 Rv. 35 mellom Hokksund og H\u00f8nefoss).\n\nHar du utgangspunkt nordfra tar du av fra Rv. 7 ved Bromma og starter straks p\u00e5 stigningen opp til fjellet. Rutens h\u00f8yeste punkt er p\u00e5 ca. 960 meter og nord for Haglebu.\n\nVi starter s\u00f8rfra og tar inn p\u00e5 vei 287 mot Sigdal i \u00c5mot sentrum. Idet vi kj\u00f8rer ned mot Drammenselva kj\u00f8rer du gjennom en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende korketrekkerne. Vi er s\u00e5 vidt ute av tettbebyggelsen n\u00e5r Blaafarvev\u00e6rket dukker opp p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd. De som er en smule interessert i kunst og kultur b\u00f8r ta en rast her. Vanligvis er det flere utstillinger i l\u00f8pet av sommerhalv\u00e5ret. Vi kan enten stoppe ved selve Blaafarvev\u00e6rket eller kj\u00f8re opp til Haugfoss og ta en vaffel med nyr\u00f8rt jordb\u00e6rsyltet\u00f8y og r\u00f8mme f\u00f8r vi spaserer langs fossen ned til Blaafarvev\u00e6rket.\n\nTuren videre en nytelse med varierte veier. Dele av strekningen opp til Prestfoss er oppgradert og har meget god standard, andre deler b\u00e6rer tydelig preg av forfall og en b\u00f8r ikke legge til med f\u00e5r hvasse nedbrekk hvis en ikke er sikker p\u00e5 veistandarden rundt svingen.\n\n#### I Th. Kittelsens rike\n\nVed Soneren ligger Th. Kittelsens hjem og et stopp her er det ikke vanskelig \u00e5 forsvare. I Eggedal kan vi ta en velfortjent pause p\u00e5 Borgerstua, men vi har ogs\u00e5 mulighet for en rast med servering p\u00e5 Haglebu.\n\nTuren over fjellet byr ikke p\u00e5 den mest spektakul\u00e6re utsikten, men for den som ikke har det for travelt p\u00e5 vei ned mot Bromma og Hallingdal er det flere utsiktspunkt med fantastisk utsyn over Hallingdalen. Hvis du vil nyte fjellenaturen kan en avstikker innover til Buvasslia og Imlane (bomvei, grus) anbefales. Her har du rimelig gangavstand til Hallingnatten (1315 m.o.h.).\n\nOBS\\! Strekningen Eggedal - Bromma g\u00e5r gjennom beiteomr\u00e5de for sau og storfe, v\u00e6r derfor litt ekstra oppmerksom b\u00e5de i forhold til dyr og deres etterlatenskaper.\n\n**Avstikker til Fl\u00e5**\n\nEr du lysten p\u00e5 flere kilometer og opplevelser kan du ta turen ned til Fl\u00e5 og Vassfaret Bj\u00f8rnepark. Eller du kan vurdere en rundtur via ruten Nesbyen - R\u00f8dberg og ned Numedal.\n\n**Nyttige lenker:**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nTekst: Jon Asgeir Lystad\n\n#### Vi tar ikke munnen for full n\u00e5r vi hevder at dette er \u00e5rets r\u00e5skinn\n\nDette er \u00e5rets r\u00e5este sykler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f32886d4-4f0d-4b01-a1ff-3751b1101f96"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kingdom_Hearts:_Chain_of_Memories", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:42Z", "text": "***Kingdom Hearts: Chain of Memories*** (\u30ad\u30f3\u30b0\u30c0\u30e0\u30cf\u30fc\u30c4 \u30c1\u30a7\u30a4\u30f3\u30aa\u30d6\u30e1\u30e2\u30ea\u30fc\u30ba, *Kingudamu H\u0101tsu Chein obu Memor\u012bzu*) er et action-rollespill utviklet av Square Enix og Jupiter og utgitt av Square Enix i 2004 til Game Boy Advance. Spillet er et mellomledd mellom de to mektigere PlayStation 2-spillene i *Kingdom Hearts*-serien. Det er et av de f\u00f8rste spillene som inkorporerte full motion video (FMV).^(\\[1\\]) En oppgradert versjon av spillet kalt *Kingdom Hearts Re: Chain of Memories* ble gitt ut til PlayStation 2 i Japan sammen med *Kingdom Hearts II Final Mix* i 2007.\n\n*Chain of Memories* er er direkte oppf\u00f8lger til *Kingdom Hearts*, og spillets slutt foreg\u00e5r omtrent et \u00e5r f\u00f8r *Kingdom Hearts II*.^(\\[2\\]) Handlingen f\u00f8lger hovedfiguren til det f\u00f8rste spillet, Sora, som utforsker et mystisk slott mens han leter etter vennene sine. Mens han g\u00e5r h\u00f8yere opp i slottet, utforsker hans venn og rival, Riku, kjellerniv\u00e5ene og kjemper mot sine personlige demoner. Spillet introduserte nye figurer og handlingsmomenter som ytterligere utvidet universet i *Kingdom Hearts* og etablerte innledningen til *Kingdom Hearts II*. Det introduserte ogs\u00e5 et nytt kortbasert kampsystem.\n\nSelv om *Chain of Meories* ikke var like suksessrikt som de andre *Kingdom Hearts*-spillene, mottok det positive omtaler og oppn\u00e5dde h\u00f8ye salgstall. Det ble rost for handlingen, grafikken og FMV-ene. Da spillet ble utgitt i Japan solgte det over 104 000 eksemplarer innen 48 timer; en rekord for en Game Boy Advance-tittel p\u00e5 den tiden. Siden utgivelsen av *Chain of Memories* har det solgt over 1,5 millioner eksemplarer p\u00e5 verdensbasis.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** \u00abG4 - Feature - Kingdom Hearts: Chain of Memories Review\u00bb. G4. Arkivert fra originalen 4. januar 2006. Bes\u00f8kt 20. juli 2007.\u00a0\n2.  **^** Padilla, Raymond (8. desember 2004). \u00abKingdom Hearts: Chain of Memories Review\u00bb. GameSpy. Bes\u00f8kt 23. mai 2007.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d957a06-5ec6-48ae-a187-ff52b7ec784c"}
{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2010/11/pa-mi-side.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:33Z", "text": "\n\n## tirsdag 16. november 2010\n\n### P\u00e5 mi side :)\n\nTenkte eg skulle vise dokke litt fr\u00e5 soverommet v\u00e5rt idag.\u00a0\n\nDenne gongen fr\u00e5 \"mi side\" av rommet sidan det var bloggifiserbart\u00a0\n\nder for ein gongs skuld ;)\n\n  \n\n\n\n  \nStumtjeneren vi hadde i gangen nede\u00a0\n\nhar f\u00e5tt lov \u00e5 flytte inn p\u00e5 soverommet. Den er praktisk \u00e5 ha\u00a0\n\ntil \u00e5 henge fr\u00e5 seg vesker, morgonk\u00e5per\u00a0\n\nog strikkejakker.\n\n  \n\n\n  \nHylla p\u00e5 veggen har eg vist mange gonger f\u00f8r.\u00a0\n\nDette er egentleg ei slik kj\u00f8kenhylle, der det skal henge pyntehandkle.\u00a0\n\nDen er m\u00e5la kvit og pussa slitt, og har f\u00e5tt glasknotter til knagger.\u00a0\n\nEg bruker den til smykkeoppbevaring, og synast det er\u00a0\n\neit\u00a0dekorativt\u00a0element p\u00e5\u00a0\n\nsoverommet.\n\n  \n\n\n  \nBilderamma som fekk seg ein makeover med m\u00e5ling og h\u00f8nsenetting\u00a0\n\nfor litt sidan,\u00a0har f\u00e5tt ny funksjon som\u00a0\n\noppbevaring\u00a0for \u00f8yredobbar.\n\n  \n\n\n  \nEtter inspirasjon fr\u00e5 Tove har nattbordslampene f\u00e5tt ein aldri s\u00e5 liten makeover.\u00a0\n\nEg har limt p\u00e5 bl\u00e5 pomponger med dobbelsidig tape.\u00a0\n\nDen gjekk fr\u00e5 \u00e5 vere kjedeleg til s\u00f8t ;)\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r du les dette er eg pliktoppfyllande p\u00e5 tidlegvakt.\u00a0\n\nPlanlagt publisering er ein flott ny greie eg har l\u00e6rt meg ;)\n\n  \n\n\n  \nEg \u00f8nsker alle ein flott tysdag\\!\n\n  \nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n#### 29 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei \u263a  \nS\u00e5 flott\\! Virkelig nydelig side av senga\\!  \nNydelig med den herlige bl\u00e5fargen som g\u00e5r igjen syns jeg\\!  \n  \nKos deg masse s\u00e5 seinvakt.  \nJeg har fri i dag, men jobben kaller igjen i morgen  \n  \nKlem Janne Merethe\n\n 16 november, 2010 13:07    \n\n\n\n\n\nChristina sa...\n\nS\u00e5 nydelig\\! Den duse bl\u00e5fargen er herlig\\!  \nKos deg p\u00e5 jobben du\\!  \nKlem Christina\n\n 16 november, 2010 13:19    \n\n\n\n\n\nHannes favoritter sa...\n\nLekkert\\!\\!\\!  \n  \nHa en super dag\\!  \n  \nKlem fra Hanne\n\n 16 november, 2010 13:20    \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nFor en skj\u00f8nn oase\\! Nydelige sarte farger og masse lekkert \u00e5 se. Du er bare s\u00e5\u00e5 flink\\!  \n  \nH\u00e5per du har en god vakt\\!  \n  \nKlem fra Tove\n\n 16 november, 2010 13:26    \n\n\n\n\n\nBarbro sa...\n\nS\u00e5 flott du har laget det \\!\\!  \n  \n\u00f8nsker deg en fin dag  \n  \nHilsen Barbro\n\n 16 november, 2010 13:37    \n\n\n\n\n\nNydelig soverom og s\u00e5 mange kreative detaljer. Og s\u00e5 fin lysebl\u00e5farge.\n\n 16 november, 2010 14:12    \n\n\n\n\n\nfint p\u00e5 din side av senga ja:) her fikk jeg flere gode ideer:)  \n  \nFin seinvakt:)  \nTirsdagsklem fra Trine\n\n 16 november, 2010 14:17    \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHerlig soverom\\!  \nOg smarte tips b\u00e5de med stumtjener og h\u00e5ndklehylle :)  \n  \nHa en fin kveld :)  \n  \nKlem Anette\\!\n\n 16 november, 2010 15:42    \n\n\n\n\n\nCaroline sa...\nFor et flott soverom,lyst og godt for \u00f8yet:)Kjempes\u00f8t lampe etter makeover...Hilsen Caroline\n\n 16 november, 2010 15:45    \n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nNydelig\\!\\! N\u00e5r jeg ser det flotte soverommet s\u00e5 f\u00e5r jeg virkelig lyst til \u00e5 pynte litt hos meg ogs\u00e5.  \nStumtjeneren var ogs\u00e5 en fabelaktig id\u00e9. Skal tenke p\u00e5 det neste gang det er loppis.  \n  \nKlem Madel\u00e9n  \n  \nPS: Du m\u00e5 l\u00e6re meg om planlagt blogging.\n\n 16 november, 2010 16:10    \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nKoseleg\u263a  \n  \nH\u00e5pe det g\u00e5r bra p\u00e5 jobb-og med dei heime n\u00e5r du er p\u00e5 jobb\\!\u263a  \n  \nKlem M\u2665\n\n 16 november, 2010 17:11    \n\n\n\n\n\nBondekona sa...\n\nFlott soverom\\!  \n 16 november, 2010 17:47    \n\n \n\nBy MARIANNE sa...\n\nDet er bestemt det flotteste sovev\u00e6relse jeg l\u00e6nge har set. Meget hyggeligt og fantastisk indrettet.  \nBy MARIANNE\n\n 16 november, 2010 19:45    \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nDet er bare s\u00e5 delikat p\u00e5 soverommet deres alts\u00e5... elsker fargene \u2665  \nNydelige detaljer:)  \n  \nH\u00e5per du hadde en god vakt p\u00e5 jobb:)  \n  \nN\u00e5 er det straks Grey\\`s og sjokolade (hysj..)  \n  \nKlem Line\n\n 16 november, 2010 21:01    \n\n\n\n\n\nAnns draum sa...\n\nS\u00e5 kosleg side du har;)))  \n  \nKlem fr\u00e5 Ann\n\n 16 november, 2010 21:37    \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nNydelig bl\u00e5farge og nydelig halvdel av soverommet:) Alt er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt og fint hos dere, du er bare s\u00e5 flink, Bj\u00f8rg\\!\\!\\!  \nKlem, Randi\u2665\n\n 16 november, 2010 22:47    \n\n\n\n\n\nSolstr\u00e5l\u00e5 sa...\n\nDen ramma var en knall ide\\!\\!  \nOgs\u00e5 akkurat i min farge\\!\\!  \nNydelig pynta\\! Me like\\!\\!\\!  \nStore klem fra sol\n\n 16 november, 2010 23:22    \n\n\n\nFor ei flott side av senga\\!\\!\\! Nydelig. Og \u00f8yredobb-ramma med h\u00f8nsenetting var genial \\!\\!  \n  \nKlem\n\n 16 november, 2010 23:49    \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei.  \n  \nS\u00e5 nydelig og delikat soverom. Du er flink til \u00e5 pynte og st\u00e6sje.  \n  \nJeg har et spm til deg. Jeg har noen gamle gardiner som jeg har lyst \u00e5 sy puter av, og jeg har aldri sydd ei pute i hele mitt liv. Hvis putene skal v\u00e6re 40x40, holder det da at de m\u00e5ler 40 cm fra kant til kant? Eller m\u00e5 jeg legge til litt for at det ikke skal bli for trangt med pute inni?  \n  \nHilsen ei gr\u00f8nn dame, Mona C til vanlig.\n\n 17 november, 2010 00:55    \n\n\n\n\n\nHegeslilleboble sa...\nKnallfint\\!\\!\\!\n\n 17 november, 2010 08:56    \n\n\n\n\n\nFruens sa...\n\nHei  \n  \n\u00c5 s\u00e5 koselig du har det...er s\u00e5 fint med lysbl\u00e5 detaljer..h\u00e5per du har det bra..venter spent p\u00e5 pay it gaven som kommer i posten  \n  \nKlem fra Fruen\n\n 17 november, 2010 19:35    \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei igjen.  \n  \nJeg tenkte \u00e5 lage putene med konvolutt\u00e5pning bak. Bare h\u00e5per symaskinen funker. Den er nemlig kun i bruk et par ganger i \u00e5ret.  \n  \nTakk for hjelp.  \n  \nKlem Mona C\n\n 17 november, 2010 23:32    \n\n\n\n\n\nJanniche sa...\n\nS\u00e5 fin side av senga du har da\\! Og s\u00e5 ryddig\\!\\! (det har ikke jeg...)  \nHar sett litt p\u00e5 eldre innlegg hos deg, og s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se at vi har en del til felles:) Ser du liker fargen Isvann - det gj\u00f8r jeg \u00f2g, har malt kj\u00f8kkenet i den fargen\\! Den er bare lekker\\!\\!\u2665  \nStikk innom meg en tur da;)  \n  \nKlemmer,  \nDuse Pasteller\n\n 18 november, 2010 00:39    \n\n\n\n\n\nfryd\\&forandring sa...\n\nS\u00e5 fint og gjennomf\u00f8rt du har det i den bloggifiserbare soveromsdelen, hehe\\! Den bl\u00e5 fargen du har brukt p\u00e5 puter og div er herlig.  \nNydelig farsdagspute under her, ikke minst en veldig smart gave\\!  \nHa en fin dag\\!  \nKlem\n\n 18 november, 2010 08:57    \n\n\n\n\n\nBarbro sa...\nAkk, s\u00e5 lenge siden jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos deg\\!\\!\\! S\u00e5 mye fint siden sist\\! Digger korktavla di, den ble superflott :)  \nPompongene gjorde virkelig susen p\u00e5 lampeskjermene, de ble utrolig s\u00f8te :)  \nTakk for koselige hilsener fra deg\\!  \nGod helg  \nKlem fra Barbro\n\n 19 november, 2010 21:36    \n\n\n\n\n\nNordisk gammelt sa...\n\nEn fin stil du har\n\n 20 november, 2010 17:11    \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nNydelig soverom, lekkert og delikat i fargene.  \n  \nhilsen fra mimmi-leone\n\n 21 november, 2010 00:49    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHer var det mye lekkert. S\u00e5 flott med den stumtjeneren til vesker. Likte ogs\u00e5 s\u00e5 godt tavlen med netting. Mange gode tips\\! Og ikke minst; flott fotografert. Dette likte jeg.\n\n 21 november, 2010 13:22    \n## Om meg\n\n\n\n  - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden  \n    Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n## Kreativ med Barn\n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "952daa64-ea87-46b3-9b07-dd9fbef44d5f"}
{"url": "http://enerwe.no/politikk/tillerson-fristiller-seg-fra-exxon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:28:54Z", "text": "\n\n# Tillerson fristiller seg fra Exxon\n\nRex Tillerson, som er nominert som USAs neste utenriksminister, har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 bryte b\u00e5ndene til oljegiganten Exxon Mobil, selskapet han ledet fram til forrige uke.\n\nTillerson vil blant annet la et uavhengig fond ivareta aksjeutbyttet han vil f\u00e5 de ti neste \u00e5rene som f\u00f8lge av at han eier 2 millioner aksjer med utsatt dividende i Exxon Mobil.\n\nAvtalen er inng\u00e5tt av Exxon Mobils styre og et statlig organ som skal ivareta den etiske standarden i offentlig sektor. Den skal hindre at Tillerson ikke havner i interessekonflikter som utenriksminister.\n\nTillerson m\u00e5 f\u00f8rst godkjennes av Kongressen f\u00f8r han kan utnevnes.\n\nHan vil ogs\u00e5 gi avkall p\u00e5 bonusutbetalinger verdt 4,1 millioner dollar, som skulle v\u00e6rt utbetalt de neste tre \u00e5rene.\n\n\u2013 Nettoeffekten av avtalen er en reduksjon p\u00e5 om lag 7 millioner dollar i kompensasjon til Tillerson, if\u00f8lge en uttalelse fra selskapet.\n\n7 millioner dollar tilsvarer cirka 60 millioner kroner.\n\nTillerson har ogs\u00e5 g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 selge over 600.000 aksjer i Exxon Mobile som han for tiden eier. Det uavhengige fondet vil ikke ha lov til \u00e5 eie aksjer i oljeselskapet, og Tillerson vil ikke kunne arbeide i olje- og gassbransjen de neste ti \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ab3ccf-1d89-4290-b233-99026b97545d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wallabout_Bay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:27Z", "text": "# Wallabout Bay\n\n\n\n**Wallabout Bay** er et liten bukt langs den nordvestre kysten av Brooklyn i New York City mellom to av dagens broer, Williamsburg og Manhattan, p\u00e5 den andre siden av Corlears Hook p\u00e5 Manhattan i vest.\n\nOmr\u00e5det var stedet hvor de grusomme britiske fangeskipene l\u00e5 ankret under den amerikanske uavhengighetskrigen fra rundt 1776 til 1783. Mest kjent av disse var HMS \u00abJersey\u00bb. Over 10\u00a0000 soldater og sj\u00f8menn d\u00f8de p\u00e5 grunn av overlagt fors\u00f8mmelse p\u00e5 disse skipene, flere amerikanske omkomne enn i slagene i krigen tilsammen. Likene ble gravlagt p\u00e5 den eroderende kysten i graver rett under bakken eller kastet overbord, og lokale kvinner samlet sammen restene da de ble avdekket eller skylte i land. *Prison Shipo Martyrs' Monument* ligger i n\u00e6rheten i Fort Greene Park og huser restene av fangene der de ligger med utsyn over bukten.\n\nBukten ble til slutt stedet for den kjente Brooklyn Navy Yard.\n\n  \nGabriel Furman sporei i 1824 navnet fra det nederlandske \u00abWalloon boght\u00bb eller \u00abbukten til walloonerne\u00bb som henviser til den fransktalende bosetterne i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7031e704-8170-4e2f-815e-5e0c54ca9add"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2966140/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:56Z", "text": " 1  urg-daniel-buren Kunst og H\u00e5ndverk skole\u00e5ret Trinn Gautesete SKOLE   \n\n 2  K U N S TK U N S T DALI   \n\n 3  Oppgaven: Et postkort fra mitt liv. Lage to kunstarbeider som skal v\u00e6re med p\u00e5 utstilling. Del 1: Lage et lite maleri som skal monteres som et fellesarbeid. Dette gj\u00f8r vi i timen og det skal v\u00e6re et maleri p\u00e5 papir i spesifikke m\u00e5l. Elever som ikke er tilstede i timen kan f\u00e5 papir p\u00e5 skolen og gj\u00f8re dette hjemme. Del 2: Lage et st\u00f8rre arbeid som skal monteres i et st\u00f8rre fellesarbeid, p\u00e5 utstilling. Dere st\u00e5r \u00e5pne til \u00e5 velge hva dette skal bli og hvilken teknikk. St\u00f8rrelse p\u00e5 arbeidet begrenser seg innenfor platene dere f\u00e5r utdelt. Tredimensjonale effekter skal ikke stikke utfor sidene p\u00e5 platen. Teknikker: Pennetegning, blyanttegning, maleri, foto, collage, sying, strikking, blandingsteknikker osv. Dere velger. Det vil si: Dere skal levere inn to arbeider. Frist for innlevering kommer.   \n\n 4  M\u00e5l L\u00e6replan i kunst og h\u00e5ndverk: KV1-01 -Sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst. -Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser. Underordnede m\u00e5l for timene: F\u00e5 erfaring av \u00e5 finne sitt eget spr\u00e5k og innhold i eget kunstnerisk arbeid. L\u00e6re litt om samtidskunst og billedspr\u00e5k. K U N S TK U N S T   \n\n 5  Kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else: Lage to kunstarbeider Tenke annerledes slik at du kommer p\u00e5 en original l\u00f8sning. Utvikle gode tekniske ferdigheter, gode motiver og godt billedspr\u00e5k (innhold) i arbeidene. Lage to kunstarbeider med god form og fargebruk. Gj\u00f8re begge arbeidene ferdige. Levere egenvurdering. Levere i tide.  i arbeidene. Lage to kunstarbeider med god form og fargebruk. Gj\u00f8re begge arbeidene ferdige. Levere egenvurdering. Levere i tide..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9c9ff1b-bb2f-4ff4-b06c-11a5bc9a11e2"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/4554/lancome-men-energizer-total-moisturizing-self-tanner-50ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:58Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEnergizer Total moisturizing Selftanner for menn er en ansiktskrem med selvbruning.  \nKremen gir en lett og naturlig farge og optimalt med fuktighet til huden. Alder: 20-30\n\nDen er spesielt formulert for \u00e5 tilpasse mannens hud og dens behov.  \nSerien, energizer Total, best\u00e5r av f\u00e5, men effektive og m\u00e5lrettede produkter, som hovedsakelig beskytter og pleier mannens hud.  \nProduktene tilf\u00f8rer huden ny gl\u00f8d og vitalitet ved \u00e5 virke effektivt.\n\n  \n## \n## \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a630f2-d8b7-422d-9c61-f9ef1f809339"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/5348117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:34Z", "text": " 2  Innledende sp\u00f8rsm\u00e5l Hva leser vi egentlig? Hva assosierer vi med lesing? Er det noen som aldri leser? Er lesing bare boklesing? Hvilke krav stiller vi til folks leseferdighet? Hva kan v\u00e6re grunnene til at vi ikke forst\u00e5r/f\u00e5r med oss innholdet en tekst? Hva er m\u00e5let med lesingen?   \n\n 3  Hva skal vi snakke om? Tre ulike leseteorier (jf. Kulbrandstad 2003) Lesemodeller og viktige begrep innenfor de tre teoretiske retningene  Lesemodeller og viktige begrep innenfor de tre teoretiske retningene.\")  \n\n 4  Tre forskningsbaserte teorier om lesing (jf. s.15) Kognitive leseteorier: \uf0a7 Lesing er en individuell, indre prosess. Sosiokulturelle leseteorier: \uf0a7 Lesing er en sosial aktivitet, en sosial praksis. Utviklingsorienterte teorier: \uf0a7 Lesing er en ferdighet eller kyndighet som utvikler seg. Begynnerlesere og viderekomne lesere har karakteristiske trekk.  Kognitive leseteorier: \uf0a7 Lesing er en individuell, indre prosess. Sosiokulturelle leseteorier: \uf0a7 Lesing er en sosial aktivitet, en sosial praksis. Utviklingsorienterte teorier: \uf0a7 Lesing er en ferdighet eller kyndighet som utvikler seg. Begynnerlesere og viderekomne lesere har karakteristiske trekk..\")  \n\n 5  Kognitive teorier   \n\n 6  Et eksempel: \"Smith og Bronski er venner og bor i England. Smith har l\u00e6rt seg det russiske alfabetet, men har ikke hatt tid til \u00e5 l\u00e6re seg russisk. Bronski l\u00e6rte \u00e5 snakke russisk av foreldrene sine, men har aldri l\u00e6rt \u00e5 lese og skrive spr\u00e5ket. En dag f\u00e5r Bronski et brev p\u00e5 russisk fra en slektning. Han kan ikke lese det, men viser det til Smith. Smith kan ikke forst\u00e5 det, men det g\u00e5r likevel bra; Smith leser ordene h\u00f8yt, Bronski gjenkjenner dem og forst\u00e5r innholdet. Men hvem \"leser\"? (Etter Crystal 1988 i Kulbrandstad 2003:17) .\")  \n\n 7  Kognitive teorier : Lesing som to delprosesser Omforming fra bokstaver til lyder Det tekniske Avkoding (jf. Lundberg) Forst\u00e5else  Forst\u00e5else.\")  \n\n 8  M\u00e5l med lesing innen det kognitive perspektivet: \u00c5 kunne lese ukjente tekster med forst\u00e5else   \n\n 9  To definisjoner p\u00e5 avkoding 1) \"Med avkoding meiner ein den tekniske sida ved lesing: at lesaren er i stand til \u00e5 omkoda rekkjer av skrivne symbol (bokstavar/ord) til noko lydleg (uttalte ord). N\u00e5r ein person kan sj\u00e5 p\u00e5 eit skrive ord og uttala kva som st\u00e5r der, meistrar vedkomande avkodinga av dette ordet (Austad m.fl 1993:20, i Kulbrandstad 2003:20) .\")  \n\n 10  \u2026 2) Med avkoding mener en her den tekniske side ved lesingen, det at leseren er i stand til \u00e5 omgj\u00f8re ordets grafemiske bilde til et indre ord; det vil si f\u00e5 adgang til leksikon. Schwartz (1984) uttrykker det slik at avkoding er de ferdigheter som gj\u00f8r at leseren er i stand til \u00e5 gjenkjenne den trykte teksten, uttale ordene og til slutt f\u00e5 adgang til ordenes mening (H\u00f8ien 1991:223 i Kulbrandstad 2003:20)  uttrykker det slik at avkoding er de ferdigheter som gj\u00f8r at leseren er i stand til \u00e5 gjenkjenne den trykte teksten, uttale ordene og til slutt f\u00e5 adgang til ordenes mening (H\u00f8ien 1991:223 i Kulbrandstad 2003:20).\")  \n\n 11  Om definisjonene: Inkluderer avkoding forst\u00e5else? \"Avkoding\" (def.1) og \"ordgjenkjenning\" (def.2) Jf. Kulbrandstad: \uf0a7 Avlesing (n\u00e5r avkoding skjer uten forst\u00e5else) \uf0a7 Ordgjenkjenning (n\u00e5r avkodingen inkluderer at ordet blir forst\u00e5tt)  og ordgjenkjenning (def.2) Jf. Kulbrandstad: \uf0a7 Avlesing (n\u00e5r avkoding skjer uten forst\u00e5else) \uf0a7 Ordgjenkjenning (n\u00e5r avkodingen inkluderer at ordet blir forst\u00e5tt).\")  \n\n 12  Mange nye begrep\u2026. Mentalt leksikon Ord- forr\u00e5d Stave- m\u00e5te ytringerForm- siden \u2026OrdlagerUttaleOrto- grafisk Begyn- nerleser \u00c5 lese via \u00f8yet \u00c5 lese via \u00f8ret \u2026Ort. identitet \u2026\u2026\u2026 \u2026\u2026   \n\n 13  Hvordan skjer ordgjenkjenning jf. kognitive teorier? Alts\u00e5: Hvordan leser man enkeltord? Ulike strategier: \uf0a7 Den fonologiske strategi: \u00e5 lese via \u00f8ret, de skrevne ordene omkodes ved hjelp av uttalen \uf0a7 Den ortografiske strategi: \u00e5 lese via \u00f8yet, \u00e5 g\u00e5 direkte fra grafisk informasjon til ordets betydning (ikke via uttalen, forutsetter at ordets identitet er etablert) \uf0a7 En kombinert strategi (eks: ved h\u00f8ytlesing)  \uf0a7 En kombinert strategi (eks: ved h\u00f8ytlesing).\")  \n\n 19  Forts. \"For begynnerlesere er b\u00e5de avkoding og forst\u00e5else kontrollerte prosesser, men etter hvert som de leser mye og utvikler avkodingsferdighetene slik at avkodingen skjer automatisk, vil de frigj\u00f8re kognitive krefter som kan brukes p\u00e5 forst\u00e5elsesprosessen\" (jf. Kulbrandstad 2003:28) .\")  \n\n 20  Ulike definisjoner av forst\u00e5else: Leseforst\u00e5else dreier seg om \u00e5 trekke mening ut av det vi leser (ord, setninger eller tekster) (jf. Kulbrandstad) \"Forst\u00e5else gjelder de prosesser som er i gang ut over ordniv\u00e5et; n\u00e5r vi bearbeider setninger og tolker innholdet i teksten\" (jf. H\u00f8ien og Lundberg) \"Understanding is not just the passive reception of information from at text, but the active putting together of a message, using several types of information \\[\u2026\\]\" (jf. Oakhill og Garnham)  Forst\u00e5else gjelder de prosesser som er i gang ut over ordniv\u00e5et; n\u00e5r vi bearbeider setninger og tolker innholdet i teksten (jf. H\u00f8ien og Lundberg) Understanding is not just the passive reception of information from at text, but the active putting together of a message, using several types of information [\u2026] (jf. Oakhill og Garnham).\")  \n\n 21  Hvordan teste forst\u00e5else? Sp\u00f8rsm\u00e5l om eksplisitt informasjon Inferenssp\u00f8rsm\u00e5l \uf0a7 Indirekte sp\u00f8rsm\u00e5l (om hva teksten handler om og \"hva tror du- sp\u00f8rsm\u00e5l\" (her: bakgrunnskunnskap er n\u00f8dvendig) .\")  \n\n 24  Interessante poeng: Avkodingsferdigheter automatiseres ofte etter fire til seks \u00e5r som lesere (jf. Lundberg) I andrespr\u00e5kslesing er mangelfull forst\u00e5else en vanlig forklaring p\u00e5 problemer med lesing  I andrespr\u00e5kslesing er mangelfull forst\u00e5else en vanlig forklaring p\u00e5 problemer med lesing.\")  \n\n 25  Sosiokulturelle teorier   \n\n 29  Interesseomr\u00e5der (Heaths 1983) Hvordan l\u00e6rer l\u00e6rer \u00e5 kommunisere f\u00f8r skolealderen? Hvordan tilpasser skolen seg barnas spr\u00e5klige utgangspunkt? Hvilke form\u00e5l brukes muntlig og skriftlig spr\u00e5k til? Hvem er viktige for sosialiseringen? Hvilke litteratur blir lest? Hvilken funksjon har lesinga? Hvilke leseerfaringer har barna f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen?   \n\n 30  Interesseomr\u00e5der (Barton og Hamilton 1998) Hvilken lese- og skrivepraksis har voksne? Hva leser folk, og i hvilke situasjoner? Hva bruker man lesing til? Er lesingen et middel eller et m\u00e5l?   \n\n 31  Et sitat om sosiokulturelle lesestudier: \"Studier som er basert p\u00e5 sosialantropologiske metoder er et viktig supplement og korrektiv til de psykologiskbaserte kognitive studiene av lesing. N\u00e5r man studerer hvordan lesing og skriving brukes i autentiske situasjoner i folks hverdagsliv, finner man at lesing ikke bare kan betraktes som en individuell ferdighet, men ogs\u00e5 m\u00e5 sees som en sosial samhandling.\" (Kulbrandstad 2003:39) .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f46a9b6b-7191-4fea-9f70-39c01caed564"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Veronica-B-Vallenes-ble-arets-danske-designtalent-310764b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:16Z", "text": "  - \n    \n     Veronica B. Vallenes har igjen blitt lagt merke til i internasjonal sammenheng. Bildet er tatt da F\u00e6drelandsvennen bes\u00f8kte Vallenes i K\u00f8benhavn tidligere i \u00e5r.  FOTO: Tore Andre Baardsen \n\n# Veronica B. Vallenes ble \u00e5rets danske designtalent\n\n\u2014 Dette er overveldende, sier designeren fra Kristiansand, som onsdag kveld vant pris under Dansk Fashion Awards.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61f22c66-bf9c-4fbb-89a1-bb4518357441"}
{"url": "http://docplayer.me/842606-Hvilke-etiske-aspekter-kan-vurderes-i-et-dyrevernperspektiv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:50Z", "text": "\n\n4 hunden sin. Men er n\u00e5 dette etisk riktig? Man \u00abavliver\u00bb da ikke et menneske sj\u00f8l n\u00e5r det er d\u00f8delig sjukt. Men dessverre viser det seg at etikken ogs\u00e5 her er p\u00e5 vikende front, n\u00e5 heter det ikke lenger avliving, men barmhjertighetsdrap. Det innr\u00f8mmes at det er drap, men drap av barmhjertighet. Temaet ligger utenfor rammene for denne teksten, s\u00e5 jeg vil ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det her, men det faktum at noen doktorer \u00f8nsker \u00e5 drepe mennesker som ikke har lenge igjen \u00e5 leve er en farlig utvikling, veldig farlig. En utvikling mot et kaldere og mer kynisk samfunn som bygger videre p\u00e5 det som begynte med abortloven p\u00e5 syttitallet. \u00abDyrevern\u00bb er et noe utflytende begrep, men jeg kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 h\u00f8nas og andre husdyrs moderne \u00abliv\u00bb, dyrefors\u00f8k, dyr i circus, hvalfangst, pelsdyrproduksjon og behandling av katter, som alle er typiske dyrevernsaker, og mange burde kunne oppfatte negativt p\u00e5 tross av at de ikke deler min oppfatning ellers. Etisk vegetarianisme vil bli gjennomg\u00e5tt grundig, og vil dessuten g\u00e5 igjen som en naturlig \u00abl\u00f8sning\u00bb gjennom hele teksten. Noen g\u00e5r enda lenger, og blir veganer, og bakgrunnen for det er ogs\u00e5 tatt med. Bak veganisme er det nesten n\u00f8dt til \u00e5 ligge en etisk vurdering. Jeg g\u00e5r ogs\u00e5 inn p\u00e5 noen ulike dyrevernorganisasjoner og hva de st\u00e5r for. Noen ganger kan nok begrepene dyreverner, vegetarianer og dyreetiker bli brukt litt om hverandre, men det er fordi disse begrepene g\u00e5r over i hverandre. Jeg ser det vanskelig \u00e5 forsvare det \u00e5 v\u00e6re dyreverner uten samtidig \u00e5 v\u00e6re vegetarianer, selv om det naturligvis er mulig. Generelt sett er du opptatt av dyrs rettigheter om du er etisk vegetarianer, mens du ikke n\u00f8dvendigvis er like aktiv som en dyreverner. En dyreetiker er gjerne begge deler, men holder seg stort sett p\u00e5 et mer teoretisk plan, og har en dypere etisk forst\u00e5else av temaet enn deg \u00abvanlige folk\u00bb f\u00f8ler de trenger. Mange ten\u00e5ringsjenter ser nok ikke problemet i \u00e5 basere vegetarianisme bare p\u00e5 f\u00f8lelser for eksempel, og kan finne mening med \u00e5 v\u00e6re vegetarianer helt uten \u00e5 ha satt seg inn i etikken bak. Begrepet \u00abetikk\u00bb vil i denne oppgava v\u00e6re prega av min personlige oppfatning av begrepet, selv om enkelte kan oppfatte det jeg mener er etisk riktig som direkte uetisk, for eksempel \u00e5 nedgradere menneskets betydning til \u00e5 \u00abbare\u00bb v\u00e6re et pattedyr, sagt noe forenkla. Hundegrava til h\u00f8yre er ogs\u00e5 et typisk eksempel p\u00e5 der enkelte vil mene det er uetisk \u00e5 menneskeliggj\u00f8re hunden ved \u00e5 gi den en gravstein. Dette kan v\u00e6re religi\u00f8st begrunna ved at hunden ikke har noen sjel, eller de mener dyrenes liv helt grunnleggende har mindre verdi enn menneskets. Dette er kanskje de samme menneskene som synes det er greit \u00e5 avslutte kj\u00e6ledyrets liv med \u00e5 kaste det i s\u00f8ppelkassa. De som fikk lagd gravsteinen ovenfor, har naturligvis en annen oppfatning. Hunden har v\u00e6rt som en del av familien, og tapet av hunden var som \u00e5 miste et familiemedlem. Det har kommet fram at jeg personlig har en etikk som av mange vil oppfattes som \u00abekstrem\u00bb, og den er jo ogs\u00e5 \u00abekstrem\u00bb i forhold til flertallet. Men har flertallet alltid rett? Er det ikke slik at mennesker har lett for \u00e5 f\u00f8lge str\u00f8mmen? Tenk p\u00e5 Nazi-Tyskland der de fleste fulgte Hitler blindt uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvilke konsekvenser det ville f\u00e5. Jeg foretrekker ordet radikal til fordel for ekstrem. Selv om oppgava lett farges av mitt utgangspunkt, vil jeg ogs\u00e5 trekke fram andre oppfatninger av hva som er etisk riktig, slik jeg gjorde tidligere i dette forordet. Er det uetisk \u00e5 gi hunden et \u00abmenneskelig\u00bb gravsted? Side 4 av 39\n\n\n\n5 Jeg reagerer p\u00e5 l\u00e6reboka i religion og etikk for den videreg\u00e5ende skolen; \u00abMening og mangfold\u00bb. For det f\u00f8rste nevnes ikke dyreetikk med et ord; dessuten tar boka side allerede i forordet for et skille mellom dyr og mennesker som g\u00e5r lenger enn det dyreetikken gj\u00f8r. Den kritiserer ogs\u00e5 naturalismen, som kanskje er den ideologien som ligger n\u00e6rmest, for \u00e5 \u00abha en tendens til \u00e5 redusere mennesket\u00bb. Naturligvis kan det v\u00e6re en fare i \u00e5 redusere mennesket, fordi det lett kan utnyttes av totalit\u00e6re ideologier, derfor kan man heller snakke om \u00e5 opph\u00f8ye andre levende vesener til et h\u00f8yere plan, der alle har krav p\u00e5 rettigheter som unng\u00e5r undertrykkelse i dyreetikken. Samtidig m\u00e5 man ta de ulike arters behov i betraktning, ingen dyr bortsett fra mennesket verdsetter for eksempel materielle verdier i s\u00e6rlig stor grad. Ellers i den norske skolen er det ogs\u00e5 forsvinnende liten informasjon om vegetarianisme, dyrevern og dyreetikk. Det stod to linjer om vegetarianisme i heimkunnskapsboka p\u00e5 ungdomsskolen. Fritt etter hukommelsen var det noe s\u00e5nt som: \u00abNoen mennesker spiser bare gr\u00f8nnsaker. De kalles vegetarianere.\u00bb Er de redde kanskje? For at noen skal endre seg fra A4-malen om det gis for mye informasjon til lettp\u00e5virkelige barn og ungdommer? I Nederland f\u00e5r elevene en innf\u00f8ring i vegetarianisme p\u00e5 linje med, eller antageligvis grundigere, enn den jeg gir seinere i denne oppgava. De kan ogs\u00e5 f\u00e5 i oppgave \u00e5 skrive grundig om temaet selv: Hva er den n\u00f8yaktige betydningen av ordet vegetarianisme? Hva er forskjellen mellom vegetarianere, lacto-vegetarianere and veganere? Hvilke motiver ligger bak et vegetarisk kosthold? Hvorfor er det s\u00e5 mye diskusjon om dette, hva er motargumentene? Hva er din egen mening? Du m\u00e5 ogs\u00e5 tillegge noe historisk informasjon. Dette er fra en nederlandsk l\u00e6rebok p\u00e5 det som tilsvarer v\u00e5r videreg\u00e5ende skole. Det er vel ikke mulig \u00e5 si at dyrevern er \u00abin\u00bb akkurat n\u00e5, selv om stadig flere blir vegetarianere, om enn ofte av helsemessige grunner. P\u00e5 slutten av 80-tallet var derimot dyrevern \u00abi skuddet\u00bb og flere ledende tidskifter som Inquri, Ethics, Philosphy og The Monist hadde hele spesialutgaver om temaet. Men vi merker tendenser til ny interesse, vi har f\u00e5tt egg fra frittg\u00e5ende h\u00f8ner i butikken, Dyrevernet og NOAH er stadig framme i media og fikk nylig stoppa en planlagt bestialsk avliving av h\u00f8ner under Oslos tusen\u00e5rsfest. Det er ogs\u00e5 mange profilerte personer i dag som taler dyrenes sak. Dette kommer jeg tilbake til. Avd\u00f8de Linda McCartney var en viktig forkjemper for dyrene. For ordens skyld foretrekkes begrepet \u00abnon-human animals\u00bb eller \u00abikke-menneskelige dyr\u00bb om dyr med unntak av mennesker, fordi man klarere vil inkludere mennesker som et dyreslag. For enkelhets skyld kommer jeg til \u00e5 benytte det mer dagligdagse begrepet \u00abdyr\u00bb om \u00abikke-menneskelige\u00bb dyr. Det vil g\u00e5 fram av sammenhengen, om ogs\u00e5 mennesker skal inkluderes i begrepet. Ole Endre Bergerud vinteren 1999 og v\u00e5ren 2000 Innledning I f\u00f8rste del av oppgava vil jeg g\u00e5 inn p\u00e5 den grunnleggende dyreetikken, hvorfor man mener det ikke er et skille mellom mennesker og dyr slik vi gjerne ser det i dag, hvorfor dyr m\u00e5 ha rettigheter og resultatet av \u00e5 innse dette. Er dyreetikken forenlig med kristendommen og andre religioner? I s\u00e5 fall hvilke? Her tar jeg ogs\u00e5 med en del sitater fra kjente personer. Svaret leder naturlig nok inn p\u00e5 vegetarianisme. Deretter vil jeg g\u00e5 mer spesifikt inn p\u00e5 ulike dyrevernsp\u00f8rsm\u00e5l, dyrefors\u00f8k, pelsdyr, hvalfangst. Grunnen til oppbygningen er at man b\u00f8r kjenne til den grunnleggende dyreetikken for \u00e5 forst\u00e5 hva som er grunnleggende galt i utnyttelsen av dyr som ressursser for mennesket, selv om de tidligere nevnte spesialtilfeller er ille nok i seg sj\u00f8l. I siste del kommer en oversikt over forskjellige dyrevernorganisasjoner, f\u00f8rst og fremst norske. Jeg kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 de nye militante dyrerettighetsforkjemperne, og hva det kan f\u00f8re til. Hele tida vil det bli, s\u00e5 langt det er mulig, fors\u00f8kt \u00e5 ta inn motargumenter. Dette vil besvare problemstillingen, som det kommer en oppsummering av helt til slutt. Side 5 av 39\n\n\n\n6 Dyreetikken Det er antageligvis ikke mange som kjenner til \u00abdyreetikk\u00bb som en egen grein av etikken, men den eksisterer i h\u00f8yeste grad, med bl.a. Tom Regan i spissen. Som andre etiske filosofier kan dette virke veldig t\u00f8rt og vanskelig tilgjengelig, men det er viktig som et grunnlag. Det er i utgangspunktet tre hovedgreiner for dyreetikken, og de gjengis her. Observer at dette er en veldig kort innf\u00f8ring i et emne som kunne fylle flere b\u00f8ker, dette er derfor forenklinger. 1) Rettigheter \u00abDyrs rettigheter\u00bb blir brukt som et slagord s\u00e5 vel som av journalister som dyrevernere p\u00e5 mange ulike st\u00e5sted. Egentlig har dette uttrykket en veldig spesifikk filosofisk posisjon, som alle dyrevernere, til tross for at de kjemper for \u00abdyrs rettigheter\u00bb ikke vil kjenne seg helt igjen i. Denne teorien blei framstilt bl.a. i Tom Regans \u00abThe Case for Animal Rights\u00bb: \u00abBare vesener med en innboene verdi har rettigheter. Innboene verdi er det som individer har uavhengig av hvor gode eller brukbare de er for andre, or rettigheter er det som beskytter deres verdi. Alle mentalt normale pattedyr som er over et \u00e5r er livsobjekter.\u00bb Denne verdien er uforanderlig, Hitler hadde like stor innboene verdi som mor Theresa, eller en hund for den saks skyld. Men denne posisjonen tar ingen stilling til handling om verdiene skulle st\u00e5 i konflikt med hverandre. \u00abFem overlevende befinner seg i en livb\u00e5t. B\u00e5ten kan bare holde fire. Alle veier omtrent like mye. En av dem er en hund, de fire andre er mennesker. Hvem skal ofre livet for de andre fire?\u00bb Regan sier at ingen fornuftig person ville hevde at hundens d\u00f8d ikke ville v\u00e6re en skade i like stor grad som et av menneskenes d\u00f8d ville v\u00e6re det. Det samme ville gjelde om det var en million hunder som m\u00e5tte over bord. Undertegnede klarer ikke \u00e5 se denne konklusjonen, og hvis alle i utgangspunktet har lik innboene verdi, b\u00f8r b\u00e5ten g\u00e5 ned med alle som er i den, selv om da fem liv g\u00e5r tapt istedenfor ett. S\u00e5 igjen m\u00e5 man sp\u00f8rre seg om det er etisk riktig \u00e5 ta liv for \u00e5 redde andres, det er det jo sjelden i andre sammenhenger. Uansett blir dette et vanskelig dilemma om man skal forholde seg til rettighetsprinsippet. 2) Utilitarisme (Nyttighetsprinsippet) Denne posisjonen fokuserer ikke p\u00e5 alle arters like verdi, men i en konfliktsituasjon skal gi likt hensyn til alle interesser hos alle vesener som p\u00e5virkes av hendelsen. If\u00f8lge utilitarismen blir b\u00e5tkonflikten mer komplisert. Her vil vi m\u00e5tte se p\u00e5 utenforst\u00e5ende p\u00e5virkninger og vurdere hvert individ for seg sj\u00f8l. N\u00e5r alt kommer til alt, ville man vendt opp med at det mennesket som ville leve det mest ulykkelige livet burde ofre livet. Riktignok finnes det muligheter til \u00e5 omg\u00e5 denne konklusjonen, uten at jeg skal g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det her. Selv om denne utilitarismen i utgangspunktet kan virke \u00abbedre\u00bb enn rettighetsprinsippet, m\u00e5 man vokte seg for \u00e5 misbruke den, for eksempel kan totalit\u00e6re ideologier lett finne den sympatiserende for sitt syn. 3) Sympati Denne greina blir gjerne sett ned p\u00e5, eller sett bort i fra n\u00e5r man skal finne en norm for dyreetikk. I f\u00f8rste rekke fordi dyreetikere gjerne m\u00e5 finne en annen grunn til sitt standpunkt enn at de reint f\u00f8lelsesmessig ikke \u00f8nsker \u00e5 utnytte andre dyr. Men i det de to andre teoriene har sine svakheter, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 trekke sympatien inn i en tredje grein. Sannheten er den at de to filosofiske prinsippene ovenfor stort sett egner seg i teori og ikke i praksis. Den hypotetiske b\u00e5thistorien er veldig lite virkelighetsn\u00e6r. Sitat fra \u00abDjuretik en overblik\u00bb av Lori Gruen: \u00abVisserligen finns det olika filosofiska principer som kan vara till hj\u00e4lp i att besluta hur vi b\u00f6r behandla djur. Men en tr\u00e5d l\u00f6per genom alla dem som t\u00e5l kritisk granskning: vi b\u00f6r inte behandla djur s\u00e5 som vi, som samh\u00e4lle. behandlar dem i dag. Vi st\u00e4lls ytterst s\u00e4llan inf\u00f6r livb\u00e5tsavg\u00f6randen; v\u00e5ra moraliska val \u00e4r s\u00e4llan extrema. Det \u00e4r helt enkelt inte sant att jag skulle lida stor skada utan en p\u00e4ls eller lammstek. Praktisk taget ingen av oss kommer n\u00e5gonsin att beh\u00f6va v\u00e4lja mellan v\u00e5r baby och v\u00e5r hund. I hypoteser kan man klarg\u00f6ra och f\u00f6rfina v\u00e5ra moraliska intuitioner och principer, men v\u00e5ra val, och miljarder djurs lidande, \u00e4r inte hypotetiska. Hur man \u00e4n drar gr\u00e4nsen, finns det inget f\u00f6rsvar f\u00f6r att behandla djur p\u00e5 annat s\u00e4tt \u00e4n som varelser som \u00e4r v\u00e4rda moralisk h\u00e4nsyn\u00bb. Hvorfor utelate f\u00f8lelser som grunnlag for dyreetikken? Immanuel Kant satte opp f\u00f8lgende punkter han mente la grunnlag for \u00e5 utelate f\u00f8lelser eller sympati: Side 6 av 39\n\n Rettigheter \u00abDyrs rettigheter\u00bb blir brukt som et slagord s\u00e5 vel som av journalister som dyrevernere p\u00e5 mange ulike st\u00e5sted.\")\n\n7 1) F\u00f8lelser er flyktige. Det du mener i dag mener du kanskje ikke i morgen. 2) F\u00f8lelser er ikke jevnt fordelt. De som viser sympati kan handle mer moralistisk avst\u00e5 de som ikke viser sympati. Dette er typisk for den vestlige sivilisasjon, vi har store f\u00f8lelser for kj\u00e6ledyrene, men ikke de dyrene vi spiser eller finner ekle. 3) Konklusjon: P\u00e5 dette grunnlaget er f\u00f8lelsesmessig etikk ikke universalbar man kan ikke gjennom denne gjennom den fastsl\u00e5 etiske lover. Det andre og tredje punktet viser at en etikk p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lelser er uforenlig med ideen om at alle skal behandles likt eller rettferdig. Seinere er Kant blitt kritisert av dyreetikere, og synet p\u00e5 om f\u00f8lelser b\u00f8r inkluderes er blitt mer nyansert, men fortsatt omdiskutert. Dyrevernere vil gjerne appellere til f\u00f8lelser hos kj\u00f8ttetende, for det mer teoretiske utilitarismen og rettighetsteorien i mindre grad vil g\u00e5 inn p\u00e5 oss. Derfor er det kanskje n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re noe kaldere. Den feminine delen av dyreetikken, bl.a. Josephine Donovan mener f\u00f8lelser b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8rre del i etikken. Det er gjerne kj\u00f8ttetende som tenker mest med f\u00f8lelsene, de spiser ikke dyr de har f\u00f8lelser for, som hester og hvaler. Men kuer, sauer og griser det er greit. Man tenker liksom ikke over at de sauene man bes\u00f8kte p\u00e5 jordet og de grisene som grynta s\u00e5 muntert eller de h\u00f8nene som kakla og var s\u00e5 morsomme er de samme som n\u00e5 ligger partert p\u00e5 tallerkenene. Eller vil man kanskje ikke tenke p\u00e5 det? Skadedyr som mus og rotter, og muldvarper kan avlives p\u00e5 de mest de bestialske m\u00e5ter. Ikke s\u00e5 mange bryr seg de millioner av mus som hver dag ender sitt liv i forskningslaboratorier. Animisme er den neste frigj\u00f8ringskampen Vi er alle like. Kampen for dyrs rettigheter kan p\u00e5 mange m\u00e5ter sammenlignes med fargedes kamp for rettigheter, kvinnefrigj\u00f8ring og homofil frigj\u00f8ring. Alle raser er like mye verdt, uansett hudfarge, kj\u00f8nn og seksuell legning. S\u00e5 langt er de fleste enige. Under kvinnefrigj\u00f8rings f\u00f8rste steg i 1972 publiserte Mary Vollstonecraft \u00abVindications of the Rights of Woman\u00bb. Hennes meninger blei stort sett ansett som absurde, like absurd som mange vil mene en del av det denne s\u00e6roppgava formidler. Samme \u00e5r publiserte den anerkjente filosofen Thomas Tayler \u00abVindications of the Rights of Brutes\u00bb (\u00abBrutes\u00bb er et negativt lada synonym for \u00abanimal\u00bb eller \u00abbeast\u00bb). Hvis damer skulle ha rettigheter, hva da med dyr som katter, h\u00f8ner, kuer og geiter? I dag er det lett \u00e5 finne argumenter mot Thomas Taylers publikasjon, men mange mener dyrenes kamp for frigj\u00f8ring n\u00e5 er neste steg p\u00e5 veien mot en verden der alle stiller med de samme rettighetene. Dyra er dagens slaver. Dette mente ogs\u00e5 Aristoteles. Vi har rasisme, diskriminering pga. av annen menneskelig etnisk tilh\u00f8righet eller rase, sexisme, kj\u00f8nnsdiskriminering og n\u00e5 animisme, diskriminering av andre arter enn mennesket. Det grunnleggende problemet ligger i menneskets innstilling om at alle andre dyr er oss underlegne, og vi kan utnytte dem som v\u00e5re ressursen, som de var en foss eller en skog. Den store forskjellen mellom de tidligere frigj\u00f8ringskamper er at animismen er kampen for de stumme dyra kan heller ikke kjempe for seg sj\u00f8l, de trenger mennesker som uselvisk st\u00e5r p\u00e5 deres side. Men hva med mennesker? Det er vanlig \u00e5 konfrontere de som jobber for dyrs rettigheter med at man heller burde jobbe for \u00e5 bedre situasjonen for alle menneskene som lider i verden. I forhold betyr ikke ikke-menneskelige dyrs lidelser noe. Men hva meg alle de som ikke bryr seg overhodet? Du sier ikke til dem meld deg inn i Amnesty International\\! Hvorfor skal det v\u00e6re s\u00e5 galt \u00e5 jobbe for ikke-menneskelige dyrs rettigheter? Dessuten henger jo dette ofte sammen. Er du engasjert i ikke-menneskelige dyrs frigj\u00f8ring er du ogs\u00e5 opptatt av mennesker. Men et sted m\u00e5 du ha ditt hovedengasjement, ellers blir emnet for stort. I forhold til alle som jobber med menneskerettigheter er dessuten de som jobber for ikke-menneskelig dyr i et lite mindretall, og det er det ikke vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hvor hovedst\u00f8tet skal settes inn. Hvor mye gav du til Kirkens N\u00f8dhjelp i fjor? Side 7 av 39\n\n\n\n8 Er det uetisk \u00e5 sette mennesker foran dyr? De fleste ser det som uetisk \u00e5 sette dyr foran mennesker, men la oss snu p\u00e5 det. Er konklusjonen av de foreg\u00e5ende avsnittene at det uetisk \u00e5 sette mennesker foran dyr? Nei. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det naturlig at ogs\u00e5 de st\u00f8rste dyreforkjemperne at de f\u00f8ler et sterkere savn eller smerte over et menneske som er d\u00f8d eller skada i forhold til et dyr. Alle st\u00e5r seg sj\u00f8l n\u00e6rmest, og siden vi er mennesker, er det naturlig at mennesker st\u00e5r oss n\u00e6rmest. P\u00e5 samme m\u00e5te kan vi f\u00f8le sterkere savn i forholdet til kj\u00e6ledyret v\u00e5rt enn det faktum at hundrevis av mennesker omkom i en flyulykke i S\u00f8r-Asia. Det handler om n\u00e6rhet til oss sj\u00f8l, til individet. Dette er ogs\u00e5 en viktig grunn til at man skal bruke f\u00f8lelser som det eneste grunnlag for dyreetikken, som jeg var inne p\u00e5 tidligere. \u00abSi meg, dere er opptatt av dyr?\u00bb En forkjemper for dyrs rettigheter, Peter Singer, forfatter av \u00abAnimal Liberation\u00bb, fikk dette sp\u00f8rsm\u00e5let av en dame som framstod som dyrevernet. Samtidig som hun spiste et skinkesm\u00f8rbr\u00f8d la hun ut om hunden og katten sin, om en hun kjente som dreiv et hospital for sm\u00e5dyr og lurte p\u00e5 hva slags kj\u00e6ledyr de hadde. Peter Singer svarte at de ikke hadde noen kj\u00e6ledyr. Da dette blei m\u00f8tt med forbauselse, svarte han med at det de arbeida med var \u00e5 kjempe for at dyr fikk rettigheter p\u00e5 linje med mennesker, for eksempel det dyret som en gang hadde v\u00e6rt det skinkesm\u00f8rbr\u00f8det hun spiste, men at de ikke var elska dyr mer enn andre av den grunn. I dag f\u00f8lger dyrevern og vegetarianisme h\u00e5nd i h\u00e5nd. \u00c5 kalle seg dyreverner og samtidig v\u00e6re kj\u00f8tteter var vanlig tidlig p\u00e5 \u00e5ttitallet, men vil stort sett bli sett p\u00e5 som lite sammenhengende i dag. Det er riktignok en vesentlig forskjell p\u00e5 dyre-elskere og dyrevernere. Mens dyre-elskerne gjerne kan v\u00e6re kj\u00f8ttetere, og stort sett bryr seg om kj\u00e6ledyr; katter, hunder og en og annen hval. De lukker \u00f8ynene for at de grisene og sauene de synes er s\u00e5 s\u00f8te ute om sommeren like gjerne kan ligge p\u00e5 tallerkenen. De bor i byer og har liten forst\u00e5else for hvordan maten virkelig blir til. H\u00f8rer de om angrep p\u00e5 katter, hunder eller pelsdyr blir det andre boller. Egg fra frittg\u00e5ende h\u00f8ner kj\u00f8per de kanskje. \u00abEkte\u00bb dyreetikere har derimot har ikke (n\u00f8dvendigvis) denne enorme f\u00f8lelsesmessige kj\u00e6rligheten for kj\u00e6ledyr, de \u00f8nsker rettferdig for alle levende vesener uavhengig av rase og utseende. Av denne grunn kan kanskje dyrevernere virke noe kalde, selv om de p\u00e5 grunn har en dyptg\u00e5ende respekt for alt levende, og kanskje nettopp derfor ikke utnytter dem som kosedyr eller noe s\u00f8tt som er til for mennesker \u00e5 se p\u00e5, for deretter \u00e5 spise. En ekte dyreverner er derfor vegetarianer eller aller helst veganer. Jeg kommer tilbake til en grundig innf\u00f8ring i vegetarianismen. Animisme sett opp mot andre frigj\u00f8ringskamper Dyra kan ikke kjempe sin egen sak. Dette kan til en viss grad sammenlignes med en annen gruppe som lett blir glemt, om enn p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. Nemlig barns rett til \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor som fullverdige mennesker. N\u00e5r man befinner seg i barne- og ungdomstida er man naturlig nok opptatt av sine rettigheter, men det glemmer man fort n\u00e5r det ikke lenger gjelder en sj\u00f8l. Barn er underlegne voksne i styrke og argumentasjonsdyktighet, og har lett for \u00e5 trekke det korteste str\u00e5et. Mange har jo ikke kommet s\u00e5 langt som Norge n\u00e5r det gjelder for eksempel korporal avstraffelse. Helt opptil slutten av \u00e5ttitallet var det vanlig med \u00abcane\u00bb og lignende slagredskapet p\u00e5 britiske skolen. N\u00e5, i \u00e5r 2000, fremmes det lovforslag om at foreldre ikke lenger skal ha lov til \u00e5 avstraffe barna med belter, teppebankere eller lignende. Skal det gj\u00f8res, skal det skje p\u00e5 rumpa med h\u00e5nd og p\u00e5 en \u00abkj\u00e6rlig m\u00e5te\u00bb, hva n\u00e5 det skal bety. Europar\u00e5det har kritisert denne vurderingen. I blant annet afrikanske land og i Kina h\u00f8rer korporal avstraffelse p\u00e5 skolen og i hjemmet til dagens orden. Barna her har nok lite de skulle ha sagt ovenfor de voksne autoritetene. Naturligvis finnes det eksempler p\u00e5 enda verre utnyting av barn gjennom for eksempel barnearbeid og barneprostitusjon. Men likevel er det en viktig forskjell. Skal du kjempe for dyrs rettigheter m\u00e5 du v\u00e6re helt uselvisk, du kan umulig sette seg fullstendig inn i situasjonen. Vi veit ikke med sikkerhet hva dyr f\u00f8ler, tenker eller kan oppfatte. Nettopp dette burde jo i seg sj\u00f8l v\u00e6re nok til \u00e5 behandle dem med respekt. Ignoranse og mangel p\u00e5 kunnskap er blant de st\u00f8rste problemene. Her skal alle l\u00e6res opp til \u00e5 bli A4-mennesker. Det er igjen mulig \u00e5 se klare paralleller til raseskillet. I TV-serien \u00abI ll Fly Away\u00bb (\u00abEn vakker dag\u00bb) vises det hvor naturlig man omg\u00e5s med det at fargede er underlegne de hvite. Det er uh\u00f8rt \u00e5 mene noe annet. Noen kaf\u00e9er er for hvite, noen er \u00e5pne for svarte og s\u00e5nn er det bare. Selv \u00abde gode\u00bb har en tendens til \u00e5 opptre n\u00e6rmest Side 8 av 39\n\n\n\n9 rasistisk sett med dagens \u00f8yne. Det blir ikke sett p\u00e5 som uetisk \u00e5 sl\u00e5 ned en farget. Hvite og fargede behandles helt forskjellig i rettssystemet. Dyr kommer jo ikke engang inn i rettssystemet, og kan bli \u00abid\u00f8mt\u00bb d\u00f8dsstraff p\u00e5 tross av det ikke skal v\u00e6re tillatt men det gjelder bare mennesker. I lovens forstand er dyr nemlig ting. Menneskene kan, om vi ikke kommer til fornuft, utnytte dem til siste dr\u00e5pe uten at de kan yte motstand. Samtidig vil vi ha brukt opp alle jordas ressurser, brent ned alle regnskoger og antageligvis v\u00e6re p\u00e5 kanten av en atomkrig. Et onde kommer nemlig sjelden aleine. Det er vanskelig \u00e5 tenke seg en dyreverner som ikke samtidig engasjerer seg for milj\u00f8vern, \u00f8kologi og menneskerettigheter. Pasifisme er en naturlig f\u00f8lge av det \u00e5 v\u00e6re etisk forkjemper for dyr. \u00abDyrevern er naturvern\u00bb er et kjent slagord innen dyreetikken. Dyrevern i filmens verden Det er sikkert lagd mange filmer om dette temaet som bare aldri har kommet opp i den kommersielle overflaten, men jeg m\u00e5 dessverre n\u00f8ye meg med \u00e5 nevne det Hollywood har kommet med de siste \u00e5rene. Det er ikke s\u00e5 mange filmer \u00e5 ta av, men \u00abBabe\u00bb (\u00abHeldiggrisen Babe\u00bb) og \u00abFree Willy\u00bb (\u00abSlipp Willy Fri\u00bb) er selvsagte valg. Flere av produsentene, inkludert regiss\u00f8ren, bak \u00abBabe\u00bb blei vegetarianere, og alle grisene som spilte Babe f\u00e5r leve et naturlig langt liv, og ender aldri opp p\u00e5 spisebordet. Jeg g\u00e5r ut fra at mange barn ogs\u00e5 fikk problemer med kotelettene etter \u00e5 ha sett denne filmen, til heldig \u00abbry\u00bb for mange foreldre. Kj\u00f8ttsalget i USA gikk ned med 20% den uka filmen hadde premiere i Noe lignende skjedde i Storbritannia. \u00abFree Willy\u00bb var i 1994 \u00abnorgesvennen\u00bb Richard Donners bidrag til Hollywood og verden for \u00e5 stoppe den norske hvalfangsten. Han er en n\u00e6r bekjent av Paul Watson, som for noen \u00e5r siden var veldig aktiv langs norskekysten. Dessverre begynner det \u00e5 bli lenge siden vi har h\u00f8rt noe s\u00e6rlig fra han, men desto mer fra Bastesen. \u00abFree Willy\u00bb er en r\u00f8rende historie om den kyniske amerikanske underholdningsindustrien (den retter nok spesielt fingeren mot Sea World), kampen for frihet, og spekkhoggerens brutale skj\u00f8nnhet og intelligens. \u00abEn film du aldri vil glemme\u00bb stod det p\u00e5 plakaten. I de to oppf\u00f8lgerene blei det bare brukt animatroniske og dataskapte hvaler. Keiko, som var Willy i originalen, levde i flere \u00e5r under kritikkverdige forhold blant annet i Sea World i USA. I 1998 blei han frakta tilbake til Island til samme sted som han blei fanga p\u00e5 slutten av 70-tallet, men det er uklart om han kan slippes helt fri igjen. Til det kan han ha blitt for tam. Keiko er et symbol p\u00e5 alle dyr mennesker har i fangenskap for underholdningens skyld, b\u00e5de i dyrehager og sirkus. I disse dager er det fremma forslag mot forbud om \u00e5 innf\u00f8re elefanter i fangenskap til Norge, fordi de er en trua dyreart. Dyrevern og milj\u00f8vern henger sammen, og dette vises ogs\u00e5 i \u00abFree Willy\u00bb filmene. \u00abJurassic Park\u00bb omhandler p\u00e5 sin m\u00e5te menneskenes tro p\u00e5 at de kan kontrollere og utnytte andre vesener uten at det vil sl\u00e5 tilbake p\u00e5 oss sj\u00f8l. Dette kommer spesielt god fram i oppf\u00f8lgeren, der menneskene trenger inn p\u00e5 en forsknings\u00f8y hvor dinosaurene har levd i frihet i flere \u00e5r for \u00e5 frakte noen av dem til fastlandet\\! Naturligvis ender dette i katastrofe. John Hammonds (Richard Attenborough) uttalelse p\u00e5 slutten av filmen kan overf\u00f8res til mange sammenhenger: \u00abIt is absolutely imperative that we work with the Costa Rican Department of Biological Preserves. To establish, a set of rules for the preservation and isolation of that island. These creatures require our absence to survive, not our help. And if we could only step aside and trust in nature life will find a way\u00bb Om menneskenes destruktive natur er det lagd veldig mange filmer, bl.a. de to Terminator filmene (1984 og 1991), som p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8lger opp id\u00e9en fra \u00abWarGames\u00bb (1983), der USA i praksis legger ansvaret for utskytning av atomv\u00e5pen til en datamaskin. I \u00abTerminator\u00bb har vi igjen latt maskinene ta over kontrollen. \u00abIt s in your nature to destroy yourself\u00bb. Menneskeheten blir nesten utrydda i en atomkrig, etter at maskinene ser menneskene som en trussel. \u00abThe unknown future rolls toward us\u00bb Derfra kan man g\u00e5 enda lenger til teorien om at menneskeheten, som dinosaurene, n\u00e6rmest er en pest som skal renske opp; destruere seg sj\u00f8l og alt annet liv. S\u00e5 kan livet f\u00e5 en ny begynnelse, for eksempel med biene. Mindre intelligent liv, men s\u00e5 var det da ogs\u00e5 sin h\u00f8ye intelligens menneskene ikke klarte \u00e5 takle. Dette er naturligvis en veldig destruktiv tankegang, og personlig h\u00e5per jeg menneskeheten kan ta til fornuft og ikke misbruke den h\u00f8ye intelligensen vi har f\u00e5tt til \u00e5 utvikle kjernefysiske v\u00e5pen og enda verre ting bare med den hensikt og drepe og utslette. Forskere har lett for \u00e5 konstatere \u00abJa, dette kan jeg gj\u00f8re,\u00bb for s\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re fors\u00f8ket, uten \u00e5 tenke over konsekvenser og nytteverdi. Dette henviser Side 9 av 39\n\n\n\n10 spesielt boka \u00abJurassic Park\u00bb til. Mange liv har g\u00e5tt tapt bare til den hensikt \u00e5 bevise en liten hypotese forskerne har, for eksempel \u00e5 finne ut hundenes reaksjon p\u00e5 elektriske sjokk. Dyrefors\u00f8k Dyretesting benyttes heller ikke i Norge bare til medisinske fors\u00f8k, som mange trur. Tusenvis av dyr d\u00f8r i undervisning, som et ledd i forskernes karriere eller utvikling av kosmetikk. S\u00e5 kan man naturligvis sp\u00f8rre seg om fors\u00f8k til medisin er mer etisk riktig enn annen forskning n\u00e5r vi veit det finnes bedre alternativer landdyr og sj\u00f8dyr blei ofre for forskningen i Dette inkluderer kaniner, mus, rotter, hunder, katter og alle sorter g\u00e5rdsdyr, fugl og fisk og andre ville dyr. I Danmark \u00abbenyttes\u00bb ca fors\u00f8ksdyr hvert \u00e5r. Over 90% av dem er mus og rotter. I tillegg kommer dyr som best\u00e5r av kaniner og marsvin, 500 katter, 500 hunder og rundt 100 aper. Griser forskes det ogs\u00e5 en del p\u00e5. Antageligvis er ikke sj\u00f8dyr ikke er regnet med her. If\u00f8lge en rapport fra \u00abHovedkomiteen for norsk forskning\u00bb er forskriftene og reguleringen av etiske problemer ved dyrefors\u00f8k strengere enn ved fors\u00f8k med mennesker. \u00d8nsker man \u00e5 utf\u00f8re fors\u00f8k m\u00e5 det sendes inn en s\u00f8knad. Tillatelse innvilges ikke, hvis fors\u00f8kene kan utf\u00f8res p\u00e5 celler, vevceller, organkulturur eller andre metoder uten bruk dyr. Tillatelse til fors\u00f8k p\u00e5 ape, hund eller katt m\u00e5 bare gis hvis det er strengt n\u00f8dvendig. Det utf\u00f8res \u00e5rlige kontroller, l\u00f8pende protokoll og uanmeldte inspeksjoner. Tillatelsen kan trekkes tilbake hvis det viser seg at forutsetningene ikke f\u00f8lges. Dette h\u00f8res vel og bra ut, men st\u00e5r i sterk kontrast til informasjonen fra dyrevernorganisasjonen NOAH, og hvis man smaker p\u00e5 navnet \u00abHovedkomiteen for norsk forskning\u00bb kan man ane at dette ikke akkurat er et objektivt utvalg. Bak kulissene LD50 LD50 er en vanlig test. LD st\u00e5r for \u00abLethal Dose\u00bb og g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne d\u00f8delig dose av et stoff. Selv vann er testa p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det sier seg derfor sj\u00f8l at det er umulig \u00e5 100% unng\u00e5 produkter testa p\u00e5 dyr, selv om det er mulig \u00e5 komme langt p\u00e5 vei. Det gjelder \u00e5 skape en total holdningsendring i forskningsmilj\u00f8ene. Kartlegging av hjernen Katten rammes ogs\u00e5 av dyretesting. Forskere i Los Mamos bruker en datamaskin som kan vise menneskets tenkeprosess og gj\u00f8re det mulig \u00e5 \u00abkartlegge\u00bb menneskehjernen mens andre, fortsetter \u00e5 operere instrumenter som dette inn i hodene til aper og katter. Ved The University of Oregon, sydde Barbara Gordon-Lickey igjen kattungers \u00f8yne og tvang dem til \u00e5 hoppe fra en h\u00f8yde til en plattform omgitt av vann s\u00e5 hun kunne studere effektene p\u00e5 hjernen n\u00e5r de mistet synet. Katt med operert hjerne. Josef Rauschecker eksperimenterte med \u00e5 implantere elektroder i katters hoder og tvinger dem til \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00abopptakssesjoner\u00bb p\u00e5 opptil 48 timer. Dette skjedde p\u00e5 The National Institute of Mental Health. I november 1991 fikk den h\u00f8ye d\u00f8delighetsprosenten blant disse kattene en av medarbeidere hans til \u00e5 sl\u00e5 alarm. The Draize Test En av de mest brukte metodene i kosmetikkindustrien for \u00e5 verifisere sikkerheten. Fors\u00f8ket er oppkalt etter oppfinneren, John Draize, som utvikla metoden i Testen best\u00e5r i \u00e5 Side 10 av 39\n\n\n\n11 plassere kaniner i beholdninger som gj\u00f8r det umulig for dem \u00e5 bevege hodene sine, og \u00e5 dryppe substansen som skal testes i det ene \u00f8yet deres, mens det andre \u00f8yet brukes som kontroll. Testingen foreg\u00e5r over flere dager og kan f\u00f8re til skader p\u00e5 hornhinnen, bl\u00f8dninger, s\u00e5rdannelser, blindhet og nesten alltid kraftig irritasjon og smerte. Faktisk er smerten boen ganger s\u00e5 sterk at kaniner har brukket ryggen i deres fortvilte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 slippe fri fra beholdningene. Kaniner er spesielt godt egna for dette eksperimentet fordi deres t\u00e5rekanaler er for svake til \u00e5 kunne vaske vekk eller fortynne produktet som testes. Alternativer 1) Matematiske og databaserte modeller av anatomi og fysiologiske relasjoner 2) Bruken av lavere organismer, som for eksempel bakterier, for tester av genetisk utvikling eller mutasjonsfremmende karakter. 3) Utvikling av mer sofistikerte \u00abin vitro\u00bb teknikker, inkludert bruken av fraksjoner inne i levende celler, kortsiktig cellul\u00e6re systemer (celle forsterkninger, vevbiopsi, organer), og vevkulturer (vedlikehold av levende celler i n\u00e6ringsmedium i 24 timer eller mer). 4) Mer tillit p\u00e5 studier av mennesker, inkludert epidemiologi, og en n\u00f8ye regulert bruk av frivillige mennesker. Forskere som bruker dyrefors\u00f8k har v\u00e6rt mest skeptiske til \u00e5 bruke de tre f\u00f8rste alternativene, p\u00e5 tross av at datasimulering er funnet bedre enn dyrefors\u00f8k. Dyrebeskyttelsen har ogs\u00e5 sine skjeletter i skapet If\u00f8lge K\u00e5re Knutsen i boka \u00abDyrefors\u00f8k med bidrag fra dyrebeskyttelsen\u00bb har dyrebeskyttelsen sj\u00f8l mange liv p\u00e5 samvittigheten. Det viser seg at forskere som tidligere har utf\u00f8rt dyrefors\u00f8k har f\u00e5tt tillitsverv i foreningen, uten at de har tatt avstand fra det de tidligere har utf\u00f8rt. For eksempel blei veterin\u00e6r Birgit Nicolaissen foresl\u00e5tt som styremedlem i Dyrenes Beskyttelse, til tross for at hun har deltatt i fors\u00f8k med drektige Utf\u00f8ring av Draize test. Legg merke til \u00f8ynene p\u00e5 forrige side. Kaniner med tydelige misdannelser. kaniner, som gikk ut p\u00e5 \u00e5 teste overdoser av p-pille stoffet Lynestrenool. Av skavanker hadde barna misdannelse i ledd, sammentrukne og forvridde lemmer, unormal v\u00e6ske\u00e5pning i hjernen og \u00e5pen gange. Fors\u00f8ket blei utf\u00f8rt p\u00e5 8 drektige kaniner, og alle 35 unger var avlivet etter fire uker. Mange f\u00f8r av \u00abhumane grunner\u00bb. Birgit Side 11 av 39 Telegram fra Julie Ihlen ville nok snudd seg i grava om hun visste hva som foregikk innen dyrevernet p\u00e5 tidlig p\u00e5 nittitallet.\n\n\n\n12 Nicolaissen blei valgt som 3. varamedlem til Forbundet. P\u00e5 samme tid hadde Forbundet vedtatt en form\u00e5lsparagraf mot dyrefors\u00f8k. Lars Moe, som blei valgt til styremedlem i Dyrenes Beskyttelse i 1987 var med p\u00e5 \u00e5 transplantere nervebiter fra friske og sjuke hunder til immunkompetente mus. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 parre hunder med arvelig nye- og hudkreft. Han hadde planer om \u00e5 infisere katter med bendelorm fra podede mus, men heldigvis lykkes han ikke \u00e5 p\u00e5f\u00f8re musene bendelorm. Styret i Dyrenes Beskyttelse skal ha g\u00e5tt god for han fordi ha har drevet sin virksomhet \u00abp\u00e5 dyr for dyr\u00bb. Det kan ikke forsvare plagingen. Noen ganger arrangerer Forsvaret \u00f8velser hvor griser skytes mens de er under narkose. Sanitetspersonell skal s\u00e5 f\u00e5 trening i \u00e5 behandling av de skadeskutte grisene. Veterin\u00e6r Nils S\u00f8li (seinere med i valgkomiteen i Dyrenes Beskyttelse), godkjente fors\u00f8kene og han \u00abhadde ikke noen innvendinger idet grisene var lagt i narkose f\u00f8r de ble skutt p\u00e5, og de ble avlivet f\u00f8r narkosens virkning var opphevet\u00bb. S\u00f8li har ogs\u00e5 deltatt i MLD (Minimum Lethal Dose) fors\u00f8k p\u00e5 mus. I Sverige benytter F\u00f6rbundet Djurens R\u00e4tt en rotte som symbol. I Norge har en forsker som har plaga rotter til d\u00f8de, representert Nordisk Samfunn mot Smertevoldende Dyrefors\u00f8k i Det statlige utvalg for fors\u00f8k med dyr (Birgit Nicolaissen). Arkitekt Finn Rahn testamenterte store deler av sin formue til Dyrenes Beskyttelse 23. februar I 1993 var Rahns legat p\u00e5 ca. 2,5 millioner kroner. I styret har det sittet personer som har bedrevet dyrefors\u00f8k og st\u00f8tte har blitt gitt til f\u00f8lgene prosjektet, som vanskelig kan kalles dyrevern. Innkj\u00f8p Skinner-bokser til Norges Veterin\u00e6rh\u00f8yskole. Rotter f\u00e5r ikke vann i ca. 20 timer f\u00f8r de slippes inn i boksen, og skal her f\u00e5 tak i sm\u00e5 vanndr\u00e5per ved \u00e5 trykke p\u00e5 de riktige pedalene. Pulsm\u00e5linger p\u00e5 travhest. Selv om fors\u00f8ket i seg selv ikke er dyreplageri, er vel ikke travsport akkurat dyrevern. Dyrevennen Reidar Brodtkorb \u00f8nska at fuglene skulle f\u00e5 v\u00e6re i fred p\u00e5 Str\u00e5holmen da han gjorde det mulig for Dyrenes Beskytter \u00e5 erverve omr\u00e5det. Dette v\u00e5tmarksomr\u00e5det er kanskje Skagerakkystens viktigste trekklokalitet for vadefugl. Men Dyrenes Beskytter har oppheva forbudet mot ringmerking av fugl, og har godkjent og bevilga penger til en fuglestasjon p\u00e5 stedet. Hvordan det gikk veit jeg ikke, men Fylkesmannen satte i alle fall beinet ned i utgangspunktet. Hvorfor er ringmerking dyreplageri? Man skulle i utgangspunktet tro at dette ikke var dyreplageri, men tro om igjen. Oppl\u00e6ringen av ringmerkere er overfladisk, uheldig og til og med farlig. Barn l\u00e6res opp til \u00e5 bli ringmerkere. Det er ingen egentlig kontroll av virksomheten. De fleste fors\u00f8kene har liten eller ingen vitenskapelig verdi. Norsk Ornitologisk Forening er en forening som mangler respekt for det levende liv, mener tidligere ringmerker Aanen Munkejord. En gr\u00e5strupetrost blei fanga og unders\u00f8kt lenge. Deretter blei den putta i en t\u00f8ypose og oppbevart der i timevis for at andre ornitologer skulle f\u00e5 se den. Da fuglen endelig blei sluppet l\u00f8s, hadde den mista flygeevnen. Mistnett eller fangnett benyttes for \u00e5 fange fugl for ringmerking. Mange fugler har endt livet p\u00e5 en meningsl\u00f8s og smertefull m\u00e5te her. D\u00f8delighet i forbindelse med merking er 10% eller mer. Det virker som holdning i NOF er: \u00abRingmerk koste hva det koste vil\\!\u00bb. \u00abM en hvorfor er dette s\u00e5 farlig?\u00bb Tenk deg om vegetarforening valgte en Side 12 av 39 En pinefull og un\u00f8dvendig d\u00f8d i et fangstnett.\n\n\n\n\n\n14 It's sizzling blood and the unholy stench Of MURDER It's not natural, normal or kind The flesh you so fancifully fry The meat in your mouth As you savour the flavour Of MURDER NO, NO, NO, IT'S MURDER NO, NO, NO, IT'S MURDER Oh... and who hears when animals cry? Ja, hvem h\u00f8rer dyrenes skrik? Tusener av dyr blir drept hver dag for \u00e5 tilfredsstille menneskenes trang til mat. Men hva er det egentlig som foreg\u00e5r der bak murveggene, p\u00e5 slakteriet, eller p\u00e5 den fredfulle bondeg\u00e5rden p\u00e5 landet? Det ligger i alle fall langt fra det som framstilles i barne-tv seriene. Her er det mulig \u00e5 g\u00e5 ut fra to forskjellig etiske utgangspunkt, om avlivingen foreg\u00e5r etisk forsvarlig eller om man tar avstand fra utnytting av dyr til mat uansett hvor \u00abhumant\u00bb dyret n\u00e5 m\u00e5tte ende sitt liv p\u00e5. Dette er ogs\u00e5 oppfatninger som skiller Dyrevernet og NOAH. Levende kyllinger p\u00e5 vei til slakting. I gamle dager, som man har alt for lett for \u00e5 romantisere, bandt man kua eller grisen og skar over halsen dens. Seinere i forrige \u00e5rhundre bed\u00f8vde man dyret f\u00f8rt ved \u00e5 sl\u00e5 det i bakhodet med en \u00f8ks, og deretter skj\u00e6re over halsen p\u00e5 det. I dag bed\u00f8ves de store dyrene enten med en boltpistol eller en vanlig pistol, et slag til pannen med en hammer eller med elektrisitet ved hjelp av elektroder p\u00e5 hodet. P\u00e5 slakterier ledes grisene inn i en tunnel med kullsyre, som f\u00e5r dem til \u00e5 miste bevisstheten. Sm\u00e5 griser blir gjerne bed\u00f8vd ved \u00e5 l\u00f8fte dem i bakbeina og deretter sl\u00e5 hodet deres kraftig mot en mur eller treblokk. Deretter blir halsen sk\u00e5ret over. P\u00e5 slakteriet bed\u00f8ves h\u00f8ner ved \u00e5 henge dem opp i bakbeina i en lang rekke, som deretter senkes s\u00e5 mye, at dyrenes hoder kommer ned i vann med h\u00f8yspent str\u00f8m. Deretter skj\u00e6res halsen over. P\u00e5 g\u00e5rdene sl\u00e5r man hodet deres hardt mot en treblokk, og skj\u00e6rer s\u00e5 av hodet. I EU er det forbudt \u00e5 avlive dyr uten bed\u00f8velse, men unntak av religi\u00f8se ritualer. I Sverige og Norge er det ingen unntak, mens man i Danmark bed\u00f8ver dyrene straks halsen skj\u00e6res over, hva n\u00e5 det skal bety. Hvorfor skal religi\u00f8se ritualer st\u00e5 i en s\u00e6rstilling? Det er da bare mennesker som har evnen til \u00e5 skape og tro p\u00e5 en religion. Dyrene forholder seg til bare til virkeligheten, og det virker da s\u00f8kt \u00e5 skape unntak i loven for noe som for dem er meningsl\u00f8st og dessuten skjebnesvangert. \u00c5 skyte en griser med en oversagd rifle eller lignende er strengt forbudt (Danmark). Kun fagmenn kan \u00abavlive\u00bb dyr og kun p\u00e5 \u00abriktig m\u00e5te\u00bb. Side 14 av 39\n\n\n\n15 Mange vil regne det som uetisk ikke \u00e5 avlive en halvd\u00f8d fugl, et p\u00e5kj\u00f8rt dyr, eller kj\u00e6ledyret som etter et langt liv lever med store smerter. Mennesket skal respektere dyrene, men dyr er dyr, og vi har lov - til og med plikt - til ogs\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 dem i hjel. Det er ikke etisk riktig \u00e5 la hunden leve hvis den lider. Vi kan ogs\u00e5 med etikken i behold kan avlive \u00abskadedyr\u00bb som rotter og mus, for eksempel ved \u00e5 putte dem i en lerretsekk og plassere til eksosr\u00f8ret p\u00e5 bilen. Vi bryr oss ikke om at de ogs\u00e5 kan lide en langsom og pinefull d\u00f8d i en felle, som muldvarpen over. Insekter regnes ikke som liv overhodet. De kan sl\u00e5s eller klemmes flate, plukkes vingene av, pines i hjel, druknes eller trampes p\u00e5. For ikke \u00e5 si de praktiske bl\u00e5 lampene som brenner dem opp\\! Undertegnede har liten forst\u00e5else for alle former for barmhjertighetsdrap, men det har vel ogs\u00e5 kommet klart fram allerede. Men personlig er jeg av den innstilling at uten liv er det ingenting, og da m\u00e5 jo noe v\u00e6re bedre enn ingenting. P\u00e5 den annen side kan livet v\u00e6re som et helvete og da er det kanskje ingen mening? Mange mennesker finner jo livet s\u00e5 vanskelig at de velger \u00e5 avslutte det, og en del st\u00f8tter ogs\u00e5 aktiv d\u00f8dshjelp i forhold til mennesker. Men det blir likevel feil, selv om det er mulig \u00e5 forst\u00e5 tankegangen fra begge sider. Overskriften tilsier at selve begrepet \u00abd\u00f8d\u00bb burde kommenteres ytterligere. Dette kommer jeg tilbake til i essayet \u00abDu skal ikke sl\u00e5 i hjel\u00bb. P\u00e5 slakteriet Noen korte fakta om hva som skjer p\u00e5 slakteriet: Dyra som st\u00e5r \u00abp\u00e5 venterommet\u00bb kan h\u00f8re hva som foreg\u00e5r i naborommet. Okser blir sl\u00e5tt med en jernstang, og f\u00e5r et skudd i panna. Noen dyr blir hengt opp etter beina og stukket i halsen. Griser sl\u00e5s med en elektrisk tang for \u00e5 g\u00e5 riktig p\u00e5 samleb\u00e5ndet. De bed\u00f8ves igjen med en elektrisk stav, f\u00f8r de henges opp etter bakbeina og halsen blir sk\u00e5ret over. 2-3 griser i minuttet griser d\u00f8r hvert \u00e5r av stress. De viner av redsel. \u00abUkurante\u00bb dyr m\u00e5 st\u00e5 hele dagen \u00e5 vente fordi de ikke passer inn i maskineriet. Et \u00f8yenvitne forteller at de st\u00e5r der og skjelver i st\u00f8yen og i lukta, tett inntil hverandre for \u00e5 s\u00f8ke tr\u00f8st. De st\u00e5r i d\u00f8dens forg\u00e5rd, og kan ikke slippe unna... Ofte f\u00f8res dyra med tvang inn til slakteren. Oksen blir sl\u00e5tt med jernstang mellom horna. Han pr\u00f8ver seg p\u00e5 et siste raut f\u00f8r d\u00f8den treffer inn. Et fortvilet br\u00f8l som et siste tegn p\u00e5 liv I 1987 endte storfe og kalver, 1 million griser og sauer og over 16 mill h\u00f8ner livet p\u00e5 norske slakterier. \u00abOm slakteriene hadde glassvegger, ville alle v\u00e6rt vegetarianere.\u00bb Linda McCartney Jakt Det etiske forsvaret av jakt er at vi som mennesker har det overordna ansvar for livet p\u00e5 jorda. Vi kan ikke la naturen selv ordne det. Form\u00e5let er \u00e5 regulere bestanden av ville dyr for \u00e5 skape en balanse i naturen. Tynne ut, som i gr\u00f8nnsakhagen. Argumentet faller p\u00e5 sin egen argumentasjon. Det er alt for mange mennesker, alts\u00e5 b\u00f8r vi \u00abtynne ut\u00bb noen akkurat som vi tynner ut gulr\u00f8tter. Noe s\u00e5nt kommer det aldri til \u00e5 bli snakk om, om det blir aldri s\u00e5 mange mennesker. Dessuten har naturen egne reguleringsmekanismer som vil fungere helt uavhengig av mennesket. Om vi slutta med all jakt, ville det ikke jorden oversv\u00f8mmes av verken elg, hjort, ulv eller noen andre ville dyr. Apropos ulv, s\u00e5 viser den fortvilte jakten p\u00e5 en utrydningstrua art at mennesker er redde for \u00e5 miste kontroll. Ingen ser ut til \u00e5 forst\u00e5 at sauene som ulven tar har mista alle naturlige instinkter, de er totalt underlagt menneskenes beskyttelse. Ulven f\u00e5r dem servert, og det er klart han forsyner seg. Det samme gjelder bj\u00f8rnen, som ellers ikke ville spist sau. Fisking Det er vanlig \u00e5 tro at fisk ikke har f\u00f8lelser, men nyere forskning viser at det er en feil oppfatning. Fisk f\u00f8ler smerte som alle andre dyr, og lider en langsom og pinefull kvelningsd\u00f8d. Side 15 av 39\n\n\n\n16 \u00abI often read of people who say that when they retire they will go fishing.... It never occurs to them for a moment that innocent beings will suffer and die from this innocent little sport.\u00bb Isaac Bashevis Singer, tildelt Nobelpris Tenk deg at du strekker deg etter et eple i et tre og s\u00e5 plutselig blir h\u00e5nden din spidda av en krok som rykker deg inn i et milj\u00f8 du ikke kan puste i. Gigantiske kjemper tar tak i deg og sl\u00e5r deg mot en stein s\u00e5 nakken knekker. Dette er hva fisken opplever n\u00e5r den fanges. Mens fisking kan virke morsomt for en del mennesker, er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at i den andre enden av sn\u00f8ret er det et vettskremt dyr som kjemper for sitt liv. Disse fascinerende dyrene lider og f\u00f8ler smerte akkurat som vi gj\u00f8r. \"The pain system in fish is virtually the same as in birds and mammals.\" Dr. Donald Broom, professor i dyrevelferd, Cambridge University I andre land I S\u00f8r-Amerika fanger man store leguaner, bunter dem og lar dem henge i kroker under taket i noen dager, s\u00e5 kj\u00f8ttet m\u00f8rnes mens de enda er levende I S\u00f8r-Europa ser man stadig at man river fj\u00e6rene av h\u00f8na mens den er i live. I Hellas arbeider hestene utrolig hardt i landbruket, fordi traktorer ikke kan benyttes i fjella. N\u00e5r hesten er utslitt, sendes den med skip til et annet land (for eksempel Frankrike) for \u00e5 slaktes. Under transporten d\u00f8r 20% av dyrene av sjukdom, brekte bein eller p\u00e5 grunn av nedtramping av andre hester. N\u00e5r store okser transporteres med skip over lange avstander for \u00e5 bli slakta er de ofte s\u00e5 utmatta, kanskje har bein brukket under turen, at de ikke kan g\u00e5 lenger. Da spenner man en lenke over et av beina deres og heiser dem opp i en kran. Det kan virke som dyrene lever (og d\u00f8r) n\u00e6rmest i paradis her i Vesten, men ogs\u00e5 i EU og Norge er bl.a. dyretransport sterkt kritisert. Det skjer mange ulykker under transport til slakteriet. Det er en regel om maksimum et d\u00f8gn uten vann, hvile og f\u00f4r, men det finnes ingen maksimumsgrense for total transportlengde. Som vi ser, finnes ikke en gang dette regelverket i andre land. Dyrevernet \u00f8nsker i disse dager (mai 2000) st\u00f8rre kontroll med dyretransporter. Vi har ogs\u00e5 burh\u00f8ns og pelsdyrn\u00e6ringen, for \u00e5 nevne noe. Ingen d\u00f8dsoppfattelse? Vi trur ikke at dyrene har noe d\u00f8dsbegrep. De lever alle i nuet og veit ikke, at de skal d\u00f8 eller slaktes. Men likevel veit vi at for eksempel hester forst\u00e5r at det skjer noe forferdelig p\u00e5 et slakteri. I gamle dager da hestene trakk vognene rundt p\u00e5 veiene, ikke ville lystre bonden n\u00e5r de n\u00e6rma seg et slakteri, da blei de paniske og snudde. Katter ved livets slutt vil gjerne v\u00e6re for seg sj\u00f8l, og f\u00f8ler en redsel de gjerne vil unnslippe. Om de virkelig har visshet om d\u00f8den veit vi ikke, men de veit jo n\u00e5r andre dyr eller mennesker er d\u00f8de. Dette er nok en av de sp\u00f8rsm\u00e5l det er umulig \u00e5 finne svar p\u00e5, og det er enda et grunnlag for \u00e5 ha st\u00f8rre respekt for alt liv. \u00abKanskje hadde det v\u00e6rt bedre om jeg var d\u00f8d f\u00f8r jeg fikk et liv\u00bb ville nok mange dyr sagt om de kunne snakke. Det er da ogs\u00e5 et faktum at mange dyr kun \u00ablever\u00bb for \u00e5 tilfredsstille menneskenes gr\u00e5dighet. Noen vil dermed si at vi gir dem gaven det er \u00e5 leve, men samtidig kontrollerer og bestemmer totalt over dem, ogs\u00e5 deres d\u00f8d. Hestesport Bruk av pisk er forbudt i Norge. Den skal brukes \u00abmed m\u00e5de\u00bb i Danmark, mens det kreves i USA. Spillet Polo, som er popul\u00e6rt i bl.a. England og Brasil, er veldig anstrengende for hestene. Ved visse hesteveddel\u00f8p skal hesten springe opp til 160 km uten pauser. Underveis blir dyra totalt utmatta, og ofte bukker de under av utmattelse. De m\u00e5 avlives f\u00f8r m\u00e5let er n\u00e5dd. Dette er rein dyremishandling p\u00e5 linje med tyrefekting og hanekamper. Side 16 av 39\n\n\n\n\n\n18 mer reelle) i en del saker, kunne nok De Gr\u00f8nne n\u00e5 en langt st\u00f8rre velgermasse, deriblant mange dyrevenner. Det virker som det er bred enighet om at b\u00f8nder b\u00f8r oppfordres til \u00e5 drive \u00f8kologisk, og flere legger om til denne driftsformen fordi det kan v\u00e6re penger \u00e5 tjene, sammen med alle de andre fordelene. I 1990 blei 100 bruk drevet \u00f8kologisk, og 400 b\u00f8nder s\u00f8kte Landbruksdepartementet om st\u00f8tte til slik drift, og det er liten grunn til \u00e5 tro at ikke tallene har steget kraftig de siste ti \u00e5rene. Ellers er mengden personer som er eller kunne tenke seg \u00e5 bli vegetarianere fordelt p\u00e5 partitilh\u00f8righet interessant lesning. Venstre topper med 40%, etterfulgt av SV og FrP med begge 32%. Den sier kanskje ikke s\u00e5 mye om hvem som er mest opptatt av dyrevern, men det er ikke overraskende \u00e5 konstatere at Senterpartiets velgere er relativt konservative n\u00e5r det gjelder \u00e5 endre livsstilen p\u00e5 denne m\u00e5ten, med 16%, mens H\u00f8yre ligger helt p\u00e5 bunn med 13% interesse. Det faktum at SV og FrP ligger s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 statistikken, viser kanskje at vegetarmat er mat for oppr\u00f8rerne, de som n\u00e6rmer seg ytterpunktene politisk vil ogs\u00e5 bevege seg mot ytterpunktene ellers. Ogs\u00e5 Blitz i Oslo har en kaf\u00e9 som bare serverer vegetarmat. SV fors\u00f8kte \u00e5 fremme en reform innen dyrevernlovgivningen (innstilling S nr. 140) Men landbrukskomiteen hadde allerede g\u00e5tt i mot alle forslag. Forbud mot burh\u00f8ns og beiterett for kuer var to av forslagene. I 1989 ble 110 saker anmeldt som brudd p\u00e5 dyrevernloven. Av disse ble 93 henlagt. Dyrebeskyttelsen stod bak mange av disse anmeldelsene og alle blei henlagt. De p\u00e5klagde mange av henleggelsene til statsadvokatene. Et svarbrev er spesielt rystende lesning, det er merkelig de i det hele tatt har \u00abtatt seg bryet\u00bb med \u00e5 svare p\u00e5 og returnere brevet... \u00abVedlagt f\u00f8lger deres brev av 10. d.m. med bilag i retur, i det politiet ikke finner grunn til \u00e5 arkivere eller besvare brev av denne karakter\u00bb Bj\u00f8rn Haaland, Flekkefjord Politistasjon Pelsdyrn\u00e6ringen Pelsdyrbransjen er virkelig et kapittel for seg. En mer makaber bransje skal du lete lenge etter. Pelsk\u00e5pa som mange damer \u00f8nsker seg er ikke annet enn et torturprodukt. En person som har sett en pelsdyrfarm med egne \u00f8yne vil aldri kle seg i pels, kanskje med unntak av de som har dette yrket p\u00e5 grensen av all moral og etikk. Her er rad p\u00e5 rad med nettingbur under blikktak, omtrent 1 ganger 0,5 meter i grunnflate og 1 meter over bakken. Bortsett fra dyrene inni, for eksempel fjellrev er burene tomme. Revene ligger apatisk i burene sine. Men s\u00e5 snart noen n\u00e6rmer seg, begynner de en panisk l\u00f8ping fram og tilbake i burene. Fram og tilbake. Fram og tilbake. Det er mange eksempler p\u00e5 at denne tilstanden for\u00e5rsaker sinnssykdom hos dyrene. De krafser og biter i nettingen. Eter sine egne unger, og tygger t.o.m. p\u00e5 sine egne lemmer. De lever hele livet i frykt og fors\u00f8ker \u00e5 unnslippe burene. I naturlig tilstand lever fjellreven som regel enkeltvis, men de kan ogs\u00e5 leve i fortrinnsvis mindre familiegrupper. Territoriene og revirene er store, og variere fra 100 til for en r\u00f8drev, og 8000 til m\u00e5l for en fjellrev. Hannene er alltid vandrere, og det er observert revehanner som har vandret mer enn 200 km. Talsmenn for n\u00e6ringen sier: \u00abMan kan se p\u00e5 pelsen at dyrene trives\u00bb. \u00abDyrene er domestisert, de kjenner ingen annen tilv\u00e6relse. Det pr\u00f8ver til og med \u00e5 markedsf\u00f8re seg som milj\u00f8vennlig. Et ekte naturprodukt\\! For \u00f8vrig er det latterlig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at pelsbransjen er milj\u00f8vennlig, fordi den forurenser s\u00e5 mye som den gj\u00f8r. I pelsdyrn\u00e6ringen \u00f8nsker man \u00e5 framstille dyr som tilfredsstiller kundenes krav til pelskvalitet, farge osv. Dette har f\u00f8rt til mutanter med fysiske skavanker og defekter, som d\u00f8vhet, sterilitet, Side 18 av 39\n\n\n\n19 slimhinnebl\u00f8dning, anemi mm. I Finland har man lykkes \u00e5 framstille den s\u00e5kalte \u00absuperreven\u00bb. Den blei til ved en tilfeldig mutasjon i Reven er dobbelt s\u00e5 stor som en vanlig rev, pelsen er tjukkere, men ryggraden er svak og frambeina forvridde. Dessuten er revens t\u00e5rekanaler \u00f8delagt, slik at \u00f8ynene stadig er rennende. \u00abDigital manipulasjon\u00bb er ord man bruker om metoden de bruker for \u00e5 samle opp s\u00e6den til hanndyrene, i og med at kunstig inseminasjon vanligvis benyttes. Det betyr rett og slett at man onanerer hvert dyr \u00abfor h\u00e5nd\u00bb (digital noe som har med fingre \u00e5 gj\u00f8re). Det skjer ved at man presser en slags metallstand mot revens nakke, slik at det holder seg rolig. For \u00f8vrig benyttes kunstig inseminasjon ogs\u00e5 p\u00e5 kuer i landbruket. Hvis en liten ku f\u00e5r inseminert s\u00e6d fra en for stor okse, kan kalven rett og slett bli for stor for kua. Det medf\u00f8rer naturligvis store smerter og plager. Avliving av pelsdyr skjer for det meste elektrisk ved at man bruker et apparat der den ene enden festes til dyrets munn og en stang i den andre Den finske \u00absuperreven\u00bb blei til ved en tilfeldig mutasjon, og har som vi ser store misdannelser. enden f\u00f8res opp i dyrets endetarm. En bryter sl\u00e5s p\u00e5, str\u00f8m g\u00e5r gjennom kroppen, og dermed er livet slutt for nok et dyr som er rukket \u00e5 bli m\u00e5neder gammelt i buret, f\u00f8r det er stort nok til \u00e5 bli \u00abpelset\u00bb. Tilbake til filmens verden Den norske filmen \u00abDe Bl\u00e5 Ulver\u00bb (1992) i serien om Pelle og Proffen omhandler dyrevern og da spesielt pelsdyrbransjen. En dyreverngruppe kalt \u00abDe Bl\u00e5 Ulver\u00bb sprayer pelsk\u00e5pene til gamle damer og knuser ruter p\u00e5 pelsbutikker. Dessverre spiser Pelle og Proffen til stadighet og p\u00f8lser og kj\u00f8ttboller i denne filmen, og dyrevernerne medvirker til at en gullfisk blir kj\u00f8rt flat. Dette virker malplassert og dumt i en film som ellers omhandler dyrevern. Den svenske filmen \u00abSherdil\u00bb (1999) handler om jenta Sanna som redder hesten Sherdil fra \u00e5 slaktes. Her har de for \u00f8vrig, bevisst eller ubevisst, unng\u00e5tt all (synlig) animalsk mat. \u00abFree Willy\u00bb viser scener av fisk noen kan finne upassende, men dette er korte innslag i et ellers flott portrett av en gutt som har det vanskelig og som endelig finner en venn i hvalen Willy. Moderne teknologi Genteknologi, moderne produksjonslandbruk og hormonokser - det er utviklingen\\! \u00c5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den er tabu. Men skal ikke utvikling f\u00f8re til noe bedre? N\u00e5 begynner flere \u00e5 forst\u00e5 at det moderne landbruket slett ikke har f\u00f8rt med seg mye bra, og vil g\u00e5 over til et \u00f8kologisk landbruk, som tar med seg det beste fra fortida, mens det samtidig i h\u00f8yeste grad er framtidsretta. Vi tror at vi kan redde verden ved \u00e5 manipulere fram nye og \u00abbedre\u00bb dyre- og plantearter. Men hva er det som har f\u00f8rt til at dette er n\u00f8dvendig? Jo, v\u00e5r egen rovdrift p\u00e5 naturen. Og n\u00e5 skal vi \u00abredde Side 19 av 39\n\n. Det skjer ved at man presser en slags metallstand mot revens nakke, slik at det holder seg rolig.\")\n\n20 verden\u00bb ved \u00e5 utnytte den enda mer Naturligvis er det en illusjon. Feil kan ikke rettes ved \u00e5 beg\u00e5 nye feil. Det f\u00f8rer bare til total katastrofe. \u00abDet er menneskelig \u00e5 feile, men djevelsk \u00e5 fortsette med det.\u00bb Cicero Genteknologi er f\u00f8rst og fremst et etisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Forskerne \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 hente seg praktisk informasjon, men innen resultatene kommer, kan det v\u00e6re for seint... Livet sj\u00f8l er redusert til et leiket\u00f8y for forskere. Naturen har en verdi som ikke m\u00e5 h\u00e5nes p\u00e5 denne m\u00e5ten. Moralen legges p\u00e5 is. \u00abDet finnes ting man m\u00e5 v\u00e6re fagmann for ikke \u00e5 forst\u00e5...\u00bb Forskere tenker p\u00e5 \u00e5 sette enkelte av kuas mager ut av funksjon, fordi de ikke lenger er nyttige\\! Noe som f\u00f8r blei sett p\u00e5 som et eksempel p\u00e5 naturens mange underverk. Ved hjelp av genspleising vil man sette sammen arter til nye \u00absmakskombinasjoner\u00bb. Jeg kan ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 farene ved genmodifisering her, men faren for at farlige mutasjoner og bakteriesmitte er stor. Det faktum at det faktisk er mulig \u00e5 donere grisehjerter til mennesker burde vel si en del om hvor liten forskjell det egentlig er p\u00e5 oss, selv om det har foreg\u00e5tt mange tragiske fors\u00f8k. \u00abVed hjelp av genteknologi h\u00e5per vi \u00e5 kunne frambringe en gris med veldig sm\u00e5 \u00f8rer og nesten ingen hale......s\u00e5 vi sikrer en mer rasjonell slakting av dyret. Men de vil aldri kunne overg\u00e5 Mesteren sj\u00f8l... som har klart \u00e5 frambringe skapninger som \u00e5penbart har rumpe i begge ender.\u00bb Fra en tegneserie i Klassekampen H\u00f8nas \u00abliv\u00bb i bur Naturlig lever h\u00f8ner i flokker p\u00e5 inntil 20 h\u00f8ner i et rangsystem med hanen som leder. Med over 100 h\u00f8ns kjenner de ikke igjen hverandre, og det blir mye hakking fordi de ikke klarer \u00e5 finne sin plass i rangsystemet. S\u00e5 fikk noen den geniale ideen \u00e5 plassere h\u00f8nene i sm\u00e5 bur isteden I Norge var det i % burh\u00f8ner. Bur har mange \u00abfordeler\u00bb i forhold til \u00e5 plassere h\u00f8nene sammen p\u00e5 et gulv (riktignok var det snakk om veldig mange h\u00f8ner p\u00e5 lite gulvareal), men likevel blir det ingenting mot det opprinnelige. H\u00f8na hjemme hos oss beveger seg rundt over hele g\u00e5rden i l\u00f8pet av en dag. Det sier seg sj\u00f8l at et bur p\u00e5 st\u00f8rrelse med et A4 ark ikke er noen god erstatning. 3 h\u00f8ner kan plasseres i et slikt bur. I andre land De tre h\u00f8nene lever i et bur p\u00e5 st\u00f8rrelse med et A4 ark er det tillatt med 9 h\u00f8ner p\u00e5 den samme plassen. H\u00f8ner som lever i bur mister evnen til mange grunnleggende behov, som st\u00f8vbading, redebygging, mosjonering av vinger (wing-flapping), trangen til \u00e5 plukke i jorda etter f\u00f8de. Observasjon av h\u00f8ner i bur viser at dagene preges av hvilel\u00f8s vandring fram og tilbake. Hakking p\u00e5 hverandre og seg sj\u00f8l, og t.o.m. i sitt eget kj\u00f8tt er ikke uvanlig. Denne atferden kan kalles patologisk, eller sykelig og abnorm. Ei vanlig verpeh\u00f8ne legger et egg nesten hver dag. Hun lever et h\u00f8yst unormalt 75 uker langt liv f\u00f8r hun ender opp som \u00abPrior h\u00f8ne\u00bb i frysedisken. 10% av dem d\u00f8r for tidlig. Noen konkluderer med at det ogs\u00e5 er uetisk \u00e5 spise egg fordi man indirekte bidrar til verpeh\u00f8nenes d\u00f8d. Dette gjelder jo ogs\u00e5 \u00abfrittg\u00e5ende h\u00f8ner\u00bb. Skal du ha egg fra h\u00f8ner som f\u00e5r leve et naturlig liv, m\u00e5 du i praksis ha dem sj\u00f8l, og det \u00e5 ha husdyr p\u00e5 denne m\u00e5ten kan fort ogs\u00e5 bli etisk problematisk. Noen vil ogs\u00e5 se p\u00e5 egget i seg sj\u00f8l som liv, fordi det kunne blitt en kylling. De som ikke heller spiser egg, heter veganere eller eventuelt lacto-vegetarianere. Jeg kommer tilbake til dette under \u00abvegetarianisme\u00bb. Andre vil mene Side 20 av 39\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n Selvf\u00f8lgelig er jeg like dyr som en bil. N\u00e5 skal jeg fortelle deg hvorfor\\! F\u00f8rerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal v\u00e6re \u00f8yne for blinde personer n\u00e5r vi blir store Foto: Thomas Barstad\n Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp V\u00e5r egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har beg\u00e5tt en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har beg\u00e5tt. Det er f\u00e5 som ikke reagerer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf1b6a27-0f5c-4860-9b6c-ab12119d350b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Verre-enn-krisearet-2007-269488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:27Z", "text": "# Verre enn krise\u00e5ret 2007\n\n\\<forf\\>per Anders Johansen\\<\n\nForf\\>magnus Knutsen Bj\u00f8rke (foto)\n\nOppdatert: 29.des.2008 08:08\n\nPublisert: 29.des.2008 00:26\n\n\n  - \n    \n     Familien Bakken betaler 606 kroner tur/retur \u00c5s-Eidsvoll verk, samtidig som togene blir stadig oftere forsinket. - Det er h\u00e5rreisende dyrt \u00e5 ta lokaltoget n\u00e5r du vet hvor ofte togene er forsinket, sier Eija Bakke (t.v.). Her med ektemannen Ove og datteren Ida.  FOTO: JON HAUGE \n\n2008 skulle bli bedre, men togpassasjerene har f\u00e5tt det enda verre. Forsinkelsene er \u00f8kt p\u00e5 16 av i alt 26 togstrekninger. Verst er Drammensbanen i rushtid og Bergensbanen, hvor ett av fire tog er forsinket.\n\n\u2013Da vi skulle p\u00e5 ferie, var toget s\u00e5 forsinket at vi skj\u00f8nte at vi ville komme for sent til flyplassen. Vi m\u00e5tte kaste oss p\u00e5 en taxi fra \u00c5s for \u00e5 rekke flyet, sier Ida Bakken. Hun og foreldrene Eija og Ove Bakken er p\u00e5 vei fra \u00c5s til Eidsvoll verk.\n\n\u2013Det er h\u00e5rreisende dyrt \u00e5 ta lokaltoget n\u00e5r vi vet hvor ofte togene blir forsinket. Vi betaler 70 kroner pr. person fra \u00c5s til Oslo, sier Eija Bakken. N\u00e5r familien skal til Eidsvoll verk, koster det 606 kroner.\n\n\u2013Hva synes dere om nesten to av tre togstrekninger her i landet har flere forsinkelser enn i fjor?\n\n\u2013Vi som pendler hver dag, er s\u00e5 vant til dette at det er blitt en del av livet. Det er s\u00e5 mange forsinkelser at jeg ikke lenger hisser meg opp av det, sier Ove Bakken.\n\n## Mer forsinket.\n\n2008 var \u00e5ret da det skulle g\u00e5 bedre med toget. Etter at fjor\u00e5ret ble preget av forsinkelser, innstilte tog og rasende togpassasjerer som stadig vekk kom for sent p\u00e5 jobben, lovet b\u00e5de samferdselsminister Liv Signe Navarsete, NSB og Jernbaneverket at n\u00e5 skulle det bli bedre. Selv om alle er enige i at toget er en milj\u00f8vinner i kampen mot klimaproblemene, har togkundene dette \u00e5ret faktisk f\u00e5tt det verre \u2013 samtidig som billettprisene har \u00f8kt.\n\n  - P\u00e5 16 av 26 strekninger brukte togene lengre tid i 2008 som f\u00f8lge av flere forsinkelser og lavere punktlighet enn i krise\u00e5ret 2007. Blant de verste strekningene er lokaltogene rundt Oslo i rushtiden og Bergensbanen.\n  - P\u00e5 syv togstrekninger var situasjonen den samme i \u00e5r som i fjor, blant annet for Flytoget, Salten, Tr\u00f8nderbanen, hovedbanen og utenlandstog over Charlottenberg og Storlien.\n  - En fattig tr\u00f8st er at tre strekninger \u2013 Raumabanen, Fl\u00e5msbanen og Nordlandsbanen \u2013 klarte togene \u00e5 komme frem raskere og mer presist enn i 2007.\n\n## Avventer.\n\nTallene Aftenposten presenterer, baserer seg p\u00e5 statistikken for punktlighet fra Jernbaneverket frem til 20.desember.\n\n\u2013Jernbaneverket vil avvente til vi har et samlet datagrunnlag for hele 2008 f\u00f8r vi kommenterer dette \u2013 f\u00f8r disse tallene foreligger vil det ikke v\u00e6re korrekt \u00e5 fastsl\u00e5 at det er blitt verre i \u00e5r enn for 2007, sier informasjonssjef Ann-Kristin Endal i Jernbaneverket.\n\n\u2013N\u00e5r kan folk regne med at togene kommer oftere i rute?\n\n\u2013Det er et langsiktig arbeid \u00e5 forbedre og fornye jernbanens infrastruktur. Behovet for vedlikehold og fornyelse er s\u00e5 stort at det vil ta tid f\u00f8r vi virkelig ser de store forbedringene. I 2009 vil det bli satt i gang en rekke tiltak i Oslo-omr\u00e5det for \u00e5 fornye signalanlegg, kontaktledningsnett og sporfelt, sier Endal.\n\n## Oppgitt.\n\nNSB legger nok en gang skylden p\u00e5 Jernbaneverket for de fleste forsinkelsene. Den vanligste \u00e5rsaken er str\u00f8mstans, jordfeil og signalfeil som f\u00f8lge av manglende vedlikehold.\n\n\u2013Vi i NSB er like oppgitt som kundene v\u00e5re over \u00f8kningen i antallet feil som oppst\u00e5r fordi skinnegang og signalanlegg har v\u00e6rt d\u00e5rlig vedlikeholdt over mange \u00e5r. Vi skal gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 f\u00e5 ned den femtedelen av forsinkelsene som skyldes oss, sier kommunikasjonssjef Anne Haabeth Rygg i NSB.\n\nHun viser til at NSB i 2008 har gjort en historisk investering i 50 nye tog for 4milliarder kroner, samtidig som tog pusses opp for 2milliarder kroner. I tillegg til de omfattende forsinkelsene, er 5187 NSB-tog blitt innstilt hittil i \u00e5r. If\u00f8lge NSB selv skyldes 1380 innstillinger NSB, mens feil ved infrastruktur, uhell og u\u00f8nskede hendelser er \u00e5rsaken til resten av innstillingene.\n\n\u2013For at v\u00e5re kunder skal slippe \u00e5 oppleve feil p\u00e5 infrastrukturen, er det viktig at Jernbaneverket f\u00e5r midler til \u00e5 vedlikeholde og fornye den, sier Rygg.\n\n\n\nEtter at fjor\u00e5ret ble preget av forsinkelser, innstilte tog og rasende togpassasjerer, lovet samferdselsminister Liv Signe Navarsete, NSB og Jernbaneverket bedre tider. Hittil er det blitt verre. FOTO: HANS O. TORGERSEN\n\nARKIVHANS O. TORGERSEN\n\n# Fakta: De verste togstrekningene i 2008\n\nBergensbanen: 26prosent av togene forsinket.Drammensbanen i rushtid: 26prosent av togene forsinketOfotbanen: 26prosent av togene forsinket.J\u00e6rbanen /Vossebanen: 24prosent av togene forsinket.\u00d8stfoldbanen i rushtid: 22 prosent av togene forsinket.Dovrebanen: 20prosent av togene forsinket.\n\n# Fakta: De beste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b3ba9e5-d2d1-4818-9ae8-f6c3fd28c3f6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Colin_Jackson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:42Z", "text": "# Colin Jackson\n\n\n\nF\u00f8dt\n18\\. februar 1967  \nCardiff\nColin Jackson p\u00e5 Commons\n\n**Colin Ray Jackson** (f\u00f8dt 18. februar 1967 i Cardiff, Wales) er en tidligere friidrettsut\u00f8ver med 110 meter hekk som spesial\u00f8velse. I dag arbeider han som sportskommentator for BBC og siden 2014 som race director for Wings for Life World Run ^(\\[1\\]).\n\nHan startet som en lovende tikjemper f\u00f8r han spesialiserte seg p\u00e5 hekkel\u00f8p. Han innehar ogs\u00e5 verdensrekorden p\u00e5 60 meter hekk innend\u00f8rs med tiden 7,30.\n\n  - VM 1987 \u2013 Roma, Italia: bronse\n  - OL 1988 \u2013 Seoul, S\u00f8r-Korea: s\u00f8lv\n  - VM 1993 \u2013 Stuttgart, Tyskland: **gull**\n  - VM 1997 \u2013 Athen, Hellas: s\u00f8lv\n  - VM 1999 \u2013 Sevilla, Spania: **gull**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87afbf80-fdc8-4d49-a42c-2d4dfa1af506"}
{"url": "http://groruddalen.no/groruddalen-miljoforum/groruddalen-miljoforum/19.6556", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:48Z", "text": "09.12.2011 kl 22:05\n\n**Til medlemmer av Groruddalen Milj\u00f8forum**  \n  \n**\u00c5rsm\u00f8te  \n  \nSted: Grorud samfunnshus  \n  \nG\u00e5rdsveien 6 (v/Nordtvet skole)  \n  \nTid: torsdag 27. mars** **kl. 18.30**\n\nProgram:  \n  \n\u00c5rsm\u00f8tesaker, samt valg av nytt styre.  \n  \nI forlengelsen av \u00e5rsm\u00f8tet\u00a0 avholdes  \n  \net vanlig medlemsm\u00f8te.\n\nTema under medlemsm\u00f8tet:  \n  \nOslos kommuneplan mot 2030 -  \n  \nGroruddalens utvikling fremover  \n  \nInnleder fra Plan- og bygningsetaten\n\nDet vil ogs\u00e5 bli anledning til \u00e5 ta opp saker  \n  \nsom medlemmene er opptatt av.\n\n  \n### Utdeling av Hedersprisen 2013.\n\n\u00a0  \nForlengelse av t-banen til Ahus\n\n**Groruddalen Milj\u00f8forum og Ellingsrud Velforening mener at T-banens linje 2 s\u00e5 fort som mulig m\u00e5 forlenges til Ahus i L\u00f8renskog. N\u00e5 blir det et m\u00f8te om saken i Ellingsrud kirke onsdag den 23. mai 2012 kl 19.00.**  \n  \nTil m\u00f8tet er invitert politikere fra b\u00e5de Oslo, L\u00f8renskog og Akershus fylkeskommune, foruten representanter for Ruter, Oslopakke 3, Samferdselsdepartementet og Milj\u00f8- og klimadepartementet.  \n  \nBehovet for \u00e5 f\u00e5 t-bane til Ahus er stadig \u00f8kende. Befolkningen i denne delen av Oslo/Akershus \u00f8ker jevnt med nye boliger og n\u00e6ringsliv. Store arbeidsplasser er i de senere \u00e5rene etablert i L\u00f8renskog, bl a Coca Cola og Posten. Omlag 160 000 personer er overflyttet fra Aker sykehus til Ahus med behov for transport b\u00e5de for ansatte, pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. Hver dag foreg\u00e5r det flere tusen arbeidsreiser med personbiler fra L\u00f8renskog til Oslo og tilbake igjen.\u00a0 Det er av vesentlig betydning at flere reisende overf\u00f8res fra vei til bane. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle m\u00e5lsettingene som er satt i regjeringens Klimamelding.  \n  \nDet er samfunnsmessig uheldig om vi m\u00e5 vente i mange \u00e5r til f\u00f8r denne viktige utbyggingen blir gjennomf\u00f8rt. Prosjektet b\u00f8r prioriteres slik at utbyggingen kan starte s\u00e5 fort som mulig.  \n  \n**P\u00e5 vegne av Groruddalen Milj\u00f8forum og Ellingsrud Velforening**  \n  \n**Jan Lillejord og Bj\u00f8rn Engstr\u00f8m**\u00a0  \n  \n\u00a0  \n  \n\u00c5rsm\u00f8te 2012\n\nTil medlemmer av Groruddalen Milj\u00f8forum  \n  \n**\u00c5rsm\u00f8te**  \n  \nSted: Grorud samfunnshus G\u00e5rdsveien 6 (v/Nordtvet skole)  \n  \nTid: tirsdag 27. mars kl. 18.30  \n  \n**Program:**  \n  \n\u00c5rsm\u00f8tesaker, samt valg av nytt styre  \n  \nI forlengelsen av \u00e5rsm\u00f8tet\u00a0 avholdes  \n  \net vanlig medlemsm\u00f8te.  \n  \nUnder medlemsm\u00f8tet vil byr\u00e5dssekret\u00e6r  \n  \nAnne Siri Koksrud holde et innlegg om aktuelle saker i Groruddalen.  \n  \nMedlemmene har mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l.  \n  \nDet vil ogs\u00e5 bli anledning til \u00e5 ta opp saker  \n  \nsom medlemmene er opptatt av.  \n  \nUtdeling av Hedersprisen 2011.\u00a0  \n  \n\u00a0  \nGroruddalen Milj\u00f8forums hederspris 2011\n\nGroruddalen Milj\u00f8forums Milj\u00f8fond er innstiftet med det form\u00e5l  \n  \n\u00e5 inspirere til innsats for bedring av milj\u00f8et i Groruddalen,  \n  \nog bel\u00f8nne innsats som har hatt avgj\u00f8rende betydning for \u00e5  \n  \nvirkeliggj\u00f8re Groruddalen Milj\u00f8forums id\u00e9grunnlag og m\u00e5lsetting.  \n  \nVurdering av kandidater skjer av et oppnevnt fondsstyre p\u00e5 bakgrunn  \n  \nav innsendte forslag fra organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner.  \n  \nKvalifiserte kandidater er bedrifter, foretak, enkeltpersoner, grupper,  \n  \nforeninger og institusjoner.  \n  \nUnder forutsetning av at det for 2011 kan utvelges verdig(e) prisvinner(e),  \n  \nskal utdelingen skje p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i mars i Groruddalen Milj\u00f8forum.  \n  \nForslaget merket \u00abGMs HEDERSPRIS 2011\u00bb kan sendes p\u00e5 e-post.  \n  \n*Utlysningen trykkes i Akers Avis Groruddalen 25. januar og 1. februar.*\u00a0  \n  \n\u00a0  \nVi jobber blant annet for dette\n\no Groruddalen Milj\u00f8forum (GM) ble stiftet i 1988 for \u00e5 forene alle gode krefter for \u00e5 oppn\u00e5 en positiv milj\u00f8utvikling av v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der.  \n  \no GM er en fri og uavhengig interesseorganisasjon og et debattforum for alle som \u00f8nsker \u00e5 delta i milj\u00f8skapende virksomhet i Groruddalen.  \n  \no GM skal registrere og p\u00e5peke behov som m\u00e5 fylles for \u00e5 gj\u00f8re Groruddalen til et godt sted \u00e5 bo og arbeide.  \n  \no GM er en paraplyorganisasjon hvor vellene, borettslag/sameier, andre organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner som er opptatt av milj\u00f8saker i Groruddalen kan v\u00e6re medlemmer.  \n  \n**GM engasjerer seg s\u00e6rlig i**\n\n  - Vei- og kollektivtrafikk\n  - St\u00f8rre utbyggings- og reguleringssaker\n  - Luftforurensning\n  - St\u00f8yproblemer\n  - Flytrafikken\n  - Bevaring av rekreasjonsomr\u00e5der for beboerne\n  - Fors\u00f8pling\n  - Milj\u00f8saker generelt\n\n**Saker GM har f\u00e5tt gjennomslag for de senere \u00e5r:**\n\n  - Kampen mot sentergata p\u00e5 Furuset\n  - Mot bygging av McDonald p\u00e5 Stovner\n  - Mot trailerparkering og bussgjennomkj\u00f8ringer p\u00e5 Veitvet\n  - Start av arbeid med en tungtrafikkplan for Groruddalen\n\n## Siste nytt i Groruddalen Milj\u00f8forum\n\n\n\n\n\n## Groruddals-satsingen gjennom ti \u00e5r:\n\n## Milj\u00f8forumet: Mange gode tiltak\n\n## \u2013\u00a0men trafikken \u00abm\u00e5 henge med\u00bb\n\n  - Groruddals-satsingen\nGroruddalen Milj\u00f8forum har b\u00e5de ros og ris \u00e5 gi til Groruddals-satsingen\u2013 og mange tanker om ny retning. Selv om de ikke ble invitert til sluttevalueringen.\n\n\n## Stor interesse for milj\u00f8arbeid\n\nMange lokale foreninger sliter med rekruttering, men i Groruddalen Milj\u00f8forum er det stor iver til \u00e5 fortsette med styreverv \u2013 og \u00e5 verve nykommere.\n\n## \u2013 En trussel for Marka\n\n## Groruddalen Milj\u00f8forum om Hovinbyen:\n\n## Kommunen m\u00e5 vise gjennomf\u00f8ringskraft\n\n## Hvem fortjener hedersprisen for 2015?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81b6487-04d6-464f-9265-bc8512cdbf0e"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/flora-kommune-insisterer-pa-kirkekonfirmasjon-i-skoletida/19.6980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:06Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nSU-ungdom i Flora kommune liker ikke at skoletiden brukes til kirkekonfirmasjon.\n\n## Flora kommune insisterer p\u00e5 kirkekonfirmasjon i skoletida\n\n\\- Mens kirkekonfirmantene har undervisning med presten, gj\u00f8r de andre elevene i praksis ingenting, sier SU-leder Hildegunn Berge.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n18.08.2010 kl 10:09\n\nOppdatert:  \n18.08.2010 kl 10:49\n\nFlora kommune er en av de siste kommunene i Norge som fortsatt tillater kirken \u00e5 drive konfirmantundervisning i skoletida. Denne undervisningen utgj\u00f8r til sammen en hel skoleuke. Det er en \u00e5pning i Kirkelovens \u00a736 for \u00e5 gi fri til dette, hvis \"spesielle hensyn\" tilsier det.  \n  \nKommunen mener at lovens krav om \"spesielle hensyn\" er tilfredstilt i Flora, fordi mange elever m\u00e5 reise langt for \u00e5 komme p\u00e5 skolen. Flere er avhengig av b\u00e5t. Det blir veldig tungvint for disse \u00e5 reise en ekstra gang p\u00e5 kvelden, hvis ikke konfirmantundervisninga kan holdes i skoletida, hevder tilhengerne av ordningen.  \n  \nDette var ogs\u00e5 hovedargumentet da kommunestyret i Flora n\u00e5 rett f\u00f8r sommeren vedtok at ordningen med kirkekonfirmasjonsundervisning til i skoletida skal videref\u00f8res. SVs forslag om \u00e5 oppheve ordningen ble nedstemt med 29 mot 5 stemmer.  \n  \n\\- Endringar i form\u00e5lsparagraf for skular og barnehagar og det nye KRL-faget er viktige steg for ein inkluderandre skule. Skular og barnehagar skal ikkje favorisere eit bestemt tru- eller livssyn, men gje barn og unge oppl\u00e6ring i universelle verdiar som er nedfelt i menneskerettane, heter det i interpellasjonen fra SVs Bente Nilsen Halvorsen.  \n  \nEtter kommunestyrevedtaket har ogs\u00e5 Human-Etisk Forbunds lokallag i Flora og omegn engasjert seg i saken. Lokallagsleder Berit Hovland har sendt vedtaket inn for lovlighetskontroll hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Her vil det bli vurdert om grunnene Flora kommune oppgir er gode nok til f\u00e5 unntak fra regelen i Kirkelovens \u00a736 om at konfirmantundervisningen helst skal skje utenfor skoletiden. Resultatet her vil bli klart i l\u00f8pet av h\u00f8sten.  \n  \n\\- For Human-Etisk Forbund er det eit grunnleggande prinsipp at ingen elevar skal f\u00f8le seg utanfor p\u00e5 grunn av livssynsmessig tilknyting. Skulen skal vere ein stad der alle skal vere inkludert og der elevane ikkje skal skiljast etter livssyn, sier Hovland til Firdaposten.\n\n### Innstiller mot egen vurdering\n\nR\u00e5dmannen i kommunen vurderer saken annerledes enn det politiske flertallet. I saksframlegget som ble behandlet den 15. juni i \u00e5r sl\u00e5r r\u00e5dmannen fast at transportsituasjonen i Flora kommune ikke er krevende nok til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re et unntak etter Kirkelovens \u00a736.  \n  \n\\- Med dei skysstilbod som eksisterer i Flora kommune i dag kan ikkje r\u00e5dmannen sj\u00e5 at dette kan vere ein vektig nok grunn til \u00e5 fortsette ordninga. Dette er ogs\u00e5 den vanlege tolkinga og ordninga i resten av grunnskulen i landet, heter det i Flora-r\u00e5dmann Terje Heggheims vurdering.  \n  \nLikevel, i strid med sin egen vurdering, innstiller Heggheim p\u00e5 at ordningen skal videref\u00f8res. Dette begrunner han med at alle de tre skolene som er h\u00f8rt i saken \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re ordningen. H\u00f8ringen fra Flora ungdomsskule viser at et flertall blant de ansatte p\u00e5 Flora ungdomsskule (19 av 30) mener at konfirmantundervisning ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av fag i grunnskolen, men det har ikke v\u00e6rt nok til \u00e5 rokke Heggheims innstilling.\n\n### G\u00e5r ut over tilbudet til de andre\n\nSVs ungdomsorganisasjon SU har engasjert seg sterkt i saken. I tillegg til alle de prinsipielle innvendingene understreker lokallagsleder for Flora SU, Hildegunn Berge, at kirkekonfirmantundervisning i skoletiden i praksis har g\u00e5tt ut over tilbudet til de som ikke er kirkekonfirmanter.  \n  \n\\- I praksis s\u00e5 har det v\u00e6rt et elendig tilbud til de andre. De som ikke er med p\u00e5 konfirmantundervisning har stort sett sittet og jobbet for seg selv uten aktiv undervisning, sett p\u00e5 en film eller noe. TIlbudet har v\u00e6rt elendig. Det er fullstendig uakseptabelt at skolekvaliteten til de som ikke konfirmeres i kirken skal p\u00e5virkes av at andre f\u00e5r fri til dette, sier hun til Fritanke.no.\n\n### Kryssende hensyn\n\nRektor ved Flora ungdomsskule, Geir Knapstad, legger seg flat hvis det er slik at kritikken fra SU-lederen stemmer.  \n  \n\\- Det er flere som har beskyldt oss for dette, og hvis det er slik fatt er det ikke akseptabelt i det hele tatt. Selvsagt skal de som er igjen p\u00e5 skolen ha et fullverdig skoletilbud. Ting skal ikke g\u00e5 p\u00e5 sparebluss mens kirkekonfirmantene er borte. Jeg vil n\u00e5 unders\u00f8ke om det er noe hold i disse p\u00e5standene, i samarbeid med l\u00e6rerne, og sette inn tiltak hvis det viser seg \u00e5 stemme, sier rektoren til Fritanke.no.  \n  \nHan forteller at skolen har gitt Human-Etisk Forbund tilbud om \u00e5 drive konfirmantundervisning i skoletida, men at forbundet ikke har v\u00e6rt interessert i dette.  \n  \n*- Hvis det er slik at undervisningen skal fortsette som normalt selv om kirkekonfirmantene er borte, hvem har da ansvaret for den undervisningen kirkekonfirmantene g\u00e5r glipp av?*  \n  \n\\- Det er litt vanskelig \u00e5 svare klart p\u00e5. Det er ikke entydig sl\u00e5tt fast i loven at de som har gyldig frav\u00e6r etter Kirkelovens \u00a736 selv har et ansvar for \u00e5 ta igjen det tapte. S\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 lempe det til slik at de som er igjen p\u00e5 skolen f\u00e5r et fullverdig tilbud, samtidig som at de som er borte f\u00e5r med seg det de skal ha. Det mest fornuftige er \u00e5 kj\u00f8re som vanlig og si at elevene som er borte og foreldrene deres selv har ansvaret for \u00e5 ta igjen det tapte, men jeg er ikke sikker p\u00e5 om det er s\u00e5 enkelt, sier Knapstad.  \n  \n*- S\u00e5 da m\u00e5 kanskje undervisningen til de som blir igjen tilpasses p\u00e5 en eller annen m\u00e5te likevel da?*  \n  \n\\- Som sagt, dette m\u00e5 vi finne ut av. Det er flere kryssende hensyn som skal tilfredsstilles her, men jeg kan garantere at de som blir igjen skal f\u00e5 et fullverdig undervisningstilbud, sier rektoren som selv er tilhenger av \u00e5 videref\u00f8re ordningen med skolefri til kirkekonfirmasjon.  \n  \n*- Er det noen som har utredet om transportforholdene i Flora er vanskeligere enn i andre kommuner langs kysten som ikke har konfirmantundervisning i skoletida?*  \n  \n\\- Nei, jeg tror ikke s\u00e5 mange har tenkt p\u00e5. Man har nok f\u00f8rst og fremst konsentrert seg om Flora, sier Geir Knapstad.\n\nFlor\u00f8 ligger lengst ut i havgapet mot vest. Byen er kommunesenter i Flora kommune og har ca. 8500 innbyggere.\n\nTil tross for at han ikke tror begrunnelsen holder, innstilte r\u00e5dmann Terje Heggheim den 15. juni i \u00e5r p\u00e5 at ordningen med konfirmantundervisning i skoletiden skal videref\u00f8res.\n\nFlora kommune har tidligere blitt kritisert fordi de tillater prester \u00e5 dele ut bibler i skoletimene.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer penger til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28f26915-0ffd-48fb-81b1-18af60b10c7b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Helsekritikk-fra-Riksrevisjonen-331170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:57:20Z", "text": "# Helsekritikk fra Riksrevisjonen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:21\n\nPublisert: 16.okt.2007 11:51\n\n  \nHelse- og omsorgsdepartementet f\u00e5r kraftig kritikk av Riksrevisjonen for manglende oppf\u00f8lging av tidligere vedtak og for d\u00e5rlig \u00f8konomistyring.\nsmp-stories-top-widget\n\nRevisjonen har i sin \u00e5rlige rapport funnet grunnlag for det den kaller merknader til statsr\u00e5dens forvaltning av statens interesser ogs\u00e5 for Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, men kritikken rammer s\u00e6rlig Helse\u2014 og omsorgsdepartementet.\n\nDepartementet f\u00e5r kritikk fordi det tar uforholdsmessig lang tid \u00e5 f\u00e5 tatt i bruk retningslinjene for bierverv som ble vedtatt i 2003. If\u00f8lge Riksrevisjonen kan dette \u00f8ke faren for uheldige rollesammenblanding og inhabilitet og dermed svekke tilliten til helsepersonells integritet.\n\nVidere kritiseres departementet for manglende etterlevelse av det lovfestede systemet for fordeling av spesiallegestillinger, noe som blant annet kan f\u00f8re til forsterket ubalanse i legemarkedet.\n\nDet pekes ogs\u00e5 p\u00e5 at salget av Senter for psykisk helse p\u00e5 Gibostad, med et tap p\u00e5 24,4 millioner kroner, er gjennomf\u00f8rt uten at kravene til profesjonell h\u00e5ndtering, forsvarlig saksbehandling og \u00f8konomisk forsvarlig forvaltning av offentlige verdier er tilstrekkelig ivaretatt.\n\nRiksrevisjonen viser ogs\u00e5 til at det er betydelig avvik mellom Helse- og omsorgsdepartementets krav og oppn\u00e5dde \u00f8konomiske resultater i samtlige regionale helseforetak med unntak av Helse \u00d8st.\n\nRevisjonen ser ogs\u00e5 alvorlig p\u00e5 nedprioritering av vedlikehold av sykehus og at dette har f\u00f8rt til avvik n\u00e5r det gjelder lover og forskrifter om arbeidsmilj\u00f8 og bygningsmessig sikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b0aed76-c781-4692-8066-8f4f4f08478f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eje_vial", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:12Z", "text": "# Eje vial\n\n\nSymbolet til Eje Central\n\n**Eje vial** er navnet p\u00e5 en rekke gjennomfartsveier i Mexico by. De g\u00e5r fra nord til s\u00f8r og fra \u00f8st til vest, og viseversa, gjennom byen, og fungerer som hovedveier for \u00e5 krysse byen. De er derfor optimalisert for rask framkommelighet, noe som er n\u00f8dvendig i en s\u00e5 stor by. Hver eje er et sammenhengende system av flere veier med ulike navn. Ejene har navn og nummer etter hvor de befinner seg i forhold til Eje Central.\n\n  - Eje 3 Norte (Av. 506, Av. \u00c1ngel Albino Corzo, Av. No\u00e9, Av. Alfredo Robles Dom\u00ednguez, Av. Cuitl\u00e1huac, Calzada Camarones, Av. 16 de Septiembre, Av. Manuel Acu\u00f1a, Av. Tochtli, Av. San Isidro: to kj\u00f8reretninger)\n  - Eje 4 Norte (Av. Ahuehuetes, Av. Esperanza, Refiner\u00eda Azcapotzalco, Antigua Calz. de Guadalupe, Av. Azcapotzalco La Villa, Av. Poniente 128, Av. Fortuna, Av. Euzkaro, Av. Talism\u00e1n y Av. 510: \u00f8st\u2013vest, fra Av. Ahuehuetes a Av. Talism\u00e1n, krysset med Ferrocarril Hidalgo; fra dette krysset fram til Avenida 412 har den to kj\u00f8reretninger)\n  - Eje 5 Norte (Av. 412, Av. R\u00edo de Guadalupe, Calz. San Juan de Arag\u00f3n, Av. 5 de Febrero, Av. Cantera, Calzada de los Misterios, Paseo Zum\u00e1rraga, Av. Montevideo, Av. Poniente 140 og Av. Deportivo Reynosa: \u00f8st\u2013vest i Calz. San Juan de Arag\u00f3n, i krysset med Ferrocarril Hidalgo, og to kj\u00f8reretninger fra Avenida 412 til Av. Ferrocarril Hidalgo)\n  - Eje 6 Norte (Oth\u00f3n de Mendiz\u00e1bal \u2013 Ticoman: to kj\u00f8reretninger; Av. Villa de Ayala-Edo. de Veracruz: to kj\u00f8reretninger)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c150922-c81c-4ab8-81e5-b1a1aeed56c0"}
{"url": "http://www.klikk.no/mat/ukemenyer/article838193.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:21Z", "text": "OPPSKRIFT P\u00c5 DILLSAUS: Dillsaus er enkelt \u00e5 lage - her er oppskriften. OPPSKRIFT P\u00c5 DILLSAUS: Dillsaus kan brukes til fisk og all verdens gr\u00f8nnsaker. \u00a9 FOTO: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 21.5.13\n\nPublisert 21.5.13\n\n\n\n#### **POPUL\u00c6RE MATSAKER**\nMett p\u00e5 pavlova og andre kaker? Forsynt med is, p\u00f8lser og karbonader?\n\nJepp, 17. mai og pinsen er over.\n\nDenne uka legger jeg opp til sv\u00e6rt enkel og lett mat.\n\n**Tirsdag**: R\u00f8kelaks\n\nR\u00f8kt laks etter koldtbordet? \u00c5kke som, denne retten er en liten perle. Remuladen er uhyre enkel \u00e5 lage. Bruk stavmikseren og bland sammen eggeplommer, sennep, olje og sitronsaft. Bland remuladen med sellerirot som er hakket i fyrstikkstore biter - og server med r\u00f8kt fisk, gjerne r\u00f8kelaks.\n\nKok gjerne litt ris til dersom du er redd for ikke \u00e5 bli mett.\n\n**Onsdag**: Tabbouleh\n\nVi skal til Levanten. Og her spises det tabbouleh over en lav sko. Det krever at du f\u00e5r tak i ordentlig mynte. Ofte er den mynten man kj\u00f8per i butikken i s\u00f8rgelig forfatning, pjuskete og smakl\u00f8s. Jeg mistenker urtedyrkerne for \u00e5 slippe den for tidlig til butikkene. En frisk oppstramming er p\u00e5 sin plass her\\!\n\nEllers er tabbouleh enkelt \u00e5 f\u00e5 til. Kok bulgur og bland det sammen med resten av ingrediensene.\n\n**Torsdag**: Spagetti med kylling, hvitl\u00f8k og paprika\n\nNok en representant for skikkelig enkel hverdagsmiddag kommer her.\n\n**Fredag**: Pizza\n\nEndelig fredag\\! Jeg foresl\u00e5r en pizza her, men det viktigste er alltid \u00e5 f\u00e5 til pizzadeigen.\n\n**L\u00f8rdag**: Bakt fisk med dillsaus\n\nL\u00f8rdag er den store festdagen denne uka. Jeg akter \u00e5 bake en fisk i ovnen. Jeg legger ved oppskriften p\u00e5 r\u00f8dspette her, men det kan godt v\u00e6re det blir dorade, fjell\u00f8rret eller noe annet. Prinsippet er uansett det samme. Bak fisken med urter i ovnen.\n\nOg s\u00e5 legger jeg ved oppskriften p\u00e5 dillsaus.\n\nLag gjerne noen gode poteter til.\n\n**S\u00f8ndag**: Oppskrift p\u00e5 fiskesuppe\n\nVi avslutter denne uka med en flott, men enkel fiskesuppe.\n\nHa en smakfull uke\\!\n\nErik Hannemann\n\n### Sellerirotremulade med r\u00f8kt laks\n\nMiddag med fisk p\u00e5 20 minutter? Ikke noe problem.\n\nTil 4 porsjoner:\n\nSellerirotremulade\n\n3 ss sennep, gjerne Dijon\n\n3 stk eggeplomme\n\n2 dl solsikkeolje\n\n1 stk sitron\n\n1 stk sellerirot\n\n12 stk oliven\n\nsalt og nykvernet pepper\n\nurter, gjerne persille, gressl\u00f8k eller timian\n\n8 skiver r\u00f8kelaks\n\n200 g ris, eventuelt\nErik Hannemann\n\n### Tabbouleh\n\nTabbouleh er salaten som spises mest i Levanten. Pr\u00f8v den da vel\\!\n\nTil 4 porsjoner:\n\n150 g bulgur\n\n0,5 stk agurk\n\n2 stk v\u00e5rl\u00f8k eller en halv gul l\u00f8k\n\n10 stk cherrytomat\n\n1 kvast mynte\n\n1 kvast persille\n\nsalt\n\nDressing\n\n1 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 dl olivenolje\n\n2 ss sitronsaft\n\n15 min\n\n \n\n\n### Pizzabunn\n\nDette er den eneste oppskriften p\u00e5 pizzabunn du trenger. Deigen gir \u00e9n rund pizza - tynn bunn.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 dl hvetemel\n\n1,5 dl vann\n\n0,5 pk t\u00f8rrgj\u00e6r\n\n1 ts salt\n\n3 ss olje, eventuelt\n\n45 min\n\n \n\nErik Hannemann\n\n### Flyndre (r\u00f8dspette)\n\nFlyndre er enkelt, godt og super mat til hverdag og fest.\n\nIngredienser:\n\n1 stk r\u00f8dspette, eller annen flyndre p\u00e5 samme st\u00f8rrelsen\n\n1 stk sitron\n\n0,5 potte timian\n\nsalt og pepper\n\nolivenolje\n\n60 min\n\n\n\nErik Hannemann\n\n### Dillsaus\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 ss r\u00f8mme\n\n4 ss majones\n\n1 kvast dill\n\nsalt og nykvernet pepper\n\n5 min\n\nTil 4 porsjoner:\n\n0,5 kg bl\u00e5skjell\n\n400 g laksefilet\n\n1 stk purrel\u00f8k\n\n2 ss hvetemel\n\n8 dl vann\n\n2 dl hvitvin\n\n2 dl kremfl\u00f8te\n\n4 ss hummer kraft\n\n1 ts fennikelfr\u00f8\n\n0,5 g safran\n\n2 stk hvitl\u00f8ksfedd\n\n1 ts sambal oelek\n\n1 stk sitron, revet skall\n\n1 bokser krepsehaler\n\n1 dl dill, hakket\n\n10 min\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nChristopher Sjuve\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "269f0f3f-9b8f-446c-9d13-e758da1b3d23"}
{"url": "https://sml.snl.no/Niemann-Picks_sykdom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00062-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:06Z", "text": "# Niemann-Picks sykdom\n\n    nimann-\n\nNiemann-Picks sykdom, gruppe meget sjeldne, recessivt nedarvede sykdommer som skyldes mangel p\u00e5 enzym som bryter ned sfingomyelin. Det skjer en lipidavleiring i lever, milt og nervesystem.\n\nDet kliniske forl\u00f8p kan variere og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 stille diagnosen. Sykdommen f\u00f8rer som regel til d\u00f8den i f\u00f8rskolealder, men mildere typer kan sees. Enzymerstatningsterapi er under utvikling.\n\nNavn etter Albert Niemann (1880\u20131921), tysk barnelege, og Ludwig Pick (1868\u20131944), tysk lege.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "681d6c8b-0c13-4130-9e09-cff149203116"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/p%C3%A5bygg-av-hus-ca-100-kvm-fordelt-p%C3%A5-2-etasjer/87989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:07Z", "text": "#   Anbud  P\u00e5bygg av hus ca. 100 kvm fordelt p\u00e5 2 etasjer   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 08. April 2010\n\nP\u00e5bygg av hus  \n  \nDet skal p\u00e5bygges ca. 100 kvm fordelt over 2 etasjer. Se vedlagt skisse.  \n  \nLitt info. om boligen:  \n  \nHuset er bygg i 1988 og g\u00e5r over 2 plan med f\u00f8lgende rominndeling. 1. etasje: Entre/hall, kontor, bad/wc, 2 soverom, stue/spisestue og kj\u00f8kken. I 2006 ble det bygget en vinterhage med fliser og varmekabler p\u00e5 gulvet. Vi \u00f8nsker \u00e5 flytte vinterhagen 4 meter ut ved utvidelse og h\u00e5per at glassvinduene kan gjenbrukes.  \nDet er utgang til en vestvendt terrasse som er delvis overbygget som vi \u00f8nsker \u00e5 beholde.  \nKjelleretasjen: Trapperom, vaskerom, bad/wc, entre/trimrom, 3 soverom og en stue. Det er en egen inngang til kjelleren.  \n  \nP\u00e5bygget inkluderer utvidelser av 2 soverom nede i kjelleretasje samt flytting av trapp. Noen opprinnelige murvegger skal rives ned for \u00e5 utvide soverom.  \n  \nP\u00e5bygg p\u00e5 f\u00f8rste etasje inkluderer videref\u00f8ring av stue og vinterhage samt 2 soverom. Vi \u00f8nsker prisoverslag p\u00e5 oppdraget.  \n  \nHuset er tilgjengelig for befaring fra 01.05.10. Jeg kan kontakes p\u00e5 mobil for \u00e5 avtale tidspunkt for evt. befaring.  \n  \nVennlig hilsen  \nManoj\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7b827fb-864a-4358-860d-7573f5599db5"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/ap-har-sviktet-arbeidslinja/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:42Z", "text": "\n\nFoto: Erik Norrud\n\n# \\- Ap har sviktet arbeidslinja\n\nRegjeringen har sviktet de mange hundre tusen som st\u00e5r utenfor norsk arbeidsliv, mener Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen.\n\n10.04.2013\n\nI Dagsavisen 4. mars viser H\u00f8yres arbeidspolitiske talsperson til fem konkrete punkter der han mener Arbeiderpartiet har forlatt den s\u00e5kalte arbeidslinjen, det vil si \u00e5 sikre flest mulige i jobb og f\u00e6rrest mulig p\u00e5 st\u00f8nad. Blant annet sier Arbeiderpartiet nei b\u00e5de til H\u00f8yres forslag om aktivitetsplikt for unge sosialklienter og til \u00e5 senke skattene slik at det l\u00f8nner seg mer \u00e5 jobbe.\n\n\\- Jeg sier ikke at Ap har forlatt alt i arbeidslinja. Men saken er at SV har f\u00e5tt dominere regjeringens politikk p\u00e5 omr\u00e5det, sier R\u00f8e Isaksen til Dagsavisen.\n\n\\- For \u00e5 sikre velferden v\u00e5r i framtiden er landet helt avhengig av at flest mulig er i jobb. Men ogs\u00e5 av hensyn til dem som sliter med \u00e5 komme seg inn i arbeidsmarkedet er det viktig \u00e5 holde fast p\u00e5 arbeidslinja, mener Isaksen.\n\nH\u00f8yres forslag som Ap sier nei til:\n\n1\\. H\u00f8yre vil ha aktivitetsplikt for unge sosialklienter. En andel av sosialhjelpsmottakerne er friske mennesker under 25 \u00e5r. H\u00f8yre har foresl\u00e5tt lovp\u00e5lagt aktivitetsplikt for denne gruppen \u2013 b\u00e5de fordi ingen b\u00f8r ha anledning til \u00e5 \u00abnave\u00bb uten grunn og fordi alle studier tilsier at passivitet er nedbrytende for et ungt menneske. Dette sier Ap nei til.\n\n2\\. H\u00f8yre foresl\u00e5r \u00e5 senke skatten p\u00e5 lavere inntekter slik at det skal l\u00f8nne seg mer \u00e5 jobbe. Dette sier Ap nei til.\n\n3\\. H\u00f8yre har fremmet forslag om bruk av l\u00f8nnstilskudd til de som st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Ap stemte forslaget ned.\n\n4\\. H\u00f8yre har fremmet forslag om \u00e5 tilrettelegge bedre for funksjonshemmede som vil inn i jobb, og det i en tid hvor yrkesdeltakelsen for denne gruppen faller. Ap stemte forslaget ned.\n\n5\\. H\u00f8yre vil levealdersjustere uf\u00f8repensjonister p\u00e5 lik linje med arbeidsaktive. Det betyr at en sliter p\u00e5 65 \u00e5r som g\u00e5r av med pensjon f\u00e5r sin pensjon levealdersjustert fullt ut, mens en uf\u00f8r p\u00e5 samme alder skjermes for halve levealdersjusteringen. Ap sier nei til dette, selv om de tidligere var for nettopp dette.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23ddcfca-25d5-4228-b936-dc47866c2018"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/e-sport-seriemesterne-moter-underdogen-i-rundens-andre-tv-kamp/276620", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:33Z", "text": "\n\n## Seriemesterne m\u00f8ter underdogen i TV-kampen p\u00e5 s\u00f8ndag\n\n\u2013 Det skal bli moro \u00e5 komme i gang med Telenorligaen igjen, sier kapteinen til Panters.\n\n  -  Tor-Steinar Nastad Tangedal\n  - 6\\. feb. 2016 - 16:37\n\n### DETTE ER TELENORLIGAEN:\n\nNorsk seriespill i Counter-Strike: Global Offensive, League of Legends, Hearthstone og StarCraft II med 400 000 kroner i rene pengepremier i 2016.\n\nToppdivisjonen i hvert spill best\u00e5r av de \u00e5tte beste i landet. Etter syv serierunder avsluttes det hele med\u00a0et sluttspill for de fire beste.\n\n**Alt du b\u00f8r vite om Telenorligaen \u00bb**\n\nRegjerende seriemestre i de ulike spillene:\n\n**Counter-Strike:**\u00a0London Conspiracy\n\n**League of Legends:**\u00a0Oslo Lions\n\n**Hearthstone:**\u00a0Fredrik \u00abSelkr\u00bb Lindh\n\n**StarCraft:**\u00a0Jens \u00abSnute\u00bb Waller Aasgaard\n\nCounter-Strike-delen av Telenorligaen skytes offisielt i gang l\u00f8rdag 6. februar med det direktesendte oppgj\u00f8ret mellom BX3 og Lions klokken 20:00. Dagen etter, p\u00e5 samme tid, g\u00e5r rundens siste\u00a0TV-sendte oppgj\u00f8r: Celestial Gaming mot Panters.\n\nPanters best\u00e5r\u00a0av spillerne\u00a0som i fjor vant ligaen\u00a0under London Consiracy, mens Celestial er tidligere Badgers-spillere som s\u00e5vidt klarte \u00e5 beholde plassen i 1. divisjon etter en t\u00f8ff h\u00f8stsesong.\n\n### \u2013 Panters\u00a0kan ikke ta for lett p\u00e5 det\n\nDet er med andre ord f\u00e5 som tror p\u00e5 noe annet enn seier til de regjerende seriemesterne. Kaptein hos Panters gleder seg til ligastart, og tror Celestial kan overraske.\n\n\n\n\u2013\u00a0Det skal bli moro med Telenorligaen igjen. Uansett hvem vi m\u00f8ter kan vi ikke ta for lett p\u00e5 det. Det ser dessuten ut som Celestial\u00a0er et av de bedre lagene i \u00e5r. Uten og ha sjekket for mange\u00a0lagoppstillinger\u00a0tipper jeg Celestial, Demise, BX3\u00a0og oss ender opp med de\u00a0fire sluttspillplassene, forteller Bj\u00f8rn \u00abSkurk\u00bb Maaren til Gamer.no.\n\nGode trenings\u00f8kter\u00a0har v\u00e6rt fokuset til Panters i det siste. Det skorter litt p\u00e5 resultatene, men gutta er ved godt mot.\n\n\u2013 Vi taper og taper, men blir bedre og bedre\\! Det kan bare g\u00e5 en vei.\u00a0Trening har v\u00e6rt f\u00f8rsteprioritet for oss. Vi startet \u00e5ret r\u00f8ft og fant ut at det var mye som m\u00e5tte endres. \u00abSlap\u00bb dro sin vei og \u00abPAINT\u00bb kom inn. Det begynner \u00e5 komme seg n\u00e5, men vi er ikke helt der vi \u00f8nsker enda.\n\n*\u2013\u00a0Hva har Adam \u00abPAINT\u00bb Fjellum tilf\u00f8rt dere?*\n\n\u2013\u00a0Adam er en rolig fyr med deilig presisjon. Han har gjort oss mer seri\u00f8se og det var no som s\u00e5rt var n\u00f8dvendig.\u00a0N\u00e5r han kom inn skj\u00f8nte alle at vi ikke kunne bare l\u00f8pe over motstanderen. Det kan kanskje g\u00e5 i Norge, men vi fikk mye kjepp n\u00e5r vi m\u00f8tte bra motstand. N\u00e5 er vi mye mer\u00a0strukturert\u00a0og har en plan for de fleste runder, forteller han.\n\n### DISSE SPILLER FOR PANTERS:\n\n\u00a0Markus \u00abmaak\u00bb Karlsen  \n\u00a0Bj\u00f8rn \u00abSkurk\u00bb Maaren  \n\u00a0Kristoffer \u00abMystic\u00bb Michelsen  \n\u00a0Adam \u00abPAINT\u00bb Fjellum  \n\u00a0P\u00e5l \u00abPolly\u00bb Kammen\n\n### DISSE SPILLER FOR CELESTIAL:\n\n\u00a0Michael \u00abhaggis\u00bb Hagland  \n\u00a0Kristian \u00abakez\u00bb Kornbakk  \n\u00a0Ren\u00e9 \u00abzynthex\u00bb Lystad  \n\u00a0Thomas \u00abbase\u00bb Finn\u00f8y  \n\u00a0Simen \u00abtOAp\u00bb Tangstad\n\nMen litt tull skal det v\u00e6re.\n\n\u2013 Det er fortsatt litt \u00abyolo\u00bb-ing, da. Gutta m\u00e5 ha det litt moro, sier\u00a0Maaren.\n\n### To nye spillere hos Celestial\n\nCelestial Gaming har gjort noen endringer p\u00e5 laget etter at organisasjonen hentet inn spillerne fra gamle Badgers i november. To av spillerne er erstattet med Thomas \u00abBase\u00bb Finn\u00f8y\u00a0Trouiller\u00a0(fra Lions) og Simen \u00abtOAp\u00bb Tangstad (fra WCYD).\u00a0\n\nKaptein Kristian \u00abakez\u00bb Kornbakk forteller oss litt om bakgrunnen for dette.\n\n\u2013\u00a0Endringen kom som f\u00f8lge\u00a0av at vi mistet \u00abcromen\u00bb til \u00abzEVES\u00bb sin nysatsning. Vi trodde kanskje laget var p\u00e5 tur i oppl\u00f8sning s\u00e5 ting var usikkert en periode. \u00abB4t\u00bb godtok et tilbud av GamersLeague, og da var det meg, \u00abzynthex\u00bb og \u00abhaggis\u00bb igjen. \u00abBase\u00bb visste vi fra f\u00f8r var et ganske sikkert kort, mens \u00abtOAp\u00bb hadde spilt med \u00abhaggis\u00bb i WCYD tidligere, og vi alle visste han hadde mye og komme med, sier han til Gamer.no.\n\n\n\nKornbakk\u00a0er klar p\u00e5 at b\u00e5de \u00abBase\u00bb og \u00abToap\u00bb bidrar\u00a0med\u00a0b\u00e5de rutine\u00a0og tekniske spillferdigheter.\n\n\u2013 \u00abBase\u00bb tilf\u00f8rer mye erfaring, har mange gode id\u00e9er og innspill p\u00e5 hva som er lurt \u00e5 gj\u00f8re i visse situasjoner. \u00abtOAp\u00bb tilf\u00f8rer mye r\u00e5 aim og kommer til \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r entry, han har god innsikt i spillet\n\nEttersom sesongoppkj\u00f8ringen til Celestial ble\u00a0preget av mye usikkerhet rundt lagoppstilling, har de ikke f\u00e5tt deltatt i noen nevneverdige turneringer. Litt trening har det blitt.\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt trent\u00a0litt f\u00f8r sesongstarten, men ikke s\u00e5 mye som vi hadde h\u00e5pet. Vi har likevel troa\u00a0p\u00e5 at vi kan sl\u00e5 godt fra oss i helgen.\n\n*\u2013 Hva tror du om deres egne sjanser mot Panters?*\n\n\u2013 Vi er s\u00e5 klart underdogs p\u00e5 papiret, men laget v\u00e5rt i \u00e5r f\u00f8les sterkere enn i fjor. Vi vet vi har spillere som skyter hardt nok til at vi skal kunne sl\u00e5 dem, men da m\u00e5 vi naturligvis ha dagen og samspillet m\u00e5 sitte. Jeg tror at vi kan gi dem en god fight.\n\nKapteinen tror niv\u00e5et i Telenorligaen blir h\u00f8yere enn noen sinne denne v\u00e5rsesongen.\n\n\u2013 Flere lag kj\u00f8rer p\u00e5 og satser hardt. N\u00e5 har det jo v\u00e6rt veldig mange forandringer p\u00e5 lagene utenom sesong, s\u00e5 det blir sv\u00e6rt\u00a0spennende \u00e5 se hvordan det sl\u00e5r ut for alle. Jeg personlig gleder meg veldig og h\u00e5per det blir en sesong hvor vi f\u00e5r vist oss fra en god side\\!\n\n**Oppgj\u00f8ret mellom Celestial Gaming og Panters ser du p\u00e5 GamerTV s\u00f8ndag 7. februar klokken 20:00.**\n\n#### Hvem vinner denne kampen?\n\n  - Celestial Gaming  - 5 stemmer (13.89%) \n  - Panters  - 28 stemmer (77.78%) \n  - Det blir uavgjort  - 3 stemmer (8.33%) \n\n** Du m\u00e5 logge inn for \u00e5 kunne delta i avstemningen.\n\n0 Celestial Gaming\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27d5422e-cb4d-4110-a3df-47e123f83cdd"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2008/04/pokernews-cup-osterrike-oppdateringer.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:36Z", "text": "# PokerNews Cup \u00d8sterrike 2008 oppdateringer\n\n  - 2008 April 25\n\n\n\nPokerNews Cup er godt i gang p\u00e5 Concord Card Casino i Salzburg i \u00d8sterrike. Vi s\u00e5 201 spiller fordelt p\u00e5 2 startdager komme til bordene. Etter at dag 1A og dag 1B er ferdigspilt, var det totalt 115 spillere som skulle fortsette kampen om premiene og tittelen p\u00e5 dag 2. Til start hadde vi 5 norske spillere, men dessverre bare 2 spillere videre til dag 2. Frode Berg og Marja-Terttu Autti.\n\nT6 har v\u00e6rt den desidert st\u00f8rste operat\u00f8ren til \u00e5 sende spillere til dette eventet, og de alene hadde mer enn 50 % av de startende spillerne. Og de to st\u00f8rste profilene deres var Rolf Slotboom fra Holland og Anthony Chatelain fra Sverige.\n\nHelt i toppen etter dag 1A og 1B finner vi en \u00d8sterriker ved navn Harald Suschegg med like over 50.000 chips. Frode Berg ligger p\u00e5 4 plass med 38,000 chips og Marja-Terttu Autti ligger p\u00e5 97. Plass med 7450 chips. Gjennomsnittet etter dag 1 er 17.478.\n\nDenne artikkelen vil vi benytte til \u00e5 oppdatere hvordan det g\u00e5r i toppen av turneringen og hvordan v\u00e5re 2 siste norske spillere gj\u00f8r det utover kvelden, s\u00e5 f\u00f8lg med:\n\nlevel 8 (andre level for dagen): 18:30\n\nFrode Berg har mistet noen chips og spiller p\u00e5 cirka 26,000\n\nMarja-Terttu Autti har ikke f\u00e5tt noen spillbare kort og har bare betalt blinds og anter i over 1 time n\u00e5 og begynner \u00e5 bli kritisk short-stacked. For de som synes Marja h\u00f8res finsk ut, s\u00e5 stemmer det. Men, hun har bodd i Norge i 30 \u00e5r.\n\n\n\n18:50\n\nMot slutten av level 8 m\u00e5tte dessverre Marja-Terttu Autti takke for seg i PoerNews Cup \u00d8sterrike 2008. F\u00f8rst doblet hun seg opp til rundt 9000 chips, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 all inn med 1010. Her ble hun callet av A-4 og som s\u00e5 mange ganger s\u00e5 kommer skjebnekortet p\u00e5 river.\n\nEtter level 9 er det middagspause i 45 minutter. S\u00e5 det skal spilles 1 level til f\u00f8r pause\n\nN\u00e5 er det 10 minutters pause, og Frode Berg kommer ruslende og melder 21625 chips til denne pausen.\n\n19:20\n\nLevel 9 starter med 90 spillere igjen.\n\n\n\nFrode Berg er eneste norske gjenv\u00e6rende spiller\n\n19:48\n\nFrode var nettopp innvolvert i en hand med  i floppen hvor hans motstander bettet ut 4600. Frode callet den og det kom en  p\u00e5 turn. Frode kakker og Motstanderen g\u00e5r all inn uten \u00e5 tenke noe s\u00e6rlig. Etter en lang tenkepause legger frode ned handen og sier han hadde A p\u00e5 handen men ingen spar. Han har igjen cirka 12.000 chips etter dette.\n\nPremiene de gjenv\u00e6rende 81 spillerne kjemper om er:\n\n1\\. \u20ac 31,160\n\n2\\. \u20ac 17,540\n\n3\\. \u20ac 11,690\n\n4\\. \u20ac 9,350\n\n5\\. \u20ac 7,600\n\n6\\. \u20ac 6,430\n\n7\\. \u20ac 5,260\n\n8\\. \u20ac 4,090\n\n9\\. \u20ac 2,920\n\n10\\. \u20ac 1,630\n\n11\\. \u20ac 1,630\n\n12\\. \u20ac 1,630\n\n13\\. \u20ac 1,400\n\n14\\. \u20ac 1,400\n\n15\\. \u20ac 1,400\n\nDet er middagspause i 45 minutter. Frode Berg tar med seg 8525 chips n\u00e5r vi starter igjen p\u00e5 level 10. Blinds er da 500-1000 med 100 i ante. Frode starter i small blind.\n\n21:40\n\nFrode har v\u00e6rt nede i 4300 chips, men klarte \u00e5 doble seg opp med A-9 fra knappen og spiller n\u00e5 p\u00e5 startstack. Frode sier selv at han f\u00e5r ikke kort og spille med og hans A-9 var det beste han hadde sett p\u00e5 2 level.\n\nDet er 67 spillere igjen og 27 minutter til blinds\u00f8kning.\n\n21:48\n\nFrode doblet nettopp opp enda en gang, denne gangen med  mot -8. Floppen kommer med to spar, men b\u00e5de turn og river er blanke og Frode dobler opp mot bordets chipsleader for andre gang p\u00e5 f\u00e5 hender. Han spiller n\u00e5 p\u00e5 21.400 chips. \"Faen, jeg skjelver jo s\u00e5 jeg klarer ikke \u00e5 telle chipsene mine engang. Spennende saker dette her....\"\n\n22:08\n\nBlinds\u00f8kning. blinds er n\u00e5 600-1200 med ante 100\n\nFrode har hatt Q-Q siden siste oppdatering, men uten \u00e5 f\u00e5 annet enn blinds og anter\n\n22:45\n\nLite action p\u00e5 bordet hvor Frode er innvolvert. Frode har callet et oppspill med 4,000, men m\u00e5tte kaste etter floppen, og en gang all inn fra posisjon hvor han vant blinds og anter. Han spiller n\u00e5 p\u00e5 cirka 16.000.\n\n20 minutter igjen av level 11.\n\nPause etter level 8.\n\nFrode spiller p\u00e5 22.800 chips. Neste blindslevel er 800-1600 med 200 i ante\n\nFrode \u00e5pner level 9 med \u00e5 kikke ned p\u00e5 A-A i big blind. Men dessverre blir det kast rundt hele bordet og han vinner bare blinds og anter.\n\n\n\nIngen mangel p\u00e5 fantasi for \u00e5 st\u00f8tte opp om sine kj\u00e6re som spiller pokerturnering. Denne handen tilh\u00f8rer Frode Berg's kone som st\u00f8tter ham mens han spiller.\n\n00:15\n\nLite action \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r Frode spiller opp - 1 gang med all inn uten call - 1 gang med raise og vunnet blinds - thats it de siste 40 minuttene.\n\nNytt level om 5 minutter - blinds er da 1000-2000 med 200 i ante. Det er i \u00f8yeblikket 46 spillere igjen i turneringen.\n\nEn av de st\u00f8rste profilene fra T6 Poker, Rolf Slotboom r\u00f8k nettopp ut av turneringen. Han var veldig shortstacked og gjorde en raise med K-J for \u00e5 bli re raiset av spilleren i big blind som satt med A-Q. Rolf callet og var lykkelig bare over \u00e5 ha to levende kort. Men floppen kom med en Q og turn og river var ikke i Rolf's retning, s\u00e5 Hasta la vista baby\\!\n\n00:47\n\nFrode var nettopp innvolvert i en pott p\u00e5 over 80 k.\n\nFrode \u00e5pner med all inn med A-q p\u00e5 handen. Han blir callet av spilleren etter seg, og f\u00e5r en rais av neste spiller. Spilleren som callet Frode caller motvillig de siste chipsene da han skj\u00f8nner at han M\u00c5 ligge etter. F\u00f8rste spiller har J-J, mens sistemann som callet har A-A selvf\u00f8lgelig.\n\nFloppen kommer med Q-10-3 og Frode flopper par i damer og f\u00e5r noen flere outs for \u00e5 vinne potten og triple opp. Turn er en Konge og Frode m\u00e5 ha en Q p\u00e5 river for \u00e5 vinne potten eller en J for \u00e5 splitte potten med spilleren med Essene. River kommer ... drumroll... Jack. Splittpott mellom to spillere.\n\nFrode spiller etter dette p\u00e5 cirka 36.000 og har den beste stacken han har hatt s\u00e5 langt i turneringen..\n\nDet er 45 spillere igjen i turneringen.\n\n01.30.\n\n10 minutters pause f\u00f8r dagens siste level. Det er 40 spillere igjen i turneringen\n\nFrode har 42.300 chips og kjemper fortsatt under average som er p\u00e5 50.250 n\u00e5 i pausen.\n\nNeste level er 1200-2400 med 200 i ante.\n\n02.25\n\nDet skjer lite for Frode sin del i \u00f8yeblikket, men det ramler stadig ut pengene og vi n\u00e6remer oss bobbla. 32 spillere igjen n\u00e5 og 27 betalte plasser.\n\n02.45\n\nDag 2 av PokerNews Cup \u00d8sterrike 2008 er historie. Det er 32 spillere igjen i turneringen og det er 27 betalte plasser. Den siste norske spilleren som har kjempet i hele dag, Frode Berg, henger fortsatt med og begynner morgendagen med 28,500 chips.\n\nDet er 2 min 35 sek igjen av level 14 f\u00f8r blinds \u00f8ker til 1500-3000 med 300 i ante.\n\nPokerNews Norge benytter sjansen til \u00e5 \u00f8nske Frode Berg lykke til i morgen og \u00f8nsker oss en tidlig dobling eller mer, slik at han kan n\u00e5 langt inn i pengene og kanskje finalebordet. Dette er for\u00f8vrig Frode's f\u00f8rste turnering.\n\nDag 3 av PokerNews Cup \u00d8sterrike fortsetter i morgen l\u00f8rdag klokken 17:00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6268652c-9fa1-4cfa-895b-820bff77cf14"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Finsk-milliardar-datter-26-kidnappet-253971b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:31Z", "text": "# Finsk milliard\u00e6r-datter (26) kidnappet\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:32\n\nPublisert: 13.jun.2009 18:25\n\n  - \n    \n     Ved dette parkeringshuset i Turku ble l\u00f8sepengene overlevert.  FOTO: AFP \n\nBle holdt fanget i to uker, men l\u00f8slatt av kidnapperen mot l\u00f8sepenger i g\u00e5r kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere svenske og finske aviser melder l\u00f8rdag ettermiddag at datteren til en finsk milliard\u00e6r har v\u00e6rt kidnappet. Hun skal ha blitt holdt i fangskap over to uker uker, og gjerningsmannen skal ha krevd l\u00f8sepenger fra milliardarvingens familie.\n\nIf\u00f8lge den finske avisen Helsingi Sanomat ble den 26 \u00e5r gamle kvinnen kidnappet og bortf\u00f8rt i slutten av mai, men hun ble funnet igjen i g\u00e5r kveld i Vahto utenfor \u00c5bo i Finland. Fysisk skal kvinnen ha v\u00e6rt i god behold.\n\n## Betalte l\u00f8sepenger\n\nIf\u00f8lge en rekke aviser var det Minna Nurminen (26) som ble kidnappet. Hun er datter av Hanna Nurminen, som er en av Finlands rikeste kvinner. Nurminen arvet en milliardformue fra sin far Pekka Herlin, som hun plasserte i Kone-stiftelsen, som st\u00f8tter vitenskap, forskning og kultur. Nurminen er styreleder i Kone-stiftelsen.\n\nPolitiet bekrefter at det ble utbetalt l\u00f8sepenger fredag formiddag, og at kvinnen senere ble l\u00f8slatt.\n\n**\u2014 Jeg kan ikke oppgi st\u00f8rrelse p\u00e5 bel\u00f8pet, men det er naturligvis snakk om et stort bel\u00f8p, sier polititalsmann Kari Tolvanen ved politiet i Helsinki.**\n\nIf\u00f8lge politiet er det f\u00f8rste gang de har st\u00e5tt overfor en slik kidnapping i Finland.\n\n\u2014 Det er f\u00f8rste gang dette skjer her i Finland, sier Tolvanen Hufvudstadsbladet.\n\n## En p\u00e5grepet\n\nEn mistenkt gjerningsmann er p\u00e5grepet. Han er en middelaldrende mann fra Finland. P\u00e5gripelsen skal ha skjedd i forbindelse med at l\u00f8sepengene skulle overleveres.\n\n26-\u00e5ringen forsvant fra hjemmet sitt i T\u00f6l\u00f6 i Helsingfors den 27. mai, og tre dager senere ble forsvinningen anmeldt til politiet. I begynnelsen ble dette behandlet som en vanlig savnet-sak, frem til det ble klart at det var snakk om en kidnapping.\n\nDa ble det innledet en omfattende operasjon, der politiet ogs\u00e5 koblet inn Forsvaret, Tollvesenet og grensekontrollen. If\u00f8lge svenske medier ble ogs\u00e5 svensk politi koblet inn i aksjonen.\n\nVed Kipos f\u00e5r Aftenposten.no opplyst at norsk politi ikke har v\u00e6rt koblet inn i aksjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e449a874-a4f7-40f4-a54a-d7ed7c3943e1"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2011/01/verdensmester-jonathan-duhamel-signerer-med-pokerstars-3704.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:04Z", "text": "# Verdensmester Jonathan Duhamel signerer med Pokerstars\n\n  - 2011 Januar 17\n\n  - Kjetil StenslandKjetil Stensland\n\n  - \n\n\nVerdensmesteren signer med Pokerstars\n\nWSOP mesteren fra 2010\\] Jonathan Duhamel ble presentert som siste signeringen til Team PokerStars Canada under PCA i Bahamas.\n\nEtter \u00e5 ha hatt en tilfeldig avtale med PokerStars er n\u00e5 verdensmesteren signert inne i Team PokerStars Canada som fra f\u00f8r har spillere som **Daniel Negreanu, Ahn Van Nyugen, Greg Debora, Marcello del Grosso**, og **Pat Pezzin.**\n\nJonathan Duhamel ble i novenber den f\u00f8rste kanadiske WSOP Main Event vinner, selv om Daniel Negranu leder **all time money** list over innspilte penger i turneringer, har ikke Negreanu maktet \u00e5 vinne WSOP Main Event.\n\nPokeStars var bare presentert med 1 spiller av de 9 (November Niner) spillere med Finalebordet, og POkerStars fikk full valuta for sine penger da deres mann dro i lans seieren.\n\nVil du spille mot **Jonathan Duhamel, Isildur1** og **Johny Lodden** p\u00e5 verdens st\u00f8rste poker side?  \nLast ned PokerStars i dag og benytt deg av v\u00e5r markesf\u00f8ringskode **NORWEGIANPOKERNEWS** og bonus kode **STARS600** i dag.\n\nViste du at PokerStars er den eneste poker siden i verden som lar deg invitere dine \"online venner\" og kompiser til DIN online poker klubb?  \nLes mer om den fantastiske funksjonen PokerStars har nylig kommet med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fdd0b57-9c62-4aa7-87e5-9768eedb150c"}
{"url": "http://casinoservice.org/online-casino-sikkerhet-hvordan-vet-du-ditt-nettcasino-er-sikkert-spille-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:16Z", "text": "# Online Casino Sikkerhet \u2013 Hvordan vet du at ditt nettcasino er sikkert \u00e5 spille p\u00e5?\n\n# Online Casino Sikkerhet \u2013 Hvordan vet du at ditt nettcasino er sikkert \u00e5 spille p\u00e5?\n\nMye medieoppmerksomhet om svindel og hvitvasking har gjort norske spillere urolige. Casinoservice.org tilbyr informasjon s\u00e5 du kan lett gjenkjenne sikre nettcasino \u00e5 spille p\u00e5.\n\nInternett-sikkerhet er av st\u00f8rste betydning for spillere i dag. Hvilke sikkerhetstiltak har online casinoer iverksatt for \u00e5 s\u00f8rge for at deres service til deg som spiller er trygge? Casinoservice.org, din ultimate casino guide for norske nettcasinoer, gir deg mer informasjon ang\u00e5ende sikkerhet n\u00e5r du spiller. De nettcasinoer som er her p\u00e5 v\u00e5r side er trygge casino. Nedenfor finner du mer informasjon om de ulike tiltakene nettcasinoer idag implementerer for \u00e5 sikre deres spillere en trygg spilleopplevelse.\n\n## Online casino sikkerhet\n\n### Hva gj\u00f8r casinoer p\u00e5 nettet for \u00e5 s\u00f8rge for at jeg kan spille i et sikkert milj\u00f8?\n\nEt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l for mange norske casinospillere er internett-beskyttelse. Spam, phishing, identitetstyveri og hvitvasking er ord som sender frysninger nedover ryggraden p\u00e5 enhver spille-entusiast. Algoritmer brukes av internett-operat\u00f8rer for \u00e5 sikre at spillerne f\u00e5r en rettferdig og trygg opplevelse enten det gjelder kortutdeling eller spinning p\u00e5 spilleautomatene. Algoritmer s\u00f8rger for helt rettferdig slump. Metodene som er valgt av et casinoet har direkte innvirkning sertifiseringen de kan v\u00e6re berettiget til \u00e5 motta, som igjen styrer niv\u00e5et av tillit de kan f\u00e5 innen spillmilj\u00f8et de opererer i.\n\n### Casino transaksjons-sikkerhet\n\nMillioner av Euro overf\u00f8res hver dag til nettcasino, og sensitiv informasjon som bankkonto og kredittkortnumre sitter ute i cyberspace venter p\u00e5 \u00e5 bli utnyttet av utspekulerte hackere. Siden de fleste casinoer er avhengig av sitt rykte hos spillerene, tar de alle tilgjengelige steg for \u00e5 sikre disse vitale data. F\u00f8lgende er de vanligste metodene kasinoer bruker for \u00e5 sikre deres spilleres sikkerhet.\n\n### Trygge og anerkjente innskudds og uttak-alternativer\n\nAlle anerkjente banktjenester har trygge transaksjoner som h\u00f8yeste prioritet for \u00a8sikre at kundene f\u00f8ler seg komfortable med \u00e5 benytte deres tjenester p\u00e5 nett. For \u00e5 kunne tilby sine kunder det h\u00f8yeste niv\u00e5et av bekvemmelighet, har de ledende nettcasinoer en rekke innskuddsvalg. Visa, Mastercard og en rekke e-wallet alternativer tilbys norske spillere.\n\n### Brannmurer\n\nHensikten med en brannmur er \u00e5 etablere visse parametre og deretter bestemme hvilken utg\u00e5ende og innkommende nettrafikk som vil v\u00e6re tillatt. Ved anvendelsen av spillnettsteder, er m\u00e5let \u00e5 hindre u\u00f8nsket trafikk fra \u00e5 gj\u00f8re sin vei inn p\u00e5 casino-serveren.\n\n### Secure Socket Layer\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker et nettcasino, begynner prosessen med at nettleseren sp\u00f8r casinoets server for identitetgjenkjennelse. P\u00e5 dette punktet f\u00e5r brukerens pc en kopi av nettsidens sikkerhetssertifikat. Hvis nettleseren fastsl\u00e5r at alt er i orden fortsetter utvekslingen. Deretter er en krypteringsmetode etablert med to n\u00f8kler involvert. Den f\u00f8rste n\u00f8kkelen er offentlig og brukes i den hensikt til \u00e5 kryptere informasjon. Den andre n\u00f8kkelen er privat, og har som form\u00e5l \u00e5 dekryptere informasjonen. Denne prosessen foreg\u00e5r umiddelbart og \u00e5pner for sikker utveksling av informasjon mellom nettcasinoet og spilleren uten innblanding utenfra. Selv om en hacker teoretisk skulle kunne f\u00e5 tilgang til informasjon som overf\u00f8res, vil krypteringen gj\u00f8re informasjonen til uleselig vr\u00f8vl hvis han ikke har tilgang til den private n\u00f8kkelen. 256-bit kryptering er bransjestandarden i skrivende stund. N\u00e5r det er sagt er nettcasinoer, finansinstitusjoner, og alle andre som omhandler store mengder sensitiv informasjon p\u00e5 en daglig basis alltid p\u00e5 utkikk etter m\u00e5ter \u00e5 forbedre denne teknologien.\n\n### Anti Hvitvask overv\u00e5kning\n\nTvister oppst\u00e5r i verden av online spill, men casinoer som opprettholder en h\u00f8y standard av revisjon er i stand til \u00e5 l\u00f8se disse problemene s\u00e5 effektivt som mulig. Dette er i utgangspunktet en registrering av alle mulige transaksjon som kan bli vurdert av en uavhengig revisor slik at enhver tvist mellom casinoet og kunden kan bli vurdert.\n\n### Sertifisering\n\nEt casino kan si at det systemet de opererer med er sikkert, men det betyr sv\u00e6rt lite uten noen slags bevis for \u00e5 verifisere dette. Det er der anerkjente sikkerhetsfirma som VeriSign som kommer inn i bildet, og kunder som er bekymret over sikkerhet b\u00f8r alltid sjekke nederst p\u00e5 hjemmesiden for \u00e5 se etter et kvalitetsstempel som for eksempel eCogra eller GamCare.\n\n### Spam Policy\n\nDe fleste Internett-brukere hater spam, og det er derfor viktig \u00e5 s\u00f8rge for at ditt casino ikke er tillater slik markedsf\u00f8ring. F\u00f8r du velger et casino anbefaler vi at du leser den lille skriften p\u00e5 deres vilk\u00e5r og betingelser n\u00f8ye vedr\u00f8rende bruk av e-post adresser. Du b\u00f8r ikke \u00e5pne popups fra ukjente casinoer og bruke sunn fornuft n\u00e5r du surfer.\n\nN\u00e5 som du forst\u00e5r bedre hvordan algoritmer og sikkerhetsmekanismer fungerer, samt velger et casino med sertifisering fra et EU land som Guernsey, Malta, Gibraltar eller Cyprus for \u00e5 nevne noen. Casinoservice.org h\u00e5per vi du vil sette mer pris p\u00e5 den innsatsen som blir gjort for \u00e5 sikre at din spilling er en trygg og sikker en n\u00e5 som du vet mer hva som ligger bak i kulissene. Siden metoder for juks og identitetstyveri blir stadig mer sofistikerte, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at nettcasinoenes mottiltak stadig vokser for \u00e5 matche dem. Hold deg oppdatert med siste nytt innen alt i nettcasino her p\u00e5 Casinoservice.org.\n\n### Norske Spilleautomater\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ca3165e-ca1d-4b7c-81da-7b3306dff266"}
{"url": "http://www.ege.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:36Z", "text": "# Velkommen til v\u00e5re nettsider\n\n**Ing. Yngve Ege AS er en ledende leverand\u00f8r til Norsk industri av skj\u00e6rende verkt\u00f8y, m\u00e5leverkt\u00f8y, skj\u00e6rv\u00e6sker, spenn og oppspenningsverkt\u00f8y og innredninger.**\n\n\n\nIng. Yngve Ege AS best\u00e5r i dag av 12 personer fordelt p\u00e5 inne og ute / salg, samt \u00f8konomi og administrasjon. Vi bestreber oss til en hver tid til \u00e5 ha kundene i fokus, og s\u00f8ker de beste l\u00f8sningene for kundene. Ing. Yngve Ege AS har markedsledende produkter i alle produktgruppene.\n\nV\u00e5rt motto er kunnskap og produktviten i fokus.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "559dad7e-7d9b-43f6-b16e-d8ea4dd438af"}
{"url": "http://no.drdick.xxx/video/teenager-bj-mitt-job-more/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:51Z", "text": " Gammel gutt borer ungdommelig dukke *12:55* *219210***66%**\n\n Ten\u00e5ringer pund i et badekar *2:58* *200171***66%**\n\n Ten\u00e5ring pummels for kontanter *2:52* *93026***65%**\n\n Hot husmor i str\u00f8mpebukse nyter boring *4:35* *222415***67%**\n\n Ung Bretta blir forn\u00f8yd med hennes venninne *8:18* *19257***71%**\n\n Kj\u00f8kken fucky-fucky med ten\u00e5ring nabo *2:52* *80127***64%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82799c56-97aa-49a9-b44a-5f008708be46"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/starcraft-ii-dreamhack-open/161016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:38Z", "text": "\n\n## \u00abTaeJa\u00bb knuste all motstand i svensk storturnering\n\nKoreaneren gikk ubeseiret gjennom DreamHack Summer.\n\n  -  Petter S\u00e6ther Berge\n  - 18\\. juni 2014 - 13:46\n\nYun \u00abTaeJa\u00bb Young Seo m\u00f8tte verdens beste StarCraft II-spillere under Dreamhack Summer i Stockholm i helgen, men det var ingenting som kunne stoppe koreaneren som gikk ubeseiret gjennom turneringen. Etter helgens dominerende oppvisning kan han dra hjem til Korea 60 000 kroner rikere.\n\nDu kan se opptak av turneringen i sin helhet p\u00e5 Dreamhacks Twitch.tv-kanal.\n\n**Usl\u00e5elig**\n\nHelt fra starten av gruppespillet gikk alt som det skulle for TaeJa. I f\u00f8rste del beseiret han blant annet norske Preben \u00abPrebs\u00bb Johnsen, og i andre del slo han landsmennene Kim \u00abOz\u00bb Hak Soo og Son \u00abStarDust\u00bb Seok Hee.\n\n\n\nEtter \u00e5 ha dominert gruppespillet gikk TaeJa videre til sluttspillet, og det var ingen tegn p\u00e5 brist i rustningen til koreaneren. Her tok han 2-0-seiere over de tre motstanderne sine Wouter \u00abSjaak\u00bb Bree, Jo \u00abPatience\u00bb Ji Hyun og Lee \u00abJaedong\u00bb Jae Dong, f\u00f8r han gikk til finalen og m\u00f8tte lagkameraten Song \u00abHerO\u00bb Hyeon Deok.\n\nHerO hadde en nesten like imponerende reise gjennom gruppespill og sluttspill, men hadde tapt noen f\u00e5 kamper her og der. B\u00e5de TaeJa og HerO har v\u00e6rt blant de sterkeste ut\u00f8verne i StarCraft II gjennom tidene, og det var forventet at finalen skulle bli noenlunde jevn, men det ble den ikke. TaeJa knuste HerO i en 3-0-seier og tok med det sin fjerde f\u00f8rsteplass i en Dreamhack-turnering.\n\n### **Norsk deltagelse**\n\nGjennom det \u00e5pne p\u00e5meldingssystemet kunne hvem som helst delta under helgens turnering. Mange skandinaver dro nytte av dette, og hele ni nordmenn deltok i gruppespillet. Blant disse var Eirik \u00abEvire\u00bb Stensb\u00f8l, tidligere nevnte Prebs, 14-\u00e5r gamle Tobias \u00abSolO\u00bb Glenne og selvsagt Jens \u00abSnute\u00bb Aasgaard. Dessverre var det ikke Norges dag, og alle nordmennene ble sl\u00e5tt ut f\u00f8r noen kunne g\u00e5 videre fra gruppespillet.\n\nNeste stopp i Dreamhack Open er 18.-19. juli og finner sted i Valencia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "108b0990-56e0-465c-999e-30aa8146e7d7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Danderyds_sjukhus_tunnelbanestasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:59Z", "text": "# Danderyds sjukhus tunnelbanestasjon\n\nKoordinater: 59\u00b023\u203230,797\u2033N 18\u00b02\u203228,406\u2033\u00d8\n\n\nDanderyds sjukhus\n\n**Danderyds sjukhus tunnelbanestasjon** er en stasjon p\u00e5 Stockholms tunnelbane. Den ligger i Danderyd kommune. Stasjonen trafikkeres av T-bane 2 (r\u00f8d linje) og ligger mellom stasjonene Bergshamra og M\u00f6rby centrum.\n\nStasjonen ble tatt i bruk 29. januar 1978 og ligger 7 meter under bakken ved Danderyds sjukhus. Stasjonen har en plattform og to billetthaller. Den nordre billetthallen har inngang fra sykehuset. I tilknytning til den s\u00f8ndre billetthallen ligger det en stor bussterminal som betjener ulike deler av Roslagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3110aa41-fd84-4d05-ab66-1043032e3f38"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2636039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:58Z", "text": " 1  \u00c5rsplan Nustad barnehage   \n\n 2  V\u00e5r visjon Jeg \u2013med de andre Nustad barnehage har enkelt barnet i fokus, og legger stor vekt p\u00e5 mestring. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i barnets sterke sider kan de oppn\u00e5 mestring. Mestring medvirker til en god selvf\u00f8lelse - evnen barnet har til \u00e5 forholde seg til seg selv - \"JEG\" N\u00e5r de har et vel utviklet \" JEG \" er dette et godt utgangspunkt for \u00e5 utvikle den sosiale kompetansen og gode relasjoner med \" DE ANDRE\" \"Alle vennlige f\u00f8lelser overfor andre, kommer fra vennlige f\u00f8lelser overfor seg selv\" Aristoteles \u2013 -Mestring er en prosess der et et individ eller en gruppe mennesker m\u00f8ter en utfordring p\u00e5 en m\u00e5te som gir et positivt resultat-   \n\n 3  Verdigrunnlaget v\u00e5rt Barnehagens virksomhet er bygget p\u00e5 Barnehageloven og Rammeplan RO6 som gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplanen legger vekt p\u00e5 at barnehagen skal ha et milj\u00f8 og en kultur som fremmer gode verdier. Verdiene skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og l\u00e6ring i barnehagen. Personalet skal v\u00e6re gode og tydelige rollemodeller og har et s\u00e6rlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis.   \n\n 5  RESPEKT \u2013 Alle har en egenverdi som har rett til \u00e5 bli m\u00f8tt med aktelse og verdighet LIKEVERD \u2013 Alle skal m\u00f8tes og forst\u00e5s ut fra dets forutsetning, uansett status, sosiokulturell bakgrunn og spr\u00e5k. L\u00c6RING \u2013 L\u00e6ring foreg\u00e5r i et n\u00e6rt samspill med milj\u00f8et. Vennskap og gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god l\u00e6ring og opplevelse av glede og mestring HUMOR - Vi tilbyr barna et milj\u00f8 preget av glede og humor\\!   \n\n 6  OmsorgTrygghetAnerkjennelseRespektLikeverdHumor -Vi leser barnas kroppsspr\u00e5k og sinns-tilstand. -Vi er tilstede- v\u00e6rende voksne. -Vi er engasjerte og oppmerksomme -Vi ser hverandre\\! -Vi er lyttende og respektfulle -Vi er observante p\u00e5 enkelt mennesket -Vi er hensynsfulle og im\u00f8tekommende - Vi er forutsigbare og og setter tydelige grenser for barna. -Vi er tilstedev\u00e6rende ved \u00e5 vise interesse og v\u00e6re lyttende -Vi er en stabil personalgruppe uten for mange vikarer -Vi er aksepterende og behandler hverandre unikt -Vi er ansvarlige og myndigjorte -Vi er st\u00f8ttene voksne som oppmuntrer til mestring -Vi er \u00e6rlige og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger -Vi er rosende, bekreftende og respektfulle overfor ulikheter -Vi tar oss tid til \u00e5 h\u00f8re etter det som blir sagt -Vi respekterer det genuine ved enkelt mennesket -Vi er im\u00f8tekommende -Vi er ydmyke i rollen v\u00e5r \u2013 Vi er inkluderende -Vi viser hensyn -Vi er opptatt av \u00e5 arbeide med gode holdninger og reflekterer rundt v\u00e5r egen praksis -Vi respekterer at vi har forskjellige st\u00e5sted og ulike meninger -Vi vektlegger god kommunika- sjon -Vi legger til rette for like muligheter uansett forutsetninger -Vi ser ulike v\u00e6rem\u00e5ter, etnisitet og kultur som en verdi for barnehagen -Vi er glade, entusiastiske, spontane og t\u00f8ysete\\! - Vi er kreative\\! -Vi holder et positivt fokus uansett hvor mye vi har \u00e5 gj\u00f8re\\! -Vi byr p\u00e5 oss selv\\! -Vi vil at lek, glede og humor skal ha en stor plass i v\u00e5r barnehage\\! \"H\u00c6\u00c6RRRLIG- DET ER MANDAG\\!\\!\" Slik synliggj\u00f8r vi v\u00e5re verdier   \n\n 7  Nustad barnehage som l\u00e6ringsarena Barnehagen v\u00e5r er en l\u00e6ringsarena, ikke en tilsynsordning. Barnehagens innhold og oppgaver bestemmes av rammeplan (R06) Vi tilbyr barna et stimulerende og utfordrende milj\u00f8 for lek, l\u00e6ring og mestring. For \u00e5 oppn\u00e5 dette bruker vi rammeplanens fagomr\u00e5der som vi knytter opp mot Howard Gardners teori om Mange Intelligenser. Vi velger ut 1-2 fagomr\u00e5der som vi har fokus p\u00e5 i en to m\u00e5neders periode. Kommunikasjon, Spr\u00e5k og Tekst er et overordnet fagomr\u00e5det hele \u00e5ret. Dette omr\u00e5det er grunnleggende for sosial utvikling og for skrive og leseferdigheter i skolen. Vi har satt m\u00e5l p\u00e5 hva et barn skal ha v\u00e6rt igjennom f\u00f8r skolestart. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene deler vi barna inn i aldersinndelte grupper 1-2 ganger i uken: 0-3 \u00e5rs gruppe 4 \u00e5rs gruppe 5 \u00e5rs gruppe Alle gruppene arbeider etter periodens fagomr\u00e5de  Vi tilbyr barna et stimulerende og utfordrende milj\u00f8 for lek, l\u00e6ring og mestring. For \u00e5 oppn\u00e5 dette bruker vi rammeplanens fagomr\u00e5der som vi knytter opp mot Howard Gardners teori om Mange Intelligenser. Vi velger ut 1-2 fagomr\u00e5der som vi har fokus p\u00e5 i en to m\u00e5neders periode. Kommunikasjon, Spr\u00e5k og Tekst er et overordnet fagomr\u00e5det hele \u00e5ret. Dette omr\u00e5det er grunnleggende for sosial utvikling og for skrive og leseferdigheter i skolen. Vi har satt m\u00e5l p\u00e5 hva et barn skal ha v\u00e6rt igjennom f\u00f8r skolestart. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene deler vi barna inn i aldersinndelte grupper 1-2 ganger i uken: 0-3 \u00e5rs gruppe 4 \u00e5rs gruppe 5 \u00e5rs gruppe Alle gruppene arbeider etter periodens fagomr\u00e5de.\")  \n\n 8  Gjennomg\u00e5ende tema for hele \u00e5ret er fagomr\u00e5det \" Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst\". I tillegg vil vi f\u00f8lge periodens fokusomr\u00e5de. Fem\u00e5ringene har stort behov for fysisk aktivitet, s\u00e5 vi kommer til \u00e5 v\u00e6re mye p\u00e5 tur. Vi benytter ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 jobbe med spr\u00e5k, symboler, begreper og kommunikasjon ute i naturen. Vi vil ogs\u00e5 jobbe med grunnleggende matematikk. Dette kan for eksempel v\u00e6re mengder, tallrekke opp til 10, begrepene st\u00f8rre/mindre enn, kort/lang, sirkel/kvadrat osv. Det er kontinuerlig fokus p\u00e5 sosial kompetanse. \" Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap p\u00e5 sentrale og aktuelle omr\u00e5der. Barnehagen skal st\u00f8tte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegj\u00e6r og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Fra Lov om barnehager \u00a7 2 5 \u00e5rsgruppa i Nustad barnehage: SUPERHELTENE\\!   \n\n 9  Deltagelse i fem \u00e5rs gruppe har h\u00f8y status \u2013 b\u00e5de hos de som er fem \u00e5r- men ogs\u00e5 de som kommer trippende bak\\! Fem \u00e5rs gruppa m\u00f8tes to ganger i uken. Hvilke ukedager blir bestemt fra barnehage \u00e5r til barnehage \u00e5r. Gruppen starter opp arbeidet klokka Vi bestemmer aktivitetene litt fra gang til avhengig av v\u00e6r, antall barn og voksne, interesser og fokusomr\u00e5der. Det legges vekt p\u00e5 skole forberedende aktiviteter. Barna har hver sin Superhelt perm der rapporter, bilder og arbeider fra aktiviteter og turer settes inn. Disse permene st\u00e5r fremme slik at barn og foresatte kan bla og se i disse. Det blir ogs\u00e5 jevnlig hengt opp dokumentasjon p\u00e5 fellesrommet.   \n\n 10  M\u00c5L:AKTIVITETER: FYSISK: -Blyantgrep -V\u00e6re i fysisk aktivitet - Kunne hoppe med samla bein - Kunne kaste og ta i mot en ball - Kunne balansere Turer i n\u00e6rmilj\u00f8et: - Gj\u00f8mle\u00e5sen - Dammane - Sjeseveien - Krogshavn - Kjerrvika Hinderl\u00f8ype b\u00e5de inne og ute i bhg Ski, sk\u00f8yter og aking. Skrivedans SOSIAL KOMPETANSE: -Vente p\u00e5 tur, lytte til andre. -Rekke opp h\u00e5nden -Ta hensyn til andre\\! Teaterlek -Sitte i ringen,rekke opp h\u00e5nden, lytte til andre. -Fotball regler -Tur regler Spr\u00e5k -Uttale -Gi uttrykk for f\u00f8lelser og behov -Kunne lytte til andre -Begreper -Skrive navnet sitt -Trommer: - Klappe stavelser i navnet sitt - Rytme - Herme lyder, lytte- gj\u00f8re Fokus p\u00e5 bokstaver i ulike aktiviteter Fokus p\u00e5 begreper i ulike aktiviteter Hjelp til \u00e5 skrive navnet sitt p\u00e5 oppgaver Logisk matematisk - Begreper -Tallrekke til 10 -Grunnleggene kunnskaper Spill med antall og mengde Matematiske oppgaver p\u00e5 turer Bruke kroppen som m\u00e5leinstrument Ordensbarn dekker bordet, fokus p\u00e5 antall -Sjekke temperaturen f\u00f8r vi g\u00e5r ut. M\u00e5l og aktiviteter for Superheltene:   \n\n 11  M\u00c5L:AKTIVITETER: Personlig - Hygiene - P\u00e5kledning og trening p\u00e5 selvstendighet - T\u00f8rre \u00e5 ta ordet -L\u00e6re bordskikk -Faste rutiner i fht h\u00e5ndvask -Veiledning under p\u00e5kledning -St\u00f8tte i samlingstund for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta ordet -Smake p\u00e5 salt, s\u00f8tt, surt og bittert Sang og musikk- Fast sang som f\u00f8lger fokusomr\u00e5det Velkommen sangen -Trommer - Andre instrumenter - Sangleker inne og ute NaturTurer i n\u00e6rmilj\u00f8et Finne sopp Bruke ulike naturmaterialer til \u00e5 l\u00f8se oppgaver Lete etter sm\u00e5 kryp Bruke fakta b\u00f8ker VisueltTegne og male aktiviteter Farger Oppgaver p\u00e5 tur, finne i ting i naturen Teater lek   \n\n 12  Barns medvirkning I Rammeplanen for barnehager blir det understreket hvor viktig det er at barn har medvirkning i sin hverdag. \" Barn i barnehagen har rett til \u00e5 gi uttrykk for sitt syn p\u00e5 barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig f\u00e5 mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet \" ( Barnehageloven \u00a7 3 ) Vi er lydh\u00f8re overfor barnas \u00f8nsker og innspill i forhold til ulike aktiviteter og prosjekter. P\u00e5 denne m\u00e5ten motiverer vi barna til \u00e5 p\u00e5virke sin egen hverdag i barnehagen. Vi har definert forskjellen p\u00e5 \u00e5 medvirke kontra \u00e5 bestemme. Barn blir oppfordret til \u00e5 uttrykke sine egne meninger. Barn er barn og kan ikke gis de samme rettigheter og plikter som voksne. Barn vet hva de har lyst p\u00e5, men voksne vet noe om hva de trenger/har bruk for\\!  Vi er lydh\u00f8re overfor barnas \u00f8nsker og innspill i forhold til ulike aktiviteter og prosjekter. P\u00e5 denne m\u00e5ten motiverer vi barna til \u00e5 p\u00e5virke sin egen hverdag i barnehagen. Vi har definert forskjellen p\u00e5 \u00e5 medvirke kontra \u00e5 bestemme. Barn blir oppfordret til \u00e5 uttrykke sine egne meninger. Barn er barn og kan ikke gis de samme rettigheter og plikter som voksne. Barn vet hva de har lyst p\u00e5, men voksne vet noe om hva de trenger/har bruk for!.\")  \n\n 13  Litt informasjon om Mange Intelligenser I Bamble kommune skal barn og unge m\u00f8te helhet i oppl\u00e6ringsl\u00f8pet fra helsestasjon, barnehage, grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Nustad barnehage jobber ut fra teorien til Howard Gardner om \" Mange intelligenser\". Gardner mener barn har potensiale og utviklingsmuligheter innenfor \u00e5tte intelligenser. Noen intelligenser vil i perioder / situasjoner v\u00e6re mer fremtredene enn andre. Barn er f\u00f8dt med potensialer som stimuleres og utvikles gjennom bruk. Vi benytter ulike innfallsvinkler til l\u00e6ring for det enkelte barn i v\u00e5rt pedagogiske arbeid. Vi har fokus p\u00e5 enkelt barnet og barnets sterke sider blir kartlagt ved hjelp av verkt\u00f8yet \"ressursanalyse\". Verkt\u00f8yet er knyttet opp til de \u00e5tte intelligensene i MI.   \n\n 18  FOKUSSKRIV ; KOMMUNIKASJON, SPR\u00c5K OG TEKST Hvordan (Mange intelligenser)Hvorfor (M\u00e5lene i \u00e5rsplan) Den visuelle viser interesse for bilde og media. Barnet utvikler et rikt tale- og kroppsspr\u00e5k. Barnet utvikler evne til \u00e5 lytte. Barnet blir kjent med tekst, symboler, bilde og media. Barnet utvikler evne til \u00e5 uttrykke sine f\u00f8lelser og behov for \u00e5 oppn\u00e5 positivt samspill. Den musikalske er opptatt av sanger, rim og regler. Den fysiske aktive viser interesse for drama og bevegelsesleker, og har et tydelig kroppsspr\u00e5k. Ordkunstneren bruker spr\u00e5ket aktivt og liker fortellinger. Den nysgjerrige stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og er undrende. Den sosiale bruker spr\u00e5ket i samspill med andre. Den personlige er god til \u00e5 formidle egne tanker. Naturelskeren tar i bruk ulike medier for \u00e5 l\u00e6re om natur. Informasjon om fag- omr\u00e5dene, og m\u00e5lene som er knyttet opp til disse. Dette skrivet leveres ut til foreldrene foran hver ny to m\u00e5neders periode.   \n\n 24  EVALUERING ETTER TO M\u00c5NEDER MED FOKUSOMR\u00c5DER SEPTEMBER OG OKTOBER P \u00c5 SM \u00d8 RBUKK Visjon: Jeg og de andre Fokusomr \u00e5 der: N \u00e6 rmilj \u00f8 og samfunn, Spr \u00e5 k, tekst og kommunikasjon M \u00e5 l for perioden: N \u00e6 rmilj \u00f8 og samfunn: - Barnet f \u00e5 r varierte erfaringer i sitt n \u00e6 rmilj \u00f8 og mulighet til \u00e5 bli kjent med andre mennesker - Barnet f \u00e5 r en forst \u00e5 else for at vi er forskjellige og at vi inng \u00e5 r i et fellesskap - Barnet f \u00e5 r utforske og utfolde seg i barnehagens n \u00e6 rmilj \u00f8. Spr \u00e5 k, tekst og kommunikasjon: - Barnet utvikler et rikt tale- og kroppsspr \u00e5 k, og utvikler evnen til \u00e5 lytte - Barnet blir kjent med tekst, symboler, bilder og media. Barnet utvikler evne til \u00e5 uttrykke sine f \u00f8 lelser og behov for \u00e5 oppn \u00e5 positivt samspill Vi har en utrolig flott barnegruppe p \u00e5 Sm \u00f8 rbukk i \u00e5 r. Alle har blitt godt kjent og vi voksne trives veldig godt sammen med barna deres I Rammeplanen R06 st \u00e5 r det om barnehagens innhold: \" Barnehagen skal v \u00e6 re allsidig og variert, og utformes slik at hvert barn f \u00e5 r opplevelser og erfaringer som st \u00f8 tte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet st \u00f8 tte spr \u00e5 klig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samv \u00e6 r. \" Gjennom \u00e5 arbeide mot fagomr \u00e5 dene og de mange intelligenser har vi jobbet mot dette p \u00e5 denne m \u00e5 ten i perioden: Vi startet i september med et lite prosjekt knyttet opp til fagomr \u00e5 det n \u00e6 rmilj \u00f8 og samfunn. Dette gikk ut p \u00e5 \u00e5 g \u00e5 eller kj \u00f8 re hjem til alle barna og ta bilde av dem foran huset sitt. Bildene har vi hengt opp sammen med et kart over Langesund og knyttet en tr \u00e5 d fra bildet inn til veien der barna bor. Barna er stolte over \u00e5 vise frem hvor de bor til de andre, og noen har kanskje oppdaget at de ikke bor s \u00e5 langt unna hverandre. Vi har gjennom prosjektet ogs \u00e5 f \u00e5 tt flere fine turer i n \u00e6 rmilj \u00f8 et, Vi har hatt med mat og kakao og har bes \u00f8 kt flere av de \" lokale \" lekeplassene. Vi har hatt mange ulike samlinger i perioden. Det har blitt lange musikksamlinger, og vi synger b \u00e5 de de gamle kjente sangene, men ogs \u00e5 sanger som er ukjente for barna. Det er utrolig \u00e5 se hvor fort barna l \u00e6 rer seg teksten p \u00e5 de nye sangene. Dere har kanskje h \u00f8 rt om \" tusenbein \" hjemme? Hvis ikke kan dere jo sp \u00f8 rre litt om den sangen. Jeg tror de fleste har f \u00e5 tt med seg Rim og regler har det ogs \u00e5 blitt en del av, og det er artig \u00e5 se hvordan de f \u00f8 lger med og f \u00e5 r med seg innholdet og humoren i noen av reglene. I disse samlingene ligger det mye spr \u00e5 ktrening for barna. Vi har ogs \u00e5 hatt samlinger med ulike instrumenter hvor alle barna f \u00e5 r utdelt hvert sitt instrument og blir med p \u00e5 \u00e5 spille noen kjente sanger. Da er det liv p \u00e5 Sm \u00f8 rbukk\\!\\! Videre har vi hatt eventyrsamlinger, farger, og begrepstrening, blant annet \" flyte og synke \". Alle fikk pr \u00f8 ve \u00e5 putte ulike ting i en bolle med vann, og fikk si om de trodde det kom til \u00e5 flyte eller synke. Dette har vi gjort flere ganger, og vi ser at barna blir opptatt av begrepene og at de reflekterer litt rundt hvorfor ting skjer. Dette har v \u00e6 rt en fin m \u00e5 te \u00e5 undre seg sammen med barna p \u00e5 og vi kommer til \u00e5 gj \u00f8 re lignende \" eksperimenter \" igjen\\! P\u00e5 torsdager deler vi ofte barnegruppen i to p\u00e5 formiddagen. De eldste har f. eks v\u00e6rt p\u00e5 fellesrommet med Anne Grethe og hatt sangleker og aktiviteter, mens de minste har hatt maleaktivitet med Kari. Vi har ogs\u00e5 hatt lekegrupper hvor vi voksne deler oss mellom dukkelek, lesing og lego. Vi ser at dette er en fin m\u00e5te \u00e5 la barna f\u00e5 medvirke i hverdagen, og vi vil fortsette med delte grupper av og til utover h\u00f8sten. M\u00e5ltidene hos oss er viktige samlingsstunder i seg selv, og vi har fokus p\u00e5 bordskikk og ro i denne tiden. Vi hygger oss sammen og har det virkelig koselig. Vi har fokus p\u00e5 kommunikasjon og barna sender hverandre og hjelper hverandre n\u00e5r de ser noen \"sm\u00e5\" trenger hjelp. Vil nevne at voksne fra andre avdelinger som kommer \"p\u00e5 bes\u00f8k\" er overasket over hvor fint barna sitter og hvor god stemning vi har under m\u00e5ltidene. Dette er skryt til deres barn Ogs\u00e5 i \u00e5r har vi aldersinndelte grupper en gang i uken og fem\u00e5rsgruppe to ganger. Vi synes det fungerer bra, og at ser at dette er en fin m\u00e5te for barna \u00e5 f\u00e5 venner p\u00e5 tvers av avdelingene, og ogs\u00e5 bli godt kjent med de andre voksne. Dokumentasjon fra gruppene henger i tak og p\u00e5 vegger i barnehagen, ta gjerne en runde og se Personalet p\u00e5 Sm\u00f8rbukk: I tillegg til Anne-Grethe, Kari og Fr\u00f8ydis har vi i noen uker hatt Therese Olsen hos oss p\u00e5 fredager. Hun studerer flerkulturelt barnevern og har praksis i kommunen. Vi skal ogs\u00e5 i noen uker ha en student fra Croftholmens helse og sosialfag i praksis p\u00e5 Sm\u00f8rbukk. Hun heter Noor, og blir hos oss p\u00e5 torsdager og fredager frem mot jul. Generell informasjon: Det blir foreldresamtaler for \"gamle\" barn i uke 48 og 49. Avtal tid med deres prim\u00e6rkontakt. Foreldresamtaler for barn som har startet i \u00e5r blir til v\u00e5ren. Vi har matlagingsdag hver 3. tirsdag. Da tar vi oss god tid og lager et fiskem\u00e5ltid sammen med barna. Denne uken laget vi \"barnas skattkiste\" og de fleste spurte om \u00e5 f\u00e5 mer fisk Aldersinndelte grupper og fast turdag g\u00e5r ut i desember m\u00e5ned. Vi har istedet juleverksted og andre aktiviteter knyttet opp mot jul i denne perioden. M\u00e5nedsplan blir hengt opp p\u00e5 tavla i garderoben. Her henger ogs\u00e5 litt informasjon om fokusomr\u00e5dene. Si ifra dersom dere \u00f8nsker en kopi av dette. Mer detaljert ukeplan finner dere fortsatt p\u00e5 tavla i yttergangen. Vi ser frem til en fortsatt fin h\u00f8st og f\u00f8rjulstid sammen med barna deres Hilsen oss p\u00e5 Sm\u00f8rbukk; Anne Grethe, Kari og Fr\u00f8ydis + Therese og Noor.   \n\n 26  DatoSpesielt vennskap Behov for Her skal barnets behov komme frem M\u00e5l for perioden Konkrete- n\u00e6re m\u00e5l Realistiske Kortsiktige Tiltak for perioden Konkrete tiltak Gjennomf\u00f8rbare Evaluering m\u00e5l og tiltak Dato: Fokus intelligenser Her setter vi opp m\u00e5l innenfor de ulike intelligensene som vi opplever skal styrkes F.eks: -Styrke spr\u00e5klige intelligensen ( spr\u00e5kutvikling ) Vi n\u00e5r m\u00e5lene rundt barnet ved \u00e5 bruke barnets ressurser F.eks Barnet liker \u00e5 v\u00e6re i naturen. (Naturelsker) - Barnet skal v\u00e6re med p\u00e5 turer. Vi samtaler om det vi ser. \u00a9Bamble Kommunale barnehager  - Barnet skal v\u00e6re med p\u00e5 turer. Vi samtaler om det vi ser. \u00a9Bamble Kommunale barnehager 03.09.09.\")  \n\n 27  Foreldremedvirkning SAMARBEIDSUTVALG / FORELDRER\u00c5D \uf09f Samarbeidsutvalget best\u00e5r av en foreldre representant fra hver avdeling og representanter for personalet. Styrer er med som sekret\u00e6r. \uf09f M\u00f8ter 1-2 ganger i \u00e5ret eller etter behov. \uf09f Saker som taes opp er f.eks \u00e5rsplan, budsjett eller andre saker som ang\u00e5r barnehagen. \uf09f Foreldrer\u00e5det best\u00e5r av alle foreldrene i barnehagen. Dette r\u00e5det skal fremme fellesinteresser og bidra til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. DIALOG I GARDEROBEN \uf09f I garderoben kan vi utveksle beskjeder og informasjon. Vi \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te barn og foresatte i garderoben og \u00f8nske dere velkommen. P\u00e5 samme tid har vi felles frokost p\u00e5 fellesrommet. Vi h\u00e5per dere har forst\u00e5else for at det derfor ikke er like enkelt \u00e5 g\u00e5 i fra de som sitter der. Det er fint dersom dere da kommer inn p\u00e5 fellesrommet. FORELDREM\u00d8TER Et fora der foreldre og personal m\u00f8tes. Vi har to foreldrem\u00f8ter i \u00e5ret. \uf09f Et m\u00f8te p\u00e5 h\u00f8sten der alle foreldre er invitert. \uf09f Et m\u00f8te p\u00e5 v\u00e5ren for foreldre til nye barn. FORELDRESAMTALER I l\u00f8pet av barnehage\u00e5ret vil barnehagen tilby foreldre-samtaler. Barn som g\u00e5r i barnehagen f\u00e5r tilbud i l\u00f8pet av h\u00f8sten, nye barn f\u00e5r tilbud om v\u00e5ren. Foresatte for fem\u00e5ringene skal i tillegg ha en samtale i l\u00f8pet av v\u00e5ren. I denne samtalen evalueres ressursanalysen for siste gang, og vi g\u00e5r gjennom portefolioen. Vi h\u00e5per \u00e5 ha en god daglig dialog med dere. Ved aktuelle saker som ikke b\u00f8r vente, kan det avtales samtaler utenom. TRADISJONER \uf09f Dugnad \u2013 h\u00f8st \uf09f Luciafeiring \uf09f Juletrefest. Denne har foreldrene ansvar for \u00e5 organisere. \uf09f Sommerfest / avslutning for fem\u00e5ringene. Denne har foreldrene ansvar for \u00e5 organisere.   \n\nM\u00e5nedsbrev fra Bl\u00e5klokka SEPTEMBER M\u00c5NED: I september har vi p\u00e5 Bl\u00e5klokka bygd gode relasjoner gjennom daglig lek og samspill. Gjengen p\u00e5 Bl\u00e5klokka begynner.\n\n \n\nVennskap/Sosial kompetanse Barn som fungerer i leik og l\u00e6rer sammen med andre barn tilegner seg verdier som respekt og toleranse for ulike mennesker. Vi.\n\n \n\nDE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\n\n \n\nHva fokuserer vi p\u00e5? -L\u00e6ringsperspektiver og perspektiver p\u00e5 lekens funksjon i barns liv.\n\n \n\n \n\nM\u00e5nedsevaluering november 2011 Vi er p\u00e5 tur mandager og torsdager, og er ute de andre dagene i barnehagens lekeomr\u00e5de. Barna ser n\u00e5 frem til \u00e5 v\u00e6re ute.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90ffbb7a-8746-4f2c-a1f5-9c6be846e537"}
{"url": "https://snl.no/Lauge_Koch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:17Z", "text": "# Lauge Koch\n\n    1964\n\nLauge Koch, dansk geolog og polarforsker. Var med p\u00e5 ekspedisjoner til Gr\u00f8nland 1913 og 1916\u201318, og ledet en rekke ekspedisjoner 1920\u201338, bl.a. Jubil\u00e6umsekspeditionen 1920\u201323. Etter 1945 leder for de geologiske unders\u00f8kelser av \u00d8stgr\u00f8nland, med \u00e5rlige ekspedisjoner. Koch bidrog til kunnskapen om Gr\u00f8nlands geologi og geografi. Han utgav en lang rekke arbeider om disse emner. Koch var medlem av den danske delegasjon til Haag under Gr\u00f8nlandssaken.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lauge Koch. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Lauge\\_Koch.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b31f8939-8bdd-45c7-b8f6-06b43b5b34d5"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/medlem/felleskjopet-er-en-viktig-arena/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:29Z", "text": "# Felleskj\u00f8pet er en viktig arena *av H\u00e5vard Simonsen, Samvirke-redaksjonen*\n\n\u2013 Landbruket og samvirke har mange gode kort p\u00e5 h\u00e5nda. Spiller vi dem riktig, har jeg stor tro p\u00e5 at vi lykkes, sier Sveinung Halbj\u00f8rhus. Sauebonden, agroteknikeren, t\u00f8mreren, juristen og eks-r\u00e5dmannen i Hemsedal er p\u00e5 plass i styret i Felleskj\u00f8pet Agri.\n\n\n\nLANG FARTSTID: Sveinung Halbj\u00f8rhus har hatt flere tillitsverv i Felleskj\u00f8pet og ble foresl\u00e5tt som styremedlem allerede i 2007. Etter fire \u00e5rs avbrekk som r\u00e5dmann i hjemkommunen Hemsedal, har han n\u00e5 rykket inn i styret. Foto: H\u00e5vard Simonsen\n\nHalbj\u00f8rhus har v\u00e6rt \u00abrekrutt\u00bb i Felleskj\u00f8pet ganske lenge, s\u00e5 hvordan f\u00f8les det endelig \u00e5 ha inntatt generalstaben?\n\n\u2013 Det er spennende og moro. Jeg har hatt lyst p\u00e5 et slikt verv i Felleskj\u00f8pet, sier han.\n\n\u2013 Det jeg er mest opptatt av er \u00e5 bidra til at vi kan ha et jordbruk i hele landet \u2013 bruke all matjorda v\u00e5r og produsere nok mat til befolkningen. Da er Felleskj\u00f8pet en fin arena, fortsetter Halbj\u00f8rhus.\n\nVi sitter ved kj\u00f8kkenbordet hjemme p\u00e5 Bakko g\u00e5rd mer enn 600 meter over havet der Halbj\u00f8rhus selv har restaurert og snekret en trivelig plass med storsl\u00e5tt utsikt over dalf\u00f8ret. Han er ivrig lokalpatriot, men skuer mye lenger.\n\n## Skyter ikke fra hofta\n\n\u2013 Jeg er veldig opptatt av \u00e5 forst\u00e5 samfunnet og hvordan ting henger sammen, sier 48-\u00e5ringen som blant annet gikk l\u00f8s p\u00e5 jusstudier i voksen alder for \u00e5 tilfredsstille sin nysgjerrighet.\n\n\u2013 Da har du kanskje gjort deg opp en mening om hvordan b\u00f8ndene og deres samvirkeselskaper best kan m\u00f8te store utfordringer b\u00e5de i markedet og politisk?\n\n\u2013 Jeg har ingen annen oppskrift enn at vi m\u00e5 forst\u00e5 verden, b\u00e5de nasjonalt og globalt. Vi m\u00e5 vite hvordan ting fungerer for \u00e5 v\u00e6re premissleverand\u00f8r i samfunnsdebatten. Dette er det viktig for Felleskj\u00f8pet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. S\u00e5 m\u00e5 vi selvsagt v\u00e6re gode rent forretningsmessig, og vi m\u00e5 klare \u00e5 fortelle hva vi betyr og hvilken viktig oppgave landbruket gj\u00f8r for samfunnet. Til syvende og sist avhenger alt av om vi har tilslutning i befolkningen for det vi gj\u00f8r.\n\nHalbj\u00f8rhus ser tankefullt ut over dalen og poengterer at argumentasjonen m\u00e5 basere seg p\u00e5 kunnskap og dokumentasjon.\n\n\u2013 Jeg skyter ikke fra hofta, smiler han.\n\n## Gode kort\n\n\u2013 V\u00e5re samvirkebedrifter har hatt som strategi \u00e5 bygge opp varemerker og v\u00e6re s\u00e5 gode som mulig til \u00e5 selge v\u00e5re produkter. Det m\u00e5 vi fortsette med ogs\u00e5 framover. S\u00e5 gjelder det \u00e5 formidle de gode tingene vi f\u00e5r til sammen. Vi m\u00e5 f\u00e5 fram hvilket betydningsfullt gode det er for samfunnet \u00e5 ha et landbruk og en leverand\u00f8r- og foredlingsindustri i Norge.\n\n\u2013 Det er en t\u00f8ff kamp med dagligvarekjedene?\n\n\u2013 Da snakker vi om business, og vi er jo ganske gode vi, ogs\u00e5. Blir skjevhetene urimelige, vil det v\u00e6re snakk om \u00e5 lage et lovverk som tar hensyn til dette gjennom regulering og konkurranselovgivning.\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re en politisk utfordring?\n\n\u2013 Ja, vi har selvf\u00f8lgelig ingen garantier, men vi m\u00e5 belyse saken og argumentere s\u00e5 godt vi kan. Akkurat n\u00e5 er v\u00e5re ideer ikke de som st\u00e5r sterkest i regjering og departement, men jeg tror vi har gode argumenter som vil gj\u00f8re at vi likevel vinner fram. Her m\u00e5 vi vise \u00e5penhet. V\u00e5r virksomhet t\u00e5ler s\u00e5 absolutt dagens lys. Men det er ingen tvil om at det er spennende tider for landbruket, spesielt for dem som n\u00e5 foretar store investeringer som skal betales 20 \u00e5r fram i tid. For dem vil raske endringer i rammebetingelsene v\u00e6re kritisk.\n\n## Allsidig bakgrunn\n\nHalbj\u00f8rhus var 3. vara til styret i \u00e5rene 2004-2006, og 1. vara fra 2006 inntil han sa fra seg vervet da han ble r\u00e5dmann i hjemkommunen i 2010. I \u00e5r fikk han igjen samme posisjon. Da Gustav Gr\u00f8holt gikk ut av styret etter \u00e5 ha blitt ansatt som organisasjonssjef i Norsvin, rykket Halbj\u00f8rhus inn. Han kjenner konsernet godt, blant annet fra sin tid som styremedlem i GR\u00d8NT AS fra 2008 til 2011.\n\n48-\u00e5ringen har en allsidig bakgrunn. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt ivrig med i g\u00e5rdsdrifta helt fra barnsben av, gikk han f\u00f8rst i samdrift med foreldrene hjemme p\u00e5 Bakko g\u00e5rd. Han overtok selv en annen g\u00e5rd i nabolaget, Nedre Aalerust, etter en tante. I 2000 overtok Sveinung og kona Camilla Vestg\u00f8te S\u00e6ther alt selv.\n\nDe driver \u00f8kologisk saueproduksjon med rundt hundre vinterf\u00f4ra dyr. Med 160-170 dekar god grasmark har de f\u00f4r til mer, men har valgt en st\u00f8rrelse p\u00e5 produksjonen som passer familien. I tillegg har de utviklet eiendommene, og utleie av st\u00f8lshytter og bolighus utgj\u00f8r n\u00e5 omlag like mye som sauedrifta.\n\nHalbj\u00f8rhus er agrotekniker fra Tomb, der han var i det f\u00f8rste kullet p\u00e5 bygdeutviklingslinja. Han har ogs\u00e5 tatt t\u00f8mrerlinje, som var et bevisst valg for selv \u00e5 kunne restaurere og utvikle eiendommene, som i hovedsak ble gjort fra 1995 til 2005.\n\nI 1998 begynte han p\u00e5 jusstudiene. Ved siden av g\u00e5rd, familie og lokalpolitikk ble det for mye \u00e5 gjennomf\u00f8re studiene p\u00e5 normert tid, men i 2006 avla han juridikum, og i et par vintre jobbet han som advokatfullmektig p\u00e5 Gol.\n\n\u2013 Min inngang til studiene var mye som lokalpolitiker. Jussen har gitt meg st\u00f8rre samfunnsforst\u00e5else og var en veldig bra bakgrunn for r\u00e5dmannsjobben, sier han.\n\nEtter fire \u00e5r som r\u00e5dmann vendte Sveinung i h\u00f8st tilbake til g\u00e5rden. N\u00e5 er det igjen Camillas tur utenfor bruket, og hun er i ferd med \u00e5 starte Hemsedals f\u00f8rste apotek sammen med en kollega.\n\n## Differensiert landbruk\n\nSelv ser Halbj\u00f8rhus seg som en noks\u00e5 typisk representant, ikke bare for fjellandbruket, men ogs\u00e5 mange andre.\n\n\u2013 Vi har gjort mye av det som har v\u00e6rt vanlig for fjellandbruket. G\u00e5rdene har ofte ikke hatt stor nok produksjon til \u00e5 gi full inntekt, og kanskje heller ikke fullt arbeid. Da fyller vi opp ledig tid med andre ting. Vi har tatt utgangspunkt i egne ressurser, slik de gj\u00f8r p\u00e5 S\u00f8rlandet, p\u00e5 Vestlandet, i Nord-Norge og ogs\u00e5 i de beste jordbruksomr\u00e5dene. Hvis vi skal bruke hele landet, som vi m\u00e5 hvis vi skal \u00f8ke produksjonen, kan jeg ikke skj\u00f8nne annet enn at vi m\u00e5 ha rom for et differensiert landbruk, sier Halbj\u00f8rhus, og legger til at det ikke bare handler om produksjon.\n\n\u2013 Det er et veldig fint liv med varierte og spennende arbeidsoppgaver, sier han.\n\n## Oppn\u00e5r mer gjennom samvirke\n\nHalbj\u00f8rhus mener Felleskj\u00f8pet har lykkes bra med sin strategi om \u00e5 f\u00e5 flere kunder, ogs\u00e5 forbrukere, inn i butikkene, og \u00e5 v\u00e6re med lengre ut i verdikjeden for \u00e5 skape verdier som kan f\u00f8res tilbake til bonden.\n\n\u2013 Dette h\u00e5per jeg vi f\u00e5r til ogs\u00e5 videre. Men verden forandrer seg raskere og raskere. Det vi driver med er ganske krevende og vi m\u00e5 gj\u00f8re strategiske vurderinger raskere enn f\u00f8r, noe vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 legge opp til.\n\n\u2013 I bunnen ligger hele id\u00e9en med samvirke. Ved \u00e5 eie i fellesskap og st\u00e5 sammen f\u00e5r vi gjort mer enn om vi opererer hver for oss. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at alle skal tjene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re eiere av samvirkebedriftene. Gjennom \u00e5pne prosesser m\u00e5 vi finne l\u00f8sninger som de aller fleste synes er rimelige og balanserte. Er vi uenige, m\u00e5 vi m\u00f8tes, diskutere og finne bedre l\u00f8sninger. Det er mange vanskelige avveininger hele tida, men det er ikke noe nytt. Vi har lang og god erfaring med dette, sier han.\n\nSelv om han lett kan h\u00f8res ut som et politisk dyr, forsikrer Halbj\u00f8rhus at interessen for forretningsdrift er p\u00e5 plass.\n\n\u2013 Jeg liker \u00e5 dykke godt ned i \u00e5 drifta. Slik sett passer styreverv i denne type bedrift godt med mine interesseomr\u00e5der, sier han.\n\n*Artikkelen st\u00e5r p\u00e5 trykk i Samvirke nr. 10, 2015.*\n\n## Sveinung Halbj\u00f8rhus\n\n  - 48 \u00e5r, gift, tre barn\n  - **Virksomhet:** Sau, eiendomsutvikling/utleie\n  - **Utdanning:** Jurist, agrotekniker, t\u00f8mrer\n  - **Yrkeserfaring:** Bonde, r\u00e5dmann, advokatfullmektig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db9fd445-c95a-48fd-978d-0b88b6b2b139"}
{"url": "http://docplayer.me/1575419-Utdanningsutvalget-referat-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:42Z", "text": "\n\n2 Sak 31/10 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste ble godkjent. Det ble meldt tre saker til Eventuelt. Sak 32/10 Oppf\u00f8lging av ECTS Users Guide 2009 Utdanningsutvalget oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere oppf\u00f8lgingen av endringene i siste versjon av ECTS Users Guide som kom i Rapporten ble avlevert 14. mai, og ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i sektoren etter vedtak i UU 25. mai. Fristen ble satt til 23. august. Gruppen anbefalte at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnem\u00e5l, Transcript of Records og i karakterutskrift. Videre ble det anbefalt at det blir fastsatt retningslinjer som normerer studentene sin arbeidstid til timer per studie\u00e5r og timer per studiepoeng innen h\u00f8yere utdanning. Det kom inn 21 h\u00f8ringssvar. Det var enighet om at gjennomf\u00f8ring av karaktertabell forutsetter gode og universelle tekniske l\u00f8sninger, og at FS m\u00e5 inn i dette arbeidet. En m\u00e5 unng\u00e5 en l\u00f8sning som krever stadige tilpasninger. Det er \u00f8nskelig med en form for normering, en forankring som grunnlag for klarere forventning til studentene, men hensiktsmessigheten av forskriftsfesting ble diskutert. Dette ber\u00f8rer blant annet studentrettigheter og KD som forvalter. Fra studenthold ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved informasjonsverdien av en tabell som ikke viser karakterfordeling p\u00e5 emneniv\u00e5. Studentene holdt fast ved at arbeidsbelastningen for et studie\u00e5r/student m\u00e5 v\u00e6re timer. I diskusjonen ble det minnet om at tallfesting av studentaktiviteter ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer til \u00f8kt aktivitet. Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 nedsette en arbeidsgruppe som ser p\u00e5 faglig-politiske begrunnelser og forvaltningsmessige utfordringer ved \u00e5 timetallsfeste arbeidsbelastning. Gruppen bes ogs\u00e5 foreta en spissing av andre studierelaterte begrunnelser, og b\u00f8r best\u00e5 av \u00e9n representant for FS, \u00e9n person med fagkompetanse i statistikk, \u00e9n representant for UU og \u00e9n studentrepresentant (Flere fra sektoren?). Kjetil Solvik og Ingrid Foss Ballo ble foresl\u00e5tt som representanter for UU og NSO. Sekret\u00e6r og leder f\u00e5r fullmakt til \u00e5 utarbeide et forslag til mandat og virketid for gruppen. Dette sendes UU for godkjenning. Frist til UU for \u00e5 melde inn forslag p\u00e5 kandidater settes til 15. januar 2011.\n\n\n\n3 a) Utdanningsutvalget anbefaler at det innf\u00f8res karaktertabeller i Grunnlag for vitnem\u00e5l, Transcript of Records og i karakterutskrift under forutsetning av at tabellene enkelt kan etableres i studentsystemene. b) Utdanningsutvalget setter ned en arbeidsgruppe som vurderer tekniske tilbakemeldinger fra h\u00f8ringsrunden, lager et system for \u00e5 etablere karaktertabeller og gjennomf\u00f8rer og evaluerer en pilot der noen institusjoner pr\u00f8ver ut ordningen. c) Arbeidsgruppen ser n\u00e6rmere p\u00e5 faglige og politiske begrunnelser for \u00e5 fastsette en norm for arbeidsbelastning per studie\u00e5r, og p\u00e5 hva mulige konsekvenser av en slik innf\u00f8ring vil kunne bli. d) Leder og sekret\u00e6rer f\u00e5r fullmakt til \u00e5 utforme mandat for arbeidsgruppen. Mandatet sendes Utdanningsutvalget for kommentarer per e-post. Sak 33/10 Ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i h\u00f8yere utdanning Forskriften er et ledd i oppf\u00f8lgingen av den eksterne evalueringen av NOKUT. Som del av denne oppf\u00f8lgingen er det tidligere gjort endringer i Universitets- og h\u00f8yskolelovens bestemmelser om NOKUT, og det er foretatt justeringer i den forskriften som regulerer NOKUTs virksomhet (http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf html). I forskriftsutkastet er det ogs\u00e5 innarbeidet regulerende dokumenter som er fastsatt av NOKUTs styre. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man n\u00e5 samlet NOKUTs regelverk for tilsyn med h\u00f8yere utdanning i \u00e9n forskrift. Forskriften vil erstatte gjeldene forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk h\u00f8yere utdanning. Utdanningsutvalget hadde f\u00f8lgende kommentarer til foreliggende forslag: Formuleringen i kapittel 4 som omhandler post.doc. som f\u00f8rstestillingskompetent, tas ut av uttalelsen. UU godkjenner utkast til h\u00f8ringsuttalelse til UHRs styre med de merknader som fremkom p\u00e5 m\u00f8tet. Sak 34/10 Internasjonale s\u00f8kere til norske l\u00e6resteder Etter vedtak i UU 30/10 Eventuelt, foretok Jan Atle Toska en uformell kartlegging av hvilke utfordringer institusjonene m\u00f8ter i forbindelse med \u00f8kt antall utenlandske s\u00f8kere til h\u00f8yere utdanning i Norge. Kartleggingen viser at alle de 19 responderende institusjonene melder om \u00f8kning i antall internasjonale s\u00f8knader, og de aller fleste \u00f8nsker et nasjonalt\n\n\n\n4 initiativ velkommen. Mange melder at ressursbruken er uforholdsmessig stor sett i forhold til det lave antall studenter man til slutt ender opp med \u00e5 tilby plass. For \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen blir det foresl\u00e5tt et nasjonalt masteropptakskontor p\u00e5 linje med SO, et koordinert system for behandling av s\u00f8knader slik de har i Sverige, s\u00f8knadsgebyr for \u00e5 redusere antall s\u00f8knader. Flere av utvalgets medlemmer ga uttrykk for at en sentralisering av s\u00f8knadsbehandlingen, og dermed reduksjon til \u00e9n behandling av hver s\u00f8knad, ville avhjelpe situasjonen i stor grad. Det ble imidlertid stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved samordnet opptak til masterstudier, da dette vil ha implikasjoner for alt opptak til masterutdanning. Studentorganisasjonen uttrykte sterk motstand mot et s\u00f8knadsgebyr. Dette p\u00e5 prinsipiell basis. Det var enighet om at det hastet med \u00e5 f\u00e5 iverksatt tiltak, og at UU burde ta initiativ til \u00e5 invitere KD, NOKUT og SO til et m\u00f8te om dette. UU arrangerer et seminar i forbindelse med utvalgets m\u00f8te i februar (fortrinnsvis 21. februar), og inviterer Kunnskapsdepartementet, NOKUT og Samordna opptak til samtale om problematikken. I tillegg inviteres Mats Edvardsson fra svenske G\u00f6teborgs Universitet. Sak 35/10 Fellesgrader nye utfordringer Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endring i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUTforskriften) p\u00e5 h\u00f8ring. Kunnskapsdepartementet foresl\u00e5r her en presisering av vilk\u00e5rene for akkreditering av fellesgrader og vilk\u00e5rene for institusjonsakkreditering. Endringsforslagene oppfattes av UU som n\u00f8dvendige presiseringer som ikke innbyr til diskusjon. Utdanningsutvalget sender et h\u00f8ringssvar og slutter seg til forslagene. En arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsutvalget leverte i 2007 sin rapport om fellesgrader og cotutelle. Rapporten finnes her: I rapporten ble det gitt en del anbefalinger som blant annet gjaldt finansiering og rapportering for tilrettelegging for slikt samarbeid. P\u00e5 basis av rapporten utarbeidet UHR en h\u00e5ndbok til bruk ved institusjonene. Saken om felles gradssamarbeid er stadig aktuell. UU ser behov for en statusoppdatering og oppf\u00f8lging, og \u00f8nsker en utredning av hvordan anbefalingene har v\u00e6rt fulgt opp og hvor saken st\u00e5r for \u00f8vrig. Utdanningsutvalget st\u00f8tter forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning, og sender en h\u00f8ringsuttalelse om dette. Utvalget ber videre om at sekretariatet utreder status for fellesgrader og cotutelle, med tanke\n\n\n\n5 p\u00e5 anbefalingene i UUs rapport fra 2007 og generell tilrettelegging for slikt samarbeid. UU orienteres om dette i neste m\u00f8te. Sak 36/10 Skikkethet m\u00f8te med arbeidsgruppe Nasjonalt r\u00e5d for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rerutdanning i UHR opprettet i samarbeid en arbeidsgruppe i mai 2010 som skulle utrede skikkethetsarbeidet ved de av v\u00e5re utdanninger som er underlagt slik vurdering. Gruppen \u00f8nsker \u00e5 ha kontakt med UHRs utdanningsutvalg underveis i sitt arbeid, og ba om \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 utvalgets m\u00f8te. I mandatet bes arbeidsgruppen om \u00e5 utrede problemstillinger forbundet med de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonenes arbeid med skikkethetsvurderinger, og skissere mulige l\u00f8sninger p\u00e5 disse. Arbeidsgruppen, som er ledet av Fr\u00f8ydis Oma Ohnstad (HiO), har s\u00e5 langt valgt \u00e5 konsentrere seg om tre hovedomr\u00e5der i sin utredning: Rammeverket, studenters og brukeres rettigheter Organisering og praktisering av skikkethetsarbeidet i institusjonene Kompetanse i institusjonene, nettverk og spredning av informasjon I m\u00f8tet med UU ga Fr\u00f8ydis Oma Ohnstad og Anne Grethe Naustdal (HiSF), en presentasjon av gruppens arbeid. Intern organisering av skikkethetsarbeidet ved institusjonene, og generelle problemstillinger rundt skikkethetsarbeidet og det regelverket det i dag er underlagt, ble diskutert. Gruppen ba UUs medlemmer om erfaringer fra skikkethetsarbeidet ved egen institusjon. Utdrag fra diskusjonen I diskusjonen ble det blant annet spurt om det ikke burde v\u00e6rt andre \u00f8konomiske rammer rundt de utdanningene som har skikkethetsvurdering, da prosessene knyttet til dette er spesielt ressurskrevende. UU-medlemmenes erfaringer ga en tydelig indikasjon p\u00e5 at institusjonene behandler langt f\u00e6rre skikkethetssaker enn det institusjonenes st\u00f8rrelser skulle tilsi. Dette kan tyde p\u00e5 at institusjonene kvier seg for slike tunge saker, eller at det kan v\u00e6re at formelle hindringer og insentiver gj\u00f8r at man ikke kan g\u00e5 til skikkethetsvurdering. Konsekvensen kan v\u00e6re at svake og d\u00e5rlig fungerende studenter pr\u00f8ver seg ved flere institusjoner uten at de f\u00e5r en vurdering av skikkethet for yrket. Det uteksamineres ogs\u00e5 kandidater som er usikket, og problemet forskyves til helsevesen og skoleverk. Studenter som ikke stanses i grunnutdanning, er vanskelige \u00e5 stanse n\u00e5r de kommer til videreutdanning og spesialisering. Det m\u00e5 kunne reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om hensynet til sluttbrukerne, i mange tilfeller barn og syke, f\u00e5r for lite oppmerksomhet i regelverket. Dette ber\u00f8rer ogs\u00e5 forholdet mellom krav til uteksaminering, og sertifisering, og mellom lovverkene om forvaltning, personvern og helsepersonell. Her er det n\u00f8dvendig med en god dialog mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. En faktor som kan v\u00e6re uheldig for h\u00e5ndtering av skikkethetsvurdering, er at nemnden er lagt til institusjonene. Dette tapper institusjonene for ressurser p\u00e5 bekostning av andre studenter.\n\n\n\n6 Det er en utbredt erfaring at studenter som er i ber\u00f8ring med apparatet for skikkethet ogs\u00e5 er uforholdsmessig ressurskrevende totalt sett. Av interne utfordringer ved institusjonene ble blant annet skikkethetsvurdering som del av kvalitetssikringssystemet og l\u00e6ringsmilj\u00f8, samt intern informasjonsflyt og kommunikasjon med \u00f8vingsl\u00e6rer, nevnt. Det er viktig at ansvaret for skikkethet ved institusjonen forankres flere steder, og ikke hviler p\u00e5 \u00e9n person. Skikkethet er et lederansvar som er lettere for institusjonene \u00e5 angripe dersom man blir flinkere til \u00e5 sortere problematikken i studenters- og brukeres rettigheter. N\u00e5r det gjelder kvalitetssikringssystemet, b\u00f8r skikkethet inng\u00e5 i NOKUTs oppf\u00f8lging av institusjonene. Medstudenters ansvar for gjensidig oppf\u00f8lging av hverandre kan tydeliggj\u00f8res i m\u00e5lsetting for praksisoppl\u00e6ring. Utdanningsutvalget ba om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re h\u00f8ringsinstans for rapporten. Utdanningsutvalget tar informasjonen til orientering, og ber om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re h\u00f8ringsinstans for rapporten. Sak 37/10 Orienteringssaker 1. Fra UHR a) Rapport fra undergruppene i Utdanningsutvalget som ser p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av klagesensur ved h\u00f8gskoler og universiteter, og p\u00e5 videreutdanning. b) Revidert reglement for Utdanningsutvalget. Vedlegg: Utkast til nytt reglement c) Henvendelse fra UH-pedagoger (nettverk) som \u00f8nsker et eget organ under UHR, kanskje under Utdanningsutvalget. Hovedanliggende: Hvordan sikre og styrke kvaliteten p\u00e5 undervisning som gis i UH-institusjonene? d) SAK-midler til NRHS: NRHS har mottatt kr ,- av SAK-midlene (s\u00f8knad st\u00f8ttet av UU). NRHS vil bruke midlene til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ordningen som Kunnskapsdepartementet innf\u00f8rte i 2006 hvor helse- og sosialfagutdanningene skulle stoppe betaling for veiledning til studenter i praksis og heller benytte pengene til kvalitetsforbedrende tiltak. Midlene ble omd\u00f8pt til Samarbeidsmidler. Tiltak kunne v\u00e6re for eksempel prosjekter i form av utpr\u00f8ving av ny organisering av praksisstudier, praksisn\u00e6re FoU-prosjekter hvor studenter deltar, veiledertrening og lignende. NRHS vil se p\u00e5 hvordan pengene brukes, f\u00e5 en oversikt over aktuelle prosjekter samt \u00e5 f\u00e5 fram institusjonenes erfaringer med denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5. Prosjektet avsluttes med en erfaringskonferanse. 2. Fra Kunnskapsdepartementet a) H\u00f8ring forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningsl\u00e5n og tap av rettigheter 2011 (frist ). Se: b) H\u00f8ring forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret (frist ). Se: forskrift-omtildeling-av-utdan.html?id= Konferanser og seminarer a) Karaktersamling 28. oktober 2010 og seminar om vurderingsformer 29. oktober, Scandic Oslo Airport.\n\n\n\n7 b) Workshop om FoU-basert utdanning i Troms\u00f8 oktober. Se: c) Seminar om ph.d. og kvalifikasjonsrammeverket 16. november, Scandic Oslo Airport. d) Bologna seminar i Stockholm november: Quality Assurance of Learning Outcomes. e) SIU v/ de nasjonale Bologna-ekspertene i samarbeid med NOKUT, UHR og USIT-FS arrangerer seminar om vitnem\u00e5l og vitnem\u00e5lstillegg (Diploma Supplement) 8. desember. f) Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. Sak 38/10 Eventuelt 1. NOKUTs kvalitetsbarometer I de vitenskapelig ansattes kvalitetsbarometer 2010 som ble publisert av NOKUT i september, uttrykker de ansatte overveiende tilfredshet med kvaliteten i norsk h\u00f8yere utdanning. Det gjelder s\u00e5 vel det generelle bildet som de konkrete studietilbudene de selv er engasjert i. Et stort flertall gir eget studietilbud karakteristikken tilfredsstillende eller god n\u00e5r det gjelder sammenheng mellom l\u00e6ringsm\u00e5l og l\u00e6ringsprosesser, hvordan studiets vurderingsformer vurderer studentenes oppn\u00e5else av l\u00e6ringsm\u00e5lene, og hvordan l\u00e6ring av generelle kunnskaper og ferdigheter ivaretas. I en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Sentio for NSO og Universitas i oktober 2010 svarer 49 % av studentene at forelesernes pedagogiske kompetanse er det de helst vil forbedre ved sitt studium. Utdanningsutvalget observerer at studenter og ansatte har avvikende syn p\u00e5 utdanningskvalitet, og sp\u00f8r om det er behov for en dialog med NOKUT og KD om kvalitet i utdanning. I m\u00f8tet ble det foresl\u00e5tt \u00e5 ta opp temaet i forbindelse med seminaret som arrangeres i februar (jf. sak 34/10). UU ga sin tilslutning til forslaget. 2. Gjennomf\u00f8ring av klagesensur ved universiteter og h\u00f8gskoler I UU 25/10 ble det vedtatt \u00e5 nedsette en arbeidsgruppe som ser n\u00e6rmere p\u00e5 aktuelle problemstillinger innen klagesensurering, og kartlegger hvordan klagesensur foreg\u00e5r p\u00e5 de ulike institusjonene ut fra hvilken klageordning som benyttes. Gruppen har utformet brev og sp\u00f8rreskjema til UHRs medlemsinstitusjoner. Dette distribueres fra UHR s\u00e5 snart som mulig. Henvendelsen g\u00e5r til institusjonene med kopi til studiesjeflisten. Responsfrist for institusjonene er 12. januar 1. Unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res ved hjelp av Questback. Anonymitet er ikke hensiktsmessig. 3. Mal for karakterutskrift i FS 1 Etter m\u00f8tet er fristen forskj\u00f8vet til 21. januar Ref. anm.\n\n Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. Sak 38/10 Eventuelt 1. NOKUTs kvalitetsbarometer 2010.\")\n\n8 UU har tidligere kommet med innspill til notat fra FS om en felles mal for karakterutskrifter. FS har n\u00e5 omarbeidet notatet og tatt kontakt med UU for \u00e5 f\u00e5 sendt notatet p\u00e5 h\u00f8ring i sektoren. Sekretariatet bist\u00e5r med \u00e5 distribuere h\u00f8ringsnotatet til institusjonene, med frist 1. mars. Rapporten behandles i UUs m\u00f8te 24. mai. FS inviteres til \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8tet.\n\n\n\n REFERAT FRA M\u00d8TE I UTDANNINGSUTVALGET M\u00f8tedag/-dato: mandag 23. februar 2015 M\u00f8tetidspunkt: fra kl 13.30 til 15.30 M\u00f8tested/ -rom: H\u00f8gskolen i Bergen, Kronstad, m\u00f8terom A 720 Til stede: prorektor Bj\u00f8rg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a890e570-0da2-4206-9d45-b7aeaa9a9c38"}
{"url": "http://kolonihagen.no/lilleborg-bakeri-943", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:56Z", "text": "# Lilleborg Bakeri og Kaf\u00e9\n\nVelkommen til Kolonihagens Bakeri og kafe. Du finner oss p\u00e5 Lilleborg, der vi har etablert v\u00e5rt nye bakeri.  \n\u00a0  \nHer f\u00e5r du ferskt br\u00f8d hver morgen - og alltid noe godt \u00e5 spise og drikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b22550d-1325-4519-a0f8-2107f34e7623"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g189852-d313576-Reviews-Junibacken-Stockholm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:59:17Z", "text": "Junibacken\n\n    Forferdelig\nEt lite, men morsomt, sted for familien. Eventyrtoget er alene verdt turen hit og er en fantastisk reise for b\u00e5de voksne og barn. Ikke dyr entr\u00e9 heller.\n\n\n\nAnmeldt 1 august 2016\n\nMarius F\n## Lignende ting \u00e5 gj\u00f8re i Stockholm\n\n\"Mye artig for barna, litt artig for de voksne.\"\n\n\nLekeomr\u00e5det er veldig bra for barna, turen med de der vognene var ogs\u00e5 litt artig for de voksne. Underholdningen var stor suksess for barna der. Renholdet kunne v\u00e6rt mye bedre i lekeomr\u00e5det. Noen attraksjoner var litt slitt.\n\n   1  Takk, kth79\n\n\"Sukk - for et fint sted\\! \"\n\nHit vil jeg ta med barna alts\u00e5. For en fin \"togtur\" gjennom Astrid Lindgrens verden. Nydelig opplegg. Felte en liten t\u00e5re.\n\n  Takk, Lakserosa\n\"Trivelig for barn\"\n\n   Anmeldt 29 februar 2016 \n\n\"Toget\" gjennom Astrid Lindgrens eventyrverden var h\u00f8ydepunktet ved dette bes\u00f8ket. Her fikk vi oppleve verdenen i hennes b\u00f8ker. Ellers litt rotete og kaos i restauranten. Nev\u00f8en p\u00e5 syv hadde det veldig morsomt her.\n\n  1 nyttig stemme \n\n\"Passer for voksne s\u00e5 vel som barn\"\n\n   Anmeldt 17 februar 2016 \n\nIkke har vi barn, og ikke er vi barn, men vi husker godt alle historiene om Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte, Karslon p\u00e5 taket og s\u00e5 videre. Litt dyrt, og passer kanskje best for barnefamilier, men allikevel verdt turen. Togturen rundt i eventyruniverset var verdt pengene alene.\n\n   Anmeldt 2 juli 2015 \n\nJeg syns hele stedet var vakkert. Men jeg er glad i farger og eventyr da... Mye folk i restauranten. Fikk med oss teater ved Pippihuset. Sagot\u00e5get var tipp topp, selv for voksne. Det var verdt \u00e5 vente i en lang k\u00f8.\n\n  Takk, \u00c5sa A\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e4d99f9-83b0-4d07-91d1-e7e301b0cfd3"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2011/01/sndagsfremiddag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:42Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 23. januar 2011\n\n### S\u00d8NDAGSF\u00d8REMIDDAG:)\n\nJa da er det jammen med det s\u00f8ndag igjen og denne helga er snart over ogs\u00e5.. men f\u00f8rst skal s\u00f8ndagen nytes. Her er det gr\u00e5tt og trist i dag.. t\u00e5ka eller skal jeg heller si regnet ligg helt nede i fjellet .. ser ikke Aver\u00f8ya eller fjellet like ved meg her p\u00e5 grunn av t\u00e5ke. Det er veldig mildt til \u00e5 v\u00e6re i slutten av januar m\u00e5ned..  \n  \nMen akkurat det syns jeg er herlig jeg da.. like ikke sn\u00f8 og kulde.. s\u00e5 for meg kan det bare v\u00e6re slik det er.  \n  \nP\u00e5 fredagen var jeg en tur ute p\u00e5 Atlanterhavsveien, tok noen bilder igjen som jeg vill dele med dere. Er jo fantastisk natur der ute, og slik v\u00e6ret var p\u00e5 fredag med vind og regn var det en forfriskende og flott tur.  \n  \n  \n  \nSom dere ser, det var gr\u00e5tt der ute den dagen.. sj\u00f8spr\u00f8yten sto frisk selv om det ikke var s\u00e5 veldig sterk vind.  \n  \n  \n  \nBildet under viser H\u00e5holmen havstuer, det er en liten \u00f8y litt utenfor der de driver med overnatting, kurs og konferanser og det er leid ut ved behov for selskap og slike ting. Vertskapet der ute har b\u00e5t som de henter folk som skal ut dit p\u00e5 arrangemang. Enten silskute eller vanlig b\u00e5t. Koselig :)  \n  \n  \n  \nP\u00e5 hjemveien stoppa jeg et lite stykke f\u00f8r jeg kom hjem, har jo vist bildet fra Gaustav\u00e5gen f\u00f8r, men m\u00e5tte ta et bilde ogs\u00e5 denne gangen. Stemshesten og Sjurvarden ligger skjult under t\u00e5ka mens fjellet speiler seg i isen som er igjen p\u00e5 Gaustav\u00e5gen. Litt fint bilde dette syns jeg, gleder meg til v\u00e5ren kommer og jeg kan begynne \u00e5 g\u00e5 opp p\u00e5 disse fjellene igjen.  \n  \n  \n  \nEllers s\u00e5 g\u00e5r det forholdsvis bra med livsstilsendringen min.. jeg har st\u00e5tt i ro vektmessig sett n\u00e5 i over en m\u00e5ned.. og det krever t\u00e5lmodighet. Noe som ikke akkurat er min store styrke, men jeg tr\u00f8ster meg med at f\u00f8r eller senere m\u00e5 det l\u00f8sne. Har tatt av litt over 66 kilo s\u00e5 langt og er fron\u00f8yd. Og snart er det 1 \u00e5r siden jeg tok denne opperasjonen som forandra livet mitt. Men dette kommer jeg mere tilbake til etterhvert.  \n  \n\u00d8nsker dere alle en flott S\u00d8NDAG. Kos dere og nyt dagen :):)  \n  \nKlem fra Evelyn:)\n\n10:24           \n\n Etiketter: FOTO/NATUR \n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Meg og mine\\!23. januar 2011 kl. 11:31\n    \n    Hei igjen Evelyn\\!  \n    Og takk for sist\\! Veldig trivelig\\!  \n      \n    Du verden s\u00e5 masse flotte bilder du tar, .....f\u00e5r lyst til \u00e5 dra utover jeg ogs\u00e5\\!  \n    Nesten s\u00e5 jeg ikke t\u00f8r \u00e5 si det,...men jeg har aldri v\u00e6rt p\u00e5 H\u00e5holmen... Men jeg har v\u00e6rt med \"Kvitserk\" p\u00e5 to b\u00e5tturer....der vi hoppa p\u00e5 b\u00f8lgene utover mot Hustadvika\\!\\!  \n    Men gikk som sagt ikke i land i Ragnar Thorset\\`s rike...  \n      \n    Ha en flott s\u00f8ndag..\\!\\!  \n      \n    Klem fra meg.\n    \n2.  \n    \n    Elin23. januar 2011 kl. 11:48\n    \n    Hei:)  \n      \n    S\u00e5 herlige bilder\\!\\! Atlanterhavsveien er en fantastisk plass b\u00e5de i uv\u00e6r og i fint v\u00e6r:) Heldig er du som bor der:)  \n      \n    Her er v\u00e6ret fint, sol og minus 3 grader s\u00e5 i dag er det slik at man kan ut en tur...:)  \n      \n    Nyt s\u00f8ndagen:)  \n      \n    Klem Ea\n    \n3.  \n    \n    L\\!$b\u00a3th23. januar 2011 kl. 13:16\n    \n    Heisann :)  \n      \n    Du har en skikkelig flott blogg Evelyn\\! Mange fine bilder og mye flott skrevet.  \n      \n    Det er kjempekoselig \u00e5 bli kjent med deg, og jeg er kjempeglad for at du har begynt i koret :) Vi trenger friske tilskudd ;)\n    \n4.  \n    \n    sigrid23. januar 2011 kl. 14:09\n    \n    S\u00e5 flotte bilete..  \n    Er stadig like imponert over dei resultata du har f\u00e5tt tilang. slankinga di..  \n      \n    Ha kjekk s\u00f8ndag\\!\n    \n5.  \n    \n    Linda23. januar 2011 kl. 14:22\n    \n    Hei Evelyn\\!  \n    Dette var nydelige bilder, helt etter min smak\\!  \n    Vi har planer om \u00e5 kj\u00f8re Atlanterhavsveien n\u00e5 i sommer, har ikke v\u00e6rt der f\u00f8r.  \n    \u00d8nsker deg en hyggelig s\u00f8ndag:-)  \n    Klem fra Linda\n    \n6.  \n    \n    Hanne23. januar 2011 kl. 15:03\n    \n    Flotte bilder Evely, nesten s\u00e5 en kjenner sj\u00f8spr\u00f8yten i ansiktet:)  \n    Ha en god s\u00f8ndag, klem fra meg:)\n    \n7.  \n    \n    Turid23. januar 2011 kl. 17:23\n    \n    Hei Evelyn\\!  \n    Atlanterhavsveien er nydelig\\! Du tar s\u00e5 fine bilder derfra\\!  \n    Artig at du ogs\u00e5 synger i kor...ja da leste du sikkert inne hos \"Meg og mine\" om mine kor erfaringer..hihi:)))  \n    Ser etter deg p\u00e5 det bildet inne hos henne, men er ikke helt sikker p\u00e5 hvem som er deg;)  \n      \n    T\u00e5ken ligger lavt her ogs\u00e5 i dag...men vi har bare v\u00e6rt innomhus. Var nede hos datteren, barnebarnet er syk med feber, s\u00e5 vi m\u00e5tte kj\u00f8pe mer febernedsettende til de. Gubben hennes er offshore, s\u00e5 hun er alene n\u00e5.  \n    Og snart kommer s\u00f8nnen og samboeren hit og viser frem den nye bilen deres;) S\u00e5 blir det vel litt kaffikos f\u00f8r hun skal spille h\u00e5ndballkamp like her borte.  \n      \n    Ha en fin s\u00f8ndagskveld\\!  \n      \n    Klem fra Turid;)\n    \n8.  \n    \n    Randi Blaasv\u00e6r23. januar 2011 kl. 18:22\n    \n    Hei Evelyn , jo takk jeg har det for s\u00e5 vidt bra men sliter mye med smerter i kroppen . Men det er ting som er posetivt innimellom s\u00e5 da overlever man .  \n      \n    Ja ved vektnedgang s\u00e5 har det vel med og stoppe opp p\u00e5 vekta men da m\u00e5 en v\u00e6re sta og det greier du vettu . Skal selv over helga en tur og snakke med kirurgen , det blir spennende . Det som er s\u00e5 dumt med ta her at en veit ingenting hva som skjer .  \n      \n    Flotte bilder fra Atlanterhavsveien du , elsker n\u00e5r det er ruskev\u00e6r ut med havet . Kjenne vinden kliper i kinnene , da er det topp .  \n      \n    Ha en fortsatt fin dag , klem fra meg : )\n    \n9.  \n    \n    Tovepia23. januar 2011 kl. 19:11\n    \n    M\u00e5 f\u00e5 tatt den Atlanterhavsveien en dag, nydelige bilder du har\\!  \n    Tror det er ganske vanlig med litt stopp-opp n\u00e5r man er p\u00e5 vei ned, s\u00e5 jeg tror du vil merke nedgang igjen;)...du har v\u00e6rt r\u00e5flink, bare s\u00e5 du vet det:)  \n    Ha ei flott uke, jeg tar ogs\u00e5 t\u00e5ke og regn framfor vinter og sn\u00f8\\!\n    \n10. \n    \n    Hege23. januar 2011 kl. 19:14\n    \n    Jeg blir s\u00e5 imponert over hvor fine bilder du tar n\u00e5r du er ute p\u00e5 tur Evelyn.  \n    Du er s\u00e5 flink..og har skikkelig st\u00e5p\u00e5 mot\\!\\!  \n      \n    Ulrikke har ikke v\u00e6rt p\u00e5 ball enda...det er den 3.Februar :o)  \n      \n    Hilsen Hege\n    \n11. \n    \n    ELIN23. januar 2011 kl. 22:25\n    \n    Kjempe flotte bilder du tar, og dere har jo s\u00e5 flott natur der oppe\\! \u00d8nsker deg en ny flott uke, Evelyn. Klemmer fra Elin\n    \n12. \n    \n    Strikkebesta24. januar 2011 kl. 19:29\n    \n    Du er flink til \u00e5 bruke den flotte naturen du har i n\u00e6romr\u00e5det ditt, og bileta dine er kjempefine:) 66 kg ned p\u00e5 under eit \u00e5r st\u00e5r det repekt av, h\u00e5per du ikkje blir for utolmodig n\u00e5r vektn\u00e5la st\u00e5r p\u00e5 same staden over tid. Lykke til vidare med livsstilprosjektet ditt\\!\n    \n13. \n    \n    Fr\u00f8ydis25. januar 2011 kl. 09:04\n    \n    Nydelig bilder sier jeg ogs\u00e5 :-)  \n    Og for et flott bilde av deg i den lille sorte :-)  \n    Flink du er\\!\\!\\!  \n    Her ser det ut til at det blir pent v\u00e6r idag ogs\u00e5, s\u00e5 da m\u00e5 jeg kanskje ta beina fatt??  \n      \n    Ha en flott dag og klem fra meg\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n## HER ER JEG 60 KILO LETTERE\n\n  \n## Min kj\u00e6re datter Marie:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57db984b-f820-45aa-ae31-51f4a49f5cda"}
{"url": "https://norgerundtmedbrizo.wordpress.com/2012/07/21/i-mal-for-i-ar-tromso/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:31Z", "text": "\n\n# I m\u00e5l for i \u00e5r\u00a0-Troms\u00f8\\!\n\nPosted on 21. juli 2012  by  Brizo\n\nBildene fra morgenturen i Ris\u00f8yhamn p\u00e5 torsdag viser at det fortsatt er gr\u00e5tt og lavt skydekke, men lite regn. Vi gikk ut den godt merkede Ris\u00f8yrenna og fikk etterhvert fin seilvind i retning Harstad. Deilig \u00e5 kunne kutte motoren innimellom. Ragnhild g\u00e5r av i Harstad, mens Per-Henning, Helena, Birgitte og Hans J\u00f8rgen fortsetter nordover. Det er meldt mer regn og vind fra l\u00f8rdag, s\u00e5 vi velger \u00e5 ta et langt strekk mens det er oppholdsv\u00e6r.\n\nTunge skyer opp V\u00e5gsfjorden. Ellers er det sl\u00e5ende hvor gr\u00f8nt og frodig det er. Gisundbroen fra Finnsnes over til Senja dukker opp, og vi legger til i gjestehavna like nord for broen 11 timer etter at vi startet fra Ris\u00f8yhamn. Alle er tr\u00f8tte og det blir en tidlig kveld.\n\nFredag er spennende s\u00e6rlig for Birgitte og meg. Der Gisundet er p\u00e5 det smaleste, ligger Gibostad. Her bodde vi i 1980-81, jeg var lektor p\u00e5 Troms landbruksskole ( i dag Senja videreg\u00e5ende skole). Randi ble f\u00f8dt mens vi bodde her, og vi fikk gode venner (som n\u00e5 har flyttet). Vi finner huset v\u00e5rt, og mye annet er som vi husker det fra 30 \u00e5r tilbake.\n\nVi river oss l\u00f8s fra minnene og drar videre nordover. T\u00e5ken har lagt seg i Gisundet, men det letter igjen n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss Malangen. Hadde v\u00e6ret v\u00e6rt bedre, skulle vi gjerne g\u00e5tt lenger inn i Malangen. Det var antakelig her vikingen\u00a0Ottar\u00a0bodde. Det var han som dro videre nord for \u00f8demarka for \u00e5 finne ut hva som befant seg der. Han fant bl.a. Kvitsj\u00f8en, s\u00e5 vi skal f\u00f8lge i hans kj\u00f8lvann. Han er faktisk en av inspirasjonskildene for hele prosjektet v\u00e5rt\\!\n\nVi fortsetter langs Kval\u00f8ya og etter \u00e5 ha passert Rystraumen (4 knop medstr\u00f8m da vi gikk der), ser vi broen og den karakteristiske Ishavskatedralen i Troms\u00f8. Det blir den perfekte stemningen for oss \u00e5 g\u00e5 inn til Troms\u00f8 omtrent samtidig med at Hurtigruten passerer oss. M\u00e5let for \u00e5rets tur er n\u00e5dd n\u00e5r vi svinger inn og legger til i gjestehavnen i sentrum av byen.\n\nHjelpsomme personer p\u00e5 bryggen gestikulerer og peker p\u00e5 ledig plass. B\u00e5tfolk er hyggelige\\! Det viser seg \u00e5 v\u00e6re besetningene fra seilb\u00e5tene\u00a0Siller Lass\u00a0og\u00a0S/Y Fryd\u00a0som tar i mot p\u00e5 denne m\u00e5ten. Norma og Jon Erik Saugen i Siller Lass har skrevet flere artikler i b\u00e5tbladene om seiling p\u00e5 norskekysten, artikler vi har hatt stor nytte av p\u00e5 turen v\u00e5r\\!\n\nOg s\u00e5 kommer velkomstkomit\u00e9en fra Gr\u00f8nlandsveien. Nev\u00f8 Andreas med Emma, Mikkel og Helena setter en ekstra spiss p\u00e5 ankomsten v\u00e5r\\!\n\nL\u00f8rdag flyr Per-Henning s\u00f8rover, mens jeg flytter b\u00e5ten til Skatt\u00f8ra Marina der b\u00e5ten skal ligge til den skal p\u00e5 land litt ut i september. Birgitte og jeg drar s\u00f8rover i morgen, s\u00f8ndag.\n\nRar f\u00f8lelse at \u00e5rets tur er over. Jeg kan jo ikke akkurat si plutselig, men det f\u00f8les litt s\u00e5nn likevel. Vi har opplevd mye og har mange inntrykk som skal bearbeides. Hovedkonklusjonen er at vi har en fantastisk kyst, og det har gjort et sterkt inntrykk \u00e5 se alle de steder folk har bodd og klart \u00e5 livn\u00e6re seg\\!\n\nI tillegg til \u00e5 se kysten fra b\u00e5ten har vi g\u00e5tt ca 15 mil og vi har syklet ca 15 mil p\u00e5 v\u00e5re\u00a0Brompton-sykler i l\u00f8pet av\u00a0de to m\u00e5nedene vi har v\u00e6rt underveis. N\u00e5 skal vi planlegge for neste \u00e5r. Det kommer nok til \u00e5 bli en ganske annerledes tur. F\u00f8lg med p\u00e5 bloggen\\!\n\nHvis ikke du allerede har klikket p\u00e5 Follow, s\u00e5 kan det v\u00e6re lurt \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5. Da f\u00e5r du e-post n\u00e5r det kommer nye innlegg. Det blir nok ikke s\u00e5 hyppig p\u00e5 en stund, men det kan jo dukke opp ting i planleggingsfasen som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 bloggen. Men neste \u00e5r, da er det full rulle igjen\u2026.\n\n## 3 thoughts on \"I m\u00e5l for i \u00e5r\u00a0-Troms\u00f8\\!\"\n\n1.  Hilde Dahl on 18. september 2012, kl. 18:04 said:\n    \n    Hei Hans J\u00f8rgen\\! For en fantastisk tur dette ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 langt.Flott skrevet,og nydelige bilder.Gleder meg til fortsettelsen neste v\u00e5r og sommer.Moro at jeg fikk vite dette av din kj\u00e6re kone som jeg m\u00f8tte i fjellet i helgen.Hilsen Hilde p\u00e5 Svarthamar\n    \n2.  Sjur Haanshus on 24. juli 2012, kl. 12:16 said:\n    \n    Gratulere med vel gjennomf\u00f8rt f\u00f8rste del\\! Jeg kom litt sent p\u00e5 nett, men har n\u00e5 lest meg opp p\u00e5 den fantastiske reisen. Kanskje enda bedre enn rundreise i USA, selv om tr\u00e6rne er litt mindre.  \n    Hilsen Sjur\n    \n3.  Rune Solh\u00f8i on 21. juli 2012, kl. 20:56 said:\n    \n    Gratulerer med vel i m\u00e5l med f\u00f8rste etappe\\! N\u00e5 er det bare og mimre samtidig som det er \u00e5 planlegge neste \u00e5rs etappe. Lykke til videre. Rune\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa060c61-eddb-4660-8260-b16b66c33f35"}
{"url": "http://docplayer.me/1361180-Driftsrapport-juni-aug-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:24Z", "text": "1 Driftsrapport juni-aug Salg og markedsf\u00f8ring Norgeskampanje V\u00e5r Norgeskampanje har v\u00e6rt 3-delt i \u00e5r, med f\u00f8lgende elementer 1. Nasjonalt fokus lokke nordmenn til \u00e5 legge ferien sin til Tr\u00f8ndelag, stoppe p\u00e5 vei s\u00f8r- og nordover. Deltakelse i Innovasjon Norges katalog med 5 sider annonsering og 4 sider ekstra redaksjonell omtale. Denne ble distribuert til husstander i Norge medio april.\n\n\n\n\n\n\n\n2 2. Fokus p\u00e5 \u00d8stlandet lokke \u00d8stlendingene til \u00e5 ta noen dager til Tr\u00f8ndelag i sommer. For 2. \u00e5ret p\u00e5 rad laget vi et eget innstikk som ble distribuert i Aftenposten 16.april. Innstikket har fokus p\u00e5 hva en kan gj\u00f8re/oppleve i Tr\u00f8ndelag, mat, festivaler samt overnattingsmuligheter. Hovedfunn fra ramtest- leserunders\u00f8kelsen av bilaget viser f\u00f8lgende:\n\n\n\n3 3. Regional kampanje- fokus p\u00e5 \u00abTi p\u00e5 topp\u00bb opplevelser i Tr\u00f8ndelag M\u00e5l med kampanjen var \u00e5 f\u00e5 flere tr\u00f8ndere til \u00e5 reise i egen region samt kj\u00f8pe opplevelser p\u00e5 Elementer i kampanjen: Annonseserie i hhv. Adresseavisen og Tr\u00f8nderavisa (8-10 innrykk). Hver annonse hadde et produkt som hovedelement, samtidig som resterende produkter ble listet som andre alternativer. Eksempler fra annonserien f\u00f8lger under. Produksjon av \u00abTi p\u00e5 topp\u00bb flyer til turistkontor i Tr\u00f8ndelag samt for distribusjon p\u00e5 de st\u00f8rste hotellene i Trondheim\n\n\n\n4 Kampanjeside p\u00e5 trondelag.com hvor Ti p\u00e5 topp produktene kan kj\u00f8pes online. Andre aktiviteter: Turistinformasjonstreff i Trondheim 10. juni Vi inviterte turistkontorene i Tr\u00f8ndelag til en samling i Trondheim for avspark for sommersesongen turistverter fra Namdal i nord til R\u00f8ros og Oppdal i s\u00f8r var tilstede. Dagen startet p\u00e5 turistkontoret i Nordre gt., hvor Monica Selnes hos Visit Trondheim fortalte litt om det nye turistkontoret. S\u00e5 gikk turen til Rockheim hvor alle turistkontorene fikk presentert sitt omr\u00e5de og h\u00f8ydepunkter som turistene b\u00f8r se/bes\u00f8ke i sommer. Book Central Norway fortalte om hvordan man enkelt kan selge overnatting og opplevelser p\u00e5 nett, og dagen avsluttet med en omvisning p\u00e5 Rockheim. Visningstur til Tautra 9. juli De sommeransatte p\u00e5 turistkontoret i Trondheim var med p\u00e5 visningstur til Tautra som er 1 av v\u00e5re Ti p\u00e5 topp opplevelser. De hadde en veldig fin tur over fjorden.\n\n\n\n5 Stand i Nordre gt. Vi har ordnet med en disk som vi har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 flytte ut i Nordre gt. s\u00e5 ofte vi m\u00e5tte \u00f8nske. Tr\u00f8ndelag Reiseliv stod der med Visit Trondheim flere dager i juli og delte ut flyeren om topp ti opplevelser, samt at b\u00e5de Olavsfestdagene, Tr\u00f8ndersk Matfestival og Stiklestad Nasjonale Kultursenter ogs\u00e5 benyttet seg av muligheten til \u00e5 dele ut informasjon til forbipasserende i l\u00f8pet av sommeren. Internasjonale Kampanjer Sverige\n\n\n\n\n\n8 Fra mars til mai deltok vi i IN sin Norgeskampanje i USA som var knyttet til FROZEN filmen og Norwegian sine direkte ruter fra US til Oslo. Elementer fra filmen ble brukt i bannerannonser samt at Norwegian aksepterte \u00e5 inkludere add on for Oslo Trondheim i annonsene siden det for oss var uaktuelt \u00e5 annonsere for Tr\u00f8ndelag med fly LAX OSL. Det er f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r at vi har deltatt i en USA kampanje. Det var sm\u00e5 midler for et stort marked (kr ) men vi hadde en god dialog med IN og f\u00f8ler at vi fikk god synlighet i kampanjen og p\u00e5 VisitNorway.us Danmark I DK reduserte vi budsjettet til Norgeskampanjen med er med en fortsatt deltagende og synlige p\u00e5 Visit Norway.dk sine kampanjesider. Ogs\u00e5 DK inkluderte fire bookbare opplevelser tatt fra v\u00e5re TOPP TI opplevelser.\n\n men vi hadde en god dialog med IN og f\u00f8ler at vi fikk god synlighet i kampanjen og p\u00e5 VisitNorway.\")\n\n9 I tillegg har vi for andre \u00e5r p\u00e5 rad inng\u00e5tt samarbeid med en av de store akt\u00f8rene i Danmark n\u00e5r det gjelder Norgesferie: Norsk Rejsebureau. VI har deltatt i en digital annonsekampanje i perioden for produktet \u00abStorbyferie\u00bb hvor vi har pushet city break til Trondheim med direkte fly fra/til CPH med Norwegian og SAS. Storbyferie blir publisert online og i brosjyren Workshops Hamburg God, velorganisert workshop med andre turoperat\u00f8rer og reisebyr\u00e5er enn dem man m\u00f8ter p\u00e5 ITB eller NTW. Totalt 10 m\u00f8ter med mye oppf\u00f8lging. Nasjonalt Pilegrimssenter v / Mattias Jansson deltok ogs\u00e5 med eget bord og egne avtaler og vi kunne knytte flere kontakter sammen. Mattias var veldig forn\u00f8yd med interessen for pilegrimsleden fra de tyske kj\u00f8pere. London juni 2014 God, velorganisert workshop med et interessante foredrag den og en travel workshopdag den Hadde i utgangspunktet ikke f\u00e5tt s\u00e5 mange avtaler men det fylte seg opp ila dagen s\u00e5 det ble 10 m\u00f8ter med mye oppf\u00f8lging.\n\n\n\n11 Pilegrimsvandring mellom Stiklestad og Munkeby, Munkeby klosterruiner, Munkeby Herberge Deltagerne kom fra hele Tyskland, b\u00e5de freelance journalister, bloggere og avisjournalister. Turen ble en stor suksess ogs\u00e5 pga av helt fantastisk sommerv\u00e6r. Har allerede f\u00e5tt gode tilbakemeldinger. Deltagerne var veldig forn\u00f8yd og spesielt imponert over naturen og menneskene vi m\u00f8tte. De f\u00f8rste blogposts er allerede online.\n\n\n\n12 Tysk journalist i Trondheim/Steinmeyerorgelet Tyske Magdalena Melchers ble i en samtale under ITB i Berlin fasinert av Nidarosdomen og det nye Steinmeyerorgelet og kom til Trondheim rundt 17. mai under innvielsen av det nye orgelet. Hun har hatt flere programmer p\u00e5 radio stasjonen WDR om temaet. Tysk journalist i Trondheim/p\u00e5 pilegrimsleden Tyske Alexa Christ ble i en samtale under ITB i Berlin fasinert av pilegrimsleden og solgte inn dette teamet til magasinet \u00abWanderlust\u00bb i Tyskland. I Samarbeid med Nasjonal Pilegrimssenter kunne hun delta i sesongs\u00e5pningen p\u00e5 pilegrimsleden den Filmteam fra IN Tyskland Havfiske I samarbeid med IN Tyskland har vi bidratt til en rekke sm\u00e5filmer om ulike havfiskeakt\u00f8rer i Nord- Tr\u00f8ndelag. Filmteamet rundt Matthias Wendt var hos Flatanger Rorbuer, Einvika Sj\u00f8- og Havfiske og L\u00f8v\u00f8en G\u00e5rd ved R\u00f8rvik. Russisk TV film team med IN Russland Et team p\u00e5 5 personer inkl guide fra IN Russland var 5 dager I Tr\u00f8ndelag for \u00e5 filme lakse- og havfiske. Vi inkluderte Winsnes in Sings\u00e5s, Angelamfi p\u00e5 Hitra og Sula Rorbuer. TV team for ARTE p\u00e5 pilegrimsleden i juli 2014 I samarbeid med Nasjonal Pilegrimssenter har vi bidratt med gjennomf\u00f8ringen av filmingen for den tysk/franske TV kanalen ARTE som i en serie under tittelen \u00abDie sch\u00f6nsten Wanderwege in Europa\u00bb har laget et program (av 10) om Olavsleden til Trondheim. Programmet blir vist i Interreg prosjekt \u00abBusiness Relation Arena\u00bb - 2 land - 1 region Den 4. juni hadde vi i dette prosjektet ledet av Midtnorsk Handelskammer med utvalgte kommersielle akt\u00f8rer fra Tr\u00f8ndelag og J\u00e4mtland an avsluttende samling i Trondheim. M\u00e5let var \u00e5 beslutte om det er \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 videre med et Interreg hovedprosjekt for utvikling / markedsf\u00f8ring av et felles reisem\u00e5l Tr\u00f8ndelag/J\u00e4mtland. Interessen er der og man hadde ved de 2 studieturene i Tr\u00f8ndelag og J\u00e4mtland funne samarbeidsmuligheter og kunne utveksle erfaring. Men det er stor forskjell mellom Norge og Sverige hvordan man ser for seg at dette prosjektet tas videre s\u00e5 inntil videre ligger det hos Midtnorsk Handelskammer til videre evaluering og beslutning.\n\n\n\n13 Trondelag.com Innhold: Innholdsmessig har det v\u00e6rt en ordin\u00e6r driftsperiode, med fokus p\u00e5 nytt innhold og vedlikehold av gammelt/eksisterende, med tanke p\u00e5 sommersesongen. Artikler publisert den siste perioden kan ses her: Bes\u00f8k: Trondelag.com har per 14. august hatt bes\u00f8k i Bes\u00f8ket for hele 2013 var p\u00e5 , og det er veldig tilfredsstillende \u00e5 se at den positive bes\u00f8kstrenden fortsetter. Bes\u00f8ket for sommersesongen (mai-juli) har i \u00e5r v\u00e6rt p\u00e5 , mens det i samme periode i 2013 var p\u00e5 , hvilket inneb\u00e6rer en \u00f8kning for innev\u00e6rende \u00e5r p\u00e5 nesten 20 %. Utvikling: Videreutviklingen av trondelag.com er, i tr\u00e5d med arbeidet i Webforum, i full gang. I l\u00f8pet av august vil det implementeres en ny forside og ny design p\u00e5 tellusprodukter/lister. Viktige endringer her er at stort sett hele forsiden vil p\u00e5 den redaksjonelle siden f\u00e5 en ny dra-og-slipp-funksjon, som gj\u00f8r at destinasjonene i mye st\u00f8rre grad enn f\u00f8r f\u00e5r muligheten til \u00e5 utforme sin egen forside. Annonsemodul, bildekarusell og andre elementer kan p\u00e5 en enkel m\u00e5te plasseres der man \u00f8nsker, og endringene er umiddelbare. Nytt Webforum avholdes 25. september. Skisseutkast p\u00e5 ny forside.\n\n\n\n14 Sosiale kanaler Facebook: Til sammen har vi f\u00f8lgere fordelt p\u00e5 v\u00e5re tre Facebooksider: Opplev Tr\u00f8ndelag (17 823) Mittelnorwegen (4284) og Central Norway (2715). 90 % av trafikken fra sosiale kanaler kommer fra Facebook. Vi ser en nedgang i trafikk i sommerhalv\u00e5ret sammenlignet med fjor\u00e5ret, til tross for betydelig \u00f8kt antall f\u00f8lgere. Godt v\u00e6r, algoritmeendring hos Facebook og andre faktorer er nok noe av \u00e5rsaken. Uansett ser vi at Facebook er en kanal som er stadig mer krevende kanal \u00e5 f\u00e5 god synlighet i. Twitter: Vi har n\u00e5 over 1000 f\u00f8lgere p\u00e5 Twitter og tallet vokser sakte men sikkert. Her deles artikler nesten hver dag, og flere artikler hver dag. Trafikken fra Twitter st\u00e5r for 8 % av trafikken fra sosiale kanaler. En klar oppgang fra tidligere.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d60d23b2-0a35-46a9-b121-adf10b394b45"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/LO-i-Oslo-klager-Dagbladet-inn-for-PFU-164997b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:34Z", "text": "# LO i Oslo klager Dagbladet inn for PFU\n\nNtb\n\nOppdatert: 12.feb.2012 14:21\n\nPublisert: 12.feb.2012 12:41\n\n  \nLO i Oslo har klaget Dagbladet og politisk redakt\u00f8r Marie Simonsen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen er en kommentar i Dagbladet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er internettsiden til LO Aktuelt, frifagbevegelse.no, som opplyser om PFU-anmeldelsen.\n\nI kommentaren skrev Simonsen at det var \u00abunderlig \u00e5 se en gjeng godt voksne menn rope \u00abhore\u00bb til en ung stortingsrepresentant for at hun v\u00e5ger \u00e5 tale dem imot\u00bb. LO i Oslo mener dette ikke skjedde.\n\n\u2014 Vi viser til V\u00e6r Varsom-plakatens paragraf 3.2 om at man skal v\u00e6re kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, sier Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, til frifagbevegelse.no.\n\nDagbladets redakt\u00f8r John Arne Markussen har forel\u00f8pig ingen kommentar til PFU-anmeldelsen, men sier avisen vil behandle den p\u00e5 vanlig m\u00e5te. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81f6e11f-e2e7-4446-a4d0-13f1008666a7"}
{"url": "http://docplayer.me/4855274-Riksrevisjonens-undersokelse-av-skatteetatens-kontroll-av-selvangivelser-og-grunnlagsdata.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:10Z", "text": "\n\n10 ligningsperioden 1 for inntekts\u00e5rene 2006 og 2007, bygger p\u00e5 en s\u00e6rskilt rapportering fra Skattedirektoratet. For enkelte opplysninger p\u00e5 omr\u00e5det grunnlagsdata ble det bestilt egne oversikter fra Skattedirektoratet. For \u00e5 unders\u00f8ke skatteregionenes arbeid med grunnlagsdata, kontrolloppgaver og ligningskontroll n\u00e6rmere, ble det gjennomf\u00f8rt ett intervju med hver av de fem skatteregionene. Etter at intervjuene med regionene var gjennomf\u00f8rt ble det sendt en sp\u00f8rreliste til Skattedirektoratet. Det ble avholdt et intervju med direktoratet, hvor det ble stilt enkelte oppf\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til svarene p\u00e5 sp\u00f8rrelisten. Mot slutten av unders\u00f8kelsen ble det ogs\u00e5 sendt en sp\u00f8rreliste til Finansdepartementet. For \u00e5 belyse i hvilken grad skatteetaten sikrer at prinsippet om likebehandling av skattyterne blir ivaretatt ved den \u00e5rlige ligningen, er det gjennomf\u00f8rt en vignettunders\u00f8kelse. En vignettunders\u00f8kelse inneb\u00e6rer at like saker (vignetter) sendes til utvalgte skattekontorer for behandling. Hensikten med vignettunders\u00f8kelsen er ikke \u00e5 avdekke eventuelle feilaktige vedtak, men \u00e5 f\u00e5 fram et datagrunnlag som kan si noe om eventuelle variasjoner i saksbehandlingen mellom kontorene. Det ble utarbeidet seks ulike saker. Sakene tok utgangspunkt i forhold som skattekontorene kan forventes \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om. De seks sakene omfattet problemstillinger knyttet til blant annet s\u00e6rfradrag for store sykdomsutgifter, eiendomsoverdragelser (inn- og utland) og gjenopptagelse av ligningen for tidligere \u00e5r. I f\u00f8lgebrevet fra Riksrevisjonen ble de 28 utvalgte skattekontorene bedt om \u00e5 besvare de vedlagte sakene og at svarene skulle begrunnes. Vignettunders\u00f8kelsen var diskutert og avklart med Skattedirektoratet p\u00e5 forh\u00e5nd. 3 Oppsummering av funnene 3.1 Kontroll av grunnlagsdata er lavt prioritert For inntekts\u00e5ret 2008 mottok skatteetaten om lag 54 millioner grunnlagsdataoppgaver fra eksterne virksomheter som har plikt til \u00e5 innberette opplysninger om andre skattytere. Det foreligger flest oppgaver innen omr\u00e5dene saldo og renter, l\u00f8nn og aksje- og obligasjonsfond. Kvaliteten p\u00e5 grunnlagsdataoppgavene er av vesentlig betydning for kvaliteten p\u00e5 de forh\u00e5ndsutfylte selvangivelsene som skattyterne f\u00e5r tilsendt. 1) Perioden fra 1. januar til 31. mai i \u00e5ret etter lignings\u00e5ret. Skatteetatens kontroll av grunnlagsdata Skattedirektoratets kontroller av grunnlagsdata best\u00e5r av maskinelle og manuelle kontroller. Vanlige feil som avdekkes gjennom de maskinelle kontrollene er blant annet ugyldige oppgavegivernummer, uidentifiserte oppgaver, ulogiske bel\u00f8p eller at oppgavene ikke er levert i henhold til bestemte retningslinjer. De manuelle kontrollene omfatter hovedsakelig kontroll og oppf\u00f8lging av kvitteringer og feillister fra de maskinelle kontrollene. Det framg\u00e5r av unders\u00f8kelsen at skatteregionene i liten grad har utf\u00f8rt kontroller av grunnlagsdata i perioden Skatteregionenes kontroller av grunnlagsdata best\u00e5r hovedsakelig av kontorkontroller ved ligningsbehandlingen. Regionene har if\u00f8lge unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt noen f\u00e5 kontroller p\u00e5 grunnlagsdataomr\u00e5det saldo og renter. Skattedirektoratet har satt i gang et prosjekt for \u00e5 analysere \u00e5rsakene til den lave aktivi teten p\u00e5 kontroll av grunnlagsdata. Det er ikke fastsatt konkrete resultatkrav overfor regionene om kontroll av grunnlagsdata, fordi dette if\u00f8lge direktoratet er et ressurssp\u00f8rsm\u00e5l. Skatteetatens ikt-systemer for behandling og kontroll av grunnlagsdata best\u00e5r av flere eldre enkeltsystemer som blant annet inneb\u00e6rer uhensiktsmessige og ressurskrevende arbeidsprosesser for avviksh\u00e5ndtering. Flere av de manuelle kontrollene er basert p\u00e5 skj\u00f8nnsmessige vurderinger. Ikt-systemer som ikke sikrer en tilfredsstillende kontroll av grunnlagsdataene, kan ha konsekvenser for kvaliteten p\u00e5 de forh\u00e5ndsutfylte selvangivelsene. Innf\u00f8ring av leveringsfritak (stilltiende aksept) for selvangivelsen har \u00f8kt betydningen av korrekte og fullstendige grunnlagsdata. Finansdepartementet peker i sitt svarbrev p\u00e5 at kvaliteten ved grunnlagsdata i Norge if\u00f8lge skatteetatens unders\u00f8kelser gjennomg\u00e5ende er meget god, og at det derfor ikke er grunn til \u00e5 anta at manglende kontroll med grunnlagsdata har medf\u00f8rt provenytap av betydning for staten. Departementet understreker ogs\u00e5 at skattyterne har et selvstendig ansvar for \u00e5 kontrollere tredjemannsopplysninger som skatteetaten legger inn i selvangivelsene, og for selv \u00e5 fylle inn opplysninger dersom grunnlagsdata mangler. If\u00f8lge departementet m\u00e5 prioritering av kontroller p\u00e5 dette omr\u00e5det vurderes i forhold til risiko og vesentlighet, og opp mot ressursbruk p\u00e5 andre typer kontroller og andre omr\u00e5der av virksomheten. 8\n\n\n\n11 Selv om Finansdepartementet mener at utgangspunktet p\u00e5 dette omr\u00e5det er godt, er det fra epartementets side likevel \u00f8nskelig at skatteetaten i st\u00f8rre grad gjennomf\u00f8rer kontroller av eksterne grunnlagsdata der kvaliteten kan heves. Av Finansdepartementets svarbrev framg\u00e5r det ogs\u00e5 at skatteetaten \u00e5rlig gjennomf\u00f8rer oppdatering, forbedring og vedlikehold av iktsystemene. Dette arbeidet har if\u00f8lge departementet h\u00f8y prioritet og har i betydelig grad bidratt til innf\u00f8ringen av ordningen med forh\u00e5ndsutfylte selvangivelser der en stor del av skattytermassen kan fritas fra levering. Departementet opplyser at skatteetaten deler Riksrevisjonens syn om at en del av ikt-systemene p\u00e5 grunnlagsdataomr\u00e5det trenger en mer systematisk modernisering. Skatteetaten har derfor igangsatt et st\u00f8rre arbeid med \u00e5 modernisere grunnlagsdatasystemene. Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll Materielle (substansielle) grunnlagsdatakontroller p\u00e5 l\u00f8nnsomr\u00e5det blir hovedsakelig utf\u00f8rt av de kommunale skatteoppkreverne gjennom den stedlige arbeidsgiverkontrollen. Unders\u00f8kelsen viser at andelen arbeidsgivere som har v\u00e6rt gjenstand for stedlig kontroll p\u00e5 landsbasis har \u00f8kt fra 3,5 prosent i 2007 til 3,9 prosent i Resultatkravet fra Skattedirektoratet i hele perioden har v\u00e6rt 5 prosent \u00e5rlig kontrolldekning for landet som helhet. Kontrollene resulterte i at avdekket bel\u00f8p 2 \u00f8kte fra 911 mill. kroner i 2007 til 1476 mill. kroner i Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at det for hvert av de tre \u00e5rene var om lag 60 kommuner hvor det ikke ble gjennomf\u00f8rt stedlige kontroller. L\u00f8nnsomr\u00e5det har stor betydning b\u00e5de for statens inntekter og for ligningsbehandlingen av den enkelte skattyter. B\u00e5de Finansdepartementet og Skattedirektoratet framhever at skillet mellom kommunenes administrative og statens faglige ansvar p\u00e5 dette kontrollomr\u00e5det byr p\u00e5 spesielle utfordringer. Finansdepartementet opplyser i svarbrevet at det ikke er forn\u00f8yd med m\u00e5loppn\u00e5elsen for arbeidsgiverkontrollen, men viser til at utviklingen har v\u00e6rt positiv i unders\u00f8kelsesperioden. Skatteetatens erfaringer viser if\u00f8lge departementet at der det etableres fellesordninger mellom kom muner, har det v\u00e6rt mulig \u00e5 \u00f8ke kontrolldekningen ogs\u00e5 i kommuner som ikke har hatt ressurser eller k ompetanse til denne type kontrollvirksomhet. Skatteregionene skal i 2010 gj\u00f8re en ekstra innsats mot de kommunene som er spesielt svake 2) Uttrykt ved for lite innberettet grunnlag for arbeidsgiveravgift. p\u00e5 kontrollomr\u00e5det. Departementet peker ogs\u00e5 p\u00e5 at arbeidsgivers sviktende l\u00f8nnsinnberetninger ved svart arbeid er en vedvarende utfordring, men at kontrollinnsatsen mot dette omr\u00e5det omfatter mange ulike tiltak utenom selve oppgavekontrollen. Uidentifiserte og sent innkomne grunnlagsdata Unders\u00f8kelsen viser at det innenfor de fleste typer grunnlagsdata er et betydelig antall oppgaver som ikke er identifisert. 3 For inntekts\u00e5ret 2008 var det uidentifiserte oppgaver, mens tilsvarende antall for inntekts\u00e5rene 2006 og 2007 var henholdsvis og Flest uidentifiserte oppgaver er det innen grunnlagsdataomr\u00e5dene saldo og renter, verdipapirsentralen, l\u00f8nns- og trekkoppgaver og aksje- og obligasjonsfond. Konsekvensen av uidentifiserte oppgaver kan v\u00e6re at aktuelle inntekts- og formuesposter ikke kommer til beskatning, eller at ber\u00f8rte skattytere ikke f\u00e5r de fradragene de har krav p\u00e5 i inntekten. B\u00e5de av hensyn til skatteproveny og den enkelte skattyter er det viktig at skatteetaten f\u00f8lger opp de uidentifiserte grunnlagsdataoppgavene. I sitt svarbrev opplyser Finansdepartementet at b\u00e5de departementet og skatteetaten har stor oppmerksomhet rettet mot kvaliteten p\u00e5 grunnlagsdata, og at uidentifiserte oppgaver er et viktig omr\u00e5de i den forbindelse. Skattetatens erfaring med \u00e5 gjennomf\u00f8re dialogm\u00f8ter med ulike oppgavegivere er if\u00f8lge departementet meget positiv ved at antall uidentifiserte oppgaver har blitt redusert fra 2008 til Departementet viser ogs\u00e5 til at identifiseringsarbeidet som bankene har gjennomf\u00f8rt er registrert i bankenes data systemer, slik at korrekt identifisering forblir permanent. If\u00f8lge departementet skal skatteetaten gjennomf\u00f8re ytterligere dialogm\u00f8ter med banker b\u00e5de sentralt og regionalt i 2010, der uidentifiserte saldo- og renteoppgaver vil v\u00e6re et viktig tema. I henhold til interne retningslinjer for skatteetaten skal alle sent innkomne l\u00f8nns- og trekkoppgaver og saldo- og renteoppgaver gjennomg\u00e5s og behandles uansett bel\u00f8pets st\u00f8rrelse, mens andre typer sent innkomne grunnlagsdata skal prioriteres ut fra tilgjengelige ressurser. Andelen for sent innleverte oppgaver varierer fra \u00e5r til \u00e5r. Av Skattedirektoratets \u00e5rsrapport for 2009 framg\u00e5r det at andelen for sent leverte oppgaver var 0,83 prosent for inntekts\u00e5ret 2008, noe som utgjorde nesten oppgaver. De tilsvarende andelene for inntekts\u00e5rene 2006 og 2007 var 1,02 prosent og 2,21 prosent. Dette utgjorde henholdsvis noe 3) Uidentifiserte grunnlagsdataoppgaver er oppgaver med ugyldig eller manglende person- og/eller organisasjonsnummer. 9\n\n\n\n12 over og oppgaver for disse inntekts\u00e5rene. Unders\u00f8kelsen viser at det er noe ulik praksis mellom skatteregionene for hvordan sent innkomne oppgaver blir fulgt opp; blant annet benyttes det ulike bel\u00f8psgrenser. Skattedirektoratet opplyser at det vil presisere overfor regionene at slike saker skal f\u00f8lges opp, og at arbeidet med \u00e5 f\u00e5 oppgavegiverne til \u00e5 levere oppgaver til rett tid skal intensiveres. Oppgavegivere som ikke leverer oppgaver innen de fastsatte fristene kan ilegges et gebyr. Antall oppgavegivere som ble ilagt gebyr av skatteetaten og skatteoppkreverne for inntekts\u00e5ret 2008 var 502, mens tilsvarende tall for 2006 og 2007 var 1200 og 859. Det er av stor betydning at skatteetaten og skatteoppkreverne utnytter sanksjonsmulighetene overfor oppgavegivere som ikke oppfyller sine plikter med \u00e5 innberette opplysninger til skattemyndighetene, da for sent innkomne oppgaver kan ha konsekvenser for kvaliteten p\u00e5 ligningen. Finansdepartementet er enig i at det er viktig \u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 f\u00e5 oppgavegivere til \u00e5 levere oppgaver i rett tid. Departementet opplyser at rutinen for ilegging av gebyr ble endret i 2007/2008, og at antall ilagte gebyr i 2009 derfor er sterkt redusert, mens antall tilskrivninger er \u00f8kt i forhold til tidligere \u00e5r. If\u00f8lge departementet viser interne unders\u00f8kelser i Skattedirektoratet at det kun er et lite antall gjengangere som blir ilagt gebyr, og at dette etter departementets vurdering kan tolkes som at tilskriving ved f\u00f8rstegangs forseelse har en preventiv virkning. Departementet mener at den nye rutinen virker fornuftig i et etterlevelsesperspektiv. Interne grunnlagsdata I tillegg til de eksterne grunnlagsdataene finnes det ogs\u00e5 interne grunnlagsdata, det vil si opplysninger som skatteetaten har gjennom tidligere selvangivelser og offentlige registre. Av unders\u00f8kelsen framg\u00e5r det at kvaliteten p\u00e5 disse grunnlagsdataene ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende, og at dette s\u00e6rlig gjaldt verdsettelse av formuesgjenstandene bil, b\u00e5t og fast eiendom. Det er betydelige variasjoner i skatteregionenes praksis for hvordan de fastsetter verdien p\u00e5 disse eiendelene, og i hvilken grad slike opplysninger i selvangivelsen blir kontrollert. Av unders\u00f8kelsen framg\u00e5r det at skatteetaten skal etablere et nytt landsdekkende eiendomsregister, og at alle boligeiendommer fra inntekts\u00e5ret 2010 skal takseres p\u00e5 nytt for \u00e5 sikre en mer ensartet ligningsverdi. Kontrolloppgaver Skattedirektoratet har for de senere \u00e5rene satt krav om at skatteregionene skal rette oppmerksomhet mot bruken av kontrolloppgaver for prim\u00e6rn\u00e6ringene og automatiske kontrolloppgaver fra/til utlandet. Kontrolloppgaver for prim\u00e6rn\u00e6ringen er oppgaver over omsetning som produsenter innen prim\u00e6rn\u00e6ringen har med ulike tredjemenn som grossister, meierier, slakterier mv. Kontrolloppgavene omfatter ogs\u00e5 statlige institusjoner som utbetaler tilskudd til produsenter i prim\u00e6rn\u00e6ringen. Unders\u00f8kelsen viser at skatteregionene i liten grad har benyttet disse kontrolloppgavene i det ordin\u00e6re ligningsarbeidet. Skattedirektoratet \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at oppgavene skal kunne benyttes i det ordin\u00e6re ligningsarbeidet og til kontroll av prim\u00e6rn\u00e6ringen. En mer aktiv bruk av informasjonen som kontrolloppgavene for prim\u00e6rn\u00e6ringen gir, vil kunne \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 ligningen av de aktuelle skattyterne. Automatiske kontrolloppgaver fra utlandet er oppgaver over inntekts- og formuesforhold som skatteetaten mottar fra andre lands skattemyndigheter. Det mottas kontrolloppgaver fra land \u00e5rlig. Unders\u00f8kelsen viser at antall kontrolloppgaver skatteetaten mottok fra andre lands skattemyndigheter ble mer enn doblet fra 2008 til 2009, fra til Det framg\u00e5r av unders\u00f8kelsen at skatteregionene f\u00f8lger kravene som er satt for behandling og oppf\u00f8lging av automatiske kontrolloppgaver fra utlandet, da bel\u00f8psgrensene er satt s\u00e5 h\u00f8yt at regionene klarer \u00e5 f\u00f8lge opp de aktuelle sakene. If\u00f8lge direktoratet har det ikke v\u00e6rt vurdert som hensiktsmessig \u00e5 bruke flere ressurser til behandling av kontrolloppgaver fra utlandet, s\u00e5 lenge kvaliteten p\u00e5 oppgavene er sterkt varierende og skatteetaten mangler systemst\u00f8tte som kan effektivisere kontrollen med denne typen oppgaver. Aksjon\u00e6rregisteret Skatteetatens aksjon\u00e6rregister er utviklet for \u00e5 h\u00e5ndtere skattyternes aksjer og grunnfondsbevis under aksjon\u00e6rmodellen 4. Oppgavene fra aksjon\u00e6rregisteret er ment \u00e5 v\u00e6re til hjelp for aksjon\u00e6rer ved utfylling av selvangivelsen n\u00e5r det gjelder aksjeformue og eventuelt aksjeutbytte og gevinst/ tap ved salg av aksjer var det f\u00f8rste \u00e5ret med ordin\u00e6r produksjon i aksjon\u00e6rregisteret etter at aksjon\u00e6rmodellen ble 4) Aksjon\u00e6rmodellen er et skatterettslig begrep om gjeldende modell for beskatning av aksjeutbytte og aksjegevinster for personlige aksjon\u00e6rer i Norge. 10\n\n\n\n13 innf\u00f8rt. Produksjonen avdekket betydelige svakheter, blant annet feil i innrapporterte data fra selskapene og funksjonelle feil og mangler ved selve systemet. I unders\u00f8kelsen framkommer det at kvaliteten p\u00e5 dataene i aksjon\u00e6rregisteret har blitt bedre, men at det fortsatt er enkelte svakheter med registeret, og at h\u00e5ndteringen stiller store krav til kompetanse og ressurser. Skattedirektoratet opplyser at arbeidet med aksjon\u00e6rregisteret i stor grad har fulgt de omforente forbedringstiltakene i 2009, og at oppf\u00f8lgingen av dette arbeidet vil fortsette i Aksjon\u00e6rregisteret har if\u00f8lge direktoratet en sv\u00e6rt komplisert forretningslogikk og h\u00e5ndterer stadig st\u00f8rre mengder data, og det vil derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig med en l\u00f8pende evaluering av forbedringstiltak ogs\u00e5 ut over denne perioden. 3.2 Svakheter ved kontroll og oppf\u00f8lging av selvangivelser Antall l\u00f8nnstakere og pensjonister i skattemanntallet har v\u00e6rt forholdsvis stabilt i inntekts\u00e5rene , og har utgjort om lag 3,6 millioner skattytere. Det har imidlertid skjedd en flytting av skattytere mellom skatteregioner ved at skattemanntallet for l\u00f8nnstakere og pensjonister for Oslo har blitt overf\u00f8rt fra Skatt \u00f8st til Skatt Midt-Norge og Skatt nord i l\u00f8pet av den aktuelle perioden. For n\u00e6ringsdrivende har skattemanntallet i samme periode g\u00e5tt ned fra vel til om lag Skattemanntallet for selskaper har i perioden variert mellom og Kontroll av selvangivelsene skjer b\u00e5de gjennom landsdekkende obligatoriske kontroller og egendefinerte (verdiorienterte) kontroller i den enkelte region. Disse kontrollene inneb\u00e6rer at opplysninger i selvangivelsene blir kontrollert mot fastsatte kontrollparametere (for eksempel bel\u00f8p) som er lagt inn i systemene for ligningsbehandling. Utslag (treff) som disse kontrollene gir, f\u00f8lges opp gjennom manuell saksbehandling for \u00e5 vurdere om ligningen skal endres. For inntekts\u00e5ret 2008 resulterte de obligatoriske og egendefinerte kontrollene av l\u00f8nnstakere/ pensjonister og n\u00e6ringsdrivende/selskaper i en brutto endring av alminnelig inntekt p\u00e5 10,5 mrd. kroner, mens tilsvarende endringer for inntekts\u00e5rene 2006 og 2007 var 8,1 mrd. kroner og 11,7 mrd. kroner. Fra 2007 til 2008 er det dermed en reduksjon p\u00e5 om lag 10 prosent. For alle de tre \u00e5rene utgj\u00f8r inntektsforh\u00f8yelser omtrent 90 prosent av bruttoendringene. I perioden har skatteregionenes ressursbruk i \u00e5rsverk til ligning og kontroll av gruppen l\u00f8nnstakere og pensjonister v\u00e6rt omtrent uendret, mens ressursbruken for gruppen n\u00e6ringsdrivende og selskaper har blitt redusert med 3 prosent. Dette viser at omorganiseringen av skatteetaten ikke har medf\u00f8rt \u00f8kt kapasitet til ligning og kontroll av disse gruppene. Selvangivelser for l\u00f8nnstakere og pensjonister Unders\u00f8kelsen viser at det for inntekts\u00e5rene har v\u00e6rt et betydelig omfang av obligatoriske kontrollutslag overfor gruppen l\u00f8nnstakere og pensjonister. Antall kontrollutslag for inntekts\u00e5ret 2008 var om lag og brutto inntektskorreksjoner utgjorde nesten 3,3 mrd. kroner. Tilsvarende inntektskorreksjoner for inntekts\u00e5rene 2006 og 2007 var henholdsvis 1,5 og 3,0 mrd. kroner. De obligatoriske kontrollene skal bidra til at unndragelser blir avdekket, sikre et likt niv\u00e5 p\u00e5 ligningsbehandlingen for hele landet og at skattyternes rettigheter ivaretas. Det framg\u00e5r av unders\u00f8kelsen at det er noe ulik praksis mellom skatteregionene for hva som dokumenteres i forbindelse med oppf\u00f8lgingen av de obligatoriske kontrollutslagene, og at det er variasjoner mellom regionene for hvordan dette arbeidet kvalitetssikres. For \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av det store antallet kontrollutslag er det viktig at skatteetaten har gode rutiner som sikrer tilfredsstillende kvalitet p\u00e5 saksbehandlingen, og at denne kan etterpr\u00f8ves. I sitt svarbrev viser Finansdepartementet til at Skattedirektoratet mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 stille mer konkrete krav til regionene om dokumentasjon rundt oppf\u00f8lgingen av de obligatoriske kontrollene. Dette er if\u00f8lge departementet blitt gjort i forbindelse med Skattedirektoratets utarbeidelse av kvalitetsmeldingen for arbeidet med ligningen i For egendefinerte kontroller overfor l\u00f8nnstakere og pensjonister, hvor form\u00e5let f\u00f8rst og fremst er \u00e5 avdekke unndratte bel\u00f8p, viser unders\u00f8kelsen at omfanget av kontrollutslag og brutto inntektskorreksjoner har \u00f8kt i perioden De egendefinerte kontrollutslagene for inntekts\u00e5ret 2008 resulterte i brutto endringer i alminnelig inntekt p\u00e5 vel 2,5 mrd. kroner. Det framg\u00e5r ogs\u00e5 av unders\u00f8kelsen at omfanget av egendefinerte kontroller har v\u00e6rt mindre enn det som var planlagt i skatteregionene. For 2008 medf\u00f8rte regionenes egendefinerte kontroller overfor l\u00f8nnstakere og pensjonister at det i gjennomsnitt ble gjort inntektskorreksjoner p\u00e5 nesten\n\n\n\n14 kroner per skattyter, noe som viser at kontrollene har provenymessig betydning. I den aktuelle perioden har de egendefinerte kontrollene hovedsakelig v\u00e6rt begrenset til omr\u00e5dene verdipapirer, eiendommer og utland. Siden skatteregionene har ulik sammensetning av skattytermassen, blir det i unders\u00f8kelsen framhevet som viktig at regionene ogs\u00e5 prioriterer \u00e5 gjennomf\u00f8re egne kontroller overfor gruppen l\u00f8nnstakere og pensjonister. Selvangivelser for n\u00e6ringsdrivende og selskaper Skatteregionenes egendefinerte kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper skal b\u00e5de bidra til \u00e5 avdekke feil og mangler i oppgitte bel\u00f8p, og ha preventive effekter. Dette i motsetning til de obligatoriske kontrollene overfor disse gruppene, som i det vesentlige er begrenset til \u00e5 sikre en tilfredsstillende oppgavekvalitet og s\u00f8rge for teknisk gjennomf\u00f8ring av ligningen. Unders\u00f8kelsen viser at andel utslag i obligatoriske kontroller for inntekts\u00e5ret 2008 var 37,2 prosent for n\u00e6ringsdrivende og 32,5 prosent for selskaper. Disse kontrollutslagene resulterte i at 8253 n\u00e6ringsdrivende og 6066 selskaper p\u00e5 landsbasis fikk endret alminnelig inntekt. Bel\u00f8psmessige effekter av de obligatoriske kontrollene var til sammen 3,8 mrd. kroner for de to gruppene. Nesten alle bel\u00f8psmessige effekter knyttet til de obligatoriske kontrollene av n\u00e6ringsdrivende og selskaper gjelder skj\u00f8nnsligninger. For landet som helhet viser unders\u00f8kelsen at b\u00e5de antall og andel egendefinerte kontrollutslag for n\u00e6ringsdrivende og selskaper har v\u00e6rt om lag uendret for inntekts\u00e5rene Det har imidlertid v\u00e6rt til dels betydelige variasjoner mellom skatteregionene. For inntekts\u00e5ret 2008 varierte andelen utslag fra 4,0 prosent i Skatt nord til 13,4 prosent i Skatt Midt-Norge for n\u00e6ringsdrivende, mens andelen utslag for selskaper varierte fra 0,3 prosent i Skatt nord til 10,6 prosent i Skatt vest. B\u00e5de Skattedirektoratet og skatteregionene mener at omfanget av egendefinerte kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper har v\u00e6rt for lavt i den aktuelle perioden, men at det p\u00e5 grunn av den landsdekkende innf\u00f8ringen av et nytt ikt-system for ligningsbehandlingen (SL) ikke kan forventes noen \u00f8kning av disse kontrollene i Fra 2011 forventer direktoratet en gradvis opptrapping av egendefinerte kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper. Hvor stor \u00f8kningen vil bli, er if\u00f8lge direktoratet avhengig av hvordan ressursene blir disponert. Det foreligger ikke planer om \u00e5 fastsette resultatkrav til skatteetaten p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det framg\u00e5r av unders\u00f8kelsen at andelen n\u00e6ringsdrivende og selskaper hvor de egendefinerte kontrollene resulterte i endret alminnelig inntekt har blitt vesentlig redusert i perioden For n\u00e6ringsdrivende gikk andelen ned fra 29,2 til 9,5 prosent p\u00e5 landsbasis, mens andelen for selskaper ble redusert fra 8,8 til 1,4 prosent. Dette inneb\u00e6rer at det for inntekts\u00e5ret 2008 var henholdsvis 4888 f\u00e6rre n\u00e6ringsdrivende og 1260 f\u00e6rre selskaper som fikk endret alminnelig inntekt som f\u00f8lge av de egendefinerte kontrollene enn tilfellet var for For alle de tre inntekts\u00e5rene har det v\u00e6rt til dels betydelige variasjoner mellom skatteregionene n\u00e5r det gjelder andelen n\u00e6ringsdrivende og selskaper hvor kontrollene f\u00f8rte til endringer i alminnelig inntekt. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at de bel\u00f8psmessige effektene av disse kontrollene har g\u00e5tt betydelig ned i den aktuelle perioden. For n\u00e6ringsdrivende ble brutto inntektsendring redusert fra 1266 mill. kroner i 2006 til 497 mill. kroner i 2008, mens inntektskorreksjonen for selskaper gikk ned fra 1374 mill. kroner til 373 mill. kroner. Etter Finansdepartementets syn er det vanskelig \u00e5 vurdere hva som er et optimalt omfang for skatteetatens kontroll av selvangivelser. Departementet viser til at skatteetaten selv mener at ligningsarbeidet p\u00e5 skattekontorene blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, blant annet gjennom bruk av prosjektorganisering. If\u00f8lge departementet vil skatteetaten arbeide aktivt med \u00e5 effektivisere ligningsarbeidet ytterligere, slik at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 anvende s\u00e5 store ressurser til den l\u00f8pende produksjonen. B\u00e5de departementet og skatteetaten er enig i at omfanget av egendefinerte kontroller av n\u00e6ringsdrivende og selskaper har v\u00e6rt lavere enn \u00f8nskelig i den aktuelle unders\u00f8kelsesperioden. Finansdepartementet peker imidlertid p\u00e5 at unders\u00f8kelsen ble utf\u00f8rt i den to\u00e5rige gjennomf\u00f8ringsperioden for omorganiseringen av skatteetaten. If\u00f8lge departementet ble s\u00e6rlig 2008 et utfordrende \u00e5r for skatteetatens oppgavel\u00f8sing, og p\u00e5 flere omr\u00e5der ble det en negativ resultatutvikling for etaten. Totalt ble resultatene i 2009 p\u00e5 flere omr\u00e5der bedre enn i 2008, men departementet mener det fortsatt er behov for forbedringer. En del av de egendefinerte kontrollene overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper skal utf\u00f8res i utvidet ligningsperiode, det vil si fra oktober i det \u00e5ret ligningsbehandlingen utf\u00f8res til 31. mai \u00e5ret etter. For inntekts\u00e5rene 2006 og 2007 f\u00f8rte kontrollene i utvidet ligningsperiode til inntektskorreksjoner i henholdsvis 385 og 617 saker, 12\n\n\n\n15 mens brutto korreksjon i alminnelig inntekt ble redusert fra 1164 mill. kroner til 495 mill. kroner. Skattedirektoratet og skatteregionene mener at kontrollomfanget i denne perioden b\u00f8r \u00f8kes, men viser til at det p\u00e5 grunn av ressurssituasjonen og andre prioriterte oppgaver ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 \u00f8ke omfanget av egendefinerte kontroller i den utvidede ligningsperioden. Finansdepartementet er ikke tilfreds med at skatteetaten ikke har lykkes i \u00e5 dreie en st\u00f8rre del av ressursbruken over p\u00e5 ligning av n\u00e6ringsdrivende og selskaper. If\u00f8lge departementet er \u00e5rsakene til dette flere, blant annet tilpasning til ny organisering og nye samarbeidsformer, utvikling av nye arbeidsverkt\u00f8y og nye rutiner. Departementet opplyser at skatteetaten fastholder at den nye \u00e5rssyklusen for ligningen vil f\u00f8re til \u00f8kt vektlegging p\u00e5 og ressursbruk til ligning av n\u00e6ringsdrivende og selskaper, herunder til kontrollaktiviteter utover den ordin\u00e6re ligningen. Likebehandling av skattyterne Et av de grunnleggende prinsippene for forvaltningens saksbehandling er at like saker skal behandles likt (likhetsprinsippet). Selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt i ligningsloven gjelder dette prinsippet ogs\u00e5 for skatteforvaltningen. Unders\u00f8kelsen viser at det er variasjoner i svarene fra skattekontorene p\u00e5 de seks sakene som ble sendt ut som en vignettunders\u00f8kelse. Variasjonen gjelder b\u00e5de om det er skatteplikt eller ikke, bel\u00f8penes st\u00f8rrelse og begrunnelsene for svarene. I en av sakene varierte skattekontorenes gevinstberegning med kroner. I enkelte av sakene hadde dessuten flere av skattekontorene kommet fram til et annet resultat enn Skattedirektoratets forslag til l\u00f8sning. Unders\u00f8kelsen viser at det er flere \u00e5rsaker til at svarene til skattekontorene varierer. Dette skyldes blant annet at regelverket legger opp til skj\u00f8nnsmessige vurderinger, at regelverket er komplisert, at det kan v\u00e6re tidspress i saksbehandlingen og at saksbehandlerne kan ha manglende kompetanse og erfaring. I tillegg la enkelte kontorer ulike forutsetninger til grunn der de mente at faktum i sakene ikke var tilstrekkelig klarlagt. Vignettunders\u00f8kelsen viser at saker kan omfattes b\u00e5de av regler som krever skj\u00f8nnsmessige vurderinger og regler som er kompliserte. Dette synliggj\u00f8r at det er flere forhold som kan bidra til variasjoner i utfallet av den enkelte sak. er forholdsvis komplisert, og hvor dette setter store krav til saksbehandlernes kompetanse. Dette gjaldt s\u00e6rlig to av sakene. I den ene av disse sakene var det if\u00f8lge direktoratet sv\u00e6rt f\u00e5 skattekontorer som vurderte saken riktig. Direktoratet mener at denne saken er forholdsvis komplisert, og at en ved vurderingen m\u00e5 ta flere forutsetninger. Saken framstod ogs\u00e5 som et unntak fra de typiske pendlertilfellene. Et slikt tilfelle er ikke direkte omtalt i skatteetatens Lignings-ABC. If\u00f8lge direktoratet er imidlertid slike saker b\u00e5de relevante og aktuelle, og svarene viste at det kan v\u00e6re behov for klarere retningslinjer for behandlingen av slike saker. Direktoratet vil derfor endre Lignings-ABC. Skattedirektoratet gir ogs\u00e5 uttrykk for at noen av sakene gjaldt omr\u00e5der hvor regelverket forutsetter konkrete skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og hvor det i reelle saker antakelig ville v\u00e6rt behov for \u00e5 innhente supplerende faktaopplysninger. I disse sakene vil det derfor kunne v\u00e6re en viss variasjon i de ulike saksbehandlernes vurderinger. Samtlige skattytere i Norge ber\u00f8res av kvaliteten p\u00e5 skatteetatens saksbehandling. Etaten er satt til \u00e5 forvalte et komplisert regelverk, og vedtakene som fattes i den enkelte sak kan ha store \u00f8konomiske konsekvenser for den enkelte skattyter. Det er uheldig dersom saker blir behandlet feil eller om det er store variasjoner i etatens behandling av like saker. Resultatene fra vignettunders\u00f8kelsen viser if\u00f8lge Skattedirektoratet at det er behov for \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 heve kompetansen blant saksbehandlerne i skatteetaten. If\u00f8lge Finansdepartementet viser Riksrevisjonens unders\u00f8kelse at likhetsprinsippet er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 skatteomr\u00e5det. Departementet er enig i at det er flere forhold som kan bidra til variasjoner i utfallet av den enkelte sak. Finansdepartementet opplyser at b\u00e5de departementet og skatteetaten arbeider kontinuerlig med \u00e5 s\u00f8rge for en riktig, ensartet og effektiv rettsanvendelse. Virkemidlene i dette arbeidet er blant annet forenklinger av regelverket, som da minimerer den risiko det er at skattytere og etaten m\u00e5 forholde seg til komplekse vurderinger og/eller skj\u00f8nnsmessige vurderingstemaer. Departementet mener ogs\u00e5 at bedre og mer m\u00e5lrettet informasjon, herunder dialog med skattytere og deres r\u00e5dgivere, vil bidra til \u00f8kt kunnskap og riktig etterlevelse av reglene. Etter departementets vurdering vil dette kunne gi riktigere grunnlagsdata og selvangivelser. If\u00f8lge Skattedirektoratet omhandler vignettunders\u00f8kelsen enkelte omr\u00e5der hvor regelverket 13\n\n\n\n16 4 Riksrevisjonens bemerkninger Et av hovedm\u00e5lene for skatteetaten er at skattene skal fastsettes riktig og til rett tid. Fullstendige og korrekte grunnlagsdata er avgj\u00f8rende for kvaliteten p\u00e5 de forh\u00e5ndsutfylte selvangivelsene. Svakheter ved etatens kontroll av grunnlagsdata og selvangivelser kan medf\u00f8re at skattene ikke blir korrekt fastsatt. Dette vil kunne gi provenytap for staten og svekke rettssikkerheten for den enkelte skattyter. Riksrevisjonen er innforst\u00e5tt med at skattyterne har et selvstendig ansvar for \u00e5 kontrollere den forh\u00e5ndsutfylte selvangivelsen, slik Finansdepartementet anf\u00f8rer i sine kommentarer til rapporten. Riksrevisjonen vil likevel framheve at ordningen med forh\u00e5ndsutfylt selvangivelse og leveringsfritak gj\u00f8r at korrekte og fullstendige grunnlagsdata er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre korrekt ligning. For mange skattytere kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 kontrollere om forh\u00e5ndsutfylte opplysninger i selvangivelsene er i samsvar med de underliggende forhold. Riksrevisjonen registrerer at Finansdepartementet mener kvaliteten ved grunnlagsdata gjennomg\u00e5ende er meget god, men har merket seg at departementet likevel \u00f8nsker at skatteetaten i st\u00f8rre grad gjennomf\u00f8rer kontroller av eksterne grunnlagsdata der kvaliteten kan heves. Kontroll av at grunnlagsdata foreligger til rett tid og med god kvalitet er forutsatt \u00e5 v\u00e6re en viktig del av skatteetatens kontrollvirksomhet. Unders\u00f8kelsen viser at skatteregionene i liten grad har utf\u00f8rt kontroller av grunnlagsdata i perioden Med bakgrunn i grunnlagsdataenes betydning for korrekt ligning stiller Riksrevisjonen sp\u00f8rsm\u00e5l om skatteetaten i tilstrekkelig grad har prioritert arbeidet med kontroll av grunnlagsdata. L\u00f8nnsomr\u00e5det har stor betydning b\u00e5de for statens inntekter og for ligningsbehandlingen av den enkelte skattyter. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet over mange \u00e5r ikke har v\u00e6rt forn\u00f8yd med verken omfang, kvalitet eller m\u00e5loppn\u00e5else for skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om skatteetaten i st\u00f8rre grad burde gjennomf\u00f8re egne kontroller p\u00e5 dette sentrale grunnlagsdataomr\u00e5det utover det som forutsettes gjennomf\u00f8rt av skatteoppkreverne. Av unders\u00f8kelsen framg\u00e5r det ogs\u00e5 at det innenfor de fleste typene grunnlagsdata er et betydelig antall oppgaver som ikke er identifisert eller som blir levert for sent. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at uidentifiserte og sent innkomne grunnlagsdata f\u00f8lges opp, og har merket seg de tiltakene skatteetaten har iverksatt for at f\u00e5 oppgavegiverne til \u00e5 levere korrekte oppgaver til rett tid. Skatteetatens ikt-systemer for behandling og kontroll av grunnlagsdata best\u00e5r av flere eldre enkeltsystemer som blant annet medf\u00f8rer uhensikts messige og ressurskrevende arbeidsprosesser for avviksh\u00e5ndtering. Riksrevisjonen har merket seg at skatteetaten deler vurderingene om at en del av ikt-systemene p\u00e5 grunnlagsdataomr\u00e5det trenger en systematisk modernisering. For interne grunnlagsdata, det vil si opplysninger som skatteetaten har gjennom tidligere selvangivelser og offentlige registre, framg\u00e5r det av unders\u00f8kelsen at kvaliteten p\u00e5 enkelte av disse grunnlagsdataene ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende. Det har blant annet v\u00e6rt betydelige variasjoner mellom skatteregionene for hvordan de fastsetter formuesverdiene av bil, b\u00e5t og fast eiendom, og i hvilken grad slike opplysninger i selvangivelsen har blitt kontrollert. Riksrevisjonen har merket seg at det skal etableres et nytt landsdekkende eiendomsregister, og at alle boligeiendommer skal takseres p\u00e5 nytt fra inntekts\u00e5ret Riksrevisjonen stiller likevel sp\u00f8rsm\u00e5l om skatteetaten i tilstrekkelig grad har prioritert arbeidet med \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 \u00f8vrige viktige interne grunnlagsdata. Kontroll av selvangivelsene til l\u00f8nnstakere/ pensjonister og n\u00e6ringsdrivende/selskaper skjer b\u00e5de gjennom landsdekkende obligatoriske kontroller og egendefinerte (verdiorienterte) kontroller i den enkelte skatteregion. For inntekts\u00e5ret 2008 resulterte disse kontrollene i en brutto endring av alminnelig inntekt p\u00e5 10,5 mrd. kroner, mens tilsvarende endringer for 2006 og 2007 var 8,1 mrd. kroner og 11,7 mrd. kroner. For alle de tre \u00e5rene utgj\u00f8r inntektsforh\u00f8yelser omtrent 90 prosent av bruttoendringene. Dette viser etter Riksrevisjonens vurdering at skatteetatens kontroll av selvangivelsene er viktig b\u00e5de for statens inntekter og for den enkelte skattyter. Unders\u00f8kelsen viser at det er forskjellig praksis mellom skatteregionene for hva som dokumenteres i forbindelse med oppf\u00f8lgingen av obligatoriske kontroller overfor l\u00f8nnstakere og pensjonister, og at det er variasjoner mellom regionene for hvordan dette arbeidet kvalitetssikres. Riksrevisjonen har merket seg at Skattedirektoratet vil stille mer 14\n\n\n\n17 konkrete krav til skatteregionene om dokumentasjon rundt oppf\u00f8lgingen av disse kontrollene. Form\u00e5let med de egendefinerte kontrollene overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper er at de b\u00e5de skal bidra til \u00e5 avdekke feil og mangler i oppgitte bel\u00f8p og ha preventiv effekt. Unders\u00f8kelsen viser at andelen n\u00e6ringsdrivende og selskaper hvor de egendefinerte kontrollene resulterte i endret alminnelig inntekt har blitt vesentlig redusert i perioden , og at de bel\u00f8psmessige effektene av disse kontrollene har g\u00e5tt betydelig ned. Brutto endringer i alminnelig inntekt er redusert fra 2640 mill. kroner for 2006 til 870 mill. kroner for Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at b\u00e5de antall og andel egendefinerte kontrollutslag p\u00e5 landsbasis har v\u00e6rt om lag uendret for inntekts\u00e5rene , men at det har v\u00e6rt til dels betydelige variasjoner mellom skatteregionene. Riksrevisjonen konstaterer at b\u00e5de Finansdepartementet og skatteetaten mener at omfanget av egendefinerte kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper har v\u00e6rt lavere enn \u00f8nskelig. Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ledelsens styring av skatteetatens kontroll med n\u00e6ringsdrivende og selskaper under ligningsbehandlingen er tilstrekkelig, og om gjennomf\u00f8ringen av disse kontrollene skjer p\u00e5 en kvalitativ god m\u00e5te. Et av de grunnleggende prinsippene for forvaltningens saksbehandling er at like saker skal behandles likt. Unders\u00f8kelsen viser at det er variasjoner i skattekontorenes behandling av like saker, og at dette gjelder b\u00e5de om det er skatteplikt eller ikke, bel\u00f8pets st\u00f8rrelse og begrunnelsene for svarene. Riksrevisjonen har merket seg at Skattedirektoratet mener dette viser at det er behov for \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 heve kompetansen blant saksbehandlerne i etaten, og at b\u00e5de departementet og skatteetaten arbeider med ulike virkemidler for \u00e5 sikre en riktigere og mer ensartet rettsanvendelse. Riksrevisjonen stiller likevel sp\u00f8rsm\u00e5l om departementet og skatteetaten i tilstrekkelig grad har prioritert arbeidet med regelverksforenklinger og oppf\u00f8lging av skattekontorenes praksis for \u00e5 sikre en likere behandling av skattyterne. 5 Finansdepartementets svar Saken har v\u00e6rt forelagt Finansdepartementet, og statsr\u00e5den har i brev av 14. juni 2010 svart: \"Jeg viser til Riksrevisjonens brev av 31. mai d\u00e5. om ovennevnte unders\u00f8kelse for inntekts\u00e5rene vedlagt dokument til Stortinget om samme sak. Riksrevisjonens unders\u00f8kelse om skatteetatens kontroll av grunnlagsdata og selvangivelser er oversiktlig og relevant. I sum stiller Riksrevisjonen sp\u00f8rsm\u00e5l om omfanget og kvaliteten av etatens kontroll p\u00e5 dette omr\u00e5det er tilstrekkelig. Som anf\u00f8rt i Finansdepartementets brev av 7. mai d\u00e5. b\u00f8r funnene i unders\u00f8kelsen settes inn i en st\u00f8rre sammenheng. Hvor mye ressurser etaten anvender til kontroll av selvangivelser og grunndata b\u00f8r ses b\u00e5de i forhold til ressursbruk til andre typer kontroller og til andre funksjoner i etaten. Hva som er optimal ressursfordeling, herunder et samlet optimalt kontrollniv\u00e5, m\u00e5 vurderes ut fra risiko og vesentlighet og vil variere over tid avhengig av konkrete utfordringer. I innledningen til Riksrevisjonens bemerkninger uttales det at svakheter ved etatens kontroll med grunnlagsdata og selvangivelser kan medf\u00f8re at skattene ikke blir korrekt fastsatt, noe som i neste omgang vil kunne gi provenymessige tap for staten og utgj\u00f8re et rettssikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l for den enkelte skattyter. Jeg mener at unders\u00f8kelsen ikke gir grunnlag for en antakelse om provenymessig tap av betydning. Jeg kan heller ikke se at unders\u00f8kelsen gir grunnlag for \u00e5 frykte svekket rettssikkerhet av betydning for den enkelte skattyter. Resultatene i unders\u00f8kelsen b\u00f8r ogs\u00e5 ses i sammenheng med omstillingen etaten har gjennomg\u00e5tt som f\u00f8lge av en bred omorganisering fom. januar Det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 1 ( ), der Finansdepartementet uttaler (s 72): Et stramt arbeidsmarked og h\u00f8y turnover i viktige stillingsgrupper vil i tillegg til p\u00e5g\u00e5ende omorganisering, kunne medf\u00f8re s\u00e6rlige utfordringer for etatens oppgavel\u00f8sning. Under s\u00f8kelsesperioden er p\u00e5 denne bakgrunn neppe representativ. I 2009 ble s\u00e5ledes registrert en generell resultatframgang fra 2008, selv om ikke alle m\u00e5l ble n\u00e5dd. Riksrevisjonen viser ellers til at Finansdepartementet og skatteetaten mener at omfanget av egendefinerte kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper har v\u00e6rt lavere enn \u00f8nskelig, og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om ledelsens styring har v\u00e6rt tilstrekkelig. Skatteetatens kontrollvirksomhet er sv\u00e6rt sammensatt. Jeg har tillit til at etaten ledes 15\n\n\n\n18 godt ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. For \u00f8vrig viser jeg til tredje avsnitt. Riksrevisjonen stiller avslutningsvis sp\u00f8rsm\u00e5l om Finansdepartementet i tilstrekkelig grad har prioritert arbeidet med regelverksforenkling. Jeg vil understreke at forenklingsarbeid har en sentral plass i all regelverksutvikling, bl.a. for \u00e5 legge til rette for mer ensartet behandling av skattyterne.\" 6 Riksrevisjonens uttalelse Skatteetaten skal sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av de skatter og avgifter som Stortinget vedtar. Kontroll av grunnlagsdata og kontroll og oppf\u00f8lging av selvangivelser er derfor sentrale aktiviteter for \u00e5 sikre at skattene blir fastsatt i tr\u00e5d med Stortingets vedtak. Etter Riksrevisjonens vurdering er det klare forbedringsmuligheter ved begge disse viktige kontrollformene. Skatteregionene har i liten grad gjennomf\u00f8rt kontroller av grunnlagsdata i den unders\u00f8kte perioden. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at skatteoppkrevernes kontroll av grunnlagsdata p\u00e5 l\u00f8nnsomr\u00e5det ikke har det omfanget og den kvaliteten som har v\u00e6rt forutsatt. Ordningen med forh\u00e5ndsutfylt selvangivelse, som omfatter stadig flere opplysninger, og innf\u00f8ringen av leveringsfritak gj\u00f8r at kontrollen med grunnlagsdata har blitt enda viktigere for \u00e5 sikre korrekt ligning. For den enkelte skattyter kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 kontrollere om de forh\u00e5ndsutfylte opplysningene er korrekte, samtidig som skatteetatens etter f\u00f8lgende kontroll av selvangivelsene ikke n\u00f8dvendigvis fanger opp feil og mangler ved grunnlagsdataene. Riksrevisjonen vil derfor understreke viktigheten av at skatteetaten forsterker kontrollen av grunnlagsdata, og ogs\u00e5 vurderer om etaten i st\u00f8rre grad b\u00f8r utf\u00f8re egne grunnlagsdatakontroller p\u00e5 l\u00f8nnsomr\u00e5det. Ved ligningsbehandlingen skal skatteregionenes egendefinerte (verdiorienterte) kontroller overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper b\u00e5de bidra til \u00e5 avdekke feil og mangler og ha preventive effekter, mens de landsdekkende obligatoriske kontrollene hovedsakelig er begrenset til \u00e5 sikre en tilfredsstillende oppgavekvalitet. Resultatene av de egendefinerte kontrollene har blitt vesentlig redusert fra inntekts\u00e5ret 2006 til Dette gjelder b\u00e5de andelen n\u00e6ringsdrivende og selskaper som fikk endret alminnelig inntekt, og de bel\u00f8psmessige endringene disse kontrollene har medf\u00f8rt. Brutto endringer i alminnelig inntekt er redusert fra 2640 mill. kroner for 2006 til 870 mill. kroner for Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at skatteetaten prioriterer kontrollen av n\u00e6ringsdrivende og selskaper ved ligningsbehandlingen, da en nedprioritering av dette omr\u00e5det b\u00e5de kan ha direkte negativ provenymessig effekt og medvirke til at de preventive effektene svekkes over tid. Riksrevisjonens unders\u00f8kelse viser at det er risiko for at like saker blir behandlet ulikt i skatteetaten, og at dette gjelder b\u00e5de om det er skatteplikt eller ikke og bel\u00f8penes st\u00f8rrelse. For \u00e5 legge til rette for en mest mulig ensartet behandling av skattyterne vil Riksrevisjonen understreke betydningen av at skatteetaten fortsetter arbeidet med \u00e5 heve kompetansen blant de ansatte i etaten, og at Skattedirektoratet og Finansdepartementet gir arbeidet med regelverksforenklinger stor oppmerksomhet. Riksrevisjonen har for \u00f8vrig merket seg at omorganiseringen av skatteetaten har gitt utfordringer for etatens oppgavel\u00f8sning. I denne sammenheng vil Riksrevisjonen peke p\u00e5 at et av m\u00e5lene med omorganiseringen var \u00e5 styrke kontrollinnsatsen overfor n\u00e6ringsdrivende og selskaper. Riksrevisjonen vil derfor f\u00f8lge utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det og forventer at Finansdepartementet i etatsstyringen f\u00f8lger opp at kontrollvirksomheten i skatteetaten er i bedre samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Saken sendes Stortinget. Vedtatt i Riksrevisjonens m\u00f8te 28. juni 2010 J\u00f8rgen Kosmo Arve L\u00f8nnum Annelise H\u00f8egh Heidi Grande R\u00f8ys Synn\u00f8ve Brenden Bj\u00f8rg Sel\u00e5s 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40083c1f-244d-4bdc-9303-e817c6ca1d69"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Falsk-hjemmehjelp-romte-fra-rettsmote-63069b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:46Z", "text": "# Falsk hjemmehjelp r\u00f8mte fra rettsm\u00f8te\n\nMannen utgav seg for \u00e5 v\u00e6re hjemmehjelp, og lurte en 93 \u00e5r gammel dame for penger. Da han skulle fengsles i g\u00e5r, lurte han politiet og r\u00f8mte fra tinghuset\\!\n\nDag Idar Tryggestad\n\n 29. april 2003 23:35 \n\nTo politifolk var ikke nok for \u00e5 holde kontroll over den 29 \u00e5r gamle mannen. I et ubevoktet \u00f8yeblikk s\u00e5 han sitt snitt til rolig \u00e5 rusle ut fra tinghuset i Bergen.\n\nMens politifolkene trodde mannen var p\u00e5 toalettet, var han p\u00e5 vei til DnBs hovedkontor i Sm\u00e5strandgaten.\n\n**Kortvarig frihet**\n\nPolitiet kom p\u00e5 sporet av mannen og p\u00e5gripelsen skjedde inne i banken. Det skapte naturlig nok oppstyr.\n\n\u2014 Jeg skulle i banken for \u00e5 ta ut penger, jeg.\n\nDet var aldri meningen \u00e5 r\u00f8mme, sa mannen, vel tilbake i tinghuset.\n\nFor tiden p\u00e5 frifot ble kortvarig for den kriminelle bergenseren. Seks minutter etter at alarmen gikk, var mannen igjen lagt i jern.\n\n\u2014 Vi har bedt om fengsling p\u00e5 grunn av gjentakelsesfare for straffbare handlinger, opplyste politifullmektig Rudolf Christoffersen til BT.\n\nForsvarer, advokat Bj\u00f8rn Meltzer satt alene igjen p\u00e5 benkeraden i pauserommet, vel vitende om at hans klient n\u00e5 ville ha liten mulighet for \u00e5 bli l\u00f8slatt.\n\n\u2014 Jeg tror ham p\u00e5 at han ikke var tenkt \u00e5 r\u00f8mme. Han fikk vite at det var penger p\u00e5 konto. Disse ville han sikre seg f\u00f8r banken stenger, sier Meltzer.\n\n**Kan ha lurt mange**\n\nDen siktede 29-\u00e5ringen er domfelt syv ganger tidligere. N\u00e5 m\u00e5 han svare for en lang rekke forhold.\n\nPolitiet ser mest alvorlig p\u00e5 at mannen har utgitt seg for \u00e5 v\u00e6re hjemmehjelp, og lurt til seg penger fra en eldre dame.\n\n\u2014 Han opps\u00f8kte en 93 \u00e5r gammel kvinne i Kong Oscars gate i mars, utgav seg for \u00e5 v\u00e6re hjemmehjelp, og lurte henne for 2000 kroner, forteller Christoffersen.\n\nSiktede skrev ogs\u00e5 ut en falsk fullmakt i kvinnens navn p\u00e5 12.000 kroner som han gikk i banken med. Men han ble avsl\u00f8rt.\n\n\u2014 Han har innr\u00f8mmet begge forholdene. Vi har flere anmeldelser fra andre eldre i Bergen som er blitt utsatt for det samme. Vi mistenker derfor siktede for \u00e5 ha brukt samme oppskrift mot flere, sier Christoffersen.\n\nUavhengig av r\u00f8mningen i g\u00e5r, ble mannen fengslet i fire uker av Bergen tingrett.\n\n\n\nFORLATT: Advokat Bj\u00f8rn Meltzer sitter alene igjen, etter at hans klient s\u00e5 sitt snitt til \u00e5 lure politivaktene. Flere tjenestemenn ble satt inn i jakten. Seks minutter etter at alarmen gikk, var r\u00f8mlingen igjen lagt i jern.\\<p/\\>FOTO: TOR H\u00d8VIK\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e15a70f6-adab-489e-a2b1-e8e1e1338394"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/slik-kvitter-du-deg-med-juletreet/61895492", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:33Z", "text": "\n\n# Slik kvitter du deg med juletreet\n\nLei av barn\u00e5ler? Bor du i Stavanger slipper du billig unna.\n\n4\\. januar 2010 kl. 14.16\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n  \u00d8yvind Paulsen  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nTrettende dag jul, det vil si 6. januar, er den dagen mange har pleid \u00e5 ha som siste frist for \u00e5 kvitte seg med julepynten.\n\nMen hva gj\u00f8r du egentlig med juletreet?\n\n### Kreative l\u00f8sninger?\n\nBor du i en av landets byer har du garantert sett flere kreative fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kvitte seg med juletreeet.\n\nDe aller slappeste gidder ikke en gang \u00e5 g\u00e5 ned til s\u00f8ppelkassen, men dumper like godt grana ut av vinduet og rett ned i bakg\u00e5rden. En god nummer to er \u00e5 sette juletreet ved siden av s\u00f8ppelkassa, men heller ikke det er noen god l\u00f8sning - selv om det finnes unntak.\n\nJuletr\u00e6rne skal nemlig gjenvinnes, og det er sv\u00e6rt sjelden s\u00f8ppelt\u00f8mmerne tar disse tr\u00e6rne med seg. Et unntak er imidlertid Stavanger, hvor juletr\u00e6rne blir hentet i uke to (fra 11 til 15. januar), og alts\u00e5 skal settes ut ved siden av din vanlige s\u00f8ppelkasse.\n\n***Har du flere eksempler? Del det med oss i debatten lenger ned\\!***\n\n### Ulik praksis\n\nI Bergen og Oslo er det imidlertid annerledes.\n\nHar du bil er det enklest \u00e5 levere juletreet p\u00e5 en av kommunens gjenvinningsstasjoner, eller hageavfallsmottak. I Oslo er dette gratis, men i Bergen m\u00e5 du i f\u00f8lge nettsidene til kommunen betale gebyr. Det er heller ikke alle mottakene i Bergen som tar imot hageavfall, og siden praksisen varierer fra kommune til kommune b\u00f8r du ta en telefon eller sjekke din kommunes nettsider f\u00f8r du setter deg i bilen.\n\n### For deg uten bil: Hentestastasjoner\n\nHeldigvis er det ogs\u00e5 noen kommuner som tenker p\u00e5 deg som ikke har bil. Renovasjonsetaten i Oslo har f.eks. hele 1023 innsamlngspunkter i hovedstaden, slik at du kan kvitte deg med juletreet i ditt eget nabolag.\n\nDu f\u00e5r en fullstendig oversikt over hentepunktene og kj\u00f8reruten her.\n\nMoroa er over for denne gang. Foto: Per Ervland\n\n  \n\n  \n  - milj\u00f8\n  - s\u00f8ppel\n  - juletre\n  - bolig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8d7cabd-ff30-4ced-b60a-d9d5d28807e8"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2010-12-17-1617", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:55Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt ved kgl.res. 17. desember 2010 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) \u00a7 34, jf. \u00a7 37 og \u00a7 62. Fremmet av Milj\u00f8verndepartementet. Endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 nov 2013 nr. 1343.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nForm\u00e5let med naturreservatet er \u00e5 bevare et omr\u00e5de som har s\u00e6rlig betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet i gammel og rik edellauvskog i boreonemoral vegetasjonssone. Omr\u00e5det har stor variasjon i vegetasjonstyper og inneholder mange eikekjemper, og det har stor naturvitenskapelig verdi.\n\n\u00a7 2.*Geografisk avgrensning*\n\nNaturreservatet ber\u00f8rer gnr./bnr.: 15/6 i Drangedal kommune.\n\nNaturreservatet dekker et areal p\u00e5 ca. 1150 dekar. Grensene for naturreservatet g\u00e5r fram av kart i m\u00e5lestokk 1:10\u00a0000 datert Milj\u00f8direktoratet, november 2013. De n\u00f8yaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.\n\nVerneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Milj\u00f8direktoratet og i Milj\u00f8verndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekart som lages etter grensemerking.\n\n|   |                                            |\n| - | ------------------------------------------ |\n| 0 | Endret ved forskrift 19 nov 2013 nr. 1343. |\n\n\u00a7 3.*Vernebestemmelser*\n\nI naturreservatet m\u00e5 ingen gj\u00f8re noe som forringer verneverdiene angitt i verneform\u00e5let.\n\nI naturreservatet gjelder f\u00f8lgende vernebestemmelser:\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Vegetasjonen, herunder d\u00f8de busker og tr\u00e6r, er vernet mot skade og \u00f8deleggelse. Det er forbudt \u00e5 fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller s\u00e5ing av tr\u00e6r og annen vegetasjon er forbudt. |\n\n|     |                                                                                                                                     |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Dyrelivet, herunder reirplasser og hiomr\u00e5der, er vernet mot skade, \u00f8deleggelse og un\u00f8dig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 3\\. | Omr\u00e5det er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmilj\u00f8et, som f.eks. oppf\u00f8ring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framf\u00f8ring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utf\u00f8ring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall, gj\u00f8dsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Fors\u00f8pling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke utt\u00f8mmende. |\n\n|     |                                                                                                           |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre st\u00f8rre arrangementer er forbudt. |\n\n\u00a7 4.*Generelle unntak fra vernebestemmelsene*\n\nVernebestemmelsene i \u00a7 3 annet ledd er ikke til hinder for:\n\n|     |                            |\n| --- | -------------------------- |\n| 1\\. | Sanking av b\u00e6r og matsopp. |\n\n|     |                                                 |\n| --- | ----------------------------------------------- |\n| 2\\. | Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. |\n\n|     |                                                               |\n| --- | ------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. |\n\n|     |          |\n| --- | -------- |\n| 4\\. | Beiting. |\n\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------ |\n| 5\\. | B\u00e5lbrenning med t\u00f8rrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. |\n\n| 6\\. | Oppsetting av n\u00f8dvendige midlertidige mobile jaktt\u00e5rn for storviltjakt. |\n\n| 7\\. | Forsiktig fjerning av mindre mengder kvist p\u00e5 poster i forbindelse med storviltjakt. |\n\n\u00a7 5.*Regulering av ferdsel*\n\nAll ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.\n\nI naturreservatet gjelder f\u00f8lgende bestemmelser om ferdsel:\n\n|     |                                                                          |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfart\u00f8y. |\n\n|     |                                                         |\n| --- | ------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. |\n\n\u00a7 6.*Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene*\n\nFerdselsbestemmelsene i \u00a7 5 er ikke til hinder for:\n\nGjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke \u00f8vingskj\u00f8ring.\n\nFerdselsbestemmelsene i \u00a7 5 annet ledd er ikke til hinder for:\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                            |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | N\u00f8dvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kj\u00f8ret\u00f8y som benyttes skal v\u00e6re sk\u00e5nsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneomr\u00e5det i forkant av kj\u00f8ring. |\n\n|     |                                                                                                                          |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n\n\u00a7 7.*Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser*\n\nForvaltningsmyndigheten kan etter s\u00f8knad gi dispensasjon til:\n\n|     |                                                                      |\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i \u00a7 3 nr. 4. |\n\n|     |                                                         |\n| --- | ------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Istandsetting, vedlikehold og skj\u00f8tsel av kulturminner. |\n\n|     |                                               |\n| --- | --------------------------------------------- |\n| 3\\. | Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. |\n\n|     |                                                                                       |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, l\u00f8yper og gamle ferdselsveger. |\n\n|     |                                |\n| --- | ------------------------------ |\n| 5\\. | Hogst av etablerte plantefelt. |\n\n|     |                                                                                                     |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 6\\. | N\u00f8dvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kj\u00f8ret\u00f8y enn lett terrengg\u00e5ende beltekj\u00f8ret\u00f8y. |\n\n| --- | --------------------------------------------------------------------- |\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05ad9ef1-0a81-42ea-8684-b4e73e5d5087"}
{"url": "http://enerwe.no/hr/nedbemanning-na-star-nordsjoen-for-tur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:12Z", "text": "\n\n# Nedbemanning: N\u00e5 st\u00e5r Nordsj\u00f8en for tur\n\nStatoil fortsetter effektiviseringen ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover selv om det har blitt 5.000 f\u00e6rre ansatte i selskapet siden 2012. N\u00e5 st\u00e5r Nordsj\u00f8en for tur.\n\n\u2013 I sokkelorganisasjonen har vi identifisert et effektiviseringspotensial p\u00e5 omkring 600 \u00e5rsverk, sier Statoil-talsmann Ola Anders Skauby til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n\u2013 Det er ikke snakk en nedbemanning eller kutt av 600 personer, men vi vil drive et effektiviseringsprogram de neste tre \u00e5rene slik at vi f\u00e5r en sokkelbemanning som er riktig og tilpasset aktivitetsniv\u00e5et. Arbeidet med \u00e5 konkretisere rammene for bemanning p\u00e5g\u00e5r inn i 2017. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva det inneb\u00e6rer, fortsetter han.\n\nHovedtillitsvalgt Per Helge \u00d8deg\u00e5rd i Statoil-fagforeningen Lederne-Teknikerne er ikke beroliget, og sier det blir mindre bemanning p\u00e5 enkeltinstallasjoner enn det har v\u00e6rt.\n\nStavanger Aftenblad skriver at Statoil m\u00e5 oppbemanne nye installasjoner fremover, s\u00e6rlig p\u00e5 Sverdrup-feltet, og at Statoil-ledelsens plan trolig er \u00e5 frigj\u00f8re folk fra de gamle plattformene til \u00e5 drive de nye installasjonene.\n\nM\u00e5let med den siste nedbemanningsprosessen var \u00e5 komme ned imellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Dette m\u00e5let er n\u00e5 n\u00e5dd, skriver Stavanger Aftenblad.\n\nVed utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a7740e-1bf9-4384-96c6-1155ad7aa746"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/selger-handarbeider-fra-egen-garasje/19.12527", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:59Z", "text": "## Selger h\u00e5ndarbeider fra egen garasje\n\n\n\nPaula Aasberg \u00e5pner sin egen lille julemesse for andre \u00e5ret p\u00e5 rad.\n\nI helgen \u00e5pner Paula Aasberg salgsbod i sin egen garasje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e6f485b-891f-44a6-a58f-8ba88d408181"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-59", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:55Z", "text": "#### Kapittel 1. Innledende bestemmelser\n\n\u00a7 1.*Virkeomr\u00e5de*\n\nDenne loven gjelder for stiftelser, n\u00e5r ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov. En stiftelse kan v\u00e6re en alminnelig stiftelse eller en n\u00e6ringsdrivende stiftelse, jf. \u00a7 4.\n\nReglene i kapittel 6 om omdanning av stiftelser gjelder ogs\u00e5 i de forhold som \u00a7 55 nevner.\n\nKongen kan gi forskrift om lovens anvendelse p\u00e5 Svalbard og kan fastsette s\u00e6rlige regler under hensyn til de stedlige forhold.\n\n\u00a7 2.*Definisjon*\n\nMed stiftelse forst\u00e5s en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til r\u00e5dighet for et bestemt form\u00e5l av ideell, humanit\u00e6r, kulturell, sosial, utdanningsmessig, \u00f8konomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilk\u00e5rene i f\u00f8rste punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet.\n\n\u00a7 3.*R\u00e5dighet over formuesverdien*\n\nN\u00e5r stiftelsen er opprettet, jf. \u00a7 2, har oppretteren ikke lenger r\u00e5dighet over formuesverdien som er overf\u00f8rt til stiftelsen.\n\n\u00a7 4.*Alminnelige stiftelser og n\u00e6ringsdrivende stiftelser*\n\nEn stiftelse kan v\u00e6re en alminnelig stiftelse eller en n\u00e6ringsdrivende stiftelse.\n\nMed n\u00e6ringsdrivende stiftelser menes i denne loven:\n\n|    |                                                               |\n| -- | ------------------------------------------------------------- |\n| a) | stiftelser som har til form\u00e5l \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet selv, |\n\n|    |                                               |\n| -- | --------------------------------------------- |\n| b) | stiftelser som driver n\u00e6ringsvirksomhet selv, |\n\n|    |                                                                                                                                                           |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | stiftelser som p\u00e5 grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over n\u00e6ringsvirksomhet utenfor stiftelsen. |\n\nVed vurderingen av om man har \u00e5 gj\u00f8re med en n\u00e6ringsdrivende stiftelse etter annet ledd bokstav c, regnes en stiftelse alltid for \u00e5 ha bestemmende innflytelse over n\u00e6ringsvirksomhet utenfor stiftelsen n\u00e5r:\n\n|    |                                                                                                                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | stiftelsen eier s\u00e5 mange aksjer eller andeler i et selskap som driver n\u00e6ringsvirksomhet, at aksjene eller andelene representerer flertallet av stemmene i selskapet, eller |\n\n|    |                                                                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | stiftelsen har rett til \u00e5 velge eller avsette et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver n\u00e6ringsvirksomhet. |\n\nAlminnelige stiftelser er stiftelser som ikke er n\u00e6ringsdrivende.\n\nStiftelsestilsynet avgj\u00f8r i tvilstilfelle om en stiftelse er en n\u00e6ringsdrivende stiftelse eller en alminnelig stiftelse.\n\n\u00a7 5.*N\u00e6rst\u00e5ende*\n\nSom noens n\u00e6rst\u00e5ende menes i denne loven:\n\n|    |                                                                                    |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold, |\n\n|    |                                                            |\n| -- | ---------------------------------------------------------- |\n| b) | slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og s\u00f8sken, |\n\n|    |                                                                                                |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og s\u00f8sken til en person som nevnt i bokstav a, |\n\n|    |                                                                                                            |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i bokstav b, |\n\n|    |                                                                                                                                                                     |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i bokstav a til d, hver for seg eller til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i \u00a7 4 tredje ledd. |\n\n\u00a7 6.*Unntak fra lovens virkeomr\u00e5de*\n\nLoven gjelder ikke:\n\n|    |                                                                                  |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | kirker og gravplasser og verdier for \u00f8vrig som soknet eller et trossamfunn eier, |\n| 0 | Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 26 aug 2011 nr. 40 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 26 aug 2011 nr. 866). |\n\n\u00a7 7.*Stiftelsestilsynet*\n\nStiftelsestilsynet f\u00f8rer tilsyn med stiftelser. Stiftelsestilsynets oppgaver er:\n\n|    |                                                                                 |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | \u00e5 f\u00f8re et stiftelsesregister der alle stiftelser skal v\u00e6re registrert, jf. \u00a7 8, |\n\n|    |                                                                                                                       |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | \u00e5 f\u00f8re tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne lov, |\n\n|    |                                          |\n| -- | ---------------------------------------- |\n| c) | \u00e5 treffe vedtak med hjemmel i denne lov. |\n\nStiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og stiftelsens revisor har plikt til \u00e5 gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og annen bistand som er n\u00f8dvendig for at Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomf\u00f8re sine oppgaver etter loven. Revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til Stiftelsestilsynet.\n\nKongen kan gi forskrift om Stiftelsestilsynets organisasjon og virksomhet og om registrering av stiftelser. Det kan kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret, og stiftelsene kan ilegges en \u00e5rlig avgift. Kongen kan gi forskrift om n\u00e5r gebyr og avgift skal kreves, om st\u00f8rrelsen og om innkrevingen av disse.\n\nGebyrene og avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.\n\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 0 | Endret ved lover 17 des 2004 nr. 93 (ikr. 1 jan 2005), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 13 des 2013 nr. 119. |\n\n\u00a7 7 a.*Stiftelsesklagenemnda*\n\nStiftelsesklagenemnda avgj\u00f8r klager p\u00e5 enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven, dekningsloven, arvelova og samvirkelova, med mindre noe annet f\u00f8lger av s\u00e6rskilt lovbestemmelse. Departementet har ikke instruksjons- eller omgj\u00f8ringsrett overfor Stiftelsesklagenemnda i enkeltsaker.\n\nDepartementet er klageinstans for Stiftelsestilsynets og Stiftelsesklagenemndas avgj\u00f8relser om partsinnsyn etter forvaltningsloven, samt avgj\u00f8relser i saker etter offentleglova.\n\nStiftelsesklagenemnda skal ha en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer. Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode p\u00e5 inntil fire \u00e5r. Gjenoppnevning kan foretas. Stiftelsesklagenemnda skal ha et sekretariat som foretar saksforberedelse.\n\nStiftelsesklagenemnda kan bare treffe vedtak n\u00e5r alle medlemmene er til stede. Avgj\u00f8relser treffes med alminnelig flertall.\n\nStiftelsesklagenemnda er klageinstans for Stiftelsestilsynets avgj\u00f8relser om sakskostnader etter forvaltningsloven \u00a7 36. Nemndas avgj\u00f8relser om sakskostnader kan ikke p\u00e5klages.\n\nDepartementet kan gi forskrift med n\u00e6rmere bestemmelser om Stiftelsesklagenemndas sammensetning, organisering og arbeid og om nemndas sekretariat. Departementet kan gi n\u00e6rmere overgangsregler for nemndsbehandling av klager fremsatt f\u00f8r lovendringen trer i kraft. Stiftelsesklagenemnda finansieres gjennom den \u00e5rlige avgiften stiftelsene betaler etter forskrift gitt i medhold av \u00a7 7 tredje ledd.\n\n|   |                                                                                         |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 13 mars 2015 nr. 12 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 19 juni 2015 nr. 679). |\n\n\u00a7 8.*Stiftelsesregisteret*\n\nAlle stiftelser skal v\u00e6re registrert i et sentralt register som f\u00f8res av Stiftelsestilsynet (Stiftelsesregisteret). Stiftelsesregisteret skal inneholde f\u00f8lgende opplysninger, som skal meldes ved opprettelsen av stiftelsen, jf. \u00a7 11:\n\n|    |                                                             |\n| -- | ----------------------------------------------------------- |\n| a) | datoen for opprettelsen av stiftelsen og oppretterens navn; |\n\n|    |                      |\n| -- | -------------------- |\n| b) | stiftelsens adresse; |\n\n|    |                                                                                                                                           |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | hvem som er medlemmer av stiftelsens styre og hvem som er styreleder, og i tilfelle hvem som er varamedlemmer og observat\u00f8rer til styret; |\n\n|    |                                                    |\n| -- | -------------------------------------------------- |\n| d) | hvem som er daglig leder, hvis stiftelsen har det; |\n\n|    |                                                                       |\n| -- | --------------------------------------------------------------------- |\n| e) | hvem som er revisor, og revisors forretningsadresse og revisornummer; |\n\n|    |                                                                                                                                                                              |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| f) | hvem som er regnskapsf\u00f8rer, hvis stiftelsen har det (jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsf\u00f8rere), og regnskapsf\u00f8rerens adresse og registreringsnummer; |\n\n|    |                        |\n| -- | ---------------------- |\n| g) | stiftelsens vedtekter. |\n\nFor styremedlem, varamedlem, observat\u00f8r og daglig leder skal registeret ogs\u00e5 inneholde opplysninger om f\u00f8dselsnummer og adresse. Er en annen stiftelse styre, jf. \u00a7 21 annet ledd annet punktum, skal stiftelsens navn og organisasjonsnummer registreres.\n\nOpph\u00f8rer en stiftelse, skal dette meldes til Stiftelsesregisteret, og stiftelsen skal slettes. Meldingen skal gis uten ugrunnet opphold. Det samme gjelder dersom det for \u00f8vrig skjer endringer i forhold som er registrert, eller det inntrer nye forhold som stiftelsen har plikt til \u00e5 melde etter f\u00f8rste ledd. Endring av adresse for andre enn stiftelsen er det likevel ikke plikt til \u00e5 melde.\n\nF\u00f8rste gang en stiftelse meldes til Stiftelsesregisteret skal dokumenter som nevnt i \u00a7 12 vedlegges meldingen. Ved endringsmeldinger skal dokumenter som nevnt i \u00a7 12 f\u00f8rste ledd bokstav b, c og d vedlegges meldingen, hvis endringsmeldingen gjelder slike forhold.\n\nMelding etter f\u00f8rste til tredje ledd kan sendes elektronisk, s\u00e5 langt dette ikke er i strid med kravene i \u00a7 12.\n\nF\u00f8lgende bestemmelser i foretaksregisterloven gjelder tilsvarende for Stiftelsesregisteret: \u00a7\u00a7 4-2, 4-3, 4-5 til 4-7, kapittel 5, \u00a7\u00a7 6-1, 7-1, 7-2, kapittel 8 og \u00a7\u00a7 10-1, 10-3 og 10-5. Stiftelsestilsynet kan gi forskrift om at Stiftelsestilsynet av eget tiltak kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret, og om konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.\n\n#### Kapittel 2. Opprettelse av stiftelser\n\n\u00a7 9.*Stiftelsesdokument*\n\nDen som skal opprette en stiftelse, skal utarbeide et stiftelsesdokument for stiftelsen, som minst skal angi:\n\n|    |                     |\n| -- | ------------------- |\n| a) | stiftelsens form\u00e5l, |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| b) | hvilke eiendeler som skal brukes som grunnkapital, jf. \u00a7 15, |\n\n|    |                                                                                                                                                       |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | styrets sammensetning, hvis ikke sammensetningen av stiftelsens f\u00f8rste styre reguleres av vedtektsbestemmelse som nevnt i \u00a7 10 f\u00f8rste ledd bokstav c, |\n\n|    |                                                                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| d) | eventuelle s\u00e6rrettigheter som skal gis oppretteren eller andre i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen. |\n\nStiftelsesdokumentet skal ogs\u00e5 inneholde stiftelsens vedtekter, jf. \u00a7 10.\n\nStiftelsesdokumentet skal dateres og underskrives av oppretteren.\n\nHvis en stiftelse er opprettet uten at oppretteren har utarbeidet et stiftelsesdokument som fyller vilk\u00e5rene i f\u00f8rste ledd, skal styret utarbeide stiftelsesdokumentet, eventuelt supplere stiftelsesdokumentet med de opplysninger som mangler.\n\n\u00a7 10.*Vedtekter*\n\nEn stiftelse skal ha vedtekter som minst skal angi:\n\n|    |                   |\n| -- | ----------------- |\n| a) | stiftelsens navn, |\n\n|    |                     |\n| -- | ------------------- |\n| b) | stiftelsens form\u00e5l, |\n\n|    |                                                                                        |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | antallet eller laveste og h\u00f8yeste antall styremedlemmer og hvordan styret skal velges, |\n\n|    |                                                                                                                                                                                       |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | hvis stiftelsen skal ha andre organer enn styret, hvilke organer dette er, hvordan organenes medlemmer skal velges, og hvilken myndighet og hvilke oppgaver disse skal ha (jf. \u00a7 36), |\n\n|    |                                                           |\n| -- | --------------------------------------------------------- |\n| e) | grunnkapitalens st\u00f8rrelse (jf. \u00a7 14 f\u00f8rste ledd og \u00a7 22). |\n\nVedtektene for en n\u00e6ringsdrivende stiftelse skal ogs\u00e5 angi stiftelsens foretaksnavn, jf. foretaksnavneloven \u00a7 2-2 \u00e5ttende ledd.\n\nDersom det i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, ikke er fastsatt vedtekter som fyller kravene i f\u00f8rste og annet ledd, skal stiftelsens styre utarbeide vedtekter eller foreta n\u00f8dvendige endringer i vedtektene. Styret skal ogs\u00e5 endre angivelsen i vedtektene av grunnkapitalens st\u00f8rrelse dersom vedtektsbestemmelsen ellers ikke ville v\u00e6re forenlig med \u00a7 15 annet ledd.\n\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432). |\n\n\u00a7 11.*Melding til Stiftelsesregisteret*\n\nInnen tre m\u00e5neder etter at stiftelsen er opprettet etter \u00a7 2, skal styret melde stiftelsen til Stiftelsestilsynet for registrering i Stiftelsesregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i \u00a7 8 f\u00f8rste ledd.\n\nStiftelsen kan ikke registreres uten at det er utarbeidet et stiftelsesdokument i samsvar med \u00a7 9 f\u00f8rste og annet ledd, jf. \u00a7 10, og uten at hele grunnkapitalen selvstendig er stilt til r\u00e5dighet for stiftelsen.\n\n\u00a7 12.*Vedlegg til melding etter \u00a7 11*\n\nSom vedlegg til meldingen etter \u00a7 11 skal f\u00f8lge:\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| a) | bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet, |\n\n|    |                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------- |\n| b) | erkl\u00e6ring fra revisor og styremedlem om at han eller hun mottar valget, |\n\n|    |                                                                                                         |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | erkl\u00e6ring fra revisor om at hele grunnkapitalen er stilt til stiftelsens r\u00e5dighet, jf. \u00a7 11 annet ledd, |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                  |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | hvis grunnkapitalen best\u00e5r av andre eiendeler enn penger, erkl\u00e6ring fra revisor om at eiendelene har en verdi som minst svarer til det bel\u00f8pet grunnkapitalen er fastsatt til i vedtektene, jf. \u00a7 15 annet ledd. |\n\nSom vedlegg til meldingen skal det ogs\u00e5 f\u00f8lge en \u00e5pningsbalanse for stiftelsen. \u00c5pningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Revisor skal avgi erkl\u00e6ring om at balansen er utarbeidet i samsvar med disse reglene. \u00c5pningsbalansen med revisors erkl\u00e6ring skal tidligst v\u00e6re datert fire uker f\u00f8r meldingen til Stiftelsesregisteret etter \u00a7 11.\n\nVedlegg som nevnt i f\u00f8rste ledd bokstav b til d samt annet ledd kan sendes elektronisk. Stiftelsesregisteret kan ved forskrift bestemme at slike elektroniske vedlegg skal tilfredsstille n\u00e6rmere bestemte tekniske krav, herunder om revisors elektroniske signatur.\n\nHvis styret har foretatt endringer i stiftelsesdokumentet etter \u00a7 9 fjerde ledd eller i vedtektene etter \u00a7 10 tredje ledd, skal det som vedlegg til meldingen dessuten f\u00f8lge en bekreftet kopi av det opprinnelige stiftelsesdokumentet eller de opprinnelige vedtektene.\n\n\u00a7 13.*Melding til Foretaksregisteret av n\u00e6ringsdrivende stiftelser*\n\nN\u00e6ringsdrivende stiftelser skal meldes til Foretaksregisteret med de opplysninger som f\u00f8lger av foretaksregisterloven \u00a7\u00a7 3-6 og 3-7. Er det ved opprettelsen p\u00e5 det rene at stiftelsen skal drive n\u00e6ringsvirksomhet, skal stiftelsen meldes til Foretaksregisteret samtidig med at stiftelsen meldes for registrering i Stiftelsesregisteret etter \u00a7 11. Blir stiftelsen n\u00e6ringsdrivende p\u00e5 et senere tidspunkt, skal stiftelsen meldes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold, i tilfelle med vedlegg som nevnt i \u00a7 23 annet punktum.\n\n#### Kapittel 3. Kapital\n\n##### I. Alminnelige regler\n\n\u00a7 14.*Grunnkapital*\n\nStiftelser skal ved opprettelsen ha en grunnkapital p\u00e5 minst 100.000 kroner. Stiftelsestilsynet kan gj\u00f8re unntak fra f\u00f8rste punktum.\n\nHvis grunnkapitalen ikke fyller vilk\u00e5ret i f\u00f8rste ledd, er det ikke opprettet noen stiftelse. Er den som hadde til hensikt \u00e5 opprette stiftelsen d\u00f8d, skal Stiftelsestilsynet treffe vedtak om hvem som skal overta de formuesverdier som skulle inng\u00e5 som grunnkapital i stiftelsen. \u00a7 49 annet punktum gjelder tilsvarende. Vedtaket skal ta hensyn til hva som best er i samsvar med det form\u00e5let stiftelsen var ment \u00e5 skulle ha, og forhold som det ellers m\u00e5 antas at oppretteren la vesentlig vekt p\u00e5. Hvis det ut fra de hensyn som er nevnt i fjerde punktum, ikke er mulig \u00e5 finne frem til en passende mottaker av formuesverdiene, skal de overf\u00f8res til oppretterens arvinger, hvis ikke det er mer rimelig at de g\u00e5r til et almennyttig form\u00e5l. Reises det sak for domstolene om vedtak etter denne bestemmelsen, kan retten pr\u00f8ve alle sider av saken.\n\n\u00a7 15.*Grunnkapital i andre eiendeler enn penger*\n\nEiendeler som ikke kan balansef\u00f8res etter regnskapsloven, kan ikke brukes som grunnkapital. En plikt til \u00e5 utf\u00f8re et arbeid eller en tjeneste for stiftelsen kan ikke i noe tilfelle brukes som grunnkapital.\n\nEiendeler som skal brukes som grunnkapital, kan ikke settes til h\u00f8yere verdi enn den virkelige verdi p\u00e5 dagen for \u00e5pningsbalansen.\n\n\u00a7 16.*Forh\u00f8yelse av grunnkapitalen*\n\nBeslutning om \u00e5 forh\u00f8ye grunnkapitalen treffes av styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom forh\u00f8yelsen vil v\u00e6re i strid med stiftelsens form\u00e5l, vedtektene eller oppretterens forutsetninger for \u00f8vrig.\n\nGrunnkapitalen kan forh\u00f8yes ved at:\n\n|    |                                                 |\n| -- | ----------------------------------------------- |\n| a) | annen egenkapital overf\u00f8res til grunnkapitalen, |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                         |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | eiendeler som stiftelsen blir tilf\u00f8rt etter opprettelsen ved testament, gave eller annen ensidig disposisjon, legges til grunnkapitalen. Dette gjelder likevel ikke hvis noe annet er bestemt eller klart forutsatt av den som har overf\u00f8rt eiendelene. |\n\nKapitalforh\u00f8yelsen skal meldes til Stiftelsesregisteret, og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen seks uker etter at beslutningen ble truffet. Med melding om kapitalforh\u00f8yelse etter annet ledd bokstav b skal det som vedlegg f\u00f8lge erkl\u00e6ringer som nevnt i \u00a7 12 f\u00f8rste ledd bokstav c og d, jf \u00a7 8 tredje ledd annet punktum. Er kapitalforh\u00f8yelsen ikke meldt innen fristen, faller den bort.\n\n\u00a7 17.*Nedsetting av grunnkapitalen*\n\nBeslutning om \u00e5 nedsette grunnkapitalen treffes av styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom det f\u00f8lger av vedtektene eller p\u00e5 annen m\u00e5te er bestemt eller klart forutsatt av oppretteren at den opprinnelige grunnkapitalen ikke skal kunne brukes til utdelinger.\n\nBeslutningen skal angi det bel\u00f8pet grunnkapitalen skal nedsettes med, og fastsette om bel\u00f8pet skal anvendes til\n\n|    |                                                         |\n| -- | ------------------------------------------------------- |\n| a) | dekning av tap som ikke kan dekkes p\u00e5 annen m\u00e5te, eller |\n\n|    |                                   |\n| -- | --------------------------------- |\n| b) | overf\u00f8ring til annen egenkapital. |\n\nBeslutning om \u00e5 nedsette grunnkapitalen skal meldes til Stiftelsestilsynet, og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen seks uker etter at beslutningen ble truffet. Er nedsettingen ikke meldt innen fristen, faller den bort.\n\nSkal hele nedsettingsbel\u00f8pet brukes til dekning av tap etter annet ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen i kraft n\u00e5r meldingen etter tredje ledd er registrert. Skal nedsettingsbel\u00f8pet helt eller delvis brukes i samsvar med annet ledd bokstav b, skal kreditorene varsles f\u00f8r kapitalnedsettingen kan tre i kraft. Aksjeloven \u00a7 12-6 gjelder tilsvarende.\n\n\u00a7 18.*Forvaltning av stiftelsens kapital*\n\nStiftelsens kapital skal forvaltes p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 en tilfredsstillende avkastning for \u00e5 ivareta stiftelsens form\u00e5l.\n\n\u00a7 19.*Utdeling*\n\nUtdeling av stiftelsens midler vedtas av styret. Utdelingene skal v\u00e6re i samsvar med stiftelsens form\u00e5l.\n\nDet kan ikke foretas utdelinger til oppretteren, til oppretterens n\u00e6rst\u00e5ende etter \u00a7 5 bokstav a, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i \u00a7 4 tredje ledd. Hvis det foreligger s\u00e6rlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gj\u00f8re unntak fra f\u00f8rste punktum.\n\nEr det skjedd utdelinger fra stiftelsen i strid med reglene i f\u00f8rste eller annet ledd eller andre bestemmelser i loven, skal mottakeren tilbakef\u00f8re det som er mottatt. Aksjeloven \u00a7 3-7 f\u00f8rste ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.\n\n\u00a7 20.*L\u00e5n og sikkerhet*\n\nOppretteren, oppretterens n\u00e6rst\u00e5ende, styremedlem, observat\u00f8r, person med verv i organ som nevnt i \u00a7 36 og daglig leder kan ikke ha l\u00e5n i stiftelsen. Det samme gjelder sikkerhetsstillelse til fordel for disse personene.\n\nF\u00f8rste ledd er ikke til hinder for at stiftelsen yter l\u00e5n eller stiller sikkerhet til fordel for en ansatt n\u00e5r\n\n|    |                                                                                                             |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | den ansatte er valgt som de ansattes representant eller observat\u00f8r i styret etter reglene i \u00a7\u00a7 41 og 42, og |\n\n|    |                                                       |\n| -- | ----------------------------------------------------- |\n| b) | skyldneren er ansatt i hovedstilling i stiftelsen, og |\n\n|    |                                                                                                           |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | l\u00e5net eller sikkerhetsstillelsen ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte. |\n\nHar stiftelsen gitt l\u00e5n eller stilt sikkerhet i strid med f\u00f8rste og annet ledd, gjelder aksjeloven \u00a7 8-11 tilsvarende.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 21.*Separasjonsplikt*\n\nEiendelene til en stiftelse skal holdes atskilt fra andre eiendeler.\n\nDette gjelder ikke for\n\n|    |                                                                                                                 |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | eiendeler som etter vedtektene eller styrets beslutning forvaltes av fylkesmannen etter vergem\u00e5lsloven \u00a7 97, og |\n\n|    |                                                                                                                              |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | eiendeler som Stiftelsestilsynet har bestemt at kan forvaltes sammen med eiendeler fra andre stiftelser (fellesforvaltning). |\n\nEr eiendeler fra flere stiftelser lagt under felles forvaltning av en stiftelse, kan Stiftelsestilsynet beslutte at den stiftelsen som utf\u00f8rer den felles forvaltningen, skal v\u00e6re stiftelsenes styre.\n\n|   |                                                                                                                                                 |\n\u00a7 22.*S\u00e6rlige krav til grunnkapitalen*\n\nN\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstav a og b, skal ha en grunnkapital p\u00e5 minst 200\u00a0000 kroner. I slike n\u00e6ringsdrivende stiftelser er grunnkapitalen bundet, jf. \u00a7 24.\n\n\u00a7 23.*Krav til egenkapitalen ved overgang fra alminnelig stiftelse*\n\nEn alminnelig stiftelse som g\u00e5r over til \u00e5 bli en n\u00e6ringsdrivende stiftelse som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstav a og b, skal ha en egenkapital som minst svarer til den fastsatte grunnkapitalen. Med meldingen til Foretaksregisteret (jf. \u00a7 13) skal det som vedlegg f\u00f8lge en erkl\u00e6ring fra revisor om at stiftelsen har en egenkapital som oppfyller kravet i f\u00f8rste punktum.\n\n\u00a7 24.*Bundet egenkapital*\n\nI n\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstavene a og b, kan det bare foretas utdelinger i den utstrekning stiftelsens egenkapital etter den senest fastsatte balansen overstiger grunnkapitalens st\u00f8rrelse, slik denne er fastsatt i vedtektene. I vedtektene kan det fastsettes at ogs\u00e5 annen kapital skal v\u00e6re bundet p\u00e5 den m\u00e5ten som er angitt i f\u00f8rste punktum.\n\n\u00a7 25.*Tap av stiftelsens egenkapital*\n\nHvis det m\u00e5 antas at egenkapitalen i en stiftelse som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstav a og b er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i stiftelsen, skal styret straks behandle saken og varsle Stiftelsestilsynet. Styret skal deretter innen rimelig tid gi en redegj\u00f8relse til Stiftelsestilsynet om behovet for tiltak og om hvilke tiltak som i tilfelle vil bli iverksatt. Stiftelsestilsynet kan p\u00e5legge stiftelsen \u00e5 gi n\u00e6rmere underretning om gjennomf\u00f8ringen av tiltakene. F\u00f8rste til tredje punktum gjelder tilsvarende hvis det m\u00e5 antas at stiftelsens egenkapital er blitt mindre enn en tredel av grunnkapitalen.\n\n#### Kapittel 4. Stiftelsers organisasjon\n\n##### I. Styret\n\n\u00a7 26.*Styret*\n\nEnhver stiftelse skal ha et styre. I stiftelser som har en grunnkapital p\u00e5 tre millioner kroner eller mer, skal styret ha minst tre medlemmer.\n\nStyret skal ha en leder. Styrelederen velges av styret, hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene.\n\n\u00a7 27.*Krav til styrets sammensetning*\n\nJuridiske personer kan ikke v\u00e6re styremedlemmer, jf. likevel \u00a7 21 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder mindre\u00e5rige, personer som er fratatt rettslig handleevne, og personer det har inntr\u00e5dt slik hindring for som nevnt i konkursloven \u00a7 142.\n\nMinst halvdelen av styrets medlemmer skal v\u00e6re bosatt i riket, likevel med unntak for statsborgere i stater som er part i E\u00d8S-avtalen n\u00e5r de er bosatt i en slik stat.\n\nF\u00f8lgende personer kan ikke hver for seg eller sammen v\u00e6re de eneste medlemmer av styret:\n\n|    |                                                                              |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | den som har avgitt en formuesverdi som inng\u00e5r som grunnkapital i stiftelsen, |\n\n|    |                                                                                            |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| b) | n\u00e6rst\u00e5ende av den som har avgitt en formuesverdi som inng\u00e5r som grunnkapital i stiftelsen, |\n\n|    |                                                                                                                                                                        |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | person som har tillitsverv i, eller st\u00e5r i et ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt en formuesverdi som inng\u00e5r som grunnkapital i stiftelsen, |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                    |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | hvis den som har avgitt en formuesverdi som inng\u00e5r som grunnkapital i stiftelsen, er en juridisk person, person som har slik innflytelse som nevnt i \u00a7 4 tredje ledd over den juridiske personen, og hans eller hennes n\u00e6rst\u00e5ende. |\n\nHar styret bare to styremedlemmer, kan person som nevnt i tredje ledd, heller ikke v\u00e6re styrets leder.\n\nStiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak gj\u00f8re unntak fra bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd.\n\nLovens regler om styremedlemmer gjelder s\u00e5 langt de passer, ogs\u00e5 for varamedlemmer og observat\u00f8rer.\n\n|   |                                                                                                                          |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 0 | Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12. |\n\n\u00a7 27 a.*Kj\u00f8nnsrepresentasjon n\u00e5r staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner medlemmer av styret*\n\nLov 9. juni 1978 nr. 45\u00b9 om likestilling mellom kj\u00f8nnene \u00a7 21 f\u00f8rste, annet og femte ledd gjelder tilsvarende n\u00e5r staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner hele styret i en stiftelse. N\u00e5r staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner deler av styret i en stiftelse, gjelder f\u00f8rste punktum her tilsvarende i forhold til de styremedlemmene dette gjelder.\n\n|   |                                                   |\n| - | ------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 19 des 2003 nr. 120.              |\n| 1 | Loven er opphevet, se n\u00e5 lov 21 juni 2013 nr. 59. |\n\n\u00a7 28.*Styremedlemmers tjenestetid*\n\nStyremedlemmer tjenestegj\u00f8r i fire \u00e5r, hvis ikke noe annet er fastsatt i stiftelsens vedtekter. Et styremedlem skal bli st\u00e5ende i vervet inntil et nytt medlem er valgt, selv om tjenestetiden er utl\u00f8pt.\n\nHvis det foreligger s\u00e6rlig grunn, har et styremedlem rett til \u00e5 tre tilbake f\u00f8r tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forh\u00e5ndsvarsel.\n\nOpph\u00f8rer vervet for et styremedlem f\u00f8r utl\u00f8pet av tjenestetiden, og det ikke finnes varamedlem, skal de \u00f8vrige styremedlemmene s\u00f8rge for at det blir valgt et nytt styremedlem for resten av hans eller hennes tjenestetid. Valget skal skje etter de regler som ellers gjelder for valg av styremedlemmer.\n\n\u00a7 29.*Stiftelsestilsynets myndighet til \u00e5 oppnevne og avsette styremedlem*\n\nStiftelsestilsynet kan oppnevne styremedlem for en stiftelse n\u00e5r den er uten kompetent styre etter loven eller vedtektene.\n\nStiftelsestilsynet kan avsette styremedlem som vesentlig tilsidesetter sine plikter ved ut\u00f8velse av vervet, som klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til \u00e5 v\u00e6re styremedlem, jf. \u00a7 27. Blir vedtaket bragt inn for domstolene, kan de pr\u00f8ve alle sider av saken.\n\n\u00a7 30.*Styrets myndighet og ansvar*\n\nStyret er stiftelsens \u00f8verste organ.\n\nForvaltningen av stiftelsen h\u00f8rer under styret.\n\nStyret skal s\u00f8rge for at stiftelsens form\u00e5l ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal p\u00e5se at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.\n\n\u00a7 31.*Styrets saksbehandling*\n\nStyrets leder skal s\u00f8rge for behandling av aktuelle saker som h\u00f8rer inn under styret. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker. Styrem\u00f8ter og annen styrebehandling varsles p\u00e5 hensiktsmessig m\u00e5te og med n\u00f8dvendig frist.\n\nStyret skal behandle saker i m\u00f8te, hvis ikke styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles p\u00e5 annen betryggende m\u00e5te.\n\nStyrets leder skal s\u00f8rge for at styremedlemmene s\u00e5 vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten m\u00f8te. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve m\u00f8tebehandling.\n\nStyrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller varalederen, velger styret en leder for styrebehandlingen. Daglig leder har rett og plikt til \u00e5 delta i styrets behandling av saker og til \u00e5 uttale seg, hvis ikke noe annet er bestemt av styret i den enkelte sak.\n\nDet skal f\u00f8res protokoll over styrebehandlingen. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsm\u00e5ten og styrets beslutninger. Styremedlem eller daglig leder som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innf\u00f8rt i protokollen. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen.\n\n\u00a7 32.*Vedtaksf\u00f8rhet*\n\nStyret kan treffe beslutning n\u00e5r mer enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle medlemmene av styret s\u00e5 vidt mulig er gitt anledning til \u00e5 delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem for ham eller henne, skal varamedlemmet innkalles.\n\n\u00a7 33.*Flertallskrav*\n\nEn beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som m\u00f8telederen har stemt for.\n\nVed valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt som f\u00e5r flest stemmer. Styret kan p\u00e5 forh\u00e5nd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen f\u00e5r flertall av de avgitte stemmer. St\u00e5r stemmetallet likt ved valg av styreleder eller m\u00f8teleder, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det m\u00f8telederen har stemt for.\n\nI vedtektene kan det fastsettes strengere stemmeregler enn det som f\u00f8lger av denne paragrafen og gis avvikende regler om f\u00f8lgen av stemmelikhet.\n\n##### II. Daglig leder\n\n\u00a7 34.*Daglig leder*\n\nHvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene, kan styret ansette en daglig leder. N\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstavene a og b, som har en grunnkapital p\u00e5 tre millioner kroner eller mer, skal ha en daglig leder. I slike stiftelser kan daglig leder ikke velges til styreleder.\n\n\u00a7 27 f\u00f8rste ledd annet punktum gjelder tilsvarende for daglig leder.\n\n\u00a7 35.*Daglig leders myndighet og ansvar*\n\nDaglig leder st\u00e5r for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet og skal f\u00f8lge de retningslinjer og p\u00e5legg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter stiftelsens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.\n\nDaglig leder skal s\u00f8rge for at stiftelsens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet p\u00e5 en betryggende m\u00e5te.\n\n##### III. Andre organer\n\n\u00a7 36.*Vedtektsbestemmelser om at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder*\n\nI vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder.\n\nVedtektene kan fastsette at slike organer skal ha myndighet til:\n\n|    |                                                                                                                                                                                           |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | \u00e5 velge styremedlemmer og til \u00e5 avsette styremedlemmer n\u00e5r vilk\u00e5rene i \u00a7 29 annet ledd er til stede. Dette gjelder likevel ikke styremedlem som skal velges eller er valgt av de ansatte; |\n\n|    |                                            |\n| -- | ------------------------------------------ |\n| b) | \u00e5 fastsette styremedlemmenes godtgj\u00f8relse; |\n\n|    |                                           |\n| -- | ----------------------------------------- |\n| c) | \u00e5 f\u00f8re tilsyn med stiftelsens virksomhet; |\n\n|    |                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------- |\n| d) | \u00e5 avgi uttalelse om \u00e5rsregnskapet og \u00e5rsberetningen; |\n\n|    |                       |\n| -- | --------------------- |\n| e) | \u00e5 beslutte gransking; |\n\n|    |                              |\n| -- | ---------------------------- |\n| f) | \u00e5 velge stiftelsens revisor; |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| g) | \u00e5 beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag fra styret; |\n\n|    |                                                             |\n| -- | ----------------------------------------------------------- |\n| h) | \u00e5 avgi uttalelse til styret eller annet organ i stiftelsen. |\n\nVedtektene kan ogs\u00e5 fastsette at stiftelsen skal ha et saksforberedende, r\u00e5dgivende eller besluttende organ som fullt ut er underlagt styrets omgj\u00f8rings- og instruksjonsmyndighet.\n\nAnnen myndighet enn det som f\u00f8lger av annet ledd, kan ikke legges til slike organer.\n\nReglene i \u00a7 37 om inhabilitet og \u00a7 40 om godtgj\u00f8relse gjelder tilsvarende for medlem av organ som nevnt i paragrafen her.\n\n##### IV. Inhabilitet, representasjon utad, mv.\n\n\u00a7 37.*Inhabilitet*\n\nEt styremedlem eller en daglig leder m\u00e5 ikke delta i behandlingen eller avgj\u00f8relsen av sp\u00f8rsm\u00e5l som har slik s\u00e6rlig betydning for ham eller henne selv eller for hans eller hennes n\u00e6rst\u00e5ende, at vedkommende m\u00e5 anses for \u00e5 ha en fremtredende personlig eller \u00f8konomisk s\u00e6rinteresse i saken.\n\nEt styremedlem eller en daglig leder kan heller ikke delta i saksbehandlingen eller avgj\u00f8relsen n\u00e5r han eller hun har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon, organisasjon eller et foretak som har \u00f8konomisk eller annen fremtredende s\u00e6rinteresse i saken, eller n\u00e5r han eller hun i slik egenskap tidligere har deltatt i behandlingen av saken. F\u00f8rste punktum er likevel ikke til hinder for at et styremedlem eller en daglig leder som har offentlig stilling eller verv, deltar i saksbehandlingen eller avgj\u00f8relsen av sp\u00f8rsm\u00e5l som i det vesentlige gjelder bruken av midler som stiftelsen har f\u00e5tt stilt til r\u00e5dighet fra det offentlige.\n\n\u00a7 38. *Representasjon utad*\n\nStyret representerer stiftelsen utad.\n\nStyret kan gi styremedlemmer eller daglig leder rett til \u00e5 representere stiftelsen utad, alene eller i fellesskap, hvis ikke det er fastsatt i vedtektene at styret ikke skal kunne tildele slik fullmakt. Styret kan n\u00e5r som helst kalle tilbake fullmakt etter f\u00f8rste punktum.\n\nDaglig leder representerer stiftelsen utad i saker som inng\u00e5r i den daglige ledelse.\n\n\u00a7 39.*Overskridelse av representasjonsrett*\n\nHar noen som representerer stiftelsen utad etter \u00a7 38, ved disposisjon p\u00e5 vegne av stiftelsen g\u00e5tt ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for stiftelsen hvis stiftelsen godtgj\u00f8r at medkontrahenten forsto eller burde ha forst\u00e5tt at myndigheten ble overskredet og det ville stride mot redelighet \u00e5 gj\u00f8re disposisjonen gjeldende.\n\n\u00a7 40.*Godtgj\u00f8relse*\n\nGodtgj\u00f8relse til styremedlem, daglig leder eller annen ledende ansatt i en stiftelse skal st\u00e5 i rimelig forhold til det arbeid og ansvar som f\u00f8lger med vervet eller stillingen. Stiftelsestilsynet kan sette ned godtgj\u00f8relse som er urimelig h\u00f8y.\n\nGodtgj\u00f8relse som er avtalt eller fastsatt i strid med f\u00f8rste ledd, er ugyldig. Er godtgj\u00f8relsen ytet, skal den tilbakef\u00f8res stiftelsen.\n\n##### V. Ansattes representasjon i n\u00e6ringsdrivende stiftelser\n\n\u00a7 41.*Ansattes representasjonsrett i styret*\n\nI n\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstavene a og b, gjelder aksjeloven \u00a7 6-4 f\u00f8rste og annet ledd om ansattes rett til styrerepresentasjon tilsvarende for s\u00e5 vidt gjelder n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nI n\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstavene a og b, som har flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge det antall styremedlemmer, observat\u00f8rer og varamedlemmer som f\u00f8lger av aksjeloven \u00a7 6-4 tredje ledd for s\u00e5 vidt gjelder n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nBestemmelsen i \u00a7 28 om tjenestetidens lengde gjelder ikke for styremedlem og observat\u00f8r som er valgt etter reglene i f\u00f8rste og annet ledd.\n\nKongen kan i forskrift eller i enkeltsaker avgj\u00f8re hvilke ansatte som er knyttet til n\u00e6ringsvirksomheten, og hvilke saker som gjelder denne. Aksjeloven \u00a7 6-4 fjerde ledd gjelder tilsvarende.\n\n\u00a7 42.*Ansattes representasjonsrett i konserner og grupper av foretak*\n\nFor n\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstav c, gjelder aksjeloven \u00a7 6-5 tilsvarende for s\u00e5 vidt gjelder n\u00e6ringsvirksomhet. Kongen kan i forskrift eller i enkelttilfeller avgj\u00f8re hvilke ansatte som er knyttet til n\u00e6ringsvirksomheten og hvilke saker som gjelder denne.\n\n#### Kapittel 5. Revisor\n\n\u00a7 43.*Valg av revisor mv.*\n\nRevisor velges av den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer, hvis ikke det er fastsatt noe annet i vedtektene.\n\nStiftelsestilsynet kan frata en revisor oppdraget hvis han eller hun ikke gjennomf\u00f8rer sine plikter etter loven, og den som har myndighet til \u00e5 velge revisor etter f\u00f8rste ledd, unnlater \u00e5 gj\u00f8re dette. Stiftelsestilsynet kan ogs\u00e5 oppnevne revisor, dersom den som har myndighet til \u00e5 velge revisor etter f\u00f8rste ledd, unnlater \u00e5 velge revisor, eller velger en revisor som ikke fyller vilk\u00e5rene for \u00e5 v\u00e6re revisor for stiftelsen. Stiftelsestilsynets oppnevning gjelder for tiden inntil en annen revisor er valgt p\u00e5 foreskreven m\u00e5te.\n\nDersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner har rett til \u00e5 velge eller oppnevne et flertall i styret, kan kommune- og fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert p\u00e5 tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune som nevnt. For \u00f8vrig gjelder reglene i denne paragraf.\n\n|   |                                                     |\n| - | --------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lov 7 mai 2004 nr. 21 (ikr. 1 jan 2005). |\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 44.*Revisors plikter*\n\nStiftelsestilsynet kan kreve at revisor gj\u00f8r n\u00e6rmere rede for bestemte angitte forhold i stiftelsen. Kopi av revisors brev med p\u00e5pekninger som nevnt i revisorloven \u00a7 5-2 fjerde ledd skal fortl\u00f8pende sendes til Stiftelsestilsynet.\n\nI revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om stiftelsen er forvaltet og om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens form\u00e5l og vedtektene for \u00f8vrig.\n\nDersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, oppretter, eller n\u00e6rst\u00e5ende til noen av disse, har mottatt l\u00e5n eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens form\u00e5l.\n\n|   |                                                                                      |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 0 | Endret ved lov 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432). |\n\n#### Kapittel 6. Omdanning\n\n\u00a7 45.*Omdanning*\n\nMed omdanning menes i loven her endring eller opphevelse av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter.\n\nI tillegg til endring eller opphevelse av enkeltbestemmelser i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller i stiftelsens vedtekter, kan omdanning blant annet g\u00e5 ut p\u00e5:\n\n|    |                                     |\n| -- | ----------------------------------- |\n| a) | at stiftelsen oppheves og avvikles, |\n\n|    |                                                                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | at stiftelsen sl\u00e5s sammen med \u00e9n eller flere andre stiftelser med i det vesentlige likeartet form\u00e5l, |\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| c) | at stiftelsen deles i flere stiftelser, |\n\n|    |                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------- |\n| d) | at b\u00e5ndlagt eiendom som tilh\u00f8rer stiftelsen, frigis, |\n\n|    |                                                       |\n| -- | ----------------------------------------------------- |\n| e) | at det gj\u00f8res unntak fra vedtektene i enkelttilfelle. |\n\nReglene om omdanning i dette kapitlet gjelder ikke for\n\n|    |                                           |\n| -- | ----------------------------------------- |\n| a) | forh\u00f8yelse og nedsetting av grunnkapital, |\n\n|    |                                                                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | vedtektsendring som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bringe vedtektene i samsvar med de krav som gjelder for n\u00e6ringsdrivende stiftelser. |\n\nVedtektsendringer som nevnt i dette ledd kan vedtas av styret.\n\nReglene i dette kapitlet kan ikke fravikes i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, i vedtektene eller av den som er tillagt omdanningsmyndighet.\n\n\u00a7 46.*Vilk\u00e5r for omdanning*\n\nOmdanning kan foretas n\u00e5r en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen\n\n|    |                                                                                                                                  |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til \u00e5 tilgodese dens form\u00e5l p\u00e5 en rimelig m\u00e5te, |\n\n|    |                      |\n| -- | -------------------- |\n| b) | er \u00e5penbart unyttig, |\n\n|    |                                                                                                                                                                       |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller |\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| d) | er \u00e5penbart uheldig eller \u00e5penbart ufornuftig. |\n\nDersom bestemmelsen ikke gjelder form\u00e5let med stiftelsen, og det ellers m\u00e5 antas at det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt p\u00e5 den, kan omdanning skje n\u00e5r bestemmelsen viser seg \u00e5 v\u00e6re uheldig eller uhensiktsmessig.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 47.*Innholdet av omdanningsvedtaket*\n\nN\u00e5r omdanningen gjelder stiftelsens form\u00e5l eller en annen bestemmelse som det m\u00e5 antas at det ble lagt vesentlig vekt p\u00e5 ved opprettelsen av stiftelsen, skal omdanningen s\u00e5 langt som mulig tilpasses det opprinnelige form\u00e5let eller det siktem\u00e5let som det m\u00e5 antas at l\u00e5 til grunn for bestemmelsen.\n\nInneb\u00e6rer omdanningen at stiftelsen oppheves etter \u00a7 52, skal kapitalen som er igjen etter at kreditorenes krav er dekket etter den nevnte bestemmelsen, brukes p\u00e5 en m\u00e5te som samsvarer med stiftelsens form\u00e5l eller et beslektet form\u00e5l. Hvis dette ikke er mulig, skal kapitalen i stedet g\u00e5 til et allmennyttig form\u00e5l.\n\n\u00a7 48.*Hvem som kan foreta omdanning*\n\nStiftelsestilsynet kan omdanne stiftelser etter reglene i dette kapitlet.\n\nI vedtektene kan andre enn Stiftelsestilsynet gis myndighet til \u00e5 omdanne stiftelsen. Oppretteren av en stiftelse kan likevel ikke gis slik myndighet. Vedtak om \u00e5 omdanne en stiftelse som er truffet etter vedtektsbestemmelse som nevnt i f\u00f8rste punktum, er ikke gyldig f\u00f8r det er godkjent av Stiftelsestilsynet etter \u00a7 51.\n\nStiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette hvem som skal anses som oppretter etter annet ledd annet punktum, n\u00e5r stiftelsen er opprettet av en offentlig myndighet.\n\n\u00a7 49.*Saksbehandling ved omdanning*\n\nF\u00f8r Stiftelsestilsynet eller den som i tilfelle er gitt omdanningsmyndighet etter vedtektene, treffer vedtak om omdanning, skal det innhentes uttalelse fra oppretteren, hvis ikke det er oppretteren selv som har s\u00f8kt om omdanning. Hvis oppretteren er d\u00f8d, skal det om mulig innhentes uttalelse fra slektninger og andre som har st\u00e5tt ham eller henne n\u00e6r, og fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre som ber\u00f8res av omdanningen. Det skal ogs\u00e5 innhentes uttalelse fra styret, hvis ikke det er styret selv som skal treffe vedtaket, eller det er styret som har s\u00f8kt om omdanning.\n\n\u00a7 50.*Stiftelsestilsynets omdanningsmyndighet*\n\nStiftelsestilsynet kan bare foreta omdanning etter s\u00f8knad fra oppretteren eller styret. Stiftelsestilsynet kan likevel foreta omdanning av eget tiltak, hvis det \u00e5penbart foreligger forhold som nevnt i \u00a7 46 f\u00f8rste ledd, og oppretteren eller stiftelsens styre ikke selv s\u00f8ker om omdanning.\n\n\u00a7 51.*Stiftelsestilsynets pr\u00f8ving av omdanningsvedtak*\n\nN\u00e5r Stiftelsestilsynet har f\u00e5tt melding om omdanningsvedtak, jf. \u00a7 48 annet ledd tredje punktum, skal det pr\u00f8ve om vedtaket er i samsvar med denne lov og stiftelsens vedtekter f\u00f8r vedtaket registreres i Stiftelsesregistret. Dersom Stiftelsestilsynet finner at omdanningsvedtaket ikke er i samsvar med denne lov eller vedtektene, skal vedtaket nektes registrert.\n\n\u00a7 52.*Opphevelse av stiftelser*\n\nN\u00e5r det er truffet vedtak om \u00e5 oppheve en stiftelse, og vedtaket i tilfelle er godkjent etter \u00a7 51, skal Stiftelsestilsynet velge et avviklingsstyre for stiftelsen, som trer i stedet for styret og i tilfelle daglig leder.\n\nStiftelsestilsynet skal kunngj\u00f8re vedtaket om \u00e5 oppheve stiftelsen i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrenes elektroniske kunngj\u00f8ringspublikasjon. I kunngj\u00f8ringen skal stiftelsens kreditorer varsles om at de m\u00e5 melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngj\u00f8ringen. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremg\u00e5 av kunngj\u00f8ringen. Alle kreditorer med kjent adresse skal s\u00e5 vidt mulig ha s\u00e6rskilt varsel.\n\nAvviklingsstyret skal lage en fortegnelse over stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser og gj\u00f8re opp en balanse med henblikk p\u00e5 avvikling av stiftelsen. Fortegnelsen og balansen skal i revidert stand sendes Stiftelsestilsynet.\n\nStiftelsens eiendeler skal omgj\u00f8res i penger s\u00e5 langt det er n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke dens forpliktelser. Avviklingsstyret skal s\u00f8rge for at forpliktelsene blir dekket i den utstrekning ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i \u00e5 ta en annen som debitor i stedet. Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun \u00e5 motta sitt tilgodehavende, skal bel\u00f8pet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldsh\u00f8ve. Det som er igjen av eiendeler etter at kreditorene er dekket etter annet og tredje punktum, skal utdeles til form\u00e5l som nevnt i \u00a7 47 annet ledd, men ved utdelingen skal det tas forbehold om at eiendelen eller bel\u00f8pet kan kreves tilbake i den utstrekning dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke kreditorer som ikke er dekket etter annet og tredje punktum.\n\nEtter avsluttet utbetaling fremlegges revidert oppgj\u00f8r for Stiftelsestilsynet, som skal godkjenne oppgj\u00f8ret og registrere at stiftelsen er opphevet. Overfor kreditor som ikke har f\u00e5tt dekning etter fjerde ledd, hefter avviklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgj\u00f8res at de har opptr\u00e5dt med tilb\u00f8rlig aktsomhet. Krav mot den som har mottatt eiendeler etter fjerde ledd siste punktum, og krav mot avviklingsstyrets medlemmer foreldes tre \u00e5r etter at det ble registrert at stiftelsen var opphevet.\n\n|   |                                                                                                                                                                                   |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 15 juni 2007 nr. 36, 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638). |\n\n\u00a7 53.*Sammensl\u00e5ing av to eller flere stiftelser*\n\nEt vedtak om omdanning kan g\u00e5 ut p\u00e5 at to eller flere stiftelser sl\u00e5s sammen til en ny stiftelse, eller at en eller flere stiftelser overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til en annen stiftelse (sammensl\u00e5ing).\n\nStiftelsestilsynet kan kreve at styrene i hver av de stiftelser som skal sl\u00e5s sammen, skal utarbeide en skriftlig rapport om sammensl\u00e5ingen og hva den vil bety for stiftelsen. Rapporten skal redegj\u00f8re for den betydning sammensl\u00e5ingen kan f\u00e5 for stiftelsens kreditorer og de ansatte i stiftelsen. Stiftelsestilsynet kan ogs\u00e5 kreve fremlagt siste \u00e5rsregnskap, \u00e5rsberetning og revisjonsberetning for stiftelsene. Det kan dessuten kreves at det utarbeides mellombalanser for stiftelsene, som skal v\u00e6re utarbeidet og revidert etter reglene for \u00e5rsregnskap. Har stiftelsen ansatte, skal de ansatte gis mulighet til \u00e5 uttale seg om sammensl\u00e5ingen, og skriftlige uttalelser fra de ansatte eller representanter for de ansatte skal sendes Stiftelsestilsynet.\n\nN\u00e5r Stiftelsestilsynet skal pr\u00f8ve et vedtak om sammensl\u00e5ing etter \u00a7 51, eller det selv skal treffe vedtak om sammensl\u00e5ing, skal det pr\u00f8ve om vedtaket i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de stiftelser som deltar i sammensl\u00e5ingen, stiftelsenes kreditorer, de ansatte og andre som ber\u00f8res av sammensl\u00e5ingen.\n\nN\u00e5r sammensl\u00e5ingen er vedtatt, og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet kunngj\u00f8re vedtaket i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrenes elektroniske kunngj\u00f8ringspublikasjon og varsle stiftelsenes kreditorer om at de m\u00e5 melde fra til stiftelsen innen seks uker fra kunngj\u00f8ringen, dersom de vil gj\u00f8re innsigelse mot sammensl\u00e5ingen.\n\nGj\u00f8r en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring innsigelse f\u00f8r fristens utl\u00f8p, kan sammensl\u00e5ingen ikke gjennomf\u00f8res f\u00f8r fordringen er betalt. En kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra f\u00f8r er betryggende sikret. Aksjeloven \u00a7 13-15 annet ledd annet punktum, og tredje og fjerde ledd, jf. \u00a7 18-3, gjelder tilsvarende.\n\nN\u00e5r fristen for innsigelser er g\u00e5tt ut uten at det er kommet innsigelser fra kreditorene, eller n\u00e5r krav fra kreditorene er behandlet i samsvar med femte ledd, skal det avgis en bevitnelse til Stiftelsestilsynet for hver av stiftelsene om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for gjennomf\u00f8ring av sammenslutningen. Bevitnelsen skal v\u00e6re underskrevet av styret og revisor. Stiftelsestilsynet skal deretter registrere sammensl\u00e5ingen i Stiftelsesregisteret. Sammensl\u00e5ingen trer i kraft fra registreringstidspunktet.\n\n|   |                                                                                                                                                                 |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lover 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638), 13 mars 2015 nr. 12 (ikr. 1 apr 2015 iflg. res. 13 mars 2015 nr. 226). |\n\n\u00a7 54.*Deling av stiftelser*\n\nEt vedtak om omdanning kan g\u00e5 ut p\u00e5 at en stiftelse skal deles i to eller flere stiftelser.\n\nFor gjennomf\u00f8ringen av delingen gjelder \u00a7 53 tilsvarende, jf. likevel tredje ledd i paragrafen her.\n\nVedtaket om deling skal angi hvordan stiftelsens eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles mellom de stiftelser som deltar i delingen. Aksjeloven \u00a7 14-11 gjelder tilsvarende.\n\n\u00a7 55. *Omdanning av annet enn stiftelser*\n\nReglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for:\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | formuesverdier som ved avtale, testament, gavebrev eller annen privatrettslig disposisjon er overf\u00f8rt til en best\u00e5ende stiftelse eller en annen form for rettssubjekt (enkeltperson, forening, selskap, offentlig institusjon mv.), med bestemmelse om hvordan formuesverdien skal brukes. Dette gjelder likevel ikke rettigheter som omfattes av servituttloven; |\n\n|    |                                                         |\n| -- | ------------------------------------------------------- |\n| b) | formuesverdier som er samlet inn til et bestemt form\u00e5l; |\n\n|    |                                                                                                                                        |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | formuesverdier som tilh\u00f8rer en forening, n\u00e5r det f\u00f8lger av foreningsrettslige regler at foreningen ikke har fri r\u00e5dighet over midlene. |\n\nReglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for offentlige fond (fond som offentlig organ har avsatt til bestemt form\u00e5l ved bevilgning eller avgiftsp\u00e5legg) i den utstrekning vedkommende myndighet bestemmer.\n\nS\u00f8knad om omdanning etter f\u00f8rste og annet ledd kan settes frem av den som forpliktelsen hviler p\u00e5, eller den som ellers r\u00e5der over de midler saken gjelder.\n\n#### Kapittel 7. Erstatningsansvar og straffansvar. Gransking\n\n\u00a7 56.*Erstatningsansvar*\n\nStiftelsen kan kreve at styremedlem, person med verv i organ som nevnt i \u00a7 36, daglig leder, revisor og gransker erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt stiftelsen under utf\u00f8relsen av sine oppgaver.\n\nErstatningsansvar etter denne paragrafen kan lempes etter skadeserstatningsloven \u00a7 5-2.\n\n\u00a7 57.*Beslutning om \u00e5 fremme krav p\u00e5 vegne av stiftelsen*\n\nStyret avgj\u00f8r om det skal fremmes erstatningskrav p\u00e5 vegne av stiftelsen mot dem som er nevnt i \u00a7 56.\n\nHvis erstatningskravet gjelder \u00e9n eller flere styremedlemmer, avgj\u00f8r de \u00f8vrige styremedlemmene om kravet skal fremmes. Gjelder kravet samtlige styremedlemmer eller s\u00e5 mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksf\u00f8rt etter \u00a7 32 f\u00f8rste punktum, kan kravet fremmes av den person eller det organ som velger styret.\n\nStiftelsestilsynet kan under enhver omstendighet fremme erstatningskrav mot styrets medlemmer p\u00e5 vegne av stiftelsen.\n\n\u00a7 58.*Straff*\n\nOppretter, styremedlem, person med verv i organ som nevnt i \u00a7 36, daglig leder og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med b\u00f8ter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett \u00e5r.\n\nLedende ansatt som er tildelt myndighet til \u00e5 treffe beslutning p\u00e5 vegne av stiftelsen innenfor avgrensede saksomr\u00e5der, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under ut\u00f8velsen av sin myndighet, straffes med b\u00f8ter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett \u00e5r.\n\nForeldelsesfristen for adgang til \u00e5 reise straffesak er fem \u00e5r.\n\n| - | ----------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). |\n\n\u00a7 59.*Gransking*\n\nStiftelsestilsynet kan beslutte \u00e5 granske opprettelsen av en stiftelse, forvaltningen av den eller n\u00e6rmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Stiftelsestilsynet skal gi stiftelsen eller i tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning til \u00e5 uttale seg f\u00f8r avgj\u00f8relsen treffes.\n\nStiftelsestilsynet kan gjennomf\u00f8re granskingen selv, eller oppnevne en eller flere granskere til \u00e5 gjennomf\u00f8re gransking p\u00e5 vegne av Stiftelsestilsynet. Stiftelsens ledelse skal s\u00f8rge for at Stiftelsestilsynet, eventuelt granskeren, gis anledning til \u00e5 foreta n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser i stiftelsen, og at de gis n\u00f8dvendige opplysninger eller annen bistand. S\u00e6rskilt oppnevnt gransker har taushetsplikt etter forvaltningsloven \u00a7\u00a7 13 flg.\n\nDet skal avgis skriftlig beretning om granskingen. Beretningen skal sendes stiftelsen og andre som er ber\u00f8rt av granskingen.\n\nStiftelsestilsynet kan p\u00e5legge stiftelsen helt eller delvis \u00e5 dekke det offentliges utgifter ved granskingen.\n\n#### Kapittel 8. Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre lover\n\n\u00a7 60.*Ikrafttredelse*\n\nLoven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.\u00b9\n\n|   |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1 | Ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489, med unntak av f\u00f8lgende bestemmelser i \u00a7 62: - nr. 1 om endringer i arveavgiftsloven 19 juni 1964 nr. 14, - nr. 3 om endringer i konkursloven 8 juni 1984 nr. 58, - endringene i nr. 4 av foretaksregisterloven 21 juni 1985 nr. 78 \u00a7 4-4 (1) bokstav a og bokstav e annet punktum, - nr. 5 om endringer i finansieringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr. 40, og - endringen i nr. 9 av regnskapsloven 17 juli 1998 nr. 56 \u00a7 9-1. Ved lov 29 apr 2005 nr. 22 ble endringen i \u00a7 62 nr. 1 og nr. 3 opphevet. Iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366 tr\u00e5dte f\u00f8lgende bestemmelser i \u00a7 62 ikr. 29 apr 2005: - endringen i nr. 4 av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak \u00a7 4-4 (1) bokstav a og bokstav e annet punktum og - endringen i nr. 9 av lov 17. juli 1998 nr. 56 om \u00e5rsregnskap m.v. \u00a7 9-1. |\n\nFor stiftelser som er opprettet f\u00f8r loven trer i kraft, gjelder loven med f\u00f8lgende unntak og s\u00e6rregler:\n\n|    |                                                                                                                                                                                   |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | Kravet i \u00a7 14 f\u00f8rste ledd om at stiftelser skal ha en grunnkapital p\u00e5 minst 100.000 kroner ved opprettelsen, gjelder ikke for stiftelser som er opprettet f\u00f8r loven trer i kraft. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | N\u00e6ringsdrivende stiftelser som nevnt i \u00a7 4 annet ledd bokstavene a og b, og som p\u00e5 det tidspunktet loven trer i kraft, har en grunnkapital p\u00e5 mindre enn 200\u00a0000 kroner, skal senest innen fem \u00e5r etter ikrafttredelsen ha hevet grunnkapitalen til minst dette bel\u00f8pet, jf. \u00a7 22 f\u00f8rste punktum. Stiftelsestilsynet kan etter s\u00f8knad gj\u00f8re unntak fra f\u00f8rste punktum. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | Stiftelser som er opprettet f\u00f8r loven trer i kraft skal senest innen to \u00e5r etter ikrafttredelsen v\u00e6re meldt til Stiftelsestilsynet i samsvar med \u00a7 11 f\u00f8rste ledd. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd bokstavene a og b gjelder tilsvarende. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                      |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| d) | Vedtekter som ikke er i samsvar med loven, skal senest innen to \u00e5r etter ikrafttredelsen v\u00e6re brakt i overensstemmelse med denne. Endringer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 bringe vedtektene i samsvar med loven, skal gjennomf\u00f8res etter reglene i kapittel 6, likevel med unntak av \u00a7 46. |\n\n|    |                                                                                                                                                                  |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | L\u00e5n eller sikkerhetsstillelse som er i strid med \u00a7 20, skal avvikles eller bringes i samsvar med bestemmelsen senest innen to \u00e5r etter ikrafttredelsen av loven. |\n\n|    |                                                                                                                                                       |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| f) | Stiftelser som er opprettet f\u00f8r loven trer i kraft, skal v\u00e6re organisert i samsvar med reglene i kapittel 4 senest innen to \u00e5r etter ikrafttredelsen. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| g) | Omdanning som det er truffet vedtak om eller s\u00f8kt fylkesmannen om f\u00f8r loven trer i kraft, gjennomf\u00f8res etter reglene i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. kapittel VI. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| h) | Frem til 1. januar 2009 kan Stiftelsestilsynet unnlate \u00e5 kunngj\u00f8re vedtak om opphevelse av en stiftelse etter reglene i \u00a7 52 annet ledd, dersom tilsynet finner at hensynet til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik kunngj\u00f8ring eller ved begrenset kunngj\u00f8ring. Alle kreditorer med kjent adresse skal uansett s\u00e5 vidt mulig ha s\u00e6rskilt varsel. |\n\n| -- | -------------------------------------- |\n| i) | Kongen kan gi n\u00e6rmere overgangsregler. |\n| 0 | Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 36. |\n\n\u00a7 62.*Endringer i andre lover*\n\nFra den tid loven trer i kraft gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer i andre lover:\u00a0\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "295bb7b8-b4f2-44cc-9b5e-6d6d51c61867"}
{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2014/07/tante-til-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:37Z", "text": "\n## torsdag 3. juli 2014\n\n### Tante til 19\\!\n\nNo er eg tante til 19\\! Niese nr 11 kom i slutten av april. Sj\u00f8lvsagt er det stas\\! Ogs\u00e5 er det frykteleg artig \u00e5 f\u00e5 lage sm\u00e5 plagg igjen.\n\nDette er ei lita jakke ho fekk. M\u00f8nsteret er Bella tr\u00f8je fr\u00e5 \"Babystrik p\u00e5 pinde 3\". Garn er Mini alpakka fr\u00e5 Sandnes.\n\n\n\nI'm now aunt to 19, as niece number 11 arrived in April. She's a lovely little girl and lives in my neighbourhood. Lucky me\\!\n\nAnd it's fun to have a reason to make tiny clothes again. This is a cardigan I knitted. The pattern is \"Bella tr\u00f8je\" from a booklet by Lene Holme Sams\u00f8e.\n\n\n\nVia Instagram oppdaga eg m\u00f8nstera fr\u00e5 Paelas. Fine sm\u00e5 strikkaplagg har dei m\u00f8nster p\u00e5 og eg likte spesielt Popkorndrakta.\n\nDenne er strikka i Lille lerke. Eg gjorde nokre sm\u00e5 endringar i m\u00f8nsteret for \u00e5 f\u00e5 boblane jamt fordelt. Sj\u00e5 notata mine p\u00e5 Ravelry.\n\n\n\nI recently discovered Paelas on Instagram. They make lovely patterns and I loved the Popcornsuit very much.\n\n\n\nHere she is, trying out the quilt I made for her brother.\n\n\n\n1.  \n    \n    Frances3. juli 2014 kl. 22:22\n    \n    Solveig, what a wonderful auntie you are. Your adorable little niece is a lovely little fashion plate. Your knitted garments for her are perfectly done. Every detail is just the right size for a tiny garment.  \n      \n    Thank you so much for your reply about the \"crab\" stitch. I had a look at the video link you've kindly given me and must tell you I immediately began to smile, when I heard the narrator describe the stitch as going in a backwards direction. I am a left-handed crocheter ... and so my normal direction is going from left to right. I am going to have fun learning this crab stitch, as it will give me more of a feeling for what it might be to crochet right-handed\\!  \n      \n    I knit in the same direction as right-handed knitters, moving the stitches from the left needle to the right, I just move the left needle with more accuracy and control than the needle held in my right hand. Right hand plays \"second fiddle.\"  \n      \n    xo\n    \n2.  \n    \n    Huldr4. juli 2014 kl. 09:00\n    \n    Fantastisk s\u00f8t den popcorndrakten\\! Nydelig Bella ogs\u00e5. S\u00e5 mye fint du lager, veldig inspirerende\\!\n    \n3.  \n    \n    Siddis back home5. juli 2014 kl. 12:33\n    \n    Herlig jakke, den st\u00e5r p\u00e5 lista mi over ting \u00e5 strikke, men jeg m\u00e5 strikke str. 6 \u00e5r s\u00e5 det tar litt tid\u2026. herlig bukse ogs\u00e5, g\u00f8y \u00e5 se at andre quilter ogs\u00e5\\! Ha en flott l\u00f8rdag\\!\n    \n4.  \n    \n    G\u00e9raldine B.13. juli 2014 kl. 08:10\n    \n    Beautiful and great for her. It suits her quite well \\! Very nice \\!\n    \n5.  \n    \n    Anonym20. juli 2014 kl. 08:24\n    \n    S\u00e5 heldig du som er tante til 19\\! Fantastiske Bella og utruleg artig bukse\\! N\u00e5r du strikkar Bella, strikkar du d\u00e5 bolen fram og attende eller strikkar du rundt og klypper opp til slutt?  \n      \n    Janne G\n    \n    1.  \n        \n        Solveig20. juli 2014 kl. 16:24\n        \n        Eg strikkar fram og tilbake. P\u00e5 s\u00e5nne sm\u00e5 plagg g\u00e5r det ganske fort likevel.\n        \n6.  \n    \n    Mirka30. juli 2014 kl. 03:07\n    \n    love your knitting and the baby quilt is fantastic \\!\\!\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ff7e6da-28b0-4f31-b2b4-8bbc4d4b08e6"}
{"url": "http://docplayer.me/2449044-Rapport-fra-horing-og-sporreundersokelse-2015-kvalitetsarbeid-i-akuttpsykiatriske-tjenester-i-regi-av-akuttnettverket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:58Z", "text": "3 1 Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av h\u00f8ringen vinteren 2015 om hvordan helseforetakene \u00f8nsker at deres kliniske kvalitetsarbeid i akuttpsykiatriske tjenester i \u00e5rene framover kan underst\u00f8ttes av bidrag fra Akuttnettverket. Den presenterer ogs\u00e5 resultater av en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse vinteren 2015 blant deltakere p\u00e5 nettverkssamlinger. Resultatene er oppsummert av Akuttnettverkets leder og sekretariat. Resultatene har v\u00e6rt diskutert i mars 2015 i et felles m\u00f8te for r\u00e5det i Akuttnettverket og de regionale helseforetakenes styringsgruppe for Akuttnettverket, og resultatene vil ogs\u00e5 bli presentert og diskutert p\u00e5 nettverkssamlingen april Dette utkastet til rapport legges 14.april 2015 ut p\u00e5 1.1 Kort orientering om Akuttnettverket Akuttnettverket er et landsomfattende fagnettverk med ledere, klinikere/behandlingspersonale og representanter for brukerorganisasjoner. Nettverket drives for akuttpsykiatriske tjenester i Norge. Akuttnettverkets form\u00e5l er \u00e5 initiere og koordinere prosjekter og virksomhet innen fagutvikling, evaluering, forskning, kunnskapsspredning og kvalitetsforbedring i akuttpsykiatrien. Det ble etablert h\u00f8sten 2009, og h\u00f8ringen er gjennomf\u00f8rt etter erfaringer fra fem \u00e5rs drift av Akuttnettverket. Nettverket ble initiert av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009 og gitt som eget oppdrag til Helse S\u00f8r- \u00d8st RHF og Akershus universitetssykehus HF. Det drives som et nasjonalt fagnettverk p\u00e5 vegne av de regionale helseforetakene og helseforetakene. Koordinering er lagt til Akershus universitetssykehus HF. Akuttnettverket har en todagers nettverkssamling hver v\u00e5r og h\u00f8st med deltakere fra akuttavdelinger for voksne, akutteam for voksne, akuttenheter og team for ungdom, organisasjoner for brukere og p\u00e5r\u00f8rende, samt forskere. Plenumssamlinger med foredrag veksler med parallellsesjoner med presentasjoner og diskusjoner for de ulike undergruppene. Samlingene er arbeidsseminarer for nettverket, og ikke konferanser eller kurs. Flere prosjekter har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med dr\u00f8ftinger i parallellsesjoner i ulike faser: Utarbeiding av anbefalinger for akutteam, utvikling av m\u00e5leverkt\u00f8y om skjerming, kartlegging av akutteams praksis, utpr\u00f8ving av sp\u00f8rreskjema om opplevd tvang, og utpr\u00f8ving av et m\u00e5leverkt\u00f8y for akutteams praksis. Akuttnettverket starter i 2015 pilotprosjekter for samarbeid mellom helseforetak om utvikling av kvalitetsstandarder for akuttavdelinger og om vurdering av egen praksis mot slike kvalitetsstandarder. Se mer p\u00e5 Akuttnettverkets hjemmeside: 1.2 M\u00e5lsetting og hovedsp\u00f8rsm\u00e5l for h\u00f8ringen og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen H\u00f8ringen blant helseforetak og andre organisasjoner og sp\u00f8rresunders\u00f8kelsen blant deltakere i nettverket er gjennomf\u00f8rt med tanke p\u00e5 videre utvikling av Akuttnettverket. Resultatene fra h\u00f8ringen og sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen vil v\u00e6re et viktig grunnlag for veivalg og prioriteringer videre. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5l for h\u00f8ringen og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen har v\u00e6rt: Hvilke form\u00e5l b\u00f8r Akuttnettverket ha for sin virksomhet? Hvilke aktiviteter b\u00f8r Akuttnettverket prioritere for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene? Hvordan vil helseforetak og andre organisasjoner bruke Akuttnettverket? Hvordan kan det sikres n\u00f8dvendige ressurser til de \u00f8nskelige aktivitetene? 2\n\n\n\n4 2 Oppsummering og samlet vurdering 2.1 Utvalg H\u00f8ringen ble sendt ut til 19 helseforetak, 4 regionale helseforetak, 4 \u00f8vrige institusjoner innen psykisk helsevern og 6 brukerorganisasjoner, til sammen 33 instanser. Det er innkommet svar fra 14 helseforetak, 2 regionale helseforetak, 1 annen institusjon og 2 brukerorganisasjoner, til sammen 19 svar. 9 av 19 divisjoner/klinikker avga en samlet h\u00f8ringsuttalelse og fra 4 kom det h\u00f8ringssuttalelse fra deler av divisjonen/klinikken (prim\u00e6rt DPS). Alts\u00e5 svar fra til sammen 13 av 19 helseforetak. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble sendt til 575 som har deltatt p\u00e5 nettverkssamlinger i perioden Det er innkommet svar fra 217, som er i underkant av 40 %. 41 % av de som svarte er ledere. 2.2 Samlet oppsummering fra h\u00f8ringen og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen Det er stort sett sammenfallende m\u00f8nster fra h\u00f8ringen og sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen n\u00e5r det gjelder svarfordeling p\u00e5 de ulike sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi gir derfor en samlet oppsummering her. Mer detaljerte resultater vises i de f\u00f8lgende kapitlene, inkludert gjengivelse av alle skriftlige kommentarer som er mottatt Akuttnettverkets form\u00e5l Det er bred tilslutning til n\u00e5v\u00e6rende form\u00e5l for Akuttnettverket. Erfaringsutveksling og kunnskapsspredning vektlegges mest av de delm\u00e5lene som er med i beskrivelsen av form\u00e5let Hvilke aktiviteter Akuttnettverket b\u00f8r prioritere Alle hovedaktivitetene i nettverket f\u00e5r god oppslutning og b\u00f8r prioriteres h\u00f8yt (eller sv\u00e6rt h\u00f8yt eller moderat h\u00f8yt), og det er nesten ingen som mener at noen av aktivitetene ikke skal prioriteres. Det er st\u00f8rst oppslutning om \u00e5 tilrettelegge for erfaringsutveksling, dr\u00f8fting av klinisk praksis, fagutvikling og kvalitetsforbedring. Det er stort \u00f8nske om \u00e5 fortsette med nettverkssamlinger for dette, men med mer bruk av mindre diskusjonsfora og eventuelt utpr\u00f8ving av noen egne samlinger for ulike eller regionale samlinger. Det er begrenset nytte av diskusjoner i plenum. Hjemmesiden b\u00f8r brukes til formidling av informasjon, men det er mer skepsis til bruk av diskusjonsforum p\u00e5 hjemmesiden. Det er stor interesse for utvikling av felles kvalitetsstandarder og av nasjonale konkrete anbefalinger, og nesten like stor interesse for samarbeid om \u00e5 m\u00e5le egen praksis i forhold til felles kvalitetsstandarder. En del vektlegger at kvalitetsstandarder b\u00f8r bygge p\u00e5 norske forhold og ikke p\u00e5 forhold i andre land. Flere p\u00e5peker viktigheten av brukerperspektivet og involvering av bruker- og p\u00e5r\u00f8rendeerfaringer. Det er ogs\u00e5 stor interesse for deltakelse i kvalitetsprosjekter og forskningsprosjekter. Felles prosjekter b\u00f8r ikke v\u00e6re av for lang varighet, og det b\u00f8r v\u00e6re fokus p\u00e5 \u00e5 omsette forskningen til bedre praksis, med implementering og evaluering. Prosjektgjennomf\u00f8ring kan bedres ved st\u00f8rre kontinuitet i hvem som deltar i nettverket, og helseforetakene b\u00f8r involveres mer i valg av prosjekter Hvordan helseforetakene og deltakerne vil bruke akuttnettverket Helseforetakene vil i st\u00f8rre grad la medarbeidere delta p\u00e5 samlinger, enn \u00e5 delta i arbeid med kvalitetsstandarder og forskningsprosjekter. Deltakelse b\u00f8r v\u00e6re relevant for deltakernes arbeid Hvem som b\u00f8r delta i Akuttnettverket Alle grupper som deltar i Akuttnettverket b\u00f8r fortsatt inviteres til \u00e5 v\u00e6re med. En del mener at andre (prim\u00e6rt folk fra f\u00f8rstelinjetjenesten) ogs\u00e5 skal inviteres, men prim\u00e6rt ang\u00e5ende konkrete tema Hvordan kan det sikres n\u00f8dvendige ressurser til de \u00f8nskelige aktivitetene? Sikring av ressurser m\u00e5 skje fra regionale helseforetak og myndigheter, ikke fra helseforetakene. 3\n\n. Alts\u00e5 svar fra til sammen 13 av 19 helseforetak.\")\n\n5 3 Resultater fra h\u00f8ringen blant helseforetak og organisasjoner 3.1 Innledning H\u00f8ringen ble sendt ut 19. januar med h\u00f8ringsfrist 6. mars Invitasjon ble sendt til: De 19 helseforetakenes divisjoner/klinikker innen psykisk helsevern med deres akuttjenester og de fire regionale helseforetakene. Fire andre virksomheter med akuttpsykiatriske tjenester og avtale med regionale helseforetak (Lovisenberg diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Betanien Sykehus, J\u00e6ren DPS) Brukerorganisasjonene Mental Helse, Landsforeningen for p\u00e5r\u00f8rende innen psykisk helse (LPP), Voksne for Barn, Hvite \u00d8rn, Aurora st\u00f8tteforening og We Shall Overcome (WSO). Helsemyndighetene ved Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, til orientering Helseforetak og organisasjoner som har avgitt h\u00f8ringsuttalelser Helseforetak og organisasjoner Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord Norge HF (UNN ) Helse M\u00f8re og Romsdal Helse F\u00f8rde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger HF J\u00e6ren distriktspsykiatriske senter (DPS) S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken Oslo universitetssykehus (OUS) Sykehuset Innlandet Akershus universitetssykehus (Ahus) Sykehuset \u00d8stfold Helse Vest RHF Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Mental Helse Hvite \u00d8rn Norge Ved enhet(ene) Klinikk psykisk helsevern og rus Psykisk helse- og rusklinikken Molde, Knausen DPS, Ambulant akuttteam Psykiatrisk klinikk Divisjon psykisk helsevern Psykiatrisk klinikk, ved Seksjon Stord DPS, Folgefonn DPS, Haugaland og Karm\u00f8y DPS og Valen Psykiatrisk divisjon Klinikk for psykisk helse Nordre Vestfold DPS, Ambulant Akutt Team og Klinikk for psykisk helse og rusbehandling, Psykiatrisk fylkesavdeling. Drammen DPS, Akuttseksjon S\u00f8ndre Oslo DPS og Seksjon rusaakuttmottak og avgiftning, Aker DPS Gj\u00f8vik, poliklinikk Valdres, akutteam og DPS Gj\u00f8vik, Ambulant akuttenhet Divisjon psykisk helsevern Ledelsen alle psykiatriske avdelinger H\u00f8ringsinstansene har i varierende grad beskrevet hvordan deres interne prosess har v\u00e6rt. Enkelte har kommentert at det er kun er en/noen enheter som har bidratt med innspill. Det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re en sammenheng mellom aktiv/mange deltakere p\u00e5 nettverkssamlinger, og involvering/deltakelse i h\u00f8ringsprosessen. 4\n\n, Voksne for Barn, Hvite \u00d8rn, Aurora st\u00f8tteforening og We Shall Overcome (WSO).\")\n\n6 3.2 Hvilke form\u00e5l b\u00f8r Akuttnettverket ha for sin virksomhet? Akuttnettverket har f\u00f8lgende form\u00e5l Akuttnettverkets form\u00e5l er \u00e5 initiere og koordinere prosjekter og virksomhet innen fagutvikling, evaluering, forskning, kunnskapsspredning og kvalitetsforbedring i akuttpsykiatrien. (Fra planen som Helse- og omsorgsdepartementet la til grunn ved oppretting av nettverket) H\u00f8ringsinstansenes kommentarer til ulike deler av form\u00e5let eller forslag til andre form\u00e5l UNN Helse M\u00f8re og Romsdal Helse Bergen Helse Fonna J\u00e6ren DPS S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken OUS Sykehuset Innlandet Ahus Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Form\u00e5lssettingen er \u00f8nskverdig. Dette er en god konstruksjon da den omfatter ulike deler av akuttpsykiatrisk virksomheter: voksen/barn, akuttpost og akutt-team. Det er \u00f8nskelig at SPH/DPS sine akuttfunksjoner innlemmes i nettverket. Dette vil i hovedsak v\u00e6re d\u00f8gnenheter og ambulante team. Det er unikt og bra hvordan bruker og p\u00e5r\u00f8rende organisasjoner er involvert. Se generell kommentar vedr\u00f8rende dette under siste punkt. \u00d8nsker mer kunnskapsspredning. Ulike prosjekter/forskning har f\u00e5tt litt for stor plass de siste \u00e5rene. Temaomr\u00e5dene greie, men behov for tettere dialog/samhandling med foretakene/helsetjenestene. Kunnskapsspredning og fagutvikling. Viktig \u00e5 vise til at akuttpsykiatrien og er knytt til DPSniv\u00e5et Med hovedvekt p\u00e5 kunnskapsspredning i klinisk praksis. For akutt ambulant team har mandatet fungert godt etter form\u00e5let, nyttig faglig link. Akuttenheten A og B ved Psykiatrisk Sykehus Avdeling (PSA) Arendal, mener at form\u00e5let til akuttnettverket b\u00f8r v\u00e6re slik det er definert fra planen som Helse- og omsorgsdepartementet la til grunn ved opprettelsen av nettverket. Akuttenheten ved Psykiatrisk Sykehus Avdeling (PSA), Kristiansand, ser det som viktig at Akuttnettverket har som form\u00e5l kompetanseutveksling, hvor de synliggj\u00f8r god praksis. Behov for erfarings- og kompetanseutveksling ml. AAT er fordi denne tjenesten fortsatt er under utvikling og fremst\u00e5r s\u00e5 forskjellig p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Identifisere felles problemstillinger, men ogs\u00e5 dele suksesshistorier til inspirasjon for videreutvikling. L\u00f8pende utveksling av erfaringer og dr\u00f8fting av klinisk praksis b\u00f8r inn i form\u00e5let for nettverket fordi vi opplever at dette er den siden av nettverksarbeidet det b\u00f8r satses mest p\u00e5. Et innspill er at i planleggingen av samlinger m\u00e5 man ta h\u00f8yde for at deltakerne til nettverket kan variere fra samling til samling, defor kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 gjenta form\u00e5l og oppsummering fra sist i plenum som en oppstart ved samlingene. Aker: 1) Form\u00e5let med dette akuttnettverket b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 bidra til \u00e5 sikre god samarbeid med rusavdelinger og akuttpsykiatriske avdelinger. 2) Videre b\u00f8r det arbeide med kvaliteten p\u00e5 virksomheten, spesielt n\u00e5r det gjelder samarbeid om pasienter som tilh\u00f8rer tilgrensende fagomr\u00e5der, som f.eks tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 3) \u00c5 ha et ekstra blikk p\u00e5 dobbelt diagnose pasientsentrert behandling i akutte faser. S\u00f8ndre Oslo DPS: OK Positivt med vektlegging fra alle niv\u00e5; forskning, erfaring fra praksisfeltet, og brukererfaring. AAT Gj\u00f8vik mener akuttnettverket m\u00e5 v\u00e6re den viktigste arenaen for akuttpsykiatrien hvor fagutvikling, forskning og prosjekter diskuteres og utformes. Form\u00e5let er veldig bredt anlagt, foresl\u00e5r at man spisser noen omr\u00e5der, f.eks forum for utveksling av erfaringer og bidra til h\u00f8y faglig kvalitet i akuttpsykiatrisk helsearbeid Jeg mener det opprinnelige form\u00e5let fortsatt er meget godt, men man kunne ogs\u00e5 utvide noe. Akuttnettverket kan ogs\u00e5 ha som form\u00e5l \u00e5 skape en felles nasjonal samarbeidsarena for akutt-tjenesten innen psykisk helsevern. 5\n\n H\u00f8ringsinstansenes kommentarer til ulike deler av form\u00e5let eller forslag til andre form\u00e5l UNN Helse M\u00f8re og\")\n\n7 3.3 Hvilke aktiviteter b\u00f8r Akuttnettverket prioritere? Hva er \u00f8nskelige aktiviteter i Akuttnettverket? H\u00f8ringsinstansene ble bedt om \u00e5 krysse av for prioritering for hvert omr\u00e5de eller type aktivitet, og gjerne skrive utfyllende kommentarer Utveksling av erfaringer og kunnskap Akuttnettverket har hatt en todagers nettverkssamling hver v\u00e5r og h\u00f8st med deltakere fra akuttavdelinger for voksne, akutteam for voksne, akuttenheter og team for ungdom, organisasjoner for brukere og p\u00e5r\u00f8rende, og forskere. Plenumssamlinger med foredrag og felles diskusjoner veksler med parallellsesjoner med presentasjoner og diskusjoner for de ulike undergruppene. H\u00f8ringsinstansenes svar og kommentarer Hvilke aktiviteter b\u00f8r Akuttnettverket prioritere? Akuttnettverket skal tilrettelegge i nettverkssamlinger for l\u00f8pende utveksling av erfaringer og dr\u00f8fting av klinisk praksis, fagutvikling og kvalitetsforbedring Akuttnettverket skal tilrettelegge hjemmesidene for utveksling av erfaringer og dr\u00f8fting av klinisk praksis, fagutvikling og kvalitetsforbedring Ikke prioritere Prioritere moderat Prioritere h\u00f8yt Prioritere sv\u00e6rt h\u00f8yt UNN Helse Bergen J\u00e6ren DPS S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset Vestfold Sykehuset Innlandet Ahus Meningsutvekslingen oppleves som sv\u00e6rt nyttig del av nettverkssamlingene. Nettsidene er brukbare og b\u00f8r videreutvikles. De fungerer godt som formidler av informasjon og det er lagt opp til diskusjon. Sidene b\u00f8r: bli gjort mer kjent (og brukt) bli enda bedre for \u00e5 fungere som arena for dr\u00f8ftinger romme prosjekter og arbeid som ikke er forskning men annen type kvalitetsarbeid og fagutvikling vie st\u00f8rst plass til det som er av interesse for flest H\u00f8y kvalitet p\u00e5 nettverkssamlingene, godt arrangert, men det kan settes sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor mye slike samlinger f\u00f8rer til bedret praksis. Ytterligere aktiv involvering og samhandling med foretakene kan v\u00e6re en fordel. Det er mange steder p\u00e5 nettet som er kilde til kunnskapsinnhenting. B\u00e5de ved de enkelte praksissteder og ulike nasjoners nettsteder. Ekstern kompetanse b\u00f8r involveres ved forelesning. Det b\u00f8r tilrettelegges for refleksjon og diskusjon i mindre grupper. Kompetanseheving ved eksterne forelesere, og kompetanseutvikling ved \u00e5 s\u00f8ke og synliggj\u00f8re god praksis. Utveksling av erfaring og dr\u00f8fting av klinisk praksis b\u00f8r v\u00e6re prioritert. Samlingene er viktigere, enn at hjemmesidene tilrettelegges for dette. Prioritere forberedelser til nettverkssamlingen slik at det faglige niv\u00e5et forbedres; eks. forberedte innlegg, gruppeoppgaver, erfaringsutveksling, presentasjon av relevant forskning, evt. prosjekter. Omlegging av nettverket til et aktivt nettverk som fungerer til erfaringsutveksling og faglige diskusjoner b\u00f8r prioriteres f\u00f8rst. S\u00e5 kan man prioritere nettsiden etter hvert. Gj\u00f8re kjent og spre kunnskap om hjemmesidene, og b\u00f8r inneholde relevant fagstoff. AAT Gj\u00f8vik mener bruk av sosiale medier og hjemmeside bedrer intern kommunikasjon i nettverket, og ikke minst bedrer den eksterne kommunikasjonen fra et samlet fagfelt til andre interessenter. Akuttnettverket b\u00f8r ta sikte p\u00e5 \u00e5 bli den beste kilden for \u00e5 formidle kunnskap og informasjon om hva som skjer i akutt psykiatrien og hvor publikum kan hente den sikreste kilden til informasjon. v\u00e6re p\u00e5driver for at det forskes p\u00e5 utbytte for brukere av akuttpsykiatriske tjenester, sikre faglige treffpunkter, tematisere egen ivaretakelse, \u00f8ke kunnskap om sekund\u00e6rtraumatisering av behandlere, Usikkert om arbeidet med \u00e5 tilrettelegge hjemmesider st\u00e5r i rimelig forhold til utbyttet 6\n\n\n\n8 3.3.2 Kvalitetsstandarder og kvalitetsnettverk Akuttnettverket starter n\u00e5 pilotprosjekter for \u00e5 pr\u00f8ve ut samarbeid i kvalitetsnettverk om utvikling og bruk av kvalitetsstandarder for akuttenheter i psykisk helsevern. Vi bygger blant annet p\u00e5 erfaringer fra slike landsomfattende nettverk i Storbritannia, men vil tilpasse dette norske forhold. Vi mener at dette arbeidet kan v\u00e6re en samlende overordnet aktivitet der de ulike tema sees inn i en st\u00f8rre sammenheng og bidrar til utviklingen av akuttjenester med stadig bedre kvalitet. H\u00f8ringsinstansenes svar og kommentarer Hvilke aktiviteter b\u00f8r Akuttnettverket prioritere? Akuttnettverket skal organisere samarbeid om felles utvikling av kvalitetsstandarder for klinisk arbeid og organisering av akuttenheter Akuttnettverket skal organisere nasjonalt samarbeid for akuttenheter om vurdering av egen praksis i forhold til kvalitetsstandardene, b\u00e5de som interne prosesser (fagrevisjon) og med inviterte fagfolk fra enheter andre steder Ikke prioritere Prioritere moderat Prioritere h\u00f8yt Prioritere sv\u00e6rt h\u00f8yt UNN Helse Bergen S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken OUS Ahus Mental Helse Utvikling av kvalitetsstandarder er et arbeid som underst\u00f8ttes og vi \u00f8nsker h\u00f8yt prioritert. N\u00e5r det kommer til sp\u00f8rsm\u00e5l om vurdering av praksis i forhold til kvalitetsstandarder, anser vi det som et ikke \u00f8nskelig fokus i denne omgang. Dette fordi det vil v\u00e6re for tidlig da kvalitetsstandardene per i dag ikke er p\u00e5 plass verken med hensyn til innhold eller struktur. Det er ikke en nasjonal gullstandard som ligger til grunn for hvordan en organiserer akuttfunksjonene. Det er \u00f8nskelig at en i st\u00f8rre grad tar utgangspunkt i hva som finnes i norsk virkelighet (l\u00f8sninger) og ikke i like sterk grad tar utgangspunkt i britisk helsevesen/kultur n\u00e5r en lager plan for hvor en skal g\u00e5. St\u00f8tter st\u00f8rre grad av fokus p\u00e5 klinikkn\u00e6r faglig utvikling og implementering Vi mener at det m\u00e5 prioriteres h\u00f8yt \u00e5 organiserer samarbeid om felles utvikling av kvalitetsstandarder for klinisk arbeid og organisering av akuttenheter. Utvikling av nasjonale standarder p\u00e5 akuttenhetene. Men vi tenker at akuttnettverket ikke trenger \u00e5 ha fokus p\u00e5 organisering av fagrevisjoner, eller vurdering av praksis hos hverandre, om det ikke er som form\u00e5l \u00e5 utvikle nye standarder. Utvikling av kvalitetsstandarder b\u00f8r jobbes med av fastsatte grupper med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra nettverket. Et forlag er \u00e5 lyse ut stillinger p\u00e5 kvalitetsarbeidet hvor denne bruker nettverket som r\u00e5dgivende organ for konkrete problemstillinger. Det forutsettes at akuttenheter betyr AAT i denne sammenhengen. Viktig med kvalitetsstandarder som er utviklet og passer for norske forhold. Det vil for eksempel kunne gjelde hvilken ressursstandard som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gi et kvalitetsmessig godt tilbud. Disse omr\u00e5dene b\u00f8r forutsette at det de samme fagpersonene som deltar fra gang til gang. felles forsknings- og kvalitetsarbeid anses nyttig Vektlegge brukerperspektivet\\! Kartlegge brukertilfredshet ut fra ulike behandlingsintervensjoner/metoder ved akutte kriser. Krevende \u00e5 overf\u00f8re nettverkserfaringer fra Storbritannia til norske forhold, bl.a. fordi Storbritannia ikke har det samme skillet mellom 1. og 2.linjetjeneste. Vurdering av praksis i forhold til kvalitetsstandardene ved akuttenhetene b\u00f8r ogs\u00e5 involvere personer med bruker- og p\u00e5r\u00f8rendeerfaring knyttet til praksisen ved de aktuelle akuttenhetene. 7\n\n\n\n9 3.3.3 Organisering av forskningsprosjekter Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere prosjekter der planer, gjennomf\u00f8ring og resultater dr\u00f8ftes i samlingene. I flere av disse prosjektene har mange akuttenheter deltatt og samtidig hatt nytte av dette som lokale prosesser rettet mot kvalitet. Dette gjelder utforming av anbefalinger for akutteam, utvikling av p\u00e5litelig m\u00e5ling av skjerming, m\u00e5ling av akutteams praksis, m\u00e5ling av opplevd tvang, forskning p\u00e5 utfall av behandling ved akutteam for voksne. H\u00f8ringsinstansenes svar og kommentarer Hvilke aktiviteter b\u00f8r Akuttnettverket prioritere? Akuttnettverket skal ta initiativ til, organisere og koordinere forskningsprosjekter som akuttjenestene ser behov for og vil delta i. Ikke prioritere Prioritere moderat Prioriter e h\u00f8yt Prioritere sv\u00e6rt h\u00f8yt UNN Helse Bergen Helse Fonna S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken Sykehuset Innlandet Ahus Dette m\u00e5 sees i sammenheng med innhold og m\u00e5lgruppe (jmf andre innspill) Det tar alltid lang tid \u00e5 se den praktiske nytten og bruken av verkt\u00f8yet en utvikler. Vi er inneforst\u00e5tt med at dette er en modell hvor det forutsettes at en bruker lang tid. Samtidig oppfattes det som ikke \u00f8nskelig at det tar s\u00e5pass lang tid. En opplever \u00e5 samle og dr\u00f8fte data og neste gang en m\u00f8tes s\u00e5 dr\u00f8fter en igjen. Opplevelsen av at det en er med p\u00e5 \u00e5 utvikle p\u00e5 denne m\u00e5ten tar uhensiktsmessig tid, blir hengende. Det en \u00f8nsker er hvordan omstille dette ut i praksis. Hvordan f\u00e5 det matnyttig for klinisk virksomhet. Per i dag er vi fortsatt like langt fra \u00e5 kunne svare p\u00e5 de to essensielle klinisk relevante sp\u00f8rsm\u00e5lene: Hva er god kvalitet og er det god kvalitet hos oss? Forskningsprosjekter er et viktig verkt\u00f8y for faglig utvikling p\u00e5 tjenesteniv\u00e5 og behandlerniv\u00e5. Pasient-n\u00e6r forskning er forutsetting Akuttnettverket b\u00f8r kartlegge god praksis og p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. Aktuelle prosjekter b\u00f8r presenteres inn i akuttnettverket. Akuttnettverkets hovedm\u00e5l og h\u00f8yeste prioritet b\u00f8r v\u00e6re organisering av forskningsprosjekter som akuttjenestene ser behov for og vil delta i. Det er da viktig med resultater og tilbakemeldinger til de som har deltatt. Presentasjon av gjennomf\u00f8rte prosjekter, implementering og evaluering. I tillegg videreformidle kunnskap mellom akuttenhetene. Ref. punkt 2b. Dette henger sammen, og det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for at AAT skal kunne fungere best mulig som ledd i \u00f8vrig akuttkjede. AAT er et forholdsvis nytt konsept som spriker i mange retninger, og det er behov for mer overordnede f\u00f8ringer i forhold til hvordan denne tjenesten b\u00f8r organiseres og drives. Slik det er n\u00e5, virker det som at alle pr\u00f8ver seg frem med mer eller mindre hell og med alle grader av ressursforvaltning/tilgang. Prosjektene som settes i gang m\u00e5 v\u00e6re mye mer forpliktende med deltagelse og aktivitet i st\u00f8rre grad mellom samlingene slik at de blir mer dynamiske og med st\u00f8rre tempo. V\u00e5r mening er at det er for lite progresjon fra samling til samling. B\u00f8r presenteres i samlingene, oppstart av prosjekter og underveis. Prioritere kvalitet p\u00e5 innhold i tjenesten. Relevant fokus i forskning p\u00e5 kvalitetsstandarder. Opplevelse av at p\u00e5g\u00e5ende forskning p\u00e5 kvalitetsstandarder mellom to forskjellige helsesystemer som Storbritannia og Norge er som en vekting av biler og bananer. \u00d8nske om studier p\u00e5 Akutteams praksis ut fra nasjonale f\u00f8ringer, mer interessant \u00e5 se hva som virker/eller ikke i Norge, hvor vi har mangeartet praksis ut fra lokale, \u00f8konomiske, politiske forankringer. Utfordringer i spennet mellom faglig perspektiv og ressursforvaltning i New Public Managementperspektiv. 8\n\n\n\n Akuttnettverket skal organisere samarbeid om felles utvikling av\")\n11 UNN Helse Bergen J\u00e6ren DPS S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken OUS Ahus Sykehuset \u00d8stfold A: Vi har pr\u00f8vd \u00e5 sende flere, men opplever det som at lite kommer ut av det. Vi tenker at det er en forutsetning at det er noenlunde kontinuitet i nettverket. Vi ser at akuttpsykiatrikonferansen kan i st\u00f8rre grad fungere som en inspirasjonskonferanse, men at de som reiser fra oss i hovedsak f\u00f8lger tr\u00e5den i nettverket nasjonalt og lokalt og har et ansvar for \u00e5 v\u00e6re brobyggere inn mot akuttpsykiatrien p\u00e5 dette. Litt vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 dette, avhengig av konkret prosjekt. Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om ressurser, ogs\u00e5 \u00f8konomiske. Ved akuttenhetene ved PSA Arendal, tenker man at det ikke er denne arenaen vi f\u00f8rst og fremst kommer til \u00e5 benytte som inspirasjon eller erfaringsutveksling, det f\u00e5r vi ofte p\u00e5 andre type seminarer. Hvorvidt vi tenker det er nyttig \u00e5 bruke nettverket til \u00e5 utforme kvalitetsstandarder, kommer det an p\u00e5 tema. Hvis vi skal delta i prosjekter er det viktig at det kommer et resultat/produkt i etterkant. Med forutsetning av at samlingene er praksis n\u00e6re og har stort l\u00e6ring og erfaringsutbytte vil vi delta i stor grad i nettverket og deres aktiviteter. Vi \u00f8nsker mer aktiv deltagelse og mindre forelesningsbaserte samlinger. Akuttavdelinger for voksne sine parallellsamlinger fungerer d\u00e5rlig. Kanskje gruppen er for stor? A: Deltakelse kommer an p\u00e5 relevan og tematikk. B: B\u00f8r baseres p\u00e5 kontinutet, alts\u00e5 samme fagpersoner. C: Deltakelse kommer an p\u00e5 relevan og tematikk. S\u00f8ndre Oslo DPS \u00f8nsker \u00e5 bidra/delta i utviklingsarbeid, knytet til akuttpsyk. Helsehjelp. Prim\u00e6rt repr. Ved akuttenheten. Nytteverdien kan \u00f8kes ved at praksiserfaringer og delinger fra akutt/krisearbeid blir mer framtredende p\u00e5 samlingene. 3A forutsetter tydeligere innhold og bestilling f\u00f8r samlingene, og det b\u00f8r ha mer spisset klinisk relevans. Pr. i dag oppfattes det for vidt: definisjon av skjerming, holding, etc. Ved deltakelse i forskningsprosjekter vil vi ogs\u00e5 delta i skriving og publisering, ikke bare bidra med materiale. 3.5 Hvem b\u00f8r delta i Akuttnettverket Akuttnettverket har v\u00e6rt et nettverk for b\u00e5de ledere, klinikere, milj\u00f8personale fra akuttpsykiatriske tjenester i psykisk helsevern, samt for brukere/p\u00e5r\u00f8rende og forskere. H\u00f8ringsinstansenes svar og kommentarer Hvem b\u00f8r delta i Akuttnettverket? ja nei Ledere/mellomledere i akuttjenestene innen psykisk helsevern 19 0 Klinikere/behandlere (leger, psykologer, andre) 19 0 Milj\u00f8personale i akuttjenestene innen psykisk helsevern 18 1 Representanter for organisasjoner for brukere og p\u00e5r\u00f8rende 18 1 Andre tjenester som samarbeider med akuttjenestene i psykisk helsevern? Vennligst spesifiser nedenfor om kryss for \u00abja\u00bb Finnmarkssykehuset UNN Helse M\u00f8re og Romsdal Helse Bergen Fastlegeordningen Generelt: Forutsettes at folk er inne i feltet og med i nettverket over tid for at de skal v\u00e6re med. E: Vi foresl\u00e5r at andre samarbeidsparter inviteres inn ut ifra tematikk. Dette kan v\u00e6re politi, ambulanse, kommunale tjenester som blant annet legevakt. Det er viktig at nettverket forblir en arena med fokus p\u00e5 det akuttpsykiatriske. rep. Fra kommunetjenesten, s\u00e6rlig fastleger, psykiatritjenesten. Kommuner, legevakt 10\n\n\n\n12 Helse Fonna J\u00e6ren DPS S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset i Vestfold Vestre Viken Kommunale tjenester, politi, akuttavdelinger innen somatikk. Alle kan v\u00e6re aktuelle deltagere i nettverket avhengig av den lokale organisering, men ledere, klinikere, brukere og p\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r v\u00e6re sentrale Kommunale tjenester, rusomsorgen. Kan v\u00e6re aktuelt med Legevakt/psykisk helse I kommunen eller andre som akuttpsykiatrien har tett samarbeid med. Spesialisttjenestens tilbud b\u00f8r utvikles i takt med endringer hos samarbeidspartnere (jfr Samhandlingsreformens f\u00f8ringer), og et tett samarbeid i kvalitetsarbeid, forskning og utvikling vil minske avstandene mellom niv\u00e5ene. Akuttenhetene ved PSA Arendal, f\u00f8yer til at en tenker det er viktig hvem som deltar, at det b\u00f8r v\u00e6re forankret i ledelsen og at det b\u00f8r sendes noen som har en besluttende myndighet ift hvilke prosjekter vi kan/skal melde oss p\u00e5. Vi tenker at det ikke er like viktig \u00e5 sende milj\u00f8personale, da kontinuiteten blir viktigere. Milj\u00f8personal reiser ofte med en tanke om faglig p\u00e5fyll, men nettverket har v\u00e6rt mer preget av \u00e5 v\u00e6re et arbeidsseminar. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 sende milj\u00f8personal, dersom de har v\u00e6rt aktive inn i et aktuelt prosjekt som er p\u00e5 agendaen. Avdelingssjefer i DPS kunne med fordel delta, for \u00e5 f\u00e5 mer innblikk i akuttpsykiatriske problemstillinger relatert til egen avdeling og dermed bidra til bedre tilrettelegging. V\u00e5re prioriteringer av deltagere er Klinikere, Ledere og milj\u00f8personell i prioritert rekkef\u00f8lge. Med tiden, hvis samlingene blir mer konstruktive og praksisn\u00e6re kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 invitere legevaktsledere, fastleger og eventuelt kommuneleger som er n\u00e6re samarbeidspartnere. Vi har svart ja p\u00e5 4D, men det er med forbehold om at det ikke hemmer diskusjonene. Slik det fungerer i dag er diskusjonene preget av stigma og tabuomr\u00e5der som \u00f8delegger diskusjonene. Vi ser for oss at brukerorganisasjonene holdes utenfor parallellsesjonene fordi vi som har deltatt i akuttavdelinger voksne opplever at dette har gjort det umulig \u00e5 diskutere konstruktivt prosedyrer og arbeidsmetoder fordi vi ser virkeligheten i klinikkene s\u00e5 forskjellig. E: Kommunale akuttjenetser, utviklingen av disse. OUS Sykehuset Innlandet Ahus Sykehuset \u00d8stfold Helse Vest RHF Helse S\u00f8r\u00d8st RHF Mental Helse Hvite \u00d8rn Norge 1. linje tjenesten viktig samarbeidspartner, inkl. fastleger. Nettverkssamlinger med differensierte m\u00e5lgrupper? H\u00f8st: ledere/fagansvarlige? V\u00e5r: Klinikere / samarbeidspartnere? Politi. Representanter fra kommunale instanser b\u00f8r aktivt inviteres med i nettverket, avhengig av tema. Dette for \u00e5 skape st\u00f8rre forst\u00e5else for akutt psykiatriens rammer, og ikke minst i forhold til det \u00e5 tiln\u00e6rme et fagfelt til samhandlingsreformen. Viktig med tverrfaglighet fra praksis-feltet, eks. rusteam Inkludere samarbeidspartnere i kommunene, fastleger og legevakt. Aktuelle deltakere avhenger av m\u00e5lsetningen med nettverket. Med en mer presis avklaring av form\u00e5let med nettverket blir det tydeligere hvem som b\u00f8r delta. Lokale forskningskoordinatorer og kvalitetsr\u00e5dgivere som kan f\u00f8lge opp prosjekter. for \u00e5 utveksle erfaringer Ledere p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 i organisasjonen som kan bidra og p\u00e5virke feltet med strategiske beslutninger. Fagansvarlige p\u00e5 regionalt og nasjonalt niv\u00e5. Kommuner, fastleger, jurister og sosialtjenester (med tanke p\u00e5 rus). Politiet, barnevernet, barnevernvakta, NAV 11\n\n, og et tett samarbeid i kvalitetsarbeid, forskning og utvikling vil minske\")\n\n13 3.6 Hvordan kan det sikres n\u00f8dvendige ressurser til de \u00f8nskelige aktivitetene? Hvordan sikre n\u00f8dvendig finansiering av kvalitetsarbeidet? Akuttnettverkets \u00e5rlig budsjett p\u00e5 1,3 mill i ramme til Ahus har fram til 2015 ikke hatt noen fast reell \u00f8kning utover indeksregulering siden starten i Det dekker felles kostnader for nettverkssamlinger, hjemmesidene og noen deltidsengasjement i prosjekter. Helseforetakene dekker medarbeidernes deltakelse i samlingene. Budsjettet kan begrense det \u00f8kende potensiale for bidrag til videre kvalitetsutvikling av akutttilbudet i psykisk helsevern. Nasjonale kvalitetsnettverk i Storbritannia finansieres delvis ved egenandeler fra enhetene som deltar. Hvordan kan vi f\u00e5 sikret bedre det kvalitetsarbeidet som Akuttnettverket tilrettelegger for foretakenes akuttjenester? H\u00f8ringsinstansenes svar og kommentarer: Hvordan sikre n\u00f8dvendig finansiering av kvalitetsarbeidet? Regionale helseforetak etablerer en fast finansiering med bidrag fra hvert regionalt helseforetak Ikke aktuelt Som en av flere Som hovedkilde Helseforetakene bidrar til n\u00f8dvendige ressurser ved egenandeler UNN Helse Bergen Helse Stavanger J\u00e6ren DPS S\u00f8rlandet Sykehus Vestre viken Sykehuset Innlandet Ahus Helse Vest RHF Hvite \u00d8rn Norge Fra Helseforetaksniv\u00e5 tenker vi at vi dekker/deltar etter dagens modell hvor reise/opphold for deltagelse p\u00e5 smaling dekkes av HF et. N\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk dekning fra RHF niv\u00e5 som en av flere inntektskilder, tenker vi at det faktisk kan v\u00e6re et incentiv for at nettverket reelt sett blir landsomfattende og kan inkludere HF som per i dag ikke deltar. Dersom RHF ene (som per i dag er i styringsgruppen) ogs\u00e5 bidrar med \u00f8konomisk drift vil det ytterliggj\u00f8re tydeliggj\u00f8re RHF enes eierforhold i nettverket. Det er \u00f8nskelig at alle HF deltar. Dette punktet er for omfattende til at vi kan svare p\u00e5 dette ved enkle kategorier. Svaret vil avhenge av nytteverdien for de lokale akuttenhetene. Generelt sett problematisk \u00e5 be om generell st\u00f8tte til sentraliserte tjenester. vi har ikke avsatt egne midler. Vi priorerer aktivitet knyttet til v\u00e6rt personell. Dette vil handle om \u00f8konomiske prioriteringer. Dette har lederteamene ingen formening om, b\u00f8r tas stilling til p\u00e5 et annet niv\u00e5 (PSA). RHFet burde ta st\u00f8rre del i den \u00f8konomiske finansieringen enn det som da Ahus f\u00e5r tilf\u00f8rt For \u00e5 sikre bredest mulig deltakelse. Finansieringsordninger m\u00e5 avklares og linjeforankres i de lokale og regionale helseforetakene. Finansiering av nettverket b\u00f8r dr\u00f8ftes i styringsgruppen til akuttnettverket. Mennesker som blir innlagt p\u00e5 akuttavdelinger trenger ofte en tverr-etatlig oppf\u00f8lging. Derfor mener vi at det \u00e5 inkludere andre relevante hjelpeetater i arbeidet vil kunne \u00f8ke Akuttnettverkets kompetanse og gi en mer helhetlig forst\u00e5else. Politiet brukes ofte ved innleggelser, og dessverre kan dette oppleves som stigmatiserende og vanskelig av brukeren. Gjennom dialog med brukerrepresentanter kan man finne andre alternativer enn uniformert politi. 3.7 Andre forslag om arbeidsomr\u00e5der eller arbeidsm\u00e5ter for Akuttnettverket? H\u00f8ringsinstansenes innspill og forslag UNN Generelt sett veldig forn\u00f8yd med meningsutvekslingen og mange av fokusomr\u00e5dene som har v\u00e6rt godt representert p\u00e5 samlinger og innad i nettverket (som tvang, frivillighet). Vie st\u00f8rst plass til det som er av interesse for flest b\u00e5de p\u00e5 nettverkssmalinger og p\u00e5 hjemmesider. 12\n\n\n\n14 Helse Stavanger S\u00f8rlandet Sykehus Sykehuset Innlandet Ahus Helse S\u00f8r\u00d8st RHF Mental Helse Inkludere deler av behandlingsrekken som har/f\u00e5r akuttpsykiatriske funksjoner. Bruker- og p\u00e5r\u00f8rendemedvirkningen er positiv. Prosessen rundt dialog og innspill kan med fordel fasiliteres bedre enn hva en har lykkes med s\u00e5 langt. Utvide fokus fra \u00e5 v\u00e6re tungt rettet inn mot forskning til ogs\u00e5 \u00e5 inkludere annet kvalitets-, forbedrings og fagutviklingsarbeid. Nasjonalt perspektiv: \u00d8nsker en systematisk tiln\u00e6rming til og oversikt over hva som skjer i hele landet. Innhold og fokus kan synes styrt ut fra personlig kjennskap og \u00f8nske om \u00e5 bruke arenaen heller enn en oversikt over hva som skjer rundt om i landet eller en analyse av hva som er aktuelt for de fleste. I sterkere grad se norsk virkelighet som potensial, hente inspirasjon fra andre steder, se etter differensierte l\u00f8sninger. Demografien er sv\u00e6rt ulik for de ulike akuttpsykiatriske tjenestene og dette b\u00f8r prege hvordan en tenker l\u00f8sninger. \u00d8kt fokus p\u00e5 klinisk utbytte. Se p\u00e5 nasjonale f\u00f8ringer i st\u00f8rre grad. Legge opp tematikk som fanger opp disse. Rusfeltet har ikke v\u00e6rt i fokus og er en viktig del av aktuell akuttpsykiatrisk virksomhet. Vi har ikke avsatt egne budsjettmidler til en felles finansiering. Vi prioriterer aktivitet knyttet til akuttnettverket ved \u00e5 sende noen medarbeidere p\u00e5 nettverksm\u00f8tene. Akuttenheten ved PSA Kristiansand tenker at dersom det fremdeles er \u00f8nskelig med deltakelse p\u00e5 Akuttnettverket b\u00f8r lokale enheter ha to til tre frikj\u00f8pte personer for \u00e5 ivareta prosjektarbeidet mellom hver samling. Disse personene m\u00e5 delta p\u00e5 samtlige Akuttnettverksamlinger. Arbeidsgrupper p\u00e5 tvers av helseforetak b\u00f8r opprettes. En koordinator ivaretar fremdriften. En klar problemstilling, m\u00e5l, tiltak og fremdriftsplan for alt arbeid b\u00f8r forfattes ved hvert nettverksm\u00f8te. Akuttnettverket har en liten funksjon slik det n\u00e5 er organisert. Det er liten kjennskap til akuttenheter ved andre helseforetak, Prosjekter og kompetanse ved andre enheter blir lite synliggjort. Strukturen ved refleksjon i plenum, og store grupper, fungerer sv\u00e6rt d\u00e5rlig. P\u00e5g\u00e5ende prosjekt g\u00e5r over lang tid. Det blir da utfordrende \u00e5 opprettholde fokus og interesse. H\u00f8ringsuttalelsen er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldinger fra Akuttenheten ved PSA i Arendal og Kristiansand, samt fra Akutt Ambulant Team (AAT) Kristiansand. \u00c5pne akuttposter b\u00f8r inviteres med. Enkelte DPS har n\u00e5 \u00e5pne akuttposter, og de b\u00f8r ha egen gruppe. Det er en annen m\u00e5te \u00e5 drive akuttpsykiatri p\u00e5 enn i lukket post. De b\u00f8r derfor med, da disse sengepostene er en sv\u00e6rt sentral del av akuttkjeden i psykiatrien. Det er \u00f8nskelig at akuttnettverket ogs\u00e5 tar opp grunnlagssp\u00f8rsm\u00e5l og samfunnsmessige sider ved akuttkjedenes virksomhet, jf vedlagte innlegg fra DIVPSYK s interne nyhetsbrev. Akuttnettverket har en stor betydning for felles fagutvikling og kan bidra til \u00e5 n\u00e5 viktige helsepolitiske m\u00e5l. Akutt nettverket kan ogs\u00e5 til enhver tid synliggj\u00f8re dagens kliniske praksis og avlive myter og forestillinger om psykisk helsevern og kvaliteten p\u00e5 tjenesten. Felles fagutviklingsprosjekt er viktig. Akuttnettverket m\u00e5 bevare sitt hovedfokus og fortsatt v\u00e6re et nettverk for akutt-tjenesten psykisk helsevern p\u00e5 spesialisthelsetjenesteniv\u00e5. At akuttnettverket i fortsettelsen sikrer nasjonal deltagelse p\u00e5 en representativ m\u00e5te og nasjonalt engasjement er viktig. Akuttnettverket kan ved denne satsingen stimulere til felles fagutvikling og bidra til en tilstrekkelig robust akutt- tjeneste. Sykehusfunksjoner \"konkurrerer\" med andre innen fagfeltet og kan lett oppleve seg litt glemt. Felles fagutvikling kan skape optimisme, sikre god faglig rekruttering og gi \u00f8kt forst\u00e5else for betydningen av en robust og kvalitativ god akutt tjeneste som en helt avgj\u00f8rende \"knutefunksjon\" i behandlingslinjen. Uten en god akutt tjenesten p\u00e5 sykehusniv\u00e5 kan man ikke skape trygge og gode tjenester i andre deler av tjenesten. samarbeidet mellom d\u00f8gnfunksjoner og akuttambulante tjenester er ogs\u00e5 sentralt. Mental Helse ser med bekymring p\u00e5 at tvangstiltak blir mer og mer implementert som rutiner. Blant annet ransaking og beslaglegging av eiendeler p\u00e5 akuttposter. Dette svekker rettssikkerheten i psykiatrien. I tillegg er det tendens til at pasientgrupper fra annet regelverk legges inn akutt. Dette gjelder 10-2 pasienter, hvor vedtak fattes i fylkesnemnda for sosiale saker. Da har de ingen klagemuligheter hos kontrollkommisjonen og blir i realiteten rettsl\u00f8se. 13\n\n\n\n\n\n 201 2 C.\")\n18 5 Vedlegg: Kommentarer fra utfylte sp\u00f8rreskjema Dette vedlegget inneholder alle kommentarene som var skrevet inn I sp\u00f8rreskjemaet av deltakere I nettverket. De gjengis i sin helhet i dette utkastet til rapporten slik at leserne kan f\u00e5 se alle. 5.1 Kommentarer til Akuttnettverkets form\u00e5l eller forslag til andre form\u00e5l Akutteam og akuttavdelinger jobber sv\u00e6rt forskjellig. Anser at det ville v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 skille p\u00e5 dette mer under samlingene. Lite nyttig for meg \u00e5 delta p\u00e5 fellesdiskusjon vedr\u00f8rende akuttavdelingers praksis i forhold til feks beltelegging n\u00e5r jeg selv jobber i akutteam. Synes det er mye bra som foreg\u00e5r i nettverket. \u00c5rsaken til at jeg/vi i v\u00e5rt team ikke lengre prioriterer samlingene er at Ungdomsteamene ikke har egne grupper p\u00e5 samlingene, men alltid er sammen med ungdomspostene. Dette f\u00f8rer til at det i hovedsak blir diskusjoner rundt forhold p\u00e5 postene, og alt for liten tid til \u00e5 dr\u00f8fte s\u00e6regne problemstillinger for ungdomsteamene. Det er tvang i post, skjerming i post etc.,og sjelden agenda for v\u00e5rt arbeid med familier og ungdom. Voksenteamene har egne gruppesamlinger, jeg finner det underlig at ikke ogs\u00e5 ungdomsteamene har dette, da tror jeg det ville meldt seg p\u00e5 langt flere fra de akuttambulante ungdomsteamene rundt omkring. Vi \u00f8nsker \u00e5 starte brukerunders\u00f8kelser i v\u00e5rt team siden det kun er voksenteamene som f\u00e5r delta i nettverkets nye unders\u00f8kelse. Det hadde v\u00e6rt nyttig \u00e5 dr\u00f8fte andre ungdomsteam sine spesifikke utfordringer, for det er noe annet \u00e5 drive et ungdomsteam enn et voksenteam, og det er noe helt annet \u00e5 jobbe i ungdomsteam enn \u00e5 jobbe i ungdomspost (jeg har jobbet 13 \u00e5r p\u00e5 post og kjenner begge jobber godt). Denne problemstillingen har jeg meldt inn til nettverket hvert \u00e5r n\u00e5 i flere \u00e5r, men har ikke f\u00e5tt svar. Jeg melder det inn n\u00e5 p\u00e5 ny; hva med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 la ungdomsteamene f\u00e5 egne gruppesamlinger p\u00e5 nettverksm\u00f8tene? Det vil kunne f\u00f8re til en helt annen gnist og deltagelse. Dette trenger ikke bety at en ikke skal samhandle med postene, det gj\u00f8r vi jo daglig uansett,- men at vi faktisk trenger et eget fora for v\u00e5re spesifikke faglige utfordringer. Godt form\u00e5l M\u00f8tested for felles utfordringer som kan diskuteres Initiativ til rutiner, prosedyrer Felles prosjekter som \"opplevd tvang\" Enig i form\u00e5l, men mener at fokuset videre b\u00f8r f\u00f8rst og fremst v\u00e6re p\u00e5 v\u00e5r egen utvikling og ikke England, and crisis resolutions teams og andre som fungere under helt andre helsefaglige og helsepolitiske f\u00f8ringer enn oss. Det er vanskelig nok \u00e5 skulle enes om best praksis her til lands med alle v\u00e5re forskjeller. Mer faglig p\u00e5fyll, gjerne av eksterne foredragsholdere. Foredragene i plenum blir noen ganger lite nyttig eller interessant. Dette dekker godt det jeg tenker b\u00f8r v\u00e6re m\u00e5lsettinga Viktig med dette forkuset for videre akutteamsarbeid i Norge. Form\u00e5let er godt\\! Form\u00e5let er n\u00e5 gammelt, b\u00f8r revideres i pakt med oppdragsdokumenter og sentrale politiske f\u00f8ringer fra de siste \u00e5r. Synes dette form\u00e5let passer bra. Fortsette standardiseringsarbeid, m\u00e5le brukeropplevelser. Tyngre faglig innhold i dagene - presentasjon av mer praksisn\u00e6r forskning og teori. Et viktig form\u00e5l, og essensielt for \u00e5 videreutvikle akutteamenes faglige ramme. Spennet mellom, p\u00e5 en side, henvisningsplikt og portvaktfunksjon, og p\u00e5 motsatt side, \u00e5pen telefon og lavterskeltilbud, er s\u00e5 stort at form\u00e5lets reelle innhold viskes ut. Lavterskeltilbudet b\u00f8r flyttes til kommunal psykiatritjeneste. Akuttfunksjonen b\u00f8r spesialiseres mer innen DPS. Akuttnettverkssamlingene har ikke vist seg egnet til \u00e5 \"samle troppene\" disse 5 \u00e5rene. Jeg tror ikke de vil klare det de neste 5 heller. V\u00e6re dem viktigste m\u00f8tearenaen for akuttpsykiatrien i Norge, hvor helsepolitikken implementeres og utpr\u00f8ves Enig i form\u00e5l, og tenker at det b\u00f8r tilstrebes mest mulig likt over hele landet. Formuleringa er grei nok. M\u00e5lformulering er grei den. oppfordre til forsknig og prosjekter, tilby skrivekurs og veiledning Jeg opplever at form\u00e5let er riktig. Jeg mener at det b\u00f8r bestrebes \u00e5 holde fokus p\u00e5 fagutvikling, forskning og kunnskapsspredning Fortsette som n\u00e5, inkludere DPS sengepost. Dette da de skla v\u00e6re i front i akuttkjeden og akuttposter i bakgrunn f\u00e5 Akuttnettverket enda sterkere forankret til helseforetakene og deres fag-og forskningsavdelinger. 17\n\n\n\n19 Disse kan ogs\u00e5 bidra inn til temaer og presentasjoner av praksiser i Norge som treffer mere til hovedgruppen av AAT mer involvering av andre n\u00e6rpersoner, og arbeid utenfor poliklinikken uttelling/\u00f8konomi for denne type arbeid,virker helt elendig jfr. f\u00f8ringer fra SI og direktorat Ingen konkrete forslag p.t. Jobbe mere med b\u00e5de lovverket ihht Tvunget ettervern uten d\u00f8gnopphold og ev nyere behandling, samt hjemmebehandling av psykosepasienter og deres familie Utarbeide og foresl\u00e5 gode nasjonale retningslinjer, det er et godt verkt\u00f8y for de ulike avdelinger. Norge har vel ikke mer befokning enn at det er hensiktsmessig med felles retningslinjer. Utveksling av erfaringer med ambulante akutteam. Etablere kontakt mellom akutteam. Positivt med vektlegging p\u00e5 kvalitet i tjenestene, og at Akuttnettverket ogs\u00e5 rommer erfaringer fra praksisfeltet og brukererfaringer Hovedform\u00e5let b\u00f8r etter min mening v\u00e6re \u00e5 fungere som et nasjonalt organ som jobber for \u00e5 sikre best mulig kvalitet av tjenester, og samkj\u00f8re retningslinjer og prosedyrer i praksis. I dag f\u00f8ler jeg at nettverket fungerer mer som et slags h\u00f8ringsr\u00e5d hvor man dr\u00f8fter og diskuterer hvordan man gj\u00f8r det ulike steder og hva som er praksis og erfaringer fra utlandet. Flott & n\u00f8dvendig med dr\u00f8ftingsrunder og erfaringsutveksling, men jeg savner at det f\u00f8lges opp noe h\u00e5ndfast og praksisrelatert i etterkant. Nasjonale retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av tvangsbruk er et eksempel som jeg mener det burde kunne g\u00e5 ann \u00e5 utforme i dette fora. Det b\u00f8r avklares hvorvidt nettverket skal ha fokus p\u00e5 fag eller systemutvikling. Det anbefales st\u00f8rre fokus p\u00e5 systemutvikling og kvalitetsindikatorer innen akuttpsykiatri. Erfaringsdeling og kompetanseheving Deltakerne b\u00f8r ha en besluttende myndighet i sitt foretak, da ikke ansatte i turnus eller mellomledere kan beslutte \u00e5 melde seg til ulike pilotprosjekt p\u00e5 den enkelte samling. Kompetanseutveksling. Synliggj\u00f8re god praksis. Presentasjon av gjennomf\u00f8rte prosjekter, implementere og evaluere prosjekter. Videreformidle kunnskap akuttenheter i mellom Knytte kontakter, felles m\u00e5l, sammenligne resultater og metoder for best praksis. Matnyttig som det st\u00e5r, men form\u00e5let b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re m\u00f8teplass for fagpersoner og ledere innen akuttpsykiatri. Viktig \u00e5 legge til rette for \u00e5 kunne dele gode erfaringer fra klinikk. Diskusjonsforum hvor det ikke er s\u00e5 mange i hver gruppe. Kvalitetsforbedring og utvikling b\u00f8r v\u00e6re sentralt. Arbeide med standardisering og m\u00e5ling av hvordan behandlingen vi gir virker. Bra form\u00e5l Utarbeide praksis og anbefalinger for teamene sin aktivitet. Framtidig evaluering og endring. Bygge opp erfaring og kompetanse, smat spre denne tjukt utover det ganske land. Akuttnettverket b\u00f8r bidra til \u00e5 utvikle en nasjonal behandlingslinje for utredning, behandling og oppf\u00f8lging ved psykoselidelser. Synes form\u00e5let dekker deg jeg \u00f8nsker skal v\u00e6re med. At det tar utgangspunkt i praksis med fagutvikling og kvalitetesforbedring med evaluering som det st\u00f8rste tyngdepunktet, - og ikke kun er et forskningsnettverk. Styrken er at det kan v\u00e6re b\u00e5de og\\! Dette er omfattende, men nyttige form\u00e5l. Organisasjonen trenger \u00e5 personer som \u00f8nsker \u00e5 drive dette arbeidet videre. Er usikker p\u00e5 om forankringa for arbeidet i Akuttnettverket burde vore annleis i h\u00f8ve til Helsedep. og Helsedir. Kan det vere fare for at utvikling av faget blir for \"lausrive\" - det blir ei \"drivande \u00f8y\" og ikkje i takt med samfunsutviklinga? Erfaringsbasert kunnskap fra brukere-og p\u00e5r\u00f8rende sammen med fagpersoners kunnskap, basert p\u00e5 forskning og erfaring, er nok den beste vei videre for \u00e5 n\u00e5 det som m\u00e5 v\u00e6re m\u00e5let med Akuttnettverket: Kvalitetsforbedring i akuttpsykiatrien, bygget p\u00e5 individuelt tilpassede tjenester. En vis andel av prosjekt/forskning b\u00f8r skje p\u00e5 bruker/p\u00e5r\u00f8rende sine premisser. Som ansatt i BUP s\u00e5 er det jeg syns har v\u00e6rt mest kjekt er \u00e5 treffe de andre BUP ene, og h\u00f8re hvordan de jobber. Jeg kunne tenkt at det var satt av mer tid til at vi fikk bruke er tid isammen. Synes det allerede har et klart og godt form\u00e5l s\u00e5 sant de det er aktuelt for deltar. Jeg mener det opprinnelige form\u00e5let fortsatt er meget godt, men man kunne ogs\u00e5 utvide noe. Akuttnettverket kan ogs\u00e5 ha som form\u00e5l \u00e5 skape en felles nasjonal samarbeidsarena for akutt-tjenesten innen psykisk helsevern. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc42f617-2c18-4dcf-a255-7e76bdc68c24"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nice-Hotel-Le-Lausanne.83637.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:56Z", "text": "    0.0 \"**100%** syntes TV-en var under standarden.\"\n\n    2.0 \"**80%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.7 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **63%**.\"\n    \n    4.8 \"**52%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    1.5 \"**85%** klaget over for lite bad.\"\n\n  - Internett\n    \n    2.1 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n    \n    0.7 \"**93%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n    9.6 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    9.5 \"**95%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var rent.\"\n\n  - Strand\n    \n    9.3 \"Nydelig strand.\"\n\n  - Plassering\n    \n    9.1 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.8 \"**98%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    9.2 \"**92%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n    \n    9.5 \"**95%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n  - Service\n    \n    9.0 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.2 \"**92%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.2 \"**92%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    \n    4.6 \"Under snittet verdi for pengene.\"\n    \n    0.6 \"**94%** sa at frokosten var for dyr.\"\n\n  - Frokost\n    \n    4.3 \"Frokosten er under gjennomsnittlig.\"\n    \n\n  - Rom\n    \n    3.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    1.6 \"**84%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.1 \"**69%** klaget over badet.\"\n    \n    1.5 \"**85%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    1.8 \"**82%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    3.6 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **64%**.\"\n    4.4 \"**56%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    2.7 \"**73%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n\n    3.6 \"Ikke veldig god komfort.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb5bf2b8-ac3c-4f9f-b3ee-95efbcef45ae"}
{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2009/06/kultursti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:00Z", "text": "## s\u00f8ndag 14. juni 2009\n\n### Kultursti\n\n  \nI dag har me vore kulturelle, med bes\u00f8k p\u00e5 Klosterdagane og kulturstivandring. Me Halsn\u00f8ybuar er vel egentlig ikkje dei flinkaste til \u00e5 bes\u00f8ka/bruka klosteret v\u00e5rt, om eg nyttar det ofte for fotografering. Heilt \u00e6rlig er det fyrste gong eg vitjar klosterdagane, om dette er 5. \u00e5ret det skjer... Shame on me\\! Eg (og sikkert fleire blant meg) veit derfor lite om klosteret sin historikk og myter.  \n  \n\nI dag fekk iallefall me uvitande (meg) veta mykje gjennom kulturstivandringa. Den gjekk f\u00f8re seg mellom offerplass, ruinar, gravhaugar, song, dans, kyr og fantastiske plassar for fotografering. Desse to \u00f8verste vart tatt p\u00e5 ein skj\u00f8nn sti, full av hundekjeks. **Digresjon:** Trur nesten at dette m\u00e5 vera blomane for brudebuketten... (neidu, ingen bryllaupsplanar for meg -men blomane kan ein jo drauma om\\!).\n\n  \n  \nVeret var nydelig i dag. \u00c5 godt var det \u00e5 drikka saft og eta bollar ute under bl\u00e5 himmel, p\u00e5 klosterkaf\u00e8en. Trur det blir fleire klosterbes\u00f8k i l\u00f8pet av sommaren, men d\u00e5 med kanskje kvitvin i korga...? \n\n  \nBilete under er eit \"art by accident\", men slikt likar jo eg, s\u00e5 her det\\! :-)\n\n\n\nHer er nokre sm\u00e5glimt fr\u00e5 dans og anna i dag:\n\n\n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLantlig inspiration sa...\n\nHej\\!  \nKul att jag hittade in till din blogg. Vackra bilder du delar med dig.  \nHa en fin vecka.  \n/Marie\n\n 14. juni 2009 kl. 23:34    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nS\u00e5 utrolig mange flotte bilder\\!  \n  \nBrukte hundekjeks som dekorasjon p\u00e5 bordene for navnefesten vi hadde idag\\! Og er helt enig med deg - de er flotte\\!\\!\\! (synd de kan lukte litt..\\!\\!)  \n  \nOg takket v\u00e6re innlegget under her- g\u00e5r jeg til k\u00f8ys med nrk super sin gratulerer med dagen sang :-)  \n  \n... for du er super..\\!  \n  \nGod natt\\!\n\n 14. juni 2009 kl. 23:43    \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nJa, det er vakkert p\u00e5 disse klosteromr\u00e5dene\\!  \nNydelige bilder, litt samme lysstemning som vi hadde p\u00e5 dagen v\u00e5r p\u00e5 Lysekloster...  \n  \nKlem J.\n\n 15. juni 2009 kl. 08:20    \n\n\n\n\n\nKarna sa...\n\nGratulerer med overst\u00e5tt bursdag Bodil\\!\\!\\! Og det samme til mannen i huset...  \n  \nKjempe fine bilder, det er jo ofte slik at det som ligger n\u00e6rmest ikke blir bes\u00f8kt, men det vi reiser til...gjerne med fly...har vi sett flere ganger...har aldri v\u00e6rt p\u00e5 Lys\u00f8en selv, men i \u00e5r m\u00e5 det bli en tur....  \n  \nNyt solen, snart ferie\\!\\!\\!\\! Juhuuu\\!\n\n 15. juni 2009 kl. 08:33    \n\nJeg falt helt for det \u00f8verste bildet av en liten prinsesse som plukket markblomster\\! Utrolig herlig og sommerlig\\! Blinkskudd\\!  \n  \nHa en god uke\\!  \n  \nLoppeklem\n\n 15. juni 2009 kl. 08:50    \n\n \n\nAnnica Manby sa...\n\nVilka fina bilder, sommrigt. Hoppas att ni hade bra v\u00e4der f\u00f6r h\u00e4r har det regnat hela helgen.  \n  \nKram annica\n\n 15. juni 2009 kl. 08:59    \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\ns\u00e5 t\u00f8ft \"art by accident\"var.  \nog nydelig liten jente i all hundekjeksen\\!\n\n 15. juni 2009 kl. 10:40    \n\n\n\n\n\nAasviv sa...\n\nFlotte, stemningsfylte bilder\\!\n\n 15. juni 2009 kl. 14:50    \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken sa...\n\nNydelige bilder som vanlig. For en skj\u00f8nn jente du har\\! Ha en fin dag\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5b8eb9-7845-4809-a9dc-26d82087c037"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/197304-Er+folk+redd+for+%C3%A5+vise+hvem+di+er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:22Z", "text": "# Er folk redd for \u00e5 vise hvem di er?\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 22:31  \n\nJeg har minst 10stk som har lagt meg til med gult hjerte, men disse har ikke bilde? ikke et eneste et i album heller, hvorfor?  \nEr folk redde for \u00e5 vise utseendet sitt?  \nJeg hadde aldri turt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 \"date\" med noen som jeg ikke ANER hvordan ser ut..  \n  \nHva mener dere? Noen der ute som gjemmer seg uten bilde som vil svare?\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 22:37  \n\njeg tror nok ikke jeg ville g\u00e5tt p\u00e5 date uten \u00e5 ha sett et bilde av vedkommende.  \n  \nmed mindre de har en veldig god forklaring p\u00e5 hvorfor de ikke kan ha et bilde eller sende bilde p\u00e5 mail.  \n  \nda tenker jeg at de har et eller annet gammalt forhold som ikke er avsluttet og det gidder jeg ikke g\u00e5 inn i\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 22:38  \n\nJa, det kan godt hende.. :)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c5kerrikse on. 12 aug. 2009 22:41  \n\nEr vel ikke noe bedre med dem som har bilde som er s\u00e5 gammelt at det bokstavlig talt er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato..  \nDa er det nesten bedre \u00e5 ikke ha noe bilde.\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 22:42  \n\nHuff, ja jeg husker en som skrev til meg.han hadde bilde som var over 10 \u00e5r gammelt.. da er det i grunn bedre \u00e5 droppe bilde\\!\n\nSkjult ID med pseudonym JK on. 12 aug. 2009 22:44  \n\nEller som det er sagt i en tidligere tr\u00e5d...hva med \u00e5 legge inn en dato i bildeteksten.\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 22:46  \n\ndet er jeg enig i men har aldri opplevd. men det var vel ikke en del av sp\u00f8rsm\u00e5let.  \n  \njeg vil foretrekke et bilde utg\u00e5tt p\u00e5 dato en ingen bilder. i hvertfall hvis det er snakk om en f\u00f8rste date.\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 22:50  \n\nJeg er en av de anonyme. Og trives med det :-)  \nFlere grunner til at jeg ikke har bilde her. Men er ikke noe problem \u00e5 sende om noen sp\u00f8r da.\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 22:51  \n\nTS  \nEr bilde den st\u00f8rste grunnen til at du svarer/ skriver til noen?\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 22:51  \n\nVil du dele en av grunnen dine \"kameleonen\"?:) er veldi nysgjerrig p\u00e5 dette\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 22:52  \n\nNei, s\u00e5klart ikke.. Men f\u00f8ler det er mer seri\u00f8st n\u00e5r jeg s\u00e5nn ca vet hvordan personen ser ut\n\nSkjult ID med pseudonym Kassandra on. 12 aug. 2009 22:54  \n\nHar f\u00e5tt en del fl\u00f8rter og mailer fra \"hodel\u00f8se\" menn. Har bedt om bilder men da blir det d\u00e5rlig med respons.  \nEller jeg har mottatt bilder fra mailadresser p\u00e5 et navn og hilsen... et helt annet navn. Jeg foretrekker menn hvor begge hodene  \nfungerer......\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 22:58  \n\njeg tolker det slik at jenter som ikke har bilder ikke \u00f8nsker \u00e5 bli kontaktet. de \u00f8nsker \u00e5 surfe rundt og kontakte andre. er det feil forst\u00e5else?\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 12 aug. 2009 22:59  \n\nJeg har f\u00e5tt hjerte av personer uten bile og uten noe tekst p\u00e5 profilen sin.. s\u00e5 kan jo lure.,..\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:00  \n\nJa, kanskje di sjekker hva som er her inne f\u00f8r di melder seg seri\u00f8st inn..\n\nSkjult ID med pseudonym Harry on. 12 aug. 2009 23:02  \n\nMeldte en del med en jente som ikke hadde bilde og gikk vel p\u00e5 smell. Da hun endelig sendte over bilde forstod jeg hvorfor hun ikke hadde bilde i profilen - hun var sv\u00e6r og veldig maskulin\\! Kunne lagt en d\u00f8rvakt i bakken og fortsatt hatt en h\u00e5nd til \u00e5 holde \u00f8llen...\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 23:05  \n\n@tid  \nKlart vi \u00f8nsker \u00e5 bli kontaktet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:07  \n\nM\u00e5tte smile litt for meg selv at historien til Harry..hehe\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:08  \n\nTusen takk for svar kameleonen\\!:)  \n  \nHadde ikke tenkt p\u00e5 dette med at noen har en seri\u00f8s jobb og kanskje det ikke er passende \u00e5 \"henge\" p\u00e5 fl\u00f8rteplasser da\\!:)\n\nSkjult ID med pseudonym Jokke on. 12 aug. 2009 23:12  \n\nHar alltid lurt p\u00e5 dette med hvilke jobber man skal ha f\u00f8r det er vanskelig/umulig \u00e5 legge ut bilde. Jeg vet om en bekjent som er statsadvokat som la ut bilde. Selv har jeg personalansvar i min jobb og har lagt ut bilde. L\u00e6rer ? Vel, er vel ikke mange barn/ungdommer her, og match systemet siler vel ut de likevel...og hva er problemet med det. Vet om flere l\u00e6rere som har lagt ut bilde. Lege ? Har sett en en lege som kommer fra en mindre by i Norge som har lagt ut bilde... Nei, det er ikke noe flaut \u00e5 v\u00e6re singel, og heller ikke v\u00e6re p\u00e5 sukker.no. S\u00e5 jeg tror det m\u00e5 v\u00e6re en personlig greie om man ikke legger ut bilder, og det er jo helt greit. Men ikke skyld p\u00e5 jobben. Mulig jeg tar feil...er det noen jobber der det ville v\u00e6rt krise \u00e5 bli avsl\u00f8rt som singel p\u00e5 jakt etter en partner...enlighten me \\!\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 23:13  \n\njeg er kanskje naiv men tror ikke noen kun g\u00e5r etter utseende. men jeg tror nok at for folk flest er det en del av inntrykket som m\u00e5 stemme p\u00e5 samme m\u00e5te som kjemi.  \nn\u00e5r det kommer til stykke s\u00e5 like de fleste forskjellige modeller men sv\u00e6rt f\u00e5 \u00f8nsker et forhold til en.  \njeg tror bilder i profilene brukes mest til \u00e5 utelukke de en tror en ikke vil kunne passe med. jeg tror ikke bildene brukes til \u00e5 finne de flotteste og mest fotogene personene.  \n  \nmen som sagt, jeg er nok litt naiv og det er sikkert mange med forskjellig motiv\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 23:14  \n\n@Samantha  \nTror man fort vil se om vedkommende er seri\u00f8s eller ikke. Er nok mye rart, og kanskje mer sannsynlig at en bildel\u00f8s er useri\u00f8s. Men det gjelder heldigvis ikke alle :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:17  \n\nJa, har f\u00e5tt mange useri\u00f8se henvendelser her inne;) di fikk fort svarte hjerter p\u00e5 seg\\! hehe\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 23:19  \n\nJeg tror veldig mange her kun g\u00e5r etter utseende :-)  \n@Samantha  \nS\u00e5 liker jeg de som t\u00f8r \u00e5 ta en sjanse, og g\u00e5 for en bildel\u00f8s :-) Ingen garanti for noe som helst :-)\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 23:20  \n\nkanskje sukker kunne arrangere et sukkertreff deralle stilte med hette over hodet\\!\\!  \n  \ndet kunne v\u00e6rt spennende. da kunne vi bare f\u00f8le oss frem.  \n  \nog for \u00e5 gj\u00f8re det ekstra spennende kunne det v\u00e6rt \u00e5pen bar og fri utdeling av hansker\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:21  \n\nJeg g\u00e5r mer etter smil enn utseendet.. Et flott smil kan ikke et vakkert ansikt sl\u00e5, sier n\u00e5 bare jeg=)\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:21  \n\n@tid: haaha, det kunne blitt et sv\u00e6\u00e6rt intr m\u00f8te;)\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen on. 12 aug. 2009 23:22  \n\n@tid  \nHehe  \nJeg kommer\\!\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 23:23  \n\nnesten som en klassefest i 7 klasse ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym stjerne on. 12 aug. 2009 23:23  \n\nEn forklaring jeg fikk en gang:  \nHan ville ikke at barna hans skulle se ham her..de var 19 og 22 \u00e5r...  \nJeg svarte da at mine barn er positive til at jeg er her og at de ville bli glad om jeg fant en kj\u00e6reste...de er 12 og 14 \u00e5r  \nS\u00e5 det har vel med \u00e5penhet og om man synes det er \"stuerent\" \u00e5 finne kj\u00e6rlighet p\u00e5 nett..\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:25  \n\njeg skj\u00f8nner godt denne faren jeg..hvis det har v\u00e6rt en vond skilsmisse for barna i tillegg, hvorfor skal han ta salt i s\u00e5rene med \u00e5 legge ut bilder p\u00e5 sukker?  \n:)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c5kerrikse on. 12 aug. 2009 23:29  \n\nMerket meg at jeg fikk mye mer bes\u00f8k n\u00e5r jeg ikke hadde bilde.. S\u00e5 jeg tror p\u00e5 teorien om at man blir fort \"d\u00f8mt\" etter utseende.\n\nSkjult ID med pseudonym  tid on. 12 aug. 2009 23:29  \n\njeg tor ikke barn/ungdom kan la seg sjokkere av sukker. de er nok mer oppeg\u00e5ende en som s\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Samantha on. 12 aug. 2009 23:54  \n\nHvis du har et bilde der du smiler og er fint kledd tror jeg folk syntes du ser sjarmerende ut uansett..\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Oslo)  to. 13 aug. 2009 00:29  Privat melding \n\n@tid  \nEnig med deg..  \nUngdommer er mer kjent med nettet og hva som skjer der enn de vi vet...Dessuten var dette voksne barn..De har sikkert brukt nettet flere \u00e5r enn faren sin.\n\nSkjult ID med pseudonym Kassandra to. 13 aug. 2009 17:54  \n\nJeg var p\u00e5 blind date i v\u00e5r med en pilot p\u00e5 Gardemoen. Det ville jo bli spennende \u00e5 se om m\u00f8tet ville  \nbli katastrofe og n\u00f8dlanding, eller begynnelsen p\u00e5 en perfekt nedsetting av landingsutstyr. Som kaptein  \ni mitt eget liv tok jeg en flyby.....  \n  \nN\u00e5 har jeg nok en invitasjon i innboksen av en som ikke vil sende meg bilder men m\u00f8tes . S\u00e5 skal  \ndisse eplekjekke mennene st\u00e5 p\u00e5 hj\u00f8rnet \u00e5 vurdere meg siden de vet hvordan jeg ser ut.. og jeg ser ingen...  \nN\u00e5 tar jeg heller med meg hunden p\u00e5 tur i skogen og plystrer etter spreke menn\\!\n\nSkjult ID med pseudonym midnattsol to. 13 aug. 2009 18:16  \n\nEn grunn som ingen har nevnt til n\u00e5 er de som er ute etter en elsker/ elskerinne.  \nEn hodel\u00f8s som tok kontakt sendte meg ett bilde pr mail. Wow for en mann, men da jeg m\u00f8tte han var det en helt annen som kom. Han hadde sendt meg bilde av en bekjent. \u00c5rsaken til alt dette var at han var gift og var kun ute etter en elskerinne..... Men noen elskerinne ble jeg ikke for han.\n\nSkjult ID med pseudonym lillepus to. 13 aug. 2009 19:52  \n\nJeg er en godt voksen dame, og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 sukker i ca 6 uker. Jeg har bilder og tekst som ikke b\u00f8r kunne tolkes dit hen at jeg er p\u00e5 jakt etter et \"eventyr\" Jeg har f\u00e5tt henvendelser fra flere menn, som er en god del yngre enn meg, og som ikke hadde bilde. De hadde \"veldig gode grunner\" for det. Jeg f\u00f8lte meg b\u00e5de skitten og s\u00e5ret over innholdet i noen av henvendelsene. Jeg ga kort avslag om \u00e5 m\u00f8tes, satte svarte hjerter, og vurderte \u00e5 slette min profil. Det var imidlertid en jeg hadde skrevet en del med - vanlig dagligdags snakk om hverdagslige ting. Han ans\u00e5 jeg var for gammel for meg, og at avstanden var for stor. Han godtok ikke at jeg skulle kutte ut forbindelsen pga noen menn som oppf\u00f8rte seg ufint. Han ville snakke med meg p\u00e5 telefonen f\u00f8rst. Etter det har han v\u00e6rt p\u00e5 dagsbes\u00f8k hos meg, og jeg har v\u00e6rt 2 dager hjemme hos han. I morgen kommer han hit, for \u00e5 v\u00e6re her i helgen. Jeg tror han er min \"dr\u00f8mmeprins\", s\u00e5 historien endte godt - s\u00e5langt:)))) ( Jeg har l\u00e6rt at man m\u00e5 v\u00e6re forsiktig med smiletegnene\\!)\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen fr. 14 aug. 2009 13:43  \n\n@Jokke  \nJeg tenkte nok mest p\u00e5 de som arbeider innen fengselsvesenet. Men som du sier, folk f\u00e5r avgj\u00f8re selv om de \u00f8nsker \u00e5 legge ut bilde eller ikke. Handler nok om hvilke erfaringer folk har med \u00e5 \"vise seg fram\" og om de synes det f\u00f8les bra :-)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten fr. 14 aug. 2009 15:00  \n\nRomantisk solskinn n\u00e5r helgen begynner.@lillepus..  \nhingsty ble nesten litt...nettopp.. r\u00f8rt av din opptur..  \nslikt r\u00f8rer nok ved mange empatiske hjerter om de vil innr\u00f8mme det eller ei.  \nh\u00e5per dere nyter helgen..(gjelder alle andre ogs\u00e5)..  \nn\u00e5 reiser hingsty til krokodillene og nyter.. og h\u00e5per \u00e5 returnere i live....\n\nSkjult ID med pseudonym uten bilde fr. 14 aug. 2009 16:57  \n\nJeg har ikke bilde fordi jeg bor i ei lita bygd hvoe alle kjenner alle, og barna mine er ogs\u00e5 ofte p\u00e5 nett.  \nJeg bruker hjerter for \u00e5 merke alle som virker litt eller veldig interessante, s\u00e5 slipper jeg \u00e5 lete senere for \u00e5 finne igjen de jeg liker. G\u00e5r senere p\u00e5 mine hjerter og ser hvem jeg vil kontakte.  \nEtter en eller 2 mailer sender jeg selvsagt bilde p\u00e5 mail, alle vil jo se hvem de snakker med, f\u00f8r eventult m\u00f8te-\n\nSkjult ID med pseudonym nocturne fr. 14 aug. 2009 22:09  \n\nEn historie om mannen uten bilde..4 juli, han kontakter meg \"hei der, lyst til \u00e5 bli kjent..?\" Jeg kjenner meg ganske prinsipiell p\u00e5 at profil uten bilde, nei takk. Men, denne dagen lar jeg meg \"overtale\", og kaster meg uti leken. Det g\u00e5r pent og pyntelig for seg, det g\u00e5r noen dager, og vil blir litt \"betatt\". Litt att og fram, han gir mye komplimenter og jeg \"maser\" om bilde...mye fjols og kuriose svar rundt dette, og jeg lar det bero. Han f\u00e5r min mail, vi veksler ogs\u00e5 noen ord der. Han har en \"anonym\" e-post adresse...jeg har med fullt navn. Det g\u00e5r ikke lang tid f\u00f8r han har funnet mobilnummeret mitt...og ja, det er fors\u00e5vidt greit for meg..det blir en del fl\u00f8rt omkring dette, hvor bor du hvor bor jeg. Han drar p\u00e5 2-3 uker ferie, uten tilgang til pc. For\u00f8vrig har han ikke hatt tilgang f\u00f8r til pc annet enn p\u00e5 jobb, pcn hjemme er \u00f8delagt. Han sender heller ikke mms, eller har bilde p\u00e5 jobb pc....Jeg er nok en godtroende person, og i lys av egen vinning, og det \u00e5 v\u00e6re betatt, s\u00e5 finner man seg i mye...for mye..(skal det vise seg..) Vel tilbake fra ferie, er han snart online igjen..dog kun p\u00e5 jobb. Han ringer meg s\u00e5 en kveld, skjult nummer....er p\u00e5 jobb..Koslig..vi blir mer kjent, fl\u00f8rten fortsetter, jeg pusher han p\u00e5 bilde, men han ror seg unna...fl\u00f8rten g\u00e5r, vi skriver 07 . august, snart, og jeg begynner \u00e5 bli litt ut\u00e5lmodig...fl\u00f8rten er der at vi er begge veldig nysgjerrige p\u00e5 hverandre...og det har blitt tatt ord i munnen s\u00e5 som \" en kaffe snart...\"...Men der er jeg ub\u00f8nnh\u00f8rlig. bilde eller ingen live treff....Basta bom. S\u00e5 sitter jeg her i min iver.....tenker mye p\u00e5 denne herremannen..uten ansikt, s\u00e5gar hans kart-referanse p\u00e5 profilen har han faket..der f\u00e5r jeg faktisk fakta, omsider....han svarer litt mer p\u00e5 fakta sp\u00f8rsm\u00e5l...og jeg stilner kravet om bilde enda litt fram i tid. Men s\u00e5 i g\u00e5r, lynet sl\u00e5r ned som fra klar himmel.....tanken jeg ikke hadde tenkt, det \"umulige\"....det jeg som naiv, bl\u00e5\u00f8yd...ja, en som tror p\u00e5 det gode i mennesket...tenker denne tanken...\" Han er vel kanskje ikke singel han her...?\" Fyrer avg\u00e5rde en mail, som jeg merker har en S\u00c6RS kort svarffrist.... En laang epost fra han kommer snarlig.  \nUnskyldninger og ja..frustrasjoner......Det var ikke til \u00e5 tro...han sier selv: \"ikke svar folk uten bilde..det er en god grunn til det\".  \nOg der ender vel den s\u00e5ga....dessverre... (kone, barn, rekkehus, fuglehund, stasjonsvogn..der satt han og lekte med mine f\u00f8lelser). Der r\u00f8k den vin-daten...anyone? Sa hun og sukket lett...\n\nSkjult ID med pseudonym nocturne fr. 14 aug. 2009 22:16  \n\njeg m\u00e5 legge til..(skrev faktisk \"s\u00e5 langt\" at det ikke var mer plass...).....at jeg faktisk f\u00f8lte at her var ting p\u00e5 \"plass\" som kunne bli noe mer..  \nIkke i min villeste dr\u00f8m, tenkte jeg at han satt der med ring p\u00e5 fingeren og brukte meg som leket\u00f8y.  \nJeg kan faktisk v\u00e6re tilb\u00f8yelig til \"forst\u00e5\" hans situasjon..han sier selv at han opprettet profil her, uten noen konkrete planer om noe som helst. Levde i et platonisk forhold ja...var bare frustrert..  \nDer kom jeg og \"tok han med storm\" proklamerer han...men hva i all verden gj\u00f8r gifte folk her inne..og gidder \u00e5 bruke 1,5 mnd p\u00e5 \u00e5 grave seg ned i sin egen grav..faktisk f\u00e5 f\u00f8lelser for et annet menneske, han visste jo MYE om meg, mye mer enn jeg om han. Bilder osv... og s\u00e5 vet man at det ub\u00f8nnh\u00f8rlige m\u00e5 komme.  \nMan er ikke beredt heller til \u00e5 gj\u00f8re noe med situasjonen hjemme...makan til rot, makan til feighet, makan til \"mennesklig\" svikt. S\u00e5 jeg h\u00e5per da inderlig, at folk ikke over en lav sko lager seg profiler her legger seg selv for hugg...man gj\u00f8r jo andre fortred, men ikke minst seg selv.  \nDet er \u00e5rntli mennesker av kj\u00f8tt og blod i \"andre enden\":..ikke glem det..Gjelder ogs\u00e5 mye annet som blir diskutert her ogs\u00e5...det \u00e5 gidde \u00e5 si \"nei takk\", osv osv osv.  \nS\u00e5 skjerpings \\! Hilsen meg som h\u00f8rer det skrangler i postkassene i skjegget...\n\nSkjult ID med pseudonym sol fr. 14 aug. 2009 23:45  \n\nSkj\u00f8nner at du f\u00f8ler deg lurt ja. Var nok flere varseltegn ved denne fyren enn bare mangel p\u00e5 bilde.  \n  \nJeg er bildel\u00f8s, mest fordi jeg ikke er helt komfortabel med \u00e5 ha bilde her. Er helt singel. Ikke mange som er innom profilen og f\u00e5r heller ikke mange meldinger. S\u00e5 det er ikke akkurat noe sjakktrekk.  \nPr\u00f8vde en liten stund med bilde og fikk da mange flere bes\u00f8k og meldinger. Ble egentlig litt for mange \u00e5 skrive med p\u00e5 en gang.  \n  \nLiker \u00e5 konsentrere meg om f\u00e6rre av gangen s\u00e5 da passer det best uten bilde selv om jeg da stort sett m\u00e5 ta kontakt selv.\n\nSkjult ID med pseudonym Smwhr l\u00f8. 15 aug. 2009 20:38  \n\nEn ting er \u00e5 ikke ha bilde, men forventer folk at man skal svare p\u00e5 en \"fl\u00f8rtemelding\" n\u00e5r det verken er bilder eller tekst i profilen? Jeg kan nok vurdere det dersom de tar seg tid til \u00e5 sende en innholdsrik mail som kompenserer for tom profil, men en ferdig \"fl\u00f8rt\"?\n\nSkjult ID med pseudonym separert27 l\u00f8. 15 aug. 2009 21:55  \n\nJeg har valgt \u00e5 ikke ha bilde enda, mye siden jeg selv ser mye mer p\u00e5 personlighet enn utseende, noe som kan v\u00e6re en fordel med nettet i steden for byen. Har bilder i albummet, slik at folk kan se etter \u00e5 ha lest litt, men komme nok til \u00e5 legge ut profilbilde eter hvert, men er ikke selv s\u00e5 forn\u00f8yd med utseendet og kroppsfasongen min, men har likevel ikke planer om \u00e5 gj\u00f8re noe med det, folk f\u00e5r akseptere meg som jeg er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d318279-505b-4158-80b8-7828589acb81"}
{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/07/06/kortgatt-mat-ruccola-er-en-evighetsplante/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:40Z", "text": "## Kortg\u00e5tt mat: Ruccola er en\u00a0evighetsplante\n\nPosted on July 6, 2012 by perogkari \n\n**Det er noe forunderlig med ruccolaen v\u00e5r.** Vi klipper og klipper av den til salat og andre matretter, men det blir aldri tomt. S\u00e5 kommer vinteren, den fryser og forsvinner under sn\u00f8en, og neste v\u00e5r spirer den like gr\u00f8nn og kraftig. Da vi s\u00e5dde denne ruccolaen trodde jeg den var ett\u00e5rig. Det var mulig det sto p\u00e5 posen at det var en **staude**, men dette fant jeg ikke ut f\u00f8r \u00e5ret etter da jeg holdt p\u00e5 \u00e5 spa opp de litt langstrakte, sm\u00e5 r\u00f8ttene med spinkle spirer. Senere har vi tatt godt vare p\u00e5 dem. Det er blitt flere og flere, og i perioder har de ogs\u00e5 hatt tilnavnet r\u00f8kla. Personlig synes jeg de er best som oppklipte krydderbiter, ikke i lange kjafser som henger ut av munnen.\u00a0\n\n**Hva henter jeg oftest ute i hagen**, n\u00e5 f\u00f8r gr\u00f8nnsakene kommer for fullt? Dette tenkte jeg litt p\u00e5, for det er ofte noen som sp\u00f8r hva som er lurt \u00e5 s\u00e5 hvis de skal ha en liten kj\u00f8kkenhage. Svaret er: Salat og ruccola, som ogs\u00e5 er en salat, men minner like mye om urter.\n\nP\u00e5 delt tredjeplass kommer forskjellig slags gressl\u00f8k og mynte akkurat n\u00e5. Mynte er knallgodt til te, og favoritten er eplemynte (under) og ananasmynte (til venstre) denne sommeren. B\u00e5de ruccolaen og de fleste urtene st\u00e5r ute p\u00e5 friland. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde ugresset unna, men ellers klarer de seg p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det hender nok at myntene tar seg en rusletur med sine lange utl\u00f8pere. Men jeg bruker s\u00e5pass mye av dem, og det er ogs\u00e5 mange som vil ha noen sm\u00e5planter, s\u00e5 det ordner seg. Ellers kommer spaden.\n\nDet gror stort sett s\u00e5 det knaker i de andre bedene i kj\u00f8kkenhagen ogs\u00e5. B\u00e5de gulr\u00f8tter, r\u00f8dbeter og mye annet kommer, s\u00e5 for \u00e5 ta en klisje: \u00a0Hurra, det er sol og sommer.\n\nKari K.\n### 3 Responses to *Kortg\u00e5tt mat: Ruccola er en\u00a0evighetsplante*\n\n1.   marieann60 says:\n    \n    July 6, 2012 at 9:11 pm\n    \n    Man blir glad av slike opplevelser, og det gir meg et h\u00e5p om at jeg i n\u00e6r framtid vil pr\u00f8ve meg p\u00e5 noe kj\u00f8kkenhagelignende. Ha gode sommerdager \ud83d\ude42\n    \n2.   Reidun says:\n    \n    July 7, 2012 at 4:58 am\n    \n    Oj, bra \u00e5 vite det om ruccola. Har s\u00e5dd det i \u00e5r jeg og. S\u00e5 den vil jeg kanskjef\u00e5 glede av flere \u00e5r. Jippi \ud83d\ude42\n    \n      -  perogkari says:\n        \n        July 7, 2012 at 6:16 am\n        \n        Det finnes b\u00e5de ett\u00e5rig ruccolasalat og staudevarianter. Jeg husker dessverre ikke hva min heter, og fr\u00f8ene ble kj\u00f8pt hos et firma som n\u00e5 er lagt ned.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7664ca4c-dbfd-41a3-a084-43e56fbf3ffc"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/slik-gjor-du-deg-attraktiv-pa-arbeidsmarkedet-selv-om-du-drar-pa-arene/225500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:03Z", "text": "\n\n# SENIORER I ARBEIDSLIVET\n\n## Slik gj\u00f8r du deg attraktiv p\u00e5 arbeidsmarkedet selv om du drar p\u00e5 \u00e5rene\n\nIkke tenk at du er historie.\n\n  - Maria Amelie\n  - Karriere\n  - 3\\. des. 2014 - 15:14\n\n**Karrierer\u00e5dgiver Anne R\u00f8ren Andreassen mener det er det viktigste r\u00e5det for de som vil ut p\u00e5 arbeidsmarkedet uansett alder, men s\u00e6rlig seniorer.**\n\n\u2013 Den som tror at han eller hun er ferdig utl\u00e6rt er ogs\u00e5 ferdig p\u00e5 arbeidsmarkedet. Innstillingen din b\u00f8r v\u00e6re at du er fremdeles i l\u00e6ring, og oppdager noe nytt hver dag. Du m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 sette deg inn i nye prosesser og nye arbeidsm\u00e5ter, sier R\u00f8ren Andreassen.\n\n#### 1\\. Lag en god CV\n\nR\u00f8ren Andreassen har tidligere jobbet mange \u00e5r i HR i IBM og Storebrand \u2013 sist som direkt\u00f8r for trainee- og talentutvikling.\n\nN\u00e5 har hun i alder av 64 startet\u00a0 firmaet *Jegfikkjobben.no,* hvor hun hjelper folk med \u00e5 komme seg ut p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\n**Hun sier at flere, uansett alder, b\u00f8r l\u00e6re seg \u00e5 skrive en god salgbar CV for \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8mmejobben.**\n\n\u2013 Du b\u00f8r ha en god CV som ikke er alt for lang. De fleste lister opp hva de har jobbet med, men jeg er opptatt av \u00e5 se p\u00e5 hva de har l\u00e6rt og ikke minst hva de har oppn\u00e5dd av resultater i de forskjellige jobbene. F\u00e5 med erfaring som er relevant til jobben du s\u00f8ker p\u00e5.\n\n\n\n#### 2\\. \u00d8v p\u00e5 intervjusp\u00f8rsm\u00e5l\n\nSeniorer b\u00f8r ogs\u00e5 komme seg p\u00e5 Linkedin og lage en oversiktlig profil der.\n\nR\u00f8ren Andreassen anbefaler ogs\u00e5 \u00e5 tenke igjennom hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l du kan f\u00e5 p\u00e5 jobbintervju. Det vil hjelpe deg \u00e5 synliggj\u00f8re kompetansen din p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te.\n\n**\u2013 N\u00e5r du forbereder deg til et jobbintervju, unders\u00f8k mest mulig om hva slags bedrift det er. Sett deg inn i hvilke m\u00e5l bedriften har og hva som er utfordringene i bransjen. F\u00e5 frem hvordan kan du bruke din erfaring til \u00e5 hjelpe selskapet \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene.**\n\n#### 3\\. Hold deg oppdatert\n\nBaard Storsveen jobber med lederrekruttering. Han har flere r\u00e5d til ledere og fagpersoner over 50 \u00e5r som vil gjerne gj\u00f8re seg mer attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\n**Storsveen anbefaler seniorer i fagstillinger \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer i faget og hvordan det utvikler seg med \u00e5rene.**\n\n\u2013 Som fagspesialist skaper du resultatene selv, til forskjell fra en leder, som skaper resultater gjennom andre. Det betyr at en senior-fagspesialist f\u00e5r mye t\u00f8ffere konkurranse fra juniormedarbeidere.\n\n**\u2013 Til fagspesialistene har jeg bare ett r\u00e5d; s\u00f8rg for \u00e5 v\u00e6re best p\u00e5 eget fag, unng\u00e5 \u00e5 stivne i gammel kunnskap.**\n\n#### 4\\. Vis til resultater\n\nHan mener at alder ofte er et tema i arbeidslivet, men hans erfaring er at alder sjelden eller aldri er et diskvalifiserende moment.\n\n**\u2013 For det f\u00f8rste har man ikke lov \u00e5 diskriminere p\u00e5 alder, og min erfaring er at mine oppdragsgivere respekterer dette. For det andre jobber jeg med lederstillinger, og da er alder mindre av betydning.**\n\n\n\nStorsveen sier at hvis du er en god leder og bidrar til riktig utvikling, s\u00e5 vil man v\u00e6re attraktiv i arbeidslivet s\u00e5 lenge en ny arbeidsgiver ser at du vil kunne bidra.\n\n\u2013 Er du derimot i en lederposisjon og ikke kan dokumentere positive bidrag, da er du ikke attraktiv for nye oppgaver.\n\nHan p\u00e5peker at alder har lite med det \u00e5 gj\u00f8re. Stort sett. Ut fra hans observasjon er det ofte st\u00f8rre aksept for at en person i 30-40-\u00e5rene\u00a0sees som en med potensial til \u00e5 bli bedre.\n\n**\u2013 P\u00e5 det punktet vil en 50- eller 60-\u00e5ring tape.**\n\n#### 5\\. Ikke tenk at du er historie\n\nSenter for Seniorpolitikk og seniorr\u00e5dgiver Steinar Hopland har samlet r\u00e5d til seniorer som vil videre i arbeidslivet.\n\nDeres f\u00f8rste r\u00e5d er \u00e5 ikke tenke p\u00e5 seg selv som gammel og historie.\n\n**\u2013 Tanken er viktig - Du har mye erfaring, men du betrakter deg ikke som gammel. Du har v\u00e6rt med p\u00e5 mye, men du er ikke n\u00f8dvendigvis over toppen. Du kan v\u00e6re p\u00e5 hugget om du vil.**\n\nMan b\u00f8r ogs\u00e5 sette av god tid til jobbs\u00f8king, fordi det kan bli en krevende prosess.\n\n#### 6\\. Im\u00f8teg\u00e5 mytene\n\nDet er vanlig med myter om godt voksne mennesker som vil finne seg jobb.\n\n**\u2013 For eksempel at de har mer sykefrav\u00e6r, er redde for ny teknologi, har lavere tempo, er uvillige til omstilling, har et \u00f8nske om \u00e5 surfe frem til pensjonsalder og mye mer.**\n\nHoplands r\u00e5d er \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 dette p\u00e5 en konstruktiv og vennlig m\u00e5te n\u00e5r det gjelder deg selv.\n\n\u2013 Hva blir den som skal lede deg m\u00e5lt p\u00e5? Sett deg inn i hans eller hennes situasjon. Svar s\u00e5 godt du kan p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let og v\u00e6r tydelig p\u00e5 at du \u00f8nsker \u00e5 gi et stort bidrag raskt.\n\n#### 7\\. Husk at du har v\u00e6rt ute en vinternatt f\u00f8r\n\nSeniorer som vil finne jobb b\u00f8r huske p\u00e5 at de har v\u00e6rt ute en vinternatt f\u00f8r.\n\n\u2013 Du t\u00e5ler en tr\u00f8kk, du kan v\u00e6re elastisk og du har n\u00e5 energi til \u00e5 kjempe deg tilbake til en interessant jobb. Du har kanskje ikke enorme ambisjoner lenger, du trenger ikke tenke p\u00e5 prestisje n\u00e5 \u2013 du \u00f8nsker bare \u00e5 gj\u00f8re en sv\u00e6rt god jobb, til normale betingelser.\n\n**Hopland oppfordrer seniorer \u00e5 f\u00e5 denne positive innstillingen klart frem.**\n\n**Les ogs\u00e5: Disse har h\u00f8yere l\u00f8nnsvekst enn oljeingeni\u00f8rene**\n\n\n\n#### Fordeler og ulemper\n\nHodejeger og partner i IMD Panamera Per-Andr\u00e9 Marum sier at det er flere fordeler og ulemper med ansatte over 50 \u00e5r.\n\n**\u2013 Ulemper kan v\u00e6re at seniorer sitter p\u00e5 utdatert kompetanse, har lavere arbeidstempo og kan v\u00e6re mindre opptatt av \u00e5 tjene penger og mer av \u00e5 nyte det gode liv. De kan ogs\u00e5 v\u00e6re lettere gjenstand for sykdom, sier Marum.**\n\nSamtidig er det mange fordeler med \u00e5 ansette arbeidstakere over 50 \u00e5r. Mer erfaring og klokskap er et av dem.\n\nMarum lister opp andre fordeler som:\n\n  - Kan klare seg p\u00e5 lavere l\u00f8nn ettersom gjelden kan v\u00e6re mindre\n  - Kan ville bruke mer tid p\u00e5 jobb, mindre p\u00e5 barn/familie\n  - Kan ha bedre kontaktnettverk faglig/kunder\n  - Kan v\u00e6re mer fleksibel til arbeid utenfor ordin\u00e6r kjernetid\n  - Kan reise mer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156c2736-b8df-4b9e-bc6b-1dc5d8ab9ccf"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/profit%C3%B8ren-tom-kristensen-9788242133557", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:58Z", "text": "##### Omtale Profit\u00f8ren\n\n En formiddag sent i oktober blir stipendiat Stine Lindh vitne til en dramatisk gisselaksjon i Langholm Rederi i T\u00f8nsberg. En desperat krigsseiler tar de ansatte som gisler og truer skipsrederen med dynamitt for \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 fortelle om det som skjedde under 2. verdenskrig. Like etter kommer en av Stine Lindhs studenter over noen kodede dokumenter etter en telegrafist som d\u00f8de i et torpedoangrep i 1941. Langholm Rederis hemmelighet fra 2. verdenskrig st\u00e5r igjen i fare for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. For tjue \u00e5r siden ble en direkt\u00f8r i Enskilda Banken drept for det han visste. N\u00e5 m\u00e5 det igjen aksjoneres; spor \u00f8delegges og vitner bringes til taushet. Stine Lindhs doktoravhandling om norske krigsprofit\u00f8rer trekker henne inn i et kappl\u00f8p der alle midler tas i bruk, og de dramatiske hendelsene vil komme til \u00e5 snu opp ned p\u00e5 alt hun tidligere har trodd p\u00e5.\n\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "872d02cf-4a39-4b6e-ac6c-0b9ded9fc001"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ruis-nye-Ost-Timor-43447b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:16Z", "text": "# Ruis nye \u00d8st-Timor\n\nRui Manuel Hanjan mistet s\u00f8steren og sine beste venner i kampen for et fritt \u00d8st-Timor. 20. mai blir dr\u00f8mmen om selvstendighet oppfylt. Da sitter Rui p\u00e5 en studenthybel p\u00e5 Fantoft.\n\nRune Christophersen\n\n 17. mai 2002 19:21 \n\nMandag blir \u00d8st-Timor en uavhengig stat etter 24 \u00e5rs brutal indonesisk okkupasjon. Den tidligere geriljalederen Xanana Gusmao blir landets f\u00f8rste folkevalgte president. En epoke med voldelig frihetskamp og terror mot sivile er over.\n\nLivet til Rui Manuel Hanjan tar ogs\u00e5 en helt ny retning i disse dager. Han mistet barndommen under en brutal oppvekst blant geriljasoldater i \u00d8st-Timors jungel. Snart vender han tilbake til et hjemland i fred, for \u00e5 v\u00e6re med og bygge et demokratisk samfunn. Men f\u00f8rst m\u00e5 han levere mastergradoppgaven ved Universitetet i Bergen.\n\nHan g\u00e5r glipp av \u00d8st-Timors f\u00f8rste nasjonaldag, som han har kjempet for siden Indonesias invasjon i 1975. Mens \u00f8sttimoreserne jubler over sin nyvunne selvstendighet, m\u00e5 Rui sitte hjemme p\u00e5 studenthybelen p\u00e5 Fantoft og forberede seg til muntlig eksamen.\n\n\u2014 Det kommer til \u00e5 bli en stor feiring. Jeg er lei meg for at jeg ikke f\u00e5r oppleve det. Men jeg f\u00f8ler en enorm glede over at dagen endelig er kommet. Det er et nytt kapittel i historien, sier Rui.\n\n**Flyktet fra massakre**\n\nHan var seks \u00e5r gammel da indonesiske soldater veltet inn over \u00d8st-Timor i 1975. Familien hadde h\u00f8rt rykter om invasjonen, og de flyttet fra hjemmet i landsbyen til hovedstaden Dili.\n\nRui var den f\u00f8rste i familien som fikk \u00f8ye p\u00e5 de indonesiske soldatene grytidlig om morgenen den 7. desember.\n\n\u2014 Jeg stod opp for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do, og mens jeg var utenfor s\u00e5 jeg opp mot himmelen. Den var full av indonesiske fallskjermsoldater. Jeg var bare en liten gutt, og trodde det var fugler, forteller Rui.\n\nHan l\u00f8p inn og vekket faren. S\u00e5 br\u00f8t panikken l\u00f8s.\n\n\u2014 Min far l\u00f8p desperat rundt i huset for \u00e5 finne flagg og emblemer som viste at han sympatiserte med indoneserne. Han hadde gjemt forskjellige effekter som en sikkerhet i tilfelle invasjonen kom. Onkelen min kj\u00f8rte frem en lastebil, og bokstavelig talt kastet meg opp p\u00e5 lasteplanet sammen med s\u00f8steren min og flere andre i familien. S\u00e5 kj\u00f8rte han av g\u00e5rde i full fart.\n\nI kaoset ble Rui og den to \u00e5r yngre s\u00f8steren skilt fra foreldrene. Etter 26 \u00e5r husker Rui fremdeles tydelig hvordan onkelen m\u00e5tte kj\u00f8re over livl\u00f8se kropper i veibanen for \u00e5 komme unna kamphandlingene.\n\n\u2014 Jeg kan se for meg hvordan soldatene skj\u00f8t p\u00e5 folk fra luften. Det har gitt meg traumer, sier Rui n\u00f8kternt.\n\n**- Jeg klandrer meg selv**\n\nRui tilbrakte tre \u00e5r i jungelen der vold, n\u00f8d og frykt var dagens orden. For ikke \u00e5 falle i bakhold m\u00e5tte familiene stadig flytte.\n\n\u2014 Ofte tilbrakte vi ikke mer enn noen dager p\u00e5 samme sted. Vi bodde p\u00e5 bakken eller i huler i fjellsidene. Om dagen kunne vi ikke gj\u00f8re opp ild og lage mat fordi r\u00f8yken ville avsl\u00f8rt oss. Det hendte at hulene vi bodde i ble bombet. Mange barn og gamle d\u00f8de, sier Rui.\n\nEn tidlig morgen da Rui, ni \u00e5r gammel, skulle passe sin syke s\u00f8ster, ble gruppen deres tatt i bakhold. Indonesiske soldater kom frem mellom tr\u00e6rne, og begynte \u00e5 skyte. Rui pr\u00f8vde \u00e5 flykte ned en bratt skr\u00e5ning, med s\u00f8steren p\u00e5 ryggen.\n\n\u2014 Jeg klarte ikke b\u00e6re henne. Jeg l\u00f8p, og h\u00f8rte skudd og soldatenes hunder bak meg. Jeg snudde meg \u00e9n gang; da s\u00e5 jeg at hundene tok s\u00f8steren min. Hun ble drept. Hun var bare syv \u00e5r gammel.\n\n\u2014 Jeg tenker ofte at jeg kanskje kunne b\u00e5ret henne, at jeg kunne reddet henne. Jeg hjalp henne mye, det var mitt ansvar. Jeg klandrer meg selv, sier han med t\u00e5rer i \u00f8ynene.\n\n**S\u00e5 vennene d\u00f8**\n\nRui s\u00e5 ogs\u00e5 venner d\u00f8.\n\n\u2014 Flere av kameratene mine var med p\u00e5 kamphandlinger, selv om de bare var ni-ti \u00e5r gamle. Da vi ble tatt til fange av indoneserne, ble flere av dem skutt foran \u00f8ynene mine. Onkelen min ble ogs\u00e5 nesten skutt. Han l\u00e5 p\u00e5 bakken med munningen mot hodet, da soldaten fikk \u00f8ye p\u00e5 beltet hans. Det var et tykt, fint l\u00e6rbelte. Soldaten rev l\u00f8s beltet, slo min onkel et par ganger, og lot ham g\u00e5. Jeg tror det beltet reddet livet hans.\n\nRui var blant de heldige som slapp unna den blinde terroren fra soldatene. Noen m\u00e5neder senere fikk han komme ut av jungelen og hjem til foreldrene i Dili. Han begynte p\u00e5 skolen. Men tankene p\u00e5 grusomhetene i jungelen slapp ikke taket. Det har de enn\u00e5 ikke gjort.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg ser barn som leker og har det trygt her i Bergen, tenker jeg p\u00e5 hvorfor vi ikke fikk det slik, sier Rui.\n\n**Kamp mot Suharto**\n\nHan fortsatte motstandskampen i l\u00f8pet av seks \u00e5rs \u00f8konomistudier ved Universitetet i Yogyakarta i Indonesia. Gjennom en illegal studentgruppe var han med p\u00e5 \u00e5 organisere flere ulovlige demonstrasjoner.\n\nDe \u00f8sttimoresiske studentene slo seg sammen med radikale indonesiske studenter og dannet en felles front mot diktatoren Suharto.\n\n\u2014 Vi fikk til et godt samarbeid. De st\u00f8ttet v\u00e5r kamp for uavhengighet for \u00d8st-Timor, mot at vi st\u00f8ttet deres krav om \u00e5 fjerne Suharto. Men det gikk hardt for seg under demonstrasjonene. Mange ble skutt av politiet, sier Rui.\n\nEtter at \u00f8sttimoreserne sa ja til uavhengighet i en folkeavstemning 30. august 1999, br\u00f8t det ut et nytt ragnarok. Pro-indonesisk milits gikk amok og slaktet ned sivile innbyggere. Etter noen uker kom det internasjonale samfunnet p\u00e5 banen. En internasjonal fredsstyrke ledet av Australia klarte gradvis \u00e5 gjenopprette orden. I oktober samme \u00e5r var FN p\u00e5 plass med en kriseadministrasjon.\n\n**- Tar tid \u00e5 bygge demokrati**\n\n\u2014 Da FN rykket inn skj\u00f8nte jeg at vi ville seire. Da var det ingen vei tilbake, sier Rui.\n\nMens hjemlandet hans stod ved et avgj\u00f8rende veiskille, f\u00f8rte tilfeldighetene ham plutselig til en langt fredeligere avkrok av verden. Et utdanningsstipend fra Norad gjorde at han en augustdag i 2000 plutselig satt p\u00e5 flyet til Bergen.\n\nSiden har han studert administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Oppgaven hans tar for seg oppbyggingen av lokaldemokratiske institusjoner p\u00e5 \u00d8st-Timor, administrert av FN. N\u00e5 f\u00e5r Rui snart sjansen til \u00e5 studere emnet i praksis. Han tar sikte p\u00e5 en jobb i \u00d8st-Timors nye planleggingsdepartement n\u00e5r han vender hjem i l\u00f8pet av sommeren.\n\n\u2014 Det kommer til \u00e5 ta tid \u00e5 skape et demokratisk samfunn. Det har det gjort i Europa ogs\u00e5. Men jeg h\u00e5per vi vil komme langt i l\u00f8pet av ti-femten \u00e5r, sier Rui.\n\n**Endre mentalitet**\n\nEtter en traumatisert barndom med oppl\u00e6ring til krig, har Rui blitt en velutdannet demokratiforkjemper.\n\n\u2014 Ja, det er en stor kontrast, innr\u00f8mmer han beskjedent.\n\n\u2014 Det vanskelige blir \u00e5 f\u00e5 til en mentalitetsendring hos folk som er oppvokst med geriljaen, og som tenker p\u00e5 krig som probleml\u00f8ser. Den sosiale rehabiliteringen er viktigere enn \u00e5 reparere hus, broer og veier, og den tar mye lengre tid. Hvis vi ikke gj\u00f8r noe med dette, vil folk g\u00e5 rundt som tikkende bomber, sier Rui engasjert.\n\nDe to studie\u00e5rene i Bergen har v\u00e6rt gode for Rui.\n\n\u2014 Norge er et trygt land, og jeg er blitt kjent med mange mennesker. Da jeg kom hit og s\u00e5 familier som matet fuglene ved Tveitevannet, tenkte jeg: \u00abDette er virkelig et fredelig land - n\u00e5r vil mitt land bli like trygt?\u00bb\n\nIngen kan garantere at fred og demokrati virkelig vil erstatte vold og undertrykkelse p\u00e5 \u00d8st-Timor. Men Rui er bestemt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sitt for at dr\u00f8mmen skal g\u00e5 i oppfyllelse.\n\n**fakta/\u00d8st-Timor**\n\n  - I 1975 invaderte Indonesia den tidligere portugisiske kolonien etter en kort borgerkrig. Tusenvis av mennesker flyktet inn i jungelen, der frigj\u00f8ringsh\u00e6ren Falintil startet geriljakrig mot okkupasjonsmakten.\n\n  - 200.000 mennesker - en fjerdedel av landets befolkning - antas \u00e5 ha blitt drept i l\u00f8pet av 24 \u00e5rs indonesisk okkupasjon.\n\n1.  august 1999 sa 78 prosent av \u00f8sttimoreserne ja til selvstendighet i en folkeavstemning arrangert av FN.\n2.  \nFN overtok administrasjonen av landet da pro-indonesisk milits drepte nesten tusen mennesker etter folkeavstemningen.\n\n  - I april 2002 vant den tidligere geriljalederen Xanana Gusmao presidentvalget.\n\n  - \u00d8st-Timor blir selvstendig 20. mai i \u00e5r.\n\n\n\nKJEMPER FOR DEMOKRATIET: Da Rui Manuel Hanjan kom til Bergen og s\u00e5 familier som matet fuglene ved Tveitevannet, tenkte han: \u00abDette er virkelig et fredelig land' - n\u00e5r vil mitt land bli like trygt?\u00bb. N\u00e5 gleder Rui seg til \u00e5 reise hjem og bidra til et demokratisk \u00d8st-Timor.\n\nFOTO: TOR H\u00d8VIK\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b4bb6c6-7229-41e7-bef3-1f88ca6ec105"}
{"url": "https://www.klm.com/travel/no_no/prepare_for_travel/baggage/exceptional_baggage/permits_and_licenses.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:46Z", "text": "# V\u00e5pentillatelser og -lisenser\n\n**Skytev\u00e5pen og ammunisjon for sport og jakt kan bare transporteres som innsjekket bagasje. Du m\u00e5 ogs\u00e5 ha de n\u00f8dvendige lisensene og reservere transport p\u00e5 forh\u00e5nd.**\n\n## Reservasjon, dokumenter og lisenser\n\nFor \u00e5 kunne ta med skytev\u00e5pen og/eller ammunisjon p\u00e5 et fly, m\u00e5 du gjennomf\u00f8re f\u00f8lgende 3 trinn:\n\n1.Reservere gjennom reisebyr\u00e5et ditt ellerKLM telefonreservasjoner\n\n2.S\u00f8rge for \u00e5 ha f\u00f8lgende dokumenter:\n\n  - En lisens for det aktuelle v\u00e5penet\n  - Import- og eksportlisenser for de aktuelle landeneli\\>\n  - En utfylt og signert deklarasjon \ue104 for transport av v\u00e5pen og ammunisjon\n\n  \n\n3.S\u00f8ke om lisens fra de nederlandske tollmyndighetene for reise med v\u00e5pen og/eller ammunisjon til, fra eller via Nederland (se nedenfor).\n\n## S\u00f8knad om lisens til \u00e5 reise med v\u00e5pen\n\nFor \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 transportere skytev\u00e5pen og ammunisjon m\u00e5 du fylle ut et s\u00f8knadsskjema for din utreise og returreise, og legge frem f\u00f8lgende dokumenter.\n\n  - Passet til innehaveren av v\u00e5penlisensen\n  - V\u00e5penlisensen\n  - Invitasjon eller tillatelse fra landet der jakten vil finne sted\n\n  \nFor \u00e5 laste ned s\u00f8knadsskjemaet om lisens for transport av skytev\u00e5pen, g\u00e5 til www.belastingdienst.nl(kun p\u00e5 engelsk).\n\nDu kan ogs\u00e5 f\u00e5 s\u00f8knadsskjema fra de nederlandske tollmyndighetene p\u00e5 f\u00f8lgende adresse:\n\nBelastingdienst, Douane, Centrale dienst voor in- en uitvoer\u00a0  \n6401 DN HEERLEN  \n  \nDe nederlandske tollmyndighetene vil returnere skjemaene sammen med en lisens, og vil informere tollmyndighetene og sikkerhetskontrollen p\u00e5 Schiphol om transporten. Denne prosessen kan ta opptil \u00e5tte uker.\n\nDu m\u00e5 ha de relevante lisensskjemaene med deg under reisen, og du m\u00e5 fremvise dem p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Hvis du ikke har de p\u00e5krevde lisensene med deg, kan skytev\u00e5pen og ammunisjon bli konfiskert.\n\n## Unntak: lisens ikke p\u00e5krevd\n\nF\u00f8lgende passasjerer trenger ikke \u00e5 s\u00f8ke om en lisens fra de nederlandske tollmyndighetene:\n\n  - Jegere som bor i Nederland, n\u00e5r de flyr til eller fra Nederland og har gyldig jaktlisens. Det aktuelle skytev\u00e5penet m\u00e5 v\u00e6re oppgitt p\u00e5 jaktlisensen.\n  - Medlemmer av en skyteklubb som bor i Nederland, n\u00e5r de reiser fra eller til Nederland og kun hvis de kan legge frem en skriftlig invitasjon eller deklarasjon fra en skyteklubb i destinasjonslandet.\n  - Passasjerer med EU-pass som reiser innenfor EU, og som har et offisielt EU-v\u00e5penpass i passformat. Dette EU-v\u00e5penpasset m\u00e5 v\u00e6re utstedt i navnet til passasjeren og for det aktuelle skytev\u00e5penet. Merk: noen EU-land utsteder v\u00e5penpass uten EU-referanse. Personer med disse passene m\u00e5 ha en lisens.\n  - Milit\u00e6rpersonale som reiser etter ordre fra myndigheter (NATO, FN).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b1e3258-c27b-4833-9c41-acbac050603d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Under-streken-65412b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:06Z", "text": "# Under streken\n\nPublisert: 02.feb.2015 21:46\n  - \n    \n     Trolig tryggere for en mulla i Kyrks\u00e6ter\u00f8ra enn mange andre steder der mullaer ofte ferdes. \n\n## Lenger til Bagdad\n\nOslo tingrett mener tvangsflytting av mulla Krekar er helt i tr\u00e5d med lovverket. Retten ser ikke de store problemene i at flytting til Kyrks\u00e6ter\u00f8ra vil redusere kontakten med mullaens n\u00e6re familie.\n\n\u00abRetten skyt inn at i alle fall tre av barna m\u00e5 vere i 20-\u00e5ra. Elles er avstanden fr\u00e5 Oslo til Kyrks\u00e6ter\u00f8ra ein god del kortare enn mellom Oslo og Bagdad, slik at det vil vere praktisk mogleg for b\u00e5de kona og barna hans \u00e5 reise til Kyrks\u00e6ter\u00f8ra for \u00e5 bes\u00f8ke han der.\u00bb\n\nMen hvis alle Krekarene flyttet til Bagdad, ville jo bes\u00f8ksveien bli enda kortere\\!\n\n## Spr\u00f8 eller genial?\n\nNettstedet test-din-iq.eu tar 50 kroner for \u00e5 sende deg et \u00aboffisielt IQ-sertifikat\u00bb.\n\nTesten er \u00ablaget av eksperter\u00bb og best\u00e5r av \u00ab30 sp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb, if\u00f8lge en nettannonse.\n\nI det \u00f8yeblikk man betaler 50 kroner for et IQ-sertifikat til \u00e5 henge opp p\u00e5 veggen, er man vel egentlig avsl\u00f8rt.\n\n## Pillekur\n\nAftenposten presenterte i g\u00e5r l\u00f8sningen p\u00e5 det meste.\n\n\u00abDundrende uenighet om hodepine b\u00f8r behandles med paracetamol-tabletter\u00bb, blir det anbefalt p\u00e5 f\u00f8rstesiden av avisens del 2. Tenk om denne kuren var effektiv ogs\u00e5 mot andre problemer, som dundrende uenighet om klimautslipp, krig og fred, dommeravgj\u00f8relser eller mulla Krekar?\n\n## Taushet er gull\n\nFor tredje m\u00e5ned p\u00e5 rad sier over 40 prosent av velgerne at Ap er f\u00f8rstevalget. \u00abAp-b\u00f8lgen fortsetter\u00bb, melder NTB.\n\nTenk bare hvilke opptur som venter parti og fagbevegelse den dagen St\u00f8re begynner \u00e5 delta i samfunnsdebatten?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "202ff169-d362-4081-971c-cf8ab3719a57"}
{"url": "http://nab.no/sport/smashet-svenskene-i-senk/19.1858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:34Z", "text": "## Smashet svenskene i senk\n\n\n\nMarit Erlandsen (venstre) og Maria Moen Stor\u00f8y blokker ned Sollentunas smash.\n\nMaria Moen Stor\u00f8y & Co. var i storslag i helgens Nordic League i Kringsj\u00e5hallen. Koll sendte to svenske lag hjem med tap, og er klare for sluttspillet i Finland.\n\nTekst:  \nArild Jacobsen email@example.com\n\nPublisert:  \n08.11.2007 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n08.11.2007 kl 09:25\n\nKringsj\u00e5: \u2013 Dette var moro, smiler Maria.  \n  \nEtter \u00e5 ha feid all motstand av parketten her hjemme i mange \u00e5r er det godt for Koll \u00e5 f\u00e5 noen nye utfordringer \u00e5 bryne seg p\u00e5.  \n  \n\u2013 \u00c5 spille i Nordic League betyr veldig mye for oss, og det er veldig kjekt \u00e5 m\u00f8te lag vi ikke kjenner fra f\u00f8r, sier 31-\u00e5ringen.  \n  \n*\u2013 Og det er lettere \u00e5 motivere seg vel?*  \n  \n\u2013 Vi m\u00f8ter i hvert fall veldig god motstand, og m\u00e5 skjerpe oss hele tiden for \u00e5 henge med. Ikke for det, vi har ikke noen problemer med motivasjonen i serien heller. I hvert fall n\u00e5r vi m\u00f8ter Oslo Volley, sier Maria.Pangstart\n\nKoll kjente lite til helgens svenske motstandere.  \n  \n\u2013 Vi visste ikke s\u00e5 mye, men Sollentuna var det beste laget forrige sesong. S\u00e5 vi regnet med at de var best, sier Maria.  \n  \nMen det var Engelholm som viste seg og bli den t\u00f8ffeste utfordringen da Koll m\u00f8tte dem fredag kveld.  \n  \n\u2013 Vi spilte bra i den f\u00f8rste kampen, sier Maria.  \n  \nKoll vant 3-2, og trener Neven Kuresevic var imponert.  \n  \n\u2013 Jentene spilte fantastisk bra, sier Kuresevic.  \n  \nEtter at Engelholm banket Sollentuna 3-0 p\u00e5 l\u00f8rdag, s\u00e5 ble Kolls avsluttende kamp mot Sollentuna kun en formalitet.  \n  \n\u2013 Vi spilte bra i f\u00f8rste sett, og s\u00e5 gikk det tyngre og tynge, sier Maria.  \n  \nLikevel vant Koll komfortabelt 3-0.\n\nTil Finland\n\nMed helgens seiere er Koll klare for sluttspillet i Finland, antageligvis f\u00f8r nytt\u00e5r. Der venter i hvert fall ett lag fra Finland, ett lag fra Estland og vinneren fra kvalifiseringspuljen i Sverige.  \n  \n\u2013 Det blir masse l\u00e6ring \u00e5 m\u00f8te gode lag, og vi gleder oss kjempemye til \u00e5 reise til Finland, sier Maria.  \n  \n*\u2013 Hvem er favoritter?*  \n  \n*\u2013* Det finske laget er i en egen liga. De er veldig gode, sier Maria Moen Stor\u00f8y.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a8f45cd-9e67-45f8-84aa-3c301c73b4f1"}
{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2014/04/08/hopeful/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:07Z", "text": "## av Caroline Krager.\n\n\n\n# hopeful\n\nbowtiemania08/04/20144\n\n\n\u00abwe are your friends, you'll never be alone\u00a0again\u00bb \u2192\n1.   elina says:|\n    \n    08/04/2014, kl. 16:23\n    \n    vakkert\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        17/04/2014, kl. 11:47\n        \n        takk \u2764\n        \n2.   June says:|\n    \n    14/04/2014, kl. 19:04\n    \n    Woah, nydelig\\!\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        17/04/2014, kl. 11:47\n        \n        tusen takk\\!\\! \ud83d\ude42 \ud83d\ude42\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b6090de-e821-44f5-8877-53ea0ac74e56"}
{"url": "https://www.gjengangeren.no/horten/tonsberg/bolig/seile-sin-egen-sjo/s/5-60-67486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:51Z", "text": "# Seile sin egen sj\u00f8\n\nAv  Audun B\u00e5rdseth, redakt\u00f8r \n\n Publisert: 18. juni 2016, kl. 18:58   Sist oppdatert: 18. juni 2016, kl. 18:58 \n\nKanskje vil Kongelig Norsk Seilforening en gang huske fordums regattafester ved Indre Havn i et annet lys, og ta ny kontakt med sine eks-partnere i Horten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1573f872-2803-421c-8b1d-1468802bbf2a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Richardsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:48Z", "text": "**S\u00f8lv**\n\n2011 Oslo\n4 x 10 km stafett\n\n**Jan Olof Daniel Richardsson** (f\u00f8dt 15. mars 1982 i Hudiksvall) er en svensk langrennsl\u00f8per.\n\nHan debuterte i verdenscupen i langrenn 23. mars 2003, og hans beste individuelle verdenscup-plasseringer er en seier p\u00e5 15 km klassisk stil 19. februar 2011 i Drammen og en tredjeplass p\u00e5 15 km fristil 20. november 2010 i G\u00e4llivare. Han ble nummer \u00e5tte sammenlagt i Tour de Ski 2009/10 hvor han ogs\u00e5 vant en etappe over 10 km klassisk stil og i Tour de Ski 2010/11 kom han p\u00e5 niendeplass sammenlagt.\n\nRichardsson ble olympisk mester i langrenn under vinter-OL 2010 i Vancouver. Han gikk f\u00f8rste etappen p\u00e5 det svenske laget som vant 4 x 10 km stafett foran Norge og Tsjekkia. De andre p\u00e5 laget var Johan Olsson, Anders S\u00f6dergren og Marcus Hellner. Stafettlaget ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje (*Bragdguldet*) for 2010.^(\\[1\\]\\[2\\]) Denne regnes som svensk idretts h\u00f8yeste utmerkelse.\n\nRichardsson ble i 2010 ogs\u00e5 tildelt Kongens medalje \u00abf\u00f6r idrottsbragd som skid\u00e5kare och OS-guld i skidstafett\u00bb.^(\\[3\\])\n\nHan ble olympisk mester for andre gang i stafett under OL 2014 i Sotsji. Han gikk andre etappen p\u00e5 det svenske stafettlaget som vant 4 x 10 kilometer stafett foran Russland og Frankrike. De andre p\u00e5 laget var Lars Nelson, Johan Olsson og Marcus Hellner.\n\n8\\. mars 2014 vant Daniel Richardsson femmila i Holmenkollen. Den gikk i klassisk stil.\n\nI VM 2015 i Falun gikk Richardsson f\u00f8rste etappe p\u00e5 det svenske laget som tok s\u00f8lv p\u00e5 4 x 10 km stafett.\n\n**1936:**\u00a0Finland \u2013 Sulo Nurmela, Klaes Karppinen, Matti L\u00e4hde og Kalle Jalkanen\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1948:**\u00a0Sverige \u2013 Nils \u00d6stensson, Nils T\u00e4pp, Gunnar Eriksson og Martin\u00a0Lundstr\u00f6m\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1952:**\u00a0Finland \u2013 Heikki\u00a0Hasu, Paavo\u00a0Lonkila, Urpo\u00a0Korhonen og Tapio\u00a0M\u00e4kel\u00e4\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1956:**\u00a0Sovjetunionen \u2013 Fjodor\u00a0Terentjev, Pavel\u00a0Koltsjin, Nikolaj\u00a0Anikin og Vladimir\u00a0Kuzin\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1960:**\u00a0Finland \u2013 Toimi\u00a0Alatalo, Eero\u00a0M\u00e4ntyranta, Vain\u00f6\u00a0Huhtala og Veikko\u00a0Hakulinen\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1964:**\u00a0Sverige \u2013 Karl-\u00c5ke Asph, Sixten\u00a0Jernberg, Janne\u00a0Stefansson og Assar\u00a0R\u00f6nnlund\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1968:**\u00a0Norge \u2013 Odd\u00a0Martinsen, P\u00e5l\u00a0Tyldum, Harald\u00a0Gr\u00f8nningen og Ole\u00a0Ellefs\u00e6ter\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1972:**\u00a0Sovjetunionen \u2013 Vladimir Voronkov, Jurij Skobov, Fjodor\u00a0Simasjov og Vjatsjeslav\u00a0Vedenin\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1976:**\u00a0Finland \u2013 Matti Pitk\u00e4nen, Juha\u00a0Mieto, Pertti\u00a0Teuraj\u00e4rvi og Arto\u00a0Koivisto\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1980:**\u00a0Sovjetunionen \u2013 Vasilij Rotsjev, Nikolaj\u00a0Bazjukov, Jevgenij\u00a0Beljajev og Nikolaj\u00a0Zimjatov\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1984;**\u00a0Sverige \u2013 Thomas\u00a0Wassberg, Benny\u00a0Kohlberg, Jan\u00a0Ottosson, Gunde\u00a0Svan\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1988:**\u00a0Sverige \u2013 Jan\u00a0Ottosson, Thomas\u00a0Wassberg, Gunde\u00a0Svan og Torgny\u00a0Mogren\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1992:**\u00a0Norge \u2013 Terje\u00a0Langli, Vegard\u00a0Ulvang, Kristen\u00a0Skjeldal og Bj\u00f8rn\u00a0D\u00e6hlie\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1994:**\u00a0Italia \u2013 Maurilio De Zolt, Marco\u00a0Albarello, Giorgio\u00a0Vanzetta og Silvio\u00a0Fauner\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**1998:**\u00a0Norge \u2013 Sture\u00a0Sivertsen, Erling\u00a0Jevne, Bj\u00f8rn\u00a0D\u00e6hlie og Thomas\u00a0Alsgaard\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**2002:**\u00a0Norge \u2013 Anders\u00a0Aukland, Frode Estil, Kristen\u00a0Skjeldal og Thomas\u00a0Alsgaard\u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**2006:**\u00a0Italia \u2013 Fulvio\u00a0Valbusa, Giorgio\u00a0Di\u00a0Centa, Pietro\u00a0Piller\u00a0Cottrer og Cristian\u00a0Zorzi \u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**2010:**\u00a0Sverige \u2013 **Daniel\u00a0Richardsson**, Johan\u00a0Olsson, Anders\u00a0S\u00f6dergren og Marcus\u00a0Hellner \u00a0\u00a0\u2022 \u00a0**2014:**\u00a0Sverige \u2013 Lars Nelson, **Daniel Richardsson**, Johan Olsson og Marcus Hellner\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53c18fe3-ddd0-4d2b-88f8-623dae428a4c"}
{"url": "http://www.p4.no/nyheter/norge-kan-bli-friland-for-spam/artikkel/212163/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:24Z", "text": "# Norge kan bli friland for spam\n\nNorge risikerer \u00e5 bli et friland for utsending av reklame i e-post - s\u00e5kalt spam. Det frykter Kripos, som mener at foresl\u00e5tte endringer av markedsf\u00f8ringsloven ikke g\u00e5r langt nok.\n\nPublisert 17.11.2006 17:05:47 av Thomas Sommerset.\n\n# P4s Skirapport\n\n\n\n  - H\u00f8ringssvar\n\nKripos vil \u00f8ke strafferammen, gj\u00f8re det straffbart \u00e5 planlegge masseutsendelse av ulovlig e-postreklame og s\u00f8rge for at Norge blir langt bedre rustet i kampen mot spam.\n\n\u00a0\n**Friland**  \n\" Med dagens utforming av markedsf\u00f8ringsloven \u00a7 2b, vil en risikere at Norge blir et fristed for utsendelse av spam til utlandet. \" Det skriver assisterende sjef i Kripos, Ketil Haukaas, i et brev til Politidirektoratet. Bakgrunnen er en nylig avsluttet h\u00f8ring p\u00e5 forslag til endringer i markedsf\u00f8ringsloven fra Barne- og likestillingsdepartementet.\n\n\u00a0\n\nLovforslaget gjelder kun reklame sendt fra Norge til norske forbrukere. Dette vil if\u00f8lge Kripos gi praktiske bevisproblemer. Det pekes p\u00e5 at en e-postadresse ikke sier noe om hvor i verden innehaveren befinner seg. Haukaas viser til at dette neppe er i samsvar med intensjonene i et kommunikasjonsdirektiv fra EU.\n\n\u00a0\n\nSom eksempel nevnes en straffesak fra Stavanger. Etterforskningen avdekket at en mann hadde sendt ut 1,4 millioner e-poster med reklame til ca. 600.000 mottakere. Kun 500 av disse hadde norsk e-postadresse.\n\n\u00a0\nUtvalget som jobbet fram lovforslaget anbefaler at lovens geografiske virkeomr\u00e5de blir utredet av et nytt utvalg. Kripos etterlyser et slikt utvalg.\n\n\u00a0\n**Straffes hardere**  \nLovbrudd rundt utsending av e-post anses for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 alvorlig at Kripos g\u00e5r inn for \u00e5 \u00f8ke strafferammen fra fengsel i inntil seks m\u00e5neder til tre \u00e5r. Dette begrunnes med at lav strafferamme vil gj\u00f8re det problematisk \u00e5 f\u00e5 internasjonal politibistand i slike saker. Departementet har ikke g\u00e5tt inn for \u00e5 endre strafferammen.\n\n\u00a0\nKripos vil ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 straffe innsamling av e-postadresser f\u00f8r ulovlig reklame faktisk er sendt ut, samt bruk av foretaksstraff i tilfeller der ansatte utleverer lister med e-postadresser. For \u00e5 f\u00e5 det til m\u00e5 loven utvides til \u00e5 omfatte fors\u00f8k og uaktsom overtredelse av loven.\n\n\u00a0\n**\u00d8deleggende**  \n\\- Spam utgj\u00f8r en sikkerhetsrisiko. Masseutsendelse av e-post kan brukes som metode for \u00e5 spre virus, og brukes for \u00e5 lure til seg bankkontonummer og andre personopplysninger, argumenterer Kripos.\n\n\u00a0\nDet vises til at folk flest oppfatter spam som plagsomt og irriterende, og at dette bidrar til \u00e5 redusere tilliten til handel over Internett og elektronisk kommunikasjon.\n\n\u00a0\n\nEU-kommisjonen anslo i 2004 at 50 prosent av all e-post her i verden er spam. Markedsf\u00f8ringsloven ble vedtatt i 1972 og skal sikre at n\u00e6ringsdrivende opptrer redelig overfor hverandre og forbrukerne. Arbeidet med \u00e5 revidere loven startet i fjor.\n\n\n\n# Alenemor med fire barn vant 150 millioner -\u00a0ekskj\u00e6resten f\u00e5r ingenting\n\nParet gikk fra hverandre for syv m\u00e5neder siden.\n\n\u00a0\n\n# Kong Harald fyller 80 \u00e5r\n\n\u00a0\n\n\n# \u2013 Jeg har alltid likt \u00e5 synge, danse og v\u00e6re der det skjer\\!\n\n\u00a0\n# Ashley (19) fant en skjorte p\u00e5 frontruta -\u00a0n\u00e5 advarer hun andre\n\n\u00a0\n# Kvinne brakk fingernegl -\u00a0dro til legevakten for \u00e5 lime den p\u00e5 igjen\n\n\u2013 Hytta er en vaskeekte nordmanns dr\u00f8m, trettito kvadrat, uten vann eller str\u00f8m, synger komikeren i sin \u00abhyllest\u00bb til ferieklare nordmenn.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc9ed5e-a517-4bed-924d-03eae182226e"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/ny-battlefield-1-video-gir-storre-innblikk-i-vapnene/350060", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:14Z", "text": "# Se hvordan Battlefield 1-utviklerne g\u00e5r frem for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5pnene autentiske\n\nMye arbeid har g\u00e5tt med til \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5pnene autentiske, if\u00f8lge EA.\n\n  - Kommentarer (25)\n  -  Eigil Knudsen\n  - 5\\. aug. 2016 - 10:44\n\nDa det nye Battlefield-spillet ble kunngjort i mai, var det nok mange som hevet et \u00f8yenbryn eller to av det faktum at spillet tar oss helt tilbake til f\u00f8rste verdenskrig. Det nye scenariet byr p\u00e5 mye utstyr som nok er ukjent for mange, og n\u00e5 har EA sluppet en ny video\u00a0som gir et innblikk i v\u00e5pendesign-prosessen.\u00a0\n\nI videoen, som du kan se \u00f8verst i artikkelen, gjennomg\u00e5s en lang rekke av jernvaren som st\u00e5r til spillernes disposisjon, som omfatter alt fra hagler, klubber og bayonetter til gassgranater og maskingev\u00e6rer av ymse varianter.\n\n\n\n### Mye research\n\nEA benytter videoen til \u00e5 bedyre at de har innhentet mye informasjon om\u00a0de gamle v\u00e5pnene, blant annet hvordan de lyder, selve skyteopplevelsen og hvordan de brukes. Detter er gjort for \u00e5 gjenskape v\u00e5pnene p\u00e5 en s\u00e5 autentisk m\u00e5te som mulig.\n\nDet har allerede blitt avsl\u00f8rt\u00a0at Battlefield 1 har\u00a0seks v\u00e5penkategorier, og at n\u00e6rkampv\u00e5pen vil spille en st\u00f8rre rolle enn i tidligere spill i serien. V\u00e5pnene vil ogs\u00e5 v\u00e6re mer spesialiserte, som betyr at det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over styrkene og svakhetene, slik at man kan tilpasse v\u00e5pnene til de ulike situasjonene.\n\nEllers byr spillet p\u00e5 muligheten til \u00e5 pumpe bly fra\u00a0dobbeltdekkerfly, ri hester, kj\u00f8re motorsykler og man\u00f8vrere digre luftskip, for \u00e5 nevne noe.\u00a0Battlefield 1 lanseres til PlayStation 4, Xbox One og Windows. den 21. oktober.\n\n**I mellomtiden er EA p\u00e5 ingen m\u00e5te ferdig med Battlefield 4: N\u00e5 gir de bort enda en gratis utvidelse \u00bb\u00a0**\n\n### Battlefield 1 (Windows)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f92260-35e1-4466-9ccb-dad21871310e"}
{"url": "http://www.scientologi.no/scientology-today/church-openings/scientology-london-a-new-church-in-the-center-of-the-english-speaking-world.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:58Z", "text": "\n\nStorbritannias Scientologikirke i London ligger ved Queen Victoria Street i Londons kulturelle sentrum, og den tiltrakk seg over 3000 scientologer, londonere og \u00f8vrighetspersoner fra alle kontinenter til innvielsen den 22. oktober 2006.\n\nDavid Miscavige, styreformann i Religious Technology Center og den kirkelige lederen av Scientologi-religionen, sto for innvielsen av denne nye kirken.\n\nDen \u00e6rede Ian Luder, olderman, City of London: \u00abKirkens representanter, som jeg har arbeidet med, understreker det \u00e5 spille en aktiv rolle i samfunnet med politi og andre instanser. Men mest viktig er kampanjen deres mot stoff.\u00bb\n\nDr. Iftikhar Ahmed Ayaz, OBE, FN's fredsutsending: \u00abDette er en tid som ingen annen. For jeg har sett at Scientologi har noe ytterst verdifullt \u00e5 tilby, ikke bare til lokalsamfunnet i London, men til hele verden.\u00bb\n\nBlant dem som if\u00f8lge tradisjonen gikk opp p\u00e5 scenen sammen med hr. Miscavige for \u00e5 klippe snoren, var en avdelingssjef, en superintendent, i London politi, byens oldermenn og en FN-representant.\n\nHver dag i hele uken, i lobbyen, \u00f8nskes bes\u00f8kende og scientologer velkomne til Scientologikirken London.\n\nPublikumsinformasjonssenteret gj\u00f8r det mulig for publikum \u00e5 finne svar p\u00e5 ethvert sp\u00f8rsm\u00e5l de m\u00e5tte ha om Dianetikk og Scientologi.\n\nBokhandelen i Scientologikirken London gj\u00f8r hele spekteret av grunnleggende Dianetikk- og Scientologi-skrifter tilgjengelig.\n\nEt av de mange distraksjonsfrie kursrommene i London-kirken, der Scientologi-skriftene kan studeres.\n\n### OCTOBER 22, 2006\n\nScientologikirken i Storbritannia ligger ved Queen Victoria Street i Londons kulturelle sentrum. Dens innvielse i oktober 2006 tiltrakk seg over 3000 scientologer, londonborgere og \u00f8vrighetspersoner fra alle kontinenter. At innvielsen av den nye kirken ble foretatt av David Miscavige, styreformannen i Religious Technology Center og Scientologi-religionens kirkelige leder, viste begivenhetens viktighet.\n\n\u00c6resgjester som deltok i innvielsen, hadde alle arbeidet sammen med scientologer innenfor kommunale eller humanit\u00e6re aktiviteter, inklusive kommand\u00f8r Kevin Hurley fra London Citys Politi; den \u00e6rede Ian Lauder, en av Londons oldermenn; og den \u00e6rverdige Iftikhar Ayaz, De Forente Nasjoners permanente fredsutsending og representant for FNs menneskerettighetskommisjon.\n\n\n\nDavid Miscavige, styreformann i Religious Technology Center og den kirkelige lederen av Scientologi-religionen, sto for innvielsen av denne nye kirken.\n\nDen definitive uttalelsen om hva den nye kirken i London betydde, kom fra David Miscavige i hans \u00e5pningstale til forsamlingen:\n\n\u00abSom enhver Londonborger vet, ligger rett p\u00e5 den andre siden av gaten St. Pauls katedral, hvor John Donne for omkring 400 \u00e5r siden erkl\u00e6rte: 'Intet menneske er en \u00f8y, en verden for seg. Ethvert menneskes d\u00f8d river noe fra deg, hvis du er *involvert* i menneskeheten. S\u00e5 derfor skal du ikke sp\u00f8rre hvem klokkene ringer for. De ringer for deg.'\n\nHvilket, som enhver scientolog vet, er sitert i det ber\u00f8mte kapittel L. Ron Hubbard skrev om ansvar i sin bok *\u00abAvansert prosedyre og aksiomer\u00bb*.\n\nAlt hva denne organisasjonen representerer som kraft til \u00e5 bevare og forbedre liv \u2013 v\u00e5r gave med ferdigheter i \u00e5 lese og skrive til barn som mangler disse evner, \u00e5 gjenskape selvrespekt hos dem som er kommet p\u00e5 avveie, \u00e5 lette lidelsene, fjerne rasefordommer og \u00e5 reparere de b\u00e5nd som binder menneskene sammen.\n\nAlt det og mer til handler om *ansvar*. Det handler om aldri \u00e5 finne ut av hvem klokkene ringer for, fordi vi vet at de ringer for *oss*, og vi vet det fordi vi alle er *involvert* i menneskeheten.\n\nDere skal huske p\u00e5 hva LRH selv skrev etter \u00e5 ha dannet den f\u00f8rste Scientologi-organisasjonen her i byen: 'V\u00e5rt m\u00e5l, med bakgrunn i det vi er i besittelse av, kan ikke v\u00e6re mindre enn det som v\u00e5r viten krever.'\n\nOg slik er det fortsatt i dag. Dere har med arven fra ham den fulle viten i kirken som st\u00e5r foran dere. Jeg vil innprente hos dere at dere bruker arven maksimalt, og neste gang dere h\u00f8rer klokken ringe, vil den ringe som en hyllest.\u00bb\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38e4bd44-36f2-4909-9b1d-5b1e4d95b2df"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2013/02/jlster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:29Z", "text": "## tirsdag 5. februar 2013\n\n\n\nJ\u00f8lster fra Sandnes\u00a0\n\nJ\u00d8LSTER \u2013 Nr.814 S\u00a0 - Sandnes Uldvarefabrik A/S - 1965/66\n\n  \n\nVet du mer eller har du en historie om denne jakken?\u00a0\n\nBruk gjerne kommentarfeltet :O)\n\nJeg har arvet min kofte etter min Bestefar og husker godt han satt i sofaen med dette varme gode plagget. Koften er strikket med fire forskjellige farger p\u00e5 garnet og den er derfor ekstra tykk. Passer en frysepinne som meg perfekt\\!\n\n**\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_**\n1.  \n    \n    Anonym6. februar 2013 kl. 07:18\n    \n    Hei\\!  \n    Er s\u00e5 glad for at du har startet kofte-prosjektet, gleder meg til fortsettelsen\\!  \n    Sp\u00f8rsm\u00e5l: hvilket garn anbefaler du, noe annet en \"Per Gynt\"?  \n    Har pr\u00f8vd \"Smart\" men synes det nupper.....  \n    Ha en fin dag\\!  \n    Vennlig hilsen MA\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:31\n        \n        Jeg t\u00f8r ikke anbefale noe spesielt garn for jeg har strikket s\u00e5 lite selv. Jeg har laget en Marius i senere tid med alpakka, men s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt passer ikke det garnet til alle oppskriftene.. Da blir det forskjell p\u00e5 st\u00f8rrelse i alle fall.  \n          \n        Kanskje noen andre som vet?  \n        Lykke til\\!\n        \n2.  \n    \n    GNIST by Gitte Bettina Lauridsen6. februar 2013 kl. 09:46\n    \n    S\u00e5 flott\\! Er det greit at jeg pinner bilder av koftene og de gamle oppskriftene til min oppslagstavle p\u00e5 Pinterest?http://pinterest.com/gittebettina/old-norwegian-knitting/  \n    Skal ikke pinne andre bilder fra bloggen.\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:30\n        \n        Jeg vet egentlig ikke hva dette Pinterest g\u00e5r ut p\u00e5 jeg... Men er det vanlig, er det sikkert greit ;O)\n        \n    2.  \n        \n        GNIST by Gitte Bettina Lauridsen7. februar 2013 kl. 20:47\n        \n        Pinterest er en virtuell oppslagstavle der man har mange tavler med ulike temaer (f.eks old norwegian knitting) og kan lagre bilder fra nettsteder. Linken til opphavet blir beholdt, n\u00e5r du klikker p\u00e5 bildet kommer du til nettsiden. Hvis jeg pinner (fester til oppslagstavlen min) et bilde fra din blogg kan folk se bildet ditt og hvor det kommer fra. Klikker de p\u00e5 bildet, kommer de til bloggen din. Da pinner jeg, s\u00e5 f\u00e5r du si fra hvis du ombestemmer deg, s\u00e5 skal jeg slette det.\n        \n    3.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 21:22\n        \n        Pin i vei\\! ;o)  \n        \\- og takk for forklaringen\\!\n        \n    4.  \n        \n        GNIST by Gitte Bettina Lauridsen7. februar 2013 kl. 21:38\n        \n        Ser du har blitt pinnet av andre ogs\u00e5\\!\\!\\!  \n        http://pinterest.com/source/ljo-s.blogspot.no/  \n        \n3.  \n    \n    a9ta6. februar 2013 kl. 09:53\n    \n    Denne er jeg iferd med \u00e5 strikke alts\u00e5, men det er litt til og fra prosjekt. Med fire tr\u00e5der og mye \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 i m\u00f8nsteret s\u00e5 blir det til at jeg griper etter noe enklere innimellom. Men den vil bli ferdig en dag og jeg gleder meg s\u00e5nn til det :-)  \n      \n    Du er fin-fin i denne jakken kombinert med det gr\u00e5 skjerfet\\!\n    \n4.  \n    \n    Anonym6. februar 2013 kl. 19:45\n    \n    I min barndom p\u00e5 60 talet hadde eg gensar i gr\u00f8nfargar i dette m\u00f8nsteret, - ein kokvarm skulegensar..... Hugsar mykje \"st\u00f8nning\" over vanskeleg m\u00f8nster\\!\\!  \n    Den var kjempefin.  \n    H.\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:29\n        \n        Haha - ikke alltid like godt \u00e5 v\u00e6re unge i de varme koftene kanskje\\!\\! S\u00e5 herlig.\n        \n5.  \n    \n    Aina6. februar 2013 kl. 20:57\n    \n    Hei\\! Eg sveipar ofte innom bloggen din og let meg inspirere. Ikkje minst set eg pris p\u00e5 alle dei flotte bileta fr\u00e5 Telemark, naturleg nok ettersom mor mi er fr\u00e5 Flatdal. Dei fleste feriar har eg vore hj\u00e5 besteforeldra mine, og vi har reist rundt andre stadar i fylket. I dag m\u00e5tte eg sende deg ei helsing sidan dette innlegget fekk meg til \u00e5 humre...eg bur nemleg i J\u00f8lster (og har Telemark i mitt hjarte) :-) Gler meg til \u00e5 f\u00f8lgje deg, sm\u00e5brukslivet og koftene vidare\\!\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:28\n        \n        S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 lese\\!\n        \n6.  \n    \n    Anonym7. februar 2013 kl. 08:26\n    \n    Eg er fr\u00e5 J\u00f8lster, men visste ikkje at det fins ei eiga kofte med namnet J\u00f8lster. T\u00f8ft\\!  \n    Har du vore i J\u00f8lster? Om ikkje m\u00e5 du ta deg ein tur \u00e5 sj\u00e5 den fantastiske naturen vi har her :) Ein tur innom Audhild Vikens vevstove hadde nok vore midt i blinken for deg  \n      \n    Helsing Hanne\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:28\n        \n        Aldri v\u00e6rt i J\u00f8lster. Takk for tipset\\! Thomas og jeg har s\u00e5 lyst \u00e5 se mer av vakre Norge. Vi er jo s\u00e5 glad i dette landet v\u00e5rt ;O) hihi\n        \n7.  \n    \n    ANE7. februar 2013 kl. 10:03\n    \n    Tusen takk\\! D\u00e5 du for ei tid tilbake lanserte kofteprosjektet ditt, vart eg kjempe gira. Saka er den at eg har mang gamle m\u00f8nster liggande, og vart inspirert til \u00e5 blogge igjen. No har eg teke bilete av alle oppskriftene mine, og vil legge desse ut p\u00e5 bloggen min... Litt etter litt\\! MVH ANE\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST7. februar 2013 kl. 10:26\n        \n        S\u00e5 g\u00f8y. Jeg m\u00e5 inn \u00e5 sjekke det jeg da ;O)\n        \n8.  \n    \n    GNIST by Gitte Bettina Lauridsen9. februar 2013 kl. 16:37\n    \n    G\u00f8y med koftejakt\\! I g\u00e5r klarte jeg \u00e5 hjelpe en dame med \u00e5 finne en oppskrift ut fra et privat bilde hun hadde. Fikk m\u00f8nsteret fra Sandnesgarn og fikk lov \u00e5 dele p\u00e5 nettet siden det ikke er til salgs lengre. Kofta heter V\u00e5g\u00e5 og dere finner den her: http://gnist-by-gitte.blogspot.no/2013/02/koftejakten.html\n    \n9.  \n    \n    Anita11. februar 2013 kl. 11:57\n    \n    Den koften var meir en nydelig\\! Fin og interesant blogg, legger deg til som favoritt hos meg ;)  \n      \n    Anita\n    \n10. \n    \n    Anonym22. mai 2013 kl. 17:40\n    \n    Hi,  \n    I saw your post on Pinterest. Years ago I bought the same cardigan, only with black edgings, in a thrift shop in Amsterdam\\! It's so nice to see the original pattern, thank you\\!\n    \n11. \n    \n    Anita14. april 2014 kl. 22:20\n    \n    Da er min J\u00f8lster ferdig alts\u00e5. Jeg er s\u00e5 stolt\\!\\! Tusen takk for inspirasjonen. Jeg er s\u00e5 glad for den kofta n\u00e5 :-))\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ed799df-12eb-40a2-9b96-e82a0529e11d"}
{"url": "https://www.proshop.no/Vannkoker/Bosch-Vannkoker-TWK8613-Svart-2400-W/2288676?cid=6fcee93c-d490-4f5b-935b-c4a97b6e6577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:45Z", "text": "\n\n# Bosch Vannkoker TWK8613 - Svart - 2400 W\n\nVannkokeren TWK8613 fra Bosch er alt annet enn en tradisjonell vannkoker. Den har mange funksjoner som gj\u00f8r den unik. Du kan f.eks. selv bestemme hvilken temperatur vannet skal ha, p\u00e5 den m\u00e5te kan du enkelt og raskt f\u00e5 en drikke klar kopp te eller kaffe. Vannkokeren har en volum p\u00e5 1.5 liter og en effekt mellom 200 og 2400 watt.\n\n\n0.8 m\n\n### St\u00f8rrelser og vekt\n\n**Vekt**\n\n1.86 kg\n\nDenne smarte og elegante vannkokeren kan pryde et ordentlig designhjem. Med TemperatureControl, som gj\u00f8r at du selv kan bestemme hvilken temperatur du vil ha p\u00e5 vannet, passer den for alle teelskere, siden ulike type te skal ha ulik vanntemperatur.\n\nOvenst\u00e5ende informasjon/spesifikasjoner er veiledende og kan uten varsel bli endret av produsenten.  \nDet tas forbehold om trykkfeil og illustrerende bilder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a54edaca-b1b7-46f6-9f7f-548f5b3f41a5"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/918003-Syklubben%21+%3A%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:23Z", "text": "# Syklubben\\! :)\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Oslo)  ma. 20 mai 2013 13:45  Privat melding \n\nHar du ogs\u00e5 mer lyst til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 byen for \u00e5 sjekke n\u00e5 som sommeren endelig har kommet til Oslo?\\! :) Send meg ogs\u00e5 en melding direkte til innboksen min, s\u00e5 blir det lettere \u00e5 organisere syklubben v\u00e5r ;) Den forrige tr\u00e5den om Sukkersyklubben druknet litt i diverse kommentarer, men vi har s\u00e5 langt 14 damer som er interessert. Alle kan garantert ikke bli med p\u00e5 samme kveld, og vi har plass til mange flere\\! N\u00e5r vi har spikret en kveld for det f\u00f8rste treffet, s\u00e5 kanskje vi inviterer hankj\u00f8nnene til \u00e5 joine oss litt utp\u00e5 kvelden ogs\u00e5 ;)\n\nSkjult ID ma. 20 mai 2013 13:50  \n\nHvorfor ikke lage sy-, og mekkeklubben s\u00e5 kan damer og menn bli kjent...? Andre dateingsider tar seg av lesbe og homsetreff\\!\\!\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Oslo)  ma. 20 mai 2013 13:52  Privat melding \n\nSyklubben vil gjerne m\u00f8te mekkeklubben. Orger du mekkeklubben? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Time ma. 20 mai 2013 20:13  \n\nSyklubben venter p\u00e5 at noen skal organisere mekkeklubben... Frivillige ?\n\nSkjult ID ma. 20 mai 2013 20:20  \n\nEhhh, nei takk :)\n\nSkjult ID med pseudonym Time ma. 20 mai 2013 20:23  \n\nKan ikke selv heller men blir gjerne med.\n\nSkjult ID ma. 20 mai 2013 20:39  \n\nTror ikke de forum- aktive menn er istand til mekking, men klubben \" de lidende menn\" der opptakskravet er diverse skavanker og usaklig skittkasting vil nok bli en popul\u00e6r klubb \\!\n\nJeg kan mekke, men bor i Kristiansand :(\n\nDet er lite skavanker her heldigvis, men jeg har datet flere forumdamer og har erfaringsgrunnlag til \u00e5 si at det skal jeg aldri gj\u00f8re igjen.\n\nLet's face it.  \n  \nDamer kan organisere slike ting. Vi mannfolk er h\u00e5pl\u00f8se.\n\nSkjult ID med pseudonym ur ma. 20 mai 2013 20:53  \nHmmm...lite tiltak p\u00e5 mannesiden her n\u00e5 alts\u00e5... ;-)\n\nSkjult ID ma. 20 mai 2013 20:56  \n\n(Skjult ID ) - ma. 20 mai 20:45  \n  \nDa er vi 2, var din utk\u00e5rede av de \"sinnslidende\" er ble du ufrivillig offer for sukker-sladdern \\!\\!\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  ma. 20 mai 2013 21:18  Privat melding \n\nVel, da m\u00e5 jeg si at jeg var med p\u00e5 en middag som ble arrangert via forumet i p\u00e5sken.  \n  \nOg alle damene der var fine. Og jeg er rimelig overfladisk.\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Oslo)  ma. 20 mai 2013 22:41  Privat melding \nTakk for st\u00f8tten, Fettberget :) Vi har n\u00e5 samlet et nydelig knippe damer (ca 20 damer i alderen 29-55) som ikke n\u00f8dvendigvis skriver innlegg p\u00e5 forumet, men som leser foruminnlegg... ;) Felles for dem alle er at de er veldig positive og blide :) Jeg gleder meg til det f\u00f8rste treffet i Syklubben v\u00e5r\\! :)\n\nSe der, ja...  \n  \nWomen are doing it for themselves :-)\n\nJeg t\u00f8r knapt vise trynet mitt her lenger, men jeg signerer gladelig Fettbjergets innlegg 21:18.\n\nSkjult ID med pseudonym humor123 ma. 20 mai 2013 23:32  \n\nKnallbra\\! Godt initiativ, h\u00f8res meget bra ut :) Blir jo livsfarlig for menn i Oslo n\u00e5, ingen er trygge lenger\\! ;)  \n  \nGleder meg til \u00e5 se resultatet av all syingen jeg alts\u00e5\\! Venter i spenning p\u00e5 kreative kreasjoner\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lothia ti. 21 mai 2013 01:23  \n\nEscrime - synes du b\u00f8r fortsette med \u00e5 vise trynet ditt - du frisker opp med dine morsomme kommentarer og sjarmerende smil ;)  \n  \nvi trenger det blandt all elendighet ;o)\n\nHan f\u00e5r ikke v\u00e6re med i syklubben allikevel @Lothia :). Syklubben v\u00e5r er for oss jenter/ damer\n\nAt jeg ikke f\u00e5r v\u00e6re med i syklubben er helt greit, er allerede femi nok som det er. Broderings- og borderklubben, derimot...\n\nSkjult ID on. 22 mai 2013 00:03  \n\nMekkeklubben... Hadde virkelig v\u00e6rt noe. Syklubben m\u00e5 si ifra n\u00e5r \u00e5 hvor de skal :-)... Klart vi m\u00e5 f\u00e5 til en Mekkeklubb :-)\n\nSkjult ID on. 22 mai 2013 00:22  \n\nn\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym happy on. 22 mai 2013 00:42  \n\nTror denne syklubben vil bli en suksess. Og det skal vel ikke bedrives mer strikking eller sying i denne klubben en det skal mekkes i den evt mekkeklubben. Foresl\u00e5r at gutta kaller seg cognac- eller \u00f8lklubben for \u00e5 slippe fremtidige missforst\u00e5elser. Menn er jo ikke de beste p\u00e5 \u00e5 lese mellom linjene og noen kan risikere \u00e5 dukke opp i m\u00f8kkete \"mekkedress\" med verkt\u00f8ykassa p\u00e5 slep. Og det hadde jo v\u00e6rt litt nedtur.... :)\n\n\u00d8l klubben h\u00f8res litt..... Ehe... Men Cognac klubben er det mer stil over :-).  \nMan burde hatt en fredag eller L\u00f8rdag i mnd hvor sukkergutter og sukkerjenter m\u00f8tes ;-)..\n\nEnig med deg om fast m\u00e5nedstreff, Seri\u00f8s1972\\! :-)\n\nLets make some plans :-)\n\nSkjult ID med pseudonym humor123 on. 22 mai 2013 13:17  \n\nNoen som nevnte \u00f8l?? Det kan man like, cognac gj\u00f8r seg det og :)\n\nSkjult ID on. 22 mai 2013 18:57  \n\n@Leporine,  \n  \nSamle troppene i Oslo p\u00e5 fredag da vel mens vi enn\u00e5 er nysgjerrige og v\u00e5ryre ??\n\nSkjult ID on. 22 mai 2013 19:03  \nSynd jeg bor s\u00e5 langt unna. Kjempeflott initiativ da:)\n\nHadde det v\u00e6rt whiskey klubb, da hadde jeg glatt blitt med alts\u00e5\\! Men cognac...\n\nHei Ladies\\! :) Hvis du pr\u00f8ver \u00e5 sende meg en Syklubb-melding direkte til min profil, men ikke kommer inn p\u00e5 min profil fordi vi ikke har godt nok match-tall, gj\u00f8r som f\u00f8lger: Gj\u00f8r profilen DIN midlertidig synlig for alle de uten match ved \u00e5 ta tok bort krysset nederst p\u00e5 innstillingene for Synlighet. Alts\u00e5: Ta midlertidig BORT haken i ruten ved \"Ikke vis min profil til profiler uten match\" i din profil, s\u00e5 kan du og jeg kan sende et par meldinger til hverandre :)\n\nSkjult ID med pseudonym brittany on. 22 mai 2013 21:59  \n\nJeg blir muligens med ..men m\u00e5 innr\u00f8mme at det virker bedre \u00e5 skille Sukker og utenomverden.  \n  \nKanskje jeg bare er litt lei Sukkermenn....spesielt etter \u00e5 ha lest endel av tr\u00e5dene her inne idag\\!\n\nSkjult ID on. 22 mai 2013 22:01  \n\nJa,skal vi kvinner jakte ute i virkeligheten kan man ikke ha Sukkermenn i h\u00e6lene...\n\nVelkommen, Ladies\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna on. 22 mai 2013 22:42  \nSukkersyk-/lubben?\n\nSkjult ID med pseudonym Leporine on. 22 mai 2013 22:43  \n\nBl\u00e5s i sure forumstr\u00e5der. Vi i Syklubben har det allerede g\u00f8y sammen. Join now\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym May on. 22 mai 2013 23:12  \n\nDigger tiltaket :) Masse lykke til out there, mens husk: Det viktigste er godt drikke og godt selskap, resten tar en som en bonus. funker alltid ;)\n\nDisse surmagede mannfolka er bare misunnelige p\u00e5 oss damene som klarer \u00e5 finne p\u00e5 noe g\u00f8y. S\u00e5 mens de sitter her og skriver bitre kommentarer ang damer som ikke svarer, er vi ute og svinger oss :)\n\nSolo1971 har helt rett :-)  \n  \nMannfolk er h\u00e5pl\u00f8se til \u00e5 arrangere slike ting.....aner ikke hvorfor, men det er alltid damene som drar det i gang.\n\nSkjult ID to. 23 mai 2013 21:30  \n\nSnart helg, er snart tid og sted for f\u00f8rste treff fastsatt ?  \n  \nHilsen oss uopplyste gener\u00f8se \"sperm-donorer\"\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe to. 23 mai 2013 21:33  \n\nHaha menn er s\u00e5 nysgjerrige, artig.  \n  \nJa vi har avtalt treffsted. Ble en flott damegjeng. Uten sukkermenn denne gangen ;)\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  to. 23 mai 2013 22:03  Privat melding \n\nS\u00e5 bra, dere er s\u00e5 flinke\\!  \n  \nOg det er bra at dere ikke har med sukkermenn, da har dere ihvertfall nok \u00e5 snakke om....  \n  \nDessuten, selv om vi fremst\u00e5r som vene og milde p\u00e5 forumet s\u00e5 er vi ikke slik. I virkeligheten er vi dyr som sl\u00e5ss & spyr.\n\nSkjult ID med pseudonym benchpress to. 23 mai 2013 22:23  \nHva er galt med \u00f8l??? Hehe, mye bedre enn whisky imho\n\nSkjult ID fr. 24 mai 2013 10:14  \nLurer p\u00e5 hvor i Oslo-omr\u00e5det g\u00e5r voksne ut for \u00e5 danse? Veldig bra tiltak dette :)\n\nSkjult ID fr. 24 mai 2013 12:42  \n\nGleder meg \\!\n\nSkjult ID med pseudonym 669 fr. 24 mai 2013 13:00  \n\nTil hva, helgens lesbe-orgie ??\n\nHahahaha, ja ser for meg disse over-sosiale damene finner alt annet enn menn................;P\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  fr. 24 mai 2013 14:35  Privat melding \n\nLesbeorgie??  \n  \nLivet p\u00e5 Sukker er langt p\u00e5 vei en pr\u00f8velse, og for noen er det vel ogs\u00e5 tvilsomt om det faktisk gir et positivt bidrag i tilv\u00e6relsen. Og uansett hvilke intensjoner, forventninger, opplevelser vi har, -og erfaringer vi gj\u00f8r oss; frustrasjon, skuffelse, og til dels avmakt, har nok de fleste opplevd.  \n  \nAt s\u00e5 noen faktisk tar initiativ for \u00e5 kunne m\u00f8tes er bare positivt. Og n\u00e5r man m\u00f8tes uten sukkermenn, slipper man sjekke-rammen (det blir det alltids anledning til senere) og senker skuldrene. Jeg er sikker p\u00e5 at jentene kommer til \u00e5 kose seg glugg ihjel, og unner dem en helsikes bra kveld\\!  \n  \nAll \u00e6re til jentene som f\u00e5r til dette, og Leporine som tar initiativ.\n\nSmiske hjelper ikke Fettberget ;) Du f\u00e5r ikke bli med :D\n\nOg i disse valgtider stifter jeg herved mitt eget parti the bad guys cooperation.; p\u00e5 norsk SLIKKEPARTIET \\!\\!  \n  \nMed h\u00f8ye krav til v\u00e5r-yre medlemmer b\u00e5de menn og kvinner. F\u00f8rste stiftelsesm\u00f8te finner sted i Oslo muligens ikveld. \\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym arneand fr. 24 mai 2013 18:00  \n\n@Fettberget - fr. 24 mai 14:35  \nChako Paul City? ;p  \n  \nhttp://en.wikipedia.org/wiki/Chako\\_Paul\\_City  \n  \nSWEDISH tourism bodies have been swamped with inquiries from millions of men captivated by a mythical town rumoured to be home to 25,000 sex-mad lesbians.  \n  \nThe town of 'Chako Paul City' is said to have been founded in 1820 in the northern Swedish woods by a wealthy man-hating widow.  \n  \nTwo blonde women are rumoured to stand guard at the town, which also features a medieval castle.  \n  \nMany of the town's female residents turned to homosexuality \"because they could not suppress their sexual needs\", Chinese news service Harbin News reports.  \n  \nThe myth has been embraced by the Chinese media, with millions of men crippling the country's internet providers trying to find out how to get to the town.  \n  \nHowever, men have been warned by media reports that they risk being \"beaten half to death\" by police if they dare pay a visit.\n\nSkjult ID med pseudonym torsketran fr. 24 mai 2013 18:32  \n\nHvor slikker bad-guys, rompe, sko eller blanke l\u00e6rst\u00f8vler? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Bad-Guy fr. 24 mai 2013 19:58  \n\nEn annerleds tanke og sikkert interesting for egne s\u00e6r-grupper mr torsketran men, les kresen og relevant v\u00e5ken \\!\\! Muligens du blander guy med gay mr torsketran.  \n  \nSk\u00e5l kj\u00e6re troll i alle fasonger og varianter.\n\n@Fettberget: Takk for din konstruktive verbale applaus\\! :) Syklubben takker deg :)  \n  \nJeg la ut det f\u00f8rste foruminnlegget om Syklubben s\u00f8ndag 19. mai kl 18.26 - og p\u00e5 bare 5 dager har vi f\u00e5tt 25 glade medlemmer i Syklubben v\u00e5r\\!\\!\\! :) I morgen drar 15 av oss p\u00e5 byen sammen\\! :) Vi kjenner ikke hverandre fra f\u00f8r og er stolte av at vi har klart \u00e5 organsiere oss s\u00e5 raskt. Vi gleder oss stort\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym The One fr. 24 mai 2013 20:35  \n\nAhhh, jeg har en dr\u00f8ss med skjorter som mangler knapper her og der. Hvor kan jeg levere de s\u00e5 dere f\u00e5r fikset dem?\n\nMen har du ikke noen som kan gj\u00f8re det for deg The One ? :)\n\nSkjult ID med pseudonym The One fr. 24 mai 2013 20:44  \n\nNope, det er jo derfor jeg er her\\!\n\nSkjult ID med pseudonym arneand fr. 24 mai 2013 20:48  \n\n@The One - fr. 24 mai 20:35  \nJeg var en j\u00e6vel p\u00e5 korssting i h\u00e5ndarbeidstimene, i syvende klasse tror jeg, og stiller mine hardt ervervede l\u00e6rdom til r\u00e5dighet. Jeg greier sikkert MINST 6 knapper i timen. (Kun 999.- timen - Minimumstid regnet 2 timer. eks. MVA)\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  fr. 24 mai 2013 20:49  Privat melding \n\nH\u00f8res knallbra ut det da :)  \n  \nDet blir nok knakkende moro vil jeg tro\\! Kos dere p\u00e5 byen\\!\n\nMamma?\n\nSkjult ID med pseudonym The One fr. 24 mai 2013 20:52  \n\n@(Skjult ID med pseudonym arneand) - fr. 24 mai 20:48  \n  \nH\u00f8rtes igrunn billigere ut enn \u00e5 skaffe seg dame.Har du referanser s\u00e5 tror jeg at jeg g\u00e5r for deg.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk fr. 24 mai 2013 21:03  \n\nlykke til:) h\u00e5per dere f\u00e5r rikligt med p p p pi pi piiiiiiiiiils i dere:)\n\nSkjult ID fr. 24 mai 2013 21:04  \n\nHvilke slutninger skal en mann trekke av dette? N\u00e5r arbeidsuken er ferdig og vi endelig har tid til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta kontakt med damene her inne, s\u00e5 stikker de pinade p\u00e5 byen. Tror ikke sukker-konseptet fungerer, jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym arneand fr. 24 mai 2013 21:11  \n\n@The One - fr. 24 mai 20:52  \nEeep o.0  \n\\*Fikk kalde f\u00f8tter, prestasjonsangst og akutte nerv\u00f8se rykninger.\\*  \n  \nEtter en kjapp oppdatering av SJA og HazOp m\u00e5 jeg trekke tilbake tilbudet, da risikoen vister seg \u00e5 bli st\u00f8rre enn f\u00f8rst antatt.  \n  \nBeklager eventuelle ulemper dette m\u00e5tte medf\u00f8re, og om det er noen tr\u00f8st sender jeg over en virtuell pils.  \n  \nGod helg ;)\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna fr. 24 mai 2013 21:17  \n\nSyklubber er kanskje ikke helt en mannfolkarena heller... husker vi gikk p\u00e5 ski inn til Jotka fjellstue en gang p\u00e5 nittitallet og ble litt overveldet over alle skiparene som stod utenfor, og mangelen p\u00e5 sn\u00f8scootere som vi ans\u00e5 som det foretrukne fremkomstmiddel for (den mannlige) lokalbefolkninga\\!  \nMeen.. det var bare syklubben som var p\u00e5 tur :-D  \n  \nFemten kvinnfolk i flokk er iallefall noe jeg ikke opps\u00f8ker frivillig, hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym Bad-Guy fr. 24 mai 2013 21:22  \n\nB\u00f8nna.. i dag stiller vel saken seg annerledes, si ifra tid og sted du skal plukkes opp, jeg rekvirerer avdelingens helikopter om n\u00f8dvendig s\u00e5 flyr vi inn og leker oss i med snuppene i fjellstua.. sukker-damene skal leke p\u00e5 egenh\u00e5nd s\u00e5 vi ha ingen tid \u00e5 miste \\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna fr. 24 mai 2013 21:27  \n\n...jaa.. en helikopter tur hadde v\u00e6rt noe :-D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c4c729-cc49-488e-bb81-f13936254b53"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Travertin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:20Z", "text": "# Travertin\n\n\n\nTravertin\n\n**Travertin** er en type kalkstein som benyttes som materiale til bygninger og skulpturer. Travertin er relativt mykt og lar seg enkelt bearbeide.\n\nFlere kjente byggverk er oppf\u00f8rt av travertin, blant annet Colosseum og Fontana di Trevi i Roma.Travertin ble ofte ogs\u00e5 benyttet i fliser og mosaikker i greske og romerske bad, bl.a. fordi denne steinarten er naturlig vannavst\u00f8tende og har den spesielle egenskapen at den ikke blir glatt n\u00e5r den blir v\u00e5t.\n\nI slepen form brukes travertin som gulvfliser og som dekorativ overflate p\u00e5 benker, bord, servanter, badekar og liknende. Fargen varierer fra hvitaktig eller kremfarget til lys rustfarget, ulike nyanser av valn\u00f8tt brun, gylden gul og s\u00f8lvgr\u00e5.\n\n\n\nTerasseformasjoner av travertin i Badab-e Surt, Iran. R\u00f8dfargen skyldes innslag av jernkarbonat.\n\nTravertin er en sediment\u00e6r bergart som utfelles fra mineralkilder, b\u00e5de fra grunnvann og overflatevann, s\u00e6rlig ved varme kilder, men ogs\u00e5 hyppig fra kalksteinsgrotter. Dannelsen av travertin er kjennetegnet ved at utfellingen skjer raskt.^(\\[1\\]\\[2\\]) Bergarten inneholder vesentlig de to mineralene kalsitt og aragonitt; aragonitt dannes f\u00f8rst og fremst ved h\u00f8ye temperaturer (i varme kilder), mens kalsitt dominerer ved lavere temperaturer.^(\\[3\\]\\[4\\])\n\nRen travertin er hvit, men den er oftest mer ellermindre gul eller brun p\u00e5 grunn av urenheter. Overflaten er i naturen ofte dekket med ulike mikroorganismer, ofte sv\u00e6rt termofile. Disse bidrar til den por\u00f8se overflatestrukturen p\u00e5 travertin. Liknende avleiringer, men enda mykere og langt mer por\u00f8se avleiringer kalles tufa eller kalktuff. (M\u00e5 ikke forveksles med tuff, som er av vulkansk opprinnelse).\n\n## Forekomst\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nTravertinterrasser ved Mammoth Hot Springs, Yellowstone nasjonalpark, Colorado, USA.\n\nSiden travertin dannes forholdsvis raskt i geologisk sammenheng, finner man det ofte i dagen, gjerne i forbindelse med geotermisk aktivitet. Rike forekomster er kjent blant annet fra flere steder i USA og Mellom-Amerika, middelhavsomr\u00e5det, Iran og Kina. De mest kjente forekomstene er ogs\u00e5 av interesse for historien og som turistattraksjoner, og finnes p\u00e5 UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder:\n\n  - Travertinbruddet i Tivoli i Italia var sammen med det neste romernes viktigste i oldtiden, og har gitt navn til bergarten, som opprinnelig het *lapis tiburtinus*, det vil si *Tibur-stein*. Tibur var antikkens navn p\u00e5 Tivoli. I nyere tid er navnet p\u00e5 steinen slitt ned til travertin.\n  - *Bernini-bruddet* i Guidonia, Italia, ber\u00f8mt fordi den kjente arkitekten og billedhuggeren Gian Lorenzo Bernini fra italiensk barokk valgte travertin herfra blant annet til s\u00f8ylegangen rundt Petersplassen i Roma \u00e5r 1500.^(\\[5\\])\n  - Avleiringene i forbindelse med de varme kildene i Yellowstone nasjonalpark i USA er blant de mest spektakul\u00e6re forekomstene, og er plassert p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.\n  - Pamukkale p\u00e5 vestkysten av Tyrkia og Huanglong-feltet i Sichuan, Kina er ogs\u00e5 p\u00e5 Verdensarvlista.\n\n## Anvendelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTravertin er mye brukt som bygningsmateriale fra antikken og fram til v\u00e5re dager. Colosseum er den st\u00f8rste og kanskje den best kjente fra det gamle Roma. Av monumentale bygninger fra nyere tid kan nevnesSacr\u00e9-C\u0153ur-basilikaen i Paris (1900), and Getty Center i Los Angeles, California (20. \u00e5rhundre) og Shell-Haus i Berlin. Travertinet til de to siste kommer fra Tivoli og Guidonia.^(\\[6\\])\n\nI moderne arkitektur er travertin ogs\u00e5 en av de mest popul\u00e6re steinsorter for \u00e5 kle fasader, innend\u00f8rs fasader, gulv, baderom og kj\u00f8kkenvegger. I likhet med marmor m\u00e5 travertin impregneres ved bruk i v\u00e5trom. Det brukes videre til steinsetting av atrier og hageganger, ofte under det noe misvisende navnet \u00abtravertinmarmor\u00bb. Et problem ved bruk til hagestier og gulv er at travertin er mykere og mer por\u00f8st enn de fleste alternative steinsorter. Noe som gj\u00f8r at det raskere f\u00e5r et preg av slitasje. For \u00e5 motvirke dette blir hullene ofte fylt med steinmasse ved ulike prosesser og overflaten polert slik at overflaten framst\u00e5r som blank og skinnende. ----\n\nTravertin er i handelen i ulike st\u00f8rrelser fra 1 x 1 cm mosaikk fliser montert p\u00e5 ark til store plater som rekker fra gulv til tak. Kvaliteten varierer fra kommersiell, som kan ha veldig mange og store porer, til prima som er mye jevnere. Overflaten kan v\u00e6re helt grov, s\u00e5kalt split face, tromblet som er veldig ru med porer, slipt eller helt glattpolert. Alle unntatt split face kan fylles med sement-masse laget av travertin st\u00f8v, enten fra fabrikk eller av kj\u00f8per ved montering.\n\nTravertin kuttes enten langs \u00e5rene i steinen, Vein Cut, som gir skarpere m\u00f8nster i stripeform eller Cross Cut der den blir kuttet p\u00e5 tvers av \u00e5rene og f\u00e5r myke, skylignende m\u00f8nstre.\n\nTravertin m\u00e5 impregneres for \u00e5 unng\u00e5 at den suger til seg fuktighet som kan gi misfarging. Ulike impregneringer og forseglinger kan enten trekke helt inn i steinen og v\u00e6re usynlige og gi en matt, rustikk overflate eller forsterke fargen og gi et mer fuktig utseende. Travertin er s\u00e5rbar for syreangrep og t\u00e5ler naturlig nok ikke vaskemidler som fjerner kalkbelegg. Ved riktig bruk og vedlikehold er den b\u00e5de pen \u00e5 se p\u00e5 og varig.\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae3bc943-679c-4a92-9286-4641de2a8613"}
{"url": "http://sportensuutholdeligeletthet.blogspot.no/2008_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:48Z", "text": "\\- Skr\u00e5blikk p\u00e5 sport og samfunn\n\n## s\u00f8ndag 26. oktober 2008\n\n### P\u00e5 sporten kjenner man presidenten\\!\n\n  \n\n**Sport og amerikansk valgkamp.** Sport var ikke noe sentralt tema i den amerikanske presidentvalgkampen f\u00f8r Sarah Palin entret scenen og finalespillet i Major League Baseball startet (World Series). Sport hadde nok v\u00e6rt et mer sentralt tema hadde Mitt Romney v\u00e6rt republikanernes presidentkandidat \u2013 han fikk et l\u00f8ft som politiker takket v\u00e6re sin opprydningsaksjon i forbindelse med vinter-OL i Salt Lake City. Men det svinger - bokstavlig talt - mer av baseball enn av femmila p\u00e5 ski\\!  \n  \n**Palin entrer banen.** Etter at Sarah Palin ble lansert som visepresidentkandidat og stemplet seg selv som \"hockeymamma\" (og en forsvarer av \"Joe six-pack\" \u2013 gjennomsnittsmannen som sitter og ser hockey p\u00e5 tv) har sport blitt et stadig mer diskutert tema i valgkampen. Palin har droppet pucken i ishockeykamper og alle kandidatene \u2013 president og visepresident \u2013 har m\u00e5ttet kommentere finalistene - Tampa Bay Rays og Philadelphia Phillies - i \u00e5rets Major League Baseball-finale. Baseball er en av amerikanernes nasjonalsporter og det er utenkelig at presidentkandidatene ikke skal kommentere begivenheten og at MBL-finalen er unnagjort f\u00f8r presidentvalget \u2013 baseball er tross alt viktigere enn \u00e5 karre seg til stemmeurnene.  \n  \n**Vingling i vippestater.** N\u00e5r det gjelder baseball har John McCain ogs\u00e5 her beskyldt Barack Obama for vingling. N\u00e5r Obama har v\u00e6rt i Florida har han sagt at han st\u00f8tter Florida-laget Tampa Bay Rays og n\u00e5r han har v\u00e6rt i Pennsylvania har han gitt sin st\u00f8tte til Philadelphia Phillies. Men f\u00f8rst st\u00f8ttet Obama Phillies fordi Tampa Bay Rays slo Obamas favorittlag Chicago White Sox ut av serien. Dette er vingling og taktikkeri av ypperste sort\\!  \n  \n**Hvis ingen g\u00e5r i fella, men passer seg for den?** McCain har sagt at han ikke vil g\u00e5 i fella med \u00e5 velge side i baseball, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r de to lagene i finalen holder til i to vippestater. Selv holder McCain med Arizona Diamondbacks, et lag kona Cindy har en eierandel i. Sarah Palin har v\u00e6rt diplomatisk og sagt at begge lagene vet hvordan underdoggere kan vinne \u2013 hva n\u00e5 det m\u00e5tte bety? Obamas helgardering ligner veldig p\u00e5 Hillary Clintons uttallelser om at hun ville holde p\u00e5 b\u00e5de Chicago Cubs (laget fra Hillarys hjemby) og New York Yankees (laget i sitt senatordistrikt) hvis de skulle m\u00f8te hverandre. Her hjemme husker vi Thorbj\u00f8rn Jaglands fam\u00f8se lefling med Rosenborg i 1999 som et alen av dette stykket. Fortsatt er Jagland sterkt mislikt i Str\u00f8msgodset...  \n  \nVingling og taktikkeri er ikke bra n\u00e5r man snakker om baseball i USA. Fordelen for Obama er at verken Palin eller McCain er s\u00e6rlig interessert i baseball og at deres troverdighet derfor ikke er s\u00e5 stor n\u00e5r de snakker om baseball. Hadde Bush kunne stille til valg igjen hadde saken v\u00e6rt en annen. Han er veldig opptatt av baseball og har selv ledet et baseballag.  \n  \n**Golfeffekten.** De fleste forst\u00e5segp\u00e5ere er sv\u00e6rt usikre p\u00e5 hvordan det vil g\u00e5 p\u00e5 valgdagen selv om Obama leder p\u00e5 de fleste m\u00e5lingene. Mange snakker om den s\u00e5kalte Bradley-effekten som sier at en svart kandidat m\u00e5 lede med godt over 5% for at han skal v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 vinne valget mot en hvit kandidat. Men andre effekter sier noe annet: Obama spiller nemlig golf\\! Det gj\u00f8r ikke McCain. McCain har til og med sagt at han hater golf og har referert til Churchill som skal ha sagt at golf er en \u00f8delagt spasertur\\!  \n  \nTar vi en kikk p\u00e5 tidligere presidenter og h\u00e5pefulle presiedentkandidater er statistikken klar. Bare tre amerikanske presidenter siden 1909 har IKKE spilt golf (Herbert Hoover, Harry S. Truman, og Jimmy Carter), og selv om Jimmy Carter er den eneste presidenten som har sl\u00e5tt en golfspillende kandidat (Gerald Ford), har ingen av dem sittet mer enn \u00e9n presidentperiode. Listen over presidentkandidater som ikke har spilt golf omfatter Al Gore, Bob Dole, Michael Dukakis, og Walter Mondale. Det betyr at Obama vinner valget p\u00e5 \"golfeffekten\"\\!  \n  \n**Sport og presidentvirke.** Kan McCains og Obamas sportsinteresse si noe om hvordan de er som personer og hvordan de vil bli som presidenter? Absolutt\\! Selv om alle presidentkandidater er programforpliktet til \u00e5 si at de liker alle de tre amerikanske nasjonalsportene (baseball, amerikansk fotball og basketball) er det ingen hemmelighet at John McCain er mest interessert i amerikansk fotball og at Barack Obama er frelst p\u00e5 basketball.  \n  \n**Krigsspill.** Amerikansk fotball og basketball er sv\u00e6rt forskjellig idretter og representerer to forskjellige m\u00e5ter og tenke p\u00e5 og representerer to forskjellige tids\u00e5nder. Amerikansk fotball er veldig mekanisk og representerer industrisamfunnets samleb\u00e5ndlogikk \u2013 hver spiller er en liten brikke i et strategisk spill og byttes ut og inn avhengig av hva slags taktikk man har. I tillegg ligner spillet og retorikken p\u00e5 et krigsspill med harde aggressive man\u00f8vre, taktikkeri for \u00e5 ta ut fienden, og omtalen av spillet er spekket med krigsmetaforer. I amerikansk fotball er ogs\u00e5 treneren sv\u00e6rt viktig og hans taktiske evner avgj\u00f8r ofte kamper. P\u00e5 den m\u00e5ten ligner han p\u00e5 en general i krig.  \n  \nDisse beskrivelse passer ogs\u00e5 p\u00e5 John McCain \u2013 i hvert fall slik han har fremst\u00e5tt i denne valgkampen: han driver valgkamp etter overraskelsesmetoden (avlyser valgkampen p\u00e5 grunn av finanskrisen og utnevner den ukjente Sarah Palin som visepresidentkandidat mm.), er konfronterende p\u00e5 grensen til det aggressive og ser p\u00e5 politikken som et nullsumspill (det jeg tar, mister du). McCain opptrer ogs\u00e5 sv\u00e6rt likt en fotballtrener \u2013 han st\u00e5r alene og tar sine egne avgj\u00f8relser (Maverick) og st\u00e5r og faller p\u00e5 det.  \n  \n**Samspill.** Basketball bringer fram helt andre assosiasjoner. Basketball er et lagspill der alle p\u00e5 laget spiller viktige roller samtidig. Det er et dynamisk lagspill som g\u00e5r kontinuerlig uten skifte av formasjon, og det er et spill der alle gj\u00f8r hverandre gode \u2013 samtidig. Overf\u00f8rt til arbeidslivet minner basketball om arbeidsmetodene vi ser i moderne teknologibedrifter der hver enkelt arbeidstager har unik kompetanse, men ikke greier \u00e5 f\u00e5 utnyttet dette uten samarbeid med sine kolleger. Sammenlignet med amerikansk fotball er basketball i langt st\u00f8rre grad preget av lek og tekniske finesser. Vi kjenner igjen basketballens anatomi i Barack Obamas valgkamp. Han er leken og veltalende, men er p\u00e5 grunn av sin uerfarenhet p\u00e5 flere politikkomr\u00e5der \u2013 som for eksempel i utenrikspolitikken \u2013 avhengig av gode medarbeidere for \u00e5 bli god. Obama er en lagspiller og blir bedre, og gj\u00f8r andre bedre gjennom god bruk av sine medarbeidere.  \n  \n**Sport avgj\u00f8r valget?** Selvf\u00f8lgelig avgj\u00f8r ikke kandidatenes sportsaffeksjoner presidentvalget. John Kerry's lag Boston Red Sox vant World Series like f\u00f8r han tapte for George W. Bush i 2004. Hell i spill, uhell i valg med andre ord. Men kandidatenes favorittlag og deres betraktninger om sport kan gi et innblikk i hvordan kandidatene tenker. Og det gir sportsinteresserte bloggere mulighet til \u00e5 henge seg p\u00e5 diskusjoner om det amerikanske valget. Godt valg\\!\n\n## s\u00f8ndag 19. oktober 2008\n\n### \"Festen er ikke over, det er kake igjen?\"\n\n  \n\n**Forlenger regulering.** Sist fredag skrev jeg at kinesiske myndigheter ikke hadde bestemt seg for om \"de liberale\" reguleringene for utenlandske journalister skulle opprettholdes eller ikke. Noen timer etter at jeg klokket ut p\u00e5 fredag kunne kinesiske myndigheter opplyse om at enkelte deler av reguleringen blir opprettholdt. Utenlandske journalister trenger fortsatt ikke \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 reise mellom de forskjellige provinsene, men det er usikkert om journalister som reiser rundt ogs\u00e5 slipper \u00e5 reise sammen med offisielle kinesiske representanter.\n\n  \n\n  \n**\u00c5rsaker til forlengelsen?** Det er vanskelig \u00e5 si hvorfor kinesiske myndigheter fortsetter denne praksisen. En grunn kan v\u00e6re at myndighetene har bygget opp s\u00e5 mye selvtillitt etter et vellykket OL og at de derfor ikke frykter utenlandsk dekning av kinesiske forhold. En annen kan v\u00e6re at de ser en slik oppmykning som en effektiv m\u00e5te \u00e5 kommunisere med omverdenen p\u00e5. Jordskjelvkatastrofen i forkant av OL viste kinesiske myndigheter at vestlig dekning av lidelsene ogs\u00e5 kunne gi Kina sympati og ikke bare negativ omtale. En tredje er at Kina f\u00f8lger opp reformlinjen som ble satt i gang for flere \u00e5r siden, men som i realiteten stoppet opp p\u00e5 grunn av OL. Det er dette jeg tidligere har kalt det olympiske stressyndrom. Kina er rett og slett tilbake p\u00e5 sporet igjen.\n\n  \n\n**Effekten.** Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om hvor mye frihet som ligger i forlengelsen av denne reguleringen for vestlige journalister. Uansett tror jeg b\u00e5de IOC og kinesiske myndigheter vil fremstille dette som et positivt resultat av OL. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om menneskerettighetsaktivister og journalister ser p\u00e5 det p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n## fredag 17. oktober 2008\n\n### \"OL i Kina er slutt, sistemann ut slokker lyset\\!\"\n\n  \n\n  \n\n**Journalisters virke i Kina.** For dem som er i tvil: I dag er OLs siste dag\\! Som et ledd i OL-forberedelsene innf\u00f8rte kinesiske myndigheter reguleringer som gjorde det enklere for utenlandske journalister \u00e5 reise rundt i Kina. Reguleringen tr\u00e5dte i kraft i januar i fjor og g\u00e5r ut i dag\\! Selv om mange vestlige journalister f\u00f8lte seg trakassert f\u00f8r og under OL og at det ikke har v\u00e6rt fri tilgang til Tibet og Xinjiang med disse reguleringene, har de fleste vestlige journalister hatt bedre arbeidsforhold i Kina i forkant og under OL enn tilfellet var f\u00f8r ordningen tr\u00e5dte i kraft. Er det noen som bryr seg om denne ordningen blir borte?  \n  \n**Usikker framtid.** Reguleringene var ett av f\u00e5 menneskerettighetskrav (ytringsfrihet for utenlandske journalister) som IOC stilte til kinesiske myndigheter i forkant av OL. Kinesiske myndigheter har ikke gitt klart svar p\u00e5 om de vil forlenge ordningen, men har lovet \u00e5 kommentere saken senere i \u00e5r. Det er mange som tviler p\u00e5 om reguleringene vil opprettholdes. Er det s\u00e5 n\u00f8ye? Et lite s\u00f8k p\u00e5 nettsidene til Amnesty, Norsk Journalistlag og Norsk PEN, Journalisten og Klassekampen, akt\u00f8rer som var sv\u00e6rt aktive med \u00e5 kritisere Kina f\u00f8r og under OL, og hos toneangivende aviser med fyldig OL-dekning, viser at dette ikke er en viktig sak: de nevner det ikke med ett ord\\! Selv *Reportere uten grenser* nevner ikke denne saken med ett ord\\! OL er for lengst over og nye saker er mer presserende.  \n  \n**Forlengelse nyttig for flere.** Flere vil dra nytte av at disse reguleringene opprettholdes. En forlengelse vil gi IOC et argument om at de har bidratt til \u00e5 bedre menneskerettighetene i Kina, vestlige journalister f\u00e5r bedre arbeidsforhold i Kina og kan rapportere hjem om gode og d\u00e5rlige sider ved det store og ukjente landet, menneskerettighetsorganisasjoner f\u00e5r mer og bedre informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Kina, og idrettsut\u00f8vere som la inn menneskerettighetskurs og aktivisme mellom trenings\u00f8ktene kan se at deres deltagelse og engasjement nyttet. Det er i denne sammenheng viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg om hvorfor ikke flere h\u00f8ylytt har kjempet for at disse reguleringene skal opprettholdes.  \n  \n**Borte fra radaren.** Det kan v\u00e6re flere grunner til det. En grunn kan v\u00e6re \"materialtretthet\": tiltakene f\u00f8r og under OL tok mye tid og ressurser. Det er sikkert mange som m\u00e5 avvikle ferie og som m\u00e5 pleie omgang med familien som m\u00e5tte lide for lange OL-dager i eksil. En annen kan v\u00e6re at man rett og slett er ferdig med Kina fordi OL er over og fordi det er strategisk viktigere \u00e5 hive seg p\u00e5 andre saker. En tredje grunn kan v\u00e6re at man har gitt opp \u00e5 endre Kina.  \n  \n**Troverdighet.** Det finnes sikkert mange andre grunner ogs\u00e5. Hovedpoenget er at for at man skal ta dem som kjempet for et bedre Kina i forbindelse med OL p\u00e5 alvor er dette en kampsak som b\u00f8r f\u00e5 mer oppmerksomhet. Hvis ikke kan man f\u00e5 mistanke om at OL bare var et ledd i et strategisk spill for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet om seg og sitt og ikke et ledd i en kamp for bedre menneskerettigheter i Kina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "385544fb-ddbc-45e0-ab4d-57b76c527950"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/Ordning-for-daap/I9788251407588", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:20Z", "text": "Ordning for d\u00e5p Ordning for d\u00e5p\n### Forlagets omtale:\n\nD\u00e5psliturgien utgis i et hendig og vannfast hefte til bruk for presten under d\u00e5pshandlingen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig redskap under d\u00e5pssamtalen. Heftet inneholder b\u00e5de Ordning for d\u00e5p i hovedgudstjenesten og Ordning for d\u00e5p i egen gudstjeneste, p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. D\u00e5psliturgien utgis i et hendig og vannfast hefte til bruk for presten under d\u00e5pshandlingen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig redskap under d\u00e5pssamtalen. Heftet inneholder b\u00e5de Ordning for d\u00e5p i hovedgudstjenesten og Ordning for d\u00e5p i egen gudstjeneste, p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk.  Forlagets omtale Forlagets D\u00e5psliturgien utgis i et hendig og vannfast hefte til bruk for presten under d\u00e5pshandlingen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig redskap under d\u00e5pssamtalen. Heftet inneholder b\u00e5de Ordning for d\u00e5p i hovedgudstjenesten og Ordning for d\u00e5p i egen gudstjeneste, p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. \n\nEmner: D\u00e5p Liturgi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd0f52c6-c7e6-49a0-8079-1001c621dd64"}
{"url": "https://lovdata.no/artikkel/arlig_mote_mellom_esa_og_norske_myndigheter/1793", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:55Z", "text": "\n\n# \u00c5rlig m\u00f8te mellom ESA og norske myndigheter\n\nNorske myndigheter og EFTAs overv\u00e5kingsorgan ESA m\u00f8tes 27. og 28. oktober 2016 til det \u00e5rlige \u00abpakkem\u00f8tet\u00bb. Form\u00e5let med m\u00f8tet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se utest\u00e5ende saker.\u00a0\n\n*\ue100*Artikkel \u00a0\u00a0 *\u23f2*19. oktober 2016 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Randi Bj\u00f8rhei\n\nAv de 73 sakene som er meldt inn til m\u00f8tet er det flere saker som g\u00e5r igjen fra tidligere \u00e5r, som familiegjenforening, pasientrettigheter, verftssaken og vikarbyr\u00e5direktivet.\n\n  \nStortingets nyhetsbrev\u00a0 *EU/E\u00d8S-nytt* kommer denne gangen med et temanummer om ESA. Her omtales et utvalg saker som ESA \u00f8nsker \u00e5 diskutere med Norge p\u00e5 m\u00f8tet.\u00a0\n\n  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc8be09-4c55-4329-86b2-5cc4956c714e"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/d%C3%B8dens-sirkel-chris-tvedt-9788202330132", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:19Z", "text": "| Forfatter:    | Chris Tvedt      |\n| Innbinding:   | Innbundet        |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010             |\n| Antall sider: | 400              |\n| Forlag:       | Cappelen Damm    |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l           |\n| ISBN/EAN:     | 9788202330132    |\n| Kategori:     | Krim og spenning |\n\n##### Omtale D\u00f8dens sirkel\n\n \nDette er Chris Tvedts femte roman i den kritikerroste serien om bergensadvokaten Mikael Brenne. Denne gangen er den sympatiske, men rufsete advokaten i vanskeligheter. Store vanskeligheter. Og n\u00e5r ingen andre strekker frem en hjelpende h\u00e5nd, kommer Synne p\u00e5 banen. Hun som Mikael en gang sviktet s\u00e5 grovt, og som forlot advokatkontoret i fullt sinne. N\u00e5 blir hun hans reddende engel.\n\n\"Full pakke fra Chris Tvedt. Femte bok i serien om advokat Mikael Brenne er en skikkelig h\u00f8jdare - s\u00e5 fullpakket med spenning, overraskelser og snedige vendinger at klisjeen \"leses p\u00e5 strak arm\" ligger faretruende n\u00e6r. N\u00e5 puster han Staalesen, Nesb\u00f8 og andre favoritter i nakken.  \nBergens Tidende\n\n##### Om forfatter\u00a0Chris Tvedt\n\n*Chris Tvedt intervjuet av Bernt Roald Nilsen*\n\nHerlig krimformel:  \n**Innertier av Chris\u00a0Tvedt**\n\n**\"Det er veldig greit \u00e5 ruske Mikael Brenne ut av advokatrollen og inn i virkeligheten. Jeg tror nok han har godt av det. Advokater m\u00f8ter jo som regel kriminelle utenfor det vi tror er de kriminelles virkelighet,\" sl\u00e5r Chris Tvedt fast.**\n\nHan er tydelig n\u00e5r vi sp\u00f8r hva som er tema i hans siste bok, *D\u00f8dens sirkel.* Justismord. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at boka handler om at den d\u00f8mte er uskyldig. Det er selve \u00e5rsaken til at justismord kan skje, Tvedt vil til livs.\n\n**Ideen blir til  \n**\"Jeg vet n\u00f8yaktig hvordan temaet i min siste roman ble til. Jeg s\u00e5 et program p\u00e5 NRK2, som handlet om den p\u00e5st\u00e5tte massemorderen Thomas Quick. Programmet satte sp\u00f8rsm\u00e5l ved sannheten i flere av de sakene der han har innr\u00f8mmet \u00e5 ha drept offeret. S\u00e5 begynte kona og jeg \u00e5 legge kabalen. Det ble en omfattende historie. N\u00e5r den var ferdig, m\u00e5tte vi ogs\u00e5 sette Brenne inn i saken. F\u00f8rst da ble historien en del av en kriminalroman, forklarer Cris Tvedt.\n\n**En ny formel  \n**At Tvedt ikke g\u00e5r av veien for forrykende action, fikk vi bevist til fulle i hans forrige bok, *Rottejegeren.* S\u00e5 har han da ogs\u00e5 amerikanske thrillerforfattere som James Lee Burke og John D. MacDonald som favoritter. Denne gangen tar han et nytt grep, og n\u00e6rmer seg den engelske krimsjangeren med mindre action, mer innfl\u00f8kt plot og et krim-mysterium der mange l\u00f8se tr\u00e5der legges ut, og sakene l\u00f8ses i ulogisk rekkef\u00f8lge. Og han lykkes. Mange krimforfattere skriver den ene boka etter den andre etter samme oppskrift. Chris Tvedt kunne selvsagt brukt de samme akkordene. Det funker jo\\! Men, han tar sjansen p\u00e5 \u00e5 bryte thrillerm\u00f8nsteret, og skaper en ny formel. Og hvilken krimformel\\! Blandingen av action, finurlige sammenhenger og nesten usynlige spor er en herlig innertier.\n\n**Problemer i k\u00f8  \n**\"Kabalen\u00a0m\u00e5 uansett g\u00e5 opp. De l\u00f8se tr\u00e5dene skal samles og rettferdigheten skje fyldest. Det er jo det som er s\u00e5 bra med krim\\! \u00c5 gjenopprette balansen etter at vi har fulgt helten og hans fall og problemer,\" understreker Tvedt. Denne gang\u00a0st\u00e5r problemene i k\u00f8 for\u00a0Brenne. Og han f\u00e5r f\u00f8le de kriminelles virkelighet p\u00e5 kroppen. For f\u00f8rste gang i sitt voksne liv er han avhengig av andre. Men heldigvis tr\u00e5r Synne inn i livet hans igjen. En bra dame med den menneskelige storheten som Brenne mangler, if\u00f8lge Tvedt. Kriminalhelter er ikke bare sympatiske, minner han oss om med et flir om munnen.\n\n**Mer detektiv enn advokat  \n**Mange har spurt om\u00a0Brenne er Tvedt og vice versa. Tvedt innr\u00f8mmer at det er \u00e5penbare paralleller. Han har jobbet som forsvarsadvokat i mange \u00e5r, og skriver b\u00f8kene om\u00a0Mikael Brenne i jeg-form. Selv f\u00f8ler han at forholdet til Brenne blir l\u00f8sere for hver bok han skriver. Og at Brenne er i ferd med \u00e5 bli mer detektiv enn forsvarsadvokat. B\u00f8kene er ikke lenger bare advokatkrim. De har flere sjangeres kjennetegn p\u00e5 h\u00f8y kvalitet.\n\n**Aktuelt bakteppe  \n**\"Denne\u00a0romanen ble til p\u00e5 bakgrunn av mordsaker det er uenighet om. Jeg tenker ikke minst p\u00e5 mordsakene til Quick, fetteren til Birgitte Tengs og Fritz Moen,\" sier Tvedt. De er paralleller til saken i romanen hans, der Aron S\u00f8vik er d\u00f8mt for dobbeltmord i det trange indremisjonsmilj\u00f8et p\u00e5 Vest\u00f8y for 25 \u00e5r siden. Legkristne milj\u00f8er kunne for\u00f8vrig Chris Tvedt godt tenke seg \u00e5 dykke\u00a0dypere ned i ved en annen anledning. Han har familiebakgrunn i et s\u00e5nt milj\u00f8, og ser potensial til mye godt stoff. Men *det*\u00a0prosjektet st\u00e5r ikke f\u00f8rst i k\u00f8en. Han er allerede i gang med \u00e5 planlegge en ny roman. Et annerledes konsept, if\u00f8lge Tvedt. Om Mikael Brenne er med i konseptet, vil han ikke ut med. Typisk Tvedt. Han er en mester i \u00e5 holde deg p\u00e5 pinebenken.\n\n**\u00a0\n*D\u00f8dens sirkel*\u00a0er Chris Tvedts femte roman med\u00a0bergensadvokaten Mikael Brenne i hovedrollen. Allerede med debutromanen *Rimelig tvil* h\u00f8stet han str\u00e5lende kritikker. Her er noe av det pressen har skrevet om hans romaner:\n\n**Om *Rimelig tvil* (2005):**\n\n\"Helst\u00f8pt krimdebut som utforderer Varg Veum\\!\"  \n**VG**\n\n\"Dette er rett og slett en drivende god krimdebut\\!\"  \n**Dagbladet**\n\n**Om *Fare for gjentagelse* (2007):  \n**\"En knallbok. Det er bare \u00e5 gratulere\\!\"  \n**Bergensavisen**\n\n\"Et solid stykke krim.\"  \n**Dagsavisen**\n\n\u00a0\n**Om *Skjellig grunn til mistanke* (2008):  \n**\"Chris Tvedt har etablert seg p\u00e5 \u00f8verste halvdel av norsk krims elitetabell.\" - **VG**\n\n\u00a0\n**Om *Rottejegeren* (2009):  \n**\"*Rottejegeren* er en av de mest helst\u00f8pte spenningsromanene noen norsk forfatter har levert p\u00e5 \u00e5r og dag.\"  \n**Stavanger Aftenblad**\n\n\"Nok en gang treffer Chris Tvedt blink. Dette er en drivende god historie.\"  \n**Bergensavisen**\n\n\"Jeg ...\" Det stoppet opp for meg. \"Jeg er livredd,\" sa jeg omsider. \"Det er tre uker til saken mot meg kommer opp, og jeg vet at jeg kommer til \u00e5 bli d\u00f8mt.\"  \n\u00a0\u00a0 \"Det er ikke sikkert\\! Det kan godt hende at ...\"  \n**\u00a0\u00a0 \"Jeg kan ikke vinne den saken, Synne. Det tjener ikke til noe \u00e5 lure seg selv. Jeg blir d\u00f8mt, og jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 en lang fengselstraff.** Jeg vedder p\u00e5 at du for lengst har spurt Rune om hvordan saken st\u00e5r, s\u00e5 du vet at jeg har rett.\"  \n\u00a0\u00a0 \"Vi har snakket om det,\" innr\u00f8mmet Synne. \"Men det nytter ikke \u00e5 gi opp, Mikael. Du har ikke tapt den saken f\u00f8r dommen har falt. Og hvis s\u00e5 galt skulle skje at du blir domfelt, s\u00e5 er det ikke verdens undergang. Livet g\u00e5r videre.\"  \n\u00a0\u00a0 Jeg ristet p\u00e5 hodet. \"Det er verdens undergang.\"  \n\u00a0\u00a0 Hun \u00e5pnet munnen for \u00e5 protestere, men jeg lot henne ikke slippe til. \"Jeg er advokat, Synne. Det er alt jeg er kvalifisert til. Jeg har faktisk aldri hatt noen annen jobb. Omgangskretsen min er andre advokater og jurister, vennene mine ogs\u00e5. Jeg har ikke familie, verken barn, s\u00f8sken eller ektefelle. Den eneste jeg har er min far, i den grad han kan sies \u00e5 v\u00e6re til stede. Og da har jeg ikke engang nevnt \u00f8konomien. Huset kommer til \u00e5 ryke. Det er som \u00e5 ha f\u00e5tt en diagnose p\u00e5 en d\u00f8delig sykdom. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 fremtiden, s\u00e5 klarer jeg ikke \u00e5 se mer enn tre uker frem i tid. Etter det er alt svart.\"  \n\u00a0\u00a0 Synne ble sittende en stund uten \u00e5 si noe. \"Det er sikkert riktig, Mikael,\" sa hun omsider. \"Og kanskje jeg burde holde kjeft. Jeg tror ikke at jeg helt kan forestille meg hvordan du har det. Men slik jeg ser det, s\u00e5 har du egentlig to valg. Du kan gi opp, eller du kan kjempe videre. Og du har alltid kjempet videre, uansett odds. Det er en av de egenskapene jeg har beundret hos deg. At du aldri gir opp.\"  \n\u00a0\u00a0 Uten forvarsel kjente jeg raseriet stige opp i meg. Jeg hadde lyst til \u00e5 br\u00f8le til henne at hun ikke hadde noen rett til \u00e5 stille krav, at hun kunne ryke og reise med all sin snusfornuft, at hun ikke visste hvordan det var \u00e5 v\u00e6re meg, men jeg reise meg i stedet.  \n\u00a0\u00a0 \"Jeg m\u00e5 stikke,\" sa jeg.  \n\u00a0\u00a0 \"Hvor skal du?\"  \n\u00a0\u00a0 \"Til min far. Jeg har ikke sett ham p\u00e5 evigheter.\"  \n\u00a0\u00a0 \"Ta kontakt med Rune,\" ropte hun etter ryggen min. \"Det hjelper ikke \u00e5 fortrenge det. Saken din forsvinner ikke av seg selv.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae9faa9-ac94-48b2-9ee5-535846838610"}
{"url": "http://docplayer.me/4031079-Foreldre-i-konflikt-forhandlingsbasert-sakkyndighetsarbeid-etter-barneloven.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:05Z", "text": "1 Fagartikkel Knut R\u00f8nbeck Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Foreldre i konflikt Forhandlingsbasert sakkyndighetsarbeid etter barneloven Barnefordeling skal n\u00e5 fors\u00f8kes l\u00f8st gjennom rettslige forhandlinger. De rettsoppnevnte sakkyndige har en sentral rolle i meglingen mellom partene. Innledning I denne artikkelen vil jeg dr\u00f8fte utfordringer og muligheter man st\u00e5r overfor som rettsoppnevnt sakkyndig etter saksbehandlingsreglene i barneloven ( 61) som tr\u00e5dte i kraft 1. april Retten skal som en hovedregel innkalle foreldrene til ett eller flere saksforberedende m\u00f8ter for \u00e5 klargj\u00f8re hva de tvistes om, dr\u00f8fte den videre h\u00e5ndtering av saken og eventuelt megle mellom dem. Retten kan oppnevne en sakkyndig til \u00e5 delta i disse rettsm\u00f8tene. Den sakkyndige kan ha samtaler med foreldrene og barna og gj\u00f8re unders\u00f8kelser for \u00e5 avklare n\u00f8dvendige sp\u00f8rsm\u00e5l ( 61.1) 1 Retten kan ogs\u00e5 gi partene anledning til \u00e5 pr\u00f8ve ut en forel\u00f8pig avtale for en n\u00e6rmere fastsatt tid. Den sakkyndige eller andre kvalifiserte personer kan da av retten bli oppnevnt for \u00e5 veilede foreldrene ( 61.7) 2. Barnefordelingssakene skal alts\u00e5 fors\u00f8kes l\u00f8st i en forhandlingsbasert prosess i et samarbeid mellom foreldrene, deres advokater, den sakkyndige og dommeren. Videre sier lovteksten at forhandlingsprosessen kan foreg\u00e5 over tid ved at dommeren kan beramme flere saksforberedende m\u00f8ter, og at partene kan pr\u00f8ve ut ulike l\u00f8sninger mellom disse. Den sakkyndige eller andre kan bidra med veiledning i utpr\u00f8vningsperiodene ( 61.1, 61.7). M\u00e5let med de saksforberedende m\u00f8tene er at retten skal bidra til megling mellom partene, og at den : Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire f\u00f8rebuande m\u00f8te for mellom anna \u00e5 klargjere tvistepunkta mellom dei, dr\u00f8fte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til \u00e5 vere med i dei saksf\u00f8rebuande m\u00f8ta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere unders\u00f8kingar for klarleggje tilh\u00f8va i saka, med mindre foreldra set seg imot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har f\u00e5tt h\u00f8ve til \u00e5 uttale seg : Retten kan gje partane h\u00f8ve til \u00e5 pr\u00f8ve ut ei f\u00f8rebels avtale for ei n\u00e6rare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til \u00e5 rettleie foreldra i pr\u00f8vetida. sakkyndige skal delta i en l\u00f8sningsrettet prosess. Et overordnet m\u00e5l med de nye reglene er \u00e5 ivareta hensynet til barnets beste gjennom hele rettsprosessen, og ikke bare i det resultatet retten m\u00e5tte komme frem til. Da barne- og familiedepartementet arbeidet med den nye lovteksten, var fremgangsm\u00e5ten allerede under utpr\u00f8vning ved flere norske domstoler. Modelldomstolen var Indre Follo tingrett. Denne hadde gjennom et fors\u00f8ksprosjekt som startet i 1997, behandlet en rekke saker p\u00e5 den m\u00e5ten som de nye lovreglene legger opp til, men da ut fra innhentet aksept fra partene. Prosjektet \u00abKonflikt og forsoning\u00bb er beskrevet i en tidligere artikkel (R\u00f8nbeck, 2004). I Indre Follo tingrett har mandatet til den sakkyndige v\u00e6rt at man oppnevnes for \u00e5 delta i et saksforberedende m\u00f8te og der bidra til sakens opplysning, avklare hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l partene midlertidig kan bli enige om, og medvirke til realitetsorienterende og l\u00f8sningsrettede forhandlinger. De nye lovendringene \u00e5pner s\u00e5ledes 338 tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n2 ikke for en praksis som ikke har v\u00e6rt mulig etter den tidligere lovgivningen. Det nye er at denne arbeidsformen n\u00e5 er innf\u00f8rt som hovedregelen for behandling av saker etter barneloven. Retten skal gjennom en forhandlingsbasert prosess lete etter l\u00f8sninger foreldrene kan samarbeide om. I dette arbeidet har den oppnevnte sakkyndige, vanligvis en psykolog, en ny og sentral rolle. Det er ogs\u00e5 nytt at ved slik sakkyndig bistand dekkes omkostningene til den sakkyndige av det offentlige ( 61.8). Jeg vil i det f\u00f8lgende dr\u00f8fte erfaringer med slikt sakkyndighetsarbeid, og belyse de sentrale elementer i en forhandlingsbasert sakkyndighetsrolle. Konkret vil jeg dr\u00f8fte hvordan den nye rollen skiller seg fra den gamle, og belyse fremgangsm\u00e5ter i den nye rollen. Diskusjonen baserer seg p\u00e5 samtaler med impliserte akt\u00f8rer gjennom syv \u00e5rs utpr\u00f8vning av modellen, og p\u00e5 forel\u00f8pige resultater fra et kvalitativt studium hvor jeg intervjuer foreldre som har f\u00e5tt sin sak behandlet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Erfaringene vil ses i lys av aktuell teori om konfliktl\u00f8sning (Deutsch & Coleman, 2000), bruk av narrativ som metafor (Bruner, 1990; White, 2001) og ogs\u00e5 metaforisk bruk av utviklingspsykologiske begreper (Stern, 1985; Sundet, 2004). Barnelovens \u00abfaneparagraf\u00ab, 48 3, uttrykker at de avgj\u00f8relser som tas skal v\u00e6re til barnets beste, gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 n\u00e5r saken behandles etter en forhandlingsbasert metode. Innholdet i forliket skal v\u00e6re til barnets beste, og forlik skal ikke anbefales hvis en slik forutsetning ikke vurderes som oppfylt. Deltakelse i forhandlinger om et barns fremtidige omsorg forutsetter derfor kunnskap om det aktuelle barnet og dets omsorgsbetingelser. Hvordan slik kunnskap fremskaffes, vil bli dr\u00f8ftet. Fra utreder til forhandler De nye saksbehandlingsreglene inneb\u00e6rer for psykologen at sakkyndighetsrollen beveger seg fra prim\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re premissleverand\u00f8r for en dom til \u00e5 veilede en l\u00f8sningsrettet prosess. Selv om hovedoppgaven n\u00e5 som tidligere vil v\u00e6re \u00e5 bist\u00e5 dommeren med s\u00e6rskilt faglig kompetanse (Veileder Q-15/2004), vil det \u00e5 bist\u00e5 foreldrene med faglig kunnskap og r\u00e5dgivning n\u00e5 v\u00e6re en sentral side ved rollen. I den \u00abtradisjonelle\u00bb rollen som utreder ( 61.3) 4 er oppgaven \u00e5 utrede og vurdere sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger reist i et mandat utformet av retten. Disse vurderingene forventes presentert i en skriftlig rapport som sendes retten f\u00f8r en hovedforhandling. Den sakkyndige bes vanligvis om \u00e5 v\u00e6re til stede under hovedforhandlingen, og etter partsforklaringer og vitnef\u00f8rsel, muntlig utdype den skriftlige fremstillingen. Mandatet til den sakkyndige etter en utredningsbasert modell er \u00e5 vurdere omsorgsforutsetninger hos foreldrene i forhold til omsorgsbehov hos ett eller flere barn. I mandatet vil retten ogs\u00e5 ofte be den sakkyndige om konkrete r\u00e5d i forhold til de problemstillingene som reises av partenes p\u00e5stander. Et slikt mandat definerer den sakkyndige prim\u00e6rt som rettens r\u00e5dgiver. Sakkyndigrollen best\u00e5r da i \u00e5 evaluere og beskrive ett eller flere barns spesifikke omsorgsbehov og foreldrenes muligheter til \u00e5 im\u00f8tekomme disse, ofte sett i lys av de premisser som konflikten om barna skaper. Rollen \u00e5pner vanligvis ikke for at den sakkyndige ogs\u00e5 deltar i en l\u00f8sningsorientert prosess, med mindre dette har v\u00e6rt spesifikt uttrykt i mandatet. Noen psykologer har imidlertid med referanse til den veiledningen som gjaldt inntil de nye reglene tr\u00e5dte i kraft, fors\u00f8kt \u00e5 bist\u00e5 foreldrene med \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger, ogs\u00e5 uten en spesifikk oppfordring i mandatet til \u00e5 gj\u00f8re dette. Det har v\u00e6rt en diskusjon blant psykologer om en slik utvidelse av sakkyndigrollen har representert en uheldig rolleblanding som kunne v\u00e6re i strid med psykologers etiske retningslinjer og forpliktelser. Jeg kommer tilbake til denne viktige problemstillingen. Rollen som sakkyndig etter en utredningsbasert modell best\u00e5r prim\u00e6rt i \u00e5 gj\u00f8re unders\u00f8kelser og \u00e5 gi retten r\u00e5d p\u00e5 3 48: Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samv\u00e6r, og handsaminga av slike saker, skal f\u00f8rst og fremst rette seg etter det som er best for barnet : Retten b\u00f8r der det trengst oppnemne sakkunnig til \u00e5 uttale seg om eitt eller fleire av dei sp\u00f8rsm\u00e5l saka reiser. ABSTRACT The role of \u00abin-court expert\u00bb as regulated by Norwegian law This article describes how Norwegian law regulates court procedure in childcustody cases. Norwegian law asserts that \u00abin-court mediation\u00bb should be an established part of normal court procedure related to child custody cases. \u00abIn-court mediation\u00bb involves the court judge, lawyers and expert witnesses, usually psychologists. Mediation might require several court sittings. Parents are encouraged to try out different solutions between court sittings. The \u00abin-court expert\u00bb does not only advise the court, but also provides advice and guidance to parents during the mediation process. This article discusses principles related to mediation based on conflict resolution theory and professional ethical conduct. Key words: Custody cases; Court-based intervention; Expert witness; Mediation. basis av en evaluering av blant annet styrker og svakheter ved foreldrene. Dette er i seg selv en invitasjon til foreldre om \u00e5 innta en konkurrerende posisjon i forhold til hverandre. Slik jeg ser det, er et slikt utgangspunkt lite heldig. En konkurranse mellom foreldrene om hvem som er best, fremmer ikke konfliktl\u00f8sning, og inneb\u00e6rer lett at den tapende part opplever seg ekskludert i rollen som forelder. M\u00e5let m\u00e5 heller v\u00e6re \u00e5 skape grobunn for et felles foreldreskap hvor integrasjon av foreldrenes ulikhet, blir det sentrale. I de gode prosessene skjer det da en bevegelse fra konkurranse til anerkjennelse av hverandres bidrag. Som sakkyndig oppnevnt med et mandat hvor oppgaven prim\u00e6rt er \u00e5 lete etter l\u00f8sninger og delta i forhandlinger, vil en komparativ vurdering av foreldrene ikke v\u00e6re noen sentral oppgave. Oppgaven er i stedet i samarbeid med foreldrene og de \u00f8vrige akt\u00f8rene advokater og dommeren \u00e5 s\u00f8ke l\u00f8sninger som kan gagne det eller de involverte barn, som foreldrene kan akseptere som et utgangspunkt for fremtidig samarbeid, og som kan sette sluttstrek for konflikten. I denne rollen forventes det normalt ingen skriftlig rapportering. Etter modellen fra Indre Follo tingrett \u00abKonflikt og forsoning\u00bb foreg\u00e5r den sakkyndiges arbeid dels i \u00e5pen rett, dels i tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n3 Det har i diskusjoner om de nye saksbehandlingsreglene blitt uttrykt bekymring for at man n\u00e5 kan komme til \u00e5 treffe beslutninger om et barn man ikke kjenner godt nok m\u00f8terom hvor man kan ha samtaler med de av akt\u00f8rene som det i forhold til hvor man er i prosessen, kan synes hensiktsmessig \u00e5 snakke med. Arbeidsformen er i utstrakt grad fleksibel og tilpasset de problemstillinger som reises. Arbeidet styres imidlertid av dommeren, men den gis sin retning i en p\u00e5g\u00e5ende dr\u00f8ftelse med alle akt\u00f8rene. Den sakkyndige har ogs\u00e5 anledning til \u00e5 utrede spesifikke problemstillinger mellom rettsm\u00f8tene, og gi en muntlig rapport om sine vurderinger i neste rettsm\u00f8te. Det fremg\u00e5r av lovteksten at denne muligheten n\u00e5 kan v\u00e6re en ordin\u00e6r del av oppgaven til den sakkyndige. I henhold til 61.7 kan en del av den sakkyndiges arbeid v\u00e6re \u00e5 rettlede foreldrene mellom rettsm\u00f8tene i forhold til forel\u00f8pige fremforhandlede avtaler. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig at den sakkyndige snakker med personer som har innvirkning p\u00e5 partenes posisjoner, for eksempel nye samlivspartnere eller barnets besteforeldre p\u00e5 en eller begge sider. Dette arbeidet vil vanligvis foreg\u00e5 utenfor rettens lokaler, for eksempel hjemme hos foreldrene eller p\u00e5 den sakkyndiges kontor, men her kan man tenke seg mange arenaer, for eksempel p\u00e5 skolen, i barnehaven etc.. Slikt arbeid forutsetter at foreldrene ikke motsetter seg det. Oppgaven er ogs\u00e5 \u00e5 gi retten r\u00e5d om domsl\u00f8sninger hvis foreldrene ikke ved dens mellomkomst har klart \u00e5 finne frem til samarbeidsl\u00f8sninger p\u00e5 konflikten. Slike r\u00e5d har ogs\u00e5 en muntlig form. Det er prinsipielt intet i veien for at den sakkyndige etter \u00e5 ha v\u00e6rt oppnevnt i forhold til en forhandlingsbasert saksbehandling, kan fortsette arbeidet som tradisjonell utreder hvis saken ikke finner en forhandlingsbasert l\u00f8sning. Da kreves det imidlertid at det utformes et nytt mandat, og vanligvis vil en slik rolleovergang forutsette partenes samtykke. I prosjektet i Indre Follo tingrett har partenes aktive samtykke v\u00e6rt et absolutt krav for en slik rolleovergang. Fordelen med \u00e5 benytte den samme sakkyndige i en utredning etter at den sakkyndige p\u00e5 forh\u00e5nd har deltatt i en forhandlingsprosess, er at arbeidet ofte vil kunne v\u00e6re mindre omfattende enn om det starter med en utredning, fordi en rekke problemstillinger kan ha blitt tilstrekkelig belyst under de saksforberedende m\u00f8tene. Derfor kan et utredningsmandat ofte spisses. Hvis den sakkyndige har tydeliggjort for partene et relativt klart standpunkt for hvorledes saken b\u00f8r l\u00f8ses, er det min oppfatning at man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 p\u00e5ta seg et fortsatt oppdrag som utreder etter Utredning etter denne bestemmelsen betales av partene selv. Det vil imidlertid ordin\u00e6rt v\u00e6re den samme dommeren som behandler saken etter begge modellene. Hva m\u00e5 den sakkyndige vite og hvorledes f\u00e5r vi vite det Den sakkyndige skal ha lest sakens dokumenter f\u00f8r han/hun m\u00f8ter i retten. Det er vanligvis en begrenset mengde dokumenter i en sak som starter med utgangspunkt i de nye reglene, ofte bare stevning og tilsvar som alltid definerer partenes utgangsposisjoner, alts\u00e5 deres p\u00e5stander eller krav i saken. Noen ganger foreligger det ett eller noen f\u00e5 prosesskriv i tillegg som presiserer og utdyper problemstillinger som fremkommer i stevning og tilsvar. Erfaringene fra Indre Follo tingrett er at i de fleste tilfeller gir de opplysningene som fremkommer i stevningen og tilsvaret en adekvat innf\u00f8ring i sakens sentrale tvistesp\u00f8rsm\u00e5l og bakgrunnen for disse. Vanligvis, men slett ikke alltid, vil ogs\u00e5 s\u00e6rbehov hos barnet v\u00e6re redegjort for, men ofte p\u00e5 en noe ufullstendig m\u00e5te. Fordi alle akt\u00f8rer forventes \u00e5 kjenne saken gjennom dokumentene, oppfordres advokatene innledningsvis til bare \u00e5 gi et riss av sakens bakgrunn og eventuelle nye elementer som m\u00e5tte v\u00e6re fremkommet i et meget kort innledningsforedrag. Det er noe ulik praksis blant dommere om de selv s\u00e5 starter utsp\u00f8rringen av partene eller lar advokatene begynne. Poenget er uansett at utsp\u00f8rringen skal v\u00e6re l\u00f8sningsfokusert, selv om stridstemaer og vanskelige problemer ikke skal skyves bort. Den sakkyndige kan ogs\u00e5 stille partene sp\u00f8rsm\u00e5l og utdype psykologfaglige problemstillinger. Hva m\u00e5 den sakkyndige vite om barnet Det vil alltid v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 tydeliggjort barnets utviklings- og tilknytningshistorie, likeledes aktuell fungering og eventuelle traumer og utviklingsrelaterte problemer. Som ved en utredningsbasert sakkyndighetsrolle, skal den sakkyndige skaffe seg kunnskap om det aktuelle barns historie. Det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 kunne redegj\u00f8re for sammenhenger mellom eventuelle utviklingsproblemer og sentrale hendelser i barnets liv. Det er f\u00f8rst n\u00e5r den sakkyndige har spesifikk kunnskap om deres barn og i tillegg besitter generell kunnskap om barns utvikling, at foreldre kan oppleve tillit til ham/henne som en r\u00e5dgiver. Som ved et utredningsbasert sakkyndighetsarbeid, innhentes opplysninger om barnet ved en forhandlingsbasert metode f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om barnet til foreldrene. Forskjellen er at sp\u00f8rsm\u00e5l og svar fremkommer med begge foreldrene til stede med de muligheter for korreksjoner dette gir. Det tar erfaringsmessig ikke lang tid \u00e5 f\u00e5 frem sentrale utviklingsdata, s\u00e5 som forhold rundt svangerskap og f\u00f8dsel, spedbarnsutvikling, utvikling i tidlige barne\u00e5r, sosial tilpasning i barnehave og skole, og hvis det er st\u00f8rre barn, faglig fungering p\u00e5 skolen. Slik kunnskap skal imidlertid tydeliggj\u00f8res. Ved \u00e5 stille foreldrene i \u00e5pen rett sp\u00f8rsm\u00e5l om utviklingen til barnet deres oppn\u00e5r man mer enn bare \u00e5 fremskaffe utviklingsdata. V\u00e5r erfaring er at slike sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 bidrar til et fokusskifte i rettsprosessen hvor barnet blir den fremtredende, mens konflikten mellom foreldrene mer trer i bakgrunnen. 340 tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n4 I saker hvor den ene eller begge foreldrene fremst\u00e5r med betydelige avvik, er v\u00e5r erfaring at en forhandlingsbasert modell har klare begrensninger Ofte er det slik at begge foreldrene kan gi noenlunde like beskrivelser og vurderinger av barnets utviklingsstatus. I de f\u00e5tall av tilfeller hvor foreldrene opplever og vurderer barnet ulikt langs vesentlige utviklingsparametere, skal man ogs\u00e5 etter en forhandlingsbasert modell s\u00f8rge for \u00e5 innhente n\u00f8ytral informasjon. Det har i diskusjoner om de nye saksbehandlingsreglene blitt uttrykt bekymring for at man n\u00e5 kan komme til \u00e5 treffe beslutninger om et barn man ikke kjenner godt nok. Videre at b\u00e5de sakkyndig og dommer blir s\u00e5 forliksivrige at bekymringsfulle forhold ved barnet eller barnets omsorg hos en av foreldrene, nedtones for \u00e5 komme frem til l\u00f8sninger (Lassen & Larsen, 2005). Slike innvendinger er h\u00f8yst relevante og m\u00e5 tas meget alvorlig for \u00e5 forhindre at en uheldig praksis utvikler seg med utgangspunkt i de nye saksbehandlingsreglene. Barnets beste vurdering som alltid skal v\u00e6re det grunnleggende for de beslutninger som fattes, enten av dommeren eller av foreldrene selv med rettens hjelp og bistand, forutsetter selvf\u00f8lgelig adekvat kunnskap om barnet det gjelder, uansett hvilke behandlingsregler som organiserer rettsprosessen. Det vi ved Indre Follo tingrett har erfart gjennom behandling av snart 100 saker, er at forhold ved barnet blir godt opplyst gjennom de sp\u00f8rsm\u00e5l som blir stilt til foreldrene og til n\u00f8ytrale informanter n\u00e5r vi finner behov for ytterligere informasjon. Komparentopplysninger om barnet innhentes rutinemessig hvis barnet har v\u00e6rt i kontakt med hjelpeapparatet, for eksempel psykisk helsevern og barnevernet, og dessuten hvis foreldrenes beskrivelse av barnet er lite sammenfallende. Fordi disse sakene behandles som en prosess over tid, har den sakkyndige god anledning til \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser mellom rettsm\u00f8tene. De saksforberedende m\u00f8tene vil vanligvis generere presise problemstillinger vedr\u00f8rende barnets utvikling og fungering som kan forf\u00f8lges ved spesifikke unders\u00f8kelser. Det \u00e5 f\u00e5 frem korrekte fakta er av stor betydning for de realitetsorienterende dr\u00f8ftelser som foreg\u00e5r under hele prosessen (R\u00f8nbeck, 2004). Hva m\u00e5 den sakkyndige vite om foreldrene? Det er viktig \u00e5 bringe klarhet i foreldrenes respektive stilling og posisjon til barnet. Dette vil vanligvis tydeliggj\u00f8res n\u00e5r barnets omsorgshistorie kartlegges. Foreldrenes alder og arbeidsforhold fremkommer allerede n\u00e5r dommeren tar opp personalia, og er ogs\u00e5 gjerne opplyst i dokumentene, men det er viktig \u00e5 f\u00e5 frem tilstrekkelige opplysninger om deres alminnelige arbeidsmessige og sosiale fungering. Likeledes skal man kjenne til om det foreligger somatiske, psykiske eller sosiale belastningsfaktorer hos en av eller begge foreldrene. Eventuell rusproblemer skal ogs\u00e5 tydeliggj\u00f8res. Vanligvis vil den andre parten trekke slike forhold frem hvis de er aktuelle. I noen tilfeller kan det by p\u00e5 problemer \u00e5 f\u00e5 et godt bilde av foreldrene. Tidvis fremsettes taktisk betingede anklager. Likeledes skjer det ogs\u00e5 at relevante opplysninger fors\u00f8kes holdt tilbake av taktiske grunner, for eksempel fordi den ene part \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 som lite konfliktskapende, og derfor ikke \u00f8nsker \u00e5 presentere opplysninger som kan gi inntrykk av at man fors\u00f8ker \u00e5 sverte motparten. I saker hvor den ene eller begge foreldrene fremst\u00e5r med betydelige avvik, er v\u00e5r erfaring at en forhandlingsbasert modell har klare begrensninger, og det b\u00f8r derfor n\u00f8ye vurderes om slike saker er bedre tjent med en ordin\u00e6r utredning og en domsl\u00f8sning. Hva m\u00e5 den sakkyndige vite om konflikten? Det har v\u00e6rt et m\u00e5l i prosjektet \u00e5 dempe konflikter ved \u00e5 rette blikket fremover og mot barnet. Det er ogs\u00e5 en vesentlig intensjon ved de nye regelendringene at prosessen skal v\u00e6re mindre konfliktfokusert (Nou, 17, 1998; Ot. prp. Nr ). En slik intensjon er begrunnet i solid forskningsmessig evidens for at barn kan skades av foreldres konflikt om dem (Armanto & Keith, 1991; Chase-Lansdale, Cherlin & Kiernan, 1995; Cummings & Davis, 2002; Kelly & Emery, 2003; Schaffer, 2000). Likeledes av den kunnskap at det at man finner frem til l\u00f8sninger som kan terminere konflikten, er av st\u00f8rre betydning enn innholdsdetaljer ved l\u00f8sningen (Galtung, 1998). Erfaringen er at i en barnefordelingssak vil konflikttemaer lett overskygge alle andre temaer, herunder hvorledes man kan finne veier frem mot l\u00f8sninger. Likevel m\u00e5 konflikttemaene defineres og erkjennes, de kan eksemplifiseres, men b\u00f8r vanligvis ikke detaljeres og gj\u00f8res til et hovedanliggende. Det er likevel konflikth\u00e5ndteringen som st\u00e5r frem som den sentrale utfordringen i den nye sakkyndighetsrollen, og kunnskap om konflikter og h\u00e5ndteringen av disse, er n\u00f8dvendig \u00e5 ha for sammen med foreldrene og de \u00f8vrige akt\u00f8rene \u00e5 kunne finne frem til l\u00f8sninger som gavner barnet. Man m\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e6re sv\u00e6rt oppmerksom p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 l\u00f8sninger som opprettholder konflikter som barnet blir en del av. For \u00e5 l\u00e5ne begreper fra somatisk medisin m\u00e5 det skilles mellom benigne (godartede) og maligne (ondartede) konflikt\u00e5rsaker, fordi de krever ulike behandlingsm\u00e5ter. Konflikter som har rot i eller har resultert i at motparten og/eller barnet er p\u00e5f\u00f8rt traumer, og de som er basert p\u00e5 langvarige destruktive samhandlingsm\u00f8nstre, faller klart inn under kategorien maligne konflikter. Disse m\u00e5 h\u00e5ndteres annerledes enn n\u00e5r konflikten har et mer situasjonsbetinget eller beningt utgangspunkt, for eksempel om helgesamv\u00e6ret skal strekkes til mandag morgen eller avsluttes s\u00f8ndag kveld. Det er et grunnleggende premiss for forhandlingene at de foreg\u00e5r i en atmos- tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n5 f\u00e6re av trygghet for at man ikke selv eller barnet p\u00e5f\u00f8res skade. Hvis slik frykt anf\u00f8res, m\u00e5 det s\u00f8rges for at tilstrekkelig sikkerhet etableres f\u00f8r man kan starte reelle forliksdr\u00f8ftelser. St\u00e5r man overfor konflikter som har sin rot i vold, overgrep og trakassering av tidligere samlivspartner eller barnet, m\u00e5 dette l\u00f8ftes frem og gj\u00f8res til et hovedtema f\u00f8r man kan g\u00e5 videre og diskutere l\u00f8sninger. Det er knapt mulig og heller ikke \u00f8nskelig \u00e5 arbeide med konfliktl\u00f8sning hvis den ene part eller barnet er gjenstand for p\u00e5g\u00e5ende traumatisering eller alvorlige krenkelser. Erfaringer fra konfliktarbeid i krigssoner og fra forsoningsdomstolens arbeid i S\u00f8r-Afrika etter aparteidregimets fall, er at vold og krenkelser m\u00e5 bringes til opph\u00f8r f\u00f8r man kan dr\u00f8fte l\u00f8sninger p\u00e5 andre sp\u00f8rsm\u00e5l (Minow, 1998; Shriver, 1995). Mennesker som har v\u00e6rt gjenstand for andres vold, m\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 fortelle hva som har skjedd, og overgriperen m\u00e5 erkjenne sitt ansvar. Bare da kan man arbeide videre med forsonende l\u00f8sninger. Dette forhindrer ikke at man ogs\u00e5 i saker med malignt konfliktstoff kan arbeide med \u00e5 tilrettelegge praktiske l\u00f8sninger som hensyntar realitetene i konflikten. I Indre Follo tingrett har vi arbeidet etter modellens prinsipper selv i saker hvor det har v\u00e6rt p\u00e5krevet med tilstedev\u00e6relse av bev\u00e6pnet politi i rettssalen. I et klart flertall av saker som behandles etter barnelovens bestemmelser, har imidlertid konflikt- eller tvistetemaene sine r\u00f8tter i uenighet om organisering av fremtidig foreldre- og omsorgsfunksjoner etter et samlivsbrudd, herunder reelle interessemotsetninger og uenighet om hvilke praktiske l\u00f8sninger barnet er best tjent med. Dessuten er urimelighet, manglende ansvarlighet og praktisk oppf\u00f8lging av avtaler, og at barnet eksponeres for krangel og uenighet mellom foreldrene, tilbakevendende temaer i sv\u00e6rt mange saker. Hvordan man konkret g\u00e5r frem i arbeidet som sakkyndig i ulike konfliktkonstellasjoner, og hvorledes disse fremgangsm\u00e5tene kan forst\u00e5s og begrunnes i lys av noen utvalgte begreper, er temaet for resten av artikkelen. Motsetninger eller felles problemfokus Konflikter mellom mennesker inneb\u00e6rer at en eller noen st\u00e5r i et motsetningsforhold til en annen eller noen andre. Konflikter mellom perspektiver inneb\u00e6rer at det ene perspektivet utelukker det andre. Konflikt definert slik vil da bety at noe st\u00e5r i et motsetningsforhold til noe annet, eller at noe er uforenelig med noe annet. Med begrepet problem forholder det seg annerledes. Et problem kan forst\u00e5s som noe man deler med en eller flere andre. Forst\u00e5tt p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man si at konflikter befinner seg i feltet mellom personer, og fastl\u00e5ser posisjoner. Problemer, derimot, kan vi Klarer man \u00e5 redefinere det ul\u00f8ste fra en konfliktsituasjon til en problemfylt situasjon, kan man ha en felles agenda ha sammen, og slik sett kan problemer befinne seg i et samhandlingsrom eller p\u00e5 en felles arena. Problemer kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 l\u00f8se, og de kan f\u00f8re til konflikter, men s\u00e5 lenge vi snakker om det ul\u00f8ste som et problem, kan det gi mening \u00e5 snakke om det som noe felles. Klarer man \u00e5 redefinere det ul\u00f8ste fra \u00e5 bli oppfattet som en konfliktsituasjon til i stedet \u00e5 bli forst\u00e5tt som en problemfylt situasjon, og \u00e5 fastholde dette perspektivet, har man et annet utgangspunktet for \u00e5 l\u00f8se noe. Da kan man ha man en felles agenda. Det er imidlertid vanlig at foreldre m\u00f8ter i retten med motsetningsfylte forhold til hverandre og perspektiver som utelukker hverandre. En gjenganger i s\u00e5 m\u00e5te er to foreldre i bitter strid med hverandre hvor den ene argumenterer for at barnets beste tilsier like mye kontakt og samv\u00e6r med begge foreldrene, mens den andre st\u00e5r fast p\u00e5 det standpunktet at det beste er at barnet f\u00e5r oppleve ro og stabilitet i ett hjem. La oss se p\u00e5 noen begreper som kan vise vei til l\u00f8sninger av en slik motsetning. Det f\u00f8rste begrepsmessige utgangspunktet er diktomien samarbeid konkurranse. De to andre tar et metaforisk utgangspunkt i det narrative og i utviklingspsykologisk teori med referanse til Stern (Stern, 1985). Bruk av metaforer vil si \u00ab\u00e5 se noe, ofte ukjent, ut fra noe kjent, og hvor det er likheter som binder disse to sammen\u00bb (Sundet, 2004, s. 271). Deutsch (2000) definerer konstruktiv konflikth\u00e5ndtering som en kreativ problemsl\u00f8sningsprosess hvor konflikttemaene forst\u00e5s som et felles problem man sammen m\u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5. En slik konfliktforst\u00e5else er overensstemmende med spillteoriens konfliktforst\u00e5else hvor partene i en konflikt defineres som avhengige av hverandre, og konflikter forst\u00e5s som en blanding av konkurrerende og samhandlende prosesser (Neumann & Morgenstern, 1944). Dette inneb\u00e6rer at selve eksistensen av en konflikt forutsetter en eller annen form for gjensidig avhengighet. Mennesker som er fullstendig uavhengige av hverandre, har ikke konflikter. Deutsch (2000) har formulert det han benevner som en \u00abcooperation competition\u00bb-teori. If\u00f8lge denne vil en orientering henimot samarbeid eller det han kaller en vinn vinn-orientering, kraftfullt lette l\u00f8sningsprosesser. P\u00e5 den annen side vil en konkurransepreget eller vinn tape-orientering, hemme slike prosesser. Konkurransepregede situasjoner skaper grobunn for mistenksomhet og motsetninger. En samarbeidsorientert innstilling \u00e5pner for l\u00f8sninger som kan gi begge parter fordeler og en opplevelse av \u00e5 vinne. Med utgangspunkt i en slik tenkning vil det sentrale grepet for \u00e5 l\u00f8se konflikter v\u00e6re \u00e5 omdefinere disse motsetningene til felles problemer. Det er det prinsipielt mulig \u00e5 gj\u00f8re fordi konflikter forutsetter en eller annen form for gjensidig avhengighet. Foreldre i konflikt om felles barn illustrerer godt en slik posisjon av gjensidig avhengighet. Skal fastl\u00e5ste konflikter l\u00f8ses, kreves det et fokusskifte eller redefinering (\u00abreframing\u00bb). I v\u00e5r sammenheng kan et fokusskifte v\u00e6re at i stedet for at foreldre strider om hvem som tilbyr barnet mest eller det beste, b\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let reformuleres til hvordan de i fellesskap kan s\u00f8rge for at barnet deres kan nyte godt av det beste fra begge to. 342 tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n6 I et narrativt perspektiv vil det \u00e5 tilstrebe l\u00f8sninger inneb\u00e6re at den andres historie kan gis plass i ens egen. Jo mer som kan gj\u00f8res felles, desto n\u00e6rmere er man l\u00f8sninger For \u00e5 f\u00e5 til slike redefineringer m\u00e5 partene vanligvis ha hjelp. Slik hjelp i rettssalen kan v\u00e6re aktiv sp\u00f8rsm\u00e5lsstilling om barnet og hvordan det har det i konfliktfeltet mellom foreldrene. Den mest virkningsfylte hjelpen, har vi erfart, er imidlertid at det skapes et rom eller et terreng for nye handlingsog opplevelsesmuligheter. En skrittvis utpr\u00f8vning av nye l\u00f8sningsmuligheter slik det rutinemessig legges opp til mellom rettsm\u00f8tene, representerer nye erfaringsmuligheter. De kan som oftest gi en supplerende forst\u00e5else og en utvidelse av erfaringshorisonten, noen ganger ogs\u00e5 en korrektiv erfaring, der noe nytt kommer i stedet for noe gammel. Slik utvides tolkningskonteksten partene forst\u00e5r hverandre innenfor. Det tilstrebes alts\u00e5 et klima preget av samarbeid og nedtoning av konkurranseorientering. If\u00f8lge Deutsch (2000) kjennetegnes samarbeid av f\u00f8lgende faktorer: effektiv kommunikasjon, vennlighet og hjelpsomhet og lite blokkering av den andre, samarbeid om m\u00e5loppn\u00e5else, deling av verdier, villighet til \u00e5 dele og bidra til den andres beste, og at interessekonflikter defineres som et felles problem. I motsetning til dette st\u00e5r konkurransen, som kjennetegnes av lite effektiv kommunikasjon (mht. l\u00f8sning av kontroverser), uvilje og mistenksomhet overfor den andres intensjoner og derav f\u00f8lgende liten vilje til \u00e5 v\u00e6re hjelpsom, d\u00e5rlig eller ingen arbeidsdeling, kritisk avvisning, svekke den andre og styrke seg selv, og et syn p\u00e5 konfliktl\u00f8sning som et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 vinne eller tape. B\u00e5de samarbeidsorientering og konkurranseorientering virker selvforsterkende. Samarbeid er egnet til \u00e5 gi bedret selvf\u00f8lelse, det fremmer en opplevelse av den andre som vennlig og som en som vil meg noe godt, og gir dessuten mulighet for gjensidig anerkjennelser gjennom opplevd felles mestring. Konkurranseorientering, derimot, med mindre man vinner, gir grobunn for opplevelser av nederlag og av den andre som fiendtlig, hvilket igjen gjerne gir opphav til preventive reaksjoner, for eksempel tilbaketrekning. Denne kan f\u00e5 form av det Deutsch benevner som autistisk fiendtlighet, hvor opplevelse av supplerende og korrektive erfaringer umuliggj\u00f8res. I stedet forsterkes gjensidig negative fortolkninger av hverandre. Ordin\u00e6re rettprosesser om barneomsorg gir et utall eksempler p\u00e5 nettopp det. Et annet begrepsmessig utgangspunkt for \u00e5 forst\u00e5 konflikter kan v\u00e6re narrativen (White, 2001), som jeg her vil bruke metaforisk. Med narrativen som metafor menes den meningsdannelse som skjer i de relasjoner vi er en del av, og spr\u00e5ket og fortellingene vi lager om eget og andres liv, fortellinger som kan virke b\u00e5de begrensende og \u00e5pne for muligheter (Bruner, 1990; Sundet, 2004). Gjensidige ekskluderende perspektiver vil gi seg utslag i historier vi forteller oss selv, v\u00e5r motpart og andre. I den tradisjonelle rettsprosessen hvor m\u00e5let er \u00e5 k\u00e5re en vinner og utpeke en taper, er det gjerne slike historier som fortelles. Da vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at ens egen historie er den mest \u00abriktige\u00bb beskrivelsen av virkeligheten, og at den andres historie ikke dekker \u00abvirkeligheten\u00bb like godt. I et narrativt perspektiv vil derfor det \u00e5 tilstrebe l\u00f8sninger m\u00e5tte inneb\u00e6re en bevegelse fra \u00e5 fastholde og kjempe for \u00e5 sannsynliggj\u00f8re egen posisjon, eller i det narrative spr\u00e5ket, egen historie i motsetning til den andres, i retning av en utvidelse av perspektivet hvor den andres historie eller aspekter ved den kan gis plass i ens egen. Dette inneb\u00e6rer en bevegelse fra eksklusjon til inklusjon \u00abJeg er ikke enig med deg, men jeg forst\u00e5r hva du mener, og hva det m\u00e5 inneb\u00e6re for deg, og dette m\u00e5 jeg ta hensyn til hvis vi skal klare \u00e5 l\u00f8se noe.\u00bb Fra konflikt til forsoning kan da beskrives som en prosess hvor biter av den andres historie kan inkorporeres i ens egen der noe av det adskilte gj\u00f8res felles. Jo mer som kan gj\u00f8res felles, desto n\u00e6rmere er man l\u00f8sninger. \u00c5 gj\u00f8re noe felles er ikke ensbetydende med \u00e5 skape enighet. Det kan like gjerne v\u00e6re en felles erkjennelse av uenighet, men da forst\u00e5tt som et felles problem som m\u00e5 h\u00e5ndteres hvis man skal komme videre. For at dette skal skje, m\u00e5 det skapes arenaer hvor samarbeidserfaringer kan utveksles. Det m\u00e5 skapes rom for supplerende og korrektive erfaringer av en selv eller den andre eller begge. Beskrevet p\u00e5 denne m\u00e5ten befinner konflikter seg i en eksklusjonsdiskurs, mens forsonende eller konflikreduserende l\u00f8sninger befinner seg i en inklusjonsdiskurs. Denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 er ogs\u00e5 i overensstemmelse med en systemorientert tiln\u00e6rming til et problemkompleks. Det dreier seg om \u00e5 skape muligheter for bevegelse i fastl\u00e5ste systemer. Oppmerksomheten rettes mot gjensidigheten mellom partene i konflikten, og konteksten som man arbeider innenfor (Aanonsen, 1999). Et eksempel: To foreldre krever begge daglig omsorg for s\u00f8nnen sin. Striden er p\u00e5 mange m\u00e5ter bitter, og begge foreldrene fors\u00f8ker \u00e5 posisjonere seg i forhold til hverandre. I et intervju en tid etter at saken hadde funnet en forliksl\u00f8sning, forteller faren at han er helt sikker p\u00e5 at den l\u00f8sningen de kom frem til, ville det v\u00e6rt umulig \u00e5 oppn\u00e5 i det f\u00f8rste m\u00f8tet. I det rettsm\u00f8tet stilte han med en klar strategi om \u00ab\u00e5 ligge h\u00f8yt oppe p\u00e5 banen\u00bb, dvs. \u00e5 kreve mye for \u00e5 ha noe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 eller \u00e5 gi i en forhandling. Vendepunktet, slik han selv ser det i ettertid, skjedde da han tok innover seg at en l\u00f8sning forutsatte at den var til \u00e5 leve med for begge to. Han oppga strategien \u00e5 ligge h\u00f8yt p\u00e5 banen, og stilte seg i stedet sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHva er det mulig \u00e5 f\u00e5 til for noe, alts\u00e5 hvordan g\u00e5r det an \u00e5 m\u00f8te henne?\u00bb. En slik forst\u00e5else ble ogs\u00e5 retningsgivende for hvorledes de kunne forholde seg til hverandre da saken var avsluttet og de fortsatt skulle v\u00e6re foreldre sammen. tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n7 Det er knapt noe omr\u00e5de som utfordrer psykologer mer til \u00e5 tenke igjennom konsekvensene av ens arbeid for de menneskene man arbeider med, enn som sakkyndig i barnesaker Rolleposisjoner Barneloven 61 gir enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 bruke psykologisk kunnskap og ut\u00f8ve terapeutiske ferdigheter innenfor en ramme av en alvorstyngde som terapirommet ikke kan matche. Da vi i Indre Follo tingrett hadde avsluttet 60 saker etter modellen \u00abKonflikt og forsoning\u00bb, utgjorde antall l\u00f8ste saker, dvs. saker som det ikke ble n\u00f8dvendig \u00e5 avsi dom i, 83,3 %. Alle disse sakene hadde p\u00e5 forh\u00e5nd v\u00e6rt gjenstand for obligatorisk utenrettslig mekling som ikke hadde f\u00f8rt til noen l\u00f8sning. L\u00f8sningsprosenten indikerer at man ved hjelp av de nye saksbehandlingsreglene kan arbeide effektivt innenfor rettslige rammer for \u00e5 frembringe l\u00f8sninger i fastl\u00e5ste konflikter. N\u00e5r jeg har fors\u00f8kt \u00e5 analysere hvilke grep den sakkyndige s\u00e6rlig benytter seg av, har jeg forel\u00f8pig funnet det form\u00e5lstjenlig \u00e5 gruppere disse i fire hovedkategorier som representerer fire ulike rolleposisjoner. Disse er for det f\u00f8rste rolleposisjonen som kunnskapsagent, dvs. posisjonen som fagpersonen som tilf\u00f8rer alle de \u00f8vrige akt\u00f8rene relevant kunnskap for de avgj\u00f8relser som skal fattes. Da m\u00e5 den sakkyndige besitte relevant kunnskap og m\u00e5 vite \u00e5 sette denne kunnskapen inn i en ramme som blir forst\u00e5elig for andre med mindre kunnskap eller annerledes kunnskap. For det andre er det rolleposisjonen som normformidler. Denne posisjonen hviler i den f\u00f8rste. Med kunnskap om hva som kan v\u00e6re gode, mindre gode og skadelige handlingsalternativer, kan den sakkyndige med referanse til at l\u00f8sninger skal v\u00e6re rettledet av et barnets beste-prinsipp, jfr. barneloven 48, representere kunnskapen p\u00e5 en normativ m\u00e5te. Den tredje rolleposisjonen er \u00e5 v\u00e6re \u00abcontainer\u00bb. Denne posisjonen har sin begrunnelse i at i mange tilfeller vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig for den sakkyndige \u00e5 snakke med den ene eller begge parter uten at den andre samtidig er til stede. Under slike m\u00f8ter kan parten f\u00e5 anledning til \u00e5 uttrykke negativ affekt som psykologen kan lytte til og romme, og gi tilbake til de andre akt\u00f8rene i en mindre affektiv, og for l\u00f8sningsprosessen, mindre konflikteskalerende form. Alle disse tre rolleposisjonene samler seg s\u00e5 i den fjerde, nemlig forhandler- eller mediator-posisjonen. N\u00e5r jeg har valgt \u00e5 benytte begrepet rolleposisjon fremfor bare rolle, er det for \u00e5 fremheve bevegeligheten i den forhandlingsbaserte sakkyndighetsrollen. Som sakkyndig i en forhandlingsprosess beveger man seg mellom posisjoner. Det er nettopp denne bevegelsesmuligheten som, slik jeg vurderer det, gj\u00f8r at den sakkyndige kan gi et nyttig bidrag i en l\u00f8sningsrettet prosess hvor m\u00e5let er \u00e5 skape bevegelse i fastl\u00e5sende forestillinger. Forutsetningen for \u00e5 kunne tre inn i disse posisjonene er at de rettslig satte rammebetingelsene overholdes. Rettssalen er dommerens rom det er ikke et terapirom men det er like fullt et rom som kan tilf\u00f8res terapeutiske kvaliteter. Retten settes ikke som en rundbordkonferanse, retten er en alvorstung arena og skal v\u00e6re det. I retten tar man ikke ordet, man gis det. Disse rammene har som overordnet hensikt \u00e5 skape orden, ro og disiplin. Affektregulering De mest fremtredende affekttilstander i en rettsprosess er antagelig angst, sinne og opplevelse av krenkelse og fiendtlighet. F\u00f8lelser kan betraktes som handlingsdisposisjoner. Slike affekttilstander kan v\u00e6re kontraproduktive i forhold til m\u00e5let om \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger man kan samarbeide om, fordi de styrer ens handlinger i retning av \u00e5 ville utdefinere eller ekskludere den andre i stedet for \u00e5 lytte til dennes forutsetninger og fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5. \u00c5 tilrettelegge for en atmosf\u00e6re av orden, ro og disiplin, inneb\u00e6rer at det skapes forutsetninger for \u00e5 ta inn andre perspektiver enn ens egne. Med en metafor hentet fra utviklingspsykologien, kan vi sammenligne en vellykket organisering av rettssalen og akt\u00f8rene i rettsprosessen med sentrale relasjonstemaer i barn omsorgsgiver-relasjonen. En vellykket affektiv inntoning mellom barnet og omsorgsgiveren forutsetter regulering, mestring og vilje og deling av opplevelser, i nevnte rekkef\u00f8lge (Stern, 1985; Sundet, 2004). \u00c5 skape en ramme av ro, alts\u00e5 hvor det skjer en regulering av negativ affekt, er en n\u00f8dvendig forutsetning for at de p\u00e5f\u00f8lgende temaene kan utspilles. Dette er for meg en sentral begrunnelse for \u00e5 \u00f8nske at man ogs\u00e5 i en forhandlingsbasert rettsprosess fastholder rettens rammevilk\u00e5r. Det er n\u00e5r negativ affekt rammes inn og det skapes ro, at man kan kjenne p\u00e5 opplevelsen av mestring og vilje, det vil si \u00e5 f\u00e5 til noe og v\u00e6re subjekt i eget liv (i stedet for offer). Det er i en rolig situasjon man kan dele opplevelser, f\u00f8lelser, tanker og dr\u00f8fte muligheter man kanskje s\u00e5 langt ikke har sett. Fagetiske refleksjoner I arbeidet med prosjektet \u00abKonflikt og forsoning\u00bb m\u00f8tte jeg initialt kritiske fagetiske sp\u00f8rsm\u00e5l, blant annet fra Psykologforeningen: Opptr\u00e5dte vi ikke i sakkyndighetsrollen vi skapte, i to roller samtidig som var fagetisk uforenelige; i det ene \u00f8yeblikket som foreldrenes veileder, i det neste som en som utreder og evaluerer de samme foreldrene og gir retten r\u00e5d om hvilke beslutninger den skal treffe vedr\u00f8rende dem og deres barn? Sp\u00f8rsm\u00e5let er stadig relevant. N\u00e5r jeg n\u00e5 skal dr\u00f8fte noen aspekter ved fagetikken som de nye saksbehandlingsreglene reiser for den sakkyndige, vil jeg f\u00f8rst minne om hva som er et grunnleggende siktem\u00e5l med de nye reglene, nemlig at de tar sikte p\u00e5 \u00e5 ivareta barnets beste, ikke bare i resultat, men ogs\u00e5 i selve prosessen som leder frem til resultatet. Det var ogs\u00e5 en styrende tanke bak prosjektet i Indre Follo tingrett. 344 tidsskrift for norsk psykologforening\n\n\n\n8 Det er knapt noe omr\u00e5de innenfor praktisk psykologisk virksomhet som utfordrer psykologer mer til \u00e5 tenke igjennom konsekvensene av ens arbeid for de menneskene man arbeider med, enn som sakkyndig i barnesaker. En slik gjennomtenkning er en fagetisk refleksjon fordi etikk st\u00e5r i et reflekterende forhold til moralske standpunkter (Tran\u00f8y, 1991). Etisk refleksjon inneb\u00e6rer derfor at man har et gjennomtenkt forhold til de moralske konsekvenser ens handlinger kan avstedkomme (Backe- Hansen & \u00d8vreeide, 1999). Fagetikk reflekterer dermed valg av faglig praksis i forhold til moralske verdier (Tran\u00f8y, 1991). Fagetikken for psykologer er uttrykt som prinsipper og ikke som regler. Hva som er en etisk riktig handling, vil variere fra situasjon til situasjon. La meg bruke et n\u00e6rliggende eksempel: Som sakkyndig utreder har man en sentral, men vanskelig, fagetisk utfordring i \u00e5 minimalisere krenkelsen man p\u00e5f\u00f8rer foreldrene. Jeg bruker uttrykket \u00ab\u00e5 minimalisere\u00bb for man knapt kan unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det. Det betyr at vi i denne rollen m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 l\u00f8pe en betydelig risiko for at det vi gj\u00f8r, oppleves krenkende av en eller begge foreldre og derved kan skade og p\u00e5f\u00f8re dem smerte. Riktignok i den presumptivt gode hensikt \u00e5 gi retten faglig informasjon som en trenger for \u00e5 fatte riktige beslutninger for ett eller flere barn. Eksemplet illustrerer at fagetisk refleksjon inneb\u00e6rer \u00e5 avveie ulike moralske eller verdimessige hensyn, ikke \u00e5 oppheve dem. Vi unng\u00e5r ikke etiske dilemmaer og etiske valg, og vi m\u00e5 h\u00e5ndtere etiske motsetninger (R\u00f8nbeck & Lilleberg). I en forhandlingsbasert sakkyndighetsrolle er rolleblanding derfor ikke et fagetisk overtramp man automatisk gj\u00f8r seg skyldig i ved \u00e5 tre inn i rollene, men en problemstilling det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha et bevisst og reflektert forhold til. Det er ikke i seg selv galt \u00e5 opptre ut fra to rollehensyn samtidig, men det kan bli det. Norske psykologer er forpliktet i forhold til Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Disse er organisert rundt fire hovedprinsipper, nemlig respekt for klientens rettigheter og verdighet, kompetanse, ansvar for kvalitet og konsekvenser av arbeidet og integritet, redelighet og tydelighet (Norsk Psykologforening, 1998). Det overordnede fagetiske m\u00e5let m\u00e5 i en barnefordelingssak v\u00e6re \u00e5 ivareta den svakeste parts interesser, dvs. barnets tarv, og s\u00f8rge for at utredningen og beslutningsprosessen gjennomf\u00f8res p\u00e5 en minst mulig ubehagelig og smertefull m\u00e5te for alle impliserte. Slik rettssaken organiseres i en forhandlingsbasert prosess, er den st\u00f8rste fagetiske gevinsten at muligheten for krenkelse reduseres ved at m\u00e5let er \u00e5 finne felles l\u00f8sninger og at konkurranseperspektivet nedtones. Ingen av partene trenger dessuten \u00e5 forholde seg til en skriftlig vurdering hvor ens egne \u00abforeldreegenskaper\u00bb holdes opp mot den andres. Siden krenkelsen lett t\u00f8mmer relasjoner for empati, kan denne gevinsten v\u00e6re av s\u00e6rlig betydning. Prosessen er egnet til \u00e5 ivareta partenes verdighet. N\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 redusere og bilegge stridstemaer, kan ogs\u00e5 risikoen for skade og smerte reduseres. Innholdet i sakkyndigrollen tydeliggj\u00f8res for partene under prosessen ved at vurderingstemaene eksplisitt legges frem og fortl\u00f8pende dr\u00f8ftes b\u00e5de inne i rettsalen og i m\u00f8ter med partene og deres advokater. Hva den sakkyndige vil legge vekt p\u00e5 ved en eventuell utredning og anbefaling til retten, klargj\u00f8res gjennom de saksforberedende m\u00f8tene. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at partene blir behandlet rettferdig og med respekt, fordi de sammen med den sakkyndige, og med hjelp fra egen advokat, kan f\u00e5 reflektere over hva som er vesentlig og mindre vesentlig i nettopp deres sak. Siden vurderingstemaene utvikles i en h\u00f8yttenkende prosess hvor partene deltar, blir den sakkyndiges arbeid mer transparent enn i utrederrollen. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at partene under hele prosessen tillegges kompetanse. Dertil kommer at den sakkyndige arbeider under overv\u00e5king av dommer og advokater og av partene selv. Det at partene fors\u00f8kes hjulpet frem mot l\u00f8sninger de selv kan bestemme seg for, representerer ogs\u00e5 en understrekning av deres autonomi. Slik jeg vurderer det, ligger den st\u00f8rste fagetiske utfordringen i den forhandlingsbaserte rollen, i selve prosessens m\u00e5lsetting, nemlig \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger partene kan enes om. Dette m\u00e5let m\u00e5 balanseres mot de andre hensynene i saken, s\u00e6rlig at resultatet blir s\u00e5 riktig som mulig for barnet det gjelder, og at ingen av partene utsettes for utilb\u00f8rlig press for \u00e5 akseptere l\u00f8sninger de egentlig ikke innest\u00e5r for. \u00c5 v\u00e6re aktp\u00e5givende i forhold til den siste problemstillingen er s\u00e6rlig viktig n\u00e5r partene fremst\u00e5r med ulik styrke. Den svakeste parten m\u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig hjelp ogs\u00e5 av den sakkyndige, til \u00e5 komme til orde og til \u00e5 kunne fastholde sentrale posisjoner for ham eller henne. En forhandlingsl\u00f8sning skal v\u00e6re et resultat av en prosess som b\u00f8r ha gitt begge foreldrene et eierforhold til den fremforhandlede l\u00f8sningen. \u00c5 identifisere asymmetriske maktforhold og bidra til \u00e5 balansere disse er b\u00e5de en faglig og fagetisk krevende oppgave for sakkyndige. Der er ogs\u00e5 en fagetisk utfordring under prosessens gang \u00e5 vurdere n\u00e5r \u00abnok er nok\u00bb. Man m\u00e5 som sakkyndig v\u00e6re med p\u00e5 en avveining mellom nytte p\u00e5 den ene siden og risiko p\u00e5 den andre. I v\u00e5r sammenheng betyr det \u00e5 avveie omkostningene for barnet og partene ved at en prosess holdes i gang, mot muligheten av \u00e5 n\u00e5 frem til et godt resultat. En forhandlingsprosess b\u00f8r avbrytes n\u00e5r muligheten for \u00e5 n\u00e5 frem til l\u00f8sninger synes lite sannsynlig, og saken b\u00f8r da overf\u00f8res til hovedforhandling og en domsl\u00f8sning. Avslutning Jeg har i denne artikkelen dr\u00f8ftet muligheter og utfordringer psykologer st\u00e5r overfor i arbeidet som sakkyndig etter de nye saksbehandlingsreglene i barneloven. Rollen er ny, men mange psykologer vil i tiden som kommer gj\u00f8re seg erfaringer med den, antagelig under noe forskjellige rettslige rammebetingelser fordi dommere vil administrere retten og tilrettelegge prosessen forskjellig. Jeg vil avslutte med \u00e5 peke p\u00e5 noen kritiske momenter som kan v\u00e6re relevante, og som man b\u00f8r tenke igjennom n\u00e5r man skal arbeide som sakkyndig etter de nye saksbehandlingsreglene. Selv om det \u00e5 forlike saken er et m\u00e5l, m\u00e5 ikke dette f\u00e5 lov \u00e5 overskygge det tidsskrift for norsk psykologforening\n\n. Fagetikken for psykologer er uttrykt som prinsipper og ikke som regler.\")\n\n TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i m\u00f8te den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "385345c3-0910-4455-854b-0fc32e3e6a9d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kornsirkel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:27Z", "text": "# Kornsirkel\n\nEn **kornsirkel** er en type geoglyf (\u00abjordtegning\u00bb) i form av en geometrisk formasjon som er dannet ved at felter av planter, for eksempel kornet i en \u00e5ker, blir lagt ned. Til tross for navnet er de ikke alltid sirkelrunde. Det er ikke kjent n\u00f8yaktig n\u00e5r fenomenet oppstod, men antall dokumenterte tilfeller har \u00f8kt markant fra 1970-tallet og frem til i dag, ikke minst i deler av England.\n\nOpphavet og \u00e5rsaken til kornsirklene, som tilsynelatende kan oppst\u00e5 spontant om natta og ofte danner avanserte grafiske figurer, er for mange et mysterium. Flere har foresl\u00e5tt overnaturlige forklaringer og blant annet tolket tegningene som beskjeder fra utenomjordiske vesener. Den mest kjente metoden for selv \u00e5 lage en kornsirkel er \u00e5 bruke et langt tau som i den ene enden festes til en staur eller et annet fast punkt og i den andre til en planke som brukes til \u00e5 presse plantene ned og lage m\u00f8nstre i \u00e5keren.\n\n\n\nHistorien om *The Mowing-Devil* (\u00absl\u00e5ttedjevelen\u00bb) fra 1678 knyttes ofte til kornsirkelfenomenet selv om kornet ble sl\u00e5tt og ikke b\u00f8yd i p\u00e5fallende formasjoner.\n\nDet er visse ting som tyder p\u00e5 at kornsirkler kan ha forekommet f\u00f8r 1900-tallet, for eksempel den s\u00e5kalte *The Mowing-Devil* (\u00abSl\u00e5ttedjevelen\u00bb) fra 1678. Det er likevel viktige forskjeller mellom denne historien og moderne kornsirkler. Historien om \u00abSl\u00e5ttedjevelen\u00bb handler ikke om at at planter blir lagt ned, men om sl\u00e5tt av en korn\u00e5ker i forbindelse med en disputt. Det ble heller ikke rapportert om geometriske formasjoner.\n\n\u00c5pningsforestillingen til De olympiske leker i London i 2012 viste filmopptak av to steder med kornsirkler formet som de olympiske ringene og plassert slik at de kunne sees fra passerende tog.\n\n\n\nKornsirkel med logoen til jernbaneselskapet *SJ*\n\nI stor grad mener vitenskapsfolk at funn av kornsirkler er forenlig med menneskelig aktivitet. Andre har framsatt pseudovitenskapelige teorier.\n\nSelv om det eksisterer en rekke pseudovitenskapelige forklaringer p\u00e5 hvordan kornsirkler oppst\u00e5r, hersker det i vitenskapelige kretser enighet om at de er skapt av mennesker.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\])\n\nI 1991 sto engelskmennene Doug Bower og Dave Chorley frem og p\u00e5stod at de hadde startet fenomenet i 1978 ved \u00e5 lage faktiske sirkler i korn\u00e5kre ved bruk av enkle verkt\u00f8y.^(\\[4\\]) Etter \u00e5 ha st\u00e5tt frem med dette, viste de to mennene hvordan de kunne lage en kornsirkel p\u00e5 \u00e9n time.\n\n  \nNoen, inkludert UFO-entusiaster, hevder at det ikke kan v\u00e6re mennesker som st\u00e5r bak alle sirklene. Det verserer ogs\u00e5 p\u00e5stander om at lysende kuler er blitt sett i n\u00e6rheten n\u00e5r kornsirkler dannes.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08e2b3bd-49ee-4c76-a743-fa34d21a2395"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article253056.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:42Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Owen Wilson ber om ro\n\n## \\- En vanskelig tid\n\n### Owen Wilson ber om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i fred og ro i det han kaller \u00aben vanskelig tid\u00bb.\n\n\n\nOwen Wilson \u00a9 Stella Pictures\n\nOppdatert 9.6.08\nPublisert 28.8.07\n\n**ETTER INNLEGGELSEN** p\u00e5 sykehuset Cedars-Sinai i Los Angeles s\u00f8ndag, har det blitt spekulert i hva som feiler Owen Wilson (38). Flere amerikanske medier melder om at Wilson fors\u00f8kte \u00e5 ta selvmord ved \u00e5 kutte opp h\u00e5ndleddene, men sykehuset vil fortsatt ikke si noe om \u00e5rsaken til innleggelsen.\n\n**- JEG BER OM** at pressen lar meg f\u00e5 motta behandling og bli frisk i denne vanskelige tiden, sier Owen Wilson i en pressemelding if\u00f8lge People.\n\nSykehuset opplyser om at Wilson n\u00e5 er i god form, men at han fortsatt vil motta behandling.\n\n**WILSON** skal ha v\u00e6rt deprimert i flere m\u00e5neder, blant annet p\u00e5 grunn av bruddet med \u00abYou, Me and Dupree\u00bb-kollega Kate Hudson (28). Tidligere sommer fant Kate lykken p\u00e5 ny med komiker og skuespiller Dax Shepard (32).\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41651f10-6be1-4b77-ad84-9e20e88a1ae3"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bernardino_de_Sahag%C3%BAn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:02Z", "text": "**Bernardino de Sahag\u00fan** (f\u00f8dt ca. 1499 i Sahag\u00fan i Le\u00f3n, Spania, d\u00f8d 5. februar 1590 i Mexico by) var en spansk fransiskanermunk. Han skrev en rekke tospr\u00e5klige verker p\u00e5 nahuatl og spansk som i dag regnes blant de aller viktigste for rekonstruksjonen av aztekisk mytologi og Mexicos tidlige historie.\n\nHan er mest kjent som forfatter/redakt\u00f8r av *Historia General de las Cosas de Nueva Espa\u00f1a* i 1578 til 1580, kjent som *Florentinerkodeksen* etter sitt n\u00e5v\u00e6rende oppholdssted i et bibliotek i Firenze.\n\nSahag\u00fan kom til Mexico i 1529 og kombinerte misjonsvirksomhet med innsamling av historie og mytologi fra aztekerne. Han var opptatt av at misjonsvirksomheten burde foreg\u00e5 p\u00e5 det lokale spr\u00e5ket nahuatl for at budskapet skulle n\u00e5 fram.^(\\[1\\])\n\n1.  **^** Kilde for sitat og vurderinger er Lars Kirkhusmo Pharos innledning til *Myter fra Meso-Amerika*, 2007\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a738ed-f531-4ac6-b322-818c20c1349b"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/audrey-ut-av-m%C3%B8rket-sophie-kinsella-9788205486027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:00Z", "text": "| --------------- | ---------------------- |\n| Forfatter:      | Sophie Kinsella        |\n| Innbinding:     | Innbundet              |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                   |\n| Antall sider:   | 317                    |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | Finding Audrey         |\n| Oversatt av:    | Stubhaug, Hilde        |\n| ISBN/EAN:       | 9788205486027          |\n| Kategori:       | Ungdomsb\u00f8ker           |\n| Alder:          | 12 - 16                |\n\n \n##### Omtale Audrey ut av m\u00f8rket\n\n Forfatteren av den popul\u00e6re Shopoholiker-serien med sin f\u00f8rste roman for ungdom - en herlig blanding av komikk, romantikk og alvor; om en ung jentes vei tilbake etter et sammenbrudd. La deg underholde. Og inspirere\\!  \n  \nAudrey har hatt et sammenbrudd. Hun klarer ikke g\u00e5 ut av huset. Hun kan ikke engang ta av seg de m\u00f8rke brillene inne i huset. S\u00e5 snubler brorens venn Linus inn i livet hennes. Med sitt vennlige smil og herlige humor begynner han \u00e5 lokke Audrey ut igjen. Vel - ut og ut. Men Starbucks er da en begynnelse. Og med Linus ved sin side f\u00f8ler Audrey at hun kan gj\u00f8re de tingene hun trodde var for skummelt. \u00c5 finne veien tilbake til den virkelige verden virker plutselig oppn\u00e5elig.  \nLe, dr\u00f8m og h\u00e5p sammen med Audrey. Selv n\u00e5r du f\u00f8ler at du har mistet deg selv, kan kj\u00e6rligheten fortsatt finne deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5adc61e3-c167-41d0-84e1-df6b843873de"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamesisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:13Z", "text": "**Vietnamesisk** (*ti\u1ebfng Vi\u1ec7t* eller mer sjeldent *Vi\u1ec7t ng\u1eef*) er et austroasiatisk spr\u00e5k som er offisielt spr\u00e5k i Vietnam, og snakkes av over 67\u00a0millioner mennesker.\n\nMens Vietnam var en del av de franske koloniveldet var spr\u00e5ket kjent som *annamitisk* (se Annam). Det er morsm\u00e5l for viet-folket (eller kinh-folket) som utgj\u00f8r 86\u00a0% av Vietnams befolkning, og for rundt 3\u00a0millioner vietnamesere i utlandet, hvorav rundt halvparten bor i USA. Det tales ogs\u00e5 som andrespr\u00e5k av minoriteter i Vietnam.\n\nVietnamesisk er del av den austroasiatiske spr\u00e5kfamilien, og er det mest brukte spr\u00e5k i familien \u2013 det har mange ganger flere brukere enn alle de andre austroasiatiske spr\u00e5kene tilsammen. Store deler av ordforr\u00e5det har blitt l\u00e5nt inn fra kinesisk. Vietnamesisk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn. Det vietnamesiske alfabetet som brukes i dag er en utvida versjon av det latinske alfabetet, med diakritiske tegn for tone og visse bokstaver.\n\n## Klassifisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVietnamesisk regnes vanligvis til viet-muong-spr\u00e5kene i mon-khmer-grenen av de austroasiatiske spr\u00e5kene, en spr\u00e5kfamilie som ogs\u00e5 omfatter khmer i Kambodsja, samt ulike stammespr\u00e5k og lokale spr\u00e5k, for eksempel mundaspr\u00e5kene som snakkes i det nord\u00f8stlige India og andre spr\u00e5k som snakkes i s\u00f8rlige Kina. Det finnes imidlertid de som hevder at viet-muong-spr\u00e5kene er en selvstendig spr\u00e5kfamilie og ikke en gren av mon-khmer-spr\u00e5kene.\n\nVietnamesisk deler mange typologiske trekk med de sinotibetanske spr\u00e5kene, og vietnamesisk ble tidligere ofte klassifisert som sinotibetansk der man la mer vekt p\u00e5 typologi enn i komparativ lingvistikk. Dette synet fortsatte lenge i det spr\u00e5kvitenskapelige forskersamfunnet i Kina, men har lenge v\u00e6rt avvist av de fleste vestlige spr\u00e5kforskere.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet virker sannsynlig at vietnamesisk i fjern fortid delte flere s\u00e6rtrekk med \u00f8vrige spr\u00e5k i den austroasiatiske familien, som b\u00f8yningsmorfologi og et rikere system av konsonantkombinasjoner, som senere har falt ut av spr\u00e5ket. Vietnamesisk har som et resultat blitt strukturelt mer likt andre spr\u00e5k i denne spr\u00e5kbunten, og utviklet tone og isolerende morfologi. Disse s\u00e6rtrekkene, som det ikke er visst om eksisterte i uraustroasiatisk, har blitt inkorporert i en stor mengde ubeslektede spr\u00e5k i S\u00f8r\u00f8st-Asia, for eksempel thai (et tai-kadai-spr\u00e5k), tsat (et malayopolynesisk spr\u00e5k, i den austronesiske familien) og vietnamesisk, som alle har utviklet tone som et fonemisk s\u00e6rtrekk, selv om deres respektive urspr\u00e5k ikke hadde tone.\n\nVietnamesisk har mange likheter med kantonesisk n\u00e5r det gjelder intonasjonsm\u00f8nster og mangel p\u00e5 eksplosjonsfase for klusile sluttkonsonanter, en arv fra gammelkinesisk som ogs\u00e5 finnes igjen i koreansk.\n\nDet urspr\u00e5ket vietnamesisk stammer fra ble talt i omr\u00e5det rundt Den r\u00f8de elv i det som i dag er nordlige Vietnam. Under den etterf\u00f8lgende utvidelsen av det vietnamesiske folket og spr\u00e5ket inn i det som i dag er sentrale og s\u00f8rlige Vietnam (gjennom erobringen av den historiske nasjonen Champa og khmerfolkets dav\u00e6rende omr\u00e5de ved Mekongdeltaet i n\u00e6rheten av dagens Ho Chi Minh-byen), ble vietnamesisk spr\u00e5klig sett p\u00e5virka hovedsakelig av indiske og malayopolynesiske spr\u00e5k. Spr\u00e5ket er f\u00f8rst og fremst p\u00e5virka av kinesisk. Landet var en del av Kina i rundt 1000\u00a0\u00e5r, fra 200-tallet f.Kr. til 900-tallet e.Kr.^(\\[2\\])\n\nMed kinesernes politiske dominans fulgte en massiv innl\u00e5ning av kinesiske ord og en stor grammatisk p\u00e5virkning. Fordi kinesisk i s\u00e5 lang tid var det skrevne mediet for litteratur og offisielle dokumenter, samt den herskende klassens morsm\u00e5l, best\u00e5r store deler av vietnamesisk ordforr\u00e5d av s\u00e5kalte *H\u00e1n Vi\u1ec7t*-ord (sinovietnamesiske ord). Da vietnamesisk som f\u00f8lge av \u00f8kt prestisje rundt begynnelsen av det andre \u00e5rtusenet e.Kr. begynte \u00e5 bli skrevet ned, ble det lagd en skrift (*Ch\u1eef n\u00f4m* eller n\u00f4m-skrift) basert p\u00e5 kinesiske tegn. N\u00f4m-skriften n\u00e5dde sin storhetstid p\u00e5 1700-tallet da mange vietnamesiske forfattere og poeter brukte Ch\u1eef n\u00f4m for \u00e5 skrive sine verk. Deriblant nevnes Nguy\u1ec5n Du (forfatter av Kim V\u00e2n Ki\u1ec1u) og H\u1ed3 Xu\u00e2n H\u01b0\u01a1ng (kalt \u00abn\u00f4m-poesiens dronning\u00bb).\n\nDa vietnameserne kom i st\u00f8rre kontakt med vestlige handelsmenn og misjon\u00e6rer, oppsto Qu\u1ed1c Ng\u1eef, en videreutvikling av det latinske alfabetet slik det ble brukt av portugiserne. Da Frankrike invaderte Vietnam p\u00e5 slutten av 1800-tallet erstatta fransk gradvis kinesisk som utdannings- og myndighetsspr\u00e5k. Vietnamesisk tok da inn mange franske uttrykk, som *\u0111\u1ea7m* (dam, fra *madame*), *ga* (jernbanestasjon, fra *gare*) og *va-li* (reiseveske, fra *valise*). Dessuten ble mange nydannede kinesiske ord l\u00e5nt inn som nye sinovietnamesiske uttrykk for vestlige begreper og ideer som kom med franskmennene; noen eksempler er *x\u00e3 h\u1ed9i* (samfunn, av \u793e\u6703 *sh\u00e8hui*) og *si\u00eau \u00e2m* (ultralyd, av \u8d85\u97f3 *ch\u0101oy\u012bn*). Den latinskbaserte skrifta ble imidlertid ikke dominerende f\u00f8r i begynnelsen av 1900-tallet, da utdanning ble mer allment tilgjengelig og dette enklere skriftsystemet ble funnet \u00e5 v\u00e6re mer effektivt for undervisningsform\u00e5l og for kommunikasjon med allmennheten.\n\n## Spr\u00e5kgeografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom nasjonalt spr\u00e5k for den st\u00f8rste etniske gruppa snakkes vietnamesisk over hele Vietnam, ikke bare av viet-folket, men ogs\u00e5 som andrespr\u00e5k av minoritetsfolk. Det snakkes ogs\u00e5 av utvandrede vietnamesiske grupper, spesielt i USA, der det har n\u00e6rmere en og en halv million brukere og er det sjuende mest talte spr\u00e5k (det er det tredje mest talte spr\u00e5ket i Texas, fjerde i Arkansas og Louisiana, og femte i California^(\\[3\\])). Av de resterende er st\u00f8rsteparten bosatt i Kambodsja, Laos, Frankrike, Australia (der vietnamesisk er det sjette mest talte spr\u00e5ket) og Canada.\n\nSelv om vietnamesisk ble talt av vietnamesere i \u00e5rtusener, ble spr\u00e5ket ikke offisielt administrasjonsspr\u00e5k i Vietnam f\u00f8r p\u00e5 1900-tallet. I st\u00f8rre deler av sin historie brukte det landet som i dag kalles Vietnam, kinesisk i offisiell sammenheng. Vietnamesisk i form av ch\u1eef n\u00f4m ble brukt for administrative form\u00e5l under det korte T\u00e2y S\u01a1n-dynastiet. Under det franske kolonialstyret ble kinesisk avl\u00f8st av fransk i administrasjonen. Det var ikke f\u00f8r Vietnam ble selvstendig fra Frankrike at vietnamesisk kom i offisiell bruk. Spr\u00e5ket er n\u00e5 undervisningsspr\u00e5k i skoler og universiteter, og det spr\u00e5ket som brukes i offisielle sammenhenger.\n\nDet finnes ulike lokale dialekter som kan grupperes inn i tre hoveddialekter.\n\n| Hoveddialekt        | Lokal dialekt                                            | Navn under fransk kolonialstyre |\n| ------------------- | -------------------------------------------------------- | ------------------------------- |\n| Nordvietnamesisk    | Hanoi-dialekt, Haiphong-dialekten og ulike lokale former | Tonkinesisk                     |\n| Sentralvietnamesisk | Hu\u1ebf-dialekt, Ngh\u1ec7 An-dialekt og Qu\u1ea3ng Nam-dialekten      | H\u00f8yannamitisk                   |\n| S\u00f8rvietnamesisk     | Saigon-dialekt, Mekong-dialekten (vestlig)               | Cochinkinesisk                  |\n\nDisse dialektene skiller seg noe i tone, uttale og i visse tilfeller ordforr\u00e5d, selv om Hu\u1ebf-dialekten skiller seg tydeligere fra de andre p\u00e5 grunn av sitt avvikende ordforr\u00e5d. *H\u1ecfi-* og *ng\u00e3*-tonene er distinkte i nord, men har smelta sammen i s\u00f8r. Digrafene *ch* og *tr* uttales p\u00e5 ulike m\u00e5ter i s\u00f8r- og sentraldialektene, men er sammensmelta i norddialekten.\n\nP\u00e5 grunn av krigs\u00e5rene har det v\u00e6rt store folkeforflytninger i 1950-\u00e5rene fra nord og s\u00f8rover, og i mange tilfeller dannet de tilflyttede egne landsbyfellesskap. Dialektene lar deg dermed ikke like ryddig som f\u00f8r tilordne til sine respektive regioner.\n\n## Lydl\u00e6re\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn stavelse i vietnamesisk kan maksimalt best\u00e5 av en begynnelseskonsonantlyd, en eller flere vokallyder, og en sluttkonsonantlyd. En del av konsonantlydene skrives med flere bokstaver. En vietnamesisk stavelse inneholder ogs\u00e5 en tone.\n\n### Vokaler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe enkle vokallydene (monoftongene) i vietnamesisk framg\u00e5r av tabellen nedenunder. F\u00f8rst st\u00e5r vokalens uttale i IPA (i hakeparentes), deretter dets staving p\u00e5 vietnamesisk.\n\n|            | Fremre     | Sentral            | Bakre   |\n| ---------- | ---------- | ------------------ | ------- |\n| H\u00f8y        | \\[i\\] i, y | \\[\u026f\\] \u01b0            | \\[u\\] u |\n| Halvlukket | \\[e\\] \u00ea    | \\[\u0259\u02d0\\] \u01a1           | \\[o\\] \u00f4 |\n| Halv\u00e5pen   | \\[\u025b\\] e    | \\[\u0259\\] \u00e2            | \\[\u0254\\] o |\n| Lav        |            | \\[\u0250\u02d0\\] a / \\[\u0250\\] \u0103 |         |\n\nAlle vokaler er urundede, utenom \\[u\\], \\[o\\] og \\[\u0254\\]. Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene \\[\u0250\u02d0\\]/\\[\u0250\\] og \\[\u0259\u02d0\\]/\\[\u0259\\], der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse.\n\nVietnamesisk har et stort antall diftonger og triftonger:\n\n  - Diftonger med \\[\u0259\\] til slutt:\n    \\[i\u0259\\] stavet *-ia* (til slutt) eller *-i\u00ea-* (*y\u00ea-*) n\u00e5r flere bokstaver f\u00f8lger\n    \\[u\u0259\\] stavet *-ua* (til slutt) eller *-u\u00f4-*\n    \\[\u026f\u0259\\] stavet *-\u01b0a* (til slutt) eller *-\u01b0\u01a1-*\n  - Diftonger med \\[w\\] i begynnelsen. \\[w\\]-lyden staves\n    *o* foran *e*, *a*, *\u0103*\n    *u* foran *i*, *\u00ea*, *\u01a1*, *\u00e2*, samt i kombinasjonen *qu* \\[kw\\].\n  - Diftonger med \\[w\\] til slutt. \\[w\\]-lyden staves\n    *o* etter *e*, *a*\n    *u* etter *i*, *\u01b0*, *\u00ea*, *\u00e2*, *a*\n    Observer at *ao* uttales \\[\u0250\u02d0w\\]; *au* uttales \\[\u0250w\\].\n  - Diftonger med \\[j\\] til slutt. \\[j\\]-lyden staves vanligvis *-i*, men *-y* i\n    *\u00e2y* som uttales \\[\u0259j\\] og\n    *ay* som uttales \\[\u0250j\\], til forskjell fra\n    *ai* som uttales \\[\u0250\u02d0j\\].\n\nObserver at *ui* uttales \\[uj\\], *uy* uttales \\[wi\\]. Imidlertid uttales *qui* \\[kwi\\], ettersom *qu* alltid uttales \\[kw\\].\n\n  - Triftongene best\u00e5r maksimalt av:\n    \\[w\\]\n    \\+ vokal (monoftong eller noen av de tre \\[-\u0259\\]-diftongene)\n    \\+ \\[w\\] eller \\[j\\]. Eksempel:\n      - oai \\[w\u0250\u02d0j\\], queo \\[kw\u025bw\\], nhi\u00eau \\[\u0272i\u0259w\\]\n\nNoen av vokallydene kan forandres under p\u00e5virkning av stavelsens sluttkonsonant uten at det synes i stavingen. Se nedenunder.\n\nVietnamesisk har 20\u00a0konsonantlyder som kan innlede en stavelse.\n\n\u00a0\nI vietnamesisk skrift staves begynnelseskonsonantene slik:\n\n| Konsonant | IPA | Beskrivelse                                                                 | Kommentar                                                    |\n| --------- | --- | --------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------ |\n| b         | \u0253   | Som norsk *b*. Beskrives imidlertid iblant som implosiv og preglottalisert. |                                                              |\n| c         | k   | Uaspirert *k*-lyd.                                                          | \\[k\\] staves med *c* foran a,\u0103,\u00e2,o,\u00f4,\u01a1,u,\u01b0.                  |\n| ch        | c   | Som *t* med en svak *tsje*-lyd etter.                                       |                                                              |\n| d         | z   | Betonende *s*-lyd                                                           |                                                              |\n| \u0111         | \u0257   | Som norsk *d*. Beskrives imidlertid iblant som implosiv og preglottalisert. |                                                              |\n| g         | \u0263   | Som en \u00abslurvete\u00bb g-lyd der tungeryggen ikke n\u00e5r helt opp i gommen.         | \\[\u0263\\] staves *g* foran a,\u0103,\u00e2,o,\u00f4,\u01a1,u,\u01b0.                      |\n| gh        | \u0263   | Uttales som forrige.                                                        | \\[\u0263\\] staves *gh* foran e,\u00ea,i,y.                             |\n| gi        | z   | Betonende s-lyd.                                                            | Om *gi* f\u00f8lges av vokalen *i* skrives kun den ene *i*-en ut. |\n| h         | h   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| k         | k   | Uaspirert *k*-lyd.                                                          | \\[k\\] staves med *k* foran e,\u00ea,i,y.                          |\n| kh        | x   | Som *ch* i tysk *Buch*.                                                     |                                                              |\n| l         | l   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| m         | m   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| n         | n   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| ng        | \u014b   | Som i norsk *konge*.                                                        | \\[\u014b\\] staves *ng* foran a,\u0103,\u00e2,o,\u00f4,\u01a1,u,\u01b0.                     |\n| ngh       | \u014b   | Som forrige.                                                                | \\[\u014b\\] staves *ngh* foran e,\u00ea,i,y.                            |\n| nh        | \u0272   | Som *\u00f1* i spansk *se\u00f1or*.                                                   |                                                              |\n| p         | p   | Uaspirert *p*-lyd.                                                          | Forekommer i begynnelsen av stavelser kun i nye l\u00e5nord.      |\n| ph        | f   | Som norsk *f*-lyd.                                                          |                                                              |\n| q         | k   | Uaspirert *k*-lyd.                                                          | \\[k\\]-lyden staves med *q* foran \\[w\\]-lyd (*qu*).           |\n| r         | z   | Betonende *s*-lyd.                                                          |                                                              |\n| s         | s   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| t         | t   | Uaspirert *t*-lyd.                                                          |                                                              |\n| th        | t\u02b0  | Aspirert *t*-lyd.                                                           |                                                              |\n| tr        | c   | Som *t* med en svak *tsje*-lyd etter.                                       |                                                              |\n| v         | v   | Som p\u00e5 norsk.                                                               |                                                              |\n| x         | s   | Som norsk *s*.                                                              |                                                              |\n\nLyden \\[\u0294\\] er et svakt glottisst\u00f8t som ikke skrives, men som innleder alle stavelser som begynner p\u00e5 vokal.\n\nSaigon-dialektens uttale av begynnelseskonsonanter avviker for det meste slik:\n\n  - *tr* uttales \\[\u0288\u0282\\], Saigon-dialekten skiller alts\u00e5 i uttalen mellom *tr* og *ch*.\n  - *d*, *gi*, *v* uttales \\[j\\]\n  - *r* uttales \\[\u0290\\].\n  - *s* uttales \\[\u0282\\], Saigon-dialekten skiller alts\u00e5 i uttalen mellom *s* og *x*\n\nEn vietnamesisk stavelse kan slutte p\u00e5 vokal eller p\u00e5 noen av f\u00f8lgende konsonanter:\n\n| Klusil | IPA  | Nasal | IPA  |\n| ------ | ---- | ----- | ---- |\n| p      | p    |       | m    |\n| c      | k    | ng    | \u014b    |\n| t      | t    | n     | n    |\n| ch     | c, k | nh    | \u0272, \u014b |\n\nKommentarer til sluttkonsonantene:\n\n  - Klusiler \u00abslippes\u00bb ikke \u2013 man former konsonantene i munnen, men slipper ikke ut luftstr\u00f8mmen etterp\u00e5. Eksplosjonsfasen mangler, med andre ord.\n  - *ch* og *nh* forekommer kun i visse kombinasjoner:\n\n| Klusil | IPA | Nasal | IPA | Kommentar      |\n| ------ | --- | ----- | --- | -------------- |\n| ach    | \u0250c  | anh   | \u0250\u0272  | Kort \\[\u0250\\]-lyd |\n| ich    | ik  | inh   | i\u014b  |                |\n| \u00each    | ec  | \u00eanh   | e\u0272  |                |\n\n  - I kombinasjonene *\u00f4ng* og *\u00f4c* diftongeres vokalen til \\[\u0259w\\].\n  - I kombinasjonene *ong* og *oc* diftongeres vokalen til \\[\u0250w\\].\n\nI b\u00e5de *\u00f4ng*, *ong*, *\u00f4c* og *oc' stenges munnen p\u00e5 slutten, slik at en \\[m\\] respektive \\[p\\] dannes samtidig med \\[\u014b\\] respektive \\[k\\].*\n\nI Saigon-dialekten uttales *-n* og *-ng* likt, nemlig som \\[n\\] etter fremre vokal og som \\[\u014b\\] etter bakre vokal. Likes\u00e5 uttales *-t* og *-c* p\u00e5 samme m\u00e5te, nemlig som \\[t\\] etter fremre vokal og \\[k\\] etter bakre. *-nh* og *-ch* uttales alltid \\[\u0272\\] respektive \\[c\\] i Saigon-dialekten.\n\n\n\nToneh\u00f8yden og dens forandring under uttalen av en vietnamesisk stavelse er betydningsskillende. Det betyr at om man uttaler tonen feil risikerer man \u00e5 si et annet ord. Uten tonene hadde vietnamesisk hatt et ekstremt h\u00f8yt antall likelydende ord. Tonene skiller seg n\u00e5r det gjelder:\n\n  - h\u00f8yde\n  - lengde\n  - konturmelodi\n  - stemmekvalitet\n\nTone angis med diakritiske tegn som skriver over eller under vokalen (de fleste tonetegnene forekommer over vokalen, men *n\u1eb7ng*-toneprikken ligger under vokalen). Om det ikke er noen tonetegn er tonen *ngang*. De seks tonene er:\n\n| Navn  | Kort beskrivelse  | Diakritisk tegn   | Eksempel        | Forklaring                                                                                                                                                                | Eksempelvokal  |\n| ----- | ----------------- | ----------------- | --------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | -------------- |\n| ngang | h\u00f8y jevn          | (ingen markering) | *ma \u00absp\u00f8ke\u00bb*    | Mellomh\u00f8y eller noe h\u00f8yere. Forandres ikke under stavelsens gang.                                                                                                         | a (hjelp\u00b7info) |\n| s\u1eafc   | h\u00f8y stigende      | \u00b4 (akutt aksent)  | m\u00e1 \u00abkinn\u00bb       | Begynner ganske h\u00f8yt og stiger bratt, spesielt om stavelsen slutter p\u00e5 et klusil.                                                                                         | \u00e1 (hjelp\u00b7info) |\n| huy\u1ec1n | lav fallende      | \\` (grav aksent)  | m\u00e0 \u00absom\u00bb        | Begynner ganske dypt og synker sakte. Luftig stemmekvalitet. H\u00f8res ut som en gjesping.                                                                                    | \u00e0 (hjelp\u00b7info) |\n| n\u1eb7ng  | brytende-lav      | \u0323 (punkt under)   | m\u1ea1 \u00abrisplante\u00bb  | Mellomh\u00f8y til lav; svakt fallende. P\u00e5 slutten spennes halsen, av og til s\u00e5 mye at et glottisst\u00f8t oppst\u00e5r.                                                                 | \u1ea1 (hjelp\u00b7info) |\n| h\u1ecfi   | lutende-stigende  | \u0309 (krok)          | m\u1ea3 \u00abgrav\u00bb       | Begynner mellomh\u00f8yt og synker bratt til et hvilepunkt dypt nede. Stiger av og til litt igjen p\u00e5 slutten.                                                                  | \u1ea3 (hjelp\u00b7info) |\n| ng\u00e3   | brytende-stigende | \u02dc (tilde)         | m\u00e3 \u00abvotivpapir\u00bb | Begynner ganske h\u00f8yt og stiger bratt. Rett etter begynnelsen spennes halsen, av og til s\u00e5 mye at et glottisst\u00f8t oppst\u00e5r. Resten av stavelsen uttales med en knirkende lyd | \u00e3 (hjelp\u00b7info) |\n\nStavelser som slutter p\u00e5 klusiler har et enklere tonesystem; de kanb are ha tonene s\u1eafc og n\u1eb7ng.\n\nI Saigon-dialekten har tonene h\u1ecfi og s\u1eafc har falt sammen, og tonene s\u1eafc og n\u1eb7ng uttales uten knirkelyd eller st\u00f8t.\n\n## Grammatikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVietnamesisk er, i likhet med mange spr\u00e5k i S\u00f8r\u00f8st-Asia og kinesisk et analytisk (eller isolerende) spr\u00e5k. Dermed handler dets grammatikk i h\u00f8y grad med ordstilling og setningsstruktur heller enn morfologi (ordb\u00f8yning). Mens europeiske spr\u00e5k ofte bruker b\u00f8yning for \u00e5 uttrykke for eksempel tempus, bruker vietnamesisk grammatiske partikler eller syntaktiske konstruksjoner.\n\nVietnamesisk beskrives ofte som et \u00abmonosyllabisk\u00bb spr\u00e5k, hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant at vietnamesisk har mange ord som kun best\u00e5r av \u00e9n stavelse, men de fleste ord har faktisk to stavelser. Dette avhenger for det meste av de mange dupliserte ord som forekommer i hverdagsspr\u00e5ket, kanskje spesielt blant adjektivene. Det er riktigere \u00e5 si at de fleste morfemer har \u00e9n stavelse.\n\n### Syntaks\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVietnamesisks syntaks, ordstilling og meningsoppbygning f\u00f8lger den grunnleggende ordstillinga subjekt\u2013verb\u2013objekt (SVO). For eksempel:\n\n  - *T\u00f4i nh\u00ecn th\u1ea5y c\u00e1i b\u00e0n.* \u2013 \u00abJeg ser border.\u00bb \\[*T\u00f4i* = jeg, *nh\u00ecn th\u1ea5y = se,* c\u00e1i b\u00e0n *= border\\]*\n\nMen det finnes meninger med annen ordstilling. Oftest handler det da om meninger der:\n\n1.  objekt mangler. Da blir ordstilling naturligvis SV.\n2.  subjekt mangler. Vietnamesisk har ingen subjektstvang. Det er meget vanlig med meninger uten utsatt subjekt. Det framg\u00e5r da av sammenhengen hva det underforst\u00e5tte subjektet er \u2013 ofte det samme som i meningen foran. Passer ikke det kan man ha som tommelfingerregel at dersom setningen er p\u00e5st\u00e5ende pleier det underforst\u00e5tte subjektet \u00e5 v\u00e6re i f\u00f8rste person; om setningen er et sp\u00f8rsm\u00e5l pleier subjektet \u00e5 v\u00e6re i andre person.\n3.  verb mangler. Det finnes meninger der predikatet er et substantiv i stedet for et verb. Det er ikke spesielt vanlig med slike meninger, ofte gjelder de tidsangivelser. For eksempel er subsantivfrasen *hai gi\u1edd* predikat i\n      - *B\u00e2y gi\u1edd hai gi\u1edd* \u2013 \u00abN\u00e5 er klokka to.\u00bb \\[*b\u00e2y gi\u1edd* = n\u00e5, *hai gi\u1edd* = klokka to\\]\n4.  man har valgt ut en setningsdel, for eksempel objektet, til \u00e5 v\u00e6re tema i en tema-rema-konstruksjon. Temaet stilles da f\u00f8rst i meningen, og ofte lar man remaet begynne med ordet *th\u00ec* som kun er rema-mark\u00f8r. I en tema-rema-konstruksjon angir temaet det emnet som meningen handler om, mens remaet (av gresk *rh\u0113ma* \u00abdet sagte\u00bb) gir informasjon om dette emnet. For eksempel:\n      - *C\u00e1i b\u00e0n th\u00ec t\u00f4i nh\u00ecn th\u1ea5y.* \u2013 \u00abBorder, jo det ser jeg.\u00bb I eksempelet er bordet tema, det faktum at \u00abjeg ser det\u00bb er rema.\n\nAdjektiver finnes ikke i vietnamesisk. I stedet bukres verb som betegner tilstand, for eksempel *v\u00e0ng* (\u00e5 v\u00e6re gul), *l\u1edbn* (\u00e5 v\u00e6re stor). De fungerer som predikat p\u00e5 samme m\u00e5te som andre verb:\n\n  - *C\u00e1i b\u00e0n \u0111\u00f3 v\u00e0ng.* \u2013 \u00abDet border er gult.\u00bb \\[*C\u00e1i b\u00e0n \u0111\u00f3* = det border, *v\u00e0ng* = gul\\]\n\nSom man ser i eksempelet bruker vietnamesisk i setninger som disse ikke noe spesielt ord for \u00aber\u00bb; *v\u00e0ng* er jo et verb i seg selv.\n\nSubstantiver kan forsees med ulike typer bestemmelser (attributt). De plasseres etter substantivet. De vanligste typene er:\n\n  - Attributter som angir eier. De kan innledes med *c\u1ee7a* (som alts\u00e5 motsvarer genitivsb\u00f8yning i norsk), men eierattributtet kan ogs\u00e5 v\u00e6re helt umarkert. For eksempel kan \u00abDinhs bord\u00bb hete *C\u00e1i b\u00e0n c\u1ee7a anh \u0110\u00ednh* eller *C\u00e1i b\u00e0n anh \u0110\u00ednh* uten noen spesiell betydningsforskjell \\[*c\u00e1i b\u00e0n* = bord, *anh* = h\u00f8flighetsord, *\u0110\u00ednh* = personnavn\\].\n  - Relativsetning. Relativsetningen kan st\u00e5 helt umarkert etter substantivet, som i *C\u00e1i b\u00e0n anh \u0110\u00ednh \u0111\u00e3 mua* \u2013 \u00abBorder som Dinh har kj\u00f8pt\u00bb \\[*\u0111\u00e3 mua* = har kj\u00f8pt\\]. Men man kan ogs\u00e5 bruke et relativt pronomen, som oftest *m\u00e0*, sm da settes f\u00f8rst i relativsetningen. Meningen blir da *C\u00e1i b\u00e0n m\u00e0 anh \u0110\u00ednh \u0111\u00e3 mua* \u2013 \u00abBordet som Dinh har kj\u00f8pt.\u00bb\n  - Tilstandsverb, alts\u00e5 et verb som tilsvarer et norsk adjektiv. Som attributt settes slike verb etter substantivet. Verbet fungerer da som en relativsetning \u2013 et enkelt verb holder jo for \u00e5 gjelde for en fullstendig setning i vietnamesisk. Resultatet blir meget likt et norsk adjektivattributt: \u00abDet gule bordet\u00bb heter *C\u00e1i b\u00e0n v\u00e0ng*, hvilket h\u00f8res ut som om setningen ble konstruert som p\u00e5 norsk, men det er den alts\u00e5 ikke; den er konstruert som \u00abBordet som er gult\u00bb.\n  - Et annet substantiv. For eksempel kan \u00abdet gule bordet\u00bb ogs\u00e5 uttrykkes som *C\u00e1i b\u00e0n m\u00e0u v\u00e0ng* \\[*m\u00e0u* = farge\\], der *m\u00e0u v\u00e0ng* \u2013 \u00abgulfarge\u00bb er et attributt til *c\u00e1i b\u00e0n*.\n\nEn f\u00f8lge av det som beskrives ovenfor er at man ofte ikke kan se p\u00e5 en frase om den er tenkt som en subjekt\u2013predikat-konstruksjon eller som en substantiv\u2013attributt-konstruksjon: *C\u00e1i b\u00e0n v\u00e0ng* kan b\u00e5de bety \u00abHuset er gult\u00bb og \u00abDet gule huset\u00bb. Sammenhengen avgj\u00f8r tolkningen. Men man kan gj\u00f8re konstruksjonen tydeligere p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, for eksempel gjennom \u00e5 legge til et demonstrativt pronomen etter substantivet og dettes eventuelle attributt. *C\u00e1i b\u00e0n n\u00e0y v\u00e0ng* \\[*n\u00e0y* = dette\\] m\u00e5 bety \u00abDette bordet er gult\u00bb, mens *C\u00e1i b\u00e0n v\u00e0ng n\u00e0y* m\u00e5 bety \u00abDette gule bordet\u00bb.\n\nFlere verb kan kombineres til en verbserie, det vil si en rad av verb (eventuelt med objekt) som utgj\u00f8r en slags logisk f\u00f8lge av hverandre. For eksempel:\n\n  - *T\u00f4i \u0111i \u0111\u1ebfn \u0111\u1ea5y.* \u2013 \u00abJeg reiser dit.\u00bb \\[*T\u00f4i* = jeg, *\u0111i* = g\u00e5/reise, *\u0111\u1ebfn* = ankomme, *\u0111\u1ea5y* = der\\]. Her utgj\u00f8r *\u0111i* og *\u0111\u1ebfn* en verbserie der det f\u00f8rste verbet er grunnen til det andre (jeg reiser slik at jeg ankommer).\n\nEt annet eksempel:\n\n  - *T\u00f4i \u0103n c\u01a1m xong.* \u2013 \u00abJeg har spist ferdig.\u00bb \\[*T\u00f4i* = jeg, *\u0103n* = spise, *c\u01a1m* = ris/mat, *xong* = avslutte\\]. Her er verbserien *\u0103n* og *xong*; at jeg spiser er grunnen til at m\u00e5ltiden avsluttes.\n\nSom eksemplene viser motsvarer verbene i en verbserie iblant norske adverb eller preposisjoner.\n\n### Substantiver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVietnamesisk har ikke b\u00f8yninger, og kan derfor ikke uttrykke bestemthet eller antall med ulike b\u00f8yningsformer, slik man gj\u00f8r p\u00e5 norsk. Men det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 uttrykke samme ting p\u00e5:\n\nEt vietnamesisk substantiv betegner en type gjenstand eller fenomen, ikke et spesifikt eksemplar av gjenstanden. Om man vil snakke om spesifikke eksempler m\u00e5 man sette et klassemerke (kalles iblant en klassifiserer), som alltid kommer rett foran substantivet. Noen eksempler (klassemerket i halvfet type):\n\n  - uspesifikt: *T\u00f4i c\u01b0\u1ee1i ng\u1ef1a.* \u00abJeg rir.\u00bb \\[*c\u01b0\u1ee1i* = ri, *ng\u1ef1a* = hest\\]\n  - spesifikt: *T\u00f4i c\u01b0\u1ee1i **con** ng\u1ef1a l\u1edbn.* \u00abJeg rir en stor hest/den store hesten.\u00bb \\[*l\u1edbn* = stor\\]\n  - uspesifikt: *Nh\u00e0 b\u1eb1ng g\u1ea1ch.* \u00abHus av tegl.\u00bb \\[*nh\u00e0* = hus, *b\u1eb1ng* = av, *g\u1ea1ch* = tegl\\]\n  - spesifikt: *Hai **vi\u00ean** g\u1ea1ch*. \u00abTo teglsteiner.\u00bb \\[*hai* = to\\]\n\nDet finnes et stort antall ulike klassemerker som brukes for ulike typer substantiv. Noen av de vanligste er *c\u00e1i* for d\u00f8de ting, *con* for dyr (samt guder, elver, veier og noen andre ting), *c\u00e2y* for vekster, *ng\u01b0\u1eddi* for mennesker. Men ofte velger man heller et klassemerke med mer avgrensa betydning. Noen eksempler: *T\u1ea5m* for jevne overflater (som skilt og t\u00f8y), *h\u00f2n* for uregelmessige klumper (som steiner, \u00f8yer og fliser), *vi\u00ean* for regelbundet formede biter (som hele teglsteiner), *cu\u1ed9c* for interaksjoner mellom mennesker (som sammenkomster eller kriger), *c\u01a1n for utbrudd (som stormer og sykdommer),* \u00f4ng *for menn som betraktes som litt finere eller eldre,* anh *for menn som ikke betraktes som finere eller eldre, osv. osv.*\n\nSpesifiserte substantiver, alts\u00e5 slike som det settes klassemerke foran, m\u00e5 man angi antallet p\u00e5. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan man sette et telleord foran, eller ord av typen \u00abnoen\u00bb, \u00abmange\u00bb, \u00aballe\u00bb eller flertallsmark\u00f8ren *nh\u1eefng*. For eksempel:\n\n  - *nhi\u1ec1u con ng\u1ef1a* \u2013 \u00abmange hester\u00bb \\[*nhi\u1ec1u* = mye/mange, *con* = klassemerke, *ng\u1ef1a* = hest\\]\n  - *nh\u1eefng con ng\u1ef1a* \u2013 \u00abhester/hestene\u00bb\n\nOm det ikke er noen ord som uttrykker antall er det underforst\u00e5tt at man mener entall:\n\n  - *Con ng\u1ef1a.* \u2013 \u00abEn hest/hesten\u00bb\n\nMange flertallsmark\u00f8rer kan brukes p\u00e5 uspesifiserte substantiv ogs\u00e5. Vanligst er kanskje *c\u00e1c* \u00abhele gruppa\u00bb eller \u00aballe eller s\u00e5 godt som alle\u00bb. For eksempel: *c\u00e1c ng\u1ef1a* \u2013 \u00abhestene (stort sett hele flokken)\u00bb.\n\n### Pronomen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI vietnamesisk brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske spr\u00e5ks pronomen. Hvilket ord man velger har blant annet \u00e5 gj\u00f8re med alder, rang relativt de talende, og kj\u00f8nn. Selv grammatisk person (f\u00f8rste, andre eller tredje) kan ha betydning, men de fleste av disse ordene kan brukes i alle tre personer.\n\nDet er ogs\u00e5 vanlig at man gjentar selve substantivet, i stedet for \u00e5 erstatte det med et pronomen; i europeiske spr\u00e5k unng\u00e5r man i det lengste \u00e5 gjenta et substantiv i samme periode, mens man i vietnamesisk har langt h\u00f8yere terskel for \u00e5 oppfatte gjentagelse av samme ord som d\u00e5rlig spr\u00e5kf\u00f8lelse.\n\nVietnamesisk bruker tre typer ord som tilsvarer personlige pronomen:\n\n  - Slektskapsord brukt som pronomen\n  - Andre substantiv brukt som pronomen\n  - Ekte pronomen\n\n#### Slektskapsord som pronomen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSlektskapstermer er en veldig vanlig m\u00e5te \u00e5 referere til seg selv og andre p\u00e5. De brukes ikke bare innen slekta, men ogs\u00e5 utenfor, og da velger man ordet for en slektrelasjon som minner om relasjonen til personen det gjelder. For eksempel er den vanlige frasen for \u00abJeg elsker deg\u00bb\n\n  - *Anh y\u00eau em* (\u00abstorebror elsker lilles\u00f8sken\u00bb) om det er mannen som sier det, eller\n  - *Em y\u00eau anh* (\u00ablilles\u00f8sken elsker storebror\u00bb) om det er kvinnen som sier det.\n\nEttersom slektskapsordene ikke angir grammatisk person kan begge betydningene likevel bety \u00abDu elsker meg\u00bb, men da m\u00e5 det v\u00e6re den andre personen som snakker, ettersom *anh* kun betegner menn og *em* hovedsakelig kvinner.\n\nOm det anses som n\u00f8dvendig legger man til demonstrativen *\u1ea5y* (som betyr \u00abnevnte\u00bb) for \u00e5 vise at man mener tredje person. Alts\u00e5 kan for eksempel *anh* bety b\u00e5de \u00abjeg\u00bb, \u00abdu\u00bb og \u00abhan\u00bb, men betydninga \u00abhan\u00bb kan man tydeliggj\u00f8re ved \u00e5 si *anh \u1ea5y*. De fleste av disse ordene brukes sjelden i f\u00f8rste person utenfor slekta.\n\nAlle slektskapstermer (utenom *h\u1ecd* gj\u00f8res til flertall ved hjelp av forstavelsen *c\u00e1c*. Alts\u00e5 kan \u00abdere\u00bb hete for eksempel *c\u00e1c anh*, \u00abde\u00bb kan hete for eksempel *c\u00e1c anh* eller *c\u00e1c anh \u1ea5y*. I f\u00f8rste person bruker man i stedet forstavelsen *ch\u00fang*.\n\nHer f\u00f8lger en (ufullstendig) tabell over slektskapsord og hvordan de brukes utenfor slekta:\n\nI prinsippet kan alle ord som betegner personer brukes p\u00e5 pronomenlignende m\u00e5te, for eksempel egennavn og titler. Spesielt kan man legge merke til\n\n  - *b\u1ea1n* (venn). Brukes foruten mellom venner ogs\u00e5 i tv-programmer (\u00abkj\u00e6re tittere\u00bb) og lignende.\n  - *qu\u00ed v\u1ecb* (h\u00f8yst\u00e6rede \u00abperson-i-h\u00f8y-stilling\u00bb). Til kunder, intervjuobjekter og lignende.\n  - *qu\u00ed kh\u00e1ch* (h\u00f8yst\u00e6rede gjest). Til kunder.\n\n#### Ekte pronomen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn h\u00e5ndfull ord forekommer kun som personlige pronomen. Disse ordene angir en bestemt grammatisk person, til forskjell fra vietnamesiskens \u00f8vrige pronomenlignende ord. De danner flertall ved hjelp av forstavelsen *ch\u00fang*; alts\u00e5 heter for eksempel \u00abdere\u00bb *ch\u00fang m\u00e0y*. *Ch\u00fang t\u00f4i* betegner \u00abeksklusivt vi\u00bb, det vil si at den som det snakkes til ikke inng\u00e5r; *ch\u00fang ta* betegner \u00abinklusivt vi\u00bb, det vil si at den som det snakkes til inng\u00e5r.\n\n| Term  | Betydning          | Kommentar                                                                                        |\n| ----- | ------------------ | ------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| *t\u00f4i* | jeg                | N\u00f8ytralt ord som passer i de fleste situasjoner.                                                 |\n| *ta*  | vi                 | Brukes iblant som mark\u00f8r for tredje person i stedet for *\u1ea5y*.                                    |\n| *tao* | jeg                | Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt n\u00e5r man vil v\u00e6re utrivelig. |\n| *m\u00e0y* | du                 | Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt n\u00e5r man vil v\u00e6re utrivelig. |\n| *n\u00f3*  | han, hun, den, det | Brukes om ting, dyr, barn og andre personer med lavere rang enn en selv.                         |\n\nVietnamesisk har ikke b\u00f8yninger, og ofte avst\u00e5r man helt enkelt fra \u00e5 angi tid og aspekt. Ofte holder det med et slags tidsuttrykk (\u00abi morgen\u00bb, \u00abtidligere\u00bb). Men det finnes ogs\u00e5 fire spesialord som man bruker n\u00e5r man mener det er n\u00f8dvendig for tydelighetens skyld. De er:\n\n|        |                                                                                            |\n| ------ | ------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| *\u0111\u00e3*   | markerer fortid                                                                            |\n| *s\u1ebd*   | markere framtid                                                                            |\n| *\u0111ang* | markerer progressiv aspekt (\u00abholder p\u00e5 med \u00e5\u00bb)                                             |\n| *r\u1ed3i*  | markerer perfektiv aspekt, det vil si at hendelsen f\u00f8rer til at en ny tilstand har intr\u00e5dt |\n\nAv disse settes *\u0111\u00e3*, *s\u1ebd* og *\u0111ang* foran verbet. *R\u1ed3i er egentlig et verb som betyr \u00abavslutte\u00bb, og det er n\u00e5r* r\u1ed3i *plasseres som siste verbet i en verbserie at det gir perfektbetydelse.*\n\n#### Passivum\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nVietnamesisk skiller egentlig ikke mellom aktivum og passivum. Normalt sett har verbene aktiv betydning, slev om det hender at man st\u00f8ter p\u00e5 setninger der verbet m\u00e5 tolkes passivt.\n\nLikevel finnes det noen konstruksjoner der det vietnamesiske verbet faktisk har aktiv betydning, men der det pleier \u00e5 passe best \u00e5 oversette setningen med norsk passivum. De vanligste av disse konstruksjonene bruker verbet *\u0111\u01b0\u1ee3c* \u00ab\u00e5 oppn\u00e5\u00bb eller *b\u1ecb* \u00ab\u00e5 utsettes for\u00bb.\n\nEt eksempel:\n\n  - *Con ch\u00f3 \u0111\u01b0\u1ee3c anh \u0110\u00ednh ch\u0103m s\u00f3c.* \u2013 \u00abHunden passes p\u00e5 av Dinh.\u00bb \\[*Con ch\u00f3* = hunden, *\u0111\u01b0\u1ee3c* = oppn\u00e5, *anh* = h\u00f8flighetsord, *\u0110\u00ednh* = personnavn, *ch\u0103m s\u00f3c* = passe p\u00e5.\\]\n\nOrdrett betyr setningen \u00abHunden oppn\u00e5r at Dinh passer p\u00e5 den\u00bb, men det er naturlig \u00e5 oversette den til en passiv setning p\u00e5 norsk. Enda mer likt norsk passivum blir det om den vietnamesiske setningen mangler subjekt \u2013 vietnamesisk har jo ingen subjektstvang. Da f\u00e5r man: *Con ch\u00f3 \u0111\u01b0\u1ee3c ch\u0103m s\u00f3c.* \u00abHunden passes p\u00e5.\u00bb Her er det nesten som om *\u0111\u01b0\u1ee3c* hadde v\u00e6rt en ren passivmark\u00f8r.\n\n*B\u1ecb* brukes p\u00e5 lignende m\u00e5te:\n\n  - *Anh \u0110\u00ednh b\u1ecb con ch\u00f3 c\u1eafn.* \u2013 \u00abDinh blir bitt av en hund\u00bb; ordrett \u00abDinh utsettes for at hund biter\u00bb. Eller med underforst\u00e5tt subjekt:\n  - *Anh \u0110\u00ednh b\u1ecb c\u1eafn.* \u2013 \u00abDinh blir bitt.\u00bb\n\nSom eksemplene viser brukes *\u0111\u01b0\u1ee3c* om den \u00abpassive\u00bb setningen uttrykker noe trivelig, *b\u1ecb* om den uttrykker noe utrivelig. Utover *\u0111\u01b0\u1ee3c* og *b\u1ecb*finnes det ytterligere noen verb som kan brukes p\u00e5 lignende m\u00e5te.\n\n## Ordforr\u00e5d og orddannelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVietnamesisk er et enstavelsesspr\u00e5k, i likhet med mange andre \u00f8stasiatiske spr\u00e5k. Det betyr ikke at alle ord har \u00e9n stavelse, men at de flerstavelsesordene som finnes er sammensatte ord der hvert sammensetningsledd er en stavelse langt. Det betyr ogs\u00e5 at grammatiske funksjoner, som for eksempel flertallsdanning eller substantivering, uttrykkes med funksjonsord p\u00e5 \u00e9n stavelse. Det finnes ingen endelser som bare omfatter en enkelt konsonant, ei heller noen b\u00f8yningsforandringer midt i et ord, men alle morfemer er enstavige, mer eller mindre frittst\u00e5ende ord.\n\n### Sammensetninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSammensatte ord kan dannes p\u00e5 ulike m\u00e5ter, for eksempel:\n\n  - to ord med likeartet betydning\n    *b\u00e0n gh\u1ebf* m\u00f8bler, av *b\u00e0n* = bord og *gh\u1ebf* = stol\n  - verb + objekt\n    *\u0103n c\u01a1m* spise, av *\u0103n* = spise og *c\u01a1m* = ris/mat\n  - avledning\n    *th\u1ee3 r\u00e8n* smed, av *th\u1ee3* = forstavelse for h\u00e5ndverker og *r\u00e8n* smie\n    *hi\u1ec7n \u0111\u1ea1i ho\u00e1* modernisere, av sammensetninga *hi\u1ec7n \u0111\u1ea1i* = moderne og endelsen *ho\u00e1* = endre\n  - substantiv + attributt\n    *ti\u1ebfng Vi\u1ec7t* vietnamesisk, av *ti\u1ebfng* = spr\u00e5k, og *Vi\u1ec7t* = vietfolket\n    *n\u01b0\u1edbc m\u1eaft* t\u00e5rer, av *n\u01b0\u1edbc* = vann og *m\u1eaft* = \u00f8yne\n    attributt + substantiv (bare i sinovietnamesiske sammensetninger)\n    *Vi\u1ec7t ng\u1eef* vietnamesisk, av *Vi\u1ec7t* = vietfolket og *ng\u1eef* = spr\u00e5k\n    *Li\u00ean Hi\u1ec7p Qu\u1ed1c* De forente nasjoner, av *li\u00ean hi\u1ec7p* = forene og *qu\u1ed1c* = land\n  - duplisering\n\nDuplisering inneb\u00e6rer at man legger en nonsensstavelse til et enstavelsesord og p\u00e5 denne m\u00e5ten skaper et nytt tostavelsesord (duplikat) som har omtrent samme betydning som grunnordet p\u00e5 en stavelse, men i mange tilfeller er litt mer avgrensa og presist. Mange duplikater oppfattes som ekstra uttrykksfulle og livlige og er derfor vanligere i talespr\u00e5k og skj\u00f8nnlitteratur enn i sakprosa. Spesielt av tilstandsverb (som tilsvarer norskens adjektiver) har man dannet mange duplikater. Mange duplikater er gamle og etablerte, men det skapes ogs\u00e5 nye. Dupliseringa f\u00f8lger nesten alltid tre regler:\n\n  - Nonsensordet kommer etter grunnordet.\n  - Ordene allittererer, det vil si begynner p\u00e5 samme konsonant. Om grunnordet begynner p\u00e5 vokaler begynner nonsensordet p\u00e5 en annen vokal.\n  - Tonene stemmer overens: Om grunnordet har noen av tonene *ngang*, *h\u1ecfi* eller *s\u1eafc* s\u00e5 har nonsensordet ogs\u00e5 noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet. Om grunnordet har noen av tonene *huy\u1ec1n*, *ng\u00e3* eller *n\u1eb7ng* s\u00e5 har nonsensordet ogs\u00e5 noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet.\n\nEksempel:\n\n*kh\u00f3 kh\u0103n* vanskelig, av *kh\u00f3* = vanskelig\n\n*ng\u00e1n ng\u1ea9m* skuffet, av *ng\u00e1n* = skuffet\n\n### L\u00e5nord og nydanninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet aller st\u00f8rste l\u00e5negiverspr\u00e5ket til vietnamesisk er kinesisk. De kinesiske l\u00e5nordene pleier \u00e5 kalles sinovietnamesiske ord. Mange av dem forekommer mest i sammensetninger som har blitt l\u00e5nt fra kinesisk. Da beholder man den kinesiske ordstillinga, som blant anet inneb\u00e6rer at et substantiv kommer etter sin bestemmelse, hvilket av motsatt av hvordan det ellers er i vietnamesisk. Det finnes ganske mange synonympar der det ene ordet er sinovietnamesisk og det andre er rent vietnamesisk. For eksempel ordene for spr\u00e5ket vietnamesisk:\n\n  - *Vi\u1ec7t ng\u1eef* (\u00abviet spr\u00e5k\u00bb. Sinovietnamesisk, av kinesiskens \u8d8a\u8a9e *yu\u00e8y\u01d4*)\n  - *ti\u1ebfng Vi\u1ec7t* (\u00abspr\u00e5k viet\u00bb. *Ti\u1ebfng* er et vietnamesisk arvord).\n\nMange av de sinovietnamesiske ordene har en litter\u00e6r eller teknisk klang, ikke ulikt de latinske og greske l\u00e5nordene i norsk, og n\u00e5 som kinesisk ikke lenger er utdanningsspr\u00e5ket i Vietnam oppfattes en del av dem som umoderne eller vanskelige \u00e5 forst\u00e5. Mange sinovietnamesiske ord forsvinner derfor langsomt ut av spr\u00e5ket.\n\nP\u00e5 den andre siden dannes termer for mange nye begreper ved at man l\u00e5ner inn ord fra kinesisk. Noen eksempler:\n\n  - *t\u1ef1 \u0111\u1ed9ng* automatisk, av \u81ea\u52d5 *z\u00ecd\u00f2ng*\n  - *c\u1ed9ng s\u1ea3n ch\u1ee7 ngh\u0129a* kommunistisk, av \u5171\u7522\u4e3b\u7fa9 *g\u00f2ngch\u01cenzh\u01d4y\u00ec*\n  - *\u0111i\u1ec7n tho\u1ea1i* telefon, av \u96fb\u8a71 *di\u00e0nhu\u00e0*\n\nMen langt ifra alle sinovietnamesiske ord er litter\u00e6re, mange er helt innlemmet i hverdagsspr\u00e5ket og oppfattes overhodet ikke som fremmede.\n\nAndre nydannete ord er sammensatte av vietnamesiske ord, blant annet i form av oversettingsl\u00e5n:\n\n*s\u00e2n bay* flyplass, av *s\u00e2n* = g\u00e5rd og *bay* = fly\n\nDirekte l\u00e5nord fra andre spr\u00e5k enn kinesisk er uvanlig. De finnes en h\u00e5ndfull franske ord fra kolonialtiden:\n\n*c\u00e0 ph\u00ea* kaffe; *vang* vin, *\u00e9t x\u0103ng* bensin (av fransk *essence*)\n\nDet finnes ogs\u00e5 noen f\u00e5 nye l\u00e5nord fra engelsk:\n\n*tivi* tv; *web* internett (selv om *m\u1ea1ng* \u00abnett\u00bb er like vanlig).\n\n## Skriftsystem\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTre ulike skriftsystemer brukes eller har blitt brukt i Vietnam: kinesisk skrift, n\u00f4m-skrift og det latinske alfabetet.\n\n### Kinesisk tegn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*ch\u1eef H\u00e1n* av kinesisk \u6f22 *kinesisk* eller *ch\u1eef nho* av kinesisk \u5112 *konfutsiansk*.\n\nKinesisk kultur var tonegivende i Vietnam i lang tid. Vietnam tilh\u00f8rte Kina i l\u00f8pet av tusen \u00e5r fra 207\u00a0f.Kr. til 938\u00a0e.Kr. Etter at landet ble selvstendig innretta man etter kinesisk forbilde et statlig eksaminasjonssystem for blivende statstjenestemenn; der ble grunnlaget lagt p\u00e5 de konfutsianske klassikerne, p\u00e5 kinesisk. Helt fram til kolonialtida ble offentlige dokumenter skrevet p\u00e5 kinesisk. En stor del kinesiske ord ble l\u00e5nt inn i vietnamesisk, og disse ord skrev man naturligvis med deres kinesiske tegn.\n\nDen vietnamesiske m\u00e5ten \u00e5 uttale de kinesiske tegnene er baserte p\u00e5 s\u00f8rkinesiske dialekter og skiller seg en hel del fra mandarin, alts\u00e5 fra den nordkinesiske dialekten som n\u00e5 fungerer som riksspr\u00e5k i Folkrepublikken Kina. Ogs\u00e5 i dag pleier man \u00e5 angi kinesiske navn, b\u00e5de geografiske navn og personnavn, p\u00e5 denne tradisjonelle uttalen, selv om vietnamesere i dag vanligvis verken kan snakke eller lese kinesisk. Det blir litt forvirrende for dem som er vant med \u00e5 se navnene skrevet p\u00e5 norsk:\n\n*Peking*/*Beijing* blir *B\u1eafc Kinh*\n\n*Shanghai* blir *Th\u01b0\u1ee3ng H\u1ea3i*\n\n*Mao Zedong* blir *Mao Tr\u1ea1ch \u0110\u00f4ng*\n\n*ch\u1eef n\u00f4m*, ordrett *s\u00f8rlig skrift*.\n\nMed den kinesiske skriften kunne man kun skrive kinesiske ord; for arveordene m\u00e5tte man finne p\u00e5 nye tegn. Disse ble ofte danna p\u00e5 kinesisk vis; man lagde et nytt tegn av to gamle, et som antydet betydninga, og et som antydet uttalen. Disse tegnene kalles *ch\u1eef n\u00f4m* og ser akkurat ut som kinesiske tegn. N\u00e5r de f\u00f8rste n\u00f4m-tegnene ble skapt vet man ikke; de eldste tilfellene er allerede fra slutten av den kinesiske tiden, men det tok tid \u00e5 finne p\u00e5 tegn for alle ord i spr\u00e5ket, og det sies at n\u00f4m-skriften ikke var fullendt f\u00f8r p\u00e5 1700-tallet. I offisielle skrifter ble ofte klassisk kinesisk brukt, men innen litteratur, vitenskap og andre omr\u00e5der ble mye skrevet p\u00e5 vietnamesisk, i n\u00f4m-skrift. I l\u00f8pet av det korte T\u00e2y S\u01a1n-dynastiet fra 1788 til 1802 ble vietnamesisk brukt, skrevet med n\u00f4m for arveordene og h\u00e1n for de kinesiske l\u00e5nordene (*ch\u1eef H\u00e1n-n\u00f4m*), som offisielt spr\u00e5k i stedet for kinesisk. I dag er n\u00f4m-skriften trengt helt unna av Qu\u1ed1c ng\u1eef; det oppgis at f\u00e6rre enn hundre personer i verden i dag kan lese n\u00f4m.\n\n\n*Utdypende artikkel: Qu\u1ed1c ng\u1eef*\n\n*Qu\u1ed1c ng\u1eef* av kinesisk \u570b\u8a9e *riksspr\u00e5k*.\n\n\n\nP. Alexandre de Rhodes, S.J.\n\nDe katolske misjoner skapte allerede p\u00e5 1600-tallet en m\u00e5te \u00e5 skrive vietnamesisk med latinske bokstaver. Det ble utviklet av den franske jesuitten pater Alexandre de Rhodes, som publiserte det i sitt det store verk *Dictionnarium Annamiticvm Lusitanvm, et Latinvm ope Sacrae Congregationis de Propaganda Fide in lucem editum* (Vietnamesisk, portugisisk og latinsk ordbok ...) (1651).\n\nSystemet var naturligvis mye lettere \u00e5 l\u00e6re seg enn den vanskelige n\u00f4m-skriften, og ble f\u00f8rst brukt innen kristne grupper, men spredde seg senere rundt om i samfunnet. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste ti\u00e5rene av 1900-tallet erstatta *Qu\u1ed1c ng\u1eef* helt de eldre skriftsystemene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d5075a3-c6f7-481e-b184-0371736e14b6"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-og-flyttevask/226543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:17Z", "text": "#   Anbud  Flytting og flyttevask   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 22. November 2012\n\nVi \u00f8nsker tilbud p\u00e5 flytting fra leilighet i 2. Etasje Aasta Hansteens vei til leilighet i 1. Etasje Aasta Hansteens vei. Avstand mellom husene er ca. 50m\\!  \nLeiligheten er p\u00e5 83 m2. Med tilh\u00f8rende lofts og kjellerbod.  \n  \nFlyttedato er fredag 7. 12.  \n  \nFlyttevask \u00f8nskes utf\u00f8rt seinest mandag 10. 12 da leilighet overtas av ny eier kl. 16.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2d07b28-46c1-4009-bf40-a22d68ccc3ce"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_M._Price", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:21Z", "text": "# Robert M. Price\n\n**Robert M. Price** (f\u00f8dt 7. juli 1954 i Mississippi) er en amerikansk professor i teologi. Han er f\u00f8rst og fremst kjent som profilert skeptiker og ateist og har utgitt en rekke b\u00f8ker og artikler om religi\u00f8se temaer.\n\nPrice har doktorgrad i b\u00e5de teologi (Drew University, 1981) og i Det nye testamente (Drew University, 1993). I b\u00f8ker som *Deconstructing Jesus*, *The Incredible Shrinking Son of Man* og *Jesus is Dead* tar Price et oppgj\u00f8r med kristen fundamentalisme og gir uttrykk for en skeptisk holdning til kristendommen. Han har bidratt til \u00e5 popularisere vanskelig stoff om gnostisismen og setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om Jesus er en historisk person.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6db290f-9b9d-487a-a9d0-23bd3308c556"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/SS-ville-flytte-gasskamre-fra-Auschwitz-485678b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:11Z", "text": "# SS ville flytte gasskamre fra Auschwitz\n\n\\<forf\\>aasmund Willersrud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:35\n\nPublisert: 11.okt.2004 00:02\n\n  \nFor \u00e5 kunne fortsette j\u00f8deutryddelsen i sikrere omgivelser, begynte Heinrich Himmlers SS-styrker mot slutten av krigen \u00e5 flytte krematorier og gasskamre fra Auschwitz til konsentrasjonsleiren Mauthausen ved Linz i \u00d8sterrike.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDer, ved foten av alpene, skulle folkemordet f\u00f8res videre, uforstyrret av de sovjetiske styrkenes fremrykning inn i Polen fra \u00f8st, skriver Der Spiegel i dag. Nyhetsmagasinet siterer en rapport som to historikere fra Wien har utarbeidet. De nye opplysningene, f\u00f8rst omtalt i fagtidsskriftet \"Dachauer Hefte\", kan bevise at SS ikke bare var engasjert i \u00e5 fjerne spor, men ogs\u00e5 hadde til hensikt \u00e5 videref\u00f8re massemyrderiene p\u00e5 et sted de mente var sikkert. SS begynte \u00e5 demontere drapsmaskineri fra Auschwitz vinteren 1944\u2014 45. Trass i krigens stadig mer kaotiske tilstander, skal det ha lyktes \u00e5 f\u00e5 en del av utstyret frem til Mauthausen, som bare var utrustet med et lite gasskammer fra f\u00f8r. Ogs\u00e5 fra andre tilintetgj\u00f8relseseirer ble det hentet utstyr for \u00e5 fortsette utryddelsen i \u00d8sterrike, heter det. N\u00e5r det ikke lyktes \u00e5 komme i gang for alvor i Mauthausen, skyldtes det \u00e5penbart sabotasje fra ingeni\u00f8ren og fangene som var satt til \u00e5 bygge opp igjen d\u00f8dsmaskineriet. Historikerne i Wien har funnet opplysninger som tyder p\u00e5 at denne teknisk ansvarlige, sammen med tvangsarbeiderne, hadde greid \u00e5 forsinke arbeidet til krigen var slutt. I det minste har ingeni\u00f8ren selv fortalt dette under avh\u00f8r med de amerikanske styrkene som rykket inn i \u00d8sterrike.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87a5e538-1bd2-4817-a7fe-f55ab7505f6f"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Moss-Marche-Rygge-Vest-Airport-Hotel.358015.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:10Z", "text": "### Om\n\nMarch\u00e9 Rygge Vest Airport Hotel ligger kun 10 km fra Moss Lufthavn Rygge, og tilbyr en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, gratis parkering p\u00e5 stedet og rom med gratis Wi-Fi. Rommene p\u00e5 Airport Hotel March\u00e9 Rygge Vest ligger p\u00e5 hver sin side av E6. Alle rommene har gulvvarme, og noen kan skilte med sittehj\u00f8rne. Restauranten p\u00e5 March\u00e9 Rygge serverer et utvalg av retter basert p\u00e5 sesongens lokale r\u00e5varer. Frokostbuff\u00e9 er tilgjengelig hver dag. Du kan nyte drikkevarer og snacks i baren. Hotellet ligger kun 5 km fra kystbyen Moss, med butikker og restauranter. Du finner Moss & Rygge Golfklubb en 17-minutters kj\u00f8retur fra hotellet.\n\n    Kort avstand til Rygge Airport Resepsjonisten kunne kikket opp fra PC'n og hilst p\u00e5 oss da vi kom inn, og sagt \"et \u00f8yeblikk\", istendenfor ble vi oversett til hun var ferdig med det hun holdt p\u00e5 med. Dette er tross alt gjestenes f\u00f8rste m\u00f8te p\u00e5 hotellet... Sovesofa'n var forferdelig\\!\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Jeg likte best at hotellpersonalet var utrolig im\u00f6tekommende og vennlig; jeg fikk rommet mitt kl. 01:00 selv om innsjekkingstid er vanligvis kl. 03:00. Noe av det beste jeg har opplevd.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    God atmosf\u00e6re. Hyggelig betjening. Vi likte oss veldig bra.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Det jeg likte ved hotellet var at det l\u00e5 s\u00e5 n\u00e6re rygge flyplass. Det var mye roligere p\u00e5 rommene enn hva jeg hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Mangel p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner p\u00e5 rommet.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n    Bra supert 6 stjerner\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Jeg likte best at hotellpersonalet var utrolig im\u00f6tekommende og vennlig; jeg fikk rommet mitt kl. 01:00 selv om innsjekkingstid er vanligvis kl. 03:00. Noe av det beste jeg har opplevd.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Det jeg likte ved hotellet var at det l\u00e5 s\u00e5 n\u00e6re rygge flyplass. Det var mye roligere p\u00e5 rommene enn hva jeg hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Mangel p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner p\u00e5 rommet.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67cd4d01-3a54-4788-aa90-0db2e0bff8cc"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/84-nordmenn-minnet-i-Thailand-88301b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:58Z", "text": "# 84 nordmenn minnet i Thailand\n\nP\u00e5r\u00f8rende etter de 84 nordmennene som omkom i tsunamikatastrofen for ett \u00e5r siden, minnet sine d\u00f8de i Thailand.\n\n\u2013 En lang og t\u00f8ff dag, men ogs\u00e5 tilfredsstillende, sier leder for P\u00e5r\u00f8rendekontoret Knut Erik Pedersen.\n\nHavet var stille da en gruppe nordmenn klokken 13 thailandsk tid hadde samlet seg til minnegudstjeneste p\u00e5 stranden nedenfor hotellet Blue Village som ble helt \u00f8delagt i katastrofen.\n\n\u2013 Vi hadde bygd et alter av ruinene fra Blue Village og pyntet med orkideer. Det var en sterk og veldig ekte seremoni, sa sj\u00f8mannsprest Rune Birkeland til NTB etter at seremonien var ferdig.\n\n**Verdig**\n\nRundt 100 nordmenn hadde m\u00f8tt opp for \u00e5 minne sine kj\u00e6re som mistet livet i katastrofen, som krevde 216.000 menneskeliv. 84 av disse var nordmenn.\n\n\u2013 Det var en verdig minnemarkering hvor det ble sunget og lest dikt. Det er klart at dette er en sv\u00e6rt tung dag for veldig mange, men vi \u00f8nsket \u00e5 legge vekt p\u00e5 det de omkomne i katastrofen har gitt oss. Vi \u00f8nsker \u00e5 ta med oss det de sto for videre i livet, sier Birkeland.\n\nHan sier n\u00e6rheten til havet gjorde seremonien ekstra sterk for mange av deltakerne.\n\n**Leste opp navnene**\n\nDaglig leder for P\u00e5r\u00f8rendekontoret Knut Erik Pedersen var til stede under markeringen. Ogs\u00e5 han synes det var en verdig seremoni.\n\n\u2013 Det var en veldig flott, men t\u00f8ff seremoni. Den var t\u00f8ff b\u00e5de for de p\u00e5r\u00f8rende, de overlevende, men ogs\u00e5 for dem som bare m\u00f8tte opp som tilskuere til seremonien, sier Pedersen, som under samlingen p\u00e5 stranden leste opp navnene p\u00e5 alle de 84 nordmennene som omkom i tsunamien.\n\nEtter markeringen samlet de norske seg til lunsj et lite stykke unna stedet der minnegudstjenesten fant sted. Flere valgte ogs\u00e5 \u00e5 arrangere sm\u00e5 private seremonier hvor det ble lagt ut blomster, sunget og tent lys.\n\n**Ikke sinne**\n\nTidligere utenriksminister Jan Petersen (H) var p\u00e5 stranden sammen med de norske p\u00e5r\u00f8rende. Petersen var utenriksminister da katastrofen rammet i fjor.\n\n\u2013 En beveget dag, men et veldig godt m\u00f8te med de p\u00e5r\u00f8rende. Dette var en dag for oppsummering av \u00e5ret som er g\u00e5tt etter katastrofen. Tsunamien preget en stor del av 2005 for meg, og det var fint \u00e5 f\u00e5 representere Norge i dag, sier Petersen til NTB.\n\nUtenriksdepartementet under ledelse av Petersen fikk i etterkant av katastrofen sterk kritikk for sin h\u00e5ndtering av situasjonen.\n\n\u2013 Jeg merket ikke sinne blant de p\u00e5r\u00f8rende. Mange \u00f8nsket meg velkommen, sier han.\n\nPetersen deltok ogs\u00e5 under en seremoni i Khao Lak da grunnsteinen til et minnemonument over tsunamikatastrofen ble lagt ned. Thailands statsminister Thaksin Shinawatra ledet seremonien.\n\n\u2013 Det er ikke ofte vi har muligheten til \u00e5 ta del i et historisk \u00f8yeblikk som vil bli husket av kommende generasjoner, sa Shinawatra if\u00f8lge det franske nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\n**Verdt \u00e5 kjempe for**\n\nOmkomne i katastrofen ble mandag minnet over store deler av verden. Aceh-regionen i Indonesia l\u00e5 n\u00e6rmest episenteret for jordskjelvet som for\u00e5rsaket tsunamien. Dette omr\u00e5det ble ogs\u00e5 hardest rammet av katastrofen. Mer enn to tredeler av dem som omkom p\u00e5 verdensbasis, mistet livet nettopp her. I provinshovedstaden Banda Aceh ble ett minutts stillhet avholdt, for \u00e5 markere det eksakte \u00f8yeblikket da b\u00f8lgene rullet inn over kysten. En ny tsunamivarsling ble ogs\u00e5 testet for f\u00f8rste gang.\n\nIndonesiske myndigheter hadde invitert representanter fra giverlandene til \u00e5 delta under markeringen, og Norges ambassad\u00f8r Bj\u00f8rn Blokhus var til stede.\n\n\u2013 En sterk opplevelse. Jeg har m\u00f8tt folk som mistet store deler av familien. Men befolkningen i Aceh er sterk, og tar dette med verdighet, sier Blokhus til NTB.\n\nP\u00e5 Sri Lanka omkom mer enn 30.000 mennesker i katastrofen. Srilankiske myndigheter avholdt en offisiell seremoni ved Peraliya p\u00e5 \u00f8yas s\u00f8rkyst. Her d\u00f8de flere enn 1.000 mennesker da et tog ble skylt vekk av b\u00f8lgene.\n\n\n\nSAMLES: Norske og svenske p\u00e5r\u00f8rende samlet seg p\u00e5 stranden i Khao Lak for \u00e5 minnes sine d\u00f8de. P\u00e5 kvelden ble n\u00e6r 5.400 lysende lanterner sendt opp i kveldsskumringen, som et minne om hvert menneske som mistet livet da b\u00f8lgene rullet inn over Thailands kyst.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "518e7cbf-0116-46d1-b02e-8d5cb3a9783e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rodharet-mobbet-fra-skolen-239946b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:00Z", "text": "# R\u00f8dh\u00e5ret mobbet fra skolen\n\nJan Stian Vold\n\nBjarte Trettenes\n\nAne B\u00f8rhaug\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:40\n\nPublisert: 20.nov.2009 16:08\n\n  \n  - \n    \n     Nils Olav Nesse fortviler etter at datteren stadig blir mobbet fordi hun har langt, r\u00f8dlig h\u00e5r. I dag skal flere elever ha g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 henne og plaget henne p\u00e5 skolen.  FOTO: JO STRAUBE \n\nM\u00e5tte kj\u00f8re hjem i taxi. - N\u00e5 kvir hun seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, sier faren.\n\nI g\u00e5r advarte rektor p\u00e5 Ortun skole\n\nFrykter vold mot r\u00f8dh\u00e5rede\n\n. Fenomenet skal ha oppst\u00e5tt i fjor. Inspirert av episoden \u00abGinger Kids\u00bb i TV-serien \u00abSouth Park\u00bb, skal en 14-\u00e5ring ha lansert datoen 20. november som \u00abkick a ginger day\u00bb.\n\n## Skubbet og sparket\n\nEn 14 \u00e5r gammel jente p\u00e5 Holen skole p\u00e5 Laksev\u00e5g skal i dag ha blitt skubbet og sparket av flere medelever. Til slutt orket hun ikke mer, og satte seg i en taxi hjem.\n\n\u2014 Hun hadde ikke f\u00e5tt med seg noe om denne dagen p\u00e5 forh\u00e5nd. Men da hun dukket opp p\u00e5 skolen, begynte elever \u00e5 skubbe og sparke henne, sier faren, Nils Olav Nesse til bt.no.\n\nHan forteller at datteren har langt h\u00e5r med r\u00f8dlig skj\u00e6r.\n\n\u2014 Hun har blitt mobbet over lang tid. I dag toppet det seg, sier Nesse.\n\n\u2014 Jeg verken fatter eller forst\u00e5r at folk kan v\u00e6re s\u00e5 grusomme. Jeg synes det er s\u00e5 forferdelig at ikke alle kan f\u00e5 muligheten en lykkelig oppvekst, sier moren, Mariann Lauritsen.\n\n## S\u00f8vnproblemer\n\n\u2014 Dette \u00f8delegger veldig mye av skolegangen hennes. Hun f\u00e5r ikke sove om natten, og er utslitt. Hun kvir seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen. Det er ikke s\u00e5nn det skal v\u00e6re. Hun skal f\u00f8le seg trygg, sier faren.\n\nForeldrene vurderer n\u00e5 \u00e5 ta henne ut av skolen for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 mobbingen.\n\n\u2014 Hun er veldig lei seg etter det som skjedde i dag.\n\nMandag skal foreldrene i m\u00f8te med rektor og l\u00e6rere p\u00e5 skolen.\n\n\u2014 N\u00e5 h\u00e5per jeg alle foreldrene kan ta ansvar og g\u00e5 sammen om \u00e5 l\u00f8se dette problemet. For n\u00e5 m\u00e5 mobbingen ta slutt, sier Nesse.\n\n## \\- Ikke et pip\n\nUtenlandske medier rapporterte for ett \u00e5r siden at r\u00f8dh\u00e5rede ble sparket ned, at foreldre holdt barn hjemme fra skolen og at gutten som startet Facebook-gruppen ble politietterforsket.\n\n\u2014 Vi har visst om denne aksjonen, men h\u00e5pet at det kanskje ikke skulle spre seg til elevene. Det var f\u00e5fengt. Dette foreg\u00e5r jo p\u00e5 nettet, p\u00e5 Facebook, og det er f\u00f8rst og fremst elevene som bruker slike sider. Og er det slik her, er det nok slik over hele byen, sier Skjelten.\n\nDa bt.no snakket med rektoren i dag, var han lettet over at det har v\u00e6rt helt stille p\u00e5 skolen.\n\n\u2014 Vi har ikke h\u00f8rt et pip om saken. Bortsett fra at noen har antydet at rektor ikke har humoritisk sans. Men det har nok hjulpet at jeg gikk ut og advarte i g\u00e5r, sier han.\n\nBt.no har tatt en ringerunde til noen av byens andre ungdomsskoler. Ingen rapporterer om store problemer med dagen.\n\n\u2014 Jeg hadde et m\u00f8te med l\u00e6rerne p\u00e5 skolen i dag tidlig der vi tok opp problemstillingen. L\u00e6rerne ble bedt om \u00e5 ha fokus p\u00e5 dette i dag og jeg har ikke f\u00e5tt noen rapporter om mobbing p\u00e5 v\u00e5r skole, sier rektor Marit Terkelsen Foss ved Sl\u00e5tthaug ungdomsskole p\u00e5 Nesttun.\n\n\u2014 Vi har ikke merket noe, sier Anne Risberg, inspekt\u00f8r Ytrebygda skole\n\n\u2014 Mobbesaker pleier jeg \u00e5 bli orientert om. Jeg har ikke h\u00f8rt noe i dag, sier rektor ved Lynghaug skole, Frode Nilsen\n\n## \\- Snakk med barna\n\nPresseansvarlig i organisasjonen Anonyme foreldre av mobbeofre, Helga Johannessen, oppfordret i g\u00e5r foreldrene til \u00e5 snakke med barna om dette f\u00f8r de dro p\u00e5 skolen.\n\n\u2014 Jeg er rystet\\! Jeg har en klar oppfordring til alle foreldre, l\u00e6rere, rektorer og andre voksne: Sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 dette\\! Drastiske midler m\u00e5 tas i bruk, som utvisning og husarrest. Mobbing er et samfunnsproblem, sier hun.\n\nSerien \u00abSouth Park\u00bb, som alts\u00e5 f\u00e5r skylden for fenomenet, er ogs\u00e5 omstridt her hjemme. Medietilsynet har nylig gransket serien etter klager fra foreldre, noe som endte med en advarsel til TV 2 Zebra.\n\n\u2014 Vi har lenge sagt at man m\u00e5 tenke over hvilke signaler man gir. Noen vil le av det, men noen vil ogs\u00e5 plukke opp ideene, sier Johannessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e38de8a0-8185-4dcc-90be-b08f50db33cf"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Puebla-Hotel-San-Angel.337973.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:42Z", "text": "    0.6 \"**94%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    4.5 \"**55%** sa at rommene var skitne.\"\n    \n    3.5 \"**65%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    1.9 \"**81%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    0.0 \"For **100%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    2.0 \"**80%** syntes TV-en var under standarden.\"\n    \n    0.0 \"**100%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    1.7 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **83%**.\"\n\n  - Komfort\n    \n    2.1 \"Relativt god komfort.\"\n    \n    2.0 \"**80%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    2.3 \"**77%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f302683-10b0-4679-88d6-913f3d094263"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/bare-soppel/63618039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:59Z", "text": "## Bare s\u00f8ppel?\n\nDu har kanskje brukt p\u00e5sken til storopprydning p\u00e5 loftet, i hagen, i kjelleren - eller i boden? Etter en slik sjau blir det ofte store mengder med s\u00f8ppel. Hvordan kvitter du deg med det p\u00e5 best mulig m\u00e5te?\n\n18\\. april 2006 kl. 3.30\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n## Bare s\u00f8ppel?\n\n  \nOm du har felt 14 tr\u00e6r i hagen, pusset opp eller ryddet p\u00e5 loftet, spiller fors\u00e5vidt liten rolle. Problemet er i utgangspunktet det samme: Du har en stor haug med s\u00f8ppel du \u00f8nsker \u00e5 bli kvitt. Men hvor skal du gj\u00f8re av alt sammen?\n\n### Avgift p\u00e5 fyllingen\n\nDet er dessverre ikke bare \u00e5 troppe opp p\u00e5 den lokale s\u00f8ppelfyllingen med rusk og rask. Ulogisk som det vel kan h\u00f8res ut: Du m\u00e5 betale for \u00e5 levere fra deg s\u00f8ppelet ditt.\n\nPrisene varierer fra kommune til kommune, fra s\u00f8ppelfylling til s\u00f8ppefylling. Det l\u00f8nner seg \u00e5 sjekke priser p\u00e5 de n\u00e6rmeste s\u00f8ppelfyllingene - og ogs\u00e5 prisstrukturen. Noen steder eskalerer nemlig prisen, slik at du betaler en h\u00f8yere pris per kubikkmeter istedenfor en lavere, slik man gjerne skulle tro.\n\n*Tips: Elektriske artikler leverer du hos forhandleren. De er pliktige til \u00e5 ta imot gamle produkter vederlagsfritt.*\n\n\n\n  \n### Riktig avfallsh\u00e5ndtering\n\nDet er ikke bare elektriske artikler som kan (eller m\u00e5) leveres spesielle steder. Vet du hvor du skal levere hva i ditt nabolag? Det kan v\u00e6re komplisert \u00e5 f\u00e5 oversikten, spesielt siden dette ogs\u00e5 varierer fra kommune til kommune. Det finnes likevel noen greie nettsteder som kan fortelle deg hva du skal kaste hvor.\n\n**Her kan du lese mer om hvordan du finner ut hva du skal kaste hvor.**\n\n### Gjenbruk\n\nEn langt billigere, og mer milj\u00f8vennlig l\u00f8sning er derimot \u00e5 levere fra seg alt gjenvinnbart s\u00f8ppel p\u00e5 n\u00e6rmeste gjenbrukstasjon. Herunder kommer blant annet hageavfall, plast, hvitevarer, sykler, motordeler, verkt\u00f8y, m\u00f8bler og farlig avfall. Som privatperson kan du levere inntil to og en halv kubikkmeter opptil to ganger daglig, og bilen du kj\u00f8rer kan ikke veie mer enn tre tonn.\n\nDet kan ogs\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 sortere avfallet p\u00e5 forh\u00e5nd (metall, elektrisk, brennbart) s\u00e5 g\u00e5r bes\u00f8ket litt fortere og mer smertefritt for seg.\n\n*NB. Dette kan v\u00e6re en ganske tidkrevende oppgave, s\u00e6rlig om du har mye forskjellig avfall, s\u00e5 vi anbefaler ikke at du bruker leid hjelp som tar betalt per time. Det vil nok l\u00f8nne seg \u00e5 leie en varebil eller tilhenger, og selv kj\u00f8re til gjenbrukstasjonen.*\n\n### S\u00f8ppel til salgs\n\nDet aller beste er imidlertid om du kan *tjene* p\u00e5 s\u00f8ppelet ditt. Du skal ikke se bort ifra at det er mange der ute som gjerne skulle satt kloa i dine gamle m\u00f8bler. Noe kan du gi bort (mot at de henter det, s\u00e5 slipper du \u00e5 kj\u00f8re det bort selv), mens andre ting er kanskje noen villige til \u00e5 betale for?\n\n**Les mer: Gj\u00f8r gull av gr\u00e5stein**\n\n### Outsourcing\n\nDet \u00e5 kj\u00f8re ting p\u00e5 s\u00f8ppelfyllingen krever b\u00e5de at du har bil, og rygg til \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 alt rasket. For deg som ikke har noen av delene er det to hovedalternativer: Hyre inn noen til \u00e5 kj\u00f8re vekk rasket, eventuelt leie en container.\n\nDa vi sjekket priser p\u00e5 bortkj\u00f8ring av fem kubikkmeter rask i Oslo-omr\u00e5det var det opptil flere av dem vi kontaktet som frar\u00e5det oss dette alternativet fordi det er ganske dyrt.\n\n\n\n  \nP\u00e5 den positive siden: Alle vi kontaktet oppga mer eller mindre samme pris, enten vi snakket med dem med de aller st\u00f8rste annonsene p\u00e5 Gule Sider, eller ringte et telefonnummer vi fant p\u00e5 en h\u00e5ndskrevet lapp som var stiftet opp p\u00e5 en lyktestolpe. Prislappen er cirka 1.500 kroner for \u00e5 fjerne fem kubikkmeters rask - pluss avgift p\u00e5 fyllingen.\n\nDen andre varianten er \u00e5 leie en container. Har du mer enn fem kubikkmeter vil nok dette l\u00f8nne seg. Leie av en container koster stort sett mellom 12-1400 kroner, samt ofte en \"symbolsk\" dagsavgift p\u00e5 cirka 20 kroner. Dette dekker levering og henting av containeren, men ulempen er at du m\u00e5 fylle den opp selv. I tillegg kommer alts\u00e5 avgift p\u00e5 s\u00f8ppelfyllingen.\n\n\n\n  \n### Smart hos *s\u00f6ta bror*,  \nsnart i Oslo.\n\nDa DinSide bes\u00f8kte Stockholm i vinter, oppdaget vi et smart fenomen i den svenske hovestaden. I stedet for at byen var full av containere, sto det oransje poser med p\u00e5skriften \"Big Bag\" utenfor flere byg\u00e5rder, fulle av murstein, plankebiter og annet rusk og rask. Ideen er at istedetfor \u00e5 sperre gater og ta opp verdifulle parkeringsplasser, kan en fylle opp disse sekkene som enkelt kan plasseres langs fortauet. N\u00e5r en er ferdig med jobben, ringer en Big Bag som henter avfallet.\n\n**NYHET\\!** P\u00e5 Big Bags nettsider kan vi lese at de ogs\u00e5 har tenkt \u00e5 starte opp i v\u00e5r hovedstad. *Trykk her for \u00e5 lese mer*\n\nSekkene f\u00e5s i flere st\u00f8rrelser, den minste t\u00e5ler 250 kilo. I tillegg til \u00e5 betale for sekkene betaler en en avgift per kilo. Har du lite avfall vil dette alts\u00e5 v\u00e6re mye mer l\u00f8nnsomt enn \u00e5 leie en hel container, men har du ekstremt mye avfall vil det nok l\u00f8nne seg \u00e5 leie en container.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dbf0fae-501d-4dfe-b15a-5f689509dc90"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/California_College_of_the_Arts", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:12Z", "text": "Ved universitetet var det 1\u00a0622 studenter og 375 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme \u00e5ret var skolepengene US$ 27\u00a0904 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d91bbf0b-a18e-4eac-90b1-d25c3336722e"}
{"url": "http://www.sandnesgarn.no/anker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:49Z", "text": "## St\u00f8rrelsesguide (CM)\n\n|                        | 0-3 mnd | 6 mnd | 9 mnd | 1 \u00e5r | 2 \u00e5r | 4 \u00e5r |\n| ---------------------- | ------- | ----- | ----- | ---- | ---- | ---- |\n| Genser- Overvidde:     | 50      | 53    | 56    | 62   | 65   | 68   |\n| Genser- Hel lengde:    | 24      | 26    | 28    | 31   | 36   | 40   |\n| Genser- Ermelengde:    | 13      | 15    | 18    | 21   | 24   | 26   |\n| Bukse - Livvidde: ca   | 46      | 48    | 50    | 52   | 54   | 56   |\n| Bukse - Hoftevidde: ca | 50      | 54    | 56    | 58   | 62   | 64   |\n| Bukse - Benlengde:     | 18      | 22    | 26    | 30   | 34   | 36   |\n\n## Garnmengde (Ant. n\u00f8ster)\n\n|                                             | 0-3 mnd | 6 mnd | 9 mnd | 1 \u00e5r | 2 \u00e5r | 4 \u00e5r |\n| ------------------------------------------- | ------- | ----- | ----- | ---- | ---- | ---- |\n| Veiledende pinner | Pinne nr 3                                  |\n| Garn              | Mandarin Petit                              |\n\n1.  \n    \n    #### Tynn Merinoull\n    \n    TYNN MERINOULL inneholder 100 % merinoull. Deilig og myk merinoull som er superwash-behandlet slik at det spesielt godt egnet til baby- og barneplagg. Merinoullen i dette garnet er fra S\u00f8r-Amerika hvor mulesing ikke forekommer. V\u00e5r leverand\u00f8r har garantert at ullen vi kj\u00f8per ikke kommer fra sauer som har blitt utsatt for mulesing. L\u00f8pelengde pr. n\u00f8ste = ca 175 meter.\n    \n      kr\u00a057,00   \n\n2.  \n    \n    #### Mini Alpakka\n    \n    MINI ALPAKKA inneholder 100 % ren alpakka for den kresne og kvalitetsbevisste\\! Utrolig myk og behagelig\\! Alpakka er det mest isolerende garnet vi har i sortimentet. L\u00f8pelengde pr. n\u00f8ste = ca 150 meter.\n    \n    Fra:  kr\u00a057,00   \n\n3.  \n    \n    #### Sisu\n    \n    SISU inneholder 80% ullgarn og 20 % nylon. Superwashbehandlet som gj\u00f8r dette velegnet til maskinvask. Behagelige plagg til inne og utend\u00f8rs bruk for b\u00e5de barn og voksne. Barnas favoritt under parkdress og jakke. Slitesterke str\u00f8mper i fine farge til hele familien. L\u00f8pelengde pr. n\u00f8ste = ca 175 meter\n    \n    F\u00f8r du aner det er sommeren her igjen og gir behov for svale og lettere plagg. V\u00e5r sommerkolleksjon til baby og sm\u00e5rollinger er strikket i bomullskvalitetene Mandarin Petit og Mandarin Medi, samt Line som er v\u00e5r myke linblanding.\n     kr\u00a070,00   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "722a2733-883f-441a-9aa0-7be10f8ca7a3"}
{"url": "http://www.rytter.no/nryf/rask/roykfri-hestesport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:47Z", "text": "## R\u00f8ykfri hestesport\n\nBarn og unge b\u00f8r m\u00f8te et r\u00f8ykfritt idrettsmilj\u00f8 og vi deler NIFs anbefalinger:\n\n  - Norges idrettsforbund skal fremst\u00e5 som en organisasjon som arbeider mot bruk av r\u00f8yk og snus i idrettssammenheng\n  - Barn og unge skal m\u00f8te et r\u00f8yk- og snusfritt idrettsmilj\u00f8.\n  - Tribunekulturen skal v\u00e6re r\u00f8ykfri\n  - Ut\u00f8vere, trenere, ledere og foreldre skal informeres om de skadevirkninger r\u00f8yk og snus har p\u00e5 prestasjonsevne og helse\n  - Voksne skal opptre som gode rollemodeller for barn og unge ved ikke \u00e5 bruke r\u00f8yk og snus i idrettslig sammenheng\n\n****Norges Rytterforbund arbeider for en r\u00f8ykfri sport blant annet gjennom \u00e5 begrense r\u00f8yking p\u00e5 stevneplassene gjennom en langsg\u00e5ende holdningskampanje. Kampanjen synliggj\u00f8res blant annet gjennom at teksten: \u00ab*Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette er et r\u00f8ykfritt arrangement. Dette gjelder hele stevneomr\u00e5det, ogs\u00e5 utend\u00f8rs. R\u00f8ykeplass kan bli anvist.\u00bb* legges inn automatisk i alle stevneinvitasjoner. I tillegg f\u00e5r alle stevnearrang\u00f8rer, teknisk personell og representasjonsryttere jevnlig informasjonsbrev hvor vi anmoder stevnearrang\u00f8rer om \u00e5 opprette separat r\u00f8ykeplass p\u00e5 stevneplassen.\n\n**Hvorfor r\u00f8ykfrie stevneplasser?**\n\n  - R\u00f8yk og idrett h\u00f8rer ikke sammen\n  - R\u00f8yking utgj\u00f8r stor brannfare i stallomr\u00e5der\n  - Hester b\u00f8r ikke utsettes for r\u00f8yk\n\n*\u00abDet er forbudt \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 stevnets oppstallingsomr\u00e5de og ridebaner samt under all ridning, kj\u00f8ring og h\u00e5ndtering av hester\u00bb*\n\nKR I \u00a7 115.6\n\n**Hvordan f\u00e5 en r\u00f8ykfri stevneplass?**\n\n  - Heng opp \"r\u00f8ykeskilt\" ved inngangen til stevneplassen\n  - Opprett egen r\u00f8ykeplass\n  - Heng opp kart med henvisning til r\u00f8ykeplass ved inngangen + opplys om denne i ryttermelding\n  - Be teknisk personell ved stevnet om \u00e5 benytte r\u00f8ykeplassen\n\nVi har, i samarbeid med NIF, produsert egne \u00abr\u00f8ykeskilt\u00bb som klubber og stevnearrang\u00f8rer kan bestille til sine anlegg. Teksten er utformet etter \u00f8nske fra kretsene og klubbene, og skiltene t\u00e5ler \u00e5 henge utend\u00f8rs.\u00a0Skiltene kan bestilles i Idrettsbutikken**.** Det er mulig \u00e5 produsere egne skilt med klubbens logo. Ta kontakt med oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org for tilsending av mal.\n\n## NRYF\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dfea4ea-2c67-4a0e-b4cf-2c37117322f6"}
{"url": "https://www.kayak.dk/Moskva-Hoteller-Aerostar-Hotel-Moscow.7925.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00616-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:32Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Aerostar Hotel Moscow i Moskva (Khoroshevskiy) er du praktisk t\u00e6t p\u00e5 Megasport Arena og Moskva Centrum Hippodrom. Dette hotel med 4 stjerner ligger ikke langt fra Inmaculada Concepci\u00f3n-katedralen og Bulgakov-museet.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 307 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder minibar og plasma-tv. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes satellitprogrammer som underholdning. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med en kombination af bruser/badekar samt brusehoved med spredningseffekt og gratis toiletartikler. Faciliteter inkluderer telefon, samt pengeskab og skrivebord.\n\nFaciliteter\n\nDu kan lade dig selv fork\u00e6le med massage p\u00e5 stedet eller nyde rekreative faciliteter, s\u00e5som d\u00f8gn\u00e5bne fitnessfaciliteter. Dette hotel tilbyder desuden gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og gavebutik/aviskiosk.\n\nSpisning\n\nTilfredsstil din appetit i dette hotels restaurant, der serverer morgenmad, frokost og middag. Stedet har ogs\u00e5 en kaffebar/caf\u00e9, hvor du kan v\u00e6lge at spise, og der tilbydes desuden roomservice (d\u00f8gnet rundt). Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, gratis aviser i lobbyen og renseri/vaskeservice. Planl\u00e6gger du et arrangement i Moskva? P\u00e5 dette hotel er der et omr\u00e5de p\u00e5 320 kvadratmeter til r\u00e5dighed, best\u00e5ende af et konferencecenter og m\u00f8delokaler. G\u00e6sterne tilbydes en lufthavnsbus tur-retur mod et till\u00e6gsgebyr, og gratis selvst\u00e6ndig parkering findes desuden p\u00e5 stedet.\n\n    Very close to Dinamo metro station, 4 stops for Red Square, free wifi. The staff is very polite and professional. Good breakfast\\! I requested a no smoking camera, but unfortunately somebody smoked inside before my presence.\n    Anmeldt den nov. 2010 af Anonym\n    anmeldt fra \n    Comfortable and clean room. Nice interior of hotel.5 min walk to metro station, centrally located (in Moscow standards\\!) The minibar was empty, and the guy at the reception said \"you'd better not drink water from the tap\", I had to call room service just to drink some water.It was not very easy to explain that I wanted a single bottle of water. Anyway it came after 10 minutes without any receipt (he expected me to pay cash), I told him that I will pay during check out, he told me he's going to bring the receipt in 10 minutes, I said I didn't want that now as I was going to sleep (3 am\\!). He went away, and there he was knocking on my door after 10 minutes asking me to sign the receipt waking me up\\! Drinking water should be easier I guess...Taxi we tried to arrange through reception desk was almost 3 times more expensive than normal standards.\n    Excellent value for money, excellent service and friendly staff who by the way speak a very good English especially in a city where the people hardly speak English\n    Anmeldt den jun. 2009 af Anonym\n\n    anmeldt fra \n    Very close to Dinamo metro station, 4 stops for Red Square, free wifi. The staff is very polite and professional. Good breakfast\\! I requested a no smoking camera, but unfortunately somebody smoked inside before my presence.\n    Anmeldt den nov. 2010 af Anonym\n    anmeldt fra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1de4ef2-7d30-45ed-8c36-7d8d33f72404"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/13-860-framtidig-campus-for-ntnu-konseptvalgutredning-for-framtidig-utbygging/236202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:27Z", "text": "#   Anbud  13/860 Framtidig campus for NTNU - konseptvalgutredning for framtidig utbygging   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Februar 2013\n\nDet skal gjennomf\u00f8res en konseptvalgsutredning (KVU) som grunnlag for Regjeringens beslutning om hvordan Norges teknisk- naturvitenskapelige (NTNU) n\u00e5v\u00e6rende og framtidige arealbehov kan l\u00f8ses. Utredningen skal ta utgangspunkt i NTNUs strategi og utvikling fram mot 2050 med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 de humanistiske og samfunnsvitenskapelige milj\u00f8enes situasjon i dag. KVUen m\u00e5 ogs\u00e5 belyse hvordan NTNU best mulig kan ivareta sitt samfunnsoppdrag i et tidsperspektiv fram mot 2050. \u00a0\u00a0  \nKonseptvalgsutredningen skal utarbeides som en totalleveranse i overensstemmelse med Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer. Utredningen skal gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med forutsetninger og kapittelstruktur for KS1 som f\u00f8lger av Finansdepartementets rammeavtale av 4. mars 2011 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Se vedlegg til bilag 1 for n\u00e6rmere informasjon om retningslinjer for konseptutvalgsutredning.  \nDet skal gjennomf\u00f8res en konseptvalgsutredning (KVU) som grunnlag for Regjeringens beslutning om hvordan Norges teknisk- naturvitenskapelige (NTNU) n\u00e5v\u00e6rende og framtidige arealbehov kan l\u00f8ses. Utredningen skal ta utgangspunkt i NTNUs strategi og utvikling fram mot 2050 med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 de humanistiske og samfunnsvitenskapelige milj\u00f8enes situasjon i dag. KVUen m\u00e5 ogs\u00e5 belyse hvordan NTNU best mulig kan ivareta sitt samfunnsoppdrag i et tidsperspektiv fram mot 2050. \u00a0\u00a0  \nKonseptvalgsutredningen skal utarbeides som en totalleveranse i overensstemmelse med Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringer. Utredningen skal gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med forutsetninger og kapittelstruktur for KS1 som f\u00f8lger av Finansdepartementets rammeavtale av 4. mars 2011 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Se vedlegg til bilag 1 for n\u00e6rmere informasjon om retningslinjer for konseptutvalgsutredning.  \n\n\n\n## Plantegning av teknisk tegner, eksisterende bygg - \u00e9n etasje\n\nArkitekt,Prosjektleder I forbindelse med s\u00f8knad om bruksendring trenger jeg \u00e5 f\u00e5 laget en teknisk tegning av 1. Etasje i v\u00e5r enebolig. Gamle byggetegninger fra 70-tallet er dessverre for un\u00f8yaktige og til dels uleselige. Etasjen inneholder to utleieleiligheter, samt del av hovedhus. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 m\u00e5le med laser.. Oslo Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Konsulentbistand innen digitalisering og tilst\u00f8tende tjenesteomr\u00e5der som virksomhetsstyring, strategi, prosjektfaget, organisasjon og ledelse.\n\nProsjektleder HiOA skal digitalisere virksomheten. Organisasjonen skal rigges for \u00e5 kunne implementere digitaliseringsprosjekter. Det er behov for konsulentbistand; r\u00e5dgivning og kompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 fagfelt som er n\u00e6rt knyttet til digitalisering; blant annet virksomhetsstyring, endringsledelse, prosjekt- o..  Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Parallelle rammeavtaler for prosjekteringsytelser fra r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, prosjekteringsgruppeledelse og tilgrensende oppgaver\n\nArkitekt,Prosjektleder Undervisningsbygg skal inng\u00e5 parallelle rammeavtaler for prosjekteringsytelser fra r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer, prosjekteringsgruppeledelse og tilgrensende oppgaver.Det vil bli inng\u00e5tt henholdsvis 10-16 parallelle rammeavtaler for \u00e5 dekke oppdragsgivers behov for ytelsene. Det legges opp til to \u00e5rs varigh..  Onsdag 22. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24205381-2939-4381-a2cc-c8047b69967e"}
{"url": "http://enerwe.no/okonomi-og-finans/nho-det-verste-er-over-for-norsk-okonomi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:06Z", "text": "\n\n ** \u00d8konomi og Finans   ** NTB  **23.01.2017  Foto: Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix \n\n# NHO: Det verste er over for norsk \u00f8konomi\n\nNHOs nyansatte sjef\u00f8konom \u00d8ystein D\u00f8rum g\u00e5r langt i \u00e5 friskmelde norsk \u00f8konomi og n\u00e6ringsliv. Han sier flere indikatorer tyder p\u00e5 at det verste er unnagjort.\n\nEn konkursstatistikk utarbeidet for Aftenposten viser en klar nedgang i konkurser de to siste m\u00e5nedene i fjor.\n\n\u2013 Det er gledelig at antallet konkurser faller for andre m\u00e5ned p\u00e5 rad, og tallene kan tyde p\u00e5 at pilene er snudd i norsk \u00f8konomi, sier Frode Berg, som er sjef i Experian, selskapet som laget oversikten. Han vil likevel ikke sl\u00e5 fast at tallene varsler en varig endring til det bedre.\n\nD\u00f8rum sier stemningen blant NHOs medlemsbedrifter er snudd og at de ser mer positivt p\u00e5 fremtiden. Han trekker fram flere mulige faktorer, som bruk av oljepenger, mindre fall i oljeinvesteringene, et rentedrevet l\u00f8ft i boligbyggingen og et moderat l\u00f8nnsoppgj\u00f8r.\n\n\u2013 L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret har sammen med kronesvekkelsen bidratt til den bedringen i konkurranseevnen som har hjulpet konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv, herunder verft, eksportbedrifter og \u2013 kanskje s\u00e6rlig \u2013 reiseliv, mener D\u00f8rum. Han minner samtidig om at flere bedrifter, ikke minst oljeleverand\u00f8rene, anser situasjonen som vanskelig, men i sum er bildet noks\u00e5 positivt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fb96f5d-3a6f-4180-853d-a93ce7ccfa19"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fornying-av-bad/185541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:14Z", "text": "#   Anbud  Fornying av bad   \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Mars 2012\n\nNytt bad p\u00e5 ca. 8, 5 m2 i gammelt t\u00f8mmerhus. Alt er revet ned til t\u00f8mmerveggene og klart til \u00e5 settes opp.  \n1). St\u00f8pe en st\u00f8ttemur / pusse av gammel mur p\u00e5 den ene kortsiden (ca 2. 5 mtr lgd. )  \n2). Oppsetting av nye gulvbjelker. Langdrager festes med ekspansjonsbolter til mur p\u00e5 den ene siden og skrues fast til eksisterende bjelke p\u00e5 andre siden. Tverrbjelker festes med bjelkesko. Gulvet er 3, 55 mtr. X 2, 40 mtr.  \n3). Stubbgulv, Vaflex og isolasjon i gulv.  \n4). Gulv av vannfaste sponplater og Masterboard.  \n5). Oppsett av stendere for vegger. 1 stk 2, 4 mtr lettvegg (1, 5 X 6 \u00b4), resten p\u00e5 eksisterende vegger. P\u00e5 lettvegg skal det v\u00e6re et vegghengt toalett. Isolering.  \n6). Priming, varmekabler (elektrikker?) og avretting av gulv med fall til sluker. Det skal v\u00e6re 2 sluker: en i dusjhj\u00f8rne med nedsenket gulv (to halvm\u00e5neformede glassvegger) samt ett under boblebad.  \n7). Oppsett av badromspanel.  \n8). Taket skal v\u00e6re av glatte plater mellom takbjelker, 3 seksjoner. I disse feltene skal det v\u00e6re 2 stk 12V led spots i hver seksjon.  \n9). Fjerning av eksisterende d\u00f8r, paneling av vegg og gammel d\u00f8r\u00e5pning ut mot gang. Ny innkj\u00f8pt d\u00f8r monteres i lettvegg.  \n10). Flislegging av gulv.  \n11). Montering av 90 cm baderomsinnredning pluss tilh\u00f8rende skap. P\u00e5 innredningen en plate som flislegges og p\u00e5monteres vask.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f510cc5d-a733-46ee-b7a3-c4e7b371ec39"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/setter-40-grense-pa-sor-kolnesvegen/19.9709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:58Z", "text": "## Setter 40-grense p\u00e5 S\u00f8r Kolnesvegen\n\n\n\nArealutvalget synes at en fartsgrense p\u00e5 40 kilometer i timen er lav nok p\u00e5 S\u00f8r Kolnesvegen, selv om administrasjonen foreslo 30-grense.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0058cd10-0edf-4e1d-aa33-e0b42842d559"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=FUE-003200903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:59Z", "text": "# Magic Catamaran\n\n\n\nBli med oss ombord denne spektakul\u00e6re, nye seiling katamaran.For familier og erfarne seilere alike, kan du nyte spennende hastigheter, seiling til imponerende kysten av Fuerteventura. Ved lunsjtid vi f\u00f8rst ankrer i en rolig bukt, og mens du nyter sv\u00f8mme i det krystallklare vannet, forbereder v\u00e5re vennlig mannskap lunsj ombord. Etter lunsj, vi l\u00f8fte ankeret og heise opp seilene \u00e5 fullf\u00f8re v\u00e5re dager seiling. Skjem deg bort med en uforglemmelig dag ombord Magic.\n\nFrom Jandia & Costa CalmaFrom Jandia & Costa Calma\n**VIKTIG**  \nDu vil motta en kupong inkludert all informasjon du trenger:  \n\\- Hvor er m\u00f8testedet?  \n\\- Hvordan f\u00e5r jeg plukke opp tid?  \n**Adresse eller meeting point**\u00a0\u00a0Vennligst Bekreft tid og hente poeng med det lokale kontoret (0034 928 54 50 88)\n\n#### Varighet\n\n**Timer og minutter**\u00a0\u00a04.30 timer + overf\u00f8ringstiden\n\n**Start- eller \u00e5pningstid**\u00a0\u00a09: 55 fra Jandia og 9: 00 fra Costa Calma\n\n**End eller avsluttende tid**\u00a0\u00a015: 00 i Jandia og 16: 30 i Costa Calma\n\n#### Deltakere\n\n**Maksimalt antall**\u00a0\u00a0100\n\n**Minimum antall**\u00a0\u00a030\n\n#### Hjelpelinjer og ledsagere\n\n**Er det gjort med en guide, en driver og/eller en instrukt\u00f8r?**\u00a0\u00a0ja\n\n**Hvilket spr\u00e5k snakker guide/instrukt\u00f8rer?**\u00a0\u00a0Engelsk, spansk og tysk\n\n#### Innhold & spesialiserte elementer\n\n**Liste over alle tilleggselementer klienter trenger \u00e5 bringe (h\u00e5ndkl\u00e6r,...)**\u00a0\u00a0H\u00e5ndkle, sv\u00f8mming kostyme og solkrem\n\n#### M\u00e5ltider\n\n**Er lunsj/middag inkludert p\u00e5 denne turen?**\u00a0\u00a0Ja, lunsj\n\n**Er flaskevann og/eller brus f\u00f8lger med m\u00e5ltider?**\u00a0\u00a0ja\n\n**Finnes toaletter?**\u00a0\u00a0ja\n\n#### Fysiske tilstanden\n\n**Er det mulig for rullestol-begrenset personer?**\u00a0\u00a0Nei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f4ebb5-e659-41f6-b5b9-938fa5fc6fed"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Konflikthandtering/Sund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:15Z", "text": "# Konflikth\u00e5ndteringskurs i Sund\n\nI kategorien konflikth\u00e5ndtering finner du kurs og oppl\u00e6ring i hvordan man skal hanskes med konflikter og kommunikasjonsproblemer. Det finnes gjerne mange \u00e5rsaker til en konflikt. Her vil det finnes kurs i grunnleggende teknikker for \u00e5 avdekke problemer p\u00e5 et tidlig stadie, og for \u00e5 h\u00e5ndtere de ulike mennesketyper i vanskelige situasjoner og konflikter.  \n  \n  \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du finner en egen kategori for Kommunikasjonskurs.\n\n#### Mestring av vold p\u00e5 arbeidsplasser - Bedriftsinternt\n\nVold er ikke bare slag og spark. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re trakassering og psykisk forulemping. Mange bransjer har fra tid til annen episoder der ansatte blir utsatt for hendelser som gir dem kroppslige og psykiske plager i ettertid.\n\n#### Konflikter p\u00e5 jobben\n\nKurset gir innsikt i metoder og redskapene som finnes for \u00e5 l\u00f8se konflikter, og hjelper deg til \u00e5 velge det redskapet som passer best til den aktuelle konflikten. M\u00e5let er \u00e5 skape en vinn-vinn-situasjon, slik at alle partene i konflikten f\u00f8ler at de har vunnet.\n#### Konflikth\u00e5ndtering, ledertrening - bedriftsinternt\n\n#### Kurs i konflikt- og trusselh\u00e5ndtering - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i konflikt- og trusselh\u00e5ndtering for bedrifter. Gjennom mange \u00e5rs spesialkompetanse fra Politiet vil kursleder formidle kunnskap og skape engasjement. Deltagerne vil bli betydelig bedre rustet til \u00e5 l\u00f8se konflikt- og trusselsituasjoner i sitt arbeid.\n\n#### Konflikt og konflikth\u00e5ndtering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab0bb04-36be-4042-850f-e72d7fb1de50"}
{"url": "http://docplayer.me/2453718-Vurdering-av-tiltak-i-forbindelse-med-radonforekomster-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:49Z", "text": " RAPPORT Tittel: Oppdragsgiver: Tiltak mot radon ved Marikollen skole Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Sch\u00fcsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: J\u00f8rn Glomnes Forfatter: Odd Magne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a91aedb5-7a4e-4750-ad1e-ffc4195beb64"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Norske-Glenn-karet-til-verdens-niende-smarteste-person-55500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:47Z", "text": "  - \n    \n     Glenn Alden er k\u00e5ret til verdens niende smarteste person av nettstedet The World Genius Directory. Alden driver blant annet med karate.  FOTO: Privat \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2bf82ef-836e-4f02-9332-5ba37a6e7515"}
{"url": "http://bokmerker.org/d%C3%B8dend%C3%B8den/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:18Z", "text": "# D\u00f8dend\u00f8den\n\n**D\u00f8dend\u00f8den**  \nEirik A. Skrede  \nTiden forlag 2010  \nTiden Norsk Forlags h\u00f8stslipp begynte med en litt sammenkr\u00f8ket mann som leste dikt intenst p\u00e5 nord-norsk-bokm\u00e5l, med ord som inkassotr\u00e6r og spikerpistolprikkes. Det var \u00e5penbart at det m\u00e5tte utforskes n\u00e6rmere.\n\n*D\u00f8dend\u00f8den* er en diktsamling som er alt annet enn lavm\u00e6lt, den skriker ut frustrasjon, overmot, energi, og d\u00f8dsangst. Hvert dikt f\u00f8les som et utrop, et slags fuck-you til omverden, eller kanskje til dikteren sj\u00f8l, spr\u00e5ket og diktingen:\n\n> jeg har sotte her\n> \n> og festa\n> \n> f\u00f8lelser\n> \n> til papir\n> \n> i en syv \u00e5r lang bedritenhet\n> \n> jeg har ikke f\u00e5tt til noe som helst\n> \n> og det eneste jeg har l\u00e6rt\n> \n> er at en setning\n> \n> kan v\u00e6re uendelig\n> \n> hvorfor hylle spr\u00e5ket\n> \n> sp\u00f8r jeg\n> \n> spr\u00e5ket\n> \n> gir seg faen\n\nDet er sjelden poesi n\u00e5r fram til meg, i slikt henseende er jeg h\u00e5pl\u00f8s til \u00e5 anmelde diktsamlinger, men jeg f\u00f8ler virkelig at Skrede n\u00e5r fram til meg. Spr\u00e5ket hans er gjennomarbeida uten \u00e5 miste en slags umiddelbar sjarme. M\u00e5ten han utrykker seg f\u00f8les ung og samtidig, og innblandinga av dialekt gj\u00f8r ogs\u00e5 at det f\u00f8les n\u00e6rt og likt en kommunikasjon med en venn. Jeg lurer dog p\u00e5 hvordan det oppleves for folk som ikke har en n\u00e6rhet til nordnorsk dialekt, n\u00e5r det igjennom, eller sitter hele S\u00f8r-Norge og ser for seg Harald Eia som sier \"Kari Breeemnes\"? For meg er han i alle fall morsom og treffende, som i \"KNAS, beibi\\!\"\n\n> hvis du kj\u00e6m trekkanes igjen  \n> med lyserosa kinn  \n> og store svarte aua  \n> l\u00e6gg \u00e6 haue  \n> p\u00e5 en spissa j\u00e6rstolpe  \n> og s\u00e6tt frem slegga\n\nSom tittelen indikerer handler det mye om d\u00f8den, d\u00f8den som en fiende og konkurrent, men med en egen fandenivoldskhet. D\u00f8den er jo den ytterste formen for drama i v\u00e5rt samfunn, hvor mange filmer vet du om der ingen d\u00f8r? D\u00f8dsangst er jo ogs\u00e5 en plikt for et hvert over gjennomsnittlig intelligent menneske, og d\u00f8den er slutten. Mange av diktene konfronterer denne uunng\u00e5elige d\u00f8den, kommer den i m\u00f8te, ved \u00e5 utfordre det skremmende, eller fremheve det dagligdagse med den. De andre to temaene er kj\u00e6rlighet og diktningen, s\u00e5 tematisk er den ganske lik de fleste diktsamlinger, men formmessig skiller den seg unektelig ut. I det hele tatt en overskuddsbok.\n\n### Julie Eliassen Brannfjell\n\n\n\n# 1 kommentar\n\n1.  \n    \n    ziarah  p\u00e5 10. oktober 2010 hos 17:07 \n    \n    Var p\u00e5 Troms\u00f8lanseringa av denne i v\u00e5r, det var en opplevelse i seg selv \u00e5 h\u00f8re ham lese dikta sine h\u00f8yt. Har enn\u00e5 ikke lest dem p\u00e5 papir, men h\u00e5per de beholder slagkrafta der ogs\u00e5. S\u00e5nn sett betryggende \u00e5 lese denne anmeldelsen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32cbe2d9-f3c8-49d8-af39-b1e09f14ac09"}
{"url": "http://docplayer.me/1320864-Radmannens-innstilling-og-innspill-fra-politiske-partier-i-motet-ble-vedtatt-lagt-ut-til-offentlig-ettersyn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:50:56Z", "text": "# R\u00e5dmannens innstilling og innspill fra politiske partier i m\u00f8tet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn.\n\n 2.5.12.\")\n\n6 Kommunale avgifter, gebyrer og betalingssatser reguleres pr 1. januar 2014 iht. prisstigning ansl\u00e5tt av Kommunal- og regionaldepartementet med 3 % for 2014, dersom ikke annet om satser er spesielt nevnt Gebyr\u00f8kning 20 % egenbetaling helse- og omsorgstjenester, dersom ikke andre bestemmelser gjelder Praktisk bistand og oppl\u00e6ring prises til kr 290 pr time (selvkost), tjenesten prises etter inntekt fordelt p\u00e5 fem kategorier. For dem som benytter f\u00e6rre timer enn de har vedtak p\u00e5, betaler timepris pr time (inntil taket) jfr. den inntektskategorien bruker tilh\u00f8rer Inntekt inntil 2G f\u00f8lger egenandelsforskriften Inntekt mellom 2-3G inntil kr 858 pr m\u00e5ned Inntekt mellom 3-4G inntil kr 1411 pr m\u00e5ned Inntekt mellom 4-5G inntil kr 1650 pr m\u00e5ned Inntekt over 5G inntil kr 2508 pr m\u00e5ned Matombringing kr 100 uten dessert Matombringing kr 113 med dessert Trygghetsalarm kr 274 pr m\u00e5ned Langtidsopphold sykehjemsavdelingen f\u00f8lger egenandelsforskriften Korttidsopphold sykehjemsavdelingen f\u00f8lger egenandelsforskriften Dag- og nattopphold f\u00f8lger egenandelsforskriften \u00d8ke avgiftene for avl\u00f8p med 10 % i henhold til selvkost Innf\u00f8ring av nytt utleiereglement for leie av kommunale bygg, inntekspotensial pr \u00e5r kr Festeavgifter \u00f8kes iht. konsumprisindeksen Husleie for kommunale boliger og andre lokaler \u00f8kes til markedspris ved inng\u00e5else av nye kontrakter. L\u00f8pende kontrakter p\u00e5 boliger og lokaler justeres iht. konsumprisindeksen der husleieloven \u00e5pner for det Renovasjonsavgiftene skal \u00f8ke i samsvar med vedtak fra styret i Avfallsservice tilsvarende 7 % p\u00e5 renovasjonsgebyr og 4 % p\u00e5 slamgebyr, \u00f8kning p\u00e5 miniabonnement 5 %, \u00f8kning fritidsabonnement 2 %. Dette iht. vedlegg 12.\n\n jfr. den inntektskategorien bruker tilh\u00f8rer. 188.8.131.52.1. Inntekt inntil 2G f\u00f8lger egenandelsforskriften 2.\")\n\n\n9 : kr : kr : kr Investeringene finansieres med kr av bundne og ubundne fond i hvert av \u00e5rene og resterende med nye l\u00e5neopptak. Innspill fra H\u00f8yre v/hallgeir Naimak: Skattevedtak 2014 Forslaget i Pkt 1.2. Eiendomsskatt 7 promille for bolig og fritidsbolig fra 2015 strykes og innf\u00f8res ikke. Inndekning for budsjettet 2015 skjer ved reduksjon i ytterligere 10 \u00e5rsverk. Gjennom \u00e5ret 2014 erstattes ikke personer etter oppsigelser eller naturlig avgang. Evt. at uforutsette inntekter 2015 forsterker \u00f8konomien. Innspill fra Fjordfolket v/arvid Lilleng: 1. R\u00e5dmannen bes komme med et alternativ til innf\u00f8ring av eiendomsskatt fra 2015 i god tid f\u00f8r kommunestyrem\u00f8tet i desember. 2. Fjordfolket \u00f8nsker ikke \u00e5 ramme barn og unge drastisk ved \u00e5 fjerne 70 % kulturskolel\u00e6rerstilling og derfor foresl\u00e5s f\u00f8lgende: Kulturskolen reduseres med 20 %, ikke 50 %. I stedet fjernes ytterligere 50 % ledelse innen helse og omsorg da det er mange lederstillinger for hver avdeling. Det b\u00f8r utredes om hele helse og omsorg kan omorganiseres til en st\u00f8rre enhet med f\u00e6rre mellomledere og tjenesteledere. 3. N\u00e6ringsr\u00e5dgiverstillingen inndras da det n\u00e5 er flere som skal jobbe innenfor n\u00e6ring i flg. r\u00e5dmannens forslag. 4. R\u00e5dmannen utreder hva det vil koste \u00e5 privatisere vaktmester og renholdstjeneste. 5. R\u00e5dhuset stenges for publikum to dager pr.uke, for eksempel tirsdag og torsdag. De ansatte og saksbehandlere f\u00e5r arbeidsro og sekret\u00e6rtjeneste kan tas ned ytterligere. 6. Flg. bygg selges for inntjening og for \u00e5 spare driftskostnader og arbeidstid: TK-bygg, skolehytta og Nordkalotthuset. 7. Det er n\u00e5 i flere utredninger hevdet at et stk sykehjem er billigst for kommunen. Da en ikke er enig i plassering enten i Skibotn eller indre del av kommunen foresl\u00e5r vi at det omg\u00e5ende starter planlegging av nytt moderne sykehjem p\u00e5 Salmenes. Det planlegges her et moderne eldretun og boligfelt med 30 boligtomter. Nye ombygginger i det gamle sykehjemmet p\u00e5 \u00c5sen stanser og godkjennes ikke. 8. Br\u00f8yting og vedlikehold av veger i kommunal regi utredes slik at alle omr\u00e5der i kommunen likebehandles. For 2014 br\u00f8yter kommunen Melenvegen samtidig som slik utredning fremmes for alle tilsvarende veger i kommunen. 9. I f\u00f8lge n\u00f8kkeltall for 2012, bruker Storfjord kommune 16,3 % til adm og styring (netto driftsutg pr tjeneste), Troms 9,3 %, kostragruppe 06 14,3 %. Her kan en se at kommunen er overadministrert. 10. R\u00e5dmannen f\u00e5r ikke fullmakt til \u00e5 tilsette ansatte i vakante stillinger og stillinger som skal endres/inndras skal godkjennes av kommunestyret. 11. Boveileder-stillingen inndras\n\n\n\n### F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Rep. Navn Rep. Terje Bremnes AP Randi Johnsen Eikevik AP\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61ac0b3d-dd5f-4c70-80a1-c620e4a83337"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/LO_-Unio-og-YS-skremt-av-Norwegian-62762b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:52Z", "text": "# LO, Unio og YS skremt av Norwegian\n\nNtb\n\nOppdatert: 09.mar.2015 07:34\n\nPublisert: 07.mar.2015 10:31\n\n  - \n    \n     LO-leder Gerd Kristiansen frykter andre skal bli smittet til \u00e5 f\u00f8lge i Bj\u00f8rn Kjos' fotspor, dersom han lykkes med \u00e5 omstrukturere.  FOTO: Solum, Stian Lysberg \n\nHovedorganisasjonene LO, Unio og YS frykter andre arbeidsgivere skal ta etter Norwegian ved \u00e5 splitte opp selskapene sine.\n\n\u2014 Dersom Kjos kommer igjennom med \u00e5 omstrukturere selskapet sitt uten at noen tar tak i problematikken, frykter vi at andre vil bli fristet til \u00e5 gj\u00f8re de samme tingene, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Klassekampen.\n\nNorwegian har de siste \u00e5rene opprettet en rekke datterselskaper. Pilotene har fram til n\u00e5 v\u00e6rt i selskapet Norwegian Air Norway (NAN), men mener den reelle arbeidsgiveren er morselskapet Norwegian Air Shuttle (NAS).\n\n\u2014 Dette betyr noe for hele fagbevegelsen, for v\u00e5r rolle i det norske samfunnet og for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Det er det vi reagerer p\u00e5, sier hun.\n\nNorwegian opprettet torsdag tre nye datterselskaper under NAN, som de skandinaviske flygerne skal flyttes over i.\n\n\u2014 Hvis dette er m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 i fremtida for \u00e5 komme unna, s\u00e5 b\u00f8r vi rope varsku, sier YS-leder Jorunn Berland.\n\nInformasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian mener fagforeningene \u00f8delegger for de ansatte.\n\n\u2014 Dette er et klassisk fagforeningsutspill som ikke bidrar til noe annet enn \u00e5 gj\u00f8re situasjonen enda verre for v\u00e5re passasjerer og skape utrygghet blant alle v\u00e5re ansatte, inkludert YS' og LOs egne medlemmer, skriver han til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb3ed113-71a1-445f-af1a-ec6afc9f77aa"}
{"url": "http://www.lnu.no/politikk/internasjonalt/europa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:47Z", "text": "\n# Europa og Norden\n\nDette er ei oversikt over LNUs engasjement i Europa.\n\nLNU er medlem i **\u00a0**European Youth Forum\u00a0(YFJ), som er eit samarbeidsorgan for europeiske ungdomsorganisasjoner, b\u00e5de nasjonale landsr\u00e5d og internasjonale NGO-ar. I YFJ arbeider LNU med barn og unges rettar generelt og retten til \u00e5 deltaking spesielt, til d\u00f8mes stemmerett for 16-\u00e5ringar. I tillegg jobbar vi med minoritetssp\u00f8rsm\u00e5l, og milj\u00f8- og utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nHausten 2016 blei\u00a0Mari Str\u00f8msv\u00e5g fra Noreg og ANSA valt inn som styremedlem i European Youth Forum (YFJ).\n\n## Europar\u00e5det og EU\n\nLNU arbeider ogs\u00e5 med\u00a0Europar\u00e5det, ved \u00e5 vere observat\u00f8r i Styringskomiteen for Ungdom, CDEJ, som er med \u00e5 avgjere i kva retning Europar\u00e5dets arbeid p\u00e5 ungdomssp\u00f8rsm\u00e5l skal g\u00e5. Europar\u00e5det jobbar tradisjonelt mest med oppl\u00e6ring og forst\u00e5ing for menneskerettar blant unge.\n\nDen Europeiske Union, EU, er ein viktig akt\u00f8r innan\u00a0ungdomspolitikk fordi unionen arbeider for \u00e5 straumlinjeforme tiltak og politikk retta mot ungdom i Europa. Noreg deltek som ikkje-medlem eller via E\u00d8S i delar av verksemda. LNU f\u00f8lgjer med p\u00e5 utviklinga i ulike ungdomssp\u00f8rsm\u00e5l i EU og korleis dette grip inn i arbeidet til YFJ.\n\n## Norden og nordisk-baltisk samarbeid\n\nLNU arbeider med nordiske sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom \u00e5 ta del i ulike nordiske strukturar, som Nordisk Minsterr\u00e5ds barne- og ungdomskomt\u00e9, NORDBUK, og ved \u00e5 vere observat\u00f8r i\u00a0Ungdommens Nordiske R\u00e5d, UNR.\n\nKontakten med v\u00e5re danske og svenske systerorganisasjonar, DUF og LSU, og med andre nordisk-baltiske landsr\u00e5d, er ogs\u00e5 viktig for LNU. Det nordisk-baltiske samarbeidet skjer mellom landsr\u00e5d fr\u00e5 Noreg, Sverige, Danmark, Finland, Island, Litauen og Latvia. Desse m\u00f8tes i Nordic-Baltic Cooperation ein til to gonger i \u00e5ret. Samarbeidet er ein miks av erfaringsutveksling og forum for politisk debatt om aktuelle saker, spesielt tema som vil bli behandla i European Youth Forum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "023c10b7-cfbf-4800-bae7-25e8d688b2e8"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/statlig-kirkestyring-i-strid-med-norges-forpliktelser/19.7042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:39Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nHuman-Etisk Forbund gikk i dag ut med en pressemelding der de hevder at Norge er forpliktet til \u00e5 la Den norske kirke selv f\u00e5 bestemme hvor de skal ha hovedsete.\n\n## \\- Statlig kirkestyring i strid med Norges forpliktelser\n\nRegjeringen krangler om kirkens hovedsete skal v\u00e6re i Oslo eller Trondheim. - Det kan de slutte med. Kirken har menneskerettslig sett krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bestemme dette alene, mener HEF.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n17.03.2010 kl 12:31\n\nOppdatert:  \n17.03.2010 kl 14:44\n\nMoralsk og politisk er Norge menneskerettslig forpliktet til \u00e5 la Den norske kirke selv bestemme hvor den skal ha hovedsete. Derfor kan regjeringen slutte og krangle om hvor kirkens hovedsete skal v\u00e6re, if\u00f8lge Human-Etisk Forbund.  \n  \nForbundet minner om at Norge har forpliktet seg til \u00e5 st\u00f8tte trossamfunns rett til selv \u00e5:\n\n  - etablere og opprettholde fritt tilgjengelige plasser for tilbedelse og samling.\n  - organisere dem selv i henhold til deres egen hierarkiske og institusjonelle struktur.\n  - velge, utnevne og erstatte deres personell i henhold til deres respektive krav og standarder som med ethvert fritt akseptert arrangement mellom dem selv og deres stat.\n\nFormuleringene er hentet fra Wien-dokumentet til OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, 1989, pkt. 16.4, der Norge ogs\u00e5 var avtalepart.  \n  \nHEFs fagsjef Bente Sandvig forteller at dette dokumentet kan ansees som en tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).  \n  \n\\- Det er noe partene undertegner og tar p\u00e5 alvor. Det blir omtrent som en forskrift til en lov. Dette er Norge moralsk og politisk forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge, sier hun.\n\n### Ikke juridisk forpliktende\n\nNj\u00e5l H\u00f8stm\u00e6lingen ved Senter for menneskerettigheter, UiO, sier at formuleringen i OSSE-dokumentet ikke er juridisk bindende for Norge slik EMK er. Han understreker at dette likevel er dette en viktig overenskomst for Norge, som man b\u00f8r gj\u00f8re hva man kan for \u00e5 oppfylle.  \n  \nH\u00f8stm\u00e6lingen tror likevel ikke det er mulig \u00e5 bruke formuleringene mot Norge i en eventuell sak i Menneskettighetsdomstolen i Strasbourg.  \n  \n\\- Det er ikke i strid med menneskerettighetene \u00e5 ha et statlig religionsorgan som gies spesiell status, og som innbyggerne fritt kan melde seg inn og ut av. Det kan alle land ha. Staten ser ikke p\u00e5 Den norske kirke som et trossamfunn, men som et forvaltningsorgan. Dette aksepteres internasjonalt. Dermed g\u00e5r statens styring av Dnk fri, sier han.  \n  \nH\u00f8stm\u00e6lingen legger imidlertid til at hvis man utelukkende ser p\u00e5 Den norske kirke som et trossamfunn, s\u00e5 er det ikke bare statlig styring i lokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5l som rammes av OSSE-dokumentet. Da rammes hele statskirkeordningen.  \n  \n\\- Men, som sagt, slik kan man ikke argumentere fordi Den norske kirke ikke anses som et trossamfunn av staten, sier han.\n\n\\- OSSE-dokumentet HEF viser til kan brukes til \u00e5 klage Norge inn for Strasbourg, sier Nj\u00e5l H\u00f8stm\u00e6lingen.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer penger til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12d6b041-bdf2-4a34-82ad-a81fe91cc503"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Animal_Alpha", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:59Z", "text": "# Animal Alpha\n\nAnimal Alpha\n\n\n\nAnimal Alpha p\u00e5 scenen under Jorddunstfestivalen\n\nPeriode\n\n2002 - 2009.\n\n**Animal Alpha** var et norsk rockeband som ble til i 2002.\n\nI 2005 var Animal Alpha blant finalistene i NRK Ur\u00f8rts k\u00e5ring av \u00ab\u00c5rets Ur\u00f8rt\u00bb. Debutalbumet *Pheromones* kom i 2005, og bandets siste album *You Pay for the Whole Seat, But You'll Only Need the Edge* ble utgitt sent i januar 2008. Bandet ble oppl\u00f8st 12. mars 2009, og vokalist Agnete Kj\u00f8lsrud startet opp bandet Djerv med Erlend Gjerde, som f\u00f8r dette spilte i Stonegard.\n\n## Bandmedlemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Agnete Kj\u00f8lsrud \u2013 vokal\n  - Christian Wibe \u2013 gitar\n  - Christer Andr\u00e9 Cederberg \u2013 gitar\n  - Lars Imre Bidtnes \u2013 bassgitar\n  - Kenneth Kapstad \u2013 trommer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b7bf0aa-2b4a-4804-9662-e1cefad799b9"}
{"url": "http://kasparasregnbue.blogspot.com/2012/11/tradisjonsrik-julekurv-i-2012-drakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:39Z", "text": "\n\n\n\n  \n\n\n  \nJeg liker s\u00e5 godt \u00e5 bruke de gamle gode formene, la dem surre godt i tidsmaskinen og ta dem ut i ny skrud.  \nDe flettede julekurvene har vi vel alle v\u00e6rt borte i. Jeg forbinder dem med skinnende glanspapir i r\u00f8dt, gr\u00f8nt, bl\u00e5tt, s\u00f8lv og gull.  \nDet er ikke noe galt med glanspapir, men det er utrolig morsomt \u00e5 pr\u00f8ve med noen andre materialer ogs\u00e5\\!  \nKurven p\u00e5 bildet er laget av en gammel tapet og offwhite papir fra Ikeas ruller til tegnetavlene.  \nI h\u00f8st handlet jeg stempelpute og stempelbokstaver p\u00e5 Papirgalleriet i Oslo, og endelig fikk jeg tatt dem i bruk.  \nEt tips n\u00e5r du lager slike flettede julekurver og papiret er lite samarbeidvillig og vrir seg; bruk klyper\\! Det er s\u00e5 mye enklere da. Til hank har jeg brukt utklipp fra en gammel bok igjen.  \nJeg er helt sikker p\u00e5 at jeg M\u00c5 lage flere alternative flettede julekurver i kveld, for dette var bare S\u00c5 g\u00f8y\\!  \n  \nHer i Sandefjord har vi f\u00e5tt et lite lag sn\u00f8 p\u00e5 bakken, og det er bare s\u00e5 lyst og vakkert\\!  \nFIN TIRSDAG TIL DEG\\!  \n  \n\nKaspara  kl. \n\n03:29           \n\n Etiketter: Jul i Kaspara-huset \n\n1.  \n    \n    Camillaeli27. november 2012 kl. 03:42\n    \n    Hvor er det bare fint og hyggeligt ;o)\n    \n2.  \n    \n    Wilhelmine27. november 2012 kl. 09:09\n    \n    S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 Kasparas juleverksted, topp inspirasjon, klem fra Wilhelmine.  \n    (Hm...n\u00e5 er jeg s\u00e5 senil at jeg lurer p\u00e5 om jeg har lagt inn en kommentar her hos deg f\u00f8r i dag...hi,hi...ja,ja...to er bedre enn \u00e8n)\n    \n3.  \n    \n    Huldra27. november 2012 kl. 09:28\n    \n    Fine\\! Godt du plukker de frem fra glemselen. Har tenkt \u00e5 lage noen s\u00e5nne i \u00e5r jg ogs\u00e5, og de var flotte i den nye prakten:)\n    \n4.  \n    \n    Marlene27. november 2012 kl. 09:28\n    \n    N\u00e5 fikk jeg skikkelig lyst til \u00e5 sette igang til jul\\! Du inspirerer\\! Masse herlige farger og glede\\!  \n    Men du, jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l. Ifjor la du ut en oppskrift p\u00e5 noen veldig gode kuler med havregryn og andre godsaker. De var veldig popul\u00e6re her i huset s\u00e5 jeg vil gjerne lage de igjen. Men jeg finner ikke innlegget. Kan du hjelpe meg?  \n    Ha en deilig tirsdagskveld\\!  \n    Klem, Marlene\n    \n5.  \n    \n    Marlene27. november 2012 kl. 09:31\n    \n    S\u00e5 inspirerende \u00e5 titte inn her\\! Som alltid\\!  \n    Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg, Ifjor la du ut en oppskrift p\u00e5 noen veldig gode kuler med havregryn og andre godsaker. De ble en kjempehit her i huset og jeg m\u00e5 lage de igjen\\! Men jeg finner ikke innlegget. Kan du hjelpe meg?  \n    Ha en finfin tirsdagskveld\\!  \n    Klem, Marlene\n    \n6.  \n    \n    designhund27. november 2012 kl. 09:54\n    \n    skal si du er superproduktiv om dagen\\!  \n    godt med ferske innlegg fra deg hver dag:)  \n    du lager nydelige ting i deilige farger, jeg har en kjensla at Kaspara gleder seg til jul.  \n    Jeg m\u00e5 vaske og rydde kaoshuset mitt - tenk om jeg kunne kose meg med pynting og laging til helgen.  \n    JULING, var det det du kalte det;))) Snappet opp et fint ord fra Nib-jentene her i g\u00e5r ogs\u00e5, en hemlighet= hemlis.  \n    ganske s\u00f8tt.  \n      \n    S\u00e5 da sier vi Nei til planer i helgen - Tone vil lage julepynt\\!  \n    KLEM\n    \n7.  \n    \n    bevaremegvel27. november 2012 kl. 10:40\n    \n    Du er en utrolig inspirasjonskilde\\! Jeg synes ikke disse kurvene har v\u00e6rt s\u00e5 veldig fine, men n\u00e5r du har laget de n\u00e5 er de jo kjempefine\\!\\!  \n    Takk for tipset, kanskje jeg skal lage noen p\u00e5 venninne-v\u00e6re-veldig-flinke-til-\u00e5-lage-juleting-verksted-kveld/venninne-drikke-r\u00f8dvin-sammen-og-bare-tulle-kveld..  \n    Klem\n    \n8.  \n    \n    Tulip27. november 2012 kl. 11:55\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5h, herlig nostalgi.  \n    Vakkert vakkert:)\n    \n9.  \n    \n    Olstad27. november 2012 kl. 13:47\n    \n    Oi s\u00e5 nydelige bilder og s\u00e5 inspirerende kuver. Jeg var kjempe flink til \u00e5 brette kurver som ungdom, men som du sier glanspapir kurene har jo ikke v\u00e6rt s\u00e5 pop i det siste - kanskje p\u00e5 tide \u00e5 ta opp igjen hobbyen. Superduper blogg med mye artig inspirasjon. Takk\\!\n    \n10. \n    \n    Alva27. november 2012 kl. 13:49\n    \n    Kjempes\u00f8te julekorgar:) Slike laga vi mange av i barndommen - av glanspapir, sj\u00f8lvsagt;) Glanspapir og lukta av RX-lim f\u00e5r fram slike gode f\u00f8lelsar i meg, eg elska \u00e5 lage ting ogs\u00e5 d\u00e5 eg var lita\\!  \n    God seinkveld og fin onsdag til deg:)\n    \n11. \n    \n    s h i n e d e s i g n28. november 2012 kl. 01:06\n    \n    Helt nydelig, tusen takk for tonnevis med inspirasjon i innleggene under her\\! Utrolig herlig \u00e5 titte innom her som alltid. Liker denne tiden s\u00e5 utrolig godt og kjenner inspirasjonen fra t\u00e6rne og opp ;-) Og det p\u00e5 tross av eksamenslesing og alle de mindre artige tingene som m\u00e5 gj\u00f8res i denne f\u00f8rjulstiden. Viktig med kreaprosjekter og kos rundt bordet p\u00e5 ettermiddagene\\! Fortsatt fin uke til deg, Kaspara\\!\\!\n    \n12. \n    \n    Nina29. november 2012 kl. 07:05\n    \n    S\u00e5 kule\\!\\!\\! Artig at du bringer nytt liv til gamle \"tradisjoner\" :)  \n      \n    Ha en fin kveld\\!  \n      \n    Klem fra Nina  \n    http://drommevillaen.blogg.no\n    \n## Velkommen\\!\n\nVelkommen til huset fra 1930, som jeg fremdeles  \ner hodestups forelsket i. Her bor jeg; en farveglad  \nog impulsiv l\u00e6rer, min tallglade \u00f8konom-mann samt to  \nfotballgutter p\u00e5 13 og 14 \u00e5r.  \nHer vil du finne loppefunn og ny design, en  \ndurende symaskin, nye og gamle m\u00f8bler i skj\u00f8nn forening  \nog duften av varme olivenboller.\n\n  \nJeg blir boblende glad om du legger igjen en hilsen\\!  \n  \nEllers er min mail-adresse: email@example.com  \n  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2054e89c-3f1d-403f-9ef1-c0944439b983"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/freestyle/nyheter/2013/12/frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:33Z", "text": "\n\n# Val Thorens\n\nFjerdeplass til Marte H\u00f8ie Gjefsen og syvendeplass til Thomas Borge Lie.\n\nP\u00e5 grunn av kulde i Canada sist helg valgte H\u00f8ie Gjefsen \u00e5 st\u00e5 over finalerundene. Dermed var s\u00f8ndagens renn i realiteten sesong\u00e5pning for landslagsl\u00f8peren i skicross. H\u00f8ie Gjefsen imponerte i finaeheatene, men bommet p\u00e5 starten i finalen. Dermed ble det fjerdeplass. Uansett imponerte hun stort.\n\nThomas Borge Lie leverte karrierebeste med syvendeplass. Han var med og kjempet om finaleplass i Frankrike.\u00a0\n\nAlt om rennene p\u00e5\u00a0fisski.com\n\nNorges Skiforbund har tatt ut syv ut\u00f8vere til helgas renn i franske Val Thorens.\n\nBastian Juell er klare for nye renn etter den sterke femteplassen i helga. Det samme er seks andre ut\u00f8vere p\u00e5 skicrosslandslaget.  \nDet er kvalifisering 14. desember og renn 15. desember i Frankrike.  \n  \nDisse stiller for Norge:\n  \nMarte H\u00f8ie Gjefsen, Lillehammer Skiklub\n\n  \nJulie Brendengen Jensen, Ready\n\n  \nHedda Berntsen, Filtvet Fremad\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\nMorten Ring Christensen, IL Trysilgutten \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5370a175-34f1-40a8-856d-c4c9e50d43b8"}
{"url": "http://docplayer.me/1599535-Repvag-kraftlag-arlig-informasjon-fra-repvag-kraftlag-sporsmal-kommentarer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00204-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:30Z", "text": "5 33 ansatte totalt fordelt p\u00e5 hovedkontor i Honningsv\u00e5g, avdelinger i Olderfjord og Hav\u00f8ysund. Omsetning ca. 44 MNOK. Opptjent egenkapital 121 MNOK, total egenkapital p\u00e5 173 MNOK Avkastning p\u00e5 nettkapital 2005, -2,8%.\n\n\n\n6 \u00c5pen organisasjon. Vi skal kommunisere v\u00e5rt budskap tydelig, informasjon skal v\u00e6re lett tilgjengelig. P\u00e5litelighet. Vi skal v\u00e6re til \u00e5 stole p\u00e5. Effektiv. Vi skal bestrebe oss p\u00e5 \u00e5 finne effektive l\u00f8sninger og bruke ressurser fornuftig. N\u00e6rhet. Vi skal ta vare p\u00e5 hverandre og v\u00e6re der kundene er.\n\n\n\n7 alltid til stede p\u00e5 71 o nord\\!\\! Vi skal v\u00e6re tilstede der folk er og vi skal markere v\u00e5r tilstedev\u00e6relse og viktigheten av at vi er her.\n\n\n\n8 Vi har beredskapsordninger som skal m\u00f8te befolkningens forventning om kvalitet p\u00e5 str\u00f8mforsyningen, dette inkluderer beredskap for b\u00e5de materiell og mannskap. V\u00e5r lokalkunnskap er viktig for at alle skal f\u00e5 god service ved feil/feilretting.\n\n\n\n\n\n18 Til tross for nedgang i folketall ser vi med optimisme framover. Vi jobber med prosjekter vedr\u00f8rende: Nytilknytninger av vindkraftproduksjon Rehabilitering av Repv\u00e5g Kraftverk... Videre reinvesteringer i nett og bygninger. Vi satser i v\u00e5rt eget omr\u00e5de og vi har stor tro p\u00e5 at vi kan utvikle oss videre. OLH\n\n\n\n19 Bare ca. 30% av inntektene er via fastledd. Dreining mot mer fastledd m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 gj\u00f8re oss uavhengig av mengdesvingninger \\> investeringene kan ikke reverseres/nedskaleres dersom forbruk i nett g\u00e5r ned. Gir oss forutsigbarhet \\> kundene f\u00e5r leveringssikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06b8c1b0-96b0-4f66-8dc2-d1707fbc98b5"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/hp-pavilion-dv6560eu/62099192", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:40Z", "text": "## HP Pavilion dv6560eu\n\nHP slipper nok en b\u00e6rbar i Pavilion-serien: dv6560eu. Denne b\u00e6rbare er velutstyrt og pen \u00e5 se p\u00e5 - men er den perfekt for akkurat deg?\n\n27\\. august 2007 kl. 23.01\n\n  Vegar Jansen  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSom du kanskje har f\u00e5tt med deg testet vi rett f\u00f8r helgen en 15,4-tommer til ni tusenlapper, nemlig Fujitsu Siemens Amilo PI 2530, som med jevnt over god ytelse og \"stille modus\" gjorde en respektabel figur.\n\nMen i denne prisklassen er det alts\u00e5 stor og god konkurranse, og i dag ser vi p\u00e5 en annen dem: dv6560eu, en PC i Pavilion-serien fra Hewlett-Packard.\n\nVi har en del erfaring fra diverse tidligere Pavilion-modeller, og dv6560eu ligner en god del p\u00e5 dv6060eu som vi testet for noks\u00e5 n\u00f8yaktig 12 m\u00e5neder siden. Designen er lik, det samme er prisen... men ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 spesifikasjonene er det ogs\u00e5 en del forbedringer under panseret.\n\n\n\n  \n  \n### Spesifikasjoner:\n\n  - AMD Turion 64 X2 TL-60 @ 2,0 GHz  \n  - 15,4\" skjerm med 1280 x 800 punkter  \n  - 2 GB DDR2-minne  \n  - 200 GB harddisk  \n  - nVidia GeForce 8400M GS (128 MB RAM)  \n  - WLAN (a/b/g/n), 10/100 LAN, modem  \n  - 3 x USB, infrar\u00f8d, bl\u00e5tann  \n  - ExpressCard/54 kortplass  \n  - Kortleser for SD, xD, MMC, MS, MSPRO  \n  - VGA, HDMI og S-Video ut  \n  - Fingeravtrykkleser  \n  - Lyd inn, analog/digital lyd ut  \n  - Webkamera og integrert mikrofon  \n  - Dimensjoner (B/D/H): 35,7 x 25,6 x 4,4 cm  \n  - Vekt ca. 2,8 kilo  \n  - Pris 8.990,-\n\nHP Pavilion dv6550eu er merket \"HP Pavilion Entertainment PC\" og som vi ser godt utstyrt: HDMI, bl\u00e5tann, FireWire, 200 GB harddisk, webkamera og 802.11n tr\u00e5dl\u00f8st nettverk - blant annet.\n\nBredskjermen har - typisk nok for denne prisklassen - 1280 x 800 punkter og er av den typen HP selv kaller \"Brightview\", noe som vi som regel referer til som kontrastbelegg. Det er alts\u00e5 den blanke, litt reflekterende overflaten som gir bedre skarphet og farger. Skjermen p\u00e5 HPen er vi forn\u00f8yd med - sammenligner vi med for eksempel Amilo PI 2530 som vi testet for noen f\u00e5 dager siden er disse to maskinene p\u00e5 h\u00f8yde med hverandre n\u00e5r det gjelder bildekvalitet.\n\n### Konstruksjon\n\n\n\n  \nSom sagt er utseendet p\u00e5 dv6560eu en kjent sak, med runde kanter, s\u00f8lvfarget og m\u00f8rk/sort plast som stikkord. Selve lokket har et svakt, innlagt m\u00f8nster og er i tillegg ganske s\u00e5 blankt, noe som ogs\u00e5 betyr at det har stort potensiale for \u00e5 trekke til seg fingeravtrykk. Derfor f\u00f8lger det heldigvis med pusseklut.\n\nKvaliteten p\u00e5 chassiset virker ok, lokket er p\u00e5 sin side relativt stivt, men har ogs\u00e5 et par svake punkter.\n\nFlere av de store produsentene av b\u00e6rbare PCer sparer inn der de kan, og som p\u00e5 Amilo PI 2530 har tastaturet en felles skandinavisk layout. Det som er litt snodig er at i likhet med den nevnte b\u00e6rbare fra Fujitsu Siemens er tastaturet en smule slarkete p\u00e5 h\u00f8yre side. Men i motsetning til Amiloen er ogs\u00e5 tastaturet ganske br\u00e5kete selv uten slarken, noe som totalt sett gj\u00f8r det til et av de mest st\u00f8yende tastaturer for b\u00e6rbare PCer vi har v\u00e6rt borti.\n\nDen store touchpaden under er vi mer forn\u00f8yd med, den er glatt og veldig f\u00f8lsom. De to knappene under er store og gode. P\u00e5 den sorte \"listen\" rundt selve pad'en er det ogs\u00e5 en knapp for \u00e5 sl\u00e5 den av, kjekt \u00e5 ha dersom du er av typen som lett kommer borti den n\u00e5r du skriver stil.\n\n\n\n  \nMellom tastaturet og h\u00f8yttalerne n\u00e6rmest skjermen ligger av/p\u00e5-knappen og en rekke ber\u00f8ringstaster for medieavspilling - heldigvis er de mindre f\u00f8lsomme enn de vi fant p\u00e5 forrige generasjon.\n\n### Tilkoblingsmuligheter\n\nP\u00e5 Pavilion dv6560eu er alle kontaktene plassert p\u00e5 sidene og fronten - baksiden er fri for alt annet enn grillen som slipper ut varmluften.\n\n\n\n  \nI front er ut- og inngangene for lyd, samt bryteren som sl\u00e5r av og p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st nettverk + bl\u00e5tann (mot venstre). Her er ogs\u00e5 IR-mottakeren.\n\n\n\n  \nP\u00e5 venstre side har vi S-Video, VGA og HDMI, ekspansjonsport (for dokkingmuligheter), modem, LAN, 2 x USB, FireWire og minnekortleser.\n\n\n\n  \nH\u00f8yre side har ExpressCard/54-port, optisk drev, en USB og inntak for str\u00f8m.\n\n### Ytelse og batterilevetid\n\nHP har som i fjor\u00e5rets modell brukt en dobbeltkjernet AMD-prosessor i PCen. Disse n\u00e5r ikke opp til Intels Core 2 Duo-prosessorer dersom vi sammenligner dem klokkefrekvens mot klokkefrekvens, s\u00e5 for \u00e5 ha noen sjanse til \u00e5 konkurrere mot slike prosessorer m\u00e5 de g\u00e5 raskere. Prosessoren i \"v\u00e5r\" maskin tikket av g\u00e5rde p\u00e5 2,0 GHz.\n\nGrafikkkortet er et GeForce 8400M GS fra nVidia med st\u00f8tte for Direct3D 10.\n\nVi har i dette tilfellet selvf\u00f8lgelig sammenlignet med Fujitsu Siemens Amilo PI 2530 og den litt mindre (14,1-tommer) og mer portable Acer TravelMate 6492. Lurer du p\u00e5 ytelsen mot flere PCer kan du jo selv gj\u00f8re en enkel sammenligning ved \u00e5 titte p\u00e5 den nevnte testen av Amilo PI 2530.\n\n\n\n**Ytelse i PCMark05:**  \n  \n  \n*H\u00f8yere poengsum er bedre.*\n\nAMD-prosessoren p\u00e5 2,0 GHz kan ikke holde tritt med en Core 2 Duo selv om denne g\u00e5r p\u00e5 en lavere klokkefrekvens (1,8 GHz), og den store harddisken som spinner med 4200 RPM (omdreininger i minuttet) ligger ogs\u00e5 litt bak i ytelse. Grafikkortet viser seg derimot \u00e5 v\u00e6re litt raskere enn Fujitsu Siemens-PCen.\n\n\n\n**Ytelse i 3DMark05:**  \n  \n  \n*H\u00f8yere poengsum er bedre.*\n\nI hva g\u00e5r mer p\u00e5 direkte spillytelse ser vi at GeForce 8400M GS g\u00e5r godt forbi Radeon HD 2300-kortet som er i Amiloen. Hardbarkede spillere vil nok rynke litt p\u00e5 nesen, men de av dere er mindre kravstore kan nok klare dere med dette kortet - i det minste s\u00e5 lenge dere holder dere p\u00e5 s\u00e5pass lav oppl\u00f8sning som 1280 x 800.\n\n\n\n**Batteri:**  \n  \n  \n*Batterilevetid i minutter - kontinuerlig drift.*\n\nI v\u00e5r vante test med BatteryMark ligger Pavilion dv6560eu et knapt kvarter bak Amiloen, noe vi setter som mer enn godkjent.\n\n### St\u00f8y og varme\n\nDenne Pavilion-PCen holder seg noks\u00e5 fin og kj\u00f8lig, men det har ogs\u00e5 sin pris - vifta g\u00e5r konstant. Heldigvis er denne st\u00f8ysvak og jevn under lett belastning, men du slipper alts\u00e5 ikke unna et svakt viftesus. De fleste vil likevel ikke ha noe problem med et slikt lavt volum.\n\nUnder belastning er den et annet dyr, og g\u00e5r kjapt opp og ned i takt med behovet for kj\u00f8ling. Fordelen her er at den raskt g\u00e5r ned til et mer levelig niv\u00e5 n\u00e5r belastningen p\u00e5 prosessor og grafikkl\u00f8sning blir mindre.  \n  \n\n### Vurdering og konklusjon\n\nN\u00e5r vi sammenligner to (eller flere) PCer til samme pris rettet mot samme kundesegment - som i dette tilfellet Amilo PI 2530 fra Fujitsu Siemens og dv6560eu fra HP - er det alltid et sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp: \"hvilken er best\"?\n\nDette h\u00f8res kanskje ut som grei skuring, men n\u00e5 er det engang slik at folk har forskjellig smak og forskjellige prioriteringer - og b\u00e6rbare PCer i denne prisklassen har enn s\u00e5 lenge b\u00e5de sterke og svake sider.\n\n\n\n  \nLa oss f\u00f8rst se p\u00e5 bruk - som Amilo PI 2530 er dette en typisk \"hjemmeb\u00e6rbar\", alts\u00e5 en b\u00e6rbar PC uten den helt store portabiliteten. Den er riktignok et par hekto lettere enn den nevnte Amiloen, men rent bortsett fra vekt forteller ogs\u00e5 kvalitet og utseende at den ikke b\u00f8r utsettes for daglig juling. Bare det at lokket ikke lar seg l\u00e5se inntil tastaturet i lukket tilstand kan v\u00e6re katastrofalt for en uheldig bruker med en l\u00f8s penn i veska.\n\nS\u00e5 er m\u00e5let en b\u00e6rbar til \u00e5 faktisk b\u00e6re med seg er de fleste kanskje bedre tjent ved \u00e5 g\u00e5 for en PC som er litt lettere og mer solid.\n\nMen for sitt bruk er HP Pavilion dv6560eu en meget velutstyrt PC, med en ytelse som vil v\u00e6re god nok for de aller fleste hjemmebrukere og de mindre kravstore spillerne. HDMI gj\u00f8r at du uten problemer kan koble den opp mot din nye flat-TV - og med 200 GB harddiskplass f\u00e5r du ogs\u00e5 plass til et kobbel med filmer.\n\nMen vi kommer heller ikke unna litt pirk. Det er tastaturet, som vi selvf\u00f8lgelig gjerne skulle hatt b\u00e5de stillere og en tanke mer behagelig - men det er jo for mange ogs\u00e5 kun en vanesak. En annen ting er at hvis den b\u00e6rbare skal ha en fast plass kommer den til \u00e5 se ut som en liten blekksprut med tanke p\u00e5 at alle ledninger vil stikke ut fra sidene og fronten p\u00e5 maskinen. Her kan vi selvf\u00f8lgelig bruke en dokkingstasjon, men en slik koster ekstra, tar plass og kontakten til denne er ogs\u00e5 p\u00e5 siden.\n\nS\u00e5... ***er*** dv6560eu et bedre alternativ enn Amilo PI 2530? Svaret v\u00e5rt er at det er opp til deg, dine behov og hva du mener er viktigst. PCen fra Fujitsu Siemens har stille modus, er litt kraftigere til generell bruk og samler det meste av ledninger bak. HPen vi har testet i dag er p\u00e5 sin side bedre utstyrt og en smule bedre til spill, men er ogs\u00e5 mer st\u00f8yende - b\u00e5de n\u00e5r det gjelder vifter og tastatur.\n\nI v\u00e5re \u00f8yne blir de to PCene med sine fordeler og ulemper mer eller mindre likeverdige, og tallet p\u00e5 de \u00f8ynene blir fire.\n\nFor denne prisklassen minner vi igjen om MacBook dersom du ikke er interessert i spill, og vil du spare noen tusenlapper er v\u00e5r testvinner fra f\u00f8r sommeren ogs\u00e5 et stalltips.\n\n**En liste over maskiner vi har testet finner du her\\!**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7608d674-5c38-4095-8413-27e6520b1438"}
{"url": "https://salling.dk/vin-og-gourmet/specialiteter/suppe/clearspring-instant-miso-soup-mellow-white-m-tofu-4-breve-23481.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:07Z", "text": "**Ingredienser:**  \nFryset\u00f8rret miso (hele soyab\u00f8nner, ris, havsalt) (89%), t\u00f8rrede for\u00e5rsl\u00f8g, fryset\u00f8rret tofu (soyab\u00f8nner, kuzu, nigari) (4%).  \n  \n**N\u00e6ringsindhold pr. 100 g:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e6ba728-d82e-49f1-86fc-e934776e322e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Til-puberteten-skiller-dem-ad-413396b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:49Z", "text": "# Til puberteten skiller dem ad\n\n\\<forf\\>olga Stokke \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:44\n\nPublisert: 22.mar.2006 00:02\n\nTvillinger gjennomg\u00e5r dobbelt l\u00f8srivelse i puberteten. De s\u00f8ker avstand fra foreldrene, men ogs\u00e5 fra hverandre.\n\n\u2014 Det er interessant at eneggede tvillinger satser s\u00e5 veldig p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re forskjellige n\u00e5r de kommer til denne fasen i livet, sier Anne Mari Torgersen, klinisk spesialist i psykologi ved Universitetet i Oslo.\n\n## Rivaliserer.\n\nTorgersen har fulgt 53 tvillingpar fra f\u00f8dselen til 30 \u00e5r. Hun har sett p\u00e5 betydning av arv og milj\u00f8, dessuten forskjeller i temperament og personlighet. Tvillinger skal ikke bare l\u00f8srive seg fra foreldrene som ten\u00e5ringer flest i puberteten, de skal ogs\u00e5 skape sin egen identitet som er forskjellig fra tvillingens. Rivalisering mellom de to er ikke uvanlig. Tvillinger strever ofte med \u00e5 sammenligne seg med hverandre, og at andre gj\u00f8r det samme, skal vi tro Torgersen.Tvillinger vokser opp med en unik n\u00e6rhet til et annet menneske som kan v\u00e6re spesielt betydningsfull i puberteten. Men nettopp derfor kan puberteten ogs\u00e5 by p\u00e5 ekstra utfordring for tvillinger. Og tvillingforeldre.\n\n## Tydelig ulikhet.\n\nForskjellen mellom eneggede og toeggede tvillinger blir tydeligere i puberteten. Foreldre til eneggede kan bli bl\u00e5st over ende av to ungdommer som st\u00e5r samlet i kampen mot en felles overmakt - foreldrene. Toeggede opponerer mer individuelt. De s\u00f8ker seg ut av tvillingskapet ved \u00e5 pleie omgang med andre venner. Toeggede har kanskje alltid f\u00f8lt seg forskjellige, og ikke opplevd at den andre tvillingen er \"min aller beste venn\", noe som er meget vanlig hos eneggede.Torgersen intervjuet tvillings\u00f8stre hvor den ene gikk p\u00e5 fest, drakk og hadde sex med gutter, mens den andre satt hjemme og sydde dukkekl\u00e6r. Men puberteten kan oppleves enda sterkere for eneggede tvillinger, fordi de i utgangspunktet er s\u00e5 like.Eneggede, som genetisk er like, kommer til og med i pubertet samtidig, noen ganger bare med dagers mellomrom. Hos toeggede med samme kj\u00f8nn kan den ene tvillingen \"forsvinne\" inn i puberteten to \u00e5r f\u00f8r den andre. Hvis det er to kj\u00f8nn, kan jenta vokse fra gutten.\n\n## Ut av symbiosen.\n\nKontrastene som oppst\u00e5r i puberteten blir gjerne voldsom for eneggede. Etter \u00e5 ha delt rom, utseende, kl\u00e6r og venner, men ogs\u00e5 evner - de er ofte like flinke - i alle \u00e5r, er de enige om \u00e5 frigj\u00f8re seg fra hverandre. Men tvillingene Torgersen intervjuet, fortalte at problemene oppsto da dette \u00f8nsket ikke meldte seg samtidig hos dem. Det skapte konflikter. Utad s\u00e5 det kanskje ut som om de hadde utviklet ulike interesser, mens det egentlig handlet om at den ene f\u00f8lte seg avvist.\"S\u00e5 husker jeg den fortvilelsen, den fortvila f\u00f8lelsen det var n\u00e5r hun gikk, uten \u00e5 vente p\u00e5 meg\", sier en enegget tvillingjente.Torgersen sier at det oppleves s\u00e5 sterkt \u00e5 v\u00e6re enegget tvilling at ikke engang foreldrene forst\u00e5r det helt: - Man m\u00e5 kanskje v\u00e6re enegget selv for \u00e5 fatte det.\n\nEneggede tvillinger er f\u00f8dt med helt like gener. Toeggede tvillinger er ikke mer like enn vanlige s\u00f8sken.PsykologAnne Mari Torgersens unders\u00f8kelse av 53 nyf\u00f8dte tvillingpar av samme kj\u00f8nn startet i 1969. De ble fulgt ved seks ulike tidspunkter - da de var to-tre dager gamle, to m\u00e5neder, ni m\u00e5neder, 6 \u00e5r, 15 \u00e5r og 30 \u00e5r. Da de var 15 \u00e5r, ble tvillingene intervjuet sammen. Da de var 30, ble de intervjuet hver for seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55576baf-c389-4c8e-b098-ea14024a2cbf"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/mat/oppskrift-pa-julekonfekt-1428781.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:06Z", "text": "# Lag julekonfekten selv\n\n## Julens s\u00f8teste gaver\n\n### 8 tips til julekonfekt du kan lage sammen med barna.\n\n\n\nBRINGEB\u00c6RMARSHMALLOWS: Hvem klarer vel \u00e5 motst\u00e5 disse rosa fristelsene? \u00a9 Foto: Petter Berg\n\nBirgitte Hoff Lysholm,\n\n  - Foreldre & Barn\n\nPublisert 12.12.12\n\nTv-kokk Lise Finckenhagens s\u00f8nner er mer enn gjerne med p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Her f\u00e5r de b\u00e5de kutte, kjenne og smake p\u00e5 ingredienser og ferdig kokkekunst.\n\nAller helst lager de sin egenkomponerte rett sjokoladeparadis.\n\n\\- Det er is og sjokoladesaus og grovhakket kjeks og sjokolade og s\u00e5nt, forteller Herman.\n\n\\- Jeg liker vaniljeis med bl\u00e5b\u00e6r, dr\u00f8mmer Lukas.\n\n#### Lager konfekt selv\n\nMen i dag er det storstilt produksjon av julegodis, og gutta st\u00e5r klare til \u00e5 smake av lasset. Som alle sm\u00e5kokker vet, er det en sv\u00e6rt viktig jobb.\n\nOg mamma synes det er helt greit med litt s\u00f8tt i hverdagen.\n\n\\- Ikke alt s\u00f8tt er usunt. S\u00f8tsaker som t\u00f8rket frukt og god sjokolade har vi relativt ofte. Jeg har mer tr\u00f8bbel med alt som smaker s\u00f8tt, men er merket med \u00abikke tilsatt sukker\u00bb. Da er det som regel fullt av aspartam, og det vil jeg at barna skal v\u00e6re forsiktig med. Da gir jeg dem heller noe skikkelig godt som vi har laget selv. Bruker du rene r\u00e5varer, vet du hva du f\u00e5r i deg, p\u00e5peker Lise.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)*\n\n og Herman (10) hjelper gjerne til p\u00e5 kj\u00f8kkenet, spesielt n\u00e5r det st\u00e5r noe godt p\u00e5 menyen! Mamma Lise Finckenhagen lar dem slippe til. - Vaskingen tar vi etterp\u00e5!\")\n\n \n#### **Lises tips til \u00e5 involvere barna**\n\n1.  Gj\u00f8r alt klart f\u00f8r barna tas med\\! Sett fram alle ingrediensene, gj\u00f8r gjerne unna \u00abkjedelige\u00bb oppgaver som \u00e5 lage deigen f\u00f8rst.\n2.  Gi barna lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det de synes er morsomt. Regn med at de blir lei etter en halvtime (og ta det som en hyggelig overraskelse om de st\u00e5r l\u00f8pet ut).\n3.  Det er mye l\u00e6ring i \u00e5 veie og m\u00e5le, la gjerne st\u00f8rre barn v\u00e6re med p\u00e5 det.\n4.  Slipp barna til og la dem grise\\! Vaskingen tar vi etterp\u00e5.\n\n#### Ha ingrediensene klare\n\nFamiliens spisebord er fylt av brett, boller og cellofanposer fylt av godteri. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re h\u00e5ndlaget, men langt fra hjemmelaget.\n\n**Men Lise hevder at dette er noe alle kan f\u00e5 til hvis vi bare vet hva vi skal gj\u00f8re, og gutta st\u00e5r klare for \u00e5 demonstrere.**\n\nKokkemamma har ingrediensene klare f\u00f8r hun roper dem inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet (f\u00f8rste bud n\u00e5r du tar med barna p\u00e5 kj\u00f8kkenet, if\u00f8lge Lise), og Herman og Lucas vet hva de skal gj\u00f8re:\n\n\\- Vi skal lage marsipanpizza\\!\n\n\\- Ikke akkurat. Vi skal lage kuler. Kna sjokoladebitene skikkelig godt inn i marsipanen, rull den til p\u00f8lser, og kutt p\u00f8lsen opp i s\u00e5 store boller som du orker \u00e5 spise, messer Lise.\n\n\\- Du, den var litt stor.\n\n\\- Men jeg orker \u00e5 spise den\\!\n\nDet knas, rulles og smakes. Lucas og Herman legger kulene i fine rekker p\u00e5 et fat.\n\n#### Enkle triks\n\nOg n\u00e5 kommer trikset, det som gj\u00f8r at marsipankulene hjemme hos familien Finckenhagen ser litt proffere ut: Lise smelter m\u00f8rk sjokolade i et vannbad, ruller sm\u00e5 kremmerhus av en bit bakepapir, og fyller dem med den smeltede sjokoladen. S\u00e5 svisj-svisjer hun striper av sjokolade over marsipankulene.\n\n\\- S\u00e5 enkelt, og s\u00e5 fint\\! sier hun forn\u00f8yd.\n\nOg helt hjemmelaget - av barnehender.\n\n\u00a0\n\n\n\n \n### Pean\u00f8ttkrisp\n\nKnasete, n\u00f8ttete og s\u00f8tt.\n\nIngredienser:\n\n1 gl grovtpean\u00f8ttsm\u00f8r\n\n2 dl sirup, lys\n\n1 dl sukker\n\n5 dl rice krispieeller cornflakes\n\n1 dl kokos(kan sl\u00f8yfes)\n\n200 g kokesjokolade, lys\n\n60 min\n\n \n\n\n \n### Bringeb\u00e6rmarshmallows\n\nHvem klarer vel \u00e5 motst\u00e5 disse rosa fristelsene?\n\nIngredienser:\n\n110 g bringeb\u00e6r, frosne\n\n250 g sukker\n\n1,5 dl vann\n\n7 pl gelatin\n\n1 stk storeggehvite\n\nsalt\n\nhvetemel\n\nSmeltetsjokolade, sukkerperler og t\u00f8rkede bringeb\u00e6r til pynt.\n\n90 min\n\n \n\n\n \n### Marsipanjordb\u00e6r\n\nMinst like gode som den naturlige varianten.\n\nIngredienser:\n\nHjemmelaget marsipan eller god kj\u00f8pemarsipan\n\nkonditorfarge\n\nsukker\n\nkunstig jordb\u00e6r stilk/-hams\n\n\n\n \n### Karameller med lime og lakris\n\nDen klassiske karamellen med en spennende, smakfull vri.\n\nIngredienser:\n\n500 g sukker\n\n75 g glukose\n\n2 dl fl\u00f8te\n\n1 stk vaniljestang\n\n2 ss limesaft\n\n1 stk lime, riv skallet\n\nlakr is pulver, helst uten sukker\n\n90 min\n\n \n\n\n### Cake Pops\n\nKake, glasur, pynt og kj\u00e6rlighet p\u00e5 pinne - samtidig\\!\n\nGrunnoppskrift p\u00e5 brownies\n\n250 g sjokolade, m\u00f8rk\n\n250 g sm\u00f8r\n\n5 dl sukker\n\n5 stk egg\n\n3 dl mel\n\n2 ts bakepulver\n\n\n\n \n### Rocky road\n\nEn salt og s\u00f8t fristelse, full av karamell, n\u00f8tter og myke marshmallows.\nIngredienser:\n\n200 g sjokolade, m\u00f8rk\n\n100 g hvit sjokolade\n\n2 dl pean\u00f8tter\n\n1 pose ........\n\n1 marshmallow\n\n\n\n \n### Marsipankuler\n\nDeilig marsipan med sjokoladebiter.\n\nIngredienser:\n\nGod marsipan\n\nsjokolade godteri som Smarties eller Nonstop\n\nsjokolade til dypping\n\n\n\n### Enkle sjokoladetr\u00f8fler\n\nMmm ... disse smelter p\u00e5 tungen.\n\nIngredienser:\n\n300 g fl\u00f8te\n\n400 g sjokolade, m\u00f8rk\n\n2 ss sm\u00f8r, mykt\n\n200 g smeltet sjokolade til dypping\n\nkakao pulver og melis til rulling\n\n\n\n\n### Er du en juleelsker eller f\u00e5r du nok f\u00f8r jula har begynt?\n\n\n\n### Julegavene barna lett lager selv\n\n\n\n### Hvem har sagt at pepperkakehus bare er for barn?\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f0bfd5-9543-492b-b00a-7d261bcfb6f9"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Front-mot-front-i-Tysnes-299136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:34Z", "text": "# Front mot front i Tysnes\n\nTo personbiler har kollidert p\u00e5 S\u00f8reide.\n\nMarie Misund Bringslid\n\n 12. mars 2015 16:42, oppdatert 17:49 \n\n***Tips eller bilder? Send MMS/SMS til 2211, eller skrive-post***\n\nDet melder brannvesenet p\u00e5 Twitter.\n\n\u2014 Skadeomfanger er ukjent, sier vaktkommand\u00f8r i 110-sentralen Arne Rikstad.\n\nUlykken skal ha skjedd p\u00e5 fylkesvei 83 ved Storeberget.\n\nAlle n\u00f8detatene rykket ut til stedet.\n\nTo personer skal v\u00e6re lettere skadet etter ulykken, og ble kj\u00f8rt til lege for n\u00e6rmere unders\u00f8kelse.\n\n\u2014 En av bilene sperrer veien som er stengt inntil videre, sier operasjonsleder Marit Espevoll.\n\nLike f\u00f8r klokken seks melder Statens vegvesen at veien er \u00e5pen igjen etter ulykken.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "683e8c9b-4d47-40e9-9cca-3c685873f5db"}
{"url": "http://docplayer.me/761833-Norges-hoyesterett-hr-2013-02590-a-sak-nr-2013-616-sivil-sak-anke-over-dom-advokat-anne-gry-ronning-aaby-til-prove.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:07Z", "text": "2 2 med sannsynlighetsovervekt for at As symptomer hadde sammenheng med tidligere h\u00f8ygradig eksponering for kvikks\u00f8lvdamp fra oppvarming av kopperamalgam. (4) NAV Forvaltning Y innstilte p\u00e5 godkjenning etter at r\u00e5dgivende overlege hadde sluttet seg til overlege Sundals vurdering. NAV Sentralt Yrkessykdomskontor avslo imidlertid kravet om yrkesskadedekning i vedtak 7. mai Vedtaket ble stadfestet av NAV Klageinstans Oslo og Akershus 19. november B\u00e5de NAV Sentralt Yrkessykdomskontor og klageinstansen fant at vilk\u00e5ret i folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav c var oppfylt, men ikke vilk\u00e5rene i bokstav a og b. (5) Ved kjennelse 24. september 2010 stadfestet Trygderetten klageinstansens vedtak. Trygderetten la til grunn at A hadde v\u00e6rt eksponert for kvikks\u00f8lv i forbindelse med oppvarming av kopperamalgam. Den fant imidlertid ikke grunnlag i medisinsk forskning for at arbeid som tannlegeassistent er forbundet med \u00f8kt sykdomsforekomst. P\u00e5 denne bakgrunn kom Trygderetten til at hennes sykdomsbilde ikke var karakteristisk og i samsvar med det som kvikks\u00f8lveksponering kan fremkalle, jf. folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav a. (6) A brakte Trygderettens vedtak inn for Gulating lagmannsrett ved stevning 28. mars Etter anmodning fra staten ble berammelse av hovedforhandling stilt i bero i p\u00e5vente av en prinsippavgj\u00f8relse fra Trygderetten en s\u00e5kalt femmedlemskjennelse, jf. trygderettsloven 7 tredje ledd. Ogs\u00e5 den saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om yrkesskadegodkjenning for en tidligere tannlegeassistent som hadde v\u00e6rt eksponert for kvikks\u00f8lv. Kjennelsen ble avsagt 25. november 2011, TRR , heretter ofte benevnt femmedlemskjennelsen. Berammelsen ble ytterligere utsatt i p\u00e5vente av behandlingen i H\u00f8yesterett av en ankesak som gjaldt yrkessykdomsbegrepet og forst\u00e5elsen av folketrygdloven 13-4 andre ledd, se Rt side 929. (7) Lagmannsretten avsa 17. januar 2013 dom med slik domsslutning: \"1. Trygderettens kjennelse er ugyldig. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.\" (8) Lagmannsrettens flertall kom til at de plager som A har, er forenlige med symptomer p\u00e5 kvikks\u00f8lvforgiftning og dermed karakteristiske, jf. bokstav a. Flertallet fant ogs\u00e5 at vilk\u00e5ret i bokstav b var oppfylt, idet det var sannsynliggjort at A i tid og konsentrasjon hadde v\u00e6rt utsatt for kvikks\u00f8lveksponering i en slik grad at det var en rimelig sammenheng mellom p\u00e5virkningen og sykdomsbildet. Mindretallet sluttet seg til Trygderettens konklusjoner b\u00e5de for bokstav a og bokstav b. (9) Staten anket til H\u00f8yesterett. Anken gjaldt s\u00e5 vel bevisbed\u00f8mmelsen som rettsanvendelsen. H\u00f8yesteretts ankeutvalg traff 25. april 2013 slik beslutning: \"Anken tillates fremmet for s\u00e5 vidt gjelder lagmannsrettens vurdering av at vilk\u00e5ret i folketrygdloven 13-4 annet ledd bokstav a er oppfylt. For \u00f8vrig tillates ikke anken fremmet.\" (10) For H\u00f8yesterett har det v\u00e6rt avgitt skriftlige uttalelser fra i alt sju sakkyndige vitner. Professor dr. med. Jan Olav Aaseth og overlege dr. med. Helge Kjuus har v\u00e6rt\n\n3 3 rettsoppnevnte sakkyndige. I tillegg til \u00e5 avgi skriftlige erkl\u00e6ringer, har disse ogs\u00e5 avgitt forklaringer for H\u00f8yesterett. (11) Den ankende part staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet har i det vesentlige gjort gjeldende: (12) Lagmannsrettens dom er feil n\u00e5r den bygger p\u00e5 at vilk\u00e5rene i bokstav a er oppfylt. Dette gjelder b\u00e5de vilk\u00e5ret om at sykdomsbildet m\u00e5 v\u00e6re \"karakteristisk\", og at det er \"i samsvar med det som den aktuelle p\u00e5virkningen kan framkalle\". (13) Det er A som har bevisbyrden for at lovens vilk\u00e5r er oppfylt. N\u00e5r kravet til bevis skal fastlegges, m\u00e5 det tas i betraktning at yrkesskadedekning gir s\u00e6rfordeler ut over folketrygdens ordin\u00e6re st\u00f8nadssystem. Dette er begrunnet i den s\u00e6rlige risiko som antas \u00e5 f\u00f8lge med utf\u00f8relse av arbeid. P\u00e5 den bakgrunn m\u00e5 det oppstilles strenge krav. Trygderettspraksis har fulgt opp dette ved \u00e5 legge til grunn et \"skjerpet\" \u00e5rsakskrav. (14) For at sykdomsbildet skal v\u00e6re \"karakteristisk\", er det ikke nok at det er forenlig med det p\u00e5virkningen kan frembringe. Sykdomsbildet m\u00e5 v\u00e6re en typisk og s\u00e6regen f\u00f8lge av p\u00e5virkningen. Det m\u00e5 dessuten v\u00e6re et regelmessig utslag av denne. Av sentral betydning er om sykdomsbildet er i samsvar med det som kan utledes av anerkjent medisinskvitenskapelig kunnskap. (15) Som p\u00e5pekt i femmedlemskjennelsen TRR , m\u00e5 det for kvikks\u00f8lvforgiftning forventes et sett av symptomer og tegn med en viss styrke og innbyrdes sammenheng. Det m\u00e5 ogs\u00e5 tas hensyn til debuttidspunktet for symptomene sammenholdt med n\u00e5r eksponeringen fant sted, og om symptomenes utvikling er i samsvar med det som s\u00e6rpreger sykdommen. At noen av symptomene i et karakteristisk sykdomsbilde er til stede, er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5ret i bokstav a. Lagmannsretten bygger p\u00e5 dette punkt p\u00e5 en feil forst\u00e5else av loven. (16) Femmedlemskjennelsen sl\u00e5r videre fast at det ikke er p\u00e5vist noen sammenheng mellom kvikks\u00f8lveksponeringen som tannlegeassistenter utsettes for, og et bestemt sykdomsbilde. N\u00e5r det ikke foreligger slik vitenskapelig dokumentasjon, skal det mye til for at vilk\u00e5ret i 13-4 andre ledd bokstav a er oppfylt i det konkrete tilfellet. (17) Kjennelsen har v\u00e6rt fulgt opp av en konsekvent trygderettspraksis i en rekke saker. H\u00f8yesterett b\u00f8r v\u00e6re varsom med \u00e5 sette Trygderettens faglige forst\u00e5else til side. Dette m\u00e5 gjelde selv om praksis ikke er langvarig. (18) Det er fortsatt ikke vitenskapelig avklart hvilke symptomer og funn som kan dokumenteres som regelmessige virkninger av lavgradig langtidsvirkende kvikks\u00f8lveksponering. I trygderettspraksis er det likevel lagt til grunn at redusert oppmerksomhet, hukommelse og manuell koordinering opptrer regelmessig ved slik p\u00e5virkning. (19) Ved vurderingen av om As symptomer er \u00e5 anse som karakteristiske, m\u00e5 det tas hensyn til at det alt vesentlige av beviser er av nyere dato. At kognitiv svikt ble konstatert ved en unders\u00f8kelse i 2008, betyr ikke at en slik tilstand var til stede da hun var i tjeneste. Symptomer som debuterte lenge etter eksponeringsopph\u00f8ret i 1981, kan under enhver omstendighet ikke v\u00e6re typiske for kvikks\u00f8lvforgiftning. S\u00f8vnl\u00f8shet, tr\u00f8tthet, utmattelse\n\n4 4 og muligens depresjon er dokumentert fra midten og slutten av 1960-tallet. Da hadde hun v\u00e6rt ute av tjeneste en lang tid, slik at heller ikke dette kan v\u00e6re typiske f\u00f8lger av eksponeringen. Det er ikke fra denne tiden dokumentert skjelving. Til dels er de nevnte symptomene heller ikke dokumentert som vedvarende i senere journaler. (20) A har heller ikke i tid og mengde v\u00e6rt utsatt for eksponering som kan framkalle et karakteristisk sykdomsbilde. Det vises til opplysning fra hennes arbeidsgiver om at hun i perioden 1969 til 1981 benyttet blandemaskin i arbeidet med amalgam, og til de relativt lave verdier av kvikks\u00f8lv i urinen som ble registrert i (21) Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt slik p\u00e5stand: \"Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.\" (22) Ankemotparten A og partshjelperen Fagforbundet har i det vesentlige gjort gjeldende: (23) Lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbed\u00f8mmelse er korrekt n\u00e5r den konkluderer med at vilk\u00e5ret i bokstav a er oppfylt. (24) Derimot har Trygderetten vurdert loven feil n\u00e5r det gjelder kravet til karakteristisk sykdomsbilde. Det kan for kvikks\u00f8lvforgiftning ikke oppstilles vilk\u00e5r om et sett symptomer som alle m\u00e5 v\u00e6re til stede. Et slikt krav bryter med foreliggende forskning om hvordan kvikks\u00f8lvforgiftning utvikler seg. I det medisinskfaglige milj\u00f8et i Norge er det alminnelig enighet om at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 beskrive et enhetlig sykdomsbilde. Vilk\u00e5ret er oppfylt dersom sykdomsbildet er forenlig med det som generelt kan fremkalles ved p\u00e5virkning fra kvikks\u00f8lv. (25) Ved vurderingen under bokstav a skal ikke rettsfakta knyttet til bokstavene b og c trekkes inn. Det ville bryte med oppbyggingen og systemet i lovbestemmelsen. Symptomene har under enhver omstendighet debutert i rimelig tid etter p\u00e5virkningen, noe som har v\u00e6rt erkjent av trygdemyndighetene. At A \"i tid og konsentrasjon har v\u00e6rt utsatt for den aktuelle p\u00e5virkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom p\u00e5virkningen og det aktuelle sykdomsbildet\", jf. bokstav b, er endelig avgjort av lagmannsretten. (26) De konkrete forhold knyttet til A, som for eksempel kvikks\u00f8lvkonsentrasjonen i urinen registrert i 1974, har ingen betydning ved vurderingen av om vilk\u00e5rene i bokstav a er oppfylt. Sakens tema er den generelle sammenhengen mellom tannlegeassistenters kvikks\u00f8lveksponering og det sykdomsbildet som dette kan fremkalle. (27) Saken gjelder ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l der Trygderetten m\u00e5 anses \u00e5 ha s\u00e6rskilt kompetanse. H\u00f8yesterett b\u00f8r derfor ikke v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve Trygderettens avgj\u00f8relse. (28) Bokstav a inneholder bare ett vilk\u00e5r. Bestemmelsen er en videref\u00f8ring av punkt III i den tidligere forskriften, der det ble oppstilt krav om \"et karakteristisk sykdomsbilde i overensstemmelse med hva som kan fremkalles av den aktuelle p\u00e5virkning\". Lovgiver tilsiktet ingen realitetsendringer da vilk\u00e5ret ble tatt inn i loven. (29) As symptomer er godt beskrevet i overlege Sundals erkl\u00e6ringer. Beskrivelsen er lagt til grunn av lagmannsretten. Symptomene viste seg allerede i 1959 i form av s\u00f8vnvansker,\n\n5 5 og de utviklet seg utover p\u00e5 1970-tallet med hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Den tilgjengelige forskning viser at dette er vanlige trekk ved langvarig kvikks\u00f8lveksponering, noe den overveiende del av det yrkesmedisinske fagmilj\u00f8et ogs\u00e5 er enig om. (30) Ved vurderingen av om sykdomsbildet er \"i samsvar med det som den aktuelle p\u00e5virkning kan framkalle\", m\u00e5 det subsidi\u00e6rt tas hensyn til at A i hele perioden arbeidet med oppvarming av kopperamalgam. Arbeidsmetoden utsetter tannlegeassistenten for betydelig eksponering av kvikks\u00f8lvdamp. Selv om det ut fra medisinsk forskning kan v\u00e6re uklart hva som er den nedre grense for skadelig kvikks\u00f8lveksponering, kan det ikke v\u00e6re tvil om at skadepotensialet under de r\u00e5dende forhold var betydelig. (31) A og Fagforbundet har nedlagt slik felles p\u00e5stand: (32) Mitt syn p\u00e5 saken \"1. Anken forkastes. 2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og H\u00f8yesterett. 3. Fagforbundet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og H\u00f8yesterett.\" (33) Faktiske og rettslige utgangspunkter (34) Jeg legger til grunn lagmannsrettens fremstilling av As arbeidsforhold i de periodene hun var ansatt som tannlegeassistent ved skoletannklinikken i X kommune. Her fremg\u00e5r at hun behandlet kopperamalgam hele tiden mens hun var i arbeid der. Kopperamalgam, som er en blanding av 30 prosent kopper og 70 prosent kvikks\u00f8lv, ble p\u00e5 den tiden benyttet som tannfylling i melketenner. Tilberedningen skjedde ved at kopperamalgamet ble oppvarmet f\u00f8r bruk. Ved denne prosessen ble det avgitt en betydelig mengde kvikks\u00f8lvdamp, idet fordampningen av kvikks\u00f8lv stiger vesentlig ved oppvarming ut over romtemperatur. Arbeidet foregikk i et rom p\u00e5 ca. 25 kvadratmeter uten avtrekk eller punktavsug. I tiden 1958 til 1960 varmet hun opp minst 20 fyllinger med kopperamalgam per dag. Hun sto da omlag cm fra kvikks\u00f8lvdampen. Ogs\u00e5 i perioden fra 1969 til 1981 arbeidet hun med kopperamalgam de f\u00f8rste \u00e5rene 5 10 fyllinger per dag og de siste \u00e5rene 5 6 fyllinger per dag. Hun sto ogs\u00e5 da sv\u00e6rt n\u00e6r selve varmepunktet. Kopperamalgam var vanlig i bruk i hvert fall til begynnelsen av 1980-tallet, da Helsedirekt\u00f8ren frar\u00e5det videre bruk. (35) Den som blir rammet av en yrkesskade, har rett til s\u00e6rfordeler under folketrygdloven, jf. lovens Hva som er en yrkesskade i snever forstand, er n\u00e6rmere definert i (36) Etter folketrygdloven 13-4 f\u00f8rste ledd skal visse yrkessykdommer som skyldes p\u00e5virkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, likestilles med yrkesskade. Hvilke sykdommer dette gjelder, er fastsatt i forskrift 11. mars 1997 nr. 219 om sykdommer og forgiftninger mv. som skal likestilles med yrkesskade og forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade yrkessykdomsforskriften. I praksis er det den sistnevnte som anvendes. Yrkessykdomsforskriften lister opp en rekke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade s\u00e5kalte listesykdommer.\n\n6 6 (37) I denne saken har trygdemyndighetene lagt til grunn at A har v\u00e6rt utsatt for p\u00e5virkning av kvikks\u00f8lv, som omfattes av yrkessykdomsforskriften 1 bokstav A \"\\[s\\]ykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk p\u00e5virkning\". Trygdemyndighetene har p\u00e5 den bakgrunn bygd p\u00e5 at hennes sykdom faller inn under folketrygdloven 13-4 f\u00f8rste ledd. (38) Uttrykket \"som skyldes\" indikerer et \u00e5rsakskrav. Kravet til \u00e5rsakssammenheng er regulert i folketrygdloven 13-4 andre ledd. Bestemmelsen lyder: \"Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom a) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle p\u00e5virkningen kan framkalle, b) vedkommende i tid og konsentrasjon har v\u00e6rt utsatt for den aktuelle p\u00e5virkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom p\u00e5virkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c) symptomene har oppst\u00e5tt i rimelig tid etter p\u00e5virkningen, og d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller p\u00e5virkning er \u00e5rsak til symptomene.\" (39) Skadelidte har bevisbyrden for at vilk\u00e5rene i bokstav a til c er oppfylt. Dersom disse vilk\u00e5rene er tilfredsstilt, gjelder en presumsjon for at p\u00e5virkning i arbeid er \u00e5rsak til sykdommen. Dette har kommet til uttrykk i bokstav d, ved at det i s\u00e5 fall er trygdemyndighetene som m\u00e5 f\u00f8re bevis for at en annen sykdom eller p\u00e5virkning er en mer sannsynlig \u00e5rsak til symptomene. Om bakgrunnen for bestemmelsen viser jeg til Rt side 929. (40) Problemstillingen for H\u00f8yesterett (41) Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken har v\u00e6rt om vilk\u00e5rene i bokstav a til c har v\u00e6rt oppfylt, slik at det oppst\u00e5r en presumsjon for at As sykdom skyldes p\u00e5virkning i arbeid. (42) I oversendelsen til NAV Klageinstans Oslo og Akershus erkjente NAV Sentralt Yrkessykdomskontor at As plager oppsto allerede mens hun var under eksponering. Dette la ogs\u00e5 klageinstansen til grunn. Vilk\u00e5ret i bokstav c om at symptomene m\u00e5 ha oppst\u00e5tt i rimelig tid etter p\u00e5virkningen, er med andre ord oppfylt. (43) Lagmannsretten kom til at ogs\u00e5 vilk\u00e5ret i bokstav b var oppfylt. Anken over denne del av dommen er ikke tillatt fremmet for H\u00f8yesterett. Det betyr at H\u00f8yesterett m\u00e5 legge til grunn at A i tid og konsentrasjon har v\u00e6rt utsatt for kvikks\u00f8lveksponering i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom p\u00e5virkningen og det aktuelle sykdomsbildet hos henne. (44) Det sp\u00f8rsm\u00e5let som er til behandling i H\u00f8yesterett, er dermed om vilk\u00e5ret i bokstav a er oppfylt. (45) Den generelle forst\u00e5elsen av 13-4 andre ledd bokstav a (46) H\u00f8yesterett har vurdert forst\u00e5elsen og anvendelsen av 13-4 andre ledd bokstav a i avgj\u00f8relsen inntatt i Rt side 929. I avsnitt 36 sl\u00e5r f\u00f8rstvoterende fast at bestemmelsen \"gjelder den generelle sammenheng mellom den aktuelle sykdommen og den aktuelle p\u00e5virkningen\". Vurderingstemaet er ikke om \"sykdommen i det konkrete tilfellet mest sannsynlig m\u00e5 skyldes den aktuelle p\u00e5virkningen\", se avsnitt 37 og 38.\n\n7 7 (47) Bestemmelsen i bokstav a kom inn i det skriftlige regelverket etter at det p\u00e5 1980-tallet var reist sp\u00f8rsm\u00e5l om de dagjeldende reglene tilfredsstilte kravene i ILO-konvensjon nr. 42 om Workmen's Compensation for Occupational Diseases. Som nevnt i avsnitt 33 i 2012-avgj\u00f8relsen, \u00f8nsket man ved endringen \u00e5 tydeliggj\u00f8re \"at det ikke skulle gjelde noe krav om bevis for en klar og ubestridt sammenheng mellom sykdommen og yrkesut\u00f8velsen\". Bokstav a m\u00e5 forst\u00e5s p\u00e5 denne bakgrunn. (48) I avgj\u00f8relsen fra 2012 har H\u00f8yesterett vist til en trygderettskjennelse 30. desember 1998 TRR og lagt til grunn at den \"gir et riktig utgangspunkt for forst\u00e5elsen av\" bokstav a, se avsnitt Trygderetten uttaler i den aktuelle kjennelsen: \"Etter dette vil retten definere begrepet karakteristisk sykdomsbilde som et sykdomsbilde som p\u00e5 grunnlag av flere vitenskapelige unders\u00f8kelser er dokumentert som en regelmessig virkning av den aktuelle eksponering, og med en hyppighet som avhenger av p\u00e5virkningsgrad og tid, samt et sykdomsbilde som kan forventes ut fra kunnskaper om virkningsmekanismer og kunnskaper om produktets aktuelle skadepotensiale. Retten viser til kjennelse avsagt 13. august 1998 i ankesak TRR der det ble uttalt 'etter rettens syn er det ikke noe formelt vilk\u00e5r for godkjenning at kravet til \u00e5rsakssammenheng underst\u00f8ttes av vitenskapelige unders\u00f8kelser. Vurderingen av om sykdomsbildet kan fremkalles av den aktuelle p\u00e5virkning m\u00e5 her som vanlig ellers bero p\u00e5 en alminnelig bevisbed\u00f8mmelse hvor resultatet som det s\u00e5 vidt er overvekt av sannsynlighet for legges til grunn'. Det ble videre presisert at det i slike tilfelle skal noks\u00e5 mye til for at \u00e5rsakssammenheng kan godtas.\" (49) Ogs\u00e5 jeg bygger p\u00e5 at Trygderetten her i det store og hele gir uttrykk for riktige utgangspunkter. Etter dette er det ikke noe vilk\u00e5r under bokstav a at det foreligger klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom en p\u00e5virkning og en lidelse. Men hvis sammenhengen ikke har st\u00f8tte i vitenskapelige unders\u00f8kelser, skal det mye til f\u00f8r kriteriene anses oppfylt. Det m\u00e5 oppstilles krav om symptomer som er typiske og regelmessig forekommende ved den aktuelle p\u00e5virkningen, og om et sykdomsbilde som kan forventes ut fra de kunnskaper man til enhver tid har. Her viser jeg til NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, der det p\u00e5 side 228 heter: \"Vilk\u00e5rene i folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstavene a, b og c forutsetter at det er en alminnelig aksept i det medisinske milj\u00f8 for at denne type sykdomsbilde kan framkalles av den aktuelle p\u00e5virkningen.\" (50) Etter mitt syn kan det derimot ikke kreves at symptomene bare sees ved den aktuelle p\u00e5virkningen og ikke ved andre sykdomstilstander og p\u00e5virkninger. Et slikt vilk\u00e5r ville i praksis utelukke visse typisk arbeidsrelaterte lidelser fra yrkesskadedekning, noe som ville stride mot form\u00e5let bak s\u00e6rreglene om yrkesskader. Som jeg kommer tilbake til, har aktuell p\u00e5virkningsgrad ingen plass i vurderingen etter bokstav a. At vedkommende har andre symptomer enn de som inng\u00e5r i et karakteristisk sykdomsbilde, utelukker ikke den aktuelle yrkessykdommen, se femmedlemskjennelsen p\u00e5 side 21. P\u00e5 den annen side ligger det i kravet om at sykdomsbildet m\u00e5 v\u00e6re karakteristisk en forutsetning om at det ikke n\u00f8dvendigvis er tilstrekkelig at den aktuelle p\u00e5virkningen har utl\u00f8st sykdommen, se til illustrasjon RG 2003 side 624. (51) Partene har reist sp\u00f8rsm\u00e5l om bokstav a inneholder ett eller to vilk\u00e5r. Slik jeg ser det, er denne problemstillingen f\u00f8rst og fremst av terminologisk og fremstillingsteknisk art. Det\n\n8 8 avgj\u00f8rende er hvilket innhold som legges i bestemmelsen, ikke hvordan dette presenteres. Siden sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt prosedert fra begge sider, velger jeg likevel \u00e5 redegj\u00f8re n\u00e6rmere for mitt syn. (52) Som nevnt i Rt side 929 avsnitt 30, stammer ordlyden i bokstav a fra forskrift 6. februar 1987 nr. 72 om endring i dav\u00e6rende forskrift 11. desember 1970 om likestilling av yrkessykdommer, klimatiske og epidemiske sykdommer med yrkesskade. Formuleringen var der \"karakteristisk sykdomsbilde i overensstemmelse med hva som kan fremkalles av den aktuelle p\u00e5virkning\", jf. forskriftens punkt III. Den opprinnelige ordlyden inneholdt alts\u00e5 ikke noe som kunne tyde p\u00e5 at bestemmelsen inneholdt to delvilk\u00e5r. (53) Forarbeidene til folketrygdloven viser at det ikke l\u00e5 noe \u00f8nske om realitetsendring bak den noe endrede ordlyden. Om dette heter det i Ot.prp. nr. 29 ( ) side 131: \"Bestemmelsene i andre ledd svarer til punkt III i nevnte forskrifter av 11. desember 1970.\" (54) Ogs\u00e5 i Rt side 929 fremheves at en realitetsendring ikke var tilsiktet. Tilf\u00f8yelsen av bindeordet \"og\" var etter dette ikke ment \u00e5 gi bokstav a et annet innhold enn forgjengeren i forskriften punkt III. Lovhistorikken peker dermed klart i retning av at bokstav a bare inneholder ett vilk\u00e5r, ikke to delvilk\u00e5r. (55) Jeg finner st\u00f8tte for dette synet ogs\u00e5 i trygderettspraksis. Det er ikke p\u00e5vist kjennelser som dr\u00f8fter bokstav a med utgangspunkt i to delvilk\u00e5r. Tvert imot innleder Trygderetten i femmedlemskjennelsen TRR sin dr\u00f8ftelse av bokstav a p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \"Retten vil f\u00f8rst dr\u00f8fte bokstav a, hvorvidt det hos Ap foreligger et karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med hva kvikks\u00f8lvp\u00e5virkning kan fremkalle.\" (56) Formuleringen minner mye om den opprinnelige i forskrift 11. desember 1970 punkt III og gir ingen holdepunkter for at det skulle ligge to delvilk\u00e5r i bestemmelsen. Trygderetten fortsetter da ogs\u00e5 sin dr\u00f8ftelse uten noen slik oppdeling. Denne tiln\u00e6rmingen samsvarer godt med det som uttales i rundskriv R13-00-I11 fra Arbeids- og velferdsetaten, utarbeidet i mai 1997 med senere endringer. Her er det ingen spor av at bestemmelsen skulle inneholde to delvilk\u00e5r. Jeg konkluderer p\u00e5 denne bakgrunn med at bokstav a inneholder ett vilk\u00e5r, ikke to delvilk\u00e5r. (57) Sp\u00f8rsm\u00e5let er s\u00e5 om det i bokstav a ligger et krav om \u00e5 p\u00e5vise at man har tilh\u00f8rt en gruppe som generelt har v\u00e6rt utsatt for p\u00e5virkning i s\u00e5 stor grad at det kan gi karakteristiske symptomer. (58) Etter mitt syn er det naturlig \u00e5 ta utgangspunkt i betydningen av uttrykket \"den aktuelle p\u00e5virkningen\" i bokstav a. Spr\u00e5klig sett peker dette tilbake p\u00e5 f\u00f8rste ledd, som sl\u00e5r fast at \"\\[v\\]isse yrkessykdommer som skyldes p\u00e5virkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade\". Yrkessykdomsforskriften 1 regulerer hvilke p\u00e5virkninger som kan gi grunnlag for s\u00e6rfordeler kjemisk p\u00e5virkning, str\u00e5lingsenergi, larm osv. Det er naturlig \u00e5 forst\u00e5 uttrykket \"den aktuelle p\u00e5virkningen\" som en henvisning til de p\u00e5virkningsformene som er inntatt i forskriften.\n\n9 9 (59) I foreliggende sak er det som nevnt bokstav A som er aktuell \"forgiftning eller annen kjemisk p\u00e5virkning\". Kvikks\u00f8lvforgiftning inng\u00e5r her. Etter ordlyden er sp\u00f8rsm\u00e5let i v\u00e5r sak f\u00f8lgelig om sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som fremkalles av kvikks\u00f8lvp\u00e5virkning generelt. Ut fra en ordlydsfortolkning kan det ikke oppstilles noe tilleggsvilk\u00e5r i bokstav a om at tannlegeassistenter som gruppe har v\u00e6rt utsatt for s\u00e5 store konsentrasjoner og mengder at det kan for\u00e5rsake skade. (60) Jeg finner st\u00f8tte for dette synet ved \u00e5 trekke inn bokstav b i 13-4, som ogs\u00e5 inneholder uttrykket \"den aktuelle p\u00e5virkningen\". I denne bestemmelsen gir det etter mitt syn liten mening \u00e5 innfortolke i uttrykket et krav om tilstrekkelig p\u00e5virkning p\u00e5 gruppebasis. Begrepet kan ikke gis forskjellig innhold i de to bestemmelsene og m\u00e5 derfor forst\u00e5s slik at det passer inn i sammenhengen i dem begge. Det oppn\u00e5s ved \u00e5 se uttrykket som en henvisning til de p\u00e5virkningsformer som kan gi grunnlag for yrkesskadedekning etter f\u00f8rste ledd og yrkessykdomsforskriften. (61) Forarbeidene inneholder ikke noe konkret p\u00e5 dette punkt, og jeg er ikke kjent med h\u00f8yesterettspraksis som belyser problemstillingen. Juridisk teori behandler s\u00e5 vidt jeg kan se forst\u00e5elsen av bokstav a uten \u00e5 komme inn p\u00e5 p\u00e5virkningsgrad p\u00e5 gruppebasis. (62) Praksis fra Trygderetten gir ikke noe helt entydig bilde. Jeg viser her p\u00e5 den ene side til redegj\u00f8relsen for bokstav a i TRR Trygderetten uttalte der at det er tilstrekkelig \"at det foreligger et karakteristisk sykdomsbilde i relasjon til de aktuelle skadelige stoffer vedkommende har v\u00e6rt utsatt for\". Kjennelsen inneholder ingen n\u00e6rmere dr\u00f8ftelse av bokstav a. I det nevnte rundskrivet R13-00-I11, som siste gang ble revidert i 2011, heter det at den trygdede \"m\u00e5 ha et sykdomsbilde som er vel forenlig med det som i henhold til anerkjent medisinsk viten er typisk f\u00f8lge av den aktuelle p\u00e5virkning\". Rundskrivet gir s\u00e5 visse eksempler p\u00e5 hva som ligger i begrepet \"karakteristisk sykdomsbilde\" uten i det hele tatt \u00e5 komme inn p\u00e5 p\u00e5virkningsgrad. (63) P\u00e5 den annen side g\u00e5r Trygderetten i femmedlemskjennelsen TRR relativt inng\u00e5ende inn p\u00e5 forskning om tannlegeassistenters eksponering for kvikks\u00f8lv. Et hovedsynspunkt er at det ikke er dokumentert at disse har v\u00e6rt utsatt for p\u00e5virkning i s\u00e5 stor grad at det kan gi helseskade. Etter mitt syn kan kjennelsen ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 dette punkt. Slik jeg ser det, g\u00e5r Trygderetten for langt i \u00e5 kreve p\u00e5visning av konkret \u00e5rsakssammenheng i dr\u00f8ftelsen av bokstav a. Som et eksempel viser jeg til vektleggingen av at \"ingen studier \\[har\\] konkludert med at det er klar \u00e5rsakssammenheng mellom den kvikks\u00f8lveksponering tannhelsepersonell har blitt utsatt for og sykdom/skade hos disse\". Med et slikt utgangspunkt er det ikke unaturlig at p\u00e5virkningsgrader st\u00e5r sentralt i dr\u00f8ftelsen. Som nevnt skal bokstav a imidlertid bare inng\u00e5 som ett av flere ledd i en dr\u00f8ftelse av om \u00e5rsakssammenheng kan presumeres, og det er de generelle sammenhenger det sp\u00f8rres etter. Med det perspektivet blir ikke p\u00e5virkningsgrader noe vurderingstema under bokstav a. (64) Sammenhengen i regelverket taler ogs\u00e5 mot \u00e5 trekke inn vurderinger av p\u00e5virkningsgrad i bokstav a. Eksponering i tid og konsentrasjon er nettopp temaet i bokstav b. Slik jeg ser det, brytes systematikken i paragrafen hvis p\u00e5virkningsgrad ogs\u00e5 skal vurderes under bokstav a. (65) Jeg ser i forlengelsen av dette ikke noe reelt behov for \u00e5 innfortolke et krav i bokstav a om at vedkommende yrkesgruppe m\u00e5 ha v\u00e6rt utsatt for p\u00e5virkning som kan gi de\n\n10 10 karakteristiske symptomene. Den som s\u00f8ker yrkesskadedekning, m\u00e5 under bokstav b sannsynliggj\u00f8re at han eller hun har v\u00e6rt p\u00e5virket i en slik grad at det er rimelig sammenheng mellom p\u00e5virkningen og sykdomsbildet. Eksponeringsgrad p\u00e5 den konkrete arbeidsplassen vil da selvf\u00f8lgelig bli et bevistema. Men det er vanskelig \u00e5 tenke seg at man ikke samtidig m\u00e5 trekke inn opplysninger om p\u00e5virkningen innenfor den aktuelle yrkesgruppen mer generelt. (66) I utgangspunktet skulle det med dette ikke utgj\u00f8re noen realitetsforskjell av betydning om p\u00e5virkningsgrad ogs\u00e5 ble trukket inn under bokstav a. Men dette ville bli st\u00e5ende som og anvendt som et tilleggsvilk\u00e5r. Slik Trygderetten har behandlet dette temaet i femmedlemskjennelsen, ville det inneb\u00e6re et skritt i retning av et krav om \u00e5 p\u00e5vise konkret \u00e5rsakssammenheng. Som jeg allerede har v\u00e6rt inne p\u00e5, har det ikke v\u00e6rt meningen \u00e5 oppstille et slikt krav i N\u00e5r fortolkningen bryter med en naturlig forst\u00e5else av ordlyden, samtidig som den ikke har st\u00f8tte i andre rettskilder, kan den ikke legges til grunn. Jeg ser det alts\u00e5 slik at p\u00e5virkningsgrad er et vurderingstema under bokstav b, men ikke bokstav a. (67) Hva er det karakteristiske sykdomsbildet ved kronisk kvikks\u00f8lvforgiftning? (68) Med utgangspunkt i den generelle forst\u00e5elsen av bokstav a blir sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 hva som er et karakteristisk sykdomsbilde ved kronisk kvikks\u00f8lvforgiftning. En av de rettsoppnevnte sakkyndige for H\u00f8yesterett, professor Jan O. Aaseth, har i sin skriftlige erkl\u00e6ring for H\u00f8yesterett tatt utgangspunkt i giftvirkningene av kvikks\u00f8lv: \"Kvikks\u00f8lvdamp (damp av HG 0 ) som inhaleres, fordeles som et fettl\u00f8selig giftstoff som lett passerer biologiske membraner, og derved inn i hjernen og annet nervevev. Kvikks\u00f8lvdamp er s\u00e5ledes nevrotoksisk, alts\u00e5 en nervegift. En del av det kvikks\u00f8lv som har trengt inn i hjernen, kan forbli der livet ut, da utskillingen fra hjernen har en halvtid p\u00e5 mange \u00e5r. Selv om kvikks\u00f8lveksponeringen reduseres, kan likevel transporten av elementet til hjernen fortsette, fordi kvikks\u00f8lv bindes og retineres n\u00e6rmest irreversibelt i nervevevet. Eksperimentelle studier indikerer at kvikks\u00f8lvet som bindes i hjernen for st\u00f8rstedelen deponeres i hjernebarken (cortex), s\u00e6rlig i parietallappene (se Berlin et al. 2007), der det kan ut\u00f8ve sine toksiske virkninger. Det kan ogs\u00e5 ut\u00f8ve toksiske virkninger occipitalt (i bakre del av hjernen) i hjernebarken (se Canto-Pereira et al 2005) og i cerebellum (lillehjernen). Selv om det avleires noe kvikks\u00f8lv i andre organer, som nyrer og skjoldbruskkjertel (tyroidea), er det internasjonal konsensus om at hjernen er det kritiske organet ved lavgradig eksponering for kvikks\u00f8lvdamp.\" (69) Jeg forst\u00e5r dette slik at kvikks\u00f8lvforgiftning gir varige helseplager. Selv om ogs\u00e5 andre organer p\u00e5virkes, er det f\u00f8rst og fremst hjernen som skades. Om symptombildet uttaler professor Aaseth videre: \"Massiv eksponering kan i f\u00f8rste omgang irritere luftveiene, og dernest virke nevrotoksisk og gi realitetsbrist og hallusinasjoner (Berlin et al. 2007). Symptomene ved langvarig lavgradig eksponering vil som regel ha en snikende start med asteni, nerv\u00f8sistet, skyhet, s\u00f8vnl\u00f8shet og nedsatt appetitt, og etter hvert kan det p\u00e5vises tegn p\u00e5 kognitiv svikt og eventuelt tremor (Aaseth et al. 1984; Berlin et al. 2007). Hele spekteret av disse symptomene trenger ikke \u00e5 v\u00e6re til stede samtidig. Det er alts\u00e5 ikke slik at alle som utsettes for niv\u00e5er i overkant av terskelverdiene (0,02-0,05 mg/m\u00b3) blir syke med hele spekteret av symptomer og tegn.\n\n### NORGES H\u00d8YESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2057), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne-Lise H. Rolland til pr\u00f8ve)\n\n### 1\\. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole T\u00f8nseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49502d5b-45c9-435e-8022-01804545ae11"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/jus/testament-hans-christian-steenstrup-9788291593029", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00001-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:57Z", "text": "| ------------- | ------------------------- |\n| Forfatter:    | Hans Christian Steenstrup |\n| Innbinding:   | Pakke                     |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1995                      |\n| Forlag:       | Transit AS                |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                    |\n| Serie:        | Din egen advokat          |\n| ISBN/EAN:     | 9788291593029             |\n##### Omtale Testament\n\n Testament sikrer: G\u00e5r du bort uten \u00e5 ha skrevet testament, vil arven etter deg fordeles slavisk etter arveloven. Kanskje faller dette ikke sammen med dine \u00f8nsker. Et testament gir ogs\u00e5 de etterlatte f\u00e6rre problemer i en vanskelig tid. Mappen DIN EGEN ADVOKAT - TESTAMENT inneholder: 16-siders hefte med grundig gjennomgang av arveloven, bl.a. reglene for arveavgift, gaver i levende live og eksempler p\u00e5 utfylt testament; testamentformular for opprettelse, p\u00e5 tykt og delikat papir; skjema som gir de etterlatte oversikt over forsikringer, bankkonti og andre formuesforhold; kladdeskjemaer. Testamentet er tilpasset de aller fleste livssituasjoner. Enten man har livsarvinger og/eller gjenlevende ektefelle, eller er enslig. Kun de med kompliserte familie- og formuesforhold vil ha vanskeligheter med \u00e5 bruke DIN EGEN ADVOKAT - TESTAMENT. Men ogs\u00e5 her vil mappen v\u00e6re en utmerket veileder og forberedelse som vil gj\u00f8re deg til bedre og mer effektiv advokatklient.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a89d3963-e22d-43bb-a681-56e5875bd15f"}
{"url": "http://www.smalde.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:51Z", "text": "# Velkommen til Malde Revisjon & R\u00e5dgivning  \n\nVelkommen til v\u00e5re internett sider, her vil du finne en kort presentasjon av hvem vi er og hva vi i hovedtrekk tilbyr av tjenester. Du vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 en uforpliktende pris p\u00e5 revisjon ved hjelp av et lite skjema som m\u00e5 fylles ut.\n\n\n\nMalde Revisjon & R\u00e5dgivning holder til i lyse trivelige lokaler p\u00e5 \u00c5sen i Stavanger, v\u00e5re forretningsomr\u00e5der kan deles inn i 3 hovedgrupper:\n\n  - R\u00e5dgivning\n  - Revisjon\n  - Forretningsf\u00f8rsel\n\nFor Condominium information, please click \"Forretningsf\u00f8rsel\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e394694d-fad1-4f29-b464-a87708c7f7e6"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelser.php?letter=q", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:11Z", "text": "CD(Mad Science)\u00a0       West Coast blir neppe hva det var, men \u00f8nsker du \u00e5 sette tiden i revers, finnes det f\u00e5 alternativer som er bedre enn dette. \nCD(Cool Hunter / Rykodisc)\u00a0       Quite Sane t\u00f8mmer revolvermagasinet i en god serie som treffer hip-hop jazzister med ufrivillig lite h\u00e5r under skyggelua. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba320125-13bc-4e62-a3f9-92f10067361c"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g3842866-d735296-Reviews-Pousada_Nova_Holanda-Barra_do_Cunhau_State_of_Rio_Grande_do_Norte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:15Z", "text": "Beliggenhet: Brasil \\>  State of Rio Grande do Norte \\>  Barra do Cunhau\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a054 - kr\u00a0162 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e880184c-f940-404d-b670-d4fd173d8fb2"}
{"url": "http://www.bauhaus.no/silikon-sikasil-c-0-3-l-klar-sika.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:25Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nSilikon Sikasil-C 0,3 l klar - Sika\n\nSikasil-C 0,3 liter klar silikon er en n\u00f8ytral og elastisk sanitets- og bygningssilikon som er tilsatt antimugg-middel som forebygger svarte fuger. Hefter p\u00e5 glass, fliser, puss, tre, murstein m.m. og danner hinde etter 10 - 15 minutter.\n\nKan ikke overmales.\n\nProduktinformasjon:\n\n  - Temperatur: t\u00e5ler -50 \u00b0C til +180 \u00b0C\n\n  - Innhold: 300 ml\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa379add-88f5-4814-bf33-7223750c23b1"}
{"url": "http://fritanke.no/kommentar/en-jode-strander-pa-en-ode-oy/19.8044", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:45Z", "text": "***En j\u00f8de strander p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y.** Det f\u00f8rste han gj\u00f8r er \u00e5 bygge seg et hus. Det neste han gj\u00f8r er \u00e5 bygge en synagoge. S\u00e5 bygger han en synagoge til. Og s\u00e5 sl\u00e5r han seg til ro og lar dagene g\u00e5.*  \n  \n*Etter et par \u00e5r kommer en b\u00e5t forbi og redder den skipsbrudne. Kapteinen drar ham til side og sp\u00f8r: \"Jeg forst\u00e5r hvorfor du bygde et hus og en synagoge. Men hvorfor i alle dager bygde du en synagoge til?\"*  \n  \n*J\u00f8den ser uforst\u00e5ende p\u00e5 ham og utbryter: \"Det er da innlysende\\! Der er synagogen hvor jeg var dag har dyrket min gud. Og det der er synagogen hvor jeg aldri ville dr\u00f8mme om \u00e5 sette mine ben\\!\"*  \n  \n**Dette er en av de morsomste j\u00f8devitsene** jeg vet om. Og jeg kan alltids unnskylde meg med at jeg h\u00f8rte den av (den j\u00f8diske) guiden i gettoen i Venezia. Hun fortalte \u00e9n til, men den er s\u00e5pass ubehaglig i sin bekreftelse av stereotypier om j\u00f8der, at jeg sjelden gjenforteller den.  \n  \nVitsen om den skipsbrudne er derimot morsom, blant annet fordi den bekrefter noe alle som har hatt noe s\u00e6rlig med j\u00f8diske milj\u00f8er \u00e5 gj\u00f8re vet: J\u00f8der er absolutt ikke fremmede for interne stridigheter eller ubeh\u00f8vlede krangler.  \n  \nLitt som humanister, med andre ord.  \n  \n**Forskjellen er at det ikke er en utbredt stereotypi** at humanister er s\u00e6rskilt velorganiserte og driver en p\u00e5g\u00e5ende politisk kamp for et sett m\u00e5l de er aldeles enige om, alle som \u00e9n.  \n  \nForestillingen om j\u00f8dene, og s\u00e6rlig amerikanske j\u00f8der, som ekstremt mektige og velorganiserte, er derimot dypt rotfestet i europeisk kultur, langt mer enn vi liker \u00e5 tro. Det er en slags *default-setting*, som mange henfaller til uten \u00e5 tenke seg om.  \n  \nEt av de mer deprimerende eksemplene den siste tiden, deprimerende fordi det kommer fra en ledende humanist, er f\u00f8lgende uttalelse fra Richard Dawkins, i et intervju med The Guardian:  \n  \n**\"When you think about how fantastically successful** the Jewish lobby has been, though, in fact, they are less numerous I am told - religious Jews anyway - than atheists and \\[yet they\\] more or less monopolise American foreign policy as far as many people can see. So if atheists could achieve a small fraction of that influence, the world would be a better place.\"  \n  \nTilsynelatende er utsagnet ganske uskyldig. Det er vel til og med ment som et kompliment til amerikanske j\u00f8der. Men Dawkins har her tr\u00e5kket over den fine linjen mellom \u00e5 snakke om hva noen j\u00f8der gj\u00f8r og hva *j\u00f8dene*, i bestemt form entall, gj\u00f8r. Det kan kanskje synes som semantisk flisespikkeri \u00e5 p\u00e5peke dette, men forrige \u00e5rhundre b\u00f8r ha l\u00e6rt oss at det \u00e5 skille mellom dem er livsviktig.  \n  \nProblemet med Dawkins utsagn er f\u00f8lgende: Han h\u00e5per at ateister kan jobbe sammen, som en samforent gruppe, for \u00e5 n\u00e5 et konkret m\u00e5l om politisk makt. Som eksempel p\u00e5 en slik gruppe bruker han amerikanske j\u00f8der.  \n  \n**Men p\u00e5standen om at amerikanske j\u00f8der** er fryktelig mektige, veldig velorganiserte og sammen - alle sammen - jobber mot et felles politisk m\u00e5l, er b\u00e5de dum og kunnskapsl\u00f8s. For det f\u00f8rste: Amerikanske j\u00f8der er p\u00e5 ingen m\u00e5te en samforent gruppe. De jobber ikke sammen, tvert i mot, de krangler s\u00e5 busta fyker, og de jobber ikke mot et felles m\u00e5l om politisk makt for j\u00f8der som gruppe.  \n  \nRett nok finnes det j\u00f8diske pressgrupper, noen av dem med betydelig politisk innflytelse, men det finnes ingen \"j\u00f8delobby\".  \n  \nP\u00e5standene om at verden skulle se slik ut er ikke hentet fra virkeligheten, de er hentet fra verdensforst\u00e5elsen til antisemittiske konspirasjonsteoretikere. Hvis du legger til at j\u00f8dene jobber i det skjulte og undergraver \"v\u00e5re\" nasjonale interesser, s\u00e5 har du 30-tallets antisemittisme i et n\u00f8tteskall.  \n  \n**N\u00e5 m\u00e5 jeg understreke at jeg** p\u00e5 ingen m\u00e5te tror Dawkins er antisemitt. Men han har valgt et veldig d\u00e5rlig eksempel, d\u00e5rlig b\u00e5de fordi det er basert p\u00e5 gale premisser og fordi premissene det er basert p\u00e5 har en sv\u00e6rt d\u00e5rlig historisk klang.  \n  \nOg kanskje er jeg s\u00e6rlig var for antisemittiske ideer i humanistkretser, etter f\u00f8lgende opplevelse: For et \u00e5rs tid siden holdt jeg et foredrag i Humanismens hus om skeptikerbevegelsens gj\u00f8ren og laden. Jeg trakk blant annet frem konspirasjonstenkning som et sentralt tema for skeptikere og viste til Holocaust-benektelse som et eksempel p\u00e5 en moderne konspirasjonsteori som ikke er morsom i det hele tatt.  \n  \nI pausen kom en velkledd dame i femti\u00e5rene bort til meg og lurte p\u00e5 om \"vi ikke hadde sett litt p\u00e5 det motsatte, nemlig p\u00e5standene om at seks millioner j\u00f8der skulle ha blitt drept av nazistene. For det er jo en helt latterlig tanke at de skulle ha klart \u00e5 brenne s\u00e5 mange i krematoriene sine ...\"  \n  \n**M\u00e5ten hun fremla argumentene sine p\u00e5**, tydet p\u00e5 at hun hadde dratt disse poengene mange ganger i selskapslivet, uten \u00e5 m\u00f8te motstand. Og jeg er redd det er mange som henne der ute. Jeg kjenner et par selv.  \n  \nTanken om j\u00f8dene som en unik, mektig, samforent og maktsyk gruppe er dypt rotfestet i europeisk bevissthet. At de skulle ha manipulert historieforskningen for \u00e5 tjene sine interesser er bare et sjeldent kvalmende utslag av denne tenkningen. Beskyldningen kommer gjerne fra personer som i likhet med damen i Humanismens hus (if\u00f8lge andre tilstedev\u00e6rende) har vandret den dessverre langt fra uvanlige veien fra palestinavenn til antisemitt.  \n  \n**Men for \u00e5 ha sagt det:** Selvsagt er ikke antisemittismens uhyggelige utslag noen unnskyldning for overgrep fra Israelsk hold i dag. Og problemet med at mennesker reduseres til en gruppetilh\u00f8righet har da ogs\u00e5 rammet andre enn j\u00f8der. I dagens Norge skjer det oftest ved at man snakker om muslimene i bestemt form, som om alle muslimer var enige i ett og alt.  \n  \nDet spesielle med antisemittismen, er at rasisme kombineres med en konspirasjonsteori om at j\u00f8dene er en mektig og ond kraft som aktivt undergraver samfunnet. Lignende forestillinger finner vi i retorikken i forkant av folkemordet p\u00e5 tutsiene i Rwanda og p\u00e5 armenerne i Tyrkia. Vi finner det ogs\u00e5 hos noen av de mest konspiratorisk anlagte islamkritikerne. Dette er rasismen p\u00e5 sitt farligste.  \n  \nEuropeiske j\u00f8ders skjebne i forrige \u00e5rhundre, burde en gang for alle ha l\u00e6rt oss hvorfor det er en livsfarlig vei \u00e5 legge ut p\u00e5.\n\nArnfinn Pettersen er redakt\u00f8r av tidsskriftet Humanist\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n\n\n## Humanismens tenkere:\n\n## Sokrates og den opplyste uvitenhet\n\nSERIE: Sokrates var opptatt av etikk og er den f\u00f8rste vi kjenner til som gir en utf\u00f8rlige demonstrasjon av kritisk tenkning.\n\n## N\u00e5r alt handler om \u00e5 vinne, og ikke om hva som er sant\n\nKOMMENTAR: Hvordan skal humanister m\u00f8te folk som Donald Trump? Jo, ved \u00e5 innse at fakta, logikk og kunnskap gjerne preller av hvis det ikke passer inn i folks store fortelling.\n\n\n\n## Jehovas vitner strammer skruen\n\nJehovas vitner er mer aktive enn f\u00f8r. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.\n\n\n\n## Du har en moralsk plikt til \u00e5 bruke hodet\n\nKOMMENTAR: Det er ikke nok \u00e5 v\u00e6re en godhjertet person med velmente intensjoner. For \u00e5 kunne ta gode moralske valg er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re etterrettelig og sannhetss\u00f8kende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b7ed630-a3ae-4fce-92c0-2ac38dcd4b4b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Lukk-og-sentraliser-mottakene-Na-104821b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:55:45Z", "text": "# \\- Lukk og sentraliser mottakene. N\u00e5\\!\n\nSimen Granviken\n\nOppdatert: 05.nov.2013 14:01\n\nPublisert: 05.nov.2013 11:30\n\n  \n  - \n    \n     Avtroppende nestleder i Frp Per Sandberg krever lukkede asylmottak umiddelbart.  FOTO: Vegard Gr\u00f8tt / NTB scanpix \n\nPer Sandberg krever handling fra partiets egen justisminister.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e5 formaner nestlederen i Frp partiets egen justisminister Anders Anundsen til \u00e5 aksjonere.\n\nBussdrapene i Sogn og Fjordane m\u00e5 f\u00e5 umiddelbare konsekvenser. Det sier Frps nestleder Per Sandberg til Adresseavisen.\n\nHan mener at Frps justisminister m\u00e5 aksjonere umiddelbart. Han ber justisminister Anders Andundsen om \u00f8ke tempoet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lukket og sentralisert asylmottak for personer som skal ut av landet.\n\n**\u2014 Jeg, i likhet med de fleste andre, kjenner ikke sakens helhet. Men dette er meget tragisk, flere har mistet det kj\u00e6reste de har, sier Sandberg.**\n\nIf\u00f8lge politiet er den siktede drapsmannen i 30-\u00e5rene og fra S\u00f8r-Sudan. Han var asyls\u00f8kser bosatt ved \u00c5rdal mottakssenter.\n\nIf\u00f8lge VG hadde han imidlertid f\u00e5tt avslag p\u00e5 sin s\u00f8knad om asyl. Den siktede skulle ut av landet i dag.\n\nHan skulle fly alene uten vakthold til Oslo f\u00f8r videre transport ut av landet.\n\n## \\- Vil skje i igjen\n\n \n\nSandberg, som inntil nylig ledet justiskomiteen p\u00e5 Stortinget, minner om at debatten som n\u00e5 vil komme ikke er ny. **\u2014 Dette er ikke f\u00f8rste gang. Debatten om tiltak har vi hatt med jevne mellomrom ogs\u00e5 f\u00f8r, og sannsynligvis vil vi m\u00e5tte oppleve lignende tragedier som dette igjen.**\n\n## Vil lukke og sentralisere\n\nN\u00e5 formaner nestlederen i Frp partiets egen justisminister, Anders Anundsen, til \u00e5 aksjonere.\n\n**- N\u00e5 m\u00e5 tiltak p\u00e5 plass umiddelbart. Forsterket helseunders\u00f8kelser, s\u00e6rlig psykiatri. Lukkede mottak m\u00e5 etableres og desentraliserte mottak m\u00e5 revurderes, sier Sandberg.**\n\nI regjeringsavtalen Frp og H\u00f8yre jar skrevet med Venstre og KrF er det \u00e5pnet for \u00e5 skille mellom asyls\u00f8kere som skal bosettes og de som returneres- og at sistnevnte gruppe i st\u00f8tet grad skal oppholde seg i lukkede mottak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a4d2aa-3efe-40d1-a68c-ba3fcfe9c5d2"}
{"url": "http://www.badmintonportalen.no/NBF/Spiller/KlubSkifter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:06Z", "text": "F\u00f8dselsdatoen er n\u00e5 en del av identifikasjonen av spilleren.  \nDet er derfor vigtig at f\u00f8dselsdatoen er korrekt.  \nDet er IKKE TILLATT \u00e5 opprette spillere som man ikke kjenner f\u00f8dselsdatoen til\\!  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1492f0d5-8ba2-469c-a210-80e4a840c1f4"}
{"url": "http://www.consafelogistics.no/industries/paper-plastic-and-the-packaging-ind", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:26Z", "text": "# Papir-, plast- og emballasjeindustrien\n\nDistribusjonseffektivitet med v\u00e5re l\u00f8sninger\n\nPapir-, plast- og emballasjeindustrien st\u00e5r overfor en stor utfordring i \u00e5 utvikle nye emballasjematerialer som beskytter mat eller andre varer gjennom hele forsyningskjeden og som samtidig er resirkulerbare og produsert med fornybar energi. Det avgj\u00f8rende forsyningskjedeelementet i denne bransjen er \u00e5 demonstrere distribusjonseffektivitet og \u00f8konomisk utnyttelse av r\u00e5varene samt \u00e5 gi best mulig milj\u00f8prestasjon.  \n  \n\nV\u00e5re Supply Chain-l\u00f8sninger st\u00f8tter en vellykket papirprodusent og en av verdens fremste produsenter av plastemballasje. Vi er ogs\u00e5 klar til \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 optimalisere produksjons-, lager- og leveranseprosessene.  \n  \n\nVi hjelper bedrifter til \u00e5 f\u00e5 full kontroll over lagerprosessene ved \u00e5 redusere lagrings- og transportkostnadene. P\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5r vi en vinn-vinn-effekt der de rett MES, WMS eller TMS f\u00f8rer til mer effektive prosesser, lavere lagerkostnader og redusert milj\u00f8p\u00e5virkning.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae639361-52e8-45e7-8146-d3a27f5b69d7"}
{"url": "https://www.sedenne.no/v/48812/-pappa-ikke-do", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00632-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:47Z", "text": "# \u2013\u00a0Pappa, ikke d\u00f8\\!\n\nHjerteknuser tror pappa vil d\u00f8 av r\u00f8yk og alkohol.\n\nTemaer :\n\nbarn foreldre fedre Amat\u00f8rvideo\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Onsdag 15.07.2015, kl. 14:58 \n\nEn liten guttunge fra New Zealand knuser alles hjerter i denne amat\u00f8rvideoen.\n\nMed t\u00e5refylte \u00f8yne trygler han pappaen om ikke \u00e5 d\u00f8. \u00abMen hva tror du jeg kommer til \u00e5 d\u00f8 av?\u00bb sp\u00f8r pappaen. \u00abAlkohol...\u00bb svarer gutten svakt.\n\n**Se ogs\u00e5 denne:** Grayson (3) h\u00f8rer pappaens stemme for f\u00f8rste gang\n\nHan vil s\u00e5 veldig gjerne at pappa skal kutte ut b\u00e5de r\u00f8yk og alkohol, og t\u00e5rene renner. \u00abJeg t\u00f8rker \u00f8ynene mine fordi det er masse vann som renner ut\u00bb gr\u00e5ter guttungen fortvilet.\n\nP\u00e5 bare et par dager har videoen g\u00e5tt verden rundt og f\u00e5tt over 180.000 visninger p\u00e5 Facebook, samt at flere medier har skrevet om hjerteknuseren. Tilbakemeldingene p\u00e5 videoen har v\u00e6rt enorme og flere kommenterer at t\u00e5rene renner mens de ser videoen.\n\n**Husker du denne?** Se babyen som r\u00f8res til t\u00e5rer av mammas sang\n\n\u00abDet betyr virkelig noe n\u00e5r guttungen din sier noe s\u00e5nt til deg. Kom og gi meg en klem\\!\u00bb sier pappaen mot slutten av videoen, tydelig ber\u00f8rt av s\u00f8nnens b\u00f8nn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1c34a2-fb3e-41e8-b2da-cdc7d06501da"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ukraina-fryser-ikke-enna-269151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:30Z", "text": "# Ukraina fryser ikke enn\u00e5\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:41\n\nPublisert: 02.jan.2009 21:15\n\n  - \n    \n     Russland har stoppet gassforsyningene til Ukraina, men landets myndigheter sier de har nok reserver til \u00e5 klare seg gjennom vinteren. Her fra Kiev.  FOTO: AP PHOTO \n\nSelv om Russland krever dobbel pris for gassleveransene.\n\nsmp-stories-top-widget\nKlokken 10.00 torsdag\n\nRussland stanser gassforsyningen til Ukraina\n\n, etter at landene ikke ble enige om en ny avtale etter at den gamle leveranseavtalen utl\u00f8p.\n\n\n\nALEXANDER NEMENOV\n\nUkrainske myndigheter sier fredag at landet har nok gassreserver til \u00e5 klare seg gjennom vinteren, men russiske myndigheter beskylder p\u00e5 sin side Ukraina for \u00e5 ulovlig tappe gass av r\u00f8rledningene som g\u00e5r til Vest-Europa.\n\n## \u2014 Nei, vi stjeler ikke\n\n\u2014 Den ukrainske siden innr\u00f8mmer \u00e5pent at den stjeler gass, sa Gazproms talsmann Sergej Kuprijanov p\u00e5 en pressekonferanse i Moskva fredag. Dette ble raskt tilbakevist av det ukrainske statlige energiselskap Naftogaz, som er Gazproms forhandlingsmotpart.\n\n\u2014 Vi stjeler ikke gass. Vi fjerner noe gass av tekniske grunner for \u00e5 sikre overf\u00f8ringen av Russlands eksport, uttalte talsmann Valentin Zemljanskij, melder NTB.\n\nForholdet mellom de to landene er kaldere enn p\u00e5 lenge og Russland har lenge truet med \u00e5 stanse gassleveransene til landet dersom ikke Kiev inng\u00e5r en ny kontrakt med russerne.\n\n## Mye utest\u00e5ende gjeld\n\nFrykten til mange innbyggere i Ukraina er at de blir taperne i det som tydelig er et politisk spill mellom Russland og Ukraina. Ukrainas fl\u00f8rting med NATO og EU er vanskelig for Kreml \u00e5 svelge.\n\nAnna Shafarenko (60) fra Obukhov \u00f8st for Kiev tror imidlertid ikke hun vil fryse i vinter.\n\n\u2014 V\u00e5re ledere har lovet at de vil finne en l\u00f8sning p\u00e5 konflikten, og vi tror dem, sier hun til den britiske avisen The Guardian.\n\n\n\nBlant annet betyr dette \u00e5 betale en utest\u00e5ende gjeld p\u00e5 rundt 2 milliarder dollar.\n\nUkrainas president Viktor Jusjtsjenko br\u00f8t nytt\u00e5rsaften forhandlingene, og avviste da russernes tilbud om gass til 250 dollar per 1.000 kubikkmeter.\n\n## Vest-Europa vil ikke bli ber\u00f8rt\n\nRussland svarte da med \u00e5 forlange markedspris, det vil si 418 dollar per 1.000 kubikkmeter, og varslet samtidig at alle forsyningene vil bli stoppet fra dagen etter. Russland har sett seg lei p\u00e5 at Ukraina har \u00abtjent\u00bb p\u00e5 \u00e5 kunne kj\u00f8pe billig energi, og vil ha slutt p\u00e5 dette.\n\nI en uttalelse som er lagt ut p\u00e5 Gazproms hjemmesider st\u00e5r det at Gazproms leveranser til Vest-Europa ikke vil bli ber\u00f8rt av konflikten med Ukraina.\n\n\u2014 Forsyningene av gass som g\u00e5r over ukrainsk territorium, og som er ment for eksport (til resten av Europa), har blitt \u00f8kt med rundt 20 millioner kubikkmeter per dag til totalt 326 millioner kubikkmeter per dag, sier talsmann Sergej Kuprijanov.\n\n## Kontrollerer 25 prosent av reservene\n\nGazprom er verdens st\u00f8rste gassprodusent og kontrollerer over 25 prosent av verdens kjente gassreserver. President Dimitrij Medvedev har v\u00e6rt styreformann i selskapet ved flere anledninger.\n\nEUs nye formannskap Tsjekkia sier fredag at de\n\nEU griper ikke inn i gasskrangel\n\n, og stoler p\u00e5 forsikringene om at Vest-Europas leveranser ikke blir stoppet.\n\n\n\nRussland vil ikke lenger godta at Ukraina \u00abtjener\u00bb p\u00e5 de gunstige betingelsene p\u00e5 energileveranser, og krever n\u00e5 at landet betaler markedspris. Her diskuterer statsminister Vladimir Putin og president Dimitrij Medvedev landets energisituasjon.\n\n# Fakta: GASSKONFLIKTEN\n\nRussisk gass, olje og kull f\u00f8res vestover i transitt gjennom Ukraina, Hviterussland, Polen, Tyrkia, Estland, Litauen og Latvia. Om lag 80 prosent av Russlands gasseksport til Europa g\u00e5r gjennom Ukraina. Rundt 25 prosent av gassen Europa bruker, kommer fra Russland. Ukraina er uenig i prisstigningen og de nye betingelsene. Russerne stanset gassleveransene til Ukraina i 2006, og har gjort det samme fra 1. januar 2009. Kilde: NTB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c55722b4-efbf-48c0-8ba7-0887bf063f0a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/RT-2UTTH_Topol_M", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:27Z", "text": "**RT-2UTTKh \u00abTopol-M\u00bb** (russisk: \u0420\u0422-2\u0423\u0422\u0422\u0425 \u00ab\u0422\u043e\u043f\u043e\u043b\u044c-\u041c\u00bb) er et av de nyeste russiske interkontinentale ballistiske missilene, og det f\u00f8rste som er utviklet etter oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen. Missilet har av NATO f\u00e5tt kodenavnet **SS-27 STALIN**. \u00abTopol\u00bb (\u0442\u043e\u043f\u043e\u043b\u044c) er russisk for poppel. V\u00e5penet er utviklet av Moskvas Termoteknologiske institutt.\n\n## Spesifikasjoner og bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTopol M-missilene er 22,7 meter lange, og har en diameter p\u00e5 1,95 meter. Utskytningsmassen er p\u00e5 47 200 kg, inklusive nyttelasten p\u00e5 1000\u20131200 kg. I standardutgaven har missilet et stridshode p\u00e5 550 kilotonn, men det kan modifiseres til \u00e5 ta seks stridshoder. Rakettmissilet har en estimert rekkevidde p\u00e5 opptil 11 000 km.^(\\[1\\])\n\nUtviklingen av v\u00e5penet startet p\u00e5 slutten av 1980-tallet, og missilet ble redesignet i 1992. F\u00f8rste utskytningstest ble utf\u00f8rt 20. desember 1994, og de f\u00f8rste eksemplarene ble utplassert i modifiserte SS-19-siloer i desember 1997. Det f\u00f8rste silobaserte regimentet ble erkl\u00e6rt stridsdyktige i 1998, og ble fulgt av tre andre i 1999, 2000 og 2003.\n\nTopol M er konstruert for enten \u00e5 avfyres fra en forsterket rakettsilo eller fra en selvdrevet mobil rakettrampe med terrengkapasitet og mulighet for avfyring fra ethvert punkt p\u00e5 ruten sin.\n\nDe tre f\u00f8rste mobile missilenhetene ble satt i tjeneste n\u00e6r byen Tejkovo i desember 2006, og per januar 2008 har Russland totalt 48 silo-baserte og 6 mobile Topol M-systemer. Frem til 2015 er 69 planlagt anskaffet.\n\n## Utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTopol M har f\u00e5tt flere nyutviklete systemer som skal gj\u00f8re den i stand til \u00e5 unng\u00e5 rakettforsvarssystemer. Raketten kan foreta unnaman\u00f8vrer for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli truffet av konvensjonelle v\u00e5pen, og b\u00e6rer med seg ulike hjelpemidler for \u00e5 unng\u00e5 varmes\u00f8kende v\u00e5pen. Missilet er skjermet mot EMP, str\u00e5ling og kjernefysiske detonasjoner utenfor en radius p\u00e5 500 meter, og er designet for \u00e5 t\u00e5le treff fra alle kjente laserv\u00e5pen.\n\nEn versjon av missilet beregnet p\u00e5 avfyring fra ub\u00e5ter er under utvikling.\n\nRussland kommer til \u00e5 v\u00e6re det eneste landet som bruker missilet.\n\n1.  **^** \u00abRS-12M1 Topol-M (SS-27) | Missile ThreatRT-2PM2\u00bb. *Missile Threat*. Bes\u00f8kt 27. desember 2012.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b422842-6cda-4ddd-b135-62d59c22fc7d"}
{"url": "http://www.bonial.no/butikker/oslo/peppes-pizza-nedre-prinsdalsvei-1/butikk-9606948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:33Z", "text": "## Peppes Pizza, Nedre Prinsdalsvei 1 i Oslo\n\nPeppes Pizza butikken i Nedre Prinsdalsvei 1 fra Oslo er den n\u00e6rmeste for deg. Hvis du foretrekker det, kan du finne andre Peppes Pizza i Oslo butikker og deres \u00e5pningstider og telefonnummere, samt alle Tilbud fra Peppes Pizza i Oslo.\n\n# Tilbud og \u00e5pningstider for Peppes Pizza - Nedre Prinsdalsvei 1 i Oslo\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e689cfd-9801-49ed-a044-a21b51c31146"}
{"url": "https://snl.no/H%C3%B6gesta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:04Z", "text": "# H\u00f6gesta\n\n    h\u02c8\u00f6gesta\n\nH\u00f6gesta, gods og slott i Sverige, s\u00f8rlige Sk\u00e5ne. H\u00f6gesta tilh\u00f8rte i middelalderen erkebiskopen i Lund, og ble krongods ved reformasjonen. Senere tilh\u00f8rte g\u00e5rden bl.a. slektene Ulfstand, Gyldenstierne, Hardenberg, Grubbe, Rosenkrantz og Krabbe, inntil den ble inndratt til kronen ved godsreduksjonen 1682. Siden 1706 har H\u00f6gesta v\u00e6rt i den grevelige slekten Pipers eie, og sammen med herreg\u00e5rdene Kristinehov, Torup og Baldringe danner godset siden 1747 et fideikommiss som omfatter 130 000 daa, herav 60 000 daa dyrket mark og 70 000 daa skog, og er Sk\u00e5nes st\u00f8rste private eiendom. I henhold til et riksdagsvedtak fra 1963, som forutsetter at gjenv\u00e6rende fideikommisser skal avvikles ved n\u00e5v\u00e6rende innehavers d\u00f8d, ble fideikommisset i 1999 omdannet til et aksjeselskap, og eiendommene drives i dag av H\u00f6gestad & Christinehof F\u00f6rvaltnings AB.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bratberg, Terje. (2009, 1. mars). H\u00f6gesta. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/H%C3%B6gesta.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Terje Bratberg\n\n## Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83633982-0dab-4f6f-86f9-296ac00f8ba9"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Krystallglass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:21Z", "text": "# Krystallglass\n\n**Krystallglass** (ogs\u00e5 kalt **blyglass**) er en type glass som har en annen kjemisk sammensetning enn vanlig glass. Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 framstille krystallglass med blyoksid (PbO) i stedet for natriumkarbonat, noe som gj\u00f8r at glassets tetthet \u00f8kes, og lysbrytningsegenskapene endres. I dag er det, av helsemessige \u00e5rsaker, vanligere \u00e5 bruke bariumoksid, sinkoksid eller kaliumoksid.\n\nKrystallglass er ogs\u00e5 litt bl\u00f8tere enn vanlig glass, og er derfor lettere \u00e5 bearbeide. Krystallglass med ekstra h\u00f8yt blyoksid-innhold kalles **flintglass**, og brukes i linse-optikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aedcec74-b5b9-4d4f-bcfd-8ce55463a89d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalrenovering-bad/46523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:38Z", "text": "#   Anbud  Totalrenovering bad   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 14. April 2009\n\nEit bad og eit adskilt wc/vaskerom skal sl\u00e5ast  \nsaman til eitt nytt bad som til saman f\u00e5r m\u00e5l p\u00e5 ca. 222x444 cm.  \nDet som m\u00e5 gjerast:  \n\\-membran p\u00e5 vegg og golv  \n\\-varmekablar og flis p\u00e5 golv  \n\\-flis/tapet p\u00e5 vegg (ca. 50/50)  \n\\-montere belysning p\u00e5 ca. 5 punkt  \n\\-ny sluk ved eksisterande  \n\\-mulig behov for ekstra sluk ca. 1 meter unna  \neksisterande  \n\\-montere frittst\u00e5ande badekar med blandebatteri  \nca. 1,5 m unna eksisterande.  \n\\-bygging av dusjnisje ved eksisterande sluk/  \nblandebatteri. I dusjen \u00f8nsker vi to blandebatteri.  \n\\-montere vask/blandebatteri ca. tre meter unna noverande vask  \n\\-fjerning av eitt vannkolsett og ein vask  \n  \nFjerning av eksisterande flis og riving/flytting av  \nvegg har eg i utgangspunktet tenkt \u00e5 gjere sj\u00f8lv.  \nMen eg kan gjerne f\u00e5 ein pris p\u00e5 dette arbeidet ogs\u00e5.  \n  \nArbeidet kan starte tidligst 1. mai. M\u00e5 vere ferdig innen 1. juli.  \n  \nPris er sj\u00f8lvsagt viktig, men vi vil legge stor vekt p\u00e5 kvalitet og gode referansar.\n\nMaler PPU er en juridisk enhet som har ansvar for drift og vedlikehold av Utearealene for 7 blokker i Pilestredet Park (PP) i Oslo. PPU samarbeider og om innkj\u00f8p av tjenester og produkter. PPU \u00f8nsker n\u00e5 tilbud p\u00e5 oppussing av fasadene til de 7 blokkene. Vi \u00f8nsker vask av murpuss omr\u00e5dene, beis av trepanel.. Oslo Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r \u2013 mindre rehabilitering/oppgradering av Vestlitoppen barnehage\n\nElektriker,Maler,R\u00f8rlegger,Snekker Barnehagen har behov for en generell oppgradering fordi den fremst\u00e5r i dag som slitt, grunnet naturlig elde- og slitasje. Form\u00e5let med tilbudskonkurransen er \u00e5 anskaffe en generalsentrepren\u00f8r for \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgraderingen i henhold til teknisk beskrivelse.Avtalen omfatter en mindre rehabilitering..  Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\nElektriker Vi har en panelovn p\u00e5 stua som er koblet direkte, dvs. det er ikke kontakt og st\u00f8psel. Panelovnens diode lyser n\u00e5r den sl\u00e5s p\u00e5, men den varmer ikke. Denne jobben haster litt da leiligheten er solgt og skal overtas av ny eier 1. mars. Den ligger i \u00c5rvollia. Vi har ogs\u00e5 behov for noe elektrikerarbeid.. Oslo Torsdag 23. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df2e318-f53b-490f-b576-38df23b87df3"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article391081.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:27Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Interi\u00f8r:\n\n## Sexbombe p\u00e5 m\u00f8belfronten\n\n### Du husker kanskje sex-husken til Samantha i \u00abSex og singelliv\u00bb? Vel, to kvinner og deres ektemenn \u00f8nsket \u00e5 dra den enda litt lengre.\n\n\n\nliberator \u00a9 rana\n\n\nBORIS PRASKAC\n\nPublisert 2.1.09\n\nDe skapte et eget sett m\u00f8bler som skulle piffe opp sexlivene deres. Tanken var at spennende hjelpemidler kunne opprettholde interessen for sex i deres monogame forhold, og slik ble firmaet Liberator (= frigj\u00f8rer) unnfanget - som et av de f\u00f8rste p\u00e5 markedet til \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 m\u00f8bler for sex.\n\nGjennom tre \u00e5r har de to parene i samarbeid med over 200 medarbeidere tegnet og utviklet ideer for at deres m\u00f8bler skulle gi full uttelling p\u00e5 ekstasebarometeret. Alle vinkler og former p\u00e5 m\u00f8blene er utviklet med tanke p\u00e5 \u00e5 gi mest mulig nytelse, og m\u00f8blene p\u00e5st\u00e5s \u00e5 gi begge bedre orgasme - samtidig som de tar hensyn til ryggplager og andre lidelser. Forestill deg for eksempel elskov i deilig behagelig \u00abchampagne\u00bbskum\\!\n\nSelskapet er opptatt av \u00e5 p\u00e5peke at deres m\u00f8bler ikke er utpreget pornografiske, men heller hjelpemidler til par som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re sexlivet mer opplevelsesrikt og eksperimenterende. I tillegg var det et kriterium at m\u00f8blene m\u00e5tte v\u00e6re et dekorativt tilskudd til boligen og f\u00f8lgelig fine \u00e5 se p\u00e5 mens de ikke er i bruk.\n\nSexm\u00f8blene koster fra 1600 kroner og oppover, og i tillegg m\u00e5 frakt og tollavgifter medregnes.\n\n#### Anti-Kris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "019f81d9-0709-4800-9d99-930789a2841f"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/nsb-setter-opp-juletog/19.18198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:36Z", "text": "## NSB setter opp juletog\n\n\n\n\u00a0\nTradisjonen tro setter NSB opp ekstratog i forbindelse med Julebyen Egersund.\n\nIngve Aalbu\n\nPublisert:  \n01.12.2015 kl 10:49\n\nTotalt blir det 2.500 ekstra togseter, lover Dag Brekkan, som er NSBs salgs- og markedsansvarlig for S\u00f8rlands- og J\u00e6rbanen.  \n  \nJulebyen \u00e5pner torsdag ettermiddag. Ogs\u00e5 i \u00e5r er det ventet storinnrykk av tilreisende.  \n  \n\\- Julebyen i Egersund er popul\u00e6r, og vi \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig at alle skal f\u00e5 en trygg og s\u00e5 behagelig reise som mulig. I godt samarbeid med arrang\u00f8ren setter vi derfor opp juletog i tillegg til de ordin\u00e6re avgangene, sier Dag Brekkan.  \n  \nHan anbefaler ogs\u00e5 de julebyreisende \u00e5 kj\u00f8pe tur-retur-billett p\u00e5 forh\u00e5nd, for \u00e5 minimere k\u00f8en ved automatene og billettskrankene.  \n  \nF\u00f8rste juletog g\u00e5r l\u00f8rdag. Ekstratogene har avgang fra Stavanger klokka 11.00, med retur fra Egersund klokka 16.50. Det er l\u00f8rdag og s\u00f8ndager under Julebyen det settes opp ekstratog.\n\n## Siste nytt i Eigersund\n\n\n\n## Eigersund og Sokndal\n\n## \u2013 Fortsatt felles interesser\n\n## Hjarte for legeyrket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a920cc85-4286-4184-a2ec-d6856ede4b67"}
{"url": "http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143940985-hopp-pa-tur-til-syden-i-juli-for-2-voksne-og-2-barn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:20Z", "text": "\n\n# Hopp-p\u00e5-tur til syden i juli for 2 voksne og 2 barn....\n\nOpprettet av  v\u00e5ken\\_om\\_natta , May 30 2012 08:32\n\n  \nSkrevet 30 May 2012 - 18:41\n\nI juli er det ikke noe problem for charterselskapene \u00e5 fylle opp fly og hoteller, s\u00e5 det er lite trolig at det blir noe s\u00e6rlig billigere hvis dere venter. Er vel heller mer sannsynlig at alt blir utsolgt. I mai/juni eller agust/september derimot, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 avvente.  \n  \nHvis dere vet sikkert at dere skal reise da, ville jeg heller bestilt n\u00e5. Solia har noen tilbud p\u00e5 reiser i juli n\u00e5, bl.a. til Mallorca.  \n\n*Denne siden er en del av Klikk.no/foreldre der du kan lese mer om graviditet, baby og barn. F\u00f8lge graviditeten uke for uke eller les om babyens utvikling.*  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0cb20e8-8c96-43ff-b344-fd0eb6908d7c"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Fjord-Line-alene-igjenp-164808b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:40Z", "text": "\nMot alle odds overlevde Fjord Line konkurransen med Color Line om passasjerene til Danmark fra Bergen.\n\nArne Colliander\n\n 17. nov. 2008 06:00, oppdatert 06:36 \n\n\u2014 For f\u00f8rste gang p\u00e5 noen \u00e5r er ruten v\u00e5r mellom Bergen og Danmark igjen l\u00f8nnsom, sier administrerende direkt\u00f8r Ingvald Fardal.\n\nMange sp\u00e5dde Fjord Lines d\u00f8d da storebror Color Line i 2005 inntok Bergen med \u00abPrinsesse Ragnhild\u00bb og seilinger til Danmark. Men lillebror overlevde, og giganten trakk seg ut p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig inntjening.\n\n**Overkapasiteten borte**\n\nColor Lines inntog f\u00f8rte til d\u00e5rlige Fjord Line-tall. Selskapet m\u00e5tte refinansieres og nye eiere kom inn. Snart blir Fjord Line den eneste fergeakt\u00f8ren fra Bergen.\n\n\u2014 Tidligere var det overkapasitet. Det f\u00f8rte til et s\u00e5 lavt prisniv\u00e5 at ingen tjente penger. N\u00e5 er det bedre balanse mellom ettersp\u00f8rsel og kapasitet. Derfor ser vi lysere p\u00e5 fremtiden, sier Ingvald Fardal.\n\n**Storhetstiden over**\n\nHan innser likevel at utenlandsfergenes storhetstid er over. Derfor er det ikke aktuelt \u00e5 sette inn en st\u00f8rre ferge i den nye ruten mellom Bergen og Hirtshals via Stavanger. Etter hvert vil likevel 15 \u00e5r gamle \u00abBergensfjord\u00bb bli skiftet ut.\n\n\u2014 Da blir det til et skip i noenlunde samme st\u00f8rrelse. Nyanskaffelsen ligger likevel noe lengre frem i tid enn vi hadde h\u00e5pet, sier Fjord Line-direkt\u00f8ren.\n\nDet skyldes at selskapet har m\u00e5ttet bruke tid p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5ss mot havnemyndighetene i Kristiansand. Fjord Line seilte i sommer mellom s\u00f8rlandsbyen og Hanstholm med hurtigfergen \u00abMaster Cat\u00bb. Havnevesenet setter hel\u00e5rsdrift som betingelse for at selskapet skal f\u00e5 havneplass for hurtigfergen i 2009.\n\n**Klage til ESA**\n\n\u2014 Vi hadde en ukentlig seiling fra Kristiansand med \u00abBergensfjord\u00bb sist vinter. Det tapte vi penger p\u00e5. Derfor gj\u00f8r vi ikke det om igjen, sier Fardal.\n\nSelskapet har derfor valgt \u00e5 droppe Kristiansand-Hanstholm fra rutekartet, men har klaget vedtaket til Havnevesenet inn for EFTAs overv\u00e5kingsorgan ESA.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73980917-06f2-46e2-a8e3-9c59aab03c4f"}
{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2014/01/04/naerhet-distanse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:49Z", "text": "# B O W T I E M A N I A\n\n## av Caroline Krager.\n\n\n\n# n\u00e6rhet/distanse\n\nbowtiemania04/01/20142\n\nN\u00e6rheten resulterte i en st\u00f8rre distanse\n\nbak maskaratunge vipper og rastl\u00f8se pupiller\n\nsom bekreftet alt som hadde ligget\n\nog blinket som et stort r\u00f8dt utropstegn i hjernen din\n\nda du lente kinnet ditt mot jersey-lakenet mitt\n\nlenge f\u00f8r eikebladene hadde kyssa greinene adj\u00f8\n\nen glossy fasade smeltet\nmens klokken sa tikk takk\n\nog m\u00f8rket som glimret som kr\u00e5kes\u00f8lv bak fasaden\n\ntilintetgjorde begges t\u00e5lmodighet\n\nog skapte distanse\n\n\u00f8kte distansen\n\ntil siluetten av den andre ikke lenger kunne ses i horisonten\n\n\u00abTa vare p\u00e5 deg selv, der ute\n\ndet er t\u00f8ft for sarte sjeler, min venn\u00bb\n\n## 2 comments\n\n1.   Helene says:|\n    \n    18/01/2014, kl. 12:57\n    \n    \u00c5, det var fint. Liker bloggen din veldig godt, den er fin.\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        18/01/2014, kl. 22:35\n        \n        Hjertelig takk \u2764 Det gj\u00f8r meg glad\\!\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ca1e52f-0b56-48ed-80c5-64fa30c734d7"}
{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2011/11/velkommen-til-frste-sniktittmen-bare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:59Z", "text": "\n\n  \n|  |\n|     \"Lille gris, lille gris ,lille s\u00f8te grisen\".......flere barnebilder kommer i morgen      |\n\n  \n\n\nEt p\u00e5begynt lappeteppe f\u00e5r v\u00e6re putetrekk en stund...til man f\u00e5r tid til \u00e5 sy igjen.Klem\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 torsdag, november 03, 2011        \n\n    \n\n## Velkommen \\!\n\n  \n\n    \n\nJeg er Vibeke \\!  \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen.  \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med  \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler.  \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen.  \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :)  \n  \n  \n    \n\n  \ncopyright: Vibeke Design  \n  \nemail@example.com  \n  \n  \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64f52e9d-0d62-47be-a8bf-a9e8b4f1636d"}
{"url": "http://morsmal.no/7792-sprak-apner-og-lukker-dorer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:17Z", "text": "04 okt2016\n# Spr\u00e5k \u00e5pner, og lukker d\u00f8rer\n\nSkrevet av Saleh Mousavi.\n\nSpr\u00e5kforsker og HSN-stipendiat Karina Rose Mahan innvandret til Norge fra USA da hun var \u00e5tte \u00e5r gammel. Moren er norsk\u00a0og faren hennes er japansk/amerikansk.\n\nSpr\u00e5k \u00e5pner, og lukker d\u00f8rer, sier Karina. Hun sier at innvandrerhistorier er ofte historier om tap. Tap av et hjemland, tap av et spr\u00e5k. Tap av n\u00e6re venner og familie. S\u00e5 m\u00e5 man dra et nytt sted og bygge en ny identitet. Og slik f\u00f8lte jeg meg. Jeg, som hadde v\u00e6rt topp i klassen i USA, falt plutselig av lasset. Jeg forsto jo fagene og innholdet, men det kom ikke fram lenger, for spr\u00e5ket ble en barriere.\n\n Jeg som var s\u00e5 sosial gikk et helt \u00e5r uten en eneste venn, for ingen av de norske barna kunne kommunisere med meg. Jeg skj\u00f8nte veldig fort at spr\u00e5k kunne \u00e5pne, men ogs\u00e5 lukke d\u00f8rer. Derfor var jeg veldig motivert til \u00e5 l\u00e6re meg norsk og bli en aktiv deltaker i norsk samfunn.\n\nOm sin forskning sier Karina slik:\n\n\\- Jeg forsker p\u00e5 hva som skjer n\u00e5r man underviser fag som matte og naturfag p\u00e5 engelsk. Kanskje vil dette hjelpe spr\u00e5ksvake elever som bare trenger ekstra st\u00f8tte med begrepsinnl\u00e6ring. Eller kanskje hjelper det innvandrerbarn til \u00e5 gi ekstra spr\u00e5kst\u00f8tte i ikke-spr\u00e5kfaglig undervisning.\n\nKarine har dr\u00f8mmer om framtiden. I den forbindelse sier hun:\n\n\\- Dr\u00f8mmen min er at det en dag i framtiden kommer en liten Karina i et annet klasserom, som sliter som jeg slet. S\u00e5 finner kanskje l\u00e6reren hennes en av artiklene mine og integrerer funnene i undervisningen sin.\u00a0\n\nHun bruker en av tekstene fra informantene slik:\n\n\\- Denne uka var jeg p\u00e5 datainnsamling p\u00e5 en av skolene jeg forsker p\u00e5. Jeg var der for \u00e5 samle tekster, og fikk en tekst av ei jente som hadde ogs\u00e5 emigrert til Norge da hun var barn. Jeg ble s\u00e5 r\u00f8rt av teksten hennes, for det beskrev akkurat hvordan jeg f\u00f8lte meg da jeg flyttet til Norge.\n\n**Teksten l\u00f8d slik:** \"*Before I moved to Norway, I was an outgoing person. I loved to talk to different people. After I moved to Norway, I became a shy, timid person. At the beginning, I was afraid to talk in Norwegian, because I felt embarrassed by my accent, and was afraid nobody would be my friend. I lost a big part of my confidence.\"*\n\nKarine har ogs\u00e5 laget en kort film om sin egen forskning, og filmen vant en pris p\u00e5 Kr. 10.000,- .\n\nSe filmen under:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64658651-284f-4091-bd7c-7774230a63ea"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Likdelene-var-av-en-kvinne-460793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:39:55Z", "text": "# Likdelene var av en kvinne\n\nEspen Brynsrud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:35\n\nPublisert: 31.mar.2005 18:48\n\n  \nPlastsekken som ble funnet i i Stockholm sentrum onsdag inneholdt deler av en kvinnekropp. Deler av kroppen, som er blitt otsatt for kraftig vold, mangler fortsatt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 De rettsmedisiske unders\u00f8klesene av likdelene viser at har tilh\u00f8rt en kvinne, som er blitt utsatt for kraftig vold, f\u00f8r kroppen er partert og likdelene pakket inn i plastsekken, sier Kjell Lindgren ved Stockholmspolitiet til TT.\n\nDeler av kvinnekroppen mangler. Selve kroppen - torsoen - er enn\u00e5 ikke funnet.\n\nUnders\u00f8kelsen ved R\u00e4ttsmedicinalverket i Solna viser at likdelene har tilh\u00f8rt en kvinne i alderen 50-60 \u00e5r, 165-170 centimeter h\u00f8y og med skulderlangt m\u00f8rk blondt h\u00e5r. Det er ikke funnet kl\u00e6r i sekken, if\u00f8lge en pressemelding fra politiet.\n\nKvinnen er forel\u00f8pig ikke identifisert.\n\nPolitiets forel\u00f8pige signalement stemmer ikke med noen av personene som tidligere er meldt savnet i omr\u00e5det.\n\nS\u00f8ppelsekken ble funnet p\u00e5 isen ved Slussen i Stockholm sentrum ved 15-tiden onsdag. Politiet etterlyser personer som kan ha sett noe mistenkelig i omr\u00e5det i tiden f\u00f8r det makabre funnet.\n\n\n\nFunnstedet ved Slussen ligger midt i Stockholm sentrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c328edc-1a8c-45a8-9021-021470ef11f5"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/41805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:28:52Z", "text": "##### Abstract\n\nTema og bakgrunn: \"Hva er det beste beslutningsverkt\u00f8yet for \u00e5 identifisere barn med lette til moderate hodeskader som trenger CT caput for \u00e5 avdekke hjerneskade av klinisk betydning?\" Per dags dato foreligger det ikke egne retningslinjer for h\u00e5ndtering av denne pasientgruppen ved skadelegevakten p\u00e5 Ahus. Man har derfor benyttet seg av retningslinjer for voksne. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes evidensbasert kunnskap om h\u00e5ndtering av barn med lett til moderate hodeskader og om man kan implementere denne ved skadelegevakten p\u00e5 Ahus. Hensikten er \u00e5 identifisere de barna med lett til moderat hodetraume som kan ha en klinisk viktig hodeskade som krever rask intervensjon med CT caput. Samtidig \u00f8nsker vi \u00e5 unng\u00e5 overforbruk av CT, da dette medf\u00f8rer un\u00f8dvendig str\u00e5ling og ressursbruk. Kunnskapsgrunnlaget: Pyramides\u00f8k i McMaster PLUS gav oss to relevante retningslinjer som vi har basert oss p\u00e5. I tillegg fant vi en systematisk oversikt som sammenliknet 3 ulike kliniske beslutningsverkt\u00f8y for barn med hodeskader; PECARN, CHALICE og CATCH. PECARN er det best validerte og har blitt implementert i en stor studie med god suksess. P\u00e5 bakgrunn av dette anbefales den framfor de andre beslutningsverkt\u00f8yene. Gradering for bruk av overnevnte beslutningsverkt\u00f8y i forbindelse med hjemsendelse av barn settes til 1B. Dagens praksis og kvalitetsindikatorer: Barnet blir f\u00f8rst triagert av en sykepleier som fyller ut en standardisert skjema. Legene ved skadelegevakten p\u00e5 Ahus benytter seg av lokal metodebok og klinisk erfaring for \u00e5 avgj\u00f8re om barnet skal sendes hjem, observeres eller henvises til CT caput. Vi har valgt en prosessindikator som skal m\u00e5le i hvilken grad beslutningsverkt\u00f8yet blir brukt og fulgt. Tiltak for forbedring: V\u00e5rt tiltak er \u00e5 implementere evidensen fra UpToDate og den validerte algoritmen PECARN p\u00e5 skadelegevakten p\u00e5 Ahus. Vi vil ogs\u00e5 skissere en plan for effektiv pasientflyt. Hensikten er \u00e5 gj\u00f8re behandlere, pasienter og foreldre trygge p\u00e5 beslutningene som tas og \u00e5 forebygge un\u00f8dvendig bruk av bildediagnostikk hos barn. Prosess, ledelse og organisering: Prosjektet skal ledes av en tverrfaglig gruppe best\u00e5ende av ledelse, leger og avdelingssykepleier. Strategien for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet tar utgangspunkt i Demings sirkel med planlegging, utf\u00f8ring, kontroll og korrigering. Vurdering: Tiltaket krever f\u00e5 ressurser og har god evidens. Sammen med en god ledelsesstrategi gj\u00f8r dette prosjektet gjennomf\u00f8rbart. Det er viktig \u00e5 gi de ansatte eierskap til prosjektet for best mulig resultat p\u00e5 v\u00e5r prosessindikator.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae373e7b-a10c-4e22-bde6-3fe330037693"}
{"url": "https://accordingtojulie.wordpress.com/2008/10/07/kaffebarguiden-kaffe-gram/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:28Z", "text": "# Kaffebarguiden: Kaffe Gram\n\nOctober 7, 2008 by accordingtojulie Leave a comment\n\n*Julie ~~drikker kaffe~~ spiser gulrotkake.*\n\nDet er latterlig at jeg ikke har tatt turen\u00a0 (fem minutter til fots) opp til Sagene for \u00e5 teste Kaffe Gram f\u00f8r n\u00e5. Det er snart et \u00e5r siden jeg leste om stedet, og et semester i Paris er egentlig ingen unnskyldning for manglende kaffebarblogging. Unnskyld. I anledning Kaffens Dag i september, var jeg p\u00e5 Sagene for \u00e5 f\u00e5 gratis kaffe (i mengder) fra Kaffebrenneriet. Og f\u00f8rst da\\!\n\nJeg vil egentlig ikke si noe definitivt om kaffen f\u00f8r jeg har testet den mer enn en gang. Min enkle cortado var god.\n\nS\u00e5 spiste jeg gulrotkaken.\n\n\n\nGulrotkaken p\u00e5 Kaffe Gram b\u00f8r ikke spises offentlig, i hvert fall ikke hvis man er sjenert. Man mister konsentrasjonsevnen fullstendig, enhver samtale stopper opp og det eneste man kan tenke p\u00e5 er hvor fantastisk det f\u00f8les. Mmmmmmmmmm\\! Det er det eneste man kan si, og det sier man \u2013 h\u00f8yt \u2013 enten man vil eller ikke.\n\nEllers er det forfriskende med en caf\u00e9 som ikke velger en av to caf\u00e9stiler \u2013 minimalistisk eller p\u00e5trengende jeg-er-bare-tilfeldigvis-s\u00e5-koselig. Kaffe Gram har flamingotema. Og et bad som m\u00e5 oppleves.\n\nJeg kommer tilbake. Om et \u00e5r eller noe.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c5f837-9452-4418-8344-3ed9e899fed3"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rethymno-Apollon-Hotel-Apartments.348986.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:08Z", "text": "  - \n    vurdering fra \n    Koselig, passe stort hotel, bra st\u00f8rreslse p\u00e5 rommet som hadde det vi trengte utstyr. Fint bassengomr\u00e5de med bra poolbar. Meget hyggelig betjening. Vanskelig og kunne sitte p\u00e5 balkongen med aircondition p\u00e5 da det ikke var h\u00e5ndtak p\u00e5 balkongd\u00f8ren p\u00e5 utsiden. Det er fint \u00e5 ha muligheten til og kunne kj\u00f8le ned rommet f\u00f8r man legger seg\\!\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Koselig, passe stort hotel, bra st\u00f8rreslse p\u00e5 rommet som hadde det vi trengte utstyr. Fint bassengomr\u00e5de med bra poolbar. Meget hyggelig betjening. Vanskelig og kunne sitte p\u00e5 balkongen med aircondition p\u00e5 da det ikke var h\u00e5ndtak p\u00e5 balkongd\u00f8ren p\u00e5 utsiden. Det er fint \u00e5 ha muligheten til og kunne kj\u00f8le ned rommet f\u00f8r man legger seg\\!\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f7ca671-3bc0-4497-a4c5-f7417f3f18df"}
{"url": "http://groove.no/anmeldelse/74886225/colour-contrast-context-the-lionheart-brothers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:29Z", "text": "      \n\n###   \nKontrastv\u00e6ske\n\nEP nummer 2 fra tr\u00f8nderband som utforsker omr\u00e5det mellom skotupp og dr\u00f8mmepop.\n\nAv Bj\u00f8rn Hammershaug\n\nDel p\u00e5 Facebook30.08.2004\n\nMed sin andre EP skal The Lionheart Brothers befeste sin posisjon som et av landets mer lovende unge band de senere \u00e5r, i hvert fall innen britisk-klingende shoegaze/dr\u00f8mmepop. Det er nemlig vanskelig \u00e5 h\u00f8re dette uten \u00e5 sende noen tanker tilbake til Spacemen 3, Ride, My Bloody Valentine, Slowdive og lignende. Eller ulignende. Det er nemlig ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 (om enn svake) vibber av noe islandsk (koringen p\u00e5 Lead Me to the Water) og Pink Floyd (innledningen p\u00e5 Time River Floaty). N\u00e5 skal ikke dette bli et argument mot Lionheart. For det f\u00f8rste er det ikke altfor mange som driver med denslags, i hvert fall ikke her til lands, og det er ikke n\u00f8dvendigvis noe galt i \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen med sine kilder. Dessuten gj\u00f8r Marcus Forsgren & hans br\u00f8dre sin greie ganske s\u00e5 godt.  \n  \nJeg setter pris p\u00e5 at de l\u00f8fter p\u00e5 sin bl\u00f8te dyne med et par kortere EPer, etterfulgt av tung turnering rundt omkring i landet. Dette bandet g\u00e5r den lange veien, og i mange tilfeller, den eneste rette. Hard jobbing og innarbeidelse av materialet er ofte det som skal til for \u00e5 skape noe av en viss kvalitet. Det har ikke g\u00e5tt meg hus forbi at de har h\u00f8stet meget gode omtaler for denne EPen allerede, og jeg skal ikke v\u00e6re den som kaster vann p\u00e5 b\u00e5let. Men for \u00e5 gj\u00f8re det klart med en gang, Colour Contrast Context lover mer dybde b\u00e5de i tittel og omslag (bra som vanlig n\u00e5r Chewin' Pine st\u00e5r bak) enn det de presterer her.  \n  \nDe fire l\u00e5tene er ryddig produsert, det vil si at antydningen til t\u00e5kefulle hemmeligheter bringes frem i lyset mens st\u00f8yen holdes mer skjult denne gangen. Melodiene er likefullt kledd med en slags disig prakt, og duver avg\u00e5rde med gyngende puls. Marcus Forsgren synger med s\u00f8vnig, litt likeglad stemme som passende nok drar ut av seg mer eller mindre meningsb\u00e6rende tekster. Musikalsk pakker de seg inn med en rik instrumentering, fremheves i s\u00e5 m\u00e5te b\u00f8r Astrid Skogvang som skaper mye av s\u00e6rpreget p\u00e5 platen med sitt fiolinspill, Kine Wallums fl\u00f8yte kan h\u00f8res p\u00e5 de to siste sporene. Det hever et ellers ganske intetsigende spor som I Burn Myself On You og legger et generelt mykt skogsromantisk moseunderlag som t\u00e5keguttene kan hvile seg p\u00e5.  \n  \nColour Contrast Context er igjen et vellykket plateslipp fra The Lionheart Brothers, men de virkelig store ordene vil jeg la ligge inntil de slipper et helt album som viser om de evner \u00e5 holde h\u00f8y kvalitet over tid. Til da har de nok ogs\u00e5 spikret en enda fastere identiet. Mest av alt er det den b\u00f8lgende, varierte Lead Me to the Water gir meg mest tro p\u00e5 bandets fremtid. Over fire l\u00e5ter er uansett ikke dette s\u00e5 verst, selv om det blir ganske s\u00e5 h\u00f8ytidelig og emosjonelt til tider: I've been crying, Eyes are dry and blood is shed, Fill me up, I've been laying in a bed of blood and sweat, That's where we'll meet again... Gler m\u00e6.\n\n\u00a0\n** KRAMPE - eller hvordan en snarvei f\u00f8rte til at du gikk deg vill i skogen**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70cd3772-63e9-45f3-99a4-bdc955b3e39f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-prioriterer-risiko-oppdrag-101575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:55:54Z", "text": "# Politiet prioriterer risiko-oppdrag\n\nNina Selbo Torset\n\nOppdatert: 10.des.2013 08:18\n\nPublisert: 10.des.2013 06:24\n\n  - \n    \n     Politiet sperret av omr\u00e5det ved regjeringskvartalet da en uidentifisert veske ble oppdaget i mai. En ny studie viser at patruljerende politi prioriterer risikofylte oppdrag.  FOTO: Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix \n\nPatruljerende politi prioriterer oppdrag ut fra sine egne f\u00f8lelser og interesser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSeniorr\u00e5dgiver Kristin Helles\u00f8-Knutsen i Politidirektoratet har i sitt doktorgradsarbeid i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS) unders\u00f8kt hva patruljerende politifolk bruker tiden sin p\u00e5 mens de venter p\u00e5 oppdrag fra operasjonssentralen.\n\n**\u2014 Patruljerende politi leter etter de mest alvorlige oppdragene, og de bringer f\u00f8lelsene sine inn i vurderingene de gj\u00f8r. Det er spesielt tjenestepersonenes interesser som p\u00e5virker hvilke lovbrudd de synes er viktig \u00e5 avdekke og redusere, sier Helles\u00f8-Knutsen til Aftenposten.**\n\n> Jeg anser det ikke som samfunnsskadelig at en helt lovlydig person ikke har med seg f\u00f8rerkort. Politimann i unders\u00f8kelsen.\n\nStudien er en av f\u00e5 kvantitative studier som er gjort i Norden av patruljerende politi. 380 politifolk har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen, og i tillegg har Helles\u00f8-Knutsen observert politipatruljer i 230 timer. Dette er de viktigste funnene:\n\n  - Patruljerende politi leter etter de mest alvorlige oppdragene, men ser bort fra hvor sannsynlig det er at hendelsene faktisk vil finne sted.\n\n  - Tjenestepersonene oppgir at det er mest viktig \u00e5 redusere hendelser som sjelden skjer. De mest vanlige overtredelsene prioriteres i mindre grad.\n\n  - Politifolkene oppgir at de kjenner til styringssignalene fra lederne, men at det oppleves som mindre viktig \u00e5 f\u00f8lge disse. De opplever \u00e5 ha handlingsrom, og det de prioriterer er p\u00e5virket av deres egne interesser.\n\n## Jakter p\u00e5 risiko\n\nDe 380 politifolkene som deltok i unders\u00f8kelsen har vurdert risikoaspekter og sine egne f\u00f8lelser knyttet til syv ulike hendelser (se faktaboks). De har ogs\u00e5 oppgitt hvor viktig de synes det er \u00e5 redusere eller avdekke de ulike hendelsene.\n\n**Jakt p\u00e5 store mengder narkotika og beslag av v\u00e5pen, er eksempler p\u00e5 oppdrag som patruljerende politi mener er viktig. Hendelsene som oppgis \u00e5 v\u00e6re minst viktig \u00e5 redusere eller avdekke, dreiser seg prim\u00e6rt om trafikk, alts\u00e5 de mest vanlige hendelsene.**\n\n\n\nKristin Helles\u00f8-Knutsen har unders\u00f8kt hva patruljerende politifolk bruker tiden sin p\u00e5 mens de venter p\u00e5 oppdrag fra operasjonssentralen.\n\nSturlasson\n\n\u2014 Patruljerende politi leter etter ting som sjeldent skjer og jakter p\u00e5 de store fiskene. De fyller dagene med et innhold som for dem blir meningsfullt. Det f\u00e5r konsekvenser for hvem som kontrolleres av politiet og hva politiet ikke ser, sier Helles\u00f8-Knutsen.Prioriteringene dreier seg om hvor alvorlige konsekvenser ulike hendelser kan medf\u00f8re for en tredjeperson, samt om hvor store strafferettslige konsekvenser de ulike hendelsene kan ha.\n\n\u2014 Det har ingen betydning hvor alvorlige konsekvenser hendelsen kan ha for gjerningspersonen. Slik kan det se ut som at politiet tar p\u00e5 seg rollen som samfunnets beskytter, men det kan virke som om de mener at de som frivillig utsetter seg for en risiko ikke fortjener beskyttelse i samme grad.\n\n## Lite styring fra ledelsen\n\nDoktoravhandlingen kommer i kj\u00f8lvannet av den knusende kritikken mot Politi-Norge i 22. juli-kommisjonens rapport og den omfattende Politianalysen.\n\nStudien viser at patruljerende politi opplever \u00e5 v\u00e6re lite styrt av lederne og deres beslutninger. De mener de har gode muligheter til \u00e5 prioritere ut fra sine egne vurderinger.\n\nPolitiledere bruker magef\u00f8lelsen n\u00e5r de er i pressede situasjoner\n\n\u2014 Ut fra hva tjenestepersonene sier, er det forbedringspotensial p\u00e5 mellomlederniv\u00e5 i etaten. Politipatruljene kjenner til styringssignalene fra ledelsen, men de mener det er mindre viktig \u00e5 f\u00f8lge dem. De vil heller gj\u00f8re det de selv mener er viktig, sier Helles\u00f8-Knutsen.\n\n**Tjenestepersonene synes politidistriktets ledelse er mest opptatt av tall og statistikk og for lite opptatt av hva tjenestepersonene gj\u00f8r ute p\u00e5 gaten. Helles\u00f8-Knutsen anbefaler en tettere dialog mellom de operative politifolkene og deres n\u00e6rmeste ledere.**\n\n\u2014 Mer styring og ledelse vil ikke innskrenke tjenestepersonenes frihet. De vil fortsatt ha handlingsrom og kunne ut\u00f8ve faglig skj\u00f8nn.\n\n## P\u00e5virkes ikke av erfaring\n\nHva som blir prioritert av patruljerende politi blir alts\u00e5 p\u00e5virket av deres f\u00f8lelser og interesser. Men tjenestepersoner vil ikke unng\u00e5 situasjoner selv om de har negative f\u00f8lelser som sinne, irritasjon, redsel og maktesl\u00f8shet, knyttet til dem. Derimot p\u00e5virker positive f\u00f8lelser, og da spesielt interesse, hvor viktig et oppdrag synes \u00e5 v\u00e6re.\n\n**- Det er de positive f\u00f8lelsene som p\u00e5virker tjenestepersonens \u00f8nske om \u00e5 opps\u00f8ke risikoen \u2013 for s\u00e5 \u00e5 redusere den.**\n\n> De som har v\u00e5pen er vanskelig \u00e5 finne, men de utgj\u00f8r en stor fare fordi de faktisk har dette med for \u00e5 kunne skade eller drepe noen. Politimann i unders\u00f8kelsen.\n\nIf\u00f8lge studien synes kvinner i politiet det er viktigere \u00e5 redusere alle hendelsene. De knytter generelt sterkere f\u00f8lelser til hendelsene enn politimenn gj\u00f8r. Politifolk med mer erfaring har generelt svakere f\u00f8lelser knyttet til de ulike hendelsene.\n\nStudien viser ogs\u00e5 at st\u00f8rrelsen p\u00e5 tjenestestedet ikke har noe \u00e5 si for patruljens vurderinger.\n\n\u2014 Jeg hadde en hypotese om at politipatruljer p\u00e5 mindre steder ville sl\u00e5 hardere ned p\u00e5 mindre alvorlig kriminalitet enn i storbyene, men det fant jeg ikke i unders\u00f8kelsen. Vurderingene er de samme uansett, sier Helles\u00f8-Knutsen.\n\n# Fakta: Disse hendelsene ble vurdert:\n\n383 tjenestepersoner i politiet har blant annet svart hvordan de vurderer viktigheten av \u00e5 avdekke og redusere f\u00f8lgende hendelser:En person er i ulovlig besittelse av v\u00e5pen.En person kj\u00f8rer uten \u00e5 ha gyldig f\u00f8rerkort.En person besitter en brukerdose narkotika.En person kj\u00f8rer mot enveiskj\u00f8ring.En person besitter store kvanta narkotika.En person kj\u00f8rer i en stj\u00e5let bil.En person kj\u00f8rer uten bilbelte.De uthevede hendelsene anses som viktigere enn de andre. De spurte kommer fra 106 ulike politistasjoner i syv forskjellige politidistrikti Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13dd15d9-c686-42e6-820c-a2e05553565f"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Sterk-kritikk-av-larerutdanningen-115046b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:03Z", "text": "# Sterk kritikk av l\u00e6rerutdanningen\n\nOslo (NTB): L\u00e6rerh\u00f8yskolene f\u00e5r nok en gang sterk kritikk i en evaluering. Samtidig foresl\u00e5r utvalget at allmennl\u00e6rerutdanningen utvides til fem \u00e5r.\n\nOppdatert: 22.sep.2006 13:21\n\nPublisert: 22.sep.2006 13:01\n\nEt utvalg nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) overleverte hoveddelen av sin rapport til kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal (SV) fredag. I likhet med en rapport fra 2002, inneholder ogs\u00e5 denne evalueringen mye skarp kritikk. Spesielt er et utdanningsinstitusjonene som f\u00e5r gjennomg\u00e5. De kritiseres blant annet for utydelig og liten helhetlig organisering og ledelse, svak kvalitetskontroll og manglende oppf\u00f8lging og for svake krav til studentene, manglende sammenheng mellom teori og praksis i studiet.\n\nSamtidig kommer utvalget med en rekke anbefalinger for \u00e5 styrke utdanningen. Blant annet anbefales en st\u00f8rre grad av spesialisering i studiet, og det bemerkes i rapporten at en utdannelse som skal forberede studentene p\u00e5 \u00e5 undervise fra 1. til 10.trinn n\u00e6rmest er en umulighet.\n\nMed en st\u00f8rre grad av spesialisering kreves ogs\u00e5 en lengre utdanning, mener utvalget, og foresl\u00e5r en \u00f8kning p\u00e5 ett \u00e5r i forhold til dagens fire\u00e5rige studietid. Utvalget peker ogs\u00e5 p\u00e5 at dette vil harmonisere den norske l\u00e6rerutdanningen med utviklingen innenfor annen europeisk h\u00f8yere utdanning.\n\nB\u00e5de Utdanningsforbundet og enkelte politikere har tidligere tatt til orde for en utvidelse av allmennl\u00e6rerutdanningen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23892431-1abf-4e94-addf-2529138ddde7"}
{"url": "http://docplayer.me/4663860-Driftsinstruks-fordamper-for-kjol-og-frys-type-ship-www-novemakulde-no-vi-haper-de-far-stor-glede-av-et-novema-kulde-produkt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:32Z", "text": "17 Plassering fordamper glykolkj\u00f8ler Husk at luften fra fordamper/glykolkj\u00f8ler m\u00e5 n\u00e5 alle deler av rommet slik at ikke varer stenger for luftstr\u00f8mmen og man f\u00e5r varmere punkter i rommet.. Dette gjelder b\u00e5de innsug eller utbl\u00e5sning fra fordamper. I mindre anlegg brukes ofte fordampere med sm\u00e5 flater til \u00e5 kj\u00f8le rommet. Disse bygger lite i takh\u00f8yde og er normal stilleg\u00e5ende I st\u00f8rre rom brukes en mer kraftig fordamper. Disse kan sende luften lengre og derved f\u00e5 bedre spyling av rommet, slik at ingen deler blir varme. I arbeidsrom henger ofte fordamperen i midten og sender luften 2 veier. Dette er ofte mer stilleg\u00e5ende utstyr. Side 17\n\n18 I st\u00f8rre rom brukes ofte flere fordampere, man kan ogs\u00e5 sette et plenumskammer p\u00e5 fordamperen som kaster luften lengre. Det finnes ogs\u00e5 fordampere som kan kanal ansluttes. Prisen p\u00e5 anlegget kan v\u00e6re avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 fordamperen, men for liten fordamper med lav temperatur for \u00e5 greie kj\u00f8lelasten kan medf\u00f8re for h\u00f8y utfelling av fuktighet noe som kan medf\u00f8re vekttap p\u00e5 varene, og derved en mindre salgsverdi. S\u00e5 sp\u00f8r din lokale fagmann. Lamellavstand fordamper Grunnet utfelling av vann og derved p\u00e5frostning under 0 0 C s\u00e5 utstyres disse med avrostning enten elektrisk eller via hotgas l\u00f8sning. I tillegg m\u00e5 lamelldelingene p\u00e5 fordamperen \u00f8kes ved lave temperaturer for \u00e5 redusere muligheten for oppbygging av is. Normale lamelldelinger for fordamper/glykolkj\u00f8lere er. Brukes Lamellavstand mm Kj\u00f8l 4 6 Frys 6-8 Side 18\n\n Meaco 38Lm Instruksjonsmanual Utgave for mai 2015 Vennligst les denne instruksjonsmanualen f\u00f8r du bruker luftavfukteren og ta vare p\u00e5 den for fremtidig referanse. Tusen takk for at du valgte Meaco. Vi\n\n Ved hjelp av VACMASTER PRO110 vil du bevare maten ferskere og lengre i kj\u00f8leskapet eller fryseren. PRO110 fjerner effektivt luft og \u00f8ker holdbarheten p\u00e5 maten opptil fem ganger lenger en uten vakuum pakking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bac3a34-ac9d-47c4-8444-bb8c59dbfa34"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kannibalen-skal-loslates-321239b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:11Z", "text": "# \\\u00abKannibalen\\\u00bb skal l\u00f8slates\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:33\n\nEksperter mener sex- og voldsforbryteren er like farlig som f\u00f8r, men snart skal han slippes ut.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 28 \u00e5r gamle mannen har ti m\u00e5neder igjen av soningen, og Kristiansand kommune forbereder seg n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ta ham imot i en spesialbolig med vakthold hele d\u00f8gnet. \u2014 P\u00e5talemyndigheten begj\u00e6rer forlenget forvaringsdom, men under et regime der han skal ut av anstalt og sakte forberedes p\u00e5 et liv i frihet, sier forsvarer P\u00e5l Minde til VG.\n\n## Sexterror\n\n28-\u00e5ringen er n\u00e5 innsatt p\u00e5 Ila fengsel-, forvaring- og sikringsanstalt, som har vurdert ham skikket for pr\u00f8vel\u00f8slatelse. Men i 2004, da han sist var ute p\u00e5 pr\u00f8ve, gikk det galt - etter kort tid ble han p\u00e5grepet, siktet for sexterror mot 12 jenter og kvinner. Han fikk da kallenavnet \u00abKannibalen\u00bb fordi han brukte det som kallenavn p\u00e5 Internett - direkte inspirert av filmfiguren \u00abHannibal The Cannibal\u00bb. Mannen fikk fire \u00e5rs forvaring for sexterroren; han truet med \u00e5 voldta, drepe og spise de fleste av sine ofre. Han tilb\u00f8d ogs\u00e5 penger for \u00e5 f\u00e5 partere, grille og spise kvinnene.\n\n## Voldtok barn\n\nSoningen han da var pr\u00f8vel\u00f8slatt fra, var etter en dom p\u00e5 syv \u00e5rs forvaring for vold og voldtekt av barn. Tre psykologer mener mannen er like farlig som f\u00f8r, men likevel skal han alts\u00e5 ut i samfunnet igjen. I den planlagte spesialboligen skal \u00abKannibalen\u00bb f\u00e5 egen PC, men det er ikke avklart om han f\u00e5r begrenset tilgang til Internett eller ikke tilgang i det hele tatt. - Vi anser dette som den beste m\u00e5ten for \u00e5 f\u00e5 til en gradvis overgang til en liv i frihet for (...). Slik kan sjansen for at han igjen beg\u00e5r straffbare handlinger minskes, skriver Kriminalomsorgen i en av vurderingene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecd54013-1a8d-45c1-baa3-1b5a0f5bd1bc"}
{"url": "http://gunnkristinmonsen.no/regnvrsdager-er-fine-til-planlegging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:07Z", "text": "\n\n 19. juli 2016 \n\n## Regnv\u00e6rsdager er fine til planlegging.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0Spennende prosjekter gj\u00f8r dessverre noe med tid til blogging.\n\nDet har v\u00e6rt mange av de denne v\u00e5ren og sommeren og enda flere st\u00e5r for tur i august.\n\nDa er det kanskje ikke s\u00e5 dumt med \u00ablitt\u00bb regnv\u00e6rsdager hvor det kan bli tid til mye av\n\ndet som har blitt liggende og ikke minst f\u00e5 tid til \u00e5 hente ny inspirasjon.\n\nH\u00e5per du nyter sommeren uansett sted og v\u00e6rforhold.\n\n##### 1 Comment\n  - \n    \n    #### Har en dr\u00f8m\n    \n    11\\. august 2016 at 16:24 Svar\n    S\u00e5 spennende med prosjekter \ud83d\ude42  \n    Tiden strekker ikke alltid til med bloggingen dessverre, syns det er s\u00e5 mye hyggeligere enn instagram.\n    \n    Ha en fin sensommer, og kos deg med planlegging:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9d9889a-383b-428c-8351-c45bae70e692"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/En_fiende_iblant_oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:54Z", "text": "IMDb\n\n***En fiende iblant oss*** (originaltittel: *The Devil's Own*) er en amerikansk dramathriller fra 1997 regissert av Alan J. Pakula. Hovedrollene spilles av Harrison Ford og Brad Pitt.\n\nFilmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumsuksess.\n\nFrankie McGuire (Brad Pitt) f\u00e5r sin fremtid beseglet som \u00e5tte\u00e5ring n\u00e5r hans far blir skutt foran \u00f8ynene hans av lojalister i Nord-Irland. I en alder av 21 blir han leder av en fryktet gruppering som den engelske etterretningen fors\u00f8ker \u00e5 knuse. P\u00e5 flukt innser han at de trenger Stingermissiler i kampen mot britenes helikoptre. Han sendes derfor til New York for \u00e5 skaffe det n\u00f8dvendige utstyr. Her innlosjeres han hos den irskamerikanske politimannen Tom O'Meara (Harrison Ford). Frankie kaller seg Rory Fevaney og ingen i huset har noen anelse om hvem han egentlig er. Frankie blir godt mottatt hos Toms familie, og Tom l\u00e6rer \u00e5 kjenne ham som en varm og god person gjennom sitt opphold her. Ved hjelp av en lokal v\u00e5penhandler fors\u00f8ker han \u00e5 sette i verk handelen, mens han sammen med sin n\u00e6re venn Sean setter i stand en fiskeb\u00e5t som senere skal frakte missilene over til Irland. Det oppst\u00e5r imidlertid problemer med oppdraget og Tom begynner \u00e5 f\u00e5 misstanke.\n\nFilmen fikk blandet omtale av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har f\u00e5tt 29% p\u00e5 Rotten Tomatoes (2012)^(\\[1\\]) og 53% p\u00e5 Metacritic.^(\\[2\\]) Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 tjerner.^(\\[3\\]) Den fikk best omtale av The New York Times, Time Magazine, Entertainment Weekly og San Francisco Chronicle, mens Washington Post slaktet den.^(\\[4\\]) Variety gav den brukbar omtale, men mente at det h\u00f8ye budsjettet kom lite til syne i filmen.^(\\[5\\])\n\nAnmelderen i VG gav den terningkast fem, Dagsavisen terningkast fire, og Dagbladet terningkast tre.^(\\[6\\]) Aftenpostens Per Haddal gav den d\u00e5rlig omtale og mente at \u00abfilmen er blitt sin egen fiende\u00bb.^(\\[7\\]) Nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2003. Anmelderen skrev f\u00f8lgende: \u00abDenne filmen kunne hatt hvilken som helst slutt, uten at den hadde blitt mindre interessant av den grunn. Nei, vent litt. Kanskje er det nettopp slutten som trekker litt ned. Det lukter litt for mye av amerikansk patriotisme av den som er valgt (ingen alternativ ending p\u00e5 platen) og hele opplevelsen kunne kanskje blitt l\u00f8ftet litt av en litt mindre tradisjonell avslutning\u00bb.^(\\[8\\])\n\nPublikum\n\nFilmen innbrakte over $140 millioner p\u00e5 verdensbasis, hvorav $42,8 millioner i USA. Den havnet p\u00e5 en 27.-plass over de mest innbringende filmene p\u00e5 verdensbasis i 1997 og p\u00e5 53.-plass i USA. Produksjonskostnadene var p\u00e5 $90 millioner.^(\\[9\\])\n\n  - Harrison Ford \u2013 Tom O'Meara\n  - Margaret Colin \u2013 Sheila O'Meara\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14385746-ef17-435b-ade6-bf8003ab4a45"}
{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2011/08/31/%C3%B8vstefoss-pa-strynefjellet-nesten-midt-i-vannmassene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:19Z", "text": "## \u00d8vstefoss p\u00e5 Strynefjellet \u2013 nesten midt i\u00a0vannmassene\n\nPosted on August 31, 2011 by perogkari \n\n\n\nHer st\u00e5r Kari \u00a0ved et forholdsvis nybygget utsiktspunkt midt i \u00d8vstefossen i enden av Hjelledalen p\u00e5 Strynefjellet. P\u00e5 grunn av alt regnet den siste tiden, er det sv\u00e6rt stor vannf\u00f8ring i fossen, og derfor var det ekstra spektakul\u00e6rt \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 tett inntil fossen mens vannet dundret forbi.\n\nVi tok den gamle veien over Strynefjellet p\u00e5 vei hjem fra Nordfjordeid sist helg. Den smale og svingete veien ble bygget i 1894 og var i mange \u00e5r den eneste veiforbindelsen mellom \u00f8st og vest i denne regionen.\n\nHvis du har det travelt, kan du kj\u00f8re den nye og flotte veien gjennom flere tunneller, mens den gamle veien har f\u00e5tt status som nasjonal turistvei. Det tar lengre tid, men er verd det hvis du har den ekstra tiden som trengs.\n\nOpplevelsespunktet ved \u00d8vstefoss ble \u00e5pnet i 2010, og det er laget en sti ned til to utsiktspunkter. P\u00e5 bildet over st\u00e5r jeg p\u00e5 det \u00f8verste og Kari p\u00e5 det nederste. Det er satt opp rekkverk langs deler av stien og ved utsiktspunktene, slik at du kjenner deg ganske trygg. P\u00e5 grunn av alt regnet, var imidlertid stien gj\u00f8rmete og glatt, s\u00e5 det var viktig \u00e5 g\u00e5 forsiktig.\n\nDette siste bildet er tatt fra det nederste utsiktspunktet. \u00a0Opptaket er gjort med et DX-kamera og objektivet zoomet ut til 17 mm \u00a0(for \u00e5 gi et inntrykk av hvor n\u00e6r vannmassene du st\u00e5r og illustrere opplevelsen av \u00e5 st\u00e5 nesten midt i fossen).\n\nPer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d958a4c7-9d89-442f-81ad-4dbea84fe758"}
{"url": "http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/4744973-privat-ultralyd-i-alesund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:36Z", "text": "\n\nOpprettet av  laverdi , Apr 11 2006 18:28\n\nSkrevet 19 April 2006 - 21:50\n\nSkrevet 01 May 2006 - 12:19\n\nHei =) Det koster rett under 600 kr for en sjekk hos medi 3. Skal selv ha time der denne uka :) S\u00c5 VERDT D\\!\\!\\!\\!\\! S\u00e5 det anbefaler jeg sikkert etter at jeg har v\u00e6rt der =)=)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3af0b8a-c179-48ac-a9db-e2e1fa8fad47"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189112-d264281-Reviews-Janelas_do_Mar_Apartments-Albufeira_Faro_District_Algarve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:51Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Janelas do Mar Apartments og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c0399fc-0b8e-4e22-9c29-2e59fe3a48af"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-av-bad/77589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:01Z", "text": "#   Anbud  Renovering av bad   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 14. Januar 2010\n\nRenovering av bad p\u00e5 ca 4,5 m2. Badet er ikke oppgradert siden oppf\u00f8ring 1983. Linoliumgulv rives opp, dusj, toalett, servant og skap fjernes og erstattes med nytt. Tapet p\u00e5 vegg fjernes, gipsplater m\u00e5 sansynligvis skiftes.  \nDet renoverte badet skal ha flislagt gulv med varmekabler med st\u00f8p/fall til sluk. Utf\u00f8relse av membran. Flis p\u00e5 vegg i sone rundt badekar, ev v\u00e5tromsplater i resten av rommet. Instalasjon av nytt toalett, nytt blandebatteri ved badekar og ny servant. Opplegg for lys/elektrisk.  \n  \nVarer kj\u00f8pes i utgangspunktet av oppdragsgiver.  \n  \n\u00d8nsker helhetlig tilbud med \u00e9n hovedleverand\u00f8r som er er ansvarlig for ev underleverand\u00f8rer. \u00d8nsker fastpris.  \nArbeidet m\u00e5 utf\u00f8res av h\u00e5ndverkere med mesterbrev og etter norm/krav for v\u00e5trom. \u00d8nsker bevis/bekreftelse p\u00e5 utf\u00f8rt arbeide som vedlegg til prospekt ved ev salg av leilighet.  \n  \nBefaring mulig\n\n\u2022AVSLUTTET\n\nEr du interessert i lignende oppdrag?Kontakt oppdragsgivere\n\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r, Flislegger, Gulv, R\u00f8rlegger\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "334e2d29-6031-4899-8bdc-45e21cbaf64a"}
{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2015/05/tusen-takk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:16Z", "text": "Petter V\u00e5gan\n\nTusen takk\n\nPetter V\u00e5gan\n\nMay 11, 2015\n\n# Tusen takk\n\nPetter V\u00e5gan\n\nMay 11, 2015\n\n\n\n*Jazzfest er s\u00e6rdeles forn\u00f8yd med at antall unge er rekordh\u00f8yt p\u00e5 Jazzfest 2015. Her er forventningen stor f\u00f8r konserten med Stina Stjern og NTNU Jazzensemble.* \u00a0\n\nDa er Trondheim Jazzfestivals hovedarrangement 2015 over. En lykkelig stab kan se tilbake p\u00e5 45 store og sm\u00e5 arrangement over fem dager, og sl\u00e5 fast at alt gikk p\u00e5 skinner.\n\n\u00a0\nFestivalen lever p\u00e5 en herlig \"flow\" av velvilje og positivitet, fra publikum, fra frivillige, fra tilfeldig forbipasserende under Jazzfest Ute p\u00e5 Solsiden, fra artister som leverer s\u00e5 det holder, og ikke minst fra alle v\u00e5re samarbeidspartnere.\n\n\u00a0\n\nTrondheim kommune er v\u00e5r st\u00f8rste bidragsyter. Sammen med Norsk kulturr\u00e5d og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune (som doblet sitt bidrag i \u00e5r) dannes et fundament under festivalen som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for v\u00e5r suksess. Takk til oppeg\u00e5ende politikere og byr\u00e5krater som skj\u00f8nner hvilke verdier byen og regionen trenger og verdsetter det vi gj\u00f8r.\n\n\u00a0\nSt\u00f8tten fra sponsorene kanaliseres rett tilbake til publikum i form av et konserttilbud som eller ikke ville v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til. Stor takk til alle 25 partnerne med kolleger og ansatte\\! Alle bidrag, store som sm\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 skape helheten.\n\n\n\nJazzfest bygger hele sin struktur p\u00e5 nettverk, samarbeid og vennskap. Alene f\u00e5r vi til *litt*, - sammen f\u00e5r vi til ALT. Mange av v\u00e5re partnere har blitt festivalens beste venner, som sprer gode opplevelser inn i egne rekker, og er supre ambassad\u00f8rer for oss. De deler v\u00e5re verdier, profilerer v\u00e5rt innhold, fyller v\u00e5re saler og skaper gode og positive assosiasjoner for oss alle.\n\n\u00a0\nAdresseavisen har fulgt opp festivalen p\u00e5 forbilledlig vis. Trygve Lundemo bruker ord som *triumf* og *gedigen suksess* om Stina Stjerns vellykkede Motorpsycho-prosjekt, og ble overrasket over at programmet inneholdt flere godbiter enn forventet. Nais\\! Vi liker \u00e5 overraske.\n\n\u00a0\nI sommer skal City of London Festival presentere to konserter med musikere fra v\u00e5rt milj\u00f8, som Jazzfest har v\u00e6rt kurator for. Det skjer 7. juli. Artistic director Paul Gudgin tok initiativet til dette samarbeidet med denne begrunnelsen:\n\n\u00a0\n*Trondheim \u2013 A Jazz Powerhouse\\! Norway has developed one of the world's most distinctive and thriving jazz scenes and central to that success is the City of Trondheim.\u00a0They have a thriving jazz festival, an adventurous jazz orchestra and one of the most influential jazz conservatory's in the world.\u00a0*\n\n\n\nMen vi skal ikke hvile lenge p\u00e5 v\u00e5re laurb\u00e6r. Snart offentliggj\u00f8r vi to Jazzfest Exclusive-konserter med noen virkelige verdensstjerner. Den f\u00f8rste kommer 23. juni\u2026\\! Sett av datoen. Det blir heftig St. Hansjazz p\u00e5 Dokkhuset denne kvelden.\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal vi rapportere, evaluere, planlegge 2016, gj\u00f8re stas p\u00e5 de fantastiske frivillige, og suge litt p\u00e5 den store karamellen, Trondheim Jazzfestival 2015.\n\n\u00a0\nDet er lett enig med Paul Gudgin, Trondheim er et virkelig \"Jazz Powerhouse\".\n\n\u00a0\nErnst Wiggo Sandbakk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40757014-ddbe-484b-8373-186584709523"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/jus/konkursrett-henriette-nazarian-9788202512163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:37Z", "text": "| Fag:             | Pengekrav og inndrivelse, Sivilprosess og tvistel\u00f8sning |\n| Niv\u00e5:            | Akademisk                                               |\n\n \n##### Omtale Konkursrett\n\n \n\n**Konkursrett** har som form\u00e5l \u00e5 gi leseren en innf\u00f8ring i og forst\u00e5else av reglene om konkurs. Dette gj\u00f8res dels ved \u00e5 gj\u00f8re rede for de hensynene reglene bygger p\u00e5, dels ved \u00e5 gi en oversikt over reglene og dels ved \u00e5 g\u00e5 i dybden av enkelte regelsett, s\u00e6rlig reglene om omst\u00f8telse og om boets inntreden i skyldnerens uoppfylte kontrakter. Det gis ogs\u00e5 en oversikt over enkeltforf\u00f8lgning og andre former for fellesforf\u00f8lgning enn konkurs, og det gj\u00f8res rede for de viktigste forskjellene mellom enkeltforf\u00f8lgning og fellesforf\u00f8lgning.  \n  \n**Konkursrett** er s\u00e6rlig godt egnet som l\u00e6rebok i konkurs, samtidig som den vil v\u00e6re nyttig for alle som arbeider med konkursrettslige problemstillinger.\n\nDenne e-boken tilsvarer p-bokens 1. utgave, utgitt november 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e558d39-a909-46c4-b0c1-3f8f02401ae3"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article745796.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:33Z", "text": "## West Side Story\n\n### Lennon-mordet var et dystert kapittel. I dag, 25 \u00e5r etter, er historien om New Yorks Upper West Side en jevnt over hyggelig en.\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 6.12.05\n\n\\- Ja da. Det var her det skjedde.  \n  \nD\u00f8rgutta ved Dakota-bygningen har turnert turistmas f\u00f8r. Im\u00f8tekommende, men bryskt - det vil si p\u00e5 sedvanlig newyorker-vis - bekrefter de at det var p\u00e5 hj\u00f8rnet av Central Park West og 72. gate Mark David Chapman slo til, 8. desember 1980.  \n  \nOfferet John Lennon var kjent som det kvikkeste og mest kyniske Beatles-medlemmet. Med andre ord satt han som st\u00f8pt i Manhattans asfaltjungel da han overvant Immigration og flyttet hit i 1971. Lite tyder p\u00e5 at arven blir glemt med det f\u00f8rste.  \n  \n\\- Tenk - drapet skjedde samme \u00e5r som jeg ble f\u00f8dt, sier tibetanske Thokmay (25), som lever av \u00e5 selge suvenirer ved Imagine-minnesmerket i parken.  \n  \n**Kronesterke kompiser**  \n  \nDen generelle stemningen i Upper West Side er 25 \u00e5r etter drapet stort sett bare trivelig.  \n  \n\\- Jeg har over \u00e5tte millioner venner\\! utbasunerer Kirk The Bookseller fra sin base langs Broadway.  \n  \nFor der innbyggertallet i New York City generelt har sunket, stiger det p\u00e5 Manhattan. Dette medf\u00f8rer ytterligere press p\u00e5 et allerede hardpakket eiendomsmarked. I snitt m\u00e5 du mobilisere like mange kroner som Kirk mener han har kompiser, for en leilighet.  \n  \n\\- Dette er verdens sentrum, vet du, observerer v\u00e5r mann.  \n  \n\\- Ser du huset der? Der bodde Babe Ruth.  \n  \n**P\u00f8lser og singelliv**  \n  \nSelv etter at M\u00e4rtha og Ari vendte hjem, er kjendisraten h\u00f8y langs Columbus- og Amsterdam-avenyene, hovedpuls\u00e5rer p\u00e5 Upper West Side. Paul Simon, Steve Martin og v\u00e5r egen Liv Ullmann er kun tre av stjernene som flasher opp omr\u00e5det. Sting har heller ikke lange veien til spillejobb p\u00e5 Beacon Theatre n\u00e5r han og Trudie er i byen.  \n  \nSkj\u00f8nt, KFUM ved Lincoln Center borger for noe av det billigste innen overnatting. Og verken en formiddag p\u00e5 American Museum of Natural History eller en komikveld p\u00e5 Stand-Up NY koster Yankees-skjorta. Er du sulten, opps\u00f8ker du lokalbefolkningens favoritt Big Nick's, eventuelt kan du sjekke ut den legendariske p\u00f8lsekiosken Gray's Papaya p\u00e5 71. gate. Her g\u00e5r to frankfurters og et beger papayajuice unna for snaue tre dollar.  \n  \n\\- Hvordan kjenner du en sann newyorker? P\u00e5 avhengigheten av Gray's Papaya, konkluderer Gourmet Magazine.  \n  \nDet er ogs\u00e5 hit Sarah Jessica Parkers rollefigur Carrie kommer for \u00e5 feire bokkontrakten i \"Sex og singelliv\".  \n  \n**Kramer vs Kerouac**  \n  \nDagblad-journalist Gunnar Hultgreen har hatt 96. gate som base i sin tid som USA-korrespondent.  \n  \n\\- Jeg kan i utgangspunktet anbefale alt ved Upper West Side. Ikke minst er det rimeligere \u00e5 handle her enn i Midtown. Det finnes mange sm\u00e5, koselige butikker og en br\u00e5te spennende spisesteder, sier han.  \n  \nLengst nord, p\u00e5 Columbia-universitetets breddegrader, vil du st\u00f8te p\u00e5 et par sagnomsuste s\u00e5danne. Mellom 113. og 114. troner The West End, angivelig beatbevegelsens f\u00f8dested, med \u00f8l oppkalt etter Jack Kerouac.  \n  \n\\- Det har iallfall sitt \u00e5 si for trafikken, kommenterer legeparet Dan og Andrea t\u00f8rt over hvert sitt glass.  \n  \nP\u00e5 motsatt side av Broadway ligger Tom's Restaurant - eller \"Tom's Diner\", som Suzanne Vega omd\u00f8pte den i l\u00e5ta hun skrev like etter Lennon-mordet. Dessverre er det ingen vindusdamer som retter p\u00e5 skj\u00f8rtet akkurat n\u00e5. Men den gjengse sitcom-fan kan nok levende forestille seg Kramer buse inn og avbryte George og Jerrys evinnelige \"Seinfeld\"-passiar samme sted:  \n  \n\\- Giddy up\\!  \n  \n**Reisefakta**  \n  \n\\* New York City best\u00e5r av fem boroughs: Manhattan, Brooklyn, Queens, Bronx og Staten Island. Manhattan-bydelen Upper West Side regnes i dag fra Columbus Circle i s\u00f8r til 110. gate i nord, avgrenset av Central Park i \u00f8st og Riverside Park i vest. Her bor de intellektuelle, kreative og pengesterke. Dette gjenspeiles i et h\u00f8yt utviklet kulturliv som ogs\u00e5 bes\u00f8kende kan - og f\u00e5r - nyte godt av.  \n  \n\\* Turiststr\u00f8mmen til NYC har sjelden v\u00e6rt sterkere, med 40 millioner gjester i fjor. De store hotellkjedene har svart med \u00e5 skru opp romprisen. Upper West Side kan tilby det meste innen overnatting, fra r\u00e5dyre Trump International Hotel til basale West End Studios ved Columbia-universitetet. Selv om West Side YMCA ved Lincoln Center er rimelig, er det neppe noe sted for bryllupsferien.  \n  \n\\* Continental Airlines tilbyr eneste direkte flyrute mellom Oslo og New York, til en fra-pris p\u00e5 4100 kroner. Iceland Air via Reykjavik ligger p\u00e5 samme niv\u00e5, men blir billigst gjennom student- og ungdomsselskapet Kilroy Travels. Sistnevnte opererer ellers med temareiser myntet p\u00e5 dem som aldri f\u00e5r nok av dramaseriene \"Sopranos\" og \"Sex og singelliv\".  \n  \n\\* Spisesteder er et viktig kapittel i historien om Upper West Side. Big Nick's (Broadway og 77.) har servert westsiders siden 1962. Like legendarisk er p\u00f8lsekiosken Gray's Papaya (Broadway og 71.). USA-korrespondent Gunnar Hultgreen anbefaler asiatisk-inspirerte Ruby Foo's (mellom 77. og 78.). Et mer snobbete alternativ er Caf\u00e9 Luxembourg (70., mellom Amsterdam- og West End-avenyene).  \n  \n\\* Mer informasjon: NYC & Company er bra p\u00e5 uteliv og underholdning. Mens Lonely Planet, Rough Guide og TimeOut gjelder ogs\u00e5 her, tyr kjennere til gratisavisa Village Voice. Klassikeren mellom stive permer er E.B. Whites \"Here Is New York\".  \n  \n\\* John Lennon-arven lever i beste velg\u00e5ende, 25 \u00e5r etter hans d\u00f8d. I sommer ble det satt opp Broadway-musikal basert p\u00e5 mannens liv og tekster. Upper West Side er et egnet sted for musikkelskere som s\u00e5dan. Lincoln-senteret omfatter b\u00e5de Metropolitan Opera House og The Juilliard School. Ved 92. gate troner den sagnomsuste jazzklubben Cleopatra's Needle.  \n  \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c459202f-dcbe-4066-bf15-077cb6bbf149"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-ventilasjonsanlegg-p%C3%A5-krokstad-skole-nedre-eiker-kommune/54957", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:23Z", "text": "#   Anbud  Nytt ventilasjonsanlegg p\u00e5 krokstad skole - nedre eiker kommune   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. Juni 2009\n\nF\u00f8rste etg i gamlebygget til Krokstad skole skal f\u00e5 nytt ventilasjonsanlegg. Bygget ble bygd i 1958 og benyttes i dag blant annet til bibliotek, musikkundervisning, helses\u00f8sters kontor samt kontor for driftsansvarlig. Bygget har pr i dag ikke ventilasjonsanlegg.  \nUtdrag:  \nArbeidet omfatter prosjektering og levering av nytt ventilasjonsanlegg med vannb\u00e5rent varmebatteri og roterende varmegjenvinner inkl. n\u00f8dvendige hjelpearbeider innenfor andre fag, fortrinnsvis elektro, r\u00f8rlegger og bygg. Leverand\u00f8r m\u00e5 p\u00e5regne opprettelse av nytt tegningsunderlag (inkl. arkitektgrunnlaget) for arbeidstegninger og FDV- dokumentasjon.  \nEntrepren\u00f8r skal begrunne f\u00f8lgende:  \nbygningslov  \n2 Valg av kapasitet  \n3 Valg av l\u00f8sning  \n  \n\u2022AVSLUTTET\n\n\n\n## Asfaltarbeider Region s\u00f8r 2017-2\n\nEntrepren\u00f8r Kontraktene omfatter arbeider p\u00e5 riks- eller fylkesveger i henhold til vedlagt rapporter pr. fylke, \"Oversikt over asfaltkontrakter\" og \"Mengdesammendrag og strekningsliste\".Denne utlysningen omfatter 5 kontrakter. I kontraktene skal det legges ut ca. 120 000 tonn med asfalt og freses bort ca. 300 0..  Mandag 20. Februar 2017\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f78a43fe-5cee-4102-90af-efd8b317a3b3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Muslimer-far-bade-fullt-pakledd-496163b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:10Z", "text": "# Muslimer f\u00e5r bade fullt p\u00e5kledd\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:01\n\nPublisert: 04.aug.2004 10:05\n\nDet offentlige sv\u00f8mmeanlegget i Piacenza i det nordlige Italia vil la muslimske kvinner bade fullt p\u00e5kledd i anleggets bassenger. Ledelsen for anlegget p\u00e5peker at for 50 \u00e5r siden badet italienerne selv slik.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er heller ikke forurensende \u00e5 bade i fulle kl\u00e6r, forutsatt at kl\u00e6rne er rene. Og det m\u00e5 man jo kunne regne med, sa en talsmann for badeanlegget denne uken if\u00f8lge Roma-avisen La Repubblica.\n\nIf\u00f8lge avisen hadde et eldre ektepar tatt anst\u00f8t av at en ung marokkansk pike badet i anlegget i Piacenza if\u00f8rt fotsid drakt. Konservative muslimer mener Koranen krever slik p\u00e5kledning, mens de mer liberale sier det ikke fins noe entydig religi\u00f8st p\u00e5bud om dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "032cf242-6d19-4752-8720-c98a18aa41b0"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Sokemotoroptimalisering/Averoy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:28:16Z", "text": "# S\u00f8kemotoroptimaliseringskurs i Aver\u00f8y\n\nGjennom et kurs i s\u00f8kemotoroptimalisering vil du l\u00e6re hvordan du trekker trafikk til hjemmesiden gjennom \u00e5 f\u00e5 gode rangeringer i s\u00f8kemotorene. Denne trafikken er helt gratis\\! Det handler bare om \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene. S\u00f8kemotoroptimalisering er sagt \u00e5 v\u00e6re en egen vitenskap, men det handler egentlig bare om \u00e5 lage brukervennlig innhold, samtidig som at hjemmesiden er strukturert og programmert slik at google og de andre s\u00f8kemotorene enkelt kan finne informasjonen de trenger. Det finnes mange juksemetoder for s\u00f8kemotoroptimalisering. Bruker du slike metoder risikerer du \u00e5 bli svartelistet fra s\u00f8kemotorene. Et kurs vil hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 den riktige m\u00e5ten. Meld deg p\u00e5 et kurs i s\u00f8kemotoroptimalisering i dag, og l\u00e6r deg \u00e5 markedsf\u00f8re hjemmesiden din helt gratis.  \n  \n  \nInternettmarkedsf\u00f8ring finner du under markedsf\u00f8ring og salg i kategorien administrasjon og ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61c6cf3f-8071-45b2-94bd-0eabc8a7abc4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gamle-varer---evig-liv-358725b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:26Z", "text": "# Gamle varer - evig liv\n\nForf\\>morten Uglum (foto)\n\n\\<forf\\>tove Diesen \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:58\n\nPublisert: 13.apr.2007 10:36\n\n  - \n    \n     Hos den gamle kremmeren fra 1963 var det mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt de gamle varene som fremdeles er p\u00e5 plass i butikkhyllene.  FOTO: SCANPIX \n\nNoen varemerker er nesten antikviteter.\n\n**Se varene med \"evig liv\" nederst i artikkelen.**\n\nNoen varemerker i daglighandelen er for antikviteter \u00e5 regne, med fartstid helt fra 1800-tallet. Hva gj\u00f8r dem s\u00e5 seiglivede?\u2014 Mat har evne til \u00e5 vekke f\u00f8lelser, dr\u00f8mmer og opplevelser. Dette er kjerneprodukter i den norske matkulturen, gode, gamle, tradisjonsrike produkter som gir f\u00f8lelser av nasjonal og famili\u00e6r tilh\u00f8righet, sier forbruksforsker Annechen Bahr Bugge. For vi er grunnleggende konservative og tradisjonsbundne, og endringer skal skje langsomt. S\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder matretter er de historiske linjene lange. Det som blir en tradisjon, kan beskrives som en s\u00e6rdeles vellykket innovasjon den gang da, forklarer Bugge. Et eksempel er kj\u00f8ttkaker, som ble moderne middagsmat den gang kj\u00f8ttkvernen var ny i siste halvdel av 1800-tallet, alts\u00e5 en meget suksessfull innovasjon som kom for \u00e5 bli. I dag er kj\u00f8ttkaker i brun saus det produktet Fjordland selger mest av.\n\n## Nostalgi.\n\nBugge beskriver knippet av produkter som nostalgisk mat som vekker f\u00f8lelser om svunne tider.- Og det vil vi ha. I en unders\u00f8kelse svarer 44 prosent at \"maten jeg fikk under oppveksten er den beste maten jeg kan f\u00e5\", og det er de yngste (15 - 24 \u00e5r) som svarer mest positivt - og til og med \u00f8kende positivt - i forhold til tidligere unders\u00f8kelser.Potetmel og Viking Melk betegner hun som typisk norske fremstillingsm\u00e5ter som representerer overleverte matlagingsteknikker og matretter. N\u00e5r hun intervjuer folk i forbindelse med forskningsarbeider, begrunner de ofte matvaner med \"slik gj\u00f8r man det bare\" eller \"det l\u00e6rte jeg av mamma\".\n\n## Usunne p\u00e5legg\n\nFlere av disse produktene kom p\u00e5 markedet i en tid da energirik kost ble oppfattet som en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 sunne og friske barn. Forbruksforskeren tror ikke produkter som Sunda, HaP\u00e5 eller Stabburets leverpostei hadde vunnet marked hvis de ble introdusert i dag. De er eksempler p\u00e5 mat som v\u00e5r tid oppfatter som ern\u00e6ringsmessig feil. - Det er nostalgien som holder liv i dem. P\u00e5leggene representerer matkultur, b\u00e5de mor og mormor har spist det samme og overlevert tradisjonen gjennom kj\u00e6rlig omsorg og matpakker. Som i seg selv er symbolikk og tradisjon og b\u00e5nd mellom generasjonene, konkluderer hun.\n\n## Transfett\n\nKvikklunsj-suksessen er ogs\u00e5 tuftet p\u00e5 norskhet og tradisjon, ettersom sjokoladen er knyttet til tur i skog og fjell. Bahr Bugge ber\u00f8mmer den - og markedsf\u00f8ringen - som dyktig laget. Kvikklunsj passerer som \"et lite m\u00e5ltid\" til tross for at den inneholder transfett (kjeksen) og lys, s\u00f8t sjokolade uten n\u00e6ringsverdi.S\u00f8tsaker har i det hele tatt f\u00e5tt en noks\u00e5 problematisk matkulturell status. Kobling til natur og friluftsliv hjelper godt, mener forskeren.\n\n## Luksus\n\n\u2014 Solo forbindes ogs\u00e5 med tur og norskhet, den har noe ekte over seg som cola'en mangler. Mandelstang er jeg mer usikker p\u00e5, men trolig kom populariteten med den tids nymotens kolonialvare. B\u00e5de mandel, appelsin og risengryn var nemlig luksusartikler som ga status.\n\nVIKING MELK fra 1891\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nNorges eldste dagligvareprodukt. Sukret kondensert melk hadde v\u00e6rt p\u00e5 markedet siden 1850-\u00e5rene. Johan Olav Olsen (senere Sopp) utviklet den f\u00f8rste brukbare metoden til \u00e5 produsere usukret kondensert melk p\u00e5 blikkboks. I 1889 ble Melkefabrikken p\u00e5 Kapp etablert, og i 1891 ble de f\u00f8rste vikingmelkboksene sendt ut. De besto holdbarhetspr\u00f8ver i b\u00e5de varme og kalde str\u00f8k. Interessen var s\u00e5 stor at Nestl\u00e9 i Sveits kj\u00f8pte opp fabrikken p\u00e5 Kapp allerede i 1898, men Viking Melk\u2014 produksjonen der ble nedlagt i 1928. Inntil 2001 ble den laget i Levanger. Da Levanger-fabrikken ble solgt fra Nestl\u00e9 til Normilk, m\u00e5tte Nestl\u00e9 finne en ny leverand\u00f8r. Det var ikke mulig i Norge. I dag leverer derfor CreMilk i Kappeln, Schleswig-Holstein i Tyskland, Viking Melk til norske forbrukere. Produktet markedsf\u00f8res ikke, salget beskrives som brukbart selv om volumet er noe synkende. Viking Melk kan brukes til alt, sauser, kakebakst, vafler, karamellpudding. Den gj\u00f8r fl\u00f8tens jobb, men er magrere.\n\nMANDELSTANG fra 1897\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nEt Freia-produkt helt siden 1897, kanskje enda lenger. I 1897 tjente en kvinnelig arbeider p\u00e5 Freia 14,5 \u00f8re pr. time og en mannlig 34 \u00f8re, og for fem \u00f8re kunne man f\u00e5 kj\u00f8pt en Mandelstang. Det forteller litt om hvilken luksus sjokolade var p\u00e5 den tiden, leser vi p\u00e5 hjemmesidene til Kraft Foods. Dagens Mandelstang har sannsynligvis tilsvarende ingredienser og utseende som Mandelstang anno den gang. Til langt ut p\u00e5 70-tallet ble Mandelstangen b\u00e5de produsert og pakket for h\u00e5nd. Ogs\u00e5 dagens produksjon inneb\u00e6rer en uvanlig stor grad av h\u00e5ndarbeid.\n\nPOTETMEL fra f\u00f8r 1900\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nMel av poteter ble et industriprodukt mot slutten av 1800-tallet, og Potetmelfabrikkenes Salgskontor ble konstituert i 1941. I 1982 slo denne organisasjonen seg sammen med Brennerienes Forening og dannet Norske Potetindustrier. Noen \u00e5r senere, i 1994, slo de lokale brennerier og potetmelfabrikker seg sammen med sin fellesorganisasjon, og dannet det som i dag er HOFF Norske Potetindustrier. Potetmel er et glutenfritt, naturlig stivelsesprodukt som brukes i bakevarer, sauser, kj\u00f8tt\u2014 og fiskekaker. Opp gjennom \u00e5rene har det oppst\u00e5tt en rekke gode r\u00e5d for bruk av potetmel, nemlig som flekkfjerner, mot bleieutslett, kviser og gnags\u00e5r, som blomstern\u00e6ring og til stiving av duker - for \u00e5 nevne noe.\n\nSUNDA fra 1930\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nP\u00e5legget med honningsmak og muskelguttunge p\u00e5 boksen kom p\u00e5 markedet allerede i 1930. Stabburet lager dermed et av de eldste produktene p\u00e5 p\u00e5leggsmarkedet.\n\nSOLO fra 1934\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nSolo ble lansert i Norge i 1934. Soloens \"far\" i Norge, Torleif Gulliksrud, jobbet p\u00e5 1930-tallet i det svenske firmaet K.B. Nordisk Import. Det var han som tok med seg oppskriften p\u00e5 Solo fra Spania til T\u00f8nsberg Bryggeri. Navnet Solo ble hentet fra moderdrikken, \"Naranjina Solo\" (appelsin alene), som ble utviklet av dr. Trigo i Valencia f\u00f8r den begynte sin flukt mot nord. Solo ble p\u00e5 kort tid tilgjengelig over hele landet. Brusen hadde frem til 1960-tallet st\u00f8rst markedsandel i Norge, men ble da forbig\u00e5tt av Coca-Cola. I 1999 ble den ogs\u00e5 forbig\u00e5tt av Pepsi og ble nr. 3 med en markedsandel p\u00e5 7 prosent. Solo er for mange symbolet p\u00e5 norsk brus. Den inneholder 8 prosent appelsinr\u00e5saft.\n\nKVIKKLUNSJ fra 1937\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nI 1937 kom f\u00f8rste pr\u00f8veproduksjon av Kvikk Lunsj p\u00e5 markedet, fors\u00f8ksvis med m\u00f8rk sjokolade. 2000 esker ble produsert og sendt ut for \u00e5 se om sjokoladen falt i smak hos publikum. Det gjorde den ikke\\! Det meste ble returnert til Freia og solgt til de ansatte for en billig penge. S\u00e5 pr\u00f8vde man med lys sjokolade, og dette produktet gikk rett hjem. Idealet i 30-\u00e5rene var \"en sunn sjel i et sunt legeme\", og alle skulle ut p\u00e5 tur. Kvikk Lunsj ble tursjokoladen, det lille m\u00e5ltidet som skulle gi ekstra energi ute i det fri. I 60-\u00e5rene ble fjellvettreglene trykket p\u00e5 baksiden av emballasjen. Senere er det fulgt opp med annen turistinformasjon.\n\nHAP\u00c5 fra 1949\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nUnder krigen var det mange familier som karamelliserte sukret kondensert melk hjemme. Denne ideen var grunnlaget for \u00e5 starte produksjon av Hamar P\u00e5legg i 1949. Senere kom forkortelsen HaP\u00e5. Fremdeles et popul\u00e6rt p\u00e5leggsprodukt under Nestl\u00e9-paraplyen.\n\nSTABBURET LEVER-\n\nPOSTEI fra 1949\n\n\n\nUglum\\&nbsp;Morten\\&nbsp;\n\nStabburet Leverpostei ble lansert i 1949. Tradisjonen med \u00e5 avbilde et barnefjes p\u00e5 boksen ble introdusert seks \u00e5r senere, i 1955. Tradisjonelt var det bare et guttefjes p\u00e5 leverposteiboksen, men i 2003 kom det for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 en jente p\u00e5 boksene. Barna som figurerer p\u00e5 boksene i dag er Pia fra Dr\u00f8bak og Jon fra Langesund. Begge to har v\u00e6rt avbildet p\u00e5 boksene siden 2003.\n\n# Fakta: TIPS OSS\n\nFinnes det flere merkevarer som fortjener oppmerksomhet p\u00e5 grunn av h\u00f8y alder og tilsynelatende ud\u00f8delighet? De beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis v\u00e6re antikiviteter, som pr. definisjon skal v\u00e6re mer enn 100 \u00e5r gamle, men Aftenposten tar gjerne imot tips fra leserne, eventuelt bedrifter, ogs\u00e5 fra varegrupper som ikke er spiselige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a599ccc-d40e-469e-986e-5745ca328dd7"}
{"url": "http://casinoservice.org/spilleautomater/joker-millions/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:14Z", "text": "Joker Millions er basert p\u00e5 de tradisjonelle klassiske spilleautomatene som du finner i alle landbaserte casino. Joker Millions designet av Yggdrasil, og er deres f\u00f8rste progressive spilleautomat. Lansert i april 2015 er dette en video slot med 5 hjul, 3 rader og 25 gevinstlinjer. Appellen er \u00e5 treffe den store jackpotten ved \u00e5 dekke hjulene med 15 glisende jokere ikledd gull. Legg merke til at Joker Millions har to unike funksjoner for \u00e5 skille den ut ifra konkurrerende progressive jackpotmaskiner.\n\n## Introduksjon\n\nDesign og Grafikken er enkel og basert utelukkende p\u00e5 de gammeldagse frukt maskinene som har eksistert i flere ti\u00e5r. Hver side av radene er det neonlys som viser deg n\u00e5r du har en sjanse til \u00e5 vinne stort og legge til spenningen underveis. Lydene er ren pling plong samt et lydspor som kan beskrives som jazzy og upbeat. Noen vil kanskje kalle det heismusikk. Det er 7 vanlige symboler som er enten frukt-basert (sitroner, appelsiner, plommer, kirseb\u00e6r og vannmeloner) eller andre klassiske casino-symboler som en gullbjelle og et \"lucky 7\" som betaler fra venstre til h\u00f8yre n\u00e5r du treffer tre eller flere. Myntverdien er 0,01-1 Euro. Innsats fra 0,25 mynter opp til 25 mynter.\n\n### Joker Millions Spesialfunksjoner\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re denne spilleautomaten litt utom de klassiske jackpot spilleautomatene er det lagt til en Freeze og re-spin kolonne- multiplikator og en Jackpot Spin funksjon for \u00e5 sikre mange sm\u00e5gevinster underveis.\n\nHvis du klarer \u00e5 treffe den progressive Joker Millions jackpot, hvor mye du f\u00e5r er proporsjonalt med st\u00f8rrelsen p\u00e5 innsatsen din. Lavest mulig jackpot er satt til \u20ac 100 000 med en gjennomsnittlig hit p\u00e5 \u20ac 1.300.000. Den progressive jackpotten vokser raskt ettersom 7,5% av hver innsats blir lagt til potten. Du kan holde et \u00f8ye med hvor mye ved jackpotten er til enhver tid p\u00e5 toppen av spilleautomaten mens du spinner.\n\nDu kommer inn i Joker Millions og her hos Casinoservice er det enkelt \u00e5 finne et casino med denne spilleautomaten hvis du vil sjekke den ut med lekepenger. Sillet har en autoplay-funksjon opp til hele 1000 autos-pins. De har lagt inn i spillet en snedeg utbetalingsoversikt hvor du selv kan se hvordan gevinstlinjene er lagt opp.\n\n## Joker Millions Apps og Mobil\n\nEn ting Yggdrasil alltid har fokusert p\u00e5 har v\u00e6rt \u00e5 sikre at mobile brukere kan spille Joker Millions ogs\u00e5. Den smarte tenkningen bak dette er \u00e5 sikre at Jackpotten stiger s\u00e5 raskt som bare mulig for \u00e5 gj\u00f8re det ekstra spennende. Hvem ville ikke like \u00e5 vinne en fantastisk Jackpot p\u00e5 deres lunsjpause, og deretter forklare sjefen hvorfor de forlater\\!\n\n## Konklusjon\n\nEn stilig designet progressiv spilleautomat basert p\u00e5 de gamle klassikerne med noen spennende ekstra-funksjoner for \u00e5 holde deg i spill i h\u00e5p om at en dag treffer nettopp du jackpotten. Den lave innsatsen tillater spillere med en beskjeden bankroll til \u00e5 nyte spenningen av jage en stor utbetaling samtidig som de spesielle funksjonene byr p\u00e5 jevnlige sm\u00e5gevinster. Vi p\u00e5 Casinoservice oppmuntrer til fornuftig spill til alle tider, s\u00e5 sett dine grenser og holde seg til dem. Sjekk ut Joker Millions her\\!\n\n### Norske Spilleautomater\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ccdf44-a889-405e-acec-4428ce9524b0"}
{"url": "http://docplayer.me/2800062-Hitra-kommune-innkalling-til-mote-i-helse-og-omsorgskomiteen-fillan-den-15-08-2011-medlemmer-og-varamedlemmer-av-helse-og-omsorgskomiteen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:33Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n vil da komme p\u00e5 et sted mellom 9,23 mill kroner og 10,77 mill kroner avhengig av\")\n\n\n\n\n\n23 HB 8.C Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (HB 8.B.18) Generelle kommentarer Veilederen utfyller retningslinjene og skal v\u00e6re til hjelp i forst\u00e5elsen av regelverket. Veilederen f\u00f8lger oppbyggingen og har samme nummerering som retningslinjene HB 8.B.18. Det er bare gitt kommentarer og henvisninger til de punktene i retningslinjene hvor det antas \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Retningslinjene b\u00f8r leses sammen med veilederen. M\u00e5lgruppen for boligene det kan gis tilskudd til, er personer som har behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester. Husbanken har utarbeidet en egen veileder for utforming av bygningene, Rom for trygghet og omsorg\". Utforming er derfor bare kort omtalt i punkt 6.6 i denne veilederen. Link HB 8.B.18 Retningslinjer for investeringstilskudd Link: HB 8.F.7 - Rom for trygghet og omsorg Innledning Investeringstilskuddet er en del av Omsorgsplan Det skal stimulere kommunene til \u00e5 fornye og \u00f8ke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Investeringstilskuddet er samtidig et ledd i en langsiktig plan for \u00e5 sikre at kommunene er godt forberedt p\u00e5 veksten i antall eldre som vil komme rundt Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas kommunale omsorgstjenester og angir b\u00e5de strategier og konkrete tiltak fram til Omsorgsplan 2015 oppsummerer tiltakene. Et av dem er det nye investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Link: Omsorgsplan 2015 og Stortingsmelding 25 ( ): 1 Form\u00e5l Tilskuddene skal stimulere kommunene til \u00e5 fornye og \u00f8ke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer.\n\n24 Dersom kommunen skal oppfylle sine forpliktelser ift tilskuddet, skal omsorgsboligene og sykehjemsplassene bebos av personer med behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester. Med personer som har behov for \"held\u00f8gns helse- og sosialtjenester\" menes her personer som trenger tjenester p\u00e5 ulike tider i l\u00f8pet av hele d\u00f8gnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom d\u00f8gnet og over tid. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres. N\u00e5r det gjelder tjenestetilbudet, reguleres det i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Kommunens tjenestetilbud fastsettes ut fra helse- og sosiallovgivningen i samsvar med beboerens held\u00f8gnsbehov. 2 Hva kan det gis tilskudd til Generelt Tilskudd gis til oppf\u00f8ring, kj\u00f8p, ombygging, utbedring og leie av lokaler/boliger. Det betyr at dersom kommunene selv st\u00e5r for oppf\u00f8ring, kj\u00f8p, ombygging og utbedring, skal tilskuddet inng\u00e5 i byggeprosjektet og ikke inn i sektoren som s\u00e5dan. Fra 2011 kan det ogs\u00e5 gis investeringstilskudd til kommunens leie av lokaler eller boliger. Samtidig ble adgangen til \u00e5 videretildele investeringstilskudd avviklet. Se pkt 6.4 vedr\u00f8rende disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene, der det ogs\u00e5 har kommet endringer. Det gis ikke tilskudd til kj\u00f8p som bare representerer et formelt eierskifte (overf\u00f8ring mellom kommunale enheter). Se retningslinjene pkt 6.2. Ombygging inneb\u00e6rer for eksempel endring av rominndeling/bygging av nye bad. Utbedring inneb\u00e6rer heving av standard. Dette kan for eksempel v\u00e6re tiltak som heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak tilknyttet omsorgsteknologi i eksisterende bygningsmasse. Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold p\u00e5 grunn av slit og elde, eksempelvis utskifting av varmtvannsberedere, elektrisk anlegg, tak og vinduer. Det gis heller ikke tilskudd til tiltak som skyldes manglende vedlikehold. Ved ombygging/utbedring av eksisterende bygning som er/skal tas i bruk som omsorgsbolig/sykehjem, forutsettes kravene i retningslinjene fulgt s\u00e5 langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og fornuftige \u00f8konomiske rammer. Ombygging og utbedring skal utf\u00f8res med henblikk p\u00e5 de m\u00e5lgruppene tiltaket er tiltenkt. Det skal tas h\u00f8yde for de anbefalinger som er gitt til bogrupper for personer med demens og kognitiv svikt. Kommunene b\u00f8r under planlegging av nye sykehjem og omsorgsboliger vurdere alle alternativer for fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette kan for eksempel inneb\u00e6re ombygging/utbedring og tilrettelegging av eksisterende bebyggelse eller inng\u00e5else av langvarige leiekontrakter. 2\n\n25 A) Sykehjemsplasser eller boform for held\u00f8gns omsorg og pleie Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Sykehjemmet/boformen skal kunne tilby tjenester til ulike grupper med behov for held\u00f8gnstjenester, herunder b\u00e5de langtidsopphold og korttidsopphold (for eksempel rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling). Beboerne i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utm\u00e5les i henhold til satsen for sykehjem. Link: Kommunehelseloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) B) Institusjon eller bolig med held\u00f8gns tjenester Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter sosialtjenesteloven 4-2 d og omfatter b\u00e5de barneboliger og aldershjem. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utm\u00e5les i henhold til satsen for sykehjem Link: Sosialtjenesteloven 4-2.bokstav d Tjenester Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 C) Omsorgsboliger Dette er omsorgsboliger til personer som har behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester. Det betyr bl.a. at det i st\u00f8rre grad enn tidligere skal tas h\u00f8yde for at det i prosjekter innarbeides baseareal med n\u00f8dvendige funksjoner, slik at boenhetene kan benyttes som arena for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester. Beboerne har husleiekontrakt. Det kan gis bost\u00f8tte til beboerne i disse boligene. Husbankens investeringstilskudd utm\u00e5les i henhold til satsen for omsorgsboliger, og omfatter ogs\u00e5 n\u00f8dvendig fellesareal, ulike aktivitetsrom og lokaler for hjemmetjenestepersonell p\u00e5 d\u00f8gnbasis i tilknytning til eller i boligens n\u00e6rmilj\u00f8. Link: Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte Link: Sosialtjenesteloven 4-1. Opplysning, r\u00e5d og veiledning og 4-2. Tjenester Link: Kommunehelsetjenesteloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Link: Husbanken bost\u00f8tteordning: D) Fellesareal Det kan gis tilskudd til eksisterende omsorgsboliger og sykehjem som mangler eller har utilfredsstillende felles oppholdsareal/aktivitetsrom, personalbase og/eller annet fellesareal som er n\u00f8dvendig for et d\u00f8gnbasert tjenestetilbud. Det kan ogs\u00e5 gis tilskudd til uteareal, herunder sansehager til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger med held\u00f8gnstjenester. Tilskuddet kan ogs\u00e5 gis til heving av teknisk standard i eksisterende bygningsmasse, for eksempel heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak knyttet til omsorgsteknologi. 3\n\n27 Bygningsmasse og tjenester kan sees atskilt og anskaffes separat. Kommunen b\u00f8r eventuelt s\u00f8ke r\u00e5d hos DIFI, eventuelt KS, som er spesialister p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5r kommunen skal foreta en anskaffelse. Link: Offentlige anskaffelser Interkommunalt samarbeid Hvis flere kommuner samarbeider om \u00e5 etablere omsorgsboliger og /eller sykehjem, skal \u00e9n kommune s\u00f8ke om tilskudd og st\u00e5 som ansvarlig overfor Husbanken. Link: Kommuneloven: Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Link: Lov om interkommunale selskaper: 4. Selskapsavtale 4 Utm\u00e5lingsregler Beregningsgrunnlag A. Hvor kommunen skal st\u00e5 som eier Tilskuddet beregnes av anleggskostnader/prosjektkostnader inklusive merverdiavgift. Anleggskostnader er det samme som prosjektkostnader definert i NS For ombygginger/utbedringer er beregningsgrunnlaget byggekostnadene. Hvis fellesarealet skal brukes b\u00e5de til eksisterende og nye boliger, gis tilskudd bare til fellesareal til den forholdsmessige delen av fellesarealet som er n\u00f8dvendig for eksisterende omsorgsboliger. Ved eventuell kombinasjon av utbedring/ombygging av eksisterende boliger/sykehjemsplasser og bygging/utbedring/ombygging av n\u00f8dvendig fellesareal, kan tilskuddet ikke utgj\u00f8re mer enn tilskudd ved nybygging. Spesielt om ombygging/utbedring Selv om kostnadene er h\u00f8ye, kan det v\u00e6re mer samfunns\u00f8konomisk nyttig \u00e5 ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn \u00e5 bygge nytt, for eksempel hvor det er mangel p\u00e5 tomter og kostnadene til riving er h\u00f8ye. Installering av heis, n\u00f8dvendig brannsikring, bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad, slik at de blir tilgjengelige for rullestolbrukere og gir plass til personale, er eksempler p\u00e5 tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som ved nybygging. B. Hvor kommunen skal leie lokaler/boliger Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inng\u00e5 avtale p\u00e5 forretningsmessig basis med andre akt\u00f8rer om fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med held\u00f8gnstjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som n\u00e5r kommunen er eier. Der hvor anleggskostnadene ikke er kjent eller relevante, skal det tas utgangspunkt i teknisk verdi. 5\n\n28 \u00c5rlig justering av beregningsgrunnlaget Dersom departementet foretar justeringer, gjelder det for s\u00f8knader som f\u00e5r tilsagn samme \u00e5r. \u00d8kningen i tilskuddssatsene i 2011 gjelder for alle byggeprosjekter som har f\u00e5tt tilskudd etter at investeringstilskuddet ble innf\u00f8rt i Dette gjelder ogs\u00e5 tilsagn til kommuner som har ferdigstilt prosjekter og tilfeller der tilskudd er utbetalt. \u00d8kningen i tilskuddssatsene skal skje med utgangspunkt i satsene som gjaldt det \u00e5ret tilsagnet ble gitt. I de tilfellene der det er gitt tilsagn p\u00e5 lavere bel\u00f8p enn maksimalsatsene, skal tilsagnene \u00f8kes tilsvarende veksten fra gammel til ny sats. Husbanken foretar av eget tiltak etterbetaling v\u00e5ren 2011, slik at kommuner som er blitt tildelt tilskudd, ikke beh\u00f8ver \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 utbetalt et tillegg. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet for \u00e5rene 2008 til 2011 fremg\u00e5r p\u00e5 side 3 i proposisjonen. Se Prop. 65 S 5 Prioriteringer Fra 2011 er det ingen prioritering eller regionvis fordeling av investeringstilskuddet. Departementet kan imidlertid vurdere tiltak dersom det oppst\u00e5r ulikheter i held\u00f8gnstilbudet i kommunene. Link Tildelingsbrev 2008, Tildelingsbrev 2009, Tildelingsbrev 2010, Tildelingsbrev Presisering av \u00f8vrige vilk\u00e5r 6.1. Sikkerhet Tilsagn pluss undertegnet aksept av vilk\u00e5r er det samme som tilskuddsavtale. Kommunene skal sende inn tilsagnsbrevet med aksept undertegnet av ordf\u00f8reren innen 14 dager etter mottatt tilsagn. I motsatt fall er ikke tilsagnet bindende Generelle krav Byggeprosjektene skal v\u00e6re innarbeidet i kommunens \u00e5rsbudsjett eller fire\u00e5rige \u00f8konomiplan f\u00f8r Husbanken kan gi tilsagn til prosjektet. Kravet gjelder bare for byggeprosjektene, ikke for driften Saksbehandling/ saksgang (S\u00f8knader og saksbehandling skjer elektronisk via Ekstranett.) Oversikt over saksgang a) Kommunen skal sende en elektronisk foresp\u00f8rsel via ekstranettet til Husbanken s\u00e5 tidlig som mulig i planleggings/prosjekteringsfasen. I foresp\u00f8rselen opplyser kommunen om behovet for sykehjemsplassene/omsorgsboligene, om det er fattet et politisk vedtak i saken, og om prosjektet er tatt inn i kommunens \u00e5rsbudsjett eller fire\u00e5rige \u00f8konomiplan. Det er imidlertid f\u00f8rst p\u00e5 det senere s\u00f8knadstidspunktet at 6\n29 prosjektet m\u00e5 v\u00e6re innarbeidet i kommunens \u00e5rsbudsjett eller fire\u00e5rige \u00f8konomiplan. Det er ikke et krav at det skal f\u00f8lge noen dokumentasjon med foresp\u00f8rselen. b) Husbanken sender mottaksbrev til kommunen og en kopi av foresp\u00f8rselen til Fylkesmannen til orientering. c) Husbanken inviterer kommunen til et oppstartsm\u00f8te. Fylkesmannen orienteres om oppstartsm\u00f8tet og inviteres til \u00e5 delta. Tema p\u00e5 et oppstartm\u00f8te kan v\u00e6re: - Informasjoner knyttet til investeringstilskudd/nyheter - Om kvaliteter som prosjektene b\u00f8r inneholde - Presentasjon av prosjektene - Tilbakemelding p\u00e5 prosjektene - Avklaring av videre prosess. Behov for oppf\u00f8lging av prosjektet vurderes. Husbanken tilbyr \u00e5 bist\u00e5 kommunen med veiledning. Kommunen har ansvar for samarbeid med arkitekt om utformingen av prosjektet. Det forutsettes at b\u00e5de Husbanken og kommunene kan innhente faglig veiledning fra Fylkesmannen knyttet til utforming og form\u00e5let for ordningen. Der det er mulig, anbefales det at flere kommuner deltar p\u00e5 samme oppstartsm\u00f8te, slik at de kan utveksle erfaringer og ideer. d) N\u00e5r foresp\u00f8rselen er behandlet, f\u00e5r kommunen beskjed om at s\u00f8knad kan sendes til Husbanken. e) Kommunen utarbeider s\u00f8knad som sammen med vedlegg sendes til Husbanken. F\u00f8lgende vedlegg skal f\u00f8lge s\u00f8knaden: 1) Dokumentasjon p\u00e5 at prosjektet kommer inn under form\u00e5let, 2) dokumentasjon p\u00e5 at prosjektet er tatt med i kommunens \u00e5rsbudsjett eller fire\u00e5rige \u00f8konomiplan, 3) tegninger i PDF-format og 4) dokumentasjon p\u00e5 kostnadene. Hvis kommunen ikke skal st\u00e5 som eier, men skal leie lokaler/boliger, skal dokumentasjon p\u00e5 leieavtalen f\u00f8lge s\u00f8knaden. f) Husbanken behandler saken og gir tilsagn eller eventuelt avslag. - S\u00f8knader for prosjekter som er i tr\u00e5d med form\u00e5let for ordningen, vurderes fortl\u00f8pende. - S\u00f8knader som ikke kan gis tilsagn innenfor det enkelte \u00e5rs ramme, settes p\u00e5 vent. - S\u00f8knader som ikke er i tr\u00e5d med form\u00e5let, skal avsl\u00e5s. Kommunen b\u00f8r ikke igangsette byggearbeider f\u00f8r tilsagn foreligger. g) Kommunen sender inn tilsagnsbrevet med undertegnet aksept av vilk\u00e5r iht. tilsagnet. h) Kommunen sender s\u00f8knad om utbetaling n\u00e5r prosjektet er tatt i bruk i tr\u00e5d med vilk\u00e5r gitt i tilsagnet. S\u00f8knaden skal undertegnes av ordf\u00f8reren eller den han/hun gir fullmakt. (Fullmakten skal vedlegges.) i) Husbanken utbetaler tilskuddet til kommunekassereren n\u00e5r alle vilk\u00e5rene i tilsagnet er innfridd. Det gis ikke \u00f8kt tilskuddsutm\u00e5ling selv om investeringskostnadene i prosjektet blir h\u00f8yere enn oppgitt i s\u00f8knaden etter at tilsagn er gitt. 7\n\n30 Prosess (oppstartm\u00f8te) Skjemaet nedenfor illustrerer denne prosessen Kommune Forslag til prosjekt / behov Foresp\u00f8rsel HB v/region Mottar og registrerer foresp\u00f8rsel (kopi til Fylkesmann og mottaksbrev til kommunen) HB Utbetaler tilskudd Kommune evt. utbygger/arkitekt HB v/region evt. Fylkesmann Kommune S\u00f8knad om utbetaling av tilskudd HB v/region Behandle s\u00f8knad Gir tilsagn Kommune Utarbeide s\u00f8knad m/vedlegg 6.4. Disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene Generelt Etter de nye reglene for dette tilskuddet gjeldende fra 2011 har kommunene plikt til \u00e5 tildele omsorgsboliger og sykehjemsplasser i en periode p\u00e5 minst 30 \u00e5r. Ved selv \u00e5 eie omsorgsboligene og leie dem ut til brukergruppene, kan kommunen sikre seg tidsubegrenset kontroll over bruken av omsorgsboligene. Hvis kommunen inng\u00e5r avtaler om leie av lokaler/boliger, som de kan gj\u00f8re etter endringene i investeringstilskuddet i 2011, m\u00e5 kommunen sikre seg disposisjonsrett i minst 30 \u00e5r for \u00e5 kunne overholde tildelingsplikten. Ved leie skal leiekontrakten tinglyses p\u00e5 eiendommen. For tilskudd innvilget i \u00e5rene 2008 til 2010, beholdes den tidligere bindingstiden p\u00e5 20 \u00e5r. Spesielle forhold ved videretildeling av tilskudd - for tilskudd innvilget i \u00e5rene 2008 til 2010 Tinglysingsklausul For \u00e5 sikre kommunens rett/plikt til \u00e5 disponere og tildele omsorgsboligene/sykehjemsplassene til riktig m\u00e5lgruppe i minst 20 \u00e5r i videretildelingsprosjektene som ble innvilget f\u00f8r utgangen av 2010, skal det tinglyses en klausul p\u00e5 eiendommen. Vedlegg 1a og b: Eksempel p\u00e5 tinglysingsklausuler 8\n\n31 Avtale om kommunal disponering og regulering av husleien Tilskudd som er videretildelt, skal inng\u00e5 i finansieringen av omsorgsboligene/ sykehjemmet og legges til grunn ved beregning av leien mellom eier og kommunen eller eier og beboer. Det understrekes at det her er snakk om leien som faktureres fra den som har f\u00e5tt videretildelt tilskuddet fra kommunen. Kommunen st\u00e5r fritt til selv \u00e5 fastsette sin husleie til beboer i disse omsorgsboligene innenfor husleielovens regler. Kommunen kan fastsette pris p\u00e5 sine sykehjemsplasser i samsvar med reglene i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Standard leiekontrakter som ogs\u00e5 er tilpasset leieforholdet mellom eier og beboer med spesielle behov etter husleieloven kapittel 11, er tilgjengelige i markedet. Eksempel p\u00e5 leiekontrakt mellom eier og kommunen, se vedlegg 2. Eksempel p\u00e5 viktige punkter i avtale mellom kommunen og eier, se vedlegg 5. Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 Modeller for beregning av leie I vedlegg 3 vises en modell som kan legges til grunn ved beregning av husleie i prosjekter hvor det videretildeles tilskudd. I modellen legges tilskuddet til grunn ved beregning av leie og kommer kommune (eller beboer som har inng\u00e5tt leiekontrakt direkte med eier) til gode i form av redusert husleie. Rapporten Prosjekt innleie i Bydelene sluttrapport utarbeidet av Oslo kommune inneholder r\u00e5d og veiledning i forhold til fremforhandling av leiekontrakter. Link: \"Prosjekt innleie i bydelene - sluttrapport\" 6.5 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester Generelle kvaliteter Ved planlegging av sykehjem og omsorgsboliger er m\u00e5lsettingen god kvalitet. Det forutsettes at et prosjekt har en god beliggenhet, funksjonelle/arealeffektive planl\u00f8sninger og god standard, slik at det blir et godt sted \u00e5 bo og en god arbeidsplass. Estetiske kvaliteter (god byggeskikk) skal vektlegges. I tildelingsbrevet pekes det spesielt p\u00e5 at hensynet til milj\u00f8 og universell utforming skal f\u00f8lges opp. Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive l\u00f8sninger og baseres p\u00e5 prinsippene om universell utforming, se for \u00f8vrig veilederen. - \"Rom for trygghet og omsorg\" kapitel 6.1 og 6.2. Husbankens veileder Rom for trygghet og omsorg er ett av flere redskaper Husbanken har for \u00e5 gi r\u00e5d om n\u00f8dvendige kvaliteter i prosjektene. Ellers skjer bistand fra Husbanken gjennom ulike fora, som konferanser og r\u00e5dgiving i forbindelse med det enkelte prosjekt. Kommunene anbefales \u00e5 ta kontakt med Husbanken tidlig i planleggingsprosessen. Husbankens rolle n\u00e5r det gjelder utforming, er i hovedsak veiledende. Husbanken skal imidlertid i henhold til retningslinjene avsl\u00e5 tilskudd til prosjekter som har d\u00e5rlig kvalitet, tilpasning eller understandard. Se pkt. 6.3 bokstav f. og retningslinjene pkt 6.2 jfr\n36 Vedlegg 2: Eksempel p\u00e5 leiekontrakt mellom eier og kommunen 01. UTLEIER Navn: $ Fnr/Org. nr.: $ Adresse: $ 02. LEIER Navn: $ Org. nr.: $ Adresse: $ 03. EIENDOM Adresse $ Gnr.$, Bnr. $ i $ kommune 04. LEIEOBJEKTET Leieforholdet gjelder $ 05. BRUK AV LEIEOBJEKTET / FREMLEIE Leieobjektet skal kun benyttes til bolig. Utleier er kjent med og aksepterer at objektet skal fremleies til personer med behov for held\u00f8gns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Kommunen er ansvarlig for forsvarlig oppf\u00f8lging, relatert til boligforholdet, av de som til enhver tid bebor objektet. 06. OVERTAGELSE OG STANDARD Leieobjektet overtas som $ og skal holde en standard i tr\u00e5d med vedlegg $ til denne kontrakten. Partene skal i fellesskap holde overtagelsesforretning og f\u00f8re protokoll fra denne. Protokollen skal gjelde som et tillegg til kontrakten, og legges til grunn ved vurderingen etter punkt 15, 2.ledd (fraflytting). 07. LEIETID Kontrakten l\u00f8per i $ (minst 20) \u00e5r fra den $ og opph\u00f8rer uten oppsigelse den $. Leietakeren har rett til fornyelse av leieforholdet for ytterligere $ \u00e5r p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av denne kontrakt. Dette m\u00e5 i s\u00e5 fall varsles skriftlig av leietaker senest 6 mnd f\u00f8r utl\u00f8p av kontrakten. 08. LEIESUM \u00c5rsleien utgj\u00f8r kr $,-. Inkludert i leien ligger utleiers FDV-kostnader, herunder kommunale avgifter og eiendomsskatt. Se for \u00f8vrig vedlegg $ for spesifisering av de poster som er omfattet av FDV-begrepet i denne kontrakt. I leiesummen er hensyntatt investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,-. Se punkt 20 nedenfor. Tilskuddet nedskrives med (maksimum 5%)$% \u00e5rlig og skal for \u00f8vrig komme leietaker fullt ut til gode i hele bindingstiden. Hvis kommunen hever avtalen pga vesentlig mislighold i bindingstiden, kan uavkortet tilskudd kreves tilbake. Det samme gjelder ved salg av eiendommen, se pkt\n\n38 14. LEIERS AVTALE-BRUDD/UTKASTELSE a) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leie eller avtalt tilleggsytelse ikke blir betalt, og leier ikke innen 14 dager etter skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18 er sendt, har fraflyttet objektet, jf. samme lov 13-2 tredje ledd a). I varselet skal det st\u00e5 at utkastelse vil bli begj\u00e6rt dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unng\u00e5s dersom leien med renter og kostnader blir betalt f\u00f8r utkastelsen gjennomf\u00f8res. b) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves n\u00e5r leietiden er l\u00f8pt ut, jf tredje ledd b) i tvangsfullbyrdelsesloven. c) Hvis leier ellers vesentlig misligholder leieavtalen, kan leieavtalen heves, jf. husleieloven 9-9. Leier plikter da \u00e5 fraflytte boligen. Dersom leieavtalen blir hevet etter krav fra utleier, jfr. husleieloven 9-9, plikter leier \u00e5 betale leie for den tid som m\u00e5tte v\u00e6re igjen av leietiden. Betalingsplikten opph\u00f8rer idet utleier f\u00e5r leid ut leieobjektet p\u00e5 ny, til samme eller h\u00f8yere pris. Leier m\u00e5 ogs\u00e5 betale de omkostninger som utkastelse, s\u00f8ksm\u00e5l og rydding/rengj\u00f8ring av boligen f\u00f8rer med seg, samt utgifter til ny utleie. I tilfelle av fraflytting pga. mislighold f\u00e5r pkt.15 tilsvarende anvendelse. 15. FRAFLYTTING Leier skal ved fraflytting tilbakelevere leieobjektet ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og for \u00f8vrig i kontrakts- og h\u00e5ndverksmessig godt vedlikeholdt stand, og med samtlige n\u00f8kler. Vindusruter er kun leiers ansvar i den grad eventuelle skader kan henf\u00f8res til leiers forhold, jfr. punkt 12 over. Utleier skal akseptere normal slit og elde frem til fraflytting. I god tid f\u00f8r leieforholdets opph\u00f8r skal det avholdes en felles befaring mellom leier og utleier for \u00e5 fastlegge eventuelt n\u00f8dvendige arbeider for \u00e5 bringe leieobjektet i den stand det skal v\u00e6re ved tilbakelevering. 16. FORSIKRING Utleier forest\u00e5r eierkostnader, herunder utgifter til vanlig g\u00e5rdeierforsikring av eiendommen, skatter, samt kommunale avgifter. Utleier s\u00f8rger for at leieobjektet til en hver tid er fullverdiforsikret. Polise skal fremvises p\u00e5 oppfordring. Forsikring av m\u00f8bler, inventar og l\u00f8s\u00f8re som befinner seg innen boenheten, er utleier uvedkommende. Utleier har intet ansvar for skader eller tap som m\u00e5tte oppst\u00e5 ved innbrudd, brann, vannskade m.v. utover det som dekkes av g\u00e5rdeierforsikringen. Dette gjelder likevel ikke skader eller tap som skyldes utleiers mislighold. Leietaker er selvassurand\u00f8r. 17. LEIEREGULERING Begge parter kan \u00e5rlig, f\u00f8rste gang med virkning 1.januar $, kreve leien regulert, basert p\u00e5 $ % av eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyr\u00e5s konsumprisindeks (KPI) eller annen tilsvarende offentlig indeks, dersom denne blir opphevet. Opprinnelig kontraktsindeks er indeksen ved overtagelse. Leieregulering baseres p\u00e5 utviklingen fra opprinnelig kontraktsindeks til indeksen for november m\u00e5ned hvert \u00e5r. Leieregulering skal varsles minst \u00e9n m\u00e5ned i forveien. Utleier sier fra seg retten til \u00e5 regulere husleien i henhold til Husleielovens GARANTI OG/ELLER DEPOSITUM Det betales ikke depositum, og det stilles heller ikke andre garantier for leieforholdet. 16\n\n39 19. TINGLYSING/PANTSETTELSE Leieavtalen kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige forh\u00e5ndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Samtykker utleier, skal leier dekke omkostninger forbundet med tinglysingen. Videre skal leieavtalen, dersom samtykke til tinglysing gis, ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som m\u00e5tte bli tinglyst p\u00e5 eiendommen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til \u00e5 bes\u00f8rge den tinglyste leieavtalen slettet p\u00e5 det tidspunkt leieforholdet opph\u00f8rer. Kostnader forbundet med slettingen dekkes av leier. Leieavtalen kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Utleier kan stille vilk\u00e5r for pantsettelsen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til \u00e5 bes\u00f8rge pantsettelsen slettet p\u00e5 det tidspunkt leieforholdet opph\u00f8rer. 20. S\u00c6RLIGE BESTEMMELSER Kontrakten forutsetter endelig politisk godkjenning i $ kommune. Det forutsettes at leietaker f\u00e5r innvilget investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,- og at dette videretildeles til utleier. Hvis tilskudd ikke innvilges, kan begge parter velge \u00e5 fri seg fra kontrakten uten ytterligere forpliktelser. Hvis det innvilges tilskudd p\u00e5 et lavere niv\u00e5, skal partene gjennom en egen avtale enes om eventuelle endringer i leiesummen. Hvis utleier \u00f8nsker \u00e5 selge hele eller deler av bygget, skal skriftlig forh\u00e5ndssamtykke foreligge fra $ kommune. Samtykke kan kun nektes p\u00e5 et saklig grunnlag. Salg kan medf\u00f8re at hele investeringstilskuddet kreves tilbake. Tilsvarende gjelder ved overdragelse av eierandeler eller annen endring av eierstruktur hos utleier. Der kontrakten ikke sier annet, er det Lov om husleieavtaler av 26.mars 1999 nr. 17 (Lov om husleieavtaler), som legges til grunn for avtaleforholdet 21. STED/DATO $/$ $ 22. UNDERSKRIFTER Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer der partene skal ha hvert sitt. Utleier: Leier: $ $ 17\n\n69 1. Sammendrag Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er n\u00e5 konkretisert ved at regjeringen har lagt fram forslag til nytt lovverk, nye \u00f8konomiske virkemidler og stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Reformen skal gjennomf\u00f8res over tid fra 1.januar 2012 og f\u00f8rste implementeringsfase f\u00f8lger Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hitra kommune har deltatt i SIO et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner fra M\u00f8re- og Romsdal. Mandatet for prosjektet er \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en mulighetsstudie som peker p\u00e5 mulige l\u00f8sninger for \u00e5 h\u00e5ndtere nye kommunale oppgaver som f\u00f8lge av samhandlingsreformen i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Hitra kommune vedtok som f\u00f8lge av dette et lokalt 2 \u00e5rig prosjekt, for \u00e5 se spesielt p\u00e5 hva Hitra m\u00e5tte forbedre for \u00e5 m\u00f8te utfordringene samhandlingsreformen la opp til. Hittil i prosjektperioden (1 \u00e5r) har den lokale arbeidsgruppen synliggjort og arbeidet med forbedring/ utvikling p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der; -Hitra lokalmedisinske senter, utvikling av korttidsavdelingen -etablering av Hitra Livsstils- og folkehelsesenter, -standardiserte pasientforl\u00f8p i samarbeid med helseforetaket, -utarbeidelse av strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg og -identifisering av omr\u00e5der for interkommunalt samarbeid mellom Hitra og Fr\u00f8ya. Arbeidsgruppen og prosjektleder har ogs\u00e5 bidratt i det regionale prosjektet med \u00e5 konkretisere oppgaver og tjenester som m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 regionalt niv\u00e5, for \u00e5 hjelpe kommunene til \u00e5 ivareta flere og nye oppgaver de ikke kan l\u00f8se alene. Hitra kommune har bygd opp en framtidsrettet pleie- og omsorgstjenesten p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det gj\u00f8r at vi n\u00e5 st\u00e5r bedre rustet enn de fleste kommuner til \u00e5 tilpasse oss flere oppgaver som f\u00f8lge av reformen. Hovedretningen i reformen er st\u00f8rre satsing p\u00e5 helsefremming og forebyggende arbeid, flere skal tilbys behandling, rehabilitering og oppf\u00f8lging i kommunen, bedre oppf\u00f8lging av pasienter med kroniske lidelser skal hindre reinnleggelser, og det skal etableres et \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud i kommunen. De \u00f8konomiske insentivene som ligger i reformen kan gi kommunen mulighet til \u00e5 utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne over tid. Fra h\u00f8sten 2011 vil utvikling av tjenestetilbudet innenfor de valgte satsingsomr\u00e5dene v\u00e6re fokus. Opptrappingen m\u00e5 innarbeides i budsjett for 2012 og i \u00f8konomiplanen for Satsingen framover vil dreie seg om riktig og nok kompetanse for \u00e5 bygge opp/ styrke tjenester innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering, behandling og samhandling. For regionale tjenester i SIO vil kommunen m\u00e5tte bidra med \u00f8konomiske ressurser og faglig r\u00e5dgiving. En interkommunal samhandlingsenhet med legevakt og en sengepost for \u00f8.hjelp og pasienter kommunen ikke har kompetanse til \u00e5 gi et tilbud, er foresl\u00e5tt lagt til Orkdal sykehus. Etablering av fagnettverk og kompetansemilj\u00f8 vil ogs\u00e5 v\u00e6re en regional oppgave. Forslag til regionale tjenester legges fram for politisk beslutning i SIO kommunene i l\u00f8pet av august Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 3 av 16\n\n70 2. Innledning 2.1 Bakgrunn M\u00e5lsettingen med dette dokumentet er \u00e5 beskrive lokale og regionale prosesser som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i perioden juni 2010 til juni 2011, \u00e5 foresl\u00e5 modell for videre utvikling og implementering av reformen i Hitra kommune. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen-Rett behandling p\u00e5 rett sted til rett tid ble vedtatt av Stortinget i juni Denne helsereformen kom som f\u00f8lge av et utfordringsbilde for helsetjenesten i Norge som beskriver fragmenterte tjenester, for lite forebygging og en demografisk utvikling som truer \u00f8konomisk b\u00e6reevne. Samhandlingsreformen og Hitra kommune Lokale arbeider i tilknytning til samhandlingsreform ble vedtatt i sak 43/10 i Hitra kommunestyre den Det lokale prosjektet kom i tillegg til deltakelse i utredningsprosjektet SIO Samhandlingsreformen i Orkdalsregion - i regi av samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen vedtatt i K-sak 13/10. Oppgaver som skulle prioriteres i det lokale arbeidet var; Forberede Hitra kommune p\u00e5 den varslede samhandlingsreformen, herunder Foresl\u00e5 tiltak knytta til kommunens framtidige ansvar og oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen Utrede etablering av Frisklivssentral i Hitra kommune Treningsklinikk, som forebyggende helsetiltak til innbyggerne Utredningsoppgave knytta til Hitrahallene AL, med sikte p\u00e5: treningsavdeling lokaler for helse og rehabilitering Etablere og ta i bruk helseforebyggende tiltak i n\u00e6rv\u00e6rs og sykefrav\u00e6rsarbeidet Andre prioriterte oppgaver knytta til lokalt forebyggende arbeide 2.2 Organisering Lokalt Lokal prosjektleder ble tilsatt for perioden til Stillingen er plassert i sentralledelsen med r\u00e5dmann som n\u00e6rmeste overordnet. Kommunestyret er eier av prosjektet og helse- og omsorgskomiteen er styringsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt slik sammensetning; Harald M. Hatle, kommunalsjef helse- og omsorg Ester H. Aune, enhetsleder for Helse-familie og rehabilitering Leif J. Langdahl, kommuneoverlege Geir E. Nilsberg, fastlege Marit K. Olsen, helses\u00f8stertjenesten og FYSAK Anne Silja Makitalo, kommunefysioterapeut Ann Merete \u00d8stmark, pleie-og omsorgsleder Hans Petter Rabben, leder for aktivitetstjenester Eskil Lervik, IKT-sjef Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 4 av 16\n\n\n\n85 Vi har skapt faglige m\u00f8teplasser for utvikling SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) er en innovativ klynge av kommuner som har utredet, og som videre skal utrede samarbeidsformer og l\u00f8sninger, fram mot reformstart i Fokus i prosjektet er best mulig helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere i regionen. Strategien i SiO er \u00e5 videreutvikle mest mulig i den enkelte kommune ut i fra en faglig forsvarlig vurdering. N\u00e5r oppgaven blir for stor for den enkelte kommune er l\u00f8sningen regionalt samarbeid som st\u00f8tter den enkelte kommunes gjennomf\u00f8ring av Samhandlingsreformen. Gjennom 1 \u00e5r har prosjektet kj\u00f8rt lokale prosesser der ansatte, politikere, innbyggere, brukere, FoU-milj\u00f8er og andre partnere har v\u00e6rt involvert. Vi kan allerede n\u00e5 presentere en del tiltak som svarer p\u00e5 en del av de utfordringer Samhandlingsreformen trekker opp. Gjennom SiOs prosessmodell og kunnskapsbaserte beslutningsmodell har vi sikret at alle i prosjektet har v\u00e6rt med p\u00e5 utforming av tiltakene som kommer fram. Tiltakene skal videreutvikles og slik vi ser det er det n\u00e5 arbeidet starter. Grunnlaget er lagt og vi er stolt over \u00e5 kunne si at SiO er samhandling i praksis p\u00e5 vei mot en samlet SiO helseregion. Takk til alle som har bidratt til at SiO har f\u00e5tt den tillit vi opplever at vi har\\! Torger Aarvaag leder av SiO regional arbeidsgruppe samhandling i praksis 3\n\n87 Fakta om SiO: 13 eierkommuner innbyggere i region fritidsinnbyggere i region husstander i region har mottatt informasjon om prosjektet 150 personer er involvert i prosjektet 13 lokale arbeidsgrupper 13 lokale prosjektledere driver prosjektet lokalt 1 prosjektleder og 3 delprosjektledere utgj\u00f8r sekretariatet 5 eksterne fagpersoner er innleid i prosjektet 20 eksterne fagmilj\u00f8er utgj\u00f8r partnerskapet arbeidstimer er lagt ned i prosjektet i l\u00f8pet av 1 \u00e5r 8 rapporter er produsert p\u00e5 til sammen sider med vedlegg 39 presentasjoner av SiO i 13 kommunestyrer NOK er prosjektets ramme + eksterne midler for 2010/ personer deltok p\u00e5 13 folkem\u00f8ter 350 personer har deltatt p\u00e5 3 samhandlingsdager 150 arbeidsm\u00f8ter er gjennomf\u00f8rt i 13 lokale arbeidsgrupper 30 m\u00f8ter er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 3 ulike styringsniv\u00e5 50 m\u00f8ter er gjennomf\u00f8rt med partnerskapet 2 studieturer er gjennomf\u00f8rt 50 medieoppslag om prosjektet Bilde: prosjektleder i SiO samhandling i praksis 5\n\n88 Form\u00e5l Form\u00e5let med SiO er \u00e5 presentere en god forst\u00e5else av helse- og omsorgssektorens samhandlingsutfordringer til m\u00e5lgruppene og p\u00e5 dette grunnlaget beskrive og dr\u00f8fte aktuelle tiltak for \u00e5 m\u00f8te utfordringene innen helse- og omsorgssektoren. Viktige oppgaver i SiO er bl.a. \u00e5: utvikle arenaer for samhandling og faglig utvikling utvikle faglig beslutningsgrunnlag skape engasjement og sikre eierskap stimulere til \u00e5penhet og samhandling M\u00e5lgrupper i prosjektet (i ikkeprioritert rekkef\u00f8lge) er: politikere prosjektdeltakere ansatte innbyggere samarbeidspartnere 6 samhandling i praksis Bilde: lokale prosjektledere i SiOs 13 eierkommuner\n\n89 Oppdraget Utgangspunktet for prosjektet SiO er St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling - p\u00e5 rett sted - til rett tid. Det er dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer som st\u00e5r i fokus i stortingsmeldingen. Meldingen peker p\u00e5 3 hovedutfordringer: 1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for \u00e5 begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets \u00f8konomiske b\u00e6reevne For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringer skisseres det i meldingen 5 hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny framtidig kommunerolle 3. Etablering av \u00f8konomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i st\u00f8rre grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Kommunene vil gjennom Samhandlingsreformen f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar, og flere oppgaver innenfor helse- og omsorg sammenlignet med dagens situasjon. Den enkelte kommune vil ha store problemer med \u00e5 m\u00f8te \u00f8kte krav som f\u00f8lge av Samhandlingsreformen alene. Gjennom et godt samarbeid med andre kommuner og med spesialisthelsetjenesten vil den enkelte kommune v\u00e6re i stand til \u00e5 tilby befolkningen gode helse- og omsorgstjenester ogs\u00e5 i framtiden. Samhandlingsreformen er et stort nasjonalt l\u00f8ft som stiller kommunesektoren overfor betydelige utfordringer n\u00e5r den skal utvikle regionale l\u00f8sninger i samsvar med reformen. Utfordringene kan grupperes innenfor 7 hovedtema: samhandling, kompetanse, styringsmodell, struktur, IKT, helsejus og \u00f8konomi. De samarbeidsl\u00f8sninger vi utvikler gjennom SiO vil representere gode svar p\u00e5 utfordringene vi m\u00f8ter innenfor hvert hovedtema. Gjennom prosjektet SiO \u00f8nsker eierkommunene \u00e5 m\u00f8te framtidens utfordringer med et offensivt utgangspunkt. Samarbeidsl\u00f8sningene skal utvikles langs 2 hovedlinjer: 1. Samarbeid mellom kommunene 2. Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Fokusomr\u00e5der innenfor samarbeidet vil bl.a. v\u00e6re \u00e5 sikre gode tilbud i kommunehelsetjenesten gjennom helhetlige standardiserte pasientforl\u00f8p, kompetanseutvikling, styrking av fagmilj\u00f8 og utstrakt bruk av IKT. Bilde \u00f8verst: regional arbeidsgruppe SiO Bilde venstre: styringsgruppem\u00f8te SiO samhandling i praksis 7\n\n91 SiO prosjektmodell I SiO har vi arbeidet systematisk og faglig iht prosjektplan. Prosjektplanen er brutt ned i en planprosessmodell med 5 faser: st\u00e5sted, scenario 2030, GAP-analyse, veivalg og forslag til l\u00f8sning. I tillegg har modellen med delprosjekter, forskningsprosjekter og ulike fokustemaer. Faglig utredningsarbeid Iht. prosjektets ulike faser og delprosjekter er det produsert f\u00f8lgende faglige delrapporter: St\u00e5stedsanalyse (KS) Scenario 2030 (SINTEF) GAP-analyse (KS) Veivalgsanalyse (KS) Pasientforl\u00f8p (St. Olavs Hospital/Helsedirektorat) Folkehelse (NTNU/HiST) IKT (Norsk Helsenett SF) FoU milj\u00f8 som st\u00e5r anf\u00f8rt bak den enkelte delrapport har v\u00e6rt hovedsamarbeidspartner i fasen. Alle delrapporter med vedlegg (ca sider) er tilgjengelig p\u00e5 SiO prosjektweb. St\u00e5stedsanalyse St\u00e5stedsanalysen tegner et bilde av en region som har en st\u00f8rrelse og struktur som gir et godt utgangspunkt for samarbeid iht. Samhandlingsreformen. Kommunene i SiO-regionen har erfaring fra interkommunalt samarbeid. Mange av dem iht stasjon\u00e6r legevaktordning LiO. Analysen viser at ingen av kommunene i regionen har forutsetninger for \u00e5 h\u00e5ndtere framtidens helseutfordringer uten \u00e5 samarbeide med andre kommuner. Det er variasjoner mellom kommunene iht hvordan oppgaver l\u00f8ses. Noen kommuner st\u00e5r foran omfattende arbeid med \u00e5 dreie tjenester mot hjemmebasert omsorg for \u00e5 frigj\u00f8re plasser til dagbehandling og korttidsopphold. samhandling i praksis 9\n\n93 N\u00e6rt Helsekollektiv Helse Au-pair Trygg kontroll Omskiftelig H\u00f8yteknologisk helsefabrikk Innsatsstyrken Sentralisert I forbindelse med scenarioprosessen ble det arrangert folkem\u00f8ter i samtlige 13 kommuner. Hele 812 innbyggere deltok p\u00e5 folkem\u00f8tene. I samtlige folkem\u00f8ter orienterte innbyggerne seg mot scenarioet helsekollektiv med innslag av scenarioet helse au-pair og h\u00f8yteknologisk helsefabrikk. I scenarioet helsekollektiv er det fokus p\u00e5 ansvar for egen helse og bolig, frivillighet, kollektivtankegangen og n\u00e6rhet. samhandling i praksis 11\n\n99 Helseforetak (HF-tjenester) Kommunene i SiO har i dag god dialog med Helseforetaket iht lokaltilpassede l\u00f8sninger. Det er en ambisjon om at dette skal videreutvikles og at en som samlet SiO helseregion skal kunne forhandle fram enda bedre l\u00f8sninger for innbyggerne i regionen. Finansielt er det en ambisjon om \u00e5 f\u00e5 forhandlet fram avtaler om spleiselag iht nye tilbud med Helseforetaket for \u00e5 f\u00e5 mest mulig helse lokalt for hver krone. IKT SiO har inng\u00e5tt avtale med Norsk Helsenett SF om gjennomf\u00f8ring av en nasjonal pilot der innf\u00f8ring av e-meldinger innad i kommuner, mellom kommuner i v\u00e5r region og mellom kommuner og helseforetak er tema. Delprosjektet SiO IKT vil i f\u00f8rste omgang l\u00f8pe ut 2011, med m\u00e5l om videref\u00f8ring i Norsk Helsenett vil samarbeide med kommunene i SiO om \u00e5: Utvikle en tjeneste for r\u00e5dgivning og bistand for effektiv implementering av elektronisk kommunikasjon i kommunene. Unders\u00f8ke og pr\u00f8ve ut sentrale elementer i en infrastruktur med elektronisk kommunikasjon mange til \u00e9n - \u00e9n til mange, som gir en sikker og effektiv elektronisk samhandling. L\u00f8sningene skal underst\u00f8tte m\u00e5lene i samhandlingsreformen og kunne eskaleres til bruk p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Implementere og ta i bruk elektroniske meldinger, elektronisk epikrise og laboratoriesvar i hjemmetjenesten og sykehjem Relevante ELIN-k meldinger i samarbeidet mellom fastlegene og PLO-tjenestene Elektronisk samhandling med sykehusene Gi veiledning i organisasjonsutviklingen Gi veiledning i forberedelser til tilkobling og implementering av elektronisk kommunikasjon - teknisk, i forhold til sikkerhetsnormen og relevant for samhandlingsreformen Norsk Helsenett skal utarbeide en veileder Se p\u00e5 muligheter for \u00e5 utvikle en \u00abblackbox\u00bb (\u00e5pning og pakking av meldinger) Infrastruktur for kommunikasjon mellom kommunene i SiO-regioner Folkehelse SiO har ut juni m\u00e5ned 2011 hatt delprosjektet SiO Folkehelse l\u00f8pende. Fokuset i delprosjektet har v\u00e6rt helsefremming. Helsefremming er prosessen med \u00e5 bidra til at mennesker \u00f8ker kontroll over, og bedrer helsen sin og dermed gj\u00f8res i stand til \u00e5 leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet. I prosjektet har vi arbeidet for \u00e5 finne modeller for evidensbasert (m\u00e5lbart) folkehelsearbeid i SiO regionen sammen med senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST. Kommunene i SIO tenker til dels ulikt n\u00e5r det gjelder hvordan en skal l\u00f8se fremtidens utfordringer - ogs\u00e5 p\u00e5 folkehelseomr\u00e5det. I delrapporten og i vedleggene er det vist hvordan kommunene s\u00e5 langt har tenkt \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. To store utfordringer er imidlertid ny for kommunene i Norge, og det er det klare kravet som er kommet til at m\u00e5ten en velger \u00e5 l\u00f8se disse utfordringene p\u00e5 skal v\u00e6re kunnskapsbasert. Da menes det ikke at folkehelseomr\u00e5det har v\u00e6rt kunnskapsl\u00f8st f\u00f8r, men det har i langt st\u00f8rre grad enn de andre helseomr\u00e5dene manglet god forskning som basis for beslutninger. Dette har gjort at utviklingen p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt langsommere og mer usikker enn det en har sett p\u00e5 de sykdomsrelaterte helseomr\u00e5dene, hvor kunnskapen har utviklet seg raskt. En annen utfordring er at folkehelsearbeidet i kommunene g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re kan tjeneste til skal tjeneste. Vi \u00f8nsker \u00e5 vise at et kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene slett ikke er en utopi. Det handler om \u00e5 benytte de evaluerings- og forskningsmetodene som er tilgjengelige, gjennomf\u00f8re evalueringer systematisk og p\u00e5 den m\u00e5te skaffe seg kunnskap om hva som har effekt og hva som ikke har effekt. samhandling i praksis 17\n\n100 Pasientforl\u00f8p SiO og St.Olavs Hospital ved Orkdal Sjukehus s\u00f8kte 2010 Helsedirektoratet om midler til gjennomf\u00f8ring av praksiskonsulentprosjekt i regionen. Fra h\u00f8sten 2010 ble prosjektet rigget opp og delprosjektet SiO pasientforl\u00f8p ble iverksatt med innleie av leger, sykepleiere og fysioterapeut ifra 1. og 2. linjetjenesten. P\u00e5 bakgrunn av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser og dialogm\u00f8ter er flaskehalser i pasientflyt mellom kommuner og helseforetak avdekket. Ulike tiltak er gjennomf\u00f8rt i prosjektperioden. Gjennomg\u00e5ende tema har v\u00e6rt standardisering av pasientforl\u00f8p. Alle faggrupper har igangsatt prosesser som omhandler bedre pasientflyt. Prosjektet har skapt arena for informasjon om helhetlig pasientforl\u00f8p i hjemmet - HPH- samhandlingskjeden kronisk syke og kommunene planlegger oppstart implementering h\u00f8sten P\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldinger og \u00f8nsker fra kommuner/spesialisthelsetjenesten har prosjektet gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak. Bl. a. har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt fagdager for alle leger i regionen, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vi har ambisjon om \u00e5 tilrettelegge flere tverrfaglige fagdager. Organiseringen av SiO er styrken At organisasjonen SiO fungerer, l\u00f8ftes og utvikles for \u00e5 m\u00f8te de \u00f8kende krav omverden setter til oss det arbeider vi hardt for. Den lokale forankringen med lokale arbeidsgrupper i samtlige 13 kommuner og med en lokal prosjektleder i hver enkelt kommune er en suksessfaktor i SiO. At de som skal gj\u00f8re jobben etter prosjektperioden er de samme som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle de faglige tiltakene blir rett for oss\\! En annen suksessfaktor er tydelig strategisk ledelse av SiO med styringsgruppe, regional arbeidsgruppe, lokale prosjektledere, delprosjektledere og prosjektleder for hele prosjektet. Og ikke minst at SiO har 13 stolte kommunestyrer som eiere av prosjektet er en suksessfaktor. Vi tror at m\u00e5ten SiO er organisert og forankret p\u00e5 har gitt prosjektet en merverdi i form av at prosjektet har f\u00e5tt mange eksterne samarbeidspartnere som vil prosjektet vel. Det er n\u00e5 jobben starter Denne statusrapporten gir retning for det videre samarbeidet mot en SiO helseregion. \u00c5tte rapporter, vel arbeidstimer og et ganske samlet korps underbygger anbefalingene. Utfordringene innen helse- og omsorgssektoren st\u00e5r n\u00e6rmest i k\u00f8. Hvor skal vi begynne? Pasientforl\u00f8p starter gjerne med behandling hos en fastlege. Behandlingen fortsetter s\u00e5 videre i spesialisthelsetjenesten og avsluttes i kommunehelsetjenesten. Utfordringen blir her hvordan sikre et helhetlig pasientforl\u00f8p der pasienten er i fokus uavhengig av de ulike forvaltningsniv\u00e5ene. M\u00e5let er en s\u00f8ml\u00f8s behandling p\u00e5 rett sted til rett tid En utfordring, som en f\u00f8lge av dette, er ulik oppfatning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten om hva som er m\u00e5let for tjenesten. Spesialisthelsetjenesten er b\u00e5de i organisering og funksjon opptatt av at m\u00e5let er medisinsk helbredelse, mens kommunehelsetjenesten er opptatt av pasientens funksjonsniv\u00e5 og mestringsevne Vi har arbeid i mange \u00e5r framfor oss og vi tror at samhandling er svaret p\u00e5 mye\\! Svein Jarle Midt\u00f8y prosjektleder SiO 18 samhandling i praksis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5515d04c-6b18-4e84-9334-fd8c50358ed3"}
{"url": "http://docplayer.me/4352168-Aker-asa-kjell-inge-rokke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:03Z", "text": "2 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder avkastning uten X-faktor Nakne tall forteller og avdekker som oftest det meste var et svakt \u00e5r for Akers aksjon\u00e6rer. V\u00e5re oljerelaterte aksjeinvesteringer falt 6,3 milliarder kroner i verdi. Resten av Aker bidro med \u00e9n milliard kroner i pluss, og 940 millioner kroner ble utbetalt i utbytte til aksjon\u00e6rene. Endringer i verdijustert egenkapital (Millioner kroner) t Aker Solutions t Det norske t Akastor t Kv\u00e6rner Ocean Yield u Havfisk u t Utbytte betalt til Akers aksjon\u00e6rer t Driftskostnader t Netto rentekostnader t \u00d8vrig verdijustering (2700) (2400) (2100) (1800) (1500) (1200) (900) (600) (300) Dermed ble Akers verdijusterte egenkapital redusert fra 24 til 17,7 milliarder kroner i Et fall p\u00e5 23 prosent til 244 kroner per aksje etter at det ble utbetalt 13 kroner i utbytte. Lyspunktet i 2014 er at det er tatt grep som vi er forn\u00f8yde med: Delingen av Aker Solutions i to b\u00f8rsnoterte selskaper, Det norske oljeselskaps kj\u00f8p av Marathon Oil Norge, Ocean Yields kontrollerte og l\u00f8nnsomme vekst, Aker BioMarines rendyrking av krillvirksomheten, og Havfisk har f\u00e5tt positiv effekt av tre nye Gadus-tr\u00e5lere, og leverer effektiv fangst resultatfremgang. Fornebuporten revitaliserer v\u00e5r kompetanse og erfaring innenfor eiendom. Det startet med en visjon og et m\u00e5l om \u00e5 utvikle Fornebulandet, og skape et attraktivt omr\u00e5de for Aker-eide selskaper og andre. Neste skritt kan v\u00e6re \u00e5 samle eiendommer og prosjekter i ett selskap. Vi er p\u00e5 vei, og Aker flytter til Fornebu i h\u00f8st. Aker ble etablert i 1841, og selskapet flyttet fra Akerselven i Oslo til det som ble Aker Brygge i Det f\u00f8les rart for meg \u00e5 bryte opp, men det er riktig for Aker \u00e5 ha hovedkontoret i Fornebuportens egne lokaler med gangavstand til tusenvis av medarbeidere i Aker-eide selskaper. Det er veldig mange i Aker og Aker-eide selskaper som fortjener honn\u00f8r og et klapp p\u00e5 skulderen for stor innsats. Ingen nevnt, og ingen glemt. Det som imponerte meg mest i 2014 var oppkj\u00f8pet av Marathon Oil Norge. Her er det mange som har st\u00e5tt p\u00e5 natt og dag for \u00e5 l\u00f8fte Det norske opp i en ny divisjon. Aker skal synliggj\u00f8re en ekstra verdi. Det er denne X-faktoren som hodene og hendene i investeringsselskapet skal skape. I sum skal vi utgj\u00f8re en forskjell, og gi aksjon\u00e6rene en merverdi. Det betyr i klartekst at Aker som aktiv eier skal bidra til at Fornebuporten er under ferdigstillelse og de f\u00f8rste flytter inn h\u00f8sten 2015.\n\n3 3 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder avkastningen overstiger det investorer selv klarer ved \u00e5 v\u00e6re passive i et indeksfond som f\u00f8lger Oslo B\u00f8rs. Siden b\u00f8rsintroduksjonen i september 2004 har vi gitt aksjon\u00e6rene en gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning p\u00e5 25 prosent i form av kursstigning og utbytte. Det er 15 prosentpoeng bedre enn hovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Denne merverdien er en X-faktor, men sett over de siste \u00e5rene er denne faktoren svakere enn aksjemarkedets utvikling. Sammenlignet med energiindekser har Aker-aksjen derimot gjort det bra, uten at jeg vil legge vekt p\u00e5 det. Aker er et norsk selskap og hovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs (OSEBX) har i 10 \u00e5r v\u00e6rt indeksen vi vil m\u00e5le oss mot. Jeg vil at Aker skal m\u00e5les p\u00e5 og st\u00e5 til ansvar for hva vi skaper av merverdier. Denne X-faktoren er enkel \u00e5 m\u00e5le. Kort og godt en br\u00f8k der vi f\u00e5r et eksakt tall ved \u00e5 dividere telleren med nevneren. Tallet over br\u00f8kstreken er telleren som her er Akers endring i verdijustert egenkapital, inkludert utbytte, og nevneren er endring i hovedindeksen OSEBX. N\u00e5r forholdstallet er 1 eller mer, er X en suksessfaktor. Aker startet 2014 med en verdijustert egenkapitalandel p\u00e5 81 prosent. Gjennom \u00e5ret \u00f8kte selskapets netto renteb\u00e6rende gjeld fra 2,3 til 3,4 milliarder kroner, verdifallet i portef\u00f8ljen var 6,3 milliarder kroner og verdijustert egenkapitalandel ble derfor redusert til 71 prosent ved utgangen av \u00e5ret. Fortsatt meget h\u00f8y soliditet, men gearingen av portef\u00f8ljen \u00f8kte med 10 prosentpoeng gjennom \u00e5ret. Ved inngangen til 2015 har v\u00e5re investeringer en gearing p\u00e5 ca. 30 prosent. Vi tar en risiko, og over tid skal investorene da kunne forvente at Aker har en avkastning som overstiger OSEBX. I 2014 ga OSEBX et veid gjennomsnitt av kursutviklingen til selskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs en avkastning p\u00e5 5 prosent. B\u00e5de m\u00e5lt i aksjekursutvikling, inkludert utbytte, og verdijustert egenkapital er tallet mer enn minus 20 prosent for Akers aksjon\u00e6rer. En br\u00f8k med negativ teller og positiv nevner gir ingen mening heller ikke for aksjon\u00e6rene. Forklaringen p\u00e5 verditapet er delvis at prisen p\u00e5 ett fat olje ble halvert i andre halv\u00e5r Dette er den kjente faktoren som har farget utviklingen i Akers portef\u00f8lje av langsiktige investeringer i oljesensitive selskaper. Noen vil kritisere meg for at Aker ikke har vektet seg ned i oljesektoren i l\u00f8pet av en periode med en rekordh\u00f8y gjennomsnittlig oljepris p\u00e5 i overkant av USD 100 per fat i \u00e5rene I denne perioden har vi snarere investert nye 3,9 milliarder kroner i Aker Solutions og Det norske, og Akers verditap var ved utgangen av 2014 n\u00e6rmere to milliarder kroner. Det viser at Aker ikke alltid \u00abtimer\u00bb investeringene rett, selv om de er riktige i et langsiktig perspektiv. Aker har hele tiden v\u00e6rt \u00e5pne og transparente p\u00e5 v\u00e5re betraktninger og vurderinger av oljesektoren. Aker investerer og satser der vi mener det er riktig, og i sektorer og selskaper hvor vi besitter kunnskap og kan utgj\u00f8re en forskjell. Kompetansen er spisset mot olje og gass, fiskeri, marin bioteknologi, eiendom, maritime eiendeler, finansiering og transaksjoner. Selv har jeg gjort et bevisst valg, og i hovedsak forvaltes familiens penger gjennom Aker. Jeg har stor glede av \u00e5 bruke ressurser, tid og energi p\u00e5 Aker. I Aker har vi gjort som vi har sagt, og investert der vi har hatt troen. I aksjon\u00e6rbrevet for fire \u00e5r siden beskrev jeg diskusjonen med min kone, Anne Grete, om det \u00e5 investere i en seilb\u00e5t. Vi var enige om \u00e5 bygge en seilb\u00e5t p\u00e5 66. Anne Grete mente fot, og jeg tenkte selvsagt i meter. Det ble 66 meter. Det er et tankekors at seilb\u00e5ten er den beste sysselsettingen av kapital vi har hatt de siste \u00e5rene. Da vi bygde seilb\u00e5ten var det en investering i unike opplevelser sammen med familie og venner. Opplevelsene har vi f\u00e5tt, men planen var ikke at dette skulle v\u00e6re den beste \u00f8konomiske investeringen familien har gjort i de senere \u00e5r. Jeg la aldri b\u00e5ten ut for salg, men ut fra intet kom det et tilbud som jeg ikke kunne si nei til. Jeg vet at markedet og oljeprisen svinger. N\u00e5 opplever jeg en av mange nedturer siden jeg ble hovedeier i Aker i I fjor\u00e5rets aksjon\u00e6rbrev skrev jeg: I Aker har vi lenge hatt en oppfatning om at oljeprisen vil holde seg over USD per fat i 2014-dollar, men det vil v\u00e6re sykluser hvor prisen b\u00e5de er h\u00f8yere og lavere enn dette niv\u00e5et. Dette synet ligger til grunn for v\u00e5rt sektorsyn, s\u00e5 kan investorer v\u00e6re uenig eller enig i det. Dersom sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er om jeg er like sterk i troen p\u00e5 at oljeprisen raskt kommer opp i USD 100 dollar, er svaret nei. Dette prisniv\u00e5et ligger mest sannsynlig noe frem i tid. Hvis sp\u00f8rsm\u00e5let er om jeg fortsatt har stor tro p\u00e5 \u00e5 investere i olje- og gassrelaterte selskaper, er svaret utvilsomt ja. Verden trenger mer energi, og det har sammenheng med befolkningsvekst og \u00f8kt velstand. Jeg har stor tro p\u00e5 alternative og fornybare energikilder. De kommer til \u00e5 bli mer kostnadseffektive drevet frem av milj\u00f8bevisste forbrukere og teknologiske fremskritt. Vindkraft og solenergi blir enda viktigere den dagen det leveres bedre og konkurransedyktige teknologier og l\u00f8sninger for lagring av energi fra sol og vind. Selv om vi alle kan h\u00e5pe p\u00e5 at \u00abgr\u00f8nnere\u00bb energi gradvis kan f\u00e5 en st\u00f8rre andel av energimiksen, s\u00e5 er b\u00e5de det internasjonale energibyr\u00e5et IEA og andre seri\u00f8se analysemilj\u00f8er enige om at verden skal produsere olje og gass i generasjoner fremover. En generasjon frem i tid mener IEA at olje og gass fortsatt st\u00e5r for halvparten av verdens energiproduksjon. Derfor er det sentralt at den oljen og gassen verden trenger produseres s\u00e5 energi- og CO 2-effektivt som overhodet mulig. Som et industrielt eiermilj\u00f8 lever Aker av \u00e5 kombinere hensynet til oljen\u00e6ringen og milj\u00f8et p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te. Forbruk etter energikilde I milliarder tonn oljeekvivalenter Fornybar energi inkludert biodrivstoff Vannkraft Kjernekraft Kull Gass Olje Kilde: Energy outlook 2035, BP 2014 Jeg har stor respekt for milj\u00f8 og den effekten fossile energikilder har, men jeg ber ikke om unnskyldning for \u00e5 v\u00e6re en del av industrien som skaper positive sosiale og \u00f8konomiske ringvirkninger. Olje- og gassindustrien er en del av l\u00f8sningen fremover. V\u00e5r oppgave er \u00e5 levere\n\n4 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder 4 olje og gass p\u00e5 den sikreste og billigste m\u00e5ten til markedet uten \u00e5 blande oss inn i politikken. Aker investerte i 2007 i et politisk milj\u00f8- og klimaprosjekt for fangst og lagring av CO 2. Vi samarbeidet med NTNU, SINTEF og andre kompetansemilj\u00f8er, men m\u00f8tte livets \u00f8konomiske realiteter da fullrensing av Mongstad ble skrinlagt. Dette p\u00e5f\u00f8rte Aker et tap p\u00e5 mer enn 400 millioner kroner. Olje er og blir den viktigste sektoren for Aker fremover. Hver dag forbrukes om lag 92 millioner fat olje. Trendlinjen har vist vekst og veksten fortsetter, men det er uenighet om hvor mye forbruket \u00f8ker. Dette henger n\u00e6rt sammen med \u00f8konomisk vekst i verden, og Kina veier tungt p\u00e5 vektsk\u00e5len. Veksttrenden i forbruket har v\u00e6rt \u00f8kende i en periode med en oljepris p\u00e5 over USD 100 per fat. Jeg tror ikke veksten blir s\u00e6rlig mindre i en tid med en lavere oljepris. If\u00f8lge IEA Det internasjonale energibyr\u00e5et forventes forbruket \u00e5 \u00f8ke med om lag 1 million fat olje per dag p\u00e5 \u00e5rsbasis hvert \u00e5r fremover, men etter hvert noe synkende p\u00e5 grunn av teknologi som gir energieffektivisering. Prognosen i det s\u00e5kalte New Policy-scenarioet til IEA det mest sannsynlige if\u00f8lge flere eksperter er et dagsforbruk p\u00e5 105 millioner fat om 15 \u00e5r. Det er spesielt Asia som \u00f8ker, mens OECDlandene vil se en nedgang. Prisingen av olje p\u00e5virkes selvsagt av hva som tilbys av olje inn til markedet. Tilbudet er n\u00e5 st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen. Volumet som tilbys i markedet er i st\u00f8rrelsesorden 1,5 2 prosent over det som ettersp\u00f8rres og forbrukes. Det tilsvarer under 2 millioner fat om dagen, omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som den norske oljeproduksjonen og dette har v\u00e6rt nok til at oljeprisen har falt med ca. 50 prosent fra i fjor sommer. Tilbudsbildet av olje til markedet forstyrres av kortsiktig overproduksjon. Prognoser forteller derimot at oljeproduksjonen i eksisterende felt utenom OPEC og skiferolje reduseres med 2,5 millioner fat per dag p\u00e5 \u00e5rsbasis hvert \u00e5r fremover. I tillegg er veksten i ettersp\u00f8rselen 1 million fat per dag, og det m\u00e5 derfor utvinnes \u00abnye\u00bb 3,5 millioner fat for \u00e5 m\u00f8te fremtidig ettersp\u00f8rsel. Dette tilsvarer 10 Johan Sverdrup-felt (f\u00f8rste fase). Analysebyr\u00e5er har ansl\u00e5tt investeringsbehovet i verdens oljeindustri til milliarder amerikanske dollar de neste 15 \u00e5rene for \u00e5 m\u00f8te behovet for 105 millioner fat per dag i Tallene sier noe om tilbuds- og produksjonssiden, og det finnes anslag som b\u00e5de er h\u00f8yere og lavere. Poenget er at de aller fleste energiekspertene peker p\u00e5 fortsatt vekst i fossile energikilder som olje b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forbruk, tilbud og investeringer. Oljeprisbildet fremover bestemmes av sterke markedskrefter og geopolitiske forhold. Olje er verdens st\u00f8rste og viktigste r\u00e5vare og dekker b\u00e5de \u00f8konomiske, sosiale og politiske behov. Med dagens lave oljepris tjener selskaper langt mindre penger, og noen taper. Nasjoner rammes av at sosiale ordninger er vanskeligere \u00e5 gjennomf\u00f8re, og politiske systemer settes p\u00e5 pr\u00f8ve. For \u00e5 illustrere med noen eksempler, og jeg begynner med skiferoljerevolusjonen i USA: Hva er break-even for amerikansk skiferolje? Her er det mange sprikende syn, og den \u00f8konomiske virkeligheten varierer blant annet med reservoarenes kvalitet og infrastruktur knyttet til utvinning av skiferolje. Utviklingen viser at det tar stadig kortere tid \u00e5 bore en br\u00f8nn, og det til stadig lavere priser. Tidligere tok det rundt 40 dager \u00e5 bore en br\u00f8nn for \u00e5 pumpe opp skiferolje. N\u00e5 tar det 25 dager i gjennomsnitt, og 11 dager de beste stedene. Jeg tar det for gitt at smarte hoder vil gj\u00f8re det enda raskere og billigere \u00e5 produsere skiferolje i USA i fremtiden. Samtidig er det et annet forhold som trekker i den andre retningen: Jeg antar at den mest tilgjengelige og mest kostnadseffektive skiferoljen produseres f\u00f8rst. En stor andel av skiferoljen i et reservoar produseres det f\u00f8rste \u00e5ret. Br\u00f8nndata viser at m\u00e5nedsproduksjonen faller med ca. 70 prosent i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret. For \u00e5 holde produksjonen oppe m\u00e5 det kontinuerlig bores nye br\u00f8nner. S\u00e5 langt har dette maskineriet v\u00e6rt smurt av tilgang p\u00e5 kapital fra Tilbud og ettersp\u00f8rsel av olje (Millioner fat olje per dag) obligasjonsmarkedet ja, prosent av \u00abhigh yield-markedet\u00bb i USA har g\u00e5tt til \u00e5 finansiere amerikansk skiferolje. I fjor var denne delen av obligasjonsmarkedet p\u00e5 USD 250 milliarder. Med fallende oljepriser har risikoen \u00f8kt, og skiferoljeprodusenter opplever n\u00e5 h\u00f8yere renter eller t\u00f8rke i obligasjonsmarkedet. Fremover vil det v\u00e6re naturlig at det skjer en konsolidering innenfor amerikanske skiferolje - ledet an av akt\u00f8rer med en sterk balanse, og lite avhengige av kapitalmarkedet generelt og obligasjonsmarkedet spesielt. I s\u00e5 fall m\u00e5 vi legge til grunn at skiferoljen vil bli produsert med lavere kapitalkostnader. OPEC kan se ut til \u00e5 ha mindre makt og innflytelse p\u00e5 oljeprisen enn tidligere. Saudi Arabia og allierte i OPEC sitter p\u00e5 en-tredel av verdens oljeproduksjon, og har historisk v\u00e6rt en svingprodusent som har stabilisert Daglig ettersp\u00f8rsel: IEA New Policy (Rystad Energy har fylt inn mellom\u00e5r) Daglig tilbud: Ucube felt som er kommersielle i dag gitt oljeprisbane fra USD/fat 60 i 2015 til USD/Fat 110 i 2020 Daglig tilbud: Ucube alle felt Ucube = En integrert felt-for-felt database, inkludert reserver, produksjonsprofiler, finansielle tall, eierskap og andre n\u00f8kkelparametere for alle olje og gass felt, funn og letelisenser globalt (Rystad Energy).\n\n6 6 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder ger som ogs\u00e5 g\u00e5r til \u00e5 l\u00f8se sosiale utfordringer og oppgaver? Hva skjer i regioner og land som Kurdistan hvor oljen er tilgjengelig, men hvor det er utfordringer \u00e5 finne veien til markedet av politiske \u00e5rsaker? Dette er bare noen eksempler p\u00e5 temaer og forhold som har innvirkning p\u00e5 oljemarkedets tilbud og ettersp\u00f8rsel. Listen over ustabile land, usikkerhetsmomenter og situasjoner kunne til sammen v\u00e6rt utvidet til nesten det uendelige. Det er enklere \u00e5 stille mange sp\u00f8rsm\u00e5l enn \u00e5 finne gode svar. Det er vanskelig \u00e5 si at et syn er riktigere enn et annet, men vi vet at de store oljeselskapene struper investeringene prosent i 2015 sammenlignet med i fjor. Investeringsniv\u00e5et ser ut til \u00e5 falle ytterligere i Likevel mener Aker og jeg at det fortsatt vil v\u00e6re profitabelt \u00e5 v\u00e6re i oljen\u00e6ringen fremover b\u00e5de som oljeselskap og oljeservice akt\u00f8r. For oss i Norge er prisfallet i norske kroner verdt \u00e5 stoppe litt ved. I 2014 var oljeprisen i gjennomsnitt USD 104 per fat, og en USD var verdt 6,30 kroner alts\u00e5 655 kroner for en t\u00f8nne med olje p\u00e5 159 liter (ett fat). Med dagens oljepris p\u00e5 rundt USD 60 og en dollar som st\u00e5r i 8 kroner, er prisen rundt 480 kroner for et fat. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 med meg mye av det som skrives og sies om oljen\u00e6ringen. Kjennetegnet er sprikende syn fra mange oppeg\u00e5ende personer. Det er f\u00e5 som har v\u00e6rt s\u00e5 sterke i troen som oljeanalytiker Torbj\u00f8rn Kjus i DNB Markets. Han har i det kortsiktige bildet hatt imponerende treffsikkerhet i forhold til markedets utvikling. Historien viser at oljebransjen beviselig kj\u00f8rer med enten full gass eller full brems. De f\u00e5 akt\u00f8rene som klarer \u00e5 regulere brems og gassp\u00e5drag uten \u00e5 ta for stor risiko og agere deretter, mener jeg over tid vil ha en god avkastning p\u00e5 sin \u00f8konomiske og humane kapital. Det er lett for Aker som hovedeier i Det norske \u00e5 argumentere for et slikt syn fordi vi selv bestemmer hva vi sier ja og nei til. Som eier av oljeserviceselskaper m\u00e5 Aker og v\u00e5re portef\u00f8ljeselskaper forholde seg til hva kundene sier ja eller nei til, og kapasitetstilpasninger m\u00e5 deretter gj\u00f8res i takt med aktivitetsniv\u00e5et. Aker har i perioden over de siste ti \u00e5rene gitt aksjon\u00e6rene en god avkastning p\u00e5 investeringer i oljen\u00e6ringen, og jeg tror aksjon\u00e6rene vil f\u00e5 en god avkastning i \u00e5rene som kommer. Marathon-l\u00f8pet er et eksempel p\u00e5 hvordan aktivt eierskap kan utgj\u00f8re en forskjell og skape aksjon\u00e6rverdier. Oppkj\u00f8pet av Marathons produksjon, lisenser og virksomhet p\u00e5 norsk sokkel ville ikke v\u00e6rt mulig uten Aker som eier i Det norske. Det ville v\u00e6rt vanskelig og tiln\u00e6rmet umulig for Det norske \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en finansiering og gjennomf\u00f8re transaksjonen uten Aker som kompetansesenter og f\u00f8rende eier. Jeg mener kj\u00f8pet av Marathon Oil Norge var riktig i juni 2014 og er riktig n\u00e5. Det norske st\u00e5r sterkere industrielt og finansielt med Marathons kompetanse, ressurser og portef\u00f8lje p\u00e5 laget enn uten, selv etter \u00e5 ha betalt USD 2,1 milliarder for selskapet i en tid hvor oljeprisen var i overkant av USD 100 per fat. Jeg mener bestemt at uten Marathon-kj\u00f8pet ville Det norske ha kunnet \u00f8delegge store aksjon\u00e6rverdier. Realiteten ved inngangen til 2014 var Det norskes utviklings- og leteportef\u00f8lje, operat\u00f8ransvaret for utbyggingen av Ivar Aasen-feltet, eierskapet i Johan Sverdrup og begrenset oljeproduksjon. Den samlede investeringsforpliktelsen i Det norske i perioden fra start av Ivar Aasen-utbyggingen til ferdigstilling av Johan Sverdrup var ca. 40 milliarder kroner. Vi hadde valgmuligheter langs flere akser eller en kombinasjon av disse. En vei kunne v\u00e6re \u00e5 finansiere utbyggingen av Ivar Aasen og Johan Sverdrup bare med l\u00e5n og innhenting av egenkapital. En annen vei ville v\u00e6re \u00e5 selge eierandeler i Johan Sverdrup. Snarveien for Aker ville v\u00e6re \u00e5 selge sine aksjer i Det norske i motsatt retning av \u00e5 ta den smale og lange veien \u00e5 bygge oljeselskapet videre p\u00e5 en industriell visjon og m\u00e5lsetting. Aker og Det norske har regnet p\u00e5 kryss og tvers av ytterpunkter og muligheter. Vi konkluderte med at Det norske vil skape mest aksjon\u00e6rverdier som en langsiktig akt\u00f8r p\u00e5 norsk sokkel med Aker som den f\u00f8rende eieren. Norges skatteregime i petroleumssektoren er satt sammen p\u00e5 en slik m\u00e5te at brorparten av olje- og gassinntektene skal tilfalle fellesskapet. Skattesystemet er tilrettelagt for at oljeselskapene f\u00e5r tilbakebetalt 89 prosent av utbyggingskostnader i felt og installasjoner. N\u00e5r et selskap har oljeproduksjon, kan investeringskostnadene l\u00f8pende avsettes mot skattebetalingen fra eksisterende produksjon. Et oljeselskap uten produksjon har ikke denne muligheten, og m\u00e5 selv finansiere utbyggingen til feltet er i produksjon. F\u00f8rst n\u00e5r selskapet har skattbare inntekter fra produksjonen, kan det muliggj\u00f8re seg av fradraget skattesystemet gir. Selskapet m\u00e5 g\u00e5 i l\u00e5nemarkedet for \u00e5 finansiere utbyggingen inntil skatterefusjonen gj\u00f8r seg gjeldende. Sagt med andre ord: Det paradoksale er at oljeselskaper uten produksjon m\u00e5 l\u00e5ne penger for \u00e5 betale den andelen av feltutbyggingen som staten er forpliktet til \u00e5 betale. Skattesystemet er slik at staten er forpliktet til \u00e5 betale 89 prosent av feltutbyggingen over en periode p\u00e5 seks \u00e5r fra investeringen er gjort. Staten har den laveste finansieringskosten av partene, og det betyr at verdier forflyttes fra selskapet og staten til eksterne l\u00e5ngivere. Dette er en tap-tap-situasjon for b\u00e5de oljeselskapet og staten. F\u00f8r oppkj\u00f8pet av Marathon Oil Norge satt Det norske p\u00e5 40 milliarder kroner i investeringsforpliktelser frem til Johan Sverdrup kommer i forventet produksjon i fjerde kvartal Ivar Aasen-feltet har planlagt produksjonsstart i fjerde kvartal F\u00f8rst p\u00e5 dette tidspunktet ville Det norske f\u00e5 inntekter til \u00e5 avsette mot investeringer, men dette var langt fra nok til \u00e5 absorbere investeringsprogrammet p\u00e5 40 milliarder kroner. Med Marathons oljeproduksjon som en del av Det norske, f\u00e5r selskapet fullt utnyttet effekten av skattesystemet. Den eksterne finansieringsbyrden blir mindre, selskapets resultater blir bedre og fremtidige skatteinntekter blir h\u00f8yere for staten. Derfor er dette en vinn-vinn-situasjon for b\u00e5de staten og oljeselskapet. Uansett: P\u00e5 viktige omr\u00e5der viser Marathon-kj\u00f8pet seg \u00e5 v\u00e6re klart bedre enn de forutsetningene som ble lagt til grunn f\u00f8r transaksjonen. Produksjonsprofilen p\u00e5 Alvheim er bedre. Det er mer olje i bakken enn forventet, og vi ser flere potensielle felt som kan knyttes til produksjons- og lagringsskipet Alvheim. Marathon Oil Norge er den perfekte match i forhold til reservoar, produksjonsprofil, skatteposisjon og mennesker. Den andre realiteten p\u00e5 den andre siden av vektsk\u00e5len er at oljeprisen er substansielt lavere i dollar enn forutsatt og\n\n7 7 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder planlagt for. Det meste av oljen er fortsatt i bakken, og det er derfor oljeprisen det neste ti\u00e5ret som veier tyngst. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 hvor Det norske st\u00e5r i dag med produksjon, reserver, valutaeffekter og skatteposisjon, er det etter min mening skapt aksjon\u00e6rverdier i Det norske for opp mot fem milliarder kroner gjennom transaksjonen. Det er konklusjonen n\u00e5r jeg regner p\u00e5 forskjellige alternativer Det norske hadde ved inngangen til 2014 og sammenligner med kj\u00f8pet av Marathon Oil Norge sett opp mot dagens oljepris, produksjonsprofil, oljereserver, investeringsforpliktelser, l\u00e5nekostnader og skattekonsekvenser. Det norskes administrasjon er med god hjelp fra Aker i ferd med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en robust og langsiktig finansiering, som jeg mener er god for alle aksjon\u00e6rene. Jeg applauderer innsatsen. De som har fulgt Aker og meg vet at vi ikke er redde for \u00e5 ta en prinsipiell diskusjon n\u00e5r vi mener at vi har rett. Derfor st\u00f8tter vi ogs\u00e5 Det norske 100 prosent n\u00e5r det kommer til fordeling av verdier og eierandeler i Johan Sverdrupfeltet. De standpunktene som er tatt i Det norske-styret er vurderinger og beslutninger som et samlet styre og administrasjon st\u00e5r bak. Det norske har et ansvar for \u00e5 videreutvikle fellesskapets ressurser. Dette er en oppgave og et \u00f8konomisk samfunnsansvar som forplikter. Johan Sverdrup-partnerne Statoil, Lundin, Petoro, Det norske oljeselskap og Maersk er enige om en samfunns\u00f8konomisk ansvarlig plan for utbygging og drift av oljefeltet. Uenigheten handler om prinsipper for fordeling av eierandeler n\u00e5r lisenser samordnes. Bare for \u00e5 ha sagt det klart og tydelig: Det norske er takknemlig for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Johan Sverdrup-eventyret. Jeg er imponert over hva politikere og embetsverk har gjort for \u00e5 legge til rette for at Norge er blitt en ledende og attraktiv oljeog gassnasjon. Historien viser at vi kan takke enkeltpersoner som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme olje-norge slik det fremst\u00e5r i dag. Det st\u00e5r det respekt av. Aker har investert 4,4 milliarder kroner i Det norske, og dette er v\u00e5r st\u00f8rste investering i nyere tid m\u00e5lt i penger. Som 50 prosent eier i oljeselskapet er vi opptatt av l\u00f8sninger som er til beste for alle aksjon\u00e6rene i Det norske. Aker skal ikke agere som en Aker-gruppe eller Aker-system, som noen hevder vi b\u00f8r gj\u00f8re. Hvert selskap i Akers portef\u00f8lje m\u00e5 gj\u00f8re det som er til beste for selskapet og sine aksjon\u00e6rer. Dette er selvsagt og eneste riktige \u00abCorporate governance\u00bb selv om Aker i sum er Norges st\u00f8rste private akt\u00f8r i oljen\u00e6ringen. Hvert styre i de b\u00f8rsnoterte Aker-eide selskapene har et flertall av medlemmer som er uavhengige av Aker. Det norske og Aker skj\u00f8nte tidlig at Johan Sverdrup ville bli en dragkamp mellom interesser. Det forstod ogs\u00e5 Petoro helt tilbake i Dav\u00e6rende Petoro-sjef Kjell Pedersen tok den gangen kontakt med \u00d8yvind (Eriksen) og meg for \u00e5 f\u00e5 sikkerhet om at Aker var en langsiktig hovedeier i Det norske, eller om vi ville snu oss rundt \u00e5 selge aksjene etter at det ble etablert et samarbeid med Petoro. Pedersen ville ha et klart svar p\u00e5 v\u00e5r eierhorisont, og om Aker var en industriell partner. Petoro-sjefen fikk bekreftet fra \u00d8yvind og meg at Aker verken ville selge Det norske-aksjer eller ta til orde for \u00e5 selge eierandeler i Johan Sverdrup. Siden den gangen har Aker investert ytterligere to milliarder kroner i Det norske. Kjell Pedersen var klokkeklar: Petoros m\u00e5l er \u00e5 ivareta den norske stats \u00f8konomiske interesser og sikre at fellesskapet f\u00e5r en rettmessig del av de verdiene feltet (PL265) representerer. Dette st\u00e5r svart p\u00e5 hvitt i Petoro-magasinet Perspektiv 2012 som i august samme \u00e5r ble distribuert med Dagens N\u00e6ringsliv i forbindelse med Norges st\u00f8rste oljemesse ONS i Stavanger. I Petoro-magasinet st\u00e5r det videre: \u00abBasert p\u00e5 den kunnskap som foreligger per i dag, ser det ut til at verdien av oljen er st\u00f8rst i den delen av feltet der Petoro er rettighetshaver. I denne delen av feltet ligger det til rette for en h\u00f8y utvinningsgrad, h\u00f8y produksjon per br\u00f8nn og lave kostnader per produserte fat. L\u00f8nnsomheten og den totale verdien blir dermed h\u00f8y.\u00bb Sitat slutt. Etter at Petoro har f\u00e5tt bevilget 98 millioner kroner over statsbudsjettet for \u00e5 innhente faglige og \u00f8konomiske vurderinger, og Det norske har bidratt med geologi- og reservoarkompetanse, er det blitt dokumentert at PL265 har st\u00f8rre oljekonsentrasjon og er mer l\u00f8nnsomt enn PL501. Faktum er at Det norske og Aker forpliktet seg til \u00e5 spille p\u00e5 lag med Petoro s\u00e5 lenge det var forankret i faglige vurderinger, og det ikke ble inng\u00e5tt kompromisser som gikk p\u00e5 akkord med et faglig og \u00f8konomisk fundament. Dette ble godt beskrevet i Petoro-magasinet i august 2012, og det har v\u00e6rt b\u00e6rebjelken i v\u00e5rt samarbeid gjennom nesten tre \u00e5r og over 300 forhandlingsm\u00f8ter om samordningen av eierandeler i Johan Sverdrup-feltet. Samarbeidet med Petoro har gjennom nesten tre \u00e5r v\u00e6rt tuftet p\u00e5 denne enigheten og dette prinsippet for fordeling av verdier. Det norske og Petoro var 100 prosent samstemt helt frem til de siste dagene f\u00f8r planen for utbygging og drift av Johan Sverdrup ble overlevert olje- og energiminister Tord Lien 13. februar i \u00e5r. Olje- og energidepartementet har sendt saken om eierfordeling til Oljedirektoratet for vurdering. Svarfristen er 9. juni. Uavhengig av denne avklaringen vil regjeringen i l\u00f8pet av v\u00e5ren legge frem en Stortingsmelding for utbygging av feltet. Dette er i realiteten en orientering som behandles i Stortinget f\u00f8r sankthans. Deretter g\u00e5r saken tilbake til de samme menneskene i Olje- og energidepartementet som har det siste ordet, og godkjenner planen for utbygging og drift. Fortsatt er det et springende punkt hvordan og n\u00e5r departementet avgj\u00f8r eierfordelingen. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 hvilket og hva slags press partene har v\u00e6rt utsatt for i saken om eierfordeling i Johan Sverdrup, er det i etterp\u00e5klokskapens lys lett \u00e5 se at Det norske burde tatt andre veivalg fra starten av. Differansen er stor mellom det vi mener er rettmessig eierfordeling og det som ligger som et forslag til vurdering hos Oljedirektoratet. Forskjellen tilsvarer omtrent 35 prosent av dagens b\u00f8rsverdi av Det norske. Uansett utfall: Aker er en langsiktig eier i Det norske. Det norske er en \u00abverditrigger\u00bb i Akers portef\u00f8lje av investeringer. Investorer som deler den vurderingen kan laste opp med aksjer direkte i Det norske eller indirekte ved \u00e5 kj\u00f8pe Aker-aksjer. I tillegg til Det norske er Aker st\u00f8rste aksjon\u00e6r i syv andre b\u00f8rsnoterte selskaper: Ocean Yield, Aker Solutions, Akastor, Havfisk, American Shipping Company, Aker Philadelphia Shipyard og Kv\u00e6rner rangert etter verdi i v\u00e5r investeringsportef\u00f8lje ved inngangen til I sum utgj\u00f8r de b\u00f8rsnoterte investeringene ca. 80 prosent av Akers verdier n\u00e5r vi ser bort fra kontanter og likvide plasseringer. V\u00e5r oppgave er \u00e5 skape aksjon\u00e6rverdier utover det som investorer selv\n\n8 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder 8 kan gj\u00f8re ved \u00e5 kopiere Akers sammensetning av aksjeinvesteringer. Riktig portef\u00f8ljeallokering og kapitaldisiplin er viktige deler av suksessformelen for en positiv X-faktor. Dette henger sammen med Akers evne til \u00e5 ta grep som gj\u00f8r at aksjon\u00e6rene gjennom en syklus oppn\u00e5r en bedre avkastning enn referanseindekser som Oslo B\u00f8rs hovedindeks (OSEBX) eller energiindeksen. Dersom du ikke har tro p\u00e5 Fordeling av Akers verdier per sektor siden b\u00f8rsnoteringen (Prosent av total eiendeler) Annet Kontanter og likvide fondsandeler Sj\u00f8mat og marin bioteknologi Eiendom Maritime eiendeler Olje og gass 100% 80% 60% 40% 20% 0% Utvikling i verdijustert egenkapital (Millioner kroner) oljen\u00e6ringen og transaksjonsmuligheter fremover, finnes det bedre investeringer enn Aker-aksjen. Aker kommer fortsatt til \u00e5 v\u00e6re tungt eksponert mot oljepris, oljeservice og oljeproduksjon. Ved inngangen til 2015 forvalter Aker verdier for 25 milliarder kroner, hvorav oljerelaterte investeringer utgj\u00f8r 45 prosent. Driftskostnader og netto rentekostnader var til sammen 500 millioner kroner i 2014, og Samlet utbytte utbetalt i perioden utgj\u00f8r to prosent av kapitalen Aker har under aktiv forvaltning. I Aker var de rene driftskostnadene 238 millioner kroner i 2014, litt ned fra \u00e5ret f\u00f8r. Kostnadene skal lenger ned. Med to grep kutter Aker 15 prosent av kostnadene p\u00e5 \u00e5rsbasis. Aker veksler med ny hovedsponsor for norsk langrenn 1. mai og nytt fly er kansellert. Aker har etablert et 50/50-eid flyselskap sammen med Bj\u00f8rn Rune Gjelsten, min venn siden ungdomstiden og tidligere konsernsjef i Aker. Bj\u00f8rn Rune foreslo navnet Gjelsten & Aker Air, forkortet G\\&A Air. Det var lett \u00e5 si ja til det navnet, fordi i mine \u00f8yne er G\\&A en forkortelse for \u00abGeneral and Administrative Expenses\u00bb kort og godt h\u00f8ytflyvende overheadkostnader, som n\u00e5 blir halvert. Kostnadskutt i Aker og v\u00e5re portef\u00f8ljeselskaper er tilpasninger til virkeligheten. I dagens utfordrende klima er det godt \u00e5 ha \u00d8yvind tilbake for fullt som konsernsjef i Aker. \u00d8yvind har gjort en fremragende innsats som arbeidende styreleder i Aker Solutions gjennom fire \u00e5r med rendyrking og store transaksjoner p\u00e5 agendaen. Tradisjonen tro har \u00d8yvind og jeg sammen oppsummert det tilbakelagte Aker-\u00e5ret i ord, tall og handlinger. Som vanlig er det fullt samsvar mellom \u00d8yvinds ord og handlinger. Handlingene dokumenterer at \u00d8yvind fortjener bonus for 2014, men \u00d8yvind takket nei til tilbudet, og begrunnet det med nedgangen i Akers verdijusterte egenkapital i fjor og at Aker-konsernet er inne i en periode med kostnadskutt og nedbemanning. \u00d8yvind g\u00e5r foran og viser klokt og godt lederskap. N\u00e5r det kom til utbytte, skjedde det et trendskifte i \u00e5r. For f\u00f8rste gang siden 2009 utbetaler Aker i 2015 et lavere utbytte enn \u00e5ret f\u00f8r. Begrunnelsen er verdinedgangen, men vi leverer et utbytte p\u00e5 4,1 prosent av verdijustert egenkapital ved utgangen av Halvparten av utbyttet p\u00e5 10 kroner kan velges som utbytteaksje med 10 prosent rabatt, og dette gir i sum i overkant av v\u00e5r utbyttepolitikk p\u00e5 2 4 prosent av verdijustert egenkapital. Mange selskaper eksponert i olje- og gassektoren har kuttet i utbytte for Noen skrudde utbyttekranen helt igjen, mens andre har signalisert lave utbytter fremover. Akers utbyttepolitikk st\u00e5r fortsatt ved lag, men med \u00e5rets utbytte/utbytteaksjer som utbetales i juni, brytes en trend med stabil vekst. Jeg skj\u00f8nner godt at noen er skuffet, men vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt positive reaksjoner. Mange tolker det som et signal p\u00e5 at Aker ser investeringsmuligheter og prosjekter som kan gi god avkastning. \u00d8yvind og jeg vil bruke tid de neste m\u00e5nedene p\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 Akers fremtidige utbyttepolitikk, bygget p\u00e5 strukturer eller modeller som gir mer forutsigbarhet og er b\u00e6rekraftig for minoritetsaksjon\u00e6rene. Aker har en god kontantbeholdning, relativt lave drifts- og l\u00e5nekostnader og begrenset med gjeldsforfall i n\u00e6rmeste fremtid. Likevel mener jeg at det i dagens olje- og markedsbilde er viktig for Aker \u00e5 ha mye likviditet, finansiell styrke og stor fleksibilitet. N\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 hvordan \u00d8yvind og hans team i Aker og portef\u00f8ljeselskapene har f\u00e5tt til en industriell tilpasning, er jeg forn\u00f8yd. Hovedbildet er at Aker og Aker-eide selskaper fortsetter \u00e5 bli mer transparente,\n\n9 Aksjon\u00e6rbrev fra styrets leder 9 industrielt bedre og finansielt sterkere, men det finnes ogs\u00e5 selskaper som kan st\u00e5 foran utfordringer i et t\u00f8ffere marked med lavt aktivitetsniv\u00e5 og liten ordreinngang. Tradisjonsrike Kv\u00e6rner st\u00e5r foran t\u00f8ffe valg. I Verdal er det gjort store konkurransemessige fremskritt, og Kv\u00e6rner er av Statoil tildelt viktige kontrakter for bygging av st\u00e5lunderstell til Johan Sverdrup. Stord har lykkes med prosjekter for sammenkobling av plattformdekk og landbaserte anlegg de siste \u00e5rene, men n\u00e5r det gjelder Kv\u00e6rner Stords virksomhet knyttet til bygging av nye plattformdekk, er situasjonen meget alvorlig. Lyspunktet er at verftet har levert plattformdekkene til feltene Eldfisk (ConocoPhillips er operat\u00f8r) og Edvard Grieg (Lundin er operat\u00f8r) i henhold til avtalt fremdriftsplan og kostnadsramme. De siste \u00e5rene har Kv\u00e6rner Stord investert over 400 millioner kroner i ny kran og nytt produksjonsutstyr. Kv\u00e6rner har bestrebet seg for \u00e5 bli effektive og ha konkurransedyktige arbeidsplasser. P\u00e5 tross av det har verftet tapt fem av de siste fem kontraktene for bygging av store plattformdekk. Norske Aibel ble tildelt kontrakten for bygging av boreplattformen til Johan Sverdrupfeltet, og det viser at det er mulig \u00e5 bygge delvis i Norge. Kv\u00e6rner med Aker som st\u00f8rste eier, m\u00e5 bare konstatere at vi ikke har v\u00e6rt gode nok til \u00e5 levere det kundene forventet p\u00e5 de siste fem tilbudene for bygging av plattformdekk. I store kontrakter for ingeni\u00f8rtjenester, anskaffelser og bygging s\u00e5kalte EPCkontrakter har Kv\u00e6rner, Aker og jeg lang fartstid. Jeg kunne trukket frem mange eksempler, b\u00e5de suksesser og \u00f8konomiske fiaskoer. Jeg tenker med skrekk og gru p\u00e5 byggingen av Njord-plattformen for Norsk Hydro. Aker tok kontrakten til en lav pris i 1996 for \u00e5 f\u00e5 oppdraget. Det skjedde rett f\u00f8r jeg ble st\u00f8rste aksjon\u00e6r i Aker. Den gangen ble det sagt at dette var et \u00abpluss minus null-prosjekt\u00bb for Aker. Sluttsummen p\u00e5 kassalappen for Aker ble minus en milliard kroner etter \u00e5 ha f\u00e5tt tilleggsbetaling. Det er deprimerende \u00e5 regne p\u00e5 hvor mye differansen p\u00e5 null og en milliard 1996-kroner har kostet Aker i dag. F\u00f8r sommeren skal kontrakten for bygging av bolig- og utstyrsplattformen til Johan Sverdrup avgj\u00f8res. Uansett utfall m\u00e5 det legges til grunn at det blir f\u00e6rre arbeidsplasser i Kv\u00e6rner i hvert fall i denne omgang. I dagens marked er det priset inn vedvarende lave oljepriser og utsikter til lavere aktivitet innenfor oljeservice. Det betyr i s\u00e5 fall at det kan bli noen magre \u00e5r for selskaper og aksjon\u00e6rer i denne sektoren. I slike situasjoner er det viktig at Aker har likviditet og finansielle muskler til \u00e5 st\u00f8tte selskaper i portef\u00f8ljen, eller ta n\u00f8dvendige grep. Av egen erfaring vet jeg at det er i nedgangstider det \u00e5pnes for de beste mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re investeringer som i neste runde kan skape store verdier. Akkurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg litt som en av Storm Ps landstrykerfigurer, tegnet av den danske forfatteren, oppfinneren og humoristen Robert Storm Petersen. Han blir spurt om hva han mener om verdenssituasjonen, og svarer: \u00abJeg vet ikke, jeg har f\u00e5tt et rusk i \u00f8yet\u00bb. Av og til er det godt ikke \u00e5 mene noe. N\u00e5 handler det mer enn noen gang om \u00e5 arbeide enda hardere og mer m\u00e5lrettet for \u00e5 levere resultater og aksjon\u00e6rverdier. Kjell Inge R\u00f8kke P\u00e5 vegne av familien PS: Jeg vil ogs\u00e5 i \u00e5r takke min kone og medaksjon\u00e6r Anne Grete for hjelp til skriving av \u00e5rets aksjon\u00e6rbrev b\u00e5de i form, innhold og staving. Aker Brygge, 16. april 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84611284-a1e6-42b1-b2bb-b32e46216005"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carolyn_Schuler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:30Z", "text": "# Carolyn Schuler\n\n\n\nCarolyn Jane Schuler  \n5\\. januar 1943  \nSan Francisco\n\nCarolyn Schuler p\u00e5 Commons\n\n**Carolyn Jane Schuler** (f\u00f8dt 5. januar 1943 i San Francisco i California), amerikansk sv\u00f8mmer som deltok i de olympiske leker 1960 i Roma.\n\nSchuler ble olympisk mester i sv\u00f8mming to ganger under Sommer-OL 1960 i Roma. Hun vant 100 meter butterfly for damer foran nederlandske Marianne Heemskerk og Jan Andrew fra Australia. Hun var ogs\u00e5 med p\u00e5 det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter medley med ny verdensrekord foran Australia og Tyskland. De andre p\u00e5 laget var Patty Kempner, Lynn Burke og Chris von Saltza.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e288576a-7a63-4ab9-80ad-d664c4723363"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Passirio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:09:13Z", "text": "Saml\u00f8p med Adige ved Meran\n\nPasser p\u00e5 Commons\n\n**Passer** (italiensk: *Passirio*) er en 42,6 kilometer lang elv nord i Syd-Tirol og en av sideelvene til Adige fra venstre. Elven har sitt utspring i Alpene ved en fjellovergang mellom Italia og \u00d8sterrike kalt Timmelsjoch.\n\nElven renner gjennom dalen Passeier der den viktigste landsbyen er St. Leonhard in Passeier. Elven munner ut i Etsch ved Meran der den er et popul\u00e6r m\u00e5l for kanopadling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f331e0db-a328-43d3-bbc8-f6e9eca83c44"}
{"url": "https://try.no/arbeid/dnb-ung-igjen-en-minirealityserie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:10Z", "text": "# DNB - Ung igjen en minirealityserie\n\nTrappesnekker Magne Hansen (58) synes norsk ungdom er late og bortskjemte. Derfor tenkte DNB \u00e5 la ham f\u00e5 pr\u00f8ve seg selv. Sammen med oss laget vi en minireality serie hvor Magne (58) bytter liv med Peter (22)\n\nDNB og Try Reklamebyr\u00e5 gjennomf\u00f8rte et lite sosialantropologisk eksperiment, der 58 \u00e5r gamle Magne Hansen fra H\u00f8nefoss byttet liv med Peter Hjertholm (22). Magne flyttet inn i Oslo-kollektivet til Peter og overtok hele livet hans, inkludert \u00f8konomien og de sosiale mediene hans. Episodene ble klippet om natten og sendt allerede dagen etter p\u00e5 VGTV.\n\n\\- Magne er en vandrende leverand\u00f8r av one-liners om hvor late, slappe og digitalt \u00f8delagte dagens 20-\u00e5ringer er. Kanskje har han rett. Eller kanskje han vil oppdage at det \u00e5 v\u00e6re ung i dag er mer krevende enn noen gang? sier Lars Joachim Grimstad, kreativ leder i Try.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3f6dcf9-1b25-4a3f-bf09-93a7fc0513e3"}
{"url": "http://sandnesposten.no/sport/nyheter/denne-harde-kjernen-har-alltid-plass-pa-forste-rad/19.12058", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:58Z", "text": "## Takket Sandnes Ulf med bildecollage:\n\n## Denne harde kjernen har alltid plass p\u00e5 f\u00f8rste rad\n\n\n\nMediesjef i Sandnes Ulf, Morten Wiik Larsen (til venstre), og spillerne takket Lura boas for bildecollagen og engasjementet. Fra venstre: Morten Wiik Larsen, Inge Fl\u00f8rli, Ivar Nes, Steinthor Thorsteinsson, Reidar Schoopp og Saku-Pekka Sahlgren. FOTO: Maren Ege Tjofl\u00e5t\n\nLura boas, er inne i sin sjette sesong p\u00e5 f\u00f8rste rad. Det ville de hedre med en bildecollage fra kampene til klubblaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0537e78c-639a-40d3-a61b-6bef322d541f"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/might-and-magic-clash-of-heroes-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:38Z", "text": "\n\n  - Opplev det episke eventyret til fem unge helter som leder troppene sine for \u00e5 redde verdenen Might & Magic.\n  - Oppdag en unik blanding av rollespill- og kampspillmekanikker.\n  - Opplev helt nye onlinekampmodi for opptil fire spillere via PlayStation Network.\n\n\n\n### Magiens farge\n\nOppgavebasert krigf\u00f8ring og omfattende rollespill m\u00f8ter hverandre i den fantasifulle regnbueverdenen i Might & Magic Clash Of Heroes p\u00e5 PlayStation 3. Livlige farger og h\u00e5ndtegnede land med alt fra brennende demoner til store krigertr\u00e6r gj\u00f8r dette til et av de mest minneverdige spillene du kan laste ned fra PlayStation Store.  \n  \nLa deg trollbinde av den fengslende historien om en gruppe unge soldater og trollmenn som kjemper for \u00e5 beseire den djevelske overherren og hans jakt p\u00e5 den kraftfulle Blade of Binding. Fem unike verdener danner et fortryllende bakteppe til dette livlige eventyret som du kan utforske.\u00a0\u00a0 \u00a0  \n  \nDe flotteste stedene og m\u00f8rkeste hj\u00f8rnene i Ashan-verdenen venter p\u00e5 deg i spektakul\u00e6r HD: tykke og gr\u00f8nne skoger i alvelandet Irollan, Griffin Empire, som patruljeres av stolte riddere, et himmelsk kongerike i skyene kjent som Silver City, den m\u00f8rke \u00f8demarken i Heresh, og det fuktige og infiserte fengselet Sheogh.\u00a0 \u00a0  \n  \nUansett hvor du snur deg, vil dette omfattende spillet aldri skuffe deg. Figurene blir levende gjennom morsomme dialoger og sammenhengende animasjoner \u2013 stjernest\u00f8v skinner i lyset, fallende tr\u00e6r avdekker nye veier \u2013 som p\u00e5 en perfekt m\u00e5te blandes sammen med en unik og utfordrende strategi.\n\n\n\n### Helter vil oppst\u00e5\n\nSlu h\u00e6rf\u00f8rere og aggressive horder venter p\u00e5 deg rundt hvert hj\u00f8rne av oppdraget ditt i Might & Magic Clash Of Heroes \u2013 og alt de \u00f8nsker, er \u00e5 bekjempe deg. Kast deg ut i en katt og mus-jakt, s\u00e5 kanskje du overlever.  \n  \nSlagmarken er delt i to: fienden er over deg, og styrkene dine er under deg. Knus deg gjennom forsvarslinjen og reduser motstandernes helse f\u00f8r de kan gj\u00f8re det samme mot deg, slik at kraften din \u00f8ker takket v\u00e6re erfaringspoengene du oppn\u00e5r.  \n  \nEvnen til \u00e5 blande sammen formasjoner og smarte strategier blir snart en vane. Sett sammen tre enheter av samme farge for \u00e5 danne barrierer av sterke angrepsstyrker, og se p\u00e5 mens de lades opp og angriper fienden med et kraftig angrep.  \n  \nF\u00f8r du vet ordet av det bekjemper du ondskapens styrker med et tempo og en eleganse som du trodde var umulig for bare en time siden. Nye rekrutter gir raskere og kraftigere angrep, mens Hero Spells som gir deg engangsangrep og mektige Champion-enheter, introduseres jevnlig.  \n  \nFem forskjellige kampanjer og en verden full av skatter og sideoppdrag gj\u00f8r dette til et av de mest givende spillene p\u00e5 PlayStation Store. Opplev kaos i Might & Magic Clash Of Heroes p\u00e5 PS3.\n\n\n\n### Sinn barker sammen\n\nOppdag kraftfulle nye gjenstander ved \u00e5 kjempe mot underverdenen online. Fem spesielle elementer er fordelt utover verdenen Ashan, og ved \u00e5 utfordre de beste Might & Magic Clash Of Heroes-spillerne via PlayStation Network, kan du vinne disse hemmelighetene til din egen kriger.  \n  \nEt annet eksempel p\u00e5 kreativiteten til Capybara Games, teamet som st\u00e5r bak dette storsl\u00e5tte spillet, er at disse objektene kan brukes til \u00e5 forsterke mulighetene dine mot noen av de mest hensynl\u00f8se spillerne der ute. Hvis du vil klatre til topps p\u00e5 ledertabellene, m\u00e5 du teste deg selv mot de beste taktikerne p\u00e5 PlayStation Network i gripende dueller for \u00e9n mot \u00e9n.  \n  \nPress deg selv enda lenger ved \u00e5 delta i Co-op Battle-modusen mot et annet par, enten p\u00e5 ett PS3-system eller online via PlayStation Network. I disse intense scenarioene l\u00e6rer du hvordan dere samarbeider for \u00e5 dele ressurser og lure motstandere inn i fellene deres.  \n  \nMed en venn ved din side blir makt og magi to avgj\u00f8rende elementer i \u00e9n kampstrategi p\u00e5 PlayStation Network.\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac9ceae0-4d2b-4bc2-91b1-e678d46cb504"}
{"url": "https://familysearch.org/search/catalog/431870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:59:43Z", "text": "Skifteprotokoller for Sand (Vestre Nedenes) rettsdistrikt i Aust-Agder fylke som omfatter: Birkenes, Fj\u00e6re, Grimstad, Hommedal, Vestre Moland og H\u00f8v\u00e5g. Disse b\u00f8ker omfatter datoen av skiftet, navnet p\u00e5 den som d\u00f8de, navnet p\u00e5 arvingene, formyndere, d\u00f8dsboet m.m.\n\nProbate records for Sand (also known as Vestre Nedenes) judicial district in Aust-Agder county. It includes these places: Birkenes, Fj\u00e6re, Grimstad, Hommedal, Vestre Moland, and H\u00f8v\u00e5g. The probate records usually contain the date of the probate, names of the deceased, names of the heirs, guardians and trustees, inventory lists, land and holdings, and other miscellaneous information.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35800349-dcc1-472b-ab86-0dceafe5f55c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_sikkerhetsr%C3%A5d_(USA)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:35Z", "text": "# Nasjonalt sikkerhetsr\u00e5d (USA)\n\n\n\nPresident Gerald Ford i m\u00f8te med Nasjonalt sikkerhetsr\u00e5d i Det hvite hus.\n\n**Nasjonalt sikkerhetsr\u00e5d** (*National Security Council*) er et amerikansk f\u00f8deralt organ som st\u00f8tter USAs president i utviklingen, gjennomf\u00f8ringen og koordineringen av landets sikkerhets- og utenrikspolitikk. R\u00e5det ble opprettet i 1947 og h\u00f8rer inn under Det hvite hus.\n\nPresidenten er formann i r\u00e5det. I tillegg er visepresidenten, utenriksministeren, finansministeren, forsvarsministeren og den nasjonale sikkerhetsr\u00e5dgiveren faste medlemmer. Formannen i Den milit\u00e6re sjefsnemnd er r\u00e5dets milit\u00e6re r\u00e5dgiver, mens den nasjonale etterretningsdirekt\u00f8ren er r\u00e5dets etterretningsr\u00e5dgiver. Presidentens stabssjef, juridiske r\u00e5dgiver og \u00f8konomiske r\u00e5dgiver deltar ogs\u00e5 gjerne i r\u00e5dets m\u00f8ter. Justisministeren og budsjettdirekt\u00f8ren deltar p\u00e5 de m\u00f8ter som er relevante for deres ansvarsomr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b075925c-eda0-4968-b63a-36400c329584"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-av-utvendig-kledning-vinduer-og-takrenner/23674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:47Z", "text": "#   Anbud  Skifte av utvendig kledning, vinduer og takrenner.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. Juni 2008\n\nSkifte av utvendig kledning fra  \nst\u00e5ende til liggende panel.  \nDet skal legges 5 cm isolasjon samt  \nvind / fuktsperre (asfaltplater e.l),  \nsamt selve ytterpanelet.  \nCa 120 m2, i et lite hus.  \nDet skal ogs\u00e5 skiftes 6 vinduer av  \nforskjellig st\u00f8rrelse (H-vindu e.l.)  \nRiving av eksisterende panel,  \nbes\u00f8rger vi selv.  \n\n**Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08548d5b-57d6-47ab-bf93-9402bbf8d14d"}
{"url": "http://www.bauhaus.no/bosch-hammerbor-sds-plus-7-20x400-540mm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:30Z", "text": "# BOSCH HAMMERBOR SDS-PLUS-7 20X400/450 MM\n\n**Bosch hammerbor SDS-plus-7 20x400/450\u00a0mm**\n\nHammerbor i SDS-plus-7 serien er egnet til \u00e5 bore i murverk og armert betong. Tilbeh\u00f8ret passer alle borhammere med SDS-plus-tange.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nBosch hammerbor SDS-plus-7 20x400/450\u00a0mm\n\nHammerbor i SDS-plus-7 serien er egnet til \u00e5 bore i murverk og armert betong. Tilbeh\u00f8ret passer alle borhammere med SDS-plus-tange.\n\nProduktinformasjon: \n\n  - Antall: 1\n\n  - Diameter: 20\u00a0mm\n\n  - Speed X Design\n\n  - Feste: SDS-plus\n\n\n  - Samlet lengde: 450 mm\n\n  - Tangediameter: 10 mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c01a484b-228e-4d0c-bef0-0add04c84df5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rose-leder_-Tiger-slo-tilbake-510106b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00305-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:13Z", "text": "# Rose leder, Tiger slo tilbake\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:14\n\nPublisert: 10.apr.2004 13:07\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\nBritiske Justin Rose har totalt 138 slag etter runder p\u00e5 67 og 71. Han leder to slag foran duoen Alex Cejka (Tyskland) og Jose Maria Olazabal (Spania).\n\nDen amerikanske verdenseneren Tiger Woods slo kraftig tilbake etter den forferdelige \u00e5pningsrunden p\u00e5 tre over par. Amerikaneren gjennomf\u00f8rte den andre runden p\u00e5 69 slag og klatret til delt 14. plass.\n\nAmerikaneren er n\u00e5 seks slag bak Justin Rose i \u00e5rets f\u00f8rste Major-turnering.\n\n\u2013 \u00c5pningsdagen var vanskelig for meg. Men jeg ga ikke opp og spilte veldig bra i dag, sa 28-\u00e5ringen.\n\nKJ Choi fra S\u00f8r-Korea sto for dagens prestasjon. Han brukte bare 30 slag p\u00e5 de ni f\u00f8rste hullene, og tangerte dermed turneringsrekorden.\n\nHan avsluttet uansett ikke like bra og endte p\u00e5 70 slag, to under par.\n\n\n\n\\<b\\>Justin Rose. \\</b\\> Leder US Masters i golf etter 2. runde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e27d7ae6-5f8f-4753-b173-51775096f8e6"}
{"url": "http://www.pressfire.no/nyheter/PS3/5107/Sony-aksjen-sank-som-en-stein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:07Z", "text": "\n\n# Sony-aksjen sank som en stein\n\nIkke v\u00e6rt s\u00e5 lav siden Walkman ble lansert i 1980.\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug  11. mai 2012 kl. 19:43\n\n(PressFire.no): Etter at Sony m\u00e5tte melde om et rekordh\u00f8yt tap p\u00e5 over 32 milliarder kroner i sin \u00e5rsrapport for finans\u00e5ret 2012, sank aksjen med hele syv prosent.\n\n**Dermed er verdien til Sony-aksjen p\u00e5 sitt laveste siden sommeren 1980, \u00e5ret de lanserte Walkman i USA.**\n\nElektronikkgiganten skal ha klart \u00e5 plastre noe av det bl\u00f8dende s\u00e5ret som var tv-satsingen, men if\u00f8lge en amerikansk aksjemegler \u00aber det ingenting her som rettferdiggj\u00f8r kj\u00f8p av aksjen\u00bb.\n\n\u00a0\n\n\nSony-aksjen den siste m\u00e5neden.\n\n#### \\- Spiller ingen rolle hva Sony gj\u00f8r\n\n\\- Man ser de begrenser noe av tapet innen tv-bransjen. Det er flott, men jeg ser ingen fremtid i tv-bransjen. Derfor spiller det ingen rolle hva de gj\u00f8r, sier han til Reuters.\n\n**Sonys tv-satsing har st\u00e5tt for en stor del av tapet i regnskapet de siste \u00e5rene, og i desember s\u00e5 de seg n\u00f8dt til \u00e5 selge sin halvdel i panelfabrikkene som lager bildepanelene til Samsung.**\n\nDen nye Sony-sjefen, Kaz Hirai, har lagt om kursen til selskapet i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lense vann fra skuta med tung slagside.\n\n\u00a0\n#### 10 000 mister jobbene sine\n\nHirai vil n\u00e5 redusere tv-satsingen med 40 prosent f\u00e6rre modeller i l\u00f8pet av \u00e5ret. Samsung og LG har i stor grad tatt over mesteparten av tv-markedet, hvor ogs\u00e5 Pioneer la inn \u00e5rene for noen \u00e5r tilbake.\n\n**Blant annet ble det i april meldt at 10\u00a0000 Sony-ansatte mister jobbene sine, men ogs\u00e5 at de n\u00e5 vil fokusere mer p\u00e5 kjerneomr\u00e5der som mobil, spill og digitale bilder.**\n\nDe vil ogs\u00e5 tilby mer innhold p\u00e5 sine plattformer, spesielt film og musikk.\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug  11. mai 2012 kl. 19:43\n\n### Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb93d597-e5ed-461f-b8cb-6d9540f2676e"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur/plantevernmidler/skadedyrmidler-proff/vertimec-10l-64721/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:43Z", "text": "# Vertimec 1 ltr\n\nMot jordb\u00e6rmidd i jordb\u00e6r p\u00e5 friland, veksthus og plasttunnel. Mot amerikansk blomstertrips, min\u00e9rflue, spinnmidd og dvergmidd, kvitfly og bomullsmellus i prydplanter i veksthus.  \n  \nVertimec har kontakt\u2013 og magevirkning. Midlet trenger inn i bladvevet, men er ikke systemisk. Vertimec virker p\u00e5 nymfestadiet av midden.  \n  \nI jordb\u00e6r tilsettes klebemiddel. Vertimec kan brukes inntil 2 ganger pr. sesong etter h\u00f8sting. ( 7-\u00ad10 dagers mellomrom). Jordb\u00e6r: 100\u00ad-120 ml/100 l vann per 1000 m rad. Tilsett klebemiddel.  \n  \nDirekte kontakt med spr\u00f8ytev\u00e6ske skader pollinerende insekt og de fleste nyttedyr. Sk\u00e5nsom mot jordboende midd og nyttenematoder.  \n  \nInnhold: 18 g abamectin/l.  \n  \nMot jordb\u00e6rmidd i jordb\u00e6r p\u00e5 friland, veksthus og plasttunnel. Mot amerikansk blomstertrips, min\u00e9rflue, spinnmidd og dvergmidd, kvitfly og bomullsmellus i prydplanter i veksthus.  \n  \nVertimec har kontakt\u2013 og magevirkning. Midlet trenger inn i bladvevet, men er ikke systemisk. Vertimec virker p\u00e5 nymfestadiet av midden.  \n  \nI jordb\u00e6r tilsettes klebemiddel. Vertimec kan brukes inntil 2 ganger pr. sesong etter h\u00f8sting. ( 7-\u00ad10 dagers mellomrom). Jordb\u00e6r: 100\u00ad-120 ml/100 l vann per 1000 m rad. Tilsett klebemiddel.  \n  \nDirekte kontakt med spr\u00f8ytev\u00e6ske skader pollinerende insekt og de fleste nyttedyr. Sk\u00e5nsom mot jordboende midd og nyttenematoder.  \n  \nInnhold: 18 g abamectin/l.  \n  \nSiste endring februar 2016.  \nDette produktet krever autorisasjon for kj\u00f8p og bruk.  \n  \nDen informasjon som er gitt er basert p\u00e5 fors\u00f8k og erfaring. Variasjon i v\u00e6rforhold og biologiske forhold medf\u00f8rer at vi ikke kan garantere at man alltid f\u00e5r forventet effekt. Det er den som bruker plantevernmiddelet som er ansvarlig for at produktet brukes i samsvar med gjeldende regelverk. Godkjent og oppdatert etikett finnes p\u00e5 Mattilsynets nettsider. Les alltid etiketten f\u00f8r bruk.  \n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om plantevern, ta kontakt med n\u00e6rmeste avdeling eller fagkonsulent plantekultur.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ceabd9-dde6-4569-9ab1-4d7788d49704"}
{"url": "http://saltenposten.no/sport/vi-gar-pa-banen-for-a-ta-tre-poeng/19.8063", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:13Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## \\- Vi g\u00e5r p\u00e5 banen for \u00e5 ta tre poeng\n\n\n\nTRENING. L\u00f8rdag 3. oktober, klokken 15, m\u00f8ter Fauske/Sprint Drag, p\u00e5 hjemmebane. Det er sesongens siste hjemmekamp, og kampen kan vise seg \u00e5 bli avgj\u00f8rende i nedrykk-striden. Alle foto: Ina Sand Solli\n\nL\u00f8rdag m\u00f8ter Fauske/Sprint Grand p\u00e5 hjemmebane, en kamp som kan bli avgj\u00f8rende i nedrykks-striden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "064cd66b-1a35-41fa-9cac-b851a008fe0d"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Kompetanse-og-utdanning/strykning-av-fagskolene-er-viktig-for-a-lofte-yrkesfagene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:01Z", "text": "# Endelig satses det p\u00e5 fagskolene\n\n## Norske bedrifter skriker etter fagskoleutdannende. N\u00e5 vil Regjeringen gj\u00f8re fagskolene like synlige og attraktivt som universiteter og h\u00f8yskoler.\n\n\n\n5 av 10 medlemsbedrifter melder i NHOs kompetansebarometer at de har behov for personer med fagskoleutdanning. Fotograf: Istockphoto\n\nPublisert 02.12.16\n\n## Kompetanse og utdanning\n\nRegjeringen la i dag frem sin stortingsmelding om fagskoler.\u00a0\n\n\\- N\u00e5 vil endelig Regjeringen gj\u00f8re fagskolene like synlige og attraktivt som universiteter og h\u00f8yskoler. Dette har NHO jobbet for lenge, sier Svein Oppegaard, direkt\u00f8r for politikk i NHO.\u00a0\n\nHva er fagskoler? Det er h\u00f8yere yrkesfaglige utdanninger, og det er et stort behov for fagskoleutdannende i arbeidslivet. 5 av 10 medlemsbedrifter melder i NHOs kompetansebarometer at de har behov for personer med fagskoleutdanning. Men mange sliter med \u00e5 f\u00e5 tak i denne kompetansen. Det er alvorlig for veksten i arbeidslivet.\n\n\\- Med fagskolereformen f\u00e5r fagskolene endelig et etterlengtet l\u00f8ft, sier Oppegaard.\n\n## Fagskoleutdanning gj\u00f8r deg attraktiv\n\nReformen inneb\u00e6rer en innf\u00f8ring av studiepoeng, mulighet for 3-\u00e5rig fagskoleutdanning, rett til deltakelse i studentsamskipnaden for studenter og ny finansieringsmodell.\n\nEn unders\u00f8kelse NHO har gjort, viser ogs\u00e5 at forelder har liten kunnskap om alle utdanningsmulighetene yrkesfag gir.\n\n\\- Dette er urovekkende n\u00e5r vi vet at forelder er de viktigste p\u00e5virkerne av utdanningsvalg, sier Oppegaard.\n\nHan understerker at det derfor er det viktig \u00e5 \u00f8ke antallet fagskoleutdannede i Norge.\n\n\\- Det vil bidra til \u00e5 redusere det udekkede behovet for yrkesfaglig kompetanse og utvikle ny kompetanse som arbeidslivet trenger.\n\n## \u00c5pner mange muligheter\u00a0\n\nStyrking av h\u00f8yere yrkesfaglig utdanning vil ogs\u00e5 synliggj\u00f8ring alle utdanningsmulighetene og vise at fagskoleutdanningen er et attraktivt alternativ p\u00e5 linje med h\u00f8yskole- og universitetsutdanning.\n\nInnf\u00f8ring av studiepoeng i fagskolene vil bidra til gode overganger mellom h\u00f8yere akademisk og h\u00f8yere yrkesfaglig utdanning for de som \u00f8nsker det. Dette kombineres med gode overgangsordninger som krav for h\u00f8yskoler og universiteter til \u00e5 vurdere fagskoleutdanninger til innpass i sine studier.\n\n\\- NHO gleder seg ogs\u00e5 med studentene som n\u00e5 f\u00e5r rett til \u00e5 delta i studentsamskipnadene. Dette sammen med like god rettssikkerhet som studenter ved akademiske utdanningsinstitusjoner vil til sammen bidra til et likeverdig studiel\u00f8p med annen h\u00f8yere utdanning, sier Oppegaard.\u00a0\n\n## Skoletilbud etter arbeidslivets behov\n\nNHO er ogs\u00e5 veldig positive til en ny modell for finansiering som vil gj\u00f8re\u00a0det lettere \u00e5 utvikle fagskoletilbudet i takt med arbeidslivets behov.\n\n\\- Slik NHO ser det, vil en endring i finansieringssystemet bidra til bedre effektivitet og samtidig st\u00f8tte opp under kvalitetsarbeidet som foreg\u00e5r p\u00e5 fagskolene, sier Oppegaard.\n\nOvergangen til en slik finansieringsmodell vil inneb\u00e6re \u00f8kt fokus p\u00e5 resultater. Modellen vil sannsynligvis \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 kandidatene fra fagskolene ved at flere gjennomf\u00f8rer fordi fagskolene blir premiert for antallet studenter som fullf\u00f8rer utdanningstilbudene.\n\n\\- Endelig er det fagskolens \u00e5r, sier Oppegard.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95dcdf7e-813c-44d5-8110-81fdf3fd7312"}
{"url": "http://www.google.com/intl/no/policies/privacy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:33Z", "text": "# \n\n# Velkommen til Googles personvernregler\n\nN\u00e5r du bruker tjenester fra Google, gir du oss tilgang til opplysningene dine. Form\u00e5let med disse personvernreglene er \u00e5 hjelpe deg til \u00e5 se hvilke opplysninger vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn samt hva vi gj\u00f8r med dem. Dette er viktig, og vi h\u00e5per du tar deg tid til \u00e5 lese n\u00f8ye gjennom denne informasjonen. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at du finner kontroller der du kan administrere opplysningene dine og beskytte personvernet og sikkerheten din, i Min konto.\n\n# Personvernregler\n\nSist endret: 29. august 2016 (se arkiverte versjoner) (De linkede eksemplene er tilgjengelig p\u00e5 bunnen av dette dokumentet.)\n\nDu kan bruke tjenestene v\u00e5re p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter \u2013 til \u00e5 s\u00f8ke etter og dele informasjon, kommunisere med andre eller lage nytt innhold. N\u00e5r du deler informasjon med oss, for eksempel ved at du oppretter en Google-konto, kan vi gj\u00f8re tjenestene enda bedre. Dette omfatter blant annet at vi viser deg mer relevante s\u00f8keresultater og annonser, hjelper deg \u00e5 komme i kontakt med folk og at vi gj\u00f8r det enklere og raskere \u00e5 dele med andre. N\u00e5r du bruker tjenestene v\u00e5re, er det viktig for oss at du er klar over hvordan vi bruker informasjonen og hvordan du kan ivareta personvernet ditt.\n\nI personvernreglene finner du informasjon om f\u00f8lgende:\n\n  - hvilken informasjon vi samler inn, og hvorfor\n  - hvordan vi bruker informasjonen\n  - valgene vi tilbyr, herunder hvordan du f\u00e5r tilgang til og kan oppdatere informasjon\n\nVi har pr\u00f8vd \u00e5 holde det s\u00e5 enkelt som mulig, men hvis du ikke er kjent med viktige begreper som for eksempel informasjonskapsler, IP-adresser, pikseletiketter og nettlesere, b\u00f8r du lese om disse begrepene f\u00f8rst. Vi tar personvern p\u00e5 alvor, s\u00e5 uansett om du er ny Google-bruker eller har v\u00e6rt med oss lenge, ber vi deg ta deg tid til \u00e5 gj\u00f8re deg kjent med praksisen v\u00e5r. Hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l, kan du kontakte oss.\n\n## Informasjon vi samler inn\n\nVi samler inn informasjon for \u00e5 kunne gi alle brukerne v\u00e5re bedre tjenester. Dette omfatter alt fra enkle ting som \u00e5 finne ut hvilket spr\u00e5k du snakker, til mer komplekse saker som hvilke annonser du synes er mest nyttige, hvilke personer som er viktigst for deg p\u00e5 nettet eller hvilke YouTube-videoer du liker.\n\nVi samler inn informasjon p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter:\n\n  - **Informasjon du oppgir til oss.** Mange av tjenestene v\u00e5re krever for eksempel at du registrerer en Google-konto. I forbindelse med registreringen blir du bedt om \u00e5 oppgi personopplysninger, for eksempel navn, e-postadresse, telefonnummer og/eller kredittkort som lagres p\u00e5 kontoen din. Hvis du vil utnytte delingsfunksjonene best mulig, kan du ogs\u00e5 bli bedt om \u00e5 opprette en offentlig synlig Google-profil, som kan inneholde navn og bilde.\n\n  - **Vi mottar informasjon n\u00e5r du bruker tjenestene v\u00e5re.** Vi samler inn informasjon om tjenestene du bruker og hvordan du bruker dem. Dette kan for eksempel omfatte n\u00e5r du ser videoer p\u00e5 YouTube, n\u00e5r du bruker et nettsted som benytter v\u00e5re annonsetjenester, eller ser og kommuniserer med annonsene og innholdet v\u00e5rt. Denne informasjonen omfatter f\u00f8lgende:\n    \n      - **Enhetsinformasjon**\n        \n        Vi samler inn enhetsspesifikk informasjon (som f.eks. maskinvaremodell, operativsystemversjon, unike enhetsidentifikatorer og informasjon om mobilnettverket, herunder telefonnummer). Google kan knytte enhetsidentifikatorene eller telefonnummeret til Google-kontoen.\n    \n      - **Logginformasjon**\n        \n        N\u00e5r du bruker tjenestene v\u00e5re eller ser innhold fra Google, samler vi automatisk inn og lagrer bestemte typer informasjon i tjenerloggene. Dette omfatter f\u00f8lgende:\n        \n          - detaljer om hvordan du brukte tjenesten, som for eksempel s\u00f8keord du har brukt\n          - telefonlogginformasjon, som for eksempel telefonnummer, operat\u00f8rnummer, viderekoblingsnummer, tidspunkt og dato for anrop, samtalevarighet, SMS-rutingsinformasjon og typer anrop\n          - Internett-protokolladresser\n          - informasjon om enhetshendelser, som for eksempel programstopp, systemaktivitet, maskinvareinnstillinger, nettlesertype, nettleserspr\u00e5k, dato og tidspunkt for foresp\u00f8rselen, samt videresendingsnettadresse\n          - informasjonskapsler som kan identifisere nettleseren eller Google-kontoen unikt\n    \n      - **Posisjonsinformasjon**\n        \n        N\u00e5r du bruker en Google-tjeneste, kan det hende at vi samler inn og behandler informasjon om din faktiske posisjon. Vi bruker ulike teknologier for \u00e5 bestemme posisjonen, inkludert IP-adresse, GPS, og andre sensorer som for eksempel kan gi Google informasjon om enheter, Wi-Fi-tilgangspunkter og mobilt\u00e5rn i n\u00e6rheten.\n    \n      - **Unike programnumre**\n        \n        Enkelte tjenester inkluderer et unikt programnummer. Dette nummeret og informasjon om installasjonen din (f.eks. type operativsystem og programversjonsnummer) kan sendes til Google n\u00e5r du installerer eller avinstallerer tjenesten, eller n\u00e5r tjenesten med jevne mellomrom kontakter tjenerne v\u00e5re, for eksempel for \u00e5 be om automatiske oppdateringer.\n    \n      - **Lokal lagring**\n        \n        Det er mulig at vi samler inn og lagrer informasjon (herunder personopplysninger) lokalt p\u00e5 enheten ved bruk av mekanismer som for eksempel nettleserlagring (inkludert HTML\u00a05) og programdatabuffere.\n    \n      - **Informasjonskapsler og lignende teknologier**\n        \n        Vi og partnerne v\u00e5re bruker ulike teknologier for \u00e5 samle inn og lagre informasjon n\u00e5r du g\u00e5r inn p\u00e5 Google-tjenester, og dette kan omfatte bruk av informasjonskapsler eller lignende teknologi for \u00e5 identifisere nettleseren eller enheten din. Vi bruker ogs\u00e5 denne teknologien til \u00e5 samle inn og lagre informasjon n\u00e5r du bruker tjenester som tilbys til v\u00e5re partnere, for eksempel annonseringstjenester eller Google-funksjoner som kan vises p\u00e5 andre nettsteder. Google Analytics-produktet hjelper bedrifts- og nettstedseiere med \u00e5 analysere trafikken p\u00e5 sine nettsteder og apper. N\u00e5r det brukes sammen med annonseringstjenestene v\u00e5re, for eksempel de som bruker DoubleClick-informasjonskapsler, er informasjonen fra Google Analytics knyttet til, av Google Analytics-kunden eller av Google ved hjelp av Google-teknologi, informasjon om bes\u00f8k p\u00e5 flere nettsteder.\n\nDet kan hende at informasjon vi samler inn n\u00e5r du er logget p\u00e5 Google \u2013 samt informasjon vi f\u00e5r om deg fra partnerne v\u00e5re \u2013 tilknyttes Google-kontoen din. N\u00e5r informasjon er knyttet til Google-kontoen din, behandler vi den som en del av personopplysningene dine. G\u00e5 til Innsyn og valg-delen av disse retningslinjene for \u00e5\u00a0finne mer informasjon om hvordan du kan f\u00e5 tilgang til, administrere og slette informasjon som er knyttet til Google-kontoen din.\n\n## Slik bruker vi informasjonen vi samler inn\n\nVi bruker informasjonen vi samler inn fra alle tjenestene v\u00e5re, til \u00e5 levere, vedlikeholde, beskytte og forbedre tjenestene, til \u00e5 utvikle nye tjenester og til \u00e5 beskytte Google og brukerne v\u00e5re. Vi bruker ogs\u00e5 informasjonen til \u00e5 gi deg tilpasset innhold, for eksempel mer relevante s\u00f8keresultater og annonser.\n\nVi bruker navnet du oppgir i Google-profilen, i alle tjenestene vi tilbyr som krever en Google-konto. I tillegg kan det hende at vi erstatter tidligere navn knyttet til Google-kontoen din, slik at du fremst\u00e5r enhetlig i alle tjenestene. Hvis andre brukere allerede har e-postadressen din eller annen informasjon som identifiserer deg, kan det hende at vi viser den offentlig synlige informasjonen i Google-profilen din, som for eksempel navn og bilde.\n\nHvis du har en Google-konto, kan vi vise profilnavnet ditt, profilbildet og handlingene du foretar deg p\u00e5 Google eller i tredjepartsapper som er koblet til Google-kontoen din (for eksempel +1, vurderinger du skriver og kommentarer du legger ut), i tjenestene v\u00e5re, herunder visning i annonser og andre kommersielle sammenhenger. Vi respekterer valgene du tar i forhold til \u00e5 begrense deling eller synlighetsinnstillinger i Google-kontoen din.\n\nN\u00e5r du kontakter Google, registrerer vi kommunikasjonen med deg, slik at vi kan hjelpe deg best mulig hvis det oppst\u00e5r problemer. Vi kan bruke e-postadressen din til \u00e5 informere deg om tjenestene, for eksempel kommende endringer eller forbedringer.\n\nVi bruker informasjonen som er samlet inn fra informasjonskapsler og andre teknologier, for eksempel pikseletiketter, for \u00e5 forbedre brukeropplevelsen og den generelle kvaliteten p\u00e5 tjenestene. Ett av produktene vi bruker til dette p\u00e5 v\u00e5re egne tjenester, er Google Analytics. Tjenestene v\u00e5re kan for eksempel vises p\u00e5 det spr\u00e5ket du foretrekker ved at vi lagrer spr\u00e5kinnstillingene dine. N\u00e5r vi viser personlig tilpassede annonser, knytter vi ikke informasjonskapsler eller lignende teknologier til sensitive kategorier, for eksempel basert p\u00e5 rase, religion, seksuell legning eller helse.\n\nSystemene v\u00e5re analyserer innholdet ditt automatisk (inkludert e-post) for \u00e5 gi deg produktfunksjoner som er relevante for deg, som for eksempel tilpassede s\u00f8keresultater, personlig tilpasset annonsering og identifisering av netts\u00f8ppel og skadelig programvare.\n\nDet kan hende vi kombinerer personlige opplysninger fra \u00e9n tjeneste med informasjon (inkludert personopplysninger) fra andre Google-tjenester. Dette gj\u00f8r vi blant annet for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 dele ting med folk du kjenner. Din aktivitet p\u00e5 andre nettsteder og i andre apper kan bli knyttet sammen med personopplysningene dine og brukt til \u00e5 forbedre Googles tjenester og annonser levert av Google. Dette avhenger av kontoinnstillingene dine.\n\nVi innhenter ditt samtykke f\u00f8r vi bruker informasjon til andre form\u00e5l enn det som er beskrevet i disse personvernreglene.\n\nGoogle behandler personopplysninger p\u00e5 tjenere i mange land rundt om i verden. Vi kan behandle dine personopplysninger p\u00e5 en tjener som befinner seg i et annet land enn det du bor i.\n\n## Innsyn og valg\n\nV\u00e5re brukere har ulike m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til personvern p\u00e5. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvilken informasjon vi samler inn, slik at du kan ta informerte valg om hvordan vi skal bruke den. Du kan for eksempel gj\u00f8re f\u00f8lgende:\n\n  - G\u00e5 gjennom og oppdater Google Aktivitetslagring for \u00e5 bestemme hva slags data, for eksempel videoer du har sett p\u00e5 YouTube, eller tidligere s\u00f8k, du vil skal lagres i kontoen din n\u00e5r du bruker Google-tjenester. Du kan ogs\u00e5 bruke disse kontrollene for \u00e5 velge om bestemte aktiviteter skal lagres i en informasjonskapsel eller lignende teknologi p\u00e5 enheten din, n\u00e5r du bruker tjenestene v\u00e5re mens du er logget av kontoen din.\n  - Se gjennom og kontroller enkelte typer informasjon knyttet til Google-kontoen ved \u00e5 bruke Google Oversikt.\n  - Se og endre innstillingene for Google-annonsene du ser p\u00e5 Google og andre steder p\u00e5 nettet, for eksempel hvilke kategorier som interesserer deg, ved \u00e5 bruke Annonseinnstillinger-siden. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 til denne siden for \u00e5 velge bort spesifikke annonseringstjenester fra Google.\n  - Endre hvordan profilen som er tilknyttet Google-kontoen din, vises for andre.\n  - Kontroller hvem du deler informasjon med gjennom Google-kontoen din.\n  - Ta informasjon knyttet til Google-kontoen din ut av mange av v\u00e5re tjenestene.\n  - Velg om profilnavnet og profilbildet ditt skal vises i anbefalinger fra venner som vises i annonser.\n\nDu kan angi at nettleseren skal blokkere alle informasjonskapsler, herunder informasjonskapsler knyttet til tjenestene, eller at du skal bli varslet n\u00e5r vi sender en ny informasjonskapsel til datamaskinen din. Det er imidlertid viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at enkelte Google-funksjoner og -tjenester kan ha problemer med \u00e5 fungere p\u00e5 riktig m\u00e5te hvis du ikke godtar informasjonskapsler. Vi kan for eksempel ikke huske spr\u00e5kinnstillingene dine.\n\n## Informasjon du deler\n\nMange av tjenestene v\u00e5re lar deg dele informasjon med andre. Husk at n\u00e5r du deler informasjon offentlig, kan den indekseres av s\u00f8kemotorer, herunder Google. Tjenestene gir deg ulike alternativer for hvordan du deler og fjerner innholdet.\n\n## Tilgang til og oppdatering av personopplysninger\n\nV\u00e5rt m\u00e5l er at du skal f\u00e5 tilgang til dine personopplysninger n\u00e5r du bruker tjenestene. Hvis opplysningene er gale, vil vi s\u00e5 langt det er mulig gi deg alternativer for \u00e5 oppdatere eller slette dem \u2013 med mindre vi m\u00e5 beholde opplysningene for legitime forretningsmessige eller juridiske form\u00e5l. N\u00e5r du oppdaterer dine personopplysninger, kan det hende vi ber deg om \u00e5 bekrefte identiteten din f\u00f8r vi etterkommer foresp\u00f8rselen.\n\nVi kan avvise foresp\u00f8rsler som er un\u00f8dvendig gjentakende, krever urimelige tekniske ressurser (f.eks. at det utvikles et nytt system eller at n\u00e5v\u00e6rende praksis m\u00e5 endres helt), risikerer andres personvern eller som er sv\u00e6rt upraktiske (f.eks. foresp\u00f8rsler som gjelder opplysninger som ligger p\u00e5 sikkerhetskopisystemer).\n\nTar vi ikke betalt for \u00e5 gi tilgang til opplysninger eller utf\u00f8re endringer. Vi har fokus p\u00e5 \u00e5 tilby tjenestene p\u00e5 en m\u00e5te som beskytter informasjonen mot tilfeldig eller skadelige \u00f8deleggelser. Derfor kan det hende at vi ikke umiddelbart sletter kopier fra v\u00e5re aktive tjenere eller fjerner informasjon fra sikkerhetskopisystemene v\u00e5re n\u00e5r du sletter informasjon fra tjenesten.\n\n## Informasjon vi deler\n\nVi deler ikke personopplysninger med bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner utenfor Google, med unntak av under f\u00f8lgende omstendigheter:\n\n  - **Med ditt samtykke**\n    \n    Vi deler personopplysninger med bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner utenfor Google n\u00e5r du har gitt ditt samtykke til dette. Vi krever aktivt samtykke for videreformidling av sensitive personopplysninger.\n\n  - **Med domeneadministratorer**\n    \n    Hvis en domeneadministrator administrerer kontoen p\u00e5 dine vegne (f.eks. for Google Apps-brukere), har domeneadministratoren og andre akt\u00f8rer som leverer brukerst\u00f8tte til organisasjonen, tilgang til informasjonen i Google-kontoen din (herunder e-post og andre data). Domeneadministratoren kan ha mulighet til \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende:\n    \n      - vise statistikk for kontoen, som for eksempel statistikk ang\u00e5ende programmer du installerer\n      - endre kontopassordet ditt\n      - suspendere eller opph\u00f8re kontotilgangen din\n      - f\u00e5 tilgang til eller hente fram informasjon som lagres som en del av kontoen din\n      - hente kontoinformasjonen for \u00e5 oppfylle gjeldende lover, bestemmelser, juridiske prosesser eller etterkomme foresp\u00f8rsler fra myndighetene\n      - begrense din mulighet til \u00e5 slette eller redigere informasjon eller personverninnstillinger\n    \n    Les personvernreglene til domeneadministratoren din hvis du vil vite mer.\n\n  - **For ekstern behandling**\n    \n    Vi kan oppgi personopplysninger til v\u00e5re tilknyttede partnere og andre p\u00e5litelige bedrifter eller personer som behandler opplysningene for oss, og i samsvar med personvernreglene og eventuelle andre tiltak for taushetsplikt og sikkerhet som er aktuelle.\n\n  - **Av juridiske \u00e5rsaker**\n    \n    Vi deler personopplysninger med bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner utenfor Google hvis vi i god tro mener at tilgang, bruk, oppbevaring eller videreformidling av informasjonen med rimelighet er n\u00f8dvendig av f\u00f8lgende \u00e5rsaker:\n    \n      - oppfylle gjeldende lover, bestemmelser eller juridiske prosesser eller etterkomme foresp\u00f8rsler fra myndighetene\n      - h\u00e5ndheve vilk\u00e5rene, herunder granskning av potensielle brudd\n      - oppdage, forebygge eller p\u00e5 andre m\u00e5te h\u00e5ndtere svindel, sikkerhetsproblemer eller tekniske problemer\n      - beskytte rettighetene, eiendommen eller sikkerheten til Google, v\u00e5re brukere og offentligheten mot skade, som p\u00e5krevd eller tillatt i henhold til lov\n\nDet kan hende at vi deler informasjon som ikke er personlig identifiserende, offentlig og med partnerne v\u00e5re, for eksempel utgivere, annons\u00f8rer eller tilknyttede nettsteder. Et eksempel p\u00e5 informasjon vi deler offentlig, er informasjon som viser trender for den generelle bruken av tjenestene v\u00e5re.\n\nHvis Google blir involvert i en fusjon, et oppkj\u00f8p eller andre former for salg, vil vi sikre at alle personopplysninger forblir konfidensielle. Brukere som ber\u00f8res av endringene, blir varslet f\u00f8r personopplysninger blir overf\u00f8rt eller underlagt andre personvernregler.\n\n## Informasjonssikkerhet\n\nVi jobber hardt for \u00e5 beskytte oss og v\u00e5re brukere mot uautorisert tilgang og uautorisert endring, formidling eller \u00f8deleggelse av informasjon vi besitter. Konkret handler dette om f\u00f8lgende:\n\n  - Vi krypterer mange av tjenestene ved bruk av SSL.\n  - Vi tilbyr 2-trinns bekreftelse n\u00e5r du f\u00e5r tilgang til Google-kontoen, og funksjon for Sikkert S\u00f8k i Google Chrome.\n  - Vi gjennomg\u00e5r praksisen v\u00e5r for innsamling, lagring og behandling av informasjon, herunder fysiske sikkerhetstiltak, for \u00e5 beskytte oss mot at uvedkommende f\u00e5r tilgang til systemene.\n  - Vi begrenser tilgang til personopplysninger til Googles ansatte, kontrakt\u00f8rer og agenter som skal behandle disse opplysningene p\u00e5 v\u00e5re vegne. Disse akt\u00f8rene er underlagt strenge krav n\u00e5r det gjelder taushetsplikt, og vi kan iverksette disiplin\u00e6rtiltak eller opph\u00f8re avtalen hvis forpliktelsene ikke oppfylles.\n\n## N\u00e5r gjelder denne personvernerkl\u00e6ringen?\n\nPersonvernreglene v\u00e5re gjelder for alle tjenester som tilbys av Google Inc. og partnerne v\u00e5re, deriblant YouTube, tjenester Google tilbyr p\u00e5 Android-enheter, og tjenester som tilbys p\u00e5 andre omr\u00e5der (for eksempel annonseringstjenestene v\u00e5re). Dette inkluderer imidlertid ikke tjenester med egne personvernregler som ikke inkorporerer disse personvernreglene.\n\nPersonvernreglene gjelder ikke tjenester som tilbys av andre bedrifter eller enkeltpersoner, herunder produkter eller nettsteder i s\u00f8keresultater, nettsteder som bruker Google-tjenester eller andre nettsteder som har koblinger fra tjenestene v\u00e5re. Personvernreglene omfatter ikke informasjonspraksis til andre bedrifter og organisasjoner som annonserer tjenestene v\u00e5re, og som kan bruke informasjonskapsler, pikseletiketter og andre teknologier for \u00e5 levere og tilby relevante annonser.\n\n## Samsvar og samarbeid med tilsynsmyndigheter\n\nVi sjekker regelmessig at vi overholder personvernreglene v\u00e5re. Vi overholder ogs\u00e5 flere selvregulerende ordninger, deriblant EU-US Privacy Shield-ordningen. N\u00e5r vi mottar formelle, skriftlige klager, kontakter vi personene som har fremsatt klagene, for \u00e5 f\u00f8lge dem opp. Vi samarbeider med aktuelle reguleringsmyndigheter, blant annet lokale datatilsynsmyndigheter, for \u00e5 l\u00f8se eventuelle klager om overf\u00f8ring av personopplysninger som vi ikke kan l\u00f8se direkte med brukerne.\n\n## Endringer\n\nPersonvernreglene kan bli endret fra tid til annen. Vi vil ikke innskrenke rettighetene dine under disse retningslinjene uten at vi har mottatt uttrykkelig samtykke fra deg. Vi legger ut alle endringer i disse retningslinjene p\u00e5 denne siden, og hvis endringene er betydelige, legges det ut et mer i\u00f8ynefallende varsel (for enkelte tjenester sendes det varsel via e-post n\u00e5r reglene endres). I tillegg vil vi oppbevare tidligere versjoner av personvernreglene i et arkiv, slik at du har enkel tilgang til dem.\n\n## \u00abkombinerer personlige opplysninger fra \u00e9n tjeneste med informasjon (inkludert personlige opplysninger) fra andre Google-tjenester\u00bb\nN\u00e5r du er logget p\u00e5 Google-kontoen din og s\u00f8ker p\u00e5 Google, kan du for eksempel se s\u00f8keresultater fra det offentlige nettet, sammen med sider, bilder og Google+-innlegg fra vennene dine. P\u00e5 samme m\u00e5te kan folk du kjenner eller som f\u00f8lger deg p\u00e5 Google+, se innleggene dine og profilen din i sine resultater.\n## \u00abkomme i kontakt med folk\u00bb\n\nDu kan for eksempel se forslag til personer du kanskje kjenner eller \u00f8nsker \u00e5 legge til i kretsene dine p\u00e5 Google+, basert p\u00e5 tilknytningene du har til personer i andre Google-produkter, slik som Gmail. Samtidig kan folk som har tilknytning til deg, se profilen din som et forslag.\n\n## \u00abforbedre brukeropplevelsen\u00bb\n\n## \u00abjuridiske prosesser eller etterkomme foresp\u00f8rsler fra myndighetene\u00bb\n\nI likhet med andre teknologi- og kommunikasjonsselskaper, mottar Google jevnlig foresp\u00f8rsler fra myndigheter og domstoler rundt om i verden om \u00e5 utlevere brukerdata. V\u00e5r juridiske avdeling vurderer hver foresp\u00f8rsel, uavhengig av type, og det hender vi m\u00e5 avvise foresp\u00f8rslene n\u00e5r de synes \u00e5 v\u00e6re for omfattende eller ikke f\u00f8lger riktige prosedyrer.\n\n## \u00abbegrense deling eller synlighetsinnstillinger\u00bb\n\n#### Eksempel\n\n## \u00abkoblet sammen med informasjon om bes\u00f8k p\u00e5 flere nettsteder\u00bb\n\nGoogle Analytics er basert p\u00e5 f\u00f8rsteparts informasjonskapsler. Data som er generert via Google Analytics, kan av Google Analytics-kunden eller av Google, ved hjelp av Google-teknologi, kobles til tredjeparts informasjonskapsler som er relatert til bes\u00f8k p\u00e5 andre nettsteder \u2013 for eksempel n\u00e5r annons\u00f8rer vil bruke Google Analytics-dataene sine til \u00e5 generere mer relevante annonser eller for \u00e5 analysere trafikken sin mer detaljert.\n## \u00abvedlikeholde\u00bb\n\n## \u00abfjerner innholdet ditt\u00bb\n\n#### Eksempel\n\n## \u00absom viser trender\u00bb\n\nDu kan se noen av disse p\u00e5 Google S\u00f8ketrender og i P\u00e5 vei opp-kategorien for YouTube-videoer.\n\n## \u00abaktiviteten din p\u00e5 andre nettsteder og i andre apper\u00bb\n\nDenne aktiviteten kan stamme fra bruken din av Google-produkter som Chrome-synkronisering eller bes\u00f8kene dine p\u00e5 nettsteder og apper som samarbeider med Google. Mange nettsteder og apper samarbeider med Google for \u00e5 forbedre innholdet og tjenestene de leverer. For eksempel kan et nettsted bruke v\u00e5re annonseringstjenester (som AdSense) eller v\u00e5re analyseverkt\u00f8y (som Google Analytics). Disse produktene deler informasjon om aktiviteten din med Google og \u2013 avhengig av kontoinnstillingene dine og produktene som brukes (for eksempel n\u00e5r en partner bruker Google Analytics i forbindelse med annonseringstjenestene v\u00e5re) \u2013 kan disse dataene bli tilknyttet personopplysningene dine.\n\n## Vi holder alle personopplysninger privat og trygt lagret \u2013 og vi gir deg kontrollen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ee21e72-3d1a-4a26-9ecf-90af5bdae881"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/bussgarasjen-skal-rives-pa-statlige-tiltaksmidler/19.14643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:42Z", "text": "## Bussgarasjen skal rives p\u00e5 statlige tiltaksmidler\n\n\n\nFra venstre: Britt Marit Haga (KrF), Janne Stangeland Rege (H), ordf\u00f8rer Ole Ueland (H), Anja Bergg\u00e5rd Endresen (V) og Tom Henning Slethei (FrP) er positive til at tiltaksmidlene fra Stortinget kan brukes til riving av bussgarasjen. FOTO: Geir Arne L\u00f8land\n\nNylig tildelte tiltaksmidler gj\u00f8r at rivingen av bussgarasjen kan skje fortere enn f\u00f8rst antatt. \u2013 G\u00e5r alt knirkefritt og uten hindringer kan vi v\u00e6re i gang f\u00f8r sommeren, sier ordf\u00f8rer Ole Ueland (H).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e8ec178-d1f6-4d7c-a236-c997c249fbcd"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/St-Olavs-skjerper-rutinene-244259b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:56:38Z", "text": "# St. Olavs skjerper rutinene\n\nAdressa.no\nHeidi Kultrop\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:31\n\nPublisert: 06.okt.2009 10:02\n\n  \nSt. Olavs Hospital er i gang med \u00e5 utarbeide nye rutiner som skal sikre pasienter med spiseforstyrrelser en helhetlig behandling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHelsetilsynet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag konkluderer med at St. Olavs Hospital har et manglende system for \u00e5 sikre pasienter med spiseforstyrrelser rett til n\u00f8dvendig helsehjelp og et helhetlig pasientforl\u00f8p.\n\n\u2013 Vi ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 denne hendelsen, og vi synes det er beklagelig at jenta og foreldrene ikke ble godt nok ivaretatt og informert. Alle involverte klinikker har gjennomg\u00e5tt saken sammen. Vi ser n\u00e5 p\u00e5 hvordan vi kan bli bedre p\u00e5 informasjon og dokumentasjon, opplyser Merete Blokkum, kvalitetssjef ved St. Olavs Hospital.\n\nBarne\u2014 og ungdomspsykiatrisk poliklinikk skriver i et svar til Helsetilsynet at mye kan tyde p\u00e5 at en involvering av f\u00e6rre instanser, med redusert behov for koordinering, ville v\u00e6rt riktigere for denne 12 \u00e5r gamle jenta.\n\n## Ny prosedyre\n\nGjennomgangen av saken har resultert i at helseforetaket n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 forbedre sine rutiner p\u00e5 hvordan de skal sikre pasienter et helhetlig behandlingsopplegg.\n\n\u2013 Vi er i startfasen med \u00e5 utarbeide en prosedyre som g\u00e5r p\u00e5 hvordan vi skal ta i mot og f\u00f8lge opp barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser, som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. Prosedyren blir gjeldene for alle enheter ved St. Olavs Hospital, og den skal spesielt sikre tydeligere ansvarsplassering og hindre un\u00f8dig forsinkelse i effektiv behandling, forklarer Blokkum. Det er blant annet blitt jobbet med at det alltid skal oppnevnes en pasientansvarlig lege.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc866a72-6233-47d8-9ebf-c2a6278c5743"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Er-nordlendinger-mest-sexy-211296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:01Z", "text": "# Er nordlendinger mest sexy?\n\nIkke tale om, mener bergenserne.\n\nErlend Langeland Haugen\n\n 25. feb. 2010 19:59, oppdatert 26. feb. 2010 19:27 \n\nI en fersk unders\u00f8kelse svarer over \u00e9n av ti at de synes nordlendinger har den mest attraktive dialekten. Ingen andre dialekter fikk like stor oppslutning i unders\u00f8kelsen, som purdialekt.no st\u00e5r bak.\n\n  - **Hva mener folk i Bergen? Svaret f\u00e5r du i videoen \u00f8verst\\!** \u2014 Personlig er jeg litt overrasket, sier Tore Jahren i purdialekt.no.\n\n**Bergensk p\u00e5 fjerdeplass**\n\nP\u00e5 en solid andreplass kommer s\u00f8rlandsk, mens tr\u00f8ndersk f\u00f8lger p\u00e5 plassen bak.\n\n\u2014 Det er ikke lenger Oluf og Rorbua folk tenker p\u00e5 n\u00e5r de h\u00f8rer \u00abnordlending\u00bb. Heldigvis er h\u00f8ylytt banning, vulg\u00e6re historier og vitser om fut og fogd glemt av mange, sier Jahren.\n\nBergensk havner p\u00e5 fjerdeplass i unders\u00f8kelsen, med 9,7 prosent av stemmene. Og for ordens skyld: Det var ikke lov til \u00e5 stemme p\u00e5 sin egen dialekt.\n\nDialekten er popul\u00e6r i Oslo og p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet, men sl\u00e5r d\u00e5rlig an ellers i landet. Foruten bergensk er det s\u00f8rlandsk, stavangersk og sunnm\u00f8rsk som sl\u00e5r best an p\u00e5 Vestlandet. Totning f\u00e5r en klar jumboplass, med kun 3,4 prosent av stemmene i vest.\n\n**Ingen tvil i nord**\n\nI Nord-Norge foretrekker nesten 50 prosent av de spurte nordlandsk. Ellers er vinneren mest popul\u00e6r i Oslo og Midt-Norge.\n\nStavangersk er mest popul\u00e6rt blant unge, mens tr\u00f8ndersk vinner klassen for dem over 60 \u00e5r, riktignok bare s\u00e5 vidt foran bergensk og nordlandsk.\n\nDet er ikke store forskjeller mellom menn og kvinner i unders\u00f8kelsen. Det er en tendens til at kvinner i st\u00f8rre grad foretrekker tr\u00f8nderdialekten og nordlandsk, mens flere menn enn kvinner liker totning.\n\n***Hvilken dialekt foretrekker du? Bruk kommentarfeltet.***\n\n# Fakta: Fakta om unders\u00f8kelsen\n\nIngen bestemt oppfatning: 25,4 prosent Nordlending: 12,6 prosent Tr\u00f8nder: 12,3 prosent S\u00f8rlandsk: 11,2 prosent Bergensk: 9,7 prosent B\u00e6rum: 8,5 prosent Totnign: 7,5 prosent Sunnm\u00f8ring: 6,7 prosent Stavangersk: 6,2 prosent Deltagerne ble spurt om f\u00f8lgende: \u00abBortsett fra din egen, hvilken av f\u00f8lgende dialekter synes du er mest attraktiv?\u00bb\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "daf1709f-b797-470b-bd17-dff2e280f7da"}
{"url": "http://docplayer.me/23942-Havet-jeg-star-oppe-i-en-asside-i-pakt-med-reise.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:46Z", "text": "\n\n2 Visste du at mars 2015 kan du oppleve total solform\u00f8rkelse p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. F\u00e6r\u00f8yene og Svalbard er de eneste to stedene i verden du kan oppleve denne solform\u00f8rkelsen fra fastlandet. Bestanden p\u00e5 sauer holder akkurat til \u00e5 mette f\u00e6r\u00f8yingenes behov, de spiser 22 kg sauekj\u00f8tt hver i \u00e5ret, nordmenn spiser seks kilo i \u00e5ret. Du finner ikke det hengte f\u00e6r\u00f8yske sauekj\u00f8ttet p\u00e5 menyene p\u00e5 restaurantene og hvis du f\u00e5r smake p\u00e5 det, skj\u00f8nner du hvorfor. Det smaker s\u00e5 stramt og kraftig at det norske smalahovet blir som fl\u00f8yelsgr\u00f8t. P\u00e5 en buff\u00e9 finner du gjerne noen flak f\u00e6r\u00f8ysk fenal\u00e5r, smak gjerne p\u00e5 litt kulinarisk kultur, men s\u00f8rg for \u00e5 ha en knert brennevin i n\u00e6rheten. Nasjonalidretten: De \u00e5rlige regattaene er viktige og foreg\u00e5r i b\u00e5ter som ikke eksisterer i internasjonal rosport. Denne klassen har f\u00e6r\u00f8yingene for seg selv. Men fotballen er den st\u00f8rste idretten med hele 50 lag fordelt p\u00e5 fem divisjoner. Det er mye p\u00e5 en \u00f8y med innbyggere. Foto: Olavur Fredriksen Sauenes \u00f8y: Det er sauer p\u00e5 de 18 \u00f8yene som utgj\u00f8r F\u00e6r\u00f8yene, akkurat s\u00e5 mange som kan leve av gresset p\u00e5 \u00f8yene. F\u00e6r\u00f8yene betyr enten f\u00e5re\u00f8yene eller de fjerne \u00f8yene, begge deler passer bra. skal ha mat gjennom hele \u00e5ret. De salter ikke kj\u00f8ttet, det holder med den salte luften, syns de, dette er en eldgammel tradisjon, ja, den har kanskje eksistert helt siden irske munker bosatte seg p\u00e5 \u00f8ya i 625 med sauene sine. Skj\u00f8nt dagens f\u00e6r\u00f8yinger stammer fra nordmenn og keltere som kom dit 200 \u00e5r senere. Sidelengs v\u00e6r F\u00e6r\u00f8yene kaller landet sitt \u00abThe Land of Maybe\u00bb. N\u00e5r blir det fiske? Kanskje i morra. Kommer b\u00e5ten? Kanskje. Vinden avlyser helikopterturen v\u00e5r til den fantastiske fugle\u00f8ya Mykines og t\u00e5ken forsinker hjemturen v\u00e5r med seks timer. Ruskev\u00e6ret gj\u00f8r at jeg m\u00e5 kj\u00f8pe en genser av f\u00e6r\u00f8ysk saueull midt p\u00e5 sommeren for ikke \u00e5 fryse hjel med min latterlige feilpakkede garderobe. P\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene er det rundt 11 grader om sommeren. Sideveis. Tr\u00f8sten er at det er nesten like varmt, eller kaldt, om vinteren. P\u00e5 vei over Streymoy med fjellsko og i ny genser under anorakken tar det ikke lang tid f\u00f8r jeg igjen ser havet. De 18 F\u00e6r\u00f8yene er s\u00e5 lange og smale at du skal g\u00e5 i sv\u00e6rt sm\u00e5 sirkler for \u00e5 g\u00e5 deg vill. N\u00e5r jeg st\u00e5r p\u00e5 taket av F\u00e6r\u00f8yene vet jeg at dette er \u00f8ygruppens st\u00f8rste turistattraksjon. Fantastiske panoramaer overalt, gr\u00f8nnkledde \u00e5ser, stupbratte, forrevne fjellsider, piskende hav. Den nakne, ur\u00f8rte naturen, g\u00e5 p\u00e5 haik p\u00e5 viddene, glane p\u00e5 fugler og de ville fjellsidene, fiske og dykke i sj\u00f8 og vann, dette er F\u00e6r\u00f8yene p\u00e5 sitt beste. Nyte at F\u00e6r\u00f8yene stort sett er seg selv, her er det ingen spahoteller eller andre kunstige turistattraksjoner, det er som Island var for 30 \u00e5r siden, eller som Vietnam er som Thailand for 30 \u00e5r siden. To dager tidligere var jeg p\u00e5 b\u00e5ttur uti havgapet med innlagt grottekonsert av fire karer i en skvulpende gummib\u00e5t. Grotten var spektakul\u00e6r, men konserten Ut mot havet: P\u00e5 nordspissen av Eystur\u00f8y ligger bygda Gj\u00f3gv med rundt 30 innbyggere og utsikt til Kals\u00f8y i \u00f8st. Mot nord er det hav helt til Nordpolen. Regjeringskvartalet: Tidligere var F\u00e6r\u00f8yene en del av Norgeveldet, men i 1814 ble de en del av Danmark. Siden 1948 har de hatt indre selvstyre og de r\u00f8de bygningene huser statsminister Kaj Leo Johannesen og de \u00f8vrige sju ministrene. Nr\n\n\n\n### \\- Du vet at hun er d\u00f8d, men sier likevel at det er Berit. - Jeg tror at det er henne. Hun er i en annen form, men det er henne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3342ff03-6e4d-4abe-9ad6-a2dd49921e76"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8kke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:10Z", "text": "# L\u00f8kke\n\nBrevmerke fra andre verdenskrig med karikatur av Vidkun Quisling i **rennel\u00f8kke** tegnet av Arne Taraldsen\n\n**L\u00f8kke** (av norr\u00f8nt *lykkja*^(\\[1\\])) kan bety mange ting:\n\n  - ei sl\u00f8yfe, buktning, kr\u00f8ll, hempe, p\u00e5 et tau eller lignende^(\\[2\\]).\n\n  - sammenf\u00f8yning av to ender,\n\n  - et inngjerdet jordstykke (jamf\u00f8r *ger\u00f0i*) eller g\u00e5rdsanlegg.\n\n  - \n    \n    kulturhistorisk skilt i Oslo: L\u00f8kken Incognito\n    \n    i tettbebyggelse, avgrenset friomr\u00e5de eller en type g\u00e5rdsbebyggelse som omkranser et g\u00e5rdstun \u2013 en s\u00e5kalt *l\u00f8kkeg\u00e5rd*. L\u00f8kkeg\u00e5rder er g\u00e5rdsbruk med en frittst\u00e5ende bygningsmasse (best\u00e5ende av mange bygninger) som omkranser et g\u00e5rdstun (ogs\u00e5 kalt *l\u00f8kkeg\u00e5rdsanlegg*). Eksempler p\u00e5 dette siste er Ridderg\u00e5rden i H\u00f8nefoss som ble bygget p\u00e5 1700-tallet og de mange l\u00f8kkeanleggene som tjente som fritidsboliger for Christiania-borgerskapet p\u00e5 17- og 18-hundretallet. Minner om dette er de mange l\u00f8kke-navnene i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5ab82dc-1491-4937-9d3a-5903fba4545e"}
{"url": "http://docplayer.me/3327958-Maroff-maritim-virksomhet-og-offshore-operasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:17Z", "text": "\n\n19 MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF\n\n\n\n20 Innspill til ny programplan Hvilke tematiske omr\u00e5der b\u00f8r dekkes? Status for norsk forskning p\u00e5 omr\u00e5det. Styrke, mangler. Hvilke kompetanseomr\u00e5der er det viktig \u00e5 videreutvikle eller bygge opp? Hvilke forskningsoppgaver b\u00f8r prioriteres innen de ulike deltema? Hvilke st\u00f8tteformer er aktuelle? Oppbygging og bruk av nasjonal infrastruktur. Hvordan b\u00f8r det internasjonale samarbeidet v\u00e6re? Formidling til relevante brukere og allmennheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4668016-f08d-4b59-8f81-368406a361ef"}
{"url": "http://kolonihagen.no/barnas-matkasse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:17Z", "text": "\")\n\n# Barnas Matkasse | 3 dager  \n(2 voksne & 2 barn)\n\nMatkassen for dere som \u00f8nsker \u00e5 spise mat som tar mindre tid \u00e5 lage og barna vil elske.\u00a0Inneholder ingredienser og oppskrifter til 3 middagsretter i uken.\n\n\n\u00a0\n### Hvorfor velge barnas matkasse?\n\n    En barnekasse som ikke kompromisser p\u00e5 r\u00e5varer, ern\u00e6ring og smak.\n    3 m\u00e5ltider i uken. Du slipper handleturen for \u00e5 skaffe de gode r\u00e5varene.\n    ```\n\n    G\u00f8y for hele familien; L\u00e6r barna \u00e5 lage mat ved \u00e5 f\u00f8lge bildene i oppskriftsheftet.\n    ```\n\n    Milde smaker for sm\u00e5 ganer.\n    ```\n\n    Klassikerne som alle elsker \u2013 men med en gr\u00f8nn vri.\n    ```\n\n-----\n\n**Din egen kasse:**  \nI nettbutikken kan du lage din egen kasse med akkurat de produktene du \u00f8nsker deg. Du kan ogs\u00e5 bygge videre p\u00e5 en av standardkassene under v\u00e5re kasser. Da f\u00e5r du de ekstra varene levert uten ekstra frakttillegg.\n\n### BARNAS |\u00a0P\u00f8lse fra Metervare med s\u00f8tpotetfries og bakte gr\u00f8nnsaker\n\nM\u00e5let til Metervare er \u00e5 lage verdens beste p\u00f8lser. Derfor brukes utelukkende ferske, naturlige ingredienser. Ingen kunstige tilsetninger, ingen konserveringsmidler. Deres kokker bruker ikke en gang hvitl\u00f8kpulver. L\u00f8ken skal v\u00e6re fersk. Bare for \u00e5 f\u00e5 smaken akkurat dit de vil ha den. Smaken ligger i detaljene.\n\n### Kylling korma\n\nKylling korma er en god og krydret indisk rett, med f\u00e5 ingredienser. Retten er smaksatt med garam masala - en krydderblanding som best\u00e5r av blant annet sort og hvit pepper, koriander, kardemomme, spisskummen, kanel, muskat og nellik - som sammen med chili, ingef\u00e6r og hvitl\u00f8k tilf\u00f8rer retten mange gode smaker. Blir det for mye krydder for de sm\u00e5, se tips nederst i menyen.\n\n### Laks med potetsalat og mynte\n\nDenne laksen er \u00f8kologisk. Det betyr at den er f\u00f4ret med b\u00e6rekraftig fiskeavskj\u00e6r, uten preventive medisiner eller farge. Den har f\u00e5tt god plass \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5, notene er fri for kobber og leppefisk passer p\u00e5 at det ikke forekommer lakselus. Det gj\u00f8r b\u00e5de godt for milj\u00f8et og det kjennes det p\u00e5 smaken.\n\n### BARNAS |\u00a0Tagliatelle med paprikasaus, lynstekt svinekj\u00f8tt, squash og sukkererter\n\nVisste du at grisen har kr\u00f8ll p\u00e5 halen n\u00e5r den er glad? Og at grisen p\u00e5 samme m\u00e5te som oss mennesker har best av \u00e5 spise god hjemmelaget mat og ha godt med fiber i kosten? Akkurat det f\u00e5r grisene p\u00e5 Gjulem g\u00e5rd i Rakkestad. P\u00e5 g\u00e5rden til Eva og Hans T\u00f8ger Holmsen lever grisene et godt liv nettopp fordi de er spesielt opptatte av at dyrene blir godt ivaretatt gjennom hele livet.\n\n### Tagliatelle med r\u00f8kt svinekam og r\u00f8rosr\u00f8mme\n\nBio Italia dyrker sin \u00f8kologiske durumhvete s\u00f8r i Italia og lager pasta etter lange tradisjoner, slik de Napolitanske pastamakerne alltid har gjort. Pastaen er bronsekuttet som gj\u00f8r at tagliatellen f\u00e5r en por\u00f8s overflate. Det gj\u00f8r at pastaen holder bedre p\u00e5 sausen og gir deg den beste smaksopplevelsen.\n\n### BARNAS | Bergens fiskesuppe\n\nN\u00e5r man lager en klassisk bergensk fiskesuppe skal fisken trekkes i biter med skinn og bein, for deretter \u00e5 renses slik at kraften blir basen til suppen. Hverdagen er ofte hektisk og mange setter pris p\u00e5 at rettene er raske \u00e5 tilberede. S\u00e5 her kommer Kolonihagens noe forenklede versjon. I tillegg har vi tilsatt litt potet og mer gr\u00f8nnsaker for \u00e5 gi den litt mer metning.\n\n### Wok med kalkun fra Homlagarden\n\nKalkunene fra Homlagarden er ingen ordin\u00e6r kalkun. Den f\u00e5r god plass b\u00e5de inne og ute, naturlig f\u00f4r, og f\u00e5r vokse i sitt naturlige tempo. En lykkelig kalkun kjennes p\u00e5 smaken.\n\n### BARNAS | Kj\u00f8ttkaker i brun saus med k\u00e5l, potet og r\u00f8rte tytteb\u00e6r\n\nEn god gammeldags rett fylt med barndomsminner og andre gleder. Vi har gjort det ekstra enkelt og laget sausen ferdig for deg. Uten kunstige tilsetninger slik at du kan bruke tiden p\u00e5 andre ting - eller kanskje du tar skrittet videre og lager k\u00e5lstuing?\n\n### Lynsekt svin med pak choi og ris\n\nVisste du at grisen har kr\u00f8ll p\u00e5 halen n\u00e5r den er glad? Og at grisen p\u00e5 samme m\u00e5te som oss mennesker har best av \u00e5 spise god hjemmelaget mat og ha godt med fiber i kosten? Akkurat det f\u00e5r grisene p\u00e5 Gjulem g\u00e5rd i Rakkestad. P\u00e5 g\u00e5rden til Eva og Hans T\u00f8ger Holmsen lever grisene et godt liv nettopp fordi de er spesielt opptatte av at dyrene blir godt ivaretatt gjennom hele livet.\n\n### Chili con kalkun med couscous\n\nVi sender ofte med chili og hvitl\u00f8k i matkassen og vet at dette lett hoper seg opp i kj\u00f8leskapet. Vi har derfor droppet dette denne uken og istedet laget v\u00e5r egen kryddermiks. Har du likevel rester av enten chili og/eller hvitl\u00f8k er det veldig godt \u00e5 tilsette i retten \u2013 eller om du \u00f8nsker litt mer styrke kan du tilsette litt chilipulver. I en autentisk chili er det ogs\u00e5 alltid med en liten skvett kaffe, tilsett gjerne 1\u20442 dl sammen med tomatpassataen.\n\n### Kyllingl\u00e5r med bakte gr\u00f8nnsaker og pur\u00e9 med ramsl\u00f8k\n\nVi i Kolonihagen velger kun \u00f8kologisk kylling fra Homlagarden. Denne kyllingen f\u00e5r god plass inne og ute, naturlig f\u00f4r, ingen preventive medisiner og tid til \u00e5 vokse i et naturlig tempo.\n\n### Kolonihagens \u00f8kologiske pizza med Fosheim ost & pancetta fra Ask g\u00e5rd\n\nV\u00e5rt bakeri h\u00e5ndlager pizzabunner p\u00e5 \u00f8kologiske r\u00e5varer og halvsteker de for deg. For \u00e5 gi en god syre og friskhet til pizzaen, bruker vi en r\u00e5 tomatsaus. Dette er nemlig hemmeligheten bak en god pizza. Bruker vi mye tid p\u00e5 \u00e5 koke og styre med sausen forsvinner ogs\u00e5 all smaken. Som man sier, det enkleste er ofte det beste.\n\n### Hamburger fra Horgen g\u00e5rd med rosa dressing\n\nKj\u00f8ttdeig beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re usunt. For man blir hva man spiser \u2013 og det gjelder dyrene ogs\u00e5. V\u00e5r \u00f8kologiske kj\u00f8ttdeig kommer fra Horgan G\u00e5rd, hvor dyrene f\u00e5r g\u00e5 ute hele \u00e5ret og er 100 % \u00abgrass fed\u00bb. Dyr som er gressf\u00f4ret f\u00e5r nemlig en helt spesiell omega 3-balanse og du finner like mye sunne fettsyrer i gressf\u00f4ret kj\u00f8tt som i fisk. Kvaliteten kjennes p\u00e5 smaken.\n\n### Kyllingform med eple og potet\n\nAlt-i-ett. Enkelt og greit\\! Denne retten tar noe lenger tid \u00e5 lage, men n\u00e5r den f\u00f8rst er i ovnen beh\u00f8ver du ikke \u00e5 gj\u00f8re stort mer. Maten lager seg selv og du kan gj\u00f8re andre ting i mellomtiden. Kyllingen er s\u00e5klart \u00f8kologisk og har ruslet fritt ute p\u00e5 Homlagarden, sammen med friske norske epler er dette den perfekte h\u00f8stretten\\!\n\n### BARNAS |\u00a0P\u00f8lse med potetstappe, gulr\u00f8tter og sukkererter\n\nM\u00e5let til Metervare er \u00e5 lage verdens beste p\u00f8lser. Derfor brukes utelukkende ferske, naturlige ingredienser. Ingen kunstige tilsetninger, ingen konserveringsmidler. Deres kokker bruker ikke en gang hvitl\u00f8kpulver. L\u00f8ken skal v\u00e6re fersk. Bare for \u00e5 f\u00e5 smaken akkurat dit de vil ha den. smaken ligger i detaljene.\n\n### BARNAS | Laks med potetpur\u00e9, kokte gr\u00f8nnsaker og soyasm\u00f8r\n\nDenne laksen er \u00f8kologisk. Det betyr at den er f\u00f4ret med b\u00e6rekraftig fiskeavskj\u00e6r, uten preventive medisiner eller farge. Den har f\u00e5tt god plass \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5, notene er fri for kobber og leppefisk passer p\u00e5 at det ikke forekommer lakselus. Det gj\u00f8r b\u00e5de godt for milj\u00f8et og det kjennes det p\u00e5 smaken.\n\n### Torsk med blomk\u00e5lpur\u00e9 og soyasm\u00f8r\n\nBrunt sm\u00f8r og soya er den ultimate kombinasjonen til hvit fisk - og soyasm\u00f8r er superenkelt \u00e5 lage\\! Se \"middagstips\" for steg-for-steg beskrivelse dersom det er f\u00f8rste gangen du pr\u00f8ver deg.\n\n### Kremet kyllingfrikass\u00e9 med sopp og speltperler\n\nDenne kremete kyllingretten er akkurat hva man trenger for \u00e5 holde varmen en kj\u00f8lig h\u00f8stkveld. Det varmer ogs\u00e5 \u00e5 vite at kyllingen har levd lenge og godt p\u00e5 Homlagarden. Fuglene har f\u00e5tt god plass inne og ute, naturlig f\u00f4r, ingen preventive medisiner og tid til \u00e5 vokse i sitt naturlige tempo. Naturligvis.\n\n### Torsk med ingef\u00e6rwokede gr\u00f8nnsaker og ris\n\nPak choi? Ja - det er den avlange k\u00e5lgr\u00f8nnsaken du finner i kassen, men hvite stengler og store gr\u00f8nne blader. Gr\u00f8nnsaken har asiatisk opphav og er beslektet med kinak\u00e5len. Kj\u00e6rt barn har mange navn og den er ogs\u00e5 kjent som paksoi, bok choy og Tai tsai. Det eneste vi vet er at den er utrolig god \u00e5 spise. Spesielt n\u00e5r du woker den med litt soya- og fishsauce\\! Litt Asia p\u00e5 eget kj\u00f8kken.\n\n### BARNAS |\u00a0Tagliatelle med bacon og erter\n\nBio Italia dyrker sin \u00f8kologiske durumhvete s\u00f8r i Italia, og lager pasta etter lange tradisjoner, slik de Napolitanske pastamakerne alltid har gjort. Pastaen er bronsekuttet som gj\u00f8r at tagliatellen f\u00e5r en rug og por\u00f8s overflate. Det gj\u00f8r at pastaen holder bedre p\u00e5 sausen og gir deg den beste smaksopplevelsen.\n\n### Ovnsbakt torsk med stekte poteter, ertepur\u00e9 og eggesm\u00f8r\n\nGr\u00f8nne erter gir ikke bare en flott v\u00e5rlig farge til middagen \u2013 men er ogs\u00e5 proppet med n\u00e6ring. Belgfrukten inneholder hele 5,2 g protein og 5,5 g fiber pr 100 g. I tillegg til dette er erter en sv\u00e6rt god kilde til vitamin A, C, K og B1, folat og mangan. Du f\u00e5r ogs\u00e5 i deg en god del fosfor, sink og jern om du spiser erter.\n\n### Laks med blomk\u00e5lpur\u00e9, perletomat og soyasm\u00f8r\n\nVi m\u00e5 skryte p\u00e5 oss \u00e5 ha f\u00e5tt verdens beste perletomater fra Kj\u00e6r Gartneri. Og det bruker vi til \u00e5 lage en herlig tomatsalat\\!\n\n### Ovnsbakt torsk med stekte gr\u00f8nnsaker og epleyoghurt\n\n\u00d8kologisk R\u00f8ros Yoghurt Naturell er en fyldig yoghurt med mild og frisk smak. Yoghurtresepten er utviklet av R\u00f8rosmeieriet, og inneholder en s\u00e6regen blanding av yoghurtkultur og R\u00f8rosmeieriets tradisjonsrike tettekultur. Er barna glad i litt ekstra smak, sjekk ut tipset helt nederst. Eller bak fisken i to forskjellige former - \u00e9n for de voksne og en for de sm\u00e5.\n### Fried rice med kalkunkj\u00f8ttdeig fra Homlagarden\n\nDette er v\u00e5r kjappe variant av den klassiske stekte risen. Har du tid er det best \u00e5 bruke ris som er kokt en dag i forveien og blitt helt avkj\u00f8lt i kj\u00f8leskapet. Dette er ikke et must akkurat n\u00e5 \u2013 men et godt tips til neste gang du skal lage stekt ris eller nudler.\n\n### Torsk med bulgur og tzatziki\n\n\u00d8kologisk R\u00f8ros Yoghurt Naturell er en fyldig yoghurt med mild og frisk smak. Yoghurtresepten er utviklet av R\u00f8rosmeieriet, og inneholder en s\u00e6regen blanding av yoghurtkultur og R\u00f8rosmeieriets tradisjonsrike tettekultur.\n\n### Pai med kalkun og blomk\u00e5l\n\nDenne paien er inspirert av shepherd's pie. Vi har tilpasset den sommersesongen og laget den p\u00e5 kalkun og blomk\u00e5l istedet\\!\n\n### Laks med glaserte gr\u00f8nnsaker og blomk\u00e5lpur\u00e9\n\nDenne laksen er \u00f8kologisk. Det betyr at den er f\u00f4ret med b\u00e6rekraftig fiskeavskj\u00e6r, uten preventive medisiner eller farge. Den har f\u00e5tt god plass \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5, notene er fri for kobber og leppefisk passer p\u00e5 at det ikke forekommer lakselus. Det gj\u00f8r b\u00e5de godt for milj\u00f8et og det kjennes det p\u00e5 smaken.\n\n### Barnas | Mulligatawny med fiskekaker og revet eple\n\nMulligatawny er enkelt og greit en god og varmende currysuppe, med et fancy navn. Du har kanskje h\u00f8rt om suppen fra nytt\u00e5rsklassikeren Grevinnen og hovmesteren? Det finnes utallige varianter av denne suppen. Vi har laget en litt enklere variant, uten alt for mange krumspring, men fyllt med mye god smak\\!\n\n### Torsk med s\u00f8tpotetpur\u00e9, stekte gr\u00f8nnsaker og tomatsalsa\n\nDenne ukens fiskerett er rett og slett litt lettlaget luksus i hverdagen. Varme h\u00f8stsmaker av s\u00f8tpotet friskes opp med litt tomatsalsa. H\u00e5per det smaker\\!\n\n### BARNAS |\u00a0Pastaform med kalkun og tomatsaus\n\nHomlagarden sine kalkuner og kyllinger mesker seg i natureng med blomster og frodig gress, ville b\u00e6r og urteplanter. Nasker til seg litt eple og plomme i ny og ne, snapper insekt i skogbrynet, jordbader og lever glade dager i det fri. Om ettermiddagen vandrer de hjem til kveldsmat og hvile. Fuglene g\u00e5r fritt hver dag, \u00e5ret rundt. P\u00e5 denne tiden hvor engene ikke er like frodige f\u00e5r de kun \u00f8kologisk, ren og naturlig f\u00f4r. Dette gj\u00f8r at fuglene f\u00e5r en langsom og naturlig vekst som gir kj\u00f8ttet fylde, farge, konsistens \u2013 og ikke minst smak.\n\n### Barnas | Potetomelett med l\u00f8k og brokkoli\n\nLes mer om eggene vi har brukt i denne omeletten inne p\u00e5 \"v\u00e5re produsenter\". De er fra ingen andre enn Runar S\u00f8rli. \u00d8kologiske s\u00e5klart\\! For \u00e5 kunne lage potetomelett kjapt og g\u00e6li, har vi ogs\u00e5 \"sous vide \u0301d\" potetene for deg. Det betyr at de er vaku- umert og lagt i vannbad til de er ferdig. Det gj\u00f8r det superenkelt for deg \u00e5 lage mat - og all n\u00e6ringen blir bevart.\n\n### Kolonihagens \u00f8kologiske pizza med kj\u00f8ttboller\n\nV\u00e5rt bakeri h\u00e5ndlager pizzabunner p\u00e5 \u00f8kologiske r\u00e5varer og halvsteker de for deg. For \u00e5 gi en god syre og friskhet til pizzaen, bruker vi en r\u00e5 tomatsaus. Dette er nemlig hemmeligheten bak en god pizza. Bruker vi mye tid p\u00e5 \u00e5 koke og styre med sausen forsvinner ogs\u00e5 all smaken. Som man sier, det enkleste er ofte det beste.\n\n### laks med rotgr\u00f8nnsaker, blomk\u00e5lpur\u00e9 og soyasm\u00f8r\n\nSt\u00e5r det laks p\u00e5 ukesmenyen, er det alltid \u00f8kologisk. Det betyr at fisken har f\u00e5tt bedre plass \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5, noten fisken sv\u00f8mmer i belaster ikke milj\u00f8et fordi den er kobberfri, leppefisk s\u00f8rger for at lusen holder seg borte og i stedet for soya og mais f\u00f4res fisken med b\u00e6rekraftig fiskeavskj\u00e6r. Laksen f\u00e5r mer n\u00e6ring gjennom naturlig f\u00f4r, som igjen gir deg bedre n\u00e6ring. For ikke glem at man blir det man spiser, det gjelder fisken ogs\u00e5\\!\n\n### BARNAS | Fiskeburgere med stuede gr\u00f8nnsaker\n\nHer f\u00e5r barna servert gr\u00f8nnsaker i b\u00f8tter og spann. I en klassisk hvit saus, eller stuing, slik som bestemor gjorde det. Fiskekakene har vi laget p\u00e5 egen oppskrift spesielt for deg. B\u00e5de karrikrydder og kajennepepperet kan du sl\u00f8yfe dersom du ikke har, eller barna \u00f8nsker mer n\u00f8ytrale smaker. Couscousen kan du eventuelt fordele i to forskjellige boller og lage en med krydder og en uten. Kajennepepper h\u00f8res kanskje sterkt ut - men med en liten knivspiss vil det kun gi smaken litt mer dybde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f3a7ac-144e-4741-904a-2d50fbca61be"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/blodspor-i-klondike-johan-b.-mj%C3%B8nes-9788203258251", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:26Z", "text": "##### Omtale Blodspor i Klondike\n\n Iditarod er verdens lengste og t\u00f8ffeste hundesledel\u00f8p. Det g\u00e5r fra Anchorage i s\u00f8r\u00f8st til Nome i nordvest i Alaska. Leif er p\u00e5 vei mot en sensasjonell plassering, men s\u00e5 sl\u00e5r v\u00e6ret om, og det blir en voldsom storm. Leif er br\u00e5tt alene i vinter\u00f8demarken.  \nDet handler om hundekj\u00f8ring, om \u00e5 overleve i \u00f8demarken og om gulleventyret i Klondike, men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 ta vare p\u00e5 jorden. For Leif blir vitne til milj\u00f8kriminalitet som gj\u00f8r at sterke krefter \u00f8nsker \u00e5 hindre ham i \u00e5 komme tilbake til sivilisasjonen.  \nInspirert av Jack Londons b\u00f8ker fra Alaska og \"N\u00e5r villdyret v\u00e5kner\" har Mj\u00f8nes skrevet en iskald thriller om en kamp p\u00e5 liv og d\u00f8d.  \n  \n\"Blodspor i Klondike\" er den andre boken i trilogien om Leif og Paul etter \"D\u00f8d manns kiste\". Boken var nominert til Uprisen - \u00e5rets ungdomsroman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8fd3d7f-10ef-402c-8992-c82a4954ca50"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Brugge-Hans-Memling-Hotel.40563.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:52Z", "text": "    3.3 \"**67%** klaget over badet.\"\n    \n    1.7 \"**83%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    0.5 \"For **95%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n    \n    2.8 \"**72%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    0.8 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **92%**.\"\n    \n    0.7 \"**93%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    4.7 \"**53%** klaget over for lite bad.\"\n    \n    0.6 \"**94%** ble skuffet over minibaren.\"\n\n    3.1 \"**69%** mente bygningen var utrivelig.\"\n    0.9 \"**91%** syntes fasilitetene trengte en oppgradering.\"\n    \n    3.5 \"**65%** likte ikke arkitekturen.\"\n    \n    2.9 \"**71%** klaget p\u00e5 heisen.\"\n\n    3.4 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n    \n    2.8 \"**72%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n    3.0 \"Relativt god komfort.\"\n    1.4 \"**86%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n    \n    0.8 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **92%**.\"\n    Rommet var ikke rent.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aeb6f10-b525-4856-8f64-8c458e8f430e"}
{"url": "http://www.elektro4.no/referanser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:47Z", "text": "\u00abMed en bygningsmasse p\u00e5 hele 300 000kvm \u00e5 ha ansvar for, er det viktig med trygge, og seri\u00f8se forretnings- forbindelser. At vi valgte Elektro 4 var en totalvurdering av pris, kvalitet, fagkunnskap og beredskap.\u00bb\n\n**Ole Henrik Lia, Porsgrunn Kommune**\n\n\u00abEt godt og fruktbart samarbeid gjennom mange \u00e5r\\! Elektro 4 er flinke p\u00e5 svakstr\u00f8m, har kjennskap til byggene, og jeg f\u00e5r hjelp n\u00e5r jeg trenger det. Vi er avhengig av at alt skal fungere til enhver tid. Alt i alt et godt valg for oss\\!\u00bb\n\n**Rolf Gundersen,  Herkules **\n\n\u00abEt greit og trygt samarbeid gjennom mange \u00e5r, b\u00e5de innen sterkstr\u00f8m og svakstr\u00f8m. Elektro 4 kan tilby et bredt spekter av tjenester vi kan ha bruk for. God beredskap er viktig, og Elektro4 stiller opp n\u00e5r vi trenger dem. Dessuten treffer vi bare hyggelige mennesker.\u00bb\n\n**Thorbj\u00f8rn L\u00f8berg,  Telemark museum **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "407f14fc-4adc-4cd1-b47b-e4645157c869"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/privatbilister-tar-snarvei-gjennom-kirkegarden/19.10899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:18Z", "text": "# Nordre Aker Budstikke\n\n## \\- Privatbilister tar snarvei gjennom kirkeg\u00e5rden\n\n## Wenche Westberg trodde ikke sine egne \u00f8yne da hun bes\u00f8kte gravlunden.\n\n\n\nDENNE STREKNINGEN: Det var her Wenche Westberg og John S\u00f8rensen oppdaget flere privatbilister. FOTO: Foto: Elisabeth Wang\n\n\\- Vi forstod raskt at dette mest sannsynlig hadde med stengningen av Kapellveien \u00e5 gj\u00f8re, sier Wenche Westberg.\n\nTekst:  \nElisabeth Cecilie Wang\n\nPublisert:  \n16.09.2014 kl 12:46\n\nOppdatert:  \n16.09.2014 kl 14:55\n\n**GREFSEN:** - Vi h\u00e5per jo fortsatt dette ikke er utbredt oppf\u00f8rsel, men det vet vi forel\u00f8pig ikke, sier Wenche Westberg.\n\n### Sist uke var hun og mannen, John S\u00f8rensen, ved Grefsen kapell for \u00e5 bes\u00f8ke gravstedet til deres barnebarn.\n\nDa s\u00e5 de plutselig flere privatbiler komme opp Kirkeg\u00e5rdsbakken og ned langs gravlunden, i retning Grefsen kapell.\n\n### \\- Det st\u00e5r tydelig skiltet p\u00e5 begge sider av denne strekningen at det ikke er lov for private bilister \u00e5 bruke denne veien for gjennomkj\u00f8ring.\n\n\\- Kapellveien er stengt rett ved der man kan kj\u00f8re opp mot Kirkeg\u00e5rdsbakken, s\u00e5 jeg mistenker dessverre at noen bruker denne strekningen som en alternativ rute, sier Westberg.  \n  \n\\- Mangel p\u00e5 respekt  \n  \nHun understreker samtidig at hun har full forst\u00e5else for at mennesker med ulike funksjonshemninger og ogs\u00e5 eldre mennesker med nedsatt bevegelighet har mulighet til \u00e5 kj\u00f8re tett opp til gravstedet.  \n  \nDet er ikke dem hun vil \u00abtil livs\u00bb.\n\n### \\- Jeg synes ikke noe om at funksjonsfriske og fullt oppeg\u00e5ende mennesker benytter denne veien for gjennomkj\u00f8ring.\n\n\\- Det er rett og slett mangel p\u00e5 respekt\\! Jeg forst\u00e5r ikke at man ikke tenker seg bedre om, sier hun, tydelig oppgitt.\n\n### If\u00f8lge Westberg bekreftet en Securitas-vakt ved omr\u00e5det at det tidvis kj\u00f8res privatbiler p\u00e5 den aktuelle strekningen, men at de ikke har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette.\n\n\\- Jeg h\u00e5per noen kan ta tak i dette og \u00e5 eventuelt sette opp en bom her slik at trafikken begrenses til dem som virkelig har behov. Det b\u00f8r gj\u00f8res noe s\u00e5 raskt som mulig, sier hun.  \n  \nIkke et problem  \n  \nMenighetsforvalter og daglig leder ved Grefsen menighet, Tore Hafnor, sier de ikke har merket noe form for gjennomkj\u00f8ring i omr\u00e5det, men at kj\u00f8ring ved kirkeg\u00e5rden fra tid til annen forekommer.\n\n### \\- Det har ikke v\u00e6rt snakk om gjennomkj\u00f8ring, men kj\u00f8ring til og fra gravlunden for folk med bevegelseshemning, mener Hafnor, og fortsetter:\n\n\\- Hvis det er snakk om gjennomkj\u00f8ring i omr\u00e5det, b\u00f8r det iverksettes tiltak. Da er det Gravferdsetaten som er ansvarlig og som dermed m\u00e5 iverksette disse, opplyser han.  \n  \n\\- Bedre alternativer  \n  \nWenche Westberg og John S\u00f8rensen h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 en l\u00f8sning s\u00e5 det blir en slutt p\u00e5 gjennomkj\u00f8ringen.\n\n### \\- Selv mener jeg det var en sv\u00e6rt d\u00e5rlig l\u00f8sning \u00e5 stenge Kapellveien - det virker som om man ikke har tenkt p\u00e5 folk som bor her i n\u00e6rmilj\u00f8et, sier Westberg.\n\n\\- Jeg mener det ville v\u00e6rt bedre med en gangbro over Kapellveien for trygg ferdsel med tanke p\u00e5 barn og voksne som m\u00e5 krysse veien.\n\n### \\- I tillegg kunne det v\u00e6rt hensiktsmessig med flere fartshumper, sier hun.\n\n## Trikk og bil kolliderte i Grefsenveien\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1efffe-61e3-44ac-8b70-909d398f8955"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article857444.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:38Z", "text": "## Ny distriktssjef \u2013 Tom Lillestr\u00f8m\n\n### Tom Lillestr\u00f8m er ansatt som distriktssjef hos Motorsalg fra 1. september. Han skal ha ansvaret for salg av maskiner og utstyr i Buskerud og Oppland. I tillegg skal han v\u00e6re salgsleder for \u00d8stlandsomr\u00e5det.\n\n\n\n\n\nOppdatert 19.8.13\n\nPublisert 19.8.13\n\nTom Lillestr\u00f8m er et kjent navn i bransjen etter \u00e5 ha jobbet 11 \u00e5r hos Hako Maskin som salgssjef og deleier. De siste \u00e5rene har han v\u00e6rt med og drevet familiebedriften GTH Motor i H\u00f8nefoss, men er n\u00e5 klar igjen for anleggsbransjen. Tom startet som anleggsmaskinf\u00f8rer i ung alder og jobbet med dette i 18 \u00e5r. Han sitter derfor inne med mye kunnskap om hvilke behov og \u00f8nsker en maskinf\u00f8rer har til maskinen som arbeidsplass.\n\nTom er 50 \u00e5r og bor i H\u00f8nefoss. Han vil ha fast kontorplass i Motorsalg sine lokaler p\u00e5 Solbergmoen, hvor de har servicepunkt og maskiner for visning og demo.\n\nTom blir nok allikevel mest \u00e5 se rundt i distriktet sitt, skriver Motorsalg selv i en pressemelding.\n\nTom har gode maskinkunnskaper og en lang og allsidig erfaring innen salg av anleggsmaskiner og utstyr, leverand\u00f8rer samarbeid, og ettermarkedtjenester som vil bidra til \u00e5 \u00f8ke Motorsalg sin kompetanse.\n\nMotorsalg \u00f8nsker Tom Lillestr\u00f8m velkommen og ser frem til \u00e5 kunne tilby god service i disse distriktene igjen\\!\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14e802f5-d2d7-424c-8549-86172245888d"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/bokklubber/product/opt-out-main-book.action", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:31Z", "text": "## 40 fine plagg og vesker\n\n### Forfatter:\n\nMari Melilot\n\nMari Melilot viser deg hvordan du enkelt kan sy din egen garderobe. I boka tar hun utgangspunkt i enkle, firkantede og runde former for \u00e5 sy klassiske, s\u00f8te, t\u00f8ffe og helt unike kl\u00e6r. Her finnes b\u00e5de yttert\u00f8y, fritidskl\u00e6r og antrekk til kontoret. Smale skuldre, brede hofter eller helt motsatt? Syr du dine egne kl\u00e6r, er du sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 plagg som passer. I tillegg til plagg f\u00e5r du ogs\u00e5 oppskriften p\u00e5 enkle og matchende vesker, nett og sekker, og i slutten av boka er det eget m\u00f8nsterark med enkle snittm\u00f8nstre du kan gi deg i kast med s\u00e5 snart du har mestret de mest grunnleggende teknikkene.\n\n| Utgivelses\u00e5r: | 2017             |\n### Sy kl\u00e6r som passer perfekt til deg:)\n\nMari Melilot viser deg hvordan du enkelt kan sy din egen garderobe. I boka tar hun utgangspunkt i enkle, **firkantede** og **runde** former for \u00e5 sy klassiske, s\u00f8te, t\u00f8ffe og helt unike kl\u00e6r. Her finnes b\u00e5de yttert\u00f8y, fritidskl\u00e6r og antrekk til kontoret. Kl\u00e6rne er sydd spesielt til hver enkelt modell, fra slanke, langbente kvinner til frodige damer, unge jenter, flotte karrierekvinner og stilige bestem\u00f8dre. Smale skuldre, brede hofter eller helt motsatt? Syr du dine egne kl\u00e6r, er du sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 plagg som passer. I tillegg til plagg f\u00e5r du ogs\u00e5 oppskrifter p\u00e5 enkle og matchende vesker, nett og sekker, og i slutten av boka er det eget m\u00f8nsterark med enkle snittm\u00f8nstre du kan gi deg i kast med s\u00e5 snart du har mestret de mest grunnleggende teknikkene.\n\nAlt hva du trenger \u00e5 vite om s\u00f8m\\! Du kommer til \u00e5 bli overrasket over hva du kan sy av firkanter, sirkler og grunnm\u00f8nstre.\n\n\u00a0\n\n***Om Mari Melilot:***\n\nMari Melilot er utdannet klesdesigner fra Esmod og l\u00e6rer folk \u00e5 sy. Hun er en popul\u00e6r kursholder. *Alle kan sy* er hennes fjerde sybok. Tidligere har hun utgitt b\u00f8kene *Syboka*, *Sy til barna*\u00a0og *Hjemmesydd*.\n\n\"N\u00e5r jeg skal l\u00e6re noe nytt, vil jeg helst kunne det N\u00c5. Mestringsf\u00f8lelsen er en drivkraft. Dessverre kan den f\u00f8re til problemer underveis, hvis forventningene jeg hadde ikke innfris. I denne boka vil jeg vise deg hvordan du kan lage fine og enkle plagg og tilbeh\u00f8r, og samtidig f\u00e5 den gode mestringsf\u00f8lelsen. Plaggene er basert p\u00e5 firkanter og sirkler. Firkanter og sirkler er de enkleste formene plagg er bygget opp av, og de fleste oppskriftene i boka er enkle, med rom for \u00e5 legge til detaljer selv. Den beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 er ofte \u00e5 pr\u00f8ve seg frem p\u00e5 egenh\u00e5nd, og bli kjent med hvordan de ulike stoffene og plaggtypene oppf\u00f8rer seg.Ta deg god tid i begynnelsen. Les innledningen, og bli kjent med symaskinen din f\u00f8r du setter i gang med ditt f\u00f8rste prosjekt. Det skal v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 sy, og det er viktig \u00e5 kose seg underveis i prosessen. Hvis du har en venn eller bekjent som ogs\u00e5 vil l\u00e6re, kan dere l\u00e6re av hverandre og ha det hyggelig sammen mens dere syr. Del gjerne prosjektene dine p\u00e5 Instagram og merk med dem med \\#allekansy \\#syheltenkelt.\n\nLykke til\\!\n\nMari Melilot\n\n***Tips fra Mari\\!***\n\n  - N\u00e5r du skal begynne \u00e5 sy for f\u00f8rste gang, er det lurt \u00e5 velge stoffer som er lette \u00e5 jobbe med. Velg et stoff som f\u00f8les st\u00f8dig i h\u00e5nden og som ikke sklir s\u00e5 lett. Stoffet b\u00f8r v\u00e6re middels tykt. Bomull, vevd viskose og middels tykt ullstoff er gode stoffer \u00e5 starte med. Styr unna glatte, veldig elastiske, florlette (tynne) stoffer og fl\u00f8yel i begynnelsen. En god huskeregel er at hvis stoffet kjennes urolig eller \u00ablevende\u00bb i h\u00e5nden, er det ogs\u00e5 utfordrende \u00e5 klippe og sy i det.\n  - Er du usikker p\u00e5 hva slags stoffer du skal velge? Ta en titt i klesskapet ditt, og finn ut hvilke materialer favorittplaggene dine er laget av. Har de noe til felles?\n\n  - Ta m\u00e5l\\! St\u00e5 foran speilet n\u00e5r du tar m\u00e5l, da er det lett \u00e5 se om du treffer de rette punktene p\u00e5 kroppen. M\u00e5leb\u00e5ndet skal ligge flatt inntil kroppen. B\u00e5ndet skal ikke stramme for mye, og heller ikke v\u00e6re for l\u00f8st. Hvis du vil v\u00e6re sikker p\u00e5 at plagget ikke blir for lite, er det best \u00e5 legge til vidde n\u00e5r du klipper ut delene til plagget, og ikke n\u00e5r du m\u00e5ler kroppen.\n\n\u00a0\n##### Utdrag\n\n### Fra forord:\n\nMari Melilot er utdannet klesdesigner fra Esmod og l\u00e6rer folk \u00e5 sy. *Alle kan sy* er hennes fjerde sybok.\n\nN\u00e5r jeg skal l\u00e6re noe nytt, vil jeg helst kunne det N\u00c5. Mestringsf\u00f8lelsen er en drivkraft. Dessverre kan den f\u00f8re til problemer underveis, hvis forventningene jeg hadde ikke innfris.\n\nI denne boka vil jeg vise deg hvordan du kan lage fine og enkle plagg og tilbeh\u00f8r, og samtidig f\u00e5 den gode mestringsf\u00f8lelsen. Plaggene er basert p\u00e5 firkanter og sirkler. Firkanter og sirkler er de enkleste formene plagg er bygget opp av, og de fleste oppskriftene i boka er enkle, med rom for \u00e5 legge til detaljer selv. Den beste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 er ofte \u00e5 pr\u00f8ve seg frem p\u00e5 egen h\u00e5nd, og bli kjent med hvordan de ulike stoffene og plaggtypene oppf\u00f8rer seg.Ta deg god tid i begynnelsen. Les innledningen, og bli kjent med symaskinen din f\u00f8r du setter i gang med ditt f\u00f8rste prosjekt. Det skal v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 sy, og det er viktig \u00e5 kose seg underveis i prosessen. Hvis du har en venn eller bekjent som ogs\u00e5 vil l\u00e6re, kan dere l\u00e6re av hverandre og ha det hyggelig sammen mens dere syr. Del gjerne prosjektene dine p\u00e5 Instagram og merk med dem med \\#allekansy \\#syheltenkelt.\n\nLykke til\\!\n\nMari Melilot\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3437bbd7-916d-432c-81af-16fc68d8682d"}
{"url": "http://www.fosna-folket.no/sport/article3075516.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:33Z", "text": "\n\n3.Divisjon: \u00c5fjord-Rosenborg 3 2-1 (0-0) \u00c5fjord slo i kveld Rosenborg 3 i en underholdende kamp med mye dramatikk.\n\n  - Mobil: 46660526\n\nPublisert: 24 april 2012 22:29 PM Sist oppdatert: 24 april 2012 22:35 PM\n\nKveldens oppgj\u00f8r p\u00e5 \u00c5set ble sv\u00e6rt spennende og underholdende. Publikum m\u00f8tte opp i hopetall og fikk s\u00e5 absolutt valuta for pengene. Rosenborg stilte med et ungt, men meget godt lag og hadde mye av spillet til tider. Selv om Rosenborg spilte mye ball, s\u00e5 var det \u00c5fjord som var farligst og skapte de st\u00f8rste sjansene. M\u00e5lene kom ikke f\u00f8r etter pause, og \u00c5fjord gikk opp i ledelsen p\u00e5 straffe. Arvid S\u00e6ther-By var sikkerheten selv fra krittmerket og satte ballen i m\u00e5l bak en sjansel\u00f8s RBK-m\u00e5lvakt. Rosenborg fikk en spiller korrekt utvist etter \u00e5 ha p\u00e5dratt seg to gule kort, og da syntes jobben enklere for \u00c5fjord. Slik ble det ikke. Rosenborg utlignet fem minutter f\u00f8r full tid, og det var p\u00e5 nytt spenning og nerve i kampen. To minutter f\u00f8r full tid fikk \u00c5fjord et nytt straffespark etter at Magne Larsen ble felt innenfor hj\u00f8rnet av sekstenmeteren. Arvid S\u00e6ther-By gikk p\u00e5 nytt fram og dunket ballen i m\u00e5l til 2-1 ledelse for \u00c5fjord. Resultatet sto seg kampen ut, og \u00c5fjord kunne slippe jubelen l\u00f8s for en fortjent seier.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a22264-ed81-4977-9c13-f20f627d5470"}
{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/kjelle-i-hundebarnehagen-kajsa-gordan-9788283150131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:28Z", "text": "| Originaltittel: | Kjelle b\u00f6rjar p\u00e5 hunddagis |\n| ISBN/EAN:       | 9788283150131              |\n##### Omtale Kjelle i hundebarnehagen\n\n Kjelle er en hund som elsker \u00e5 v\u00e6re hjemme med eieren sin, kose seg og ta det med ro. Men en dag sier eieren at Kjelle skal begynne i hundebarnehage fordi hun har f\u00e5tt seg jobb. Kjelle blir engstelig. Tenk om de andre hundene er dumme mot ham? Kanskje han ikke f\u00e5r noen venner? Mia Maria G\u00fcettlers illustrasjoner er bed\u00e5rende, og de milde fargene, sm\u00e5 detaljene og sirlige konturene st\u00e5r flott til den underfundige teksten. Her er det hundens perspektiv som gjelder, b\u00e5de i tekst og bilder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9b775fa-48b7-480c-887d-c0eb11104abc"}
{"url": "https://spar.no/Sesong/Host/Norske-rotgronnsaker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:14Z", "text": "# SPARSPAR logo \n\n# Norske rotgr\u00f8nnsaker\n\n\n\nH\u00f8sten er her og endelig er de norske rotgr\u00f8nnsakene i butikken. De er ikke bare velduftende, velsmakende, fargerike og n\u00e6ringsrike. De er i tillegg rimelige, de kan bakes, stekes, kokes eller spises r\u00e5.\n\nPlantene lagrer alle viktige n\u00e6ringstoffene i r\u00f8ttene, og av disse r\u00f8ttene kan vi lage supper, wok og mye annet spennende. Det er bare fantasien som begrenser bruken av disse gr\u00f8nnsakene og de fleste kokker er enige om at allsidige rotgr\u00f8nnsakene gir maten en herlig smak og s\u00f8dme.\n\nDe norske rotgr\u00f8nnsakene er kjent for sin gode smak og h\u00f8ye n\u00e6ringsinnhold. \u00c5rsaken til dette er det norske jordsmonnet, klimaet og veksttiden. Kanskje har du en favorittoppskrift med ulike rotgr\u00f8nnsaker?\u00a0  \n  \nUansett hva slags oppskrift du velger finner du alltid et stort utvalg av norske rotgr\u00f8nnsaker hos SPAR og EUROSPAR n\u00e5r h\u00f8sten n\u00e6rmer seg.\u00a0Du kjenner oss p\u00e5 de gode r\u00e5varene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afcf8dd-c5de-49a0-b16e-a2983178bd5e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/CVC_Capital_Partners", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:46Z", "text": "# CVC Capital Partners\n\n**CVC Capital Partners** er et av verdens st\u00f8rste investeringsselskaper, med samlede verdier p\u00e5 46 milliarder dollar (2007). Selskapets virksomhet omhandler i all vesentlighet s\u00e5kalt *private equity*, og siden oppstarten i 1981 er det gjort over 250 investeringer. CVC Capital Partners har 18 filialer i Europa, Asia og USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "496c5ef4-8dec-4d8b-af49-48e92f7d339e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Israel-venn-mener-at-over-160-drepte-i-Gaza-er-fa-84475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00290-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:45Z", "text": "# Israel-venn mener at over 160 drepte i Gaza er f\u00e5\n\n  - \n    \n     FOTO: MIFF  \n    \n    Styremedlem Jan Benjamin R\u00f8dner i den Israel-vennlige organisasjonen Med Israel for fred mener landet har rett til \u00e5 gj\u00f8re det de kan for \u00e5 stoppe de palestinske rakettangrepene.\n\n168 palestinere er drept og over 1200 skadet i israelske rakettangrep de siste dagene. Organisasjonen Med Israel for fred mener det er \u00abf\u00e5\u00bb.\n\nOppdatert: 14.jul.2014 21:26\n\nPublisert: 14.jul.2014 14:29\n\nAnders R. Christensen\n\n  \nTotalt 168 palestinere skal v\u00e6re drept og minst 1200 skal v\u00e6re s\u00e5ret etter at konflikten mellom Israel og Palestina ble trappet opp forrige uke.\n\n**L\u00f8rdag kveld gjennomf\u00f8rte Israel et angrep i det nordlige Gaza. Minst 18 ble drept og 45 ble s\u00e5ret da raketter traff huset til politisjef Tayseer Al-Batsh. Politisjefen skal selv ha blitt livstruende skadet i angrepet.**\n\nForel\u00f8pig skal det ikke v\u00e6re drepte p\u00e5 israelsk side som f\u00f8lge av rakettangrepene fra Hamas de siste dagene. Men det er meldt om noen s\u00e5rede og fire israelske spesialsoldater skal ha blitt lettere skadet da de gikk til aksjon mot en rakettutskytningsrampe natt til s\u00f8ndag.\n\n## \u2014 F\u00e5 har blitt drept\n\nJan Benjamin R\u00f8dner, styremedlem i den norske Israel-vennlige organisasjonen Med Israel for fred, forsvarer Israels rakettangrep de siste dagene.\n\n\u2014 Her snakker vi om forbrytersk virksomhet, og Israel m\u00e5 ha rett til \u00e5 forsvare seg mot det. Terroristene m\u00e5 regne med at de blir stoppet. Man m\u00e5 bruke store krefter p\u00e5 \u00e5 stoppe forbrytersk virksomhet, sier R\u00f8dner.\n\n**- Det dreier seg ikke om hvor mange som blir drept. Det handler om \u00e5 fri seg fra bombeangrep, og Israel m\u00e5 gj\u00f8re det de kan for \u00e5 hindre det.**\n\nHan mener samtidig at Israel har gjort s\u00e5 mye de kan for \u00e5 minske de sivile tapene p\u00e5 palestinsk side.\n\n**- Jeg synes egentlig det er f\u00e5 som har blitt skadet og drept. Og selv om Hamas hevder at mange av de drepte er sivile og barn, er de aller fleste drepte Hamas-medlemmer.**\n\nFN sier derimot at 80 prosent av de drepte er sivile - bare 35 av de drepte skal v\u00e6re militante. Hver femte av de drepte var ogs\u00e5 barn.\n\n## Mener Israel m\u00e5 forsvare seg\n\n\u2014 Det er alltid en tragedie n\u00e5r begynner \u00e5 bruke v\u00e5pen, og det er trist at det g\u00e5r ut over sivilbefolkningen. Men p\u00e5 den annen side er Israel n\u00f8dt til \u00e5 forsvare seg mot disse angrepene, sier R\u00f8dner.\n\n**Han ber folk i Norge tenke seg hvordan de hadde reagert om ikke norske myndigheter hadde reagert dersom det hadde blitt skutt mot landet v\u00e5rt.**\n\n\u2014 Det hadde ikke v\u00e6rt s\u00e6rlig popul\u00e6rt blant befolkningen dersom Norge ikke hadde reagert. Israel har en demokratisk rett til \u00e5 forsvare seg. P\u00e5 ett tidspunkt m\u00e5 de bare si at nok er nok og g\u00e5 til motangrep, sier R\u00f8dner.\n\n## Vil spare sivile liv\n\nS\u00f8ndag kveld bekreftet en israelsk offiser overfor Aftenposten at Israel vil starte en bakkeoffensiv innen kort tid. Israel har siden l\u00f8rdag bedt befolkningen i det nordlige Gaza om \u00e5 evakuere, og bevege seg lenger s\u00f8r.\n\nJan Benjamin R\u00f8dner mener ett av m\u00e5lene med en israelsk bakkeoperasjon kan v\u00e6re \u00e5 minske sjansen for at sivile liv g\u00e5r tapt.\n\n**\u2014 Med en gang man g\u00e5r inn p\u00e5 bakken er det naturligvis lettere \u00e5 styre angrepene. Dersom de gj\u00f8r det er hensikten \u00e5 spare sivile liv, men det kan v\u00e6re til en h\u00f8y pris for egne soldater som selv setter sine liv i fare, sier han.**\n\n## \\- M\u00e5 erkjenne tapene\n\nStortingsrepresentant Karin Andersen reagerer sterkt p\u00e5 R\u00f8dners utsagn.\n\n\u2014 Han nekter \u00e5 seat kjernen i problemet er okkupasjonene, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).\n\nHun mener R\u00f8dner b\u00f8r erkjenne tapene p\u00e5 palestinsk side.\n\n\u2014 Israels politiske hauker og ekstreme islamister er deeneste som tjener p\u00e5 landets voldsomme gjengjeldelse helt utenproporsjoner mot et folk som i realiteten er innesperret i et stort fengsel.Disse politiske haukene har aldri \u00f8nsket fred, sier Andersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2632900-b17e-46d3-b403-e17ec1976c4a"}
{"url": "https://www.prisguide.no/butikker/kpnno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:53Z", "text": "Store deler av Prisguide vil ikke fungere. Du kan rette dette ved \u00e5 skru p\u00e5 javascript eller \u00e5 sette Prisguide.no som \"Trusted website\" i sikkerhetsinstillingene.\n\n    Stefanie 05.01.2017\n    \n    > Det er noe veldig rart med denne nettbutikken. Jeg bestilte og skulle hente varen p\u00e5 Fornebu. Jeg fikk en faktura der jeg ogs\u00e5 m\u00e5tte betale for frakt av varen. Etter mange henvendelser p\u00e5 e- post fikk jeg vite at det var greit at jeg kun betalte for varen og kunne hente den. Jeg fikk tilsendt en ordrebekreftelse uten kontonummer. Jeg kontaktet dem igjen med e- post og fikk oppgitt et kontonummer som jeg betalte til. Et par uker etterp\u00e5 fikk jeg en ny faktura med purring p\u00e5 varen. Jeg har skrevet utallige e - poster med vedlegg av kvittering fra min bank og bilde av purringen. Jeg f\u00e5r ikke svar.  \n    > Enten er det noe muffens og de tjener penger p\u00e5 \u00e5 rote til systemet, ellers s\u00e5 er hele logistikken ute av drift. Hold dere unna Kpn.no folkens. Det blir for mye styr, de varer ikke p\u00e5 henvendelser og er ikke seri\u00f8st innstilt p\u00e5 god kundebehandling\\!\n\n## Noe gikk galt\\!\n\n\nTotalvurdering:\n\n#### Hva syns du om butikken?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f56b2967-fb00-4d32-87a2-d9cdc5f03b2c"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/06/10-gardinstenger-i-tre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:01Z", "text": "\n\n  \n\n\n\\*gardinstenger i tre\\*\n\n**HVA: **Jeg har i grunn ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 dette f\u00f8r interessen spisset seg i mitt m\u00f8te med Thomas. Sammen har vi to g\u00e5tt \"dypere inn i materien\" hva gamle hus og interi\u00f8r ang\u00e5r. Det har v\u00e6rt en spennende reise. Det *er* en spennende reise. Det er jo fortsatt et hav \u00e5 ta av. Og mitt i dette dypet dukket gardinstenger i tre opp. Med gamle kuler og hjemmelagde stenger fikk rommene i v\u00e5rt hus den siste detaljen p\u00e5 plass.\u00a0\n\n  \n\n**HVORFOR: **Det var jo slik det hadde sett ut en gang. I de gamle rommene. I de gamle husene. Tredreiede pynte-kuler p\u00e5 enkle ubehandlede trestenger. Gjerne enkelt hengt opp p\u00e5 en spiker eller en finere smidd krok. Det er klart vi ogs\u00e5 ville ha det slik i v\u00e5rt hjem\\! Kulene p\u00e5 soverommene er gamle og vi har funnet dem p\u00e5 loppiser og i brukthandlere. Men de nede i stuen har vi bestilt p\u00e5 Molo. Stengene har Thomas h\u00e5ndh\u00f8vlet ut av en rundstokk eller en \"firkantet list\". Den ujevne spikkede overflaten er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 det gamle uttrykket. I stedet for \u00e5 vente at treverket skal gulne av seg selv med god hjelp fra tidens tann, har vi med v\u00e5r ut\u00e5lmodighet beiset dem brune. S\u00e5 hvorfor har vi valgt \u00e5 lage v\u00e5re egne gardinstenger? Det er utvilsomt prikken over den ber\u00f8mte i\\`en i et \"gammelt\" rom\\!\n\n  \n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 09:04        \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    \\*Smukke Ting\\*18. juni 2012 kl. 10:02\n    \n    I love your pictures. Very comforting\\!\\!\\!  \n      \n    Kind regards from Germany, Birgit\n    \n    SvarSlett\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST18. juni 2012 kl. 11:48\n        \n        I\\`m glad you think\\! Thank you\\!\n        \n2.  \n    \n    G\u00e5rdsjenta18. juni 2012 kl. 10:21\n    \n    S\u00e5 fine :) Det gir ett veldig koselig uttrykk :)  \n      \n    Har noen st\u00e5ende ute, men har ikke helt funnet ut hvor jeg skal starte med \u00e5 sette de opp... Men vil gjerne bytte ut de mindre fine stengene vi har..\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST18. juni 2012 kl. 11:49\n        \n        Har du de st\u00e5ende? Kj\u00f8r p\u00e5\\! Ikke noe \u00e5 lure p\u00e5 ;O) Hihihi\n        \n3.  \n    \n    Gamlestogo18. juni 2012 kl. 11:07\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5 Tusen takk for supert tips\\!  \n    Hehehe..gardinstenger og jeg har i en lengre periode hatt ett litt anstrengt forhold ;-) Synes jeg aldri finner det riktige opphenget.  \n    Men dette var jo bare nydelig\\! Hjemme h\u00f8vlede stenger hengt opp rett p\u00e5 en spiker. Herlig sjarmerende, enkelt og funksjonelt. Prikken over i'en :-D\\! Tusen takk\\!  \n      \n    Ha en flott dag :-D\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST18. juni 2012 kl. 11:50\n        \n        S\u00e5 bra at du likte det. Det kommer til \u00e5 passe perfekt hos dere\\! Lykke til med det. Det er faktisk ikke s\u00e5 komplisert heller.\n        \n4.  \n    \n    \\-Mia-18. juni 2012 kl. 11:28\n    \n    Nyydelige bilder av flotte, enkle gardinstenger\\! :-) Klem\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST18. juni 2012 kl. 11:51\n        \n        S\u00e5 bra\\!\n        \n5.  \n    \n    Monica18. juni 2012 kl. 15:26\n    \n    Enig med deg, Liv.  \n    M\u00e5 f\u00e5 Einar til \u00e5 spikke noen stenger til meg, var ikke nok til alle rom i farfar-huset, men de som var der er som du sier ubehandlede og ikke helt runde, akkurat som de du viser, og hengt opp med b\u00e5de spiker og smidde kroker :))  \n      \n    Ha ei fin ny uke :))\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST18. juni 2012 kl. 17:22\n        \n        Det hadde passet perfekt i Farfarhuset\\!\\! S\u00e5 sett Einar p\u00e5 saken ja ;0)\n        \n6.  \n    \n    kristin18. juni 2012 kl. 21:02\n    \n    Fine bilder av flotte oldemor-stenger.  \n    Jeg bor i et gammelt hus (ca 250 \u00e5r) og her er det slike h\u00e5nddreide stenger med kule og med spyd.  \n    Artig n\u00e5r det gamle settes i en ny kontekst.\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST19. juni 2012 kl. 07:39\n        \n        S\u00e5 herlig \u00e5 bo i et s\u00e5 gammelt hus da\\! Jeg tar en titt inn p\u00e5 din blogg. Ble spendt n\u00e5... ;O)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "410132f2-3761-43a4-a4be-454b1fe483c1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Molon_labe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:15Z", "text": "\n\nOrdene \"MOLON LABE\" (\u039c\u039f\u039b\u03a9\u039d \u039b\u0391\u0392\u0395) inngravert i marmoren p\u00e5 minnesmerket ved Thermopylene.\n\n**Molon labe\\!** (gresk: \u03bc\u03bf\u03bb\u1f7c\u03bd \u03bb\u03b1\u03b2\u03ad) betyr \u00abkom og ta dem\\!\u00bb\n\n\u039c\u03bf\u03bb\u1f7c\u03bd \u03bb\u03b1\u03b2\u03ad var svaret fra kong Leonidas I av Sparta til Xerxes I av Persia i starten av slaget ved Thermopylene. Xerxes, som hadde 800 000 menn, tilb\u00f8d \u00e5 spare livene til Leonidas og noen f\u00e5 hundre forsvarere dersom de ville legge ned sine v\u00e5pen. Istedet holdt spartanerne Thermopylene i tre dager, og selv om samtlige d\u00f8de, p\u00e5f\u00f8rte de den persiske h\u00e6ren alvorlige skader, forsinket den og forhindret erobringen av den greske halv\u00f8ya.\n\nKilden for dette sitatet er Plutark, *Apophthegmata Laconica,* 225c.11. Det er usikkert om dette verket var skrevet av Plutark selv, men det er inkludert blant *Moralia*, en samling av verker som er tillagt ham, men utenfor samlingen av hans mest kjente verk, *Livsskildringer*.\n\nI den anglo\u2013amerikanske verden h\u00f8res det ofte fra v\u00e5penforkjempere som et uttrykk for troen p\u00e5 den naturlige retten til \u00e5 ha og b\u00e6re v\u00e5pen slik det kommer til uttrykk i det andre tillegget i USAs grunnlov, den engelske rettighetsloven av 1689 og som en utfordring til de som st\u00f8tter strengere v\u00e5penkontrollover. Uttrykket begynte \u00e5 dukke opp p\u00e5 internettsider til RKBA\u2013sympatis\u00f8rer (\u00abRight to Keep and Bear Arms\u00bb) p\u00e5 slutten av 1990-\u00e5rene og i begynnelsen av 2000-\u00e5rene.\n\nI Hellas har \u00ab\u03bc\u03bf\u03bb\u1f7c\u03bd \u03bb\u03b1\u03b2\u03ad\u00bb gjentatte ganger blitt brukt i moderne tid generelt og av politikere for \u00e5 vise sin vilje til ikke \u00e5 overgi seg til overlegne styrker. Et eksempel er da major Paparrodos ble bedt av tyskerne om \u00e5 overgi seg til dem i 1941 p\u00e5 Olympus under den tyske invasjonen av Hellas. Han gav det antikke svaret og fortsatte kampene selv da han var alene og bare var bev\u00e6pnet med sitt personlige h\u00e5ndv\u00e5pen.\n\nMottoet \u039cO\u039b\u03a9\u039d \u039b\u0391\u0392\u0395 er i emblemet til det greske f\u00f8rste arm\u00e9korpset (A' \u03a3\u03a3).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29a0faaf-5fcc-49b1-9ebd-82360fe24e11"}
{"url": "http://bimmers.no/profile/39492-deep-dish/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:44Z", "text": "    Nei, har nok ikke planer om \u00e5 fikse den selv.. S\u00e5 du er hjertelig velkommen til Bod\u00f8 en tur.\\!\\! Annen info om bilen: -Bremseklosser/skiver (bremser\u00f8r bak) er byttet for ca 10000km siden, men h\u00e5ndbrekket er litt d\u00e5rlig. - Regnsensor ble byttet 1 mnd f\u00f8r uhellet - Bilen har bestandig blitt pent kj\u00f8rt, alltid ventet p\u00e5 varm motor f\u00f8r turtall over 3000. Aldri burnet med.\\!\n    \n      -  September 29, 2010\n    Bilen min er stj\u00e5let, BMW 628Csi r\u00f8d. 1976 mod.\n    Deep Dish svarte p\u00e5 FredrikE24 sin topic i Annet BMW og motorprat\n    \n      -  September 27, 2010\n12. ** \n    \n    Er det penger \u00e5 hente fra et e39 vrak?\n    Deep Dish svarte p\u00e5 Kobar sin topic i Annet BMW og motorprat\n    \n    Hehe.. Nei Passat blir det nok aldri.. Men jeg skal faktisk kj\u00f8pe meg ny bil, denne gang stasjonsvogn. Dessverre blir det ikke BMW denne gangen, men en Ford Mondeo. Skal bruke ca 300000,- og fant ut at Mondeoen ga mest bil for pengene.\\! Hadde jeg bare kunnet skru bil selv s\u00e5 skulle jeg selvf\u00f8lgelig ha fikset den f\u00f8r jeg solgte den. Leste her inne en som brukte en hel dag p\u00e5 \u00e5 fikse veivhusventilasjonen, og da fant jeg fort ut at det var langt over min evne.. Verkstedet skulle ha 8000,- bare i arbeidspenger. Nei, da selger jeg den heller billig til en som kan fikse den selv, som da f\u00e5r seg en kjempe god bil etter en helgs skruing....\n    \n      -  September 27, 2010\n      -  35 svar\n    Er det penger \u00e5 hente fra et e39 vrak?\n    \n    Deep Dish svarte p\u00e5 Kobar sin topic i Annet BMW og motorprat\n    \n    Er bare \u00e5 ta seg en kj\u00f8retur oppover med bilhenger en helg det..\\!\n    \n15. ** \n    \n    Du kan jo h\u00f8re med Elcon.. De har noe som heter \"kaskofritt-l\u00e5n\" Men du m\u00e5 garantert ha kausjonist p\u00e5 l\u00e5net. I tillegg er det krav til 20% egenkapital.\\! https://www.elcon.no/servlet/ContentSer ... 2153080559\n      -  September 26, 2010\n18. ** \n    \n    Kan f\u00e5 kj\u00f8pe min 523i (1997)i tillegg.\\!\\! Har st\u00e5tt i garasjen i ett \u00e5r snart, etter at veivhusventilasjonen fr\u00f8s i vinter og jeg fikk oljelekkasje i motorrommet. Bilen har gr\u00e5tt skinninteri\u00f8r, original xenon, regnsensor, dobbel klima, takluke, multifunksjonsratt, 19\" felger +++ Bilen er g\u00e5tt 176000km. Kun to eierer inkl meg... F\u00e5r den for 30000,- Da flytter du bare over veivhusvent. fra vraket, s\u00e5 har du deg en kjempe god bil i mange \u00e5r framover.. En ting til \u00e5 byttes, venstre framfj\u00e6ren er knekt,(faktisk mens den har st\u00e5tt i ro i garasjen, noe jeg ikke helt kan skj\u00f8nne) (d\u00e5rlig mobilbilde)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45692f74-7eba-44ac-ac94-d94b1d728831"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/12-svensker-ranet-i-Venezuela-363770b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:31:12Z", "text": "# 12 svensker ranet i Venezuela\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:19\n\nPublisert: 06.mar.2007 12:42\n\n  \nDr\u00f8mmeferien utviklet seg til et mareritt for 12 svensker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 En jente ble voldtatt mens en rekke personer ble ranet p\u00e5 hotellet i de nordlige Venezuela, forteller Bo Uggerh\u00f8j i SOS International i Skandinavia.\n\nSvenskene hadde reist til Venezuela p\u00e5 ferie, men det skulle utvikle seg til alt annet enn avslapping.\n\nTo svenske familier som reiste sammen ble ranet p\u00e5 et hotellet, skriver Aftonbladet.se. I tillegg ble en jente voldtatt og flere skal ha blitt mishandlet. Totalt ble 12 personer ranet.\n\nSOS International hjelper turister med reiseforsikring som har problemer. De er sparsomme med opplysninger om hendelsen. Det samme er reiseselskapet som arrangerte reiser.\n\n\u2014 Vi har lenge arrangert reiser til Venezuela, men har aldri opplevd noe lignende. N\u00e5 pr\u00f8ver vi bare \u00e5 hjelpe de rammede sammen med SOS International og det svenske konsulatet i Caracas, sier en representant for reiseselskapet til Aftonbladet.se.\n\nDe ranede svenskene skal n\u00e5 v\u00e6re utstyrt med nye pass. De kommer til \u00e5 reise hjem tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dcd1f89-3421-4808-b10a-07d29c7c5b5d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bijago", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:30Z", "text": "**Bijago** er et atlantisk spr\u00e5k i nigerkongo-familien som blir snakka p\u00e5 Bijag\u00f3s-\u00f8yene utafor Guinea-Bissau. Spr\u00e5ket utgj\u00f8r et dialektkontinuum, og brukere av noen av dialektene som er fjernest fra hverandre har problemer med \u00e5 forst\u00e5 hverandre.\n\nSapir (1971) klassifiserte som et isolert spr\u00e5k innen den vestatlantiske greina av nigerkongo-spr\u00e5ka, dvs. at det ikke kan knyttes til noen (andre) undergreiner av de vestatlantiske spr\u00e5ka. Spr\u00e5kforskere som Blench, som ikke anerkjenner validiteten til den vestatlantiske greina, har bijago som en egen grein under atlantisk-kongo-spr\u00e5ka.\n\n## Fonologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nKajako-dialekten av bijago er \u00e9n av f\u00e5 varieteter verden over som har en lingvolabial konsonant, dvs. en konsonant som uttales med tunga mot overleppa.\n\n1.  **^** Bijago hos Ethnologue\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b6fbb1c-6bd1-4629-9570-2b940d6f18f7"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/om-noen-vil-ga-rundt-med-100-000-kroner-pa-innerlommen-sa-er-det-deres-sak-ikke-bankens/19.14532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:04Z", "text": "## Raser over uttaksgrense:\n\n## \u2013 Om noen vil g\u00e5 rundt med 100 000 kroner p\u00e5 innerlommen, s\u00e5 er det deres sak, ikke bankens\n\n\n\nGunnar Sollys Friestad kjemper for \u00e5 beholde kontanter som betalingsmiddel. FOTO: Linn Iren N. Oppedal\n\nGunnar Sollys Friestad er provosert over at Sparebank 1 SR-bank p\u00e5 Sola har grenser for hvor mye kontanter kundene kan ta ut av gangen. \u2013 \u00c5 nekte folk \u00e5 ta ut egne penger er ulovlig, sier han. Banksjef Therese Haver avviser at banken gj\u00f8r noe ulovlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "217b109b-0900-4d2e-bb54-ff93762e0e52"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/brannen-kunne-gatt-mye-verre/19.5331", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:31Z", "text": "## \\- Brannen kunne g\u00e5tt mye verre\n\n\n\n\u00a0\nBrannen i R\u00e5dyrveien p\u00e5 Veitvet 22. august kan ha v\u00e6rt for\u00e5rsaket av en d\u00e5rlig sikret propanflaske. Til alt hell gikk ikke flaska i lufta.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n02.09.2012 kl 10:00\n\nSist onsdag brant det i et rekkehus i R\u00e5dyrveien p\u00e5 Veitvet. Skadene er ikke synlig p\u00e5 utsiden, men innvendig er kj\u00f8kkenet totaltskadet. Brannen spredde seg, slik at brannvesenet m\u00e5tte rive en vegg for \u00e5 unng\u00e5 at flere boeneheter i rekken skulle bli rammet.\n\nKilder Akers Avis Groruddalen har snakket med, blant annet naboer, politi og brannvesen opplyser om at brannen startet under matlaging.\n\n\\-\u00a0 Brannen startet p\u00e5 kj\u00f8kkenet og der er det en gassbeholder. Hvorvidt denne er \u00e5rsaken til brannen er uviss, sier leder av branngruppa i Oslo politidistrikt, Terje Dahl.\n\nKunne eksplodert\n\nDa brannvesenet tok seg inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet var slangen, som kobles til gassflaska, smeltet sammen. Det vites ikke ikke om denne slangen var \u00f8delagt f\u00f8r brannen.\n\n\\-\u00a0 \u00c5 ha propangass p\u00e5 et kj\u00f8kken er farlig dersom den ikke er sikret. Dette kunne g\u00e5tt veldig galt, sier brannmester og stasjonssjef p\u00e5 Grorud brannstasjon, Kjetil Bratli.\n\nTerje Dahl forteller at propangass under trykk er livsfarlig.\n\n\\-\u00a0 N\u00e5r gassen n\u00e5r en viss temperatur, vil den ekspandere inne i flaska og presse seg ut gjennom det svakeste punktet.\n\nSom et prosjektil\n\nI denne flaskas tilfelle vil det svakeste punktet n\u00f8dvendigvis v\u00e6re ventilen.\n\n\\-\u00a0 Da vil flaska eksplodere og den vil fungere som et prosjektil gitt at den ikke er bundet fast. Det er farlig, og vi har sett eksempler p\u00e5 flasker som g\u00e5r tvers gjennom vegger, sier Dahl.\n\nHeldigvis var brannmannskapene raske p\u00e5 pletten og fikk slukket det verste f\u00f8r gassen ble antent.\n\nKjetil Bratli har noen tips for \u00e5 oppbevare gass p\u00e5 en trygg m\u00e5te.\n\n\\-\u00a0 Du m\u00e5 ha en godkjent flaske, du skal ikke lagre mer gass enn hva som er lov i din boenhet, den skal ikke oppbevares i kjeller og det er viktig \u00e5 sjekke at slangen og slangeklemmeren er i orden. En gassvarsler er ogs\u00e5 greit \u00e5 ha.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67ec6938-1be3-4e46-a950-069f1cf21a30"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Miniubat-satt-inn-for-a-finne-savnet-54-aring-479906b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:50Z", "text": "# Miniub\u00e5t satt inn for \u00e5 finne savnet 54-\u00e5ring\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:54\n\nPublisert: 16.nov.2004 00:01\n\n  \nPolitiet satt i natt inn en miniub\u00e5t i letingen etter den 54 \u00e5r gamle mannen som er savnet etter et steinras ved L\u00e5nefjorden i Balestrand.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRedningssk\u00f8yta \"Platou\" ankom stedet mandag kveld og begynte \u00e5 klargj\u00f8re miniub\u00e5ten for s\u00f8k i fjorden. Tidligere p\u00e5 dagen lette et 30-talls personer p\u00e5 fjordoverflaten og langs land etter den savnede. Politiet er overbevist om at mannen ble tatt av det kraftige raset som gikk ytterst i L\u00e5nefjorden s\u00f8ndag kveld..\u2014 Alt tyder p\u00e5 at den savnede ble tatt av raset og befinner seg i bilen, opplyser politiet.Det ble s\u00f8kt b\u00e5de fra land og i sj\u00f8en, men ved 18-tiden i g\u00e5r kveld var fortsatt ikke bilen lokalisert. Det er blant annet funnet gjenstander i fjorden. I tillegg tyder alt p\u00e5 at raset har v\u00e6rt kraftig. - Raset har tatt autovernet og feid alt som har v\u00e6rt i kj\u00f8rebanen ut i sj\u00f8en, opplyser politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df5212bb-ee9b-4046-b099-b6c727e77a3b"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g309274-d1733906-Reviews-Jungle_Beach_Hotel_at_Manuel_Antonio-Manuel_Antonio_National_Park_Province_of_Puntaren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:22Z", "text": "Prisniv\u00e5:  kr\u00a0778 - kr\u00a02\u00a0535 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Jungle Beach Hotel at Manuel Antonio 2.5\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Orbitz, Priceline, Agoda og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Jungle Beach Hotel at Manuel Antonio. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dba8eb7d-08e6-411a-9309-b450e46cdb00"}
{"url": "http://www.min-mave.dk/bruger-profil/5732.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:54Z", "text": "\n| F\u00f8dselsdag : | 14-04-2008  |\n\n| Navn :       | Laurits, 4 \u00e5r |\n| F\u00f8dselsdag : | 08-12-2013           |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b147565-df3d-43dc-b6f5-9512b28caa5e"}
{"url": "https://www.nrk.no/norge/vil-knuse-radikal-islam-1.6522530", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:40Z", "text": "# Vil knuse radikal islam\n\nArbeiderpartiet skal nedkjempe radikal islam og Martin Kolberg varsler n\u00e5 krig mot ekstremistene.\n\n\n\n\n\nFredrik Solvang @fredriksolvang\n\n\n\nKristian Aanensen @kaanensen\n\nKilde: *NRK*\n\n Publisert  12.03.2009, kl. 19.05\n\n Oppdatert  20.03.2009, kl. 13.29\n\nArbeiderpartiets partisekret\u00e6r lover at partiet skal g\u00e5 i front mot alle de kreftene som er mot demokratiet og likestilling.\n\n**- Radikal islam h\u00f8rer ikke hjemme i Norge p\u00e5 noen som helst m\u00e5te og det vil vi bekjempe, sier Kolberg.**\n\n## **Falt p\u00e5 meningsm\u00e5ling**\n\nI dag falt Arbeiderpartiet med fire prosentpoeng og Fremskrittspartiet gikk fram 8,5 prosentpoeng p\u00e5 NRKs partibarometer. Og hijab-debatten f\u00e5r av flere mye av skylda.\n\nKolberg p\u00e5 sin side sier han har stor forst\u00e5else for folks bekymring for islamisering.\n\n**- Arbeiderpartiet vil ivareta det store flertallets interesser, samtidig som vi m\u00e5 v\u00e6re krystallklare p\u00e5 at norsk lov skal gjelde og at alle ekstremistiske grupper ikke har noen plass i det norske samfunn, sier Kolberg.**\n\nBekymringen blant folk handler ikke bare om islam men om innvandringen generelt, erkjenner Kolberg.\n\n\\- Det er en stor utfordring \u00e5 h\u00e5ndtere alle innvandrerne i Norge, det er ogs\u00e5 en stor utfordring er \u00e5 f\u00e5 sendt ut de som ikke f\u00e5r opphold i Norge, sier Kolberg.\n\n## Stenger for henteekteskap\n\nI dag stengte Stortinget for s\u00e5kalte henteekteskap. Norge f\u00e5r dermed Europas nest strengeste lovgivning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette viser hvordan Arbeiderpartiet n\u00e5 strammer inn, sier partisekret\u00e6ren.\n\n**- Dette er helt n\u00f8dvendig for vi ser at dette blir misbrukt, sier Kolberg.**\n\n\n\n**Video: - Bra at Kolberg er enig med Frp**\n\nKolberg sitt utspill blir ikke overraskende m\u00f8tt med blide \u00f8yne og smil fra Fremskrittsparti-formann Siv Jensen, men hun minner samtidig om hvem som har og har hatt ansvar for norsk innvandringspolitikk de siste \u00e5rene.\n\n**- Jeg synes det er veldig bra at Martin Kolberg er enig med Frp, men det er Arbeiderpartiet som har hatt ansvar for norsk innvandringspolitikk og integrering i mange ti\u00e5r, sier Jensen.**\n\nKolberg mener det ikke er vanskelig \u00e5 h\u00f8re forskjell p\u00e5 Arbeiderpartiet og Frp i innvandrings- og integreringspolitikken.\n\n\\- For vi er for et flerkulturelt samfunn, vi mener at innvandring b\u00e5de er nyttig og n\u00f8dvendig for Norge, sier Kolberg.\n\n\n\n**Video:** - Pr\u00f8ver \u00e5 forsvare seg mot Frp-veksten\n\nPolitisk kommentator i NRK Kyrre Nakkim er ikke i tvil om at Kolberg fors\u00f8ker \u00e5 ta velgere fra Frp med dette utspillet.\n\n**- Vi kan ikke lese Kolberg p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at Arbeiderpartiet fors\u00f8ker \u00e5 spise seg inn p\u00e5 den politikken Frp vokser p\u00e5, sier Nakkim.**\n\n Publisert  12.03.2009, kl. 19.05\n\n Oppdatert  20.03.2009, kl. 13.29\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c1d498-7101-4098-b424-7fd6ed364c4e"}
{"url": "http://www.yves-rocher.no/control/harpleie/tynt-har/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00204-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:04Z", "text": "\\- Botanical Expertise Hair - Natural Reflets  \n\nT\u00f8rt h\u00e5r samt tynt og flatt h\u00e5r trenger spesielle produkter som gir riktig pleie uten \u00e5 gj\u00f8re h\u00e5ret tungt. Yves Rocher har h\u00e5rpleie som gir n\u00e6ring, volum og et mykt, glansfullt h\u00e5r.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8518bc-c3d0-4a64-880c-0c5b8e8ef274"}
{"url": "http://www.travellerspoint.com/accommodation/no/70015-Altis-Prime-Hotel-de-Apartamentos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:19:08Z", "text": "Rua Rodrigo da Fonseca, 4\n\n### H\u00f8ydepunkter\n\n  - ** Klimaanlegg\n  - ** 24-timers Resepsjon\n  - ** Kj\u00f8kkenfasiliteter\n  - ** Bar\n  - ** Vaskfasiliteter\n  - ** Bagasjeoppbevaring\n  - ** Reisedisken\n\nMerk: Det er ansvaret til hotellkjeden og/eller den enkelte eiendom for \u00e5 sikre n\u00f8yaktigheten av bildene som vises. Travellerspoint er ikke ansvarlig for eventuelle feil i disse bildene.\n\n ** Str\u00e5lande 90% \n\n Fra $155 \n\n**Beliggenhet**  \nMed et opphold p\u00e5 Altis Prime Hotel de Apartamentos vil du v\u00e6re sentralt i Lisboa, rundt hj\u00f8rnet fra Cinemateca Portuguesa museum og kun minutter fra Medeiros e Almeida museum. Dette leilighetshotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Nasjonalt naturhistorisk museum og Botanisk hage.\n\n**Rom**  \nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 78 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et tekj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og komfyrtopp. P\u00e5 rommet tilbys du en LCD-TV med digital-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dype avslapningsbadekar og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har safe med plass til b\u00e6rbar PC og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n**Spa og andre fasiliteter**  \nBenytt deg av rekreasjonsfasiliteter som et boblebad og en badstue. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi, barnepass (mot et tillegg) og gavebutikk/kiosk.\n\n**Servering**  \nSpis p\u00e5 dette leilighetshotellet restaurant, som har en bar. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Kontinental frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\n**Forretningsfasiliteter og annet**  \nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad p\u00e5 begrensede tidspunkter.\n\n**mer\n\n**\n\n**Beliggenhet**  \nMed et opphold p\u00e5 Altis Prime Hotel de Apartamentos vil du v\u00e6re sentralt i Lisboa, rundt hj\u00f8rnet fra Cinemateca Portuguesa museum og kun minutter fra Medeiros e Almeida museum. Dette leilighetshotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Nasjonalt naturhistorisk museum og Botanisk hage.\n\n**Rom**  \nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 78 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et tekj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og komfyrtopp. P\u00e5 rommet tilbys du en LCD-TV med digital-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dype avslapningsbadekar og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har safe med plass til b\u00e6rbar PC og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n**Spa og andre fasiliteter**  \nBenytt deg av rekreasjonsfasiliteter som et boblebad og en badstue. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi, barnepass (mot et tillegg) og gavebutikk/kiosk.\n\n**Servering**  \nSpis p\u00e5 dette leilighetshotellet restaurant, som har en bar. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Kontinental frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\n**Forretningsfasiliteter og annet**  \nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad p\u00e5 begrensede tidspunkter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2206bfe3-4d4c-4391-b583-4943c4c6acce"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eudoksos_fra_Knidos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:54Z", "text": "# Evdoksos fra Knidos\n\n(Omdirigert fra Eudoksos fra Knidos)\n\n408 f.Kr.  \n355 f.Kr.  \nKnidos\n\n**Evdoksos fra Knidos** (gresk: \u0395\u1f54\u03b4\u03bf\u03be\u03bf\u03c2; f\u00f8dt 410 eller 408 f.Kr., d\u00f8d 355 eller 347 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker. Han var elev av matematikeren Arkhytas i Athen og en venn av Platon.\n\nI matematisk astronomi er han s\u00e6rlig kjent for sitt bidrag til forst\u00e5elsen av planetbevegelsene, og for \u00e5 ha utvikla den astronomiske globusen.\n\nHans arbeid med proporsjoner viser stor innsikt i kontinuerlig matematikk og reelle tall. Da disse arbeidene ble kjent p\u00e5 1500-tallet av Tartaglia og andre, danna de basis for kvantitativ analyse i naturvitenskapen gjennom et \u00e5rhundre, helt til de ble erstatta av Descartes sine algebraiske metoder.\n\nEvdoksos antas \u00e5 ha foregrepet ekshausjonsprinsippet, som Evklid seinere utvikla. Sammen med Arkimedes la han grunnlaget for seinere framskritt innafor reell analyse (kalkulus).\n\nEn algebraisk kurve \u2013 *Evdoksos' kampyle* \u2013 har f\u00e5tt navn etter han:\n\n*a\u00b2x\u2074 = b\u2074(x\u00b2 + y\u00b2)*.\n\nKratere b\u00e5de p\u00e5 m\u00e5nen og p\u00e5 Mars er oppkalt etter Evdoksos.\n\nAlle Evdoksos' skrifter er g\u00e5tt tapt, og ettertidas kjennskap til hans verk kommer fra sekund\u00e6re kilder, som Aratos sitt dikt om astronomi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80a66c84-8a7a-4d3d-b494-ed254c327593"}
{"url": "http://docplayer.me/1955275-Nr-1-2015-lasesmeden-lasesmedtreff-2015-side-4-9-lasesmedene-strommer-til-kuben-side-16-17-prognosesenteret-side-21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:38Z", "text": "\n\n3 1/15 KNUT KILDAHL, FORMANN Leder Vinteren slipper taket og v\u00e5rsola kaster sine f\u00f8rste livgivende str\u00e5ler mot l\u00e5sesmeder i hele landet. Mange av oss var samlet p\u00e5 Lillehammer i januar og jeg vil f\u00e5 takke alle som bidro til nok et fantastisk hyggelig l\u00e5sesmedtreff. Felles aktiviteter bidrar til \u00e5 skape samhold i bransjen og tilf\u00f8rsel av viktig kompetanse. Det vi har her i Norge er helt unikt og finnes ikke i andre bransjeforeninger vi kan sammenlikne oss med i Norge eller i verden for \u00f8vrig. En viktig m\u00f8teplass for bransjen og en smeltedigel av spesialkompetanse for alle oss som er opptatt av \u00e5 beherske rollen som d\u00f8rmilj\u00f8spesialist. NL har i samarbeid med Kuben videreg\u00e5ende skole i Oslo bl\u00e5st i gang undervisning for l\u00e6rlinger og andre ansatte i medlemsbedrifter som g\u00e5r et l\u00f8p der svennebrev er m\u00e5let. Timeplanen og info er lagt ut p\u00e5 NL hjemmeside. Undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 skolen og ute hos samarbeidspartnere av NL. Det er l\u00e6rekrefter fra Kuben p\u00e5 bl.a. elektro og materiall\u00e6re, eksterne l\u00e6rere fra leverand\u00f8rer og noen l\u00e6rere fra egne rekker i NL i mer praktiske fag. I tillegg vil l\u00e6rlingene ha tilgang til Fronter nettplattform der det blir lagt ut oppgaver og annen info. Fellesfag tar elevene lokalt. Neste aktivitet i NL er \u00c5rsm\u00f8tet, som i \u00e5r er lagt til St\u00f8tvig Hotell ved Larkollen i Oslofjorden. Vi h\u00e5per p\u00e5 et matnyttig og hyggelig m\u00f8te og har i \u00e5r gleden av \u00e5 utnevne Odd M\u00f8ller til \u00e6resmedlem. Odd M\u00f8ller satt i NL \\`s styre i sju \u00e5r og fem \u00e5r av disse som formann fra Odd i tillegg til sin far Bj\u00f8rn M\u00f8ller var sterkt delaktig i at b\u00e5de NL og Nordkey ble grunnlagt. N\u00e5 blir Odd ung pensjonist og jeg h\u00e5per han kan fortsette \u00e5 bidra i NL som \u00e6resmedlem. Uansett vil jeg p\u00e5 vegne av NL si takk for innsatsen som mange\u00e5rig p\u00e5driver i NL og takk til en dyktig fag og bransjemann som har bidratt sterkt til det h\u00f8ye niv\u00e5et bransjen v\u00e5r driver business og ut\u00f8ver h\u00e5ndverket p\u00e5 i Norge. NL sitt styre skal velges p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te og jeg nevner satsingsomr\u00e5dene under som en huskelapp til NL\\`s medlemmer, f\u00f8rt i pennen av Oddvar Andresen i jubileumsboken fra 2002: NLs hovedsatsingsomr\u00e5der fra starten i Oppn\u00e5 anerkjennelse som p\u00e5litelige h\u00e5ndverkere - Kunne tilby et landsdekkende nett av medlemsbedrifter - Heve forst\u00e5elsen for fysisk sikring - Sikre kunden gjennom klagenemnd - Delta i samarbeide med tilsvarende organisasjoner i andre land - \u00d8ve faglig p\u00e5virkning p\u00e5 forsikringskrav og standarder - Oppl\u00e6ring og oppdatering av egne medlemmer - F\u00e5 l\u00e5sesmedfaget opptatt som eget fag - F\u00e5 godkjennelse for mesterutdanning. Ha en riktig fin v\u00e5r\\! Knut Kildahl\n\n\n\n4 L\u00e5sesmedtreffet 2015 Hektiske dager p\u00e5 Lillehammer TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN Mens kong Vinter l\u00e5 som et mykt hvitt teppe utenfor hotellet p\u00e5 Lillehammer gikk det hett for seg innenfor d\u00f8rene da det 26. l\u00e5sesmedtreffet ble avholdt. I l\u00f8pet av tre dager ble det avholdt 26 kurs. 23 utstillere fikk vist seg frem under messen. For\u00f8vrig betegnet som; bare bedre og bedre. \u00c5rets nykommere p\u00e5 messen var RCO og Karl Jensen AS. Treffet huset omkring 420 deltagere. 4 /\n\n\n\n\n\n10 TrioVing viste frem sin store Triton-nyhet. Her er produktsjef Joakim Lindstr\u00f8m som viser frem litt av det nye. INN I FREMTIDEN: Trio Ving m\u00f8ter fremtidens sikkerhets krav med Triton-systemet. De fikk nok mest oppmerksomhet for sin astronaut som kastet glans over lanseringen. TR\u00c5DL\u00d8ST: B\u00e5rd Ivar Mikalsen fra Siedle viser frem sin d\u00f8r\u00e5pner som kan betjenes tr\u00e5dl\u00f8st p\u00e5 ipad. TRYNEFAKTOR: Christoffer Viig hos Sikkerhet & Design ble gjenkjent og dermed ble d\u00f8ren \u00e5pnet. ELEKTRONISK L\u00c5S P\u00c5 POSTKASSEN: Trond Eriksen fra Stansefabrikken viste frem sine nye postkasser med elektronisk avl\u00e5sning. Noen nyheter fra messen: Tr\u00e5dl\u00f8s og offline p\u00e5 full fremmarsj Nyhetene i bransjen preges av elektronikk p\u00e5 alle fronter. Kabelprodusenter er kanskje ikke de heteste leverand\u00f8rene for l\u00e5sbransjen for tiden TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN B\u00e5de s\u00e5kalt offline og tr\u00e5dl\u00f8s forbindelse er det som preger l\u00e5sbransjen. B\u00e5de innen adgangskontroll og beskyttelse av eiendeler. FORENKLING Forenkling er ogs\u00e5 et stikkord p\u00e5 hva som preget presententasjonen av nyheter p\u00e5 messen. Mange var fremp\u00e5 med rykende ferske nyheter, samt forbedringer p\u00e5 eksisterende produkter. Vi lot et tilfeldig knippe leverand\u00f8rer vise frem sine nyheter. TR\u00c5DL\u00d8ST Siemens fortalte om sine nyheter Aliro IP adgangskontroll og SPC-Connect. - V\u00e5re nyheter kjennetegnes f\u00f8rst og fremst ved at det blir en enorm forenkling for b\u00e5de mont\u00f8rer og sluttbrukere. Ved hjelp av nettet slipper man n\u00e5 \u00e5 trekke kabler til hvert punkt. Dette gj\u00f8r det enklere og rimeligere. Og ikke minst sikrere i og med at man vil ha full kontroll p\u00e5 status fra hvor som helst, forteller Thomas Risager og Vidar Kongsrud. Begge vil gjerne f\u00e5 med at Aliro kan tilbys fra \u00e9n enkelt d\u00f8r og opp til 512 d\u00f8rer. - Med kun \u00e9n komponentliste. Dette m\u00e5 vel sies \u00e5 v\u00e6re brukervennlig, avslutter de. SMART Siedle ville gjerne vise frem sin Smart Gateway Mini. Den gj\u00f8r om porttelefonen slik at den kommuniserer via tr\u00e5dl\u00f8st nettverk. Dermed kan man f\u00e5 b\u00e5de lyd og bilde p\u00e5 applikasjoner 10 /\n\n\n\n11 N\u00d8KKELPERSONER: Thorstein Lerbrekk hos Boyesen & Munthe smiler lurt der han st\u00e5r sammen med svenske Andr\u00e9 Bizzarri fra Keyline i Sverige. De har vikrleig tro p\u00e5 n\u00f8kkelslipemaskinene som n\u00e5 lanseres i det norkse markedet. TELEFONL\u00c5S: Christoffer Viig viste frem deres tr\u00e5dl\u00f8se d\u00f8rl\u00e5spanel, som ogs\u00e5 kan betjenes via mobil. Tore Ludvigsen med KABA s nyvinning. N\u00e5 slipper man segering n\u00e5r d\u00f8rvrider og skilt skal monteres. Thomas Risager og Vidar Kongsrud hadde med gode nyheter til Lillehammer. FINGERNEM: Svein Hovde viste frem siste generasjon fingeravtrykkleser. innenfor, sier B\u00e5rd Ivar Mikalsen mens han viser hvordan man kan betjene systemet p\u00e5 ipad. Systemet kan per i dag utf\u00f8re tre ting; Slippe inn, ta bilde, skru p\u00e5 lys. - Det kan ogs\u00e5 kobles til et frittst\u00e5ende kamera. Dette er beregnet for private hjem og andre som er ute etter et enkelt anlegg, sier Mikalsen. TRYNEFAKTOR ER D\u00d8R\u00c5PNER Sikkerhet & Design viste frem siste generasjon fingeravtrykkleser. N\u00e5 kan man ogs\u00e5 f\u00e5 dette som en applikasjon til telefon og nettbrett. Systemet er mest beregnet p\u00e5 private. Firmaet tilbyr ogs\u00e5 produkt for ansiktsgjenkjenning. Her ser man inn i en monitor. Blir man gjenkjent \u00e5pnes l\u00e5sen. - Dette er noe man kan integrere i adgangskontrollen, og er n\u00e5 mest myntet p\u00e5 mindre firmaer. Og kun til innend\u00f8rs bruk, forteller Christoffer Viig, mens han kikker p\u00e5 seg selv. FULL FART HOS STANSEFABRIKKEN Elektronisk avl\u00e5sning av postkassen, b\u00e5de for enkelthusstanderog i fellesboliger ble beh\u00f8rig presentert og lansert fra Stansefabrikkens stand p\u00e5 messen. De liker gjerne \u00e5 snakke kvalitet, i et marked hvor folk har en tendens til \u00e5 fokusere mest p\u00e5 pris, fremfor sikkerhet og kvalitet. - Jeg kjenner til eksempler p\u00e5 at folk har blitt frastj\u00e5let b\u00e5de kort og pinkode fra sine private postkasser, forteller Trond Eriksen. - ID-tyverier er i sterk vekst. Vi oppfordrer p\u00e5 det sterkeste at man velger en trygg postkasse. Kraftig st\u00e5l og skikkelig l\u00e5s m\u00e5 til, sier Eriksen og viser frem postkassesortimentet. Hvor elektronisk avl\u00e5sning n\u00e5 er p\u00e5 fullt inntog. SIKKERHET TIL NYE H\u00d8YDER Trio Ving er p\u00e5 full fart med sitt nye l\u00e5ssystem Triton. - Vi har tatt det beste av alt vi har og lagt det inn i en egen produktserie. Dette ble lansert i fjor h\u00f8st, med salgsstart i januar, forteller produktsjef Joakim Lindstr\u00f8m. - Hva er forskjellen? - Vi kaller det et h\u00f8ysikkerhetssystem. Sikkerhet i tre steg. Blant annet med nytt topphode med stifter med doble spisser er med \u00e5 s\u00f8rge for dette, sier Lindstr\u00f8m. For l\u00e5sesmedene er det et poeng at Trio Ving opplyser at ingen investering er n\u00f8dvendig om man bytter fra dp til Triton. Man trenger bare nye toppstifter, side stifter og sylinderkjerner. ENKELT OG GREIT KABA viste frem sin nye anordning for innfesting av d\u00f8rvrider og skilt. - Se, smilte Tore Ludvigsen og viste frem hvor enkelt det n\u00e5 er \u00e5 f\u00f8ye samme vrider og skilt. - Med dette slipper man segering. Dermed sparer mont\u00f8rene mye tid, understreket KABA-gjengen. NY SAMARBEIDSPARTNER Boyesen & Munthe kommer n\u00e5 tyngre p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder sliping av n\u00f8kler. Under messen ble samarbeidet med det italienske merket Keyline lansert. Deres Sigma-serie gj\u00f8r at Thorstein Lerbrekk smiler lurt der han st\u00e5r sammen med svenske Andr\u00e9 Bizzarri fra Keyline i Sverige. - Keyline er solgt i Sverige de siste 7 \u00e5rene med betydelig suksess. Med dette i v\u00e5rt sortiment mener vi at vi n\u00e5 virkelig kan hamle opp i dette markedet ogs\u00e5 her til lands, sier Lerbrekk. GAMLE FJES MED NYSATSING RCO p\u00e5 egen stand var \u00e5rets siste tilskudd p\u00e5 messen denne gang. RCO har v\u00e6rt \u00e5 finne p\u00e5 det norske markedet i Norge i mange \u00e5r. Og etter flere fremgangsrike \u00e5r i Sverige har sikkerhetsselskapet RCO Security AB besluttet \u00e5 satse p\u00e5 egen kj\u00f8l her til lands. Daglig leder Tor-Arne Aarhus og Thomas Sann er de f\u00f8rste som fant veien inn i kontorlokalene p\u00e5 Kjeller ved Lillestr\u00f8m i august i fjor. I skrivende stund skal det - etter hva vi forst\u00e5r - v\u00e6re flere ansettelser p\u00e5 gang. At de skulle bli representert p\u00e5 L\u00e5sesmedtreffet var en selvf\u00f8lge. - Det som denne bransjen har f\u00e5tt til er helt unikt. Ingen andre bransjer i Norge kan vise til et makent opplegg til dette, skr\u00f8t de to / 11\n\n\n\n12 HEDRET INSTRUKT\u00d8RENE: Her er instrukt\u00f8rene samlet p\u00e5 et brett p\u00e5 scenen etter hederen fra NL. For et team\\! \u00d8ser av sin kunnskap \u00e5r etter \u00e5r AV: GEIR OLSEN Til kolleger og konkurrenters beste Mange av instrukt\u00f8rene har lang fartstid fra kursene under de \u00e5rlige l\u00e5sesmedtreffene i regi av NL. Under \u00e5rets treff p\u00e5 Lillehammer ble hele gjengen - i alt 21 personer - dratt frem p\u00e5 scenen under festmiddagen og hedret med en liten plakett i glass med inskripsjonen \u00abNL takker for fremragende innsats som instrukt\u00f8r p\u00e5 L\u00e5sesmedtreff\u00bb - Dere gj\u00f8r en fabelaktig jobb. Og minst like imponert er vi over at dere kommer tilbake \u00e5r etter \u00e5r. Mange av dere l\u00e6rer bort knep, triks og kunnskap til konkurrenter uten \u00e5 kny. Dette st\u00e5r det respekt av, og gj\u00f8r oss b\u00e5de glade og stolte, sa NL-leder Knut Kildahl til flott applaus fra salen med n\u00e6rmere 400 feststemte. 18 \u00c5R En av de virkelige veteranene er Jan Petter Nordstrand fra Trio Ving. Han holder \u00e5rvisse kurs - ogs\u00e5 innad i egen bedrift - innen temaet FG-regler og forskrifter. Et tema som stadig er i endring. Hele 18 ganger har han v\u00e6rt med for \u00e5 holde bransjen oppdatert i regelverk, forskrifter og krav fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd (FG) - Hvorfor gj\u00f8r du dette? - Jeg ble spurt en gang for maaaange \u00e5r siden, sier han og smiler. Og siden er det g\u00e5tt slag i slag. I samfulle 18 \u00e5r\\! S\u00e5 kommer en innr\u00f8mmelse: - Jeg synes det er fryktelig morsomt. Det er s\u00e5 fint \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 \u00f8ke kompetanse og spre informasjon. Dessuten hjelper det p\u00e5 at oppslutningen og interessen for kurset er stor. Hvert kurs samler jo en stykker. Det er jo ogs\u00e5 utrolig g\u00f8y, smiler Nordstrand. VOKSER MED OPPGAVEN Bransjen har jo v\u00e6rt igjennom rene revolusjonen i l\u00f8pet av disse \u00e5rene. S\u00e5ledes har det v\u00e6rt nok \u00e5 henge fingrene i for den som M\u00c5 holde seg oppdatert til enhver tid. - Ja. Og det blir jo et slags ris bak speilet dette med at jeg vet at dette stoffet skal jeg l\u00e6re fra meg. Kursene blir stadig utviklet. Forh\u00e5pentligvis til det bedre, sier Nordstrand. Hva med utviklingen og endringene fra FG? - De er blitt flinkere til \u00e5 utvikle og definere de ulike omr\u00e5dene innen fysisk sikring. Noe ikke minst v\u00e5r egen bransje skal v\u00e6re med \u00e5 ta \u00e6ren for. Men vi er jo veldig underlagt EU-regelverket da, avslutter kursveteranen. PARHESTER Ann Katrin Pettersen fra Dorma og Odd Harald Danielsen fra Trio Ving har samarbeidet som kursinstrukt\u00f8rer i omkring syv \u00e5r. Temaet er Universell Utforming. Et begrep og samtidig et eksempel p\u00e5 det offentlige byr\u00e5kratiets finurlige oppfinnsomhet. - Det lages jo et sett regelverk som stadig fornyes. Og der er det ofte slik at man ikke kommer med l\u00f8sningene, men bare presenterer krav. Slik sett st\u00e5r vi jo ogs\u00e5 fritt til \u00e5 finne frem til gode l\u00f8sninger p\u00e5 disse utfordringene. P\u00e5 v\u00e5re kurs l\u00f8ser vi - eller foresl\u00e5r l\u00f8sninger - p\u00e5 en rekke problemstillinger. Det finnes ofte ingen bastant fasit. Det meste dr\u00f8ftes. Og 12 /\n\n\n\n\n\n\n\n16 REKORDP\u00c5MELDING: Aldri har det v\u00e6rt slik rift om l\u00e6replassene. 12 p\u00e5meldte og supermotiverte elever er n\u00e5 i gang med programfagene i regi av NL. Her er l\u00e6rere og elever samlet. Fra venstre: Andre Eldor som er l\u00e6rer og oppf\u00f8lger fra NL, Stian Tofte, Andreas Tvete Lindgren, Anders Linke, Martin Weum, Tommy Langmo, l\u00e6rer Svenn Erik Weiby, Darrin Wilson, Petter Adels\u00f8n, Trond Aspelund, Nicklas B\u00f8rjesson, Thomas Helland, Daniel Berntsen og Lasse Pettersen. ALLE FOTO: GEIR OLSEN L\u00e5sesmedene str\u00f8mmer Til Kuben TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN 12 deltakere p\u00e5 f\u00f8rste kurs. Se n\u00f8ye p\u00e5 dette bildet. Disse karene er nemlig historiske. Dette er det f\u00f8rste kullet som deltok p\u00e5 det f\u00f8rste kurset etter at Norske L\u00e5sesmeder n\u00e5 for alvor er i gang med utdanningstilbudet p\u00e5 Kuben yrkesarena i Oslo. L\u00e5sesmeden var tilstede en av de f\u00f8rste dagene med det nye opplegget. Og det var en energisk gjeng p\u00e5 tolv elever fra 18 til 34 \u00e5r som hadde tatt veien tilbake til skolebenken. Da vi var tilstede var det \"Sammenf\u00f8yning\" som sto p\u00e5 timeplanen. SVEISEN GJENG - Det er jammen godt \u00e5 v\u00e6re tilbake p\u00e5 skolen, sier l\u00e6rling Anders Linke (18) fra Aker L\u00e5s & N\u00f8kkel. - Hvorfor det? - He he. Etter et halvt \u00e5r ute i arbeidslivet, med bare eldre kolleger, er det fint med en liten avveksling og se jevnaldrende igjen, smiler han der han sitter opptatt med en liten sveiseoppgave inne i et av avlukkene som ligger p\u00e5 rekke og rad inne i l\u00e6rlingeverkstedet. L\u00e6rer i Sammenf\u00f8yningsfaget er Svenn Erik Weiby. Han er dreven, og mange vil nok nikke gjenkjennende til han. - Slik skal det lyde, skryter han av elevene, n\u00e5r sveisingen f\u00e5r den rette lyden. - Ikke hakkete med ujevne smell. N\u00e5r det kommer denne jevne duren, da blir det bra, sier han og peker bort p\u00e5 to elever som har f\u00e5tt dreis p\u00e5 sakene. MOTIVERTE Arrangementsansvarlig hos Kuben, og en av de bedrifter og elever forholder seg til, er Evan Ostinelli. Den opprinnelige iren ble positivt overrasket da han m\u00f8tte l\u00e5sesmedl\u00e6rlingene f\u00f8rste \"skoledag\". - Ingen tvil om at de er veldig motiverte. Her var det ikke mye sp\u00f8rsm\u00e5l om kantine og treningsmuligheter. Her var det undervisningslokaler og klasserom som var det viktigste, forteller Ostinelli. - De er jo veldig oppeg\u00e5ende. Og modne. De har jo n\u00e5 erfaring fra arbeidslivet og er veldig sultne, for \u00e5 si det slik, ber\u00f8mmer Ostinelli. Kursets eldste Lasse Pettersen (34) fra Sikkerhetskompaniet i T\u00f8nsberg kjenner seg godt igjen i Ostinellis beskrivelse. - Jeg er supermotivert. Kunne godt v\u00e6rt her i to \u00e5r. Utrolig sugen p\u00e5 mer kunnskap. Sikkert noe som kommer med \u00e5rene. Og gutta synes sikkert jeg sp\u00f8r altfor mye, sier vestfoldingen. NL s MELLOMLEDD Andre Eldor fra Eiendomssikring var med hele f\u00f8rste kurset. Han har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp all undervisning. - Vi har jo en del teoretisk undervisning, men vi tilstreber \u00e5 holde det mest mulig praktisk, forteller Eldor, og peker utover de forskjellige l\u00e6ringslokalene som tilbys i det nesten splitter nye skolebygget ved \u00d8kerntorget p\u00e5 Oslos \u00f8stkant. Der det ogs\u00e5 finnes flere muligheter for hotellovernatting for en rimelig penge rett i n\u00e6rheten. 16 /\n\n\n\n er stolt av mont\u00f8rene sine. Her st\u00e5r han sammen med mont\u00f8r Arne Eidset. MEST PROSJEKTER Det er f\u00f8rst og fremst prosjektene de tjener penger p\u00e5. - Det g\u00e5r jevnt.\")\n\n\n\n\n\n21 Prognosesenteret: Full fart i byggebransjen i to \u00e5r til...trygg fremtid for l\u00e5sesmedene Bj\u00f8rn Erik \u00d8ye i Prognosesenteret slo ikke akkurat kaldt vann i blodet p\u00e5 de fremm\u00f8tte under l\u00e5sesmedtreffet da han la frem utviklingsprognosene for byggebransjen de neste to \u00e5rene. TEKST OG FOTO: GEIR OLSEN Beregninger viser at veksten bare vil \u00f8ke. Bortsett fra n\u00e6ringsbygg i privat sektor som ventes \u00e5 avta noe i l\u00f8pet av Grunnen er i hovedsak oljerelatert, og forventes f\u00f8rst og fremst i Rogaland samt S\u00f8r- og Vestlandet. - N\u00e5 har det v\u00e6rt solid \u00f8kning i tredve \u00e5r p\u00e5 rad. De som n\u00e5 klarer \u00e5 tenke litt annerledes inn mot fremtiden, vil fortsatt finne store muligheter. Og det er nok n\u00f8dvendig, for det er klart at denne veksten kommer til \u00e5 bremse opp p\u00e5 sikt, sier \u00d8ye til L\u00e5sesmeden. SL\u00c5R ALLE REKORDER Etter en liten oppbremsing i 2014 g\u00e5r n\u00e5 bygge industrien atter mot nye h\u00f8yder. - Det ser veldig lyst ut. Vi vil nok passere all time high b\u00e5de i 2015 og Anleggs siden n\u00e5r stadig nye niv\u00e5er, sier \u00d8ye. Det forventes byggeaktivitet for 394 milliarder kroner i 2015, mens man for 2016 ser for seg at man overstiger den magiske grensen p\u00e5 400 mrd. - Og det gj\u00f8r at vi kan skilte med den h\u00f8yeste byggeaktiviteten i Europa, m\u00e5lt mot antall innbyggere, sier han. SVAK BOLIG\u00d8KNING I \u00c5R Etter en d\u00e5rlig start i 2014 tok aktiviteten seg opp, og vekstraten for boliger \u00f8ke forsiktig utover \u00e5ret. Denne forsiktige veksten skal fortsette i \u00e5r - og man forventer \u00f8kning p\u00e5 \u00e9n prosent - f\u00f8r dette forsterkes ytterligere i Da er veksten beregnet til hele 5 til 6 prosentpoeng. N\u00e5r det gjelder private n\u00e6ringsbygg er \u00f8kningen noe h\u00f8yere for innev\u00e6rende \u00e5r. Og vil ventelig ende opp med \u00f8kning p\u00e5 3 prosent. Men s\u00e5 skal dette dale - og fallet bli p\u00e5 omkring 7 prosent. Sett under ett. - Dette skyldes selvf\u00f8lgelig endringene i oljebransjen. P\u00e5 dette omr\u00e5det b\u00f8r byggebransjen tenke seg grundig om, og angripe fremtiden med gode ideer, oppfordrer \u00d8ye. LYST FOR L\u00c5SESMEDENE If\u00f8lge Prognosesenteret er denne situasjonen en normalisering av markedene, som f\u00f8lge av den enorme veksten i tre ti\u00e5r p\u00e5 rad. Men n\u00e5r det gjelder l\u00e5sesmedbransjen har han bare positive nyheter. Renovering innen b\u00e5de bolig og n\u00e6ring ligger an til en \u00f8kning p\u00e5 2 til 3 prosent i S\u00e5 bottom line for dine lesere (L\u00e5sesmedens lesere. red.anm.) er at utviklingen fremover er udelt positiv, avslutter \u00d8ye / 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cd23b3f-c807-4059-9d76-6a98d78bba1e"}
{"url": "http://docplayer.me/3754442-Arsberetning-2014-vedlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:43Z", "text": "5 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 5 av 25 Prosjekt nr. Prosjekt tekst (tall mill.kr) Regnskap Rev.bud. avvik RB- R Oppr.bud. Bel\u00f8p \u00f8nskes overf. til Tiltak hovedplan Avl\u00f8p 6,7 2) / 5) Tiltak LRA 0,4 2) Tilrettelegging for og i hytteomr\u00e5der 2,1 2) Sanering Innlaget 2,6 31,1 6,2 25,2 6,00 2) Hagasand 0,6 2) Overf\u00f8ring LRA-Holmestrand 12,4 2) Overvann Sandviken 0,0 2) VA-Tilrettelegging N\u00e6ringsomr\u00e5de (Hanekleiva) 0,0 0,0 0,0 1,2 2) / 5) Overvann \u00c5shaugen/gjenvinningsstasjon 0,6 1,0 0,4 1,0 0,44 5) Nordre Jarlsberg brygge 0,0 0,2 0,2 0, NJB - kontrakt 4 - tekn.og gr\u00f8nn inf.struktur 1,5 1,5 0,0 0,0 4) Skafjell\u00e5sen 5 0,1 0,3 0,1 0,0 0,13 5) / 6) Tilrettelegging n\u00e6ringstomt 0,0 12,0 12,0 12,0 12,00 5) Felles- og fagsystemer 2,7 3,6 0,9 3, Kommunal digital infrastruktur (tidl. Bredb\u00e5nd) 0,2 0,2 0,0 0, Utskifting av IT utstyr 0,0 0,3 0,3 0, L\u00f8nns- og personalsystem 0,8 0,6-0,2 0,0 6) Overf\u00f8ringer til Kirken 1,9 1,9 0,0 2,0 5) Bekkestranda Kapell 0,6 0,9 0,3 0,6 0,26 5) Egenkapitalinnskudd KLP 1,1 1,1 0,0 1, Det gule huset 0,3 0,3 0,0 0,4 5) Ny heis R\u00e5dhuset 0,0 0,7 0,7 0,0 0,65 5) Sum alle prosjekter 97,4 163,8 66,4 184,8 59,6 1) Prosjekter vedr. vann m\u00e5 ses under ett. 2) Prosjekter vedr. avl\u00f8p m\u00e5 ses under ett. 3) Prosjekter vedr. Trafikksikkerhetstiltak (gang og sykkelvei) m\u00e5 ses under ett. 4) Prosjektene vedr. Nordre Jarlsberg brygge m\u00e5 ses i sammenheng. Det er avtale med Utbygger om refusjon av hele bel\u00f8pet som p\u00e5l\u00f8per p\u00e5 prosjekt 11496, slik at netto prognose for \u00e5ret er null. 5) Er behov for overf\u00f8ring av midler til 2015 / Er lagt inn budsjettmidler i Hapro ) Merforbruk m\u00e5 ses opp mot ikke budsjetterte mottatte inntekter. 2.2 Kommentarer til investeringsprosjekter Barnehager: Haga bhg - ombygging og tilbygg (tiltak nr. 1) gjelder brannteknisk rapport, garderober/toaletter for ansatte. Utvidelse av garderobe og toalett er stoppet, da dette m\u00e5 sees i sammenheng med sentrumsplanene. Avvikene har blitt lukket godt under budsjettrammen Uteomr\u00e5de Haga barnehage, bel\u00f8p her var budsjettert p\u00e5 feil prosjektnummer i opprinnelig budsjett, skulle v\u00e6rt budsjettert p\u00e5 Dette er korrigert i revidert budsjett Nordre Jarlsberg barnehage (tiltak nr. 2) gjelder overf\u00f8ring av midler fra 2013 og omfatter oppgradering av utearealer og vognskur. Vognskur ble ferdigstilt i Det meste av arbeidene er utf\u00f8rt, men det gjenst\u00e5r noe n\u00f8dvendig utomhus arbeider (st\u00f8yvoll, gjerde og dreneringskommer for h\u00e5ndtering av overvann). De resterende midlene i p\u00e5 0,5 mill kr \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett 2015, i tillegg er det satt av en sluttbevilging p\u00e5 0,25 mill kr i budsjett 2015 til dette prosjektet i Handlingsprogrammet Kjeld\u00e5s barnehage ny inkl. byggeledelse (tiltak nr. 3) gjelder utbygging av Kjeld\u00e5s barnehage for utleie til privat drift, som var planlagt utf\u00f8rt i Barnehagen er satt i drift og ferdig attest er utstedes i. Normale mindre justeringer gjenst\u00e5r, som forventes ferdigstilt v\u00e5ren 2015.\n\n 11490 Nordre Jarlsberg brygge 0,0 0,2 0,2 0,2 11494 NJB - kontrakt 4 - tekn.og gr\u00f8nn inf.\")\n\n6 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 6 av 25 Prosjektet har et mindreforbruk ift. revidert budsjett p\u00e5 5,2 mill kr, av dette er det behov for en overf\u00f8ring til budsjett 2015 p\u00e5 0,6 mill kr. Skoler: Haga skole, nye toaletter (overf\u00f8rt fra 2013), oppstart h\u00f8sten 2013, planlagt ferdigstilt v\u00e5ren. Toalettene er ferdigstilt noe under budsjettrammen for \u00e5ret. Resterende midler p\u00e5 0,5 mill kr \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett 2015 og benyttet til n\u00f8dvendige grunnunders\u00f8kelser og infrastruktur ifm etablering av brakkel\u00f8sninger. Omfanget av n\u00f8dvendig kapasitets\u00f8kning og arealutvidelse var ikke fullstendig kjent n\u00e5r Handlingsprogrammet ble lagt frem Haga skole, rehabilitering (overf\u00f8rt fra 2013). Asfaltarbeider som var planlagt ferdigstilt i ble forsinket p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 asfalt. Prosjektet forventes ferdigstilt til sommeren 2015, det er derfor behov for overf\u00f8ring av gjenst\u00e5ende midler p\u00e5 0,4 mill kr Haga skole (tiltak nr. 6) gjelder n\u00f8dvendig utskifting av varmtvannsbereder. Den ble satt inn i skoleferien. Det viste seg at enn\u00e5 en bereder var defekt, denne ble byttet h\u00f8sten innenfor bevilget ramme Ungdomsskolen, rehabilitering (overf\u00f8rt fra 2013), det er satt opp flere sykkelstativer og oppmerking av gangsti i skoleomr\u00e5det er utf\u00f8rt. Prosjektet var planlagt ferdig h\u00f8sten, men er noe forsinket. Det \u00f8nskes overf\u00f8rt 0,125 mill kr til budsjett 2015 til resterende sykkelstativer Ungdomsskolen (tiltak nr. 7) gjelder utskifting og isolering av tak, samt gammelt varmeanlegg fra Varmeanlegget optimaliseres, men utskifting av tak/isolering er stoppet pga sentrumsplan. Det er p\u00e5l\u00f8pt noen arkitektkostnader da prosjektering var p\u00e5startet. Det er byttet elektrokjele og gjort tiltak for \u00e5 optimalisere det gamle varmeanlegget Kjeld\u00e5s skole, rehabilitering (overf\u00f8rt fra 2013), planlagt sluttf\u00f8rt h\u00f8sten. Det er ytterligere forsinkelser vedr. ferdigstillelse av uteomr\u00e5dene, som er grunnet at asfalt ikke kunne legges sent p\u00e5 \u00e5ret. De resterende midlene i p\u00e5 0,3 mill kr \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett 2015, til asfalt, drenering og overvannsutfordringer Kjeld\u00e5s skole, nye gulvbelegg (tiltak nr. 8) gjelder n\u00f8dvendig rehabilitering av gulvflater mv. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren Selvik skole, utbygging og byggeledelse (tiltak nr. 9) gjelder rehabilitering og utvidelse Selvik skole og flerbrukshall. Prosjektet ble opprinnelig budsjettert med 50 mill kr i og 65 mill kr i Prosjektrammen ble justert opp med 19,3 mill kr, til totalt 134 mill kr jfr. KST-vedtak 66/. Fremdriften s\u00e5 langt er etter planen og skolen skal st\u00e5 innflyttingsklar i februar 2016, utomhus arbeider ferdigstilles v\u00e5ren Resterende midler p\u00e5 19,7 mill kr i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett IKT-undervisning (tiltak nr. 5) gjelder IKT i skolen. Det er kj\u00f8pt skole- og l\u00e6rer pc er iht. budsjett. Helse og velferd: Investeringer (tiltak nr. 10) gjelder \u00e5rlige investeringer til inventar og utstyr. Det er kj\u00f8pt inn inventar/m\u00f8bler iht. budsjettrammen, i tillegg er det belastet 0,2 mill kr til teknisk utstyr. Sistnevnte m\u00e5 ses opp mot budsjettrammen til prosjekt Meldingsl\u00f8ftet helsetjenesten Meldingsl\u00f8ftet helsetjenesten (tiltak nr. 11) gjelder en sluttbevilgning til IKT-investeringer ifm. Meldingsl\u00f8ftet. Disse midlene har det ikke v\u00e6rt behov for i oppgradering adkomst (tiltak nr. 14) gjelder oppgradering av internveier/adkomst, senkning av kummer mv. Arbeidet er satt bort til Stampe Anlegg og Lehmikainen. Prosjektet er forsinket og tils\u00e5ing og lignende gj\u00f8res til v\u00e5ren Resterende midler p\u00e5 0,3 mill kr i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett Sm\u00e5hus for vanskeligstilte (tiltak nr. 15), det var planlagt 6 enheter p\u00e5 ca. 30m2. Tomtevalg er avklart og kommunen har f\u00e5tt godkjenning av Husbanken p\u00e5 4 enheter. Dispensasjonss\u00f8knad for prosjektet er oversendt Plan og bygningsetaten, som har besluttet at s\u00f8knaden skal opp til politisk behandling. Dette medf\u00f8rer forsinket oppstart, og ny ferdigstillelse blir i Av resterende midler foresl\u00e5s 4,0 mill kr overf\u00f8rt til budsjett 2015 og 2,3 mill kr til budsjett Flyktningeboliger (tiltak nr. 16) gjelder inntil 6 nye utleieboliger. Skal v\u00e6re kostnadsdekkende av tilskudd og gunstig finansiering av Husbanken, samt leieinntekter. Tomt for oppf\u00f8ring av nye boliger er ikke avklart, men det ble kj\u00f8pt en leilighet til dette form\u00e5let i Tandberg\u00e5sen i. Resterende midler p\u00e5 8,4 mill kr. i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett 2015.\n\n.\")\n\n8 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 8 av Sande kommuneskog (tiltak nr. 28), til investering i kommuneskogen. Investeringene ble, som meldt i 2. tertialrapporteringen, h\u00f8yrere enn budsjetter. \u00d8kte kostnader er finansiert av \u00f8kt hogst og uttak av tidligere avsatt skogfond p\u00e5 drift. Samlet overskudd ble tiln\u00e6rmet likt budsjettet for \u00e5ret Sikring av Sandeelva (tiltak nr. 29). Forventet oppstart var i desember 2013 og forventet ferdigstillelse februar/mars, men p\u00e5 grunn av sen igangsetting fra konsulent ble tiltaket forsinket. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt innsigelser fra to grunneiere, som har forsinket prosessen noe i. Ny framdriftsplan er utarbeidet av Sande. Det ble s\u00f8kt om et tilskudd fra NVE p\u00e5 5 mill kr i 2013 og vi har f\u00e5tt tilsagn, men disse midlene vil f\u00f8rst komme i Resterende midler p\u00e5 0,4 mill i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett I tillegg er det lagt inn 8,5 mill kr i budsjettet for 2015 i vedtatt Handlingsprogram Fjerning av is Sandeelva. Foto: Kjeldaas entrepren\u00f8r Innl\u00f8sning av festetomter (tiltak nr. 30), hvor det er satt av et \u00e5rlig anslagsbel\u00f8p. Det er ikke benyttet noen midler i fordi prosessen med opplysningsvesenets fond om tomteverdier p\u00e5 Presteg\u00e5rdsjordet har tatt tid. Det er sendt ut informasjon til alle festerne p\u00e5 Presteg\u00e5rdsjordet. Prosessen videre ivaretas av kommuneadvokaten i samarbeid med kommunen, og det vil ila april 2015 bli foretatt en skj\u00f8nnsvurdering i retten for endelig fastsettelse. Kommunen vil ila v\u00e5ren 2015 vurdere tilbud om innl\u00f8sning av fem hyttetomter (festere) p\u00e5 Hovet Tiltak friluftsplan (tiltak nr. 31), som gjelder midler til av tiltak iht. kommunens plan for idtrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Prioriterte tiltak i var skilting av Friluftsomr\u00e5der i Vestskogen, n\u00e6rmilj\u00f8anlegg/lekeplass Haga skole og bygging av HC toalett p\u00e5 Bekkestranda. Sistnevnte er forsinket grunnet at anbudsprosessen har tatt lengre tid enn antatt. Resterende midler p\u00e5 0,2 mill i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett Komm.bygg skole/bhg. milj\u00f8r.helsevern, EN\u00d8K (tiltak nr. 32), hvor det er satt av et \u00e5rlig anslagsbel\u00f8p til av myndighetskrav, EN\u00d8K-tiltak mv. Gjelder bl.a. utfasing av fossile forbrenningsanlegg/varmeanlegg. Det er byttet til panelovner med moderne termostater, byttet elkjeler og varmepumper bl.a. i kommunelokalet, samt montert holdemagnet p\u00e5 tunge d\u00f8rer og tavlebelysning der hvor det manglet iht. krav fra milj\u00f8rettet helsevern. Ved bytte av lysarmaturer p\u00e5 gatebelysningen blir det n\u00e5 kun brukt led-belysning. Det er et mindreforbruk p\u00e5 dette prosjektet p\u00e5 0,2 mill kr i, grunnet at tiltak p\u00e5 skolene m\u00e5 gj\u00f8res i skolens ferie Bekkestranda parkeringsplass (overf\u00f8rt fra 2013) gjelder ferdigstillelse av byggingen av parkeringsplassen. Dette arbeidet er n\u00e5 ferdigstilt, det er et lite merforbruk utover budsjett som f\u00f8lge av ekstra arbeid med tilf\u00f8rsel vei, mye fjell krevde pigging \\* SD-anlegg (overf\u00f8rt fra 2013), midler i gjaldt programmering i hvert enkelt bygg. I har nye undersentraler blitt montert i alle form\u00e5lsbygg, nye skjermbilder, shunter, ventiler og elektro styringsenheter er byttet/oppdatert. Det har blitt et merforbruk p\u00e5 0,08 mill kr p\u00e5 dette prosjektet fordi feils\u00f8kingsprosessen og innkj\u00f8pskostnadene for nye komponenter var vanskelig \u00e5 estimere p\u00e5 forh\u00e5nd. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhetstiltak (tiltak nr. 33), som inkluderer prosjektene og Prosjektet er forutsatt 70%finansiering fra fylkeskommune p\u00e5 fylkeskommunale veier og 30% finansiering p\u00e5 kommunale veier. Dersom ikke tilskudd innvilges som forutsatt, m\u00e5 det foretas en konkret vurdering av de enkelte tiltak slik at kommunens netto bevilgning ikke overskrides. Revidert forslag til trafikksikkerhetsplan ble sluttbehandlet i juni. Prosjekt G\u00e5serud Gutugata ble ferdigstilt i. Prosjekt Galleberg skole - Salong\u00e5sen ble ikke ferdigstilt, og strekningen\n\n\n\n9 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 9 av 25 fra B\u00f8lumgata til Salong\u00e5sen ble utsatt. Her gjenst\u00e5r noe asfaltarbeid, som vil bli gjennomf\u00f8rt v\u00e5ren P\u00e5 denne strekningen har vi hatt en samlet overskridelse p\u00e5 0,8 mill kr i forhold til det opprinnelige budsjettet p\u00e5 2,7 mill kr, grunnet h\u00f8yere erstatningsutbetalinger til grunneierne enn forutsatt, bl.a. til st\u00f8ttemurer, samt at det ble noe mer pigging en forutsatt. Det er gitt tilsagn p\u00e5 2,1 mill kr fra fylkeskommunen til Galleberg skole - Salong\u00e5sen, men dette kommer f\u00f8rst n\u00e5r sluttfakturering for hele strekningen er gjort. Det har skjedd endringer vedr. kostnadsen av slike type prosjekter, noe som medf\u00f8rer at fylkeskommune overtar ansvaret fra kommunene videre. Resterende midler p\u00e5 0,7 mill i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett Hovedplan vann og avl\u00f8p: Tiltak hovedplan vann (prosjekt 11200\\* / tiltak nr. 34) og hovedplan avl\u00f8p (prosjekt 11210\\* / tiltak 35) gjennomf\u00f8res normalt i henhold til planer og vedtak. Revidering av hovedplaner for vann og avl\u00f8p m\u00e5 utsettes til GVD har gjennomf\u00f8rt revidering av overordnet plan for regionen. Avklaringer rundt \u00f8konomiske satser i en revidert hovedplan vil p\u00e5virke tiltaksavgrensinger i en lokal plan for Sande. Gjennomf\u00f8ring av tiltak etter hovedplan vann viser at det er behov for overf\u00f8ring av ubrukte midler fra til 2015 med 1 mill kr. \u00c5rsak er begrenset bemanningskapasitet i forhold gjennomf\u00f8ring av prosjekter. Igangsatte planlagte tiltak er imidlertid i det vesentlige fullf\u00f8rt. Gjennomf\u00f8ring av tiltak etter hovedplan avl\u00f8p viser at det er behov for overf\u00f8ring av ubrukte midler fra til 2015 med 6 mill kr. \u00c5rsak ligger i prosjekt Overf\u00f8ring avl\u00f8p Holmestrand og beror i det vesentlige p\u00e5 en revidering av budsjett n\u00e5r en sv\u00e6rt optimistisk dato for ferdigstillelse forel\u00e5 fra entrepren\u00f8rs side. \u00d8vrige avl\u00f8psprosjekter, deriblant planlegging og tilrettelegging for tilkobling av hytteomr\u00e5der er gjennomf\u00f8rt som planlagt. Likeledes utsendelse av en rekke p\u00e5legg om tilkobling til kommunalt nett VA-Tilrettelegging n\u00e6ringsomr\u00e5de (Hanekleiva) (tiltak 35) Det er forel\u00f8pig ikke igangsatt planer som har medf\u00f8rt forbruk av midler. Det er i handlingsprogram lagt inn budsjettmidler til dette prosjektet i 2015, da det ventes at planlegging/prosjektering vil bli igangsatt Overvann \u00c5shaugen/gjenvinningsstasjon (tiltak nr. 36) gjelder resterende arbeid p\u00e5 ny overvannsledning. Ny overvannsledningen er etablert godt innenfor budsjettert ramme. Det gjenst\u00e5r noe utbedringsarbeider i sedimenteringsmagasinene, og det \u00f8nskes overf\u00f8rt 0,4 mill kr fra til N\u00e6ringsliv: Nordre Jarlsberg brygge (tiltak nr. 37), hvor et \u00e5rlig bel\u00f8p er satt opp til av utbyggingen vedr NJB, til kostnader/tiltak som NJB ikke dekker iht. utbyggingsavtalen NJB - kontrakt 4 - tekn.og gr\u00f8nn inf.struktur, hvor kommunen er byggherre og f\u00e5r alle fakturaene pga. momskompensasjon, vi fakturer ut igjen til utf\u00f8rer. Revidert budsjett per 2.tertial ble justert opp med 0,3 mill kr p\u00e5 grunn av kostnader med etablering av ny volleyballbane og badebrygge ved NJB. Kostnadene er delt likt mellom kommunen og utf\u00f8rer. Opparbeiding av st\u00f8yvoll mot rundkj\u00f8ring ved Nordre Jarlsberg barnehage er utf\u00f8rt og betalt av NJB. St\u00f8yskjerming (gjerde) p\u00e5 st\u00f8yvoll og nettinggjerde (sikring mot utkj\u00f8ring/fall) langs gang- og sykkelvei mellom rundkj\u00f8ring og Nordre Jarlsberg barnehage er igangsatt og betales NJB lekeplassen, foto: Nordre Jarlsberg Brygge av NJB, antatt ferdigstilt januar Tilrettelegging n\u00e6ringstomt (tiltak nr. 38), som gjelder forskuttering av infrastruktur p\u00e5 Hanekleiva (vann, avl\u00f8p, gang/sykkelvei, rundkj\u00f8ring). Ny utbyggingsavtale er varslet ifm AS- KO-etablering. Eventuell kommunal forskuttering av infrastruktur til Hanekleiva (vann, avl\u00f8p, gang/sykkelvei, rundkj\u00f8ring) vil bli avklart i l\u00f8pet av Resterende midler p\u00e5 12 mill i \u00f8nskes overf\u00f8rt til budsjett 2015.\n\n\n\n10 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 10 av Skafjell\u00e5sen 5 gjelder salg av kommunalt areal til boligutbygging. Salgssummen er p\u00e5 20 mill kr, hvor kommunen mottar ca. 1,6 mill kr i og resterende i Etter kontrakten har kommunen ansvar for ny kryssl\u00f8sning mot FV319 og det er budsjettert med 2,0 mill kr i Det er avsatt 0,25 mill kr til konsulentutgifter i. Resterende midler p\u00e5 0,125 mill kr \u00f8nskes overf\u00f8rt til 2015 til n\u00f8dvendig prosjektering og s\u00f8knadsbehandling. IKT: Felles- og fagsystemer (tiltak nr. 39), som er en \u00e5rlig rammebevilgning. Alle prosjekter som inng\u00e5r her er et samarbeid med D-IKT. Det var budsjettert med ca. 0,8 mill kr til nytt innkj\u00f8pssystem i Agresso, videreutvikling av telefonsystemer, oppgradering av Agresso \u00f8konomi og velferdsteknologi (Gerica) i. Nytt innkj\u00f8pssystem valgte vi \u00e5 utsette, med bakgrunn i at vi \u00f8nsket resultatene fra forprosjektrapporten vedr. en oppgradering av Agresso \u00f8konomi. \u00d8vrige prosjekter har forsinket fremdrift eller blitt innlemmet i hoved fakturaen fra D-IKT. D-IKT har f\u00e5tt nye f\u00f8ringer fra revisor om at ubrukte midler de har mottatt vedr\u00f8rende investering m\u00e5 tilbakef\u00f8res til kommunene. Informasjonen om bel\u00f8pene kom etter at kommunen hadde avsluttet sitt investeringsregnskap, s\u00e5 dette er ikke ivaretatt i kommunens regnskap for. Sande kommune vil motta i tilbakef\u00f8ring i mars 2015, hvorav gjelder prosjekter med forsinket framdrift. Vi foresl\u00e5r at de tilbakef\u00f8rte midlene blir lagt inn i budsjettet for 2015, til dekning av p\u00e5g\u00e5ende prosjekter med forsinket framdrift, vedtatte f\u00f8ringer, samt til oppgradering av Agresso L\u00f8nn og \u00d8konomi Kommunal digital infrastruktur (tidl. Bredb\u00e5nd) (tiltak nr. 40). Gjelder kommunalt fibernett hvor det er satt av et \u00e5rlig anslagsbel\u00f8p Utskifting av IT utstyr (tiltak nr. 41), hvor det ligger inne en \u00e5rlig rammebevilgning til n\u00f8dvendig IKT-utstyr. Det er kj\u00f8pt inn IKT-utstyr for 0,38 mill kr i, men alle posteringene er ompostert til drift iht. krav fra revisor. \u00c5rsaken er at det er gjort enkelt bestillinger og ikke fulgt f\u00f8ringene om to hovedbestillinger st\u00f8rre enn 0,1 mill kr for \u00e5 oppfylle krav til investering L\u00f8nns- og personalsystem, som gjelder overgang fra NLP til Agresso HR/l\u00f8nn. Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men pga. forsinkelser og feilrettinger s\u00e5 er det behov for konsulent bruk og vikarbistand i egen kommune for \u00e5 ferdigstille prosjektet, samt utarbeide rapporter. Gjennom 27 samarbeidet med Svelvik har det blitt enighet om at de dekker sin andel av de p\u00e5l\u00f8pte kostnadene som var tiln\u00e6rmet lik budsjettet for \u00e5ret. Kirken: Overf\u00f8ringer til Kirken (tiltak nr. 42 og 44), gjelder restaurering kirketak og nytt sakristi / Ventilasjonsanlegg kirkekontoret. Restaureringen av kirketaket er noe forsinket og det er lagt inn et budsjett p\u00e5 1,3 mill kr i 2015 i handlingsprogrammet for Bekkestranda Kapell (tiltak nr. 43) gjelder fullf\u00f8ring av rehabiliteringen av kapellet. Prosjektet er noe forsinket, grunnet at ny kloakkledning f\u00f8rst kan ferdigstilles i Resterende midler p\u00e5 0,3 mill kr \u00f8nskes overf\u00f8rt fra til Andre investeringer: Egenkapitalinnskudd KLP er f\u00f8rt opp som et anslagsbel\u00f8p p\u00e5 1 mill kr og skal etter regelverket f\u00f8res som investering.\n\n\n\n11 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 11 av 25 3 Andre prosjekter (drift): Kommunesammensl\u00e5ing: Beskrivelse: Med bakgrunn i regjeringens initiativ til ny kommunestruktur har kommunestyret i Sande gjort vedtak om \u00e5 utrede kommunens plass i en framtidig ny kommunestruktur. Konkret dreier dette seg om eventuell kommunesammenslutning. Status: Kommunen har mottatt moderniseringsmidler sammen med Svelvik kommune. Utredningen foreg\u00e5r i to faser: o I f\u00f8rste fase utredes og besluttes et retningsvalg for Sande. Hovedalternativene er n\u00e5 enten en sammensl\u00e5ing med Drammen/Drammensregionen eller med 3K (Hof, Holmestrand og Re). Svelvik valgte retning mot Drammen allerede tidlig i. F\u00f8rste fase var opprinnelig planlagt avsluttet med kommunestyrebehandling i juni, men er senere utsatt av kommunereformutvalget. I mars 2015 vedtok kommunestyret en ny utredning med sikte p\u00e5 folkeavstemning i forbindelse med kommunestyrevalget. o Andre fase vil best\u00e5 av forhandlinger med den/de kommune(r) kommunestyret beslutter at vi skal forhandle videre med om en sammensl\u00e5ing. Om forhandlingene f\u00f8rer fram vil kommunene i fellesskap s\u00f8ke regjering/storting om \u00e5 f\u00e5 bli en kommune. Mestre \u00e5 bo og leve i egen bolig: Beskrivelse: Tilsetting av egen veileder for \u00e5 kunne bidra til et helhetlig tjenestetilbud for bostedsl\u00f8se og rusmisbrukere. M\u00e5let er at antall utkastelser og bruk av midlertidig bolig skal g\u00e5 ned, og at det blir en generell bedring i bo- g livssituasjonen for de som har det vanskeligst. Status: Prosjektet \u00abmestre \u00e5 bo og leve i egen bolig\u00bb er snart gjennom sitt andre \u00e5r. Tilbudet ses p\u00e5 som hensiktsmessig og n\u00f8dvendig for b\u00e5de bruker og kommune. Ny boveileder ble ansatt fra Tilbudet er tydelig et n\u00f8dvendig tilbud til kommunens vanskeligstilte og bostedsl\u00f8se. Boveileder har et godt etablert samarbeid med kommunen for \u00f8vrig. Boveileder deltar i kommunens tverrfaglige team som tildeler kommunale boliger. P.t. f\u00e5r alle som \u00f8nsker bistand fra boveileder. Noen har praktisk bo-veiledning i eget hjem, mens mange benytter seg av jevnlig r\u00e5d og veiledning. Nesten samtlige som benytter seg av sistnevnte, har behov for gjentagende r\u00e5d og veiledning. Det er per ni bostedsl\u00f8se i Sande kommune som vi kjenner til. Flere av disse har sammensatte problemer og krever mye arbeid i perioder. Vi ser ogs\u00e5 at brukerne har god nytte av r\u00e5d og veiledning fra boveileder n\u00e5r de har behov for ny bolig. Boveileder er til enhver tid oppdatert p\u00e5 det private leiemarked b\u00e5de i Sande og n\u00e6rliggende kommuner, og p\u00e5 kommunens egne utleieboliger. Mange har ogs\u00e5 behov for informasjon om hva NAV og kommunen kan bist\u00e5 den enkelte bruker med, noe boveileder kan informere om. Boveileder har et spesielt ansvar for de bostedsl\u00f8se i kommunen. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 finne egnet midlertidig overnatting, r\u00e5d og veiledning, samt bidra til \u00e5 finne varig bolig. Dette er krevende da boligmarkedet er sv\u00e6rt stramt og mange bostedsl\u00f8se har store utfordringer. Rivelsrudhuset: Beskrivelse: Ett lavterskeltilbud for rusmisbrukere som iverksettes igjen fra da midler er tilkjent via Fylkesmannen. Status: Det ble s\u00f8kt om videre driftsmidler i,dette ble innvilget og prosjektet videref\u00f8res. Rivelsrudhuset er et m\u00f8tested for p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 onsdager, og tema/m\u00f8teplass for brukere med servering av lunsj p\u00e5 fredager. Oppf\u00f8lging og motivering for behandling og/eller arbeid er en del av prosjektet.\n\n. Svelvik valgte retning mot Drammen allerede tidlig i.\")\n\n12 Sande kommune - \u00c5rsberetning vedlegg Side 12 av 25 Snakk p\u00e5 tvers i Sande: Beskrivelse: Initiere og legge til rette for at offentlig samtale og debatt kan finne sted ogs\u00e5 i et mindre bibliotek som Sande bibliotek. Tilretteleggingen innbefatter igangsetting og gjennomf\u00f8ring av samtaler / debatter, samt tilrettelegging av bibliotekets fysiske omgivelser til form\u00e5let. Status: Rapport sendt Nasjonalbiblioteket innen ang\u00e5ende hvordan redusert tildelingsbel\u00f8p (ift. s\u00f8knadssum) tenkes benyttet. 8 samtalearrangementer gjennomf\u00f8rt etter planen om 2 samtalearrangementer per m\u00e5ned i september - desember. V\u00e5rhalv\u00e5rets program planlagt sammen med samarbeidspartnere. Plan lagt for kompetanseutvikling av alle bibliotekansatte v\u00e5ren Ingen overskridelser av \u00f8konomiske rammer. Kreftkoordinator: Beskrivelse: Prosjektet startet opp i januar. Kommunen har f\u00e5tt tildelt midler fra kreftforeningen ut Status: Prosjektet er godt i gang og en ser at det er et stort behov fra denne pasientgruppa. Prosjektet er det til stor hjelp for hjemmesykepleien, spesielt i forhold til siste fase i hjemmet. F\u00e5tt mange gode tilbakemeldinger fra pasienter og p\u00e5r\u00f8rende i forbindelse med hjemme d\u00f8d. Mye ettersp\u00f8rsel etter st\u00f8ttesamtaler. Det ble startet opp dialogkafe for kreftpasienter og p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 Det Gule Huset i oktober, som n\u00e5 er godt i gang. Fikk nylig tilsagn fra kreftforeningen om midler ut 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1590a90-d55f-4621-959a-e125f874557e"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuala-Lumpur-Grand-Hyatt-Kuala-Lumpur.676150.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:33Z", "text": "    9.5 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n    \n    9.5 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **95%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med badstuen.\"\n\n    9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.7 \"**97%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    9.8 \"**98%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    8.6 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **86%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **80%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.6 \"**96%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.4 \"**94%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    7.7 \"**77%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.2 \"**92%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n  - Basseng\n    9.0 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n\n    8.6 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.8 \"**78%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.6 \"**86%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.9 \"**89%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    8.3 \"Hotellsikkerheten var fantastisk, mente **83%**.\"\n    \n    10.0 \"Fantastisk service ved bassenget/stranden, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n### Vurdering\n\n9.3 Fantastisk\n    9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.9 \"**99%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.8 \"**98%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n  - Velv\u00e6reomr\u00e5de\n    \n    9.4 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n    \n    9.5 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **95%**.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    9.2 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.3 \"**93%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.6 \"**96%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    8.0 \"**80%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.4 \"**94%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n    9.0 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.6 \"Frokosten er god.\"\n\n\n9.3 Fantastisk\n    9.5 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n    \n    9.3 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **93%**.\"\n\n    9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.7 \"**97%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    8.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **89%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n    9.1 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.0 \"**80%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.5 \"**85%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n\n    8.8 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.6 \"**96%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    7.6 \"**76%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.2 \"**92%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.1 \"**91%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n    9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    9.9 \"**99%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    8.8 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n    \n    9.4 \"**94%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.5 \"**95%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n  - Service\n    8.7 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    8.7 \"**87%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.1 \"**71%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "925904ca-bbb5-48a7-8102-0a2ce462cf81"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/olivenolje-lise-margrethe-fahre-fon-9788230010655", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:33Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2013                             |\n| Antall sider: | 207                              |\n| Illustrat\u00f8r:  | Lerskau, John og Jarnfeldt, Siri |\n| Forlag:       | Kolofon Forlag                   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                           |\n| ISBN/EAN:     | 9788230010655                    |\n| Kategori:     | Mat og drikke                    |\n\n##### Omtale Olivenolje\n\n Boken henvender seg til deg som:  \n  \nLiker \u00e5 feriere ved Middelhavet og vil vite mer om denne livskulturen.  \nBoken presenterer oliveng\u00e5rder og deres familier ved Middelhavet.  \n  \nLiker mat fra omr\u00e5det rundt Middelhavet. Boken inneholder nesten 100 spennende  \noppskrifter med olivenolje som er inspirert fra dette kj\u00f8kken.  \n  \n\u00d8nsker \u00e5 vite mer om olivenoljens gunstige helsevirkninger. Dr. Trond Holm,  \nindremedisiner og spesialist p\u00e5 hjertesykdommer, forteller inspirerende i boken om  \nhelsefordeler med inntak av olivenolje.  \n  \nVil vite mer om dyrking, h\u00f8sting og pressing av oliven. Boken viser prosessen fra  \nfrukten er p\u00e5 treet til oljen er p\u00e5 flaske.  \n  \nEr opptatt av smaken og kvaliteten p\u00e5 olivenolje. Det forklares hvordan man kan  \nsmake en olivenolje og kjenne om den er god.  \n  \nVil vite mer om oliventr\u00e6rnes? og olivenoljens historie og symbolske betydning.  \nBoken g\u00e5r tilbake til det man tror er treets opprinnelse. Vi f\u00e5r h\u00f8re om hvordan treet  \nog dets frukt har betydd mye for mange gjennom tusener av \u00e5r.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "68b9ca63-e562-473a-b81c-1a11530c4417"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/full-pakke-med-drenering-og-graving/72727", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:40Z", "text": "#   Anbud  Full pakke med drenering og graving   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 17. November 2009\n\nJeg er medlem av et sameie. Vi bor i en bygning med svekket drenering i bakg\u00e5rden, det har kommet fuktskader p\u00e5 innsiden i kjeller leilighetne pga dette. Derfor haster det med \u00e5 f\u00e5 gjort denne jobben f\u00f8r sn\u00f8en kommer slik at skadene ikke blir st\u00f8rre.  \n  \nVi trenger noen til \u00e5 foreta gravingen og selve dreneringen. Kan dere hjelpe oss? Vi trenger et tilbud p\u00e5 hva det koster \u00e5 gj\u00f8re jobben. Det er ca 15m som m\u00e5 graves opp.  \n  \nTa kontakt med oss s\u00e5 fort det lar seg gj\u00f8re.  \n  \nVi har et anbud til p\u00e5 samme jobben uten drenering, men har kommet frem til at vi heller vil betale litt ekstra for \u00e5 f\u00e5 hele jobben fikset skikkelig.\n\n**Anleggsgartner, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r\n\n**Bygning, Fuktskader, Heller, Kjeller\n\n**Moss, \u00d8stfold\n\n**Avsluttet: Torsdag 17. Desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2f607dc-f060-4405-9b1e-36627281de24"}
{"url": "http://www.nickelodeon.no/program/248-catscratch/videoer/32811-blikmail-love-jackal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:53Z", "text": "  - \n# Catscratch\n\nBlikmail / Love Jackal\n\nN\u00e5r Katilda erter Blik med dukken hans, pr\u00f8ver han \u00e5 f\u00e5 den tilbake, men br\u00f8drene hans tror det er en skotsk figur som kan kontrollere deres hjerner. // Kattene oppdager at Hovis har v\u00e6rt med i band. Bandet gjenforenes p\u00e5 Hovis' initiativ.\n\n(Sesong 1 Episode 19)\n\n## Catscratch Bilder\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cd43ac4-cef6-4ab3-8b3a-018a9564d65a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nordmenn-rakjorer-med-bat-i-Strmstad-497779b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:53Z", "text": "# Nordmenn r\u00e5kj\u00f8rer med b\u00e5t i Str\u00f6mstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:55\n\nPublisert: 22.jul.2004 00:18\n\n95 prosent av dem som kj\u00f8rer for fort med b\u00e5t i Str\u00f6mstad, er nordmenn. Den svenske Kystvakten er ikke imponert over nordmennenes oppf\u00f8rsel p\u00e5 havet. L\u00e5nger\u00e4nnan heter havomr\u00e5det som grenser mellom Norge og Sverige, og som alle b\u00e5tglade nordmenn m\u00e5 kj\u00f8re gjennom for \u00e5 komme til Str\u00f6mstad. Fartsgrensen er p\u00e5 5 knop, skriver Aftonbladet.se. \u2014 Men nordmennene kj\u00f8rer som oftest i 20 og 25 knop. I forrige uke dundret en nordmann ut av havnen i Str\u00f6mstad i 35 knop, han kj\u00f8rte s\u00e5 fort at vi ikke fikk tak i ham, sier en fortvilet inspekt\u00f8r ved den svenske kystvakten Benkt-\u00c5ke Toftedahl til NTB.- Vi kan ligge midt i den trafikkerte innseilingen til Str\u00f6mstad med bl\u00e5lys p\u00e5 uten at nordmennene bryr seg, sier Toftedahl. Han tror en av grunnene til at nordmenn kj\u00f8rer s\u00e5 fort i b\u00e5t, er fordi det er mangel p\u00e5 fartskontroller p\u00e5 norsk side.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e386a9d-2b5a-4723-839c-f942502c4814"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mbeya_(region)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:47Z", "text": "# Mbeya (region)\n\n2\u00a0707\u00a0410 *(2012^(\\[1\\]))*\nMbeya p\u00e5 Commons\n\n**Mbeya** er en av Tanzanias 30 administrative regioner. Den ligger s\u00f8rvest i landet og har Mbeya som administrasjonssenter. Mbeya grenser til Malawi og Zambia i s\u00f8r, Rukwa i vest, Tabora i nord, Singida i nord\u00f8st og Iringa i \u00f8st. Regionen grenser ogs\u00e5 til Malawisj\u00f8en i s\u00f8r\u00f8st og Rukwasj\u00f8en i vest. Mbeya har et areal p\u00e5 62\u00a0420\u00a0km\u00b2, og ved den offisielle folketellingen i 2012 hadde regionen et innbyggertall p\u00e5 2\u00a0707\u00a0410.\n\nAbass Kandoro er kommisjon\u00e6r for regionen.^(\\[2\\])\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9d183d7-76ad-47da-808f-7b9d431af116"}
{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2014/02/barneklr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:09Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## torsdag 13. februar 2014\n\n\n\n  \n\nBarnekl\u00e6r... ja, de som f\u00f8lger med har nok skj\u00f8nt at jeg er veldig glad i det..:)\n\nHer er enda en av favorittene: **Barnigjen**\n\nI tillegg til herlige barnekl\u00e6r, stort sett laget av vintage stoffer ( hurra for gjenbruk\\!\\!) selges ogs\u00e5 mye annet spennende, du burde kikke innom hvis du ikke allerede har gjort det:)\n\n  \n\n\n  \nOlivia har ett plagg derfra n\u00e5, den s\u00f8teste buksen med hjerter og smurfeline:))\n\n  \n\n\n  \n\nMeeen, babyer vokser fort, mao vokser fra masse fint t\u00f8y..\n\nEn del av kl\u00e6rne sparer jeg p\u00e5 ( skal ikke ha flere selv, men en dag s\u00e5 kanskje jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5r barnebarn som kan bruke noe av t\u00f8yet..., pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re veldig selektiv p\u00e5 hva jeg sparer p\u00e5.., men det knytter seg mange minner til kl\u00e6rne ogs\u00e5 syntes jeg, s\u00e5 ikke s\u00e5 lett..:)), noe gis bort og resten legger jeg ut for salg...\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59dda8f2-c172-4d9a-b40d-13115a2a4648"}
{"url": "https://snl.no/foldtr%C3%B8ffel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:30Z", "text": "# foldtr\u00f8ffel\n\n    *Hydnotrya tulasnei*\n\nFoldtr\u00f8ffel, sekksporesoppart i ordenen Tuberales med knollformete, underjordiske, 1\u20136 cm store, r\u00f8dbrune fruktlegemer. Innvendig med labyrintiske ganger. Kj\u00f8tt fast. Mest i l\u00f8vskog i S\u00f8r-Norge, ikke vanlig. Uten matverdi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdcbd36d-ca05-4555-85bc-00ceb34482d8"}
{"url": "http://www.skoda-auto.no/om-skoda/nyheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:40Z", "text": "\u200b\u200b\u200bNye \u0160KODA Superb representerer en helt ny \u00e6ra for \u0160KODA-Auto og setter standarden for fremtidige biler fra \u0160KODA. \"Vi er stolte av endelig \u00e5 kunne presentere v\u00e5rt nye flaggskip p\u00e5 norske markedet, og vi er spesielt glad for at vi kan tilby et enda bredere utvalg av modeller med 4x4 firehjulsdrift. I dag er 4x4 andelen p\u00e5 Superb hele 70%\" sier direkt\u00f8r Kai Robert Solheim.\u200b\n\n123456\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c51f1c76-95c6-4d2b-966b-4c4f3c5399a8"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2102600/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:45Z", "text": " 5  V\u00e5r forretningside er bygget p\u00e5 \u00e5 gi v\u00e5re partnere konkurransefordeler gjennom dialog og samhandling Enter Forsikring skal v\u00e6re bilbransjens foretrukne samarbeidspartner innen bilforsikring V\u00e5re partneres distribusjonskanaler skal benyttes til \u00e5 hente nye kunder. Disse kundene skal inspireres til \u00e5 bli i v\u00e5r \u2013 og partnerens verdikjede lengst mulig VI HAR VALGT V\u00c5RE PARTNERE Visjon: Vi bygger n\u00e6re og inspirerende relasjoner til kunder, partnere og medarbeidere Enter (Tryg) Bilbransjen (Partner) Kunde  Bilbransjen (Partner) Kunde.\")  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "806e5c0c-d458-481f-9e43-2b4c4c36cae2"}
{"url": "https://www.fruugo.no/solidea-solv-wave-friske-damer-komprimering-shorts-stil-356a5-noisette-mork-beige-xxl/p-1632640", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:45Z", "text": "Designet av baksiden av vellykket mikromassasje kl\u00e6r, anti-cellulitt, er s\u00f8lv Wave frisk laget med dypere 3D b\u00f8lge furer for en mer forfriskende massasje handling. Plagget passer som en ekstra hud, slik at 3D b\u00f8lger p\u00e5 innsiden av stoff kan mikromassasje huden din som du flytter. Dette forbedrer mikro-sirkulasjon p\u00e5 skins overflaten \u00e5 hjelpe avl\u00f8p unna giftstoffer, og resultater i glattere hud og forbedrer effektivt cellulite \\*. Disse micromassaging shorts inneholder uteksaminert komprimering for \u00e5 effektivt forbedre blodsirkulasjonen i bena, bidrar til \u00e5 forhindre eller redusere hevelse og forbedre b\u00e5de Ben energi og den terapeutiske tiltak av mikromassasje. Laget med en pustende, stoff vevet med bakteriostatisk s\u00f8lv ioner garn, huden din vil v\u00e6re ren, t\u00f8rr og sunt tiden hele. S\u00f8lv stopper bakterier reproduksjon og derfor forhindrer utbruddet av lukt, allergi og infeksjoner, og funksjonen s\u00f8lv vasker aldri. En pustende, bomull kile og flate s\u00f8mmer gir ekstra komfort og hygiene. P\u00e5 grunn av mikromassasje produktene, du kan ikke bare bruke dem som anti-cellulitt shorts, men du kan ogs\u00e5 kjapt flatere figuren hvis du bruker dem som anti-cellulitt kroppen shapers under kl\u00e6rne. Dobbelt action terapeutiske effekter har ogs\u00e5 vist popul\u00e6re for de som lider med Lymphoedema og de som liker fysisk aktivitet, gir energi i trening og bidra til \u00e5 forkorte utvinning ganger. S\u00f8lv Wave frisk er laget med tynnere stoff enn at andre s\u00f8lv Wave plagg, slik de er ment for bruk i de varmere m\u00e5nedene dette ogs\u00e5 gj\u00f8r dem flott \u00e5 ha under kl\u00e6rne til enhver tid av \u00e5ret. Merk: Dette er et \"komprimering\" plagg laget for terapi blodstr\u00f8m, lymfesystemet, hud og muskel vev. P\u00e5 grunn av plagget vil det ogs\u00e5 gi en viss mengde st\u00f8tte til kroppen omr\u00e5der dekker, men ikke nok \u00e5 \"st\u00f8tte\" problemer med skjelettlidelser rammen som SPD eller brudd. Str XL og XXL har en ekstra panel i ryggen \u00e5 gi mer plass, mer strekke og bedre anfall. Se diagrammet i flere bildene for \u00e5 f\u00e5 et bedre inntrykk av hvordan dette ser ut. Farge Noisette kan ta ca 1 uke for uk levering. Kropp skikkelsen mikromassasje cellulite buster laget med s\u00f8lv ioner flate s\u00f8mmer bomull kile 80% polyamid 18% elastan 2% bomull p\u00e5 grunn av disse produktene, jo mer du flytter, mer fordelene du f\u00e5r og jo raskere vil du se resultater. S\u00e5 bruker disse elementene opp gym vil \u00f8ke hastigheten p\u00e5 resultatene. Hvis brukt for opp til en 6 ukers periode, kan du merke synlige forskjeller i cellulite \\*. \\* Etter pasientene, kl\u00e6rne var effektive for behandling av Liposclerosis (Cellulite) i 88% av tilfellene, og n\u00e5r slitt regelmessig, forbedret velv\u00e6re og generert en oppdemning effekt, samt en \u00f8kning av diurese i 24% av tilfellene. (Flebologia: offisielt Organ for italiensk Association of Phlebology - kvartalsvise vitenskapelige tidsskriftet, volum X, utstede 1, Jan-Mar 1999)\n\nProdukter sendes fra individuelle Fruugo-forhandlere, som befinner seg i Europa og resten av verden. Leveringstid og fraktpris varierer avhengig av forhandlerens plassering, destinasjonslandet og valgt leveringsmetode.\n\nFruugo tilbyr to leveringsalternativer: **Standard** eller **Express**. Alle forhandlere tilbyr en standard leveringstjeneste, og noen forhandlere tilbyr ogs\u00e5 ekspresslevering.\n\n  - **Standard** \u2013 Domestic Standard-levering tar vanligvis 2\u20135 virkedager fra varen sendes, mens International Standard-levering tar mellom 5\u201314 virkedager fra varen sendes. Vanligvis inkluderes ikke pakkesporing og leveringsbevis i standardtjenesten.\n  - **Express** \u2013 Domestic Express-levering tar vanligvis 1\u20132 virkedager fra varen sendes, mens International Express-levering tar mellom 3\u20137 virkedager fra varen sendes.Vanligvis inkluderes pakkesporing og leveringsbevis i ekspresstjenesten.\n\nSelv om Fruugo-forhandlere streber etter \u00e5 levere innen disse tidsplanene, ber vi deg v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at tidsplanene er omtrentlige og ikke garanterte.\n\nLeveringstidene inkluderer ikke tid til tollavklaring, fordi dette er utenfor Fruugos kontrollomr\u00e5de.\n\nVennligst tillat ekstra frakttid for levering til fjerntliggende steder, og ogs\u00e5 i l\u00f8pet av hektiske perioder som rundt jul.\n\nAlle leverand\u00f8rer leverer i l\u00f8pet av vanlige arbeidstider og kan kreve signatur ved mottakelse, s\u00e5 s\u00f8rg for at bestillingen din leveres til en adresse der noen er til stede for \u00e5 ta imot den.\n\nVi gj\u00f8r v\u00e5rt beste for \u00e5 sikre at produktene du har bestilt, leveres i sin helhet og i samsvar med dine spesifikasjoner. Dersom du imidlertid skulle motta en ufullstendig bestilling eller varer som ikke samsvarer med bestillingen din, eller det er andre grunner til at du ikke er forn\u00f8yd med bestillingen, kan du returnere varene eller produkter som var inkludert i bestillingen, og dermed motta full refusjon.\n\nVisse produkter som kj\u00f8pes p\u00e5 Fruugo, kan ikke returneres. Disse produktene faller inn under f\u00f8lgende kategorier:\n\n  - varer som er personlig tilpasset eller laget n\u00f8yaktig etter dine spesifikasjoner\u00a0\n  - varer som forringes fort, f.eks. frukt eller blomster\n  - forseglede varer som ikke er egnet for retur av helsemessige eller hygieniske \u00e5rsaker dersom de er \u00e5pnet, for eksempel sminke, undert\u00f8y eller piercinger\n  - forseglede lyd- eller videoopptak eller programvare, dersom de er \u00e5pnet\n  - aviser, tidsskrift og blader\n\nVi ber om at du tar godt vare p\u00e5 produktene mens de er i din besittelse. Varer som returneres, m\u00e5 v\u00e6re i god stand. De m\u00e5 v\u00e6re ubrukte, fortsatt ha originaletikettene og ligge i originalforpakningen. Det er ditt ansvar \u00e5 sikre at varene er pakket p\u00e5 riktig m\u00e5te, og at de ikke blir skadet i l\u00f8pet av transporten.\n\n**Varsling om retur**\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 returnere en bestilling eller noen av produktene i en bestilling, ber vi deg varsle Fruugo-brukerst\u00f8tten innen 14 dager etter at du har mottatt varene, med f\u00f8lgende informasjon:\n\n  - navnet ditt,\n  - bestillingsnummeret,\n  - varen(e) du vil returnere, og\n  - \u00e5rsaken til at du returnerer varen (valgfritt): ikke forn\u00f8yd med varen, varen samsvarte ikke med beskrivelsen, skadet vare, feil vare eller andre \u00e5rsaker.\n\nBrukerst\u00f8tten v\u00e5r sender deg spesialinstruksjoner om hvordan du sender returpakken(e) tilbake til forhandleren(e). Vennligst ikke send returpakken f\u00f8r du har f\u00e5tt instruksjonene.\n\n**Returnering av produkter til forhandlere**\n\nVarer m\u00e5 returneres uten un\u00f8dvendig forsinkelse, og ikke senere enn 14 dager etter at du har varslet oss om kanselleringen.\n\nHvis du returnerer produkter til flere forhandlere, m\u00e5 du sende hvert produkt i samsvar med instruksjonene og til forhandleren du i utgangspunktet kj\u00f8pte varen fra.\u00a0\n\nVi anbefaler p\u00e5 det sterkeste at du bruker registrert post (og forsikrer varer av h\u00f8y verdi), ettersom verken Fruugo eller forhandlere er ansvarlige for forsendelser som kommer p\u00e5 avveie eller skades under transporten.\n\nS\u00f8rg for \u00e5 ta vare p\u00e5 postkvitteringen, slik at du har bevis p\u00e5 at du sendte varen i tilfelle den skulle komme p\u00e5 avveie.\n\n**Refusjoner**\n\nDu blir refundert innen 14 dager etter at forhandleren mottar varene. Vi varsler deg p\u00e5 e-post s\u00e5 fort produktene kommer frem til forhandleren og er godkjent for retur. Der forhandleren har tilbudt \u00e5 hente varene, blir du refundert innen 14 dager etter kanselleringen.\n\nMed mindre produktet eller produktene du vil returnere, kom frem til deg i skadet forfatning, er du ansvarlig for transportkostnadene for returen.\n\nS\u00e5fremt du returnerer alle produktene fra en spesifikk forhandler, refunderer vi standardkostnaden for frakt, som du betalte for den opprinnelige leveringen. Dersom du valgte \u00e5 betale for en ikke-standardisert levering, refunderer vi bare kostnaden for den rimeligste standardleveringen.\u00a0\n\n**Skadede eller feilaktige varer**\n\nHvis du mottar en skadet, \u00f8delagt eller defekt vare, m\u00e5 du varsle Fruugo-brukerst\u00f8tten s\u00e5 fort som mulig. Som et minstekrav ber vi deg ta med f\u00f8lgende informasjon:\n\n  - navnet ditt,\n  - bestillingsnummeret,\n  - navn p\u00e5 alle skadede produkter, og\n  - dokumentasjon p\u00e5 skaden i et fotografi\n\nVi ber vanligvis kunder om \u00e5 sende skadede produkter tilbake til forhandleren. S\u00e5 fort de kommer frem til forhandleren, sender forhandleren deg et erstatningsprodukt. Dersom varen ikke kan erstattes, eller du \u00f8nsker \u00e5 kansellere bestillingen, mottar du full refusjon. Du blir ogs\u00e5 tilbakebetalt for fraktkostnader for skadede eller feilaktige varer s\u00e5 fort vi har mottatt postkvitteringen din.\n\nDersom den ytre forpakningen p\u00e5 bestillingen din er synlig skadet n\u00e5r den mottas, og du mistenker at produktene ogs\u00e5 er skadet, kan du enten avvise leveringen eller godta varene og signere for dem som skadet. I begge tilfeller m\u00e5 du varsle Fruugo-brukerst\u00f8tten s\u00e5 fort som mulig.\n\n**Avvisning av levering**\n\nDersom du avviser en levering eller deler av en levering (der produktet eller forpakningen ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re skadet eller defekt), er du ansvarlig for \u00e5 dekke fraktkostnadene.Eventuelle gebyrer og avgifter som er p\u00e5dratt av forhandleren fordi pakken er avvist, blir trukket fra salgsrefusjonen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdcbf890-f1f5-4dbd-958b-a378534f3417"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/aksjonen-har-gatt-inn-i-en-ny-fase/19.8742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:10Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nFor et \u00e5r siden satt Sara Mats Azmeh Rasmussen ensom og demonstrerte utenfor Islamsk r\u00e5d i Oslo. I dag er hun sv\u00e6rt forn\u00f8yd med hvordan saken har utviklet seg.\n\n## Azmeh Rasmussen forn\u00f8yd med Islamsk R\u00e5d ett \u00e5r etter:\n\n## \u2013 Aksjonen har g\u00e5tt inn i en ny fase\n\nEtt \u00e5r etter at Sara Mats Azmeh Rasmussen aksjonerte utenfor lokalene til Islamsk R\u00e5d i Oslo, planlegger hun n\u00e5 en filmvisningsturne i for norske muslimer.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n30.01.2012 kl 17:35\n\nOppdatert:  \n30.01.2012 kl 20:57\n\n\nFor n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden satte Sara Mats Azmeh Rasmussen seg ned utenfor lokalene til Islamsk R\u00e5d i Oslo for \u00e5 demonstrere for \"frihet og verdighet for homofile og transpersoner\". Utgangspunktet var at Islamsk R\u00e5d Norge, til tross for deres generelt gode arbeid for \u00e5 fremme dialog og toleranse, nektet \u00e5 ta tydelig og betingelsesl\u00f8st avstand fra d\u00f8dsstraff for homofili.  \n  \nEtter flere runder med press og krav mot Islamsk R\u00e5d Norge i saken, fant Azmeh Rasmussen ut at hun hadde f\u00e5tt nok. Den 30. januar 2011 startet hun en sitt-ned aksjon mot muslimsk homohets, utenfor lokalene til Islamsk R\u00e5d Norge i Calmeyersgate i Oslo. Etter tre dager trappet hun opp aksjonen til \u00e5 bli en sultestreik.\n\n### Avbl\u00e5st etter fem dager\n\nDen 4. februar, etter \u00e5 ha sittet ute i fem dager, avbl\u00e5ste hun den. Da hadde Islamsk R\u00e5d Norge kommet henne i m\u00f8te i en slik grad at hun syntes det var grunn til \u00e5 avslutte. Uttalelsen Azmeh Rasmussen og Islamsk R\u00e5ds leder Mehtab Afsar ble enige om, sier f\u00f8lgende: \"Vi m\u00e5 alle bidra til holdningsskapende arbeid for \u00e5 motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile.\"  \n  \nI pressemeldingen som Islamsk R\u00e5d la ut i forbindelse med Azmeh Rasmussens aksjon, heter det at \"homoseksuell praksis er forbudt i Islam, men brudd med dette forbudet legitimerer ikke hetsing, trakassering eller vold\". De understreket ogs\u00e5 at de \"hverken \u00f8nsker eller s\u00f8ker d\u00f8dsstraff for homofile\".  \n  \nTil tross for dette vil de fortsatt ikke eksplisitt og betingelsesl\u00f8st ford\u00f8mme d\u00f8dsstraff for homofili.  \n  \n\u2013 Vi liker ikke \u00e5 bli diktert. Vi m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bruke de ordene som passer oss selv. Vi sier at vi ikke \u00f8nsker og ikke fremmer d\u00f8dsstraff mot homofile. Det er en like god formulering, sa Mehtab Afsar til Fritanke.no etter at aksjonen var avsluttet.  \n  \nI den tiden hun satt utenfor lokalene til Islamsk r\u00e5d, opplevde Azmeh Rasmussen at det ble kastet stein, egg, tomater og noe som luktet som oppkast p\u00e5 henne. Hun fikk ikke slippe inn i lokalene til Islamsk R\u00e5d. Flere forbipasserende kom med ukvemsord mot henne.  \n  \nHuman-Etisk Forbunds generalsekret\u00e6r Kristin Mile gikk ut med en entydig st\u00f8tte til Azmeh Rasmussen, og etterlyste en tydelig, offentlig avstand til d\u00f8dsstraff for homofili fra Islamsk R\u00e5d.  \n  \n\u2013 Jeg begriper ikke at dette er s\u00e5 vanskelig, n\u00e5r det er snakk om noe s\u00e5 grunnleggende som rett til liv, sa Mile til Fritanke.no.\n\n### Drapstruet og trakassert\n\nI fjor sommer reiste Azmeh Rasmussen til Dublin for \u00e5 demonstrere p\u00e5 samme m\u00e5te utenfor kontoene til Det europeiske fatwar\u00e5det. Her m\u00f8tes fatwar\u00e5det jevnlig for \u00e5 avgj\u00f8re viktige moralsp\u00f8rsm\u00e5l i islam. Islamsk R\u00e5d Norge hadde tidligere sendt et brev dit for \u00e5 h\u00f8re hva som er den riktige islamske holdningen n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsstraff for homofili, og n\u00e5 \u00f8nsket Azmeh Rasmussen \u00e5 sette seg utenfor for \u00e5 presse dem til \u00e5 ta stilling. Det var nemlig over tre \u00e5r siden Islamsk R\u00e5d hadde sendt brevet, og enn\u00e5 hadde det ikke kommet noe svar.  \n  \nUnder demonstrasjonen opplevde Azmeh Rasmussen enda verre ting enn hun hadde opplevd i Oslo. Hun fikk direkte drapstrusler og ble nesten kj\u00f8rt ned med vilje. Hensikten var \u00e5 skremme. Hun ble ogs\u00e5 utsatt for grov trakassering av en st\u00f8rre gruppe.  \n  \n\u2013 En mobb har samlet seg rundt meg. De rev fra meg plakaten min, kalte meg for en gris, spyttet p\u00e5 meg og truet meg. To menn kom ut fra senteret og sa \"Du er et dyr, ikke et menneske, fortalte Azmeh Rasmussen til VG.\n\n### \u2013 Islamsk R\u00e5d har strukket ut h\u00e5nden\n\nI dag er det en helt annen Sara Mats Azmeh Rasmussen som tar telefonen n\u00e5r Fritanke.no ringer. Hun er mye mer positivt innstilt til Islamsk R\u00e5d en da vi snakket med henne sist. I oktober i fjor slapp hun nemlig endelig inn i Islamsk R\u00e5ds lokaler i Oslo. Hun fikk v\u00e6re med generalsekret\u00e6r Mehtab Afsar p\u00e5 kontoret, og hun fikk til og med ta noen skritt inn i moskeen som ligger i lokalene. Azmeh Rasmussen forteller om opplevelsen her.  \n  \n\\- Dette var et viktig og positivt signal fra IRN til oss homofile og transpersoner. Velviljen fra generalsekret\u00e6r Afsar har f\u00e5tt meg til \u00e5 innse at tiden er inne for en annen form for arbeid: informasjon, dialog og debatt i muslismke milj\u00f8er. Vi homofile muslimer kan ikke sitte og vente p\u00e5 svar p\u00e5 brevet. \u00c5 \u00f8ke toleransen er ogs\u00e5 v\u00e5rt ansvar og i v\u00e5r egen interesse, sier hun.  \n  \nAzmeh Rasmussen nevner at hun blant annet \u00f8nsker \u00e5 reise rundt i muslimske trossamfunn Norge for \u00e5 vise filmer som tar opp homofili p\u00e5 ulike m\u00e5ter, der m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen og toleransen. Hun har inng\u00e5tt et samarbeid med Skeive Filmer og synes at film er et sterkt og viktig medium.  \n  \n\u2013 Som sagt, n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 spre forst\u00e5else og endre holdninger. Jeg skj\u00f8nner selvsagt at Islamsk R\u00e5d ikke kan endre islamsk teologi over natta med et dekret. Men hvis holdningene blant norske muslimer endrer seg, kan kanskje det legge grunnlaget for at ogs\u00e5 Islamsk R\u00e5d etter hvert kan bli mer tydelig i sine holdninger, sier hun.  \n  \nHun utelukker imidlertid ikke at hun kan komme til \u00e5 sette seg ned p\u00e5 gaten en gang i fremtiden eller til og med finne p\u00e5 en ny metode for protest mot urett.\n\n> \u2013 Jeg tar forsiktig noen skritt inn i moskeen, st\u00e5r p\u00e5 b\u00f8nneteppet, kledd i herredress og slips. Jeg kjenner harmoni. Ren lykke.\n\n### Var forberedt p\u00e5 \u00e5 starte ny aksjon\n\nDet var i starten av oktober i fjor at Azmeh Rasmussen reiste fra Stockholm, der hun bor, til Oslo. M\u00e5let var \u00e5 overlevere et brev til Mehtab Afsar og Islamsk R\u00e5d personlig. Hun hadde bestemt seg for at hvis hun ble avvist i d\u00f8ra igjen, slik hun ble sist, s\u00e5 ville hun sette seg ned utenfor lokalene deres nok en gang. Men denne gangen slapp hun alts\u00e5 inn, og det bedret forholdene betraktelig.  \n  \nI Aftenposten beskrev Azmeh Rasmussen p\u00e5 en levende m\u00e5te hvordan hun nerv\u00f8st gikk frem og tilbake i Calmeyers gate og forberedte seg p\u00e5 en ny sitteaksjon.  \n  \n\u2013 Det er ikke lystbetont. Jeg ser p\u00e5 det skitne fortauet, der jeg ble sittende i februar, og gruer meg voldsomt. Men jeg er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 avvise skammens stempel. Blir jeg nektet adgang til bygget, slik som sist, er det bare \u00e5 ta ut puten med det klare budskapet \u00abStolt homo\u00bb, og sette meg ned i ubestemt tid. Tankerekken min blir brutt da generalsekret\u00e6r Mehtab Afsar kommer smilende mot meg. \u00abSalam\u00bb, sier han. \u00abSalam\u00bb, svarer jeg. Vi h\u00e5ndhilser. \u00abSkal vi g\u00e5 inn p\u00e5 kontoret mitt?\u00bb, sier han. Jeg blir dypt overrasket. G\u00e5 inn\\! Jeg klarer ikke \u00e5 tenke klart de f\u00f8rste minuttene. Etter \u00e5 ha delt Mehtabs matpakke, spist dadler fra Mekkas palmer og snakket om v\u00e5re barn, leverer jeg brevet og sp\u00f8r om jeg f\u00e5r lov til \u00e5 stikke hodet inn i moskeen. \u00abSelvf\u00f8lgelig\u00bb, er svaret. Jeg tar forsiktig noen skritt inn i moskeen, st\u00e5r p\u00e5 b\u00f8nneteppet, kledd i herredress og slips. Jeg kjenner harmoni. Ren lykke.\n\n\u2013 Nei, er det virkelig et \u00e5r siden. Takk for at du minnet meg p\u00e5 det. Jeg er ikke noe flink til \u00e5 holde orden p\u00e5 datoer og jubileer og slikt. Jeg er mer opptatt av saken, sier en smilende Sara Azmeh Rasmussen n\u00e5r Fritanke.no sl\u00e5r p\u00e5 tr\u00e5den.  \n  \nDette er \u00e5rsaken til at hun n\u00e5 ser lysere p\u00e5 arbeidet med \u00e5 \u00f8ke muslimers toleranse og forst\u00e5else for homofili.\n\nHer er brevet Sara Mats Azmeh Rasmussen reiste fra Stockholm til Oslo for \u00e5 levere i starten av oktober 2011.\n\n## Faktaboks\n\n**Kritisert for passivitet**  \n  \n**Homoorganisasjoner som Skeiv Verden og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re for passive i sin st\u00f8tte til Azmeh Rasmussen. Se blant annet her.**  \n  \nIngse-Katrine Gravdal fra Skeiv verden understreker overfor Fritanke.no at de selvsagt st\u00f8tter Azmeh Rasmussen i sak, men at det er en del i organisasjonen som ikke er enig i aksjonsformen hennes. Dermed blir det ogs\u00e5 problematisk for organisasjonen \u00e5 g\u00e5 for sterkt inn i saken. Skeiv verden er opptatt av \u00e5 etablere dialog, og er redd for at en for konfronterende aksjonsform kan virke mot sin hensikt, forteller Gravdal.  \n  \nLeder i LLH, B\u00e5rd Nylund, sier at det ikke er noen tvil om at LLH st\u00f8tter Azmeh Rasmussens kamp, men han har forst\u00e5else for at noen synes organisasjonen hans kanskje ikke har v\u00e6rt tydelig nok. Ogs\u00e5 i LLH har aksjonsformen til Azmeh Rasmussen v\u00e6rt omstridt.  \n  \nHan avviser at LLH er dominert av en slags venstreside-inspirert politisk korrekthet, der det \u00e5 kritisere islam blir sett p\u00e5 som tabu fordi de er \"innvandrere\" og dermed m\u00e5 beskyttes som \"svak gruppe\".  \n  \n\\- Vi kjemper for homofiles og lesbiskes rettigheter, og bryr oss ikke om hvor intoleransen kommer fra. Selvsagt kritiserer vi homohets i muslimske milj\u00f8, sier han.\n\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer penger til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\u00a0\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\nOg det er ungdommen som leder an.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "560c2f68-3ec9-41fb-b9a2-de46e2bb97e1"}
{"url": "http://docplayer.me/2586715-Sil-o-1l-mm-o-r-s-kl-t-sun-l-de-l-r-h-kdv-u-r-il-i-ahr-il-1-i-lll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:33Z", "text": "3 - ---\\~\\_.--\"'-'.'\\_... \\_' - -\\~ '-\\~ androg R.oder, som kaller sig sorenskriver i Hemnes fjerding i Ryfylke, om at sorenskrivcriet m\u00e5tte bli betrodd en person som vilde la ham beholde embedets fulle innkomster til hans d\u00f8d og derefter erlegge 100 rdlr. \u00e5rlig til hans eventuelle enke og \\_en paa sandserne meget enfoldig datter. Han oplyste at han var 17 \u00e5r gammel og at han ikke lenger kunde r\u00f8kte sitt embede fornemmelig p\u00e5 grunn av de vanskelige reiser. Videre anf\u00f8rte han al han hadde hustru og 9 ufors\u00f8rgede barn som elter hans avgang intet hadde \u00e5 leve av. 10. Georg Daniel Barth,l) c. j., rom hadde s\u00f8kt Hemnes sorenskriveri og g\u00e5tt inn l\\>\u00e5 de av R\u00f8der opstiltc vilk\u00e5r. blev utnevnt til dennes cflennann den 4. april Barth anf\u00f8rte i sin ans\u00f8kning at han i mange \u00e5r hadde hatt ansettelse hos forskjellige justis- og regnskapsbetjenter og fra i juli 1752 hadd styrt Karmsund o\\~ liesby sorenskriveri under sorenskriver Erland Christopherssens frav\u00e6r og fremdeles var adjungert denne. Da han s\\~ledes allerede hadde et lite embede kunde han, Barth, bekvemmere enn noen annen g\u00e5 med p\u00e5 R\u00f8ders betingelser og ove rta Hemnes sorenskriveri. Dette samt Ka rmsund og Hesby utgjorde el fogderi og hadde i \\_forne tider :\\> v\u00e6rt et sorenskriveri. Amtmannen anbefalte Barth som megel habil og redelig og uttalte nt R\u00f8der hadde styrt sitt ombede med vindskibelighet Ol\\!: troskap. Da Barth 26. desember 1761 tillike blev sore1lskriver i Karmsund og Hesby, blir Ryfylke et sorenskriveri, og fogderiet forblir samlet under Barlhs efterf\u00f8lger l. HeTlrlch Bull, kansellir\u00e5d og sorenskriver i Moss. forflyttet '2:1. november 1782 til Ryfylke efter Barth, Wll da var g\u00e5tt av. D\u00f8d (P. H. T. 5. r. V, 100.) Da sorenskriveriet var blitt led ig ved Bnlls dnd hlev -det p\u00e5ny 2 sorenskrivere i l\\~yfylke. Ved reskr. it V,?O, oktober 1797 blev det /.:'amlc Karmsund Ol{ cshy \"ntl'l skriveri gjenoprettet. Ryfylke sorenskriveri kom da til \u00e5 best\u00e5 av skibredene Hetland, Suldal, Saude, Vikedal. Vats, Jelsa, Stjerner\u00f8, Leiranger og Hjelmeland. Delhgen motiveres med at distriktet var s\u00e5 vidtl\u00f8ltlg at en mann kke kunde ovcrkomme cmbedsforretningene. Ved reskr. 7. mars 1810 blev Hetland skibrede overlort til Karmsund og tiesby sorenskriveri. 12. Peter Schnitler Marstrand, e. j., tidligere byfor'cd i Kristiansund efterfulgte Bul\\! som sorenskriver Ryfylke 19. januar Han blev i 1808 suspendert for utilb\u00f8rlig embedsf\u00f8rsel eiter klage fra almuen. Efter hans avgang kom 13. Lars less Bing, utnevnt. mai Tidligere sorenskriver i R\u00e5byggelaget. (Se der nr. 21.) Forflyttet til S\u00f8ndhordland 28. desember Foruten de ovennevnte sees f\u00f8lgende \u00e5 ha erhol clt bestalling- som sorenskriver i Ryfylke uten \u00e5 komme l embede: 14. Afltonius Lerc/e, med bestalling av 17. juni 1670 i Micltc1 Nielssens sted \u00abeftersom M. N. ved d\u00f8den skal v\u00e6 re avgangen :\\>. Mcn Michel N. var ennu ikke d\u00f8d. og bestallingen blev kassert. 15, /orgen Hoyer, fikk 29. november 1743 bestalling som surenskriver i Ryfylke ved ledighet efter R\u00f8der. S\u00e5 gikk det lidlertid ikke. H\u00f8yer har formentlig ikke kunnet g\u00e5 led p\u00e5 de opstilte vilk\u00e5r, \u00e5 v\u00e6re sorenskriver utell lonjl. Karmsund og Hesby. l. UWW/S Am\\!erssell}) sorenskriver i Karmsund 'Zl. juni H, 1R, lall 1111{;ir da en overenskomst lled.. ' \\~ Chr/sll'lssen, borger av Stavanger, som av h ' l \\~ ilt 'r r {' 11 J ' tl S Bjelke var befordret til det sorenskriveri \\~y l v lk l' \"unl R: \"\"11 \" Anderssen tidligere hadde inne ' N 1,' V, l')\n\n\n\n opi\u00f8rer riksarkivar Lange og Bergens statsarkiv: 1. Hans S\u00f8lrenssen, 1624. 2. P.\")\n\n\n. Stats revisor 1821-1845.\")\n\n Gruppe B Finn ut om p\u00e5standen p\u00e5 skiltet stemmer ved \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene under. P\u00e5stand: Det var in \u00e5 drikke kaffe i Trondheim p\u00e5 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb11ce9-486f-4501-83c8-6c4ee08a8329"}
{"url": "http://docplayer.me/4494494-Rosydigweb-veiledning-til-sokerdelen-side-1-av-13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:37Z", "text": "6 2.4 Marker gravestedet p\u00e5 kart. 1. Zoom inn p\u00e5 gravstedet. Det kan gj\u00f8res p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: a. Bruk funksjonen Finn vei i toppen av kartet. Tast inn hele eller dele av det prim\u00e6re veinavnet og trykk p\u00e5 Enter. b. Zoom inn p\u00e5 gravestedet med zoom-verkt\u00f8yet i \u00f8verste venstre hj\u00f8rne eller rull hjulet p\u00e5 musen frem. Man kan ogs\u00e5 zoom e inn p\u00e5 et omr\u00e5de ved \u00e5 holde Shift-tasten nede, mens man tegner en firkant i kartet. c. Man kan b\u00e5de f\u00f8r og under tegningen flytte kartet ved \u00e5 holde musen nede og trekke i kartet. 2. Tegn en gr\u00f8ft. Gravestedet kan indikeres ved \u00e5 tegne en gr\u00f8ft, hvor oppgravingen forventes \u00e5 finne sted. Tegningen kan ikke bli helt n\u00f8yaktig, men kan brukes som indikasjon p\u00e5 graveomr\u00e5det. a. Trykk p\u00e5 knappen Tegn gr\u00f8ft. Man kan angi den omtrentlige bredde i en dialogboks. Standard er 2 meter. Trykk p\u00e5 OK. b. Klikk \u00e9n gang i kartet, hvor gr\u00f8ften starter og trekk musen for \u00e5 tegne gr\u00f8ften. Man kan skifte retning ved igjen \u00e5 klikke \u00e9n gang i kartet. Side 6 av 13\n\n\n\n\n\n7 c. Tegningen avsluttes ved at dobbelt-klikke i kartet, hvor gr\u00f8ften slutter. Det er mulig \u00e5 tegne flere gr\u00f8fter og hvis gr\u00f8ftene henger sammen vil de bli samlet til en polygon i kartet Veier, som er blitt tatt med i tegningen, vil bli vist \u00f8verst til h\u00f8yre for kartet og de vil bli tatt med i s\u00f8knaden, hvis de ikke fravelges ved \u00e5 fjerne markeringen. Hvis man holder musen over et veinavn, s\u00e5 markeres den gjeldende veien i kartet. 3. Tegn et omr\u00e5de (polygon). I stedet for at tegne gravestedet som en gr\u00f8ft, s\u00e5 kan man velge at tegne et omr\u00e5de. a. Trykk p\u00e5 knappen Tegn Omr\u00e5de. b. Klikk \u00e9n gang i kartet for hvert hj\u00f8rne i omr\u00e5det og avslutt med og dobbelt-klikke. 4. Slett en gr\u00f8ft eller et omr\u00e5de. En gr\u00f8ft eller et omr\u00e5de kan slettes ved f\u00f8rst \u00e5 trykke p\u00e5 knappen Fjern tegnet graveomr\u00e5de og deretter p\u00e5 en tegning. Side 7 av 13\n\n\n\n\n11 N\u00e5r man g\u00e5r videre kommer registreringsbilde: spesifikasjon om ledningen. Her velger man som beskrevet i bilde under, i feltet som heter \u00abMerknader til s\u00f8knaden\u00bb skriver man inn hva s\u00f8knaden gjelder (f.eks. oppussing av fasade). 2.8 Bekreftelse Som siste stepp vises en side med de inntastede opplysninger og s\u00f8ker skal nederst bekrefte og ha lest og akseptert betingelsene for oppgravinger hos den gjeldende veimyndighet. N\u00e5r man har trykket p\u00e5 Neste -knappen, s\u00e5 f\u00e5r man en svarside med et referansenummer og informasjon om at en kopi av s\u00f8knaden er sendt til den angitte adresse. Side 11 av 13\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8a2a9e4-1f5b-41b2-bcfa-fe52353d0f13"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Osmotisk_trykk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:57Z", "text": "# Osmotisk trykk\n\n**Osmotisk trykk** er trykk som oppst\u00e5r n\u00e5r en h\u00f8ykonsentrert oppl\u00f8sning er atskilt fra en lavkonsentrert oppl\u00f8sning med en selektiv permeabel (halvgjennomtrengelig) membran. Det osmotiske trykket m\u00e5les i pascal (Pa) og er et m\u00e5l p\u00e5 trykket som trengs for \u00e5 hindre vannet i \u00e5 bevege seg inn i den mest konsentrerte l\u00f8sningen. Ved \u00e5 l\u00f8se stoffer i vannet senkes vannets egen aktivitet, og derav konsentrasjonen. Vannets konsentrasjon og potensial synker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21578980-62d7-47d5-b29e-202ce951e979"}
{"url": "http://docplayer.me/226256-Nar-du-studerer-var-brosjyre-vil-du-se-at-vi-har-hentet-sitater-og-navn-til-vare-mobler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:51Z", "text": "# N\u00e5r du studerer v\u00e5r brosjyre, vil du se at vi har hentet sitater og navn til v\u00e5re m\u00f8bler,\n\n1 N\u00e5r du studerer v\u00e5r brosjyre, vil du se at vi har hentet sitater og navn til v\u00e5re m\u00f8bler, fra en av v\u00e5r store dramatikere med pasjon og visjon en kulturb\u00e6rer Henrik Ibsen, og ikke minst fra v\u00e5r store forfatter Knut Hamsun. Dette er ingen tilfeldighet. Vi har ogs\u00e5 visjoner\\! I v\u00e5r visjon er ikke m\u00f8bler bare noe en sitter p\u00e5, eller oppbevarer gjenstander i. I alle tider har menneskers behov og interesse ogs\u00e5 omfattet kunst, kultur og arkitektur det mennesker \u00f8nsker \u00e5 bli omgitt av, og v\u00e6re en del av. Med v\u00e5re m\u00f8bler \u00f8nsker vi \u00e5 r\u00f8re ved dine r\u00f8tter, dine behov for gjenkjennelse og trygghet. Vi \u00f8nsker at du ved \u00e5 omgi deg med v\u00e5re m\u00f8bler, vil kunne distansere deg fra en hektisk tilv\u00e6relse med hurtig skiftende trender og krav, der du stadig m\u00e5 forholde deg til, og tilpasse deg det ukjente. Stryn M\u00f8belindustri AS er stolte av \u00e5 kunne lage m\u00f8bler som omtales med respekt og beundring, og vil i fremtiden ogs\u00e5 verdsette disse verdiene. Vi er ordreproduserende, og produserer f\u00f8rst m\u00f8belet til deg n\u00e5r du har bestilt det.\n\n\n\n2 Rosmersholm Rosmersholm spisestue er her vist i et enkelt, men nostalgisk interi\u00f8r. Den malte panelveggen fremhever den vakre flammebj\u00f8rken. Selv p\u00e5 begrenset plass kan du skape et smakfullt interi\u00f8r med m\u00f8bler fra Stryn. Spisebordet kan leveres med inntil 6 innleggsplater som standard, men du kan f\u00e5 flere dersom du \u00f8nsker det. Flammebj\u00f8rk har norsk tradisjon. \u00abMadam Helseth:. Det er vel best jeg begynner s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 dekke bordet, fr\u00f8ken?\u00bb H: 193 B: 110 H: 72 B: 110 L: 160 H: 88 B: 42 D: 46\n\n\n\n3 Rosmersholm Rosmersholm for deg med stor plass og selskapelighet. Her vist med 4 innleggsplater, men vi kan lage enda st\u00f8rre bord dersom du har lyst og behov. 3-delt framskap og skjenk vakkert og selvf\u00f8lgelig. Solness armstol er noe st\u00f8rre enn Rosmersholm spisestuestol, og skaper den komplette herskapelige spisestue. Vakker gylden flammebj\u00f8rk. \u00abSolness: Ja etter en god middag ser en ikke s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 skillingen. Men sa jeg alt dette da?\u00bb H: 88 B: 42 D: 46 H: 92 B: 53 D: 62 H: 72 B: 110 L: 160/360 H: 193 B: 160 H: 87 B: 160 6\n\n\n\n4 Rosmersholm V\u00e5r spisestue er her vist med Rosmer spisestuestol med og uten lener. Hj\u00f8rneskap, og framskap skaper en vakker spisestue. Antikk beiset flammebj\u00f8rk. \u00abRebekka: \u00c5, snille madam Helseth. De s\u00f8rger vel for litt ekstra godt p\u00e5 bordet. De vet nok hva rektoren liker best.\u00bb H: 84 B: 47 D: 55 H: 84 B: 53 D: 55 H: 72 B: 110 L: 160/210 H: 193 B: 110 H: 193 B: 96 D: 66\n\n\n\n5 Rebekka lenestol H:85 B:95 D:85 H: Rebekka Sofagruppen leveres som 3-seter, 2,5-seter, 2-seter og lenestol. Den har en mykere og mer tilbakelent sittekomfort enn v\u00e5re \u00f8vrige modeller. Sofabordet leveres med 2 eller 4 skuffer. Hj\u00f8rnebord og lampebord med 1 skuff eller uten. Ville Rebekka likt denne mon tro? \u00abRosmer: Rebekka hvis jeg nu spurte deg ville du v\u00e6re min annen hustru?\u00bb H: 85 B: 217 D: 85 H: 56 B: 80 L: 140 H: 85 B: 177 D: 85 H: 56 B: 65 L: 50 H: 85 B: 95 D: 85 H: 84 B: B: 52 D:\n\n\n\n6 Rosmersholm Sofagruppen med sofabord har stilmessig slektskap med Empire. Et formspr\u00e5k som fremhever flammebj\u00f8rkens vakre blonde s\u00e6rpreg. Dekket\u00f8yskapet er et vakkert supplement, og gir plass til duker og kaffeservise. \u00abRosmer: Synest du ikke vi har det godt og hyggelig her?\u00bb H: 82 B: 78 H: 82 B: 130 H: 82 B: 182 H: 193 B: 110 H: 56 B: 45 L: 60 H: 59 B: 75 L:\n\n\n\n7 Solness Selv byggmester Solness ville kanskje funnet plass i sin stue til denne stilrene sofagruppen. Kanskje ville Hilde ha roet seg i denne, og Solness fortsatt med det han virkelig kunne bygge hus. \u00abSolness: Er det henne som vil ha det s\u00e5?\u00bb H: 83 B: 77 H: 61 B: 80 L: 80/140 H: 83 B: 202 H: 83 B: 205 L:\n\n\n\n8 Aline I denne sofagruppen blir den vakre flammebj\u00f8rken fremhevet i h\u00e5ndverksmessig utf\u00f8rte detaljer. Det lave glasskapet rommer det du trenger for \u00e5 dekke til et hyggelig kaffeselskap. Bordene med skuffer og klaffer dekker mange bruksomr\u00e5der, og vil v\u00e6re vakre ogs\u00e5 i kombinasjon med v\u00e5re \u00f8vrige sofagrupper. \u00abSolness: Hva var det s\u00e5 du ville meg, Aline?\u00bb H: 82 B: 76 H: 82 B: 128 H: 82 B: 180 H: 56 B: 64 L: 47/80 H: 60 B: 75 L: 116/160 H: 109 B: 104 D:\n\n\n\n9 Rosmersholm 2-seter sofa med suppleringsstol og lampebord er vist i antikkbeiset utf\u00f8relse. Suppleringsstolen som vises som vignett er i renessansefarge. \u00abRebekka: Kom la oss sette oss, kj\u00e6re. Alle tre, s\u00e5 vil jeg si det alt sammen.\u00bb H: 84 B: 58 H: 82 B: 130 H: 56 B: 45 L:\n\n\n\n10 Rosmersholm Hovedbildet viser TV/Stereo seksjon. Denne leveres kun som komplett oppsett med valgfri innredning som beskrevet. Stereoskap, frittst\u00e5ende, leveres med valgfri innredning. Hyller i glass eller tre, samt CD-hyller med uttrekk. Skapet rommer inntil 4 CD-hyller med plass til 38 CD er pr. hylle. D\u00f8r h\u00f8yre- eller venstrehengslet. Innvendig bredde: 44,5 cm. TV-bord, frittst\u00e5ende, leveres med hylle, alternativt med 1 eller 2 skuffer. \u00abFru Solness: Skal her v\u00e6re musikk ogs\u00e5?\u00bb H: 112 B: 52 D: 42 H: 58 B: 110 D: 44 H: 112 B: 201 D:\n\n\n\n11 Rosmersholm Soverom i vakker flammebj\u00f8rk. Kommode og toalettbord med speil h\u00f8rer naturlig med i et komplett soveromsm\u00f8blement. Nattbordet kan leveres med eller uten d\u00f8r. Den store puffen gir plass til ekstra senget\u00f8y og annet du \u00f8nsker \u00e5 oppbevare. Hodeenden kan ogs\u00e5 benyttes til rammemadrass. \u00abRosmer: Hva\\! Var du inne i mitt sovekammer\\! Kj\u00e6re, hva har du gjort der?\u00bb H: 100 B: 70 H: 84 B: 53 D: 55 H: 88 B: 42 D: 46 H: 99 B: 110 H: 73 B: 114 D: 55 H: 60 B: 43 D: 37 H: 97 B:\n\n\n\n12 Rosmersholm Hjemmekontor? Sjefskontor? ta avgj\u00f8relsen selv. Det er opp til deg. Vi mener \u00e5 ha skapt en funksjonell og tidsriktig arbeidsplass, som dekker begge behov. Vakker i din stue representativ p\u00e5 ditt kontor. Skrivebordet er her vist i st\u00f8rrelse 160 x 75, men det kan ogs\u00e5 leveres i st\u00f8rrelse 190 x 85 cm da med st\u00f8rre plateoverheng. Skrivebordet leveres i tre utf\u00f8relser A, B, C, som fremg\u00e5r av strektegningene. Som tilleggsutstyr kan leveres tastaturuttrekk, penneholder, museplate og gjennomgang i topplaten for ledninger til dataskjerm. Avlastningsskapene har plass til faglitteratur, eller mer l\u00f8dig lektyre, samt uttrekkshyller i h\u00f8yskapene til oppbevaring av CD er til din PC. Alt i vakker renessansebeiset flammebj\u00f8rk. \u00abRosmer: La oss sette oss, og s\u00e5 vil jeg tale med Dem.\u00bb A B C H: 72 B: 160/190 /85 H: 72 B: 160/190 /85 H: 72 B: 160/190 /85 H: 92 B: 53 D: 62 H: 84 B: 58 H: 112 B: 195 D:\n\n\n\n13 Solness Rosmersholm V\u00e5re konferansem\u00f8bler er ikke formgitt med inspirasjon fra tusen\u00e5rsskiftets modernistiske og minimalistiske trend. Vi har hentet inspirasjon fra en epoke da norske bedrifter og handelshus hadde langsiktig m\u00e5lsetting og tenking for sin virksomhet. Vil du f\u00f8re dine samtaler og konferanser i et trygt og solid milj\u00f8, med r\u00f8tter i norsk kvalitet og tradisjon? Velg Solness konferansestol og Rosmersholm bord. \u00abSolness: Kanskje De vil bli her og og skrive i protokollen.\u00bb H: 92 B: 53 D: 62 H: 87 B: 110 H: 72 B: 120 L: 160/\n\n\n\n14 Hamsun en ny m\u00f8belserie fra Stryn I 1991 skapte v\u00e5r designer Kristian \u00d8stensen Rosmersholm-serien, der han hentet inspirasjon fra Ibsen, og et frodig borgerlig milj\u00f8. En periode der disse milj\u00f8ene var preget av stilartene Empire og Biedermeier. Rosmersholm-m\u00f8blene har oppn\u00e5dd stor anerkjennelse. V\u00e5r siste m\u00f8belserie Hamsun, er ogs\u00e5 tegnet av designer Kristian \u00d8stensen. Denne modellen produseres i eik og bj\u00f8rk. Fra Ibsens borgerlige frodighet har han n\u00e5 skapt en stilistisk nesten spartansk m\u00f8belserie, med enkle rene linjer og detaljer. Ogs\u00e5 Hamsun har aner i norsk m\u00f8belkultur. Spesielt er linjene i spisestolen hentet fra en velkjent norsk stol som ble laget av bygdesnekkere p\u00e5 Toten og i Ringsaker vakker i sin enkelhet. Det er ikke tilfeldig at inspirasjonen ogs\u00e5 n\u00e5 er hentet fra en av v\u00e5re store forfattere. Selv om Hamsun var og er kontroversiell, har designeren stor sans for hans markante romanfigur, Isak Sellanr\u00e5, og hans enkle n\u00f8ysomme livsstil. Noe som gjenspeiles i v\u00e5r nye Hamsun-serie. Design: Kristian \u00d8stensen 28 29\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og fargeavvik. Foto: Talg\u00f8 Markedsavdeling Tradisjon Talg\u00f8 har produsert m\u00f8bler helt siden 1899, og kvalitet og design har hele tiden v\u00e6rt det viktigste for oss.\n\n INTERI\u00d8RBROSJYRE TVERS IGJENNOM GJENNOMTENKT En \u00c5lhytte er en praktisk hytte. Estetikk og funksjonalitet utfyller hverandre og gir gode rom og harmoniske l\u00f8sninger. \u00c5lhytteinteri\u00f8ret oppsto i skj\u00e6ringspunktet\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61bcc596-eb2d-47ba-8343-00031bf349d1"}
{"url": "http://www.fosna-folket.no/nyheter/article3136764.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:00Z", "text": "\n\nResultatene fra \u00e5rets store ryddeaksjon langs norske strender viser at fors\u00f8pling er et raskt \u00f8kende problem.\n\n  - Skrevet av\u00a0 Ulf-Arvid Mejl\u00e6nder\n\nPublisert: 31 mai 2012 12:38 PM Sist oppdatert: 31 mai 2012 12:40 PM\n\nSv\u00e6rt bekymringsfullt, mener eksperter.\n\n\u2013 Oppslutningen var formidabel, og selve aksjonen var en suksess. Men situasjonen som avdekkes er urovekkende, sier prosjektleder Emily Robertson i Hold Norge Rent, som er en nasjonal dugnad mot fors\u00f8pling, med deltakelse fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og bedrifter.\n\nTitusener av sm\u00e5 og store gjenstander ble plukket opp og registrert. N\u00e5r alle funn er systematisert, vil resultatene bli samlet i en fyldig rapport.\n\n\u2013 Plast, isopor, tau, korker, sigarettsneiper og filtre, suger\u00f8r og r\u00f8repinner, pakkeb\u00e5nd og strips samt matemballasje dominerer listen over funn. Det gir grunn til bekymring at mengden plast bare ser ut til \u00e5 \u00f8ke, sier Robertson.\n\n**Tror det er mat**\n\nPlasten kommer b\u00e5de fra private husholdninger og n\u00e6ringsvirksomhet. Materialet har sv\u00e6rt lang nedbrytningstud, og fugler og andre dyr forveksler den ofte med mat.\n\n\u2013 Resultatene viser at det er behov for \u00f8kt bevissthet og gode vaner n\u00e5r det gjelder avfallsh\u00e5ndtering, og at det begynner \u00e5 haste, sier Cecilie Lind, direkt\u00f8r i milj\u00f8- og gjenvinningsbedriften Ragn-Sells.\n\nBedriften var aktivt engasjert i \u00e5rets strandryddeaksjon, blant annet ved \u00e5 sette ut containere og s\u00f8rge for bortkj\u00f8ring av det innsamlede avfallet.\n\n\u2013 Vi var med i Oslo. Det var flott \u00e5 se det store engasjementet mange nordmenn viste, ikke minst de mange barna som deltok som strandryddere, sier Lind.\n\nHun mener marin fors\u00f8pling er et milj\u00f8problem som n\u00e5 m\u00e5 h\u00f8yere opp p\u00e5 samfunnets dagsorden.\n\n**Brukes som s\u00f8ppelb\u00f8tte**\n\n\u2013 Havet brukes som s\u00f8ppelb\u00f8tte, og det truer sj\u00f8fugl og pattedyr. Samtidig er hele n\u00e6ringskjeden truet av en \u00f8kende mengde mikroplast, som betegner de \u00f8rsm\u00e5 partiklene som blir igjen n\u00e5r plastavfall nedbrytes.\n\nMikroplast kan inneholdes milj\u00f8gifter som tas opp og lagres i kroppen hos dyr og mennesker.\n\n\u2013 Derfor b\u00f8r det v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for enklere nedbrytbarhet for produkter vi vet kan ende i havet, samtidig som vi jobber med forbedring av avfallsh\u00e5ndteringen.\n\nStrandryddedagen er en del av en internasjonal dugnad som har p\u00e5g\u00e5tt i en \u00e5rrekke, med utspring i den amerikanskje organisasjonen The Ocean Conservancy. Til n\u00e5 har ni millioner mennesker i 152 land deltatt.\n\n\u2013 Oppslutningen er et konkret og m\u00e5lbart uttrykk for et stadig sterkere milj\u00f8engasjement hos folk i hele verden. Norge var med for f\u00f8rste gang i 2011. Siden i fjor har deltakelsen i dugnaden \u00f8kt med 50 prosent, og neste \u00e5r skal vi mobilisere enda flere, sier Emily Robertson i Hold Norge Rent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "796bc8be-9b00-4284-80e3-8b7fb1b743e9"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/vi-innforer-aldri-eiendomsskatt/19.3582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:43Z", "text": "## \\- Vi innf\u00f8rer aldri eiendomsskatt\n\n\n\n\u00a0\nFinansbyr\u00e5d Torger \u00d8degaard (H) kaller eiendomsskatt i Oslo for \u00abekstremt usosial\u00bb. Han lover at H\u00f8yre aldri kommer til \u00e5 innf\u00f8re den s\u00e5 lenge de regjerer i hovedstaden.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n26.11.2013 kl 13:00\n\\-\u00a0 Jeg er ikke overrasket over at forslaget kommer, men dette viser hvilke motstandere vi har med \u00e5 gj\u00f8re foran kommunevalget i 2015, sier \u00d8degaard.  \n  \nHan kaller det \u00abekstremt usosialt\u00bb \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt i en by som Oslo, slik SV foresl\u00e5r.  \n  \n\\-\u00a0 Det er allerede sv\u00e6rt dyrt \u00e5 bo her, og boligprisene har steget voldsomt de siste \u00e5rene. Jeg mener eiendomsskatt er usosialt fordi den rammer uavhengig av \u00f8konomi og inntekt, sier han.  \n  \n*-\u00a0 Men det rammer jo i hovedsak de dyreste boligene?*\n\n\\-\u00a0 Sv\u00e6rt mange enslige med d\u00e5rlig r\u00e5d, for eksempel enker, lever i en bolig de har eid i mange \u00e5r. Boligen kan godt v\u00e6re verdt mer enn fem millioner, og denne gruppen rammes hardt av eiendomsskatt fordi den ikke st\u00e5r til inntekten deres.  \n  \n\u00a0\n### Gir garanti\n\n\u00d8degaard viser ogs\u00e5 til at st\u00f8rre sameier og borettslag vil f\u00e5 svi, noe som ogs\u00e5 vil sl\u00e5 ut i Groruddalen.  \n  \n\\-\u00a0 Som finansbyr\u00e5d er det sv\u00e6rt sjelden man deler ut garantier, men jeg garanterer at det ikke blir innf\u00f8rt eiendomsskatt i Oslo s\u00e5 lenge H\u00f8yre styrer med et borgerlig flertall, sier han.  \n  \n\\-\u00a0 Jeg mener vi har nok skatter og avgifter i dette landet, sier han.  \n  \n*- Men kommunebudsjettet er stramt. B\u00f8r man ikke vurdere tiltak for \u00e5 skaffe mer inntekter?*  \n  \n\\-\u00a0 Det er ikke noe poeng i \u00e5 drive mest mulig penger inn i kassa. Jeg tenker at det handler om \u00e5 l\u00f8se kommunens oppgaver p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n\\-\u00a0 Vi har et budsjett p\u00e5 49 milliarder kroner, og 10 av disse skal brukes til \u00e5 bygge byen. Aldri har det v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y aktivitet i Oslo som n\u00e5. Vi satser stort p\u00e5 skolebygging, samferdsel og milj\u00f8, forsikrer \u00d8degaard.  \n  \n\u00a0\n### \u00c5pner for debatt\n\nEt \u00e5rsm\u00f8tevedtak i Oslo Arbeiderparti sier at de ikke kommer til \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt i innev\u00e6rende periode. Kilder Akers Avis Groruddalen har snakket med, sier derimot mot at det ligger an til \u00e5 bli en ny diskusjon om temaet f\u00f8r kommunevalget i 2015. I disse dager konstitueres programkomiteen som skal jobbe med \u00e5 forme politikken fram mot valget.  \n  \n\\-\u00a0 Programdebatten starter n\u00e5, og hvis saken reises p\u00e5 nytt, s\u00e5 kommer vi til \u00e5 ha en god og sv\u00e6rt grundig debatt om dette, sier partisekret\u00e6r i Oslo Arbeiderparti, Siri G\u00e5semyr Staalesen.\n\n## Siste nytt i Nyheter\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n  - Stovner bad\nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adf1dffc-03f7-4950-8d96-126db3a44f40"}
{"url": "http://docplayer.me/634152-Hms-plan-for-tastarusta-skole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:18Z", "text": "5 Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomf\u00f8ringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske s\u00e5 vel som det psykososiale milj\u00f8et. (\u00d8vrige paragrafer 9a-5 til 9a-9 vedr. elevenes arbeidsmilj\u00f8 finnes i oppl\u00e6ringsloven)\n\n\n\n\n\n7 M\u00e5l for HMS-arbeidet ved Tastarust\u00e5 skole 2.1 Hovedm\u00e5l og prosedyrer Tastarust\u00e5 skole skal v\u00e6re en trygg og trivelig arbeidsplass for b\u00e5de elever og ansatte. Videre skal arbeidsmilj\u00f8et v\u00e6re slik at det ikke inneb\u00e6rer noen helserisiko. Feil eller mangler som medf\u00f8rer fare for liv og helse, skal f\u00f8lges opp umiddelbart.\n\n8 ALLE har ansvar for \u00e5 bidra til et godt arbeidsmilj\u00f8. Hovedregelen er at den som oppdager et avvik selv skal pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se problemet. Deretter skal saken meldes til rektor p\u00e5 fastsatte avviksskjemaer. Videre skal meldeprosedyrer benyttes ved personskader, nesten-uhell og vold/trusler om vold. HMS-staben foretar de n\u00f8dvendige internkontroller, og skal sammen med HMS-utvalget f\u00f8lge opp saker/meldinger iht avviksskjemaer og sjekklister. Skolens ansatte forplikter seg til \u00e5 f\u00f8lge de planer/regler som er gjeldende. I tillegg er det v\u00e5rt felles ansvar \u00e5 se til at skolen til enhver tid er ryddig. 2. Delm\u00e5l 2..1 Elevene Tastarust\u00e5 skole skal v\u00e6re en utviklingsorientert skole hvor tilpasset oppl\u00e6ring, mestringsopplevelser og trivsel skal settes i sentrum. Skoledagen skal ogs\u00e5 organiseres slik at undervisning og trivselstiltak s\u00e5 langt mulig legges til rette for \u00e5 sikre den enkelte elev en trygg og god skolehverdag. 2.2 Skolens ansatte Det er en viktig m\u00e5lsetting for Tastarust\u00e5 at alle ansatte ved skolen blir ivaretatt p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Det inneb\u00e6rer at alle skal f\u00e5 anledning til \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 hvordan det g\u00e5r og ogs\u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 den jobben de gj\u00f8r. Dette skal skje gjennom fellesdr\u00f8ftinger, halv\u00e5rlige arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser og \u00e5rlige medarbeidersamtaler. De ansatte skal f\u00e5 tilbud om faglig utvikling gjennom kurs og gjennom ulike utviklingstiltak som settes i gang ved skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85368d78-cf7c-4236-b335-882058fcdc35"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Betti_Alver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00219-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:33Z", "text": "**Betti Alver** (f\u00f8dt 10.\u00a0november^(jul.)/ 23.\u00a0november\u00a01906^(greg.) i J\u00f5geva, d\u00f8d 19. juni 1989 i Tartu) var en estisk forfatter av romaner og lyrikk. Hun var en av de mest anerkjente lyrikere i sin generasjon.\n\nHun tilh\u00f8rte den f\u00f8rste generasjonen som vokste opp i et uavhengig Estland, og studerte spr\u00e5k og litteratur ved Universitetet i Tartu. Hennes debutroman *Tuulearmuke* utkom i 1927 og vant andrepris i en romankonkurranse. Hennes f\u00f8rste diktsamling kom i 1931, det episke diktet *Lugu valgest varesest*. Diktsamlingen *Tolm ja tuli* utkom i 1936.\n\nBetti Alver mottok Juhan Liiv-prisen for lyrikk to ganger, i 1967 og 1987. Hun oversatte ogs\u00e5 b\u00f8ker fra russisk.\n\nEtterhvert ble hun kjent som en av \u00e5tte medlemmer av lyrikergruppen *Arbujad* (*Sannsigerne*), som omfattet Bernard Kangro, Uku Masing, Kersti Merilaas, Mart Raud, August Sang, Heiti Talvik and Paul Viiding. Hun var gift to ganger. Hennes f\u00f8rste ektemann, lyrikeren Heiti Talvik, ble deportert til Sibir og d\u00f8de der i 1947. Alver giftet seg p\u00e5 ny i 1956 med Mart Lepik.\n\nI 2006 ble et museum til hennes minne opprettet i J\u00f5geva.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79858a34-4e15-4d8d-aea2-2f6c71ace03c"}
{"url": "http://www.rytter.no/stevnestart/hesten/rideskolehester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:57Z", "text": "## Rideskolehester\n\n\n\nFoto: Roger Svalsr\u00f8d\n\nNRYF \u00f8nsker \u00e5 oppfordre rideskoler til \u00e5 l\u00e5ne ut sine hester til elevene for bruk i stevner for at ogs\u00e5 de som ikke eier hest skal ha anledning til \u00e5 konkurrere.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re terskelen for utl\u00e5n lavere har vi vedtatt \u00e5 *ikke kreve avgifter* for registrering og konkurranselisens for rideskolehester. Vedtaket trer i kraft 01.01.2014. Definisjonen p\u00e5 rideskolehest er omtalt i Generelt konkurransereglement, tillegg 3, pkt 2. Avgiftsfritaket gjelder kun s\u00e5 lenge hester er i rideskolens eie, dersom hesten selges videre til en privatperson vil avgift for f\u00f8rstegangsregistrering samt eventuell \u00e5rlig hestelisens utl\u00f8ses.\n\n*Rideskolehest er hest som i l\u00f8pet av de to\u00a0siste m\u00e5neder (sommerferie i skolevirksomhet regnes ikke) regelmessig er blitt anvendt i skolevirksomhet ved regul\u00e6r rideskole i minst 40 timer hver m\u00e5ned og med forskjellige ryttere.*\n\n### Privatdrevne rideskoler\n\nI utgangspunktet gjelder avgiftsfritaket kun klubbeide rideskolehester. Likevel\u00a0ser vi at mange privatdrevne rideskoler er sv\u00e6rt viktige for rekrutteringen til sporten og rideklubbene. Avgiftsfritaket omfatter derfor ogs\u00e5 rideskolehester eid av private rideskoler, dersom rideskolen har en avtale med en tilst\u00f8tende rideklubb\u00a0som p\u00e5legger alle rideskoleelevene medlemskap i samarbeidende rideklubb. Avtalen kan v\u00e6re en del av eksisterende samarbeidsavtale mellom rideskolen og rideklubben, eventuelt kan man lage en egen avtale som omtaler akkurat dette forholdet.\n\n### F\u00f8rstegangsregistrering for rideskolehester\n\nRideskolehester som skal starte p\u00e5 stevner i NRYF m\u00e5 ogs\u00e5 registreres i NRYFs konkurranseregister. Dette gj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8rstegangsregistrering\u00a0for en privathest, men i registreringsskjemaet huker man av for at hesten er rideskolehest.\n\n### Ingen \u00e5rlig hestelisens for rideskolehester\n\nN\u00e5r rideskolehesten er f\u00f8rstegangsregistrert i NRYFs konkurranseregister kan den starte stevner p\u00e5 alle niv\u00e5 uten \u00e5 betale \u00e5rlig hestelisens. Den dagen hesten eventuelt selges til en privatperson p\u00e5l\u00f8per b\u00e5de registreringsavgift og eventuell \u00e5rlig hestelisens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7bec26b-3e1e-4d1a-8ac1-6a67b9925ce5"}
{"url": "http://casinoservice.org/luckland-casino-forlenger-sommeren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:42Z", "text": "# Luckland Casino forlenger sommeren\\!\n\nHvis du \u00f8nsker treffe jackpotten p\u00e5 Luckland casino, s\u00e5 er det med de aller nyeste og beste spilleautomatene fra solide programvareleverand\u00f8rer som Net Entertainment, Microgaming og Betsoft. Noen spillere anser disse tre som den \"hellige treenighet\" av spillutviklere. Selv om vi hos Casinoservice ogs\u00e5 heier p\u00e5 flere mindre \"up and coming\" leverand\u00f8rer som for eksempel Elk Studios. Men melder du deg opp hos Luckland \u2013 gj\u00f8r deg klar for spenning med hvert eneste spinn du gj\u00f8r\\!\n\n## Har du pr\u00f8vd Gonzo's Quest?\n\nUnderholdning faktor g\u00e5r h\u00f8yt i taket her p\u00e5 denne eksotiske perlen av en spilleautomat. Hvis du er usikker p\u00e5 hvor du skal komme i gang, hvorfor kaster du deg ikke inn i et morsomt eventyr med Gonzo 's Quest. Her blir du med en spansk helt og conquestador p\u00e5 jakt etter rikdom. Forvent riktig god grafikk og realistiske lyder for den perfekte spillopplevelsen.\n\nSelv om Luckland casino mangler klassiske 3-hjuls spilleautomater, kan du fortsatt ha massevis av moro med 5-hjuls spilleautomater. Hvis du er ute etter nostalgi-faktor, er det fortsatt fem-hjuls spill som Fruit Shop og Twin Spin for \u00e5 tilfredsstille din forkj\u00e6rlighet for retro spill. Den ekstra fordelen av fem-hjuls spilleautomater er de mange gevinstlinjene og avansert gameplay i en ren og frisk design\n\nKortspill. Et casino bare ikke ville v\u00e6re komplett uten et utvalg av kortspill. Ogs\u00e5 kjent som bordspill, kan du nyte en myriade av spill, inkludert online blackjack, roulette, online poker, Texas Hold'em og Pontoon.\n\nJackpot-spill. Luckland Casino finner du hele 13 jackpot spill og dette er stadig \u00f8kende. Du kan snu livet opp ned hvis du snapper opp en jackpott. Du kan enkelt bli million\u00e6r over natten. En av v\u00e5re favoritt jackpott-spill tilgjengelig her er den meget kjente Arabian Nights. Denne fem-hjuls, progressive jackpotten er basert p\u00e5 den arabiske \u00f8rkenen i det 13.\u00e5rhundre. Pakket med jokere, scattersymboler og gratisspinn,er spillet grunnleggende nok til \u00e5 forst\u00e5, men utbetalingene er ogs\u00e5 massive.\n\n### Norske Spilleautomater\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00754b48-b76e-4eea-992c-cb4b56059deb"}
{"url": "https://www.asker.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/idrett/idrettshaller-og-anlegg/heggedal-idrettshall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:58Z", "text": "# Heggedal idrettshall\n\n\n\nHeggedal idrettshall ligger ved Hovedg\u00e5rden skole og er lett tilgjengelig for handikappede. Idrettshallen\u00a0leies ut til idrettslag mandag til fredag fra klokken 16.00 til 22.30 og for andre arrangementer l\u00f8rdager og s\u00f8ndager. Vi leier blant annet ut til bursdager p\u00e5 l\u00f8rdager mellom klokken 15.00 og 18.00.\n\n## Om anlegget\n\n### Idrettshallen\n\nIdrettshallen er merket opp til:\n\n  - 1\u00a0h\u00e5ndballbane (20m x 40m)\n  - 1\u00a0basketballbane\n  - 3 volleyballbaner\n  - 5 badmintonbaner\n  - 1 innebandybane\n\nGulvbelegg: Syntetisk idrettsgulv  \nMaksimal innvendig takh\u00f8yde: 7 m  \nGarderober: 4 (hvorav\u00a0to er handikap-tilpasset)  \nPublikumstoaletter: 2  \nHandikaptoalett: Ja  \nTribunekapasitet: 500 (deler av tribunen flyttes slik at det blir plass til seks rullestoler)\n\n### Andre fasiliteter\n\nHallen har et lite m\u00f8terom uten noe utstyr med plass til omlag 10 personer, samt en kiosk som betjenes av leietaker.\n\n### Adkomst og parkering\n\nIdrettshallen ligger i tilknytning til Hovedg\u00e5rden ungdomsskole, og skolens parkering kan vanligvis benyttes. Imidlertid benyttes Hovedg\u00e5rdens parkeringsplass som base for busstransport til erstatningsskolen p\u00e5 Drengsrud under ombygningen av Heggedal skole. Parkering er derfor n\u00e5 noe begrenset.\n\n## Kontakt\n\n### \u00c5pningstider\n\nSe egen side om \u00e5pningstider for idrettshallene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bcb39f-6d54-43d5-af07-aac892ba3721"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Tyveriet-kostet-meg-10000-kroner-og-masse-ekstraarbeid-250955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00290-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:19Z", "text": "  - \n    \n      \n    EN AV MANGE: Kristian Kolrud Vangen er en av 41 personer i Bergen som ble utsatt for 23-\u00e5ringens kriminelle handlinger. Her er Kolrud Vangen ved Studentsenteret der han ble frastj\u00e5let en bag. Det kostet ham rundt 10.000 kroner. **FOTO: PER LINDBERG**\n# \\- Tyveriet kostet meg 10.000 kroner og masse ekstraarbeid\n\n\u2014 Da bagen min ble stj\u00e5let, var det ikke de store verdiene som gikk tapt, men tyveriet kostet meg vel 10.000 kroner og masse ekstraarbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9656b8e9-c19b-444a-a48f-247bdf67c599"}
{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2015/07/ferietid-og-framgang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:07Z", "text": "## tirsdag 7. juli 2015\n\n### Ferietid og framgang...\n\n\n\n  \nS\u00e5 skulle den etterlengtede ferietid ogs\u00e5 komme til meg :) Tre herlige uker som skal brukes til avslapning, bygging av v\u00e5rt herlige orangeri\u00a0og reise...skal si det skal bli deilig. I kveld har jeg plukket en sommerbukett i gult og gjort det sommerfint p\u00e5 kj\u00f8kkenet :)  \n\n\n\nFloraboka mi inspirer meg med sine nydelige illustrasjoner av sommerens markblomster.  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nEn sommerbukett gj\u00f8r seg jammen i en gammel terrin ogs\u00e5:)  \n\n\n\n\u00a0Det vakre skinnet er fra gammel norsk sp\u00e6lsau og er fra Bente L\u00f8valls sauer i Nevlunghavn. Virkelig vakkert og heldige meg er nylig blitt eier av et slikt.  \n\n\n\nSnart er alt gjort klart til at vinduene skal settes inn i orangeriet. Hele fronten og begge side veggene\u00a0skal f\u00e5 vakre vinduer.\u00a0Jeg kan nesten ikke vente til de skal\u00a0settes p\u00e5 plass:) Men f\u00f8rst skal taket p\u00e5 plass...noe som skjer\u00a0til helgen....Spennende prosjekt dette her :)  \n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 tirsdag, juli 07, 2015        \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    matty7. juli 2015 kl. 13:32\n    \n2.  \n    \n    matty7. juli 2015 kl. 13:34\n    \n    So pretty\\! I love how you use the same colours or complementary colours. It makes such a nice impact\\!  \n      \n    I do have a personal question. How do you store your pretties? I have mine by season, but I see how using the colours makes more sense for show. I just can't figure out how to do it\\! LOL Suggestions??  \n      \n    \\<3\n    \n3.  \n    \n    Birtes tur- og ideblogg8. juli 2015 kl. 08:26\n    \n    S\u00e5 fantastisk fine bilder som gav deilig sommerstemning.\n    \n4.  \n    \n    Anne's Attic - Design8. juli 2015 kl. 12:25\n    \n    Love, love your beautiful bouquet. You are so very talented, and you work is amazing. Jo\n    \n5.  \n    \n    HWIT BLOGG8. juli 2015 kl. 13:00\n    \n    S\u00e5 somrigt och fint, terrinen \u00e4r ljuvlig...  \n    Ja det \u00e4r en sann fr\u00f6jd att kika in till och all din inspiration du delar med dig av\\!  \n    Kram,  \n    Titti\n    \n6.  \n    \n    Jennys Vita Villervalla9. juli 2015 kl. 21:15\n    \n    Ljuvliga bilder\\! \u00d6nskar dig en h\u00e4rlig semester\\! Det ska bli kul att f\u00f6lja ert bygge av orangeriet\\!  \n    Kram  \n    Jenny\n    \n7.  \n    \n    Lonni\u00b4s Verden9. juli 2015 kl. 23:50\n    \n    God ferie til dig og dine. H\u00e5ber dere f\u00e5r en god tur her til Danmark. Kender et sted i Jylland ved Bredsten der ville v\u00e6re lige noget for dig.  \n    Klem Lonni\n    \n8.  \n    \n    Linda @ Itsy Bits And Pieces10. juli 2015 kl. 08:04\n    \n    I LOVE those colors together...beautiful, Vibeke\\!\n    \n\n## Velkommen \\!\n\n  \n\n    \n\nJeg er Vibeke \\!  \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen.  \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med  \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler.  \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen.  \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :)  \n  \n  \n    \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a73b793-81ae-40b3-948b-e669b5ec3220"}
{"url": "http://miriamsdetaljer.blogspot.com/2011/12/flere-julekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:05Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 31. desember 2011\n\n### Flere julekort\n\nHer er siste rest av julekortene jeg laget i \u00e5r.  \n  \n\n\n\n  \nDette bildet med barn rundt pianoet syns jeg var spesielt herlig\\!  \n  \n\n\n\nRosa jul, for de sukkers\u00f8te ;)  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nGl\u00e6deligt Nytaar\\!  \n  \n\n\n  \nDette stormfulle bildet beskriver godt v\u00e5r egen jul.. :)  \n  \n\n\n\n  \nJulen ble ringt inn og englekoret h\u00f8rtes..  \n  \n\n\n\n  \nDe to siste var kommet i plastikkonvolutten f\u00f8r kameraet kom frem.. Men den er ikke gjennomsiktig for ingenting\\! ;)  \n  \n\n\n\n  \nHvis noen lurer p\u00e5 hvor jeg har f\u00e5tt tak i noe av papiret/utstyret jeg har brukt, er det bare til \u00e5 si ifra. Jeg skal spare dere for en oppramsing :)  \n  \n\n**Godt nytt\u00e5r til alle\\!**\n\n Lagt inn av Sm\u00e5regn   kl. 11:25        \n\n Etiketter: Kort \n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    strikkedilla1. januar 2012 kl. 19:12\n    \n    Koselige kort, og s\u00e5 koselig blogg du har. \u00d8nsker deg et godt nytt \u00e5r, og legger meg til som f\u00f8lger hos deg.\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Sm\u00e5regn  \n    Hei\\! Jeg heter Miriam og har flere kreative interesser som jeg \u00f8nsker \u00e5 dele med andre. Du er velkommen til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 strikkerier, kortlaging, og litt interi\u00f8r-sysling. Du vil ogs\u00e5 blir tatt med p\u00e5 s\u00f8m-prosjekter, fra nybegynner til veien videre. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 vet jeg at du har v\u00e6rt her :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "546bdfa7-9b38-433b-a541-75e1b6f3d621"}
{"url": "http://docplayer.me/1042026-Nydalens-skiklub-skal-vaere-norges-beste-klubb-a-vaere-o-loper-i-vi-har-unik-bredde-og-sterkt-sosialt-samhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:24Z", "text": "# Nydalens Skiklub skal v\u00e6re Norges beste klubb \u00e5 v\u00e6re o-l\u00f8per i. Vi har unik bredde og sterkt sosialt samhold\\!\n\n3 Sesongen 2011 Vi n\u00e5dde ikke helt opp p\u00e5 Tio (49 og 40) og NM i forhold til m\u00e5lsettingene. Men p\u00e5 Tio har vi snudd en negativ trend. Tre premierte lag i NM jr stafett gutter (11, 15 og 16) der er vi unike Nicole med de beste individuelle prestasjonene Bra p\u00e5 Jukola (og vi har bildebevis\\!) og herrelaget p\u00e5 O-festivalstafetten Tynn damestall nye juniorer \u00f8nsket velkommen opp\\!\n\n\n\n6 M\u00e5l for sesongen 2012 Tio: Topp 40 Jukola: Topp 40 NM-stafett senior: Topp 10 NM stafett junior: TBA Men det aller viktigste: Vi skal utvikle oss videre som o-l\u00f8pere og ha det g\u00f8y\\!\n\n\n\n\n\n13 Oppfordringer Tren mer sammen og gj\u00f8r hverandre bedre\\! Historien er full av eksempler p\u00e5 fremragende resultater fra sunne treningskulturer. Bruk forum, mail, FB til \u00e5 avtale treninger, nattl\u00f8p osv. M\u00f8t opp p\u00e5 fellestreningene. Det er det beste vi kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 nye l\u00f8pere til klubben. Si fra hvis du synes opplegget ikke er bra nok. Skil\u00f8pere: L\u00f8p minst en gang per uke i vinter\\! Gjerne g\u00e5 utover treningsrammene av og til (men husk \u00e5 hvile etterp\u00e5\\!) T\u00f8rr \u00e5 legge inn hviledager. V\u00e6r bevisst p\u00e5 hva hensikten med \u00f8ktene er. Bruk litt tid p\u00e5 evaluering etter o-treninger og konkurranser. GPS-analyser \u00e5pner nye muligheter. I Norge har vi mye tungt terreng. Du har godt av \u00e5 l\u00f8pe 1-2 ganger i uka p\u00e5 fast underlag. Gjerne fast testrunde. Trener du ogs\u00e5 nok med o-teknikk gj\u00f8r du mye riktig\\! Lag dine egne l\u00f8yper og opps\u00f8k nye terreng. Ta trenerutdanning (T1, T2 etc.) - Nyttig + penger tjent Juniorer: Gj\u00f8r alt dere kan for \u00e5 komme p\u00e5 1. laget\\! Seniorer: Gj\u00f8r alt dere kan for \u00e5 forsvare plassen\\!\n\n\n\n14 Verdier er viktig\\! RESPEKT MOT For hverandre\\! For UKs avgj\u00f8relser For opplegget T\u00f8rre \u00e5 pr\u00f8ve nye metoder T\u00f8rre \u00e5 trene med nye klubbkamerater T\u00f8rre \u00e5 ta ansvar HUM\u00d8R ogs\u00e5 i motgang men kom gjerne med konstruktiv kritikk Husk at vi er forbilder for de yngre (Norges st\u00f8rste stall fra 10-16)\\! M\u00f8t presis, v\u00e6r positiv, bruk NSK-jakka, m\u00f8t opp p\u00e5 premieutdeling, v\u00e6r bevisst opptreden p\u00e5 samlinger osv. Det tjener alle p\u00e5 og vi gj\u00f8r hverandre gode\\!\n\n!\")\n\n15 Da er det bare \u00e5 l\u00f8pe i veg\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01bcff51-80b9-4e98-83c4-6dc02fe6f8d0"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010598679/ef-s-18-5535-56-is-ii", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:38Z", "text": "\n  - High-speed AF\n\n## Produktinformasjon\n\n**EF-S 18-55 mm f/3.5-5.6 IS II er kompakt, rimelig og ideelt til bruk som standard zoomobjektiv. Bildestabilisatoren med fire trinn gir ypperlige resultater ogs\u00e5 under d\u00e5rlige lysforhold.  \n  \nEgenskaper**  \n\n  - Lett, kompakt design  \n  - Fra vidvinkel til kort telefoto  \n  - Firetrinns bildestabilisator  \n  - Asf\u00e6riske linseelement for kontroll over forvrengning  \n  - N\u00e6rfokuseringsavstand 0,25 m  \n  - Super Spectra-belegg  \n  - Sirkelformet blender  \n  - Hurtig AF\n\n  \n  \n**Allsidig, kompakt zoomobjektiv  \n  \nRimelig kvalitetszoom**  \nEF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS II er et rimelig standard zoomobjektiv av h\u00f8y kvalitet som appellerer til fotografer som foretrekker \u00e5 reise med liten bagasje. Objektivets brennvidde p\u00e5 ca. 2988 mm (tilsv. 35 mm format), er egnet for de fleste typer dagligdags fotografering. For arbeid tett p\u00e5 motivet er arbeidsavstanden bare 0,25 m (25 cm) i hele zoomomr\u00e5det.  \n  \n**Bildestabilisator**  \nEF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS II har Canons nyeste bildestabilisator med fire trinn, noe som reduserer uklare bilder. Man kan derfor bruke opptil fire ganger langsommere lukkerhastighet uten at uskarpheten \u00f8ker ideelt ved d\u00e5rlige lysforhold.  \n  \n**Asf\u00e6risk linse med Super Spectra-belegg**  \nSuper Spectra-belegg gir naturlig fargebalanse og skarpe, kontrastfulle bilder og motvirker refleks og skygger ved \u00e5 absorbere lys som reflekteres av digitale kamerasensorer eller interne linseelementer. Den asf\u00e6riske linsen gir skarpe og kontrastfulle bilder selv med full blender\u00e5pning.  \n  \n**Rund blender\u00e5pning**  \nDen runde blenderen gir en jevn bakgrunnsst\u00f8y som framhever objektet og eliminerer distraherende bakgrunner for bilder tatt med stor blender\u00e5pning.  \n  \n**Blyfritt glass**  \nDet benyttes kun milj\u00f8vennlig blyfritt glass ved produksjonen av EF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS II.  \n  \n**Tilbeh\u00f8r**  \nEF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS II leveres med objektivdeksel og st\u00f8vhette. Solblender (EW-60C) og mykt objektivetui (LP814) er tilgjengelig som tilleggsutstyr.\n\n## Spesifikasjoner\n\nLinsetype\n\n250 mm\nMinimal brennvidde, tilsvarende 35mm\n\n29 mm\n\n88 mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb9380cf-83e5-4238-bcd1-f3f2f524c471"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article684120.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:23Z", "text": "## Sjekk lufttrykket\\!\n\n### 71 % av Europas bilister kj\u00f8rer med for lavt lufttrykk i dekkene. Vi sl\u00f8ser bort 2000 millioner liter drivstoff i \u00e5ret og produserer 4,8 millioner tonn un\u00f8dig CO2.\n\n\n\n\n\nFrode Tellevik\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 25.3.11\n\nDekkprodusenten Bridgestone har sjekket tilstanden p\u00e5 38.000 biler i ni europeiske land i 2010. Resultatene viser at 71% av bilistene kj\u00f8rer med for lavt lufttrykk i dekkene.\n\nDe 38 000 dekkontrollene ble gjennomf\u00f8rt av Bridgestone p\u00e5 kj\u00f8pesentre og offentlige parkeringsplasser som et ledd i selskapets sikkerhetskampanje.\n\nAnalysene av disse testresultatene viser at 7,5% av bilistene kj\u00f8rer med alt for lavt lufttrykk (minst 0,5 bar under anbefalt trykk) og at 0,5% av bilistene setter sin egen sikkerhet i fare ved \u00e5 kj\u00f8re med minst 0,75 bar under anbefalt trykk.\n\n***Nesten 12% av dekkene var ogs\u00e5 slitt ned til under minimumsgrensen p\u00e5 1,6 mm m\u00f8nsterdybde, mens rundt 2% av de inspiserte dekkene b\u00e5de var sterkt slitt og hadde alt for lite luft.***\n\nLavt lufttrykk \u00f8ker som kjent dekkets rullemotstand.\n\nResultatene tyder p\u00e5 at mange bilister ikke er klar over at et dekk mister trykket naturlig over tid, som en ballong, og at kj\u00f8ring p\u00e5 feil trykk ikke bare er farlig, men ogs\u00e5 sl\u00f8sing med drivstoff.\n\nDette er fordi lufttrykket sterkt p\u00e5virker dekkets rullemotstand, som i seg selv er en viktig faktor for kj\u00f8ret\u00f8yets drivstofforbruk. Avhengig av type vei og kj\u00f8restil, utgj\u00f8r rullemotstand 18% til 26% av den totale energien i et kj\u00f8ret\u00f8y. Lavt dekktrykk som \u00f8ker rullemotstand har derfor en direkte effekt p\u00e5 bilens drivstofforbruk og utslipp.\n\nKj\u00f8ring med lavt lufttrykk og utilstrekkelig m\u00f8nsterdybde er dobbelt farlig. Tap av kj\u00f8reegenskaper stiger kraftig ettersom dekktrykk reduseres. Lavt dekktrykk har ogs\u00e5 en sv\u00e6rt negativ effekt p\u00e5 dekkets holdbarhet, p\u00e5 grunn av varmgang.\n\nDekk som er slitt ned til under lovlig m\u00f8nsterdybde representerer en umiddelbar sikkerhetsrisiko, fordi en bil som kj\u00f8rer p\u00e5 dekk med m\u00f8nsterdybde under 1,6 mm \u00f8ker risikoen for vannplaning med opptil 40%.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7ab214e-ed2b-4db0-ab90-e824f0d7b500"}
{"url": "http://tromso.tank.no/mack-smak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:12Z", "text": "# Mack\n\n## Mack Smak\n\nInteressen for \u00f8l har \u00f8kt voldsomt i Norge de siste \u00e5rene, og\u00a0s\u00e6rlig for mikrobrygg.\u00a0Mack har i sitt eget mikrobyggeri drevet sm\u00e5skalaproduksjon av smaks\u00f8l, og\u00a0i 2015 lanserte\u00a0de\u00a0en ny produktserie med utgangspunkt i denne produksjonen.\u00a0Dette er spesialbrygg med n\u00f8ye utvalgte ingredienser, og h\u00f8yt fokus p\u00e5 \u00e5 dyrke fram karakteristisk smak.\u00a0Oppgaven var \u00e5 skape en identitet og et tydelig seriepreg som\u00a0st\u00e5r fram i butikkhyllen.\n\nVi valgte tidlig i prosessen \u00e5 g\u00e5 i tett dialog med bryggerimesteren, og l\u00f8sningen ble en rustikk, \u00e6rlig og usminket papiretikett med innholdsfokus og kvalitetsgaranti fra bryggerimesteren selv. L\u00f8sningen gjenspeiler gode tradisjoner og stolthet rundt bryggeprosessen. Enkel fargekoding og tydelige typografiske l\u00f8sninger skiller de ulike typene fra hverandre, og gj\u00f8r serien sv\u00e6rt tilgjengelig for forbruker.\u00a0\n\nSmaksserien mottok i 2015 Merket for god design fra Norsk Design- og arkitektursenter\u00a0med f\u00f8lgende begrunnelse fra juryen: \"*Dette er et helhetlig uttrykk preget av godt designmessig h\u00e5ndverk, spennende fargevalg og befriende fritt for klisjeer fra \u00f8lkategorien. Designere har brukt formspr\u00e5k fra andre drikkevaretyper, og resultatet er nytt og skiller seg ut i hyllen. Etikettene er fine, s\u00e6rlig versjonen for butikk med hvit bakgrunn. Det \u00e5 dra ned Mack-logoen i st\u00f8rrelse og vie plassen p\u00e5 etikettene til \u00f8ltypenes navn og informasjon om brygget er et modig valg. Her ligger mye historie og relevant informasjon om \u00f8ltypene, if\u00f8lge juryen. Dette gj\u00f8r at selv \u00f8lnoviser vet hva de kj\u00f8per. Inntrykket er kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og \u00e5pner opp kategorien for en st\u00f8rre m\u00e5lgruppe.\"*\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed728bbd-9002-4584-a7ca-f9d49b861dbb"}
{"url": "http://docplayer.me/3508770-Parkeringshus-pacific-led-greenparking-tryggere-og-enklere-parkering-med-smart-belysning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:47Z", "text": "1 Parkeringshus Pacific LED GreenParking Tryggere og enklere parkering med smart belysning\n\n\n\n2 80 besparelser\\* \\*Reduserte energi og vedlikeholdskostnader i en sammenligning mellom 1x58W TL-D og Pacific LED GreenParking-l\u00f8sningen. Pacific LED GreenParking Besparelser Innovativ belysningsl\u00f8sning \u00e5pner for nye og spennende muligheter for parkeringshus Pacific LED GreenParking er en ny og videreutviklet belysningsl\u00f8sning for parkeringshus. Med denne l\u00f8sningen ivaretas det som er viktig for eiere og forvaltere. B\u00e5de at bilf\u00f8rere og fotgjengere enkelt og trygt kan bevege seg rundt, at vedlikeholdsutgiftene er lave og at installasjonen er enkel. Det handler om \u00e5 finne en bedre m\u00e5te \u00e5 kombinere trygghet og energibesparelser p\u00e5. Et smartere system som bruker den nyeste teknologien Pacific LED GreenParking er den nye l\u00f8sningen for parkeringshus som er en sv\u00e6rt bra oppgradering av den gamle belysningsl\u00f8sningen din. Det innovative og patenterte systemet fra Philips garanterer sikkerhet og fleksibilitet, samtidig som det tilbyr store energibesparelser, mindre vedlikehold og lang levetid. Ved en effektiv kombinasjon av LED-armaturer, tr\u00e5dl\u00f8se styreenheter og bevegelsesdetektorer kan du oppn\u00e5 opp til 80 % lavere l\u00f8pende kostnader og en gjennomsnittlig ROI p\u00e5 mindre enn 3 \u00e5r. Systemet krever ingen trekking av kabel, og er en direkte erstatningsl\u00f8sning som har tilsvarende lysytelse som tradisjonelle lysr\u00f8r. Lys n\u00e5r du trenger det. Spar energi og \u00f8k tryggheten Eldre belysningssystemer registrerer ikke forskjellene i aktiviteten i et parkeringshus og er alltid sl\u00e5tt p\u00e5. Med Pacific LED koblet til styreenheter kan du redusere belysningen med 20 % n\u00e5r aktivitetsniv\u00e5et er lavt. Bevegelsesdetektoren merker om det finnes biler og fotgjengere i bevegelse og skrur lyset opp til 100 % for \u00e5 gi trygghet. De stedene det ikke er mennesker, fortsetter lysene \u00e5 v\u00e6re dimmet. Skape lyssoner for trygghetens skyld Parkeringsgarasjen din deles inn i lyssoner via n\u00f8ye utplasserte bevegelsesdetektorer som er tr\u00e5dl\u00f8st koblet til de n\u00e6rliggende armaturene. Detektorene merker bevegelse og \u00f8ker belys- EKSEMPEL P\u00c5 LYSSONER: Fotgjengere ningen der det er behov for det. Belysningen er p\u00e5 denne m\u00e5ten hele tiden et skritt foran fotgjengeren eller bilisten. Dette inneb\u00e6rer at bes\u00f8kende alltid beveger seg i lyset og kan f\u00f8le seg trygge og sikre n\u00e5r de er p\u00e5 vei til og fra bilen. Eksempel p\u00e5 ROI over en 10-\u00e5rsperiode \\*\\* 1x58 W TL-D installering sammenlignet med Pacific LED GreenParking-l\u00f8sningen i l\u00f8pet av 10 \u00e5r. 150 armaturer i et typisk parkeringshus. Startkostnader Besparelser EKSEMPEL P\u00c5 LYSSONER: Kj\u00f8ret\u00f8y Energikostnader Startkostnader Vedlikeholdskostnader Lysr\u00f8r Energikostnader Pacific LED GreenParking-l\u00f8sning 3-\u00e5rig tilbakebetaling\n\n\n\n3 Pacific LED GreenParking Konseptet Komponenter som er konstruert for \u00e5 fungere sammen Pacific LED GreenParking-l\u00f8sningen er lett \u00e5 sette i gang og bygger p\u00e5 de robuste og holdbare Pacific LED-armaturer og bevegelsesdetektorer. Dette skaper tilsammen en meget fleksibel og energieffektiv l\u00f8sning. D\u00edmmefunksjonen gir en stor fordel siden den ikke bare sparer energi men ogs\u00e5 forlenger levetiden p\u00e5 armaturene. En annen fordel er at at armaturene kan ha innebygget n\u00f8dbelysning. P\u00e5 denne m\u00e5ten trenger man ikke et separat system for \u00e5 oppfylle alle relevante krav. Den komplette belysningsl\u00f8sningen leveres som en helhetsl\u00f8sning. Pacific LED GreenParking Nye moduler med LED med mellomstor lysmengde, h\u00f8y lysytelse og forbedret effektivitet Lave vedlikeholdsutgifter takket v\u00e6re lang levetid Flere typer optikk, for forskjellige bruksomr\u00e5der Utmerket blendingskontroll Sensorer for alle rom Velg mellom et utvalg av forskjellige sensorer som registrerer bevegelser i alle typer rom i parkeringshuset alt fra lange korridorer og kryss, til inn- og utkj\u00f8rsler. Sensorene dekker alle typer planl\u00f8sninger og aktiverer belysningen f\u00f8r enten personer eller biler kommer inn i rommet. N\u00e5r en bil kommer rundt et hj\u00f8rne er lysene allerede p\u00e5 og den g\u00e5ende har trappeoppgangen eller korridoren opplyst foran seg. Robust og fleksibel Hver detektor er montert i et robust IP65-beskyttet hus som kan klare krevende milj\u00f8er. Vasakronans P-hus Kista Entr\u00e9 P\u00e5 tide \u00e5 bytte ut den gamle l\u00f8sningen Vasakronan eier og forvalter sentrale kontor- og butikklokaler. En av eiendommene er Kista Entr\u00e9 i Stockholm. Den tidligere belysningen besto av lysr\u00f8rsarmaturer 2xTL528W. Belysningen ga et varmhvitt lys, 3000K. T5-armaturene var 10 \u00e5r gamle og HF-diffuseren begynte \u00e5 g\u00e5 i stykker. Vasakronan valgte Pacific LED Vasakronan valgte det robuste og vanntette armaturet Pacific LED som hovedbelysningsl\u00f8sning. Utmerket str\u00e5lekontroll og h\u00f8y lysytelse med hvitt lys i kombinasjon med enkel installering og optimalt dimmingssystem gjorde armaturet til den perfekte l\u00f8sningen for prosjektet. Avgj\u00f8rende fordeler Det robuste armaturet Pacific LED har viktige egenskaper som gj\u00f8r det passende til belysning av parkeringshus. Den enhetlige lysfordelingen gir ingen skygger og bevegelsesdetektoren garanterer trygghet og energieffektivitet. Det fleksible dimmesystemet optimerer f\u00f8lelsen av trygghet samtidig som det sparer p\u00e5 energien, forlenger levetiden og reduserer vedlikeholdsutgiftene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b793816-8582-4a25-bb9a-0c32589d88ad"}
{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/2013/05/23/enda-flere-nye-boker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:14Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n\n# Enda flere nye\u00a0b\u00f8ker\\!\n\n\u00abKappen\u00bb fra Svingens m\u00f8rke verden har kommet.\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt de tre siste b\u00f8kene i serien Drageriddere som er skrevet av Jo Salmson. B\u00f8kene heter\u00a0Tam i dragenes by, Tam og drageoppr\u00f8ret og Tam og den nye dragen.\n\nEn tegneserie fordelt p\u00e5 to b\u00f8ker\u00a0har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin plass i biblioteket. Vi har f\u00e5tt inn\u00a0b\u00f8kene om Ridderne av Dor. Serien er skrevet og tegnet av InkaLill og handler om vennskap, hemmeligheter, magi og kampen mellom det gode og det onde. Denne spennende og fantastiske seriren passer fra 5 trinn og oppover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df013702-63a4-428d-9a6a-9b3b89a7b9f9"}
{"url": "http://docplayer.me/2444861-God-sommer-et-inkluderende-fellesskap-s-18-nye-grader-s-20-samarbeid-er-nokkelordet-pa-nordkalotten-s-24-25.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00225-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:18Z", "text": "\n\n2 Tempel Ridder Ordenen... - Et inkluderende fellesskap for verdibasert utvikling Gode venner og br\u00f8dre Tittelen til dette stykket er hentet fra Stor Templet for Norge og Islands (STNI) strategiplan og er visjonen for de kommende \u00e5rene. Utgangspunktet for en felles plan for Ordenen. Men f\u00f8r jeg g\u00e5r videre p\u00e5 dette tema vil jeg takke for mange hyggelige m\u00f8ter med br\u00f8dre omkring i Norge. Siden jeg ble valgt som SM p\u00e5 General Konventet sist sommer har jeg bes\u00f8kt Templer i alle deler av landet. Takk til dere mine br\u00f8dre, for gode samtaler, gode forslag og den vilje jeg har m\u00f8tt, til videre innsats for Ordenen. Som mange br\u00f8dre, ser ogs\u00e5 Stor Templets Mester R\u00e5d (STMR), de utfordringer som v\u00e5r Orden har. Vi arbeider i et samfunn i sterke endringer og dette utfordrer oss, som Ordensselskap, p\u00e5 det tilbud vi gir til n\u00e5v\u00e6rende og nye br\u00f8dre, i 2008 og de n\u00e6rmeste \u00e5rene. STMR utfordrer alle Templer til et aktivt samarbeid for en stabilisering av Ordenen og videre utvikling. For best mulig utvikling beskriver strategiplanen en satsning i tre temaomr\u00e5der. Hver av disse delene er, etter STMRs mening, helt n\u00f8dvendige for \u00e5 bidra til et Tempel med aktivt broderskap til st\u00f8tte og utvikling for den enkelte broder. Vi trenger nye medlemmer, men v\u00e5re n\u00e5v\u00e6rende br\u00f8dre m\u00e5 ogs\u00e5 oppleve omsorg og trivsel, samtidig som bedre kunnskaper om Ordenens innhold er viktig. For hvert av temaene har STMR f\u00e5tt utviklet, eller utvikler, hjelpemateriell for Templene. I oppstarten av strategiarbeidet har STMR bedt om er m\u00f8te med alle templers Mester R\u00e5d. (MR) i l\u00f8pet av M\u00f8tets viktigste oppgave blir \u00e5 diskutere utviklingen av strategiplanen for det enkelte Tempel. Vi ser fram til alle disse m\u00f8tene som ogs\u00e5 vil han andre tema. Utfordringen/invitasjonen er sendt til alle Templer f\u00f8r p\u00e5ske dette \u00e5ret. Jeg utfordrer deg, min broder, til \u00e5 engasjere deg i ditt Tempels strategi fram mot neste General Konvent. Les planen og snakk med medlemmene i Templets MR. Arbeidet med strategiplanen henger n\u00f8ye sammen med den revisjon av ritualene for Ordenens grader og utviklingen av nye grader som p\u00e5g\u00e5r. I september starter ogs\u00e5 introduksjonen av de spesielle ritualene, det vil si ritualene for situasjoner som utdeling EMB, overf\u00f8ringer, gjeninnsetting, innf\u00f8ringer og flere til. SM Jens D\u00f8vik Ordenen er et fellesskap med ansvar for br\u00f8drenes utvikling. Alle br\u00f8dre har en plass, og en oppgave, i dette fellesskapet. Men samtidig er hvert Tempel unikt og situasjonen er derfor forskjellig i Templene. Jeg utfordrer hver enkelt broder til \u00e5 engasjere deg i et l\u00f8ft for aktivt broderskap. Jeg gleder meg, mine br\u00f8dre til \u00e5 m\u00f8te dere igjen. Jeg h\u00f8rer ogs\u00e5 gjerne fra dere om de muligheter og utfordringer du mener Ordenen har. En sommer ligger foran oss og jeg \u00f8nsker den enkelt broder, og hans familie, gode og styrkende m\u00e5neder. La oss v\u00e6re v\u00e5r broders venn og st\u00f8tte i hans liv og du f\u00e5r gode opplevelser selv. Med broderhilsen og med \u00f8nske om FSV Jens D\u00f8vik Stor Mester. 18\n\n\n\n4 Nye grader Oppf\u00f8lging fra General Konventet sommeren 2007 Om de nye gradene Ved General Konventet i V\u00e4xj\u00f6 ble det besluttet flere endringer i Tempel Ridder Ordenens lov. I den forbindelse ble det ogs\u00e5 besluttet at Ordenen skal ha tolv grader. Det H\u00f8yeste R\u00e5d er kommet langt i utformingen av de nye gradene, og med en gjennomgang av de f\u00f8rste \u00e5tte gradene. NYE GRADER Stor Templets Indre Cirkels Grad (IX) er lagt dit navnet sier, til Stor Templene. Det er en nyskrevet grad, og alle br\u00f8dre med STG vil efter en viss tid bli kalt til recepsjon. H\u00f8yeste Tempels Grad (X) er som navnet sier lagt til Det H\u00f8yeste Tempel, og er en ny grad med elementer fra den tidligere STICG. Alle br\u00f8dre vil efter en viss tid i STICG kunne kalles til recepsjon. Det er i denne graden Ordenens pedagogiske system n\u00e5 skal avsluttes. H\u00f8yeste Tempels Indre Cirkel Grad (XI) er den f\u00f8rste av to \u00e6resgrader. Ritualet er nytt, men inneholder elementer fra det tidligere HDG-ritualet. Maksimalt antall br\u00f8dre i graden er satt til 243. Heders Graden (XII) er Ordenens h\u00f8yeste grad, med maksimalt 81 br\u00f8dre. Dette er en helt ny grad, med nyskrevet rituale. Siden det er de to f\u00f8rste av de nevnte gradene som ber\u00f8rer flest, vil vi her konsentrere oss mest om disse. NYE TITLER Br\u00f8drene i den nye Stor Templets Indre Cirkel Grad, STICG, kalles Utvalgte Komturer, mens br\u00f8dre som recepierer i H\u00f8yeste Tempels Grad, HTG, kalles Stor Komturer, Riddere av det R\u00f8de Kors. Hva med de n\u00e5v\u00e6rende Stor Komturene? De beholder selvsagt sin tittel, men for \u00e5 kunne bli Ridder av det R\u00f8de Kors og motta de insignier som h\u00f8rer til, m\u00e5 de oppfylle to krav. For det f\u00f8rste m\u00e5 de v\u00e6re tilstede ved et recepsjonsm\u00f8te i den nye STICG. Dernest m\u00e5 de selv recepiere i HTG. Det er alts\u00e5 viktig at n\u00e5v\u00e6rende br\u00f8dre Stor Komturer s\u00e5 420 snart som mulig er til stede p\u00e5 et m\u00f8te i nye STICG. De br\u00f8dre som er utnevnt til Stor Komturer, men som ikke har v\u00e6rt til recepsjon i graden, m\u00e5 selvsagt recepiere i nye niende (IX.) grad f\u00f8r de kan kalles til nye tiende (X.) grad. Hva med de n\u00e5v\u00e6rende Utvalgte Stor Komturer? Siden dette kun dreier seg om ca br\u00f8dre, vil disse motta brev med egen orientering. I hovedsak skal de v\u00e6re med p\u00e5 et m\u00f8te i den nye STICG, IX. grad og den nye HTG, X. grad f\u00f8r de kan recepiere i XI. grad. NYE GRADDEKORASJONER Det blir delvis nye graddekorasjoner. For \u00e5 f\u00e5 motta disse, m\u00e5 man recepiere i den enkelte graden. Prinsippet er at ingen skal tildeles noen form for graddekorasjoner uten \u00e5 ha recepiert. (Tidligere ordning med tildeling i IG for niende og tiende grad er bortfalt.) N\u00c5R VIL M\u00d8TENE STARTE De f\u00f8rste m\u00f8tene i (nye) STICG starter h\u00f8sten Stor Templet for Danmark gjennomf\u00f8rer det f\u00f8rste m\u00f8tet i K\u00f8benhavn den 20. september. Stor Templet for Sverige og Finland holder et m\u00f8te i Hudiksvall den 18. oktober og Stor Templet for Norge og Island i Oslo den 25. oktober. F\u00f8rste m\u00f8te i H\u00f8yeste Tempels Grad (HTG) holdes et par m\u00e5neder senere, her blir recepiendene i f\u00f8rste omgang de som if\u00f8lge loven skal ha HTICG (XI); medlemmene i Stor Templenes Mester R\u00e5d. Efter disse innledende m\u00f8tene vil det bli holdt flere m\u00f8ter i b\u00e5de STICG og HTG p\u00e5 flere steder i b\u00e5de Sverige og Norge. HVEM KALLES TIL RECEPSJON P\u00c5 DE F\u00d8RSTE M\u00d8TENE? Ansiennitetsprinsippet skal f\u00f8lges, br\u00f8drenes alder vil ogs\u00e5 bli tatt hensyn til. De tre f\u00f8rste m\u00f8tene i STICG, ett i hvert Stor Tempel, blir en slags pr\u00f8vem\u00f8ter. Vi trenger disse m\u00f8tene for \u00e5 finpusse ritualene. Det samme gjelder det f\u00f8rste m\u00f8tet i HTG. Det blir reelle recepiender, men det blir ikke s\u00e5 mange. HVORFOR NYE GRADER? - Den nye lovens bestemmelser om tidsintervallene mellom gradene vil, sammen med de nye gradene, f\u00f8re til \u00f8kt aktivitet. - Den nye tiende grad, H\u00f8yeste Tempels Grad (HTG) gj\u00f8r at alle kan f\u00e5 oppleve avslutningen p\u00e5 det pedagogiske systemet. - Det er mange br\u00f8dre som har st\u00e5tt lenge i sin nuv\u00e6rende grad, enten det er STG eller STICG. N\u00e5 f\u00e5r de muligheten til \u00e5 recepiere i en eller to grader. - De nye gradene skal bidra til br\u00f8drenes indre utvikling, som en videref\u00f8ring av og en helhetlig avslutning av de nuv\u00e6rende gradene. - Det er v\u00e5rt h\u00e5p at dette skal gi inspirasjon til mange br\u00f8dre, inspirasjon til fornyet interesse, fornyet deltagelse i broderskapet, og gjennom dette fornyet innsats for videre medlemstilgang gjennom nye recepiender i IG. Eric Lundqvist HSM Roland Smith HSKR Steffen Bentsen HSCM\n\n er som navnet sier lagt til Det H\u00f8yeste Tempel, og er en ny grad med elementer fra den tidligere STICG. Alle br\u00f8dre vil efter en viss tid i STICG kunne kalles til recepsjon.\")\n\n\n\n6 Rosslynkapelle Her kan mange paralleller trekkes til frimurertanker, i kapellet finnes det ogs\u00e5 en Mesterens Pillar og disse to er plassert slik at de lett kan identifiseres med s\u00f8ylene Boas og Jachin, de to s\u00f8ylene som opprinnelig sto foran Salomos tempel, og som frimurerne har adoptert og tillagt en rekke symbolske betydninger. Historien om drapet med en hammer minner ogs\u00e5 om frimureriske legender om drapet p\u00e5 Hiram Abif under tempelbyggingen i Jerusalem. Rosslyn-kapellet er fullt av symboler, mange mener at en del av disse ikke er kristne i det hele tatt. For eksempel finnes det en mengde menneskehoder omgitt av gr\u00f8nne planter, eller til og med voksende ut av munnen, dette er de s\u00e5kalte Gr\u00f8nne menn som vanligvis blir regnet som et symbol p\u00e5 gjenf\u00f8delse eller fruktbarhet og er fra f\u00f8r-kristen tid. Her finnes ogs\u00e5 utskj\u00e6ringer av korn, forfatterne Knight og Lomas mener at dette er maisplanter som ikke var kjent i Europa p\u00e5 den tiden da kapellet ble bygget, mens andre eksperter mener at dette er stiliserte bilder av hvete, jordb\u00e6r og liljer. Dersom teorien om mais er riktig beviser det at noen var i Amerika f\u00f8r Columbus. Mais vokste ikke noe annet sted p\u00e5 den tiden. Mange har vel etter hvert lest Dan Browns kjente og omstridte bok Da Vinci Koden og mange har tatt stilling til den p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Den har tydeligvis r\u00f8rt ved en nerve siden s\u00e5 mange blir oppr\u00f8rt over dens innhold, sannheten er vel at den m\u00e5 ses som en bok blant mange andre spenningsb\u00f8ker skrevet uten at forfatteren har v\u00e6rt spesielt opptatt av at alt skal v\u00e6re sant. Allikevel er boken full av korrekte historiske detaljer, og mange vil huske beskrivelsen av et underlig sted i Skottland hvor boken og mysteriet f\u00e5r sin 22 l\u00f8sning. Stedet kalles Rosslyn og ligger like syd for Edinburg. Her ligger det et kapell som er blitt verdensber\u00f8mt for sin spesielle utsmykning og sitt mystiske innhold. Forfatterne Knight og Lomas som begge er frimurere, mener at grunnplanen er en direkte kopi av planen til Salomos tempel i Jerusalem. Da han kom tilbake til Rosslyn ble han rasende da han s\u00e5 at l\u00e6regutten allerede hadde hugget ut s\u00f8ylen uten hans hjelp, og den var s\u00e5 vakker at mesteren selv aldri hadde kunnet lage noe lignende. I raseri tok han sin hammer og slo l\u00e6regutten i hjel, men s\u00f8ylen st\u00e5r der til denne dag for \u00e5 minne om historien. Kapellet ble bygget i 1456 av en mann som tilh\u00f8rer en av de mest spennende familier i Europa. Byggherren var William Sinclair, 1. jarl av Caithness, han tilh\u00f8rte en familie som kunne f\u00f8re sine aner tilbake til normannerne og erobringen av England i Normannerne stammet fra Norge slik navnet antyder, og skriver seg tilbake til tiden f\u00f8r det s\u00e5kalte Norgesveldet. Ragnvald M\u00f8rejarl var en mektig mann, hans familie var vikinger med forbindelse til alle vikingkongene i Skandinavia. Disse hadde erobret mye land i England, Skottland, Irland og \u00f8yene rundt, Ragnvald Jarl blir regnet som den f\u00f8rste jarl av Orkn\u00f8yene ca. \u00e5r 890\n\n\n\n7 et i Skottland Av Ragnvald Pettersen, M i VT Kong Sigurd og denne posisjonen hadde hans etterkommere i mange \u00e5r. S\u00f8nnen til Ragnvald kjenner vi som Ganger-Rolf, men ellers i Europa som kong Rollo. Han fikk Normandie av kong Karl den enfoldige, han og hans menn dannet et vikingrike eller normannerrike der. Fra denne kjernen kommer flere av de kjente skikkelsene p\u00e5 1000-tallet, for eksempel Vilhelm Erobreren, normanneren som med sine menn vant slaget ved Hastings i 1066 og tok makten i England. Sammen med Vilhelm var det en viking ved navn St. Clair. Han var i slekt med m\u00f8rejarlene, men hadde tatt navn etter stedet St. Clair i Normandie. St. Clair utmerket seg i striden sammen med Vilhelm, og da kampen var vunnet fikk St. Clair store landomr\u00e5der i nord, s\u00e6rlig i Skottland. Her endret familien navnet til Sinclair. Sinclair familien fikk stor makt og var sv\u00e6rt n\u00e6r de skotske kongene, men tok ikke makten selv. I \u00e5ret 1379 var det Henry Sinclair som styrte klanen, og han ble utnevnt til jarl av Orkn\u00f8yene av den norske kongen H\u00e5kon VI Magnusson. Han styrte omr\u00e5det med stor fremgang, og i historien ble han kjent som prins Henry. Sinclair familien var store skipsredere, og var fullt i stand til \u00e5 utruste store ekspedisjoner p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det fortelles om prins Henry at han dro av sted vestover i 1398, her var det ikke noe tvil om hvor de skulle, de visste godt at det var nytt land i vest, og de n\u00e5dde Nova Scotia p\u00e5 New Foundland etter en del vanskeligheter og strabaser. Dette var da 94 \u00e5r f\u00f8r Columbus' s\u00e5kalte oppdagelse av Amerika. Det m\u00e5 antas at Sinclair-familien kjente til Amerika lenge f\u00f8r Columbus dro av sted, og at det derfor ikke er noe underlig at den senere William Sinclair kunne ha bilder av mais i sitt Rosslynkapell. Rosslyn ble et fristed for de flyktende tempelridderne som var etters\u00f8kt av kongen og bannlyst av paven, familien Sinclair gav dem beskyttelse i Skottland, og familiens overhode var i mange \u00e5r den tidlige frimurerordens stormester, denne posisjonen gikk i arv i Sinclairfamilien. Rosslyn er p\u00e5 denne bakgrunn et spennede sted for frimurere, tempelriddere og andre med interesse for slike saker, kanskje en god ide for en ferietur? Rosslyn kapellet 23\n\n\n\n8 Samarbeid er n\u00f8kkelor Nordkalott-seminaret i Narvik 25. og 26. april ble en virkelig inspirasjonssamling for Templene p\u00e5 begge sider av riksgrensen. Seminaret var arrangert med RT Kong \u00d8ystein som vertskap, og i samarbeid mellom de to Stor Templene, og begge Stor Mestrene, Jens D\u00f8vik fra STNI og Anders Wiking fra STSF, var tilstede. Jens D\u00f8vik var seminarleder. Fra broderm\u00e5ltidet fredag. Fra v.: SM/VHSM Anders Wiking, RKM Per Johnsen, far og fadder Konrad Naustvik, rec. Jan Petter Naustvik, fadder HSKN Kjell Krey Dagsloth, SM/VHSM Jens D\u00f8vik. Samlingen ble innledet fredag kveld, da H\u00e5logaland Ridder Kapitel med RKM br. Per Johnsen i spissen holdt sitt ARGm\u00f8te med recepsjon, assistert av RKCM Kurt J\u00f8rgen Pedersen og med b\u00e5de norske og svenske embetsmenn i funksjon. Recepienden var br. Jan Petter Naustvik fra Narvik. Mer enn 40 br\u00f8dre fra alle de nordnorske Templene og fire svenske Templer var tilstede i salen da m\u00f8tet ble \u00e5pnet, - p\u00e5 den norske siden RT Syvstjernen, RT Kong \u00d8ystein, VT Stella Maris og VT H\u00e5l\u00f8ygen, fra svensk side RT Malmen, Kiruna og RT Umeborg, Ume\u00e5. I tillegg til de to Stor Mestrene, var ogs\u00e5 HSKN Kjell Krey Dagsloth tilstede, samt SUM Henry Forsgren (STSF) og SUM K\u00e5re-Bj\u00f8rn Kongsnes (STNI). Ogs\u00e5 Sveriges Norra Provins Kapitel var representert. Etter et meget vel gjennomf\u00f8rt gradgivningsm\u00f8te, ble det holdt broderm\u00e5ltid i Narvik menighetshus. En stor opplevelse for mange br\u00f8dre som sjelden f\u00e5r anledning til \u00e5 m\u00f8tes i st\u00f8rre sammenhenger\\! 24 Br. Jan Petter Naustvik ble forfremmet til ARG under Ridder Kapitlets m\u00f8te fredag kveld. Her sammenm med SM Jens D\u00f8vik og RKM Per Johnsen.\n\n\n\n9 rdet p\u00e5 Nordkalotten\\! De to Stor Mestrene Anders Wiking og Jens D\u00f8vik ble overrakt hver sin minnegave av RT Kong \u00d8ysteins M br. Arvid Hanssen. Samarbeid Seminardelen av samlingen ble arrangert p\u00e5 l\u00f8rdag. Et gjennomgangstema var sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan Templene p\u00e5 Nordkalotten best kan finne fram til samarbeidsformer som hjelper Templene til \u00e5 holde oppe og utvikle et godt og verdig tempelarbeid, som ogs\u00e5 har et framtidsperspektiv i seg. Flere av Templene samarbeider allerede tett, ogs\u00e5 over riksgrensen. Et godt eksempel p\u00e5 det er RT Kong \u00d8ystein og RT Malmen, som ofte holder felles gradgivningsm\u00f8ter, og som langt p\u00e5 vei er avhengige av hverandre for \u00e5 kunne fungere godt. Gjennom emneforedrag, gruppearbeid og diskusjoner kom man etter hvert fram til flere positive konklusjoner, som kan vise seg \u00e5 gi verdifulle frukter for tempelarbeidet. Ridder Kapitlet gir jo ogs\u00e5 i seg selv allerede en organisert struktur for et slikt samarbeid i et landskap hvor bl.a. de store geografiske avstandene byr p\u00e5 helt spesielle utfordringer. En av konklusjonene etter seminaret var en avgj\u00f8relse som ble tatt der og da mellom de to Stor Mestrene: En ny Nordkalott-samling i Kiruna i 2009, muligens ogs\u00e5 med gradgivningsm\u00f8ter. En utfordring som M br. Arne Bergman og hans br\u00f8dre i RT Malmen tok p\u00e5 strak arm med glede og begeistring. Ordenen i endring Med tilslutning av sin SM-kollega Anders Wiking gav SM Jens D\u00f8vik ogs\u00e5 br\u00f8drene et innblikk i den store og gjennomgripende endringsprosessen som Tempel Ridder Ordenen n\u00e5 er inne i p\u00e5 mange omr\u00e5der, for \u00e5 sette seg bedre i stand til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer. Den Tempel Ridder Orden vi kjenner er Oskar Eklunds Orden, nesten uendret siden hans tid. Men enhver organisert virksomhet trenger en tilpasning til dagens samfunn, - og vi lever i et samfunn som har gjennomg\u00e5tt st\u00f8rre endringer i de siste 25 \u00e5r enn i de foreg\u00e5ende 100. V\u00e5r store utfordring er: - Hva kan vi gj\u00f8re for at Tempel Ridder Ordenen fortsatt skal v\u00e6re et godt tilbud for ideelt interesserte menn i det nordiske samfunn, om 20 eller 30 \u00e5r? Samtidig vet vi at v\u00e5re grunnpillarer skal st\u00e5, som Ordenens urokkelige fundament: Sannhet, Kj\u00e6rlighet, Renhet og Troskap. Det var en meget engasjert forsamling som reiste sp\u00f8rsm\u00e5l og diskusjonstema i tilknytning til disse og andre ting, - og ikke minst til samarbeidsmuligheter mellom Templene, over de store avstandene, over riksgrenser og andre grenser. Nordkalottseminaret samlet i RT Kong \u00d8ysteins Tempelsal til det som ble en virkelig inspirasjonssamling for br\u00f8dre fra Templer p\u00e5 begge sider av riksgrensen i nord. 25\n\n\n\n10 Nytt fra Danmark Nye br\u00f8dre og hvordan vi finder dem I en af vores officielle artikler p\u00e5 den danske hjemmeside hedder det bl.a.: b\u00f8ger om Arn. Dels fandt jeg vores hjemmeside og her l\u00e6ste jeg bl.a.:.tempel Ridder Ordenen ikke noget afholdsselskab og \u00f8nsker heller ikke i nogen som helst retning at f\u00e5 pr\u00e6g som et s\u00e5dant. Den er et broderskab, der vil s\u00f8ge at fremelske alt det gode og \u00e6dle hos mennesket, f\u00e5 mennesket til at se livet i den rette belysning og derved g\u00f8re livet s\u00e5 lyst og sk\u00f8nt for det som muligt Vi vil gerne vende udviklingen og blive flere br\u00f8dre i templet. M\u00e5ske skulle vi ikke sl\u00e5 s\u00e5 meget p\u00e5 afholdssp\u00f8rgsm\u00e5let, men \u00e6ndre prioritering i rekrutteringsarbejdet. At fort\u00e6lle, at vi har en udpostgrad er jo heller ikke noget som umiddelbart s\u00e6lger for uindviede. Det, der i sin tid vakte min interesse for Tempelridderne var dels historiske studier med udgangspunkt i Jan Guillous Er du tr\u00e6t af overfladiske og tomme kontakter og kommercielle m\u00f8desteder?..vigtige bestanddele i en Tempel Ridders liv og karakter, som egentligt ikke er selvvalgte karakteregenskaber, men egenskaber, som b\u00f8r kendetegne enhver sand Tempel Ridder - muligvis de st\u00f8rste - n\u00e5r det drejer sig om bestanddele af den menneskelige karakter, nemlig sandhed og mod, samt udholdenhed. Ord, som i Ordenens v\u00e6sentligste betydning, udg\u00f8r en \u00e6gte mandig karakter, om man blot forst\u00e5r at leve op til dem.. Det var begreberne sandhed, mod og udholdenhed. At der heri implicit ligger, at vi holder os fra misbrugsmidler giver sig selv. Men jeg kan ikke lade v\u00e6re med at betegne overdreven rygning og overdreven fedme som misbrug for mig. Der er mange slags misbrug. Det kan v\u00e6re misbrug af tid, misbrug af liv osv.. Br Jens Kjeldsen H\u00f8y De Nye Riddere Men vil vi en fremgang p\u00e5 tidens vilk\u00e5r..og det siger vi jo, at vi vil, s\u00e5 er det n\u00f8dvendigt, at vi t\u00e6nker m\u00e5l, strategi og taktisk handlingsplan for et langt tr\u00e6k med henblik p\u00e5 at skaffe nye br\u00f8dre i 40-\u00e5rsalderen. Selv bevidste m\u00e6nd i 30erne kan v\u00e6re ret s\u00e5 bevidste og modne. Der er utroligt mange potentielle af slagsen, som i den grad eftersp\u00f8rger d\u00e9t, vi kan og st\u00e5r for. \u00d8velsen g\u00e5r da ud p\u00e5, at vi kommer ud med vores budskab i et sprog og i en form (bl.a. valg af medier), som er tidssvarende eller rettere reflekterer den moderne tid, vi lever i. forts side 27 S\u00f8ger du et dybere livsindhold, og vil du via din egen livsf\u00f8relse bidrage til en bedre verden? RT Skt Budolfus Svarer du Ja til disse sp\u00f8rgsm\u00e5l S\u00e5 l\u00e6s vores hjemmeside eller kontakt os ( ) Et forslag til jobannonce.inspireret af vores svenske br\u00f8dre: 26\n\n\n\n11 Nytt fra Danmark Samarbejdet fungere meget fint VT S:t. Nicolaus i Trellborg RT. Gregorius i Malm\u00f8 og RT Knud Lavard i K\u00f8benhavn har i en del \u00e5r haft et formeldt samarbejde med afholdelse af f\u00e6llesm\u00f8der, b\u00e5de med og uden reception i de respektive byer hvor templerne er placeret. Toppen af dette samarbejde og som lover godt for fremtiden, var m\u00f8de afholdt den 18. februar 2008 i RT Knud Lavards lokaler i K\u00f8benhavn. Der blev afholdt Udpostm\u00f8de med optagelse af en svensk ans\u00f8ger og meningen er at den nye l\u00e6rlingebroder for en periode skal opleve Tempelridderordenen indefra ved deltagelse i UP m\u00f8der i K\u00f8benhavn, for s\u00e5 senere n\u00e5r tiden er inde og kaldelsen kommer at recipere i IG i VT S:t. Nicolaus i Trelleborg. Der tales meget i disse \u00e5r om ordenskunskab og hvervning af nye br\u00f8dre p\u00e5 et meget seri\u00f8st og alvorligt grundlag, igangsat og organiseret af DHR, som p\u00e5 dette grundlag s\u00e5 sig n\u00f8dsaget til at bede konventet om en udvidelse med 2 br\u00f8dre, med hovedv\u00e6gten lagt p\u00e5 disse 2 arbejdsopgaver. P\u00e5 billedet set fra venstre : Mester i VT S:t. Nicolaus Br. Esbj\u00f8rn Johnsson og L\u00e6rlingebroder Ted Engberg og Vice Mester i VT S:t Nicolaus Br. Kjell Hansson. Det f\u00e6llesm\u00f8de vi netop har haft i K\u00f8benhavn kunne m\u00e5ske inspirere andre til lignende samarbejder, m\u00e5ske i Templer hvor man \u00f8nsker at begynde at arbejde med Udposter, p\u00e5 en anden m\u00e5de end den man hidtil har brugt Udposterne p\u00e5. Allan Penter RT Knud Lavard Pr\u00f8v f.eks. at l\u00e6s vores danske pjecer. Jeg har kigget dem kritisk igennem, og pusler med en ny og moderniseret udgave. For helt \u00e6rligt: de er efter min mening slet ikke tidssvarende. Det kan vi g\u00f8re bedre. Sproget i dem er opstyltet og gammeldags. De v\u00e6kker ikke nysgerrighed snarere det modsatte. Visse elementer burde m\u00e5ske nedtones, andre gives mere lys. Derfor er vi nogle yngre br\u00f8dre p\u00e5 tv\u00e6rs af de danske templer, som er ved at formulere projekt De nye Riddere. Vi holder planl\u00e6gningsm\u00f8der omkring rekruttering, hvor vi s\u00e6tter m\u00e5l. F.eks. at jeg har sat mig for at finde seks nye br\u00f8dre til vores udpost i Skt. Budolfus. At vi f\u00e5r lagt en strategi. F.eks. hvem, hvor og hvordan finder vi dem. Taktikken kunne s\u00e5 v\u00e6re noget om valg af markedsf\u00f8ringsmidler, hvordan vi skal forberede os og i det hele taget, lave en handlingsplan. En vi tager hinanden i ed p\u00e5 at f\u00f8lge.. Dette var ordene. Lad os tage en debat p\u00e5 disse udm\u00e6rkede sider. Vi skal ogs\u00e5 l\u00e6re at v\u00e6re bedre til at bruge hinandens netv\u00e6rker. Jeg kender da f.eks. flere b\u00e5de i K\u00f8benhavn, Sverige og Norge som egentlig burde kontaktes med henblik p\u00e5 et muligt medlemskab. Jens Kjeldsen H\u00f8y RT Skt. Budolfus, Aalborg 27\n\n\n\n12 En ny broder i RT Syvstjernen Onsdag 9. april ble en virkelig festdag for br\u00f8drene i RT Syvstjernen i Bod\u00f8, da de p\u00e5 nytt fikk oppleve gleden over \u00e5 ta imot et nytt medlem. Forventningen var stor foran m\u00f8tet, noe som ogs\u00e5 viste seg gjennom et meget stort framm\u00f8te. V\u00e5r nye broder heter Ricardo Malandrino. Han er bare 38 \u00e5r, noe som bidrar til \u00e5 senke gjennomsnittsalderen i Templet betraktelig. I Syvstjernen er det g\u00e5tt noen tid siden man sist hadde innvielse av et nytt medlem, og br\u00f8drene gav uttrykk for at det var godt \u00e5 f\u00e5 oppleve det h\u00f8ytidelige og vakre innvielsesritualet p\u00e5 nytt. Ny glede, og en ny stemning av optimisme for framtiden. RT Syvstjernen har tre Utposter; Mo i Rana, Saltdal og Bod\u00f8. V\u00e5r nye broder ble tatt opp i Utposten i Bod\u00f8 tidligere i \u00e5r, og har alts\u00e5 n\u00e5 tatt de f\u00f8rste skritt p\u00e5 sin gradsvandring innenfor Templet. Vi \u00f8nsker ham hjertelig velkommen\\! Nyinnviet broder med sine tre faddere. Fra v.: Trygve Bardosen, M Per Johnsen, rec. Ricardo Malandrino og Leif Karlsen. To nye br\u00f8dre i RT St Georg Rt St. Georg har innviet to br\u00f8dre i ordenen hittil i \u00e5r, og Mester Ivar Andersen er godt forn\u00f8yd med den utviklingen som n\u00e5 skjer. P\u00e5 bildet ser vi M Ivar Andersen sammen med de to nye br\u00f8drene. Det er (til venstre) Ivar Sandum, som ble innviet p\u00e5 IG-m\u00f8tet den 4. mars. Han kommer fra UP \u00c5lesund og Omegn, og Stig Rune Vatne, som ble innviet p\u00e5 IG-m\u00f8tet den 8. april. Han kommer fra UP i Sykkylven. 28\n\n\n\n13 En ny broder i RT Kong Harald Torsdag 17. april ble Nils Karsten Ceeberg innviet i Ordenen. Han er s\u00f8nn av br Trond Tore Ceeberg. RT Kong Harald slutter seg n\u00e5 inn i rekken av Templer som i den siste tiden har hatt recipienter. RT Kong Harald vil onsdag 7. mai ha et \u00e5pent m\u00f8te hvor br Hans Kristian Hogsnes kommer for \u00e5 holde et innlegg om medmenneskelighet i politikk og samfunn. Dette blir en ny m\u00e5te \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 potensielle medlemmer p\u00e5. Under m\u00f8tet blir det ogs\u00e5 en kort orientering om Tempel Ridder Ordenen. Bearbeiding av potensielle medlemmer begynner f\u00f8rst etter dette m\u00f8tet med forh\u00e5pentligvis mange nye navn p\u00e5 blokka. Fra venstre M Odd Bj\u00f8rgum, recipiendens far br. Trond Tore Ceeberg, br Nils Karsten Ceeberg og fadderne brdr. Odd Nygaard og Gunnar Kjellsen. Arne Svanberg Seks ganger verdensmester N\u00e5r man har passert 84 \u00e5r har de fleste nok med \u00e5 holde seg p\u00e5 bena i et par gode sko med trygge s\u00e5ler. Br Arne Svanberg fra Skien liker seg derimot like godt p\u00e5 to knivskarpe lengdel\u00f8pssk\u00f8yter - og han har ikke tenkt \u00e5 gi seg etter at han hentet hjem det sjette verdensmester tittelen. Neste \u00e5r stiller han i klassen \u00e5r. Hitil har han 24 NM titler og internasjonalt slo br Arne Svanberg i gjennom for fullt som 75-\u00e5ring i Da gikk han helt til topps i allroundmesterskapet i Finland, siden gikk han til topps p\u00e5 pallen i Inzell i 2001, i Vikingeskipet i Hamar i 2002, nok en gang p\u00e5 toppen av pallen i Inzell i 2004, i Baselga i Italia i 2005 og senest n\u00e5 i Erfurt i Tyskland i \u00e5r. - Noen tror at man n\u00e6rmest er alene i min klasse sier Svanvberg, men jeg kan forsikre om at det er ganske mange konkurrenter \u00e5 hanskes med. i fjor var han med p\u00e5 \u00e5pningen av ny kunstisbane i Arendal sammen med konkurrent og gode venn Kuppern som han har kjempet likt med og til og med sl\u00e5tt\\! Br Arne Svanberg som opprinnelig kommer fra Sandefjord har nok alltid hatt godt med krefter. Han var murmester og hadde p\u00e5 det meste 30 man i arbeid og i sin yrkesaktive periode satte han opp bla. Fevang skole, Sandefjord skofabrikk og H\u00e5ndverkernes Hus for \u00e5 nevne noe. 29\n\n\n\n16 Mai/Juni 2008 B Returadresse: Leif Str\u00f8m Postboks 1115 Nyborg 7420 Trondheim Utvidet OKU-Direktorium m\u00f8ttes i Skien Styringsgruppen for Ordenens Kunnskap og Undervisning, som inntil n\u00e5 har best\u00e5tt av HSKN og Stor Kapellanene i de tre Stor Templer, er av Det H\u00f8yeste R\u00e5d blitt utvidet med ytterligere to medlemmer. DHR har samtidig bestemt at styringsgruppens navn skal v\u00e6re Direktoriet for Ordenens Kunnskap og Undervisning (OKU). Ordenen har dermed to Direktorier for viktige virksomhetsomr\u00e5der. Av Kjell Krey Dagsloth De to nye medlemmene er br. Ragnvald Pettersen fra STNI og br. Bertil Norresj\u00f6 fra STSF. Ragnvald Pettersen er Mester i VT Skiringssal i Larvik, og har lenge arbeidet med taler og foredrag til bruk i sitt eget Tempel, noe som n\u00e5 alts\u00e5 kommer hele Ordenen til gode. Br. Bertil Norresj\u00f6 er Mester i RT V\u00e4tterborgen i Motala, et embete han har innehatt fra Begge har meget solid ordenserfaring og kunnskap om Tempel Ridder Ordenen, og det pedagogiske ordensvesen generelt. Med dette best\u00e5r Direkt. for OKU av f\u00f8lgende: Fra STSF: SKN Lars Malmbj\u00f6rk, br. Bertil Norresj\u00f6. Fra STD: SKN Hendrik Rubeksen. Fra STNI: SKN Holger Straum, br. Ragnvald Pettersen. Fra DHT: HSKN Kjell Krey Dagsloth. F\u00f8rste ordin\u00e6re m\u00f8te Direkt. for OKU kunne holde sitt f\u00f8rste ordin\u00e6re m\u00f8te, som fant sted i Skien 12. og 13. april, og hvor det ble dr\u00f8ftet en rekke saker av betydning for den videre utvikling av kunnskaps- og oppl\u00e6ringsarbeidet i Stor Templer og Templer. Bl.a. dr\u00f8ftet man den rollefordeling som er vedtatt av DHR, som fastsl\u00e5r at Direktoriet, som arbeider p\u00e5 Det H\u00f8yeste Tempels niv\u00e5, har ansvar for veiledning og tilrettelegging for Stor Templene, herunder OKU-litteratur for bruk i Templene. OKU-Direkt. skal ikke ha noen direkte ut\u00f8vende virksomhet. Stor Templenes ansvar p\u00e5 sin side er den ut\u00f8vende virksomhet med OKU innenfor sine omr\u00e5der, organisert slik ST selv finner det mest form\u00e5lstjenlig, slik at kunnskap, undervisning og oppl\u00e6ring finner veien til den enkelte broder i hvert Tempel. Fortsatt litteraturarbeid Under Kapellanseminaret i Oslo i januar 2007 fikk hvert Tempel innen STNI overlevert en foredragssamling p\u00e5 CD som underlag for Templenes eget arbeid med ordensundervisningen. Den tilsvarende samling ble ogs\u00e5 overlevert de to andre Stor Templene. Arbeidet med innsamling og nyskriving av taler og foredrag har fortsatt, og Direkt. for OKU tar sikte p\u00e5 \u00e5 utvide samlingen, bl.a. med flere foredrag i en rituell lesningsform, noe som har vist seg \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6rt i Templene. SKN Lars Malmbj\u00f6rk arbeider med Kommentarb\u00f8ker til gradene 1-7, og er ferdig med KG og RG. Dette er meget h\u00f8yverdige arbeider, som vil komme godt til nytte i det pedagogiske ordensarbeid blant br\u00f8drene. Kommentarb\u00f8kene vil bli oversatt til norsk etter hvert som de er ferdige. Det n\u00e5 utvidete Direktorium for OKU best\u00e5r av f\u00f8lgende: Fra v: HSKN Kjell Krey Dagsloth, SKN Lars Malmbj\u00f6rk, M Bertil Norresj\u00f6 (utn.), SKN Holger Straum, M Ragnvald Pettersen. SKN Hendrik Rubeksen er ogs\u00e5 med i utvalget, men var ikke tilstede under dette m\u00f8tet.\n\n Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e p\u00e5ske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det st\u00e5r skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.\n### Medlemmer: Ove Eld\u00f8y, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0a37878-da8c-4f37-a1e5-dbdc062c5943"}
{"url": "http://www.milanhoteldesk.com/hotel/213037-nh-milano-touring-milan.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:50Z", "text": "*Via Tarchetti 2, 20121, Milan(Milano), Milano sentrum, Italia*\n\n **Kort beskrivelse**\n\nDesignerhotellet NH Milano Touring ligger 3 minutters gange fra metrostasjonene Turati og Repubblica i Milano, 15 minutters gange fra Milano sentralstasjon og innen 1,5 km fra sentrum. Overnattingsstedet har gratis Wi-Fi overalt og elegante rom med klimaanlegg.  \nAlle rommene p\u00e5 Milano Touring har klassisk eller moderne innredning og enten parkett eller vegg-til-vegg-teppe. Noen av rommene har LCD-TV.  \nRestauranten Pianoterra p\u00e5 Milano Touring serverer en rikholdig frokost hver morgen, og du tilbys klassiske, italienske retter og internasjonal mat til lunsj og middag. Om \u00f8nskelig kan du smake p\u00e5 en tradisjonell aperitiff fra Milano som serveres f\u00f8r middagen.  \nMilano Linate internasjonale lufthavn ligger 7,5 km unna.\n\n  \n\n**Viktig informasjon**\n\nOvernattingsstedet ligger i et omr\u00e5de med begrenset trafikk. Du kan ringe hotellet for ytterligere informasjon.  \nP\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokosten frem til kl. 12.00, og du kan sjekke ut frem til kl. 15.00 etter avtale.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 15:00\n  - Utsjekking: 12:00\n  - Class: 4 stjern\n  - Type: Hotell\n  - Rom: 282\n  - Hotel Chain: NH Hotels\n               \u00a0\n\nRommene har klassisk innredning med teppegulv og lune farger, gratis\u00a0Wi-Fi og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og badeprodukter. B\u00e5de r\u00f8ykfrie rom og rom for r\u00f8ykere er tilgjengelig. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokosten fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut fram til kl. 15.00 etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, Betal-TV, Bid\u00e9, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, TV, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 89.25 ... \u20ac 209.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nDobbeltrom/Tomannsrom Superior (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n                  \u00a0\n\nDette rommet har teppegulv eller tregulv, gratis\u00a0Wi-Fi, LCD-TV og kaffe- og tekoker. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokost fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut frem til kl. 15.00 etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 111.75 ... \u20ac 240.43; select dates below to get current rates.\n          \u00a0\n\nDisse juniorsuitene er moderne eller klassisk innredet, og har gratis Wi-Fi, et sittehj\u00f8rne med LCD-TV og iPod-dokk samt et\u00a0eget bad med myke badek\u00e5per, t\u00f8fler og eksklusive badeprodukter. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokost fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut fram til kl. 15.00, etter avtale. Fra begynnelsen av september til slutten av desember kan du dra nytte av en Wi-Fi-ruter og en b\u00e6rbar lader etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Sovesofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 26 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 164.25 ... \u20ac 322.75; select dates below to get current rates.\n\n  \n              \u00a0\n\nDenne store og moderne suiten har gratis Wi-Fi, et oppholdsomr\u00e5de med sofa, LCD-TV og iPod-dokk samt et\u00a0eget bad med myke badek\u00e5per, t\u00f8fler og eksklusive badeprodukter. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokost fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut fram til kl. 15.00, etter avtale. Fra begynnelsen av september til slutten av desember kan du dra nytte av en Wi-Fi-ruter og en b\u00e6rbar lader etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 26 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 239.25 ... \u20ac 449.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n              \u00a0\n\nDette lydisolerte tomannsrommet/dobbeltrommet har minibar, gratis Wi-Fi, LCD-TV og kaffe- og tekoker. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokost fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut frem til kl. 15.00 etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 24 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 126.75 ... \u20ac 263.29; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nJuniorsuite med ekstra seng (2 voksne + 1 barn) (Suite)\n\n           \u00a0\n\nDenne suiten har klimaanlegg, vannkoker og minibar. Fra begynnelsen av september til slutten av desember kan du dra nytte av en Wi-Fi-ruter og en b\u00e6rbar lader etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Sovesofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 26 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 179.25 ... \u20ac 322.75; select dates below to get current rates.\n\n  \nJuniorsuite med ekstra seng (3 voksne) (Suite)\n\n          \u00a0\n\nDenne moderne juniorsuiten har gratis Wi-Fi, et oppholdsomr\u00e5de med LCD-TV og iPod-dokk samt et eget bad med myke badek\u00e5per og eksklusive badeprodukter. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokost fram til kl. 12.00, og du kan sjekke ut fram til kl. 15.00 (med forbehold om tilgjengelighet). Fra begynnelsen av september til slutten av desember kan du dra nytte av en Wi-Fi-ruter og en b\u00e6rbar lader etter avtale.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Radio, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, Sovesofa, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 26 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a03x Single bed(s) bed  \n  \n                 \u00a0\n\nStort rom med gratis Wi-Fi, lenestol, tregulv og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie badeprodukter.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Sofa, Telefon, Vannkoker, Varmeapparat, Vekking, iPod-dokk  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 24 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a03x Single bed(s) bed  \n  \nPris: \u20ac 171.75 ... \u20ac 303.29; select dates below to get current rates.\n\n               \u00a0\n\nDette tomanns-/dobbeltrommet har lydisolering, minibar og badek\u00e5pe.  \n  \n**Maks ant. personer**: 2  \n               \u00a0\n\nDette rommet har eget bad, tregulv, gratis Wi-Fi, minibar og vannkoker.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, Telefon, Vannkoker, Varmeapparat, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a03x Single bed(s) bed  \n  \nPris: \u20ac 134.25 ... \u20ac 249.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nDobbeltrom/Tomannsrom Standard med ekstraseng (2 voksne + 1 barn) (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n                 \u00a0\n\nDette tomanns-/dobbeltrommet har lydisolering, klimaanlegg og satellitt-TV.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Telefon, T\u00f8fler, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 104.25 ... \u20ac 209.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nDobbeltrom eller Tomannsrom Superior med ekstra seng (3 voksne) (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n                   \u00a0\n\nDette rommet har eget bad, tregulv, gratis Wi-Fi, minibar og LCD-TV. P\u00e5 s\u00f8ndager og helligdager serveres frokosten frem til kl. 12.00, og utsjekking er mulig frem til kl. 15.00 (tilbys med forbehold om ledig romkapasitet).  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Radio, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, Telefon, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a03x Single bed(s) bed  \n  \nPris: \u20ac 156.75 ... \u20ac 280.43; select dates below to get current rates.\n\n  \n                \u00a0\n\nDette rommet har eget bad, gratis Wi-Fi, minibar og vannkoker.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnesenger, Betal-TV, Bid\u00e9, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffemaskin, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Skrivebord, Telefon, T\u00f8fler, Vannkoker, Varmeapparat, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 126.75 ... \u20ac 240.43; select dates below to get current rates.\n\n# NH Milano Touring  \n# NH Milano Touring  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8dcefe3-633c-47b3-bcec-d154b4fde3bc"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Prover-a-tvinge-Norge-til-retten-187380b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:54Z", "text": "# \\- Pr\u00f8ver \u00e5 tvinge Norge til retten\n\n\u2014 Kongo pr\u00f8ver \u00e5 tvinge Norge til retten, mener Morten Furuholmen.\n\nAftenposten.no\n\nRettens formann har bestemt at ankesaken mot Moland og French skal utsettes til onsdag i neste uke, og Kongos statsadvokat krever at Norge stiller med advokat.\n\n\u2014 Dette er en rettsskandale og ren pengeutpressing mot Norge, sier advokat Morten Furuholmen, if\u00f8lge Aftenposten.no.\n\n\\- Tabbe \u00e5 v\u00e6re tause i retten i Kongo\n\nTorsdag fortsatte ankesaken mot French og Moland, og det var ventet at nordmennene skulle gi sine versjoner av saken.\n\nEtter vel \u00e9n time valgte rettens formann imidlertid \u00e5 utsette ankesaken til onsdag i neste uke.\n\nKongo opprettholder s\u00f8ksm\u00e5let mot Norge p\u00e5 60 millioner dollar, en dollar per innbygger. Derfor krevde statsadvokaten torsdag at den norske stat sender en statsadvokat til Kisangani.\n\n\n\n**\u2014 Piratvirksomhet** Nordmennenes norske advokat, Morten Furuholmen, er sv\u00e6rt oppr\u00f8rt over utviklingen i saken.\n\n\u2014 Dette er en rettsskandale og ren pengeutpressing mot Norge, sier han til Aftenposten.no like etter at retten er hevet.\n\nHan mener \u00e5rsaken til kravet er at den norske stat er de eneste som faktisk er i stand til \u00e5 betale erstatning.\n\n\u2014 Statens mann pr\u00f8ver \u00e5 tvinge Norge inn som part i saken. Rettens dommer er gjennomkorrupt, og jeg tror sjansen er stor for at han onsdag aksepterer at en norsk advokat m\u00e5 v\u00e6re tilstede, sier Furuholmen.\n\nHan mener sakens utvikling er et klart tegn p\u00e5 at dette er blitt et politisk spill p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5.\n\n\u2014 Dette er piratvirksomhet, og saken har tatt en dramatisk vending. Norge vil aldri akseptere at de er part i saken, og det betyr ogs\u00e5 at Moland og French vil bli sittende her p\u00e5 ubestemt tid som rettslige gisler, fortsetter Furuholmen.\n\n**- Vi er ikke part i saken** Underdirekt\u00f8r og pressekontakt i UD, Ragnhild Imerslund, bekrefter overfor Aftenposten.no at Norge ikke er part i saken.\n\n\u2014 Etter folkerettens regler kan ikke en stat innstevnes i en annen stats domstol, sier hun.\n\nMen kommer Norge til \u00e5 sende en advokat ned?\n\n\u2014 Norge er ikke en part i denne saken, sier Imerslund.\n\nOgs\u00e5 den norske diplomaten Fred Rasmussen, som f\u00f8lger ankesaken i Kisangani, er klar p\u00e5 at Norge ikke er part.\n\n\u2014 Norge kommer ikke under noen omstendigheter til \u00e5 v\u00e6re representert her, sier han til Aftenposten.no etter at retten er hevet.\n\n\u2014 Hva om Moland og French blir sittende som rettslige gisler slik Furuholmen sier?\n\n\u2014 Vi f\u00e5r h\u00e5ndtere en slik situasjonen n\u00e5r den eventuelt oppst\u00e5r, sier Rasmussen.\n\n**Slik forl\u00f8p dagen seg i Kisangani:** 14.15: Rettens formann sier at ankesaken blir utsatt til onsdag i neste uke. Retten er hevet.\n\n14.05: Flere av de ti bistandsadvokatene som er tilstede ber om to ukers utsettelse. If\u00f8lge nordmennenes forsvarer, Guillaume Likwela, er det til sammen 15 bistandsadvokater.\n\n13.40: Retten er satt, fire timer og 40 minutter senere enn planlagt.\n\n13.30: Forsvareren er p\u00e5 plass i rettslokalet, og noen av bistandsadvokatene har ogs\u00e5 ankommet. Det tyder p\u00e5 at rettssaken snart vil starte.\n\n13.05: Hva synes du om at rettsaken ble utsatt som f\u00f8lge av v\u00e6ret? - S\u00e5nn er det i Afrika, sier Moland.\n\n12.55: Moland og French sier til Aftenposten.no at de ser frem til \u00e5 forklare seg om omstendighetene rundt sj\u00e5f\u00f8rens d\u00f8d, og opplyser at de ogs\u00e5 vil pr\u00f8ve \u00e5 avkrefte noen av ryktene som verserer. I hovedsak vil de kun uttale seg om det de anser som relevant for saken, og det omhandler ikke den delen av dommen som omfatter spinoasje.\n\n12.50: Hoveddommer i den milit\u00e6re retten, oberst Pascale Moliba, opplyser til Aftenposten.no at diskusjonen om antall bistandsadvokater vil fortsette, og det er usikkert om det blir noen avgj\u00f8relse p\u00e5 dette i dag. Hvorvidt dette vil utsette nordmennenes forklaringer i retten, er forel\u00f8pig usikkert. Nordmennenes advokater har tidligere klaget over at det er for mange bistandsadvokater.\n\n12.35: Moland og French har n\u00e5 ankommet rettslokalet.\n\n12.20: Det blir opplyst at nordmennene fortsatt befinner seg i fengselet.\n\n11.29: Rettens sekret\u00e6r og bevisene ankommer rettslokalet. De er blitt kj\u00f8rt til retten i Dagbladets leiebil.\n\n11.15: If\u00f8lge de siste meldingene skal rettssaken starte i l\u00f8pet av dagen.\n\nSaken fortsetter under bildet.\n\n\n\n*Tjostolv Moland og Joshua French ankommer rettssalen. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE.* **Logistikkproblemer**\n\nKraftig regn og torden f\u00f8rte torsdag til logistikkproblemer i Kisangani.\n\n*Artikkelen fortsetter under videospilleren.*\n\nRettssaken skulle startet klokken 09, men da var det kun nordmennenes advokat Morten Furuholmen, en norsk og en engelsk diplomat, samt norske journalister som befant seg i lokalet. Ankesaken kom ikke i gang f\u00f8r klokken 13.40, fire timer og 40 minutter etter planen.\n\nP\u00e5 grunn av v\u00e6ret fryktet Furuholmen at ankesaken kom til \u00e5 bli utsatt. Fredag var lokalet booket til et kulturarrangement, og mandag skulle lokalet ogs\u00e5 v\u00e6re utilgjengelig. Dermed ville en utsettelse f\u00f8re til at saken tidligst kunne gjenopptas tirsdag.\n\n**R\u00e5det til \u00e5 forklare seg**\n\nI f\u00f8rste rettsinstans valgte nordmennene \u00e5 forholde seg tause, noe som if\u00f8lge Morten Furuholmen var en d\u00e5rlig ide.\n\n\u2014 Det \u00e5 ikke forklare seg er blitt oppfattet som en selvstendig forbrytelse og en forn\u00e6rmelse mot den milit\u00e6re domstolen her, noe som alene har gitt domstolen legitimitet til fritt \u00e5 spekulere p\u00e5 egen h\u00e5nd, sa Furuholmen til Aftenposten.no onsdag.\n\n\u2014 Dommerne har etter eget forgodtbefinnende blant annet beskrevet Molands og Frenchs reiserute til Kongo gjennom Irak og Afghanistan. De beskriver en reiserute gjennom land som de to aldri har v\u00e6rt i. Det er ren fantasi, fortsatte advokaten.\n\n\n\n*For f\u00f8rste gang fikk nordmennenes advokat tilgang p\u00e5 en norsk oversettelse av dommen. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE.*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a773d7-a7fe-41f4-ad0b-6ffb582cede7"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194759-d1735528-Reviews-Siri_Hotel-Fano_Province_of_Pesaro_and_Urbino_Marche.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:33Z", "text": "\"Forretninger i Fano\"\n\nAnmeldt 30 oktober 2013 \n\nAndre gang p\u00e5 dette hotellet i forbindelse med forretningsreiser. Uten tvil det beste hotellvalg ii Fano. Profesjonelt og hjelpsomt personale,flotte fasiliteter, flott beliggenhet rett overfor inngangen til borgen, rene og komfortable rom og en god frokost. Gangavstand til alt i byen og flere gode restauranter. Et fantastisk funn.\n\nTakk, erikallie\n\"Small, but sweet and homey\\!\"\n\nAnmeldt 27 september 2013 \n\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0146 - kr\u00a01\u00a0782 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Siri Hotel 4\\*\n\nAntall rom:   20\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Booking.com og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Siri Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.2** luksushotell i Fano\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Siri Hotel og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "418ce051-7264-4ed2-bebb-1175c43ed424"}
{"url": "https://www.kayak.no/Verona-Hoteller_Arena-di-Verona.L3707.33071.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:24Z", "text": "    Veldig bra\n    Excellent location, only 50m to the Arena. Shopping street just around the corner. The hotel has a beautiful design and the beds were comfortable (they even has a pillow menu), breakfast doesn't have a huge selection but the food is really good. The staff was friendly and helped with all our questions. Contrary to other hotels in Italy we stayed at, they have a nice selection of undubbed TV channels which is a plus when you want to relax in your room after a day of shopping and sightseeing.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    7.0\n    Veldig bra\n    Rent, profesjoneltl betjening, trivelige rom. Sentral beliggenhet, men likevel stille. Bra frokost og kjempefin beliggenhet midt i byen. Egentlig ikke.\n    Veldig bra\n    Hotellet overdriver ikke n\u00e5r de skriver at de ligger 30 meter fra Arena. Topp plassering, men likevel rolig beliggenhet i en smal sidegate. Hjelpsom og im\u00f8tekommende betjening. Bra frokost til \u00e5 v\u00e6re i Italia. Vi bor der gjerne igjen.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    7.7\n    Veldig bra\n    Sengen p\u00e5 executive-rommet var utmerket, sjelden vare. Personale behjelpelig og h\u00f8flig, nesten \u00e6rb\u00f8dig i frokostsalen. Veldig sentralt. Gitt den beliggenheten hotellet har, m\u00e5 man belage seg p\u00e5 litt \"styr\" for \u00e5 kj\u00f8re med bil frem og tilbake til hotellet ( det var operafestival p\u00e5 denne tiden ).\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    \n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    Really unusual location right in the heart of Verona with the entrance in the corner of the courtyard of the Casa di Giulietta (Juliet's house). If you arrive in the daytime, you will need to fight through the crowd taking pictures of the famous balcony. Once inside, it is a haven of peace and calm. Beautifully appointed and with a wonderfully attentive staff. It's expensive but a great treat in the very heart of Verona.\n    \n    Lovely rooms, excellent beds and bed linens perfect in town location, fantastic helpful staff. in room breakfast was a treat - they garaged our car in a close by secure garage . we very much enjoyed our stay. my kind of hotel. The zero cancellation refund policy is too restrictive and frankly unrealistic.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    Vurdert jun 2009 av Anonymt\n    This hotel was all we hoped for - luxurious, in a perfect location, with attentive and helpful staff. The breakfast in the room was excellent. We would love to stay again.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\nTotalinntrykk  8.2 Fantastisk \n    Utmerket beliggenhet\n    Vurdert jul 2008 av Anonymt\n    \n    Veldig bra\n    Veldig bra beliggenhet i forhold til shopping og severdigheter og ikke minst arenaen. Et veldig sjarmerende hotell helt etter min smak. Kunne ikke v\u00e6rt bedre i forhold til kort opphold. Vi rakk masse selv om vi bare hadde en kveld og dag. Anbefales.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    Veldig bra\n    Fantastisk beliggenhet i gamlebyen. Kort vei til kultur, mat og shopping. Hotellet helt nyoppusset med artig innredning, men sm\u00e5 rom og kn\u00f8ttlite bad.\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    4.3\n    Bra\n    Eneste positive med Hotel Europa var plasseringen i byen. Den var up\u00e5klagelig. Derimot alt annet var en skuffelse. Manageren p\u00e5 hotellet var fornermet over at vi 'bare' kunne engelsk, fransk og tysk, men ikke italiensk. S\u00e5 allerede ved innsjekking var grunnlaget for 2 heller miserable dager lagt. Vi skulle ikke v\u00e6re der s\u00e5 lenge s\u00e5 tenkte vi skulle f\u00e5 noen gode tips ang\u00e5ende Gardasj\u00f8en, da ble vi henvist til et kart og at resten m\u00e5tte vi finne ut sj\u00f8l. I tillegg ble vi kjefta huden full da vi hadde tatt med oss n\u00f8kkelen ut ene kvelden. De klarte nesten \u00e5 \u00f8delegge oppholdet i Verona som er en fantastisk by. Skal du dit s\u00e5 dropp dette hotellet\\! Alt.\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n    The location is great\\! I walked to Juliet's balcony and the arena in less then10 minutes. Our room has stylishly decorated and spotless. The free breakfast had everything. You could have eggs done your way and fresh fruit, yogurt, muffins, etc. the place is perfect\n    Vurdert okt 2014 av Robert\n    \n\n## Hotel Marco Polo\n\n    Meget bra beliggenhet. Stille og rolig om natten. Aircondition, som var meget viktig i den heten som var der.Generelt hyggelig betjening, men det er jo alle innbyggerne i Verona. Vi likte oss veldig godt i Verona.Verdens hyggeligste mennesker Litt kjedelig frokost for en nordboer. Mye kaker og s\u00f8tt, lite fiber og protein, men damene i frokostsalen var veldig s\u00f8te og greie. Rommene er ganske sm\u00e5, men greit nok.Kanskje litt dyrt i forhold til standarden, men likevel forn\u00f8yd.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5faafb60-e560-48d5-b7cb-ae44cf4d2839"}
{"url": "http://blog.fjeldborg.no/2011/06/saft-suse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:01Z", "text": "## onsdag 1. juni 2011\n\n### Saft suse\\!\n\n\n\n\n\n\n\n  \nDet *ser* ut som sommer, og det kjennes *nesten* s\u00e5nn ut ogs\u00e5. Den er iallefall ikke langt unna. Sommeren, alts\u00e5.  \nI sommer skal jeg sitte p\u00e5 den nye terrassen, drikke hjemmelaget rabarbra- og bringeb\u00e6rsaft og la humla suse.  \nEnn\u00e5 godt sommeren ikke er her helt enn\u00e5, for terrassen er ikke ferdig. I det hele tatt faktisk. P\u00e5 mandag bestemte vi oss nemlig for \u00e5 gj\u00f8re den enda st\u00f8rre,\u00a0 i g\u00e5r bestilte vi enda mer materialer og n\u00e5 m\u00e5 vi grave, st\u00f8pe, sage og skru en god del f\u00f8r vi er i m\u00e5l. Men det kommer til \u00e5 bli r\u00e5fint\\!  \n\nStolene er fra IKEA, og jeg digger dem... \n\n  \nHvis du ogs\u00e5 har lyst p\u00e5 hjemmelaget saft p\u00e5 terrassen (eller i parken eller p\u00e5 stranda) i sommer burde du pr\u00f8ve deg p\u00e5 denne oppskriften:  \n  \nCa 1 kg rabarbra, kuttet i sm\u00e5 biter  \n1/2 pose frosne (eller friske\\!) bringeb\u00e6r  \nSaften fra 1 sitron  \n1-2 vaniljestenger, delt p\u00e5 langs  \nCa 4-5 dl sukker  \nCa 4 dl vann  \n(evt 1/4 ts Atamon)\u00a0  \n  \nKok opp rabarbra, bringeb\u00e6r og sitronsaft, sammen med vaniljestang. La koke til alt er helt m\u00f8rt og i oppl\u00f8sning. N\u00e5 trenger du en saftduk (det har de feks p\u00e5 Jernia) som du heller alt oppi (med en bolle under:). La st\u00e5 og renne i omtrent en halvtime, eller til det ikke drypper noe s\u00e6rlig mer. R\u00f8r gjerne rundt n\u00e5 og da for \u00e5 f\u00e5 med all saften.  \nHell saften over i ren kjele og kok opp sammen med vann og sukker. Sukkeret gj\u00f8r at det danner seg skum p\u00e5 toppen av saften, og dette m\u00e5 du \"skumme av\" som det heter s\u00e5 fint, for at saften skal bli klar. En vanlig skje gj\u00f8r susen. Kok iallefall i 10 min, eller til saften er klar og det ikke skummer mer.  \nPga sitronsaften er det nok ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ha i konserveringsmiddel, men jeg gjorde det allikevel, og r\u00f8rte i Atamon etter at jeg hadde tatt kjelen av plata.  \n  \nBruk s\u00e5 en trakt og hell over p\u00e5 ren flaske. Avkj\u00f8l, og bland med vann til du har passe sterk saft. Nydelig\\!  \n  \n\"Avfallet\" fra saften, alts\u00e5 restene av rabarbraen og bringeb\u00e6rene lagde jeg syltet\u00f8y av... Ikke helt etter boka kanskje, men det ble kjempegodt\\! Synd \u00e5 la fin frukt g\u00e5 til spille, tenker jeg.\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 15:16        \n\n#### 20 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    heidi sitt \u26651. juni 2011 kl. 16:23\n    \n    S\u00e5 herlige sommerbilder\\!\\! Tror jammen jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 lage saft. Det ser s\u00e5 fristende ut \")\n    \n2.  \n    \n    Marlene1. juni 2011 kl. 16:49\n    \n    Med s\u00e5 innbydende bilder er jeg solgt.  \n    Drar i butikken n\u00e5 og serverer saft ikveld \u00dc  \n    Takk for inspirasjon\\!\n    \n3.  \n    \n    maria lersch1. juni 2011 kl. 19:01\n    \n    Hei\\!  \n      \n    JA\\!\\!\\! endelig ser det ut som det blir sommer og vi trenger s\u00f8te fristelser i solen. Takk for tipset med \u00e5 lage saft da har man kontroll p\u00e5 hva som er i...f\u00f8ler ikke akkurat det n\u00e5r jeg en sjelden gang kj\u00f8per saft p\u00e5 butikken\\!  \n      \n    Maria\n    \n4.  \n    \n    Minimenina1. juni 2011 kl. 19:04\n    \n    Herlige sommerbilder som lyser opp en regntung dag i Bergen. Elsker stolene fra IKEA\\!  \n      \n    Kos dere saft og syltet\u00f8y :)  \n      \n    Hilsen Kristin\n    \n5.  \n    \n    Lina1. juni 2011 kl. 19:34\n    \n    Det s\u00e5g supergodt ut\\! :-) Og eg er berre s\u00e5 fascinert over at me tydelegvis har ein katt med same navn OG utsj\u00e5nad\\!\\! :-) Er det ein Norsk Skogkatt, tilfeldigvis? Nesten rart, skulle tru dei var fr\u00e5 same avl/familie? Fin blogg du har\\! :-)\n    \n6.  \n    \n    Haust1. juni 2011 kl. 19:54\n    \n    Ummm...rabarbrasaft er knallgodt\\! Nydeleg sommarstemning her hos deg\\!\n    \n7.  \n    \n    Duse Pasteller1. juni 2011 kl. 20:01\n    \n    S\u00e5 fantastisk\\! Ser skikkelig herlig ut\\!  \n    I Bergen er det bare reg, regn og atter regn... Huff:/  \n    Satser p\u00e5 at sommeren kommer hit ogs\u00e5 snart\\!  \n    Janni:)\n    \n8.  \n    \n    Mollie1. juni 2011 kl. 21:01\n    \n    Imponerende\\!  \n      \n    jammen deilig at det ser ut som vi f\u00e5r litt skikkelig sommer p\u00e5 \u00d8stlandet n\u00e5 :-) Stolene p\u00e5 terrassen likte jeg veldig godt\\! IKEA tro?  \n      \n    Ha en fin himmelsprett, klem fra Mollie\n    \n9.  \n    \n    sm\u00e5 og store dr\u00f8mmer1. juni 2011 kl. 21:22\n    \n    Herlig fargerik og inspirerende blogg du har.  \n    Du fyker hvertfall rett inn i min bloggroll :)\n    \n10. \n    \n    Regreening1. juni 2011 kl. 21:40\n    \n    j\u00e4ttefin pall och katten ligger fint i den h\u00e4rliga stolen med lappt\u00e4cket.  \n    Dina inl\u00e4gg inbjuder till att laga n\u00e5got med rabarber.\n    \n11. \n    \n    Marina1. juni 2011 kl. 22:56\n    \n    Sikke sk\u00f8nne, sk\u00f8nne sommerbilleder. Man bliver glad helt langt ind i sommermaven.\n    \n    \n    Datt2. juni 2011 kl. 12:15\n    \n    Sommer?? Jatakk\\!\\!\n    \n14. \n    \n    Anonym2. juni 2011 kl. 20:20\n    \n    Hurraaaaaaaa jeg fant akkurat denne blogg og den er jo helt fantastisk\\! Jeg ser og ser og ser. Fryder meg over all inspirasjon.  \n    Tusen takk for at du deler\\!\n    \n15. \n    \n    Anonym2. juni 2011 kl. 20:43\n    \n    Ohh det s\u00e5 deilig ut\\! Jeg lagde rabarbra saft i fjor,av restene lagde jeg deilig rabarbrapai med vaniljekrem:) Kjekt \u00e5 lese at andre ogs\u00e5 bruker restene av saftingen\\!\\!\\!  \n      \n    Inger\n    \n16. \n    \n    Hildemor2. juni 2011 kl. 21:30\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 de h\u00f8rtes knallgodt ut med bringeb\u00e6r i rabarbrasaften,  \n    takk for tips:)  \n    Klem Hilde\n    \n17. \n    \n    Eske Eske2. juni 2011 kl. 22:20\n    \n    Wow det ser da fuldst\u00e6ndig idyllisk ud\\!\n    \n    \n    italienske restauranter i K\u00f8benhavn3. juni 2011 kl. 08:11\n    \n    Super flotte billeder, og hjemmelavet saft er bare l\u00e6kkert :)  \n      \n      \n    Kent  \n    http://italienskrestaurantk\u00f8benhavn.dk/\n    \n19. \n    \n    Johanna St\u00e5lros3. juni 2011 kl. 10:03\n    \n    Vilka underbara sommarbilder\\! Duktig du \u00e4r p\u00e5 att fota. Kram Johanna\n    \n20. \n    \n    Elisabeth3. juni 2011 kl. 22:07\n    \n    takk for oppskrift, den skal jeg teste :) driver \u00e5 forsker p\u00e5 oppskifter med rabarbra om dagen.\n    \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en kommentar\\! Jeg setter stor pris p\u00e5 hver og en.  \nDersom du har et sp\u00f8rsm\u00e5l du trenger svar p\u00e5, ber jeg om \u00e5 sende meg en e-post. Da er du nemlig sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar: email@example.com :)\n\n## Velkommen til Fjeldborg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d882d4b-6e32-4e8e-acec-06bf8f0f3ba7"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11310837/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:58Z", "text": "Verneomr\u00e5dene i Forollhogna \u2013 muligheter og utfordringer sett fra et lokalt st\u00e5sted. Erling Aas-Eng, Vingelen Utvikling,\n\n \n\nBruk og vern i Beiarn Trine-Marie Fjeldstad, Trygve Sn\u00f8tun Beiarn, 11. juni 2012 Foto: Peter Hamlin.\n\n \n\nForvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til \u00e5 styre og samordne b\u00e5de vannforvaltning og arealbruk p\u00e5 tvers av kommune- og fylkesgrenser.\n\n \n\nMilj\u00f8direktoratet \u2013 roller i forvaltningen av tare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74616152-a6d1-42fe-bdfc-d11440e8f356"}
{"url": "http://skreien.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:41Z", "text": "Seiljakt \"Skreien\" er et seilfart\u00f8y p\u00e5 60 fot, det er bygget p\u00e5 Mellomverftet i Kristiansund N og sto ferdig i 1909. \"Skreien\" er en representant for det tallrike jaktemilj\u00f8et som landet var s\u00e5 avhengig av i infrastrukturen p\u00e5 18- og 19-tallet. Jakten var representert langs hele v\u00e5r langstrakte kyst og derfor en viktig formidler av v\u00e5r maritime kulturarv. \"Skreien\" har pga. av dens kulturhistoriske verdi, den er en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende av sin fart\u00f8ytype, status som verneverdig fart\u00f8y gitt av Riksantikvaren og Sj\u00f8fartsdirektoratet. M\u00e5let er gjennom restaurering \u00e5 f\u00f8re fart\u00f8yet tilbake til slik det var som seiljakt i 1909.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e706625-01f6-4d07-8fbe-98ad0f4e7761"}
{"url": "http://www.booking.com/hotel/us/hampton-inn-san-francisco-daly-city-ca.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:47Z", "text": "    8\nAll thanks and appreciation to the Director of Mariana and all the staff on the good dealings\n\n Abdulraheem,    Kuwait   \n\nThis hotel is probable one of the best we stayed in and one of the cheepest\\! The staff were really friendly and helpful, the hotel was up to date and modern. The rooms were nice and clean. Breakfast buffet was really good. You even got conditioner for your hair which no other hotel in America provides??? When your a woman with two girls all with long hair conditioner is essential\\!\n\n Janette,    Storbritannia   \n\nHotel was close to school we were visiting..very helpful. Most importantly it was clean, comfortable and beeakfast was great\\! We will be returning soon\n\n Sylvia,    USA   \n\nWe liked the location and the free parking. And everyone was very nice. I left shoes there and was called to pick them up. I would stay there again for sure.\n\n Justin,    USA   \n\nlocation, price ,staff is friendly , room was great ,thanks for good service with breakfast, definitely will be back next year.\n\n Jose,    USA   \n\nBreakfast very sufficient w fresh fruit and protein.Beds comfortable.Quiet.Location helps you avoid crazy traffic.Clean\n\n Marian,    USA   \n\nJoseph at the front desk was a wonderful resource of information of things to do in SF;Cleo who was our housekeeper was always smiling and very kind and helpful.\n\n Domonique,    USA   \n\nVery clean and modern rooms.helpful staff , great breakfast and a gymnasium on site.only a 15 minute walk to the train which gets you into the centre of San Francisco in around 15 minutes.\n\n Duncan,    Storbritannia   \n\nVery nice breakfast. Excelent coffee. Convenient free parking.\n\n Victoria,    USA   \n\nI thought the rooms were clean and the hotel was clean . Breakfast was good everyday\n\n Gilbert,    USA   \n\nDette hotellet har en praktisk beliggenhet ved motorvei 280, kun en kort kj\u00f8retur fra San Francisco sentrum. Her tilbys enkel adkomst til omr\u00e5dets attraksjoner og en rekke praktiske fasiliteter.\n\nHampton Inn San Francisco-Daly City ligger i n\u00e6rheten av det offentlige transportsystemet BART (Bay Area Rapid Transit). Dette gir deg rask og enkel tilgang til attraksjonene i San Francisco sentrum, som Golden Gate Bridge og Fishermans Wharf.\n\nP\u00e5 Daly City Hampton Inn f\u00e5r du ogs\u00e5 en gratis, velsmakende, varm frokost hver dag. Stedet har ogs\u00e5 Wi-Fi og et moderne treningssenter.  \n\nBeliggenheten til dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yere enn det meste annet i Daly City. Gjestene er mer forn\u00f8yd med denne beliggenheten sammenlignet med andre overnattingssteder i n\u00e6rheten.\n\nDette overnattingsstedet anbefales for deg som vil ha valuta for pengene i Daly City. Andre gjester som har bodd her, mener de f\u00e5r mer igjen for pengene sammenlignet med andre overnattingssteder i byen.\n\nVertskapet p\u00e5 Hampton Inn San Francisco - Daly City har tatt imot gjester fra Booking.com siden 20. aug. 2009.  \nHotellrom: 86, Hotellkjede: Hampton by Hilton\n\n\n\n### Derfor liker gjestene seg her\n\nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne.\n\n **Gratis\\!** Alle barn under 18 \u00e5r kan sove i senger som allerede st\u00e5r p\u00e5 rommet, kostnadsfritt.   \n\n1 st\u00f8rre barn eller en voksen kan sove i ekstra seng for 10 USD per natt.\n\n1 barn under 2 \u00e5r kan sove i barneseng for 10 USD per natt.\n\nMaks antall gjester per rom er 4.\n\nMaks antall ekstra senger/barnesenger per rom er 1.\n\nEkstra senger eller barnesenger f\u00e5s kun etter avtale med overnattingsstedet.\n\nPristillegg regnes ikke automatisk med i totalbel\u00f8pet, men betales i stedet separat p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nKj\u00e6ledyr\n\nKj\u00e6ledyr er ikke tillatt.\n\nGruppereisende\n\nBooker du mer enn 10 rom, kan andre vilk\u00e5r og pristillegg gjelde.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n     \n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n  - ** Bay Landing Hotel har f\u00e5tt 8,8 for beliggenheten\n  - ** The Suites at Fisherman's Wharf har f\u00e5tt 9,1 i poeng fra gjester\n\nFolkets favoritt\n\nNr. 1 av 4 hoteller i Daly City, basert p\u00e5 1\u00a0066 verifiserte gjesteanmeldelser\n\nDet med liten skrift\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise frem legitimasjon og betalingskort. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n*\ub231*\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n\n\n### 196 gjester koste seg her\n\n\u00abAll thanks and appreciation to the Director of Mariana and all the staff on the good dealings\u00bb\n\n\n\nAbdulraheem  \n\u00abThis hotel is probable one of the best we stayed in and one of the cheepest\\! The staff were really friendly and helpful, the hotel was up to date and modern. The rooms were nice and clean. Breakfast buffet was really good. You even got conditioner for your hair which no other hotel in America provides??? When your a woman with two girls all with long hair conditioner is essential\\!\u00bb\n\n\n\nJanette  \nStorbritannia\n\n\u00abHotel was close to school we were visiting..very helpful. Most importantly it was clean, comfortable and beeakfast was great\\! We will be returning soon\u00bb\n\n\n\nSylvia  \nUSA\n\n\u00abWe liked the location and the free parking. And everyone was very nice. I left shoes there and was called to pick them up. I would stay there again for sure.\u00bb\n\n\n\nJustin  \nUSA\n\u00ablocation, price ,staff is friendly , room was great ,thanks for good service with breakfast, definitely will be back next year.\u00bb\n\n\n\n    **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n  - \n    \n    **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n  - \n    \n    **Kom i gang n\u00e5 ved \u00e5 fylle inn e-postadressen din**, s\u00e5 sender vi deg umiddelbart en lenke til v\u00e5rt tilbudss\u00f8k\\!\n\n  - \n    \n    **Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg \u2013 e-postadressen din er trygg hos oss.** Vi deler aldri personopplysningene dine med noen, og du kan n\u00e5r som helst avslutte abonnementet.\n\nAbonner p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og velg blant tilbud med minst 20 % rabatt\n\nBeklager, men det virker som om du allerede har registrert deg flere ganger. Vennligst pr\u00f8v igjen senere, da det kan v\u00e6re at dette kommer av en teknisk feil.\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n    #### Det begynner med en booking\n    \n    F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n    #### Etterfulgt av et opphold\n    \n    Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n    #### Og til slutt, en omtale\n    \n    Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3be306ef-5a3f-4c20-abdd-6ddf0ce306e7"}
{"url": "http://www.lindex.com/no/7429528/strikket%20genser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:32Z", "text": "  - \n\n  -     \n\n# Strikket genser   199,50 399  NOK \n\n\n\nSats p\u00e5 det kraftige og fargerike med denne artige genseren. Blandingsmaterialet gj\u00f8r genseren utrolig myk.\n\n  - Rett passform\n  - Lange ermer\n  - Rund hals med vrangbord\n  - Vrangbord p\u0102\u0104 ermene og i nederkant\n  - Myk, strikket blanding av bomull og viskose\n  - Lengde 63 cm i st\u00f8rrelse M\n  - Modellen er 175 cm h\u00f8y og b\u00e6rer st\u00f8rrelse S\n\nMateriale: 50% COTTON 25% VISCOSE 25% POLYAMIDE  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73f16139-5a38-4be5-9773-fe099bf2c26d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Boyce", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:10Z", "text": "**Willam Boyce** (d\u00f8pt 11. september 1711 i London, d\u00f8d 7. februar 1779 i Kensington, London) var en engelsk f\u00f8rklassisistisk komponist.\n\nBoyce var en sv\u00e6rt f\u00e5 betydningsfulle engelskf\u00f8dte komponister p\u00e5 sin tid.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBoyce sang i koret ved St. Pauls katedral. Etter stemmeskiftet studerte han musikk med Maurice Greene. I 1734 fikk han sin f\u00f8rste profesjonelle post som organist ved Oxford Chapel, og han fortsatte med en rekke lignende poster f\u00f8r han ble utnevnt *Master of the King's Musick* i 1755 og organist ved Chapel Royal i 1758.\n\nBoyce ble gradvis d\u00f8v, og etter at han ikke lengre klarte \u00e5 fortsette som organist, trakk han seg tilbake og arbeidet p\u00e5 *Cathedral Music*, et verk over engelsk kirkemusikk p\u00e5 1500- til 1700 tallet som Maurice Greene p\u00e5begynte. Dette trebindsverket med oversikt over komponister som William Byrd, Henry Purcell og Thomas Tallis var i over hundre \u00e5r standardverket om engelsk kirkemusikk.\n\n## Musikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBoyce skrev et stort antall kirkelige og verdslige vokalverk, oder, sanger, kantater og sceneverk. Av instrumentalmusikk skrev han 8 symfonier, 15 triosonater, 12 overtyrer, 3 concerti grossi og klaververk.\n\nVed siden av Thomas Arne var Boyce en av sv\u00e6rt f\u00e5 av tidens engelske komponister som t\u00e5lte sammenligning med sine kontinentale kolleger. Til forskjell fra de fleste andre klarte Boyce stort sett \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5virket av Georg Friedrich H\u00e4ndels musikk.\n\nEtter William Boyces d\u00f8d falt musikken hans i glemsel. F\u00f8rst p\u00e5 1900-tallet ble instrumentalmusikken, s\u00e6rlig symfoniene og kammermusikken, omfattet av fornyet interesse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a58b0373-3661-4bb3-b038-9bace5169cf0"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/2300-personer-fra-35-nasjoner-har-brukt-15-millioner-arbeidstimer-pa-prosjektet/347415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:26Z", "text": "\n## 2300 personer fra 35 nasjoner har brukt 15 millioner arbeidstimer p\u00e5 prosjektet\n\nN\u00e5 er plattformdekket til Ivar Aasen ferdigstilt.\n\n  -  Ina Andersen\n  - Olje og gass\n  - 23\\. mai 2016 - 14:37\n\n**S\u00f8ndag ble plattformdekket til Ivar Aasen-feltet ferdigstilt ved verftet i Singapore, og de 13.900 tonn tunge modulene ble l\u00f8ftet ombord i fart\u00f8yer som skal frakte det til Norge.**\n\nTidlig i juni vil plattformdekket skipes ut fra havnen i Singapore, og dersom alt g\u00e5r etter planen vil det ankomme Utsirah\u00f8yden i Nordsj\u00f8en\u00a0omkring en m\u00e5ned senere.\n\nDekket ble levert p\u00e5 budsjett og til riktig tid, som gj\u00f8r at feltutbyggingen er i rute mot produksjonsstart 1. desember, melder Det norske, som er operat\u00f8r p\u00e5 feltet.\n\n#### 2300 personer i arbeid\n\n\\- Ivar Aasen-feltet er en viktig utbygging for Det norske som operat\u00f8r. Vi er derfor sv\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 ferdigstille plattformdekket i henhold til budsjett og til avtalt tid. Arbeidet som er utf\u00f8rt i Singapore er av h\u00f8y kvalitet, og prosjektet er eksempel p\u00e5 et vellykket globalt leverand\u00f8rsamarbeid for \u00e5 skape verdier p\u00e5 norsk sokkel, sier Karl Johnny Hersvik, administrerende direkt\u00f8r i Det norske, i en pressemelding.\n\nPlattformdekket er n\u00e5 flyttet fra verftsomr\u00e5det til SMOE til Cosco-fart\u00f8yet Xiang Rui Kou, som skal frakte installasjonen til Ivar Aasen-feltet p\u00e5 Utsirah\u00f8yden i Nordsj\u00f8en.\n\nP\u00e5 Utsirah\u00f8yden skal plattformdekket l\u00f8ftes p\u00e5 understellet som er bygget p\u00e5 Sardinia, og boligkvarteret som er bygget p\u00e5 Stord.\n\n**\u2013 P\u00e5 det meste har mer enn 2300 personer fra 35 nasjoner arbeidet med prosjektet. Etter n\u00e6rmere 15 millioner arbeidstimer har vi ikke registrert alvorlige hendelser, sier prosjektleder for plattformdekket Snorre Fossum.**\n\n\n\n#### P\u00e5 tid og kost\n\nIvar Aasen-feltet ligger vest for Johan Sverdrup-feltet i Nordsj\u00f8en og inneholder rundt 204 millioner fat oljeekvivalenter, inkludert Hanz-forekomsten.\n\nDen \u00f8konomiske levetiden for Ivar Aasen-feltet kan bli 20 \u00e5r, avhengig av oljepris og produksjonsutvikling.\n\nBalanseprisen p\u00e5 feltet ligger p\u00e5 65,7 dollar per fat oljeekvivalenter.\n\n**Ivar Aasen-prosjektet ligger p\u00e5 plan, b\u00e5de med tanke p\u00e5 budsjett og tidsramme. Budsjettet er p\u00e5 i overkant av 26 milliarder kroner.**\n\n  - **Det norske valgte Asia for Ivar Aasen:\u00a0\u2013 Helt klart et riktig valg**\n\n** Det norske Ivar aasen Olje og gass Plattformdekk\n\n\n\n\n\n## Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. N\u00e5 er de siste av de 32 vognene satt sammen\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n\nH\u00e5vard Zeiner\n\n\n\n## Bruker Olympiatoppens preppeutstyr til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for oljeindustrien\n\nSkal redusere r\u00f8rslitasje.\n\nOdd Richard Valmot\n\n\n\n## \u2013 Det er ikke kostnaden p\u00e5 arbeidskraft som blir viktig i fremtidens produksjon. Det er infrastruktur\n\n\u2013 Helautomatisk, digital industri er m\u00e5ten Norge igjen kan vokse p\u00e5.\n\nMorten Thorkildsen\n\n## Dette implantatet til 3500 kroner gj\u00f8r deg til en kyborg\n\nMonteres p\u00e5 brystet for \u00e5 gi deg nye sanseopplevelser.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ad641a7-d419-41b2-82bb-244de84857c8"}
{"url": "https://www.nj.no/no/Dine_rettigheter/Permisjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:07Z", "text": "# Permisjoner\n\nNoen permisjoner har du som arbeidstaker rett til gjennom lov eller tariffavtale. Andre permisjoner m\u00e5 arbeidsgiver innvilge. Og noen permisjoner gis med l\u00f8nn, andre uten. Her finner du informasjon om noen forhold rundt permisjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f43bc2f-d7a3-44a8-8c8c-d0da9313b298"}
{"url": "http://docplayer.me/1633813-Utforming-av-spesialisthelsetjenesten-i-helse-sor-ost-frem-mot-2020-innspill-til-arbeidet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:11Z", "text": "1 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr Sendes ut iht. adresseliste V\u00e5r referanse: Deres referanse: Dato: 11/ Saksbehandler: Torstein P\u00e5lsrud, Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse S\u00f8r-\u00d8st frem mot 2020 innspill til arbeidet Helse S\u00f8r-\u00d8sts plan for strategisk utvikling rulleres hvert fjerde \u00e5r. Siste \u00e5r i innev\u00e6rende planperiode vil v\u00e6re Det arbeides n\u00e5 med en rullering av planen med sluttf\u00f8ring og styrebehandling i annet halv\u00e5r For \u00e5 ha et s\u00e5 godt grunnlag som mulig for rulleringen \u00f8nsker Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF \u00e5 gjennomf\u00f8re en \u00e5pen innspillsrunde med muligheter for \u00e5 gi bidrag til prosessen. Denne henvendelsen rettes derfor til kommuner og fylkeskommuner innen helseregionen, helseforetakene i Helse S\u00f8r-\u00d8st, private ideelle sykehus med avtale med Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, landets \u00f8vrige regionale helseforetak, brukerutvalg og brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og fagorganisasjoner og andre viktige samarbeidspartnere. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let vi \u00f8nsker innspill p\u00e5 er; Hvilke grep anser instansene som hensiktsmessig og riktig i forhold til tilgjengelighet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten og i forhold til samhandlingsreformen? Dette er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l som kan besvares med forskjellig detaljeringsniv\u00e5 og p\u00e5 den m\u00e5ten adressatene selv finner hensiktsmessig. Som grunnlag for adressatenes innspill vises det til v\u00e5r gjeldende Plan for strategisk utvikling. Det er dette dokumentet som skal videreutvikles i den kommende rulleringen. Aktuelt kunnskapsgrunnlag om virksomheten i Helse S\u00f8r-\u00d8st er \u00e5rlig melding for Dette dokumentet er v\u00e5r samlede fremstilling av resultater og planer og vil i noen grad kunne tjene som bakteppe for vurdering av virksomheten, status og utfordringer foretaksgruppen Helse S\u00f8r-\u00d8st st\u00e5r overfor i \u00e5rene som kommer. Helse S\u00f8r-\u00d8st er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i \u00d8stfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF.\n\n\n\n2 Vi vil ogs\u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det enkelte helseforetak p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te har utarbeidet \u00e5rlig melding og egne planer for virksomheten lokalt. Disse dokumentene finnes p\u00e5 helseforetakenes hjemmesider. Viderekobling til alle helseforetakenes hjemmesider finnes p\u00e5 I tillegg til innspillene fra interessenter og samarbeidspartnere vil vi i rulleringsarbeidet belyse noen tema som vi oppfatter som s\u00e6rlig aktuelle i et langsiktig perspektiv: Oppf\u00f8lging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Kvalitet og pasientsikkerhet Forskning og innovasjon Arbeidskraft- og kompetanse Ledelse Teknologi Standardisering Forhold privat/offentlig Internasjonalisering og konkurranse Hvis denne temainndelingen oppfattes som hensiktsmessig kan innspillene gjerne organiseres etter den inndelingen. Dette er imidlertid ingen forutsetning. Temaene og en kort beskrivelse av disse f\u00f8lger som vedlegg til dette brevet. Instansenes innspill til strategiarbeidet bes merket Innspill strategi og sendt elektronisk til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF innen 1. februar 2012: Adresse: For helseforetakene i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF forutsettes det at innspill utarbeides med medvirkning fra brukerutvalg og tillitsvalgte i henhold til Helse S\u00f8r-\u00d8sts 13 prinsipper for brukermedvirkning og 12 prinsipper for medvirkning i omstilling. Vi er takknemmelige for alle r\u00e5d og innspill i dette arbeidet\\! Med vennlig hilsen Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Bente Mikkelsen administrerende direkt\u00f8r 2\n\n\n\n3 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF Telefon: Postboks 404 Telefaks: Hamar Org.nr VEDLEGG: Strategiske tema som belyses s\u00e6rskilt i strategirulleringen Tema Tema som belyses s\u00e6rskilt 1 Oppf\u00f8lging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet 2 Kvalitet og pasientsikkerhet Beskrivelse Dette temaet omfatter fortsatt videreutvikling av robuste fagmilj\u00f8er og god ressursutnyttelse, men ogs\u00e5 forebygging, samarbeid og brukermedvirkning. Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i en rekke utfordringer norsk helsetjeneste st\u00e5r overfor og inneb\u00e6rer et regimeskifte som krever samlet tiln\u00e6rming. Gjennom lovendringer, planer og virkemidler skal helsetjenesten gis ny retning og fremst\u00e5 som et sammenhengende tilbud. Reformen vil i stor grad p\u00e5virke innholdet i spesialisthelsetjenesten i \u00e5rene fremover, og Helse S\u00f8r-\u00d8st vil med grunnlag i samhandlingsreformens intensjoner utvikle m\u00e5l og strategier som videreutvikler tilbudet til beste for befolkning og pasienter. Som et deltema under dette arbeidet vil ogs\u00e5 tilbudene til prioriterte pasientgrupper bli n\u00e6rmere belyst. En vil ogs\u00e5 belyse utviklingen i regionens samlede kapasitetsbehov med sikte p\u00e5 utarbeidelse av nye kapasitetsanalyser frem mot Dagens strategier i Helse S\u00f8r-\u00d8st tar utgangspunkt i at det \u00e5 gi befolkningen gode, trygge og effektive helsetjenester er en lovp\u00e5lagt oppgave og en etisk forpliktelse. Det er videre et f\u00f8rende prinsipp at tjenestetilbudene skal desentraliseres der en kan og sentraliseres der en m\u00e5. Det er et m\u00e5l \u00e5 forhindre uheldige hendelser som f\u00f8lge av systemfeil og menneskelig svikt. Arbeidet med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen setter fokus p\u00e5 dette. Det videre viktig \u00e5 arbeide med langsiktige perspektiver for \u00e5 sikre kvaliteten i tjenestetilbudet. Ett element i dette vil v\u00e6re \u00e5 sikre velfungerende pasientadministrative arbeidsprosesser. 3 Forskning og innovasjon Helse S\u00f8r-\u00d8st opprettholder en sterk satsing p\u00e5 forskning og innovasjon. Foretaksgruppen bruker totalt om lag tre prosent av budsjettet til dette form\u00e5let. Det er et langsiktig m\u00e5l at samlet ressursinnsats skal trappes opp til fem prosent av totalbudsjettet. Det skal utarbeides ny regional strategi for forskning og innovasjon. Dette vil skje parallelt med utviklingen av den overordnede, langsiktige strategien for foretaksgruppen. Helse S\u00f8r-\u00d8st er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i \u00d8stfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Virksomheten er organisert i ett morselskap, Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og 11 datterselskap. I tillegg leveres sykehustjenester i regionen av privateide sykehus, etter avtale med Helse S\u00f8r- \u00d8st RHF.\n\n\n\n\n\n5 8 Forhold privat/offentlig Forholdet mellom et offentlig og privat helsetjenestetilbud bestemmes i stor grad av overordnede politiske f\u00f8ringer og m\u00e5 betraktes som rammebetingelser, samtidig som forutsetningen om et planstyrt offentlig helsetilbud med h\u00f8y selvforsyningsgrad i enkelte sammenhenger utfordres. Videre fremst\u00e5r fremtidig organiseringen av bestiller- og utf\u00f8reroppgavene og graden av arbeidsdeling nasjonalt, internasjonalt og i forhold til kommersielle akt\u00f8rer som et mulighetsomr\u00e5de for Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF i et langsiktig perspektiv. Disse faktorene gj\u00f8r pasientgrunnlaget mer usikkert og den langsiktige planleggingen m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette. St\u00f8rre variasjon i pasientgrunnlaget skjerper kravene til styring p\u00e5 konsernniv\u00e5 og til effektiv produksjon. Dette omr\u00e5det b\u00f8r dr\u00f8ftes/klarlegges og alternative strategier for foretaksgruppen vurderes. 9 Internasjonalisering og konkurranse E\u00d8S-avtalen og EUs direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester som n\u00e5 er vedtatt inneb\u00e6rer at foretaksgruppen etter hvert blir direkte ber\u00f8rt. Konsekvensene av dette vil i noen grad v\u00e6re en del av den nasjonale helsepolitikken og s\u00e5ledes rammebetingelser for foretaksgruppens virksomhet. St\u00f8rre grad av fritt sykehusvalg nasjonalt og internasjonalt samt utvikling av h\u00f8yspesialiserte tilbud med marked over landegrensene vil imidlertid kunne ha betydning for tilbudsorganisering og muligheter for utvikling av kvalitetsbaserte helsetjenesteprodukter og nisjetilbud. Innenfor s\u00f8rge for -ansvaret m\u00e5 Helse S\u00f8r-\u00d8st sikre rollen som kvalitativ garantist for pasienter i et internasjonalt marked. Trusler og muligheter som f\u00f8lge av \u00f8kt internasjonalisering av tjenestetilbudet belyses og alternative strategier vurderes. Side 5 av 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6879e252-0421-4a3a-b478-0e0d6bf6b1b2"}
{"url": "https://www.maske.no/disp-toa-elev-smartone-mini-twin-hvit-t9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:57Z", "text": "# Disp Toa Elev.SmartOne Mini Twin hvit T9\n\nTork SmartOne Twin Mini Toalettrull Dispenser i elevation Design er et moderne dispensersystem som passer for krevende toalettrom med h\u00f8y trafikk. Ett ark av gangen hjelper med \u00e5 redusere forbruket med opp til 40 % sammenlignet med tradisjonelle Jumborull dispensere, hvilket betyr flere bes\u00f8k per rull. Tork Elevation dispensere har et funksjonelt, moderne design som gj\u00f8r inntrykk hos dine gjester.\n\n  - Beskrivelse\n  - Spesifikasjoner\n\n  \n  \n|            |            |\n| ---------- | ---------- |\n| ****       | ST         |\n| **Vekt**   | 1.419 g    |\n| **Lengde** | 40.6 cm    |\n| **Bredde** | 16.4 cm    |\n| **H\u00f8yde**  | 22.9 cm    |\n| **Volum**  | 15.248 dm3 |\n\n**Snarveier**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2ca76d4-edc0-4d6c-935b-79d05c90ab3e"}
{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/rundskriv/vfs_utgatt/r2003-02288-5039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:54Z", "text": "I de tilfeller man har f\u00e5tt tildelt en tollmelding fra SLF p\u00e5 bakgrunn av et opprinnelsesprodukt m\u00e5 man ogs\u00e5 referere til opprinnelsesdokumentasjon i rubrikk 44, samt riktig preferansekode i rubrikk 36.  \nR\u00e5varetollsats angitt i tollmeldingene fra Statens landbruksforvaltning skal deklareres med avgiftskode **RT 100** i TVINN.\n\nDersom fastelementet for toll (TL 1) og det r\u00e5vareavhengige elementet (RT 100) gitt i tollmelding til sammen overskrider de tollsatsene (maksimaltollsats) som er oppgitt i Tolltariffen, skal maksimalsatsen benyttes ved fortolling. Ved deklarering i TVINN skal da satsen fordeles mellom TL 1 og RT 100 som for n\u00e5r tollmelding ikke foreligger, se nedenfor.\u00a0\n\n##   \nDeklarering n\u00e5r tollmelding fra Statens landbruksforvaltning ikke foreligger\n\nN\u00e5r tollmelding ikke foreligger er det tolltariffens maksimalsats som skal benyttes. Ved deklarering i TVINN skal fastelementet av tollen deklareres som TL 1, og r\u00e5varedelen deklareres som RT 100.  \nDe aktuelle satser fremkommer av rundskriv\u00a02003/2287, vedlegg 2.\u00a0\n\nDeklarering av varenummer med alternativ tollsats\n\n#### Gjelder varenummer 2106.9060/ 3501.9010/ 3502.2090\n\nSatsen for TL 1 kan for enkelte landgrupper her v\u00e6re enten i prosent, eller i kroner per kilo (alternativ tollsats) . For enkelte landgrupper skal deklarant/ import\u00f8r velge den satsen for fastelementet (TL 1) som gir lavest avgiftsbel\u00f8p. Det er import\u00f8rs ansvar \u00e5 p\u00e5se at den gunstigste satsen blir benyttet. For varenummer/landgrupper med alternativ tollsats skal ogs\u00e5 r\u00e5varetoll beregnes.\n\nEksempel p\u00e5 utregning:\n\nAlternativ 1:  \nRT 100 deklareres med sats som angitt i tabell.  \n\\+  \nTL 1 deklareres med sats i % av verdien som angitt i tabell.  \nEks: (RT 100: 4000kg x 3,92 = ) 15680,- + (TL 1: 55000kr x 25,5%=) 14025,- =29705,-\n\nAlternativ 2:  \nRT 100 deklareres med sats som angitt i tabell.  \n\\+  \nTL 1 deklareres med sats per kilo som alternativ (maksimal) sats angitt i tabell.  \nEks: (RT 100: 4000kg x 3,92 = ) 15680,- + (TL 1: 4000kg x 16,81=) 67240,- = 82920,-\n\nI ovennevnte tilfelle vil det v\u00e6re alternativ 1 som skal benyttes, da det er denne som gir lavest tollsats.\u00a0\n\nN\u00e5r opprinnelsesdokumentasjon ikke foreligger\n\n#### Gjelder varenummer 21.06.9093 og 21.06.9098\n\nDersom opprinnelsesdeklarasjon ikke foreligger skal tredjelandstollsatsen (landgruppe TALL i TVINN) benyttes. Ved bruk av tollmelding fra SLF skal satsen fra den deklareres som RT 100, i tillegg skal % sats deklareres som TL 1. Dersom summen av disse avgifter vil overskride tolltariffens maksimalsats, skal kun denne maksimalsatsen benyttes. Maksimalsatsen skal da deklareres som som TL 1.\n\nEksempel p\u00e5 utregning:\n\nAlternativ 1:  \nRT 100 deklareres med sats fra tollmelding.  \n\\+  \nTL 1 deklareres med sats i % av verdien som angitt i tabell.  \nEks: (RT 100: 1000kg x 5,76 = ) 5760,- + (TL 1: 120000kr x 25,5%=) 30600,- =36360,-\n\nAlternativ 2:  \nTL 1 deklareres med sats per kilo (maksimalsats) som angitt i tabell.  \nEks: TL 1: 1000kg x 31,71= 31710,-\n\nI ovennevnte tilfelle vil det v\u00e6re alternativ 2 som skal benyttes, da det er denne som gir lavest tollsats.\n\n**Saksnummer:**  2003/02288\n\n**Oppdatert:** 06.11.2013 **Gyldig:** 27.08.2003 - 30.01.2014\n\n**Endringskommentar:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81087f37-d322-4f5b-83a5-30163b970671"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/alle-svommer-200-meter/19.9073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:28Z", "text": "## \\- Alle sv\u00f8mmer 200 meter\n\n\n\n\u00a0\n\u00c9n time hver uke er en gruppe ved Groruddalen skole i sv\u00f8mmehallen. Ved skole\u00e5rets slutt er alle sv\u00f8mme\u00addyktige og sv\u00f8m\u00admer minst 200 meter.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n19.06.2010 kl 10:15\n\n\u00a0- Det er veldig fint \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 ofte i sv\u00f8mmehallen, sier Abdul Qadir.  \n  \nQadir har cerebral parese og slet litt med sv\u00f8mminga i starten.  \n  \n\\- Men det har g\u00e5tt mye bedre etter hvert, sier han.  \n  \nN\u00e5 b\u00e6rer han sv\u00f8mmeknappen som viser at han har sv\u00f8mt 200 meter i ett med stolthet.  \n  \nL\u00e6rer Jan Wolther forteller at det var en utfordring \u00e5 l\u00e6re Qadir \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 magen, og derfor m\u00e5tte de finne p\u00e5 en annen l\u00f8sning.  \n  \n\\- Jeg sv\u00f8mmer bra p\u00e5 ryggen. Det var deilig \u00e5 klare \u00e5 sv\u00f8mme 200 meter, sier Qadir.  \n  \n\u00a0\n### Minst 200 meter\n\nAkers Avis Groruddalen m\u00f8ter elevene ved Badedammen p\u00e5 Grorud n\u00e5r de er p\u00e5 vei til overnattingstur ved Lustjern.  \n  \nL\u00e6rer Wolther forteller at de fleste elevene kunne sv\u00f8mme f\u00f8r de startet i klassen, men en del har ogs\u00e5 l\u00e6rt det gjennom de ukentlige turene til Nordtvet bad.  \n  \nJan-Fritz Elias T\u00fcrmer forteller at han l\u00e6rte \u00e5 sv\u00f8mme da han gikk i femte- eller sjetteklasse.  \n  \n\\- Jeg er blitt enda bedre til \u00e5 sv\u00f8mme n\u00e5, sier han.  \n  \nHver gang elevene er i sv\u00f8mmehallen f\u00e5r de beskjed av Wolther om \u00e5 sv\u00f8mme 200 meter, men flere sv\u00f8mmer langt mer enn det.  \n  \n\\- En gang sv\u00f8mte jeg 1000 meter, forteller Gorm Kjos.  \n  \n\u00a0\n### F\u00f8rste gangen\n\nWolther har jobbet som l\u00e6rer i nesten 30 \u00e5r. Likevel er dette f\u00f8rste \u00e5ret han opplever at alle elevene sv\u00f8mmer minst 200 meter.  \n  \n\\- Tidligere har jeg hatt klasser hvor alle kan sv\u00f8mme, men jeg har aldri hatt en hel klasse hvor alle elev\u00adene kan sv\u00f8mme 200 meter, sier han.  \n  \nOnsdag skrev Akers Avis Groruddalen om Sv\u00f8mmeaksjonen som p\u00e5 landsbasis gir over 7.000 barn muligheten til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 sv\u00f8mme f\u00f8r sommerferien. Norges Sv\u00f8mmeforbund har i flere \u00e5r ment at sv\u00f8mmeundervisningen fors\u00f8mmes i skolen.  \n  \n\u00a0\n### Mer sv\u00f8mming\n\nWolther skulle gjerne sett at det var mer sv\u00f8mming i skolen. Klassens resultater mener han viser at m\u00e5lrettet innsats gir resultater.  \n  \n\\- Det er fullt mulig \u00e5 l\u00e6re alle \u00e5 sv\u00f8mme, men det m\u00e5 prioriteres. Mer sv\u00f8mming i skolen vil ogs\u00e5 koste mye penger.  \n  \nSom l\u00e6rer f\u00f8ler han at det er en trygghet \u00e5 vise at alle elevene hans kan sv\u00f8mme n\u00e5r de tar sommerferie.  \n  \n\\- Det er godt \u00e5 vite at alle kan sv\u00f8mme 200 meter, sier han.\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57059dac-25f2-4267-88d6-816b42733cc9"}
{"url": "http://docplayer.me/2648307-Boazodoallusiehtadusa-njuolggadusat-j-e-2014-2015-forskrifter-til-reindriftsavtalen-2014-2015-m-m.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:48Z", "text": "9 Hovedavtale for reindriften Inng\u00e5tt mellom Staten ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar Partene i denne avtalen er p\u00e5 den ene siden staten ved Landbruks- og matdepartementet og p\u00e5 den andre siden Norske Reindriftsamers Landsforbund (Norgga Boazos\u00e1pmela\u00e7\u00e7aid Riikkasearvi). Andre vesentlige n\u00e6ringsorganisasjoner konsulteres av Norske Reindriftsamers Landsforbund forut for forhandlinger nevnt i Partene skal f\u00f8re forhandlinger om en l\u00f8pende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte p\u00e5 en utvikling av reindriftsn\u00e6ringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte politiske m\u00e5l og retningslinjer for reindriftspolitikken. Tiltakene skal omfatte \u00f8konomiske virkemidler. Partene skal ogs\u00e5 kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning for en utvikling av n\u00e6ringen mot de m\u00e5l som er fastsatt for reindriftspolitikken. 3. Ingen bestemmelser som medf\u00f8rer \u00f8konomiske forpliktelser for staten er gyldig f\u00f8r n\u00f8dvendige vedtak er truffet av Stortinget. 4. Sametinget skal gis anledning til \u00e5 uttale seg om reindriftsavtalen f\u00f8r behandling i Stortinget. 5. Til \u00e5 f\u00f8re forhandlinger etter 2 oppnevner hver av partene et forhandlingsutvalg p\u00e5 3 medlemmer. Leder av Landbruks- og matdepartementets forhandlingsutvalg, eller dennes stedfortreder, leder forhandlingene. Forhandlingsutvalgene kan tilkalle r\u00e5dgivere. 6. Perioden for reindriftsavtalen er ett \u00e5r. Perioden for reindriftsavtalen starter 1. juli. Avtaleforhandlingene skal starte senest 1. januar samme \u00e5r og v\u00e6re avsluttet innen 1. mars. 7. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles beskrivelse av n\u00e6ringens \u00f8konomiske situasjon. Til \u00e5 forest\u00e5 denne beskrivelsen skal det oppnevnes et \u00d8konomisk Utvalg for reindriften. Hver av partene oppnevner 2 medlemmer. Landbruks- og matdepartementet, i samr\u00e5d med Norske Reindriftssamers Landsforbund, oppnevner i tillegg leder. Reindriftsforvaltningen skal v\u00e6re utvalgets sekretariat. 8. Forhandlingene skal skje for lukkede d\u00f8rer. S\u00e5 lenge forhandlingene p\u00e5g\u00e5r skal det ikke gis opplysninger utover det partene blir enige om. 7\n\n\n\n\n\n11 9. I tilfelle brudd i forhandlingene fremmer staten, ved Landbruks- og matdepartementet, p\u00e5 eget grunnlag ovenfor Stortinget forslag om de tiltak og \u00f8konomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode. 10. Hovedavtalen kan sies opp av begge parter innen 31. desember, med virkning fra 1. juli p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Avtalen faller likevel ikke bort f\u00f8r utl\u00f8pet av de avtaler som m\u00e5tte v\u00e6re inng\u00e5tt i henhold til den. 11. Denne hovedavtale trer i kraft straks den er vedtatt av partene og erstatter tidligere hovedavtale av 28. april 1976 med senere endringer. 9\n\n\n\n\n\n13 Instruks for \u00d8konomisk Utvalg for reindriftsn\u00e6ringen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. juli 1993 i medhold av Hovedavtale for reindriften av 26. februar Mandat Utvalget skal legge frem et \u00f8konomisk grunnlagsmateriale for reindriften som utgangs-punkt for forhandlinger mellom Staten ved Landbruks- og matdepartementet og reindriftsn\u00e6ringen ved Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om en n\u00e6ringsavtale for reindriften. Utvalget har ansvaret for \u00e5 fremskaffe n\u00f8dvendige opplysninger, og tilrettelegge materialet for avtalepartene. Materialet skal gi en oversikt over den \u00f8konomiske situasjonen i n\u00e6ringen, herunder hovedtrekk i utviklingen, b\u00e5de for den enkelte siidaandel, distrikter, tamreinlag, omr\u00e5der og for n\u00e6ringen som helhet. 2. Sammensetning og funksjonstid Hver av partene, Landbruks- og matdepartementet og NRL, oppnevner to medlemmer til utvalget, samt hvert sitt varamedlem. I tillegg oppnevner Landbruks- og matdepartementet, i samr\u00e5d med NRL, en leder for utvalget. Funksjonstiden er 4 \u00e5r og f\u00f8lger Reindriftsstyrets funksjonstid. Reindriftsforvaltningen er sekretariat for utvalget. 3. Finansiering Utvalgets virksomhet finansieres over egen post i Reindriftens Utviklingsfond. 4. Ikrafttredelse Denne instruks trer i kraft straks. 11\n\n\n\n15 Reindriftsavtale 1. juli juni 2015 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsn\u00e6ringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inng\u00e5tt f\u00f8lgende reindriftsavtale for drifts\u00e5ret 2014/2015, gjeldende fra 1. juli 2014 til 30. juni \u00d8konomisk ramme avtale\u00e5ret 2014/ Bevilgninger over statsbudsjettet Partene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2014/2015 p\u00e5 111,5 mill. kroner. 1.2 Priser Det fastsettes ikke m\u00e5lpris for reinkj\u00f8tt i slaktesesongen 2014/ Reindriftsavtalens bevilgninger f\u00f8lger kalender\u00e5ret \u00c5rets forhandlinger gjelder budsjett\u00e5ret Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te gjennom Prop. 1 S ( ) for Landbruks- og matdepartementet (LMD). Stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i v\u00e5rsesjonen. Proposisjonen vil b\u00e5de inneholde forslag til budsjettvedtak, og forslag til omdisponeringer mellom poster for Det forutsettes at Stortinget ved sin behandling av proposisjonen gir Landbruksog matdepartementet fullmakt til \u00e5 iverksette tiltak i henhold til den inng\u00e5tte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i Utviklings- og investeringstiltak Det bevilges 33,7 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) for avtale\u00e5ret 2014/2015. Ut fra fondets \u00f8konomiske situasjon, settes tildelingsrammen til RUF lik bevilgningsrammen. Avtalepartene legger til grunn at RUF\\`s styre skal ut\u00f8ve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke \u00f8remerkede midler som kan underst\u00f8tte m\u00e5lsettingene for reindriftspolitikken. For Reindriftens Utviklingsfond gj\u00f8res det f\u00f8lgende avsetninger: 1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak 8,2 mill. kroner som reindriftsavtalens andel til Utviklingsprogrammet for gr\u00f8nt reiseliv og lokalmat 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen i reindriften 5,0 mill. kroner til markedstiltak 5,3 mill. kroner til pramming 0,1 mill. kroner til l\u00e6rings- og omsorgsbaserte tjenester For \u00f8vrig kan fondets midler nyttes til: st\u00f8tte ved omfattende tap av rein i ulykker, reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse p\u00e5 kurs/etterutdanning og lignende for reindriftsut\u00f8vere, sikring av reindriftens beiterett, herunder st\u00f8tte i forbindelse med distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer, gjennomf\u00f8ring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse, 13\n\n\n\n19 Driftstilskudd til leder av siidaandelen som er under 30 \u00e5r per januar 2015, videref\u00f8res med kroner. Det avsettes 1,3 mill. kroner til s\u00e6rskilt driftstilskudd til ungdom. d. Ektefelle- og samboertillegg: Regelverk for ektefelle- og samboertillegget videref\u00f8res. Satsen for ektefelle- og samboertillegget reduseres fra kroner til kroner. Det avsettes 1,8 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg. e. Etableringstilskudd: Foruten innf\u00f8ring av vilk\u00e5r om at det ikke skal gis etableringstilskudd i de tilfeller hvor etableringen inneb\u00e6rer at fastsatt \u00f8vre reintall for siidaen blir overskredet, videref\u00f8res gjeldende regelverk og satser. Det avsettes 2,2 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd. 4.3 Andre tilskudd Frakttilskudd: Gjeldende regelverk og satser ved frakt av reinslakt videref\u00f8res. Regelverket for tilskudd til frakt av levende rein, har v\u00e6rt utfordrende \u00e5 praktisere. Av den grunn vil avtalepartene i forbindelse med forskriftsutarbeidelsen se n\u00e6rmere p\u00e5 en forenkling av regelverket knyttet til frakt av levende rein. Det avsettes 3.0 mill. kroner til ordningen med frakttilskudd. 5 Velferdsordninger Det bevilges totalt 2,6 mill. kroner til velferdsordningene i reindriften for Reindriftsavtalen 2014/ Tidligpensjon i reindriften Gjeldende satser og regelverk videref\u00f8res. Det avsettes 1,0 mill. kroner til tidligpensjon i reindriften i Reindriftsavtalen 2014/ Avl\u00f8sning ved svangerskap /f\u00f8dsel Regelverk og satser for tilskudd til avl\u00f8sning ved svangerskap/f\u00f8dsel videref\u00f8res. Tilskuddet skal bidra til \u00e5 styrke stillingen til reindriftskvinnene. Tilskudd for leid hjelp ved svangerskap og f\u00f8dsel forvaltes av Statens reindriftsforvaltning. Det avsettes 1,0 mill. kroner til tilskudd til avl\u00f8sning ved svangerskap/f\u00f8dsel i Reindriftsavtalen 2014/ \u00d8vrige velferdsordninger Gjeldende regelverk og avsetting til sykepengeordningen videref\u00f8res. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for \u00f8kte sykepenger fra 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. F\u00f8dselspenger dekkes ogs\u00e5 med 100 pst. av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet n\u00e6ringsinntekt for de reineiere som inng\u00e5r i ordningen. Midlene overf\u00f8res sentralt til Folketrygden. Det avsettes 0,6 mill. kroner til sykepengeordningen i Reindriftsavtalen 2014/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "598ec484-5299-4ea6-8e1f-3216680fda55"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Erna-Solberg-oppretter-nytt-superdepartement-106878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:14Z", "text": "# Erna Solberg oppretter nytt superdepartement\n\nLars Molteberg Glomnes\n\nOppdatert: 14.okt.2013 21:45\n\nPublisert: 14.okt.2013 17:25\n\n  \n  - \n    \n     Her er Erna Solberg p\u00e5 vei ut fra audiens hos kong Harald p\u00e5 Slottet i dag - samme dag som Jens Stoltenberg s\u00f8kte avskjed hos kongen.  FOTO: Stein J Bj\u00f8rge \n\nErna Solberg legger ned Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og oppretter et nytt superdepartement, ledet av H\u00f8yres nestleder Jan Tore Sanner. Anders Anundsen, Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og Thorhild Widvey blir ogs\u00e5 statsr\u00e5der.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPortef\u00f8ljen til dagens Fornyings\u2014 og administrasjonsdepartement legges inn under Kommunaldepartementet, som Erna Solberg vil kalle Kommunal- og moderniseringsdepartementet.\n\nDet nye megadepartementet f\u00e5r en enorm saksmengde, etter det Aftenposten erfarer.\n\nKommunaldepartementet er fra f\u00f8r av et av de tyngste og mest krevende departementene.\n\nFra og med onsdag denne uken vil den nye kommunalministeren ogs\u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt f\u00f8lgende nye omr\u00e5der: Statens arbeidsgiveransvar, IKT, fornying, bygg, sikkerhet og sikkerhetstjenester skal inn i det nye departementet.\n\n**\u2013 Det er et spennende rykte, sa Sanner da han gjestet NRKs Dagsnytt Atten mandag.**\n\nEtter det Aftenposten erfarer ble Sanner p\u00e5 et tidlig tidspunkt h\u00e5ndplukket til \u00e5 lede dette departementet da det ble klart at han ikke skulle bli finansminister.\n\nHer er statsr\u00e5dkandidatene\n\n\u2014 Jeg kommenterer ikke noe av det som st\u00e5r i mediene. Det vil vi offentliggj\u00f8re p\u00e5 onsdag n\u00e5r hele arbeidsfordeling i departement blir lagt frem, sier Erna Solberg til Aftenposten.\n\n*- Men blir det store endringer?*\n\n\u2014 Det er noen endringer i departementsstruktur som vi har lagt opp til. Men det blir offentliggjort onsdag, sier Solberg.\n\n## Anundsen, Isaksen og Widvey blir statsr\u00e5der\n\nEtter det Aftenposten erfarer blir Frp-politiker Anders Anundsen justisminister i Solbergs regjering.\n\nAnundsen har v\u00e6rt stortingsrepresentant for Vestfold Frp siden 2005, og er mest kjent for \u00e5 ha ledet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 siden 2009.\n\nMandag kveld melder TV2 at Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen blir kunnskapsminister. L\u00e6rers\u00f8nnen fra Porsgrunn f\u00e5r dermed ansvar for et viktig satsningsomr\u00e5de for Erna Solberg.\n\n35-\u00e5ringen har sittet som vararepresentant p\u00e5 Stortinget fra 2005, og var toppkandidat for H\u00f8yres stortingsliste til valget i 2009. Han har sittet i arbeids- og sosialkomiteen p\u00e5 Stortinget.\n\nEtter det Aftenposten erfarer blir Thorhild Widvey kulturminister i Erna Solbergs regjering. ThorildWidvey(57) var olje- og energiminister i Bondeviks andre regjering fra 2004-2005.\n\nThorhild Widvey blir kulturminister\n\nHun har v\u00e6rt medlem av H\u00f8yres sentralstyre siden 2008, og er en av Solbergs fortrolige.\n\n## 7-11\n\nF\u00f8r helgen fikk Aftenposten bekreftet at Solbergs regjering vil best\u00e5 av 18 statsr\u00e5der, hvorav H\u00f8yre f\u00e5r 11 ministerposter og Frp f\u00e5r 7.\n\n**Aftenposten har f\u00e5tt bekreftet at Siv Jensen (Frp) blir finansminister, Bent H\u00f8ie (H) blir helseminister, og at B\u00f8rge Brende (H) blir utenriksminister.**\n\nEtter det Aftenposten erfarer har alle som er tenkt en ministerpost i regjeringen f\u00e5tt en foresp\u00f8rsel fra Solberg og hennes apparat.\n\nCivita-leder Kristin Clement, som i mange tilfeller er blitt trukket frem som en sterk statsr\u00e5dkandidat fra H\u00f8yre, blir etter det Aftenposten erfarer ikke statsr\u00e5d i Solberg-regjeringen.\n\nSolberg vil ikke kommentere hvorvidt statsr\u00e5dkabalen er ferdig lagt.\n\n*\u2014 Har du ringt alle som skal ringes?*\n\n\u2014 Det vil jeg ikke svare p\u00e5, sier Solberg.\n\n## Komit\u00e9fordeling\n\nForrige uke bekreftet alle partier, foruten H\u00f8yre og Frp, hvilke lederverv partiene vil inneha p\u00e5 Stortinget.\n\nEtter det Aftenposten forst\u00e5r vil H\u00f8yre ha komit\u00e9lederen i transportkomiteen, familie og kulturkomiteen og arbeids- og sosialkomiteen. Frp f\u00e5r komit\u00e9lederen i kommunalkomiteen og helsekomiteen p\u00e5 Stortinget.\n\nDet er ikke vanlig et parti f\u00e5r ministerpost og komit\u00e9lederverv innenfor et og samme felt.\n\nStortingskilder oppgir til Aftenposten at Fps Kari Kj\u00f8nnaas Kjos blir leder av helsekomiteen, dersom hun ikke blir statsr\u00e5d.\n\nKjos er inne i sin tredje periode p\u00e5 Stortinget, og har v\u00e6rt medlem av helsekomiteen i innev\u00e6rende periode.\n\n## Ikke statsr\u00e5d\n\nH\u00f8yres Linda C. Hofstad Helleland er, etter det Aftenposten erfarer, ogs\u00e5 spurt om hun vil lede en av Stortingets komiteer. Det betyr at heller ikke hun er tiltenkt en statsr\u00e5dpost.\n\nHun er aktuell som leder av Stortingets familie- og kulturkomite, der hun har v\u00e6rt medlem de siste fire \u00e5rene. Men hun skal ogs\u00e5 v\u00e6re aktuell til ledervervet i transportkomit\u00e9en.\n\nH\u00f8yres Arve Kambe er tiltenkt ledervervet i Stortingets arbeids- og sosialkomit\u00e9, men det lyktes ikke mandag kveld \u00e5 f\u00e5 bekreftet om dette er endelig spikret. Kambe, fra Haugesund og Rogaland, har v\u00e6rt medlem av Stortingets finanskomit\u00e9 i innev\u00e6rende periode.\n\nH\u00f8yre f\u00e5r 11 statsr\u00e5der, Frp f\u00e5r 7\n\nOlemic Thommessen blir ny stortingspresident\n\nLinekunstner Jensen\n\n\n\nNorges nye statsminister Erna Solberg oppretter nytt \"superdepartement\", ledet av Jan Tore Sanner.\n\nGr\u00f8tt, Vegard\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d15b657-1a6a-4134-9a70-4cc0a3e41f03"}
{"url": "http://objektum.no/portfolio/2-seters-kinostol/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:59Z", "text": "\n\n## 2-seters kinostol\n\nDen er renovert, har fantastisk fin form fra 30-tallet. St\u00f8rrelse: 104 cm bred, 84 cm h\u00f8y, sitteh\u00f8yde: 45 cm, 45 cm dyp (brettet opp), sitteplate: 44 x47 cm. Lagd av massivt tre.\n\n012002\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be204591-96b5-4912-a077-3a9c06ed6f3d"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g295432-d1858667-Reviews-or20-Casa_Verde_B_B-Sucre_Chuquisaca_Department.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:01Z", "text": "Anmeldt 30 desember 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"Loved it\\! Felt so welcomed\\!\"\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b18ee262-c178-4427-9153-088b359e8e54"}
{"url": "http://docplayer.me/4806023-Nuthoertpsyiopasdfgiphklzxhpvnuthoe-rtpsyiopasdfgiphklzxhpvnuthoertpsyio-pasdfgiphklzxhpvnuthoertpsyiopasdfg-zxhpvnuthoertpsyiopasdfgiphklzxhpv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:01Z", "text": "3 Kundebehov/ kundenytte Kundebehov er hva vi som selger skal pr\u00f8ve og m\u00f8te. Kunden har et behov eller en mangel, n\u00e5 eller I fremtiden. En del av v\u00e5rt ansvar er \u00e5 hjelpe kunden forst\u00e5 og v\u00e6re sikker p\u00e5 akkurat hva deres behov er. Kunden m\u00e5 selv ha en god forst\u00e5else for deres behov, for og kunne se at behovet har blitt m\u00f8tt eller ikke m\u00f8t av v\u00e5rt produkt. Det er viktig at kunden setter ord p\u00e5 sitt behov selv. Om du pr\u00f8ver \u00e5 fortelle kunden, kan det oppleves som press. \u00c5 ha en riktig sp\u00f8rreteknikk er viktig for en selger. \u00c5 bruke \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l vill hjelpe med \u00e5 utvikle en mer grundig forst\u00e5else. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 vise kunden at man har forst\u00e5else, ikke interroger kunden, men gjenta gjerne hoved punkt i samtalen. En god selger som har bedre kunnskaper i sp\u00f8rreteknikk vill ha et bedre overblikk av kundens behov, og dermed v\u00e6re bedre utstyrt til og dekke det fullstendig. Kundeinnsikt For at et selskap skal kunne lykkes m\u00e5 man ha god kundeinnsikt. Kundeinnsikten er forst\u00e5elsen over hva det er kunden trenger. De bedriftene som har en forretningsmodell der de legger mye arbeid i og forst\u00e5 kunden, samt investerer i utstyr og kompetanse innenfor dette omr\u00e5det er som oftest de som lykkes. Mange bedrifter har mer generelle produkter. Dette kan v\u00e6re mat produkter for eksempel. Men andre bedrifter, de fleste, har mer nisje m\u00e5lgrupper. Om man skal lage kl\u00e6r for ungdommer er det 3\n\n4 nyttig og ha innsikt i hva ungdommer kler seg i n\u00e5 for tiden, og hva som ville v\u00e6rt godt mottatt p\u00e5 markedet, pluss hva det er ettersp\u00f8rsel for. Om bedrift 1 lager kontorm\u00f8bler, kan de med god kundeinnsikt bestemme seg for og prioritere god ergonomi over materiale. Om bedrifter 2 ikke har gjort dette, vill bedrift 1 klart ha et bedre produkt. Dermed har Bedrift 1 bedre sjanse for og lykkes. Tjenesteinnovasjon Tjenesteinnovasjon mener egentlig noe nytt i tjeneste. Dette er i grunn ideen om at vi skal ha noe unikt og tilby kunder innenfor den tjenesten vi leverer. Det kan v\u00e6re med \u00e5 levere p\u00e5 en ny m\u00e5te, enten med hjelp av arbeidskraft eller utstyr. Produkt behandling, produksjons prosess eller for eksempel ny innovasjon i kunde behandling. Dette trenger ikke v\u00e6re noe revolusjonerende nytt, bare noe unikt eller spesielt som ikke er vidt spred i lignende bedrifter som leverer samme eller lignende tjeneste. 1 Everyone Loves Innovation until it affects them. The biggest obstacle to business innovation is not tecnology: it is we humans and the institutions we live in. Both are stubbornly resistant to experimentation and change Noe av suksessen bak god tjeneste innovasjon er at det er i hovedsak tatt i bruk av denne ene bedriften. En del av tjeneste innovasjon kan v\u00e6re en unik m\u00e5te og levere et produkt. Dette kan v\u00e6re med hjelp av en spesiell organiserings metode, teknologiske framskritt eller unikt bruk av teknologi, bruk av profesjonelle eller gunstig teknikk. 4\n\n5 Forretningsid\u00e9 N\u00e5r en \u00f8nsker og starte en ny bedrift vill det v\u00e6re lurt og begynne med en forretningsid\u00e9. Dette er en kort beskrivelse av hva en bedrift skal tjene penger p\u00e5. Dette er en kort forklarelse p\u00e5 hva som skal gi denne bedriften konkurransefordeler og hvilken retningen til bedriften. Det er et nyttig dokument \u00e5 ha for oversikt og referanse senere i prosessen. En god forretningsid\u00e9 gj\u00f8r dette p\u00e5 en oversiktlig og grundig m\u00e5te. Men en forretningsid\u00e9 skal heller ikke v\u00e6re for detaljert. Om en bedrift skal selge sko. Kan man enkelt skrive i forretnings ideen at man skal selge sko. Om man skriver at man skal selge herre sko i st\u00f8rrelser 37 44, m\u00e5 man da senere g\u00e5 tilbake og forandre p\u00e5 forretningsid\u00e9en, om bedriften utvider seg. Du starter med og stille deg selv noen enkle sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva skal jeg selge? Hvilket behov hos kunden skal jeg dekke? Hvem skal jeg selge til? N\u00e5r du trygt kan svare p\u00e5 alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er du i gang. Noen gode faktorer og ha i tankene n\u00e5r man lager en forretningsid\u00e9: En undergruppe med spesifikke behov (en markedsnisje) Et produkt eller en tjeneste utformet for \u00e5 m\u00f8te disse behovene En organisasjon for \u00e5 fremstille og levere produktene/tjenesten 5\n\n6 Forretningsmodell Mens forretningsideen beskriver hva bedriften din skal gj\u00f8re, beskriver forretningsmodellen hvordan bedriften skal gjennomf\u00f8re det i praksis. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5lene en god forretningsmodell skal kunne svare p\u00e5. Hva skal du levere? Hvem er kunden? Hvem er venner og konkurrenter? Hvordan skal du selge? Hvordan skal du ta betalt? Hvordan skal du levere? Innovasjon Norge anbefaler at man starter med \u00e5 lage forretningsmodellen i stedet for forretningsplanen. Det er alltid n\u00f8dvendig og ha en god forretningsmodell. Blant annet vil banken, investorer og andre st\u00f8ttespillere kunne se en godt utarbeidet plan. Osterwalder modellen er en av de bedre metodene for og opprette en forretningsmodell. Den er delt inn i 9 deler som hjelper en bedrift med og kartlegge kundesegmenter, verdil\u00f8fte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstr\u00f8m, ressurser, kjerneaktivitet, partnere og kostnader. Det er lurt og diskutere forretningsmodellen med medarbeidere, l\u00e6rere eller mentorer for og finne frem svakheter s\u00e5 man kan opprette en l\u00f8nnsom bedrift. Forretningsmodellen skal oppdateres med ny kunnskap. Den skal brukes hyppig og v\u00e6re dynamisk med utviklingen av bedriften. 6\n\n7 Forretningsplan Forretningsplanen beskriver hvordan en bedrift skal lykkes med forretningsmodellen. Det er en handlingsplan som inneholder analyse av forretnings omr\u00e5der og innovasjonsmuligheter. Som sagt anbefaler innovasjon Norge at man starter med og lage en forretningsmodell f\u00f8r man gj\u00f8r forretnings planen. Men dette er ikke hvordan man normalt gj\u00f8r det. Forretningsplanen skal egentlig komme f\u00f8r forretningsmodellen for og utrede mangel og organisere styrker, kontakter og egenskaper som kan v\u00e6re til nytte for bedriften. Forretningsplanen er et planleggings dokument. Planen skal blant annet beskrive: Forretningsid\u00e9en Markedet Organisasjonen Produktet eller tjenestene Gjennomf\u00f8ringsplanen \u00d8konomi Budsjetter Kapitalbehov Finansiering Viktigste risikofaktorene. Planen skal normalt dekke de kommende fem \u00e5rene. Prosessen med og skrive planen er ofte mer nyttig en det ferdige produktet. Dette er f\u00f8rst og fremst for forfatteren selv. Etter \u00e5 ha gjort forretningsplanen vill man kunne gj\u00f8re n\u00f8dvendige forandringer i forretningsid\u00e9en p\u00e5 et tidlig tidspunkt i prosessen. Dette er ogs\u00e5 et viktig dokument \u00e5 ha i forhold til investorer og andre medarbeidere som tar del i bedriften. 7\n\n8 Beskriv kort teamet bak id\u00e9en, og hvordan det er fordelt ansvar for oppgaver mellom teammedlemmene. Eksempelvis utviklingsplaner for produkt /tjeneste /l\u00f8sning, markedsanalyse, redaksjonelt ansvar eller markedsansvarlig. EndFrame SB er en multi kamera produksjons gruppe. Vi dekker teater, konferanser, sport og konserter for og nevne noen f\u00e5. Vi kaller en jobb en Scene for og ha et generelt ord for det som skal filmes inn i oppdrag. Vi tar p\u00e5 oss det meste av arbeid, noe som er del av v\u00e5rt tilbud. Vi er meget fleksibel og har evner og kunnskaper over et vidt omr\u00e5de innenfor video produksjon. Vi har tilgang til alt relevant utstyr igjennom HINT og er dermed utstyrt til en rekke forskjellige produksjoner, b\u00e5de store og sm\u00e5. Skalaen av prosjektene vi har evnen til og p\u00e5ta oss, kommer ann p\u00e5 hvor mye kunden kan betale og hvor mange kamera operat\u00f8rer vi har. Det er ogs\u00e5 mulig for oss \u00e5 leie inn kompetanse, siden vi ogs\u00e5 har tilgang til disse gjennom HINT. Her har vi muligheten til og ansette noen vi har jobbet med f\u00f8r og er dermed trygg p\u00e5 deres evner. EndFrame SB har fem medlemmer innenfor bedriften. Dette er ikke inkludert f.eks. mentorer. Arbeidsoppgaver best\u00e5r av en daglig leder, styreleder, styremedlemmer, \u00f8konomiansvarlig, kamera operat\u00f8r, direktor, grafikk ansvarlig, editor, lyd ansvarlig, redakt\u00f8r og markedsansvarlig. Vi p\u00e5tar oss de forskjellige rollene etter som det trengs. I de siste oppdragene har vi delt arbeidet imellom to grupper. Da tar tre kamera operat\u00f8rer med seg alt utstyr og filmer inn scenen. S\u00e5 tar den andre gruppen p\u00e5 seg redigerings ansvaret for og produsere det ferdige produktet. 8\n\n9 P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi fordelt ansvaret og bytter roller etter som det trengs. Vi har alle en fast rolle. Jeg er for eksempel \u00d8konomiansvarlig og kamera operat\u00f8r. Men er jeg med redigerings teamet f.eks. s\u00e5 p\u00e5tar jeg meg lyd ansvar osv. I noen tilfeller kan det v\u00e6re at en eller flere av rollene er un\u00f8dvendig. Markedsansvarlig har ikke s\u00e5 langt v\u00e6rt en viktig jobb. Vi f\u00e5r tips og oppdrag gjennom eksisterende kontakter og har til n\u00e5 ikke trengt \u00e5 lete etter arbeid. Vi tar ogs\u00e5 p\u00e5 oss forskjellige sm\u00e5 jobber rundt en produksjon, som ikke er offisielle, men n\u00f8dvendige. Sj\u00e5f\u00f8r for eksempel, kontaktperson eller mat ansvarlig. Det er en felles drive online og en facebook gruppe der vi deler dokumenter og relevant informasjon i mellom medlemmene i EndFrame SB og daglig leder har overordnet ansvar for all produksjon fra start til slutt, dette gjelder ogs\u00e5 verdikontroll. Beskriv forretningsid\u00e9en kort, beskriv produktet /tjenesten/l\u00f8sningen og hva slags mulig funksjon den kan ha og hvordan DU antar dette er nyttig (dekker behov) for en kunde/bruker (tenk Value Proposition) Forretningsid\u00e9 er en kort beskrivelse av hva en bedrift skal tjene penger p\u00e5. Dette er en forklarelse p\u00e5 hva som skal gi denne bedriften konkurransefordeler og hvilken retningen til bedriften. Dette er et nyttig dokument \u00e5 ha for oversikt og referanse senere i prosessen. Hva skal jeg selge? En komplett multi kamera pakke, fra filming til redigering til formatering. Hvilket behov hos kunden skal jeg dekke? Dokumentering av en sjelden opplevelse, viktig arbeids materiale eller resultatet av et st\u00f8rre prosjekt. 9\n\n10 Hvem skal jeg selge til? Bedrifter som for eksempel; teater, institusjoner som for eksempel; 2 Dampsaga kulturhus og privatpersoner som for eksempel; kjendiser. En undergruppe med spesifikke behov (en markedsnisje) Alle dem som ikke har mulighet eller evne til og gj\u00f8re en st\u00f8rre dokumenterings produksjon av scener. Dem som ikke har tilgang eller tid til og dokumentere selv. Dem som vill ha et bedre kvalitet produkt enn det de ville lage selv. Et produkt eller en tjeneste utformet for \u00e5 m\u00f8te disse behovene. Alt relevant utstyr, en komplett gruppe av n\u00f8dvendig personell, disposisjon til mac lab med stor CPU kapasitet og tilgang til profesjonell grad redigerings programmer. En organisasjon for \u00e5 fremstille og levere produktene/tjenesten Mye av arbeidet vi har gjort i det siste har kommet gjennom HINT og l\u00e6rere som har kontakter og et vidt nettverk innenfor bransjen. Et v\u00e6rt produkt er skreddersydd til kunde, s\u00e5 fremstilling av produkt vill best\u00e5 av tidligere Scener. Med tillatelse fra tidligere kunder til og fremstille snippets fra deres produkt, tenker vi og fremstille deler av produksjoner p\u00e5 en nett domene, der fremtidige kunder kan f\u00e5 en forst\u00e5else av kvalitet p\u00e5 produksjonen, om ikke komplette produksjoner. 10\n\n11 Beskriv kort hvilke sider ved produktet /tjenesten/l\u00f8sningen og dets funksjon DU mener m\u00e5 testes mot kunde/bruker for \u00e5 konkretiseres mer, og si litt om hvordan DU tenker dette m\u00e5 gj\u00f8res Etter og ha jobbet med denne gruppen i nesten et \u00e5r, og ha laget mer konkrete regler etter \u00e5 ha startet en studentbedrift, f\u00f8ler jeg vi har god oversikt over bedriften og gj\u00f8r bra arbeide. Vi filmer, redigerer og verdi kontrollerer alt f\u00f8r levering. Vi tar heller aldri p\u00e5 oss flere jobber en vi kan h\u00e5ndtere. Vi har s\u00e5 langt ikke opplevd noen klager fra kunde. Vi har egentlig allerede testet tjenesten mot det produktet vi leverte f\u00f8r student bedriften var opprettet. N\u00e5r vi var i f\u00f8rste \u00e5ret av MMT gjorde vi en produksjon for teater med HINT. Da var det sagt at det var d\u00e5rlig kommunikasjon mellom HINT og teater. Dette var noe vi ga spesiell oppmerksomhet til i bedriften n\u00e5r vi fikk oppdrag fra samme kontaktperson. Det er selvf\u00f8lgelig mye \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 jobben. Vi opplever konstant at det er noe nytt vi l\u00e6rer, oppdager eller finner opp p\u00e5 jobben. Dette gj\u00f8r oss bedre utstyrt for lignende utfordringer i fremtiden. Heldig vis har vi et stort sikkerhets nett i denne avdelingen. Ikke bare l\u00e6rere men ogs\u00e5 teknisk ansvarlig med HINT er mentorer til EndFrame SB. For v\u00e6r jobb vi utf\u00f8rer blir prosessen enklere og kjappere. Vi vet n\u00e5 hvem som er ansvarlig for hva, hvor ting er, hvem som er kontakt, hvordan h\u00e5ndtere utgifter osv. Om det er noe som fortsatt m\u00e5 testes mot kunde tenker jeg p\u00e5 fremtidige produkter vi vurderer og tilby. For eksempel plakater, DVD eller andre format enn det vi til n\u00e5 har levert produktet som, eller gir bort som reklame. 3 The demand you get at a price of zero is many times higher than the demand you get at a very low price 11\n\n12 Lag ei liste over personer/institusjoner som DU mener kan representere kunde/bruker for produktet/tjenesten, som det er nyttig \u00e5 ha kontakt med i arbeidet med den helhetlige forretningsplanen. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 testet produktet/ tjenesten/ l\u00f8sningen er nyttig og hvilken pris de eventuelt vil betale for \u00e5 kj\u00f8pe det Som en kamera produksjons bedrift har vi en rekke potensielle kunder. B\u00e5de privatpersoner og firmaer kan v\u00e6re mottakere av v\u00e5r tjeneste. Vi sikter mot regionale firmaer som kan gi oss arbeid n\u00e5 og i fremtiden, for eksempel Dampsaga, Teater eller skole produksjoner. Noen bedrifter eller privatpersoner som vi allerede har v\u00e6rt i kontakt med og produsert et produkt for er: 4 Nord Tr\u00f8ndelag teater. Dette var den 13. Oktober \u00e5 vi filmet en pilot forestilling av et teater stykke i en skog utenfor Levanger. Stykker omhandlet krigen og det som foregikk i skogen \u00e5 i en n\u00e6rliggende institusjon. Stykket innehold ingen dialog og startet sent p\u00e5 kvelden. Vi laget ogs\u00e5 en dokumentasjon av opp settet av forestillingen, kostymepr\u00f8ver og general pr\u00f8ver som vi redigerte til 3-4 sm\u00e5 teaser trailere for teater stykket. Dette fikk vi ca. 4000,- kr for. Da leide vi 3 NX5 kameraer 1 Canon kamera og tripoder med 40% avslag med HINT. Norsk bio\u00f8konomi Gardemoen. Dette var en jobb som vi fikk gjennom HINT. Det var dokumentering av en konferanse p\u00e5 Scandic hotellet i Oslo. Produktet skal brukes som en online l\u00e6re mulighet for bio\u00f8konomer i Norge. Til denne produksjonen fikk vi reise (fly, bil, taxi og buss) dekket av kunde. I tillegg fikk vi lunsj og middag. Med 3 kameraer og tripoder tjente vi ca 5000,- kr. Med timebetaling skulle vi egentlig ha mer i fortjeneste, men vi m\u00e5tte ta med en god del ekstra utstyr som hard kofferter, for og sikre for eksempel kamera som kolli. Med reisetid var dette en 19 timers jobb. 12\n\n13 5 Namsos konsert. Den siste jobben vi gjorde var for X faktor stjerne Chand. Han ville holde en liten konsert i Namsos, som er hans hjemby. Vanligvis gir vi kunden en pris som dekker det vi trenger for og lage et kvalitets produkt og gj\u00f8re en fullstendig produksjon. Men her var tilfeller at Chand ville ikke bruke mer en 3000,- kr, s\u00e5 vi m\u00e5tte strekke oss litt for og dekke det n\u00f8dvendige utstyret. Dette ville normalt ikke v\u00e6rt h\u00f8y nokk sum til at vi tar jobben, men vi bestemte oss for og sette fortjenesten fra denne produksjonen til og kj\u00f8pe oss uniformer. Vi tjente 3000,- kr fra Namsos konsertene og har bestilt 5 jakker med EndFrame SB logoen. Nordland Teatret har ogs\u00e5 hyret oss igjen for og gj\u00f8re en fem p\u00e5 gata intervju situasjon der vi sp\u00f8r folk p\u00e5 gata hva de syndes om familien deres, som en star up for et teater stykke som omhandler familie. Dette er en 5000,- kr produksjon. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55dac5d4-9ac6-4d39-9f66-38f76c836de9"}
{"url": "https://todayflowers.com/no/italia/roma", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:27Z", "text": "# Roma Blomst Levering (Florist)\n\nRoma er hovedstaden i Italia (Italy) og her holder ogs\u00e5 lederen av den romerske katolske kirken til. Selv om det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 f\u00e5 med seg alt i denne historiske og vakre byen, finnes det noen attraksjoner man ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av. En av de beste m\u00e5tene \u00e5 utforske Roma p\u00e5 er rett og slett ved \u00e5 g\u00e5 til fots. Roma er en fascinerende by, og n\u00e5r man ser alle de flotte underverkene fra den gamle byen kommer byens innholdsrike historie til liv. Se Trevifontenen og \u00f8nsk deg noe, og dra videre til Pantheon for \u00e5 spise middag. Det enorme Colosseum og Palatinerh\u00f8yden ligger i gangavstand fra fontenen, og det er ogs\u00e5 kort avstand til ruinene av Forum Romanum. N\u00e6r Forum ligger Kapitolmuseene, med en torgplass som ble designet av Michelangelo. Vatikanet er alltid en popul\u00e6r turistdestinasjon, med h\u00f8ydepunkter som Peterskirken og Vatikanmuseene. Bes\u00f8kende kan f\u00f8lge den gamle veien Via Appia for \u00e5 reise tilbake i tid. Den romerske hovedveien, som starter ved de gamle romerske katakombene, er n\u00e5 en nasjonalpark. Italienerne elsker blomsterhager og gr\u00f8ntomr\u00e5der, og dette viser spesielt godt igjen i Roma. En av de mest spektakul\u00e6re hagene er den botaniske hagen som ble donert til byen av Corsini-familien i 1883. Den frodige hagen inneholder over 3,500 forskjellige planter og blomster, inkludert \u00abScent and Touch\u00bb-hagen, som ble etablert for at synshemmede ogs\u00e5 kunne nyte hagens skj\u00f8nnhet. De som elsker roser vil fryde seg over Roseto-hagen. Den er \u00e5pen kun i noen f\u00e5 m\u00e5neder i \u00e5ret, og bes\u00f8kende kan se og lukte p\u00e5 en helt utrolig samling med roser. Nye rosearter blir \u00e5rlig lagt til, slik at hagen hele tiden forandrer seg og fortsetter \u00e5 forbl\u00f8ffe sine bes\u00f8kende gang p\u00e5 gang. Vi kan med glede levere et blomsterarrangement etter ditt valg til nesten hvilken som helst adresse i Roma.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d361770c-b482-455f-afd6-597dbfa5aa8c"}
{"url": "http://nb.aukast.no/a/bmi-Ormak-Kol%C4%81", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:53Z", "text": "# Ormak Kol\u0101\n\nBefolka sted, Ost\u0101n-e M\u0101zandar\u0101n, Iran\n\nLokal tid: **16:24**\n\nS\u00f8ndag 26.02. \u2013 mandag 06.03.: 6\u00b0C \u2013 18\u00b0C Sol og skya. Svak vind / bris.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99e45dcc-974d-4bb9-bb9b-4e702a3bae4e"}
{"url": "https://hellerud.vgs.no/nyhetsarkiv/leksehjelp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:16Z", "text": "# Leksehjelp starter igjen p\u00e5 tirsdag\n\n\n\n Publisert: 06.01.2017 \n\nLeksehjelp starter igjen tirsdag 10.01 kl.15.35 - 18.00 i G-blokka\n\nSkolen tilbyr leksehjelp to ganger i uken for alle skolens elever\n\nHver tirsdag og torsdag kan du jobbe med matematikk, naturfag og andre realfag i 1. etg G-blokka, og f\u00e5 hjelp av dyktige l\u00e6rere og elever.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0673e041-84cb-44e9-b637-53d2848ee4cf"}
{"url": "http://nab.no/kultur/anmelder-rabalder-ga-fulle-hus-pa-blindern-videregaende/19.11148", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:52Z", "text": "## Fagerbergrevyen fikk b\u00e5de 3'er og 6'er:\n\n## Anmelder-rabalder ga fulle hus p\u00e5 Blindern videreg\u00e5ende\n\n\n\nKnut Mohrsen, Anders Juvodden og Kari W. Gundersen under premieren av \u00abSaklig\u00bb. FOTO: MAGNE MELLEM ENOKSEN\n\nMen revy er mye mer enn forestillingene. \u2013 Fra \u00abskal vi jobbe med de folka fra Berg?\u00bb til mange nye gode venner, sier en av revysjefene ved Blindern videreg\u00e5ende skole, Torjus Tenge.\n\n\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n04.02.2015 kl 10:27\n\nOppdatert:  \n04.02.2015 kl 11:50\n\n**BLINDERN/ULLEV\u00c5L:** H\u00f8sten 2014 \u00e5pnet nye Blindern videreg\u00e5ende skole. En sammensl\u00e5ing av Fagerborg og Berg videreg\u00e5ende skoler.  \n  \nFagerbergrevyen \u00abSaklig\u00bb var klar for premiere i januar. P\u00e5 et par av stolene i salen satt ogs\u00e5 anmeldere. En fra Nordre Aker Budstikke, og en fra Osloby. Dagen etter ga de vidt forskjellige terningkast \u2013 Nordre Aker Budstikke klinte til med en sekser, mens Osloby n\u00f8yde seg med en treer.  \n  \n**\u2013 He, he, ja det var jo litt spesielt. Det ble jo en del styr rundt de anmeldelsene i etterkant ogs\u00e5, ler Torjus.**\n\n### Tok til motm\u00e6le\n\nFor revyfolket ved Blindern vgs. tok til motm\u00e6le, og ga Osloby-anmelderen svar p\u00e5 kritikken.  \n  \nAndre medier plukket ogs\u00e5 opp revytemaet. Dagbladets kommentator Martine Aurdal var ogs\u00e5 innom Fagerbergrevyens budskap.  \n  \n\u2013 Men all omtale er god omtale, er det ikke? Vi opplevde i hvert fall at mange kom for \u00e5 se selv. Det ble ogs\u00e5 mange tilbakemeldinger fra folk, ogs\u00e5 fra folk vi ikke kjenner, og som mente at forestillingen var verdt mye mer enn en treer, forteller Torjus.  \n**  \n\u2013 Men jeg er jo ikke i tvil lenger om at anmeldelser er h\u00f8yst subjektive.**\n\n### Stort sett stinn brakke hver kveld\n\nN\u00f8yaktig tall p\u00e5 hvor mange som var innom revyen, er ikke helt klart enn\u00e5. For deler av \u00abregnskapet\u00bb er ikke helt ferdig.  \n  \n\u2013 Men det var jo plass til rundt 200 bes\u00f8kende, og det var stort sett fullt hver kveld, sier Torjus.  \n  \n**Med 13 forestillinger s\u00e5 betyr det ganske s\u00e5 mange som har sett Saklig. Noe stort overskudd blir det nok ikke, men \u00abdet g\u00e5r s\u00e5nn circa i null.\u00bb**\n\n### Spesielt utgangspunkt\n\nForarbeidet til Fagerbergrevyen fikk et helt spesielt utgangspunkt. For to videreg\u00e5ende skoler skulle bli til \u00e9n. Unge som kanskje aldri hadde sett hverandre f\u00f8r, skulle n\u00e5 samarbeide om felles revy.  \n**  \nLES OGS\u00c5: Klare for en saklig verdenspremiere p\u00e5 Blindern vgs.**  \n**  \n\u2013 Vi startet opp sommeren p\u00e5 slutten av andre videreg\u00e5ende. To revysjefer fra Fagerborg og to fra Berg. Vi to fra Fagerborg tenkte; \u00abSkal vi jobbe med de folka fra Berg?\u00bb.**  \n  \n\u2013 S\u00e5 ender det opp med at mange av oss har f\u00e5tt flere nye gode venner \u2013 nesten det kuleste med \u00e5 lage revy. Ingen tvil om at revyarbeidet har gjort mye for det sosiale milj\u00f8et her ved skolen, sier Torjus.  \n  \nDet er mange av elevene som er involvert i revyarbeid ved skolene \u2013 Torjus tror de fleste har v\u00e6rt engasjert p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.  \n**  \n### Brukte juleferien\n\n\u2013 Jeg synes alle har gjort en super jobb. At mange brukte hele juleferien p\u00e5 \u00e5 jobbe med revyen, sier jo noe om innsatsen. Ikke minst ogs\u00e5 har vi hatt et godt st\u00f8tteapparat gjennom skolens ledelse, roser Torjus.  \n**  \nN\u00e5 er det fint \u00e5 f\u00e5 mer tid til skolearbeid. Russetiden er p\u00e5 gang. Til h\u00f8sten blir det enten f\u00f8rstegangstjeneste i milit\u00e6ret eller videre studier.**  \n  \n\u2013 Det har v\u00e6rt utrolig mye jobb med revyen, men samtidig morsom jobb. Jeg rakk \u00e5 se \u00e9n annen revy selv, og det var Oslo Handelsgyms revy. Det var veldig bra. Men jeg er vel litt subjektiv n\u00e5, jeg kjenner jo ogs\u00e5 revysjefen, ler Torjus.  \n  \n**LES OGS\u00c5: \u00abDette er ulovlig. Dere gir faen. Skam dere\\!\u00bb**\n\n### Ny sekser\n\nSnart er de p\u00e5 vei til Hemsedal for avslutningsfest for de som har jobbet mest med Fagerbergrevyen.  \n  \n\u2013 Vi er veldig godt forn\u00f8yde med alt: Jobbingen rundt revyen, forestillingene, det sosiale. Tror faktisk jeg gir en sekser for hele greia\\!  \n  \nRevysjefene Jakob Schram, Cecilie Voje Heieren, Syver Hagen Kennedy og Torjus Tenge. FOTO: FAGERBERGREVYEN\n\n## \u00c5tte\u00e5ring inviterte kongen til bursdagsfest. Og kongen, han kom\\!\n\n## Kong Harald fyller 80 \u00e5r. Se alle gangene han har bes\u00f8kt Nordre Aker.\n\n\u00a0\n\n\n## Se hvem som f\u00e5r frivillighetsmidler\n\n## 1 million kroner er fordelt.\n\n\n\n## Skiheltene v\u00e5re har ikke alltid sett slik ut\n\n\n\n## \u2013\u00a0Vi vil og vi kan\n\n## Og snart skal de spille stor konsert med KORK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb2b9183-97b7-4661-9d89-9bdaca508e15"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Mitt-eller-ditt/I9788282601597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:06Z", "text": "Trollfar Wrisil eier en kjempeskatt av gull og edelstener, som han har gjemt innerst inne i trollhaugen. N\u00e5 har Paja og Pajko laget sin egen hemmelige hule, og de skal selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ha en skatt. Men hvordan finner man en skatt n\u00e5r man bare er en liten trollunge? Og eier man egentlig det man \u2026   LES MER  finner? Trolleliv er fortellingene om tvillingene Paja og Pajko, som tumler rundt p\u00e5 eventyr i trollskogen, og om den store familien deres som bor i trollhulen under det gamle eiketreet. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Trollfar Wrisil eier en kjempeskatt av gull og edelstener, som han har gjemt innerst inne i trollhaugen. N\u00e5 har Paja og Pajko laget sin egen hemmelige hule, og de skal selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ha en skatt. Men hvordan finner man en skatt n\u00e5r man bare er en liten trollunge? Og eier man egentlig det man finner? Trolleliv er fortellingene om tvillingene Paja og Pajko, som tumler rundt p\u00e5 eventyr i trollskogen, og om den store familien deres som bor i trollhulen under det gamle eiketreet. \n\nEmner: Troll\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3c46060-e3ad-40bc-8550-ce94ea368642"}
{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/junkyard-no/pressreleases/paaskens-hoeydepunkt-ble-nok-en-braksuksess-761127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:35Z", "text": "# P\u00c5SKENS H\u00d8YDEPUNKT BLE NOK EN BRAKSUKSESS\n\n####  Pressemelding \u00a0 \u2022 \u00a0mai 21, 2012\u00a013:15\u00a0CEST\n\n\n\n**Langfredag 6. April, gikk p\u00e5skearrangementet, Bjerkan Invitational 2012 av stabelen for\u00a04. \u00e5ret p\u00e5 rad p\u00e5 familieg\u00e5rden til hemsed\u00f8len, Christoffer Bjerkan. I \u00e5r igjen ble arrangementet en suksess og niv\u00e5et p\u00e5 kj\u00f8ringen var bedre en noen gang.**\n\n600 kubikk med sn\u00f8 fordelt i 42 lastebillass ble kj\u00f8rt inn til Fauskojordet i forkant for\u00a0\u00e5 f\u00e5 arrangementet gjennomf\u00f8rt. 3 lastebiler, 2 traktorer, 1 gravemaskin og 1 tr\u00e5kkemaskin var i\u00a0sving i 2 dager for \u00e5 f\u00e5 coursen og p\u00e5skehopprennet s\u00e5 bra som mulig.\n\nDet hele startet med kick off-konsert med Plumbo i Fausko Amfi p\u00e5 Skj\u00e6rtorsdagen. Rundt 800 publikumere hadde m\u00f8tt opp for \u00e5 f\u00e5 med seg konserten og det hele ble etterfulgt med pre party p\u00e5 Hemsedal Caf\u00e9 hvor det var stinn brakke hele kvelden. \u00a0\n\n**Folkefest p\u00e5 jordet**\n\nP\u00e5 langfredag m\u00f8tte rundt 1000 feststemte tilskuere opp p\u00e5 Fauskojordet for \u00e5 f\u00e5 med seg \u00e5rets\u00a0happening. 40 ski -og snowboardkj\u00f8rere fra norgeseliten, samt ut\u00f8vere fra Sverige var\u00a0p\u00e5 plass for \u00e5 kjempe om 25.000NOK, cash in hand.\n\nSet-upet bestod av av down-flat-down dobbel-kink, straightrail og en polejam til trapp.\u00a0Etter en heftig finale med h\u00f8yt niv\u00e5 i kj\u00f8ringen var det, Len Roald J\u00f8rgensen som klarte \u00e5\u00a0samle mest cash i snowboardklassen, og vant dermed overall prisen, mens \u00d8ivind Fykse\u00a0stakk avg\u00e5rde med best trick-prisen.\u00a0I skiklassen gjorde stortalentet \u00d8ystein Br\u00e5ten (16) reint bord og ble b\u00e5de overall vinner, og\u00a0best trick vinner.\n\nSe film fra \u00e5rets p\u00e5skebegivenhet her:\n\nI p\u00e5skehopprennet p\u00e5 langrennsski var det bygd opp et 2 meter h\u00f8yt hopp. Kategoriene\u00a0var lengde og best trick og niv\u00e5et var det absolutt ingenting \u00e5 si p\u00e5. Joachim Strandborg\u00a0fra Bergen hoppet lengst og landet p\u00e5 18 meter, mens Aleksander Biseth landet delvis en\u00a0misty 7 og stakk avg\u00e5rde med best trick-prisen.\n\n\u00c5rets p\u00e5skearrangement ble avsluttet p\u00e5 Fjellbekk, Skogstad Hotell i Hemsedal Sentrum med stinn brakke hele kvelden.\n\n*Kontakt for mer informasjon og bilder: PR & Eventansvarlig, Christoffer Bjerkan p\u00e5 22 69 48 77 / 47 33 49 69, e-post:* firstname.lastname@example.org.\n\nDaglig Leder junkyard.no: *Phillip Vogt, e-post email@example.com*\n\nFor mer info, sjekk ut: http://www.junkyard.no/\n\n*Junkyard.no er en ledende nettbutikk for snowboard, skateboard og streetwear segmentet, og f\u00f8rer merker som Sweet Skateboards, Hum\u00f6r, Burton, DC, WeSC, Carhartt, Dr Denim, Vans, Element, Volcom, Adidas, Fox, Nike, Billabong, Globe, LRG, Levis, Enjoi, Converse, Tech Deck med mer. Junkyard.no har eget skate-team og snowboard-team, og er aktive p\u00e5 landsbasis med events og konkurranser. Junkyard.no er medlem av Trygg E-handel, og har kontor i Oslo.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00bab6c9-0142-43a8-a2cd-20c8b44dca3e"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Braun-SmartControl-Classic%2C--barbermaskin-med-reiseetui/Pr442196000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:05Z", "text": "      - \n\n#  Braun SmartControl Classic, barbermaskin med reiseetui\n\n599,00  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n\n  - Behagelig, barberer tett innp\u00e5 huden.  \n  - Tar rubb og stubb i tre trinn.  \n  - Trimmer, perfekt til forming av bart og kinnskjegg.  \n  - Braun SmartControl Classic rengj\u00f8res enkelt under rennende vann.  \n  - Oppbevar maskinen i det praktiske futteralet.\n\nElektrisk barbermaskin i Brauns serie 1. Hudn\u00e6r barbering, selv p\u00e5 steder det er vanskelig \u00e5 komme til. Barbermaskinen passer utmerket til nybegynnere og er lett \u00e5 rengj\u00f8re under rennende vann. Skj\u00e6ret jobber i 3 trinn n\u00e5r barbermaskinen barberer h\u00e5rstr\u00e5 og skjeggstubb n\u00e6r huden. Den ultratynne folien - Smart Foil - fanger opp h\u00e5rstr\u00e5 som vokser i forskjellige retninger.\n\n  -  \n    \n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n    F\u00f8l deg trygg: Clas Ohlson er sertifisert som en sikker e-handel av Trygg E-handel. All h\u00e5ndtering av personopplysninger skjer kryptert med h\u00f8yeste sikkerhetsniv\u00e5, ved hjelp av et TLS-sertifikat. 2 \u00e5rs garanti og \u00e5pent kj\u00f8p gj\u00f8r handelen enn\u00e5 sikrere.\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fa19592-d7d0-4269-a16a-b4afc7fa68ab"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/07/liten-titt-inn-i-stabburet-vart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:38Z", "text": "    \n\n## onsdag 11. juli 2012\n\n### LITEN TITT INN I STABBURET V\u00c5RT\n\n|  |\n|                                  Enkel og midlertidig innredning                                  |\n\n|                                                                                                   |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                            Hundekjeks liker seg i halvm\u00f8rket her inne                             |\n\n\u00a0Endelig ble det en liten titt inn i stabburet v\u00e5rt. Eneste lyskilde her inne forel\u00f8pig er den lille gluggen ut mot utsikten (lyset til h\u00f8yre i \u00f8verste bilde) og sprekkene mellom t\u00f8mmerstokkene... N\u00e5r vi ikke tar frem skj\u00f8teledningen og setter p\u00e5 arbeidslyset da. N\u00e5 har vi begynt \u00e5 tette sprekkene med dyttevatt av ekte ull og p\u00e5 tilhengeren ligger masse rupanel som skal bli himling. N\u00e5 skal det bli b\u00e5de vindtett og litt finere her inne. Parafinlampen p\u00e5 bordet venter egentlig bare p\u00e5 litt parafin. Det er veldig enkelt her inne enda, men vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 inn b\u00e5de en sofa og noen stoler s\u00e5 vi kan bruke det til litt mer enn \u00e5 bare sove i. Vi har flere planer for det lille \"huset\" og jeg skal dokumentere som arbeidet skrider frem ;O)\n\n  \n1.  \n    \n    Maris Gyngestol11. juli 2012 kl. 07:17\n    \n    S\u00e5 utrolig koselig\\!\\! Alltid masse inspirasjon \u00e5 hente hos deg\\! Du gj\u00f8r det s\u00e5 vakkert rundt deg, med enkle hjelpemidler\\! :)  \n      \n    \u00d8nsker dere en god sommer, og gleder meg til fortsettelsen\\!  \n    \\-Mari\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 11:57\n        \n        S\u00e5 koselig skrevet, Mari. Tusen takk\\! Og ofte skal det ikke mye til (kun enkle hjelpemidler som du skriver) for \u00e5 f\u00e5 det hyggelig n\u00e5r man bruker gamle ting. Det vet jo du ;O)\n        \n2.  \n    \n    Astri Moseidjord - Lensmannsg\u00e5rden11. juli 2012 kl. 08:20\n    \n    \u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 koselig\\! En riktig fin plass \u00e5 falle til ro p\u00e5 kvelden..  \n    \\-Astri-\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 11:58\n        \n        Det er overraskende godt \u00e5 sove i stabburet selv om det er s\u00e5 uferdig. N\u00e5 holder Thomas p\u00e5 med himlingen der inne da, s\u00e5 da blir det litt \"renere\" \u00e5 v\u00e6re der. S\u00e5 n\u00e5r vi ikke har gjester, sover vi i campingvogna m\u00e5 jeg innr\u00f8mme... hehe\n        \n3.  \n    \n    BROCANTE11. juli 2012 kl. 09:03\n    \n    Super koselig Liv\\! Slik det skal v\u00e6re. Lengter til helg og Valdres igjen jeg\\!\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 11:58\n        \n        Er det ikke litt deilig \u00e5 lengte litt ogs\u00e5? S\u00e6rlig n\u00e5r man har et konkret sted \u00e5 dra. Herlig\\! Kos deg videre med sommerdagene. H\u00e5per de ikke regner bort som her...\n        \n4.  \n    \n    hobbyvimsa11. juli 2012 kl. 09:27\n    \n    S\u00e5 koselig du har stelt her inne Liv..Takk for titten:)  \n      \n    Nyt sommeren p\u00e5 landet:)  \n      \n    Klem Linda;)\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 11:59\n        \n        Det ble kun en liten titt Linda. Alt er som sagt veldig midlertidig. Men litt stemning ble det fra stabburet da i alle fall og en liten titt inn i hvordan det etterhvert vil bli.\n        \n    2.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 11:59\n        \n        Og vi nyter sommeren p\u00e5 landet. Vi vil egentlig ikke hjem vi n\u00e5... hihi\n        \n5.  \n    \n    \u2665 Helen11. juli 2012 kl. 09:59\n    \n    M\u00e5 v\u00e6re koselig \u00e5 v\u00e5kne opp her inne.\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 12:00\n        \n        It is\\! ;O) Eller kanskje enda koseligere \u00e5 legge seg her inne. Det er s\u00e5 frisk og godt og passe m\u00f8rkt. Det er jo s\u00e5 klart bakdelen om morgenen da. Det er s\u00e5 m\u00f8rkt at jeg tror jeg kan sove lenge lenge til....heheh\n        \n6.  \n    \n    Heidi11. juli 2012 kl. 10:19\n    \n    Sj\u00f8lvsagt m\u00e5 de \"flytte\" inn i stabburet, om enn berre midlertidig innreia. Det hadde eg heilt klart gjort sj\u00f8lv og. Morro \u00e5 pr\u00f8ve seg fram, planlegge og finne ut korleis det skal bli. Artig\\!\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 12:01\n        \n        Ja, det er g\u00f8y \u00e5 ha tatt fatt p\u00e5 dette. B\u00e5de l\u00e5ve og innhus er st\u00f8rre prosjekt og det er s\u00e5 deilig \u00e5 se at noe g\u00e5r fremover. Noe som SYNS\\! Og s\u00e5 har vi alts\u00e5 skaffet oss flere soveplasser n\u00e5r vi f\u00e5r bes\u00f8k. Det er supert\\!\n        \n7.  \n    \n    Solbakken11. juli 2012 kl. 11:00\n    \n    Hei, gleder meg hver dag \u00e5 titte innom bloggen din, den er s\u00e5 \"ren\" og lett \u00e5 lese. Det er ogs\u00e5 fantastiske innlegg du lager. Grattis\\!  \n    Stabburet, takke seg til hybelkaniner som ikke sl\u00e5r seg til, frisk luft og koselig rom.  \n    Hilsen Solbakken\n    \n8.  \n    \n    Solbakken11. juli 2012 kl. 11:04\n    \n    Hei, gleder meg hver dag til \u00e5 titte innom bloggen din. Den er s\u00e5 \"ren\" og lett \u00e5 lese med innlegg som hver gang er like interessante. Grattis\\!  \n    Kuult med et stabbur, ingen hybelkaniner i sikte, luftig og hyggelig innredet.  \n    Det blir et flottere og flottere sted ser jeg.  \n    Hilsen Solbakken\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 12:02\n        \n        Hallo Solbakken\\! Takk for det. Gleder meg \u00e5 lese slike kommentarer. Kjempe koselig at du liker deg her inne p\u00e5 Livs Lyst. Og tusen takk for at du forteller meg det\\! ;O) Det gj\u00f8r meg glad\\!  \n          \n        Ha en fiiiin sommerdag\\!\n        \n9.  \n    \n    G\u00e5rdsjenta11. juli 2012 kl. 11:28\n    \n    S\u00e5 koselig det var der\\! :D Kjempeflott\\! :)\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 12:03\n        \n        Som sagt til noen over her, det ble bare en liten titt inn. Alt er s\u00e5 halvferdig enda, men her kan man i alle fall ane hvordan det kan bli til slutt.\n        \n10. \n    \n    n o r d i n g \u00e5 r d e n11. juli 2012 kl. 11:48\n    \n    S\u00e5 vackert Liv, det uthuset var ju som ett flott rum inomhus\\!\\!\\! Vilken timmerv\u00e4gg och snygg styling, s\u00e5g du inredningen i min loge? Mera bilder kommer d\u00e4rifr\u00e5n inom kort.... visst \u00e4r det roligta att ha flera \"hus\" att inreda;) Vackra bilder som alltid i din blogg, smakfullt\\! Ha en fortsatt sk\u00f6n sommar\\! mari.\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 12:04\n        \n        Takk, takk Mari\\! Jeg g\u00e5r inn og sjekker l\u00e5ven din. Det vil jeg jo ha med meg\\!\\!\n        \n11. \n    \n    Prinsesse Vilikke11. juli 2012 kl. 12:31\n    \n    S\u00e5 vakkert\\! Her har vi ogs\u00e5 et stabbur som skal innredes etterhvert, men vi har mange proskjekter som skal ferdigstilles f\u00f8rst. Tusen takk for titten\\!\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 13:15\n        \n        Kjenner til det der\\! Mange ting som skal gj\u00f8res og man vet ikke helt hvor man skal ta fatt. N\u00e5 startet vi med stabburet av praktiske \u00e5rsaker og det er jo koselig det. Lykke til med all ferdigstillelsen da\\! ;O)\n        \n12. \n    \n    NOSTALGI I NR. 911. juli 2012 kl. 12:50\n    \n    Det var bare s\u00e5\u00e5 sjarmerende, jeg likte den enkle og r\u00f8ffe stilen jeg.  \n    \u00f8nsker deg en nydelig dag , klem Anita\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 13:16\n        \n        Takk, takk. S\u00e5 bra\\! Enkelt og r\u00f8ft, det er hva det er ja.\n        \n13. \n    \n    Landcharm11. juli 2012 kl. 13:43\n    \n    Virkelig sjarmerende\\! \u00d8nsker deg en fin dag\\!\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 15:04\n        \n        S\u00e5 bra at du syns\\! En fiiin dag til deg og\\!\n        \n14. \n    \n    Helene11. juli 2012 kl. 14:18\n    \n    Virkelig herlige og nostalgiske bilder\\! Bukketten av Skvallerk\u00e5l gjorde seg veldig i kurven\\!\\!  \n    Tenk at et s\u00e5nt ugress blir s\u00e5 vakkert n\u00e5r det blomstrer:o)  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n    Heleneklem\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 15:05\n        \n        Kaller du den Skvallerk\u00e5l ja? Hehe. Vittig med forskjellige navn. Jeg har alltid sagt Hundekjeks og jeg tipper at det finnes flere navn. Morsomt.\n        \n        Slett\n\n15. \n    \n    Mor Inger\\`s hus11. juli 2012 kl. 16:03\n    \n    S\u00e5 koselig.  \n    Hundekjeks her ogs\u00e5, men fin er den uansett hva den kalles.  \n    Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med stabburet framover.  \n      \n    Lykke til med mye og morsomt arbeid.  \n    :) Inger\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST11. juli 2012 kl. 16:09\n        \n        Takk takk, Inger\\! Det blir g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 litt orden p\u00e5 ting der oppe.\n        \n16. \n    \n    Tre Engler11. juli 2012 kl. 20:28\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 nostalgisk og nydelig dette var:) alltid s\u00e5 koselig \u00e5 se bilder fra deg, alt er bare s\u00e5 vakkert\\!  \n    Fortsatt lykke til med arbeid og prosjekter:)  \n    S\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 se mer\\!  \n      \n    Klem Merete\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST12. juli 2012 kl. 13:09\n        \n        Takk for lykke\u00f8nskninget\\! De tar vi gjerne med oss p\u00e5 veien.\n        \n17. \n    \n    linntove11. juli 2012 kl. 22:40\n    \n    S\u00e5 utrolig fint. Hver gang jeg ser bilder innenfra hos deg, enten det er i byen eller p\u00e5 g\u00e5rden blir jeg litt lamsl\u00e5tt av hvordan du f\u00e5r det s\u00e5 fint overalt rundt deg. Den litt \"hvordan f\u00e5r hun det til\" - f\u00f8lelsen som jeg blir sittende igjen med..  \n    Imponert\\!\\!\n    \n18. \n    \n    Lithe11. juli 2012 kl. 22:41\n    \n    S\u00e5 herlig, liker den enkle stilen din :)  \n    Gleder meg til \u00e5 se fortsettelsen\\!  \n      \n    Lisbeth\n    \n19. \n    \n    Petrine11. juli 2012 kl. 23:32\n    \n    Idyll p\u00e5 landet \u2665\n    \n20. \n    \n    Huset i Lunden12. juli 2012 kl. 16:01\n    \n    \u00c5, s\u00e5 koselig dere har det p\u00e5 stabburet\\! Nettopp det at der s\u00e5 enkelt, er jo det som gj\u00f8r det s\u00e5 fint\\! Kan forestille meg at det m\u00e5 v\u00e6re godt \u00e5 sove her, ja.  \n    Ha en fortsatt fin dag :o)  \n      \n    \\-mona-\n    \n21. \n    \n    Violetta12. juli 2012 kl. 19:04\n    \n    S\u00e5 koselige bilder, og s\u00e5 flink du er til \u00e5 sette gjenstandene \"riktig\" sammen\\! Jeg f\u00e5r skikkelige mimre-vibber n\u00e5r jeg ser bildene dine, minner fra barndommens somre p\u00e5 bestemors g\u00e5rd... Det var tider det\\! :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d138a8-374a-4ec7-a28f-942664bc8e4d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Utvider-varetekt-for-terrorsiktet-mann-386693b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:53Z", "text": "# Utvider varetekt for terrorsiktet mann\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:30\n\nPublisert: 27.sep.2006 13:48\n\n  \nDen 28 \u00e5r gamle terrorsiktede norsk-pakistaneren som f\u00f8rst ble varetektsfengslet i to uker, m\u00e5 n\u00e5 sitte i fire uker, etter at politiet fikk medhold i p\u00e5kj\u00e6ringen til lagmannsretten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDa 28-\u00e5ringen ble varetektsfengslet i to uker p\u00e5kj\u00e6rte politiet kjennelsen.\n\nN\u00e5 har de f\u00e5tt medhold i Borgarting lagmannsrett i at han b\u00f8r sitte i varetekt i fire uker, skriver VG.\n\n\u2013 Lagmannsretten viser til at saken er alvorlig, og at etterforskningen vil v\u00e6re sv\u00e6rt omfattende. To uker synes ikke \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig tid til \u00e5 f\u00e5 brakt n\u00e6rmere klarhet i siktedes rolle, skriver Borgarting lagmannsrett i kjennelsen.\n\nMannen er en av de fire mennene som if\u00f8lge politiet skal ha planlagt terrorangrep mot den amerikanske og israelske ambassade i Oslo, samt den j\u00f8diske synagogen, som ble beskutt forrige helg.\n\n\n\n28-\u00e5ringen forsvares av Petar Sekulic (i midten). Til venstre: advokat John Christian Elden. Til h\u00f8yre: advokat Johnny Veum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c88c32c-5ca3-439b-8aab-00b21258e997"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stromstreiken-over-399976b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:41Z", "text": "# Str\u00f8mstreiken over\n\nEspen Brynsrud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:13\n\nPublisert: 09.jul.2006 19:21\n\n  \nPartene i energikonflikten varslet s\u00f8ndag kveld at de er blitt enige og at str\u00f8mstreiken derfor er avsluttet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMeldingen ble offentliggjort p\u00e5 en pressekonferanse i Oslo s\u00f8ndag kveld.\n\nArbeidsgiverne i Energibedriftenes landsforening (EBL) og de streikende i EL & IT Forbundet har sittet i hemmelige m\u00f8ter i helgen og ble enige klokken 18 s\u00f8ndag kveld.\n\n**Alle som har v\u00e6rt i streik, med unntak av dem som er i ferie, er tilbake i arbeid mandag 10. juli, melder EL & IT Forbundet.**\n\nKonflikten startet 21. juni, da EBL sa da ja til riksmeklingsmannen skisse, mens El & IT Forbundet sa nei.\n\nStreiken har f\u00f8rt til str\u00f8mbrudd for mange str\u00f8mkunder. Den ble trappet opp 3. juli, noe som f\u00f8rte til at energibedrifter med til sammen 1,3 millioner nettkunder ble ber\u00f8rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6eef7f-8406-4143-991f-763941e579c8"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/filippinene/manila/hotel-kimberly-manila", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:41Z", "text": "# Hotel Kimberly Manila\n\n\n\n\n\n770 Pedro Gil Street\n\n1004, Manila\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nHotel Kimberly Manila befinner seg i Ermita-omr\u00e5det i Manila, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r Filippinenes allmensykehus, Filippinenes h\u00f8yesterett og Verdens helseorganisasjon WHO. Andre attraksjoner er Manila Doctors Hospital og Remedios-rundkj\u00f8ringen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Hotel Kimberly Manila serverer frokost, lunsj og middag. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fasiliteter p\u00e5 spaet er ansiktsbehandlinger og kroppsbehandlinger. Dette 3-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Manila-hotellet har 27 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og kaffe i lobbyen. Utvidede parkeringsprivilegier kan bli tilbudt gjester etter utsjekking (tilleggsgebyr). Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 58 gjesterommene p\u00e5 Hotel Kimberly Manila har air conditioning, minibar og gratis vann p\u00e5 flasker. Sengene med overmadrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. H\u00f8yhastighetsnett via kabel og wi-fi tilbys gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon. 16-tommers plasma-TV med filmkanaler via kabel-TV og gratis filmkanaler er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Det finnes ogs\u00e5 safe og blendingsgardiner/gardiner. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet, strykejern/-brett og h\u00e5rf\u00f8ner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11695811-cadc-426b-bce1-7f7a53c8a807"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010958438/ecmr-250-bulit-in-dimmer-receiver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:44Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nECMR-250 er for fast installasjon i elektriske bokser og brukt som AV/ P\u00c5-funksjon, samt dimmer. ECMR-250 har fordeler ved at innkoblingen skjer kun via fase og tennetr\u00e5d og dessuten kan den dimme lys, 230 V-halogen og kobles mot elektrisk trafo for styring av 12 V-halogen.  \n  \n**Fungerer med:**  \n  \n**Gl\u00f8dep\u00e6re / 230 V Halogen:**  \nMaks 250 W  \n  \n**12 V Transformator:**  \n220 VA\n\n  - Systemet benytter 67 millioner kodekombinasjoner.  \n  - Frekvens: 433,92 MHz  \n  - Rekkevidde: maks 30 meter  \n  - P\u00c5/AV/DIMMER-funksjon.  \n  - Kun for p\u00e6rer, 230V lysp\u00e6rer eller halogenp\u00e6rer.  \n  - Passer de fleste typer elektronisk trafo for 12V halogenbelysning.  \n  - Ikke egnet for vanlige transformatorer.  \n  - 6 minneplasser for ulike innstillinger.  \n  - Gr\u00f8nn LED-indikator.  \n  - Kompatibel med alle fjernkontroller innen Nexa-systemet.  \n  - Kompatibel med Tellstick (Classic, DUO og NET).  \n  - Effektforbruk i standbymodus: \u22661.0 W.\n\n  \n**Krever tilh\u00f8righet f\u00f8r installasjon\\!**  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18aa8cf3-86dd-4a9d-990d-24f1178003dd"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%A5lesund-kommune-m-samarbeidskommuner-asfalt-asfaltarbeider-2011/135824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:32Z", "text": "Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Det er gjennomf\u00f8rt milj\u00f8tekniske unders\u00f8kelser i 2006/2007, og i 2014/2015. Det er avdekket masser med forh\u00f8yede niv\u00e5er av tungmetaller (bly, kobber og antimon). Det er estimert behov for \u00e5 fjerne forurensede masser fra 2 av skytebanene, p\u00e5 et omr\u00e5de p\u00e5 ca. 1.200 m2 p\u00e5 hver av banene.Referansenummer..  Fredag 24. Februar 2017\n\n## KK-Totalentreprise - nytt lagerbygg ved Storvatnet p.nr. 42259\n\nEntrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Bygging av lagerhall for avfallsmottak. hallen skal byggjast over to plan med saltak. Her skal innsetjast ein del portar. Lagerhallen skal vere funksjonell, difor blir det sett krav om h\u00f8gder \u00e5 breidder p\u00e5 desse.Referansenummer: \u00a0LAGERHALL MILJ\u00d8STASJON..  Torsdag 23. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0dbaf47-539d-46e1-b228-53055f5c1823"}
{"url": "http://www.bankenessikringsfond.no/ledelse/per-tjensli-fodt-1958-article482-861.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:36Z", "text": "# Per Tjensli (f\u00f8dt 1958)\n\nPer Tjensli (f\u00f8dt 1958)\n\nAssisterende direkt\u00f8r og styresekret\u00e6r\n\nTjensli har v\u00e6rt assisterende direkt\u00f8r siden 2015 og har v\u00e6rt ansatt i Bankenes sikringsfond siden 2010.\n\nTjensli var tidligere ansatt som Manager i Internal Audit Services i KPMG Advisory\u00a0og arbeidet i hovedsak med\u00a0risikostyring, internkontroll, kredittprosesser og portef\u00f8ljestyring. I tillegg har Tjensli bred erfaring fra ulike stillinger i B\u00f8ndernes Bank/Fokus Bank og Danske Bank, i hovedsak innenfor kredittomr\u00e5det.\n\nTjensli er utdannet Bedrifts\u00f8konom fra BI i 1989.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5151f44-2903-43ba-b946-045b7620c337"}
{"url": "http://docplayer.me/4145861-Sluttrapport-fra-batlivsgruppen-rapport-fran-projekt-hav-moter-land.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:31Z", "text": "3 Forord Sj\u00f8 og b\u00e5tliv er en viktig kilde til rekreasjon, naturopplevelser og sunn, god sj\u00f8mat. Dette er noe som vi alle \u00f8nsker \u00e5 bevare og verne om s\u00e5 godt vi kan. Det blir stadig flere og st\u00f8rre b\u00e5ter og dette skaper utfordringer. Ikke minst vedlikehold av fritidsb\u00e5ter p\u00e5f\u00f8rer naturen en stor belastning. St\u00f8y, kloakk og forurensning fra b\u00e5tmotorer har ogs\u00e5 en st\u00f8rre skadelig effekt en man har trodd tidligere. Behovet for flere b\u00e5tplasser gj\u00f8r at s\u00e5rbare omr\u00e5der er under sterkt press fra utbyggere som \u00f8nsker \u00e5 etablere nye havner. Kartlegging av s\u00e5rbar natur og grundtvannsomr\u00e5der m\u00e5 prioriteres for ikke \u00e5 gj\u00f8re ytterligere skade p\u00e5 et hardt presset \u00f8kosystem. B\u00e5tlivsgruppen har derfor valgt \u00e5 se p\u00e5 tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for det marine mangfold b\u00e5de for mennesker og natur. B\u00e5tlivsgruppen har tilegnet seg mye nyttig kunnskap i prosjektperioden. Sammensetningen i gruppen har variert noe i perioden, og har best\u00e5tt av 6-9 personer. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en rekke gruppem\u00f8ter, befaringer og erfaringsutveksling med andre temagrupper i prosjektet samt andre akt\u00f8rer det har v\u00e6rt naturlig \u00e5 samarbeide med. B\u00e5tlivsgruppens m\u00e5l er \u00e5 bidra til: Redusere negativ p\u00e5virkning fra fritidsb\u00e5ter Holdningsendring, mer milj\u00f8vennlig adferd Like krav og regler i Norden Deltagere i gruppen har varit Agneta Blidnas, Kristina Schenck Johansson, Ulrika Marklund, Mari Str\u00f8mme, P\u00e5l Erik Jensen, Lennart Benson, Gert Erlandsson og v\u00e5r temagruppeleder Bengt Gustavsson. Leder av b\u00e5tlivsgruppen Thomas Hartung, telefon mobil\n4 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn Finansiering Resultater Viktige problemstillinger\n5 1. Sammendrag Rapporten viser til gjennomf\u00f8rte prosjekter, hvilke resultater som er oppn\u00e5dd, viktige problemstillinger og videre fokus. Informasjon og veiledning om milj\u00f8tiltak innen den marine sektor er et langvarig arbeid, men vi ser en positiv holdningsendring og vilje til \u00e5 ivareta og beskytte det marine mangfold. Det er et stort forbedringspoensiale p\u00e5 de omr\u00e5dene som b\u00e5tlivsgruppen har jobbet med. Samkj\u00f8ring av krav og retningslinjer i samme land og p\u00e5 tvers av landegrensene vil gj\u00f8re det betydelig enklere og raskere \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt endringer. Samme systemer og regler vil v\u00e6re en stor fordel for alle parter og dette har b\u00e5tlivsgruppen satt fokus p\u00e5 i sitt arbeid. 5\n\n6 2. Bakgrunn Forurensningsproblematikken rundt marinaer og opplagsplasser er godt dokumentert gjennom en rekke unders\u00f8kelser p\u00e5 land og i sj\u00f8en. Dagens praksis n\u00e5r fritidsb\u00e5ter vedlikeholdes, medf\u00f8rer at milj\u00f8gifter g\u00e5r inn i n\u00e6ringskjeden som igjen kan p\u00e5f\u00f8re dyr og mennesker skader p\u00e5 immunforsvar, nervesystem og arvestoffer. Denne un\u00f8dvendige spredningen av milj\u00f8gifter kan sterkt reduseres med relativt enkle grep. Det er et stort behov for informasjon og motivasjon for \u00e5 komme i gang med \u00e5 etablere milj\u00f8tiltak. Mange syntes det er vanskelig \u00e5 forholde seg til de krav og retningslinjer som gjelder og usikkerheten er stor til hvilke krav man skal forholde seg til og hva som blir kravene i fremtiden. En felles nordisk milj\u00f8dugnad m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 den \u00f8kende bruk av nye/gamle kjemikalier og milj\u00f8gifter som vi omgir oss med og som vi ikke har kontroll p\u00e5. T\u00f8mming av kloakk fra fritidsb\u00e5ter er ogs\u00e5 et \u00f8kende problem. Kombinert med overgj\u00f8dsling fra landbruk, spredt bebyggelse og renseanlegg f\u00f8rer dette til u\u00f8nsket algevekst og viktige habitatomr\u00e5der blir \u00f8delagt. Kategatt/ Skagerrak omr\u00e5det- v\u00e5rt felles ansvar og arv - trenger en felles strategi og samkj\u00f8ring for \u00e5 bevare og redusere de negative konsekvensene som menneskelig aktivitet p\u00e5f\u00f8rer dette havomr\u00e5det. Alle samfunnsakt\u00f8rer m\u00e5 bidra med sitt- ogs\u00e5 b\u00e5tfolket. Hver enkelt av oss m\u00e5 ta ansvar for sitt eget avfall og v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke i en positiv retning. Myndigheter m\u00e5 bidra med midler og tilrettelegging for milj\u00f8vennlig adferd, og ikke minst et tydelig regelverk. Gode holdninger og rutiner tar tid \u00e5 etablere, men all erfaring fra marinaer som har etablert milj\u00f8tiltak tyder p\u00e5 at dette er gjennomf\u00f8rbart og gir god milj\u00f8gevinst. Helse og trivselfaktoren \u00f8ker ogs\u00e5 betraktelig, samtidig som driften blir mer l\u00f8nnsom for de som drifter marinaer og opplagsplasser. 3. Finansiering B\u00e5tlivsgruppen har f\u00e5tt tilgang til de midler som har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltak og kampanjer som har v\u00e6rt \u00f8nskelig. Dette har skjedd i tett dialog med v\u00e5r tema-gruppeleder Bengt Gustavsson og prosjektleder Ingela Isaksson. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt hyppig kontakt med \u00f8konomiansvarlig og koordinator p\u00e5 norsk side- \u00d8stfold Fylkeskommune/ v Hilde Guttormsen og Tyra Risnes. Dette har fungert godt, og prosjektene som har v\u00e6t gjennomf\u00f8rt har holdt seg innenfor de vedtatte budsjettrammer. 6\n\n7 4. Resultater B\u00e5tlivsgruppen har lagt fokus p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der i sitt arbeid: Redusere tilf\u00f8rselen av milj\u00f8gifter Redusere tilf\u00f8rsel av kloakk fra fritidsb\u00e5ter Informasjonsfilmer H\u00e5ndbok for utvikling av milj\u00f8vennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden Redusere tilf\u00f8rselen av milj\u00f8gifter fra marinaer og opplagsplasser er en prosess som krever samkj\u00f8ring fra myndigheter, kommuner, de som drifter marinaene og b\u00e5tfolket. I Hav m\u00f8ter Land prosjektet har b\u00e5tlivsgruppen sett n\u00e6rmere p\u00e5 de krav og retningslinjer som benyttes p\u00e5 tvers av landegrensene. Det er stor variasjon i hvordan lovverk og regler blir fulgt opp fra kommune til kommune og fylkesvis. Dette er et stort problem og felles krav og retningslinjer m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 fjerne mye av den usikkerhet og frustrasjon som b\u00e5de forvaltning og b\u00e5tfolket opplever. B\u00e5tlivsgruppen har valgt \u00e5 legge fokus p\u00e5 enkle milj\u00f8tiltak som gir stor effekt. Dette er tiltak som mange kjenner til, men som f\u00e5 marinaer/opplagsplasser har etablert. Dette medf\u00f8rer at forurensningen av n\u00e6rmilj\u00f8et fortsetter og milj\u00f8gifter transporteres videre til andre omr\u00e5der med havstr\u00f8mmene. Tiltak som reduserer ny tilf\u00f8rsel av milj\u00f8gifter fra vedlikehold av fritidsb\u00e5ter er etablert delhvis p\u00e5 en del marinaer, men det er sv\u00e6rt f\u00e5 som har alle n\u00f8dvendige tiltak p\u00e5 plass. Dette skyldes flere faktorer som d\u00e5rlig \u00f8konomi, lite milj\u00f8fokus fra de som drifter marinaer/b\u00e5teiere og et rotete regelverk. Kontroll fra myndigheter om driften p\u00e5 marinaer/opplagsplasser er forsvarlig, har ogs\u00e5 mange steder v\u00e6rt mangelfull. 7\n\n8 Milj\u00f8stasjon utvendig og innvendig Milj\u00f8stasjon som tar imot alt farlig avfall fra vedlikehold av fritidsb\u00e5ter er f\u00f8rste forutsetning for milj\u00f8vennlig drift. Her m\u00e5 det v\u00e6re god kildesortering som vil gi reduksjon i kostnader for hver enkelt b\u00e5teier og de som drifter marinaene. Ved d\u00e5rlig kildesortering koster det mye penger \u00e5 f\u00e5 det farlige avfallet sendt videre til behandling. Dette er lovp\u00e5lagt, men mange har fortsatt ikke dette p\u00e5 plass, eller har mangelfulle mottaksstasjoner. Farlig avfall havner derfor i restavfall eller annet uegnet sted. B\u00e5tlivsgruppen har samlet erfaringer fra sitt arbeid som er lagt inn i egen h\u00e5ndbok for utvikling av milj\u00f8vennlige havner. 8\n\n9 Pussemaskin og duk under b\u00e5ten Pussemaskin og duker er en sv\u00e6rt effektiv, enkel og rimelig m\u00e5te \u00e5 redusere u\u00f8nsket spredning av milj\u00f8gifter. Bruk av slikt utstyr vil sterkt redusere mengden giftig bunnstoff, maling og lakkrester fra \u00e5 havne p\u00e5 bakken. Dette tiltaket er sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 etablert, og gir en \u00f8yeblikkelig reduksjon I tilf\u00f8rselen av giftstoffer. Fordeler: Rask og effektiv b\u00e5tpuss, milj\u00f8et spares og man slipper \u00e5 puste inn pussest\u00f8v fra egen b\u00e5t eller nabob\u00e5tens v\u00e5rpuss. 9\n\n10 Spyling av b\u00e5t. En milj\u00f8tilpasset spyleplass i Tr\u00e4sl\u00f6vsl\u00e4ge, Sverige Spyleplass med rensing er et sv\u00e6rt viktig tiltak for \u00e5 redusere tilf\u00f8rsel av milj\u00f8gifter til land og sj\u00f8. Det er gjennomf\u00f8rt en rekke analyser av milj\u00f8tilstanden ved spyleplasser og omr\u00e5det rundt disse. Ikke overraskende er milj\u00f8tilstanden p\u00e5 disse stedene elendig, og milj\u00f8gifter frigj\u00f8res konstant til de frie vannmasser og gj\u00f8r derfor skade ogs\u00e5 andre steder. Dette er en helt un\u00f8dvendig forurensning av v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8 og havomr\u00e5der som ogs\u00e5 bryter med lover og regler p\u00e5 dette feltet. Man har ikke lov til \u00e5 forurense- tiltak m\u00e5 p\u00e5 plass. I Sverige har man n\u00e5 tatt konsekvensen av dette og satt en grenseverdi for hvor rent spylevannet skal v\u00e6re f\u00f8r det kan slippes tilbake til sj\u00f8en. Med gode rutiner og effektive systemer kan man redusere tilf\u00f8rselen av milj\u00f8gifter fra denne aktiviteten vesentlig. Norge vurderer i disse dager om de skal f\u00f8lge opp de svenske kravene. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter med norske forurensningsmyndigeter og Hav m\u00f8ter Land p\u00e5 dette feltet. Rensetasjon vid spyleplass 10\n\n11 En forutsetning for at tiltakene skal ha varig effekt er at b\u00e5tfolket f\u00e5r god og riktig informasjon. Man m\u00e5 selvsagt regne med en viss innkj\u00f8ringsperiode, men erfaringer fra Foreningen Ren Marina som har jobbet med disse tiltakene i Norge, viser at dette tar en sesong eller to. B\u00e5tfolk og de som drifter marinaene er godt forn\u00f8yde med tiltakene som gj\u00f8r b\u00e5tpussen enklere, avfallskostnadene g\u00e5r ned og opprydning etter v\u00e5rpussen blir sterkt redusert. Informasjon m\u00e5 gis p\u00e5 medlemsm\u00f8ter, per mail og henges opp godt synlig. Man m\u00e5 ogs\u00e5 regne med litt ekstra innsats i startfasen, men dette vil l\u00f8nne seg i det lange l\u00f8p. Ggod informasjon er en forutsetning Redusere tilf\u00f8rselen av kloakk fra fritidsb\u00e5ter er viktig for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 den overgj\u00f8dsling av fjorder og viker vi ser i dag. Omr\u00e5der med lite vannutskifting og mye b\u00e5ttrafikk er spesielt utsatt. I disse omr\u00e5dene p\u00e5f\u00f8res milj\u00f8et stor skade. Overgj\u00f8dsling \u00f8delegger den naturlige flora/ mangfold og nye u\u00f8nskede arter overtar. Yngleomr\u00e5der for fisk og annet blir \u00f8delagt n\u00e5r den naturlige balansen forstyrres. I tillegg kommer det estetiske aspektet. Dette har derfor v\u00e6rt et av de omr\u00e5der som b\u00e5tlivsgruppen har satt foklus p\u00e5. I Sverige blir det totalforbud mot t\u00f8mming av kloakk i sj\u00f8en fra 2015, Danmark har strenge regler for dette og p\u00e5bud om dekksgjennomf\u00f8ring for suget\u00f8mming, Finland har hatt forbud i snart 10 \u00e5r. Norge vurderer n\u00e5 hva de skal gj\u00f8re, men pr.idag har man I Norge lov til \u00e5 t\u00f8mme septiktanken 300 meter fra land. Det er kun to kommuner i Norge som har innf\u00f8rt forbud mot t\u00f8mming i sj\u00f8en. Hav m\u00f8ter Land har v\u00e6rt i m\u00f8te med norske Forurensningsmyndigheter om denne problemstillingen. 11\n\n12 Besetningen p\u00e5 M/S Latrine snakker med b\u00e5teiere. To vellykkede somre. B\u00e5tlivsgruppen har med M/S Latrine har gjennomf\u00f8rt to informasjonskampanjer. Den f\u00f8rste ble kj\u00f8rt langs Bohuskysten sommeren 2011 og den andre i Oslofjorden sommeren Rapporter om disse kampanjene kan lastes ned p\u00e5 Hav m\u00f8ter Lands hjemmeside, M/S Latrine informasjonskampanje sluttrapport. I kampanjeperiodene har det v\u00e6rt bes\u00f8kt en rekke havner og naturhavner. Mye informasjonsmateriell har blitt delt ut, og det har blitt mange gode diskusjoner om hvor viktig dette arbeidet er. V\u00e5rt m\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 informere og kartlegge behov og holdninger. Resultatene fra arbeidet har blitt presentert for norske myndigter med v\u00e5re anbefalinger om tiltak og endringer som p\u00e5 sikt vil redusere tilf\u00f8rselen av kloakk fra fritidsb\u00e5ter. For \u00e5 f\u00e5 mest fokus og effekt av kampanjen har media spilt en viktig rolle. I kampanjeperiodene 2011 og 2012 har det v\u00e6rt 67 presseoppslag i avis, radio,web og artikler. Dette har gitt god oppmerksomhet rundt denne problemstillingen og p\u00e5 norsk side er det en holdningsendring b\u00e5de fra myndigheter og de store b\u00e5torganisasjonene. 12\n\n13 13 Media om M/S Latrina i Sverige og Norge\n\n14 Flytende t\u00f8mmestasjon for mottak av kloakk var tilgjengelig i kampanjeperioden p\u00e5 norsk side ved Paperhavn i Stasjonen l\u00e5 da ankret opp lett synlig slik at b\u00e5ter gratis kunne legge seg inntil \u00e5 t\u00f8mme septiktanken f\u00f8r ferden gikk videre inn I den nye nasjonalparken. Der er det ikke lov \u00e5 t\u00f8mme septiktanken, og t\u00f8mmestasjoner m\u00e5 p\u00e5 plass slik at b\u00e5tfolket faktisk har en mulighet til \u00e5 f\u00f8lge de regler som gjelder for omr\u00e5det. Det er derfor gledelig at Hav m\u00f8ter Land vil finansiere to t\u00f8mmestasjoner som driftes videre av kommunene i omr\u00e5det de blir plassert etter prosjektets slutt. Den ene tanken blir knyttet til Hvaler Nasjonalpark og den andre blir liggende i b\u00e5thavna Verdens Ende i Vestfold, som ogs\u00e5 vil f\u00e5 status som nasjonalpark i n\u00e6r fremtid. Flytende t\u00f8mmestasjon minskar m\u00e4ngden kloakk i havet 14\n16 H\u00e5ndbok for utvikling av milj\u00f8vennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden er et m\u00e5l for b\u00e5tlivsgruppen. Dette er et stort arbeid som er p\u00e5begynt, men som vi ikke rekker \u00e5 f\u00e5 ferdig f\u00f8r prosjektets slutt. B\u00e5tlivsgruppen har derfor valgt \u00e5 lage en h\u00e5ndbok som kan benyttes etter prosjektets slutt. Her f\u00e5r man tips, r\u00e5d og henvisninger til hvor man kan finne mer info om regler og retningslinjer. M\u00e5lgruppe: Samfunnsplanleggere inkludert milj\u00f8strateger/planleggere, kommune\u00f8kologer, beslutningstakere og politikere samt havneeiere som planlegger \u00e5 anlegge nye eller bygge ut eksisterende sm\u00e5b\u00e5thavner. P\u00e5 webben: Milj\u00f8vennlige sm\u00e5b\u00e5thavner en h\u00e5ndbok med sjekkliste for \u00e5 planlegge og utvikle milj\u00f8vennlige sm\u00e5b\u00e5thavner H\u00e5ndbok for utvikling av milj\u00f8vennlige havner, p\u00e5 b\u00e5de norsk og svensk V\u00e5rt \u00f8nske er at denne h\u00e5ndboka skal bli et verkt\u00f8y for m\u00e5lgruppen slik at man planlegger fremtidsrettet og milj\u00f8vennlig. I planleggingsfasen av nye marinaer eller etablerte marinaer som skal videreutvikles, er det avgj\u00f8rende med god planlegging for \u00e5 unng\u00e5 dyre ombygninger i etterkant. Dessverre ser man mange eksempler p\u00e5 det motsatte. De som setter krav er ofte for snille og dette sl\u00e5r hardt tilbake n\u00e5r man for eksempel m\u00e5 etablere spyleplass og rensestasjon etter at infrastruktur er p\u00e5 plass. 16\n\n17 5. Viktige problemstillinger Like krav og retningslinjer i Norden vil v\u00e6re en stor fordel i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 etablert milj\u00f8tiltak raskt og dermed redusert tilf\u00f8rselen av milj\u00f8gifter fra det store antall marinaer og opplagsplasser som eksisterer i dag. Dagens situasjon gj\u00f8r at det i mange kommuner ikke blir iverksatt tiltak siden det er stor variasjon i tolkning av dagens regelverk. Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke regler man skal forholde seg til og hvilken krav man skal stille til den enkelte b\u00e5tforening/ marina. En felles milj\u00f8standard er veien \u00e5 g\u00e5 slik at myndigheter og kommuner har noe felles \u00e5 forholde seg til. Dette ville fjerne mye av den usikkerhet som eksisterer i dag og som forsinker etableringen av milj\u00f8tiltak. Mange av de som drifter marinaer og opplagsplasser idag vegrer seg for \u00e5 iveksette tiltak siden det ikke er satt spesifikke krav til for eksempel spyleplasser i Norge. Her m\u00e5 det settes grenseverdier slik at man kan etablere systemer som tilfredstiller de krav som myndighetene \u00f8nsker. Samkj\u00f8ring med v\u00e5re naboland vil v\u00e6re en naturlig vei \u00e5 g\u00e5, og vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8vennlig uansett i hvilken av de nordiske landene man oppholder seg i. Renseanleggene og milj\u00f8stasjonene kan relativt enkelt modifiseres hvis kravene som blir satt n\u00e5 skulle bli skjerpet i fremiden. I Sverige har det v\u00e6rt mulig for kommuner \u00e5 s\u00f8ke om s\u00e5kalte LOVA-bidrag som er \u00f8remerkede midler til milj\u00f8tiltak. Ved etablering av for eksempel spyleplasser har b\u00e5tforninger kunne s\u00f8ke sin kommune om tilskudd, og dette har satt fart i etablering av milj\u00f8tiltak. Denne modellen er presentert for norske myndigheter og skal vurderes. Hva som kommer ut av det er forel\u00f8pig usikkert, men dette er en god m\u00e5te for myndighetene \u00e5 vise at de mener alvor og at de tar sin del av ansvaret for \u00e5 endre p\u00e5 dagens situasjon. En nordisk standard eller felles strategi ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det ville mest sannsynlig gitt samme effekt i de \u00f8vrige nordiske land. Forurensede havner finnes i tusentall langs kysten Kategatt-Skarrak. Det er antagelig ikke realistisk \u00e5 rydde opp p\u00e5 alle marinaer og opplagsplasser som er forurenset etter vedlikhold av fritidsb\u00e5ter. Dette vil koste store summer og hvem som skal betale for dette er ofte komplisert. Det man derimot b\u00f8r gj\u00f8re n\u00e5 er \u00e5 sette krav som stopper tilf\u00f8rselen av ny forurensing. N\u00e5r vedlikeholdsmudring eller hensynet til mennesker og milj\u00f8 krever fjerning av forurensede masser finnes det gode l\u00f8sninger for mudring og lagring av de forurensede massene som minimerer videre spredning av milj\u00f8gifter. B\u00e5tlivsgruppen i Hav m\u00f8ter Land har satt fokus p\u00e5 de omr\u00e5der som vi mener gir rask effekt og reduksjon i tilf\u00f8rselen av milj\u00f8gifter og kloakk. En permanent holdningsendring hos b\u00e5tfolket er mulig hvis man har en felles strategi og fokus p\u00e5 problemet. De aller fleste \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8vennlige hvis det blir tilrettelagt for det. Vi h\u00e5per v\u00e5rt bidrag vil v\u00e6re med \u00e5 sette fart p\u00e5 den omstillingsprosessen som m\u00e5 til for \u00e5 stanse den un\u00f8dvenige forurensningen av v\u00e5re havomr\u00e5der med milj\u00f8gifter og kloakk. Leder av b\u00e5tlivsgruppen Thomas Hartung 17\n\n### Hvem er ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge opp? Hvilke utfordringer har vi i samarbeidet?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dba4d8e-e49a-4eaf-9445-609a92876d87"}
{"url": "http://konfettiform.blogspot.com/2012/02/awards.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:49Z", "text": "HELT ENKELT\n\n  \n\n\nThe second life of mine & Riazzoli\n\nhas both given me the Liebster blog award.\n\nThank you. You make me so happy.\n\n  \nJa, siden jeg har f\u00e5tt awarden to ganger\n\nvelger jeg meg fem blogger for hver award\n\ns\u00e5 dette ble en lang r\u00f8d l\u00f8per\\!\n\n  \nOne award x 2 = 10 favorites of mine.\n\n  \n\nKriteriene her hos meg har v\u00e6rt\n\nat de alle skal ta egne bilder til bloggen.\n\nDe er alle kreative jenter.\n\n  \nThis time I\u00b4ve chosen blogs who all shoot their own photos.\n\nAll creative girls.\n\n  \n\n\n  \nLiebster means \"dearest\" in german and is given to blogs with less than 200 followers.  \nWhen you're given the award you;  \n1\\. Thank the one who gave you the award and post a link.  \n2\\. Mention 5 blogs to forward the award to (let them know by leaving a comment at their blog).  \n3\\. Keep your fingers crossed that the chosen ones want to keep forwarding the award.\n\n  \n : be INSPIRED, LIVE well, LOOK good        \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\nFor et godt selskap\\! Poster p\u00e5 fb f\u00f8rst og fremst.  \nDu er fantastisk:)\n\n 02.02.2012, 13:43    \n\n\n\n\n\nJOHANNA sa...\n\nyay, vilka fina bloggar. De flesta har jag bes\u00f6kt, n\u00e5gra inte.  \nTack f\u00f6r tipsen ;)\n\n 02.02.2012, 17:43    \n\n\n\n\n\nPella sa...\n\nStort tack\\!\\!\\! :D Blir superglad\\!  \nVilket fantastiskt s\u00e4llkap dessutom\\!  \nKram kram\n\n 02.02.2012, 22:13    \n\n \n\nloppelilla sa...\n\nTuusen takk:))...no vart eg overraska, og veldig glad\\!\\!:)...stor klem til deg:))\n\n 02.02.2012, 22:55    \n\n\n\n\n\nholmberg sa...\n\nTusen hjertelig\\! Det var da utrolig hyggelig,  \ntakk i lige m\u00e5de:)  \n\\*smil fra meg\n\n 03.02.2012, 01:02    \n\n\n\n\n\njanavalachovicova sa...\n\nI like this summary\\! My popular blogs are there as well. Most crucial is a camera with vintage leather belt, wow\\!\n\n 03.02.2012, 08:04    \n\n \n\nDaniella Witte sa...\n\nTack s\u00e5 himla mycket\\!\\! S\u00e4ger som Pella: Vilket s\u00e4llskap jag f\u00e5r vara med i. Tar det som en STOR komlimang\\!  \n\u00d6nskar dig en underbar helg\\! Kram\n\n 03.02.2012, 08:37    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd18a0c5-3e6d-48d1-adba-3a6f34b7d55e"}
{"url": "http://klinefelter.no/hovedmeny/om-xxy/symptomer.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:09Z", "text": "\n\n### Symptomer\n\nSenere forskning har vist at det finnes flere symptomer og av ulik grad som har sin \u00e5rsak i at man har et ekstra X-kromosom. Symptomene varierer fra individ til individ. XXY gutter/menn er like forskjellige som andre gutter/menn.\n\n**Mulige symptomer hos gutter med XXY:**\n\n\u2022 Sm\u00e5 genitalia(harde, faste testikler)\n\n\u2022 \u00d8kende lengdevekst etter to\u00e5rsalderen\n\n(spesielt lang benlengde)\n\n\u2022 Snakker sent, d\u00e5rlig spr\u00e5kforst\u00e5else\n\n(oftest vanskelig for \u00e5 uttrykke seg)\n\n\u2022 Generell passiv oppf\u00f8rsel\n\n(tilfeldige aggressive og impulsive utbrudd)\n\n\u2022 D\u00e5rlig fin og/eller grovmotorikk\n\n\u2022 Skjelving p\u00e5 hendene\n\n\u2022 L\u00e6revansker, lese- og skrivevansker\n\n\u2022 Konsentrasjonsvansker\n\n\u2022 H\u00f8rselspersepsjonssvikt\n\n\u2022 Tannstillingsproblemer\n\n\u2022 Lavt blodtryk\n\n**Mulige symptomer hos eldre gutter /menn med XXY:**\n\n\u2022 Infertilitet\n\n\u2022 Sm\u00e5 kj\u00f8nnsorganer\n\n\u2022 Nedsatt muskelstyrke\n\n\u2022 Overstrekkbare ledd, muskelsmerter\n\n\u2022 Benskj\u00f8rhet\n\n\u2022 Liten eller manglende ansikts- og kroppsbeh\u00e5ring\n\n\u2022 Feminin fettfordeling (hofter, mage)\n\n\u2022 Utvikling av bryster\n\n\u2022 Tretthet\n\n\u2022 Depresjoner, nedstemthet\n\u2022 Umoden opptreden, d\u00e5rlig verbalt spr\u00e5k\n\n\u2022 D\u00e5rlig selvf\u00f8lelse, liten selvtillit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3d4a45d-0604-411c-a804-c306862966ba"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Samsung-Galaxy-S-III-Mini-%28NFC%29-mobiltelefon/Pr385490000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:04Z", "text": "Galaxy S III Mini i naturlig og stilren design - lett \u00e5 bruke og \u00e5 holde i. 4\" Super AMOLED-skjerm og kraftfull 1 GHz Cortex A9 prosessor med dual core. HD-videokamera og 5 MP-kamera med autofokus og LED-blitz. NFC gj\u00f8r tilkoblingen til kompatible Bluetooth-tilbeh\u00f8r enkel - ber\u00f8r tilbeh\u00f8ret for \u00e5 synke. Tilgang til Google Play Store for nedlasting av nyttige apper og mengder av spill. Android 4.1 (Jelly Bean). Wi-Fi, GPS og FM-radio med RDS.\n\n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c72fe6-5ee2-4ff9-a2ec-170956576bae"}
{"url": "http://docplayer.me/1767163-Teknisk-analyse-av-valuta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:39Z", "text": "1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for samfunns\u00f8konomi Desember 2008 TEKNISK ANALYSE AV VALUTA - pengemaskin eller grafisk illusjon - Eirik R\u00f8hmesmo I\n\n\n\n2 Forord Denne oppgaven er skrevet som siste del av mastergraden i finansiell \u00f8konomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I mitt syn er teknisk analyse fascinerende. Dette i og med at mye \u00f8konomisk teori tilsier at teknisk analyse ikke vil fungere, men allikevel finnes det en st\u00f8rre kommersiell sektor som baserer seg p\u00e5 slike analyser. Arbeidet med denne oppgaven har v\u00e6rt en inspirerende opplevelse. Jeg har f\u00e5tt mer innsyn i valutamarkedet og hvordan dette fungerer. Jeg h\u00e5per dette arbeidet kan v\u00e6re til nytte for b\u00e5de akademiske og kommersielle lesere. Jeg vil takke min veileder, Egil Matsen, for hjelp, innspill og st\u00f8tte gjennom prosessen. Oslo, Eirik R\u00f8hmesmo I\n\n\n\n\n\n5 1. Introduksjon Teknisk analyse av valuta pengemaskin eller grafisk illusjon Min inspirasjon til denne oppgaven kommer fra sp\u00f8rsm\u00e5let rundt hvorvidt teknisk analyse kan generere investeringer med positiv avkastning, eller om det bare er grafiske illusjoner som gir salgsargumenter for finansielle institusjoner. Grafer kan v\u00e6re geniale salgsargumenter. De kan skaleres og justeres slik at de ser ut n\u00e6rmest slik man vil ha dem. Gjennom dette kan de sammenlignes med andre og skape argumenter for kj\u00f8p og salg. Derfor, som tittelen sier, vil jeg teste ut noen typiske tekniske handelsargumenter, for \u00e5 se om de kan generere akseptable risikojusterte resultater. Dersom dette genererer positive resultater kan man argumentere med at teknikkene virker og akt\u00f8rer kan oppn\u00e5 resultater ved \u00e5 f\u00f8lge disse reglene. Tidlige utspring til teknisk analyse kom fra Charles Dow. Han var grunnlegger og redakt\u00f8r i Wall Street Journal. P\u00e5 andre halvdel av 1800-tallet skapte han Dow-teorien som inneholdt bruk av trender, volumer og bevegelsesfaser. Dette ble brukt i handelsstrategier i aksjemarkedet. Gjennom senere \u00e5r har bruken eskalert. Teknisk analyse st\u00e5r som en motpol mot fundamental analyse. De to typene brukes om hverandre og kombineres av markedsakt\u00f8rer, se Taylor & Allen (1992). Den fundamentale analysen tar for seg underliggende drivere av valutakurser. Slike drivere kan for eksempel v\u00e6re rentedifferanser, makro\u00f8konomiske indikatorer og r\u00e5varepriser. Analyser kan g\u00e5 p\u00e5 hvordan disse vil utvikle seg fremover og hvilken p\u00e5virkning de forskjellige faktorene har p\u00e5 det analyserte produktet, se Kleinman (2005). For mange vil fundamental analyse sees som en rasjonell metode for \u00e5 finne valutaverdier. Den tekniske analysen bruker historikken til \u00e5 predikere fremtidige verdier. Dette gjennom prisutvikling, volumer, grafer, se Kleinman (2005). Tilhengere av bruk av teknisk analyse mener at man kan oppn\u00e5 meravkastning i forhold til risikoniv\u00e5et man tar gjennom teknisk analyse. Dette st\u00e5r i kontrast til hypotesen om effisiente markeder, se Fama (1970). Denne hypotesen sier at all informasjon vil v\u00e6re priset inn i dagens priser slik at man ikke kan oppn\u00e5 h\u00f8yere forventet avkastning uten \u00e5 p\u00e5ta seg mer risiko. 1\n\n\n\n6 Et annet argument mot teknisk analyse er renteparitetsteoriene. Rentedifferansene gir dagens pris p\u00e5 en fremtidig valutakurs. Dersom disse sammenhengene ikke holder har man arbitrasjemuligheter til \u00e5 gj\u00f8re risikofri profitt. P\u00e5 den annen side, som Menkhoff og Taylor (2007) poengterer, at dersom teknisk analyse ikke ga avkastning ville man ikke benyttet det som handlingsargument. Denne analysen vil ta for seg tre ulike former tekniske handlingsm\u00f8nstre, stokastiske oscillatorer, Relative Strenght Index, og glidende gjennomsnitt. Dette er s\u00e5kalte mekaniske regler, se Neely (1997). Disse skiller seg fra grafiske regler som for eksempel charting. De tre indikatorene vil sees i lyset av hypotesen om effisiente markeder. I tillegg vil regelen om glidende gjennomsnitt ogs\u00e5 sammenlignes med tester p\u00e5 random walk i valutakursene. 2\n\n\n\n7 2. Teknisk analyse versus fundamental analyse Teknisk og fundamental analyse er to vidt forskjellige aspekter innen verdipapiranalyse. I teknisk analyse bruker man i stor grad pris, handling og volumhistorikk for \u00e5 predikere hvor en valutakurs skal g\u00e5. I den fundamentale analysen bruker man underliggende drivere man mener har p\u00e5virkning p\u00e5 en pris til \u00e5 predikere utviklingen fremover. N\u00e5r man ser p\u00e5 definisjoner av hva valuta egentlig er, en slags indikator for et lands \u00f8konomi i forhold til andre \u00f8konomier, vil man tro at teknisk analyse ikke vil ha noen nytte. Men dersom man eksaminerer grafer, linjer og svingninger, vil man se m\u00f8nstre som tyder p\u00e5 det motsatte. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da, hvilken type analyse gir best resultater? Det aspektet vil ikke denne oppgaven ta for seg. Men en kombinasjon av de to delene kan tenkes \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig for en investor, se Taylor & Allen (1992). Neely (1997) beskriver tre prinsipper innen teknisk analyse. Markedsbevegelser priser inn all relevant underliggende fundamental informasjon. Man kan da ikke bruke for eksempel forventede rentedifferanser til \u00e5 generere avkastning. Trend is your friend tilsier at man kan oppn\u00e5 avkastning gjennom \u00e5 se p\u00e5 historiske trender i priser og volumer. Historien gjentar seg. Det siste prinsippet tilsier at dersom tradere reagerte p\u00e5 en viss m\u00e5te ved ett scenario, vil de reagere p\u00e5 samme m\u00e5te neste gang et lignende scenario oppst\u00e5r. Neelys f\u00f8rste punkt tilsier at en tilhenger av teknisk analyse st\u00f8tter hypotesen om effisiente markeder (se kapittel 2.1). De to siste punktene derimot sier at markedene ikke er effisiente. Men dette er ut ifra tekniske faktorer, ikke fundamentale. En klassisk metode innen teknisk analyse er bruk av historiske grafer og bevegelsene disse har hatt. Ut i fra disse genererer man linjer som viser st\u00f8tte- og motstandsniv\u00e5er. Disse st\u00f8tte og motstandsniv\u00e5ene skaper kanaler der man mener en valuta vil handles fremover. 3\n\n\n\n8 Et typisk skille i bruken av de to ulike analysene er tidsaspektet. Teknisk analyse blir ofte brukt for korte prediksjoner og kan ha kortere tidsserier historisk som p\u00e5virker analysene. Den fundamentale analysen pr\u00f8ver gjerne \u00e5 forutse hvor en kurs skal g\u00e5 p\u00e5 lengre sikt. L\u00f8pende informasjon er begrenset i fundamental analyse. Inflasjonstall, BNP-vekst og andre \u00f8konomiske indikatorer justeres ikke kontinuerlig slik som tall p\u00e5 pris og volum. Det ligger derfor en mye st\u00f8rre usikkerhet i de fundamentale driverne enn i de tekniske driverne. Denne bruken er kartlagt av Taylor & Allen (1992). De finner at for korte horisonter blir b\u00e5de teknisk og fundamental analyse brukt. For lange horisonter derimot, for seks m\u00e5neder og lengre, blir vektingen mye st\u00f8rre mot fundamental analyse. Disse resultatene blir st\u00f8ttet av Lui & Mole (1998) og Oberlechner (2001). Selv om disse unders\u00f8kelsene viser n\u00e5r de forskjellige analysene benyttes, gir ikke dette et fasitsvar p\u00e5 n\u00e5r de er mest l\u00f8nnsomme. Men, ettersom store antall akt\u00f8rer har handlet gjennom disse m\u00f8nstrene over lange perioder, skulle man tro at metoder som ikke gir resultater ville bli luket ut og de som gir h\u00f8yest avkastning blir mest popul\u00e6re. Et annet skille i bruk av teknisk og fundamental analyse er hva form\u00e5let ofte er. En teknisk analyse er mer trading-relatert. En trader vil kj\u00f8pe en valuta p\u00e5 grunnlag av at han tror han f\u00e5r solgt den til en h\u00f8yere pris. En fundamental analyse g\u00e5r derimot mer i retningen av en investering. En investor kj\u00f8per en valuta i troen av at den vil \u00f8ke i verdi p\u00e5 grunn av en endring i underliggende driver. Skillet i disse ordlydene er dog flytende. 2.1 Markedseffisiens Teorien om at markeder er effisiente er en grunnleggende underligger i de fleste finansielle teorier. Et effisient marked er karakterisert ved at all tilgjengelig informasjon er reflektert i prisen p\u00e5 et aktivum, se Fama (1970). (2.1) Pt = P t 1 + \u03a9t + \u03b5 t Her er P prisen, \u03a9 informasjonen i markedet og\u03b5 t er hvit st\u00f8y. Hvit st\u00f8y er et ledd med 2 forventning lik null og varians lik \u03c3. Dagens pris vil v\u00e6re lik g\u00e5rsdagens pris addert med den 4\n\n.\")\n\n9 p\u00e5virkning ny tilgjengelig informasjon gir. Gjennom dette vil et aktivum alltid handles til sin riktige verdi. I sterk kobling til dette er teorien om at et prosessen til et aktivum f\u00f8lger en random walk. Det vil si at man umulig kan predikere hvilken vei prisen p\u00e5 et aktivum skal, se Malkiel (1990). Dette ettersom alle akt\u00f8rer i markedet sitter med den samme informasjonen om fundamentalverdier. Dermed er disse verdiene diskontert inn i prisen. Endringer i priser er ogs\u00e5 helt uavhengige av hverandre. Dagens prisendring har ingen p\u00e5virkning p\u00e5 hvordan endringen vil v\u00e6re i morgen (for illustrasjon se figur 2.1). Fama (1970) deler inn hypotesen om effisiente markeder i tre ulike kategorier. Svak form, semisterk form og sterk form av effisiens. Svak form er en form der teknisk analyse og bruk av historiske priser ikke vil gi st\u00f8rre avkastning enn markedet. Priser er ikke seriekorrelerte. Det vil si at de ikke er korrelert med sine egne tidligere verdier. Derimot kan fundamental analyse kunne oppn\u00e5 resultater. Semi-sterk form tilsier at priser tilegner seg offentlig informasjon meget raskt. Verken teknisk eller fundamental analyse kan gi meravkastning i forhold til markedet. Sterk grad av effisiens har vi n\u00e5r priser reflekterer all offentlig og privat informasjon. Da finnes det ingen akt\u00f8rer som kan oppn\u00e5 meravkastning. Tilhengere av bruk av teknisk analyse mener derimot at effisiensteorien ikke holder. De mener at historiske endringer, niv\u00e5er og volumer kan forklare hvor prisen skal g\u00e5. Dette gjennom at profesjonelle akt\u00f8rer tilegner seg informasjon f\u00f8r det generelle publikum gj\u00f8r det. 5\n\n.\")\n\n10 Figur 2.1 Eksempler p\u00e5 random walk prosesser. Grossman & Stiglitz (1980) presenterer paradokset i effisiente markeder. De mener at fundamentale verdier er drivere av valutakurser. Derimot er informasjon om fundamentale verdier arbeidskrevende og dyrt \u00e5 oppdrive. Derfor vil det aldri v\u00e6re l\u00f8nnsomt for tradere \u00e5 oppn\u00e5 perfekt informasjon om fundamentalverdier. Ut i fra dette vil valutakurser aldri reflektere fundamentalverdiene totalt og markedene vil aldri v\u00e6re perfekt effisiente. Menkhoff & Taylor (2007) nevner at if\u00f8lge hypotesen om effisiente markeder s\u00e5 vil irrasjonelle akt\u00f8rer bli utkonkurrert av rasjonelle akt\u00f8rer. Det vil derfor ikke v\u00e6re rom for irrasjonelle akt\u00f8rer over tid. Dette er ikke n\u00f8dvendig vis sannheten. Det finnes store antall akt\u00f8rer som ikke har valutahandel som sin viktigste inntektskilde. Valuta blir bare brukt som et vekslingsledd for inntekter eller kostnader generert av en industri. Et hedgefond vil for eksempel ha mye st\u00f8rre incentiver til \u00e5 maksimere sin profitt gjennom valutavekslinger enn en industriakt\u00f8r som selger sine varer i en utenlandsk valuta. 6\n\n nevner at if\u00f8lge hypotesen om effisiente markeder s\u00e5 vil irrasjonelle akt\u00f8rer bli utkonkurrert av rasjonelle akt\u00f8rer.\")\n\n11 En annen type irrasjonelle akt\u00f8rer beskrives av markedspsykologi og behavioral finance. Disse akt\u00f8rene p\u00e5virkes gjennom b\u00f8lger av optimisme og pessimisme, se DeBondt & Thaler (1995). Menneskers tendens til \u00e5 f\u00f8lge str\u00f8mmen kan p\u00e5virke priser irrasjonelt og skape trender, st\u00f8y, og i ekstreme tilfeller, finansielle bobler. 2.2 Mean Reversion Handlingsreglene, som blir presentert i modellen senere, baserer seg p\u00e5 at valutakursene har en slags mean reversion i seg. Det vil si at de har en dragning mot et lengre gjennomsnitt eller en trend. Ved st\u00f8rre avvik fra trenden, vil de ha en slags iboende kraft som drar de tilbake mot gjennomsnittet (for illustrasjon se figur 2.2). Det man ser etter er om serien kan f\u00f8lge en enhetrotsprosess. Det vil si at variablene ikke er autokorrelerte og de f\u00f8lger en random walk. Dette betyr igjen at det ikke finnes korrelasjon mellom en variabel ved tid t og den samme variabelen ved tid t-1. Prosessene vil da ikke v\u00e6re mean reverting. For \u00e5 teste om mean reversion kan v\u00e6re til stede, eller om tidsseriene f\u00f8lger en random walk brukes en augmented Dickey-Fuller test (ADF). Denne tester om tidsseriene f\u00f8lger en enhetrotsprosess. Dette ved \u00e5 teste om endringer i en tidsserie p\u00e5virkes av tidligere endringer. (2.2) \u0394Yt = \u03b1 + ( \u03b2 1) Yt 1 + \u03b3 i\u03b4yt i + \u03b5 t n i= 1 Tester her om \u03b2 -1 = 0. Det er ekvivalent med \u00e5 teste om \u03b2 = 1, eller om endringene i Y er korrelert med forrige verdi til Y. Dette vil igjen si en test for random walk i valutakursene. I praksis tester man om for eksempel dagens endring i EUR/USD blir p\u00e5virket av g\u00e5rsdagens kurs i EUR/USD. Dersom hypotesen om at \u03b2 = 1 kan forkastes, indikerer dette at prosessene ikke f\u00f8lger en random walk og kan v\u00e6re mean reverting. Tabell 2.1 viser resultatene fra testene over valutakryssene. 7\n\n\n\n12 Hadde man bare testet for \u03b2 = 1, ville dette v\u00e6rt en standard Dickey-Fuller test. Men ettersom man tar med laggede verdier for endringene i Y, er dette den justerte testen ADF. Figur 2.2 Eksempel p\u00e5 mean reverting prosess. 0,15 0,1 0,05 0-0,05-0,1-0,15-0,2 Dickey-Fuller testene utf\u00f8rt her indikerer for det meste at prosessene f\u00f8lger en random walk. Dette for bruk av 0 til og med 10 laggede verdier. Det er bare EUR/NOK som kan sies \u00e5 ikke f\u00f8lge en random walk. De resulterte t-verdiene for 0 og 4 antall lag rapporteres i tabell 2.1. Analyseprogrammet som ble brukt er OxMetrics\n\n\n\n13 Tabell 2.1 t-verdier fra ADF-tester ( \\* markerer 95% signifikante niv\u00e5er) lag 4 lag 0 lag 4 lag 0 lag 4 lag USDNOK 2,06 2,05 1,96 1,87 1,65 1,69 EURUSD -1,48-1,48-2,13-2,06-0,989-1,02 EURNOK 3,04\\* 3,06\\* 0,463 0,333 2,94\\* 3,01\\* USDJPY 1,01 1,01 1,77 1,79-1,35-1,38 GBPUSD -1,57-1,57-1,56-1,56-0,515-0,532 EURJPY -0,495-0,487 0,415 0,466-1,53-1,57 GBPEUR 0,446 0,433 0,724 0,714 1,88 1,93 GBPNOK 1,67 1,67 0,822 0,772 1,88 1,93 JPYNOK 1,33 1,34-0,366-0,446 2,35 2,41 GBPJPY -0,383-0,386 0,589 0,629-1,23-1,26 Ut i fra tabell 2.1 ser man at det bare er EUR/NOK som viser mulig mean reversion statistisk sett. Senere vil jeg lage en handlingsregel som forutsetter at valutakursene er mean reverting. Man vil da se om denne handlingsregelen gir h\u00f8yere avkastning for prosessene der mean reversion kunne v\u00e6re tilfelle enn for de som s\u00e5 ut til \u00e5 f\u00f8lge en random walk. Selv om testene indikerer at prisprosessene f\u00f8lger en random walk, betyr ikke dette at man ikke kan handle p\u00e5 dette. Testene g\u00e5r over lange tidsperioder. Det kan v\u00e6re tilfelle at enkelte perioder f\u00f8lger en random walk og andre f\u00f8lger en mean reverting prosess. Det kan utf\u00f8res tester om prosesser har s\u00e5kalte regimeskift. Dette vil derimot ikke bli testet for i denne analysen. 9\n\n\n\n14 2.3 Renteparitet Rentepariteter vil si sammenhengen mellom valutakurser og rentedifferanser. Premien p\u00e5 forwardkursen til et valutakryss skal v\u00e6re lik rentedifferansen mellom de to valutaene. Dersom renteniv\u00e5et til en valuta er h\u00f8yere enn for en annen, m\u00e5 forwardkursen til den andre valutaen handles med en premie for \u00e5 forhindre arbitrasje. I tilfellet av arbitrasje kan man motta risikofri meravkastning. Carry-trades er en handel der man l\u00e5ner en valuta til lav rente, kj\u00f8per en annen valuta, og investerer denne til h\u00f8yere risikofri rente. If\u00f8lge udekket renteparitet, se ligning 2.3, skal ikke denne typen investeringer kunne gi avkastning. Denne teorien sier at rentedifferansen reflekterer forventet endring i valutakursene. Renteavkastningen blir da utlignet av endringene i valutakursene. S + 1 (2.3) (1 + i ) = E \\* ( 1+ ) S i f Her er i renteniv\u00e5 til egen valuta, i f renteniv\u00e5 til den andre valutaen og S er valutakursen. Dersom forholdet i (2.3) holder vil det ikke v\u00e6re arbitrasjemuligheter. For eksempel, dersom renteniv\u00e5et hjemme \u00f8kes, m\u00e5 renteniv\u00e5et ute \u00f8kes for at forholdet mellom forventet valutakurs i periode 1 og valutakursen i periode 0 skal holdes likt. 10\n\n\n15 2.4 Tidligere resultater Nguyen (2004) finner at hypotesen om effisiente markeder holder gjennom handel p\u00e5 s\u00e5kalte filter-regler for valutakurser fra 1984 til Typisk ved slike regler er at dersom en kurs avviker et gitt prosenttall fra en topp eller bunn, s\u00e5 skal den fortsette i samme retning. Eldre tester ved bruk av slike filter-regler gjort av Dooley & Shafer (1983) med data fra 1973 til 1981, og Sweeney (1986) med data fra 1973 til 1980, gir derimot positive resultater og finner at markedene ikke er effisiente. Slike filter-regler kan sees litt i sammenheng med reglene p\u00e5 glidende gjennomsnitt. En regel p\u00e5 glidende gjennomsnitt kan si at dersom en topp er stor nok skal kursen ned. En filter-regel sier derimot at dersom kursen har beveget seg nok ned fra en topp, skal den videre ned. Levich & Thomas (1991) testet begge teknikkene og fant at de ga positive resultater. Dette for data fra 1976 til Neely et al. (1997) testet ogs\u00e5 begge teknikkene for data fra 1975 til 1980, med samme resultat. Menkhoff & Taylor (2007) har sett p\u00e5 ulike analyser av glidende gjennomsnitt p\u00e5 70-tallet i forhold til analyser p\u00e5 90-tallet. De finner at analysene til Logue & Sweeney (1977), Cornell & Dietrich (1978), Dooley & Shafer (1983) og Sweeney(1986), som brukte glidende gjennomsnitt for data fra 70-tallet, viser mye h\u00f8yere avkastning enn analysen til Olson (2004) brukte data fra 90-tallet. 11\n\n\n\n16 3. Data Analysen bruker daglige data for valutakryss fra perioden og til og med Disse er hentet fra Reuters database. Totalt antall observasjoner er Testingen er delt opp i tre. I den f\u00f8rste delen er hele perioden testet. Deretter er den delt i to slik at en test er fra 1992 til og med 1999, og den andre er fra 2000 og ut. Valutakryssene som blir testet er USD/NOK, EUR/USD, EUR/NOK, USD/JPY, GBP/USD, EUR/JPY, GBP/EUR, GBP/NOK, JPY/NOK og GBP/JPY. Verdiene brukt i modellen er dagens h\u00f8yeste verdi, dagens laveste verdi, kj\u00f8pers tilbud ved stenging og selgers tilbud ved stenging. De analyserte kryssene blir handlet i meget likvide markeder, slik at differansen mellom kj\u00f8per og selgers kurs er liten. Tallene blir da ikke sensitive for unaturlige svingninger grunnet mangel p\u00e5 kj\u00f8pere eller selgere. Rentene som blir benyttet i analysen er daglige ukesrenter for de ulike valutaene. Ettersom antall dager modellen holder posisjonene er forskjellig, vil ikke bruk av ukesrenter gi et 100 % riktig resultat, men det gir kun en marginal feil. Som vist i resultatene utgj\u00f8r rentedifferanser en meget liten del av avkastningen. 12\n\n\n\n17 4. Modellen Modellen er basert p\u00e5 teknisk momentanalyse av valutakryss. Tre ulike indikatorer blir brukt. Disse tre er stokastiske oscillatorer, relative strength index og glidende gjennomsnitt. De to f\u00f8rste indikatorene pr\u00f8ver \u00e5 finne topper og bunner i en tidsserie. Disse antatte toppene og bunnene gir handelssignal. Den siste indikatoren antar at det finnes en slags kraft som drar en kurs mot sitt tidligere handlingsintervall. Modellen gir det antall dager i posisjonene som ville gitt h\u00f8yest avkastning. Jeg har da satt minste antall dager i posisjonene til 5 og det h\u00f8yeste antall dager til Stokastiske oscillatorer Stokastiske oscillatorer blir hyppig brukt i teknisk analyse. Megleren George Lane introduserte dette begrepet sent p\u00e5 50-tallet. Disse beregningene m\u00e5ler hvordan kursen ved stenging p\u00e5virker en trend. Er for eksempel markedet i en stigende trend, vil stengingskursen mest sannsynlig ligge n\u00e6rt dagens h\u00f8yeste handlede kurs. Dette vil v\u00e6re motsatt i et fallende marked. Oscillatorene beskriver hvor en kurs ved stenging ligger i forhold til maksimum og minimumskurser over en gitt periode. Ettersom jeg i denne oppgaven vil teste om vanlige tekniske argumenter fungerer, vil jeg bruke den periodelengden som er mest vanlig i markedet, som if\u00f8lge flere kilder er 15. Man beregner to kurver. Den f\u00f8rste, s\u00e5kalt raske, kurven kan gi handlingssignaler n\u00e5r kursen g\u00e5r mot en trend. Da f\u00e5r man signaler om at markedet mener en valuta er overkj\u00f8pt eller oversolgt. En overkj\u00f8pt valuta gir et syn p\u00e5 at valutakursen skal falle og omvendt ved en oversolgt valuta. Den f\u00f8rste kurven er mer sensitiv for endringer enn den andre. Dette ettersom den andre er et glidende gjennomsnitt av den f\u00f8rste. Derav er den f\u00f8rste rask og den andre treg. Ut i fra de daglige maksimumsverdiene beregnes den h\u00f8yeste maksimumsverdien for de seneste 15 observasjonene. Det samme gj\u00f8res for daglige minimumsverdier. Da beregnes den laveste minimumsverdien for de siste 15 observasjonene. 13\n\n\n\n18 (4.1.1) H\u00f8ysest i = Max( H\u00f8y( i, i 1, i 2,..., i 15)) (4.1.2) Lavest i = Min( Lav( i, i 1, i 2,..., i 15)) Fra disse kan K% hurtig, D% hurtig, K% treg og D% treg beregnes. (4.1.3) K% hurtig Valutakryssi Lavesti = 100 H\u00f8yest Lavest i i (4.1.4) D% hurtig n K% hurtig, i i= = 1 n (4.1.5) K % treg = D% hurtig (4.1.6) D% treg n K% treg, i i= = 1 n Modellen bruker momentum i handelen av valuta til \u00e5 bestemme om man skal kj\u00f8pe eller selge. Viser modellen at en valuta er overkj\u00f8pt mot en annen, som vil si at det er kj\u00f8pt for mye av den slik at prisen er kunstig h\u00f8y, sier den selg. Viser den derimot at en valuta er oversolgt mot en annen, som gj\u00f8r at prisen er lav, sier den kj\u00f8p. Her sammenlignes dagens valutakurser med de h\u00f8yeste og laveste kursene de siste 15 dagene. Ligger den tett opp til den h\u00f8yeste observasjonen, kan det tyde p\u00e5 overkj\u00f8p, og motsatt dersom den ligger tett til den laveste. For \u00e5 skape sterkere signaler beregnes 5-dagers glidende gjennomsnitt. Dette b\u00e5de av K% hurtig og K% treg. Videre i analysen blir bare K% treg og D% treg (omtales heretter henholdsvis K% og D % ) analysert. Dette ettersom bruk av de hurtige oscillatorene hadde skapt alt for mange handelssignaler. 14\n\n\n\n19 Kj\u00f8pssignaler oppst\u00e5r i situasjoner hvor b\u00e5de K% og D% har v\u00e6rt mindre enn 20. I tillegg til at K% har v\u00e6rt mindre enn D %, men har n\u00e5 brutt igjennom for s\u00e5 \u00e5 bli st\u00f8rre enn D %. Det korte glidende gjennomsnittet bryter alts\u00e5 opp gjennom det lange p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Tilsvarende oppst\u00e5r salgssignaler n\u00e5r b\u00e5de K% og D% er st\u00f8rre enn 80. I tillegg har K% v\u00e6rt st\u00f8rre enn D %, for s\u00e5 \u00e5 ha brutt gjennom D %. Det korte glidende gjennomsnittet bryter ned gjennom det lange p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Valget av 20 og 80 som grenser kommer av markedsnormer. Figur Eksempel p\u00e5 stokastiske oscillatorer K% D% S i Kriterier for kj\u00f8p: Periode t-1: K % \\< D % Periode t: K % \\> D %, D % \\< 20 Kriterier for salg: Periode t-1: K % \\> D % Periode t: K % \\< D %, D % \\> 80 15\n\n\n\n20 4.2 Relative Strength Index Relative Strength Index, RSI, er en momentindikator som skal indikere om en valuta er overkj\u00f8pt eller oversolgt. J. Welles Wilder introduserte denne indikatoren i RSI pr\u00f8ver \u00e5 beregne i hvor stor grad en valuta er overkj\u00f8pt eller oversolgt. Denne er en annen type oscillator enn hva de stokastiske oscillatorene er. Den sammenligner endringer i en kurs fra periode til periode. Den benytter bevegelser oppover og nedover i en gitt periode. Eksponentielle glidende gjennomsnitt for bevegelser opp og ned beregner et forhold mellom disse. Her skilles det mellom dager der valutakursen har g\u00e5tt opp og der valutakursen har g\u00e5tt ned. For hver dag beregnes opp- og nedoverbevegelser. Man danner to nye variabler. Den ene representerer opp, og den andre ned. Oppovervariablen vil gjenspeile hvilken \u00f8kning valutakursen har hatt fra en dag til en annen. Har kursen g\u00e5tt ned blir variabelen satt til null. Dette vil v\u00e6re omvendt for nedovervariablen. (4.2.1) Opp Max( Valutakryss Valutakryss,0 1 ) i = i i (4.2.2) Ned Max Valutakryss Valutakryss,0) i = ( i 1 i Ut i fra disse beregnede variablene blir eksponentielle glidende gjennomsnitt, EMA, beregnet. (4.2.3) EMAopp i = SC( Oppi EMAoppi 1) + EMAoppi 1 (4.2.4) EMAned i = SC( Nedi EMAnedi 1) + EMAnedi 1 (4.2.5) SC = n EMA Her er SC en glatningskonstant. Jo kortere glidende periode, jo st\u00f8rre glatningskonstant. n EMA er antall dager som inng\u00e5r i hver glidende periode. Fra de to eksponentielle glidende 16\n\n\n\n22 Periode t: RSI \\< Glidende gjennomsnitt Glidende gjennomsnitt vil si et gjennomsnitt som rullerer over flere perioder. Dette vil v\u00e6re en glattet verdi som reflekterer verdiene for en gitt periode. (4.3.1) MA i n i= = 1 Valutakryss n i n Det er de ulike verdiene hver dag som sammenlignes med det glidende gjennomsnittet. Avviker dagskursen en viss st\u00f8rrelse fra det glidende gjennomsnittet, er det en indikasjon p\u00e5 handel. Dette grunnet troen p\u00e5 at det er en slags mean reversion i valutakursen. Det vil si at den svinger rundt en lengre trend. Jeg har valgt \u00e5 sette avviksgrensene til 4 prosent. Det vil si at dersom en valutakurs er mer enn 4 prosent h\u00f8yere enn det glidende gjennomsnittet, sier modellen selg. Motsatt, dersom valutakursen er 4 prosent lavere enn det glidende gjennomsnittet, sier modellen kj\u00f8p. Lengden p\u00e5 de glidende gjennomsnittene er satt til 20 dager. Valget av 4 prosent avvik kommer delvis som sammenheng til valget av 20 dagers gjennomsnitt. Jo lengre gjennomsnitt man bruker, jo st\u00f8rre b\u00f8r avviksgrensene v\u00e6re. Dette ettersom det tar lengre tid for et langt gjennomsnitt enn et kort gjennomsnitt \u00e5 bevege seg etter endringer i valutakursen. En annen grunn til valget av 4 prosent kommer av grafiske studier av glidende gjennomsnitt mot flere valutakurser. Det s\u00e5 da ut til at 4 prosent kunne v\u00e6re en passende avviksgrense. Vanligvis brukes det et kort og et langt glidende gjennomsnitt mot hverandre. Jeg har her derimot valgt \u00e5 bruke dagskurs mot et glidende gjennomsnitt. 18\n\n23 Figur Eksempel p\u00e5 kurs mot glidende gjennomsnitt 6,2 6 USDNOK USDNOK MA(20) 5,8 5,6 5,4 5,2 5 4,8 Kriterier for kj\u00f8p: Valutakrys s i \\< 0,96MAi Kriterier for salg: Valutakrys s i \\> 1,04MAi Posisjonene som blir tatt er testet holdt fra 5 til 30 dager. Alle posisjoner holdes i like mange dager, men modellen finner det antall som gir optimal risikojustert avkastning. Kursavkastningen beregnes da som kursdifferansen ved tidspunkt for utgang av posisjonen og ved inngang. Dette i forhold til kursen ved inngang. I tillegg til dette m\u00e5 carry-effekten beregnes. Dette vil si avkastningen p\u00e5 rentedifferansen mellom valutaene. Denne kan v\u00e6re b\u00e5de positiv og negativ, alt ettersom hvilken valuta som gir h\u00f8yest rente og hvilken vei posisjonen g\u00e5r. Renteavkastningen er daglig rentedifferanse multiplisert opp med antall dager posisjonen blir holdt. 19\n\n24 De to avkastningene blir lagt sammen og dette gir total avkastning p\u00e5 posisjonen. Denne blir s\u00e5 annualisert. Alle avkastningene blir lagt sammen, for s\u00e5 \u00e5 deles p\u00e5 totalt antall tagne posisjoner. Dette gir da gjennomsnittlig avkastning. St\u00f8rrelsen p\u00e5 avkastningen blir mye mer interessant i en analyse dersom den sammenlignes med risikoen i posisjonen. M\u00e5let brukt p\u00e5 risiko er volatilitet. Det vil si standardavviket til avkastningene. Forholdet mellom avkastning og volatilitet blir omtalt som Sharpe ratio. Dette forholdet ble presentert av William Forsyth Sharpe i 1966, og revidert i 1994, Sharpe (1994). Denne \u00f8nskes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y som mulig. For eksempel kan en forventet avkastning p\u00e5 10 % \u00f8nskes fremfor en forventet avkastning p\u00e5 15 % dersom volatiliteten til den h\u00f8yeste avkastningen er vesentlig mye h\u00f8yere enn volatiliteten til den laveste avkastningen. (4.4) S = E \\[\\] r \u03c3 r f Her er S lik verdien p\u00e5 Sharpe-br\u00f8ken (omtales kun som Sharpe heretter), r er avkastning p\u00e5 risikabelt aktivum, r f er avkastning p\u00e5 risikofritt aktivum og \u03c3 er volatiliteten til avkastningen. Den risikofrie renten blir beregnet ut ifra rentedifferansen mellom renten p\u00e5 valutaen man kj\u00f8per og valutaen man bel\u00e5ner. Dersom man grafer opp de tre forskjellige tekniske indikatorene og sammenligner disse med historisk utvikling i valutakurser, vil det se ut som om de skulle kunne generere avkastning, se figur\n\n25 Figur 4.4 Graf der man ser sammenheng mellom indikatorene og valutakursen EUR/USD RSI bryter gjennom ,6 1,575 1,55 1,525 1,5 1,475 Stochastiske oscillatorer bryter gjennom ,45 1,425 1,4 Stochastiske oscillatorer bryter gjennom Her kan det se ut som at kursen endres i samme retning som RSI og de stokastiske oscillatorene indikerer. I tillegg ser det ut til at det er mean reversion i valutakursen i begynnelsen av perioden. Modellen tar ikke for seg andre transaksjonskostnader enn bid/ask-spreader. Det vil si forskjellen mellom hva kj\u00f8per er villig til \u00e5 gi og hva selger er villig til \u00e5 selge for. Andre kostnader som for eksempel provisjoner tas ikke hensyn til. 21\n\n26 Resultater Resultatene viser at handlingsreglene ville gitt en h\u00f8y risikojustert avkastning, se kurver i figur 5.1. Her er reglene testet individuelt over alle valutakryssene over perioden Kurvene viser gjennomsnittlige annualiserte verdier av totalavkastning, volatilitet og Sharpe. Man kan se et typisk resultat av disse tre variablene som funksjon av tiden man er inne i posisjonene. Avkastningskurven er meget svakt konveks samtidig som volatilitetskurven er mye sterkere konveks. Det gj\u00f8r at Sharpe-kurven, som er en funksjon av avkastningen og volatiliteten f\u00e5r en konkav kurve. Denne kurven f\u00e5r et toppunkt ettersom de to andre kurvene blir mer parallelle og synkende, se figur 5.1. De risikofrie rentene som blir benyttet ved beregning av Sharpe varierer fra 0,09 % til 2,24%. Statistisk signifikans blir testet for ut ifra t-tester. Figur 5.1 Totalavkastning, Volatilitet og Sharpe som funksjon av dager i posisjonene, x-aksen = antall dager i posisjonene. 90% 80% Totavk Vol Sharpe 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% til mai 2008 Tar man for seg hele perioden ville man oppn\u00e5dd h\u00f8yest Sharpe ved \u00e5 holde posisjonene i 15 dager. Dette hadde gitt en Sharpe p\u00e5 48,58 %. Gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning ville blitt 23,61 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ffdc04e-e8d3-4dad-9805-cfbf28ca62cd"}
{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/mexico/chichen-itza/57982/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:08Z", "text": "#### Om Villa Arqueologica Chichen Itza\n\nOmgitt av frodige tropiske hager og badet med sang av eksotiske fugler, tilbyr dette sjarmerende boutique hotellet et fantastisk milj\u00f8 og en havn for gjestene slitne etter \u00e5 ha utforsket de gamle Maya byen. De 45 rommene har utsikt over et innbydende basseng understreket av Mayan statuer. Rommene og fellesomr\u00e5dene er innredet i en innf\u00f8dt, keramiske fliser og buer \u00e5pen hele prosessen. Hvert rom har senger med fargerike tepper, i tradisjonell meksikansk stil. Mayan ruinene prikken hagene p\u00e5 hotellet, gir en f\u00f8lelse av autentisitet som er umulig \u00e5 kopiere. Villa Chichen Itza vil du motta fremragende service og nyt den mest delikate regionale kj\u00f8kken.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nV\u00e5re 40 standardrom hver vakkert dekorert med tradisjonell meksikansk stil, med alle tjenester som er n\u00f8dvendige for et hyggelig opphold i en fantastisk natur. Hvert standardrom enkel og dobbel seng p\u00e5 250 kvadratmeter med plass og f\u00f8lgende fasiliteter:  \n\u2022 \u00c5 ha en frodig hage  \n\u2022 Aircondition  \n\u2022 Speil  \n\u2022 Cribs tilgjengelig.\n\n#### Informasjon om beliggenhet\n\nStor, glatt, overd\u00e5dige ... adjektivene ofte brukt for \u00e5 beskrive den arkeologiske utgravningen av Chichen Itza, som ligger 78 miles \u00f8st for Merida og 106 km fra Canc\u00fan. Reisetid fra Merida langs Riksvei 180 er ca 1,5 timer, mens reisetid fra Cancun langs utmerkede bomstasjonen motorveien er omtrent 180 D 2 timer.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 2 dager f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532c48e3-b010-49ed-a86b-9652e9cb78b0"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Familie-helse/Hva-kan-jeg-fortelle-deg-om-Asperger-syndrom/I9788244613026", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:49:33Z", "text": "Boka handler om hvordan det er \u00e5 leve med Asperger syndrom - b\u00e5de for den som har det, for p\u00e5r\u00f8rende og nettverket rundt. Hvorfor er det vanskelig for barn med Aspberger syndrom \u00e5 utvikle vennskap? Og hvorfor kan det v\u00e6re utfordrende for en med Aspberger syndrom \u00e5 v\u00e6re sammen med flere i en gruppe? \u2026   LES MER  Hvorfor skal du tenke over hvordan du bruker billedlige uttrykk og ironiske bemerkninger n\u00e5r du snakker med en som har Aspberger syndrom? Disse er blant sp\u00f8rsm\u00e5lene du f\u00e5r svar p\u00e5 i denne boken. Boka er lett \u00e5 lese og av h\u00f8y faglig kvalitet. Den kan brukes som en fellesskapsbok for voksne og barn. Teksten er enkel nok til at barn fra 7 til 15 \u00e5r ogs\u00e5 kan lese den p\u00e5 egen h\u00e5nd. Alle som jobber med barn i ulike sammenhenger vil ha stor nytte av boka. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Boka handler om hvordan det er \u00e5 leve med Asperger syndrom - b\u00e5de for den som har det, for p\u00e5r\u00f8rende og nettverket rundt. Hvorfor er det vanskelig for barn med Aspberger syndrom \u00e5 utvikle vennskap? Og hvorfor kan det v\u00e6re utfordrende for en med Aspberger syndrom \u00e5 v\u00e6re sammen med flere i en gruppe? Hvorfor skal du tenke over hvordan du bruker billedlige uttrykk og ironiske bemerkninger n\u00e5r du snakker med en som har Aspberger syndrom? Disse er blant sp\u00f8rsm\u00e5lene du f\u00e5r svar p\u00e5 i denne boken. Boka er lett \u00e5 lese og av h\u00f8y faglig kvalitet. Den kan brukes som en fellesskapsbok for voksne og barn. Teksten er enkel nok til at barn fra 7 til 15 \u00e5r ogs\u00e5 kan lese den p\u00e5 egen h\u00e5nd. Alle som jobber med barn i ulike sammenhenger vil ha stor nytte av boka. \n\nEmner: Autisme\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6f08a87-5445-4156-a38f-8ce3b589799a"}
{"url": "http://www.romenstad.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:11Z", "text": "\n\nRomenstad Hytte -og Gardsferie er tildelt Norsk Kulturarv sitt kvalitetsmerke. Kvalitetsmerket viser veg til einest\u00e5ande produkt rotfesta i den norske kulturarven. Kvalitetsmerket blir tildelt etter ei streng vurdering som legg vekt p\u00e5 produktet sin kulturhistorsike verdi, korleis denne er teken vare p\u00e5, og korleis produktet er gjort tilgjengeleg for publikum.\n\n> Et sted for ro og gode opplevelser, med n\u00e6rhet til de grunnleggende verdier. Der familien kan samles om de enkle ting, og enkeltmenneske kan finne roen blant gamle t\u00f8mmervegger og vakker, brukervennlig natur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82d3a9dd-3f54-4780-a2a6-abb5ed9b4a60"}
{"url": "http://www.website.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:23Z", "text": "    Nedetid 5. januar  \n    Torsdag 5. januar hadde vi desverre nedetid p\u00e5 alle systemer fra ca. 10 til ca. 11.40  \n    Problemet skyldtes en nettverksenhet som gikk i st\u00e5 og m\u00e5tte restartes. Det var krevende \u00e5 finne ut hvor feilen l\u00e5.  \n      \n    Vi beklager ulempen dette har medf\u00f8rt.\n\n    There will be a service break in Netaxept payment service on Tuesday 27th of September 2016, 01:00-05:00 CET due to release of new functionality.\n\n    Nettsted deaktivert?  \n    P\u00e5 grunn av veldig stor trafikk fra roboter (og hackere) p\u00e5 gamle arrangementsnettsteder har vi laget til en funksjon som \"stenger\" disse nettsidene 9 m\u00e5neder etter at arrangementet er avsluttet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "253f82d2-c205-4cf5-b859-431acb377532"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bilulykke-skaper-ko-pa-E18-213675b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:35Z", "text": "# Bilulykke skaper k\u00f8 p\u00e5 E18\n\nJon Robin Halle\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:58\n\nPublisert: 15.aug.2010 15:56\n\n  - \n    \n     Det s\u00e5 dramatisk ut da denne bilen med b\u00e5thenger kolliderte med en annen bil, men ingen ble alvorlig skadet. FOTO: ERNEST BOSWARVA \n\nIngen alvorlig skadet i frontkollisjonen mellom Arendal og Tvedestrand.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAgder-politiet fikk 14.44 s\u00f8ndag melding om at det hadde v\u00e6rt en ulykke p\u00e5 E18 mellom Arendal og Tvedestrand.\n\n**\u2014 Det viste seg at det var en frontkollisjon mellom to biler. Det var seks personer i bilene, to av dem barn, sier operasjonsleder i Agder politidistrikt Ove Austen\u00e5 til Aftenposten.no.**\n\nHan forteller at noen av personene er kj\u00f8rt til sykehus, men at ingen er alvorlig skadet.\n\n\u2014 Ut fra typen ulykke gikk det overraskende bra, sier Austen\u00e5.\n\n\u00c5rsaken til ulykken er enn\u00e5 ikke klar.\n\n**P\u00e5 E18 er k\u00f8en n\u00e5 kilometerlang i omr\u00e5det for ulykken. Etter at hele veien ved ulykkesstedet var stengt en periode, er det ene l\u00f8pet \u00e5pnet igjen.**\n\nTrafikken er stor fordi mange er p\u00e5 vei hjem fra sommerferie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9abcdf5-ce7e-46aa-906c-31b9e1ea4534"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-anbud-p%C3%A5-frakting-av-personbil-tot-vekt-1200-kg/237490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:59Z", "text": "#   Anbud  Trenger anbud p\u00e5 frakting av personbil tot vekt 1200 kg   \n\nRegistrert Dato: Fredag 22. Februar 2013\n\nJeg har en volvo amazon 1966 model som jeg trenger flytting p\u00e5 fra Ranheim- m\u00f8re og romsdal, Tomrefjorden.  \nBilen starter og g\u00e5r, men jeg har ikke lappen selv til \u00e5 kj\u00f8re den.  \n  \nFikk jobb uventet, s\u00e5 flyttet p\u00e5 dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470848e4-61f0-4a3b-a112-06ebf817ca12"}
{"url": "http://no.drdick.xxx/video/telling-the-truth-this-babe-was-dreaming-about-such-a-deep-and-hard-pounding-for-a-long-time/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:53Z", "text": " Frisk forbl\u00f8ffende ass fucking praksis *3:02* *13202***78%**\n\n Interracial anal med en slank skj\u00f8nnhet *34:37* *28690***65%**\n\n Utrolig brunette liker dyp penetrasjon *5:12* *247710***73%**\n\n Alle baser frostet *6:23* *21464***70%**\n\n La henne tror hun er den aller f\u00f8rste *2:45* *11513***77%**\n\n Busty blonde datter blir spikret *2:30* *17274***73%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae13a062-4c0c-441b-baae-fc7c0f13e6e3"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Fare-for-streik-i-Norwegien-110370b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:08Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Scanpix \n\n# Fare for streik i Norwegien\n\nSamme dag som Norwegian skal \u00e5pne flyrute til London fra Kristiansand, risikerer selskapet \u00e5 bli rammet av streik.\n\nSteinar Vindsland\n\nOppdatert: 31.okt.2006 14:37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c877a55-21b5-487a-9381-83635b6043e7"}
{"url": "http://botrend.no/2016/10/20/ask-interior-tradisjon-for-god-design/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:47Z", "text": "# ASK \u2013 tradisjon for god design\n\n##### Vi har et stort utvalg, p\u00e5 et lite sted. Hos Ask skal du bli inspirert, oppleve vakre produkter og nye favoritter.\n\n\u2013 Hvis vi kan hjelpe deg \u00e5 skape hjerterom i stedet for utstillingsrom, har vi gjort noe riktig. Velg personlig design, design som skal f\u00f8lge deg i livet, som vokser med deg og ikke fra deg. Vi tilbyr produkter med en historie.\n\n\u00a0\n\nFor Ingvild Rogndokken Alvir (47), daglig leder av interi\u00f8rperlen Ask Interi\u00f8r, er jobb en lidenskapelig livsstil \u2013 eller omvendt.\n\n\u00a0\n\u2013 Vi \u00e5pnet for to og et halvt \u00e5r siden, det har v\u00e6rt innholdsrike \u00e5r og en  \nfantastisk mottagelse her i Asker. Vi er n\u00e5 seks faste ansatte, og med mamma og datter med p\u00e5 laget er vi nesten som en storfamilie, ler Ingvild.\n\n\n\n\u00a0\n\u2013 Vi har et stort utvalg, p\u00e5 et lite sted. Det betyr at du ikke trenger \u00e5 reise til Oslo for designerfunn. Hos Ask skal du bli inspirert, oppleve vakre produkter og nye favoritter. Hva som er vakkert, avgj\u00f8r \u00f8yet som ser.\n\n\u00a0\nFordi v\u00e5re kunder har forskjellige preferanser, blir v\u00e5r oppgave \u00e5 hjelpe kunden til \u00e5 velge riktig, for seg selv og til hjemmet. Hos oss finnes kjente designikoner og mer ukjente produkter. V\u00e5rt sortiment er mye st\u00f8rre en hva som finnes i butikken, det er derfor viktig at kunden sp\u00f8r om tips og r\u00e5d.\n\n\u00a0\nVi kan hjelpe deg med \u00e5 forme din personlige stil, legger Ingvild til.\n\n\n\n\n\n## Annen etasje\n\nDet finnes en fantastisk verden av tekstil og tapet som vi \u00f8nsker \u00e5 dele med v\u00e5re kunder. I annen etasje vil du derfor finne en egen tekstilavdeling som etter planen vil st\u00e5 klar i slutten av oktober. Her finnes det ingen pakkel\u00f8sning, kun skredders\u00f8m - fordi ikke alt kan erstattes av automatikk og maskiner.\n\n\u00a0\n\u2013 I en hektisk tid, heier vi p\u00e5 det tradisjonelle h\u00e5ndverket. Vi tror at dette kommer v\u00e5re kunder til gode, og at de deler v\u00e5r entusiasme. I annen etasje vil du finne et bredt utvalg av tekstil, tapet og solskjerming. Vi hjelper deg med \u00e5 finne det som passer din stil.\n\n\u00a0\nHer syr dyktige skreddere gardiner, puter og sengegavler p\u00e5 m\u00e5l og vi har mulighet for oms\u00f8m av kl\u00e6r, forteller Ingvild.\n\n\n\n# Mini Ask\n\nMini Ask er en pop-up med fokus p\u00e5 de unge. Mini Ask ligger i Smuget 1. Dette er en litt annerledes lekebutikk, et supplement til det som finnes. Her er sortimentet fargerikt og passer til lekne barn og voksne.\n\n\u00a0\n\u2013 Dette er leker og m\u00f8bler som fortjener et langt liv. Flere av disse klassikerne er for mange forbundet med tradisjon og nostalgi, forteller Ingvild. Det kan v\u00e6re en hylle, en skrivebordlampe, en leke eller en spesiell stol \u2013 noe som er funksjonelt, med tidl\u00f8st design.\n\n\u00a0\n\u2013 Barn er i stadig utvikling. Hyllen p\u00e5 barnerommet endrer innhold i takt med barnets behov. Tenk s\u00e5 fantastisk at nostalgien og arven fra barnerommet blir med videre n\u00e5r du flytter hjemmefra. Vi har til og med en Gr\u00e5tasstraktor i butikken til stor glede for store og sm\u00e5, smiler Ingvild.\n\n# Her f\u00e5r du gavetips til morsdagen\n\n##### Vil du gj\u00f8re ekstra stas p\u00e5 mor? Vi gir deg noen gavetips.\n\nPublisert 08. februar.2017 av \n\nElin Reffhaug Craig\n\nMorsdag, selve hedersdagen for m\u00f8dre, feires p\u00e5 ulik dato i forskjellige land.\u00a0 I Norge er det alltid andre s\u00f8ndag i februar, i \u00e5r faller det p\u00e5 s\u00f8ndag 12. februar.\n\n\u00a0\nTo dager senere er det Valentine's Day, eller Alle hjerters dag som det ogs\u00e5 heter.\n\n\u00a0\nUansett om du gj\u00f8r deg klar til en dag i kj\u00e6rlighetens tegn eller feirer morsdag, s\u00e5 har vi plukket ut noen tips til gaver du kan gi bort.\u00a0\n\n\u00a0\nSelvf\u00f8lgelig er det mer enn nok med et hjemmelaget kort til mor eller den du er glad i, men er du ute etter en gave f\u00e5r du tipsene her.\n\n\u00a0\n\n\nSelvvannende urte- eller orkidepotte fra Eva Solo. FOTO: PRODUSENTEN\n\n\n\nDet er trendy \u00e5 bruke planter i interi\u00f8ret. Her er potter fra Eva Solo. FOTO: EVA SOLO\n\n## Gr\u00f8nt fokus\n\nLivet er bedre med gr\u00f8nne planter, skriver Fanny i sitt siste innlegg p\u00e5 Botrend.\n\n\u00a0\nHer lister hun opp\u00a0 en rekke grunner til at man b\u00f8r bruke planter i interi\u00f8ret, noe som ogs\u00e5 er en del av dagens trendbilde. Det gjelder \u00e5 gj\u00f8re det hyggelig, lunt og koselig rundt oss, og da er gr\u00f8nne planter en stor del av det.\n\n\u00a0\nEva Solos nye selvsannende urte- og orkidepotter vil gj\u00f8re mors hverdag bittelitt lettere.\n\n\u00a0\nFem tips til en gr\u00f8nnere hverdag\n\n\n\nSenget\u00f8y Majken fra H\u00f8ie. FOTO: PRODUSENTEN\n\n\n\nSenget\u00f8y Othilie fra H\u00f8ie. FOTO: PRODUSENTEN\n\n## Nytt senget\u00f8y\n\nKanskje er det en god natts s\u00f8vn og frokost p\u00e5 senga som er det mor \u00f8nsker seg aller mest til morsdagen.\n\n\u00a0\nH\u00f8ies nye kolleksjon, Nordisk blomstring, er inspirert av de delikate nyansene og m\u00f8nstrene du finner i hager og parker etter hvert som vi g\u00e5r varmere dager i m\u00f8te.\n\n\u00a0\nFargene lavendel og sj\u00f8bl\u00e5tt er n\u00f8kkelfargene i den nye kolleksjonen.\n\n\u00a0\nSlik velger du riktig dyne\n\n\u00a0\n\n\nSkikkelig sommerf\u00f8lelse av Rosendahls Grand Cru Outdoor kolleksjon. FOTO: ROSENDAHL \n\n\n\nEva Solos klassikere i fargen Navy. FOTO: PRODUSENTEN\n\n## Planlegg for v\u00e5ren\n\nEndelig g\u00e5r det mot lysere tider og vi kan s\u00e5 vidt begynne \u00e5 planlegge for v\u00e5r og sommer igjen.\n\n\u00a0\nKolleksjonen Grand Cru Outdoor fra\u00a0 Rosendahl\u00a0 gir gode vibber og sommerf\u00f8lelse p\u00e5 ellers kalde vinter dager.\n\n\u00a0\n\nDe klassiske termokannene og kj\u00f8eskapskaraffelen fra Eva Solo er lansert i den nye fargen Navy blue. Den dype fargen finner man n\u00e5 p\u00e5 en rekke klassiske produkter som alltid er \u00e5 finne i Eva Solos sortiment.\n\n\u00a0\nLag en velsmakende helgefrokost\n\n\n\nKay Bojesens m\u00e5ke i dekorert b\u00f8ktre. FOTO: KAY BOJESEN\n\n\n\nKay Bojesens m\u00e5ke kan passe i flere rom. FOTO: KAY BOJESEN\n\n## Dansk design\n\nKay Bojesen er en\u00a0 markant profil i\u00a0 dansk designhistorie.\n\n\u00a0\nHan utforsket ogs\u00e5 dyreriket inng\u00e5ende i arbeidet med sine mange trefigurer, og holdt seg ikke bare til de firbente. Han tolket mange fuglearter, fra lundefuglen til fargerike sangfugler.\n\n\u00a0\nN\u00e5 innlemmes nok en fugl i flokken, M\u00e5ken, opprinnelig designet av Bojesen i 1954.\u00a0 Den finnes i tre st\u00f8rrelser og er et livlig innslag i et vindu eller hj\u00f8rne av et rom.\n\n\u00a0\n\\- Kay Bojesen var min beste venn\n\n\u00a0\n\n\nBj\u00f8rn Wiinblads kollekson for v\u00e5r og sommer 2017. FOTO: PRODUSENTEN\n\n\n\nBj\u00f8rn Wiinblads kolleksjon Gobelin. FOTO: PRODUSENTEN\n\n## Glamour\u00f8s gobelin\n\nMorsdag og Valentinsdag har kvinnen i sentrum, akkurat som den danske designeren Bj\u00f8rn Wiinblad.\n\n\u00a0\nMen visste du at Wiinblad utf\u00f8rte en rekke internasjonale bestillingsverk av bildetepper b\u00e5de til kunstsamlere og teatre, hoteller og offentlige bygg?\n\n\u00a0\nNoen av forstudiene til disse verkene, kan besiktes i \u00a0 Wiinblads eget hjem som Botrend bes\u00f8kte i fjor.\n\n\u00a0\nN\u00e5 overf\u00f8res kunstnerens vevde univers til en ny porselensserie, Gobelin. Den setter gyllen glamour p\u00e5 mugger, serveringsfat og sk\u00e5ler.\n\n\u00a0\nRiktig god morsdag \\!\n\n\u00a0\n***Tips oss gjerne her, og f\u00f8lg oss p\u00e5 Facebook og Instagram @botrend.no***\n\n# Slik innreder du stuen - steg for steg\n\n### Tina i Bo Naturlig viser deg hvordan her.\n\nPublisert 20. oktober.2016 av  Tina Leqvamb Steensen\n\nN\u00e5 skal det jo sies, at n\u00e5r det gjelder nettopp hvordan man innreder,s\u00e5 varierer smak og behag stort fra person til person.\u00a0Men ved \u00e5 f\u00f8lge noen grunnprinsipper, s\u00e5 skaper du fort en stue du trives litt bedre i, samt som varer litt lengre rent tidsmessig.\u00a0Tina driver bloggen Bo Naturlig - den kan du bes\u00f8ke her. \u00a0\n\n# Bli fargeekspert med Dagny Thurmann-Moe\n\n### Vil l\u00e6re folk om farger med boken Farger til folket\\!\n\nPublisert 20. oktober.2016 av  Sofie Dege Dimmen\n\n# Slik ga oppussingen gevinst ved boligsalg\n\n### Pusset opp for 460.000 kr - solgte med 1,7 mill i gevinst.\n\nPublisert 20. oktober.2016 av  Kim van der Linden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1416e4f3-e6fc-43bd-ac29-37025b0d8772"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/overrask-med-indisk-pa-grillen-i-ar-matkurs-10-juni/190980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:43Z", "text": "\n\n# Overrask med indisk p\u00e5 grillen i \u00e5r \u2013 Matkurs 10. juni\n\nL\u00e6r \u00e5 lage autentiske indiske retter fra grillen av v\u00e5r ekspert. Dette matkurset m\u00e5 du f\u00e5 med deg.\n\n  - John Kleivan\n  - 22\\. april 2012 - 12:00\n\n\n\nAp\u00e9ritifs Matkurs er popul\u00e6re.\u00a0Ikke uten grunn. Dette matkurset blir ekstra popul\u00e6rt for her l\u00e6rer du fremgangsm\u00e5tene for \u00e5 lage autentiske og velsmakende grillretter p\u00e5 indisk vis.\n\nIndisk mat er mye mer enn curry og tikka masala, den passer ogs\u00e5 ypperlig p\u00e5 grillen. Typisk er \u00e5 benytte kj\u00f8ttdeig, fisk eller kyllingl\u00e5r - men hemmeligheten for \u00e5 lage autentiske indisk grillretter ligger i krydderbruken og tilbeh\u00f8ret. Selvf\u00f8lgelig l\u00e6rer du ogs\u00e5 hvordan du g\u00e5r fram for \u00e5 lage naanbr\u00f8d p\u00e5 grillen denne kvelden.\n\n**Gi et matkurs som gave**\n\nDen som skal l\u00e6re deg kunsten \u00e5 lage uts\u00f8kte indiske grillretter er den indiske mateksperten Niru Kumra. Hun gir deg en innf\u00f8ring i kveldens oppskrifter og ingredienser, og du l\u00e6rer om de spennende krydderne som h\u00f8rer til det indiske kj\u00f8kken. Videre er du selv med og lager flere retter og tilbeh\u00f8r som h\u00f8rer til.\n\n**Les mer om Niru Kumra og andre indiske matkurs du kan bli med p\u00e5**\n\nAvslutningsvis f\u00e5r du servert et deilig m\u00e5ltid p\u00e5 ekte indisk vis hvor du l\u00e6rer \u00e5 spise uten kniv og gaffel.\n\n**Vi kan love deg at etter dette kurset kan du lage lekre indiske grillretter og imponere alle i din omgangskrets.**\n\n**Dette f\u00e5r du oppleve:** Deltagende matkurs med Niru Kumra fra Masalamagic, indisk matekspert.\n\n**Dette kurset passer for:** Alle. Ingen spesielle forkunnskaper.\n\n**Matservering** : Ja - kurset avsluttes med et deilig m\u00e5ltid.\n\n****Kursavgiften dekker:**** Se detaljert oversikt nedenfor.\n\n**Dato og tid:** \u00a0Onsdag 10. juni 2015, kl. 18.00 - ca. 22.00.\n\n**Pris:** Kroner 1295 pr. person.\n\n**Sted:** \u00a0Masalamagic, Helgesensgate 73b, 0653 Oslo.\n\n**OBS:** Kun 12 plasser.\n\nP\u00e5meldingen er bindende. Dersom du melder deg p\u00e5 kurset, men unnlater \u00e5 m\u00f8te opp eller melder deg av etter fristen, refunderes ikke kursavgiften.\n\n**Avbestillingsfrist:** \u00a003.06.15\n\nAvbestilling skjer ved \u00e5 sende en e-post til\u00a0 email@example.com .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "750b5476-9690-4caf-b1a6-9a2fda0af9ea"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2013/08/da-prver-jeg-meg-pa-et-skikkelig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:42Z", "text": "\n\n## mandag 12. august 2013\n\n### Da pr\u00f8ver jeg meg p\u00e5 et skikkelig innlegg igjen :) :)\n\n.JPG)\n\n  \nHei igjen :)  \n  \nN\u00e5 har det v\u00e6rt mye pr\u00f8ving og feiling her p\u00e5 bloggen min. Men n\u00e5 ser det ut som om jeg har s\u00e5nn noenlunde kontroll p\u00e5 dette igjen. Strever litt med avsnittene enda. Og \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 skrive mellom bildene. Men det f\u00e5r komme etterhvert. Skj\u00f8nner ikke helt hva som har skjedd. Men plutselig var alt bare rot. Sikkert ett eller annet jeg har v\u00e6rt borti. Ikke alt jeg forst\u00e5r meg p\u00e5 i denne bloggverden.  \n  \nMen jeg har v\u00e6rt innom \u00e5 lest og fulgt med mange av dere som er mine f\u00f8lgere. Jeg har ikke v\u00e6rt s\u00e5 flink til \u00e5 kommentere men har v\u00e6rt innom dere alle og enhver.  \n  \nN\u00e5 er vi kommet til august m\u00e5ned. Ferien er over og vi n\u00e6rmer oss h\u00f8sten. Ferien og sommeren har bare flydd avg\u00e5rde. Mange fine dager har vi hatt men ogs\u00e5 mange regndager. Vi har hatt litt ferie bes\u00f8k i sommer noe som alltid er trivelig og s\u00e5 har Marie v\u00e6rt veldig mye hjemme. Noe lengre ferie tur ble det ikke i \u00e5r. Mange korte dagsturer rundt omkring og litt oppussing ble det i stedet. Av forskjellige \u00e5rsaker som jeg kansje kommer tilbake p\u00e5 i senere innleg s\u00e5 ble det ingen lengre tur. Men vi har hatt en kjempe fin sommer fordi :) :)  \n  \n\n\n\n  \nHer er det Marie som er med oss p\u00e5 en dagstur inn til Mardalsfossen som ligger i Nesset kommune p\u00e5 en plass som heter Eikesdalen. en flott tur blandt fjell og fjord. Kjempe kjekt :)  \n  \nEllers s\u00e5 er jeg begynt p\u00e5 jobb igjen. Om en ikke s\u00e5 stor stilling s\u00e5 er jeg n\u00e5 kommet meg ut igjen. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt hjemme fra februar igjen. Men n\u00e5 har jeg begynt \u00e5 jobbe med st\u00f8rre barn. Har ei lita stilling ved skolen i stedet for barnehagen. Gleder meg til dette \u00e5ret som kommer :)  \n  \nN\u00e5 er jeg spent p\u00e5 om dette fungerer og om innlegget blir slik jeg skrev det.  \n  \nKlem fra Evelyn  \n\n21:57           \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Fjordheim12. august 2013 kl. 22:07\n    \n    Koselig \u00e5 f\u00e5 et innlegg fra deg igjen.  \n    Lenge siden sist. Kjedelig n\u00e5r ting ikke  \n    fungerer som det skal. Lykke til.  \n    \u00d8nsker deg en herlig augustuke :)\n    \n2.  \n    \n    Ruths datter12. august 2013 kl. 22:46\n    \n    Flotte bilder Evelyn. Kjekt du er i gang med bloggen igjen.  \n    Klem\n    \n3.  \n    \n    S\u00f8lvi13. august 2013 kl. 18:24\n    \n    Har lest bloggen din en stund, men aldri kommentert. S\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re fra deg igjen. Synes du legger ut s\u00e5 mange flotte bilder.\n    \n4.  \n    \n    Meg og mine\\!15. august 2013 kl. 14:20\n    \n    Hei igjen\\!  \n    Koselig at du har kommet tilbake\\!  \n    Du tar s\u00e5 flotte bilder, s\u00e5 n\u00e5 gleder jeg meg til fortsettelsen...  \n      \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    Anne Britt15. august 2013 kl. 23:43\n    \n    Hei p\u00e5 deg.Bildet fra Mardalsfossen fikk minnene fram. For mange, mange \u00e5r siden, f\u00f8r mard\u00f8laaksjonen, var vi noen venninner p\u00e5 tur inn til fossen. Vi reiste med en liten \"ferge\" over Eikesdalsvannet og gikk helt inn til fossen. Hyggelig at du blogger igjen\\!\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n    \n\n## N\u00c5 G\u00c5R DET TO I DRESSEN SOM JEG IKKE FIKK P\u00c5 MEG DA JEG VAR P\u00c5 DET ST\u00d8RSTE.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36ebd53e-8922-4348-969d-d84defc0f102"}
{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category9043.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:27Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!**  \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda.  \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n**Hamar kommune har tatt i bruk varslingssystemet Varsling24 for \u00e5 varsle innbyggere i et geografisk omr\u00e5de om hendelser via SMS.**\n\n> Vi har innf\u00f8rt et varslingssystem for \u00e5 kunne n\u00e5 innbyggerne raskt med viktige meldinger. Varslingen skjer ved SMS til mobiltelefon og automatisert talemelding til fasttelefon og epost.\n\nVi varsler p\u00e5 SMS til mobiltelefon, talemelding til fasttelefon og e-post.\n\n\u00a0\n\n**N\u00e5r blir systemet brukt?**  \nKommunen informerer n\u00e5 v\u00e5re innbyggere digitalt via SMS/talemelding/e-post ved hendelser der dette er hensiktsmessig. Det kan v\u00e6re ved vannavstengning, stengte veier, evakuering og andre forhold som krever rask informasjon.\n\n\u00a0\n**Kan vi n\u00e5 deg?**  \nDet finnes to ulike registre som benyttes for \u00e5 n\u00e5 deg som innbygger:\n\n1.  \u00a0www.norge.no/oppdater-kontaktinformasjon\u00a0I\u00a0dette felles nasjonale kontaktregisteret anbefaler vi \u00e5 legge inn b\u00e5de mobiltelefon og e-postadresse da mange\u00a0henvendelser fra det offentlige vil foreg\u00e5 her i fremtiden. Dette p\u00e5 lik linje med selvangivelsen som dere kanskje er kjent med fra tidligere.\n2.  \u00a0www.varslemeg.no\u00a0som er et tilleggsregister benytter du om du \u00f8nsker \u00e5 motta varsler for en adresse som du ikke er registrert med bostedsadresse p\u00e5.\n\n  \n**Bedrifter**  \nBedrifter m\u00e5 registrere n\u00f8kkelpersoner ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 linken www.varslemeg.no. Du kan registrere s\u00e5 mange nummer du vil per adresse.\u200b\n\n  \nSe ogs\u00e5 flere detaljer under menyvalget: Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nSist endret: 24.10.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c2475d4-e59e-4a39-a465-385e542507d3"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/feature-skribenter-prover-spill-de-ikke-liker/167042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:58Z", "text": "## Hvorfor er Joachim s\u00e5 skeptisk til nettbaserte AD2460?\n\nHan elsker imperiebygging, men er ikke helt p\u00e5 nett med dette spillet.\n\n  - Kommentarer (11)\n  -  Joachim Froholt\n  - 21\\. feb. 2015 - 09:30\n\n#### JOACHIM FROHOLT\n\nJobbet p\u00e5 Gamer.no fra 2002 til 2015, og skriver n\u00e5 for Teknofil. Joachim liker det meste av spilltyper, og kan like gjerne spille et todimensjonalt plattformspill som et dypt strategispill. Det er kanskje likevel rollespillsjangeren som st\u00e5r hans hjerte n\u00e6rmest. Blant favorittspillene finner vi Civilization-serien, The Settlers, TrackMania og Quest for Glory. Synes fortsatt Amiga er bedre enn PC.\n\nJeg er veldig glad i \u00e5 bygge virtuelle nasjoner og imperier. F\u00e5 spill hekter meg like mye som Civilization-aktige imperiebyggespill, enten de foreg\u00e5r her p\u00e5 jorden, p\u00e5 fremmede kloder, i magiske dimensjoner eller rett og slett blant stjernene. Med favorittspill som Master of Orion II\u00a0og Space Empires IV er det kanskje ikke s\u00e5 rart at redakt\u00f8ren min trodde jeg var rett mann for \u00e5 teste det norske romstrategispillet AD2460\u00a0\u2013 et nettleserbasert MMO-spill der spillerne kjemper om makten i verdensrommet.\n\nJeg var imidlertid ikke helt enig. Jeg har ikke mange typer spill jeg IKKE liker, men nettleserbaserte MMO-spill? De har jeg ikke mye sansen for, skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig.\n\nDen erfaringen jeg har med sjangeren tilsier at de fleste slike spill er grunne og bygd opp rundt ganske enkle mekanismer hvor strategi og taktikk betyr mindre enn hvor ofte man har anledning til \u00e5 logge p\u00e5. Disse spillene handler etter min erfaring oftest om \u00e5 f\u00e5 ulike tall til \u00e5 klatre, samtidig som de stadig gj\u00f8r det de kan for \u00e5 f\u00e5 de samme tallene til \u00e5 falle igjen. S\u00e5 m\u00e5 man investere stadig mer tid \u2013 eller, gr\u00f8ss og gru, penger \u2013 for \u00e5 fortsette veksten man \u00f8nsker.\n\nMen s\u00e5 var det dette med fordommer, da. Jeg skal v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme at jeg har noen av dem. Og at noen av meningene mine om nettleserbaserte MMO-spill kan nok ha godt av et m\u00f8te med virkeligheten anno 2015, for \u00e5 se om de t\u00e5ler dagens lys. Greit, Tor-Steinar. Du vinner \u2013 jeg skal teste dette spillet.\n\n### Putnepule? Nei takk\n\nJeg registrerte meg for omtrent\u00a0to uker siden. Spillet ga meg kontroll over en planet som het Putnepule, noe jeg syntes var litt morsomt, men ikke akkurat et navn jeg \u00f8nsket at folk skulle tro jeg hadde valgt selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 endre navnet til Putnefrak, for \u00e5 sensurere det litt og samtidig sette inn en passende referanse, men da ble den bare hetende PutneFRAK. Enten var det en bug, eller s\u00e5 sliter spillet litt med store og sm\u00e5 bokstaver. Jeg ga opp, og hentet frem det navnet fra hovedplaneten i mitt forrige Master of Orion II-spill i stedet.\n\n\n\nAD2460 sin oppl\u00e6ringsdel er en vegg av tekst, men den fungerer for s\u00e5 vidt greit. Jeg leste det jeg f\u00f8lte virket viktigst, og sparte resten til senere. Til \u00e5 begynne med hadde jeg ikke de helt store mulighetene i spillet uansett, og de grunnleggende tingene sa seg i stor grad selv. I tillegg har spillet oppdrag man kan f\u00f8lge, og de f\u00f8rste av disse introduserer spillmekanismene p\u00e5 en grei m\u00e5te. Jeg antok uansett at utviklerne ville ha meg til \u00e5 spille videre, og derfor ikke gjorde det mulig \u00e5 krasje totalt helt i starten. S\u00e5 jeg surret i vei uten \u00e5 ta det hele s\u00e5 veldig seri\u00f8st, og l\u00e6rte mens jeg spilte. Den tiln\u00e6rmingen fungerte greit.\n\nSelve spillet ser ved f\u00f8rste \u00f8yekast ut som en enklere utgave av Master of Orion II. Man starter med en hjemplanet, som man gradvis utvikler til \u00e5 bli stor og mektig. Samtidig bygger man kolonier for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 flere ressurser, driver forskning for \u00e5 f\u00e5 nye egenskaper og forbedringer, bygger skip for \u00e5 forsvare og angripe og s\u00e5 videre. Akkurat slik som vi er vant med i romstrategispill.\n\n### Lange ventetider\n\nJeg oppdaget raskt at tid fortsatt er et viktig element av denne typen nettspill. Alt du gj\u00f8r i spillet tar tid \u2013 ekte tid \u2013 og n\u00e5r det gjelder bygging av fasiliteter, forskning og den typen ting er det ikke mulig \u00e5 legge inn noen ordrek\u00f8. Dermed m\u00e5 du stadig logge p\u00e5 for \u00e5 sikre at hjulene snurrer. Ikke bare det, men enkelte ting tar veldig lang tid. Gjerne over ett d\u00f8gn. For meg, som er vant med at selv de st\u00f8rste prosjektene ikke tar mer enn tjue-tretti turer i et vanlig romstrategispill, var dette en litt vond pille \u00e5 svelge.\n\n\n\nEt beslektet element jeg ikke var s\u00e6rlig begeistret for var ressursinnsamlingen fra koloniene dine. Du m\u00e5 nemlig manuelt frakte ressursene hjem til kloden din, og det gj\u00f8res ved \u00e5 sende frakteskip. Problemet er at det ikke tar lang tid f\u00f8r koloniene er \u00abfulle\u00bb, og slutter \u00e5 produsere. Skal du maksimere produksjonen m\u00e5 du med andre ord stadig logge deg p\u00e5 for \u00e5 trykke p\u00e5 \u00absend ressurser\u00bb-knappen \u2013 gjerne et par ganger, med fem minutters mellomrom \u2013 for \u00e5 t\u00f8mme dem for ressurser og dermed sikre at de fortsetter \u00e5 jobbe i de kommende timene. \u00c5 ha kolonier som ikke produserer gir deg absolutt ingen ting.\n\nP\u00e5 tross av dette synes jeg det var artig \u00e5 holde p\u00e5 med AD2460. Jeg ble revet med i jaget p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tallene mine til \u00e5 stige, og selv om jeg stadig m\u00e5tte logge p\u00e5 for \u00e5 sikre at hjulene gikk rundt var ikke tidsbruken alt for stor. Det virket ogs\u00e5 som valgene mine hadde litt \u00e5 si, og etter hvert fikk jeg s\u00e5pass oversikt at jeg kunne sette meg klare m\u00e5l \u00e5 jobbe mot. N\u00e5r man f\u00f8rst venner seg til tidsaspektet er det egentlig litt greit \u00e5 la spillet surre og g\u00e5 i bakgrunnen, mens man holder p\u00e5 med andre og, kremt, mer fornuftige ting.\n\n### Artige oppdrag\n\nEt av spillsystemene jeg setter pris p\u00e5 er oppdragene. Du f\u00e5r en lang rekke oppdrag som kan l\u00f8ses, ved hjelp av diplomati, kamp, speiding, spionering og s\u00e5 videre. Det er riktignok bare kampoppdragene som er genuint interessante i seg selv \u2013 jeg synes faktisk dette spillet har et ganske greit kampsystem, hvor du setter opp strategi og fl\u00e5tesammensetning p\u00e5 forh\u00e5nd og s\u00e5 ser hvordan det g\u00e5r i praksis. Men alle oppdragene er med p\u00e5 \u00e5 gi spillet et visst driv.\n\nI tillegg er de med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re deg videre, siden det stilles stadig h\u00f8yere krav til hva du m\u00e5 ha for \u00e5 kunne aktivere de mer avanserte oppdragene. Det aspektet av oppdragene jeg ikke liker like godt er tilfeldighetene. Noen ganger bestemmer spillet at du har feilet et oppdrag, og da m\u00e5 du pr\u00f8ve p\u00e5 nytt. Det er greit \u00e5 gj\u00f8re oppdrag p\u00e5 nytt i et spill der du faktisk selv er ansvarlig for det som skjer, men ikke like g\u00f8y n\u00e5r din involvering under et oppdrag kun best\u00e5r av \u00e5 vente. Enkelte ganger f\u00e5r man valg p\u00e5 forh\u00e5nd som kan gi for eksempel 10% h\u00f8yere sjanse for suksess, men jeg vet ikke hvor stor sjansen er i utgangspunktet og det er slett ingen garanti for \u00e5 lykkes.\n\n\n\n### Ikke \u00abfree to play\u00bb\n\nAD2460 er ikke et gratisspill. Det benytter seg ikke av mikrotransaksjoner, og du kan ikke kj\u00f8pe deg til fordeler i spillet. Det er bra. P\u00e5 dette omr\u00e5det ble jeg absolutt positivt overrasket. Jeg har f\u00e5tt med meg s\u00e5pass at utviklerstudioet bak spillet har et godt rykte etter mange \u00e5r med Manager League, men en liten del av meg hadde likevel fryktet et kynisk, manipulerende spill fullt av \u00abpay to win\u00bb-elementer som stadig fristet meg til \u00e5 investere penger. Det er alts\u00e5 ikke AD2460.\n\n\n\nI stedet er det et abonnementsbasert spill, med en gratis pr\u00f8veperiode p\u00e5 femten dager f\u00f8r du m\u00e5 punge ut for \u00e5 fortsette. Jeg har ikke de samme motforestillingene mot abonnementsbaserte spill som jeg har mot s\u00e5kalte gratisspill, men det betyr ikke at jeg er spesielt glad i dem. Spesielt ikke n\u00e5r tid blir en genuin ressurs i spillet, slik som det er her. I et spill som jeg hadde kj\u00f8pt med en engangssum ville det ikke v\u00e6rt s\u00e5 irriterende \u00e5 miste en dag med produksjon fordi jeg glemte \u00e5 logge p\u00e5, men n\u00e5r tid faktisk \u00e9r penger blir det langt mer ergerlig.\n\nI pr\u00f8veperioden ble jeg sl\u00e5tt ut av sykdom, som varte over mange, smertefulle dager. AD2460 ble stadig glemt eller nedprioritert, og jeg fikk en lang periode der ressurser og tid ble kastet bort enten fordi jeg ikke orket \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 spille noe som helst eller fordi jeg rett og slett glemte det. Irriterende, og det illustrerer egentlig hvorfor jeg ikke er s\u00e5 begeistret for denne typen spill. Et normalt en- eller flerspillerspill vil kunne vente, og et tradisjonelt MMO-spill vil i det minste ikke straffe meg for \u00e5 v\u00e6re syk en periode. Det er spill jeg kan spille p\u00e5 mine egne premisser.\n\n### Ble litt hektet\n\n\n\nJeg skal uansett \u00e6rlig innr\u00f8mme at AD2460 hektet meg litt, og at det er bedre enn jeg hadde sett for meg da jeg startet. Men n\u00e5 som pr\u00f8veperioden er ferdig, tviler jeg p\u00e5 at jeg vil fortsette \u00e5 spille. P\u00e5 en m\u00e5te er det litt vemodig. Jeg f\u00f8ler jeg har bygd opp et godt startpunkt, og det har v\u00e6rt trivelig \u00e5 stikke innom koloniene mine ved jevne mellomrom. Samtidig f\u00f8ler jeg at mange av spillets elementer har blitt veldig rutinepreget etter hvert som jeg har brukt tid med dem. Mye av tiden har g\u00e5tt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de samme tingene om og om igjen, med det eneste resultatet at de ulike tallene mine har klatret langsomt oppover. S\u00e5nn sett tror jeg noen av fordommene mine stemte.\n\nN\u00e5 skal det sies at jeg aldri ble involvert i noen store kriger eller allianser med andre spillere, og at jeg derfor har g\u00e5tt glipp av mye av det som faktisk gj\u00f8r dette spillet interessant for folk. Jeg kom faktisk aldri i kontakt med noen andre mennesker i det hele tatt.\n\nGrunnen er enkel. I starten var det kun meg og \u00e9n annen person i min lille \u00abbit\u00bb av universet. Jeg holdt et mistenksomt \u00f8ye p\u00e5 ham, men etter hvert viste det seg at han etter alt \u00e5 d\u00f8mme hadde blitt lei og sluttet \u00e5 spille. Etter hvert dukket det opp nye konkurrenter, men jeg kom aldri i kontakt med dem heller. Spillet er dessuten laget slik at man ikke kan angripe eller bli angrepet i den f\u00f8rste tiden man spiller, noe jeg selvf\u00f8lgelig er glad for. \u00c5 bli utslettet p\u00e5 dag tre hadde raskt stoppet all interessen jeg hadde for \u00e5 fortsette.\n\n\n\nI l\u00f8pet av pr\u00f8veperioden kom jeg alts\u00e5 aldri s\u00e5 langt at jeg ble stor nok til \u00e5 involvere meg i politikk med andre spillere. Det var nok delvis p\u00e5 grunn av at jeg enkelte dager glemte \u00e5 spille, og kanskje heller ikke spilte s\u00e5 effektivt som jeg kunne. Men det var ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av at ting rett og slett tok veldig lang tid. Eller kanskje det er intensjonen at kun de spillerne som mener alvor \u2013 alts\u00e5 er villige til \u00e5 betale \u2013 blir involvert i politikk og krigf\u00f8ring. Jeg vet ikke. Det betyr i alle fall at jeg mangler den erfaringen, og heller ikke har noe grunnlag for \u00e5 vite om den ville gjort spillet verd \u00e5 satse mer p\u00e5.\n\nMen jeg vet jo at jeg m\u00e5 ta farvel med riket mitt p\u00e5 ett eller annet tidspunkt uansett, siden det kun eksisterer s\u00e5 lenge jeg betaler. Da er det strengt tatt like greit \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8r jeg har investert massevis av penger i det, og kanskje til og med blitt noen som andre spillere stoler p\u00e5 at er der. N\u00e5 har jeg jo ikke noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 slutte, annet enn et gryende imperium. Dette er neppe det utviklerne \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re, men hadde de solgt AD2460 som et produkt og ikke en vedvarende tjeneste, s\u00e5 hadde jeg antakeligvis kj\u00f8pt det etter at pr\u00f8veperioden var ferdig. Om prisen var rimelig, vel \u00e5 merke. Jeg kunne gjerne betalt en hundrelapp eller noe for dette spillet, om det betydde at jeg fikk holde p\u00e5 s\u00e5 lenge jeg ville. Men en hundrelapp gir meg bare litt over tre m\u00e5neders spilletid, og det synes jeg er for dr\u00f8yt.\n\nS\u00e5 n\u00e5 er det slutt, og om ti dager vil utviklerne slette alle tegn p\u00e5 at jeg og folket mitt noensinne har eksistert i spillets univers.\n\n**Fikk du med deg Jens Eriks f\u00f8rste m\u00f8te med ett av verdens st\u00f8rste spill?  \n## AD2460 Windows  Windows iPad iPhone Mac \n\n#### Spilldetaljer\n\n  - Lanseringsdato: 29. desember 2014\n  - Plattform: Windows\n  - Utgiver: Fifth Season\n  - Utvikler: Fifth Season\n\n#### Beste priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03813187-5e39-4014-94cd-a6c25bc85433"}
{"url": "http://docplayer.me/4636496-Realiser-din-drom-bygg-murhus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:40Z", "text": "1 Typehus i Leca\n\n30 Mesteren og margeritas s i v. a r k. m n al Anne Tornberg o g s i v. a r k. m n al J i ll J e v n a k e r Mesteren og margeritas, en bolig hvor samspillet mellom ute og inne er sentralt. Huskroppen danner med sin vinkel et utvendig, skjermet hagerom som alle fellesrom i boligen relaterer til. Store glasspartier i fasader mot hagen gir en visuell forlengelse av boligens interi\u00f8r. Dette vil gi en f\u00f8lelse av \u00e5 bo i et milj\u00f8 preget av lys, luft og natur, og boligen vil oppleves som \u00e5pen og romslig.boligens uttrykk handler om tett og \u00e5pent, knappe detaljer, stramme linjer, varig og naturlig materialbruk. Hustypen er smal og kan tilpasses ulike tomter med moderat skr\u00e5ning. Boligen kan bygges enkeltvis som enebolig p\u00e5 sm\u00e5 tomter eller kombineres sammen i utbyggingsomr\u00e5der som eneboliger i kjede. Som bebyggelse i randsoner vil de fungere godt i skillet mellom urban kontekst og et gr\u00f8nt friomr\u00e5de. Boligen orienteres best med hagerommet mot s\u00f8rvest, men det gir ogs\u00e5 tilfredsstillende lys- og solforhold med en orientering mot s\u00f8r\u00f8st. For flere varianter se Huset ble premiert i v\u00e5r arkitektkonkurranse i Bygningsdel Areal 2.etg 72,5 m\u00b2 (BRA) 1.etg 75,0 m\u00b2 (BRA) Mulig med full kjeller, men ikke vist Bruksareal totalt Grunnflate St\u00f8rste lengde 147,5 m\u00b2 (BRA) 106,0 m\u00b2 13,9 m St\u00f8rste bredde (inkl. carport/terrasse) 9,9 m 30 2 Typehus i Leca\n\n31 2 plan, BRA 147,5m \u00b2. Et hus med 2 etasjer der alle soverom er lagt i 2.etg. Boligen viser 5-roms l\u00f8sning, men kan tilpasses mht antall soverom etter behov. Langsnitt Plan 2. etasje Vestfasade med snitt gjennom garasje / terrasse. Nordfasade Plan 1. etasje Typehus i Leca 31\n43 Plan 2. etasje Hageside Plan 1. etasje Typehus i Leca 43\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b22b99-066d-4b14-b590-0f33810f5cb8"}
{"url": "http://blog.fjeldborg.no/2011/05/lang-lang-rekke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:35Z", "text": "### Lang, lang rekke\n\n  \nDagens postpakke inneholdt en lang, lang rekke fra\u00a0\nMossy Shed, og Dottie Angels butikk p\u00e5 Etsy:\n\n  \n\n\n\n\n  \nDen er skikkelig lang, alts\u00e5\\! Meter p\u00e5 meter med nydelige retrostoffer p\u00e5 snor. Planen er at den skal henge under taket i utestua n\u00e5r den st\u00e5r ferdig. Men enn s\u00e5 lenge greier jeg sikkert \u00e5 finne en plass her inne...\n\nJeg elsker Dottie Angel, sjekk bloggen om du ikke er kjent med den fra f\u00f8r\\!\n\n  \n\nI g\u00e5rsdagens post kom det bok. Fin bok, herlige bilder. Kj\u00f8pt p\u00e5 Capris. De har masse fine interi\u00f8rb\u00f8ker, og det er enkelt \u00e5 lage \u00f8nskeliste. Kjekt n\u00e5r det er mange b\u00f8ker en gjerne vil ha, men ikke har mulighet til \u00e5 raske med seg alle p\u00e5 \u00e9n gang\\!\n\n  \nN\u00e5 skal jeg jaggu g\u00e5 meg en lang tur i skogen, og la maling v\u00e6re maling. Kanskje jeg kommer over en liljekonvall eller ti?\n\n  \nFin kveld til deg\\!\n\n Lagt inn av Fjeldborg   kl. 23:12        \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kaspara12. mai 2011 kl. 20:08\n    \n    Hei Ingrid  \n    Herlig\\! Jeg forelsket meg i bloggen til Dottie Angel for lenge siden, og den gir meg alltid lyst til \u00e5 sy.  \n    Herlig flagglenke til utestua\\!  \n    Selv holder jeg p\u00e5 med en superlang vimpel litt st\u00f8rre enn de jeg f\u00f8r har sydd til v\u00e5r utestue. Tenkte den skulle komme opp til kafe\\`en.  \n    Ha en glad kveld og s\u00e5 h\u00e5per jeg du fant en konval eller mange. Har sendt deg en mail.  \n    Klem fra Kaspara\n    \n2.  \n    \n    Elisabeth12. mai 2011 kl. 20:38\n    \n    Det er s\u00e5 utrolig fint \u00e5 f\u00e5 post, det kan v\u00e6re s\u00e5 uendelig lite men gleden s\u00e5 stor.  \n    klem\n    \n3.  \n    \n    Loppedilla12. mai 2011 kl. 21:38\n    \n    Passet jo perfekt inn hos d\u00e6:)  \n    fin va den\\! glede m\u00e6 \u00e5 se den p\u00e5 plass i utestua :)\n    \n4.  \n    \n    Anne14. mai 2011 kl. 00:15\n    \n    S\u00e5 fin den var, den damen er veldig kul (men det er jo du ogs\u00e5) :-) S\u00e5 du hadde bestilt fra Nordhjem tidligere, er det ikke veeeeldig dyrt \u00e5 bestille fra utlandet??? Har aldri pr\u00f8vd selv... men har veldig lyst :-)))\n    \n5.  \n    \n    Rebeccas DIY14. mai 2011 kl. 08:49\n    \n    Ja, Dottie Angel \u00e4r helt underbar p\u00e5 s\u00e5 m\u00e5nga s\u00e4tt\\! Hon har s\u00e5n h\u00e4rlig, mjuk humor och s\u00e5 skapar hon ju fantastiska saker.  \n    Fina tygflaggor p\u00e5 dina bilder\\!\n    \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en kommentar\\! Jeg setter stor pris p\u00e5 hver og en.  \nDersom du har et sp\u00f8rsm\u00e5l du trenger svar p\u00e5, ber jeg om \u00e5 sende meg en e-post. Da er du nemlig sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar: email@example.com :)\n\n## Velkommen til Fjeldborg.\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9554ef7-3ce9-46c1-9c73-8496f998dde3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norge-kan-hjelpe-Ukraina-med-a-sikre-atomreaktorer-92738b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:22:12Z", "text": "# Norge kan hjelpe Ukraina med \u00e5 sikre atomreaktorer\n\nIngeborg Moe\n\nAlf Ole Ask\n\nOppdatert: 26.mar.2014 13:05\n\nPublisert: 25.mar.2014 22:33\n\n  \n  - \n    \n     Statsminister Erna Solberg holder ankommer toppm\u00f8te om atomsikkerhet i Haag. Hun mener Norge kan hjelpe Ukrainas atomkraftverk, dersom russerne svikter dem.  FOTO: Evert-Jan Daniels \n\nOSLO/HAAG (Aftenposten): Statsminister Erna Solberg er villig til \u00e5 hjelpe Ukrainas atomkraftverk om det blir n\u00f8dvendig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOmkring 50 stats\u2014 og regjeringssjefer var tidligere i uken samlet i Haag for \u00e5 diskutere hvordan man skal hindre at kjernefysisk materiale havner p\u00e5 gale hender.\n\n**P\u00e5 den m\u00e5ten vil man hindre at for eksempel terrorister skaffer seg atomv\u00e5pen.**\n\nMen viktig i denne forbindelse er det ogs\u00e5 \u00e5 sikre den sivile atomkraften. Ukraina har i dag atomkraft som er bygget og drives med russisk st\u00f8tte og assistanse.\n\nI et m\u00f8te med Ukrainas fungerende utenriksminister, Andrij Desjtsjitsya, tilb\u00f8d Solberg Ukraina et svensk-norsk langsiktig sikkerhetssamarbeid ved landets fire kjernekraftverk. Norge og Sverige skal n\u00e5 ha n\u00e6rmere samtaler med ukrainske myndigheter for \u00e5 dr\u00f8fte hva som er de konkrete behovene i Ukraina.\n\n## M\u00e5 stille opp\n\n\u2014 Vi vet at Ukraina har atomkraft som drives med hjelp av russerne. Det er ikke sikkert forholdet mellom Ukraina og Russland kommer til \u00e5 v\u00e6re det hjerteligste i tiden fremover, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne typen hjelp. Da m\u00e5 andre land stille stille opp, og Norge har sagt at i den grad vi kan bidra, vil vi ogs\u00e5 gj\u00f8re det, sa Erna Solberg til Aftenposten.\n\nUkraina har i dag fire aktive kjernekraftverk med totalt 15 reaktorer. Om lag 50% av landets elektrisitetsforsyning kommer fra kjernekraft. I tillegg til det svensk-norske bidraget vil Norge knytte seg til to amerikansk-ledede prosjekter i Ukraina. Disse prosjektene er styrket grensekontroll, blant annet for \u00e5 hindre smugling av radioaktivt materiale, og kontroll av radioaktive kilder, opplyste Statsministerens kontor.\n\n\n\nAtomprotestantene var p\u00e5 plass foran \u00e5pningen av toppm\u00f8tet om atomsikkerhet, men etter Ukraina frykter mange tilbakeslag i arbeidet med \u00e5 begrense antall atomv\u00e5pen\n\nPatrick Post\n\nNorge har lang erfaring i \u00e5 samarbeide med atomstater om sikkerhet. Og det norske forskningsmilj\u00f8et er godt kjent med russiske kraftverk.\u2014 Vi har jobbet med sikkerhetssystemer for drift av russiske atomkraftverk. Vi har folk ved Institutt for energiteknikk (IFE) som har driftserfaring fra russiske verk, sa IFEs informasjonsdirekt\u00f8r Viktor A. Wikstr\u00f8m jr. til Aftenposten.\n\n**IFE \u2014 som driver de to reaktorene p\u00e5 Kjeller og Halden - var ogs\u00e5 med p\u00e5 opprydningen etter ulykken i Tsjernobyl i Ukraina i 1986.**\n\n## Ga opp atomv\u00e5pen\n\nUkraina var etter Sovjetunionens fall verdens tredje st\u00f8rste atomv\u00e5penmakt. Landet overlot i 1994 sine atomv\u00e5pen til Russland og delvis \u00f8dela dem, mot at USA, Russland og Storbritannia garanterte for landets grenser og suverenitet.\n\n**Dette ble sl\u00e5tt fast i den s\u00e5kalte Budapest-avtalen som de to andre atomv\u00e5penmaktene Kina og Frankrike har sluttet seg til. Dette er et eksempel p\u00e5 vellykket atomnedrustning etter den kalde krigen.**\n\nKasakhstan og Hviterussland er omfattet av den samme type avtale. Hviterusslands president Alexander Lukasjenko ga til Financial Times uttrykk for at annekteringen av Krim setter en d\u00e5rlig presidens. Den russiskvennlige Lukasjenko liker ikke annekteringen.\n\n## Feil vei\n\n*- Hva betyr det for ikkespredning av atomv\u00e5pen n\u00e5r land som frivillig oppgir atomv\u00e5pen blir invadert?*\n\n\u2014 Det er et forferdelig d\u00e5rlig signal. Det er d\u00e5rlig signal at hele Budapest-avtalen har raknet. N\u00e5r et av landene som har undertegnet avtalen invaderer et annet, er det ikke bra for dette arbeidet, sa statsminister Erna Solberg til Aftenposten under \u00e5pningen av konferansen i Haag.\n\nFransk reaktor truer Halden\n\nPolens utenriksminister Radoslaw Sikorski mener landene som ga garantiene m\u00e5 leve opp til sine forpliktelser. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Aftenposten om han tror andre atomland vil gi opp sine atomv\u00e5pen etter det som har skjedd med Ukraina, svarte han retorisk:\n\n\u2014 Ville du?\n\n*- Jeg spurte deg?*\n\n**- Jeg tror du har svart p\u00e5 ditt eget sp\u00f8rsm\u00e5l, sa Sikorski til Aftenpostens journalist.**\n\n## Obamas store sak\n\nBarack Obama startet sin presidentperiode med \u00e5 f\u00e5 vedtatt en enstemmig ikke-bindende resolusjon i FNs sikkerhetsr\u00e5d om \u00e5 gj\u00f8re verden atomv\u00e5penfri. N\u00e5 setter utviklingen i Ukraina dette arbeidet i fare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a6a988e-05b6-430e-93c6-95b69f53a212"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Naboer-horte-voldtektsforsok-112097b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:07Z", "text": "# \\- Naboer h\u00f8rte voldtektsfors\u00f8k\n\nRoping og skriking fra en sentrumsleilighet gjorde at naboene ringte politiet. I dag fremstilles en mann for voldtektsfors\u00f8k.\n\nHeidi Torkildson Ryste\n\n 6. nov. 2006 10:53, oppdatert 21. mars 2007 11:47 \n\nDen 22 \u00e5r gamle kvinnen klarte \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 h\u00f8ylytt motstand at politiet ble tilkalt. Overfallet skal ha skjedd i sentrumsleilighet l\u00f8rdag kveld.\n\nMannen som i dag fremstilles for fengsling er 34 \u00e5r og har bare v\u00e6rt i Norge i tre m\u00e5neder. B\u00e5de kvinnen og mannen er russisktalende og skal ha hatt noe kontakt i forkant av l\u00f8rdagens hendelser.\n\n34-\u00e5ringen er ikke kjent for politiet fra tidligere, men er n\u00e5 siktet for fors\u00f8k p\u00e5 voldtekt. Senere i dag vil Bergen tingrett ta stilling til om mannen skal fengsles.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b498f98c-36a3-4f01-a5c3-593b30f5cec4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Samlingspartiet_(Finland)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00127-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:41Z", "text": "**Samlingspartiet** (finsk *Kansallinen Kokoomus*, *Kok.*) er et liberalkonservativt politisk parti i Finland. Partiet ble dannet i 1918, og baserer sin politikk p\u00e5 \u00abpersonlig frihet og ansvar, likeverd, vestlig demokrati og \u00f8konomisk system, humanistiske prinsipper og omsorg.\u00bb Samlingspartiet er sterkt proeuropeisk, og partiets tre representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Det europeiske folkeparti. I 2011 ble Samlingspartiet for f\u00f8rste gang st\u00f8rst i Riksdagen. Petteri Orpo har v\u00e6rt partileder siden 2016, mens Sauli Niinist\u00f6 har v\u00e6rt president siden 2012.\n\nIf\u00f8lge partiets prinsipprogram \u00f8nsker det \u00e5 bygge \u00abet samfunn der menneskets egne valg, h\u00e5p og behov bestemmer retningen for nasjonens utvikling.\u00bb^(\\[2\\]) Partiet forsvarer \u00abpersonlig frihet, og fremmer menneskers muligheter til \u00e5 ta egne valg, men uten \u00e5 overse alles ansvar for eget liv, sine medmennesker og milj\u00f8et,\u00bb og mener at ideologien \u00abkombinerer frihet med ansvar, demokrati og likeverd.\u00bb^(\\[2\\]) Samlingspartiet fremhever utdannelse, toleranse, bel\u00f8nning og omsorg,^(\\[2\\]) og er positive til multikulturalisme.^(\\[3\\])\n\nPartiets id\u00e9utvikling har kombinert konservatisme, liberalisme og sosial reformvilje.^(\\[4\\]) I dag omtales partiet helst som liberalkonservativt. Alexander Stubb har imidlertid hevdet at partiets politikk har v\u00e6rt \u00abklart liberal\u00bb under Jyrki Katainens ledelse. I 2010 gikk partiets landsm\u00f8te inn for en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral ekteskapslovgivning.^(\\[5\\])\n\nUtenrikspolitisk er Samlingspartiet utpreget positive til europeisk integrasjon, og \u00f8nsker \u00e5 bygge en \u00ab\u00f8konomisk og politisk sterkere europeisk union\u00bb og \u00abet EU som er mer effektivt og en mer fremtreden akt\u00f8r i verdenspolitikken.\u00bb^(\\[2\\]) Partiet \u00f8nsker ogs\u00e5 at Finland skal s\u00f8ke medlemskap i NATO.\n\n\n\nValgplakat fra 1948.\n\n\n\nValgplakat fra 1964.\n\nPartiet ble stiftet som Nationella samlingspartiet (*Kansallinen Kokoomuspuolue*) den 9. desember 1918 etter den finske borgerkrigen av monarkister i Finska partiet (Gammalfinska partiet), Ungfinska partiet og Folkpartiet. Republikanere fra disse tre tidligere partiene startet som en motvekt Framstegspartiet. Stiftelsesm\u00f8tet erkl\u00e6rte at \u00abdet trengs en nasjonal samling p\u00e5 tvers av gamle partiskiller som har mistet mening og altfor lenge splittet likesinnede borgere. Denne samlingens hovedoppgave m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 arbeide for \u00e5 styrke de samfunnsb\u00e6rende kreftene i v\u00e5r nasjon. Lov og rett m\u00e5 h\u00e5ndheves strengt, og revolusjon\u00e6re krefter m\u00e5 m\u00f8tes kompromissl\u00f8st. Men samtidig m\u00e5 konstruktivt reformarbeid fremmes.\u00bb Partiet \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 dette gjennom konstitusjonelt monarki og senere gjennom en sterk statsmakt innenfor rammene av en republikk. Partiet gikk ogs\u00e5 inn for en rekke sosiale og \u00f8konomiske reformer, slik som obligatorisk grunnskole, skattefinansiert helsevesen, progressiv inntektsskatt og eiendomsskatt.\n\nI slutten av 1920- og tidlig i 1930-\u00e5rene fikk trusler fra Sovjetunionen stor innflytelse p\u00e5 finsk politikk. Kommunister i Finland, med sovjetisk st\u00f8tte, \u00f8kte sin aktivitet, og Samlingspartiets f\u00f8rste president, Pehr Evind Svinhufvud spilte en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 demme opp for Lappobevegelsen. Allikevel gikk Samlingspartiet i valgforbund med Fosterl\u00e4ndska folkr\u00f6relsen ved valgene i 1933, noe som f\u00f8rte til et valgnederlag for Samlingspartiet. Juho Kusti Paasikivi s\u00f8rget for at partiet br\u00f8t med Fosterl\u00e4ndska folkr\u00f6relsen. Samlingspartiet ble allikevel holdt utenfor regjeringen frem til utbruddet av vinterkrigen, og den folkelige st\u00f8tten vokste sakte. Under vinterkrigen og den finske fortsettelseskrigen satt partiet i samlingsregjeringer. Etter krigen fors\u00f8kte Samlingspartiet \u00e5 fremstille seg selv som forsvarere av demokratiet mot kommunistene. Juho Kusti Paasikivi satt som president fra 1946 til 1956.\n\nI 1951 skiftet partiet navn til Samlingspartiet, og det samme ti\u00e5ret var ogs\u00e5 en tid for id\u00e9messig reform i partiet. Sosialkonservatismen og sterk statsmakt med nedtonet til fordel for personlig frihet, sosial markeds\u00f8konomi og pluralisme. I 1958 br\u00f8t en fraksjon ut og dannet Kristdemokraterna. Samlingspartiet stod igjen utenfor regjering fra 1966 til 1987 p\u00e5 grunn av sin kritikk mot president Urho Kekkonen og finske kommunister. En ny generasjon politikere vant makten i partiet i 1970-\u00e5rene, og \u00f8nsket \u00e5 forbedre forholdet til president Kekkonen. Deres arbeid lyktes delvis i slutten av 1970-\u00e5rene, men partiet ble v\u00e6rende utenfor regjering frem til Kekkonen gikk av.\n\nEtter et sv\u00e6rt godt valg i 1987 ble Harri Holkeri partiets f\u00f8rste statsminister siden Paasikivi. Av flere grunner opplevde finsk \u00f8konomi en resesjon i Holkeris tid som statsminister, og man tapte valget i 1991. Samlingspartiet ble allikevel sittende i skiftende koalisjonsregjeringer frem til 2003, og satt deretter fire \u00e5r i opposisjon. I 2007 kom partiet tilbake i regjering, og ble st\u00f8rste parti for f\u00f8rste gang i 2011. Jyrki Katainen ble statsminister, og \u00e5ret etter ble Sauli Niinist\u00f6 valgt til president i et valgskred. Unders\u00f8kelser viser at Samlingspartiets tilhengere bor oftere enn befolkningen i gjennomsnitt i de s\u00f8rlige delene av Finland og i byene. Av de store partiene er ogs\u00e5 Samlingspartiet det som har h\u00f8yest andel kvinnelige velgere, og er det st\u00f8rste partiet blant yngre velgere. Partiet er ikke tilknyttet noen sosial gruppe, men er s\u00e6rlig popul\u00e6rt blant gr\u00fcndere.\n\n## Ledere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Petteri Orpo 2016\u2013d.d.\n  - Alexander Stubb 2014\u20132016\n  - Jyrki Katainen 2004\u20132014\n  - Ville It\u00e4l\u00e4 2001\u20132004\n  - Sauli Niinist\u00f6 1994\u20132001\n  - Pertti Salolainen 1991\u20131994\n  - Ilkka Suominen 1979\u20131991\n  - Harri Holkeri 1971\u20131979\n  - Juha Rihtniemi 1965\u20131971\n  - Jussi Saukkonen 1955\u20131965\n  - Arvo Salminen 1946\u20131954\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc1139ef-96f2-4a76-81cc-f5994c0e7c8d"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/fossilbilene-skal-fases-ut-i-2025/347825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:26Z", "text": "\n\n# Elbil\n\n## De borgerlige partiene er enige: Nye bensin- og dieselbiler skal fases ut i 2025\n\nMen ikke forbys, if\u00f8lge H\u00f8yre.\n\n  -  \u00d8yvind Lie\n  - Motor\n  - 3\\. juni 2016 - 09:27\n\nSom Teknisk Ukeblad omtalte onsdag, har politikerne p\u00e5 Stortinget diskutert hvordan bensin- og dieselbiler skal fases\u00a0ut til fordel for el- og hydrogenbiler, som ikke slipper ut CO2.\n\n**N\u00e5 har regjeringspartiene blitt enige med Venstre og Krf om at dette skal skje i 2025. Eller som det heter i teksten partiene har blitt enig om:**\n\n\u00abStortinget ber regjeringen i forslaget til Nasjonal Transportplan for 2018-2029 fastsette m\u00e5ltall for antall lav- og nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kj\u00f8ret\u00f8y i 2025 som f\u00f8lger vedtatte klimam\u00e5l og det teknologiske potensialet fra fagetatene\u00bb.\n\n#### Uavklarte tiltak\n\nNasjonal transportplan skal legges fram neste \u00e5r. Fagetatene har foresl\u00e5tt\u00a0at nye privatbiler, bybusser og lette varebiler etter 2025 skal v\u00e6re nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y.\n\n**Videre skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler innen 2030 v\u00e6re nullutslippskj\u00f8ret\u00f8y.\u00a0**\n\nDet var Dagens N\u00e6ringsliv\u00a0som f\u00f8rst omtalte enigheten.\u00a0\n\nP\u00e5 avisens forside sl\u00e5s det fast at partiene \u00abstopper salg av diesel- og bensinbiler i 2025\u00bb. Akkurat dette mener H\u00f8yre er \u00abmisvisende\u00bb.\u00a0\u00abDet er ikke snakk om \u00e5 forby\u00a0salg av diesel- og bensinbiler i 2025\u00bb, skriver H\u00f8yre i en pressemelding.\u00a0\n\n**Hvordan m\u00e5ltallene skal n\u00e5s, er ikke klart.**\n\n\u2013\u00a0Hvordan vi skal n\u00e5 de m\u00e5ltallene, som er ambisi\u00f8st beskrevet i fagetatenes rapport, er vi i denne sammenheng ikke blitt enige om, da dette krever virkemidler som ogs\u00e5 ligger utenfor det energimeldingen skal gi svar p\u00e5, sier Venstres Ola Elvestuen i den felles pressemeldingen.\n\n#### Positive virkemidler\n\nDer skal Frp ogs\u00e5 ha et ord med i laget.\n\n\u2013\u00a0Hvordan de ulike partiene vil n\u00e5 m\u00e5ltallet er det vel ogs\u00e5 kjent at vi har en noe ulik innfallsvinkel p\u00e5, men dette er en offensiv satsing. Jeg vil trekke frem en styrket satsing p\u00e5 hydrogenfyllestasjoner og ladeinfrastruktur for elbiler som viktige positive virkemidler for at folk flest kan velge en mer milj\u00f8vennlig bil, sier Frps \u00d8yvind Korsberg i pressemeldingen.\n\n**SVs Heikki Holm\u00e5s sier til Teknisk Ukeblad at han er glad for at partiene er blitt enige om at de bare vil selge nullutslippsbiler fra 2025. Men han savner et delm\u00e5l for dette for 2020.**\n\nSelv har han foresl\u00e5tt at ni av ti biler som selges i 2020 skal v\u00e6re nullutslippsbiler.\n\n#### M\u00e5 ikke bli sovepute\n\n\u2013\u00a0Vi vet hvordan det er med m\u00e5l langt fram i tid i dette landet. De snakker man om helt til de n\u00e6rmer seg, og da setter man et enda mer ambisi\u00f8st m\u00e5l. Regjeringen har v\u00e6rt ganske lemfeldig med andre m\u00e5ltall, for eksempel m\u00e5let om \u00e5 kutte CO2-utslippene. Det er viktig at dette m\u00e5let om \u00e5 fase ut fossilbiler ikke blir en sovepute fram til 2025\n\n**M\u00e5let for 2025 som de borgerlige er enige om, skulle han gjerne ogs\u00e5 hatt enda mer forpliktende formulert.**\n\n\u2013 Det f\u00e5r vi se p\u00e5 i den videre behandlingen i Stortinget, sier Holm\u00e5s.\n\nEnergi- og milj\u00f8komiteen skal avgi sin innstilling i saken mandag.\n\n  - **Elon Musk:\u00a0- Derfor har ikke Tesla satset p\u00e5 hydrogenbiler**\n\n#### Ikke salgsforbud\n\nP\u00e5 sin forside sl\u00e5r Dagens N\u00e6ringsliv fast at de borgerlige\u00a0partiene \u00abstopper salg av diesel- og bensinbiler i 2025\u00bb. Dette mener 2. nestleder i Stortingets energi- og milj\u00f8komit\u00e9, Tina Bru (H) er misvisende.\u00a0\n\n\u00a0\u2013 Vi mener det er misvisende \u00e5 skape et inntrykk av at vi fire partiene er enige om \u00e5 forby eller stoppe salget av bensin- og dieselbiler fra 2025. Det er en ganske lang vei fra det til \u00e5 si at vi skal fastsette m\u00e5ltall som sier hvordan vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene vi har satt oss og hva som skal til for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Dette er bare ett av en rekke tiltak som ligger i fagetatenes grunnlag som vi har bedt regjeringen f\u00f8lge opp i Nasjonal transportplan.\n\n\u00a0\u2013 Det vi er enige om, er \u00e5 sette m\u00e5ltallene og forsterke politikken. S\u00e5 m\u00e5 de andre diskusjonene og politiske avgj\u00f8relsene tas etter hvert n\u00e5r vi f\u00e5r et bedre kunnskapsgrunnlag gjennom Nasjonal transportplan, sier Bru.\n\n  - **Brukte m\u00e5neder p\u00e5 Tesla-mysterium:\u00a0Arne fikk ikke ladet hjemme**\n\n#### Teknologisk utvikling\n\n*\u2013 Dere ber om at det settes et m\u00e5ltall. Kan det bety at man kan avvike fra 2025-m\u00e5let om det dukker opp nye momenter som dere ikke forutser i dag?*\n\n\u2013 Nei, men det kan for eksempel bety at om man forsterker de positive virkemidlene godt nok, s\u00e5 kan det hende at den teknologiske utviklingen g\u00e5r s\u00e5 fort at det ikke er sikkert man trenger et forbud for \u00e5 oppn\u00e5 at det omtrent er bare er nullutslippsbiler p\u00e5 veiene i 2025. Man kan ha et m\u00e5l om det og jobbe med politikk som styrer mot det m\u00e5let uten at det n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6rer et salgsforbud i 2025. Det er det ingen av partiene som har tatt til orde for, heller ikke Venstre. Det er altfor tidlig \u00e5 konkluderer med om det trengs.\n\n*\u2013 Men enten ved hjelp av pisk eller gulrot s\u00e5 er m\u00e5let at alle bilene som selges fra 2025 skal v\u00e6re utslippsfrie?*\n\n\u2013 Ja, og vi styrer mot en slik utvikling. Det er vi enige om. Vi skal jo redusere utslippene i transportsektoren med n\u00e6rmere 40 prosent. Vi vet mer om dette n\u00e5r EU kommer med sin innsatsfordeling mellom de ulike landene. S\u00e5 det er mer riktig \u00e5 si at man styrer mot tiln\u00e6rmet kun nullutslipp i 2025 enn at vi er enige om salgsstopp og forbud.\n\n  - **Les ogs\u00e5:\u00a0Denne skal gj\u00f8re elbillading 50 prosent mer effektiv**\n#### Vil ha kunnskap\n\n*\u2013 Heikki Holm\u00e5s foresl\u00e5r at ni av ti nye biler i 2020 skal v\u00e6re utslippsfrie. Er ikke det en god id\u00e9?*\n\n\u2013 Jeg mener at man m\u00e5 ha realisme i m\u00e5lene man setter seg. Det er mer fornuftig \u00e5 sette ting i en ramme som styrer mot 2030, siden det er det som er rammeverket innenfor EU-rammeverket. Da vil man ogs\u00e5 f\u00e5 et bedre faglig grunnlag for \u00e5 ta avgj\u00f8relsene. Jeg \u00f8nsker mer systematikk og kunnskap om hva som m\u00e5 gj\u00f8res enn et delm\u00e5l for 2020 ville gi, sier Bru.\n\n*\u2013 Holm\u00e5s etterlyser ogs\u00e5 et enda mer bindende m\u00e5l for 2025.*\n\n\u2013 Det kan han godt si. Jeg skj\u00f8nner at han har behov for \u00e5 stramme til kraftig siden de hang etter i \u00e5 bevilge de pengene som skulle til p\u00e5 den positive siden. Vi er opptatt av \u00e5 faktisk tilby de positive virkemidlene, \u00e5 la det l\u00f8nne seg \u00e5 velge milj\u00f8vennlig. S\u00e5 kan Heikki Holm\u00e5s og SV foresl\u00e5 s\u00e5 mye forbud og m\u00e5l de bare vil. Men vi m\u00e5 gi folk en mulighet til \u00e5 omstille seg ogs\u00e5. Med det vi legger opp til n\u00e5, med kraftig satsing p\u00e5 hydrogen og bio, er det ikke sikkert vi engang kommer til \u00e5 trenge et forbud i 2025, sier Bru.\n\n\n\n## Levanger-fabrikken er som en bilfabrikk for tanks. N\u00e5 er de siste av de 32 vognene satt sammen\n\n\u2013 Vi har hatt en en fantastisk reise.\n\nH\u00e5vard Zeiner\n\n\n\n## Bruker Olympiatoppens preppeutstyr til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for oljeindustrien\n\nSkal redusere r\u00f8rslitasje.\n\nOdd Richard Valmot\n\n\n\nMorten Thorkildsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3122528c-38ab-4471-b38b-e8e2d237aaef"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trippteller_(bil)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:14Z", "text": "# Trippteller (bil)\n\n\n\nTripteller p\u00e5 speedometer\n\n**Tripptelleren**, ogs\u00e5 kalt et **odometer** eller en **odograf**, er en funksjon som samkj\u00f8rer med et motorkj\u00f8ret\u00f8ys kilometerteller for \u00e5 m\u00e5le utkj\u00f8rt distanse. Mens kilometertelleren kun skal registrere antall kj\u00f8rte kilometer fortl\u00f8pende gjennom hele kj\u00f8ret\u00f8yets \u00ablevetid\u00bb, kan tripptelleren nullstilles ved \u00e5 trykke inn en knapp. Det blir dermed mulig \u00e5 m\u00e5le lengde p\u00e5 strekninger, eller finne ut drivstofforbruk enklere enn ved \u00e5 skrive ned kilometerstand.\n\nB\u00e5de kilometerteller og trippteller er fellesfunksjoner av speedometeret og vil oftest vises i samme felt p\u00e5 dashbordet. I en del nyere biler er funksjonen gjort helelektronisk, der en m\u00e5 bla i en meny for \u00e5 f\u00e5 informasjonen fram.\n\nTripteller b\u00f8r ikke forveksles med *turtelleren*, ogs\u00e5 kjent som *omdreiningsm\u00e5leren*, som viser veivakselens omdreininger per minutt, gjerne forkortet *rpm* eller *o/min* (revolutions per minute / omdreininger per minutt).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "886dc193-ff6e-4b98-b6fc-650cde2b3b47"}
{"url": "http://www.dorma.com/no/no/produkter/sikre/laas_og_beslag/gds_en/index-25724-25902-34331.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:27Z", "text": "# DORMA GDS: Gj\u00f8r-Det-Selv\n\n## Gj\u00f8r det selv sortiment for ulike typer av d\u00f8rer og vindu\n\nDORMA har et stort sortiment av Gj\u00f8r-Det-Selv produkter. Velg komplette l\u00e5sl\u00f8sninger i praktiske alt-i-ett-satser (DORMA Duo) som du selv kan montere.\n\n### Produktegenskaper\n\n  - Best beskyttelse f\u00e5r du om du velger en d\u00f8rl\u00e5s med hakereile som \"holder\" tak i d\u00f8rkarmen.\n  - Best beskyttelse f\u00e5r du ocks\u00e5 med tofunksjonsl\u00e5s (Duo): da er ogs\u00e5 innsiden l\u00e5st n\u00e5r du er borte. Ingen kan ta seg ut innenfra uten n\u00f8kkel.\n  - Velg blandt flere overflater: Forkrommer, Forkrommet matt, Messing og Graphite\u2122\n\n**Bruksomr\u00e5de DORMA Duo**\n\nKomplett l\u00e5sesett i DORMA Duo-serien med DMS-SC l\u00e5sesylinder.\n\nMed\u00a0DORMA Duo \u00a0har du et forsikringsgodkjent l\u00e5s med kopieringsbeskyttet n\u00f8kler. Duo betyr at det er l\u00e5st ogs\u00e5 innenfra n\u00e5r du l\u00e5ser og g\u00e5r hjemmefra. Innbruddstyver kan derfor ikke ta seg ut innefra gjennom hovedd\u00f8ren.\n\nInneholder L\u00e5skasse DL 9192, L\u00e5sesylinder DC 3400, sylindertilbeh\u00f8r DAK 752, knappvrider DA 4104, d\u00f8rh\u00e5ndtak DH 7292 samt verkt\u00f8y og monteringsmaler.\n\nSertifisert enligt EN 12209 och SS 3522, utgave 4 klasse 3.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eb07598-dfe9-490f-ab9a-551289458557"}
{"url": "http://docplayer.me/1687019-Mulig-naer-fjernvarme-i-vaksdal-forprosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:48Z", "text": "# Mulig n\u00e6r/fjernvarme i Vaksdal. Forprosjekt\n3 Oppsummering Basert p\u00e5 antatte forutsetninger blir l\u00f8nnsomheten i en n\u00e6rvarmeutbygging i Vaksdal f\u00f8lgende: Tabell 1-1, Oppsummering av fjernvarmeutbygging Beskrivelse Alt A Alt B1 Alt B2 Alt C Kommentar Mindre anlegg flis/briketter Damp anlegg pellets Damp anlegg flis/briketter Damp anlegg pellets Salg av varme MWh/\u00e5r Varmetap MWh/\u00e5r Effektbehov kw maksimalt Effekt biokjel kw Investering 2,3 20,6 24,0 9,2 NOK. eks mva. St\u00f8tte, antatt -0,5-4,1-4,8-1,8 NOK, 20% Biobrenselpris 18,0 26,0 18,0 26,0 \u00f8re/kwh eks. mva. fritt levert Oljepris 55,0 55,0 55,0 55,0 \u00f8re/kwh eks mva Andel bio/olje 85/15% 90/10% 90/10% 85/15% \u00c5rlig Drift \\&Vedl kr/\u00e5r Internrente 5,0 5,0 5,0 5,0 ved 2,5% inflasjon over 20 \u00e5r Alternativpris 56,4 53,9 49,7 50,2 \u00f8re/kwh, eks. mva. Alternativ B2 er det som har best l\u00f8nnsomhet og gir lavest alternativ pris. Med utgangspunkt i at Felleskj\u00f8pet i dag har en oljerelatert pris p\u00e5 \u00f8re/kwh s\u00e5 kan prosjektet v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere n\u00e6rmere. Usikkerheten i alternativ B2 er dels tilgang og pris p\u00e5 flis (antatt 18 \u00f8re/kwh) og dels hvordan bygget skal utformes og kostnaden for bygget til fliskjelen og lager p\u00e5 den aktuelle plasseringen. Alternativ C har betydelig mindre risiko og pelletsprisen p\u00e5 26 \u00f8re/kwh er relativ h\u00f8y, en reduksjon av denne pelletsprisen til 25 \u00f8re/kwh medf\u00f8r at dette alternativet blir \u00f8konomisk mest fordelaktig med den alternativpris p\u00e5 ca 49,2 \u00f8re/kwh. Videre er det en forutsetning for alternativ A og B at Sjukheimen konverterer sitt eksisterende oppvarmingssystem til vannb\u00e5ren varme, hvilket medf\u00f8r en betydelig investering. Denne investeringen er ikke tatt med i l\u00f8nnsomhetsvurderingen. 1. Innledning Osterfjord N\u00e6ringssamarbeid \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt et forprosjekt for \u00e5 vurdere en n\u00e6rvarme/fjernvarme utbygging p\u00e5 f\u00f8lgende plasser: Lonev\u00e5g Hatland Vaksdal Enercon AS/\n\n\n\n4 Dale sentrum Bygg Forprosjektet er delt opp i tre separate rapporter som kan leses individuelt. Dette medf\u00f8r at der er en del generelle avsnitt som er felles og som er tatt med i alle tre rapportene. Rapportene er basert p\u00e5 en vurdering av effekt/energibehov hos aktuelle kunder. P\u00e5 grunnlag av effektbehovene er det dimensjonert et mulig n\u00e6rvarmenett og en varmesentral basert p\u00e5 biobrensel. Plassering av n\u00e6rvarmenett og varmesentral er utf\u00f8rt for \u00e5 f\u00e5 et begrep om n\u00f8dvendige investeringer og l\u00f8nnsomhet i prosjektet. Eksakt plassering m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere i forbindelse med at prosjektet eventuelt realiseres. Hensikten med forprosjektet er \u00e5 kartlegge potensial og l\u00f8nnsomhet for etablering av n\u00e6r/fjernvarme basert p\u00e5 biobrensel (flis/briketter/pellets) som oppvarmingskilder. 2. Kundekartlegging Kundegrunnlaget i omr\u00e5det er avgj\u00f8rende for om det vil v\u00e6re mulig \u00e5 bygge ut et n\u00e6rvarmeanlegg i omr\u00e5det. I kartleggingen av varmebehov er det brukt normtall, som er kontrollert mot det totale el/oljeforbruket for byggene Oppsummering av effekt- og energibehov i Vaksdal Bygg som skal kobles til et n\u00e6rvarmeanlegg m\u00e5 ha vannb\u00e5ren varme. Dette er et distribusjonssystem for varmt vann i det enkelte bygget, og brukes til oppvarming av lokaler samt tappevann. Det kan v\u00e6re r\u00f8r som er lagt i gulv, radiatorer som henger p\u00e5 veggen og er koblet sammen med r\u00f8r eller et ventilasjonssystem som varmes opp med vann. Tabell 2-1 Aktuelle bygg for et n\u00e6rvarmeanlegg i Vaksdal Oppvarmet areal \\[m 2 \\] Effekt \\[kw\\] Energi \\[kwh\\] \\[W/m 2 \\] \\[kwh/m 2 \\] Oppvarm. Vaksdal Senter 2x elkjel (olje) Profil Emballasje olje Vaksdal Sjukeheim elektrisk delsum Felleskj\u00f8pet \u00d8st Vest Damp olje/el Sum totalt Tabell 2-1 gir en oversikt over de kartlagte byggene som kan v\u00e6re aktuelle for et n\u00e6rvarmeanlegg. Samtlige vurderte bygg har et samlet estimert varme/dampbehov p\u00e5 omtrent kwh i \u00e5ret og der Felleskj\u00f8pets dampbehov svarer for ca 85% av det totale varme/dampbehovet. L\u00f8nnsomheten for en varmeutbygging er vurdert for f\u00f8lgende hovedalternativ A. En mindre utbygging basert p\u00e5 flis med leveranse til Vaksdal Sjukeheim og Vaksdal Senter fra en varmesentral ved Vaksdal Senter B. En st\u00f8rre utbygging med damp produksjon ved Felleskj\u00f8pet og damp leveranse til Felleskj\u00f8pet samt varmelevering til \u00f8vrige bygg. Dette alternativ er utf\u00f8rt for b\u00e5de pellets og flis. Enercon AS/\n\n\n\n5 C. Pelletsdamp anlegg ved Felleskj\u00f8pet som forsyner Felleskj\u00f8pet og Norges M\u00f8llene med damp N\u00e6rmere beskrivelse av aktuelle bygg Felleskj\u00f8pet \u00d8st Vest Felleskj\u00f8pet produserer damp (ca 10 bar) i sin fyrsentral. Det er installert to dampkjeler fra Peder Halvorsen: Oljefyrt kjel p\u00e5 4 MW fra 1990 H\u00f8yspent elektrokjel p\u00e5 4 MW og 12 bar fra 1990, 7500 V (EB har levert el-delen). Figur 2-1, Oljedampkjel og eldampkjel i fyrsentralen som er p\u00e5 ca 10x13 meter. Forbruket av fyringsolje var i 2005 ca 640 tonn (1 tonn = 11,9 MWh), tilsvarende ca 6,5 GWh ved en virkningsgrad p\u00e5 85%. Det er antatt en relativ lav virkningsgrad ettersom r\u00f8ykgasstemperaturen blir h\u00f8y ved damp-produksjon. Elkjelen er lite brukt p\u00e5 grunn av begrensninger i muligheten \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt el-effekt til kjelen. Felleskj\u00f8pet produserer damp for b\u00e5de internt bruk (for bruk i produksjon) og salg til Norgesm\u00f8llene (ca 1/3). Omtrent 1/3 av den totale damp mengden kommer tilbake som kondensat. Kondensatet fra M\u00f8llen g\u00e5r i dag rett ut i fjorden p\u00e5grunn av det ikke er bygget en kondensatledning tilbake til fyrhuset. Bygging av en kondensatledning fra Norgesm\u00f8llene Enercon AS/\n\n, tilsvarende ca 6,5 GWh ved en virkningsgrad p\u00e5 85%.\")\n\n6 b\u00f8r vurderes for \u00e5 f\u00e5 tilbake kondensatet. En tilbakef\u00f8ring av kondensatet reduserer energibruken og vannbruken til dampsystemet. Felleskj\u00f8pet disponerer kontorlokaler over 3-plan som sammen utgj\u00f8r ca 2500 m2. Lokalene er i dag oppvarmet med elektrisitet og ventilasjonsanlegg med varmtvann fra dampvarmevekslere. Ventilasjonsanlegget ligger inne i dampforbruket, men en konvertering av el-oppvarming til vannb\u00e5ren varme er ikke medregnet. En eventuell konvertering medf\u00f8r er forholdsvis liten endring i varmeforbruket slik at det p\u00e5virker ikke den totale l\u00f8nnsomheten. Fyrsentralen er i drift p\u00e5 dagtid og hverdager, natt og helger s\u00e5 stoppes produksjonen og dampbehovet reduseres til et minimum. Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et dampanlegg er antatt til f\u00f8lgende: Felleskj\u00f8pet \u00d8st/vest Norgesm\u00f8llene Damp 4000 kw kwh/\u00e5r Vaksdal Senter Vaksdal Senter er oppf\u00f8rt i 1987 og er et kj\u00f8pesenter der om lag 1/3 st\u00e5r tomt. Bygget er oppvarmet med olje og elektrokjeler der det nesten bare brukes el-kjeler. Bilde viser skorstein mellom ventilasjonsr\u00f8ren og inngangen til fyrrommet p\u00e5 baksiden av bygget Figur 2-2, Vaksdal Senter Varme- og effektbehov som uten ombygginger kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg er antatt tilf\u00f8lgende: Vaksdal Senter m kw kwh/\u00e5r Enercon AS/\n\n\n\n7 Profil Emballasje Profil emballasje er et industribygg med et areal p\u00e5 ca 1500 m 2 og en takh\u00f8yde p\u00e5 3-4 meter. Bygget varmes opp med oljefyrte varmluftsaggregat. \u00c5rlig forbruk av olje er i st\u00f8rrelse m 3. Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av att varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Profil Embalasje m kw kwh/\u00e5r Vaksdal Sjukeheim Vaksdal Sjukeheim er et kommunalt bygg som er ca 30 \u00e5r gammelt. I 2004 ble det utf\u00f8rt en del rehabilitering av bygget med bl.a. nye panelovner og ventilasjonssystem. Hele bygget er elektrisk oppvarmet. I ventilasjonsrommet som er plassert p\u00e5 loftet er det installert to ventilasjonsaggregat med f\u00f8lgende elektriske effekter: Aggregat 1: 40 kw (2,7+5,3+10,7+21,4 kw) Aggregat 2: 35 kw (2,3+4,7+ 9,3+18,7 kw) I tillegg er det installert oljefylte panelovner p\u00e5 alle rom med en effekt p\u00e5 ca 800 W. Totalt finnes det 32 pasienttrom. Figur 2-3, Arbeidsrom p\u00e5 Sjukeheimen. Vaksdal Sjukeheim m kw kwh/\u00e5r Enercon AS/\n\n9 Forbrenning av briketter krever mer plass, og anlegget krever mer vedlikehold og benyttes derfor i st\u00f8rre anlegg. I mindre biobrenselanlegg er det ofte en fordel \u00e5 bruke foredlede biobrensel s\u00e5 som pellets eller briketter. Dette er mer homogene brensel og som medf\u00f8r en enklere drift av anleggene. 2. Briketter / t\u00f8rr flis. Briketter og t\u00f8rr flis er sl\u00e5tt sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette under forutsetning av at flisen er t\u00f8rr og homogen med hensyn til fuktighet og st\u00f8rrelse. Brensellageret utformes oftest som en nedgravd silo der trailer tipper bakover eller sideveis ned i siloen. En silo for sidetipp blir litt dyrere ettersom denne m\u00e5 bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig h\u00f8yere (3-4 ganger) enn i flis regnet per l\u00f8s m 3 og flis krever derfor et lager med st\u00f8rre volum. 3. Flis er oppkappet trevirke, og blir gjerne produsert rett fra skogsvirke. Det kan v\u00e6re tr\u00e6r som er felt for \u00e5 tynne et omr\u00e5de eller deler av tr\u00e6r som er felt til andre form\u00e5l, som greiner og toppen av treet. For mindre anlegg er det ofte en fordel med pellets ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere drift. For st\u00f8rre anlegg er det oftest mer optimalt \u00e5 bruke flis som brensel. ettersom prisen synker radikalt. Prisene i tabellen viser en grov vurdering av prisniv\u00e5et i dag. Prisen varierer med transportkostnad og hvilken type av kontrakt man inng\u00e5r. Tabell 3-1, Prisniv\u00e5 biobrensel fritt levert i silo (h\u00f8sten 2006) p\u00e5 \u00d8stlandet Fuktighet St\u00f8rrelse Brennverdi Tetthet Pris Pris Pellets ca 10% \u00d8 6-8 mm 4,6 kwh/kg 650 kg/lm kr/tonn 26 \u00f8re/kwh Briketter ca 10% \u00d8 mm 4,6 kwh/kg 550 kg/lm kr/tonn 20 \u00f8re/kwh T\u00f8rr flis ca 25% mm 3,9 kwh/kg 220 kg/lm kr/lm 3 18 \u00f8re/kwh Skogsflis ca 40% mm 3,0 kwh/kg 250 kg/lm kr/lm 3 16 \u00f8re/kwh Avhengig av brensel fukt og st\u00f8rrelse p\u00e5 anlegget s\u00e5 varierer brenselbehovet en del. Et brensel med fuktighet p\u00e5 40% er fortsatt relativ t\u00f8rt og har en brennverdi p\u00e5 ca 3,0 kwh/kg (750 kwh/lm 3 ). Ved 25% fukt \u00f8ker brennverdien til ca 3,9 kwh/kg (860 kwh/lm 3 ). Hvis fuktigheten \u00f8ker til 50% s\u00e5 blir brennverdien bare ca 2,3 kwh/kg (700 kwh/lm 3 ) og n\u00e5 begynner det \u00e5 bli problem \u00e5 brenne brenselet uten spesielle tiltak Priser aktuelle for Osterfjord-regionen I forbindelse med prosjektet har Osterfjord N\u00e6ringssamarbeid v\u00e6rt i kontakt med aktuelle biobrenselmilj\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 en konkret pris p\u00e5 ulike r\u00e5stoffer. Vestskog BA kan levere skogsflis som heltre t\u00f8mmer til anlegget for totalt 23,7 \u00f8re/kwh. I denne prisen er det antatt en t\u00f8mmerkostnad p\u00e5 300 kr/fm 3, fliskostnad p\u00e5 75 kr/fm 3 samt transport og terminalkostnader. Prisen er ca 50% over forventet pris p\u00e5 \u00d8stlandet/S\u00f8rlandet. Palle Karm og Kassefabrikken AS, Raknes briketter er oppgitt \u00e5 kunne levere briketter til en pris p\u00e5 675 kr/tonn og med en brennverdi p\u00e5 4,7 MWh/tonn, hvilket tilsvarer 14,1 \u00f8re/kwh. I tillegg kommer transportkostnaden som er oppgitt til 200 Enercon AS/\n\n\n\n10 kr/tonn tilsvarende ca 4,2 \u00f8re/kwh. Dette medf\u00f8r en total pris p\u00e5 18,3 \u00f8re/kwh fritt levert. Energiinnholdet i brikettene er oppgitt av brikettfabrikken og basert p\u00e5 m\u00e5linger utf\u00f8rt ved NTNU. M\u00e5lingene viste en brennverdi p\u00e5 19,580 MJ/kg ved 100% t\u00f8rt brensel, tilsvarende ca 4,786 kwh/kg ved 12% fukt innhold. Returvirke som er reint, dvs ikke innholder malingsrester eller andre forurensinger er \u00e5 betrakte som ren bioenergi og ikke avfall. Det finnes ikke 100% strikte regler for hva som er rent og hva som er forurenset. Dessverre har de som har brukt returtre i ordin\u00e6re biobrenselenheter hatt en god del driftsproblem. Brenselet er derfor ikke til \u00e5 anbefale. Noen anlegg blander inn 10-20% returtre uten at det p\u00e5virker forbrenningen. Veolia Knarrevik og RagnSells R\u00e5dal oppgir en pris for returtre i st\u00f8rrelse 370 kr/tonn. Til dette kommer transport (150 kr/tonn) og flising (75 kr/tonn), hvilket medf\u00f8r en total pris p\u00e5 595 kr/tonn tilsvarende ca 17,5 \u00f8re/kwh. Dette er h\u00f8y pris for returtre sammenlignet med hva andre anlegg betaler. Pellets, etter NS3165 gruppe 1 (8 mm), fr\u00e5 Statoil sitt produksjonsanlegg i Brumunddal koster ca kr/tonn. I tillegg kommer transportkostnader som er oppgitt til 245 kr/tonn. Med en brennverdi p\u00e5 4,6 kwh/kg s\u00e5 medf\u00f8rer det en total pris p\u00e5 27,0 \u00f8re/kwh. Det er muntlig opplyst om at pellets fr\u00e5 Hallingdal vil ha om lag same pris fritt levert i Bergensregionen. Differansen til oppgitt verdi i tabell 3-1 er 1,0 \u00f8re/kwh p\u00e5 grunn av lengre transport og d\u00e5rligere konkurranse. De alternativ som er vurdert til \u00e5 v\u00e6re mest konkurransekraftige er f\u00f8lgende: 1. Bruk av pellets fra Hallingdal, antatt pris 26 \u00f8re/kwh fritt levert. 2. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 levert flis eller briketter til en pris p\u00e5 ca 18 \u00f8re/kwh. I tillegg til kostnader for den tekniske utformingen s\u00e5 medf\u00f8rer et innhomogent brensel mer oppf\u00f8lgning/driftstans sammenlignet med et homogent brensel som pellets eller briketter. Tabell 3-2, Brenselforbruk for alternativene Alt A Flis (30%) Senter + Sjukeheim Alt B1 Flis (30%) Samtlige bygg varme og damp Alt B2 Pellets Samtlige bygg varme og damp Alt C Pellets Felleskj\u00f8pet damp Effekt biokjel 250 kw 3000 kw 3000 kw 2000 kw Levert varme/damp mengde 750 MWh/\u00e5r 7450 MWh/\u00e5r 7450 MWh/\u00e5r 6500 MWh/\u00e5r Varme fra biobrensel 625 MWh/\u00e5r 6300 MWh/\u00e5r 6300 MWh/\u00e5r 5525 MWh/\u00e5r Brensellager (5 d\u00f8gn) 30% fukt 50 m m m m 3 Brensel volum l\u00f8s m 3 /\u00e5r Brenselvekt tonn/\u00e5r Ved dimensjonering av lageret b\u00f8r man i tillegg til \u00e5 ha et lager for 5 d\u00f8gn, dimensjonere lageret slik at der er mulig \u00e5 levere en hel transport uten at lageret er helt tomt. Hvis man velger transport av brensel p\u00e5 bil med en kapasitet p\u00e5 35 m 3 (container) s\u00e5 b\u00f8r lageret ha en kapasitet p\u00e5 minst 100 m 3. Enercon AS/\n\n\n\n12 Anlegg: Vaksdal med flis / bark 1 Nedre Brennverdi 19,8 MJ/kg Brennverdi: 12,97 MJ/kg = 3,60 kwh/kg Flis / bark 2 30,0 % fukt Brennverdi: MJ/lm 3 = 826 kwh/lm 3 Pellets / briketter 10,0 % Aske: 1,0 % vekt-% Egenvekt: 229 kg/lm 3 (beregnet grovt ved flis/bark) Fastmasse: 35 % Brennverdi: kwh/fm 3 Priser \u00f8re/kwh kr/tonn kr/lm 3 kr/fm 3 Kjeleffekt 250 kw 18,0 \u00f8re/kwh = 18, ,6 425 Varmeprodusert 630 MWh pr \u00e5r 650 kr/tonn = 18, ,0 426 Kjelvirkningsgrad 85,0 % 150 kr/lm 3 = 18, , kr/fm 3 = 0,0 0 0,0 0 Ved maksimal kjeleffekt P\u00e5 grunnlag av \u00e5rs produksjon Brensel 81,6 kg brensel/h 2,0 tonn/d\u00f8gn 206 tonn brensel pr \u00e5r Brensel 0,36 lm 3 /h 8,5 lm 3 /d\u00f8gn 898 lm 3 brensel pr \u00e5r Aske (t\u00f8rr) 0,8 kg/h 0,02 tonn/d\u00f8gn 2,1 tonn aske pr \u00e5r Figur 4-2, Brenselforbruk ved 250 kw i effekt p\u00e5 biokjelen og en total \u00e5rsproduksjon p\u00e5 ca 750 MWh, biobrensel svarer for 85% eller ca. 630 MWh. I figur 4.2 s\u00e5 presenteres en pris p\u00e5 18 \u00f8re/kwh og hva dette tilsvarer i kr/tonn etc. Prisen for flis varierer med kvalitet og tilgang. I prisen inng\u00e5r foredlingen med flising og transport til brensellagret. For \u00e5 f\u00e5 en kontinuerlig og sikker drift av et biobrenselanlegg er det viktig at flisen holder de spesifikasjoner som er angitt for kjelen. Dette gjelder for eksempel st\u00f8rrelse, fuktinnhold og forurensninger. Biobrenselanlegget skal v\u00e6re basert p\u00e5 kjent og utpr\u00f8vd teknologi. Det skal v\u00e6re utf\u00f8rt med et tidsmessig, helautomatisk styringssystem for mest mulig optimal forbrenning, drift og med minimalt tilsyn fra driftspersonell. Brenslet mates inn i ovnen ved hjelp av skrapetransport\u00f8rer eller roterende skruer. Styringen av forbrenningen skjer ved \u00e5 variere tilf\u00f8rselen av brensel, prim\u00e6r/sekund\u00e6r luft. Forbrenningen skjer i en forbrenningsovn som er sammenbygget med kjelen. I forbrenningsovnen t\u00f8rkes, forgasses og forbrennes brenslet. I forbrenningssonen vil temperaturen normalt v\u00e6re C. Etter forbrenningsovnen ledes de varme r\u00f8ykgassene inn i r\u00f8ykgasskjelens flammedel, og deretter inn i konveksjonsdelen. Der overf\u00f8res varmen til kjelvannet og r\u00f8ykgassene kj\u00f8les ned til ca C. Fra kjelen ledes r\u00f8ykgassen via isolerte r\u00f8ykgasskanaler til en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av st\u00f8vpartikler. Utskilte partikler ledes ned i askeutmateren og videre til askebeholder. Det mest kostnadseffektive er mobile containersentraler der b\u00e5de brensellager og biokjel kommer som en prefabrikkert enhet. All elektronikk og utstyr som er n\u00f8dvendig for biovarmesentralen er ferdig installert. Det som m\u00e5 bygges p\u00e5 plass er tilkopling av vann og varmer\u00f8r samt elektrisk tilkopling til styreskapet i modulen. I tillegg m\u00e5 det utf\u00f8res lokale bygge arbeider med st\u00f8ping av et fundament og kj\u00f8re-rampe for levering av flis i brensellageret. Der det er mulig \u00e5 plassere en containersentral i en skr\u00e5ning, er det mulig \u00e5 Enercon AS/\n\n 0,8 kg/h 0,02 tonn/d\u00f8gn 2,1 tonn aske pr \u00e5r Figur 4-2,\")\n\n\n\n15 Bygg, mark-/grunnarbeide Sum varmesentral kr 14 Mkr Hvis det er aktuelt med flis m\u00e5 investeringen \u00f8ke med ca 3 MNOK for stangmatersystem og et betydelig dyrere bygg for brensellageret Drift vedlikeholdskostnader av flis og pelletsanlegg Arbeidsomfanget for biobrenselfyring er avhengig av en rad faktorer, som for eksempel om brenselmottak kan utf\u00f8res uten at personell er tilstede, om brenselet medf\u00f8rer stopp i brenselinnmatningen og om det er installert fjernoverv\u00e5kingssystem. Daglig vedlikehold av et anlegg kan oppsummeres med f\u00f8lgende punkter: Kontroll av en del viktige driftsparametrer slik at de er normale. Kontrollere at det kommer frem brensel til forbrenningen som normalt. Kontrollere at kjelen ikke er full av aske. Kontrollere om man m\u00e5 feie kjelen. Minst en gang annenhver m\u00e5ned b\u00f8r sikkerhetsfunksjoner kontrolleres. For \u00f8vrig s\u00e5 se drift og vedlikeholds anvisninger fra leverand\u00f8ren. For et anlegg p\u00e5 250 kw er det rimelig \u00e5 regne med ca 0,5 time per dag i tilsyn og l\u00f8pende vedlikehold samt et antall arbeidsdager for oversyn, feiing etc., dvs totalt ca 150 timer per \u00e5r, eller ca 1/10 \u00e5rsverk. Til dette kommer administrativt arbeide med bestilling av brensel, energistatistikk, eventuell fakturering etc. Dvs totalt en arbeidsmengde tilsvarende ca 200 timer per \u00e5r. Dette er eksklusiv arbeide fra innleid personell for reparasjoner. Det er antatt en timepris p\u00e5 300 kr/time, hvilket tilsvarer en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 ca kr ,-. En grov regel for \u00e5 beregne tidsforbruket for anlegg p\u00e5 250 kw er ca 1 time per uke og 100 kw installert effekt for et flisanlegg. Til dette kommer kostnader for elektrisitet for vifter, motorer etc, skorsteinsfeiing og diverse reparasjoner. En dansk unders\u00f8kelse viser p\u00e5 en kostnad p\u00e5 ca 150 kr/kw for et flisanlegg. Dette medf\u00f8r f\u00f8lgende drift/vedlikeholdskostnader for det mindre anlegget. Tabell 4-3, Antatte drift- og vedlikeholdskostnader Personell \u00d8vrige kostnader Totalpris (ved 300 kr/time) 1: 250 kw flis 125 timer/\u00e5r kr/\u00e5r kr/\u00e5r For et st\u00f8rre anlegg p\u00e5 3000 kw m\u00e5 man regne med \u00e5 ansette en person p\u00e5 halvtid for driften. Dette inkluderer daglig tilsyn og vakttjenester for \u00e5 f\u00f8lge opp slik at anlegget ikke stopper. En normal merkostnad i forhold til dagens drift for den aktuelle st\u00f8rrelsen ligger p\u00e5 ca 5 \u00f8re/kwh for pellets og 7 \u00f8re/kwh for flis. Enercon AS/\n\n\n\n16 5. N\u00e6rvarmenett Grunnforholdene (andelen fjell) og mengden asfalt med kantstein er det som styrer kostnaden for n\u00e6rvarmenettet. Det er antatt at grunnen til stor del best\u00e5r av fjell samt en del grus, sand, leire. For distribusjon av varme til kundene bygges et varmenett best\u00e5ende av preisolerte varmer\u00f8r med medier\u00f8r av plast eller st\u00e5l, freonfritt isoleringsskum og h\u00f8ydensitet plast yttermantel som mekanisk utvendig beskyttelse. R\u00f8rene legges normalt i en gr\u00f8ft med en dybde med minst 0,4 m overdekking av varmer\u00f8r. Preisolerte enkle st\u00e5lr\u00f8r er det som de fleste forbinder med fjernvarmer\u00f8r i Norge. R\u00f8rene er billige i innkj\u00f8p, men monteringskostnaden er forholdsvis h\u00f8ye i og med at alle skj\u00f8ter skal sveises og muffes. Det er meget viktig at entrepren\u00f8ren som legger r\u00f8rene kan dokumentere sin kunnskap og ikke minst at det firmaet som foretar muffing har n\u00f8dvendige kurs fra r\u00f8rleverand\u00f8rene. Det er lagt mye r\u00f8r med d\u00e5rlige sveiser og muffer som i dag ligger med v\u00e5t isolasjon og som dessverre vil f\u00e5 en mye kortere levetid en n\u00f8dvendig. Diffusjonstette PEX- r\u00f8r er forholdsvis dyre i innkj\u00f8p, men raske og billige \u00e5 legge. Dette er en fordel i boligomr\u00e5der under utbygging. Det velges doble r\u00f8r i de dimensjoner det er tilgjengelig. Skumplast 5cm /1/ Figur 5-1, Gr\u00f8ftesnitt for legging av plastkulvert. For \u00e5 begrense varmetapet anbefales at det plasseres isopor skiver over og p\u00e5 siden av r\u00f8rene. I alternativ 1 er det antatt at det brukes plastr\u00f8r (PEX) men for alternativ 2 med lengre overf\u00f8ring og st\u00f8rre dimensjoner er det antatt st\u00e5lr\u00f8r. Enercon AS/\n\n\n\n20 Et varmetap i nettet p\u00e5 80 MWh per \u00e5r. \u00c5rlig drift- og vedlikeholdskostnad p\u00e5 ca ,- per \u00e5r. \u00d8konomisk levetid for anlegget p\u00e5 20 \u00e5r. Det er antatt at utbygging utf\u00f8res h\u00f8sten 2007 med varmelevering fra 1. nov Det er antatt en inflasjon p\u00e5 2,5% og et minste krav til internrente p\u00e5 5%. Resulterende gjennomsnittlig varmepris for \u00e5 oppn\u00e5 dette er minst 56,4 \u00f8re/kwh. De aktuelle byggenes varmekostnad i dag ved en Nordpool pris p\u00e5 35 \u00f8re/kwh er ca 55 \u00f8re/kwh (eks mva), se avsnitt 6. I tillegg til varmeprisen m\u00e5 det installeres vannb\u00e5ren varme i Sjukeheimen. Prosjekt: Vaksdal alternativ A versjon\\_ Kalkyleforutsetninger N\u00f8kkeltall Inflasjon 2,5 % Antatt varmeeffektbehov, \u00e5r ,45 MW Restverdi antall \u00e5r 20 fra \u00e5r 2006 til \u00e5r 2026 \u00c5rlig varmesalg, \u00e5r ,75 GWh/\u00e5r Varmtetap fjernvarmer\u00f8r, \u00e5r ,08 GWh/\u00e5r Ny fornybar energi 85 % Energileveranser Pris Realpris\u00f8k. \u00e5rlig salg \u00e5r 2016 Varmesalg/st\u00f8tte krone 1,62 kwh/kr Senter + Sjukeheim 56,4 0,0 % 750 MWh/\u00e5r Brutto investering (fast p.verdi) 3,08 kr/kwh 56,4 0,0 % 0 MWh/\u00e5r Tilskudd / st\u00f8tte -0,62 kr/kwh 56,4 0,0 % 0 MWh/\u00e5r Netto investering 2,46 kr/kwh 0,0 0,0 % MWh/\u00e5r Ledningstap (varme) 11,0 % Salg tilknytnings\u00e5r 25 % Resultat Uten inflasjon Med infla. Internrente (med restv.) 2,82 % 5,06 % Investeringer Uten inflasjon Med infla. Levetid Restverdi \u00e5r 2026 kr kr Kjeler teknisk utstyr % Internrente (uten restv.) 2,1 % 4,6 % Oljekjeler etc % Fjernvarmenett, alternativ A % Kundesentraler, alternativ A % % % % P\u00e5slag Uforusett, angi p\u00e5slag i % % Administrasjon, angi p\u00e5slag i % % Tilskudd / st\u00f8tte % Brensel / El. Andel Pris (\u00f8re/kwh) Virkningsg. Realpris\u00f8k. Biobrensel 85 % 18,00 85 % 0,0% Olje 15 % 55,00 90 % 0,0% 0 % 0, % 0,0% 0 % 0, % 0,0% Mkr 0,5 0,0 (0,5) (1,0) Drift/vedlikehold per \u00e5r \u00e5r 2016 Driftsutgift i \u00f8re/kwh innkj\u00f8pt energi 9,6 \u00f8re pr kwh kr Driftsutgift i % av total investering/\u00e5r 0,0 % kr 0 Driftsutgift som fastbel\u00f8p fra \u00e5r kr 0 per \u00e5r fra \u00e5r 0 kr 0 Driftsutgifter totalt sum kr (1,5) (2,0) Kontantstr\u00f8m Akkumulert kontantstr\u00f8m Figur 7-1, L\u00f8nnsomhetsvurdering alternativ A 7.2. Alternativ B, Damp til Felleskj\u00f8pet og varme til de tre \u00f8vrige byggene. I alternativ B er det antatt at det installeres en st\u00f8rre biobrenselenhet for flisfyring i tilknytning til Felleskj\u00f8pet og at enheten forsyner Felleskj\u00f8pet med damp og de \u00f8vrige byggene med varme via en dampvarmeveksler. Totalt oppg\u00e5r effektbehovet for disse bygg til ca 4600 kw med et \u00e5rlig varmebehov p\u00e5 ca MWh per \u00e5r. Gjennom installasjon av dampakkumulator forbedrer man driftsbetingelsene for biobrenselenhetene samt at man momentant kan ta ut mer damp fra anlegget. Det er gjennomf\u00f8rt en analyse av l\u00f8nnsomheten i en utbygging av et anlegg basert p\u00e5 flis og pellets. L\u00f8nnsomhetsberegningen er basert p\u00e5 f\u00f8lgende forutsetninger: Tabell 7-2, Oppsummering av aktuelle investeringer i 2006 kroner Enercon AS/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "266c1ae5-12e3-46de-8a09-08cc80c1af42"}
{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Snickare-1026/lan/Vastra-Gotaland-28", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:34Z", "text": "| 21.375 kr | \\- kr     | 25,7 \u00e5r    | 4,7 \u00e5r     |\n\n| Medell\u00f6n  | Medianl\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| 24.684 kr | \\- kr     | 29,6 \u00e5r    | 7,6 \u00e5r     |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 36.000 kr | 41 \u00e5r | 20 \u00e5r      | Man | Privat |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor   |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | -------- |\n| 12.800 kr | 19 \u00e5r | 1 \u00e5r       | Man | Kommunal |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n| 0-13.999 kr  | \u00a0\u00a0*0,41 %*   |\n| 14-15.999 kr | \u00a0\u00a0*4,08 %*   |\n| 16-17.999 kr | \u00a0\u00a0*7,35 %*   |\n| 18-19.999 kr | \u00a0\u00a0*4,9 %*     |\n| 20-21.999 kr | \u00a0\u00a0*11,84 %* |\n| 22-23.999 kr | \u00a0\u00a0*11,02 %* |\n| 24-25.999 kr | \u00a0\u00a0*19,18 %* |\n| 26-27.999 kr | \u00a0\u00a0*8,98 %*   |\n    Kvinna 37 \u00e5r med 4 \u00e5rs erfarenhet.\n  - Kock - **18.000 kr**  \n    Man 34 \u00e5r med 10 \u00e5rs erfarenhet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94323ae3-ae3f-4b92-a075-b622e56bb85c"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/brannvesenet-rykket-ut-til-halandsmarka/19.14529", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:21:37Z", "text": "## Brannvesenet rykket ut til H\u00e5landsmarka\n\nViste seg \u00e5 v\u00e6re pipebrann.\n\n\n\nTekst:  \nLinn Iren Nilsen Oppedal\n\nPublisert:  \n17.01.2017 kl 19:57\n\nOppdatert:  \n17.01.2017 kl 20:48\n\nKlokken 19.52 tirsdag kvelder melder brannvesenet at de har sendt en bil til H\u00e5landsmarka, for \u00e5 unders\u00f8ke det som kan v\u00e6re en pipebrann.  \n  \nDa de kom frem viste det seg at det var en pipebrann, men at det hele var udramatisk.  \n  \n\u2013 Det var ingen flammer, men de som bodde der var urolige. Mannskapet ordnet det og det hele gikk bra, sier operat\u00f8r i 110-sentralen, Stein Pedersen, til Solabladet.  \n  \nBeboerne har n\u00e5 f\u00e5tt fyringsforbud frem til feier har kontrollert pipa.\n\n## Mange Elsaer p\u00e5 karneval i H\u00f8geholen\n\n## \u2013 Hvor blir det av ballbingen v\u00e5r?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "004ccff4-68e4-4772-a378-b12bbd261b3b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Drom-for-ID-tyver-415219b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:53Z", "text": "# \\- Dr\u00f8m for ID-tyver\n\nForf\\>olav Hasselknippe (foto)\n\n\\<forf\\>haakon E. H. Eliassen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:35\n\nPublisert: 10.mar.2006 00:07\n\n  \nNorge er blant de d\u00e5rligste i Europa til \u00e5 hindre ID-tyverier. Grete Espenes og Thomas Langbraaten er i selskap med hundrevis av nordmenn som er frastj\u00e5let sin identitet.\n\nKredittopplysnings\u2014 selskapene melder om en stadig \u00f8kning av ID-tyverier.- Norge er et dr\u00f8mmeland for ID-tyver. Det virker som om profesjonelle kommer mer og mer p\u00e5 banen, og ser at vi ligger lagelig til for hugg. I andre europeiske land er man langt mer observante enn i Norge, sier driftssjef Jan Gunnar Olbergsveen i Credit-Inform AS.Aftenposten har denne uken skrevet om ID-tyverier. Credit-Inform AS som har s\u00f8sterselskaper i Europa, erfarer at nordmenn ikke helt har tatt innover seg at denne typen kriminalitet er et omfattende og hurtig voksende problem.- Folk er for slappe med sine data, og vi er ikke mistroiske i det hele tatt. Risikoen for \u00e5 bli utsatt for ID-tyveri er \u00f8kende og vi m\u00e5 definitivt ta dette p\u00e5 alvor,sier Olbergsveen. Han representerer et av de tre store kredittopplysnings- selskaper i Norge som belyser kredittverdigheten din, dersom du eller ID-tyven \u00f8nsker \u00e5 handle varer og tjenester i ditt navn.\n\n## B\u00f8r tas p\u00e5 alvor.\n\nOlbergsveen mener nordmenn m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 sensitiv informasjon, selgere m\u00e5 bli flinkere til avsl\u00f8re kunder med falsk ID og myndighetene m\u00e5 sikre bedre oppbevaring av sensitiv informasjon:- Dette er ren \u00f8konomisk kriminalitet som b\u00f8r tas p\u00e5 alvor av politiet og prioriteres h\u00f8yere enn i dag, sier Olbergsveen. Hos kredittopplysnings- selskapene f\u00e5r Aftenposten opplyst at man til stadighet oppdager ID-svindel, oftest etter svindelen er utf\u00f8rt, n\u00e5r forn\u00e6rmede mottar bev om at vedkommende er kredittsjekket. Ukjente regninger eller andre krav som dukker opp i posten p\u00e5 ditt navn, er ogs\u00e5 illevarslende nytt.- Vi jobber n\u00e5 med \u00e5 utvikle enda bedre systemer for \u00e5 avsl\u00f8re ID-tyverier, sier Olbergsveen.Grete Espenes og Thomas Langbraaten er begge utsatt for ID-tyveri og skuffet over politiets innsats: - Mest rystet er jeg over at den som misbrukte min ID satt i varetekt i en uke, s\u00e5 ble vedkommende sluppet ut, sier Langbraaten til Aftenposten. I november startet marerittet. Da raste det plutselig inn med kredittvurderinger i posten.- Jeg fikk til og med bot i posten. Vedkommende ble stoppet av en politipatrulje, uten at de klarte \u00e5 avsl\u00f8re at mannen hadde falsk identitet, seir Langbraaten. ID-tyven svindlet til seg varer for n\u00e6rmere en million kroner.Knut Onstad ved Stavdal maskinutleie bekrefter overfor Aftenposten at ID-tyven leide utstyr til en verdi av 550 000 kroner. Kun en kompressor til 120 000 kr. er beslaglagt av politiet.\n\n## Psykisk overgrep.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8lte meg nesten voldtatt, et psykisk overgrep. Jeg fikk telefon fra flere som hadde kj\u00f8pt varer p\u00e5 Internett fra en som opptr\u00e5dte i mitt navn. Jeg skulle svare for saker uten \u00e5 ane hvem som hadde stelt i stand dette, sier Grete Espenes.Hun ble frar\u00f8vet f\u00f8dselsnummer da hun brukte Visa-kortet p\u00e5 en restaurant. Dette ble brukt til \u00e5 etablere telefonabonnement i hennes navn for omfattende Internett-handel i forn\u00e6rmedes navn. Kvinnen ble politianmeldt, sparket fra jobben og for f\u00e5 dager siden avsluttet saken i konfliktr\u00e5det. Espenes synes i ettertid at kvinnen slapp for billig.- Hun burde f\u00e5tt en plett p\u00e5 rullebladet. Dette er politiets lettvinte vei ut av problemet, sukker Espenes.\n\n\n\nThomas Langbraaten har v\u00e6rt utsatt for ID-tyveri og er skuffet over politiets innsats.\n\nOLAV FJELD HASSELKNIPPE\n\n\n\nOgs\u00e5 skuffet over politiet etter ID-tyveri, Grete Espenes.\n\nOLAV FJELD HASSELKNIPPE\n\n# Fakta: Fakta\n\nTHOMAS LANGBRAATEN:F\u00f8rerkortet hans forsvant i 1998. I november i fjor h\u00f8st ble fem biler med totalverdi p\u00e5 n\u00e6rmere to millioner fors\u00f8kt kj\u00f8pt p\u00e5 samme dag ved fem ulike bilforhandlere i Oslo. To v\u00e5kne bilselgere avsl\u00f8rte mannen som ble p\u00e5grepet av politiet. Det er avdekket at varer for n\u00e6rmere \u00e9n million er hentet ut p\u00e5 Langbraatens navn.Flere kreditt- og kj\u00f8pekort er opprettet. L\\`easy, IKEA, Telenor er blant flere bedrifter som er svindlet i navnet til Langbraaten. Saken er politianmeldt og under etterforskning.GRETE ESPENES:Brukte Visa-kortet p\u00e5 en restaurant i Oslo i fjor sommer. En ansatt kopierte alle personlige data og \u00e5pnet abonnement p\u00e5 Espenes' sitt navn i Telenor. Nummeret ble brukt til \u00e5 selge varer p\u00e5 finn.no, h\u00f8yst sannsynlig tyvegods. Espenes fikk flere private telefoner fra folk som hadde kj\u00f8pt ulike varer, dyre ytterjakker, datautstyr og flatskjerm. En kunde beskrev kvinnen slik at hun ble gjenkjent og kort etter sparket fra stillingen. Saken ble anmeldt og endte i konfliktr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b319c792-48ec-4be3-a8c8-12ac1cdc3e13"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/551841-Do-rullen+riktig+vei.....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:34Z", "text": "# Do-rullen riktig vei....\n\n (mann 40 \u00e5r fra Oslo)  ti. 13 sep. 2011 01:42  Privat melding \nHvilken vei henger du do-rullen, og hvorfor?  \nJeg mener det kun er 1 rett vei \u00e5 henge den, og det er \"flippen\" utover....  \nHvorfor henger folk den mot veggen?;)\n\nSkjult ID med pseudonym Ceca83 ti. 13 sep. 2011 01:48  \n\nJeg pleier alltid \u00e5 snu den hvis den henger \"feil\". Klarer ikke la v\u00e6re:) Men jeg finner det ikke irriterende at andre henger den feil, jeg finner det faktisk veldig humoristisk at jeg bare M\u00c5 henge den \"den rette veien\":)\n\nSom du selv sier, billyboy, s\u00e5 er det bare en riktig vei, s\u00e5 hvorfor noen henger den feil, vet jeg ikke hehe\\!\n\nDorullen skal da henge med flippen INN mot veggen, for \u00a3\u00a4\u00a3@ \\!?\\! ^^  \n  \nHer i huset er det den veien som gjelder, ihvertfall. Mye fordi \"alle\" insisterer p\u00e5 \u00e5 ha den andre veien, men mest fordi jeg ikke liker at de dumme lokkene eller \"riv av papiret mot denne kanten\"-sakene som aldri fungerer, er i veien n\u00e5r jeg skal porsjonere ut riktig antall t\u00f8rk. Som for\u00f8vrig brettes sirlig f\u00f8r bruk. =D  \n  \nMegleren jeg brukte da huset ble solgt var for\u00f8vrig helt manisk p\u00e5 \u00e5 snu rullen og brette det ytterste t\u00f8rket i en trekant hver gang hu var innom... Sjuk dame. =)\n\nDen bare M\u00c5 henge med \"flippen\" utover, da det er lettere \u00e5 f\u00e5 tak i papir og bare ser estetisk bedre ut:)\n\nFlippen ut, s\u00e5 klart. Jeg pleier \u00e5 si at den perfekte dorull er som den perfekte kj\u00e6reste: Praktisk, estetisk og med hjerte p\u00e5 utsiden.\n\nSkjult ID med pseudonym Frk.P ti. 13 sep. 2011 08:05  \n\nFlippen ut - fordi jeg ikke vil at baksiden av toalettpapiret skal synes. Det er vel en grunn til at det er en bakside?\n\nDe som kj\u00f8rer papiret inn mot veggen.. Har ikke de sett en standard dorull holder... Med flipp UT.. for \u00e5 forenkle prosessen med \u00e5 rive av t\u00f8rk..? Konstrukjonen peker helt klart i hvilken retning rullen skal henge.. Og det \u00e6kke vanskelig \u00e5 operere en dorullholder. Skal i alle fall ikke v\u00e6re det. Da har man enten kj\u00f8pt feil produkt.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ti. 13 sep. 2011 08:12  \n\nAh...stridens kjerne\\!  \nEr dere klar over hvor mange forhold som g\u00e5r i DASS p\u00e5 grunn av doruller?  \n;-)  \n  \n\\*Tingeling mener dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let skal v\u00e6re med p\u00e5 relasjonstesten\\!\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 ti. 13 sep. 2011 08:14  \n\nOg obligtorisk n\u00e5r man innreder sukkerleiligheten. Da ser man VIRKELIG om passer sammen eller ei.\n\nSkjult ID med pseudonym Frk.P ti. 13 sep. 2011 08:19  \n\nJeg f\u00e5r f\u00f8ye til at jeg ikke flytter ut om typen skulle foretrekke \u00e5 henge toalettpapiret feil vei. Jeg sier simpelthen: Greit, men da tar du all klesvasken ogs\u00e5. Win some, lose some.\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 ti. 13 sep. 2011 08:27  \n\nSokkene i kj\u00f8leskapet, dassrullen p\u00e5 t\u00f8rkesnora og s\u00f8ndagsmiddagen p\u00e5 dorulllhengeren. Hvor SKAL dette ende, Frk.P (S\u00e5nn, der fikk barnehageb\u00f8llejenta igjen, \u00e6ddab\u00e6dda)?\n\nDorullen SKAL henge sidelengs\\! Ferdig snakka, ferdig bord\\! :p\n\nSkjult ID med pseudonym Frk.P ti. 13 sep. 2011 08:41  \n\nNei n\u00e5 roter du Dirigenten, p\u00e5 t\u00f8rkesnora har jeg jo bananer.\n\nSkjult ID med pseudonym McCloud ti. 13 sep. 2011 08:41  \n\nJeg har rullen liggende \u00f8verst p\u00e5 doen og legger den p\u00e5 gulvet foran n\u00e5r jeg trenger den.\n\n@SomNy\u00a0(mann 36 \u00e5r fra Buskerud) - tir 13 sep 08:11  \nSant....men er visst ikke alle som skj\u00f8nner hvorfor den er lagd s\u00e5nn\\!\\!;)  \n  \n@(Skjult ID\u00a0med pseudonym Tingeling) - tir 13 sep 08:12  \nHa,ha,ha....;)  \n  \n@(Skjult ID\u00a0med pseudonym Frk.P) - tir 13 sep 08:19  \nKlesvasken tar jeg selv uansett, for er det en ting dere jenter absolutt ikke kan s\u00e5 er det \u00e5 vaske kl\u00e6r, hvertfall n\u00e5r det kommer til hvordan man henger dem opp og bretter dem...for tenk\\!\\!\\!;)  \nMen det blir jo en helt egen tr\u00e5d syns jeg....;)  \n  \n@(Skjult ID\u00a0med pseudonym Dirigent71) - tir 13 sep 08:14  \nJa, s\u00e5nne ting burde absolutt v\u00e6rt med...kunne lett oversett s\u00e5nne \"bagateller\" i begynnelsen av ett forhold, hadde bare snudd do-rullen selv, men i lengden hadde det virkelig blitt ett problem\\!\\!;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7776c9c8-b76c-4a68-88b0-ee9a654792b4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vannskridere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:58Z", "text": "**Vannskridere** (Hydrometridae) er en familie av insekter som tilh\u00f8rer tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp n\u00e6ringen. De lever som rovdyr, der de suger ut kroppsv\u00e6ske fra andre dyr. Vannskriderne lever ved ferskvann og vandrer rundt p\u00e5 vannoverflaten der de finner mat.\n\nDet er kjent ca. 120 arter av vannskridere, de fleste blir plassert i den store slekten *Hydrometra.* I Europa er det funnet to arter, begge finnes ogs\u00e5 i Norge, *Hydrometra gracilenta* p\u00e5 \u00d8stlandet og *Hydrometra stagnorum* p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet.\n\n## Innhold\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSm\u00e5 til middelsstore (2,5 \u2013 20 mm), lange og tynne teger. Kroppen er lang og tynn, spesielt hodet er sv\u00e6rt smalt. Fasett\u00f8ynene er sm\u00e5 og runde og sitter midt p\u00e5 sidene av hodet. Antenner, sugesnabel og bein er sv\u00e6rt spinkle, n\u00e6rmest tr\u00e5dsmale. De er vanligvis kortvingede og kan ikke fly. P\u00e5 farge er de vanligvis m\u00f8rke.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI likhet med vannl\u00f8pere og Veliidae ferdes vannskriderne p\u00e5 overflaten av dammer og andre ferskvann, men mens vannl\u00f8perne l\u00f8per og hopper framover med raske, rykkvise bevegelser og beina holdt flatt, n\u00e6rmest tripper vannskriderne fram p\u00e5 h\u00f8ye bein, med forholdsvis langsomme bevegelser, selv om de kan l\u00f8pe temmelig raskt om de m\u00e5. De lever av sm\u00e5dyr som er falt ned p\u00e5 vannoverflaten. De holder seg i ro mellom kantvegetasjonen og venter p\u00e5 at et passende bytte skal dukke opp, men g\u00e5r ikke langt ut p\u00e5 \u00e5pent vann etter det.\n\nFamilien Hydrometridae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Mesoveliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Veliidae, Hermatobatidae og Vannl\u00f8pere.\n\nEt latinsk familenavn ender med *...idae*, og et navn p\u00e5 en overfamilie p\u00e5 *...oidea*.\n\n  \n  - Nebbmunner (Hemiptera)\n      - delgruppe **Teger** (Heteroptera)\n          - gruppe **Gerromorpha** \u2013 lever i vann eller p\u00e5 vannoverflaten.\n              - familien vannskridere, Hydrometridae\n                  - underfamilien Heterocleptinae\n                      - slekten *Heterocleptes*\n                      - slekten *Veliometra*\n                  - underfamilien Hydrometrinae\n                      - slekten *Baciliometra*\n                      - slekten *Chaetometra*\n                      - slekten *Dolichocephalometra*\n                      - slekten *Hydrometra* Latreille, 1796 \u2013 ca. 80 arter. I Norge:\n                  - underfamilien Limnobatodinae\n                      - slekten *Limnobatodes*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db9e5ba-3d55-49b9-be9d-ff93a8ad0f74"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2009/07/tur-pa-visnesfjellet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:36Z", "text": "\n\n## onsdag 8. juli 2009\n\n### TUR P\u00c5 VISNESFJELLET \\!\n\nHit opp skulle jeg denne dagen, v\u00e6ret var flott s\u00e5 de var bare \u00e5 begynne \u00e5 g\u00e5.  \n  \n  \n  \nGikk opp en skogsvei f\u00f8r jeg kom te stien som f\u00f8rte opp te fjellet.  \n  \n  \n  \nBildet er tatt fra toppen.. st\u00e5r og ser ned p\u00e5 kalkbruddet og ned te huset  \nder jeg bor.  \n  \n  \nEndelig oppe ved der boka var, m\u00e5 n\u00e5 skrive seg inn n\u00e5r en f\u00f8rst  \ner kommet opp.  \n  \n  \nTatt fra toppen av visnesfjellet.. utsikt mot Bollia og andre  \nfjell i kommunen.  \n  \n  \nUtsikt mot Atlanterhavsveien og Hustavika.. tatt da jeg var p\u00e5  \nvei opp skogsveien te fjellet.  \n  \n  \n  \n  \nEn kjempe fin tur:):)  \n  \n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n    \n\n  \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n## START BILDE FEBRUAR 2010. 150 KILO\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1ddf89a-6553-409c-9b27-70d96767b5fb"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article557909.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:14Z", "text": "# Mindre utslipp, fortsatt raske\n\n## De gr\u00f8nne sportsbilene\n\n### Her er Porsche Spyder og 8 andre sportsbiler med milj\u00f8-alibi.\n\n\n\nGeir Svardal,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 22.3.10\n\nEr tiden over for Ferrari & co.? For noen \u00e5r siden, da kravene til CO2-utslipp ble stadig strengere og mer krevende \u00e5 etterf\u00f8lge, ble sp\u00f8rsm\u00e5let stilt. N\u00e5 ser vi stadig flere ekstrembiler med gr\u00f8nn profil.\n\nKanskje vil det i fremtiden bli mulig \u00e5 ratte en r\u00e5tass uten \u00e5 f\u00e5 stygge blikk fra fortauer og andre bilister? I hvert fall virker det som om produsentene av sportsbiler/supersportsbiler har v\u00e5knet av dvalen, og innsett at de m\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 dra CO2-lasset.\n\nDelvis fordi nye regler tvinger dem til det, delvis fordi oponionen forventer det. Ogs\u00e5 de rike synes det er ubehagelig \u00e5 bli ansett som milj\u00f8kjeltringer, og flere enn Petter Stordalen har innsett at man kan tjene p\u00e5 \u00e5 flashe sitt (genuine eller p\u00e5tatte) milj\u00f8fokus.\n\nVi har samlet et lite knippe biler - konsepter og serieproduserte biler - som viser hva vi snakker om. Og vi har bevisst utelukket E85-versjoner av for eksempel Chrysler Viper og Koenigsegg.\n\nDet er ikke via biodrivstoff vi ser for oss at supersportsbiler skal joine det gode gr\u00f8nne selskap i fremtiden; til det er milj\u00f8gevinsten for liten.\n\n#### Lightning GT\n\nBritiske Lightning GT har en elektromotor knyttet til hvert hjul. Samlet har de en effekt p\u00e5 500 hk, og 0-100 km/t skal g\u00e5 unna p\u00e5 snaue fem sekunder, topphastigheten er 210 km/t og rekkevidden p\u00e5 rundt 300 kilometer. Batteriene er av typen NanoSafe, skal ha tolv \u00e5rs levetid, og kan hurtiglades p\u00e5 ti minutter. Lightning GT har allerede betydelige ventelister, og den ventes p\u00e5 markedet i 2011.\n\n\n\n \n#### Lotus 414E Hybrid\n\nLotus har i flere ti\u00e5r produsert sportsbiler der \"lav vekt\" har v\u00e6rt mantraet. Nylig presentere de sin f\u00f8rste plug-in hybrid - 414E Hybrid. Den kan kj\u00f8res utelukkende ved hjelp av batterier, som forer en elektromotor p\u00e5 hvert bakhjul med energi.\n\nDa er rekkevidden dr\u00f8ye fem mil, noe som duger til hverdagskj\u00f8ring i n\u00e6rmilj\u00f8et. En tresylindret motor p\u00e5 1,2 liter kobles inn ved behov, og n\u00e5r hele hybridlinja tr\u00e5kker til sammen er rekkevidden p\u00e5 480 kilometer.\n\nDa er det heller ingenting \u00e5 si p\u00e5 fartsressursene. 0-100 km/t g\u00e5r for eksempel unna p\u00e5 snaue fire sekunder. Lotus hevder videre at 414E - hele livsl\u00f8pet sett under ett - har et lavere utslipp av CO2 enn en tilsvarende helelektrisk sportsbil med st\u00f8rre batteripakke.\n\n\n\n \nLotus 414E Hybrid\n\n#### Tesla Roadster\n\nMuligens tenker Lotus p\u00e5 Tesla, som for Europas del produseres hos nettopp Lotus, og som har en betydelig designmessig likhet med den erkebritiske sportsbilen.\n\nTesla er en ren elektrisk bil, og vi har tidligere pr\u00f8vekj\u00f8rt den, med stor glede.\n\nHer snakker vi ogs\u00e5 om 0-100 km/t p\u00e5 fire sekunder, mens toppfarten ligger p\u00e5 200 km/t. Den koster 800.000 kroner i Norge, og en av dem som har anskaffet seg en er Bellona-sjef Frederic Hauge.\n\n\n\n \n#### Porsche 918 Spyder Concept\n\n500 hk og 0,3 liter p\u00e5 mila\\! Det lar seg gj\u00f8re ved at en V8 bensinmotor med over 500 hk f\u00e5r drahjelp av tre elmotorer p\u00e5 til sammen 215 hk.\n\nBatteriet som forer elmotorene kan lades via stikkontakten. 0-100 km/t skvetter unna p\u00e5 3,7 sekunder, og toppfarten skal v\u00e6re p\u00e5 320 km/t.\n\nForbuket? Porsche hevder at konseptet 918 Spyder, som kan regnes som et hint om en GT-etterf\u00f8lger, klarer seg med 0,3 liter p\u00e5 mila, og et CO2-utslipp p\u00e5 70 g/km.\n\n\n\nPorsche 918 Spyder\n\n#### Fisker Karma\n\nHenrik Fisker er den danske bildesigneren som gikk lei av \u00e5 tegne andres biler, og derfor satset p\u00e5 sin egen USA-baserte og linjelekre modell - ikke uventet kalt Fisker Karma.\n\nEn plug-in hybrid, der en bensinmotor har drahjelp av en elektromotor.\n\n0-100 km/t g\u00e5r p\u00e5 seks sekunder, og toppfarten er p\u00e5 200 km/t. De f\u00f8rste 80 kilometerene kj\u00f8rer Karma bare p\u00e5 elmotor, deretter som en vanlig hybrid.\n\nDette gj\u00f8r den selvsagt sv\u00e6rt s\u00e5 milj\u00f8vennlig ved bruk i n\u00e6rmilj\u00f8et, og en Karma-eier som lader batteriene hver natt, fyller gjerne bensintanken bare en gang i \u00e5ret.\n\n\n\n \nFisker Karma\n\n#### Lamborghini Gallardo LP 570-4 Superleggera\n\nOk. Dette er ingen hybrid eller elbil eller p\u00e5 annen m\u00e5te en \"milj\u00f8vennlig\" bil. Det er en supersportsbil med 5,2-liters V10-motor og ytelser som masserer ryggtavler og fjerner \u00f8revoks. 0-100 km/t p\u00e5 3,4 sekunder. 0-200 km/t p\u00e5 10,2 sekunder.\n\nToppfarten er 325 km/t. Likevel er toppmodellen i Gallardo-portef\u00f8ljen et betydelig og fremfor alt bevisst skritt i retning av \u00e5 gj\u00f8re Lamborghini mer spiselig for milj\u00f8et, siden den slipper ut 20,5 prosent mindre CO2 (319 g/km) enn forgjengeren.\n\nRedusert vekt og bedre motorstyring er to av tingene som bidrar til det. Lamborghini har ogs\u00e5 \u00e5pnet en ny fabrikk i \u00e5r, som slipper ut 30 % mindre CO2 enn den forrige.\n\n\n\n \nLamborghini Gallardo LP 570-4 Superleggera\n\n#### Venturi Fetish\n\nFranske Venturi Fetish er som Tesla en bakhjulsdrevet elbil-roadster, der batteriene bes\u00f8rger en effekt p\u00e5 240 hk. Den er ikke like ekstrem som Tesla, men 0-100 km/t p\u00e5 snaue fem sekunder lar seg likevel h\u00f8re.\n\nToppfarten er p\u00e5 160 km/t, og rekkevidden p\u00e5 fulladede batterier er 250 kilometer. Som b\u00e5de Tesla og Lotus - vekt er \"konge\". Fetish veier bare 980 kilo, blant annet takket v\u00e6re et karosseri i karbonfiber.\n\n\n\n \nVenturi Fetish\n\n#### BMW Vision EfficientDynamics\n\nBMW har samlet det meste av sine kunnskaper om bil og milj\u00f8 i konseptbilen Vision EfficientDynamics. 2+2-seteren med m\u00e5kevinger har en 1,5-liters bensinmotor, og en elektromotor p\u00e5 hvert av hjulparene.\n\nDette gir 356 hk og et dreiemoment p\u00e5 800 Nm; 0-100 km/t g\u00e5r unna p\u00e5 4,8 sekunder, og toppfarten er p\u00e5 250 km/t. Med fulladet batteri skal snittforbruket v\u00e6re p\u00e5 0,37 liter p\u00e5 mila, og utslippet av CO2 p\u00e5 99 g/km.\n\n\n\n \n#### Ferrari 599 Hy-Kers Hybrid Concept\n\nDette er en konseptbil, men likevel en fersk understrekning av at selv Ferrari innser at modellene deres m\u00e5 bli mer milj\u00f8vennlige.\n\nN\u00e5 gikk italienerne i 2007 ut med en fem\u00e5rsplan som skulle redusere atidens forbruk og utslipp fra bilene deres, og i dag hevdes snittutslippet \u00e5 v\u00e6re 30 % lavere allerede - ikke minst takket v\u00e6re biler som California og 458 Italia. M\u00e5let er at tallet skal v\u00e6re 40 % ved utgangen av 2010.\n\nHy-Kers er en 599 GTB Fiorano-basert hybrid som viser hvordan Ferrari tiln\u00e6rmer seg hybridteknologi som verken skal redusere fartsressurser eller kj\u00f8reglede.\n\nEn V12 er koblet sammen med en elektromotor, som via en F1-clutch leverer 100 hk p\u00e5 bakhjulene. I forhold til modellen den er basert p\u00e5, er utslippet av CO2 redusert med 35 %.\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b50e9e4f-aea9-411f-9ffb-763edeaec964"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fortsatt-alvorlig-for-Gjovik-mann-etter-brann-499131b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:26Z", "text": "# Fortsatt alvorlig for Gj\u00f8vik-mann etter brann\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:50\n\nPublisert: 09.jul.2004 23:22\n\n  \nTilstanden er fremdeles alvorlig, men stabil for den 41 \u00e5r gamle mannen som hoppet ut fra vinduet i en brennende byg\u00e5rd i Gj\u00f8vik sentrum natt til torsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Mannen er under intensivbehandling p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus. Han har skader i brystet og bruddskader, f\u00e5r NTB opplyst ved sykehuset. .\n\nHan ble f\u00f8rst bragt til Sykehuset Innlandet p\u00e5 Gj\u00f8vik.\n\nPolitiet fikk melding om brannen i det tre etasjer h\u00f8ye trebygget like etter midnatt, og en time senere var bygget overtent. Bygget anses som totalskadet.\n\n\u2014 Mannen som ble skadd hoppet fra andre eller tredje etasje. I tillegg evakuerte vi tolv mennesker fra bygget, blant dem tre barn, sier operasjonsleder Jon Larsstuen i Vestoppland politidistrikt til NTB.\n\nDet er et gatekj\u00f8kken i f\u00f8rste etasje i bygget, og if\u00f8lge vitneforklaringer skal brannen ha startet i den nederste etasjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab3ee897-3725-4559-b1da-8156de47232c"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2159554/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:53Z", "text": " \n\nVitensenteret i Trondheim Elektrisitetsl\u00e6re Vitensenteret, Trondheim Av Nils Kr. Rossing og Martin Kulhawczuk.\n\n \n\nHei\\! Mange stiller oss sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man fyller ut avtalen mellom ny eier, TC og overdragelse fra gammel eier ved salg av plass. Her kommer oppskriften.\n\n \n \n\nEn apekatt H VORDAN APEKATTET SER UT ? Det er forskjellig slags apekatter. De ser ut som et menneske. De har store \u00f8rer. De har pels p\u00e5 seg. De har forskjellig.\n\n \n\nN\u00c5 ER DET JUL IGJEN\u2026. Festen startet kl. 11. Alle nissene hilste p\u00e5 hverandre, og fikk tid til \u00e5 komme i stemning f\u00f8r det ble samling. Tilslutt takka.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d17c0e-6984-408a-b685-00e7a6311d62"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article830098.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:28Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Slik overlever du dagen derp\u00e5\n\n## 10 kurer mot uggen\n\n### I Hamar sier man at dersom du er fyllesjuk, har du f\u00e5tt bes\u00f8k av en fyr som heter Jan Uggensl\u00e5tten. Her er ti m\u00e5ter fra hele verden som skal f\u00e5 ham til \u00e5 g\u00e5 igjen.\n\n\n\nGutta i filmen \"The Hangover\" har f\u00e5tt bes\u00f8k av Jan Uggensl\u00e5tten.\n\n\n\nAleksander Bergan\n\nPublisert 12.4.13\n\n**De gamle romerne**\n\nDet er en kjent sak at romerne drakk vin til den store gullmedaljen, og det m\u00e5tte mer til enn et romersk bad for \u00e5 kurere fyllesjuken. Plinius den eldre (cirka 23-79 e.Kr.) skrev mye om fyll, og mente at \u00e5 knuse slangehoder og gni dem utover panna skulle hjelpe mot hodepinen dagen derp\u00e5. \u00c5 steke og spise en hel fugl skulle ogs\u00e5 hjelpe.\n\n**\u00d8st-Europa**\n\nI flere \u00f8steuropeiske land er det vanlig \u00e5 spise kalun-suppe, alts\u00e5 suppe laget av bakmagen, eller l\u00f8pemagen, til dr\u00f8vtyggere, n\u00e5r Uggensl\u00e5tten er p\u00e5 bes\u00f8k. Kalunen er breddfull av n\u00e6ringsstoffer, ogs\u00e5 proteiner. Dessuten er ei suppe varm og god og tr\u00f8stende. Men kanskje ikke s\u00e6rlig innbydende for Grandis-generasjonen.\n\n\n\n \nBj\u00f8rn hadde en sv\u00e6rt d\u00e5rlig s\u00f8ndag morgen da han inns\u00e5 at han hadde feid over en panda p\u00e5 nachspielet.\n\n\n\n \n**Japan**\n\nVi vet jo at japanerne liker \u00e5 drikke mengder med sake, og sake kan fort svi dagen derp\u00e5, sammen med minnene om sur karaokesang. Som fyllesjukekur er japanerne glad i umeboshi, som er en syltet og t\u00f8rket aprikos, og som ogs\u00e5 skal motvirke aldring. De spiser ogs\u00e5 gjerne salt, r\u00e5 sj\u00f8mat for \u00e5 gjenopprette vannbalansen i kroppen.\n\n**Sicilia**\n\nT\u00f8rket oksepenis er angivelig dagen derp\u00e5-snacks for mafiaen i S\u00f8r-Italia. En dehydrert tyrepikk kan faktisk ogs\u00e5 konverteres til en stokk, s\u00e5 her er det b\u00e5de niste og st\u00f8tte til s\u00f8ndagsturen.\n\n\n\n \nMagetr\u00f8bbel er ogs\u00e5 en del av fyllesjuka.\n\n**USA**\n\nI Junaiten kan du be om en pr\u00e6rie\u00f8sters (alts\u00e5 prairie oyster) dagen etter fylla, og det er en drink med salt, pepper, eddik, tabasco, sprit og et r\u00e5tt egg. Drinken tar du i en jafs, og vips s\u00e5 er du klar for \u00e5 m\u00f8te dagen.\n\n**Russland**\n\nI et land som egentlig aldri har sett p\u00e5 \u00f8l som alkohol, men heller bare som en t\u00f8rstedrikk, er \u00abkvass\u00bb en popul\u00e6r bakrusdrikk. Dette er en drikk med lett\u00f8l-styrke som er laget av br\u00f8d og sukker lagt i bl\u00f8tt for \u00e5 gj\u00e6re. Mmm, deilig.\n\n**Mongolia**\n\nKumis, eller airag (se ogs\u00e5 side 85), heter favorittdrikken i Mongolia. Den best\u00e5r av gj\u00e6ret hestemelk. N\u00e5 har de ogs\u00e5 en voksende vodkakultur, og foretrukket kur for t\u00f8mmermennene er noe s\u00e5 vakkert som syltede saue\u00f8yer i tomatjuice.\n\n**Tyskland**\n\nI Tyskland er det korrekte ordet for fyllesjuken \u00abkatzenjammer\u00bb og tyskkunnskapene mine tipper at det betyr noe s\u00e5nn som kattejammer (nesten, red.anm). Kuren mot kattejammer er mer \u00f8l og syltet sild. En annen kur skal visstnok v\u00e6re det litt mer kjedelige \u00abbananer og kj\u00f8tt\u00bb.\n\n\n\n \nTila hadde f\u00e5tt for mye tequila.\n\n\n\n \nAlt - ALT - blir bedre med bacon.\n\n**Skottland**\n\nSkotter lager, puster, drikker og pisser whisky, s\u00e5 det er klart at her trengs det tunge saker for \u00e5 overleve s\u00f8ndagen, eller eventuelt hverdagen. Men nei da, kuren i Skottland er noe s\u00e5 mildt som en halvliter kjernemelk, alts\u00e5 den vesken som er igjen etter at man har kinnet sm\u00f8r av fl\u00f8te.\n\n**England**\n\nI England har de gjort vitenskap av fyllesjuken, og i 2009 fant forskere ved Universitetet i Newcastle ut at den beste kuren mot kuppelhue og plysjtunge er en baconsandwich. Det er antageligvis ogs\u00e5 den kuren som er best p\u00e5 smak.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c45ac1c-2b6a-452f-88db-10fcd4360004"}
{"url": "http://sostrenegrene.com/no/faq-og-kontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:56Z", "text": "# TRENGER DU ASSISTANSE?\n\nKontakt med S\u00f8strene Grenes butikker er i utgangspunktet kun mulig ved fysisk henvendelse. Henvend deg derfor til personalet i din lokale S\u00f8strene Grene-butikk.\n\n#### Kan jeg ringe til S\u00f8strene Grene?\n\nNei, det er ikke mulig \u00e5 kontakte S\u00f8strene Grenes butikker eller hovedkontor per telefon.\n\n### Gjenglemte saker\n\n#### Er det mulig \u00e5 f\u00e5 opplyst om glemte saker er funnet i en S\u00f8strene Grene butikk?\n\nJa, da trenger du bare \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 gjeldende butikkside og fylle ut tilh\u00f8rende skjema.\n\n### Produkter\n\n#### Finnes det en oversikt over alle S\u00f8strene Grenes produkter?\n\nNei. Det finnes ingen oversikt med S\u00f8strene Grenes produkter, da S\u00f8strene Grenes varesortiment varierer fra uke til uke. Du kan allikevel gjennom S\u00f8strene Grenes Facebook og Instagram @sostrenegrene f\u00f8lge med p\u00e5 noen av de aktuelle produktene som i utgangspunktet skal finnes i alle S\u00f8strene Grenes butikker.\n\n#### Har S\u00f8strene Grene dette produkt i butikken/p\u00e5 lager?\n\nDet er ikke mulig for S\u00f8strene Grene \u00e5 opplyse om et gitt produkt er i en spesifikk butikk/p\u00e5 lager, ettersom S\u00f8strene Grene ikke holder kontroll med de enkelte butikkers varelagre. Den beste anbefalingen vil derfor v\u00e6re at du bes\u00f8ker din n\u00e6rmeste S\u00f8strene Grene-butikk og henvender deg til butikkpersonalet.\n\n#### Er det mulig \u00e5 f\u00e5 et produkt bestilt hjem til en S\u00f8strene Grene butikk?\n\nDet varierer fra produkt til produkt om det er mulig for butikkpersonalet \u00e5 bestille et spesifikt produkt hjem til deg fra S\u00f8strene Grenes sentrallager. Henvend deg derfor alltid til personalet i din n\u00e6rmeste S\u00f8strene Grene-butikk for \u00e5 f\u00e5 informasjon om dette.\n\n#### Er det mulig \u00e5 kj\u00f8pe de trekasser som S\u00f8strene Grene presenterer varene i?\n\nS\u00f8strene Grenes trekasser er i utgangspunktet ikke for salg. Den hender likevel at enkelte butikker selger ut kassene n\u00e5r de skal skiftes ut. Du bes derfor om \u00e5 forh\u00f8re deg med butikkpersonalet i din n\u00e6rmeste S\u00f8strene Grene-butikk.\n\n#### Er det mulig \u00e5 f\u00f8rbestille en vare hos S\u00f8strene Grene?\n\nNei. Det er ikke mulig \u00e5 forh\u00e5ndsbestille varer hos S\u00f8strene Grene.\n\n### Bytte- og returregler\n\n#### Hvordan er S\u00f8strene Grenes bytte- og returregler?\n\nHos S\u00f8strene Grene kan du bytte dine varene\\* i ubrukt stand i opptil 14 dager fra kj\u00f8psdatoen mot fremvisning av kvittering. Du velger selv om du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bel\u00f8pet refundert eller bytte til en annen vare.\n\nJulegaver som er kj\u00f8pt i perioden fra 1. november til 23. desember kan byttes frem til 31. desember samme \u00e5r.\n\nBytteservicen er landsdekkende. Det vil si at du kan bytte i hvilken som helst S\u00f8strene Grene-butikk i samme land.\n\n*\\*Av hygieniske \u00e5rsaker byttes ikke matvarer.*\n\n### Jobb\n\n#### Hvor gammel m\u00e5 man v\u00e6re for \u00e5 s\u00f8ke jobb i en S\u00f8strene Grene butikk?\n\nDu m\u00e5 v\u00e6re fylt 16 \u00e5r og ha fullf\u00f8rt ungdomsskolen for \u00e5 s\u00f8ke jobb i en S\u00f8strene Grene-butikk.\n\n#### Hvordan s\u00f8ker jeg jobb i en S\u00f8strene Grene butikk?\n\nDu kan levere din s\u00f8knad og CV fysisk til butikkpersonalet i S\u00f8strene Grene-butikken du \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke jobb i, eller s\u00e5 kan du fylle ut et s\u00f8knadsskjema p\u00e5 nettet. F\u00f8lg disse instruksene.\n\n#### Hvordan s\u00f8ker jeg jobb i en S\u00f8strene Grene butikk, som enda ikke har \u00e5pnet?\n\nVed \u00e5 fylle ut dette s\u00f8knadsskjemaet p\u00e5 nettet kan du s\u00f8ke jobb i en S\u00f8strene Grene-butikk som enn\u00e5 ikke har \u00e5pnet.\n\n#### Hvordan s\u00f8ker jeg jobb p\u00e5 S\u00f8strene Grenes hovedkontor?\n\nVed \u00e5 fylle ut dette s\u00f8knadsskjemaet p\u00e5 nettet kan du s\u00f8ke jobb p\u00e5 S\u00f8strene Grenes hovedkontor.\n\n#### Hvordan s\u00f8ker jeg jobb p\u00e5 S\u00f8strene Grenes lager og logistikk?\n\nVed \u00e5 fylle ut dette s\u00f8knadsskjemaet p\u00e5 nettet kan du s\u00f8ke jobb i S\u00f8strene Grenes lager og logistikk.\n\n### Reklamasjoner\n\n#### Hvor skal jeg henvende meg med en reklamasjon?\n\nUansett hvilken reklamasjonstype det dreier seg om, h\u00e5ndteres reklamasjonen i S\u00f8strene Grenes butikker av butikkpersonalet. Henvend deg derfor til personalet i din n\u00e6rmeste S\u00f8strene Grene-butikk.\n\nJa. S\u00f8strene Grene har utarbeidet retningslinjer som skal f\u00f8lges av alle leverand\u00f8rer n\u00e5r det gjelder ansvarlighet og god praksis for medarbeidere og organisasjon. Disse retningslinjene er beskrevet i S\u00f8strene Grenes Code of Conduct.\n\n#### Lever S\u00f8strene Grenes produkter opp til gjeldende lovgivning?\n\nJa. I EU og i de enkelte medlemslandene (nasjonale regler) stilles det krav om test og dokumentasjon for de aller fleste produkttypene. Utover dette stilles det i kraft av REACH (EUs overordnede kjemikalielovgivning) krav til innhold av kjemiske stoffer i forbrukerprodukter.\n\nHos S\u00f8strene Grene forlanges full dokumentasjon p\u00e5 alle produkttyper fra alle leverand\u00f8rer. Utover dette testes produkter l\u00f8pende, slik at S\u00f8strene Grene kan sikre at kravene og lovgivningen for gjeldende produkt overholdes.\n\n#### Tester S\u00f8strene Grene sine produkter?\n\nJa. Leverand\u00f8ren blir, for hver eneste ordre, bedt om \u00e5 fylle ut en liste over materialer, som beskriver produktets sammensetning i detalj. Ut fra materialsammensetningen og produkttypen vurderer S\u00f8strene Grene hvilke test- og dokumentasjonsformer som er relevante.\n\nS\u00f8strene Grene arbeider aktivt for at du p\u00e5 alle m\u00e5ter skal kunne handle trygt hos S\u00f8strene Grene. Derfor arbeides det aktivt for \u00e5 forebygge feil gjennom tester og krav.\n#### Inneholder S\u00f8strene Grenes produkter farlig/giftig kjemi?\n\nNei, S\u00f8strene Grenes produkter kan under ingen omstendigheter inneholde kjemiske stoffer som kan skade helse og sikkerhet hos forbrukeren. Hos S\u00f8strene Grene forlanges det alltid full dokumentasjon for produktets sammensetning.\n\nS\u00f8strene Grene arbeider aktivt for at du p\u00e5 alle m\u00e5ter skal kunne handle trygt hos S\u00f8strene Grene.\n\n#### Inneholder S\u00f8strene Grenes produkter stoffer fra EU\u00b4s kandidatliste (SVHC'er)?\n\nNei, i S\u00f8strene Grenes produkter finner du ikke stoffer som er listet p\u00e5 EUs kandidatliste (sv\u00e6rt farlige stoffer/Substances of Very High Concern).\n\nS\u00f8strene Grene arbeider aktivt for at du p\u00e5 alle m\u00e5ter skal kunne handle trygt hos S\u00f8strene Grene.\n\n### Gavekort\n\n-----\n\n#### Er det mulig \u00e5 kj\u00f8pe gavekort til S\u00f8strene Grenes butikker?\n\nNei, det er for tiden ikke mulig \u00e5 kj\u00f8pe gavekort til S\u00f8strene Grene, grunnet en st\u00f8rre omlegging av kassesystemet. Anna og Clara oppfordrer deg i stedet til \u00e5 finne frem din kreative side og selv laget et fint, lite gavekort med en s\u00f8t hilsen. Det b\u00f8r falle i god jord.\n\n#### Kan jeg inn\u00f8lse et gavekort av eldre dato?\n\nSelv om S\u00f8strene Grene for tiden ikke utsteder nye gavekort, kan du naturligvis l\u00f8se inn et tidligere utstedt gavekort.\n\nGavekortene til S\u00f8strene Grene er gyldige i fem \u00e5r fra datoen de ble utstedt. Du kan bruke gavekortet i hvilken som helst S\u00f8strene Grene-butikk innenfor det landet gavekortet ble utstedt.\n\nGavekort kan ikke byttes til kontanter.\n\n### Betaling\n\n#### Avrundet bel\u00f8p ved kontant betaling\n\nSiden S\u00f8strene Grenes priser er kalkulert til \u00e5 v\u00e6re lavest mulig, blir bel\u00f8pene ofte urunde. N\u00e5r du betaler med kredittkort, vil det n\u00f8yaktige bel\u00f8pet trekkes. Betaler du derimot kontant, avrundes det til n\u00e6rmeste hele krone. Avrunding ved kontant betaling reguleres i henhold til Betalingssystemloven, som administreres av Norges Bank og Finanstilsynet.\n\n### Franchise\n\n#### Hvordan s\u00f8ker jeg om \u00e5 bli franchisetager?\n\nP\u00e5 franchise-siden finner du en s\u00f8knadsveiledning og et skjema du m\u00e5 lese og fylle ut for \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 bli franchisetaker hos S\u00f8strene Grene.\n\n#### Hvor skal jeg henvende meg med sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende franchise?\nSp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende franchise eller franchisetaking kan rettes til S\u00f8strene Grenes Internationale Buisness Developer **Christian Ansbjerg Blank**\n\nDersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l, opplevelser eller bemerkninger som FAQ-listen ikke besvarer, er du velkommen til \u00e5 kontakte S\u00f8strene Grene via skjemaene under. Det er ikke mulig \u00e5 ringe til S\u00f8strene Grene.\n\nAnna og Clara gj\u00f8r likevel oppmerksom p\u00e5 at henvendelser til butikker i utgangspunktet skal skje til butikkpersonalet, ved fysisk fremm\u00f8te.\n\n## Slik s\u00f8ker du **jobb** hos S\u00f8strene Grene\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke jobb hos S\u00f8strene Grene, m\u00e5 du bes\u00f8ke v\u00e5r jobbside. Her st\u00e5r det beskrevet hvordan s\u00f8knadsprosessen foreg\u00e5r.\n\n\nVennlig hilsen  \nS\u00f8strene Grene\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 reklamere p\u00e5 et produkt, skal du henvende deg personlig til personalet i din lokale S\u00f8strene Grene-butikk.\n\n**Vennlig hilsen**  \nS\u00f8strene Grene\n\n**Vennlig hilsen**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e26231-8261-43c9-b72b-b4f8a99fa4bf"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Mikaels_og_Sankt_Georgs_orden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:47Z", "text": "# Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden\n\n\n\nBrodert ordensstjerne for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden\n\n**Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden** (engelsk: *The Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George*) er en britisk orden. Den ble innstiftet av 27. april 1818 av prinsregent Georg til bel\u00f8nning av fortjente innbyggere p\u00e5 Malta og De joniske \u00f8yer, som i 1800 og 1809 var kommet under britisk kontroll. Ordenen ble senere omgjort til en orden for bel\u00f8nning av fortjenester utenlands, i britiske kolonier og i diplomatiet. Etter avviklingen av det britiske imperium er ordenen blitt en orden for bel\u00f8nning av diplomatiske fortjenester og for fremme av britiske interesser utenlands. Ordenen kan tildeles b\u00e5de britiske og utenlandske borgere. Regjerende monark er ordenens ordensherre. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London.\n\nOrdenen var de f\u00f8rste \u00e5rene n\u00e6rt knyttet til De joniske \u00f8yer og Malta, samt til britiske interesser i Middelhavet. I 1823 ble det p\u00e5 Korfu innviet et nybygget palass til ordenen, Sankt Mikaels og Sankt Georgs palass. Her ble det avholdt investiturseremonier for de fra De joniske \u00f8yer som ble tildelt ordenen. I palasset i Valletta ble det innredet en egen ordenssal der investiturseremonier ble holdt for maltesiske ordensmedlemmer. Ordenens tilknytning til De joniske \u00f8yer gikk tapt da disse i 1864 ble innlemmet i Hellas. B\u00e5ndene til Malta fantes fortsatt, men ordenen ble fra 1868 utvidet til \u00e5 dekke hele det britiske imperium. Fra 1877 ble ordenen tildelt for virke utenlands, b\u00e5de i utenrikstjenesten og i koloniene.\n\nI 1906 fikk ordenen et eget kapell i St. Pauls katedral i London.\n\n## Plassering i det britiske ordensvesenet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSankt Mikaels og Sankt Georgs orden var den femte orden som ble innstiftet i Storbritannia. Hoseb\u00e5ndordenen, innstiftet 1348, er den eldste. Den skotske Tistelordenen ble etablert i 1687, Badets orden i 1725 og den irske St. Patricks-ordenen i 1783. Senere kom det til flere andre ordener.\n\nDet er i dag ti aktive ordener i det britiske ordensvesenet. Av disse er den engelske Hoseb\u00e5ndordenen den fornemste, etterfulgt av den skotske Tistelordenen. Deretter f\u00f8lger Badets orden og etter denne Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Etter denne f\u00f8lger Ordenen for fremragende tjenester, Victoriaordenen, Fortjenstordenen, Imperiets tjenesteorden, Den britiske imperieordenen og \u00c6resriddernes orden.\n\nI tillegg til disse kommer ordener som ikke lenger utdeles og som regnes som hvilende. Disse er knyttet til land Storbritannia helt eller delvis har mistet kontrollen over: Hannover, Irland, India og Burma.\n\n## Organisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOrdenen var tidligere knyttet til b\u00e5de Kolonidepartementet og det britiske utenriksdepartementet, som begge utarbeidet innstillinger om tildeling. Etter at det britiske koloniriket forsvant og ordenen gikk over til \u00e5 bli en renere diplomatisk orden, er det n\u00e5 utenriksdepartementet som ivaretar nominasjon og innstilling. Ordenen administreres av Ridderordenenes sentrale kanselli i London. Ordenen har en rekke embeter. Stormesteren har ofte v\u00e6rt et medlem av den britiske kongefamilien. Siden 1967 har Edward, hertug av Kent innehatt denne posisjonen. Videre finnes en ordenskansler og en ordensprelat, som vanligvis en biskop i Den engelske kirke. Videre finnes en ordenssekret\u00e6r, en v\u00e5penkonge og andre poster. Ordenssekret\u00e6ren fylles av en representant for utenriksdepartementet.\n\nSankt Mikaels og Sankt Georgs orden er inndelt i tre grader:\n\n  - Storkorsridder eller storkorsdame (*Knight Grand Cross* eller *Dame Grand Cross*, GCMG)\n  - Kommand\u00f8rridder eller kommand\u00f8rdame (*Knight Commander*, KCMG, eller *Dame Commander*, DCMG)\n  - F\u00f8lgesvenn (*Companion*, CMG)\n\nOpprinnelig hadde den tredje og laveste grad betegnelsen *ridder*, men dette ble senere endret.\n\nOrdenstegnet for Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden er en hvitemaljert stjerne med syn tagger. Taggene har et hakk i enden, tiln\u00e6rmet som i et malteserkors. Midtmedaljongen Stjernen har en krone p\u00e5 toppen. Midtmedaljongen b\u00e6rer p\u00e5 forsiden motiv av Sankt Mikael som tramper djevelen under foten. P\u00e5 baksiden har midtmedaljongen et motiv med Sankt Georg til hest i kamp med dragen. Medaljongen er omgitt av en bord i bl\u00e5 emalje der ordenens motto er innskrevet \u00abAUSPICIUM MELIORIS \u00c6VI\u00bb (*varsel om en bedre tid*) i gullbokstaver. Ordenstegnet, som varierer i st\u00f8rrelse etter grad, men som ellers er identisk for alle gradene, er opphengt i et b\u00e5nd i fargene bl\u00e5tt, r\u00f8dt og bl\u00e5tt.\n\nOrdensstjernen grupper syv str\u00e5ler i s\u00f8lv adskilt av smale gullstr\u00e5ler. Stjernen er besatt med et r\u00f8dt georgskors og p\u00e5 dette ligger en medaljong med Erkeengelen Mikael som motiv. Mottoet omslutter medaljongen.\n\nOrdenskjedet har ledd best\u00e5ende av monogrammer for de to helgenene, det vil si bokstavene \u00abSM\u00bb og \u00abSG\u00bb, samt malteserkors og l\u00f8ver. Korsene representerer Malta mens l\u00f8vene representerer England. Sentralleddet best\u00e5r av vingede l\u00f8ver, som holder syv piler og en bok. Dette, som egentlig er et venetiansk symbol for Sankt Markus, representerer De joniske \u00f8yer. \u00d8yene l\u00e5 i flere hundre \u00e5r under Venezia.\n\nOrdenskappen er bl\u00e5 med r\u00f8dt for.\n\n## Tildeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTildeling av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden skjer i monarkens navn. Den f\u00f8rste tiden var det prominente innbyggere p\u00e5 Malta og De joniske \u00f8yer, i tillegg til ledende britiske tjenestemenn der, som ble utnevnt til ordensmedlemmer. Etter at Storbritannia ga slipp p\u00e5 De joniske \u00f8yer ble ordenens virkefelt i 1868 utvidet til hele det britiske imperium, men fortsatt for innsats utenfor De britiske \u00f8yer. I 1877 ble ordenen bestemt for innsats i kolonitjenesten og utenrikstjenesten. Etterhvert som flere av de britiske koloniene oppn\u00e5dde en selvstendigere status, ble ordenen tildelt for fortjenester i britiske besittelser og kolonier, i Samveldet og i utenrikstjenesten. Ordenen er i dag knyttet til britisk utenrikstjeneste som en diplomatisk fortjenstorden og benyttes ogs\u00e5 til bel\u00f8nning av innsats for britiske interesser i utlandet. Kvinner fikk tilgang til ordenen i 1964.\n\nDet ble fra starten satt begrensninger p\u00e5 antallet tildelinger i hver grad. Det kunne f\u00f8rst kun v\u00e6re \u00e5tte ridder storkors, inkludert stormesteren for ordenen. Det kunne v\u00e6re tolv samtidige ridder kommand\u00f8rer og tjuefire riddere. Senere er antallet utvidet. Det kan n\u00e5 til enhver tid finnes 125 ridder/dame storkors, 375 ridder/dame kommand\u00f8rer og 1750 f\u00f8lgesvenner.\n\nUtnevnelse til ordenens to \u00f8verste grader medf\u00f8rer for den britiske monarks unders\u00e5tter personlig adelskap for den som i p\u00e5 tildelingstidspunktet ikke allerede er adelig. Den som utnevnes til disse gradene f\u00e5r da retten til \u00e5 f\u00f8re tiltaleformen *Sir* eller *Dame* foran sitt navn. Utnevnelse til ordenen medf\u00f8rer rett til \u00e5 f\u00f8re gradens forkortelse etter navnet for unders\u00e5tter av den britiske monark.\n\nMedlemmenes v\u00e5penskjold og v\u00e5penbannere henges opp p\u00e5 plater i ordenskapellet, der det hvert annet \u00e5r holdes spesielle ordensgudstjenester.\n\n## Kilder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - A. E. Abela: *The Order of St. Michael and St. George in Malta, and Maltese Knights of the British Realm*, Valetta: Progress Press, 1988.\n  - Peter Galloway: \u00abThe Most Distinguished Order of Saint Michael and Saint George\u00bb i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: *World Orders of Knighthood and Merit*, f\u00f8rste bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 534\u2013539.\n  - Poul Ohm Hieronymussen og J\u00f8rgen Lund\u00f8: *Europ\u00e6iske ordner i farver*, K\u00f8benhavn: Politikens forlag, 1966.\n  - *Honneur & Gloire. Les tr\u00e9sors de la collection Spada*, Paris: Mus\u00e9e national de la L\u00e9gion d'honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 112\u2013113.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b2c9d0-1c94-455f-8bd6-c333c89c1506"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2120009/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:22Z", "text": " 4  Hvorfor vi ikke skal legge inn konfigurasjonsmuligheter   \n\n 5  Det blir ofte d\u00e5rligere Konfigurasjon for skjermbilder   \n\n 6  De blir vanskeligere \u00e5 teste Fordi det er flere kombinasjonsmuligheter er det flere muligheter for feil   \n\n 7  Det blir vanskligere \u00e5 vedlikeholde Enklest er lettest \u00e5 forst\u00e5 og lettest \u00e5 endre   \n\nSide 1. Presentasjon av masteroppgave Student: Stian R\u00f8rlien Arbeidsgiver: Liquiline AS Veiledere: Carsten Helgesen og Lars-Petter Helland.\n\n \n\nv\u00e6r s\u00e5 snill unnskyld dessverre Kan du v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 lukke igjen d\u00f8ra? Unnskyld/Nei, det kan jeg dessverre ikke. Ja, det.\n\n \n\nI. og det som er en av p\u00e5 for at \u00e5 med.\n\n \n\nHva gjorde du\u2026 \u2026i g\u00e5r? For eksempel: I g\u00e5r fikk jeg bes\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eae9d89a-0930-4aa8-8530-8619b3f630e5"}
{"url": "http://fritanke.no/kommentar/overfladisk-reise-gjennom-religionshistorien/19.10037", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:32Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\u00a0\n## Overfladisk reise gjennom religionshistorien\n\nReligionshistoriker og Religioner.no-redakt\u00f8r Hans Olav Arnesen har anmeldt Kjell Kristensens bok, \u00abDa Gud ble til\u00bb.\n\nTekst:  \nHans Olav Arnesen\n\nPublisert:  \n14.12.2015 kl 14:19\n\nOppdatert:  \n14.12.2015 kl 14:20\n\nKjell Kristensen tar opp mange sp\u00f8rsm\u00e5l i sin nye bok, Da Gud ble til. Som hvordan religion har preget mellommenneskelige forhold, hvorvidt rovdriften p\u00e5 jordens ressurser kan knyttes til det gudgitte forpakteransvaret i de abrahamittiske religionene, i hvilken grad religionene baserer seg p\u00e5 plagiering av andre tradisjoner, om religionene har hemmet den frie tanke, og hvorvidt kristendommen fikk folk til \u00e5 snu ryggen til god hygiene i middelalderen.\n\n### Gode sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nDette er gode sp\u00f8rsm\u00e5l, men de er for mange til at de alle lar seg belyse i en bok p\u00e5 tre hundre sider. Det er da heller ikke Kristensen i n\u00e6rheten av \u00e5 gj\u00f8re. I stedet blir leseren tatt med p\u00e5 en h\u00f8yst forglemmelig reise gjennom religionshistorien, eller snarere utvalgte deler av verdenshistorien, fra menneskets barndom og frem til i dag.  \n  \nI den historiske redegj\u00f8relsen, som utgj\u00f8r brorparten av boken, bruker Kristensen nemlig oppsiktsvekkende mye plass p\u00e5 \u00e5 beskrive alt mulig annet enn religion. Kapittelet om antikkens Hellas og Roma er ett eksempel. Her skriver han kort og overfladisk om alt og ingenting.  \n  \nDe greske filosofene blir skjenket forholdsvis mye oppmerksomhet i det korte kapittelet, men han finner det ikke for godt \u00e5 fortelle noe om hvilke m\u00e5ter de har p\u00e5virket religionene p\u00e5, noe som spesielt i Platons tilfelle er noks\u00e5 bemerkelsesverdig. Med tanke p\u00e5 hvor mye religi\u00f8s nytenkning, samt religionskritikk, som fant sted i denne perioden er det godt gjort \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skrive noe som helst om dette i en bok som er ment \u00e5 omhandle religionenes utvikling.\n\n### Underlig hopp\n\nEnda underligere er det at han hopper like fra det klassiske Hellas til perioden med romersk dominans, uten \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hellenismen. Dette til tross for at denne epoken er en veritabel godtepose for dem som er ute etter eksempler p\u00e5 religionssynkretisme, eller \u00abplagiering\u00bb. Heller ikke zoroastrismens bidrag til religionshistorien blir vektlagt, og nevnes s\u00e5 vidt i to setninger et godt stykke ut i boken.  \n  \nAt ogs\u00e5 Det bysantinske riket for det meste har g\u00e5tt i glemmeboken blir tydelig n\u00e5r han beskriver hvordan kristendommen f\u00f8rte til d\u00e5rligere hygiene blant kristne i middelalderen, selv om kristenhetens tyngdepunkt i store deler av denne perioden utvilsomt l\u00e5 i \u00f8st, hvor b\u00e5de akvedukter og bad fortsatt var i drift.\n\n### Overser viktige perioder\n\nI det hele tatt presterer Kristensen \u00e5 overse, eller haste forbi, flere av de viktigste og mest formative fasene i religionshistorien, og prioriterer i stedet \u00e5 skrive om ting han selv synes er spennende, slik som koloniseringen av Kongo eller dampmaskiner. N\u00e5r han mot slutten av boken skal beskrive religion i moderne tid tyr han til en overfladisk oppramsing av et utvalg nye religi\u00f8se grupper og fenomener, og fors\u00f8ker kun i beskjeden grad \u00e5 sette dem i en st\u00f8rre sammenheng. Her blir teorifrav\u00e6ret veldig f\u00f8lbart.  \n  \nTeoritilfanget er i det hele tatt syltynt. Det er Edward B. Tylor som gir boken det n\u00e6rmeste man kommer et teoretisk rammeverk, men Kristensen inkluderer ingen kritikk av hans evolusjonsmodell fra antropologifagets barndom. Kristensen bidrar imidlertid med sin egen pussige kritikk av bibelforskningen. Han forklarer at den er delt i to skoler, hvorav den \u00abdominerende\u00bb oppfatter bibeltekstene som troverdige historiske dokumenter, mens Niels P. Lemches ultraminimalistiske skole utgj\u00f8r den rasjonelle motvekten. Det er selvf\u00f8lgelig ikke riktig. Seri\u00f8se bibelforskere flest har naturligvis ikke noe ukritisk syn p\u00e5 de bibelske tekstenes historiske gyldighet, mens Lemches teorier derimot utgj\u00f8r et omstridt, om enn interessant, ytterpunkt innenfor bibelforskningen.\n\n### Un\u00f8yaktigheter, anakronismer og regelrette feil\n\nDette er ikke den eneste gangen Kristensen er un\u00f8yaktig. Boken er spekket med anakronismer, tvilsomme spekulasjoner og regelrette feil. Mye av dette skyldes nok det magre kildetilfanget som blant annet best\u00e5r av Wikipedia-artikler, oversiktsb\u00f8ker og fjernsynsserier. Virkelig ille er det at Kristensen ogs\u00e5 flere steder inkluderer sitater uten \u00e5 oppgi kilden.  \n  \nUn\u00f8yaktighetene og omtrentlighetene er ofte irriterende, men noen ganger blir man n\u00e6rmest fortvilet p\u00e5 forfatterens vegne. S\u00e6rlig n\u00e5r han i all hovedsak har rett, men bruker de minst egnede eksemplene tenkelig for \u00e5 illustrere poenget sitt. Blant annet skriver han at de greske polisene ofte kjempet seg imellom, men var i stand til \u00e5 st\u00e5 sammen n\u00e5r en ytre fiende truet. \u00abEllers kunne utfallet av slaget ved Marathon ha blitt et annet enn det ble\u00bb. Nettopp ved Marathon stod jo athenerne nesten helt alene, noe de visste \u00e5 sl\u00e5 mynt p\u00e5 i etterkant, s\u00e5 noe d\u00e5rligere eksempel p\u00e5 gresk samhold m\u00e5 man anstrenge seg for \u00e5 finne. Det virker ogs\u00e5 litt pussig at en religionskritisk forfatter som Kristensen ikke benytter seg av anledningen til \u00e5 p\u00e5peke at det var religi\u00f8se forpliktelser som forhindret spartanerne fra \u00e5 legge p\u00e5 marsj i tide til \u00e5 delta i slaget.\n\n### Fine str\u00f8tanker\n\nDet er langt mellom lyspunktene i boken, men Kristensen har et godt nok spr\u00e5k, og i blant noen fine str\u00f8tanker, selv om de ikke alltid har s\u00e5 mye med temaet \u00e5 gj\u00f8re. Han er \u00e5penbart opptatt av milj\u00f8et, og n\u00e5r han omsider kommer frem til sp\u00f8rsm\u00e5let om menneskets rovdrift p\u00e5 naturressurser, skriver han med lidenskap og patos om det. I motsetning til hva han antyder i innledningen er det imidlertid den moderne kapitalismen som til sist gis skylden for elendigheten, snarere enn det gudgitte forpakteransvaret i de abrahamittiske religionene. Han kunne naturligvis kombinert kapitalisme- og religionskritikken ved \u00e5 gi kristendommen sin del av \u00e6ren for fremveksten av moderne kapitalisme, men det er han ikke villig til \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 da fremst\u00e5r det hele som nok en lang digresjon fra bokens tema. Ellers skal han ha for \u00e5 gi en noks\u00e5 nyansert skildring av Galileo Galileis konflikt med kirken.  \n  \nKristensen stiller som sagt gode sp\u00f8rsm\u00e5l, men evner dessverre ikke \u00e5 svare p\u00e5 dem. Dersom han velger seg ett av dem, og virkelig kaster seg over b\u00f8kene neste gang, kan resultatet kanskje bli mer leseverdig.  \n  \n*Denne bokanmeldelsen er en lengre versjon av anmeldelsen som stod i siste nummer av Fri tanke (papir). Les hele bladet i pdf her.*\n\n## N\u00f8kkelord\n\nHans Olav Arnesen er religionshistoriker og redakt\u00f8r for Religioner.no, et nettsted for religion og livssyn.\n\n*Da Gud ble til* (Pax 2015) av Kjell Kristensen. Forfatteren har opprettet egen Facebook-side om boka.\n\n## Humanismens ideer\n\n## Renessansehumanisten\n\nDikteren Petrark ivret for klassisk dannelse og satte for f\u00f8rste gang mennesket i sentrum, gjennom \u00e5 gj\u00f8re det til gjenstand for litteratur- og historiestudier.\n\n## N\u00e5r alt handler om \u00e5 vinne, og ikke om hva som er sant\n\nKOMMENTAR: Hvordan skal humanister m\u00f8te folk som Donald Trump? Jo, ved \u00e5 innse at fakta, logikk og kunnskap gjerne preller av hvis det ikke passer inn i folks store fortelling.\n\n\n\n## Jehovas vitner strammer skruen\n\nJehovas vitner er mer aktive enn f\u00f8r. Det har sine grunner, og de er ikke spesielt hyggelige.\n\n\n\n## Du har en moralsk plikt til \u00e5 bruke hodet\n\nKOMMENTAR: Det er ikke nok \u00e5 v\u00e6re en godhjertet person med velmente intensjoner. For \u00e5 kunne ta gode moralske valg er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re etterrettelig og sannhetss\u00f8kende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91aaa073-76e1-473a-bdd3-e9faff6ba6c7"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/se%C3%B1or-peregrino-cecilia-samartin-9788282050937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:28Z", "text": "| Forfatter:      | Cecilia Samartin   |\n| Innbinding:     | Heftet             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010               |\n| Antall sider:   | 367                |\n| Forlag:         | Juritzen Forlag AS |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l             |\n| Originaltittel: | Tarnished beauty   |\n| Oversatt av:    | Normann, Natalie   |\n| ISBN/EAN:       | 9788282050937      |\n| Kategori:       | Romaner            |\n\n##### Omtale Se\u00f1or Peregrino\n\n Jamilet er usedvanlig vakker, men under kl\u00e6rne skjuler hun et grotesk f\u00f8dselsmerke. Med h\u00e5p om \u00e5 bli som alle andre flykter hun fra Mexico til USA. Hun f\u00e5r som jobb \u00e5 ta seg av gamle Se\u00f1or Peregrino, og n\u00e5r han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt. Historien om Jamilet fortsetter i La Peregrina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8053cc09-e2b8-4339-ad28-6dc285a29f8f"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/dette-er-nytt-i-os-x-mavericks/61255139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:04Z", "text": "\n\n# Dette er nytt i OS X Mavericks\n\nHer er alt du trenger \u00e5 vite om Apples nyeste operativsystem.\n\n23\\. oktober 2013 kl. 11.28\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDatamaskinen er visst ikke helt d\u00f8d likevel. Ikke mange dagene etter at Microsoft slipper Windows 8.1, er Apple klar med nyeste versjon av OS X.\n\nDet nye Mac-operativsystemet, ogs\u00e5 kjent som OS X Mavericks, representerer en ny retning for Apple, ettersom de n\u00e5 har valgt \u00e5 slippe oppdateringen helt gratis.\n\nSelskapet slapp minibomben under lanseringen av de nye iPad-ene.\n\nMan kan spekulere i hvorfor Mac-produsenten velger \u00e5 ikke lenger ta betalt for ny programvare, men m\u00e5let er garantert \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange som mulig til \u00e5 oppgradere.\n\n### Mac\n\n### Ingen radikale endringer\n\nKort oppsummert er Mavericks en trygg, men solid oppdatering. Over 200 nye funksjoner, skryter Apple av, men vi vanlige d\u00f8delige vil neppe legge merke til alle sammen.\n\nVi f\u00e5r ingen total overhaling av brukergrensesnittet som i iOS 7, men Apple gj\u00f8r likevel synlige endringer flere steder. I bruk er det heller ikke s\u00e5 annerledes, selv om det er en del nye funksjoner, ogs\u00e5 for avanserte brukere.\n\n**Hvis du ikke ser n\u00f8ye etter, kunne du sikkert brukt en Mac med Mavericks og ikke lagt merke til at det var et nytt operativsystem. La oss derfor gjennomg\u00e5 noen av de viktigste nyhetene.**\n\n### Faner i Finder\n\nApple har ikke viet filutforskeren Finder s\u00e5 mye oppmerksomhet i de siste \u00e5rene, men i Mavericks oppfylles et gammelt \u00f8nske fra v\u00e5r side, nemlig st\u00f8tte for faner. Det er dermed slutt p\u00e5 titalls vinduer p\u00e5 skrivebordet - n\u00e5 kan du ha alle i ett.\n\nFinder-fanene fungerer akkurat som faner i nettleseren Safari, og du \u00e5pner en ny fane ved \u00e5 trykke p\u00e5 *Kommando-T*. Du kan til og med dra og slippe filer mellom faner om du vil.\n\n\n\n  \n\nL\u00f8sningen er ikke like avansert som tredjepartsverkt\u00f8y som TotalFinder, som lar deg blant annet svitsje mellom faner ved hjelp av tastatursnarveier. Til gjengjeld er Apples alternativ lettanvendelig, og ikke minst gratis. TotalFinder koster dr\u00f8ye hundrelappen.\n\nFaner er ikke den eneste nyheten i Finder. Du kan n\u00e5 ogs\u00e5 tagge filer med \u00abetiketter\u00bb slik at du enklere skal kunne holde orden p\u00e5 dem. Hvis du ikke er en notorisk filsorterer, kan dette v\u00e6re nyttig.\n\n\n\n  \nDu kan legge til s\u00e5 mange tagger du vil p\u00e5 b\u00e5de filene og mappene dine, og du kan ogs\u00e5 fargekode dem, og deretter kan du finne tagget innhold via s\u00f8kefeltet eller sidelinjen i Finder. Praktisk, men det krever en del arbeid \u00e5 tagge mange gamle dokumenter.\n\n### Flere skjermer\n\nDet har v\u00e6rt mulig \u00e5 bruke flere skjermer i tidligere OS X-utgaver, men i Mavericks begynner vi \u00e5 ane konturene av en skikkelig fleksibel l\u00f8sning.\n\nHver skjerm vil n\u00e5 ha sin egen menylinje, i stedet for \u00e9n felles, og docken vil alltid v\u00e6re synlig p\u00e5 den skjermen du jobber p\u00e5 for \u00f8yeblikket. Du kan ogs\u00e5 kj\u00f8re apper i fullskjerm p\u00e5 hver enkelt skjerm, i stedet for at en app strekker seg over begge skjermene.\n\nI tillegg er det via AirPlay mulig \u00e5 bruke Apple TV som en sekund\u00e6rskjerm for Mac-en. Oppkoblingen er enkel, men signalet henger litt etter p\u00e5 Apple TV-skjermen, spesielt ved videoavspilling.\n\n### Varslinger\n\nVarslingssenteret dukket f\u00f8rst opp i OS X 10.8 Mountain Lion og holder alle viktige innkommende varsler og meldinger samlet p\u00e5 ett sted. Den iOS-inspirerte funksjonen har f\u00e5tt flere forbedringer i Mavericks.\n\nVarslingene er mer interaktive, og i stedet for \u00e5 klikke p\u00e5 en varsling for \u00e5 \u00e5pne den spesifikke appen, kan du n\u00e5 h\u00e5ndtere den direkte. Du kan svare p\u00e5 meldinger, ta imot et FaceTime-anrop eller slette epost fra vinduet som dukker opp \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n  \nVarslingssenteret har blitt oppdatert for \u00e5 kunne motta oppdateringer fra dine favoritt-nettsteder selv n\u00e5r Safari ikke kj\u00f8rer, det v\u00e6re seg plutselige nyhetshendelser, sportsresultater, auksjonsvarsel og s\u00e5 videre.\n\nNettsteder m\u00e5 selv aktivere funksjonen, og du vil bli spurt om du vil motta varslinger som p\u00e5 bildet nedenfor.\n\n\n\n  \nL\u00e5seskjermen vil n\u00e5 ogs\u00e5 vise deg hvilke varsler du har g\u00e5tt glipp av siden forrige gang du brukte maskinen.\n\n### Safari\n\nApples nettleser er oppdatert i Mavericks, og byr p\u00e5 b\u00e5de raskere ytelse sammenlignet med forgjengeren. Hver fane kj\u00f8rer n\u00e5 separate prosesser, noe som skal gi mindre problemer dersom en nettside henger.\n\nNettleseren har ogs\u00e5 f\u00e5tt et renere brukergrensesnitt med en ny venstre sidemeny hvor du kan bla gjennom bokmerker og leselisten. En annen ny funksjon kalt \u00abDelte linker\u00bb lar deg raskt se hva dine venner deler p\u00e5 Twitter og LinkedIn.\n\n\n\n  \n### iCloud-n\u00f8kkelring\n\nBruker du samme passord p\u00e5 alle nettsidene du har registrert deg p\u00e5? Det b\u00f8r du ikke. iCloud-n\u00f8kkelring er en ny funksjon i Safari som gj\u00f8r jobben for deg - en innebygd passord-administrator om du vil.\n\niCloud-n\u00f8kkelringen lagrer brukernavn, passord, kredittkortnummer og annen viktig data, og legger inn opplysningene automatisk n\u00e5r du trenger dem. Den vil ogs\u00e5 generere unike og sikre passord s\u00e5 du ikke bruker de samme om og om igjen.\n\n\n\n  \n\nAlt synkroniseres i iCloud og er tilgjengelig p\u00e5 tvers av enheter. Apple krypterer dataene s\u00e5 de skal v\u00e6re beskyttet, men tar du funksjonen i bruk, blir det enda viktigere at du bruker passord og kodel\u00e5s p\u00e5 dingsene dine.\n\n### Kalender\n\nKalender har f\u00e5tt en ansiktsl\u00f8ftning i Mavericks, og det l\u00e6r-aktige utseendet er n\u00e5 erstattet med en enkel, gr\u00e5 design. Kanskje litt kjedelig, men bedre enn f\u00f8r, synes vi.\n\nBlant nye funksjoner kan vi nevne Facebook-integrasjon og en ny Inspekt\u00f8r-visning som viser mer informasjon knyttet til en avtale. Har du lagret en adresse, vil du f\u00e5 opp kartplassering, reisetid, v\u00e6rvarsel og s\u00e5 videre.\n\n### Apple Maps\n\nTil tross for en trang f\u00f8dsel satser Apple videre p\u00e5 karttjenesten sin, og n\u00e5 introduseres den i en st\u00f8rre og mer oversiktlig desktop-utgave.\n\nI et nytt program kalt Kart kan du alts\u00e5 f\u00e5 opp de samme kartene som finnes p\u00e5 iPhone og iPad. Du kan se kartene i b\u00e5de 2D og 3D, se trafikk i sanntid og f\u00e5 opp Yelp-informasjon.\n\n\n\n  \nDen beste funksjonen er muligheten til \u00e5 sende kartplassering og veibeskrivelser til andre iOS-enheter. S\u00e5 kan du finne ut hvor du skal p\u00e5 en st\u00f8rre Mac-skjerm, men s\u00e5 sende informasjonen til iPhone, slik at du har de enkelt for h\u00e5nda n\u00e5r beveger deg ut p\u00e5 tur.\n\n### Bedre batteritid\n\nOS X Mavericks har ogs\u00e5 flere forbedringer under panseret som if\u00f8lge Apple skal gi \u00f8kt ytelse og batteritid. App Nap er navnet p\u00e5 en ny funksjonen som putter apper som ikke er i bruk i dvale, noe som gir mindre ressursbruk og dermed \u00f8kt batteritid.\n\nTeknisk interesserte kan lese mer om alle nye teknologiene her.\n\nJo nyere b\u00e6rbar Mac du har, jo mer effektivt vil disse fungere. Teknologi-nettstedet Ars Technica gikk fra dr\u00f8ye 12 til dr\u00f8ye 15,5 timers batteritid etter Mavericks-oppdatering p\u00e5 en 2013-utgave av MacBook Air.\n\nOS X Mavericks kan lastes ned fra Mac App Store, og det er gratis uansett om du kj\u00f8rer Mountain Lion, Lion eller Snow Leopard. Operativsystemet st\u00f8tter s\u00e5 godt som alle Mac-er lansert etter 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1f17df8-32d5-4598-bb11-543bdebe7c35"}
{"url": "http://senjaairsoft.forumotion.com/t191-forskrift-om-vapen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:49Z", "text": "Tema: Forskrift om v\u00e5pen \\!\u00a0 \u00a0Februar 10th 2010, 16:21\n\nFORSKRIFT OM V\u00c5PEN  \n  \n1\\. Forskriftens hensikt  \nDenne forskriften har som form\u00e5l \u00e5 ivareta sikkerheten i forbindelse med NASF sine arrangementer. Forskriften er ment som retningslinjer og ikke som et vanntett regelverk, hvis det oppst\u00e5r tvil er det styret i NASF (i samr\u00e5d med den aktuelle klubbleder) som avgj\u00f8r hvilke v\u00e5pen og hvilke oppgraderinger som er forsvarlige med hensyn p\u00e5 alle spilleres sikkerhet.  \n  \n2\\. Forskriftens virkem\u00e5te  \nDenne forskriften gjelder i all forbindelse med NASF sine arrangementer, og lokale arrangementer i klubbregi.  \nDenne forskriften inneholder klassifisering av Soft Gun v\u00e5pen. Til hver klasse er det begrensninger i bruk og oppgraderinger, bevisst brudd p\u00e5 disse begrensningene kan medf\u00f8re utvisning av forbundet.  \n  \n3\\. Sanksjoner  \nBrudd p\u00e5 disse bestemmelsene straffes etter punkt 3 i forskrift om sikkerhet.  \n  \n4\\. Klassifisering  \n  \nKlasse A-1, Vanlige v\u00e5pen; Full automatiske v\u00e5pen, pistoler og revolvere  \nBeskrivelse: Med vanlige v\u00e5pen menes alle standard v\u00e5pen drevet av gass, str\u00f8m eller fj\u00e6r.  \nBruksomr\u00e5de: Ingen begrensninger i bruksomr\u00e5de.  \nAvstand: Ingen begrensning i avstand. Brukeren av v\u00e5penet b\u00f8r allikevel ta hensyn til sine medspillere og for eksempel ikke avfyre en full automatisk salve p\u00e5 kort hold mot en medspiller n\u00e5r det holder med et skudd.  \nBegrensning i oppgradering: V\u00e5pnene skal ikke ha en munningshastighet h\u00f8yere enn 350 fps (fot per sekund) m\u00e5lt med 0.20 grams kuler.  \nUtdypning: For et elektrisk full auto v\u00e5pen betyr dette vanligvis at du ikke kan oppgradere med kraftigere fj\u00e6r enn M100 eller tilsvarende. For de fleste gass v\u00e5pen betyr dette at man ikke kan benytte kraftigere gass enn HFC-134a. En del v\u00e5pen kan derimot komme under 350 fps med litt kraftigere gass.  \nBegrensninger i bruk av oppgradert v\u00e5pen: Et v\u00e5pen som er oppgradert med det form\u00e5l \u00e5 \u00f8ke munningshastigheten kan ikke brukes innend\u00f8rs. Da det er noen v\u00e5pen som kommer oppgradert fra fabrikken, samt at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re graden av oppgradering p\u00e5 gass v\u00e5pen er den absolutt \u00f8verste grensen for munningshastighet p\u00e5 v\u00e5pen til bruk innend\u00f8rs satt til 300 fps m\u00e5lt med 0.20 grams kuler. Det m\u00e5 ut\u00f8ves skj\u00f8nn ved spilling rundt bygninger. Omr\u00e5det 10 meter og n\u00e6rmere en bygning m\u00e5 anses som \"innend\u00f8rs\". Det betyr at du ikke kan st\u00e5 rett utenfor en d\u00f8r og skyte inn med et oppgradert v\u00e5pen.  \n  \nKlasse A-2, Semi automatiske skarpskyttergev\u00e6r.  \nBeskrivelse: Med skarpskytter gev\u00e6r menes alle lengre v\u00e5pen drevet av gass, str\u00f8m eller fj\u00e6r som kun er i stand til \u00e5 skyte semi automatisk ild. For at en vanlig AEG skal kunne omfattes av denne klassen kreves det at funksjonen for full automatisk ild gj\u00f8res varig ubrukelig. Pistoler, revolvere og andre mindre h\u00e5ndv\u00e5pen omfattes ikke under denne klassen selv om de kun kan skyte semi automatisk ild. Skarpskyttergev\u00e6r brukes p\u00e5 lengre avstander og kan derfor v\u00e6re oppgradert mer enn vanlige v\u00e5pen.  \nBruksomr\u00e5de: Presisjonsskyting over lengre avstander.  \nAvstand: Skal ikke brukes p\u00e5 korte avstander. 20 meter anbefales til den enkelte spiller som en god sikkerhetsavstand.  \nBegrensning i bruk: Det er opp til skytteren \u00e5 vise sunn fornuft samt \u00e5 kjenne v\u00e5penet sitt s\u00e5 godt at han ikke skader andre. Et skarpskytter gev\u00e6r skal ikke brukes ved entring av bygninger hvis det har over 300 fps i munningshastighet. Man kan derimot bruke et skarpskytter gev\u00e6r til \u00e5 skyte ut av bygninger, dog ikke p\u00e5 personer p\u00e5 under 20 meter. Presiserer her at v\u00e5penet ikke kan brukes til \u00e5 skyte p\u00e5 noen inne i bygningen hvis noen skulle komme opp bak deg.  \nBegrensning i oppgradering: V\u00e5pnene skal ikke ha en munningshastighet h\u00f8yere enn 450 fps (fot per sekund) m\u00e5lt med 0.20 grams kuler.  \n  \nKlasse A-3, Bolt action sniper gev\u00e6r  \nBeskrivelse: Med sniper gev\u00e6r menes alle lengre v\u00e5pen drevet av gass eller fj\u00e6r som kun er i stand til \u00e5 skyte ett skudd om gangen f\u00f8r en bolt m\u00e5 opereres slik at neste skudd kan taes. Pistoler, revolvere og andre mindre h\u00e5ndv\u00e5pen omfattes ikke under denne klassen selv om de kun kan skyte ett skudd om gangen (springer). Sniper gev\u00e6r brukes p\u00e5 lengre avstander og kan derfor v\u00e6re oppgradert mer enn vanlige v\u00e5pen.  \nBruksomr\u00e5de: Presisjonsskyting over lengre avstander.  \nAvstand: Skal ikke brukes p\u00e5 korte avstander. 30 meter anbefales til den enkelte spiller som en god sikkerhetsavstand.  \nBegrensning i bruk: Det er opp til skytteren \u00e5 vise sunn fornuft samt \u00e5 kjenne v\u00e5penet sitt s\u00e5 godt at han ikke skader andre. Et sniper gev\u00e6r skal ikke brukes ved entring av bygninger hvis det har over 300 fps i munningshastighet. Man kan derimot bruke et sniper gev\u00e6r til \u00e5 skyte ut av bygninger, dog ikke p\u00e5 personer p\u00e5 under 30 meter. Presiserer her at v\u00e5penet ikke kan brukes til \u00e5 skyte p\u00e5 noen inne i bygningen hvis noen skulle komme opp bak deg.  \nBegrensning i oppgradering: V\u00e5pnene skal helst ikke ha en munningshastighet h\u00f8yere enn 500 fps (fot per sekund) m\u00e5lt med 0.20 grams kuler. Da bolt action rifler ofte er spesial produserte v\u00e5pen som allerede er kraftig oppgraderte fra produsenten vil maks munningshastighet virke veiledende og ha et litt st\u00f8rre tillatt avvik enn andre klasser. Et avvik p\u00e5 opptill +10% er tillatt, noe som medf\u00f8rer en absolutt \u00f8vre grense p\u00e5 munningshastighet p\u00e5 550 fps.  \nEnstemmig vedtatt, Generalforsamling 28.12.2002, Arendal\n\n  \n*The object of war is not to die for your country but to make the other bastard die for his*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32e1dfd5-827a-4fa7-8c23-7a2995ab52c0"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kulturkvartalet-bod%C3%B8-k-201-grave-og-sprengingsarbeider-spunting-og-peling/143083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:38Z", "text": "#   Anbud  Kulturkvartalet bod\u00f8, k 201 - grave- og sprengingsarbeider. spunting og peling.   \n\nRegistrert Dato: Fredag 15. April 2011\n\nBod\u00f8s nye kulturhus er et prosjekt i sentrum av Bod\u00f8. Bygget skal oppf\u00f8res p\u00e5 kvartal 100 og 105 og skal inneholde parkeringsanlegg, bibliotek og kulturhus.  \nBibliotek bygges p\u00e5 kvartal 105 og kulturhuset p\u00e5 kvartal 100.  \nI tillegg inng\u00e5r det offentlige uterom rundt kvartalene  \nArbeidene skal gjennomf\u00f8res med entreprisemodell etter NS 8405 med byggherrestyrte sideentrepriser. Bod\u00f8 kommune som oppdragsgiver, innbyr til \u00e5pen tilbudskonkurranse om spunte- og gravearbeider ifbm oppf\u00f8ringen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3156d805-3fe1-41f3-b11c-efe2ea4ca0fc"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho134067/the-tides-south-beach-miami-beach-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:15Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nByggeaktiviteter foreg\u00e5r ved en nabobygning, og det kan forekomme st\u00f8y fra byggearbeidet.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 150 USD per opphold\n\n  - Hotellavgift: USD 15.00 per overnattingsenhet, per natt\n\n  \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n  - Bruk av solsenger\n  - Tilgang til strandh\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Bruk av treningsstudio\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 300 USD\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 35 USD per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 50 USD per natt\n\n**En komplett frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15-25 USD for voksne og 5-25 USD for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 150 USD per overnattingsenhet per opphold\n\n\nByggeaktiviteter foreg\u00e5r ved en nabobygning, og det kan forekomme st\u00f8y fra byggearbeidet.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nMassasjetjenester m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 150 USD per opphold\n\n  - Hotellavgift: USD 15.00 per overnattingsenhet, per natt\n\n  \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n  - Bruk av solsenger\n  - Tilgang til strandh\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Bruk av treningsstudio\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 300 USD\n\n**Parkeringsservice** med inn-/ut-privilegier koster 35 USD per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 50 USD per natt\n\n**En komplett frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15-25 USD for voksne og 5-25 USD for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 150 USD per overnattingsenhet per opphold\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Det er fjerde gangen jeg bor p\u00e5 dette hotellet p\u00e5 South Beach. Standarden denne gang hadde falt litt fra mine tidligere opphold. Badebassenget var stengt under hele perioden av mitt ukesopphold. Frukt(epler) og drikke (sitronvann) var fjernet fra fellesomr\u00e5der. H\u00e5ndkl\u00e6r manglet og \u00f8delagte apparater i et slitent trimrom. Mye st\u00f8y fra nabobyggets bar hvor det kontinuerlig ble holdt transe show kl.18-24. Ekstra avgift p\u00e5 $15 pr.dag som ble tillagt regningen ved utsjekk. Det skulle dekke h\u00e5ndkl\u00e6r p\u00e5 stranden selv om dette ikke var benyttet. Med den h\u00f8ye d\u00f8gnpris dette hotellet har talte ovennevnte i disfav\u00f8r.\n\nnov 17, 2016Ekte gjesteanmeldelse fra Hotels.com\n\nEn reisende, no6 netters romantisk tur\n\nThe Tides South Beach i Miami Beach\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nMeget bra hotell - p\u00e5 Stranden\n\n> Dette var ett meget bra hotell - rett p\u00e5 stranden i Miami South Beach. Meget god service og god beliggenhet p\u00e5 stranden. Ogs\u00e5 n\u00e6rt Art Deco District. Senger og h\u00e5ndkl\u00e6r var ogs\u00e5 inkludert p\u00e5 stranden. Vi var her som familie og synes nok omr\u00e5det rundt var litt st\u00f8yete og mye natteliv, s\u00e5 er vel kanskje ikke topp om man \u00f8nsker \u00e5 ha litt ro p\u00e5 kvelden.\n\nTrond Erling, no7 netters romantisk tur\n\nFlott opphold p\u00e5 The Tides\n\n> Var her 9 netter, veldig bra opphold.Store rom og alle med havutsikt. Renhold var bra og service fra betjeningen up\u00e5klagelig. Anbefales\n\nArne, noRomantisk ferie\nUnikt med havutsikt fra alle rom\n\n> The Tides har nydelige og enorme rom, selv standardrommene oppleves som leiligheter med walk-in-closet, store bad og luftig oppholdsrom med sittegruppe og seng. Siden alle rommene er vendt mot havet er du ogs\u00e5 garantert havutsikt. Utsikten er best fra fjerde etasje og oppover. Bassengomr\u00e5det er dessverre litt trist, det er rent og pent nok, men ikke betjent s\u00e5 du kan skyte en hvit pil etter et glass vin, en lett snack eller en vannflaske. Det er heller ikke lov \u00e5 ta med og nyte mat og drikke ved bassenget, og solen kommer ikke f\u00f8r i 12-tiden (juni), noe som er litt sent for earlybirds med jetlag fra Europa. Men, er du klar for \u00e5 nyte solen fra morgenen av s\u00e5 tilbyr hotellet ogs\u00e5 solsenger p\u00e5 stranden (inkludert i romprisen). Fun fact: Du kan se litt av hotellet i f\u00f8rste episode av serien Justified. Skyteepisoden hvor Marshal Raylan Givens skyter en kriminell p\u00e5 et hotell i Miami.\n\n## The Tides South Beach i Miami Beach\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d9d4121-6b52-4e43-b0e2-58dfec29136b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2602228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:33Z", "text": " 5  Teorigrunnlag l En del av Research Consortiet Teaching Better Mathematics (TBM) l Baserer v\u00e5r aktivitet p\u00e5 \u2013Inquiry: Unders\u00f8ke, stille sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013Community: Fellesskap l L\u00e6rere og didaktikere bringer ulik erfaring og kunnskap inn i l\u00e6ringsfellesskapet l Sp\u00f8rrende og utforskende tiln\u00e6rming l Sammen kan vi dra veksler p\u00e5 de ulike gruppers spesialiserte kunnskap i utviklingsarbeidet gjennom \u00e5 utforske, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00f8ke svar (Jaworski and Goodchild 2006)  l Baserer v\u00e5r aktivitet p\u00e5 \u2013Inquiry: Unders\u00f8ke, stille sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013Community: Fellesskap l L\u00e6rere og didaktikere bringer ulik erfaring og kunnskap inn i l\u00e6ringsfellesskapet l Sp\u00f8rrende og utforskende tiln\u00e6rming l Sammen kan vi dra veksler p\u00e5 de ulike gruppers spesialiserte kunnskap i utviklingsarbeidet gjennom \u00e5 utforske, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00f8ke svar (Jaworski and Goodchild 2006)\")  \n\n 6  Tilpasset oppl\u00e6ring l LK06 om tilpasset oppl\u00e6ring: \u2013\"Undervisningen m\u00e5 tilpasses ikke bare fag og stoff, men ogs\u00e5 alderstrinn og utviklingsniv\u00e5, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Oppl\u00e6ringen m\u00e5 tilpasses slik at barn og unge f\u00e5r smaken p\u00e5 den oppdragerglede som kan finnes b\u00e5de i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst\" l I LK 06 er tilpasset oppl\u00e6ring overordnet med tanke p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge ut fra den enkelte elevs forutsetninger og l\u00e6ringsm\u00e5l (Bachman og Haug) l Tilpasset oppl\u00e6ring i klasseromsfellesskap ser ut til \u00e5 \u00e5 v\u00e6re erstattet av mer ekstrem differensiering i LK 06 (Botten, Dalan og Dalvang)  l Tilpasset oppl\u00e6ring i klasseromsfellesskap ser ut til \u00e5 \u00e5 v\u00e6re erstattet av mer ekstrem differensiering i LK 06 (Botten, Dalan og Dalvang).\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b91fc5-4a6c-4c94-984a-9372e58c0297"}
{"url": "http://www.rytter.no/stevnestart/hesten/vaksinasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:41Z", "text": "## Vaksinasjon\n\n\n\nFoto: Roger Svalsr\u00f8d\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 spredning av hesteinfluensa er det viktig at hesten din er riktig vaksinert.\n\nAlle hester som deltar p\u00e5 nasjonale arrangementer i regi av NRYF m\u00e5 derfor ha gyldig vaksinasjonsattest skrevet inn i passet. Dette omfatter konkurranser, treninger og samlinger og gjelder uansett om det er klubber, kretser eller andre utvalg tilknyttet NRYF som st\u00e5r for arrangementet.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te skal alle hester som deltar p\u00e5 FEI-stevner v\u00e6re vaksinert etter FEIs reglement. Vaksinasjonsbestemmelsene er et minstekrav fra NRYF, men v\u00e6r klar over at noen vaksineprodusenter kan ha strengere anbefalinger og at du da alltid skal f\u00f8lge disse anbefalingene.\n\n### Nasjonale arrangementer\n\nEn gyldig vaksinasjonsattest skal vise\n\n  - at hesten er grunnimmunisert mot hesteinfluensa, med to vaksiner gitt med tidligst 21 dager og senest 92 dagers mellomrom.\n  - at hesten er revaksinert \u00e5rlig, og at den f\u00f8rste \u00e5rlige revaksineringen er gitt senest 12 m\u00e5neder etter den siste vaksinen i grunnimmuniseringen\n  - at det er g\u00e5tt minst 7 dager siden siste vaksinasjon f\u00f8r hesten ankommer det aktuelle arrangementet\n\nAlle vaksinasjoner skal v\u00e6re f\u00f8rt inn i hestepasset og datert, signert og stemplet av veterin\u00e6r som ikke selv er eier av hesten. Passet skal vises frem til arrang\u00f8ren f\u00f8r hesten settes inn p\u00e5 stallen eller f\u00e5r adgang til oppvarmings- eller konkurransebane.\n\nNRYFs bestemmelser om vaksinasjon finner du i konkurransereglementet.\n\n### FEI-stevner\n\nSkal du delta p\u00e5 et FEI-stevne gjelder strengere regler enn for nasjonale stevner, uansett om det arrangeres i Norge eller i utlandet. Det er ogs\u00e5 forskjellige krav til hester som er grunnimmunisert f\u00f8r eller etter 2005.\n\n  - F\u00f8rste grunnvaksine dag 0.\n  - Andre grunnvaksine tidligst dag 21 og senest dag 92.\n  - F\u00f8rste revaksinering innen 7 m\u00e5neder etter andre grunnvaksine (gjelder ikke hester som har grunnvaksinering fra f\u00f8r 1. januar 2005 og gyldige revaksineringer).\n  - Deretter \u00e5rlig revaksi\u00adnering med maksimum 12 m\u00e5ne\u00adders mellomrom.\n  - Siste vaksine senest\u00a06 m\u00e5neder +21 dager f\u00f8r ankomst stevnet.\n  - Siste vaksine minst 7 dager f\u00f8r ankomst stevnet.\n\nHesten kan starte mellom andre vaksine i grunnimmuniseringen og den f\u00f8rste revaksineringen innen 7 m\u00e5neder. Hvis f\u00f8rste revaksinering ikke gis innen 7 m\u00e5neder, m\u00e5 hesten grunnvaksineres p\u00e5 nytt.\n\nReglene er \u00e5 finne i FEIs Veterinary Regulations art. 1028\n\n## Stevnestart\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e358ef-377d-4795-8148-b1773756f78c"}
{"url": "http://docplayer.me/329794-Demo-grensen-mellom-egenkapital-og-gjeld-i-norsk-regnskapsrett-behov-for-klargjoring-av-regnskapsreglene-1-innledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:40Z", "text": "# DEMO. Grensen mellom egenkapital og gjeld i norsk regnskapsrett. Behov for klargj\u00f8ring av regnskapsreglene? 1. Innledning\n\n1 Grensen mellom egenkapital og gjeld i norsk regnskapsrett Behov for klargj\u00f8ring av regnskapsreglene? F\u00f8rsteamanuensis dr.juris Hans R. Schwencke Handelsh\u00f8yskolen BI Artikkelen analyserer de regnskapsmessige konsekvenser av Rt s 851, som sl\u00e5r fast at den preferansekapital som ble skutt inn i de to st\u00f8rste norske forretningsbankene i begynnelsen av 1990-\u00e5rene, skattemessig skulle klassifiseres som egenkapital p\u00e5 innskuddstidpunktet. Grensen mellom egenkapital og gjeld kan, men beh\u00f8ver antakelig ikke \u00e5 trekkes regnskapsmessig p\u00e5 samme m\u00e5te som dommen gj\u00f8r. Det er s\u00e5ledes mulig i Norge \u00e5 definere gjeld p\u00e5 samme m\u00e5te som i internasjonale regnskapsregler (IAS 32 art 5), og derved kan det i gitte tilfeller v\u00e6re tillatt \u00e5 velge mellom \u00e5 klassifisere preferansekapital som egenkapital eller som gjeld. Den regnskapsmessige valgfrihet som synes \u00e5 foreligge p\u00e5 dette omr\u00e5det, kan v\u00e6re egnet til \u00e5 svekke sammenlignbarheten mellom norske regnskaper. Valgfriheten kan ogs\u00e5 v\u00e6re et redskap i utbyttepolitikken. Artikkelen konkluderer med at regnskapsmessig sammenlignbarhet b\u00f8r \u00f8kes gjennom en endring i norsk regnskapslovgivning; for eksempel ved at de internasjonale definisjoner av gjeld og egenkapital gj\u00f8res obligatoriske. 1. Innledning Norges H\u00f8yesterett la i Rt s 851 til grunn at preferansekapitalen som ble skutt inn i de to st\u00f8rste norske forretningsbankene under\u00bbbankkrisen\u00abi begynnelsen av \u00e5rene, skulle klassifiseres som egenkapital. Dommen trekker grensen mellom egenkapital og gjeld p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det som antas \u00e5 f\u00f8lge av internasjonalt aksepterte regnskapsregler. Denne artikkelen analyserer dommens konsekvenser for norsk regnskapsrett, og herunder unders\u00f8kes hvorvidt dommen kan NTS 2003:1 41\n\n\n\n2 indikere at norsk regnskapsrett tillater stor grad av valgfrihet mellom alternative regnskapsl\u00f8sninger. Europaparlamentet og Europar\u00e5det vedtok 7. juni 2002 en forordning 1 hvoretter b\u00f8rsnoterte foretak innen 2005 m\u00e5 anvende IASstandarder 2 og SIC-fortolkninger 3 ved avleggelse av sine konsernregnskaper. Form\u00e5let med vedtaket var \u00e5 sikre st\u00f8rre \u00e5penhet, mer sammenlignbarhet og h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 regnskapsrapporteringen for europeiske b\u00f8rsnoterte foretak. Forordningen signaliserer ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 \u00f8ke kvaliteten i Europeisk regnskapsavleggelse mer generelt. S\u00e5ledes \u00e5pner forordningens art 5 for at EUs medlemsstater kan tillate eller kreve bruk av IAS-regelverket i konsernregnskapet til andre enn b\u00f8rsnoterte foretak, og dessuten i alle selskapsregnskaper. I tr\u00e5d med den europeiske ambisjonen er den norske regnskapsloven av 1998 tilsynelatende egnet til \u00e5 sikre sammenlignbare regnskaper for de fleste norske selskaper. 4 Loven inneholder s\u00e5ledes sv\u00e6rt f\u00e5 eksplisitte muligheter til \u00e5 behandle et regnskapssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5te. Det f\u00f8lger s\u00e5ledes av regnskapsloven at finansielt leasede eiendeler m\u00e5 balansef\u00f8res, 5 faste produksjonskostnader m\u00e5 tillegges kostpris, 6 fusjoner m\u00e5 f\u00f8res som et kj\u00f8p med mindre bestemte\u00bbsammensl\u00e5ings\u00ab-kriterier er tilfredsstilt, 7 langsiktige tilvirkningskontrakter m\u00e5 regnskapsf\u00f8res etter l\u00f8pende avregnings metode, 8 pensjonsforpliktelser m\u00e5 balansef\u00f8res 9 etc. Flere av regnskapsstandardene til Norsk RegnskapsStiftelse er ogs\u00e5 egnet til \u00e5 sikre sammenlignbare norske regnskaper. 10 Disse standardene synes i betydelig utstrekning \u00e5 tilsvare regnskapsstandardene fra IASB. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der har Norsk RegnskapsStiftelse dessuten utformet regnskapsstandarder hvor IASB ikke har regler, f.eks. regnskapsmessig behandling av fisjoner Betydningen av \u00e5 trekke grensen mellom egenkapital og gjeld Den \u00f8konomiske informasjonen som framg\u00e5r av \u00e5rsregnskapet til et selskap, har stor betydning for flere brukergrupper. Eiere og 1. Regulation (EC) No 1606/2002, July, IAS er forkortelse for\u00bbinternational Accounting Standards\u00ab. Standardene vedtas av International Accounting Standards Board (IASB). Fremtidige standarder vil bli publisert under navnet IFRS (International Financial Reporting Standards). 3. SIC er en forkortelse for Standards Interpretation Committee. Fortolkningene vedtas av International Accounting Standards Board (IASB). Fremtidige fortolkninger vil bli publisert under navnet IFRIC Interpretations (International Financial Reporting Interpretation Committee). 4. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om \u00e5rsregnskap m.v. (regnskapsloven), forkortet rskl. Lovtekstene finnes p\u00e5 Foretak som er definert som sm\u00e5 i henhold til rskl. 1-6, er underlagt en rekke unntaksregler. Dette gj\u00f8r at regnskapsmessig sammenlignbarhet neppe foreligger for denne gruppen. 5. Rskl Rskl Rskl Rskl Rskl Norsk RegnskapsStiftelse er en privat stiftelse som siden 1989 har utarbeidet 12 regnskapsstandarder. Stiftelsen har ogs\u00e5 utformet en lang rekke forel\u00f8pige standarder, h\u00f8ringsutkast og diskusjonsnotater. Reglene antas \u00e5 ha bred anvendelse i Norge. De endelige standardene antas normalt \u00e5 gi uttrykk for\u00bbgod regnskapsskikk\u00ab, jf. rskl. 4-6, og oppfattes s\u00e5ledes ofte \u00e5 v\u00e6re rettslig bindende 11. Norsk RegnskapsStiftelse Norske RegnskapsStandarder Oslo: DnR forlaget, s Hans R. Schwencke\n\n\n\n3 kreditorer er nok de viktigste brukergruppene. 12 B\u00e5de balansef\u00f8rt egenkapital og dennes andel av selskapets totale kapital er \u00e5penbart av betydelig interesse for brukerne. Spesielt gjelder dette ved analyse av et selskaps soliditet og ved verdsettelse av aksjene. 13 Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan grensen mellom gjeld og egenkapital skal trekkes, m\u00e5 derfor anses som viktig for brukerne. Utvikling av klarere regnskapsregler p\u00e5 dette omr\u00e5det har h\u00f8y prioritet i amerikansk 14 og internasjonal regelutvikling. Regnskapsf\u00f8rt egenkapital har ikke bare betydning for \u00e5 dekke informasjonsbehovet til de prim\u00e6re regnskapsbrukerne. Egenkapitalens st\u00f8rrelse kan ogs\u00e5 ha avgj\u00f8rende betydning for beregning av skatter og utbytte i selskapet. 15 Dessuten bygger bankenes kapitaldekningsregler i betydelig utstrekning 12. Kam, V Accounting Theory. New York: Wiley, s Det faktum et det tradisjonelle \u00e5rsregnskapet bygger p\u00e5 et\u00bbhistorisk-kost\u00abprinsipp, inneb\u00e6rer at det har klare begrensninger som et informasjonsverkt\u00f8y. Utviklingen g\u00e5r imidlertid stadig mer i retning av \u00e5 benytte markedsverdier i verdsettelse av eiendeler og gjeldsposter for \u00e5 forbedre informasjonsinnholdet i \u00e5rsregnskapet. 14. Financial Accounting Standards Board (FASB) foretok 7. august 2002 enkelte tentative beslutninger som vil inneb\u00e6re at US GAAP og IASB trekker grensen mellom egenkapital og gjeld ut fra relativt like kriterier (http://www.fasb.org/proj ect). 15. Aksjeloven (asl.) og almennaksjeloven (asal.) kap 8 inneholder regler som viser at regnskapets balansef\u00f8rte egenkapital er blant de faktorer som avgj\u00f8r hva foretaket kan utdele i utbytte, jf. Schwencke, Hans R Regnskapsrettens betydning for utdeling av utbytte i aksjeselskaper og almennaksjeselskaper, i Moderne forretningsjus, redigert av Tore Br\u00e5then og Ole Gjems-Onstad. Oslo, Gyldendal Akademisk Forlag. Sml. Jensen, Grethe Krogh, og Helle Jahn \u00c6ndringer i dansk selskabs-og revisorlovgivning Navnlig som f\u00f8lge af ny \u00e5rsregnskabslov. Nordisk tidsskrift for selskabsret 2002 (1): p\u00e5 regnskapsrettens egenkapitalbegrep. 16 De \u00f8konomiske konsekvenser av klassifikasjonssp\u00f8rsm\u00e5let kan derfor \u00e5penbart v\u00e6re betydelig, b\u00e5de i Norge og i andre land. 3. Noen regnskapsteoretiske utgangspunkter eiersynet og enhetssynet To forskjellige innfallsvinkler kan regnskapsteoretisk legges til grunn ved klassifisering i en balanse, et eiersyn (\u00bbproprietary theory\u00ab) eller et enhetssyn (\u00bbentity theory\u00ab). 17 Det tradisjonelle \u00e5rsregnskapet slik vi kjenner det bl.a. i Norden, bygger i utgangspunktet p\u00e5 eiersynet. Under dette perspektivet st\u00e5r eierne i selskapet i fokus, og i balansen vises egenkapitalen som den kapital som anses \u00e5 tilh\u00f8re eierne. Dette inneb\u00e6rer at egenkapitalen typisk framkommer som en differanse mellom eiendeler og gjeld: Eiendeler gjeld = egenkapital Ved anvendelse av enhetssynet er foretaket i fokus, og mindre vekt legges p\u00e5 den del av kapitalen som tilh\u00f8rer eierne. Under enhetssynets mest ekstreme form kan derfor foretakets eiendeler i sin helhet betraktes som egenkapital, uavhengig av den faktiske finansieringen: Eiendeler = egenkapital Selv om eiersynet normalt anvendes, kan det konstateres at enkelte elementer av enhetssynet prefereres i flere land, bl.a. i Norge. Som eksempel p\u00e5 bruk av et enhetssynet i norsk 16. Se forskrift av 1. juni 1990 nr nr 12 som inkluderer den regnskapsmessige egenkapitalen i kravene til kjernekapital. 17. Kam, V Accounting Theory. New York: Wiley, s 302 f. NTS 2003:1 43\n\n4 regnskapsrett vises til regnskapsmessig behandling av datterselskapets minoritetsinteresser. 18 Selv om minoritetsinteressene fremst\u00e5r som\u00bbutenforst\u00e5ende\u00abeiere i forhold til morselskapets aksjon\u00e6rer, betraktes posten som egenkapital i konsernregnskapet, jf. rskl. 6-5 og regnskapsstandarden om konsernregnskap. 19 En sentral problemstilling i forhold til H\u00f8yesterettsdommen i Rt s. 851 er om det tradisjonelle eiersynet skulle tilsi at egenkapitalen i regnskapet skal begrenses til den kapital som eies av de selskapsrettslige eiere, dvs. aksjon\u00e6rene i et aksjeselskap. Regnskapsteoriens omtale av eiersynet foretar ingen slik begrensning. 20 Eiergruppen b\u00f8r derfor, iallfall i regnskapsteoretisk sammenheng, kunne defineres med utgangspunkt i den \u00f8konomiske realitet. Ogs\u00e5 den kapital som tilh\u00f8rer andre kapitalinnskytere enn selskapets aksjon\u00e6rer, b\u00f8r derfor etter eiersynet kunne inng\u00e5 i den regnskapsmessige egenkapital. Etter mitt syn m\u00e5 i tilfelle forutsetningen v\u00e6re at slike kapitalinnskytere kommer i en \u00f8konomisk stilling som er n\u00e6r identisk med en aksjon\u00e6rs. 4. Grensen mellom egenkapital og gjeld if\u00f8lge H\u00f8yesterettsdommen (Rt s. 851) H\u00f8yesterettsdommen i Rt s. 851 gjelder to skattesaker, knyttet opp til den skattemessige klassifisering av den preferansekapital som ble tilf\u00f8rt Kredittkassen (Christiania Bank og Kreditkasse) og Den norske Bank i den norske bankkrisen tidlig p\u00e5 1990-tallet. 21 Preferansekapitalinnskuddene i de to forretningsbankene ble gjennomf\u00f8rt av Forretningsbankenes Sikringsfond og Statens Banksikringsfond. En tid etter at disse kapitalinnskuddene ble foretatt, ble preferansekapitalen nedskrevet; den ble alts\u00e5 aldri tilbakebetalt til innskyterne. H\u00f8yesterett la i dommen til grunn at kapitalinnskuddene skulle betraktes som egenkapital fra tidspunktet da innskuddet ble gjort. Den skattemessige konsekvens av dette var at bankene fortsatt kunne fremf\u00f8re skattemessige underskudd i medhold av skatteloven av Preferansekapitalen ble innskutt p\u00e5 grunnlag av en rekke forskjellige avtaler, som inneholdt betydelige forskjeller i innskuddsbetingelsene. N\u00e5r H\u00f8yesterett likevel konkluderte med at alle innskuddene av preferansekapitalen m\u00e5tte klassifiseres som egenkapital, la retten vekt p\u00e5 at preferansekapitalen i henhold til alle kontraktene hadde\u00bbmest til felles med\u00abegenkapital. Kriteriet\u00bbmest til felles med\u00abble f\u00f8rst introdusert av professor Magnus Aarbakke i en regnskapsartikkel fra I tillegg til \u00e5 18. Minoritetsinteresser kan defineres som eierinteresser i datterselskapet som ikke eies av morselskapet, jf. for eksempel Schwencke, Hans Robert Accounting For Mergers and Acquisitions: IBVD, s 251 f. 19. Norsk RegnskapsStiftelse Norske RegnskapsStandarder Oslo: DnR forlaget, s Kam, V Accounting Theory. New York: Wiley, s Sml. Veum, Harry A., og Vegard Kristiansen Hybridfinansiering av aksjeselskaper H\u00f8yesteretts dom i\u00bbbanksakene\u00ab, jf. Rt s 851. Skatterett 2002 (2): ; Br\u00e5then, Tore Ny praksis. Nordisk tidsskrift for selskabsret 2002 (1): Regelen om fremf\u00f8ring av underskudd er n\u00e5 inntatt i skatteloven av Aarbakke, M Grensen mellom egenkapital og fremmedkapital etter regnskapslovgivningen. Revisjon og regnskap 1982 (3): Aarbakkes formulering s 100:\u00bbAvgj\u00f8rende er om forholdet alt i alt har mest likhet med en ordin\u00e6r forpliktelse eller om det alt i alt har mest likhet med en forpliktelse til \u00e5 utbetale egenkapital.\u00ab44 Hans R. Schwencke\n\n\n\n5 introdusere dette kriteriet, presiserer Aarbakke at det\u00bbforsiktighetsprinsipp\u00absom antas \u00e5 f\u00f8lge av den rettslige standarden\u00bbgod regnskapsskikk\u00ab, tilsier at klassifisering som gjeld b\u00f8r velges i tvilstilfeller. Kriteriet\u00bbmest til felles med\u00aber senere bl.a. lagt til grunn i en rekke skatterettslige artikler og utredninger, bl.a. i et h\u00f8ringsnotat om endringer i skatteloven fremlagt i Ved fastsettelse av det faktiske innhold i\u00bbmest til felles med\u00ab-kriteriet, m\u00e5tte retten logisk nok legge til grunn hva den oppfatter som typiske karakteristika knyttet til hver av de to hovedgruppene av finansiering. Retten fremholdt noen karakteristika som spesielt viktige: 1. Det \u00f8konomiske innhold, og ikke det avtalte navn (\u00bbpreferansekapital\u00ab) p\u00e5 innskuddet skal v\u00e6re avgj\u00f8rende ved bed\u00f8mmelsen. 2. Kapitalens prioritet ved konkurs skal ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende. 3. Frav\u00e6ret av bestemmelser om mislighold i tre av avtalene var et argument for at det forel\u00e5 egenkapital og ikke gjeld. Retten fant det vanskelig \u00e5 tenke seg at en kreditor ikke ville ta inn slike bestemmelser. 4. Selv om kontraktene ikke eksplisitt regulerte behandlingen av underskudd i bankene, la retten til grunn at det var partenes forutsetning at tapene skulle absorbere innskuddene, dvs at innskuddenes nominelle verdi skulle reduseres tilsvarende. Det ble videre lagt til grunn at slik reduksjon av kapitalen ikke skulle kreve aksept fra innskyterne. Disse forholdene talte if\u00f8lge retten klart i fav\u00f8r av klassifisering som egenkapital. 24. Finansdepartementet H\u00f8ringsnotat om endringer i skatteloven beskatning av fondsobligasjoner, datert 12. februar Kontraktene fastsatte ikke rentebetalinger, men krevde isteden betaling av utbytte p\u00e5 lik linje med utbytte til eierne. 6. I sine domspremisser fastslo H\u00f8yesterett videre at det\u00bbsentrale\u00abved gjeldsdefinisjonen er\u00bbretten til \u00e5 kreve en ytelse i penger\u00ab. Med dette som utgangspunkt la H\u00f8yesterett betydelig vekt p\u00e5 at institusjonene i den aktuelle saken hadde rett til \u00e5 konvertere preferansekapitalen til ordin\u00e6r aksjekapital. Da ingen rett til \u00e5 kreve penger forel\u00e5, fant H\u00f8yesterett ingen grunn til \u00e5 dr\u00f8fte konverteringsbetingelsene n\u00e6rmere. Retten til\u00bb\u00e5 kreve ytelse i penger\u00abble alts\u00e5 betydelig vektlagt av H\u00f8yesterett. Fra et regnskapsmessig perspektiv er denne vurderingen av s\u00e6rlig interesse. N\u00e5r det foreligger en rett til \u00e5 konvertere til aksjer med en samlet verdi som tilsvarer den nominelle verdien av preferansekapitalen, vil innskyterens \u00f8konomiske rettigheter v\u00e6re n\u00e6r identisk med en rett til \u00e5 motta et tilsvarende bel\u00f8p i penger. Sett ut fra et\u00bbeiersyn\u00abkan derfor slike konverteringsbetingelser f\u00f8re til at preferansekapitalen b\u00f8r ses p\u00e5 som gjeld, og gjeldsklassifisering kreves da ogs\u00e5 etter internasjonale regnskapsbestemmelser. Dette forhold dr\u00f8ftes mer i detalj senere. H\u00f8yesteretts vektlegging av at innskyterne ikke har rett til\u00bb\u00e5 kreve ytelse i penger\u00ab, viser etter mitt syn ogs\u00e5 at retten fokuserer p\u00e5 enheten, banken, og i mindre grad p\u00e5 forskjeller eller likheter i eiernes (ordin\u00e6re aksjon\u00e6rer og preferansekapitaleiere) rettsstilling. I et regnskapsperspektiv kan det alts\u00e5 hevdes at retten delvis legger et\u00bbenhetssyn\u00abtil grunn n\u00e5r grensen mellom gjeld og egenkapital trekkes. Dette inntrykket forsterkes ved formuleringer i domspremissene som vektlegger innskuddenes betydning i forhold til bankenes soliditet: NTS 2003:1 45\n\n\n\n\n\n\n\n8 standard om avsetninger art 3.1 inneholder en definisjon og et balansef\u00f8ringskriterium som tilsvarer reglene i IASBs konseptuelle rammeverk. 37 P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te inneholder den forel\u00f8pige standarden om immaterielle eiendeler en definisjon i pkt som er n\u00e6rmest identisk med det internasjonale rammeverket. 39 Selv om en konflikt mellom\u00bbgod regnskapsskikk\u00abog IAS-reglene antakelig ikke foreligger, kan det argumenteres for at de norske grunnleggende prinsippene kan forst\u00e5s b\u00e5de ut fra en\u00bbresultatorientert\u00abog en\u00bbbalanseorientert\u00abinnfallsvinkel, noe som tilsier at det er anledning til \u00e5 utarbeide en balanseoppstilling som faktisk er i konflikt med IASBs rammeverk. S\u00e5ledes tillater standarden for avsetninger forskjellige l\u00f8sninger p\u00e5 samme periodiseringssp\u00f8rsm\u00e5l. 40 Mangelen p\u00e5 et klargj\u00f8rende rammeverk i Norge tilsier at periodiseringsreglene i regnskapsloven av 1998 kan anses \u00e5 v\u00e6re relativt fleksible Norsk regnskapsrett f\u00f8r 1999 H\u00f8yesterettsdommen gjelder direkte et skattesp\u00f8rsm\u00e5l, og ikke et regnskapssp\u00f8rsm\u00e5l eller et selskapsrettslig sp\u00f8rsm\u00e5l. Domspremissene fortolker dessuten ikke norsk regnskapsrett eksplisitt. Det m\u00e5 likevel kunne sp\u00f8rres om dommen representerer en relevant regnskapsrettslig kilde, slik at de kriterier for \u00e5 trekke grensen mellom gjeld og egenkapital som dommen viser til, ogs\u00e5 m\u00e5 anvendes i \u00e5rsregnskapene. Aarbakkes artikkel fra 1982, som dommen direkte henviser til, ble skrevet for \u00e5 klargj\u00f8re regnskapsreglene i aksjeloven av 1976, og dette forholdet kan v\u00e6re egnet til \u00e5 styrke dommen som en regnskapsrettslig kilde. 42 Den tradisjonelle sterke bindingen mellom norsk regnskaps- og skatterett kan ogs\u00e5 tilsi at dommen fremst\u00e5r som en regnskapsrettslig kilde med en viss vekt. Viktigere er imidlertid at dommen uttaler seg om selskapsrettslige forhold. Den klargj\u00f8r blant annet 37. Norsk RegnskapsStiftelse Norske RegnskapsStandarder Oslo: DnR forlaget, s Norsk RegnskapsStiftelse Norske RegnskapsStandarder Oslo: DnR forlaget, s Disse to standardene er klassifisert som\u00bbforel\u00f8pige\u00ab, og har derfor begrenset vekt som rettskilde. Standardene viser imidlertid at Norsk RegnskapsStiftelse \u00f8nsker \u00e5 tillate IAS-l\u00f8sninger i den grad det er mulig innenfor regnskapslovens rammer. Muligens kan\u00bbgod regnskapsskikk\u00abi rskl. 4-6 fortolkes slik at det normalt ikke foreligger noen konflikt med eiendels/gjeldsdefinisjonene og oppf\u00f8ringskriteriene i IASBs rammeverk. 40. Norsk RegnskapsStiftelse Norske RegnskapsStandarder Oslo: DnR forlaget, s Sml. Alexander, D., og Hans R. Schwencke Accounting Changes in Norway. Work in progress. Paper presented to the EAA Conference, Graz, Austria, 1997.\u00bb at egenkapitalen i et aksjeselskap kan v\u00e6re sammensatt av annen kapital enn det staten har godtatt, og kan ikke se at det vil v\u00e6re i strid med aksjelovens system\u00ab. Videre anf\u00f8rer dommen:\u00bbdet m\u00e5 s\u00e5ledes finne sted en samlet vurdering av avtalene om preferansekapital og de bakenforliggende bestemmelser for \u00e5 fastlegge om tilf\u00f8rslene har mest til felles med gjeld eller egenkapital.\u00abmed disse sitatene som utgangspunkt, kan det hevdes at dommen konkluderer med at preferansekapitalen skal betraktes som egenkapitalinnskudd ogs\u00e5 i selskapsrettslig sammenheng. Fordi regnskapsretten kan betraktes som en del integrert del av selskaps- 42. Aarbakke, M Grensen mellom egenkapital og fremmedkapital etter regnskapslovgivningen. Revisjon og regnskap 1982 (3): Hans R. Schwencke\n\n\n\n\n\n11 ne. Eksistensen av en slik strategi tilsier at nasjonal regnskapsrett ikke b\u00f8r fortolkes til \u00e5 v\u00e6re i strid med IAS-reglene. 52 Dersom H\u00f8yesterettsdommen anses \u00e5 angi regnskapsrettslig bindende klassifikasjonskriterier for gjeld og egenkapital, vil den inneb\u00e6re et hinder for den generelle IAS-tilpasningen som for tiden p\u00e5g\u00e5r i Norge. 53 I slik fortolkning ville i tilfelle v\u00e6re i strid med de harmoniseringsambisjoner som Stortinget har angitt, se n\u00e6rmere pkt 5.1 ovenfor. Med utgangspunkt i ovenst\u00e5ende betraktninger er det min konklusjon at gjeldsdefinisjonen i IAS 32 art 5 kan, men beh\u00f8ver ikke, anvendes n\u00e5r grensen mellom gjeld og egenkapital skal trekkes etter norsk regnskapsrett. 6. Noen rettspolitiske betraktninger Etter gjeldende norsk regnskapsrett ser det alts\u00e5 ut til at selskapene har adgang til \u00e5 velge mellom forskjellige sett av kriterier n\u00e5r grensen mellom gjeld og egenkapital trekkes. Dette kan f\u00f8re til manglende sammenlignbarhet i norsk regnskapsavleggelse, og endringer i rettstilstanden b\u00f8r derfor vurderes. Det faktum at nye former for finansielle instrumenter \u00e5penbart vil oppst\u00e5 i fremtiden, forsterker behovet for regnskapsrettslig avklaring p\u00e5 dette omr\u00e5det. Manglende regnskapsrettslig klarhet kan mer generelt v\u00e6re et s\u00e6rtrekk ved norsk regnskapsrett, ikke bare knyttet til det sp\u00f8rsm\u00e5let som behandles i denne artikkelen. Fortolkning av lovregler og standarder p\u00e5 regnskapsomr\u00e5det involverer en rekke skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og i Norge kan regnskapsretten v\u00e6re s\u00e6rlig uklar fordi regnskapsloven inneholder krav til \u00e5 f\u00f8lge resultatorienterte\u00bbgrunnleggende prinsipper\u00abi kap 4. Etter \u00e5 ha foretatt en rettslig analyse av\u00bbtransaksjonsprinsip pet\u00ab54 i rskl. 4-1 nr 1, konkluderte s\u00e5ledes Atle Johansen R\u00f8d p\u00e5 denne m\u00e5ten:\u00bbstort sett kan selskapene f\u00f8lgelig f\u00e5 sine \u00e5rsregnskaper til \u00e5 vise de verdier og resultater selskapet finner form\u00e5lstjenlig.\u00ab55 Det ser alts\u00e5 ut til at norsk regnskapsregulering ikke i tilstrekkelig grad sikrer regnskapsmessig sammenlignbarhet. Dette problemet blir delvis avhjulpet ved at konsernregnskapene til b\u00f8rsnoterte foretak m\u00e5 f\u00f8lge IAS- reglene fullt ut fra Den bebudede europeiske kontrollmekanismen av om IAS-reglene faktisk blir fulgt av b\u00f8rsnoterte foretak, vil antakelig ogs\u00e5 bidra til at disse regnskapene blir mer sammenlignbare og f\u00e5r generelt h\u00f8yere troverdighet. Endringsbehovet er derfor knyttet til andre regnskap, til selskapsregnskapene og til konsernregnskapene til ikke b\u00f8rsnoterte foretak. \u00d8kt regnskapsrettslig klarhet og \u00f8kt regnskapsmessig sammenlignbarhet for denne gruppen av regnskaper kan eventuelt oppn\u00e5s ved \u00e5 ved \u00e5 etablere en regnskapsrettslig definisjon av eiendeler og gjeld. Det kan hevdes at den danske \u00e5rsregnskabsloven 57 av 52. Schwencke, Hans Robert Accounting For Mergers and Acquisitions: IBVD, s Det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 avvik mellom regnskapsloven og IAS-regelverket. Et eksempel p\u00e5 et slikt avvik er regnskapsmessig behandling av utbytte. Rskl. 6-2 krever s\u00e5ledes at \u00e5rets utbytte skal gjeldsf\u00f8res i balansen, selv om generalforsamlingsbeslutningen f\u00f8rst foreligger noen m\u00e5neder etter \u00e5rsskiftet. 54.\u00bbTransaksjoner skal regnskapsf\u00f8res til verdien av vederlaget p\u00e5 transaksjonstidspunktet.\u00ab55. R\u00f8d, Atle Johansen. Regnskapsmessige skj\u00f8nnsmarginer i rettslig belysning. Tidsskrift for Rettsvitenskap 2001 (4-5) s Regulation (EC) No 1606/2002, July, LOV nr. 448 af 07/06/ NTS 2003:1 51\n\n\n\n12 2001 som inneholder slike definisjoner, i s\u00e5 m\u00e5te kan representere en inspirasjon for mange nasjonale lovgivere, bl.a. den norske. Det kan imidlertid v\u00e6re risiko forbundet ved \u00e5 gi legale definisjoner; det kan for eksempel vise seg \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 tilpasse definisjonene til fremtidige endringer innen regnskapsfaget. Etter min oppfatning b\u00f8r Norge uansett klargj\u00f8re at en balanseorientert innfallsvinkel skal gjelde ved sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til vilk\u00e5r for oppf\u00f8ring av gjeldsposter i regnskapet, slik det bl.a. gjelder i Danmark, Sverige og Storbritannia. Rettsteknisk kan en gjeldsdefinisjon gjennomf\u00f8res i norsk rett ved \u00e5 kombinere en mer ordrett gjennomf\u00f8ring av EFs regnskapsdirektiver med klargj\u00f8rende kommentarer i lovforarbeidene. Konsekvensen av en slik gjennomf\u00f8ring vil v\u00e6re at IAS-reglene kan f\u00e5 en sterkere rettslig stilling i Norge, ogs\u00e5 for selskaper som ikke er b\u00f8rsnoterte. Dette kan v\u00e6re egnet til \u00e5 styrke regnskapskvaliteten og regnskapssammenlignbarheten. Fordi utbyttereglene i Norge i stor utstrekning bygger p\u00e5 regnskapsrettens regler, kan en styrking av IAS-reglenes stilling ogs\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 klargj\u00f8re selskapsrettslige utbyttereglene. Legal advice with can do attitude. Linklaters means a powerful combination of local experts and international resources. A global law firm assisting the world's leading companies and financial institutions towards succeeding in their most important businesses and transactions. We are 400 partners and employees with offices in all major businessand financial centres. We offer legal expertise, project leading and advanced problem solving worldwide. Linklaters Advokatbyr\u00e5 AB, Strandv\u00e4gen 7 A, Box 5402, S Stockholm. Phone , fax Linklaters Advokatbyr\u00e5 AB, Stortorget 8, S , Malm\u00f6. Phone , fax Hans R. Schwencke\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c14d8c4-4e5b-4155-b961-2b23d2799d89"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3301334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:45Z", "text": "\n\n# Krysset grensen med 100.000 sigaretter\n\nPolitiet i Hedmark p\u00e5grep natt til onsdag tre utenlandske statsborgere som fors\u00f8kte \u00e5 smugle 500 sigarettkartonger til Norge.\n\n\n Lars Barth-Heyerdahl \n\n29.09.2010\n\nDe tre mennene fraktet sigarettene i to personbiler og ble stoppet av Tollvesenet p\u00e5 riksvei 2 ved Lunderseter i Kongsvinger, ikke langt fra svenskegrensen klokken 3.44 onsdag morgen. Deretter ble de overlatt til politiet.\n\n\u2013 De sitter i arresten og vil bli avh\u00f8rt i l\u00f8pet av onsdag, forteller operasjonsleder Frank L\u00f8kken i Hedmark politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a419189e-9e09-4246-a62f-b08902d8fc0e"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2008/03/datoer-world-series-poker-europa.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:05Z", "text": "\n\nHarrah's Entertainment har offisielt annonsert datoer og stedene for denandre World Series of Poker Europe presentert av Betfair. 2008 utgaven av Europa's WSOP vil bli arrangert p\u00e5 de samme tre stedene som i holdt arrangementene i debut \u00e5ret 2007 --- St. James (Fifty), Leicester Square (The Casino at the Empire) og Marble Arch (Sportsman). 2008 WSOPE vil bli avholdt fra 19. september til 1. oktober, men de spesifikke datoene for de forskjellige eventene er fortsatt under arbeid.\n\nBetfair vil i \u00e5r igjen v\u00e6re hovedsponsor for arrangementet og fjor\u00e5rets WSOPE Main Event Champion Annette \"Annette\\_15\" Obrestad stiller for sponsoren som en av deres profesjonelle spillere. Den unge internettstjernen beviste at hennes sukssess p\u00e5 internett ikke var noen tilfeldighet da hun slo hele feltet med flere tidligere WSOP ME vinnere og pokerlegender som Doyle Brunson, Phil Hellmuth og Johnny Chan. Obrestad's seierspremie var p\u00e5 over \\\u00a31 million ($2,013,102), den st\u00f8rste pokerpremien somnoengang er vunnet av en kvinne. Annette Obrestad er fortsatt for ung til \u00e5 delta i WSOP i USA, p\u00e5 grunn av 21 \u00e5rs grensen p\u00e5 amerikanske casinoer, men hun vil stille i London igjen for \u00e5 forsvare sin tittel.\n\n\"Det var ren utklassing av de europeiske spillerne i fjor,\" sa World Series of Poker Commissioner Jeffrey Pollack. \"Det er mange mange sv\u00e6rt talentfulle spillere i Europa, og jeg tror det tok flere av de aller st\u00f8rste verdens-stjernene \"p\u00e5 senga\" i fjor.Man kan med sikkerhet si at mange av disse proffene absolutt ikke har glemt alle disse resultatene og alle disse unuge stjernene i europa vil sikkert f\u00e5 hardere kamp i 2008.\"\n\n\"Fjor\u00e5rets WSOPE arrangementer gikk over alle forventninger,\" sier David Fu, CEO hos Betfair som ogs\u00e5 minner om at flere av de unge europastjernene har begynt \u00e5 spile hos og for Betfair og vil garantert stille i \u00e5retsWSOPE via en av de mange satelittene som vil bli satt opp hos Betfair.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "551a3220-b320-4a13-ba2c-cc614d515e36"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/In_the_Navy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:56Z", "text": "# In the Navy\n\n**\u00abIn the Navy\u00bb** er en sang med melodi og tekst av Jacques Morali, Henri Belolo og Victor Willis. Village People utgav den p\u00e5 singlen Casablanca Records 814 306-7 i 1979. Morali var ogs\u00e5 produsent. Den var hentet fra albumet *Go West*.\n\nUS Navy vurderte \u00e5 anvendte sangen i en rekrutteringskampanjereklame p\u00e5 TV og radio. Den kontaktet manager Henri Belolo som gav bort rettighetene gratis med den betingelsen at marinen skulle hjelpe dem med \u00e5 filme musikkvideoen. Mindre enn \u00e9n m\u00e5ned senere ankom Village People San Diegos marinebase. Marinen s\u00f8rget for krigsskip (USS Reasoner (FF-1063)), flere fly og skipets mannskap (med det vilk\u00e5ret at mannskapet ikke skulle danse).\n\nMarinen kansellerte senere kampanjen etter at protester br\u00f8t frem mot \u00e5 anvende skattepenger til en musikkvideo med en kontroversiell gruppe.^(\\[1\\])\n\n  - Den spanske gruppen Parch\u00eds gjorde en coverversjon i 1979. Coverversjonen var betitlet \u00abEn la armada\u00bb, sunget p\u00e5 spansk, ogs\u00e5 av andre grupper som fremf\u00f8rte Parch\u00eds tekst. Den var antageligvis den f\u00f8rste coverversjonen av sangen og definitivt den f\u00f8rste p\u00e5 spansk.\n  - Captain Jack spilte inn en coverversjon, som ble parodiert av Billy Connelly som \u00abThe Brownies\u00bb.\n  - Sangen ble fremf\u00f8rt under en sketsj p\u00e5 The Muppet Show, hvor Viking Pigs overfaller en ikke-navngitt landsby, mens de synger sangen.\n  - Den japanske kvinnelige popduoen Pink Lady fikk en topp ti-hit i Japan i 1979 med en coverversjon betitlet \u00abPink Typhoon\u00bb, som erstattet ordene *\u00abIn the Navy\u00bb* med *\u00abPink Lady (Pin-ku Re-di)\u00bb* og *\u00abThey want you as a new recruit\u00bb* med *\u00abI want you, you want Mie/I want you, you want Kei\u00bb* (som refererer til gruppas medlemmer Mie Kemoto og Kei Mesuda).\n  - Sangen ble spilt i The Simpsons-episoden *Simpson Tide* (hvor den ble identifisert som en \u00abgammel sjanti\u00bb\\!) og den slutter idet en ub\u00e5t senker seg under vann (og tar Village People og Smithers med seg).^(\\[2\\]) Den blir ogs\u00e5 sunget i episoden *Mr. Plow* .^(\\[3\\])\n  - I videospillet *Grand Theft Auto III* er det en homofil fotgjenger som av og til sier: *\u00abIn the Navy\u00bb*.\n  - Finalen i Leslie Nielsen-filmen *2001: A Space Travesty* (2000) har en fremf\u00f8relse av \u00abIn the Navy\u00bb med The Three Tenors-imitatorer.^(\\[4\\])\n  - En modernisert musikkvideoversjon med filmens rollebesetning sammen med The Village People er med i rulleteksten til filmen *Down Periscope*.^(\\[5\\])\n  - The israelske pop/rockbandet Tislam har en ber\u00f8mt linje i \u00e9n av sine st\u00f8rste hits, \u00abTnu Li Rockn'Roll\u00bb, som lyder slik: *\u00abHoshavt oti Ba'cheder etmol ad meuchar lichmo'a Indonezi shel Anshei Hakfar\u00bb.* (*\u00abDu satte meg ned i rommet i g\u00e5r kveld for \u00e5 h\u00f8re \u00abIndonezi\u00bb\u00bb*). Linjen ble skrevet etter at l\u00e5tskriver, Nair Litzani, var disc jockey i en klubb hvor folk spurte ham om \u00e5 spille \u00abIndonezi\u00bb (\u00abIndonesisk\u00bb), fordi de hadde h\u00f8rt sangens virkelige navn feil. Dette er et eksempel p\u00e5 en mondegreen, en misoppfatning av en frase slik at det lager en ny mening.\n\nSteinar Fjeld samt Herodes Falsk og Tom Mathisen har skrevet norske tekster. Den norske tittelen er \u00abI marinen\u00bb.\n\nSeptimus utgav Fjelds versjon p\u00e5 singlen Talent TS 082 i 1979.^(\\[6\\])\nHerodes Falsk og Tom Mathisen (som B\u00f8rre & Gibb) utgav sin versjon samt bygdedisko-mix og karaokeversjon p\u00e5 maxi-CD-singlen Sonet FALSKCDS 25 i 1995.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06ead38-d76d-4dc8-915d-d09879b750fa"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mithra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:09Z", "text": "# Mithra\n\n*For hodeplagget, se mitra*\n\n**Mithra** var en gudeskikkelse i indisk og iransk religion.\n\nI vedisk religion fremstilles Mithra som vokter av verdensorden, sannhet og l\u00f8fter. Den Mithras som kom til \u00e5 spille en s\u00e5 fremtredende rolle i Romerriket, s\u00e6rlig blant soldatene, hadde bevart trekk av persisk dualisme, men hadde ogs\u00e5 opptatt mye av forasiatiske forestillinger.\n\n## Se ogs\u00e5\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Mithras-kulten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac36b0e8-0717-47e9-a782-42beb0f6ce80"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hannover-Grand-Palace-Hotel-Hannover.348867.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00290-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:15:04Z", "text": "    8.4 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    8.2 \"God valuta for pengene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n  - Service\n    \n    8.1 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    8.9 \"**89%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n  - Plassering\n    \n    8.0 \"Meget bra beliggenhet.\"\n    \n    9.2 \"**92%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.8 \"**98%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.5 \"**85%** mente parkering var billig.\"\n    \n    8.7 \"**87%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    7.5 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **75%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n  - Komfort\n    \n    7.1 \"H\u00f8y komfort.\"\n    \n    9.3 \"**93%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.0 \"**90%** likte det store badet.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "512fe7f6-d541-4f82-be1a-a3c8d5b9db99"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Svineinfluensa-kostet-kvart-million-livet-151897b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:48:19Z", "text": "# Svineinfluensa kostet kvart million livet\n\n\nOppdatert: 26.jun.2012 09:30\n\nPublisert: 26.jun.2012 03:30\n\n  - \n    \n     Rumenere massevaksineres i Bucuresti i januar 2010. ARKIVFOTO: AP/SCANPIX \n\nSvineinfluensaen i 2009 kan ha kostet 284.000 mennesker livet. Det er 15 ganger s\u00e5 mange som man hittil har registrert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge en studie som en internasjonal gruppe forskere har gjort, og som ble publisert i The Lancet tirsdag, kan d\u00f8dstallet i ytterste fall ha v\u00e6rt enda mye h\u00f8yere, kanskje s\u00e5 mye som 575.000 mennesker.\n\nVerdens helseorganisasjon WHOs offisielle tall p\u00e5 d\u00f8de under svineinfluensaen er 18.500.\n\nMen d\u00f8dsfallene som er registrert, er bare de som ble bekreftet av laboratorieunders\u00f8kelser, og det er et tall som selv WHO sier er for altfor lavt fordi bare de som hadde tilgang p\u00e5 helsetjenester, ble registrert.\n\n## \u2014 Afrika og S\u00f8r\u00f8st-Asia verst rammet\n\nDen nye studien viser at virkningen av pandemien varierte mye fra verdensdel til verdensdel. 51 prosent av d\u00f8dsfallene var i Afrika og S\u00f8r\u00f8st-Asia, som bare har 38 prosent av verdens befolkning.\n\nDe nye, h\u00f8yere tallene viser behovet for bedre planlegging og bedre fordeling av vaksiner, sier forskerne som st\u00e5r bak studien.\n\nSvineinfluensaviruset H1N1 opptr\u00e5dte f\u00f8rst i Mexico i april 2009 og spredte seg snart til USA og videre rundt verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "779cfa59-3a41-419d-a7cc-21b7c1cc25c3"}
{"url": "http://www.ma-norge.no/sikker-i-trafikken/alkolas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00399-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:52Z", "text": "# Alkol\u00e5s\n\nMAs m\u00e5l er at alle biler \u2013 i f\u00f8rste omgang alle nye biler \u2013 skal ha alkol\u00e5s. Dette kan nok ta noe tid, men det foreg\u00e5r ogs\u00e5 i EU et arbeid som tar sikte p\u00e5 at alkol\u00e5s skal bli p\u00e5budt, i f\u00f8rste omgang i person- og varetransport. I juni 2015 vedtok Stortinget at det skal v\u00e6re krav om alkol\u00e5s i kj\u00f8ret\u00f8yer som kj\u00f8rer skolebarn.\n\nMA m\u00e5 ogs\u00e5 videre v\u00e6re en p\u00e5driver for alkol\u00e5s ved \u00e5 se til at vedtak og intensjoner blir fulgt opp fra plan til handling, slik det blant annet fremkommer i Nasjonal Tiltaksplan for Trafikksikkerhet, som du finner her.  \n\nDe aller fleste kj\u00f8ret\u00f8yer med alkol\u00e5s i Norge er \u00e5 finne i busser, transportselskaper og i det offentlige.  \n  \n  \n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nStatens vegvesen innf\u00f8rte alkol\u00e5s p\u00e5 alle sine tjenestebiler allerede i 2007.\n\nStatens Vegvesen sendte i 2013 ut en veileder til alle norske kommuner og fylkeskommuner. Den er fortsatt aktuell\\!  \n Veilederen gir informasjon om hvorfor og hvordan transport\u00f8rer skal anskaffe og bruke alkol\u00e5s i sine kj\u00f8ret\u00f8y og har tips om alt fra innkj\u00f8p og installasjon til hvordan ledelsen b\u00f8r forankre en alkol\u00e5spolicy i sin virksomhet.  \n*** LAST NED VEILEDEREN HER.***\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "978041f8-fd53-43ce-9dbb-66458a72a768"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/balansert-ventilasjon/123583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:52Z", "text": "#   Anbud  Balansert ventilasjon   \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. November 2010\n\nUnder rehabilitering skal jeg ha montert balansert ventilasjon.  \n  \nHuset har kjeller med vaskerom,bod,soverom og gang.  \n  \n1 etg med 3 stk soverom,bad,stue,gang og kj\u00f8kken.  \n  \nDet er kaldtloft over 1 etg.  \n  \nBoligen er totalt 136 m2  \n  \n\u00d8nsker pris ferdig montert.  \n  \nRehabiliteringen kommer til \u00e5 foreg\u00e5 i feburar 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62c3d580-9b09-45c8-9b96-9606cf6804df"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/rusken-kommer-til-furuset/19.14317", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:45:16Z", "text": "## Rusken kommer til Furuset\n\n\n\nHER: Furuset Vel inviterer Furusetbeboere i alle aldre, i alle foreninger og institusjoner til Ruskenaksjonen tirsdag.\n\nFinn fram arbeidshansker og s\u00f8ppelsekker for n\u00e5 skal det ruskes p\u00e5 Furuset.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n04.05.2015 kl 20:00\n\nFuruset Vel inviterer Furusetbeboere i alle aldre, i alle foreninger og institusjoner til Ruskenaksjonen tirsdag 5. mai.  \n  \nDa kan alle v\u00e6re med \u00e5 rydde s\u00f8ppel langs veiene og tur- og gangveinettet p\u00e5 Furuset. Engasjer hele familien, inviter alle naboer og bli med p\u00e5 ryddefest. S\u00f8ppelsekker kan hentes p\u00e5 Furusetheimen eller i Furuset Forum, og fulle sekker kan legges i containere ved Furusetheimen.  \n  \nDet blir servert hamburger rett fra grillen og arrang\u00f8rer er Furuset Vel i samarbeid med Furuset Idrettsforening, Furuset ungdomskaf\u00e9, Furuset menighet, Ahmaadiya-menigheten og borettslagene, samt Bydel Alna.\n\n\n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n  - Ammerudhjemmet\n  - \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\n\u00a0\nYoungslunden ble fort fylt opp da foreldrene ved 4. trinn p\u00e5 Bryn barneskole arrangerte sk\u00f8ytedisco.\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Stas med filmpremiere\n\n  - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n  - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n  - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08205c5e-4cd7-4226-a741-04c8f551443d"}
{"url": "http://www.tweak.dk/news/26132/HIS-lancerer-de-to-nye-HIS-6870-IceQ-X-TURBO-og-HIS-6870-IceQ-X", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:43Z", "text": "# HIS lancerer de to nye HIS 6870 IceQ X TURBO og HIS 6870 IceQ X\n\nHIS er kommet med to nye overclockede grafikkort. Det er deres\u00a0HIS 6870 IceQ X TURBO og HIS 6870 IceQ X grafikkort der er lavet til gamere.\n\n\u00a0\nHIS 6870 IceQ X TURBO har en 920MHz core og en memory clock p\u00e5 4480MHz. HIS 6870 IceQ X har en 900MHz core og en 4200MHz memory.\n\n\u00a0\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6d70a7d1-9310-4b5a-b2d9-4d5d82ec5530"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/samfunnsfag/regresjonsanalyse-for-samfunnsvitere-tor-midtb%C3%B8-9788215027746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:18:11Z", "text": "| Forfatter:    | Tor Midtb\u00f8           |\n| Innbinding:   | Heftet               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016                 |\n| Antall sider: | 131                  |\n| Forlag:       | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788215027746        |\n| Kategori:     | Samfunnsfag          |\n\n \n##### Omtale Regresjonsanalyse for samfunnsvitere\n\n Regresjonsanalyse er den statistiske teknikken som oftest blir benyttet i moderne samfunnsvitenskap. Derfor er det et problem at mange studenter oppfatter regresjonsanalyse som skremmende vanskelig. Denne boken viser at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re det.  \n  \n\u00abRegresjonsanalyse for samfunnsvitere\u00bb er en kort og uformell innf\u00f8ringsbok. Den er ment \u00e5 fungere som en d\u00f8r\u00e5pner inn til den mer tekniske metodelitteraturen. Boken gir en konsentrert, men samtidig lettfattelig fremstilling av anvendt regresjonsanalyse. Fokus rettes mot de praktiske utfordringene; mot den intuitive forst\u00e5elsen og regresjonsanalysens tilknytning til de ulike stadiene i forskningsprosessen, og ikke mot kompliserte formler og symboler. Fremstillingen tar utgangspunkt i et konkret eksempel med relevans for \u00f8konomi, statsvitenskap og sosiologi. Underveis presenteres og diskuteres kommandoer og utskrifter fra statistikkpakken STATA.  \n  \n    \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48bf201a-bdcc-486e-86be-631aac78d0d9"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/e-sport-gamersleague-bytter-ut-to-spillere-etter-uenigheter-pa-copenhagen-games/345940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:28Z", "text": "\n\n## GamersLeague fjerner to spillere som dro hjem midt under Copenhagen Games\n\n\u2013 Det var veldig tydelig at vi m\u00e5tte ta grep, sier klubblederen.\n\n  -  Tor-Steinar Nastad Tangedal\n  - 31\\. mars 2016 - 10:28\n\nK\u00d8BENHAVN (Gamer.no): Ingen av de seks norske Counter-Strike-lagene kom seg ut av BYOC-kvalifiseringen under\u00a0Copenhagen Games i p\u00e5sken. For GamersLeague-spillerne\u00a0Andreas \u00abb4t\u00bb Bergevik og Simon \u00abSimma\u00bb \u00d8vrevik ble skuffelsen s\u00e5 stor at de dro rett hjem da det gjenstod to dager av arrangementet. Dette til tross for at laget gjennom en intern avstemning ble enige om \u00e5 bruke\u00a0de siste dagene p\u00e5 \u00e5 trene. N\u00e5 er begge spillerne\u00a0fjernet fra lagoppstillingen.\n\n### Flertallet ville bruke dagene p\u00e5 \u00e5\u00a0bli bedre\n\n\n\n\u2013 Vi ville heller reise hjem og koble av noen dager for s\u00e5 \u00e5 fortsette spillinga. Jeg hadde personlig ikke mye penger til for eksempel \u00e5 spise mat ute hver dag de resterende dagene, og det ble ogs\u00e5 en del av grunnen til at jeg \u00f8nsket \u00e5 reise hjem, sier\u00a0Bergevik til Gamer.no.\n\nMartin \u00abBarney\u00bb Evensen B\u00f8hn\u00a0er spilleren\u00a0som tar de strategiske beslutningene for GamersLeague inne i spillet. Han forteller at laget hadde en intern avstemning der flertallet stemte for \u00e5 bli v\u00e6rende p\u00e5 LAN-et for \u00e5 trene.\n\n\u2013 Da vi r\u00f8yk ut av hovedturneringen foretok\u00a0vi en avstemning om \u00e5 delta i B-turneringen eller ikke. Tre hadde lyst til \u00e5 fortsette, mens to hadde ikke\u00a0lyst. Personlig mener jeg at n\u00e5r man har en avstemning og tre vinner, s\u00e5 b\u00f8r man gjennomf\u00f8re det,\u00a0fortalte han til Gamer.no i Danmark.\n\nHan mener laget f\u00e5r mye verdifullt igjen av \u00e5 spille p\u00e5 LAN, selv om motstanden viser seg \u00e5 ikke bli allverden.\n\n\u2013 Bare det \u00e5 bli vant til \u00e5 fylle rollen sin under litt st\u00f8rre press enn p\u00e5 nett der du sitter i en komfortabel hjemmesituasjon er gull verdt. Den erfaringen\u00a0kunne gagnet oss b\u00e5de individuelt og som lag. Dessverre ble det ikke slik.\n\n*\u2013 Hva var argumentet for de som ikke ville\u00a0v\u00e6re med og trene de siste dagene?*\n\n\u2013\u00a0Det var nok skuffelsen av \u00e5 bli sl\u00e5tt ut. N\u00e5 er det slik at det er en dag i mellom kvalifiseringen og B-turneringen, s\u00e5 man kan roe ned skuffelsen og heller\u00a0v\u00e6re en av de f\u00e5 som faktisk spiller videre.\n\n### \u2013 Verdifull trening p\u00e5 LAN\n\n\u2013 Dersom ingen andre deltok i B-turneringen s\u00e5 kunne vi i alle fall gjort\u00a0det hele om til en \u00abboot camp\u00bb (treningsleir) n\u00e5 som vi tross alt sitter s\u00e5 n\u00e6rme hverandre. Da f\u00e5r vi verdifull treningstid, blir kjent med hverandre, f\u00e5r spilt sammen og jobbet sammen. Vi kan se p\u00e5 hverandres skjermer og utvikle oss videre p\u00e5 et eller annet vis. Treningsleir\u00a0er noe veldig mange lag ikke gj\u00f8r p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r. N\u00e5r man f\u00f8rst er her ser jeg ingen grunn til \u00e5 ikke benytte seg av muligheten,\u00a0mener B\u00f8hn.\n\n\n\nLagets strateg\u00a0forst\u00e5r\u00a0at klubben \u00f8nsker \u00e5 vise frem laget. P\u00e5 Copenhagen Games finnes det sponsorer, og man f\u00e5r anledning til \u00e5 vise seg frem som en seri\u00f8s akt\u00f8r.\n\n\u2013 Om man\u00a0hadde valgt \u00e5 ikke delta i turneringen, men gj\u00f8re det til en ren \u00abboot camp\u00bb, s\u00e5 ser det jo likevel bra ut.\n\n*\u2013 I hvilken grad ble det gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overtale spillerne til \u00e5 bli?*\n\n\u2013 Vi hadde i forkant av LAN-et\u00a0snakket om \u00e5 gj\u00f8re om turen til en treningsleir\u00a0dersom\u00a0vi r\u00f8k ut av hovedturneringen, og etter vi r\u00f8k ut hadde vi en avstemning hvor tre av fem \u00f8nsket \u00e5 fortsette. Vi lot dem velge om de ville dra hjem eller bli, men er selvf\u00f8lgelig skuffet over at vi ikke kunne lagt inn tiden til \u00e5 bli ett bedre lag. Spillerbytte skjer n\u00e5 med tanke p\u00e5 at vi har behov for \u00e5 legge inn mer tid til treningstid.\n\n### Klubben: \u2013 Ble tydelig at vi m\u00e5tte ta grep\n\nKim-Erik \u00abZarotan\u00bb Aanes er daglig leder for GamersLeague. Han forteller at klubben har hatt utfordringer med \u00e5 finne spillere som har anledning til \u00e5 dedikere seg nok for Counter-Strike-laget i det siste.\n\n\u2013\u00a0Vi har lenge pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 til en lagoppstilling\u00a0som kan prestere jevnt og faktisk har tid til \u00e5 spille s\u00e5 mye som Counter-Strike\u00a0p\u00e5 dette niv\u00e5et krever. Det med tilgjengelig fritid er hoved\u00e5rsaken til de fleste byttene vi har gjort gjennom to sesonger. Vi s\u00e5 f\u00f8r Copenhagen Games\u00a0at spilltrening\u00a0ikke ble prioritert av alle og n\u00e5r det som skjedde skjedde var det veldig tydelig at vi m\u00e5tte ta grep. Vi har sett en mengde spillere g\u00e5 inn og ut av laget, men uten stabilitet og trening\u00a0blir heller ikke spillerne bedre, bedyrer\u00a0han til Gamer.no.\n\n\u2013 N\u00e5 pr\u00f8ver vi en gang til med \u00e5 ta ut to spillere som har litt for tett timeplan og lite tid til \u00e5 spille, for \u00e5 sette inn to spillere som sier de vil bruke den tiden som trengs for \u00e5 bli stabile. Tanken er \u00e5 ha fire spillere som skyter fra seg p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 bak \u00abBarney\u00bb sine calls.\n\n### COUNTER-STRIKE-LAGET TIL GAMERSLEAGUE BEST\u00c5R N\u00c5 AV:\n\n\u00a0Kristian \u00abRiksen\u00bb\u00a0Henriksen  \n\u00a0Paul \u00abVyp\u00bb\u00a0Jensen  \n\u00a0Martin \u00abBarney\u00bb Evensen B\u00f8hn  \n\u00a0Lars Engen \u00abK0na\u00bb Skadal  \n\u00a0Erik \u00abSimsy\u00bb Gravrok\n\n*\u2013 Hvor mye tid mener du b\u00f8r investeres i spilltrening\u00a0hver uke i GamersLeague?*\n\n\u2013 Jeg mener opp mot 15 timer i uka er minimum spilletid for \u00e5 kunne drive p\u00e5 h\u00f8yt norsk niv\u00e5. Det betyr tre timer i snitt pr dag fem dager i uken, men det kan best\u00e5 av flere forskjellige former for trening da. B\u00e5de som lag og individuelt.\u00a0\n\n*\u2013\u00a0Var dere utydelig p\u00e5 dette kravet da \u00abB4t\u00bb og \u00abSimma\u00bb ble tatt inn i klubben eller er det noe nytt?*\n\n\u2013 Vi hadde ikke satt krav om X antall timer, men vi var tydelige p\u00e5 at det var forventet en viss aktivitet i form av ligaer, turneringer og spilltrening. Dette ble ikke levd opp til, og med m\u00e5lene jeg har for GamersLeague\u00a0s\u00e5 krever jeg at det satses n\u00e5r spillerne selv sier de vil det. 15 timer i uka er for\u00f8vrig ganske lite i forhold til det mange av Hearthstone-spillerne v\u00e5re setter av med inntil fire turneringer per\u00a0uke og ofte to-tre offisielle i sololigaer og Team League-spill.\n\n*\u2013 Men det burde kanskje blitt avklart f\u00f8r avreise at ledelsen \u00f8nsket at laget deltok i B-turneringen eller trente sammen dersom man r\u00f8yk ut av kvalifiseringen til A-turneringen?*\n\n\n\n\u2013 Helt \u00e6rlig visste jeg ikke om B-turneringen f\u00f8r samme dagen som Copenhagen Games\u00a0starta, og da var jeg p\u00e5 reisefot. Jeg hadde derimot avtalt \u00e5 m\u00f8te laget der nede og at vi skulle bruke turen p\u00e5 \u00e5 bli kjent og trene\u00a0mot neste runde av Telenorligaen. Dette ble det jo lite av n\u00e5r to spillere bare dro hjem uten at det ble gitt beskjed til meg.\u00a0Da ble det ogs\u00e5 rot siden jeg hadde avtalt m\u00f8ter med noen potensielle partnere.\n\n### \u2013 Ikke veldig mye overtalelse for at vi skulle bli\n\nAndreas \u00abb4t\u00bb Bergevik som n\u00e5 er ute av laget, forteller til Gamer.no at han var uviten om sponsorm\u00f8ter.\n\n\u2013 Dette fikk vi ikke vite om f\u00f8r vi ble fjerna fra laget. Og det var ikke veldig mye overtalelse for at vi skulle bli, spesielt n\u00e5r \u00abRiksen\u00bb var syk og ikke veldig motivert selv. Og \u00abVyp\u00bb sa selv til meg og \u00abSimma\u00bb at han forst\u00e5r at vi reiser.\n\nGamersLeague\u00a0betalte deler av reisen for spillerne til Copenhagen Games, rundt 1000 kroner per spiller etter det Gamer.no erfarer. Det tilsvarer omtrent 20% av utgiftene til \u00abb4t\u00bb dersom man tar med hotell, flyreise, leie av PC og inngangsbillett til LAN-et.\n\n*\u2013 Det rent \u00f8konomiske kunne vel helt sikkert blitt l\u00f8st eller h\u00e5ndtert av klubben dersom de \u00f8nsket \u00e5 ha dere der?*\n\n\u2013 Helt sikkert. Det var ikke noe hovedproblem, men jeg hadde l\u00e5nt en del penger til selve reisen av \u00abSimma\u00bb fra f\u00f8r. Hadde vi visst om at det var sponsorm\u00f8ter hadde vi selvf\u00f8lgelig blitt igjen.\n\nBergevik forst\u00e5r imidlertid hvorfor laget n\u00e5 velger \u00e5 dumpe ham og kollegaen.\n\n\n\n\u2013 Jeg har personlig kanskje ikke hatt mye vilje eller motivasjon til \u00e5 spille mye og putte inn de\u00a0n\u00f8dvendige timene, s\u00e5 ser p\u00e5 dette som en grei avgj\u00f8relse, og \u00f8nsker dem lykke til videre. Jeg tar en s\u00e5rt \u00f8nsket pause.\n\n### \u2013 \u00abK0na\u00bb og \u00abSimsy\u00bb er\u00a0noen av de mest spennende talentene i Norge\n\nDe to nye spillerne p\u00e5 GamersLeague er Lars Engen \u00abK0na\u00bb Skadal og\u00a0Erik \u00abSimsy\u00bb Gravrok. De har gjort det bra\u00a0sammen gjennom Kai-Benny's Pusegutar\u00a0i 2. divisjon av Telenorligaen den siste tiden, men har ogs\u00e5 erfaring fra Aposis Gaming\u00a0tidligere. \u00abK0na\u00bb var blant annet med da sistnevnte lag vant KBX-finalen i fjor\u00a0etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Oslo\u00a0Lions i finalen.\n\n\u2013\u00a0Vi har pr\u00f8vd \u00abk0na\u00bb\u00a0sammen med \u00abhk0n\u00bb tidligere, men da som AWP-er. \u00abSimsy\u00bb er en kjenning av \u00abVyp\u00bb og har god kjemi med \u00abk0na\u00bb.\u00a0Begge er spillere som skyter bra og kan gj\u00f8re skikkelig skade sammen med \u00abVyp\u00bb og \u00abRiksen\u00bb. Med det h\u00e5per vi at de kan skyte fra seg s\u00e5pass bra at vi kan benytte oss godt av de mange strategiene \u00abBarney\u00bb kommer med, sier klubbleder Aanes til Gamer.no.\n\nB\u00f8hn\u00a0er ogs\u00e5 positiv til de to nye tilskuddene:\n\n\u2013 Vi har hittil bare hatt en dag med \u00abSimsy\u00bb og \u00abk0na\u00bb, men vi er veldig spente p\u00e5 fremtiden. Jeg har sett mye av begge to i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret i diverse lagoppstillinger, og de er veldig imponerende individuelt. De er uten tvil noen av de mest spennende talentene i Norge n\u00e5, s\u00e5 vi er veldig glad for \u00e5 ha f\u00e5tt dem med p\u00e5 laget for \u00e5 fullf\u00f8re Telenorligaen med oss og videre.\n\nF\u00f8rste offisielle kamp for det nye GamersLeague-laget er l\u00f8rdag 2. april mot Oslo Lions i Telenorligaen.\n\n2 Oslo Lions Elektroniske Sportsklubb Community\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c089fff-926e-4800-92cc-0d556576fd17"}
{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Superoffice/F%C3%A5-kontroll-i-SuperOffice-salg-og-prosjekt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:28Z", "text": "# Kurs: F\u00e5 kontroll i SuperOffice (salg & prosjekt)\n\n  \n\nKlasserom3\u00a0timerDeltidKursNorsk  \n\nDette kurset har ikke oppf\u00f8rt noen dato for studiestart. Bruk skjemaet under for \u00e5 kontakte leverand\u00f8r for n\u00e6rmere informasjon.\n\n  \n# F\u00e5 kontroll i SuperOffice (salg & prosjekt)  \n  \n\nTil en hver arbeidsprosess er det ofte knyttet spesifikke aktiviteter og dokumenter. SuperOffice salgs- og prosjektguide kan st\u00f8tte disse prosessene p\u00e5 en enkel m\u00e5te og sikre effektiv arbeidsflyt og gode rutiner.Dette vil hjelpe brukeren til \u00e5 gj\u00f8re den riktige aktiviteten til rett tid p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. Samtidig kan man enkelt f\u00e5 oversikt over hva som er gjort og ikke gjort i prosessen.  \n  \nKurset er for alle som bruker funksjonene Salg og/eller Prosjekt i SuperOffice versjon 7.1 eller nyere.  \n  \n**Kursinnhold:  \n**Tilrettelegge salgs- og prosjektguide med tilh\u00f8rende faser, aktiviteter og dokumenter s\u00e5 du er i stand til \u00e5 implementere dette i egen bedrift.  \n  \n**Forkunnskaper:  \n**Grunnleggende kunnskap i bruk av SuperOffice, og kjennskap til bedriftens arbeidsprosesser.  \n  \n**Varighet:  \n**08.30 - 11.30 (3 timer)  \n  \n**Pris:  \n**Kr. 3.300,- (alle kunder med GEAS-avtale f\u00e5r 15% rabatt)\n\n  \n**Vi tilbyr ogs\u00e5 bedriftstilpassede kurs ute hos dere. Kontakt oss for en prat\\!**\n\n# P\u00e5melding\n\n### \u00c5pen deltakerdiskusjon om kurset eller emnet\n\nDel gjerne din erfaring eller tanker om dette kurset eller temaet med andre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1b412f3-b9ea-44c2-b257-0885806349b3"}
{"url": "http://tromso.tank.no/drytech", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:27Z", "text": "# Drytech\n\n## God smak i ny drakt\n\nhttp://www.drytech.no\n\nDrytech lager prisbel\u00f8nnet og knallgod turmat av h\u00f8y kvalitet. Gjennom en omfattende strategisk prosess har vi jobbet med \u00e5 styrke modermerket Drytech samtidig som hele produktportef\u00f8ljen er redesignet. Produktene har f\u00e5tt et \u00e6rlig, teknisk og umiddelbart uttrykk med \u00f8kt brukervennlighet i fokus.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d4bf801-cbf3-4d2f-88b2-aaabded29c39"}
{"url": "http://www.wimdu.no/koeln", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:18Z", "text": "    \n    Leilighet med fjernsyn beligget i M\u00fclheim. Det finnes ogs\u00e5 wifi og kj\u00f8kken. Boligen med 1 soverom har et gulvareal p\u00e5 50m\u00b2.\n    \n    19 personer er interesserte i dette tilbudet\n# Ferieleiligheter og Apartments i K\u00f6ln\n\nK\u00f6ln er Tysklands fjerde by og befinner seg n\u00e6rme grensene til Nederland og Belgia. Byen har gode forbindelser til resten av Tyskland samt Amsterdam og Brussel. Folk fra K\u00f6ln er kjent for sin \u00e5penhet og vennlighet, mer en villige til \u00e5 hjelpe en reisende i riktig vei. K\u00f6ln renner oer av historie, kanskje mer en du skulle tro, og det er definitivt mer \u00e5 se en kun **Katedralen i K\u00f6ln**, inkludert romerske ruiner. Selve byen har en nytenkende, moderne og metropolisk f\u00f8lelse. Enhver vil finne noe de liker i denne fantastiske Tyske byen. Isteden for \u00e5 ta inn p\u00e5 dyre overfylte hoteller, kan du ordne overnatting i K\u00f6ln gjennom Wimdu. Her finner du leiligheter til en rimelig penge, slik at du kan ha byen rett utenfor terskelen.\n\n## Viste du at.\n\nK\u00f6ln Katedral var den h\u00f8yeste bygningen i verden mellom 1880 og 1884.En av Europas st\u00f8rste Pride Feiringer tar plass i K\u00f6ln.K\u00f6ln er hjem til en rekke kirker, 12 av de fra romertiden.\n\n## Ting \u00e5 se og gj\u00f8re i K\u00f6ln\n\n**Katedralen i K\u00f6ln** er en av de mest ber\u00f8mte turistatraksjonene i byen, og et bes\u00f8k hit er en essensiell del av enhver tur til K\u00f6ln. Katedralen er den nest h\u00f8yeste i Europa med sine 157 meter. En av Tysklands mest elskede og mest bes\u00f8kte landemerker som tok over 500 \u00e5r \u00e5 bygge\\! Bruken av sandstein i oppf\u00f8ringen og smogen som kom med industrialiseringen har farget bygget sort over \u00e5rene. Heldigvis overlevde den annen verdenskrig ganske intakt og den gotiske fasaden med sine h\u00f8ye spir t\u00e5rner over byens horisont. Inne i kirken blir du bel\u00f8nnet med et fantastisk utformet interi\u00f8r. Dersom du er sprek kan du klatre opp til topps\\! Katedralen holder mange skatter, inkludert verdens st\u00f8rste bjelle.\n\nUtenfor katedralen er det ogs\u00e5 nok \u00e5 f\u00e5 med seg. Byen kan spore sitt opphav tilbake til romertiden og det er nok av overlevninger fra denne tiden i omr\u00e5det. **R\u00f6misch-Germanisches Museum** er et arkeologisk museum som viser frem en kolleksjon av utgravde gjenstander fra omr\u00e5der rundt K\u00f6ln. Her stilles det ut potter, glass, smykker og statuer. Du vil trenge et par timer p\u00e5 \u00e5 ta det hele inn\\! Ved inngangen til **Severinstrasse** i den s\u00f8rlige delen av bysentrum finner du **Severin Tor** en gammel romersk port. Det er ogs\u00e5 12 romerske kirker i byen, v\u00e6r p\u00e5 utkikk etter **St Kunibert** med sitt skj\u00f8nne fargede glass, og **St Andreas** for fantastiske freskoer fra 14hundre -tallet.\n\n## Shopping og uteliv.\n\n**Altstadt** (gamlebyen) er omr\u00e5det av K\u00f6ln som nok er av interesse til flest turister. Den tidligere nevnte **Severinstrasse** er en farverik gate full av historiske bygninger, koselige restauranter og sm\u00e5 butikker. Her er det fint \u00e5 tilbringe dagen blant sm\u00e5 torg omkranset med barer og restauranter. Nattelivet i K\u00f6ln er ogs\u00e5 bra og du finner gode klubber ved et torg som heter **Barrisoplatz**. K\u00f6ln har ogs\u00e5 sin egen \u00f8l: **K\u00f6lsch**, som servers i sm\u00e5 glass. Det er ogs\u00e5 en rekke \u00f8l-haller rundt omkring i K\u00f6ln som er verdt et bes\u00f8k og atmosf\u00e6ren er typisk Tysk\\!\n\n## Komme seg rundt\n\n**K\u00f6ln Bonn Lufthavn** befinner seg s\u00f8r for byen. Den mest lettfine veien \u00e5 komme til sentrum p\u00e5 er via S-Bahn fra flyplassen. Reisen tar 25 minutter og toger har avgang hvert 20 minutt. Billetter m\u00e5 kj\u00f8per p\u00e5 forh\u00e5nd fra en billettmaskin f\u00f8r du g\u00e5r om bord toget. N\u00e5r du har kommet til K\u00f6ln er det enkelt og raskt \u00e5 ta seg rundt sentrum. Det offentlige transport systemet g\u00e5r under navnet KVB og en rekke billetter er tilgjengelig avhengig av hvor lenge du planlegger \u00e5 bli. Transportsystemet er veldig p\u00e5litelig og en fryd \u00e5 benytte seg av. Dersom du foretrekker \u00e5 ta i bruk apostlenes hester s\u00e5 er K\u00f6ln midt i blinken. Byen er flat g det er mye av interesse innen kort gangavstand fra hverandre. Hvorfor ikke ogs\u00e5 bes\u00f8ke den vakre byen **Bonn** Tysklands tidligere hovedstad. Bonn ligger til s\u00f8r og det tar 30 minutter \u00e5 reise dit med tog. Eller s\u00e5 kan du ta en b\u00e5t dersom du foretrekker \u00e5 reise i et mer avslappet tempo.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68f5d8a1-d553-4ec9-b791-745887e9e8cc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Er-norske-menn-feminisert-118718b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:51:54Z", "text": "# Er norske menn feminisert?\n\nMonica Flatab\u00f8\n\nTonje Egedius\n\nOppdatert: 24.mai.2013 11:57\n\nPublisert: 24.mai.2013 09:46\n\n  \nFem menn om \u00e5 v\u00e6re mann i et av verdens mest feminine land.\n## Bygdegutt Espen Gandrudbakken (28):\n\n## \u00abEr du mann p\u00e5 bygda i dag, kan du ikke forvente at noenskal banke p\u00e5.\u00bb\n\n\n\nMette Randem\n\n  - **Min mest feminine side** : \u2013 N\u00e5r gutta tar seg en \u00f8l, kan jeg foretrekke et glass champagne. Og jeg har mer enn \u00e9n rosa skjorte i skapet.\n\n  - **Den st\u00f8rste fordelen ved \u00e5 v\u00e6re mann i Norge** : De samme fordelene som det er \u00e5 v\u00e6re menneske i Norge i dag. Man har mulighet til stort sett det man m\u00e5tte \u00f8nske, og kan kombinere \u00e5 v\u00e6re familiefar og karrieremenneske.S\u00e5 lenge han kan huske har damene dratt. Til Gol og H\u00f8nefoss for \u00e5 ta allmenn eller helsefag p\u00e5 videreg\u00e5ende. Til byene for \u00e5 f\u00e5 seg utdannelse. Mange har aldri kommet tilbake.\n\n\u2013 Er du mann p\u00e5 bygda i dag, kan du ikke forvente at noen skal banke p\u00e5. Da st\u00e5r du i fare for \u00e5 gro inne og bli s\u00e6rere og s\u00e6rere, tror Espen Gandrudbakken.\n\n28-\u00e5ringen har vokst opp i Fl\u00e5 i Hallingdal. En kommune med 1000 innbyggere, litt jordbruk, mye skog, en bj\u00f8rnepark, et kj\u00f8pesenter, Mc Donald's og et av Olav Thons hoteller. Kommunen tappes jevnlig for unge kvinner. Mange av Espens kamerater, gutter som tok yrkesfag og ble boende i hjembygda, er single.\n\n\u2013 Jeg tror de fleste synes de har et godt hverdagsliv. De satser p\u00e5 yrket sitt og jobber mye. Men jeg tror alle har i bakhodet at de savner en \u00e5 ha i armkroken s\u00f8ndag\n\nettermiddag, sier Espen.\n\nSelv tok han en bachelor i salg og markedsf\u00f8ring i Oslo, f\u00f8r han flyttet hjem igjen. I Fl\u00e5 kan han dyrke friluftsinteressen p\u00e5 jobben i H\u00f8gevarde, et selskap som selger hytter og hyttetomter p\u00e5 fjellet. Da han fant ut at han \u00f8nsket en \u00e5 dele livet med, promoterte han b\u00e5de seg selv og hjembygda p\u00e5 TV. Klovnen i vennegjengen meldte seg p\u00e5 realityserien *G\u00f8y p\u00e5 landet* , hvor TV Norge busset single damer ut til bygde-Norge. Hun som ble igjen litt ekstra, gjorde det klart at det var fordi hun var blitt begeistret for Fl\u00e5, ikke for Espen.\n\n\u2013 Heldigvis fant jeg en flott dame etterp\u00e5, og ble sammen med en jente hvis familie har hytte her. Hun studerer, s\u00e5 n\u00e5 er jeg blitt helgependler. Hver fredag setter jeg meg i bilen og kj\u00f8rer mot trafikken til Oslo, ler Espen.\n\nLikevel h\u00e5per han p\u00e5 et heftigere kj\u00e6rlighetsliv i hjemkommunen fremover. Fl\u00e5 er en bygd i utvikling, med attraktive fjellomr\u00e5der n\u00e6rme hovedstaden og stadig nye m\u00f8testeder og arbeidsplasser. Det m\u00e5 guttene promotere utenfor kommunegrensene, mener han.\n\n\u2013 N\u00e5r jentene skj\u00f8nner at her kan de f\u00e5 jobb og stifte familie i trygge omgivelser, tror jeg flere flytter hit. Jeg kan iallfall love at det finnes vanvittig mange hyggelige, kjekke og flinke unge menn her\\!\n\n## Forfatter Lars Mytting (45):\n\n## \u00ab\u00c5 komme med sandbl\u00e5ste og lakkerte bilfelger blir likeverdsatt som katten som leverer en d\u00f8d mus ved inngangsd\u00f8ren.\u00bb\n\n\n\nMette Randem\n\n  - **Min mest feminine side** : Jeg har en veldig \u00f8mhet for nyf\u00f8dte. Ni uker gamle Purdey, for eksempel, familiens siste tilskudd. Samtidig som jeg elsker Jaguaren min og alt annet som er gammelt og i ustand.\n\n  - **Den st\u00f8rste fordelen ved \u00e5 v\u00e6re mann i Norge** : At vi bor i et samfunn der menn ikke *m\u00e5* v\u00e6re t\u00f8ffe og modige for \u00e5 overleve, men at vi innimellom kan *velge* \u00e5 v\u00e6re det. Samtidig som vi kan hengi oss til de litt mykere sidene. Det er en kvalitet ved landet v\u00e5rt at det ikke er feil \u00e5 v\u00e6re sart.Lars Mytting tror tiden vi lever i ikke er like enkel for alle menn. F\u00f8r salgssuksessen med *Hel ved* skrev forfatteren to romaner om skakkj\u00f8rte menn.\n\n\u2013 Det er ikke lenge siden den eventyrlystne, heltemodige og soldataktige mannen ble hyllet. Han er ikke kompatibel med 2013. I dag har det sagte ord h\u00f8yest val\u00f8r. Men mange menn synes det er lettere \u00e5 vise omsorg ved \u00e5 hugge ved og skifte bremseklosser p\u00e5 bilen, enn \u00e5 fortelle familien at han setter pris p\u00e5 dem. Det er en stor misforst\u00e5else at mannen flykter n\u00e5r han forsvinner ut i garasjen, sier Mytting.\n\n\u2013 Han jobber med \u00e5 sikre familiens hardware.\n\nForfatteren opplever at norske menn f\u00e5r plusspoeng for \u00e5 ta sin del av det som f\u00f8r var husmorens oppgaver, og minuspoeng for alt som ikke er klassisk familiedyrkende.\n\n\u2013 \u00c5 komme med sandbl\u00e5ste og lakkerte bilfelger blir like verdsatt som katten som leverer en d\u00f8d mus ved inngangsd\u00f8ren, sier han, og p\u00e5peker at det gamle helteidealet var aktivt og utfarende. Helt *motsatt* av det famili\u00e6re.\n\n\u2013 Gjennom historien er det ingen menn som er blitt kjent for \u00e5 v\u00e6re *snille* , sier Mytting t\u00f8rt.\n\nN\u00e5r alt digitaliseres og mannens fysiske styrke blir til overs, tror han katedralbyggeren i menn lider.\n\n\u2013 Derfor har mange en trang til \u00e5 utrette noe konkret. Skyte en elg, sykle langt eller overhale en motor. Menn vier seg til ting de f\u00e5r gjort noe med, n\u00e5r det blir for mye putesnakk.\n\nMen n\u00e5r blir det for mye familieliv? N\u00e5r oppst\u00e5r klamheten? Forfatteren frykter at det norske likhetssamfunnet f\u00f8rer med seg en sterk konsensus-tvang, som strider mot mange menns utferds\u2014 og forskertrang.\n\n\u2013 Familieorienteringen og trangen til \u00e5 v\u00e6re enig, kan strupe oss. Norske menn skal delta i leggingen av barna, selv om de f\u00e5r kjeft for ikke \u00e5 gj\u00f8re det ordentlig. Norske sm\u00e5barnsforeldre skal sympatilide sammen.Begge st\u00e5r opp n\u00e5r barna v\u00e5kner om natten. Jeg tror det er sunt om menn kan bli verdsatt mer for det de er alene i familien om \u00e5 kunne.\n\n## Eks-politispaner Johnny Brenna (48):\n\n## \u00abDet er ut \u00e5 v\u00e6re macho.\u00bb\n\n\n\nMette Randem\n\n  - **Min mest feminine side** : Lar datteren min lakkere neglene p\u00e5 lillefingrene mine. Hun er stor fan av neglelakk, og kj\u00f8nn er ingen hindring.\n\n  - **Den st\u00f8rste fordelen ved \u00e5 v\u00e6re mann i Norge** : Mye fritid til \u00e5 dyrke interesser som fotball, \u00f8l, jakt og fiske.Han jaktet p\u00e5 det hardbarkede ransmilj\u00f8et i Norge i \u00e5revis. N\u00e5 mener Johnny Brenna at politiet er gjennomsyret av feminine verdier.\n\n\u2013F\u00f8r var det mindre t\u00e5lmodighet og mye handling i politiet. Vi skulle ta de kriminelle. N\u00e5 er det kommunikasjon og dialog som gjelder.\n\nDa Johnny Brenna begynte p\u00e5 Politiskolen p\u00e5 midten av 80-tallet, s\u00e5 han ikke p\u00e5 seg selv som student. Han var allerede politiaspirant. Han var ikke opptatt av \u00e5 lese fag, men av \u00e5 v\u00e6re robust, sterk og handlingsorientert. Disse verdiene sto ogs\u00e5 h\u00f8yt i arbeidslivet. \u00abHvor mange skurker tok du i dag?\u00bb spurte sjefen. Det er det ingen som sp\u00f8r om lenger.\n\n\u2013Politiet er overtatt av akademikere. Det er fint \u00e5 kunne sin juss og v\u00e6re flink til \u00e5 snakke. Men virkeligheten der ute er at vi invaderes av kriminelle fra utlandet. Dette er mennesker som kommer fra mye mer maskuline samfunn. De er hardbarka og sultne. De respekterer autoritet og skj\u00f8nner ingenting av den myke maktut\u00f8velsen politiet i Norge driver med i dag. De ler av v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 kommunikasjon og forst\u00e5else.\n\n\u2013Er det for f\u00e5 machoer i politiet i dag?\n\n\u2013Kanskje. Det er ut \u00e5 v\u00e6re macho.\n\nJohnny Brenna sluttet i politiet i 2006 og har siden jobbet som reporter, krimekspert og skribent. Han mener det er viktig at norske menn tar innover seg at de lever i et samfunn med feminine verdier. Det nytter ikke \u00e5 gro fast som en maskulin bakstrever.\n\n\u2013 Jeg vokste opp i et mye r\u00f8ffere samfunn. Det var pugging som gjaldt p\u00e5 skolen, ikke forst\u00e5else. Vi hadde respekt for autoriteter, pr\u00f8vde ikke \u00e5 inng\u00e5 dialog. Heltene v\u00e5re var Sylvester Stallone og Arnold Schwarznegger. Jan Thomas hadde aldri blitt kjendis p\u00e5 den tiden der.\n\n\u2013 Hva synes du om dagens samfunn?\n\n\u2013Som helhet har de myke verdiene gjort det bedre. Det er st\u00f8rre plass for refleksjon, vi tillater hverandre \u00e5 ha st\u00f8rre spillerom. Jeg er blitt mykere med \u00e5rene selv og koser meg i det feminiserte samfunnet. Og s\u00e5 er det lettere \u00e5 skille seg ut som en maskulin merkevare.\n\nJohnny Brenna vil v\u00e6re familiens store beskytter. Han vil v\u00e6re sterk og liker ikke \u00e5 innr\u00f8mme at han kan bli redd. Han er fremdeles en handlingens mann, kampsportekspert og l\u00e6rer nordmenn \u00e5 forsvare seg. For som Brenna sier:\n\n\u2013Norske menn kan jo ikke sl\u00e5ss lenger.\n\n*\u2013Trenger de det?*\n\n\u2013Egentlig ikke.\n\n## Sosiolog og skribent Kjetil Rolness (51):\n\n## \u00abOm det er lov \u00e5 kritisere feminismen? Det er selvsagtbest \u00e5 holde kjeft.\u00bb\n\n\n\nMette Randem\n\n  - **Den st\u00f8rste fordelen ved \u00e5 v\u00e6re mann i Norge** : At du kan spille p\u00e5 mange ulike mannsroller, alt etter relasjon og situasjon.Han mener at likestillingen aldri kan ikke g\u00e5 for langt. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi ikke kan f\u00e5 for mye demokrati.\n\n\u2013 Men s\u00e6rrettigheter for kvinner, som kvotering, kan g\u00e5 for langt \u2014 under dekke av \u00e5 v\u00e6re likestilling, sier Kjetil Rolness.\n\nHan mener mannsdiskrimineringen overses. Feminiseringen av skolen er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re gutter til skoletapere. Menn er juridisk diskriminert som foreldre. Mannlig seksualitet framstilles som farlig, mens den kvinnelige feires i alle sine former. Og mannsdominansen p\u00e5 de aller fleste elendighetsstatistikker enn\u00e5 ikke er definert som noe samfunnsproblem.\n\n\u2013 Likestilling anses fremdeles som en kvinnesak. Det har jeg problemer med.\n\n\u2013 Er det lov for en mann \u00e5 kritisere feminismen?\n\n\u2013Det er selvsagt best \u00e5 holde kjeft. Feminismen er i dag s\u00e5 vevd inn i medier og offentlighet, politikk og forvaltning, at kritikk lett framst\u00e5r som et anslag mot samfunnets verdigrunnlag \u2013 eller som kverulerende sutring.\n\nEtter fokuset p\u00e5 netthetsen mot kvinner ser Rolness en tendens til at selv legitim og saklig feminismekritikk stemples som kvinnehat. Den klebres til h\u00f8yreekstremisme og \u00f8nskes til og med forbudt i en ny, offentlig ekspertrapport.\n\nMen at norske menn skal v\u00e6re feminiserte, kjenner ikke Kjetil Rolness seg helt igjen i. Da ser han for seg t\u00f8ffelhelter eller metroseksuelle j\u00e5lebukker.\n\n\u2013 Dagens norske menn er mer milde, hensynsfulle og familieorienterte enn heroiske, p\u00e5g\u00e5ende og materialistiske. Men variasjonen mellom ulike menn er langt st\u00f8rre enn forskjellene mellom kvinner. Du finner mye mer \u00abmaskuline\u00bb menn i toppen og i bunnen av samfunnet, enn i den store midten. I bunnen finner du ogs\u00e5 mange utsatte og utst\u00f8tte menn.\n\nSosiologen tror det er tre grunner til at Norge er blitt et land tuftet p\u00e5 feminine verdier: En puritansk arv som betoner \u00e6rlighet, inderlighet og beskjedenhet. H\u00f8y grad av modernisering som har gjort kunnskap, innovasjon og samarbeid til suksessfaktorer. Og et sosialdemokratisk velferdsideal \u2013 rett og slett troen p\u00e5 den gode stat \u2013 som har st\u00f8rre tverrpolitisk tilslutning enn noe annet sted i verden, utenom Sverige.\n\n\u2013 Alt dette gj\u00f8r at utagerende mannlig oppf\u00f8rsel er noe nordboere henlegger til fritiden og interne herrelag. Stikkord: fotball, jakt og \u00f8l.\n\n\u2013Er det greit \u00e5 v\u00e6re macho i Norge?\n\n\u2013Det er greit i ytterkantene \u2013 blant finanstopper, trailersj\u00e5f\u00f8rer, i metal- og hip-hop-milj\u00f8er og i typiske mannsidretter. Men se p\u00e5 mannlige, norske kjendiser \u2013finnes det i det hele tatt noen ordentlig macho? Selv skjegget og t\u00f8mmerhuggerskjorta er annektert av homsene.\n\n**NB\\! M\u00f8t flere menn i A-magasinet i dag.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e88ac73-5754-4522-ab42-f34c40b38b46"}
{"url": "https://snl.no/Arthur_Freed", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:33Z", "text": "Arthur Freed, filmprodusent fra USA. Etter en karriere som tekstforfatter, ble han Metro-Goldwyn-Mayers store musikalprodusent. Freed produserte filmer som\u00a0*On the Town* (Ute p\u00e5 livet, 1949), *Annie Get Your Gun* (1950), *An American in Paris* (1951), *Singin' in the Rain* (1952), *The Band Wagon* (Den store premieren, 1953), *Gigi* (1958, Oscar). Han var president for The Academy of Motion Picture Arts and Sciences i perioden 1963\u201366.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2014, 30. mars). Arthur Freed. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Arthur\\_Freed.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Trond Olav Svendsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c0067d7-afac-43e0-86f6-78cb9f7cc7a6"}
{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/gravingen-i-langgata-blir-ferdig-for-jul/19.12333", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:12Z", "text": "## Gravingen i Langgata blir ferdig f\u00f8r jul\n\n\n\nN\u00c6RMER SEG: Petter S\u00f8iland og Odd Arne Vagle ser gravingen i Langgata spise seg stadig n\u00e6rmere m\u00e5let. N\u00e5 har gravemaskinene passert Lanternen p\u00e5 vei s\u00f8rover. FOTO: Andreas Kydland\n\nLenge s\u00e5 det ut til at ferdigstillelsen av Langgata-oppgraderingen kunne bli kraftig forsinket. Prosjektleder Petter S\u00f8iland gleder seg over at forsinkelsen \u00abbare\u00bb ser ut til \u00e5 bli et halvt \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ba1e5ef-249d-4c0f-b9a7-25c669b68a42"}
{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/foto-o-video/digitalkameraer/insta360-nano", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:10Z", "text": "# Vast VR-kamera som fanger \u00f8yeblikket\n\n    \n\nFang og del opplevelsene dine i 360 grader.\n\nSpesielt kamera som er utrustet med to linser for \u00e5 ta bilder og filme i 360 grader med iPhonen din. Materialet fra de to linsene sys sammen automatisk til en ordentlig lekker opplevelse i bevegelig eller immobilt format. Kameraet kan brukes helt frittst\u00e5ende eller kobles til iPhonen din med Lightning.\n\nAppen er veldig intuitiv \u00e5 bruke og lar deg dessuten dele det ferdige resultatet med venner og i sosiale medier. Kombiner kreasjonene dine med et VR-headset og du kan gjenoppleve \u00f8yeblikket som det var n\u00e5r det ble fanget\\!\n\nMedia lagres p\u00e5 et microSD-minnekort (maks 64 GB). Oppl\u00f8sningen ligger p\u00e5 3040x1520 piksler med 30 bilder per sekund for video. Stillbilder tas i 3040x1520 piksler.\n\nFungerer med iPhone 6/6S, 6/6S Plus samt 7 og 7 Plus. M\u00e5l 33x110x21 mm. Vekt 70 g.\n\n# Vast VR-kamera som fanger \u00f8yeblikket\n\nFang og del opplevelsene dine i 360 grader.\n\nSpesielt kamera som er utrustet med to linser for \u00e5 ta bilder og filme i 360 grader med iPhonen din. Materialet fra de to linsene sys sammen automatisk til en ordentlig lekker opplevelse i bevegelig eller immobilt format. Kameraet kan brukes helt frittst\u00e5ende eller kobles til iPhonen din med Lightning.\n\nAppen er veldig intuitiv \u00e5 bruke og lar deg dessuten dele det ferdige resultatet med venner og i sosiale medier. Kombiner kreasjonene dine med et VR-headset og du kan gjenoppleve \u00f8yeblikket som det var n\u00e5r det ble fanget\\!\n\nMedia lagres p\u00e5 et microSD-minnekort (maks 64 GB). Oppl\u00f8sningen ligger p\u00e5 3040x1520 piksler med 30 bilder per sekund for video. Stillbilder tas i 3040x1520 piksler.\n\nFungerer med iPhone 6/6S, 6/6S Plus samt 7 og 7 Plus. M\u00e5l 33x110x21 mm. Vekt 70 g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f46fec56-0def-41b3-a1a7-f192094e2577"}
{"url": "http://docplayer.me/2809064-Moteprotokoll-styre-helse-sor-ost-rhf-motested-motesenteret-grev-wedels-plass-5-oslo-dato-styremote-18-desember-2014-tidspunkt-kl-0800-1700.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:23Z", "text": "\n\n5 3. Sykehuspartner HF f\u00e5r pr overf\u00f8rt den samlede virksomhet med tilh\u00f8rende eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser som inng\u00e5r i avdelingen Sykehuspartner fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF som n\u00e6rmere beskrevet i plan for utskilling av virksomhet fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF til Sykehuspartner HF datert Styret ber administrerende direkt\u00f8r s\u00f8rge for at virksomheten som i henhold til stiftelsesprotokollen pkt 4 over f\u00f8res Sykehuspartner HF blir detaljert i en egen \u00e5pningsbalanse for Sykehuspartner HF ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE S\u00d8R-\u00d8ST 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram med implementeringsplan for Helse S\u00f8r-\u00d8st med oppstart 1.februar Antikorrupsjonsprogrammet med tilh\u00f8rende verkt\u00f8y oversendes helseforetakene for styrebehandling og videre oppf\u00f8lging og implementering VALG AV ANSATTVALGTE STYREMEDLEMMER OPPNEVNING AV VALGSTYRE 1. Ny valgperiode for ansattvalgte styremedlemmer tas til orientering. 2. F\u00f8lgende oppnevnes som valgstyre: 1. Steinar Marthinsen, leder (vara: Erik Thorshaug) 2. Anne B. Biering (vara: Dag Vatne) 3. Veronica Kollev\u00e5g (vara: Anne Bi Hoffsten) 4. Cathrin Snare (vara: Thomas Stokkvin Renng\u00e5rd) 5. Kjetil Kaasin (vara: Morten S\u00e6heim) 6. Nelly Saasen Henriksen (vara: Ola Yttre) 7. Bryndhild Asperud (vara: Weronika R\u00e5ksvaag). 3. Valgstyret konstituerer seg selv med nestleder. 4. Styret legger til grunn at den praktiske valggjennomf\u00f8ringen samordnes innen helseforetaksgruppen. 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d875bae-067f-44f4-aa38-8d667a8f4307"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/latour-1995-snart-for-salg/170469", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:33Z", "text": "# Latour 1995 snart for salg\n\nCh. Latours farvel til en-primeur-lanseringer starter med den ettertraktete 1995-\u00e5rgangen.\n\n  - Aase E. Jacobsen\n  - 20\\. mars 2013 - 14:11\n\nDet er \u00f8nsket om \u00e5 kunne tilby drikkeklare viner som har ledet Ch. Latour til \u00e5 lansere en n\u00e5 17 \u00e5r gammel vin, if\u00f8lge decanter.com. Det er et resultat av at Latour som f\u00f8rste toppslott, valgte \u00e5 forlate \u00aben primeur\u00bb-systemet, hvor vinen selges i sin helhet mens den fortsatt ligger i fat, og som er den dominerende salgsformen for toppbordeaux.\n\n**LES MER:** Slutt for en primeur\n\nDet er b\u00e5de toppvinen, annenvinen (Les Forts de Latour) og tredjevinen (Pauillac de Latour) i ulike \u00e5rganger som lanseres senere i \u00e5r. Vinene lanseres f\u00f8rst n\u00e5r Latours toppsjef, Fr\u00e9d\u00e9ric Engerer, og hans team vurderer vinene som klare til \u00e5 forlate slottets kjellere.\n\n**LES MER:** **Rekordpriser for Latour**\n\n1995-\u00e5rgangen av le Grand Vin ansl\u00e5s til 4950 pund av Farr Vintners i London. Alle flaskene utstyres med Prooftag som er en form for svindelbeskyttelse samt en spesiell baketikett som forteller at de kommer rett fra slottet og er lansert i 2013. Salgsstart er tidlig i mai m\u00e5ned.\n\nSiden volum naturlig nok er lite, forventes vinen til \u00e5 sluttselges veldig raskt. Det er et enormt sug i markedet etter Latour \u2013 uansett alder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b8b156-cf34-47fe-bb35-9a171daf8e28"}
{"url": "http://no.diystart.com/tag/fremgangsmate-for-a-lage-en-tv-hutch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:54Z", "text": "# Fremgangsm\u00e5te for \u00e5 lage en TV Hutch\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \nEn TV Hutch er et flott sted \u00e5 lagre dine DVD-filmer og spill system, og det vil bringe all underholdningen utstyret sammen. Bygge en med dine egne hender er mye billigere enn \u00e5 kj\u00f8pe en spesiell underholdning enhet fra en m\u00f8belforretning. I tillegg kan du tilpasse din enhet i henhold til rommet stil.rclma\n\n***Dette trenger du:***\n\n  - M\u00e5leb\u00e5nd\n  - Blyant\n  - Bor\n  - 4 stk 1-tommers kryssfiner, 20 med 34 tommer\n  - 4 hengsler, 3 inches lang med 1-tommers skruer\n  - 2 stk 1-by-2 bord, tre meter lang\n  - 2 stk 1-tommers kryssfiner, 13 med 24 inches\n  - 2-tommers treskruer\n  - 2 stk 1-tommers kryssfiner, 20 med 60 tommer\n  - 1 stk kryssfiner, en tomme tykk, 36 av 60 inches\n  - 1-by-4 bord, tre meter lang\n\n***Hvordan du gj\u00f8r det:***\n\n1.  Ta to 2-av-60-tommers kryssfiner biter og legg dem p\u00e5 gulvet. Marker tre inches opp fra bunnen og 29 inches opp fra bunnen lage horisontale linjer langs bredden av styret.\n2.  Sett de to styrene horisontalt med de merkede linjene inne, holde en 34-tommers avstand mellom dem. Plasser en 20-by-34 tommers bord mellom de to lange skjenker (det b\u00f8r holde p\u00e5 den 3-tommers h\u00f8yde). Fest brettet med fire skruer p\u00e5 hver ende. Sett skruene gjennom den lange skjenken inn i enden av sokkelen.\n3.  Ta en annen 20-by-34 tommers bord og fest den p\u00e5 29-0inch linje p\u00e5 de to skjenker. Plasser en annen hylle bord mellom to sider p\u00e5 toppen og koble dem sammen med skruer. Plasser og fest den siste hylle p\u00e5 29-inches h\u00f8yde mellom bunnen og midten sokkel.\n4.  Sette TV Hutch horisontalt med ett \u00e5pent m\u00f8te med hyller oppreist. Dekke \u00e5pningen med 36-by-60-tommers stykke kryssfiner til \u00e5 bygge bakpanelet. Sett inn skruer hver 8-tommers langs kantene.\n5.  Sl\u00e5 enheten med baksiden ned. Dekk p\u00e5 3 tommer gap langs bunnen ved \u00e5 plassere en-by4 tomme brett over den fremre side av enheten. Fest styret til vantet og kanten p\u00e5 hyllen i bunnen av enheten med skruer.\n6.  Sett en 1-by-2 tommers bord over ansiktet kanten p\u00e5 det \u00f8verste styret og sokkel som er 29-inches bort fra bunnen. Let 2-tommers bredde av disse plater for \u00e5 henge over kanten hylle og 1 cm i den fremre side av undersiden av hyllene. Fest dem med fire skruer.\n7.  Bygg d\u00f8rene fra 13-by-24-tommers plater. Sett dem side ved side slik at 30 inches av plass \u00e5pen i toppen. Bruk to hengsler til \u00e5 feste d\u00f8ren til de skjenker i bur. Bruk 1-tommers skruer for \u00e5 feste hengslene og sette TV Hutch p\u00e5 plass.\n\n|                                                                                                                                                                                                                           |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| board, Fremgangsm\u00e5te for \u00e5 lage en TV Hutch, hvordan \u00e5 bygge en TV Hutch, hvordan \u00e5 sette sammen en TV Hutch, hvordan du lagrer underholdning utstyr, kryssfiner, materialer som trengs for \u00e5 bygge en TV Hutch, TV Hutch |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "325bf439-e087-4e3a-bd7e-41ee44af2933"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_portugisiske_kolonikrigen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00204-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:33Z", "text": "**Den portugisiske kolonikrigen** (portugisisk: *Guerra Colonial Portuguesa*), ogs\u00e5 kjent som *Den oversj\u00f8iske krigen* (*Guerra do Ultramar*) i Portugal og *Frigj\u00f8ringskrigen* (*Guerra do Liberta\u00e7\u00e3o*) i de tidligere koloniene, ble utkjempa mellom Portugals milit\u00e6re og nasjonalistbevegelser i Portugals afrikanske kolonier mellom 1961 og 1975. Det portugisiske regimet ble styrta i et kupp i 1974, og den etterf\u00f8lgende endringa av regjering fikk en slutt p\u00e5 konflikten.\n\nI motsetning til andre europeiske kolonimakter forlot ikke det portugisiske Estado Novo-regimet sine afrikanske kolonier i l\u00f8pet av 1950- og 60-tallet. P\u00e5 1960-tallet kom det flere v\u00e6pna uavhengighetsbevegelser i de portugisiskspr\u00e5klige omr\u00e5dene Angola, Mosambik og Portugisisk Guinea.\n\nEtter hvert som krigen utspant seg m\u00f8tte Portugal st\u00f8rre motstand fra det internasjonale fellesskapet i form av embargo mot skip lasta med v\u00e5pen og andre sanksjoner. Innad i Portugal ble krigen stadig mer upopul\u00e6r p\u00e5 grunn av dens langvarighet og kostnad, forverring av forhold til andre FN-land og krigens rolle som forlenger av Estado Novo-regimet og det udemokratiske status quo-et.\n\n  - Denne siden ble sist endret 28. mai 2016 kl. 14:07.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9d0a68-1d5d-40ed-ab62-934b9ad0cf8d"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho186038/super-8-whitecourt-whitecourt-canada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:29Z", "text": "Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Hotellavgift: 3 prosent av romprisen\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 CAD per dag\n\n**Safene** p\u00e5 gjesterommene kan brukes mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 25 CAD per kj\u00e6ledyr per opphold\n\n## P\u00e5 hotellet\n## Hotellfasiliteter\n\n**Milj\u00f8vennlig/b\u00e6rekraftig overnattingssted**  \nDette overnattingsstedet deltar i Green Key Eco-Rating Program, som er en ordning som m\u00e5ler overnattingsstedets p\u00e5virkning p\u00e5 ett eller flere av f\u00f8lgende omr\u00e5der: milj\u00f8et, samfunnet, kulturarven, den lokale \u00f8konomien.\n\n## Super 8 Whitecourt i Whitecourts vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Hotellavgift: 3 prosent av romprisen\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 CAD per dag\n\n**Safene** p\u00e5 gjesterommene kan brukes mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 25 CAD per kj\u00e6ledyr per opphold\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nBra 3,8 /5 from 56 reviews\n\nSuper 8 Whitecourt i Whitecourt\n\nBra**3,0** / 5\n\nConvenient location as Whitecourt is a small town\n\n> The staff was friendly for the most part except for when the house keeper told my children to be quiet for playing at 11 am. Are room was not completely clean when we checked in it still had other people's belongings in it. The curtains gave us no privacy, they were sheer and we were right on the main floor parking lot. I don't know if I would stay here again.\n\n> The problems: TV remote didn't work, fridge was leaking and carpet was wet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b6d865-95b2-408e-9b67-3b7f05dfded1"}
{"url": "https://www.gamer.no/artikler/blizzard-ser-pa-hva-de-kan-gjore-med-widowmaker/348499", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:22Z", "text": "\n\n# Blizzard ser p\u00e5 hva de kan gj\u00f8re med Widowmaker\n\nAnerkjenner at Overwatch-figuren kan v\u00e6re frustrerende \u00e5 m\u00f8te.\n\n  -  Audun Rodem\n  - 10\\. juni 2016 - 17:55\n\nSiden Overwatch-lanseringen i mai har flere spillere sett seg lei p\u00e5 \u00e5 bli meid ned av skarpskyter-helten Widowmaker. I et foruminnlegg\u00a0forteller Overwatch-sjef Jeff Kaplan at de er klar over at dette er et problem, og at teamet n\u00e5 jobber med en l\u00f8sning.\n\n\n\n\u2013 Widowmaker p\u00e5 er p\u00e5 radaren v\u00e5r. Vi diskuterer henne. Vi har noen interne eksperimenter p\u00e5 gang for \u00e5 se om vi kan holde henne relevant samtidig som vi senker frustrasjonen litt. Akkurat n\u00e5 er dette kun i utforskningsfasen. Dersom vi lander p\u00e5 noe, kommer vi til \u00e5 fortelle det, sier Kaplan i innlegget.\n\nHelten har en skarpskyterrifle som skader sv\u00e6rt mye, og med et riktig ladet og timet skudd kan hun felle de fleste heltene med ett skudd. Ultimate-ferdigheten hennes lar ogs\u00e5 alle p\u00e5 laget se fiendelagets bevegelser og plassering i en god stund. Kaplan forteller ikke n\u00f8yaktig hva de pr\u00f8ver ut, men vi tipper det er knyttet til disse to aspektene.\u00a0\n\n### **Balansering tar tid**\n\nSom alle andre nylanserte konkurransespill er det noen slike balanseendringer som m\u00e5 finslipes. Widowmaker er ikke den eneste Blizzard har bestemt seg for \u00e5 ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 \u2013 b\u00e5de McCree og D.Va skal endres.\u00a0\n\n\n\n\u2013 Vi er ikke s\u00e5 forn\u00f8yde med hvordan McCree kan felle tank-helter s\u00e5 lett. Vi vil f\u00e5 ned skaden p\u00e5 Fan The Hammer-angrepet (h\u00f8yreklikk-angrepet, journ. anm.), slik at han fremdeles kan ta ned lettvektere og medium sterke helter, men s\u00e5nn at han er mindre effektiv mot tanks. Dersom han timer alt riktig og f\u00e5r fyrt av hvert eneste skudd, skal han ha en sjanse mot en tank-helt, men det skal ikke v\u00e6re en umiddelbar \u00abjeg vinner\u00bb-knapp slik angrepet er n\u00e5, fortalte spillets regiss\u00f8r, Jeff Kaplan, til Eurogamer.\u00a0\n\nD.Va skal derimot f\u00e5 litt mer \u00e5 rutte med. Kaplan oppgir ingen konkrete endringer, men nevner at utvikleren vil gj\u00f8re noe med n\u00e6rkampsskade og muligens ogs\u00e5 gj\u00f8re noen grep slik at hun kan overleve lettere.\u00a0\n\n**V\u00e5r anmelder digget i hvert fall spillet:  \nMed Overwatch skyter Blizzard blink atter en gang \u00bb**\n### Overwatch (XOne)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5eafac7-ac74-4f99-a493-c14c4d7e0fa3"}
{"url": "http://docplayer.me/976397-Norge-rundt-for-amatorerside-6-mat-og-energiside-12-bjarneside-14-gdo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n4 Bygdeungdommen Samboere og venner kjenner oss som m\u00f8rkredde og engstelige for insekter, s\u00e5 dette kunne bli interessant. Vi tok steget til... Eventyrlige Afrika Tekst og foto: Eirin Beathe Sollid Polden og Kristin Gr\u00f8nnes F\u00f8rste gang vi kom inn p\u00e5 temaet om \u00e5 dra som frivillige arbeidere ned til Afrika var i p\u00e5ska Begge to hadde g\u00e5tt og tenkt p\u00e5 \u00e5 leve ut en dr\u00f8m f\u00f8r man sitter der med barn, hus og stasjonsvogn. S\u00e5 tiden var inne. Vi ville pr\u00f8ve noe annet enn hva den norske hverdagen kunne gi oss. Vi ville utfordre oss selv i en verden hvor vi ikke kan kontrollere alt til en hver tid. Vi dro fra den vanlige hverdagen, familie, vennene v\u00e5re, samboer og Norge. Den 28 oktober reiste vi til Namibia som frivillighetsarbeidere p\u00e5 g\u00e5rden Harnas som hjelper og tar vare p\u00e5 dyr som enten er skadet, har en sykdom eller har kommet bort fra foreldrene da de var sm\u00e5. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re dyr som har blitt kj\u00f8pt av mennesker som har skj\u00f8nt at de ikke kan ha dyra n\u00e5r de blir st\u00f8rre. Grunnleggeren av Harnas er Marieta van der Merwe. Hun ga opp alt hun hadde for \u00e5 begynne med dette arbeidet. Harnas har flere prosjekter i gang, pleietrengende dyr, Lifeline og de frivillige. Harnas har etablert et trygt sted for mange forskjellige dyr hvor de vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli friske, tilpasse seg, leve trygt og godt sammen med andre dyr. Dette er bokstavelig talt plassen der l\u00f8ver og lam lever fredelig sammen. For \u00e5 ta vare p\u00e5 dyra jobber det to veterin\u00e6rer deltid p\u00e5 g\u00e5rden som ogs\u00e5 har kontakt med en klinikk i den n\u00e6rmeste byen, Gobabis. Noen av de frivillige blir ogs\u00e5 ansatt som animal care taker. De f\u00e5r oppgaver som \u00e5 gi medisin til de dyra som trenger det, f\u00f8lge opp og ta vare p\u00e5 dyr som er skadet eller har en sykdom. Ettersom vi fikk den friheten til \u00e5 sove ute sammen med noen av dyra m\u00e5tte vi ogs\u00e5 pr\u00f8ve dette. Vi kledde p\u00e5 oss godt med kl\u00e6r og fant frem en stor haug med soveposer siden det kunne bli kaldt om natta. Vi valgte \u00e5 sove sammen med de fire gepardene Pride, Cleo, Duma og Joany. Vi fikk selskap med en gang vi kom inn til dem. Cleo og Duma la seg ved siden av oss, hvor de ogs\u00e5 tilbrakte hele natten sammen med oss. En virkelig unik opplevelse som ikke kan beskrives. Bare det \u00e5 ligge under den afrikanske stjernehimmelen samtidig som vi h\u00f8rte br\u00f8l fra l\u00f8vene og at gepardene gav fra seg godlyder var helt fantastisk. N\u00e5r man hadde fri mellom arbeidsoppgavene hadde man tid til \u00e5 tilbringe tida sammen med dyrene p\u00e5 g\u00e5rden. Arbeidsoppgavene besto som oftest av \u00e5 v\u00e6re rundt dyrene, s\u00e5 vi var sammen med dem nesten hele dagen. Vi gikk begge tur b\u00e5de med l\u00f8vebr\u00f8drene, babyl\u00f8vene, bavianene og apekattene. Dette var en helt spesiell og fantastisk opplevelse. Farmwork var ogs\u00e5 en del av arbeidsoppgavene. Noe av det vi gjorde var reparering av inngjerninger, maling og vedlikehold. \u00c5 jobbe som frivillig i et helt annet land og en annen verdensdel er uten tvil det t\u00f8ffeste og morsomste vi noen gang har gjort. Vi var en m\u00e5ned borte fra familien v\u00e5r, vi har overvunnet dusinvis av frykter og m\u00e5tte klare oss selv i selvstendig arbeid. Vi fikk god kontakt med mange andre frivillige fra den vide verden, samt de som jobbet p\u00e5 g\u00e5rden fast. F\u00f8r vi dro nedover trodde vi ikke at man kunne bli s\u00e5 glad i et dyr som vi ble i Harnas. Yndlingsdyrene geparden Cleo, apekatten Dexter og l\u00f8vene er et stort savn. P\u00e5 det frivillige prosjektet kunne man virkelig f\u00f8le at man gjorde en forskjell i dyrenes verden. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik tur blir man et nytt menneske. Vi kom hjem for en stund siden n\u00e5, men skulle \u00f8nske vi kunne v\u00e6re der mye lengre, kanskje for alltid. Bildene som vi tok der nede er for oss gull verdt, og vi dr\u00f8mmer stadig om Namibia. Vi anbefaler p\u00e5 det sterkeste \u00e5 bli med p\u00e5 dette prosjektet, bes\u00f8k gjerne\n\n\n\n5 Bygdeungdommen\n\n\n\n6 Bygdeungdommen Norge Rundt for amat\u00f8rer La oss forene oss\\! La oss g\u00e5 i samlet flokk. La oss rusle i samme tempo. La oss drikke av samme krus. N\u00e5 skal vi finne alt det kule vi omgir oss med, alt vi kan skryte av som ingen andre har. Tekst: Tor Odin Ekle og Inger Johanne Sveen Det finnes ikke ei bygd som ikke har en s\u00e6regenhet, ei god historie, en lokal helt, et t\u00f8ft kulturminne eller et sted eller ting som alle vet om, kjenner til og har h\u00f8rt om. Vi tror med oss sj\u00f8l som sannhetsvitner at \u00e5 ha kjennskap til disse rariteteriene er med p\u00e5 \u00e5 gi f\u00f8lelse av stedstilh\u00f8righet, og stedstilh\u00f8righet er bra. Ikke bare er det moro \u00e5 ha kjennskap til lokalhistorie, men stedstilh\u00f8righeten avler ogs\u00e5 hjemlengt; det blir godt \u00e5 komme hjem. Hva er s\u00e5 en t\u00f8ft kulturminne? Ordet kulturminne gj\u00f8r jo i utgangspunktet at det g\u00e5r kalt ned over ryggen p\u00e5 noen og enhver av oss. Redselen for styggedommen samler seg helt fremst i skallen og akkumuleres til et gjesp. Men det vi mener er de t\u00f8ffe tinga er historiene om de lokale heltene, norgeshistoriens avkroker og kulturminner som vitner om tidligere tiders stolthet, gj\u00f8ren, laden og andre stord\u00e5der. Og hva i allstyrenes mener vi med amat\u00f8rer? Jo, vi er noen amat\u00f8rer noen og enhver. Det er v\u00e5r egen p\u00e5stand at vi, og andre som oss, ikke prioriterer \u00e5 v\u00e6re kjent med n\u00e6rmilj\u00f8enes historie og kultur. Ok, da. S\u00e5 gj\u00f8r vi det til en viss grad, men det er s\u00e5 mye som faller utenfor. Historier og lokalkunnskap som st\u00e5r i fare for \u00e5 aldri bli gjenfortalt eller delt. Vi prioriterer ferier utenlands istedenfor \u00e5 se hva vi selv har \u00e5 tilby. Det er flere som kjenner lokalhistorien til en liten Pitogresk landsby i Hellas enn ega bygd. Vi \u00f8nsker at alle skal bli opplyst p\u00e5 hva de omgir seg med. Nettopp fordi vi vet at vi ikke er unike i denne sammenhengen vi vet det er flere amat\u00f8rer der ute er prosjektet Norge Rundt for Amat\u00f8rer startet, for \u00e5 vise frem at gamle ting - til og med kulturminner - kan v\u00e6re ganske festlig. Her skal vi grave fram lokale skr\u00f8ner, bygdeoriginaler og oppskrifter p\u00e5 beste sort hjemmelaget \u00f8l. Er det slik at man skal sl\u00e5 seg med bj\u00f8rkris eller skulle man riste p\u00e5 en eneb\u00e6rbusk n\u00e5r man heller i malten? Og skulle det v\u00e6re full heller halv m\u00e5ne? Her er det like mange svar som det er \u00f8lsorter. Vi \u00f8nsker \u00e5 finne ut hva som er ditt n\u00e6rmilj\u00f8 sin spesialitet og s\u00e6regenhet. Ikke bare n\u00e5r det ang\u00e5r \u00f8lsorter, men ogs\u00e5 historier, mat, attraksjoner, dialekt og lokale helter. Aktiviteter Under \u00e5rets arrangement rundt omkring i NBU vil det bli flere aktiviteter som spiller p\u00e5 prosjektet. Det vil bli kurs i blant annet lefsebaking, folkedans og brodering. Du vil f\u00e5 anledning til \u00e5 v\u00e6re turist i b\u00e5de ega og andres bygder. Du vil l\u00e6re kunsten og fortelle historier. Du vil f\u00e5 anledning til \u00e5 l\u00e6re deg og smi din egen krok. Har du lyst til \u00e5 smake p\u00e5 all den herlige tradisjonsmaten som finns i Norge? Under \u00e5rets Landsstevne vil det bli dekket langbord og servert Norsk Tradisjonstapas der du vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 smake p\u00e5 alt av lokal mat som Norge har \u00e5 tilby. Sjekk hva vi finner ut hver uke p\u00e5 nbu.no Med s\u00e6rdeles vennlig hilsen Vanja Iren Sletvold, Agnethe Jovall, Trude Granhus, Tor Odin Ekle og Inger Johanne Sveen Amat\u00f8rer\n\n\n\n7 Bygdeungdommen Prosjektet er to-delt. En del best\u00e5r i \u00e5 skape aktivitet og den andre er \u00e5 lage ei bok om alt det herlige vi omgir oss med. Norge rundt for amat\u00f8rer er NBUs kulturprosjekt for 2010, og handler om \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 oppdage de kule kulturminnene p\u00e5 stedene de kommer fra. Det kan v\u00e6re historier, spr\u00e5klige s\u00e6regenheter, kulturminner, ting, steder eller fenomener. Alt det g\u00e5r an \u00e5 knytte en god historie til. Snurrigheter fra bygdenorge:...tettstedet Voss \u00f8nsker ikke \u00e5 s\u00f8ke om bystatus, og tettstedet Dokka i Oppland har f\u00e5tt status som Landsby... Lierne har ikke bare bj\u00f8rn, men ogs\u00e5 eget lavvoliggerlag.. flere overlevninger fra gamle tider fortsatt racer rundt i bygdenorge med halvhjelm og Strut istedenfor helhjelm b\u00e5de 50 \u00e5rs lag p\u00e5 Toten og bondelagskokk under \u00e5rets Moods of Norway visning kan bekrefte at tomat og vodka g\u00e5r hand i hand du kan bli norgesmester i s\u00e5 \u00e5 si alt. I Hjartdalen har de NM i lj\u00e5sl\u00e5tt Morgedal i Telemark er kjent for \u00e5 v\u00e6re skisportens vugge P\u00e5 Frosta i Nord-Tr\u00f8ndelag sier de eska og veska istedenfor \u00e6ska og v\u00e6ska som er naturlig for de omliggende tettstedene.. ei kreativ budeie i Selbu begynte og strikke votter med ull fra b\u00e5de svart og hvit sau, resultatet ble Selbuvotten.. mange hyttebeboere i \u00c5sen tror br\u00e5tt de ikke er kj\u00f8rbare da de entrer den lokale butikken, den har 5% helning i Halsa ligger Keiko begravd, Keiko er mer kjent for \u00e5 ha v\u00e6re hvalen i Free Willy filmene fra 90-tallet.. Mensen Ernst er av lokale i Fresvik rekna som den f\u00f8rste norske toppidrettsut\u00f8ver. I 1832 l\u00f8p han Paris-Moskva p\u00e5 14 dager I Sk\u00e5rsvatnet i \u00d8ystese lever det i dag gullfisker etter at det ble satt ut to melkespann med karpefiskar for ca 100 \u00e5r siden Axel Paulsen (f 1855) satte flere verdensrekorder p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 1880 og tallet. Men hans st\u00f8rste bragd er \u00e5 presantere Dobbel Axe til kunstl\u00f8p sporten. Det er nettopp denne nordmannen dobbel axe er oppkalt etter Frihetsgudinna i New York er laget av kopper fra Visnes p\u00e5 Karm\u00f8y. I likhet med den magnetiske nordpol s\u00e5 flytter ogs\u00e5 polarsirkelen seg hvert \u00e5r. Hele 14.5 meter Foruten og v\u00e6re m\u00e5lmann og fremmedlegion\u00e6r s\u00e5 fremma Henrik Angell (F: 1861) gleden av skisporten. Denne nordmannen syklet gjennom Europa p\u00e5 Velicoped og startet skiskole i Montenegro Hornindalsvatnet i Sogn Og Fjordane er Europas dypeste innsj\u00f8 med en dybde p\u00e5 514m.. Har du et slikt kulturminne? Da h\u00f8rer vi gjerne fra deg. Agnethe Jovall 2 dagsjul er det Malt\u00f8l festival i Stj\u00f8rdalen, da samles lokale bryggere og sammenligner hvert sitt \u00f8l. Her trenger vi flere fakta og historier fra BygdeNorge. Har du noen s\u00e5 ikke n\u00f8l med \u00e5 sende inn.....et sagn forteller om en prest fra Nordfjordeid som under Svartedauden rodde seg over Hornindalsvatnet for \u00e5 gi folk langs vannet avlat og sikre at ikke Gamle-Erik fikk sjelene deres. Som bel\u00f8nning krevde han g\u00e5rdsskj\u00f8tene til de som str\u00f8k med. P\u00e5 vei tilbake sto han opp i b\u00e5ten sin og sa: \u00abHornindalen, no e du min,\u00bb mistet balansen og forsvant s\u00e5 lang han var ned gjennom det blanke vannet. NBUs kulturnemnd har lange tradisjoner for \u00e5 s\u00f8ke om prosjektmidler, og i \u00e5r er intet unntak. I tillegg sendte kulturnemnda en utfordring til informasjonsutvalget, og dette resulterte i fotoprosjektet Fang \u00d8yeblikket. Les mer p\u00e5 side 23 i dette bladet.\n\n\n\n8 Bygdeungdommen I den siste tida har vi p\u00e5 BU-festar rundt omkring det ganske land vori vitne til kampen mellom kjole og genser. Genser vs. kjole Tekst: Agnete Jovall Foto:Marianne Gj\u00f8sti/Siri Gj\u00f8sti Genseren har rappa til seg store marknadsdelar til kjolen. Dette kan vi mogleges forklare med finanskrisa. Silkeprisen er framleis stiv, men det trengs ikkje stort med bomull for \u00e5 laga ein genser ein kan strekkje ved f\u00f8rste vask. Denne trenden har jo sine fordelar og bakdelar. Og ikkje minst bakdelen kjem veldig fort til syne. Med genser rundt baken er du nesten som naken. Det kan jo vera litt spannande for mannfolka at noko er overlaten til fantasien etter at ho har b\u00f8ygd seg ned for \u00e5 fiske opp pilsen fr\u00e5 posen. Viss du no er blant ein av dei som har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av fleirfoldege genserar, s\u00e5 finst det r\u00e5d. REDESIGN. Dette var jo i skotet i fjor, s\u00e5 dette er kunnskap eit kvart kjerringemne skal kunna. Det er ei enkel oppskrift: ta minst tre slike genserar, gjerne i same farge, i det minste nokre som matchar. Vel deg ut ein du \u00f8nskjer som topp. Denne skal du ikkje gjera noko nemneverdig med. Dei to andre klipper du opp og lagar eit fint skj\u00f8rt av. N\u00e5r du har gjort dette, syr du skj\u00f8rtet p\u00e5 genseren. Plutseleg har du eit anstendig klesplagg. Gutar f\u00e5r utan unntak fleire poeng n\u00e5r dei f\u00e5r p\u00e5 seg dress\\! S\u00e5 karar: ta p\u00e5 dykk dress p\u00e5 fest\\! Kar-pynt Om du synest du blir for fin, synest ikkje vi du kan bli for fin. Du kan velja mellom forskjellege typar skjorter. Lyse, m\u00f8rke, med eller utan m\u00f8nster. N\u00e5r det er middag p\u00e5 festen, kan ein godt ha kvit skjorte og slips. Tvers over-sl\u00f8yfe er t\u00f8ft, og bukses\u00e6lar er sjarmerande og morosame \u00e5 dra i. Utanp\u00e5 skjorta kan det vera fint med vest. Veldig fint. Kor mange knappar skal ein ha oppkneppa i skjorta? Mange meiner ein, vi meiner to. Nokon vil ikkje ha knappar oppe i det heile, men da er det st\u00f8rre risiko for \u00e5 bli str\u00f8ypt. Men hugs: det er ein grunn til at det er knappar p\u00e5 skjorta og ikkje utringing. Svarte strikkband p\u00e5 arma er kult. Beheld jakka p\u00e5 under middagen. Utp\u00e5 kvelden kan du gjerne brette opp erma p\u00e5 skjorta, og med dei rette armane kan det bli ein suksess.\n\n\n\n9\n\n\n10 Bygdeungdommen \u00c8n kommune - to byer Se hva Nils H\u00e5var \u00d8y\u00e5s mener om denne saken p\u00e5 side 3 i dette bladet HAMAR: Antall innbyggere i en kommune innvirker direkte p\u00e5 overf\u00f8ringene fra Staten. Derfor arbeider en hver kommune med \u00e5 \u00f8ke sine innbyggertall, og rundt om i Norge settes det i verk ulike tiltak for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Det er flere grunner til at det ble s\u00f8kt om bystatus for Brumunddal og Moelv, forklarer Ihle Steen. To byer Det er mange som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor man har s\u00f8kt om bystatus for to byer i samme kommune. To s\u00e5 like tettsteder, er som \u00e5 ha to barn. Man kan ikke gj\u00f8re forskjell p\u00e5 dem, sier Anita Ihle Steen. Ringsaker, som har i overkant innbyggere, er en langstrakt kommune, og de to byene vil i liten grad konkurrere om de samme kundene til sine handelssentra. Vi h\u00e5per at bystatusen til Brumunddal kan bremse noe av handelslekkasjen til Hamar, mens Moelvs bystatus begrenser utfarten til Gj\u00f8vik og Lillehammer, sier Ihle Steen. Mer enn bare byer Det ligger en st\u00f8rre agenda bak bystatusene. Ihle Steen forklarer at mange har trodd at det kun er for I januar fikk Ringsaker kommune to byer. Ordf\u00f8reren i Ringsaker, Anita Ihle Steen fra Arbeiderpartiet, forklarer at dette er et av tiltakene i ei omfattende pakke for \u00e5 gj\u00f8re kommunen til en mer attraktiv bosted- og n\u00e6ringslivskommune. Tekst: Morten Berntzen/ Foto: Flemming St\u00f8ldal og Ringsaker Kommune statusen sin del man n\u00e5 har to byer i kommunen, og legger fort til at det ville v\u00e6re j\u00e5lete. Det er en helhetlig tiltakspakke som ligger bak. For 2009 hadde vi en m\u00e5lsetning om en befolkningsvekst p\u00e5 1 %. Vi klarte bare 0,5 %, og det ser ut til at vi taper 10 millioner kroner p\u00e5 dette. Dermed er bystatusene bare et av de tiltakene vi benytter i en helhetlig tankegang hvor fokuset ligger p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re kommunen attraktiv som b\u00e5de bostedskommune og for n\u00e6ringslivet, sier Anita Ihle Steen. Ved oppussing av de to sentraene har man lagt vekt p\u00e5 en helhetlig sentrumsplan hvor man f\u00e5r et likt uttrykk i gatene, med lik gatebelysning og beplantning. Andre elementer i tiltakspakka fra Ringsaker kommune er tilrettelegging for n\u00e6ringslivet. Ved \u00e5 begrense handelslekkasjen til nabobyer, h\u00e5per man \u00e5 kunne \u00f8ke sysselsettingen i handelsn\u00e6ringene innen kommunen. Dessuten har det blitt lagt ut mer areal til tomter for at folk skal f\u00e5 bygd seg hus i kommunen. Ikke bedre som bygd? I f\u00f8lge Ihle Steen har det vist seg at mellomstore byer har en tiltrekningskraft p\u00e5 folk og f\u00f8rer til \u00f8kt bosetting. Selv om Ringsaker n\u00e5 har f\u00e5tt to byer, best\u00e5r kommunen fortsatt av mange sm\u00e5grender og bygdesamfunn, og Ihle Steen er rask med \u00e5 p\u00e5peke det mangfoldet og tilbudet kommunen har \u00e5 tilby. Fra \u00e5 ta et bad i Mj\u00f8sa til \u00e5 g\u00e5 en lengre fjelltur f\u00e5r du gjort i en og samme kommune. Det er unikt\\! sier hun. Gedigen feiring Den 25. juni legges det opp til en storsl\u00e5tt feiring av de to byene, for \u00e5 markere de to byene. Alle lag og foreninger vil bidra til \u00e5 skape liv i sentrumsgatene i henholdsvis Brumunddal og Moelv. Det er befolkning i Ringsaker kommune vi skal feire. Flere har latt seg engasjere i forbindelse med denne bystatus-saken og det har vist seg at folk f\u00e5r mer forst\u00e5else for prosessen n\u00e5r de skj\u00f8nner at det ligger en helhetlig tankegang bak, sier Anita Ihle Steen. Dette er grunnen til at det legges opp til en markering i juni. Wigwam, det kjente rockebandet fra \u00d8stfold, skal spille i Moelv, og DDE, fra Namsos, skal spille i Brumunddal. En lang prosess Jobben med \u00e5 s\u00f8ke bystatus har v\u00e6rt en m\u00f8ysommelig og tidkrevende prosess. Allerede i forrige kommunestyreperiode ble ideen om at Brumunddal skulle s\u00f8ke bystatus fremmet for kommunestyret. Denne saken ble initiert av g\u00e5rdeierforeninga som hadde forh\u00e5pninger om at vinmonopolet kunne etablere seg dersom man fikk bystatus. Med den nye kommunestyreperioden ble saken gjenopptatt og behandlet p\u00e5 ny. Her ble det enighet om \u00e5 s\u00f8ke bystatus for b\u00e5de Brumunddal og Moelv. Vi skal sette Ringsaker p\u00e5 kartet, avslutter Ihle Steen.\n\n\n\n11 Bygdeungdommen Vi lever ikkje lenger i middelalderen. I 2010 er odelsretten antisolidarisk med det globale behovet for mat. I Klassekampen 20.februar seier Karen Refsgaard ved Institutt for Landbruks\u00f8konomisk forskning at ein m\u00e5 fokusere p\u00e5 heile hushaldet n\u00e5r ein ser p\u00e5 kva som fremmar distriktsutvikling: \u00abAttraktive arbeidsplasser for begge ektefeller, skoler for barna, og andre serviceog fritidstilbud for familien er viktig for trivsel i bygdene. Slik har et godt utviklet bygdeliv klare sammenhenger med landbruket, og fraflytting og landbruksd\u00f8d p\u00e5virker hverandre innbyrdes\u00bb. Om folk flyttar, forringar ein kvaliteten av lokalsamfunnet. F\u00e6rre folk betyr i sin tur til nedbygging av b\u00e5de private og offentlige servicetilbod som skular, barnehagar og fritidstilbod. Refsgaard gl\u00f8ymde \u00e5 nevne kva innvirkning odelsretten kan ha p\u00e5 utvikling, fr\u00e5flytting og forringing av kvaliteten i eit lokalsamfunn. Opphev odelsretten Tekst: Anne Viken For nokre f\u00e5 \u00e5r sidan vart det i regi av Norges Bygdekvinnelag ringt rundt til eigarar av fr\u00e5flytta gardar p\u00e5 Veitastrond i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om nokon av desse kunne tenke seg \u00e5 selge garden. \u00c5rsaka til at ein ringde, er at mange var p\u00e5 utkikk etter ein gard, men gardar var vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak i. P\u00e5 same tid stod ei rekke gardar tomme. Luster \u00f8nskte seg ogs\u00e5 fleire tilflyttarar, og mange som flyttar til bygda, flyttar berre om dei finn seg ein gard. Men ingen ville selge. \u00c5rsak: gardane h\u00f8yrde til i slekta, var tatt p\u00e5 odel og skulle forbli i slekta som feriehus. Slik bidreg odelsretten til at gardar st\u00e5r tomme og bygder blir avfolka. Historia er ikkje einest\u00e5ande. Det er mange som leitar etter gard til salgs, og jakta kan ta \u00e5r og dag. Mykje av \u00e5rsaka er odelsretten og den genetisk betinga tilgangen til feriehus med land rundt. Eg har odelsrett. Den vant eg i genlotteriet. Odelsmand og Jorddrot er n\u00e6st til at besidde den Jord hand ejer, eller have Lod til, heller end nogen Fremmet, st\u00e5r det i I Christian V s lovbok fr\u00e5 15. april Den skulle beskytte folks rett til eiga jord. Men idag, i 2010, svelt du ikkje ihjel om garden ikkje forblir p\u00e5 dine hender. Gard er heller ingen lukrativ bissniss. S\u00e5 kva skal eg med odelsrett etter? Jo, eg har to alternativ. Det eine er \u00e5 bli bonde, jobbe meg til d\u00f8de for sm\u00e5pengar og sj\u00e5 langt etter fritid og andre frynsegoder. Det andre er \u00e5 bruke garden som feriestad. Der finst smutthol i regelverket. Der er fleire som har tatt til orde for \u00e5 oppheve odelsretten. Blant desse er tidlegare landbruksminister Lars Sponheim som gjorde det klart at han ville vurdere \u00e5 oppheve odelslova. Men det er ikkje s\u00e5 lett. Ei oppheving av odelsretten vil kreve ei endring av grunnlova. Dette krev i sin tur 2/3 fleirtal i Stortinget. Det er p\u00e5 h\u00f8g tid \u00e5 gjennomf\u00f8re denne endringa. Argumenta er gode. Verda st\u00e5r overfor klimakrise og matvarekrise, medan vi fortsett Navn: Anne Viken Kommer fra: Bygstad i Sogn og Fjordane Aktuell fordi: Uredd skribent og blogger. Vi har bedt henne om \u00e5 skrive noen ord i Bygdeungdommen om det som opptar henne aller mest akkurat n\u00e5. anneviken.blogspot.com Har du forslag til andre gjesteskribenter? Send en mail til held p\u00e5 lovfesta rettar mynta p\u00e5 eit middeladersamfunn der din rett til jord kunne bety liv eller d\u00f8d for din familie. I \u00e5r 2010 derimot, er odelsretten antisolidarisk med det globale behovet for matproduksjon. Den st\u00e5r i sterk kontrast til slagord som \u00abheile landet i bruk\u00bb, \u00abbevaring av spreidd busetnad\u00bb og \u00abbevaring av kulturlandskapet\u00bb. Samfunnet forandrar seg, men odelsretten ligg der som ei forelda hindring p\u00e5 vegen til levedyktige bygder. Alternativet kan vere regulerte takstar p\u00e5 landbrukseigedomar slik at du ikkje treng vere verken million\u00e6r eller genlotterivinnar for \u00e5 f\u00e5 deg ein gard. Ja til levande bygder, nei til odelsrett.\n\n\n\n12 Bygdeungdommen Mat og energi fra overskudd til knapphet? I det f\u00f8rste ti\u00e5ret i det tusen\u00e5r vi akkurat har p\u00e5begynt, har det skjedd en rekke endringer knyttet til mat og energi, som gir opphav til nye utfordringer for norske b\u00f8nder. Det gir muligheter, men ogs\u00e5 utfordringer for de som vil satse p\u00e5 landbruket framover. Tekst: Chr. A. Smedshaug, seniorr\u00e5dgiver Norges Bondelag Foto: Mats Olsen, Norges Bondelag I de 140 \u00e5rene mellom 1865 og 2005 s\u00e5 vi grovt sett prisvekst kun i krigstid - dvs f\u00f8rste og andre verdenskrig og ved produksjonsfall som i starten p\u00e5 1970-tallet. Matprisene har derfor falt med om lag 1 % i \u00e5ret i nesten halvannet \u00e5rhundre. Sjokket var derfor stort n\u00e5r prisene plutselig steg sterkt i \u00e5rene For f\u00f8rste gang siden andre halvdel 1800-tallet steg matprisene til tross for \u00f8kende produksjon. Overskudd av og prisfall p\u00e5 mat-varer p\u00e5 verdensmarkedet har svekket interessen for landbruk og landbrukspolitikk de siste ti\u00e5rene. Et eksempel er at andel av bistanden til landbruksform\u00e5l sank fra rundt en fjerdedel p\u00e5 slutten av 1970-tallet til under en tyvendedel mot slutten av siste ti\u00e5r. Dette til tross for at det de siste fire ti\u00e5r neppe har v\u00e6rt under 800 mill mennesker som har v\u00e6rt klassifisert som sultende og det n\u00e5 er ansl\u00e5tt til rundt en milliard. Prisutviklingen p\u00e5 matvarer er n\u00e6rt knyttet til energikostnaden, ikke minst fordi mesteparten av dagens landbruksproduksjon er sv\u00e6rt avhengig av fossilt drivstoff b\u00e5de til produksjon p\u00e5 g\u00e5rden og gjennom produksjon av innsatsfaktorer. Men s\u00e5 lenge oljeprisen ogs\u00e5 falt gjennom forrige \u00e5rhundre s\u00e5 har dette g\u00e5tt greit. Billig drivstoff har gjort maten rimeligere \u00e5 produsere, samtidig som overgang til fossil energi og traktor frigjorde rundt en femtedel av dagens landbruksareal som tidligere ble brukt til h\u00f8y og havre for hest og andre trekkdyr. Slik f\u00f8rte fossil energi til \u00f8kt mattilgang samtidig som kostnaden i matproduksjonen falt. Det f\u00f8rste ti\u00e5r i det tredje \u00e5rtusen har gitt oss en advarsel om at ressurstilgangen ikke er ubegrenset og at prisfallet p\u00e5 energi som preget forrige \u00e5rhundre er forbig\u00e5ende. I framtiden m\u00e5 den som vil satse i landbruket ogs\u00e5 ha en plan for hvordan egen energiforsyning skal sikres. I dag f\u00e5r verden 80 % av energi fra fossile ressurser, olje, gass og kull. \u00c5 basere seg p\u00e5 dette kan v\u00e6re risikabelt, mens vind, vann, sol og ikke minst bioenergi er lokale ressurser som gi sikker tilgang til energi til faste priser, dersom man har produksjonen selv. Jordbruket er ogs\u00e5 sv\u00e6rt avhengig av fossil diesel i dag. Et nytt oljesjokk vil kunne doble dieselkostnaden eller i verste fall \u00f8ke den enda mer. Norsk landbruk trenger en strategi for \u00e5 - over tid - erstatte diesel n\u00e5r oljeutvinningen synker. Kanskje har den n\u00e5dd toppen globalt allerede. I Norge har utvinningen i hvert fall sunket med rundt en tredjedel fra tre til under to mill fat om dagen. Stor uvisshet er det ogs\u00e5 rundt korntilgangen i de kommende ti\u00e5r. Vil dagens relativt lave kornpriser p\u00e5 verdensmarkedet stabilisere seg eller kan vi forvente store prissvingninger og en gjennomsnittlig stiging av prisene p\u00e5 korn og soya? Hvis prisene stiger internasjonalt vil norske grasressurser bli viktigere og grasbasert produksjon vil f\u00e5 en fordel. Men dette er uvisst, likevel b\u00f8r man fors\u00f8ke \u00e5 ha dette perspektivet med i planleggingen.\n\n\n\n13 Bygdeungdommen Verden skal \u00f8ke matproduksjonen med 70 % til 2050, mens verdens befolkning vil kuliminere med inntil 10 mrd mennesker basert p\u00e5 befolkningsvekst i S\u00f8r. I Norge m\u00e5 vi \u00f8ke matproduksjonen med om lag 20 % til 2030 med utgangspunkt i antatt befolkningsvekst i v\u00e5rt land. Dette skal gj\u00f8res samtidig som vi skal h\u00e5ndtere klimautfordringer og uviss tilgang p\u00e5 energi, drivstoff og korn/soya. Klimaendringene knytter jordbruk og energi sammen ved at kjernen av klimadiskusjon er knyttet til hvordan vi skal redusere bruken av og erstatte fossil energi. Jordbruk og ikke minst skogbruk, er n\u00f8kler til hvordan vi skal erstatte fossile drivstoff med fornybart. Dessuten f\u00f8rer forbrenning av kull, gass og olje til \u00f8kt CO2 innhold som sannsynligvis vil senke jordas totale potensial for matproduksjon. Dette potensialet svekkes mest i S\u00f8r, mens land som Kanada, Russland og Norden etter alt \u00e5 d\u00f8mme vil f\u00e5 \u00f8kte produksjonsmuligheter. \u00c5 ta vare p\u00e5 landbruket i alle land blir en viktig del av klimastrategien for \u00e5 tilpasse jorda til endrete v\u00e6rforhold. Den relative verdien av jorda i Nord vil sannsynligvis \u00f8ke og matsikkerheten i S\u00f8r vil i enda st\u00f8rre grad enn i dag avgj\u00f8res av at det finnes et overskudd i Nord. Selv med betydelig satsing p\u00e5 jordbruket i S\u00f8r er det neppe sannsynlig at det vil v\u00e6re s\u00e6rlig eksportgrunnlag derfra p\u00e5 matvarer, om vi ser landene som gruppe. Norsk landbruk er ikke stort globalt, men det er stort nok for Norge, og hvert land m\u00e5 gj\u00f8re sitt f\u00f8r det satser p\u00e5 import fra et verdensmarked vi ikke kan vite hvordan vil se ut om ti til tyve \u00e5r. Baktepppet for de som skal g\u00e5 inn i landbruket i dag er mer spennende enn p\u00e5 flere ti\u00e5r og valgene er mangsidige. N\u00e6ringa gir nye muligheter som vil v\u00e6re utfordrende \u00e5 realisere men desto mer tilfredsstillende \u00e5 lykkes med. Enten man er bygdeungdom med eller uten \u00f8nske og mulighet for \u00e5 bli bonde er det viktig hvordan landbruket lykkes med tilpasningen til en usikker framtid. Vi er alle avhengig av at matproduksjonen fungerer og at hele landet holdes i hevd.\n\n\n\n14 Bygdeungdommen Bj Bjarne er 1985-modell og startet sin BU-karriere i BU Samhald, S\u00f8rtr\u00f8ndelag. I nevnte fylkeslag har han et \u00e5r i fylkesstyret som organisatorisk nestleder. I tillegg var han vaktog mannskapsansvarlig under Landsstevnet Eventyrlig Vilt i Hoston i S\u00e5, helt nytt verv, uklar stillingsbeskrivelse. Hva gj\u00f8r at man sier ja til noe s\u00e5nt? - I f\u00f8rste omgang en god blanding av spennende, forlokkende og utfordrende. Samtidig er det \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme og skape et nytt verv i en organisasjon p\u00e5 sentralt hold noe som gj\u00f8r at en utvikler seg som person. Det gjelder \u00e5 ta de utfordringene som kommer. Det vil jo heller ikke v\u00e6re en bakdel videre i livet \u00e5 ha et slikt verv p\u00e5 CV en. Videre vil jo ethvert verv i sentralstyret gj\u00f8re at man f\u00e5r lov til \u00e5 treffe folk fra hele landet og bare ha det moro sammen p\u00e5 forskjellige arrangement. - Jeg \u00f8nsker meg en person fra Rogaland\\! Hvem tar utfordringen?\n\n\n\n15 Bygdeungdommen arne P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet p\u00e5 Toten i 2009 ble det for f\u00f8rste gang i historien innvalgt en lagsutviklingsleder i sentralstyret. Dette vervet har lenge v\u00e6rt etterspurt i organisasjonen, og n\u00e5 var det endelig blitt en realitet. Bjarne Nordsteien heter mannen som hoppet i det og tok p\u00e5 seg vervet, og vi f\u00f8ler det er p\u00e5 sin plass \u00e5 fortelle litt om b\u00e5de vervet, mannen og st\u00e5a. Tekst: Kristin Samskott / Foto: Jens Fremming Anderssen Rimelig sprekt \u00e5 hoppe i det p\u00e5 denne m\u00e5ten, hvilke forventninger hadde du til vervet i forkant? - Jeg hadde vel en anelse om at det kom til \u00e5 bli en del reising. Forventet vel ogs\u00e5 \u00e5 bli kontaktet av fylker som har lokallag p\u00e5 gang, eller som sliter med aktivitet, samt bes\u00f8ke lokallag p\u00e5 deres arrangementer rundt om i landet. Stemte dette med virkeligheten? - I forhold til reisingen kan jeg vel si at jeg bommet ganske kraftig. En del reising er nok en underdrivelse i s\u00e5 m\u00e5te. P\u00e5 de andre omr\u00e5dene hadde jeg ganske rett, men jeg \u00f8nsker meg fortsatt flere henvendelser. Det er s\u00e5 moro \u00e5 vite hva som skjer p\u00e5 lokallagsniv\u00e5 rundt om i landet\\! Hvilke arbeidsoppgaver er typisk for en lagsutvikler i fullt firsprang? - Akkurat n\u00e5 er det forberedelser til v\u00e5rkurs og \u00e5rsm\u00f8ter i fylkeslagene i tillegg til \u00e5 f\u00f8lge opp de kontaktfylkene som jeg har. Utover dette representerer jeg NBU i forskjellige fora, samt er engasjert i prosjektet L\u00f8ft Meldal opp og frem. Dette med tanke p\u00e5 ungdommens engasjement og muligheter de har i den bygda. P\u00e5 lagsutviklingsfronten er det ogs\u00e5 satt i gang utarbeidelse av et nytt tipshefte; Starte lokallag p\u00e5 Bjarne jobber som prosessteknikker p\u00e5 plattformen Kristin i Statoil. Plattformen ligger 65 grader nord, dette blir ca rett ut for R\u00f8rvik. Dette inneb\u00e6rer at han har en del reising i forbindelse med jobb ogs\u00e5. Jobben er skiftbasert, og vi lurer: Er du i det hele tatt er hjemme n\u00e5r du f\u00f8rst har fri? -N\u00e5r det gjelder BU og reising blir det fort noe som skjer nesten hver helg...og en del ukedager. Hvor i alle dager reiser man s\u00e5 mye? - Kontoret i Oslo er hyppig bes\u00f8kt i forbindelse med m\u00f8ter og andre tilstelninger. Deretter begynner Bjarne en oppramsing av steder han har bes\u00f8kt i l\u00f8pet av halv\u00e5ret. - H\u00f8stkurs i Hordaland, \u00d8stfold/ Vestfold og Midt-Norge og Mintursamling i Telemark. Fylkessamling i Rogaland trekkes fram som en utrulig positiv opplevelse: - Det er utrolig kjekt \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te lokallagslederne. Smilet blir ekstra stort n\u00e5r han kommer til Smalahovefesten p\u00e5 Voss. - Dette var et kjempearrangement med masse trivelig ungdom, noe som gj\u00f8r at jeg gleder meg enda mer til h\u00f8starrangementet i \u00e5r. Voss anbefales p\u00e5 det sterkeste fra den kanten alts\u00e5. Som lagsutvikler ser man jo etter nye muligheter til lokallag. Hvor jobber du mest aktivt n\u00e5? Satsningsomr\u00e5der er i Telemark og Sogn og fjordane, pluss at vi har begynt forsiktig i Nordland. Hva er det beste med \u00e5 v\u00e6re lagsutviklingsleder? Det \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bygge opp en organisasjon og v\u00e6re med \u00e5 skape lokallag er jo suverent. Er ogs\u00e5 ekstra glad i gode nyheter\\! Og i det siste har det v\u00e6rt mange av dem. Kvinnherad i Hordaland er nystartet og Snillfjord i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag holder p\u00e5 og ser dagens lys. Breim i Sogn og Fjordane skal ha \u00e5rsm\u00f8te slik at da vil de v\u00e6re aktive igjen. Det gleder meg stort\\!\\! Bjarne benytter ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 skryte av Breims aktivitet det siste \u00e5ret, og lover \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k s\u00e5 fort han har mulighet. Samtidig f\u00e5r jeg treffe alle medlemmene som sprudler av energi og p\u00e5gangsmot for \u00e5 drive bygdeungdomslaget videre. En blir kjent med s\u00e5 masse folk og i tillegg f\u00e5r jeg sett Norge. Pr\u00f8ver hver gang jeg er p\u00e5 en ny plass \u00e5 f\u00e5 info om plassen. Det kan v\u00e6re alt fra industri, jobber, historie, innbyggertall og hva som gj\u00f8r at folk bor der. Hva er de tre st\u00f8rste utfordringene s\u00e5 langt? - Den st\u00f8rste utfordringen er \u00e5 f\u00e5 skaffet meg folk inn i nemnda. Som i alle nemnder i organisasjonen pr\u00f8ver vi i organisasjonsutvalget \u00e5 f\u00e5 god geografisk spredning. - Jeg \u00f8nsker meg en person fra Rogaland\\! Hvem tar utfordringen? - For det andre har det \u00e5 komme i kontakt med ungdom der vi har \u00f8nsker om \u00e5 starte lokallag v\u00e6rt en stor utfordring. Aktiv og engasjert ungdom vokser ikke p\u00e5 tr\u00e6r, og de som ikke kjenner BU fra f\u00f8r, vet ikke hva de g\u00e5r glipp av. - Ser ogs\u00e5 at mye krasjer med min jobbturnus, slik at jeg ikke f\u00e5r dratt i vei p\u00e5 alt jeg vil. Dette medf\u00f8rer ogs\u00e5 at jeg kanskje er litt vanskelig og f\u00e5 tak i siden jeg kun er \u00e5 n\u00e5 p\u00e5 e-post i de periodene jeg er p\u00e5 jobb. Men; vi kan avsl\u00f8re at Bjarne er en r\u00f8ver p\u00e5 e-post, og ringer deg mer enn gjerne opp igjen n\u00e5r han har tid. P\u00e5 det neste sp\u00f8rsm\u00e5let avsl\u00f8res det virkelig hva som driver denne mannen til \u00e5 reise bokstavelig talt Norge rundt. Et brennende engasjement for organisasjonen. Hva er det viktigste r\u00e5det du vil gi til fylker som \u00f8nsker \u00e5 drive god lagsutvikling? - V\u00e6r nytenkende og se rundt dere p\u00e5 hva som fungerer og foreg\u00e5r. Ikke arranger noe bare for \u00e5 arrangere det fordi det har blitt arrangert de siste 10 \u00e5rene, om det ikke m\u00f8ter opp folk m\u00e5 det v\u00e6re en grunn. Derfor er det etter hvert et arrangement viktig med evaluering, slik at vi forbedrer oss til hver gang. Snakk med medlemmene om hva det er de \u00f8nsker seg av aktivitet, det er for medlemmene vi driver p\u00e5, og bli flinkere til \u00e5 dra med s\u00e5kalte passive medlemmer inn i arrangementkomiteer og p\u00e5 dugnadslister, slik f\u00e5r vi et st\u00f8rre engasjement i hele organisasjonen St\u00e5 p\u00e5\\!\\! Hvordan ser du for deg det kommende \u00e5ret? - Trur det kommer til \u00e5 bli like hektisk som det har v\u00e6rt til n\u00e5, men enda mer moro, siden jeg har blitt kjent med mange rundt omkring. Kalenderen er jo full av aktivitet fremover. En snartur til Canada og vinter OL for s\u00e5 rett p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8ter, v\u00e5rkurs og sommerstevner. \u00c5rsm\u00f8tet f\u00f8r LS blir en ny opplevelse med \u00e5 sitte p\u00e5 podiet og landsstevne i \u00d8stfold med CC-cowboys kommer til \u00e5 bli helt r\u00e5tt. Der skal jeg treffe alle dere\\! H\u00f8starrangementet p\u00e5 Voss med festmiddag i en hangar og h\u00f8stkurs i fylkene. Kan 2010 bli bedre??\n\n\n\n16 Bygdeungdommen Tekst: Kristin Alm / Foto: Astrid Seime Valgkomiteen hvem er vi og hva gj\u00f8r vi? I det etterd\u00f8nningene etter jula er borte for godt, og det nye kalender\u00e5ret har rukket \u00e5 bli noenogtyve dager gammelt, samles en liten gjeng p\u00e5 NBU-kontoret for \u00e5 gyve l\u00f8s p\u00e5 en stor og viktig oppgave. De skal nemlig plukke ut og innstille personer til det aller helligste i organisasjonen v\u00e5r; Sentralleddet. M\u00f8t valgkomiteen, NBUs usynlige helter\\! P\u00e5 hvert \u00e5rsm\u00f8te velges det 2 kandidater som skal tre inn i dette lystige lag p\u00e5 til sammen 4 personer, og fylkene m\u00e5 stille kandidater p\u00e5 rundgang. De sittende kandidatene er Leder Tonje Kristin Bjerknesli (Region Nord, M\u00f8re og Romsdal BU), Ola L\u00f8ken (Region \u00d8st, Oppland BU), Stian Sviland (Region Vest, Rogaland BU) og Kristin Alm (Region S\u00f8r, Buskerud BU). De to f\u00f8rste ble valgt inn av \u00e5rsm\u00f8tet p\u00e5 Toten og skal sitte frem til 2011, mens de sistnevnte skal byttes ut under \u00e5rets \u00e5rsm\u00f8te i \u00d8stfold. Slik beholder valgkomiteen en viss kontinuitet samtidig som det tilf\u00f8res nytt blod. V\u00e5r oppgave er alts\u00e5 \u00e5 skaffe engasjerte, erfarne, flinke og arbeidsomme BU ere til \u00e5 styre organisasjonen v\u00e5r, noe som i utgangspunktet ikke burde v\u00e6re noe problem siden NBU er full av slike folk\\! Utfordringen blir dermed \u00e5 plukke ut de kandidatene som \u00e5rsm\u00f8tet har mest tro p\u00e5, og som har tro p\u00e5 at de selv kan v\u00e6re med \u00e5 utvikle organisasjonen i positiv retning. Vi bruker det sittende Sentralstyret og fylkeslagene til \u00e5 samle inn navn p\u00e5 kandidater som de tror vil gj\u00f8re en god jobb, deretter innstiller vi kandidater til vervene og overlater til \u00c5rsm\u00f8tet \u00e5 velge de inn. Vervene som skal fylles i \u00e5r er: Leder, ny for ett \u00e5r Bygdepolitisk-nestleder, ny for to \u00e5r Kulturleder, ny for to \u00e5r 1. vara, ny for ett \u00e5r 2., 3. og 4. vara, ny for ett \u00e5r Ordf\u00f8rer, ny for ett \u00e5r Varaordf\u00f8rer, ny for ett \u00e5r 1. vaktansvarlig, ny for ett \u00e5r 2. vaktansvarlig, ny for ett \u00e5r Direktevalgt, ny for to \u00e5r vara direktevalgt, ny for ett \u00e5r. Det vil alltid v\u00e6re sv\u00e6rt aktuelle kandidater som vi ikke f\u00e5r tips om, og derfor vil vi oppfordre de som f\u00f8ler at de g\u00e5r med en sentralstyre-kandidat i magen til \u00e5 ta kontakt direkte med oss, ingenting er bedre enn det\\! Om noen av disse vervene er noe du tror kunne passe for deg, n\u00f8l ikke med \u00e5 ringe, sende en sms eller , med en presentasjon av deg selv og det vervet du kunne tenke deg\\! Vi blir i tillegg \u00e5 finne p\u00e5 V\u00e5rkurs, s\u00e5 er det noe du lurer p\u00e5 i tilknytning til valgkomit\u00e8arbeid, de ulike vervenes oppgaver eller rett og slett bare vil sl\u00e5 av en prat; ta kontakt\\! \u00c5 drive organisasjonsarbeid er krevende, men ogs\u00e5 l\u00e6rerikt, morsomt og tar seg flott ut p\u00e5 CV en\\! Er DU den vi leter etter? Valgkomiteen utfordrer DEG som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en innsats for bygdeungdomslaget\\! Vi s\u00f8ker deg som: Er engasjert og engasjerende Har tro p\u00e5 NBU som organisasjon Har lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme NBU i tiden fremover \u00d8nsker en utfordring Har interesse av organisasjonsarbeid Har vilje til \u00e5 l\u00e6re nye ting Har lyst til \u00e5 utvikle deg selv Er sosial og har godt hum\u00f8r Vi kan tilby deg Mye moro Mange venner fra hele landet Et stort nettverk En sjanse til \u00e5 bli kjent med andre organisasjoner Mulighet til \u00e5 reise rundt i det langstrakte land Masse organisasjonserfaring Jobbe sammen med masse flinke, engasjerte ungdommer Deltakelse p\u00e5 ulike kurs Et veldig positivt innslag p\u00e5 CV en H\u00f8res dette ut som noe for deg? \u00d8nsker du \u00e5 stille til valg p\u00e5 NBUs \u00e5rsm\u00f8te sommeren 2010? N\u00f8l ikke med \u00e5 ta en uforpliktende telefon til en av oss i valgkomiteen. Vi svarer mer enn gjerne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Tonje Kristin: Ola: Kristin: Stian:\n\n\n\n17 Bygdeungdommen Bak globusen Hei alle kjipe bygdeungdommer som IKKE har dratt til New Zealand\\! Her kommer reisebrev fra oss som har kommet oss av g\u00e5rde. F\u00f8rst etappe Norge New Zealand starta som den pleier for nordmenn, p\u00e5 Gardermoen. Etter en vill og galen fest p\u00e5 h\u00f8starrangementet, var det ikke lett \u00e5 tenke klart, men vi kom oss til slutt p\u00e5 flyet til K\u00f8benhavn og videre til Singapore. Fra Singapore fl\u00f8y vi direkte til New Zealand. Underveis ble vi oppvarta med varme kluter og Singapore-damer, noe som falt i smak. 4 risporsjoner og 2 kyllinger seinere kunne vi sette beina p\u00e5 New Zealandsk jord\\! Vi skj\u00f8nte fort at New Zealand ikke var som Norge. Vi begynte oppholdet med en nesten-bot fordi vi hadde tatt med Singapore-epler fra flyet, og den matglade tollhunden avsl\u00f8rte oss. Videre likte dem ikke at vi var fra norske bondeg\u00e5rder, og lurte p\u00e5 hva slags kl\u00e6r og sko vi hadde med oss. Ikke kunne vi snakke s\u00e5 gode engelsk heller, s\u00e5 vi l\u00f8ste det hele ganske enkelt med \u00e5 svare: Nothing\\!. Vi inntok det f\u00f8rste m\u00e5ltidet p\u00e5 New Zealand p\u00e5 verdens mest internasjonale restaurant, Mc Donalds, sammen med de andre traineene, og s\u00e5 var vi i gang\\! Etter et par dager med opptrening i \u00e5 v\u00e6re New Zealandsk, fikk vi m\u00f8te verstfamiliene v\u00e5re. Det var stor spenning rundt hva Chris & Chris ville bruke Ole Erik og Gard til i Rotorua, men det viste seg at det ikke blei Brokeback Mountain p\u00e5 New Zealand, da Chris & Chris var et helt vanlig middelaldrende ektepar. I den grad du kan si at et New Zealandsk ektepar er vanlige for oss\\! Hvis vi skal beskrive et typisk New Zealandsk ektepar, m\u00e5 det bli slik: Wannabe engelske, frityrsteker all mat, gir blanke f.. i rengj\u00f8ring og maling, og de eeelsker New Zealand, noe de forteller oss ofte\\! Vel, ikke s\u00e5\u00e5 langt unna enkelte nordmenn kanskje?\\! N\u00e5r det gjelder g\u00e5rdsarbeidet er vi alle p\u00e5 forskjellige g\u00e5rder. Halvparten av oss p\u00e5 melkeg\u00e5rd, den andre halvparten spredt rundt p\u00e5 \u00f8kologiske g\u00e5rder, geiteg\u00e5rder og blomsterg\u00e5rderj Arbeidet er ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt forskjellig rundt omkring, men vi har noen fellesnevnere: Stor, sterk firhjuling, m\u00f8kkete (les: dyreb\u00e6sj) fra topp til t\u00e5, store gr\u00f8nne paddocker hvor enn du ser og litt st\u00f8rre skala enn de fleste g\u00e5rdene i Norge. Mens melkestallene i Norge kanskje er for \u00e5tte kuer, er melkestallene her for rundt 40\\! B\u00f8ndene her nede klarer seg godt, men de kunne greid seg bedre; Sitat Ole Erik: Hvis kuene her nede hadde melka halvparten s\u00e5 mye som de driter, hadde b\u00f8ndene her nede v\u00e6rt rike\\!. Gutta l\u00f8ste imidlertid problemet med lite melk ved \u00e5 fylle liter vaskevann p\u00e5 melketanken OBS\\! Ute p\u00e5 \u00f8stkysten driver vi \u00f8kologisk. Vi kj\u00f8rer maaasse traktor for \u00e5 bli kvitt ugras (Vi snakker om \u00e5 kj\u00f8re en paddock 20 ganger for \u00e5 f\u00e5 gjort alt mulig). Meeen med de villeste traktorene (Les: Cat Challenger med 330 hester) vi kan tenke oss i Norge, g\u00e5r arbeidet unna\\! Bonden spr\u00f8yter maisen med eggeskall, kuhorn og CPP (CowPeePoo, eller bare kum\u00f8kk). Vi bruker ogs\u00e5 kamomille og m\u00e5nen for \u00e5 finne ut hva som er bra for plantene v\u00e5re\\! Men \u00f8kologisk eller ikke: Fru \u00d8kolog elsker RoundUp\\! Vi har ogs\u00e5 kommet opp i en del spr\u00e5ksituasjoner som har f\u00f8rt til en del forvirring. Vi har funnet ut at franskmenn ikke er s\u00e5 gode i engelsk, og heller ikke s\u00e5 gode med st\u00f8vsugere. Enda verre er det n\u00e5r en nordmann st\u00e5r rett foran dem og sier overbevisende: This don t suck very well, but you could you try it in your bedroom, if you want? Eller n\u00e5r den samme nordmannen forteller hele familien med vennebes\u00f8k om den lange arbeidsdagen i blomsterbedene slik: I ve worked in the bed the whole day, I m so tired\\! Skal fortelle det ble mange store \u00f8yne\\! Som traineer med IAEA, er det ogs\u00e5 selvsagt \u00e5 tilbringe litt tid med de andre traineene i dette landet. Det v\u00e6re seg svensker, dansker, franskmenn, engelskmenn, tyskere og canadier for \u00f8yeblikket, en god og artig mix av mennesker\\! Sammen drar vi ut p\u00e5 forskjellige eventyr ; Vi har v\u00e6rt p\u00e5 White Island, en levende vulkan, eller som noen kalte det: White Hangover Island. Etter en litt for god fest dagen f\u00f8r, med masse \u00f8l og nakne nordmenn i gangene p\u00e5 hostellet (Eller.. En naken nordmann), var to timer p\u00e5 b\u00f8ljan den bl\u00e5 litt vel mye. Men \u00f8ya var spennende, med store boblende hull, et stort gr\u00f8nt krater og en varm, liten elv. Ekstra spennende ble det da guiden v\u00e5r mente at vulkanen hadde utbrudd hvert 8-9 \u00e5r, og siste utbrudd var i Neste eventyr var rafting-weekend i Taupo. Her fikk vi pr\u00f8ve \u00e5 rafte i grad 5, noe som var ganske vilt (Det villeste man kan f\u00e5 faktisk\\!) Med halvg\u00e6rne raftingguider og helsexy v\u00e5tdrakter, kan vi ikke si annet enn at helga var vellykket\\! Videre har vi faste pubkvelder for \u00e5 diskutere alt vi opplever, og det er jo ikke lite\\! Vel, sola skinner, det er desember og vi har avlyst jula for i \u00e5r (Selv om butikkene her selger julepynt, griller, julekaker og campingstoler p\u00e5 en gang), dette \u00e5ret skal vi nyte livet p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5\\! Mange nesekoser (Tradisjonell Maorihilsen) fra New Zealand-gjengen 2009/2010\\!\\!\\!\n\n\n\n\n\n20 Bygdeungdommen Fire ungdommer er p\u00e5 tur fra Tr\u00f8ndelag til Elverum i bil. De skal p\u00e5 representantskapsskapsm\u00f8te i NBU. Vi hadde Diskusjonen g\u00e5r livlig i bilen og latteren sitter l\u00f8st. Det er glatt, men sj\u00e5f\u00f8ren mener han har kontroll. Bruken av bilbelte kommer opp. Berit bruker sjelden seler, men tar dem p\u00e5 n\u00e5. 10 minutter senere smeller det. Berit kommer til \u00e5 bruke bilbelte resten av livet. Mest fordi hun har et. FLAKS Tekst: Hanne Haldogard Bj\u00f8rkli Foto: Anette Solberg Vi hadde flaks. Berit, Tor Odin, Anette og jeg (Hanne). Det kunne g\u00e5tt s\u00e5 mye verre. P\u00e5 tur ned \u00d8sterdalen var det glatt og vi klarte ikke \u00e5 bremse n\u00e5r en trailer skulle av veien. Vi hadde for stor fart. Vi sklei inn i traileren og i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme oss unna svingte vi ut i veien. En varebil traff oss i fronten. G\u00e5r det bra med dere? Det er Tor Odin som roper. To ja og et nei. Jeg husker ikke at jeg svarte. Bare at det gjorde vondt. Skikkelig. Pusten var borte. Bilbelte hadde gjort jobben sin. Bilbelte verdens billigste livsforsikring. Det \u00e5 g\u00e5 ut av bilen \u00e5 v\u00e6re del av et \u00e5sted er ingen morsom opplevelse. I motsatt ende av telefonen har jeg en dame som sp\u00f8r hvor vi er. Hun kan ikke sende ambulanse uten \u00e5 vite det. Jeg klarer ikke \u00e5 svare. Jeg aner ikke hvor vi er. Panikken er ikke langt unna. S\u00e5 kommer hodet tilbake. S\u00f8r for Alvdal, svarer jeg. Det er da jeg ser varebilen. Den ligger i gr\u00f8fta. En mann klatrer ut. Jeg vet ikke om det er flere der, s\u00e5 jeg g\u00e5r mot den. Er det flere der? Hva m\u00f8ter meg n\u00e5? Tor Odin st\u00e5r der ogs\u00e5. Du kan lese lettelsen i ansiktet hans i det en mann til kommer klatrende ut. Ingen er alvorlig skadet. Han klarer ikke \u00e5 stoppe og si det. I ettertid har vi sett for oss hvordan det kunne sett ut. Overskriften lyder: Fire ungdommer i d\u00f8dsulykke. Hvor typisk er det ikke? Tragisk. Forferdelig, sier folk til hverandre n\u00e5r de m\u00f8tes p\u00e5 jobben. En uke etter er det glemt. Men ikke for alle. Igjen sitter fire familier. Fire vennekretser. Merket for livet. Det skal ikke s\u00e5 mye til f\u00f8r det g\u00e5r galt. Man kan ikke alltid kj\u00f8re etter fartsgrensa. F\u00f8re har s\u00e5 utrolig mye \u00e5 si. Sj\u00e5f\u00f8ren hadde feilbed\u00f8mt, og det kunne ha kostet oss alle livet. Heldigvis kj\u00f8rte vi en ny bil som t\u00e5lte en tr\u00f8kk. Og alle brukte bilbelte. Vi var heldige vi fire som kunne g\u00e5 inn p\u00e5 akuttmottaket for egen maskin. Det kjennes p\u00e5 kroppen. Men bare for oss. Ingen sitter igjen alene.\n\n\n\n### Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege\n\n Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en \u00e5nd. Jeg tror at han har stor stemme\\! Eli: Jeg tror Gud er en mann.\n\n Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og s\u00e5 ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, gr\u00e5 stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.\n\n### L\u00c6RER: For en smart gutt\\! Tenk at du bare er 12 \u00e5r og kan stille s\u00e5 kloke sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n\n\") LESE-TEST. (Niv\u00e5 1 - GNO) Reza er 17 (\u00e5r alder \u00e5rer). Han bor i Stavanger, men han (f\u00f8r kommer reise) fra Afghanistan. Han (bes\u00f8k bor - kom) til Norge for to \u00e5r (siden senere f\u00f8r). Reza g\u00e5r p\u00e5 Johannes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54c7894f-7ae9-447a-ba03-4fc1828c0d31"}
{"url": "http://www.scientologi.no/faq/clear/are-clears-perfect.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:22Z", "text": "\u00abDET SOM ER SANT FOR DEG, ER DET DU SELV HAR OBSERVERT, OG N\u00c5R DU MISTER DET, HAR DU MISTET ALT.\u00bb  \n  \nL.\u00a0RON\u00a0HUBBARD\n\nER CLEARE PERFEKTE?\n\nNei, de er ikke perfekte.\n\nDe kalles Clear fordi deres *grunnleggende personlighet* (personen selv), deres selvdeterminisme, deres utdannelse og erfaringer har blitt ryddet for aberrasjon. Det grunnleggende individet er ikke en skjult, ukjent eller annen person, men en *intensivering* av alt det beste og dyktigste ved\u00a0personen.\n\nDet betyr at alle de evnene personen har, kan bli brukt til \u00e5 klare de problemene han l\u00f8per inn i, og at all den kunnskapen som er i hans analytiske sinn, er til r\u00e5dighet for l\u00f8sningen av de\u00a0problemene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "627e6cd0-a92a-44b7-960a-2b74a8b4ccc0"}
{"url": "http://docplayer.me/1161895-Det-de-nettselskap-kunden-har-nettavtale-r-med-er-ansvarlig-for-at-kunden-kan-ta-ut-strom-etter-behov-fra-nettet-til-sitt-sine-elektriske-anlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:46Z", "text": "2 Bestemmelser i S\u00e6rskilt avtale gjelder ved motstrid alltid foran bestemmelser i Alminnelige Vilk\u00e5r. 1-5 Definisjon Oppst\u00e5r tvil om betydningen av begreper og uttrykk som er brukt i disse Alminnelige Vilk\u00e5r, skal definisjonene i den definisjonsliste som er inntatt avslutningsvis i disse Alminnelige Vilk\u00e5r legges til grunn. 1-6 Opplysninger ved inng\u00e5else av alle typer avtaler om kraftpris For at avtale om kraftpris skal kunne inng\u00e5s m\u00e5 kunden oppgi f\u00f8lgende: 1 Navn (firmanavn, navn p\u00e5 offentlig organ eller organisasjon eller lignende) 2 Organisasjonsnummer 3 Adresse(r) for de(n) m\u00e5lepunkt ID(er) avtalen skal omfatte. 4 Om (1) har hatt avtale om kraftpris med Istad Kraft AS vedr\u00f8rende andre leveringsadresser enn oppgitt under (3) i de siste tre \u00e5rene. 5 M\u00e5lepunkt ID. (Finnes p\u00e5 fakturaer fra nettselskap(ene)- siste 8 siffer oppgis) 6 Fakturadresse hvis denne er forskjellig fra adressen oppgitt under (3), (for eksempel e faktura) 7 Antatt \u00e5rlig uttak av str\u00f8m fordelt p\u00e5 kvartal evt. m\u00e5ned. (Basert p\u00e5 historisk statistikk eller skj\u00f8nn). Dersom det avtales i S\u00e6rskilt avtale at Istad Kraft AS skal si opp kundens l\u00f8pende avtale(r) om kraftpris, m\u00e5 kunden i tillegg oppgi: 8 Navn og adresse p\u00e5 avtalepart, samt eventuelle referanser vedr\u00f8rende de(n) avtale(ne) som skal sies opp. Avtale om kraftpris ansees ikke gyldig inng\u00e5tt f\u00f8r Istad Kraft AS har akseptert ved ordrebekreftelse at opplysningene er mottatt og tilstrekkelige for avtaleinng\u00e5else. 1-7 Oppsigelse av kundens l\u00f8pende avtale om kraftpris ved overgang til avtale om kraftpris med Istad Kraft AS Ansvar for oppsigelse av kundens l\u00f8pende avtale Dersom ikke annet er avtalt i S\u00e6rskilt avtale, m\u00e5 kunden selv s\u00f8rge for oppsigelse av sin(e) l\u00f8pende avtale(r) om kraftpris Virkningen av innsigelser fra kundens tidligere avtalepart Dersom kundens tidligere avtalepart i forbindelse med oppsigelse/leverand\u00f8rskifte gj\u00f8r gjeldende at kunden ikke har rett til \u00e5 si opp den l\u00f8pende avtale om kraftpris, herunder gjennomf\u00f8re leverand\u00f8rskifte, er dette Istad Kraft AS uvedkommende Ansvar for tap m.v. som f\u00f8lge av forsinket eller ikke gjennomf\u00f8rbar leverand\u00f8rskifte Dersom leverand\u00f8rskifte forsinkes, eller ikke kan gjennomf\u00f8res, p g a forhold nevnt i 1-7.2, er Istad Kraft AS ansvarsfri for de tap kunden m\u00e5tte ha som f\u00f8lge av dette. Dersom Istad Kraft AS lider tap fordi et leverand\u00f8rskifte forsinkes, eller ikke kan gjennomf\u00f8res p g a forhold nevnt i 1-7.2, kan Istad 2\n\n4 2-2 Feil ved avregning Feil ved avregning som kan tilskrives Istad Kraft AS Dersom Istad Kraft AS har benyttet andre m\u00e5lerverdier ved avregning av en kunde enn de m\u00e5leverdier som nettselskapet rettidig har gjort tilgjengelig for Istad Kraft AS, kan partene kreve tilleggsbetaling henholdsvis tilbakebetaling for feilperioden. Krav om tilleggsbetaling og tilbakebetaling foreldes etter reglene i lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr Avvikskorrigering etter at det er blitt benyttet stipulering ved avregningen Avvik som skyldes at Istad Kraft AS ikke har f\u00e5tt oppgitt n\u00f8dvendige m\u00e5lerverdier fra nettselskapet rettidig, og s\u00e5ledes har benyttet stipulert forbruk ved avregning, jf , skal ogs\u00e5 korrigeres ved tilbakebetaling eller tilleggsbetaling n\u00e5r m\u00e5leverdiene foreligger Avregningsfeil som f\u00f8lge av feil i oppgitte m\u00e5leverdier fra nettselskapet Dersom Istad Kraft AS er meddelt feil m\u00e5leverdier for kunden fra nettselskapet, og har benyttet disse ved avregning av kunden, kan Istad Kraft AS ikke kreve etterbetaling fra kunden, og kunden kan ikke kreve tilbakebetaling fra Istad Kraft AS. Oppgj\u00f8r i anledning for mye eller for lite betalt for str\u00f8m i de tilfeller nettselskapet har meddelt feil m\u00e5leverdier til Istad Kraft AS, er i sin helhet et forhold mellom nettselskapet og kunden som nettkunde hos nettselskapet. 3 Pris og betalingsvilk\u00e5r 3-1 Kraftpriser og endring av kraftpriser Endring av Standard variabel kraftpris Standard variabel kraftpris kan som hovedregel endres med 14 dagers varsel. Varsel om endring av Standard variabel kraftpris skjer enten ved direkte varsel til kundene, eller p\u00e5 annen egnet m\u00e5te Andre kraftpriser Kraftpris(er) og vilk\u00e5r for eventuelle endringer av andre kraftpriser enn Standard variabel kraftpris f\u00f8lger av det partene avtaler i S\u00e6rskilt avtale Nettleie Kraftprisen gjelder kun for avregning av kundens uttak av str\u00f8m. Avregning for nettleie fra kundens nettselskap kommer i tillegg til avregningen for uttaket av str\u00f8m Offentlige avgifter m.v. Med avgift forst\u00e5s her enhver innkreving av penger som kompetent offentlig myndighet p\u00e5legger Istad Kraft AS \u00e5 foreta i forbindelse med levering av str\u00f8m. 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fa60cd2-4ee5-4c4f-b149-cbb034a57d7f"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/226066-sprekk-i-hodeskallen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:40Z", "text": "sprekk i hodeskallen\n\nStartet av Gjest ts, September 22, 2006   \n\n### **Gjest ts**\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet September 22, 2006\n\nJeg har alltid hatt noe som kjennes ut som en slags sprekk i selve hodeskallen, foran, vertikalt, midt i pannen. Begynte plutselig \u00e5 lure p\u00e5 om dette var farlig, eller om det er helt normalt.\n\nHar aldri hatt noe problem med hodesmerter, eller noen andre sykdommer. Det eneste var en gang for noen \u00e5r siden, hvor jeg holdt p\u00e5 \u00e5 besvime og ble helt hvit og svett i ansiktet. Det gikk over i l\u00f8pet av 5 minutter, og har aldri merket noe til det verken f\u00f8r eller etter.\n\nTror ikke jeg kommer til \u00e5 opps\u00f8ke lege, da jeg ikke merker noe til det. Tenkte bare jeg skulle h\u00f8re om noen hadde noen innspill.\n\nKjente i pannen min n\u00e5 og jeg har ogs\u00e5 en \"sprekk\" der...\n\nSkrevet September 22, 2006 (endret)\n **Endret April 2, 2008 av Miros** \n\nSkrevet September 23, 2006\n\nSelvsagt, sprekken oppst\u00e5r ikke under den vaginale f\u00f8dselen. Men de som blir tatt med keisersnitt opplever ikke \u00e5 bli klemt sammen i en trang f\u00f8dselskanal. Sprekken er slik skallen har grodd sammen, n\u00e5r man er barn er fortsatt skjellet og brusk ganske mykt og elsastisk (feks kan barn klemme fingeren i d\u00f8ra uten at det g\u00e5r galt), mens gamle mennesker har spr\u00f8tt skjelett som brekker bare de detter.\n\nSkrevet September 23, 2006\n\nSkallen til babyer, som med flere andre deler av skjelettet (bekkenet feks) har ikke grodd helt sammen enn\u00e5, og best\u00e5r av endel brusk. Skallen best\u00e5r av flere plater, som gror sammen etterhvert. Det du kjenner er nok bare en \"s\u00f8m\".\n\n  - ** 1\u00a0237 ** 341\n  - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#12 \n\nSkrevet September 23, 2006\n\nJeg kjenner ogs\u00e5 \"s\u00f8mmen\" i panna. Men det er mer som en liten fordypning, det kjennes ikke ut som det er en sprekk der.\n\nMen jeg tror ikke det er noe \u00e5 bekymre seg for, om du ikke vet at du har hatt noe traume der. Tror nok at om hodeskallen sprekker, s\u00e5 vil det merkes, selv om man ikke har f\u00f8lelse i selve skallen. Jeg tror heller ikke den kan sprekke av seg selv uten videre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95630008-a695-4ea7-a43e-88e5ad7a0b4f"}
{"url": "http://www.mbentusiastklubb.no/smf/index.php?topic=44458.0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:10Z", "text": "##### Skumkanon\n\n\u00ab **p\u00e5:** 17. Januar 2011, 15:19:18 \u00bb\n\nHei  \n  \nSer det er mange som skryter veldig av skumkanon og at dette er et anbefalt produkt / must have.  \nEr det noen spesielle ting \u00e5 ta hensyn til ? Evt. noen kanoner dere anbefaler. Har en Foma h\u00f8ytrykkspyler.  \nAner ikke om det er noen s\u00e6rlig forskjell p\u00e5 dette produktet.  \n  \nSer bl.a at www.scandicshine.no selger dette ( som ogs\u00e5 er nevnt i dette forumet )\n\n\u00ab *Siste redigering: 17. Januar 2011, 16:17:01 av TommyGun kal.45* \u00bb\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#1 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 16:59:28 \u00bb\n\nJeg har begge variantene Wolfgang sin Foamaster foam gun, den er helt Ok.  \nmen Scandic foam Canon er et hakk vassere.  \n  \nWolfgang sin foam gun s\u00e5 kobler du direkte med vannslangen , du regulerer skummet som du \u00f8nsker, ( det gjelder begge ) men det blir litt daff liksom i forhold til Scandic sin CANNON, jeg hadde nok valgt Scandic.  \n  \n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#2 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 17:24:40 \u00bb\n\ntommelen opp til scandicshine sin foamcannon... Den er goood, men litt dyr i mine \u00f8yne... Ikke bland s\u00e5pa for tykt bare, barberskum er moro \u00e5 se p\u00e5 men skum som renner og er litt bl\u00f8tere renser mye bedre \n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 17:39:47 \u00bb\n\nTakker for svar. Da blir det nok scanidcshine sine til tross for at jeg syns den er litt i det dyreste laget.\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#4 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 17:52:12 \u00bb\n\nSitat fra: TommyGun kal.45 p\u00e5 17. Januar 2011, 17:39:47\n\n> Takker for svar. Da blir det nok scanidcshine sine til tross for at jeg syns den er litt i det dyreste laget.  \n\n  \nDyr til hobbybruk, men fungerer veldig bra. Har en slik selv. \n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 18:11:39 \u00bb\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#6 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 18:12:47 \u00bb\n\nSeri\u00f8st ?  \n  \n\nSitat fra: TEH p\u00e5 17. Januar 2011, 18:11:39\n\n> Bare stikk innom og kj\u00f8p locktite eller annen gjengetettning, for den lekker i absolutt alle retninger   \n\n\"It's better to burn out than to fade away\\!\"  \n......Neil Young\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#7 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 18:15:16 \u00bb\n\nSeri\u00f8st ja. Metallgjenger uten koning tetter d\u00e5rlig, s\u00e5 da m\u00e5 man ha gjengeteip eller tilsvarende. Er vel tre steder den er skrudd... Alle Cannons selges i utgangspunktet som \"byggesett\" men forhandlerne setter de delvis sammen...\n\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#8 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 18:15:49 \u00bb\n\nSitat fra: TommyGun kal.45 p\u00e5 17. Januar 2011, 18:12:47\n\n> Seri\u00f8st ?  \n> Sitat fra: TEH p\u00e5 17. Januar 2011, 18:11:39\n> \n> > Bare stikk innom og kj\u00f8p locktite eller annen gjengetettning, for den lekker i absolutt alle retninger   \n\nDe fleste gj\u00f8r det, ja. Det har liten praktisk betydning, den funker knall uansett.  \n  \nDet tar bare noen minutter \u00e5 sette p\u00e5 gjengetape s\u00e5 den blir potte tett. Ingen big deal dette egentlig.\n\nvh \u00d8yvind - Lokallag Oslo - **\"A normal person's preference is a detailer's worst nightmare\\!\"**  \n  \n**Linker til noen av mine poleringsjobber:**  \n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#9 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 18:18:15 \u00bb\n\nDet var veldig nyttig info. For jeg hadde fort f\u00e5tt det inntrykket at dett var noe rallarmikk med tankte p\u00e5 at det lekker.  \nTakk igjen. Et lite spm. Hva er den beste s\u00e5pa som benyttes til dette form\u00e5let ?  \n  \n\nSitat fra: \u00d8HN p\u00e5 17. Januar 2011, 18:15:49\n\n> Sitat fra: TommyGun kal.45 p\u00e5 17. Januar 2011, 18:12:47\n> \n> > Seri\u00f8st ?  \n> > Sitat fra: TEH p\u00e5 17. Januar 2011, 18:11:39\n> > \n> > > Bare stikk innom og kj\u00f8p locktite eller annen gjengetettning, for den lekker i absolutt alle retninger   \n> \n> De fleste gj\u00f8r det, ja. Det har liten praktisk betydning, den funker knall uansett.  \n>   \n> Det tar bare noen minutter \u00e5 sette p\u00e5 gjengetape s\u00e5 den blir potte tett. Ingen big deal dette egentlig.  \n\n......Neil Young\n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#11 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 20:50:24 \u00bb\n\nDa har jeg f\u00e5tt masse god info. Takker og bukker.  \nSyns det er utrolig spennende \u00e5 teste ut nye ting/produkter. S\u00e5 denne skumkanonen skal nok f\u00e5 bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 \n\n##### Sv: Skumkanon\n\n\u00ab **Svar \\#12 p\u00e5:** 17. Januar 2011, 21:07:00 \u00bb\n\nSer at mitt mobilinnlegg ble litt mongo her :p  \n  \nChemical Maxi Suds II er en av mine favoritter i kanon. Syns den er betraktelig bedre enn Citrus Wash And Gloss i kanon, men motsatt i h\u00e5ndvask. Orange Prewash er genialt \u00e5 ha i litt av mtp vinter-skit og saltgrums. Tar bra med m\u00f8kk og er dr\u00f8y i bruk.  \nSonax Glansshampoo er og meget fin i kanon, men skummer d\u00e5rlig sett opp mot mye annet, dog er den noget stram mot eventuell voks og annen beskyttelse som er p\u00e5 lakken...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f0d148-4727-46ae-9077-3c5dc1083e49"}
{"url": "http://sportensuutholdeligeletthet.blogspot.no/2013/06/fotballsupportere-forsvarer-tyrkias.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:04Z", "text": "\\- Skr\u00e5blikk p\u00e5 sport og samfunn\n\n## tirsdag 4. juni 2013\n\n### \\- Fotballsupportere forsvarer Tyrkias sekul\u00e6re verdier\n\n\n\n**Fotball og revolusjon.** Tyrkiske myndigheters hardhendte h\u00e5ndtering av demonstrasjonene i Istanbul er alvorlig. Det som startet som en protest mot byggingen av et kj\u00f8pesenter p\u00e5 en av Istanbuls f\u00e5 gr\u00f8nne lunger, har utviklet seg til en protest mot et stadig mer autorit\u00e6rt og islamistisk styre. Hvor alvorlig er disse demonstrasjonene og hvilke krefter er satt i sving? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som mange stiller seg, men som er vanskelig \u00e5 besvare. Protestene startet like ved hjemmebanen til fotballklubben Besiktas og det har g\u00e5tt rykter om at fotballsupportere har hatt en sentral plass i demonstrasjonene. Dette f\u00e5r en til \u00e5 tenke p\u00e5 oppr\u00f8ret og demonstrasjonene p\u00e5 Tahrir-plassen i Egypt, der fotballsupportere spilte en sentral rolle i oppr\u00f8ret mot Hosni Mubarak og hans regime.\n\n  \nFor \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 fotballsupporteres betydning i det tyrkiske oppr\u00f8ret har jeg intervjuet Tolga Senel, tyrkisk ekspert p\u00e5 fotball- og idrettspolitikk. Han har v\u00e6rt tett p\u00e5 demonstrasjonene i Izmir siden de og har oversikt over det som skjer i Istanbul og har gjort observasjoner som mange andre ikke har f\u00e5tt med seg.\n\n  \n***Ulikt den arabiske v\u00e5ren***\n\n  \n**Meg**: Media utenfor Tyrkia sammenligner det som skjer i Istanbul i dag med den arabiske v\u00e5ren. Hva sier du om en slik sammenligning?\n\n  \n**Tolga**: - Jeg er ikke i stand til \u00e5 gj\u00f8re en omfattende analyse av den arabiske v\u00e5ren, men jeg ser b\u00e5de likheter og ulikheter. Det jeg kan si er at forskjellene er flere enn likhetene. Likhetene er at dette er et oppr\u00f8r mot et stadig \u00f8kende autorit\u00e6rt regime. Oppr\u00f8ret startet, vokste og spredde seg fra den viktigste plassen i landet (Taksim) og til andre deler av landet. Politikken og kulturen i Tyrkia er annerledes enn i landene som opplevde den arabiske v\u00e5ren. Det vi ser i Tyrkia er et oppr\u00f8r i et demokrati. De som startet protestene har sitt utspring fra dem som ikke har stemt p\u00e5 Recep Tayyip Erdogans parti og som f\u00f8ler seg totalt ignorert. Tyrkia har en mer demokratisk og sivilisert politisk tradisjon enn de arabiske landene. Tyrkerne som demonstrerer \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5 sin frihet, mens oppr\u00f8ret i de arabiske landene dreide seg om \u00e5 f\u00e5 frihet.\n\n  \n  \n\n\n***Forbr\u00f8dring utenfor fotballbanen***\n\n  \n**Meg**: I Egypt spilte fotballsupportere en sentral rolle i oppr\u00f8ret mot Hosni Mubarak og det egyptiske regimet. Demonstrasjonene startet like ved hjemmebanen til fotballklubben Besiktas. Hvilken rolle spiller fotballsupportere i dette oppr\u00f8ret?\n\n  \n**Tolga**: - Fotballsupportere har deltatt i demonstrasjonene siden l\u00f8rdag. Carsi (en gruppe Besiktas-supportere, min anmerkning) var den f\u00f8rste grupperingen som marsjerte inn i Gezi-parken (ved Taksim-plassen) l\u00f8rdag morgen. Bare timer etter fikk de tilslutning fra Galatasaray og Fenerbache-supportere. Senere p\u00e5 kvelden og p\u00e5 s\u00f8ndag kom det andre grupperinger (fra Bursaspor, Trabzonspor osv.) til parken. Supportere fra fotballklubbene Karsjyaka, Goztepe og Altay tilsluttet seg demonstrasjonene i Izmir.\n\n  \n\\- De tyrkiske demonstrasjonene er langt bedre organisert enn i de arabiske landene, og fotballklubbene er godt organiserte NGOer. Engasjementet til fotballsupporterne og m\u00e5ten de demonstrerer p\u00e5 viser at dette er et oppr\u00f8r som samler mennesker p\u00e5 tvers av politiske grenser og at fotballsupportere faktisk hindrer vold \u2013 stikk i strid med det mange tror. Jeg har aldri i hele mitt liv sett at fotballsupportere fra s\u00e5 mange forskjellige klubber kjempe side om side p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg kommer fra byen Izmir og rivaliseringen mellom Karsjyaka og Goztepe i Izmir er like hatefull og intens som rivaliseringen mellom Istanbul-lagene Fenerbache og Galatasaray. At karsjyaka- og goztepe-supportere marsjerer ved siden av hverandre i en politisk protest mot det sittende regimet er rett og slett fantastisk. Bildet av disse supporterne sammen p\u00e5 Gundogu-plassen i Izmir sier mer enn tusen ord\\!\n\n  \n***Ikkevoldlinje***\n\n  \n\\- I Istanbul har Carsi-supporterne v\u00e6rt spilt en sv\u00e6rt viktig rolle for at demonstrasjonene ikke skal utvikle seg til voldelige oppt\u00f8yer. P\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 Tahrir-plassen har de kjempet mot sikkerhetspolitiet og fors\u00f8kt \u00e5 jage politiets kj\u00f8ret\u00f8y med vannkanoner unna menneskemassene. P\u00e5 den annen side har de fors\u00f8kt \u00e5 holde demonstrasjonene i siviliserte former. De har ikke vandalisert og de har dempet de som har oppf\u00f8rt seg aggressivt. Deres motto har v\u00e6rt \"Ikke kast stein\\!\", \"Ikke bann\\!\", \"Ikke vandaliser\", \"Bruk dispropsjonal intelligens mot disproporsjonal maktbruk\\!\", \"Vokt deg for provokat\u00f8rer\\!\", \"Ikke overreager\\!\" (Ta\u015f ATMA\\! K\u00fcf\u00fcr ETME\\! \u00c7evreye Zarar VERME\\! Orant\u0131s\u0131z G\u00dcCE kAr\u015f\u0131 Sadece Orant\u0131s\u0131z ZEKA KULLAN\\! Provokasyonlara D\u0130KKAT Et, Gaza GELME\\!).\n\n  \n***Sekul\u00e6re fotballsupportere***\n\n  \n**Meg**: Har tyrkiske fotballsupportere politisk innflytelse?\n\n  \n\n\n**Tolga**: - fotballsupportere i Tyrkia bryr seg vanligvis ikke om politikk. Siden de tre st\u00f8rste klubbene i Istanbul dominerere tyrkisk fotball og har gjort det i mange \u00e5r har disse klubbene fotballsupportere fra alle steder i Tyrkia og p\u00e5 tvers av religi\u00f8se, politiske og etniske skillelinjer. Det er rett og slett umulig \u00e5 sette dem i politiske b\u00e5ser. P\u00e5 den annen side er fotballsupporterne noen av de mest sekul\u00e6re kreftene i Tyrkia. At Erdogan og hans st\u00f8ttespillere for eksempel \u00f8nsker \u00e5 begrense alkoholservering provoserer derfor fotballsupportere og andre sekul\u00e6re grupper i Tyrkia. Som i mange andre europeiske land er \u00f8l en del av fotballen i Tyrkia. S\u00e6rlig fotballklubbene som ble etablert p\u00e5 1960-tallet har en sterk sekul\u00e6r tradisjon. Carsi i Istanbul har et sterkt innslag av dem som st\u00f8tter venstresiden i tyrkisk politikk, og grupperinger i Izmir-klubbene Karsjyaka, Altay og Goztepe er sterke tilhengere av Ataturks sekularisme. For \u00e5 nevne noen eksempler. Men vi snakker ikke om partipolitikk, men om forsvarere av den sekul\u00e6re staten.\n\n  \n***Politikerne kontrollerer fotballen***\n\n  \n**Meg**: Hvor tette b\u00e5nd er det mellom fotball og politikk i Tyrkia?\n\n  \n**Tolga**: - Sv\u00e6rt, sv\u00e6rt tett. Tyrkia er kanskje det fremste eksemplet p\u00e5 at idealet om idrettens uavhengighet er bedre i teorien enn i praksis. Tyrkia har en av de strengeste lovene for beskyttelse av idrettens uavhengighet. \u00c5 bruke begrepet autonomi om den uavhengigheten loven skal sikre idretten blir for svak. Idrettens selvr\u00e5derett er til og med skrevet inn i grunnloven\\! I f\u00f8lge denne loven er det f.eks. forbudt \u00e5 g\u00e5 til rettslige s\u00f8ksm\u00e5l mot idretten.\n\n  \n\\- Den tyrkiske fotballoven er sydd over samme lest. Den gir tyrkisk fotball alle rettigheter, ogs\u00e5 p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det. Dette er et dr\u00f8mmeland for UEFA, FIFA og IOC som \u00f8nsker full uavhengighet for idretten. Men det som skjer er at politikerne har tatt over klubbene og kan gj\u00f8re hva de vil uten at de blir straffet for det\\! Fotballstyrer og klubbformenn blir utpekt av politikere og regjeringsmedlemmer. Dette gjelder ogs\u00e5 det tyrkiske fotballforbundet. P\u00e5 den m\u00e5ten bryter de alle regler og krav om uavhengighet slik UEFA og FIFA krever. Den forrige formannen i det tyrkiske fotballforbundet var en n\u00e6r venn av Erdogan og betalte USA-utdannelsen til Erdogans s\u00f8nn. S\u00e5 tette b\u00e5nd er det.\n\n  \n***Politikere og kampfiksing***\n\n  \n**Meg**: Tyrkia har v\u00e6rt offer for mange kampfiksingsskandaler den siste tiden. Kan disse skandalene spores tilbake til politikerne?\n\n  \n\n**Tolga**: - Fra offisielt hold og fra det tyrkiske fotballforbundet er ikke kampfiksing noe problem i Tyrkia. Siden politikere har s\u00e5 god kontroll p\u00e5 fotballklubbene er det naturlig \u00e5 tro at de ogs\u00e5 vet noe om kampfiksing eller har bidratt til kampfiksing. Men denne koblingen er vanskelig \u00e5 bevise.\n\n  \n***Skader demonstrasjonene Istanbuls OL-kandidatur?***\n\n  \n**Meg**: Istanbul s\u00f8ker sommer-OL for femte gang og denne gangen ser det ut som de er favoritter. Kan disse demonstrasjonene p\u00e5virke kandidaturet p\u00e5 en negativ m\u00e5te?\n\n  \n**Tolga**: - Etter \u00e5 ha gitt OL til Beijing tror jeg ikke IOC bryr seg om dette. Men det som skjer i Istanbul i disse dager kan f\u00e5 noe \u00e5 si for den tyrkiske opinionen. OL i Istanbul har stor prestisje hos de politiske lederne i Tyrkia og kanskje kan disse demonstrasjonene senere dukke opp som anti-OL-demonstrasjoner? Demonstrantene som er i aksjon i disse dager har blant annet sendt et protestbrev til IOC der de hevder at \u00e5 st\u00f8tte et OL i Istanbul vil v\u00e6re det samme som \u00e5 pepperspraye de olympiske idealer. Det blir spennende \u00e5 se om hvordan IOC reagerer p\u00e5 dette.\n\n  \n\nTolga Senel jobber i dag freelance som prosjektleder p\u00e5 forskjellige sportsprosjekter og har et strekt og bredt kontaktnettverk i Tyrkia. Han har ledet og markedsf\u00f8rt mange offentlige og private sportsprosjekter for offentlige myndigheter, s\u00e6rforbund, sportsklubber og merkevarer. Han har blant annet jobbet Ozkan Iron and Steel Co og Euroasia Sports Co og v\u00e6rt med i Turkish Corporate Governance Association - Football Industry Working Group og Turkish Sport For All Association (HIS). Han har sin utdannelse fra Birkbeck, UK. Han sitter i programkoiteen til Play the Game. \n\n  \n\u00d8nsker du \u00e5 kontakte Tolga, kan du henvende deg til meg.\n\nAndreas Selliaas  kl. \n\n17:56              \n\n## Sagt om bloggen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a0d511c-d77b-47ac-89ba-9dfb0e24b689"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2010/06/jeg-er-lars-vilks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:07Z", "text": "\n## 4\\. juni 2010\n\n### \\- Jeg er Lars Vilks\\!\n\nSelvf\u00f8lgelig er Lars Vilks en eksentrisk tulling, det er alle over 40 som driver med kunst, meg selv inkludert. Og han har for lengst mistet kontrollen over hvor dette b\u00e6rer hen. Men i kj\u00f8lvannet av alt oppstyret er ubehagelige sannheter blitt tydeligere. Noen har sansen for slikt, de fleste har det ikke. Denne historien truer ting vi forel\u00f8pig har tatt for gitt, og f\u00e5r folk som aldri har vurdert \u00e5 tegne noe som helst til \u00e5 sette seg ned og lage stygge bilder av en mann med skjegg. Men det som virkelig fremst\u00e5r som akutt i lys av de siste ukenes tildragelser, og som er den virkelige grunnen til min bekymring, er dette: Hva hvis en eller annen g\u00e6rning virkelig klarer \u00e5 ta livet av Lars Vilks? Har noen gitt fem sekunder til \u00e5 tenke over hva effekten av det vil bli? Avstanden mellom partene blir neppe mindre, tenker jeg. S\u00e5, for v\u00e5rt felles beste, og da mener jeg virkelig det felles beste, reiser jeg meg denne dagen opp fra pulten min og sier med klar og tydelig stemme:  \n  \n\u2013 Jeg er Lars Vilks. Og det er du \u00f2g. Og du.  \n  \nKilde: Morgenbladet.no\n\n postet av Jon Hoem   kl 14:51      \n\n Tema: Fremtidsutsikter, Informasjonsfrihet \n\n Tekst 2 null beskriver og forklarer hvordan nettmedienes uttrykksformer blir til, hvordan de utbres og hvordan de brukes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ebf960b-979c-4323-bff3-5863f15a46ca"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/29809-mariannees-anekdoter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:23Z", "text": "Startet av MarianneE, April 7, 2003   \n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#1 \n\nSkrevet April 7, 2003\n\nDette har jeg tenkt lenge at jeg skulle f\u00e5tt gjort\\!\n\nDagen idag er helt OK. Pent v\u00e6r, men mye og gj\u00f8re inne, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke akkurat v\u00e6rt ute i det deilige v\u00e6ret.\n\nTr\u00f8ster meg med at ihvertfall klesvasken koser seg ute i sola\\!\n\nSkulle egentlig v\u00e6rt ute og tatt blomsterbeddet for hun i f\u00f8rste egt. (min manns mormor), men m\u00e5 bli ferdig her oppe f\u00f8rst.\n\nDessuten haaater jg hagearbeid\\!\n\nFikk igjen ligninga idag, med en restskatt p\u00e5 2.375 kr.\n\nSom om jeg ikke er blakk nok fra f\u00f8r.....\n\nP.ga. c\u00f8liakien min f\u00e5r jeg jo skrevet av diett utgiftene mine p\u00e5 over 9.300 kr.\n\nUff....burde egentlig rydde mer.\n\nKj\u00f8pte ny, fin bokhylle om fredagen, og holder p\u00e5 og flytte inn i den.\n\nMen, det er endel som ikke vi f\u00e5r inn i den nye, som jeg m\u00e5 finne ny plass til.\n\nLettere sagt enn gjort, det\\!\n\nF\u00e5r vel dreis p\u00e5 tingene etterhvert\\!\n\n### **Gjest Diva**\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet April 7, 2003\n\nH\u00e6ll\u00e6is snuppa\\!\n\nGrattis og velkommen i gjengen som dagbokskribbler :D\n\nNyt det fine v\u00e6ret :D\n\nKlem, Diva : - )\n\n\nSkrevet April 8, 2003\n\nTakk for koselig hilsen Diva\\!\n\nDagen idag har v\u00e6rt bare kos.\n\nRett f\u00f8r kl. 11 fikk jeg bes\u00f8k av ei venninne. Stakkars R. hadde f\u00e5tt halsbetennelse og var ikke helt iform. (synes kanskje hun da burde v\u00e6rt hjemme, men.....) Vi satt litt hos meg f\u00f8r vi reiste p\u00e5 Expert og kj\u00f8pte 30-\u00e5rs gave til Mannen. Cappuchino-maskin til 1990 kr\\!\n\nHan B\u00d8R bli glad for den\\!\\! \n\nVeit jo at han blir det, for han har \u00f8nska seg det leeeeenge\\!\\!\n\nEr forresten stolt stores\u00f8ster idag: Min \"lille\" lillebror klarte oppkj\u00f8ringa ig\u00e5r etter og ha str\u00f8ket en gang.\n\nVi m\u00f8tte ham og to kammerater ute ig\u00e5r, og da hadde han f\u00e5tt l\u00e5ne bilen til mamma.\n\nAldri sett ham s\u00e5 glad og stolt\\!\\!\n\nHolder p\u00e5 og skrive langt brev til mormor. Da blir hun nok glad, tenker jeg\\! Skriver og forteller alt som har skjedd med Glitter, og det er ikke sm\u00e5tterier\\!\\!\n\nVenter p\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at Glitter har mottatt oppsigelsen min.\n\nN\u00e5r den kommer, kan jeg nemelig melde meg arbeidss\u00f8ker\\!\\!\n\nN\u00e5 kom Mannen min hjem\\! Deilig og ha ham hjemme- selvom han bare mumla et \"hei\" f\u00f8r han tok med seg posten sin p\u00e5 do. \n\nN\u00e5r han blir ferdig skal vi ut og handle litt mat.\n\nH\u00e5per vi f\u00e5r en koselig kveld sammen......\n\nSkrevet April 14, 2003\n\nNoen dager siden sist......\n\nHar ikke skjedd stort, gj\u00f8r sjeldent det\\! \n\nHolder p\u00e5 med oppussing av gjesterom/roterom/lager.\n\nRommet ble gjort noe med for ca. 15-20 \u00e5r siden og jeg har lenge kl\u00f8dd i fingrene over og gj\u00f8re noe der inne.\n\nEr egentlig noe gretten, for jeg hadde gledet meg stoort til en fin p\u00e5ske med min kj\u00e6re. Annenhver helg kj\u00f8rer han taxi, s\u00e5 han har lite fri. Derfor gleda jeg meg s\u00e5\u00e5\u00e5 til og tilbringe litt tid med Mannen.\n\nMen neeeeeidaaaaa\\!\\!\\!\\!\\! Han har n\u00e5 funnet ut at han ville ha fri torsdag og mandag\\! Mandag fordi det er bursdagen hans\\!\n\nDette for at drosjeeieren ville ha fri.\n\nVeit at vi trenger pengene og alt det der, men pokker ass\u00e5\\!\\!\n\nHvorfor kan ikke vi ogs\u00e5 ha litt tid sammen for en gangs skyld???\n\nUansett hva, s\u00e5 kommer jeg i andre rekke (det er ikke noe jeg bare tror- han har sagt det sj\u00f8l, jobben er viktigst\\!)\n\nog det er jeg driiiiiit lei av\\!\\!\n\nHadde det bare v\u00e6rt at han skulle kj\u00f8rt dagen, men han skal kj\u00f8re natta.\n\nMed andre ord: Han begynner og kj\u00f8re i 15-tida og til 05-06 tida. Sover til kl. 14, hiver i seg mat og ut igjen.\n\nJ\u00c6VLA HYGGELIG P\u00c5SKE\\!\\!\\! \n\nForbanna mannfolk\\!\\!\\!\n\nSkrevet April 16, 2003\n\nGjeeesp......tr\u00f8tt idag, ass\u00e5\\!\n\nEr s\u00e5 lei av og bo i et kaos\\!\\!\n\nHolder p\u00e5 og pusse opp gjesterommet, og alt det gamla i f\u00f8rste egt. har stua inn der st\u00e5r i gangen v\u00e5r, stua osv.....\n\n(Jeg har satt det der siden det ikke er noe annet sted og sette det). I tillegg st\u00e5r halvparten av en seksjonsdel i stua. Den skal pappa ha.\n\nHjeeeeelp\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nSitter her og er st\u00f8l i armene etter at jeg malte 1. str\u00f8k av taket ig\u00e5r. Ringte med pappa, og han lurte p\u00e5 om jeg ville l\u00e5ne en stang til malingsrullen. Hvorfor tenkte jeg ikke p\u00e5 det sj\u00f8l???\n\nPr\u00f8ver og skrive handleliste til p\u00e5ske, men det er ikke lett.\n\nPr\u00f8vde og sp\u00f8rre Andr\u00e8, men fikk da det festlige svaret:\n\nBare finn p\u00e5 noe lettvint, du......\n\nH\u00e5pl\u00f8st.......\n\nDagens gj\u00f8rem\u00e5l:\n\n\\*Pusse sparkel\n\n\\*Male str\u00f8k nr. p\u00e5 taket\n\n\\*Rydde litt inne p\u00e5 rommet\n\n\\*Hagen\n\n\\*Legge et lag grunning p\u00e5 veggene\n\n\\*Pr\u00f8ve og ordne opp i kaoset inne i leiligheten.\n\nTenker det holder meg aktiv og opptatt i noen timer, ja......\n\nSkrevet April 16, 2003\n\nHei p\u00e5 du\\!\n\nTitter innom en liten tur jeg. Ville bare \u00f8nske deg en hyggelig og god p\u00e5ske, tross forbanna mannfolk\\! \n\nGod p\u00e5ske\\!\n\n** 0\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#7 \n\nSkrevet April 16, 2003\n\nHei snuppa\\!\n\nDe mannfolka, de mannfolka. Blir aldri klok p\u00e5 dem jeg ass\u00e5. Hvis det er noen tr\u00f8st \n\nH\u00e5per han f\u00e5r gira litt ned snart og at dere f\u00e5r litt mer tid sammen.....\n\nEr\\`n helt N\u00d8DT til \u00e5 kj\u00f8re den taxien hver bidige annenhver helg ?\n\nTjener han ikke greit nok ?\n\nJaja,- skal hjelpe deg med \u00e5 finne en jobb jeg  Gj\u00f8re mitt beste i allefall....\n\nSuser snart en tur p\u00e5 www.aetat.no snart og kikker litt.\n\nDet er labert, men det er jo lov \u00e5 h\u00e5pe.\n\nDuden min s\u00f8kte jo p\u00e5 en jobb som IT-konsulent og han fikk et brev for et par dager siden. Heldigvis var det ikke avslag, men en bekreftelse p\u00e5 at s\u00f8knaden var mottatt og ville bli behandlet. De skulle kalle inn til intervju etter p\u00e5ske. S\u00e5 vi h\u00e5per og venter i spenning.\n\nHvordan g\u00e5r det ellers med oppussing og styr med gjesterommet ?\n\nTipper det blir bra :D\n\nLykke til med p\u00e5skehandlinga\\! Var p\u00e5 Ultra (gamle Herkules mat) i g\u00e5r og det var et sant h\u00e6lvete \u00e5 g\u00e5 der. Det virra folk rundt p\u00e5 alle kanter og alle gikk rett p\u00e5 hverandre : \"meg f\u00f8rst, meg f\u00f8rst\\!\" og masse egotripper,- s\u00e5 jeg ble en smule frustrert og forbannet. Pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re hyggelig \u00e5 g\u00e5 tilside for noen, og s\u00e5 blir jeg enten sett stygt p\u00e5 eller s\u00e5 g\u00e5r de jammen p\u00e5 meg for det :evil: Fandens imbesiler\\!\n\nNuvel,- skal ikke ta helt av..... Just be prepared...\n\nVel,- vi f\u00e5r spise, og hoppe ut og handle litt. Hvis vi rekker....\n\nHa en god p\u00e5skefering dere og pr\u00f8ve \u00e5 finne litt tid til hverandre\\!\nSkrevet April 16, 2003\n\nTakk for kjempe koselig hilsen i boka mi, jenter\\!\\!\n\nDiva....han har fast kj\u00f8ring annenhver helg, men denne helga ville han kj\u00f8re ekstra. Kanskje greit siden han hadde det innbruddet og ble frastj\u00e5let 2000 av sine egene penger\\!\n\nHva Aetat ang\u00e5r er jeg innom hver dag og ser om det kan v\u00e6re noe.\n\nN\u00e5 har jeg pussa sparkel, malt taket enda et str\u00f8k og lagt et lag med grunning\\! \\*flink jente\\* N\u00e5 skal jeg f\u00e5 rydda inne i selve leiligheten.\n\nKanskje blir det p\u00e5ske her og???\n\n** 0\n  - Kj\u00f8nn: Kvinne\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#9 \n\nSkrevet April 17, 2003\n\nSnakker om og v\u00e6re giddalaus idag\\!\n\nJeg har f\u00e5tt av gulvlistene p\u00e5 gjesterommet, sparkla litt til og jobba litt i haven.\n\nEllers har jeg sett p\u00e5 at bilen har f\u00e5tt godt stell, kost meg der jeg har sittet p\u00e5 trappa med et glass Fanta.\n\nHar bare nytt dagen uten og gj\u00f8re s\u00e5 veldig mye\\!\n\nGodt at Mannen hadde fri idag. Deilig og ligge litt lenge og bare kose i senga, istedet for og v\u00e5kne kl. 5 av at han skal opp.\n\nPr\u00f8ver og planlegge Mannens 30-\u00e5rs dag som er til mandagen. Aner ikke hvordan vi skal f\u00e5 plass til alle sammen her inne\\! Sp\u00f8rs om ikke jeg m\u00e5 sp\u00f8rre om vi kan sitte nede.\n\nJaja......jeg begynner og bli sulten. Kanskje jeg skal begynne og lage middag snart? Mannen har bestemt at det blir pannekaker. \n\nS\u00e5 det tar litt tid, siden de 15 f\u00f8rste er til han\\! \n\nDette blir nok en deilig dag- har ihvertfall v\u00e6rt det til n\u00e5\\! :D\n\nHmm......kanskje vi skal leie film ikveld? M\u00e5 sp\u00f8rre om det........\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#10 \n\nSkrevet April 26, 2003\n\nL\u00f8rdag......deilig dag\\!\\! :D\n\nM\u00f8tte venninna mi i byen kl. 11 for og g\u00e5 p\u00e5 loppis. Kj\u00f8pte en kjempe lekker lampe for 30 kroner. Va\\`kke v\u00e6rst\\! Gikk p\u00e5 kj\u00f8pesenteret i byen etterp\u00e5 og kikka p\u00e5 sko og kl\u00e6r. Faen \u00e5 skuffa jeg ble over KappAhl\\!\\! De hadde s\u00e5 utrolig masse lekre topper der\\! Hvite og rosa, skikkelige luftige, lette og lekre (litt for mye som begynte p\u00e5 L??  )\n\nS\u00e5 gikk jeg inn p\u00e5 BB avd, der hadde de kl\u00e6r kun i sort, m\u00f8rke brunt, gr\u00f8nt o.s.v. Helt OK kl\u00e6r, men......de s\u00e5 s\u00e5 triste ut i forhold til det andre i butikken....... :x\n\nGikk forbi Glitter, gav dem fingeren i tankene...... De tidligere arb.kollegaene mine (med untak av ei) hilser ikke en gang p\u00e5 meg. Samma det, jeg VET jeg er bedre enn dem\\!\\! :D\n\nDa jeg kom hjem -s\u00f8k v\u00e5t siden det regna- hadde Mannen st\u00e5tt opp (han kj\u00f8rte taxi hele natta) og satt ved PC\\`en. Og der ble han i to timer til.....\n\nReiste s\u00e5 og handla, og hvem m\u00f8tte vi ikke der? Joda, hu jeg ikke kan fordra trynet p\u00e5 og mannen med de to ungene dems. Vi var jo beste venner en gang i tida, men etter alt hun gjorde for og \u00f8delegge forholde til meg og Mannen da vi akkurat var blitt sammen, s\u00e5 mange usanne rykter hun har kommet med, penger hun skylder meg...... nei, kan ikke fordra hu kj\u00e6rringa\\! Det som blir s\u00e5 vanskelig er at Mannen og gubben hennes er barndoms venner\\!\n\nForbanna kjerring hu, ass\u00e5\\!\\!\n\nMannen reiste ut rundt kl. 17, og jeg styra litt hjemme. Vaska opp, sm\u00e5-rydda litt osv.....\n\nHadde det kos for meg sj\u00f8l, derfor ble jeg s\u00e5 lei meg da Mannen fortalte at pappa ringte ham i natt. Full igjen...... Forst\u00e5r ikke hvorfor han M\u00c5 drikke\\! Veit han er alkis, og at han har hatt et drikke problem i over 25 \u00e5r. Men, n\u00e5r han forteller oss at han skal slutte, n\u00e5r han er \u00e5pen om det (noe han aldri har v\u00e6rt f\u00f8r), forteller hvor mye det plager ham o.s.v. s\u00e5 g\u00e5r det en m\u00e5ned, ja s\u00e5 er det samme helvete igjen\\!\n\nHvorfor kan han ikke slutte? Hvorfor kan han ikke holde det han lover? Hvorfor er alkoholen viktigere for ham enn barna hans? Hvorfor M\u00c5 han drikke? Jeg vil han skal slutte\\! Veit jeg er stor og skal takle det, men..... det er ikke lett bestandig\\! Hadde han bare g\u00e5tt p\u00e5 AA m\u00f8tene sine istedet for og si at det sikkert ikke er no for ham\\!\n\nFaen ta ham og drikkinga hans\\!\\!\\!\\!\\!\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#11 \n\nSkrevet April 27, 2003\n\nFinnes det en latere dag enn s\u00f8ndag?\n\nSkal en tur over til faderen idag, lurer p\u00e5 hva jeg skal si til ham\\! Skal je si noe om drikkinga hans, eller skal jeg gi faen? Veit ikke hvor lenge jeg gidder og ha det slik, veit ikke hvor lenge jeg kan sitte og se p\u00e5 at han sakte men sikkert drikker seg ihjel\\!\\!\n\nMen, hva kan jeg gj\u00f8re?\n\nNok om det......tenkte jeg skulle skrive masse her, men sulten har tatt overh\u00e5nd totalt.\n\nTror jeg heller skal lage meg noe mat....... \n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#12 \n\nSkrevet April 28, 2003\n\nSa ingenting til pappa ig\u00e5r. Burde kanskje gjort det, men feiga ut......\n\nVar koselig der. S\u00e5 TV, leste VG og prata om alt mulig rart.\n\nF\u00e5r d\u00e5rlig samvittighet for at jeg ikke bes\u00f8ker ham oftere. Hvorfor gj\u00f8r jeg ikke det? Han bor 10 minutter med bil unna\\! Full skjerpings her, MarianneE\\!\\!\n\nBroder\\`n var innom en tur ig\u00e5r, og\\! Han er s\u00e5 s\u00f8t om dagen, fremdeles i lykkerus over lappen, og s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 forelska i ei som heter Ida. (Mamma sladra til meg)\n\nEllers er det meste greit, vi har hatt ei litt stri tid med mye krangling, men n\u00e5 har det roet seg ned. Glad for at Mannen skal ha fri Torsdag og ogs\u00e5 p\u00e5 fredag i tillegg til vanlig helg. H\u00e5per vi kan kose oss masse og ha det hyggelig\\!\n\nHmmm......tror jeg m\u00e5 ut og handle n\u00e5\\!\n\nOver og ut...... \n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#13 \n\nSkrevet Mai 5, 2003\n\nMandag......hmmm..... her er det en rolig kveld. Mannen har kommet hjem fra jobb i Oslo idag, og var hjemme kl. 19.30.\n\nJeg har brukt dagen til og sy p\u00e5 d\u00e5psgaven til Mitt F\u00f8rste TanteBarn.\n\nHolder ogs\u00e5 p\u00e5 med gjesterommet. Det blir s\u00e5 fiiint\\!\\!\\! Gule vegger, hvite lister og nytt laminatgulv\\!\\! Synes jeg er -og har v\u00e6rt- flink\\!\\!\\!\n\nS\u00f8stra mi er veldig spent p\u00e5 og se, for hun synes rommet har v\u00e6rt j\u00e6vlig stygt- og har hatt rett i det......\n\nGleder meg s\u00e5 til hun g hennes sambo kommer i helga\\! Det er ikke bare, bare n\u00e5r s\u00f8stra di flytter 45 mil unna\\! Telefonlinjene er myyyye optatt\\!\\!\n\nEllers har mannen min og jeg det godt n\u00e5. Den krangle perioden v\u00e5r er over, og n\u00e5 bare koser vi oss sammen. Det er s\u00e5 godt og ha noen og v\u00e6re glad i\\!\\!\\!\n\nSkrevet Mai 9, 2003\n\nDenna dagen har jeg gleda meg til lenge\\!\\!\\!\\!\n\nFor det f\u00f8rste slutter Mannen to timer tidligere enn vanlig, skal ha dildoparty her i kveld  og s\u00f8stra mi med sin sambo er\u00a8p\u00e5 vei hit. De bor 45 mil unna, og vi s\u00e5 hverandre sist i mellomjula. SKYND DERE OG KJ\u00d8R OG KOM HIT SNART\\!\\!\\!\\!\\!\n\nMen, f\u00f8r den tid s\u00e5 g\u00e5r jeg rundt med mobilen i lomma n\u00e6rmest. Venninna mi er opp til fagpr\u00f8va i dag og hun har str\u00f8ket f\u00f8r. Dette blir spennende og se om hun klarer det denne ganfen\\!\\! Uff....glad jeg er ferdig med det der\\!\\!\n\nOppussinga g\u00e5r ogs\u00e5 mot en slutt, skal legge gulv i dag eller \u00a8s\u00e5 fort som mulig. Blir kjempe pent der inne\\! Synes jeg har v\u00e6rt flink\\!\\!\n\nEllers har jeg sykt mye og gj\u00f8re idag. S\u00e5 egentlig har jeg ikke tid og innom her, men s\u00e5nn er det n\u00e5r man er avhengig\\! Ha ha ha\n\nVar p\u00e5 caf\u00e8 med mamma ig\u00e5r, og der hadde de glutenfrie kaker\\! Jeg kunne -akkurat som normale mennesker- g\u00e5 og kj\u00f8pe meg kake og spise uten og v\u00e6re redd for og bli syk. Deilig\\!\\!\\!\\!\n\nMen, mamma fortalte om en tlf. samtale hun hadde hatt med mormor hvor mormor hadde sagt til mamma at hun m\u00e5tte begynne og slanke meg snart\\! Herregud, jeg er en gift kvinne p\u00e5 24, jeg bor ikke hjemme, tjener mine egene penger (nesten ihvertfall....) og er ingen fjortis som bor hjemme lengere\\!\\! Javel, s\u00e5 bruker jeg str. 48 i kl\u00e6r, men jeg har former og synes faktisk jeg ser pokker s\u00e5 bra ut\\!\\! Synes det er for j\u00e6vlig at hun p\u00e5 77 \u00e5r ikke har andre ting og henge seg opp i enn min vekt\\! Javist er jeg stor, men jeg lider ikke under det\\!\\! AAAARGHHH\\!\\!\\!\\!\n\nNei, skal jeg hive meg rundt oh begynne og gj\u00f8re noe da, tro?? Da g\u00e5r ogs\u00e5 tida frem til s\u00f8stra mi kommer litt fortere...... sies det ihvertfall\\!\\! \n\nDet var alt tror jeg.......\n\nJo...skuffende lite hilsner i dagboka mi, ass\u00e5\\!\\! :blunke:\n\nSkrevet Mai 10, 2003\n\nHei snuppa\\!\n\nBra det var g\u00f8y p\u00e5 dildopartyet da. F\u00e5r joine neste gang - hehe \n\nOgs\u00e5 m\u00e5 vi ta en caf\u00e8tur en dag snart :D\n\nGleder meg allerede\\!\n\nDin mormor h\u00f8res meget forferdelig ut, s\u00e5nn hun snakker om deg. Jeg gremmes p\u00e5 dine vegne. Synes uansett du ser flott ut jeg, og du har en str\u00e5lende og fin personlighet :D\n\nS\u00e5 drit i dem og andre slankemaniske vesner,- og kos deg med den du er :D\n\nSender deg en mail imorra jeg.\n\nH\u00e5per X st\u00e5r p\u00e5 fagpr\u00f8va da\\! \\*spent\\*\n\nH\u00e5per ogs\u00e5 at du og din s\u00f8ster har hatt det bra i helgen\\! Synd at de bor s\u00e5 langt unna :cry:\n\nHvilken caf\u00e8 er det de har glutenfrie kaker p\u00e5 ? Kaffecompagniet ?\n\nDet er jo utrolig bra at noen steder har det i allefall :D\n\nH\u00e5per oppussinga g\u00e5r i orden :D\n\nStooor klem fra meg : - )\n\n\\- Pratas\\!\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#16 \n\nSkrevet Mai 12, 2003\n\nTakk for hilsen, Diva\\! Joda, hun bestod fagpr\u00f8va- heldigvis\\!\\!\\! Deilig og endelig klare det p\u00e5 tredje fors\u00f8ket\\! Glad jeg bestod min, selvom jeg m\u00e5tte ha to fors\u00f8k....\n\nDet var s\u00e5 deilig og ha s\u00f8ster her\\! Selvom ikke vi har sett hverandre p\u00e5 5 m\u00e5neder, er det som om de ikke har v\u00e6rt borte. Det var som om de bare hadde v\u00e6rt p\u00e5 ferie en liten tur\\! Kan kanskje ha noe med at vi prates til tider hver dag p\u00e5 telefonen.....\n\nTre jenter bestilte for tilsammen 2.500 kr....\n\nL\u00f8rdagen var s\u00f8ster og jeg i byen en tur, prata og kikka p\u00e5 alt mulig rart. Var og p\u00e5 caf\u00e8, og spiste kaker (ja, Diva, det er p\u00e5 Caff\u00e8 Komp.)og prata litt til.\n\nVar meninga vi skulle p\u00e5 fest, men det ble ikke noe av allikevel. Veit ikke hvorfor.....\n\nIstedet var jeg hjemme alleine (mannen jobba) og rydda litt, vasket opp og bakte kaker til konfirmasjon vi skulle i om s\u00f8ndagen. Broder\\`n og kammerat av ham var og innom, som vanlig. Hadde en stille og rolig l\u00f8rdag.\n\nKonfirmasjonen om s\u00f8ndagen var s\u00e5 koselig\\! Det var tre-meningen min som ble konfirmert, og det var hyggelig.\n\nEtter konfirmasjonsselskapet (gr\u00f8ss for en setning) reiste vi en tur oppom svigers. Der var det OK, helt til Mannens bror og gravide kone nom. Hun er xtremt oppmerksomhets syk, og skal fortelle ALT\\!\\! Det er en grunn til at jeg kaller henne \"Sirkus-Heidi\" Det er kos at de skal ha barn, og jeg gleder meg til og bli tante, men hvorfor er det det eneste som betyr noe?? S\u00e5 fort hun kommer og \u00e5pner munnen er det ingen andre som betyr noe. Jeg f\u00f8ler meg redusert til noe ubetydelig som ingen lengere ser, for alle konsentrerer seg om henne. Svigerinna, ass\u00e5..... Og hun vet dette, og benytter seg av det\\! Dessuten er det nesten vondt og h\u00f8re p\u00e5 henne. Som sagt s\u00e5 skal jeg bli tante, og gleder meg stort til det, men vi pr\u00f8ver sj\u00f8l og f\u00e5 barn, og vi \u00f8nsker oss det S\u00c5\\! De gjorde det bare et par ganger s\u00e5 var det i boks. I g\u00e5r var det like f\u00f8r jeg begynte og gr\u00e5te n\u00e5r hun fortalte om lengden p\u00e5 babyen, vekt, at den sparker osv..... Og svigers gleder seg jo, naturlig nok, og sitter der oppslukt i det hun kan fortelle. Hadde jeg g\u00e5tt, hadde ingen merket noe..... Kanskje Mannen, da....\n\n\n\nOver til noe positivt: Driver og planlegger 55-\u00e5rs lag siste helga i Juni. Da feirer vi Mannen sin 30-\u00e5rs dag, og min 25-\u00e5rs dag\\! (HEI DIVA\\!\\!\\! Hold av helga, H\u00d8RER DU????)\n\nDet blir koselig\\!\\!\\!\n\nNei, n\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 gjort litt andre ting\\!\n\nSkrevet Mai 12, 2003\n\nUff...jeg er litt trist n\u00e5.\n\nFikk beskjed idag om at stefaren til min s\u00f8sters sambo d\u00f8de av hjerteinfarkt idag, noen-og-femti-\u00e5r gammel.\n\nJeg og Mannen kjenner ham og min s\u00f8sters sambos mor godt, s\u00e5 dette er trist. Var bare dette jeg ville skrive.\n\nAlle mine tanker g\u00e5r til de i Stavanger n\u00e5.\n\n:cry: :cry: :cry:\n\nSkrevet Mai 12, 2003\n\nUff...jeg er litt trist n\u00e5.\n\nFikk beskjed idag om at stefaren til min s\u00f8sters sambo d\u00f8de av hjerteinfarkt idag, noen-og-femti-\u00e5r gammel.\n\nJeg og Mannen kjenner ham og min s\u00f8sters sambos mor godt, s\u00e5 dette er trist. Var bare dette jeg ville skrive.\n\nAlle mine tanker g\u00e5r til de i Stavanger n\u00e5.\n\n:cry: :cry: :cry:\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#19 \n\nSkrevet Mai 16, 2003\n\nN\u00e5 er det bare en halvtime igjen av dagen. Jeg sitter her med en kald Vikingfjord Ice, i nattkjolen og h\u00f8rer p\u00e5 U2.\n\nIrommet vedsiden av driver Mannen p\u00e5 og legger siste finish p\u00e5 laminatgulvet p\u00e5 gjesterommet. Han har v\u00e6rt superflink\\!\\!\\!\n\nSkjorte er str\u00f8ket og mitt pent\u00f8y er lagt frem.\n\nI marsvinbura ligger Maja p\u00e5 god\\` plassen sin og sover, mens Martin sover inne i det lille huset inne i buret.\n\nPus er ute.\n\nDet er en slags harmoni over oss n\u00e5. Det er ro i hele huset.\n\nDeilig......\n\nDet ser ut til at Mannen bytter firma og jobbe for. Et som er bedre, h\u00f8yere l\u00f8nn, og slik at han slipper all reisinga. Et firma han vil trives i....\n\nDet blir godt. Tror det bidrar til at vi f\u00e5r det bedre sammen. Har jo hatt krangle perioder, jeg vet han mistrives p\u00e5 jobben, og det er derfor. Pr\u00f8ver det jeg kan og v\u00e6re snill og forst\u00e5elsesfull, men det er ikke alltid like lett......\n\nDette har v\u00e6rt en bra uke. Tiltross for d\u00f8dsfallet. Var p\u00e5 en liten bytur med mamma om tirsdagen. Var b.la. p\u00e5 Kid Interi\u00f8r og kj\u00f8pte stua gardiner til 120kr\\!\\!\\! 30kr pr. lengde kosta det\\! Endelig noe jeg og hadde r\u00e5d til- ogs\u00e5 var de jo S\u00c5\u00c5\u00c5 lekre\\!\n\nOnsdag var jeg hjemme og koste meg, sydde masse, rydda og bare pusla hjemme. Synes det er deilig og gj\u00f8re dette en gang iblant....\n\nTorsdag m\u00f8tte jeg Diva p\u00e5 caf\u00e8 i byen, da skal jeg si timene flyr\\!\n\nDet er deilig med slike venninnetreff, for jeg var litt lei meg. Mannen var -etter en krangel med sin sjef- sendt til Oslo for og jobbe der. Det betyr jo da at han overnatter der inne, og jeg blir alleine. Ikke noe morro i det hele tatt..... Derfor var det kos med en bytur med Diva.\n\nVi skal og feire 17.Mai med henne og sambo, og det blir sikkert kjempe kos\\!\\! :D\n\nEllers er det ikke s\u00e5 mye og nevne\\! Jeg begynner og bli tr\u00f8tt,\n\nda...... \n\nTenker jeg runder av her, skal bli litt flinkere til og skrive her, jeg\\!\n\nGod 17. Mai alle sammen\\!\\!\n\n  -   \n  - Medlem\n  - ** 30\u00a0164 ** 11\u00a0096\n  - Kj\u00f8nn: Kvinne\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#20 \n\nSkrevet Mai 20, 2003\n\nUff....n\u00e5 m\u00e5tte jeg bla langt ned for og finne meg igjen\\! :-?\n\n\u00c6kke s\u00e5 flink jeg til og skrive.......\n\nNuvel, hadde en kjempe koselig 17.mai med Diva og hennes sambo. To flotte mennesker jeg er glad i\\!\\! :D\n\nEtter borgertoget reiste Mannen og jeg til Porsgrunn igjen, en liten tur innom foreninga der mine svigerforeldre satt, og hadde en koselig prat med dem.\n\nEtter dette kj\u00f8rte vi hjem, og parkerte bilen. Vi skulle nemelig ut og spise middag. P\u00e5 veien over til byen m\u00f8tte vi p\u00e5 brodere\\`n og en venn av ham. De var ute og r\u00e5na (tydelig morro for dem) og hadde det g\u00f8y med det.\n\nSynes det enda er rart og se ham i bil. Han er jo lillebror\\!\\!\\! S\u00e5 stor, men allikevel vil han alltid v\u00e6re liten for meg.....\n\nMiddagen var super koselig. Han spiste spaghetti i fl\u00f8tesaus med kylling, og jeg spiste en biff med tomatsaus. Det var godt, og med hvitvin i glassene v\u00e5re hadde vi det riktig s\u00e5 koselig\\!\n\nEtter middagen var vi innom et utested, drakk en cola, og han en \u00f8l f\u00f8r vi satte kursen hjemover igjen. Var hjemme rundt 22.30, iseng kl.23, og sovna seint..... \n\nS\u00f8ndag v\u00e5kna vi til triste nyheter. En 17-\u00e5ring var blitt kj\u00f8rt ihjel p\u00e5 brua like ved her jeg bor. Kjempe trist\\! Da jeg gikk over brua idag l\u00e5 det masse blomster der, og jeg ville bare gr\u00e5te.\n\nViste ikke hvem det var (men broder\\`n gjorde det) men det er jo tragiskt n\u00e5r slikt skjer. Stakkars alle som ber\u00f8res av slikt.....\n\nEllers jobber Mannen mye n\u00e5, han er p\u00e5 stoppen p\u00e5 en bedrift, og det er en del og gj\u00f8re. Han jobba til kl. 20 ig\u00e5r, og det blir nok noe slikt idag og.\n\nGodt jeg trives i eget selskap\\!\n\nMen, n\u00e5 er jeg sulten, og vil lage meg noe mat\\!\n\nThat\\`s all folk\\`s\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0a752d7-08fb-46bd-8002-58567be60526"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/oslo-storaksjon-paa-skoleveier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:58Z", "text": "# OSLO: Storaksjon p\u00e5 skoleveier\n\nI Oslo vil politiet ha storaksjon p\u00e5 skoleveier til skolestart.\n\n18.08.2014\n\nDet skriver Aftenposten fredag 15. august. Mandag er det skolestart, med flere tusen barn p\u00e5 veiene. Politiet vil ha ekstra kontroller over hele byen.\n\nAllerede onsdagen f\u00f8r skolestart tyvstartet politiet. Noen kj\u00f8rte uten bilbelte, andre med h\u00e5ndholdt mobiltelefon.\n\n\u2013 7000 f\u00f8rsteklassinger begynner p\u00e5 skole i Oslo neste uke. Det er viktig at de f\u00e5r en trygg skolevei. Derfor er vi ute i dag. M\u00e5let er at vi ogs\u00e5 har kontroller andre tider av \u00e5ret, men det er st\u00f8rst fokus ved skolestart, sier politioverbetjent Stig Tonsj\u00f8, trafikkansvarlig ved Stovner politistasjon til Aftenposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2671beb5-f515-49c3-a260-c35dcc832187"}
{"url": "http://www.londonmusikaler.no/musikaler/zorro/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:37Z", "text": "# Zorro\n\n## p\u00e5 Garrick Theatre\n\nZorro er en helt ny musikal i London og bygger p\u00e5 historien om den legendariske, maskerte helten med musikk av Gypsy Kings\\! Billetter til Zorro The Musical kj\u00f8per du her \u2013 med rabatt\\!\n\nDenne nye og p\u00e5kostede musikalen som gir liv til legenden om den maskerte spanske helten ZORRO, er full av action og eventyr og har musikk av **The Gipsy Kings**.  \n  \nDenne spektakul\u00e6re produksjonen av Zorro med forbl\u00f8ffende scenemagi, sverdkamper og luftige stunt er tilrettelagt for scenen av en prisbel\u00f8nt kreativ gruppe som ledes av regiss\u00f8ren Christopher Renshaw. Med nydelig koreografi av Spanias kritikerroste Rafael Amargo kommer du til \u00e5 bli sl\u00e5tt i bakken av den mest spennende flamencodansingen noensinne p\u00e5 den britiske teaterscenen.  \n  \nZorro inneholder mange av\u00a0Gipsy Kings\u00a0beste sanger, blant annet **'Bamboleo', 'Baila Me'** & **'Djobi Djoba'.  \n**  \nZORRO kombinerer lidenskap, drama og romantikk i en kveld full av h\u00f8yspent og eventyrlig underholdning.  \n  \nAndre musikaler i London som har musikk skrevet av verdenskjente solister eller grupper: We Will Rock You - The Lion King - Mamma Mia\u00a0- Thriller\u00a0& Jersey Boys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e791cfd5-d2c7-4f17-b361-ef5b03d740b4"}
{"url": "http://docplayer.me/943780-Elektrodesveising-lysbuen-oppstar-i-luftgapet-mellom-elektroden-og-arbeidsstykket-det-mest-vanlige-er-a-bruke-likestrom-ved-elektrodesveising.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:01Z", "text": "# Elektrodesveising. Lysbuen oppst\u00e5r i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er \u00e5 bruke likestr\u00f8m ved elektrodesveising.\n\n1 Elektrodesveising Elektrodesveising blir kalt: 1. MMA-sveising = Manual Metal Arc (norsk: manuell metallbuesveising) 2. Pinnesveising. 3. Elektrisk lysbuesveising. Lysbuen oppst\u00e5r i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er \u00e5 bruke likestr\u00f8m ved elektrodesveising.\n\n\n\n2 Prinsipper for elektrodesveising\n\n\n\n3 Fordeler med elektrodesveising Sveiseutstyret er enkelt og lett \u00e5 b\u00e6re med seg. Sveiseutstyret er billig. Sveiseutstyret krever lite vedlikehold. Caddy Arc 150i Vekt 8 kg. Det er stort utvalg av elektroder. Sveiseprosessen kan legges raskt. N\u00e5r det skal sveises andre materialer er det bare \u00e5 bytte elektrode og justere str\u00f8mmen. Man kan sveise i alle stillinger Sveising kan foreg\u00e5 ute i allslags v\u00e6r og vind\n\n\n\n4 Elektriske grunnbegreper\n\n\n\n5 Bueteori Elektronene i str\u00f8mkilden g\u00e5r fra minuspolen gjennom kabler og arbeidsstykke tilbake til str\u00f8mkilden. Ved sveising kolliderer en del av elektronene med gassatmosf\u00e6ren rundt smeltebadet og de omdannes til positivt ladede ioner. Disse ionene er det ikke s\u00e5 mange av og de har lavere hastighet, derfor f\u00e5r minussiden ca 30% av varmen mens plusspolen f\u00e5r ca 70%\n\n\n\n6 Bueteori Vekselstr\u00f8m veksler hele tiden mellom pluss og minus slik at vi ikke f\u00e5r den effekten som p\u00e5 likestr\u00f8m.\n\n\n\n7 Bueteori Likestr\u00f8m og innbrenning i materialet ved endring av minuspolen.\n\n\n\n8 Elektriske grunnbegreper Tomgangspenning. Tomgangspenning er den spenningen som er p\u00e5 apparatet n\u00e5r vi ikke sveiser, og er den spenningen vi bruker for \u00e5 tenne elektroden. H\u00f8yere tomgangspenning det er jo letter er det \u00e5 tenne elektroden. Den m\u00e5 allikevel ikke v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y at det kan v\u00e6re farlig \u00e5 komme borti str\u00f8mf\u00f8rende deler. Vanlig tomgangspenning er volt. Buespenning. Buespenning er spenningen mellom elektroden og arbeidsstykket n\u00e5r elektroden er tent. Hvor stor buespenningen skal v\u00e6re avhenger av: Elektrodetype. Elektrodedimensjon Sveisestilling. Materialdimensjon.\n\n\n\n9 Elektriske grunnbegreper Str\u00f8m Str\u00f8m er en elektrisk ladning. Symbolet for str\u00f8m er I, og blir m\u00e5lt i (A) Spenning Spenning kan sammenlignes med vann i en slange, uten trykk kommer det lite vann. En str\u00f8mleder uten spenning kommer det ikke str\u00f8m i. Symbolet for spenning er (U) og m\u00e5les i (V). Resistans (elektrisk motstand) Motstanden kan v\u00e6re: For d\u00e5rlig lederevne i kabel og lignende. For tynn kabel. For lang kabel. Ved for stor motstand oppst\u00e5r det varmgang.\n\n og m\u00e5les i (V).\")\n\n12 HMS Sveisemaske Denne skal beskytte \u00f8yne, bruk glass med m\u00f8rkhetsgrad p\u00e5 elektrodesveising. Masken skal ogs\u00e5 beskytte ansiktet mot lys og sveisesprut. Sveiseblink. Dette er en skade p\u00e5 netthinnen for\u00e5rsaket av lysbuen. Behandles av lege, (n\u00f8dhjelp kan v\u00e6re fl\u00f8te) Hansker. Hansker er viktig for \u00e5 beskytte mot varme. Men vel s\u00e5 viktig er det at de ogs\u00e5 beskytter huden mot UV str\u00e5ler.\n Hansker. Hansker er viktig for \u00e5 beskytte mot varme.\")\n\n13 HMS Sveiser\u00f8yk og r\u00f8ykklasser. (R1) (R2) (R3) (R4-R7) Elektroder deles inn i r\u00f8ykklasser R1 til R7. I trange rom m\u00e5 det v\u00e6re ventilasjon. I vanlig ventilerte rom er det ikke n\u00f8dvendig med ekstra vernetiltak. Det blir anbefalt \u00e5 bruke punktavsug. Det blir anbefalt \u00e5 bruke punktavsug. Krav til punkavsug ved all innend\u00f8rs sveising. Grunnmaterialet kan inneholde stoffer som omdanes til giftige gasser. Overflatebehandling som maling og galvanisering m\u00e5 fjernes f\u00f8r sveising, ellers kan det utvikles farlige gasser.\n\n\n\n### Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol p\u00e5 baksiden. Cellen produserer likestr\u00f8m, dersom solinnstr\u00e5lingen er tilstrekkelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fb784e-9c22-4eb4-9170-f63720c77461"}
{"url": "http://eddaskreativiteter.blogspot.com/2011/07/matte-bare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:47Z", "text": "## 06.07.2011\n\n### M\u00e5tte bare...\n\n\n\nmale noe i denne farven.\n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSkogslyckan sa...\n\nSp\u00e4nnande\\!\\!\\!  \nKram Pia\n\n 6. juli 2011 kl. 10:33    \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\nHei og h\u00e5, du skal ikke kj\u00f8re forbi for du skal stikke innom, ta en pause, kaffen er klar:-) Skla en kort tur p\u00e5 helsestasjonen, men meld meg gjerne p\u00e5 90880312, kom kom kom:-)  \n  \nSpennende malingsprosjekt:-)  \n  \nMarianneklem:-)\n\n 6. juli 2011 kl. 10:38    \n\n\n\n\n\nVillblomsten sa...\n\nHihi :-)  \nF\u00f8rst fargen - s\u00e5 - hva kan vi male med den :-)\n\n 6. juli 2011 kl. 10:58    \n\n\n\n\n\nHei igjen :-)  \nBare ett lite tips :  \n  \nBarneboden trekker Gavekort p\u00e5 200,- kr  \nNy sjangse - Hver m\u00e5ned  \nALLE som har link til www.barneboden.no p\u00e5 bloggen sin er med i trekningen :-)  \nde har litt kl\u00e6r til dame ogs\u00e5 :-)\n\n\n\n\n\nDronninghuset sa...\n\nHei,  \nblir spennende \u00e5 se hva du skal gj\u00f8re n\u00e5.  \nfor en herlig farge, bringeb\u00e6rr\u00f8d?  \nsender deg en varm hilsen og klem,  \n  \nmasse hilsener fra dronninghuset og Tove\n\n 6. juli 2011 kl. 11:01    \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nHerlig ..love it\\!\\!\\! Gleder meg  \n  \ngod sommer  \n  \n\\*klemmer Kerstin\n\n 6. juli 2011 kl. 11:17    \n\n\n\n\n\nHei,s\u00e5 fin blogg du har,her likte jeg meg godt\\!La meg til som f\u00f8lger her hos deg. Blir spennende \u00e5 se hva du skal male i den fargen..:)  \n  \n\\-Jeanette-\n\n 6. juli 2011 kl. 11:58    \n\n\")\n\n\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nDu er t\u00f8ff du, hihi... Hmmm, n\u00e5 er jeg spent \\! :)  \n  \n\u00d8nsker deg en nydelig sommerdag tross av at solen mangler. Ser noen sprekker i skyene, s\u00e5 kanskje den dukker opp. \u2665  \n  \nSommerklem fra Anette\n\n 6. juli 2011 kl. 12:07    \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\nS\u00e5 bra, velkommen:-) Balkevegen 83. Hvor kommer du fra og hvor skal du, s\u00e5 kan jeg beskrive veien du skal kj\u00f8re. S\u00c5 g\u00f8y:-))))))\n\n 6. juli 2011 kl. 12:22    \n\nSpenstig farge\\!\\!\\!\\! riktig kul\\!\\!\\!\\! Begynner du \u00e5 vandre litt videre i fargeverdenen? Litt mer farger? Gleder meg til \u00e5 se resultatet\\!\\!\\! Klemz grethe\n\n 6. juli 2011 kl. 12:35    \n\n \n\nHanna sa...\n\nVille bara titta in och s\u00e4ga hej.  \nKram  \nHanna\n\n 6. juli 2011 kl. 14:22    \n\n\n\n\n\nF\u00e5gel Bl\u00e5 sa...\n\nS\u00e5 sp\u00e4nnande\\!\\!\\!\\!\\!  \nHa en fin Dag\\!  \nklem Kathrine\n\nAnette sa...\n\nHeia:)Kom over bloggen din,s\u00e5 spennende:)Legger meg som f\u00f8lger,klem.:)\n\n 6. juli 2011 kl. 15:13    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98e07719-2e8f-436c-838d-ddfbc533cbbd"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/kokeboeker/Groent-fra-Funky-Fresh-Foods/I9788272016011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:22Z", "text": "La deg friste av velsmakende og sunne retter fra de kreative kokkene bak Funky Fresh Foods. Denne boka har fristende gr\u00f8nne retter for frokost, lunsj, middag og fest. Her er mat med inspirasjon fra Middelhavet og Midt-\u00d8sten, som meze, hummus, moussaka og gazpacho, men ogs\u00e5 smoothier og \u2026   LES MER  gr\u00f8nnsaksretter som tar utgangspunkt i sesongenes friske norske r\u00e5varer. Alt er lett og raskt \u00e5 lage, og smaker uts\u00f8kt enten du sverger til et vegansk kosthold eller bare vil spise mer gr\u00f8nt. Den popul\u00e6re restauranten Funky Fresh Foods har spesialisert seg p\u00e5 vegansk mat, og i denne boka deler de sine beste oppskrifter. Et vegansk kosthold er slett ikke komplisert eller ekstremt: \u00e5 leve vegansk betyr rett og slett \u00e5 basere kostholdet p\u00e5 gr\u00f8nnsaker, korn, b\u00f8nner, linser, n\u00f8tter og frukt - og unng\u00e5 melk, egg, kj\u00f8tt og fisk. Godt for helsa og b\u00e6rekraftig for milj\u00f8et. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt allergivennlig. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets La deg friste av velsmakende og sunne retter fra de kreative kokkene bak Funky Fresh Foods. Denne boka har fristende gr\u00f8nne retter for frokost, lunsj, middag og fest. Her er mat med inspirasjon fra Middelhavet og Midt-\u00d8sten, som meze, hummus, moussaka og gazpacho, men ogs\u00e5 smoothier og gr\u00f8nnsaksretter som tar utgangspunkt i sesongenes friske norske r\u00e5varer. Alt er lett og raskt \u00e5 lage, og smaker uts\u00f8kt enten du sverger til et vegansk kosthold eller bare vil spise mer gr\u00f8nt. Den popul\u00e6re restauranten Funky Fresh Foods har spesialisert seg p\u00e5 vegansk mat, og i denne boka deler de sine beste oppskrifter. Et vegansk kosthold er slett ikke komplisert eller ekstremt: \u00e5 leve vegansk betyr rett og slett \u00e5 basere kostholdet p\u00e5 gr\u00f8nnsaker, korn, b\u00f8nner, linser, n\u00f8tter og frukt - og unng\u00e5 melk, egg, kj\u00f8tt og fisk. Godt for helsa og b\u00e6rekraftig for milj\u00f8et. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt allergivennlig.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5276b21-52a4-4b60-a7f1-c792faed9ac6"}
{"url": "http://asmund.smugmug.com/Landbruk/Landbruk/i-HdzPBPv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:55Z", "text": "# Landbruk\n\n\\- Dette er noen av mine bilder. Se gjerne gjennom og kommenter, men husk at bildene er beskyttet av opphavsrett og kan ikke brukes uten min spesifikke tillatelse.  \n\\- These are some of my pictures. Enjoy, but keep in mind that they are all copyrighted and may not be used without my written permission.  \n\u00c5smund Langeland (aalang at gmail dot com)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa274ef1-b6d7-4b57-a4c4-7f5400665972"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sotstoff-oker-ikke-diabetesfaren-186965b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:22Z", "text": "# S\u00f8tstoff \u00f8ker ikke diabetesfaren\n\nAnnette Munch\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:27\n\nPublisert: 16.apr.2011 18:09\n\n  - \n    \n     At produkter med tilsatte s\u00f8tstoffer likevel ikke \u00f8ker diabetesfaren, er godt nytt for blant annet Coca Cola. Her er Chad Sadler p\u00e5 brusprodusentens lageret i Utah, USA. FOTO: SCANPIX  FOTO: GEORGE FREY \n\nTilhengere av lettbrus kan puste ut og \u00abhelle innp\u00e5\u00bb: Kunstige s\u00f8tningsmidler \u00f8ker likevel ikke faren for diabetes.\n\nDet sl\u00e5r forskere ved Harvard University fast etter \u00e5 ha fulgt 40.000 brusdrikkende menn gjennom 20 \u00e5r. Deltagerne som drakk flest sukkerholdige drikker, l\u00f8p seksten prosent st\u00f8rre risiko for \u00e5 utvikle diabetes 2 enn dem som holdt seg til brus og te med kunstige s\u00f8tstoffer.\n\n## Overvektige\n\nAt man tidligere har pekt p\u00e5 en sammenheng mellom diabetes 2 og lettprodukter, forklarer forskerne med at overvektige mennesker, som allerede er i faresonen for \u00e5 utvikle sykdommen, ofte har valgt for eksempel lettbrus for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\n\n> Lettbrus er fortsatt ikke det beste alternative til brus.\n\n## Ikke sunt\n\n\u2013 Lettbrus er fortsatt ikke det beste alternative til brus, innr\u00f8mmer forsker Frank Hu til nyhetsbyr\u00e5et Reuters, \u2013 men i moderate mengder skal det ikke v\u00e6re farlig.\n\n\u00c5 kutte ned p\u00e5 b\u00e5de sukkerholdig og lettbrus anbefales uansett alle som \u00f8nsker \u00e5 ta hensyn til helsen og forebygge livsstilssykdommer.\n\n## Kaffe hjelper\n\nI tillegg skal \u00e9n kopp med kaffe daglig bidra til \u00e5 redusere sjansen for utvikling av diabetes. Om det skyldes innholdet av antioksidanter eller vitaminer, er forskerne fortsatt ikke enige om.\n\n\n\nBedre enn sitt rykte? Lettbrus er fortsatt ikke sunt, men diabetesfaren kan strykes av listen over mulige \\\"bivirkninger\\\".\n\nJIM YOUNG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be3498b8-50a6-42df-b88b-3b9ffb23ed7d"}
{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2014/06/i-dag-fylte-jeg-bilen-med-ting-og-tang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:54Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## onsdag 4. juni 2014\n\n\n\n  \nI dag fylte jeg bilen med ting og tang fra skap og skuffer for \u00e5 levere de p\u00e5 bruktbutikken.\n\nMEN...., det er jo vanskelig \u00e5 ikke g\u00e5 en liten runde..:)\n\nMed hjem ble dette, noen fine tallerkner/ sk\u00e5ler, fine gafler, nydelig blomsterbilde. Ja, og vasen, denne hadde jeg aldri kj\u00f8pt for et par \u00e5r siden..., men n\u00e5 syntes jeg den er kjempefin. Det er godt smaken forandrer seg\\!\n\n( Men n\u00e5 blir det vel som med porselensfigurer..., de aller fleste er IKKE fine, men noen er perfekte:))\n\nDeilig \u00e5 kunne lage et bruktfunn innlegg igjen, altfor sjeldent b\u00e5de her, og andre blogger syntes jeg...;)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nFine retro h\u00e5rspenner til Hannah:)\n\n  \n.JPG)\n\n  \nOg sist, men ikke minst...\n\nPerfekte, flotte, kule stoler:))\n\nEn god vask, og nytt trekk p\u00e5 setene, s\u00e5 kommer de til \u00e5 passe perfekt inn stua i det nye huset.\n\n( Ja, i dag er flyttebil bestilt.., s\u00e5 om 3 uker og 2 dager flytter vi\\!\\!)\n\n  \n05:44              \n\n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1254e78-526b-4843-8985-1a7bdc8037dd"}
{"url": "http://kjemi.com/artikkel/4715/danaher-overtar-beckman-coulter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:16Z", "text": "# Danaher overtar Beckman Coulter\n\nEtter et par m\u00e5neder med oppkj\u00f8psrykter er det inng\u00e5tt avtale mellom Danaher Corp. og Beckman Coulter Inc.\n\n\n\nDet siste \u00e5ret har Danaher vokst gjennom flere oppkj\u00f8p, blant annet gjennom overtakelsen av MS-firmaet Life Tech/MDS AT (AB Sciex Inc.) og Genetics Group plc som arbeider med bioimaging. Det er for \u00f8yeblikket ikke kjent om det kommende oppkj\u00f8pet vil ha noen betydning for distribusjon av beckman Coulter-produkter i det norske markedet.  \n*\u00a0Kilde: Instrument News*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26bfc455-00a8-4ac2-a56d-70f427bca6d0"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Flere-barn-driver-idrett-615183b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:09Z", "text": "# Flere barn driver idrett\n\nOppdatert: 09.feb.2005 06:22\n\nPublisert: 09.feb.2005 06:03\n\nFerske tall fra Markeds\u2014 og medieinstituttet (MMI) viser at den negative kursen for barneidrett har flatet ut. I fjor drev 35 prosent av alle barn og unge mellom 8 og 24 \u00e5r idrett, hvilket er en framgang fra 34 prosent i forrige m\u00e5ling i 1992, skriver V\u00e5rt Land.\n\n\u2014 Vi er glade for at deltakelsen i organisert idrett n\u00e5 ser ut til \u00e5 stabilisere seg og at vi til og med ser en tendens til \u00f8kt oppslutning, sier idrettspresident Karl-Arne Johannesen til avisen.\n\nUnders\u00f8kelsen viser at deltakelsen \u00f8ker mest blant de yngste, og mer blant jenter enn gutter. Den mest brukte begrunnelsen for \u00e5 drive idrett, er at \u00abdet er morsomt\u00bb. 79 prosent svarer dette, mens 17 prosent trekker fram at det er sosialt og at de vil holde seg i form. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6060095f-0cb4-426d-bfd4-880fa5167f67"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2129451/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:26Z", "text": " 1  TILBEDELSE \u2026 med og uten musikk   \n\n 2  Salme 57,8-12 \"Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig. Jeg vil synge og lovprise. V\u00e5kn opp, min \u00e6re\\! V\u00e5kn opp, harpe og sitar\\! Jeg vil vekke morgenr\u00f8den. Jeg vil prise deg blant folkene, Herre. Jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene. For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. Vis deg h\u00f8y over himmelen, Gud, din herlighet over all jorden\\!\"   \n\n 3  \"Hvorfor skapte Gud mennesket?\"   \n\n 4  \"Hvorfor skapte Gud mennesket?\" - for \u00e5 lage seg en skapning som skulle prise og tilbe ham\\! - fordi Gud er kj\u00e6rlighet, og Han m\u00e5tte ha en skapning \u00e5 vise denne kj\u00e6rligheten p\u00e5.   \n\n 5  PRESTER - OFFER   \n\n 6  1.Pet.2,4-5.9 \"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli ogs\u00e5 selv oppbygd som levende steiner til et \u00e5ndelig hus, til et hellig presteskap til \u00e5 b\u00e6re fram \u00e5ndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus\u2026\u2026 Men dere er en utvalgt \u00e6tt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra m\u00f8rket til sitt underfulle lys\" PRESTER - OFFER   \n\n 7  Johannes \u00c5penbaring 1,5-6 \"..og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den f\u00f8rstef\u00f8dte av de d\u00f8de og herskeren over kongene p\u00e5 jorden. Han som elsker oss og l\u00f8ste oss fra v\u00e5re synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham v\u00e6re \u00e6ren og makten i all evighet. Amen.\" PRESTER - OFFER   \n\n 8  Hebreerne 13,15-16 \"La oss derfor ved ham alltid b\u00e6re fram lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper som priser hans navn. Men glem ikke \u00e5 gj\u00f8re godt og dele med andre. For slike offer er til behag for Gud.\" PRESTER - OFFER   \n\n 9  INNTRYKK - UTTRYKK \"Inntrykk som ikke f\u00e5r uttrykk, skaper enten nedtrykk eller opptrykk.\"   \n\n 17  Salme 57,8-12 \"Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig. Jeg vil synge og lovprise. V\u00e5kn opp, min \u00e6re\\! V\u00e5kn opp, harpe og sitar\\! Jeg vil vekke morgenr\u00f8den. Jeg vil prise deg blant folkene, Herre. Jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene. For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. Vis deg h\u00f8y over himmelen, Gud, din herlighet over all jorden\\!\"   \n\nLaste ned ppt \"TILBEDELSE \u2026 med og uten musikk. Salme 57,8-12 \"Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig. Jeg vil synge og lovprise. V\u00e5kn opp, min \u00e6re\\! V\u00e5kn opp,\"\nC entral - K irken O store Gud, n\u00e5r jeg i undring Aner Hva du har skapt i verden ved ditt Ord. Ser universet med de mange Baner. Og vet alt liv oppholdes.\n\n \n\nJesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 den \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud.\n\nMenigheten Det er oss det\u2026. Beskrivelser av menigheten \uf06eG\uf06eG\uf06eG\uf06eGuds folk \uf06eG\uf06eG\uf06eG\uf06eGuds familie \uf06eK\uf06eK\uf06eK\uf06eKristi legeme \uf06eE\uf06eE\uf06eE\uf06eEt hellig tempel \uf06eE\uf06eE\uf06eE\uf06eEt hellig.\n\n \n\nSalme 45 Mitt hjerte str\u00f8mmer over av gode ord, jeg vil synge min sang for kongen. Min tunge er som griffelen til en dyktig skriver.\n\n \n\nSammen Messa for travle familier. F\u00f8r samling Vi stiller opp i menighetssalen og g\u00e5r i prosesjon inn i kirka og dekker nattverdsbordet, mens vi synger:\n\n\uf059 lig velkommen til h\u00f8sttakkefest med d\u00e5p i Botne kirke Dagens offer g\u00e5r til Givertjenesten. Etter Gudstjenesten er Det kirkekafe for alle.\n\n \n\nHosianna, Davids s\u00f8nn\\! Velsignet v\u00e6re han\\! Velsignet Davids s\u00f8nn som kommer, i Herrens navn\\! Hosianna i det h\u00f8ye, hosianna, Davids s\u00f8nn\\! Velsignet,\n\n \n\nKj\u00e6rlighet \u2013 mellom s\u00f8sken. Galaterne 6,10 \"S\u00e5 la oss gj\u00f8re godt mot alle s\u00e5 lenge det er tid, og mest mot dem som er v\u00e5r familie/ v\u00e5re s\u00f8sken i troen.\"\n\n \n\nAllmektige Gud, Far, S\u00f8nn og Hellige \u00c5nd, Vi forener oss med troende over hele verden for \u00e5 hylle Deg som har skapt himmel og jord. Du alene er hellig.\n\n \n\n\uf0a1 Men Jesus kalte dem til seg og sa: \u00abDere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard h\u00e5nd. Men slik skal det ikke.\n\n \n\nLevende vann Joh 4,10 Jesus svarte: \"Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg.\n\n \n\nSkattejakt-samling p\u00e5 torsdag. For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden at han ga sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal g\u00e5 fortapt,\n\nGuds vrede. Salme 90,7-11 Vi g\u00e5r til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme. Du setter v\u00e5re synder foran deg, det vi skjuler, stiller du.\n\nHva er egentlig en menighet -og hva er v\u00e5r oppgave.\n\n \n\n\"Disippel-h\u00f8ring\". Tenk om det \u00e5 lese i Bibelen: - forstyrret parforholdet, - skapte separasjonsangst, - p\u00e5virket langtidskonsentrasjonen, - forstyrret.\n\n \n\nTro & Tilh\u00f8re -Gode vaner for \u00e5 pleie forholdet til Jesus. - Tilh\u00f8rer jeg virkelig Gud? - \u00c5 tilh\u00f8re de Helliges Samfunn.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ef730cd-10a5-472c-90ae-ab5a83cb4743"}
{"url": "http://www.skoda-auto.no/models/nye-octavia-stv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:12Z", "text": "Presisjon ned til minste detalj Designet til nye \u0160KODA OCTAVIA STASJONSVOGN er finpusset ned til minste detalj. De balanserte proporsjonene, de skarpe kantene og spillet mellom lys og skygge gj\u00f8r bilen til et blikkfang. De doble hovedlyktene og den markante grillen levner ingen tvil om at dette er en \u0160KODA OCTAVIA STASJONSVOGN. \n\nH\u00f8y komfort\nH\u00f8y komfort\n\n\n\nH\u00f8y komfort Romslig interi\u00f8r og gode seter er viktig for at kj\u00f8returen skal bli behagelig. \u0160KODA Octavia\u200b Stasjonsvogn tilbyr mange muligheter til \u00e5 \u00f8ke komforten. I tillegg til elektrisk justering av forsetene og **adaptivt understell** med ulike moduser for komfortabel, sportslig og normal kj\u00f8ring, kan du f\u00e5 **oppvarmet ratt**, som gj\u00f8r det enda mer behagelig \u00e5 kj\u00f8re om vinteren. \n\nPlass til det du vil ha med\nPlass til det du vil ha med\n\n\n\nPlass til det du vil ha med \u0160KODA OCTAVIA STASJONSVOGN er kjent for \u00e5 v\u00e6re romslig. Det er ikke mange biler i kompaktklassen som er lengre innvendig eller har mer benplass til passasjerer i baksetet. Det er ogs\u00e5 god takh\u00f8yde b\u00e5de foran og bak.  \n  \nBagasjeromsvolumet er p\u00e5 hele **610 liter**, og kan utvides til **1740 liter** ved \u00e5 legge ned baksetene. Hvis du utstyrer din OCTAVIA STASJONSVOGN med nedfellbar seterygg p\u00e5 passasjersetet foran, kan du transportere gjenstander p\u00e5 inntil **2,9\u00a0meter** i kupeen. \u200b\n\nTilkoblingsmuligheter\n\n\n\nTilkoblingsmuligheter **\u0160KODA OCTAVIA\u200b STASJONSVOGN** tilbyr deg moderne teknologi for \u00e5 koble smarttelefonen til bilen.  \n  \n\u0160KODA Connect bidrar til en enklere hverdag ved \u00e5 opprette en online-forbindelse mellom deg og bilen. Med **Infotainment Online** er navigasjonssystemet ditt alltid oppdatert med siste trafikk/v\u00e6rinformasjon m.m.\u00a0slik at du kan n\u00e5 reisem\u00e5let ditt til rett tid trygt og effekti\u200bvt.  \n  \n**Care Connect**-pakken gir deg full kontroll med fjerntilgang til bilens status og utvalgte funksjoner i tillegg til **Proaktive tjenester** som hjelper deg \u00e5 planlegge service og automatisk kontakter SKODAs n\u00f8dsentral om du skulle havne i en ulykke.  \n  \n**SmartLink+** gj\u00f8r det enkelt \u00e5 opprette en forbindelse mellom bilen og smarttelefonen med st\u00f8tte for **Apple CarPlay, Android Auto, Mirrorlink\u2122** og **SmartGate.** \u200b\n\nMotorer og girkasser De avanserte motorene i \u0160KO\u200bDA OCTAVIA STASJONSVOGN\u200b s\u00f8rger for dynamiske kj\u00f8reopplevelser. Samtidig har de lavt drivstofforbruk og lave utslipp.  \n  \nAssistenter som gir \u00f8kt sikkerhet og komfort OCTAVIA STASJONSVOGN\u200b leveres med et **imponerende utvalg assistentsystemer** som gj\u200b\u00f8r kj\u00f8returene sikrere og mer komfortable. Noen av dem hjelper deg \u00e5 **oppdage fotgjengere**, mens andre gir deg \u00f8yne i nakken, b\u00e5de n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 motorveien og n\u00e5r du kj\u00f8rer i byen. Kort sagt gj\u00f8r OCTAVIA dine daglige **kj\u00f8returer s\u00e5 behagelige og sikre som mulig.** \n\n\n\n## Bli kjent med nye \u0160KODA OCTAVIA\n\n*\\*Eff. rente 4,06 % ved l\u00e5nebehov kr 150.000 o/5\u00e5r, etablerings gebyr kr 2.724. Total kredittkj\u00f8pspris kr 165 674,-. Forutsetter 35% kontantandel og finansiering hos \u0160KODA Finans. Renten er subsidiert i tre \u00e5r, for deretter \u00e5 bli justert til normal produktrente.***\n\nVi bruker informasjonskapsler til \u00e5 gi deg best mulig funksjonalitet og en god opplevelse n\u00e5r du bes\u00f8ker \u0160KODA AUTO-nettsiden. Hvis du fortsetter \u00e5 surfe p\u00e5 v\u00e5re nettsider uten \u00e5 endre innstillingene for informasjonskapsler, g\u00e5r vi ut fra at du godtar \u00e5 motta informasjonskapsler fra nettstedet v\u00e5rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15a3e295-2ab9-4452-9a64-04183588a265"}
{"url": "https://www.nj.no/no/Dine_rettigheter/Ferie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:18Z", "text": "# Endringer i ferieloven\n\nAv Ketil Heyerdahl\n\nN\u00e5 f\u00e5r du tilbake ferie dersom du blir syk. Men du m\u00e5 ha legeattest.\n\nFra og med 1. juli 2014 er ferieloven endret p\u00e5 to punkter:\n\nF\u00f8r 1. juli var det et krav om at m\u00e5tte v\u00e6re syk i minst seks dager i ferien for \u00e5 kunne kreve utsatt ferie. Etter 1. juli gjelder ikke noen slike begrensinger, du vil ha krav p\u00e5 ferie p\u00e5 et senere tidspunkt selv om du har v\u00e6rt syk bare en dag. Men det kreves legeattest.\n\nF\u00f8r 1. juli kunne den som ikke fikk tatt ut ferie pga. sykdom eller foreldrepermisjon f\u00e5 den manglende ferien utbetalt som penger. Denne adgangen gjelder ikke lenger, fra 1. juli vil all ferie som ikke er tatt ut bli overf\u00f8rt til neste \u00e5r.\n\n*Se menyen til venstre for \u00e5 lese mer om ferierettigheter.*\n\n01.07.14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a29360-c85d-42c9-8cd6-4cb1816ac4af"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/rommen-scene-apnes-med-festforestilling/19.8752", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:32Z", "text": "## Rommen scene \u00e5pnes med festforestilling\n\n\n\n\u00a0\nNysirkus, musikk og dans st\u00e5r p\u00e5 programmet n\u00e5r Rommen scene \u00e5pnes med en festforestilling f\u00f8rstkommende torsdag. M\u00e5let er \u00e5 vise fram alle mulig\u00adhetene den profesjonelle scenen har.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n31.08.2010 kl 11:59\n\u00a0- Vi \u00f8nsker \u00e5 lage en fest n\u00e5r vi \u00e5pner denne flotte kultursalen i bydelen. Samtidig viser vi fram noen av de mange mulighetene scenen gir befolkningen. Det blir et morsomt og sammensatt program, sier Anne-Berit Haavind, som er leder for ungdom-, kultur- og n\u00e6rmilj\u00f8enheten i Bydel Stovner.  \n  \nMed Rommen scene har\u00a0 bydelen f\u00e5tt en fullverdig arena hvor b\u00e5de lokale og profesjonelle artister kan boltre seg. Dette vil ogs\u00e5 gjenspeiles i festforestillingen.  \n  \n\\- Vi \u00f8nsker \u00e5 vise fram forskjellige sjangere. Det blir musikk med gruppen Forza. Det tror vi kommer til \u00e5 svinge skikkelig. I tillegg vil de ha med seg lokale ungdommer p\u00e5 scenen. Nysirkus er ogs\u00e5 en del av forestillingen, og selvf\u00f8lgelig dans. Jeg har akkurat f\u00e5tt bekreftet at Nasjonalballetten ogs\u00e5 kommer, sier Haavind.  \n  \n\u00a0\n### H\u00f8ydepunkter\n\nMed festforestillingen g\u00e5r ogs\u00e5 startskuddet for en begivenhetsrik h\u00f8st med mye kulturelle arran\u00adgementer for bydelens befolkning.  \n  \nAllerede s\u00f8ndag 5. september inntar Oslo Operafestival scenen med forestillingen Jorden rundt p\u00e5 80 minutter. 21. oktober holder Anne Marie Almedal, som er stemmen og artisten bak tv-suksessen Himmelbl\u00e5, konsert p\u00e5 Rommen. 11. november er det Finn Kalvik og Erik Fosnes Hansen som kommer.  \n  \n\\- I denne salen er det lagt godt til rette med mange muligheter. Den har et klanganlegg som gj\u00f8r at man f\u00e5r god akustikk p\u00e5 ulike konserter og musikkarter p\u00e5 en enkel m\u00e5te, sier Haavind.  \n  \nHun trekker ogs\u00e5 fram lysriggene i taket og vaiertaket, som gj\u00f8r at det er lett \u00e5 stille inn lyskasterne.  \n  \n\\- I tillegg er det et veldig fleksibelt rom. Amfiet kan dras helt inn, slik at man kan bruke mer av rommet - dersom det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig.  \n  \n\u00a0\n### Tilstedev\u00e6relse\n\nDet er bydelen som skal drifte scenen p\u00e5 Rommen skole og kultursenter. Store deler av ungdoms-, kultur- og n\u00e6rmilj\u00f8enheten har dessuten flyttet inn i nye lokaler i bygget.  \n  \nVed \u00e5 v\u00e6re i bygget, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re lettere for bydelen \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle kultursentret.  \n  \n\\- Vi mener at tilstedev\u00e6relsen v\u00e5r er viktig.  \n  \nI bygget er det blant annet seks ulike rom som kan brukes til \u00f8ving for musikere. I tillegg er det en egen dansesal.  \n  \n\\- I dansesalen skal blant annet The Planet starte opp med en danseworkshop for barn og unge. De skal trekke inn gode koreografer slik at barn og unge f\u00e5r gode instrukt\u00f8rer. Damini house of culture skal ogs\u00e5 inn med et tilbud innenfor Bollywood og indisk dans.  \n  \n\u00a0\n### To kultursaler\n\nBydelen kommer\u00a0 i tillegg til \u00e5 fort\u00adsette \u00e5 ha kulturarrangementer i kultursalen p\u00e5 Nedre Fossum g\u00e5rd.  \n  \n\\- De to kulturrommene p\u00e5 Rommen og Nedre Fossum utfyller hverandre veldig godt. P\u00e5 Nedre Fossum g\u00e5rd skal vi ha flotte utstillinger og kulturl\u00f8ftet for eldre. I tillegg kommer det til \u00e5 v\u00e6re barneforestillinger for de yngste der en gang i m\u00e5neden, sier Haavind.  \n  \n\\- De litt st\u00f8rre arrangementene vil foreg\u00e5 p\u00e5 Rommen scene, mens intimkonserter passer det fint \u00e5 ha p\u00e5 Nedre Fossum g\u00e5rd. Vi er kjempeheldige som har disse mulighetene.  \n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende kulturprogrammet kan du sende en e-post til firstname.lastname@example.org.\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95400e3b-ea43-4132-bc45-82ef156a6e24"}
{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category1324.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:45Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!**  \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda.  \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n### Hamar kulturskole\n\nH\u00f8r Dr\u00f8mmestipendvinner 2015 **Celine Bergum** spille \u00abSomewhere\" av Jim Snidero i opptak fra Hamar kulturhus.\n\n\u00a0\nH\u00f8r **Michael Gilliam-S\u00e6ther** i samspill med Ivan Ivantchev framf\u00f8re Preludium og Allegro av Fritz Kreisler p\u00e5 Hamar kulturskoles elevkonsert 5. juni\u00a02015:\n\n  \n**Phantom of the Opera**  \nH\u00f8r Eline Frydenlund og Gard Hofshagen synge \"All I Ask of You\" fra \"Phantom of the Opera\" av A. L.\u00a0Webber p\u00e5 elevkonsert i Vang kirke s\u00f8ndag den 25. januar 2015. Akkompagnat\u00f8r er Ivan Ivantchev.\n\n**Dr\u00f8mmetreff**  \nDen 5. september 2014, p\u00e5 fagdagen til Norsk Kulturskoler\u00e5d i Kristiansand, ble v\u00e5r pianoelev Fabrice Bligoud Vestad tildelt den nasjonale talentprisen \"Dr\u00f8mmetreffen\". Prisen tildeles 1 ut\u00f8ver av \u00e5rets 100 Dr\u00f8mmestipendmottakere. Fabrice begynte \u00e5 spille piano da han var 6 \u00e5r og har v\u00e6rt elev ved Hamar kulturskole siden da.\u00a0De senere \u00e5rene har han v\u00e6rt elev av Ivan Ivantchev.\n\nH\u00f8r opptak fra konserten med Hedmarken Symfoniorkester i Vang kirke hvor han spiller Klaverkonsert i G-dur av J. Haydn:\n\nHensikten med prisen \"Dr\u00f8mmetreffen\" er \u00e5 gi vinneren en ekstra dytt p\u00e5 veien mot \u00e5 oppfylle dr\u00f8mmen som for Fabrice bl.a. er \u00e5 f\u00e5 spille med Leif Ove Andsnes og \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 den internasjonale pianofestivalen La Roque d'Antheron i Frankrike. Etter pr\u00f8vespill i v\u00e5r ble Fabrice tatt opp som elev ved Norges musikkh\u00f8gskoles \"Unge talenter\"-program.\n\n**Tidligere talent**  \nV\u00e5r tidligere jazzpianoelev Knut Kongsvold er tildelt \"\u00c5rets Talent\"-pris under D\u00f8la-Jazz p\u00e5 Lillehammer i oktober 2012. Knut var jazzpianoelev ved Hamar kulturskole, hos Torbj\u00f8rn Knaus, i 12 \u00e5r. H\u00f8r Knut Kongsvold spille:\n\n\u00a0\n# Kulturskolen i Hamar\n\nHamar kulturskole  \nTorggata 100  \n2317 HAMAR\n\nTelefon: 900 30 348  \nRektor: \u00a0Dag Inge Eide\n\n\u00a0\n\"Ode til gleden\" -\u00a04. sats i Beethovens 9. symfoni tilrettelagt for barn og unge. Denne bearbeidede versjonen framf\u00f8res l\u00f8rdag 16. mars kl. 16.00 i Vang kirke. Detlakere er Hedmarken symfoniorkester, korene Collegium Vocale, Hamar Domkor og\u00a0fire sangsolister. Mer informasjon om forestillingen og billettbestilling\u00a0finner du her: http://www.hso.no/ode-til-gleden/\n\n\u00a0\nHamar kulturskole er et kulturfaglig kompetansesenter for\u00a0innbyggere, grunnskolen og frivillige kulturorganisasjoner i\u00a0kommunen. Kulturskolens\u00a0oppl\u00e6ring\u00a0er en vesentlig fordypning\u00a0i forlengelsen av\u00a0oppl\u00e6ringen i det obligatoriske skoleverket.\n\nKulturskolen er et lovp\u00e5lagt undervisningstilbud og\u00a0holder til\u00a0i Kulturhuset p\u00e5 Stortorget.\u00a0Tilbudet\u00a0er for alle innbyggere i\u00a0kommunen.\n\nSkole\u00e5ret er p\u00e5 36 uker og f\u00f8lger grunnskolens skolerute (se kolonnen til venstre)\u00a0med fratrekk av 1 uke ved skole\u00e5rets begynnelse og 1 uke ved skole\u00e5rets slutt. Undervisningen foreg\u00e5r stort sett\u00a0om ettermiddagen.\n\nSkolepenger fastsettes \u00e5rlig av Hamar kommunestyre. Skolepengene\u00a0for 2017 er kr 2.109,- pr. \u00e5r for kulturskolens undervisning. Det gis s\u00f8skenmoderasjon med 50% av grunnbel\u00f8pet fra og med andre barn. Eleven m\u00e5 skaffe materiell som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00f8lge undervisningen.\n\nUtmelding sendes skriftlig til kulturskolens administrasjon innen 1. desember for v\u00e5rsemesteret og 1.\u00a0juni for h\u00f8stsemesteret. Dersom disse fristene ikke overholdes vil elevene regnes som innmeldt til p\u00e5f\u00f8lgende semester. Det vil si at skolepengene innbetales som om eleven fremdeles mottar undervisning i kulturskolen.\n\nS\u00f8knads- og utmeldingsskjema\n\nDet kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha f\u00f8dselsnumrene (11 siffer) klare til s\u00f8ker/elev og foresatte\u00a0f\u00f8r du bruker\u00a0'S\u00f8knads- og utmeldingsskjema'. N\u00e5r vi har mottatt og registrert s\u00f8knaden din, vil du\u00a0f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 sms fra oss. Ventetiden p\u00e5 de ulike fagene varierer sterkt, og dere blir kontaktet av oss n\u00e5r det blir deres tur.\n\n**Undervisningstilbudet:**\n\nOppl\u00e6ring p\u00e5 strykeinstrumenter. Samspill i aspirantorkester og ungdomsorkester. Fiolin, bratsj og\u00a0cello.\n\nOppl\u00e6ring i pianospill. Tilbudet inkluderer b\u00e5de klassisk og jazz i solo s\u00e5 vel som samspill. S\u00f8kere m\u00e5 ha tilgang til piano eller elektrisk piano. Keyboard, el. orgel eller lignende kan ikke benyttes.\n\nBilledkunstoppl\u00e6ringen legger vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle barns skaperglede og fantasi gjennom arbeid med ulike materialer og teknikker. Undervisningen foreg\u00e5r\u00a0i Strandgaten 23, 4. etasje fra kl. 17.00 til kl. 19.00 p\u00e5 mandager.\n\nTeatertilbudet v\u00e5rt gjelder for aldersgruppen 10 til 13 \u00e5r, og er et samarbeidsprosjekt med Turn\u00e9kompaniet (se lenkesamlingen). Undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 mandager fra kl. 15.00 til kl. 17.00 i 2. etasje i Strandgaten 23 (\"det gamle r\u00e5dhuset\").\\<\n\nKlassisk ballett. Du l\u00e6rer\u00a0den klassiske ballettens grunnleggende trinn. Dette er teknikken med de lange, rene linjene\u00a0hvor en tilstreber letthet, smidighet og et harmonisk samspill mellom bevegelsene. N\u00e5r du danser klassisk\u00a0ballett f\u00e5r du en sterk kropp med lange muskler og en solid danseteknikk som du ogs\u00e5 kan\u00a0ha nytte av i\u00a0andre danseformer. Undervisningen foreg\u00e5r i dansesalen i kulturhuset plan 2. Gruppeinndelingen er som f\u00f8lger:\nAndre tilbud. Skolen har noen elevplasser for waldhorn,\u00a0trompet, kornett,\u00a0akustisk gitar og sang. Skolen har ogs\u00e5 noen f\u00e5 plasser for enkeltundervisning p\u00e5 fl\u00f8yte, klarinett og saksofon.\n\n**Den kulturelle skolesekken**\n\nDen kulturelle skolesekken - DKS - er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og oppl\u00e6ringssektoren b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt, regionalt og lokalt niv\u00e5. Fra h\u00f8sten 2016 er DKS lagt til Hamar kulturskole. Faglig ansvarlig er Morten Kristiansen Jota, ansatt i kulturskoleadministrasjonen. I tillegg er kontoret for Oppl\u00e6ring og oppvekst, v/Stein Arnekleiv, aktiv samarbeidspartner i forhold til budsjett og logistikk.\n\nM\u00e5lgruppen er alle barn og unge fra 1. til og med 10. klasse. Alle klassetrinn har minimum ett DKS-tilbud \u00e5rlig. Tilbudet gis innen omr\u00e5dene scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv.\n\nM\u00e5let med ordningen er\n\n\\- \u00e5 bidra til at barn og unge f\u00e5r et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.\n\n\\- \u00e5 legge til rette for at elevene lettere skal f\u00e5 tilgang til, gj\u00f8re seg kjent med og utvikle forst\u00e5else for kunst- og kulturuttrykk av alle slag.\n\n\\- \u00e5 medvirke til \u00e5 utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realisweringen av skolens l\u00e6ringsm\u00e5l.\n\n**Diverse:**\n\nHamar kulturskole har i \u00e5renes l\u00f8p hatt til sammen 10\u00a0Dr\u00f8mmestipend-vinnere. Det var i \u00e5rene 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2012, 2013, 2014, 2015 og 2016.\n\nV\u00e5r pianoelev Fabrice Bligoud Vestad\u00a0vant \"Dr\u00f8mmetreffen\" i 2013 og fikk\u00a0som premie undervisning med Leif Ove Andsnes, les mer om dette p\u00e5 linken til h\u00f8yre.\n\nV\u00e5r tidligere jazzpianoelev Knut Kongsvold ble tildelt \"\u00c5rets Talent\"-pris under D\u00f8la-Jazz p\u00e5 Lillehammer i oktober 2012. Knut var jazzpianoelev ved Hamar kulturskole, hos Torbj\u00f8rn Knaus, i 12 \u00e5r. Han har spilt i diverse storband og hiphopband, han leder egne jazzgrupper og han komponerer sin egen musikk. N\u00e5 g\u00e5r Knut Kongsvold tredje \u00e5ret p\u00e5 jazzlinja ved Grieg Akademiet i Bergen.\u00a0V\u00e5r jazzpianol\u00e6rer\u00a0Torbj\u00f8rn Knaus er naturlig nok sv\u00e6rt stolt over sin tidligere elev, og gratulerer med utmerkelsen\\!\n\nSiden 2008 har v\u00e5r klaverl\u00e6rer Ivan Ivantchev sittet i juryen i den internasjonale klaverkonkurransen\u00a0Concours Grieg International Competition for Pianists. Hvert \u00e5r m\u00f8tes ca. 60 unge og fremragende pianister fra hele verden\u00a0for \u00e5 dyrke musikken, konkurrere\u00a0og knytte kontakter over\u00a0landegrensene (se lenkesamlingen nederst p\u00e5 siden).\n\nKulturskolen samarbeider\u00a0med Norges Musikkh\u00f8gskole om programmet \"Talentutviklingsprogrammet unge musikere\". M\u00e5let er at musikkh\u00f8gskolen og kulturskolen samarbeider for \u00e5\u00a0sikre best mulig ivaretakelse av spesielt talentfulle ungdommer i aldersgruppen 13 til 19 \u00e5r (se lenkesamlingen nederst p\u00e5 siden).\n\n**Aktivitetskalender:**\n\nKulturskolens egne\u00a0elevarrangement er et\u00a0helt sentralt\u00a0pedagogisk tiltak fordi en viktig side ved det \u00e5 l\u00e6re et kulturfag, er \u00e5 l\u00e6re og opptre og formidle til\u00a0andre. Hensikten med elevarrangementene er derfor \u00e5 gi elevene anledning til \u00e5 presentere det de har arbeidet med innenfor en trygg ramme. \n\nVed siden av elevarrangementene og den ukentlige oppl\u00e6ringen, deltar elever, l\u00e6rere og administrasjonen fra kulturskolen p\u00e5 en rekke andre konserter og\u00a0arrangement. Her f\u00f8lger en\u00a0oversikt over aktivitetene innev\u00e6rende semester. (Aktivitetskalenderen\u00a0oppdateres l\u00f8pende):\n\n\\- S\u00f8ndag 8. januar kl. 15.00, nytt\u00e5rskonsert med HEBU, Ringsaker Operaskoles kor og bl\u00e5sere i Frimurerlosjen\n\n\\- S\u00f8ndag 15. januar kl. 15.00, nytt\u00e5rskonsert med Bernt Ola Volungholen, Collegium Vocale og Mj\u00f8smusikk i Kirsten Flagstadsalen i Hamar kulturhus\n\n\\- Tirsdag 17. januar kl. 16.15, 3 elever spiller ved Formannskapets strategisamling i kulturhuset\n\n\\- L\u00f8rdag 21. januar kl. 18.00, solokonsert med v\u00e5r elev Fabrice Bligoud Vestad i Vang kirke\n\n\\- L\u00f8rdag 28. og s\u00f8ndag 29. januar,\u00a0konsert med Opera Opus p\u00e5 Gj\u00f8vik og Hamar\n\n\\- S\u00f8ndag 29. januar kl. 18.00 i Vang kirke, samarbeidskonsert med Toneheim Folkeh\u00f8gskole og musikklinja p\u00e5 Stange videreg\u00e5ende skole\n\n\\- L\u00f8rdag 4. februar, konsert med Opera Opus i Arendal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de099af-922c-40c6-ad26-3e6d1550cd8c"}
{"url": "http://docplayer.me/2989672-Advokatfirmaet-schjodt-as-v-advokat-olav-kolstad-postboks-2444-solli-munkedamsveien-45-a-0201-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:47:15Z", "text": "\n\n2 2. Sakens bakgrunn Konkurransetilsynet ble i brev av fra FAD bedt om \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i norsk innenriks luftfart n\u00f8ye etter at forskrift om forbud mot opptjening av bonuspoeng i innenriks luftfart ble opphevet Departementet ba Konkurransetilsynet om \u00e5 rapportere tilbake dersom markedsutviklingen tilsa at virkemiddelbruken burde vurderes p\u00e5 nytt. I brevet legger departementet til grunn at tilsynet vurderer behovet for \u00e5 p\u00e5legge akt\u00f8rene en s\u00e6rskilt opplysningsplikt etter konkurranseloven 24 for \u00e5 f\u00e5 et tilstrekkelig informasjonstilfang. Konkurransetilsynet har vurdert at det er et behov for \u00e5 innhente opplysninger fra SAS og Norwegian Air Shuttle ASA (heretter \"Norwegian\") utover det som f\u00f8lger av offentlig tilgjengelig statistikk. Konkurransetilsynet avholdt et m\u00f8te med SAS og et med Norwegian for \u00e5 diskutere hvilke opplysninger det ville v\u00e6re relevant \u00e5 samle inn for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i norsk innenriks luftfart. Konkurransetilsynet orienterte SAS og Norwegian om at tilsynet \u00f8nsket overlevert ruteregnskap, samt informasjon knyttet til selskapenes bonussystem og bedriftskunder, for et utvalg innenriksruter. Videre ble selskapene orientert om at Konkurransetilsynet \u00f8nsket en l\u00f8pende rapportering av de etterspurte opplysningene. I m\u00f8tet ga SAS uttrykk for at selskapet ikke var enig i tilsynets vurdering av behovet for \u00e5 innhente slikt datamateriale. SAS argumenterte for at offentlig tilgjengelige datakilder gir tilstrekkelig informasjon til at Konkurransetilsynet kan f\u00f8lge markedsutviklingen i innenriks luftfart. SAS anf\u00f8rte videre at analyser av ruteregnskap ogs\u00e5 er uegnet til \u00e5 belyse hvilke forhold som endrer konkurransen. Det ble ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om Konkurransetilsynet har hjemmel til \u00e5 p\u00e5legge SAS en opplysningsplikt. I etterkant av m\u00f8tet oppsummerte SAS sine hovedargumenter i brev til Konkurransetilsynet av Konkurransetilsynet var uenig i denne vurderingen og mente det var n\u00f8dvendig \u00e5 innhente ruteregnskap med videre fra flyselskapene for \u00e5 kunne f\u00f8lge utviklingen i markedet. Konkurransetilsynet sendte derfor p\u00e5legg om \u00e5 gi opplysninger etter konkurranseloven 24, der det ble spesifisert hvilke data tilsynet \u00f8nsket fra SAS. Et tilsvarende p\u00e5legg ble sendt til Norwegian. Konkurransetilsynet p\u00e5la SAS \u00e5 rapportere inn m\u00e5nedlig ruteregnskap p\u00e5 flere av innenriksrutene. I p\u00e5legget spesifiseres hvilken informasjon regnskapene skal inneholde og i hvilket format de skal gis til tilsynet. Videre kreves det at rapporteringen skal skje kvartalsvis og innen 35 dager etter siste m\u00e5ned i kvartalet. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av p\u00e5legget at SAS m\u00e5 opplyse om viktige markeds- og selskapsmessige endringer som p\u00e5virker ruteregnskapene og andre hendelser eller endringer som kan ha betydning for regnskap/flyruter. 3. Klagen I SAS klage av , og brev fra SAS til Konkurransetilsynet av anf\u00f8res det flere grunnlag for at Konkurransetilsynets p\u00e5legg av m\u00e5 kjennes ugyldig etter forvaltningsloven 41. Klager anf\u00f8rer at vedtaket til Konkurransetilsynet mangler begrunnelse, og at hovedhensynene som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende ved det vidtrekkende forvaltningsmessige skj\u00f8nnet ikke er nevnt eller hvilke gj\u00f8rem\u00e5l etter konkurranseloven tilsynet sikter p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re. Videre anf\u00f8rer klager at forholdsmessigheten av den omfattende informasjonsplikten ikke er vurdert. Side 2\n\n utover det som f\u00f8lger av offentlig tilgjengelig statistikk.\")\n\n3 Etter klagers vurdering er heller ikke de etterspurte opplysningene relevante for \u00e5 oppfylle konkurranseloven 9, og informasjonsinnhentingen er derfor ikke n\u00f8dvendig. Klager anf\u00f8rer at det b\u00f8r legges stor vekt p\u00e5 at tilsynet unng\u00e5r \u00e5 p\u00e5legge akt\u00f8rene byrder som er un\u00f8dvendige for \u00e5 utf\u00f8re lovp\u00e5lagte oppgaver. Her viser klager til direktiv 2005/29 som klager mener regulerer Eurobonusprogrammet utt\u00f8mmende. Konkurransetilsynet har derfor, etter klagers vurdering, ikke kompetanse til \u00e5 iverksette regulering eller andre tiltak som griper inn i SAS rett til \u00e5 tilby fordelsprogram. Etter klagers oppfatning setter E\u00d8S-avtalen artikkel 36 skranker for hvilken informasjon som kan innhentes, fordi tilsynet ikke har angitt hvilke gj\u00f8rem\u00e5l etter loven tilsynet forf\u00f8lger. Klager oppsummerer anf\u00f8rslene med at informasjonsinnhenting som ikke er p\u00e5krevd for \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsynets oppgaver etter loven, ikke lovlig kan p\u00e5legges, og at vedtaket derfor m\u00e5 kjennes ugyldig etter forvaltningsloven 41. I brev av fra klager til Konkurransetilsynet utdypes argumentasjonen ytterligere. Her vises det til brev fra departementet til Konkurransetilsynet av som tilsynets grunnlag for \u00e5 gi det aktuelle p\u00e5legget. Etter klagers vurdering er ikke p\u00e5legget n\u00f8dvendig eller forholdsmessig for \u00e5 f\u00f8lge markedsutviklingen eller for \u00e5 vurdere om en akt\u00f8r er dominerende. Klager anf\u00f8rer videre at all informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00f8lge markedsutviklingen er offentlig tilgjengelig, slik at p\u00e5legget ikke er n\u00f8dvendig. Etter klagers vurdering g\u00e5r detaljniv\u00e5et i rapporteringen som Konkurransetilsynet legger opp til ut over det som er n\u00f8dvendig for at Konkurransetilsynet skal kunne utf\u00f8re sine oppgaver etter loven. Videre peker klager p\u00e5 at Konkurransetilsynet ikke tar hensyn til de mest sentrale parameterne som p\u00e5virker konkurransen i norsk innenriks luftfart. I brevet av gis det derfor en oversikt over de viktigste faktorene i analysen av konkurransen mellom luftfartsakt\u00f8rene. Klager frykter at tilsynet ikke tar utgangspunkt i de viktigste parametrene for konkurransen i luftfartsmarkedet, men at det blir mest sentralt \u00e5 beskytte konkurrentenes forretningsmodell fremfor \u00e5 fremme konkurransen. Klager nevner flere viktige konkurranseparametre; flyst\u00f8rrelser, priser, prisendringer, prisstruktur, priskonkurranse, tidtabeller, forretningsmodell- og strategi, endringer i konkurrerende kapasitet, endringer i produktelementer, kundeprogram, bedriftskunders endringer i reisem\u00f8nstre og bedriftsavtaler, storkundeavtaler og generell \u00f8konomisk utvikling. Videre nevnes markedets st\u00f8rrelse, utvikling, kundesegmenter, underliggende regionale forskjeller, selskapenes strategiske valg og vurderinger, konkurransevilje/evne og andre forhold. Avslutningsvis peker klager p\u00e5 at utskifting av IKT-systemer, og interne endringer i organisasjonen gj\u00f8r at det vil v\u00e6re vanskelig for SAS \u00e5 levere tall og analyser som har blitt levert tidligere. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 hva slags rapportering som kan gj\u00f8res dersom p\u00e5legg om rapportering blir utfallet. 4. Konkurransetilsynets vurdering 4.1. Innledning Konkurransetilsynet er uenig i klagers vurdering, og mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 innhente ruteregnskap med videre fra flyselskapene for \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen i markedet. For \u00e5 kunne fange opp en mulig effekt av bonusprogrammene, er tilsynet avhengig av \u00e5 hente inn Side 3\n\n\n\n5 ble ogs\u00e5 begrunnet i m\u00f8tet mellom SAS og Konkurransetilsynet Etter tilsynets oppfatning er gjeldende saksbehandlingsregler fulgt ved utstedelsen av p\u00e5legget. 4.5 Forholdsmessighet Konkurransetilsynet skriver i oversendelsesbrevet at forholdsmessigheten ved p\u00e5legget er vurdert, men at det ikke er et krav om at dette m\u00e5 fremg\u00e5 av selve p\u00e5legget. Det vises til at det norske luftfartsmarkedet er konsentrert med f\u00e5 akt\u00f8rer samtidig som markedet er av stor \u00f8konomisk betydning. Det er derfor viktig at tilsynet f\u00f8lger dette markedet n\u00f8ye og det er noe departementet ber Konkurransetilsynet om i brev av Videre viser Konkurransetilsynet til at SAS er et foretak med tilstrekkelige ressurser til \u00e5 h\u00e5ndtere informasjonsp\u00e5legget, og at de tidligere har fulgt tilsvarende p\u00e5legg. Det vises ogs\u00e5 til at Norwegian ble gitt tilsvarende p\u00e5legg som SAS uten \u00e5 rette noen innvendinger mot dette. Konkurransetilsynet konkluderer etter dette med at p\u00e5legget er forholdsmessig. 5. Departementets vurdering 5.1 Rettslig utgangspunkt Departementet viser innledningsvis til at konkurranselovens forarbeider omtaler opplysningsplikten som en forutsetning for konkurransemyndighetenes utf\u00f8relse av sine oppgaver etter konkurranseloven. Konkurransemyndighetene f\u00e5r ikke tilgang til n\u00f8dvendig informasjonen gjennom ulike former for alminnelig rapporterings- og oppgaveplikt. Konkurranselovens bestemmelse om opplysningsplikt er derfor viktig for \u00e5 gi Konkurransetilsynet det n\u00f8dvendige informasjonsgrunnlaget for \u00e5 kunne utf\u00f8re dets lovp\u00e5lagte oppgaver. 4 Det aktuelle p\u00e5legget er gitt med hjemmel i konkurranseloven 24, som sier at \\[e\\]nhver plikter \u00e5 gi konkurransemyndighetene de opplysninger som disse myndigheter krever for \u00e5 kunne utf\u00f8re sine gj\u00f8rem\u00e5l etter loven \\[ \\]. Bestemmelsen hjemler ogs\u00e5 forskrift med n\u00e6rmere regler om opplysningsplikt og granskning. Forskrift 11. desember 2013 nr om opplysningsplikt og bevissikring tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014, samtidig med opphevelsen av forskrift 22. desember 2005 nr om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker ble opphevet Begge forskriftene gjengir og viser til saksbehandlingsreglene for informasjonsp\u00e5legg i forvaltningsloven 14. Etter forvaltningsloven 14 skal et informasjonsp\u00e5legg angi hjemmel for p\u00e5legget. Videre fremg\u00e5r det av bestemmelsen at \\[v\\]edkommende har rett til \u00e5 klage over p\u00e5legget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til \u00e5 gi opplysningene. Han skal gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 klageadgangen i forbindelse med p\u00e5legget. Klage, som kan v\u00e6re muntlig, m\u00e5 framsettes straks n\u00e5r den p\u00e5legget ang\u00e5r er til stede, og ellers innen 3 dager \\[ \\] For \u00f8vrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende s\u00e5 langt de passer. 4 Ot.prp. nr. 6 ( ) A) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) B) om lov om gjennomf\u00f8ring og kontroll av E\u00d8S-avtalens konkurranseregler mv. (E\u00d8S-konkurranseloven) s Side 5\n\n\n\n\n\n7 at konkurranseloven 11 f\u00e5r anvendelse parallelt med direktivet, og at direktivet ikke er til hinder for h\u00e5ndhevelse av denne bestemmelsen. Klager anf\u00f8rer ogs\u00e5 at E\u00d8S-avtalen artikkel 36 setter skranker for hvilken informasjon som kan innhentes. Etter departementets vurdering kan ikke et informasjonsp\u00e5legg rettet mot et norsk foretak i forbindelse med h\u00e5ndhevelsen av konkurranseloven i norsk innenriks luftfart, anses som en restriksjon p\u00e5 adgangen til \u00e5 yte tjenester over landegrensene. 5.3 P\u00e5legget er et enkeltvedtak For ordens skyld peker departementet p\u00e5 at det aktuelle p\u00e5legget er en prosessledende avgj\u00f8relse, hvor klageadgangen reguleres i forvaltningsloven 14. Dette er ogs\u00e5 n\u00e6rmere behandlet i departementets vedtak av som omhandler samme tema. 5.4 Saksbehandlingsregler Klager anf\u00f8rer at p\u00e5legget mangler begrunnelse, at hovedhensynene som ligger bak det vidtg\u00e5ende skj\u00f8nnet, og hvilke gj\u00f8rem\u00e5l Konkurransetilsynet tar sikte p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re, ikke er nevnt. Departementet er enig i Konkurransetilsynets vurdering av at saksbehandlingsreglene for p\u00e5legg om opplysningsplikt som regnes som prosessledende avgj\u00f8relser, er utt\u00f8mmende regulert i forvaltningsloven 14. Som nevnt over i punkt 5.2 har departementet vurdert at det aktuelle p\u00e5legget har n\u00f8dvendig hjemmel. P\u00e5legget er etter departementets vurdering i punkt 5.3 ikke et enkeltvedtak, og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV kommer ikke til anvendelse. Det er s\u00e5ledes ikke noe krav til \u00e5 begrunne eller varsle om at det kan bli aktuelt med et p\u00e5legg om \u00e5 gi informasjon, selv om Konkurransetilsynet har gjort dette i m\u00f8tet med SAS. P\u00e5legget angir hjemmel for p\u00e5legget, hva det kan klages over samt klagefristen. Etter departementets vurdering oppfyller derfor p\u00e5legget kravene i forvaltningsloven Myndighetsmisbruksl\u00e6ren Klager hevder at informasjonsp\u00e5legget ikke er n\u00f8dvendig for at Konkurransetilsynet skal utf\u00f8re dets arbeidsoppgaver, i tillegg til at det aktuelle p\u00e5legget vil v\u00e6re sterkt byrdefullt for SAS, det vil si at p\u00e5legget ikke er forholdsmessig. Klager mener ogs\u00e5 at de etterspurte opplysningene ikke er egnet for \u00e5 vurdere konkurransesituasjonen i markedet. Som vist til over kan et informasjonsp\u00e5legg p\u00e5klages, men klageretten er begrenset til lovligheten av p\u00e5legget. At klager mener p\u00e5legget er urimelig, un\u00f8dvendig eller uhensiktsmessig er ikke relevante klagegrunner etter forvaltningslovens Departementet viser til at Konkurransetilsynet etter konkurranselovens 24 har en vid skj\u00f8nnsmargin ved avgj\u00f8relsen av om det er n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5legge opplysningsplikt eller kreve utlevert 8 Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer, Oslo 2011, s Side 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79264259-1f6e-4570-841f-48aed259b66a"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2010/03/flere-bilder-fra-flott-natur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:00Z", "text": "\n\n## tirsdag 2. mars 2010\n\n### FLERE BILDER FRA FLOTT NATUR.\n\nFikk bare s\u00e5 lyst \u00e5 dele disse naturbildene med dere, de er tatt ute p\u00e5 Atlanterhavsveien i helga, i det flotte v\u00e6ret som var den helga var de kjekt \u00e5 v\u00e6re ute.  \n  \nHa en flott dag alle sammen,kos dere og nyt dagen:):)  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nP\u00e5 det siste bildet her ser vi H\u00e5holmen havstuer, de er en kaffe og pub / konferansesenter. Dit g\u00e5r de b\u00e5t fra Atlanterhavsveien p\u00e5 sommerstid, et veldig poppul\u00e6rt sted for tillreisende og folk her omkring. Har v\u00e6rt der ute selv flere ganger p\u00e5 kurs.\n\n06:54           \n\n1.  \n    \n    bodil2. mars 2010 kl. 08:25\n    \n    Hei.NYDELIG.Ja er det ikke fint h\u00e6r ute p\u00e5 Nord vestlandet.Vi har b\u00e5de fjell,fjord og h\u00e5lmer og skj\u00e6r..skrive feil..Er s\u00e5 ekkelt med s,skj lyder.Har problem.huf..Ha en kjempe fin Tirsdag.Klem fra Bodil...\u2665\u2665.\u2665\u2665\n    \n2.  \n    \n    Tofo2. mars 2010 kl. 11:58\n    \n    S\u00e5 flotte bilder...og for et fantastisk skue\\!\\!\\!  \n    Jammen bor vi i et vakkert land\\!  \n    Klem fra Turid:)\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n    \n\n  \n\n    \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d2f00b-0ba9-45fd-a7d5-390b3d549d30"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hoye-pa-babysmil/62027996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:05Z", "text": "\n\n## H\u00f8ye p\u00e5 babysmil\n\nBarnets smil utl\u00f8ser samme reaksjon som kokain.\n\n12\\. september 2008 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nIngenting gj\u00f8r mor lykkeligere enn n\u00e5r hjerteknuseren smiler til henne. Den boblende gleden har sin naturlige forklaring, og minner om f\u00f8lelsen en narkoman kan f\u00e5 ved \u00e5 dope seg.\n\nS\u00e5 snart en mor har sett barnet sitt smile, oppst\u00e5r stor aktivitet i de omr\u00e5dene av hjernen som styres av bel\u00f8nningssystemet dopamin. Det er de samme omr\u00e5dene som lyser opp n\u00e5r en setter elektroder p\u00e5 en som bruker kokain.\n\n### Naturlig rus\n\n\\- Det er mulig at det gir en naturlig rus \u00e5 se barnet sitt smile, sier en av forskerne, lektor Lane Strathearn fra Baylor College of Medicine i Texas, if\u00f8lge Medical News Today.\n\n\n\nHan st\u00e5r bak unders\u00f8kelsen sammen med en rekke kolleger fra sitt eget universitet og University College London.  \n  \n\n### Tette b\u00e5nd\n\nM\u00f8drene reagerte vesentlig kraftigere p\u00e5 bilder av egne barns ansikter enn p\u00e5 andre barns ansikter. Reaksjonene var sterkest ved smilende ansikter, men uteble da de ble vist triste ansikter, noe forskerne stilte seg undrende til. De hadde forventet en like kraftig reaksjon i m\u00f8drenes hjerner n\u00e5r barnet var lei seg.\n\nResultatet skal hjelpe forskerne til \u00e5 kartlegge hvordan tette b\u00e5nd mellom, mor, far og barn oppst\u00e5r, og hvorfor det noen gang svikter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6167d5a8-6398-48d6-80d7-1df35af66fe2"}
{"url": "http://www.pressfire.no/spesialer/Intervjuer/6195/Nordmenn-vil-gjre-alle-til-spillskapere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:22Z", "text": "# Nordmenn vil gj\u00f8re alle til spillskapere\n\n\\- I l\u00f8pet av minutter har du et plattformspill klart.\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug  29. nov. 2012 kl. 18:08\n(PressFire.no): T\u00f8nsberg-selskapet Rock Pocket Games vil fri til den kreative delen i oss. De annonserer n\u00e5 spillet \u00abGametracer\u00bb, hvor det er du som skal lage spillene.\n\n**M\u00e5let er at ved \u00e5 tegne, dra, strekke, flytte og filosofere skal vi skape plattformspill vi kan dele med andre spillere. Gjerne p\u00e5 et nettbrett.**\n\nP\u00e5 nettbrettet kan du bruke fingrene for \u00e5 tegne plattformene, mens du p\u00e5 en pc kan bruke musa. I tillegg vil de tilrettelegge for at man kan skape sine egne fysikkbaserte g\u00e5ter.\n\nN\u00e5r verket ditt er ferdig, kan du ikke bare dele spillet ditt med andre, men ogs\u00e5 utfordre dem.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nIvan Moen og  \nNatascha R\u00f6\u00f6sli jobber hos  \nRock Pocket Games.\n\n#### En hyllest til kreativitet\n\nIvan Moen fra Rock Pocket Games forteller at det kreative ved \u00e5 lage spill var det som trakk dem til bransjen.\n\n**- Vi har stor tro p\u00e5 spill som lar deg utforske din kreative side. Bare se hvor popul\u00e6rt \u00abMinecraft\u00bb har blitt.**\n\nHan forklarer videre at de for noen \u00e5r siden utviklet verkt\u00f8y de selv tok i bruk da de produserte plattformspillet \u00abMonster Mania\u00bb.\n\n\\- Verkt\u00f8yet var enkelt \u00e5 bruke, og det var veldig morsomt.\n\n\\- I l\u00f8pet av f\u00e5 minutter kunne du ha et enkelt plattformniv\u00e5klar, hvor en figur hoppet rundt.\n\nIf\u00f8lge Moen er det dette verkt\u00f8yet som skal ha inspirert dem til \u00e5 \u00e5pne for at spillerne selv kan oppleve hvor morsomt det kan v\u00e6re \u00e5 lage sine egne plattformspill.\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nEn smak av \u00abOliver & Spike\u00bb\n\nObservante spillere legger kanskje merke til at grafikken i \u00abGametracer\u00bb-demoen har mye til felles med \u00abOliver og Spike: Dimensjonshopperne\u00bb, som er under utvikling i det samme spillstudioet.\n\nDet er en direkte konsekvens av en smart synergiutvikling.\n\n**- Siden vi arbeider med begge prosjektene samtidig, er det fordelaktig for oss \u00e5 lage innhold som vi kan bruke i begge spillene, forteller Natascha R\u00f6\u00f6sli fra Rock Pocket Games til PressFire.**\n\nHun avsl\u00f8rer likevel at det vil v\u00e6re andre grafiske uttrykk tilgjengelige i det ferdige spillet, men at hun ogs\u00e5 ser for seg en markedsf\u00f8ringseffekt av \u00e5 ha \u00abOlive og Spike\u00bb-tema tilgjengelig i \u00abGametracer\u00bb.\n\n\\- Vi har planlagt tilleggsspill til \u00abOliver & Spike\u00bb siden starten, s\u00e5 det er logisk \u00e5 ha med et slikt tema i \u00abGametracer\u00bb for \u00e5 styrke merkevaren til \u00abOliver & Spike\u00bb, avsl\u00f8rer hun.\n\n\u00a0\n\n\nSkapes med tanke p\u00e5 mobile plattformer\n\nN\u00e5r vi uttrykker litt skepsis til plattformspill som skal fungere uten h\u00e5ndkontroller, forklarer R\u00f6\u00f6sli at det kommer an p\u00e5 designet bak spillet:\n\n\\- V\u00e5r mening er at dette har mindre \u00e5 gj\u00f8re med sjangeren av spillet og mer med spillmekanikken og kompleksiteten i designet.\n\n\\- Et plattformspill i 2D, eller 2.5D som \u00abGametracer\u00bb, med l\u00e5st kamera, gj\u00f8r seg veldig bra til mobile plattformer, og touch-kontrollene fungerer veldig bra, sl\u00e5r hun fast, og mener det finnes flere eksempler p\u00e5 dette.\n\n**Hun forklarer videre at de utvikler hele systemet med tanke p\u00e5 mobile enheter, men at de ogs\u00e5 vil st\u00f8tte b\u00e5de tastatur og h\u00e5ndkontroller i versjonen for nettlesere.**\n\n\u00a0\n\n\nVil beholde mest mulig\n\nDette prosjektet, som allerede finnes i spillbar prototype, er blant de f\u00f8rste i Norge som n\u00e5 velger \u00e5 bruke kronerullingssystemet Kickstarter for \u00e5 finansiere utviklingen.\n\n**Rock Pocket Games velger blant annet denne m\u00e5ten \u00e5 finansiere utviklingen for \u00e5 slippe \u00e5 gi bort rettighetene til merkevaren.**\n\n\\- Vi kunne i teorien g\u00e5 til v\u00e5re kontakter vi har f\u00e5tt via \u00abOliver & Spike\u00bb og fors\u00f8ke \u00e5 finne en utgiver, men vi \u00f8nsker \u00e5 beholde opphavsretten og \u00f8nsker samtidig \u00e5 kunne fortsette s\u00e5 raskt som mulig.\u00a0\n\n\\- Alle andre muligheter, som investering fra investorer eller utgivere, tar veldig lang tid. Mye byr\u00e5krati vil sakke ned utviklingsprosessen v\u00e5r, forteller R\u00f6\u00f6sli.\n\n**Hun mener ogs\u00e5 at det ikke bare er pengene som er grunnen, fordi det ogs\u00e5 kommer nyttige tilbakemeldinger fra nettsamfunnet til Kickstarter.**\n\n\\- Spillere er generelt mer involverte og engasjerte rundt prosjekter dersom de er en del av det, forklarer hun og fortsetter:\n\n\\- \u00abGametracer\u00bb vil v\u00e6re fullstendig avhengig av et eget internettsamfunn s\u00e5 det er logisk \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 legge til rette for det s\u00e5 snart som mulig.\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nF\u00e5 finansieringsmuligheter\n\nDette prosjektet passer veldig godt inn i motivasjonen spillerne oppn\u00e5r gjennom Kickstarter, hvor man kan velge hvordan man \u00f8nsker \u00e5 ta del, forteller hun.\n\n**Hun mener Kickstarter f\u00f8yer seg inn i de f\u00e5 alternativene uavhengige utviklere har n\u00e5r det kommer til finansiering.**\n\n\\- Investorer er generelt mer skummelt for indieutviklere da de ofte er interessert i \u00e5 ta over deler av selskapet ditt. Utgivere er p\u00e5 den andre siden interessert i opphavsretten til spillet ditt, og akkurat n\u00e5, avhengig av plattformen du utvikler til, er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 dem interessert i et prosjekt, forteller hun og p\u00e5peker at begge tar lang tid \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass.\n\nHun mener ogs\u00e5 at selvfinansiering bare fungerer for sm\u00e5 prosjekter, men har en stor ulempe da de m\u00e5 ta p\u00e5 seg mindre oppdrag fra kunder for \u00e5 finansiere utviklingen.\n\nDette kannibaliserer utviklingsressursene p\u00e5 prosjektet de egentlig vil utvikle, avsl\u00f8rer R\u00f6\u00f6sli.\n\n**- Selv med hjelp fra Nordic Game og NFI, som vi er meget takknemlige for, er det fremdeles mye man m\u00e5 finansiere selv f\u00f8r man har et potensielt salgbart produkt.**\n\nLikevel p\u00e5peker hun at man m\u00e5 passe seg for ikke \u00e5 undervurdere utviklingskostnadene:\n\n\\- Det har v\u00e6rt alvorlige tilfeller hvor studioer har n\u00e5dd de \u00f8konomiske m\u00e5lene p\u00e5 Kickstarter, men hadde glemt \u00e5 regne med kostnadene p\u00e5 dyre ting som de har lovet \u00e5 sende ut til alle som har st\u00f8ttet dem \u00f8konomisk.\u00a0\n\n\\- Da kan man ende opp med for lite penger til faktisk utvikling.\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\nStore navn overskygger de sm\u00e5\n\n**I det siste har det imidlertid kommet en del kritikk av kjente og etablerte utviklere som benytter Kickstarter, og det stilles ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om de dermed ikke utnytter godtroende spillere for \u00e5 slippe \u00e5 ha noen risiko knyttet til sine egne prosjekter.**\n\nR\u00f6\u00f6sli mener det er flere sider av denne saken.\n\n\\- Forst\u00e5elig nok kommer det ogs\u00e5 kritikk fra frustrerte sm\u00e5 indieutviklere som oss, som m\u00e5 sl\u00e5ss for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet.\n\n**- Faren for at talentfulle indieutviklere med potensial blir overskygget av store navn og etablerte merkevarer vokser, sl\u00e5r hun fast.**\n\nHun p\u00e5peker at det kan v\u00e6re frustrerende \u00e5 se noen vise en logo med f\u00e5 l\u00f8fter, og likevel henter inn hundretusener av dollar innen noen f\u00e5 dager.\n\n\\- Man skulle ogs\u00e5 tro at disse etablerte studioene, utviklerne og merkevarene hadde lettere for \u00e5 skaffe finansiering.\n\nLikevel mener hun ogs\u00e5 at etablerte utviklere med erfaring ogs\u00e5 betyr mindre risiko for de som m\u00e5tte bidra med penger via Kickstarter.\u00a0\n\n*Du kan lese mer om \u00abGametracer\u00bb her.*\n\n*Rock Pocket Games bruker denne helgen anledningen under spillmessen Spillexpo i Lillestr\u00f8m til \u00e5 vise frem \u00abGametracer\u00bb for publikum.*\n\n Skrevet av Jarle Hrafn Grindhaug  29. nov. 2012 kl. 18:08\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd0c48a-f9f6-4a11-bd57-c0adc12db9dc"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Vil-avlive-mytene-om-atomvapen-260206b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:21Z", "text": "# Vil avlive mytene om atomv\u00e5pen\n\nTo dager etter at forskeren Ward Wilson ga ut boken hvor han plukker argumentene for atomv\u00e5pen fra hverandre, ble han innkalt til m\u00f8te i USAs utenriksdepartement.\n\n 1. mars 2013 17:09, oppdatert 17:57 \n\nDen amerikanske forskeren har med norsk st\u00f8tte brukt de siste tre \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 skrive boken \u00abFive myths about nuclear weapons\u00bb. Boken oppsummerer resultatene av 30 \u00e5rs interesse og undring over hvordan verden blindt aksepterer og tror at atomv\u00e5pen er en garanti for fred og at de er kommet for \u00e5 bli. Wilsons analyser er tydelig blitt lagt merke til i USA.\n\n\u2014 To dager etter at boken kom ut 15. januar ble jeg bedt om \u00e5 komme til utenriksdepartementet og holde et fortrolig innlegg for dem der. Jeg hadde ikke fortalt om boken, men de visste tydeligvis om den, ler Ward Wilson.\n\nMandag deltar han n\u00e5r Utenriksdepartementet holder konferanse om de humanit\u00e6re konsekvensene ved bruk av kjernev\u00e5pen. 120 land deltar p\u00e5 konferansen, men ingen av de s\u00e5kalte P5-landene, USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia som alle har atomv\u00e5pen, kommer.\n\n## Ikke magiske\n\n\u2014 Generelt tror folk at effekten fra atomv\u00e5pen er magisk, men det er den ikke. De er store klumsete v\u00e5pen som kan ta livet av store mengder sivile i en krig, men som ikke er egnet til vinne en krig, sier Wilson til NTB.\n\nDe fem mytene han over 124 sider motbeviser er kort gjengitt: 1) Atomv\u00e5pen er egnet til \u00e5 sjokkere og skape \u00e6refrykt hos motstandere, 2) Avskrekking ved atomv\u00e5pen er p\u00e5litelig under en krise, 3) \u00d8deleggelse vinner kriger, 4) Atombomben har bevart fred i 65 \u00e5r, 5) Det er sant at det ikke er mulig \u00e5 putte den kjernefysiske \u00ab\u00e5nden\u00bb tilbake p\u00e5 flasken.\n\nTankene er ikke nye - helt siden 1982 har Wilson utfordret grunnlaget for betydningen av atomv\u00e5pen. Han er publisert i betydningsfulle tidsskrifter, men merker at responsen er annerledes n\u00e5. Like f\u00f8r reisen til Norge holdt han ogs\u00e5 et foredrag i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon hvor h\u00f8yt dekorerte offiserer lyttet interessert til hans tanker. Ogs\u00e5 i FN har han holdt foredrag om sine analyser og konklusjoner.\n\n## Mye penger\n\n\u2014 Det virker klart for meg at vi har overvurdert betydningen av atomv\u00e5pen, sier Wilson og peker p\u00e5 hvor kostbare de er \u00e5 ha.\n\nI USA alene brukes hvert \u00e5r 300 milliarder kroner p\u00e5 atomv\u00e5penprogrammet. I l\u00f8pet av 50 \u00e5r har amerikanerne brukt over 28.000 milliarder kroner p\u00e5 atombombene, penger som Wilson mener kunne blitt brukt mer effektivt p\u00e5 andre typer v\u00e5pen eller p\u00e5 helt andre ting som helsevesen eller milj\u00f8vern.\n\n\u2014 Det \u00e5 bryte ut av et sett av ideer som alle andre tror p\u00e5, skjer ikke veldig ofte. Jeg har holdt p\u00e5 i 30 \u00e5r, til \u00e5 begynne med var jeg var forvirret, men s\u00e5 ble ting klarere, sier han og forklarer videre hvorfor interessen i dag er enklere.\n\n## Noe som virker\n\n\u2014 Det er en stor interesse for dette n\u00e5. Pentagon vil ikke ha ineffektive v\u00e5pen, men \u00f8nsker \u00e5 bruke pengene sine p\u00e5 noe som virker. Det er flere der ute som b\u00f8r stille de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene, og jeg venter p\u00e5 den dagen og at noen fra Det hvite hus ringer meg, sier han.\n\nWilson er glad over st\u00f8tten fra norske myndigheter til \u00e5 skrive boken. Han peker p\u00e5 at Norge ogs\u00e5 har v\u00e6rt synlig i kampen mot klasev\u00e5pen og at mange av argumentet mot disse v\u00e5pnene er sammenfallende med argumenter mot atomv\u00e5pen.\n\n\u2014 En av grunnene til at klasebomber ble forbudt er at det kom mennesker som sa at disse v\u00e5pnene ikke er spesielt gode eller effektive fra et milit\u00e6rt synspunkt. Det samme kan en si om atomv\u00e5pen, sier Wilson.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0166c9-b663-49e8-a3fd-a08241bb5792"}
{"url": "http://meretekj.blogspot.com/2015/03/konfirmasjonskort_15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:39Z", "text": "## s\u00f8ndag 15. mars 2015\n\n### Konfirmasjonskort\\!\n\nI dag legger jeg ut bilde av et jentekonfirmasjonskort. Papirene er fra Maja, og bildet er funnet p\u00e5 nett.  \n  \n\n\n\n  \nEn fortsatt fin s\u00f8ndag \u00f8nskes dere. Her i nord har vi str\u00e5lende v\u00e5rv\u00e6r i dag. Sol fra skyfri himmel, og 5 grader.\n\n07:17           \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRita sa...\n\nS\u00e5 utrolig fint :) Nydelig motiv :) Klem Rita\n\n 16. mars 2015 kl. 02:53    \n\n\n\n\n\nUnni A sa...\n\nEnda et nydelig kort\\! Og enda et i innlegg under, og enda et under der igjen, og under der igjen. Fy s\u00f8ren s\u00e5 flink du er\\! Alt du lager er ubeskrivelig vakkert, fylt med de lekreste detaljer og med de flotteste farger. B\u00f8tter og spann med inspirasjon her hos deg\\!  \nklem Unni\n\n 16. mars 2015 kl. 15:38    \n\n\n\n  - Meretekj  \n    Jeg heter Merete,er gift og har tre barn.Jeg er ogs\u00e5 bestemor til to nydelige gutter. Ei katt har vi ogs\u00e5. Vi bor p\u00e5 Senja. Min store lidenskap er kortlaging. Jeg beg. \u00e5 lage kort i jan.08. Er veldig glad i shabby chic,og liker \u00e5 bruke mye blomster og st\u00e6sj p\u00e5 kortene mine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a892b1-52cc-441c-8b5a-743404a4e94f"}
{"url": "http://docplayer.me/892392-Click-to-edit-master-title.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:52:41Z", "text": " Gruppeoppgave basert p\u00e5 walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for \u00e5 lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de8b329f-b0d7-4af5-8485-ba0c9428bfa3"}
{"url": "http://www.nationaltheatret.no/no/besok_oss/mimesis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:39Z", "text": "## MIMESIS\n\nToppledelse er verdensdramatikk \u2013 og du har hovedrollen. La Norges ledende skuespillere og forelesere i ledelsesfaget vise deg hvordan du gj\u00f8r scenen til din.\n\n\n\nI m\u00f8te med verdensdramatikken blekner all ledelseslitteratur. Derfor utfordrer stjerneskuespillere fra Nationaltheatret og foreleserne i Beowulf & Earendel deg: Hvem m\u00f8ter du til duell? Den maktsyke Richard III, fanatikeren Brand, den rasjonelle Machiavelli \u2013 eller kynikeren Frank Underwood?\n\n**MIMESIS** er et samarbeid mellom Nationaltheatret og Beowulf & Earendel. Vi deler en overbevisning om at kunsten er avgj\u00f8rende for \u00e5 finne svar p\u00e5 de store sp\u00f8rsm\u00e5lene i v\u00e5r tid og for \u00e5 bygge et godt samfunn. **MIMESIS** er et humanistisk prosjekt, som skal styrke norske ledere og gi dem st\u00f8rre innsikt.\n\nDette er ikke bare et lederkurs, men en verdifull investering i din menneskelige og kulturelle kapital. Det er en erkjennelse av at en organisasjon er som et teater, med alle de vanskelige valg, samfunnshensyn, maktspill og ulike strategier en toppleder st\u00e5r overfor. La teatret v\u00e6re inspirasjonskilde og l\u00e6remester\\!\n\n**MIMESIS** er et nyskapende konsept i regi av Beowulf & Earendel og Nationaltheatret, som gir toppledere kunnskap og innsikt i kunst, kultur og historie \u2013 og en dypt original, og samtidig klassisk, innfallsvinkel til faget ledelse.\n\nI l\u00f8pet av fem samlinger f\u00e5r du m\u00f8te noen av Nationaltheatrets fremste skuespillere, blant andre Pia Tjelta, K\u00e5re Conradi, Ellen Horn og Ine Jansen. Samt Beowulf & Earendels forelesere, Steinar Bjartveit, Kjetil Eikeset, Mariann Ovesen, Trond Kj\u00e6rstad og John Steineger.\n\nSammen kombinerer de teater og kjent dramatikk med ledelsesfag og filosofi. Og tar deg med p\u00e5 en reise til Nationaltheatrets scener, ulike maktsentre i Norge, f\u00f8r det hele avsluttes i Henrik Ibsens fotspor til Roma og Sorrento.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcbc609c-bb24-4424-9f97-b7c40ade5b46"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Tengs-saken-for-retten-nok-en-gang-397908b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:30Z", "text": "  - \n    \n     15 \u00e5r etter at Birgitte Tengs ble drept, skal Tengs-saken nok en gang opp for H\u00f8yesterett.  FOTO: P\u00e5l Christensen \n\n# Tengs-saken for retten nok en gang\n\n15 \u00e5r etter at Birgitte Tengs ble drept, skal Tengs-saken nok en gang opp for H\u00f8yesterett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8d92dc7-6dde-4480-893d-44128a192eb4"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/full-stotte-til-hef-fra-solhjell/19.7168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:11Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nS\u00e5 er det klart. Solhjell griper inn. Hans statssekret\u00e6r Lisbet Rugtvedt sier at at kirkevalg ikke h\u00f8rer hjemme i skoletida. Hun forutsetter at Elverum vgs. retter seg etter dette.\n\n## Full st\u00f8tte til HEF fra Solhjell\n\nElverum videreg\u00e5ende skole vil arrangere kirkevalg i skoletida. N\u00e5 griper departementet inn.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n19.08.2009 kl 09:21\n\nOppdatert:  \n19.08.2009 kl 10:23\n\nI g\u00e5r ble det kjent at Elverum videreg\u00e5ende skole planlegger \u00e5 arrangere ordin\u00e6rt kirkevalg for stemmeberettigede elever, samtidig som skolen skal ha fiktivt skolevalg for alle elever, i forkant av stortingsvalget.  \n  \nHEF reagerte sterkt, og oppfordret kunnskapsminister B\u00e5rd Vegar Solhjell om \u00e5 \"gripe inn\".\n\n### \\- H\u00f8rer ikke hjemme i skoletida\n\nN\u00e5 har HEFs henstillinger b\u00e5ret frukter. Statssekret\u00e6r i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, (SV) sier til V\u00e5rt Land i dag at det kan bli aktuelt \u00e5 kontakte skolen via Fylkesmannen i Hedmark for \u00e5 informere om at kirkevalg ikke h\u00f8rer hjemme i skoletida.  \n  \n\\- Hvis det stemmer at Elverum videreg\u00e5ende har tenkt \u00e5 holde kirkevalg for elevene i skoletida, er det p\u00e5 kant med skolens form\u00e5lsparagraf. Skolen skal v\u00e6re en arena for kunnskap, og et kirkevalg h\u00f8rer ikke hjemme i skoletida, sier Rugtvedt.  \n  \nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra V\u00e5rt Land om det Vil det f\u00e5 konsekvenser for Elverum videreg\u00e5ende skole hvis de likevel gjennomf\u00f8rer kirkevalget i skoletida, svarer Rugtvedt at hun ikke tror skolen kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette n\u00e5r de f\u00e5r greie p\u00e5 hva departementet mener.  \n  \n\\- Jeg vil bli sv\u00e6rt overrasket hvis skoleledelsen velger \u00e5 gjennomf\u00f8re et kirkevalg i skoletida n\u00e5r de kjenner til v\u00e5rt syn, sier hun.\n\n### Hamar-biskop ser ingen problemer\n\nBiskop i Bj\u00f8rgvin, Halvor Nordhaug, gikk i g\u00e5r ut med full st\u00f8tte til Human-Etisk Forbunds syn i denne saken.  \n  \nHans kollega i Hamar, Solveig Fiske, har imidlertid et annet syn. Hun ser ingen problemer med skole/kirke-samr\u00f8ret p\u00e5 Elverum. Hun synes heller det vitner om \"en skole med selvtillit\".  \n  \n\\- Dette viser at kirken kan invitere til deltakelse, og det mener jeg er positivt. Vi er veldig interessert i at barn og unge skal bli mer synlige i kirken, og dette er \u00e9n vei \u00e5 g\u00e5, sier hun til V\u00e5rt Land.  \n  \nFiske har full tillit til at skoleledelsen gj\u00f8r dette p\u00e5 en respektfull m\u00e5te som ikke st\u00f8ter noen.  \n  \n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n\n\n## Straffesaken mot Oslo katolske bisped\u00f8mme utsettes ikke\n\nKatolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det p\u00e5virker ikke straffesaken mot bisped\u00f8mmet og \u00f8konomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.\n\n\u00a0\n\n\n## Rister p\u00e5 hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling\n\n\u2013 Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd p\u00e5 likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.\n\n\n\n## Mer toleranse og gjensidig aksept i USA\n\nOg det er ungdommen som leder an.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 7:\n\n## Ap vil beholde K-en i KRLE, noe de var klart imot i 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f17fb2d-648a-4c37-9709-f413da17c07f"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60763-d99307-Reviews-Wellington_Hotel-New_York_City_New_York.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:29:00Z", "text": "Vi hadde er stort familierom med stue, kj\u00f8kken og soverom. God sovekvalitet. Bodde en uke. Frokost i dineren var en perfekt start p\u00e5 hver morgen. Ca 15 min \u00e5 g\u00e5 til Times Square. Starbucks rett over gaten som bonus. Anbefales. For \u00e5 n\u00e5 200 tegn kommer litt Blabla.\n\n\"Ok\\!\"\n\nMitt andre hotellopphold i NY. Likte ikke rommet vi fikk tildelt. Var trangt og d\u00e5rlig luft. Innsjekk og utsjekk gikk utrolig sakte med lange k\u00f8er. Koffertb\u00e6rere var grinete, hadde ikke mye lyst \u00e5 tipse de. Vi hadde fly hjem sent p\u00e5 kvelden og vi fikk oppbevare koffertene gratis p\u00e5 hotellet etter utsjekk klokken 12.\n\nMarie R\nJeg og kj\u00e6resten bodde her i 4 netter og er veldig forn\u00f8yd. Renhold hver dag og god aircondition, den lager litt lyd men kj\u00f8ler godt :) vi bodde i 11etg og merket ikke noe til st\u00f8y hverken fra andre rom eller gatene utenfor :) rommet hadde en liten garderobe hvor du kunne henge fra deg kl\u00e6r + kommode. Minus er...\n\nTakk, Marie R\n\n\"Helt ok hotell, midt i sm\u00f8ryet\\! \"\n\nAnmeldt 3 mai 2015  via mobile enheter\n\nVeldig sentralt. Helt ok romstandrad, og ganske romslig. Rommet var rent. Madrassen var ikke noe \u00e5 skryte av,men det var heller ikke noe problem. Restauranter og shopping finnes rett utenfor d\u00f8ren. Ville bodd her igjen fordi det er s\u00e5pass sentralt.\n\nTakk, Amalie S\n\n\"Greit hotell sentralt i NY\"\n\nAnmeldt 16 desember 2014 \n\nBodde her 4 netter i desember. Sm\u00e5 rom, men inneholder det n\u00f8dvendigste. Greie nok om man ikke skal bruke s\u00e5 mye tid der. Et stort pluss er beliggenheten, med n\u00e6rhet til blant annet T-banen og Central Park. Et annet pluss er de ansatte, som alle er blide, hyggelige og serviceinnstilte. Anbefaler dette hotellet for de som vil bo sentralt p\u00e5...\n\nTakk, Edvard B\n\nBeliggenhet: USA \\>  New York \\>  New York by \\> Midtown , Manhattan\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0962 - kr\u00a03\u00a0414 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Wellington Hotel 3\\*\n\nAntall rom:   618\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Priceline, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Wellington Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "277c1a9e-bca2-40ef-9b71-cd35cdade5d2"}
{"url": "https://babycare.no/regntrekk-m-skjerm-tinkafu-sort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:50Z", "text": "   \n\n# Regntrekk m/skjerm, Tinkafu, Sort\n\n Varekode: 60B \n\nRegntrekket fra Tinkafu passer de fleste vogner. Trekket passer bagdel, sportsdel og mange triller.\n\nLaget i nylon og slipper frisk luft inn samtidig som det holder vognen t\u00f8rr.\n\nUtstyrt med flere reflekser som gj\u00f8r vognen synlig, glidel\u00e5s for enkel tilgang til barnet og vindskjerm.\n\nkr  469,- \n\n## Detaljer\n\nRegntrekket fra Tinkafu passer de fleste vogner. Trekket passer bagdel, sportsdel og mange triller.\n\nLaget i nylon og slipper frisk luft inn samtidig som det holder vognen t\u00f8rr.\n\nUtstyrt med flere reflekser som gj\u00f8r vognen synlig, glidel\u00e5s for enkel tilgang til barnet og vindskjerm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44d4e565-3db5-41fa-b03b-3fd4d2aee69f"}
{"url": "http://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Tag:amenity%3Dfuel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:04Z", "text": "  - Kiosk: Legg til `shop=kiosk` (standard er `kiosk=no`) til bensinstasjonen om den har kiosk, eller:\n      - Dagligvare: Legg til `shop=convenience` p\u00e5 bensinstasjonen hvis den har dagligvarebutikk som del av bensinstasjonen.\n  - Bilvask: Legg til et ekstra punkt `amenity=car_wash` dersom bensinstasjonen har bensinstasjon tilknyttet.\n  - Do: Legg til toalett som eget punkt med `amenity=toilets`, eller bruk `toilets=yes` p\u00e5 bensinstasjonen.\n  - `amenity=compressed_air`\n\n### Fuel types\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2775ab7a-1fe7-4a04-8274-086f464adafb"}
{"url": "http://www.nickelodeon.no/program/240/videoer/26069-fisketball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:20Z", "text": "  - \n# Bubble Guppies Videoer\n\n#### Fisketball\n\n##### Boble Guppiene unders\u00f8ker forskjellige typer ballspill i forberedelsene til Fisketball\\! Bli med Guppielaget og \u00f8v p\u00e5 \u00e5 sprette, kaste, ta imot og p\u00e5 lagspill\\!\n\n## Bubble Guppies Bilder\n\n     \n\nHopp inn i en vann-verden av l\u00e6ring og latter med Bubble Guppies, et super-kult interaktivt program som l\u00e6rer barna om alt fra dinosaurer til tannleger, rock & roll og gjennvinning, og farger og cowboyer.. Gjennom de forskjellige temaene l\u00e6rer barna om vitenskap, matematikk, litteratur og mye mye mer i denne musikalske f\u00f8rskole-komedien som finner sted i et inspirerende undervanns-klasserom. Molly, Gil, og deres fiske-hale klassekamerater er som alle andre f\u00f8rskole-barn som l\u00e6rer om verden omkring dem gjennom lek og s\u00f8ken. Gjennom en fantastisk 3D CGI-verden av tang-skog, flotte korall-rev og undervannshager, akkompagnert av pop, rock, country og hip-hop-musikk, vil programmet l\u00e6re og modellere skole-ferdigheter gjennom sang, dans og mye latter. S\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 deg vann-vingene og hopp inn for l\u00e6ring og latter med Bubble Guppies\\!\n\n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d22117c9-1480-411c-806f-956538ff8ef3"}
{"url": "http://paaposten1690.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:28:34Z", "text": "P\u00e5Posten er en sjarmerende kaf\u00e9 som ligger p\u00e5 Herf\u00f8l, en liten \u00f8y midt i den idylliske Hvalerskj\u00e6rg\u00e5rden. Her kan du komme og nyte hjemmebakst, deilig kaffe eller et glass vin (ikke til p\u00e5ske) i nydelige omstendigheter med b\u00f8lgeskvulp og m\u00e5keskrik. Trenger du sm\u00e5 sommergaver eller noe nytt til hjemmet ditt eller hytta, har vi et lite utvalg av interi\u00f8rartikler. Du kan ta deg hit med egen b\u00e5t eller med fergen som g\u00e5r fra Skj\u00e6rhalden. Velkommen til Herf\u00f8l og P\u00e5Posten \u2013 stedet du aldri vil glemme\\!\n\n## fredag 24. oktober 2014\n\n### Enda en sesong er over.\n\nP\u00e5Posten jentene takker for en super sesong\\! I Januar starter ny messer og butikken blir igjen fylt med fine varer\\!  \nVi gl\u00e4der oss til \u00e5 se nye og gamle kunder, og lover nystekte kanelboller, br\u00f8d og nydelig kaffe igjen til v\u00e5ren :)  \n  \n\\-P\u00e5Posten jentene:)  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d983fc-de92-4cfc-985e-7158baed54a8"}
{"url": "http://www.vg.no/forbruker/reiseliv/680-bakkeansatte-i-sas-og-wideroee-kan-tas-ut-i-streik/a/23341636/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:53Z", "text": "# 680 bakkeansatte i SAS og Wider\u00f8e kan tas ut i streik\n\n\n\n\n540 personer i SAS Ground Handling (SGH) og 140 personer i Wider\u00f8e blir tatt ut i streik dersom LFF (Luftfartens Funksjon\u00e6rforening) og NHO Luftfart ikke blir enige i morgendagens meklingsm\u00f8te.\n\nPartene i LFF og NHO Luftfart setter seg ned ved meklingsbordet fordi medlemmene i LFF forkastet den fremforhandlede avtalen etter uravstemning.\u00a0\n\n\u2013 I hovedsak er det SAS og Wider\u00f8e-ruter som blir rammet. Det gjelder b\u00e5de ruter innenlands og ruter til og fra Norge, opplyser leder i LFF, Asbj\u00f8rn Wikestad.\n\nP\u00e5 Norges st\u00f8rste flyplass kan ikke vakthavende pressetalskvinne, Mariann Hornes ikke si noe om hvilke konsekvenser en eventuell streik vil f\u00e5 for passasjerene p\u00e5 flyplassen.  \n\n\u2013 Jeg har dessvverre ikke informasjon om dette n\u00e5, sier Hornes og henviser til flyselskapene.\u00a0\n\n### Konsekvenser  \n\nHos SAS sier informasjonssjef Knut Morten Johansen at de ikke kommer til \u00e5 kansellere noen ruter dersom det skulle bli streik.  \n\n\u2013 Streiken vil f\u00e5 minimale konsekvenser. Vi har et handlingsrom som gj\u00f8r at vi kan omdisponere ressurser og gjennomf\u00f8re flygningene likevel. Men blir det streik, kan vi nok f\u00e5 en del mindre forsinkelser, sier Johansen.\u00a0\n\nDet er i hovedsak personell i innsjekk og i billettkontor som blir tatt ut i streik, if\u00f8lge Johansen.  \n\nIf\u00f8lge Asbj\u00f8rn Wikestad i LFF er hans 1700 medlemmer misforn\u00f8yde med \u00e5rets l\u00f8nnsavtale fordi de mener de har f\u00e5tt for lite i l\u00f8nnsoppjustering.\n\n\u2013 I mer enn ti \u00e5r har l\u00f8nnsutviklingen i norsk luftfart lagt p\u00e5 et lavt niv\u00e5, og vi er nok ved en grense for hva folk kan t\u00e5le. Folk har f\u00e5tt nok og er klare for streik dersom vi ikke f\u00e5r en avtale innenfor rimelighetens grense, sier Wikestad til VG.\n\nNHO Luftfart \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere den forest\u00e5ende meklingen som starter mandags morgen og har en frist for enigheten innen utgangen av dagen.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### SAS permitterer 100 svenske kabinansatte\n\n SAS har sendt ut permitteringsvarsel til 100 svenske kabinansatte. Fra og med februar kommer flyselskapet i stedet til \u00e5 fly inn norsk besetning for \u00e5 ta over jobben, melder svensk TV4.  19.11.2014, 07:24\n\n Russiske kampfly \u00f8ver langs NATOs sj\u00f8grense fra Finnmark til Portugal, med transponderen avsl\u00e5tt og full radio-taushet. Det er ulovlig og farlig, sier den britiske forsvarsministeren Michael Fallon til VG.  13.11.2014, 13:03\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0665a3f2-349f-48c9-a2ce-413ec7067863"}
{"url": "https://hatstore.no/no/nhl/washington-capitals/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:42Z", "text": "# Washington Capitals-caps\n\nLeter du etter en ny\u00a0**Washington Capitals-caps**? Det kan du finne p\u00e5 Hatstore. Blant utvalget v\u00e5rt av\u00a0Washington Capitals-capser, finner du modeller fra varemerker som lenge har samarbeidet med\u00a0Washington Capitals for \u00e5 utvikle sv\u00e6rt gode supporterprodukter. Her finner du b\u00e5de snapbacks og flexfit-capser, avhengig av hva som passer deg aller best n\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter en caps.\n\nKommer man fra hovedstaden, er man alltid et storlag, og dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til Washington Capitals. De har en lang NHL-historie \u00e5 se tilbake p\u00e5, og har gjennom sesongene alltid v\u00e6rt et lag \u00e5 regne med. Som\u00a0Washington Capitals-supporter, er det en selvf\u00f8lge \u00e5 ha en skikkelig kul Washington Capitals-caps, og det finner du nedenfor. Vi sender den avg\u00e5rde allerede i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e90833a-0f38-4ed6-8e1c-ad5c6511661c"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189541-d228439-Reviews-Scandic_Copenhagen-Copenhagen_Zealand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00539-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:18:25Z", "text": "Bes\u00f8kte hotellet igjen i forbindelse med litt privat og litt forretning. Ble m\u00f8tt med smil og vennlighet i resepsjonen og fikk et fin v\u00e6relse i 12.etg. Alt slik vi bestilte, dessverre virket ikke varmen i badegulvet da noen hadde \"trashet\" termostaten, men ble tilbudt nytt v\u00e6relse med en gang. Vi a vi ikke ville bytte og de sendte en reparat\u00f8r...\n\nIkke verdt pengene, s\u00e5 styr unna. M\u00f8kkete, elendig service - m\u00e5tte bytte rom tre ganger p\u00e5 to d\u00f8gn. Iskaldt, badev\u00e6relse uten str\u00f8m, rom som ikke ble rengjort f\u00f8r kl. 17.00. N\u00f8kkelkort som gjentatte ganger ikke virket. Det v\u00e6rste hotellet jeg har bodd p\u00e5\\!\\!\\!\\!\n\nTakk, Siri Katrine W\n\n\"F\u00f8rjulstur \"\n\nHyggelig betjening, og god mat i restauranten dog billig var det ikke. Helt greie rom, og selv om Scandic ikke praktiserer minibar burde det v\u00e6rt et kj\u00f8leskap der. Det var det ikke. Ellers var vi forn\u00f8yde.\nTakk, Ken B\n\nDa v\u00e5rt Emirates fly ble tatt ut p\u00e5 Gardemoen kastet vi oss med SAS til K\u00f8ben istedet for \u00e5 ta et nytt mot Dubai dagen etter. Alt var fullt men tilslutt fikk vi rom her\\! S\u00e5 nytt og fresht ut, imponerende lobby, og fine store rom og bad. Minus for at vi ikke fikk tak i noe mat kl 23.00\\!\\!...\n\nTakk, anette696\n\nHotellet ligger 5 minutter fra Jernbanestasjonen i K\u00f8benhavn og 5 minutter fra Tivoli. Hotellet er stort og har mange rom. Jeg fikk sv\u00e6rt god service da jeg sjekket inn og fikk oppgradering til er stort rom i 10 etasje med god utsikt. Frokosten var helt grei. Totalt sett er dette et greit hotell \u00e5 bo p\u00e5.\n\nTakk, ChristianHellevang\n\nEndte med 3 rom bytter. Generelt d\u00e5rlig vedlikehold og renhold av rommene. Luktet mugg/fukt p\u00e5 badet. Det holder ikke med en fancy resepsjon med design, n\u00e5r det ikke er orden p\u00e5 bakrommet... Frokosten var skuffende. Minnet meg om en spisesal p\u00e5 en skole. Mye gjeste p\u00e5 for lite plass\\!\n\nTakk, Rico R\n\n\"Flott sentralt hotell\"\n\nAnmeldt 29 oktober 2016 \n\nBodde her to netter p\u00e5 grunn av en konferanse. Hotellet er stort og ansatte har meget god kompetanse p\u00e5 \u00e5 organisere st\u00f8rre mengder med folk. Meget god mat og frokost. Rommene er store og uten tepper. Hotellet er 18 etasjer h\u00f8yt. Rom litt i h\u00f8yden er \u00e5 anbefale p\u00e5 grunn av den fantastiske utsikten.\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Scandic Copenhagen. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789b35b6-9c47-4013-9fae-676856ee9af5"}
{"url": "https://judders.wordpress.com/2010/02/06/1049/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00615-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:53Z", "text": "\n\n# long overdue\n\nPosted on February 6, 2010 by IdaPida\n\nThis has been meaning to go up on the da deadly duo blog for quite some time, but i got bored of editing, and then i didn't have time, so finally it has been finished.  \nI was feeling ugly while we were in london so no me on camera hehe, but you get to hear my voice a lot and you get to see a lot of Renate hehe.. so enjoy our short london vlog, to be honest we kinda forgot to film a lot of the time so it might not even be super interesting, but i've picked out what i feel is the most fun parts.  \n### 9 thoughts on \"long overdue\"\n\n1.  \n    \n    February 6, 2010\n    \n    astridkatrine\n    \n    hehe dokke e s\u00e5 s\u00f8te:) hadde \u00f8nskt eg kjennte dokke i virkligheten o\\!:) s\u00e5g ut som renate konsentrete seg f\u00e6lt med dei spisepinnane xD men det e vanskligt da\\! ekje l\u00f8ye asiaterane e s\u00e5 tynne:P  \n    men et spm, om dokke snakke engelsk med kvarandre o?\n\n2.  \n    \n    February 6, 2010\n    \n    Ole\n    \n    Morsomt med vlog :-), men det er stygt \u00e5 l\u00e6re folk stygge ord, haha\\!\\! Jeg gj\u00f8r det samme p\u00e5 jobben s\u00e5\u2026  \n    Syns dere var flinke til \u00e5 snakke eng. da \ud83d\ude42 S\u00e5 litt p\u00e5 Grandprix istad, og n\u00e5r de sier tittlene p\u00e5 sangene, s\u00e5 skj\u00f8nner du liksom hvor nordmenn generelt st\u00e5r i forhold til engelsk, haha\\!\\! Jeg regner med aksenten kommer med tida over der???  \n    Uansett s\u00e5 gleder jeg meg til neste vlog. Hvis det blir mer da??\n\n3.  \n    \n    February 6, 2010\n    \n    EVANETICA\n    \n    S\u00e5 morsomt av deg \u00e5 legge ut film \ud83d\ude00 Blir liksom s\u00e5 mye mer personlig med en gang, men samtidig ikke n\u00e5r du ikke var \u00e5 se :O Det forventer jeg neste gang\\!\n    \n    Koselig \u00e5 h\u00f8re at jeg er savnet, btw \ud83d\ude42 Blir mer blogging snart \u2764 Har s\u00e6remne og masse p\u00e5 plana n\u00e5 \ud83d\ude26\n\n4.  \n    \n    February 7, 2010\n    \n    Line\n    \n    gler meg til dere kommer med ny film eg:D er s\u00e5 fantastisk \u00e5 sj\u00e5 \ud83d\ude00\n\n5.  \n    \n    February 7, 2010\n    \n    Renate\n    \n    we pretty much rock\n\n6.  \n    \n    February 8, 2010\n    \n    gossipelise\n    \n    haha i love you girls muchly\\!  \n    xx\n\n7.  \n    \n    February 8, 2010\n    \n    Ida Kristine\n    \n    Jeg skal lese alle innleggene dine senere denne uka, har endelig en pc som funker n\u00e5 s\u00e5 \ud83d\ude00\n    \n    sv; Rettsaken om Christina begynner i morgen, det var det jeg mente i innlegget xD\n\n8.  \n    \n    February 8, 2010\n    \n    Therese\n    \n    Ser ut som dere hadde en skikkelig koselig tur ja ^^ Selv om jeg synes London eye ser skummeeeel ut. jeez. h\u00f8yt. jeg som har h\u00f8ydeskrekk og alt det der xD\n    \n    Forresten s\u00e5 heter den sangen \"Don't You Know You're Beautiful\" og det er \"Seabird\" som synger'n. I love it. den er SHITfin. Du er forresten nydelig\\! \ud83d\ude00\n\n9.  \n    \n    February 9, 2010\n    \n    jimjamming\n    \n    YAAAAAAAAAAAAAAYYYY\\! I was in a Deadly Duo video\\! Watching Renate try and eat with chopsticks was very entertaining\\! I miss you guys too. That was such a great day\\!\n\n### Leave a Reply Cancel reply\nIdaPida 30 \u00e5r og bor i Oslo.  \nJeg studerer til \u00e5 bli barnehagel\u00e6rer p\u00e5 deltid.  \nFinner du meg ikke p\u00e5 HiOA kan du f.eks kikke innom Elixia Carl Berner, hvor jeg kan hjelpe deg med barnepass eller kanskje et medlemskap.\n\nJeg jobber ogs\u00e5 deltid i Barnehage, og elsker stort sett det jeg driver med. Sjekk ut barnehagen min p\u00e5 http://disen.kanvas.no\n\nBlogger nesten aldri og ikke forvent regelmessige oppdateringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b9cbba-7c75-42ca-90f1-fa23994cf9e3"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/hest/utstyr-til-hest/dekken/vinterdekken-combo-pro-mblaa-1-50282212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:32Z", "text": "Det heldekkende kombi vinterdekken holder hesten din komfortabel i all slags v\u00e5tt v\u00e6r. Dette solide kombidekkenet vil holde regn og sn\u00f8 unna hesten din, og lar den gresse med komfort og stil.  \n  \nFarger: m\u00f8rk bl\u00e5  \nMateriale: 1200D, 3000 mm x 3000 mvp, 3-gangers vask. 350g/m\u00b2 fyll.\u00a0  \n  \nEgenskaper:  \n\\- Eksklusiv Horze 3-vask garanti p\u00e5 1200D polyester rip stop, bevarer de vanntette egenskapene.  \n\\- Tynt polyesterf\u00f4r for \u00e5 hindre seperasjon fra stoffet p\u00e5 utsiden.  \n\\- Full hals med formede skuldre og ekstra skuldersplitt for \u00e5 minske presset p\u00e5 skuldrene og minimere gnag.  \n\\- Halsen har en rem p\u00e5 toppen som kan tres innp\u00e5 grimen slik at dekkenet holder seg p\u00e5 plass.  \n\\- Ny, forbedret frontlukking med T-spenner for enkelt feste.  \n\\- S\u00f8lvfargede spenner i h\u00f8y kvalitet av holdbart material.  \n\\- Kryssgjorder med strikk som gir fleksibilitet rundt hestens mage.  \n\\- Avtagbare elastiske beinsnorer.  \n\\- Stor halelapp festet dypt p\u00e5 baksiden av dekkenet, slik at det gir full dekning og vindbeskyttelse.  \n\\- PDB fargen har reflekterende s\u00f8mmer p\u00e5 kantene av webbing.  \n\\- Teipede s\u00f8mmer bevarer de vanntette egenskapene.  \n  \nMaskinvask p\u00e5 40\u00b0C.\n\nSpesifikasjoner\nDet heldekkende kombi vinterdekken holder hesten din komfortabel i all slags v\u00e5tt v\u00e6r. Dette solide kombidekkenet vil holde regn og sn\u00f8 unna hesten din, og lar den gresse med komfort og stil.  \n  \nFarger: m\u00f8rk bl\u00e5  \nMateriale: 1200D, 3000 mm x 3000 mvp, 3-gangers vask. 350g/m\u00b2 fyll.\u00a0  \n  \nEgenskaper:  \n\\- Eksklusiv Horze 3-vask garanti p\u00e5 1200D polyester rip stop, bevarer de vanntette egenskapene.  \n\\- Tynt polyesterf\u00f4r for \u00e5 hindre seperasjon fra stoffet p\u00e5 utsiden.  \n\\- Full hals med formede skuldre og ekstra skuldersplitt for \u00e5 minske presset p\u00e5 skuldrene og minimere gnag.  \n\\- Halsen har en rem p\u00e5 toppen som kan tres innp\u00e5 grimen slik at dekkenet holder seg p\u00e5 plass.  \n\\- Ny, forbedret frontlukking med T-spenner for enkelt feste.  \n\\- S\u00f8lvfargede spenner i h\u00f8y kvalitet av holdbart material.  \n\\- Kryssgjorder med strikk som gir fleksibilitet rundt hestens mage.  \n\\- Avtagbare elastiske beinsnorer.  \n\\- Stor halelapp festet dypt p\u00e5 baksiden av dekkenet, slik at det gir full dekning og vindbeskyttelse.  \n\\- PDB fargen har reflekterende s\u00f8mmer p\u00e5 kantene av webbing.  \n\\- Teipede s\u00f8mmer bevarer de vanntette egenskapene.  \n  \nMaskinvask p\u00e5 40\u00b0C.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bba366c-2bd1-4478-aec3-dda50654be6a"}
{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/spesialprodukter-til-h%C3%A5ret-c-16/kemon-a-248/actyva-bellessere-ilo-p-3911.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:45Z", "text": "# ACTYVA Bellessere ILO ACTYVA BELLESSERE OIL\n\n## Spesialprodukter til h\u00e5ret - KEMON\n\n  \nBellessere ILO  \nNectar Beauty  \nEn nektar av skj\u221a\u0142nnhet som n\u221a\u00b6rer, reparerer og beskytter alle h\u221a\u2022rtyper takket v\u221a\u00b6re en verdifull kombinasjon av naturlige oljer som argan fr\u221a\u0142 olje, naturlig rik p\u221a\u2022 vitamin E og Omega 6, perfekt alliert for \u221a\u2022 ern\u221a\u00b6re og beskytte h\u221a\u2022ret fra ytre aggresjoner, mens p\u221a\u2022 samme tid en effektiv anti- aldring. Gir mykhet n\u221a\u00b6rende og revitaliserende t\u221a\u0142rt h\u221a\u2022r.  \n\\- Linfr\u221a\u0142olje har en beskyttende, n\u221a\u00b6rende og mykgj\u221a\u0142rende som forebygger og kurerer skader for\u221a\u2022rsaket av overdreven dehydrering. Bellessere  \nILO takket v\u221a\u00b6re sitt lys tekstur og delikat duft som sl\u221a\u2022r sansene, gir en uforglemmelig opplevelse av skj\u221a\u0142nnhet og velv\u221a\u00b6re.  \n**pakke** :. dropper flaske 125 ml\n\nEn nektar av skj\u221a\u0142nnhet som n\u221a\u00b6rer, reparerer og beskytter alle h\u221a\u2022rtyper takket v\u221a\u00b6re en verdifull kombinasjon av naturlige oljer som argan fr\u221a\u0142 olje, naturlig rik p\u221a\u2022 vitamin E og Omega 6, perfekt alliert for \u221a\u2022 ern\u221a\u00b6re og beskytte h\u221a\u2022ret fra ytre aggresjoner, mens p\u221a\u2022 samme tid en effektiv anti- aldring. Gir mykhet n\u221a\u00b6rende og revitaliserende t\u221a\u0142rt h\u221a\u2022r.  \n\\- Linfr\u221a\u0142olje har en beskyttende, n\u221a\u00b6rende og mykgj\u221a\u0142rende som forebygger og kurerer skader for\u221a\u2022rsaket av overdreven dehydrering. Bellessere  \nILO takket v\u221a\u00b6re sitt lys tekstur og delikat duft som sl\u221a\u2022r sansene, gir en uforglemmelig opplevelse av skj\u221a\u0142nnhet og velv\u221a\u00b6re.  \n**pakke** :. dropper flaske 125 ml\n\n**Annet KEMON - Spesialprodukter til h\u00e5ret**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb37e44b-7170-4623-8644-fe937a5beda6"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article655692.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:48Z", "text": "####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Bildegalleri, omgang 1/2011\n\n  - \n    \n    Gull\\! Torbj\u00f8rn R. Haagensens bilde \"Sn\u00f8fokk\" stakk av med ett av omgangens to gull.\n\n  - \n    \n    Odd Johan Lundberg fikk 40 poeng og s\u00f8lv for sitt bilde av sivh\u00f8ne i sn\u00f8.\n\n  - \n    \n    Oddmund Lundes \"Reinsbukk med elektrisk gjerde\" fikk 40 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Omgangens andre gull gikk til Kjell Germetens kolibri.\n\n  - \n    \n    Tilman Wischuf fikk 42 poeng og s\u00f8lv for dette bildet av sidensvans.\n\n  - \n    \n    \"Bekken\" har Nils J. Tollefsen kalt dette bildet, som fikk 43 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Andy Trowbridges \"Boys Club\" fikk 41 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Arne K. Malas bilde av spurvehaukflukt fikk 44 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Tilman Wischufs \"Fromme l\u00e5vesvaler\" fikk 42 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Hinrich B\u00e4semanns \"Vester\u00e5len\" fikk 39 poeng og s\u00f8lv.\n\n  - \n    \n    Svein E. B\u00f8rresen fikk 36 poeng for sitt bilde \"Vinterlys\".\n\n    \"Isbj\u00f8rnlek\" av Vegard L\u00f8d\u00f8en fikk 39 poeng og s\u00f8lv.\n\nAleksander L. Bergan\n\n## Hvem vinner Villmarksduellen?\n\nTo deltagere vil bli sendt ut i villmarka i fire dager. Her skal de skaffe sin egen mat, sl\u00e5 leir og klare seg i et t\u00f8ft terreng med minimalt av utstyr. Tar du utfordringen?\n\n\n\n\n\n#### Naturfoto\n\nNaturfoto er en fantastisk m\u00e5te \u00e5 oppleve naturen p\u00e5. Under NM i naturfoto konkurrerer landets beste naturfotografer om \u00e6re og premier.\n\n#### Fjellskoen er best i test\n\nAleksander L. Bergan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d586c27e-6635-4234-baf7-dc6be815932a"}
{"url": "http://www.hortenhavn.no/trafikkhavn/bastoe-fosen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:15Z", "text": "# Bast\u00f8 Fosen\n\n  - Bast\u00f8 Fosen\n\nI Horten har man beholdt kommunalt eierskap til havnefasilitetene for Norges st\u00f8rste riksveisamband p\u00e5 sj\u00f8en. Fergesambandet Horten-Moss er en viktig kommunikasjons\u00e5re i samfunnet og krever god tilrettelegging b\u00e5de til lands og til vanns. I de neste 10 \u00e5rene er det Bast\u00f8 Fosen som skal drifte sambandet med 6 moderne ferger.\n\nTuren over tar ca 30 min og ombords- og ilandskj\u00f8ringen er rask og effektiv. Fergen g\u00e5r 2-3 ganger i timen. Sambandet frakter ca 1,8 mill kj\u00f8ret\u00f8y og n\u00e6r 3,5 mill passasjerer pr. \u00e5r. Unders\u00f8kelser viser at fergetrafikken befordrer en godsmengde p\u00e5 ca 1.5 mill tonn pr.\u00e5r. Et s\u00e5 trafikkert knutepunkt krever mye av infrastrukturen \u2013 havnevesenet bidrar med store ressurser for \u00e5 sikre h\u00f8y grad av regularitet.\n\nSe\u00a0www.basto-fosen.no\u00a0for detaljer om rutetider.\n\nHorten havnevesen har i juni 2016 presentert en mulighetsanalyse for hele fergeomr\u00e5det, HAC eiendommen, den gamle stasjonsbygningen og den gamle jernbanetraseen. Det totale omr\u00e5det representerer en spennende ny byutvikling. Mulighetsanalysen har pekt p\u00e5 to mulige hovedgrep. Et grep er \u00e5 bygge p\u00e5 eksisterende fergestruktur og det andre grepet er \u00e5 flytte kj\u00f8rebaner til gammel jernbanetrase.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df0ed2b-9e94-4859-9b54-264493b895fb"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11354607/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:06Z", "text": "Friluftskortet. -Barna skal bli glad i \u00e5 v\u00e6re ute -Barna skal kjenne mestring ved \u00e5 ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til \u00e5 ta.\n\n \n\nL\u00e6reren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bj\u00f8rn Damsgaard.\n\n kombinert med systematisk trening p\u00e5 sosial kompetanse.\") \n\nSmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus p\u00e5 styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening p\u00e5 sosial kompetanse.\n\n \n\nEr du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til \u00e5 m\u00f8te andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef\\! kan du m\u00f8te andre unge i liknende situasjon.\n\n \n\nVelkommen til foreldrem\u00f8te Stokkavannet og Mosvannet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b5ba901-dadb-49fd-8064-ce919f0d0fc5"}
{"url": "https://somekindashuffle.wordpress.com/2013/10/08/kulturhuset-20-30/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:20Z", "text": "# Some Kinda Shuffle\n\n## Jazz och mat och jazz igen.\n\n# Kulturhuset 20.30\n\nPosted by Tanja Simone\n\n\n\nIkveld har du sikkert ikke noe store planer. Det er sjeldent man har det en liten, stakkarslig tirsdagskveld i Oslo by. Med mindre man er jazzfantast, lindyhopper. Noen sliter med \u00a0boogiefot og noen er helt sl\u00e5tt ut av balboafeber.\n\nLong story short \u2013 20.30 m\u00f6tes vi p\u00e5 Kulturhuset, annenhver tirsdag (oddetallsuker) og danser med DJs fra B\u00e5rdar Swingclub. Og idag er det ikke bare livemusikk med Shoeshine Boys utover kvelden \u2013 de DJer som stiller er eminente rockern Kim-Agathon og den litt mer ydmykt beskrevne Tanja Simone, yours truly, undertegnet.\n\nFor all denne gode stemningen, helt uten dansepresse, det g\u00e5r helt fint bare \u00e5 henge i baren med en god pils og digge musikken og de rare folka, betaler du ikke \u00e9n eneste krone.\n\nTa en tur innom Facebookeventen og ta turen\\! Jeg vil gjerne henge og danse med deg ikveld\\!\n\n# Tanja Simone\n\n\n\n#### Tanja Simone\n\nLindyhop- och balboadansande amat\u00f6rkock med f\u00f6rk\u00e4rlek f\u00f6r chili, charleston, antika shakers och citrusfrukter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "045b2128-9a0d-46de-9a8e-d7db531d87d1"}
{"url": "http://docplayer.me/4411910-Hurum-eiendomsselskap-kf-tilbygg-og-rehabilitering-tofte-skole-pa-bok-prosjekt-0203-tilbygg-og-rehabilitering-tofte-skole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:20Z", "text": "\n\n\n\n\n10 6 FRAMDRIFT 6.1 Framdriftsplaner Produksjonsfasen Detaljerte fremdriftsplaner/produksjonsplaner utarbeides av entrepren\u00f8r. Planene skal utarbeides i samr\u00e5d med ber\u00f8rte underentrepren\u00f8rer, og de omforente planene er bindende for alle parter. Det understrekes at samtlige skoler skal v\u00e6re i full drift under arbeidene. Videre skal planen beskrive hvordan de enkelte arbeider eller arbeidsfaser tilrettelegges i forhold til hverandre og hvor og n\u00e5r den enkelte arbeidsgiver har oppdrag p\u00e5 plassen. Det skal spesielt fremg\u00e5 hvor og i hvilken tidsperiode det skal foreg\u00e5 arbeider som medf\u00f8rer s\u00e6rlige farer iht. HMS-planen. Generelt for fremdriftsarbeidet skal samtlige entrepren\u00f8rer: Innrette sitt arbeid iht. gjeldende fremdriftsplaner. Omg\u00e5ende varsle byggherren hvis eget eller andres forhold truer med \u00e5 sinke fremdriften. Med alle midler, s\u00f8ke \u00e5 innvinne forsinkelser oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av egne forhold. Prosjekt 0203 Tilbygg og rehabilitering av Tofte skole SIDE NR: 10 av 23\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff8dbf45-f39f-4f2e-be1e-fb3b597d2abc"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/nyhetene-pa-polet-januar-2012-ol/171560", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:39Z", "text": "Interessen for single malt-whisky er voksende samtidig som prisene p\u00e5 sjelden/eksklusiv vare g\u00e5r samme veien. De beste i denne omgang koster mellom en og to tusenlapper og det m\u00e5 man alts\u00e5 ut med for vellaget whisky mellom 20 og 30 \u00e5r. Hvis du n\u00f8yer deg med yngre saker, er det beste kj\u00f8pet Bruichladdich Islay Single Malt Golden Promise Barley 2006 \u2013 en flott og usedvanlig ren og fruktig whisky \u2013 som vi anbefaler til sj\u00f8mat.\n\nOm du ikke er helt der, finnes det andre godbiter med lavere alkohol blant januarnyhetene. En h\u00e5ndfull spennende \u00f8l er ogs\u00e5 verd \u00e5 pr\u00f8ve ut.\n\nN\u00e5r det kommer til vinvaluta er spesielt Cune Gran Reserva 2000 et veldig godt kj\u00f8p. Her f\u00e5r du topp rioja i en god \u00e5rgang og topp produsent for en veldig gunstig pris.\n\n **Aase E. Jacobsen** Foto: Gunnar Mjaugedal\n\n**Slik ble testen gjennomf\u00f8rt**\n\nNyhetene som er i salg fra og med 5. januar 2012 er smakt av Aase E. Jacobsen i forbindelse med Vinmonopolets presentasjon.\n\n\u00a0\nAlle priser er Vinmonopolets utsalgspriser pr 1. januar 2012. Ap\u00e9ritif tar forbehold om eventuelle feil i priser og varenumre.\n\n\u00a0\n**Her** finner du samtlige nyheter i basisutvalget januar 2012. Disse produktene kan ogs\u00e5 bestilles direkte fra denne linken samt fra egen link under hvert produkt i testen.\n\n**Kataloger**\n\nFra og med juli 2011 f\u00e5r du ikke lenger produktkataloger i polets utsalg. Kun et l\u00e5neeksemplar av totalkatalogen er tigjengelig for deg som kunde.\n\n\u00a0\nAp\u00e9ritif gir deg likevel mulighet til \u00e5 laste ned denne totale produktkatalogen - samt flere av polets ulike oversikter:\n\n\u2022 **Total produktkatalog for perioden januar/februar 2012** (2,71 MB)\n\nMoestue Grape Selections\n\nFarge og duft: Uklar gyllen. Flott duft med tydelig innslag av hvete, blomster, urter, krydder.\n\nSmak: Fyldig anslag, flott syre, frisk og god stort flott skum, veldig lang ettersmak, ganske kompleks. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Lyst kj\u00f8tt.\n\nVurdering: Et komplekst og spennende \u00f8l. (U\u00c5)\n\nLaget av: Byggmalt, vann, humle, gj\u00e6r\n\nAlkoholinnhold: 5,8% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret, annengangsgj\u00e6ring i flasken. Glutenfri.\n\nFarge og duft: Lys gyllen. Fin maltdominert lagerduft, noe frukt og blomster samt touch av l\u00e6r.\n\nSmak: Fruktig start, f\u00f8lger duften, parfymert stil, godt skum, fin syre, lett bitterhet, god munnf\u00f8lelse, frisk finish. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Allround.\n\nVurdering: Et flott lager\u00f8l. (U\u00c5)\n\nLaget av: Vann, malt, mais, humle, gj\u00e6r\n\nAlkoholinnhold: 4,8% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret, flaskemodnet i 9 m\u00e5neder f\u00f8r salg. (Glutenfri - mindre enn 20ppm).\n\nFarge og duft: Gyllenr\u00f8d. Fin malt- og humelduft, noe br\u00f8d.\n\nSmak: Fyldig skum i starten, dempet syre, veldig mye smak fra malt, balansert s\u00f8dme, sitter veldig lenge. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Lam, okse.\n\nVurdering: Et godt \u00f8l. (U\u00c5)\n\nLaget av: Flandersk humle, nordfransk byggmalt hvorav 2/3 Brewers Gold og 1/3 Strisselspalt, hvete, urter, gj\u00e6r og vann\n\nAlkoholinnhold: 7,9% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Tradisjonell overgj\u00e6ret produksjonsprosess, den tredje og siste gj\u00e6ringen foregikk i flasken, upastaurisert, modnet i 8 uker f\u00f8r salg.\n\n92922 Vectura - kr 51,80 (37,5cl)\n\nBasisutvalg, kategori 3\n\nVectura\n\nFarge og duft: Gyllenr\u00f8d. God duft med litt malt og oksiderte epler.\n\nSmak: Syrlig start, god fylde, god konsentrasjon, massivt skum, sitter veldig lenge. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Fet mat.\n\nVurdering: En veldig harmonisk og balansert gueuze - kommersiell vil sikkert noen si - men det skal jo smake godt ogs\u00e5. (U\u00c5)\n\nLaget av: Malt, hvete, humle, gj\u00e6r, vann\n\nAlkoholinnhold: 7,0% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret, tradisjonell produksjonsprosess med bl.a. spontangj\u00e6ring.\n\nN\u00f8gne \u00d8 - Det kompromissl\u00f8se Bryggeri\n\nFarge og duft: Gyllen. Fint hvetepreg, en del br\u00f8d, l\u00e6r, r\u00f8yk.\n\nSmak: Stor fedme i skummet, kremaktig, masse smak, middels syre, men frisk nok, f\u00f8lger duften, sitter lenge. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Kose\u00f8l.\n\nVurdering: Et godt hvete\u00f8l. (U\u00c5)\n\nLaget av: Vann, hvete, bygg, humle, gj\u00e6r\n\nAlkoholinnhold: 8,2% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret i \u00e5pne tanker, annengansgj\u00e6ring i flasken, tappet upastaurisert og ufiltrert.\n\n95612 Vinhuset Engros - kr 63,20 (50cl)\nHaandbryggeriet\n\nFarge og duft: Gyllenr\u00f8d.Spennende duft med s\u00f8te epler, l\u00e6r, br\u00f8d.\n\nSmak: Stor kremaktig skum, god syre og stor bitterhet, t\u00f8rker ganske mye utover, litt gr\u00f8nn mot slutten pga all humlen. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Fete kj\u00f8ttretter.\n\nVurdering: Du m\u00e5 elske humle, for her er det mye av den\\! (U\u00c5)\n\nLaget av: Vann, byggmalt, humle, gj\u00e6r\n\nAlkoholinnhold: 6,5% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret, t\u00f8rrhumlet i lagringstank.\n\nHaandbryggeriet Fyr & Flamme IPA (95612)\n\n **(85p)**\n\nDiabolici\n\nAnthony Martin\n\nBelgia\n\n95658 Vectura - kr 95,40 (75cl)\n\nBasisutvalg, kategori 5\n\nStrag\n\nFarge og duft: Gyllenoransje. S\u00f8tlig duft, noe mokka, mye malt.\n\nSmak: Friskt anslag, fint skum, gode toner, en del s\u00f8dme, blir litt for s\u00f8tt, noe bitterhet i finishen. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Krydret eller salt mat.\n\nVurdering: En litt s\u00f8tladen men ganske s\u00e5 smakrik \u00f8lstil. (U\u00c5)\n\nLaget av: Vann, malt, mais, humle, gj\u00e6r\n\nAlkoholinnhold: 8,0% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Spontangj\u00e6ret, annengangsgj\u00e6ring i flasken.\n\n \u00f7 **(83p)**\n\nOud Beersel Oude Geuze\nBelgia\n\n95954 Vectura - kr 59,00 (37,5cl)\n\nBasisutvalg, kategori 6\n\nStrag\n\nFarge og duft: Uklar gyllen. Klassisk gueuzeduft med syrlige toner, hvete, blomster.\n\nSmak: Syrlig start, veldig syrlig i retning av eddik, frisk finish, sitter godt. (U\u00c5)\n\nBruksomr\u00e5de: Fet mat.\n\nVurdering: En ganske lett men veldig frisk gueuze - for viderekomne. (U\u00c5)\n\nLaget av: Vann, malt, hvete, humle, gj\u00e6r, vann\n\nAlkoholinnhold: 6,0% vol.\n\nProduksjon/lagring hos produsent: Overgj\u00e6ret, tradisjonell produksjonsprosess med bl.a. spontangj\u00e6ring, modnet i kastanjefat f\u00f8r annengangsgj\u00e6ring i flasken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d75024c-1557-4620-b280-35881e6639c2"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/8mars-tog-i-motvind-110146b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:48Z", "text": "# 8.mars-tog i motvind\n\nOm det ikke ble rekordoppslutning, var de i alle fall standhaftige, de som deltok i \u00e5rets 8.mars-tog i Stavanger, midt i kulingen og vinterferien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c704b5-89ba-4575-a085-31316fa293d2"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/sondagssurfen-barn/62266554", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:58Z", "text": "## S\u00f8ndagssurfen: Barn\n\n\u00c5 ha barn er ikke bare-bare. Det skal kj\u00f8pes inn kl\u00e6r og leker, man m\u00e5 finne barnevennlige feriesteder, fortelle om bier og blomster og faktisk v\u00e6re i stand til \u00e5 finne p\u00e5 noe p\u00e5 en regnv\u00e6rss\u00f8ndag.\n\n30\\. april 2006 kl. 3.30\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nEn strek vises i ruta p\u00e5 gravidietstesten, og fra det \u00f8yeblikket er ditt liv forandret for alltid. N\u00e5 er det bare m\u00e5neder igjen til dere blir en til, og plutselig m\u00e5 man forberede hjemmet til \u00e5 ta imot nykomlingen. Og det er ikke rent lite man trenger \u2013 seng, vogn, babykl\u00e6r, bleier, gulpekluter, tisselaken og Gud vet hva. Heldigvis er det flere som er i samme situasjon, og p\u00e5 forumet til Barn i magen er det mulig \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 det meste av det du m\u00e5tte lure p\u00e5. Riktignok er det mest for jenter, og for den vordende faren er det kanskje bedre \u00e5 henge p\u00e5 Pappanettet, Snart pappa eller Verdens beste pappa. Du finner ogs\u00e5 mange b\u00f8ker om det \u00e5 bli foreldre, blant annet denne, som undertegnede leste med stor entusiasme et dr\u00f8yt halv\u00e5r siden.\n\nHva skal s\u00e5 barnet hete? Nei, si det \u2013 vil du hive deg p\u00e5 trenden og velge et motenavn eller lete etter en outsider? P\u00e5 SSBs navnesider finner du statistikk p\u00e5 hvilke navn som er i skuddet, og du kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvert enkelt navn for \u00e5 se en graf over n\u00e5r de var mest popul\u00e6re.\n\nPoden m\u00e5 naturligvis ogs\u00e5 ha noen kl\u00e6r, og hvis du er lei av alle de lysebl\u00e5 og rosa plaggene hos Hennes & Mauritz (eller bare er en av dem som skal kj\u00f8pe gave og vil skille deg litt ut), kan nettet v\u00e6re et bra sted \u00e5 lete etter noe litt spesielt. Det finnes nemlig flust av butikker som selger kl\u00e6r til barn - pr\u00f8v for eksempel Frosk i hagen eller Virrevapp. Er du heldig og bor i n\u00e6rheten av Sverige, kan du ty til Poste restante-trikset og handle fra europeiske nettbutikker uten at det koster skjorta. Da blir det fort litt mer \u00e5 velge mellom, og her i huset har for eksempel busigt.se og Prinsessebutikken.dk v\u00e6rt behjelpelige med \u00e5 fylle kommodeskuffer med innhold.\n\n\n\n  \nN\u00e5r barna blir noe eldre, er det ekstra stas med litt ferie. Her i Norden finnes det mang en forn\u00f8yelsespark, og flere av disse har ogs\u00e5 nettsider der det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 informasjon om priser, \u00e5pningstider, attraksjoner, overnattingsmuligheter etc. Sjekk for eksempel ut Tivoli i K\u00f8benhavn, Liseberg, Tusenfryd, Hunderfossen familiepark, Skara Sommarland, Dyrehavsbakken eller Mummiverden. Er feriebudsjettet ekstra stort i \u00e5r, g\u00e5r turen kanskje til EuroDisney eller Universal Studios Islands of Adventure?\n\nMedier gj\u00f8r inntrykk; ogs\u00e5 p\u00e5 barn, og n\u00e5r minstemann har blitt s\u00e5 gammel at han skal slippes l\u00f8s p\u00e5 Internett, kan det v\u00e6re greit \u00e5 stille litt forberedt. Barnevakten.no tilbyr gode r\u00e5d om barn og medier, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 nettstedet SAFT (safety, awareness, facts and tools). Kanskje kan datamaskinen ogs\u00e5 brukes til \u00e5 l\u00e6re noe nytt? Det finnes dr\u00f8ssevis av barnetitler til PCen, og mange av dem er det faktisk mulig \u00e5 l\u00e5ne; for eksempel p\u00e5 Deichmanske biblioteks barneavdeling. Dessuten finnes det nettsteder som tar sikte p\u00e5 \u00e5 spre kunnskap til den yngre generasjonen, som for eksempel nettsidene til Newton p\u00e5 NRK.\n\nSelvsagt finner du ogs\u00e5 spill og underholdning for barn p\u00e5 nettet, som du for eksempel finner p\u00e5 Dinolife eller Popit.no. Sjekk ogs\u00e5 ut NRKs egne hjemmesider for barn.\n\n\n\n  \nBarn liker \u00e5 utforske, og for \u00e5 forhindre at denne trangen g\u00e5r ut over PCens ve og vel, kan det v\u00e6re greit \u00e5 innsnevre barnas rettigheter til \u00e5 slette filer og starte programmer. En av de mest popul\u00e6re programvarel\u00f8sningene heter Magic Desktop, og har du ADSL fra Telenor er det godt mulig at det allerede er inkludert i abonnementet. Programmet tilbyr blant annet et enkelt og morsomt utseende p\u00e5 \"Windows\", det har et filter som gj\u00f8r at du p\u00e5 forh\u00e5nd kan godkjenne hvilke nettsteder som er lov \u00e5 bes\u00f8ke, et utvalg av morsomme spill og foreldrekontrollert epostleser.\n\n\n\n  \nBlir det for mye tid foran PC eller TV, er det greit \u00e5 komme seg litt ut. Her finner du id\u00e9er til en del uteleker og her finner du aktiviteter for hele familien, i hvert fall de som bor i Osloomr\u00e5det.\n\nDet \u00e5 f\u00e5 barn kan v\u00e6re en pr\u00f8velse, og for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 havne i skilsmissestatistikken er det viktig \u00e5 skape et godt milj\u00f8 p\u00e5 hjemmebane. Ogs\u00e5 her er nettet behjelpelig, og Aftenpostens Famlab byr b\u00e5de p\u00e5 artikler, diskusjoner og nettkurs.\n\n  \nPS\\! Skulle du trenge PCen selv og det er d\u00e5rlig v\u00e6r ute, kan TV-spill v\u00e6re tingen. Enkelte synes det er kjempestas\\! Husk at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re kos \u00e5 f\u00e5 fire i slengen, og at du selv m\u00e5 passe p\u00e5 dersom du fortsatt har lyst til \u00e5 vente litt.\n\nGod s\u00f8ndag\\!\n\n(Bruk gjerne debatten under dersom du har flere interessante barnelinker \u00e5 dele med oss andre.)\n\n\\[Ugjyldig objekt (debatt)\\]\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc3f4f89-ad05-4ef1-9ece-5e7bfe011ef0"}
{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/oslo-akershus/privat/kundeservice/forsikring/tyveri-av-sykkel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:36Z", "text": "  - Hva gj\u00f8r jeg ved tyveri av sykkel?\n    **1. Anmeld til politiet**\n    Anmeld tyveriet p\u00e5 en politistasjon. Eller direkte p\u00e5 politiets nettsider.\n    Husk \u00e5 finne frem rammenummeret p\u00e5 sykkelen f\u00f8r du anmelder.\n    Du finner nummeret p\u00e5 kvitteringen eller hos Falck, hvis den er registrert der.\n    **2. Finn frem dokumentasjon**\n    For \u00e5 hjelpe deg er dette relevant for oss:\n      - Politianmeldelse\n      - Kvittering p\u00e5 sykkel\n      - Kvitteringer for eventuelle utgifter. Mangler du kvittering \u2013 kontakt butikken der du kj\u00f8pte den.\n    **3. Kontakt oss**\n    Ring oss p\u00e5 (+47 915) 02300 og meld inn tyveriet for \u00e5 f\u00e5 erstatning. Egenandelen kan variere etter hvilken forsikring du har og om den er registrert hos Falck. Vi hjelper deg med dette.\n    **4. Hva skjer etterp\u00e5?**\n    Har du all n\u00f8dvendig dokumentasjon tilgjengelig n\u00e5r du kontakter oss, blir vi som oftest enige i f\u00f8rste telefonsamtale.\n    \n    ### Greit \u00e5 tenke p\u00e5\n    Det er leit n\u00e5r sykkelen blir stj\u00e5let. Her er noen tips du kan tenke p\u00e5 n\u00e5r du kj\u00f8per deg ny sykkel:\n    Registrer sykkelen i Falck Sykkelregister, dette gir redusert egenandel. Bruk en sykkell\u00e5s som er forsikringsgodkjent \u2013 FG godkjent. L\u00e5s til faste punkter p\u00e5 folksomme og opplyste steder.\n    -----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1290635-7bab-4440-83ea-e477c27299a4"}
{"url": "http://jokkesverden.blogspot.com/2011_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:09Z", "text": "\n  \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 27. november 2011\n\n### 1\\. s\u00f8ndag i advent\\!\n\nog hva passer vel bedre enn at sn\u00f8en laver ned?  \n  \nDet er neste to mnd siden mamma tok dette bilde p\u00e5 IKEA, tipper hun snart skal dit \u00e5 hamstre til jul.  \n\n\n## fredag 18. november 2011\n\n### Mere Oslo\n\nN\u00e5r mamma var p\u00e5 kurs var hun ogs\u00e5 bes\u00f8k til tante Ingrid. Og da m\u00f8tte hun onkel knut og tante Britt. og tremenningene v\u00e5re. For tante britt er s\u00f8skenbarnet til mamma, og onkel knut er broren til morfar... ble litt komplisert. men de hadde det veldig trivelig p\u00e5 Food Stoory. snille kelneren skj\u00f8nte at de syntes det var veldig trivelig \u00e5 m\u00f8tes igjen, s\u00e5 han brukte ekstra lang tid p\u00e5 komme med maten, bare s\u00e5nn for \u00e5 ikke fforstyrre...  \n23:14    1 kommentar:        \n\n Etiketter: familie \n\n \n## tirsdag 15. november 2011\n\n### One time onely\n\n  \nMamma ble s\u00e5 glad da, n\u00e5r hun s\u00e5 oss alle tre ligge i sengen samtidig. Trodde nok at vi alle var blitt bestiser. men vi ekke det. eller, jeg er jo venner med alle da, men hvorfor bling freser til meg og marik\u00e5pe freser til bling er en liten g\u00e5te for meg....\n\n22:41    1 kommentar:        \n\n Etiketter: hverdag \n\n \n## s\u00f8ndag 13. november 2011\n\n### Bling the Bitch\n\n\n\n22:40    Ingen kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 12. november 2011\n\n### Monica 40\u00e5r og nygift\\!\\!\\!\n\nMammas venninne Monica ble 40\u00e5r for ikke lenge siden, og siden hun ogs\u00e5 nettopp hadde giftet seg, s\u00e5 ble det bursdag og bryllupsfest. og se all den gode maten\\!\\!\\! Kurvfest er tingen\\!  \n\n22:35    1 kommentar:        \n\n\n22:33    Ingen kommentarer:        \n\n \n## onsdag 9. november 2011\n\n### Forandring fryder?\n\nBling syns ikke det. hun har v\u00e6rt riktig s\u00e5 gretten fordi mamma har flytet rundt p\u00e5 tingene hennes. det har v\u00e6rt masse rot her, men n\u00e5 begynner til \u00e5 falle p\u00e5 plass, selv om mamma fortsatt har noen sm\u00e5prosjekter p\u00e5 gang. male hyller til gangen og s\u00e5nt.  \n  \nmen Nling the Bitch har virkelig v\u00e6rt grinete....  \n  \n  \n## l\u00f8rdag 5. november 2011\n\n### Gr\u00fcnderkurs\n\n   \nMamma har v\u00e6rt p\u00e5 s\u00e5nn Gr\u00fcnderkurs, eller rettere sagt, hun har arrangert det. Og dder var det en dame som vara veldig flink \u00e5 skrive b\u00f8ker, Marit, som skriver om Frida.  \n  \noxo var tante mona der, med bildene sine  \n  \nguro er s\u00e5nn leder i likemannsutvalget, derr mamma sitter, det var de som arrangerte kurset for ffm. I helga har de likemannskurs, men det kunne ikke mamma reise p\u00e5 for hun har s\u00e5nn stille lungebetennelse ting, men holder p\u00e5 \u00e5 bli frisk alts\u00e5. men ikke reiseklar. jeg syns det er kempefint at hun m\u00e5 v\u00e6re hjemme hele dagen, for da slipper hun oss inn og ut, inn og ut, ogs\u00e5 f\u00e5r vi mat n\u00e5r vi vil, ogs\u00e5 kan jeg ligge i sengen hennes om natten.  \n  \n  \n## fredag 4. november 2011\n\n\n\n\n## s\u00f8ndag 27. november 2011\n\n### 1\\. s\u00f8ndag i advent\\!\n\nog hva passer vel bedre enn at sn\u00f8en laver ned?  \n  \nDet er neste to mnd siden mamma tok dette bilde p\u00e5 IKEA, tipper hun snart skal dit \u00e5 hamstre til jul.  \n\n\n14:32  \n\n## onsdag 16. november 2011\n\n### Mere Oslo\n\nN\u00e5r mamma var p\u00e5 kurs var hun ogs\u00e5 bes\u00f8k til tante Ingrid. Og da m\u00f8tte hun onkel knut og tante Britt. og tremenningene v\u00e5re. For tante britt er s\u00f8skenbarnet til mamma, og onkel knut er broren til morfar... ble litt komplisert. men de hadde det veldig trivelig p\u00e5 Food Stoory. snille kelneren skj\u00f8nte at de syntes det var veldig trivelig \u00e5 m\u00f8tes igjen, s\u00e5 han brukte ekstra lang tid p\u00e5 komme med maten, bare s\u00e5nn for \u00e5 ikke fforstyrre...  \n  \n## tirsdag 15. november 2011\n\n### One time onely\n\n  \nMamma ble s\u00e5 glad da, n\u00e5r hun s\u00e5 oss alle tre ligge i sengen samtidig. Trodde nok at vi alle var blitt bestiser. men vi ekke det. eller, jeg er jo venner med alle da, men hvorfor bling freser til meg og marik\u00e5pe freser til bling er en liten g\u00e5te for meg....\n\n22:41  \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n 1 kommentar:        \n\n## s\u00f8ndag 13. november 2011\n\n### Bling the Bitch\n\n\n\n\n## onsdag 9. november 2011\n\n### Forandring fryder?\n\nBling syns ikke det. hun har v\u00e6rt riktig s\u00e5 gretten fordi mamma har flytet rundt p\u00e5 tingene hennes. det har v\u00e6rt masse rot her, men n\u00e5 begynner til \u00e5 falle p\u00e5 plass, selv om mamma fortsatt har noen sm\u00e5prosjekter p\u00e5 gang. male hyller til gangen og s\u00e5nt.  \n  \nmen Nling the Bitch har virkelig v\u00e6rt grinete....  \n  \n  \n Ingen kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 5. november 2011\n\n### Gr\u00fcnderkurs\n\n   \nMamma har v\u00e6rt p\u00e5 s\u00e5nn Gr\u00fcnderkurs, eller rettere sagt, hun har arrangert det. Og dder var det en dame som vara veldig flink \u00e5 skrive b\u00f8ker, Marit, som skriver om Frida.  \n  \noxo var tante mona der, med bildene sine  \n  \nguro er s\u00e5nn leder i likemannsutvalget, derr mamma sitter, det var de som arrangerte kurset for ffm. I helga har de likemannskurs, men det kunne ikke mamma reise p\u00e5 for hun har s\u00e5nn stille lungebetennelse ting, men holder p\u00e5 \u00e5 bli frisk alts\u00e5. men ikke reiseklar. jeg syns det er kempefint at hun m\u00e5 v\u00e6re hjemme hele dagen, for da slipper hun oss inn og ut, inn og ut, ogs\u00e5 f\u00e5r vi mat n\u00e5r vi vil, ogs\u00e5 kan jeg ligge i sengen hennes om natten.  \n  \n  \n  \n  \n    Dette er n\u00e5 MIN blogg\\! F\u00f8r var det Joakim sin, men n\u00e5 har jeg tatt over, for han bare springer ute sammen med Marik\u00e5pe\\! Dere som har lest den f\u00f8r vil nok merke litt endring, men den vil fortsatt handle om alt som skjer er hjemme. Jeg bor sammen med mamma, den late broren min Joakim og frezze s\u00f8steren min Marik\u00e5pe. Mamma har adoptert Joakim fra dyrebeskytttelsen i Tr\u00f8ndelag, og meg og Marik\u00e5pe fra Foreningen for Omplasring av dyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c0913e7-9ac8-4f7e-9b92-cbf866dae109"}
{"url": "http://docplayer.me/1877184-1-grafikk-skrevet-ut-fra-widgit-lese-og-skrive-symbolsett-widgit-picture-sett-og-andre-bilderessurser-i-pakken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:02Z", "text": "\n\n\n\n3 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 Introduksjon Introduksjon Communicate: In Print 2 er et enkelt og kraftig desktop publishing program for \u00e5 lage hefter, aviser, fortellinger og alt slags trykt materiale. Programmets styrke er at det kan st\u00f8tte lesing og skriving med symboler og bilder. Med programmet f\u00f8lger Widgit Lese og Skrive Symboler som n\u00e5 inneholder ca basissymboler (2009), og som er spesielt utviklet for \u00e5 st\u00f8tte lesing og skriving. Symbolene fins b\u00e5de i farge og sort/hvitt. Dessuten inneholder programmet ca vakre fargebilder og fotografier. Disse fargeglade bildene kan anvendes som enkeltbilder eller kan brukes sammen for \u00e5 bygge opp milj\u00f8er som illustrasjoner i for eksempel en historie. Du kan ogs\u00e5 benytte egne bilder i programmet. Symbolbasen er utviklet i samarbeid med mange spr\u00e5kspesialister og er bygd opp p\u00e5 en strukturert m\u00e5te for \u00e5 st\u00f8tte lesing, skriving og kommunikasjon. De grunnleggende prinsippene for \u00e5 bruke symboler er beskrevet i heftet Introduksjon til symboler, som ogs\u00e5 fins som PDF fil p\u00e5 CD-en. Dette selvstudieheftet gir deg en introduksjon til In Print. Hvis du f\u00f8lger instruksene fra start til slutt vil du ha lagd en bok p\u00e5 8 sider der du har anvendt alle de viktigste funksjonene i programmet. Vi oppfordrer deg virkelig til \u00e5 arbeide deg gjennom heftet. Det tar ikke lang tid og du vil til \u00e5 f\u00e5 gode kunnskaper om hvordan du kan anvende programmet. Foruten denne selvstudien finns det ogs\u00e5 en elektronisk referanse manual med informasjon om alle funksjonene i programmet, der du ogs\u00e5 kan s\u00f8ke etter informasjoner (via Hjelp menyen). Denne installeres med programmet og fins ogs\u00e5 p\u00e5 cd-en. En kopi av dokumentasjonen i PDF format fins ogs\u00e5 p\u00e5 cd-en hvis du \u00f8nsker en trykt referanse manual. B\u00e5de NorMedias og Widgits nettsteder har ogs\u00e5 en rekke eksempelfiler og praktiske tips om bruken av Communicate: In Print 2. 2\n\n\n... 46 16. Ordlister... 47 16a. Ordlister i programmet... 47 16b. Bruke andre ordlister... 47 16c. Resource Manager (Ressurs Styring)... 47 17.\")\n\n6 Communicate: In Print 2 Introduksjon til Communicate: In Print 2 (Kommuniser: P\u00e5 Trykk) Start \u00e5 skrive Dette selvstudieheftet tar deg gjennom de viktigste funksjonene i programmet. Ytterligere informasjoner og detaljer finner du i Hjelp menyen i programmet. 1. Start \u00e5 skrive \u00c5pne programmet: Dette er det viktigste arbeidsomr\u00e5det for \u00e5 lage dokumenter, og har alle paneler og verkt\u00f8yknapper synlige. Man kan velge enklere oppsett med f\u00e6rre tilgjengelige verkt\u00f8y om en vil. (Om noen har endret disse innstillingene tidligere kan du se hvordan du endrer det igjen i avsnitt 11) Her kan du se hovedverkt\u00f8yene \u00f8verst og til h\u00f8yre formateringspanelet som inneholder verkt\u00f8yene for formatering av tekst og symboler. Ved hjelp av de 4 ulike skriveknappene til venstre kan du velge hvordan du vil skrive. Du kan skrive i en fri (\u00e5pen) ramme som automatisk blir st\u00f8rre etter hvert som du skriver, eller i en fast (l\u00e5st) ramme med fast st\u00f8rrelse der innholdet tilpasses rammen. Disse variantene av rammer kan enten inneholde tekst alene eller symbolst\u00f8ttet tekst. Ved hjelp av disse knappene kan du velge hvilken type ramme du vil benytte: Fri (\u00e5pen) symbolramme: ramme for \u00e5 skrive fritt med symbolst\u00f8ttet tekst. Fast (l\u00e5st) symbolramme: ramme med fast st\u00f8rrelse, der du skriver med symbolst\u00f8ttet tekst hvis st\u00f8rrelse automatisk tilpasses til rammens st\u00f8rrelse. Fri (\u00e5pen) tekstramme: ramme for tekst som blir st\u00f8rre etter hvert som du skriver. Fast (l\u00e5st) tekstramme: ramme i fast st\u00f8rrelse der tekstens st\u00f8rrelse tilpasses til rammens st\u00f8rrelse 5\n\n7 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 Start \u00e5 skrive 1a. Skrive med symboler Klikk p\u00e5 knappen for Fri symbolskriving. Lag en ramme omtrent s\u00e5 stor som i bildet p\u00e5 neste side. I rammen skriver du En bok om In Print. Merk at symbolene vises n\u00e5r du trykker mellomromstasten etter hvert ord. N\u00e5r du avslutter et ord med mellomrom kan du se i ruta for valg av symboler nede til h\u00f8yre, der alle tilgjengelige symboler for ordet vises (bildevisningsruta). Skift til et annet symbol (f.eks. for ordet om ) ved \u00e5 klikke direkte p\u00e5 symbolet du vil ha. Hvis du vil sl\u00e5 av symbolet som vises for et ord kan du gj\u00f8re det ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen for Skjul symbol lengst nede til h\u00f8yre i bildevisningsruta. 1b. Bruke farge- eller sort/hvite symboler. Klikk p\u00e5 ikonet som viser at du benytter fargesymbolene. Ikonet endres og viser n\u00e5 at du i stedet bruker de sort/hvite symbolene. Marker ordene In Print. Du kan veksle mellom farge og sort/hvitt. Kun det som er markert endres. Du kan alts\u00e5 blande fargelagte og sort/hvite symboler i samme dokument. Sjekk at du benytter fargelagte symboler og skriv ordet glad. Da vises et ansikt med den hudfargen som er valgt som standard. Klikk p\u00e5 ikonet for hudfarge flere ganger. Da vises de fem ulike hudfargene som kan velges. Hvis du bare vil endre hudfarge for et enkelt symbol kan du markere symbolet f\u00f8r du klikker p\u00e5 hudfargeknappen. 1c. Skrive i en fast tekstramme Klikk p\u00e5 knappen for Fast tekstramme. Lag en ny ramme. Du f\u00e5r da en l\u00e5st tekstramme med farget kant, klar til \u00e5 begynne \u00e5 skrive i. I rammen kan du skrive Komme i gang med bilder, symboler og ord. H\u00f8yreklikk i rammen vil vise de bl\u00e5 dragpunktene. Bruk venstre museknapp til \u00e5 flytte rammen eller endre st\u00f8rrelsen ved \u00e5 dra i dragpunktene. Juster st\u00f8rrelsen og flytt de to rammene slik at de ser ut omtrent som i illustrasjonen nedenfor. H\u00f8yreklikk en gang til i rammen s\u00e5 g\u00e5r den tilbake til Lag modus. Du kan bruke knappene i redigeringspanelet til h\u00f8yre (med formateringsverkt\u00f8yene) for \u00e5 endre utseendet (farge, st\u00f8rrelse etc.) og plassering av tekst og symboler i rammen. 6\n\n10 Communicate: In Print 2 Talebobler N\u00e5r du slipper museknappen lukkes panelet med talebobler og du kan skrive innholdet i talebobla. Du kan f\u00e5 fram redigeringspanelet igjen ved \u00e5 klikke p\u00e5 Grafikkpanel knappen til venstre. Du kan skifte fra \u00e5 skrive med tekst alene i talebobla til \u00e5 skrive med symboler og tekst ved \u00e5 trykke p\u00e5 F10 tasten p\u00e5 tastaturet eller klikke p\u00e5 tekst eller grafikk knappen redigeringspanelet f\u00f8r du begynner \u00e5 skrive. Du kan skifte retning p\u00e5 taleboblas spiss n\u00e5r du vil. Klikk i talebobla du vil endre og deretter p\u00e5 Taleboble knappen igjen. Velg s\u00e5 blant de sm\u00e5 ikonene nederst i taleboble panelet. N\u00e5r du klikker i en av disse endres taleboblas retning. Bruk Utvid knappen for \u00e5 gj\u00f8re teksten og symbolet s\u00e5 store som mulig i rammen. 9\n\n\n\n12 Communicate: In Print 2 3c. Legge til foto til ord i stedet for symboler Fotografier og andre bilder Klikk p\u00e5 knappen for Fri symbolskriving og tegn en ramme under fotoet (med samme bredde). Skriv Det fins ekorn og kaniner i skogen. Du f\u00e5r automatisk symboler til ordene n\u00e5r du skriver. Noen ganger passer det bra \u00e5 erstatte symboler med foto. For eks. her til ordene ekorn og kaniner. Velg Grafikk knappen igjen og klikk f\u00f8rst p\u00e5 fotografiet av ekornet og deretter p\u00e5 ordet ekorn i teksten. Da blir symbolet erstattet av fotografiet. Gj\u00f8r tilsvarende med kanin. Klikk p\u00e5 Grafikk knappen igjen for \u00e5 sl\u00e5 det av. Om du n\u00e5 p\u00e5 nytt klikker p\u00e5 ordet ekorn i rammen vil du se at fotografiet n\u00e5 ogs\u00e5 kan velges til ordet i bildevisningsruta. De symbolene og bildene du kan velge blant n\u00e5r du skriver bestemmes av en valgt ordliste. Du kan legge til et nytt bilde i ordlista slik at den kan benyttes i andre dokumenter senere. Det gj\u00f8r du i Lagre ordliste endringer i Ordliste menyen. Vennligst ikke lagre dette eksemplet i tilfelle det er andre som vil g\u00e5 gjennom \u00f8velsene i dette selvstudieheftet. (Du kan lese mer om ordlister i manualen som du finner i Hjelp menyen.) Hvis du er usikker p\u00e5 hva et bilde i grafikkpanelet (bildearkivet) forestiller kan du h\u00f8yreklikke p\u00e5 det for \u00e5 se hva bildet heter. Du kan ev. ogs\u00e5 f\u00e5 det lest opp av talesyntesen. 11\n\n\n\n14 Communicate: In Print 2 4. Bygge en scene Bygge en scene Lag en ny side (side 4) \u00c5pne grafikkpanelet (bildearkivet) og velg Dyr mappen. Legg inn to gr\u00f8nne dinosaurer og gj\u00f8r dem store. Hold Shift tasten nede n\u00e5r du endrer st\u00f8rrelsen p\u00e5 bildene for \u00e5 beholde h\u00f8yde - bredde forholdet. Om du har endret det kan du alltid dobbeltklikke p\u00e5 et bilde for \u00e5 gjenopprette forholdet igjen. Du kan snu et bilde ved \u00e5 dra det h\u00f8yre eller venstre bl\u00e5 dragpunktet tvers gjennom bildet til motsatt side. Snu n\u00e5 den ene dinosauren s\u00e5 det ser ut som nedenfor. 4a. Skifte til Juster modus Fram til n\u00e5 har du kun arbeidet i Lag modus. For \u00e5 gj\u00f8re justeringer i layouten til bildene m\u00e5 du av og til g\u00e5 over til Juster modus. Oppe i verkt\u00f8yfeltet til venstre velger du mellom disse to modiene. Klikk p\u00e5 Juster knappen. Du ser n\u00e5 at det venstre verkt\u00f8yfeltet endres og at knappene for \u00e5 Gruppere og Arrangere vises. Det \u00f8verste verkt\u00f8yfeltet (Hovedverkt\u00f8yene) f\u00e5r ogs\u00e5 noen nye ikoner for redigering av bilder i stedet for talesyntese og stavekontroll. De nye ikonene forklares nedenfor. Du kan ogs\u00e5 se at bakgrunnsfargen p\u00e5 skjermen endres. I Lag modus er den bl\u00e5 og i Juster modus er den gr\u00f8nn. 4b. Endre farge p\u00e5 Widgit bildene og symbolene Klikk p\u00e5 den ene dinosauren og deretter p\u00e5 Fargepalett ikonet i Juster modus. Da \u00e5pnes fargepaletten for dette bildet. N\u00e5r du klikker i et farget felt i dinosauren ser du at tilsvarende farge markeres i fargepaletten. Klikk i den fargede ruta for \u00e5 f\u00e5 fram dialogboksen for \u00e5 velge en ny farge (standard Windows farger). Velg den fargen du vil ha og klikk p\u00e5 OK. Skift farge i alle fargerutene til du f\u00e5r en bl\u00e5 dinosaur. N\u00e5r du er ferdig klikker du OK i fargepaletten. Hvis du klikker p\u00e5 Avbryt i stedet g\u00e5r bildet tilbake til sine tidligere farger. 13\n\n\n\n\n\n\n\n17 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 Bygge en scene H\u00f8yreklikk i bildet du vil flytte s\u00e5 det blir markert. N\u00e5 kan du flytte eller endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 dette bildet alene. Bildet er fremdeles en del av gruppa som kan flyttes og endre st\u00f8rrelse som helhet slik som tidligere. 4d. Rotere Du kan rotere enkeltbilder og rammer med tekst og symboler, men ikke grupperte bilder. Del derfor f\u00f8rst opp gruppa med dinosaurer ved \u00e5 benytte Avgruppere ikonet. Marker bildet og klikk deretter p\u00e5 Rotere knappen. Hj\u00f8rnet i dragpunktene endres da fra firkantede til runde. Drag et av de runde punktene til \u00f8nsket posisjon og slipp. Du kan ogs\u00e5 rotere ved \u00e5 velge en rotasjonsvinkel i Roter nederst i Rammer og Bilder menyen. Du kan ikke endre farge eller redigere tekst i en rotert ramme, s\u00e5 det er lurt \u00e5 gj\u00f8re alle endringer i et bilde f\u00f8r en roterer det. Hvis du dobbeltklikker p\u00e5 et bilde tilbakestilles rotasjonen og det g\u00e5r tilbake til det normale. Gj\u00f8r ev. endringer og roter deretter p\u00e5 ny. 16\n\n\n\n19 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 5. Mer om layout og justering Mer om layout og justering Lag en ny side (side 5). Lag en Fri symbolramme og skriv inn f\u00f8lgende overskrift: Hvilke bilder er ulike? Selv om dette er en \u00e5pen ramme kan du legge til kantlinjer i den. Bruk dialogboksen Rammevisning (under Rammer og Bilder menyen) til \u00e5 lage en ramme rundt overskriften. Hvis du vil at overskriften skal midtstilles i rammen s\u00e5 klikk p\u00e5 Midtstill knappen (i Tilpasning) i redigeringspanelet p\u00e5 h\u00f8yre side. Symbolet for bilder kan ev. vise et symbol i flertallsform. Du kan skjule eller vise disse s\u00e5kalte kvalifikatorene (i b\u00f8ynings- og flertallsformer etc.) i Vis menyen. I den neste \u00f8velsen skal vi lage tre rader med bilder som hver inneholder et bilde som er forskjellig fra de andre. Og du vil l\u00e6re nye og nyttige funksjoner i programmet. 5a. St\u00f8ttelinjer (guider) Legg f\u00f8rst inn tre horisontale st\u00f8ttelinjer slik at du kan plassere bildene i samme h\u00f8yde. Du kan hente en st\u00f8ttelinje fra en av de sorte linjene \u00f8verst eller i venstre kant av dokumentet. N\u00e5r du flytter musa over linja skifter musmark\u00f8ren utseende. Drag st\u00f8ttelinja til rett plass. Plasser ut tre st\u00f8ttelinjer omtrent p\u00e5 rett sted for \u00e5 gi plass til tre rader med bilder. 18\n\n20 Communicate: In Print 2 5b. Linjaler (ruler) Mer om layout og justering Hvis du vil plassere disse st\u00f8ttelinjene n\u00f8yaktig kan du benytte linjaler for \u00e5 m\u00e5le mellomrommet. Hvis du ikke kan se linjalene kan du velge Vis linjal i Vis menyen. Du kan dobbeltklikke p\u00e5 en linjal s\u00e5 den l\u00f8sner og kan flyttes rundt i dokumentet. Ta tak i den bl\u00e5 lista \u00f8verst med musa og posisjoner den der du vil m\u00e5le. Dobbeltklikk igjen for \u00e5 returnere linjalen til sin vanlige posisjon. 5c. L\u00e5ste st\u00f8ttelinjer (guider) og Bok st\u00f8ttelinjer Du kan L\u00c5SE fast st\u00f8ttelinjene slik at du ikke flytter dem ved en feil. H\u00f8yreklikk p\u00e5 st\u00f8ttelinja for \u00e5 f\u00e5 fram linjal menyen. Velg L\u00c5S fast denne guiden. Hvis du vil benytte en st\u00f8ttelinje p\u00e5 samme sted i alle sidene i en bok, f.eks. som en marg eller en markering av en overskrift kan du gj\u00f8re om enhver st\u00f8ttelinje til en st\u00f8ttelinje for (en hel) BOK. H\u00f8yreklikk p\u00e5 st\u00f8ttelinja og velg Gj\u00f8r til BOK guide. St\u00f8ttelinja legges da inn i alle sidene i dokumentet. Hvis st\u00f8ttelinja er l\u00e5st vil alle andre st\u00f8ttelinjer i BOK guiden ogs\u00e5 bli l\u00e5st. Om den ikke er l\u00e5st og du flytter den p\u00e5 en side vil st\u00f8ttelinjene p\u00e5 alle andre sider ogs\u00e5 bli flyttet. Du kan se hvilken status en st\u00f8ttelinje har ut fra de ulike fargemarkeringene. Vanlige st\u00f8ttelinjer er gr\u00f8nne og bok st\u00f8ttelinjer er r\u00f8de. Hvis de er l\u00e5st blir st\u00f8ttelinjene gr\u00e5. 19\n\n og Bok st\u00f8ttelinjer Du kan L\u00c5SE fast st\u00f8ttelinjene slik at du ikke flytter dem ved en feil. H\u00f8yreklikk p\u00e5 st\u00f8ttelinja for \u00e5 f\u00e5 fram linjal menyen.\")\n\n som beskrevet nedenfor: Rad 1: Speilvendt Et av bildene er snudd den andre veien.\")\n\n21 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 5d. Duplisere Mer om layout og justering Legg n\u00e5 inn bildene som skal inng\u00e5 i \u00f8velsen (Finn den ulike) som beskrevet nedenfor: Rad 1: Speilvendt Et av bildene er snudd den andre veien. Plasser et bilde p\u00e5 den f\u00f8rste linja. Klikk p\u00e5 Dupliser knappen og lag tre like kopier av bildet. Klikk p\u00e5 ett av bildene og trekk dragpunktene rett gjennom bildet s\u00e5 det blir speilvendt. Plasser de fire bildene langs linja. Rad 2: Farge Et av bildene har en annen farge. Plasser fire bilder p\u00e5 neste linje slik du gjorde ovenfor ved hjelp av duplisering. G\u00e5 i Juster modus og klikk p\u00e5 bildet som skal f\u00e5 ny farge. Klikk p\u00e5 palettverkt\u00f8yet for \u00e5 endre farger slik du gjorde tidligere. Rad 3: Roter Et av bildene vises i en annen vinkel. Plasser de fire bildene p\u00e5 linja. Klikk p\u00e5 bildet du vil vri p\u00e5 og deretter p\u00e5 Roter knappen. Bruk et av de runde hj\u00f8rne dragpunktene for \u00e5 dra bildet til en ny vinkel. 20\n\n38 Communicate: In Print Lagre dine foretrukne innstillinger Lagre dine foretrukne innstillinger De fleste innstillinger i programmet kan lagres til neste gang en vil benytte programmet. De lagres ved \u00e5 g\u00e5 i Valg menyen og gj\u00f8re innstillinger i Startvalg. Det er 8 faner i Startvalg dialog boksen: Rammevisning: Velg standard visning av rammer. Ordlister: Velg hovedordliste og ev. tilleggsordliste om du \u00f8nsker det. Tale og Staving: Velg stemme og innstillinger for talesyntese og om stavefeil skal markeres eller ei. Knapper og Visning (Vis menyen): Velg verkt\u00f8yknappene som skal vises ved oppstart, om layouten skal vise en eller to sider, om teksten skal plasseres over eller under symbolene. Samt andre innstillinger for bl.a. linjaler, utskriftsomr\u00e5de og whiteboard modus. System og Utskrift: Velg innstillinger for automatisk lagring av filer - aldri eller med valgt intervall. Velg niv\u00e5 for angrefunksjon, min. 5 stk., maks 100. Velg standard innstilling for utskrift, bok eller ark, enkel eller dobbeltsidig. Det g\u00e5r an \u00e5 skrive ut dobbeltsidig p\u00e5 en vanlig skriver selv om en da selv m\u00e5 legge inn papirbunken igjen etter utskrift av den ene sida. Har du en tosidig (duplex) skriver s\u00e5 skriver den begge sidene uten at du beh\u00f8ver \u00e5 snu papirbunken. Grafikk plassering: Stien (s\u00f8keveien) til Widgit bildene. Du kan ogs\u00e5 sette opp stien til to andre bildemapper som du vil ha enkel tilgang til i programmet. Disse kan du enkelt g\u00e5 til senere ved \u00e5 klikke p\u00e5 Bilder A eller Bilder B knappene. Det kan for eksempel v\u00e6re en annen bildebase eller en mappe der du har fotografier. Tekst / Grafikk: Velg standard skrifttype, st\u00f8rrelse og farge p\u00e5 teksten i tekst og symbolrammer. Velg symbolst\u00f8rrelse i begge modi og velg bildest\u00f8rrelse n\u00e5r et bilde hentes direkte fra ordlista. Farge valg: Her kan du velge om programmet skal starte med sort/hvite eller fargesymboler. Du kan ogs\u00e5 velge standardfarge for hudfargen som skal vises. Du kan overstyre alle disse innstillingene mens du arbeider med programmet. Men n\u00e5r In Print startes neste gang kommer programmet til \u00e5 starte med dine valgte startvalg igjen. Du kan lese mer om dette i den elektroniske manualen via Hjelp menyen. 37\n\n39 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print Verkt\u00f8yknapper Verkt\u00f8yknapper De verkt\u00f8yknappene som vises og benyttes i denne introduksjonen er alle som er tilgjengelige i de ulike verkt\u00f8yfeltene. Verkt\u00f8yknappene viser litt ulikt avhengig av skjermoppl\u00f8sningen som brukes, for \u00e5 kunne bruke s\u00e5 mye som mulig av arbeidsomr\u00e5det p\u00e5 skjermen. Verkt\u00f8yene i denne introduksjonen er for skjermoppl\u00f8sninger fra 1024 x 768 og oppover. Har du lavere skjermoppl\u00f8sning p\u00e5 datamaskinen kan det se litt annerledes ut sammenliknet med illustrasjonene i dette heftet. I Verkt\u00f8ylinje knapper i Vis menyen kan du velge enklere oppsett med f\u00e6rre ikoner. Valgene er: Avansert: Alle verkt\u00f8yknappene vises. Midt mellom: Noen knapper for mer komplekse funksjoner er tatt ut, som \u00e5 sette inn og fjerne sider, punktliste, innrykk, tekst til grafikk knappen og utvidelse av innholdet i en fast ramme. I Juster modus vises kun to av de fire knappene for \u00e5 flytte framover og bakover. Grunnleggende: Med denne innstillingen kan en anvende b\u00e5de frie og faste rammer med tekst og symboler. En kan legge til bilder, men ikke talebobler. Knappene for \u00e5 bla til neste side vises, men ikke knappene for \u00e5 g\u00e5 direkte til den f\u00f8rste eller siste sida. Enklest: Dette oppsettet er tenkt for elever som arbeider ut fra ferdige maler eller med skjermaktiviteter. En kan skrive med tekst og benytte bilder, men ikke skifte til Juster modus. 38\n\n51 Oppl\u00e6ring i bruk av In Print 2 Bildene ble plassert p\u00e5 ene sida og deretter kopiert (Ctrl+C) og limt inn (Ctrl+V) p\u00e5 den motsatte sida. Dermed f\u00e5r bildene samme st\u00f8rrelse og plassering som p\u00e5 den f\u00f8rste sida. Ideer om ting du kan gj\u00f8re P\u00e5 symbolsida er tekstene justert slik at det er en setning per linje. Hvis du skriver ut denne boka (som er i liggende format) som ark og dobbeltsidig kan du sette sammen sidene i venstrekanten. Da f\u00e5r du en stor bok med hver side i liggende A4-format. Om du velger \u00e5 skrive den ut som bok blir sidene skrevet ut slik at brettingen gj\u00f8res i overkant av boka. Da kommer sidene over og under hverandre; se nedenfor. 17d. Finn den ulike boka Eksempel B\u00f8ker til utskrift: Finn den ulike 1 Sidene er markert med st\u00f8ttelinjer (guider). De er plassert ved hjelp av linjalene og markerer feltene der en vil legger inn bilder. Rutenettet vil ikke synes ved utskrift. Lag en enkelt ramme p\u00e5 sida. Gj\u00f8r f\u00f8lgende innstillinger for rammen i Visning under Rammer og Bilder mappen. Hj\u00f8rneradius 5, Linjetykkelse 6, Rammevidde 12 og Intern avstand 1. Rammefargen kan gj\u00f8res gjennomsiktig. H\u00f8yreklikk i rammen og endre st\u00f8rrelsen slik at det blir som ovenfor, med 5 felt for bildene. I Bilder og Rammer menyen velger du deretter Lag en tabell og lager en tabell med 1 kolonne og 7 rader. Om den ikke passer helt til st\u00f8ttelinjene drar du i de gule dragpunktene for \u00e5 endre st\u00f8rrelsen. L\u00e5s den i denne posisjonen - via L\u00e5sing under Rammer og Bilder mappen. Kopier deretter den grupperte rammen til alle sidene i boka unntatt omslaget. Du kan velge om du vil ha rammen l\u00e5st p\u00e5 hver side. VIKTIG: G\u00e5 i Juster modus. N\u00e5r du n\u00e5 legger inn bilder i hver ramme legger bildene seg opp\u00e5 rammen i stedet for inni. Du kan n\u00e5 legge inn ulike bilder i hver linje og variere dem ved \u00e5 bruke Dupliser knappen og fargelegge, rotere og speilvende /snu opp og ned p\u00e5 de bildene du vil ha med i de ulike \u00f8velsene. 50\n\n56 Communicate: In Print 2 Sett opp skriver dialog boksen med: Test av utskrifter a) Skriv som Ark en side per side, b) Dobbeltsidig, c) Marker boksen Skriv ut andre sida bakfra (i omvendt rekkef\u00f8lge ). Klikk p\u00e5 Skriv ut. Da vil forsidene (eg. side 1 og 3) bli skrevet ut. Deretter vises meldingen: Ta ut arkene, snu dem 180 grader rundt (som angitt ovenfor), og legg dem i arkmateren med de uskrevne sidene klar til \u00e5 bli skrevet ut. Klikk deretter p\u00e5 OK for \u00e5 sende baksidene til utskrift. Sjekk resultatet av utskriften: Hvis den andre sida (baksidene) er opp ned, beh\u00f8ver du IKKE \u00e5 snu arkene opp ned mellom utskriftene av for- og baksidene av arkene ved st\u00e5ende Portrett skriving. 19c. Rekkef\u00f8lgen sidene leveres i til skriveren Er side 2 p\u00e5 baksida av side 1 eller ikke? Hvis side 4 er p\u00e5 baksida av side 1 (i stedet for side 2) betyr det at du m\u00e5 avmarkere boksen Skriv ut andre sida bakfra (i omvendt rekkef\u00f8lge), slik at standard rekkef\u00f8lgen for \u00e5 skrive ut baksidene blir side osv.. Skriv om n\u00f8dvendig ut testen p\u00e5 ny - som dobbeltsidige ark med utskrift av baksidene i vanlig rekkef\u00f8lge (side osv.), for \u00e5 forsikre deg om at du har satt opp utskriften riktig. 19d. Skrive ut andre dokumenter Oppsettet for \u00e5 skrive ut andresida bakfra vil v\u00e6re det samme for alle dokumenter som skal skrives p\u00e5 skriveren. Likedan m\u00e5ten papirbunken settes inn p\u00e5 - med den ledende kanten opp (ansikt opp) eller ned (ansikt ned), vil bli den samme for alle dokumenter. Det som kan endre seg mellom ulike publikasjoner er den horisontale rotasjonen av papiret, dvs. om en m\u00e5 snu arkene vannrett ogs\u00e5. Utskrift av Landskaps Ark \u00c5pne filen 'Landskap utskriftstest', og skriv ut denne ogs\u00e5 som dobbeltsidige ark. Du vil se at oppsettet blir som f\u00f8r, med mulig unntak for at du ikke trenger \u00e5 snu arkene begge veier mellom utskriften av f\u00f8rste og de andre sidene. Noter resultatene for utskriftene i oversikten bakerst i skrivet. 55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6946ff86-4c22-481e-b35b-e71ab90ec834"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg/76447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:49:38Z", "text": "#   Anbud  Tilbygg   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Januar 2010\n\nAlt 1:Tilbygg til tomannsbolig. Ett plan, ca 50 m2. Tilbygget skal bygges sammen med garasje og inneholde: 1 soverom, utvidelse av eksisterende stue og gang. Det skal ogs\u00e5 gj\u00f8res plass til \u00e5 utvide bad/wc. Krypkjeller under tilbygg. Trenger noen som kan tegne.  \n  \nAlt 2: Tilbygg p\u00e5 to etasjer, nesten samme bredde som p\u00e5 huset, ca 8 m, og trekke det ut ca 4 m, da mot nord. Samme h\u00f8yde som resten av huset. Roml\u00f8sningene m\u00e5 diskuteres, men kun enkle rom (sov, stue, gang). Gj\u00f8res plass til \u00e5 utvide bad/wc. Krypkjeller under tilbygg. Trenger noen som kan tegne.\n\n**Garasje, Krypkjeller, Soverom, Stue, Tilbygg, Tomannsbolig\n\n**Stj\u00f8rdal, Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b1974b0-3e53-48dc-978c-18d0a6928ce3"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektrisk-arbeid-privatbolig/59660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:47:02Z", "text": "#   Anbud  Elektrisk arbeid - privatbolig   \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. Juli 2009\n\nNye hovedsikringer - 3 fase panel  \n(er bare to-fase inn til huset n\u00e5, men vil ha trefaset sikring panel for fremtidig ny kabel inn til huset)  \n  \n2 nye kurser med automatsikringen i sikringskap (10-16 A).  \n\\- 1 kurs til kontor med 2 doble kontakter p\u00e5 vegg. ca. 8 m ledning.  \n\\- 1 kurs til varmepumpe, med 2 kontakter p\u00e5 vegg. ca. 9 m ledning.  \nHull i etasjeskillere og r\u00f8r allerede lagt for begge kurser.  \n  \nEn lysbryter p\u00e5 vegg, tilkobling av lysr\u00f8r p\u00e5 kontor. Lysr\u00f8rarmatur allerede skrudd opp.  \n  \nRekvisita behov:  \nHovedsikringspanel med automatsikringer, 3 fase  \nLedning ca. 15-20 m.  \n4 doble kontakter p\u00e5 vegg  \n1 lysbryter p\u00e5 vegg  \n2 automatsikringer for nye kurser (10-16 A).  \n  \n**Elektriker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5b89220-a57d-4157-8d26-334e2ff4779e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--En-del-overraskelser-187116b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:47Z", "text": "# \\- En del overraskelser\n\nIngvild Ingvild K. Vederhus\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:25\n\nPublisert: 14.apr.2011 19:16\n\n  \nRettskommentator Inge D. Hanssen er overrasket over rettens vurderinger i Faiza-saken.\nH\u00e5vard Nyfl\u00f8t og Shamrez Khan ble torsdag d\u00f8mt for Faiza-saken i Asker og B\u00e6rum tingrett. Nyfl\u00f8t ble d\u00f8mt til 17 \u00e5rs fengsel for forsettelig drap p\u00e5 Faiza Ashraf. Khan ble frifunnet for overlagt drap og d\u00f8mt for frihetsber\u00f8velse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Han ble d\u00f8mt til 8 \u00e5rs fengsel.\n\n**Nyfl\u00f8t har forklart at han ville drepe Khan og ikke Faiza. Denne forklaringen mener retten ikke er usannsynlig.**\n\n\u2014 Det er meget overraskende, sier Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen. Retten legger faktisk til grunn som motiv at Nyfl\u00f8t ville spille helt, akkurat som TV-seriefiguren Dexter gj\u00f8r.\n\n***Se Inge D. Hanssen kommentere dommen \u00f8verst.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03569e0c-10ad-4401-ad00-15d36202648e"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/10/mye-vanskeligere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:48Z", "text": "    \n\n## mandag 22. oktober 2012\n\n### MYE VANSKELIGERE...\n\n\n\n*Det er mye vanskeligere enn det ser ut til -\u00a0*\n\n*\u00e5 kaste l\u00f8vet h\u00f8yt og grasi\u00f8st opp i luften.*\n\n  \nThomas og jeg har v\u00e6rt ute og luftet de gamle syklene v\u00e5re igjen. Det er en perfekt tid p\u00e5 \u00e5ret for det her hvor det ikke har kommet sn\u00f8 enda. Det er bare \u00e5 kle p\u00e5 seg. Vi stoppet opp p\u00e5 denne vakre stien for \u00e5 ta noen bilder. Dette er gangsti-l\u00f8nne-all\u00e8en mellom Borgestad G\u00e5rd og Borgestad kirke. (For den som er lokalkjent.) Her har nok tidligere statsminister Gunnar Knudsen med f\u00f8lge kommet kj\u00f8rende i flott hest og kjerre mang en s\u00f8ndag for \u00e5 overv\u00e6re gudstjenesten i kirken han sponset til byen sin. All\u00e8en er p\u00e5 sitt vakreste akkurat n\u00e5 og jeg kunne jo ikke la v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 Thomas til \u00e5 ta et s\u00e5nt koselig \"kaste-h\u00f8st-blader-opp-i-luften\"-bilde, men som dere skj\u00f8nner er det vanskeligere enn man tror. Men dere ser jeg er glad da? For h\u00f8sten, fargene, den gamle sykkelen og sykkelturene v\u00e5re.\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 13:50        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Heidi22. oktober 2012 kl. 15:00\n    \n    Herlig bilde av deg \\!\n    \n2.  \n    \n    Tre Engler22. oktober 2012 kl. 15:30\n    \n    Kjempe koselig og h\u00f8stlig bilde:)  \n    Klem Merete\n    \n3.  \n    \n    Hvite Blonder og Myke Karameller22. oktober 2012 kl. 18:02\n    \n    Nydelig bilde :)\n    \n4.  \n    \n    Geli22. oktober 2012 kl. 20:46\n    \n    Hello Liv\\! What a wonderful photo with you\\! I love it\\! Best wishes, Geli\n    \n5.  \n    \n    Hanne22. oktober 2012 kl. 21:18\n    \n    Hihi... Nei de bildene er ikke alltid lette \u00e5 ta, men du klarte det jo til slutt:) Knall fint bilde, og innlevelse..:)  \n    Borgestad all\u00e8n er nydelig, spesielt om h\u00f8sten\\!:)  \n    Utrolig fin blogg du har, morro \u00e5 se hvor kreativ du er:)  \n    S\u00e5 m\u00e5 du gjerne hilse masse til Thomas... Var mye sammen med han og Anders og resten av gjengen for 10 \u00e5r siden;)  \n      \n    Ha en fin kveld:)  \n    H\u00f8stklem fra Heistad:)\n    \n    1.  \n        \n        LIVS LYST23. oktober 2012 kl. 07:28\n        \n        Skal hilse ;O)\n        \n6.  \n    \n    Anonym22. oktober 2012 kl. 23:21\n    \n    \"En dame med hatt\\!\" :) Koseleg bilete. Du er s\u00e5 flink til \u00e5 sj\u00e5 det store i det sm\u00e5. Derfor likar eg s\u00e5 godt \u00e5 sveipe innom bloggen din med jamne mellomrom. Her er s\u00e5 stilt og vakkert :) Kristin\n    \n7.  \n    \n    Anonym22. oktober 2012 kl. 23:37\n    \n    Og s\u00e5 godt som du kler hatt:)  \n    Mvh Edel\n    \n8.  \n    \n    LIVS LYST23. oktober 2012 kl. 07:29\n    \n    Takk for komplimentene om \"hatten\" alts\u00e5. Det er koselig \u00e5 h\u00f8re at man kler den. Saken er nemlig det at dette ikke er en hatt... Ikke p\u00e5 ordentlig. Hihi. Det er rett og slett en hjelm. Jeg sykler trygt i h\u00f8st. Og mer om den saken kommer litt senere ;O)  \n      \n9.  \n    \n    Hos Jorunn23. oktober 2012 kl. 13:40\n    \n    S\u00e5 flott bilde av deg\\!\\! Jeg skulle til \u00e5 si at jeg ogs\u00e5 synes du var s\u00e5 fin med hatt, s\u00e5 leser jeg over her at det er en hjelm kamuflert som en hatt...s\u00e5 smart\\!\\!\\! Klem fra Jorunn\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63db2cd-383d-40a2-83b3-5c9e02c3ffbe"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g652052-d3186325-Reviews-B_B_Carmen_Biondani-Pescantina_Province_of_Verona_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:59Z", "text": "Klikk for \u00e5 vurdere,Forferdelig,D\u00e5rlig,Gjennomsnitt,Sv\u00e6rt bra,Ypperlig\nTakk, Mauro M\n\nTakk, elisabetta g\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944a391c-bc73-4e2f-a69f-749280f1b9c0"}
{"url": "http://icecube.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:00Z", "text": "# Filmproduksjon  \ntil alle plattformer\n\nIcecube er totalleverand\u00f8r av filmproduksjon enten du \u00f8nsker en enkel film eller mer komplekse produksjoner. V\u00e5re medarbeidere har lang erfaring fra produksjoner av h\u00f8y kvalitet for et bredt spekter av kunder. I Icecube jobber vi m\u00e5lbevisst for at v\u00e5re produksjoner skal ha det lille ekstra\\!\n\n\n**Icecube Media AS**\n\nIcecube er totalleverand\u00f8r av filmproduksjon enten du \u00f8nsker en enkel film eller mer komplekse produksjoner. V\u00e5re medarbeidere har lang erfaring fra produksjoner av h\u00f8y kvalitet for et bredt spekter av kunder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56f648b-b21b-4574-9f4b-4f1b711aa994"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/WWF_(filformat)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:15Z", "text": "# WWF (filformat)\n\n**WWF**\n\nFilnavnsuffiks:\n\n`.wwf`\n\n**WWF** er et filformat som er en modifisert utgave av PDF-formatet for dokumentutveksling. Formatet er anbefalt av WWF Tyskland.\n\nWWF-formatet blir fremmet som \u00e5 v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig enn sammenlignbare dokumentformater, siden formatet er utarbeidet for \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skrive ut dokumentene. Motivasjonen bak dette er \u00e5 forhindre un\u00f8dvendige utskrifter av dokumenter. Skaperne hevder at filformatet uproblematisk kan leses av de fleste programmer som kan \u00e5pne ordin\u00e6re PDF-filer.\n\n## Tekniske detaljer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWWF-filer er simpelthen PDF-filer hvor sikkerhetsinnstillingen for utskrift er satt til \u00abikke tillatt\u00bb, og filendingen er endret til .wwf. Dette vil si at den tilsynelatende manglende st\u00f8tten for utskrift skyldes DRM-en som er innebygd i Adobe Acrobat, som ser etter dette flagget for \u00e5 sjekke om utskrift kan gj\u00f8res. Andre PDF-lesere, som Ghostscript, f\u00f8lger ikke n\u00f8dvendigvis denne innstillingen, noe som gj\u00f8r det mulig allikevel \u00e5 skrive ut WWF-filer.\n\n## Kritikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUtviklingen av formatet er blitt kritisert av flere for \u00e5 begrense brukerrettighetene, for \u00e5 v\u00e6re lite effektivt (ettersom PDF-lesere fra andre enn Adobe kan skrive ut dokumentene), for \u00e5 bryte BSD-lisensen, for \u00e5 v\u00e6re uforenlig med m\u00e5lene til fri programvare-bevegelsen og for at programvaren kontakter WWF uten brukerens samtykke. WWFs internasjonale direkt\u00f8r for samfunnskontakt Maria Boulos har ogs\u00e5 kritisert prosjektet for \u00e5 v\u00e6re misledende og \u00e5 ha blitt lansert globalt uten at WWF Tyskland har snakket med WWF International om saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53655085-39c6-4e45-b0ac-19e10f7a8c96"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194841-d593354-Reviews-or10-Hotel_Digon-Ortisei_Val_Gardena_Province_of_South_Tyrol_Trentino_Alto_Adige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:51Z", "text": "John T\n\nAnmeldt 31 mai 2012 \n\n\"Superb Stay\\!\"\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"Beautiful views and attentive staff\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30201426-f5b5-4593-b0c9-b3c36809a12e"}
{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2013/11/jazzfest-ung-2013-er-over", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00127-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:19Z", "text": "\n# Jazzfest Ung 2013 er over\n\nEirik Backer\n\nNovember 26, 2013\n\n\n\n> Jazzfest Ung 2013 gikk av stabelen i helga, og vi vil rette en stor takk til alle de unge, fremadstormende artistene som har deltatt, og ikke minst til publikum som st\u00f8tter opp om ungdomstilbud i Trondheim by.\n\nF\u00f8r helga kom ble Jazzfests Talentpris utdelt til Tollef \u00d8stvang (trommer) som har beriket Trondheims kulturliv i mange \u00e5r allerede. Vi gratulerer igjen, vel fortjent\\!\u00a0Samtidig har Jazzreisen (Mads Berven, Daniel Formo, Truls R\u00f8nning) reist rundt p\u00e5 skolene i Trondheim og gitt musikalsk jazzhistorie til elever i grunnskolen f\u00f8r de avsluttet med en \u00e5pen konsert p\u00e5 Dokkhuset fredag.\n\nSigmund Seljeb\u00f8 Trio fra Katta, VGS, ga oss lekker gitarbasert jazz f\u00f8r\u00a0NTNU Jazzensemble under ledelse av Kristoffer Lo serverte Dumdum Boys-klassikere i ny drakt til et lydh\u00f8rt og entusiastisk publikum som hadde trosset h\u00f8stv\u00e6ret. Tomas J\u00e4rmyr Trio ledet oss inn i nattetimene da fredagsjammen tiltok.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag ble vi f\u00f8rst forunt konsertdesigner Kaja L\u00f8vdals ekspertise under FOKUS, n\u00e5r hennes unike konsept BertaSofie konsertdesign ga tips om hvordan \u00e5 forsterke kontakt mellom artist og publikum. Deretter var det FOKUS med Kristoffer Lo, som fortalte om hans tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til musikk, arrangering og sjangeroverskridelse.\n\nP\u00e5 kvelden inntok Tr\u00f8ndertun Folkeh\u00f8yskole Dokkhuset og b\u00f8d p\u00e5 4 sterke band som imponerte og ga l\u00f8fter om at den tr\u00f8nderske musikalske fremtid er i trygge hender, f\u00f8r Highasakite leverte en skjellsettende opplevelse hvor de visuelle, tekstlige og lydlige inntrykkene gikk opp i en h\u00f8yere enhet for et tydelig ber\u00f8rt publikum. Benedicte Swendgaard loset kvelden i havn med siste jam under Jazzfest Ung.\n\nTakk til alle som kom, vi ses igjen til neste \u00e5r\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82e80a58-34e5-40b6-8fff-7ef9945d6426"}
{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/vakn-opp-nr3-2016-juni/ignaz-semmelweis-barselfeber/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:11:51Z", "text": "## V\u00c5KN OPP\\! NR.\u00a03 2016\n\n# Ignaz Semmelweis\n\n\n\nIGNAZ SEMMELWEIS er kanskje ikke et navn som er s\u00e5 godt kjent, men det denne mannen gjorde, har v\u00e6rt til stor hjelp for de fleste familier i v\u00e5r tid. Han ble f\u00f8dt i Buda (n\u00e5 Budapest) i Ungarn og fikk sin medisinske utdannelse ved universitetet i Wien i\u00a01844. Da han begynte sitt arbeid som assistent for en professor ved den f\u00f8rste f\u00f8deklinikken ved Wiens allmenne sykehus i 1846, stod han overfor en skremmende realitet \u2013 over 13\u00a0prosent av de f\u00f8dende kvinnene der d\u00f8de av barselfeber.\n\nDet fantes flere teorier om \u00e5rsaken til denne sykdommen, men det var ingen som hadde l\u00f8st mysteriet. Alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere d\u00f8deligheten hadde mislyktes. Det plaget Semmelweis at s\u00e5 mange m\u00f8dre led en sakte og smertefull d\u00f8d, og han bestemte seg for \u00e5 finne \u00e5rsaken til sykdommen for \u00e5 kunne forhindre den.\n\nDet sykehuset Semmelweis arbeidet ved, hadde to atskilte f\u00f8deklinikker, og det merkelige var at d\u00f8deligheten p\u00e5 den ene klinikken var mye h\u00f8yere enn p\u00e5 den andre. Den eneste forskjellen p\u00e5 de to klinikkene var at det var medisinstudenter som ble undervist p\u00e5 den ene og jordm\u00f8dre p\u00e5 den andre. Men hvorfor var d\u00f8deligheten s\u00e5 forskjellig? I\u00a0et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 det eliminerte Semmelweis systematisk mulige \u00e5rsaker til sykdommen, men synderen var vanskelig \u00e5 finne.\n\nI begynnelsen av 1847 fikk Semmelweis en viktig ledetr\u00e5d. Jakob Kolletschka, en kollega og venn av ham, d\u00f8de av blodforgiftning p\u00e5 grunn av et s\u00e5r han fikk mens han utf\u00f8rte en obduksjon. Da Semmelweis leste obduksjonsrapporten om ham, forstod han at funnene til en viss grad var identiske med funnene hos dem som d\u00f8de av barselfeber. Semmelweis tenkte derfor at det kanskje var \u00abgiftige stoffer\u00bb fra lik som infiserte gravide pasienter og \u00a0f\u00f8rte til barselfeber. Leger og medisinstudenter, som ofte utf\u00f8rte obduksjoner f\u00f8r de gikk inn p\u00e5 f\u00f8deavdelingen, hadde uten \u00e5 vite det overf\u00f8rt sykdommen til vordende m\u00f8dre i forbindelse med f\u00f8dselsunders\u00f8kelser eller f\u00f8dsler\\! D\u00f8deligheten p\u00e5 den andre f\u00f8deavdelingen var lavere fordi jordmorstudenter ikke utf\u00f8rte obduksjoner.\n\nSemmelweis innf\u00f8rte straks strenge retningslinjer for h\u00e5ndvask, som innbefattet at man m\u00e5tte desinfisere hendene i en klorkalkoppl\u00f8sning f\u00f8r man skulle unders\u00f8ke gravide kvinner. Resultatene var oppsiktsvekkende: D\u00f8deligheten sank dramatisk fra 18,27\u00a0prosent i april til 0,19\u00a0prosent i slutten av \u00e5ret.\n\n\u00abMine teorier vil befri f\u00f8deklinikker for deres skrekk og s\u00f8rge for at en mann beholder sin kone og et barn sin mor.\u00bb \u2013 Ignaz Semmelweis\n\nDet var ikke alle som s\u00e5 med blide \u00f8yne p\u00e5 Semmelweis' suksess. Resultatene hans var stikk i strid med de teoriene om barselfeber som hans overordnede hadde. Han syntes dessuten at Semmelweis' p\u00e5g\u00e5ende v\u00e6rem\u00e5te var irriterende. Semmelweis mistet til slutt stillingen sin i Wien og drog tilbake til Ungarn. Der fikk han ansvaret for f\u00f8deavdelingen ved St.\u00a0Rochus sykehus i Pest, hvor metodene hans f\u00f8rte til at d\u00f8deligheten som f\u00f8lge av barselfeber sank til under 1\u00a0prosent.\n\nI 1861 utgav Semmelweis sitt hovedverk om barselfeber (*Die \u00c4tiologie, der Begriff und die Prophylaxis des Kindbettfiebers*). Man ble dessverre ikke klar over betydningen av disse funnene f\u00f8r flere \u00e5r senere. I\u00a0mellomtiden gikk utallige liv tapt, liv som kunne ha v\u00e6rt reddet.\n\n\n\nSemmelweis ble til slutt anerkjent som den moderne antiseptiske teknikkens far. Det han fant ut, bidrog til \u00e5 sl\u00e5 fast at mikroskopisk materie kan f\u00f8re til sykdom. Han er en del av historien om teorien om sykdomssmitte, som er blitt omtalt som \u00abdet viktigste bidraget til medisinsk forskning og praksis\u00bb. Det er interessant at Moseloven, som senere ble en del av Bibelen, allerede 3000\u00a0\u00e5r tidligere hadde gitt retningslinjer for hvordan man skulle h\u00e5ndtere lik.\n\n## RASKE FAKTA\n\n  - P\u00e5 1800-tallet d\u00f8de mange kvinner i Europa av barselfeber, og d\u00f8delighetsraten var opptil 30\u00a0prosent.\n\n  - Man hadde observert mikrober i mikroskop s\u00e5 tidlig som i 1674, men man forstod ikke hvor farlige de egentlig var. Det var vanlig at leger tok imot nyf\u00f8dte rett etter at de hadde foretatt obduksjoner. Dette gjorde de uten f\u00f8rst \u00e5 desinfisere hendene.\n\n  - Semmelweis innf\u00f8rte h\u00e5ndvask i den medisinske praksis og bidrog p\u00e5 den m\u00e5ten til at utallige liv ble spart.\n\n## Hva Bibelen sa\n\nMoseloven, som daterer seg fra 1500-tallet\u00a0fvt., sa at en som r\u00f8rte ved et lik, var uren i sju dager og m\u00e5tte gjennomg\u00e5 en renselsesprosedyre, der man m\u00e5tte vaske kl\u00e6rne sine og bade. I\u00a0den perioden m\u00e5tte man unng\u00e5 fysisk kontakt med andre. \u2013\u00a04.\u00a0Mosebok 19:11\u201322.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "630a8735-6fad-45e1-a0ab-20630a9990f0"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/12-millioner-til-bunns-100209b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:11Z", "text": "# 12 millioner til bunns\n\nEn 58 fots lystb\u00e5t gikk til bunns etter en brann i Sogn og Fjordane i natt. Ogs\u00e5 det tilh\u00f8rende b\u00e5thuset ble totalskadet.\n\nTerje Ulvedal\n\nRune St\u00f8l\u00e5s\n\n 20. juni 2005 08:56 \n\nIngen personer kom til skade i brannen som ble meldt 23.35 i natt.\n\nB\u00e5ten, som har en ansl\u00e5tt verdi p\u00e5 8-12 millioner kroner, sank til bunns p\u00e5 grunn av skadene.\n\nLystb\u00e5ten hadde 4000 liter diesel p\u00e5 tanken. En del av drivstoffet brant opp, men mye rant ogs\u00e5 ut i fjorden. Det arbeides n\u00e5 med \u00e5 samle opp dieselen som rant ut i Flekkefjorden.\n\nDet nybygde b\u00e5thuset ligger omkring 100 meter fra b\u00e5teiernes sommerhus ved Haugland i Flekke, Sogn og Fjordane.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "68f43a67-da46-4690-828f-4cd2eb608d46"}
{"url": "https://www.hamar.kommune.no/category3730.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:03Z", "text": "### \n\n### **Velkommen til Hamar kommune\\!**  \nHamar kommune har satset mye\u00a0p\u00e5 god byutvikling, og vi har f\u00e5tt et sentrum der folk trives, og vi ser at folketallet i Hamar \u00f8ker. Beliggenheten ved Mj\u00f8sa verdsettes h\u00f8yt, og rett utenfor bykjernen finner vi et \u00e5pent kulturlandskap som strekker seg opp mot Hedmarksvidda.  \nHamar er ogs\u00e5 en idrettsby og vertskommune for arrangementer. 4. og 5. mars arrangeres VM p\u00e5 sk\u00f8yter i Vikingskipet.\n\n# Virkemidler for vanskeligstilte\n\n\\***\u00a0Rus-psykisk oppf\u00f8lgingsteam:**  \nKommunalt opprettet team, lagt til NAV, 10 stillinger, f\u00f8lger opp de 149 tyngste brukerne i Hamar. Boligkontakt, ruskonsulenter, psykiatrikonsulent, team-koordinator, sykepleier, milj\u00f8arbeidere.  \n  \n\\* **Ungdom 16 - 21 \u00e5r:**  \nTidligere finansiert p\u00e5 fattigdomsmidler, n\u00e5 en del av NAV Hamar, fokus p\u00e5 drop-out skole i tett samarbeid med Oppf\u00f8lgingstjenesten (OT) i Hamar.  \n  \n\\* **LOS**: Gir ekstra tett oppf\u00f8lging til brukere med psykiske helseproblemer.  \n  \n\\* **OT**: Fylkets oppf\u00f8lgingstjeneste. Samlokalisert.  \n  \n\\* **Hamar Arbeid og Aktivitet**: Rent kommunalt. Kantine/vask, utegruppe, snekkerverksted og systue. Brukere kan ofte komme inn \"p\u00e5 dagen\", og tilbudet kan tilrettelegges individuelt. Samarbeid med voksenoppl\u00e6ring/ spes.ped. p\u00e5 Olsrud.  \n  \n\\* **Ungdom i farta**: Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og NAV for ungdom fra Hamar, L\u00f8ten, Ringsaker og Stange med rett til videreg\u00e5ende skole, men som ikke er i noe utdanningsl\u00f8p eller jobb. Inns\u00f8king g\u00e5r gjennom Oppf\u00f8lgingstjenesten.  \n  \n\\* **Hamar-modellen**: Samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste, R\u00f8de Kors og Hamar kommune om f\u00f8lgende 3 tiltak: Arbeideren: v\u00e6rested for aktive rusmisbrukere. BARM (bolig, arbeid, rehabilitering, milj\u00f8): ettervernstiltak for rusmisbrukere. Folkestadgate: bemannet boligtiltak til rusmisbrukere i rehabilitering. Mye av dette er ogs\u00e5 prosjektbasert med midler fra direktoratet som utgangspunkt, og s\u00e5 har det kommet inn p\u00e5 kommunale budsjetter etter hvert.  \n  \nDet er\u00a0\u00f8nskelig at alle disse tiltakene og prosjektene\u00a0skal henge\u00a0sammen i en kjede og gi oss mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp bruker helhetlig\\!\n\nSist endret: 29.01.2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c38feca-774f-4aab-a56f-ba996358a541"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Palilula", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:40Z", "text": "# Palilula\n\n\n\nPlasseringen av Palilula i Beograd.\n\n**Palilula** (serbisk: *\u041f\u0430\u043b\u0438\u043b\u0443\u043b\u0430*) er en av 17 bykommuner i Beograd by. Kommunen hadde 155\u00a0902 innbyggere i 2002.^(\\[*trenger referanse*\\]) Bydelen er ogs\u00e5 en av de 10 bymessige deler av den serbiske hovedstaden, men omfatter ogs\u00e5 omr\u00e5der med forstadsbebyggelse.\n\nKommunen Palilula har det st\u00f8rste omr\u00e5de av alle bydeler i Beograd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b958ad-fd0a-4ea5-8d07-bc746a4482ee"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Piper_PA-20_Pacer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:41Z", "text": "**PA-20 Pacer** er et amerikansk fire-seters privatfly utviklet av Piper Aircraft Corporation. Pacer ble produsert fra 1949 i 1699 eksemplarer f\u00f8r produksjonen stanset i 1954. Flyet var opprinnelig utstyrt med en Continental flymotor p\u00e5 115 hk som **PA-20-115** men fra 1950 ble **PA-20-125** med en motor p\u00e5 125 hk introdusert og fra 1952 **PA-20-135** med en motor p\u00e5 135 hk.\n\n**PA-22 Tri-Pacer** er basert p\u00e5 PA-20 Pacer, men med nesehjul istedenfor halehjul. Tri-Pacer ble produsert fra 1950 til 1954 med de samme motorene i bruk med PA-20 Pacer som **PA-22-125** (125 hk) og **PA-22-135** (135 hk). Fra 1955 ble en versjon med en motor p\u00e5 150 hk introdusert som **PA-22-150**, og fra 1957 med en motor p\u00e5 160 hk som **PA-22-160**. En eklere og rimeligere utgave av Tri-Pacer ble introdusert 1958 som **PA-22-150 Caribbean**. I alt ble 7688 Tri-Pacer produsert.\n\n**PA-22-108 Colt** er et to-seters treningsfly basert p\u00e5 PA-22 Tri-Pacer. Flyet ble introdusert i 1960 og ble bygget i 1827 eksemplarer f\u00f8r produksjonen stanset 1963.\n\n| Tekniske data        | PA-22-160 Tri-Pacer   | PA-22-108 Colt        |\n| -------------------- | --------------------- | --------------------- |\n| Sitteplasser         | 4                     | 2                     |\n| Lengde               | 6,28                  | 6,10 m                |\n| Vingespenn           | 8,92                  | 9,14 m                |\n| H\u00f8yde                | 1,91 m                |                       |\n| Vingeareal           | 13,70 m\u00b2              | 13,66 m\u00b2              |\n| Nettovekt            | 503 kg                | 447 kg                |\n| Maksimal lastet vekt | 907 kg                | 748 kg                |\n| Motor                | 1\u00d7 Lycoming O-320-B2A | 1\u00d7 Lycoming O-235-C1B |\n| Ytelser              | PA-22-160 Tri-Pacer   | PA-22-108 Colt        |\n| Motorytelse          | 160 hk                | 108 hk                |\n| Topphastighet        | 227 km/t              | 193 km/t              |\n| Marsjhastighet       | 216 km/t              | 173 km/t              |\n| Rekkevidde           | 1054                  | 1110 km               |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3b35c58-1a63-45d6-85c3-b29c0b06d6a3"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tannlege-var-snekker-44296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:48Z", "text": "# Tannlege var snekker\n\nPasientene som gikk til tannlegen p\u00e5 et lite sted i det nordlige \u00d8sterrike, syntes de fikk god behandling. Mannen var nok fingerferdig, men neppe kvalifisert, for ved n\u00e6rmere gransking viste han seg \u00e5 v\u00e6re snekker.\n\n 30. april 2002 15:47 \n\nMinst 14 personer kom i n\u00e6rkontakt med den ikke navngitte svindlerens bor og tenger, f\u00f8r han ble avsl\u00f8rt. N\u00e5 blir han tiltalt for \u00e5 ha brutt seg inn p\u00e5 et tannlegekontor og stj\u00e5let instrumenter og annet utstyr, opplyste \u00f8sterriksk politi tirsdag.\n\nMannens ambisjoner var det ikke noe i veien med: Han henvendte seg f\u00f8rst til en universitetsklinikk, der han s\u00f8kte om jobb p\u00e5 grunnlag av falske eksamensbevis og attester. Men dette svindelfors\u00f8ket ble raskt avsl\u00f8rt.\n\nMannen skaffet seg da jobb p\u00e5 et landsens tannlegekontor, ved \u00e5 vise fram de samme falske papirene. Under overoppsyn av kontorets sjef behandlet han 22 personer, f\u00f8r han ble sluppet l\u00f8s p\u00e5 39 andre uten noen form for overv\u00e5king, sa politiets talsmenn.\n\nMange av pasientene klaget etterp\u00e5 over d\u00e5rlig behandling, og sjeftannlegen begynte \u00e5 fatte mistanke. Mannen ble arrestert, og er n\u00e5 siktet for opp til 17 innbrudd i tillegg til brekket p\u00e5 tannlegekontoret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74bcf299-185c-40e6-bd42-53f55793e83e"}
{"url": "http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5701919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:45Z", "text": "Knalldebut for svensk debutant\\!  \n  \nOver 600 000 solgte i Sverige\n\n  \nForrest Gump m\u00f8ter Popul\u00e6rmusikk fra Vittula og Paasilinna. Du vil garantert le godt og lenge\\!\n\n  \n\"**Den morsomste boken jeg noensinne har lest**\"  \nLiza Marklund\n\n  \n  \nEtter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson p\u00e5 gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter \u00e5 svikte. En dag fyller han ub\u00f8nnh\u00f8rlig 100 \u00e5r. Pomp og prakt, ordf\u00f8rer, lokalavis og bl\u00f8tkake venter. Men Allan vil ikke v\u00e6re med. Han klatrer ut gjennom vinduet.\n\n  \n  \nBoken handler om Allan Karlssons m\u00e5nedslange reise gjennom Sverige. En reise som kompliseres ved at han kommer p\u00e5 kant med b\u00e5de politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kom til \u00e5 stjele en verdifull koffert fra. Men boken er ogs\u00e5 en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelig sorgl\u00f8se Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har deltatt i, men ogs\u00e5 for\u00e5rsaket flere av 1900-tallets store begivenheter. Han har v\u00e6rt innblandet i utviklingen av atombomben, blitt god venn med formann Maos unge hustru og b\u00e5de planlagt og avverget et attentat mot statsminister Winston Churchill.\n\n  - FAKTA  \n    Utgitt: 2011  \n    Forlag: Piratforl.  \n    Spr\u00e5k: Norsk  \n    ISBN: 9788281432864  \n    Utgave: 1. utg.  \n    Orig.tittel: Hundra\u00e5ringen som klev ut genom f\u00f6nstret och forsvann  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3bed4e3-cd5b-4fd5-936d-d51015a20354"}
{"url": "http://panorama.no/sjanger/rock/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:13Z", "text": "\n\n## Foxy soulpop\n\n*On 13. februar 2017, kl. 20:23, In Plater, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\nDet\u00a0f\u00f8les s\u00e5 lekende lett \u00e5 bli glad i californiabandet Foxygen. \u00c5rsaken er diffus, for det m\u00e5 innr\u00f8mmes at de\u00a0har sine svakheter. Kanskje ligger noe av svaret i bandets sjarmerende uforutsigbarhet og deres\u00a0evne til \u00e5 produsere stort...\n\n\n\n## Grensel\u00f8st gromt\n\n*On 28. januar 2017, kl. 15:17, In Plater, by Stig Aasheim, kommentarer*\n\nEn gang iblant kommer det fantastiske skiver, det er alltid g\u00f8tt. Men blant de fantastiske er det noen som er s\u00e5 himmelropende fantastiske at jeg ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 skrive litt. Mest for egenterapi...\n\n\n\n## Vestkysten og den ville vesten roper p\u00e5 oss\\!\n\nNorsk rocks fremste ut\u00f8vere av classic rock er tilbake med sitt nye album The Mules Of Nana; det har blitt et sterkt album breddfull av de musikalske tradisjoner som har kr\u00f8pet over dammen siden countryrocken f\u00f8rst...\n\n## \u00d8yvinds 40 beste plater fra 2016\n\n*On 30. desember 2016, kl. 08:54, In Kronikker, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\n8.september ble utvalgte kinoer over hele verden \u00e5sted for en filmvisning som mange har ventet lenge p\u00e5; One More Time With Feeling er en film om innspillingen av Nick Cave & The Bad Seeds' nyeste album...\n\n\n\n## Tilbake til fremtiden for norsk psych\\!\n\n*On 18. august 2016, kl. 11:17, In Plater, by Mats Johansen, kommentarer*\n\n\n\n## \u00ab\u2026lenge leve dronninga\\!\u00bb\n\nBlack Stabat Mater er ikke et brudd med det som kom f\u00f8r dette fjerde studioalbumet fra Hedvig Mollestad Trio. Men, siden plata gis ut samme dag som konsertalbumet Evil In Oslo, f\u00f8les det som om bandet...\n\n\n\n## \u00abDronninga er d\u00f8d\u2026\u00bb\n\n*On , kl. 09:00, In Plater, by Mats Johansen, kommentarer*\n\nAlle liv har sine faser; tider med smil og lykke og tider med sorg og gr\u00e5t. Disse \u00e5rringene p\u00e5 livet preger oss p\u00e5 alle m\u00e5ter vi kan tenke oss; og like mange vi aldri kunne forestilt...\n\n\n\n## \u00abKor e alle helter hen\u00bb?\n\n*On 27. mai 2016, kl. 10:17, In Konserter, by Mats Johansen, kommentarer*\n\n(Red Kite\u00a0@ Kulturhusets lillescene, Oslo, 26.05.16) Jeg\u00a0kan ikke gi et fullstendig svar p\u00e5 Jan Eggums sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg f\u00f8lte at\u00a0fire av heltene i hvert fall sto p\u00e5 den lille scenen p\u00e5 Kulturhuset i Tigerstaden i g\u00e5r...\n\n\n\n## Fengende, men ustabilt\n\nTrondheimsbandet Peevish Penfriend har holdt p\u00e5 en god stund allerede, og selv om de n\u00e5 \u00abbare\u00bb har kommet til sitt andre album, er den musikalske soliditeten noe som tidlig st\u00e5r fram p\u00e5 Check Your Voicemail. Disse...\n\n\n\n## Du store Kakkmaddafakka\\!\n\n\n\n## 28 effektive minutter\n\nJohndoe river ned flere musikalske b\u00e5svegger og har laget et kompakt album med p\u00f8nka pop\u00a0som innehar noen av deres sterkeste melodier til n\u00e5.\u00a0 Halvannet \u00e5r har bandet brukt p\u00e5 sitt nye album \u00abSkandinista\u00bb og det h\u00f8res....\n\n\n\n## Kosmiske bikkjer, Porsgrunn og svett glede\\!\n\n*On 28. februar 2016, kl. 10:41, In Konserter, by Mats Johansen, kommentarer*\n(Rockeklubben i Porsgrunn, 27.februar 2016) Dette er ikke en objektiv anmeldelse. Det f\u00f8les nemlig umulig \u00e5 forholde seg passiv til det som utspant seg i et stappfullt kjellerlokale i Porsgrunn sentrum denne l\u00f8rdagskvelden. Mens mannen i...\n## M\u00f8rk popglede\\!\n\n## Vi vil ha The Dogs\\!\n\nThe Dogs er tilbake s\u00e5 tidlig det nesten lar seg gj\u00f8re etter fantastiske Black Chameleon Prayer; kun fire dager inn i det nye \u00e5ret gir de ut sitt nye album Swamp Gospel Promises. Med slik hast...\n\n\n\n## O Joy\\!\n\n*On 25. november 2015, kl. 08:04, In Plater, by Stig Aasheim, kommentarer*\n\nDet er ikke ofte ei plate gj\u00f8r meg fysisk og mentalt og bokstavelig talt ute av stand til \u00e5 ta kvelden. Det Beste Vi F\u00e5r Til er ei slik plate. Erlend Ropstad var et nytt bekjentskap...\n\nJeg sov i klassen n\u00e5r El Cuero f\u00f8rst tok grep om den norske skolen i americana og roots; jeg var for opptatt av doom og m\u00f8rk metall. N\u00e5r de n\u00e5 er tilbake med sitt nye album...\n\n\n\n## Retrorama: syttitallets sopp\\!\n\n\u00abSterke saker\u00bb. Det er vanskelig \u00e5 si annet n\u00e5r man l\u00e5ner \u00f8re til albumet Growers of Mushroom til britiske Leaf Hound. I historieb\u00f8kene har dette bandet knapt nok f\u00e5tt en fotnote, men likevel er denne plata...\n\n\n\n## Kort & Godt: Femten plater du b\u00f8r sjekke ut\n\n*On 18. august 2015, kl. 07:27, In Kronikker, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\nUndertegnede har rukket \u00e5 h\u00f8re gjennom en haug med plater i \u00e5r. Dessverre er det ikke tid til \u00e5 skrive fulle anmeldelser av alle sammen, men som et plaster p\u00e5 s\u00e5ret f\u00e5r du her\u00a0femten korte anbefalinger...\n\n\n\n## Det perfekte rockalbumet: Tekstene\n\n*On 11. mai 2015, kl. 09:00, In Kronikker, by Mats Johansen, kommentarer*\n\nJeg er egentlig ikke s\u00e6rlig interessert i tekster i rockmusikken jeg liker. Det er kanskje noe av grunnen til at jeg elsker br\u00f8lene fra black metal, instrumental postrock og jazz. Ofte \u00f8nsker jeg \u00e5 legge mine...\n\n\n\n## Vennskap kommer aldri for sent\\!\n\nDet er ikke alltid like greit i rockjungelens underskog; tidvis er det ganske trangt om plassen. En slik del av jungelen er triorocken som ble f\u00f8dt ut av sekstitallets Cream og her hjemme har vi f\u00f8lt...\n\n\n\n## Panorama 20 \u00e5r: overfyring og penneblekk\n\n\n## Fyrrig nok\n\n*On 13. februar 2015, kl. 09:33, In Plater, by Frode J\u00f8rum, kommentarer*\n\nMannen og bandet Danko Jones er tilbake med et nytt album med hardtsvettende hardrock og det er selvf\u00f8lgelig f\u00e5 overraskelser i vente. Slik vi vil ha det. Ikke er det s\u00e5 verst heller....\n\n\n\n## Den mannen\n\nS\u00e5 har han alts\u00e5 gjort det igjen. Helt siden han f\u00f8rst redefinerte seg sj\u00f8l som soloartist p\u00e5 svensk med Det \u00e4r ni som e dom konstiga, det \u00e4r jag som e normal i 1999, og igjen...\n\n\n\n## Darkness On The Edge Of Sokndal\n\n*On 30. januar 2015, kl. 20:33, In Plater, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\nRunar har p\u00e5dratt seg\u00a0skabb, p\u00e5 d\u00f8ra st\u00e5r det u\u00f8nsket bes\u00f8k og b\u00e5de kj\u00e6resten og Gud har reist. Frank T\u00f8nnesen har fortsatt en t\u00e5 innenfor det folkelige, men overrasker med et modent og gjennomf\u00f8rt m\u00f8rkt album. Det...\n\n\")\n\n## Ariel flink (og litt slitsom\\!)\n\n*On 26. november 2014, kl. 16:27, In Plater, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\nDet er kanskje tilfeldig eller et uttrykk for en ukritisk tids\u00e5nd, men jeg synes n\u00e5 uansett at for mange av platene som str\u00f8mmer forbi n\u00e5 om dagen er s\u00e5 forbaska lange. Ta Ariel Pinks siste for...\n\n\n## Klangen av honning og flykr\u00e6sj\n\nDeilige, produktive og provoserende Foxygen. I det ene \u00f8yeblikket f\u00f8les det som om de serverer deg smaken av honning, i det neste er det som om kursen peker rett mot fjellveggen. P\u00e5 en av \u00e5rets lengste...\n\n\n\n## Produktiv spilleglede\n\n*On 29. oktober 2014, kl. 19:07, In Plater, by Frode J\u00f8rum, kommentarer*\n\nN\u00e5r et band gir ut to album i l\u00f8pet av et kalender\u00e5r er det ingen tvil om at de kreative kreftene og motivasjonen er p\u00e5 topp. At nettopp Johndoe skulle bli et band som gjorde det...\n\n\n\n## Ryan Adams slipper tapt album\n\n*On 22. september 2014, kl. 20:29, In Nyheter, by Henning Poulsen, kommentarer*\nDen sv\u00e6rt produktive amerikanske singer-songwriteren Ryan Adams bl\u00e5ser st\u00f8vet av et uutgitt album fra 2007. Blackhole slippes sannsynligvis p\u00e5 Record Store Day 2015. If\u00f8lge opplagsutfordrede NME ble Blackhole spilt inn mens Adams strevde med alkohol- og...\n\n\n\n## Tilbakelent Chrissie Hynde\n\n*On 28. juli 2014, kl. 11:59, In Plater, by Tom Young, kommentarer*\n\nThe Pretenders' frontkvinne Chrissie Hynde utgir soloalbum. Det burde\u00a0hun ikke gjort. Jeg s\u00e5 The Pretenders f\u00f8rste gang i Chateau Neuf sv\u00e6rt tidlig p\u00e5 80-tallet. De hadde den gang kun utgitt \u00e9n plate, og de gnistret av...\n\n\n\n## Skogskos\\!\n\n*On 24. juli 2014, kl. 17:08, In Plater, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\n\nEn runde i skogen med Woods p\u00e5 \u00f8ret kan gi forsterkede sanseinntrykk, hallusinasjoner og endrede tankem\u00f8nster. Rusen varer i rundt f\u00f8rti minutter og er uten skadeeffekter og negative bivirkninger. Inntas daglig. Woods er et s\u00e5nt utypisk...\n\n\n\n## Melankolske nordlendinger\n\nSiden Nick Cave gikk i tospann med The Bad Seeds har det v\u00e6rt et stadig st\u00f8rre marked for melankolsk rock. Her hjemme har vi alltid v\u00e6rt begeistret for einst\u00f8inger med m\u00f8rke stemmer og det er vel...\n\n\n\n## Hjelp, vi er i alvorsbransjen\n\n*On 6. juni 2014, kl. 21:28, In Plater, by \u00d8yvind Svaleng, kommentarer*\nKent hverken overrasker, skuffer eller imponerer denne gangen heller. Men gamle nevrotiske fans vil nok trykke ogs\u00e5 denne platen til sitt bryst. Jobben i Panorama.no er frivillig og ubetalt, jeg trenger ikke h\u00f8re p\u00e5 Kent av...\n\n\n\n## Earth goes POP\\!\n\n## Video: Charlotte & the Co-Stars \u2013 \u00abListen To My Soul\u00bb\n\n\n\n## Retrorama: Hellige hippie\\!\n\n*On 13. mai 2014, kl. 10:14, In Plater, by Mats Johansen, kommentarer*\nHvis du ble bedt om \u00e5 fortelle hva Grateful Dead er, tror jeg mange ukjent med bandet ville prate om Haight-Ashbury, American Beauty, Workingman's Dead og Altamont. Det er mindre kjent som vet hva som skjedde...\n\n\n\n## H\u00e5rdrocken lever\\!\n\n*On 18. april 2014, kl. 12:09, In Plater, by Frode J\u00f8rum, kommentarer*\n\n## Norsk gammelr\u00e5kk\n\nP\u00e5 brei \u00f8stkanddialekt og en vital bl\u00e5serekke tar Norsk R\u00e5kk underdoggens parti. Sympatisk p\u00e5 mange m\u00e5ter, men over seksten spor holder det ikke helt. Enkelte band makter \u00e5 gjenspeile n\u00e5tiden, kanskje til og med formidle noe...\n\n\n\n## Med hjertet p\u00e5 utsiden\n\n*On 15. april 2014, kl. 19:33, In Plater, by Frode J\u00f8rum, kommentarer*\n\nNostalgi er et v\u00e5pen, slik en gammel l\u00e5tfavoritt av meg sier det s\u00e5 fint (Hei, Crash/The First Cut\\!). Og det er noe med amerikanske\u00a0The Hotelier (tidligere The Hotel Year) sitt album Home, Like Noplace Is There...\n\n\n\n## Panoramas offisielle \u00e5rsliste 2013\n\n*On 19. desember 2013, kl. 23:00, In Nyheter, by Henning Poulsen, kommentarer*\n\nVi har laget v\u00e5r liste og sjekket den dobbelt. Her er de aller beste albumene som ble utgitt i 2013. Blir noen av dem \u00e5 finne under ditt juletre i \u00e5r?...\n\n\n\n## Bergesens belevne 2013-favoritter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b319be5c-6db9-4b82-8a48-181098596659"}
{"url": "https://www.scandinavianphoto.no/kategori/1008166363/kameratilbehor/sokere-og-oyemuslinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00539-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:33Z", "text": "# S\u00d8KERE OG \u00d8YEMUSLINGER\n\n> Vi har s\u00f8kere og \u00f8yemuslinger for ditt systemkamera, det v\u00e6re seg om du fotograferer med en Canon, Nikon, Sony eller annet merke. Vi kan tilby optiske og elektroniske s\u00f8kere samt vinkels\u00f8kere.\n\n## Norges st\u00f8rste fotobutikk\n\nVelkommen til Scandinavian Photo's butikk i Oslo, del av Skandinavias st\u00f8rste fotokjede. For deg som kunde betyr dette at vi kan tilby h\u00f8yere og bredere kompetanse, samt et langt st\u00f8rre vareutvalg.  \n  \nV\u00e5rt m\u00e5l er alltid \u00e5 v\u00e6re profesjonelle og ha god kunnskap p\u00e5 produktene vi selger. Du treffer oss p\u00e5 nett, telefon og i v\u00e5r butikk i M\u00f8llergata 4. Du f\u00e5r alltid samme pris uansett hvilken kanal du velger eller hvor mange sp\u00f8rsm\u00e5l du m\u00e5tte ha svar p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf955e7-5624-4413-aa56-d4d747b00c51"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sepatan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:43Z", "text": "# Sepatan\n\nKoordinater: 6\u00b06\u203251,372\u2033S 106\u00b034\u203242,128\u2033\u00d8 **Sepatan** er en by i provinsen Banten p\u00e5 Java i Indonesia. Befolkningen ansl\u00e5s (2005) til 118\u00a0400.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb010869-991d-4b44-8d4a-021c19324407"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Nordmann-vant-106-millioner-i-Viking-Lotto-245767b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:27Z", "text": "    MANGEMILLION\u00c6R: Nordmann vant 106 millioner i Viking Lotto Bildet er fra dagens sending. **FOTO: skjermdump NRK**\n\n# Nordmann vant 106 millioner i Viking Lotto\n\nBuskerud-mann fikk litt av en julegave f\u00f8rste juledag.\n\nOle Valaker\n\nAstrid \u00d8vre Helland\n\n 25. des. 2013 21:35, oppdatert 22:11 \n\nTallene 5, 7, 13, 29, 33 og 39 gj\u00f8r at en mann fra Buskerud har nok til julegaver resten av livet.\n\nDen norske lykketallspotten ble utl\u00f8st ved tallet 39, noe som automatisk ga spilleren rundt 100 millioner. Totalt f\u00e5r mannen utbetalt 106.577.325 kroner. En finne vant samme bel\u00f8p.\n\nDette er den tredje st\u00f8rste Viking Lotto-premien i historien.\n\nSpillerne skal velge ut seks tall blant 48 tall. En kupong best\u00e5r av 10 rekker og koster 50 kroner.\n\nOgs\u00e5 i helgen ble det storgevinst i Lotto da en spiller i Tr\u00f8ndelag kunne innkassere 43 millioner . 11. desember var Viking Lotto-potten enda st\u00f8rre, da ble en Asker-mann nesten 116 millioner rikere.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt et fantastisk \u00e5r, sa programleder Ghopi Prabanharan etter onsdagens Viking Lotto-trekning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6388634c-3185-4282-9a1e-625a66b23dda"}
{"url": "http://hardanger-historielag.com/no/aarsmoete.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:23Z", "text": "# \u00c5rm\u00f8te 2016\n\n\u00c5rsm\u00f8te og miniseminar om frukt\n\nMe \u00f8nskjer vel m\u00f8tt til \u00e5rsm\u00f8te i Hardanger Historielag \u00a0sundag 3. april kl 17 p\u00e5 Hardanger folkemuseum.\n\nSeminardelen i \u00e5r handlar om frukt. Lars O Bleie, mange\u00e5rig fruktdyrkar, \u00a0ser p\u00e5 den historiske utviklinga av n\u00e6ringa. Korleis skaffa fruktdyrkarane seg kunnskap ? Kva rolle spela til d\u00f8mes fotograf \u00a0Knud Knudsen ? Asbj\u00f8rn B\u00f8rsheim, fr\u00e5 Ulvik frukt\\&cideri, legg \u00a0vekt p\u00e5 siderprodusjon i sitt innlegg; \u00a0produktutvikling, samarbeid med andre land og \u00a0Hardanger-profil. Det vert ope for dr\u00f8ftingar og sp\u00f8rsm\u00e5l etter innlegga. Merk dykk at seminardelen er open for alle interesserte.\n\n\u00c5rsm\u00f8tet for medlemmer startar kl 17, seminar \u00a0om frukt kl 17.30.\n\nElles vert det open \u00a0kaf\u00e9 med kaffi og heimebakst, i museumsbutikken kan ein kj\u00f8pa praktverket Hardanger ei regionhistorie mellom anna.\n\nMe \u00f8nskjer velkomen sundag 3. april\\!\n\n\u00c5rsm\u00f8te\n\nLaurdag 25. februar kl 10.30\n\np\u00e5 Hardanger Folkemuseum, Utne\n\nKaffipause\n\nOpe for alle:\n\nKl 11.30 M\u00f8te med to av forfattarane til den\nnye regionhistorien for Hardanger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b5df7be-114a-47bb-9435-4c75b5a77987"}
{"url": "http://senjaairsoft.forumotion.com/t121-nytt-vapen-pa-tur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:49Z", "text": "Tema: Nytt V\u00e5pen p\u00e5 tur\\!\u00a0 \u00a0September 13th 2009, 16:43\n\n-----\n\nEndelig fant \u00e6 et v\u00e5pen som e meint tel \u00e5 holde ut i r\u00f8ffe kampa =P Ikke bare r\u00e5tt men it haz powah 2 \\!\\!\\!  \n  \nhttp://www.mamut.net/controls/shop/shops/12/5/productdet.asp?gid=366\\&subgid=368\\&wwwalias=softgunweb\\&pid=3505 \\<3  \n  \nPs: Bi \u00e5 beholde den orginal som den e, no paint included...\n\n  \n  \nSist endret av Ken E. S\u00f8rensen den Oktober 1st 2009, 18:28, endret 1 gang\nTema: Re: Nytt V\u00e5pen p\u00e5 tur\\!\u00a0 \u00a0September 13th 2009, 22:45\n\n-----\n\nKan tenke meg at du f\u00f8lte behov f\u00f8rr nytt v\u00e5pen. Custom paint job suxxx.. Ihvertfall n\u00e5r man e fargeblind og legg opp te camofarge type LSD.  \n  \n  \nmvh  \nMikal\n\nTema: Re: Nytt V\u00e5pen p\u00e5 tur\\!\u00a0 \u00a0September 14th 2009, 23:47\n\n-----\n\nHahahahha:)\n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \nListen to the silence.  \n  \n\nJoin date :  25.07.2009  \n  \nTema: Re: Nytt V\u00e5pen p\u00e5 tur\\!\u00a0 \u00a0Oktober 1st 2009, 01:14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359200a6-d999-4b2c-9e09-a300eabe6e4f"}
{"url": "http://nab.no/kultur/i-en-sofa-pa-arkivet/19.11160", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:30Z", "text": "## I en sofa p\u00e5 arkivet\n\n\n\nDavy Wathne i godt hum\u00f8r mens han strekker seg etter Cola-flasken. \u00abHva er fotball?\u00bb var tema da Wathne, professor Matti Goks\u00f8yr fra Norges idrettsh\u00f8gskole (i midten) og sosiolog Arve Hjeltseth fra NTNU gjestet Riksarkivet v\u00e5ren 2014. FOTO: RIKSARKIVET\n\nTirsdag starter v\u00e5rens \u00absofarunde\u00bb hos Riksarkivet ved Sognsvann. Fram til mai skal strikking, kongelige arkiver og frigj\u00f8ringen i 1945 diskuteres i et historisk perspektiv, av blant andre Tor Bomann-Larsen, Eva Bratholm og Hans Fredrik Dahl.\n\n\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n08.02.2015 kl 16:21\n\nOppdatert:  \n11.02.2015 kl 21:06\n\n**SOGNSVANN:** 10. februar inviterer Riksarkivet til \u00e5rets f\u00f8rste \u00abI en sofa p\u00e5 arkivet\u00bb. Kveldens tema blir historiefaget og dets utvikling.  \n  \n**Utover v\u00e5ren kommer det ogs\u00e5 diskusjoner om strikking, kongelige arkiver og frigj\u00f8ringen i 1945.**  \n  \nI fjellet under Riksarkivbygningen ved Sognsvann ligger det lagret 150 kilometer med arkiver som dokumenterer men\u00adneskers liv fra 800-tallet til i dag. Det gj\u00f8r Riksarkivet til en naturlig m\u00f8teplass og arena for historieinteresserte, og v\u00e5ren 2015 blir det fire kvelder med \u00abI en sofa p\u00e5 arkivet\u00bb.  \n  \n\u2013 Disse popul\u00e6re gratisarrangementene med samtaler om fortiden, g\u00e5r n\u00e5 inn i sitt fjerde \u00e5r. Opp til 200 mennesker finner veien opp i skogkanten for \u00e5 h\u00f8re historikere, forfattere og kulturpersonligheter snakke om ulike sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til historie og historieskrivning, sier kommunokasjonsr\u00e5dgiver Helen F. Nicholson ved Riksarkivet.\n\n### Hele v\u00e5rprogrammet\n\n**Tirsdag 10. februar kl. 18.00: HISTORIEFAG I ENDRING?**  \n  \nI f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet ble historiefaget profesjonalisert. \u00c6ren for dette har den tyske historikeren Leopold von Ranke f\u00e5tt; historien skulle skrives ut fra et kritisk blikk p\u00e5 skriftlige kilder. Hvor mye har historiefaget utviklet seg siden Rankes dager? \u00abSv\u00e6rt lite,\u00bb hevder Erling Sandmo. S\u00e5 sp\u00f8rs det om Eirinn Larsen er enig.\n\n  - Erling Sandmo, professor i historie ved Universitetet i Oslo.\n  - Eirinn Larsen, historiker og forsker ved BI.\n  - Mona Ringvej, historiker og skribent (leder samtalen).\n\n**Tirsdag 10. mars kl. 18.00: TO RETTE OG \u00c9N VRANG**  \n  \nStrikkeb\u00f8lgen skyller inn over landet. Folk tar frem strikket\u00f8yet n\u00e6r sagt over alt, de blogger om det og utveksler strikketips p\u00e5 tvers av kontinenter. Men hvor mye vet vi egentlig om v\u00e5r egen strikkehistorie? Norsk tekstil- og kleshistorie st\u00e5r i fokus denne kvelden.\n\n  - Ingun Grimstad Klepp, etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning.\n  - Anne Britt Ylvis\u00e5ker, f\u00f8rstekonservator ved Kunstmuseene i Bergen.\n  - Kristian Elster, journalist i NRK og ivrig strikker (leder samtalen).\n\n**Tirsdag 14. april kl. 18.00: JAKTEN P\u00c5 KONGELIGE ARKIVER**  \n  \nBiografer m\u00e5 ofte s\u00f8ke h\u00f8yt og lavt for \u00e5 finne stoff om sine hovedpersoner, og gjerne i arkiver som er i privat eie. Tor Bomann-Larsen er n\u00e5 i avslutningsfasen av arbeidet med sjuende bind i biografien om Haakon VII og dronning Maud, og han deler sine erfaringer fra jakten p\u00e5 kongelige arkiver i inn- og utland.\n\n  - Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner.\n  - Eva Bratholm, tidligere journalist i NRK og Dagbladet (leder samtalen).\n\n**Tirsdag 5. mai kl. 18.00: FREDSDAGEN 8. MAI 1945**  \n  \nDette var dagen da hele landet var farget i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt. Men alle var ikke seierherrer denne forventningsfulle frihetsdagen. Hvordan gikk det med \"taperne\" midt oppe i fredsrusen? Kveldens samtale blir et kritisk blikk p\u00e5 frigj\u00f8ringen for 70 \u00e5r siden.\n\n  - Egil Ulateig, journalist og forfatter.\n  - Hans Fredrik Dahl, professor emeritus i historie.\n  - Ulf Anden\u00e6s, tidligere journalist, bl.a. i Aftenposten (leder samtalen).\n\n## \u00c5tte\u00e5ring inviterte kongen til bursdagsfest. Og kongen, han kom\\!\n\n## Kong Harald fyller 80 \u00e5r. Se alle gangene han har bes\u00f8kt Nordre Aker.\n\n\u00a0\n\n## Se hvem som f\u00e5r frivillighetsmidler\n\n## 1 million kroner er fordelt.\n\n\n\n## Skiheltene v\u00e5re har ikke alltid sett slik ut\n\n\n\n## \u2013\u00a0Vi vil og vi kan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adedc6a7-20b4-4fe6-aa74-94f055c1549c"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2021339/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:20Z", "text": " 4  ALT ER S\u00c5 STILLE AT MAN KAN H\u00d8RE DEM SNAKKE TIL OSS.   \n\n 5  DET F\u00d8RSTE LYSET SA: \"Jeg er FREDEN FOLK PASSER IKKE P\u00c5 MEG, S\u00c5 JEG ER I FERD MED \u00c5 SLUKNE.\" Dens flamme ble raskt mindre og lyset d\u00f8de ut.   \n\n 6  DET ANDRE LYSET SA: \"JEG ER TROSKAPEN. FOR DET MESTE ER JEG KUN ET ORD SOM F\u00c5 KJENNER TIL. DERFOR HAR JEG INGEN LYST TIL \u00c5 FORTSETTE OG BRENNE.\" Mens lyset snakket kom en vind og bl\u00e5ste lyset ut.   \n\n 7  Og lyset ventet ikke lenger, men d\u00f8de ut. S\u00c5 VAR DET TREDJE LYSETS TUR. \"JEG ER KJ\u00c6RLIGHETEN. JEG HAR IKKE KREFTER LENGER TIL \u00c5 FORTSETTE MED OG BRENNE. MENNESKENE NEGLISJERER MEG. DE HAR GLEMT AT DE M\u00c5 ELSKE OG \u00c6RE HVERANDRE.\"   \n\n 11  La aldri flammen fra H\u00c5PET forsvinne i ditt liv \\!\\!   \n\n \n\nC entral - K irken O store Gud, n\u00e5r jeg i undring Aner Hva du har skapt i verden ved ditt Ord. Ser universet med de mange Baner. Og vet alt liv oppholdes.\n\n \n\nVelkommen til Barnas gudstjeneste\\! Askim kirke, s\u00f8ndag 18. Februar 2007.\n\n \n\nSammen Messa for travle familier. F\u00f8r samling Vi stiller opp i menighetssalen og g\u00e5r i prosesjon inn i kirka og dekker nattverdsbordet, mens vi synger:\n\n \n\nC entral - K irken 1.1 Velkommen til dette sted Velkommen inn i mitt \u00e5pne hjerte Du har sagt i ditt ord At du troner p\u00e5 v\u00e5r lovsang S\u00e5 vi \u00e6rer deg og vi.\n \n\nJesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 den \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud.\n\n\n.\") \n\nFra ord til liv April 2010 \"Jeg er Oppstandelsen og Livet.\" (Joh. 11,25).\n\n \n\nJohannes 21, Simon Peter gikk da om bord og drog garnet p\u00e5 land. Det var fullt av stor fisk, et hundre og femtitre stykker. Men enda det var s\u00e5.\n\n \n\n\u00c5 komme til seg selv og til Gud. Den yngste s\u00f8nnen solgte alt sitt og dro til et land langt bort. Der sl\u00f8ste han bort alle pengene i et vilt liv.\n\n \n\n \n\n\n \n\nHosianna, Davids s\u00f8nn\\! Velsignet v\u00e6re han\\! Velsignet Davids s\u00f8nn som kommer, i Herrens navn\\! Hosianna i det h\u00f8ye, hosianna, Davids s\u00f8nn\\! Velsignet,\n\n. I dag har vi h\u00f8yere bygninger og bredere veier, men kortere lunte og skylapper.\") \n\nOrd til ettertanke (Klikk for \u00e5 g\u00e5 videre). I dag har vi h\u00f8yere bygninger og bredere veier, men kortere lunte og skylapper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf65379-faad-4d12-a18b-c80f9974d1ac"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho258518/iberostar-playa-de-muro-village-muro-spania/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:08Z", "text": "## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n  - Dette hotellet har 190 rom\n  - Hotellet har 1 etasje\n\n#### Ankomst/avreise\n\n  - Innsjekkingstid kl. 14.00-midnatt\n  - Utsjekkingstidspunkt er kl. 12.00\n\nDette overnattingsstedet krever full betaling ved innsjekking for alle bestillinger der betalingen for oppholdet skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nByens myndigheter har innf\u00f8rt en avgift som innkreves p\u00e5 overnattingsstedet. Sesongavgiften er redusert med 50 % fra 1. november til 30. april og etter den 7. natten i oppholdet. Den gjelder ikke for barn under 16 \u00e5r. Gjester som vil ha n\u00e6rmere informasjon detaljer, kan kontakte overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bestillingsbekreftelsen de fikk tilsendt etter bestilling.\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 2.20 per person, per natt. Avgiften gjelder ikke for barn under 16 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til en **barneklubb** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n    4 stjernerUtmerket**4,4** / 5Fra 667\u00a0NOK\n## Hotellfasiliteter\n\n### Alt inkludert\n\nIberostar Playa de Muro Village tilbyr rompriser med *alt inkludert*. Disse prisene er h\u00f8yere, da de er inkludert mat og drikke (visse begrensninger kan gjelde).  \n**Mat og drikke**\n\n  - M\u00e5ltider, snacks og drikke er inkludert\n\n### Spa\n\nSpaet p\u00e5 stedet har massasje-/behandlingsrom. Tjenester inkluderer blant annet thailandsk massasje, massasje og kroppsbehandlinger. Spaet er utstyrt med en badstue, et boblebad og et tyrkisk bad / hammam.\n\n### Restaurant\n\n**Embat** - Denne buff\u00e9restaurant ved stranden serverer lunsj og middag.  \n\n**Gregal**: buff\u00e9restaurant som serverer frokost og middag.  \n\n**Tramuntana** - buff\u00e9restaurant spesialiserer seg p\u00e5 internasjonale retter og serverer frokost og middag.  \n\n**Gourmet** \u2013 restaurant p\u00e5 stedet. Gjestene kan nyte drinker i baren.\n\n## Iberostar Playa de Muro Village i Muros vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nByens myndigheter har innf\u00f8rt en avgift som innkreves p\u00e5 overnattingsstedet. Sesongavgiften er redusert med 50 % fra 1. november til 30. april og etter den 7. natten i oppholdet. Den gjelder ikke for barn under 16 \u00e5r. Gjester som vil ha n\u00e6rmere informasjon detaljer, kan kontakte overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bestillingsbekreftelsen de fikk tilsendt etter bestilling.\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 2.20 per person, per natt. Avgiften gjelder ikke for barn under 16 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til en **barneklubb** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nUtmerket 4,3 /5 from 43 reviews\n\nIberostar Playa de Muro Village i Muro\n\nD\u00e5rlig**1,0** / 5\n\n> The hotel is DEFINITELY NOT a 5 star hotel. There really is only one major buffet restaurant that serves the same bland food every night. For brekkie, you can go to the beach bar but very limited bland selection, also really weird sausages - blanched rather than pan fried or baked. We had trouble finding something decent and flavourful to eat. This is one holiday where my wife and I shed weight. They also ran out of things, for once my kids enjoyed the chicken wings for lunch. Went for seconds and told that they were all out. And once it was Chivas whisky\\! Pool service is practically non existent. You have to keep getting your own drinks, hence the weight loss\\! Service is inconsistent and at times just rude. The staff make it feel like they are doing you a favour. God forbid, you get this one bar tender, who was so rude that I refused to deal with him. The service at the beach bar from an older server is amazing (Juame is his name, I think).However, anyone else then it can be a disaster from the wait times or just the lack of friendliness. At one point, I said to a server that it would be great if you could smile while serving guests. He said he was too busy to do so\\! This is a supposed to be a 5 Star hotel\\! Mosquitoes are a major issue at night, obviously not something that the hotel controls. This hotel is not worth the money we paid for it.\n\nVery good option for families.\n\n> As all-inclusive hotels go this is a very good option. The room is spacious and the separate living room is great for families. I only wish there was service at the beach (for drinks etc). There is room for improvement with the buffet food during dinner.\n\n> Great stay. Very clean hotel. Service could be better and rooms are very nice but a little basic for a 5 star hotel.\nDecent hotel\nGreat beach location. 4+\\* experience\n\n> A perfect location by the beach. The hotel is well organised and well maintained after a big refurbishment last year. It has lots of space and the rooms are ideal for a comfortable family holiday. Note that many of the guests are on all inclusive packages which does have the effect of limiting some of the wine and food choices. Take this with the Iberostar chain branding and you have a hotel environment that feels more of a 4+\\* experience than 5\\* but the staff are super helpful and the facilities are good.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "810b85f1-5972-4b55-b623-6feb76fb931c"}
{"url": "https://www.energica.no/_%C2%A1vale!-2-l%C3%A6rerens-bok-%C3%B6rjan-hanson-9788202252649", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:39Z", "text": "| ------------- | ---------------- |\n| Forfatter:    | \u00d6rjan Hanson     |\n| Innbinding:   | Perm             |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007             |\n| Antall sider: | 298              |\n| Forlag:       | Cappelen Damm    |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l / Nynorsk |\n| ISBN/EAN:     | 9788202252649    |\n| L\u00e6replan:     | Kunnskapsl\u00f8ftet  |\n| Fag:          | Spansk           |\n| Niv\u00e5:         | 9\\. trinn        |\n| Komponent:    | L\u00e6rerens bok     |\n\n##### Omtale \u00a1Vale\\! 2 L\u00e6rerens bok\n\n L\u00e6rerens bok inneholder kommentarer til samtlige kapitler i tekstboka, og her fins en mengde metodiske tips til de ulike niv\u00e5ene. I tillegg finner du forslag til hvordan man kan gj\u00f8re spansk levende og g\u00f8y for elevene, samt instruksjoner til en mengde spill og leker. L\u00e6rerens bok inneholder flere varierte oppgaver som kopieringsunderlag og pr\u00f8ver til hvert repetisjonsavsnitt.\n\n## Energica - for sjel, kropp & sinn\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nD\u00f8ren til selvutvikling vender innover \u2013 Energica viser deg rommet for indre vekst. Vi gir deg b\u00f8ker, film, musikk, bruksting og velv\u00e6reprodukter som n\u00e6rer sjelen, kroppen og sinnet.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1076cbc5-ce84-4a7a-b841-bdf11f44649e"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2011/01/vi-solgte-var-sofa-na-sitter-vi-slik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:41:45Z", "text": "\n\n\n\n  \n\n\nSofaen v\u00e5r ble solgt dagen etter at jeg la den ut her p\u00e5 Livs Lyst. S\u00e5 fint\\! Jo mer vi f\u00e5r orden p\u00e5 n\u00e5, jo bedre er det. Men n\u00e5r sofaen r\u00f8yk ut av stuen s\u00e5 fort, da m\u00e5tte vi jo finne en annen l\u00f8sning til v\u00e5r nye sofa kommer. (Vi har nemlig bestilt en ny en ;O) Vi tok rett og slett en gammel tred\u00f8r uten hengsler og d\u00f8rklinke, satte den p\u00e5 fire treklosser Thomas saget til og la en sengemadrass opp\u00e5 der igjen. Jeg har s\u00e5 pakket madrassen godt inn i det hvite quiltede teppet og litt forskjellige puter i pastellnyanser st\u00e5r for rygglene og kos.\n\n  \nJeg m\u00e5 si jeg, at dette ble en veldig grei midlertidig l\u00f8sning\\!\n\n(\\*Flere m\u00f8bler blir lagt inn p\u00e5 Livs Lyst SHOP i dag.)\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\nEnglish: *I have sold our sofa here on Livs Lyst so we had to make a temporary solution. We took an old inside door in wood and put it on four wood peaces on the floor. On the top a mattress with a quilt and pillows in similar colors.*\n\n Lagt inn av LIVS LYST   kl. 11:42        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tyrifryd \u2665 Monica17. januar 2011 kl. 11:53\n    \n    S\u00e5 smart\\!\\! Dette var jo kjempestilig\\! den sofaen kan du bare avbestille..;P\n    \n2.  \n    \n    V\u00e5rt liv i norr17. januar 2011 kl. 13:00\n    \n    Ville bara l\u00e4gga in en kommentar och tacka f\u00f6r alla id\u00e9er och inspiration du kommer med\\! :D  \n      \n    /helena\n    \n3.  \n    \n    Fru R.17. januar 2011 kl. 13:13\n    \n    Dette funker jo kjempebra\\!\\!\\!.  \n    S\u00e5 bra at dere fikk solgt sofaen.  \n    Ja la inn link til deg p\u00e5 et blogginnlegg hos meg som jeg sa jeg skulle.  \n    Men uansett vil en Howard selge.  \n    Ha en fin dag.  \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Helen17. januar 2011 kl. 13:40\n    \n    Deilig at dere fikk solgt sofa'n s\u00e5 kjapt, er greit n\u00e5r man har bestemt seg.  \n      \n    M\u00e5 si dette var en fiffi sofa l\u00f8sning, kreative er dere, helt klart ;)\n    \n5.  \n    \n    Grete17. januar 2011 kl. 14:19\n    \n    Kjempet\u00f8fft, Som man sier s\u00e5 er det bare fantasien som setter grenser ;-D  \n      \n    Ha en fortsatt fin dag\\!  \n      \n    Klem fra Grete\n    \n6.  \n    \n    MariCrea17. januar 2011 kl. 14:37\n    \n    It's a good idea\\!  \n    Have a nice day  \n    Mari\n    \n7.  \n    \n    ANETTESHUS.COM17. januar 2011 kl. 16:02\n    \n    S\u00e5 smart\\! Stilig;))  \n      \n    Ha en fin ny uke\\!  \n      \n    KLEM KLEM:)\n    \n8.  \n    \n    hobbyvimsa17. januar 2011 kl. 17:46\n    \n    \u00c5 denne s\u00e5 god ut og ligge p\u00e5:)  \n      \n    Gleder meg til \u00e5 se den nye soffaen\\!\\!  \n      \n    M\u00e5 inn \u00e5 sjekke m\u00f8blene du har lagt ut\\!  \n      \n    Ha en fin uke..  \n      \n    Klem Linda:)\n    \n9.  \n    \n    Min stil17. januar 2011 kl. 18:25\n    \n    Heisan du. S\u00e5 flott det ble. Ble nesten inspirert til \u00e5 hive ut sofaen v\u00e5r ogs\u00e5 som jeg faktisk er kjempelei av - i allefall fargen...  \n    Ha en fin kveld.  \n    :) Susanne\n    \n10. \n    \n    K.Ketils17. januar 2011 kl. 19:13\n    \n    Nice blog and your sofa \"door\" is fantastic  \n    Krist\u00edn K\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5bcacb7-a656-4282-8717-86fd9f672237"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Flyplasskanning-bryter-loven-213215b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:58Z", "text": "  - \n    \n      \n    LOVBRUDD: Britiske barnerettsaktivister mener kroppsskanning bryter med loven. Foto: Scanpix\n\n# \\- Flyplasskanning bryter loven\n\nBarnerettsaktivister i Storbritannia mener de nye apparatene som skanner passasjerer p\u00e5 flyplasser kan bryte lover mot barnepornografi.\n\n 5. jan. 2010 19:36, oppdatert 19:38 \n\nKameraer som ser gjennom flypassasjerenes kl\u00e6r skal etter planen installeres p\u00e5 blant annet Heathrow-flyplassen ved London, p\u00e5 Schiphol i Amsterdam, og p\u00e5 flyplasser i Roma og Milano.\n\nBakgrunnen er skjerpede sikkerhetstiltak etter terrorfors\u00f8ket p\u00e5 et fly mellom Amsterdam og Detroit i julen. Men bildene som tas kan v\u00e6re i strid med loven, skriver den britiske avisen Guardian.\n\nTerri Dowty i organisasjonen Action for Rights of Children hevder at skanningen bryter mot den britiske loven for beskyttelse av barn fra 1978. Denne loven sl\u00e5r fast at det ikke er tillatt \u00e5 lage uanstendige bilder av barn.\n\n**Nakenbilder**\n\nDe nye apparatene skanner gjennom passasjerenes kl\u00e6r og viser tiln\u00e6rmet nakenbilder av dem.\n\n\u2014 Myndighetene har ikke juridisk rett til \u00e5 benytte full kroppsskanning p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier Dowty.\n\nDowtys utspill f\u00f8rte blant annet til at flyplassen i Manchester kunne ta i bruk de nye skannerne i desember f\u00f8rst etter at det ble vedtatt at barn under 18 \u00e5r ikke skal skannes.\n\nN\u00e5 m\u00e5 britiske politikere finne ut om de enten skal fortsette \u00e5 unnta barn og unge fra skanning, eller om det m\u00e5 lages nye lovtekster for \u00e5 unng\u00e5 at flyplasspersonale bryter loven.\n\n**- Sikkerhet viktigst** Men selv om mange protesterer mot de nye kroppsskannerne, vil myndighetene i flere EU-land ikke droppe planene om raskt \u00e5 ta de nye skannerne i bruk.\n\nTorsdag m\u00f8tes europeiske sikkerhetseksperter for \u00e5 diskutere saken.\n\n\u2014 Disse skannerne er det mest p\u00e5litelige instrumentet, sier den italienske forsvarsministeren Franco Frattini, som mener man b\u00f8r fokusere p\u00e5 sikkerhet framfor bekymringer om privatlivet.\n\n\u2014 Selv om disse maskinene inneb\u00e6rer at man m\u00e5 ofre noe av det private, er retten til sikkerhet grunnleggende for all frihet, sier Frattini.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "be05fb9a-8d5a-4c47-98c3-a68387333395"}
{"url": "http://aktivtrening.com/sunn-mat/kosthold-og-trening/kan-jeg-spise-vekk-treningsverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:02:27Z", "text": "#### Banan i stedet for energibar?\n\n# Kan jeg spise vekk treningsverk?\n\n## Jeg har ofte verkende ledd etter trening og synes at kroppen bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 restituere. Finnes det noen bestemte matvarer som kan hjelpe litt p\u00e5 dette?\n\n25\\. juni 2014\n\nDu skriver at du ofte sliter med \u00f8mme muskler etter at du har trent og skulle \u00f8nske at du kunne restituere litt fortere. Restitusjon tar jo den tiden det tar, og det m\u00e5 man ha respekt for.\n\nMen det finnes heldigvis mat som kan hjelpe prosessen p\u00e5 vei. Noen matvarer kan nemlig dempe betennelsestilstanden i kroppen. En av disse er ingef\u00e6r, som inneholder spesielle stoffer kalt gingeroler. Samtidig er roten en god smaksforsterker.\n\nHvis du ikke liker smaken av ingef\u00e6r, finnes det ogs\u00e5 en rekke andre gode matvarer du kan pr\u00f8ve for \u00e5 redusere muskel\u00f8mheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab87f32c-e627-49d6-bc1a-157268ca523a"}
{"url": "http://docplayer.me/4085896-Om-a-lese-seg-til-jente.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:38Z", "text": "2 norske jenter leser jenteblad og hvordan de forholder seg til representasjoner av jentebladenes idealjenter. Artikkelen tar utgangspunkt i diskursanalytisk tradisjon og representasjon som et sentralt begrep (Foucault 1999, Fairclough 2001, Chartier 1988). Fokusgruppeintervjuer brukes som metode for \u00e5 f\u00e5 fram erfaringene, tolkningene og refleksjonene til 18 jenter i alderen \u00e5r. Artikkelen \u00f8nsker p\u00e5 den ene siden \u00e5 rette blikket mot hvordan jenteblad leses og dekodes (Hall 1973, van Zoonen 1994), og p\u00e5 den andre siden hvordan jenteblad blir forst\u00e5tt og brukt i prosessen der kj\u00f8nnet gj\u00f8res og skapes (jfr. Beauvoir 2002). Tidligere forskning Internasjonal forskning p\u00e5 jente- og kvinnemagasiner har i stor grad fokusert p\u00e5 hvordan magasinene framstiller kvinner, kj\u00f8nnsroller og femininitet. Magasinene 1 konstruerer kvinnebilder b\u00e5de gjennom hvilke personer og temaer de velger \u00e5 gi spalteplass, og gjennom hvordan de henvender seg til leserne. Flere tidlige internasjonale og norske studier har v\u00e6rt sv\u00e6rt kritiske til magasinenes kvinnebilder, mens nyere forskning har blitt mer interessert i lesernes erfaringer og tolkninger, det vil si resepsjonen og dekodingen (T\u00f6yry 2006, Hermes 1995, Dawn 1999, Hall 1973, van Zoonen 1994). Tidligere feministisk forskning har ogs\u00e5 v\u00e6rt opptatt av og vist hva slags kvinnebilder media skaper. Begrepet kvinnebilde kom til feministisk forskning p\u00e5 1970-tallet og det ble brukt i film-, litteratur-, medie- og kunstforskning (Koivunen 1995). Forskning var rettet mot kulturelle stereotypier rundt kvinner (f.eks. husmor, dum blondine, osv.) som opprettholdt en kj\u00f8nnsideologi som undervurderte kvinner (Vehkalahti 2000). I l\u00f8pet av \u00e5rene har kvinnebildeforskningen blitt i stor grad erstattet med forskning knyttet til representasjoner og diskurser (Koivunen 1995, Vehkalahti 2000). Den finske forskeren Anu Koivunen (1995) har analysert den tidligere kvinnebildeforskningen som en prosess med tre steg. I f\u00f8rste fase rekonstruerte man et bilde av den virkeligheten som kulturproduktet for eksempel et jenteblad h\u00f8rte til. I den andre fasen analyserte man hva slags bilde av en jente dette jentebladet skapte og 1 Ordene blad og magasin brukes om hverandre i denne artikkelen, selv om enkelte forskere (f.eks. S\u00f8rensen 2003) gj\u00f8r en forskjell p\u00e5 disse. 30\n\n, og p\u00e5 den andre siden hvordan jenteblad blir forst\u00e5tt og brukt i prosessen der\")\n\n3 formidlet. Den tredje fasen var \u00e5 sammenligne bildet med virkeligheten og sp\u00f8rre om jentebladets jentebilde var falskt eller riktig. P\u00e5 dette grunnlaget kritiserte man kvinnebilder som falske, ensidige og urealistiske og feministisk forskning satt dermed krav om sannere og sterkere kvinnebilder. Som et ledd i kvinnebildeforskningen er kvinneblad blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re preget av en ambivalens (Siivonen 2003). P\u00e5 den ene siden oppfordres jenter og kvinner til \u00e5 v\u00e6re seg selv og de trives med det de er og det de har, p\u00e5 den andre siden oppfordres de til \u00e5 f\u00e5 en bedre rumpe, bli bedre i senga og kapre en dr\u00f8mmemann. Denne ambivalensen kan ogs\u00e5 sees i lys av et dobbelt perspektiv p\u00e5 sosial identitet som handler om \u00e5 bli lik og \u00e5 bli ulik (Giddens 1991, Gullestad 1996). Kvinnebildeforskning ble kritisert for \u00e5 v\u00e6re enkel og naiv. Forholdet mellom bilder og virkelighet ble problematisert. Kvinnebildeforskning ble anklaget for sin tro p\u00e5 at kunsten kan og skal reflektere virkeligheten s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig (Koivunen 1995, Vehkalahti 2000). Forskning p\u00e5 kvinneblad, og derunder jenteblad, har flyttet fokus fra kvinnebilder til diskurser, representasjoner og resepsjoner, det vil si m\u00e5ter blad blir lest p\u00e5 (S\u00f8rensen 2003, 2005, Hermes 1995, Dawn 1999). I norsk sammenheng er det forsket lite p\u00e5 jenteblad, det vil si blad som ligner p\u00e5 kvinneblad b\u00e5de med hensyn til stoffsammensetting, struktur og framstilling, men som aldersmessig er rettet mot jenter fra ca 14 til 20 \u00e5r. De siste \u00e5rene har det dukket opp en helt ny type magasiner, som kan kalles for tweenblad. De er rettet mot jenter i fasen f\u00f8r ten\u00e5rene, fra ca 8 til 14 \u00e5r. Et eksempel p\u00e5 tweenblad p\u00e5 det norske markedet er Julia. All forskning knyttet til jenteblad har v\u00e6rt master- og hovedfagsoppgaveniv\u00e5 og de fleste oppgavene har tatt for seg bladenes tekster og bilder (eks. Bj\u00f8rlo 2001, S\u00f8rensen 2005, Meisingset 2005). Noen f\u00e5 oppgaver av nyere dato har fokusert p\u00e5 jenter som leser jenteblad (Skotheim 2005, S\u00f8rensen 2003). Denne artikkelen retter blikket nettopp mot jenters bladlesing. Hensikten er \u00e5 unders\u00f8ke hvordan jenter leser jenteblad og hvilke oppfatninger lesende jenter har om forholdet mellom egen identitet og representasjonen av idealjenta i magasiner. Poenget er \u00e5 f\u00e5 fram fortolkningen. Hva f\u00e5r jentene selv ut av bladene? At lesing av jenteblad nesten ikke er blitt forsket p\u00e5 f\u00f8r fra leserperspektiv i Norge med unntak av et par hovedoppgaver (S\u00f8rensen 2003, Skotheim 2005) skyldes f\u00f8rst og fremst to ting. For det f\u00f8rste har forskning p\u00e5 jenter tradisjonelt v\u00e6rt et nedprioritert forskningsfelt. Som danske Kristen Drotner (1985, 1999) har p\u00e5pekt, har jenter falt utenfor 31\n\n\n\n4 synsvinkelen til b\u00e5de kj\u00f8nnsforskere og ungdomsforskere pga det hun kaller for dobbel negasjon jenter er verken kvinner eller gutter. For det andre er jenteblad som sjanger et relativt nytt fenomen p\u00e5 norsk magasinmarked. Det Nye begynte riktignok \u00e5 komme ut allerede i 1957 (Sarromaa 2009), men det fikk konkurrenter f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 90-tallet faktisk s\u00e5 sent som 1998 da Mag og In-Side inntok salgshyllene, seinere etterfulgt av blant annet Julia, Topp og C\\! hvorav de to siste har en tydelig kjendisprofil og framst\u00e5r som Se & H\u00f8r for jenter. Sjangeren jenteblad har f\u00e5tt rettet mye negativ oppmerksomhet mot seg i de siste \u00e5rene i offentlig debatt b\u00e5de i Norge og i utlandet (jfr. eks. W\u00f6rsching 2000). Antropolog Mari Rysst (2008) skriver i sin doktoravhandling om tweens at det er sterkt press fra media for \u00e5 f\u00e5 barn fra 8 12 \u00e5r til \u00e5 virke eldre enn de er. Bladene er blitt sammenlignet med myk porno og det er i offentlig debatt blitt satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om 12- \u00e5ringer trenger kunnskaper om sexleket\u00f8y (Ullmann 2001, Tennfjord 2004, Redaksjon 21, ). Girls har i likhet med Vi og gutta en reportasje om sjekking, og her f\u00e5r jeg vite at seksten \u00e5r gamle Esbens beste sjekkereplikk er: Unnskyld meg, men du ser skitten ut, s\u00e5 skal jeg feie over deg. \\[ \\] Det Nye er et blad for unge kvinner, men leses av sm\u00e5 jenter. Det vet vi. Vi vet ogs\u00e5 at Det Nye \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et seri\u00f8st alternativ til de andre. Men mars-utgaven preges av et kvinne- /jentesyn som verken er leserne eller redakt\u00f8ren Kristen Ma Berg verdig. Les og l\u00e6r v\u00e5r one-night-stand guide og Les v\u00e5re kvinneligste triks, s\u00e5 st\u00e5r du bedre rustet til \u00e5 kapre dr\u00f8mmeprinsen er noen av teaserne. Mener redakt\u00f8ren at dette er et spr\u00e5k som best tjener hennes unge lesere? Mener hun at stereotype og udaterte forestillinger om sensualitet og seksualitet kvinnen som manipulator og taktiker, kvinnen som legger hele seg selv til side for \u00e5 kapre mannen h\u00f8rer hjemme i et moderne norsk jenteblad? (Ullmann 2001) Bladenes kvinnebilde og framstillingen av sex er med andre ord blitt problematisert. I en ny internasjonal unders\u00f8kelse der helsevanene og kroppsbildet til ungdommer ble unders\u00f8kt, kom norske 15-\u00e5rige jenter d\u00e5rligst ut i Norden i forhold til hva de synes om kroppen sin (HBSCunders\u00f8kelsen 2005/2006). Forskeren som hadde ansvar for den norske delen av unders\u00f8kelsen, Oddrun Samland, uttalte i den norske avisen 32\n\n\n\n\n\n6 konstant og aktivt konstruert gjennom representasjoner (Chartier 1988). Med representasjoner mener Roger Chartier (1988) tolkninger og framstillinger som ulike grupper i samfunnet produserer. Chartier understrekte at mange konstruksjoner som tidligere historieforskning har tatt for gitt, for eksempel klasse, er sosialt konstruert i diskursive praksiser. Representasjoner blir konstruert og konstrueres p\u00e5 tidligere representasjoner samtidig som de er byggemateriale for nye (Foucault 1999). Representasjoner har en funksjon de pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5virke. Representasjoner skal ikke forst\u00e5s som n\u00f8ytrale framstillinger eller bilder, de har alltid en politisk dimensjon. Representasjoner definerer og kontrollerer de subjektene som de er rettet mot. Representasjoner er samtidig m\u00e5ter \u00e5 definere, avgrense og ut\u00f8ve makt. If\u00f8lge Chartier (1997) er det heller ikke essensielt \u00e5 finne ut om en representasjon er lik virkeligheten (jfr. kvinnebildeforskningen) hvis man i det hele tatt kan snakke om en virkelig virkelighet. Chartier r\u00e5der heller til \u00e5 sp\u00f8rre hvorfor og p\u00e5 hvilke m\u00e5ter representasjoner blir f\u00f8dt og hvordan de p\u00e5virker i samfunnet. Mary Louise Roberts har i sin doktoravhandling Civilization Without Sexes (1994) forsket p\u00e5 diskusjonen rundt kvinner i etterkrigstidens Frankrike. Roberts har et poeng n\u00e5r hun sl\u00e5r fast at representasjoner er interessante og verdt forskning uansett hvor bra de tilsvarer virkeligheten. I Frankrike hadde man p\u00e5 1920-tallet en heftig diskusjon om hvordan kvinner hadde forandret seg under krigen, hvordan korth\u00e5rede og r\u00f8ykende jazzkvinner hadde erobret byen og forkastet tradisjonelle roller som m\u00f8dre og koner og oppf\u00f8rte seg som menn. Roberts mener at den tradisjonelle kvinnehistorien har neglisjert denne diskusjonen ved \u00e5 forske p\u00e5 tallet med blant annet sosialhistoriske metoder. Den tradisjonelle kvinnehistoriske forskningen ble en debatt om f\u00f8rste verdenskrig betydde forverring eller forbedring i kvinners stilling. Kvinnehistorisk forskning viste at samtidens redsel og bekymring var feil, siden man statistisk kunne vise at det ikke hadde skjedd en merkbar forandring for eksempel ved kvinners arbeidsdeltakelse. Med andre ord: historisk forskning avfeide bekymringen for kvinnerollen som feil og behandlet ikke den samfunnsmessige betydningen av bekymringene. Representasjonen ble oversett. Regardless whether these anxieties were right or wrong, however, they did preoccupy, worry and even traumatize French 34\n\n\n\n7 men and women. For this reason, they are cultural realities in themselves and warrant our closest attention (Roberts 1994: 4 6). Roberts er inne i representasjonsforskningens kjerne: Det er ikke n\u00f8dvendig, ikke engang essensielt, \u00e5 forske om en representasjon tilsvarer virkeligheten. Det er mye viktigere \u00e5 sp\u00f8rre hvorfor og hvordan representasjoner f\u00f8des og hvordan de p\u00e5virker i samfunnet. Denne artikkelen retter blikket p\u00e5 p\u00e5virkningen. Hva sier jenter om bladenes representasjon av jenter? Hva oppfatter de som representasjon? Artikkelens empiriske grunnlag: Fokusgruppeintervjuene Det metodiske grunnlaget i denne unders\u00f8kelsen er semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppeintervjuer legger vekt p\u00e5 samhandlingen mellom deltakerne. Som understreket av Guldvik (2002) kan denne typen metode frambringe innsikt som sjelden eller aldri kan oppn\u00e5s gjennom andre metoder. En \u00e5rsak til dette er at denne typen intervjuer bygger p\u00e5 gruppedynamikken i gruppen under intervjuet. Gjennom forskerens sp\u00f8rsm\u00e5l framkaller man samhandling i gruppa som stimulerer ideer, tanker og meninger. Med andre ord: gruppens medlemmer hjelper hverandre med \u00e5 tenke, de sjekker sine erfaringer mot andres, de retter p\u00e5, supplerer og bekrefter hverandres framstillinger. Idealet er at fortolkningen skjer mens intervjuet blir gjennomf\u00f8rt ved at intervjueren fors\u00f8ker \u00e5 klargj\u00f8re sin fortolkning sammen med intervjupersonene (Kvale 1996). Siden intervjuer foregikk i grupper, blir ogs\u00e5 empirien i denne artikkelen delvis presentert gruppevis for \u00e5 illustrere samspillet og dynamikken. I denne aldersgruppen, jenter mellom 13 og 17 \u00e5r, hadde gruppeintervjuer to spesielle fordeler. For det f\u00f8rste: det har i tidligere prosjekter vist seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 jenter rekruttert til individuelle intervjuer. Gruppeintervjuer derimot viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt popul\u00e6re til tross for at de foregikk utenfor skoletiden. Gruppeintervjuer har ogs\u00e5 fordelen ved at det ungdomskulturelle blir bedre bevart i grupper. Der individuelle intervjuer ofte produserer snusfornuftige svar, t\u00f8r ungdommer slippe seg bedre l\u00f8s i gruppeintervjuer. Videre passer gruppen p\u00e5 at man snakker troverdig (Guldvik 2002). Ulempen med 35\n\n\n\n8 gruppeintervjuer er, som p\u00e5pekt av Guldvik (2002), den s\u00e5kalte negative gruppeeffekten. Det er ikke n\u00f8dvendigvis alle som f\u00f8ler seg trygge i en noe vilk\u00e5rlig utplukket gruppe. Det er mulig at alle ikke fikk eller ikke turte \u00e5 si det de gjerne skulle ha sagt. Intervjuobjektene ble rekruttert gjennom l\u00e6rere i ungdomsskole eller videreg\u00e5ende skole. L\u00e6rerne valgte ut tilfeldige og til dels heterogene fokusgrupper av jenter som kjente hverandre, men som ikke n\u00f8dvendigvis var n\u00e6re venner. L\u00e6rerne ble bedt om \u00e5 plukke ut jenter uten \u00e5 ta hensyn til skoleprestasjoner eller vennskap. Gruppeintervjuene bestod av fem grupper med jenter i alderen \u00e5r. Hver gruppe bestod av tre til fire personer. Sammenlagt ble 18 jenter intervjuet. Fire av gruppeintervjuene ble gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten 2007 og det siste ble gjennomf\u00f8rt v\u00e5ren Diskursanalytiske tiln\u00e6rminger (Fairclough 2001) er benyttet i analysen av intervjuene. Jeg hadde en skriftlig intervjuguide for \u00e5 sikre at vi gikk gjennom samme temaer p\u00e5 alle fokusgrupper. Jeg noterte under intervjuet. Gruppene fikk lese de ferdige notatene og godkjente at det som stod der stemte med det som ble sagt. Noen f\u00e5 rettelser ble gjort i forhold til hvem som hadde sagt hva. Jeg valgte denne metoden framfor opptaksmaskinen f\u00f8rst og fremst av to \u00e5rsaker. For det f\u00f8rste har jeg bakgrunn som journalist som gj\u00f8r at jeg er vant til \u00e5 skrive veldig raskt og riktig i forhold til det som blir sagt. For det andre tilsier min erfaring med tidligere prosjekter at jenter til en viss grad blir forstyrret av b\u00e5ndopptaker. Et utvalg av norske og utenlandske jenteblad var tilgjengelig p\u00e5 intervjuene. Utvalget bestod av noks\u00e5 ferske 2 utgaver av Det Nye, Inside, Mag, Ellegirl, Cosmogirl og Seventeen. Bladene var ment som inspirasjon og jentene ble oppfordret til \u00e5 bla i dem. Det hendte et par ganger at jenter viste eksempler fra bladene og flere jenter kommenterte mangelen p\u00e5 BLADET C\\!, et blad om kjendiser som er rettet mot ungdommer. Om \u00e5 lese jenteblad: Medstr\u00f8ms eller motstr\u00f8ms? Learning what it means to be a woman in today s society can be a challenging process. In addition to negotiating the barriers of 2 Jeg gikk selv ut ifra at de 1-7 m\u00e5neder gamle magasinene jeg hadde brakt til intervjuet var ferske, men min oppfatning viste seg \u00e5 ikke stemme med jentenes i forhold til hva som var ferskt. Flere kommenterte at noen av motebildene og temaene allerede var so last season. 36\n\n\n\n9 sexism, young women must also sort out competing discourses about femininity (Phillips 2000). Alle atten jenter som deltok i studien sa at de leser jenteblad. Alle mente ogs\u00e5 at de ble p\u00e5virket av innholdet i disse bladene, men at p\u00e5virkningsgraden og -m\u00e5ten varierte. La oss presentere noe av diskusjonen i gruppen som bestod av Janne (16), Amanda (17) og Ida (16) 3 : Amanda: Ja, man blir nok p\u00e5virket av innholdet i disse bladene, men det er ikke bare og kanskje ikke engang for det meste negativt. Jeg blir positivt p\u00e5virket. Det er ikke slik som man ofte vil ha det til at man bare blir mer og mer misforn\u00f8yd med kroppen sin. Janne: Og vi har jo hjerne selv\\! Det er heller ikke slik at vi uten noen som helst kritikk tar innover oss alt som st\u00e5r i disse bladene. Amanda: Det er ikke alltid vi er enige med innholdet, med p\u00e5standene, liksom. Ida: Vi kan bli skikkelig forbannet p\u00e5 noe som st\u00e5r der. Amanda: Eller bildene. Det er ofte noen skikkelig rare motebilder\\! Janne: Men det kan v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 m\u00e5le hva vi tar innover oss og hvordan. Noe kan jo v\u00e6re ubevisst. Jeg sier at jeg ikke bryr meg om moten, men jeg blar jo i disse bladene, og det er helt sikkert at jeg blir p\u00e5virket av bilder og reklamer. Uten at jeg helt skj\u00f8nner det selv, liksom. Alle intervjuede grupper hadde eksempler p\u00e5 leseerfaringer der de ikke hadde v\u00e6rt enige om r\u00e5dene eller bildene eller teksten generelt. Jannes, Amandas og Idas gruppe finner et slikt eksempel spontant mens vi tar en drikkepause under selve intervjuet og de blar p\u00e5 egen h\u00e5nd i Det Nye: 3 Navnene er forandret. 37\n\n\n\n10 Janne: Se p\u00e5 dette, Amanda \\[peker p\u00e5 artikkelen Midtskill \u00e0 la 70-tallet (Det Nye 15/06)\\], det er jo ingen som g\u00e5r med midtskill lenger. Amanda: Nei, midtskill er definitivt ut. Ida: Kanskje det er p\u00e5 vei tilbake? Amanda: Nei, men dette er et gammelt blad. Femten null-seks. Det er over et halvt \u00e5r gammelt. I en av gruppene begynte gruppen \u00e5 mimre over en fersk artikkel i et jenteblad som handlet om slanke jenter som hadde lagt p\u00e5 seg. Lene Kristine: Da reagerte jeg\\! Det g\u00e5r jo ikke an \u00e5 lage en s\u00e5nn artikkel\\! Den handlet om hvorfor de hadde lagt p\u00e5 seg. Vilde: Den var sikkert laget til advarsel. Denne type utsagn som dukket opp i alle grupper er eksempler p\u00e5 at jenteblad leses mot str\u00f8mmen (T\u00f6yry 2006). Det som st\u00e5r i bladene kan vekke negative reaksjoner og jenter kan opponere mot innholdet. Men jenteblad leses ikke kun, og antakeligvis ikke engang for det meste, mot str\u00f8mmen, for hvem hadde orket \u00e5 lese et blad som man var fullstendig uenig med? I alle de intervjuede gruppene kom perspektivet om jenteblad som en arena for r\u00e5d og veiledning fram p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Jenteblad ble sammenlignet med venninner og jenter fortalte at de leste blad for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d, tips og veiledning akkurat som man fikk av en god venn. Parforhold, vennskap, sex, stil, mote, sminke, internett, jobb, utdanning og skolearbeid ble nevnt som temaer som man kunne finne hjelp til i jenteblad. Da jeg spurte i intervjuet om de kunne gi meg konkrete eksempler p\u00e5 hjelp de har f\u00e5tt av jenteblad, var svarene varierende. Hedda: Det var ikke veldig lenge siden jeg leste at olajakke er ut. Jeg tok min til UFF 4 med \u00e9n gang. Mamma ble litt sint. Intervjuer: Hvorfor det? Hedda: Hun sa at olajakker aldri g\u00e5r ut av moten. 4 UFF st\u00e5r for U-landshjelp fra folk til folk. Foreningen har innsamlingscontainere for gamle kl\u00e6r og sko spredt rundt omkring i byen. 38\n\n\n\n\n\n13 Dawn intervjuet understrekte at bladenes fragmenterte struktur gjorde det mulig \u00e5 lese dem litt om gangen, over lengre tid. Ogs\u00e5 noen av de intervjuede fokusgruppene var inne p\u00e5 dette aspektet ved jenteblad. Erle: De er ganske praktiske. Man kan bare lese noen sm\u00e5 spalter her og der. I bussen, for eksempel. Oline: Det er noe annet med b\u00f8ker. Du kan ikke begynne \u00e5 lese en bok, hvis du bare har fem minutter. Jentebladenes idealjenter og jenters jenteidealer Da jeg var ute etter representasjonen av jenter i dagens jenteblad, spurte jeg gruppene om hva de syntes var jenteidealet i jenteblad, for det er deres forst\u00e5else av representasjonen som er viktig i denne studien. Representasjonen kan forskes og analyseres med ulike metoder, men denne studien tok utgangspunkt i jenters egen oppfatning av jenteidealet i disse bladene. Dette er viktig, for representasjoner er ikke bare tolkninger, de p\u00e5virker tilbake til den gruppen de definerer (Chartier 1997). Akkurat som en diskusjon om nye kvinner virkelig skapte nye kvinner (Vehkalahti 2000), p\u00e5virker ogs\u00e5 representasjonen av en ung kvinne i jenteblad jentebladets lesere. Janne: Av og til virker det som jenteidealet til Det Nye og alle disse bladene er ganske likt utseendemessig. Vakkert ansikt, tynn mage, ja, alle er ganske like. Innvendig skal jenter v\u00e6re b\u00e5de sosiale og intelligente. De skal v\u00e6re smarte og g\u00e5 p\u00e5 byen. De skal ha et avslappet forhold til livet og til nye ting som dukker opp. De skal ikke klage og sutre, men de trenger ikke v\u00e6re feminister heller. Amanda: Jeg vil nok si at idealet i disse bladene er smart, streetwise, ingen dum blondine. Man skal ikke surve, en kvinne b\u00f8r ikke surve, en kvinne skal klare selv\\! Idealet er \u00e5 bli lagt merke til og respektert. Det er ikke kult \u00e5 v\u00e6re grinete. Og man skal ikke v\u00e6re s\u00e5 stresset i forhold til jenteidealet, det er ogs\u00e5 en slags ideal. Man skal ikke stresse, man skal v\u00e6re cool. 41\n\n\n\n14 Ida: Man skal v\u00e6re seg selv, men \u00e5 v\u00e6re seg selv inneb\u00e6rer at man skal v\u00e6re sikker p\u00e5 seg selv. De fleste intervjuede mente at jenteblad st\u00e5r for en jente som er selvsikker eller har selvrespekt. Dette svaret kom opp i alle grupper. En gruppe p\u00e5 fire \u00e5ringer uttrykte seg p\u00e5 denne m\u00e5ten om jentebladets idealjente: Oline: Bladenes idealjente er som idealjenter generelt. Maria: Det er masse regler. Oline: Man beveger seg p\u00e5 en knivsegg hele tiden. En jente m\u00e5 liksom holde seg innenfor visse uskrevne regler. Ellers blir man ekskludert eller hva det heter. Mina: Ja, ekskludert Jenter baksnakker jo mye og ingen \u00f8nsker jo \u00e5 bli baksnakket. Derfor m\u00e5 man holde seg til reglene hele tiden. Erle: Man kan for eksempel ikke kle seg akkurat s\u00e5nn som man vil. Det m\u00e5 v\u00e6re gjennomtenkt. Maria: Og man m\u00e5 v\u00e6re litt selvsikker og litt selvironisk, og litt avslappet. En slags blanding. Sitatet her handler om normpresset blant jenter som de mener er tydelig b\u00e5de i jentebladenes representasjon av idealjenten og i det vanlige og hverdagslige samspillet jenter har mellom seg. Jentene beskriver her et meget snevert ideal. Det \u00e5 v\u00e6re innenfor idealet handler om \u00e5 operere i forhold til strenge regler. Det blir paradoksalt n\u00e5r dette samtidig skal foreg\u00e5 innenfor rammen av selvsikkerhet og avslappethet. Hvor avslappet kan man v\u00e6re p\u00e5 en knivsegg? I Det Nyes februarutgave i 2010 skriver sjefredakt\u00f8ren i sin leder: Da jeg ankom 1. gym p\u00e5 Kristiansand Katedralskole en gang for lenge siden, fikk jeg sjokk. Ikke p\u00e5 grunn av mengden l\u00e6ring, men p\u00e5 grunn av alle de uskrevne reglene. Mange av dem handlet om mote. Sjefredakt\u00f8ren fikk hjelp av sin venninne og ble etter hvert invitert til de kuleste festene. Til dagens jenter tilbyr hun Det Nye som hjelp. Bladet skal inspirere, motivere og informere og hjelpe jenter til \u00e5 orientere seg blant reglene med overskrifter som Vakker til 42\n\n\n\n15 fingerspissene vi tester manikyr og pedikyr, Dyrisk dronning, Sexy sko, Sandfarger er hot\\! og Sexy saker\\! (Det Nye, 2/2010). Det interessante er at de samme jentene som beskrev bladenes jenteideal som selvsikkert, ogs\u00e5 s\u00e5 selvsikkerheten og selvrespekten som en del av sitt eget jente- og kvinneideal. Man kan igjen trekke tr\u00e5dene til Giddens (1991) og Gullestads (1996) definisjoner av sosial identitet som det \u00e5 bli lik og det \u00e5 bli ulik. Jenter leser blad i et dynamisk identitetsarbeid. Forventningene og representasjonene i jentebladene fortolkes i et dynamisk samspill. P\u00e5 den ene siden er det grunn til \u00e5 tro at bladprodusenter gir ut det jenter vil ha, men samtidig er de med p\u00e5 \u00e5 forme diskurser rundt det jenter er og skal bli. Videre kan man trekke paralleller til Mari Ryssts (2008) avhandling. For \u00e5 bli sett p\u00e5 som kul skal man v\u00e6re jente p\u00e5 den riktige m\u00e5ten. Selv om Rysst intervjuet og observerte tweens, det vil si en yngre aldersgruppe, virker de samme reglene for \u00e5 v\u00e6re kul \u00e5 v\u00e6re til stede hos ten\u00e5ringsjenter i dette materialet. Vi kan uansett snakke om en hegemonisk selvsikkerhetsdiskurs n\u00e5r det gjelder jenteidealet til lesende jenter og hegemonisk selvsikkerhetsrepresentasjon n\u00e5r det gjelder jentebladenes representasjon av jenter if\u00f8lge lesende jenter selv. Begrepet hegemonisk diskurs er l\u00e5nt fra diskursanalytisk tradisjon i samfunnsforskning. Diskurser er meningsfulle systemer som best\u00e5r av regelmessige meningsrelasjoner som konstrueres i sosiale praksiser og som samtidig bygger en sosial virkelighet (Laclau & Mouffe 1985). Diskurser er alltid resultater av forskerens arbeid (Jokinen, Juhila & Suoninen 1993). Diskurser kan eksistere side ved side, men de kan ogs\u00e5 konkurrere med hverandre. I nettverket av maktrelasjoner f\u00e5r noen diskurser et st\u00f8digere fotfeste. Noen kan bli s\u00e5 selvklare, hegemoniske, at de blir betraktet som sannheter. Selvsikkerhetsdiskursen ble i intervjuene uttrykt gjennom utsagn som for eksempel jeg skal stole p\u00e5 meg selv, jeg skal klare selv, jeg kjenner min egen verdi og jeg skal ha selvrespekt. Maria: N\u00e5r jeg blir stor, skal jeg v\u00e6re meg selv. Jeg skal jobbe og ha mann og barn. Jeg skal ha venner og ha et normalt liv. Beh\u00f8ver ikke v\u00e6re s\u00e5 rik, men jeg skal v\u00e6re smart og litt s\u00e5nn avslappet. Mina: Jeg skal stole p\u00e5 meg selv. Jeg skal liksom klare selv. Oline: Jeg skal v\u00e6re selvsikker, men ikke for selvsikker. Relaxed, liksom. Jeg skal bli respektert for det jeg er. Jeg skal ha 43\n\n\n\n16 mange venner og et godt sosialt liv b\u00e5de hjemme hos meg og ute p\u00e5 byen. Erle: Jeg skal v\u00e6re s\u00e5nn som min mor. Hun er alenemor, men hun gj\u00f8r masse morsomme ting p\u00e5 sin fritid. Hun har mange gode venner og en god jobb. Hun er smart. Jeg tenker jo ikke \u00e5 bli alenemor, men ellers vil jeg v\u00e6re s\u00e5nn som mamma. Selvsikkerhetsdiskursen kom ogs\u00e5 fram i en diskusjon hvor jenter begynte \u00e5 snakke om jentegrupper p\u00e5 skolen. Temaet om forskjellige jentegrupper ble spontant tatt opp i tre fokusgrupper. Ungdomsskolejentene Hedda, Hedvig, Sina og Signe definerer skolens jentegrupper slikt: Hedda: Det er tre grupper. Du har emo, sossen og nerder. Emo kler seg i svart og har piercings, Hedvig: Og de h\u00f8rer p\u00e5 metallmusikk. Hedda: Nerder har ikke mange venner og de sitter inne og pugger. Sina: Nerder og emo er heller ikke s\u00e5 pene. Signe: Sossene er pene. Hedda: Sosser har makta. De er tynne, pene og sminker seg. Signe: De tror at de eier hele verden. De er popul\u00e6re. Og de smisker med l\u00e6rerne. Din neste intervjugruppe er bare sosser. Hedvig: Ja, de er sosser. Men Marie og Erle er snille, selv om de er sosser. Marianne var sossenes dronning p\u00e5 skolen. Men hun flyttet. Sina: Folk var jo redde for henne. Hedda: Det er minst to sosser i hver klasse. Og mange wannabesosser. Da de samme jentene ble spurt hvilke grupper de selv h\u00f8rte, var svarene overraskende og pekte tilbake til selvsikkerhetsdiskursen: Signe: Nei, jeg h\u00f8rer ikke til noen gruppe. Jeg er meg selv. 44\n\n\n\n18 komplette lykken (S\u00f8rensen 2003). Oline og Mina var tydelig ironiske, men kanskje det skjulte en smule sannhet i deres svar? Avslutning: R\u00e5d, tips, guiding og hjernel\u00f8s nytelse Denne studien hadde som m\u00e5l for det f\u00f8rste svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan og hvorfor jenteblad leses og for det andre hvordan jenter forholder seg til representasjonen av idealjenten i disse bladene. Jentene som ble intervjuet for denne studien leser jenteblad b\u00e5de medstr\u00f8ms og motstr\u00f8ms. Samtidig som de bruker jenteblad som en praktisk guide til \u00e5 orientere seg i verden, er de ikke alltid enige i det de oppfatter som representasjonen i artiklene og i bildene. Van Zoonen (1994) minner oss p\u00e5 i tr\u00e5d med Hall (1973) at medietekstene er polysemiske og b\u00e6rer mange meninger og er \u00e5pne for mange fortolkninger. Det g\u00e5r an \u00e5 opponere seg til innholdet og jenter gj\u00f8r det, men samtidig erkjente mange av de intervjuede jentene at deres eget jenteideal var i n\u00e6rheten av det de oppfatter som bladenes jenteideal. Idealjenter b\u00e5de i bladene og i virkeligheten er trygge p\u00e5 seg selv. De stresser ikke og de klarer seg. Selvsikkerheten er med andre ord hegemonisk b\u00e5de som en diskurs og representasjon. Jenteblad som en slags praktisk guide gir kunnskaper knyttet til sex og samliv, utdanning og yrke. Jenter f\u00e5r viktig informasjon fra bladene n\u00e5r det gjelder sminke og stil, men ogs\u00e5 framtidig skolegang og yrkesvalg. Men jenteblad leses ikke bare for \u00e5 finne informasjon og r\u00e5dgivning, jenteblad leses for sin egen skyld for hjernel\u00f8s nytelse som et av intervjuobjektene sa. Radway (1991) sier at representativitet er kanskje ikke i det hele tatt viktig for leseren, fordi lesere er mest opptatt av \u00e5 dr\u00f8mme seg bort. Og det g\u00e5r fort \u00e5 dr\u00f8mme seg bort, for den fragmenterte framstillingen gir muligheten til \u00e5 flykte fra virkeligheten for bare noen f\u00e5 minutter mens man venter p\u00e5 noe eller kjeder seg. En av de intervjuede jentene sa jo nettopp dette: Kall det gjerne virkelighetsflukt. Dessuten muliggj\u00f8r jentebladenes fragmenterte framstilling og putdownability kun noen f\u00e5 minutters reise om gangen fra virkeligheten mens man kjeder seg eller venter p\u00e5 noe. Ut ifra studien kan man argumentere for at jenter leser jenteblader i et dynamisk identitetsarbeid der innholdet av bladene forhandles diskursivt. Det hadde v\u00e6rt interessant med ytterligere studier innenfor feltet, spesielt studier som er rettet mot bladprodusenter og deres intensjoner dvs. Halls 46\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1438abd3-c69f-478a-a83a-1e7ec123ce44"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Brakkesyke2/I9788242155962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:06Z", "text": "Hurra\\! Den sjette boka om pinglen\\! Greg Heffley er i skikkelig tr\u00f8bbel. Det har v\u00e6rt h\u00e6rverk p\u00e5 skolen, og Greg er hovedmistenkt. Det vanvittige er at han er uskyldig. I hvert fall nesten. Nettet sn\u00f8rer seg sammen rundt ham, og det ser ikke bra ut. Heldigvis kommer tidenes sn\u00f8storm, og alle m\u00e5 \u2026   LES MER  holde seg hjemme og innend\u00f8rs. Greg vet at s\u00e5 fort uv\u00e6ret er over, s\u00e5 m\u00e5 han st\u00e5 for det han har gjort. Men finnes det egentlig en verre straff enn \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re innesperret sammen med familien hele ferien? LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Hurra\\! Den sjette boka om pinglen\\! Greg Heffley er i skikkelig tr\u00f8bbel. Det har v\u00e6rt h\u00e6rverk p\u00e5 skolen, og Greg er hovedmistenkt. Det vanvittige er at han er uskyldig. I hvert fall nesten. Nettet sn\u00f8rer seg sammen rundt ham, og det ser ikke bra ut. Heldigvis kommer tidenes sn\u00f8storm, og alle m\u00e5 holde seg hjemme og innend\u00f8rs. Greg vet at s\u00e5 fort uv\u00e6ret er over, s\u00e5 m\u00e5 han st\u00e5 for det han har gjort. Men finnes det egentlig en verre straff enn \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re innesperret sammen med familien hele ferien? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "142a96e1-1e0a-47d6-8b83-45018f89fea8"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2134457/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:32Z", "text": " 1  Informasjonsteknologi-faget og skoleverket: rapport fra gruppe nedsatt av Norsk Informatikkr\u00e5d (samlingen av informatikkmilj\u00f8er ved Universiteter og H\u00f8gskoler) Fokus: Videreg\u00e5ende skole og informasjonsteknologi som eget fag (hovedfokus) Skoleverket & \"bruk av digitale verkt\u00f8y\" (bifokus)  Fokus: Videreg\u00e5ende skole og informasjonsteknologi som eget fag (hovedfokus) Skoleverket & bruk av digitale verkt\u00f8y (bifokus)\")  \n\n 6  Grunnskolen (og videreg\u00e5ende) Som kjent: \"bruke digitale verkt\u00f8y\" som en av 5 grunnleggende ferdigheter. Men: fare for at det bare blir bruk uten forst\u00e5else (instrumentalisme) Fare for at det blir ren innholdskompetanse (\"hvordan bruke PCer til \u00e5 skrive og og lime inn tegninger om 2. verdenskrig\") Burde hatt mer fokus p\u00e5 teknologi-forst\u00e5else\\! (eneste emne som premierer bruk framfor forst\u00e5else)??  Fare for at det blir ren innholdskompetanse ( hvordan bruke PCer til \u00e5 skrive og og lime inn tegninger om 2. verdenskrig ) Burde hatt mer fokus p\u00e5 teknologi-forst\u00e5else. (eneste emne som premierer bruk framfor forst\u00e5else)??.\")  \n\n 17  Samarbeide Med videreg\u00e5ende: Bes\u00f8k av elever fra videreg\u00e5ende til h\u00f8gskoler og universiteter, og bes\u00f8k av oss p\u00e5 v.g.s. I h\u00f8yere utdanning: Samarbeide om fagtilbud og \u2013utvikling. Oppbygging av fagdidaktisk milj\u00f8? (finnes sv\u00e6rt lite av det i Norge i dag). ..\")  \n\n 18  Nasjonalt / felles senter? \u00d8nskelig med skolelaboratorium / senter for informatikk- undervisning? Samtidig: I Stortingsmelding 31 om \"Kvalitet i skolen\" foresl\u00e5s et eget \"Nasjonalt senter for IKT i skolen\". \u2013Pdes.: noe annet enn \u00f8nsket over. \u2013Pdas.: bedre enn ingenting for oss? Dessuten burde vi uansett ha synspunkter p\u00e5 dette.   \n\n 19  Konkrete anbefalinger til NIR (bakgrunn og begrunnelse finnes i rapporten) \")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0adbc46-3dd4-47a2-bb82-6d3ad9a3889b"}
{"url": "http://www.dinside.no/mobil/fem-fine-musikkspillere-for-android/61642529", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:05Z", "text": "\n# Fem fine musikkspillere for Android\n\nH\u00f8r nettradio, syng med, f\u00e5 bedre formatst\u00f8tte ...\n\n20\\. mai 2011 kl. 12.20\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nMange sverger fortsatt til \u00e5 spille \"egen\" musikk, til fordel som streamingtjenester der millioner av sanger bare er noen trykk unna. Det av flere \u00e5rsaker \u2013 mange synes det er mer stas med en musikksamling man har opparbeidet seg selv, og i tillegg er det fortsatt et hav av musikk som ikke finnes p\u00e5 de popul\u00e6re streamingtjenestene.\n\nDet er heller ikke alltid man har god nok nettilgang til \u00e5 streame musikk, selv om f.eks. b\u00e5de Spotify og Wimp har st\u00f8tte for \u00e5 lagre noe musikk lokalt p\u00e5 telefonen, noe som forutsetter at du er en betalende abonnent.\n\nMens Apple er ganske strenge p\u00e5 \u00e5 godta applikasjoner som dupliserer funksjonaliteten til de innebygde applikasjonene, er det fritt frem p\u00e5 Android. Her finnes det mye \u00e5 velge blant, men vi har gravd frem noen av de beste alternativene. Har du andre gode forslag, anmodes du herved til \u00e5 la h\u00f8re fra deg i kommentarfeltet under artikkelen.\n\n### PowerAmp\n\nLenka peker til gratisversjonen, som gir deg alle funksjonene i 15 dager f\u00f8r du eventuelt m\u00e5 bla opp 29 kroner. Dette er feinschmeckerens valg, med st\u00f8tte for tapsfritt komprimerte formater som FLAC og Ape. I tillegg f\u00e5r du en ti-b\u00e5nds equalizer som lar deg skreddersy lydbildet, der du kan lagre innstillingene pr sang eller spilleliste.\n\n\n\n  \nPowerAmp st\u00f8tter ogs\u00e5 pausefri avspilling (*gapless*) og kan laste ned bilder av platecovre for de sangene som mangler det. Med i pakken f\u00e5r du ogs\u00e5 4 widgets som kan plasseres p\u00e5 hjemmeskjermen, og det er mulig \u00e5 skreddersy utseendet ved \u00e5 velge blant flere temaer. Andre funksjoner som kan nevnes er *scrobbling* til Last.fm (en musikktjeneste der du kan logge hva du h\u00f8rer p\u00e5) og muligheten for \u00e5 pause musikken dersom du drar ut hodetelefonene.\n\n\n\n  \n### DoubleTwist\n\nDVD-Jons DoubleTwist-programvare har noen snedige funksjoner. Avspilleren for Android er riktignok ikke veldig avansert, men g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med en desktop-versjon for OS X og Windows, som er p\u00e5fallende lik Apples iTunes-programvare (og som gjerne henter musikk og spillelister fra iTunes om du vil). Her kan du koble til telefonen og dra over bilder, musikk og filmer (som konverteres p\u00e5 direkten dersom de er i et upassende format), men ved \u00e5 oppgradere til AirSync, kan du gj\u00f8re dette ogs\u00e5 uten USB-kabel.\n\nOg ikke bare det - AirSync st\u00f8tter ogs\u00e5 Apples AirPlay-teknologi slik at du kan sende musikk tr\u00e5dl\u00f8st fra Android-telefonen til en AirPlay-kompatibel enhet (f.eks. Apple TV) og lar deg ogs\u00e5 overf\u00f8re sanger p\u00e5 direkten via NFC, der du bare lar to telefoner ber\u00f8re hverandre.\n\n\n\n  \n### TuneWiki\n\nFor deg som liker \u00e5 *oppdage* musikk, er TuneWiki en feiende flott musikkapplikasjon. Her st\u00e5r det sosiale i fokus, der du kan f\u00f8lge andre brukere, sjekke ut hva de h\u00f8rer p\u00e5 og ogs\u00e5 lytte til klipp fra sangene du ikke a3llerede eier. I tillegg kobler TuneWiki seg til en omfattende database av sangtekster, som ogs\u00e5 vises i tr\u00e5d med det som synges, slik at det er lett \u00e5 synge med.\n\n**Les ogs\u00e5: Oppdag ny musikk med Spotibot**\n\nDu kan ogs\u00e5 finne brukere i n\u00e6rheten av deg og se hva de h\u00f8rer p\u00e5, samt se topplister fra n\u00e6rt og fjernt. TuneWiki lar deg ogs\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 nettradiokanaler og tilbyr ogs\u00e5 her sangtekster til det du lytter p\u00e5. Du kan ogs\u00e5 finne venner ved \u00e5 logge p\u00e5 med Facebook- eller Twitter-kontoen din.\n\nVersjonen lenket til er gratis og annonsefinansiert, men en tredvekroning gj\u00f8r at du slipper annonsene.\n\n\n\n  \n### Audiogalaxy\n\nAudiogalaxy er en gammel traver for de som begynte \u00e5 samle p\u00e5 MP3-filer allerede p\u00e5 90-tallet, men fremst\u00e5r i dag som en helt annen tjeneste enn den den en gang var. Poenget denne gangen er at du kan spille musikk du har lagret p\u00e5 PC-en hjemme direkte p\u00e5 telefonen. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 installere en serverprogramvare p\u00e5 PC-en, opprette en konto hos Audiogalaxy og logge p\u00e5 den samme kontoen fra mobiltelefonen. Deretter kan du bla i arkivet og spille av akkurat det du vil.\n\nL\u00f8sningen har forresten ogs\u00e5 en iPhone-applikasjon og kan ogs\u00e5 brukes slik at andre PC-er kan spille av musikk fra hjemmebiblioteket ditt. Audiogalaxy st\u00f8tter ogs\u00e5 filer i FLAC-format (tapsfritt komprimerte filer), pausefri avspilling og scrobbling til Last.fm.\n\n### Songbird\n\nDen er riktignok ikke full av funksjonalitet, men hvis du bare er ute etter en ren og pen musikkspiller uten s\u00e5 mye ekstra fuzz, er Songbird et fint alternativ.\n\n\n\n  \nApplikasjonen er gratis og har grunnleggende funksjonalitet som redigering og opprettelse av spillelister, s\u00f8k, tilh\u00f8rende widget etc. I tillegg f\u00e5r du innbakt Facebook-liker-funksjonalitet, scrobbling-mulighet og ogs\u00e5 en litt fiffig Flickr-knapp, som lar deg se Flickr-bilder av artisten du h\u00f8rer p\u00e5. Du kan ogs\u00e5 sende musikken over Bluetooth hvis du har en bil som st\u00f8tter Bluetooth-overf\u00f8ring.\n\n**Har du tips til andre gode musikkspillere for Android? Ikke n\u00f8l med \u00e5 h\u00f8re fra deg i kommentarfeltet under artikkelen.**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Slik legger du inn kjekke snarveier p\u00e5 Android-mobilen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db84fe33-3acb-45ad-9383-5f26d8c5eccb"}
{"url": "http://olsenteret.no/olskole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:41Z", "text": "## \u00d8lskole\n\n\n\n**test**\n\nInteressen for \u00f8lkultur, hjemmebrygging og \u00f8lsmaking har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre, og her slukker vi kunnskapst\u00f8rsten.\u00a0\u00d8lskolen er v\u00e5rt grunnleggende \u00f8lkurs og byr p\u00e5 en totimers reise i malt, humle og gj\u00e6r. Den tar deg med fra Babylon til Gr\u00fcnerl\u00f8kka, gjennom gammel og moderne \u00f8lhistorie, og til bryggeprosessens best bevarte hemmeligheter. Innholdet balanserer mellom nyttig fakta og tips, spennende anekdoter og morsomme kuriositeter. Vi smaker oss gjennom 10-12 ulike \u00f8l og setter kunnskapen i sammenheng med sansene.\u00a0Velkommen til \u00d8lskolen, et sosialt og l\u00e6rerikt kurs for deg som setter pris p\u00e5 smakene, kulturen og historien i et glass med \u00f8l. . For grupper f\u00e6rre enn 10 deltakere henviser vi til v\u00e5re \u00e5pne kurs, som\u00a0avholdes den siste fredagen hver m\u00e5ned klokken 1800.\n\n*Pris: 500.- pr pers*\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56e6c6a-3530-4436-8264-9de251fbd11c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Krangel-om-advokatregning-for-22-juli-bistand-113713b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:10Z", "text": "# Krangel om advokatregning for 22. juli-bistand\n\nNtb\n\nOppdatert: 23.jul.2013 21:56\n\nPublisert: 23.jul.2013 21:56\n\n  \nEt advokatfirma er i krangel med Statens pensjonskasse om 380.000 kroner av en faktura for bistand til rundt 100 ansatte i regjeringskvartalet etter terrorbomben.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatens pensjonskasse (SPK) skulle betale de departementansattes \u00abrimelige og n\u00f8dvendige\u00bb advokatutgifter i henhold til yrkesskadeforsikringen. Firmaet bisto over 100 departementsansatte etter 22. juli, men SPK er ikke enig i sluttsummen, melder E24.\n\nFirmaet mener pensjonskassens holdning har medf\u00f8rt en uheldig tilleggsbelastning for mange skadelidte. Partner \u00d8yvind Vidhammer i advokatfirmaet mener SPK er mer restriktive enn b\u00e5de andre forsikringsselskaper og Kontoret for voldsoffererstatning.\n\nJuridisk direkt\u00f8r Rune H. Kristoffersen i SPK mener imidlertid de har dekket advokatenes fakturaer utover det de er forpliktet til, og i grenseland for hva de har fullmakt til etter loven, grunnet de spesielle omstendighetene. Han antyder at advokatfirmaet har fakturert mer enn de har krav p\u00e5.\n\n\u2014 Vi kan for eksempel ikke dekke advokatenes omkostninger knyttet til kontoret for voldsoffererstatning, sier han. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc9c3f37-5b5f-4500-af30-2ade698b406e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/n-million-bor-under-byen-194889b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:12:45Z", "text": "# \u00c9n million bor under byen\n\nTorbj\u00f6rn Petersson\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:23\n\nPublisert: 23.jan.2011 23:44\n\n  - \n    \n     Universitetsutdannede Xu Fei bor i dette kjellerrommet i Beijing tre trapper ned fra bakkeniv\u00e5. Seks vindusl\u00f8se kvadratmeter. Over sengen henger hennes kl\u00e6r p\u00e5 en snor.  FOTO: TORBJ\u00d6RN PETERSSON \n\n\u00c9n million av Beijings innbyggere bor i kjellere, i rom som leies for en billig penge. N\u00e5 mener myndighetene at det er p\u00e5 tide \u00e5 rydde opp, av helse- og sikkerhetsmessige grunner. Leietagerne m\u00e5 ut.\n\nMange tviler p\u00e5 dette kommer til \u00e5 skje. For hvor skal da arbeidere fra landsbygda, serveringsdamer, hushjelper og taxisj\u00e5f\u00f8rer gj\u00f8re av seg? Eller som i Xu Feis tilfelle, nyuteksaminert fra universitetet. Xu Fei bor i et tilfluktsrom tre trapper ned under en h\u00f8yblokk midt i Beijing. Alle de 62 rommene i kjelleren er utleid. I tusentall andre kjellere i den kinesiske hovedstaden ser det ogs\u00e5 slik ut. I flere ti\u00e5r har byens myndigheter tillatt at kjellere gj\u00f8res om til boliger.\n\n## Tunneler\n\nBeijing er gjennomboret av tunneler fra regjeringshovedkvarteret, og de strekker seg langt ut p\u00e5 landsbygda. Kommunistpartiet bygde tunnelene som en beskyttelse under den kalde krigen. Selv i dag utstyres boligbygg med tilfluktsrom i kjellerne. Statlige medier har beregnet at rundt en av tyve Beijing-innbyggere p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r tak over hodet i byen.\n\nXu Fei fra Harbin nord\u00f8st i Kina har i to m\u00e5neder sovet i rom nummer 113, seks vindusl\u00f8se kvadratmeter. Over sengen henger hennes kl\u00e6r p\u00e5 en snor. Mat lager hun p\u00e5 et kj\u00f8kken hun deler med andre, og 30 meter bort i gangen ligger et fellestoalett.\n\n## Stille og rent\n\n\u2014 Jeg er nok typisk for dem som bor slik. Jeg kommer ikke fra byen, men vil bo sentralt og billig. Forresten er det b\u00e5de stille og rent her, og mine naboer er bra personer, sier Xu Fei.\n\nHun betaler 500 kroner i m\u00e5neden, inklusivt bredb\u00e5ndsoppkobling. Tilgangen til Internett er nok et tegn p\u00e5 hvor veletablerte de er blitt, de som bor under jorden. Populariteten har bare \u00f8kt etter OL, da kjellerne utgjorde en del av beredskapen i millionbyen. Siden har ettersp\u00f8rselen etter leiligheter f\u00f8rt til at husleien er g\u00e5tt opp. Prisen for de minste, sm\u00e5, men trivelige leilighetene er \u00f8kt til 2000 kroner i m\u00e5neden, med det som f\u00f8lge at det er k\u00f8er av folk som vil bo i kjellere.\n\nFor mange arbeidere som er kommet til byen fra landsbygda og tjener mellom 1000 og 2000 kroner i m\u00e5neden, er de billige rommene deres eneste mulighet for \u00e5 kunne bo i Beijing.\n\n\u2014 Minst 20 kommer hver dag og sp\u00f8r om det er noe ledig, men det er helt fullt, forklarer Hu Guangxue, mannen som driver utleie i kjelleren der Xu Fei bor.\n\n## Prisdrivende\n\nHu Guangxue vet ikke n\u00e5r kjellerne skal t\u00f8mmes for leieboere, og han rister p\u00e5 hodet. Byens sivilforsvarssjef har riktignok sagt at det kan ta mellom seks m\u00e5neder og ett \u00e5r, men Hu tviler.\n\n\u2014 Hvor skal alle ta veien? De som bor her har ikke r\u00e5d til \u00e5 leie en leilighet. Beijing kan ikke bare kaste dem ut. Da skulle ikke byen klare seg, og det ville bli dyrere \u00e5 leve for folk i Beijing, sier han.\n\nHva ville ikke Guangxue og mange andre oppleve? Det er regnet ut at om gr\u00f8nnsaksselgerne og de fleste servicearbeidere ble tvunget ut av Beijing, ville matprisene \u00f8ke.\n\nLenger borte i kjellergangen forbereder Guo fra Shijiazhuang en kryddersterk gryte for sine tre venner. Hun jobber med innredning og har leid rom nummer 117 i et halvt \u00e5r. Helst ville hun bo et annet sted enn i dette kalde kottet som n\u00e5 er hennes hjem.\n\n\u2014 Her kan man bo og planlegge sin fremtid. Jeg skal bo her ett \u00e5r til, s\u00e5 h\u00e5per jeg \u00e5 kunne kj\u00f8pe min egen leilighet, sier hun.\n\n\n\nEn mann sover mellom buskene i vinterkalde Beijing. Det kan bli flere hjeml\u00f8se i storbyen hvis kjellerne skal t\u00f8mmes for leieboere.\n\n\n\nLi Youhong og kona Qi Shulai er arbeidsinnvandrere til Beijing. Kjellerrommet, som ligger i et gammelt tilfluktsrom tre etasjer under bakkeniv\u00e5, er alt de har r\u00e5d til.\n\n# Fakta: Beijing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce252d30-be79-45aa-8b90-9e60c476ce2d"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/artikler/article918848.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:50Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Forfriskende og god\n\n## Kake med bringeb\u00e6rmousse\n\n### Dette er en sikker vinner p\u00e5 sommerens kakebord\\! Bunnen er laget av revet kransekakemasse, og p\u00e5 toppen en fl\u00f8yelsmyk bringeb\u00e6rmousse.\n\n\n\nEn forfriskende sommerkake med kransekakebunn\\! \u00a9 Foto: Syn\u00f8ve Dreyer, Tine.no\n\nVigdis Winge,\n\nOppdatert 18.11.14\n\nPublisert 20.7.14\n\n*12 biter*\n\n90 g sm\u00f8r, romtemperert\n\n250 g revet kransekakemasse\n\n3 egg\n\n1 dl cr\u00e8me fra\u00eeche\n\n2 dl hvetemel\n\n1 ts bakepulver\n\n**BRINGEB\u00c6RMOUSSE:**\n\n4 pl. gelatin\n\n2 ss sitronsaft\n\n350 g bringeb\u00e6r\n\n2 dl melis\n\n2 eggehviter\n\n3 dl kremfl\u00f8te\n\nPYNT:\n\n25 bringeb\u00e6r\n\n4 mynteblader\n\nPisk sammen sm\u00f8r og revet kransekakemasse. Tilsett eggene, ett om gangen, under stadig omr\u00f8ring. R\u00f8r i cr\u00e8me fra\u00eeche. Bland mel med bakepulver og r\u00f8r dette i deigen.\n\nHell deigen i en godt smurt form, ca. 24-26 cm diameter. Stek bunnen p\u00e5 nederste rille i ovnen ved 175\u00b0 i ca. 25 min. til bunnen er gjennomstekt.\n\nLegg gelatinplatene i kaldt vann i ca. 7 minutter. Press sitronsaft i en liten kjele og klem ut vannet fra gelatinplatene f\u00f8r du har dem oppi denne. Smelt p\u00e5 lav varme i en kjele og r\u00f8r til gelatinen er oppl\u00f8st. La det avkj\u00f8les til en tyktflytende konsistens.\n\nKj\u00f8r bringeb\u00e6r og melis i en kj\u00f8kkenmaskin. R\u00f8r i gelatinblandingen.\n\n**Andre s\u00f8te oppskrifter fra Hjemmet:**\n\nLiker du Hjemmet? Klikk \"Like\" p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side, da vel\\! facebook.com/HjemmetNO\n\nI en annen bolle pisker du eggehvitene til hardt skum og i en ny bolle pisker du kremfl\u00f8ten til krem. Vend kremen i moussen og til slutt eggehvitene.\n\nFordel moussen over den avkj\u00f8lte kakebunnen i formen. La kaken stivne i kj\u00f8leskapet, gjerne til neste dagen.\n\nPynt kaken med friske bringeb\u00e6r og mynte rett f\u00f8r servering. Har du tilgang til sm\u00e5 \u00abnatt og dag\u00bb-blomster, er disse vakre p\u00e5 kaken.\n\n**Tips\\!** Kaken blir like god om du bytter ut bringeb\u00e6r med jordb\u00e6r.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n#### Slik kler it-jentene seg\n\n\n\n\n\nMarianne Otterdahl-Jensen, Hjemmet\n\n#### \\- Posen p\u00e5 magen gj\u00f8r meg lykkelig\n\nLinn Kristine (35) fikk kreft som liten jente, og m\u00e5tte operere bort en byll p\u00e5 endetarmen. Det var starten p\u00e5 et liv i stadig frykt for \u00e5 gj\u00f8re i buksa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da7fd472-4f36-4fbf-9827-ac526dade226"}
{"url": "http://watanzaniaoslo.blogspot.com/2011/11/800x600-normal-0-21-false-false-false.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:48Z", "text": " \n    \n\n## Monday, November 14, 2011\n\n  \n** VERDENS DIABETESDAG**\n\n  \n  \nI forbindelse med VERDENS DIABETESDAG, g\u00e5r Diabetesforeningen og PMV \u2013 senter for helse, dialog utvikling \u2013 sammen om en felles informasjonsdag.\n\n  \nDiabetes er en folkesykdom som stadig \u00f8ker i utbredelse. Men du kan selv gj\u00f8re mye for \u00e5 unng\u00e5 sykdommen. V\u00e5rt m\u00e5l for dagen er \u00e5 hjelpe deg til kunnskap om dette. \n\n  \n**Vi \u00f8nsker deg velkommen til PMVs lokaler **\n\n**i Motzfeldtsgate 1 p\u00e5 Gr\u00f8nland**\n\n**tirsdag 22.november 2011**\n\n**14:00 \u2013 17:00**\n\n  \nFra kl. 14.00 til \u00a0kl. 17.00 kan du komme innom n\u00e5r det passer for deg. Du vil f\u00e5 snakke med sykepleiere som jobber med diabetes til daglig, og du er velkommen til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Du kan f\u00e5 m\u00e5lt ditt eget blodsukker, og du kan se informasjonsfilm om temaet diabetes.\n\n  \np\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**Tlf: 23 06 03 80**\n\nChama Cha Watanzania Oslo - CCW Oslo  at \n\nUbalozi wa Tanzania, Sweden, umepokea barua kutoka Wizara yetu ya Mambo ya Nje na Ushirikiano wa Kimataifa ikitufahamisha kuhusu kuanzishwa kwa huduma ya HIFADHI YA JAMII KWA WATANZANIA WAISHIO NJE \u2013 Welfare Scheme for Tanzanians in the Diaspora (WESTADI)....bofya nembo ya taifa na usome:\n\n    \n\n## Mwalimu Julius Kambarage Nyerere\n\n**\"Binadamu wazima na fahamu zao, huishi kama wanyama wa mwituni, ambao uhai wa kila mmoja wao hutegemea ujanja wake wa porini, ukali wa meno yake na urefu wa makucha yake. Upebari ni unyama\"**\n\n## Chama Cha Watanzania Oslo - CCW Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "200e0991-4775-4268-bd97-57fc8e95d9dc"}
{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2011/09/m-e-s-s-e-s-u-k-s-e-s-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:53Z", "text": "## s\u00f8ndag 25. september 2011\n\n  \nKunstutstilling, sofaprat, fantastiske utstillarar, MASSE folk, latter (MASSE latter), hjartevarme, design, jummi cupcakes :-), gode vener, flinke folk, hotellweekend,\u00a0inspirasjon, nye relasjonar, modige valg, nydelig mat\u00a0og seine kveldar\\!\u00a0\n\n  \nR\u00f8rt til t\u00e5rer\\! \n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEmmeline sa...\n\nDu er pinad\u00f8 den verste sjaueren i manns minne....\\!\\! B\u00f8yer meg i st\u00f8vet over energien og bildene og hele damen;)\n\n 25. september 2011 kl. 22:47    \n\n\nPS: Sjekk Den Gode Feen er fotogen da??? Heldiggrisen\\!\n\n\n\n\n\nTakk for en fin l\u00f8rdag :o)  \n  \nDu e flink\\!  \n  \nKlem J.\n\n 25. september 2011 kl. 22:52    \n\n\n\n\n\nKathrine 'Glimt' sa...\n\n:/ lei at jeg ikke fikk med meg dette \\! Neste \u00e5r... \\!\\! :))\n\n 25. september 2011 kl. 22:55    \n\n\n\n\n\n\\~De gode minner i en ny tid\\~ sa...\n\n\\~ Var s\u00e5 kjekt og hilse p\u00e5 deg:-) Du er bare en stor SOL:-)  \nKlem fra Signe \\~\n\n 25. september 2011 kl. 23:02    \n\n\n\n\n\nRosemary and thyme sa...\n\nEn fantastisk dag med hyggelige bloggedamer\\!God mat,blide jenter og hyggelig prat.  \nTakk for en flott avslutning p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden:)))  \nGleder meg allerede til neste gang:)  \n  \nKlem Tove\n\n 25. september 2011 kl. 23:06    \n\n\n\n\n\nFruFly\u2605Heidi sa...\n\nFine bilder av en HERLIG dame\\! Det var kjempeg\u00f8y \u00e5 endelig treffe deg, du levde definitivt opp til forventningene\\! Jeg ler enn\u00e5\\!:) Messen og helgen var bare knallvellykket, h\u00e5per det blir en \u00e5rlig begivenhet\\!:) Klem fra Heidi\n\n 25. september 2011 kl. 23:09    \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nDu er bare helt fantastisk skj\u00f8nn Bodil\\!  \n  \nTakk fo ren herlig l\u00f8rdag og -kveld. Kjempekjekt \u00e5 se deg igjen ;)  \n  \nKLEM\\!\\!\n\n 25. september 2011 kl. 23:16    \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Fryd sa...\n\nTakk for mange latterbr\u00f8l p\u00e5 laurdag, du er jammen meg ei sprudlande og varm dama. Og takk for at du tok oss med p\u00e5 middag, det var rett og slett ei rik stund. H\u00e5per \u00e5 treffa deg igjen :)  \n  \nKlem Eli\n\n 26. september 2011 kl. 00:42    \n\n\n\n\n\nKarna sa...\n\nJa dette m\u00e5 kalles en KNALL suksess, s\u00e5 flott messe, og for en innsats dere gjorde alle sammen. Dere var kjempe flinke, h\u00e5per dette kommer til \u00e5 bli en \u00e5rlig hendelse, for jeg kan ikke tro annet enn at utstillerene m\u00e5 v\u00e6re like forn\u00f8yd som oss?\\!?\\!\n\n 26. september 2011 kl. 08:25    \n\n\n\n\n\nFruen fra Trondheim - Marthe sa...\n\nHei Bodil.  \nTenk at denne bloggen har g\u00e5tt meg hus forbi. Det er s\u00e5 bra at andre bloggere nevner sine favoritter slik at vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 finne de vi ogs\u00e5. Jeg gleder meg til \u00e5 lese gjennom bloggen din. Ser du er helt r\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ta bilder. I need some inspiration;)  \n  \nHa en fin dag\\!  \n  \nMarthe\n\n 26. september 2011 kl. 08:37    \n\n\n\n\n\nSupersnuppa sa...\n\nPene Linda\\!  \nOg fantastiske Bj\u00f8rg Thorhallsdottir, jeg elsker streken hennes. Har selv to litografier og kan tenke meg flere\\!  \n  \nS\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en str\u00e5lende messe\\!  \nDet er i Bergen det skjer\\! ;)  \n  \nklem\n\n 26. september 2011 kl. 10:44    \n\n \n\nsamia sa...\n\nI LOVE your blog\\!\\! the images are GORGEOUS\\!\\!\\!\n\n 27. september 2011 kl. 13:41    \n\n\n\n\n\nKatrine sa...\n\nAbsolutt en stor suksess. Flotte bilder tatt av en dyktig dame. Jeg h\u00e5per p\u00e5 en gjentakelse til neste \u00e5r\\! :))\n\n 29. september 2011 kl. 17:54    \n\n\n\n\n\nHenriette sa...\n\nFyrst av alt: Gratulera som FRU\\!\\!:) S\u00e5 kjekt. Tenkte ei stund at eg skulle leiga deg til julekortfotografering, f\u00f8r det gjekk opp for meg at du kanskje ikkje var tilgjengeleg for oppdrag d\u00e5;)  \n  \nKlem:)\n\n 2. oktober 2011 kl. 14:13    \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nHei snuppeduppen ;)  \n  \nSender deg en stor torsdagsklem og h\u00e5per alt er bra hos deg. Tenker p\u00e5 deg vettu\\!\\!\\!\\! ;)  \n  \nKleeeeem ;)\n\n 6. oktober 2011 kl. 12:12    \n\n\n\n\n\nSilkefabrikken.com i Provence sa...\n\n**Hei, jeg liker din interi\u00f8rblogg og vil gjerne dele link fra min  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b7dde1a-30c9-46ab-a6ce-d7968f089728"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11466670/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:37Z", "text": " 7  Forts. ansvar Kommuner og fylkeskommuner kan bruke den tilbyderen de m\u00e5tte \u00f8nske ved grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne \u2013\u00c5pnes i \u00a7 4A-4 for bruk av studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om grunnskoleoppl\u00e6ring for voksne Kan v\u00e6re b\u00e5de offentlige og private tilbydere \u2013Men kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at oppl\u00e6ringen er i samsvar med oppl\u00e6ringsloven med forskrifter, herunder at rettighetene blir oppfylt M\u00e5 sikre seg en m\u00e5te \u00e5 kontrollere dette Obs\\! delegasjon av retten til \u00e5 sette standpunktkarakterer   \n 16  4. Skrevet ut av grunnskolen etter \u00a7 2-1 fjerde ledd \u2013Kommunen kan etter sakkyndig vurdering og samtykke fra foreldrene frita en elev helt eller delvis for oppl\u00e6ringsplikten dersom hensynet til eleven taler for dette \u2013Sv\u00e6rt flinke elever vs elever med funksjonshemminger \u2013Men: elever som er fritatt for oppl\u00e6ringsplikten regnes ikke som \u00e5 ha fullf\u00f8rt grunnskolen, og vil ha rett til denne oppl\u00e6ringen p\u00e5 et senere tidspunkt, se Ot. prp. nr. 46 ( ) Kan ha rett til b\u00e5de videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter \u00a7 3-1 og grunnskoleoppl\u00e6ring etter \u00a7 4A-1. Gjelder ogs\u00e5 for voksne mellom 16 \u2013 25 \u00e5r. 5. Godkjent realkompetanse  Kan ha rett til b\u00e5de videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter \u00a7 3-1 og grunnskoleoppl\u00e6ring etter \u00a7 4A-1. Gjelder ogs\u00e5 for voksne mellom 16 \u2013 25 \u00e5r. 5. Godkjent realkompetanse.\")  \n\n 18  Om \"treng\" Ot. prp. nr. 44 ( ) side 41 \"I denne vurderinga m\u00e5 det leggjast vekt p\u00e5 dei uttalte behova for grunnskoleoppl\u00e6ring s\u00f8kjaren har. S\u00f8kjaren si eiga vurdering av oppl\u00e6ringsbehovet kan likevel ikkje utan vidare vere avgjerande for om vedkommande har krav p\u00e5 oppl\u00e6ring\".  side 41 I denne vurderinga m\u00e5 det leggjast vekt p\u00e5 dei uttalte behova for grunnskoleoppl\u00e6ring s\u00f8kjaren har. S\u00f8kjaren si eiga vurdering av oppl\u00e6ringsbehovet kan likevel ikkje utan vidare vere avgjerande for om vedkommande har krav p\u00e5 oppl\u00e6ring ..\")  \n\n 23  Innholdet i oppl\u00e6ringstilbudet Hva slags oppl\u00e6ringstilbud har den voksne rett til?   \n\n 33  1. Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er regulert i forskriften \u00a7 4-13 \u2013Realkompetansevurderingen skal vise om kompetansen er likverdig med den kompetansen som oppn\u00e5s gjennom grunnskoleoppl\u00e6ring \u2013Vurderingen gj\u00f8res i forhold til l\u00e6replanene for fag i LK06 \u2013Vurderingen skal v\u00e6re godkjent i hele eller deler av et fag \u2013Godkjent realkompetanse tilsvarer minst karakteren 2 \u2013Voksne som f\u00e5r godkjent et fag, som kreves for vitnem\u00e5l, jf. \u00a7 4-33, gjennom en realkompetanse, har sluttvurdering i faget og oppfyller vitnem\u00e5lskravet M\u00e5 skille mellom realkompetansevurdering som sluttvurdering og redskap for \u00e5 avgj\u00f8re restoppl\u00e6ring \u2013I grunnskolen vil realkompetansevurderingen ha en viktig funksjon n\u00e5r det skal avgj\u00f8res p\u00e5 hvilket niv\u00e5 den voksne skal plasseres Godkjent deler av et fag - s\u00e6rskilte utfordringer \u2013\u00a7 4-3 og krav til organiseringen av oppl\u00e6ringen   \n\n 35  Begrensninger ift hvor langt dette kan strekkes Den voksne skal ha mulighet til \u00e5 n\u00e5 realistiske oppl\u00e6ringsm\u00e5l Hva kan den voksne med rimelighet kan kreve av kommunen \u2013forsvarlig utbytte, ikke rett til optimalt utbytte M\u00e5 trekke en grense mot spesialundervisning \u2013Ene-undervisning, s\u00e6rskilte hjelpemidler, avvik fra l\u00e6replanene for fag, s\u00e6rskilte kompetansekrav til undervisningspersonell, assistent, flere timer   \n\n 36  3. S\u00e6rlige behov Oppl\u00e6ringen skal ogs\u00e5 tilpasses etter den voksnes s\u00e6rlige behov. Utdypet i Ot. prp. nr. 44 ( ) p\u00e5 side 4 \"tilpassa undervisningsopplegg vil mellom anna kunne omfatte m\u00e5lform, oppl\u00e6ring i og p\u00e5 teiknspr\u00e5k, i punktskrift, i og p\u00e5 samisk (v\u00e5r understrekning) og p\u00e5 finsk, samt tilbod for dei som treng lese- og skriveoppl\u00e6ring. Dette gjeld berre i den grad det er n\u00f8dvendig for at den vaksne kan f\u00e5 forsvarleg oppl\u00e6ring. P\u00e5 denne bakgrunnen vil vaksne som h\u00f8rer til desse gruppene, ikkje f\u00e5 tilboda regulerte gjennom meir presise reglar, slik som elevar i oppl\u00e6ringspliktig alder.\"  p\u00e5 side 4 tilpassa undervisningsopplegg vil mellom anna kunne omfatte m\u00e5lform, oppl\u00e6ring i og p\u00e5 teiknspr\u00e5k, i punktskrift, i og p\u00e5 samisk (v\u00e5r understrekning) og p\u00e5 finsk, samt tilbod for dei som treng lese- og skriveoppl\u00e6ring. Dette gjeld berre i den grad det er n\u00f8dvendig for at den vaksne kan f\u00e5 forsvarleg oppl\u00e6ring. P\u00e5 denne bakgrunnen vil vaksne som h\u00f8rer til desse gruppene, ikkje f\u00e5 tilboda regulerte gjennom meir presise reglar, slik som elevar i oppl\u00e6ringspliktig alder. .\")  \n\n 37  Forts. s\u00e6rlige behov Dette inneb\u00e6rer at selv om det ikke er fastsatt s\u00e6rskilte rettigheter for kapittel 4A slik som for den ordin\u00e6re grunnskoleoppl\u00e6ringen, kan det v\u00e6re at voksne likevel har tilsvarende rettigheter \u2013M\u00e5 v\u00e6re \"n\u00f8dvendig for at den voksne skal f\u00e5 et forsvarlig oppl\u00e6ring\"   \n\n 43  Ventetid Voksne skal gis et tilbud innen rimelig tid \u2013Voksne med rett skal f\u00e5 sine oppl\u00e6rings\u00f8nsker ivaretatt snarest mulig etter at s\u00f8knad er sendt. \u2013S\u00f8knaden skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. fvl. \u00a711a \u2013Dersom skoleeier fors\u00f8ker \u00e5 innf\u00f8re ventetid for behandling eller f\u00f8r et oppl\u00e6rings\u00f8nske fra en voksen oppfylles, er dette i strid med intensjonene i oppl., se St. meld. nr. 16 ( ) side 91. Likevel: kommunen m\u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 omr\u00e5 seg f\u00f8r tilbudet settes i gang, se Ot. prp. Nr. 44 ( ) side 42 \"selv om det eksisterer en individuell rett til grunnskoleoppl\u00e6ring, m\u00e5 det offentlige ha rimelig tid til \u00e5 planlegge, legge til rette og iverksette tilbudet. Dette inneb\u00e6rer at s\u00f8keren, etter omstendigheten, m\u00e5 akseptere at det kan ta en viss tid f\u00f8r et tilbud blir etablert.\"  side 91. Likevel: kommunen m\u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 omr\u00e5 seg f\u00f8r tilbudet settes i gang, se Ot. prp. Nr. 44 (1999-2000) side 42 selv om det eksisterer en individuell rett til grunnskoleoppl\u00e6ring, m\u00e5 det offentlige ha rimelig tid til \u00e5 planlegge, legge til rette og iverksette tilbudet. Dette inneb\u00e6rer at s\u00f8keren, etter omstendigheten, m\u00e5 akseptere at det kan ta en viss tid f\u00f8r et tilbud blir etablert. .\")  \n\n 48  N\u00e6rmere om \u00a7 4A-2 Vilk\u00e5rene i \u00a7 4A-1 gjelder ogs\u00e5 her \u2013S\u00e6rlig om tilfeller hvor retten til vgo etter \u00a73-1 er brukt opp for ungdom Inneholder to hjemmelsgrunnlag for rett til spesialundervisning \u2013\u00a7 4A-2 f\u00f8rste ledd: rett til spesialundervisning dersom den voksne ikke f\u00e5r eller kan f\u00e5 tilfredsstillende utbytte \u2013\u00a7 4A-2 annet ledd: rett til spesialundervisning dersom den voksne har et s\u00e6rlig behov for oppl\u00e6ring for \u00e5 utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter Krav til sakkyndig vurdering n\u00e5r det skal vurderes om den voksne har rett, jf. \u00a7 4A-2 tredje ledd. Innholdet i den sakkyndige vurderingen er fastsatt i \u00a7 5-3.   \n\n 50  Innholdet i sakkyndig vurdering Fremg\u00e5r av \u00a7 5-3 (2) \u2013eleven sitt utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbodet \u2013l\u00e6revanskar hj\u00e5 eleven og andre s\u00e6rlege forhold som er viktige for oppl\u00e6ringa \u2013realistiske oppl\u00e6ringsm\u00e5l for eleven \u2013om ein kan hjelpe p\u00e5 dei vanskane eleven har innanfor det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbodet \u2013kva for oppl\u00e6ring som gir eit forsvarleg oppl\u00e6ringstilbod. Krav til den sakkyndige vurderingen a)Utredning b)Tilr\u00e5dning Omfang \u2013Kvalitativt og kvantitativt Utredning b)Tilr\u00e5dning Omfang \u2013Kvalitativt og kvantitativt.\")  \n\n 52  Eks. p\u00e5 typisk innhold i vedtaket Oppl\u00e6ringen skal normalt ta utgangspunkt i vitnem\u00e5lsfagene. Dersom det er n\u00f8dvendig for at den voksne skal f\u00e5 et forsvarlig utbytte, kan man g\u00e5 utover vitnem\u00e5lsfagene \u2013Flere eller andre fag \u2013 kan vurdere i forhold til det samlede l\u00e6replanverket \u2013Avvik fra l\u00e6replanen for fag \u2013Ekstra tilrettelegging \u2013Ene-undervisning \u2013Kompetansekrav   \n\n 58  Vilk\u00e5r 2: Oppl\u00e6ring M\u00e5 ha behov for oppl\u00e6ring \u2013Viktig \u00e5 avgrense mellom oppl\u00e6ring og annet\\! \u2013M\u00e5 avgrense mot tiltak som for eksempel behandling, oppbevaring, rehabilitering, opptrening, tilsyn Kan legge f\u00f8lgende momenter til grunn: \u2013Aktiviteten m\u00e5 ha et pedagogisk siktem\u00e5l, jf. \u00a7 1-1, \u00a7\u00a7 4A-1 og 4A-2 annet ledd og IOP'en \u2013Aktiviteten m\u00e5 v\u00e6re knyttet til oppl\u00e6ring i fag, og gis gjennom dette. Dette kan gj\u00f8res enten slik kompetansem\u00e5lene er fastsatt i l\u00e6replaner for fag eller gjennom oppfyllelsen av individuelle oppl\u00e6ringsm\u00e5l som er fastsatt i enkeltvedtaket/IOP'en \u2013Aktiviteten m\u00e5 st\u00e5 under skoleeiers ledelse og ansvar. Oppl\u00e6ringen m\u00e5 skje under ledelse av noen som har faglig og pedagogisk veiledning og ansvar \u2013Aktiviteten m\u00e5 gjennomf\u00f8res innenfor rammene/omfangsangivelsen i enkeltvedtaket om spesialundervisning   \n\n 59  Vilk\u00e5r 3: S\u00e6rlig behov Den voksne m\u00e5 ha et s\u00e6rlig behov for oppl\u00e6ring for \u00e5 vedlikeholde eller utvikle grunnleggende ferdigheter \u2013Hva som er et s\u00e6rlig behov m\u00e5 vurderes konkret og skj\u00f8nnsmessig ut fra den voksnes individuelle behov for oppl\u00e6ring i grunnleggende ferdigheter \u2013F.eks sykdom, skade eller ulykke mv. \u2013Ikke krav til noen konkret diagnose \u2013M\u00e5 vurderes opp mot hensikten med oppl\u00e6ringen Fungere i samfunnet, arbeidslivet, hverdagslivet \u2013Mulig utbytte av oppl\u00e6ringen og realistiske m\u00e5l Sakkyndig vurdering etter \u00a7 5-3 m\u00e5 vurdere dette   \n\n 60  Hvilket oppl\u00e6ringstilbud? Vurderingsnormen for innholdet i oppl\u00e6ringstilbudet er regulert i \u00a7 5-1 annet ledd I vurderinga av kva for oppl\u00e6ringstilbod som skal givast, skal det s\u00e6rleg leggjast vekt p\u00e5 utviklingsutsiktene til elevene. Oppl\u00e6ringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan elevane eit forsvarleg utbytte av oppl\u00e6ringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei oppl\u00e6ringsm\u00e5la som er realistiske for eleven.   \n 61  Forsvarlig utbytte av den samlede oppl\u00e6ringen \u2013Den voksnes utviklingsmuligheter \u2013Vurderes ift det samlede oppl\u00e6ringstilbudet: 1.Forholdet mellom utbyttet andre voksne med rett etter \u00a7 4A-2 (2) f\u00e5r av oppl\u00e6ringstilbudet og tilbudet denne voksne f\u00e5r \u2013Objektiv vurdering \u2013 sammenligner l\u00e6ringsutbyttet denne voksne f\u00e5r av sitt oppl\u00e6ringstilbud og l\u00e6ringsutbyttet til andre \u2013Hvilket utbytte kan det forventes at andre voksne med rett etter \u00a7 4A-2 (2) vil ha \u2013I hvilken grad er det mulig \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 forbedre den voksnes utbytte slik at hun/han f\u00e5r et likeverdig tilbud  f\u00e5r av oppl\u00e6ringstilbudet og tilbudet denne voksne f\u00e5r \u2013Objektiv vurdering \u2013 sammenligner l\u00e6ringsutbyttet denne voksne f\u00e5r av sitt oppl\u00e6ringstilbud og l\u00e6ringsutbyttet til andre \u2013Hvilket utbytte kan det forventes at andre voksne med rett etter \u00a7 4A-2 (2) vil ha \u2013I hvilken grad er det mulig \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 forbedre den voksnes utbytte slik at hun/han f\u00e5r et likeverdig tilbud\")  \n\n 65  N\u00e6rmere om IOP'en IOP'en skal vise: \u2013M\u00e5l for oppl\u00e6ringen Knyttet til enkeltvedtaket Ikke bare knyttet til LK06, knyttet til alle sider av oppl\u00e6ringen i grunnleggende ferdigheter Angir den kompetansen det tas sikte p\u00e5 at den voksne utvikler i de grunnleggende ferdighetene Spesifikasjonsgraden vil variere fra voksne til voksen \u2013Innholdet i oppl\u00e6ringen Innholdet m\u00e5 utformes p\u00e5 grunnlag av m\u00e5lene Hva den voksne skal arbeide med; omr\u00e5der og arbeidsm\u00e5ter \u2013Hvordan oppl\u00e6ringen skal drives Organiseringen av oppl\u00e6ringen Bruk av tid, personalressurser, l\u00e6remidler og utstyr m.v.   \n\n 68  Forts. ikke lenger rett Klart at det m\u00e5 trekkes en grense, men uklart hvor grensen skal trekkes Kan ha oppl\u00e6ring over mange \u00e5r Ingen aldersgrense Forholdet til hvor lenge den voksne \u00f8nsker oppl\u00e6ring Malvik-dm: \u2013Rett til et forsvarlig utbytte, ikke til et optimalt utbytte Forholdet til rettigheter etter annet lovverk Hva er det den voksne trenger? \u2013Er det oppl\u00e6ring i grunnleggende ferdigheter eller noe annet? Utviklingsmuligheter /utbytte Foreligger det fortsatt et s\u00e6rlig behov? Gjentatt tilmelding   \n\n 69  Andre sp\u00f8rsm\u00e5l   \n\n 70  Gratis grunnskoleoppl\u00e6ring Grunnskoleoppl\u00e6ringen for voksen skal v\u00e6re gratis, jf. \u00a7 4A-1 (2) Ot. prp. nr. 44 ( ) sier klart at denne bestemmelsen har samme innhold som \u00a7 2-1  Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) sier klart at denne bestemmelsen har samme innhold som \u00a7 2-1.\")  \n\n 72  Kompetansekrav - \u00a7 4A-5 Kompetansekravene i \u00a7 10-1 gjelder etter \u00a7 4A-5 \u2013Unntak for krav til pedagogisk kompetanse. Forskriften\u00a7 14-1 (2) \u2013 kan ogs\u00e5 tilsettes personer uten formell kompetanse Vilk\u00e5r: \u2013Vesentlig erfaring med oppl\u00e6ring av voksne \u2013Egnet til undervisning av voksne \u2013Ikke unntak fra de faglige kravene, men fra kravene til pedagogisk kompetanse De \u00f8vrige bestemmelsene i kapittel 10 gjelder ikke \u2013Deriblant kravet om politiattest i \u00a7 10-9 Kompetansekrav for personalet som gir spesialundervisning etter \u00a74A-2 (1) og (2), nevnt tidligere  \u2013 kan ogs\u00e5 tilsettes personer uten formell kompetanse Vilk\u00e5r: \u2013Vesentlig erfaring med oppl\u00e6ring av voksne \u2013Egnet til undervisning av voksne \u2013Ikke unntak fra de faglige kravene, men fra kravene til pedagogisk kompetanse De \u00f8vrige bestemmelsene i kapittel 10 gjelder ikke \u2013Deriblant kravet om politiattest i \u00a7 10-9 Kompetansekrav for personalet som gir spesialundervisning etter \u00a74A-2 (1) og (2), nevnt tidligere.\")  \n\nAller, aller f\u00f8rst\u2026 Dere er flinke\\! Dere skal v\u00e6re stolte av jobben dere gj\u00f8r\\! Dere kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re en forskjell\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d09259b-3102-4782-8425-e3ec78b1f285"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2010/08/na-kommer-ipad-utfordreren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:51Z", "text": "## 11\\. august 2010\n\n### N\u00e5 kommer iPad-utfordreren\n\nDell Streak lanseres vil det v\u00e6re til en pris av 300 dollar, eller rundt 1.800 kroner om man knytter den opp til abonnement hos AT\\&T de f\u00f8rste to \u00e5rene. Skal man kj\u00f8pe Streak uten binding vil prisen ligge p\u00e5 550 dollar, eller knappe 3.400 kroner, skriver The Wall Street Journal.\n\nI motsetning til iPad vil Streak kunne brukes som en mobiltelefon, i tillegg til at man kan surfe p\u00e5 nettet via en ber\u00f8ringsskjerm. Streak er rundt halve st\u00f8rrelsen av Apples iPad.\n\n Dell har valgt \u00e5 benytte Googles operativsystem Android, en plattform en rekke teknoeksperter har sp\u00e5dd at vil bli det foretrukne operativsystemet for fremtidens produkter.\n\n postet av Jon Hoem   kl 17:37      \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "378f7a9d-5512-46dd-86ef-b697837a199b"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:27Z", "text": "# Supplere Amming Med Formula - er det ok?\n\n        \n\nLurer du p\u00e5 hva som er riktig tidspunkt \u00e5 introdusere babyen til formel f\u00f4ring er?P\u00e5 tross av alt som betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet du har for din lille engel, kan det komme et punkt n\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve formel f\u00f4ring.S\u00e5, n\u00e5r b\u00f8r du vurdere \u00e5 bytte fra amming til formel f\u00f4ring for barnet ditt?Hvis disse er sp\u00f8rsm\u00e5l sv\u00f8mme rundt i hodet ditt, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 lese dette innlegget p\u00e5 amming og formel f\u00f4ring.\n\n## Hva er Formula Feeding?\n\nFormel f\u00f4ring er prosessen med \u00e5 supplere barnets kosthold med flere n\u00e6ringsstoffer og kosttilskudd sammen med morsmelk.Vanligvis formler inkluderer produsert mat som du kan flaske-mate den lille.\n\n## Formula Feeds- En oversikt:\n\nMorsmelkerstatning er en samlebetegnelse, som beskriver de mange kosttilskudd for babyer under tolv m\u00e5neder.Vanligvis er en formel et fint pulver som kan fortynnes med vann.\n\nN\u00e5r barnet begynner tenner, seks m\u00e5neder eller eldre, kan du introdusere den lille til en ny mat etter hvert, som en del av spedbarn avvenning.\n\n \nAvvenning er ferd med \u00e5 innf\u00f8re babyen til en ny mat.Noen ganger, babyer som gamle tjuefem dager gamle begynne formelen feed.Tillegget er et utdrag av kumelk.\n\nFormula feeds inneholder alle n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer dine baby behov og er sunt for babyer.Typisk, ikke mate dine barn formel mat til han er seks m\u00e5neder gammel, eller komplikasjoner forlate deg med noen annen mulighet enn \u00e5 mate ham formel matvarer.Amming bidrar til \u00e5 \u00f8ke barnets immunforsvar, og kan erstatte det ingenting.\n\n## Hvorfor Formula Feeding?\n\nSykepleie moms vurdere formel f\u00f4ring deres lille bylten av glede for mange grunner.For arbeider m\u00f8dre, det handler om \u00e5 komme tilbake til arbeid.Noen m\u00f8dre ikke erstatte formel feeds med amming og kombinere b\u00e5de for \u00e5 sikre at deres barn f\u00e5r det beste av begge verdener.For eksempel, hvis du er en fungerende mamma, kan du mate babyen din en formel n\u00e5r du er p\u00e5 jobb, og amme babyen n\u00e5r du kommer hjem.\n\n## Vanligvis Feeds Formula Feature N\u00e5r:\n\n  - Moms med hiv og tuberkulose kan ikke amme sine sm\u00e5 p\u00e5 grunn av tretthet og svakhet.\n\n  - Hvis barnet opplever ubehag i amming, kan du bytte amming med formel feeds.\n\n  - Hvis barnet er utsatt for underern\u00e6ring og krever h\u00f8ye n\u00e6ringsstoffer, kan du supplere sin diett med formel feeds.\n\n  - M\u00f8dre som ikke klarer \u00e5 b\u00e6re smerter i brystvortene eller m\u00f8dre som er bekymret for deres bryst form kan ogs\u00e5 vurdere \u00e5 bruke formelen feeds.\n\n  - Hvis barnet ditt trenger \u00e5 mate og du st\u00e5r fast p\u00e5 et offentlig sted, kan formelen f\u00f4r komme til unnsetning.\n\n\\[Les: **Formula melkeallergi I Babies** \\]\n\n## ruste seg for supplering Amming Med Formel:\n\nN\u00e5 som du har besluttet \u00e5 begynne babyens flaske f\u00f4ring \u00f8kter, her er noen grunnleggende du trenger \u00e5 vite.\n\n### 1\\. Forsknings alternativer:\n\nGjennomf\u00f8re omfattende forskning p\u00e5 alle kosttilskudd tilgjengelig i markedet, og ta kontakt med barnelege for \u00e5 finne det beste valget.\n\n### 2\\. Innf\u00f8re Formel:\n\nTrinnet er helt avgj\u00f8rende som skiftende din lille engel til kosttilskudd plutselig kan skape komplikasjoner.Introdusere formel feeds til sin diett gradvis og hjelper ham mate gjennom en flaske.Det finnes mange typer av formel feeds tilgjengelig, inkludert:\n\n  - melkebaserte kosttilskudd rik p\u00e5 fett og kasein.\n\n  - T\u00f8rket soyamelk og standard melk beriket med mineraler.\n\n  - Pulver av ragi mel og andre sunne korn.\n\n\\[Les: **Hvordan forberede Formula Milk For babyer** \\]\n\n### 3\\. Bruk riktig teknikk:\n\nF\u00f8lg disse enkle trinnene for \u00e5 bruke riktig teknikk for \u00e5 mate babyen:\n\n1.  Det viktigste steget, brukriktig teknikk og sikre at barnet er i riktig holdning mens f\u00f4ring.\n\n1.  Ikke la barnet alene med flasken, i alle fall til han er komfortabel med det.\n\n1.  Ikke la den lille bruke flasken mater som en tygge leket\u00f8y.\n\n1.  Steril flasken og gummi med varmt vann etter at du vasker dem.\n\n1.  mate babyen i avdrag.Tillate ham tid til \u00e5 ford\u00f8ye formelen.\n\n1.  Husk \u00e5 varme babyen opp f\u00f8r og etter f\u00f4ring.En fin gni ned stimulerer appetitten mens en mild massasje etter f\u00f4ring hjelper barnet \u00e5 ford\u00f8ye maten.\n1.  S\u00e5 snart din lille engel fullf\u00f8rer en feed, satte ham ned for en stund og klapp p\u00e5 ryggen til han burps.Ikke la ham sove p\u00e5 en gang.\n\n\\[Les: **Amming Tips For Working Mothers** \\]\n\n### 4\\. Vit hva du str\u00f8mmen din baby:\n\nIkke g\u00e5 etter de glitrende reklame n\u00e5r du velger en baby supplement.Forst\u00e5 fordeler og ulemper med alle typer formel feeder f\u00f8r du begynner formel f\u00f4ring.S\u00f8rg for at du lese p\u00e5 konstituerende formler av disse kosttilskudd og forst\u00e5 hvordan innholdet kan potensielt skade barnet ditt.Hvis du er i tvil, snakk med din barnelege.\n\n### 5\\. Feed your baby selv:\n\nF\u00f4ring er en spesiell tid for barnet ditt, og han kan f\u00e5 grinete eller ubehagelig hvis overfor andre mennesker.N\u00e5r det er mulig, fors\u00f8ke \u00e5 mate babyen selv.\n\n## ulemper med Formel-feed:\n\nSelv formel f\u00f4ring har mange fordeler, noen av de store ulempene med formel feeds inkluderer:\n\n  - Babyen kan trenge tid til \u00e5 tilpasse seg til formelen feed.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7abd43b2-a2a1-4b58-aee6-97f345ff0298"}
{"url": "http://www.dell.com/no/bedrifter/p/optiplex-390/pd?p=optiplex-390&view=pdetails&dgc=IR&lid=1F1DE509&cid=&ref=gzilla&isredir=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:00:30Z", "text": "\n\n# Nyhet\\! OptiPlex 390 stasjon\u00e6r PC\n\n## P\u00e5litelig, rimelig og riktig st\u00f8rrelse for arbeidsplassen\n\nBring h\u00f8y produktivitet til budsjettorienterte virksomheter med OptiPlex 390 stasjon\u00e6r PC, som s\u00f8rger for en stabil livssyklus p\u00e5 minst 20 m\u00e5neder.\n\n  - **Bygget for din virksomhet:** Utstyr de ansatte med andregenerasjons prosessorer i Intel\u00ae Core\u2122 serien, og beskytt dataene med Dells databeskyttelse.\n  - **Spar tid og penger i IT-avdelingen:** Dra fordel av lange livssykluser, imagestabilitet, administrerte overganger og ekstern in-band-systemadministrasjon.\n  - **Implementer den hvor som helst:** Velg utf\u00f8relsen som passer for dine behov, eller Dells alt-i-ett-stativ for \u00e5 spare plass p\u00e5 skrivebordet.\n\nAll informasjon om pris, spesifikasjoner, tilgjengelighet, frakt, m\u00e5nedsbetalinger og konfigurasjon kan endres uten varsel. Endelig konfigurasjon kan skille seg fra bildene. Tilbud gjelder kun nyinnkj\u00f8p fra Dell sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge. Tilbud p\u00e5 hjemmesiden er ikke bindende. Bestillingen er f\u00f8rst bindende etter aksept fra Dell. Dell er ikke ansvarlig for trykkfeil eller andre feil eller utelatelser vedr\u00f8rende pris, bilder eller i informasjon. Dell salgs-, service- og leveringsbetingelser gjelder. Tilbudt standardservice erstatter fullt ut den reklamasjonsrett som f\u00f8lger av norsk kj\u00f8pslovgivning. Spesialtilbud gjelder for maksimalt 5 systemer per kunde. Tilbud kan ikke kombineres med andre rabatter eller avtaler. Prisene og tilbudene som er angitt p\u00e5 Internett, gjelder kun ved kj\u00f8p i Dells webbutikk.  \n  \nDells kommersielle prisliste oppgir Dells listepriser for mersalgskomponenter for kommersielle produkter , og den dekker OptiPlex-, Latitude- og Precision-produkter. Last ned referanseprislisten her.  \n  \n**Vilk\u00e5r  \nleveringsbetingelser:** Systemer avsendes neste hverdagen (helg og helligdager unntatt). Gjelder for bestillinger, som er forutbetalt eller har kredittgodkjennelse. Leveringsm\u00e5ten blir den raskeste som er tilgjengelig, vanligvis innen 3\u20136 dager, alt etter hvor kunden befinner seg. Begrenset antall til r\u00e5dighet. Eksakt leveringsdato garanteres ikke. Dell er ikke ansvarlig for eventuelle tap, gebyrer, skader, tilleggsomkostninger eller utgifter ved en eventuell forsinkelse. Programvare og tilbeh\u00f8r kan avsendes separat og ankomme senere, eller kan forsinke leveringen af den samlede bestilling.  \n  \nUltrabook, Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside-logoen, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, Xeon Phi, og Xeon Inside er varemerker som tilh\u00f8rer Intel Corporation i USA og/eller andre land.\n\n\u00a0You can only compare up to 6 products. To compare this item, uncheck one of the other 6 products.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f54256ac-d45c-4e26-b108-820a62fe7ad9"}
{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/prinsesse-ariel-helbrede-og-spa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:39Z", "text": "# Prinsesse Ariel helbrede og Spa (Princess Ariel Heal And Spa)\n\n**Spilte:** 162 Ganger\n\n**Prinsesse Ariel helbrede og Spa**: Ta vare p\u00e5 princess Ariel i en fullstendig makeover spill hun utl\u00f8st mens jaget av en ond hai s\u00e5 hun trenger litt hjelp gjenopprette. Bruk fantastisk verkt\u00f8y for \u00e5 kvitte seg med skitt, magisk helbrede henne fin og deretter hjelpe henne med \u00e5 slappe av i en glamor\u00f8s spa-\u00f8kt. N\u00e5r hun f\u00f8ler seg bedre, finne perfekt h\u00e5r, antrekk og tilbeh\u00f8r slik at hun kan g\u00e5 og ha det g\u00f8y i undersj\u00f8iske riket  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfac87bc-1ada-461c-8b47-3a416b2e9f42"}
{"url": "https://no.wikibooks.org/wiki/Sebastiansk_ordbok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00151-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:31Z", "text": "Her kommer ordboken som h\u00f8rer med til l\u00e6reverket i sebastiansk. Ordboken er p\u00e5 langt n\u00e6r ferdig, da det i hovedsak er selve spr\u00e5kkurset som er prioritert, f\u00f8rst og fremst - ordbok og grammatikkbok kommer i andre rekke. Likevel har jeg s\u00e5 sm\u00e5tt begynt p\u00e5 ordboken, som pr. i dag inneholder 437 ord, pluss en rekke avledede ord som ikke er tatt med i tellingen.\n\nDen er dessverre kun tilgjengelig p\u00e5 sebastiansk-norsk for \u00f8yeblikket. Det vil imidlertid komme en norsk-sebastiansk del snart ogs\u00e5, s\u00e5 fortvil ikke\\!\n\nN\u00e5r det gjelder uttale henvises det til spr\u00e5kkurset.\n\n  - **\u00e0** *prep.* til\n  - **abaza** nok\n  - **acetere** kj\u00f8pe\n  - **acricultura** *f* jordbruk\n  - **actor|um** *m* skuespiller; **\\~a** *f* skuespillerinne\n  - **\u00c0frica** *f* Afrika\n  - **agn\u00f3diem** *m* f\u00f8dselsdag; \u00e5rsdag\n  - **agnum** *m* \u00e5r\n  - **agnum** *m* *zool.* lam\n  - **agustus** august\n  - **alfabetum** *m* alfabet\n  - **amare** elske; like; v\u00e6re glad i\n  - **Am\u00e8rica** *f* Amerika\n  - **american|um** amerikansk (*f* **\\~a**)\n  - **amic|um** *m* venn; **\\~a** *f* venninne\n  - **angelum** *m* engel\n  - **brichetta** *f* lighter; sigarettenner\n  - **Britannia Granda** *f* Storbritannia\n  - **buire** drikke\n  - **buissona** *f* drikk\n\n  - **cadere** falle; snuble\n  - **caff\u00e9um** *m* kaffe\n  - **camelum** *m* *zool.* kamel\n  - **campagna** *f* land; **\u00e0 la \\~** p\u00e5 landet\n  - **cantare** synge\n  - **cantata** *f* sang\n  - **can|um** *m* hannhund; **\\~a** *f* tispe\n  - **capitum** *m* hovedstad\n  - **cappa** *f* frakk; kappe; k\u00e5pe\n  - **carnum** *m* kj\u00f8tt\n  - **casa** *f* hus\n  - **cata** *f* katt\n  - **caudum** *m* varme; **avo \\~** jeg er varm\n  - **cavall|um** *m* *zool.* hest; **\\~a** hoppe\n  - **cendrium** *m* aske\n  - **cendr\u00e9rium** *m* askebeger\n  - **cesa** *f* stol\n  - **cevellum** *m* h\u00e5rstr\u00e5 (av menneske)\n  - **ciampum** *m* mark; \u00e5ker; slette\n  - **ciangere** endre; forandre; bytte\n  - **ciapitrum** *m* kapittel\n  - **ciaque** *pron. adj* hver\n  - **ciassura** *f* sko\n  - **cibum** *m* mat\n  - **cielum** *m* himmel\n  - **cigaretta** *f* sigarett\n  - **Cina** *f* Kina\n  - **cines|um** *m* kinesisk (*f* **\\~a**)\n  - **como** *adv.* (lik)som; slik som\n  - **commencere** begynne\n  - **commento** *adv.* hvordan\n  - **comprendere** forst\u00e5\n  - **confessere** tilst\u00e5; bekjenne\n  - **congregere** samle; **se \\~** samle seg\n  - **coniughere** konjugere, b\u00f8ye verb\n  - **contentere** inneholde\n  - **contentum** *m* innhold\n  - **conversazionum** *m* konversasjon, samtale\n  - **coplum** *m* par (to mennesker)\n  - **c\u00f3rium** *m* l\u00e6r\n  - **costa** *f* kyst\n  - **coucere** legge; **se \\~** legge seg\n  - **coustere** koste\n  - **covrire** tildekke; tilsl\u00f8re; skjule\n  - **creare** skape; utforme\n  - **creatura** *f* skapning; vesen\n  - **credere** tro; tro p\u00e5; anta; regne med\n  - **crire** rope; skrike\n  - **cronica** *f* kr\u00f8nike; kronikk\n  - **cuiera** *f* skje\n  - **cultivere** dyrke\n  - **cum** *prep.* med\n\n  - **Danemarquia** *f* Danmark\n  - **danes|um** *m* dansk (*f* **\\~a**)\n  - **dansere** danse\n  - **de** *prep.* fra; av\n  - **december** desember\n  - **decidere** bestemme, avgj\u00f8re\n  - **decovrire** avsl\u00f8re; oppdage\n  - **desert|um** *m* \u00f8rken; \u00f8demark; *adj.* \u00f8de (*f* **\\~a**)\n  - **dessum** *prep.* over\n  - **Deum** *m* Gud\n  - **devenire** bli; utvikle seg til\n  - **diamantum** *m* diamant\n  - **dicere** si\n  - **dictionarium** *m* ordbok\n  - **diem** *m* dag\n  - **dificilum** *m* vanskelig (*f* **\\~a**)\n  - **dinerum** *m* middag (m\u00e5ltid)\n  - **divergere** sprike\n  - **divisere** adskille; dele; skille; splitte\n  - **domina** *f* frue\n  - **dominga** *f* s\u00f8ndag\n  - **dominum** *m* herre\n  - **donnere** gi; donere\n  - **dormire** sove\n  - **dovare** burde; m\u00e5tte; skulle\n  - **drect|um** *m* rett (ogs\u00e5 *adj.*) (*f* **\\~a**)\n  - **dur|um** hard (*f* **\\~a**)\n  - **durante** *prep.* under, i l\u00f8pet av; **\\~ que** *konj.* imens\n\n#### E\\[rediger\\]\n\n  - **ecce** *prep.* her\n  - **ecclesia** *f* kirke\n  - **ego** *pron.* jeg\n  - **elefantum** *m zool.* elefant\n  - **ella** *pron* hun; den; det\n  - **entra** *prep.* mellom\n  - **entrare** entre (\u00e5 g\u00e5 inn i)\n  - **envoiare** sende\n  - **ep\u00edstula** *f* brev\n  - **erigere** reise; l\u00f8fte; **se \\~** reise seg opp\n  - **escola** *f* skole\n  - **Espagna** *f* Spania\n  - **espagnes|um** *m* spansk (*f* **\\~a**)\n  - **estare** v\u00e6re; bli\n  - **estatum** *m* sommer\n  - **Estonia** *f* Estland\n  - **estones|um** *m* estisk (*f* **\\~a**)\n  - **et** og\n  - **etatum** *m* stat\n  - **Etates Unizeves** *m pl.* De forente Stater (USA)\n  - **Europa** *f* Europa\n  - **ex** *pron.* den; det; man\n  - **exercisum** *m* oppgave; \u00f8velse\n  - **explanazionum** *m* forklaring\n\n#### F\\[rediger\\]\n\n  - **facere** gj\u00f8re; lage; la\n  - **facil|um** *m* enkel(-t) (*f* **\\~a**)\n  - **fantastic|um** *m* fantastisk (*f* **\\~a**)\n  - **febraius** februar\n  - **felic|um** *m* lykkelig (*f* **\\~a**)\n  - **femina** *f* kvinne\n  - **ferebare** sveve; b\u00e6re\n  - **fermare** stenge; lukke\n  - **fertil|um** *m* fruktbar (*f* **\\~a**)\n  - **fili|um** *m* s\u00f8nn; *f* **\\~a** datter\n  - **finalemente**endelig; omsider; tilslutt\n  - **Finnia** *f* Finland\n  - **finnes|um** *m* finsk (*f* **\\~a**)\n  - **fixere** fastsette\n  - **flora** *f* blomst\n  - **fluva** *f* flod; elv\n  - **Francia** *f* Frankrike\n  - **frances|um** *m* fransk (*f* **\\~a**)\n  - **froidum** *m* kulde; **avo \\~** jeg er kald\n  - **fructum** *m* frukt\n  - **fumare** r\u00f8yke\n\n#### G\\[rediger\\]\n\n  - **gardire** holde; beholde; passe p\u00e5\n  - **gentil|um** *m* snill; hyggelig; elskverdig (*f* **\\~a**)\n  - **Germania** *f* Tyskland\n  - **matra** *f* mor\n  - **medium** *prep.* mellom; **in \\~** i midten; midt i\n  - **mela** *f* honning\n  - **mera** *f* hav\n  - **mercr\u00e9diem** *m* onsdag\n  - **messagiatorum** *m* budbringer\n  - **messagium** *m* melding; bud\n  - **metrum** *m* t-bane\n  - **mettere** legge; putte; sette; stille\n  - **midiem** *m* midt p\u00e5 dagen (12:00)\n  - **mign|um** *m* s\u00f8t; pen (*f* **\\~a**)\n  - **minocta** *f* midnatt (00:00)\n  - **montana** *f* fjell; berg\n  - **mortire** d\u00f8; omkomme\n  - **moton|um** *m zool.* sau; **\\~a** s\u00f8ye\n  - **multipliquare** multiplisere; mangedoble; formere (seg)\n  - **mult|um** *m adv.* mye; mange (*f* **\\~a**); (*pl* **\\~es**)\n  - **mundum** *m* verden\n\n#### N\\[rediger\\]\n\n  - **natere** bli f\u00f8dt\n  - **nationum** *m* nasjon\n  - **negr|um** *m* svart (*f* **\\~a**)\n  - **nocta** *f* natt\n  - **Norv\u00e9gia** *f* Norge\n  - **norveges|um** *m* norsk (*f* **\\~a**)\n  - **noum** *m* navn\n  - **november** november\n  - **palatium** *m* palass\n  - **panum** *m* br\u00f8d\n  - **pap|um** *m* pave; **\\~alum** *m* pavelig; **\\~ala** *f* pavelig\n  - **pairum** *m* par (substantiv, eks. et par sko. for kj\u00e6restepar, se *coplum*)\n  - **par** *prep.* gjennom; ved; av; per\n  - **pardonnare** tilgi; unnskylde\n  - **parentum** *m* forelder\n  - **parlare** prate; snakke; tale\n  - **partire** forlate; reise; dra avg\u00e5rde\n  - **passere** g\u00e5 (om tiden); passere; rekke; tilbringe; best\u00e5 (eksamen)\n  - **patrum** *m* far\n  - **paura** *f* frykt\n  - **peccata** *f* synd\n  - **peninsula** *f* halv\u00f8y; odde; nes\n  - **penna** *f* penn\n  - **pensare** tenke; synes; mene\n  - **per** *prep.* for\n  - **perdere** miste; tape\n  - **piccol|um** *m* liten (*f* **\\~a**)\n  - **pietrum** *m* stein; klippe; fjellvegg; grus\n  - **pilum** *m* h\u00e5rstr\u00e5 (av dyrepels, for menneskeh\u00e5r, se *cevellum*)\n  - **piscum** *m* fisk\n  - **placire** hygge; **se \\~** hygge seg\n  - **ploggia** *f* regn\n  - **plurare** gr\u00e5te\n  - **plus** mer; flere; pluss\n  - **pocum** litt, noe\n  - **polit|um** *m* h\u00f8flig (*f* **\\~a**)\n  - **Polonia** *f* Polen\n  - **polones|um** *m* polsk (*f* **\\~a**)\n  - **porc|um** gris; galte; **\\~a** gris; purke\n  - **post** *prep.* etter\n  - **povere** kunne\n  - **pre** *prep.* f\u00f8r\n  - **predire** preke; forkynne\n  - **prendere** ta; gripe; fenge; sl\u00e5 an\n  - **preparare** forberede\n  - **primtempum** *m* v\u00e5r (\u00e5rstid)\n  - **principium** *m* begynnelse\n  - **prod\u00facere** produsere; avle frem\n  - **quant|um** *m* hvor mye; *\\~a* *f* hvor mye; *\\~es* *m/f pl.* hvor mye\n  - **quest|um** dette (*f* **\\~a**)\n  - **qui** *pron.* hvilken; hvem; som\n  - **quo** *prep.* hvor\n\n#### R\\[rediger\\]\n\n  - **rasere** barbere; **se \\~** barbere seg\n  - **realisere** virkeliggj\u00f8re; innse; v\u00e6re klar over; utf\u00f8re; realisere\n  - **regal|um** *m* kongelig (*f* **\\~a**)\n  - **regere** regjere; styre\n  - **regina** *f* dronning\n  - **regnum** *m* konged\u00f8mme; rike; velde\n  - **regum** *m* konge\n  - **remplire** fylle opp\n  - **reptila** *f* krypdyr; reptil\n  - **respublica** *f* republikk\n  - **restere** gjenst\u00e5\n  - **retournere** returnere\n  - **revenire** komme tilbake\n  - **roba** *f* kjole\n  - **rogare** sp\u00f8rre\n  - **rompere** \u00f8delegge; knuse\n  - **ross|um** *m* r\u00f8d (*f* **\\~a**)\n  - **rubina** *f* rubin\n  - **Russia** *f* Russland\n  - **russian|um** *m* russisk (*f* **\\~a**)\n\n  - **safira** *f* safir\n  - **spendere** bruke; **\\~ do tempum** bruke tid; **\\~ do argentum** bruke penger\n  - **spiritum** *m* \u00e5nd\n  - **stare** st\u00e5\n  - **sterella** *f* stjerne\n  - **student|um** *m* student; **\\~a** studine\n  - **studere** studere\n  - **succedere** etterf\u00f8lge, arve\n  - **Su\u00e9cia** *f* Sverige\n  - **sueces|um** *m* svensk (*f* **\\~a**)\n  - **sub** *prep.* under\n  - **sur** *prep.* p\u00e5, opp\u00e5\n  - **surfacium** *m* overflate\n  - **survivere** overleve\n  - **suvante** ofte\n\n\n  - **tablum** *m* bord\n  - **t\u00e1glia** *f* belte\n  - **tasca** *f* oppgave\n  - **tempum** *m* tid\n  - **t\u00e9nebra** *f* m\u00f8rke\n  - **terra** *f* jord\n  - **texta** *f* tekst\n  - **th\u00e9a** *f* te; **\\~i\u00e9ra** *f* tekanne\n  - **theatrum** *m* teater\n  - **tipa** *f* type; slag; stil\n  - **tortua** *f* skilpadde\n  - **tortura** *f* tortur\n  - **torturere** torturere\n  - **tot|um** *m* alt; helt; fullstendig (*f* **\\~a**); **\\~es** alle\n  - **tourta** *f* kake\n  - **tramvia** *f* trikk\n  - **tu** *pron.* du\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eafdc70-a2b5-4508-857e-9d72d399affb"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1144428-Viktigste+kriterie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:25Z", "text": "# Viktigste kriterie\n\nSkjult ID med pseudonym v\u00e5t ma. 21 des. 2015 19:51  \nEr du kresen n\u00e5r det kommer til din fremtidige partner?  \n  \nHva er det viktigste kriteriet til din potensielle partner?\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 19:54  \n\nDet har du spurt om f\u00f8r @V\u00e5t, men p\u00e5 en litt anden m\u00e5te.  \n  \nKan du ikke heller sp\u00f8rre om, om det er st\u00f8rre forkj\u00e6l p\u00e5 kvinnelige kj\u00f8nnsorganer, enn mannlige kj\u00f8nnsorganer.  \n  \nSvaret er at det er st\u00f8rre forkj\u00e6l p\u00e5 kvinnelig kj\u00f8nnsorganer enn mannlige.\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 19:57  \n\nHun m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5t og klar\\! Det er meget viktig for m\u00e6\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 20:03  \n\nUff ja.. men det kan bli litt slitsomt visst hun har en sprengt h\u00f8ne etter 2 barnef\u00f8dsler, visst hun ikke har brukt noe tid p\u00e5 knipe\u00f8velser.  \n  \nHar du erfart det @Mr. Wanker?\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 20:38  \n\n@White Line.  \nK\u00f8lla er 23 . Jeg har som regel motsatte problem at det er for trangt..\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 20:39  \n\nDerfor er det viktig at den er V\u00e5t\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 20:44  \n\nMr, Wanker  \nHa haha.. Du har sikkert en stor en.. Men det er vel derfor mange tyr til rumpa..  \n  \nUff.. men da har ikke du problemet.. Men hvor tykk er tissen din da. Kan du f\u00e5 den gjennom en dorull, eller butter du.. Det gj\u00f8r jeg. Jeg f\u00e5r ikke tissen min gjennom en do rull. Den er ikke lang, men tykk.\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau ma. 21 des. 2015 21:04  \n\nKanskje dette er noe for Wanker & White? http://thingsmydickdoes.tumblr.com  \n  \nHilarious\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  ma. 21 des. 2015 21:05  Privat melding \nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:10  \nWhite Line :)  \nF\u00e5r ikke gjennom dorull n\u00e5r den er hard. \\*ler h\u00f8yt\\*  \nTykkelse liker damene. Det er bra..  \nDet er sikkert bra at den er v\u00e5t n\u00e5r du skal inn ogs\u00e5. Og siden vi tenker v\u00e5te tanker s\u00e5 kan tr\u00e5dstarter si noen ord om det kanskje...\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ma. 21 des. 2015 21:12  \n\nN\u00e5 begynner det \u00e5 bli vel platt, gutt\u00e6r. Skjerpings.\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 21:17  \n\nMjau  \nFor det f\u00f8rste var det litt kvalmt det du viste, men jeg har st\u00f8rre tiss en han der, det vet jeg..  \n  \nNei da, vi fleiper litt bare. Men det er et faktum at har man en tykk tiss som er 15 cm, s\u00e5 er den bedre enn 23 cm, som er tynn.  \n  \nEr det noen som motsier meg?\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 21:21  \n\nHovmester sier det er platt.. og det er noe om det.. N\u00e5 slutter vi med tisse snakk folkens..  \n  \nJeg gir meg jeg..\n\nSkjult ID med pseudonym v\u00e5t ma. 21 des. 2015 21:22  \n\n@mr wanker: Jeg har v\u00e5te tanker ;)\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:25  \n\nDet er deilig med v\u00e5te tanker. Men n\u00e5 er det slutt p\u00e5 leken.  \nHovmesteren vil at vi tar det p\u00e5 privaten. Sender deg en PM..\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:25  \n\nMy place? Your place?\nSkjult ID med pseudonym v\u00e5t ma. 21 des. 2015 21:27  \n\n@mr wanker: Your place\n\nSt\u00e5 p\u00e5 Wanker\\!\\! N\u00e5 kan f\u00e5 du en v\u00e5t en.. :-)\n\nBare det ikke er utflod\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:37  \n\nJa det var litt dumt ja med anonymitet.  \nDet er mulig vi kan gjenkjenne hverandre p\u00e5 Singlemingle festen. Hvis du ser etter meg s\u00e5 er jeg den h\u00f8ye atletiske m\u00f8rke mann med stor pung. Jeg kan pr\u00f8ve \u00e5 se om noen av damene drypper av? Er det en m\u00e5te \u00e5 finne deg?  \n  \nHello  \nIts me.  \n  \nHello  \nCan you hear me?  \nI am under water... osv...  \n  \nRomantisk ass\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ma. 21 des. 2015 21:45  \n\nMjau oppmuntrer dem til \u00e5 holde p\u00e5, med sitt dirty mindset.\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:46  \n\n@v\u00e5t. Ble du litt snurt n\u00e5? Vil du heller m\u00f8tes ikveld?  \nM\u00f8tes utenfor Narvessen om 20?\n\n@Hovmester. Takk. Ja det er Mjau sin skyld. Alt samma,,,\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:51  \n\n@Villrosa. Hva er det n\u00e5? Har vi gjort noe gj\u00e6rnt?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ma. 21 des. 2015 21:55  \n\nDet hadde nok v\u00e6rt bedre om Chillrosa fikk v\u00e6re med.\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:56  \n\nJeg og v\u00e5t m\u00f8tes for \u00e5 bare snakke.  \n\\*bliunke\\*blunke\\*\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 21:58  \n\nWanker\u2026  \nDet er for mye tiss.. og vi har tatt for tidlig juleferie.  \n  \nMen i alle respekt, det er ikke alle som synes det er morsomt \u00e5 snakke om underlivet.  \n  \nHva lukter det tissen din dag da Wanker.. Ikke si reker\\!\\! Eller makrell.  \n  \nN\u00e5 slutter vi.. N\u00e5 skal vi ha det hyggelig\\!\\!  \n  \nGod Jul Villrosa.. Gleder meg til \u00e5 m\u00f8te deg p\u00e5 en forum fest.. Det ville v\u00e6rt hyggelig.. men jeg er en tullekopp mange ganger, men jeg er ogs\u00e5 seri\u00f8s alts\u00e5, men jeg liker \u00e5 bryte lenker.\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:58  \n\nVil du v\u00e6re hennes kaval\u00e9r Hovmester?\n\nSkjult ID med pseudonym mr wanker ma. 21 des. 2015 21:59  \n\nTiss er UT\\!  \nDeal\\!\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 22:06  \n\nMr. Wanker  \nUff.. Nei da, det er fint \u00e5 m\u00f8te en tiss som sier \"Feed Me\" men n\u00e5 slutter vi med det.  \n  \nDet var meg som begynte, og n\u00e5 angrer jeg p\u00e5 det.\n\nSkjult ID med pseudonym White Line ma. 21 des. 2015 22:07  \n\nFint Villrosa..  \n  \nVi ses en gang over nytt \u00e5r..\n\n\"Two tits, a hole and a heartbeat\"  \n  \nAndrew Dice Clay / Ford Fairlane, rock n' roll detective\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "763fe916-b9a4-4203-aa6f-be632df313ec"}
{"url": "http://www.colegio.no/artikkelarkiv/inntaksreglement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:31Z", "text": "**Skole\u00e5ret 2017/2018** (Vedtatt i skolestyret 27. januar 2017 Sak 5/2017)\n\nHvis du vil laste ned dette dokumentet kan du trykke her: Inntaksreglement PDF Skole\u00e5ret 2017/2018\n\nS\u00f8kere fra hele Norge stiller likt ved inntak. Skolen er \u00e5pen for alle som fyller vilk\u00e5rene for inntak i offentlige skoler (med unntak av de begrensninger forskrift til Friskolelova \u00a7 11-1 og \u00a7 11- 2 gir m.h.t. voksne s\u00f8kere).\n\n1\\) S\u00f8knadsfristen er 1. mars samme kalender\u00e5r som skole\u00e5ret starter. Hovedinntaksm\u00f8tet holdes f\u00f8rste uka i mars. Brev til s\u00f8kerne (som s\u00f8ker innen fristen) med resultat av inntaket blir sendt fra skolen medio mars\n\n2\\) Inntak av elever p\u00e5 Statens Behandlingsreisers program fattes det ogs\u00e5 enkeltvedtak for. Det avsattes 30 plasser til BHR.\n\n3\\) Inntaksrutiner  \nS\u00f8knader som er mottatt innen s\u00f8knadsfristen 1. mars, behandles etter f\u00f8lgende rutiner:\n\na) Inntaket blir behandlet av en inntakskomit\u00e9 best\u00e5ende av rektor og regnskapsf\u00f8rer.\u00a0 For inntak til videreg\u00e5ende er r\u00e5dgiver med i komiteen. Regnskapsf\u00f8rer er sekret\u00e6r.\n\nb) Inntakskriterier og rekkef\u00f8lge for inntak hvis det ikke er plass til alle s\u00f8kere:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I. Ansattes barn. Dersom det blir ansatt nytt personale i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, f\u00e5r deres barn \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tilbud om skoleplass dersom det er ledige plasser.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 II. N\u00e5v\u00e6rende elever ved skolen g\u00e5r foran nye s\u00f8kere.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 III. S\u00f8kere med s\u00f8sken ved skolen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 IV. Hel\u00e5rss\u00f8ker med medisinsk begrunnelse. Med medisinske grunner menes elever med \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 vedlagt legeattest for seg selv, s\u00f8sken eller foreldre med medisinsk begrunnelse for \u00e5 bo i \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 klimaet her.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 V. Hel\u00e5rs\u00f8ker uten medisinsk begrunnelse.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VI. Korttidselev - elev som ikke er ved skolen et helt skole\u00e5r.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VII. For grunnskolen: Hvis en m\u00e5 skille mellom s\u00f8kere under samme punkter ovenfor, \u00a0 rangeres de ved loddtrekning  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Videreg\u00e5ende skole: s\u00f8kere rangeres etter siste karakterutskrift, deretter ved loddtrekning.\n\nc) S\u00f8knader som kommer inn etter 1. mars vil bli behandlet fortl\u00f8pende hver annen fredag frem til skolestart etter samme kriterier. S\u00f8knader som kommer i l\u00f8pet av juli vil bli behandlet i august.\n\nd) For grunnskolen: Siste s\u00f8knadsfrist for grunnskolen er 1. september. Absolutt siste oppstartdato for elever gjeldende skole\u00e5r er 29. september.\n\nFor videreg\u00e5ende: Etter skolestart vil det v\u00e6re l\u00f8pende inntak rangert f\u00f8rst etter s\u00f8knadsdato, deretter ved loddtrekning\n\n4\\) Formelle betingelser for at s\u00f8knaden blir behandlet er at vedleggene som kreves er med:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Fargekopi av tittelside i pass for \u00e5 dokumentere norsk statsborgerskap. (Ot.prp. nr. 37 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (2006-2007) pkt.17.3.4:)\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Attestert kopi av siste karakterutskrift/vitnem\u00e5l/kompetansebevis for tidligere skolegang \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (kun VG)\n\n5\\) Inntaket er et enkeltvedtak, og s\u00f8kerne har derfor klageadgang etter forvaltningsloven.  \nKlageadgang opplyses om i svarbrev.\n\n\u00a0\n**Inntaksreglement for Den Norske Skole Gran Canaria  \n*skole\u00e5ret 2016/2017*** (Vedtatt i skolestyret 8. mars 2016 Sak 7/2016)\n\nS\u00f8kere fra hele Norge stiller likt ved inntak. Skolen er \u00e5pen for alle som fyller vilk\u00e5rene for inntak i offentlige skoler (med unntak av de begrensninger forskrift til Privatskolelova \u00a7 11-1 gir m.h.t. voksne s\u00f8kere).\n\n1\\) S\u00f8knadsfristen er 1. mars samme kalender\u00e5r som skole\u00e5ret starter. Hovedinntaksm\u00f8tet holdes f\u00f8rste uka i mars. Brev til s\u00f8kerne (som s\u00f8ker innen fristen) med resultat av inntaket blir sendt fra skolen medio mars\n\n2\\) Inntak av elever p\u00e5 Statens Behandlingsreisers program fattes det ogs\u00e5 enkeltvedtak for. Det avsattes 30 plasser til BHR.\n\n3\\) Inntaksrutiner  \nS\u00f8knader som er mottatt innen s\u00f8knadsfristen 1. mars, behandles etter f\u00f8lgende rutiner:\n\na) Inntaket blir behandlet av en inntakskomit\u00e9 best\u00e5ende av rektor og regnskapsf\u00f8rer.\u00a0 For inntak til videreg\u00e5ende er r\u00e5dgiver med i komiteen. Regnskapsf\u00f8rer er sekret\u00e6r.\n\nb) Inntakskriterier og rekkef\u00f8lge for inntak hvis det ikke er plass til alle s\u00f8kere:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I. Ansattes barn. Dersom det blir ansatt nytt personale i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, f\u00e5r deres barn \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 tilbud om skoleplass dersom det er ledige plasser.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 II. N\u00e5v\u00e6rende elever ved skolen g\u00e5r foran nye s\u00f8kere.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 III. S\u00f8kere med s\u00f8sken ved skolen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 IV. Hel\u00e5rss\u00f8ker med medisinsk begrunnelse. Med medisinske grunner menes elever med \u00a0\u00a0\u00a0 vedlagt legeattest for seg selv, s\u00f8sken eller foreldre med medisinsk begrunnelse for \u00e5 bo i \u00a0\u00a0\u00a0 klimaet her.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 V. Hel\u00e5rs\u00f8ker uten medisinsk begrunnelse.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VI. Korttidselev - elev som ikke er ved skolen et helt skole\u00e5r.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VII. For grunnskolen: Hvis en m\u00e5 skille mellom s\u00f8kere under samme punkter ovenfor, rangeres de ved loddtrekning  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Videreg\u00e5ende skole: s\u00f8kere rangeres etter siste karakterutskrift, deretter ved loddtrekning.\n\nc) S\u00f8knader som kommer inn etter 1. mars vil bli behandlet fortl\u00f8pende hver annen fredag frem til skolestart etter samme kriterier. S\u00f8knader som kommer i l\u00f8pet av juli vil bli behandlet i august.\n\nd) **For grunnskolen**: Siste s\u00f8knadsfrist for grunnskolen er dato for skolestart. Absolutt siste oppstartdato for elever gjeldende skole\u00e5r er 1. oktober.\n\n**For videreg\u00e5ende:** Etter skolestart vil det v\u00e6re l\u00f8pende inntak rangert f\u00f8rst etter s\u00f8knadsdato, deretter ved loddtrekning\n\n\u00a0\n\n4\\) Formelle betingelser for at s\u00f8knaden blir behandlet er at vedleggene som kreves er med:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Fargekopi av tittelside i pass for \u00e5 dokumentere norsk statsborgerskap. (Ot.prp. nr. 37 \u00a0\u00a0\u00a0 (2006-2007) pkt.17.3.4:)\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Attestert kopi av siste karakterutskrift/vitnem\u00e5l/kompetansebevis for tidligere skolegang \u00a0\u00a0\u00a0 (kun VG)\n\n\u00a0\n\n5\\) Inntaket er et enkeltvedtak, og s\u00f8kerne har derfor klageadgang etter forvaltningsloven.  \nKlageadgang opplyses om i svarbrev.\n\n    Hei\\! Skal g\u00e5 samme \u00e5r, har du f\u00e5tt deg samboer?\n\n  - Hei\\!\n    \n    \n    Hei\\!  \n    Jeg er kjempeinterresert\\!  \n    Har s\u00f8kt vg3, men har ingen plass \u00e5 bo enda. Gjerne kontakt meg p\u00e5 Facebook, Vibeke Kjellevoll\\! :)\n    \n    Vibeke\n\n  - Hei\\!\n    \n    Hei\\! Jeg g\u00e5r allerede p\u00e5 skolen, og har ogs\u00e5 tenkt til \u00e5 bo her neste \u00e5r. Leter derfor ogs\u00e5 etter en \u00e5 bo med. Bare \u00e5 ta kontakt med meg p\u00e5 facebook; Malin Myhre :)\n\n  - Hei\\! Jeg skal g\u00e5 VG2 p\u00e5\n    \n    Hei\\! Jeg skal g\u00e5 VG2 p\u00e5 Colegio og jeg skal bo alene i Puerto Rico (Ligger 100m fra kj\u00f8pesenteret) . Det er 2 roms-leilighet s\u00e5 vis noen er interesserte s\u00e5 ta kontakt\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f8211d9-dc54-44df-b5a3-9cf09cf6938e"}
{"url": "http://docplayer.me/82130-Marhunden-vil-vi-ikke-ha-i-norge-din-kunnskap-og-aktivitet-avgjor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:38:16Z", "text": "\n\n\n\n1 M\u00e5rhund Nyctereutes procyonides. Foto: Per Fredriksen M\u00e5rhunden vil vi ikke ha i Norge Din kunnskap og aktivitet avgj\u00f8r M\u00e5rhunden utgj\u00f8r en egen slekt av hundefamilien, og kommer opprinnelig fra \u00f8stlige deler av Asia. Mer enn individer som ble utsatt i nordvestlige deler av den tidligere Sovjetunionen for \u00e5r siden, og m\u00e5rhunden har n\u00e5 etablert seg i store deler av Finland. I sentral-europa koloniserte m\u00e5rhunden 1.4 millioner km\u00b2 fra 1935 til 1985, og den er n\u00e5 p\u00e5 tur til \u00e5 etablere seg i Sverige og Norge. DU kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hindre det\\! Kjennetegn: P\u00e5 st\u00f8rrelse med en rev, men har kortere f\u00f8tter og hale, og et lite hode med korte, runde \u00f8rer. Skulderh\u00f8yde ca cm, kroppslengde cm, i tillegg kommer halens lengde p\u00e5 cm. Den veier om lag 4-6 kg om sommeren og 6 10 kg senh\u00f8stes. M\u00e5rhunden har en karakteristisk ansiktmaske, med sorte tegninger rundt \u00f8ynene. Hodet og fremre snuteparti er for \u00f8vrig lyst. Pelsen er tett og myk. Den er brun til gulbrun med m\u00f8rke markeringer over og rundt skuldrene og ned langs siden. Buken er lysere, mens brystet og beina er m\u00f8rke, nesten svarte. Fargene blir gjerne m\u00f8rkere og pelsen tykkere om vinteren.\n\n\n\n2 M\u00e5rhundens biologi og status i dag M\u00e5rhunden er monogam, og paret holder sammen hele \u00e5ret innenfor et leveomr\u00e5de p\u00e5 3-6 km\u00b2. M\u00e5rhunden foretrekker tett vegetasjon. Den er en meget god sv\u00f8mmer, derfor oppholder den seg helst i eller ved v\u00e5tmarker. Den trives dessuten i rike l\u00f8vskoger med tett undervegetasjon og i overgangssonen mellom rike skogmarker og kulturmark. Den foretrekker et klima med en gjennomsnittlig \u00e5rstemperatur p\u00e5 over 0\u00ba C og med en plantevekstperiode p\u00e5 over 150 dager. I Norden synes m\u00e5rhunden \u00e5 kunne trives bedre dess lengre vekstperioden er. M\u00e5rhunden har vinters\u00f8vn. Hiet kan v\u00e6re i beverhytter, r\u00f8drevhi og hule liggende trestammer, men spesielt synes grevlinghi \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6re, gjerne med den opprinnelige eier tilstede. Som regel har den noen kortere aktivitetsperioder ogs\u00e5 om vinteren, ofte sammenfallende med mildv\u00e6rsperioder. Da kan du spore\\! M\u00e5rhunden er utpreget nattaktiv og er relativt sky. Den trykker i stedet for \u00e5 ta til flukt dersom den forstyrres. Alt dette bidrar til at den lett blir oversett selv om den skulle finnes i et omr\u00e5de. N\u00e6ring: M\u00e5rhunden kan n\u00e6rmest spise alt den kommer over, fra sm\u00e5 pattedyr, kadavre, fugler og fugleegg, fisk, amfibier, meitemark, insekter og ulike typer plantemateriale. Forplantning og d\u00f8delighet: Det er en klar sammenheng mellom mengde med fett hunnene greier \u00e5 legge p\u00e5 seg og antall unger som m\u00e5rhundparet kan produsere, men 8-10 unger synes \u00e5 v\u00e6re en normal kullst\u00f8rrelse. Unged\u00f8deligheten er stor, og om lag 60 % av ungene d\u00f8r i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 3 m\u00e5nedene. Forventet livslengde er 3-4 \u00e5r i f\u00f8lge finske studier. I Polen blir 40 % av dyrene tatt av rovvilt, 27 % d\u00f8r av sykdom (rabies og skabb), mens de \u00f8vrige blir drept under jakt, p\u00e5kj\u00f8rt, eller d\u00f8r av ukjente \u00e5rsaker. M\u00e5rhund R\u00f8drev Grevling 3% 1% 5% 7% 5% 15% 14% 25% 15% V\u00e5r-sommer 23% 13% 30% 15% 57% 72% H\u00f8st-vinter 2% 6% 4% 16% 16% 56% 29% 12% 2% 57% Sm\u00e5 pattedyr Felthare Kadaver Fugl Amfibier Invertebrater Plantemateriale Diett hos m\u00e5rhund, r\u00f8drev og grevling i f\u00f8lge studier fra Bialowieza, Polen. 2\n\n\n\n3 Spredning og bestandsstatus: \u00c5rsungene forlater oppvekstomr\u00e5det allerede den f\u00f8rste h\u00f8sten, i omr\u00e5der med h\u00f8g tetthet kan ogs\u00e5 voksne individer vandre. Begge kj\u00f8nn har samme spredningsatferd. I omr\u00e5der med jakt som skaper ledige omr\u00e5der, \u00f8ker spredningen av dyrene. Spredingsavstanden er vanligvis km for de unge individene, men den kan v\u00e6re p\u00e5 mer enn 200 km, og det er registrert et enkeltdyr som vandret 700 km fra sitt f\u00f8dested. Dette betyr at m\u00e5rhund kan dukke opp p\u00e5 uventete steder, langt fra dens ordin\u00e6re utbredelsesomr\u00e5de. Dette vil s\u00e6rlig kunne skje i \u00e5r med gode spredningsbetingelser, dvs. i \u00e5r med gode n\u00e6ringsforhold (slik som i sm\u00e5gnager\u00e5ret 2007, jf. kartoversikten over norske funn nedenfor). Etter at m\u00e5rhunden var satt ut i den europeiske delen av Sovjetunionen i , dukket de f\u00f8rste individene opp i Finland p\u00e5 1930-tallet og i Sverige p\u00e5 1940-tallet. Det f\u00f8rste dyret p\u00e5 norsk side ble funnet i 1983 (se figur). I deler av artens nye ekspansjonsomr\u00e5der, slik som i Polen og Finland, har spredningen skjedd sv\u00e6rt raskt. I Finland og Polen er det mer enn 0,75 m\u00e5rhund/ km 2 innenfor gode leveomr\u00e5der, og i v\u00e5tmarksomr\u00e5der er tetthetene betydelig h\u00f8yere. I Finland felles \u00e5rlig ca. 130 tusen m\u00e5rhunder. I Sverige ble det f\u00f8rste m\u00e5rhundkull registrert i 2006, og i de siste to \u00e5rene er det skutt ca. 15 dyr, de fleste i Norrbotten E 20 E 30 E 70 N Kirkenes 70 N S\u00f8r-Varanger Skibotn Pasvik Kautokeino F F ii n n ll a a n n d d 65 N\\! Hattfjelldal 65 N 60 N Skaun Norway Norway Grong Mer\u00e5ker Selbu Sweden Sweden Rakkestad 60 N Per finnes det 9 dokumenterte observasjoner fra Norge. Disse er: Kirkenes (1983) S\u00f8r-Varanger (1988) Pasvik (1997) Skibotn (2007) Kautokeino (2007) De 4 siste i Hattfjelldal (2007) I tillegg kommer en rekke udokumenterte observasjoner, noen av disse er angitt med r\u00f8de prikker p\u00e5 kartet. 10 E 20 E 55 N 3\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n4 Hvorfor vil vi ikke la m\u00e5rhunden komme til oss? Norge har skrevet under p\u00e5 konvensjonen om biologisk mangfold, der det i artikkel 8h fremg\u00e5r at vi har forpliktet oss til \u00e5 forhindre innf\u00f8rsel av fremmede arter, og kontrollere og utrydde fremmende arter som kan true v\u00e5re \u00f8kosystemer, livsmilj\u00f8 og stedegne arter: Lignende forpliktelser har vi ogs\u00e5 avgitt i forbind else med v\u00e5r ratifisering av Bern- og Ramsar-konvensjonene. M\u00e5rhunden st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 Artsdatabankens Svarteliste. All erfaring viser at de fleste introduserte arter kan ha store og vanskelig forutsigbare effekter p\u00e5 den lokale fauna og flora. Vi vet at etablering av m\u00e5rhund vil lokalt p\u00e5virke bakkerugende fugler negativt, spesielt utsatt er kolonihekkende vannfugler. M\u00e5rhunden er viktig vektor i spredning av sykdommer, blant annet rabies; dessuten kan den spre flere u\u00f8nskete parasitter, deriblant Echinococcus multilocularis. Under rabies-epidemien i Finland i var m\u00e5rhunden den viktigste sprederen. Echinococcus multilocularis er en bendelorm som prim\u00e6rt lever i hundedyr, men kan bruke gnagere som mellomvert, og ogs\u00e5 menneske. Infiserte dyr som urinerer p\u00e5 b\u00e6r eller sopp kan f\u00f8re til at egg overf\u00f8res til mennesker, noe som kan medf\u00f8re leversvikt hos oss. Fotavtrykk etter m\u00e5rhund (t.v.), r\u00f8drev (2. spor fra v.), hund (3. spor fra v.) og katt (t.h.); for n\u00e6rmere beskrivelse se s. 6. 4\n\n\n\n\n\n5 Hva DU kan gj\u00f8re for \u00e5 stoppe m\u00e5rhunden Skal m\u00e5rhunden hindres i \u00e5 etablere seg i Norge og Sverige, trengs et godt og koordinert samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge. Men det viktigste vil v\u00e6re det som skjer lokalt. Dette inneb\u00e6rer at: DU m\u00e5 l\u00e6re dens spor og sportegn, samt v\u00e6re aktiv med \u00e5 verifisere og rapportere tilstedev\u00e6relse av m\u00e5rhund DU m\u00e5 kunne skille den fra andre arter Dersom du er jeger, m\u00e5 DU vite hvordan man jakter p\u00e5 m\u00e5rhund De videre sidene i heftet er nettopp meint \u00e5 v\u00e6re DITT hjelpemiddel til dette arbeidet. Et attraktivt \u00e5te plasseres ute p\u00e5 en ferdigpreparert sign post. Foto: Veli-Matti V\u00e4\u00e4n\u00e4nen F\u00f8lg spor p\u00e5 sn\u00f8f\u00f8re p\u00e5 v\u00e5rvinteren M\u00e5rhunden har en begrenset aksjonsradius (2-3 km) og sporing vil raskt kunne f\u00f8re deg til hiet p\u00e5 denne \u00e5rstiden\\! De fleste m\u00e5rhunder i Finland blir skutt ved at hunder lokaliserer og stopper m\u00e5rhunden. Jegeren kan da enkelt opps\u00f8ke dyret og foreta avlivning. I Finland har man gode erfaringer med \u00e5 benytte fuglehunder (ogs\u00e5 andre raser som dachs kan benyttes). NB\\! M\u00e5rhunden har en spesiell atferd i det den ofte spiller d\u00f8d n\u00e5r den har havnet i stressede situasjoner, slik som ved et m\u00f8te med en hund. I Norge er det jakttid p\u00e5 m\u00e5rhund hele \u00e5ret. Det er tillatt \u00e5 benytte feller godkjent for r\u00f8drev, nettfangst ved hi og jakt ved \u00e5te kan ogs\u00e5 benyttes. Dersom du ikke jakter selv s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 ta bilder av dyret, d\u00f8dt eller levende. Ta ogs\u00e5 bilder av sportegn (ekskrementer/latriner, spor og sporrekker). Ta gjerne med noe p\u00e5 bildet (fyrstikkeske, kompass med linjal) som kan gi referanser til st\u00f8rrelse/utstrekning av sporrekke. Gi s\u00e5 raskt som mulig beskjed om funnet til en av kontaktadressene som st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 siste side. Hvordan bekrefte forekomst av m\u00e5rhund? Dersom du har mistanke om at det kan finnes m\u00e5rhund i ditt omr\u00e5de, men har ikke kommet over gode nok obser vasjoner, kan du fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 verifisert forekomsten ved \u00e5 benytte en s\u00e5kalt sign post metodikk. Dette inneb\u00e6rer at du tiltrekker m\u00e5rhunden til et sted hvor spor lett avdekkes (se bilde), eller hvor det er satt opp kamera. Det finnes en rekke gode lokkemidler p\u00e5 markedet, se for eksempel: Lures+Urines+and+Accessories/Baits/ 5\n\n\n\n i bakken.\")\n\n\n\n\n\n\n\n6 Spor og sportegn av m\u00e5rhund Latriner: M\u00e5rhunden bruker faste latriner som ligger oppe p\u00e5 bakken. Disse kan bare forveksles med grevlingens latriner, men grevlingen plasserer helst disse i utgravde, avlange hull (gjerne om lag 10 cm dype) i bakken. Ekskrementenes utseende varierer med kosten, men de er gjerne p\u00f8lseformete med en tykkelse p\u00e5 1,5 2 cm. M\u00e5rhundens latrine finnes ofte n\u00e6r hiomr\u00e5det, men de kan ogs\u00e5 legges langs kanten av territoriet. Slike latriner som ligger i grenseomr\u00e5de mellom flere par kan benyttes av flere dyr, og kan bli store. Spor: M\u00e5rhundsporet er rundt som et stort kattespor, dette gjelder b\u00e5de for- og bakfot. Hos de andre hundedyra er bakfoten mer samlet, uansett underlag. For \u00f8vrig er det som et typisk hundedyrspor, dvs. med avtrykk etter 4 t\u00e6r (5 hos m\u00e5rdyra) i en symmetrisk figur og vanligvis med tydelige klomerker (asymmetriske og uten klomerker hos kattedyr). Sporets er 4 5,5 cm i diameter, og forfoten er noe st\u00f8rre enn bakfoten. P\u00e5 grunn av de korte beina er det skrevende sporstilling og med kort skrittlengde (40 60 cm), i raskere trav \u00f8ker skrittlengden og skrevingen avtar, men de st\u00e5r aldri p\u00e5 linje som hos reven. M\u00e5rhundens spor er symmetrisk og n\u00e6rmest sirkelrundt. Foto: Veli-Matti V\u00e4\u00e4n\u00e4nen Bilde av m\u00e5rhundlatrine \u00f8verst og grevlinglatrine nederst. Foto: Kaarina Kuuhula & Kjetil Bevanger Utenom yngletiden opptrer paret helst i lag, derfor finner en ofte spor etter to dyr. Skrittlengden er avstanden mellom t\u00e5spissen p\u00e5 et sporavtrykk til neste t\u00e5spiss fra samme fot (jf. pilen). Foto: Marcus Wikman 6\n\n\n\n\n\n\n\n og vaskebj\u00f8rn (r\u00f8mte\")\n\n.\")\n\n BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFR\u00d8 Av Inger Sundheim Fl\u00f8istad, B\u00e5rd Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfr\u00f8 Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et milj\u00f8problem fordi den kan danne tette\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e9e7eb-6960-4229-bd31-a42f225ad9b7"}
{"url": "http://svevendeord.blogspot.com/2011/06/metal-sndag-19-juni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:05Z", "text": "\n## s\u00f8ndag, juni 19, 2011\n### Metal S\u00f8ndag 19. juni\n\n  \n  \nThin Lizzy - Fighting  \nVertigo Records, 1975  \n  \nI v\u00e5r reise gjennom Thin Lizzy sin diskografi for \u00e5 oppdage dem som et metalband fremfor et rockeband er vi et steg n\u00e6rmere m\u00e5let. Albumet \u00e5pner med et cover av Rosalie av Bob Seger. Gitarene er tyngre og hardere enn p\u00e5 det forrige albumet, gitarharmonien mellom Brian Robertson og Scott Gorham er sterkere og generelt er dette et rettfrem hard rock. N\u00e5r vi kommer Suicide h\u00f8rer vi klare hint av heavy metal. Riffene er virkelig tunge og solide. Det er l\u00e5ter som dette som gj\u00f8r at vi kan snakke om Thin Lizzy som et metalband. Vi er enda et stykke i fra m\u00e5l, men samtidig s\u00e5 n\u00e6rt. Om bare resten av albumet hadde v\u00e6rt s\u00e5 tungt og fylt med s\u00e5 metalliske riff, gitarharmonier og soloer, s\u00e5 de kunne de v\u00e6rt ute f\u00f8r Judas Priest med \u00e5 gi ut et ekte metalalbum. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er dette ellers et genialt hard rock album. Bassen og vokalen til Phil Lynott er fantastisk \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 og det samme kan sies om trommingen til Brian Downey. Hele albumet f\u00f8les s\u00e5 deilig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.  \n  \nFighting er en av 70-tallets store klassikere. Alt stemmer p\u00e5 dette albumet. Og n\u00e5r man setter det p\u00e5, s\u00e5 forsvinner hele verden og musikken blir det eneste som er virkelig. Dette er et av de albumene man ikke kan leve uten n\u00e5r man har h\u00f8rt p\u00e5 det noen ganger. Fighting anbefales p\u00e5 det sterkeste.  \n  \n\\---------------------------  \n  \nChoking on Entrails er et amerikansk grindcore band med to demoer/EP-er ute. Dere kan h\u00f8re dem p\u00e5 deres Myspace.  \n  \nDet var nok en gang konsert p\u00e5 Glassheim. Denne gangen med tre band. Jeg vet \u00e6rligtalt ikke hvem som var f\u00f8rst p\u00e5 scenen, men de var p\u00e5 mange m\u00e5ter h\u00f8ydepunktet for meg. De spilte virkelig god hard rock. De hadde til og med eksplosjoner p\u00e5 scenen. Jeg er ikke sikker om de gikk helt opp p\u00e5 et mate niv\u00e5, men jeg var mer opptatt av nyte konserten enn \u00e5 analysere musikken deres. Neste band var Moneyshots som var ganske rettfrem 80-talls hard rock, de var gode nok, men som sagt var f\u00f8rste bandet best.  \nCrashd\u00efet burde ha v\u00e6rt kveldens h\u00f8ydepunkt, men hadde altfor d\u00e5rlig lyd. Settet var ogs\u00e5 veldig kort. Jeg tror det er fordi ikke f\u00f8lte \u00e5 spille mer med den d\u00e5rlige lyden de hadde. Virkelig synd siden jeg s\u00e5 frem til \u00e5 se dem etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 alle albumene deres in en uke i strekk for \u00e5 forberede meg til konserten. Jeg h\u00e5per jeg kan f\u00e5 se dem igjen under bedre forhold en gang i en ikke s\u00e5 fjern fremtid.  \n  \nJeg antar all har f\u00e5tt med seg at Seth Putnam er d\u00f8d. Jeg burde ha skrevet noen ord forrige uke om det, men kom aldri s\u00e5 langt. Han var en av de siste virkelig ekstreme musikerne her i verden. Denne bloggposten oppsummerer mye av hvorfor han var en viktig musiker innfor ekstrem metal og punk. Det er ikke s\u00e5 mye jeg kan si utover det annet enn jeg har respekt for en mann som var for ekstrem for mange metalheads og punkere.  \n  \nN\u00e5 over til metal musikkvideoer.  \n  \n  \nF.K.\u00dc. - Die Toten Core  \n  \nWitchery - Witchkrieg  \n  \nGwar - Sick of You  \nReprise fra gamle dager. Denne var blant de f\u00f8rste videoene jeg postet i de tidligste utgavene av Metal S\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd354f76-3ec5-463d-ad07-6372069f249b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/We%27ll_Meet_Again", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:06:34Z", "text": "# We'll Meet Again\n\n**We'll Meet Again** er en sang gjort kjent av den britiske sangerinnen Vera Lynn. Sangen er skrevet av Ross Parker og Hugh Charles i 1939, og er en av de mest kjente sangene fra andre verdenskrig. Sangen omhandler soldater som skal ut \u00e5 kjempe og deres familier og kj\u00e6rester. P\u00e5standen om at \u00abvi m\u00f8tes igjen\u00bb (englesk: \u00abWe'll meet again\u00bb) er optimistisk, da mange soldater ikke overlevde for \u00e5 se sine kj\u00e6re igjen. Faktisk ville det m\u00f8testedet p\u00e5 et uspesifisert tidspunkt i fremtiden ha blitt p\u00e5 sett av mange som mistet sine kj\u00e6re for \u00e5 v\u00e6re himmelen.\n\nSangen har blitt referert til mange ganger i popul\u00e6r kulturen. Blant annet i sangen \u00abVera\u00bb av Pink Floyd. Den har ogs\u00e5 blitt benyttet i TV og film, og blitt spilt av flere andre artister, inkuldert Johnny Cash.\n\nJan Thoresen har skrevet en norsk tekst: \u00abVi ses igjen\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "616a8bd9-3db2-4d5f-b26e-bb67546c98d5"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/denne-stranda-er-til-salgs/61967787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:26Z", "text": "\n\n## Denne stranda er til salgs\n\nUtgangsprisen er cirka 520.000 kroner.\n\n18\\. juni 2009 kl. 10.02\n\n  Stine Okkelmo  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nN\u00e5 har du alts\u00e5 muligheten til \u00e5 skaffe deg dr\u00f8mmestranda til odel og eie. 10 juli legges nemlig en stykke av Gwithian beach i Cornwall, i Storbritannias s\u00f8rvestlige hj\u00f8rne, ut for salg p\u00e5 auksjon.\n\nBudene starter p\u00e5 rundt 50.000 pund, cirka 520.000 kroner. Auksjonshuset Collier Cre sier til Guardian.co.uk at de ikke har noen anelse om hva stranden til slutt blir solgt for.\n\n\\- Hvem kan prissette en strand? Kj\u00f8peren vil ikke kunne bygge noe p\u00e5 stranda, men vil eie 287 m\u00e5l med sanddyner, sa Richard Argles fra auksjonshuset.\n\nHan fortalte Guardian.co.uk at han allerede hadde f\u00e5tt inn et bud, og at interessen ha v\u00e6rt stor, selv om auksjonskatalogen ikke har kommet ut enn\u00e5.\n\nStranda er \u00e5pen for alle, og popul\u00e6r blant surfere. N\u00e5v\u00e6rende eier er Dennis Arbon, som vil bruke pengene han f\u00e5r for den p\u00e5 kulturscenen Hall for Cornwall.\n\n\\- Jeg tror noen vil kj\u00f8pe stranda bare for \u00e5 kunne si \"denne eier jeg\", sa Argles.\n\n**Cornwall er kjent for sine vakre strender. Se hvorfor du b\u00f8r ta sydenferien i England.**\n\n\n\n  \nHer er en video fra Gwithian beach (vi er ikke sikre p\u00e5 om den viser akkurat den delebn av stranda som er til salgs):\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "624bbb26-3306-4cea-8f76-a3de85dbb01a"}
{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/186836-haster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:28Z", "text": "Startet av Gjest Gjest, Mars 27, 2006   \nSkrevet Mars 27, 2006\n\nJeg tapetserte i g\u00e5r og etter en stund begynte den \u00e5 boble seg. Trodde det skulle g\u00e5 seg til, men i dag som alt er t\u00f8rt er det like ille  Jeg regner med at alt m\u00e5 rives ned... Eller er den noen som vet om det finnes h\u00e5p?\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\nSnitt opp boblene forsiktig (med tapetkniv) og fyll inn LITT lim og press sammen.\n\nGrunnen til at dette skjer er at grunnarbeidet er for d\u00e5rlig. Det blir ikke 100% str\u00f8ken men noe sier meg at det ville det ikke ha blitt uansett.\n\n### **Gjest gjesta**\n\n  -   \n  - Gjester\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\nSkulle til \u00e5 svare med en gang jeg s\u00e5 overskriften, at det er helt vanlig at tapeten gj\u00f8r det, men at det kommer til \u00e5 jevne seg ut. Det ser jeg jo at det ikke har gjort. \n\nSt\u00f8tter forslaget over om \u00e5 snitte forsiktig og spr\u00f8yte inn LITT tapetlim. Bruk en spr\u00f8yte, s\u00e5 f\u00e5r du ikke masse lims\u00f8l p\u00e5 utsiden av tapeten.\n\n  -   \nSkrevet Mars 27, 2006\n\nEr du sikker p\u00e5 at det er helt t\u00f8rt? Jeg tror du skal vente litt f\u00f8r du gj\u00f8r noe drastisk; jeg tror det ordner seg litt etter litt. Hvis du har brukt mye lim, kan det ta flere dager f\u00f8r limet t\u00f8rker inn bak tapeten. Lykke til\\!\\!\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\n> Er du sikker p\u00e5 at det er helt t\u00f8rt? Jeg tror du skal vente litt f\u00f8r du gj\u00f8r noe drastisk; jeg tror det ordner seg litt etter litt. Hvis du har brukt mye lim, kan det ta flere dager f\u00f8r limet t\u00f8rker inn bak tapeten. Lykke til\\!\\!\n> \n  -   \n  - Gjester\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#6 \n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\nEnkelte typer tapet bobler seg, og da kan det ta opp til en uke f\u00f8r alle boblene er borte. Det kommer veldig an p\u00e5 luftfuktigheten og tempraturen i rommet. Pr\u00f8v \u00e5 sette p\u00e5 mer varme og se hva som skjer da.\n\nEn annen \u00e5rsak er at du ikke har fuktet tapetet lenge nok slik at det sveller p\u00e5 veggen og ikke f\u00f8r du hengte den opp.\n\nEn tredje \u00e5rsak kan v\u00e6re smuss under tapeten, men det kjenner du fort hvis du stryker over med h\u00e5nda.\n\nVil ikke anbefale \u00e5 snitte i tapeten f\u00f8r du er helt sikker p\u00e5 hva som er \u00e5rsaken.\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\n> Enkelte typer tapet bobler seg, og da kan det ta opp til en uke f\u00f8r alle boblene er borte. Det kommer veldig an p\u00e5 luftfuktigheten og tempraturen i rommet. Pr\u00f8v \u00e5 sette p\u00e5 mer varme og se hva som skjer da.\n> \n> En annen \u00e5rsak er at du ikke har fuktet tapetet lenge nok slik at det sveller p\u00e5 veggen og ikke f\u00f8r du hengte den opp.\n> \n> En tredje \u00e5rsak kan v\u00e6re smuss under tapeten, men det kjenner du fort hvis du stryker over med h\u00e5nda.\n> \n> Vil ikke anbefale \u00e5 snitte i tapeten f\u00f8r du er helt sikker p\u00e5 hva som er \u00e5rsaken.\n> \nTapeten skulle ikke fuktes. Kun lim rett p\u00e5 vegg. Dro av det \u00f8verste laget av den gamle tapeten og grunnet over den. Har gjort det p\u00e5 samme m\u00e5te f\u00f8r, med bra resultat, men alts\u00e5 ikke denne gang.\n\n### **Gjest gjesta**\n\n  -   \n  - Gjester\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\nKanskje det er grunnen da....at du ikke gjorde bra nok grunnarbeid. N\u00e5r vi har tapensert har vi fjernet ALLE rester av gammel tapet.\n\nSkrevet Mars 27, 2006\n\nEttersom du har grunnet over gammel tapet vil det ta lengre tid f\u00f8r det t\u00f8rker. Limet trekker inn i de gamle tapetrestene og disse vil svulme opp i tillegg til den nye tapeten. Derfor kan det ta mange dager f\u00f8r dette t\u00f8rker helt ut. Jeg ville nok ikke sette p\u00e5 for mye varme, ta heller tiden til hjelp. Jeg har gjort det samme som deg og resultatet ble helt fint, men jeg m\u00e5tte vente i ganske mange dager f\u00f8r alt var t\u00f8rt og alle boblene var borte. S\u00e5 slapp av og vent er fortsatt mitt r\u00e5d. Tror det ordner seg helt fint for deg. For all del; ikke gj\u00f8r noe drastisk med skj\u00e6ring osv. i dag eller i morgen\\!\\!\n\n### **Gjest Gjest**\n  -   \nSkrevet Mars 27, 2006\n\nHvis man ikke fjerner alle tapetrester f\u00f8r ny tapet, b\u00f8r det grunnes med v\u00e5tromsgrunning. Dette fordi papiret i den gamle tapeten kan begynne \u00e5 bl\u00e6re seg n\u00e5r det blir tilf\u00f8rt fuktighet i form av lim. V\u00e5tromsgrunningen blir som en vanntett sperre, slik at det ikke skjer.\n\nVil likevel anbefale deg \u00e5 vente litt lengre og sette inn ekstra varme. Bl\u00e6rene kan trekke seg sammen igjen.\n\n** 0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7e7dc8-92ee-4953-a082-26e10e776c21"}
{"url": "http://docplayer.me/980058-Norsk-arbeidslivsforum-02-november-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:45Z", "text": "5 Gjensidiges senioravtale Bakgrunn og form\u00e5l: gjelder alle medarbeidere fra fylte 59 \u00e5r. beholde medarbeidere mellom 62 \u00e5r 67 \u00e5r lenger i arbeid redusere sykefrav\u00e6ret til de over 59 \u00e5r For \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene ovenfor, har arbeidsgiver inng\u00e5tt en kollektiv senioravtale med de ansatte som inneb\u00e6rer mulighet for \u00e5 jobbe 90 % med 100 % l\u00f8nn eller jobbe 80 % med 90 % l\u00f8nn. Avtalen er under evaluering og gjelder til En eventuell fornyelse m\u00e5 tilpasses ny pensjonsreform. 5\n\n\n\n6 Effekter av avtalen Ab Arbeidsbelastning idb i og sykefrav\u00e6r Ordningen synes \u00e5 redusere stress og arbeidsbelastning. Jevnlige fridager p\u00e5viker sannsynligvis evnen til \u00e5 holde ut gjennom stressende perioder Kolleger blir pr i dag til en viss grad p\u00e5virket av at noen kolleger har fri, men det p\u00e5virker ikke arbeidsbelastningen i slik grad at det sl\u00e5r ut i h\u00f8yere sykefrav\u00e6r generelt sett. Som f\u00f8lge av det overnevnte har ordningen sannsynligvis en moderat positiv effekt p\u00e5 sykefrav\u00e6r som er for\u00e5rsaket av h\u00f8y arbeidsbelastning 6\n\n\n\n7 Sykefrav\u00e6r Reduksjon i sykefrav\u00e6r: Medarbeidere mellom \u00e5r 2007 hittil i 2010; en reduksjon fra 6,4% til 4,3% i sykefrav\u00e6r Medarbeidere 60 \u00e5r og eldre 2007 hittil i 2010; en reduksjon fra 10,4% til 4,2% i sykefrav\u00e6r 7\n\n\n\n8 Forel\u00f8pige resultater av evalueringen Faktorer som p\u00e5virker om seniorer blir: Tid er av stor verdi for seniorer. Det \u00e5 kunne f\u00e5 fri og ta en fridag/langhelg sees p\u00e5 som et betydelig gode. Opplevelsen av at man selv har styring og kontroll over egen hverdag \u00f8ker indre motivasjon og vil derfor v\u00e6re en faktor som p\u00e5virker om medarbeidere vil \u00f8nske \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe. Opplevelsen av at jobben er meningsfull er ogs\u00e5 viktig for trivsel og \u00f8nske om \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 jobb. Spesielt n\u00e5r man vil kunne velge \u00e5 bruke tiden p\u00e5 noe annet som man vurderer som meningsfullt. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cc67b59-d8ac-4a13-8bf0-c92874814a50"}
{"url": "http://estudie.no/organisasjon-ledelse/styring-kontroll/verdistyring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:48Z", "text": "Konkurranseanalysen er en analyse av bedriftens omgivelser p\u00e5 et bransjeniv\u00e5, og bygger p\u00e5 tesen om at konkurransefortrinn oppn\u00e5s ved \u00e5 posisjonere seg overfor de 5 konkurransekreftene p\u00e5 bestemte m\u00e5ter.\n\n\n\nDisse omkostningene vil variere fra bedrift til bedrift avhengig av hvilke ytelser/betingelser som er avtalt for arbeidstakerne.\n\n\n\nKostnader\n\nHva er forskjellen p\u00e5 direkte- og indirekte kostnader, og hvilke direkte og indirekte kostnader kan en virksomhet ha?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "964ff980-0a19-4d85-b0b3-e25fc434814e"}
{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/innhold2/nyheter/Planarbeidet-pa-As-er-i-gang-/Toppmote-om-om-beste-losning-for-Follobanen-og-ruiner-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:15Z", "text": "# Toppm\u00f8te om beste l\u00f8sning for Follobanen og ruiner\n\n\\- Dialogen med Riksantikvaren er n\u00e5 i god gjenge, konstaterer utbyggingssjef Anne Kathrine Kalager. Den 11. juni m\u00f8ttes jernbanedirekt\u00f8r Elisabeth Enger og riksantikvar J\u00f8rn Holme for \u00e5 diskutere hvordan hensyn til kulturminner og l\u00f8sninger for Follobanen kan forenes p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n\n\n\u00a0- Sammen med Riksantikvaren skal vi komme frem til gode l\u00f8sninger som ivaretar b\u00e5de de viktige kulturminnene i Gamlebyen og jernbanetekniske krav for Follobanen, sier Kalager. Vi setter stor pris p\u00e5 at innspillene fra Riksantikvaren kommer s\u00e5 tidlig i planleggingen, fordi da har vi gode muligheter til \u00e5 sammen finne de beste l\u00f8sningene. \n\n\\- Vi oppfattet m\u00f8tet som sv\u00e6rt positivt, og b\u00e5de Jernbaneverket og Riksantikvaren ser muligheter til en felles vinn-vinn-situasjon i omr\u00e5det. Riksantikvaren understreket ogs\u00e5 at han \u00f8nsker \u00e5 bist\u00e5 til rask planavklaring for Follobanen, og dette setter vi stor pris p\u00e5, sier Kalager.\n\nJernbaneverket har foresl\u00e5tt to korridorer for Follobanen inn til Oslo S, og i l\u00f8pet av h\u00f8sten skal det gj\u00f8res et valg mellom disse. Den ene korridoren g\u00e5r via Dyvekes vei, og den andre via Loenga.\n\n\\- Riksantikvaren har uttrykt klart at han liker d\u00e5rlig korridoren via Dyvekes vei og gjennom Minneparken, p\u00e5peker Kalager. Dette er et viktig signal som vi tar med oss videre i planleggingen.\n\n\\- Med korridor under Loenga kan vi unng\u00e5 \u00e5 grave opp Minneparken, sier Kalager. Da trenger vi bare ett spor i dagens tunnel under Minneparken, og det vil derfor v\u00e6re mulig \u00e5 ruste opp denne fra innsiden.\n\nRiksantikvaren har signalisert at overdekking i Klypen \u2013 sporomr\u00e5det bak Middelalderparken \u2013 er \u00f8nskelig. Da kan Middelalderparken og omr\u00e5det bak forbindes slik terrenget var i middelalderen.\n\n\\- Det er fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til en utvidet overdekking av sporene i Klypen, sier Kalager. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let og eventuelt omfanget av overdekking m\u00e5 vi avklare gjennom videre dialog. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 etterlate omr\u00e5det i bedre stand enn det er i dag. N\u00e5 er samtaler b\u00e5de p\u00e5 saksbehandlerniv\u00e5 og p\u00e5 toppniv\u00e5 i gang, og vi legger opp til en \u00e5pen prosess hvor vi sammen finner de beste l\u00f8sningene for Follobanen og ruinene.\n\nPublisert av:  Bane NOR 11.06.2010\n\n Endre tekstst\u00f8rrelsen ved \u00e5 holde **Ctrl**-tasten nede (**Cmd**-tasten p\u00e5 **Mac**) og trykk p\u00e5 **+** for \u00e5 forst\u00f8rre eller **-** for \u00e5 forminske.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1cf41de-b3eb-4260-b6c7-9860b2ba37bd"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/klimaanlegg-2/fordeler-med-ductless-air-conditioners", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:09Z", "text": "# Fordeler med ductless air conditioners\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \nDuctless air conditioners presentere mange flere fordeler fremfor andre typer klimaanlegg.\n\n**Installasjon**\n\nEn av de beste tingene om ductless klimaanlegget er at de er sv\u00e6rt enkle \u00e5 installere. For installasjon m\u00e5 du bare noen skruer, en skrutrekker og noen trestykker.\n\nSelv om det kan v\u00e6re enkelt, ductless air conditioners er ganske tung, og du kan trenge litt hjelp. P\u00e5 mindre enn en time kan du installere enheten selv om du har ingen erfaring i det hele tatt.\n\n**Plass**\n\nDe er relativt sm\u00e5 i st\u00f8rrelse. Dette gj\u00f8r dem perfekt for sm\u00e5 rom og hus, som dorm rom og leiligheter. De er ogs\u00e5 sv\u00e6rt enkelt \u00e5 oppbevare. Du kan bare bryte dem opp og dem sette dem i en liten skapet.\n\n**Justere**\n\nDe kan betjenes med stor letthet. Som de fleste klimaanlegget er de fjernstyres, og du kan programmere temperaturen og ogs\u00e5 de gangene \u00e5 starte. Dette er en av de viktigste fordeler fremfor sentrale klimaanlegg.\n\n**Kostnader**\n\nAlle klimaanlegg, uansett hvilken type, har en h\u00f8yt energiforbruk, men disse ductless enhet har en lavere str\u00f8mforbruk. Mesteparten av tiden er det mer energieffektivt \u00e5 bruke to eller tre ductless air conditioners i et st\u00f8rre hjem enn \u00e5 bruke en sentral klimaanlegget.\n\n**St\u00f8y**\n\nDette er en av de mest rolige klimaanlegg enheter. De bare gj\u00f8r en humming st\u00f8y enn er lett dekket av en samtale eller musikk. Det vil sikkert ikke holde deg oppe hele natten.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25fb856a-b6ad-41ad-848e-db3f15f8fb33"}
{"url": "https://kiwi.no/Informasjon/KIWI-mest-positivt-omtalt-i-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00127-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:57Z", "text": "## KIWI mest positivt omtalt i 2016\n\n\n\nKIWI mest positivt omtalt i 2016\n\nDet norske folk har sendt KIWI til topps i den prestisjefulle k\u00e5ringen av landets mest positivt omtalte merkevarer.\n\n**Publisert 20. januar 2017**\n\nBlant 220 merkevarer ender KIWI p\u00e5 en soleklar f\u00f8rsteplass p\u00e5 YouGovs m\u00e5ling av hvilke selskap som fikk mest positiv oppmerksomhet i hele 2016.\n\n\u2013 Kunden er sjefen i KIWI, og f\u00f8rsteplassen er en enorm tillitserkl\u00e6ring fra v\u00e5re kj\u00e6re kunder, sier KIWI-sjef Jan Paul Bj\u00f8rk\u00f8y.  \n  \n\\- Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 takke alle v\u00e5re 12.000 medarbeidere for en fantastisk innsats.\n\n  - KIWI til topps i fersk k\u00e5ring\n\n## Eventyrlig vekst\u00a0\n\nI l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene har KIWI gjort et voldsomt hopp p\u00e5 listen. I 2013 befant KIWI seg p\u00e5 36. plass. I 2014 klatret kjeden til 7. plass i 2014 etter en m\u00e5lrettet innsats for \u00e5 synliggj\u00f8re sine verdier og profil. I 2015 landet KIWI p\u00e5 en 3. plass.\n\n - Det er gledelig \u00e5 se at det norske folk legger merke til og verdsetter v\u00e5r satsing p\u00e5 sunnhet, milj\u00f8 og sist, men ikke minst, lave priser\\! fortsetter KIWI-sjefen, som ikke er i tvil om at KIWI PLUSS har bidratt positivt.\n\n  - N\u00e5 har vi doblet KIWI PLUSS-bonusen til 15 prosent\\! Vil du v\u00e6re med p\u00e5 den sunne b\u00f8lgen? \n\n\\- Vi lanserte KIWI PLUSS 4. januar 2016, og s\u00e5 langt har nesten 800.000 nordmenn meldt seg inn. Stadig flere kunder velger \u00e5 handle i KIWI, og b\u00e5de i 2015 og 2016 hadde vi st\u00f8rst organisk vekst i et stadig t\u00f8ffere dagligvaremarked.  \n\n  - Slik blir du KIWI PLUSS-kunde helt gratis\n\n## Best p\u00e5 b\u00e6rekraft\n\nKIWIs styrkede omd\u00f8mme viser seg ikke bare p\u00e5 YouGovs BrandIndex. I 2016 ble KIWI k\u00e5ret til Norges mest b\u00e6rekraftige dagligvarekjede og tredje mest b\u00e6rekraftige varemerke\u00a0i m\u00e5lingen Sustainable Brand Index.\u00a0KIWI var ogs\u00e5 den eneste dagligvarekjeden med fremgang i Apelands \u00e5rlige omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse.\n\n## Topp 10 av 220 merkevarer\n\n1.  KIWI - 27,2 poeng\n2.  Obs BYGG - 23,8 poeng\n3.  Rema 1000 - 23,2 poeng\n4.  Finn.no - 23,2 poeng\n5.  Clas Ohlson - 20,9 poeng\n6.  Toyota - 20,4 poeng\n7.  IKEA - 19,9 poeng\n8.  Volvo - 19,1 poeng\n9.  XXL - 18,4 poeng\n10. Meny - 18,1 poeng\n\n**Om unders\u00f8kelsen:\u00a0**YouGov BrandIndex Rankings 2016 sammenlikner BrandIndex' Buzz-score for 220 merkevarer i Norge, for \u00e5 finne hvilke merkevarer som har f\u00e5tt mest positiv oppmerksomhet. If\u00f8lge selskapet intervjuer de hver dag 100 nasjonalt representative personer for \u00e5 f\u00e5 vite hva de mener om ulike merkevarer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77066d2f-e573-46db-b954-1d35b0eda912"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alois_Carigiet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:57Z", "text": "# Alois Carigiet\n\nBilder av Carigiet p\u00e5 kirkeveggen i Vella, Graubunden\n\n**Alois Carigiet** (f\u00f8dt 30. august 1902 i Graub\u00fcnden, d\u00f8d 1. august 1985) var en sveitsisk grafisk designer, maler og illustrat\u00f8r. Hans mest kjente arbeide er en serie med seks illustrerte barneb\u00f8ker med tema fra Alpene. I 1966 mottok han den f\u00f8rste H.C. Andersen-prisen for barnebokillustrat\u00f8rer.\n\nHan avbr\u00f8t gymnaset for \u00e5 g\u00e5 i l\u00e6re hos kunstneren Martin R\u00e4th, og fullf\u00f8rte l\u00e6retiden i 1923 med beste karakter. Han fikk jobb i reklamebyr\u00e5 i 1923, og startet egen virksomhet innen design og reklame i 1927. I 1930-\u00e5rene ble han opptatt av retningen Neue Sachlichkeit. Han hadde ogs\u00e5 ansvaret for scenografi p\u00e5 fire oppsetninger p\u00e5 Stadttheater Z\u00fcrich i 1930-\u00e5rene. Han var med p\u00e5 \u00e5 etablere satireensemblet *Cabaret Cornichon* i Z\u00fcrich, og designet kostymer der i perioden 1935\u201346. I perioden 1939\u201350 trakk han seg unna byen og bosatte seg landlig, han giftet seg og fikk to barn.\n\nHans f\u00f8rste billedbokarbeid var til Selina Ch\u00f6nz' *Schellen-Ursli. Ein Engadiner Bilderbuch*. Den utkom i 1945, og skildret en gutts klatretur for \u00e5 hente en bjelle til landsbyfesten. Sammen med Ch\u00f6nz laget han to billedb\u00f8ker til, i 1952 og 1957, om s\u00f8steren til den f\u00f8rste hovedpersonen. Senere laget han selv tre billedb\u00f8ker p\u00e5 1960-tallet. Han fikk ogs\u00e5 Schweizer Jugendbuchpreis i 1966 for *Zottel, Zick und Zwerg. Eine Geschichte von drei Geissen*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f6dc3e2-acc7-4602-9fd1-1ebf197681b9"}
{"url": "http://www.rakonbygg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:12Z", "text": "# Tjenester\n\n# Betongsaging\n\n-----\n\n# Gulvavretting og st\u00f8p\u00a0\n\n-----\n\n### Hvem er vi?\u00a0\n\n-----\n\nRaKon Bygg AS har levert tjenester innen gulvst\u00f8p, flytsparkling, betongrehabilitering og rivningsarbeid siden 1996. Bedriften er lokalisert i Leirfossvegen 71, og v\u00e5re oppdragsgivere er private boligbyggelag og entrepren\u00f8rer. Vi har 15 ansatte med h\u00f8y fagkompetanse og lang \u00a0erfaring med de materialene vi jobber med.\u00a0\n\n-----\n\nI tillegg benytter vi moderne og riktig utstyr for en sikker og effektiv gjennomf\u00f8ring av oppgaver. Samtlige oppdrag kvalitetssikres i alle ledd, og utf\u00f8res i henhold til avtalt tid og pris.\u00a0Med dette \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5litelig og god samarbeidspartner for v\u00e5re kunder.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4082fe02-4da8-4335-8c0c-7560a7ded45d"}
{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sandnesl%C3%B8kkene_og_Turistl%C3%B8kka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:13Z", "text": "# Sandnesl\u00f8kkene og Turistl\u00f8kka\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n\n\nFegata Vesleh\u00e5vet mellom Turistl\u00f8kka (h\u00f8yre side) og Sandnesl\u00f8kkene.\n\nFoto: Mette Martinsen\n\nP\u00e5 hver side av fegata Vesleh\u00e5vet p\u00e5 Kongsberg ligger det l\u00f8kker. De to l\u00f8kkene mellom Vesleh\u00e5vet og Stor\u00e5sen kalles ****Sandnesl\u00f8kkene**** etter familien Sandnes som eide dem fra begynnelsen av 1900-tallet. Mellom H\u00e5vet og Vesleh\u00e5vet ligger ****Turist- eller Mikkelsenl\u00f8kka****. Denne l\u00f8kka tilh\u00f8rte p\u00e5 1700-tallet overberghauptmann Br\u00fcnnich. P\u00e5 1890-tallet ble den kj\u00f8pt av Kongsberg og omegn Turistforening. Siste eier var s\u00f8lvverksarbeider Mikkelsen i Kluftebakken.\n\n\n\nSauene som beiter i H\u00e5vet er med p\u00e5 \u00e5 holde det gamle l\u00f8kkelandskapet i hevd.\n\nFoto: Mette Martinsen\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03c4f1db-bda8-4185-9dd0-a2459d64d157"}
{"url": "https://www.kayak.dk/Shenzhen-Hoteller-The-Langham-Shenzhen.462146.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00359-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:59:51Z", "text": "Beliggenhed\nMed et ophold p\u00e5 The Langham, Shenzhen vil du v\u00e6re centralt placeret i Shenzhen, inden for g\u00e5afstand fra Donghai Kulturplads og t\u00e6t p\u00e5 Shenzhen International Garden and Flower Expo Park. Dette hotel med 5 stjerner ligger ikke langt fra Shenzhen Golfklub og Mangrove Seashore Ecological Park.\n\nV\u00e6relser\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 352 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder iPod-dockingstation og LCD-tv. Med gratis internetforbindelse via kabel og Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og satellitkanaler er til r\u00e5dighed som underholdning. Badev\u00e6relserne er udstyret med brusehoved med spredningseffekt og designertoiletartikler. Faciliteter inkluderer telefon, samt pengeskab med plads til b\u00e6rbar computer og skrivebord.\n\nFaciliteter\n\nFork\u00e6l dig selv med et bes\u00f8g i stedets spa, der tilbyder massage og kropsbehandlinger. Du kan drage fordel af rekreative faciliteter, s\u00e5som 24-timers motionscenter, en udend\u00f8rs pool og en indend\u00f8rs pool. Dette hotel i art deco-stil tilbyder desuden gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og bryllupsfaciliteter.\n\nSpisning\n\nSnup en bid mad p\u00e5 en af stedets 5 restauranter og 3 kaffebarer/caf\u00e9er, eller bliv p\u00e5 v\u00e6relset og nyd godt af den tilbudte roomservice (d\u00f8gnet rundt). Der er en poolbar samt 3 barer/lounger, hvor du kan slappe af med en forfriskende drink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, hurtig indtjekning og hurtig udtjekning. Dette hotel har 5 m\u00f8de- og konferencelokaler til r\u00e5dighed. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    10.0 \"T\u00e6t p\u00e5 bymidte if\u00f8lge **100%**.\"\n\n    8.8 \"Fantastisk service.\"\n    \n    9.1 \"**91%** mente, at betjeningen var meget professionel.\"\n    \n    9.4 \"**94%** fandt, at personalet var meget venligt.\"\n    \n    9.0 \"Ledelsen var fremragende if\u00f8lge **90%**.\"\n    \n    7.1 \"**71%** sagde at, concierge servicen var fantastisk.\"\n\n  - faciliteter\n    \n    8.7 \"Gode faciliteter.\"\n    \n    8.8 \"**88%** syntes, at bygningen var flot.\"\n    \n    9.0 \"**90%** sagde, at faciliteterne var helt nye.\"\n    \n    8.4 \"**84%** syntes, at arkitekturen var smuk.\"\n    \n    7.1 \"**71%** syntes, at haven var fin.\"\n    \n    10.0 \"Business-faciliteterne var fremragende, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n    6.3 \"Kun **63%** fandt st\u00f8jniveauet i orden.\"\n\n    anmeldt fra \n    Lovely decor, luxurious rooms, and fantastic service. Beautiful appointments and open ornate spaces. Although my room rate was quite reasonable (possibly due to corporate negotiations, all of the on site restaurants are ridiculously expensive. Dinner can easily cost an much for one person as the nightly room rate, and it would be impossible for two to eat dinner for less than the nightly rate.\n    Anmeldt den jan. 2017\n  - \n    anmeldt fra \n    Excellent service, new rooms, great amenities, fast service, no complains whatsoever. Try the grand rooms they are truly amazing. A bit far from the metro station, even-though there is a new one opening 50 meters away in the forceable future. (no the hotels fault though).\n    Anmeldt den nov. 2015\n\n    anmeldt fra \n    Lovely decor, luxurious rooms, and fantastic service. Beautiful appointments and open ornate spaces. Although my room rate was quite reasonable (possibly due to corporate negotiations, all of the on site restaurants are ridiculously expensive. Dinner can easily cost an much for one person as the nightly room rate, and it would be impossible for two to eat dinner for less than the nightly rate.\n    Anmeldt den jan. 2017\n    anmeldt fra \n    Excellent service, new rooms, great amenities, fast service, no complains whatsoever. Try the grand rooms they are truly amazing. A bit far from the metro station, even-though there is a new one opening 50 meters away in the forceable future. (no the hotels fault though).\n    Anmeldt den nov. 2015\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfcb024c-0cf5-4fb9-aa50-87ffefd8f77d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Sverre_Opedal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:36Z", "text": "Opedal bes\u00f8ker norske soldater i Faryab-provinsen i 2010.\n\nFoto: PRT Meymane\n11\\. mai 1956\n\n**Per Sverre Opedal** (f\u00f8dt 11. mai 1956 i Hardanger) er tidligere avdelingsdirekt\u00f8r for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges R\u00f8de Kors. Han er generalmajor og var tidligere generalinspekt\u00f8r for H\u00e6ren, en stilling han hadde fra 27. mars 2009^(\\[1\\]) til han 24. april 2013 ble erstattet av generalmajor Rune Jakobsen.^(\\[2\\])\n\nOpedal begynte sin milit\u00e6re l\u00f8pebane i 1976 i Hans Majestet Kongens Garde. Han gikk ut av Krigsskolen i 1980. Opedal har ogs\u00e5 H\u00e6rens stabsskole og har g\u00e5tt ved Forsvarets h\u00f8gskole. I tillegg har han utenlandsk utdanning fra Army Command and Staff College i Storbritannia og NATO Defence College i Roma.^(\\[3\\])\n\nEtter Krigsskolen tjenestegjorde Opedal ved H\u00e6rens jegerskole, Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge og som l\u00e6rer ved Krigsskolen. Fra 1986 til 1989 var han adjutant for kronprins Harald.^(\\[3\\])\n\nFra 1991 til 1993 var han stabsoffiser i rustningskontrollkontoret i Forsvarets Overkommando. Etter en tid som instrukt\u00f8r ved H\u00e6rens stabsskole i 1995, ble han samme \u00e5r stabsoffiser i Forsvarsdepartementet. Opedal var garnisonssjef ved Garnisonen i S\u00f8r-Varanger fra 1998 til 2000. Deretter tjenestegjorde han fra 2000 til 2003 som utvekslingsoffiser ved United States Marine Corps i Camp Lejeune i Nord-Carolina i USA.^(\\[3\\])\n\nTilbake i Norge ble han i 2003 avdelingssjef i avdeling for r\u00e5dgivning og strukturplanlegging i Heimevernsstaben i Forsvarsstaben. H\u00f8sten 2004 tjenestegjorde han i Afghanistan, som nestkommanderende i Kabul Multinational Brigade i ISAF. Fra 2007 var han tilbake i Forsvarsstaben, denne gang som nestkommanderende i personellavdelingen.^(\\[3\\])\n\nI mars 2009 ble han utnevnt til generalinspekt\u00f8r for H\u00e6ren.^(\\[4\\]) Han tjenestegjorde som generalinspekt\u00f8r til 2013, da han ble sjef for organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.^(\\[5\\])\n\nI 2014 begynte han som avdelingsdirekt\u00f8r for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges R\u00f8de Kors.\n\n## Utmerkelser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOpedal ble ved avgangen som generalinspekt\u00f8r for H\u00e6ren tildelt Forsvarets hederskors.^(\\[2\\])\n\nOpedal har ogs\u00e5 mottatt blant annet Forsvarsmedaljen med laurb\u00e6rgren, Kong Olav Vs minnemedalje, Forsvarsmedaljen med stjerne, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje \u2013 Afghanistan, H\u00e6rens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, ridder av Den islandske falkeorden^(\\[6\\]), ridderfortjenstkors av f\u00f8rste klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Legion of Merit,^(\\[7\\]) Meritorious Service Medal (USA) og NATO-medaljen for ISAF.^(\\[8\\]) Han har ogs\u00e5 Forsvarets medalje for skyting og Nijmegenmedaljen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b34c13c-f1dc-4728-8a6f-55829ff2409a"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fanget-kjottyv-160539b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:32Z", "text": "# Fanget kj\u00f8ttyv\n\nF\u00f8rst stjal mannen fiskeutstyr for tre tusen kroner p\u00e5 Obs-butikken p\u00e5 Mariero. Etterp\u00e5 spaserte han over til Helg\u00f8, og nasket med seg kj\u00f8tt til en verdi av 1900 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "914bb581-eac3-4ad5-8df0-83d8c98fb8be"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/du-ma-ta-mer-av-regningen/61924812", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:37Z", "text": "\n\n# Du m\u00e5 ta mer av regningen\n\nKan ta 150 euro f\u00f8r de sperrer kortet ditt.\n\n2\\. november 2009 kl. 13.39\n\n  Kristina Picard  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSamtidig som **antall ID-tyverier og kortsvindelsaker \u00f8ker** kommer det nye regler for bankinnskudd og betalingstjenester. Fra 1. november tr\u00e5dte den privatrettslige delen av EUs nye betalingstjenestedirektiv i kraft i Norge. Hva betyr det for deg? Jo, h\u00f8yere egenandel dersom du blir svindlet.\n\nFor mens kunden hittil har m\u00e5ttet betale en egenandel p\u00e5 800 kroner i tilfeller hvor andre urettmessig har brukt betalingskort og tilh\u00f8rende PIN-kode, vil dette n\u00e5 koste minimum 1.200 kroner.\n\nOg dersom kunden selv ved grov uaktsomhet har gjort misbruket av betalingskortet mulig, har kunden etter de gamle reglene blitt holdt ansvarlig for inntil 8.000 kroner. De nye reglene inneb\u00e6rer imidlertid at du som kunde vil bli holdt ansvarlig for inntil 12.000 kroner.\n\n**F\u00e5r ingen hjelp mot ID-tyveri**\n\nNytt er det ogs\u00e5 at du vil holdes ansvarlig med de samme egenandelene hvis andre misbruker din nettbank.\n\nBanksvindlerne ringer deg: - Ikke svar p\u00e5 denne**\n\n### \\- Vil f\u00f8lge EU-direktivet\n\nNordea vil f\u00f8lge EU-direktivet og skru opp egeandelen.\n\n\\- Vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge EU-direktivet. Det er viktig \u00e5 huske at egenandelen kun er aktuell dersom kunden har opptr\u00e5dt uaktsomt, sier Thomas Sevang i Nordea til DinSide.\n\nHan viser til at bruk av betalingskort sammen med PIN-kode if\u00f8lge Bankklagenemnda defineres som uaktsom adferd dersom dette gj\u00f8res av uvedkommende. \u00c5 treffe riktig PIN-kode p\u00e5 tre fors\u00f8k regnes som tiln\u00e6rmet umulig, og man m\u00e5 derfor anta at PIN-koden har blitt oppbevart sammen med kortet.\n\n### Likt for hele EU og E\u00d8S\n\nHensikten med direktivet er \u00e5 harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og E\u00d8S- landene, slik at betalinger p\u00e5 tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive. De nye reglene vil gjelder b\u00e5de for bankkunder og kunder i andre finansinstitusjoner som tilbyr betalingstjenester.\n\n### Ikke alle positive\n\nDet norske Forbrukerr\u00e5det har protestert p\u00e5 reglene, men forel\u00f8pig til ingen nytte. De mener at det er feil at kunder skal straffes n\u00e5r de ikke selv har gjort noe galt.\n\nFlere andre europeiske land er ogs\u00e5 skeptiske til de nye reglene. Det tyske forbrukernettstedet Stiftung Warentest skriver at flere av de nye bankreglene er en ulempe for kunden. Ogs\u00e5 de peker p\u00e5 gebyr f\u00f8r kortsperring og for nettbanksvindel som to av de st\u00f8rste ulempene.  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6de9b0b-4a14-44c7-a18b-9d3475b2a019"}
{"url": "http://docplayer.me/2000496-Horing-om-forslag-til-endring-av-forurensningsloven-34-finansiering-av-opprydding-i-forsopling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:16Z", "text": "1 H\u00f8ring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i fors\u00f8pling Forurensingsloven 34 p\u00e5legger i dag kommunene \u00e5 ta et gebyr for \u00e5 dekke kostnadene forbundet med h\u00e5ndtering fra husholdningsavfall. Milj\u00f8direktoratet foresl\u00e5r \u00e5 utvide denne paragrafen slik at kommunene ogs\u00e5 kan ta gebyr for \u00e5 rydde opp fors\u00f8pling p\u00e5 offentlige plasser og utesteder, samt til oppsetting og t\u00f8mming av avfallsbeholdere, jf. 35 andre ledd. Det vil gi kommunene st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 m\u00f8te utfordringene med fors\u00f8pling. Kommunen selv m\u00e5 bestemme hvor stor del av kostnadene de vil dekke gjennom et slikt avfallsgebyr, men avfallsgebyret kan ikke overstige kommunens kostnader. I fremtiden kan det bli \u00f8nskelig eller hensiktsmessig \u00e5 utvide adgangen til \u00e5 bruke avfallsgebyr til \u00e5 dekke kostnader forbundet med opprydding av fors\u00f8pling ytterligere. For \u00e5 unng\u00e5 at det da blir en ny omfattende prosess som krever en lovendring, anbefaler vi at statlige forurensningsmyndigheter gis en forskriftshjemmel til \u00e5 ytterligere utvide muligheten til finansiering av opprydding av fors\u00f8pling over avfallsgebyret. Det gjennomsnittlige avfallsgebyret for 2011 for alle kommuner i Norge ligger p\u00e5 kr 2444 per husholdning. Den foresl\u00e5tte endringen vil i snitt \u00f8ke avfallsgebyret med kr 143. Vi foresl\u00e5r i tillegg noen lovtekniske endringer som er i tr\u00e5d med dagens rettstilstand og ikke vil ha praktisk betydning. Vedlagt er forslag til ny lovtekst. Vi ber om kommentarer til forslaget innen 13. desember Bakgrunn Milj\u00f8verndepartementet har i brev av 11. juli 2012, bedt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), n\u00e5 Milj\u00f8direktoratet, om \u00e5 komme med forslag til endring av forurensningsloven 34 for \u00e5 gi kommunene st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 m\u00f8te utfordringen med fors\u00f8pling i kommunen. Klif vurderte i 2010 en rekke ulike endringer i forurensningsloven for \u00e5 bedre kommunenes finansiering av opprydding av fors\u00f8pling, herunder overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, eiendomsskatt, produsentansvar og \u00f8remerkede statlige avgifter. Vi konkluderte med at det kan v\u00e6re b\u00e5de juridiske og praktiske utfordringer ved \u00e5 gjennomf\u00f8re disse l\u00f8sningene, og at ingen av disse tiltakene vil gi en tilfredsstillende finansieringsordning for opprydding av fors\u00f8pling. Side 1 av 6\n\n3 f\u00f8rste ledd. Kommunen m\u00e5 f\u00f8re to separate regnskap for disse gebyrene, men innbyggerne i kommunen vil fortsatt bare motta en faktura for sitt avfallsgebyr. Slik lovendringen er utformet, vil det kun v\u00e6re opprydding av noe herrel\u00f8st avfall p\u00e5 visse omr\u00e5der som kan finansieres med avfallsgebyr. Lovendringen gj\u00f8r ingen endring i det grunnleggende prinsippet om at den som fors\u00f8pler er ansvarlig for oppryddingen. Der det finnes en ansvarlig for fors\u00f8plingen, skal kostnader til opprydding kreves refundert av den ansvarlige, ikke dekkes gjennom avfallsgebyr. Opprydding av fors\u00f8pling p\u00e5 steder der en som driver utsalgssted har ansvar etter 35 f\u00f8rste ledd og langs veger, hvor vegmyndighetene har ansvar etter 36, kan ikke finansieres med avfallsgebyr etter 34 andre ledd. Det kan videre ikke brukes avfallsgebyr til \u00e5 rydde opp i villfyllinger, da det vil falle utenfor \"rimelig opprydding\" etter 35 andre ledd. Direktoratet \u00f8nsker heller ikke \u00e5 risikere at kommunen reduserer sin innsats for \u00e5 finne de ansvarlige for avfallsdumping fordi opprydding kan finansieres over avfallsgebyret. Den foresl\u00e5tte lovendringen medf\u00f8rer at en rimelig opprydding av marin fors\u00f8pling p\u00e5 omr\u00e5der som faller under begrepet sterkt bes\u00f8kte offentlige steder\", slik som offentlige badestrender og kyststier, vil kunne dekkes over avfallsgebyret. For andre omr\u00e5der/kyststrekninger som er rammet av marin fors\u00f8pling m\u00e5 opprydding finansieres p\u00e5 annen m\u00e5te. Fordi marin fors\u00f8pling best\u00e5r av avfall fra flere ulike kilder, ogs\u00e5 n\u00e6ringsavfall, vil finansiering av opprydding av store mengder strands\u00f8ppel over avfallsgebyret bryte med det grunnleggende prinsippet om at forurenser skal betale. Videre vil en slik finansiering kunne medf\u00f8re betydelig h\u00f8yere kostnader for husholdninger i sm\u00e5 kystkommuner med lang kystlinje som i liten grad er ansvarlige for den marine fors\u00f8plingen. Lovforslaget er i tillegg utformet slik at statlig forurensningsmyndighet i forskrift kan fastsette at kommunen skal ha adgang til \u00e5 dekke opprydding av fors\u00f8pling utover det som f\u00f8lger av forurensningsloven 35 andre ledd. Ved \u00e5 ta inn en slik forskriftshjemmel er det tatt h\u00f8yde for at det i fremtiden kan vise seg \u00e5 v\u00e6re \u00f8nskelig eller hensiktsmessig \u00e5 utvide adgangen til \u00e5 benytte avfallsgebyr til \u00e5 dekke kostnader forbundet med opprydding av fors\u00f8pling. I forbindelse med at det n\u00e5 gj\u00f8res en endring av 34 anbefaler Milj\u00f8direktoratet at anledningen benyttes til ogs\u00e5 \u00e5 endre paragrafens f\u00f8rste ledd, slik at den blir i overensstemmelse med forurensingslovens skille mellom husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall. Avfallsgebyr anvendes i dag bare for kommunens h\u00e5ndtering av husholdningsavfall, jf. dagens 34 f\u00f8rste ledd siste punktum. For h\u00e5ndtering av avfall i konkurranse med andre avfallsakt\u00f8rer, herunder n\u00e6ringsavfall, er det markedet som bestemmer prisniv\u00e5et. Det gjelder f\u00f8lgelig ikke et selvkostprinsipp. Kommunen kan dermed, p\u00e5 lik linje med andre akt\u00f8rer i markedet, ha b\u00e5de overskudd og underskudd knyttet til h\u00e5ndtering av slikt avfall. For \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med den etablerte ordningen med kommunalt monopol p\u00e5 h\u00e5ndtering av eget husholdningsavfall og fri konkurranse for h\u00e5ndtering av n\u00e6ringsavfall, foresl\u00e5r vi derfor at f\u00f8rste ledd endres til \u00e5 gjelde utelukkende for h\u00e5ndtering av husholdningsavfall og h\u00e5ndtering av slam etter 26. Milj\u00f8direktoratet anser at disse endringene er i tr\u00e5d med dagens rettstilstand og ikke vil f\u00f8re til konsekvenser for samfunnet av betydning. Side 3 av 6\n\n5 Legalisering av fors\u00f8pling En annen potensiell ulempe kan v\u00e6re at terskelen for \u00e5 fors\u00f8ple blir lavere for noen, fordi innbyggerne allerede betaler for opprydding i det offentlige rom over avfallsgebyret. Fors\u00f8pling er uansett forbudt etter forurensningsloven 28, og de fleste vil nok ikke endre oppfatning av forbudet selv om opprydding kan finansieres over avfallsgebyret. Milj\u00f8direktoratet ser det som lite sannsynlig at dette vil bli et problem, og viser til kommunens virkemidler for h\u00e5ndtering av fors\u00f8pling. \u00d8kte kostnader for husholdningene En endring av muligheten til \u00e5 benytte avfallsgebyr, til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte opprydding i fors\u00f8pling og drift av avfallssystemer, inneb\u00e6rer at hele eller deler av disse kostnadene kan overf\u00f8res fra driftsbudsjettet over til avfallsgebyrene. Med unntak av kyst- og utfartskommuner, vil det v\u00e6re kommunens innbyggere som selv st\u00e5r bak store deler av fors\u00f8plingen og som dermed st\u00e5r n\u00e6rmest til \u00e5 redusere den, noe som inneb\u00e6rer at finansiering av opprydding i fors\u00f8pling over avfallsgebyret (til en viss grad) er i overensstemmelse med prinsippet om at forurenser skal betale. I f\u00f8lge SSB ligger det gjennomsnittlige avfallsgebyret for 2011 for alle kommunene i Norge p\u00e5 2444 kroner per husholdning. \u00c5rlig bruker kommunene i gjennomsnitt ca. 45 kr/innbygger p\u00e5 oppsetting og t\u00f8mming av avfallsbeholdere (her kalt drift), og om lag 20 kr/innbygger til opprydding av fors\u00f8pling med videre. \u00c5 overf\u00f8re eksisterende kostnader til avfallsgebyret vil i snitt \u00f8ke avfallsgebyret med 143 kroner, basert p\u00e5 2,2 personer per husholdning i Samfunns\u00f8konomiske effekter nytte og kostnader Kommunene i Norge har allerede i dag et system for \u00e5 rydde opp i fors\u00f8pling og drifte avfallssystemer. Dette blir i dag, som det framg\u00e5r foran, delvis finansiert over avfallsgebyr og delvis finansiert over andre kommunale budsjetter. Forslaget inneb\u00e6rer at denne opprydding, med visse begrensninger, skal kunne finansieres ved hjelp av avfallsgebyret. Det legges ikke opp til et generelt h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 knyttet til opprydding i fors\u00f8pling i Norge. I utgangspunktet inneb\u00e6rer dette derfor kun en endring i hvordan kommunene skal dekke kostnadene sine og hvem som til slutt m\u00e5 b\u00e6re disse kostnadene. Kostnadsendringer mellom akt\u00f8rene er \u00e5 anse som fordelingsvirkninger. Forskjellen i samfunns\u00f8konomiske kostnader mellom forskjellige finansieringsm\u00e5ter av samme tiltak vil derfor i utgangspunktet kun knytte seg til forskjellene i administrative kostnader. Jo mer administrasjon finansieringsordningen medf\u00f8rer, jo h\u00f8yere vil de samfunns\u00f8konomiske kostnadene v\u00e6re. V\u00e5r vurdering er at det er sm\u00e5 forskjeller i de samfunns\u00f8konomiske kostnadene knyttet til \u00e5 finansiere opprydding i fors\u00f8pling gjennom kommunale budsjetter eller \u00e5 finansiere det over avfallsgebyret. Enkelte kommuner har antydet at de kommer til \u00e5 \u00f8ke ambisjonsniv\u00e5et knyttet til opprydding av fors\u00f8pling og drift av avfallssystemer i Norge. Vi forventer at dette kun gjelder kommuner hvor fors\u00f8pling er et reelt problem og hvor nytten knyttet til \u00e5 \u00f8ke oppryddingen derfor vil kunne v\u00e6re betydelig. Vi forventer at kommunene vil v\u00e6re seg sitt ansvar bevisst og at oppryddingen gjennomf\u00f8res der nytten vil v\u00e6re st\u00f8rre enn kostnadene. Vi antar derfor at de samfunns\u00f8konomiske kostnadene ved den \u00f8kte aktiviteten ikke vil overstige nytteeffekten for det norske samfunnet som helhet. Side 5 av 6\n\n6 H\u00f8ringsfrist Kommentarer til forslaget sendes Milj\u00f8direktoratet innen 13. desember Vi ber om at h\u00f8ringspartene bruker skjema for elektronisk tilbakemelding som finnes via denne lenken: H\u00f8ringsdokumenter er tilgjengelige via samme lenke. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sende inn h\u00f8ringskommentarer skriftlig til Milj\u00f8direktoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet med 2013/1283. Eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l til h\u00f8ringen kan rettes til: r\u00e5dgiver Hannah Hildonen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning, telefon: seniorr\u00e5dgiver Anette Fisher, juridisk seksjon, telefon: Side 6 av 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39944207-10d5-47c1-b502-e07dd1616280"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Honningtunger2/I9788205395916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:17Z", "text": "### Haugenboks omtale:\n\nEva, Tamara, Sara og Liss samles hver tredje uke til syklubb. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at de syr, men at de m\u00f8tes til vin, latter og lekker mat. Og skravler om alt fra cellulitter og sitrusmarinade til sexhjelpemidler. Et sukkers\u00f8tt spinn, en idyll av kvinnefellesskap, smil og pene ord. Men i de \u2026   LES MER  smilende munnene er det sylskarpe tenner, og med honningtungene gir hjertevenninnene hverandre sviende stikk. Og jenteturen til K\u00f8benhavn avdekker hemmeligheter som endrer syklubben for alltid. LES MINDRE   Haugenboks omtale Eva, Tamara, Sara og Liss samles hver tredje uke til syklubb. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at de syr, men at de m\u00f8tes til vin, latter og lekker mat. Og skravler om alt fra cellulitter og sitrusmarinade til sexhjelpemidler. Et sukkers\u00f8tt spinn, en idyll av kvinnefellesskap, smil og pene ord. Men i de smilende munnene er det sylskarpe tenner, og med honningtungene gir hjertevenninnene hverandre sviende stikk. Og jenteturen til K\u00f8benhavn avdekker hemmeligheter som endrer syklubben for alltid. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c6189a0-194f-429f-8326-8b1b71484b87"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ombygging-av-bad/43145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:33Z", "text": "## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\n## 2 ny toalett og baderom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac1029ad-8360-4545-a644-11a11b8d2a07"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-omkom-i-MC-ulykke-399621b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:27Z", "text": "# Kvinne omkom i MC-ulykke\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:19\n\nPublisert: 16.jul.2006 21:13\n\nDen kvinnelige passasjeren omkom i en utforkj\u00f8ring med motorsykkel langs riksvei 7 p\u00e5 Hardangervidda s\u00f8ndag kveld. Den mannlige f\u00f8reren ble alvorlig skadet i ulykken.\n\n\u2013 Begge var alvorlig skadd da redningsmannskapene kom til stedet, og kvinnen d\u00f8de senere. Mannen er alvorlig skadet og brakt til Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Ulykken skjedde ved Halne, opplyser operasjonsleder Ragnar Lyssand i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\nIngen andre kj\u00f8ret\u00f8yer var involvert i ulykken, som ble meldt til politiet klokka 18.50.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b53990d5-c34d-49f7-b3ec-9a5be0466467"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article870855.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:10Z", "text": "# Oslo Motor Show\n\n## Mye lekkert for Amcar-fansen\n\n### Det blir muskler i mange ulike former p\u00e5 Oslo Motor Show.\n\n  - \n    \n    LEGENDE: Ford Mustang Shelby GT350R. FOTO: Amcar Norge\n\n  - \n    \n    NTCC: P\u00e5 Oslo Motor Show kan du se muskelbilen til norgesmester i NTCC, Marius Nakken. FOTO: OMS\n\n  - \n    \n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 23.10.13\n\nAmcars tema for Oslo Motor Show som \u00e5pner 25. oktober er \"legender\". Her skal det vises frem ni amerikanske biler som alle har et historisk sus over seg, og som alle relatert til amerikansk og europeisk racing.\n\nDet er snakk om blant annet Shelby AC Cobra, Shelby GT350R, Chevrolet Corvette Grand Sport og Ford GT40.\n\n#### Startet som 25-\u00e5ring\n\nI tillegg kan man stifte bekjentskap med Amcars' to Nordic Thunder Car-f\u00f8rere, blant dem Molly Pettit (29).\n\nI en alder av 25 \u00e5r begynte hun med motorsport p\u00e5 semiprofesjoinelt niv\u00e5.\n\n\\- Jeg har alltid hatt interesse for bil, og for fire \u00e5r siden fikk jeg anledning til \u00e5 satse fullt, forteller Pettit.\n\nInterssen for raske biler startet for alvor da hun som 19-\u00e5ring skaffet seg en Nissan 200SX, en bakhjulsdrevet turbomatet sportsbil, n\u00e6r sagt skapt for drifting.\n\n\\- Jeg var litt tung p\u00e5 gassen, og fant det best \u00e5 flytte interessen for fart inn p\u00e5 bane, sier Pettit.\n\nKonkurranseinstinktet var foredlet gjennom flere \u00e5r som sprangrytter. Men n\u00e5 er \u00e9n hest byttet ut med 470 hester. 29-\u00e5ringen er en av Norges ganske f\u00e5 Nordic Thunder Car-f\u00f8rere (NTCC) som er det n\u00e6rmeste vi kommer amerikanske NASCAR i Europa.\n\n\n\n \nT\u00d8FF DAME: NTCC-f\u00f8rer Molly Pettit kommer til Oslo Motor Show med sin Ford Mustang GTR: FOTO: Per Sandberg\n\n#### Fortsatt hest\n\nSelv om Pettit har droppet spranghesten, s\u00e5 har hun holdt seg til hest. Hun kj\u00f8rer en Mustang GTR med en GM LS3-motor p\u00e5 6,2-liter. Den er justert ned fra 525 hk til 470 hk.\n\n\\- Jeg har ikke den tradisjonelle bakgrunnen som ofte inneb\u00e6rer at man starter med gocart i ung alder, men det fine med motorsport er at det egentlig ikke finnes noen \u00f8vre aldersgrense, sier Pettit.\n\n#### Norgesmester\n\nI tillegg til Pettit blir ogs\u00e5 den 16 \u00e5r gamle NTCC-f\u00f8reren Elling Sebastian Aarvik ogs\u00e5 hans 2012 Camaro GTR \u00e5 finne p\u00e5 Amcar-standen.\n\nNorges relativt ferske norgesmester i NTCC, Marius Nakken, kommer ogs\u00e5 til Oslo Motor Show med sin Camaro.\n\nHan er tilknyttet SEB Powergroup, som er et norsk racingteam\n\n\n\n \nLEGENDE: Ford Mustang Shelby GT350R kan beskues p\u00e5 Amcars stand under Oslo Motor Show. FOTO: Amcar Norge\n#### Kj\u00f8r med Petter\n\nDersom det lar seg gj\u00f8re, kan det bli mulig \u00e5 se Nakken i aksjon med sin muskelbil.\n\nDet som i hvert fall er sikkert er at man kan se Petter Solberg kj\u00f8re p\u00e5 utsiden av messeomr\u00e5det. Her skrubbes det garantert ikke.\n\nSolberg har med seg sin Citro\u00ebn DS3 Supercar som har n\u00e6rmere 600 hk. Siden DS3-en kun har plass til sj\u00e5f\u00f8ren, har han ogs\u00e5 med seg en Citro\u00ebn Xsara som er tunet til 450 hestekrefter. Noen heldige utvalgte f\u00e5r sitte p\u00e5 med motorstjernen.\n\n\\- Oslo Motor Show er en fantastisk m\u00f8teplass for alle motorfrelste, sier Solberg, som er en garantist for \"no limits\"\n\n\n\n \nFULL FART: Petter Solberg kommer med sin Citro\u00ebn DS3 Supercar som har n\u00e6rmere 600 hk. FOTO: \u00a9 QNIGAN.COM\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d1792f8-12aa-409c-a3a8-a6b367f41495"}
{"url": "http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/mage-tarm/matforgiftning-2254.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:37Z", "text": "# Matforgiftning\n\nMatforgiftning er en sykdom med kvalme, oppkast, magesmerter, diar\u00e9 og noen ganger feber.\n\n  - Sist endret: 09.10.2015\n  - Sist revidert: 09.10.2015\n\n## Hva er matforgiftning?\n\nMatforgiftning skyldes forurensning av matvarer eller drikke. De sykdomsfremkallende stoffene er bakterier og/eller deres giftstoffer (toksiner), virus, parasitter eller kjemikalier. Forurensningen skyldes som regel utilfredsstillende h\u00e5ndtering, produksjon eller lagring av mat eller drikke. Tid inntil sykdom (inkubasjonstiden) og varighet av sykdommen avhenger av hvilken mikroorganisme eller toksin som er \u00e5rsak til tilstanden.\n\nDet er klare holdepunkter for mat- eller vannb\u00e5ren sykdom dersom tilsvarende sykdom foreligger hos minst 2 personer som har spist det samme, og det finnes holdepunkter for at mat er sykdomskilden.\n\nMatforgiftning forekommer ganske ofte, og en regner at 1 av 4 vil oppleve slike plager i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det er f\u00e5 utbrudd av matforgiftning som meldes til Folkehelseinstituttet. Sannsynligvis er det en betydelig underrapportering.\n\n\u00a0 \u00c5rsak2 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n### Parkinsons sykdom\n\nVet du hvilken tilstand denne personen har, eller hva som er \u00e5rsaken til det du ser p\u00e5 bildet?\n\n\n\n### Nesten en av ti kvinner har smerter under samleie\n\nBritiske forskere har unders\u00f8kt hvor mange kvinner som har smerter under samleie - og hva som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til plagene.\n\n\n\n### Mener delt omsorg er barnets beste\n\nAt delt omsorg er best for barnet, er det delte meninger om. En svensk studie konkluderer med at barn som bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse, har det tiln\u00e6rmet like bra som de som bor under samme tak med begge foreldrene.\n\n\n\n### Mange kvinner med spiseforstyrrelser blir friske\n\nDet kan ta lang tid, men mange kvinner som har spiseforstyrrelse, blir friske.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32174b1b-7792-4674-a252-297a6117fc65"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaviske_spr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:30Z", "text": "\n\nSlaviske spr\u00e5k\n\n**Slaviske spr\u00e5k** tilh\u00f8rer satemspr\u00e5kene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske spr\u00e5kfamilien. De er relativt n\u00e6r beslektet med de baltiske spr\u00e5kene (man antar de skilte lag p\u00e5 500-tallet), og utgj\u00f8r sammen med disse den baltoslaviske spr\u00e5kgruppa. De slaviske spr\u00e5kene tales av over 300 millioner mennesker i \u00d8st-Europa, Balkan, Sentral-Europa og nordlige deler av Asia.\n\nDen slaviske spr\u00e5kgruppen kan deles i tre hovedgrupper:\n\n  - *\u00d8stslavisk*, som omfatter russisk, ukrainsk, hviterussisk og ruthensk\n  - *Vestslavisk*, som deles i:\n      - tsjekkoslovakisk (tsjekkisk og slovakisk)\n      - sorbisk (vendisk) (oversorbisk og nedersorbisk)\n      - lekhitisk, som igjen deles i polsk, schlesisk, pommersk (kasjubisk) og det utd\u00f8dde polabisk\n  - *S\u00f8rslavisk*, som best\u00e5r av to hovedgrener:\n      - en vestlig gren, best\u00e5ende av slovensk, serbisk og kroatisk\n      - en \u00f8stlig gren, best\u00e5ende av makedonsk og bulgarsk\n\nAlle slaviske spr\u00e5k stammer fra det urslaviske urspr\u00e5ket.\n\nHistoriske lingvister mener at urslavisk i sin tur stammer fra baltoslavisk, som ogs\u00e5 ga opphav til de baltiske spr\u00e5kene. If\u00f8lge denne teorien kan \u00aburhjemmet\u00bb (*Urheimat*) for baltoslavisk ha ligget i omr\u00e5det omkring dagens Litauen en tid etter at det indoeuropeiske spr\u00e5kfellesskapet var brutt opp i forskjellige dialektomr\u00e5der (omkring 3000 f.Kr.). Slaviske og baltiske spr\u00e5k har minst 289 ord felles som kan stamme fra det hypotetiske spr\u00e5ket. Prosessen som f\u00f8rte til at de slaviske og baltiske spr\u00e5kene br\u00f8t vekk fra hverandre har formodentlig funnet sted omkring 1000 f.Kr.; if\u00f8lge Starostins \u00abrekalibrerte glottokronologiske\u00bb metode fant bruddet sted i 1250 f.Kr. I s\u00e5 fall var baltoslavisk den siste st\u00f8rre indoeuropeiske spr\u00e5kgrenen som ble splittet.\n\n## Fellestrekk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - flekterende morfologi\n  - bevaringen av det indoeuropeiske kasussystemet (de fleste slaviske spr\u00e5k har seks eller syv kasus)\n  - inndelingen i perfektive og imperfektive verb (aspekt)\n  - velutviklet konsonantsystem (s\u00e6rlig sibilanter)\n  - palatalisering\n  - kompliserte konsonantsammensetninger, som i det polske *\u00abbezwzgl\u0119dny\u00bb*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de2d1372-6b55-4d9a-baae-493fec668e39"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/more-og-romsdal/aktuelt-alle-grener/2015/9/rulleskiopplaringstilbud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:09Z", "text": "\n\n# Rulleski og treningsutstyr til utl\u00e5n.\n\nSkikretsen minner om at vi har 20 par sk\u00f8yterulleski (mest til barn), og diverse aktivitets-utstyr til utl\u00e5n for v\u00e5re klubber.\n\n\u00a0\u00d8nsker din klubb en aktivitetsdag, eller en periode med rulleskitrening, s\u00e5 kan det v\u00e6re mulig \u00e5 l\u00e5ne dette utstyret. Det er litt \"rift\" om utstyret, s\u00e5 meld inn interessen til Skikretskontoret.\n\n\u00a0\nDet kan ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av en eller to ut\u00f8vere fra v\u00e5rt Kretslag til \u00e5 v\u00e6re instrukt\u00f8rer.\n\n\u00a0\nSe ogs\u00e5 under hvordan v\u00e5rt \"Rulleski-prosjekt\" videref\u00f8res i \u00e5r:\n\n\u00a0\nRULLESKIPROSJEKTET 2016\n\nRulleskiprosjektet som ble lansert i 2015 videref\u00f8res. Dyktige og engasjerte ungdommer fra juniorkretslaget vil reise p\u00e5 bes\u00f8k til klubbene i kretsen. MRSK Langrenn \u00f8nsker gjennom dette \u00e5 nytte regionale rollemodeller som er dyktige p\u00e5 rulleski, til \u00e5 spre kunnskap og gode holdninger til yngre ut\u00f8vere og foreldre. MRSK Langrenn stiller med rulleski, utstyr til skileik og engasjerte instrukt\u00f8rer. Ta kontakt for \u00e5 booke dato for din klubb\\! Ta kontakt p\u00e5: email@example.com\u00a0 eller telefon: 995 09 792\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fdae7b1-d70d-433c-af13-b004d6e3f7e5"}
{"url": "https://bunnpris.no/tilbud/billig-middag/laks-med-potet-og-spinatsalat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:24Z", "text": "## Billig Middag - 5 valg hver dag\n\n\n\n Laks med potet- og spinatsalat\n\n\n\n## Ingredienser\n\n2 personer  \nCa. 25 minutter  \n  \n1 pk laksefilet  \n12 sm\u00e5poteter  \nEn god neve vasket spinat  \n\u00bc r\u00f8dl\u00f8k i tynne skiver  \nSalt og pepper  \nOlje til steking  \n  \nDressing:  \n2 ts grov sennep  \n2 ss olivenolje  \n\u00bd fedd hvitl\u00f8k, revet  \nFersk sitronsaft  \nSalt og pepper  \n  \n\n## Slik gj\u00f8r du\n\nSett stekeovnen p\u00e5 200 grader.  \n  \nVask og kok potetene i saltet vann til de er m\u00f8re. Krydre laksen med salt og pepper og stek i ovnen i ca. 8 minutter.  \n  \nBland sennep, olivenolje og hvitl\u00f8k sammen. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.  \n  \nBland poteter, spinat og r\u00f8dl\u00f8k i en bolle og vend inn dressingen. Laksen danderes til slutt.  \n  \n\n\n\nLaksefilet\n# Andre oppskrifter med laksefilet\n\n\n\nKremet fiskesuppe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ed963e5-3bec-4ae3-bf24-bb99c7257f2b"}
{"url": "http://docplayer.me/2870158-Design-og-bildebruk-for-nettredaktorer-jakob-thyness.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:38Z", "text": "\n\n16 Informasjon Oppbygningen av informasjon er emnebasert og hierarkisk. Brukeren trenger en meny for \u00e5 navigere mellom emner og niv\u00e5er i hierarkiet. Menyen hjelper ogs\u00e5 brukeren \u00e5 f\u00e5 oversikt over innholdet, slik at han kan danne seg en mening om hvor den informasjonen han ettersp\u00f8r er \u00e5 finne.\n\n\n\n17 Emneinndelingen b\u00f8r v\u00e6re i henhold til relativ viktighet for majoriteten av brukerne. Toppmenyer/venstremenyer fungerer gjerne best. Innholdet b\u00f8r v\u00e6re skumlesbart. Bruk mellomtitler, kulepunkter, og uthev relevante ord i teksten.\n\n\n\n18\n\n\n\n19 Oppdatering Oppdatering er uspesifikk informasjonsinnhenting. Brukeren er som regel ikke ute etter s\u00e6rskilt informasjon, men vil vite hva som er siste nytt. Informasjonen er kronologisk og saksbasert. Det gj\u00f8res lite bruk av menyer, navigasjonen foreg\u00e5r hovedsaklig via klikkbare overskrifter.\n\n\n\n20 Jo nyere en sak er, jo n\u00e6rmere toppen av siden b\u00f8r den plasseres. Jo viktigere en sak er, jo st\u00f8rre plass b\u00f8r den f\u00e5. Det er viktigere med bredde i informasjonen enn dybde (heller mange ulike saker enn mye om \u00e9n sak). Navigasjon skjer hovedsaklig i \u00abstjernem\u00f8nster\u00bb, med forsiden som navet.\n\n.\")\n\n21\n\n22 Dialog Dialog er utveksling av informasjon med en annen part, og finnes i to hovedformer: kronologisk og emnebasert. Kronologisk dialog omfatter bl. a. chat og sosiale medier, emnebasert dialog finner man bl. a. i nettbaserte diskusjonsfora.\n\n23 Kronologisk dialog Kronologisk dialog kan v\u00e6re spesifikk eller uspesifikk. Eksempler p\u00e5 uspesifikk kronologisk dialog er Facebook og Twitter, et eksempel p\u00e5 spesifikk kronologisk dialog er chat. I kronologisk dialog plasseres siste innlegg \u00f8verst.\n\n24\n\n25 Emnebasert dialog Nettbaserte diskusjonsfora benytter seg av emnebasert dialog. Emnebasert dialog trenger en informasjonsarkitektur for \u00e5 fungere, og f\u00f8lgelig er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med en meny som tillater brukeren \u00e5 navigere mellom de ulike emneomr\u00e5dene. Avhengig av st\u00f8rrelsen og kompleksiteten av informasjonsstrukturen kan man velge \u00e5 g\u00e5 over til kronologisk organisering innenfor de enkelte emneomr\u00e5dene.\n\n26\n\n27 Transaksjon Her samhandler man med en annen part. Det kan f. eks. dreie seg om kj\u00f8p i en nettbutikk, bruke nettbank, eller \u00e5 oppgi e-postadresse for \u00e5 motta et nyhetsbrev. Siden transaksjoner ofte er delt i flere ledd, m\u00e5 bruker f\u00e5 vite hva som kreves for \u00e5 gjennomf\u00f8re en vellykket transaksjon f\u00f8r den igangsettes. Ikke la forh\u00e5ndsregistrering v\u00e6re et krav for gjennomf\u00f8ring\\!\n\n28 V\u00e6r n\u00f8ye med hvor mange og hva slags sp\u00f8rsm\u00e5l du stiller i formularet. Del opp lange formularer om n\u00f8dvendig, men vis tydelig hvor mange trinn transaksjonen har, og hvor brukeren befinner seg i prosessen. Del opp transaksjonen p\u00e5 en m\u00e5te som gir mening for brukeren. Husk at det er ryddig \u00e5 spre transaksjonen over flere sider, men konverteringene \u00f8ker n\u00e5r man fjerner utfyllingskrav\\! N\u00e5r brukeren gj\u00f8r feil, vis tydelig hvor feilen ligger, og gi brukeren anledning til \u00e5 rette det opp.\n\n29 Rekkef\u00f8lgen m\u00e5 gi mening for brukeren - gi relevant info tidlig, og plasser utfyllingsfeltene logisk, s\u00e5 er det mer sannsynlig at brukeren fullf\u00f8rer transaksjonen\\! Unng\u00e5 valideringskoder og andre \u00abbevis\u00bb p\u00e5 at brukeren er et menneske. Pr\u00f8v \u00e5 ha s\u00e5 f\u00e5 distraksjoner for brukeren som mulig.\n\n30\n\n31 Applikasjon Behandling/manipulasjon av data p\u00e5 en nettside. Nettbaserte applikasjoner finnes i to varianter: enkeltoppgave-applikasjoner og fleroppgaveapplikasjoner\n\n34 Fleroppgave-applikasjoner Fungerer mer som tradisjonell software, og har et tilsvarende mer komplekst grensesnitt. Krever mer av brukeren, som imidlertid er villig til \u00e5 investere b\u00e5de tid og penger (er ofte betalte tjenester) for \u00e5 bruke applikasjonen. Brukeren vender tilbake flere ganger over tid, og har derfor muligheten til \u00e5 l\u00e6re. Eksempler p\u00e5 fleroppgave-applikasjoner: Google Docs, MailChimp, Slideshare.\n\n36 Opplevelse Omfatter alle typer innhold som brukes til underholdning og rekreasjon, og er derfor en lite homogen innholdstype. Felles for dem alle er at de bruker et webgrensesnitt til \u00e5 gi tilgang til innhold. Innholdet kan v\u00e6re interaktivt (spill el. andre virtuelle interaktive opplevelser) eller passivt (tekst, bilder, video, musikk)\n\n TDT4180 Menneske-Maskin Interaksjon \u00d8ving D1 Valerij Fredriksen Introduksjon I denne \u00f8vingen skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 SAS (www.sas.no) og Norwegian (www.norwegian.no) sine nettsider. M\u00e5lgruppe M\u00e5lgruppen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d09b6d8-1e3d-4970-bb29-31a841f3e24c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/varmepumpe/228391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00615-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:04:10Z", "text": "#   Anbud  Varmepumpe   \n\nRegistrert Dato: Mandag 10. Desember 2012\n\nHei  \n  \n\u00d8nsker \u00e5 installere 2 stk varmepumper i to forkjellige leiligheter 109 m2 og 150 m2, begge leilighetene har 2 \u00b4plan\u00b4  \n  \nHar god erfaring fra gulvmontert Daikin, og \u00f8nsker gjerne en model fra dem.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d05e49-943e-4825-88f8-4bb8f102ba29"}
{"url": "http://solgrim.blogspot.com/2007/08/70-talet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:49Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 18. august 2007\n\n### 70-talet\n\nHar hatt nokre turar p\u00e5 bruktbutikken igjen,- m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense meg litt, men det fins s\u00e5 mange fine ting...  \n\n  \nHer har vi eit festleg kj\u00f8kkensett fr\u00e5 70-talet. Lampeskjermtrekket kan vel kanskje bli ei litt kul veske?  \n\n\n\n\nDesse m\u00f8nstra var ogs\u00e5 s\u00f8te kanskje det blir nokre snertne buksedressar til tantebarna? (neppe)\n\n*I've been shopping secondhand again. This time I found a 70's kitchen set- lampshadecover and curtains. I'm thinking to make a bag of the lampshadecover. Must think of something to make of the big yellow flowers too.  \n*\nSolveig  at \n\n16:47         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e663f74-3060-4607-b173-e994f2e6cf60"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/SJ/forskrift/1983-09-05-1515", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:34Z", "text": "Bergen havnestyre har 5. september 1983 i medhold av \u00a7 52, 3. ledd i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 bestemt:\n\nUnder fart i \u00c5stveitv\u00e5gen i Bergen havnedistrikt, sj\u00f8kart nr. 23, skal fart\u00f8yer \u00f8st for en rett linje trukket fra vestligste punkt p\u00e5 Vaaganeset til vestligste punkt p\u00e5 Midtskj\u00e6ri og derfra en rett linje i retning rettvisende nord til den g\u00e5r i land p\u00e5 Tertnes-landet g\u00e5 med sakte fart, dog ikke over 5 knop.\n\nOvertredelse av dette p\u00e5budet straffes med b\u00f8ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3f5de96-69d0-412c-bafd-97d55a04dfb4"}
{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170216/ARTICLE/170219931", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:14Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTorsdag 16. februar 2017\n\n\n\nOPTIMIST: Professor \u00d8yvind \u00d8sterud tror ikke p\u00e5 dem som frykter at USAs president Donald Trump vil gjennomf\u00f8re et statskupp. Foto: Siv Dolmen\n\nAv Jo R\u00f8ed Sk\u00e5rderud, Trondheim\n\nProfessor mener det er liten grunn til \u00e5 frykte for demokratiet i USA under Trump:\n\nAvlyser statskupp i USA\n\n\u00a0\nDIKTATOR: \u2013 Det vil v\u00e6re n\u00e6r umulig for Donald Trump \u00e5 gj\u00f8re seg til en amerikansk diktator, sier professor \u00d8yvind \u00d8sterud. Han mener analysene av Trump er preget av alarmisme.\n\nDet har ikke manglet p\u00e5 dystre sp\u00e5dommer etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA. Flere norske kommentatorer frykter at Trump vil gj\u00f8re seg selv til diktator eller starte tredje verdenskrig.\n\nB\u00e5rd Larsen, historiker i Civita, skriver i Aftenposten at han frykter for at Trump kan forvandle USA til et autokratisk \u00absimulert demokrati\u00bb lik det man ser i Russland. Han mener ogs\u00e5 det er en fare for at Trump vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re seg selv til diktator.\n\nKetil Raknes, forfatter av boka \u00abH\u00f8yrepopulismens hemmeligheter\u00bb, mener Trump og velgerne hans har et grunnleggende autorit\u00e6rt verdisyn og lengter etter en sterk leder som kan rydde opp.\n\n\u00abDe amerikanske institusjonene holder forel\u00f8pig Trump i sjakk, men USA er bare et stort terrorangrep unna at Trump f\u00e5r mulighetene til f\u00f8re landet i mer autorit\u00e6r retning\u00bb, skriver han i Morgenbladet.\n\nDonald Trump:\n\n\u2022\u00a0Forretningsmannen Donald Trump vant presidentvalget i november mot Demokratenes kandidat Hillary Clinton.\n\n\u2022\u00a0Trump har brukt sterkt nasjonalistisk og fremmed\u00adfiendtlig retorikk. B\u00e5de f\u00f8r og etter valget har han kommet med en rekke kontroversielle uttalelser og forslag. Han har blant annet innf\u00f8rt innreiseforbud for alle innbyggere fra syv muslimske land og lovet \u00e5 bygge en mur mot Mexico.\n\n\u2022\u00a0P\u00e5 internett og i media sammenligner mange Trump med Adolf Hitler eller andre diktatorer. Flere norske kommentatorer frykter at Trump kan undergrave det amerikanske demokratiet.\n\n  \nIngen grunn til panikk\n\n\u00d8yvind \u00d8sterud er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har lite til overs for Trump, men i en kronikk i dagens Klassekampen kritiserer han hvordan kommentariatet skriver om presidenten. Han mener at de b\u00f8r roe seg ned.\n\n\u2013 De er for alarmistiske. Trump har ikke maktmidler til \u00e5 gj\u00f8re som han vil. Det vil v\u00e6re nesten umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re et statskupp hvis han \u00f8nsker det. Det holder ikke at han har flertall i b\u00e5de Kongressen og Senatet. De vil ikke adlyde ham blindt, og det ligger en rekke andre hindre i veien, sier \u00d8sterud.\n\nHan er enig med den amerikanske professoren Francis Fukuyama som har p\u00e5pekt at det amerikanske systemet er konstruert nettopp med tanke \u00e5 hindre at presidenten f\u00e5r for mye makt. I USA har domstolene og delstatene langt mer makt enn i Norge.\n\n  \nMangler milit\u00e6ret\n\n\u00d8sterud tviler ogs\u00e5 p\u00e5 om det vil v\u00e6re mulig for Trump \u00e5 sikre seg det enhver kupp\u00admaker er avhengig av \u2013 st\u00f8tte fra de v\u00e6pnede styrkene.\n\n\u2013 I USA har du et desentralisert politi, og milit\u00e6ret er delt i forskjellige greiner med sterk rivalisering seg imellom. Det er nesten umulig \u00e5 se for seg at milit\u00e6ret ville st\u00f8ttet et slikt prosjekt. Sjansen for at det vil sl\u00e5 feil, er stor, og de har alt \u00e5 tape p\u00e5 det. Det ville f\u00f8rt til en \u00f8yeblikkelig splittelse internt i forsvaret, mener \u00d8sterud.\n\n\u2013 Raknes mener at man er et terrorangrep unna autokratiet. Hva om vi f\u00e5r et nytt 11. september?\n\n\u2013 Da vil man, uansett hvem som er president, kunne f\u00e5 en unntakstilstand og en uforutsigbar situasjon. Men hvis det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re unntakstilstanden varig, vil de institusjonelle motkreftene gj\u00f8re seg kjent raskt.\n\n\u2013 Hvis s\u00e5 mye taler imot Trumps sjanser til \u00e5 bli autokrat, hvorfor er det likevel mange i kommentariatet som frykter det?\n\n\u2013 Det er fordi retorikken hans er s\u00e5 provoserende. Han er veldig autorit\u00e6r i stilen. Det er helt annerledes enn noen annen politiker vi har sett f\u00f8r. Det er en kulturavgrunn mellom ham og kommentatorene, og da glemmer vi lett de institusjonelle begrensningene.\n\n\u2013 Er han en fascist \u2013 eller en framtidig fascist?\n\n  \n\n\u2013 Jeg tror de fleste fascismeeksperter er enige om at han har f\u00e5 kjennetegn p\u00e5 den klassiske fascisten. Han er en uforutsigbar figur med lav impulskontroll, men han har ikke vist tegn til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 danne en korporativ stat, legge til rette for f\u00f8rerdyrkelse eller avskaffe valg. N\u00e5r folk bruker dette uttrykket om ham, er det mer et hendig skjellsord og en m\u00e5te \u00e5 vise at de tar grunnleggende avstand fra ham.\n\n  \nTredje verdenskrig?\n\nMens det er mange begrensninger p\u00e5 presidentens virke internt i USA, har han langt mer autonomi i utenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Mange frykter at Trump vil f\u00f8re USA inn i nye kriger, kanskje med Kina eller Iran, og i verste fall utl\u00f8se en atomkrig. \u00d8sterud mener det er all grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for Trumps utenrikspolitikk, men at det heller ikke her er grunn til panikk.\n\n\u2013 Presidenten har makt over krig og fred, men han m\u00e5 ha penger, s\u00e5 han kan ikke f\u00f8re den uten kongressen. Signaler fra administrasjonen tyder p\u00e5 at han kan f\u00f8re en mer p\u00e5g\u00e5ende politikk overfor Iran og Kina, men han vil ha problemer med \u00e5 finne st\u00f8tte for \u00e5 starte en storkrig, sier \u00d8sterud.\n\n  \nIngen idyll\n\nHan mener situasjonen i Midt\u00f8sten kan bli ytterligere forverret under den nye presidenten.\n\n\u2013 Men der har forgjengerne hans og ikke minst Hillary Clinton gjort et arbeid for \u00e5 rote det skikkelig til allerede.\n\nMens president Trump tvitrer, truer og snubler sin skjeve gang mellom skandaler og diplomatiske kriser, er \u00d8sterud opptatt av at man ikke skal idealisere situasjonen under hans forgjengere.\n\nHeller enn \u00e5 trekke paralleller mellom Trump og historiske busemenn eller sette psykiatriske diagnoser p\u00e5 oppf\u00f8rselen hans, mener han det er mer interessant \u00e5 se p\u00e5 hvilke problemer i USA som gjorde at en person som Trump kunne vinne valget.\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at USA er et samfunn med store problemer og at valget av Trump er en reaksjon p\u00e5 dette. De siste ti\u00e5rene har det v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i forskjellene mellom fattig og rik. Sentrale deler av industrien har blitt flagget ut, og rike pressgrupper har skaffet seg stor innflytelse samtidig som millioner av vanlige folk f\u00f8ler seg fullstendig marginalisert. I mange amerikaneres \u00f8yne fortjener ikke Obama noen helteglorie. Han viste verken vilje eller evne til \u00e5 ta tak i disse problemene, og Hillary Clinton hadde lite annet enn h\u00e5nsord til over for dem, sier \u00d8sterud.\n\n  \n\nFrustrerende\n\nHan sp\u00e5r tunge dager i vente for president Trump.\n\n\u2013 Trump mangler politisk erfaring. Han er i ferd med \u00e5 innse at \u00e5 v\u00e6re president er noe helt annet enn \u00e5 v\u00e6re direkt\u00f8r i sitt eget firma. Han blir n\u00f8dt til \u00e5 venne seg til at det er frustrerende \u00e5 v\u00e6re president, og om to \u00e5r er det nye valg hvor kongressen skiftes ut. Makten i USA er midlertidig, ogs\u00e5 for Trump.\n\nfirstname.lastname@example.org\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "699f303e-80ce-4659-bb1e-50644286f4a8"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/informerte-om-rusproblematikken/19.14288", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:48Z", "text": "## M\u00f8te i Bjerke bydelsutvalg:\n\n## Informerte om rusproblematikken\n\n\n\nFOREBYGGING: SaLTo-koordinator May Britt Gunnaleite informerte om deres arbeid i bydelen. De har et spesielt fokus p\u00e5 rus fremover.\n\n\nSaLTo-koordinator May Britt Gunnaleite i Bydel Bjerke informerte lokalpolitikerne om viktigheten av forebygging. Hun forteller at rusdebatten har blusset opp i det siste.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n27.04.2015 kl 16:41\n\n**\u2013 Se for dere en elv. Plutselig ser man et barn uti elva. De voksne hopper uti for \u00e5 redde barnet. S\u00e5 kommer det flere og flere og flere voksne hopper uti for \u00e5 redde dem. Plutselig er det en smart voksen som sp\u00f8r hvor disse barna kommer fra. Og man finner et hull lengre opp i elvel\u00f8pet og tetter det igjen. Det er forebygging, sier Gunnaleite.  \n**  \n  \nHun ble invitert av Bjerke bydelsutvalg til \u00e5 informere om hva SaLTo jobber med i bydelen.  \n  \n\u2013\u00a0Rus er en gjenganger. Det er mye om dagen, og det er ikke vanskelig for ungdommene \u00e5 f\u00e5 tak i hasj og cannabis. Vi er n\u00e5 inne i en \u00abloop\u00bb der ungdommen ufarliggj\u00f8r det. Legaliseringsdebatten g\u00e5r sin gang. Vi har et hasjavvennings-program, og det er mulig \u00e5 finne gode tiltak, men effekten kommer br\u00e5tt p\u00e5. Som det \u00e5 skylde penger og utenforskap. Ungdommen dropper raskt ut av skolen.\n\n### Trygge fritidsarenaer\n\nGunnaleite forteller at det er viktig med trygge n\u00e6romr\u00e5der i bydelen.  \n  \n**\u2013\u00a0Vi ser en nedgang i straffbare forhold i Oslo for personer under 18 \u00e5r. I Bydel Bjerke har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 omr\u00e5dene \u00c5rvoll, Linderud, Brobekk og Veitvet, samt Kuben. Der har det kommet en del ungdommer de siste \u00e5rene, sier hun.**  \n  \nHun understreker viktigheten av trygge fritidsarenaer, utekontakter og arbeid med forebygging av frafall p\u00e5 skolen.  \n  \n**\u2013\u00a0Vi jobber mye med frafall og utenforskap. Vi har et tett samarbeid mellom uteteamet og NAV, og g\u00e5r igjennom lister med navn p\u00e5 ungdommer vi ser er i faresonen for \u00e5 droppe ut, og ringer dem. Hva trenger de? Er det kurs og veiledning? Vi f\u00f8ler vi har god kontroll, for vi begynte med en liste p\u00e5 over hundre. N\u00e5 er vi nede i 12 personer, sier hun.  \n\n### Et godt samarbeid\n\nSaLTO er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt og st\u00e5r for \u00abSammen lager vi et trygt Oslo\u00bb. Hovedm\u00e5let er \u00e5 samordne ressursene i arbeidet med \u00e5 forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge.  \n  \n\u2013\u00a0Vi har et godt samarbeid med politiet hva gjelder unge gjengangere. Vi har etablert en natteravnordning p\u00e5 \u00c5rvoll som er godt i gang, og vi er i gang med en p\u00e5 Veitvet, sier hun.  \n  \n**\u2013\u00a0Jeg syns det er viktig \u00e5 informere lokalpolitikerne om arbeidet som skjer i bydelen. De \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re hva som r\u00f8rer seg, og jeg er glad for at Bjerke har et BU som er opptatt av barn og unge og forebygging.  \n**  \nBydelsutvalget stilte flere sp\u00f8rsm\u00e5l underveis og viste tydelig engasjement for saken.  \n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "933364e9-fee6-40c1-8a44-da65f4295fcf"}
{"url": "http://docplayer.me/767720-A-finne-styrken-i-mangfoldet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00615-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:29Z", "text": "3 INNLEDNING Dette er ei bok for deg som jobber med barn, unge og familier. De fleste som jobber p\u00e5 disse fagfeltene treffer brukere fra etniske minoriteter, og mange f\u00f8ler seg usikre i noen av disse m\u00f8tene. Ambisjonen i Match-prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 lage ei samling med historier, bilder, sp\u00f8rsm\u00e5l og ideer som kan bidra til \u00e5 vise vei ut av usikkerheten. Det fins sjelden fasitsvar. Den beste l\u00f8sningen m\u00e5 finnes i m\u00f8tet med den enkelte brukeren eller den enkelte familien. N\u00e5r boka fokuserer spesielt p\u00e5 brukere med minoritetsbakgrunn, er det fare for at vi er med p\u00e5 \u00e5 stigmatisere minoritetsfamilier. Derfor vil vi understreke at det er stort mangfold i minoritetsgruppene, akkurat som det er stort mangfold i majoritetsbefolkningen. P\u00e5 en m\u00e5te blir det kunstig \u00e5 sette opp skillet minoritet - majoritet. Arbeid med minoriteter er ikke s\u00e5 veldig spesielt, og de fleste utfordringene man m\u00f8ter i arbeid med mennesker fra minoriteter m\u00f8ter man ogs\u00e5 i arbeidet med etnisk norske. N\u00e5r det likevel kan oppleves som spesielle utfordringer, kan det ofte handle om to typer mangler: 1. Mangel p\u00e5 kjennskap til norsk offentlig sektor hos minoritetsbrukere. Hvilke oppgaver skal l\u00f8ses? Hvordan fungerer systemet? Hva er forventningene til samarbeidet mellom ansatte og brukere? 2. Mangel p\u00e5 mangfoldsryggmarg blant offentlig ansatte. Offentlig ansatte kan v\u00e6re uvante med \u00e5 takle mangfoldige behov. Jo mer brukeren avviker fra gjennomsnittet, jo mer merkes det. Hvis vi har en forestilling om at folk b\u00f8r tilpasse seg ett bestemt format, blir det en stor utfordring \u00e5 gi forskjellige brukere det tilbudet de trenger. Utfordringer med bakgrunn i slike mangler kan oppst\u00e5 i m\u00f8ter med etnisk norske brukere ogs\u00e5. Innf\u00f8dte nordmenn er forskjellige p\u00e5 s\u00e5 mange vis. Ved \u00e5 \u00f8ve oss p\u00e5 \u00e5 gi gode tilbud til brukere som er ganske forskjellige fra gjennomsnittet, vil vi ofte utvikle oss selv og tjenestetilbudet til beste for alle. Boka henvender seg til folk som jobber med sv\u00e6rt ulike ting, men noe er gjerne felles: Mange som arbeider med tjenester for barn, unge og familier kommer tett inn p\u00e5 folks liv. Ofte oppst\u00e5r situasjoner som brukerne vil oppleve som f\u00f8lsomme og private. Respekt og tillitsbygging blir ekstra viktige stikkord. Jo mer s\u00e5rbare folk er, jo viktigere blir det \u00e5 ta dette aspektet p\u00e5 alvor. F\u00f8lgende punkter kan v\u00e6re et godt utgangspunkt: Alle er eksperter p\u00e5 sitt eget liv, og har ressurser som kan brukes til \u00e5 komme videre. Alle vil det beste for sine barn Selv om vi snakker forskjellige spr\u00e5k, og har ulike kulturelle uttrykksformer og tradisjoner, er det masse allmennmenneskelig som er felles. Hvis vi, som offentlig ansatte, skal skape trygghet for alle brukere, vil det v\u00e6re en utfordring \u00e5 etablere en felles plattform unng\u00e5 vi og de-atferd. For \u00e5 f\u00e5 dette til kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 reflektere rundt hvem jeg er, og hva jeg tar med meg inn i min yrkesrolle. Boka er basert p\u00e5 erfaringer fra Match-prosjektet i Vest-Agder fylkeskommune. Prosjektet har vart i tre \u00e5r, er hovedsakelig finansiert av statsst\u00f8tte via UDI, og toppfinansiert med regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Undertegnede har v\u00e6rt prosjektleder, og har skrevet teksten i denne h\u00e5ndboka. I fortsettelsen velger jeg likevel \u00e5 bruke vi-form, fordi det ligger mye kollektivt arbeid bak. I l\u00f8pet av prosjektet har tre prosjektmedarbeidere v\u00e6rt engasjert i Match: Qassim al-mafraje, Janne-Beate Peersen og Indira Derviskadic. I innspurten har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt god hjelp av Torunn Fladstad og Sissel Wilhelmine Daabous. 3\n\n\n\n4 Match har hatt sju faste samarbeidspartnere som har jobba med fokusfelt valgt ut fra lokale forhold. Ansatte og brukere fra barneverntjenesten i Kristiansand, barneverntjenesten i Vennesla, Kvadraturen skolesenter, Samsen kulturhus, Solsletta barnehage, Vabua barnehage og Wilds Minne skole har brukt tid p\u00e5 Match. Kontaktpersoner fra disse enhetene har m\u00f8tt i prosjektets referansegruppe. Materialet vi presenterer er for det meste kommet fram gjennom dette samarbeidet. Navn og mye annet er dikta om og fiksa p\u00e5 for \u00e5 ivareta anonymiteten. Styringsgruppa har best\u00e5tt av Tore Berntsen (Vest-Agder fylkeskommune), Arvid H\u00e5konsen (Kristiansand kommune), Maryam Dehghan Zaklaki (KIM), Trygve Natvig (Fagforbundet), Tone Lise Urdal(FO, Vest-Agder), Imi Vegge (KS Agder) og May Erna Karlsen (Utdanningsforbundet, Vest-Agder). Ingrid S\u00e6tre har m\u00f8tt som observat\u00f8r fra UDI, regionkontor S\u00f8r. Medlemmene i styringsgruppa har v\u00e6rt aktive medspillere gjennom tre \u00e5r, og har godkjent denne teksten. Hvert kapittel behandler et tema som har vist seg \u00e5 v\u00e6re viktig i arbeidet med v\u00e5rt prosjekt. Vi belyser det gjennom: En innledende historie En generell tekst Utfordringer og tips Sjekkpunkter Vi h\u00e5per de historiene vi forteller, og de utfordringene vi beskriver, er relevante for \u00e5 finne ut av hverdagssituasjoner. I mange tilfeller, men ikke alle, er forslag til tips og r\u00e5d pr\u00f8vd ut i virkeligheten. Mange av fagfolkene Match har samarbeida med, har erfart at en vrien situasjon ofte kan snus med enkle midler. Dette er mulig n\u00e5r man er \u00e5pen og s\u00f8kende, finner den rette tr\u00e5den \u00e5 begynne \u00e5 n\u00f8ste i, de rette samarbeidspartnerne. Det er ikke det samme som at det fins enkle, kjappe svar p\u00e5 alle utfordringer. Ofte m\u00e5 man bruke mye tid for \u00e5 bygge gode relasjoner. Noen ganger l\u00e5ser situasjonen seg helt, og blir ul\u00f8selig. Det meste av teksten ble skrevet i november 2005, mens oppr\u00f8ret blant etniske minoriteter i Paris forsteder var hovedoppslag i nyhetene. Disse nyhetsbildene sier oss noe om behovet for mer forebygging, og dialog som f\u00f8rer til praktisk handling. Vi h\u00e5per h\u00e5ndboka kommer til nytte\\! Kristiansand, februar 2006 Lisbeth Reed Utgitt i 2006 av Vest-Agder fylkeskommune med st\u00f8tte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Design: Dale+Bang Illustrasjon: Cecilie H\u00f8g\u00e5s Trykk: Bjorvand og Skarpodde ISBN:\n\n\n\n5 TVERRKULTURELL KOMPETANSE\n\n\n\n6 SYKKELTUR MED KLASSEN Anne er mor til en gutt i sjuende klasse. Hun er blitt med i en komit\u00e9 som skal arrangere sykkeltur for klassen hans. De skal reise med ferge til Danmark, sykle et par mil og ha to overnattinger. Siste turen med gjengen - avslutning p\u00e5 mange \u00e5rs fellesskap\\! P\u00e5meldingsfristen g\u00e5r ut, og alle elevene bortsett fra Fahkra er p\u00e5meldt. Hun har g\u00e5tt i klassen i tre \u00e5r, men deltar ikke p\u00e5 turer og fester, eller i bursdager. Anne hadde lagt merke til at Fahkras far kom p\u00e5 det f\u00f8rste foreldrem\u00f8tet, da Fahkra var ny. Han smilte og nikka, men det ble ikke gjort noe spesielt for \u00e5 \u00f8nske ham velkommen eller inkludere ham. Det har ikke v\u00e6rt vanlig \u00e5 gj\u00f8re noe spesielt for nye foreldre. Turen n\u00e6rmer seg, og Anne har det vondt med tanke p\u00e5 Fahkra som m\u00e5 bli igjen p\u00e5 skolen. Kontaktl\u00e6reren mener det ikke er noe \u00e5 gj\u00f8re. De har pr\u00f8vd mange ganger, sier han. Anne f\u00e5r ikke fred. Hun tar mot til seg og ringer hjem til Fahkra. Stores\u00f8stera svarer, og formidler det Anne sier videre faren. Anne sp\u00f8r om hun kan ta en tur til dem \u00e5 prate litt om turen. Hun blir invitert kl.18 neste dag, og blir vennlig mottatt av Fahkras far, mor og en stor s\u00f8skenflokk. Hjemmet er rent, pent og enkelt. P\u00e5 veggen henger det et par bilder med religi\u00f8se motiv. TVen st\u00e5r p\u00e5 en arabisk kanal. Anne takker ja til et glass saft. Straks de har satt seg, forteller faren at han har ringt skolen og sagt at Fahkra kan v\u00e6re med p\u00e5 turen. Fahkra er blitt 12 \u00e5r, og kan bestemme selv, sier han. Anne er forbl\u00f8ffa hva har skjedd? Med stores\u00f8sters hjelp snakker de om opplegget for turen. Anne forteller at hun skal bo p\u00e5 ei hytte sammen med fem jenter, og at Fahkra gjerne kan v\u00e6re p\u00e5 den hytta. Hun forteller om planer for grilling og utflukter, regler de er blitt enige om, og sp\u00f8r om det er noe spesielt familien lurer p\u00e5. Fahkras far sp\u00f8r om Anne kan kj\u00f8pe grillmat hos en dansk halalslakter han vet om. Han sier ogs\u00e5 at Fahkra b\u00f8r be minst tre ganger om dagen, og lurer p\u00e5 om det fins et sted hun kan trekke seg tilbake. Anne sier hun kan s\u00f8rge for dette, men sp\u00f8r om det er ok at Fahkra f\u00e5r vegetarisk mat i stedet for halalkj\u00f8tt. Det er to vegetarianere i klassen, og en elev med c\u00f8liaki, s\u00e5 de har allerede tenkt p\u00e5 alternativ meny. Tilfeldigvis er Maria, Fahkras bestevenninne, den ene vegetarianeren, og Fahkra er mer enn klar for vegetarmeny\\! Det blir organisert sykkeldag p\u00e5 skolen, der elevene g\u00e5r over syklene sammen med et par foreldre. Fahkra stiller med en sykkel som er i d\u00e5rlig forfatning. En av fedrene sier at de har en ekstra jentesykkel som Fahkra kan l\u00e5ne. F\u00f8r turen blir det solgt vafler og jobba dugnad for at prisen skal bli s\u00e5 lav som mulig. Likevel tenker Anne sitt om hva egenandelen p\u00e5 lommepenger kan bety for familie\u00f8konomien hos Fahkra. Fahkra ser ut til \u00e5 ha det g\u00f8y p\u00e5 turen, selv om hun og Maria danner baktroppen under sykkeletappene. HVORDAN BRYTE ISEN? De siste \u00e5rene har det etniske mangfoldet \u00f8kt betydelig i Norge. Utfordringene er blitt mer synlige, og mange f\u00f8ler behov for \u00e5 styrke sin tverrkulturelle kompetanse. Som offentlig ansatte skal vi gi likeverdige tjenester til alle, og da er det ingen vei utenom \u00e5 oppgradere denne biten. Hva er tverrkulturell kompetanse? Her er et forslag til definisjon: \u00c9n del kunnskap om ulike st\u00e5steder. To deler positiv nysgjerrighet og \u00e5penhet for annerledeshet Tre deler mot til \u00e5 kommunisere med ulike mennesker 6\n\n\n\n7 Kunnskap om ulike st\u00e5steder De fleste har en eller annen grad av tverrkulturell kompetanse. Alle forholder vi oss til folk som har en annen kulturell bakgrunn enn oss selv. Vi er forskjellige n\u00e5r det gjelder religion, geografisk tilh\u00f8righet, inntekt, yrke, kj\u00f8nn, funksjonsgrad, seksuell legning osv. V\u00e5re st\u00e5steder og ulike erfaringer former oss som mennesker og skaper kulturforskjeller. Kunnskap om ulike st\u00e5steder inneb\u00e6rer f\u00f8rst og fremst \u00e5 ha et reflektert forhold til hvem jeg selv er, og hva jeg st\u00e5r for. Hvilke erfaringer har jeg som gj\u00f8r meg god til \u00e5 h\u00e5ndtere forskjellighet og mangfold? Hvilke begrensninger har jeg? Selv om det alltid har v\u00e6rt store kulturforskjeller i Norge, har vi ofte forholdt oss til dem ved hjelp av ordtaket Like barn leker best.. Det er ganske vanlig, b\u00e5de privat og i arbeidslivet, \u00e5 unng\u00e5 mangfoldets utfordringer ved \u00e5 holde seg til folk som likner p\u00e5 en selv. Og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 og endre egne fordommer. Det kan v\u00e6re en stor fordel \u00e5 vite litt om bakgrunnen til den eller de man skal ha kontakt med, n\u00e5r det gjelder tradisjoner, kultur og religion. Dette vil sannsynligvis tappe kilden til misforst\u00e5elser. Anne i historien over hadde noen ideer om hva halal-slakting og b\u00f8nn betyr for en del muslimer. Hun hadde respekt for at dette var viktige verdier i Fahkras familie. Da foreldrene fornemma dette, sendte de nok sin datter av sted med litt lettere hjerte. Basiskunnskap om ulike kulturer og religioner kan man lese seg til. Har man noen i arbeidsmilj\u00f8et som har omtrent samme kulturbakgrunn som den eller de man skal snakke med, kan det v\u00e6re god hjelp \u00e5 f\u00e5. P\u00e5 skoler og barnehager er morsm\u00e5lsl\u00e6rere eller tospr\u00e5klige assistenter viktige ressurspersoner. De har kunnskap som kan deles, og i en del tilfeller er det nyttig at de deltar i selve kommunikasjonsprosessen. Hvis vi ikke har kollegaer med den aktuelle bakgrunnen, m\u00e5 vi finne noen andre \u00e5 sp\u00f8rre. I noen situasjoner bruker vi tolk, og tolken kan som oftest mer enn spr\u00e5k. Noen fagfolk innen tolkefeltet er skeptiske til \u00e5 bruke tolken som kulturtolk eller kulturekspert. Hvis det er et tillitsfullt forhold mellom brukeren og tolken, og begge parter synes det er greit, mener vi at det m\u00e5 v\u00e6re ok \u00e5 finne smidige l\u00f8sninger. Andre ganger kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 hente inn en hjelper fra brukerens eget nettverk, eller fra en innvandrerorganisasjon. Denne typen hjelpere kan ikke erstatte en tolk i situasjoner der det er krav til formaliteter og autorisert oversetting. Nysgjerrighet og \u00e5penhet God kommunikasjon p\u00e5 tvers av kulturforskjeller forutsetter positiv interesse. Kontakt med familier fra andre land kan gi unike muligheter til \u00e5 l\u00e6re noe helt nytt. Mange av oss som er oppvokst i Norge er oppdradd til reserverthet. Vi har l\u00e6rt at vi skal respektere privatlivets fred og ikke trenge oss p\u00e5. Mange som har bakgrunn fra andre kulturer er vant til mer n\u00e6rhet og fellesskap. I mange tilfeller vil det v\u00e6re hos oss selv at den st\u00f8rste barrieren mot kontakt ligger. N\u00e5r blir vi p\u00e5trengende? Sjelden hvis vi klarer \u00e5 kombinere nysgjerrigheten med respekt og \u00e5penhet. En vennlig, oppmerksom tiln\u00e6rming vil som oftest bryte isen. Gjensidig anerkjennelse av at vi har nok felles til \u00e5 kommunisere, og nok som skiller til at vi m\u00e5 legge oss litt i selen for \u00e5 n\u00e5 fram til hverandre, vil ofte gi et godt resultat. Mot til \u00e5 kommunisere Det kan v\u00e6re skummelt \u00e5 snakke med ukjente. Mange av oss snakker ikke med naboene, selv om vi snakker samme spr\u00e5k og har noks\u00e5 lik kultur. Terskelen for \u00e5 snakke med noen vi oppfatter som veldig forskjellige fra oss kan v\u00e6re h\u00f8y. Men hva er det verste som kan skje om vi pr\u00f8ver? Vi kan bli avvist. Ubehagelig, men neppe farlig? Det kan oppst\u00e5 taushet eller anspenthet. Trenger taushet \u00e5 v\u00e6re truende? Ikke hvis begge parter f\u00f8ler seg trygge. Da kan tausheten brytes med et smil eller en humoristisk kommentar. Anspenthet er et tegn p\u00e5 utrygghet. Da hjelper det \u00e5 ta tak i sin egen utrygghet og sette ord p\u00e5 den. - Oj, n\u00e5 blir jeg litt stressa og usikker, fordi jeg ikke forst\u00e5r hva du sier... Kan du hjelpe meg og forklare en gang til? 7\n\n\n\n8 Og kanskje er det litt mindre skummelt for v\u00e5r egen del hvis vi tenker p\u00e5 at den andre parten har st\u00f8rre grunn til \u00e5 f\u00f8le usikkerhet. Ofte kan det v\u00e6re et skjevt maktforhold mellom partene i kommunikasjonen. Den som tilh\u00f8rer en minoritet vil ofte ha f\u00e6rre kort p\u00e5 h\u00e5nda enn den som kommer fra majoriteten. Det partene hadde felles i eksemplet i rammeteksten, var at de hadde barn i samme klasse, og at de m\u00e5tte forholde seg til en sykkeltur i Danmark som klassen planla. Men mye var ulikt. Anne hadde norsk som morsm\u00e5l, mens Fahkras foreldre trengte hjelp fra dattera for \u00e5 kommunisere. Anne kjente alle detaljer om klasseturen, og hadde rikelig erfaring fra tilsvarende turer. For Fahkras foreldre var alt nytt. Det er ikke vanskelig \u00e5 tenke seg at Anne hadde v\u00e6rt p\u00e5 tynn is hvis rollene ble snudd. Hun hadde neppe v\u00e6rt h\u00f8y i hatten hvis hun skulle sendt sin s\u00f8nn p\u00e5 kameltur til Saudi-Arabia med en irakisk skoleklasse. S\u00e6rlig hvis alle kommuniserte p\u00e5 arabisk, og hun selv bare kunne noen enkle setninger. En faktor som var med p\u00e5 \u00e5 utlikne skjevheten i v\u00e5rt eksempel, var at m\u00f8tet fant sted hjemme hos familien til Fahkra. Det hjelper p\u00e5 selvtilliten om man kan spille en vanskelig kamp p\u00e5 hjemmebane. Mye tyder p\u00e5 at det at Anne valgte \u00e5 dra hjem til familien, var det som l\u00f8ste opp i akkurat denne situasjonen. Foreldrene til Fahkra hadde bestemt seg for \u00e5 la henne bli med p\u00e5 tur f\u00f8r temaene mat og b\u00f8nn var avklart. Kanskje alt som skulle til var en \u00e5pen og direkte kontakt fra en som selv hadde barn i klassen og skulle v\u00e6re med p\u00e5 turen? Selvsagt kan en tenke seg liknende situasjoner som er mer krevende \u00e5 finne ut av, men ofte er egen usikkerhet blant de st\u00f8rste barrierene. UTFORDRINGER OG TIPS Utfordring: Vi treffer aldri m\u00f8drene... De ansatte p\u00e5 en barnehage syntes det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 kontakt med m\u00f8drene i flere av minoritetsfamiliene. Det var alltid fedrene som brakte og henta barna, og alltid fedrene som kom p\u00e5 foreldrem\u00f8ter og konferanser. Tips: Tospr\u00e5klige assistenter kan ordne opp. Sabria, en av de tospr\u00e5klige assistentene i barnehagen forteller: Noen av fedrene vil ikke at kona skal ut av huset. Kona skal bare v\u00e6re hjemme. Kontakter ute, med skolen eller barnehagen, det skal bare fedrene ta seg av. Men for meg er det lett \u00e5 g\u00e5 og sp\u00f8rre. Jeg har gjort det mange ganger. For eksempel: Hvorfor skal bare du delta p\u00e5 foreldrem\u00f8te? Hvorfor kan ikke kona di komme? Ja, du skj\u00f8nner kulturen er s\u00e5nn. Eller: - Religionen er s\u00e5nn. Det gj\u00f8r ingenting. Jeg har akkurat samme kultur akkurat samme religion. Du vet at jeg jobber her, og det er ikke noe vanskelig. Du vet \u00e5ssen folk er her. Jeg forandrer meg ikke. Og kanskje jeg skal ikke si noe sikkert om det, men kanskje de synes mye av det de ser her ikke passer sammen med den kulturen de har. Og de blir redd for at kona skal forandre seg. Men jeg sier: Nei\\! Bare se p\u00e5 meg. Jeg har ikke forandra meg. Jeg har kulturen min, og beholder den. Men kona di m\u00e5 ha kontakt med folk, ellers blir hun deprimert. Og da skj\u00f8nner de: Det er sant, det hun sier. Det er ikke noe \u00e5 v\u00e6re redd for, \u00e5 sende kona til et foreldrem\u00f8te. Det er helt vanlig. Det g\u00e5r greit. Hun m\u00e5 jo l\u00e6re. Men hvem skal passe p\u00e5 barna? Du kan jo v\u00e6re hjemme og passe barna\\! Okey. S\u00e5 sender de kona. Jeg er positiv, og det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se at det virker, og at de f\u00e5r komme ut og lufte seg. Men det tar tid. Du m\u00e5 prate med dem. Utfordring: Fatime kommer ikke i bursdager. Det er 13 jenter i femteklassen, og det er vanlig at alle inviterer hverandre i bursdagsselskap. Men det er ei jente som aldri kommer, selv om hun blir invitert: Fatime. Tips: Ta kontakt og finn ut hva som er problemet\\! Jens og Randi, foreldrene til Hilde, er blitt oppmerksomme p\u00e5 dette, og n\u00e5 har Hilde snart bursdag. De tenker at Fatimes foreldre kanskje ikke vet s\u00e5 mye om norske 8\n\n\n\n9 bursdagsselskap, og tar kontakt. De treffer et vennlig, men litt engstelig foreldrepar som ikke kjenner noen av de andre foreldrene i klassen, og som ikke har peiling p\u00e5 hvor folk bor. Fatime bor i en kommunal leilighet som ligger et stykke unna byggefeltet der de fleste jentene bor, og familien har ikke bil. Fatime pleier \u00e5 ta buss til skolen, sammen med to s\u00f8sken. Jens og Randi sp\u00f8r om Fatimes foreldre har lyst til \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k en dag, og sier at de kan hente Fatime til bursdagen. De snakker litt om leker og mat som er vanlig i norske bursdager, og sp\u00f8r om Fatime liker p\u00f8lser og pizza. Foreldrene sier at Fatime ikke spiser svinekj\u00f8tt, men at hun er flink til \u00e5 passe p\u00e5 det med maten selv. Kanskje hun heller kan f\u00e5 litt mer kake hvis det er svinekj\u00f8tt i p\u00f8lsene? De snakker om gaver ogs\u00e5. Hildes foreldre sier at det er vanlig \u00e5 ha med en liten gave, - Men ikke noe dyrt\\! Denne erfaringen gj\u00f8r at Jens og Randi tar en prat med kontaktl\u00e6reren. De blir enige om \u00e5 lage en samling der foreldre kan bli kjent p\u00e5 en annen m\u00e5te enn f\u00f8r, og der de tar opp temaet feiring av bursdager og h\u00f8ytider i de kulturene som er representert i klassen. Utfordring: African time? Barry er internasjonal kulturarbeider p\u00e5 Kuben kulturhus. Han har s\u00e5 vidt truffet Oumar (18) fra vest-afrika, og har sett at han har hengt litt med en gjeng som spiller i et hip hop-band. En dag ser Barry at Oumar sitter aleine og sturer i en krok i kaf\u00e9en p\u00e5 huset, og tar kontakt. Oumar sier at han er opptatt av trommer, musikk og dans, og at hip hopguttene har sagt at Oumar kan bli med i bandet. Likevel er han i tvil om han er velkommen, og opplever at de andre er stressa og ikke viser ham respekt. I dag var de i full gang med \u00e5 spille da han kom, og de bare fortsatte. Han f\u00f8lte seg oversett, og ble veldig s\u00e5ra. Respekt og kommunikasjon er alt i livet for meg, sier han. Jeg er vant til \u00e5 bruke mye tid sammen med mine venner, men her synes jeg det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hverandre. Tips: Snakk sammen\\! Barry og Oumar bruker god tid p\u00e5 \u00e5 snakke om tid og respekt. De snakker om African Time. Oumar er ikke vant til \u00e5 g\u00e5 med klokke, og en halvtime fra eller til spilte sjelden noen rolle i hans land. Alle tok seg god tid, og skulle man gj\u00f8re noe sammen, begynte man n\u00e5r alle var kommet. Barry sier at han ikke tror at guttene i bandet er spesielt opphengt i klokka, men de har begrensa tid i det gode \u00f8vingslokalet. Han sier at respekt er en viktig verdi i hip hop ogs\u00e5, men at de kanskje har en annerledes, litt strengere m\u00e5te \u00e5 uttrykke respekt p\u00e5. Etter \u00f8vinga kommer guttene i bandet ogs\u00e5 inn i kaf\u00e9en, og hele gjengen f\u00e5r lufta frustrasjoner. De andre vil gjerne ha med Oumar og trommene hans. Han tilf\u00f8rer noe nytt og kult. Men de har irritert seg n\u00e5r han kommer slengende midt i \u00f8vinga respektl\u00f8st\\! De blir enige om at \u00f8vingene m\u00e5 tilpasses norsk tid, men at de ellers vil ha ei uh\u00f8ytidelig tone. Det er viktig \u00e5 si det man tenker til den det gjelder, i stedet for \u00e5 demonstrere. Utfordring: Hva skjer med Naila? Naila g\u00e5r i helseserviceklassen, en rein jenteklasse med ni elever. Hun har pakistanske foreldre, men er f\u00f8dt og oppvokst i Norge. Familien oppdrar barna i tr\u00e5d med tradisjonell pakistansk kultur. Karen underviser klassen i norsk og samfunnsl\u00e6re. I norsktimene er Naila en ressurs. Da de jobba med massekommunikasjon og film, snakka de om Indias store filmindustri. Naila hadde mange videoer og store kunnskaper, spesielt om Bollywood-sjangeren. Livlige tolkninger og diskusjoner fulgte. P\u00e5skeferien n\u00e6rmer seg, og Naila s\u00f8ker om tre uker fri for \u00e5 reise til Pakistan. I samfunnsl\u00e6re holder de p\u00e5 med temaet Ekteskap og samliv. Dumt at Naila skal v\u00e6re borte akkurat n\u00e5, tenker Karen. Det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 hennes syn p\u00e5 ulike ekteskapstradisjoner. S\u00e5 viser det seg at Naila er i Pakistan for \u00e5 m\u00f8te sin tilkommende. Karen blir ganske sjokkert n\u00e5r Naila kommer hjem og er forlova med 9\n\n\n\n10 en mann foreldrene har valgt. Hvordan skal Karen, som samfunnsfagl\u00e6rer, forholde seg til dette? Tips: Sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re jentas versjon Naila virker like blid, og Karen sp\u00f8r henne p\u00e5 tomannsh\u00e5nd om hun er villig til snakke om sine erfaringer i klassen. Det vil hun gjerne, og hun stiller med fotoalbum som viser bilder fra forlovelsesseremonien. De f\u00e5r et unikt innblikk i pakistansk ekteskapstradisjon fra Nailas st\u00e5sted, og Naila selv er sv\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd. Hun understreker at det er gode ekteskap i hennes familie. Ingen er skilt. For henne er det trygt og godt \u00e5 f\u00e5 hjelp av familien i valget av partner. Klassen f\u00e5r en l\u00e6rerik og annerledes samfunnsfagtime. Vi ble mer ydmyke, oppsummerer Karen. - Det er fort gjort \u00e5 forherlige den norske varianten av sjekking, kj\u00e6rlighet og samliv. Karen sier at Naila er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re helsefagklassen til et spennende sted \u00e5 undervise. Hun bringer inn nye aspekter i flere sammenhenger. Forholdet mellom generasjonene, og eldrepolitikk er viktige eksempler. Utfordring: Seiran er redd Seiran er 17 \u00e5r, og g\u00e5r i f\u00f8rste klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Hun kom til Norge fra irakisk Kurdistan som ti\u00e5ring, sammen med foreldre og tre yngre s\u00f8sken. Seiran er flink p\u00e5 skolen, og har begynt \u00e5 f\u00e5 gode venner i klassen. Hun har lyst til \u00e5 bruke en del av fritida sammen med vennene, s\u00e5nn som de andre gj\u00f8r. Men foreldrene er strenge, og forventer at hun holder seg hjemme og gj\u00f8r lekser. N\u00e5 har de h\u00f8rt, gjennom kurdiske venner, at Seiran holder seg mye sammen med en bestemt gutt. Seiran vet at familien har tenkt at hun skal gifte seg med en mann fra Kurdistan, og merker at faren intensiverer kontakten med familien i hjemlandet. Samtidig er han avvisende n\u00e5r hun snakker om sine norske venner. En dag bryter Seiran sammen og forteller kontaktl\u00e6reren Rune at hun har det veldig vanskelig, og er redd for \u00e5 bli tvangsgifta.hun er livredd ved tanken p\u00e5 at faren skal f\u00e5 vite at hun har fortalt noen om problemene. Tips: Hjelp eleven \u00e5 finne den st\u00f8tten hun trenger Rune foresl\u00e5r for Seiran at de snakker med helses\u00f8ster, Klara. Han vet at hun har v\u00e6rt borti liknende saker f\u00f8r. Seiran er med p\u00e5 dette etter at Rune har understreka at helses\u00f8ster har taushetsplikt. Sammen med helses\u00f8ster snakker de om f\u00f8lgende: Tvangsekteskap er ulovlig i Norge. Seiran har krav p\u00e5 st\u00f8tte fra hjelpeapparatet, og eventuelt politiet. Er det mulig \u00e5 finne noen som kan snakke med Seirans foreldre? Hvem kjenner de? Hvem har de tillit til? De skal leve og arbeide i Norge, og m\u00e5 forholde seg til barnas rett til \u00e5 gj\u00f8re egne valg. Klara har tro p\u00e5 at de fleste vil v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 tilpasse seg lover og regler dersom de blir m\u00f8tt p\u00e5 en tydelig og respektfull m\u00e5te. Hun foresl\u00e5r at de skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 kontakt med kurdere som f\u00f8lger norske normer n\u00e5r det gjelder barns rettigheter, og se om det er mulig \u00e5 f\u00e5 til dialog og bevegelse. Seiran er redd for hva som kan skje hvis foreldrene blir pressa, og f\u00f8ler at deres \u00e6re blir krenka. Hun vil ikke at andre kurdere i omr\u00e5det skal involveres. P\u00e5 den ene sida er hun redd for at faren vil bruke vold og tvang. P\u00e5 den andre sida er hun redd for at det skal bli et brudd, s\u00e5nn at hun mister familien. Klara mener det er klokt \u00e5 informere barnevernet, s\u00e5nn at de kan ha en beredskap for \u00e5 gi Seiran et annet sted \u00e5 bo i en periode. Men m\u00e5let m\u00e5 hele tida v\u00e6re \u00e5 oppn\u00e5 respekt for Seirans rettigheter uten at det blir fullt brudd mellom henne og foreldrene. Konklusjonen blir at Klara skal arbeide videre med det de har snakka om, men at de skal fors\u00f8ke \u00e5 g\u00e5 forsiktig fram. Seiran f\u00e5r mobilnumrene til Rune og Klara, med klar melding om \u00e5 ringe straks om hun f\u00f8ler seg trua. Hvis Seiran ikke kommer p\u00e5 skolen, og ikke gir beskjed, er de enige om \u00e5 utl\u00f8se full alarm i forhold til barnevern og politi. I en sak som dette, kan jenta ogs\u00e5 kontakter R\u00f8de Kors sin krisetelefon for ungdom (mand.- fred. kl 14-20, tlf ). R\u00f8de Kors har et stort nettverk, og det er muligheter for \u00e5 f\u00e5 kontakt med noen som kan hjelpe. 10\n\n\n\n11 Selvhjelpskontoret for innvandrere og flyktninger (SEIF) har arbeida mye med arrangerte ekteskap under tvang. SEIF har lokalkontorer flere steder i Norge, og f\u00f8lger opp hver enkelt som henvender seg til dem. I et tilfelle som Seirans g\u00e5r medarbeiderne sammen med jenta til sosialkontor, barnevern eller krisesenter. De hjelper eventuelt til med \u00e5 opprette kontakt med instansener som kan ordne med bytte av skole, flytting til ny landsdel og skifte av identitet (se: Utfordring: Den sinte familien Johansen Barnevernet har f\u00e5tt bekymringsmelding fra skolen ang\u00e5ende Aleksander Johansen,13 \u00e5r. Han sliter med skolearbeidet og blir ofte veldig sint n\u00e5r han ikke mestrer oppgavene. Han er tr\u00f8tt p\u00e5 skolen, og sovner i timene. N\u00e5 har han begynt \u00e5 skulke, og vanker i et rusbelasta milj\u00f8. Familien har ikke bodd lenge i n\u00e6rmilj\u00f8et. Foreldrene har ikke v\u00e6rt p\u00e5 fellesarrangementer p\u00e5 skolen, men mor, Mina Johansen, kommer p\u00e5 individuelle konferansetimer. Hun er opptatt av ungenes skoleprestasjoner. Aleksander har ei s\u00f8ster, Laila p\u00e5 12, som g\u00e5r p\u00e5 samme skole. Hun er pliktoppfyllende og skoleflink, men er mye borte, og m\u00f8ter aldri til gymtimene. Barnevernet \u00e5pner unders\u00f8kelsessak, men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en avtale om hjemmebes\u00f8k. N\u00e5r de endelig f\u00e5r en avtale og m\u00f8ter opp, er det ingen hjemme. Barnevernsarbeiderne Per og Turid legger en lapp i postkassa og ber familien ta kontakt. Etter noen dager ringer Fredrik, Aleksanders storebror, og sp\u00f8r hva barnevernet snoker etter. Han g\u00e5r etter hvert med p\u00e5 \u00e5 gi foreldrene beskjed om \u00e5 ringe tilbake for \u00e5 avtale nytt m\u00f8te. Like etter ringer han opp igjen, og sier de kan komme med det samme. Per og Turid griper sjansen. De blir m\u00f8tt av Fredrik, som slipper dem inn til tross for negativ holdning. I hjemmet er det et yrende liv. Det er mange barn som leker, og mye familie p\u00e5 bes\u00f8k. Fredrik snakker til de andre p\u00e5 et spr\u00e5k som er helt ukjent for Per og Turid. Mor og flere av de bes\u00f8kende blander seg inn i samtalen, og det hele blir ganske kaotisk. Per sp\u00f8r h\u00f8flig hvilket spr\u00e5k de snakker. Mina sier at de snakker romani de reisendes spr\u00e5k. Dette er helt ny informasjon for barnevernsarbeiderne, som trodde de kom til en vanlig norsk familie. Hva n\u00e5? Tips: Sp\u00f8r, lytt - og v\u00e6r forberedt p\u00e5 fiendtlighet Per og Turid har jobba sammen lenge, og er et godt team. Uten for mange ord blir de enige om at de trenger \u00e5 gj\u00f8re enda en ny avtale. N\u00e5 g\u00e5r Mina med p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 kontoret dagen etter. Per og Turid vet at flere av deres kollegaer har kj\u00f8rt seg fast i m\u00f8ter med tater- og sig\u00f8ynerfamilier. De f\u00f8ler at de mangler kunnskap, og tar seg tid til noen internetts\u00f8k. De finner hjemmesidene til Landsorganisasjonen for Romanifolket (www.lor.no), Romani Council Union (www.romanirad.no) og Taternes Landsforening (www.taterne.com). Dagen etter m\u00f8ter Mina, Fredrik og Minas s\u00f8ster Viva opp til avtalt tid. Per og Turid byr p\u00e5 kaffe, og mens de finner fram kopper, f\u00e5r de ei lang lekse fra Mina: Dere bryr dere med oss, men hva med de andre utlendingene her i landet? De f\u00e5r masse hjelp, de. Og \u00f8konomisk st\u00f8tte. Vi har aldri f\u00e5tt hjelp av den norske staten. Vi har alltid bare blitt jaga og trakassert, vi, uansett hvor vi har kommet. Det er liksom det samme med oss, for vi er bare tatere\\! Etter det barnevernsarbeiderne har lest siden sist, er de forberedt p\u00e5 fiendtlighet. Det er ikke mange \u00e5r siden den norske staten tok barn fra Romani-familier i stor stil. Mesteparten av den timen som er satt av, g\u00e5r med til \u00e5 lytte. Mina er \u00e5penhjertig, og forteller at mannen, Johan, ble tatt fra familien sin og plassert p\u00e5 barnehjem da han var 15 \u00e5r. Han har lidd mye vondt, er det rart han blir sint? sier Mina. Hun sier at de ikke m\u00e5 pr\u00f8ve seg med diagnoser. Mange av v\u00e5rt folk f\u00e5r beskjed om at de har ADHD, sier hun. Tror dere virkelig at dere kan fortsette \u00e5 \u00f8delegge oss med medisin og sykehus? I slekta mi er det kvinner som er blitt lobotomert og tvangssterilisert. Nok er nok\\! 11\n\n.\")\n\n12 Ingenting blir l\u00f8st p\u00e5 dette m\u00f8tet, men det blir lagt et visst grunnlag for tillit. Per og Turid ber om \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge opp denne familien, selv om vanligvis bare jobber med unders\u00f8kelsessaker. De vil bruke tid p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i Romani-folkets historie, og tenker at: Det trengs toleranse for mer fiendtlighet en vanlig. Reaksjoner som sinne og tilbaketrekning kan v\u00e6re en naturlig reaksjon for folk av romanislekt. Er det mulig \u00e5 spille p\u00e5 familienettverket \u00e5 finne folk som kan fungere som ressurspersoner? Godta at flere enn vanlig deltar i samtalene. G\u00e5r det an \u00e5 finne kompromisser? Kanskje metoden \u00c5pne samtaler \\* kan fungere godt? Her f\u00e5r brukeren selv bestemme hvem som skal delta i samtalene. Godt samarbeid med skolen vil v\u00e6re viktig. Eldstes\u00f8nnen Fredrik b\u00f8r behandles som formelt overhode i fars frav\u00e6r. Romani-kulturen virker ganske patriarkalsk. P\u00e5 denne m\u00e5ten h\u00e5per de etter hvert \u00e5 n\u00e6rme seg det som skjer med Aleksander. N\u00e5r det gjelder Laila, tenker de at det kan v\u00e6re likhetspunkter med andre minoritetsfamilier der jentene vegrer seg for \u00e5 kle av seg til gym og sv\u00f8mming. Utfordring: Ikke f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina Barneskolen begynner \u00e5 f\u00e5 en del elever som aldri har pr\u00f8vd seg p\u00e5 ski og sk\u00f8yter, og som ikke har utstyr til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 disse vinteraktivitetene. SJEKKPUNKTER: Er vi gode p\u00e5 kommunikasjon generelt? T\u00f8r vi utfordre v\u00e5r egen usikkerhet i m\u00f8te med brukere fra minoritetsgrupper? Har vi n\u00f8dvendig basiskunnskap om aktuelle land, kulturer og tradisjoner? Ser vi etter ressurser eller problemer i minoritetsfamiliene? Har vi medarbeidere med ulik etnisk og kulturell bakgrunn som kan dele tverrkulturell kompetanse? Har vi medarbeidere som har erfaring med \u00e5 bo utenlands, eller erfaring fra internasjonalt samarbeid, som kan dele tverrkulturell kompetanse? Kjenner vi til eksterne ressurspersoner og ressursmilj\u00f8er som har kompetanse p\u00e5 tverrkulturell forst\u00e5else og kommunikasjon? Noen skoler har samarbeid med skoler i andre land. Hva har vi l\u00e6rt om tverrkulturell kommunikasjon i denne sammenhengen? Deler vi p\u00e5 kunnskap og erfaring? Kan vi kurse hverandre? Tips: Kj\u00f8p inn brukt utstyr til utl\u00e5n For ca kroner f\u00e5r skolen kj\u00f8pt 15 par pent brukte ski og like mange sk\u00f8ytepar. N\u00e5r dette er p\u00e5 plass, arrangerer skolen skidag. Mange av elevene debuterer i skisporet, og stemningen er h\u00f8y. \\* Jaakko Seikkula (2000) 12\n\n\n\n13 ROM FOR MANGFOLD\n\n\n\n\n\n15 Inkluderende sosiale arrangementer Kanskje dette er noe vi kan nyttiggj\u00f8re oss innen andre offentlige tjenester? Aksept av hverandres forskjellighet kan inneb\u00e6re en grunnholdning som sier at mangfold er normalt. Vi m\u00f8ter folk med utgangspunktet at alle er ok og gj\u00f8r sitt beste. Men vi tar h\u00f8yde for at folk har levd forskjellige liv og har ulike referanser. Det kan gj\u00f8re at vi tenker, handler og reagerer forskjellig i mange situasjoner. Oppfatter vi dette som irriterende friksjon, eller blir det sett p\u00e5 som en kilde til nye impulser og utvikling? En felles kulturell plattform som alle eier kan inneb\u00e6re at verdiene og m\u00e5ten vi gj\u00f8r ting p\u00e5 p\u00e5 arbeidsplassen ikke er fastlagt en gang for alle. Tvert imot er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 \u00e5pne for endring og gj\u00f8dsle friske impulser. I eksemplet fra Kuben var hip hop-kultur en viktig del av plattformen. Innen hip hop er det flerkulturelle en viktig ingrediens, og det \u00e5 v\u00e6re svart er kult. Kan vi lage plattformer som gir godt utgangspunkt for likeverd i andre sammenhenger ogs\u00e5? Inkluderende sosiale arrangementer kan inneb\u00e6re at vi tenker n\u00f8ye gjennom hvilke arrangementer vi legger opp til, og om m\u00e5ten vi er sammen p\u00e5 f\u00e5r alle til \u00e5 f\u00f8le seg hjemme. Hvis vi har tradisjoner som noen opplever som ekskluderende kan vi finne tiltak som gj\u00f8r at de likevel f\u00f8ler seg ivaretatt? En l\u00e6rer eller barnevernsarbeider kan nok innvende at det er mer utfordrende for \u00e5 lage helt nye plattformer, og rom for mangfold i deres yrker. Det er mye enklere p\u00e5 et kulturhus der de i utgangspunktet st\u00e5r noks\u00e5 fritt. Ungdommene holder p\u00e5 med selvvalgte aktiviteter som ikke er styrt av lovverk eller l\u00e6replan. Dette kan det v\u00e6re mye i, men kanskje kan vi likevel se p\u00e5 Kuben som et laboratorium for \u00e5 finne modeller til inspirasjon? Eksemplene nedenfor vil vise at det kan tenkes og handles i liknende baner andre steder ogs\u00e5. UTFORDRINGER OG TIPS Utfordring: Fellessv\u00f8mming for gutter og jenter Ivar er gyml\u00e6rer p\u00e5 en ungdomsskole. N\u00e5 skal han ha med seg en niendeklasse i sv\u00f8mmehallen noen ganger. Fatma er elev i denne klassen, og n\u00e5r Ivar snakket med henne om sv\u00f8mmingen, skj\u00f8nner han at hun ikke har tenkt \u00e5 delta. Dette bekymrer ham, bl.a. fordi han vet at hun ikke kan sv\u00f8mme. Men for Fatma, som til vanlig brukte hijab ( religi\u00f8st hodeplagg), og hennes familie er det helt utenkelig at hun skal kle av seg og bade sammen med gutter og en mannlig gyml\u00e6rer. Tips: Jentesv\u00f8mming bra for flere\\! Ivar tar saken opp med gyml\u00e6rerkollega Mari. Det viser seg at hun ogs\u00e5 har ei jente i klassen, Malin, som ikke vil v\u00e6re med i sv\u00f8mmehallen. Malin vegrer seg sannsynligvis for \u00e5 kle av seg fordi hun er ganske overvektig. Dette f\u00e5r Ivar til \u00e5 tenke p\u00e5 at det fins ei jente til i hans klasse som sjelden er med i gymmen fordi hun sliter med anoreksi. N\u00e5 blir de to gyml\u00e6rerne ivrige. Kanskje de kan tilby jentesv\u00f8mming til ei hel gruppe? Kanskje dette kan v\u00e6re et inkluderende tilbud for mange jenter? Som sagt, s\u00e5 gjort. Rektor er med p\u00e5 ideen, og Mari tar en serie p\u00e5 fire gymtimer i sv\u00f8mmehallen med ei gruppe p\u00e5 fem jenter. Fatma l\u00e6rer \u00e5 sv\u00f8mme, de andre fire blir bedre sv\u00f8mmere, og alle har det moro. Utfordring: Hvordan kan vi bli bedre kjent med m\u00f8drene? Hakkebakkeskogen barnehage har en egen avdeling for flyktningbarn et tilbud som ble etablert for at barna skulle f\u00e5 ei trygg ramme der de kunne leke og l\u00e6re, og for at foreldrene skulle f\u00e5 muligheter til \u00e5 f\u00f8lge introduksjonsprogrammet. Mange av foreldrene ved denne avdelingen mangler nettverk og venner, fordi de nylig har kommet til kommunen. Det er for det meste fedrene som f\u00f8lger og henter barna, og det er ogs\u00e5 flest fedre p\u00e5 15\n\n\n\n16 foreldrem\u00f8tene. Blir m\u00f8drene sittende aleine hjemme? Kan barnehagen gj\u00f8re noe for \u00e5 slippe fram m\u00f8drene og deres ressurser? Tips: Damekveld i barnehagen En oppfinnsom sjel foresl\u00e5r \u00e5 arrangere en damekveld, og de andre tenner p\u00e5 ideen. Dette blir et reint sosialt arrangement for ansatte, m\u00f8dre og venninner. Det starter s\u00e5 tidlig at de som \u00f8nsker det kan ta med barna. Alle har med seg en matrett som til sammen blir en flott internasjonal buff\u00e9. Det blir fullt hus, med mat og prat og dans. De ansatte i barnehagen f\u00e5r endelig treffe de fleste m\u00f8drene, og m\u00f8drene f\u00e5r treffe hverandre. Vennskap kan begynne \u00e5 spire. Siden har barnehagen arrangert damekvelder hvert halv\u00e5r. Dette er kvelder alle gleder seg til. De ansatte i barnehagen bruker med glede fritida p\u00e5 disse festene. Det er ikke s\u00e5nn at alle m\u00f8drene kommer hver gang, men alle har v\u00e6rt p\u00e5 minst en damefest. En barneskole i samme kommune har ogs\u00e5 gode erfaringer med damekvelder. Utfordring: Kan tilliten gjenopprettes? Det blir meldt fra om familievold i en familie fra Midt- \u00d8sten. Meldinga oppfattes som dramatisk, og barnevernet rykker ut. I slike tilfeller pleier de \u00e5 ta med politiet, og det velger de ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re her. I denne familien viser det seg at de uniformerte polititjenestemennene skaper en hjerteskj\u00e6rende frykt. Far bryter sammen, og barna gr\u00e5ter. Det viser seg at far har sittet mange \u00e5r i fengsel, og er blitt torturert av politifolk. Det er \u00e5penbart at familien trenger hjelp. Hvordan kan barnevernet vinne familiens tillit etter en s\u00e5 d\u00e5rlig start? Tips: Be om unnskyldning Det er mange uheldige omstendigheter som gj\u00f8r at barneverntjenesten g\u00e5r s\u00e5 hardt til verks i denne konkrete saken. Likevel blir hendelsen en anledning til selvkritikk og ettertanke. Det er standard prosedyre \u00e5 kontakte politiet i voldssaker, men er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta dem med helt til d\u00f8rstokken, eller kan man klare seg med \u00e5 ha dem i beredskap i n\u00e6rheten? Og hvis de m\u00e5 v\u00e6re med til huset, kan de stille i sivil? Det blir klart for barneverngruppa at de m\u00e5 v\u00e6re ekstra varsomme med \u00e5 bruke politi i forhold til minoritetsfamilier. Mange har opplevd politiet som representanter for et brutalt regime, og det er ikke sjelden at flyktninger v\u00e6rt utsatt for overgrep og mishandling fra politiet. P\u00e5 m\u00f8te i barneverngruppa blir det bestemt at de skal be familien om unnskyldning. Kan det \u00e5pne for dialog? Det viser seg at unnskyldningen blir akseptert, men likevel er det tydelig at episoden har skapt et traume. Det tar lang tid \u00e5 bygge opp tillit, og barnevernsarbeiderne m\u00e5 vise stor t\u00e5lmodighet. De bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 snakke med familien og p\u00e5 \u00e5 vise vennlighet og forst\u00e5else for deres reaksjon. Episoden med politiet kommer opp gang p\u00e5 gang, og barnevernsarbeiderne gir familien anledning til \u00e5 bruke s\u00e5 mye tid som de hadde behov for p\u00e5 dette. Det blir ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re ekstra grundige og konkrete i informasjonen om hva slags tiltak barnevernet kan tilby. Barnevernsarbeiderne forteller om muligheter for \u00e5 skaffe leksehjelp til barna, st\u00f8ttekontakt og \u00f8konomisk tilskudd til fritidsaktiviteter. I f\u00f8rste omgang er de veldig klare p\u00e5 at dette er eksempler p\u00e5 mulige tiltak, og at de bare blir satt i gang hvis en konkret vurdering viser at det er et behov. Utfordring: Bursdag med plass til alle? Det har kommet opp en bursdagsdiskusjon blant foreldre i femte klasse. En del barn blir sjelden blir bedt i bursdager. Blant dem er et par barn med minoritetsbakgrunn, og disse har heller ikke pleid \u00e5 ha selskap n\u00e5r de selv fyller \u00e5r. Tidligere har de fleste guttene pleid \u00e5 invitere alle guttene i 16\n\n\n\n17 klassen i bursdag, men etter at to klasser ble sl\u00e5tt sammen er det blitt 21 gutter \u00e5 invitere. Det er mange som ikke har plass til s\u00e5 store selskap. Tips: Kan vi se stort p\u00e5 det? Hege er mor til Thomas, som er neste mann ut p\u00e5 bursdagskalenderen. Hun er blant dem som ikke har plass eller r\u00e5d til kjempefest hjemme. N\u00e5 har hun foresl\u00e5tt for foreldrene til Henrik, som ogs\u00e5 har bursdag snart, at de skal g\u00e5 sammen om \u00e5 lage fotballbursdag. De forteller om planene sine p\u00e5 foreldrem\u00f8tet: Mange av guttene spiller fotball, og trener i hallen som ligger ved skolen. Hege har unders\u00f8kt litt, og funnet ut at det ikke er s\u00e5 dyrt \u00e5 leie hallen noen timer. De har tenkt \u00e5 pynte og ta med mat, og lage stor feiring - med fotball - i hallen. I pausen kommer mor til Bapak bort til Hege. De har ikke hilst p\u00e5 hverandre f\u00f8r, for Bapak kommer fra parallellklassen. Mora, som heter Nurmala, sier at Bapak ogs\u00e5 har bursdag snart, og hun har v\u00e6rt fortvila fordi hun ikke har visst hvordan hun skulle gj\u00f8re det. Nurmala blir straks tatt med i bursdagskomit\u00e9en. Det er bare en fordel \u00e5 v\u00e6re tre familier om et s\u00e5pass stort selskap\\! De bestemmer seg for \u00e5 lage indisk mat sammen til bursdagen, og bake ei kake hver i tillegg. Fotballbursdagen blir tidenes fest for guttegjengen. Utfordring: Jul og p\u00e5ske men aldri Id Det er ei ganske stor gruppe barn fra muslimske familier i Marih\u00f8na barnehage. P\u00e5 et foreldrem\u00f8te kommer en irakisk pappa med et hjertesukk: - Det er fint at mine barn feirer jul og p\u00e5ske i barnehagen. Da er de glade sammen med alle de andre, og de l\u00e6rer om norske tradisjoner. Men vi har ogs\u00e5 noen tradisjoner, og mine barn skj\u00f8nner ikke hvorfor dere aldri snakker om det i barnehagen. De blir ikke s\u00e5 stolte over sitt eget hvis dere aldri snakker om det i barnehagen. For eksempel har vi en stor fest n\u00e5r v\u00e5r fastem\u00e5ned, Ramadan, er slutt. Det er Id-ul-Fitr. N\u00e5r vi feirer Id, er det mye som likner p\u00e5 deres julefeiring. Kan vi lage en Id-fest i barnehagen denne h\u00f8sten? Tips: Bruk anledningen til \u00e5 engasjere foreldrene Forslaget blir godt mottatt blant foreldre og ansatte. Pappaen som tok opp saken, sier at han gjerne kan komme og lage tradisjonell mat til Id-festen, men at han gjerne vil ha med flere. Det melder seg raskt to foreldre til som vil tr\u00f8 til p\u00e5 kj\u00f8kkenet. En av morsm\u00e5lsassistentene, som er vokst opp i Kosovo, sier at hun gjerne vil fortelle hvordan de pleide \u00e5 feire Id i hennes hjemland. Den f\u00f8rste Id-feiringen i barnehagen blir en suksess, og festen gir barnehagen en ekstra bonus: Et flott oppslag i lokalavisen. Utfordring:Strenge regler for store jenter Nora er norskl\u00e6rer i en klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende skolen. I en av klassene hennes p\u00e5 grunnkurs er det mange minoritetsspr\u00e5klige jenter, og Nora har inntrykk av at noen av disse jentene har det strengt hjemme. De er sjelden ute etter skoletid, og bruker tradisjonelle kl\u00e6r. Nora har h\u00f8rt fra elevene at flere av jentene mistrives med dette. Tips: Brev med gode r\u00e5d Nora bestemmer seg for \u00e5 bruke litter\u00e6re tekster som et utgangspunkt for diskusjon om disse temaene. I boka Mulighetenes barn av Loveleen Kumar (Cappelen forlag,1997) og Den sure virkeligheten av Mah-Rukh Ali (Tiden norsk forlag,1997) finner hun stoff om ungdommer som lever med to kulturer. Elevene f\u00e5r velge ut en historie \u00e5 arbeide med, og en av oppgavene er \u00e5 skrive et brev med gode r\u00e5d til ungdommen som teksten handler om. Det er blant annet tekster om jenter som m\u00e5 g\u00e5 med pakistanske kl\u00e6r, og som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 ut etter skoletid. De minoritetsspr\u00e5klige jentene i klassen er ganske forsiktige i sine brevr\u00e5d: Snakk med foreldrene dine. Fors\u00f8k \u00e5 forklare dem situasjonen\\! Noen foresl\u00e5r \u00e5 snakke med l\u00e6reren eller \u00e5 kople inn barnevernet. Det blir en fin diskusjon i klassen om ungdom mellom to kulturer. Seinere bruker Nora det samme opplegget i ei guttegruppe p\u00e5 VKI. Gruppa best\u00e5r av 15 elever fra ulike klasser, som f\u00f8lger l\u00e6replanen for norsk som andrespr\u00e5k. Guttene er 17\n\n\n\n18 atskillig t\u00f8ffere i sine r\u00e5d. Flere mener at foreldre som skal bo i Norge har plikt til \u00e5 sette seg inn i norsk kultur. Ungdommene m\u00e5 f\u00e5 delta i norsk fritid. En somalisk gutt skriver f.eks: Legg kulturkl\u00e6rne dine i skapet og delta i samfunnet, ellers blir du arbeidsledig som din far\\! Nora mener at elevene ofte blir t\u00f8ffere i kravene til foreldrene etter hvert som de blir eldre, og at guttene generelt er t\u00f8ffere enn jentene. Hun anbefaler at skolen tar et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 snakke med foreldrene om hva de \u00f8nsker for sine barn, og om de har tenkt p\u00e5 hva som kreves for \u00e5 bli integrert i arbeidslivet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et poeng \u00e5 sp\u00f8rre foreldrene om hva de vet og tror om norsk barneoppdragelse. (Se eget kapittel om Foreldre i nytt land) SJEKKPUNKTER: Hvordan presenterer vi arbeidsplassen og tilbudet? Bruker vi ord og bilder som gj\u00f8r at de fleste kan identifisere seg med oss? Hva med personalet gjenspeiler vi mangfoldet i befolkningen? Har vi informasjonsmateriell som alle kan forst\u00e5? S\u00f8rger vi ev. for \u00e5 oversette og forklare det som er vrient? Verdsettes annerledeshet og mangfold? Er vi \u00e5pne for \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter? Er det fleksibilitet til \u00e5 bruke s\u00e6rordninger eller tilpassa tilbud ved behov? Har vi et inkluderende sosialt liv? 18\n\n\n\n19 FLERKULTURELL REKRUTTERING\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2be07b1-35f7-4828-b0d4-8ff050a12b9d"}
{"url": "https://no.000webhost.com/contact", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:08Z", "text": "Kontakt v\u00e5r team. Vi er bare noen **f\u00e5 klikk** unna\\!\n\n## Om gratis web hosting firma\n\nV\u00e5r lidenskap er \u00e5 drive opp internett samfunnet og gi helt gratis, enkel & meget nyttig nettsted ledelse & gratis web hosting-tjenester over hele verden. V\u00e5rt team har vokst drastisk siden 2004 og bli f\u00f8rsteklasses web hosting industriledere blant gratis hosting-leverand\u00f8rer over hele nettet. 000webhost.com daglige oppgave er \u00e5 tjene millioner av gratis hosting brukere og kunder med hundrevis av servere rundt. Vi lytter til & h\u00f8re v\u00e5re kunders behov og styre p\u00e5 grunnlag av nyeste teknologi.\n\n\n\nVi er en del av eliten ICANN akkrediterte registrarer samfunnet. V\u00e5rt firma har blitt bekreftet av ICANN som en p\u00e5litelig web hosting selskap med garantert finansiell base og sikret domenenavnet tjenester.\n\n## 000webhost.com tjenester\n\nDedikert 000webhost.com lag ble pionerer gratis web hosting modell i 2007. Vi gir fullt funksjonell nettside hosting med vitale funksjoner som gratis PHP hosting, MySQL, Cpanel, 1 klikk installat\u00f8r, gratis nettsted byggmester, gratis domene hosting & amp; nesten ubegrenset diskplass og b\u00e5ndbredde, uten annonser, kostnader eller skjulte avgifter. Vi serverer tusenvis av nye gratis kundekontoer daglig med 24 timers support og lokale ansatte i de fleste land over hele verden. Du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at til og med gratis kunder f\u00e5r gratis hjelp billett st\u00f8tte.\n\n\n\n000webhost opererer ulike online web egenskaper og amp; webtjenester. For \u00e5 rapportere enhver form for misbruk aktivitet (spam, phishing, adware, etc.) kontakt oss p\u00e5 email@example.com med eksakt forn\u00e6rmende URL.  \n  \nVi har dedikerte ansatte tilgjengelig her 24/7 og vi er klare til \u00e5 fjerne st\u00f8tende nettside i l\u00f8pet av minutter. Hvis du tror at et nettsted vert her krenket v\u00e5re TOS eller andre lover eller rettigheter, kan du rapportere det via misbruk rapport email: firstname.lastname@example.org eller bruk v\u00e5r Rapporter misbruk skjema.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bbb2bb0-5dfb-440c-be25-451acca00dc5"}
{"url": "http://husetvedfjorden.blogspot.com/2011/07/badet-vart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:42:27Z", "text": "\n\n## fredag 29. juli 2011\n\n### Badet v\u00e5rt\\!\n\nDet er lenge sidan eg har vist noko s\u00e6rleg fr\u00e5 badet.\u00a0\n\nDette er fordi vi lenge har mangla foringer og vinduslister.\u00a0\n\nMen no er det p\u00e5 stell ;)\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEi hylle er komen opp p\u00e5 veggen bak badekaret,\u00a0\n\nog vindaugene har f\u00e5tt nydeleg folie :)\n\nFolien er bestilt her\\!\n\n  \n\n\n  \nEg er kjempeglad i badekaret v\u00e5rt,\u00a0\n\nmen m\u00e5 \u00e6rleg innr\u00f8mme at det ikkje er mor i huset som bruker det mest.\n\n\u00a0Eg finn liksom ikkje tid til \u00e5 synke ned i det. Men Ariel er\u00a0storforbruker av badekaret\\!\n\nVi har sj\u00f8lvsagt dusj og, men klarte ikkje ta fine bilder av nokre dusjvegger ;)\n\n  \n\n\n  \nDet er nesten synd \u00e5 skjule den nydelege utsikten med vindusfolie,\u00a0\n\nmen vi m\u00e5 jo sk\u00e5ne oss og naboane for blotting ;)\n\n  \n\n\n  \nOm du trykker\u00a0her kan de sj\u00e5 korleis badet s\u00e5g ut f\u00f8r,\u00a0\n\nog kva vi\u00a0har gjort i oppussinga :)\n\n  \nHa ei flott helg\\!\n\n  \nKlem fr\u00e5 Bj\u00f8rg :-)\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden   kl. 13:00      \n\n \n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHerlig bad\\! S\u00e5 flott med den folien p\u00e5 vinduene, et nydelig m\u00f8nster i den. Likte s\u00e5 godt de gule detaljene ogs\u00e5, det friska opp\\! Lekkert badekar\\! Du m\u00e5 jo bare finne tid til \u00e5 ta et langt bad der. :) Vakkert og inspirerende innlegg\\!\n\n 29 juli, 2011 13:08    \n\n\n\n\n\nVibeke / Mammas Hus sa...\n\nKjempelekkert\\! :)  \n  \nJeg skulle \u00f8nske vi hadde st\u00f8rre vindu p\u00e5 badet v\u00e5rt n\u00e5. ;) Vi bestilte vindu med frostet glass, siden v\u00e5rt ogs\u00e5 st\u00e5r rett ut mot veien og naboene. ;P\n\n 29 juli, 2011 13:10    \n\n\n\n\n\nHvite Blonder og Myke Karameller sa...\n\nUtrolig flott bad :)  \nKjenner nesten sommervarmen sl\u00e5 mot meg p\u00e5 siste bilde ditt, og for en utsikt. Likte vindus folien din, passet godt p\u00e5 badet :) God smak har du \\!\\!  \n  \nKlemmer fra Heidi\n\n 29 juli, 2011 13:21    \n\n\n\n\n\nEmidoras verden sa...\n\nFor et flott bad\\!\\!  \nStilig badekar og mange fine detaljer:)  \nKjempefine bilder ogs\u00e5.  \nLegger meg til som f\u00f8lger,for her vil jeg gjerne komme tilbake.  \nHa en fin helg\\!  \nKlem..\n\n 29 juli, 2011 14:00    \n\n\n\n\n\nLandliv i Ryfylke sa...\n\nFor ett delikat bad, ikke rart du bruker tid der ;) Lekkert \\!  \nFlott farge p\u00e5 krakken ogs\u00e5 :)  \n  \nHa en fortsatt fin dag.  \nKlem Birgit\n\n 29 juli, 2011 14:04    \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nNydelige bilder\\!\\! Herlig bad. Elsker det badekaret, \u00f8nsker meg;)) S\u00e5 fint med en tutch av gult. Mye flott inspirasjon, tror jeg m\u00e5 hent efrem den rosa badeanden min:)  \nKlem J.\n\n 29 juli, 2011 17:50    \n\n\n\n\n\nMarens hverdagsliv sa...\nDet var badet sitt ja\\!\\!\\! kjempelekkert og superpraktisk \\!\\!\\! Hvor har du kj\u00f8pt badekaret??? det var kjempefint \\!\\!\\!  \n  \n  \n\u00d8nsker deg ei fin helg \\!\\!  \n  \nHilsen Maren\n\n 29 juli, 2011 19:19    \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nFor et fantastisk flott bad\\!  \nJeg digger det faktisk, hihi \u2665  \nAkkurat slike fliser, slikt badekar og slik vindusfolie jeg \u00f8nsker meg... sukk...  \n  \nKnallfint med den lille hyllen og for en FANTASTISK utsikt - m\u00e5 jo v\u00e6re den beste ever (h\u00f8rtes litt ut som ungdommene i huset n\u00e5 kjenner jeg, hihi)  \n  \nHa en finfin fredag;)  \n  \nKlem Line\n\n 29 juli, 2011 19:25    \n\n\n\n\n\nBarbro sa...\n\nFlotte bilder fra et nydelig bad\\!\\!  \n  \n\u00d8nsker deg ei fin helg  \nKlem fra meg :-)\n\n 29 juli, 2011 20:22    \n\n\n\n\n\nLykkeLise sa...\n\nNyyyydelig bad:)  \nJeg suger til meg all inspirasjon, og gleder meg veldig til \u00e5 starte med oppussing neste uke:)  \n  \nNyt sommerdagene:)  \n  \nKlem Lise\n\n 29 juli, 2011 22:16    \n\n\n\nDuse Pasteller sa...\n\nL O V E L Y \\!\\!\\!\\!\\!  \nElsker badekaret ditt\\!  \nHelgeklem\u2665\n\n 30 juli, 2011 00:24    \n\n\n\n\nElsket de vindues foliene\\!  \nDe er knall fine\\!\n\n 30 juli, 2011 00:40    \n\n\n\n\n\nGr\u00f8nsdal G\u00e5rd sa...\n\nSom tatt ut fra et interi\u00f8rmagasin\\! Helt herlig. Ha en flott helg\\! Klem fra en ny f\u00f8lger\n\n 30 juli, 2011 00:56    \n\n\n\n\n\nSmykkas sa...\n\nFantastisk flott bad dere har. G\u00e5r det ann \u00e5 bestille badetime?  \n  \nKlem\n\n 30 juli, 2011 11:10    \n\n\n\n\n\nSm\u00e5tt og stort sa...\n\nFor et flott bad- og FOR en forandring\\!\\! Knallfint ble det\\! Og for en utsikt\\!\\!Er det virkelig baderomsplater dere har p\u00e5 veggene alts\u00e5?? Vi har et bad som er det eneste rommet i huset vi absolutt ikke har gjort noe med i de 10\u00e5rene vi har bodd her... Skal vise dette til mannen i huset s\u00e5 kanskje han f\u00e5r inspirasjon til \u00e5 sette i gang :))  \nklem fra Sissel\n\n 30 juli, 2011 11:22    \n\n\n\n\n\nHanne Margrete sa...\n\nS\u00e5\u00e5 fint det badet ditt\\! Jeg elsker badekaret, vindusfolien, den lysebl\u00e5 trappen og alt annet\\!  \n  \nKlem fra Hanne:)\n\n 30 juli, 2011 21:59    \n\n\n\n\n\nAlven sa...\n\nHei :-)  \n  \nS\u00e5 fint bad :-)  \n  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin helg :-)  \n  \n  \nKlem\n\n 30 juli, 2011 22:20    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nnydelig bad\\! jeg blir inspirert over m\u00e5ten du bruker farger p\u00e5, det med \u00e5 bryte opp alt det lyse:-)\n\n 31 juli, 2011 00:40    \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nFor eit herleg bad\\! Og den vindaugsfolien va berre kjempe lekker. M\u00e5 inn \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 den sida ;)  \n  \nKlem fr\u00e5 Christine\n\n 01 august, 2011 10:40    \n\n\n\n  - Bj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden  \n    Eg er 37 \u00e5r og bur i eit hus fr\u00e5 50-talet ilag med sambuar, d\u00f8trene Ariel(2009) og Hermine(2012) tett att med Fjorden. Interi\u00f8r er ein av mine store lidenskapar. Stikkord for interi\u00f8rstilen min er gammalt blanda med nytt og ein god d\u00e6sj med farger. Eg elsker bruktfunn og \u00e5 pussle med redesign. Sying er ogs\u00e5 noko eg liker \u00e5 drive med iblant. Det er alts\u00e5 mine kreative p\u00e5funn eg vil dele her med dokke. Varmt velkomen skal du vere :)\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5ded17cd-14f3-48c6-a518-c7221b33ae30"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/stangeland-maskin-anmeldt-til-politiet/19.14654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:30Z", "text": "\n## Stangeland Maskin anmeldt til politiet\n\n\n\nIllustrasjonsfoto. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\nStatens Vegvesen har besluttet \u00e5 anmelde TS-en til politiet for brudd p\u00e5 arbeids-, kj\u00f8re-, og hviletidsbestemmelsene. Det skriver Stavanger Aftenblad onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0767ab9a-c190-4e5b-9760-ea1981c59766"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Grubb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:49Z", "text": "# Frederick Grubb\n\n27\\. mai 1887  \nKingston upon Thames\n\nD\u00f8d\n6\\. mars 1949  \n\n**Frederick \u00abFreddie\u00bb Henry Grubb** (f\u00f8dt 27. mai 1887 Kingston i Surrey, d\u00f8d 6. mars 1949 i Surrey) var en engelsk syklist som deltok i De olympiske leker i 1912 i Stockholm.\n\nGrubb vant to olympiske s\u00f8lvmedalje i sykling under OL i 1912 i Stockholm. Han kom p\u00e5 andreplass i 320 kilometer landevei bak Rudolph Lewis fra S\u00f8r-Afrika.\n\nGrubb fikk ogs\u00e5 en s\u00f8lvmedalje i lag, han var med p\u00e5 det engelsk laget som kom p\u00e5 andreplass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige. De andre syklistene p\u00e5 laget var Leonard Meredith, Charles Moss og William Hammond. Det ble kun kj\u00f8rt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene p\u00e5 hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Storbritannia stilte med tre separate lag, England, Skottland og Irland. Syklistene fra England som kom p\u00e5 andreplass kom individuelt p\u00e5 plass nummer 2, 4, 18 og 22.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6cff51f-5808-42bc-867a-4b793ead072d"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g304160-d2264729-Reviews-Dream_Forest_Villa_Cingjing_Fantasy_Building-Nantou.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:43:31Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Dream Forest Villa Cingjing Fantasy Building og andre reisende.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4666244b-cad3-4f89-8969-95b0cbb52cf4"}
{"url": "http://docplayer.me/4366807-Referat-meldt-forfall-dato-17-09-13-referent-gerd-v-slettedal-kopi-til-ledergruppa-sshf-godkjenning-av-innkalling-og-saksliste-godkjent.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:13:41Z", "text": "\n\n4 S\u00f8rlandet sykehus HF side 4 av 5 o Prosjektmidler fra KLP o Det overordnede m\u00e5let med prosjektet er \u00e5 finne spesifikke og virkningsfulle tiltak som kan redusere sykefrav\u00e6ret ved SSHF Tema og problemstilling: Kan grad av tilknytning og ulike tilknytningsformer bidra til \u00e5 forklare kj\u00f8nnsforskjeller i sykefrav\u00e6ret blant medarbeidere ved S\u00f8rlandet sykehus HF Syken\u00e6rv\u00e6r vs sykefrav\u00e6r Prosjektgjennomf\u00f8ring Kartlegging av og arbeid med enheter med h\u00f8yt sykefrav\u00e6r Utfordringsbildet: Stramme \u00f8konomiske rammer, omplassering, arbeidsmilj\u00f8et Brukerutvalget takker for orienteringen, og merker seg spesielt den store forskjellen i sykefrav\u00e6r mellom kvinner og menn. Sak 61/13 Omvisning p\u00e5 PCI senteret i Arendal Brukerutvalget takker for en spennende omvisning og orientering om PCI i Arendal. Sak 62/13 Innlegg fra BU til dialogkonferanse vedr. Utviklingsplan 2030 Guro Smith-T\u00f8nnessen skal holde innlegg p\u00e5 dialogkonferansen mellom SSHF og kommunene Forslag til innlegg ble gjennomg\u00e5tt. Guro renskriver og sender det nye forslaget til BU for gjennomgang/kommentarer. Sak 63/13 Eventuelt Styrem\u00f8te for SSHF Guro Smith T\u00f8nnessen og Ragnhild Thomassen g\u00e5r p\u00e5 styrem\u00f8tet Sted: Arendal Nytt m\u00f8te i Brukerutvalget Neste m\u00f8te i Brukerutvalget er tirsdag Sted: Kristiansand Dialogkonferanse med kommunene (Utviklingsplan 2030) Leder for BU, Guro Smith T\u00f8nnessen, holder innlegg om temaet Kriterier for vurdering og valg av fremtidig sykehusstruktur p\u00e5 15 min. Viktige stikkord er bl.a: Kvalitet, trygghet, medvirkning, forskning. BU sine medlemmer er invitert til konferansen. Sted: Quality Hotel i S\u00f8rlandsparken. Brukerrepresentant til Nasjonalt Fl\u00e5ttsenter \u00c5se T\u00f8nnessen-S\u00e6b\u00f8 blir BU sin representant i dette arbeidet. Psykiatri Brukerrepresentant tok opp sp\u00f8rsm\u00e5l og forslag vedr. psykitri. Sp\u00f8rsm\u00e5lene oversendes klinikksjefen, og han inviteres inn p\u00e5 et senere BU m\u00f8te. Samdata Samdatarapporten for 2012 er kommet. Denne bestilles og sendes ut til BU sine medlemmer. \u00d8konomidirekt\u00f8ren inviteres til et BU m\u00f8te for \u00e5 orientere.\n\n\n\n5 S\u00f8rlandet sykehus HF side 5 av 5 Summing/Siden sist Guro har v\u00e6rt p\u00e5 OSS (Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg) m\u00f8te p\u00e5 Fevik. Delavtale 5 (Utskrivingsklare pasienter) er n\u00e5 ferdig og undertegnes. Pasienter skal skrives ut f\u00f8r kl Epikrisen skal f\u00f8lge med pasienten ved utskriving. SSHF har laget en sjekkliste som skal fylles ut n\u00e5r pasienter skrives ut. Har ogs\u00e5 laget avviksskjema. Guro foresl\u00e5r at ogs\u00e5 kommunene lager en sjekkliste, tas opp igjen i m\u00f8te i desember. Guro lager forslag fra BU som sendes som innlegg til OSS m\u00f8tet. Guro har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 OKU (Overordnet Kvalitets Utvalg). Mandat for klinikkvise kvalitetsr\u00e5d ble gjennomg\u00e5tt. Det m\u00e5 bli en ordning med at brukerrepresentanter blir med i disse r\u00e5dene. Dette vil bli gjort gjeldende fra , og gjelder Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk, Psykiatrisk klinikk og Medisinsk serviceklinikk. Saken vedr. leger som ikke m\u00f8ter i Kompetanseutvikling mellom SSHF og kommunene ble tatt opp, vedtak om at legemedvirkningen m\u00e5 styrkes. \u00c5se \u00f8nsker at vi ser p\u00e5 uteomr\u00e5dene SSK. Lise foresl\u00e5 at psykiatriske pasienter som \u00f8nsker det kan f\u00e5 sin egen hage \u00e5 stelle. Bruker- og pasientombudet inviteres til m\u00f8tet i BU i november. Gerd V. Slettedal referent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dfcfcbf-987a-4fb1-9119-05446cbe1ab5"}
{"url": "http://docplayer.me/3161281-Tekst-sivilarkitekt-stein-jarle-helgeland-foto-informasjonspartner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:46:27Z", "text": "1 Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med kontor i Haugesund. Oppdragsmengden hentes prim\u00e6rt i distriktet, men vi har enkeltprosjekter fordelt over hele landet. De ansatte har variert bakgrunn fra de fleste omr\u00e5der innen arkitektfaget. For tiden arbeider vi bl.a. med kontor-, industri- og forretningsbygg, skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, hotell og boliger. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 tilby arkitektur av h\u00f8y standard b\u00e5de plan- og funksjonsmessig innenfor gitte budsjetter. 14 MUR+BETONG\n\n2 Fra krysset Knut Knutsen OAS gate/s\u00f8rhauggata med hovedinngangen Tinghuset er plassert i krysset S\u00f8rhaugata/Knut Knutsen OAS gate like nedfor r\u00e5dhuset og Festiviteten kulturhus. Bygningen er med \u00e5 \u00abtette igjen\u00bb R\u00e5dhusplassen mot nord og er et viktig element i husrekken fra Haralds gata opp til r\u00e5dhuset. Tomten har s\u00e6rs fin beliggenhet for form\u00e5let og ligger lett synlig. \u00d8st- og s\u00f8rsiden ligger direkte ut mot fortau, de to andre sidene ligger innover i kvartalet helt inntil nabogrense. Det er s\u00e5ledes ingen utearealer p\u00e5 bakke plan ut over en liten forplass foran hovedinngangen i s\u00f8r-\u00f8st. Hovedinngangen er inntrukket med takoverbygg og ligger i le for fremherskende vindretninger. Romprogrammets st\u00f8rrelse gjorde at hele tomten er utnyttet til bygget i tre etasjer. Det er imidlertid lagt inn en lysg\u00e5rd i vest for lysinnslipp til rettsaler og betjenende rom. Hovedid\u00e9 utforming Bygget er delt i tre hoveddeler. I kjeller er det fjernarkiv og parkering. Parkeringen n\u00e5es via rampe og innkj\u00f8ring i nord. 1. og 2. etasje inneholder alle rettsaler og tilh\u00f8rende rom. Her er hovedinngang og publikumsarealer. I byggets nord-\u00f8stre ende i 1.etasje er det lagt inn en politigarasje med til h\u00f8rende venteceller og rom for politiets tjenestefolk. Det er direkte adkomst til alle rettsalene herfra. Funksjon og bruk gj\u00f8r at alle arealer i etasje underdeles i ytre og indre sone. Ytre sone er tilgjengelig for publikum, mens indre sone kun er tilgjengelig for de ansatte (dette av sikkerhetshensyn). Det er innvendig forbindelse til alle rom innenfor de respektive soner. Dette, sammen med krav om universell utforming og h\u00f8yde forskjeller inne i rettsalene, setter betydelige krav til planl\u00f8sningen og er grunnen til de relativt innfl\u00f8kte korridorsystemene i 1. og 2. etasje. MUR+BETONG\n\n3 Lengdesnitt gjennom lysg\u00e5rd Plan 2. etasje Plan 1. etasje Planl\u00f8sning Hovedinngangen ligger p\u00e5 gateplan i s\u00f8r-\u00f8stre hj\u00f8rne av bygget mot r\u00e5dhusplassen. Man kommer direkte inn i ytre sone. Mottak, hovedtrapp og heis er plassert like innenfor. Ved inngangen mot vest ligger seremonirommet som brukes til vielser og som m\u00f8teog representasjonsrom. 1. og 2. etasje er l\u00f8st s\u00e5 likt hverandre som mulig ved at rettsalene er plassert over hverandre. Dette gir lettere orientering i bygget. Rettsalene og betjenende rom ligger som skille mellom ytre og indre sone omtrent midt i bygget i husets lengderetning. P\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5s en langstrakt ventesone langs byggets \u00f8stre langside (mot S\u00f8rhauggt.) Dette gir gode muligheter for allsidig innredning og spredning av ventesonene. Indre sone n\u00e5es fra personalinngangen i nord-\u00f8st (i tillegg fra garasjene i underetasjen). Det er egen trapp og heis for denne sonen i nord-vest. Alle rettsaler, dommerrom osv. n\u00e5es fra intern korridor mot vest i denne sonen b\u00e5de i 1. og 2. etasje. Korridoren er utformet med en rekke \u00abavstikkere\u00bb og rampel\u00f8sninger. Dette er n\u00f8dvendig pga. h\u00f8ydefor- 16 MUR+BETONG\n\n5 Sett fra syd Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt: RIB: Entrepren\u00f8r: S\u00f8rhauggt. 80, 5528Haugesund Sentrum Invest KS Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS Multiconsult AS Veidekke Entrepren\u00f8r AS (totalentrepren\u00f8r) Leverand\u00f8rer: Betongelementer: Block Berge Bygg AS Betong: Veidekke ASA Fliser: Olsen & Eilertsen Bygge\u00e5r: Areal: m 2 bruksareal Byggekostnad: 67 mill. inkl. mva eks tomt Konstruksjon: Plasst\u00f8pte vegger og s\u00f8yler i underetasje. Prefabrikkerte s\u00f8yler og b\u00e6rende ytterveggselementer i betong i \u00f8vrige etasjer. Hulldekker med p\u00e5st\u00f8p i alle etasjeskillere. Materialer/overflater: Utvendig har betongelementene en \u00abminiretardert\u00bb, malt overflate. Innvendig er det T-profil-himlinger i alle rom unntatt rettsaler og ventearealer i ytre sone som er oppdelt i faste hvitmalte flater, T-profil og akustiske felt. I rettsalene er veggene kledd med spesialtegnede b\u00f8kefinerte plater, utlektet og delvis perforerte for \u00e5 bedre de akustiske forhold. Gulvene er lagt med eikeparkett i ytre sone og i rettsalene, ellers er det linoleum. V\u00e5trom har fliser p\u00e5 gulv og vegger. Tekniske anlegg: Balansert ventilasjonsanlegg med klimabuer. Tradisjonelt el-anlegg. Utforming fasadeuttrykk Hovedid\u00e9 for byggets utforming fasademessig har v\u00e6rt en tanke om soliditet, tyngde og tilpasning til de viktige byggene rundt r\u00e5dhusplassen (R\u00e5dhuset, Festiviteten kulturhus, H\u00f8yskolen og den eldre bygningsmassen i Haraldsgata). Dette har vi oppn\u00e5dd ved bruk av f\u00e5 materialer og en rolig hovedkropp uten for mange sprang. Tyngden oppn\u00e5s ved betongelementer, som er gitt en horisontal oppdeling ved hjelp av striper eller \u00abb\u00e5nd\u00bb i hvert etasjeskille. Som kontrast til dette er alle vinduer vertikale og g\u00e5r fra dekke til innvendig himling i alle rom. Vinduene har ulik bredde og er innsatt uregelmessig i forhold til etasjen over og under. Alle vinduer og vindusfelt er i m\u00f8rk pulverlakkert aluminium. Sammen med tilh\u00f8rende tekkede felt over vinduene i eloksert aluminium gir dette en gjentagende effekt som ikke blir kjedelig pga. den varierende vindusbredden og forskjellene fra etasje til etasje. 18 MUR+BETONG\n### Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS\n\n### Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone R\u00f8dseth Haugen, Halvor Bergan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6fddb07-f2dc-4b2c-a8f2-a9d7c9f38619"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ikea/ikea-ulv-spiste-mormor-da-reagerte-bestemor/a/23623274/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:18Z", "text": "# Ikea-ulv spiste mormor - da reagerte bestemor\n\n\n\n  - Felicia Alvsing\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    23.02.2016 10:12 - oppdatert 23.02.2016 13:14\n\nKosedyret fra Ikea ble for mye for Gun-Hilde Karlsson (71) og barnebarnet Anna (9). I munnen og magen til ulven l\u00e5 nemlig mormor.\n\n## Denne saken handler om:\n\n  - Ikea\n  - Sverige\n  - Foreldre og barn\n\nDet var p\u00e5 s\u00f8ndag som Gun-Hilde Karlsson fra Karlsborg og barnebarnet Anna (9) bes\u00f8kte Ikea i J\u00f6nk\u00f6ping i Sverige. N\u00e5r de stoppet ved kosedyrene ble de imidlertid sjokkerte begge to.\n\nP\u00e5 hyllen l\u00e5 kosedyret \u00abLufsig\u00bb med figurer fra den klassiske fortellingen om R\u00f8dhette - men ulven hadde spist mormor.\n\n\u2013 P\u00e5 den ene veggen var det h\u00e5nddukker av katter og hunder man kunne ha h\u00e5nden i, og Anna pr\u00f8vde flere av dem. Men p\u00e5 kanten l\u00e5 denne f\u00e6le bamsen. Det var ulven, med mormor i munnen og et bein stikkende ut av magen. Det var fryktelig. Jeg trodde ikke det var sant, sier en tydelig oppr\u00f8rt Karlsson til VG.\n\n**Husker du denne**? Saks\u00f8ker svensker etter \u00e5 ha brukt tre dager p\u00e5 Ikea-garderobe\n\n\n\n### Sjokkert  \n\nBarnebarnet p\u00e5 ni \u00e5r reagerte p\u00e5 kosedyret.\n\n\u2013 Hun synes det var ekkelt hun ogs\u00e5.\n\nKarlsson stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er et passende kosedyr for barn - selv om figurene er fra en klassisk fortelling.**  \n**\n\n**\u2013 Jeg skj\u00f8nner ikke hva de tenker. Mener de at barn skal kj\u00f8pe slikt? Jeg ble rett og slett litt sjokkert, sier hun og fortsetter:**\n\n\u2013 Det spiller ingen rolle at kosedyret forestiller en fortelling, n\u00e5r barn blir skremt og f\u00e5r en ekkel opplevelse.\n\n*Hva synes du om kosedyret? Er det for dr\u00f8yt? Diskut\u00e9r i kommentarfeltet med andre VG-lesere\\!*\n\n### Ikea: Ikke intensjon \u00e5 skremme  \n\nKarlsson og barnebarnet valgte \u00e5 forlate Ikea etter hendelsen. Vel hjemme la hun ut bilde av bamsen p\u00e5 Facebook og Instagram, hvor hun sier at hun har f\u00e5tt tilbakemeldinger fra flere som er enige med henne.\n\nIkea kommenterer selv kosedyret og tilbakemeldingen til svenske Aftonbladet, som f\u00f8rst omtalte saken, og sier at kosedyret er en del av en kampanje.\n\n\u2013 Det er ikke v\u00e5r intensjon \u00e5 skremme noen, og vi har et stort sortiment av kosedyr s\u00e5 det er mange \u00e5 velge mellom, sier Emil Eriksson, pressekontakt hos Ikea.\n\n\u2013 Lufsig er en del av v\u00e5r kosedyrkampanje som fokuserer p\u00e5 den europeiske fortellingstradisjonen. V\u00e5re kosedyr er tatt frem for \u00e5 stimulere barns leking.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de har tenkt til \u00e5 fjerne kosedyret fra sortimentet, svarer Erikssons slik:\n\n\u2013 Det er ikke v\u00e5r intensjon \u00e5 skremme noen.\n\n**Pressekontakt i Ikea Norge, Gudrun Legreid, opplyser til VG at de ikke har f\u00e5tt noen reaksjoner p\u00e5 det aktuelle kosedyret.**\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d52a072-c3b6-4716-b9ec-ab64b4887297"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Danielsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:50Z", "text": "# Axel Danielsson\n\n\n\nAxel Danielsson (1863-1899)\n\n**Axel Ferdinand Danielsson** (f\u00f8dt 15. desember 1863 i Stavn\u00e4s, V\u00e4rmland, d\u00f8d 30. desember 1899 i Elsterberg, S\u00e4chsische Schweiz, Tyskland) var en svensk sosialdemokratisk politiker, politisk teoretiker og journalist.\n\nAxel Danielsson var s\u00f8nn av sagbruksformann Didrik Danielsson og Johanna Jansdotter. Hjemmet var fattig og den eneste muligheten for at han skulle kunne ta eksamen var at naboene bisto han \u00f8konomisk. Han tok eksamen i Falun i 1881 og ble samme \u00e5r innskrevet ved Uppsala universitet. P\u00e5 grunn av pengemangel m\u00e5tte han imidlertid avbryte studiene f\u00f8r han rakk en akademisk grad. Han fors\u00f8kte \u00e5 fors\u00f8rge seg som forfatter i Stockholm uten spesiell suksess, selv om han fikk publisert noen noveller i Dagens Nyheter. Han studerte Marx p\u00e5 egenh\u00e5nd og kom i kontakt med Herbert Spencer og Henry Thomas Buckle. Han ble venn med August Palm og h\u00f8sten 1885 ble han ansatt i den nystartede avisa Social-Demokraten. Der fikk han mye oppmerksomhet og ros. Da Hjalmar Branting ble redakt\u00f8r i 1887 forlot Danielsson livet i Stockholm til fordel for Malm\u00f6 der han fikk fagforeningens tillit. Branting og Danielsson kom av ideologiske grunner i konflikt flere ganger.\n\nDanielsson etablerte avisa Arbetet 6. august 1887 i Malm\u00f6, med st\u00f8tte fra byens fagforening. I 1888 ble han d\u00f8mt til 18 m\u00e5neders fengsel for artikler i avisa. Mens han satt i fengsel fortsatte han \u00e5 skrive for avisa og ble n\u00e6rmest en legende. Der skrev han blant annet det skj\u00f8nnlitter\u00e6re verket *Genom gallret. Skizzer p\u00e5 vers och prosa*.\n\nDanielsson fikk stor innflytelse over sosialdemokratiets ideologiske utvikling. I 1897 skrev han det sosialdemokratiske partiets f\u00f8rste partiprogram, basert p\u00e5 Frankfurtprogrammet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce4c30d5-c451-4256-bdcf-464e4b85032e"}
{"url": "https://www.skruvat.no/Styreledd-ytre-P39599.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:38Z", "text": "Rett kvalitetsdel til riktig bil er alltid et vinnende konsept.\n  - Produktet passer til disse bilmodellene:\n\n|                         |           |\n| ----------------------- | --------- |\n| Boltm\u00e5l                 | 12 x 1,25 |\n| Monteringsdiameter (mm) | 13,5      |\n| Boltm\u00e5l                 | 16 x 1,5  |\n| Lengde (mm)             | 180       |\n| Gjengelengde (mm)       | 53        |\n| Byggh\u00f8yde (mm)          | 70        |\n| Monteringsside          | H\u00f8yre     |\n| Monteringsside          | Innvendig |\n\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n| NISSAN PICK UP I 2.2 4WD 04.1983-03.1986   |\n| NISSAN PICK UP I 2.5 D 4WD 04.1983-03.1986 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e3eb412-4107-4010-8736-5df65390db8c"}
{"url": "http://kolonihagen.no/ostepolse-potet-tomat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:15Z", "text": "# Ostep\u00f8lse med potetpur\u00e9 og tomatsalsa\n\n\n\nKok potetterninger, uten salt i vannet, til det er m\u00f8rt.\n\nBland tomat og sjalottl\u00f8k, tilsett olivenolje og smak til med salt og pepper. \u00a0\n\nSil av vannet p\u00e5 potetene og la de dampe av seg litt i kjelen p\u00e5 platen. Tilsett melk, r\u00f8mme og mos til en pur\u00e9. Liker du en l\u00f8sere pur\u00e9, tilsett mer melk. Smak til med salt og pepper.\n\nStek p\u00f8lsene i en stekepanne med litt n\u00f8ytralolje til de er gylne og gjennomvarme.\n\n**Mens p\u00f8lsene steker:  \n**Kok opp godt saltet vann til aspargesb\u00f8nnene, n\u00e5r vannet koker tilsett aspargesb\u00f8nnene og kok i ca. 1 minutter, tilsett erter og kok videre i ca. 1 minutt. \u00a0\n\nSil av og server med p\u00f8lse, potetpure og tomat salsa.\n\n**Tid:** 30 minutter  \n**Vanskelighetsgrad:\u00a0**Enkel  \n**Antall personer:\u00a0**4\n\n-----\n\n800 g potet, sm\u00e5 terninger  \n\u00bd beger R\u00f8rosr\u00f8mme  \nca. 1 dl melk^(K)\n\n2 tomater, finternet  \n1 sjalottl\u00f8k, finhakket\n\n600 g ostep\u00f8lse\n\n200 g aspargesb\u00f8nner  \n1/3 pk erter\n\nsalt & pepper^(K)\n\n-----\n\nK =\u00a0Fra kj\u00f8kkenskapet\u00a0\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01509359-37e3-47ca-84c3-fe8a3c549115"}
{"url": "https://www.thule.com/nb-no/no/about-thule/about-the-thule-brand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:45Z", "text": "# Bring your life\n\n## Thule har et kall\n\nThule ble etablert i Sverige i 1942. Siden den gang har vi gjort det til v\u00e5r fanesak \u00e5 f\u00f8re deg n\u00e6rmere verden og din lidenskap for livet. Vi er en internasjonal gruppe mennesker som forenes av v\u00e5r lidenskap for \u00e5 hjelpe aktive familier og friluftsentusiaster.  \n  \nThule hjelper deg med trygg, enkel og stilfull transport av alt du bryr deg om, slik at du fritt kan leve et aktivt liv. Vi mener at en aktiv livsstil er viktig, enten du befinner deg i byen eller ute i naturen, b\u00e5de for v\u00e5r egen helse og gledes skyld, men ogs\u00e5 fordi det f\u00e5r oss til \u00e5 respektere og bry oss om verden rundt oss.  \n  \nUansett hva du brenner for eller jakter etter, og uansett hvor du skal eller hva du har med deg, hjelper Thule deg med \u00e5 leve et aktivt liv til det fulle.  \n  \nBring your board.  \nBring your bike.  \nBring your skis.  \nBring your love.  \nBring your passion.  \nBring your dreams.  \n*Bring your life.*\n\n*  \nThule Group er basert i Malm\u00f8 i Sverige, og har mer enn 2000 ansatte p\u00e5 over 50 produksjons- og utsalgssteder over hele verden. Thule er den st\u00f8rste merkevaren i Thule Group.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4aea215-4ef7-40b2-9114-eaa9f8073cfa"}
{"url": "http://www.badelandene.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:28:35Z", "text": "Badelandene.no er en interesseorganisasjon for de st\u00f8rste badelandene i Norge. Badelandene.no har til form\u00e5l \u00e5 bidra til utvikling av andelshavernes drift gjennom markedsf\u00f8ring, innkj\u00f8psordninger, utveksling av erfaringer og kreative innspill for aktiviteter og bedre driftskonsepter, bidra til \u00f8kt kompetanse og felles forst\u00e5else av sikkerhet i norske bade- og sv\u00f8mmeanlegg. Laget eies og drives av deltagende medlemmer, i henhold til vedtekter og etter de retningslinjer for drift som \u00e5rsm\u00f8tet fatter...\n\n## NM Kvalifiseringene er i gang\\!\n\nBadelandene.no arrangerer i disse dager regionale kvalifiseringer til NM finalen i vannsklie som arrangeres p\u00e5 Dampsaga Bad i Steinkjer l\u00f8rdag 18. mars. F\u00f8lg med p\u00e5 ditt n\u00e6rmeste badeland og ta del i muligheten for \u00e5 kvalifisere deg. De fleste av v\u00e5re badeanlegg har sine egne kvalifiseringer. De beste m\u00f8tes til en finale der vi k\u00e5rer en Norgesmester. Vi k\u00e5rer en Norgesmester der konkurransen g\u00e5r p\u00e5 beste tid. P\u00e5 de lokale arrangementene s\u00e5 er det ofte egen klasse for barn, ungdom og voksne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "068bc13e-fdb9-4c71-b461-8199d4dd8bf1"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/3075256/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:41Z", "text": " 2  Ensomhet   \n\n 3  \uf0a7 \u00d8kende ensomhet en myte eller? Det er f\u00e6rre som opplever total ensomhet og isolasjon i dag enn tidligere. Blant barn og unge er det en halvering av ensomhetsf\u00f8lelse for gutter fra 90-tallet og en tredjedel nedgang i ensomhetsf\u00f8lelse for jenter. \uf0a7 12% av barn og unge opplever at de er upopul\u00e6re. \uf0a7 Det er flere som opplever at de har venner n\u00e5 enn tidligere, men f\u00e6rre som har bestevenner. \uf0a7 Det har skjedd en st\u00f8rre oppl\u00f8sning i sosiale b\u00e5nd for gutter enn for jenter med sterk nedgang i tette/n\u00e6re relasjoner ( bestevenn) \uf0a7 Halvering av personer som opplever at de ikke har en n\u00e6r fortrolig (bestevenn) fra 80-tallet ( 27% til 14% p\u00e5 2000-tallet) \uf0a7 Det er ikke gitt at man blir ensommere bare fordi om man blir eldre, fordi andre forhold er mer avgj\u00f8rende enn alder. \uf0a7 Ekteskapet er en st\u00f8rre beskyttelse for ensomhetsf\u00f8lelse for menn enn for kvinner.  \uf0a7 Halvering av personer som opplever at de ikke har en n\u00e6r fortrolig (bestevenn) fra 80-tallet ( 27% til 14% p\u00e5 2000-tallet) \uf0a7 Det er ikke gitt at man blir ensommere bare fordi om man blir eldre, fordi andre forhold er mer avgj\u00f8rende enn alder. \uf0a7 Ekteskapet er en st\u00f8rre beskyttelse for ensomhetsf\u00f8lelse for menn enn for kvinner..\")  \n\n 4  Tilh\u00f8righetsteori sier oss at det er sammenheng mellom positive og negative relasjoner og psykisk og fysisk helse og at det er avgj\u00f8rende for et menneskes helse at det inng\u00e5r i meningsfulle, gjensidige sosiale relasjoner og at sosial kontakt med andre er relativt stabil og hyppig. Ensomhet er en opplevelse vi f\u00e5r n\u00e5r tilh\u00f8righetsbehovet v\u00e5rt ikke blir innfridd. Likevel s\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 oppleve ensomhet, selv om man omg\u00e5s andre og selv om man er sammen med andre. Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 \u00abD\u00e5rlige forhold gir d\u00e5rlig helse\u00bb Sosialt stress er en direkte kilde til ensomhetsf\u00f8lelse og helseplager og utl\u00f8ses ofte av : 1.At en f\u00f8ler at det blir krevet for mye av deg. 2.At man opplever \u00e5 bli hakket p\u00e5 eller trakassert. 3.At mennesker man omg\u00e5s til daglig misliker hverandre.   \n\n 5  \uf071 Det er en klar sammenheng mellom livskvalitet (fysisk, \u00f8konomisk, psykisk) og vennskap.Vennskapsfaktoren har \u00f8kt, noe p\u00e5 bekostning av kontakt med familie. \uf071 Ensomhet er et subjektivt fenomen og oppfattes ulikt fra menneske til menneske. Ensomhet er en f\u00f8lelse. En kan godt oppleve seg ensom selv om en har venner. En kan v\u00e6re gift eller bo sammen med noen og fremdeles oppleve ensomhet. Det avhenger av kvaliteten i de sosiale relasjonene. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt avhengig av v\u00e5rt selvbilde og selvoppfatning hvordan vi takler opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re alene.   \n\n 6  Det viktigste kriteriet for god psykiske helse er : 1.Et positivt selvverd ( som \u00f8ker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) 2.Et positivt selvverd ( som gj\u00f8r oss smidige, fleksible)  2.Et positivt selvverd ( som gj\u00f8r oss smidige, fleksible)\")  \n\n 7  God psykisk helse Forsterker v\u00e5rt subjektive velv\u00e6re. Skaper vennskap og bygger nettverk Gj\u00f8r at vi utvikler oss positivt b\u00e5de fysisk og mentalt. Er en ballast som reduserer/forebygger problemer og sykdom.   \n\n 9  Vennskap i lys av risiko og beskyttelse \uf0a7 Intelligens \uf0a7 Temperament. \uf0a7 God Sosial kompetanse \uf0a7 Oppdragelsesm\u00f8nstre ( emosjonell st\u00f8tte) \uf0a7 Frav\u00e6r av familieproblemer \uf0a7 Opplevelse av sosial st\u00f8tte ( tilgang p\u00e5 n\u00e6re andre) \uf0a7 God psykisk helse. \uf0a7 Inkluderende n\u00e6rmilj\u00f8/skolemilj\u00f8. Beskyttelse  \uf0a7 Frav\u00e6r av familieproblemer \uf0a7 Opplevelse av sosial st\u00f8tte ( tilgang p\u00e5 n\u00e6re andre) \uf0a7 God psykisk helse. \uf0a7 Inkluderende n\u00e6rmilj\u00f8/skolemilj\u00f8. Beskyttelse.\")  \n\n 10  ENSOMHET SOM RISIKO : Den svenske sosiologen Yerko Rojas (2014) har analysert hva det er i barndommen som kan gj\u00f8re at noen f\u00e5r h\u00f8yere risiko for selvmord og selvmordsfors\u00f8k som ung voksen. Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i barndommen og forh\u00f8yet risiko for selvmordsadferd senere i livet. 3 ganger \u00f8kt risiko Gutter i \u00e5rs-alderen som oppga at de som oftest var ensomme l\u00f8p en tre ganger h\u00f8yere risiko for senere selvmord, enn gutter som for det meste var sammen med andre barn eller voksne. - Av sp\u00f8rsm\u00e5let framg\u00e5r det at det ikke handler om \u00e5 v\u00e6re ensom iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord. I skoleunders\u00f8kelsen han har lagt til grunn, ble barna spurt om hvem de var sammen med for det meste. Gutter som oppga \"Jeg er mest ensom\", hadde \u00f8kt selvmordsrisiko i \u00e5rsalderen.   \n\n 11  Ulike ensomhetsdimensjoner. 1.Den sosiale ensomhet Frav\u00e6r av vennskap, sosiale nettverk og sosiale stabile relasjoner. 2. Den emosjonelle ensomhet Manglende f\u00f8lelse av og opplevelse av sosial st\u00f8tte, trygghet og tilh\u00f8righet. F\u00f8rer ofte til negative f\u00f8lelser og ubehag. 3. Den eksistensielle ensomhet Den eksistensielle ensomhet er knyttet til den emosjonelle ensomhet, og det kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille dem fra hverandre. Det er imidlertid vesentlige forskjeller. Veldig forenklet kan man si at den eksistensielle ensomhet foreg\u00e5r i hjernen og den emosjonelle i hjertet. F\u00f8lelse av tomhet, h\u00e5pl\u00f8shet og meningsl\u00f8shet. F\u00f8rer ofte til negative tanker og negativ persepsjon.   \n\n 12  Niv\u00e5 1 Ensomhet som lidelse I ensomhet som lidelse er f\u00f8rste niv\u00e5 knyttet til ubehag. Her finner man normalangsten, hvor mange s\u00f8ker \"massen\" for \u00e5 f\u00e5 avkobling - -\"lengsel i trengsel\". Niv\u00e5 2 Ensomhet som lidelse I neste niv\u00e5 oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt bort fra normalangsten. Niv\u00e5 3 Ensomhet som lidelse I siste niv\u00e5 ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forlatthet, man f\u00f8ler seg gudsforlatt, ulykkelig. Man avskj\u00e6rer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig psykisk lidelse. Brita Nilsson : Doktoravhandling : \"Savnets tone i ensomhetens melodi\" 2004   \n\n 13  \uf071 2% av befolkninger har ingen de kan st\u00f8tte seg til, be om hjelp verken praktisk eller sosial/emosjonell st\u00f8tte. \uf071 28% av befolkningen er litt, noen ganger,ofte preget av ensomhetsf\u00f8lelse. \uf071 6% av befolkningen har ikke hatt kontakt med noen venner siste mnd ( mer enn halvering fra %) \uf071 17% av de som har helseproblemer har ikke hatt kontakt med venner siste mnd ( ref. snitt befolkning 7%)  \uf071 17% av de som har helseproblemer har ikke hatt kontakt med venner siste mnd ( ref. snitt befolkning 7%).\")  \n\n 14  25% av de som har lav inntekt har ikke hatt kontakt med familien siste mnd 30% av de med helseproblemer. Sosial kontakt ( venner/familie) Kj\u00f8nn er en viktig faktor Alder er en viktigere faktor enn b\u00e5de kj\u00f8nn og \u00f8konomi Helseplager er en enda viktigere faktor for sosial kontakt enn b\u00e5de alder, \u00f8konomi og kj\u00f8nn \u00d8konomi er viktigere enn kj\u00f8nn Psykiske helseplager er viktigere for lav sosial kontakt enn somatiske) Topp risiko: Yngre mann/Eldre kvinne -d\u00e5rlig \u00f8konomi-med helseplager s\u00e6rlig psykiske)  Kj\u00f8nn er en viktig faktor Alder er en viktigere faktor enn b\u00e5de kj\u00f8nn og \u00f8konomi Helseplager er en enda viktigere faktor for sosial kontakt enn b\u00e5de alder, \u00f8konomi og kj\u00f8nn \u00d8konomi er viktigere enn kj\u00f8nn Psykiske helseplager er viktigere for lav sosial kontakt enn somatiske) Topp risiko: Yngre mann/Eldre kvinne -d\u00e5rlig \u00f8konomi-med helseplager s\u00e6rlig psykiske).\")  \n\n 18  Vennskap og sammenhenger Vennskap Kapasitet Temperament Sosiale kompetanse Tilgang Stimulering Sosialt klima   \n\n 19  Temperament-forskjeller og vennskap \uf071 Ca 40% f\u00f8des med et lett temperament. Disse har lettere for \u00e5 tilpasse seg, trives bedre, har god selvregulering og sk\u00e5rer h\u00f8yt p\u00e5 vennskap. \uf071 Ca 10-15% f\u00f8des med et vanskelig temperament og har noe st\u00f8rre problemer med selvregulering og tilpasning. Sliter noe mer med vennskap. Trenger en del hjelp og st\u00f8tte, s\u00e6rlig knyttet til regulering og dominans. \uf071 Ca 10-15% f\u00f8des med et reservert temperament og er noe mer tilbaketrukne og passive i forhold til omverdenen. Trenger mer stimulans enn gjennomsnittet. (PUSH) .\")  \n\n 20  Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, st\u00f8tte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap, men ogs\u00e5 de som har venner.   \n\n 21  Vennskap \uf0a7 Handler om stabile, forpliktende, gjensidige og varige emosjonelle b\u00e5nd mellom mennesker. \uf0a7 I alle vennskap er det et konfliktpotensial og vennskap kjennetegnes av at konflikter l\u00f8ses/ordnes opp i. Gutter oftest gjennom bagatellisering. Jenter ofte gjennom \u00e5 snakke ut om. \uf0a7 Bestevenner er oftest dyadiske (parvise).Disse er sv\u00e6rt emosjonelle og s\u00e5rbare fordi det investeres mye i slike relasjoner. Men de er ogs\u00e5 sv\u00e6rt berikende i forhold til \u00e5 utvikle intimitet og tillit. Sv\u00e6rt viktig for jenters utvikling av kj\u00f8nnsidentitet. .Disse er sv\u00e6rt emosjonelle og s\u00e5rbare fordi det investeres mye i slike relasjoner. Men de er ogs\u00e5 sv\u00e6rt berikende i forhold til \u00e5 utvikle intimitet og tillit. Sv\u00e6rt viktig for jenters utvikling av kj\u00f8nnsidentitet..\")  \n\n 22  Hva m\u00e5 barn l\u00e6re om vennskap? 1.Hva som er en god venn? 2.Hvorfor det er viktig \u00e5 ha gode venner? 3.Hvordan vi f\u00e5r venner? 4.Hvordan vi holder p\u00e5 venner? 5.Hva vi ikke m\u00e5 gj\u00f8re hvis vi vil ha gode venner? 6.Inkluderende holdninger.   \n\n 23  \uf0a7 3 av 4 barn/unge har 1 gjensidig vennskap \uf0a7 18 prosent har tre eller flere gjensidige vennskap. \uf0a7 Det skal mer til for \u00e5 bli beskrevet som bestevenn enn venn. Ikke desto mindre seier 28 prosent at de har minst en gjensidig bestevenn. (En viss nedgang i bestevenn p\u00e5 bekostning av venn, s\u00e6rlig hos gutter) \uf0a7 Gutter peker stort sett ut andre gutter som venn, jenter andre jenter. \uf0a7 Bestevenn av motsatt kj\u00f8nn finner en nesten ikke blant barn/unge i grunnskolen. Ref. Borge, UIO, 2010  \uf0a7 Gutter peker stort sett ut andre gutter som venn, jenter andre jenter. \uf0a7 Bestevenn av motsatt kj\u00f8nn finner en nesten ikke blant barn/unge i grunnskolen. Ref. Borge, UIO, 2010.\")  \n\n 24  Barn som er med i idrett, musikk og frivillige organisasjoner: Organisert fritid \u00d8kt vennskaps og nettverksfaktor og derfor ogs\u00e5 lavere ensomhetsf\u00f8lelse. Bedre skoleprestasjoner. Bedre selvbilde.( noe svakere sammenheng), men sterkere sammenheng mot fysisk selvbilde ( forhold til egen kropp) Bedre psykisk helse.( s\u00e6rlig p\u00e5 selvbebreidelse og depresjon) Bedre sosial kompetanse.( som ogs\u00e5 har stor betydning for stressmestring, probleml\u00f8sning, vennskap m.m) \u00d8kt mentorst\u00f8tte (st\u00f8rre tendens til \u00e5 s\u00f8ke hjelp, st\u00f8tte og veiledning b\u00e5de fra egne foreldre,men ogs\u00e5 fra andre voksne) Ref. Inge B\u00f8, 2003 , men sterkere sammenheng mot fysisk selvbilde ( forhold til egen kropp) Bedre psykisk helse.( s\u00e6rlig p\u00e5 selvbebreidelse og depresjon) Bedre sosial kompetanse.( som ogs\u00e5 har stor betydning for stressmestring, probleml\u00f8sning, vennskap m.m) \u00d8kt mentorst\u00f8tte (st\u00f8rre tendens til \u00e5 s\u00f8ke hjelp, st\u00f8tte og veiledning b\u00e5de fra egne foreldre,men ogs\u00e5 fra andre voksne) Ref. Inge B\u00f8, 2003.\")  \n 27  Vi er ogs\u00e5 forskjellige i v\u00e5r holdning/perspektiv til vennskap : Nytteperspektivet Vi kan hjelpe hverandre og st\u00f8tte hverandre. Gledesperspektivet Vi kan gj\u00f8re kjekke ting sammen, ha det kjekt og moro. Dydsperspektivet Varme, gjensidighet, fortrolighet, \u00f8mhet, omtanke, \u00e5penhet, n\u00e6rhet.   \n\n 28  Det er viktig \u00e5 skille mellom: Popularitet Jevnaldrings- relasjoner Vennskap Status (sosiale hierarkier) Dreier seg om medlemskap og tilh\u00f8righet. \u00c5 v\u00e6re sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Som inneb\u00e6rer gitte kriterier. Hva er en venn? Hva er en bestevenn? Statuskriterier blant ungdom har endret seg og er pr klart prososial. Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap. Vi kan godt v\u00e6re klassens mest popul\u00e6re elev uten \u00e5 ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen \u00e5 v\u00e6re sammen med i hvert eneste friminutt uten \u00e5 ha en eneste venn Vi trenger ikke ha h\u00f8y sosial status, men kan godt ha en god venn.   \n\n 29  Hvem blir v\u00e5r venn? 1.Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) 2.Den som liker oss.(responderer) 3.Den som likner p\u00e5 oss. Men det krever sosial selvtillit \u00e5 sp\u00f8rre om vi skal v\u00e6re venner, det krever kompetanse \u00e5 v\u00e6re en god venn og det krever en spesifikk kompetanse \u00e5 holde p\u00e5 venner.  2.Den som liker oss.(responderer) 3.Den som likner p\u00e5 oss. Men det krever sosial selvtillit \u00e5 sp\u00f8rre om vi skal v\u00e6re venner, det krever kompetanse \u00e5 v\u00e6re en god venn og det krever en spesifikk kompetanse \u00e5 holde p\u00e5 venner..\")  \n\n 30  Barn/unge utvikler vennskap gjennom hele oppveksten, men s\u00e6rlig er de 3-4 f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 barneskolen en kritisk fase for vennskap. Det relasjonelle selvbildet utvikle/dannes mest i denne fasen. Fra 4-7 klasse dannes grunnlaget for barnets skolefaglige selvbilde. Sv\u00e6rt h\u00f8y grad av sosial sammenligning s\u00e6rlig p\u00e5 4-5 trinn. Ungdomsskolen er viktig for identitetsdannelse. Sosiale erfaringer gjort i ungdomsaldrene setter store spor og huskes best resten av livet.   \n\n 31  Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Vennskap med de som de g\u00e5r i klasse sammen med. 0% 100% 81 % 11 \u00e5r Jente 80% 11 \u00e5r Gutt 13 \u00e5r Jente 82 % 76 % 13 \u00e5r Gutt 15 \u00e5r Jente 77 % 75 % 15 \u00e5r gutt Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 8/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012   \n\n\n 36  Har du noen \u00e5 v\u00e6re sammen med i friminuttene? Elevunders\u00f8kelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenAldri 75,9 generelt 72, kl 79, ,76 Vid.g\u00e5ende 17,74 21,28 15,30 16,89 4,75 5,54 3,64 5,13 0,96 0,74 0,77 1,35 0,65 0,18 0,87 0,86 Det er viktig \u00e5 presisere at det at du har noen \u00e5 v\u00e6re sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange \u00e5 v\u00e6re med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever s\u00e5 utgj\u00f8r dette ca 20 elever. ( en klasse) \u00c5 v\u00e6re alene inneb\u00e6rer selvsagt en risiko. Risiko \u00f8ker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som \u00e5rsak eller f\u00f8lge, sliter faglig p\u00e5 skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning. 6,36 % g\u00e5r mye alene i friminutt  \u00c5 v\u00e6re alene inneb\u00e6rer selvsagt en risiko. Risiko \u00f8ker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som \u00e5rsak eller f\u00f8lge, sliter faglig p\u00e5 skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning. 6,36 % g\u00e5r mye alene i friminutt.\")  \n\n 39  Bryr l\u00e6reren seg om meg ? S\u00e5rbare elever : 29,3 % er helt enig i at l\u00e6reren ikke bryr seg. 25% er litt enig i at l\u00e6reren min ikke bryr seg Vanlige elever 8,1 % helt enig i at l\u00e6rer ikke bryr seg 21,7% litt enig at l\u00e6rer ikke bryr seg Skolemilj\u00f8unders\u00f8kelse 2008   \n\n 41  \u00d8ker statusen: \u00d8ker statusen mye+\u00f8ker statusen litt Minker statusen: Minker statusen mye+minker statusen litt. Jevnaldrende \u2013 status: (2013) Ungdomsunders\u00f8kelsen Hva er viktig for \u00e5 f\u00e5 status i ditt vennemilj\u00f8? Prososiale kriterier Antisosiale kriterier  Ungdomsunders\u00f8kelsen Hva er viktig for \u00e5 f\u00e5 status i ditt vennemilj\u00f8. Prososiale kriterier Antisosiale kriterier.\")  \n\n 48  Howes og Matheson (1992) i Spes.ped 10/03 Nils Kaland. Niv\u00e5 1 : Prevennsfase. (0-3 \u00e5r : Lek foreg\u00e5r som oftest med voksne der voksne er veiledere og modeller.Kritisk fase for videre vennskapsutvikling. Niv\u00e5 2 : Likeverdsfase : Opptatt av \u00e5 dele og samordne aktiviteter. Niv\u00e5 3 : Samarbeidsfase :Opptatt av gjensidig st\u00f8tte og samhandling. Niv\u00e5 4 : Relasjonsfase :Betrakte andres tanker/f\u00f8lelser som forskjellige fra ens egne, opptatt av hvordan andre opplever en selv, opptatt av \" god venn\" begrepet. Kritisk fase for vennskapsutvikling. Niv\u00e5 5 : Preferansefase : Bekreftelse av vennskap og velge ut venner som en deler interesser og f\u00f8lelsesmessige utrykk med. Niv\u00e5 6 : Intimitetsfase : Gjensidig omsorg, intimitet, s\u00f8ke ulike behov dekket hos ulike personer. NB\\! Jeg har satt begrepene knyttet til de ulike fasene.   \n\n 49  Prososial atferd (\u00c5v\u00e6re snill) definert av yngre barn : ( Borge, 2009) Prososiale kriterier ( barn) \u00c5 kunne dele \u00c5 kunne tr\u00f8ste \u00c5 kunne hjelpe Barn som hadde problemer med \u00e5 utf\u00f8re disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med \u00e5 motta disse sliter med sosial status og vennskap. Hva er det barn selv vurderer som viktig for vennskap/sosial status.   \n\n 52  De l\u00e6rte ferdighetene handler mye om sosial kompetanse 1.Empati og evnen til innlevelse 2.Positiv selvhevdelse 3.Selvkontroll 4.Ansvarlighet 5.Samarbeid 6.Sosiale ferdigheter Det er en klar sammenheng mellom et barns sosiale kompetanse og hvordan barn/unge mestrer stress og utfordringer. Klar sammenheng mellom : \uf0a7 Sosial tilh\u00f8righet/vennskap og sosial kompetanse. \uf0a7 Tilpasning (grad av problematferd) og sosial kompetanse. \uf0a7 Skoleprestasjoner og sosial kompetanse De ulike kompetansene har ulik effekt. Selvkontroll sl\u00e5r ut p\u00e5 flest omr\u00e5der. ( tilpasning-vennskap-skoleprestasjoner)  og sosial kompetanse. \uf0a7 Skoleprestasjoner og sosial kompetanse De ulike kompetansene har ulik effekt. Selvkontroll sl\u00e5r ut p\u00e5 flest omr\u00e5der. ( tilpasning-vennskap-skoleprestasjoner).\")  \n\n 53  Barn som sliter med vennskap og relasjoner   \n\n 56  Inkludering og atferdsvansker ( Spes.ped 05/09 side 3742, Kristel Bye Johansen) 4 elevtyper er s\u00e5rbare i forhold til inkludering : 1.Ensomme elever (sosial isolasjon) 2.Elever med lav selvaktelse 3.Depressive elever 4.Aggressive elever Doktorgradstudiet viser at det er en s\u00e6rlig sterk sammenheng mellom reaktiv aggresjon og sosial ekskludering og depressive tendenser, men ikke sammenheng mellom proaktiv aggresjon, sosial ekskludering og psykisk helse.  4 elevtyper er s\u00e5rbare i forhold til inkludering : 1.Ensomme elever (sosial isolasjon) 2.Elever med lav selvaktelse 3.Depressive elever 4.Aggressive elever Doktorgradstudiet viser at det er en s\u00e6rlig sterk sammenheng mellom reaktiv aggresjon og sosial ekskludering og depressive tendenser, men ikke sammenheng mellom proaktiv aggresjon, sosial ekskludering og psykisk helse.\")  \n\n 58  S\u00e6rlige risikofaktorer i vennskapsutvikling \uf071 Motorikk for gutter ( Grovmotorikk) \uf071 Spr\u00e5kvansker ( begge kj\u00f8nn) \uf071 Sosial kompetanse (begge kj\u00f8nn-men gutter generelt sk\u00e5rer lavere p\u00e5 sosial kompetanse) Empati ( NB\\!\\!\\! Perspektivtaking) ( egosentrering) Selvkontroll ( NB\\!\\! D\u00e5rlig impulskontroll Samarbeid ( NB\\!\\!\\!rigiditet \u2013manglende fleksibilitet) Selvhevdelse ( sterke dominansbehov-krenkelser) Ansvarlighet ( attribuering) Sosiale ferdigheter ( Sterk sammenheng mellom vennskap og grad av prososiale handlinger) \uf071 Aggressivitet ( s\u00e6rlig visse former) ca 5% barn har en aggressivitet som problematiserer vennskapsutvikling.  ( egosentrering) Selvkontroll ( NB!. D\u00e5rlig impulskontroll Samarbeid ( NB!!!rigiditet \u2013manglende fleksibilitet) Selvhevdelse ( sterke dominansbehov-krenkelser) Ansvarlighet ( attribuering) Sosiale ferdigheter ( Sterk sammenheng mellom vennskap og grad av prososiale handlinger) \uf071 Aggressivitet ( s\u00e6rlig visse former) ca 5% barn har en aggressivitet som problematiserer vennskapsutvikling..\")  \n\n 59  \uf071 Tilbaketrukkenhet i seg selv representerer en s\u00e5rbarhet (sosial sjenanse, sosial angst) Klar sammenheng mellom tidlig sosial sjenanse og angst i ungdomsalderen. Men ikke alle sjenerte barn mangler venner fordi det avhenger av spr\u00e5kkompetanse, sosial kompetanse samt stimulering og tilretteleggelse. \uf071 Visse diagnoser representerer risiko. ( Asberger- Tourette, Tilknytningsforstyrrelser- ADHD ( mer en ADD) og s\u00e6rlig jenter med ADHD sliter med relasjoner )  og s\u00e6rlig jenter med ADHD sliter med relasjoner ).\")  \n\n 60  BarneskoleUngdomsskole Reaktiv aggresjon - \u00d8kende EKSKLUDERING ved stigende alder \uf0a7 Manglende samarbeidsferdighet (forhandling og fleksibilitet) \uf0a7 Manglende lekeferdighet (barn-barn) \uf0a7 Spr\u00e5kvansker (sl\u00e5r s\u00e6rlig sterkt ut p\u00e5 u.trinn) \uf0a7 Ekstrem rettferdighetsorientering Generelle \u00e5rsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til sosial status/sosial ekskludering \uf071 Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking) \uf071 Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial tilpasning) \uf071 Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i sosialt samspill-lese sosiale situasjoner) (sosial kognisjon)  \uf0a7 Manglende lekeferdighet (barn-barn) \uf0a7 Spr\u00e5kvansker (sl\u00e5r s\u00e6rlig sterkt ut p\u00e5 u.trinn) \uf0a7 Ekstrem rettferdighetsorientering Generelle \u00e5rsaker og spesifikke for skoleslag i forhold til sosial status/sosial ekskludering \uf071 Svak empatiutvikling ( desentrering-perspektivtaking) \uf071 Svak selvkontroll (skoleprestasjoner-vennskap-sosial tilpasning) \uf071 Sosial kognitive ferdigheter ( se seg selv og egen rolle i sosialt samspill-lese sosiale situasjoner) (sosial kognisjon)\")  \n\n 61  Vennskap i et oppdragerperspektiv   \n\n 62  Et stort, \u00e5pent nettverk best\u00e5ende av b\u00e5de venner, naboer, arbeidskolleger og familie Er en god arena for \u00e5 utvikle verdier, holdninger, sosial kompetanse og vennskap Fordi det \u00f8ker sosial kontroll, gir rik stimulans og p\u00e5virkning Det er den beste ballast vi kan ha for seinere problemutvikling. ( suksess-faktor) .\")  \n\n 69  Oppdragerstil som fremmer vennskap : Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. Barna ser sammenheng og m\u00f8nstre slik at det er lettere \u00e5 trekke ut prinsipper som de kan overf\u00f8re til andre forhold. Barna opplever betingelsel\u00f8s kj\u00e6rlighet ( ikke knyttet til det de gj\u00f8r eller presterer) De snakker om f\u00f8lelser med barna og forklarer sammenhenger. ( N\u00e5r du gj\u00f8r slik\u2026. S\u00e5 blir venninnen din lei seg fordi\u2026\u2026\u2026)  De snakker om f\u00f8lelser med barna og forklarer sammenhenger. ( N\u00e5r du gj\u00f8r slik\u2026. S\u00e5 blir venninnen din lei seg fordi\u2026\u2026\u2026).\")  \n\n 70  Foreldrepraksis som hemmer vennskap : 1.For autorit\u00e6r oppdragelse med frav\u00e6r av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemilj\u00f8er uten at de har problemer p\u00e5 forh\u00e5nd. Som regel har barna vansker som gj\u00f8r at de kommer p\u00e5 kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da s\u00f8ker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng p\u00e5virker hverandre negativt. Venner betyr enda mer enn f\u00f8r fordi kjernefamilier l\u00f8ses opp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag sv\u00e6rt mye tid sammen med jevnaldrende.   \n\n 71  Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til \u00e5 trene p\u00e5 turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.\u00d8ve p\u00e5 ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsb\u00e5nd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til \u00e5 se hvordan mellommenneskelige konflikter kan l\u00f8ses. ( ref. Guro \u00d8yestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012   \n\n \n\nVennskap Ikke g\u00e5 foran meg, kanskje f\u00f8lger jeg deg ikke. Ikke g\u00e5 bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. G\u00e5 ved siden av meg og bare v\u00e6r min venn. Albert.\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "460934e1-2547-4cf9-a1ed-d20112c1c667"}
{"url": "http://maritippen.no/ommaritippen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00113-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:28Z", "text": "## Om Maritippen Barnehage\n\nMaritippen Barnehage er en bedriftsbarnehage for MHwirth\u00a0i Kristiansand. Barnehagen er stor, fordelt p\u00e5 to lokasjoner, med 8 avdelinger, og har plass til mange barn. Det er derfor ikke lenger bare firmaets ansatte som f\u00e5r plass, alle kan s\u00f8ke.\u00a0\n\nHovedbarnehagen\u00a0ligger nydelig til like ved sj\u00f8en. Her har vi egen sandstrand, brygge og b\u00e5t, og her holder pekingendene v\u00e5re til.\n\nDen andre delen ligger ca 500 m fra sj\u00f8en. Der har vi flere hus som ligger p\u00e5 et flott og spennende uteomr\u00e5de. Her er det store gressvoller, frukttr\u00e6r, b\u00e6rbusker, og en b\u00e5lhytte som brukes til spennende aktiviteter.\n\nVi har fokus p\u00e5 \u00e5 gi barna et sunt kosthold. Alle\u00a0m\u00e5ltider, samt frukt og gr\u00f8nt\u00a0serveres hver dag, og foreldre slipper derfor\u00a0\u00e5 sende med matpakke. Frokost serveres fra kl.07:00-08:15. Vi rydder bort frokosten kl. 08:30. Da er det tid for andre aktiviteter.\n\nVi serverer varm mat/lunsj to dager i uken.\n\nMaritippen tar imot 124 barn i alderen 1-5 \u00e5r og har tre sm\u00e5barnsavdelinger.\n\nBarnehagen er \u00e5pen alle arbeidsdager.\n\n\u00c5pningstiden er fra kl. 07:00 til kl. 17:00.\n\nBarna skal v\u00e6re hentet til kl. 16:50 slik at personalet kan rydde/stenge og g\u00e5 hjem kl. 17:00.\n\nPlanleggingsdager er lagt til kveldstid.\n\nVi har et engasjert og stabilt personale, med bred kompetanse b\u00e5de faglig og erfaringsmessig. Vi er 33 ansatte som er stolte av arbeidsplassen v\u00e5r. En av f\u00f8rskolel\u00e6rerne er utdannet spesialpedagog og en har bachelor i spesialpedagogikk.\u00a0Blant det \u00f8vrige personal har vi fagarbeidere og flere assistenter som holder p\u00e5 med fagbrev og kveldsskole. Vi tar imot barnehagel\u00e6rer studenter fra UIA, og studenter fra Kristiansand Folkeh\u00f8yskole som har praksis hos oss. I \u00e5ret 2016 ble vi godkjent som l\u00e6rebedrift, men vi har for tiden ingen l\u00e6rlinger.\n\n**Vi tilbyr** \n\n  - Lek, vennskap\u00a0og opplevelser\n  - Spr\u00e5kstimulering\n  - Matematikklek\n  - B\u00e5t, fiske og sj\u00f8liv\n  - Musikk og forming\n  - Overnattingstur for \u00abskolebarna\u00bb\n  - Sv\u00f8mmekurs for \"skolebarna\"\n  - Faste turdager/friluftsliv\n\n\u00a0\"**Det man h\u00f8rer glemmer man, det man ser husker man, det man gj\u00f8r forst\u00e5r man\" -Loris Malaguzzi**\n\n#### **Maritippens visjon:**\n\n#### **Lek og l\u00e6r i trygge omgivelser**\n\nP\u00e5 Maritippen satser vi p\u00e5 kvalitet og service. Foreldrene p\u00e5 Maritippen skal vite at akkurat deres barn f\u00e5r den oppmerksomhet og stimulering som det trenger.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef73f5b2-4ee4-4953-b5e7-3b4eabdb54d4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Transponerende_instrument", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:30:44Z", "text": "# Transponerende instrument\n\nEt **transponerende instrument** er et musikkinstrument som ikke noteres som det klinger. Hvis f.eks en som spiller p\u00e5 en trompet som er stemt i B leser en C p\u00e5 notene sine, vil tonen han spiller v\u00e6re en B, og man m\u00e5 s\u00e5ledes transponere trompetstemmen opp en stor sekund n\u00e5r man skal skrive den p\u00e5 noter. Noen instrumenter behandles b\u00e5de som transponerende og som ikke-transponerende instrumenter. Dette gjelder bl.a tuba, trombone og eufonium, som gjerne behandles som transponerende i brassband og ikke-transponerende ellers. En vanlig tenortrombone som er stemt i B har grunntone B(store B), men noteres den transponert i G-n\u00f8kkel vil den tonen noteres som c\u00b9, en none over klingende tone. Mange bl\u00e5seinstrumenter er stemt i Ess eller B, og behandles som transponerende instrumenter. Men det finnes ogs\u00e5 s\u00e5kalte *oktavtransponerende instrumenter*. Dette er instrumenter som er stemt i C, men som noteres en oktav over eller under sitt egentlige leie. Eksempler p\u00e5 dette er kontrafagott og kontrabass, som noteres en oktav opp, og sopranblokkfl\u00f8yte, som noteres en oktav ned.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ce810e7-9ef1-41d2-8c90-eba7b4cdc09d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hebe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:28Z", "text": "# Hebe\n\n\n\nHebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris.\n\n**Hebe** (gresk: \u1f2d\u03b2\u03b7, *H\u0113b\u0113*) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, ^(\\[1\\]) (romersk ekvivalent: *Juventas*), ^(\\[2\\]) datter av Zevs og Hera gift med Herakles. Hebe var gudenes munnskjenk i gudenes hjem p\u00e5 Olympos, serverte dem nektar, ud\u00f8dlighetsdrikken, og ambrosia, gudenes f\u00f8de, inntil hun ble gift med Herakles. Hennes etterf\u00f8lger var den unge trojanske prinsen Ganymedes. Hun fylte ogs\u00e5 badet for Ares og hjalp Hera opp i sin vogn. ^(\\[3\\])\n\nI Evripides' skuespill *Heraklidene* (\u00abHerkules' barn\u00bb) innvilget Hebe \u00f8nsket til Iolaos om \u00e5 bli ung igjen for \u00e5 kunne bekjempe Eurysthevs, ham som p\u00e5la Herakles' hans tolv storverk. Hebe fikk to barn med Herakles: Alexiares og Aniketos, som forble evig unge. ^(\\[4\\])\n\nNavnet Hebe kommer fra det greske ordet for \u00abung\u00bb eller \u00ablivets glans(tid)\u00bb. Romerske Juventas betyr likeledes \"ung\", tilsvarende dagens engelske ord *juvenile*, \u00abungdom\u00bb. I kunsten er Hebe vanligvis avbildet i en lang kjole uten ermer. Hun ble ogs\u00e5 dyrket som en gudinne for tilgivelser; frigitt fanger kunne henge deres lenker i hellige lunder i hennes helligdom p\u00e5 Flius p\u00e5 Peloponnes.\n\n1.  **^** \u00abHebes navn... betyr 'Ungdommens blomst'. Hun var en annen versjon av sin mor i den sistnevntes kvalitet av *Hera Pais*, 'Hera den unge pike'\u00bb, observerte Kerenyi, Karl (1951): *The Gods of the Greeks*, s. 98.\n2.  **^** Ovid har ikke p\u00e5vist en forening av Hera (Juno) og Hebe (Juventas): han \u00e5pner *Fasti vi* med en disputt mellom Juno og Juventas hvor begge hevder \u00e5 v\u00e6re beskytter av m\u00e5neden juni (tekst online)\n3.  **^** Homer: *Iliaden*, v. 722.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e68b7c98-b643-4e95-87cc-eac14a41872c"}
{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2012/06/l-o-v-e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:38Z", "text": "## tirsdag 12. juni 2012\n\n 12. juni 2012 kl. 17:15    \n\n\n\n\n\ntonemelone sa...\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, \u00e6 bli helt satt ut \u00e6 av de zuperfine bildan dine\\!\\! Du e fantastisk flink :-))\n\n 12. juni 2012 kl. 21:00    \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Fryd sa...\n\nDu er s\u00e5 FLINK\\! Eg har tenkt at n\u00e5r storebror sin streng er fjerna i fr\u00e5 tenna hans, og er eg blitt slank(are) sidan eg skal bli s\u00e5 superflink til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 spinning og kanskje p\u00e5 zumba med Linda, d\u00e5 - D\u00c5 skal eg kontakta Bodil BO og sp\u00f8r fint om ho kan finna ein plass i kalenderen sin til \u00e5 fotografera familen fryd...  \n  \nMen d\u00e5 m\u00e5 du lova \u00e5 redigera meg fin :)  \n  \nKlem Eli\n\n 12. juni 2012 kl. 23:42    \n\n\n\n\n\nOlstad sa...\n\nFANTASTISKE bilder. Det med brudebuketten var s\u00e5 fint og s\u00e5 fin brudebukett. N\u00e5 ble man jo inspirert til \u00e5 gj\u00f8re noe fint i dag. Ha en super dag bodil. PS: Det kommer en mail fra meg i dag eller i morgen avhengig av hvor langt jeg rekker.\n\n 13. juni 2012 kl. 08:39    \n\n\n\nFaldt lige over din blog. Sk\u00f8n:) Du tar fantastiske billeder og laver go efterbehandling\\! Go dag til dig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b80d0933-ef3f-4054-a6df-0d832cd99796"}
{"url": "http://lista.vg.no/artist/d-d-e/2906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:14Z", "text": "\n\n# D.D.E.\n\nD.D.E. har hatt 0 l\u00e5ter og 15 album inne p\u00e5 VG-lista.  \nDet g\u00e5r likar no og Det e D. D. E. - det beste fra scenen er de albumene som har ligget lengst p\u00e5 VG-lista Topp 40, 46 uker. H\u00f8yeste listeplassering p\u00e5 albumlista har D.D.E. med No g\u00e5r det s\u00e5 det suse, Vi ska f\u00e6st - aill mot aill, Ohw\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h\\! og Det g\u00e5r likar no, som n\u00e5dde 1. plass.\n\n**Forslag til lignende artister:** Soda, Postgirobygget, Gaute Orm\u00e5sen, Hellbillies, Halvdan Sivertsen, Vazelina Bilopph\u00f8ggers, Plumbo, Tr\u00f8ste & B\u00e6re, Espen Lind, Jannicke\n\n## D.D.E. p\u00e5 Topp 40 L\u00e5t:\n\nDenne artisten har ingen sanger p\u00e5 VG-lista.\n\n## D.D.E. p\u00e5 Topp 40 Album:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805c326b-318e-4d2a-a180-b6d685ccb0e2"}
{"url": "http://mistahboombastic.blogspot.com/2013/02/pappaperm-uke-ii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:28Z", "text": "**2013-06-22: Transfered all of my 2011 \"My Year in Music\" posts from Facebook.**\n\n\n## Tuesday, February 26, 2013\n\n### Pappaperm, uke II\n\nDag 7:  \nFor en gangs skyld har jeg ikke g\u00e5tt til barnehagen, takket v\u00e6re 17-18 minusgrader hjemme hos oss. Fryktet at vesla skulle fryse til en ispinne i vogna.  \nMen s\u00e5 tenkte vi at \"s\u00e5nn kan vi jo ikke gj\u00f8re det hver eneste gang det blir svinekaldt i vinter\", og la heller en god handlingsplan for neste kuldesjokk. Jeg slipper ikke unna en gang til.  \nLa oss krysse fingrene for en videre mild(ere) vinter, s\u00e5nn at undertegnede blir spart ytterligere p\u00e5kjenning.  \n  \nUansett: Fin innedag i dag. Vi h\u00f8rte mye p\u00e5 Tool, og sov en del.  \nOlivia pr\u00f8vde \u00e5 krype opp trappa, uten hell, og ble skikkelig rasende. Hun har nok arvet temperamentet til mamma'n sin, gett.  \n  \n  \nDag 8:  \nDette begynner bra.  \nJeg satt og stirret inn i en nasty b\u00e6sjebleie, strakk meg etter vannkrana for \u00e5 fukte vaskekluten, og... ffffff-FTT\\! FTT\\! sa krana.  \nVi har mistet vannet i leiligheten, og takket v\u00e6re uheldig kommunikasjonssvikt i flere ledd, har vi ikke blitt informert om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. R\u00f8rlegger informerer om at vannet kanskje (\\!) kommer tilbake i l\u00f8pet av dagen (\\!\\!). Woo hoo.  \n  \n(Som et plaster p\u00e5 s\u00e5ret: da jeg rotet under trappa etter v\u00e5r n\u00f8dbeholdning med vann, fant jeg flere bokser jule\u00f8l som jeg helt hadde glemt av. Herren gir, og Herren tar).  \n  \nTo be continued...  \n  \nDag 8 (II):  \nVannet er tilbake, takk og lov. Olivia, den musa, rakk akkurat \u00e5 fylle en bleie til med svineri f\u00f8r jeg hadde vann, s\u00e5nn at det ble ekstra mye styr for Pappa.  \n  \nDette skal jeg huske, f\u00f8rste gangen hun sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 mer ukel\u00f8nn.  \n  \nDag 8 (III):  \nJa, da slapp jeg alts\u00e5 s\u00f8ren meg ikke unna \u00e5 ta barnehageturen i sprengkulda likevel. I g\u00e5r h\u00e5pet jeg p\u00e5 en mildere vinter, i dag fikk jeg servert -18. Vel bekomme.  \n  \nDa var det bare \u00e5 pakke ungene inn i s\u00e5 mye kl\u00e6r at de begge s\u00e5 ut som bowlingkuler av t\u00f8y og kle seg selv i hardcore, super-duper-undert\u00f8y (OBS\\! Reklame f\u00f8lger):  \n\u00a0Longs fra Devold, langermet skjorte fra Bavac og mellomtjukke Ulvang-sokker. Alt dette, pluss hektisk aktivitet i 17 minutter f\u00f8rte til at jeg svetta som en redneck innen jeg var halvveis til barnehagen.  \nHadde jeg tatt p\u00e5 meg Stormberg-fleecen min i tillegg, vile jeg t\u00e5lt -25 eller mer.  \n  \n\\[Representanter for ovennevnte firmaer kan gjerne ta kontakt for sponsing og eksklusivitetsavtaler. Det blir en lang vinter, og jeg kommer til \u00e5 skrive mye\\].  \n  \n\\- s\u00e5 det gikk alts\u00e5 bra til slutt, med alle. Ingrid kom seg til barnehagen, og jeg drepte ikke Olivia.  \n  \n  \nDag 9:  \nBrukte hele dagen p\u00e5 \u00e5 mislykkes i \u00e5 f\u00e5 Olivia til \u00e5 sove. Lyktes likevel i \u00e5 vaske badet med en oppmerksomhetshungrig baby krypende rundt f\u00f8ttene.  \n  \nEllers brukte jeg Olivia til \u00e5 endelig f\u00e5 rede p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som har plaget meg en stund: hvilken Soundgarden-plate som er best - Badmotorfinger eller Superunknown.  \nHun er en nyttig pike \u00e5 ha.  \n  \n  \nDag 10:  \nTakk de h\u00f8yere makter for en begivenhetsl\u00f8s dag.  \nNatt til i dag ble oppstykket av at Olivia er i ferd med \u00e5 f\u00e5 tenner (og derav er i konstant ubehag), noe som betyr at Pappa har slitt like mye - eller mer - med \u00e5 f\u00e5 sove.  \nJeg har benyttet meg av teknikker jeg har lest om som omhandler takling av tortur og mishandling, og har \"flyttet meg ut\" av min egen kropp mesteparten av dagen, i en slags transe. Hadde jeg hatt noen faktiske gj\u00f8rem\u00e5l i dag, ville jeg nok ha implodert av ren overbelastning.  \n  \nSamtidig har Olivia v\u00e6rt i knallhum\u00f8r, og glist, ledd, og sprellet seg rundt p\u00e5 gulvet. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 leke litt med henne der nede, og sloknet nok f\u00f8r hele meg hadde n\u00e5dd horisontal stilling. V\u00e5knet av at Olivia pr\u00f8vde \u00e5 pelle opp \u00f8yelokket mitt med sine hvasse, sm\u00e5 babynegler. Som vanlig, besvarte hun mitt \"aaaaaoouuuuuuu\\!\" med trillende latter.  \n  \nDet var andre uka, bare ti igjen.  \nFy s\u00f8ren, som tiden g\u00e5r.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b77318-f037-40d5-9cce-4fe1ff6abe26"}
{"url": "http://www.jazzfest.no/nyheter/2013/06/jazzfest-exclusive-chris-potter-underground", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:59Z", "text": "Eirik Backer\nJune 5, 2013\n\n\n\n> One of the most studied (and copied) saxophonists on the planet\n\nChris Potter, sax Adam Rogers, gitar Fima Ephron, bass Nate Smith, trommer\n\nChris Potter, faneb\u00e6rer for amerikansk jazz og veien videre, tar med seg et stjernelag av musikere under navnet Chris Potter Underground. Etter flere utgivelser og vidstrakt turnering vil de vise seg fra sin beste side denne torsdagskvelden i oktober. M\u00f8t opp og bli inspirert av funkinspirert jazz i verdensklasse. Som Potter selv sier om denne musikken: - I've wanted to do something more funk-related music that seems to be in the air, all around us. But also keep it as free as the freest jazz conception'\n\nChris Potter har spilt med legender som Herbie Hancock, Dave Holland, John Scofield, the Mingus Big Band, Jim Hall, Paul Motian, Dave Douglas, Ray Brown og mange flere.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2604c191-9abb-4b88-8a33-963ebb1a27f7"}
{"url": "http://docplayer.me/3381413-Omgivelser-trivelig-boligomrade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:27Z", "text": "1 SALHUSmarka Salhusmarka Borettslag: Moderne leiligheter i 4-mannsbolig. Leilighetene ligger i et etablert borettslag sentralt p\u00e5 Salhus i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Kort og trygg skolevei og n\u00e6rt dagligvarebutikker.\n\n\n\n\n\n\n\n4 1. etasje Plan SOV 7.6 SOV 7.6 Innhold SOV 11.6 SOV soverom, bad/vaskerom, stue, kj\u00f8kken, gang og teknisk bod. SOV 7.3 GANG 11.2 GANG 11.2 SOV 7.3 BRA totalt: 93 kvm P-rom: 89 kvm TEKNISK 3.6 BAD 8.7 BAD 8.7 TEKNISK 3.6 KJ\u00d8KKEN/STUE 37.3 KJ\u00d8KKEN/STUE 37.3\n\n\n\n5 OMboligen Moderne og lys leilighet p\u00e5 ett plan. Leiligheten er praktisk og lettstelt med tre soverom og alt p\u00e5 ett plan. Gangen har god plass til garderobeskap. Stue og kj\u00f8kken har \u00e5pen l\u00f8sning. Her er det god plass til \u00e5 invitere venner. Den \u00e5pne l\u00f8sningen og de store vindusflatene s\u00f8rger for fullt utbytte av dagslyset. Det er peisovn i stuen. Leilighetene kommer med hver sin fine og solrike uteplass. Enten du befinner deg p\u00e5 bakkeplan eller i 2. etasje med utsikt over omr\u00e5det, er disse uteplassene skapt for at du skal kunne gj\u00f8re det du aller helst vil - bo godt og enkelt i Salhusmarka. Det er felles trapp opp til leilighetene i 2. etasje. Samtlige leiligheter leveres med carport og bod. 2. etasje Med en helt ny leilighet trenger du ikke \u00e5 bekymre deg for maling og oppussing de f\u00f8rste \u00e5rene. Ved \u00e5 kj\u00f8pe leilighet i Salhusmarka f\u00e5r du en energigjerrig bolig med godt inneklima og minimale krav til vedlikehold. I Salhusmarka f\u00e5r du tid til det du egentlig vil prioritere\\! SOV 7.6 SOV 7.6 SOV 11.6 SOV 7.3 TEKNISK 3.6 GANG 11.2 BAD 8.7 BAD 8.7 GANG 11.2 SOV 7.3 TEKNISK 3.6 Moderne leilighet med store vindusflater som slipper inn mye lys. KJ\u00d8KKEN/STUE 37.3 KJ\u00d8KKEN/STUE 37.3\n\n\n\n6 LEVERANSEbeskrivelsen Prosjektert borettslag. entre/gang Flis p\u00e5 gulv i 1 etasje og flislaminat i 2 etasje med gulvvarme, Walls to paint malestrie p\u00e5 vegg og folierte takplater. Skyved\u00f8rsgarderobe med hvite slette d\u00f8rer montert. bad Flislagt gulv med gulvvarme, Fibo tresbo v\u00e5tromsplater p\u00e5 vegger og folierte takplater. Baderoms innredning 120 cm fra M\u00f8belkj\u00f8kken med hvite fronter. Heldekkende servant med underskap, speil med lys. 90\\*90 dusjkabinett, vegghengt toalett og opplegg for vaskemaskin. Soverom Parkett p\u00e5 gulv, Walls to paint malestrie p\u00e5 vegg og folierte takplater. kj\u00f8kken Parkett p\u00e5 gulv og Walls to paint malestrie p\u00e5 vegg og folierte takplater. Kj\u00f8kkeninnredning fra M\u00f8belkj\u00f8kken med hvite fronter. Kj\u00f8kken leveres med integrerte hvitevarer fra Zanussi som induksjonstopp, komfyr, oppvaskmaskin, kombiskap og ventilator. Kitchen board over kj\u00f8kkenbenk. garderober Soverommene har doble garderobeskap og det st\u00f8rste soverommet leveres med dobbelt garderobeskap og skyved\u00f8rsgarderobe/garderoberom. bod/teknisk rom Fibo tresbo veggplater p\u00e5 vegg, v\u00e5tromsbelegg p\u00e5 gulv og folierte takplater. Balansert ventilasjonsanlegg fra Flexit. lister alt listverk og foringer leveres ferdigmalt. Listverk har synlig stifting. oppvarming Leilighetene varmes opp med varmekabler p\u00e5 bad og gang. Montert vedovn p\u00e5 stue i type \u00abelegance junior peisovn fra jydgepeisen. Det leveres ingen panelovner i boligen. generelt Nybyggprosjekt med 4 leiligheter i et etablert borettslag som skal best\u00e5 av 23 andeler totalt. Borettslaget er under utbygging. Bygget leveres etter ny TeK 10 bygningsstandard i energiklasse C. Kabel-tv inn til vegg. Kj\u00f8per m\u00e5 selv st\u00e5 for tilkobling til sin leilighet. generelt om borettslaget adresse Svaleveien 7 a, b, c og d 8907 Br\u00f8nn\u00f8ysund eier/selger Bernhard Olsen as, orgnr: beliggenhet Boligene ligger i boligfeltet Salhusmarka Nord p\u00e5 Salhus ca. 2,5 km nord for Br\u00f8nn\u00f8y sentrum, med alle fasiliteter. Det er kort vei til barneungdomsskole, barnehage, trimsenter, verksted, matbutikker o.l. Boligene blir bygget p\u00e5 tomt som ligger nord i feltet med utsikt mot vest og omkringliggende omr\u00e5der. melger MOBO eiendomsmegling Type eiendom: 4- roms andelsleiligheter i 4-mannsbolig. tomt Felles eiet tomt. Gnr.105, Bnr.755 i Br\u00f8nn\u00f8y kommune. bygge\u00e5r byggem\u00e5te Boligene blir oppf\u00f8rt etter gjeldende lover og forskrifter. Priser Se vedlagte prisliste. Selger forbeholder seg retten til \u00e5 \u00f8ke prisene p\u00e5 usolgte enheter. bruksareal Leilighetene er 93 m2, se vedlagte tegninger. Det tas forbehold om arealavvik da arealet er m\u00e5lt fra tegninger. Det kan forekomme mindre endringer wav areal som f\u00f8lge av detaljprosjekteringen. Dette gir ikke grunnlag for kompensasjon til kj\u00f8per. Parkering Carport ferdigstillelse Leilighetene vil st\u00e5 ferdig i \u00e5rsskifte 2014/2015. Boligen leveres med ferdig grunnet kledning og 2 str\u00f8k maling. Balkonger og rekkverk leveres i ubehandlet impregnert materiale. Carporter med uisolert bod montert. 1 lyspunkt i carport, 1 lyspunkt i bod og et str\u00f8muttak. 2 stk. vannutkaster med vannslange trommel monteres. Postkasse til hver leilighet. Uteomr\u00e5det rundt boligen opparbeides med is\u00e5dd plen og grusede innkj\u00f8rsler. borettslaget Salhusmarka brl, org.nr: skal best\u00e5 av 23 andelsleiligheter og vil bli tilknyttet Mo og Omegn BBL (MOBO). Dette sikrer trygg drift av din bolig. Borettslag er egne juridiske enheter og eies av dere som bor der. Borettslaget styres av generalforsamlingen og borettslagets eget styre. Generalforsamlingen er et m\u00f8te med alle eierne (andelshavere) i borettslaget og m\u00f8tes normalt en gang i \u00e5ret. Hver andelseier har en stemme p\u00e5 generalforsamlingen. rettigheter/forpliktelser Kj\u00f8per m\u00e5 v\u00e6re/bli medlem i MOBO. Borettslaget har legalpant for fellesutgiftene. Kj\u00f8per forplikter seg til \u00e5 f\u00f8lge borettslagets vedtekter. Forslag til disse kan hentes hos megler. felleskostnader (drift/finans): Se prisliste. Det legges opp til at f\u00f8lgende poster skal inng\u00e5 i fellesutgiftene: Felles forsikring p\u00e5 eiendommene (innboforsikring m\u00e5 den enkelte s\u00f8rge for selv), kom.avg, renovasjon, forretningsf\u00f8rsel, br\u00f8yting, avsetting til vedlikehold og renteomkostninger p\u00e5 fellesgjeld. Dersom det i etterkant inkluderes flere tjenester enn dette i fellesutgiftene, vil dette kunne p\u00e5virke fellesutgiftenes st\u00f8rrelse. andel fellesgjeld Se prisliste for spesifisert fellesgjeld p\u00e5 de ulike andelene. I tillegg til innskuddet, overtar kj\u00f8per andel av fellesgjeld som er knyttet til den andelen som er kj\u00f8pt. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at fellesutgiftene vil \u00f8ke n\u00e5r avdragene begynner \u00e5 l\u00f8pe om 10 \u00e5r. Fellesutgiftene kan ogs\u00e5 endres ved en renteendring og eventuelle endringer i l\u00e5nevilk\u00e5rene. Det gis mulighet for at borettslaget kan tilknyttes ordningen med individuell nedbetaling av fellesgjeld (IN-ordning). F\u00f8rste mulighet for innbetaling av fellesgjeld vil v\u00e6re i forbindelse med overtagelse av andelen, men dette m\u00e5 avklares med selger i god tid f\u00f8r overtagelsen. Vi gj\u00f8r for ordens skyld oppmerksom p\u00e5 at ordningen kun kan benyttes dersom fellesgjelden har flytende rente og at innbetalingen ikke kan reverseres. I prislisten er fordeling med 30% innskudd og 70% fellesgjeld, som er den minste innbetaling. Fellesgjelden er avdragsfri i 10 \u00e5r. Borettslaget vil bli s\u00f8kt innmeldt i BOReTTSLaGeNeS SIKRINGSORDNING n\u00e5r alle boligene i borrettslaget er solgt.\n\n\n\n7 Garantier Utbygger stiller garanti ihht Bufl 12 og 47. Generelt Det vises ellers til MOBO eiendomsmegling for kj\u00f8psinformasjon for \u00f8vrig. Borettslaget er under utbygging og byggeaktivitet i omr\u00e5det m\u00e5 p\u00e5beregnes. Lignigsverdi Fastsettes av ligningskontoret og utgj\u00f8r normalt ca. 30 % Av kostpris. Omkostninger Omkostninger for stiftelse av borettslaget tilkommer kj\u00f8pesummen med kr ,-. + kr. 800,- for medlemskap i MOBO. Honorar Selger betaler kr ,- inkl. mva i honorar til megler pr. andel. Bustadoppf\u00f8ringslova Andelene selges under bustadoppf\u00f8ringslova. For profesjonelle kj\u00f8pere gjelder avhendighetsloven og garantier blir ikke stilt. Forbehold - Utbygger vil forest\u00e5 fordeling av parkeringsplasser og boder - Komplett salgsmateriell omfatter tegninger, prospekt og prisliste - Kj\u00f8kkentegninger i prospekter og p\u00e5 plantegninger er ikke endelig og kan derfor avvike fra leveransen. - Enkelte illustrasjoner og tegnings. Og slagsmateriell er ment som eksempler og kan vise forhold som ikke er i samsvar med leveranse. Dette kan v\u00e6re m\u00f8blering, fargevalg, d\u00f8r- og vindusform, antall vinduer, bygningsmessige detaljer, detaljer p\u00e5 fellesareal, materialvalg, beplantning o.l - Mindre avvik kan forekomme i leilighetenes areal grunnet inntegninger av sjakter etc, forutsatt at dette ikke f\u00f8rer til vesentlige endringer i leveransen, vil det ikke medf\u00f8re aksept av krav om prisreduksjon/avslag. - Plassering av teknings utstyr i kj\u00f8kken er ikke endelig besluttet og kan avvike fra det som vises p\u00e5 lelighetsteningene. det er mange fordeler ved \u00e5 kj\u00f8pe ny bolig Ingen budrunder. Ingen oppussing. Lave bokostnader. Energivennlige boliger som medf\u00f8rer lave kostnader til oppvarming. 5 \u00e5rs reklamasjonsrett. Bare nytt er nytt\\! 1 \u00e5rs befaring av boligen. Det at ingen har bodd i boligen f\u00f8r deg, gir en helt spesiell f\u00f8lelse.\n\n\n\n8 Situasjonskart over boligen. Veibeskrivelse Til Salhusmarka, Salhus og Svaleveien. Ta kontakt med oss for mer informasjon om Salhusmarka Nordre. kontaktinfo Eiendomsmegler Mona Jenssen Dir. tlf: Mobil: Epost: Thora Meyersgate 9 Postboks 1013, 8602 Mo i Rana Utbygger bernhard olsen as - H\u00e5ndverksgt. 7, Grubhei - Mo i Rana - Tlf Alle perspektiver, m\u00f8belplaner, 3D-illustrasjoner og bilder i prospektet er av illustrativ karakter, og inneholder innredninger og detaljer som ikke inng\u00e5r i avtalen. Plantegninger og skisser er ikke i m\u00e5lestokk, og enkelte detaljer kan avvike noe fra endelige tegninger. \u00c5 flytte inn i en helt ny leilighet m\u00e5 oppleves. Alt er rent og nytt, og du vet N at du slipper \u00e5 bruke tid og penger p\u00e5 kostbare oppussingsprosjekter. Dessuten vil antakeligvis utgifter til oppvarming og str\u00f8m ligge langt under det du er vant til fra f\u00f8r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88475ba0-07dc-460e-9bc5-297a203f63d3"}
{"url": "http://www.nois.no/artikler/bim-og-konstruksjon/2016/smidig-handtering-av-tekniske-krav/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:31Z", "text": "# Smidig h\u00e5ndtering av tekniske krav\n\nISY ReqMan er NoIS sitt konsept for enklere bruk av tekniske krav. Konseptet er en kombinasjon av arbeidsprosesser og databaseverkt\u00f8y som vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 utvikle en samling krav over tid. Konseptet dekker ogs\u00e5 effektive metoder for \u00e5 velge ut relevante krav til innkj\u00f8psordre.\n\nPublisert: 2016-06-15\n\n\n\nErfaringsmessig utformes ofte tekniske krav innenfor en fagdisiplin mens innkj\u00f8p i mange tilfeller vil ber\u00f8re krav fra mange fagdisipliner. For \u00e5 sikre etterlevelse av alle kravene vil innkj\u00f8per gjerne legge ved alle kravene fra alle fagdisiplinene i en foresp\u00f8rsel.\n\nDet \u00e5 kunne lage en innkj\u00f8psordre som kun tar med seg de kravene som er relevante vil gi et smidigere innkj\u00f8p med f\u00e6rre un\u00f8dvendige avklaringer.\n\nI ISY ReqMan lager man den tekniske spesifikasjonen til innkj\u00f8psordren ved \u00e5 ta utgangspunkt i de tekniske kravene. Man stryker krav som ikke er relevante, eventuelt endrer p\u00e5 krav som ikke er helt riktige i forhold til sammenhengen og kan legge til krav som ikke finnes i den opprinnelige kravsamlingen. Verkt\u00f8yet tar vare p\u00e5 alle endringene man gj\u00f8r og knytter dem tilbake til de tekniske kravene man tok utgangspunkt i. En ny innkj\u00f8psordre kan ogs\u00e5 lages basert p\u00e5 en eksisterende, da vil verkt\u00f8yet s\u00f8rge for at evt. endringer i de underliggende kravene blir tatt med.\n\nKonseptet st\u00f8tter ogs\u00e5 den som skal vedlikeholde de tekniske kravene i et livssyklusperspektiv. Alle utkast og endringer lagres og knyttes sammen med innkj\u00f8psordrene slik at man f.eks. kan se hvilke innkj\u00f8psordre som p\u00e5virkes av endringene.\n\nKonseptet plasserer seg mellom tradisjonell dokument/mal- basert tiln\u00e6rming og de mest avanserte systemene innen \u00abRequirements Engineering\u00bb.\n\nKonseptet er enkelt \u00e5 ta i bruk. Bl.a. er det valgt en pedagogisk prosess hvor brukeren kan ta utgangspunkt i tekniske krav eller tidligere innkj\u00f8psordre og tilpasse denne i stedet for \u00e5 m\u00e5tte bygge den opp fra grunnen. Verkt\u00f8yet har et enkelt web-basert brukergrensesnitt som er tilpasset oppgavene og konseptet krever ikke noen endringer i kommunikasjonen med leverand\u00f8rene.\n\nBakgrunnen for konseptet er hentet fra utfordringene med omfattende tekniske krav i oljebransjen og ukritisk bruk av disse i flere ledd i leveransekjeden. Konseptet har ogs\u00e5 andre anvendelser, for eksempel innen BIM hvor det kan brukes til \u00e5 forvalte krav, eller til ytelsesbeskrivelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c389f6e4-ff2c-465a-a17f-c698d7cf3ed6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%A1rai_Zsigmond", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:23:21Z", "text": "# J\u00e1rai Zsigmond\n\nJ\u00e1rai Zsigmond\n\nF\u00f8dt\n\n29\\. desember 1951  \nBiharkeresztes\n\nUngarn\n\n**Zsigmond** **J\u00e1rai** (f\u00f8dt 29. desember 1951 i Biharkeresztes) er en ungarsk \u00f8konom og politiker.\n\nJ\u00e1rai var *president* i Budapest B\u00f8rs fra 1996 til 1998. Deretter var han finansminister i Ungarn fra 1998 til 2000, og sentralbanksjef for Ungarns sentralbank fra 2001 til 2007, da Andr\u00e1s Simor overtok stillingen.\n\nPr 2011 er han styreformann i representantskapet i forsikringsselskapet CIG Eastern European Insurance Company, og sitter i styret i og olje- og gasselskapet MOL.^(\\[1\\])\n\n1.  **^** Forexyard \u2013 Potential replacements as Hungary economy minister-FACTBOX, bes\u00f8kt 25. oktober 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3610e153-e185-4f86-96a0-11a81fc14166"}
{"url": "https://www.lofotposten.no/valg-2009/skoledebatt/s/1-71-4559677", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:15Z", "text": "# Skoledebatt\n\nAv Marianne Steffensen Kielland\n\n Publisert: 03. september 2009, kl. 15:25   Sist oppdatert: 04. september 2009, kl. 09:05 \n\nNynorsk, ekteskapsloven, klimakrise og olje sto sentralt da partienes ungdomsrepresentanter kj\u00f8rte debatt for elevene ved Aust-Lofoten Videreg\u00e5ende skole torsdag.\n\n\n\nKj\u00f8p full tilgang p\u00e5 Lofotposten, 99 kr for 1 mnd\n\nPartienes ungdomsrepresentanter kj\u00f8rte i g\u00e5r to debatter ved Aust-Lofoten Videreg\u00e5ende skole, en for elevene i Svolv\u00e6r og en for elevene i Kabelv\u00e5g. Fredag fortsetter debattantene til Gravdal.\n\nSkoledebattene i Kabelv\u00e5g viste h\u00f8yt engasjement b\u00e5de hos paneldeltakerne og salen.\n\n**Skolen**\n\nH\u00f8yre og FrPs representanter gikk begge ut med lovnader om \u00e5 f\u00e5 nynorsken ut av skolen dersom partiene kommer til makten.\n\n\\- Nynorsken skal ut av skolen og inn i fj\u00f8set, mente H\u00f8yres Lars Johansen, f\u00f8r motstanderne p\u00e5 venstrefl\u00f8yen p\u00e5pekte at partiet sa det samme f\u00f8r de sist kom i regjeringsposisjon, uten \u00e5 gj\u00f8re noe med det.\n\nH\u00f8yre ville ogs\u00e5 ha trynefaktoren ut av skolen ved hjelp av anonymisering av pr\u00f8ver, og fritt skolevalg.\n\nFrPs representant Ulrikke Holm\u00f8y frammet ogs\u00e5 sitt partis synspunkter p\u00e5 skolen.\n\n\\- Den norske skolen er d\u00e5rlig sammenlignet med andre land. enten m\u00e5 vi nordmenn v\u00e6re f\u00f8dt dumme, eller s\u00e5 er ikke skolene gode nok. Vi i FrP vil vekk fra at alle skal kj\u00f8res gjennom et firkanti system og komme ut som Charter-Sveiner. Vi vil ha l\u00e6rervurderinger, de skal ogs\u00e5 settes karakterer p\u00e5, og valg av fag. De som skal studere medisin trenger for eksempel ikke nynorsk, mener Holm\u00f8y.\n\n**Olje, milj\u00f8 og klima**\n\nSVs Stian Skaalbones frammet SV som skole- og milj\u00f8parti nummer en, og trakk blant annet frem at de har f\u00e5tt gjennomslag i regjeringen for gratis skolemateriell.\n\nVenstres Nikolai Endresen Dahl gjorde et poeng av at bare venstre har sagt nei til \u00e5 sitte i en regjering som g\u00e5r inn for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vester\u00e5len, og h\u00f8stet applaus for det.\n\nSenterpartiets Tarjei Torp vektla klimakrise, finanskrise og matkrise i sitt innlegg.\n\n\\- Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan H\u00f8yre og Frp kan kj\u00f8re frem nynorsk som sin viktigste sak her, og ikke si et ord om klimakrisen, matkrisen eller finanskrisen. med Frps finanspolitikk ville vi n\u00e5 v\u00e6rt i samme situasjon som Island, uttalte Torp.\n\n**Ekteskapsloven**\n\nArbeiderpartiets Helene Kaltenboren snakket om bakdelene ved privatisering av skole og om lovfesting av retten til l\u00e6rlingplass, mens R\u00f8ds Ingeborg Steinholt viste et stort engasjement for milj\u00f8et og mot petroleumsvirksomheten, f\u00f8r hun ga et stikk til h\u00f8yrefl\u00f8yen:\n\n\\- Hjertet ligger til venstre, blindtarmen til h\u00f8yre. Stem R\u00f8dt, oppfordret hun.\n\nKrFs Kristine Brattli vektla blant annet viktigheten av \u00e5 styrke skolehelsetjenesten og klima i sitt innlegg. Hun ble likevel den som fikk mest pepper da ekteskapsloven ble et av de mest debatterte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n\\- Hvordan kan dere kalle dere partiet med st\u00f8rst hjerte, n\u00e5r dere vil nekte homofile \u00e5 gifte seg og adoptere barn, var blant sp\u00f8rsm\u00e5lene fra salen, og motdebattantene hev seg p\u00e5.\n\n\\- Vi mener det tryggeste rammene \u00e5 vokse opp i for barn er hos en mor og en far, sa Brattli.\n\n\\- Foreldrenes evner til \u00e5 ta vare p\u00e5 barn har vel ingenting med kj\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re, kom det i en replikk fra salen.\n\n***Se utdrag fra debatten i videoene til h\u00f8yre p\u00e5 siden.***\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63905152-0d46-4521-8f0a-d43222311212"}
{"url": "https://www.tu.no/artikler/et-tilbud-jeg-ikke-kunne-si-nei-til/225426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:28Z", "text": "\n\n# LUNDIN\n\n## \u2013 Et tilbud jeg ikke kunne si nei til\n\nKristin F\u00e6r\u00f8vik blir ny Lundin-sjef.\n\n  -  Ina Andersen\n  - Olje og gass\n  - 5\\. des. 2014 - 11:47\n\nEtter 4,5 \u00e5r ved Stavanger-verftet Rosenberg, eid av multinasjonale WorleyParsons, fikk direkt\u00f8r Kristin F\u00e6r\u00f8vik en foresp\u00f8rsel hun simpelthen ikke kunne takke nei til: Stillingen som toppsjef i Lundin Norge.\n\nI dag kom meldingen om at hun fra april neste \u00e5r overtar etter Torstein Sanness, som da g\u00e5r over til \u00e5 bli styreleder.\n\n**\u2013 Dette er en utrolig spennende dag. Det blir vemodig \u00e5 forlate Rosenberg, jeg hadde ingen tanker om \u00e5 slutte. Men Lundin er et helt unikt selskap p\u00e5 norsk sokkel. Med en s\u00e5 spennende leteportef\u00f8lje, utbyggingsoppgaver og Johan Sverdrup foran seg, s\u00e5 kan jeg ikke \u00f8nske meg noe mer spennende. Det var et tilbud jeg ikke kunne si nei til, sier F\u00e6r\u00f8vik til Teknisk Ukeblad.**\n\n#### Kjenner selskapet\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er s\u00e5 forlokkende ved stillingen, trekker hun fram jobbens innhold, selskapet i seg selv, som hun mener best\u00e5r av en flott organisasjon, med sv\u00e6rt kompetente medarbeidere og selve arbeidsoppgavene.\n\n\u2013 Fra min tid i Marathon, hvor vi samarbeidet p\u00e5 Alvheim, og fra mine \u00e5r i styret i morselskapet, s\u00e5 kjenner jeg selskapet fra f\u00f8r. Jeg tror dette blir veldig g\u00f8y, p\u00e5peker hun.\n\nF\u00e6r\u00f8vik legger til at hun setter pris p\u00e5 at Torstein Sanness blir med videre som styreleder.\n\n**\u2013 Det blir fint \u00e5 ha tilgang til all hans erfaring i tiden framover.**\n\nRosenberg har f\u00e5tt ny leder med umiddelbar virkning, og F\u00e6r\u00f8vik f\u00e5r dermed god tid til \u00e5 sette seg inn i sin nye arbeidsplass.\n\nF\u00f8r hun overtar i april skal hun ogs\u00e5 tilbringe noen m\u00e5neder hos morselskapet i Geneve, for \u00e5 bli skikkelig kjent med konsernet og virksomheten i hele bedriften, og i Norge.\n\n#### \u2013 Liker n\u00e6rhet til det operasjonelle\n\nJohan Sverdrup er blant prosjektene til Lundin som hun trekker fram.\n\n\u2013 Johan Sverdrup blir kjempespennende. Det er et prosjekt av nasjonal betydning, p\u00e5peker hun.\n\nDet er likevel et annet felt hun gleder seg enda mer til \u00e5 komme i gang med arbeidet med.\n\n**\u2013 P\u00e5 kortere sikt gleder jeg meg veldig til \u00e5 sette Edvard Grieg i drift. Jeg liker n\u00e6rheten til det operasjonelle, og det man opererer selv har man mer innflytelse p\u00e5. Det blir veldig kjekt, poengterer F\u00e6r\u00f8vik.**\n\n#### \u2013 Respekt for norske leverand\u00f8rer\n\n*\u2013 Hvilke egenskaper vil du si at du tilf\u00f8rer Lundin?*\n\n**\u2013 Jeg har sv\u00e6rt relevant erfaring, og vet ganske mye om hva jeg g\u00e5r til. Jeg f\u00e5r ogs\u00e5 h\u00f8re at jeg er en tydelig leder, og s\u00e5 er jeg ganske flink til \u00e5 skape begeistring rundt meg. Jeg vil ogs\u00e5 si at jeg opplever at Lundin er et selskap med stor grad av lidenskap for det de driver med, og det passer meg veldig godt, svarer den p\u00e5troppende Lundin-sjefen.**\n\nHun tar ogs\u00e5 med seg noen gode erfaringer fra \u00e5rene i Rosenberg.\n\n\u2013 Jeg har f\u00e5tt dyp respekt for norsk leverand\u00f8rindustri, og jeg har l\u00e6rt mye om prosjektgjennomf\u00f8ring. Det vil v\u00e6re nyttig i min nye jobb, sier hun.\n\n*\u2013 Vil din kjennskap til, og respekt for, norsk leverand\u00f8rindustri p\u00e5virke Lundin til \u00e5 velge norsk?*\n\n*\u2013* Heldigvis er det ikke administrerende direkt\u00f8r som gj\u00f8r tilbudsevaluering, s\u00e5 min bakgrunn fra Rosenberg vil ikke ha noe \u00e5 si for det. Det vil gj\u00f8res av andre, p\u00e5 en ryddig og god m\u00e5te. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er Lundin et selskap som tradisjonelt har valgt norsk leverand\u00f8rindustri, lenge f\u00f8r jeg kom inn i bildet, understreker hun.\n\n#### Ser fram til ordentlig vinter\n\nMed den nye jobben vil bergenseren ogs\u00e5 m\u00e5tte flytte over fjellet til Oslo. Hun ser fram til \u00e5 bo i en vinterby.\n\n**\u2013 Jeg gleder meg til \u00e5 bo i en by som har ordentlig vinter. Vi er ikke s\u00e5 bortskjemte med sn\u00f8 i Bergen heller, men det er litt kortere til fjellet der enn i Stavanger. S\u00e5 det skal bli godt \u00e5 komme til en vinterby. Det er ogs\u00e5\u00a0 lettere \u00e5 flytte n\u00e5, n\u00e5r barna har flyttet hjemmefra, sier F\u00e6r\u00f8vik.**\n\nI Rosenberg har F\u00e6r\u00f8vik v\u00e6rt leder for over 600 ansatte. Tidligere har hun ogs\u00e5 v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i Marathon Oil i Norge, og har hatt flere stillinger i BP, b\u00e5de i Norge og internasjonalt.\n\nHun har ogs\u00e5 sittet i styret i Lundin fra 2011 til 2013.\n\nLundin skriver i en pressemelding at de kjenner F\u00e6r\u00f8vik godt fra f\u00f8r, fra hennes tid i Marathon Oil og Lundin. Her p\u00e5pekes det ogs\u00e5 at strategien til oljeselskapet vil forbli den samme under F\u00e6r\u00f8viks ledelse, og at Lundin vil fortsette \u00e5 vokse i NOrge i mange \u00e5r framover.\n\n## Dette implantatet til 3500 kroner gj\u00f8r deg til en kyborg\n\nMonteres p\u00e5 brystet for \u00e5 gi deg nye sanseopplevelser.\n\n\n\n## Klart for h\u00f8ring om Fregatt-svikten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c65d3050-7c80-40bf-9f5b-831d71477b80"}
{"url": "http://www.yr.no/sted/Mauritius/Moka/Alma/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00359-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:05:25Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **Alma**, Moka (Mauritius)\n\nSist oppdatert kl 11:39. **Ny oppdatering ca. kl 0:00**\n\n| kl 19\u20131  |  | 23\u00b0   | 0 mm   | Svak vind, 3 m/s fra \u00f8st-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **S\u00f8ndag,** 26.02.2017\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n**Varselet viser lokal tid for Alma, 3 timer f\u00f8r Norge.**\n\n## \u00a0\n**Sol og m\u00e5ne**, 24.02.2017\n\nSol\n\nM\u00e5ne\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e736aec-048b-42ac-89ab-fb4b67b0dba3"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/--Det-er-ikke-krig-pa-Torget---og-mandag-kan-den-vare-over-37102b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:00Z", "text": "# \\- Det er ikke krig p\u00e5 Torget - og mandag kan den v\u00e6re over\n\nRoy Hilmar Svendsen\n\n 6. okt. 2002 06:00 \n\n  - Har de trukket seg? Oi\\! Da kan det jo kanskje bli... Nei, forresten, best ikke \u00e5 si noe, sier torghandlerne Hansine Haaland og Pirjo Hannele Syrj\u00e4nen n\u00e5r de f\u00f8r h\u00f8re at b\u00e5de Gert Atle Gundersen og Arild Helland tar sine hatter og g\u00e5r fra Torget i Bergen AS.\n\nDe to kvinnene selger brukskunst og er med i utbryterforeningen Torgets Handel og Kulturforening. De er ogs\u00e5 blant torghandlerne som ikke har skrevet under p\u00e5 de omstridte kontraktene som krever oppm\u00f8te 100 dager i \u00e5ret for \u00e5 f\u00e5 fast plass. Foreningen oppstod fordi ni torghandlere ikke ville godta at en m\u00e5tte v\u00e6re medlem av Torghandlerforeningen for i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 Torget. I mai ble den vedtekten fjernet.\n\n**Vanskelig tid**\n\n\u2014 Men du m\u00e5 ikke skrive at det er full krig her p\u00e5 torget. Det har v\u00e6rt en vanskelig tid, og det har tatt oss hele 18 m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 en dialog med styret i aksjeselskapet. Likevel s\u00e5 kan alt l\u00f8se seg mandag, sier Haaland.\n\nFredag var utbryterne i dialog med styret for f\u00f8rste gang. Da la Haalands forening frem et forslag om en bindingstid p\u00e5 60 dager for de torghandlere som driver i litt mindre m\u00e5lestokk.\n\n\u2014 Jeg hadde en deilig f\u00f8lelse etter det m\u00f8tet. Det virket som om de lyttet p\u00e5 oss. Styret skal dr\u00f8fte det p\u00e5 mandagens m\u00f8te og s\u00e5 komme med et utspill til oss. Jeg er virkelig spent, sier Haaland engasjert, samtidig som en annen torghandler i n\u00e6rheten sender et stygt blikk bak ryggen hennes.\n\n**Ingen isfront**\n\n\u2014 Hvordan er stemningen p\u00e5 Torget for tiden?\n\n\u2014 Det er litt b\u00e5de \u00f2g. Men alle hilser og smiler. Det er ikke full isfront her, slik som en kan f\u00e5 inntrykk av i avisene, sier Syrj\u00e4nen.\n\nSusan Smallwood selger strikket\u00f8y like ved Rundet\u00e5rnet. Hun er medlem av Torghandlerforeningen, og innr\u00f8mmer at hun ikke helt forst\u00e5r utbryterne. Men krig? Nei da\\!\n\n\u2014 Det er ikke noe fiendskap her. Men jeg skj\u00f8nner ikke helt at dette er noe \u00e5 lage s\u00e5 mye styr for, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f92fd59-c220-4653-9c7d-43b9678992c3"}
{"url": "http://aktivtrening.com/trening/terrengsykkel/terrengsykkel-slik-mester-du-nedoverbakkene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:49Z", "text": "\u00a9 Andreas Mikkel Hansen.\n\n# Terrengsykkel: Slik mester du nedoverbakkene\n\n## \u00d8velse gj\u00f8r mester. Mye trening og mange repetisjoner hjelper deg \u00e5 takle utforbakker p\u00e5 terrengsykkel.\n\n12\\. september 2014 av Claus Cancel & Jacob Teilmann. \n\n \nDu har nettopp kjempet deg opp den bratte bakken og gisper etter luft mens du velger gir. Foran venter en lang utforbakke.\n\nP\u00e5 tidligere turer har du som regel unng\u00e5tt nettopp denne nedkj\u00f8ringen, og ogs\u00e5 denne gangen velger du en alternativ nedtur. Men innerst inne skulle du \u00f8nske at du kunne klare den bratte bakken \u2013 og ikke minst ha mot til det.\n\nMen ta det med ro; det er faktisk ikke s\u00e5 mye som skal til. Med noen f\u00e5 tips som du kan legge inn i treningen, blir du raskt bedre til \u00e5 forsere utforbakkene p\u00e5 to hjul.\n\n### Slik mestrer du nedoverbakker p\u00e5 terrengsykkel\n\n**Flytt baken langt bakover:** Finn en passe bratt utforbakke der du kan trene p\u00e5 teknikken. Begynn med \u00e5 flytte baken s\u00e5 langt bakover som du klarer n\u00e5r du slipper deg ned bakken. Du vil raskt klare \u00e5 komme deg stadig lenger bakover. Til slutt holder du baken like over bakhjulet. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du bedre kontroll over forbremsen og unng\u00e5r \u00e5 velte, selv om du blokkerer bakhjulet.\n\nLast ned PDFen og se flere \u00f8velser som gir riktig teknikk p\u00e5 terrengsykkelen.\n\n\n## Kle deg til vinteren med Aktiv Trening **\n\nAkkurat n\u00e5 kan du f\u00e5 et abonnement p\u00e5 Aktiv Trening sammen med en lekker vinterpakke fra Active Fit. Pakken inneholder hansker, lue, 2 LED-lysreflekser og en buff.\n\nF\u00e5 3 utgaver av Aktiv Trening + TRENINGSTR\u00d8YE fra Kari Traa eller fra Craft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ec588e3-c446-41aa-8f42-839965de6efd"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bangkok-Kim-Hostel-at-Morleng.2363307.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:57Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Kim Hostel at Morleng i Bangkok (Bangkok sentrum), er du bare et par minutter unna Suan Pakkard-palasset og Pratunam marked. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av King Power Downtown Complex og Platinum Fashion Mall.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 28 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea11023d-a9ac-4f2f-9597-05a93a5b69eb"}
{"url": "http://enerwe.no/okonomi-og-finans/shell-krever-en-halv-milliard-av-staten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:54Z", "text": "\n\n# Shell krever en halv milliard av staten\n\nShell har saks\u00f8kt staten og krever tilbakebetalt 575 millioner kroner i avgifter p\u00e5 diesel. Tirsdag m\u00f8tes de i Oslo tingrett.\n\nShell mener staten ikke hadde hatt rett til \u00e5 kreve CO2- og veibruksavgift fra 1. september 2011 til 31. desember 2012.\n\nDet dreier seg om diesel som har innblandet syntetisk GTL-drivstoff, noe som st\u00e5r for gass-to-liquid. If\u00f8lge Teknisk Ukeblad s\u00f8rget et stortingsflertall for avgifter p\u00e5 GTL fra 1. januar 2013. Shell har brakt saken inn for retten fordi selskapet mener det ikke skulle v\u00e6rt ilagt milj\u00f8avgifter i snaut halvannet \u00e5r f\u00f8r dette.\n\n\u2013 Shell anser GTL for \u00e5 v\u00e6re et alternativt syntetisk drivstoff som ikke var omfattet av avgiftsplikten f\u00f8r slik avgiftsplikt ble innf\u00f8rt fra 1. januar 2013 gjennom en forskriftsendring, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Jan Soppeland i Norske Shell.\n\nI retten vil Shell blant annet f\u00f8re geofysiker Jan Aske B\u00f8rresen som vitne. Han er if\u00f8lge Teknisk Ukeblad kritisk til statens m\u00e5te \u00e5 avgiftslegge GTL-drivstoff p\u00e5. Staten har p\u00e5 sin side innkalt NTNU-professor Edd Anders Blekkan, som har v\u00e6rt kritisk til milj\u00f8effekten av GTL i et livsl\u00f8psperspektiv.\n\nRettssaken i Oslo tingrett starter tirsdag, og det er satt av tre dager til behandlingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eed2198-21b3-41f2-a134-b9d9b70608c5"}
{"url": "http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/2011/01/onsdag-og-midt-i-uka-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:52Z", "text": "\n\n## onsdag 26. januar 2011\n\n### ONSDAG OG MIDT I UKA IGJEN..\n\nHei igjen alle sammen som er innom bloggen min.. m\u00e5 ogs\u00e5 denne gangen si.. tusen takk for at dere tar turen innom meg.. setter stor pris p\u00e5 alle de hyggelige kommentarene jeg f\u00e5r i fra dere:):):)  \n  \nI g\u00e5 Tisdag hadde jeg fri dag.. men hehe rart hvor travel disse fri dagene er.. selv om jeg ha flere dage fri i uka..elle som sant skal sies.. jeg e sykemeldt 3 dager fra stillinga mi enda da.. men jeg kalle det fri dager da. Men i alle fall tisdag er en dag de mye skal skje for det oftes. Men slik er det bare.  \n  \nI g\u00e5r hadde vi et kjempe fint v\u00e6r her, litt kaldt men det hadde kommet litt sn\u00f8 om natta, sola titta frem og det var fint v\u00e6r \u00e5 v\u00e6re ute i. S\u00e5 p\u00e5 ettermiddagen gikk jeg meg en tur, det ble en kombinert trim / fototur.  \n  \nHar jo sj\u00f8en like ved her vi bor, s\u00e5 i g\u00e5r tok jeg turen blandt annet ned til fj\u00f8ra like nedenfo her jeg bor. Og da m\u00e5tte jeg selvsagt knipse noen bilder.  \n  \n  \n  \nGanske like disse to bildene da men.. velge likevell \u00e5 ta med begge to her.. e s\u00e5 fint n\u00e5 sj\u00f8en er s\u00e5 blikk stille at fjell, tr\u00e6r og hus speiler seg i sj\u00f8en. Sola mangla da, men bildene ble helt ok fordi.  \n  \n  \n  \nEtter at jeg gikk speilrefleks kamera for 1,5 \u00e5r siden har det blitt mye bilder. Men er stadig vekk i l\u00e6ringsfasen. N\u00e5 er det utpr\u00f8ving av programmer p\u00e5 apparatet som st\u00e5r for tur. Er jo veldig lettvint \u00e5 bare bruke auto knappen.. hehe.. men som sagt pr\u00f8ver \u00e5 feiler litt.. det er vel det man l\u00e6rer av. H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 noen tips i foto klubben jeg er med i n\u00e5 fremover. L\u00e6rer mye av de andre som er med der og n\u00e5 skal vi n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 litt oppl\u00e6ring i fra de som kan litt mere i den klubben. Det gleder jeg meg til. Men i alle fall, det bli tatt mye bilder, noe blir sletta mens andre blir liggende p\u00e5 pc, noe blir ogs\u00e5 fremkalt. N\u00e5 gjennst\u00e5r det n\u00e5 \u00e5 klare \u00e5 sette dette i system etterhvert og legge de rett i mapper.. hehe ikke min sterkeste side akkurat. Blir fort rot i systemet.. noen flere som har det slik kansje ? eller har dere system, hvordan gj\u00f8r dere det i s\u00e5 tilfelle ?.  \n  \nSkal straks stikke avg\u00e5rde p\u00e5 jobb jeg n\u00e5, gleder meg til nok en dag med trivelige kollegaer og kjekke barn. Er heldig som har en arbeidsplass som gj\u00f8r det de kan for at jeg skal kunne komme meg tilbake til jobb og legger tilrette fo at dette skal g\u00e5 bra. All hon\u00f8r til gjengen p\u00e5 jobb. Tusen takk til de :):):)  \n  \nSom sagt dagene flyr avg\u00e5rde. N\u00e5 er vi snart ferdig med januar m\u00e5ned, er s\u00e5 glad for det. Det g\u00e5 sakte men sikkert frem mot v\u00e5ren. Og i neste uke f\u00e5r vi se sola igjen her hvor jeg bor. Gleder meg :):)  \n  \nHa en flott dag alle sammen. Kos dere og nyt dagen :):)  \n  \nKlem fra Evelyn  \n  \n\n\n08:34           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Fr\u00f8ydis26. januar 2011 kl. 09:38\n    \n    God morgen :-))  \n    Jeg har \"fri\" hver dag, men allikevel flyr dagene fra meg\\! alltid noe \u00e5 finne p\u00e5 skal jeg si deg..  \n    Idag skal jeg til behandling og stelle mannebryna, skal bli deilig\\! :-)  \n    Ha en flott dag og klem fra meg\n    \n2.  \n    \n    Hanne26. januar 2011 kl. 09:41\n    \n    Nydelige bilder, hvilket kamera har du? Jeg kj\u00f8pte et brukt Nikon D70 for noen \u00e5r siden bare for \u00e5 se om dette med foto var noe for meg, men som du sier - det er gjerne auto som blir brukt.  \n      \n    Siste m\u00e5nedene har jeg plukket opp et par tips hos andre bloggere og har begynt \u00e5 bruke litt manuelle innstillinger. Kurs rekker jeg ikke over akkurat n\u00e5, s\u00e5 det f\u00e5r bli litt pr\u00f8ving og feiling. Og nytt utstyr kommer ikke i hus f\u00f8r jeg greier \u00e5 bruke kameraet slik det \"skal\":):) Har du tips m\u00e5 du bare si fra, jeg takker og bukker\\!\\!\\!  \n      \n    For tiden tar jeg mest portrettbilder, og det viser ogs\u00e5 i bloggen ser jeg. Men jeg har lyst \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 andre typer bilder ogs\u00e5, og jeg har jo et eldorado rundt meg med tanke p\u00e5 naturbilder s\u00e5 det blir nok sikkert litt av det ogs\u00e5 etter hvert.  \n      \n    Jeg har fridag i dag, s\u00e5 det blir litt rydding og vasking f\u00f8r jeg henter Alexander p\u00e5 skolen:-)  \n    Ha en fin dag, klem fra meg:)\n    \n3.  \n    \n    Turid26. januar 2011 kl. 10:32\n    \n    Jeg er uf\u00f8retrygdet...men f\u00f8ler jeg har travle dager st\u00f8tt jeg:) Men alt tar liksom veldig lang tid for meg, derfor f\u00f8les det lett travelt.  \n      \n    Godt du har kollegaer og jobben som st\u00f8tter deg\\! Jeg ble overtallig og mistet jobben, og s\u00e5 ble jeg syk. Da er det stort sett familien som m\u00e5 tr\u00e5 til. Er derfor veldig glad da jeg begynte med bloggen\\!\\!\\!  \n      \n    Nydelige bilder du tar\\! Det er vakkert n\u00e5r sj\u00f8en ligger blikk stille\\!  \n    H\u00f8res kjekt ut med fotoklubb. Det kunne jeg tenkt meg ogs\u00e5\\! Men kamera f\u00e5r komme f\u00f8rst:)  \n      \n    Ha en superfin dag\\!  \n    Klem fra Turid:)\n    \n4.  \n    \n    Karl Halvorsen26. januar 2011 kl. 13:50\n    \n    Hallo og god dag Evelyn\\!  \n      \n    F\u00f8rst vil jeg \"tr\u00f8ste\" deg med at jeg har \"fri\" hele dagen og hele uka gjennom, \u00e5ret rundt. Jeg rekker heller ikke p\u00e5 langt n\u00e6r det jeg skal og har lyst til \u00e5 gj\u00f8re. Skj\u00f8nt fri og fri, fru Blom. Uf\u00f8retrygdede har jo egentlig aldri fri, i alle fall vi med kroniske smerter og plager. :) Ikke en gang ferie. :) Det gjelder \u00e5 holde hum\u00f8ret og selvironien p\u00e5 plass og ikke ta seg selv s\u00e5 veldig h\u00f8ytidlig.  \n      \n    Bildene du viser er bilder som f\u00e5r tankene i gang mot bedre tider for meg. Vinteren er ikke min store favoritt, men fors\u00f8ker \u00e5 finne frem de positive sidene som ogs\u00e5 den har. Komposisjonen p\u00e5 bildee \u00f8verst tiltaler meg mest. Men n\u00e5 gleder jeg meg til sn\u00f8en og kulden forsvinner. Da skal det skje...  \n      \n    Det er flotte omgivelser du \"boltrer deg i\" og som du m\u00e5 sette pris p\u00e5. Det at du har en jobb ogs\u00e5, skulle gjerne ha v\u00e6rt i den situasjonen igjen, jeg ogs\u00e5. Men en innretter seg etter hvert og godtar sin livssituasjon, selv om det tok sin tid og sine \u00e5r for min del. Fra 150 prosent og til nesten null til tider.  \n      \n    Det er en fryd \u00e5 bruke speilrefleks i forhold til kompaktkamera, jeg skulle \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 mere overskudd og tid til \u00e5 dyrke den lidenskapen min ogs\u00e5. Kamera og utstyr har jeg mer enn nok av. Satser p\u00e5 at denne sommeren sl\u00e5r til med mere av den sorten. Alts\u00e5 bruken.  \n      \n    Jeg har som du vel kanskje husker, eget analogt m\u00f8rkerom st\u00e5ende og klar til bruk fortsatt og har holdt p\u00e5 med det i mange \u00e5r. Det er mye enklere med det digitale p\u00e5 mange omr\u00e5der, og det begynner \u00e5 bli bra resultater av det ogs\u00e5. Men p\u00e5 et omr\u00e5det er det mere arbeid synes jeg og mye vanskeligere \u00e5 holde styr p\u00e5. Arkiveringen og lagringen, som trenger et system som holder. En skal jo gjerne finne de igjen. Der har jeg ogs\u00e5 et lite problem. :) Filmene, derimot, er det orden og system i. Der kan jeg faktisk greie \u00e5 finne filmer fra mange \u00e5r tilbake. :)  \n      \n    S\u00e5 noen gode r\u00e5d skal ikke jeg gi deg. Det tror jeg du greier like godt selv. Bedre ogs\u00e5. :) Lykke til fortsatt med ditt \"prosjekt\" eller dine prosjekter. Jeg synes du er flink jeg Evelyn og gir deg ei stjerne for det. P\u00e5 begge omr\u00e5dene.  \n      \n    Ha det godt og p\u00e5 gjensyn\\!\n    \n5.  \n    \n    Randi Blaasv\u00e6r26. januar 2011 kl. 14:22\n    \n    Hei Evelyn , her i Stj\u00f8rdal sm\u00e5sn\u00f8r det litt , s\u00e5nn av og p\u00e5 . Ja det er kjekt s\u00e5nne kamera , har ett stor \u00f8nske selvom ett . Du har f\u00e5tt tatt mange flotte bilder og ja s\u00e5nne som du har er flotte . Og s\u00e5 har du tatt bilde av en pippip, har litt sansen for de sm\u00e5 fuglene der ute . Men har har hadt fugler selv inne ogs\u00e5 , s\u00e5 interessa er stor . I g\u00e5r var jeg og snakka med kirurgen , s\u00e5 no venter bare slangen og de 10 kg som jeg m\u00e5 g\u00e5 ned p\u00e5 da.Men dette veit du alt om da .  \n      \n    S\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 med fotograferingen og ha en flott dag . Klem : )\n    \n6.  \n    \n    Martilie26. januar 2011 kl. 18:21\n    \n    Nydelige bilder\\!\\!  \n    Jeg fikk meg speilrefleks f\u00f8r jul og gleder meg til \u00e5 teste ut mer mor v\u00e5ren og sommeren..  \n      \n    Fotoklubb h\u00f8res b\u00e5de kosleig og l\u00e6rerikt ut\\!  \n      \n    Flott med tilrettelegging og positivitet p\u00e5 jobb, det er GULL verdt\\!  \n      \n    Ha en skj\u00f8nn kveld\\!  \n      \n    Klem fra Tove\n    \n7.  \n    \n    Linda26. januar 2011 kl. 19:23\n    \n    Vakre bilder\\!  \n    Jeg skulle ikke ha speilreflekskamera jeg, men n\u00e5 etter at jeg er begynt \u00e5 blogge - og ser p\u00e5 alle disse flottene bildene - ja, n\u00e5 er jeg begynt \u00e5 spare. Satser p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e6rmere sommeren:)  \n      \n    Du m\u00e5 gjerne legge ut flere bilder av omgivelsene rundt deg, nydelig:)  \n    \u00d8nsker deg en koselig kveld:)  \n    Klem fra Linda\n    \n8.  \n    \n    Randi's Tanker27. januar 2011 kl. 10:35\n    \n    Innom en snartur og m\u00e5 skryte av dine vakre bilder. Jeg blir glad n\u00e5r jeg bes\u00f8ker deg\\! Takk Evelyn for at du deler vakre motiv med oss.  \n      \n    Ha fortsatt en fin uke\\!\n    \nTusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)\n\n**VELKOMMEN TIL MIN BLOGG:)**  \n  \n  \n**Hei jeg heter Evelyn og er snart 42 \u00e5r, jeg bor i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en plass som heter Eide, her bor jeg sammen med min samboer og vi har ei datter p\u00e5 18 \u00e5r som har flytta ut . Vi bor i naturskj\u00f8nt ommr\u00e5de med skog og sj\u00f8 i umiddelbarn\u00e6rhet. Tur omr\u00e5det ligger der rett utenfor stued\u00f8ra noe som ogs\u00e5 vill gjenspeile seg her i bloggen min.**  \n  \n  \n**Her i min blogg skal dere f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 min reise gjonnom en prosess for \u00e5 bli en slankere Evelyn og f\u00e5 en bedre livskvalitet, dere skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en reise fra \u00e5 v\u00e6re sterkt overvektig og ikke klare jobbe og v\u00e6re aktiv til \u00e5 bli en letter person og klare \u00e5 komme meg tilbake til jobb. Dere skal f\u00e5 v\u00e6re med helt fra starten av, fra jeg 10 februar 2010 tok en slankeopperasjon, dere skal f\u00e5 ta del i mine opp og nedturer og dere skal f\u00e5 se litt om hvordan hverdagen kan v\u00e6re. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vise dere at selv om jeg har tatt en opperasjon s\u00e5 er det ikke noe hokkus pokkus l\u00f8sning. Skal pr\u00f8ve \u00e5 gi dere et s\u00e5 realistisk og \u00e6rlig bilde av dette som det er mulig.**  \n  \n**Ellers s\u00e5 vill nok bloggen min ogs\u00e5 handle en del om min store innteresse som er foto, kommer nok til \u00e5 v\u00e6re mye bilde fra mine turer i skog og mark og av andre ting. Litt fra famelie og andre ting blir det nok ogs\u00e5.**  \n  \n**H\u00e5per dere vill trives her inne hos meg, velkommen til min blogg.. hverdagslivethosmegogmine:):)**  \n  \n\n## MEG OG MIN KJ\u00c6RE DATTER MARIE :)\n\n  \n\n## Min kj\u00e6re datter :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6beeb5c-b867-424a-9e65-d8b88e9cb0d6"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Bare-n-savnet-etter-Utoya-304500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:43Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: H\u00e5vard Bjelland, Bergens Tidende \n\n# Bare \u00e9n savnet etter Ut\u00f8ya\n\nPolitiet har endret antall savnede etter terrorangrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya fra fem til \u00e9n.\n\nRagnhild Stenvaagnes\n\nErlend Langeland Haugen\n\nOppdatert: 27.jul.2011 14:36\n\nPublisert: 27.jul.2011 13:36\n\n**OSLO:** Politiet nedgradere antall savnede etter terroranslaget mot Ut\u00f8ya. Politiet har endret antall savnede etter terrorangrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya fra fem til \u00e9n, melder TV 2. Politiet har tidligere denne uken sl\u00e5tt fast at det er 68 omkomne. Det f\u00f8rste tallet p\u00e5 antall drepte var fra l\u00f8rdag morgen og var p\u00e5 84. Dette tallet sted s\u00e5 til 86 f\u00f8r politiet nedjusterte tallet mandag til 68 omkomne.\n\nPolitiets tall for tragedien p\u00e5 og ved Ut\u00f8ya er n\u00e5 p\u00e5 68 drepte og 1 savnet, skriver NTB.\n\nTirsdag ble en b\u00e5t med sonarutstyr satt inn i letingen etter de savnede etter Ut\u00f8ya-massakren, skriver BT.no\n\nOnsdag formiddag melder TV 2 at sonaren har pekt ut 22 interessante punkter.\n\n## Slambunn\n\nP\u00e5 punktene, som skal ligge p\u00e5 mellom 27 og 42 meters dyp, er det funnet objekter p\u00e5 sonarkartet som kan v\u00e6re mennesker.\n\nTotalt sett er det mellom 50 og 70 punkter som kan v\u00e6re interessante, if\u00f8lge TV 2, men i f\u00f8rste omgang er det 22 av dem som n\u00e5 skal unders\u00f8kes av en miniub\u00e5t.\n\nSonarb\u00e5ten sender lavfrekvente impulser ned mot bunnen og registrerer ekko, og det vil da avtegne seg objekter p\u00e5 bunnen. B\u00e5ten regnes som sv\u00e6rt effektiv for \u00e5 f\u00e5 oversikt over store omr\u00e5der under vann p\u00e5 kort tid. Samtidig s\u00f8ker R\u00f8de Kors med b\u00e5ter n\u00e6rt \u00f8yen.\n\nDet er slambunn og sikt p\u00e5 \u00e9n til fire meter, og s\u00f8kearbeidet skal v\u00e6re vanskelig, if\u00f8lge TV 2. \\#\\# F\u00e5 spor\n\nDa BT var p\u00e5 Ut\u00f8ya tirsdag ettermiddag, var det f\u00e5 spor etter massakren p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\nSivilforsvaret har pakket sammen og forlatt omr\u00e5det. Politiet har flyttet hovedkvarteret til kaien der b\u00e5ten til Ut\u00f8ya ligger, mens Kripos holder til p\u00e5 selve \u00f8yen. P\u00e5r\u00f8rendesenteret p\u00e5 Sundvolden Hotel er lagt ned. Hjelpemannskapene har gjort jobben sin, n\u00e5 er det de som f\u00e5r hjelp av krisepsykologer. Pressen har reist hjem, med unntak av en liten gruppe journalister p\u00e5 Utvika Camping. Veisperringene er fjernet.\n\n\u2014 \u00d8yen er stengt. Bare Kripos f\u00e5r holde p\u00e5 der, sa politibetjent \u00d8ivind Lislerud, som holder vakt ved sperreb\u00e5ndet, til BT i g\u00e5r.\n\n\u2014 Ogs\u00e5 sj\u00f8en er avsperret, politiet patruljerer i et stort omr\u00e5de rundt \u00f8yen. Og det er litt selvjustis her ogs\u00e5. Ungdommene har jo sv\u00f8mt i alle retninger, og det er ingen som vil dra p\u00e5 b\u00e5ttur og finne et lik, sier Lislerud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76e984db-2be5-4b9e-954b-900db7e13ddb"}
{"url": "http://kjemi.com/artikkel/2465/glassblaserne-i-laven/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:57Z", "text": "# Glassbl\u00e5serne i l\u00e5ven\n\nMange har nok holdt et vinglass fra Riedel i h\u00e5ndel, men har du noen gang holdt et Friedel-glass? Dersom du arbeider i et laboratorium er det slett ikke umulig. Vi tastet inn 59\u00b056'54,24\" N, 11\u00b022' 42,07\" E p\u00e5 GPS'en og satte oss i bilen for \u00e5 finne ut mer.\n\n\n\nHolder varmen: Sebastian Bete og Elin Marie Mellum produserer en rekke glassartikler for laboratoriebruk.\n\n\n\nElin Marie Mellum startet for seg selv etter 11 \u00e5r i glassbl\u00e5seryrket. Da fikk hun tilbud om \u00e5 overta Friedel Glassbl\u00e5seri \u2013 som fortsatt benyttes som merkenavn.\n\n\n\nEn flaske med fire vegger og varmeveksler skulle v\u00e6re bortimot umulig \u00e5 f\u00e5 til i f\u00f8lge tekniske glassbl\u00e5sere, men vi fant et eksemplar i Aurskog signert Sebastian Bete.\n\n*Tekst og foto: Lars Ole \u00d8rjas\u00e6ter  \n*  \nDet lille instrumentet med gode kontakter ute i verdensrommet tok oss til Aurskog-H\u00f8land i Akershus. Etter en del svinger, ned en bakke og over en ny bakketopp, dukket et lite g\u00e5rdsbruk opp, og der \u2013 i den ombygde l\u00e5ven (n\u00e6rmere bestemt i den delen der Dagros hadde holdt til) \u2013 kunne vi snart merke varmen fra gassflammer og gl\u00f8dende glass.  \n  \n**Baldvin fra Tyskland  \n**Det hele startet med at glassbl\u00e5ser Baldvin Friedel fant Tyskland lite hyggelig p\u00e5 midten av 1930-tallet. Han pakket derfor snippsekken og bega seg nordover til den fredelige utposten Norwegen. Siden overtok Stein Carlsen i Oslo Friedel Glassbl\u00e5seri \u2013 og da Carlsen \u00f8nsket \u00e5 pensjonere seg, begynte han \u00e5 se etter en ny arvtaker.  \n\u00a0\u00a0 Valget falt p\u00e5 en ung dame med 11 \u00e5rs fartstid som teknisk glassbl\u00e5ser ved FFI p\u00e5 Kjeller.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 overta Friedel og begynne for seg selv kom vel litt br\u00e5tt, men etter \u00e5 ha tenkt litt p\u00e5 saken, sa jeg ja, forteller Elin Marie Mellum.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Kj\u00f8pet av bedriften inkluderte alle maskiner og tilh\u00f8rende utstyr, men jeg hadde ikke lyst til \u00e5 flytte til Oslo. L\u00f8sningen ble det gamle fj\u00f8set hos svigerforeldrene mine. Kuene var for lengst sendt til de siste kl\u00f8verenger, og det manglet bare \u00ablitt\u00bb oppussing\u2026  \n  \n**Fra b\u00e5s til dreibenk  \n**Kj\u00f8pskontrakten ble signert i mars 1997, og i juli samme \u00e5r m\u00e5tte lokalene v\u00e6re klare til \u00e5 motta dreibenker, gassflasker og annet som trengs i et glassbl\u00e5seri.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Vi startet pent og pyntelig utover sommeren1997, og siden den gang har vi hatt nok \u00e5 gj\u00f8re \u2013 men s\u00e5 er det da heller ikke s\u00e5 mange glassbl\u00e5sere i Norge, sier Mellum som eier bedriften sammen med ektemannen Arne. Han er ogs\u00e5 glassbl\u00e5ser og arbeider ved FFI.  \n\u00a0\u00a0 Glassbl\u00e5seriets gamle kunder fulgte med over til ny eier, og i dag kommer kundene fra Svalbard i nord til Tyskland i s\u00f8r.  \n\u00a0\u00a0 I 2003 kj\u00f8pte Mellum ogs\u00e5 utstyr og rekvisita fra JM Glassteknikk da Jan Martinsen \u00f8nsket \u00e5 legge ned bedriften sin. Dette medf\u00f8rte flere kunder, og i januar 2007 m\u00e5tte staben utvides.  \n\u00a0\u00a0 Den nyansatte kom fra Tyskland, og ringen tilbake til Friedel var sluttet. Sebastian Bete har en imponerende CV \u00e5 vise til innen teknisk glassbl\u00e5sing: L\u00e6retid hos Schott og Max Planck \u2013 og flere \u00e5r hos B\u00fcchi i Sveits og Glass Precision Engineering Ltd. (UK) \u2013 f\u00f8r han havnet i Aurskog.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Hva f\u00f8rte deg til Norge?  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Hos de store produsentene havner du gjerne i et fast m\u00f8nster. Jeg ville ha en kreativ jobb der kundene kommer med utfordrende oppgaver, og der jeg var ville det fort blitt \u00e5 lage den samme slangestussen i 20 \u00e5r. Her har jeg funnet det jeg \u00f8nsket meg, sier Bete.  \n\u00a0\u00a0 Mellum AS ble etablert desember 2006, men vi bruker fortsatt \u00abmerkevaren\u00bb Friedel Glassbl\u00e5seri som bedriftens kjennemerke utad.  \n  \n**Det muliges kunst  \n**Begrepet er hentet fra politikken, men gjelder like mye for glass og hva som kan lages av denne tyktflytende v\u00e6sken.  \n\u00a0\u00a0 Ofte kommer kundene med en skisse og s\u00e5 er det opp til glassbl\u00e5seren \u00e5 l\u00f8se oppgaven.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Det meste er mulig, men det hender jo at vi beveger oss p\u00e5 grensen av hva det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 til, sier Mellum som ogs\u00e5 arbeider med overganger fra glass til metall.  \n\u00a0\u00a0 Noe av det mest \u00abekstreme\u00bb som er laget er Sebastian Betes flaske med fire vegger og varmeveksler. I f\u00f8lge den vanlige oppfatningen blant tekniske glassbl\u00e5sere, skulle det nesten ikke v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til, men beviset ligger i Aurskog. Mye av produksjonen hos Friedel er standardglass, og i v\u00e5re dager er prisen p\u00e5 maskinprodusert glass s\u00e5 h\u00f8y at godt norsk h\u00e5ndarbeid fra Aurskog kan konkurrere med for eksempel Tyskland.  \n\u00a0\u00a0 Kostnadsniv\u00e5et, b\u00e5de her hjemme og i andre land, har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at det kan v\u00e6re rimeligere \u00e5 reparere spesialutstyr av glass. Mer milj\u00f8vennlig er det ogs\u00e5.  \n\u00a0\u00a0 Norge har i dag rundt \u00e5tte glassbl\u00e5sere, og det hender at oppdragene kan g\u00e5 litt p\u00e5 rundgang.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Ofte har den enkelte spesialisert seg litt, og da er det enklere \u00e5 sirkulere et oppdrag enn \u00e5 bruke mye ekstra tid selv. Det hender ogs\u00e5 en mangler de rette delene, forteller Mellum som m\u00f8ter de andre glassbl\u00e5serne en gang i \u00e5ret for \u00e5 utveksle erfaringer rundt faget.  \n  \n**Lab  \n**De bes\u00f8kende p\u00e5 forrige Lab-utstilling p\u00e5 Lillestr\u00f8m oppdaget kanskje Friedel Glassbl\u00e5seris stand langt bak i hallen.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Her traff vi mange av kundene v\u00e5re for f\u00f8rste gang, forteller Mellum.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Vanligvis foreg\u00e5r all kommunikasjon per e-post eller telefon, og glassutstyret g\u00e5r med budbil eller post. Derfor var det moro \u00e5 se personene bak stemmene \u2013 og noen nye kunder ble det ogs\u00e5.  \n  \n**Svidd glassbl\u00e5ser lukter vondt**  \n\u00c5 arbeide med glass ved temperaturer p\u00e5 1500 \u00b0C eller mer er ikke \u00e5 sp\u00f8ke med, og en skal v\u00e6re n\u00f8ye med sikkerheten.  \n\u00a0\u00a0 \u2013 Hvordan er ulykkesstatistikken hos Friedel?  \n\u00a0\u00a0 \u2013 I l\u00e6retiden var det nok vanlig \u00e5 bli litt svidd, men etter noen uker l\u00e6rte en hvordan glass, gassflammer og annet utstyr skulle h\u00e5ndteres. I dag skjer det aldri uhell av denne typen, sier Mellum.  \n  \n**Sprekk i parafinlampa?**  \nDet hender ogs\u00e5 at det dukker opp privatkunder hos Elin Marie Mellum i Aurskog.  \n\u00a0\u00a0 Parafinlampe p\u00e5 hytta er fortsatt stas, men det hender at glasset g\u00e5r. Det som f\u00f8r var standardvare hos kj\u00f8pmannen har blitt en kuriositet, og her har vi nok reddet kveldskosen for flere, smiler Mellum.  \n\u00a0\u00a0 Ogs\u00e5 veteranbileentusiaster har funnet veien til Aurskog. Glassdetaljer p\u00e5 80 \u00e5r gamle grombiler er ikke lenger en kuriositet \u2013 de er umulige \u00e5 f\u00e5 tak i. Da er det greit \u00e5 ha en glassbl\u00e5ser med det rette glimtet i \u00f8yet i n\u00e6rheten.  \n  \n\\*-\\*-\\*-\\*  \n  \n**Fakta:  \nTeknisk glassbl\u00e5sing  \n**Mange har nok sett hvordan vinglass og karfler blir til i enden av bl\u00e5ser\u00f8ret med en klump gl\u00f8dende glass som utgangspunkt. Teknisk glassbl\u00e5sing er litt annerledes \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder r\u00e5varer, utstyr og teknikk.  \n\u00a0\u00a0 Mens vinglassprodusentene benytter sodaglass, m\u00e5 glassapparatur som skal benyttes i et laboratorium v\u00e6re langt mer varme- og kjemikaliebestandig. Derfor benyttes bor/silikatglass som t\u00e5ler temperaturer opp mot 500 \u00b0C. Selv om glasstypen kommer fra ulike leverand\u00f8rer, er produksjonen standardisert. Dette betyr at glass fra for eksempel Pyrex, Duran og Simax kan sammenf\u00f8yes uten fare for sprekkdannelser.  \n\u00a0\u00a0 Friedel Glassbl\u00e5seri bruker stort sett glass fra Duran, og dette kommer i r\u00f8r, staver, plater eller som pulver.  \n\u00a0\u00a0 En \u00abvanlig\u00bb glassbl\u00e5ser m\u00e5 forme gjenstanden mens glasset er flytende. En teknisk glassbl\u00e5ser har gassflammer som hjelpemiddel og kan holde glasset p\u00e5 riktig temperatur for bearbeidelse s\u00e5 lenge hun eller han \u00f8nsker.  \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5193d6c-3ff6-4219-9513-b68bc8ae1a19"}
{"url": "https://giblod.no/Retningslinjer/Sykdommer.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:33Z", "text": "\n## Kan jeg gi blod hvis jeg er syk?\n\n**Du m\u00e5 vente med \u00e5 gi blod hvis du har hatt en infeksjonssykdom som for eksempel:**\n\n  - Influensa, forkj\u00f8lelse, bronkitt eller s\u00e5r hals\n  - Forkj\u00f8lelses\u00e5r eller herpes\n  - Diar\u00e9, omgangssyke eller urinvegsinfeksjon\n  - Soppinfeksjon\n\nSelv etter relativt ubetydelige infeksjoner m\u00e5 du ha **v\u00e6rt frisk i to uker** f\u00f8r du gir blod. Blodbanken er ogs\u00e5 opptatt av at huden din er hel og uten \u00e5pne eller infiserte s\u00e5r.\n\n\u00a0\n\n**G\u00e5r du p\u00e5 medisiner?**\n\n\u00a0\nPotensielle givere som bruker medikamenter skal vurderes av en kvalifisert person p\u00e5 blodbanken for \u00e5 fastsl\u00e5 om vedkommende kan gi blod.\n\n\u00a0\nBruker du medisiner, er det en\u00a0\u00e5rsak til det, og \u00e5rsaken til medisinbruken vil i de fleste tilfeller gj\u00f8re at en ikke kan gi blod.\u00a0Enten pga giveren selv,\u00a0eller pga pasienten som skal f\u00e5 blodet.\n\n\u00a0\nI utgangspunktet gjelder det all medisinbruk, men noen medisiner tillates. Sjekk derfor med blodbanken direkte om den medisinen du g\u00e5r p\u00e5 gj\u00f8r\u00a0om du ikke kan gi eller ikke.\n\n\u00a0\nDette kan gjelde kronisk bruk, som f.eks hjerte- og blodtrykksmedisin,\u00a0da\u00a0blir en som regel permanent utelukket fra \u00e5 v\u00e6re blodgiver. Gjelder det\u00a0medisinbruk for en kortere periode, skal en normalt ikke gi i den perioden.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf5aabd-5e3d-423c-b6cb-763f4684f4ac"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3778742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:18Z", "text": "# Verdens sprekeste sommerjobb?\n\nVil du ha Norges sprekeste sommerjobb? N\u00e5 kan du f\u00e5 betalt for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur.\n\n Tom Meier \n\n10.05.2012\n\n  \n\nI sommer kan du f\u00e5 betalt for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur\\! Lommekjent.no trenger flere nye turer og tilbyr sommerjobb til friluftsinteresserte som f\u00e5r i oppgave \u00e5 g\u00e5 turer i hele Norge.\n\n\u00abDette er dr\u00f8mmejobben for alle der ute som er interessert i friluftsliv og \u00f8nsker \u00e5 formidle opplevelsene sine til andre. Et unikt alternativ for alle de som er p\u00e5 jakt etter sommerjobb og ikke \u00f8nsker \u00e5 jobbe innend\u00f8rs i den flotte \u00e5rstiden. Eller for folk som har tid til overs og elsker \u00e5 v\u00e6re ute\u00bb, sier Tom Meier, administrerende direkt\u00f8r i Geoinsight AS som driver turportalen Lommekjent.no.\n\nOgs\u00e5 i fjor hadde de entusiaster ute p\u00e5 tur for \u00e5 beskrive noen av Norges flotteste turomr\u00e5der. Resultatet kan du se p\u00e5 nettsidene deres som har turforslag fra hele Norge. Og mangler det turer fra ditt turomr\u00e5de? Da oppfordred du til \u00e5 legge de ut selv slik at andre kan f\u00e5 oppleve de turene du liker best.\n\nP\u00e5 Norgessprekestesommerjobb.com kan du s\u00f8ke p\u00e5 dr\u00f8mmejobben. Hovedoppgavene er \u00e5 g\u00e5 turer i Norge og lage turbeskrivelser til nettportalen Lommekjent.no. Du skal ogs\u00e5 inspirere andre til \u00e5 komme seg ut. S\u00f8knadsfristen er 3. juni og alle som er interessert oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke.\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7f2fa15-83a9-4151-aee4-6d96c8f0153e"}
{"url": "http://katteraser.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:34Z", "text": "\n\nHar du erfaringer om en bestemt katterase? Hvorfor ikke dele din kunnskap med andre, det kan andre ha glede av og du kan f\u00e5 morsomme inspill tilbake.  \nAlle som eier en rasekatt eller en variant kan noe om sin katterase.\n\nV\u00e5r *oversikt over katter* inneholder bilder, video, tekst og omtale fra andre katteeiere som har kunnskap om en bestemt katterase. Bidra med gjerne med innlegg.\n\n**Klikk p\u00e5 den rasekatten du vil lese mer om:**\n\n## Katter og avl\n\nRasekatter benyttes i avl for \u00e5 fremme bestemte egenskaper, slik som et bestemt utseende eller en \u00f8nskelig lynne. En tam pus som er utekatt og som ikke er rasekatt kalles huskatt. For \u00e5 v\u00e6re rasekatt m\u00e5 pus v\u00e6re godkjent som katterase av en relatert organisasjon, i Norge har vi Norske Rasekattklubbers Riksforbund. Her er en oversikt over alle norske godkjente rasekatter.\n\n## Del dine erfaringer om katteraser\n\n**Alle som eier en rasekatt eller variant kan bidra med noe som kan v\u00e6re l\u00e6rerikt for andre\\!** P\u00e5 Katteraser.org oppfordrer vi alle til \u00e5 komme med innspill og \u00e5 dele sine erfaringer om katteraser og katter generellt.\n\nStart med \u00e5 velge en katterase og skrive inn en kommentar i kommentarfeltet.\n\n**Finn en katterase:  \nKatteraser (Vis alle) eller alfabetisk: A-E | F-J | K-O | P-S | T-\u00c5**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "329224f3-bbd8-4a59-a457-541505edc3be"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3790185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:19Z", "text": "\n\n# SE BILDENE: Mikkel rev p\u00e5 spenstig musejakt\n\nSommeren har for alvor kommet til Norge, men denne iskalde reven fortjente litt oppmerksomhet.\n\n Barbro Eikesdal \n\n24.05.2012\n\n  \n\nDen profesjonelle dyrefotografen Steve Hinch (42), fra Montana, tok disse bildene i Yellowstone nasjonalpark.\n\n### Fanget markmus\n\nR\u00f8dreven var p\u00e5 jakt etter mat og gikk og snuste rundt da den plutselig stoppet opp. I l\u00f8pet av sekunder hadde den hoppet opp, dykket ned i sn\u00f8en og fort\u00e6rt en markmus.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet)*\n\n\n\n**Hinch var mildt sagt imponert over revens raske forestilling.**\n\n**Les ogs\u00e5: Lag bj\u00f8rnespor p\u00e5 s\u00f8ndagsturen**\n\n\u2013 Jeg nyter \u00e5 se p\u00e5 reven som hopper rundt og jakter. Det er veldig imponerende at de kan jakte ved \u00e5 bare bruke sansene sine, sier han.\n\n### Lokaliserer byttet med h\u00f8rselen\n\nReven lytter etter byttet som beveger seg i tunneler under sn\u00f8en.\n\n**Les ogs\u00e5: 200 kilos bamse p\u00e5 kj\u00f8ttbollejakt i LA-nabolag**\n\n\u2013 Plutselig ser jeg at reven beveger \u00f8rene fram og tilbake for \u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 lokalisere musen. N\u00e5r den har lokalisert den vil den gj\u00f8re et hopp for s\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange den med potene eller nesen, forteller Hitch.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09fd00cc-bedd-4586-9a3a-7251e38bbf21"}
{"url": "https://www.doro.no/doro-magna-2000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:28Z", "text": "# Doro Magna 2000\n\nTr\u00e5dl\u00f8s telefon med uvanlig h\u00f8y lyd\n\nSer du etter en lydforsterket tr\u00e5dl\u00f8s telefon som har like bra utseende som lyd? Med Doro Magna 2000 kan du glede deg over en telefon med store knapper som ikke bare er blant de som har h\u00f8yest lyd, men som ogs\u00e5 har et slankt og moderne design.\n\n  - Farge: \n    Choose language Manual Doro Magna 2000 - DA Manual Doro Magna 2000 - DE Manual Doro Magna 2000 - EL Manual Doro Magna 2000 - EN Manual Doro Magna 2000 - ES Manual Doro Magna 2000 - FI Manual Doro Magna 2000 - FR Manual Doro Magna 2000 - IT Manual Doro Magna 2000 - NL Manual Doro Magna 2000 - SV\n\nFANTASTISK UTSEENDE. FANTASTISK LYD.\n\nElegante Doro Magna 2000 har mottaker, ringetone og h\u00f8yttalertelefon med sv\u00e6rt h\u00f8y lyd. H\u00f8yttalerbasen lar deg svare p\u00e5 oppkall og sl\u00e5 tre favorittnummer uten \u00e5 bruke h\u00e5ndsettet, perfekt for samtaler med frie hender. Andre funksjoner omfatter blinkende ringelampe, knapp for ekstra sterk lydstyrke, forenlighet med h\u00f8reapparater og tonekontroll som gir en klar lyd som du kan justere etter din egen h\u00f8rsel.\n\n  - Sv\u00e6rt h\u00f8y +90\u00a0dB ringetone for \u00e5 h\u00f8re alle oppkall\n  - Uvanlig h\u00f8y lyd i h\u00e5ndsettet \u2013 opptil +40 dB\n  - Tre direkteminner p\u00e5 h\u00f8yttalerbasen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cb6e7b1-0380-4da6-ae8f-510d1100ce8c"}
{"url": "http://docplayer.me/3242959-Den-kulturelle-skolesekken-i-ostfold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:08Z", "text": "\n\n2 Visuell kunst LITTERATUR INNHOLD 2 3 LITTERATUR 3-9 KUNSTEN ER EN SAMTALE I 200 \u00e5r har Norge reflektert over og diskutert sin egen identitet, som samfunn og som nasjon. Slik vi mennesker gjennom hele livet blir utfordret til \u00e5 tenke over hvem vi er, og hvilke muligheter vi har til \u00e5 p\u00e5virke omgivelsene v\u00e5re. Kunst og kultur har alltid v\u00e6rt en sentral del av m\u00e5ten vi tenker p\u00e5: I m\u00f8te med provoserende, fantastiske, vakre eller elendige kunstverk, utvides horisonten v\u00e5r, og vi blir i stand til \u00e5 tenke oss andre mulige fremtider, og andre m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5tiden p\u00e5. Den kulturelle skolesekken skal gi fylkets elever mulighet til \u00e5 bryne seg p\u00e5 profesjonell kunst p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. I kunsten finnes det ingen fasitsvar: Ingen kan si \u00abdu skal like dette\u00bb, men sammen kan vi se filmer, billedkunst, teaterstykker, konserter og lese litteratur. Etterp\u00e5 diskuterer vi: Hva handlet dette om? Tenker vi annerledes om noe vi trodde vi hadde forst\u00e5tt fullt ut? Fordi vi mener at denne samtalen ogs\u00e5 har en plass innenfor rammene av Den kulturelle skolesekken, gj\u00f8r vi i \u00e5r v\u00e5re f\u00f8rste fors\u00f8k med kritikkverksteder for enkelte av fylkets elever. Kunstopplevelsen skal ikke v\u00e6re en isolert hendelse mellom norsk- og mattetimen: Vi vil bidra til at elevene gj\u00f8r bruk av kunsten, og at de kan stille til forestillingen eller bes\u00f8ket med produktive forutsetninger. Neste \u00e5r styrkes satsningen p\u00e5 slike mer dyptg\u00e5ende verksteder, i form av en meny hvor det blir anledning til \u00e5 bestille opplegg som i enda st\u00f8rre grad er innstilt p\u00e5 \u00e5 engasjere elevene til deltakelse. V\u00e5rt m\u00e5l er at ingen av opplevelsene i denne katalogen skal etterlate elevene i en tilstand av likegyldighet. Med kunsten som redskap kan vi sammen se verden med nye \u00f8yne. God forn\u00f8yelse\\! Scenekunst FILM KULTURARV VISUELL KUNST Johannes Hafnor Avdelingsleder Kulturformidling \u00d8stfold kulturutvikling Inger-Christin Torp Medlem i fylkesutvalget Leder for oppl\u00e6ring, kultur- og helsekomit\u00e9en MUSIKK Foto: Einar B\u00f8rresen Redakt\u00f8r: Maria Brevik design: Provinsen Tverrestetiske produksjoner Levende streker Med: Lisa Aisato For trinn Norsk, kunst og h\u00e5ndverk Med illustrerte fortellinger som Odd er et egg (2010) og Fugl (2013) har Lisa Aisato skapt underlige universer hvor de \u00e5rsakssammenhengene vi er vant til \u00e5 forholde oss til, er grunnleggende forandret. Illustrasjonene hennes tar oss med til en erfaringsverden hvor alt ser annerledes ut, men hvor vi likevel kjenner igjen f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re til, \u00e5 v\u00e6re til stede. Hoder kan knuse og jenter kan fly, og hvorfor skal det ikke v\u00e6re slik? Sammen med elevene tegner og tenker Lisa seg ut p\u00e5 eventyr, og de f\u00e5r m\u00f8te disse uforglemmelige skikkelsene som Lisa har skapt.\n\n\n\n3 Litteratur LITTERATUR 4 5 Foto: Kristinn Gudlaugsson Foto: Morguefiiles Faust for kids Med: Klassikere for kids For trinn Goethes mesterverk om den kunnskapst\u00f8rste vitenskapsmannen Faust er ikke umiddelbart tilgjengelig for barn. For \u00e5 si det mildt. Men i serien Klassikere for kids har regiss\u00f8r Hildur Kristinsdottir satt seg fore \u00e5 gj\u00f8re klassikerne tiln\u00e6rmelige. Ved \u00e5 bruke lyd og et sterkt visuelt og fysisk spr\u00e5k utfordres publikum til \u00e5 gi seg hen til Faust og det teaterfyrverkeriet stykket her er omdannet til. Etter forestillingen snakker skuespillerne med elevene, og inviterer dem til \u00e5 vandre rundt i scenografien. Dirty Beasts Med: Kim Wifladt og Petter Richter For trinn Med musikk komponert av Marcus Paus og en forundringsvogn fylt av sm\u00e5 og store, skumle og rare dyr byr Kim Wifladt og Petter Richter p\u00e5 et m\u00f8te med Roald Dahls \u00abf\u00e6le dyr\u00bb. Roald Dahls vers er morsomme og kanskje litt skremmende, og i likhet med resten av forfatterskapet, f\u00e5r de oss til \u00e5 fantasere utover de vanlige, trygge rammene for hverdagslivet. De to energiske ut\u00f8verne leverer en forestilling som f\u00e5r elevene til \u00e5 hvine, le og bli bedre kjent med Roald Dahls vindunderlige verden. Norsk, samfunnsfag, kunst og h\u00e5ndverk Norsk, musikk, kunst og h\u00e5ndverk og engelsk\n\n\n\n4 LITTERATUR LITTERATUR 6 7 Foto: Per Dybvig Foto: House of Foundation Ung poesi \u00d8 Med: Morten Langeland For trinn Dette verkstedet KAN FORANKRES I: Norsk Alle har vi bilder av hva poesi er, og skoleelever med mange \u00e5rs norskundervisning i bagasjen synes ofte det er kjedelig. Men hva skjer hvis de f\u00e5r m\u00f8te noen typer poesi de ikke engang har forestilt seg muligheten av? I dette to timer lange verkstedet f\u00e5r de m\u00f8te poetiske uttrykk som garantert vil overraske, og de skal pr\u00f8ve sine egne poetiske evner. Her er det lov \u00e5 skrive p\u00e5 sp\u00f8k, for ikke \u00e5 si \u00e5 k\u00f8dde. Ikke bare er det lov, det er meningen. Poeten Morten Langeland og litteraturhuset House of Foundation i Moss st\u00e5r bak dette verkstedet, hvor elevene ogs\u00e5 kan arbeide videre med tekstene sine etter klassebes\u00f8ket, og hvis de virkelig tenner, f\u00e5r de muligheten til helgeverksted i Moss og bokutgivelse. Barbie-Nils og pistolproblemet Med: Formidler Heidi Marie Vestrheim For trinn Norsk, Kunst og h\u00e5ndverk og Samfunnsfag Nils har bursdag\\! Han greide \u00e5 bl\u00e5se ut alle lysene p\u00e5 kaka, og har f\u00e5tt lov til \u00e5 \u00f8nske seg akkurat hva han vil, og det er helt lett. Han \u00f8nsker seg verdens fineste Barbie, selvf\u00f8lgelig\\! Men hvorfor lager pappa pistollyder i lekebutikken? Hvorfor vil ikke pappa at Nils skal kj\u00f8pe Barbie? Og hvorfor blir pappas kropp helt flaggstang n\u00e5r Nils pr\u00f8ver \u00e5 si i fra? Nils har et problem. Et pistolproblem. Dette er en t\u00f8ff fortelling om hvor modig man egentlig m\u00e5 v\u00e6re for \u00e5 velge som man vil. Formidler Heidi Marie Vestrheim kommer til skolen og leser boka sammen med elevene. Etterp\u00e5 har hun en samtale med elevene der temaene naturlig nok vil ta litt ulike vendinger i de ulike gruppene. Boka er skrevet av Kari Tinnen og illustrert av Mari Kanstad Johnsen.\n\n\n\n5 LITTERATUR LITTERATUR 8 9 Foto: Tanya Hanzalowa Wibye Foto: Kristian Pedersen Gasspedal animert Med: Kristian Pedersen og Aina Villanger For trinn DENNE produksjonen Norsk, Kunst og h\u00e5ndverk Animert poesifilm? Hva er det? Animat\u00f8r Kristian Pedersen og poeten Aina Villanger bes\u00f8ker skoleklasser og forteller og viser hva som skjer med et dikt n\u00e5r det animeres? Hva har animasjon og poesi til felles? I l\u00f8pet av en skoletime skal elevene f\u00e5 se flere filmer dette er rett og slett et entusiastisk og \u00e5pent m\u00f8te mellom kunstnerne og elevene. Poesien blir noe annet etter disse filmene. Kristian Pedersen har laget en serie poesifilmer under overskriften Gasspedal animert. Over grensen Med: Maja Lunde For trinn Dette forfatterbes\u00f8ket kan forankres i: Norsk, samfunnsfag, religion livssyn og etikk H\u00f8sten Sara og David er j\u00f8der og skal sendes ut av landet. De har gjemt seg i en kjeller i Otto og Gerdas familie, men n\u00e5 er de oppdaget og foreldrene er arrestert. Otto og Gerda bestemmer seg for \u00e5 hjelpe sine nye venner videre. Det blir en flukt p\u00e5 liv og d\u00f8d. Forfatter, filmviter og manusforfatter Maja Lunde reflekterer rundt moralske dilemmaer og den store historiens innvirkning p\u00e5 enkeltmenneskers liv. Lunde gir ogs\u00e5 elevene tips til hvordan dramaturgiske virkemidler skaper spenning i en tekst.\n\n\n\n6 SCENEKUNST SCENEKUNST Foto: Jiri N. Jelinek Foto: Magnus Neidemann Minnenes museum Med: Teater NiE For: trinn Norsk, engelsk, samfunnsfag, v.f. sal og scene Minutter, kanskje timer av din egen eksistens som du har glemt, men som jeg husker. Du lever et hemmelig liv i en annens minne. - Tor Ulven, Etterlatte dikt Teater NiE setter opp sitt eget, lille flyktige museumsbygg. Inne i et rom fylt av minner rekonstruerer fem mennesker et liv som er slutt. To br\u00f8dre, en nabo, en l\u00e6rer og en kj\u00e6reste. Med varme, musikk og humor forteller de historier om en de har mistet. Vi kan ikke helt stole p\u00e5 minnene v\u00e5re, og likevel eksisterer det ingen annen virkelighet enn den vi b\u00e6rer med oss i hukommelsen. Hvert \u00f8yeblikk vi lever, f\u00e5r sin betydning takket v\u00e6re fortiden. N\u00e5tid og fremtid ville miste all mening hvis fortiden var visket ut av bevisstheten v\u00e5r. Mellom oss selv, og ingenting, st\u00e5r v\u00e5r evne til \u00e5 minnes. I denne forestillingen m\u00f8ter vi ut\u00f8vere fra Norge, Tsjekkia, England og Belgia. Forestillingen spilles p\u00e5 norsk og engelsk. David & Fofo Med: David & Fofo For: trinn Norsk, musikk, kropps\u00f8ving To av ut\u00f8verne fra Cirkus Cirk\u00f6r vender tilbake til \u00d8stfold med en ny fascinerende forestilling. En fortelling som strekker seg over ti \u00e5r er kokt ned til 75 intense minutter med sirkus, komedie og s\u00e5r virkelighet. David og Fofo har gjennomf\u00f8rt 400 forestillinger med Cirk\u00f6rs Wear it Like a Crown, en av kompaniets mest vellykkede produksjoner. Mer enn 2000 ganger har de utf\u00f8rt sitt unike pingpong-nummer. Dette er en historie om blod, svette og hotellrom, sirkusartistens aldrende kropp i krig med viljen til \u00e5 spille videre. Og lidenskapen? Hvordan overlever den n\u00e5r man tilbringer alle d\u00f8gnets timer sammen? Er l\u00f8sningen trapes\u00f8velser ti meter over bakken? Eller \u00e5 sjonglere pingpong-baller med munnen?\n\n\n\n7 SCENEKUNST SCENEKUNST Foto: Trine Sirnes Foto: Mariell Amelie Gamer Co-produsert av: Scenekunst \u00d8stfold St\u00f8ttet av: Norsk Kulturr\u00e5d, Kunstl\u00f8ftet og FFUK Med: Danserne Marikken H B, Jens Trinidad, Audun Kvam, Martine Sofie Bergh For: trinn Norsk, samfunnsfag, kropps\u00f8ving, musikk, v.f. sal og scene Gjennom en spennende forestilling som blander streetdance med moderne dans, kampkunst og dataspill forteller koreografen Camilla Tellefsen en historie om et viktig veiskille. Med fire sterke dansere p\u00e5 scenen, musikk av Philco Fiction og spesialdesignede dataspill skapes en helt egen verden som balanserer mellom fantasi og virkelighet. Bakeriet Med: Katma og Figurteateret i Nordland For: trinn Norsk, samfunnsfag, kunst og h\u00e5ndverk P\u00e5 en \u00f8de \u00f8y i havet st\u00e5r et lite bakeri. I bakeriets varme indre bor tre bakerinner. Tre mestre i kunsten \u00e5 bake br\u00f8d og kake. Det eneste de venter p\u00e5 rett n\u00e5, er de som skal f\u00e5 kj\u00f8pe og f\u00e5 smake. Bakeriet er en vakker, s\u00e5r og poetisk danseforestilling som viser hva som kan skje med oss n\u00e5r vi har v\u00e6rt lenge alene. Veldig lenge alene... En forestilling om det \u00f8delagte - det som ikke bestandig virker inni oss. Bakeriet er inspirert av Inger Hagerups dikt Det bor en gammel baker.\n\n\n8 SCENEKUNST SCENEKUNST Foto: Knut Bry Foto: Lucia Herrer Kj\u00f8kkenet Med: Jo Str\u00f8mgren Kompani i samarbeid med Brageteatret. For: trinn Norsk, kunst og h\u00e5ndverk Utenfor en by ligger et forlatt og skr\u00f8pelig hus. En dag dukker det opp to personer fra hver sin kant. De st\u00e5r p\u00e5 hver sin side av huset og tenker - her kan jeg bo. Den ene er en gammel sj\u00f8mann som endelig har g\u00e5tt i land. Den andre er ei foreldrel\u00f8s, lita jente som har r\u00f8mt fra barnhjemmet. Sj\u00f8mannen halter seg inn d\u00f8ra, jenta kravler gjennom vinduet. De m\u00f8tes p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ingen vet helt hva de skal gj\u00f8re, men begge mener at de kom f\u00f8rst. Begge vil gj\u00f8re tingene p\u00e5 sin m\u00e5te og ingen har s\u00e6rlig erfaring med verken hus eller kj\u00f8kken. Derfra starter historien om hvordan de blir enige om \u00e5 bo sammen. Kj\u00f8kkenet er Jo Str\u00f8mgren Kompanis f\u00f8rste forestilling skrevet og utviklet spesielt for barn. Forestillingen er et samarbeid mellom Jo Str\u00f8mgren Kompani og Brageteatret, og er en lattervekkende og underfundig forestilling. Cirko Herencia Med: Frida Odden Brinkmann og Gaston Sanchez For: trinn Norsk, musikk, kunst og h\u00e5ndverk, religion, livssyn og etikk Hva skjer n\u00e5r Niky og Frida m\u00f8tes og skal fordele arvegods seg imellom? I farens antikke leiligheten v\u00e5kner plutselig gjenstander til liv. Under st\u00f8vet viser det seg \u00e5 v\u00e6re mange overraskelser; flyvende teskjeer, et piano som spiller av seg selv, en praktfull vinylplatesamling, og unike gamle gjenstander som livner til i s\u00f8sknenes selskap. Niky har en unik evne til \u00e5 gj\u00f8re ting komplisert. Frida har en eksepsjonell evne til \u00e5 organisere alt som er i uorden. Sammen danner de en underlig ballansert duo der motsetningene gj\u00f8r at de utfyller hverandre. De opplever uventede situasjoner i denne gamle stuen hvor alt er mulig. Gjennom fysisk teater, sjonglering og balansekunst fortelles historien om s\u00f8sknene som m\u00f8tes for \u00e5 fordele arven etter sin d\u00f8de far.\n\n\n\n9 SCENEKUNST SCENEKUNST Foto: Fred Jonny Hammeroe Foto: Andreas Bergmann. 1 \u00bd Med: Frida Odden Brinkmann For: trinn Norsk, kunst og h\u00e5ndverk Dukkemannen Antero kjemper mot kjedsomheten, ensomheten, teite kj\u00e6rlighetsbrev, aggressive fugler og nostalgiske minner. Antero er tidligere sirkusartist, en sjongl\u00f8r i verdensklasse, men n\u00e5 er han f\u00f8rtidspensjonert og ensom. Han er dog ikke alene. Han har en klump p\u00e5 ryggen og uten at han vet det, er klumpen faktisk en halv person. En halv person ved navn Andrea. De to har g\u00e5tt rundt hele livet uten \u00e5 vite om hverandre. Hva skjer n\u00e5r de m\u00f8tes gjennom en kontaktannonse? Frida Odden Brinkmann er sjongl\u00f8r og sirkusartist, og med 1 \u00bd forener hun figurteater og nysirkus i en underfundig soloforestilling. En forestilling om ensomhet. Edvard Med: Carte Blanche For: trinn Norsk, kunst og h\u00e5ndverk, historie Edvard Munch er inspirasjon n\u00e5r den spanske koreografen Marcos Morau skaper en forestilling for Carte Blanche. Dette er f\u00f8rste gang Morau samarbeider med Carte Blanche og resultatet er Edvard, en sofistikert og humoristisk forestilling inspirert av den norske malerens fantasifulle univers. Elevene f\u00e5r se et utdrag fra denne helaftens forestillingen. Morau skaper dans i skj\u00e6ringspunktet mellom ulike sceniske uttrykk, gjerne med en personlig vri p\u00e5 det klassiske. Koreografien utformer han i n\u00e6rt samarbeid med danserne, og resultatet er ofte kraftfull dans i h\u00f8yt tempo. Morau ble i 2013 tildelt den spanske National Dance Award, og med sitt kompani La veronal har han p\u00e5 kort tid gjort seg bemerket p\u00e5 scener som Th\u00e9\u00e2tre National de Chaillot i Paris, Veneziabiennalen, Dansens Hus i Stockholm og Sadler s Wells i London.\n\n\n\n10 FILM FILM Foto: Norsk Filminstitutt Foto: Arthaus ARriettas hemmelige verden Med: formidler i samarbeid med Fredrikstad Animation Festival For: trinn DENNE filmen Norsk, samfunnsfag, kunst og h\u00e5ndverk Den japanske animasjonsfilmen Arriettas hemmelige verden (2011) er basert p\u00e5 Mary Nortons klassiske barnebok L\u00e5nerne. Historien handler om bittelille Arrietta, som sammen med sine like sm\u00e5 foreldre, bor under gulvet i en eldre kvinnes hus med tilh\u00f8rende vakker og magisk hage. Alt de eier, fra mat og gjenstander til str\u00f8m og redskaper, lages av ting de har l\u00e5nt. De l\u00e5ner bare litt av gangen s\u00e5 det helst ikke oppdages. Arriettas foreldre har fortalt henne at dersom man oppdages av et menneske s\u00e5 m\u00e5 man flytte. En dag flytter den eldre kvinnens hjertesyke barnebarn Johs inn for \u00e5 bo der en periode. Johs oppdager Arrietta, og dermed begynner et vennskap \u00e5 spire. Arriettas hemmelige verden er en vakker barnefilm, for alle aldre. Velkjente Studio Ghibli st\u00e5r bak filmen og har ogs\u00e5 laget andre kjente animasjonsfilmer, blant annet Chihiro og heksene og Min nabo Totoro. Filmen er regissert av Hiromasa Yonebayashi. Hayao Miyazaki har skrevet manus. Bawke Med: Hisham Zaman For: trinn DENNE filmen Norsk, samfunnsfag, v.f. innsats for andre Kortfilmen Bawke (kurdisk for pappa ) forteller historien om en far og en s\u00f8nn p\u00e5 en umulig flukt gjennom Europa. Faren f\u00e5r ikke lovlig opphold der de kommer frem, men dr\u00f8mmer om en annen framtid for den lille gutten sin. I det nye landet m\u00e5 faren ta sitt livs vanskeligste valg. En nydelig, r\u00f8rende og medrivende film, viktig og vond, uforglemmelig og n\u00e6r, fortalt p\u00e5 15 minutter. Bawke er et bevis p\u00e5 hvordan en historie kan fortelles godt p\u00e5 f\u00e5 minutter. Regiss\u00f8r Hisham Zaman presenterer filmen og samtaler med elevene.\n\n\n\n11 FILM FILM Foto: Hege B\u00f8 Foto: Norsk Filminstitutt Filmens begynnelse Med: Hege B\u00f8 For trinn Dette verkstedet Norsk, samfunnsfag, kunst og h\u00e5ndverk For snart 120 \u00e5r siden ble verdens f\u00f8rste film vist for et vantro Paris-publikum. Siden den gang har film, i f\u00f8lge med TV, blitt en hverdagslig del av livet v\u00e5rt. Animat\u00f8r og illustrat\u00f8r Hege B\u00f8 forteller historien om de f\u00f8rste filmpion\u00e9rene. Her f\u00e5r elevene innblikk i b\u00e5de tidlig filmhistorie og hvordan film fungerer teknisk. Hvordan kan 24 fotografier vist i rask rekkef\u00f8lge se ut som en ekte bevegelse? Hvem kom p\u00e5 ideen? Og hvordan klarte de \u00e5 f\u00e5 det til? B\u00f8 har med seg gammelt filmutstyr og filmfremvisere, optiske leket\u00f8y og god gammeldags film som elevene f\u00e5r tegne p\u00e5. Til slutt blir det premiere\\! Kule kidz gr\u00e5ter ikke Med: Katarina Launing For: trinn DENNE filmen Norsk, samfunnsfag Anja g\u00e5r i 7. trinn og er en t\u00f8ff og glad jente som elsker fotball. Klassekameraten Jonas liker ikke at jenter spiller fotball, s\u00e6rlig ikke de som er s\u00e5 flinke som Anja. Jonas gj\u00f8r livet surt for Anja og vennene hennes, men hun t\u00f8yser bort ertingen uten \u00e5 skj\u00f8nne at Jonas egentlig liker henne ganske godt. S\u00e5 blir Anja alvorlig syk. Hun lar seg ikke knekke og legger planer for fotballaget og trener til skoleturneringen. Det kribler etter hvert litt ekstra i Anjas mage, for Jonas er ikke s\u00e5 teit som hun f\u00f8rst trodde. Etter hvert blir Anja for syk til \u00e5 delta i fotballturneringen, men da har Jonas en helt spesiell overraskelse til henne. Filmen er en sterk og r\u00f8rende historie om \u00e5 ha h\u00e5p og p\u00e5gangsmot n\u00e5r livet g\u00e5r deg imot. Sterke skuespillerprestasjoner og et viktig budskap gj\u00f8r dette til en film du ikke glemmer. Regiss\u00f8r Katarina Launing viser filmen og snakker om hvorfor hun ville fortelle akkurat denne historien.\n\n\n\n12 FILM FILM Foto: Anita Killi Foto: Maipo Film AS Natt til 17. Med: Eirik Svensson og en av de unge skuespillerne. For: trinn DENNE Filmen Norsk, samfunnsfag 15-\u00e5ringene Sam og Amir har bestemt seg for at denne kvelden skal bli legendarisk. Gutta har kjent hverandre nesten hele livet og ser p\u00e5 hverandre som br\u00f8dre, men i l\u00f8pet av det neste d\u00f8gnet forandres alt. Amir vil ha tilbake sin eks-kj\u00e6reste Thea, men det han ikke vet er at bestekompisen Sam er i ferd med \u00e5 bli sammen med henne. N\u00e5r gutta finner ut at de begge to er forelsket i samme jente sl\u00e5r det gnist til en tilsynelatende ul\u00f8selig konflikt dem imellom. En konflikt som bare akselererer utover kvelden og natta. Kan Sam og Amir tilgi hverandre, eller er dette slutten p\u00e5 vennskapet deres? Regiss\u00f8r Eirik Svensson, som er utdannet ved Filmskolen p\u00e5 Lillehammer, har med seg en av ungdomsskuespillerne for \u00e5 presentere og diskutere filmen. Sinna mann Med: formidler fra familievernkontoret i Fredrikstad For trinn DENNE Filmen Norsk, samfunnsfag, religion, livssyn og etikk Animasjonsfilmen Sinna Mann er basert p\u00e5 Gro Dahles barnebok, med illustrasjoner av Svein Nyhus. Filmen handler om den lille gutten Boj som lever med en far som er voldelig mot moren hans. Boj f\u00e5r nok av uro og ufred og flykter inn i sitt eget fantasiunivers. Filmen ble lansert i mars 2009, og blir brukt som en del av Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet, vold som direkte eller indirekte rammer barn. Sinna Mann har vunnet flere priser ved filmfestivaler i Norge og utlandet, blant annet under Kortfilmfestivalen i Grimstad og Chicago internasjonale barnefilmfestival. Filmen er produsert av Trollfilm og laget av Anita Killi.\n\n\n\n13 KulturarV KULTURARV Foto: Opera \u00d8stfold Foto: Mads Nyg\u00e5rd 1814\\! Fra RiFTdalen til Eidsvoll Med: Teater Joker For: trinn Norsk. Samfunnsfag, v.f. sal og scene Istid, vikinger, kriger, danske konger, svenske konger. S\u00e5, i 1814: PANG\\! Nok er nok\\! 10. april 1814 m\u00f8ttes 112 embetsmenn p\u00e5 Eidsvoll for \u00e5 danne Norges grunnlov. I seks uker diskuterte de, spiste store mengder kalvekj\u00f8tt, drakk portvin og Cognac, kranglet og ble til slutt enige. Teater Joker gir ungdom en humoristisk, men ogs\u00e5 kritisk gjennomgang av historien og tilblivelsen av Norges grunnlov, langt unna en t\u00f8rr historietime\\! 1814\\! er en co-produksjon med Akershus Teater og DKS Akershus. Tosca Med: Opera \u00d8stfold For: trinn Norsk, musikk, historie Opera \u00d8stfolds neste spektakul\u00e6re utend\u00f8rsoppsetning p\u00e5 Fredriksten festning i 2015 er Tosca av Giacomo Puccini. Handlingen finner sted i Roma p\u00e5 1800-tallet, da konged\u00f8mmet Napoli ble truet av Napoleons invasjon av Italia. Sangerinnen Floria Tosca er fanget i et trekantdrama: P\u00e5 den ene siden finner vi hennes oppr\u00f8rske kj\u00e6reste, Mario Cavaradossi, og p\u00e5 den andre den up\u00e5litelige og begj\u00e6rlige politisjefen Scarpio. Dramaet mellom disse tre personene er kjernen i en intens og blodig opera. Tosca er historien om kj\u00e6rlighet, lyst og menneskets m\u00f8rke sider. Puccinis rollepersoner er ikke operahelter i romantisk forstand. Heller enn \u00e5 fremheve de store lyriske \u00f8yeblikkene, konsentrerer han operaen om den spennende og intense handlingen. Elevene f\u00e5r i forkant av forestillingen bes\u00f8k av to formidlere som byr p\u00e5 en presentasjon av Tosca og opera som kunstform.\n\n\n\n14 VISUELL KUNST VISUELL KUNST Foto: Nasjonalmuseet Foto: Nasjonalmuseet Med: kunstformidler For: trinn dette verkstedet Norsk, kunst og h\u00e5ndverk, samfunnsfag, Mattematikk Utstillingen Byplansjefene lar barn leke med et enkelt og pedagogisk byggesett som f\u00e5r dem til \u00e5 reflektere rundt v\u00e5re bygde omgivelser. Hva er en god by? Hvorfor ser byer ut slik som de gj\u00f8r? Hvordan burde de ha v\u00e6rt? Utstillingen er et spennende og interessant hjelpemiddel for \u00e5 f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av arkitektur. Gjennom prosjektering og utpr\u00f8ving f\u00e5r elevene en dypere innsikt i b\u00e5de byplanlegging og arkitektur, der de selv trer inn i rollen som byplansjefer. Elevene vil tilegne seg kunnskap om, og reflektere rundt byer, gater, plasser og bygninger med forskjellige funksjoner. De vil f\u00e5 en st\u00f8rre kulturell, samfunnsmessig og formal forst\u00e5else av v\u00e5re bygde omgivelser, som igjen vil \u00e5pne opp for viktige diskusjoner som p\u00e5g\u00e5r i samfunnet elevene selv er en del av. Utstillingen og verkstedet er produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Byplansjefene Eventyrskatten Med: kunstformidler For: trinn. DENNE utstillingen Norsk, kunst og h\u00e5ndverk, Musikk I utstillingen m\u00f8ter elevene noen av h\u00f8ydepunktene innen norsk eventyrillustrasjon. De stifter bekjentskap med tegninger av Askeladden og troll, av prinsesser og eventyrlige dyr. Dette er tegninger som i stor grad har preget v\u00e5r oppfatning av skikkelsene og karakterene i de norske folkeeventyrene. For \u00e5 skape rom for en rik opplevelse brukes bevegelige bilder, musikk og eventyrfortelling. Samtidig rettes oppmerksomheten mot tegningene som illustrasjoner: hvordan beskriver og utdyper tegningene scenene i teksten? Utstillingen er produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.\n\n\n\n15 VISUELL KUNST VISUELL KUNST Foto: Nasjonalmuseet Foto: Punkt \u00d8 Fantastiske univers Med: Kunstformidler For: trinn. DENNE utstillingen Norsk, kunst og h\u00e5ndverk I kunsten tillater man seg \u00e5 fantasere og dr\u00f8mme, skaper egne univers i kontrast til det eksisterende og etablerte. Er dette dr\u00f8mmer og flukt fra egen virkelighet? Kunne verden v\u00e6rt annerledes? I utstillingen Fantastiske univers presenteres tre norske, etablerte samtidskunstnere. Deres visuelle formspr\u00e5k og gjenbruk av materialer skaper alternative virkeligheter og rom. Felles for disse kunstnerne er at de arbeider med readymades og collage, alts\u00e5 at de bruker gjenstander som allerede er laget og gitt en funksjon, og setter dem sammen til nye, uventede uttrykk. Siv Bugge Vatne og Sofie Berntsen bruker b\u00f8ker og bokomslag som materialer i sine arbeider. Elise Storsveen har sydd sammen duker til et tre meter bredt og over to meter h\u00f8yt tekstil. Hun bruker batikkteknikk for \u00e5 gjenskape verdensrommet som motiv. Formidlingen er interaktiv, og tolker og reflekterer rundt forskjellige tema som arbeidene inviterer inn til. Utstillingen er produsert av Punkt \u00d8 Laget i verden Med: kunstformidler For: trinn DENNE utstillingen Norsk, samfunnsfag og kunst og h\u00e5ndverk Denne utstillingen handler om en reise i verden, konkretisert gjennom smykker laget av tolv utvalgte kunstnere fra seks forskjellige verdensdeler. Flere av kunstnerne i utstillingen er f\u00f8dt i et annet land enn der de lever og arbeider i dag. Flere av smykkene har en egen historie og forteller noe om kunstnerens liv her og n\u00e5, om hvor de bor og hvor de kommer fra. Kan vi for eksempel se om et halssmykke er laget i Afrika eller i Europa? Hva er egentlig et smykke? Hva er det laget av? Har det et budskap, eller er det kanskje magisk? Utstillingen er produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\n\n\n\n16 VISUELL KUNST VISUELL KUNST Foto: Kjell Varvin Foto: Ellen Solberg Mor og andre maur Med: Ellen Solberg For trinn Denne utstillingen Norsk og kunst og h\u00e5ndverk Hva er likheten mellom maur og mennesker? Billedkunstner Ellen Solberg viser frem maurskulpturer hun har laget selv, og lar elevene pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 lage egne varianter av det lille insektet. Utstillingen best\u00e5r av den enorme maurskulpturen Mor. Den kan oppleves som b\u00e5de litt skummel fordi den er s\u00e5 stor, og litt trygg fordi den er laget i mykt og deilig materiale og minner litt om et kosedyr. Mor er den store maurdronningen, og hun gir assosiasjoner til alt en mor st\u00e5r for av omsorg, flittighet, og noen ganger altoppslukende kj\u00e6rlighet. I utstillingen presenterer ogs\u00e5 Solberg sm\u00e5 kasser som viser maur i en mengde like og ulike situasjoner, med klare referanser til menneskets levem\u00e5te. Alle de sm\u00e5 situasjonene som maurkassene viser, inspirerer til utforskning og pirrer nysgjerrigheten, og de sm\u00e5 detaljene gj\u00f8r at man til stadighet oppdager nye ting. Mor og andre maur er en utstillingen montert p\u00e5 skolen, samt et verksted for elevene. \u00c5 tegne i rommet Med: kunstformidler For: trinn Dette verkstedet Norsk, kunst og h\u00e5ndverk, mattematikk Hvordan kan man tegne i rommet? Eller rettere sagt hvordan kan man lage tegninger i tredimensjonal form? Billedkunstner Kjell Varvin har laget prosjektet Ustabile variabler. Han bruker ulike objekter og elementer som han kaller variabler, og setter dem sammen i mange forskjellige kombinasjoner. Han har tatt bilde av dem, og bildene har blitt til en utstilling. N\u00e5 \u00f8nsker Punkt \u00d8 \u00e5 utfordre elever til \u00e5 arbeide p\u00e5 samme m\u00e5te som Varvin. Varvin sender et bredt utvalg objekter og elementer til elevene, og elevene bygger opp kunstverk i forskjellige kombinasjoner etter eget hode. N\u00e5r dette prosjektet gjentas av tusenvis av elever p\u00e5 trinn vil det oppst\u00e5 et uendelig antall mulige l\u00f8sninger, nettopp fordi hver situasjon er unik. Elevenes verker blir fotografert og blir lagt ut som en internettbasert utstilling. Utstillingen og verkstedet er produsert Punkt \u00d8\n\n\n\n17 VISUELL KUNST MUSIKK Foto: Shwan Dler Qaradaki Foto: Ukjent Salte kyss III Med: Shwan Dler Qaradaki For: trinn Dette kunstnerm\u00f8tet Norsk, samfunnsfag, Religion, livssyn og etikk, kunst og h\u00e5ndverk, v.f. innsats for andre I filmtrilogien Salte kyss I III byr kunstneren Shwan Dler Qaradaki p\u00e5 sitt eget liv. Qaradaki viser en digital bildefortelling med tegninger og reelle fotografier. En tydelig fortellerstemme inviterer elevene med p\u00e5 en gripende og personlig reise. Vi f\u00e5r vi innblikk i hans barndom i Kurdistan, en ungdomstid p\u00e5 flukt og et voksenliv p\u00e5 vent i Norge. Urolighetene i Kurdistan bringer ham p\u00e5 flukt gjennom en rekke land. Flukten ender i Norge der han etter 12 \u00e5r f\u00e5r endelig oppholdstillatelse. Filmene l\u00f8fter opp sp\u00f8rsm\u00e5l rundt identitet, integrering og tilh\u00f8righet. Hvilken identitet har man som flyktning? Hvordan er det \u00e5 leve som flyktning i et demokratisk land som i f\u00f8rste omgang kan virke fordomsfritt, men likevel fortoner seg som diskriminerende? I dette kunstnerm\u00f8tet f\u00e5r elevene se den siste delen av triologien, Salte kyss III, som tar utgangspunkt i Qaradakis dreining i livet, et liv i Norge. Astro Buddah Agogo Med: Michael Blicher - saksofon, Dan Hemmer - Hammond orgel, Morten \u00c6r\u00f8 - trommer Id\u00e9 og opplegg: Musikerne i samarbeid med Nina C. Dahl produsent, \u00d8stfold Kulturutvikling For: trinn Denne konserten Musikk For jazztrioen Astro Buddha Agogo er det ikke noe som heter barnemusikk eller voksenmusikk kun god musikk. Gruppen spiller med samme innlevelse og glede uansett hvem de spiller for. Musikken g\u00e5r i kroppen, og det rytmiske drivet n\u00e5r alle alderstrinn. Astro Buddah Agogo \u00f8nsker \u00e5 gi barna en ny musikalsk opplevelse som motiverer dem til \u00e5 opps\u00f8ke og utforske musikk de normalt ikke lytter til. De er eminente til \u00e5 stable en fest p\u00e5 beina; de engasjerer sitt publikum, de tar barn, som voksne, alvorlig, og s\u00e5 er de noen gudsben\u00e5dede, lune underholdere, som det er vanskelige \u00e5 ikke like Sitat, dansk grunnskolel\u00e6rer\n\n\n\n18 MUSIKK MUSIKK Illustrasjon: Christer Lundem Foto: Per Buhre En reise med Gulliver Med: Barokksolistene v/ Bjarte Eike - barokkfiolin og Peter Spissky barokkfiolin Id\u00e9 og opplegg: Musikerne i samarbeid med Aslak Moe - manus og regi og Gunn E. Nilsen - produsent, Vestfold For: trinn Denne konserten KAN FORANKRES I: Musikk, norsk I musikkforestillingen En reise med Gulliver f\u00e5r vi m\u00f8te de to eventyrlystne musikerne Bjarte Eike og Peter Spissky, som lekent og med en helt ny vri gjenforteller sin versjon av historien om Gullivers reiser. Forestillingen er basert p\u00e5 de kjente fortellingene om Gullivers reiser av Jonathan Swift fra De to fiolinistene krydrer fortellingen fra reisene med ukjent innsideinformasjon, og vi f\u00e5r oppleve b\u00e5de dramatikk, kj\u00e6rlighet og sorg. Vakkert og virtuost, med glimt i \u00f8yet, innbundet med tidsriktig musikk du kanskje aldri f\u00f8r har h\u00f8rt, eller visste at du likte. Historien om en soldat Med: Johannes Joner - Skuespill og projeksjon, musikere fra Det Norske Bl\u00e5seensemble (DNBE), Peter Szilvay - Dirigent Ide og opplegg: Johannes Joner, og DNBE i samarbeid med \u00d8stfold kulturutvikling For: trinn Musikk, norsk En soldat er p\u00e5 vei hjem fra krigen og blir oppdaget av en forkledd djevel da han spiller p\u00e5 fiolinen sin. Djevelen vil for en hver pris bytte til seg soldatens fiolin, og lykkes med det gjennom \u00e5 love soldaten et liv i rikdom og lykke. Men blir soldaten lykkelig? N\u00e5r han endelig kommer hjem vil ingen vite av ham. Han mister sin familie og sine venner, og rikdommen bringer ham ingen lykke. Hvordan kan han f\u00e5 tilbake sitt gamle liv og sin elskede fiolin? Historien om en soldat av Igor Stravinsky bygger p\u00e5 et russisk folkeeventyr. Musikken ble skrevet i 1918, midt under f\u00f8rste verdenskrig, da mange var innkalt til tjeneste og det var f\u00e5 musikere \u00e5 ta av. Den er derfor skrevet for et lite ensemble. Musikken, som er tematisk og inneholder mange folkelige melodier, f\u00f8rer handlingen fremover og er en viktig del av fortellingen.\n\n\n\n19 MUSIKK MUSIKK Foto: Lars Opstad Foto: Lars Opstad Ild og is Med: Torgeir Vassvik - joik, tromme, strupesang og Ellen Sejerstad B\u00f8dtker - harpe Id\u00e9 og opplegg: ut\u00f8verne i samarbeid med Ingrid Kindem - Rikskonsertene For: trinn Denne konserten KAN FORANKRES I: Musikk, norsk I begynnelsen, mellom lys og m\u00f8rke, mellom ild og is, var Ginnungagap, det store bunnl\u00f8se svelget. Ginnungagap var mellom to verdener. Nivlheim var en verden av t\u00e5ke, frost og kulde. Og Muspellsheim, en verden med flammer, ild og varme. Her, midt mellom lys og m\u00f8rke i dette veldige tomrommet skulle alt liv f\u00e5 sin begynnelse... Slik omtales skapelsen i v\u00e5r Norr\u00f8ne mytologi. I konserten Ild og is m\u00f8ter elevene en strupejoiker og en harpist. Gjennom musikk og poesi vil de fortelle en historie om natur og naturkrefter, varme og kulde, himmel og hav - ild og is. Diktene er skrevet av en av Norges mest kjente poeter, Jan Erik Vold. Det blir b\u00e5de tradisjonell- og moderne musikk. Kanskje f\u00e5r du l\u00e6re \u00e5 joike? Lyden av Munch Med: Anders L\u00f8nne Gr\u00f8nnseth - saksofon, Audun Ellingsen - kontrabass, Ulrik Ibsen Thorsrud - slagverk Id\u00e9 og opplegg: ut\u00f8verne i samarbeid med Ingrid Kindem - Rikskonsertene For: trinn KAN FORANKRES I: Musikk, kunst og h\u00e5ndverk Hvordan ville det h\u00f8res ut hvis det var musikk i maleriene? Det er en mann som har klart \u00e5 male et bilde som du nesten f\u00e5r vondt i \u00f8rene av \u00e5 se p\u00e5. Han het Edvard Munch. Han malte ikke bare det han s\u00e5, han klarte ogs\u00e5 \u00e5 male hvordan det f\u00f8les n\u00e5r man er forelsket, sjalu, sint og redd. Ettersom Munch klarte \u00e5 male s\u00e5 du nesten kan h\u00f8re Skrik, ville musikerne i bandet Sphinx se om det er lyder og musikk i de andre bildene hans ogs\u00e5. I denne konserten spiller de det de h\u00f8rer n\u00e5r de ser p\u00e5 Munchs bilder.\n\n\n\n20 MUSIKK MUSIKK Foto: Lena Paaske Foto: Solveig Selj Per Formance Delight Med: Thomas Sandberg Id\u00e9 og opplegg: Thomas Sandberg i samarbeid med Levende Musik i skolen, Danmark For trinn Denne konserten KAN FORANKRES I: Musikk Dette er en s\u00e6regen og bemerkelsesverdig konsertforestilling med den danske slagverkeren Thomas Sandberg. I konserten Per Formans Delight lager Thomas Sandberg musikk av og med det meste. Han tar hele rommet i bruk, utforsker lydene og bringer dem inn i sitt musikalske univers. Slagverksinstrumenter, kropp og stemme blandes med saker og ting vi vanligvis ikke betrakter som instrumenter. Slagverkerens medspillere er mikrofoner og elektronikk, samt elevene som fungerer som lydgivere. Lyder som lages under konserten tas opp og inng\u00e5r direkte i musikken. Bodypercussion, absurd musikalsk komikk og kroppslig performance vil ogs\u00e5 v\u00e6re ingredienser i denne spennende konsertforestillingen. Pixel Med: Ellen Andrea Wang - bass og vokal, Harald Lassen - saksofon, Jonas Kilmork Ven\u00f8y trompet og Jon Audun Baar - trommer Id\u00e9 og opplegg: Ut\u00f8verne i samarbeid med Ingrid Kindem - Rikskonsertene For: trinn Denne konserten Musikk Du kjenner sikkert igjen f\u00f8lelsen, den desperate f\u00f8lelsen du f\u00e5r n\u00e5r du venter p\u00e5 at noen skal ringe - noen du liker ekstra godt. Ellen Andrea Wang i bandet Pixel har laget en l\u00e5t som handler om akkurat den f\u00f8lelsen. Den heter Call me, og er virkelig lyden av desperasjon. I teorien er Pixel en jazzkvartett, i praksis et fyrverkeri av fengende avansert popmusikk. Pixel, med bassisten Ellen Andrea Wang i spissen, ble k\u00e5ret til \u00c5rets band i Dagsavisen i fjor. Albumet We Are All Small Pixels var et av de mest bejublede norske utgivelsene i Musikkvideoen til Call Me vant pris for beste utenlandske video under UK Music Video Awards, og Ellen Andrea Wang mottok Tono-prisen for samme l\u00e5t. Gj\u00f8r klart for et av Norges aller r\u00e5este band akkurat n\u00e5\\!\n\n\n\n22 MUSIKK MUSIKK Foto: Lars Opstad Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland Rytmer fra Verdensrommet Med Peter Baden - slagverk, Wetle Holte slagverk, Knut S\u00e6vik - teknikk Id\u00e9 og opplegg: Musikerne i samarbeid med Torstein Ellingsen - Rikskonsertene For: trinn Musikk En stor stjernehimmel og et lite romskip med to lekne astronauter inni er rammen for denne rytmiske romreisen. Underveis opplever rytmemakerne b\u00e5de gleder og utfordringer, som uenighet i cockpit, en storm, motorstopp og et felt av livsfarlige asteroider som kommer farende mot dem. Elevene f\u00e5r h\u00f8re akustisk og elektronisk slagverk. Det blir laget rytmer med tastaturer, computere, roboter, oljefat, sag og andre verkt\u00f8y. Alt med referanser til romfartshistorien og til kjente science fiction filmer. Konserten handler ogs\u00e5 om \u00e5 oppleve improvisasjonskunst p\u00e5 n\u00e6rt hold. Innen all improvisasjon er lytting, oppfinnsomhet og \u00e5penhet viktig. Under konserten vil en projektor vise stjernebilder p\u00e5 vegger og i tak. Sambadrome Med: Bernardo Aguiar og Gabriel Policarpo - slagverk/ vokal, Marcus Lima - gitar/vokal Dans: Sandra Brekke Ugelstad, Jenny Elizabeth Gjerl\u00f8w, Linn Marie Kongsrud Eriksen og Laura Kolling fra Samba Ladies Id\u00e9 og opplegg: Rikskonsertene i samarbeid med Utenriksdepartementet. For trinn Musikk N\u00e5r det er karneval i Brasil, eksploderer hele landet i en folkefest av kostymer, musikk og dans. Hundretusener samles p\u00e5 tribunene p\u00e5 Sambadrome for \u00e5 se paraden med hardtsl\u00e5ende trommeslagere og lettkledde dansere. Brasils stolte karnevalstradisjon er verdenskjent. I denne konsertforestillingen blir vi bedre kjent med karnevalet, men f\u00e5r ogs\u00e5 oppleve Brasils kontraster. Alt fra Amazonas fuktige regnskog, via brasiliansk folkesang og atletisk capoeira p\u00e5 stranda, til Rios st\u00f8yende gater. Ligner karnevalstradisjonen feiringen av v\u00e5r egen 17. mai?\n\n23 MUSIKK MUSIKK Foto: Lars Opstad Foto: Siv Dolmen, Morgenbladet Shoot\\! Hedvig Mollestad Trio Med: Hedvig Mollestad gitar, Ellen Brekken bass, Ivar Loe Bj\u00f8rnstad trommer Id\u00e9 og opplegg: Ut\u00f8verne i samarbeid med Kristin L\u00f8seth Waade - Nord -Tr\u00f8ndelag For: trinn Denne konserten Musikk Skittent og progressivt, fritt, fast og fett, hardt, h\u00f8yt og g\u00f8y\\! Velkommen til en konsert med energi, kraft og mening. Hedvig Mollestad Trio er et instrumentalband som kombinerer progressiv rock, improvisasjon og komposisjon fundamentert i jazz. Dette gir et s\u00e6regent musikalsk uttrykk. Hedvig Mollestad er kjent som gitarist i band med Jarle Bernhoft, Jon Eberson og Hilde Marie Kjersem, men st\u00e5r her st\u00f8tt p\u00e5 egne ben i trio med bassist Ellen Brekken og trommeslager Ivar Loe Bj\u00f8rnstad. Stumfilmkonsert Med: Kjetil Schjander Larsen Id\u00e9 og opplegg: Kjetil Schjander Larsen i samarbeid med Nina Dahl - produsent, \u00d8stfold kulturutvikling For: trinn Musikk Musikk har alltid v\u00e6rt en viktig del av en filmopplevelse, og s\u00e6rlig i stumfilmens tid da filmvisningen hadde levende musikk til visningene. Stumfilmpianisten akkompagnerte filmen, men musikken gav ogs\u00e5 publikum viktige hint om stemninger og atmosf\u00e6re. Kjetil Schjander Larsen er en ekte stumfilmpianist. Til vanlig arbeider han p\u00e5 Cinemateket i Oslo, men n\u00e5 skal han lage stumfilmkonserter i skolenes gymsaler. Han vil vise hvordan musikken er et viktig element for filmopplevelsen, og hvordan den kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fortelle historien i filmen. I tillegg best\u00e5r musikken av en del improvisasjon, noe som gj\u00f8r at de gamle filmene f\u00e5r et element av nyskapning og uforutsigbarhet.\n\n24 MUSIKK MUSIKK Foto: Hanna Tveite Coverdesign: Elisabeth Bjone Til ettertanke Med: Veronica Akselsen sanger, Freddy Holm musiker, Vegard Michalsen tekniker, Steinar Omar \u00d8stli musiker og Johnny Solvang - tekniker Id\u00e9 og opplegg: Veronica Akselsen i samarbeid med Turn\u00e9organisasjonen i Hedmark For: trinn Denne konserten Musikk, samfunnsfag Veronica Akselsens etniske bakgrunn som tater har gitt henne en helt spesiell musikalsk ballast, og nettopp taternes sanger er en kulturskatt hun brenner for \u00e5 formidle til nye generasjoner. Norge feirer i \u00e5rsjubil\u00e9et for Grunnloven. Da har det g\u00e5tt 15 \u00e5r siden norske myndigheter ga taterne en offisiell unnskyldning for overgrep de ble utsatt for av storsamfunnet. Veronica vil med sin musikk og sin historie gi et bidrag for at publikum skal vite mer om den uretten som ble beg\u00e5tt. Veronica vil med sanger, bilder og film fortelle ungdom om sitt folks historie - til ettertanke. \u00d8stfolk Med: Vegar V\u00e5rdal felespiller, Linn Andrea Fuglseth sanger, \u00c5smund Reistad strengeinstrumenter og Per Jostein Aarsand forteller. Id\u00e9 og opplegg. Musikerne i samarbeid med Nina C. Dahl - produsent, \u00d8stfold kulturutvikling For: trinn Musikk, samfunnsfag Musica popolare p\u00e5 italiensk, Muzyka folkowa p\u00e5 polsk, folkemusikk p\u00e5 norsk. Musikk har ogs\u00e5 ulike spr\u00e5k og dialekter. Dette er lyden av \u00d8stfolk. En vel bevart hemmelighet for de fleste er at \u00d8stfold i liket med resten av landet har en folkemusikktradisjon. I denne konserten skal vi gj\u00f8re folk i \u00d8stfold kjent med noe av folkemusikken som finnes. Hva slags musikk h\u00f8rte de p\u00e5 f\u00f8r, og hvilke skr\u00f8ner fortalte de hverandre her i fylket? Noen av landets dyktigste musikere p\u00e5 dette feltet vil, sammen med en forteller, pakke ut en nesten glemt fortid fra \u00d8stfold.\n\n26 Tverrestetiske produksjoner INFO Kontaktpersoner i Den kulturelle skolesekken i \u00d8stfold Hva er Den kulturelle skolesekken? Johannes Hafnor, leder for Kulturformidling \u00d8stfold Tlf , Jos\u00e9 Leguina, turn\u00e9ansvarlig Tlf , Ole Jacob Evensen, turn\u00e9ansvarlig Tlf , Monica Leander, turn\u00e9ansvarlig for videreg\u00e5ende skole Tlf , Nina Cecilie Dahl, produsent for musikk Tlf , Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skolen f\u00e5r m\u00f8te profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kulturog skolesektoren. M\u00e5l og prinsipp for satsingen er nedfelt i Stortingsmeldingen Kulturell skulesekk for framtida (Stortingsmelding nr. 8 ( )) Les mer p\u00e5 denkulturelleskolesekken.no Vi tar forbehold om endringer i programmet for skole\u00e5ret 14/15. For oppdatert informasjon om din skole ber vi deg logge inn p\u00e5 KSYS fra v\u00e5r nettside kulturutvikling.no Bernhard Ellefsen, produsent for litter\u00e6re og tverrestetiske produksjoner Tlf , Rami Maktabi, produsent for visuell kunst og film Tlf , Foto: Breakthru Films Kari Olsen, pedagogisk r\u00e5dgiver Tlf , Peter og Ulven Med: DNBE Id\u00e9 og opplegg: DNBE i samarbeid med \u00d8stfold kulturutvikling For: trinn Norsk og musikk Peter og Ulven er historien om den lille gutten Peter som bor sammen med bestefaren sin i n\u00e6rheten av en skog. Han f\u00e5r ikke lov til \u00e5 g\u00e5 utenfor gjerdet hvor ulven ligger p\u00e5 lur. En vakker v\u00e5rdag lurer likevel Peter seg ut sammen med vennene; en fugl, en katt og en vimsete and. Dagen forvandler seg til et spennende eventyr n\u00e5r ulven plutselig dukker opp. Peter og ulven fortelles gjennom levende musikk av Det Norske Bl\u00e5seensemble og en 30 minutters animasjonsfilm. Den russiske komponisten, dirigenten og pianisten Sergei Prokofiev skrev musikken til dette russiske eventyret i Stykket fungerer p\u00e5 mange m\u00e5ter som en innf\u00f8ring i orkestermusikk. Musikken er i\u00f8refallende og vakker og de enkelte instrumentene blir grundig presentert for publikum. Filmen om Peter og ulven ble produsert i 2007 og vant \u00e5ret etter Oscar for beste animerte kortfilm. Regiss\u00f8r er britiske Suzie Templeton, og norske Storm Studio er medprodusent.\n\n### Birte Svatun. Hva er F\u00d8LELSER? Illustrert av Bo Gaustad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72ccdafc-f78f-4f40-b002-dfbd553bed17"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Moss-Hotel-Refsnes-Gods.13110.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:22Z", "text": "### Om\n\nHotel Refsnes Gods ligger i et herskapshus fra\u00a01700-tallet p\u00e5 Jel\u00f8y, og har en stor samling med skandinavisk kunst. Rommene har eget bad og kabel-TV, og du\u00a0har tilgang til\u00a0gratis Wi-Fi og\u00a0avgiftsfri parkering. Alle rommene p\u00e5\u00a0historiske Refsnes Gods har minibar, kaffe- og tekoker samt skrivebord. Noen av rommene har sittehj\u00f8rne, mens andre har en egen, m\u00f8blert balkong med utsikt over Oslofjorden. Restaurant Munch har en velfylt vinkjeller, og tilbyr et bredt utvalg retter,\u00a0med blant annet sj\u00f8mat. Frokost serveres hver dag. Som gjest har du\u00a0tilgang til en badstue og hotellets strand. Du kan ogs\u00e5 slappe av i hagen p\u00e5 stedet. Du kan drive med aktiviteter som golf, fiske og dykking i n\u00e6rheten. Moss sentrum ligger 3 km fra hotellet, og S\u00f8ndre Jel\u00f8ya naturreservat ligger en 15-minutters spasertur unna.\n\n    Vurdert des 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Vi likte oss sv\u00e6rt godt p\u00e5 dette hotellet uten at det er egentlig mulig \u00e5 si hva vi likte best. Oppholdet var koselig, nesten perfekt (men det som manglet til \u00e5 v\u00e6re helt perfekt er ikke hotellet sin skyld). Det var ingenting vi ikke likte - jeg hadde bare \u00f8nsket meg et badekar p\u00e5 rommet ...\n    Frokosten (spiste ikke middag p\u00e5 hotellet) V\u00e6ret\n    vurdering fra \n    Beliggenheten, kunsten, gode senger, frokostpaviljonen (og frokosten\\!), stillheten, avslappende atmosf\u00e6re, nydelig mat og god service. Nei.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Vi likte oss sv\u00e6rt godt p\u00e5 dette hotellet uten at det er egentlig mulig \u00e5 si hva vi likte best. Oppholdet var koselig, nesten perfekt (men det som manglet til \u00e5 v\u00e6re helt perfekt er ikke hotellet sin skyld). Det var ingenting vi ikke likte - jeg hadde bare \u00f8nsket meg et badekar p\u00e5 rommet ...\n    vurdering fra \n    Veldig hyggelig personalet som tilrettela for v\u00e5re behov i forhold til at vi hadde med et spedbarn behov p\u00e5 en fin m\u00e5te. Kunne v\u00e6rt bedre standard p\u00e5 baderommet.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bb69f92-76a4-468a-acbc-9382d14ad0d9"}
{"url": "http://miriamsdetaljer.blogspot.com/2013/06/sommerstrikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:50:24Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 9. juni 2013\n\n### Sommerstrikk\n\n\n\n  \n Lagt inn av Sm\u00e5regn   kl. 11:55        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Sidsel9. juni 2013 kl. 14:59\n    \n    mon tro hva det strikkes n\u00e5 .....  \n    Holder p\u00e5 med genser til meg selv, i bomull og lin - uten m\u00f8nster, strikker etter et bilde .....s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det blir til slutt  \n    Ha en fin uke\n    \n2.  \n    \n    Randi9. juni 2013 kl. 19:11\n    \n    Sommerlig og sart farge.  \n    Blir spennende \u00e5 se det ferdige resultatet:)\n    \n3.  \n    \n    Ruths datter10. juni 2013 kl. 06:07\n    \n    Dette ser s\u00f8tt og v\u00e5rlig ut. Vi f\u00e5r vel se det ferdige resultat.  \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Bente12. juni 2013 kl. 12:24\n    \n    Ser kjempelekkert ut\\! :)\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Sm\u00e5regn  \n    Hei\\! Jeg heter Miriam og har flere kreative interesser som jeg \u00f8nsker \u00e5 dele med andre. Du er velkommen til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 strikkerier, kortlaging, og litt interi\u00f8r-sysling. Du vil ogs\u00e5 blir tatt med p\u00e5 s\u00f8m-prosjekter, fra nybegynner til veien videre. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 vet jeg at du har v\u00e6rt her :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c51897cd-32d4-487b-af27-20592ea2ac91"}
{"url": "http://docplayer.me/4249364-Meldinger-forskuddsutskrivingen-for-2014-skattedirektoratet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:16:23Z", "text": "5 1 Grunnlaget for forskuddsutskrivingen for 2014 Denne meldingen redegj\u00f8r for forskuddsutskrivingen p\u00e5 grunnlag av Prop. 1 LS, Prop. 1 LS Tillegg, Innst. 2 S, Innst. 3 S og Innst. 4 L. Arbeidet med forskuddsutskrivingen for 2014 skal baseres p\u00e5 dette grunnlag. Skattevedtaket for inntekts\u00e5ret 2014 f\u00f8lger som vedlegg til meldingen. 2 Forskudd p\u00e5 skatt til staten mv. 2.1 Toppskatt Av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, er det vedtatt at toppskatt til staten skal v\u00e6re 9 prosent av inntekt mellom kroner og kroner og 12 prosent av det overskytende i klasse 0, 1 og 2. For personlige skattepliktige i Finnmark og i kommunene Karls\u00f8y, Kv\u00e6nangen, K\u00e5fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv\u00f8y og Storfjord i Troms fylke, er satsen satt til 7 prosent av personinntekten mellom kroner og kroner og til 12 prosent av det overskytende i klasse 0, 1 og 2. For ektefeller som liknes s\u00e6rskilt etter skatteloven 2-11 f\u00f8rste ledd, inneb\u00e6rer dette et fribel\u00f8p p\u00e5 kroner for hver. Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av \u00e5ret, skal bel\u00f8pene reduseres forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller p\u00e5begynte m\u00e5neder av \u00e5ret skattyteren vil v\u00e6re bosatt her. For skattepliktige etter skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstav d og annet ledd, gjelder tilsvarende for antall hele eller p\u00e5begynte m\u00e5neder vedkommende har oppholdt seg i riket. Beregning av fribel\u00f8p for skattyter som i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret har flere arbeicisopphold i riket uten \u00e5 v\u00e6re bosatt her, se Lignings-ABC 2012/2013 s. 924 og 925 under stikkordet \"Personinntekt toppskatt\". For skattytere som ikke er bosatt her, men er skattepliktige etter skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstavene a, b, e og f (klasse 0), skal fribel\u00f8pet beregnes i forhold til det antall hele og/eller p\u00e5begynte m\u00e5neder inntekten er opptjent. Det s\u00e6rskilte inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms etter skatteloven 15-5 skal ikke komme til fradrag i grunnlaget for toppskatten. S\u00e6rfradrag etter skatteloven 6-81 til 6-83 skal ikke redusere grunnlaget for beregning av toppskatt. Det vises for \u00f8vrig til 3-1 i skattevedtaket. N\u00e6rmere om personinntekt som beregningsgrunniag, se punkt Annen inntektsskatt til staten Skatt til staten for personer bosatt og selskaper hjemmeh\u00f8rende i utlandet er regulert i 3-5 i skattevedtaket. Bestemmelsen omfatter bl.a. sj\u00f8folk bosatt i utlandet, jf. skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstav h, personer som ikke har bopel i riket, men som mottar l\u00f8nn av den norske stat, jf. skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstav g, og aksjeutbytte som utdeles til aksjon\u00e6rer som er hjemmeh\u00f8rende i utlandet, jf. skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstav c. Personer som omfattes av skatteloven 2-3 fjerde ledd skal svare skatt til staten med 15 prosent av pensjon, f\u00f8der\u00e5d, livrente og lignende utbetalinger som er skattepliktig inntekt etter skatteloven 5-1 f\u00f8rste ledd eller 5-40, jf. skattevedtaket 3-5 fjerde ledd. Det skal trekkes skatt igjennom hele \u00e5ret for alle m\u00e5neder. Trekkfritaket for pensjonsutbetalinger i desember m\u00e5ned i skattebetalingsloven 5-7 f\u00f8rste ledd bokstav b gjelder ikke for kildeskatt p\u00e5 pensjon. Skatt til staten etter petroleumsskatteloven er omhandlet i kapittel 4 i skattevedtaket.\n\n\n\n6 2.3 Formuesskatt til staten Personlig skattyter og d\u00f8dsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal v\u00e6re 0,3 prosent, jf. 2-1 f\u00f8rste ledd i skattevedtaket. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger kroner. Satsen skal v\u00e6re 0,3 pst., jf. 2-1 annet ledd i skattevedtaket. Bunnfradragene for formue er innarbeidet ved forskuddsberegningen. Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, skal betale formuesskatt til staten med 0,3 prosent. Formue under kroner er skattefri. Se skattevedtaket Fellesskatt Fellesskatt for personlig skattepliktig og d\u00f8dsbo er 12,95 prosent. For Finnmark og kommunene Karls\u00f8y, Kv\u00e6nangen, K\u00e5fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv\u00f8y og Storfjord i Troms fylke er satsen 9,45 prosent. Grunnlaget for utlikning av fellesskatt for personer er det samme grunnlaget som for inntektsskatt til kommunene (alminnelig inntekt). Grunnlaget reduseres med s\u00e6rfradrag etter skatteloven g 6-81 til Skatt til staten for selskaper og innretninger For selskaper og innretninger betales skatt til staten med 27 prosent av inntekten, jf. 3-3 i skattevedtaket. 2.6 Skatt p\u00e5 grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven 18-3 betales grunnrenteskatt til staten med 31 pst., jf. 3-4 i skattevedtaket. 3 De kommunale skatter mv. 3.1 Den kommunale inntektsskatt\u00f8ren H\u00f8yeste skatt\u00f8re for personlige skattytere og d\u00f8dsbo er 11,40 prosent for kommunen og er 2,65 prosent for fylkeskommunen, jf. 3-8 i skattevedtaket. 3.2 Personfradragene ved den kommunale skattleggingen Personfradraget er i klasse 1 endret til kroner og i klasse 2 endret til kroner, jf. 6-3 i skattevedtaket. 3.3 Formuesskatt til kommunen Etter skatteloven 15-2 f\u00f8rste ledd bokstav a, jf. skattevedtaket 2-3, er h\u00f8yeste skatt\u00f8re beholdt uendret med 0,7 prosent i alle klasser. Formuesfradraget er kroner (endret). For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven 2-10, skal fradraget v\u00e6re kroner, jf. 2-3 i skattevedtaket. 4 Forskudd p\u00e5 trygdeavgift etter folketrygdloven 4.1 Satser Trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven Satsene er for 2014: - 5,1 prosent for pensjon i og utenfor arbeidsforhold,f\u00f8der\u00e5d, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,\n\n\n\n7 engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 \u00e5r eller over 69 \u00e5r, som nevnt i folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 1. 8,2 prosent for l\u00f8nnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23-3 annet ledd nr ,4 prosent for n\u00e6ringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 3. N\u00e6ringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 \u00e5r eller med s\u00e6rlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 prosent trygdeavgift p\u00e5 n\u00e6ringsinntekt. Den nedre inntektsgrense for beregning av trygdeavgiften er kroner, og avgiften m\u00e5 ikke utgj\u00f8re mer enn 25 prosent av inntekt som overstiger kroner. 4.2 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget for trygdeavgift er personinntekt. Personinntekt er ogs\u00e5 grunnlaget for beregning av toppskatt. For eier av enkeltpersonforetak skal det beregnes en personinntekt av n\u00e6ringsinntekten. En del av n\u00e6ringsinntekten skal imidlertid skjermes fra beregning av personinntekt. De n\u00e6rmere reglene om fastsettelse av personinntekt fremg\u00e5r av skatteloven kapittel 12. Den maksimale skjermingsrenten som kan benyttes for \u00e5 skjerme en del av n\u00e6ringsinntekten fra beregning av personinntekt, fastsettes av Finansdepartementet i forskrift for det enkelte inntekts\u00e5r. 5 Grunnbel\u00f8pet i folketrygden 5.1 Grunnbel\u00f8pet Grunnbel\u00f8pet i folketrygden er forh\u00f8yet fra kroner til kroner med virkning fra 1. mai S\u00e6rfradrag, skattebegrensning og skattefradrag for S\u00e6rfradrag etter skatteloven 6-81 og 6-82 S\u00e6rfradrag for uf\u00f8rhet gis til og med den m\u00e5neden skattyter fyller 67 \u00e5r, jf. skatteloven S\u00e6rfradrag grunnet uf\u00f8rhet blir gitt som m\u00e5nedsfradrag. Dersom ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 gis det et s\u00e6rfradrag p\u00e5 kroner per p\u00e5begynt m\u00e5ned. Dette tilsvarer et \u00e5rsfradrag p\u00e5 kroner. Er ervervsevnen nedsatt med mindre enn 2/3 gis et halvt s\u00e6rfradrag per m\u00e5ned. S\u00e6rfradraget skal ikke avrundes. S\u00e6rfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gis etter en samlet \u00f8konomisk vurdering, der ogs\u00e5 ektefelles inntekts- og formuesforhold tas med, jf. skatteloven S\u00e6rfradraget skal ikke overstige kr Kompetanse til \u00e5 gi s\u00e6rfradrag etter skatteloven 6-81 nr. 1-3 og 6-82 h\u00f8rer under skattekontorene b\u00e5de ved forskuddsutskrivingen og ved eventuelle endringer av skattetrekket gjennom \u00e5ret. Ved l\u00f8nnsinnberetningene (s\u00e6rfradragsforslag og n\u00f8yaktig tidspunkt for innvilgelse av ytelser mv.) er det etablert et samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. 6.2 S\u00e6rfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter etter skatteloven 6-83 S\u00e6rfradrag for store sykdomsutgifter skal videref\u00f8res for inntekts\u00e5ret 2014 etter samme regler og p\u00e5 samme niv\u00e5 som for 2013, dvs. med 67 % av kostnadene, se Prop. 1 LS Tillegg 1 ( pkt. 3.8). Av proposisjonen framg\u00e5r det at det skal utredes en ny ordning som er enklere \u00e5 forholde seg til og \u00e5 administrere, men at videref\u00f8ringen p\u00e5 2013-niv\u00e5 skal gjelde helt til en ny ordning kan tre i kraft. Bestemmelsen i sktl om s\u00e6rfradrag for sykdomskostnader ble opphevet med virkning fra og med inntekts\u00e5ret Det er ved lov 9. desember 2011 nr. 52 gitt overgangsregel om utfasing av s\u00e6rfradraget\n\n\n\n8 for store sykdomsutgifter. Etter overgangsregelen skal skattyter som har f\u00e5tt s\u00e6rfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven 6-83 b\u00e5de for inntekts\u00e5ret 2010 og 2011, gis s\u00e6rfradrag p\u00e5 tilsvarende vilk\u00e5r for inntekts\u00e5rene 2012, 2013 og Finansdepartementet har 30. mars 2012 nr. 270 gitt n\u00e6rmere regler i forskrift. For \u00e5 kunne kreve s\u00e6rfradrag m\u00e5 skattyter som tidligere ha hatt usedvanlig store merkostnader p\u00e5 grunn av egen eller fors\u00f8rget persons sykdom eller annen varig svakhet. Legeattest m\u00e5 kunne fremlegges p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Skattyter m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 foresp\u00f8rsel kunne sannsynliggj\u00f8re/dokumentere kostnadene. Kostnadene m\u00e5 utgj\u00f8re minst kr Fradrag for tilsynskostnader som skyldes barns sykdom gis uavhengig av kostnadens st\u00f8rrelse. Skattyter har imidlertid ikke krav p\u00e5 s\u00e6rfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig. Dette gjelder selv om skattyter fikk s\u00e6rfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og Fra og med inntekts\u00e5ret 2013 foretas det en nedtrapping av s\u00e6rfradraget. S\u00e6rfradraget gis med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det foretas ingen ytterligere nedtrapping i 2014, s\u00e6rfradrag for store sykdomsutgifter skal videref\u00f8res for inntekts\u00e5ret 2014 etter samme regler og p\u00e5 samme niv\u00e5 som for 2013, dvs. med 67 % av fradagsberettigede utgifter. S\u00e6rskilt om omb in /til asnin av boli f\u00f8r inntekts\u00e5ret 2012 Skattyter kan fortsatt kreve s\u00e6rfradrag for sykdomsutgifter til ombygging/tilpasning av bolig for inntekts\u00e5ret 2014 hvis utgiftene er p\u00e5dratt f\u00f8r 2012 og skattyter ved likningen for inntekts\u00e5ret 2011 eller tidligere har f\u00e5tt godkjent en fordeling av utgiftene til fradrag over flere inntekts\u00e5r. S\u00e6rfradrag for et slikt restbel\u00f8p skal ikke trappes ned. 6.3 Skatteloven 17-1, 17-2 og 17-4 nr. 1 skattebegrensning For uf\u00f8repensjonister mv. skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift n\u00e5r den alminnelige inntekt ikke overstiger kroner for enslige. Det samme gjelder gift uf\u00f8repensjonist mv. n\u00e5r vedkommendes alminnelig inntekt ikke overstiger kroner. Alminnelig inntekt fastsettes p\u00e5 grunnlag av vedkommendes egne inntekter, men dersom ektefellene har kapitalinntekter, fradrag eller formue som kan fordeles fritt mellom dem, skal disse bel\u00f8pene ved beregningen av skattebegrensningen fordeles med halvparten p\u00e5 hver. For uf\u00f8repensjonist som mottar ektefelletillegg, beregnes skattebegrensingen under ett for ektefellene og inntektsgrensen er da kroner, jf. 6-4 i skattevedtaket. Sum trygdeavgift, kommuneskatt, fylkesskatt og fellesskatt skal ikke overstige 55 prosent av inntekt over bel\u00f8psgrensene. Ved fastsettelse av inntekten etter denne reglen skal det gj\u00f8res tillegg med 1,5 prosent av skattyters nettoformue utover kroner for enslige og kroner for hver ektefelle. I de tilfellene skattebegrensningen skal fastsettes under ett for ektefellene fordi den ene f\u00e5r ektefelletillegg, er tillegget 1,5 pst. av nettoformue ut over kroner. Bolig brukt som egen prim\u00e6rbolig holdes utenfor nettoformuen ved beregning av inntektstillegget. Det presiseres at med alminnelig inntekt menes her nettoinntekt f\u00f8r fradrag for s\u00e6rfradrag og skjermingsfradrag etter skatteloven 6-81 til Brutto aksjeinntekter inng\u00e5r i alminnelig inntekt. Inntektstillegget for utdeling til personlige deltakere i deltakerlignede selskap etter skatteloven trekkes fra alminnelig inntekt ved bruk av skattebegrensningsregelen i skatteloven Skatteloven 16-1 skattefradrag for pensjonsinntekt Fra og med inntekts\u00e5ret 2011 ble det innf\u00f8rt et skattefradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for mottakere av alderspensjon og AFP (unntatt ny AFP i privat sektor). Fradraget kan gis til skattyter som mottar alderspensjon etter folketrygdloven, avtalefestet pensjon etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger,\n\n\n\n9 eller omfattes av 12 i AFP-tilskottsloven, eller er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som angitt ovenfor, fra annen E\u00d8S-stat. For 2014 er maksimalt fradrag kroner. Fradraget reduseres tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygdloven eller tilsvarende prosentvis reduksjon i AFP n\u00e5r slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt. Videre reduseres fradraget tilsvarende antall m\u00e5neder i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret som skattyter har mottatt pensjon. Fradraget skal nedtrappes n\u00e5r skattyters samlede pensjonsinntekt etter skatteloven 12-2 bokstav b overstiger fastsatte bel\u00f8psgrenser. For 2014 avtrappes fradraget slik: Med 15,3 pst. av pensjonsinntekt som overstiger kroner og med 6 pst. av pensjonsinntekt som overstiger kroner. Noen pensjonister har, som f\u00f8lge av de nye skattereglene, f\u00e5tt \u00f8kt skatt selv om de har lav inntekt. Dette gjelder for det f\u00f8rste enkelte ektepar som til og med inntekts\u00e5ret 2010 fikk beregnet skatten under ett gjennom skattebegrensningsregelen, men hvor kun den ene har rett til skattefradrag for pensjonsinntekt, skattebegrensning eller s\u00e6rfradrag for uf\u00f8rhet etter sktl (1) med nye regler. Dette er en gruppe som til og med 2010 har hatt en skattefordel sammenlignet med samboere. For det andre kan det gjelde enkelte pensjonister som til og med 2010 ble skattlagt under skattebegrensningsregelenog hadde netto negative kapitalinntekter (for eksempel som f\u00f8lge av h\u00f8ye renteutgifter p\u00e5 l\u00e5n). De hadde til og med 2010 en h\u00f8yere verdi av rentefradraget enn alle andre skattytere. Det vises til forskrift nr. 189 om overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene. 7 Andre fradrag i inntekt, formue og skatt, inntektstillegg, likningsverdi mv. 7.1 Minstefradraget Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en \u00f8vre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for l\u00f8nnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For inntekt som omfattes av skatteloven 6-31 f\u00f8rste ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd (l\u00f8nnsinntekt) er satsen endret til 43 prosent. Den s\u00e6rskilte nedre grensen for minstefradrag som beregnes av og gis i l\u00f8nnsinntekt, er uendret kroner. Maksimumsbel\u00f8peter hevet til kroner, jf. 6-1 i skattevedtaket. For inntekt som omfattes av skatteloven 6-31 f\u00f8rste ledd bokstav b (pensjonsinntekt) er satsen 27 prosent. Minstefradragets minimumsbel\u00f8p er uendret kroner. Maksimumsbel\u00f8pet er hevet til kroner, jf. 6-1 annet ledd i skattevedtaket. Ved forskuddsutskrivingen anvender Skattedirektoratet et minstefradrag p\u00e5 37,84 prosent for l\u00f8nn og 23,76 prosent for pensjon. Bel\u00f8psgrensene er minimum kroner og maksimum kroner for pensjonsinntekt, og minimum kroner og maksimum kroner for l\u00f8nnsinntekt, jf. skattebetalingsloven 5-2 tredje ledd. For skattytere som bare har bodd i riket en del av \u00e5ret, og for skattytere som har hatt midlertidig opphold i riket en del av \u00e5ret uten \u00e5 ha v\u00e6rt bosatt her, avkortes nedre og \u00f8vre grense for minstefradraget etter det antall hele eller p\u00e5begynte m\u00e5neder av inntekts\u00e5ret skattyteren har v\u00e6rt bosatt i riket.\n\n\n\n10 Etter dette vil nedre og \u00f8vre grense for minstefradraget for inntekt som omfattes av skatteloven 6-31 f\u00f8rste ledd bokstav a c eller d eller annet ledd bli: nedre grense \u00f8vre grense 1 md md md md md md md md md md md md For inntekt som omfattes av skatteloven 6-31 f\u00f8rste ledd bokstav b ens.onsinntekt vil den nedre grense v\u00e6re kroner, uavhengig av antall m\u00e5neder skattyter har v\u00e6rt bosatt i riket. Det maksimale minstefradraget i slik inntekt vil imidlertid bli utregnet i henhold til ovennevnte oppstilling, men ut fra et maksimumsbel\u00f8p p\u00e5 kroner. P\u00e5 forskuddsstadiet reduseres de angitte bel\u00f8p med 12 pst, jf. skattebetalingsloven 5-2 tredje ledd. For personer som er skattepliktige etter skatteloven 2-3 f\u00f8rste ledd bokstav e og f, kan minstefradraget ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av 6-31 f\u00f8rste ledd b. 7.2 Foreldrefradrag - barnepass Det er ikke fradrag for ulegitimerte kostnader til pass og stell av barn. For legitimerte kostnader kan det gis fradrag i alminnelig inntekt med inntil kroner for ett barn og \u00f8kes med inntil kroner for hvert ytterligere barn n\u00e5r barna er under 12 \u00e5r eller har s\u00e6rskilt behov for pleie og omsorg, jf. skatteloven 6-48 og 6-2 i skattevedtaket. Bestemmelsen omfatter ogs\u00e5 enslig fors\u00f8rger. 7.3 Fradrag for kostnader til arbeidsreiser Fradrag for kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted gis bare for bel\u00f8p over en viss minstegrense. For 2014 er fradraget begrenset til den del av bel\u00f8pet som overstiger kroner. I Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr flg. er det lagt til grunn at det gis fradrag etter en kilometersats for reise mellom hjem og fast arbeidssted n\u00e5r avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. For samlet reiselengde i \u00e5ret over kilometer gis det fradrag etter en lavere kilometersats for det antall kilometer som overstiger kilometer. Begge satsene fastsettes \u00e5rlig i Skattedirektoratets takseringsregler. For 2014 er forskuddssatsene henholdsvis kr 1,50 og kr 0,70 per kilometer. Innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det faller fradragsretten bort for den delen av reiseavstanden som overstiger km. For pendlere som har bolig utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det gis det kun fradrag for faktiske dokumenterte billettutgifter, dvs, at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter dagens sjablongregler (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen benyttes til \u00e5 beregne utgiftene. Samlet \u00e5rlig fradrag kan ikke overstige taket som skal gjelde for reisefradrag innenfor E0S-omr\u00e5det. Se forskriften for unntak, beregning av reiseavstand og antall reisedager, fradrag for kostnader til ferge og bom mv.\n\n\n\n\n\n12 Likningsverdien utgj\u00f8r 60 prosent av beregnet utleieverdi. Likningsverdien skal ikke overstige 72 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (maksimalgrense). Regleneomfatteri utgangspunktetalletypern\u00e6ringseiendomsomfor eksempelkontorlokaler,butikker, lager,produksjonslokaler/fabrikker, tomter,parkeringshus, verksted mv. Ikke-utleid n\u00e6ringseiendom i utlandet omfattes ikke av sjablonmetoden, og skal i stedet verdsettes i henhold til Skattedirektoratets takseringsregler. Det er unntak for jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven 4-11, og kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven Boligsparing for ungdom (BSU) Ved Skattedirektoratets beregning av forskudd for 2014 ses det bort fra boligspareordningen. Ved endring av skattekort skal det imidlertid tas hensyn til slik sparing. For inntekts\u00e5ret 2014 er bel\u00f8psgrensene endret, jf. skatteloven tredje ledd. Innbetalt sparebel\u00f8p kan ikke overstige kroner per inntekts\u00e5r. Samlet innbetalt sparebel\u00f8p p\u00e5 kontoen kan ikke overstige kroner Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn Etter skatteloven 6-50 kan det gis fradrag for pengegaver som minst utgj\u00f8r 500 kroner, til visse frivillige organisasjoner mv. Fradragsordningen gjelder ogs\u00e5 pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Det gis maksimalt fradrag for gaver med til sammen kroner \u00e5rlig Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent Etter skatteloven 6-20 kan det kreves fradrag for fagforeningskontingent. Det maksimale fradraget er kroner Fordel ved rimelige l\u00e5n i arbeidsforhold Normrentesatsen for januar og februar 2014 er 2,25 prosent. Eventuelle senere endringer offentliggj\u00f8res p\u00e5 skatteetaten.no Fradrag for merkostnader for skattytere som bor utenfor hjemmet Det er i utgangspunktet lovfestet at fradrag for merkostnadertil kost skal skje etter sats n\u00e5r skattyter ikke godtgj\u00f8r (legitimerer) h\u00f8yere kostnader. Fradrag for kostnader til losji skal skje etter faktiske dokumenterte kostnader. For skattytere som benytter egen brakke eller campingvogn, kan fradrag imidlertid gis etter sats Langtransportsj\u00e5f\u00f8rer - fradrag for merkostnader til kost i utlandet P\u00e5 forskuddsstadiet skal det for 2014 godtas fradrag etter en sats p\u00e5 300 kroner per d\u00f8gn til dekning av kostnader til kost for langtransportsj\u00e5f\u00f8rer som kj\u00f8rer i utlandet. Den forh\u00f8yede fradragssatsen skal kun gjelde ved kj\u00f8ring i utlandet. Ved turer innenlands vil pensjonatsatsenfortsatt bli lagt til grunn Fordel ved privat bruk av firmabil Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil kroner og 20 prosent av overskytende listepris. Grunnlaget ved beregningen er i utgangspunktet 100 prosent av bilens listepris som ny, men for biler eldre enn 3 \u00e5r per 1. januar i inntekts\u00e5ret, eller skattytere som godtgj\u00f8r at yrkeskj\u00f8ringen overstiger km i inntekts\u00e5ret blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 75 prosent av bilens listepris som ny. For el-bil blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 50 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 \u00e5r per 1. januar i inntekts\u00e5ret og skattyter som godtgj\u00f8r at yrkeskj\u00f8ringen overstiger km i inntekts\u00e5ret, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 \u00e5r per 1.januar i inntekts\u00e5ret og el-bil, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 37,5 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av el-bil og\n\n\n\n13 skattyter som godtgj\u00f8r at yrkeskj\u00f8ringen overstiger km i inntekts\u00e5ret blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 50 prosent av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntekts\u00e5ret, gjennomf\u00f8res fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og p\u00e5begynte m\u00e5neder bilen har st\u00e5tt til disposisjon S\u00e6rskilt fradrag for sj\u00f8folk og fiskere S\u00e6rskilt fradrag for sj\u00f8folk og fiskere er 30 prosent av skattepliktig inntekt om bord / netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten. Det maksimale fradragsbel\u00f8pet for inntekts\u00e5ret 2014 er begrenset oppad til kroner for fiskere, jf. skatteloven 6-60 og kroner for sj\u00f8folk, jf. skatteloven Skattyter med rett til b\u00e5de s\u00e6rskilt fradrag for fiskere og s\u00e6rskilt fradrag for sj\u00f8folk i samme inntekts\u00e5r, kan ikke f\u00e5 begge fradrag samtidig. Skattyter skal f\u00f8rst gis s\u00e6rskilt fradrag for sj\u00f8folk, og deretter eventuelt ubenyttet fradrag opp til kroner som s\u00e6rskilt fradrag for fiskere, forutsatt at vilk\u00e5rene for fradrag er oppfylt S\u00e6rskilt fradrag i inntekt fra jord- og hagebruk, reindrift og skiferproduksjon Ved fastsettelse av \u00e5rets positive, alminnellge inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag p\u00e5 inntil kroner per driftsenhet per \u00e5r. For inntekt over kroner gis i tillegg et fradrag p\u00e5 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag p\u00e5 kroner, jf. skatteloven 8-1 femte ledd. Fradraget kan bare kreves av bruker som har bodd p\u00e5 og drevet jordbruksvirksomhet p\u00e5 driftsenheten over halvparten av inntekts\u00e5ret. Ved fastsettelsen av \u00e5rets positive n\u00e6ringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag p\u00e5 inntil kroner per \u00e5r. For inntekt over kroner gis i tillegg et fradrag p\u00e5 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag p\u00e5 kroner, jf. skatteloven 8-1 sjette ledd. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntekts\u00e5ret. Ved fastsettelsen av \u00e5rets positive n\u00e6ringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karls\u00f8y, Kv\u00e6nangen, K\u00e5fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv\u00f8y og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag p\u00e5 inntil kroner per \u00e5r. For inntekt over kroner gis i tillegg et fradrag p\u00e5 32 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag p\u00e5 kroner, jf. skatteloven 8-1 sjuende ledd. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntekts\u00e5ret. Fradrag for jord- og hagebruk, reindrift eller skiferproduksjon kan til sammen ikke overskride kroner Verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler ved formuesskattelikningen Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes til 100 prosent av verdsettelsesgrunnlaget ved formuesskatteligningen, jf. skatteloven 4-12 og Verdien av fri kost p\u00e5 sokkelinnretning og av tariffmessig hyretillegg for egen kost Det er skattefritak for fri kost p\u00e5 sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt p\u00e5 kroner eller mindre, jf. skatteloven 5-15 f\u00f8rste ledd bokstav e nr. 1. Det er skattefritak for tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil kroner per \u00e5r. 8 Skattemessig likebehandling av gifte og samboende pensjonister Det f\u00f8lger av skatteloven 2-16 f\u00f8rste ledd at samboende pensjonister som tidligere har v\u00e6rt gift med hverandre eller har/har hatt felles barn, skattemessig skal likestilles med pensjonistektepar. Det oppn\u00e5s dermed en full skattemessig likebehandling av denne gruppen samboende pensjonister og pensjonistektepar. I folketrygdloven 1-5 er definisjon av hvilke samboerforhold som skal omfattes av ordningen, tatt inn. Paret m\u00e5 ha eller ha hatt felles barn eller tidligere ha v\u00e6rt gift med hverandre. Som samboerpar regnes to personer som bor i samme leilighet eller hus, selv om de bor i hver sin del av leiligheten/huset eller bor sammen p\u00e5 grunn av boligproblemer. Dersom personene bor i hver sin leilighet i samme boligblokk/leieg\u00e5rd\n\n\n\n14 med mer enn fire boenheter, kan det likevel gj\u00f8res unntak. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Det er det faktiske boforholdet som er avgj\u00f8rende, ikke bare hvor personene er registrert i folkeregisteret. Den skattemessige oppf\u00f8lgingen av ordningen forutsettes \u00e5 berop\u00e5 at skattemyndighetenemottaropplysningerfratrygdemyndigheteneover hvilkesamboende pensjonistersomer registrertog somfyller kravene til \u00e5 skattlegges som ektefeller. Likestillingen gjelder bl.a. den skattemessige behandlingen av ektefelletillegg som gis til alderspensjonister / mottakere av AFP etter eller til uf\u00f8repensjonister. Selv om den ene ektefellen er uten inntekt, og den andre (fors\u00f8rgende) ektefellen har pensjon med ektefelletillegg, regnes ektefelletillegget likningsmessig som den fors\u00f8rgede ektefellens inntekt. Dette medf\u00f8rer bl.a. to minstefradrag. For alderspensjonister / mottakere av AFP som mottar ektefelletillegg der virkningstidspunktet er f\u00f8r 1. januar 2011, er ektefelletillegget skattefritt, jf. skatteloven 5-43 f\u00f8rste ledd bokstav j. Det skal da ikke gis ekstra minstefradrag, jf. skatteloven 6-32 annet ledd annet punktum. Skattedirektoratet har ikke kunnet ta hensyn til den skattemessige likebehandlingen av gifte og samboende pensjonister ved den sentrale forskuddsutskrivingen. Fra og med inntekts\u00e5ret 2011 behandles gifte og samboende pensjonister mer individuelt enn tidligere. Skattefradraget for pensjonsinntekt etter skatteloven 16-1 beregnes s\u00e6rskilt for hver ektefelle p\u00e5 grunnlag av vedkommendes brutto pensjonsinntekt. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter skatteloven 17-1 og 17-2 fastsettes i utgangspunktet s\u00e6rskilt for hver ektefelle, men formue og inntekter og fradrag som ektefellene kan fordele fritt skal ved denne fastsettelsen fordeles med halvparten p\u00e5 hver. 9 Skjermingsmetoden 9.1 Aksjon\u00e6rmodellen Aksjon\u00e6rmodellen gjelder for fysiske personer, herunder d\u00f8dsbo og konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. Reglene gjelder for eierskap b\u00e5de i norske og utenlandske selskap. Prinsippet i aksjon\u00e6rmodellen g\u00e5r ut p\u00e5 at aksjeutbytte og aksjegevinster ut over et beregnet skjermingsfradrag er skattepliktig inntekt p\u00e5 aksjon\u00e6rens h\u00e5nd med en skattesats p\u00e5 27 prosent. Skjermingsfradraget skal tilsvare en tiln\u00e6rmet alternativ risikofri avkastning og en slik beregnet avkastning skal skjermes fra skatt p\u00e5 aksjon\u00e6rens h\u00e5nd. Skjermingsfradraget skal beregnes \u00e5rlig for hver enkelt aksje. Skjermingsfradraget tilordnes den som eier aksjen det aktuelle inntekts\u00e5r og dette inneb\u00e6rer at \u00e5rlig skjermingsfradrag kun tilordnes de aksjer som er i beholdning ved utgangen av \u00e5ret. Arlig skjermingsfradrag kan f\u00f8res til fradrag i aksjeutbytter p\u00e5 aksjer som er i beholdning ved utgangen av 2014 (alts\u00e5 ikke i de aksjene som blir solgt i 2014). Tilordnet \u00e5rlig skjermingsfradrag fra \u00e5rene som ikke er benyttet, kan overf\u00f8res til Slikt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere \u00e5r kan f\u00f8res til fradrag i b\u00e5de aksjeutbytter og aksjegevinster i Det er kun lovlig utdelt utbytte som gir rett til skjermingsfradrag. Utbytte som ikke er lovlig utdelt fra selskapet, vil bli beskattet fullt ut. Reglene for skattlegging av utbytte f\u00f8lger av skatteloven til og reglene for skattlegging av aksjegevinster/tap f\u00f8lger av skatteloven til Skjermingsfradraget beregner man seg frem til gjennom \u00e5 multiplisere et skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget for 2014 settes som hovedregel lik inngangsverdien (for aksjen) tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere \u00e5r. Mngangsverdien er normalt det aksjon\u00e6ren har betalt for aksjen. Skjermingsrenten for 2014 fastsettes i januar 2015 og publiseres blant annet p\u00e5 skatteetaten.no. Skjermingsrenten fastsettes p\u00e5 bakgrunn av gjennomsnittlig 3-m\u00e5neders renter p\u00e5 statskasseveksler. 9.2 Deltakermodellen Deltakermodellen gjelder for personlige deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. Modellen gjelder tilsvarende for personlig deltakers konkursbo eller d\u00f8dsbo. Deltakermodellen bygger p\u00e5 de samme prinsippenesomaksjon\u00e6rmodellen.\n\n\n\n\n\n16 Det ikke skal foretas forskuddstrekk i kvalifiseringsst\u00f8nadi 1 m\u00e5ned i ferien og halve desember m\u00e5ned, i likhet med vanlig l\u00f8nnsinntekt Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger ble innf\u00f8rt fra 1. mars Arbeidsavklaringspenger erstatter tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad, attf\u00f8ringspenger og rehabiliteringspenger.arbeidsavklaringspenger skattlegges som l\u00f8nnsinntekt, (trygdeavgift p\u00e5 8,2 pst). St\u00f8naden gir ikke rett til s\u00e6rfradrag for uf\u00f8rhet. 12 Opsjoner i arbeidsforhold Reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold fremg\u00e5r av skatteloven 5-14 tredje ledd med tilh\u00f8rende forskriftsbestemmelser. Opsjonene skal kun beskattes som l\u00f8nn ved innl\u00f8snings- eller salgstidspunktet. Dette gjelder b\u00e5de b\u00f8rsnoterte og ikke-b\u00f8rsnoterteopsjoner. Skatt p\u00e5 den realiserte opsjonsfordelen (inntektsbel\u00f8pet) kan kreves beregnet til det bel\u00f8p som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort bel\u00f8p i hvert av inntekts\u00e5rene fra og med ervervet til og med innl\u00f8snings- eller salgs\u00e5ret. En slik beregning foretas bare n\u00e5r skatten blir lavere enn ved ordin\u00e6r skatteberegning. 13 Skattefri arbeidsinntekt for barn under 13 \u00e5r Arbeidsinntekt inntil kroner for barn som ved inntekts\u00e5rets utgang er 12 \u00e5r eller yngre, regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven 5-15 f\u00f8rste ledd bokstav o. Dersom samlet l\u00f8nnsinntekt for barnet er h\u00f8yere enn kroner, blir det overskytende skattepliktig og lignes sammen med foreldrenes inntekt etter hovedregelen. Skattefritak forutsetter en konkret arbeidsprestasjon av barnet, jf. \"arbeidsinntekt\". Passive honorarer, for eksempel reklamefotografering av spedbarn, faller utenfor skattefritaket. Se ogs\u00e5 punkt Nye livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) Premie til livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) tegnet etter 1. januar 2007 er skattepliktig som l\u00f8nn, jf. skatteloven 5-12 sjette ledd. Utbetaling fra en kollektiv livrente tegnet etter 1. januar 2007 er skattepliktig begrenset til den del av livrenten som g\u00e5r ut over tilbakebetalingen av premie for forsikringen. 15 Standardfradrag (10 pst.) for utenlandsk arbeidstaker for inntekts\u00e5ret s\u00e6rskilte trekktabeller mv. I skatteloven 6-70 er det gitt regler om standardfradragfor utenlandsk arbeidstaker. Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og h\u00f8yst kroner. For utenlandske arbeidstakere som har rett til 10 prosent standardfradrag, utarbeides det spesielle trekktabeller hvor fradraget er innarbeidet. Det er fem typer av slike trekktabeller:\n\n\n\n18 For barn som er f\u00f8dt i 2002 eller senere, er bel\u00f8psgrensen for 2014, kroner, jf. regler omtalt i punkt 13. Barn som faller inn under denne ordningen er ikke omfattet av l\u00f8sningen for elektronisk skattekort, og m\u00e5 levere fritaksbrev til arbeidsgiver. Arbeidsgivere som utbetaler feriepenger (ogs\u00e5 trekkfrie feriepenger), m\u00e5 regne disse med i fritaksbel\u00f8pet. Skattereglene kan gi en prosentvis betydelig skatt allerede av de f\u00f8rste kroner over bel\u00f8psgrensen p\u00e5 kroner S\u00f8knad om endring av eller krav om skattekort/forskuddsskatt Har det skjedd endringer i skattyters \u00f8konomi, kan han/hun endre opplysningene. S\u00f8knad om endring av skattekort/forskuddsskatt b\u00f8r i st\u00f8rst mulig utstrekning leveres elektronisk p\u00e5 skatteetaten.no/endreskattekort (krever p\u00e5logging med hjelp av MinlD eller BankID). Det er mulig \u00e5 bestille skjema for endring av skattekort/forskuddsskatt (RF-1102) fra skatteetatens hjemmeside. Skattekontoret plikter \u00e5 oppbevare opplysningene i tre \u00e5r Elektronisk overf\u00f8ring av skattekortopplysningene til NAV NAV mottar daglig elektronisk overf\u00f8ring av nye skattekortopplysninger fra skattekontorene.. Hvis det ikke er mulig \u00e5 fastsl\u00e5 hvilken del av skattekortet det skal trekkes etter, m\u00e5 NAV innhente opplysninger fra skattyter om hvilken del av skattekortet det skal trekkes etter. 18 Skattetrekksmelding for Utforming av skattetrekksmeldingen Fra og med 2014 sendes det en skattetrekksmelding med informasjon om skattekortet, jf. skattebetalingsloven 5-1 tredje ledd. Skattetrekksmeldingen viser beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget for skattetrekket, og opplysninger om hvem som har etterspurt skattekort for den enkelte skattyteren. Skattekontoret utarbeider nye skattetrekksmeldinger dersom det blir gjort endringer i skattekortet, eller n\u00e5r nye arbeidsgivere ettersp\u00f8r skattekortet. Har skattyter registrert seg som e-bruker sendes skattetrekksmeldingen kun elektronisk til skattyters meldingsboks i Altinn. For skattytere som ikke har registrert seg som e-bruker sendes skattetrekksmeldingenfortsatt p\u00e5 papir. Skattetrekksmeldingen skal ikke leveres arbeidsgiver. Skattetrekksmeldingen f\u00e5r individuell m\u00e5lform, bokm\u00e5l, nynorsk, samisk eller engelsk, avhenging av det valg skattyter har gjort i selvangivelsen for Bare den tekst som er aktuell for den korttypen skattyteren f\u00e5r, blir utstedt. Arbeidsgiver kan laste ned tabellene fra skatteetaten.no/arbeidsgiver. Personlige skattytere som f\u00e5r fastsatt forskuddsskatt, f\u00e5r egen melding om forskuddsskatt etter skattebetalingsforskriften og 6-3-2, jf. pkt Trekktabellene for De vanlige trekktabellene Trekktabellsystemet omfatter egne trekktabeller for l\u00f8nnstakere og for pensjonister (tabellnumrene er likevel identiske for l\u00f8nn og pensjon), jf. punkt 17.1.\n\n\n\n20 pensjonisten utbetalt pensjon for en halv m\u00e5ned, skal m\u00e5nedstabellen brukes p\u00e5 det dobbelte pensjonsbel\u00f8p og trekket deles med to. Fullstendigem\u00e5nedstabellerfor pensjonisterer lagtut p\u00e5 skatteetaten.no/skattekort og p\u00e5 skatteetaten.no/arbeidsgiver Valg av trekktabell for minstepensjonister - om bruk av frikort mv. Det utstedes ikke tabellkort for skattyter som kun har fra lav pensjon til minstepensjon i Direktoratet anbefaler at det utstedest frikort for uf\u00f8repensjonisterog mottakere av andre trygdest\u00f8nader som gir rett til skattebegrensning etter 17-1 n\u00e5r det er p\u00e5 det rene at pensjonisten bare har grunnytelsene fra folketrygden og slike tilleggsinntekter som vil ligge innenfor grensen for skattefri alminnelig inntekt og ikke skattepliktig nettoformue. Se punkt 6.3 foran. Det samme gjelder alderspensjonister og mottakere av AFP som etter skattefradraget ikke vil f\u00e5 utlignet inntektsskatt. Frikort b\u00f8r brukes i st\u00f8rst mulig utstrekning for denne pensjonistgruppen. 20 Forskuddsskatt for inntekts\u00e5ret Utskriving av forskuddsskatt Etter skattebetalingsloven 6-3 annet ledd skal forskuddsskatt skrives ut p\u00e5 grunnlag av formue og inntekt ved siste likning. Finansdepartementet kan treffe vedtak om at grunnlaget skal forh\u00f8yes eller reduseres med en prosentsats som fastsettes for det enkelte \u00e5r, jf. skattebetalingsloven 6-6. Ved utskriving av forskuddsskatt for inntekts\u00e5ret 2014 skal grunnlaget v\u00e6re: formuen ved likningen for inntekts\u00e5ret 2012 med et tillegg fra 9,2 pst til 56 pst, se pkt 16.. inntekten ved likningen for inntekts\u00e5ret 2012 med et tillegg p\u00e5 7,10 pst. Direktoratet ber om at vedtaket legges til grunn som en generell veiledning for utskrivingen. Skattedirektoratets utskriving av forskuddsskatt er basert p\u00e5 en slik \u00f8kning. I den utstrekning det er praktisk mulig, b\u00f8r det likevel bygges p\u00e5 individuelle ansettelser. For skattytere med forskuddsform 3 (bare forskuddsskatt) benytter Skattedirektoratet opplysninger fra ligningen 2012 eller fra ajourhold i 2013 og justerer opp n\u00e6ringsinntekten til et forventet 2014-niv\u00e5. I de tilfeller der inntektsgrunnlaget mangler vil forskuddsskatten fra 2013 bli videref\u00f8rt uten \u00e5 bli justert opp. N\u00e5r forskuddsskatten er kombinert med et skattekort, vil derimot forskuddet v\u00e6re beregnet p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te. For fiskerin\u00e6ringen vil en s\u00e6rlig anbefale at skattekontorene foretar individuelle vurderinger, idet inntektsutviklingen her vil kunne v\u00e6re sv\u00e6rt variabel Forskuddsskatteseddelen for 2014 Forskuddsskatteseddelen er tatt bort i den sentrale rutinen for utskriving av forskuddsskatt. I stedet skrives det Melding om forskuddsskatt etter skattebetalingsforskriften og 6-3-2, enten elektronisk for skattytere som er e-bruker eller p\u00e5 papir for \u00f8vrige skattytere, se punkt Forskuddsskatteseddelen (RF-1067) skal fortsatt brukes ved forskuddsendringer i l\u00f8pet av \u00e5ret Forskuddsskatt p\u00e5 renteinntekter Etaten har mottatt enkelte henvendelser fra skattytere om forskuddsskatt p\u00e5 renteinntekter. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ofte om det kan v\u00e6re riktig \u00e5 skrive ut forskuddsskatt med forfall til ordin\u00e6r tid (hhv. 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november) n\u00e5r avkastning p\u00e5 renter f\u00f8rst godskrives skattyter ved \u00e5rets slutt. Det f\u00f8lger av skattebetalingsloven 6-1 annet ledd at forskuddsskatten skal betales fra det tidspunkt da formuen erverves eller inntekten begynner \u00e5 l\u00f8pe. Det foreligger lang og klar praksis for \u00e5 anse inntekten for \u00e5 ha begynt \u00e5 l\u00f8pe fra det tidspunkt en oppeb\u00e6rer rett til avkastning av kapitalen, herunder rente. Det vil i praksis si at inntekten anses for \u00e5 begynne \u00e5 l\u00f8pe fra det tidspunkt kapitalen er plassert p\u00e5 en renteb\u00e6rende\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2764d603-66c4-407f-a20a-1fe97bdeef99"}
{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=80769504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:00:57Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Volkswagen\u00a0 Transporter\u00a0 2,0 TDI 140hk 4MOTION Kort WEBASTO-BLUETOOTH-MULTIRATT-HENGERFESTE 2,5T\n\nTotalpris: kr 229 900,-\n\n-----\n\n## Beskrivelse\n\nVW TRANSPORTER MED 4 MOTION FIREHJULSTREKK TRENGER NEPPE NOEN INTRODUKSJON \\!  \n  \n\\* Tilt og teleskopratt  \n\\* Kledning i varerom p\u00e5 gulv og vegger i halv h\u00f8yde.  \n  \nService og vedlikehold er utf\u00f8rt ved f\u00f8lgende intervaller:  \n\\* 16505 KM  \n\\* 31047 KM  \n\\* 51399 KM  \n\\* 73025 KM  \n  \nHer har du den perfekte arbeidsbilen som tar seg frem p\u00e5 all slags f\u00f8re og har mye attraktivt utstyr p\u00e5 plass, L\u00d8P OG KJ\u00d8P \\!  \n  \nHos oss f\u00e5r du dessuten noen av markedets rimeligste og mest innholdsrike forsikringsl\u00f8sninger til din nye bil \\!  \nVi har sv\u00e6rt gode avtaler med de st\u00f8rste akt\u00f8rene innen forsikring og representerer IF, Gjensidige og Enter forsikring.  \n  \nVi tilbyr ogs\u00e5 konkuransedyktige betingelser p\u00e5 finansiering fra 0,- kontant og opp mot 10 \u00e5rs nedbetalingstid hos v\u00e5re samarbeidspartnere Sparebank1 Finans og Santander.  \n  \nSnakk med oss for et skreddersydd tilbud til din nye bil \\!  \n  \nThomas Grytten: 979 76 199  \n  \nVelkommen til en trygg og hyggelig handel hos Sulland Lillehammer  \n  \n\n## Kontakt Sulland Lillehammer AS\n## Egenskaper\n\n  - Kilometer:  92846 \n    km\n  - \u00c5rsmodell: 2013\n  - Karosseri: Kasse\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f170c8dc-1e3b-4e5d-a880-b6ce9a73e282"}
{"url": "http://www.sintef.no/prosjekter/permheft-nye-losninger-for-flerlagskonstruksjoner-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:09Z", "text": "# PermHeft \u2013 Nye l\u00f8sninger for flerlagskonstruksjoner med redusert permeabilitet og bedret vedheft\n\n# PermHeft \u2013 Nye l\u00f8sninger for flerlagskonstruksjoner med redusert permeabilitet og bedret vedheft\n\nPublisert  12. september 2016 \n\nProsjektet PermHeft tar for seg teknologiutfordringer knyttet til permeabilitet av gasser gjennom polymermaterialer samt vedheft mellom ulike materialer i multimaterialkonstruksjoner.\n\n\n\nBedriftspartnerne i prosjektet lager produkter for ulike markeder; gassbeholdere til husholdning og bilindustri, rakettmotorer for missil- og romfartsapplikasjoner samt eksteri\u00f8rkomponenter til bilsystemer.\n\n**Gassbeholdere i termoplast/kompositt**  \nBeholderne best\u00e5r av en formbl\u00e5st liner innerst som overflatemodifiseres og p\u00e5f\u00f8res en primer (lakk). Til slutt vikles et glassfiberarmert resin utenp\u00e5 det hele, som s\u00e5 herdes. Skallet gir trykkbestandighet, mens permeabiliteten avhenger av egenskaper til linermaterialet, lakken samt heften mellom de ulike lagene.\n\n**Lakkerte spr\u00f8ytest\u00f8pte plastkomponenter til bil**  \nVed \u00e5 utvikle metodikk og produksjonsprosesser som sikrer god vedheft av lakk p\u00e5 spr\u00f8ytest\u00f8pte plastkomponenter vil man bedre produktkvalitet og effektivisere produksjonen. Et delm\u00e5l er \u00e5 forbedre flammebehandlingen f\u00f8r lakkering.\n\n**\u00d8kt levetid for rakettmotorer**  \nB\u00e5de \u00f8kt levetid og nye brukermuligheter for rakettmotorer kan oppn\u00e5s ved \u00e5 beskytte drivstoff mot fuktighet. Det kan oppn\u00e5s ved \u00e5 kontrollere og forbedre l\u00f8sninger koblet til diffusjon av fuktighet gjennom b\u00e5de hovedkonstruksjonen og forseglinger. Dette har anvendelse i rakettmotorer for missiler og romfart.\n\n**Overordnet prosjektm\u00e5l**  \nDet overordnede m\u00e5let med prosjektet er \u00e5 utvikle nye produkter med forbedret vedheft mellom lag av ulike polymermaterialer og forbedrede barriereegenskaper, dvs. med redusert permeabilitet av ulike gasser, gjennom strukturen.\n\n**Utfordringer og metodikk**  \nVi vil realisere prosjektets m\u00e5l gjennom \u00f8kt forst\u00e5else av mekanismene som p\u00e5virker heft og barriereegenskaper knytet til materialegenskaper, overflatekjemi og bruddmekanismer. F\u00f8lsomme m\u00e5lemetoder vil bli utviklet for testing av permeabilitet av gasser som propan, butan, naturgass og fuktighet i ulike materialer og for pr\u00f8ver av ulik geometri. Permeabilitet av hydrokarboner og vanndamp krever utvikling av ulike eksperimentelle metoder. Gjennom analyser basert p\u00e5 bruddmekanikk for \u00e5 forst\u00e5 vedheftsmekanismer mellom polymersjikt vil vi definere mer relevante testbetingelser, og dermed \u00f8ke forst\u00e5elsen for prosessen med overflatebehandling og lakkering.\n\nProsjektet er delfinansiert av Forskningsr\u00e5det gjennom BIA IPN-programmet med Hexagon Ragasco AS som prosjekteier og ansvarlig bedrift. Andre industripartnere er Hexagon Raufoss AS, Plastal AS og Nammo AS og SINTEF Materialer og kjemi (prosjektleder \u00c5ge Gellein Larsen ) og SINTEF Raufoss Manufacturing (Kontaktperson\u00a0 Jon Sandvik ) er forskningspartnere.\n\nStart: 01.07.2012\n### CompVessel \u2014 Optimale designl\u00f8sninger og produksjonsprosesser for gasstrykkbeholdere i komposittmateriale\n\nStart: 2015\n\nSlutt: 2018\n\nDet overordnede m\u00e5let for prosjektet er \u00e5 utvikle nye og optimaliserte metoder for design av viklede komposittbeholdere, utvikle forbedringer av produksjonsprosessen samt utvikle st\u00f8tteverkt\u00f8y spesialiserte for trykkbeholdere i kompositt.\n\n### 4000 rakettmotorer\n\n\nAriane 5 er den siste, og hittil kraftigste, b\u00e6reraketten utviklet av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Sammen med Nammo har SINTEF Raufoss Manufacturing v\u00e6rt involvert i prosjektet, helt fra utviklingsfasen p\u00e5 90-tallet til n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "880992cf-6537-4461-a4af-fe18c97a6cf1"}
{"url": "http://docplayer.me/720582-Fremtidens-tariffer-i-d-nettet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:14:55Z", "text": "# Fremtidens tariffer i D-nettet\n\n2 Forord Dette notatet er utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra Energi Norge og er basert p\u00e5 en tidligere leveranse (Power Point-presentasjon) med samme tittel. Notatet er ment som et diskusjonsgrunnlag inn i den p\u00e5g\u00e5ende debatten rundt utformingen av fremtidens tariffstruktur i distribusjonsnettet. Linn Ren\u00e9e Naper Trondheim, 25/ Fremtidens tariffer i D-nettet 2\n\n\n\n3 Sammendrag Vi blir stadig mer avhengig av sikker tilgang p\u00e5 elektrisitet, og omkostningene ved str\u00f8mbrudd stiger. Samtidig g\u00e5r brukstiden i forbruket ned og maksimalt effektbehov \u00f8ker. Den generelle utviklingen er at stadig flere prosesser og oppgaver som utf\u00f8res krever elektrisitet (jf. for eksempel NOU 2012:9). Lavere brukstid er s\u00e6rlig knyttet til endringer i oppvarmingssegmentet og konvertering til andre energib\u00e6rere, mens \u00f8kningen i effektbehov henger sammen med \u00f8kende elektrifisering. Tariffsystemet spiller en viktig rolle for rettferdig fordeling av kostnadene i nettet og ikke minst i \u00e5 bidra til effektiv ressursbruk og investeringsniv\u00e5. Dagens tariffstruktur er ikke fullt ut optimalt utformet, og de samfunnsmessige endringene vi observerer aktualiserer behovet for en omorganisering av tariffene s\u00e6rlig i distribusjonsnettet. Slik energileddet er bestemt p\u00e5 laveste nettniv\u00e5 i dag, gir prisen kundene st\u00e5r ovenfor begrenset informasjon som kan bidra til effektiv ressursbruk og en rettferdig fordeling av nettets kostnader. Fenomenet er s\u00e6rlig aktuelt for husholdninger og mindre bygg alts\u00e5 en betydelig andel av kundemassen. Dagens energiledd i distribusjonsnettet ligger langt h\u00f8yrere enn kortsiktige marginalkostnader i nettet. For \u00e5 redusere niv\u00e5et p\u00e5 energileddet, m\u00e5 vi finne fornuftige m\u00e5ter \u00e5 heve tariffens fastledd uten at dette reduserer tariffenes treffsikkerhet. Notatet tar for seg muligheter og utfordringer knyttet til \u00e5 redusere energileddet gjennom \u00e5 ta i bruk 1) et effektavhengig fastledd (effektledd) og 2) et effektuavhengig fastledd. Vi trekker ogs\u00e5 inn muligheten for i st\u00f8rre grad \u00e5 utnytte differensiert prissetting av nettjenester. Fremtidens tariffer i D-nettet 3\n\n\n\n l\u00f8se?... 10 5.2 Er prisene effektive og rettferdige?... 10 5.3 Hva gj\u00f8res i praksis?... 13 5.3.1 Sentral- og regionalnett... 13 5.3.2 Distribusjonsnettet.\")\n\n5 2 Samfunnsutviklingen setter krav til tariffsystemet En rekke eksterne endringer bidrar til at ettersp\u00f8rselen etter kraft og nettkapasitet endrer seg. Det dreier seg ikke f\u00f8rst og fremst om at niv\u00e5et p\u00e5 ettersp\u00f8rselen \u00f8ker, men at selve forbruks- og ettersp\u00f8rselsm\u00f8nsteret endrer seg. Behovene for effekt blir stadig st\u00f8rre, brukstiden i forbruket g\u00e5r ned, og den generelle avhengigheten av elektrisitet \u00f8ker slik at de samfunnsmessige kostnadene med avbrudd blir st\u00f8rre. Tariffene spiller en viktig rolle for rettferdig fordeling av kostnadene i nettet og ikke minst i \u00e5 bidra til effektiv ressursbruk og investeringsniv\u00e5. Dagens tariffstruktur er ikke fullt ut optimalt utformet, og de samfunnsmessige endringene vi observerer aktualiserer behovet for en omorganisering av tariffene s\u00e6rlig i distribusjonsnettet. Dette notatet tar innledningsvis for seg de viktigste samfunnsmessige endringene og hvordan disse endringene p\u00e5virker ettersp\u00f8rselen etter kraft og nettkapasitet. Deretter f\u00f8lger en prinsipiell diskusjon av kravene til et velfungerende og godt tariffsystem. Den prinsipielle diskusjonen knyttes s\u00e5 opp til hvordan systemet i praksis er utformet. Avslutningsvis gis en vurdering av hvilke muligheter vi har for best mulig \u00e5 gj\u00f8re endringer i dagens system for \u00e5 im\u00f8tekomme de behovene som f\u00f8lger av endringene i ettersp\u00f8rselen. 3 Endringer i ettersp\u00f8rselen etter elektrisitet Vi blir stadig mer avhengig av sikker tilgang p\u00e5 elektrisitet og omkostningene ved str\u00f8mbrudd stiger. Samtidig g\u00e5r brukstiden ned og maksimalt effektbehov \u00f8ker. Den generelle utviklingen g\u00e5r i den retning at stadig flere prosesser og oppgaver som utf\u00f8res krever elektrisitet (jf. for eksempel NOU 2012:9). Sentrale eksempler p\u00e5 denne \u00f8kende avhengigheten finner vi ved \u00e5 se p\u00e5 ringvirkningen av str\u00f8mbrudd innen vare- og tjenesteproduksjonen, for IKT-systemer og for offentlige tjenestetilbud. Lavere brukstid er s\u00e6rlig knyttet til endringer i oppvarmingssegmentet og konvertering til andre energib\u00e6rere, mens \u00f8kningen i effektbehov henger sammen med \u00f8kende elektrifisering. 3.1 Kostnadene ved avbrudd er \u00f8kende Hva er konsekvensene av et str\u00f8mbrudd? Vare- og tjenesteproduksjonen vil blant annet stoppe opp fordi betalingsterminaler og betalingsformidling lammes, varmesystemer med elektriske pumper som stopper opp og vannforsyningen stopper opp fordi pumper og renseanlegg er avhengig av elektrisitet. Landbruk- og fiskerin\u00e6ringen lammes pga. at f\u00f4rings- og vanningssystemer er avhengig av elektrisitet. Videre er IKT-systemer som mobil og bredb\u00e5nd avhengig av elektrisitet. Dersom skoler og barnehager m\u00e5 stenges ved Fremtidens tariffer i D-nettet 5\n\n\n\n6 str\u00f8mbrudd f\u00e5r dette virkninger for resten av \u00f8konomien ved at foreldre m\u00e5 v\u00e6re hjemme fra jobb. Det p\u00e5l\u00f8per kort sagt samfunnet en rekke direkte og indirekte kostnader ved str\u00f8mbrudd, og stadig \u00f8kende avhengighet av elektrisitet bidrar til at disse kostandene stiger. I den grad energieffektivisering bidrar til h\u00f8yere produksjon per kwh, vil mer effektiv energibruk bidra til at alternativverdien av str\u00f8mmen blir h\u00f8yere, noe som ogs\u00e5 impliserer \u00f8kte omkostninger ved str\u00f8mbrudd. I praksis utgj\u00f8r kortvarige str\u00f8mbrudd sjelden noen fare for liv og helse, mens langvarige str\u00f8mbrudd gjerne betyr fare for liv og helse i tillegg til de \u00f8konomiske tapene. 3.2 Brukstiden g\u00e5r ned En betydelig andel av elektrisiteten som forbrukes her til lands benyttes til oppvarming. Dette gj\u00f8r at vi skiller oss fra v\u00e5re naboland og resten av Europa ved at vi har lang brukstid 1 i alminnelig forsyning. \u00d8kende bruk av varmepumper og konvertering fra elektrisk oppvarming til bruk av fjernvarme og biobrensel trekker ned bruken av elektrisk energi til oppvarming, uten at effektettersp\u00f8rselen faller tilsvarende. Det siste henger sammen med at luft-til-luft varmepumper (som er det vanligste i husholdninger) bidrar lite n\u00e5r det er ekstra kaldt, og derfor leverer elektriske ovner fortsatt spisslasten. En\u00f8k og energieffektivisering bidrar tilsvarende til \u00e5 redusere bruken av elektrisk energi til oppvarming og dermed til lavere brukstid. Siden maksimaleffekten varierer sterkt fra \u00e5r til \u00e5r pga. temperaturforskjeller, vil man se store \u00e5rlige variasjoner i brukstiden i alminnelig forsyning. Figuren under viser energiforbruk (i alminnelig forsyning) dividert p\u00e5 effekttoppen siden Figuren illustrerer s\u00e5ledes sv\u00e6rt godt hvor v\u00e6ravhengig brukstiden er: kald vinter (med h\u00f8y last) trekker brukstiden ned, mens kaldt \u00e5r trekker brukstiden opp pga. h\u00f8yt energiforbruk. Figuren antyder ogs\u00e5 at brukstiden n\u00e5 kan v\u00e6re fallende. 1 Brukstid defineres som forholdet mellom energiforbruk og maksimaleffekt; kwh/kw. Fremtidens tariffer i D-nettet 6\n\n\n\n7 Brukstid i alminnelig forsyning Timer Figur 1: \u00c5rlig energiforbruk dividert p\u00e5 effekttopp p\u00e5f\u00f8lgende vinter (Kilde: Statnett) 3.3 Effektbehovet viktig for dimensjonering av nettet \u00d8kende elektrifisering av hjem og arbeidsplasser trekker opp bruken av elektrisitet n\u00e5r vi er i aktivitet. Dersom man ikke lykkes med koordinering av ladingen, vil \u00f8kende omfang av elektriske biler ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke uttaket fra nettet i kontortiden og straks etter arbeidstid. Samlet tilsier dette at effektettersp\u00f8rselen m\u00e5 ventes \u00e5 \u00f8ke mer enn ettersp\u00f8rselen etter elektrisk energi. Dagens kraftnett er f\u00f8rst og fremst dimensjonert med tanke p\u00e5 maksimalforbruket (effekt). N\u00e5r vi n\u00e5 forventer sterkere vekst i effektettersp\u00f8rselen enn i energiettersp\u00f8rselen, blir det enda viktigere at nettet kan klare maksimallasten. Samtidig blir det f\u00e6rre kwh \u00e5 fordele kostnadene forbundet med et sterkere nett p\u00e5. Effekt blir alts\u00e5, om mulig, en enda viktigere kostnadsdriver for nettutbygging enn f\u00f8r. Hvilken betydning dette i praksis vil ha er allikevel usikkert siden effekt allerede er en vesentlig kostnadsdriver for nettet. Fremtidens tariffer i D-nettet 7\n.\")\n\n8 4 Faktorer som p\u00e5virker avhengighet, brukstid og effektbehov 4.1 Energieffektiviseringsdirektivet Energieffektiviseringsdirektivet er vedtatt i EU, og krever bl.a. at alt forbruk av vannb\u00e5ren varme, varmt tappevann og gass skal m\u00e5les individuelt i boliger og n\u00e6ringsbygg, p\u00e5 lik linje med str\u00f8m. M\u00e5let med direktivet er \u00e5 redusere (effektivisere) energiforbruket i Europa med 20 prosent innen For Norges del definerer Energieffektiviseringsdirektivet en rekke nasjonale m\u00e5l for nettopp energieffektivisering. Forslagene i direktivet er vedtatt og har en implementeringsfrist innen april/mai Generelt betyr energieffektivisering redusert brukstid og h\u00f8yere avsavnsverdier for elektrisitet, og dertil lavere fleksibilitet i forbruket. De viktigste forslagene som vil ha betydning for fleksibiliteten i elforbruket er: - Direktivet har formulert en nasjonal strategi for renovasjon av landets bygg, og statsforvaltningen skal g\u00e5 foran og renovere minst 3 prosent av bygningsmassen \u00e5rlig. Renoveringen skal oppfylle et minimum i henhold til systemet for energimerking av bygg. - Energiselskaper m\u00e5 gjennomf\u00f8re sparetiltak tilsvarende (minst) 1,5 prosent av \u00e5rlig energisalg (utenom transport). I denne sammenheng nevnes mange ulike virkemidler som aktuelle \u00e5 ta i bruk. - Det skal foretas en \u00abenergirevisjon\u00bb av alle store virksomheter. Virksomhetene plukkes ut i fra f\u00f8lgende kriterier: bedriften skal ha mer enn 250 ansatte og en omsetning som tilsvarer mer enn 50 M. - Energiselskapene skal fakturere sine kunder basert p\u00e5 faktisk forbruk. - Alle reelle muligheter for samproduksjon og fellesanlegg for fjernvarme og fjernkj\u00f8ling skal utredes 4.2 Utviklingen i klimapolitikken Virkemidlene som diskuteres i klimapolitikken knytter seg til bruk av ulike normer, standarder og krav, bruk av avgifter p\u00e5 fossile brensel og kvoter for utslipp av CO2. Videre er subsidier av fornybar kraftproduksjon et mye omdiskutert virkemiddel. I praksis bidrar klimapolitikken som f\u00f8res b\u00e5de til \u00f8kning og reduksjon i ettersp\u00f8rselen etter elektrisitet, Fremtidens tariffer i D-nettet 8\n\n\n9 \u00f8kt tilbud av elektrisitet og \u00f8kt avhengighet av elektrisitet (lavere fleksibilitet i forbruket). I tillegg til \u00e5 omfatte tiltak for energieffektivisering har dagens klimapolitikk fokus p\u00e5 muligheter for konvertering fra fossile til fornybare energikilder. Konvertering handler i all hovedsak om virkemidler for redusert bruk av fossile brensel i transportsektoren og til oppvarming. Dette vil i neste omgang inneb\u00e6re \u00f8kt bruk av vind- og solenergi, og bruk av biobrensel, noe som impliserer h\u00f8yere bruk av elektrisk energi. 4.3 \u00d8konomisk og demografisk utvikling Det faktum at Norge som nasjon stadig blir mer velst\u00e5ende, bidrar i seg selv til at energiettersp\u00f8rselen \u00f8ker. B\u00e5de fordi vi f\u00e5r r\u00e5d til flere elektriske apparater, og fordi produksjonen av varer og tjenester automatiseres og dyr arbeidskraft erstattes av maskiner. All erfaring tilsier imidlertid at niv\u00e5et p\u00e5 energiettersp\u00f8rselen ikke \u00f8ker like raskt som velstandsniv\u00e5et. Det typiske er at velstandsutviklingen bidrar til \u00f8kt avhengighet av elektrisitet og lavere brukstid. En annen faktor som bidrar til \u00f8kt energiettersp\u00f8rsel er \u00f8kning i folketall. \u00d8kningen kommer gjennom \u00f8kt antall boliger, \u00f8kt transportbehov og flere arbeidsplasser. 4.4 Virkemidler for \u00f8kt fleksibilitet i forbruket Innf\u00f8ring av AMS vil \u00f8ke samtidigheten mellom faktisk forbruk og hva som faktureres kundene. Denne omleggingen skal bidra til at kundene lettere forst\u00e5r sammenhengen mellom egen adferd og totale kostnaden ved kraftforbruket. Et m\u00e5l er at omleggingen skal bidra til mer fleksibilitet i forbruket. Det er imidlertid fortsatt en viss usikkerhet rundt AMS, hovedsakelig knyttet til implementering og endeling kravspesifikasjon. Etablering av \u00e9n felles faktura for kraft, nettleie og avgifter er ogs\u00e5 et virkemiddel som skal bidra til \u00f8kt fleksibilitet i forbruket. 4.5 Det vil komme flere \u00abpluss-kunder\u00bb \u00d8kt fokus omkring klimasp\u00f8rsm\u00e5l og fornybar energi, subsidier og fallende priser p\u00e5 sol- og vindenergil\u00f8sninger for husholdninger bidrar \u00e5penbart til at flere installerer slikt utstyr hjemme. I perioder med relativt lavt energiforbruk vil flere husholdninger kunne produsere mer energi enn de forbruker, og f\u00f8lgelig \u00f8nske og levere denne energien inn p\u00e5 nettet. Denne utviklingen gir nye netto forbruksprofiler for de kundene dette gjelder, og skapet nye utfordringer for nettselskapene. Denne utviklingen bidrar i sin tur til \u00f8kende oppmerksomhet omkring energiforbruk og spesielt elektrisitetsforbruk i husholdningene. Fremtidens tariffer i D-nettet 9\n\n\n\n10 5 Krav til et godt tariffsystem Et m\u00e5l for tariffsystemet, utover det \u00e5 ta inn penger som dekker kostnadene i nettet, er at nettariffene skal bidra til effektiv ressursbruk og rettferdig fordeling av kostnader. Basert p\u00e5 enkle \u00f8konomiske premisser for effektiv prissetting i markeder gir vi i nedenfor en begrunnelse for hvorfor dette i praksis er vanskelig \u00e5 oppfylle. Vi g\u00e5r ogs\u00e5 kort gjennom hvordan tariffsystemet i praksis er tilpasset. Diskusjonen gir forh\u00e5pentligvis leseren den n\u00f8dvendige forst\u00e5elsen til \u00e5 se sammenhengen mellom de nye behovene som samfunnsutviklingen skaper for prising av nettjenester (avsnitt 3) og de muligheten vi har til \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger i tariffsystemet (avsnitt 6). 5.1 Hvilke oppgaver skal nettariffene (prisen p\u00e5 nettjenester) l\u00f8se? Nettariffene er priser som skal l\u00f8se noen helt konkrete oppgaver: 1. Prisene skal for det f\u00f8rste bidra med informasjon til akt\u00f8rene om hvordan nettopp deres forbruk eller produksjon p\u00e5virker den totale regningen som skal betales og de totale kostanden i nettet. For at prisene skal bidra til effektiv ressursbruk p\u00e5 kort sikt m\u00e5 prisene gi informasjon som bidrar til rett avveiing mellom bruk av elektrisitet og andre energib\u00e6rere. Prisene skal ogs\u00e5 gi informasjon om riktig tidspunkt for bruk av elektrisitet og rett tidspunkt for produksjon. I teorien sikres dette gjennom \u00e5 sette energileddet lik marginal tapskostnad i akt\u00f8rens tilknytningspunkt, og f\u00f8lgelig vil energileddet v\u00e6re lavere n\u00e5r kraftprisen er lav. 2. Prisene skal for det andre gi informasjon som bidrar til rett avveiing mellom nytten av forbruksvekst og kostnadene med \u00e5 forsyne \u00f8kt forbruk. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal prisene bidra til effektive investeringer (ressursbruk) p\u00e5 lang sikt. Virkemidler i denne sammenheng er for eksempel bruk av anleggsbidrag, effektledd (med eller uten k-faktor), st\u00f8rrelsesavhengig \u00e5rsavgift og egen tariff for fleksibelt forbruk. 3. Prisene p\u00e5 bruk av nettet skal for det tredje bidra til rettferdig fordeling av \u00abtariffbyrden\u00bb. I dette ligger det at \u00abstore\u00bb kunder m\u00e5 betale mer enn \u00absm\u00e5\u00bb kunder gjennom bruk av ulike tariffniv\u00e5er. Det gis ogs\u00e5 rabatt til kunder som er villig til \u00e5 akseptere avbrudd i leveransen i spesifiserte tilfeller (fleksibelt forbruk). 5.2 Er prisene effektive og rettferdige? I praksis viser det seg at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 tilfredsstille alle disse \u00f8nskene. I hvert fall er det n\u00e6r sagt umulig om man skal oppfylle alt samtidig. En av utfordringene ligger i at Fremtidens tariffer i D-nettet 10\n\n og de muligheten\")\n\n11 langsiktig marginalkostnad kun b\u00f8r brukes som et investeringskriterium, og ikke som en rettesnor for fastsettelse av pris p\u00e5 tjenesten. Som pris vil langsiktig marginalkostnad i teorien bidra til effektiv ressursbruk kun p\u00e5 lang sikt. Langsiktig marginalkostnad gir med andre ord ikke n\u00f8dvendigvis tilstrekkelig informasjon om betydningen av tidspunkt og niv\u00e5 p\u00e5 eget forbruk (kortsiktig ressursbruk). Standard \u00f8konomisk teori fastsl\u00e5r at man i vanlig (normale) markeder setter pris lik kortsiktig marginalkostnad (prisen gjenspeiler merkostnaden ved \u00f8kt forbruk). P\u00e5 lang sikt vil markedet (i dette tilfellet markedet for transport av elektrisk kraft) ekspandere (eller avta) slik at kortsiktig marginalkostnad blir liggende p\u00e5 samme niv\u00e5 som langsiktig marginalkostnad. Med andre ord tilpasser n\u00e6ringen seg slik at den marginale verdien p\u00e5 kapasitet 2 blir h\u00f8y nok til at ny kapasitet blir l\u00f8nnsom: Som et eksempel kan vi tenke oss en vare som kj\u00f8perne er villig til \u00e5 betale 10 for, og der de variable kostnadene for en enhet er 6. Dersom det ikke finnes kapasitet til \u00e5 produsere flere enheter, og ettersp\u00f8rselen dermed er st\u00f8rre enn tilbudet, blir markedsprisen selvsagt 10. Hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 produsere \u00e9n enhet til, ville fortjenesten v\u00e6rt 4 (10-6) Anta videre at en ny fabrikk vil koste 4 per enhet. Dermed blir en ny fabrikk l\u00f8nnsom s\u00e5 lenge markedsprisen holder seg p\u00e5 10 Anta alternativt at en ny fabrikk vil koste 5 per enhet. Da ville det ikke v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 utvide kapasiteten, med mindre ettersp\u00f8rselen \u00f8ker og betalingsviljen stiger til 11 Hvis verken betalingsvilje eller fabrikk- og produksjonskostnader endres, blir prisen liggende p\u00e5 10 Vi kan g\u00e5 ut fra at denne beskrivelsen ogs\u00e5 gjelder for markedet for nettjenester. Videre er det (nesten) alltid slik at knapphet p\u00e5 effekt i markedet for nettjenester oftere skyldes produksjonssiden enn selve nettet. I de fleste tilfeller er det rikelig med effektkapasitet i nettet. Dette skyldes hovedsakelig gjeldende krav til forsyningssikkerhet og redundans, stordriftsfordeler og delbarhetsproblemer. Av disse grunner er den (kortsiktige) marginale verdien av kapasitet i nettet (skyggeprisen) som oftest lik null. 2 Den marginale verdien p\u00e5 kapasitet omtales gjerne som skyggeprisen p\u00e5 kapasitet. I \u00f8konomisk teori brukes gjerne begrepet skyggepris n\u00e5r markedsprisen p\u00e5 gode ikke utrykker den reelle verdien p\u00e5 gode. Fremtidens tariffer i D-nettet 11\n\n markeder setter pris lik kortsiktig marginalkostnad (prisen gjenspeiler merkostnaden ved \u00f8kt forbruk).\")\n\n12 I de tilfeller hvor det er reell mangel p\u00e5 effekt, dannes markedsprisen p\u00e5 effekt i skj\u00e6ringspunktet mellom en vertikal tilbudskurve (som definerer kapasitetsgrensen i nettet) og en sterkt fallende, nesten uelastisk/lite prisf\u00f8lsom, ettersp\u00f8rselskurve. Figuren nedenfor illustrerer denne likevekten: Tilbudskurve P Skyggepris SRMC Ettersp\u00f8rselskurve Q Figur 2: Prinsippskisse ekstraordin\u00e6r effektmangel Figuren illustrerer en situasjon med mangel p\u00e5 effekt. SRMC er kortsiktig marginalkostnad (optimalt energiledd), og vi ser i figuren at til denne prisen er ettersp\u00f8rselen etter nettjenester h\u00f8yere enn kapasiteten Q. Likevektsprisen P, der ettersp\u00f8rselskurven skj\u00e6rer kapasitetsgrensen, klarerer i dette tilfellet markedet. Det spesielle er at denne prisen P ikke har noe med kostnaden for \u00f8kt kapasitet \u00e5 gj\u00f8re, men settes kun p\u00e5 bakgrunn av ettersp\u00f8rselskurven (form og beliggenhet) 3. I dette tilfellet vil alts\u00e5 skyggeprisen p\u00e5 effekt v\u00e6re st\u00f8rre enn null. Andre kortsiktige marginalkostnader er i praksis kun marginaltap, 3 Det finnes prismodeller som energimarkedet som fors\u00f8ksvis trekker inn krav til leveringssikkerhet, for dermed \u00e5 etablere en markedsbestemt knapphetsverdi p\u00e5 effekt (reliability constraints merk forskjellen p\u00e5 mangel og knapphet), men disse modellene er ikke s\u00e6rlig utbredt og l\u00f8ser heller ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om inntektsfordeling mellom nett og produksjon. Fremtidens tariffer i D-nettet 12\n\n, og vi ser i figuren at til denne prisen er ettersp\u00f8rselen etter nettjenester h\u00f8yere enn kapasiteten Q.\")\n\n. De residuale leddene skal f\u00f8rst og fremst bidra til en rettferdig fordeling mellom nettkundene av byrden med restfinansiering av s- og r-nettet.\")\n\n14 kundene incentiver til effektiv ressursbruk, bidrar til \u00e5 realisere et langsiktig optimalt investeringsniv\u00e5 eller gir en rettferdig fordeling av kostnadene i nettet. 6 Muligheter for \u00e5 redusere energileddet? For \u00e5 redusere niv\u00e5et p\u00e5 energileddet, m\u00e5 vi finne fornuftige m\u00e5ter \u00e5 heve tariffens fastledd uten at dette reduserer tariffenes treffsikkerhet (jf. diskusjonen ovenfor). I det f\u00f8lgende diskuterer vi muligheter og utfordringer knyttet til \u00e5 ta i bruk 1) et effektavhengig fastledd (effektledd) og 2) et effektuavhengig fastledd. Vi trekker ogs\u00e5 inn muligheten for i st\u00f8rre grad \u00e5 utnytte differensiert prissetting Effektavhengige fastledd er ikke uproblematisk i praksis: Hva vet vi for eksempel om forholdet mellom fastledd og kostnadene med \u00e5 utvide effektkapasiteten marginalt? Et enkelt regneeksempel kan illustrere sammenhengen. o Maksimaleffekten for alminnelig forsyning er om lag MW. Avskrivningsgrunnlaget i d-nettet er om lag 16 mrd. kr. o Anta n\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re kalkylen enkel at nyverdien av d-nettet var 18 mrd. kr. o Da koster 1 kw 1000 kroner (18 mrd./ MW). o Dersom vi undervurderer kostnaden for dagens nett, er gjennomsnittskostnaden for 1 kw h\u00f8yere. Niv\u00e5et p\u00e5 den langsiktige marginalkostnaden vil avhenge av om man uansett skal bygge, eller om man nettopp har bygget nytt nett. Det vil dessuten v\u00e6re variasjoner over tid og geografisk. o Men dette betyr at et fastledd i st\u00f8rrelsesorden 1000/kW ikke n\u00f8dvendigvis gir et veldig galt signal til sluttbrukeren om hva nettet koster (selv om det her skal understrekes at dette er en sv\u00e6rt grov kalkyle). S\u00e5 kan det diskuteres om dette kan inneb\u00e6re en rimelig incentivvirkning eller om det ville v\u00e6re en tarifferings som i st\u00f8rre grad im\u00f8tekommer rettferdighetsaspekter. o For \u00e5 finne en mer presis sammenheng, kreves imidlertid langt mer detaljerte kalkyler og analyser. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l knytter seg til hvorvidt det b\u00f8r bety noe for forbrukeren om denne har makslast samtidig med \u00aballe\u00bb andre, eller om makslasten kommer mens \u00f8vrige har lavt uttak. Dersom det skal v\u00e6re en viss fornuft i tariffenes incentivvirkninger, m\u00e5 det v\u00e6re en sammenheng mellom den enkeltes handlinger (som gir grunnlag for faktura) og systemets tilstand. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 finne fornuftige m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere kostnader forbundet med Fremtidens tariffer i D-nettet 14\n\n\n\n\n\n og permanent (fordi kunden ikke har betalingsvilje for utvidelsen av nettet).\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96f235b4-450d-448f-bea8-2e698796ebc5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5nord", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:28:32Z", "text": "# L\u00e5nord\n\n**L\u00e5nord** er ord som har kommet inn i ordforr\u00e5det til et spr\u00e5k fra et annet spr\u00e5k, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforr\u00e5det da spr\u00e5ket (eller spr\u00e5kfamilien det er en del av) ble dannet. Et annet begrep for det samme er *importord*. Man kan skille mellom l\u00e5nord og fremmedord, der forskjellen er at l\u00e5nord i st\u00f8rre grad blir en naturlig del av mottagerspr\u00e5ket.\n\nL\u00e5nordsforskning er viktig i spr\u00e5khistorisk forskning av flere grunner. For utforskningen av spr\u00e5kslektskap gjelder det \u00e5 skille mellom arveord og l\u00e5nord. Der to spr\u00e5k har samme ord med samme betydning, vil det v\u00e6re argument for spr\u00e5kslektskap, men bare dersom ordet ikke er et l\u00e5nord. Et eksempel p\u00e5 tilfeller der dette er aktuelt, er sp\u00f8rsm\u00e5let om spr\u00e5kslektskap mellom uralske og tyrkiske spr\u00e5k, der l\u00e5nord st\u00e5r sentralt.\n\nL\u00e5nord kan ogs\u00e5 fortelle noe om tidligere spr\u00e5ktrinn i det l\u00e5ngivende spr\u00e5ket. For eksempel er det mange urnordiske l\u00e5nord i finsk, ord som i finsk ikke har g\u00e5tt gjennom de lydendringene de senere gikk gjennom i nordisk, slik at man for eksempel har *kuningas* \u00abkonge\u00bb og *rastas*, \u00abtrost\u00bb fra urnordisk *\\*kuningaR* og *\\*trastaR*, der a-en i suffikset forsvant i synkopetiden i germansk.\n\nNorsk har en stor andel l\u00e5nord, hvorav st\u00f8rsteparten er hentet fra nedertysk. I senmiddelalderen skjedde en voldsom import av nedertyske ord i det skandinaviske ordforr\u00e5det, som endret de skandinaviske spr\u00e5kene dramatisk i forhold til slik spr\u00e5kene var i h\u00f8ymiddelalderen.^(\\[1\\]) Det er ansl\u00e5tt at mellom 30 og 40 prosent av det norske ordforr\u00e5det i dag er hentet fra nedertysk. Ord av nedertysk opprinnelse er f.eks. *arbeid*, *betale*, *bruke*, *f\u00f8le* og *snakke*. Det er ogs\u00e5 en god del l\u00e5nord av latinsk og gresk opprinnelse i skandinaviske spr\u00e5k; dette er ord som gjerne gjenfinnes i de fleste europeiske spr\u00e5k, og som ble tatt opp i norsk langt senere, s\u00e6rlig gjennom universitetene og vitenskapen. Generelt er de nedertyske l\u00e5nordene i skandinavisk i st\u00f8rre grad basisvokabular, alts\u00e5 ord som brukes sv\u00e6rt ofte av alle lag av befolkningen, er en n\u00f8dvendig del av spr\u00e5ket og som \u00abf\u00f8les norske\u00bb, mens l\u00e5nord av latinsk og gresk opprinnelse er mer utpregede fremmedord, gjerne ord knyttet til vitenskap og utdannelse (typisk eksempel: *leksikon*). Norsk har ogs\u00e5 endel l\u00e5nord fra h\u00f8ytysk og l\u00e5nord hentet fra diverse andre europeiske spr\u00e5k. Ogs\u00e5 i v\u00e5r tid tar norsk opp l\u00e5nord/fremmedord, s\u00e6rlig fra engelsk, men ogs\u00e5 fra andre spr\u00e5k. Nye fremmedord kommer inn i spr\u00e5ket bl.a. gjennom fjernsynet og Internett.^(\\[2\\]\\[n 1\\]\\[3\\])\n\n1.  **^** http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article963930.ece\n2.  **^** Jf. Anne Line Graedler: \u00abEngelsk i norsk\u00bb p\u00e5 Spr\u00e5kr\u00e5dets nettsider.\n3.  **^** Aasta Stene (1945): *English Loan-words in Modern Norwegian*, Oxford University Press og Johan Grundt Tanum Forlag\n\n1.  **^** Like f\u00f8r den andre verdenskrig registrerte filologen Aasta Stene omkring 530 engelske ord som var i bruk i norsk. Lignende unders\u00f8kelser har blitt foretatt i senere ti\u00e5r, og det ble klart at trenden var at stadig flere engelske ord kom i bruk. *Anglisismeordboka* fra 1997 har omkring 4000 oppslagsord, det vil si omkring syv og en halv gang s\u00e5 mange som Stene fant. Engelske ords andel blant l\u00e5nord har ogs\u00e5 steget markant, og utgj\u00f8r i *Bokm\u00e5lsordboka* og *Nynorskordboka* henholdsvis ca. ti og tolv prosent av l\u00e5nordene. Mens l\u00e5nordene fra engelsk i 1950-\u00e5rene i sv\u00e6rt stor grad var knyttet til ungdomskultur, har fenomenet spredt seg ogs\u00e5 til andre felt. Mens ungdomskultur fremdeles er et viktig omr\u00e5de, finner man ogs\u00e5 s\u00e6rlig ord knyttet til fritidsaktiviteter, sport og n\u00e6ringsliv. Det er ogs\u00e5 en betydelig mengde ord knyttet til mat, men dette omr\u00e5dets andel har minsket blant den totale mengde utenlandske l\u00e5nord; dette er et resultat av en mer internasjonal matkultur der s\u00e6rlig spansk og asiatiske spr\u00e5k har v\u00e6rt kilde for l\u00e5nord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb982b68-db5d-4c3d-9f2b-2a48ff0022f0"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho235666/london-heathrow-marriott-hotel-hayes-storbritannia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:08Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 GBP per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 18 GBP per person (ca.)\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 4.5 GBP per person (\u00e9n vei)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15.00 GBP per dag (prisene kan variere)\n\nTilgang til **h\u00f8yhastighetsnett** (via kabel) er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15.00 GBP per dag (prisene kan variere)\n\n**Allie's American Grille**: steakhouse-restaurant som spesialiserer seg p\u00e5 amerikanske retter og serverer frokost, lunsj og middag.  \n\n\n**The Atrium Bubbles Bar**: lobbylounge som spesialiserer seg p\u00e5 internasjonale retter og serverer frokost, lunsj og middag.\nDette overnattingsstedet deltar i Green Tourism, som er en ordning som m\u00e5ler overnattingsstedets p\u00e5virkning p\u00e5 ett eller flere av f\u00f8lgende omr\u00e5der: milj\u00f8et, samfunnet, kulturarven, den lokale \u00f8konomien.\n\n## London Heathrow Marriott Hotel i Hayess vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 GBP per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 18 GBP per person (ca.)\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 4.5 GBP per person (\u00e9n vei)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15.00 GBP per dag (prisene kan variere)\n\nTilgang til **h\u00f8yhastighetsnett** (via kabel) er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15.00 GBP per dag (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nBra flyplasshotell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19564fe8-679f-4acc-9b0a-9020756b1c6d"}
{"url": "https://www.asker.kommune.no/styringsdokumenter/handlingsprogram-2017-2020/administrasjon-og-ledelse/status-og-utfordringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:38Z", "text": "# Status og utfordringer - Administrasjon og ledelse\n\n## Oppn\u00e5dde resultater\n\nTjenesteomr\u00e5det har blant annet oppn\u00e5dd f\u00f8lgende resultater. Det vises for \u00f8vrig til kommunens \u00e5rsrapport for 2015.\u00a0\n\n  - Utarbeidet beslutningsgrunnlag og intensjonsavtale for kommunereformen i samarbeid med nabokommunene R\u00f8yken og Hurum.\n  - Gjennomf\u00f8rt og avsluttet lederutviklingsprogram for kommunens 250 ledere med fokus p\u00e5 innovasjons- og endringsledelse.\n  - Utviklet modeller og metodikk for medborgerskap og samskaping.\n  - Innovasjonsstrategien \u00abBlikk for muligheter\u00bb ble vedtatt av kommunestyret.\n  - Handlingsplan mot korrupsjon ble vedtatt av kommunestyret.\n  - Ny Arbeidsgiverpolitisk plattform (AGP 2020) ble vedtatt av kommunestyret.\n  - Lansert nye nettsider for Asker kommune, inkludert digitalisering av Handlingsprogram 2016-2019 og \u00c5rsrapport 2015.\n  - Lansert Sikker Digital Post.\n  - Digitalisert en rekke administrative meldingsrutiner.\n  - Oppgradert kommunens \u00f8konomisystem, inkludert implementering av ny anleggsmodul.\n\n## Utfordringer i neste fire\u00e5rsperiode\u00a0\n\nDet er definert f\u00f8lgende utfordringer for tjenesteomr\u00e5det i neste fire\u00e5rsperiode:\n\n  - Tilrettelegge for prosesser knyttet til gjennomf\u00f8ring av kommunereformen.\n  - Tilrettelegge for en god og effektiv samfunns- og tjenesteutvikling.\n  - Tilrettelegge for en god arbeidsgiverpolitikk.\n  - Sikre et godt \u00f8konomisk handlingsrom og tilrettelegge for gode omstillings- og effektiviseringsprosesser.\n  - Tilrettelegge for l\u00e6ring, fornyelse og innovasjon.\n  - Digitalisere tjenester og arbeidsprosesser.\n  - Utarbeide gode kommunikasjonstiltak og medvirkningsprosesser.\u00a0\n\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n## Om Handlingsprogrammet\n\nGjennom handlingsprogrammet vedtar kommunestyret Askers budsjett for det kommende \u00e5ret, \u00f8konomiplan for de p\u00e5f\u00f8lgende tre \u00e5rene, samt m\u00e5lene kommunen skal arbeide mot i fire\u00e5rsperioden. Budsjettet for \u00e5ret er bindende, \u00f8konomiplanen er retningsgivende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9233847a-937a-4933-a60f-09862ae3ba85"}
{"url": "http://fritanke.no/debatt/gunnar-olufsen-hvis-jeg-har-noen-definisjonsmakt-svar-til-dreias/19.8227", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:13Z", "text": "10.12.2009 kl 14:05\n\nOppdatert:  \n10.12.2009 kl 14:27\n\nVerdenssamfunnet er ikke humanismens alene. Og man beh\u00f8ver ikke v\u00e6re humanist for \u00e5 tilegne seg moderasjon i politikken, eller tenke humanit\u00e6rt om samfunnet.  \n  \nPublisert: 10.12.2009  \n  \nDet er i det f\u00f8lgende ikke meningen \u00e5 v\u00e6re ufin. Men i Iver Drei\u00e5s' innlegg av 3.11.09 skriver han en hel masse om Kaja Melsoms str\u00e5lende artikkel p\u00e5 Fritanke.no, uten \u00e5 ber\u00f8re kjernen i den: trosfrihet som sekul\u00e6rt statsprinsipp. S\u00e5 jeg f\u00e5r tillegge ham noen meninger selv, ettersom jeg skrider fram.  \n  \nEn stat som ikke vedkjenner seg noen religi\u00f8s autoritet er ikke et bevis p\u00e5 at religionstilh\u00f8righet for mennesker er feil. Et verdslig lovverk som krever religionsn\u00f8ytralitet i det som ang\u00e5r statsmakt er ikke et fors\u00f8k p\u00e5 utryddelse av borgernes religi\u00f8se behov. En sekul\u00e6r stat er ikke et svar p\u00e5 noe som helst evighetssp\u00f8rsm\u00e5l. Denslags m\u00e5 borgerne bes\u00f8rge selv, gjerne via religion. En sekul\u00e6r stat er bare et skille mellom religi\u00f8s og politisk makt; ikke frav\u00e6r av religion i samfunnet.  \n  \nSlik forst\u00e5r jeg den sekul\u00e6re stat. Men det gj\u00f8r ikke Drei\u00e5s:  \n  \n\u00abI en tid der hovedmandatet skulle v\u00e6re \u00e5 jobbe for \u00e5 \u00f8ke menneskehetens frihet fra religi\u00f8s undertrykkelse, finner pluselig krefter i HEF grunn til \u00e5 kritisere Frankrikes interne behandling av disse vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00bb Som om undertrykkelse er ensbetydende med religion, m\u00e5 Human-Etisk Forbund holde kjeft om det sekul\u00e6re Frankrikes totalit\u00e6re trekk. Alt for den gode sak, selvsagt - den humanistiske stat.  \n  \nLitt historikk bare. Renessansehumanismen handlet om verdsliggj\u00f8ring av menneskenes forst\u00e5else av den virkeligheten de var gitt av gud, slik at samfunnet likevel lot seg endre p\u00e5. P\u00e5 tross av Skaperen med sin skap-plan, mener jeg. Det var nemlig komplett umulig \u00e5 endre noe som helst i kristendomsrommet Middelalderen, der gud ble konstant st\u00f8rre, mennesket \u00ab\u00e5ndeligere\u00bb og Kirken stadig mektigere (det var jo den som forvaltet *Autoriteten*).  \n  \nMed tekstkritikk og fokus p\u00e5 mennesket bak teksten s\u00f8kte renessansehumanistene \u00e5 vekke \u00abantikken\u00bb til live. Det politiske samfunn man skuet i det *gode* *gamle* Hellas skulle erstatte det tradisjonsn\u00f8dvendige kirkesamfunn.  \n  \nHumanismen som motivator fortsatte \u00e5 handle om verdsliggj\u00f8ring av menneskenes virkelighetsforst\u00e5else, som da heller ikke var gitt av gud etterhvert. Forst\u00e5elsen, alts\u00e5. Enhver som titter litt p\u00e5 religionshistorie kan nemlig fremdeles se at ikke engang kristne oppfattet, eller oppfatter i dag, virkeligheten likt. Verken menneskesynet eller gudel\u00e6ren er ensartet i den kristne teologi. Alts\u00e5 er det en relativ sannhet hele gud. F\u00f8lgelig gjelder at det ogs\u00e5 var, som det er, relativt hva denne *\u00e5penbaringssannheten* gud ble brukt til, b\u00e5de politisk og filosofisk, og rent mellommenneskelig. Derav kom verdsliggj\u00f8ring ogs\u00e5 av moralforst\u00e5elsen (se David Hume, ateist som avmytifiserte hele n\u00f8dvendighetspremisset i menneskets tenkning).  \n  \nS\u00e5 kom nihilisten Friedrich Nietsche med sitt verdslige overmenneske, kulturromantikeren Georg Hegel med sin sekul\u00e6re historie-lov og humanisten Martin Heidegger med sin tids\u00e5ndelige, uforbeholdne st\u00f8tte til samfunnsmaskinen Dritte Reich. Sistnevnte statsmakt var mulig ved \u00e5 sl\u00e5 det hele sammen i en kollektiv \u00abtro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet til germansk kultur\u00bb-doktrine.  \n  \nI dag betyr denne verdsliggj\u00f8ringen at jeg m\u00e5 s\u00f8ke min verdighet i en verdslig forst\u00e5elig verden. Forst\u00e5elig for meg selv, siden det eventuelt er jeg som forst\u00e5r noe. Dette kalles individualisme. Og en anelse plumpt sagt - det er bare i den grad jeg mener \u00e5 forst\u00e5 noe at jeg f\u00f8ler meg verdig humanismen: Hva mener jeg med *virkelighet*, med *demokrati*, med *menneskeverd*? Denne profaniseringen av menneskets tenkning, som i hvert fall fremdeles befinner seg i individualismen, var neppe siktem\u00e5let til de religi\u00f8se renessansehumanistene. Men det var utvilsomt konsekvensen, s\u00e5 HEF har s\u00e5visst rett p\u00e5 begrepet humanisme. Humanismen f\u00f8r og humanismen n\u00e5 er alts\u00e5 ikke det samme.  \n  \nForskjellen er at vi allerede i utgangspunktet befinner oss i en virkeliggjort verdslighet. Ikke bare verdensrommet er n\u00e5 verdslig forst\u00e5tt av de fleste fagfolk, men ogs\u00e5 biologiens rom og menneskenes rom. Statssamfunnet er tvers igjennom politisert. Det er ikke lenger religi\u00f8s mytologi som regjerer menneskene, men verdslige st\u00f8rrelser som b\u00f8rs og industri, sosial- og naturvitenskap, teknologi og partipolitikk. I humanismens navn er det alts\u00e5 ikke lenger n\u00f8dvendig \u00e5 krangle om hvilke myter som skal gjelde for hele menneskeheten. Det var det f\u00f8r.  \n  \nMen her kommer Frankrikes sekul\u00e6re stat inn i bildet. Denne kan nemlig ikke skilles fra humanismen, slik Drei\u00e5s turer fram: \u00abet sekul\u00e6rt forbilde\u00bb. Og det er mitt anliggende - skilsmisse med ideologien.  \n  \nDet var n\u00e5 engang dette at det sekul\u00e6re Frankrike ikke f\u00f8lger sin egen likhetsregel overfor alle borgere, som var Kaja Melsoms poeng. Katolikker gis privilegier for Kirken sin, mens muslimer forbys \u00e5 uttrykke seg individuelt i det offentlige rom. Det er saken. Som Drei\u00e5s ikke vil diskutere, men kaller \u00abhelt i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder tenkning, lovgivning og praktiske handlinger for \u00e5 regulere forholdet mellom stat og privat\u00bb. En merkelig forst\u00e5else av privat, m\u00e5 jeg si, \u00e5 nekte noen et klesplagg.  \n  \nDet er slett ikke individets trosfrihet som er franske nasjonalisters motiv, men enhetsstatens meningslikhet. Likhet for loven er ikke nok; likhet i sinn m\u00e5 det v\u00e6re. Det totale frav\u00e6r av symboler p\u00e5 religi\u00f8s tilh\u00f8righet er i seg selv et symbol p\u00e5 et livssyn: For mange sekularister er den verdslige enhetsstaten selve Meningen med livet. Denne sekularismen har intet eget symbol. Kampen mot religi\u00f8s eller kulturell symbolikk p\u00e5 eller ved individer m\u00e5 alts\u00e5 defineres som en kamp for totalisering av dette livssynet.  \n  \nEr jeg ikke i ferd med \u00e5 motsi meg selv her - katolsk kirke *uten* religi\u00f8se symboler...? Nei. For katolikker g\u00e5r jo ikke med hijab eller kalott, eller tydeliggj\u00f8r p\u00e5 annet personlig vis at de ikke er som \u00aboss verdslige\u00bb. Og krusifikset er s\u00e5 allestedsn\u00e6rv\u00e6rende at europeere flest ikke ser det, uten at det kommer opp-ned til st\u00f8yende musikk. Og det truer slett ikke forestillingen om det gjennomf\u00f8rt verdslige Folket. Og mange av de som er \u00aborganisert\u00bb under krusifikset er dessuten like lite Jesus-tro som Drei\u00e5s og jeg er (se artikler i Fritanke nr 4). Og slik kan s\u00e5gar den katolske Kirke tolkes som overtatt av verdsliggj\u00f8ringsbevegelsen humanisme. Hvis en \u00f8nsker det slik.  \n  \nS\u00e5 selv om det er Frankrikes st\u00f8rste trossamfunn som systematisk underst\u00f8ttes kan sekularisten trygt beholde sin tro p\u00e5 \u00e5 ha samme motivasjon som franske nasjonalister, og at denne er humanisme.  \n  \nFranske politikere bruker n\u00e5 den sekul\u00e6re lovgivningen som dekke for en gryende segregeringspolitikk (utviklingen i Sveits m\u00e5 sees som forlengelsen av denne europeiske spr\u00e5kdrakts *franske \u00e5pning*). Og dette er hva Iver Drei\u00e5s avfeier som \u00abvanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l i et uoversiktlig landskap\u00bb. Men hvis den sekul\u00e6re stat p\u00e5 fransk er det samme som humanisme, s\u00e5 er det humanismen som n\u00e5 danner segreringssamfunnet: Den verdslige majoritetens statsdefinerte livssyn isolerer de selvmerkede muslimene. Som antydet over var det humanismen forrige gang ogs\u00e5, fra et visst synspunkt: *Stat og individ forst\u00e5tt som det samme menneskevesen - rettenkningsorganismen.* Er v\u00e5r fortid en tradisjonsforpliktelse?  \n  \nHistorisismen er ikke noe annet enn tradisjonell definisjonsmakt. Individet l\u00e6rer \u00e5 knytte sitt eget verd og majoriteten sammen med statsmakten, i en ul\u00f8selig knute vi kan kalle den *historisk lovmessige identiteten v\u00e5r*. Jeg tar fullstendig avstand fra denslags tankekontroll-regimer. For da m\u00e5 vi forkaste den demokratiske holdning, og hva er humanismen uten *uenig, men forsvarer din rett...*? Den er ikke tilstede i det politiske fellesskap.  \n  \nMen jeg er enig i at humanismen er tvers igjennom verdslig. Alts\u00e5 ogs\u00e5 politisert i sin etikk. Og hvorfor skal da Kaja Melsom late som om franske politikere er humanister, ved \u00e5 tie om konsekvenser av deres politikk? Hun er jo ikke religi\u00f8s i sin tro p\u00e5 humanismen, og kan da ikke henvise til fremtidens potensielle forbedring.  \n  \nFrankrike er ikke v\u00e5rt ideal, eller alts\u00e5 eksemplet p\u00e5 hvor vi vil politisk. Verdenssamfunnet er ikke humanismens alene. Og man beh\u00f8ver ikke v\u00e6re humanist for \u00e5 tilegne seg moderasjon i politikken, eller tenke humanit\u00e6rt om samfunnet. Det \u00e5 ville sin neste vel gj\u00f8r en ikke automatisk til humanist. Det er nemlig forskjell p\u00e5 det \u00e5 bli motivert til god handling av troen p\u00e5 noe st\u00f8rre, og det og bare mene at handlingen er rett.  \n  \nRegler fra kosmos, normer fra kulturen og *lover fra historien* er alt sammen bare bud fra \u00abgud\u00bb. Den verdslige begrunnelse for moral - etikken - er humanismens.  \n  \n**Gunnar Olufsen, humanist**\n\n## Siste nytt i Debatt\n\n## Vi kan da virkelig bedre enn dette?\n\nDEBATT: Nestleder i Humanistisk Ungdom synes Hedningsamfunnet b\u00f8r ha annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 g\u00e5 etter ateistiske politikere som sier en b\u00f8nn.\n\nBiskop Halvor Nordhaug i Bj\u00f8rgvin mener seg misforst\u00e5tt i V\u00e5rt Land-artikkelen Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund, siterer.\n\n## Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?\n\n\u2013 Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, \u00d8istein Sommerfeldt Lysne.\n\n\u00a0\n\n\n## Grue har misforst\u00e5tt kampen for aktiv d\u00f8dshjelp\n\n\u2013 Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til \u00e5 d\u00f8 hvis lykkeindeksen ikke holder m\u00e5l, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig d\u00f8d.\n\n## Filosof med skremmende tankegods\n\nHEF-medlem \u00c5sne Tveito er kritisk til at Human-Etisk Forbund ga seminarplass til filosof Ole Martin Moens tankegods om forbedring av menneskerasen.\n\n\n\n## Morten Horn framst\u00e5r selv som en humanistisk \u00abyppersteprest\u00bb\n\nAnniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn p\u00e5 krig og livssynsbetjening som den rette humanisme. OPPDATERT: Les Morten Horns svar.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7d7e0a2-2c56-4f85-ba64-46b5806e5377"}
{"url": "http://docplayer.me/3354549-Proteinrike-engbelgvekster-under-ulike-dyrkings-og-klimaforhold-ievina-sturite-bioforsk-nord-tjotta-hurtigruteseminar-29-30.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:56Z", "text": "15 I samarbeid med NLR i Nord-Norge, p\u00e5 Vestlandet og fjellbygdene er anlagt 5 feltfors\u00f8k i 2010 og 5 skal anlegges i 2011 Landbruk Nord (Troms) Norsk Landbruksr\u00e5dgiving Lofoten (Nordland) Norsk Landbruksr\u00e5dgiving Nord- \u00d8sterdal (Hedmark) Norsk Landbruksr\u00e5dgiving Hordaland avd. Voss Norsk Landbruksr\u00e5dgiving Dalane (Rogaland)\nGras i reinbestand (5)75 % gras + 15 % luserne + 10\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40111482-6a4c-4d76-b20a-2b06475cf3ce"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/portugal/lisboa/lisbon-city-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:18Z", "text": "# Lisbon City Hotel\n\n\n\n\nAv. Almirante Reis, n 49\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nLisbon City Hotel befinner seg i Avenida Almirante Reis-omr\u00e5det i Lisboa, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r SOU Movimento e Arte Center, Dona Estef\u00e2nia sykehus og S\u00e3o Jos\u00e9 sykehus. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Sao Jorge-borgen og Rossio Square.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nLisbon City Hotel har en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette Lisboa-hotellet har 35 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en PC-stasjon. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er vaskeritjenester, renseri-/vaskeritjenester og heis. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 43 gjesterommene p\u00e5 Lisbon City Hotel har air conditioning, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Bruk av wi-fi er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. Flatskjerm-TV med kabel-TV. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \nHotel Lounge\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "06645540-4512-45f4-80e5-ca1e68e701db"}
{"url": "http://docplayer.me/1105466-Ordkraft-2009-omdommeanalyse-av-politiets-fellesforbund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:13Z", "text": "3 DEL 1: OM UNDERS\u00d8KELSEN Omd\u00f8mmem\u00e5lingen er utf\u00f8rt som en web-basert sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant respondenter representativt fordelt nasjonalt i perioden Datainnsamlingen er gjennomf\u00f8rt av Visendi blant deres panel av frivillig rekrutterte respondenter Bearbeiding av data er gjort av Oxford Research as Analyse av funn og utforming av rapport er gjort av Ordkraft as Antall respondenter Totalt var det 1114 respondenter som svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen. Respondentene ble f\u00f8rst forelagt en liste p\u00e5 fem nasjonale fagorganisasjoner hvor de ble stilt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Har du h\u00f8rt om f\u00f8lgende organisasjoner, og hvor god kjennskap har du til dem? Respondentene fikk fire svaralternativer: 1: Har ikke h\u00f8rt om 2: Har h\u00f8rt navnet 3: Kjenner litt til 4: Kjenner godt til Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt var: Hva er ditt umiddelbare inntrykk n\u00e5r du h\u00f8rer navnet p\u00e5 organisasjonen. F\u00e5r du negative eller positive assosiasjoner/tanker eller ingen av delene? Respondentene fikk tre alternativer: 1: Negativ 2: Ingen av delene 3: Positiv Til dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble det antall respondenter som hadde krysset av for at de ikke hadde h\u00f8rt om organisasjonen filtrert bort. Har du ikke h\u00f8rt om organisasjonen har du heller ingen forutsetning for \u00e5 ha en assosiasjon. Antall respondenter er dermed redusert fra f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l. Deretter ble det stilt til sammen 19 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til analysen av omd\u00f8mmet. Til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ble de som svarte at de kun hadde h\u00f8rt navnet filtrert bort, sammen med de som ikke hadde h\u00f8rt om organisasjonen. Dette er gjort for at de som ikke har noen formening om bedriften, heller ikke skal p\u00e5virke resultatet gjennom vilk\u00e5rlige svar. Antall respondenter som danner grunnlaget for omd\u00f8mmet vil variere med hvor godt kjent organisasjonen er. Jo f\u00e6rre av de opprinnelige 1114 respondenten som har svart p\u00e5 de 19 sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00f8rer til en h\u00f8yere feilmargin. De gir likevel et bilde av omd\u00f8mmet, selv om det f\u00f8rer til et mer uklart bilde og begrensninger i \u00e5 g\u00e5 i dybden p\u00e5 respondentenes egenskaper, s\u00e5 som kj\u00f8nn, alder, geografi m.v. 3\n\n\n\n4 Politiets Fellesforbund har f\u00f8lgende fordeling av respondentene: Antall respondenter totalt som grunnlag for kjennskap: Antall respondenter som grunnlag for assosiasjon: 1057 Antall respondenter som grunnlag for omd\u00f8mmet: 568 Utregning av score p\u00e5 dimensjoner og totalomd\u00f8mme De 19 sp\u00f8rsm\u00e5lene er fordelt p\u00e5 seks dimensjoner (kjerneomr\u00e5der) som sammen p\u00e5virker organisasjonens omd\u00f8mme. Resultatene er multiplisert slik at skalaen teoretisk sett g\u00e5r fra 0 til 100 for de seks dimensjonene og for totalomd\u00f8mmet. Dimensjonene er vektet likt. De 19 sp\u00f8rsm\u00e5lene er stilt med samme innledende formulering: Er det ditt inntrykk at med f\u00f8lgende svaralternativer: 1: I sv\u00e6rt liten grad 2: I liten grad 3: I passe grad 4: I stor grad 5:I sv\u00e6rt stor grad Analysen er gjennomf\u00f8rt i statistikkprogrammet SPSS. I arbeidet med analysene er alle data korrigert for evt. skjevheter i forhold til respondentens alder og kj\u00f8nn. Dimensjonenes betydning for totalomd\u00f8mmet Med bakgrunn i respondentenes svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om umiddelbar assosiasjon, er de seks dimensjonene analysert i hver av de tre svaralternativene Negativ assosiasjon, Verken positiv eller negativ og Positiv assosiasjon. Gjennom denne analysen f\u00e5r vi indikasjoner p\u00e5 hvilke dimensjoner organisasjonen har sitt st\u00f8rste utbytte i \u00e5 fokusere p\u00e5. Rapporten Rapporten starter med en oversikt over hvor godt kjent organisasjonen er nasjonalt. Her gis ogs\u00e5 en oversikt hvor i befolkningen en er best kjent. Dette omhandler kun kjennskap, og gir et oversiktsbilde p\u00e5 organisasjonens synlighet. Denne delen st\u00e5r s\u00e5ledes noe isolert fra den resterende analysen av omd\u00f8mmet. Selv om synlighet er en forutsetning for \u00e5 ha et omd\u00f8mme, er det ogs\u00e5 en forutsetning at respondentene mener \u00e5 ha litt kjennskap til organisasjonen for \u00e5 kunne svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l som er stilt. Deretter f\u00f8lger en oversikt over hvilken assosiasjon organisasjonens navn gir hos respondentene, f\u00f8r totalomd\u00f8mmet tallfestes p\u00e5 en skala fra 0-100, med en oversikt over hvilke grupper som er mer eller mindre positive til organisasjonen totalt sett. 4\n\n\n\n5 Deretter f\u00f8lger oversikten over hvilken score bedriften f\u00e5r fra p\u00e5 de seks dimensjonene som danner grunnlaget for totalomd\u00f8mmet. I den videre analysen g\u00e5r vi n\u00e6rmere inn p\u00e5 den dimensjonen hvor organisasjonen har sin h\u00f8yeste score, og den dimensjonen med lavest score, og deretter foretas samme analyse av de to dimensjonen hvor organisasjonen har sitt st\u00f8rste potensial. Dette gir til sammen grunnlag for \u00e5 peke p\u00e5 veien videre. Begrensninger I analysen av svarene er det ikke sett hen til organisasjonens strategier, m\u00e5lsettinger eller visjoner. Det er derfor f\u00e5 eller ingen kommentarer underveis i rapporten hvor resultater omtales som gode eller d\u00e5rlige - annet enn p\u00e5 et generelt grunnlag basert p\u00e5 generelle definisjoner som benyttes i karakteristikk av godt eller d\u00e5rlig omd\u00f8mme. N\u00e5r vi avslutningsvis peker p\u00e5 veien videre er det ogs\u00e5 med den samme begrensning. Vi antyder derfor bare hvilke hovedutfordringer vi ser basert p\u00e5 denne unders\u00f8kelsen ikke med grunnlag i organisasjonens strategi eller m\u00e5lsetting. Rapporten og v\u00e5re forslag er derfor kun et grunnlag for videre diskusjon internt, eller sammen med en samarbeidspartner i et videre arbeid med omd\u00f8mmet. 5\n\n\n\n6 DEL 2: ANALYSEN Kjennskap til Politiets Fellesforbund (PF) Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let respondentene fikk, var om de hadde h\u00f8rt om Politiets Fellesforbund og hvor god kjennskap de mente \u00e5 ha om organisasjonen. Kjenner godt til 14 Kjenner litt til 38 Har h\u00f8rt navnet 44 Har ikke h\u00f8rt om n=1114 Politiets Fellesforbund har et navn de fleste har h\u00f8rt om. Med kun 5% som oppgir \u00e5 ikke ha h\u00f8rt om PF, er det s\u00e5 n\u00e6rt full score som mulig. Det vil alltid v\u00e6re noen som ikke fester seg ved navnet, selv om organisasjonen er gitt stor medieomtale. Dette kan skyldes f. eks totalt mangel p\u00e5 interesse for fagfeltet eller alder. Gjerne en kombinasjon av disse to faktorene. Selv om det ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan oppleves som en relativt stor andel som ikke har h\u00f8rt annet enn navnet p\u00e5 organisasjonen, er det likevel et flertall av de som har h\u00f8rt om PF som ogs\u00e5 mener \u00e5 kjenne organisasjonen. Det bemerkes at det er en gr\u00e5sone mellom de to alternativene Kjenner godt til/kjenner litt til, da respondentene vil tolke sin egen kunnskap/kjennskap ulikt og dermed plassere seg om hverandre i de to alternativene. Samlet viser det imidlertid at PF har klart \u00e5 formidle et innhold til organisasjonens navn til et flertall av de som har h\u00f8rt om forbundet. Politiets Fellesforbund er bedre kjent blant menn enn kvinner, og kjennskapen \u00f8ker med alder, utdanning, stillingsniv\u00e5 og inntekt. Forbundet er best kjent blant personer som stemmer Venstre og Arbeiderpartiet, mens det er de som stemmer KrF og SV som har lavest kjennskap. 6\n\n\n\n7 Fylkesvis oversikt over kjennskap Tabellen under viser hvor godt kjent PF er i landets fylker. Tabellen gir ikke en eksakt st\u00f8rrelse p\u00e5 hvor godt kjent PF er i de respektive fylkene, men den gir en indikasjon p\u00e5 i hvilke fylker en er mer eller mindre kjent sammenliknet med hverandre. Finmark Troms Nordland Nord Tr\u00f8ndelag S\u00f8r Tr\u00f8ndelag M\u00f8re og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus \u00d8stfold 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 7\n\n\n\n8 Sammenliknet med Norges Ingeni\u00f8r og Teknologorganisasjon (NITO), Norsk sykepleierforbund (NSF) Sivil\u00f8konomene og Finansforbundet Finans Siv.\u00d8k NSF NITO Kjenner godt til Kjenner litt til Har h\u00f8rt navnet Har ikke h\u00f8rt om PF Som tabellen tydelig viser skiller Politiets Fellesforbund og Norsk sykepleierforbund seg ut som de to best kjente organisasjonene. NITO er ogs\u00e5 relativt godt kjent, men har en st\u00f8rre andel som ikke har h\u00f8rt om dem enn PF og NSF. Sivil\u00f8konomene og Finansforbundet har en betydelig st\u00f8rre utfordring i forhold til \u00e5 kjennskap. Her er det et stort flertall som ikke har h\u00f8rt navnet p\u00e5 organisasjonene. N\u00e5r vi sammenlikner NSF og PF, ser vi at NSF har en litt mindre andel som ikke har h\u00f8rt om dem, og en noe st\u00f8rre andel som mener \u00e5 kjenne til organisasjonen, og har s\u00e5ledes klart \u00e5 formidle et noe st\u00f8rre innhold til navnet enn hva PF har klart. Umiddelbar assosiasjon til navnet Politiets Fellesforbund Etter sp\u00f8rsm\u00e5let om kjennskap, ble respondentene spurt om hvilken umiddelbar assosiasjon de fikk n\u00e5r de h\u00f8rte navnet Politiets Fellesforbund. Til dette sp\u00f8rsm\u00e5let er de som ikke har h\u00f8rt om organisasjonen filtrert bort. 8\n\n\n\n9 Negativ Ingen av delene Positiv n=1057 Denne modellen viser forholdet mellom en positiv, negativ eller en mer likegyldig holdning til organisasjonen n\u00e5r de h\u00f8rer navnet. Det gir et bilde p\u00e5 om navnet i seg selv gir noen emosjonelle utslag og gir s\u00e5ledes en pekepinn p\u00e5 organisasjonens emosjonelle posisjon hos respondenten. Sammenliknet med de fire \u00f8vrige forbundene i unders\u00f8kelsen viser noen interessante funn knyttet til PFs posisjon Negativ Ingen av delene Positiv PF NITO NSF Siv.\u00d8k Finans Det f\u00f8rste \u00e5 legge merke til, er at det er kun Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund som har et flertall positive assosiasjoner. Sammenliknet med de tre \u00f8vrige forbundene, og basert p\u00e5 de erfaringer vi har gjort oss i \u00f8vrige omd\u00f8mmeunders\u00f8kelser, er dette et resultat som skiller seg fra normen. Det normale er en overvekt av n\u00f8ytrale. For organisasjoner som er relativt godt kjent, 9\n\n\n\n10 men som likevel har en stor andel n\u00f8ytrale, er dette ofte en indikasjon p\u00e5 at en ikke klarer \u00e5 kommunisere emosjonelle holdninger de visjoner og verdier som sl\u00e5r rot i folks bevissthet og som igjen p\u00e5virker den rasjonelle oppfatningen en danner seg av organisasjonen. N\u00e5r vi ser p\u00e5 Finansforbundet, Sivil\u00f8konomene og NITO, er fellestrekket at de har en utfordring med \u00e5 etablere en emosjonell posisjon. Dette har naturligvis sammenheng med synligheten, men ogs\u00e5 innholder i kommunikasjonen. NITO er betydelig bedre kjent enn Sivil\u00f8konomene og Finansforbundet, men har den samme forholdsvise utfordringen med \u00e5 skape en definert positiv (eller negativ) assosiasjon. Sykepleierforbundet er godt kjent og har ogs\u00e5 den h\u00f8yeste andelen positive assosiasjoner. Det ogs\u00e5 relativt f\u00e5 negative holdninger knyttet til navnet. Den n\u00f8ytrale stolpen gjenspeiler i noen grad den andel som kun har h\u00f8rt navnet, men totalbildet er at de klarer \u00e5 etablere noen positive emosjonelle holdninger ogs\u00e5 hos de som ikke kjenner dem. Politiets Fellesforbund har en betydelig mer interessant posisjon enn de \u00f8vrige. Selv om det er et flertall som har en positiv assosiasjon, er det ogs\u00e5 en betydelig andel som f\u00e5r negative assosiasjoner n\u00e5r de h\u00f8rer navnet. Sammenliknet med NSF som er like godt kjent som PF viser at en i mindre grad forholder seg likegyldig til PF. Omgivelsene tar i st\u00f8rre grad stilling til organisasjonen og definerer tydeligere sin holdning. Hvorvidt dette har sammenheng med medieomtalen har vi kommentert helt avslutningsvis i rapporten under oppsummeringen. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det har en viss sammenheng. For PF er det er en relativt stor utfordring og usikkerhet knyttet til hvor de som fortsatt er n\u00f8ytrale vil falle ned. For NSF fremst\u00e5r det tydeligere at de faller lettere ned p\u00e5 den positive siden enn den negative. 10\n\n\n\n11 Totalomd\u00f8mmet Omd\u00f8mmet skapes av hvilket inntrykk folk har av organisasjonen knyttet opp til de seks dimensjonene; Meninger og tjenester, Ledelse og visjon, Kommunikasjon, Etikk, Samfunnsansvar og Finansiell styrke. Til denne analysen er de som har oppgitt \u00e5 kun ha h\u00f8rt navnet filtrert bort slik at en unng\u00e5r usikkerhetsmomentet med for mange vilk\u00e5rlige svar. Antall respondenter som danner grunnlag for omd\u00f8mmet er for Politiets Fellesforbund 568. P\u00e5 landsbasis gir dette fortsatt et statistisk godt holdbart resultat med en feilprosent p\u00e5 godt under 10. Senere i rapporten g\u00e5r vi gjennom disse seks dimensjonene for \u00e5 se hvilke av disse som p\u00e5virker omd\u00f8mmet i positiv og negativ grad. Totalomd\u00f8mmet fremkommer som et tall p\u00e5 en skala fra 0 100, hvor vi benytter f\u00f8lgende definisjonen p\u00e5 omd\u00f8mmet: Over 80: Fremragende omd\u00f8mme 70-80: Godt omd\u00f8mme 60-70: Middels godt omd\u00f8mme 40-60: Svakt omd\u00f8mme Under 40: D\u00e5rlig omd\u00f8mme Den totale omd\u00f8mmescoren har en funksjon som et m\u00e5leparameter og som en benchmark for senere m\u00e5linger. Gjennom \u00e5 foreta jevnlige m\u00e5linger av omd\u00f8mmet vil en kunne se en tendens over tid og s\u00e5ledes sjekke ut om det arbeidet en gj\u00f8r har \u00f8nsket effekt. Omd\u00f8mmescoren for Politiets Fellesforbund er 74 Det er et bedre totalinntrykk av PF blant kvinner enn hos menn. Det er ingen tydelig trend at omd\u00f8mmet f\u00f8lger alder. Det beste inntrykket har aldersgruppen mellom etterfulgt av aldersgruppene mellom 35 og 54 \u00e5r. D\u00e5rligst inntrykk har aldersgruppen N\u00e5r vi ser p\u00e5 utdanningsniv\u00e5, er det ogs\u00e5 her vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 en trend. Det er de med grunnskole og h\u00f8yere utdanning inntil tre \u00e5r som sin h\u00f8yeste fullf\u00f8rte utdanning som har det beste inntrykket. Mens det er de med videreg\u00e5ende utdanning og h\u00f8yere utdanning lengre enn tre \u00e5r som har det d\u00e5rligste. Imidlertid ser vi at de som er under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn de som har fullf\u00f8rt. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et bedre inntrykk enn ordin\u00e6rt ansatte, mens offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat virksomhet. Vanlig 11\n\n\n\n\n\n13 Sammenlikning av kjennskap og omd\u00f8mme Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i vurderingen av omd\u00f8mmet er om omd\u00f8mmet f\u00f8lger kunnskapen om omd\u00f8mmet \u00f8ker eller faller jo bedre kunnskap omgivelsene har om organisasjonen. For Politiets Fellesforbund ser vi at den bl\u00e5 linjen som representerer omd\u00f8mmet i all hovedsak f\u00f8lger den r\u00f8de, som representerer kjennskapen. Det indikerer sterkt at jo bedre kjent en er med PF, jo bedre inntrykk har en av forbundet. Tilsvarende indikerer det at et svakt omd\u00f8mme i en region kan rettes opp ved \u00e5 intensivere kommunikasjonen. Der hvor det er utslag er i Hordaland og Sogn og Fjordane, og i S\u00f8r- og Nord-Tr\u00f8ndelag, hvor omd\u00f8mmet ikke f\u00f8lger kjennskapen i samme grad som de \u00f8vrige. 13\n\n\n\n14 Sammenlikning av totalomd\u00f8mmet med de fire \u00f8vrige organisasjonene. Sammenliknet med de fire \u00f8vrige forbundene i unders\u00f8kelsen har Politiets Fellesforbund det nest beste omd\u00f8mmet. Selv om omd\u00f8mmet i noen grad henger sammen med kjennskap, gj\u00f8r vi oppmerksom p\u00e5 at det for alle fem organisasjoner forholder seg slik at det kun er de som har oppgitt \u00e5 kjenne organisasjonen som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som danner grunnlag for selve omd\u00f8mmescoren. Dermed er sammenlikningen her basert p\u00e5 samme grunnlag PF NITO NSF Siv.\u00d8k Finans 14\n\n\n\n15 Dimensjonene Som nevnt innledningsvis, er det seks dimensjoner som sammen p\u00e5virker organisasjonens totalomd\u00f8mme. Det er gjennom \u00e5 se hvordan en scorer i hver av disse dimensjonene en f\u00e5r svar p\u00e5 hvilke av disse som i st\u00f8rre eller mindre grad er viktig for respondentenes oppfatning av organisasjonen. I modellen under vises scoren for de seks dimensjonene som danner grunnlaget for PFs totalomd\u00f8mme: Finansiell styrke Tjenester og meninger Ledelse og visjon Samfunnsansvar Kommunikasjon Etikk n=568 Ledelse og visjon: 83, Samfunnsansvar: 75, Tjenester og meninger: 74, Finansiell styrke: 74, Kommunikasjon: 72, Etikk: 68 Som modellen viser, ligger PF generelt p\u00e5 et jevnt niv\u00e5 p\u00e5 flertallet av dimensjonene, men med en topp innen Ledelse og visjon p\u00e5 83 og lavest innen Etikk p\u00e5\n\n\n\n16 Sammenliknet med de \u00f8vrige fire forbundene Finansiell styrke Tjenester og meninger Ledelse og visjon Samfunnsansvar Kommunikasjon Etikk PF NITO NSF Siv.\u00d8k Finans PF NITO NSF Siv.\u00d8k Finans Tjenester og meninger Ledelse og visjon Kommunikasjon Etikk Samfunnsansvar Finansiell styrke Sammenliknet med de fire \u00f8vrige organisasjonene st\u00e5r PF i en s\u00e6rstilling frem som den desidert mest synlige organisasjonen. Her scorer PF betydelig h\u00f8yere enn de \u00f8vrige. H\u00f8yest score innen dimensjonene Tjenester og meninger, Kommunikasjon, Etikk og Samfunnsansvar er det NSF som har, mens Finansforbundet scorer h\u00f8yest innen dimensjonen finansiell styrke. B\u00e5de Sivil\u00f8konomene og Finansforbundet scorer lavere enn PF p\u00e5 dimensjonen Tjenester og meninger. De to samme forbundene, samt NITO scorer lavere enn PF innen dimensjonene Kommunikasjon og Samfunnsansvar, mens NSF scorer lavere innen dimensjonen Finansiell styrke. 16\n\n\n\n17 \u00c5rsaken til NSFs h\u00f8ye totalomd\u00f8mme finner vi f\u00f8rst og fremst gjennom et jevnt h\u00f8yt score p\u00e5 alle dimensjoner. Politiets Fellesforbunds h\u00f8ye score finner vi ogs\u00e5 delvis forklart innen en jevn score, men hvor den lave scoren innen dimensjonen Etikk trekker ned den h\u00f8ye scoren innen Ledelse og visjon. N\u00e6rmere gjennomgang av dimensjonene I den videre analysen g\u00e5r vi n\u00e6rmere inn p\u00e5 de ulike dimensjonene og ser hvordan respondentene har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene og hvilke utslag det gir p\u00e5 de demografiske variablene. I denne delen av analysen foretar vi ikke en sammenlikning med de \u00f8vrige organisasjonene, da disse opplysningene kun er nyttige i et internt arbeid og m\u00e5 sees i sammenheng med de interne strategier organisasjonene har definert. Det bmerkes ogs\u00e5 at det er for f\u00e5 respondenter som studerer ved Politih\u00f8gskolen eller som er ansatt i justissektoren til at det gir et statistisk grunnlag til \u00e5 peke p\u00e5 noen indikasjoner knyttet til disse gruppene opp mot \u00f8vrige utdanninger eller yrker. Dette er derfor utelatt av analysen. I gjennomgangen av de enkelte dimensjoner hvor vi p\u00e5peker ulikheter innen de demografiske egenskaper, er det i flere tilfeller ikke signifikante forskjeller mellom gruppene. Vi velger likevel \u00e5 peke p\u00e5 ulikheter der hvor de fremkommer for gi indikasjoner p\u00e5 en mulig trend. Ledelse og visjon Politiets Fellesforbund scorer h\u00f8yest p\u00e5 dimensjonen Ledelse og visjon. Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen har et klart m\u00e5l og om organisasjonen, dens \u00f8verste leder og lokale tillitsvalgte er synlig i media. Svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene under denne dimensjonen viser at respondentene mener Politiets Fellesforbund er en meget synlig organisasjon. Svarene er ogs\u00e5 sv\u00e6rt samlet og indikerer stor enighet blant respondentene om dette. Det er ogs\u00e5 en klar og tydelig oppfatning om at PF har en synlig leder og det er ogs\u00e5 en relativt klar oppfatning om at organisasjonen har et klart m\u00e5l. Ogs\u00e5 her er svarene samlet. Det er imidlertid et like klart og tydelig inntrykk blant respondentene at lokale tillitsvalgte ikke er synlige. Selv om svarene her er noe mer spredt og at respondentene dermed er av noe ulik oppfatning, er det likevel et tydelig inntrykk av n\u00e6rmest usynlige lokale tillitsvalgte. Det er verdt \u00e5 bemerke at av de 19 sp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til de seks dimensjonene, er det sp\u00f8rsm\u00e5let om PF er synlig som har den klart h\u00f8yeste scoren. 17\n\n\n\n18 Samtidig er det sp\u00f8rsm\u00e5let om lokale tillitsvalgtes synlighet som har den klart laveste scoren, og er det eneste svaret som ligger under skalaens midtpunkt. Dette indikerer at den h\u00f8ye scoren hos organisasjonens leder ogs\u00e5 er synonymt med organisasjonens synlighet. Spesielt \u00e5 merke seg for denne dimensjonen Det er kun en marginal forskjell mellom kvinner og menn Inntrykket \u00f8ker positivt med alderen. Personer under 24 \u00e5r har et relativt d\u00e5rlig inntrykk Det er best inntrykk blant de med kun grunnskole eller tilsvarende som h\u00f8yeste utdanning og svakest blant de med videreg\u00e5ende. Personer med h\u00f8yere utdanning plasserer seg mellom disse. Personer som er ferdig med utdanningsl\u00f8pet har et betydelig mer positivt inntrykk enn personer som er under utdanning. Personer med over kr i \u00e5rlig inntekt har et mer positivt inntrykk enn de med lavere inntekt Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et mer positivt inntrykk enn personer som er i et ordin\u00e6rt ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et mer positivt inntrykk en personer ansatt i privat sektor. Personer som stemmer Fremskrittspartiet, etterfulgt av Kristelig folkeparti har det mest positive inntrykket. Personer som stemmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har det d\u00e5rligste inntrykket (etterfulgt av Senterpartiet). Ledere har et bedre inntrykk enn vanlig ansatte Etikk Politiets Fellesforbund scorer lavest innen dimensjonen Etikk. Denne dimensjonen handler om respondentene oppfatter organisasjonen som redelig i sin argumentasjon, om talspersonene oppfattes som \u00e6rlige og om de metoder en anvender oppfattes legitime. Av de tre sp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til denne dimensjonen, er det sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at organisasjonens talspersoner er \u00e6rlige som har den h\u00f8yeste scoren. Deretter f\u00f8lger sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at organisasjonen er redelig i sin argumentasjon. Lavest score har sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at organisasjonens metoder er legitime. For alle sp\u00f8rsm\u00e5lene under denne dimensjonen er svarene spredt, hvilket indikerer at respondentene ikke er samstemte i sine svar. Det bemerkes ogs\u00e5 at alle sp\u00f8rsm\u00e5lene har et niv\u00e5 som ligger over skalaens midtpunkt og dermed ikke kan 18\n\n\n\n19 karakteriseres som svakt. Fordelingen indikerer heller stor grad usikkerhet blant respondentene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, men at det er en st\u00f8rre andel enn for de \u00f8vrige dimensjonene som er negative. Spesielt \u00e5 merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et betydelig bedre inntrykk enn menn Det er den yngste aldersgruppen (16-24) som har det mest positive inntrykket, for deretter \u00e5 falle jo eldre respondentene er. Dog brytes dette bildet av aldersgruppen som har det d\u00e5rligste inntrykket. Personer med grunnskole som h\u00f8yeste utdanning har det mest positive inntrykket, og inntrykket faller jo h\u00f8yere utdanning respondentene har. Personer under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn personer som har fullf\u00f8rt. Det positive inntrykket faller jo h\u00f8yere inntekt en har Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et bedre inntrykk enn personer i et ordin\u00e6rt ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor. Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av Fremskrittspartiet har det beste inntrykket. D\u00e5rligst inntrykk har personer som stemmer Venstre, etterfulgt av Arbeiderpartiet. Vanlig ansatte har et bedre inntrykk enn ledere Samfunnsansvar Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen har et reelt \u00f8nske om \u00e5 bidra til et bedre samfunn, om en faktisk bidrar til det og om medlemmenes interesser samsvarer med samfunnets beste. Av de tre sp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til denne dimensjonen, er det sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at PF har et reelt \u00f8nske om \u00e5 bidra til et bedre samfunn som f\u00e5r h\u00f8yeste score, etterfulgt av sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at PFs medlemmers interesser er til det beste for samfunnet. Lavest score f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om PF faktisk bidrar til et bedre samfunn. Svarene p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er spredt og indikerer uenighet blant respondentene. Det bemerkes ogs\u00e5 at niv\u00e5et generelt er h\u00f8yt ogs\u00e5 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som f\u00e5r lavest score. Imidlertid er svarene en indikasjon p\u00e5 at en har inntrykk av at \u00f8nsket om \u00e5 bidra er st\u00f8rre enn hva en faktisk gj\u00f8r. Spesielt \u00e5 merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et mer positivt inntrykk enn menn. 19\n\n\n\n20 Den yngste aldersgruppen (16-24) har det beste inntrykket, mens aldersgruppen har det d\u00e5rligste inntrykket. Ut over det er det ingen trend \u00e5 se basert p\u00e5 alder. Det er ingen trend basert p\u00e5 utdanning, men personer under utdanning har et betydelig bedre inntrykk enn personer som har fullf\u00f8rt sitt utdanningsl\u00f8p. Inntrykket er best blant de med lavest inntekt, for s\u00e5 \u00e5 falle jo h\u00f8yere inntekt en har. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et bedre inntrykk enn personer i et ordin\u00e6rt ansettelsesforhold. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor. Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av de som stemmer Senterpartiet har det beste inntrykket. D\u00e5rligst inntrykk har personer som stemmer Arbeiderpartiet og Venstre. Vanlig ansatte har et bedre inntrykk enn ledere. Tjenester og meninger Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonens krav er rettferdige i forhold til yrkesgruppens situasjon, om organisasjonen tilfredsstiller medlemmenes behov, og kravene er til det beste for hele yrkesgruppen og for samfunnet. Det er et generelt h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 alle fire sp\u00f8rsm\u00e5l innen denne dimensjonen, og det er kun marginale forskjeller mellom sp\u00f8rsm\u00e5lene. H\u00f8yest score har sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at PFs krav tilfredsstiller medlemmenes behov og om kravene er rettferdige. Deretter f\u00f8lger sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at kravene er til det beste for yrkesgruppen, mens den laveste scoren gis til sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at kravene er til det beste for samfunnet. Dette gir en indikasjon p\u00e5 at PF har generell stor st\u00f8tte for de krav en stiller. Spesielt \u00e5 merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et bedre inntrykk enn menn. Personer med lav inntekt har det beste inntrykket, for s\u00e5 \u00e5 falle jo h\u00f8yere inntekt en har. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et bedre inntrykk enn ordin\u00e6rt ansatte. Offentlig ansatte har et bedre inntrykk enn ansatte i privat sektor Personer som stemmer Kristelig folkeparti, etterfulgt av Fremskrittspartiet har det beste inntrykket. D\u00e5rligs inntrykk har personer som stemmer Arbeiderpartiet, etterfulgt av Venstre. Det er ingen trend i forhold til alder, utdanning eller stillingsniv\u00e5.\n\n\n\n21 Finansiell styrke Denne dimensjonen handler om omgivelsene har inntrykk av at organisasjonen er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere en langvarig konflikt. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om en har inntrykk av at PF har finansielle muskler til \u00e5 klare en langvarig konflikt, er det usikkerhet blant respondentene. Dog er niv\u00e5et over midtpunktet p\u00e5 skalaen. Spesielt \u00e5 merke seg for denne dimensjonen Kvinner har et mer positivt inntrykk enn menn Det er et bedre inntrykk blant de yngste, for s\u00e5 \u00e5 falle jo eldre respondentene blir De med lavere utdanning har et mer positivt inntrykk enn de med h\u00f8yere utdanning Selvstendig n\u00e6ringsdrivende har et mer positivt inntrykk enn ordin\u00e6rt ansatte Offentlig ansatte har et mer positivt inntrykk enn ansatte i privat sektor Det er ingen trend basert p\u00e5 inntekt eller om en er offentlig eller privat ansatt Kristelig folkepartis velgere, etterfulgt av de som stemmer H\u00f8yre har det beste inntrykket. D\u00e5rligst inntrykk har Venstres velgere. Ledere har et mer positivt inntrykk enn vanlig ansatte. Kommunikasjon Denne dimensjonen handler om respondentene har inntrykk av at organisasjonen gir en korrekt virkelighetsbeskrivelse av forholdene for sin yrkesgruppe, om en er troverdig og tydelig i sin kommunikasjon og om en styrker tilliten til den yrkesgruppen en arbeider for. Svarene som gis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til denne dimensjonen viser at respondentene gir en klar tilbakemelding p\u00e5 at en oppfatter Politiets Fellesforbund \u00e5 v\u00e6re tydelig i sin kommunikasjon. Noe lavere score gis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene om en har inntrykk av at den beskrivelse av situasjonen for yrkesgruppen som PF gir er korrekt, at forbundet kommuniserer troverdig og om en styrker tilliten til den yrkesgruppen en arbeider for. Det er imidlertid noe spredning i svarene for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Dette indikerer at en oppfatter budskapet tydelig, men at en er usikker p\u00e5 om budskapet er korrekt. Dog er niv\u00e5et p\u00e5 svarene ikke s\u00e5 lavt at det indikerer at inntrykket er at budskapet ikke er korrekt. 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40ac3bee-903e-4449-8e20-fb20f5972281"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/nord-trondelag/nyhetsarkiv/2016/2/stafett-og-laghopp-avsluttet-arets-hovedlandsrenn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:30Z", "text": "# Stafett og laghopp avsluttet \u00e5rets hovedlandsrenn\n\nP\u00e5 dagens stafett ble skikretsens jentelag nummer 16, 65 og 70, mens guttelagene ble nr 21, 54 og 111. I laghopp ble hopplaget nr 11. Skikretsens gratulerer samtlige ut\u00f8vere med gode prestasjoner under \u00e5rets HL\n\nPublisert 28.02.2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac63512e-fa4f-4a8c-bff3-357dac8d7fa1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oppskriftene-568020b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:31Z", "text": "# Oppskriftene:\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:09\n\n## Tilpasset cassoulet\n\n400 g store hvite b\u00f8nner\n\n1 liten fersk svineknoke eller 4-5 nakkekoteletter\n\nnoen stykker f\u00e5rik\u00e5lkj\u00f8tt\n\n3-4 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 gulrot\n\n1 l\u00f8k\n\n1 liten fennikel\n\n1 purre\n\n2 ss tomatpur\u00e9\n\nrikelig frisk timian\n\n4-5 laurb\u00e6rblader\n\n1 ss hel svart pepper\n\n1/2 flaske t\u00f8rr hvitvin\n\n  - Legg b\u00f8nnene i vann over natten. Eventuelt ogs\u00e5 svineknoken hvis den er s\u00e5kalt lettsaltet. Ta frem den store r\u00f6mertopfen. Det er det n\u00e6rmeste vi kommer cassoulet, som egentlig betegner den vide, lave leirgryten retten lages i. (Du kan selvf\u00f8lgelig bruke en vanlig gryte). Husk \u00e5 ha leirgryten i vann minst et kvarter f\u00f8r bruk.\n\n  - B\u00f8nner, gr\u00f8nnsaker og kj\u00f8tt klargj\u00f8res hver for seg og legges s\u00e5 lagvis i gryten med et lag b\u00f8nner i bunnen. Kj\u00f8ttet deles i mellomstore stykker. Ha p\u00e5 vin, og fyll p\u00e5 med vann s\u00e5 det s\u00e5vidt dekker. Sett gryten nederst i kald ovn og termostaten p\u00e5 200 grader. Sjekk gryten etter 1 time, om den trenger v\u00e6skep\u00e5fyll. La gryten st\u00e5 i 2-3 timer til, til b\u00f8nnene er myke.\n\n## Titas chilib\u00f8nner\n\n300 g sorte b\u00f8nner\n\n1 stykke sideflesk,\n\neventuelt svor\n\n2 r\u00f8de chili\n\n2 l\u00f8k\n\nsm\u00f8r til steking\n\nrevet (vellagret) ost\n\nspr\u00f8 salatblader\n\n1 avocado\n\nnoen reddiker\n\n1 paprika\n\nsorte oliven\n\n  - Kok de bl\u00f8tlagte b\u00f8nnene en halvtimes tid (sammen med eventuell svor). Hell av vannet og skyll. De sorte b\u00f8nnene f\u00e5r grumset kokevann. Rens chiliene og grovdel dem. Hakk l\u00f8ken og stek den sammen med chilien. Mos dem s\u00e5 i hurtigmixer. Del flesket i terninger og fres det i en gryte. Ha b\u00f8nnene over i gryten, fyll p\u00e5 nytt vann, s\u00e5 det s\u00e5vidt dekker. Vannet skal koke inn. Ha i mosen. Retten er ferdig n\u00e5r b\u00f8nnene er myke.\n\n<!-- end list -->\n\n  - Dryss revet ost over og pynt med resten av ingrediensene.\n\n## Frijoles refritos\n\n300 g sorte eller r\u00f8de b\u00f8nner\n\n4-5 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 hakket r\u00f8d chili\n\n1 ts salt\n\nBl\u00f8tlagte b\u00f8nner kokes i rikelig vann til de er myke. La dem s\u00e5 renne av. Mos dem og fortsett:\n\n1 finhakket l\u00f8k\n\n1/2 finhakket r\u00f8d chili\n\nsmult eller matolje til stekingStek l\u00f8k og chili og ha i b\u00f8nnene. Stek massen. Refritos betyr ikke at den skal stekes to ganger, det betyr godt stekt. Serveres med speilegg, eventuelt bacon, eller som dip med tortillachips.\n\n## B\u00f8nnesalat med persille\n\n250 g sm\u00e5 hvite\n\nb\u00f8nner (for eksempel)\n\n3 ss olivenolje\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\nsaften av 1 sitron\n\nrikelig med finhakket\n\nbladpersille\n\n1 ts knuste spisskummenfr\u00f8\n\nsalt/nykvernet pepper\n\nLa de bl\u00f8tlagte b\u00f8nnene sm\u00e5koke til de er myke uten \u00e5 g\u00e5 i stykker. La dem renne godt av seg, og bland dem med de \u00f8vrige ingrediensene mens de fremdeles er varme.\n\n## Indisk b\u00f8nnelunch\n\n250 g brune b\u00f8nner,\n\neller blanding\n\nfrisk ingef\u00e6r tilsvarende\n\n3 sukkerbiter, skrelt og finhakket\n\n5 fedd hvitl\u00f8k, grovhakket\n\n6 ss vegetabilsk olje\n\n2 l\u00f8k, finhakket\n\n2 ts korianderfr\u00f8\n\n1 ts spisskummenfr\u00f8\n\n1 hakket tomat\n\n3/4 dl yoghurt naturell\n\n1 klype kajennepepper\n\nsalt\n\nfrisk klippet koriander\n\nLa de bl\u00f8tlagte b\u00f8nnene sm\u00e5koke til de begynner \u00e5 bli m\u00f8re. Kj\u00f8r ingef\u00e6r og hvitl\u00f8k i hurtigmikser sammen med en halv dl vann. Fres l\u00f8ken gylden i oljen og ha i ingef\u00e6r-hvitl\u00f8k. R\u00f8r og stek. Knus koriander\u2014 og kumminfr\u00f8 og ha dem i. R\u00f8r og stek. Ha i tomat og r\u00f8r og stek videre. Ha i 1 ss av gangen av yoghurten, r\u00f8r godt mellom hver gang. Ha s\u00e5 i de halvkokte b\u00f8nnene og kayennen. Bland godt og la massen koke under lokk en halv time eller til b\u00f8nnene er helt myke. Ta av lokket og la v\u00e6sken dampe vekk. Dryss over frisk koriander og server med br\u00f8d, og gjerne mer yoghurt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff7f7afc-f692-4dc7-a7d0-e68f68074d3d"}
{"url": "http://ljo-s.blogspot.com/2012/02/bare-slappe-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:40:57Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 26. februar 2012\n\n### BARE SLAPPE AV\n\n\n\nKoselig barnerom fra en av mine tidligere reportasjer.\u00a0\n\nLegg merke til den gamle og ikke perfekte d\u00f8ren. S\u00e5 utrolig sjarmerende\\!\n\n  \nI dag gj\u00f8r Thomas og jeg som disse to karene; vi slapper av\\!\n\nDet bruker vi \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 s\u00f8ndager. En dag m\u00e5 man ta seg inn. Men det er lenge siden vi har gjort det hjemme. Nesten hver s\u00f8ndag har vi dratt opp til g\u00e5rden for \u00e5 kose oss der. Men i dag blir vi her nede i byen. Frokost hos Ma og Pa og bare slappe av og ta livet med ro. Kanskje sy litt. Kanksje og grave bort noe av sn\u00f8en og sette oss ned i noen gode skinn i stolene i hagen. Kanskje bare slappe av.\n\n  \n\n\nJa, i dag gj\u00f8r vi som disse to karene. Slapper av og bare ser p\u00e5 sola der oppe p\u00e5 den deilige bl\u00e5 himmelen.\n\n1.  \n    \n    Valentina26. februar 2012 kl. 10:29\n    \n    \u0421\u043f\u0430\u0441\u0438\u0431\u043e ...  \n    \u043f\u0430\u0441\u0442\u0435\u043b\u044c\u043d\u044b\u0435 \u043e\u0442\u0442\u0435\u043d\u043a\u0438, \u043d\u0430\u043f\u043e\u043c\u0438\u043d\u0430\u044e\u0449\u0438\u0435 \u0446\u0432\u0435\u0442\u043d\u044b\u0435 \u043c\u0435\u043b\u043a\u0438, - \u0443\u0434\u0430\u0447\u043d\u044b\u0439 \u0432\u044b\u0431\u043e\u0440 \u0434\u043b\u044f \u044d\u0442\u043e\u0439 \u043a\u043e\u043c\u043d\u0430\u0442\u044b.  \n    \u043e) \u043f\u043e\u0440\u043e\u0433 \u0434\u0432\u0435\u0440\u043d\u043e\u0439?\\! ...  \n    ^ - ^ V.\n    \n2.  \n    \n    Lithe26. februar 2012 kl. 10:33\n    \n    Det h\u00f8res ut som en god plan :)  \n    Kos dere i finv\u00e6ret, det skal jeg\\!  \n      \n    Klem\n    \n3.  \n    \n    \u00c5shild i bestemors hage26. februar 2012 kl. 11:01\n    \n    Vi er s\u00e5 heldig \u00e5 ha slike d\u00f8rer i huset v\u00e5rt. For oss spiller det ingen rolle om d\u00f8rene mangler h\u00e5ndtak eller ikke g\u00e5r helt igjen.\n    \n4.  \n    \n    Siljemor26. februar 2012 kl. 11:34\n    \n    Utrolig flott tregulv\\!\n    \n5.  \n    \n    Cathrines Kreative Hj\u00f8rne26. februar 2012 kl. 13:12\n    \n    Kos dere i sola, og nyt dagen\\!  \n      \n    Klem Cathrine :-)\n    \n6.  \n    \n    Tua26. februar 2012 kl. 14:52\n    \n    Kos dere masse :) Har v\u00e6rt p\u00e5 ski, det er ogs\u00e5 kos i nydelig vinterv\u00e6r.\n    \n7.  \n    \n    Petrine26. februar 2012 kl. 15:02\n    \n    H\u00f8res ut som en fin s\u00f8ndag \u2665\n    \n8.  \n    \n    Ellens hobby26. februar 2012 kl. 15:20\n    \n    S\u00e5nn kan en s\u00f8ndag v\u00e6re og jeg tror det er veldig viktigt ogs\u00e5...stopp opp og nyt dagen.  \n    Kose d\u00e5kke godt no. S\u00e5nn vart det i heimen her og..\n    \n9.  \n    \n    Landcharm26. februar 2012 kl. 19:32\n    \n    H\u00e5per dagen har v\u00e6rt avslappende og fin\\!\n    \n10. \n    \n    Jenny26. februar 2012 kl. 23:16\n    \n    Hej Liv\\!  \n    Vad kul att du hittat till mig\\! Vilken h\u00e4rlig blogg du har:)  \n      \n    Har lagt till mig som f\u00f6ljare, vill g\u00e4rna kika in h\u00e4r igen.  \n      \n    Klem Jenny\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0c5686a-2130-4f4f-a97c-23c011e00d8c"}
{"url": "http://objektum.no/portfolio/bauhaus-lamper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00127-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:23Z", "text": "\n\n## Bauhaus lamper\n\n2 stk. Bauhaus lamper fra 1930-tallet. Kjempefin enkel og ren form. Kablene er byttet, original bakelitt deksel p\u00e5 taket. St\u00f8rrelse: diam. 28 cm, henger 57 cm ned fra taket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563a0ad0-6183-4031-933e-6417c9e9692a"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Banken-i-samfunnet/I9788271286767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:42:40Z", "text": "DNB er i dag Norges st\u00f8rste bank og finans.konsern. En av forl\u00f8perne var Bergens Privatbank som ble stiftet 28. november 1855. Den var en av landets f\u00f8rste forretningsbanker Opprinnelig betjente den n\u00e6ringslivet i Bergensregionen, men ble etter. hvert en av de tre st\u00f8rste landsdekkende \u2026   LES MER  forretningsbankene i Norge. I 1975 ble den fusjonert med Bergens Kreditbank og fikk navnet Bergen Bank, f\u00f8r den i 1990 gikk sammen med Den norske Creditbank og dannet giganten Den norske Bank. Siden fusjonen mellom Bergen Bank og DnC er konsernet utvidet bl.a. gjennom fusjoner med Vital, Postbanken og Gjensidige Nor. Denne boken handler om fremveksten av denne banken i samspill med samfunnet, b\u00e5de p\u00e5 lokalt, nasjonalt og til dels internasjonalt plan. Boken inneholder derfor b\u00e5de detaljert bankhistorie p\u00e5 mikroniv\u00e5, bransje.historie og makro\u00f8konomisk historie. Alt for \u00e5 kunne belyse hvordan banken maktet \u00e5 vokse i gode tider, overleve i vanskelige tider og til slutt fremst\u00e5 som landets st\u00f8rste og viktigste private akt\u00f8r i finansmarkedene. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets DNB er i dag Norges st\u00f8rste bank og finans.konsern. En av forl\u00f8perne var Bergens Privatbank som ble stiftet 28. november 1855. Den var en av landets f\u00f8rste forretningsbanker Opprinnelig betjente den n\u00e6ringslivet i Bergensregionen, men ble etter. hvert en av de tre st\u00f8rste landsdekkende forretningsbankene i Norge. I 1975 ble den fusjonert med Bergens Kreditbank og fikk navnet Bergen Bank, f\u00f8r den i 1990 gikk sammen med Den norske Creditbank og dannet giganten Den norske Bank. Siden fusjonen mellom Bergen Bank og DnC er konsernet utvidet bl.a. gjennom fusjoner med Vital, Postbanken og Gjensidige Nor. Denne boken handler om fremveksten av denne banken i samspill med samfunnet, b\u00e5de p\u00e5 lokalt, nasjonalt og til dels internasjonalt plan. Boken inneholder derfor b\u00e5de detaljert bankhistorie p\u00e5 mikroniv\u00e5, bransje.historie og makro\u00f8konomisk historie. Alt for \u00e5 kunne belyse hvordan banken maktet \u00e5 vokse i gode tider, overleve i vanskelige tider og til slutt fremst\u00e5 som landets st\u00f8rste og viktigste private akt\u00f8r i finansmarkedene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd88ee7-26dd-4d3a-9cbb-2a5a442b427c"}
{"url": "http://stelisabeth.info/index.php/nyheter/92-oslo-hoytiden-for-den-hl-elisabeth-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:17Z", "text": "# Oslo, h\u00f8ytiden for den hl. Elisabeth 2016\n\n  - november 16, 2016\n\"Hvor mye behag Gud skulle ha\u2026, hvis vi kunne v\u00e6re unike og ekte d\u00f8tre av den hl. Elisabeth av hele v\u00e5rt hjerte, idet vi ikke skulle lete etter annet enn Guds \u00e6re, behag, og egen helligelse\". Moder Franziska\n\nKj\u00e6re S\u00f8stre og Postulanter, \"Den hl. Elisabeth kunne si om seg selv, at hun ikke elsker noe eller noen annen enn Kristus. Dypt forenet med Gud i b\u00f8nn, s\u00e5 hun Hans n\u00e6rv\u00e6r i menneskene. I dem, s\u00e6rlig i de fattige, syke og n\u00f8dlidende har hun gjenkjent sin Herre, og tjent Ham med konkrete handlinger. Med det har hun bevist sin kj\u00e6rlighet. Herren har v\u00e6rt kilden for hennes ubegrensede kj\u00e6rlighet til menneskene.\" (RI 3.5) For salige Maria Louise, medgrunnlegger av v\u00e5r Kongregasjon, var dyp kj\u00e6rlighet til Kristus en kilde til \u00e5 hente krefter fra, for barmhjertige gjerninger. Slik er det ogs\u00e5 for oss, hennes \u00e5ndelige d\u00f8tre. Den radikale gaven \u00e5 gi seg selv av kj\u00e6rligheten til Jesus, er mulig for ethvert medlem av den menneskelige familie. \"Ut fra den spesielle n\u00e5den, \u00e5 leve n\u00e6rt Kristus, str\u00f8mmer nettopp muligheten og \u00f8nsket om \u00e5 ofre seg selv helhjertet, gjennom de evangeliske r\u00e5ds profess i det konsekrerte livet. Mer enn et avkall, er det f\u00f8rst og fremst en spesiell form for mottagelse av Kristi mysterium, som vi opplever i Kirken.\" (VC 16)\n\n\u00c5rets h\u00f8ytid for v\u00e5r Skytshelgen, f\u00e5r vi oppleve som en stor n\u00e5degave ved avslutningen av barmhjertighetens jubileums \u00e5r. I dette \u00e5ret kunne vi kontemplere over barmhjertigheten \u2013 Kristi sendelses kraft. Gjennom \u00e5penheten for Guds st\u00f8rste gave, kj\u00e6rligheten, forst\u00e5r vi, at som f\u00f8lge av, \"\u00e5 ta imot gaven, kan vi gi v\u00e5re liv for andre, ved \u00e5 v\u00e6re barmhjertige overfor v\u00e5re br\u00f8dre. Gud, gjennom \u00e5 vise barmhjertighet mot oss, forventer, at vi skal vitne om barmhjertigheten, i verden.\" (jfr. hl. Johannes Paul II)\n\nM\u00e5tte Guds barmhjertige kj\u00e6rlighets lys og varme r\u00f8re ved oss. Gjennom hver og en av oss, skal den videre r\u00f8re enhver meds\u00f8ster i v\u00e5re fellesskap, og gjennom v\u00e5re fellesskap g\u00e5 videre til omgivelsene og et hvert sted hvor vi tjenestegj\u00f8r.\n\nJeg forener meg med dere i den gledelige feiringen og forsikrer om forb\u00f8nn og mange hjertelige hilsener, ogs\u00e5 fra S\u00f8stre i den norske provins.\n\nSr. M. Katarina Hodyr  \nprovinsialsuperior\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ed3d782-1339-47ab-b018-05ecf3543635"}
{"url": "http://sandnesposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10866", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00295-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:17Z", "text": "## Fredag f\u00e5r de svar fra folket\n\n\n\nNABOPRAT: Fredag m\u00f8tes igjen ordf\u00f8rerne i Stavanger, Sola og Sandnes: Christine Sagen Helg\u00f8 , Ole Ueland og Stanley Wirak.\n\nF\u00f8r jul deltok innbyggerne i Sola, Sandnes og Stavanger i en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om kommunereformen. Fredag presenteres hovedfunnene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7304820c-bea5-4876-950c-f5b0a37d74c8"}
{"url": "http://www.pressfire.no/nyheter/Vita/4753/Er-PlayStation-Vita-dead-on-arrival", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:41Z", "text": "\n\n# Er PlayStation Vita *dead on arrival*?\n\nIkke n\u00f8dvendigvis, om Sony f\u00e5r ut fingeren. Snorre Bryne kommenterer.\n\n Skrevet av Snorre Bryne  22. feb. 2012 kl. 13:39\n\n\n**Kommentar:** Det er ingen lett oppgave Sony har foran seg n\u00e5r de i dag slipper l\u00f8s sin PlayStation Vita.\n\nLanseringen skjer til dystre toner av forst\u00e5segp\u00e5ere som raller om en varslet d\u00f8d for den h\u00e5ndholdte spillmaskinen, som tilsynelatende ikke har livets rett i et marked dominert av familievennlige Nintendo og apps til lommeruskpriser.\n\nHvem betaler hundrevis av kroner for spilling p\u00e5 farta, n\u00e5r konkurransen b\u00e5de er sterkere og billigere?\n\n**Ganske mange, innbiller jeg meg - dersom spillene er av rett type. Alt h\u00e5p er nemlig ikke ute for Vita helt enn\u00e5.**\n\n*Les v\u00e5r test av Vita her.*\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\n\\- Finn en fest der det er masse kake igjen\n\nVita er en maskin som formelig dirrer av kraft, med en funksjonsliste som sl\u00e5r knockout p\u00e5 alle konkurrentene. Skjermen er stor og krystallklar, grepet godt og mulighetene mange.\n\n**Det gjelder bare \u00e5 ikke forspille dem. Det dummeste Sony kan gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 de samme brukerne som Apple og Nintendo har st\u00e5lgrep om. Da kjemper de en tapt kamp.**\n\nLeksene vi l\u00e6rte fra kampen mellom Nintendo DS og Sonys forrige h\u00e5ndholdte, PSP, var at barnefamilier omfavnet f\u00f8rstnevnte. Det er en trend som etter all sannsynlighet kommer til \u00e5 fortsette n\u00e5r kampen n\u00e5 st\u00e5r mellom Nintendo 3DS og Vita.\n\nSiden sist er ogs\u00e5 en ny konkurrent kommet p\u00e5 banen. Med hundretusener av n\u00e6rmest gratis spill tilgjengelig til iPhone og iPad, dingser de fleste allerede har med seg p\u00e5 farta, er det for mange n\u00e5 helt uinteressant \u00e5 skulle ha med en maskin som \u00abbare spiller spill\u00bb i tillegg. Forst\u00e5elig nok.\n\nHvor mye er det da igjen av kaka for Sony? Om l\u00f8pet virkelig er s\u00e5 kj\u00f8rt som enkelte hevder, ligger det bare smuler igjen etter kakefesten. Men det er da Vita m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid, og invitere seg selv til en helt annen fest, der det b\u00e5de er festglade gjester og massevis av kake igjen.\n\n\u00a0\n\n#### \n\n\n\nHvor mange timer orker du \u00e5 spille \u00abAngry Birds\u00bb?\n\nSelv spiller jeg gjerne p\u00e5 b\u00e5de Nintendo 3DS, iPhone og iPad, der det er mulig \u00e5 f\u00e5 dype, lange spillopplevelser og korte, intensive buss\u00f8kter. Men skal jeg v\u00e6re \u00e6rlig, blir det flest av de sistnevnte, f\u00f8rst og fremst fordi det er s\u00e5 lite av det f\u00f8rste.\n\n**N\u00e5r jeg er utenfor hjemmet mitt, et sted der stuekonsollene og pc-en gj\u00f8r jobben godt nok, hender det at jeg savner noen av de samme grandiose spillopplevelsene. Hvor mange timer orker du \u00e5 spille \u00abAngry Birds\u00bb p\u00e5 en lang flytur?**\n\nJeg orker i hvert fall ikke mange.\n\nDet er her jeg aner et tomrom i markedet som Sony n\u00e5 har alle muligheter til \u00e5 fylle, noe de strengt tatt fors\u00f8kte \u2013 og mislyktes med \u2013 med PSP.\n\n**Det var i sin tid en fantastisk maskin, akkurat slik Vita i dag ogs\u00e5 er det, men maskinen kom aldri helt til sin rett. Mangelen p\u00e5 spill som utnyttet plattformen til sitt fulle var p\u00e5fallende. Folk la PSPen i skuffen \u2013 og glemte den.**\n\n\u00a0\n#### \n\n\n\n\\- Sm\u00e5 spill kan ogs\u00e5 v\u00e6re store\n\nI Vita har Sony et produkt som kan gi h\u00e5ndholdte spillopplevelser en ny betydning, noe b\u00e5de de og spillutviklere b\u00f8r ta p\u00e5 alvor. Gir de oss et rikt utvalg av gode, omfattende kvalitetsspill, kan maskinen bli noe man *m\u00e5* ha.\n\nForel\u00f8pig er ikke disse spillene kommet, men s\u00e5nn er det alltid ved lanseringer.\n\n**Men om de ikke er her enn\u00e5, m\u00e5 vi f\u00e5 vite om \u2013 og n\u00e5r \u2013 de kommer. En av de st\u00f8rste egenskapene til Vita, er nemlig framtidsmulighetene. Vet vi at utviklerne kommer med sikre monsterhits, og ikke utvannede sm\u00e5spill, v\u00e5ger vi ogs\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe maskinen.**\n\nN\u00e5r det gjerne tar et minutt eller to bare \u00e5 starte opp et spill p\u00e5 Vita, sier det seg selv av maskinen ikke egner seg for \u00f8kter med *casualspill* som bare skal vare i et par-tre minutter. Dette gj\u00f8r folk allerede mer enn godt nok p\u00e5 mobiltelefonene sine, som ogs\u00e5 h\u00e5ndterer alt av sosiale medier, musikkavspilling, geotjenester og mer til langt bedre enn det Vita noen gang kan skilte med.\n\nDet jeg og mange med meg vil ha, er h\u00e5ndholdte spill som kan trekke oss langt inn i omfattende spillverdener, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 stasjon\u00e6re maskiner.\n\n**Spillopplevelsene m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis skaleres ned bare fordi skjermen er mindre, de m\u00e5 bare tilpasses st\u00f8rrelsen p\u00e5 en smart m\u00e5te.**\n\nSm\u00e5 spill kan ogs\u00e5 v\u00e6re store, og det er akkurat det Vita n\u00e5 trenger - ikke mobilaktige spill, ikke barnespill, men voksne opplevelser (ikke n\u00f8dvendigvis bare for voksne). Dette m\u00e5 gjerne ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e6re, sm\u00e5 nedlastbare spill tilgjengelig via PSN-tjenesten, s\u00e5 lenge de er laget av flinke folk.\n\n\u00a0\n\n\n\u00abUncharted: Golden Abyss\u00bb -  \net av lanseringsspillene til Vita.\n\n#### Har Sony noen ess i ermet?\n\nJeg vil ikke ha utvannede versjoner av storspillene, halvfabrikata som er hasteprodusert \u00abbare for \u00e5 ha noe p\u00e5 h\u00e5ndholdt ogs\u00e5\u00bb.\n\n**Allerede fra start ser vi at \u00abUncharted\u00bb-spillet til Vita er laget av et annet spillstudio enn de som lager \u00abde store \u00abUncharted\u00bb-spillene\u00bb, en skummel trend om den skal fortsette.**\n\nKanskje er det \u00f8nsketekning, men bygges spillstallen opp med kvalitetsspill av ypperste klasse, skal du se at kj\u00f8perne f\u00f8lger etter. S\u00e5 enkelt er det faktisk.\n\nEn spillmaskin kan v\u00e6re s\u00e5 super den bare vil, men er ikke verdt noe uten selve spillene. Kommer disse spillene, kan vi kanskje raskt tilgi Sony for den h\u00f8ye Vita-prisen, den t\u00e5pelige l\u00f8sningen med dyre, propriet\u00e6re minnekort og mangel p\u00e5 intern lagring.\n\nProblemet n\u00e5 er bare at mange, b\u00e5de utviklere og kj\u00f8pere, sitter p\u00e5 gjerdet. Folk t\u00f8r ikke kj\u00f8pe en Vita f\u00f8r de er garantert at den ogs\u00e5 har, eller kommer til \u00e5 ha, spillene de \u00f8nsker. Og kj\u00f8per ikke folk maskinen, t\u00f8r heller ikke utviklerne \u00e5 satse penger p\u00e5 \u00e5 utvikle de store spillopplevelsene maskinen s\u00e5rt trenger.\n\n**Heri ligger vel Sonys aller st\u00f8rste utfordring \u2013 og derfor b\u00f8r de s\u00e5 raskt som mulig annonsere hvilke ess de har i ermet for konsollen. Noe de forh\u00e5pentligvis har.**\n\nOm vi derimot opplever at utviklerne faller fra og ikke t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 maskinen, gir det grobunn for frykten for at Vita kan v\u00e6re *dead on arrival*. Det siste vi trenger n\u00e5, er nok en PlayStation-h\u00e5ndholdt som opptar mer plass i skuffen.\n\n**Les v\u00e5re anmeldelser av Vita-lanseringsspill:  \n**\u00abUncharted: Golden Abyss\u00bb.  \n\u00abModNation Racers: Road Trip\u00bb.  \n\u00abWipeout 2048\u00bb.  \n\u00abFIFA Football\u00bb.  \n\u00abEscape Plan\u00bb.  \n\u00abVirtua Tennis 4: World Tour Edition\u00bb.\n\n**FOTO (hovedbilde)**: Christian Roth Christensen / Dagbladet.  \n\n Skrevet av Snorre Bryne  22. feb. 2012 kl. 13:39\n\n### Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9417717-dc88-49ed-be0f-3c3388f40bac"}
{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article908086.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00228-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:37:46Z", "text": "# Test av r\u00f8mmegr\u00f8t\n\n## Vi har testet r\u00f8mmegr\u00f8t\n\n\n\nTest: Vi har testet r\u00f8mmegr\u00f8t \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\n\u00d8ivind Lie,\n\nPublisert 14.5.14\n\n\n\n#### Tid for grilling og spekemat\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### \\- De gl\u00f8ggeste skj\u00f8nner at det handler om bacon\n\nChristopher Sjuve\n\nR\u00f8mmegr\u00f8t og spekemat, da er det 17 mai. Vi har testet fem typer, og dette smakte slett ikke d\u00e5rlig. Selvsagt ikke p\u00e5 h\u00f8yde med en r\u00f8mmegr\u00f8t du lager selv fra bunnen, men vi gir definitivt bet\u00e5tt p\u00e5 de beste typene.\n\n#### Utvalg\n\nVi har testet fem typer av de som kalles ferdiggr\u00f8t. Fire varianter som bare varmes og en posetype der du tilsetter vann og r\u00f8mme.\n\n#### Kriterier\n\nHver r\u00f8mmegr\u00f8t er vurdert etter konsistens og smak. Den skal selvsagt v\u00e6re myk og glatt slik en r\u00f8mmegr\u00f8t bare kan v\u00e6re. Ellers skal det smake skikkelig r\u00f8mme, passe fet og med en god syrlighet som balanserer sukker og kanel som du har p\u00e5 toppen.\n\n#### Testen\n\nAlle gr\u00f8ttypene er laget etter instruksjonen p\u00e5 pakken. De ferdige typene ble varmet i vannbad og n\u00e5r vi laget posegr\u00f8ten tilsatte vi seterr\u00f8mme. I panelet satt Marit R\u00f8ttingsnes Westlie og Christopher Sjuve. Westlie driver bloggen Fru Timian, i tillegg er hun kokebokforfatter og mye brukt matspaltist. Sjuve er redakt\u00f8r p\u00e5 klikk mat.\n\nAlle produktene er gitt karakter fra en til seks der seks er best.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0943ab4e-eb3d-491d-a985-9b6e8481658f"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2008/03/bodog-poker-open-pokernews.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:38Z", "text": "# Vinn deg vei til Bodog Poker Open med PokerNews\\!\n\n  - 2008 Mars 07\n\n  - Tricia TeohTricia Teoh\n\n\n\nBodog Poker har lansert sin st\u00f8rste turnering noen sinne, Bodog Poker Open (BPO) og de gir n\u00e5 PokerNews-spillere sjansen til \u00e5 vinne plass i Main Event for s\u00e5 lite som $1\\! Den f\u00f8rste av de seks turneringene startet mandag 3. mars og bygger opp mot $500 Main Event n\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndag 9. mars klokken 00:00 natt til mandag, norsk tid. Bodog Poker forventer stort oppm\u00f8te og har til og med lagt til $75.000 p\u00e5 toppen av premiepottene til BPO.\n\nI tillegg til \u00e5 f\u00e5 en solid del av premiepotten vil ogs\u00e5 vinneren av Main Event bli kronet den f\u00f8rste Bodog Poker Open Champion noen sinne, og vil f\u00e5 en inngravert Omega Speed Master Pro-klokke verdt $4.400.\n\nHer er hvordan du kan delta:\n\nBli med p\u00e5 den eksklusive **$500 PokerNews BPO-kvalifiseringen** som starter n\u00e5 p\u00e5 **l\u00f8rdag 8. mars klokken 19:30**. I tillegg til vanlig utbetaling p\u00e5 turneringen vil vinneren f\u00e5 en plass i BPO Main Event. For \u00e5 kvalifisere seg m\u00e5 man laste ned Bodog Poker gjennom PokerNews, registrere en ny konto og sette inn penger. Etter dette, sl\u00e5 inn passordet **pokernews** og kj\u00f8p deg inn i turneringen for kun $1. Det blir re-buys tilgjengelig frem til f\u00f8rste pause. Om du allerede har en Bodog-konto gjennom PokerNews kan du fortsatt delta s\u00e5 lenge de andre kravene er dekt.\n\nG\u00e5 ikke glipp av det, last ned Bodog Poker gjennom PokerNews n\u00e5 i dag, for en sjanse til \u00e5 bli den aller f\u00f8rste Bodog Poker Open Champion\\!\n\n***Dagens Tips:** Bodog Poker gir ogs\u00e5 PokerNews-spillere en innskuddsbonus p\u00e5 110% opp til $500.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fb357a4-4b18-4636-8711-6ef10c1b5da1"}
{"url": "http://docplayer.me/3254297-Club-england-korpsturer-til-scarborough-12-juni-9-juli-2016-11-juni-8-juli-2017.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:59Z", "text": "\n2 Club Englands korpsturer til Scarborough I l\u00f8pet av nesten 50 \u00e5r har Club Englands Scarborough-turer blitt en av sommerens mest spennende og fargerike korpsbegivenheter. EN FARGERIK TRADISJON Velkommen til Scarborough - Englands vakreste badeby. I samarbeid med lokale myndigheter og leverand\u00f8rer, ble den gamle tradisjonen Scarborough Fayre utviklet til en av sommerens mest spennende og fargerike musikalske begivenheter. \u00abA MAGICAL MIXTURE OF MUSIC AND HOLIDAY FUN...\u00bb Club Englands Scarborough-program er en enest\u00e5ende musikkferie-opplevelse som er ulikt alt annet. En fantastisk kombinasjon av innend\u00f8rs og utend\u00f8rs spilleoppdrag parader, frivillige konkurranser, spennende utflukter og fritidsmoro. Alt dette i Englands vakreste badeby. I snart 50 \u00e5r har mange tusen musikanter og elever k\u00e5ret v\u00e5re Scarborough-turer til \u00e5rets opplevelse. Se baksiden for en liste over noen av de mange korpsene som har reist med oss tidligere. PERFEKT FOR SKOLEKORPS Club Englands Scarborough-turer passer spesielt bra for skolekorps. Alle, ikke minst unge musikanter og familier kommer til \u00e5 f\u00f8le seg trygge og hjemme. Scarborough er koselig og lett \u00e5 feriere i, med kort gangavstand til alt. Alle kan jo ogs\u00e5 engelsk fra f\u00f8r, og det gir en ekstra trygghet. Byen passer for ferierende i alle aldre, og folk er kjent for sin tradisjonelle vennlighet og gjestfrihet. V\u00e5re parader gjennom Scarboroughs gamle gater eller langs strandpromenaden er alltid en popul\u00e6r del av programmet. Bo p\u00e5 v\u00e5re pensjonater eller \u00f8konomihoteller. Valgfri halvpensjon eller kun frokost. Side 2\n\n\n\n3 Et popul\u00e6rt turforslag 5-dagers tur med 4 overnattinger Scarborough er kjent for sitt solrike klima, flotte strender og gode muligheter for spennende fritidsaktiviteter. TURFORSLAG Nye venner p\u00e5 korpsturen til Scarborough. Vi bes\u00f8ker en av Englands st\u00f8rste forn\u00f8yelsesparker. Pr\u00f8v \u00abGravity Ride\u00bb hvis du t\u00f8r\\! Club Englands buss for utflukter i England. Pensjonater eller \u00f8konomihoteller med valgfritt frokost og middag om kvelden, eller kun frokost. Bes\u00f8k til York, kanskje med The Viking Centre eller The Dungeon. Club Englands velkjente program f.eks. med konserter ute og inne, fargerike parader og frivillige konkurranser. Nasjonalparken, kanskje med \u00abAidensfield\u00bb, en tur med Harry Potter-toget eller Robin Hood s Bay? En av Englands mest spennende forn\u00f8yelsesparker. Kanskje dagstur til London eller Skottland med Harry Potterslottet \u00abHogwarts\u00bb eller Edinburgh Military Tattoo. Fritidsaktiviteter med mulighet for f.eks. Badeland, Tivoli. Kveldsaktiviteter, f.eks. diskotek, mulighet for Beach Party, evt. Ghost Walk eller bowling. Club Englands flinke guider, mange skandinavisktalende. PENSJONATER OG \u00d8KONOMIHOTELLER Club Englands guider er med under utflukter og andre programaktiviteter. Mange snakker skandinavisk. Flere bo-alternativer, f.eks. pensjonater eller \u00f8konomihoteller. Mange korps velger \u00f8konomihotell-standard fordi de fleste rommene har eget bad. Velg mellom frokost og middag om kvelden, eller kun frokost. Side 3\n\n\n\n4 Club England - f\u00f8rst i Scarborough I snart 50 \u00e5r har Club England har \u00f8nsket tusener av musikanter og elever velkommen til vakre Scarborough som har lange festivaltradisjoner, perfekt st\u00f8rrelse, flotte strender, mye sol og en genuin engelsk atmosf\u00e6re. Til venstre det storslagne Grand Hotel hvor vi i blant arrangerer kveldskonserter. Den tusen \u00e5r gamle slottsruinen vokter over byen og den travle fiskehavnen. SCARBOROUGH Scarborough er en av Englands vakreste badebyer med eventyrlig beliggenhet ved en av landets st\u00f8rste nasjonalparker og vanligvis med mildt, solrikt klima. Byen har dramatiske klipper og flotte strender. Scarborough ble grunnlagt av vikingene, og ble senere kalt England's First Resort. Det over tusen \u00e5r gamle slottet vokter fremdeles over byens middelaldergater og fiskehavn. Scarborough er akkurat passe stor for korpsferier (ca innbyggere), og Club England valgte byen allerede for nesten 50 \u00e5r siden som det perfekte reisem\u00e5let for korps, kor og skoleklasser. Mange turister planlegger ogs\u00e5 ferien slik at de kan f\u00e5 med seg Club Englands arrangementer. Scarborough ligger jo tross alt i Yorkshire, brassbandets vugge, og folk her elsker korpsmusikk. De lar seg lett begeistre n\u00e5r de m\u00f8ter musikantene v\u00e5re i gater og p\u00e5 konserter. Utend\u00f8rs spilleoppdrag er alltid popul\u00e6re. Frivillige konkurranser er en popul\u00e6r del av Club Englands program. Club England arrangerer spilleoppdrag og parader her p\u00e5 strandpromenaden med det imponerende gamle slottet i bakgrunnen. Side 4\n\n\n\n5 Til Scarborough - bestill egne flybilletter SKREDDERSY EGEN TRANSPORT, SPAR PENGER Det er popul\u00e6rt, praktisk og \u00f8konomisk \u00e5 bestille egne flybilletter. De fleste korps velger dette reisealternativet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan korpset oppn\u00e5 lav turkostnad, og kan velge reisedatoer, flyruter og flytider som passer best. Slik kan f.eks familier som \u00f8nsker \u00e5 forlenge bes\u00f8ket velge \u00e5 reise p\u00e5 andre datoer enn resten av gruppen. Club England arrangerer programmet i England med f.eks. flybuss, overnatting, spilleoppdrag, utflukter, fritid og guider. Vi hjelper dere gjerne med \u00e5 velge flyrute. Skolekorps har blitt en popul\u00e6r turistattraksjon der de deltar i Club Englands musikkprogram. Norge er ofte representert med mange fargerike korps. Til Scarborough med fly Club England kan hjelpe korpset med \u00e5 finne flyreisen fra flere flyplasser. Club Englands programmer, spesielt rett etter skoleslutt, er sv\u00e6rt popul\u00e6re og fullbookes raskt. Antallet plasser er begrenset, s\u00e5 ta kontakt med oss for en turprat, slik at vi sammen kan finne det beste og mest praktiske alternativet for korpset. Det er mange flymuligheter til England. Sjekk med flyselskapene eller reisebyr\u00e5et. Til Scarborough med b\u00e5t En spennende turtype hvor korpset ogs\u00e5 kan ha med egen buss hvis \u00f8nskelig. V\u00e6r raskt ute med din bestilling hvis dere skal reise rett etter skoleslutt i juni. Vi finner den beste tilgjengelige fergeruten direkte mellom Skandinavia og England. Buss med sj\u00e5f\u00f8r reiser vanligvis gratis. OBS: For tiden er passasjertrafikken med ferge til England midlertidig utilgjengelig, men ventes \u00e5 starte opp igjen snart. Velg mellom ulike lugaralternativer og m\u00e5ltider ombord. Komplett arrangement i Scarborough. Dette er et sv\u00e6rt praktisk og \u00f8konomisk reisealternativ, som samtidig gir korpset et flott mini-cruise over Nordsj\u00f8en med kaf\u00e9er, underholdning og tollfri handel ombord. B\u00e5treisen kan v\u00e6re et flott mini-cruise over Nordsj\u00f8en til England Side 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1ed50c5-368f-4cbe-a3f2-fe78703af73c"}
{"url": "http://www.infodesign.no/2009/03/du-skal-gjre-jobben-for-google.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:31Z", "text": "## 12\\. mars 2009\n\n### Du skal gj\ufffdre jobben for Google\n\n#### Du skal gj\u00f8re jobben for Google\n\nGoogle \u00f8nsker ikke lenger bare \u00e5 tilpasse annonsene p\u00e5 faktiske s\u00f8k som du gj\u00f8r, men ogs\u00e5 tilpassede annonser p\u00e5 nettsidene de bes\u00f8ker. Du skal selv kunne velge interessekategorier for annonsene som vises.  \n  \nI en betatest av den nye tjenesten vil Google vise annonser p\u00e5 Youtube og nettsider til selskapets partnere, noe som gir annons\u00f8rene en mulighet til treffe m\u00e5lgrupper innenfor brede kategorier som sport, hus og hage, biler eller husdyr. Dette skriver produktdirekt\u00f8r Susan Wojcicki i et innlegg p\u00e5 Googles offisielle blogg.\n\n postet av Jon Hoem   kl 20:41      \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e2dfb09-8ece-4f35-8764-1a2a605120e9"}
{"url": "http://www.hiof.no/studier/studietilbudet/viser-aktuelle-beskrivelser?displayitem=201&module=studieinfo&type=katalog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:36Z", "text": "# H\u00f8gskolen i \u00d8stfold\n\n## Tysk, p\u00e5byggingsstudium\n\n### Generelt om studiet\n\nP\u00e5byggingsstudium i tysk er en videreutdanning i tysk spr\u00e5k og kultur for deg som har \u00e5rsstudium i tysk eller tilsvarende utdanning. Det er et nettstudium som kan gjennomf\u00f8res der du til enhver tid befinner deg. Det kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res som deltidsstudium over to semestre.\u00a0\n\nStudiet egner seg for deg som vil videreutvikle dine ferdigheter i tysk muntlig og skriftlig, og utdype kunnskapene om spr\u00e5k, litteratur og kultur i tysktalende land. All undervisning foreg\u00e5r p\u00e5 tysk og studiet er en av valgmulighetene i bachelorstudium i samfunnsfag, spr\u00e5k og kultur som tilbys ved h\u00f8gskolen.\n\nUndervisningstilbudet i tysk p\u00e5bygning h\u00f8sten 2017:  \n1\\) 'Spr\u00e5k i kontrast': Synkron nettundervisning (Adobe), 3-4 ganger i l\u00f8pet av semesteret; i tillegg kommer asynkrone aktiviteter og individuell veiledning.  \n2\\) 'Litteratur og kultur': Berlin: Synkron nettundervisning (Adobe), 6-8 ganger i l\u00f8pet av semesteret. I tillegg tilbys - etter n\u00e6rmere avtale med studentene - en-to workshops (dagsamling) p\u00e5 campus Halden i l\u00f8pet av semesteret og individuell veiledning.\n\nOversikt over hvilke datoer det er nettundervisning foreligger ved semesterstart.  \nMaterialet som brukes i nettundervisningen (f.eks. PowerPointPresentasjoner, st\u00f8tteark, oppgaver) gj\u00f8res tilgjengelig for alle studenter i etterkant av undervisningen.  \nVi anbefaler at studentene deltar p\u00e5 undervisningen, men den er ikke obligatorisk.\n\n### Opptakskrav\n\nBest\u00e5tt \u00e5rsstudium i tysk, eller tilsvarende utdanning p\u00e5 minimum 60 studiepoeng\n\nSist oppdatert: 19.12.2016 10:40\n\n### Videre utdanning\n\nStudiet kan inng\u00e5 i en bachelor, for eksempel Bachelorstudium i samfunn, spr\u00e5k og kultur, som tilbys ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. Har du en bachelorgrad med 90 studiepoeng i tysk (\u00e5rsstudium og p\u00e5bygging) eller godkjent l\u00e6rerutdanning og minimum 60 studiepoeng i tysk, er du kvalifisert til \u00e5 s\u00f8ke opptak til Masterstudium i fremmedspr\u00e5k i skolen, deltid, med en fordypning i tysk.\n\n### Yrkesmuligheter\n\nTyskkunnskaper er sv\u00e6rt viktig innenfor en rekke bransjer i eksport og turisme, ettersom Tyskland er v\u00e5r st\u00f8rste samarbeidspartner p\u00e5 disse feltene. Studiet er ogs\u00e5 sv\u00e6rt relevant for andre yrker der spr\u00e5k- og kulturkunnskaper st\u00e5r sentralt. P\u00e5byggingsstudiet er velegnet for deg som vil undervise i tysk p\u00e5 ungdoms-og videreg\u00e5ende skole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ec9825f-f69d-43ad-a631-f6faa1b8fea0"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stangeland---Figgjo-1-2-335707b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00204-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:01:56Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Nils Arne Johnsen \n\n# Stangeland - Figgjo 1-2\n\nGuttene over 40 \u00e5r, hadde p\u00e5 frigj\u00f8ringsdagen en ny kamp. Denne gang var det mot Figgjo. Hjemmekampen ble spilt p\u00e5 Figgjo. Det \u00e5 spille p\u00e5 naturgress er ikke dagligdags for veteraner, derfor er det kjekt \u00e5 spille hjemmekamp borte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c2cb2d9-15e3-4e54-bcb1-581cb90b2e7a"}
{"url": "http://docplayer.me/1159743-Soknad-om-tillatelse-til-virksomhet-etter-forurensningsloven-for-boring-av-16-1-21-s-a-geopilot-ost-og-16-1-22-geopilot-vest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00290-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:07:18Z", "text": "\n\n5 Boretiden er beregnet til 79 dager for GP \u00d8st (inkludert sidesteg) og 55 dager for GP Vest. Totalt 134 dager for begge br\u00f8nnene. Planlagt oppstart for GP \u00d8st er desember 2014 og for GP Vest februar S\u00f8knaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borev\u00e6ske, sementkjemikalier, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier. Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borev\u00e6ske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallsh\u00e5ndtering. Omfatter generelt avfall (n\u00e6ringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall p\u00e5 Maersk XLE2. Milj\u00f8forbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord p\u00e5 Maersk XLE2. Milj\u00f8risiko og beredskap (oljevern). Omfatter milj\u00f8risiko for natur- og milj\u00f8ressurser og anbefalt beredskapsl\u00f8sning og -krav. Kontroll, m\u00e5ling og rapportering. Omfatter rutiner og verkt\u00f8y for m\u00e5ling og rapportering av forbruk og utslipp. Boreoperasjon Hovedl\u00f8pet av GP \u00d8st (16/1-21 S) er planlagt boret til 2560 m TVD/2680 m MD for innhenting av geologiske data, og sidesteget (16/1-21 A) til 2510 m TVD/3212 m MD. GP Vest (16/1-22) er planlagt boret til 2550 m TVD/MD. Alle dyp relaterer seg til RKB p\u00e5 boredekk. Detaljert boreplan er gitt i kapittel 3. Bruk og utslipp av kjemikalier For GP \u00d8st og GP Vest vil det benyttes sj\u00f8vann og bentonittpiller, samt vannbasert borev\u00e6ske for topphullseksjonene. De p\u00e5f\u00f8lgende seksjonene inkludert sidesteget for GP \u00d8st planlegges boret med oljebasert borev\u00e6ske. Det er utf\u00f8rt milj\u00f8evaluering av de kjemikalier som planlegges benyttet. Kjemikaliene er inndelt etter klassifiseringssystemet som beskrevet i aktivitetsforskriften 63. S\u00f8knaden omfatter utslipp av totalt 38,0 tonn gule kjemikalier og 1207,5 tonn gr\u00f8nne/plonor kjemikalier. Gul andel utgj\u00f8r ca. 3 % av det totale planlagte utslippet til sj\u00f8. Det norske har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til \u00e5 ha minimal p\u00e5virkning p\u00e5 det ytre milj\u00f8. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vanns\u00f8ylen, og vil v\u00e6re nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil g\u00e5 til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Samlet mengde kjemikalier som inng\u00e5r i s\u00f8knaden fremg\u00e5r av kapittel 3, Tabell 3.3. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg Utslipp av borekaks Total mengde generert borekaks er beregnet til 2242 tonn for begge br\u00f8nnene, hvorav 1064 tonn generert ved boring med vannbasert borev\u00e6ske i topphullseksjonene vil bli sluppet til sj\u00f8. Fra de \u00f8vrige seksjonene boret med oljebasert borev\u00e6ske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2\n\n\n\n\n\n11 Utslippss\u00f8knad - Ivar Aasen Geopiloter Figur 2.2 Dybdeforhold ved Ivar Aasen, GP \u00d8st (Geopilot 1) og GP Vest (Geopilot 2) 2.4 Havbunnsunders\u00f8kelse 8\n\n og GP Vest\")\n\n installert.\")\n\n\n\n17 P\u00e5f\u00f8lgende underkapitler beskriver boreoperasjonene i mer detalj med planlagt forbruk/utslipp av kjemikalier til sj\u00f8. 3.3 Bore- og br\u00f8nnkjemikalier Borev\u00e6skeprogram Br\u00f8nn 16/1-21 S\\&A GP \u00d8st og 16/1-22 GP Vest er planlagt boret med bruk av sj\u00f8vann og bentonittpiller for topphullseksjonene (9 7/8\" pilothull og 26\"). For GP \u00d8st vil 17 1/2\" seksjonen bores med vannbasert borev\u00e6ske av typen Glydril. Glydril inneholder to komponenter som begge er inhibitorer, Glydril MC (gul) og Potassium Chloride Brine (gr\u00f8nn/plonor). Borev\u00e6sken brukes ved moderate temperaturer og gir br\u00f8nnstabilitet, v\u00e6sketapskontroll og god sm\u00f8reevne. De resterende seksjonene i begge br\u00f8nnene er planlagt boret med et oljebasert borev\u00e6skesystem av typen Versatec. For GP \u00d8st er 16\" seksjonen planlagt boret med oljebasert borev\u00e6ske for \u00e5 gi lavere risiko for hullproblemer, og dermed kunne n\u00e5 planlagt seksjonsdyp p\u00e5 1950 m TVD. Versatec sikrer hullstabilitet og inhibering av leire, spesielt med tanke p\u00e5 reservoarseksjonene, som vil st\u00e5 \u00e5pne over lengre tid p\u00e5 grunn av kjerne- og kabelaktivitet. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at to r\u00f8de kjemikalier (VG Supreme og Versatrol M) vil benyttes i borev\u00e6sken. VG Supreme brukes for \u00e5 gi optimal reologiprofil og hullrensing, samt har gode egenskaper for \u00e5 unng\u00e5 utfelling av vektmateriale. Kjemikaliet bidrar i tillegg med filtertapsegenskaper mot formasjonen. Versatrol M sikrer de beste filtertapsegenskapene for \u00e5 optimalisere for kjerneog kabeloperasjoner. Br\u00f8nnene vil ogs\u00e5 kvalifisere borev\u00e6skesystemet og systemet for h\u00e5ndtering av borekaks da disse er planlagt brukt ved senere boring p\u00e5 Ivar Aasen-feltet. Borev\u00e6skesystemet er vurdert til \u00e5 v\u00e6re beste tilgjengelige teknologi (BAT) for disse operasjonene. Forbruk og utslipp av borev\u00e6ske Vannbaserte borev\u00e6skekjemikalier (gr\u00f8nne/plonor og gule) fra topphullseksjonene er planlagt sluppet til sj\u00f8. Oljebasert borev\u00e6ske vil g\u00e5 i retur til riggen og gjenbrukes om mulig, eventuelt sendes til land for videre behandling. Det planlegges for gjenbruk fra seksjonene som bores med vannbasert (Glydril) og oljebasert borev\u00e6ske (Versatec). Borev\u00e6ske egnet for gjenbruk vil bli overf\u00f8rt til neste seksjon eller neste br\u00f8nnprosjekt. Informasjon om forbruk og utslipp av borev\u00e6ske er basert p\u00e5 beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere br\u00f8nner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borev\u00e6ske blir st\u00f8rre enn teoretisk beregnet, p\u00e5 grunn av forhold som: 3.2 Sammendrag av oms\u00f8kte utslipp til sj\u00f8 14\n\n og Potassium Chloride Brine (gr\u00f8nn/plonor).\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e1a6e7c-5521-44f3-a3d4-2c7001717630"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/stakkars-videokamera-bransjen/61790806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:31Z", "text": "\n\n# Stakkars videokamera-bransjen\n\nKOMMENTAR: Salget kommer sikkert til \u00e5 stupe etter dette.\n\n11\\. august 2010 kl. 14.59\n\n> \u00abKvaliteten p\u00e5 opptakene, b\u00e5de lyd- og bildemessig, setter mine tidligere bastante uttalelser om umulige kompromisser p\u00e5 alvorlig pr\u00f8ve. \u00bb\n\n  \nJeg kom over et 8mm filmopptak nylig. Det var tatt opp i et bursdagsselskap hos en barndomsvenn i 1979, klippet var uten lyd, og det varte i ca ett minutt. Midt blant de lekende barna s\u00e5 jeg en liten utgave meg selv, i strikkegenser, med skjevklippet lugg og glis uten fortenner. \u00c5 bli kledd opp i strikkegenser og brune fl\u00f8yelsbukser n\u00e5r man skulle i bursdagsselskap, var forresten helt OK p\u00e5 vestlandet for 31 \u00e5r siden, alternativt brunprikket skjorte med lange snipper og tettsittende, hjemmestrikket gr\u00f8nn vest.\n\n**Kort klipp til tross, det var akkurat nok til \u00e5 f\u00e5 med det viktigste**, og jeg ble sittende \u00e5 studere klippet om og om igjen, mens de gode minnene litt etter litt kom krypende fram fra underbevissheten. Og s\u00e5 slo det meg: Det er nettopp slike klipp som er morsomme \u00e5 eie, ikke time p\u00e5 time med langdryg dokumentasjon av oppveksten, slik mange foreldre har en hang til \u00e5 bedrive n\u00e5 for tiden. Hadde jeg hatt 15 slike minuttklipp fra jeg var 0 til 15 \u00e5r, hadde jeg v\u00e6rt overlykkelig.\n\n\n\n  \nMen det har jeg dessverre ikke. De f\u00e6rreste hadde nemlig mulighet til \u00e5 filme privat p\u00e5 70-tallet. Utstyr var kostbart, og ikke alle hadde fedre med nordsj\u00f8l\u00f8nninger. Det var f\u00f8rst p\u00e5 midten av 90-tallet, da \u00f8konomien virkelig skj\u00f8t fart, at b\u00e5de videokameraer og mobiltelefoner ble naturlige eiendeler - selv i nyetablerte sm\u00e5barnsfamilier.\n\nMen lite ante vi den gang om at de to nevnte duppedingser en gang skulle smelte sammen til en, og r\u00f8ske med seg fotografiapparatet i samme slengen. Det er imidlertid akkurat hva som holder p\u00e5 \u00e5 skje, uten at jeg helt forst\u00e5r hvordan det kan v\u00e6re mulig.\n\nDisse mobilkameraene har inntil nylig rett og slett best\u00e5tt av for mange kompromisser til at de kvalitetsmessig har kunnet erstatte noe som helst. Mobilfilming har derimot \u00e5pnet for nye bruksomr\u00e5der, som MMS og distribusjon av korte klipp via epost og YouTube.\n\n**Samtidig har interessen for videokameraer stagnert og g\u00e5tt tilbake**. Det viser salgstallene, og det viser i s\u00e6rdeleshet DinSides egne lesertall p\u00e5 artikler som omtaler dem. Grunnene er flere. En av dem er at fotografiapparatene har blitt bedre p\u00e5 video, og en annen, minst like viktig grunn er at korte videosnutter er langt mer spennende for folk flest enn de allerede omtalte langdryge opptakene. Det er jo *\u00f8yeblikkene* som er interessante, ikke all d\u00f8dtiden mellom dem\\! Og nettet, der vi tilbringer stadig mer av tiden vi tidligere tilbrakte foran TV-en, er som skapt for korte snutter.\n\nDet kommer ikke som musikk i \u00f8rene til produsenter av videokameraer, som lokker med stadig \u00f8kte kapasiteter, snart med nok internminne til \u00e5 dokumentere et helt liv, uten \u00e5 vie de stakkars seerne som m\u00e5 lide seg gjennom time etter time med videohygge hos onkel Truls & familie, et snev av medf\u00f8lelse.\n\nEt argument *for* dedikerte videokameraer har imidlertid v\u00e6rt kvaliteten, og etter at nettjenester som YouTube \u00e5pnet for HD-video, er det ingen tvil om at vi er i ferd med \u00e5 bli mer kresne hva ang\u00e5r videokvalitet, ogs\u00e5 p\u00e5 nett.\n\n**Mobilbransjen svarer n\u00e5 med \u00e5 t\u00f8ye de fysiske lovene**, noe som ble sv\u00e6rt tydelig for oss under testen av iPhone 4 nylig. Kvaliteten p\u00e5 videoopptakene, b\u00e5de lyd- og bildemessig, setter mine tidligere bastante uttalelser om umulige kompromisser p\u00e5 alvorlig pr\u00f8ve.\n\nFor selv p\u00e5 42-tommeren i stua ser og h\u00f8res klipp som dette bra ut. (MOV 27 891 kB)\n\n  \nTil og med opptak gjort p\u00e5 kveldstid, med begrenset lys tilgjengelig, ser ofte forbl\u00f8ffende bra ut. Med optisk zoom og litt finpuss p\u00e5 stabilisatoren, s\u00e5 er vi der. Utrolig nok.\n\nN\u00e5 skal det sies at jeg enn\u00e5 ikke har sett tilsvarende kvalitet fra andre mobilkameraer, men det varer garantert ikke lenge f\u00f8r konkurrentene er p\u00e5 samme niv\u00e5. Og den dagen vi ikke lenger forbauses av at slike opptak faktisk er gjort med en mobiltelefon, er det fare for at det dedikerte videokameraet som konsumentprodukt for alvor kun blir for helt spesielt interesserte.\n\nDessverre for produsentene, men til glede for publikum.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac764b98-0868-4e34-a1ea-3144d96fce1f"}
{"url": "https://sml.snl.no/appendix", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:57Z", "text": "# appendix\n\n    av lat. *appendere*, 'henge p\u00e5'\n\nAppendix, vedheng. Betegnelsen er spesielt brukt om blindtarmens (*coecum*) orm- eller marklignende vedheng (*appendix vermiformis*). Dette ca. 8 cm lange rudimentet kan ikke sjelden bli betent, popul\u00e6rt kalt blindtarmbetennelse, slik at det m\u00e5 fjernes operativt.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holck, Per. (2015, 23. desember). Appendix. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/appendix.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92a45604-546a-4534-8a43-e85f4c5f14b2"}
{"url": "http://docplayer.me/149053-Ostabovagen-pa-talgje-6-nokkelferdige-leiligheter-na-kan-du-bo-der-andre-drommer-om-a-ha-hytte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:57:53Z", "text": "\n\n2 \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje 6 n\u00f8kkelferdige leiligheter Ryfylkes egen paradis\u00f8y Talgje er den s\u00f8rligste \u00f8ya i Finn\u00f8y kommune, preget av sin gr\u00f8nne og frodige natur og omgitt av forfriskende bl\u00e5tt hav p\u00e5 alle kanter. Talgje er et prima eksempel p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 bo landlig samtidig som man har det meste man trenger bare en kort kj\u00f8retur unna. Velkommen til en av de flotteste perlene i Ryfylke\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n4 \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje 6 n\u00f8kkelferdige leiligheter r\u00f8nt land. Bl\u00e5tt hav. Frisk luft. Livet er godt \u00e5 leve p\u00e5 Talgje I \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen er man ikke bare omgitt av oppbyggende natur. P\u00e5 Talgje fins ogs\u00e5 barnehage, butikk, flott grendahus med klatrevegg, kirke, helselag, sandvolley-bane, turl\u00f8yper, ballbinge, lekeplasser og selskapslokaler. Og selvsagt uendelig mange og gode bade- og fiskemuligheter. Skolen ligger p\u00e5 Finn\u00f8y, ca. 15 minutter fra Talgje, med gode buss- og b\u00e5tforbindelser. Til Stavanger og Tjensvollkrysset tar det bare 35 minutter \u00e5 kj\u00f8re. 4\n\n\n\n\n\n6 \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje 6 n\u00f8kkelferdige leiligheter Seks moderne leiligheter. \u00c9n himmelsk utsikt. Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. 6\n\n\n\n\n\n7 P\u00e5 den solvendte h\u00f8yden rett over \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje, bare et steinkast fra Ryfylkes bl\u00e5e hav, skal vi bygge 6 leiligheter. 3 i f\u00f8rste etasje. Og 3 i andre etasje. Hver leilighet f\u00e5r egen balkong med panorama utsyn over fjorden. I underetasjen blir det parkeringsplasser. Heis opp til etasjene gj\u00f8r lavblokken universelt utformet. 7\n\n\n\n\n\n8 \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje 6 n\u00f8kkelferdige leiligheter Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. 101/102/103/201/202/203 Leiligheter De seks leilighetene er fra 70 til 83 m 2. Alle med flotte uteplasser/balkonger mot s\u00f8r/vest og utsikt mot \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen. Samtlige er lyse og luftige, og har 2 soverom, \u00e5pen kj\u00f8kken-/stuel\u00f8sning og egen uteplass. De st\u00f8rste leilighetene har eget bad/vaskerom, mulighet for gjeste WC og noe st\u00f8rre stue/ kj\u00f8kken. Se plantegningene for detaljene for den enkelte leiligheten. 8\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n13 Leilighetene leveres med HTH kj\u00f8kken, 2500, hvit dekor. Bildet er et illustrasjonsbilde av samme modell. 13\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 \u00d8stab\u00f8v\u00e5gen p\u00e5 Talgje 6 n\u00f8kkelferdige leiligheter Sikre deg full tilgang til hav og b\u00e5tliv\\! P\u00e5 Talgje er det mulig \u00e5 f\u00e5 seg b\u00e5de naust og b\u00e5tplass. Alt man trenger er en ball og et m\u00e5l\\! Ballbingen er popul\u00e6r hos b\u00e5de store og sm\u00e5 Talgje-beboere. 14\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Finn ditt paradis p\u00e5 Talgje Dessverre f\u00f8lger det ikke med badetemperatur-garanti p\u00e5 Talgje. Men ren og forfriskende sj\u00f8luft f\u00e5r du s\u00e5 mye du vil av\\! Man regner med at det har bodd folk p\u00e5 Talgje i flere tusen \u00e5r. De mange sporene fra fortidens levde liv gir turg\u00e5ing p\u00e5 \u00f8ya en ekstra dimensjon. 15\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37c1ae9-ad7f-4500-a20c-0fbbdc4b612a"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1598786-d2002248-Reviews-Hosteria_Andenrose-Curacautin_Araucania_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:26:49Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Hosteria Andenrose\n\nAdresse: Carretera Internacional km 68,5 | 9. Region, Casilla 40, Curacautin, Chile \n\nBeliggenhet: Chile \\>  Araucania Region \\>  Curacautin\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0602 - kr\u00a01\u00a0263 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   22\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Hosteria Andenrose. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd991174-21ec-4666-958a-b3d7f74b96ac"}
{"url": "http://roptv.no/videoer/rop-lidelser/joerg-moerland-generelle-rusmiddelvirkninger-ved-enkeltinntak.-nevrofarmakologiske-perspektiver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00177-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:07Z", "text": "# J\u00f8rg M\u00f8rland: Generelle rusmiddelvirkninger ved enkeltinntak. Nevrofarmakologiske perspektiver\n\n23.01.2017 13:10 | Tore Willy Lie\n\nJ\u00f8rg M\u00f8rland (professor emeritus UiO og Folkehelseinstituttet) snakker blant annet om felles virkning for avhengighetsskapende stoffer, dopamin\u00f8kning, rusrelaterte virkninger, l\u00e6ring og hukommelse.\n\nInnspillingen ble gjort hos Nasjonal kompetansetjeneste ROP 19.01.17.\n\nHelge Waal og J\u00f8rg M\u00f8rland ga i 2016 ut boken\u00a0 Rus og avhengighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9ee572f-cbbb-4e18-96df-b9d1b09db014"}
{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/balsamer-h%C3%A5r-masker-c-13/struktis-a-527/balsam-i-linfr%C3%B8-p-4388.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:40:08Z", "text": "# Balsam i linfr\u039f\u0397 antistatisk behandlet h\u039f\u039er\n\n  \n## Balsamer - h\u039f\u039er masker - STRUKTIS\n\n  \nAvbryt elektro effekt ved \u039f\u039e legge til rette for styling. Det gir n\u039f\u03a0ring og restrukturerer h\u039f\u039eret fibergj\u039f\u0397r det lett \u039f\u039e kjemme og gir mykhet og glans til h\u039f\u039eret. Reduserer por\u039f\u0397siteten beskytter endene av h\u039f\u039eret behandles.\n\n**BALSAM HERBAL  \ncondition handling**  \nEffektivt produkt av de spesielle egenskapene detangling og n\u039f\u0397ytraliserende som gj\u039f\u0397r h\u039f\u039eret silkeaktig og myk. Den er laget av naturlige produkter som passer fint til strukturen av h\u039f\u039eret. Blandingen gj\u039f\u0397r den spesielt egnet for skadet h\u039f\u039erfarget eller bleket.  \n**boks :.** 1000 ml flasker **HERB CREAM  \nurte maske - effekten ikke fett**  \nflott fuktighetskremRestrukturering og detangling h\u039f\u039eret t\u039f\u0397rt og spr\u039f\u0397ttreduserer por\u039f\u0397siteten av h\u039f\u039eret og tupper. gir mykhet og glans til h\u039f\u039eret. Hyggelig balsamico duft effekt.  \n**metode for bruk :** brukes i v\u039f\u039ett h\u039f\u039eretter sjamponering. La virke i noen minutterderetterskyll grundig f\u039f\u0397r t\u039f\u0397rking.  \n**boks :.** jar 1000 gr **WHITE CREAM  \nantistatisk behandling detangling - Restrukturering**  \nRik p\u039f\u039e aktivplassere effektive tiltak p\u039f\u039e skadet h\u039f\u039erutarmet og livl\u039f\u0397s. Det styrker h\u039f\u039eret skadet av kjemiske behandlinger (permsfargestoffer og bleking) og svekket av lang eksponering for sol eller salt. Gir h\u039f\u039eret en sunn og str\u039f\u039elende utseendesikre lett \u039f\u039e gre og silkeaktig \u039f\u039e ta p\u039f\u039e. Beskytter mot flisete tupper og har en antistatisk effekt p\u039f\u039e t\u039f\u0397rt h\u039f\u039er og ender.  \n**boks :.** dose p\u039f\u039e 1000 g multi - fart\u039f\u0397y\nBalsam i linfr\u039f\u0397  \nantistatisk behandlet h\u039f\u039er\n\nAvbryt elektro effekt ved \u039f\u039e legge til rette for styling. Det gir n\u039f\u03a0ring og restrukturerer h\u039f\u039eret fibergj\u039f\u0397r det lett \u039f\u039e kjemme og gir mykhet og glans til h\u039f\u039eret. Reduserer por\u039f\u0397siteten beskytter endene av h\u039f\u039eret behandles.\n\n**BALSAM HERBAL  \ncondition handling**  \nEffektivt produkt av de spesielle egenskapene detangling og n\u039f\u0397ytraliserende som gj\u039f\u0397r h\u039f\u039eret silkeaktig og myk. Den er laget av naturlige produkter som passer fint til strukturen av h\u039f\u039eret. Blandingen gj\u039f\u0397r den spesielt egnet for skadet h\u039f\u039erfarget eller bleket.  \n**boks :.** 1000 ml flasker **HERB CREAM  \nurte maske - effekten ikke fett**  \nflott fuktighetskremRestrukturering og detangling h\u039f\u039eret t\u039f\u0397rt og spr\u039f\u0397ttreduserer por\u039f\u0397siteten av h\u039f\u039eret og tupper. gir mykhet og glans til h\u039f\u039eret. Hyggelig balsamico duft effekt.  \n**metode for bruk :** brukes i v\u039f\u039ett h\u039f\u039eretter sjamponering. La virke i noen minutterderetterskyll grundig f\u039f\u0397r t\u039f\u0397rking.  \n**boks :.** jar 1000 gr **WHITE CREAM  \nantistatisk behandling detangling - Restrukturering**  \nRik p\u039f\u039e aktivplassere effektive tiltak p\u039f\u039e skadet h\u039f\u039erutarmet og livl\u039f\u0397s. Det styrker h\u039f\u039eret skadet av kjemiske behandlinger (permsfargestoffer og bleking) og svekket av lang eksponering for sol eller salt. Gir h\u039f\u039eret en sunn og str\u039f\u039elende utseendesikre lett \u039f\u039e gre og silkeaktig \u039f\u039e ta p\u039f\u039e. Beskytter mot flisete tupper og har en antistatisk effekt p\u039f\u039e t\u039f\u0397rt h\u039f\u039er og ender.  \n**boks :.** dose p\u039f\u039e 1000 g multi - fart\u039f\u0397y\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b166e2fa-4595-48f0-85a6-632735911420"}
{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/himmelsk-velsignelse-leif-hetland-9788230212189", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:19:12Z", "text": "| Forfatter:      | Leif Hetland           |\n| Innbinding:     | Heftet                 |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                   |\n| Antall sider:   | 144                    |\n| Forlag:         | Hermon Forlag          |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | Supernatural abundance |\n| Oversatt av:    | Andersen, Svein E.     |\n| ISBN/EAN:       | 9788230212189          |\n| Kategori:       | Religion               |\n\n##### Omtale Himmelsk velsignelse\n\n Adam har ingen flere valgmuligheter. Regningene hoper seg opp, og forretningen g\u00e5r nedenom og hjem. Selv befinner han seg i en nedadg\u00e5ende spiral av depresjon og ensomhet. Da han f\u00e5r en telefon fra sin far, som han bevisst har unng\u00e5tt i lang tid, \u00f8yner han et h\u00e5p om gjenforening. Dette setter igang en spennende oppdagelsesreise.  \nI denne bibelske og allegoriske fortellingen deler Leif Hetland en visjon Gud ga ham for mange \u00e5r siden. Det er en historie som kan forvandle v\u00e5rt tankem\u00f8nster og \u00e5penbare Guds \u00f8nske om \u00e5 velsigne oss med sin overnaturlige overflod i hver krik og krok av v\u00e5rt liv.  \nLEIF HETLAND er grunnlegger og leder av Global Mission Awareness. Hetland sprer budskapet om Guds kj\u00e6rlighet og helbredelse gjennom sine internasjonale kampanjer som har ber\u00f8rt flere millioner mennesker. Han har tidligere utgitt boken Himmelsk Perspektiv i Norge.\n\n  - ### Himmelsk perspektiv\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b83e3bb1-a171-4d9c-8b87-8f289bd71869"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fandango", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:36Z", "text": "**Fandango** er en spansk musikk- og dansestil n\u00e6rt knyttet til flamenco. Fandango stammer trolig fra jota, og danses normalt av par. Dansen begynner med enkelte rolige steg, men stiger raskt i tempo. Musikken er i 3/4- eller 3/8-takt.\n\nFandango er \u00f2g navnet p\u00e5 en kontradans som var popul\u00e6r i Europa p\u00e5 store deler av 1800-tallet og p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Selv om dansen skal g\u00e5 fort er nok navnet heller tilfeldig valgt. Fandangoen kom til Norge p\u00e5 1820-tallet og var en sv\u00e6rt popul\u00e6r dans b\u00e5de i byene og p\u00e5 bygdene. Dansen beholdt sin popularitet til en periode etter f\u00f8rste verdenskrig da jazzen tok over. Den ble f\u00f8rst nedtegna i 1922 av Klara Semb og var da fortsatt popul\u00e6r mange steder. Den blir stadig dansa i leikarringar og kontradansgrupper rundt om i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e26d354-8faa-4eeb-9c49-85709d390c5c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Guo_Moruo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:04:07Z", "text": "# Guo Moruo\n\n\n\nGuo Moruo\n\n**Guo Moruo** (kinesisk:\u90ed\u6cab\u82e5, pinyin: *Gu\u014d M\u00f2ru\u00f2*, f\u00f8dt enten 10. eller 16. november 1892 i Leshan i Sichuanprovinsen i Kina, d\u00f8d 12. juni 1978 i Beijing) var en kinesisk skuespiller, poet, historiker og arkeolog.\n\nHan ble med i Det kinesiske kommunistparti i 1927. Han var med p\u00e5 Nanchangoppr\u00f8ret og reiste til Japan da oppr\u00f8ret ble mislykket. Han bodde i Japan i 10 \u00e5r mens han studerte Kinas tidligere historie. Han vendte tilbake til Kina sommeren 1937.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe9e15b-f8e3-4daf-aaa0-23c6a5554335"}
{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/8106480/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:09Z", "text": " Robin Kr\u00fcger \n\n05.03.2016\nI \u00e5r er engangsavgiften for nye biler endret. Den s\u00e5kalte effektkomponenten som referer til hestekrefter er redusert med 50 prosent, samtidig som satsene for NOX- og CO2-utslipp har g\u00e5tt opp.\n\nDet har gjort biler med mange hestekrefter og lave utslipp billigere.\n\n Dyrere utslipp \n\nMen ambisjonen til H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er \u00e5 fjerne hestekrefter helt som beregningsgrunnlag for engangsavgift i l\u00f8pet av to \u00e5r og samtidig gj\u00f8re utslipp dyrere.\n\n\u2013 Motorkraft forurenser ikke. Det er utslipp som forurenser. Og derfor har vi jo klart \u00e5 f\u00e5 til en enighet mellom de fire partiene som jeg er veldig glad for at vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass og som vi skal fase inn fremover, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til TV 2.\n\n Helhet \n\nMen f\u00f8r finansministeren kan love at avgifter p\u00e5 hestekrefter forsvinner helt m\u00e5 hun f\u00e5 forlikspartner Venstre med p\u00e5 laget.\n\n\n\n## Fredningstiden for elbilene snart over\n\nDe mener man ogs\u00e5 b\u00f8r \u00f8ke drivstoffavgiftene for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene fra transportsektoren og ser alt i sammenheng med de p\u00e5g\u00e5ende forhandlingene om gr\u00f8nt skatteskifte.\n\n\u2013 Det er en del av den helheten. Vi legger om avgiftene slik at det blir enklere kj\u00f8pe de milj\u00f8vennlige bilene, men det m\u00e5 ogs\u00e5 bli dyrere \u00e5 bruke de fossile drivstoffene, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen til TV 2.\n\nForhandlinger \n\nFremskrittspartiets leder vil ikke svare p\u00e5 om hun kan leve med dyrere drivstoff.\n\nKan Fremskrittspartiet ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dyrere bensin og dieselavgifter dersom det gir lavere avgifter p\u00e5 andre omr\u00e5der? \n\n\u2013 Det er en av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som det n\u00e5 forhandles om, og det f\u00e5r vi komme tilbake til n\u00e5r vi er ferdige med diskusjonene, sier Jensen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c1bce3a-5020-42ed-b5bb-2976058b3ccc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mann-skutt-pa-Times-Square-237928b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:57:11Z", "text": "# Mann skutt p\u00e5 Times Square\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:16\n\nPublisert: 11.des.2009 07:51\n\nEn politimann har skutt og drept en mann midt i folkemylderet p\u00e5 Times Square i New York. Den 25 \u00e5r gamle mannen ble skutt etter at han selv hadde \u00e5pnet ild med et politiv\u00e5pen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRaymond Martinez og hans bror fors\u00f8kte \u00e5 overtale turister til \u00e5 kj\u00f8pe CD-er. Da politimannen ba dem identifisere seg, l\u00f8p Martinez bort fra stedet f\u00f8r han snudde seg og skj\u00f8t med en maskinpistol skrev nyhetsbyr\u00e5et AP fredag.\n\nHan fikk avfyrt to skudd f\u00f8r v\u00e5penet l\u00e5ste seg, mens politimannen Christopher Newsom skj\u00f8t fire skudd fra sitt tjenestev\u00e5pen og traff Martinez ble truffet i brystet og armene. Ingen andre kom til skade i skyteepisoden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad13f18-d32e-4b61-b578-0268e43ba70c"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/hadde-politiets-hjulkapsler-pa-veggen/19.8521", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:33:04Z", "text": "## Hadde politiets hjulkapsler p\u00e5 veggen\n\n\n\n\u00a0\nPolitiet beskyldte ham for manglende edruelighet, men 21-\u00e5ringen vant i lagmannsretten og fikk beholde f\u00f8rerkortet. N\u00e5\u00a0er han\u00a0tiltalt i en ny sak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2cfcf56-0167-4a06-943e-8abf8e9ac725"}
{"url": "https://www.lofotposten.no/vis/personalia/greetings/27274379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:22Z", "text": "\n\n# Morthen Pedersen ble 10 \u00e5r 9. januar\n\nHipp hurra for Morthen som fyller 10 \u00e5r\\!\\!\\! Gratulerer s\u00e5 mye med dagen din\\!\\!\\! Stor klem fra Mathea, pappa og mamma.\n\n**Hurra\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f808517-c9e8-4569-8993-5c516cf058a3"}
{"url": "http://www.rytter.no/ungdomsforum-2015-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:35Z", "text": "## Ungdomsforum 2015 Publisert: 01.11.2015,\u00a0 Sist endret: 12.01.2016\n\n\n\nUngdom fra hele landet var samlet under Ungdomsforum 2015 i regi av NRYFs ungdomskomite. M\u00e5let var \u00e5 bli kjent, spre informasjon og spre engasjement.\n\nTekst: Rebecca Ballestad-Mender\n\n\\-Jeg er stolt, sier Guri Ramtoft, leder i NRYFs Ungdomskomite etter begivenheten forrige helg. Som nyvalgt vinner av Ildsjelprisen i Telemark Idrettskrets kunne det godt ha v\u00e6rt det hun var stolt av. Men Guri er stolt over arbeidet forbundets Ungdomskomite nedla for \u00e5 arrangere Ungdomsforum 2015, der unge fra hele landet var samlet for \u00e5 m\u00f8tes, spre informasjon og viktigst av alt \u2013 spre engasjement.\n\n\u00c5 se og bli sett\n\n\\-Og det tror jeg vi klarte, Ungdomsforumet er et viktig trinn i denne prosessen. \u00c5 m\u00f8tes p\u00e5 denne m\u00e5ten er utrolig viktig \u2013 de ungdomsrepresentantene vi har rundt om i landet er v\u00e5r forlengede arm inn i kretsene og ogs\u00e5 inn i klubbene. Det ble gjort en kjempejobb for dette forumet, og hele arrangementet var veldig vellykket, fastsl\u00e5r Ramtoft. \u2013 Jeg er utrolig stolt over ungdomskomiteen som har dratt i gang dette og at vi fikk bes\u00f8k av Ingvild \u00d8stli i forbundsstyret, av presidenten, generalsekret\u00e6ren og markeds- og kommunikasjonssjefen. Det er viktig for ungdommen at vi blir sett og at vi f\u00e5r merke at vi er en viktig del av det hele.\n\nDet \u00e5 m\u00f8tes, ansikt til ansikt\n\nUngdomsforum 2015 ble holdt 31. oktober i Idrettens Hus p\u00e5 Ullev\u00e5l i Oslo. NRYFs ungdomskomite gledet seg over \u00e5 konstatere at rundt 30 engasjerte ungdommer fra Kirkenes i nord til S\u00f8gne i s\u00f8r kom for en dag i organisasjonsarbeidets tegn til Oslo. Ungdommene kom b\u00e5de fra ulike kretser og fra noen klubber. \u2013 Vi har hatt ungdomsforum f\u00f8r, men n\u00e5 var det en stund siden sist. Vi har merket behovet for \u00e5 samles, komiteen best\u00e5r av nye ansikter, i kretsene er det nye \u2013 et slikt m\u00f8te er sosialt viktig. Det er s\u00e5 mye lettere \u00e5 n\u00e5 ut til hverandre n\u00e5r vi har m\u00f8ttes, fortsetter den engasjerte lederen.\n\nEt program som begeistret\n\nProgrammet var tett, og det begeistret p\u00e5 alle punkter. President Stian \u00d8gl\u00e6nd tok opp hva forbundsstyret fokuserer p\u00e5 og hvordan vi jobber sammen, prosjektleder og nestleder i Ungdomskomiteen, Kristoffer Tvete, tok opp Ryttersport mot mobbing, et innlegg som ble ytterligere styrket ved at prosjektleder i NIF, H\u00e5vard \u00d8vreg\u00e5rd, holdt et spennende foredrag om trakassering. \u00d8vreg\u00e5rd har i en \u00e5rrekke jobbet med ulike problemstillinger p\u00e5 dette omr\u00e5det innen NIF, og ogs\u00e5 innen ungdomskomiteens prosjekt \u00abRyttersport mot mobbing\u00bb. \u2013 Han holdt et utrolig bra innlegg, han er s\u00e5 engasjert, forteller Ramtoft.\n\nGeneralsekret\u00e6r Ellen Damhaug Scheel snakket om arbeidsoppgavene til administrasjonen i NRYF og tok ogs\u00e5 opp temaet ekstern og intern kommunikasjon, herunder kommunikasjon i sosiale medier. \u2013 Interessant og viktig, sier Ramtoft. \u2013 Neste \u00e5r skal vi ha fokus p\u00e5 mobbing i sosiale medier, fastsl\u00e5r hun.\n\nStyremedlem i forbundsstyret \u2013 og forrige leder av Ungdomskomiteen \u2013 Ingvild \u00d8stli stod for et innlegg om prosjekt Stallfadder, med n\u00e5v\u00e6rende leder som er prosjektleder p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nInspirert til innsats\n\nAt sporten v\u00e5r har dype r\u00f8tter og en rik historie, er viktig \u00e5 minnes. I anledning forbundets 100 \u00e5rs jubileum i \u00e5r holdt Markeds- og kommunikasjonssjef Sissel Finstad et innlegg om hvordan forbundet markerer jubileet i \u00e5r. \u2013 Det var veldig spennende, vi l\u00e6rer noe nytt hver dag ut fra v\u00e5r historie, sier Ramtoft som satte pris p\u00e5 den fokus ungdomskomiteen fikk fra forbundet sentralt under forumet. \u2013 Vi satte utrolig stor pris p\u00e5 innspillene vi fikk b\u00e5de fra forbundsstyret, presidenten og administrasjonen til v\u00e5rt arbeid. Vi har ogs\u00e5 en ung og engasjert president, det var veldig inspirerende at han ogs\u00e5 deltok og spredte sitt engasjement for sporten p\u00e5 denne m\u00e5ten. Med denne samlingen har vi blitt ytterligere rustet til \u00e5 f\u00e5 spre viktig informasjon, det gjelder b\u00e5de vi i komiteen og ungdommene ute i kretsene. Den kontakten som ble styrket under arrangementet gj\u00f8r det lettere for oss i samme retning, det gj\u00f8r det lettere for oss \u00e5 bist\u00e5 arbeidet med informasjon i kretsene. Det \u00e5 spre informasjon er et s\u00e5 viktig ledd i det \u00e5 spre engasjementet, og her var Ungdomsforumet en inspirerende suksess\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea14ca3-1d70-4302-953c-b5e8ce40d28a"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/17897-bjerknez-nye-hobby/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:56Z", "text": "Startet av Bjerknez, 28 August, 2013  \n### **Bjerknez** \u00a0\u00a0  ** 88  \n\n\nSkrevet 28 August, 2013\n\nTenkte jeg kanskje kunne legge ut noen snapshots av min nye hobby \n\nHentet denne i g\u00e5r og det er en ny Yamaha XVS 1300A cruiser. MC lappen er p\u00e5begynt, men blir nok ikke sluttf\u00f8rt f\u00f8r til v\u00e5ren. Dette gir meg god tid til \u00e5 pusle litt med sykkelen. \n\nJeg har ikke all verdens planer, men effektannlegg (for lydens skyld) blir det f\u00f8r v\u00e5ren, i tillegg til en pussing og gnikking.\n\nBilder sier mer enn 1000-ord etc. s\u00e5 her kommer dem:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSkrevet 28 August, 2013\n\nBlir heftig med noen turer med denne ja \n\n\n\n\n\nSkrevet 30 August, 2013\nFlott sykkel du har kj\u00f8pt deg \n\nVurderer selv \u00e5 kj\u00f8re opp, men oppussing av garasje og hus ligger \u00f8vert p\u00e5 listen \n\nSkrevet 30 August, 2013\n\n> Dritkul  M\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta tak i den A\\`en jeg ogs\u00e5 skj\u00f8nner jeg. Er det ingen regler for hvilke bilder som kan legges ut her p\u00e5 forumet med tanke p\u00e5 hvilken innvirkning de kan ha p\u00e5 medlemmene?  Hvor var moderatoren i dette tilfellet.\n\nTakk for det \n\nJeg synes Yamaha XVS1300A var den desidert t\u00f8ffeste cruiseren med litt muskler der ute som ikke kostet skjorta. yamaha har jo ogs\u00e5 en V-Max \"cruiser\" med bortimot 200HK'er og sykt utseende, men du m\u00e5 nok bla opp nesten det dobbelte for denne b\u00e5de i kj\u00f8pspris og forsikringspris \n\nEllers s\u00e5 har du jo \"billig cruisere\" som Honda Shadow 750 og Suzuki Intruder 800 etc. Disse er vesentlig mindre i fysisk st\u00f8rrelse enn Yamahaen og g\u00e5r nok kanskje ikke like bra med tanke p\u00e5 fart, selv om den sikkert er mer enn bra nok.\n\nDisse \"billigcruiserene\" koster jo fra ca. 100.000,- splitter nye og skal v\u00e6re vannvittig lettkj\u00f8rte. \n\n> Flott sykkel du har kj\u00f8pt deg \n> \n> Vurderer selv \u00e5 kj\u00f8re opp, men oppussing av garasje og hus ligger \u00f8vert p\u00e5 listen \n> \n> Lykke til med \u00e5 feire handelen \n\nTakk for det \n\nSkrevet 30 August, 2013\n\nJa, de \"plastrakettene\" eller R-syklene synes jeg fremst\u00e5r som anonyme og kjedelige. Det er bare noe fargeklatter som fiser rundt p\u00e5 h\u00f8yt turtall \n\nEn ekte MC skal i mine \u00f8yne ha stor motor og bygget for cruising i mer eller mindre lave hastigheter, men samtidig ha muskler nok til \u00e5 dra fra en Porshe Cayenne i et lyskryss. En buldrende lyd er heller ikke \u00e5 forrakte, ved siden av god sittestilling som ikke f\u00e5r en til \u00e5 f\u00f8le at man sitter i f\u00f8destilling \n\nJeg har s\u00e5 vidt pr\u00f8vekj\u00f8rt den og du store hvor dette g\u00e5r\\!\n\nDen kj\u00f8rer helt sikkert ikke fra en R-sykkel og vertfall ikke i svingene, men aksellerasjonen i fart p\u00e5 lavt turtall er enormt mye bedre enn jeg trodde. Min Mercedes A-250 AMG Sport med 240HK'er har ikke sjans mot denne hvis man faktisk KAN kj\u00f8re sykkelen. I svinger vil uansett en bil ha et forsprang.\n\nDet fristet litt med en skikkelig muskel Harley ogs\u00e5, men disse er veldig dyre (nye) og personlig synes jeg harley blir litt s\u00e6rt og harry... En japse cruiser er vel kanskje den tryggeste invisteringen man gj\u00f8re. \n\nSkrevet 30 August, 2013\n\nHarley Night rod blir litt for \"voldsom\" i mine \u00f8yne. jeg liker nok litt mer klassisk stil \n\nPrisen er ogs\u00e5 ganske stiv p\u00e5 Night Rod.\n\nmen s\u00e5 absolutt en kruttsterk sykkel \n\nSkrevet 30 August, 2013\n\n> Heite\\! Lekker sykkel\\! Ser velholdt ut\\! \n> Litt off topic:\n> Om man har litt selvironi og liker South Park, s\u00e5 m\u00e5 man se episoden som omhandler motorsykkelgjenger (sesong 13 episode 12, F word)\\! Hysterisk morsom\\! \n\nTakk for det \n\nDen er jo bare ett \u00e5r gammel og har hatt en eier som har vert p\u00e5 EN langtur fra Oslo til Finnmark og tilbake igjen s\u00e5 den har vel knapt nok rekt \u00e5 bli m\u00f8kkete mer enn en gang, hehe.\n\nSkal notere meg det med South Park \n\nSkrevet 31 August, 2013\n\n\n\n  - **Bosted:** Horten\\!\\!\\!\n\nSkrevet 31 August, 2013\n\nGrattis\\! Denne er virkelig lekker\\! \n\nFor min del har fornuften det sterkeste grepet, for tohjulinger er livsfarlig\\! \n\nKj\u00f8r pent, og husk; absolutt ALLE er tilbakest\u00e5ende idioter i trafikken n\u00e5r DU er p\u00e5 to hjul\\! \n\nSkrevet 31 August, 2013\n\nTakk for det JH86 \n\nJeg har i grunn aldri v\u00e6rt noe tilhenger av MC, men etter at jeg satt p\u00e5 en kompis fra Moss til Fredrikstad med en cruiser i samme segment som min s\u00e5 var jeg solgt. \n\nMakantil frihetsf\u00f8lelse man f\u00e5r p\u00e5 en slik sykkel\\! For ikke \u00e5 snakke om den enormt sexy'e lyden fra motoren\\!\n\nDet er ikke akkurat noen R-sykkel, men du store som den drar p\u00e5 lavt turtall\\! 60-120km/t gikk unna p\u00e5 f\u00e5 sekunder og det beste av alt er at motoren klarer dette helt uanstrengt. \n\nJeg har ingen erfaring med noen sykler fra f\u00f8r, men kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at denne g\u00e5r mer enn bra nok og kj\u00f8rer fletta av min n\u00e5v\u00e6rende Mercedes A250 AMG Sport med 240HK'er. Vertfall p\u00e5 rett strektning. I svingene har nok de fleste biler et forsprang og vertfall overfor en cruiser. Cruisere er ikke akkurat noe man slenger seg ned i svingene med. N\u00e5r det gnistrer av fotvilerene b\u00f8r man gi seg \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f94374-b127-4a41-a17a-c6b28821d77a"}
{"url": "http://docplayer.me/3635739-Melding-til-utvalg-for-helse-og-sosialtjenester-11-03-09-19-09.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:24Z", "text": "1 Melding til utvalg for helse- og sosialtjenester /09 Oversikt over Eventueltsaker for utvalg for helse- og sosialtjenester Forslag/vedtak Dato Ansv.avd.sjef Kvitt. Videre oppf\u00f8lging Melding 6/08 Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet p\u00e5 omsorgstilbudet. I forbindelse med behandlingen av sak 6/08, ble det bestemt at utvalget f\u00e5r meldingen tilbake fra administrasjonen s\u00e5 raskt som mulig som egen sak med de mottatte innspillene fra utvalget Kommunaldirekt\u00f8r Sak 10/08 utvalgsm\u00f8te Framtidig bruk av Sandnes sykehus. Roald A. Lende (Pp) stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om administrasjonen er kommet i gang med sin planlegging vedr. et s\u00e5kalt intermedi\u00e6rt sykehus i samarbeid med SUS. Lende ba videre om info vedr. interkommunalt samarbeid Kommunaldirekt\u00f8r R\u00e5dgiver Frode Otto svarte at en har kommet i gang med planlegging. Han opplyste ogs\u00e5 at de har v\u00e6rt og sett i Bergen og Trondheim der de har slikt samarbeid. Det er ogs\u00e5 sendt brev til SUS, men SUS er forel\u00f8pig veldig avventende. En er n\u00f8dt til \u00e5 ha en teknisk gjennomgang av Sandnes sykehus og se p\u00e5 kostnader til \u00e5 kunne bruke bygningen. P\u00e5 utvalgsm\u00f8tet 11.06, opplyste Karen Irene Stangeland (Ap) at saken er ferdigbehandlet av Helse Stavanger, men blir formelt behandlet i Helse Vest i uke 24, der vedtaket sanns blir lik forslaget fra bystyret i Sandnes. Innleie fra vikarbyr\u00e5. Anne Gravdal (Ap) stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke rutiner Sandnes kommune har for \u00e5 sjekke at vikarer fra de ulike vikarbyr\u00e5 har den bakgrunn og kompetanse som er \u00f8nskelig for det oppdrag/tjenester som skal utf\u00f8res Kommunal- Direkt\u00f8r R\u00e5dgiver Frode Otto svarte at bruken av vikarbyr\u00e5 er noe som er kommet i det siste. Byr\u00e5ene klarer ikke \u00e5 skaffe nok kvalifisert personell. Han var informert om at det ved en anledning var blitt bedt om hjelpepleier, men vikarbyr\u00e5et kunne bare v\u00e6re behjelpelig med assistent. Da dette ble oppdaget (p\u00e5 oppl\u00e6ringsvakt), ble vedkommende ikke brukt til mer enn kvalifikasjonene tilsa. 1\n\n stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om administrasjonen er kommet i gang med sin planlegging vedr.\")\n\n2 Konferanse. Omsorgsplan 2015 Mer av det samme eller smartere l\u00f8sninger. Konferansen vil foreg\u00e5 p\u00e5 Atlantic hotell i Stavanger mars Deltagelse er gratis Kommunaldirekt\u00f8r Aud Skj\u00f8restad (Krf) hadde f\u00e5tt ulike forskrifter/veiledere som hun tenkte at kanskje andre utvalgsmedlemmer hadde bruk for Sekret\u00e6r bestiller disse til samtlige utvalgsmedlemmer. F\u00e5tt p\u00e5 m\u00f8tet den Thor Magne Seland (H) lurte p\u00e5 om det var en rettskraftig dom i Riskatunsaken, eller har Sandnes Sparebank anket? Dersom det er anket, hvordan er progresjonen i forbedring av anlegget, da det vil v\u00e6re bankens ansvar \u00e5 foreta utbedring? Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r svarte at banken har anket. Thor Magne Seland (H) hadde f\u00e5tt en henvendelse fra en far til et funksjonshemma barn som viste til at bost\u00f8tteordningen skulle f\u00e5 \u00f8kte satser, men det var en forutsetning at leieutgiftene ikke skulle \u00f8ke. Dette har det gjort, leieprisene har hatt en betydelig \u00f8kning. Hva gj\u00f8res med dette? Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r svarte at det i bystyret ble fattet vedtak p\u00e5 feil grunnlag. Dette blir rettet opp igjen i 1. perioderapport for Vanskeligstilte har ikke f\u00e5tt regning med nye leiepriser, mens de som bor i omsorgsboliger har f\u00e5tt det. De som har betalt den nye prisen, vil f\u00e5 pengene igjen for mellomlegget n\u00e5r det nye vedtaket er fattet. Thor Magne Seland (H) stilte f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Kan vi f\u00e5 en melding p\u00e5 boligsituasjonen for vanskeligstilte, med disponering av omdisponerte midler som egen oversikt? Hvor mye er det handlet for? Hvor mange boliger er skaffet og hvordan sl\u00e5r det ut p\u00e5 ventelisten? 2. Fristen for s\u00f8knad om erstatning i forbindelse med barnehjems behandling g\u00e5r ut i oktober. Hvor mange har s\u00f8kt til n\u00e5? Det er satt av 42 mill til dette, og et anslag p\u00e5 forventet utbetaling kan kanskje estimeres? Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r svarte f\u00f8lgende: 1. Det er pr. dato inng\u00e5tt avtale om innkj\u00f8p av 8 boliger, 7 av disse er 3 roms leiligheter, 1 stk er 2 roms, 2 av leilighetene er overtatt og innflyttet, total sum p\u00e5 disse er ,-. Kontraktspris totalt for alle boligene er ,-. P\u00e5 venteliste pr er det 133 personer, nytt tildelingsm\u00f8te er i dag, og da har vi 22 nye s\u00f8knader til behandling. 2. Hun besvarte dette sp\u00f8rsm\u00e5let med \u00e5 dele ut melding 2/08 i bystyret\n\n\n\n3 3. Har Sandnes behandlet evt. plassering av spilleautomater p\u00e5 pub/bar/restaurant? Etter oppslag med Bl\u00e5kors er behandlings behovet for spillavhengige kraftig redusert etter at forbud ble innf\u00f8rt. Er det \u00f8nskelig med en oppmyking av dagens praksis, og hvordan stiller Sandnes kommune seg til plassering av Norsk Tippings automater? 4. Demente som ligger p\u00e5 \u00c5se Boas har en uholdbar situasjon i varmen, p\u00e5r\u00f8rende blir bedt om \u00e5 ta med vifte pga varme p\u00e5 rommet. Solen st\u00e5r p\u00e5 hele ettermiddagen og det er ikke noen tilfredstillende solskjerming. Hva kan gj\u00f8res? Signe J. Nijkamp (Krf) hadde f\u00e5tt en henvendelse fra brukerutvalget for Mental Helse som lurte p\u00e5 hvordan rapportene fra dem skulle legges fram for utvalg for helse- og sosialtjenester? 3. Bystyret kan i l\u00f8pet av bevillingsperioden endre p\u00e5 vedtatte retningslinjer. Av hensyn til forutberegnelighet b\u00f8r de selvsagt v\u00e6re forsiktige med \u00e5 gj\u00f8re dette. Kjenner ikke til om noen av skjenkestedene har konkrete planer om automater. Alle gruppelederne i bystyret har f\u00e5tt mail om dette. 4. Det ble for en tid siden installert nytt ventilasjonsanlegg i dette bygget, anlegget har ogs\u00e5 aircondition. For at anlegget skal fungere tilfredstillende, m\u00e5 d\u00f8rer og vinduer v\u00e6re lukket, noe de ikke var da varmen stod p\u00e5. Det er g\u00e5tt ut info til lederne og alle ansatte om det Utvalget var enige om at de \u00f8nsket hele referatet fra m\u00f8tene deres som melding. De \u00f8nsket og en befaring til Fredheim i h\u00f8st. Befaring f\u00f8r m\u00f8tet Arne Buchholdt Espedal (Ap) hadde f\u00e5tt en henvendelse fra en p\u00e5r\u00f8rende til en bruker av Austr\u00e5tt Boas. Der hadde de i sommer en temp. p\u00e5 40 grader innend\u00f8rs p\u00e5 det verste, jevnt over hadde temp. v\u00e6rt p\u00e5 ca. 30 grader\\! Hva skyldes dette? Kommunaldirekt\u00f8r levek\u00e5r at dette var nytt for henne, hun vil snakke med lederen og kommer tilbake med saken. Det stemmer at det var varmt inne i denne perioden, det ble kj\u00f8pt inn vifter som tiltak for \u00e5 redusere temperaturen. Thor Magne Seland (H) stilte f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Hvordan er fremgangen i saken mot Sandnes Sparebank ang. Riska rehab? Registrerte i en sak at r\u00e5dmannen vurderte \u00e5 bruke av de avsatte 11 mill. til annet form\u00e5l. Er det brukt noe av denne potten? 2. Er det tatt initiativ til \u00e5 starte prosessen med Kanalgt. og evt samarbeid med boligbyggelaget for \u00e5 realisere dette prosjektet? Kommunaldirekt\u00f8r svarte f\u00f8lgende: 1. Saken er ikke ferdig i rettsapparatet enn\u00e5, og hun kan derfor forel\u00f8pig ikke si noe om fremdrift. 5 av de 11 mill. er omdisponert til Kunstens Hus. 2. Det gj\u00f8res vurderinger av bruken av Kanalgt og r\u00e5dmannen vil komme tilbake til videre fremdrift i \u00f8konomiplanen. 3\n\n\n\n4 Signe J. Nijkamp (Krf) hadde hatt bes\u00f8k av 2 representanter fra Skeianetunet sitt Brukerr\u00e5d som lurte p\u00e5 hvorfor Skeianetunet ikke lenger sorterte under Kultur? De mente ogs\u00e5 at dersom de skulle fortsette under Levek\u00e5r, m\u00e5tte det settes inn mer ressurser slik at milj\u00f8arbeidet p\u00e5 dagtid kunne v\u00e6re der hver dag. Kommunaldirekt\u00f8r svarte at Skeianetunet ble lagt til Levek\u00e5r ved omorganiseringen for 4 \u00e5r siden. Grunnen til det var bl.a. at de andre eldresentrene er organisert der. Steinar Borgen (Sp) takket for en veldig interessant befaring. Han lurte p\u00e5 om utvalget kunne f\u00e5 en oversikt over tjenestetilbudene som ligger inn under utvalg for helse- og sosialtjenester sitt omr\u00e5de, og hvem som drifter, antall brukere osv. Kommunaldirekt\u00f8r svarte at det ville komme. Henny M. Mauritzen (Frp) \u00f8nsket en befaring til Dale Asylmottak. Signe Nijkamp (Krf) viste til at Sandnes kommune har kj\u00f8pt tilbake Sandnes Sykehus, men at dette ikke kan tas i bruk f\u00f8r Kan det brukes til noe i mellomtiden? Kommunaldirekt\u00f8r levek\u00e5r svarte at det jobbes med dette, og vil komme tilbake til det i forbindelse med behandling av \u00f8konomiplanen. Thor Magne Seland (H) viste til konferanse i Kristiansand med kommunalministeren og stilte f\u00f8lgende 3 sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. 40% av kommunene i Norge f\u00f8lger ikke forvaltningsloven n\u00e5r det tildeles kommunal bolig. Er Sandnes en av disse? 2. Kan utvalget avholde et m\u00f8te med regionskontoret til Husbanken (noe de er positive til)for \u00e5 f\u00e5 informasjon om hvordan vi best mulig kan utnytte midler fra Husbanken i forbindelse med boligsosial handlingsplan blant annet? Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r levek\u00e5r svarte f\u00f8lgende: 1. Nei, Sandnes er ikke en av disse kommunene. Vi f\u00f8lger prosedyren som er godkjent av bystyret og det fattes vedtak. 2. Sandnes er i ferd med \u00e5 inng\u00e5 ny samarbeidsavtale med Husbanken. Denne konkretiserer hva Husbanken kan bist\u00e5 med slik at kommunen kan realisere noen av tiltakene som er vedtatt i boligsosial handlings plan. Avtalen vil bli lagt fram for utvalg for helse- og sosialtjeneste p\u00e5 neste m\u00f8te. Melding 37/08 og 38/08 utvalgets m\u00f8te\n\n takket for en veldig interessant befaring.\")\n\n5 3. Har Sandnes s\u00f8kt om kompetansetilskudd for noen prosjekter? Dette er et eget tilskudd som ble gitt til 163 prosjekter i fjor, bl.a. til et prosjekt p\u00e5 Lag\u00e5rdsveien i Stavanger. 3. Ja, Sandnes har f\u00e5tt midler tidligere til ulike prosjekt. Det vurderes \u00e5 s\u00f8ke nytt kompetanse tilskudd n\u00e5r den nye avtalen med Husbanken foreligger. Thor Magne Seland (H) stilte videre f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. I forrige m\u00f8te spurte jeg om Kanalgt. og videre progresjon i denne konkrete saken. Svaret var da at r\u00e5dmannen skulle komme med forslag til fremdrift i forbindelse med \u00f8konomiplan. Jeg kan ikke finne dette prosjektet nevnt i planen, er det en forglemmelse? Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r svarte f\u00f8lgende: 1. Nei, det er ikke en forglemmelse, men r\u00e5dmannen har ikke funnet rom for tiltak knyttet til Kanalgt. i denne \u00f8konomiplanen. Det jobbes med ulike muligheter, forel\u00f8pig p\u00e5 idestadiet, spesielt rettet mot tiltak i boligsosial handlingsplan. 2. F\u00f8r sommeren ble det besluttet \u00e5 rullere handlingsplan mot diskriminering i Sandnes kommune basert p\u00e5 kj\u00f8nn, religion, etnisk opprinnelse og seksuell legning. Det er n\u00e5 utarbeidet en handlingsplan fra regjeringen n\u00e5r det gjelder seksuell legning som viser til Bergen og Stavanger. Jeg vet ogs\u00e5 at plan for Rogaland er ute p\u00e5 h\u00f8ring i disse dager, der oppfordres alle kommuner \u00e5 ha egen plan p\u00e5 dette. Hvordan ligger Sandnes an i dette arbeidet? Er det igangsatt? Hvem har ansvaret for denne samordnende planen? Det hadde v\u00e6rt flott om vi kunne v\u00e6rt litt i forkant p\u00e5 en s\u00e5 profilforebyggende sak som direkte kan knyttes opp mot v\u00e5r egen visjon som modig, romslig og sunn. 2. Organisasjonsdirekt\u00f8r har ansvar for utarbeidelse av handlingsplanen. Det skal v\u00e6re et oppstartm\u00f8te n\u00e5 i november Saken kommer til politisk behandling v\u00e5ren Karen Irene Stangeland (Ap) refererte til kopi av et brev fra statsr\u00e5d Bjarne H\u00e5kon Hansen som var sendt til alle gruppelederne og diverse andre personer i Sandnes. Dette gjaldt planene for Vatnekrossen. Svaret hans bygger p\u00e5 et brev fra p\u00e5r\u00f8rende og ikke n\u00f8dvendigvis de faktiske forhold Kommunaldirekt\u00f8r Kommunaldirekt\u00f8r levek\u00e5r har ikke mottatt dette brevet enn\u00e5, men hun bekreftet at det ikke er endring i planene. 5\n\n\n Halden kommune M\u00f8teprotokoll Utvalg: M\u00f8tested: Formannskapet Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden r\u00e5dhus F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Thor H\u00e5kon Edquist\n\n\") STOKKE KOMMUNE Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur M\u00f8teprotokoll M\u00f8tested: Kommunestyresalen Dato: 02.09.2009 Tidspunkt: Fra 15.00 til 16.45 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1054a0b-fef6-4c00-98bf-dca81718f97b"}
{"url": "http://docplayer.me/4216195-Referat-fra-2-elevforsamling-ef02.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:07Z", "text": "14 EO-fondet Kan man s\u00f8ke til EO-fondet om maling av klasserom? Det er noe skolen b\u00f8r st\u00e5 for, evt. Med st\u00f8tte fra fylkeskommunen. Man kan ogs\u00e5 ha en fundraiser for \u00e5 skaffe penger til det. Maling er sjeldent dyrt, men arbeidskraften er det. Man kan sp\u00f8rre elevenes foreldre til \u00e5 kj\u00f8pe maling og arrangere malekvelder der elever og foreldre maler. Sp\u00f8r medier og kommunikasjon, Design og h\u00e5ndverk eller lignende. Skoleball Det blir veldig dyrt \u00e5 ha skoleball n\u00e5r man leier lokaler grunnet manglende alkoholholdig drikke i prisene for leie, hva gj\u00f8r dere andre? Bruk gymsal eller spisesal. Se rundt i lokalsamfunnet etter store billige lokaler. Idrettsdag Vi kunne tenke oss \u00e5 arrangere en idrettsdag p\u00e5 skolen v\u00e5r, men har aldri gjort det. Hvordan b\u00f8r vi gj\u00f8re det? Sett ned en komit\u00e9 som kan engasjere og organisere. Vi har en konkurranse om \u00e5 samle flest diplomer, og idrettsdagen gir ogs\u00e5 diplomer. Idrettsklassene kan organisere aktiviteter for skolen, evt. Del inn i niv\u00e5er basert p\u00e5 evne. Bruk dagen til \u00e5 selge f.eks. p\u00f8lser. Ha forskjellig opplegg med kanonballturnering, fotballturnering osv. og dann lag fra alle klassene samlet. Ha sm\u00e5 premier for \u00e5 vinne gjerne fra sponsorer. Hold oversikt og ha en stor turnering. Ha kamp mot l\u00e6rerne p\u00e5 slutten.\n\n\n\n15 Frav\u00e6r Vi har veldig store problemer med frav\u00e6r p\u00e5 skolen, hva kan vi gj\u00f8re? Bruk skolearena og f\u00e5 noen til \u00e5 komme og fortelle hva det betyr \u00e5 ha for mye frav\u00e6r. Ha n\u00f8ye oppf\u00f8lging av elever med frav\u00e6r. Dersom det er over 10% frav\u00e6r skal l\u00e6rerne sende varsel til foreldre. Gi frav\u00e6r st\u00f8rre konsekvenser. Gi bel\u00f8nninger til de som har minst frav\u00e6r, eller straffer for de som har mye. Oppmuntre elevene med mye frav\u00e6r til \u00e5 snakke med skolehelsetjenesten eller r\u00e5dgivertjenesten. Om man kommer mer enn 15 min for sent f\u00e5r man frav\u00e6r og anmerkning. Undervisningsevaluering Vi har lyst til \u00e5 innf\u00f8re undervisningsevaluering, men er redd for at l\u00e6rerne vil bli s\u00e5ret. Hva skal vi gj\u00f8re? Dersom elever misliker l\u00e6reren b\u00f8r det komme frem for l\u00e6reren og ikke ligge latent. Hvis l\u00e6reren deres er d\u00e5rlig fortjener han/hun \u00e5 f\u00e5 vite det, la for eksempel tillitseleven konfrontere ham/henne med det. Undervisningsevaluering er bedre p\u00e5 videreg\u00e5ende, siden elevene er mer modne og skj\u00f8nner mer hvilke l\u00e6rere som er gode og hvilke som ikke er det. Det er viktig \u00e5 kommunisere med l\u00e6reren f\u00f8r dere klager til ledelsen. For \u00e5 unng\u00e5 mobbing, lag sp\u00f8rsm\u00e5l i evalueringen som g\u00e5r p\u00e5 undervisningskvalitet og ikke personlighet. Klag til ledelsen om ingenting annet hjelper. EF27 Beretningsdebatt d Debatt. EF28 Yrkesfag v Saksbehandlere: Ronja Gundersen, politisk nestleder og Fag- og yrkesoppl\u00e6ringsansvarlig Saksbehandlere innleder. Debatt.\n\n\n\n16 Forslag F1: Elevorganisasjonen skal i r\u00e5d med yrkesfagl\u00e6rere og elever, forenkle og tydeliggj\u00f8re, reglene og oppf\u00f8lgingen underlagt oppl\u00e6ringskontorene og l\u00e6ringsplassen. Slik at bedrifter f\u00e5r en lett og oversiktlig struktur p\u00e5 hva som forventes av dem. Og slik at det blir lettere for oppl\u00e6ringskontorene, men en tett og ordentlig oppf\u00f8lging av l\u00e6rlinger. Signert: Marita Enlien F2: R\u00e5dgiver p\u00e5 ungdomsskolen og vgs skal ha et helt n\u00f8ytralt syn p\u00e5 linjene og st\u00f8tte elever uansett hvilket valg de vil ta. Om elevene er usikre skal r\u00e5dgivere hjelpe dem basert p\u00e5 elevene, ikke karakteren. Signert: Molly Gibson F3: Det skal legges til rette for at elever i enten 1. Eller 2. Klasse p\u00e5 VGS yrkesfaglige linjer skal f\u00e5 tilbud om ungt entrepren\u00f8rskap, i lengden skal dette v\u00e6re en del av pensum. Signert: Molly Gibson F4: Det skal komme klart frem til alle elever i ungdomsskolen og vgs hvilken muligheter man har som yrkesfag elev, ikke bare utfordringene. Signert: Molly Gibson F5: Skoler med yrkesfaglige linjer skal ha samarbeidsprosjekter/avtaler med enten lokale eller nasjonale bedrifter. Signert: Ronja Gulbrandsen\n\n\n\n17 F6: Elevorganisasjonen skal jobbe med: Holdningskampanje til generelt alle\\! Gi mer informasjon til r\u00e5dgivere Elevene fra videreg\u00e5ende skole forteller ungdomsskole om linjene sine i timene Signert. Vilde P. Christensen F7: Start opp en informasjonskampanje for ungdomsskoleelevene, og deres foreldre, ang\u00e5ende yrkesfag. Dette b\u00f8r v\u00e6re en samarbeidskampanje mellom elever p\u00e5 yrkesfaglinjer, r\u00e5dgivere og eldre som tidligere har g\u00e5tt yrkesfaglig, og n\u00e5 er i jobb. Sett spesielt fokus p\u00e5 de positive sidene ved yrkesfaglige linjer: Tidlig ut i arbeid Store muligheter videre - P\u00e5bygg - Videre utdanning - Ulike retninger innenfor yrkeslinjene L\u00f8nn under skolegang - Da som l\u00e6rling Undervisning mer direkte rettet p\u00e5 ditt valgte omr\u00e5de. Signert: Anna Bjelland F8: L\u00e6rere og/eller r\u00e5dgivere skal i l\u00f8pet av ungdomsskolen gi alle elever informasjon om hvilke muligheter og eventuelle begrensninger de ulike linjene p\u00e5 vgs gir deg, ogs\u00e5 etter fullf\u00f8rt vgs. Signert: Anne Opheim F9: Ungdomsskoler skal f\u00e5 tilbud om bes\u00f8k fra yrkesfagelever, eller unge l\u00e6rlinger. Signert: Ronja Gulbrandsen\n\n\n\n18 F10: Det b\u00f8r v\u00e6re tettere samarbeid mellom skole og bedrift, ikke bare ved utplassering, men ogs\u00e5 ved bes\u00f8k p\u00e5 skolen. Da kan bedriftene bli kjent med potensielle l\u00e6rlinger og elevene med bedrifter. Signert: Sigurd Brenns\u00e6ter Votering Det er 22 stemmeberettige i salen. F1: vedtatt F2: vedtatt F3: vedtatt F4: vedtatt F5: vedtatt F6: ivaretatt F7: vedtatt F8: vedtatt F9: ivaretatt F10: vedtatt Jeg, Anna Bjelland, ber om permisjon fra , for \u00e5 rekke jobbm\u00f8te. Delegatstatus gis videre til Simen B\u00f8. Signert: Anna Bjelland Permisjonss\u00f8knad er innvilget.\n\n\n\n Til: Ungdomsr\u00e5det Fra: Sondre Pettersen, Referent Dato: 25.4.2012 Referat fra Ungdomsr\u00e5ds m\u00f8te M\u00f8tedato: 24.4.2012 M\u00f8tetid: 11:00-15:30 M\u00f8tested: Basen Kirkenes Tilstede: Navn p\u00e5 Delegater: Fra: Tomas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37a2509-91fe-49cb-8329-9678b0d78dc7"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/SV-den-store-taperen-336831b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:27:19Z", "text": "# SV den store taperen\n\nPer Kristian Aale\n\nAftenpostens Korrespondent I Brussel\n\nGunnar Gunnar Kagge\n\nHeidi Ertzeid\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:45\n\nPublisert: 10.sep.2007 20:07\n\n  - \n    \n     SV-leder Kristin Halvorsen har ingen grunn til \u00e5 smile over valgdagsm\u00e5lingen.  FOTO: Lien, Kyrre \n\nKristin Halvorsen og SV er den store taperen if\u00f8lge valgdagsm\u00e5lingen.\n\nSiv er valgomat-vinner\n\nSe valgdagm\u00e5lingene her:SV g\u00e5r tilbake hele 5, 5 prosentpoeng p\u00e5 TV2s valgdagsm\u00e5ling, med en oppslutning p\u00e5 bare 6,9 prosent. P\u00e5 NRKs valgdagsm\u00e5ling g\u00e5r partiet tilbake 4,6 prosentpoeng til 7,7.Det er markant lavere enn i kommunevalget for fire \u00e5r siden, der fikk SV 12,4 prosent, og i stortingsvalget for to \u00e5r der SV endte p\u00e5 8, 8 prosent.\u2014 Dette var sv\u00e6rt skuffende valgdagsm\u00e5linger, og hvis det sl\u00e5r til vil vi f\u00e5 en kraftig tilbakegang fra kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Det vil bli f\u00e6rre representanter som sl\u00e5ss for milj\u00f8et og barnehagene, sier SVs nestleder B\u00e5rd Vidar Solhjell til Aftenposten.no.Med unntak av den pliktoppfyllende klappingen da TV-kameraene ble skrudd p\u00e5, var det lite jubel \u00e5 spore i SV-leiren. Da valgdagsm\u00e5lingene ble kjent var stemningen trykkende.- Vi er ikke forn\u00f8yd, og det betyr at vi ikke har klart \u00e5 sette klimasaken p\u00e5 dagsorden p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. N\u00e5 m\u00e5 vi bite tennene sammen frem mot stortingsvalget i 2009, sier stortingsrepresentant Heikki Holm\u00e5s (SV) til Aftenposten.no.For fire \u00e5r siden gjorde SV sitt beste valg noensinne med en oppslutning p\u00e5 hele 12,4 prosent. Ved stortingingsvalget i 2005 sank oppslutningen til 8,8 prosent, og SVs m\u00e5lsetning har v\u00e6rt ikke \u00e5 komme d\u00e5rligere ut enn for to \u00e5r siden.\n\n## H\u00f8yre valgets vinner\n\nH\u00f8yre f\u00e5r over 20 prosent oppslutning i\n\nNRKs valgdagsm\u00e5ling\n\n, og er Norges nest st\u00f8rste parti. Partiet g\u00e5r fram 2,4 prosentpoeng.I kommunevalget for fire \u00e5r siden fikk H\u00f8yre 18,1 prosents oppslutning. Ved stortingsvalget 14,1 prosent.\n\n## Ap 26,3\n\nAp f\u00e5r if\u00f8lge NRKs valgdagsm\u00e5ling 26,3 prosents oppslutning, Venstre 5,6 og SP f\u00e5r 8,9.KrF f\u00e5r 6,4 prosents oppslutning.\u2014 Det er godt \u00e5 se at vi holder stand. Det var det mest positive KrFs nestleder Dagrun Eriksen bemerket etter \u00e5 ha sett de to valgdagsm\u00e5lingene. Partiet oppn\u00e5dde samme resultat som ved forrige lokalvalg p\u00e5 NRKs m\u00e5ling: 6,4 prosent. Det ble da betraktet som s\u00e5 d\u00e5rlig at partiet nedsatte en havarikommisjon. TV2 m\u00e5ling l\u00e5 en tidel under: 6,3.\n\n## Neppe maktskifte i Oslo\n\nMye tyder p\u00e5 at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet beholder makten i Oslo.VGs valgsdagsm\u00e5ling gir de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene, inkludert RV, en oppslutning p\u00e5 44,7 prosent. Av dette har Arbeiderpartiet 32,6 prosent.H\u00f8yre er hovedstadens nest st\u00f8rste parti med 22,8 prosent. Fremskrittspartiet er klart mindre, med 14,1 prosent.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1db547e-82ff-4ca1-9d32-154b72c58549"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyst-for-drap-pa-kona-19-291221b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:55:40Z", "text": "# Etterlyst for drap p\u00e5 kona (19)\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:39\n\nPublisert: 23.jun.2008 16:50\n\n  - \n    \nPolitiet etterlyser Kassa Yafet Gerbrevold for drapet i en studentbolig i Oslo.\n\nKassa Yafet Gerbrevold ble mandag ettermiddag etterlyst av politiet i Oslo i forbindelse med drapet p\u00e5 den 19 \u00e5r gamle kvinnen som ble funnet d\u00f8d i en leilighet i Anker studentboliger.\n\n## Siktet for drap\n\nPolitiet har siktet Kassa Yafet Gerbrevold for forsettelig drap. \u2014 Vi har tatt ut siktelse p\u00e5 bakgrunn av funn i leiligheten, vitneavh\u00f8r og etterforskningen for\u00f8vrig, sier politiinspekt\u00f8r Hanne Kristin Rohde til Aftenposten.no. - Vi oppfordrer siktede til \u00e5 melde seg, sier Rohde. Mannen er av etiopisk opprinnelse, og er f\u00f8dt i 1980. Han var gift med kvinnen som ble funnet drept. De to bodde sammen i studenthybelen.\n\n## Tidlig mistanke\n\nDen avd\u00f8de 19-\u00e5ringen er av etiopisk opprinnelse, men kom til Norge da hun var barn, og var elev ved en videreg\u00e5ende skole i Oslo. Ektemannen kom til Norge i 2004 for \u00e5 ta utdannelse, og de to giftet seg i 2006 \u2013 kort tid etter at kvinnen ble norsk statsborger. If\u00f8lge politiet bodde de sammen i den aktuelle leiligheten kvinnen ble funnet i. Det var bekjente av kvinnen som varslet politiet om drapet. Da det blant annet ble funnet blodspor p\u00e5 \u00e5stedet, satt politiet i gang full drapsetterforskning. Politiet rettet raskt mistanken mot ektemannen, og varslet tidlig i morges alle grenseoverganger og flyplasser om at den mulige drapsmannen var p\u00e5 frifot. Rohde sier at politiet ikke kan utelukke at mannen har dratt fra landet. - Det er en mulighet vi m\u00e5 holde \u00e5pen. Alle grenseoverganger og flyplasser ble varslet med bilde av mannen tidlig i dag, sier Rohde til Aftenposten.no.\n\n## Ukjent motiv\n\nPolitiet ble varslet om drapet saken klokken 1.05 og var natt til mandag p\u00e5 stedet for \u00e5 foreta unders\u00f8kelser. Det var bekjente av kvinnen som meldte fra til politiet natt til mandag. Politiet skal ha f\u00e5tt opplysninger om br\u00e5k i boligkomplekset allerede klokken 18.30 s\u00f8ndag kveld. De utelukker derfor ikke at drapet kan ha skjedd tidligere p\u00e5 kvelden. Politiet \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere hvordan kvinnen ble drept, eller hva som kan v\u00e6re et mulig motiv. Politiet har siktet ektemannen for forsettlig drap. If\u00f8lge politiet skal kvinnen ha blitt drept med et v\u00e5pen, uten at de \u00f8nsker \u00e5 kommentere type. *Har du til politiet? Ta kontakt med politiet p\u00e5 telefon: 22 66 99 66* *Har du tips til oss om denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286.*\n\n\n\nKassa Yafet Gerbrevold er etterlyst av politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e6add0-9f7d-4c5f-80be-f1263349814d"}
{"url": "http://www.fosna-folket.no/sport/article1353308.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:35Z", "text": "Publisert: 14 april 2012 09:51 AM Sist oppdatert: 14 april 2012 13:50 PM\n\nOppstarten av o-sesongen blir noe amputert grunnet mye sn\u00f8.\u00a0 L\u00f8pet l\u00f8rdag er avlyst og l\u00f8pet s\u00f8ndag er flyttet til Sandnes ved Vallersund oppvekstsenter.\u00a0\n\n\\- Det er relativ sn\u00f8fritt i terrenget, sier Geir Aune i Bjugn IL.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b92b8dd3-3bbc-44f0-aeae-6f2686c65b5c"}
{"url": "http://docplayer.me/778278-Smash-mobil-terminal-telefon-47-47-800-200-post-microlog-no-side-1-av-16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:36:05Z", "text": "\n\n4 1 Terminalen Terminalens bakside: 1.1 Batteriet Terminalen drives av et oppladbart batteri. Batteriet b\u00f8r lades i minimum 14 timer sammenhengende f\u00f8r det tas i bruk f\u00f8rste gangen. Du b\u00f8r lade opp og lade ut batteriet fullstendig to til tre ganger f\u00f8r du oppn\u00e5r optimal ytelse. Batteriet kan lades og utlades hundrevis av ganger, men det vil etter hvert bli oppbrukt. N\u00e5r funksjonstiden er merkbart kortere enn normalt er det p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8pe nytt batteri. Bruk bare batterier og batteriladere som er godkjent av terminalleverand\u00f8ren. Ekstreme temperaturer kan p\u00e5virke muligheten til \u00e5 lade batteriet og redusere ytelsen. Bruk batteriet bare til form\u00e5let det er beregnet for. Bruk aldri en lader eller et batteri som er skadet. Batteriene m\u00e5 kastes i henhold til lokale forskrifter (for eksempel om resirkulering) Batterier m\u00e5 ikke kastes sammen med vanlig avfall. 2 Komme i gang Lade batteriet: Koble laderen til en str\u00f8mkontakt i veggen. Sett terminalen i laderen. Batteriet b\u00f8r lades i minimum 14 timer sammenhengende f\u00f8r det tas i bruk f\u00f8rste gangen. Sl\u00e5 p\u00e5 terminalen. Det f\u00f8lger med et ekstra batteri som kan lades parallelt uavhengig om terminalen st\u00e5r i ladestasjon heller ikke. Batteriet settes inn foran p\u00e5 ladestasjon som vist p\u00e5 bildet. Det er viktig at batteriet settes inn opp ned. Side 4 av 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0cadd1-e9ab-4662-867c-6ffa592ae8a4"}
{"url": "http://www.lampan.se/no/articles/2.111.6157/hallbergs-lampskarmar-carolin-linhvit-22-cm-skjerm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00426-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:39Z", "text": "**Hallberg  \nCarolin Lin/Hvit 22 CM Skjerm  \n**  \nEn Hvit Carolin-skjerm fra Hallbergs. Skjermen m\u00e5ler 22 cm i diameter nederst.\u00a0\n\n|                   |              |\n| ----------------- | ------------ |\n| **H\u00f8yde**         | 14,5 cm      |\n| **Diameter oppe** | 11 cm        |\n| **Diameter nede** | 22 cm        |\n| **Feste**         | E14 Klofeste |\n| **Farge**         | Hvit         |\n| **Materiale**     | Lin          |\n\n   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b61112c-a2f5-4bba-93d8-415954e00a60"}
{"url": "http://www.zoover.no/tsjekkia/sydboehmen-region/kucer/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T14:03:52Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Feriehus i Kucer. Les 4 Vurderinger av reisende som var p\u00e5 ferie i Kucer. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Tsjekkia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Sydb\u00f8hmen region. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Kucer?  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57433b19-471f-4ddf-a319-e6a98a61433b"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2009/03/pokernews-cup-alpine-2009-starter-1054.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:28Z", "text": "# 14 dager igjen til PokerNews Cup Alpine 2009 starter\n\n  - 2009 Mars 06\n\n\nFor hver dag som g\u00e5r kommer vi alt n\u00e6rmere PokerNews Cup Apline 209, et event du bare M\u00c5 f\u00e5 med deg. Dette vil bli en uke s\u00e5 fullpakket med begivenheter at du aldri har sett maken i noen pokersammenheng. Dette vil bli en uke fylt med alt fra alpint og after-ski til pokerturneringer av aller ypperste klasse. S\u00f8rg derfor \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass i \u00d8sterrike fra den 21. mars til den 28. mars. Men siden det kun er kort tid igjen til dette drar i gang, s\u00e5 begynner kvalifiseringsmulighetene \u00e5 bli begrenset. Men det finnes fortsatt noen muligheter som du b\u00f8r benytte deg av innen det blir for sent.\n\nDe mulighetene vi har igjen \u00e5 tilby som kvalifisering er f\u00f8lgende **freeroller**:\n\n**UltimateBet** \u2013 6. mars klokken 01:35 ($8300 pakket p\u00e5 spill)\n\n**bwin Poker** \u2013 6. mars klokken 21:35 ($8000 pakke p\u00e5 spill)\n\n**Carbon Poker** \u2013 8. mars klokken 20:45 (**to** $7800 pakker p\u00e5 spill)\n\n**Titan Poker** \u201312. mars klokken 20:45 ($7700 pakke p\u00e5 spill)\n\nVinnerne av disse freerollene f\u00e5r pakker som inneholder f\u00f8lgende:\n\nInnbydelse til Team PokerNews party\n\nSamt kontanter till flybilletter\n\n\u00d8nsker du \u00e5 vite mer om dette kommende evenementet anbefaler vi at du bes\u00f8ker **www.PokerNewsCup.com**. Der finner du all den informasjonen du trenger \u00e5 vite, hva du kan forvente deg samt noen bilder, fra de eksklusive omgivelsene hvor det skal spilles poker.\n\nTil de som er interesserte i \u00e5 delta i et eller flere av disse turneringene, uten \u00e5 ha vunne en pakke, har vi hentet inn f\u00f8lgende tilbud:\n\nTo netter med halvpensjon, inklusive spillerbuff\u00e9 og flybuss fra Salzburg flyplass til Hinterglemm og tilbake:\n\n*Fem stjernes bosted:* \u20ac450\n\n*Fire stjerners bosted:* \u20ac330\n\n*Tre stjerners bosted:* \u20ac270\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 bli med p\u00e5 hele PokerNews Cup Alpine 2009 fra den 21. til den 28. mars har vi innhentet tilbud p\u00e5 en syv netters pakke med helpensjon, spillerbuff\u00e9, spillerparty og flybuss fra Salzburg flyplass til Hinterglemm og tilbake:\n\n*Fem stjerners bosted:* \u20ac1250 (ekstra kostnad for enkeltrom: \u20ac500)\n\n*Fire stjerners bosted:* \u20ac900 (ekstra kostnad for enkeltrom: \u20ac300)\n\n*Tre stjerners bosted:* \u20ac690 (ekstra kostnad for enkeltrom: \u20ac200)\n\nMed helpensjon menes det at det er frokost hver morgen og restaurantbuff\u00e9 hver kveld inng\u00e5r i prisen i l\u00f8pet av den tiden eventet varer.\n\nAlle spillere b\u00f8r benytte seg av f\u00f8lgende tjeneste ved bookning av flybuss, for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en plass og en god pris:\n\n**http://www.holiday-shuttle.at/english/index\\_e.htm**\n\nAlle hotellreserveringer uansett klasse, gj\u00f8res via:\n\n**Reservierung Alpine Palace**\n\nUlrike Lehmann\n\nReiterkogelweg 169\n\nA 5754 Hinterglemm\n\nTel. +43 6541 63466444\n\nfirstname.lastname@example.org\nemail@example.com\n\nHusk \u00e5 oppgi PokerNews Cup i sammen med din bookning for \u00e5 f\u00e5 den beste prisen\n\nAlle priser som er nevnt over her inkluderer ikke innkj\u00f8p i noen pokerturnering uten gjelder kun for bosted. Alle innkj\u00f8pene til turneringene kan gj\u00f8res p\u00e5 plassen eller online. Bes\u00f8k **www.PokerNewsCup.com**. Der finner du all den informasjonen du trenger n\u00e5r det gjelder onlinebetalning og registrering til disse forskjellige eventene\\!\n\nDere som allerede er klare for et eller flere av disse eventene, forbered dere p\u00e5 en uke som dere sent kommer til \u00e5 glemme\\!\n\nHer er en liste over forskjellige boalternativer:\n\n**Hotell anbefalinger**\n\n\u20ac 110 (tillegg for singelrom: \u20ac30)\n*Mer informasjon om dette hotell finner du p\u00e5 Alpine Resorts hjemmeside.*\n\n**Hotell som ligger i tre til fem minutters gangavstand fra The Alpine Palace:**\n\nHotel Dorfschmiede firestjerners hotell inklusive helpensjon\nHotel Pinzgauer Hof trestjerners hotell inklusive helpensjon\n\n\u20ac80 (tillegg for singelrom: \u20ac10)\n\n**Dersom avstanden ikke er noe st\u00f8rre hinder, kan vi ogs\u00e5 anbefale f\u00f8lgende hotell som ligger omtrent 10 minutters gange unna The Alpine Palace:**\n\nHotel Sporthotel Ellmau firestjerners hotell.\n\n\u20ac110 (tillegg for singelrom: \u20ac30)\n\nFor \u00e5 ta del i helpensjonen her m\u00e5 dere begi dere til Alpine Palace.\n\nForh\u00e5pentligvis har vi, via denne artikkelen gjort det litt lettere for deg \u00e5 ordne med alle detaljene f\u00f8r den kommende reisen. Trenger du \u00e5 vite mer om selve pokerarrangementet, g\u00e5 da til www.pokernewscup.com.\n\nLykke til i \u00d8sterrike\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5521f696-0821-4fe8-a066-39bca6b1de03"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/oppland/nyhetsarkiv/2014/11/gratulerer-mikko/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00005-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:54Z", "text": "\n\n# Gratulerer Mikko\\!\n\nVi gratulerer Mikko Kokslien fra S\u00f8re \u00c5l IL, som gikk inn til seier og norgesmesterskap p\u00e5 Beitost\u00f8len l\u00f8rdag\\!\n\nKombinertl\u00f8perne startet sesongen med NM, med hopprenn i Midtstua fredag og langrenn p\u00e5 Beitost\u00f8len l\u00f8rdag. Med bra hopping og en 10. plass som utgangspunkt f\u00f8r langrennet, var Mikko en av favorittene f\u00f8r langrennet - og han innfridde, med solid margin.\n\nEspen Andersen fra Lommedalen IL ledet etter hopprennet og kapret til slutt 2. plass, mens H\u00e5vard Klemetsen fra Kautokeino IL stivnet i den siste bakken og endte p\u00e5 en 3. plass, etter 5. plass i hoppbakken.\n\nSigmund Kielland fra Kolbukameratene IL gikk seg opp til en 18. plass etter et 28. plass i hopprennet, mens unge, lovende Lars Ivar Skaarset fra S\u00f8re \u00c5l Il, som er 1. \u00e5rs junior,\u00a0endte p\u00e5 en flott 21. plass.\n\nEtter en litt tr\u00f8blete sommer og h\u00f8st for Mikko, gleder vi oss n\u00e5 til resten av sesongen. Ikke minst WC p\u00e5 Lillehammer om to uker\\!\n\nGratulerer Mikko\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "661ba5bf-54db-4f9c-9126-3618667e257a"}
{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Nedre_Romerike_Brann-_og_redningsvesen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:44:43Z", "text": "# Nedre Romerike Brann- og redningsvesen\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n****Nedre Romerike Brann- og redningsvesen IKS**** (NRBR) er et interkommunalt brann- og redningsvesen eid av kommunene Skedsmo, L\u00f8renskog og R\u00e6lingen. Selskapet ble opprettet 1. januar 1992 og er en sammenslutning av L\u00f8renskog brannvesen og Skedsmo brannvesen (R\u00e6lingen hadde ikke noe eget brannvesen). Det forvalter kommunenes ansvar if\u00f8lge en rekke lover, brann- og eksplosjonslovgivningen, forurensningsloven og sivilforsvarsloven. I tillegg har NRBR samarbeidsavtaler med flere andre kommuner p\u00e5 Nedre Romerike, blant annet Aurskog-H\u00f8land og Nittedal.\n\nNRBR leier to brannstasjoner, L\u00f8renskog brannstasjon og Skedsmo brannstasjon p\u00e5 Skedsmokorset. Selskapets administrative ledelse er lokalisert til L\u00f8renskog brannstasjon. Her er ogs\u00e5 110-sentralen for Romerike, feieravdelingen og tilsynsseksjonen plassert. Utrykningsstyrken er kasernert med ett lag p\u00e5 hver brannstasjon. I alt sysselsetter NRBR 80\u201385 personer.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd2624c4-5c46-4d0d-89e1-323a00c9621a"}
{"url": "https://mac1.no/artikkel/11532/nrk-lanseres-na-pa-apple-tv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:34Z", "text": "# NRK lanseres n\u00e5 p\u00e5 Apple TV\n\nSkrevet av admin, tir, 26/08/2014 - 16:05\n\n\n\nFra og med i dag f\u00e5r du litt mer for dine lisenspenger. NRK har nemlig lansert en egen app p\u00e5 Apple TV som gir deg tilgang til over 40 000 programmer i NRK sitt arkiv i opptil 720p.\n\nDette skjer en kort m\u00e5ned etter at TV2 Sumo lanserte en lignende l\u00f8sning for Apple TV. Apple TV har p\u00e5 en m\u00e5ned blitt et vesentlig bedre produkt for oss nordmenn.\n\nNRK sin nett-TV har blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt og det har lenge v\u00e6rt mulig \u00e5 se innhold fra NRK over AirPlay med en iPad, Mac eller iPhone, men n\u00e5 blir det enda lettere. Fra og med i dag har Apple lagt til en egen NRK app p\u00e5 Apple TV og du kan dermed bla deg gjennom alt NRK sitt innhold rett p\u00e5 TV.\n\n> Det er viktig for NRK \u00e5 gj\u00f8re programmene s\u00e5 tilgjengelige som mulig for det norske folk, og Apple TV har v\u00e6rt et sterkt \u00f8nske fra mange. NRK har s\u00e5 langt v\u00e6rt tilgjengelig p\u00e5 mobil, nettbrett og PC. N\u00e5 tar vi et viktig steg i veien p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte programmene til den samlende TV-skjermen\n\nsier Nicolai Flesj\u00f8, redaksjonssjef On demand i NRK til NRKBeta\n\nI motsetning til TV2 Sumo er NRK sin Apple TV app \u00abgratis\u00bb - dvs. du trenger ikke \u00e5 betale noe mer enn du allerede gj\u00f8r via TV-lisensen. I dag sendes innholdet i 2.8MB/s 720p, og NRK vurderer en \u00f8kning til rundt 3,5 \u2013 3,8 MB/s i 720/1080p.\n\nAppen blir, som vanlig p\u00e5 Apple TV, automatisk innstallert og du trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re noe utover dette. Skulle den ikke dukke opp kan du ta en omstart av Apple TV, men sjekk f\u00f8rst at du har stilt din Apple TV til Norge under Innstillinger \\> iTunes Store \\> Land.\n\nLive-sendinger vises **ikke** gjennom appen.\n\n\n\n### **Anders0077** tir, 26/08/2014 - 16:30\n\nIkke lenge f\u00f8r Canal Digital abn mitt ryker n\u00e5... Tv 2 Sumo, NRK, Netflix, Airplay,Mac.. Ja..\n\n;-D\n\n### **vlekanger** tir, 26/08/2014 - 16:45\n\nMan kan se svenske programmer i Norge, men programmer som er kj\u00f8pt fra andre land (f.eks. fra BBC) f\u00e5r man ikke spilt av.\n\n\n\n### **Macca** tir, 26/08/2014 - 20:34\n\n> Hva med NRK1, NRK2, NRK3 og NRKSuper? I f\u00f8rste omgang lanserer vi et tilbud uten direktekanaler, men vi jobber med \u00e5 f\u00e5 med disse kanalene og kanaler vi bruker ved ekstrasendinger og store sportsarrangement inn i tilbudet. Vi regner med at de aller fleste har Apple TV'en koblet til en vanlig TV uansett, og dermed f\u00e5r tilgang p\u00e5 kanalene v\u00e5re direkte der.\n\nHeldigvis virker det som at direktekanalene kommer etter hvert, og at det ikke er et standpunkt de har tatt som gj\u00f8r at de ikke er tilgjengelige. Blir bra etter hvert, detta\\! :-)\n\nEDIT: Til og med teksting funker som det skal, og kan skrus av og p\u00e5. Savnet dette p\u00e5 Sumo-appen.\n\n### **Sorry** tir, 26/08/2014 - 21:12\n\nEr det mulig \u00e5 f\u00e5 dette selv om jeg har amerikansk iTunes og vil se amerikanske filmer/serier?\n\n\n\n### **jerry.c.bush** tir, 26/08/2014 - 21:43\n\n\nDu m\u00e5 nok da switche mellom Norsk og Amerikansk konto da, men det er noe styr. Selv har vi Apple TV med Amerikansk konto, s\u00e5 sender vi Norske ting fra iPad, iPhone eller datamaskiner alt ettersom. Det funker bra det. :D\n\n\n\n### **danibo77** tir, 26/08/2014 - 22:57\n\nIkke spesielt styr \u00e5 bytte mellom amerikansk og norsk konto. S\u00e5re enkelt, da du legger inn begge to under innstillinger. Det eneste du m\u00e5 skrive inn er passordet, men har du et tastatur tilkoblet (fysiskt eller via remote-appen) s\u00e5 er dette easy-peasy.\n\n### **Kensington** ons, 27/08/2014 - 07:07\n\nKult. Bare f\u00e5 en ny appleTV snart n\u00e5....\n\n\n\n### **hansingehagen** ons, 27/08/2014 - 07:37\n\nViktig med Live-sendinger ... h\u00e5per det kommer p\u00e5 NRK ATV.\n\n\n\n### **Brutal** ons, 27/08/2014 - 08:21\n\n@danibo77:  \nMen du trenger bare skrive inn passordet EN gang. Etterp\u00e5 switcher man kjapt mellom de to kontoene. Tar maks 10sek.\n\n### **LCD** tor, 28/08/2014 - 01:52\n\nKan si mye rart om NRK, lisens og kostnader p\u00e5 den, men dette er noe av det mest posetive fra den kanten uten tvil  \nTok en kjapp titt og det er fryktelig mye bra der som jeg t\u00e5ler \u00e5 se engang til  \nBra gjort NRK, dette blir en flott vinter i godstolen  \nKredit for denne  \nN\u00e5 skal jeg se litt mellom fingerene neste gang jeg betaler lisensen\n\n\n\n### **jerry.c.bush** tor, 28/08/2014 - 13:35\n\nProblemet med lisensen er at den er p\u00e5tvunget. Hadde de oppf\u00f8rt seg p\u00e5 lik linje med konkurrentene i markedet s\u00e5 skulle vi ha betalt for det vi vil bruke og ikke betale uansett.  \nOg s\u00e5 kan man jo komme og si at: Men alt ligger jo fritt tilgjengelig \u00e5 bruke. Ja, men det er jo NRK som velger og ikke vi forbrukerene. Jeg kunne heller tenkt meg \u00e5 betalt om jeg \u00f8nsket tjenestene deres og ikke uansett n\u00e5r jeg kj\u00f8per en tv for \u00e5 bruke til Netflix feks.  \nDet blir helt feil for meg i alle fall.\n\nJeg skal ikke si noe p\u00e5 tjenestene deres, de er helt sikkert meget gode de, men det bunner ut i at man blir tvunget til \u00e5 betale uansett om man \u00f8nsker deres kanaler/tjenester eller ikke.\n\n### **Hall11** man, 01/09/2014 - 10:18\n\n\n\n### **Macca** man, 01/09/2014 - 16:05\n\nHold inne select/ok-knappen til det kommer opp en meny og velg teksten. Hvis ikke det er noe tekst tilgjengelig s\u00e5 funker ikke dette selvf\u00f8lgelig. Hos meg er tekst automatisk p\u00e5, uten at jeg har gjort noen innstillinger for \u00e5 f\u00e5 til dette...\n\n### **Sorry** fre, 06/03/2015 - 00:07\n\nDenne appen er genial. Ser aldri p\u00e5 TV lengre. Det er imidlertid irriterende at det tar s\u00e5 lang tid f\u00f8r programmene blir tilgjengelig. Jeg tror det tar lengre tid enn i h\u00f8st..? Feks skulle jeg se Dagsrevyen i kveld og det var ikke tilgjengelig en time etter sending. Neivel, dax18? Nope - kun g\u00e5rsdagens (dette var jo da 2 timer etter). I steden kommer man til livesendingen med noe meningsl\u00f8s tidsangivelse. Dette er for d\u00e5rlig og i dagens medievirkelighet kan man ikke vente mange timer p\u00e5 nyhetene. Blir liksom litt yesterdays news... Er det slik hos dere andre ogs\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c9cf4f5-085d-4dba-817e-49857721606c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pedofilisiktet-loslatt-492471b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:52:34Z", "text": "# Pedofilisiktet l\u00f8slatt\n\n\\<forf\\>per Annar Holm \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 10:12\n\nPublisert: 28.aug.2004 22:49\n\n57-\u00e5ringen erkjenner \u00e5 ha kj\u00f8pt sex av tre jenter under 16 \u00e5r.\n\n\nAlvorlig siktelse. Fredag ettermiddag ble Telemarks-mannen l\u00f8slatt etter \u00e9n uke i varetekt, fordi han i avh\u00f8r hadde forklart seg i samsvar med de tre forn\u00e6rmede barna i saken fra en kommune i T\u00f8nsberg-distriktet.\u2014 Vi anser saken for oppklart, og mener at det ikke foreligger fare for bevisforspillelse i og med at siktede har erkjent \u00e5 ha kj\u00f8pt seksuelle tjenester av tre jenter under 16 \u00e5r, sier politiadvokat Hans Henrik Aske ved Vestfold politidistrikt. Misbruket skal ha p\u00e5g\u00e5tt i ett \u00e5rs tid, og ble oppdaget da personer i jentenes n\u00e6rhet reagerte p\u00e5 at de str\u00f8dde om seg med sv\u00e6rt mange penger. Det eneste sp\u00f8rsm\u00e5l politi og siktede strides om, er om det f\u00f8rste barnet 57-\u00e5ringen forgrep seg mot, hadde fylt 14 \u00e5r da overgrepene startet.57-\u00e5ringen har de siste \u00e5rene drevet et eget firma i Vestfold-kommunen der han erkjenner \u00e5 ha beg\u00e5tt overgrepene. Politiet sjekker n\u00e5 ogs\u00e5 ut andre forhold fra hans hjemsted i Telemark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78ef991-5bd7-47c0-9b29-8ef67c33383a"}
{"url": "https://bunnpris.no/artikler/snal-frukt-gront-pa-vestlandet-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:57Z", "text": "# SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt p\u00e5 Vestlandet\\!\n\nSN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt har n\u00e5 ogs\u00e5 trukket vestover.\n\nBunnpris Randaberg, Tjensvoll, M\u00f8llendalsbakken, Damsg\u00e5rd og Austmarka tilbyr n\u00e5 frukt & gr\u00f8nt som vanligvis blir kastet p\u00e5 grunn av utseende - til minst 30 % lavere pris. Ganske rart - veldig smart\\!  \n  \nDet som startet som en liten testpilot i Trondheim har i l\u00f8pet av kort tid spredt seg rundt om i Norge. Og n\u00e5 beveger sn\u00e5lingene seg enda lenger vest.  \n  \nUtgangspunktet for SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt var et initiativ fra flere av v\u00e5re kj\u00f8pmenn om \u00e5 ta inn varer som ikke f\u00f8lger standardm\u00e5l og tilby dem til en lavere pris for \u00e5 ta ansvar for en bedre ressursutnyttelse. Her gir vi kundene v\u00e5re muligheten til \u00e5 velge varer som ikke f\u00f8lger den standarden som er satt til form og st\u00f8rrelse, og p\u00e5 den m\u00e5ten bidra til bedre ressursbruk \u2013 samtidig som man sparer penger.  \n  \nDette var noe kj\u00f8pmann ved Bunnpris Austmarka, Christian N\u00e6ss, ogs\u00e5 ville v\u00e6re med p\u00e5:  \n\\- Vi kaster alt for mye mat i dag. SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt er derfor en fin mulighet for oss til \u00e5 engasjere oss i kampen mot un\u00f8dvendig matkast, sier N\u00e6ss, og fortsetter:  \n\\- I tillegg er det en god m\u00e5te \u00e5 differensiere seg p\u00e5 \u2013 dette er noe ingen andre har i dag.  \n  \nBunnpris lanserte SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt p\u00e5 8 testbutikker i Trondheim 2. februar i \u00e5r. Siden da har interessen for sn\u00e5lingene v\u00e6rt stor og vi har f\u00e5tt 4 nye SN\u00c5L-avdelinger i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, 29 avdelinger i Stor-Oslo, Bunnpris & Gourmet Mo i nord, 5 butikker p\u00e5 S\u00f8rlandet og n\u00e5 5 nye p\u00e5 Vestlandet. Dette utgj\u00f8r en total p\u00e5 over 50 Bunnpris-butikker med SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt s\u00e5 langt.  \n  \nOgs\u00e5 p\u00e5 Bunnpris Austmarka har interessen for SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt kommet:  \n\\- Vi fikk opp SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt onsdag, og allerede i l\u00f8pet av den f\u00f8rste dagen str\u00f8mmet det p\u00e5 med positive tilbakemeldinger, b\u00e5de fra kunder og ansatte. Dette viser engasjement, avslutter N\u00e6ss.  \n  \nDet er ingen tvil om at flere og flere \u00f8nsker \u00e5 ta matansvar og vi er stolte av \u00e5 kunne bidra til dette. Om du \u00f8nsker SN\u00c5L Frukt & gr\u00f8nt hos din n\u00e6rmeste Bunnpris er det bare \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 bunnpris.no/snalfrukt og registrer ditt \u00f8nske. M\u00e5let er at alle som vil ha, skal f\u00e5\\!  \n  \nHer kan du se sn\u00e5lingenes ferd vestover.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffce5da8-556e-4048-aa2b-59dc32740e82"}
{"url": "http://chezjeanettef.blogspot.com/2013/01/deilige-fredag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00146-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:48Z", "text": "\n\n## fredag, januar 25, 2013\n\n### Deilige fredag\\!\n\nS\u00e5 godt det er med fredag. Blir godt med helg\\!  \n  \nFredagsinnlegget mitt viser noen nydelig ugler snuppa kom hjem med fra skolen ig\u00e5r. De var s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te.  \nLaget selv i kunst og h\u00e5ndverk timen. Er skikkelig imponert jeg.  \n  \n\n\n\n  \nDe har f\u00e5tt hedersplassen i vinduskarmen i stua. Som jeg overtalte henne med, 'de kan ikke st\u00e5 bortgjemt p\u00e5 ditt rom, de m\u00e5 v\u00e6re fremme i stuen s\u00e5 alle f\u00e5r se de'\n\n  \nSkikkelige fine var de.\n\n  \nHa en str\u00e5lende helg\\!\n\n  \n\n\u00a0\n\n15:30           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Julie25. januar 2013 kl. 15:55\n    \n    S\u00e5 s\u00f8te ugler\\!  \n    \u00d8nsker deg en NydeligFlott fredagskveld\\!\\!  \n    Klem fra Julie :-)\n    \n2.  \n    \n    En helt uvanlig hverdag25. januar 2013 kl. 16:47\n    \n    Kjempes\u00f8te ugler.  \n    Imponerende\\!\\!  \n    Ha en fin fredagskveld.  \n    Klem\n    \n## Do not regret growing older. It is a privilege denied to many\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4074e4a4-30f8-4e95-9fac-858829c3f166"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Fitbit-Charge-HR-Large-treningsklokke/Pr318560000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:11:41Z", "text": "Kontinuerlig h\u00e5ndleddsbasert pulsm\u00e5ling - helt automatisk, b\u00e5de ved trening og resten av dagen. Trenger ikke pulsb\u00e5nd p\u00e5 brystet\\!  \n  \nTa kontroll over din egen helse med denne smarte aktivitetsm\u00e5leren. M\u00e5ler puls, antall skritt, distanse, kaloriforbruk, antall trappetrinn og hvor lenge du har v\u00e6rt aktiv. Aktivitetsm\u00e5leren gir deg ogs\u00e5 informasjon om hvor lenge og hvor godt du har sovet, og den vekker deg med en stille alarm.  \n  \n\nTa imot innkommende telefonvarslinger\\* p\u00e5 Charge HR. B\u00e5ndet vibrerer ved samtale og nummer eller navn ruller over displayet.  \n\nLagre statistikk over l\u00f8pingen, syklingen, styrketreningen etc.  \n\nSynkroniser statistikken din med andre popul\u00e6re fitnessprogrammer, som f.eks. Sparkpeople, LoseIt\\!, MyFitnessPal, MapMyFitness, Runkeeper og Endomondo.  \n\nF\u00f8r logg over matinntak, vekt m.m. p\u00e5 Fitbits nettjeneste.  \n  \nTren smart og ta kontrollen\\!  \n  \n  \n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n", "language": "no", "__index_level_0__": "410f11d6-9015-4ec3-a561-39d85c07e54c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/husmaling/174057", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:19Z", "text": "#   Anbud  Husmaling   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 16. November 2011\n\nHei \\!  \n  \nV\u00e5ren, forsommeren 2012, planlegger vi \u00e5 f\u00e5 huset malt. Dette inneb\u00e6rer vasking, lett skraping samt vedlikehold av utenp\u00e5 liggende vindusprosser. Huset males med to str\u00f8k vannbasert hvit maling med lang holdbarhet.  \nDessuten maling av murt garasje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2099e230-c5e1-4b89-96bf-d55a80b134bc"}
{"url": "http://northernquilts.blogspot.com/2012/05/back-from-spring-market-tilbake-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:50Z", "text": "\n\n## 25 mai 2012\n\n### Back from Spring Market\\! ::: Tilbake fra Kansas\n\nHeia- n\u00e5 er jeg tilbake fra International Quilt Market i Kansas City\\!  \nLang tur tilbake, jeg har jetlag og er litt surrete- s\u00e5 please tilgi at jeg ikke enn\u00e5 er ajour med mailer og div.butikkarbeid\\! Jeg jobber imorgen pinseaften, s\u00e5 da skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 ting unna\\!  \nKort oppsummering: SUKSESS\\!  \nMYE \u00e5 gj\u00f8re, masse folk \u00e5 treffe, designdealer, m\u00f8nstersalg, butikker, distribut\u00f8rer og stoffprodusenter.  \nVi rakk slett ikke \u00e5 oppdatere bloggen med filmer- men det kommer- skal bare gj\u00f8re endel redigeringsarbeid f\u00f8rst\\!  \nHer er en film som Rhonda fra Schmetz needles gjorde med meg- s\u00e5 her f\u00e5r du se meg i bunad p\u00e5 standen min, og jeg blabber iveg p\u00e5 halvgodt engelsk. Jadda ;-)  \n  \n\n  \n**Hi, I'm back from International Quilt Market in Kansas City\\! Long way to travel, so I'm a bit jetlagged and behind with emails and work- please forgive me for not being ajour yet\\!**  \n**Will be, I promise\\!**  \n**To summarize Market: SUCCESS\\!**  \n**A lot to do, people to meet, great shop keepers to talk to, busy distributors and fabric people.**  \n**We didn't have time to get the blog updated with videofilms and pictures- but will do so this weekend\\!**  \n**Here you can see a video done by lovely Rhonda from Schmetz needles, I'm at my booth 1711 in my norwegian folk art dress, blabbering about my Ladybug quilt\\! Yes ;-)**  \n  \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nDu var rett s\u00e5 flink i videoen synes jeg :-) Gratulerer med suksessen i det store utland\\!\n\n 8:18 p.m.    \n\n\n\n\n\nBolg-frua sa...\n\nGratulerer\\! N\u00e5r du fikser det s\u00e5 bra foran kamera, da g\u00e5r det nok knallbra uten :)\n\n 10:33 p.m.    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4df1a5f0-259f-4e0c-9966-d09d11352e4f"}
{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2842-akkarfiske-slitsomt-nattarbeid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00187-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:25Z", "text": "\n\n 2. desember 2015 \n\n## Akkarfiske \u2013 slitsomt nattarbeid\n\n Skrevet av\u00a0 Terje Eng\u00f8 \n\n**Fiskeren Yak tjener mer p\u00e5 \u00e5 ta ombord nysgjerrige turister enn p\u00e5 selve fangsten. 2500 bahts nattlig fortjeneste p\u00e5 akkar minker fort \u00a0n\u00e5r man skal betale l\u00f8pende utgifter \u2013 b\u00e5de over og under bordet.**\n\n\u00a0\nVi har alle sett de fargerike lysene p\u00e5 havet nattestid. Lysene kommer fra b\u00e5ter som fisker akkar (Pla Mukk p\u00e5 thai) og sephiablekksprut (Pla Kradong). Thailands Tidende ble med p\u00e5 jakten en natt.\n\nNoen av b\u00e5tene er store \u2013 ti til femten meter \u2013 men de fleste er sm\u00e5 med kun en eller to fiskere ombord. Det fiskes med jigg eller kastenett eller en kombinasjon av de to metodene.\n\nVi fant Yak via en thaimann som tilbyr sightseeingturer p\u00e5 elvene i Pranburi. Han forklarte med alvorlig mine at det ville koste 3000 baht \u00e5 v\u00e6re med en av de store b\u00e5tene p\u00e5 over ti meter. Noen telefonsamtaler senere fikk vi vite at det m\u00e5tte bli en mindre b\u00e5t. Men prisen var den samme, for motoren brukte uansett like mye drivstoff, ble vi forklart.\n\nDette var en smule forn\u00e6rmende overfor v\u00e5r intelligens. Hvis de to b\u00e5tene hadde like h\u00f8yt drivstofforbruk var det et alvorlig problem med en av dem, men vi var sv\u00e6rt interessert i \u00e5 komme p\u00e5 havet \u2013 og visste at fiskeren neppe ville f\u00e5 pengene ubesk\u00e5ret \u2013 s\u00e5 vi sa oss enige i den kraftige subsidien av det lokale fisket.\u00a0\n\n\u00a0\n**D\u00f8dssynd i starten**\n\nDet er viktig \u00e5 dra p\u00e5 havet tidlig for \u00e5 sikre en god plass. Vi drar ut i 16-tiden og ligger og venter p\u00e5 m\u00f8rket. Det skal v\u00e6re noen hundre meter mellom hver b\u00e5t \u2013 man skal kunne finne feste for dreggen uten \u00e5 reke inn i naboen.\n\nYak prater i ett sett p\u00e5 radioen. Kveldens store samtaleemne er selvf\u00f8lgelig farangen som er blitt med p\u00e5 havet, han som satte seg rett p\u00e5 fallnettet \u2013 en d\u00f8dssynd allerede f\u00f8r det var kastet loss p\u00e5 ettermiddagen i havna i Pranburi. Det var ikke lett \u00e5 finne et sted \u00e5 sitte ombord i den sju meter lange b\u00e5ten med 20 cm ripe, men likevel skal man selvsagt verken sitte eller tr\u00e5 p\u00e5 nettet. Blir fangsten d\u00e5rlig, vet man hvor skylden blir lagt...\n\n\u00a0\n**Aktivt politi**\n\nVi ligger ca. en kilometer fra land. Yak har ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 lengre ut. I den senere tid har nemlig politiet v\u00e6rt aktive. De har i f\u00f8rste rekke sjekket de st\u00f8rste b\u00e5tene og de som ligger lengst ute. Det er if\u00f8lge thailandsk rett ikke lov \u00e5 ta med passasjerer med mindre de er registrert hos myndighetene, men i praksis sp\u00f8r vanligvis ikke politiet hvem passasjerene er. De f\u00e5 gangene det har skjedd har Yak l\u00f8st problemet med en liten \u00abdonasjon\u00bb.\n\n\u00a0\n**Pass p\u00e5 blekket\\!**\n\nMens vi venter p\u00e5 solnedgang pilker vi med sm\u00e5 jigger. Dette er et farget lodd med en krans av lange pigger. N\u00e5r akkar eller sepiablekksprut fors\u00f8ker \u00e5 fange jiggen hekter de seg fast. Kunsten er \u00e5 ikke gi ut sn\u00f8re, men holde forsiktig press hele tiden. Drar man for hardt risikerer en \u00e5 slite piggene ut av det myke kj\u00f8ttet.\n\nN\u00e5r akkaren kommer til overflaten er det viktig \u00e5 vende den bort s\u00e5 blekket den spytter ut ikke treffer deg. En liten akkar kan sende blekket et par meter avg\u00e5rde. Sepiablekkspruten har mye mer blekk og spytter lenge etter at den er kommet p\u00e5 dekk.\n\nSola forsvinner under horisonten. Vi har fisket et par kilo akkar for h\u00e5nd. De st\u00e5r for det meste nede ved bunnen, i v\u00e5rt tilfelle en mudderbunn p\u00e5 ca. ti meters dyp. Thaibukta best\u00e5r av mye grunt vann. I bukter og viker er en heldig om det er mer enn \u00e5tte\u2013ti meter dypt. Her er ingen bratte fjell som stuper ned i havet, stort sett bare flatt land hvor elver t\u00f8mmer ut store mengder med mudder og sand.\n\n\u00a0\n\n**Lyser med klorofyllfarge**\n\nDe f\u00f8rste lysende tennes. Det er tid for \u00e5 gj\u00f8re fangst. N\u00e5r det blir m\u00f8rkt trekker plankton opp til overflaten. Det samme gj\u00f8r sm\u00e5 fisk som spiser plankton. De gr\u00f8nne lampene p\u00e5 b\u00e5tene har en farge som minner om det gr\u00f8nne klorofyllet i algene. Sm\u00e5 fisker og krepsdyr samles i det de tror er vann rikt p\u00e5 mat. N\u00e5r fisken samles kommer ogs\u00e5 akkar og sepiablekksprut som lever av sm\u00e5fisk. Etter kort tid er det et yrende liv rundt b\u00e5tene.\n\nEtter en halvtime med tente lamper gj\u00f8res det klart for f\u00f8rste kast. To sju meter lange bommer stikker ut p\u00e5 babord side. Nettet som det skal fiskes med har mye til felles med et tradisjonelt kastenett men er mer kvadratisk i formen. Det er montert en line med blylodd rundt, samt et stort kilos blylodd i hvert hj\u00f8rne. I tillegg har nettet ringer hvor det er tredd et snurpetau og en pose som kan \u00e5pnes.\n\n\u00a0\n**Skifter lys**\n\nDet gr\u00f8nne lyset slukkes og et gulbrunt, varmt lys tennes. Nettet hales ut og blir liggende p\u00e5 vannoverflaten. N\u00e5r det nye lyset er tent ser akkaren d\u00e5rligere. Straks nettet er klart tennes de gr\u00f8nne lysene igjen. Yak ser etter akkar. N\u00e5r noen er samlet under det finmaskede notlinet rykker han kraftig i et tau. Loddene i hvert hj\u00f8rne styrer fallnettet raskt ned mot bunn. Straks nettet er p\u00e5 bunn dras snurpetauet inn slik at nettets eneste fluktvei stenges. S\u00e5 hales notlinet inn samtidig som man rister l\u00f8s akkar eller fisk som sitter i linet. Fangsten samles i noe som likner en tr\u00e5lpose. Den l\u00f8ftes opp p\u00e5 dekk og \u00e5pnes. F\u00f8rste kast gir et par kilo med akkar og noe fisk uten verdi. Fisken kastes p\u00e5 sj\u00f8en, samtidig som Yak spytter og forbanner fisken han ikke vil ha. Ved \u00e5 si at han ikke vil ha fisken forteller han \u00e5ndene at de trygt kan sende fisken bort til hans b\u00e5t. Mer fisk betyr mer akkar.\n\n\u00a0\n**2000 fallnettfiskeb\u00e5ter**\n\nDet er fra en halvtime til en times pause mellom kastene. Denne tiden brukes til \u00e5 pilke med blekksprutjigg. I perioder sitter det akkar p\u00e5 jiggen straks den er p\u00e5 rett dybde \u2013 fem-seks meter under b\u00e5tene. Den g\u00e5r tydeligvis i stim.\n\nUte i havet kan vi telle rundt 140 b\u00e5ter som ligger og lyser. If\u00f8lge thailandske myndigheter finnes det i underkant av 2000 av den typen b\u00e5t som Yak har. Det finnes ogs\u00e5 fart\u00f8yer over femten meter som lyser, men de befinner seg som regel lengre til havs p\u00e5 dypere vann. De bruker et fallnett med 500 kilo bly og fisker b\u00e5de akkar og ansjos. En slik b\u00e5t kan ta opptil 200 kilo ansjos i ett kast.\n\nUtover kvelden \u00f8ker str\u00f8mmen p\u00e5. Det gj\u00f8r fiske med fallnettet mindre effektivt, da det synker p\u00e5 skr\u00e5 med redusert st\u00f8rrelse p\u00e5 \u00e5pningen. Ved midnatt har vi 8\u201310 kilo med akkar og tre sepiablekkspruter. Sepiablekkspruten og de minste akkarene sorteres for seg. De er d\u00e5rlig betalt og blir mat til familien. Hjemme har 26 \u00e5r gamle Yak en kone og en liten gutt p\u00e5 11 m\u00e5neder.\n\n\u00a0\n\n**2500 baht p\u00e5 en natt**\n\nFangsten leverer Yak til et av mange akkart\u00f8rkerier. En kilo akkar betales med 120 baht. Normal fangst er 20 kilo p\u00e5 en natt, forklarer han. Ved sjeldne anledninger kan han f\u00e5 25\u201330 kilo. De st\u00f8rste b\u00e5tene f\u00e5r gjerne 50 til 80 kilo p\u00e5 en bra natt.\n\nMen selv om en normal fangst er verdt 2000\u20132500 baht blir ikke Yak rik av \u00e5 v\u00e6re fisker. Det er lite eller ingen akkar \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r det er sterkt m\u00e5nelys, flo, fj\u00e6re eller sterk str\u00f8m og vind. I andre perioder trekker akkaren bort grunnet for mye elvevann og slam i sj\u00f8en. Yak er glad hvis han kan f\u00e5 120 til 150 dager med fiske p\u00e5 et \u00e5r.\n\nI senere tider har det v\u00e6rt mye styr med \u00e5 fornye papirer. Politiet har plutselig blitt strengere enn tidligere. Det har blitt flere uker med landligge mens politikere har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass fungerende forvaltning av fisket.\n\n\u00a0\n\n**Mange utgifter**\n\nI l\u00f8pet av en natt g\u00e5r det kanskje med 8\u201310 liter bensin til motor og str\u00f8maggregat. I tillegg hender det at dyre spesialp\u00e6rer importert fra Japan ryker eller knuses. De kan koste 1200\u20131500 baht per stykk. Nytt fallnett koster over to tusen baht n\u00e5r han monterer blyet selv. I tillegg til dette g\u00e5r 9000 baht av det m\u00e5nedlige overskuddet til et privat l\u00e5n han tok opp for \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5ten for fire \u00e5r siden.\n\nMed alle disse utgiftene er han heldig om han har 13.000 baht netto i m\u00e5neden. Men det er f\u00f8r han har betalt for vedlikehold, reparasjoner, nye n\u00f8ter og p\u00e6rer, for ikke \u00e5 snakke om penger under bordet til myndighetene.\n\n\u00a0\n**Oppkalt etter en \u00e5nd**\n\nDet snakkes p\u00e5 radioen. Yak, Yak, ropes det. Det er hele tiden noen som vil h\u00f8re hvordan det g\u00e5r med farangen. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 med seg hva slags fangst andre f\u00e5r. Antakelig er Yak en av de som gj\u00f8r dagens beste fangst \u2013 en utenlandsk passasjer.\n\nNavnet Yak har han f\u00e5tt p\u00e5 grunn av sin h\u00f8yde, sitt store hode og store tenner. I thailandsk mytologi er en Yak en stor \u00e5nd som vokter over rikdom, templer og annet. Mange f\u00e5r sitt m\u00f8te med en \u00abyak\u00bb p\u00e5 Grand Palace i Bangkok eller p\u00e5 Suvarnabhumi flyplass.\n\n\u00a0\n**Farangen \u00f8dela fiskelykken**\n\nKlokka n\u00e6rmer seg tre p\u00e5 natta. Det er rundt \u00e5tte kilo akkar i kassen. Str\u00f8mmen er sterk. Yak gj\u00f8r klar for et siste kast. Han gransker sj\u00f8en med \u00e5rv\u00e5kent blikk. Nettet strekkes ut maksimalt. Lysene skifter farge. Noen akkar sv\u00f8mmer like under nettet. Et kraftig rykk, og nettet omfavner de uheldige.\n\nNoen minutter senere er det bare \u00e5 fastsl\u00e5 at farangens \u00abd\u00f8dssynd\u00bb ved \u00e5 sette seg p\u00e5 fallnettet har hatt sin effekt. Det er kun en snau kilo akkar i posen. Yak er likevel en mann med et stort hjerte. Han gir oss en plastbagg med akkar da tiden er inne for \u00e5 si farvel. Nattens fangst ble nok likevel akseptabel.\n\n\\---------------------------------------\n\n\u00a0\n\n**Blekksprut**\n\n\\- Blekksprut er et bl\u00f8tdyr med \u00e5tte eller ti armer. De med \u00e5tte armer kalles p\u00e5 norsk blekksprut og lever p\u00e5 bunnen. De tiarmede omfatter akkar, sepiablekkspurt og nautilus, hvorav de to f\u00f8rstnevnte er de vanligste \u00e5 fiske etter i Thailand.\n\n\\- De \u00e5ttearmede blekksprutene mangler skjelett. En akkar har rester av et indre skjelett. Det samme har sepia, men dette fungerer mer som en avstiver og et flytelement. En nautilus har skjell som en snegle.\n\n\\- Blekkspruten selges b\u00e5de fersk, fryst og t\u00f8rket \u2013 som hel, eller delt opp i armer, tube og ringer. En del t\u00f8rket blekksprut blir lutet, ikke ulikt norsk lutefisk.\n\n\\------------------------------------------\n\n**Allsidig motor \u2013 for fiske og landbruk**\n\nYaks fiskeb\u00e5t er utstyrt med en Honda GX270 bensinmotor p\u00e5koblet en lang aksling med propell. Dette er en typisk thailandsk longtail-l\u00f8sning, men ikke av de lengste. Akslingen er i overkant av halvannen meter lang. Den er fast montert, men fungerer som en utenbordsmotor. Ytelsen er 6,5 hestekrefter ved 3000 omdreininger \u2013 eller marsjfart, som det gjerne kalles.\n\nDette er for \u00f8vrig den samme motoren som finnes p\u00e5 mange av de tohjulte traktorene og vannpumpene som brukes i thailandsk landbruk. Samme motor monteres ogs\u00e5 p\u00e5 store plenklippere, generatorer, l\u00f8fteredskaper og mye annet. Det er alts\u00e5 en allsidig motor. Vekten er bare rundt 25 kilo. Noe gir finnes ikke, bare en enkel kjede som overf\u00f8rer kraft fra motor til aksling. Reservedeler finnes overalt.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 12/2015 \u2013 1. desember 2015)*\n\n\u00a0\n Lest **560** ganger   Sist redigert 29. desember 2015 - 09:47 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc706dc9-7c9a-4118-97e9-b2f2f3bb179f"}
{"url": "http://www.zoover.no/england/oest-midlands/nottingham/britannia/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:53:43Z", "text": "    \n    Edwin van Putten,\n    \n    29 juni 2007\n    \n\n    Godt hotell. Midt i sentrumet, s\u00e5 et idealt utgangspunkt. Bussen fra flyplassen stopper ved hotellet. Rommene i seg selv var bra, sm\u00e5, men rene og velstelte. Frokost/middag kombinasjon var bra og prisen var rimelig. Kort sagt: pris/kvalitetforhold er veldig bra\\!\n    \n    E. van Putten,\n    \n    17 desember 2006\n    Veldig bra hotell... Midt i sentrumet. Slett ikke dyrt, men likevel bra. Man betaler 15 pund for en 3 retters middag og en frokost. Det kan kalles sv\u00e6rt rimelig. Vi kommer nok tilbake her\\!\n    \n    cinnie,\n    \n    03 juli 2006\n    \n    Veldig bra og velstelt hotell, vennlig personale og prisene p\u00e5 pubben er etter engelske begrep ganske lave. Hotellet ligger midt i sentrumet og det er mulighet til \u00e5 parkere bilen overfor hotellet. Man m\u00e5 betale for parkeringsplassen, men p\u00e5 hotellet f\u00e5r man rabatt n\u00e5r man gir billetten til resepsjonen. Frokost er rimelig (engelsk). Dusjen er deilig. Hotellet anbefales.\n    \n\nVil du unng\u00e5 skuffelser p\u00e5 ferien din i Hotell Britannia? S\u00e5 se p\u00e5 vurderingene av Hotell Britannia i Nottingham skrevet av andre reisende her.\n\nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Britannia? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Britannia i Nottingham som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 12 Feriebilder av Hotell Britannia p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i England. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i \u00d8st-Midlands. Sammenlign Hotell Britannia med andre ferieopphold i Nottingham. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba8725a0-a8a9-4eae-be4a-797b341cd9f6"}
{"url": "http://www.lnu.no/stotteordninger/lnu-kultur/soknad-og-rapportering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:16Z", "text": "# Slik s\u00f8ker du om st\u00f8tte og leverer rapport\n\nS\u00f8knad og rapport leveres elektronisk gjennom LNUs s\u00f8knadsportal. S\u00f8knadsportalen brukes ogs\u00e5 til \u00e5 sjekke s\u00f8knadens status.\n\nS\u00f8knaden leveres elektronisk gjennom LNUs s\u00f8knadsportal. Velg St\u00f8tteordninger fra toppmenyen og klikk p\u00e5 st\u00f8tteordningen LNU Kultur.\u00a0\n\n**Husk \u00e5 lese retningslinjene n\u00f8ye f\u00f8r dere begynner p\u00e5 s\u00f8knaden**. Disse finner du nederst p\u00e5 denne siden.\n\n## S\u00f8knadsfrister\n\n**Hoveds\u00f8knadsfristen er\u00a01. februar.** 75 prosent av midlene til utdeling settes av til hovedrunden, resten av pengene, i tillegg til eventuelle ubrukte og tilbakebetalte midler, deles ut i en\u00a0restmiddelrunde med s\u00f8knadsfrist 15. mai.\n\nProsjekter m\u00e5 gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av\u00a0kalender\u00e5ret\u00a0det gis st\u00f8tte til (prosjekt\u00e5ret) og skal v\u00e6re\u00a0ferdig senest 31. desember med mindre noe annet er avtalt. Det kan kun innvilges st\u00f8tte for ett\u00a0\u00e5r av gangen.\n\nRapport og regnskap for prosjektet skal legges inn p\u00e5 s\u00f8knadsportalen\u00a0senest to m\u00e5neder etter\u00a0at prosjektet er avsluttet.\n\n## S\u00f8knaden\n\nS\u00f8knaden leveres elektronisk gjennom\u00a0LNUs s\u00f8knadsportal. Velg St\u00f8tteordninger fra\u00a0toppmenyen og klikk p\u00e5 st\u00f8tteordningen LNU Kultur.\u00a0Husk \u00e5 lese retningslinjene n\u00f8ye f\u00f8r\u00a0dere begynner p\u00e5 s\u00f8knaden. Disse finner du nederst p\u00e5 denne siden.\n\nNederst p\u00e5 denne siden finner du ogs\u00e5 en lenke til et Word-dokument som kan brukes til \u00e5\u00a0kladde s\u00f8knaden, f\u00f8r den leveres gjennom s\u00f8knadssystemet. Send gjerne kladden til\u00a0saksbehandler hvis dere \u00f8nsker\u00a0veiledning underveis i s\u00f8knadsskrivingen.\n\n## S\u00f8knaden skal inneholde\n\n  - Prosjektbeskrivelse med m\u00e5l, prosjektaktiviteter og \u00f8nsket resultat.\n  - Tidsplan for\u00a0gjennomf\u00f8ring av prosjektet.\n  - Budsjett/ finansieringsplan med oversikt over alle inntekter og utgifter som ber\u00f8rer\u00a0prosjektet, ogs\u00e5 organisasjonens egne midler. S\u00f8ker organisasjonen st\u00f8tte fra andre\u00a0st\u00f8tteordninger eller institusjoner skal dette komme fram i budsjettet. Hvis man har\u00a0flere inntektskilder skal det opplyses i budsjettet hvilke tiltak som man skal finansiere\u00a0gjennom de midlene man s\u00f8ker om fra LNU Kultur.\n  - Plan for formidling og spredning av resultater (ogs\u00e5 kalt overf\u00f8ringsverdi) og form p\u00e5\u00a0evaluering og rapportering.\n\n## S\u00f8knadsbehandling\n\nDet er tildelingsutvalget for LNU Kultur som avgj\u00f8r hvilke prosjekter som f\u00e5r st\u00f8tte hvert \u00e5r.\n\nTildelingsutvalget oppnevnes hvert \u00e5r og best\u00e5r av fem medlemmer, hvorav \u00e9n representerer\u00a0LNUs styre og de andre er representanter fra organisasjonene. Plassene i\u00a0tildelingsutvalget lyses ut i desember og alle organisasjonene kan nominere\u00a0kandidater. Det er arbeidsutvalget i LNU som velger tildelingsutvalget. Utvalget best\u00e5r idag av:\n\n  - Unge Venstre (utvalgsleder)\n\n  - Norges Husflidslag\n\n  - Ungdom og Fritid\n\n  - De Unges Orkesterforbund\n\n\nS\u00f8kere vil f\u00e5 svar p\u00e5 s\u00f8knaden\u00a0innen fire uker\u00a0etter s\u00f8knadsfristen. Alle s\u00f8knader blir vurdert\u00a0opp mot hverandre og ut i fra retningslinjene.\n\n## Rapporten\n\nAlle prosjekter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra LNU Kultur m\u00e5 rapportere i etterkant.\u00a0Alle organisasjoner som har mottatt tilskudd p\u00e5 over 100 000 kroner m\u00e5 levere s\u00e6rskilt\u00a0revisjonsattest av registrert/statsautorisert revisor etter gjeldende standarder for\u00a0prosjektrevisjon. Denne m\u00e5 skannes inn og lastes opp i s\u00f8keportalen ved rapportering.\n\nProsjekter som mottar tilskudd p\u00e5 under 100 000 kroner i \u00e5ret kan velge \u00e5 levere s\u00e6rskilt\u00a0prosjektrevisjon eller levere utfyllende skyggeregnskap og la prosjektet inng\u00e5 i\u00a0organisasjonens \u00e5rsregnskap. LNU skal ikke motta bilag, men har rett til innsyn i prosjektets\u00a0bilag ved behov. Det vil \u00e5rlig bli gjennomf\u00f8rt oppf\u00f8lgingsbes\u00f8k av tilfeldig valgte prosjekter\u00a0der LNU gjennomg\u00e5r samtlige bilag og kontrollerer skyggeregnskapet mot bilag og\u00a0regnskapet f\u00f8rt i hovedbok.\n\nDersom det er produsert noe materiell i prosjektet skal dette legges ved rapporten eller sendes\u00a0til LNU.\n\n\u00a0\n    #### Rine Holmsen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71e3354c-82bd-4c1c-b35b-77743208180a"}
{"url": "http://www.hotelspecials.no/se/bergslagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:53:08Z", "text": "\n# Hotell i '**Bergslagen**'\n\nBestill rimelige hoteller i hele Bergslagen? Vi har et stort utvalg hoteller, slott, herreg\u00e5rder, spa og weekend-pakker gjennom Bergslagen. S\u00f8k etter tilgjengelige rom i Bergslagen og gj\u00f8re din bestilling raskt, enkelt og billig p\u00e5 nettet\\! Prisene er oppgitt per rom.\n\nFunnet: *1 - 10* av *20* Hotell i Bergslagen\n\n## BEST WESTERN City Hotel   \n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\nFire-stjerners Best Western City Hotel ligger p\u00e5 Kungsgatan i midten av \u00d6rebro. Hotellet har h\u00f8y standard og moderne skandinavisk design.\n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\nFirst Hotel Brage ligger midt i Borl\u00e4nge. Det er n\u00e6r gode shoppingmuligheter og alt annet byen har \u00e5 tilby.\n\n  - Moderne byhotell\n## \u00c5kerblads G\u00e4stgiveri, hotell och SPA   \nVi liker Hotellet er valgt for sin gode service og verdi for pengene. Anbefalingen er basert p\u00e5 bes\u00f8k fra v\u00e5re erfarne medarbeidere og vurderinger fra tidligere gjester.\n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n\n\n\u00c5kerblads g\u00e4stgiveri, hotell och SPA vil du finne vakkert plassert p\u00e5 landsbygda i Siljan. Nyte skj\u00f8nnhetsbehandlinger og god mat.\n\n  - Romantisk\n**Beskrivelse av hotellet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1887148d-2b5b-46ef-8a83-ce756437365e"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Halmstad-Good-Morning-Halmstad.2818.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00359-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:48:00Z", "text": "    Flott hotell for overnatting p\u00e5 vei til G\u00f8teborg. Sentral beliggenhet, flott frukost og behjelpelig betjening da vi hadde med barn. Dette klarer visst Booking.com ALDRI \u00e5 f\u00e5 med seg til hotellet.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Synes det var noe kaotis i forbindelse med kveldsbufe... Sto ingen informasjon om at man m\u00e5tte vente p\u00e5 \u00e5 bli anvist plass, og da det heller ikke var noe personal \u00e5 se, regnet vi med at det bare var \u00e5 stte seg. Synes nok at vi ble m\u00f8tt p\u00e5 en lite hyggelig m\u00e5t av den som hadde ansvaret der\\!\\!\\! Flere mennesker p\u00e5 jobb, slik at det sklir lettere.\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Flott hotell for overnatting p\u00e5 vei til G\u00f8teborg. Sentral beliggenhet, flott frukost og behjelpelig betjening da vi hadde med barn. Dette klarer visst Booking.com ALDRI \u00e5 f\u00e5 med seg til hotellet.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    greit hotell for overnatting p\u00e5 en transportetappe. kunne hatt parkering i garasjeanlegg.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Synes det var noe kaotis i forbindelse med kveldsbufe... Sto ingen informasjon om at man m\u00e5tte vente p\u00e5 \u00e5 bli anvist plass, og da det heller ikke var noe personal \u00e5 se, regnet vi med at det bare var \u00e5 stte seg. Synes nok at vi ble m\u00f8tt p\u00e5 en lite hyggelig m\u00e5t av den som hadde ansvaret der\\!\\!\\! Flere mennesker p\u00e5 jobb, slik at det sklir lettere.\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b64ea96b-4db2-4288-a0fe-afcf682170eb"}
{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-sondre-vestfold1/vi-mener/dekkskiftehjelp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:45:31Z", "text": "# Lokalavdeling S\u00f8ndre Vestfold\n\nLokalavdeling S\u00f8ndre Vestfold er en av 71 lokalavdelinger som s\u00f8rger for et lokalt tilbud og aktiviteter ute i distriktene gjennom entusiastiske frivillige tillitsvalgte som jobber for et sterkt og tydelig NAF.\n\n# Dekkskiftehjelp\n\n12\\. april 2015\n\n\u00a0NAF avd. S\u00f8ndre Vestfold har\u00a0 et fast samarbeid\u00a0 med Dekkspesialisten A/S i Larvik og Sandefjord for \u00e5 gi v\u00e5re medlemmer gratis dekkskift.\n\nAvd. orienterer samtidig om NAFs ulike medlemstilbud. Lokalt er l\u00e5n av NAF-hytta v\u00e5r til en rimelig pris ett av tilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9274caf1-c68c-4aca-8157-b5edebb50139"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/20800-ss-lakk-utfordringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:33:49Z", "text": "SS lakk utfordringer\n\nStartet av martinsens, 8 Juni, 2014  \n\n### **martinsens** \u00a0\u00a0  ** 13  \n\n  -   \nSkrevet 8 Juni, 2014\n\nJeg tar en bil med r\u00f8d SS lakk. Det er en 1990 911. Sliter med at polishen blir t\u00f8rr veldig fort og vanskelig \u00e5 buffe. Regner med at det er d\u00f8d lakk som gj\u00f8re dette. Mer beskrivelse f\u00f8lger.\n\nDet jeg har av utstyr tilgjengelig er f\u00f8lgende:\n\nCG 34, 36 og 38\n\nMeguiar's105 og 205\n\nCG Hex logic orange, green og white\n\nCG MF cutting pad\n\n900W DA maskin\n\nEtter vask og clay kj\u00f8rte jeg noen kombotester der jeg fant ut at 105 tok mest mulig riper uten for mye jobb. Begynte med taket som jeg tok med CG Hex Logic orange. Dette gikk forholdsvis greit. R\u00f8dt over alt\\! TIl tider noe vanskelig \u00e5 buffe av, men gikk greit.\n\nPanseret har v\u00e6rt noe oksidert, men har sett bra ut n\u00e5r jeg har lagt voks. Da ser man ikke oksideringen. Begynte med orange Hex logic og 105. Ble t\u00f8rt med en gang og nesten umulig \u00e5 fjerne. Pr\u00f8vde \u00e5 kj\u00f8re kortere pass og heller flere. Ble noe bedre. S\u00e5 gikk jeg over til CG MF cutting pad. Denne tar nok imot mer oksidert lakk og dermed ble polishen ikke s\u00e5 t\u00f8rr fort og ble noe lettere \u00e5 buffe.\n\nEr det noen triks som kan gj\u00f8re jobben enklere? Mener \u00e5 ha lest en gang at noen la inn en dr\u00e5pe 205 n\u00e5r de kj\u00f8rer 105? Hva med en dr\u00e5pe Meguiar's \\#7. Den er vel laget for SS lakk. Har lest Mike Phillips hos Autogeek.net legger inn en bil med \\#7 over natten for at lakken skal trekke til seg mest mulig oljer f\u00f8r polering. Har ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 sprute p\u00e5 litt quick detailer uten at det ga noe stort utslag.\n\n  - \n  - **Bosted:** Horten (Vestfold)\n\nSkrevet 8 Juni, 2014 (endret)\n\nKan h\u00f8res ut som at lakken din er \"sticky\"\n\nPr\u00f8v \u00e5 bruk litt mer produkt enn normalt og **ikke** kj\u00f8r lakken varm. Sistnevnte tips er alfa omega n\u00e5r det gjelder sticky lakk. Noen ganger kan det ogs\u00e5 v\u00e6re fint med litt QD p\u00e5 puten eller en eller 2 sm\u00e5 erter med en fin compound som gjerne er litt oljete.\n\nP\u00e5 SS lakk trives jeg med \u00e5 bruke ullpute p\u00e5 korrigeringsstedet da den ikke tetter seg s\u00e5 fort med d\u00f8d lakk og polish slik som en skumpute gj\u00f8r. Ull har ogs\u00e5 meget god cut og utvikler mindre varme. Har du ikke ullpute s\u00e5 kan dette sikkert skaffes hos Mekonomen da de selger Mirka. Mener \u00e5 ha lest at man ikke kan bruke ullpute p\u00e5 DA maskin, s\u00e5 hvis du ikke har roterende maskin s\u00e5 m\u00e5 du se bort i fra det jeg skriver her.\n\n **Endret 8 Juni, 2014 av \u00d8yvind G** \n\nSkrevet 8 Juni, 2014 (endret)\n\nMed s\u00e5 gammel SS lakk er det nesten must \u00e5 bruke ull pad. eventuelt kan en bruke skum pad som er veldig grov (store porer) bruk det som lager minst swilrs, men tar nokk oksidert lakk\n\nRegner med detter er guardsred 964.\n\nDen d\u00f8de/oksiderte lakken som du tar av vil trekke til seg mesteparten av fuktighet (oljene) i polishen noe som gj\u00f8r at det virker sticky. n\u00e5r polishen t\u00f8rker helt ut vil den kladde seg og v\u00e6re vanskelig \u00e5 buffe.\n\nDet er flere triks som kan pr\u00f8ves, du kan ha vann p\u00e5 panelet n\u00e5r du kj\u00f8rer. bare gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette blir det noe fryktelig klin av da det vil sprute en del.\n\nJeg har tatt et par av disse.\n\nDu kan se 2 av S\\&S mine som jeg har ligger ogs\u00e5 linket i signaturen min.\n\nDer vil du lese at jeg har testet litt forskjellige saker, men p\u00e5 begge bilene ser du at for hver runde jeg kj\u00f8rer s\u00e5 m\u00e5 pad vaskes.\n\nPadwasher er mer eller mindre obligatorisk, hvis ikke m\u00e5 du ha et 30talls pader som vaskes innimellom.\n\nDet er ogs\u00e5 bare en fordel at paden fortsatt er litt fuktig etter vasking.\n\n **Endret 8 Juni, 2014 av Tyggern** \n\nSkrevet 9 Juni, 2014\n\nHan ikke ullpad s\u00e5 pr\u00f8ver meg videre med microfiber cutting pad'n fra CG. Har to stk. jeg kan bytte mellom. Bruker trykkluft for \u00e5 gj\u00f8re rent mellom paneler og ved behov. Hva med en dr\u00e5pe \\#7 som jeg skrev i f\u00f8rste innlegg? Skal v\u00e6re mye oljer i den...?\n\n### **martinsens** \u00a0\u00a0  ** 13  \n\nSkrevet 9 Juni, 2014\n\n> Jeg har tatt et par av disse.\n> Du kan se 2 av S\\&S mine som jeg har ligger ogs\u00e5 linket i signaturen min.\n\nHar tatt motorvask p\u00e5 noen av de? Ser ikke s\u00e5 ille ut p\u00e5 min, men kunne tenke meg det bedre...\n\n  - **Bosted:** v\u00e5ler/\u00f8stfold/son\n\nSkrevet 10 Juni, 2014\n\n> Har tatt motorvask p\u00e5 noen av de? Ser ikke s\u00e5 ille ut p\u00e5 min, men kunne tenke meg det bedre...\n\nJa har tatt motorvask p\u00e5 begge de jeg.\n\nTrenger ikke tenke p\u00e5 noe annet en \u00e5 ikke fylle luftinntaket med vann.\n\nAlt som er baki der blir \"spylt\" fult i vann n\u00e5r en kj\u00f8rer i regnv\u00e6r uansett..\n\nTrykkluft kan hjelpe noe p\u00e5 pads, men vask vil gj\u00f8re det enklere.\n\nArbeid p\u00e5 sm\u00e5 omr\u00e5der s\u00e5 det ikke blir s\u00e5 fort fult i pad av d\u00f8d lakk.\n\nSelv om lakken ser fin ut, kan den fortsatt v\u00e6re oksidert ganske mye, men v\u00e6re \"mettet\" av diverse gammel oljer/polish.\n\nDu vil merke ganske fort at n\u00e5r den d\u00f8de lakken er borte f\u00e5r du langt mindre overf\u00f8ring av farge til pads og polish/compound vil ikke t\u00f8rke ut like fort. B\u00f8r nok regne med \u00e5 kj\u00f8re flere runder p\u00e5 samme sted.\n\n#### Del dette innlegget\n\n-----\n\nSkrevet 10 Juni, 2014\n\nIngenting i veien for \u00e5 blande inn en oljete finpolish. Det har jeg benyttet meg av flere ganger. 3 erter grov og 1 ert finpolish p\u00e5 puten kan gj\u00f8re avbuffing og korrigeringen enklere og mindre sticky. Men hyppig bytte av rene pads/rengj\u00f8ring som nevnt over, er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig.\n\n### **martinsens** \u00a0\u00a0  ** 13  \n\n  -   \nSkrevet 10 Juni, 2014\n\nTakk for svar\\! Dette er et meget bra forum med mye kunnskap og en meget god tone\\!\n\nDa pr\u00f8ver jeg meg frem med det utstyret jeg har. Kommer med en oppdatering etterhvert. Noe detaljert S\\&S blir det nok ikke, men har pr\u00f8vd \u00e5 ta noen bilder underveis.\n\n  - **Bosted:** Nedre Eiker\n\nSkrevet 15 Juni, 2014\n\n> Er det noe poeng \u00e5 g\u00e5 over med CG V38 etter M205?\n\nHvis du har kj\u00f8rt grovt som 105 eller lignende vil de fleste tilfeller nyte godt av en finpoleringsrunde. Dessuten er du sikrere at det ikke dukker opp ugang etter en tid/en del vask. Oljer fra polish kan den f\u00f8rste tiden skjule mye rart som ofte vil kreve meget grundig wipe down \u00e5 oppdage.\n\nSkrevet 15 Juni, 2014\n\nsamt at alle oljer du tilf\u00f8rer en SS lakk vil hjelpe den i \u00e5 holde seg.\n\nIkke ta wipedown p\u00e5 SS lakk. og hvis en gj\u00f8r det for \u00e5 sjekke for hollogrammer, s\u00e5 kj\u00f8r over igjen med fin polish for \u00e5 tilf\u00f8re oljer.\n\ndet g\u00e5r ikke utover holdbarhet p\u00e5 voksen.\n\nSkrevet 15 Juni, 2014 (endret)\n\nDa skal jeg heller ikke vaske f\u00f8r voks? Er veldig lite st\u00f8v etter jeg har g\u00e5tt over bilen. S\u00e5 ikke n\u00f8dvendig pga. st\u00f8v. Har tenkt \u00e5 legge Meguiars \\#21 og s\u00e5 et lag med CG 5050 eller bare g\u00e5 rett p\u00e5 voksen?\n\nFor mer olje kan jeg ogs\u00e5 sette inn bilen med \\#7 f\u00f8rst f\u00f8r voks kanskje?\n\n **Endret 15 Juni, 2014 av martinsens** \n\nSkrevet 15 Juni, 2014\n> Da skal jeg heller ikke vaske f\u00f8r voks? Er veldig lite st\u00f8v etter jeg har g\u00e5tt over bilen. S\u00e5 ikke n\u00f8dvendig pga. st\u00f8v. Har tenkt \u00e5 legge Meguiars \\#21 og s\u00e5 et lag med CG 5050 eller bare g\u00e5 rett p\u00e5 voksen?\n> \n> For mer olje kan jeg ogs\u00e5 sette inn bilen med \\#7 f\u00f8rst f\u00f8r voks kanskje?\n\nAlltid vaske f\u00f8r voks hvis bilen har v\u00e6rt i bruk. eller st\u00e5tt ubrukt ute i lengre tid.\n\nSkrevet 15 Juni, 2014 (endret)\nJa, det er klart. Ser forrige innlegget mitt var litt uklart. Driver \u00e5 polerer bilen s\u00e5 tenkte mellom polering og voks...? Med st\u00f8v mente jeg poleringsrester.\n\n **Endret 15 Juni, 2014 av martinsens** \n\nSkrevet 15 Juni, 2014\n\nDet ble CG 5050 voks etter M105, M205 og CG V38.\n\nHer er noen bilder av bilen ferdig. Tatt med BlackBerry s\u00e5 kvalitet deretter.\n\n\n\n\n\nS\u00e5 et bilde av kjeledressen... R\u00f8dt\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85bcfe9b-1dea-4fd2-8663-47e669ed23d6"}
{"url": "http://www.tweak.dk/forum/board48-spil/board117-game-trailers/159568-south-park-the-stick-of-truth-first-13-minutes-gameplay-trailer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00014-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:33Z", "text": "\n\nfredag, 14. februar 2014, 17:39\n\n  \nUbisoft er kommet med en hyle morsom trailer til South Park: The Stick of Truth. Den varer endda hele 13:27 minutter.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d104690-48f9-4d6b-a6a2-1b8430d99e58"}
{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/genuine-options/exhausts/slip-on-eksospotte-i-titan-x-max-125/90798-31101-00/.acc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00176-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:24:15Z", "text": "Dette er ikke et Yamaha-produkt, det er fullstendig utviklet og produsert av Akrapovi\u010d kun for racing p\u00e5 lukket bane. Dette produktet er ekskludert fra Yamahas vilk\u00e5r og betingelser for garanti, med mindre det er utstyrt med Akrapovi\u010d X-MAX-katalysatoren (tilleggsutstyr)\n\n## Slip-on-eksospotte i titan, X-MAX 125\n\n90798-31101-00 \u00a0 - \u00a0 Titanium\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e06622d-277c-4147-9f6b-ed62cb5f5111"}
{"url": "http://www.norgesveleiendom.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:29:35Z", "text": "Norges Vel eier tre store eiendommer som utvikles i tr\u00e5d med deres tradisjoner og egenskaper: \u00d8verland i Akershus for lokal og b\u00e6rekraftig matproduksjon, Hellerud i Akershus for landbruksutvikling, gr\u00f8nt entrepren\u00f8rskap og integrering av innvandrere. Varghiet Skoger i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag for n\u00e6ringsutvikling innenfor turisme, jakt og friluftsliv.\n\n# Eiendommer\n\n# Landbruk\n\nNorges Vels eiendommer p\u00e5 \u00d8stlandet omfatter 4 400 dekar jord og skog, hvorav 1 300 dekar er jord og 3 100 dekar er skog.\n\nEiendommen p\u00e5 52 000 dekar p\u00e5 Fosen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag best\u00e5r for det meste av skog, utmark og jaktterreng.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c61d8357-070d-4339-89d1-8f23847dd0bd"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Massachusetts_(sang)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00627-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:46:19Z", "text": "# Massachusetts (sang)\n\n**Massachusetts** er en sang skrevet av The Bee Gees. Gruppen spilte den inn i IBC Studios, Portland Place, London 9. og 17. august 1967. Sangen ble utgitt p\u00e5 single i 1967 og fantes senere p\u00e5 deres album *Horizontal* fra 1968. Produsenter var Robert Stigwood og The Bee Gees.\n\nGruppens medlemmer hadde aldri v\u00e6rt i delstaten Massachusetts, da sangen ble spilt inn, de bare likte lyden av navnet.^(\\[1\\])\n\nSyngingen ble bes\u00f8rget av Robin Gibb (det meste av ledesangen), Barry Gibb og Maurice Gibb. Bandet var Barry Gibb (rytmegitar). Maurice Gibb (bassgitar), Vince Melouney (sologitar) og Colin Petersen (trommer) med orkesterarrangement av Bill Shepherd.\n\nFor Maurice Gibb hadde sangen et vondt minne knyttet til seg. Kort etter at \u00abMassachusetts\u00bb ble spilt inn p\u00e5 plate fortalte The Beatles' manager Brian Epstein ham at sangen var vakker og ville bli sommerens hit. Dette viste seg \u00e5 bli Epsteins siste ord til Maurice. Han d\u00f8de f\u00e5 dager senere.\n\nSangen har et lite krav p\u00e5 ber\u00f8mmelse i britisk radiohistorie. Selv om mange mennesker vet at \u00abFlowers in the Wind\u00bb med Move var den f\u00f8rste sangen som ble spilt p\u00e5 BBC Radio 1, var \u00abMassachusetts\u00bb den andre.^(\\[2\\])\n\nEd Ames spilte inn en versjon av sangen p\u00e5 sitt album *Who Will Answer?* i 1968\n\nSinglen var den f\u00f8rste nummer \u00e9n-hitsinglen med en ikke-japansk artist p\u00e5 Japans offisielle hitliste, Oricon. Rart, for selv om \u00abMassachusetts\u00bb var en verdensomspennende nummer \u00e9n-sang n\u00e5dde den bare en ellevteplass i USA, der delstaten Massachusetts ligger.\n\nDa Barry, Robin og Maurice Gibb skrev denne sangen var det opprinnelig meningen at den skulle bli utgitt p\u00e5 plate med gruppen The Seekers, noe den ikke ble f\u00f8r meget lenge etterp\u00e5. The Seekers spilte den inn etter Maurice Gibbs d\u00f8d i 2003, som en tributt til ham.^(\\[3\\])\n\n## Norsk versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArne Riis har skrevet en norsk tekst. P\u00e5 norsk b\u00e6rer den tittelen \u00abEn maske og et smil\u00bb. Anne-Karine Str\u00f8m har spilt inn sangen. Den ble utgitt p\u00e5 singlen Polydor 2052.070 i 1972.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d647ec14-7d91-4e1d-8a39-3ac7688858fe"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/angry-birds-star-wars-ps4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00539-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:47Z", "text": "\n\n### M\u00e5tte fuglene v\u00e6re med deg\n\nRebelske fugler som skytes ut fra en skjult base, har vunnet sin f\u00f8rste seier mot de onde Imperial Pigs. Under kampen klarte rebelske spioner \u00e5 stjele hemmelige planer om Empires ultimate v\u00e5pen, PIG STAR, og derfor m\u00e5 de haste av g\u00e5rde for \u00e5 levere planene til Rebel Birds. N\u00e5 trenger de din hjelp.\n\nKnus deg gjennom fysikkbaserte oppgaver med Angry Birds i Star Wars-universet. Bruk Kraften, sving lyssabelen din, og spreng Pigtroopers i luften p\u00e5 en intergalaktisk reise fra \u00f8rkenene i Tatooine til dypene i Pig Star \u2013 hvor du m\u00f8ter den skumle Darth Vader, Dark Lord of the Pigs. Kan du bli en Jedi Master og gjenopprette freden i galaksen?\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c35b5d4-4e44-42f9-8ed2-e6d7e6af68a3"}
{"url": "http://www.creditnews.no/News.php?recordID=2223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:30:30Z", "text": "\n\nFoto: (F.V.) Kredittsjef Bodil Sandvik i Nordic Choice Hotels og Administrerende direkt\u00f8r Tove Giske i BAHS Kapital\n\n# Nordic Choice Hotels valgte BAHS Kapital\n\nNordic Choice Hotels har inng\u00e5tt avtale om inkassotjenester fra nykommeren BAHS Kapital. \u2013 For en nykommer som satser knallhardt p\u00e5 brukervennlige og innovative l\u00f8sninger, er dette en stor fj\u00e6r i hatten, sier administrerende direkt\u00f8r Tove Giske.\n\n\n\nFoto: Karl Otto Aam, Country Manager for Norge\n\n\n\nFoto: adm.direkt\u00f8r Tove Giske, BAHS Kapital AS\n\n# BAHS Kapital \u2013 F\u00f8rst ute med mobilbetaling p\u00e5 inkassostadiet\n\n\\- Administrerende direkt\u00f8r Tove Giske i inkassoselskapet BAHS Kapital er stolt over \u00e5 kunne tilby en mobil betalingsl\u00f8sning for privatpersoner som har mottatt inkassokrav fra BAHS Kapital. Dette er f\u00f8rste steg p\u00e5 en spennende utvikling innenfor inkassobransjen og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Giske.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddf9ebee-0279-4cf1-834d-b0965bd2e693"}
{"url": "http://docplayer.me/3629055-Revisjon-av-lov-om-laksefisk-og-innlandsfisk-m-v-tilleggshoring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:45Z", "text": "1 Revisjon av lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Tilleggsh\u00f8ring I forbindelse med den p\u00e5g\u00e5ende revisjonen av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v., har det fremkommet enkelte nye forslag til endringer i tillegg til endringsforslagene som var p\u00e5 h\u00f8ring i lovens virkeomr\u00e5de og 5 definisjoner Definisjonen av anadrome laksefisk i 5 bokstav a er etter departementets syn ikke tilstrekkelig hensiktsmessig. Avgrensningen mot oppdrettsfisk i bestemmelsens 2. ledd er uklar og har medf\u00f8rt usikkerhet blant annet i forhold til om import av laksesmolt krever tillatelse etter lakse-og innlandsfisklovens 8. Selv om import av levende eller levedyktige organismer n\u00e5 reguleres av naturmangfoldloven, mener vi det er mest hensiktsmessig at forholdet til oppdrettet anadrome laksefisk fremg\u00e5r som en begrensning i virkeomr\u00e5debestemmelsen og ikke som en del av definisjonen av anadrome laksefisk. Vi foresl\u00e5r derfor at andre ledd i 5 a oppheves. Samtidig f\u00f8yes formuleringen jf imidlertid lov om akvakultur til i lovens virkeomr\u00e5debestemmelse for \u00e5 presisere at lakse-og innlandsfiskloven ikke gjelder for anadrome laksefisk n\u00e5r de befinner seg i oppdrettsanlegg med n\u00f8dvendig tillatelse, eller for r\u00f8mt oppdrettsfisk i det omr\u00e5det og det tidsrommet gjenfangstplikten ut\u00f8ves. Direktoratet er enig med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om at det er behov for en n\u00e6rmere definisjon av begrepet sund, blant annet fordi begrepet, som er benyttet i lovens 31 og i enkelte fylkesvise forskrifter, i enkelte sammenhenger har v\u00e6rt gjenstand for ulik fortolkning. En definisjon av begrepet sund m\u00e5 v\u00e6re dekkende for b\u00e5de sj\u00f8 og vassdrag. I b\u00e5de sj\u00f8 og vassdrag vil parti mellom \u00f8yer eller holmer og fastland kunne ha str\u00f8mrike parti som tiltrekker seg laksefisk. I vassdrag vil dette gjelde b\u00e5de sj\u00f8vandrende fisk og innlandsfisk. Definisjonen m\u00e5 v\u00e6re tydelig slik at det er mulig \u00e5 fastsette presise regler som beskytter anadrome laksefisk, men ellers legger best mulig til rette for fiske etter innlandsfisk i vassdrag og marin fisk i sj\u00f8en. Vi foresl\u00e5r f\u00f8lgende definisjon i f\u00f8rste ledd, bokstav f: sund : Smalt parti av innsj\u00f8 eller fjord, eller mellom fast land, \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r som ligger over vannet ved laveste \u00e5rlige vannstand eller fj\u00e6re sj\u00f8. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette forslaget var tatt med i direktoratets oversendelse datert 28. februar 2008 til Milj\u00f8verndepartementet. Forslaget har imidlertid ikke v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring tidligere. 2, f\u00f8rste og annet ledd vil etter endringen lyde: Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk samt andre\n\n\n\n2 ferskvannsorganismer (planter og dyr) s\u00e5 langt bestemmelsene passer. Loven gjelder p\u00e5 det norske fastland, og for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges \u00f8konomiske sone utenfor det norske fastland, jf imidlertid lov om akvakultur av 17. juni 2005 nr.79. Lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 4, tredje ledd f\u00e5r tilsvarende anvendelse. Hele bestemmelsen vil etter endringen lyde:\n\n\n\n4 regning. Det har i enkelte tilfeller oppst\u00e5tt problemer med merkingen fordi grunneier har nektet oppsetting av skilt. Departementet foresl\u00e5r at det innf\u00f8res en klar hjemmel for merking av grenser som er fastsatt med hjemmel i lakse-og\n5 innlandsfiskloven. Vi foresl\u00e5r at en slik bestemmelse tas inn i 15, med henvisning ogs\u00e5 til grenser som fastsettes med hjemmel i 31 og 40. Merking av grenser er i all hovedsak et lite inngripende tiltak i forhold til den enkelte grunneier, men har stor betydning i forhold til etterlevelse og kontroll av viktige bestemmelser. Vi foresl\u00e5r f\u00f8lgende endring av bestemmelsens 2. ledd: Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til dette dekkes av statskassen. Departementet kan ta i bruk privat grunn til merking av grenser fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen. Det samme gjelder for merking av grenser fastsatt med hjemmel i 31 og 40. Grunneier kan kreve erstatning etter vanlige erstatningsrettslige prinsipper dersom merkingen inneb\u00e6rer vesenlige ulemper n\u00e5r det gjelder utnyttelse av eiendommen. For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven 37 og Hele bestemmelsen vil etter endringen lyde: 15. Fisketrapp, fiskerenne o.l. Det er forbudt \u00e5 fange fisk i fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg, \u00f8ke eller minske vannf\u00f8ringen eller hindre eller fors\u00f8ke \u00e5 hindre fisk i \u00e5 komme inn i eller gjennom anlegget. Forbudet gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 en strekning fra 50 meter ovenfor og til 50 meter nedenfor fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg. Departementet kan fastsette en annen fredningssone der dette er n\u00f8dvendig. Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til dette dekkes av statskassen. Departementet kan ta i bruk privat grunn til merking av grenser fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen Det samme gjelder for merking av grenser fastsatt med hjemmel i 31 og 40. Grunneier kan kreve erstatning etter vanlige erstatningsrettslige prinsipper dersom merkingen medf\u00f8rer vesenlige ulemper n\u00e5r det gjelder utnyttelse av eiendommen. For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven 37 og Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag. Det fremg\u00e5r av ledd at rettighetshaverne er tiltenkt et betydelig ansvar for forvaltningen av anadrome laksefisk, n\u00e6rmere bestemt oppgaver knyttet til regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og overv\u00e5king. For \u00e5 sikre en klar rolle-og ansvarsfordeling mellom rettighetshaverne og offentlige myndigheter b\u00f8r det v\u00e6re hjemmel for at rettighetshavernes oppgaver og plikter nedfelles i forskrift fastsatt av departementet. Nytt 2. ledd skal etter dette lyde: I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter\n\n\n\n6 fiskerettshaverne \u00e5 g\u00e5 sammen om felles forvaltning. Fellesforvaltningen skal omfatte\n\n\n\n7 regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsoverv\u00e5king. Departementet kan fastsette n\u00e6rmere bestemmelser om ut\u00f8velsen av fellesforvaltningen. I h\u00f8ringen kom det inn forslag fra to lokale fiskerettshaverorganisasjoner og en kommune om endringer i organiseringsprosessen for fiskerettshavere i vassdrag. Forslagene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 endre vektleggingen av andeler ved stemmegivning i fellesorganer slik at b\u00e5de organiseringsprosessen og driften av vassdragene etter forslagsstillernes mening blir mer demokratisk. Orkla fellesforvaltning og Gaula fiskeforvaltning har likelydende forslag til endringer n\u00e5r det gjelder stemmegivning i fellesorganet: Man m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 legge opp til at den enkelte fiskerettshavers andel i fisket skal legges til grunn b\u00e5de ved stemmegivning og ved fordeling av utgifter til forvaltning. De \u00f8konomiske interessene for hver enkelt rettighetshaver kan v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig fra hva som er best totalt for elva. I den biologiske forvaltningen av elva m\u00e5 man se p\u00e5 laksens beste og hele elva under ett. Vald i de \u00f8vre delene som gjerne har kortere sesong og mindre inntekter m\u00e5 dermed veie like tungt som vald med h\u00f8yere inntekter lengre ned. Skal man ha muligheter for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som gir positive effekter totalt, m\u00e5 enkelte vald betale forholdsvis mer enn hva de f\u00e5r igjen direkte. Man har ikke flere stemmer i et kommunevalg selv om man betaler mye i skatt og det b\u00f8r man heller ikke f\u00e5 i lakseforvaltningen. Enkelte forvaltningstiltak vil ha sv\u00e6rt ulik kostnads-og inntekstfordeling. Fisketrapper er et eksempel p\u00e5 dette. Fastsettelse av fiskeregler er et annet omr\u00e5de hvor gradert stemmerett blir sv\u00e6rt uheldig. Store vald med h\u00f8y fangst og inntekt kan da i enkelte elver fastsette reglene og legge f\u00f8ringen for forvaltningen. Derfor m\u00e5 den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med den felles forvaltningen, mens hver rettighetshaver har hver sin stemme ved stemmegivning. Midtre Gauldal kommune har ogs\u00e5 uttalt seg til dette: MGK er overveiende positive til forslaget om lokal, grunneierstyrt forvaltning innen klare rammer, herunder ogs\u00e5 pliktig organisering i anadrome vassdrag. Kommunen er likevel kritisk til at \"andel i fisket\" skal p\u00e5virke den enkelte rettighetshavers stemmegivning i fellesforvaltningen. Dersom \"andel i fisket\" avgj\u00f8res ved for eksempel rene fangsttall vil rettighetshavere som beskatter\n\n\n\n8 fiskeressursen i vassdraget hardest ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst innflytelse ved innf\u00f8ring av blant annet selvp\u00e5lagte fangstbegrensninger. Rettighetshavere som organiserer fisket p\u00e5 sin eiendom p\u00e5 en mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te vil ved en slik bestemmelse f\u00e5 redusert innflytelse p\u00e5 vassdragets forvatning. Bestemmelsen vil dermed kunne f\u00f8re til at majoriteten av beslutningsmyndighet blir overf\u00f8rt til de rettighetshavere som beskatter ressursen hardest, og som kan ha et insitament til \u00e5 opprettholde det h\u00f8ye beskatningstrykket. MGK er av den oppfatning av at \"andel i fisket\" ikke skal gjenspeiles i stemmegivning, kun ved fordeling av utgifter. Andel i fisket vil i tillegg kunne variere over tid (avhengig av hvilken fordelingsn\u00f8kkel som benyttes), og i st\u00f8rre vassdrag vil b\u00e5de utgiftsfordeling og stemmegivning bli sv\u00e6rt komplisert b\u00e5de ved etablering og over tid. Direktoratet for naturforvaltning har, p\u00e5 vegne av Milj\u00f8verndepartementet, dr\u00f8ftet synspunktene som fremkommer i disse h\u00f8ringsuttalelsene med relevante fiskerettshaverorganisasjoner. Konklusjonen fra disse dr\u00f8ftelsene er at\n\n\n\n11 Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen. Departementet gir n\u00e6rmere bestemmelser om hvordan den enkelte rettighetshavers andel i fisket skal vektlegges ved stemmegivning i forbindelse med fellesforvaltningen, og om gjennomf\u00f8ring av felles organisering. Utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen er tvangsgrunnlag for utlegg. For gjennomf\u00f8ring av felles organisering kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskifteloven 2 bokstav c n\u00e5r ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig. 34 Regler for fangst av innlandsfisk I forbindelse med at Naturmangfoldloven innf\u00f8rer forvaltningsprinsippet for fiske etter innlandsfisk og kreps, er det n\u00f8dvendig med enkelte endringer i denne bestemmelsen. Det m\u00e5 fremg\u00e5 av bestemmelsen at det m\u00e5 treffes eget vedtak om \u00e5pning for fiske etter innlandsfisk og kreps. Dette er allerede gjennomf\u00f8rt ved innf\u00f8ringen av innlandsfiskeforskriften av 26. juni 2009 nr Bestemmelsen m\u00e5 ogs\u00e5 inneholde en hjemmel til \u00e5 gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om h\u00f8sting og annet uttak av andre ferskvannsorganismer enn innlandsfisk og kreps. Det er hensiktsmessig at myndighet etter denne bestemmelsen ligger under departementet da innlandsfiskeforvaltningen i sin helhet ligger under Milj\u00f8verndepartementets ansvarsomr\u00e5de: Departementet gir forskrift om regulering av fiske etter innlandsfisk og kreps i samsvar med naturmangfoldloven, herunder om redskapstyper, redskapsbruk og stenging av vassdrag av hensyn til fangst av \u00e5l. Departementet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om h\u00f8sting og annet uttak av andre ferskvannsorganismer, jf naturmangfoldloven 20 og 21. Det kan gis s\u00e6rskilte regler for forskjellige omr\u00e5der eller vassdrag. For \u00e5 klargj\u00f8re hvilke fiskeregler som i utgangspunktet skal gjelde i vassdrag eller deler av vassdrag som f\u00f8rer anadrome laksefisk, foresl\u00e5r vi at siste setning i gjeldende bestemmelse strykes, og at det innf\u00f8res et nytt 2. ledd likelydende med det som gjaldt f\u00f8r naturmangfoldloven ble vedtatt: I vassdrag hvor det g\u00e5r anadrome laksefisk, gjelder de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk ogs\u00e5 for fiske av innlandsfisk. Departementet kan fastsette egne regler for fiske av innlandsfisk n\u00e5r det vil tjene til bedre utnytting av innlandsfisken og ikke vil v\u00e6re til vesentlig skade for bestandene av anadrome laksefisk. Hele bestemmelsen vil etter endringen lyde: Departementet gir forskrift om regulering av fiske etter innlandsfisk og kreps i samsvar med naturmangfoldloven, herunder om redskapstyper,\n\n12 redskapsbruk og stenging av vassdrag av hensyn til fangst av \u00e5l. Departementet kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om h\u00f8sting og annet uttak av andre ferskvannsorganismer, jf naturmangfoldloven 20 og 21. Det kan gis s\u00e6rskilte regler for forskjellige omr\u00e5der eller vassdrag. I vassdrag hvor det g\u00e5r anadrome laksefisk, gjelder de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk ogs\u00e5 for fiske av innlandsfisk. Departementet kan fastsette egne regler for fiske av innlandsfisk n\u00e5r det vil tjene til bedre utnytting av innlandsfisken og ikke vil v\u00e6re til vesentlig skade for bestandene av anadrome laksefisk. 37 -Dyrevelferdshensyn i lakse-og innlandsfiskeloven I etterkant av h\u00f8ringen har vi mottatt et fellesforslag fra Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde-og Sm\u00e5brukarlag, Norske lakseelver og Norges Jegerog Fiskerforbund om \u00e5 ta inn en ny bestemmelse om fiskevelferd i loven: Stortinget har nylig vedtatt en ny lov om dyrevelferd. Her legges det blant annet opp til en hjemmel for fastsettelse av forskrifter som vedr\u00f8rer ut\u00f8velse av jakt, fangst og fiske. Komiteens flertall sier samtidig at bestemmelsene vedr\u00f8rende dyrevelferdsmessige hensyn i forbindelse med jakt, fangst og fiske, s\u00e5 langt som mulig b\u00f8r fastsettes i s\u00e6rlovene, i dette tilfellet viltloven og lakse-og innlandsfiskeloven. For \u00e5 ivareta dyrevelferdsmessige hensyn, b\u00f8r milj\u00f8myndighetene forelegge dyrevelferdsmyndighetene forskriftene n\u00e5r de ansees \u00e5 ber\u00f8re dyrevelferd. Gjeldende viltlov har en egen bestemmelse med krav om human jakt ( 19). En tilsvarende bestemmelse finnes ikke i lakse-og innlandsfiskeloven. Organisasjonene vurderer det som en styrke dersom det ble tatt inn en slik bestemmelse i lakse-og innlandsfiskeloven som understreket at sportsfiske skal ut\u00f8ves p\u00e5 en dyrevelferdsmessig god m\u00e5te. En slik bestemmelse vil medf\u00f8re at viltloven og lakse-og innlandsfiskeloven samordnes p\u00e5 dette punktet. Videre vil dette v\u00e6re et godt grunnlag for \u00e5 f\u00f8lge opp flertallsmerknaden fra n\u00e6ringskomiteen om at fastsettelse av forskrifter om fiske i st\u00f8rst mulig grad b\u00f8r fastsettes i lakse-og innlandsfiskeloven. Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde-og Sm\u00e5brukarlag, Norske lakseelver og Norges Jeger-og Fiskerforbund anmoder derfor om at Milj\u00f8verndepartementet benytter den p\u00e5g\u00e5ende revisjonen av lakse-og innlandsfiskeloven til \u00e5 ta inn en bestemmelse om at sportsfiske skal ut\u00f8ves p\u00e5 en dyrevelferdsmessig god m\u00e5te. Departementet viser til f\u00f8lgende uttalelse fra n\u00e6ringskomiteen i forbindelse med behandlingen av lov om dyrevelferd (Innst. O. nr 56 ( )). Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at 20 gir hjemmel til \u00e5 gi n\u00e6rmere forskrifter om\n\n\n\n13 jakt, fangst og fiske p\u00e5 viltlevende dyr, og dyr som eies eller holdes i menneskers varetekt. Flertallet mener at bestemmelser vedr\u00f8rende dyrevelferdsmessige hensyn i forbindelse med jakt, fangst og fiske, b\u00f8r s\u00e5 langt mulig fastsettes i s\u00e6rlovene, i dette tilfellet viltloven og lakse-og innlandsfiskeloven. For \u00e5 ivareta\n\n\n\n14 dyrevelferdsmessige hensyn, b\u00f8r milj\u00f8myndighetene forelegge dyrevelferdsmyndighetene forskriftene n\u00e5r de anses \u00e5 ber\u00f8re dyrevelferd. Det fremg\u00e5r av lov 19. juni 2009 nr 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) at jakt, fangst og fiske p\u00e5 viltlevende arter skal ut\u00f8ves p\u00e5 en dyrevelferdsmessig forsvarlig m\u00e5te slik at dyrene ikke utsettes for un\u00f8dige p\u00e5kjenninger og belastninger. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re at hensynet til dyrevelferd er viktig ved ut\u00f8velse av fiske og fangst, foresl\u00e5r departementet at det i lakse-og innlandsfiskloven tas inn en overordnet bestemmelse som fastsl\u00e5r at fiske og fangst av arter omfattet av lovens virkeomr\u00e5de skal foreg\u00e5 p\u00e5 en dyrevelferdsmessig forsvarlig m\u00e5te. Etter v\u00e5r vurdering vil en slik bestemmelse ivareta n\u00e6ringskomiteens uttalelse knyttet til bestemmelser om jakt, fangst og fiske ved gjennomgangen av dyrevelferdsloven. Bestemmelser om dyrevelferd kan da innarbeides i s\u00e6rforskriftene ved at disse ogs\u00e5 hjemles i dyrevelferdsloven. Myndighet etter dyrevelferdslovens 20 og 21 fastsettes i Kongelig resolusjon om delegering av myndighet etter dyrevelferdsloven. Forskriftsmyndighet etter dyrevelferdsloven 20 om jakt, fangst og fiske og 21 om innfanging og h\u00e5ndtering av viltlevende dyr b\u00f8r ligge hos Kongen, da den ber\u00f8rer flere departementers ansvarsomr\u00e5de. Alternativt kan forskriftshjemmelen inntas i lakselovens 37, 1. ledd. Departementet foresl\u00e5r at det innf\u00f8res et nytt f\u00f8rste ledd i lovens 37, og at overskriften til bestemmelsen endres i tr\u00e5d med dette: Hensynet til dyrevelferd, forbudte tiltak og fiske-og avlivningsmetoder. Fiske og fangst av arter som omfattes av denne lovs virkeomr\u00e5de skal foreg\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som ikke utsetter disse artene for un\u00f8dige lidelser. Fotnote: Det vises til lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Hele bestemmelsen vil etter endringen lyde: 37. Hensynet til dyrevelferd, forbudte tiltak og fiske-og avlivningsmetoder. Fiske og fangst av arter som omfattes av denne lovs virkeomr\u00e5de skal foreg\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som ikke utsetter disse artene for un\u00f8dige lidelser.1 Tiltak av enhver art som ikke har annet form\u00e5l enn \u00e5 skremme fisken eller hindre dens frie gang er forbudt. S\u00e5 vel i sj\u00f8en som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt \u00e5 bruke: 1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning. 2. Sprengstoff. 3. Skytev\u00e5pen, unntatt for fangst av gjedde.2\n\n15 4. Elektrisk str\u00f8m. 5. Kunstig endring av vannf\u00f8ringen. 6. Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som ikke er beregnet p\u00e5 \u00e5 slukes av fisken. Det er likevel tillatt \u00e5 bruke slikt redskap som hjelperedskap for \u00e5 ta opp fisk som er fanget med annet lovlig redskap. 7. Kunstig lys, unntatt for \u00e5le-og krepsefangst. 8. Fisk som agn i vassdrag, unntatt d\u00f8d fisk fra samme vassdrag som agnet benyttes i. Departementet kan forby andre fangst-og avlivingsmetoder. Uten tillatelse fra departementet er det forbudt \u00e5 transportere levende fisk i og ved vassdrag. Forbudet gjelder ikke kommersiell transport av fisk p\u00e5 vei eller annen transport\u00e5re. Fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart skal avlives omg\u00e5ende. Unntatt fra dette er fisk som oppbevares i nett beregnet til dette form\u00e5let under fisket. Bestemmelsen gjelder heller ikke for fangst av kreps, eller ved kultiveringsfiske. Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i tredje og fjerde ledd. 1 Det vises til lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. 2 Jf lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytev\u00e5pen og ammunisjon m.v Kontroll oppsyn og overv\u00e5kning. Bestandssituasjonen for anadrom laksefisk er sv\u00e6rt alvorlig og det er et stort behov for systematisk overv\u00e5king av bestandssituasjonen og p\u00e5virkningsfaktorer som grunnlag for iverksetting av effektive tiltak. Ogs\u00e5 andre arter som er omfattet av lakse-og innlandsfiskloven er truet eller s\u00e5rbare og har dermed et tilsvarende behov for s\u00e6rskilt overv\u00e5king, blant annet kreps, \u00e5l, gj\u00f8rs og elvemusling. Ansvaret for overv\u00e5king av anadrome laksefisk er fordelt mellom flere myndigheter, og i mange vassdrag bidrar ogs\u00e5 rettighetshaverne med informasjon av vesentlig betydning for overv\u00e5kingen. Naturmangfoldloven 5 om forvaltningsm\u00e5l for arter og 8 om kunnskapsbasert forvaltning inneb\u00e6rer skjerpede krav til kunnskap om tilstanden til arter og bestander i deres naturlige leveomr\u00e5der og om faktorer som p\u00e5virker dem. Situasjonen for villaksen tilsier at det b\u00f8r gis n\u00e6rmere regler om overv\u00e5kingens innretning og organisering, slik at kunnskapsgrunnlaget etter 8, som beslutningene skal vurderes etter, styrkes. Departementet mener at en forskriftsfesting av overv\u00e5kingens innretning og organisering vil v\u00e6re hensiktsmessig, ikke minst for \u00e5 sikre sammenheng og forutsigbarhet over tid. En forskriftsfesting vil etter departementets syn tilrettelegge for helhetlig overv\u00e5king basert p\u00e5 klare prioriteringer og god samordning mellom akt\u00f8rene. En slik forskrift vil ber\u00f8re flere departementer og\n\n\n\n16 b\u00f8r derfor fastsettes av Kongen i statsr\u00e5d. P\u00e5 denne bakgrunn foresl\u00e5r departementet at 42 endres slik at overv\u00e5king av anadrom laksefisk inng\u00e5r i bestemmelsen.\n\n\n\n### Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegj\u00f8relsen nedenfor i tre deler:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c821b1-ff3a-4ec6-829c-15ac199e33a9"}
{"url": "http://docplayer.me/2022863-Tilskudd-til-tros-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:58:54Z", "text": "3 Trossamfunnsloven 14: Med prest eller forstander i et registrert trossamfunn menes den eller de som har lovp\u00e5lagte oppgaver i trossamfunnet Trossamfunn m\u00e5 ha en godkjent forstander for \u00e5 bli registrert. Trossamfunn velger selv hvem de vil ha som forstander. Forstanderen trenger ikke \u00e5 v\u00e6re samme person som den religi\u00f8se lederen. Forstanderen er den som har de lovp\u00e5lagte oppgavene i trossamfunnet. Fylkesmannen godkjenner forstandere. Forstanderen m\u00e5 v\u00e6re medlem i trossamfunnet. Det er ikke mulig \u00e5 v\u00e6re forstander i flere trossamfunn samtidig. Dersom et trossamfunn for eksempel ikke f\u00e5r godkjent en ny forstander eller trossamfunnet ikke klarer \u00e5 finne eller bli enige om hvem som skal v\u00e6re forstander, kan Fylkesmannen fatte vedtak om \u00e5 slette trossamfunnet fra registeret Jfr. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kud/samfunn\\_og\\_frivillighet/troog\\_livssyn/forstandere\\_i\\_trossamfunn\\_v-953b\\_feb2012.pdf\n\n\n\n4 Arbeids- og oppholdstillatelse for religi\u00f8se ledere Mange trossamfunn i Norge kan v\u00e6re avhengig av \u00e5 hente kvalifiserte religi\u00f8se ledere fra utlandet. Informasjon om lovverket knyttet til arbeids- og oppholdstillatelse for religi\u00f8se ledere og hvordan s\u00f8ke, kan f\u00e5s hos Utlendingsdirektoratet som forvalter dette regelverket.\n\n5 Forstanders lovp\u00e5lagte oppgaver Trossamfunnsloven p\u00e5legger forstanderen \u00e5 kontrollere at lovens vilk\u00e5r er oppfylt n\u00e5r noen skal melde seg inn i eller ut av trossamfunnet. Forstanderen skal ogs\u00e5 f\u00f8re trossamfunnets medlemsregister. Det er vanlig at forstander forvalter administrative oppgaver i trossamfunnet. Dersom trossamfunnet har vigselsrett, er det forstander som har myndighet til \u00e5 utf\u00f8re vigsler. Forstander m\u00e5 v\u00e6re godkjent av fylkesmannen for \u00e5 f\u00e5 vigselskompetanse. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir) godkjenner trossamfunnets vigselsritual.\n\n7 Kravskjema og medlemsliste Kravskjema fylles ut med opplysninger om trossamfunnets navn, postadresse, bankkontonummer og organisasjonsnummer. Kravskjemaet sendes inn sammen med en liste med f\u00f8dselsnumre for medlemmer trossamfunnet krever tilskudd for. Listen med medlemmenes f\u00f8dselsnumre skal foreligge elektronisk p\u00e5 en CD-rom, minnepinne eller diskett. Kravskjema og medlemsliste b\u00f8r sendes rekommandert. Trossamfunnet kan bare kreve tilskudd for medlemmer det hadde per 1. januar det aktuelle tilskudds\u00e5ret. Kontrollen av f\u00f8dselsnumrene skjer p\u00e5 grunnlag av data per denne dato. Nye medlemmer etter 1. januar skal ikke tas med i listen som sendes inn. Listen skal kun inneholde medlemmenes f\u00f8dselsnumre (11 siffer). Denne skal utformes med f\u00f8dselsnumrene fortl\u00f8pende nedover, ett p\u00e5 hver linje. Se f\u00f8lgende eksempel: En ren tekst-fil (.txt) eller en excel-fil (.xls/.xlsx) er \u00e5 foretrekke\n\n\n\n8 F\u00f8rste kontroll av f\u00f8dselsnumre og utbetaling av tilskudd Fylkesmannen videresender trossamfunnets liste med f\u00f8dselsnumre til Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, som kontrollerer listen mot Det sentrale folkeregister, Den norske kirkes medlemsregister og andre tros- og livssynssamfunns innsendte medlemslister. Form\u00e5let med kontrollen er \u00e5 sikre et mest mulig korrekt grunnlag for utbetaling av tilskudd. Etter gjennomf\u00f8rt kontroll utbetaler Fylkesmannen statstilskudd.\n\n\n\n9 Rapport og regnskap Statlig og kommunalt tilskudd til trossamfunn skal brukes til religi\u00f8se form\u00e5l. Trossamfunnene skal f\u00f8re regnskap som viser hvordan mottatte tilskudd er brukt. Regnskapet skal sendes til Fylkesmannen innen en fastsatt frist. I april Regnskapet skal v\u00e6re attestert av en statsautorisert eller registrert revisor. Hvis statstilskuddet er under kr trenger regnskapet ikke v\u00e6re attestert av revisor. I slike tilfeller skal det sendes inn en regnskapsoversikt som er undertegnet av trossamfunnets styre. Registrerte trossamfunn skal sammen med regnskapet sende inn en rapport om aktiviteten i trossamfunnet foreg\u00e5ende \u00e5r. Samtidig med \u00e5rsrapporten skal det opplyses om eventuelle endringer i forhold som det er registrert opplysninger om hos Fylkesmannen, som trossamfunnets navn og adresse, virksomhet og utbredelse, styremedlemmer og vedtekter. Det er trossamfunnets styre som er ansvarlig for f\u00f8ring av regnskapet, utarbeiding av \u00e5rsrapporten, og for \u00e5 sende disse dokumentene til Fylkesmannen. Styret kan delegere disse oppgavene til forstander. Fristen for \u00e5 sende inn regnskap og \u00e5rsrapport fastsettes av Kulturdepartementet og oppgis i det \u00e5rlige rundskrivet som trossamfunnene mottar. I april Fylkesmannen kan forlenge fristen for innsending av regnskap og \u00e5rsrapport n\u00e5r trossamfunnet ber om det. Fylkesmannen kan ikke utbetale statstilskudd dersom regnskap og \u00e5rsrapport ikke er sendt inn.\n\n\n\n10 Klageadgang Dersom trossamfunnet mener at det har krav p\u00e5 statstilskudd for flere medlemmer enn det Fylkesmannen har utbetalt tilskudd for, kan trossamfunnet klage p\u00e5 Fylkesmannens vedtak. Fristen for \u00e5 sende inn klage er tre uker etter at trossamfunnet har mottatt Fylkesmannens vedtak. Klagen sendes til Fylkesmannen. I klagen m\u00e5 det spesifiseres hvor mange flere medlemmer trossamfunnet mener det skulle hatt tilskudd for. Medlemmene som omfattes av klagen m\u00e5 identifiseres med f\u00f8dselsnummer. Hvis Fylkesmannen ikke finner at trossamfunnet skal ha tilskudd for medlemmene som omfattes av klagen, vil saken bli videresendt til Kulturdepartementet for behandling. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at den dobbeltf\u00f8rte personen m\u00e5 selv melde seg ut av troseller livssynssamfunnet vedkommende ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re medlem i. P\u00e5 grunn av personvernhensyn f\u00e5r ikke trossamfunnet vite hvilke andre tros- eller livssynssamfunn dobbeltf\u00f8rte personer st\u00e5r oppf\u00f8rt i.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb56231-af5b-4d77-b781-b73d28cc26e0"}
{"url": "https://timebibliotek.wordpress.com/2008/08/29/mitt-dr%C3%B8ymebibliotek/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00539-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:32:14Z", "text": "## Mitt dr\u00f8ymebibliotek\n\n29\\. august 2008 \u2014 Time bibliotek \n\nKorleis vil du at Time bibliotek skal bli? Kva tenester skal\u00a0me ha, og korleis skal\u00a0me bruka dei 1000 ekstra kvadratmetrane me f\u00e5r i det nye biblioteket? Det ynskjer me innspel fr\u00e5 deg om.\n\nMe har sj\u00f8lvsagt ein arealplan som grunnlag for vedtaka som er gjorde om nytt bibliotek, men innhaldet i dei nye avdelingane er ikkje l\u00e5st. Me er \u00f2g opne for gode framlegg til nye tenester og avdelingar.\n\nBiblioteket er vorte mykje meir enn den boksamlinga som ein tradisjonelt har oppfatta som bibliotek. Tidlegare heitte me faktisk Time folkeboksamling. Etter kvart kom b\u00e5de notar, lydb\u00f8ker, foto, video og Internett \u2013 det er berre fantasien som set grenser. Time bibliotek skal vera ein\u00a0oase for kunnskap og oppleving st\u00e5r det i grunnlagsdokumentet \"Biblioteket \u2013 ein oase for kunnskap og oppleving\". Korleis vil du ha den oasen? Skriv ein kommentar, alt fr\u00e5 to ord om kva du \u00f8nskjer til lengre innlegg.\n\nHer er nokre stader \u00e5 henta inspirasjon:\n\n  - Drammensbiblioteket\n  - Kongsberg bibliotek\n  - Deichmanske bibliotek\n### *Liknande innhald*\n\n### 5 kommentarar to \"Mitt dr\u00f8ymebibliotek\"\n\n1.    Eirik Newth Says:   \n    31\\. august 2008 ved 12.47\n    \n    Grattis med ny blogg. Her m\u00e5 man tydeligvis f\u00f8lge med, selv om man ikke er hjemmeh\u00f8rende i Time som l\u00e5ner\u2026 ;-)\n    \n2.    Vidar Lund Says:   \n    31\\. august 2008 ved 13.41\n    \n    Takkar\\! Ja, her er det berre \u00e5 hente RSS og fylgje med p\u00e5 korleis arbeidet g\u00e5r\\! :-)\n    \n3.    Bente Bing Kleiva Says:   \n    3\\. september 2008 ved 09.33\n    \n    Dette er kjempeflott\\! Norge trenger flere bibliotek for dr\u00f8mmer, tanker og opplevelser\\! Lykke til med arbeidet\\!\n    \n4.    phistr Says:   \n    8\\. desember 2008 ved 15.11\n    \n    selv syntes jeg at et bibliotek i \u00e5r 2008, burde ha minst et titals tiljengelige pc\\`er. ungdommen sitter ikke lenger \u00e5 leser like mye som f\u00f8r, s\u00e5 ved \u00e5 ha pc\\`er tiljengelige, lokker man ungdommen til biblioteket. dette har jeg selv sett med mine egne \u00f8yner i asker bibliotek, ungdommen \"str\u00f8mmer\" til asker bibliotek, grunnet fri tilgang p\u00e5 pc\\`er.\n    \n    bibliotesk hilsen philip\n    \n5.    gauteakagarborg Says:   \n    8\\. desember 2008 ved 15.18\n    \n    Hei, med \u00e5 l\u00e6re folk om Garborg oppfordrer vi ungdom til Anarkisme. Dette er bra\\! bes\u00f8k, http://www.gauteakagarborg.wordpress.com og si din mening.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "675b1202-7361-4de7-892c-cf1c75d12a3e"}
{"url": "http://docplayer.me/559658-Kommunikasjon-og-sikkerhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:54:38Z", "text": "2 Sikkerhet og beredskap I dag er de fleste virksomheter avhengig av elektroniske kommunikasjonstjenester for \u00e5 kunne l\u00f8se sine oppgaver. Eksempler p\u00e5 slike tjenester er fast- og mobiltelefoni, datanettjenester og internettilknytning. Spesielt for virksomheter som har viktige samfunnsfunksjoner er det n\u00f8dvendig \u00e5 analysere hvor avhengig de er av disse ekomtjenestene for \u00e5 kunne utf\u00f8re sin funksjon. Det v\u00e6re seg b\u00e5de i normalsituasjoner og i krise- og beredskapssituasjoner. Selv om virksomheten har sikret sine ekomtjenester, vil det alltid v\u00e6re en viss risiko for utfall. Slike utfall kan utl\u00f8ses av eksterne p\u00e5virkninger som str\u00f8mbrudd, kabelbrudd og som f\u00f8lge av graveskader, ras osv. eller interne feil i tele- og mobilnettet. Behovet for elektronisk kommunikasjon eskalerer ofte i krise- og beredskapssituasjoner. Dette er imidlertid ogs\u00e5 situasjoner da ekomnettet er mest s\u00e5rbart, og s\u00e6rlig er mobiltelefoninettet utsatt for overbelastning og blokkering. Sikkerhetsloven Pr i dag er det to teleoperat\u00f8r som er underlagt sikkerhetsloven (Telenor og Ventelo). Sikkerhetsloven og dens forskrifter angir minimumskravene for beskyttelse av informasjon og objekter av betydning for rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Regelverket fastsetter forebyggende tiltak mot forberedelse til fors\u00f8k p\u00e5, og gjennomf\u00f8ring av spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. N\u00f8dstr\u00f8m For \u00e5 opprettholde sine vitale ekomtjenester under beredskap og krisesituasjoner er tilf\u00f8rsel av str\u00f8m kritisk. All elektronikk i ekoml\u00f8sningen er avhengig av kontinuerlig eltilf\u00f8rsel, UPS eller batteribackup vil kunne opprettholde full drift i ca minutter ved bortfall av str\u00f8mnettet, men konstant str\u00f8mleveranse over tid kan kun kombineres med UPS og automatisert n\u00f8dstr\u00f8msaggregat som dekker de kritiske funksjoner. Et telefonsystem er ofte tilkoblet annet utstyr som ogs\u00e5 er avhengig av str\u00f8m. IP apparater, dataswitcher, rutere, tr\u00e5dl\u00f8se forbindelser og kabelmodem er eksempler p\u00e5 utstyr som ogs\u00e5 m\u00e5 inng\u00e5 i beregningen av det totale n\u00f8dstr\u00f8msbehovet. Power over Ethernet kan forenkle n\u00f8d-str\u00f8ms problematikken ved at perifert utstyr, som st\u00f8tter dette, kan f\u00e5 tilf\u00f8rt str\u00f8m via datakabelen. Dermed kan blant annet IP apparater f\u00e5 tilf\u00f8rt str\u00f8m direkte fra dataswitch med st\u00f8tte for PoE. Telefonabonnement I dag er det hovedsakelig 2 typer telefonabonnement som er aktuelt, ISDN eller SIP i tillegg til mobil. SIP telefonlinje er summetone over bredb\u00e5ndet, mens ISDN er egne adskilte telefonlinjer. Det er verdt \u00e5 merk seg at hvis bredb\u00e5ndet faller ut s\u00e5 kan man v\u00e6re uten b\u00e5de telefoni og Internett med SIP telefonlinjer, SLA for ISDN linjer er bedre i og med at dette g\u00e5r p\u00e5 et separat nett, som ogs\u00e5 er bedre sikret ved nettutfall. Telefonlinjer over bredb\u00e5nd (SIP) kan v\u00e6re mer utsatt for IP attack.\n\n\n\n3 Bakgrunn Som import\u00f8r og leverand\u00f8r til private og offentlige kunder siden telemonopolet ble opphevet i 1988 har vi en god forst\u00e5else av hvilke behov offentlige etater har. Vi \u00f8nsker her \u00e5 presentere viktige n\u00f8kkelfunksjoner som et IP telefonsystem innehar. Se gjerne dette bilaget som et tillegg til brosjyrene. IP telefoni er dagens standard for effektiv kommunikasjon, overgang til IP sikrer fleksibilitet og \u00f8konomi i hele verdikjeden. Kommuner har som regel flere lokasjoner med drifts- og servicekostnader p\u00e5 lokale telefonsystemer. Gjennom datanettet kan avdelingskontor tilkobles uten behov for lokale telefonabonnement. Med en sentralisert l\u00f8sning reduseres service- og abonnementskostnader samtidig som man f\u00e5r fri interntrafikk og et sentralisert sentralbord. Et telefonsystem som dimensjoneres for alle ansatte i en kommune har i dag helt andre og lavere priser enn tidligere. Det er helt klart besparelser med en felles l\u00f8sning bare ved \u00e5 se p\u00e5 abonnementskostnadene. Drifts- og servicekostnader endres ogs\u00e5 n\u00e5r man bare har ett felles system. Selv om enkelte avdelinger i dag ikke trenger \u00e5 bytte sin telefonl\u00f8sning er det viktig \u00e5 planlegge langsiktig. Kommunikasjonsbehovet forandrer seg raskt og det kan allerede om noe f\u00e5 \u00e5r v\u00e6re nye behov. Infrastruktur De fleste kommuner har allerede etablert et datanettverk mellom sine etater, ofte ved bruk av fiber som b\u00e6rer. Mindre kontorer kan v\u00e6re tilknyttet via kobberkabel som med bredb\u00e5ndsmodem kan oppgraderes til IP telefoni og data, alternativt kan enkeltkontorer tilkobles med tr\u00e5dl\u00f8s dataforbindelse. \u00d8konomi Det er i hovedsak 3 forskjellige kommunikasjonsl\u00f8sninger det kan velges blant ved valg av ny telefonl\u00f8sning. IP telefonsystem En felles l\u00f8sning, samt ett felles telefonabonnement for alle enheter gir umiddelbare besparelser i stedet for separate abonnement ute p\u00e5 avdelingene. Felles sentralbord (servicetorg), samt fri trafikk innenfor egne enheter er andre faktorer n\u00e5r man er underlagt samme IP system. Noe h\u00f8yere engangskostnad, men ved leie vil kostnadene bli lavere enn andre abonnement, samt at leie vil opph\u00f8re etter utl\u00f8pt periode. Mobil til alle ansatte (tr\u00e5dl\u00f8s bedrift) Ved valg av en mobill\u00f8sning m\u00e5 det etableres mobilabonnement for alle ansatte. Det m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5regnes jevnlig utbytting av mobiltelefonene som har en gjennomsnittlig levetid fra 1,5 til 2 \u00e5r. Ved \u00e5 gi den ansatte mobil skal ogs\u00e5 det skattemessige iberegnes for privat bruk og fordel av mobilabonnement. Det er dyrere \u00e5 ringe med mobil, men det kan argumenteres at man ringer mye til mobiler. Det er f\u00e5 kommunale etater som i dag betaler for den ansattes mobil og dette vil over tid bli betydelig dyrere. Leie av IP telefon (hosted IP) Blir tilsvarende som mobil l\u00f8sning med m\u00e5nedlig leie pr apparat, samt anskaffelse av IP apparater. Telefoni tilbys over bredb\u00e5nd s\u00e5 dette b\u00f8r vurderes p\u00e5 same m\u00e5te som SIP telefonlinjer under punktet Sikkerhet og beredskap og Telefonabonnement.\n\n\n\n4 Servicetorg Flere kommuner har allerede etablert servicetorg. Servicetorget hjelper innringer med kontakt mot de ulike virksomheter i kommunen. Med et felles telefonsystem kan servicetoget sette samtaler direkte over til alle ansatte i kommunen. En ekspedient vil kunne se om en personen er ledig eller opptatt, samt kan tilknytes kalendersystemer slik at m\u00f8ter eller frav\u00e6r i kalendersystemer vises ekspedienten. Opptatt status For ansatte innenfor samme avdeling vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 sette over samtaler dem i mellom. IP apparatene kan vise opptattstatus direkte p\u00e5 de fleksible knappene og samtaler kan settes over med ett tasttrykk. Samtale logg Med ipecs IP apparater er det en innbygd samtalelogg p\u00e5 100 nummer. Telefonnumrene vises som mottatt-, ringte- eller tapte anrop i tillegg til at dato og klokke markeres. Ett nummer alltid tilgjengelig For ansatte som i tillegg har behov for mobiltelefon vil Mobile Extension knytte kontor og mobiltelefon sammen. Mobilens telefonnummer meldes inn sammen med kontortelefonen, samtaler til kontortelefonen vil da ringe begge steder. Sentralbord, kolleger og direktesamtaler trenger ikke \u00e5 forholde seg til flere telefonnummer for den ansatte, samt at opptattstatus ogs\u00e5 vises n\u00e5r samtalen besvares med mobilen. Tjenesten kan enkelt sl\u00e5s av og p\u00e5 fra kontortelefonen slik at man ikke blir forstyrret etter arbeidstid, under ferie og eventuelt sykdom. Hodesett Med et tr\u00e5dl\u00f8st hodesett har du begge hendene fri og kan gj\u00f8re flere ting samtidig. Moderne hodesett har meget h\u00f8y lydkvalitet og hjelper deg til \u00e5 h\u00f8re innholdet i samtalen bedre. Med mindre belastning p\u00e5 nakke og skuldre vil ogs\u00e5 sykefrav\u00e6r kunne reduseres. PC programmering ipecs IP server har innebygd webserver for b\u00e5de bruker- og system administrasjon. Oppsett og endringer av din egen telefon administreres n\u00e5 enkelt fra din PC. Aktivere tjenester, viderekoble telefonen, sette frav\u00e6r etc. PC telefon Telefonprogramvare p\u00e5 datamaskinen er et utmerket alternativ i stede for et fast IP apparat, spesielt for ansatte som jobber p\u00e5 forskjellige lokasjoner, er ute \u00e5 reiser eller for tilknytning av hjemmekontor. Kommunenett og sikkerhet IP apparatene har innebygd dataswitch som st\u00f8tter VLAN tagging slik at apparat og PC kan tilknyttes separate nett gjennom IP apparatet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31200b98-741f-4225-8b64-cdcf94cf4e37"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/storbritannia/london/sanderson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:51:04Z", "text": "# Sanderson\n\n\n\n\n\n50 Berners Street\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Sanderson, er forretningsvennlig og ligger sentralt i London, med g\u00e5avstand til Oxford Circus, Bedford Square og London Palladium Theatre. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er BT Tower og British Museum.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Sanderson serverer frokost, lunsj og middag. 2 barer/lounger er \u00e5pne for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et helsestudio, et boblebad, en badstue og et dampbad. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Dette 5-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og et m\u00f8te-/konferanserom. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 dette hotellet i Art Deco-stil inkluderer en takterrasse, flerspr\u00e5klig personale og gavebutikk/kiosk.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 150 gjesterommene p\u00e5 Sanderson har air conditioning, minibar og safe. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har designertoalettartikler, badek\u00e5per, t\u00f8fler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon. TV-en har DVD-spiller og betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet, strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Det tilbys sengeoppredning p\u00e5 kvelden, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 29.00 GBP per person (ca. )\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: GBP 15.00 (for 24 timer, prisene kan variere)\n  - Gebyr for sen utsjekking: GBP 50.00\n  - Gebyr for ekstraseng: GBP 30.00 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a844c984-6c14-4b30-91d4-1e0ebacc6b3a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mexicansk-seriemorder-hadde-dodsalter-420493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:29:15Z", "text": "# Mexicansk seriemorder hadde d\u00f8dsalter\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:40\n\nPublisert: 28.jan.2006 21:32\n\n  \nEn tidligere kvinnelig bryter som er mistenkt for \u00e5 ha drept elleve eldre kvinner i Mexico by, hadde bygd et alter for \"Mannen med lj\u00e5en\" i sitt hjem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJuana Barraza (48) ble arrestert tidligere denne uken, og er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re den fryktede \u00abMataviejitas\u00bb, den som dreper sm\u00e5, gamle damer \u2014 en seriemorder som politiet har jaktet p\u00e5 i flere \u00e5r.\n\nDa politiet gjennoms\u00f8kte hjemmet hennes, fant de et alter med en figur av den mexicanske d\u00f8dshelgenen Santa Muerte, kledd som Mannen med lj\u00e5en. P\u00e5 alteret var det lagt fram offergaver til d\u00f8dshelgenen.\n\nBarraza ble p\u00e5grepet onsdag da hun ble sett l\u00f8pende fra hjemmet til en 82 \u00e5r gammel dame som var blitt kvalt med et stetoskop. Hun er n\u00e5 tiltalt for drapet, og if\u00f8lge politiet knytter fingeravtrykk henne til ti andre drap. Barrazo skal ha tilst\u00e5tt flere av drapene.\n\nSanta Muertes eksistens er blitt avvist av den katolske kirken, men likevel blir den flere hundre \u00e5r gamle d\u00f8dshelgenen tilbedt av rundt to millioner mexicanere, inkludert alt fra toppolitikere til kidnappere og gangstere.\n\n\n\nPolitiet trodde lenge seriemorderen var en transvestitt. Her er Barraza ved modellen politiet laget av morderen under etterforskningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b56b02a8-9f7c-478b-8806-fdae8a7adb5a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drap-og-bortforinger-etter-sammenstot-i-Irak-339481b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00355-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:44:18Z", "text": "# Drap og bortf\u00f8ringer etter sammenst\u00f8t i Irak\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:53\n\nPublisert: 23.aug.2007 19:02\n\n  \nFordi stammeledere i Irak st\u00f8ttet USA.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst 32 mennesker ble drept i kamper mellom sunniarabiske oppr\u00f8rere og al-Qaida nord\u00f8st for Bagdad torsdag. Oppr\u00f8rerne bortf\u00f8rte deretter 15 kvinner og barn, if\u00f8lge politiet.Rundt 200 v\u00e6pnede menn stormet flere bygninger i den lille byen Kanan i Diyala-provinsen nord\u00f8st for Bagdad tidlig torsdag, opplyser politimesteren i Baquba Ali Delayan. Angrepet utl\u00f8ste sammenst\u00f8t med lokale sunniarabiske oppr\u00f8rere.\n\nEn mosk\u00e9 og tre hus ble angrepet, inkludert husene til to eldre stammeledere som st\u00f8tter irakiske og amerikanske styrkers kamp mot grupper som skal tilh\u00f8re al-Qaida i omr\u00e5det, if\u00f8lge politisjefen.\n\n## Stammeleder drept\n\nEn eldre stammeleder og et forel\u00f8pig uvisst antall av hans s\u00f8nner ble drept i et av husene, og 17 personer ble s\u00e5ret, if\u00f8lge politimesteren. Flere av de drepte i angrepene var sivile\n\nOgs\u00e5 irakisk politi gikk til aksjon mot angriperne.\n\n\u2013 Vi har arrestert 22 mistenkte al-Qaida-medlemmer, sier Delayan, og legger til at de ble p\u00e5grepet s\u00f8r for Kanan, rundt 50 kilometer fra Bagdad. Politisjefen opplyser at da angriperne trakk seg tilbake, kidnappet de \u00e5tte kvinner og sju barn.\n\nAngrepet p\u00e5 Kanan kom til tross for at den amerikanske h\u00e6ren har satt inn 10.000 soldater i en offensiv i Diyala-provinsen, nettopp for \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 angrep fra al-Qaida-grupper. USA mener al-Qaida st\u00e5r bak det meste av volden som herjer provinsen.\n\n## Intensivert angrep\n\nDe siste m\u00e5nedene har al-Qaida intensivert angrepene mot sunniarabiske grupper som st\u00f8tter de amerikanskledede styrkene i Irak. Torsdag ble ogs\u00e5 en talsmann for det sunniarabiske partiet Sunni Iraqi Islamic Party skutt ned og drept i Mosul i Nord-Irak. En gruppe bev\u00e6pnede menn \u00e5pnet ild mot bilen som Khalid Othman satt i. Sj\u00e5f\u00f8ren av bilen ble s\u00e5ret.\n\nI Bagdad ble en sivil iraker drept da en veibombe gikk av i bydelen Jadida torsdag morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c994e497-ee1b-435c-8c54-ef0b27a05d96"}
{"url": "http://annebrith.blogg.no/1450091024_ugle_cookies.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00166-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:36:15Z", "text": "# Ugle cookies\n\n  \n  \nDet er ofte slik at de som kj\u0159per en kake hos oss ogs\u013a kj\u0159per cookies i samme tema samt makroner i fargene.  \nP\u013a disse kursene l\u0107rer du hvordan du lager flotte cookies :)  \n  \nUGLECOOKIES  \n  \nOppskriften:  \n\n  - 250 g sm\u0159r\n  - 250 g sukker ( engelsk ) eller melis\n  - 500 g mel\n  - 2 egg\n  - fr\u0159 fra 1 vaniljestang\n\n  \nHvis du benytter melis i stedet for engelsk sukker vil dine cookies bli finere i konsistensen.  \n  \nPisk sm\u0159r og sukker hvitt med en grind. Ha i vaniljefr\u0159ene  \n  \nHa i eggene.  \n  \nBland dette godt og ha s\u013a i melet. Miks dette lett til det samler seg.  \n  \nKjevle det ut til ca. 4-5 mm og stikk ut former.  \n  \nStek dette i ovn p\u013a 180 grader varmluft i 6-8 minutter.  \n  \n  \n  \nN\u013ar cookiesene er stekte ser de slik ut. Ikke brune men gjennomstekte og lyse i kantene.  \n  \nJeg lager alltid en kant rundt hver cookie.  \n  \n  \n  \nFyller den med flytende glasur.  \n  \n  \n  \nS\u013a t\u0159rkes de gjerne overnatten.  \n  \nUglene er pyntet med marsipan i hvitt.  \n\n  - 1 sort hjerte p\u013a magen\n  - 2 runde \u0159yne ( stikkes ut med baksiden av en spr\u0159ytetipp)\n  - 1 lite hjerte som nese i rosa\n  - 2 bl\u013a \u0159yne fra minipersl Dr. Oetker\n\n  \nVeldig enkle \u013a lage :)  \n  \nFor en mer utfyllende beskrivelse og oppskrift p\u013a glasur klikk deg inn p\u013aCOOKIESSKOLEN  \n  \n\u0139 ja det glemte jeg.... utstikkeren er kj\u0159ptHER  \n  \n  \n  \n  \n\n  - #### Nathalie 05.12.2016 kl.14:39\n    \n    S\u013a fine dei ble. Hvordan ville du oppbevart dei og hvor lang er holdbarheten?\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9944bfa-691b-4f2d-bb5b-bf135236e533"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Everybody%27s_Got_Something_to_Hide_Except_Me_and_My_Monkey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:20:58Z", "text": "George Martin\n\n\u00ab**Everybody's Got Something to Hide Except Me and My Monkey**\u00bb er en The Beatles-sang fra dobbelt-albumet *The Beatles (White Album)* som ble utgitt i 1968. Sangen er skrevet av John Lennon, men kreditert p\u00e5 vanlig vis Lennon/McCartney.^(\\[1\\])\n\n\n\nDet var akkurat en slik flott tekstlinje som jeg gjorde om til en sang. Den var om meg og Yoko. Alle syntes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 paranoide unntatt oss to, vi som skinte av kj\u00e6rlighet. Alt sammen er klart og \u00e5pent n\u00e5r du er forelsket. Alle andre rundt oss var s\u00e5 anspente, 'Hva er det HUN gj\u00f8r her p\u00e5 innspillingen? Hvorfor er hun sammen med ham?' All den galskapen som skjedde rundt oss bare fordi vi tilfeldigvis \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re sammen hele tiden.\n\n\n\n\u2013 John Lennon i intervju fra 1980\n\nMange synes denne sangen er en av de mest br\u00e5kete og masete p\u00e5 *Det hvite albumet*, sammen med \u00abBirthday\u00bb, men andre igjen lovpriser begge for \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ffe og tidlig p\u00f8nk. Det er tydelig at The Beatles eksploderte i denne sangen og var mer r\u00e5tt rockete enn p\u00e5 lang tid i rockbandets grunnformel med to elektriske gitarer (Lennon og Harrison), bass (McCartney) og trommer (Starr), foruten h\u00e5ndklapping og en noe enerverende cymbal i venstre kanal.^(\\[2\\])\n\nTeksten er ikke s\u00e5 erotisk som man gjerne vil ha det til. Til tross for k\u00e5te tilrop og hyl. Kvasifilosofiske tekstlinjer som *\u00abThe deeper you go the higher you fly/The higher you fly the deeper you go/Your inside is out when your outside is in. Your outside is in when your inside is out...\u00bb* er egentlig plukket direkte fra Maharishi Mahesh Yogis leksjoner i India.^(\\[3\\])\n\nBeatallica har parodiert denne sangen, sammen med \u00abTicket to Ride\u00bb av The Beatles og \u00abRide the Lightning\u00bb av Metallica, i en sang kalt \u00abEverybody's Got a Ticket to Ride Except for Me and My Lightning\u00bb. Dette ble utgitt i 2009 p\u00e5 albumet *Masterful Mystery Tour*.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e33cbc89-be8c-4069-9bda-c622f54c36ff"}
{"url": "http://lykkeoglykkeliten.blogspot.com/2011/12/jeg-hadde-helt-glemt-giborten-der-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:25:48Z", "text": "(..lykkeoglykkeliten)\n\n## fredag 2. desember 2011\n\n Jeg hadde helt glemt \"giborten\" der jeg feirer over 1000 f\u00f8lgere.. skulle trekt en vinner i g\u00e5r, men venter n\u00e5 til s\u00f8ndag kveld.\n\n  \n\nS\u00e5 legg igjen en kommentar her, eller i selve \"gibort\" innlegget og du er med i trekningen\\!\n\n  \n( PS, i dag har det utrolig fine juletreteppe fra House Doctor, p\u00e5 bilde, havnet i salgskategorien i Nettpynt..:))\n\n03:21              \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nPi Andrea sa...\n\nJeg vil meget gerne have lov til at v\u00e6re med... :o)\n\n 2. desember 2011 kl. 04:35    \n\n\n\n\n\nvil v\u00e6re med:) ha ei riktig fin helg\\! liker s\u00e5 godt stilen og bildene dine\n\n 2. desember 2011 kl. 05:35    \n\n\n \n\nLine sa...\n\nUhh, jeg vil ogs\u00e5 meget gerne n\u00e5 at v\u00e6re med\\! :)\n\n 2. desember 2011 kl. 07:45    \n\n \n\nLine sa...\n\nUhh, jeg vil ogs\u00e5 meget gerne n\u00e5 at v\u00e6re med\\! :)\n\n 2. desember 2011 kl. 07:46    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6826a19-baa7-46de-b78f-a349d6410697"}
{"url": "https://www.opprop.net/ja_til_sondagsapent_pa_hib", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00046-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:41:00Z", "text": "# Ja til s\u00f8ndags\u00e5pent p\u00e5 HiB\n\nStudentparlamentet ved H\u00f8gskolen i Bergen jobber for s\u00f8ndags\u00e5pent. V\u00e6r med \u00e5 vis at du bryr deg om muligheten til selv \u00e5 kunne bestemme n\u00e5r det passer og lese.\u00a0\n\nVi tilbyr gratis hosting av nett-opprop. Lag et profesjonelt opprop ved \u00e5 benytte v\u00e5r kraftige l\u00f8sning. V\u00e5re opprop nevnes i media hver dag, s\u00e5 \u00e5 lage et opprop er en bra m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet i offentligheten og hos beslutningstakere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6bb63b9-a4f6-4bc2-bfc4-37d76651fdb4"}
{"url": "http://sandnesposten.no/sport/solv-til-henrik-bronse-til-jakob-ingebrigtsen/19.12094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:26Z", "text": "## Flott bronse til Camilla Ziesler:\n\n## S\u00f8lv til Henrik\u2013bronse til Jakob Ingebrigtsen\n\n\n\nSNAPPET GULLET: Tjalve\u2013l\u00f8peren sn\u00f8t Herik Ingebrigtsen for gullmedaljen. FOTO: Thore-Erik Thoresen\n\nDet var knyttet enorm spenning til om lillebror Jakob Ingebrigtsen kunne tukte storebror p\u00e5 1500 meterfinalen under NM p\u00e5 Ask\u00f8y. Snorre Holtan L\u00f8ken fra Tjalve sn\u00f8t dem begge for gullet. Camilla Ziesler tok bronsemedalje p\u00e5 samme distanse for kvinner. Det var hennes f\u00f8rste medalje i et seniormesterskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc79f6ee-f54f-4162-ab83-911bd8b33ba9"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/akershus/funksjonshemmede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00158-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:37Z", "text": "# Funksjonshemmede\n\nHva gj\u00f8r Akershus, Oslo og \u00d8stfold? P\u00e5 disse sidene finner du informasjon om skiarrangementer, nye tiltak, skikurs samt ulike m\u00f8ter/seminarer hvor skiidrett for funksjonshemmede st\u00e5r i fokus.\n\nFor at leserne av disse sidene skal f\u00e5 best mulig oversikt over hva som finnes av tilbud i Oslo, Akershus og \u00d8stfold, er det viktig at dere gir oss tips om det skjer noe i deres milj\u00f8 som kan ha allmenn interesse; enten det skjer i krets-/lags- eller kommunal regi.\u00a0  \nVi oppfordrer idrettslag og kommuner til \u00e5 videreformidle denne informasjonen til personer som kan ha interesse av det. \u00d8nsker dere mer informasjon kan dere kontakte integreringsansvarlig i gjeldene skikrets.\n\nHver skikrets har en integreringsansvarlig som er en del av skikretsstyret.\n\nArbeidet beest\u00e5r i \u00e5:  \n\\- S\u00f8rge for at de funksjonshemmede skal kunne delta i skiidrett p\u00e5 lik linje med andre personer.  \n\\- S\u00f8rge for at de funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt innen skikretsen.  \n\\- V\u00e6re talsr\u00f8r for de funksjonshemmede innad i skikretsen.  \n\\- Koordinere vintertilbudet gitt gjennom skikretsen.  \n\\- S\u00f8rge for \u00e5 sette opp kurs og instrukt\u00f8rer til de aktuelle kursene.  \n\\- V\u00e6re p\u00e5driver, r\u00e5dgiver og koordinator i arbeidet med \u00e5 skape aktivitet lokalt.\n\n# Dagsamling for utviklingshemmede\n\nS\u00f8ndag 19 mars arrangeres Dagsamling for Utviklingshemmede p\u00e5 Tryvann. Aktivitetene blir langrenn og truger.\n\n# ParaAlpint - mestring og skiglede\n\n3 januar var det kick off og f\u00f8rste trening for Oslo Skikrets sin nyoppstarta treningsgruppe for bevegelseshemmede alpinkj\u00f8rere. Trenere og instrukt\u00f8rer var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at s\u00e5 mange m\u00f8tte opp i Oslo Vinterpark-ved Cafe T\u00e5rnstua ved barnebakken.\n\n# Deltagerrekord p\u00e5 Minnesund\n\nDagsamlingen for Utviklingshemmede p\u00e5 Minnesund 7 januar ble en suksess p\u00e5 tross av at det ikke ble skif\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9362fb25-127b-4b1f-a41b-d583f668efe1"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sette-opp-to-lettvegger-tidligere-v%C3%A6rt-to-soverom-som-vi-har-gjort/221187", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00459-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:54:47Z", "text": "#   Anbud  Sette opp to lettvegger (tidligere v\u00e6rt to soverom - som vi har gjort   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 16. Oktober 2012\n\nHei,  \nVi er i ferd med \u00e5 selge leiligheten v\u00e5r i Oslo og \u00f8nsker \u00e5 tilbakef\u00f8re til original stand; dvs gj\u00f8re om ett stort soverom til to mindre. Det medf\u00f8rer to skillevegger - listing - innsetting av to d\u00f8rer. Malerarbeidet kan vi gj\u00f8re selv. Gammelt skille er synlig i taket - iom vi har laget \u00b4bjelker\u00b4.\n\n## Generalentrepren\u00f8r mindre rehabilitering/oppgradering av Sotamyggen barnehage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f838cbf0-8c98-41da-a337-ec263fd1066b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Omstridt-valgfilm-koster-svensk-journalist-jobben-212094b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:55:35Z", "text": "# Omstridt valgfilm koster svensk journalist jobben\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:20\n\nPublisert: 02.sep.2010 07:32\n\n  - \n    \n     Sverigedemokraternas Jimmie \u00c5kesson viste fredag stolt frem partiets valgfilm der en ensom pensjonist med rullator jages av kvinner i burka.  FOTO: SCANPIX SVERIGE \n\nDen svenske journalisten som har laget den omstridte valgfilmen til Sverigedemokraterna, har n\u00e5 f\u00e5tt sparken av Sveriges Radio.\n\nSveriges Radio begrunner oppsigelsen av frilanseren med at det skader stasjonens troverdighet dersom dens journalister tar oppdrag for politiske partier, skriver den danske avisa Politiken.\n\n**\u2013 Vi kj\u00f8per ikke tjenester fra noen som har laget en politisk valgfilm, sier kanalsjef Andreas Miller i Sveriges Radios kanal i Uppsala til avisa Upsala Nya Tidning.**\n\nIf\u00f8lge ham har det ingen betydning at filmen er laget for det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna.\n\n\u2013 Vi kj\u00f8per ikke tjenester fra noen som lager politisk propaganda av noen art, sier Andreas Miller.\n\nDen svenske frilanseren, Anders K\u00f6nigsson, har ved siden av arbeidet for Sveriges Radio hatt sin egen produksjonsvirksomhet.\n\nBeslutningen forundrer journalisten.\n\n\u2013 **Jeg st\u00e5r ikke bak filmens budskap. Det gj\u00f8r Sverigedemokraterna, sier han til bransjeorganet Dagens Media.**\n\nValgfilmen har f\u00e5tt stor oppmerksomhet etter at svensk TV 4 nektet \u00e5 vise den. Kanalen mente valgfilmen var i strid med svensk lov fordi den hetset mot muslimer. Filmen viser en pensjonist med rullator og innvandrerkvinner i burka som kappes om \u00e5 n\u00e5 fram til statskassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6f7a641-b771-4b95-807b-40b8f9f3dc43"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3068117/joico-curl-controlling-anti-frizz-styler-100ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00156-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:38:59Z", "text": "### Beskrivelse\n\nSliter du med frizz og krusete h\u00e5r? Denne perfekte Anti-Frizz Styleren reduserer frizz samtidig som den beholder og bevarer kr\u00f8llete, vakkert h\u00e5r. Styleren pleier, n\u00e6rer, beskytter og gj\u00f8r kr\u00f8llete og b\u00f8lgete h\u00e5r mer h\u00e5ndterlig.\n\nP\u00e5f\u00f8res i fuktig h\u00e5r og deretter style som vanlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "177e9747-bd78-4b64-ab67-9be07dcc61d0"}
{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/2719-thailandske-vartegn-til-nytte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:34Z", "text": "\n\n 1. juli 2015 \n\n## Thailandske v\u00e6rtegn til nytte\n\n Skrevet av\u00a0 Terje Eng\u00f8 \n\n**Nordmenn er vant til at en kraftig r\u00f8d solnedgang varsler at det er regn p\u00e5 vei, men det er ikke alltid tilfellet i Thailand. En halo er derimot et sikrere v\u00e6rtegn.**\n\n\u00a0\nN\u00e5r kvelden n\u00e6rmer seg i det thailandske innlandet kan solen ofte f\u00e5 en dypt oransje farge. Nordmenn er vant til at en slik farge p\u00e5 solen signaliserer regn. Her signaliserer det imidlertid kun at det er mye r\u00f8yk i atmosf\u00e6ren. I store deler av S\u00f8r\u00f8st-Asia er r\u00f8yk fra brenning av vegetasjon et problem i t\u00f8rketiden. Noen steder brennes skog for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 lage dyrkbare omr\u00e5der, andre steder er det buskas, rishalm eller sukkerr\u00f8r som brennes.\n\n\u00a0\n**Sot i atmosf\u00e6ren**\n\nVed soloppgang og solnedgang m\u00e5 sollyset passere gjennom ekstra mye av atmosf\u00e6ren for \u00e5 n\u00e5 frem til v\u00e5rt \u00f8ye. Store deler av denne ferden g\u00e5r gjennom lave luftlag hvor forurensningen er h\u00f8yest. Da farger r\u00f8dbrune sotpartikler lyset oransje og r\u00f8dt.\n\nDet samme skjer n\u00e5r lyset m\u00e5 passere mye fuktighet. Da reduseres lysmengden og lyset blir mindre skarpt og f\u00e5r mer intens farge. Fuktigheten reduserer ogs\u00e5 enkelte farger slik at den varme fargen blir mer fremtredende. Ser du p\u00e5 solen gjennom et sotet glass kan du f\u00e5 omtrent samme effekt.\n\nI Norge g\u00e5r solen ned i vest. Det er lite forurensning som kommer inn fra Atlanterhavet, selv om skysystemene passerer Storbritannia. Sterk r\u00f8d solnedgang varsler derfor at det er h\u00f8y luftfuktighet i luften i vest. I Norge vet alle at det som oftest betyr regn.\n\n\u00a0\n\n**L\u00e6r deg \u00e5 se forskjellen**\n\nEn trenet observat\u00f8r l\u00e6rer \u00e5 se forskjell p\u00e5 r\u00f8dfarge som skyldes forurensning og en som skyldes fuktighet og et mulig v\u00e6rskifte. Skyldes solens r\u00f8de farge regn vil den som oftest v\u00e6re hvitere lenger ned mot horisonten enn om det skyldes st\u00f8v og r\u00f8yk. F\u00e5r solen sterk farge mens den fortsatt er ganske h\u00f8yt over horisonten tyder det p\u00e5 st\u00f8v og r\u00f8yk.\n\nHvis en antar at fargen skyldes fuktighet m\u00e5 en i Thailand se p\u00e5 hvilken retning skyene \u2013 om det er noen \u2013 beveger seg. V\u00e6rsystemene i Thailand er mer varierende enn i Norge, hvor det meste kommer fra vest. Retningen skyene beveger seg kan gi en indikasjon p\u00e5 hvilken vei nedb\u00f8ren vil ta.\u00a0\n\nHvis kveldsskyene p\u00e5 himmelen er sterkt farget og st\u00e5r h\u00f8yt oppe p\u00e5 himmelen etter at solen har g\u00e5tt ned er det mest sannsynlig fuktighet som skaper fargen. Store konsentrasjoner av r\u00f8yk og forurensning ligger oftest s\u00e5 lavt at det skapes dis som gj\u00f8r skydekket uklart.\n\n\u00a0\n**Cirrusskyer og halo\u00a0**\n\nEt temmelig sikkert tegn p\u00e5 kommende nedb\u00f8r er det vi kaller en \u00abhalo\u00bb. Ordet kommer fra gresk og betyr sirkel. Det er et fenomen som oppst\u00e5r n\u00e5r sollyset brytes gjennom \u00f8rsm\u00e5 iskrystaller i atmosf\u00e6ren.\n\nSelv i Thailand er det kaldt h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren, og n\u00e5r det er h\u00f8y luftfuktighet der dannes det skyer som kalles cirrusskyer. Disse best\u00e5r av fallende iskrystaller. N\u00e5r krystallene kommer lengre ned dannes nye skyer med st\u00f8rre krystaller eller vanndr\u00e5per. Etter hvert som stadig \u00a0mer is og vann samles i lavere skyer oppst\u00e5r det nedb\u00f8r. I Thailand er det stor luftfuktighet og lite av fjell som presser sammen atmosf\u00e6ren og derved skaper nedb\u00f8r. Derfor vil ofte en halo ikke bare v\u00e6re et varsel om regn, men om kraftig regnv\u00e6r som ofte vil vare i flere timer.\n\n\u00a0\n**Rishalmen som v\u00e6rtegn**\n\nNoen ganger er det lett \u00e5 se at regn kommer. Man observerer store m\u00f8rke skybanker og et gr\u00e5tt teppe som senker seg \u2013 gjerne akkompagnert av buldrende torden og lyn som flerrer over himmelen. Men f\u00f8lger man med p\u00e5 andre v\u00e6rtegn kan man med relativt stor sikkerhet vite en del om v\u00e6ret mange timer f\u00f8r det endrer seg.\n\nThailandske b\u00f8nder sier at hvis rishalmen er myk blir det regn. Det stemmer nok, for sammen med regn kommer det fuktighet. Det er fuktighet i atmosf\u00e6ren som skaper kraftige regnbyger og tordenv\u00e6r p\u00e5 ettermiddagene i regntiden. Den samme fuktigheten gj\u00f8r halm og d\u00f8dt gress mykt.\n\n*(\u00a9 Thailands Tidende. Utgave 7/2015 \u2013 1. juli 2015)*\n\n\u00a0\n\n\n#### New Nordic ekspanderer raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63c99d10-7121-4f00-a84d-8c91ea93604c"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article795224.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00254-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:17:37Z", "text": "# Test av fleecejakke\n\n## Craft Wind protection fleece\n\n### En jakke som passer for rolige turer.\n\n\n\nFLEECEJAKKER: Villmarksliv og Klikk.no har testet 11 vindtette fleecejakker. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\n**Knut Gartland**,\n\n  - Villmarksliv\n\nTerningkast 5\n\n**Craft**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 17.10.12\n\n**Craft Wind protection fleece**\n\nCraft, www.craftnorge.no\n\nPris: kr 861,-\n\nVekt: 554 gram (M)\n\nFarger: R\u00f8d, bl\u00e5 og sort, ogs\u00e5 egen damemodell\n\nLett og fin fleecejakke med to glidel\u00e5slommer i front, en liten glidel\u00e5slomme p\u00e5 arm, samt to innerlommer uten glidel\u00e5s. Jakka sitter godt p\u00e5 kroppen, men har ingen justeringsmuligheter. Hemper p\u00e5 glidel\u00e5s virker noe sm\u00e5. Jakka har h\u00f8y hals, som tetter godt. Holder vinden ute, men det oppst\u00e5r kondens, selv uten h\u00f8y aktivitet. Ingen problemer \u00e5 bruke denne som mellomplagg. Den er lett vannavvisende.\n\nF\u00e5s i dame- og herremodell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "713df90d-907e-4152-a91c-4840a654f0e5"}
{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2012/02/pa-kjkkenbenken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:31:31Z", "text": "## onsdag 8. februar 2012\n\n### P\u00e5 kj\u00f8kkenbenken....\n\n|  |\n|                       Velkommen til en liten titt p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken....                       |\n\n  \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|                                                                                                                                               |\n| Den gamle skammelen jeg fikk tak i forrige helg er jeg bare blitt s\u00e5 glad i.N\u00e5 st\u00e5r den her p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken \u00e5 gleder den som vasker opp..(og det er som oftest meg det da...s\u00e5 da gj\u00f8r det ingenting om det er litt ekstra koslig der..) |\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n|                                                                    |\n| I dag st\u00e5r det maling og vasking p\u00e5 planen, f\u00f8r det skal lekes med farger sammen med tretten glade kreative barn:) Nydelig torsdag alle sammen,Klem Fra Vibeke |\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 onsdag, februar 08, 2012        \n\n## Velkommen \\!\n\n  \n\n    \n\nJeg er Vibeke \\!  \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen.  \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med  \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler.  \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen.  \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :)  \n  \n  \n    \n\n  \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17a643c7-c71d-48ab-b87c-dafd2ab18181"}
{"url": "http://skeivtarkiv.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:49:36Z", "text": "  - \n    ## Wenche Bryn Lowzow\n\n# Innhold\n## Arkiver\n\nArkiver fra personer og organisasjoner relatert til skeiv historie. Vi har den st\u00f8rste samlingen av slike arkiver i landet, og samlingen blir stadig utvidet.\n\n## Skeivopedia\n\nSkeivt arkivs eget oppslagsverk. Tekstene er i hovedsak skrevet av Skeivt arkiv, og nye oppslagsord legges stadig til.\n\n## Skeive historier\n\nVi tar imot anonyme historier fra alle som kan tenke seg \u00e5 fortelle noe fra livet sitt som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 belyse skeiv historie.\n\n## B\u00f8ker og tidsskrifter\n\nNorges st\u00f8rste samling av tidsskrifter, b\u00f8ker, l\u00f8pesedler, plakater og andre trykksaker som omhandler skeive tema.\n\n## Intervjuer\n\nSkeivt arkivs egne video- og lydintervjuer med viktige personligheter innen norsk skeiv historie.\n\n## Tidslinje\n\n## Mitt luxusliv i en plastpose\nEn livsvandring fra oppvext, arbeid og barikadepike. Til dekadent pensjonert utelivsdronning og homoikon og alt der i mellom. Aktiv for og bak kjemper pr.dags dato. Nelly Nylon hilser lykke til.\n\n## Refleksjoner rundt egen legning\n\nMin skeive historie startet kort tid etter brudd med typen. Jeg falt for en venninne jeg nettopp hadde blitt kjent med, mulig fordi jeg visste at hun likte meg. Dette skjedde for noen \u00e5r siden, og etter at det ble slutt mellom oss begynte jeg \u00e5 fundere rundt legning og seksualitet.\n\n## Mitt liv som transperson\n\nTenk deg at du er en mann. At du hver dag m\u00e5 leve i den kj\u00f8nnsrollen samfunnet har tildelt deg. Men forestill deg ogs\u00e5 at det bare er halve deg - at den ene halvparten av hvem du er, er skjult for nesten alle andre mennesker - selv for dine aller n\u00e6rmeste. Slik har jeg hatt det siden jeg var 12-13 \u00e5r. Og det har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 holde den skjulte siden nede. Jeg er en transperson.\n\n## Din historie\n\nBidra med din historie. Av personvernhensyn m\u00e5 alle historiene anonymiseres. Det vil si at du m\u00e5 s\u00f8rge for at steder, navn p\u00e5 personer, sv\u00e6rt gjenkjennelige episoder eller karaktertrekk er endret. S\u00e6rlig viktig er det at du s\u00f8rger for at eventuelle andre personer i historien din ikke kan gjenkjennes av utenforst\u00e5ende.  \n  \nVi ber om at du inkluderer alder og eventuelt kj\u00f8nn \u00f8verst i historien din. Skrive gjerne ogs\u00e5 hva du kaller deg selv, for eksempel skeiv, lesbe, homse, homofil, lesbisk, homoseksuell, biseksuell, bifil, transperson, transseksuell, annet?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82a6095a-7f12-4529-bf12-802dc136ce09"}
{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/tsjekkia/praha/27263/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:39:49Z", "text": "#### Om Sophie's Hostel\n\nLigger i den nye bydelen, innen gangavstand fra den historiske gamlebyen steder tilbyr Miss Sophie er en unik, sentralt beliggende skjult fra de hyppige folkemengder av turister.  \n  \n  \nNew Town er ekte kommersielle, sosiale og kulturelle hjertet av Praha. Bydelen har alt fra lokale tsjekkiske puber til hip ex-pat hot spots. Enten du er en verden alene, en weekend getaway slag, eller i byen p\u00e5 forretningsreise vi \u00e5pner v\u00e5re d\u00f8rer for \u00e5 tilby deg et hyggelig opphold.  \n  \n  \n  \nVi aksepterer f\u00f8lgende betalingsmetoder i resepsjonen:  \n  \n  \nTsjekkiske koruna og euro (i henhold til v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende in-house valutakurs). N\u00e5r du betaler med kredittkort eller debetkort er det en liten tjeneste gebyr p\u00e5 4%.  \n  \n  \nHvis du tilfeldigvis \u00e5 ankomme f\u00f8r den vanlige sjekken i tid (15:00), vil vi gjerne tilby deg bruk av v\u00e5r salong og bagasjerom f\u00f8r rommet ditt er forberedt.  \n  \n  \nFunksjoner:  \n  \nN\u00e5r man reserverer flere senger i sovesal, kan vi ikke garantere at du vil bli innkvartert i samme rom. \u00c5 v\u00e6re garantert \u00e5 bo sammen, vennligst bok private rom eller leiligheter\\!  \n  \n  \nGrupper av 9 eller flere er n\u00f8dvendig for \u00e5 bruke HostelBookers Gruppebestilling delen. Miss Sophie reserver seg retten til \u00e5 avvise eller bruke ulike forhold til en gruppe bestilling gjort via standard booking system.  \n  \n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b7518d6-f5d4-4e22-86af-e2ee8a1c1331"}
{"url": "http://nab.no/meninger/hvorfor-tagge/19.3610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00256-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:10:46Z", "text": "## Hvorfor tagge?\n\n08.05.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n08.05.2008 kl 08:52\n\nTAGGEBOOM lyder en dag overskriften i en av landets st\u00f8rste aviser. Betyr det at taggerne har v\u00e5knet fra vinterdvalen?  \n  \nUnder omtale av taggere betegnes de alltid i flertall. Finnes ikke taggere i entall \u2013 finnes ikke den enslige taggere? Kan det muligens v\u00e6re en streiftagger der ute som p\u00e5 EGEN h\u00e5nd vil markere \u00abher har jeg utf\u00f8rt mine markeringer/ tags\u00bb\\! Det kan i ytterste fall v\u00e6re en som er utst\u00f8tt fra flokken, og vandrer hvilel\u00f8st rundt uten m\u00e5l og mening og kamerater? For taggere er alltid flere enn \u00e9n. En b\u00e6rer sekken med boksene, en holder utkikk, og minst EN markerer \u2013 slik som ulven eller andre dyr som vil markere sitt revir\\!  \n  \nTaggere gj\u00f8r det i flokk. Samhold skaper styrke \u2013 men blir man sterk?  \n  \nDere er jo alle skoleflinke i skj\u00f8nnskrift. Men i oppf\u00f8rsel da \u2013 hva med den?  \n  \nHva oppn\u00e5r dere med taggingen? Hva har blant annet Oslo Sporveier gjort for galt som m\u00e5 hevnes p\u00e5 denne m\u00e5ten? Det m\u00e5 vel innr\u00f8mmes at det er lett \u00e5 la seg irritere, n\u00e5r man tenker p\u00e5 det arbeidet som m\u00e5 til for \u00e5 fjerne dritten igjen\\!  \n  \nN\u00e5r jeg n\u00e5 skriver dette i lett irritasjon og undring, kunne det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 et svar p\u00e5 hva som er meningen med taggingen? H\u00f8rer gjerne fra en dersom han/hun kan skrive mer enn sin egen \u00abtag\u00bb\\!  \n  \nDette hjertesukket er kun stilet til de som \u00abtagger\u00bb og ikke de som utf\u00f8rer graffiti \u2013 fordi tagging er ugang og forurensning\\! Mens graffiti har en for kunstnerisk utf\u00f8relse der former, bilder og figurer er m\u00e5let. Forskjellen er viktig \u00e5 understreke for hindre eventuelle misforst\u00e5elser\\!  \n  \nPs: Dere er observert der dere lister frem med den lille sekken\\!  \n  \nFinn Sukkestad\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90f500d8-3d1b-4d66-8d0c-d54d99336b16"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Fergusson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00637-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:08:00Z", "text": "# Bernard Fergusson\n\n**Bernard Fergusson** (f\u00f8dt 6. mai 1911, d\u00f8d 28. november 1980) var en offiser i den britiske h\u00e6ren, milit\u00e6r historiker og den siste britiskf\u00f8dte generalguvern\u00f8ren for New Zealand.\n\nFergusson ble utdannet ved Eton College og senere ved Royal Military Academy Sandhurst. Etter endt milit\u00e6r utdannelse ved Sandhurst, begynte han i det britiske milit\u00e6ret. Han tjenestegjorde i det britiske Palestina-mandatet. Ved utbruddet av andre verdenskrig tjenestegjorde Fergusson som brigademajor for det 46. Infantry Brigade i 1940 f\u00f8r han ble utnevnt til stabsoffiser og ble utstasjonert i Midt\u00f8sten.\n\nI oktober 1943 ble han gitt kommandoen over det 16. Infantry Brigade som gjennomf\u00f8rte operasjoner dypt inne i jungelen i Burma milevis bak de japanske linjene. Etter andre verdenskrig hadde han en rekke forskjellige milit\u00e6re posisjoner, blant annet hadde han kommandoen over den ber\u00f8mte f\u00f8rste bataljon, Black Watch f\u00f8r han pensjonerte seg fra det britiske milit\u00e6ret i 1958.\n\nI 1962 ble han utnevnt til generalguvern\u00f8r for New Zealand og satt i denne posisjonen frem til 1967. Han ble adlet i 1972 og fungerte som kansler ved University of St Andrews fra 1973 og frem til sin d\u00f8d i 1980. Hans s\u00f8nn George Fergusson var den britiske h\u00f8ykommiss\u00e6ren i New Zealand fra 2006 til 2010. The Bernard Fergusson Memorial Scholarship ble etablert i 1982 som er et fond til minne om Fergusson.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1db6969c-eae0-4f8e-a989-40232c4a68be"}
{"url": "https://no.wikibooks.org/wiki/Svedjebruk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:43:34Z", "text": "Svedjebrukkulturer.\n\n\n**Forord til bokutgivelsen**\n\nFinnskogkulturen har her sine r\u00f8tter \u00f8stover, og finnes over hele det nordlige Eur-Asia. Svedjebruket var hovedn\u00e6ringen til skogflnnene. Svedjebruk var en meget arealkrevende driftsform, og medf\u00f8rte stadig behov for nye arealer. Dette var bakgrunnen for den folkevandringen som langsomt spredte seg vestover. De s\u00f8kte til stadig nye skogomr\u00e5der, og trengte granskog med god bonitet. Til Norge kom skogfinnene i 1620-1630-\u00e5ra. De f\u00f8rste slo seg ned i grensetraktene mot Sverige, men spredte seg videre p\u00e5 \u00d8stlandet til Telemark i vest. Det er registrert skogfinsk besetting i 40 kommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, \u00d8stfold og Telemark fylker. Norsk Skogfinsk Museums hovedoppg\u00e5ve er \u00e5 ta v\u00e5re p\u00e5 og formidle videre den skogfinske kulturarven. Per Martin Tvengsberg er en av de som har mest kunnskap om den skogfinske kulturen. Jeg anbefaler derfor dette skriftet til alle som er interessert i \u00e5 bli bedre kjent med dette tema.\n\nRagnhild Queseth Haarstad Styreleder i Norsk Skogfinsk Museum.\n\n15\\. august 2009\n\n  \nSvedjebruket p\u00e5 Finnskogen er utgangspunktet for denne studien. Som etterkommer etter finnskoginger, har dette emnet alltid v\u00e6rt av interesse for meg. Da jeg l\u00e6rte bokstavene, leste jeg bakp\u00e5 ei bok i peisestua hjemme; Kansatieteellinen Arkisto. Far ba meg sp\u00f8rre bestemor, da jeg ville vite hva dette betydde, men bun fors\u00f8kt Bare \u00e5 roe meg ned, med \u00e5 si at det var nok noe mystisk finsk. Det kan hende at dette ogs\u00e5 blir en mangelfull presentasjon av svedjebruket og en for hypotetisk framstilling. Men jeg er av den oppfatning, at dristige hypoteser er langt \u00e5 foretrekke framfor ingen hypoteser i det hele tatt. Om noen skulle p\u00e5vise at mine funderinger ikke holder m\u00e5l, sa er det for meg Bare \u00e5 \u00f8nske dette velkommen. Hypoteser m\u00e5 jo pr\u00f8ves ut, ellers vinner man aldri ny kunnskap, og det er ambisjonen med mine streiftog inn i den ukjente og spennende f\u00f8rtiden.\n\nTermenologien i svedjebrukslitteraturen er ofte forvirrende og inkonsekvent. Jeg vil anbefale Spencers kommentarer Spencer 1966 6 og appendix B (Spencer 1966 175),^(\\[1\\]) som behandler denne terminologien. Engelsk litteratur bruker \"slash-and-bum / shifting cultivation\". Shifting betyr skifte av dyrkingssted, og med cultivation menes oftest i eldre litteratur et enklere jordbruk enn, \"agriculture\" st\u00e5r for, ogs\u00e5 om dette ikke er n\u00e6rmere grunngitt. \"Swidden\" blir lite brukt i dagens litteratur, og er helt utelatt i flere nyere ordb\u00f8ker.\n\nJeg ser det derfor som n\u00f8dvendig, F\u00f8rst \u00e5 presentere tre definisjoner:\n\n### Svedjebruk\\[rediger\\]\n\nSvedjebruk betyr her dyrking av hominidenes og senere menneskenes matvekster p\u00e5 nybrente vegetasjons omr\u00e5der, skog, i f\u00e6rre antall \u00e5r enn den tidsperioden de samme omr\u00e5dene overlates til naturlig gjenvekst (Conklin 1961 27)^(\\[2\\])\n\nDette er den eldste formen for matproduksjon som proto menneskene har utviklet gjennom millioner av \u00e5r. Svedjebruk er i l\u00f8pet av dette lange tidsspennet utviklet til \u00e5 bli en kompleks prosess, som krever koordinert samhandling av en st\u00f8rre gruppe.\n\nDenne livsformen kan f\u00f8res tilbake til Afrika og/eller Kina, der forl\u00f8perne til Homo erectus (det oppreiste mennesket) hadde sin gryende oppkomst for mer enn fem millioner \u00e5r siden. Senere spredde de seg ut over hele verden, ogs\u00e5 til Nord-Europa for mindre enn en million ar siden. Men det er mye mindre enn en million \u00e5r siden Homo sapiens (det mennesket som vet og kan) kom fra Afrika til Eurasia. De var da opplyste og erfarne mennesker allerede.\n\nSvedjebruket er sterkt samfunnsdannende. Den minste enheten var klanen, svedjelaget, men flere grupper samarbeidet. Lederens, kuningas, hadde mange funksjoner, det var ikke bare praktiske, men ogs\u00e5 politiske og religi\u00f8se.\n\nSvedjebruket var mobilt; klanen flyttet til nye skoger, for \u00e5 brenne og dyrke. De har ikke hatt monumentale anlegg. Det er derfor vanskelig \u00e5 etterspore dem arkeologisk, selv med erfaring fra unders\u00f8kelser av Terra Preta (trekull holdig jord). Svedjen varierte fra en enkelt p\u00e5 stedet, til en periodisk besetting, avbrutt av et passe langt \u00f8de tidsintervall. Denne hvileperioden var n\u00f8dvendig for skogens gjenvekst. Unders\u00f8kelser av fjellhuler og andre naturgitte gunstige boplasser, har avdekket mange kulturlag p\u00e5 hverandre med \u00f8deperioder innimellom. Disse lagene forteller om kulturens utvikling. Her skal jeg, i tilfeldig orden, Bare nevne noen slike steder: Catalhoyuk i Tyrkia, Altamira i Nord Sp\u00e5nia, Jeriko i Israel, Kostenki Voronezh i Russland, Skara Brea p\u00e5 Orkn\u00f8yene og Vistehola p\u00e5 J\u00e6ren.\n\nI v\u00e5re dager er vi vant til stasjon\u00e6re forhold, og til overm\u00e5l er vi oppl\u00e6rt i den europeiske tradisjon, som har betraktet svedjebruk som en enklere, primitiv livsform uten nevneverdig kulturell organisasjon. Denne holdningen er nok \u00e5rsaken til at forskere har v\u00e6rt lite interessert i svedjebruket. Det er mange fellestrekk som preger de ulike svedjebrukskulturer, s\u00e5kalte \"primitive, selvl\u00e6rte\" trekk. De var nomader som \u00f8nsket \u00e5 ha f\u00e5 ting \u00e5 dra p\u00e5, men ferdigheter og kunnskap var ingen tung b\u00f8r. Svedjebrukskultur er grunnlaget for v\u00e5re dagers samfunn; v\u00e5re verdinormer, skikker, ideer og konvensjoner.\n\n\n\nLevada Madeira.\n\nStasjon\u00e6rt svedjebruk er kontinuerlig dyrking av matvekster p\u00e5 brente vegetasjonsrester etter forrige sesongs innh\u00f8sting p\u00e5 spesielt bearbeidede steder. Eksempel p\u00e5 stasjon\u00e6rt svedjebruk er Levadasystemer for regulering av vanntilf\u00f8rselen fra fjellene over. Andre eksempler er utnyttelsen av den varme fuktige dagluften, som kondenserer og avgir vann nattestid n\u00e5r luften tvinges oppover skr\u00e5ninger og avkj\u00f8les. Her foregikk svedjebruket ogs\u00e5 p\u00e5 kunstig oppbygget skr\u00e5nende \"terreng\"; som p\u00e5 de hengende hager, pyramider (puha raamid), ziggurater og andre monumentale ofte kjegleformede anlegg (hauta). Megalittiske monumenter i Nabta Playa i Sudan er blant de eldste store menneskebyggverk. I Vest\u00ad Europa finnes rester av megalittiske monumenter; Stonehenge og Durringham Walls p\u00e5 Salisbury sletten i Wales, steinrekkene ved Carnac i Frankrike og Palaggiu p\u00e5 Korsika, for \u00e5 nevne noen store anlegg som har v\u00e6rt i bruk inntil ca. 1500 f.Kr.. Det stasjon\u00e6re svedjebruket er meget mangfoldig og komplekst, men de er lett \u00e5 finne i landskapet. Derfor har mange flere vitenskapsgrener kommet med i aktiv forskning her, enn ved studiet av nomadisk svedjebruk.\n\n\u00c5kerbruk er dyrking av matvekster p\u00e5 brent, ryddet og siden \u00e5rlig mekanisk bearbeidet jord, eller p\u00e5 jord som er beriket ved tempor\u00e6re oversv\u00f8mmelser eller annen natur p\u00e5virkning. Elvedaler som Eufrat og Tigris i Mesopotamia, Nilen i Egypt, Indus i India, Yangtse og Den Gule Flod i Kina er eksempler p\u00e5 dette. \u00c5kerbrukeren idag har liten eller ingen kunnskap om rydningsm\u00e5ten. Dette ligger oftest langt bakover i f\u00f8rtiden, og er dermed irrelevant for hans daglige virke. Det p\u00e5virker ikke livsgrunnlaget, med mindre han bryter nytt land. Menneskers pl\u00f8ying og harving av jorda er den yngste av de tre dyrkingsmetodene. Omkring 1300 f.Kr. ekspanderte Indoeuropeere vestover Lilleasia og Balkan og fortsatte videre inn i Europa. P\u00e5 sin vei l\u00e6rte de a smelte tellurisk jern av hettittene. Den europeiske jernalderen begynner ca. 800 f.Kr. Herodot (484-425 f.Kr.) forteller legenden om skyterne som fikk plogen sendt fra himmelen.\n\nJernplogen kom til \u00e5 revolusjonere jordbruket. Den enkelte \u00e5kerbrukeren har hele ansvaret for matproduksjonen uten noe n\u00f8dvendig samarbeid med naboen. Det enkelte menneskets etikk og moral, men ogs\u00e5 makt ble avgj\u00f8rende. Individets bevissthet om ansvar, synd og frelse og dermed ogs\u00e5 tro vokste fram. Troen p\u00e5 og respekten for en Frelser/Gud vinner fram, en tro som en n\u00f8dvendig korreksjon i overlevelsesprosessen. \u00c5kerbruksreligionen blir en monoteistisk religion. Den krever en personlig tro; jeg tror p\u00e5 en Gud. Det kreves fortsatt resurser i form av jord, kunnskap og arbeidskraft, men i tillegg blir det n\u00f8dvendig med nye lover, fordi det etter hvert ville ha blitt kaotisk uten nye regler for menneskenes sameksistens.\n\nDet gamle mobile samfunnet med sine ritualer og sosiale systemer ble totalt forvandlet ved overgangen til \u00e5kerbruket.\n\n  \nVed Middelhavet skjedde dette f\u00f8r romersk keisertid, og nordover kom forandringen noe senere. Etter en tids bruk av den samme jorda, blomstret en d\u00f8delig soppsykdom opp, ergot, s\u00e6rlig kraftig i omr\u00e5det som n\u00e5 er Frankrike - Tyskland.\n\n  \n\n\nErgot.\n\nDet hevdes til og med at Ergot i disse to kongerikene. Ergot spredte seg til England og videre nordover i Europa, og kan v\u00e5re en sterkt medvirkende \u00e5rsak til Gr\u00f8nlands avfolkning i senmiddelalderen. Rugen var spesielt utsatt for dette smittefarlige soppangrepet, men det vil bli omtalt senere i denne publikasjonen.\n\nMange kulturelement fra svedjebruket fulgte med inn i jordbrukssamfunnet.\n\nMennesket trenger sine sosiale omgivelser for \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 sin egen identitet. De gamle funksjon\u00e6rene fikk nye tilsvarende oppgaver; Svedjelederen ble h\u00f8vdingen, den allmektige, voldsomme lederen som alle m\u00e5tte adlyde. \u00d8ksemannen ble livegen bonde p\u00e5 en tilm\u00e5lt parsell jord, etter at storfamilienes ledere hadde fordelt arealene seg imellom. Og den svakeste ble trell.\n\nAvlingen ble fordelt slik som f\u00f8r. Bonden fikk som oftest beholde en tredjedel av avlingen eller en femtedel p\u00e5 kunstig vannet mark. Dette ble grunnlaget for en ny sosial lagdeling og spesialisering av ulike grupper i det nye samfunnet. Fellesskapet var ikke s\u00e5 altomfattende lengre, og ulike grupperinger kom i strid med hverandre om retten til \u00e5 eie jorda. Skiftende maktallianser s\u00f8rget for politisk stabilitet for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli erobret eller for \u00e5 erobre. Mye av jernet gikk med til krigf\u00f8ring i steden for matproduksjon. Tidligere tiders steinredskaper hadde ikke v\u00e6rt brukbare i strid.\n\nMaterialismen ble en p\u00e5driver, og eiendomsretten ble en maktfaktor, som gjorde det n\u00f8dvendig med h\u00e5ndhevelse av nye regler for \u00e5 dempe stridighetene. Sammensl\u00e5ing av sm\u00e5 konged\u00f8mmer, basert p\u00e5 politisk strategi, ble vanlig praksis. Ny organisering og legale / sosiale strukturer oppsto rundt i Europa. Dette kom senest her i nord, som f.eks. i M\u00e6lar\u00ad omr\u00e5det (Hyenstrand 1974).^(\\[4\\])\n\nKirken var avhengig av et sterkt \u00e5kerbruk f\u00f8r den kunne vinne fram med en individuell personlig tro p\u00e5 Kvite-Krist. En meget stor variasjon innen svedjemetodene har utviklet seg gjennom tidene, avhengig av de mange impliserte variable faktorene; klima, topografi, tilgang p\u00e5 skog / jord, vegetasjon, arbeidskraft, teknologi og erfaring. Svedjebrukerne har normalt v\u00e6rt nomader, og de satte f\u00e5 lesBare spor etter seg, bortsett fra store endringer i den naturlige gjenveksten. Vegetasjonsendringene er ofte feilaktig tolket sorn om de var up\u00e5virket av mennesket.\n\n  \nEt kontroversielt tema har v\u00e6rt forholdet mellom populasjon og produksjon av mat; avkastningens st\u00f8rrelse i forhold til folketallet. Registrerte data fra den ene kulturen er som oftest lite sammenlignBare med en annen kultur, og innhenting av relevante data er ogs\u00e5 sv\u00e6rt komplisert, ofte fordi forskeren ikke kjenner den fremmede kulturen godt nok. En vanlig mangel er at perioden for gjenvekst ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig tatt hensyn til. Overproduksjon var vanlig og derfor en uberegnelig faktor.\n\nM\u00e5leenhetene fikk ny betydning i \u00e5kerbruket, men nevningene levde videre. N\u00e5 ble de basert p\u00e5 \u00e5kerbrukets parametere;en \"\u00f8ks\" ble lik en ,lott\", men hvor mye arbeid er det? Hvor mye rug er en \"stakk\"? \"Haken\" var tidligere det samme som svedjen, men i \u00e5kerbruket ble det et arealm\u00e5l.\n\nUtover i middelalderen overtok \u00e5kerbruket matproduksjonen ogs\u00e5 her i Norden. \u00c5kerbruk har f\u00f8rt til at kvaliteten p\u00e5 matkornet stadig vekk blir d\u00e5rligere, mens kvantiteten har \u00f8kt. Antallet \"tunnland\" pr. haken \u00f8kt, men tunnland var heller ikke opprinnelig noen arealenhet. I Estland ble haken-tallet mye st\u00f8rre i 1500-\u00e5ra enn det hadde v\u00e6rt p\u00e5 1200-tallet (Johansen 1925 2),^(\\[5\\]) for n\u00e5 var haken og tunnland i ferd med \u00e5 bli arealtall. I kildene fra 1300-tallet er svedjebruk og \u00e5kerbruk adskilt; \"acker ungerodet und gerodet I ungebuwet und gebuwet I ungeploget und geploget I agri inculti et culti\"(Johansen 1925 80).^(\\[6\\]) I denne overgangstiden fantes enn\u00e5 ingen arealstandarder og variasjonene var derfor uoversiktlige.\n\n  \nMenneskets historie er kompleks, men historiens gang kan spores om man starter med forholdet mellom landskap, flora, fauna og klima. Ved \u00e5 registrere menneskets innvirkning p\u00e5 naturen i sitt arbeide for \u00e5 oppn\u00e5 tilsiktet matproduksjon, kan man ogs\u00e5 observere sammenhengen mellom n\u00e6ringen og sosiale endringer. Registrerbare naturendringer og klimaskiftninger har p\u00e5virket svedjebruket, som ogs\u00e5 har en etnologisk, sosial og teknologisk dimensjon. Dets regularitet kan forst\u00e5s ved studie over en lengre periode under de kontinuerlige kulturelle og, \u00f8kologiske endringer (Conklin 1961 29).^(\\[7\\]) Ved \u00e5 rangere lokale variasjoner p\u00e5 ulike steder over tid, kan man p\u00e5vise systematiske relasjoner mellom onkologiske komponenter og deres metodiske avhengighet av hverandre.\n\nFor\u00f8vrig finnes mange andre avhengighetsforhold som kan v\u00e6re til nytte i forskningen av svedjebruket. Brenning for \u00e5 rydde nytt \u00e5kerland eller brenning for grasproduksjon kalles ikke svedjebruk i denne sammenhengen. Jeg har valgt \u00e5 holde rydningsbrenning utenfor i denne studien, fordi oppgaven ville bli en annen ved \u00e5 involvere dette tema. Men mitt valg m\u00e5 ikke tolkes dit hen at nyrydding og grasproduksjon ikke har v\u00e6rt av betydning.\n\nStudie av svedjebruket m\u00e5 n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6re at man setter seg inn i de praktiske detaljene og deres relasjon til hverandre. Spr\u00e5ket er ogs\u00e5 en god medhjelper i denne sammenhengen. Talen er gammel og den har en logisk og semantisk oppbygning. Likedanne ordstammer har som oftest et n\u00e6rt etymologisk slektskap. Derfor st\u00e5r en del finske ord i parentes etter det tilsvarende norske uttrykket, og her uten noen n\u00e6rmere kommentar.\n\nSvedjebrukets matproduksjon i stikkordsform blir:\n\nF\u00f8rst stedsvalg og s\u00e5 f\u00f8lger hogst, brenning, s\u00e5ing, h\u00f8sting og til slutt gjenvekst. Naturlige p\u00e5virkninger som m\u00e5tte vurderes kan deles i tre grupper: klima (ilrna) -jord (maa) -liv (elo). Menneskets bidrag kan ogs\u00e5 deles i tre grupper: teknologi (kirves) \u00ad sosial orden (kirjo) -erfaring (ruhnu).\n\nLederen av svedjelaget (noita) m\u00e5tte til enhver tid \u00e5 ha oversikt over egen klans aktiviteter for \u00e5 kunne sette sammen disse tre parameterne til en slags \"rubik-teming\" if\u00f8lge erfaring og sin egen bevisste tenkning. Under tidsperspektivet omhandler de tre f\u00f8rste stikkordene fjerning av den best\u00e5ende vegetasjonen, og dette kontrolleres av mennesket.\n\nDe tre neste omhandler den nye vegetasjonen; avlingen og gjenveksten av ny skog. Tiden mellom innh\u00f8sting og gjenvekst varierer fra direkte overgang til gjenvekst via et antall \u00e5r med sekund\u00e6r bruk av svedjen (vuom\u00e5) til aldri noen gjenvekst; dvs. direkte overgang fra avling (piiha) til stasjon\u00e6r g\u00e5rdsbruk / boplass (piha). Naturgitte p\u00e5virkninger m\u00e5 noita Bare registrere og ta hensyn til i sin vurdering; klima med nedb\u00f8r, vind, temperatur, dreneringsforhold, jordart, topografi, flora og fauna, mens han behersker det medbragte kulturfr\u00f8. Noita koordinerer slik at alt klaffer; teknologi med adekvat behandling av omr\u00e5det til rett tid, hugging, brenning og sosial orden med svedjelagets funksjoner. Runediktningen var en trofast medhjelper ved utnyttelsen av tidligere tiders erfaringer og kunnskaper, og diktene har heldigvis evnen til \u00e5 overleve.\n\nSvedjebruket krevde et stort antall mennesker, for at gruppen kunne overleve som en operativ enhet, og det er en kompleks syklus av synkroniserte prosesser utf\u00f8rt av enkeltindivider og/eller grupper i et forpliktende livsn\u00f8dvendig koordinert samarbeid. En slik produksjonsenhet blir ofte kalt en klan, storfamilie, kind, thiod, \u00e6tt eller tribe, p\u00e5 russisk plemja, rod, p\u00e5 persisk taum\u00e5 og p\u00e5 sanskrit jana-, kula-.\n\nLandsby heter i dagens finsk-ugriske sprak; kula og ordet kull\u00e5 er et forsterket ja, dvs. de som er samstemte og enige. Det enkelte mennesket i svedjebrukssamfunnet hadde betydning som en deltager i fellesskapet, ikke som en egen person.\n\n### Individualisme var et ukjent fenomen i dette samfunnet\\[rediger\\]\n\nSvedjebrukets komplekse syklus best\u00e5r av en mengde forskjellige n\u00f8ye synkroniserte gj\u00f8rem\u00e5l, som utf\u00f8res av enkeltindivider i et intimt samarbeid. Dette samspillet skal v\u00e6re s\u00e5 godt innarbeidet, at det enkelte menneske g\u00e5r helt opp i fellesskapet. Disse sofistikerte prosedyrene oppfattes d\u00e5rlig av utenforst\u00e5ende, og blir i eldre litteratur ofte karakterisert som religi\u00f8se ritualer, uten at de blir tillagt noen praktisk betydning. Bare unntaksvis har utenforst\u00e5ende kunnet sette seg inn i den funksjonelle sammenhengen. Svedjebruket var avhengig av at de ulike prosedyrene ble korrekt og synkront utf\u00f8rt. Feil utf\u00f8rt prosedyre var katastrofalt, og kunne ikke aksepteres.\n\n  \nDerfor hersket en kult;\u00ad ekskluderende, polyteistisk religion. Religionen var b\u00e6rer av kunnskapen om verden; en kommunikasjonsprosess der kunnskapen holdes i hevd ved stadig bruk, og ny kunnskap utvikles og fortrenger ubrukelige rutiner med nye ritualer. Levereglene ble styrt av skogens, luftens og vannets \u00e5ndelige overnaturlige vesener. Skogsr\u00e5a/huldra, kjemper og dverger holdt til i underverdenen (allima), og de ble tillagt tre funksjoner; \u00e5 hjelpe de menneskene som respekterer og verdsetter skogens \u00e5nder, \u00e5 straffe de som bryter reglene i skogen, samt \u00e5 p\u00e5minne om at i skogen er man ikke sjefen, der kan man ikke opptre egenr\u00e5dig. Tilsvarende var luftens (taevas) og vannets \u00e5nder, (jumal) og n\u00f8kken b\u00e5de hjelpende og straffende.\n\nF\u00f8rst da jernet ble vanlig som bruksmetall, ble plogen effektiv, og \u00e5kerbruket kunne overta det meste av matproduksjonen.\n\n### N\u00e5r kristendomen fikk innpass nordover i Europa\\[rediger\\]\n\nSamtidig fikk kristendomen innpass nordover i Europa, men gamle ritualer og regler ble fortsatt holdt i hevd, spesielt der svedjebruket fortsatte ved siden av \u00e5kerbruket. Den nye religionen var tilpasset eliten / ledelsen, og flkk til \u00e5 begynne med liten betydning for bondesamfunnet. Kirken fors\u00f8kte nok \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, med \u00e5 tilpasse sine helgener og martyrer etter de lokale merkedagene og festene.\n\nMen folket fortsatte og \u00e5 \"konsultere\" sine gamle guder, for de beskyttet jo b\u00e5de avling og husdyr. Den nye l\u00e6ren ble mottatt som et positivt tilskudd, og folk aksepterte gjeme b\u00e5de d\u00e5pen, de nye helligdagene og gudstjenesten, men de beskyttende gamle gudene var fortsatt med for sikkerhets skyld. Runer, ritualer og fester har overlevd det store paradigmeskiftet som innf\u00f8ringen av monoteismen representerte. Disse reliktene er et mangfoldig og interessant studiemateriale i dag. Litter\u00e6re minner, eventyr, sagn og sanger om vesener og hendelser finnes ofte i et stort antall varianter og over store geografiske omr\u00e5der. De kan v\u00e6re meget gamle, og inneholder elementer av mytiske strukturer. Kristne feiringer er oftest satt inn i en eldre sammenheng, der f\u00f8r- kristne elementer kan skimtes eller er helt tydelige. Et vesen / hendelse har ofte bestemte ord / uttrykk som kjennetegn. Gamle myter kan rekonstrueres ved samarbeide fagene imellom; etnologi, mytologi, filologi, lingvistikk, semiotikk med flere.\n\n  \nVed innsamlingen av runer i Karelen, Finland, Ingria og Estland fra slutten av 1700-tallet og framover, startet en etter hvert heftig dehatt omkring finnenes religion. Prestene og misjon\u00e6rene hadde samlet inn historisk materiale. De ville vise at samene var gode kristne, for etter 30 \u00e5rs-krigen (1618-48) ble Sverige beskyldt for \u00e5 ha brukt samisk / finsk trolldom i sin tjeneste. Noen hevdet at finnene dyrket en Gud og trodde p\u00e5 sjelens frelse / fortapelse, mens andre framholdt at dette ikke kunne p\u00e5vises. Gottlund skrev \u00e5r 1839 til sin medstudent fra Uppsala, Lars Levi L\u00e6stadius, at han hadde behandlet dette i Svensk Litteratur Tidning \u00e5r 1818, der han anmeldte Riihs; \"Finnland och dess inv\u00e5nare\", og at han ikke hadde endret mening;\n\n\"Allt hvad Ganander, Petterson, Riihs m.fl derom skrifvit, ar idel Galimathias. Allt nog: Finnarne hafva icke en gang i sitt Spr\u00e5k, n\u00e5gra ord, som betyder: Kyrka, Tempel, tillbedja, offra, Altare, Prester, m.m. Ja sjalfva ordet: Jumala (Gud) ar ej et nomen Appellativum, utan proprium, och kan icke s\u00e5som tillaggnings ord construeras med, eller tillsammans med andra Nomina propria: Man sager val Jumala-Isa., Jumala-poika (i stallet for Isa Jumala, Poika Jumala, osv.); men det ar ofinskt, och emot Spr\u00e5kets Natur, innf\u00f8rt med Christendomen. Redan detta b\u00f8r till n\u00e5gon del ofvertyg\u00e5 Dig, hurudan den Finska Mythologien ar till sina grunder. - - - Endast den Finska Runan (sangen) kan s\u00e5som grund \u00e5beropas, f\u00f8rtjaner att lesas, dock icke s\u00e5som psalm, hymn eller trosartikel. Huruvida Finnarne i hedendomen varit ofvertygade om Sjalens od\u00f8dlighet, om straff och bel\u00f8ning i en annan Verld, o.s.v. derom kan nu mera ingenting bestamt segas. Endast hvad man indirect kan sluta till genom deras filosofemer, sedespr\u00e5k och gamla ordst\u00e5f, det kan Du da inhemta i upsatsen om de gamla Finnars vishets l\u00e6ra, inf\u00f8rd i f\u00f8rsta delen af Otava, hvaraf en \u00f8fversettning nu utkornmit p\u00e5 Tyska hos Bruckhaus i Leipzig, ombes\u00f8rjd af en Sederholm i Mosqua, sedan redan f\u00f8rut ett utdrag deraf blifvit inf\u00f8rt ar 1835 p\u00e5 det 'Morgenblath' som Cotta utger i Augsburg\" (L\u00e6stadius 1997 15).^(\\[8\\])\n\n  \nGottlund hadde ikke mye til overs for Ganander's \"Mythologia fennica'\", som kom uti \u00c5bo 1789. Ganander tar det for gitt at sagnfigurene var guder, som han beskriver if\u00f8lge et gammelt manuskript forfattet av Lennart Sidenius. Det var prestene som beskrev den finske mytologien. De hadde misjonsoppdrag og skrev ut fra kristen tenkemate og brukte kirkens terminologi. Bare noen f\u00e5 kunne finsk eller samisk. Gottlund har rett i at det ligger et stort kildemateriale og venter p\u00e5 \u00e5 bli brukt, nemlig runene.\n\nTegn og figurer kan fortelle; pentagrammet (viisikanta, viskant, viisnurk) ble brukt for \u00e5 teste \u00f8ksemannen. Med fem hugg skulle han lage et pentagram. Det klarte ikke jeg. S\u00f8skenharnet mitt, Johannes S\u00e6terbakken (1908-1990) tok meg til ei stor gran. \"Her har je s\u00f8tti mye\", sa han. \"Det f\u00f8rste hugget m\u00e5 vinkles riktig\". Han tok av seg lua og demonstrerte et hugg i granleggen. \"Hugg de fire neste\", sa han, og g\u00e5 meg \u00f8ksa. \"Det v\u00e6rt ei god stjerne, -spissen peker rett opp p\u00e5 busketoppen\". Jeg mener bestemt at han bukket mot grana, f\u00f8r han tok p\u00e5 seg lua, og vi gikk tilbake til g\u00e5rds.. Da han satte fra seg \u00f8ksa, sa han: \"Ho veit ho skal hogges ---til vinters\". At det hadde magisk betydning, er ikke noe rart. Pentagram med spissen opp representerer verden (maa- ilm) og med spissen ned underverdenen (maa -all). Finnene brukte det som beskyttelse for kuene, spesielt n\u00e5r de beitet i skogen.\n\nVed sm\u00f8rbr\u00f8dfatet etterp\u00e5, sa Ellen halvh\u00f8gt: \"H\u00f8ss, -blir det med bastugrana --- truu ---\u00a0?\"Johannes forsikret at ho skulle f\u00e5 st\u00e5 i fred. \"Kjempegranene stod til tida sj\u00f8l felde dei. Til r\u00e5ten \u00e5t dei opp innenfra og vinden hadde lett arbeid med \u00e5 rive dei overende. Etter at dei hadde soge av jorda i hundre \u00e5r, Ia dei seg ned og gav alt attende. Og mosen vov dei falne inn i gr\u00f8nt, og linneane pynta gravene med nikkende klokker p\u00e5 fine tr\u00e5dstengler\"(Holth 1982 223)^(\\[9\\])\n\nDette \"maa muna\" (jordegget) er laget av tre med svedjerug og en gr\u00f8nn safirstein inni. Foto Erki Animagi.\n\n\"Metsaa tervehitaan  \nMetsan ukko, metsan akka,  \nMetsan ukko, halli parta,  \nTules tyosi tuntemaan,  \nVikasi parantamaan\\!\"  \n  \nSkogs hilsning:  \n\"Skogs gubbe, skogs kjerring,  \nSkogs gubbe, med gr\u00e5tt skjegg,  \nKom og bli kjent med jobben,  \nKom for \u00e5 rette opp dine feil\"\n\nSuomen Kansan Vanhat Runot, VII 4. S.K.S. Helsinki, 1933.^(\\[10\\]) Raja- ja Pohjois-Karjalan Runot 2489. Suistamo, Loimola.\n\nDet er fremdeles langt igjen f\u00f8r folketroen og levesettet hos svedje finnene er utforsket og forst\u00e5tt. Finsk mytologi, troen p\u00e5 overnaturlige krefter, vesener og virkninger, kan f\u00f8rst og fremst etterspores hos svedjelederen (noita). Han hadde folkets respekt, og alle godtok hans vurderinger og adl\u00f8d hans befalinger. Klanens eksistens var avhengig av hans kunnskaper og riktige avgj\u00f8relser.\n\nMisjonsprestene har ofte oppfattet denne lojaliteten som noitaens trolldom og besittelse av overnaturlige krefter: dette hadde virkning fordi folket trodde blindt p\u00e5 noitaen. Men mange av prestene hadde ikke forutsetning for \u00e5 oppfatte hva noitaens makt over folket egentlig besto i. Folkets lojalitet besto fra gammelt av p\u00e5 noitaens evne til \u00e5 lede svedjebruket. Klarte han ikke dette tilfredstillende, ble han avsatt prompte, forvist eller drept.\n\nPrestenes prediken om den kristne religion med tro og l\u00f8fte om evig liv eller pine og fortapelse i motsatt fall, strakk ikke til for svedjebrukskulturen. Inkarnasjonen var en helt fremmed tanke, likes\u00e5 evig liv som noe attr\u00e5verdig. De mangfoldige finske runene / diktene forteller, at den som forgriper seg p\u00e5 andre klaners merkede omr\u00e5der eller svedjer, ikke skal fa g\u00e5 tilbake til naturen, men d\u00f8mmes til \u00e5 flakke hvilel\u00f8st omkring til evig tid.\n\nGrav-\"st\u00f8tte\" i Sarovaara, Karelen. Til h\u00f8yre p\u00e5 tegningen er en forst\u00f8rrelse av ikonet/bildet som er innsk\u00e5ret i trestammen. Bildet er beskyttet av et innfelt bordtak. Tegning; Alarik Tavaststjerna 09.08.1901 (Kekkonen 1929 86).\n\nDa d\u00f8den inntraff, gikk finnen over i naturen. Gravplassen for liket var ikke det vesentlige, men den d\u00f8de kroppen skulle f\u00f8res tilbake til naturen. Det finnes beretninger om at man fra riktig gammel t av hengte den d\u00f8de opp i et tre, slik at man ved et eventuelt senere bes\u00f8k p\u00e5 stedet, kunne se at tilbakef\u00f8ringen var fullbyrdet.\n\nI Nord-Karelen observerte Elias L\u00f8nnrot flere skogholt med gamle tr\u00e6r der figurer var risset inn i st\u00e5rnmene. Ved Kandalax s\u00e5 han opp og nedvendte menneskefigurer innrisset i tr\u00e6rne (L\u00f8nnrot 2002 255).^(\\[11\\])\n\nDette var gamle gravlunder der skogen fikk st\u00e5 ur\u00f8rt, og figurene var synlige rester etter den gamle f\u00f8rkristne gravskikken. I september 1833 forteller han om \"en nyligen avskuren svedja\", der det sto et kors. Veiviseren f\u00f8rtalte at;\n\n\"n\u00e5r skogen, foreg\u00e5ende \u00e5r, har blivit felld till svedja, hadde en av karlarne blivit krossad av ett nedfallande tred och p\u00e5stellet avlidit. Emedan det varit sv\u00e5rt att Ia hanom derifr\u00e5n, hade man haft presten att begrava honom p\u00e5 stellet, som nu med detta kors var utm\u00e6rkt. Icke utan f\u00f8rergelse p\u00e5minde jag mig herved, huru var allm\u00e5ge i ett s\u00e5dant fall skulle f\u00f8rhallit sig. Om det och varit den br\u00e5daste hob\u00e6rgningstid, s\u00e5 skulle man f\u00f8rr hava uppb\u00e5dat hela byns manskap, f\u00f8r att hava den avlidne till kyrkojord, enn man bekvemat sig att p\u00e5 stallet jordfasta honom\" (Lonnrot 2002 184).^(\\[12\\])\n\nDet estiske ordet for grav er; haud / haua. Dette ordet kom trolig til Estland med vikingene.\n\n\n\nGripsholm-runesteinen.\n\nSpanjolen Paulus Orosius skrev \u00e5r 417 e.Kr.;\n\n\"& thar is mid Estum an magth that hi magon cyle gewyrcan, & thy thar licgath tha deadan men sova langa & ne fuliath, that hy wyrcath thone cyle hine on\" som betyr;- og det er en klan blandt esterne som vet hvordan lage kulde, og det er hvorfor d\u00f8d mann der kan ligge s\u00e5 lenge og ikke r\u00e5tne, fordi de holder ham kald. (Orosius 417 18).^(\\[13\\])\n\nP\u00e5 en runestein ved Gripsholm er det ca. I040 e.Kr. ristet inn minnet etter vikinger som omkom i \u00f8sterled: \"De foer mandigt fjernt efter guld og \u00f8sterude g\u00e5v de \u00f8rnene f\u00f8de De d\u00f8de sydp\u00e5 i Sarkland\" (Nord Arabia).\n\nEn tragisk rune handler om en ung mann (l\u00f8sfinne), som skadet seg d\u00f8delig under svedjebrenning, langt hjemmefra i nord et sted hos samene. Han innser at han kommer til a d\u00f8 snart, og at hans d\u00f8de kropp da vil bli mat for ravnene, og kr\u00e5kene kommer ogs\u00e5 til \u00e5 hakke opp kroppen hans; \"Kaaun kankahan nenahan, - Kuolen korppien kotihin, - Variksien vainiolle\"(Kaukonen 1984 II, 305).^(\\[14\\])\n\nI 1986 intervjuet Sven R. Gjems t\u00f8mmerhuggeren Josef Einarsrud:\n\n\"Ja, det var en kar som het Olaf Kvembakken som gjorde funnet inne i et tettsnar p\u00e5 Tvengsbergsskogen kom han over ei grov ,\u00f8rderbuske\", der noen hadde sk\u00e5ret ut en hel mannsfigur i veden. Det sto en rusten spik sl\u00e5tt inn over hjertet i den meterh\u00f8ye figuren, og det skulle jo ikke mye fantasi til for a skj\u00f8nne hva noen hadde drevet p\u00e5 med der i sin tid, kanskje omkring \u00e5rhundreskiftet. Og hvilke svartekunster driver du med for \u00e5 holde deg s\u00e5 ungdommelig? - Je er takksam for tilv\u00e5ret og tar hver dag som en jubeldag\\!\" (Gjems 1991 50).^(\\[15\\])\n\n  \nEtter det varme v\u00e6ret i Nord-Europa i middelalderen ble det fra ca. 1300 kaldere og st\u00f8rre nedb\u00f8rsmengder. Nomadiserende svedjebrukere m\u00e5tte dermed flytte oftere. Noen av dem fant det form\u00e5lstjenlig \u00e5 dyrke rug (juureinen, korpi ruis, metsaruis, matasruis, talviruis) og neper i granskogen. Det gikk fire \u00e5r fra felling av tr\u00e6rne i april (huhtikuussa) til innh\u00f8sting av rugen (Soininen 1959, Heikinheimo 1915). ^(\\[16\\])\n\nDenne svedjebruksvarianten, huuhta, er utviklet i de savokarelske skogene, framprovosert av den d\u00f8dstruende pesten og senmiddelalderens kaldere klima. N\u00f8den tvang dem til \u00e5 eksperimentere fram huuhta-teknikken. \"N\u00f8den l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne\", heter det.\n\nDen d\u00f8delige ergotismen,eller antonsild, som herjet i Sentral- og Nord-Europa fra folkevandringstiden og framover i middelalderen, kan ha v\u00e6rt med p\u00e5 a tvinge fram huuhta-teknikken i de store skogene. Disse skogsvedjebrukerne var mindre mottagelig for ergot enn andre, som levde n\u00e6rmere \u00e5kerbrukene. Men det kommer mere om dette under omtalen av rugen.\n\nDet er for\u00f8vrig klart at finnene ikke kan ha l\u00e6rt huuhta av slaverne, og intet tyder p\u00e5 at de kan ha l\u00e6rt det av noen andre heller. Slaverne (Sclaveni, Antes og Venethi) har en annen historie, som kan spores tilbake de bysantinske kildene til ca. 600 e.Kr. (Jordanes, Procopius og Theophylact).\n\nBulgarriket ble grunnlagt 681 e.Kr., og det bidro til kristningen av den sl\u00e5viske verden i de p\u00e5f\u00f8lgende to tre hundre\u00e5rene. \u00c5kerbruket hadde tidligere utviklet seg her blant slaverne i den fruktbare jorda ved elver og sj\u00f8er.\n\nSkandinaver (Varjager / Vitiazi) og finner var sterkt involvert i opprettelsen av Kievstaten i 882 e.Kr. De gamle svedjelederne ble den h\u00e6rskende klassen med tidligere \u00f8ksemenn som leilendinger, og som slaver (stradnik) hvis de ikke oppf\u00f8rte seg pent (Kljuchevsky 1960 186). ^(\\[17\\])\n\nMen etter \u00e5r 1110 begynte Kiev rus \u00e5 miste sin makt, og Nestorkr\u00f8niken slutter her. Lederskapet ble bl.a. flyttet nord\u00f8stover til Rostov ved \u00f8vre Volga, og i 1124 e.Kr. ble dette boyarrikets sentrum og krigsmakt igjen flyttet til Suzdal (Zaliesskaia Oblast, za liess = bakom skogen) i Opolye (Polsky = p\u00e5 \u00e5kermark). Fram til fyrst Mstislav's d\u00f8d i \u00e5r 1132 klarte Kiev \u00e5 holde stand mot Polovtsi.\n\nI \u00e5r 1103 ble f\u00f8lgende referert om befolkningens skjebne;\n\n\"Om v\u00e5ren tok bonden ut hesten for \u00e5 pl\u00f8ye, da en polovtsin angrep ham, og etter \u00e5 ha stukket bonden med sverdet, dro han til bondens g\u00e5rd og drepte kone og barn, r\u00f8vet og satte fyr p\u00e5 husene\" (Kljuchevsky 1960 192). ^(\\[18\\])\n\n\"Steppenes harbarer\" hindret ogs\u00e5 handelsveiene gjennom Kiev. Kievs fyrstehus rekrutterte andre; Vladimir's eldste s\u00f8nn, Boris, regjerte i Rostov, mens den neste s\u00f8nnen, Gleb, styrte Murom. Flyttingen nordover skyltes ikke bare frykten for tyrkerne, tartarene, lechsene og andre aggressive folkegrupper (polovtsi / kumani), men ogs\u00e5 n\u00e6ringsmulighetene her nord. De finske folkegruppene som holdt til her hadde etterlatt en mengde svedjer etter seg, og disse ble n\u00e5 tatt i bruk av de ankommende \u00e5kerbrukerne. Nyrydding i den gode jorda ved elvene Oka, Ugra og Volga og ved sj\u00f8ene kom i tillegg til de avlagte svedjene. De gamle samfunnene med sine sentra; Kostroma, Murom, Yaroslavl, Vladimir m.fl., kom snart p\u00e5 fote igjen, og ved mongolenes angrep fortelles det at Moskva, Tver og andre byer hadde b\u00e5de klostre og kongeseter.\n\nDen slaviske \u00e5kerbruksbefolkningen \u00f8kte like jevnt og trutt som de finske svedjefolkene i skogene, men p\u00e5 ulikt vis og til ulike tider. \u00c5kerbruk og svedjebruk reagerer forskjellig p\u00e5 klimavariasjoner og andre p\u00e5virkninger. Finnene og slaverne kunne derfor leve i kontinuerlig frukthar interaksjon med hverandre. Finske folk som; finner, ester, vepser, muromani og merya hadde lenge holdt til i skogene her i Nord\u00f8st-Rusland, innen de rusiske \u00e5kerbrukerne, kom s\u00f8rfra. Muromani holdt til ved nedre Oka, merya omkring Periaslavl og Murom, vepser i Bieloe Ozero (Kljuchevsky 1960 204). ^(\\[19\\]) Skogens betydning reflekteres ogs\u00e5 i det russiske spr\u00e5ket, men ikke med den samme subtiliteten som i det finske (French 1983 15).^(\\[20\\])\n\nUnder den strenge klimaforverringen i den s\u00e5kalte \"lille istiden\" 1300-1850 e.Kr. ekspanderte det savokarelske svedjebruket i alle retninger, sterkest i perioden 1550-1700 e.Kr. De store jomfruelige granskogsomr\u00e5dene i nord var en nisje i n\u00e6ringsgrunnlaget.\n\nDenne svedjebruksekspansjonen fra Savolax og Karelen gikk til Sverige, Nord-Finland, Twer, Ingria og Estland.\n\nGranskogen var ikke verdsatt som t\u00f8mmer slik som furu. Den omtales som unyttig, og myndighetene i Sverige \u00f8nsket grankonsumentene velkommen. Samfunnet ville ha nye skatteborgere, s\u00e5 derfor ble nykomrnerne stimulert med tilbud om skattefrihet i starten. Dette statlige lokkemidlet var ikke \u00e5rsaken til ekspansjonen, men det hadde en positiv virkning.\n\nEtter krigen i \u00e5rene 1555-57 mellom svenske og russiske tropper, klaget russeme over at finnene trakk \u00f8stover og tok landet i bruk, og dette fortsatte inntil freden i Stolbova 1617. Men det stoppet nok ikke her, ogs\u00e5 de politiske forholdene oppfordret finnene til fortsatt utflytting. I \u00e5rene 1637-42 emigrerte mange svedjefinner fra Karelen videre \u00f8stover til guvernementet Twer (Kalinin), godt hjulpet av den russiskortodokse kirken og adelen, som \u00f8nsket nye skattebetalere. Granskogene p\u00e5 Valdai h\u00f8ylandet, Tikhvin og Novgorod fikk ogs\u00e5 finske svedjebrukere. Dette er godt dokumentert i arkivet i Twer.\n\n\n\nHuuhtasvedjebrukets utbredelse; innenfor sirkelen 1500 e.Kr.. hel linje 1600 e.Kr.. stiplet linje 1700 e.Kr. Det ser ut til at huuhta oppsto i skogene nord\u00f8st for Viborg engang p\u00e5 1300-tallet, men utbredelsen skj\u00f8t fart f\u00f8rst senere. Ekspansjonen fortsatte p\u00e5 1800-tallet samt til Twer i Russland, Delaware i Nordamerika og flere omr\u00e5der i Sibir.\n\nI Skandinavia kom de snart i kontakt med \u00e5kerbrukskulturen hos bygdefolket, og et gjensidig samarbeid kom i gang. Fordi skogfinnene var spesialister p\u00e5 huuhta svedjebruk, s\u00f8kte de seg til de beste granskogsomr\u00e5dene, men disse var som oftest ogs\u00e5 i bruk som b\u00f8ndenes setermarker.\n\nI denne perioden med klimaforverring var b\u00f8ndene tvunget til en \u00f8kende utnyttelse av sine setre. Samtidig akselererte svedjebrukernes ekspansjon. Svedjenes antall og st\u00f8rrelse m\u00e5tte \u00f8kes for \u00e5 oppn\u00e5 samme avling som tidligere. Dette f\u00f8rte til en intens utnyttelse av seterskogen, men finnene etterlot seg det bonden helst ville ha; inngjerdede (olla piihassa) grasbevokste avlagte svedjer (niittu abo).\n\nDette samarbeidet f\u00f8rte ofte til at finnen fikk sl\u00e5 seg ned p\u00e5 setra, og skogfinnene hadde ogs\u00e5 ofte husdyr fra bygda i pensjon om sommeren. Det nevnes ogs\u00e5 at finnene leverte sm\u00f8r b\u00e5de til bygda og videre til byen. Etter hvert ble det heller ikke uvanlig at bonden tilkalte finnen med sitt svedjelag, for \u00e5 gj\u00f8re svedje i hemskogen / br\u00e5teskogen n\u00e6re bygda.\n\nSvedjebruket var s\u00e5pass komplisert, at det ikke var s\u00e5 lett \u00e5 kopiere for en \u00e5kerbruker. Men enkelte bygdekarer ble innlemmet i svedjelaget, og finnene fikk ofte arbeid p\u00e5 g\u00e5rdene i bygda. Men p\u00e5 Finnskogen endret dette seg en del da t\u00f8mmerhugsten \u00f8kte p\u00e5 1800- tallet. Svedjelaget besto av mange \u00f8ksemenn under en leder. Tomas Hakkinen skal ha hatt 50 menn p\u00e5 sitt svedjelag. Ikke rart at myndighetene s\u00e5 med skepsis p\u00e5 nykommerne.\n\nErik Sparre sier 1651 i et klageskrift til dronning Kristina;\n\n\" - - att st\u00f8rsta delen af finnarna olofligen och f\u00f8r deras bedrefne Bofwastycken rymt fr\u00e5n Finland och, efter det n\u00e5gra p\u00e5 skogarna i Gastrikland och Helsingland forskaffat sig \u00f8fverhetens bref p\u00e5 sina upptagna torpstallen, hafva de hemligen till sig dragit en hop med l\u00f8sa finnar, kanske daribland en hop med f\u00f8rrymda, lagskrifna knektar utan pass och besked\" (Nordmann 1888 3).^(\\[21\\])\n\nI 1665 skriver fogden i Sol\u00f8r; \"Skogfinnene Hugger likesaavel di bedste som di udygtige Tr\u00e6r til deres Roug og Roes\u00e6d: overfarer saa det ganske Land, rotter sig sammen til 20, 30 og mere, saa di ere nu formidabel for Almuen\" (Stat. Ekstraktp. bd. II, s. 38, sak 58). ^(\\[22\\])\n\nEilert Sundt som bes\u00f8kte Finnskogen, skriver; \"Til Forskjel fra de nordenfjeldske Finner eller Lapperne kaldte eldre Skribenter disse \u00e5gerdyrkende Nybyggere gjeme Skovfinner eller Rugfinner, og n\u00e5r de omtalte dem, skede det for det meste med megen Ugunst. I en 'Relation om Norges Riges Tilstand i Aaret 1699' (Budstikken, 4de Aargang 1823 358) heter det om dem:\"De ere det allerskadeligste Ukrud for landet, som nogentid navnes kan --;have de p\u00e5 mange mile oppbrendt de skj\u00f8nneste og bedste skove til deres rug- og nepebr\u00e5der, betjenterne til en ringe profit, men Kongen, landet og innbyggeme til alter st\u00f8rste skade, thi i Ufreds Tider ere de ikke alene de allerst\u00f8rste Espioner, men og, som de vide alle Gjenveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Roven og Tyveri\" (Sundt 850 192).^(\\[23\\])\n\n  \nGrensene mellom bygdas seterskoger gikk p\u00e5 \u00e5ser og h\u00f8ydedrag etter siktelinjer mens finnene brukte elver og sj\u00f8er som skille mellom svedjeskogene sine. Denne ulike oppdelingen skapte problemer da t\u00f8mmerhugsten ble vanlig. For \u00e5 lette prosedyren ved tvistene som oppsto, ble det i Norge fra \u00e5r 1719 p\u00e5budt \u00e5 tegne kart over omr\u00e5det.\n\nSeterbrukets opprinnelse kan etter min oppfatning s\u00f8kes i langt eldre tiders svedjebruk. Grasveksten p\u00e5 avlagte svedjer ga beite og h\u00f8y i mange \u00e5r etter svedjingen. Slike forlatte svedjer ble beite for husdyra, og de ble grunnlaget for setringen.\n\n\n\nTacitus\n\nTacitus gir opplysninger om gressenger som ikke var inngjerdet (Tacitus 98 e.Kr. 26 7). Germanerne som trengte h\u00f8y til vinteren, m\u00e5tte derfor holde buskapen langt unna p\u00e5 annet hold i skogen om sommeren; ved gamle avlagte svedjer p\u00e5 utskogen, dvs. setrer / st\u00f8ler.\n\nFolkegrupper som ikke holdt sine svedjer inngjerdet, utviklet s\u00e5ledes seterbruket som sommerbeite for buskapen, mens de som gjerdet inn svedjene, ikke kom til \u00e5 Iegge vekt p\u00e5 seterdriften.\n\nDer vekstforholdene varierte sterkest, nordover og i h\u00f8yden mot fjellene, m\u00e5tte man gjerde inn svedjene, men i Middelhavslandene var ikke dette n\u00f8dvendig. Grasveksten var stor nok til b\u00e5de ville og tamme dyr.\n\nI Norge var seterbruket vanlig f\u00f8r middelalderen, og vikingene tok skikken med seg til Island.\n\nI Finland fikk ikke seterbruket noen vesentlig utbredelse. Her var avstandene relativt store mellom de enkelte klanene.\n\nSeterbruket omtales i middelalderens landskapslover i Norden. I de norske fjellbygdene eksisterer noe setring fortsatt, men p\u00e5 flatbygdene tok det slutt for et par tre generasjoner siden, slik som i \u00d8stfold (Iversen 1927 27).^(\\[24\\])\n\n  \nNedover i Europa kan seterbruket etterspores, som i de danske stedsnavn p\u00e5 -l\u00f8se (Aakjar 1922 16).^(\\[25\\])\n\nFor skogfinnene ble det aldri aktuelt med setring. Det store antallet avlagte svedjer var alltid inngjerdet, s\u00e5 lenge h\u00f8yproduksjonen varte. Dette var som regel tilstrekkelig vinterfor. H\u00f8yet p\u00e5 utskogens svedjer ble utnyttet bare i n\u00f8dsfall. Disse ble som regel overlatt til dyr p\u00e5 beite og til skogens egen fauna.\n\nSvedjebruket har, som sagt, v\u00e6rt den vanligste dyrkningsmetoden historisk sett (Clark 1945 57-71, Steensberg 1955 65).^(\\[26\\])\n\nDenne kulturformen betinger en storfamiliestruktur, og dermed en eller annen form for landsby.\n\nArkeologisk er det p\u00e5vist en forskjell i den generelle bebyggelsesutviklingen i Danmark og det \u00f8vrige nordvest\u00ad europeiske lavlandsomr\u00e5det (Gr\u00f6ngaard Jeppesen 1981 135). ^(\\[27\\]) Denne forskjellen blir klart synlig omkring 8-900 e.Kr., og beror nok p\u00e5 overgangen til \u00e5kerbruk, som kom senere i Danmark enn lengre syd.\n\nGenerelt kan en si at \u00e5kerbruket har ekspandert nordover i Europa fra Middelhavet til Finnskogen i l\u00f8pet av de siste to tusen \u00e5rene f\u00f8r 1600-tallet e.Kr. Klimafluktuasjon har for\u00f8vrig en annen p\u00e5virkning p\u00e5 \u00e5kerbruk enn p\u00e5 svedjebruk.\n\nSvedjebruket ekspanderer ved klimaforv\u00e6rring, og de s\u00e5kalte \"vandrelandsbyene\" aktiviseres, mens \u00e5kerbruket har liten mulighet tiI umiddelbar territorial ekspansjon som er registrerbar arkeologisk. Vikingtiden hadde en klimaforv\u00e6rring som f\u00f8rte til ekspansjon b\u00e5de intemt og utflytting til ubrukte skoger b\u00e5de i utkantstr\u00f8k og i andre europeiske omr\u00e5der der \u00e5kerbruket allerede hadde tatt over matproduksjonen, slik at skogen var tilgjengelig for tilflyttende svedjebrukere.\n\nStorfamilier eller klaner p\u00e5 vandring i frodige skogsomr\u00e5der har v\u00e6rt den vanligste livsformen ned gjenom menneskenes historie. \u00d8kser til \u00e5 felle tr\u00e6r og sigder for skj\u00e6ring av kornet var de eneste redskapene menneskene m\u00e5tte bringe med seg. Alle andre hjelpemid\\[er ble laget av materiale de fant p\u00e5 stedet; slik som glostaker av bj\u00f8rk, lange stenger (vanko) og harv laget av en grantopp. Storfamilien erobret den jomfruelige frodige urskogen, brente og dyrket sine n\u00f8ye utvalgte svedjefall, h\u00f8stet en eller noen f\u00e5 avlinger, og fortsatte s\u00e5 videre til nye skogsomr\u00e5der som de hadde registrert.\n\nI den tempererte sonen regenererte skogen i l\u00f8pet av en menneskealder. Slik kunne svedjing gjentas flere ganger p\u00e5 samme omr\u00e5de i tidenes l\u00f8p. Men i tropiske str\u00f8k ble skogbunnen etter hvert utarmet. Den ble ikke bare til lyngheier, som i Nordeuropa, men til steppe, savanne, prerie, pampas og til gold \u00f8rken i tropiske omr\u00e5der der svedjebruket er eldst. (Clark 1952 91-107).^(\\[28\\])\n\n  \n### Mennesket har gjennom alle tider konsumert skog\\[rediger\\]\n\nMennesket har gjennom alle tider konsumert skog, men gr\u00e5digheten har aldri v\u00e6rt s\u00e5 truende som n\u00e5 i v\u00e5rt mekaniserte moderne \"velferdssamfunn\". Noen har nok til alle tider leilighetsvis v\u00e6rt fristet til \u00e5 produsere mer mat enn de selv trengte. Men overproduksjon hadde ingen tilhengere s\u00e5 lenge avtagere ikke fantes.\n\nHistorien viser dog at p\u00e5tvungen eller frivillig svedjing for makthavere eller gode betalere er gammel virksomhet. Det er ingen grunn til \u00e5 romantisere eldre tider. V\u00e5re dagers tekniske muligheter fantes jo ikke dengang. Men det ser ut til at Europa og senere europeere over hele verden st\u00e5r i en ugunstig historisk s\u00e6rstilling for sitt agressive m\u00f8te med de \u00f8vrige verdensdelene helt fra middelalderen av.\n\nDet er funnet bemerkelsesverdig lite levninger av v\u00e5re forfedre, s\u00e5 kunnskapen om oss mennesker er meget sparsom. Hominidene er alle skapninger, levende og d\u00f8de, som er n\u00e6rmere beslektet med oss n\u00e5levende mennesker enn med noen n\u00e5levende sjimpanse. F\u00f8r homo erectus hadde hominidene apelignende karaktertrekk. Homo erectus var trolig de f\u00f8rste skapningene som ikke var redde for ilden, og som var intelligente nok til \u00e5 ta ilden i sin tjeneste.\n\nDe hadde oppdaget fordelen ved \u00e5 dyrke matvekster i asken etter skogbrann, og derfor l\u00e6rte de seg \u00e5 stifte brann. Slik ble de noen mektige skapninger som utviklet seg til \u00e5 lede an framfor dyrene.\n\nFil:020 kultusekivi.jpg\n\nDen s\u00e5kalte \"kultusekivi\" ved Karinu, Jarva-Jaani i Estland.Denne flyttblokka er en av de mange slipesteinene for acheulanske \u00f8kser (stein\u00f8kser). Disse blir ogs\u00e5 betegnet som sk\u00e5lgropsteiner, etter de sk\u00e5lformede fordypningene som slipingen har etterlatt. Det kan godt v\u00e6re at slike steiner ogs\u00e5 hadde kultiske funksjoner. Flere av dem ligger p\u00e5 senere sentrale samlingsplasser. Foto: Erki Animagi.\n\nFil:IMG 1829 1.jpg\n\nStein\u00f8ks(L14,br7,h4cm). Skaftehullet er ikke fullf\u00f8rt, s\u00e5 den var Lindtorps blekkhus. Foto: Per Martin Tvengsberg.\n\nManipulering med ilden, fulgt av bruken av \u00f8ks for \u00e5 felle skogen, utviklet seg til \u00e5 bli det forhistoriske jordbruket. Disse skapningene var s\u00e5ledes ogs\u00e5 de f\u00f8rste som laget redskaper ved \u00e5 benytte seg av andre redskaper til dette. De m\u00e5 ha virket skremmende mektige p\u00e5 eventuelle andre hominider.\n\nDe var ogs\u00e5 de f\u00f8rste som etterlot seg leirsteder /boplasser som arkeologene har klart \u00e5 tyde. Homo erectus hadde drivkraft og intelligens nok til \u00e5 spre seg over store deter av verden. Deres forl\u00f8pere er funnet i Afrika. Svedjebruket var en viktig intelligensutvikler. Det skjerpet evnen og viljen til sosialisering, fordi avlingen ble st\u00f8rre ved effektivt samarbeid.\n\nBruk av redskap har spilt en viktig rolle i menneskets utvikling. Det store bebovet for \u00f8kser av den best mulige kvalitet, f\u00f8rte til en generell, alltid tilbakevendende aktivitet; \u00e5 finne nye og bedre materialer og intensivere og forfine produksjonen av denne livsn\u00f8dvendige forbruksvaren og handelsproduktet. Stein har v\u00e6rt det vanligste r\u00e5materialet, og derfor har flintgruver og nyttbare steinforekomster alltid v\u00e6rt av vital betydning.\n\nArkeologisk forskning kaller denne steinindustrien Acheulansk, etter funnstedet Saint Acheul i Nord-Frankrike. The Royal Academy i London ville ikke i 1797 akseptere at slike \u00f8kser kunne v\u00e6re s\u00e6rlig gamle, men i 1872 ble de beskrevet som L'Epoque de St. Acheul, og femti \u00e5r seinere ble dette uheldige navnet stadfestet.\n\nDen store geografiske spredningen og det veldige tidsspennet fra tidlig forhistorie til n\u00e6rmere nyere tid, gj\u00f8r at navnet blir snevert og upresist. De acheulanske \u00f8ksene representerer en m\u00e5te \u00e5 lage steinredskaper, og har en felles kulturell disposisjon; svedjebruket.\n\nDet eldste funnet av en stein\u00f8ks stammer fra Vestturkana i Kenya, og er n\u00e6rmere to millioner \u00e5r gammelt. \u00d8kser ble tilhugget, slipt og polert, p\u00e5 ulike m\u00e5ter alt etter steinsorten de var laget av.\n\nSliping av \u00f8kser foregikk p\u00e5 en hardere steinsort, ofte en st\u00f8rre flyttblokk eller p\u00e5 selve grunnfjellet. Flere slike steder er funnet, her nevnes noen; Olorgesailie i Kenya, Jsimila i Tanzania, Kalambo Falls i Zambia og Melka Kuntuni Etiopia. Vanlig stein var basalt, granit, obsidian, rhyolit og andre metamorfiske lokalt tilgjengelige. I Afrika har basalt v\u00e6rt vanlig, og flint var den mest brukte steinsorten i Vesteuropa. Til og med s\u00e5 myk stein som kleber ble brukt.\n\nLangdale Pikes nordvest i England er et kjent fjellomr\u00e5de med god \u00f8ksestein, og mange andre forekomster kunne like gjeme ha v\u00e6rt nevnt her. Profesjonelle h\u00e5ndverkere har utviklet sofistikerte produksjonsmetoder, og distribusjonen f\u00f8rte til en vidstrakt handel. \u00d8kser har til alle tider v\u00e6rt en selvf\u00f8lge. I tidlig bronsealder gikk det meste av kobberet og bronsen til \u00f8kseproduksjonen, men stein\u00f8ksene ble fortsatt brukt i de fleste omr\u00e5der. Senere ble metallvarianter av mange slag pr\u00f8vet, f\u00f8r jernet overtok som hovedmateriale for \u00f8kser, ploger og annen redskap\n\n\n\nIn Tuovilanlahti in Maaninka, Finland, this kind of agriculture was still in use at the end of the 1920s\n\n\"P\u00e5 stranden av en sj\u00f8 fellde en gang en fattig dreng en stor al. Pl\u00f8tsligt hoppade yxan av skaftet och sj\u00f8nk i vattnet. Karlen s\u00f8kte efter den p\u00e5 sj\u00f8bottnen med en lang gren, och till slut tyckte han, att han r\u00f8rde vid den. Han kl\u00e6dde av sig, hoppade i vattnet och letade p\u00e5 det stellet, d\u00e6r han tyckte sig kjenne yxan, men kunde inte hitta den. N\u00e5gra ganger d\u00f8k han, s\u00f8kte och trevade p\u00e5 bottnen - men nej.\n\nMycket bedr\u00f8vad gick han upp p\u00e5 stranden igen och kledde p\u00e5 sig, medan han med t\u00e5rfyllda o\u00f8gon betraktade sj\u00f8n, der han forlorat sin egendom. N\u00e5r han var ferdig, styrde han sina steg hemat f\u00f8r att hamta en annan yxa. Husbonden var visserligen stormrik, men en verklig sn\u00e5ljap och dessutom mycket argsint av sig. Han sade nu: - Om du har kastat yxan i sj\u00f8n, s\u00e5 kan du hugga med henderna eller hur du vill, men en famn ska vara uppstaplad f\u00f8re kvellen. Annars f\u00e5r du inte ens en gamm\u00e5l groschen av din I\u00f8n\\! Drengen \u00e5tervender till stranden, f\u00f8rtsetter att s\u00f8ka, dyker flera ganger men -nej. Vad ska jag ta mig till? suckar han d\u00e5 och satter sig p\u00e5 marken. Nu er jag utan yxa och f\u00e5r ingen l\u00f8n\\! Gumman och harnen f\u00e5 inte en tugga mat i morgon, stackare\\!\n\nKnapt har han sagt detta, f\u00f8rran han h\u00f8r att sj\u00f8n b\u00f8rjar bubbla och brusa, och han ser en gubbe med stort, gr\u00e5tt skjegg komme simmande mot stranden. Karlen blir redd men gubben reser sig ur vattnet och frag\u00e5r: - V\u00e6rfor er du sa ledsen? Vedhuggaren berattar sin sorgliga historia och klagar over sin olycka men gamlingen svarar: - Detta vet jag. Men vanta du\\! Jag skall leta reda p\u00e5 din yxa. Han f\u00f8rsvinner under vattnet men kommer strax upp igen med en kopparyxa ihanden, visar den for drangen och frag\u00e5r:- Ar detta din yxa? - Nej, svarar karlen. Vattengubben dyker f\u00f8r andra gangen, och nu hamtar han upp en silveryxa, visar den for drangen och frag\u00e5r: -Den hiir da?- Nej, svarar karlen. Tredje gangen dyker gr\u00e5gubben och komrner tillbaka med en guldyxa. Han frag\u00e5r: - Da er det vel den her?- Nej, svarar karlen. \u00c5terigen dyker vattengubben och nu kommer han upp med vedhuggarens retta yxa. Karlen tar den med stor tacksamhet. Och vattengubben skenker honom ocks\u00e5 de andre tre yxorna, den av guld, den av silver och den av koppor. Sedan g\u00f8r drangen sitt dagsverk f\u00e6rdigt och berettar p\u00e5 kvellen for husbonden om sin lycka. Den sn\u00e5la tenker: - Venta du hara\\! Du begrep dig inte p\u00e5 att ta emot de dyrhara saker, som man ville ge dig, man m\u00e5ste ju tvinga dem p\u00e5 dig\\!- Jag skall gj\u00f8ra min sak bettre\\! Han satter tre yxor p\u00e5 skaft mycket slarvigt, g\u00e5r till sj\u00f8n och hugger n\u00e5gra sp\u00e5nor. Yxan hopper av skaftet langt ut i sj\u00f8n. Likadant g\u00f8r han med den andra och tredje. Sedan g\u00e5r han fram och tillbaka p\u00e5 stranden, jamrar och beklager sig h\u00f8gljutt, tills vattengubben uppenharar sig och frag\u00e5r efter orsaken till hans f\u00f8rtvivlan. Sedan dyker gubben, kommer upp igen med tre guldyxor och frag\u00e5r: Ar det har dina yxor? Ja, det er mina\\! kommer sv\u00e5ret blixtsnabbt, och den snikne mannen strecker fon\u00f8yd ut h\u00e5nden for att ta emot yxorna. Men plotsligt sjuder vattnen upp och skummet flyger honorn i \u00f8gonen. I samme stund forsvinner vattengubben och genast blir sj\u00f8n alldeles lugn. Inte den minste v\u00e5g r\u00f8r sig. Mannen sitter en god stund p\u00e5 stranden nestan bedr\u00f8vad av forskrekkelse. Inte ett ljud - intet att se\\! Skamsen och Iedsen \u00f8ver att han forlorat sina tre yxor lunkar han till sist hemat. Under hela sitt \u00e5terst\u00e5ende liv t\u00f8rs han aldrig mer setta sin fot p\u00e5 sj\u00f8stranden\" (Grangberg 1945 46).^(\\[29\\])\n\nSagnet er nok s\u00e5 gammelt at det ble fortalt for jern\u00f8ksene kom i bruk. Stein\u00f8kser er blitt skjeftet p\u00e5 mange ulike vis. Det var et stadig tilbakevendende problem \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 sitte p\u00e5 skaftet. Derfor ble mange ulike metoder fors\u00f8kt tilpasset de forskjellige stein- og tresorter. Men dette interessante tema m\u00e5 bli liggende her.\n\nDa man p\u00e5 1980-tallet fant det f\u00f8rste nesten komplette hominide skjelettet, ble betydningen som forl\u00f8per for det moderne mennesket styrket. Funnet ble gjort ved Lake Turkana i Kenya (Walker 1996).^(\\[30\\])\n\nHominidematerialet som er funnet, er ganske sparsomt og tilfeldig. Dette har gitt mulighet til mange ulike teorier om menneskets opprinnelse, men vi lar dette ligge. Hypotese \"out of Africa\", g\u00e5r ut p\u00e5 at mennesket er direkte etterkommer etter oppreiste hominider, som spredte seg fra Afrika ut over hele kloden for 100.000 \u00e5r siden. For 12.000 \u00e5r siden kom mennesker fra Afrika til Levanten.\n\nDenne tidsperioden kalles neolittisk (ny steinalder), for de hadde b\u00e5tformede stein\u00f8kser, produsert ved avansert teknologi (Tattersall 2002).^(\\[31\\])\n\nAndre forskere mener at homo sapiens kom til Europa fra Asia, eller fra Afrika til andre kontinenter. Alle teorier har gode, men f\u00e5 indisier.\n\nMen om vi beveger oss nordover, kan det stadfestes, at Nordeuropa ble avfolket under siste istid, og at menneskene kom tilbake hit for ca. 10.000 \u00e5r siden. Et fellestrekk ved nesten alle arkeologiske unders\u00f8kelser av hominider i denne perioden er, at det finnes steinredskaper i utgravningene, og at einkorn, hirse, spelt og hvete har v\u00e6rt dyrket. I Nordeuropa ser det ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt stasjon\u00e6re permanent bosatte samfunn.\n\nI Tanzania, \u00d8stafrika i Great Rift Valley, Olduvai Gorge, 60 km. utenfor Nairobi, er det funnet steinredskaper laget av hominider fra mere enn to millioner \u00e5r tilbake fram til for 15.000 \u00e5r siden. Her i dette vulkanske omr\u00e5de, er det en h\u00f8y 48 km. lang ravine, som avdekker den historiske lagdelingen. I denne eroderte bratte ravinen holdt den tyske insektforskeren Wilhelm Kattwinkel p\u00e5 \u00e5 sette livet til i 1911, da han oppdaget de mange kulturlagene.\n\nI 1931 startet Mary og Louis Leakey sine unders\u00f8kelser og Richard L. Hay kom til i1961. Her har det v\u00e6rt produksjon av \u00f8kser. Noe av steinen (kv\u00e6rts, basalt og obsidian), som \u00f8ksene er laget av, stammer ikke fra stedet. Den er hentet fra fjellene (Ol Esakut og Olorgesailie), som ligger ti kilometer borte. Det er p\u00e5vist noen omr\u00e5der der \u00f8ksene ble laget og andre Iokaliteter der brukte \u00f8kser ble slipt. Denne \u00f8ksefabrikken er n\u00e5 et kulturminne under Olduvai Gorge Museum. I millioner \u00e5r har menneskene valfartet hit for \u00e5 skaffe seg \u00f8kser og f\u00e5 slipt de enn\u00e5 mer brukbare. Olduvai har gitt navn til teorien, at den industrielle sivilisasjonen har en levetid p\u00e5 100 \u00e5r (1930-2030). Boplasser har imidlertid alltid pulsert; med bruksperioder mellom \u00f8de intervaller. N\u00e5r skogen i rimelig n\u00e6rhet var brukt opp, flyttet klanen til nye svedjeskoger. Men n\u00e5r skogen hadde vokst til igjen, kom menneskene tilbake.\n\nI Tsodilo Hills i Botswana gjennomf\u00f8rte arkeolog Sheila Coulson ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, en unders\u00f8kelse sommeren 2006 sammen med Universitetene i Troms\u00f8 og Botswana, Gaborone. Dette er de eneste h\u00f8ydedragene i flere hundre kilometers omkrets. De st\u00e5r p\u00e5 UNESCO's verneliste med sine 1.500 \u00e5r gamle hulemalerier. I en liten grotte helt nord p\u00e5 Tsodiloh\u00f8ydene ligger en stor steinblokk. Den er seks meter lang og to meter h\u00f8y og er dekket av en mengde utgropinger. Dette kan minne om skinnet p\u00e5 en pytonslange. De tre til fire hundre utgropingene f\u00e5r steinen til \u00e5 se ut som en slange i det innfallende lyset i grotten. Under utgravningen fant arkeologene 13.000 gjenstander; steinfragmenter, redskapene som var brukt til \u00e5 lage utgropingene. Disse redskapene var mer enn 70.000 \u00e5r gamle.\n\nSteinsorten som gjenstandene var laget av flnnes ikke p\u00e5 Tsodilo. Steinalderens mennesker m\u00e5tte hente dem opptil flere hundre kilometer unna. lngen spor av besetting ble funnet p\u00e5 dette stedet, men det m\u00e5 ha v\u00e6rt kjent og brukt av organiserte intelligente mennesker i nesten 100.000 \u00e5r. Sheila's funderinger om de rituelle handlingene, som m\u00e5 ha funnet sted her p\u00e5 dette kultstedet, er av interesse og medf\u00f8rer trolig riktighet. Men hennes framstilling motsier p\u00e5 ingen m\u00e5te en praktisk forklaring; det er sannsynlig at pytonslangen var den n\u00f8dvendige slipesteinen for \u00e5 f\u00e5 formet til \u00f8ksene og de andre steinredskaperne. De mange funnene i verkstedet er avslag og makulatur, som aldri kom Ienger enn til avfallsplassen p\u00e5 produksjonsstedet. (Apollon 4 2006).^(\\[32\\])\n\nSlike steinredskaper er funnet over hele Afrika, Vest-Asia og Sentral-Asia og ellers i verden. V\u00e5re forfedre har forflyttet seg i st\u00f8rre omfang enn man tidligere har trodd. Acheulanske \u00f8kser fantes i Midt\u00f8sten for en million \u00e5r siden, men i Europa ser de ut til \u00e5 v\u00e6re omlag halvparten s\u00e5 gamle.\n\nSenere begynte det moderne svedjebrukende mennesket \u00e5 erobre Europa. Dette skjedde under kuldeperioder, som krevde st\u00f8rre skogsarealer i bruk for \u00e5 kunne oppn\u00e5 samme matproduksjon som tidligere.\n\nMenneskene kom fra syd\u00f8st, og de ekspanderte s\u00e5 hurtig som livbergingen krevde.\n\nDe s\u00e5kalte sk\u00e5lgropene i flyttblokker og p\u00e5 snaue fjellet, er minnesmerker etter disse svedjebrukeme. Det er groper der tilsliping av \u00f8kser fant sted. Neanderthalene m\u00e5tte vike unna for homo sapiens, som opps\u00f8kte de frodige europeiske skogene, der de ble de overlegne brukerne ved hjelp av polerte stein\u00f8kser og ilden. Men begge hadde stein\u00f8kser, s\u00e5 noe mer kunnskap om neanderthalenes forsvinning for 28.000 \u00e5r siden, er kan hende \u00e5 etterspore i fremtidig svedjebruksforskning.\n\nVi vet lite om menneskets utvikling, men mange arter har bukket under. I 1997 ble det gjort et funn i Etiopia 230 km. nord\u00f8st for Addis Abeba. De fossilene av hominider, som ble funnet, kunne dateres ganske presist til \u00e5 v\u00e6re mellom 160- og 154.000 \u00e5r gamle, og funnstedet var overstr\u00f8dd med steinredskaper. V\u00e5re forfedre oppn\u00e5r p\u00e5 dette stadiet status hos oss n\u00e5levende, som primitive mennesker.\n\nForskere har ulike oppfatninger, men at mennesket, homo sapiens, stammer fra Afrika og kom til Europa for 35.000 til 70.000 \u00e5r siden, er det ganske stor enighet om. Disse tidsforskjellene spiller jo ingen rolle i v\u00e5r sammenheng. I relasjon til hominidenes historie p\u00e5, la oss si fem millioner \u00e5r, blir dette en kort episode.\n\n  \n\nDen lange linjen er hominidenes tidslinje (5 millioner \u00e5r), mens den korte er homo sapien tid p\u00e5 jorden (50,000 \u00e5r).\n\n-----\n\n\\-\n\n  \nI Blombosgrottene i Southern Cape i S\u00f8rafrika fant arkeologen Christopher Henshilwood for noen \u00e5r siden 70.000 \u00e5r gamle spor etter et bosted. Senere har andre arkeologer presentert tilsvarende afrikanske funn. Ett av dem b\u00f8r dog nevnes; den 17. desember 1992 fant den japanske antropologen Gen Suwa noe som etter hvert resulterte i fossiler av hele 17 sm\u00e5, ca. en meter h\u00f8ye skapninger i den etiopiske \u00f8rken ikke langt fra Adis Abeba. Han oppdaget en tanngard som stakk opp av den vulkanske grusen. \u00c5ret etter ble biter av h\u00f8deskaller, en underkjeve, albueledd og armer funnet. Dette viste at det ikke kan v\u00e6re en pygmeape, men mer et menneslke det dreier seg om, og det levde for seks millioner \u00e5r siden. Emaljen p\u00e5 tennene tyder p\u00e5 at dietten har v\u00e6rt vegetabilsk, og vekster var det nok av p\u00e5 de dengang skogkledde slettene.\n\nI mars 1994 oppdaget man menneskelignende beinrester i noen huler i Asturia i Spania.^(\\[33\\]) Det skulle vise seg at dette var neandertalere som levde for 34.000 \u00e5r siden. For 45.000 til 30.000 \u00e5r siden spredte menneskene seg fra Afrika via Midt\u00f8sten vestover i Europa. Dette var en periode med klimaforv\u00e6rring, og neandertalere ble desimert, og noen av dem tvunget sydover til Middelhavet. Kan hende de hadde en annen livsform enn nykommeme.\n\nSvedjebrukerne fra Afrika ekspanderte i den samme perioden, og de har v\u00e6rt i de samme omr\u00e5dene. De har trolig utnyttet ulike nisjer i ressursgrunnlaget, og neandertalenes levem\u00e5te m\u00e5 ha sviktet. Beinrestene i Asturiahulen viser at de var knust og skrapet. Dette kan ha v\u00e6rt kanibalisme. Svedjebrukeme tok mere skog i bruk, for \u00e5 kunne dyrke tilstrekkelig f\u00f8devarer, og ekspanderte dermed raskere. Neandertalenes sosiale enhet kan ha v\u00e6rt liten i forhold til de store svedjeenhetene, som vokste raskere enn f\u00f8r, og fremmet sine kulturelle inovasjoner. Menneskenes ekspansjon har v\u00e6rt jordn\u00e6r og fredelig. Det er inet som tyder p\u00e5 voldelig utryddelse av neandertalene. I de samme hulene fant man for\u00f8vrig r\u00f8dmalte h\u00e5ndavtrykk etter mennesker. Pigmentanalyser har datert disse til \u00e5 v\u00e6re mellom 20.300 og 19.500 \u00e5r gamle.\n\nSkandinavisk forskning har konsentrert seg om \u00e5 studere \u00e5kerbrukets historie med plogen og dens historiske utvikling som et sentralt tema. Den f\u00f8rste store intemasjonale kongressen om plogen ble holdt i K\u00f8benhavn i 1954. Et internasjonalt sekret\u00e6riat for studie av pl\u00f8yningsredskaper ble etablert; International Secretariat for Research on the History of Agricultural Implements. Sigurd Erixon var president.\n\nI 1968 ble journlen \"Tools and Tillage\" startet i K\u00f8benhavn av Axel Steensberg og Alexander Fenton, og temaets tittel ble endret til; Agrarian and Food Technology. For allerede i 1943 hadde Steensberg inkludert trefellingseksperimenter med stein\u00f8ks i doktoravhandlingen sin, og i 1950-arene hadde han samarbeidet i lignende fors\u00f8k med Johs. Iversen, Kustaa Vilkuna og J.Troels Smith i Draved-eksperimentene. Alt dette f\u00f8rte fram til opprettelsen av Historical Archaeological Research Center i Lejre i 1964 med Hans Ole Hansen som Ieder. De oppdaget her at pl\u00f8yningsredskapenes historie ikke var sammenfallende med jordbrukets. I Draved ble det p\u00e5vist ved fors\u00f8k, at det g\u00e5r an a felle tr\u00e6r med stein\u00f8ks, Bare man tar seg tid til \u00e5 l\u00e6re teknikken. Denne fellngen var ikke s\u00e5 tidkrevende som mange tidligere hadde antatt. Polerte, glattslipte \u00f8kser fungerer mye bedre enn de som har ujevn overflate (Clark 1945 68).^(\\[34\\]) De fungerer som bevertenner, og for\u00f8vrig har de samme form.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nThe reconstructed depth of the Little Ice Age varies between different studies (anomalies shown are from the 1950\u201380 reference period).\n\nRoer eller neper er en mye eldre matvekst i Norden enn rugen, mens k\u00e5lrot (lanttu) er en moderne mutasjon (Ahokas 2004). ^(\\[35\\]) Folket i Ultim\u00e5 Thule dyrket rotfrukter (dvs. roer) skriver Pytheas ca. 330 f.Kr.\n\nN\u00e5r Tacitus beskriver \"agrestia poma\" (\u00e5kerfrukter) hos Germanerne, er det roer (Tacitus 23), og dette gjelder ogs\u00e5 \"fruges\" som m\u00e5 oppbevares i underjordiske huler for ikke \u00e5 fryse (Tacitus 16).\n\nMange av roe-variantenes stamformer finnes som ugras helt opp i nordre Skandinavia, og de er gamle, hardf\u00f8re og n\u00e6ringsrike matvekster. De var vanlige da rugen ble tatt i bruk, og de ble ofte s\u00e5dd sammen med denne (Hylten-Cavallius 1942 102-108).^(\\[36\\])\n\nRugen finnes ikke viltvoksende som ugras i Norden. Den kom til Nord\u00f8steuropa som forurensning i emmerhvete (farro) og til dels i einkorn og bygg, og er i tidenes l\u00f8p foredlet her nord (Ahokas 2009 19).^(\\[37\\])\n\nEmmerhvetens s\u00e5korn har evne til \u00e5 bore seg ned i jorda ved hjelp av forskjellen mellom dag- og nattemperatur og fuktighet. Den klarer seg godt selv, n\u00e5r den s\u00e5s p\u00e5 svedjelandet. Det kaldere klima nordover medf\u00f8rte en foredling av kornet. De beste og st\u00f8rste fr\u00f8ene bes\u00f8rget slektens videre foredling.\n\nFra 3.400 f.Kr.og framover er det registrert en markant \u00f8kning i dyrkingen av emmerhvete, og sammen med denne ble ogs\u00e5 rugen etterhvert foredlet. Rugen ligner emmerhveten, men den har bl.a. lengre str\u00e5. Den ble prioritert matprodusent flere steder til ulike tider. Riet\u00f8rket rug som er behandlet ved at den ble ristet eller sl\u00e5tt ut av kornbandet, er gjennom tidene blitt foretrukket som s\u00e5korn. Dette omsorgsfulle utvalget av de beste fr\u00f8ene, og rekognoseringsmennenes omsorgsfulle utveksling av tre s\u00e5korn hver gang de m\u00f8ttes, f\u00f8rte til den effektive utviklingen og spredningen av rugen hos finnene. Eksport av rug som s\u00e5korn har derfor v\u00e6rt av stor betydning. Juureinenrug i store kvanta ble eksportert fra Viborg / Huhtala p\u00e5 1300-tallet (Ahokas 2009 54).^(\\[38\\])\n\nDet finnes en mengde varianter og mange navn; buskrug / rotrug / vinterrug.\n\nR\u00e5lamb beskriver i 1690 den finske rugens kvalitet (Ahokas 2009 56);^(\\[39\\])\n\n\"Men hwad den samma anbelanger / m\u00e5ste man beflijta sigh om godh R\u00e5gh / af hwilken ingen bettre finnes enn den wij ifr\u00e5n Finland hemta / hwilken er langt bettre/ enn then wij bekomma genom w\u00e5ra egna Rijor. Orsaken er att the settja honom uthi D\u00f8ssor p\u00e5 \u00c5kren / der han lenge st\u00e5r / innan de hinna f\u00f8ra honom uti Rijona / hwar emoot han efter w\u00e5r pl\u00e5gseed strakst han skiars och s\u00e5 snart man hinner / f\u00f8rs i Rijan eller Ladan; P\u00e5 en elack Wana\u00a0:f\u00f8lger merendeeles lijten Nytta / s\u00e5 att ehuru w\u00e5r Rij R\u00e5gh langt bettre er enn w\u00e5r Ladu-Ragh / lijkwel kommer han intet emoot then Finska\".\n\nP\u00e5 Finnskogen var det vanlig \u00e5 s\u00e5 rug og roer sammen. Roene ble h\u00f8stet samme \u00e5ret, og dermed ble det plass nok for rugtuenes fortsatte vekst neste sommer. Roene (nauris) ble oppbevart i en frostfri grop i bakken og senere i jordkjeller.\n\nMen da den nye amerikanske veksten, poteten, kom i andre halvdel av 1700-tallet, overtok den roenes og mye av rugens rolle. Rug, secale, stammer fra det vestlige Asia's naturlige flora i likhet med flere andre kornsorter. Slektskapet mellom ville og eldre kulturrugarter, opprinnelse og distribusjonsm\u00f8nster, er delvis identifisert ved genetiske, \u00f8kologiske, arkeologiske og vekstgeografiske metoder (Zohary 1971 253-258). ^(\\[40\\])\n\nKultivering av rug er mye yngre enn hvete og bygg. Rug har en stor variasjon av n\u00e6rt beslektede arter; ugrasarter, halvt kultiverte arter og domestiserte. Slektskapet mellom disse og ville ugrasarter er utredet. Kulturrugen utviklet seg i fjellstr\u00f8kene i Altai/Anatolia og i Norden, der annet korn ikke klarte seg s\u00e5 godt (Ahokas 2009 9).^(\\[41\\])\n\nDen mumifiserte Tollundmannen, som ble funnet i ei myr vest for Silkeborg i Danmark i 1950, hadde magen full av bl.a. ergotinfisert rug, og han d\u00f8de ca. 400 f.Kr.Liket av Grauballemannen, som ble funnet i en torvmyr i Danmark, inneholdt en slik mengde sporer av meldr\u00f8ye at han m\u00e5 ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldr\u00f8ye-infisert mat i den hensikt \u00e5 sk\u00e5ne ham for \u00e5 v\u00e6re ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldr\u00f8ye, og dermed kan ha g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 ham som en f\u00f8lge av hallusinasjoner.^(\\[42\\]) Under utgravningene p\u00e5 Soontagana maalinn, Pemumaa i Estland, fant man forkullet rug eldre enn ca. 1.220 (Lepajoe 1974).^(\\[43\\]) Dette er etter alt \u00e5 d\u00f8mme to\u00e5rig vinterrug med sm\u00e5 korn p\u00e5 lange str\u00e5.\n\nI 1875 begynte \"rug-greven\" p\u00e5 Sangaste i S\u00f8r-Estland sine fors\u00f8k. Han utviklet etter hvert, ved krysninger, en sort rug som ga god avling p\u00e5 et eget anlagt svedjeland p\u00e5 myrmark. Sangasterug er hovedsaklig probsteirug x metsrukis og var dominerende i Estland fram til ca. 1960. Denne rugen t\u00e5lte vinterkulden godt og m\u00e5tte ha en kuldeperiode vinterstid. Men et par kuldegrader om v\u00e5ren kunne knekke spireevnen helt. Vintersikkerhet oppst\u00e5r om h\u00f8sten n\u00e5r veksten sakner av og rugen g\u00e5r over fra aktiv vekst til hvile. Planter i hvile har ingen vekst og ingen fotosyntese. I denne hvileperioden skjer en fysiologisk og biokjemisk kompleks prosess, som er helt n\u00f8dvendig for at rugens andre vekstsesong skal bli god.\n\nRug har en del andre egenskaper enn de \u00f8vrige eldre kornsortene. Den t\u00e5ler og trenger kaldere klima enn andre kornsorter, og den fantes derfor h\u00f8yere til fjells og lengre mot nord. Rugen er krysspolinerende i motsetning til hvete og bygg, som n\u00e6rmest er helt selvpolinerende, likes\u00e5 er havren. Rugen er ikke uten videre interfertil mellom ville, ugras og kultiverte sorter.\n\nDagens rug best\u00e5r av to ulike typer; en ett\u00e5rig kulturrug (Secale cereatie) og den to\u00e5rige ville (Secale montanum). De interfertile ett\u00e5rige cereale-sortene er kulturvekster, mens to\u00e5rige montanum-sorter er vanlige ugras i gamle vekstomr\u00e5der (Korsmo 1925 2).^(\\[44\\])\n\nDisse to rugtypene er ikke bare \u00f8kologisk forskjellige, de viser ogs\u00e5 en oppbygning av reproduktive isolasjonsbari\u00e6rer. Cereale og montanum har ikke identiske kromosomer. F 1 hybrider har en Ienke med seks kromosomer i meiosen, dvs. at noe genetisk sterilitet er til stede for hybride varianter av cereale x montanum krysninger. Men til tross for forskjellen, viser cereale og montanum at de har en n\u00e6r morfologisk likhet. F1 hybrider er enn\u00e5 semi fertile og har normale kromosompar i meiosen. Likevel er cereale og montanum arter fremdeles knyttet sammen i naturen ved ekstensiv hybridisering. (Zohary 1971 254).^(\\[45\\])\n\nAlle momtanum-arter er to\u00e5rige og interfertile og har like kromosomer og spr\u00f8,skj\u00f8re aks. De er vanligst i Armenia og Anatolia, og danner massive habitater p\u00e5 udyrket mark. Secale montanum utgj\u00f8r mye av vegetasjonen p\u00e5 stepper og steppelignende formasjoner og koloniserer \u00e5kerkanter og veigr\u00f8fter. Ville rug- og ugrasarter er forfedrene til kultivert rug (Vavilov 1917 561-590),^(\\[46\\]) og ugrasrugen er den direkte kilden til kulturrugen.\n\nRug er en ung matvekst (Helback 1971 265),^(\\[47\\]) som dukker opp relativt sent i det arkeologiske materialet. Den ett\u00e5rige kulturrugen, Secale cereale, er kanskje derivert fra den to\u00e5rige Secale montanum? (Khush og Stibbins 1961 730).^(\\[48\\])\n\nDet faktum at alle ville cereale-arter enten er ugras i \u00e5keren eller opptrer i n\u00e6rheten av dyrket mark, skulle tyde p\u00e5 at de er forholdsvis unge arter. De utviklet seg trolig etter at det vestasiatiske jordbruket allerede var igang. Dersom dette er riktig, kan ugrasrugen ha spredt seg nordover sammen med dyrking av hvete og bygg i neolitisk tid. Spredningen begynte da det armensk\u00ad anatoliske h\u00f8ydeplat\u00e5et ble kolonisert. Secale montanum har en dominerende plass i prim\u00e6rvegetasjonen der, men den finnes ikke i Norden.\n\nHvorfor har de antatte Secale montanum-forl\u00f8perne st\u00f8rre variasjon i kromosomer fra cereale, to translokasjoner, og hvorfor er cereale x montanum F1 hybriider semi-sterile? Hos hvete, bygg og havre derimot, er hvert par av ville- og kulturarter like m.h.t. kromosomer og fullt interfertile. Pollineringssystemet hos rug og den splittende relasjonen mellom cereale og montanum krever ogs\u00e5 en forklaring.\n\nDen sansynlige forl\u00f8peren for ugras- og kulturcereale\u00ad komplekset er to\u00e5rig Secale montanum. Stedet for utviklingen av cereale-komplekset kan v\u00e6re sentralomr\u00e5det for Secale montanum; Armenia og Anatolia (Zohary 1971 257).^(\\[49\\])\n\nMen en tilsvarende utvikling har trolig ogs\u00e5 skjedd med ugrasrug, som har fulgt med som forurensning, ved de andre kornslagenes ekspansjon til Nord\u00ad Europa. De ville og primitive artene b\u00f8r kunne unders\u00f8kes p\u00e5 det molekyl\u00e6re omr\u00e5det. Kromosomparene og deres rekombinasjonsprosess mellom villrug og kulturrug er s\u00e6rlig interessant. Befruktningens biologi er mer kompleks enn tidligere antatt, men dette kan utredes, om det ikke allerede er gjort.\n\nDe ville og primitive artene, samt svedjerugen, har bedre kvalitative kornproteiner enn dagens kulturrug (Kranz 1973).^(\\[50\\])\n\nDe har en st\u00f8rre andel oppl\u00f8selige fibre og inneholder mindre gluten. Svedjerugen har en st\u00f8rre variasjon av smaksstoffer, og den har en medisinsk effekt, som bl.a. styrking av immunforsv\u00e5ret og demping av allergier, konf. Oralmat.\n\nFinnene mener at den ogs\u00e5 har positiv effekt ved prostatakreft. Det ser ut til at rugen ble domestisert flere steder, uavhengig av hverandre og til ulike tider. Kulturrugens utvikling har skjedd i det kaldere klima i Nord-Europa, og tilsvarende prosesser har skjedd i fjellomr\u00e5dene i S\u00f8r\u00f8st-Europa, Nordre Kaukasus og Sentral-Asia (Khush 1963 60-71).\n\nEldste rugpollen i Finland er datert 2.170 f.Kr. (Ahokas 2009 20). ^(\\[51\\])\n\n  \nRugkom er her funnet arkeologisk i emmerhvete fra f\u00f8r 500 e.Kr. Emmerhvete ligner rug og dens overvintring Som to\u00e5rig vekst \u00f8kte med den lysere sommeren her nord. Men den mer hardf\u00f8re rugen tok etter hvert overh\u00e5nd og ble foredlet og foretrukket som matvekst.\n\nSykdommer kan ogs\u00e5 ha desimert hveten til fordel for rugen, og emmerhveten ble utkonkurert av rugen f\u00f8r vikingtiden. T\u00f8rking av rugen ute, og derp\u00e5 videre t\u00f8rking og sterilisering av sopp og annet ut\u00f8y i ria, samt skaking av kornbanda f\u00f8r tresking p\u00e5 gulvet, skilte det beste s\u00e5kornet ut ved skakingen. Finsk juureinen ble foretrukket langt utenfor Findlands grenser i middelalder og nyere tid. Den ble regnet for \u00e5 v\u00e6re dobbelt sa effektiv, og derfor ble den dobbelt betalt.\n\n\u00c5r 1757 skriver Johan David Cneiff om hvordan landbruket kan st\u00f8ttes i \u00d8sterbotten (Ahokas 2009 44);^(\\[52\\])\n\n\"Thet ar bekant, at then s\u00e5 kallade Wasa - R\u00e5gen, som til st\u00f8rre delen torde wara upkj\u00f8pt af the \u00f8frige orterne i \u00d8sterbotten, er \u00f8fwer hela Swerige ganska beg\u00e6rlig til S\u00e5des - Rag, s\u00e5som then \u00f8fwer alt bepr\u00f8fwade aldrabesta, och medelst sina l\u00e5nga och kubbiga Korn, efter sk\u00f8rden, i Spann andrayrmnigaste gifwande, och til s\u00e5lunda drygaste, som til k\u00e6rnan st\u00f8rsta, och til tyngden mest wegande R\u00e5gen, emot Swensk R\u00e5g, thar han blifwit uts\u00e5dd, och wegd emot then ordinaira, som i samm\u00e5 orter har waxt. ---- - Ty jag frucktar ej at beskyllas f\u00f8r ett ogrundat heller oskaligt Forslag, emedan man ej b\u00f8r uts\u00e5 mera an en half Tunna af den f\u00f8rra p\u00e5 et helt Tunnelands \u00e5ker, som alts\u00e5 kommer p\u00e5 ett och thet samm\u00e5 uth, om man p\u00e5 samma \u00e5kers widd hade uts\u00e5dt en hel Tunna Swensk R\u00e5g, efter wanligheten. Det er och bewisligt, at man i \u00d8stergotland, efter 1 Tunnas uts\u00e6de p\u00e5 2ne Tunnlands \u00e5ker, af warckeligen Finsk, s\u00e5 kallad H\u00e5llola / heller och grof och fr\u00f8dd Wasa / R\u00e5g, har med gledje f\u00e5dt upskj\u00e6ra p\u00e5 vel brukad och dijkad Jord, 30 til 40, och wel flere Tunnor, strid och herlig R\u00e5g: Hwilken dock i tredje uts\u00e6det gemenligen g\u00e5r ut, och b\u00f8r ymsas, om gj\u00f8rligit woro at det beqwemligare kunde skje, ifr\u00e5n ofwennemde Fiinska arter\".\n\n\n\nErgot.\n\nRugen har en sopp-, fiende, Claviceps purpurea; antonild, meldr\u00f8ye, mutterkorn, hungerkorn, bockhorn, hahnenspore, rukkitungal, tungaltera, tungalpea, n\u00f8gitera, n\u00f8gipea og ergot blant mange navn. Disse soppene produserer giftige alkaloider, blant flere andre ergotaminer.\n\nJeg kan ikke forklare dette bedre enn lektor Harry Svensson, (parantesene er mine);\n\n\n\nCecilie Jensen next to swidden rye in the herb garden at the Cathedral ruins, Hamar. A lomskinn with rye (0.5 kg.) was sufficient as bankers' seed. It would, according to my experience, indicate a crop of 6,000 kg. Photo: Per Martin Tvengsberg 1990\n\n\"Hos den bekanta mj\u00f8ldrygesvampen, Claviceps purpurea, s\u00f8rja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning f\u00f8r f\u00f8r\u00f8kningen och spridningen.\n\nDa r\u00e5gen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel p\u00e5 detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk f\u00e5rad myceliemassa (nettverk av celler). I f\u00e5rorna sitta konidieb\u00e6rare hopade, och de avs\u00f8ndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en s\u00f8tt smakande vetska,\" honungsdagg\", som samtidigt avs\u00f8ndras och droppar ned fr\u00e5n axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, d\u00e5 svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot). Lockade av den s\u00f8ta v\u00e6tskan bes\u00f8ka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som ocks\u00e5 i n\u00e5gon m\u00e5n kan f\u00f8rmedlas av regn ock vind. S\u00e5 sm\u00e5ningom upph\u00f8r emellertid konidieavs\u00f8ndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som p\u00e5 ytan er sv\u00e6rtvioletta men inuti best\u00e5r av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt p\u00e5g\u00e5r rett s\u00e5 lenge, skjuta de slutligen ut bort\u00e5t en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema f\u00f8rtsetter konidiebildningen\\!engst, men slutligen t\u00f8rka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda d\u00e5 den s\u00e5 kallade m\u00f8ssan. Det er dessa sklerotier, som g\u00e5r under namnet mj\u00f8ldrygor. Da r\u00e5gen er ferdig att sk\u00f8rdas ha emellertid manga mj\u00f8ldrygor redan l\u00f8ssnat och fallit ned p\u00e5 marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, \"gro\" de nesta v\u00e5r, det vill sega fr\u00e5n den h\u00e5rda sklerotievevnaden utvecklas m\u00e5nga sm\u00e5 fruktkroppar eller riktigare strom\u00e5utskott, som best\u00e5 av ett sterilt, r\u00f8dgult skaft och ett klotrunt, m\u00f8rkr\u00f8tt huvud med flasklika perithecier (sm\u00e5 runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-\"hullet\" i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena n\u00e5 nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda \u00e5tta tr\u00e5dformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden f\u00f8r r\u00e5gens blomning, spridas med vinden till r\u00e5gblommomas m\u00e6rken (arr), der de lett fastna och \u00e5stadkomma en infektion\" (Svensson 1934 ).^(\\[53\\])\n\n  \nSiden ergot er mye vanligere p\u00e5 rug enn p\u00e5 andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt p\u00e5 denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt \"rent mel i posen\".\n\nErgotisme, antonild og mange andre navn har denne skjebnesvangre d\u00f8dlige sykdommen hatt.\n\nDen er en god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr. og \u00e5r 944 e.Kr. d\u00f8de over 40.000 i Frankrike. \u00c5r 1039 e.Kr. br\u00f8t epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Sigurdson d\u00f8de i 1069 av ergotisme bare 21 \u00e5r gammel. Han var nok smittet utenlands. Lista kan gj\u00f8res meget lengre.\n\nSykdommen f\u00f8rte med seg byller p\u00e5 huden. Fingre, armer, t\u00e6r og bein m\u00e5tte ofte amputeres. Kroppen visnet bort, og nerv\u00f8se rykkninger, diare, hallusinasjoner og galskap f\u00f8rte til d\u00f8d. De syke var straffet av Gud eller forhekset, mente man. Hele bygdelag d\u00f8de ut, f\u00f8r det bedret seg noe utover i middelalderen.\n\nMen da byllepesten (Yersinia pestis) angrep i \u00e5rene 1348-1350, ble det v\u00e6rre enn noen gang, ogs\u00e5 i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige somre, s\u00e5 ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 br\u00f8t det ut smittsom galskap i England, og \u00e5r 1374 skjedde det samme i Tyskland.\n\nDenne situasjonen var med p\u00e5 \u00e5 provosere fram huuhta\u00ad svedjebruket. De svedjeklanene som befant seg \"langt borte i granskogen\" ble minst ber\u00f8rt av d\u00f8deligheten, og dette ble selvsagt oppservert i samtiden. Svedjefolkene flyttet jo ofte, og i tillegg steriliserte de sine dyrkningsfelt hver gang det ble brant. De slo ogs\u00e5 omhyggelig grasveksten p\u00e5 sine n\u00e6rmeste avlagte svedjefelt, og kuene beitet ned graset p\u00e5 de som I\u00e5 lengre borte enn h\u00f8ybergings\u00adfeltene. Jo d\u00e5rligere klima, dess lengre unna m\u00e5tte de hente vinterfor. I dette milj\u00f8et var det vanskelig for ergot \u00e5 f\u00e5 innpass. Huuhta ble den mektige beskyttelsen i disse frodige granskogene, men det utelukker ikke at krigf\u00f8ring og annet ogs\u00e5 kunne jage folk bort.\n\nHuuhta. Dette ordet har en semantisk sammenheng som ligner ergotismens symtomer; Huutaa = skrike over seg / hyle / hoie (huuda, hoikama, hoigata, karjuma). Huuhaa = miste vettet / bli gal / uklar sak (peast porunud, segane asi). Huhtoa = gestikulere / streve hardt (vehkida, rabelda, rassida). Huhta = mark som brukes (ale maa). Huhtikuu = april Uurikuu). Huhtasien = morkelsopp. Huuhta\u00ad svedjingen flkk et oppsving som en f\u00f8lge av ergotismens angrep for\u00f8vrig.\n\nNaturlig skogbrann etter lynnedslag var \u00e5rsaken til den f\u00f8rste rydningen i skogen. Den ga muligheten til svedjebruk. Dermed ble homo erectus provosert til \u00e5 l\u00e6re seg mestringen av ilden. Og de som f\u00f8rst hadde lykkes med \u00e5 kontrollere ilden, ble overlegne skapninger, som fikk muligheten til \u00e5 utvikle seg videre. Det er derfor grunn til \u00e5 karakterisere mennesket som den skapningen som mestrer ilden.\n\nAt skogbrann skyldes lynnedslag, er snarere unntaket enn regelen. I 90 av 100 tilfeller er brannene menneskets verk, med eller uten dets vilje. I motsetning til en del forskeres mening, m\u00e5 ilden derfor klassifiseres som en antropogen faktor av stor betydning (Stewart 1956 125). ^(\\[54\\])\n\nDet vi vet om de skogl\u00f8se grasslettene og ufruktbare \u00f8rknene i subtropiske og tropiske str\u00f8k, underst\u00f8tter teorien om at de er menneskeskapte ved hjelp av ilden. Formodningen om at mennesket har brukt ilden i sin tjeneste meget langt tilbake i tid, er sterkt underbygget av flere forskningsfelt (Stewart 1956 129).^(\\[55\\])\n\nDen f\u00f8rste dyrking av matvekster har trolig v\u00e6rt i hellende skogslende. Der har overfl\u00f8dig vann god avrenning, og det er tilstrekkelig vanntilf\u00f8rsel som nattdugg i varme sommernetter. Her ble skogen felt i en V-form med toppen \u00f8verst i bakken og basislinjen ned mot vannet eller sumpen nederst. Etter t\u00f8rking ble fallet brent, og slik ble jorda renset for ugrasfr\u00f8 og sykdommer. Etter dyrking av matvekster fulgte en periode med grasvekster, f\u00f8r skogen tok fallet tilbake, da ofte som en endret skogstype med andre tresorter.\n\nKull fra skogbrann sammen med pollen fra kulturplanter finnes bev\u00e6rt i avleiringer i bunnsedimentet i stillest\u00e5ende sj\u00f8er. Dette avsl\u00f8rer brannenes historie og dermed ogs\u00e5 menneskets historie (Patterson 1987 3-23).^(\\[56\\])\n\nDet er de lesbare lagene med pollen og kull i disse sedimentene, som gir et bilde av vegetasjonens utvikling. Slike unders\u00f8kelser har vist at det var en markant \u00f8kning av matvekstenes utbredelse i Sydskandinavia i perioden fra 200 f.Kr. til 400 e.Kr. og likes\u00e5 fra 750 e. Kr. til 1000 e. Kr.(Berglund 2002).^(\\[57\\])\n\nKull og pollen holder seg godt under slike stabile forhold, og dette kan derfor brukes som kilde til kunnskap om tidligere tiders svedjebruk. En rekke unders\u00f8kelser har utviklet mange teorier om hvorvidt menneskets jordbruk kan ha p\u00e5virket den naturlige vegetasjonen. Johs. Iversen (Iversen 1934 341-356, 1941 68)^(\\[58\\]) var den f\u00f8rste som observerte sammenhengen mellom en \u00f8kning i kullagene og samtidig nedgang i pollenmengden av eik og furu.\n\nDenne oppdagelsen ledet ham inn p\u00e5 tanken om at ilden var brukt for \u00e5 fjeme skogen. Og fordi ilden dukket opp i den vanskelig antennbare I\u00f8vskogen, antok han at brannen skyltes manneskelig aktivitet. Ut fra dette utviklet han sin prim\u00e6re meget debatterte landnam-hypotese. Da han fant samme vegetasjonsendring p\u00e5 tre ulike steder (Iversen 1949 1-25), konkluderte han med at et slikt sammenfall bare kunne ha en og samme \u00e5rsak. Landnam kunne ikke foreg\u00e5 samtidig p\u00e5 helt ulike steder uten at det var vanlig praksis hos menneskene.\n\nHan presenterte (Iversen 1952 62-103) pollen- og kulldiagram fra Vest-Gr\u00f8nland som st\u00f8ttet hypotesen, og samtidig foretok han en serie eksperimenter i samarbeid med arkeologer, for \u00e5 bevise at tidlige mennesker kunne ha p\u00e5virket vegetasjonen p\u00e5 den m\u00e5ten han teoretiserte over. (Iversen 1956 36-41).^(\\[59\\])\n\nIversen ga ogs\u00e5 en overbevisende pollen-/kullstudie fra Dravedskogen p\u00e5 S\u00f8rvest\u00ad Jylland (Iversen 1964 59-70, Steensberg 1979). ^(\\[60\\])\n\nN\u00e5 har pollen-/kullstudiet og vegetasjonshistorien f\u00e5tt hjelp av nye metoder; som C l4 og thermoluminescens, og menneskelig virksomhet kan dermed studeres lengre bakover i f\u00f8rtiden enn tidligere.\n\nArkeologiske unders\u00f8kelser i Danmark har vist at landsbytufter fikk sitt omr\u00e5de markert med et gjerde fra starten, selv om utbyggingen innenfor dette gjerdet skjedde over lengre tid og i flere etapper, f\u00f8r omr\u00e5det var fullt utnyttet (Jensen 1979 193). ^(\\[61\\])\n\nDette styrker hypotesen om at landsbyen er lagt p\u00e5 den gamle svedjen med gjerdet omkring. Klanen valgte alltid en avlagt svedje som ny boplass. Forskerne sier at det kan se ut som om \"landsbyens omfang allerede har v\u00e6rt planlagt ved etableringen\". Man har ikke kunnet f\u00f8lge de fleste av de enn\u00e5 eksisterende landsbyer Ienger tilbake i tid enn til ca. 1000-1200 e.Kr. Dette beror nok p\u00e5 at landsbyene ikke er eldre p\u00e5 dette stedet.\n\nF\u00f8r denne tid var de vandre-landsbyer.\n\n### Hvorfor det er alvorlig mangel av kildemateriale fra ca. 400 e.Kr. til vikingtid\\[rediger\\]\n\nForskningen ser det som en alvorlig mangel at kildematerialet nesten helt mangler fra ca. 400 e.Kr. til vikingtid. I denne perioden, med et varmere klima, var flyttingen minimal og nyetablering lite framtredende, og derfor vanskelig for v\u00e5r tids forskere. Svedjebruket er \u00e5rsaken til flyttingen av jernalderens landsbyer. Tilgangen p\u00e5 svedjeskog bestemte hyppigheten og omfanget av flyttingen.\n\nVed overgangen til \u00e5kerbruk, ble landsbyene Iiggende p\u00e5 samme sted. Bearbeiding og forbedring av det samme jordstykket ble etter hvert den dominerende dyrkningsformen. I Danmark var etablering av landsbyer under vikingtidens harde klima s\u00e5 omfattende, at sv\u00e6rt f\u00e5 av dem som vi kjenner til i dag, har eksistert lengre tilbake enn til sen vikingtid eller tidlig middelalder. Dette er p\u00e5vist p\u00e5 Fyn, bl.a. ved thermoluminescens-dateringer. Nordvest i Tyskland og Holland var det derimot ingen ekspansjon i det samme tidsrommet. Tendensen var heller motsatt if\u00f8lge de arkeologiske unders\u00f8kelsene. Landsbyene her kan f\u00f8lges Ienger tilbake enn i Danmark.\n\n  \nEtter vikingtiden tok \u00e5kerbruket over matproduksjonen i Danmark, og svedjebruket forsvant. Dette medf\u00f8rte en fastere oppdeling av omr\u00e5det; en sogne-struktur. Og i kj\u00f8lvannet til dette nye jordbruket fulgte gods-dannelser og utvikling av adelskapet og klassesamfunnet, slik som vi kjenner det fra de skriftlige kildene.\n\nI Norge holdt de enkelte befolkningsgruppene seg til sitt eget landskap, som f.eks. Heidmork og Raumariki. Den enkelte \u00f8konomiske enhet, storfamilien eller svedjeklanen, har igjen hatt sitt revir, som ofte var skilt fra andres ved vassdrag, fjell eller andre naturgitte grenser. lnnenfor sitt omr\u00e5de drev de et mobilt svedjebruk, med fedrift.\n\nI nord var grasproduksjonen viktigere enn kornet, og grasveksten inne p\u00e5 svedjen f\u00f8rte til temming av reinsdyr. Reinen lot seg friste, og den trengte seg inn p\u00e5 grasfeltet (vuom\u00e5), s\u00e6rlig ca. 800 til 1000 e.Kr.\n\nH\u00f8vdingen fra Troms fortalte om dette da han kom til England;\n\n\"Ottar blev mycket form\u00f8gen p\u00e5 den egendom som utgj\u00f8r deras framsta rikedom, det vill saga vilda djur. Han hade, da han kom till kungen, 600 osalda tama renar, och sex av dessa var lockrenar. Dessa ar mycket vardefulla bland lapparna, ty de anvander dem till att ranga vildrenar med\" (Ross 1940 21).^(\\[62\\])\n\n  \n\nDomestiseringsprosessen gjentok seg under den lille \"istiden\" 1550- 1750 e.K.r. Da svedjebruket i Norden avtok, og bearbeiding av jorda med plog og harv overtok utover i sen vikingtid og middelalder, ble svedjebruksenheten, storfamilien, sprengt. N\u00e5 m\u00e5tte den mindre enheten, slekten /famjlien etablere seg, og g\u00e5rdsantallet \u00f8kte sterkt.\n\nAvlagte svedjer ble nyetableringer, og de gamle betegnelsene fra svedjebruket ble navneformer for g\u00e5rdene. P\u00e5 \u00d8stlandet ble -rud\u00ad g\u00e5rdene en stor gruppe. G\u00e5rdsnavnene kan inndeles i tre grupper;\n\ni den eldste gruppen finnes navn med endelsene -g\u00e5rd, -land, -vin, \u00ad urn, -hem, -hvam, -kvam, -ing(e), -le/\u00f8v, -l\u00f8se/a, -vin, -set og \u2013sta/ed fra f\u00f8r vikingtid.\n\nI den andre gruppen finnes navn p\u00e5 -by, -torp, - toft, -b\u00f8l som er fra vikingtiden.\n\nI den tredje gruppen finnes navn med endelsene -rud, -holt, -tvet og lignende skog- og rydningsnavn fra middelalderen.\n\n\u00d8stlandet fikk mange -rudg\u00e5rder. \"Da bostedene ble permanente, med andre ord gikk over til \u00e5 bli g\u00e5rd, har de s\u00e5 \u00e5 si fra f\u00f8rste stund ikke bare bestatt av innmark og heimrast, men ogs\u00e5 av de \"tilliggende herligheter\", som i middelalderens lovspr\u00e5k oftest betegnes som \"lunnendi\" eller sjeldnere som \"gagn, umbota og afang\" (Hougen 1947 96).^(\\[63\\])\n\n\"Med theim g\u00f8gnum ok lunnendum sem thar eigu til at liggja\" st\u00e5r det i Diplomatarium Norvegicum. II, 55.\n\nRydding av \u00e5kerjord medf\u00f8rte innf\u00f8ring av eiendomsretten. Jordstykket tilh\u00f8rte fra n\u00e5 av slekten, individuell eiendomsrett kom senere. Bruksrett til alrnenning, eramark som tidligere var forbeholdt stormenn som klanh\u00f8vdinger, ble i middelalderen overf\u00f8rt til b\u00f8ndene (Rynning 1934 59). ^(\\[64\\])\n\n  \nDette var en naturlig f\u00f8lge av overgangen fra svedjebruk med store enheter / klaner, til \u00e5kerbruk med mindre familieenheter.\n\nHvordan temming av dyr har g\u00e5tt til, har v\u00e6rt til stort hodebry i kulturhistorisk forskning. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et kronologisk rammeverk som ulike former for reindrift og andre aktiviteter hos taig\u00e5- / tundrafolkene skulle passes inn i, for \u00e5 komme videre i denne forskningen om tamdyrenes historie. Mange ulike teorier om reindriftens oppkomst er presentert gjennom tidene, og jeg drister meg til \u00e5 komme med en til:\n\nDet var aldri et spesielt startsted med en gradvis spredning derfra. Ulike varianter av reindriften oppsto uavhengig av hverandre til ulike tider p\u00e5 forskjellige steder.\n\n\u00c5rsaken til oppkomsten ligger i forholdet til svedjebruksprosessen.\n\nTemming av dyr utviklet seg som en f\u00f8lge av dyrking av menneskers matvekster, som ogs\u00e5 passer for dyr. Menneskets utholdenhet i et valgt habitat, avhenger av at det ikke blir en \u00f8kologisk dominant; ellers vil det flytte eller \u00f8delegge sitt habitat, hvilket betyr at mennesket enten endrer sin kultur eller flytter. Temming av dyr bremser naturlig flytting, og i stor grad fjerner \u00f8nsket om \u00f8ket vellykket flytting (Darling 1956 778).^(\\[65\\])\n\n  \nTemming av reinsdyr og utvikling av ulike former for reindrift har gjort det mulig \u00e5 bebo krevende omr\u00e5der uten gode nok dyrkingsmuligheter til livberging. Her har folk overlevd p\u00e5 dyreprodukter som kj\u00f8tt, melk, skinn m.m. Men s\u00e5 langt som skogen fantes, har avlagte svedjefall (vuomen) gitt en god grasvekst. Fordi disse var gjerdet inn, ble de brukt som beite og/eller h\u00f8yproduksjon. Disse avlagte svedjefallene ble etter hvert s\u00e5 mange, at temmingen n\u00e6rmest gikk av seg selv. Ville dyr br\u00f8t seg inn gjennom gjerdet for \u00e5 finne mat, og ble dermed vant til mennesker, og dyra ble lette \u00e5 fange inn.\n\nI perioder med d\u00e5rlig klima, ble p\u00e5gangen av sultne ville dyr \u00f8kende, fordi de fant mindre naturlig f\u00f8de enn tidligere. Slik kom svedjebruket til \u00e5 bli en naturlig forl\u00f8per for temming av dyr, og etterf\u00f8lgende husdyrhold ble et selvf\u00f8lgelig resultat. Den gode grasproduksjonen etter svedjing, f\u00f8r skogen tok omr\u00e5det tilbake, var forutsetningen for temming av reinsdyrflokkene i det nordlige Eurasia (Jettmar 1952 737-766). ^(\\[66\\])\n\nKan hende det ikke er overraskende, at sk\u00e5ninger (Scanians) og samer er n\u00e6re slektninger if\u00f8lge DNA-unders\u00f8kelser. Samene kaller inngjerding for reinsdyra og fangstinnretning for villreinen; vuomen eller gardde. Ordene finnes ogs\u00e5 i gammelnorsk; vomb / hvammer eller gardr. Hvammer er avlagt svedje (Fritzner 1863 302),^(\\[67\\]) og gardr er bebodd hvammer.\n\nHvammer var i vikingtid betegnelsen for et grasbevokst omr\u00e5de. Sagaen omtaler en beboelig hvammer. Klanlederen Ottar fra Nord-Norge hadde tamme reinsdyr (Afred den Store lot Orosius' Historiarum--- bearbeidet og oversatt til gammelengelsk ca. 900 e.Kr.).\n\nEyvind Finnsson fra det s\u00f8rlige Halogaland forteller p\u00e5 900-tallet at han p\u00e5 grunn av kulda \"m\u00e5 holde geitene sine innend\u00f8rs om sommeren, slik som Samene\"(Jonsson 1912-15).^(\\[68\\])\n\nSenere i middelalder forsvant tamreinsdriften n\u00e6rmest helt. Dette henger sammen med mindre mobilitet i svedjebruket under klimaforbedringen. Det ble f\u00e6rre avlagte svedjer, vuoma, og bedre naturlig tilgang p\u00e5 f\u00f8de for dyra. Men under den \"Lille istiden\" tiltok tamreinsdriften p\u00e5 nytt, fordi vuoma-antallet igjen tok seg opp. Temming av reinsdyr har f\u00f8lgelig v\u00e6rt i direkte interaksjon med det aktive svedjebruket. Likes\u00e5 kan man generelt si at dyretemming/domestisering og svedjebruk st\u00e5r i interaksjon med hverandre, svedjebruk er forutsetningen for domestisering.\n\n\n\nMattila, \u00d8stmark i Varmland 1991. Den varme marka etter brenning medf\u00f8rer rask spiring dersom regnet kommer umiddelbart etter brenning og s\u00e5ing. Bildet er tatt et par dager senere. Foto: Per Martin Tvengsberg.\n\nFil:004 mattila 02.05.2001.jpg\n\nMattila, \u00d8stmark i Varmland 1991. Et par uker etter s\u00e5ing. Foto: Per Martin Tvengsberg.\n\nSvedjebruket har historisk sett s\u00f8rget for kontinuiteten i menneskenes matforsyning. Dette har satt sterke spor etter seg i kulturhistorien, og det har forandret vegetasjonen og dermed landskapet i en langsiktig \u00f8kologisk rotasjon i balanse med naturmilj\u00f8et.\n\nSvedjebruket utnytter idag marginalomr\u00e5der som ikke interesserer mekanisert stordrift. S\u00e5 lenge en svedjebruksgruppe disponerer et stort nok omr\u00e5de, er deres rotasjonssyklus \u00f8kologisk forsvarlig for naturmilj\u00f8et, men \u00f8deleggende dersom utnyttelsen blir for stor.\n\nEuropeisk komersiell stordrift har il\u00f8pet av de siste 500 \u00e5r f\u00f8rtrengt lokalbefolkningen i den s\u00e5kaldte, tredje verden. Det europeiske landskapet var dominert av skog f\u00f8r menneskene tok det i bruk. Skogbunnen hadde en sparsom vegetasjon p\u00e5 den n\u00e6ringsrike organiske biomassen, som var sammensatt av halvt nedbrutte lagrede planterester. Midd og mengder av andre mikroorganismer m\u00e5 til for \u00e5 bryte ned dette organiske materialet; omgj\u00f8re det til nitrogen og andre n\u00e6ringsstoffer for planter og andre levende organismer.\n\nDenne prosessen kan n\u00e6rmest h\u00f8res om man legger \u00f8ret til bakken etter svedjebrenningen. N\u00e5r skogen er brent, vil asken og regnet danne basisk lut, som n\u00f8ytraliserer den sure humusen under. Plutselig har mikroorganismene langt gunstigere levevilk\u00e5r enn de hadde i den sure bakken, og de formerer seg eksplosivt i den varme jorda. Slik ble det med datidens kornsorter, en langt st\u00f8rre avling enn vi i dag kan dr\u00f8mme om. Et slikt ressursgrunnlag finnes knapt nok bev\u00e6rt noe sted i dag, det er forlengst oppbrukt.\n\nStasjon\u00e6re svedjekulturer har alle hatt sin oppkomst i fruktbare agrikulturer, og de har s\u00e5 godt som alle drevet rovdrift p\u00e5 humusreservene. Deres undergang har normalt v\u00e6rt utarming av jorda, mens utl\u00f8sende \u00e5rsak ofte var krig.\n\nV\u00e5r tids kjemiske mineraltilf\u00f8rsel og genmanipulasjon av matvekstene er imidlertid langt alvorligere; kvantitet framfor kvalitet er dessverre dagens m\u00e5lsetting. lngen kjemiske stoffer har noensinne kunnet g\u00e5 over til levende liv, uten ved hjelp av livet selv, som alene bes\u00f8rger denne prosessen (Pommeresche, Markens gr\u00f8de, nr. 2).^(\\[69\\])\n\nSvedjeprosedyrens f\u00f8rste del var \u00e5 velge ut det mest form\u00e5lstjenlige omr\u00e5det i skogen. Dette hadde s\u00e5 stor betydning, at spesielt trenede unge menn ble sendt ut for \u00e5 merke av de beste skogholtene. De st\u00f8rste tr\u00e6r ble ringbarket slik at de t\u00f8rket. N\u00e5r tiden n\u00e6rmet seg, m\u00e5tte man felle skogen og/eller s\u00f8rge for vindfall ved ulike sofistikerte teknikker.\n\nFil:1-5-seeds 1.jpg\n\n1\\. Svedjerug fra Digerberget, Torsby, Varmland, 50.000 korn pr.kg. 2. Svedjerug fra Revholtet, Grue Finnskog, 55.000 korn pr.kg. 3. Sangasterug fra Estland, 20.000 korn pr.kg. 4. Korpiruis fra Sverige, 30.000 korn pr.kg. 5. Svedjerug fra Mattila, \u00d8stmark, Varmland, 50.000 korn pr.kg Foto: Erki Animagi\n\nDe felte tr\u00e6rne skulle dekke marka jevnt, f\u00f8r fallet ble liggende for t\u00f8rking. Kutting av de st\u00f8rste greinene p\u00e5skyndet t\u00f8rkingen. \u00c5rstiden for brenning var besternt av kulturvekstens s\u00e5tid og den geografiske beliggenheten. Brenningen skulle skje etter en t\u00f8rkeperiode, men f\u00f8r regnet kom, og p\u00e5 en dag med passe vind. Da noitaen/shamanen hadde bestemt dagen, valgte han ut materiale fra fallet og tente en \"hellig\" ild. Dersom det brant godt, var det tegn p\u00e5 at n\u00e5 var tiden inne, men brant det d\u00e5rlig, var det et signal om at man skulle vente. Denne pr\u00f8ven kunne spare klanen for fatale feil.\n\nDette vesle b\u00e5let var kontakten med overmaktene. Ilden herfra ble siden brukt ved tenning av fallet, og ilden m\u00e5tte slukne uten menneskets hjelp. Hele klanen var med under tenningen, for dette m\u00e5tte skje synkront. Fallet m\u00e5tte brenne fra kantene innover mot midten. Dette innebar at man tente i overkant p\u00e5 et skr\u00e5nende fall lenge f\u00f8r man tente p\u00e5 sidene og til- sist nederst, vind og fuktighet tatt i betraktning. Noita dirigerte tenningen med myndig r\u00f8st, etter at han hadde kontrollert kantene til omliggende skog for \u00e5 unng\u00e5 skogbrann. En vanlig finsk m\u00e5te var \u00e5 g\u00e5 baklengs og motsols tre ganger rundt fallet (Lonrurot 2002 110) ^(\\[70\\]) og framsi h\u00f8yt;\n\n\"Polta kivet, polta kannot, heitta mina musta mulda\"; Brenn steiner, brenn stubber, bring meg svart jord.\n\nMen det hendte nok at en og annen \"tullball\" for\u00e5rsaket skogbrann (tulipalu). Den tjukke r\u00f8yken fra fallet p\u00e5skynnet regnet, ble det sagt: Regnmaktene observerte r\u00f8yken, og de tok det som et signal om at n\u00e5 var menneskene snart rede til \u00e5 motta regnet. Fallet ble p\u00e5tent slik at det brant sakte og fullstendig; ilden skulle spre seg nedoverbakke og mot vinden og innover fra kantene mot midten av fallet.\n\nSakte brenning ved lav temperatur, 200 grader, ga den ettertraktede svarte aska. Varmere, 400 grader, mer intens brenning,produserte hvit aske. Det viser at alt organisk materiale er brent opp. Hvite felter etter brenning burde unng\u00e5s. Et lag med sv\u00e6rt aske og kullbiter bidro dessuten til temperaturh\u00f8yning i solskinnet; ca. 20 grader h\u00f8yere enn i skyggen. Dette var en stor fordel for spiringen, og f\u00f8rte til en raskere nedbryting av det organiske materialet.\n\nSelv om alle forholdsregler ble tatt, brant ikke alt trematerialet helt opp. De st\u00f8rste sotstokkene ble brukt som gjerde rundt svedjen. Der tr\u00e6rne var rettvokste, ble gjerdet laftet opp i sikk-sakk form. Ris og kvist ble brukt der krokete l\u00f8vskog ble svedjet. Inngjerding var n\u00f8dvendig som beskyttelse mot beitende dyr. S\u00e5ing skjedde i den varme aska, som s\u00f8rget for en rask spiring, dersom regnet kom straks etter s\u00e5ingen. Korn som falt p\u00e5 stein ble sopt ned i aska. Tidspunktet for brenning var meget viktig. V\u00e6rvarsling ble derfor utf\u00f8rt ved ulike sofistikerte prosedyrer. Pendelen var et vanlig hjelpemiddel (Hamilton 1986 53).^(\\[71\\]) Studie av innvollene til et nyslaktet dyr, tradisjonelle seremonier (regndans) med hele klanen til stede og annen \"primitiv\" praksis.\n\n  \nSvedjebruket har helt andre karakteristika enn \u00e5kerbruket. Det dyrkede arealet var den st\u00f8rste variable faktoren i svedjebruket. Dette har forvirret mange forklaringsmodeller i forskningen om jordbruket. Minkende avling ved forv\u00e6rring av klima, ble kompensert med tilsvarende \u00f8kning av arealet. I motsatt fall; n\u00e5r klimaet bedret seg, kunne man tillate seg \u00e5 svedje et mindre omr\u00e5de. Denne sammenhengen mellom svedjenes st\u00f8rrelse / antall og klimafluktuasjonen er ofte feiltolket eller ignorert i forskningen.\n\nKlimaendring har alltid hatt en direkte virkning p\u00e5 svedjebruket. I Sydeuropas middelhavsklima var skogen fra gammelt av for det meste \u00e5pen evig gr\u00f8nn l\u00f8v- og furuskog. Etter svedjing hadde denne skogen mindre evne til regenerering enn skogen nord for Alpene. I Nordeuropa ble vanligvis bare en avling h\u00f8stet f\u00f8r grasveksten tok over, mens i sydligere egner ble fallet brukt i flere \u00e5r og jorda ble raskere utpint. Svedjebruket opph\u00f8rte bl.a. derfor langt tidligere i syd enn i nord.\n\nAllerede i klassisk tid hadde det meste av skogen ved Middelhavet forsvunnet\n\n\n\n*Iliad*, Book VIII, lines 245\u201353, Greek manuscript, late 5th, early 6th centuries AD.\n\nDe klassiske forfatteme skriver om de store skogene (Semple I 931 261-296).^(\\[72\\])\n\nHomer skriver om skogkledde Samothrace, Zacynthos, Sicilia og andre skogkledde land (Homer Illiad XIII---\u00ad XIV, 1-2).\n\nForfatterne gir oss det generelle inntrykket at Middelhavslandene hadde mer skog da enn n\u00e5, men at det allerede da hadde forsvunnet mye skog, og at den som var igjen fantes i fjellene (Darby 1956 186).).^(\\[73\\])\n\nDet er klart at hele Europa hadde v\u00e6rt skogkledd tidligere, ikke bare i nord. Men under romersk jernalder og tidlig vikingtid ble skogsarealene drastisk redusert ogs\u00e5 i Nordeuropa, og boplassene ble jevnlig flyttet.\n\nDet er ikke gitt noen bedre forklaring p\u00e5 denne mobiliteten, og p\u00e5 overgangen til stasjon\u00e6re boplasser fra slutten av vikingtiden, enn overgangen fra svedjebruk til \u00e5kerbruk.\n\nSamtidig kommer plogjern som en ny funngruppe b\u00e5de i graver og depoter. Det kan bekreftes at tidlige agrarsamfunn ogs\u00e5 har foretrukket skog med god bonitet i \u00e5slier med god avrenning, og spor av kveghold har ogs\u00e5 v\u00e6rt tydelige her.\n\nDen greske oppdagelsesreisende og handelsmann Pytheas fra Marseilles foretok en sj\u00f8reise til Nordeuropa ca. 330 f.Kr. Deler av hans reisebeskrivelse finnes bevart hos bl.a. Polybios, Plinius og Strabo.\n\nPytheas hadde bes\u00f8kt Thule som l\u00e5 seks dagers sj\u00f8reise nord for Britannia. Der viste \"barbarerne oss den trakt der solen ikke g\u00e5r til hvile. Det hendte nemlig der, at natten var helt kort, noen steder to, andre steder tre timer, slik at solen kort etter sin nedgang snart gikk opp igjen. Han forteller at Thule var et frukthart land;\n\n\"rikt p\u00e5 gr\u00f8de som ble moden f\u00f8rst sent p\u00e5 \u00e5ret, og menneskene der brukte \u00e5 tilberede en drikk av honning. Og de tresket sitt kom i store hus, p\u00e5 grunn av overskyet v\u00e6r med mye regn. Om v\u00e5ren drev de buskapen opp p\u00e5 fjellbeitene og ble der hele sommeren.\"\n\nDenne beskrivelsen kan passe godt p\u00e5 vestnorske forhold. Her m\u00f8ter vi b\u00e5de seterdrift og t\u00f8rking/tresking i kjone.\n\nI Italia var svedjebruket forlengst en saga bl\u00e5tt ved Kristi f\u00f8dsel. Tacitus beskriver det fremmedartede han selv hadde opplevd hos germanerne, som han kjente godt fra sine opphold hos dem.\n\nRoma var helt avhengig av barbarernes svedjebruk for \u00e5 kunne livn\u00e6re seg og opprettholde \"Pax Romana\", men da tilf\u00f8rslene fra koloniene \"trans alpina\" sviktet, gikk Romerriket under. Tacitus skriver 98 e.Kr. om germanerne;\n\n\"marka som i st\u00f8rrelse st\u00e5r i forhold til deltagende dyrkere, blir dyrket felles av alle, f\u00f8r de deler avlingen seg imellom etter anseelse, fordelingen er lett fordi det er stor tilgang p\u00e5 mark, de skifter mark hvert \u00e5r, og det blir mark til overs, for de s\u00f8ker ikke ved anstrengende arbeid \u00e5 avtvinge sin fruktbare og vidstrakte mark enn\u00e5 st\u00f8rre ydelser, ved \u00e5 plante eplehager, oppdyrke s\u00e6regne enger eller vanne hager, korn er det eneste de forlanger at marka skal yte\".\n\nOriginalteksten lyder;^(\\[74\\])\n\n\"agri pro numero cultorum ad universis vicinis occupantur, quos mox inter se secundum dignationem partientur, facilitate partiendi camporum spatial praestant, arva per annos mutant, et superest ager, nee enim cum ubertate et amplitudine soli Iabore contendunt, ut pomaria conserant et prata separent et bortos rigent, sola terrae seges imperatur\".\n\nSelv om det har v\u00e6rt hevdet av s\u00e6rlig tyske og amerikanske forskere at dette var flerskiftes \u00e5kerbruk, kan det likevel ikke v\u00e6re tvil om at det dreier seg om svedjebruk (Arenander 1923 96 ff). ^(\\[75\\])\n\nTacitus omtaler svedjebruk: \"arva per annos mutant\".^(\\[76\\])\n\nSenere finske kolleger som Gosta Grotenfeldt og Kustaa Vilkuna, hadde samme oppfatning som Liljenstrand. Mange forskere holder seg imidlertid til den tysk/amerikanske oppfatningen, som forklarer folkevandringene i Europa med de besynderligste \"vank(o)e(r)l- modige\" hypoteser.\n\nFolkevandringstiden i Europa, etter Romerrikets fall og umiddelhart f\u00f8r vikingtiden, har som sin forutsetning, at det var fortsatt mer l\u00f8nnsomt for folkegruppene i Sentraleuropa \u00e5 flytte videre til nye skoger etter at de beste teigene var oppbrukt, enn \u00e5 vente p\u00e5 at ny skog skulle vokse opp. Derfor var folkegruppene i den tempererte sonen i Europa svedjebrukere s\u00e5 lenge skogene tillot det.\n\nDenne rovdriften p\u00e5 skogen forklarer den raske og vidl\u00f8ftige folkeflyttingen. Men skogen t\u00e5lte ikke dette i det lange l\u00f8p, den tok f\u00f8rst slutt ved Middelhavet. Skogen her hadde ikke den samme vitaliteten som den kraftige n\u00e5leskogen i Sentraleuropa. Avskogingen skyltes delvis brenning for beite. Manglende t\u00f8mmerleveranser f\u00f8rte til pris\u00f8kning og mer steinbyggeri i keisertidens Roma (Stewart 1956 23).^(\\[77\\]) Skogen minket ogs\u00e5 etter hvert nordover i Europa, men her i Norden har den overlevd.\n\nKlanene i det f\u00f8rromerske Italia ser ut til \u00e5 ha levd i midlertidige lokaliteter, ikke i stasjon\u00e6re byer. De dyrket sm\u00e5 jordlapper, passet sine sauer og sin buskap, handlet med fremmede kj\u00f8pmenn og sloss av og til med hverandre; etruskere, umbriere, ligurianere, sabinere, latinere, campaniere, apulianere, faliscanere og samniter, bare for \u00e5 ha nevnt noen av dem. Disse italiske etniske gruppene utviklet sin egen identitet som settlere og krigere ca. 900 f.Kr. De bygde festninger i fjellene, som f\u00f8rst n\u00e5 i v\u00e5re dager blir unders\u00f8kt n\u00f8yere.\n\nSkogene har gjemt dem lenge, men etter hvert vil de gi informasjon om folkene som bygde og brukte disse byggverkene. Ruinene av et stort samnittisk tempel og teater ved Pietrabbondante er under utforskning. Disse kulturminnene har slumret i skyggen av Romerrikets glori\u00f8se historie. Mange av de italiske klanene inns\u00e5 fordelene ved \u00e5 alliere seg med de mektige romerne. Da Roma bygde Via Amerina 241 f.Kr., var faliscanerne i ferd med \u00e5 etablere seg i byer p\u00e5 slettelandet, og de samarbeidet med romeme om vegbyggingen. Det Romerske Senat fikk n\u00e5 etter hvert representanter fra mange faliscanske og etruskiske familier. De italiske klanene er n\u00e5 blitt stasjon\u00e6re \u00e5kerbrukere. ( Zwingle, National Geographic, januar 2005).^(\\[78\\]) Julius Cesar skriver:\"Commentarii de Bello Gallico\", bok 4,1; private og adskilte marker finnes ikke hos dem, \"privati ac separati agri apud eos nihil est\", de kan heller ikke oppholde seg mer enn ett \u00e5r p\u00e5 et sted for dyrkingens skyld, \"Neque longius anno remanere uno in loco colendi causa licet\".\n\nSvebeme holdt til mellom Rhinen og Elben. Om germanerne skriver han: Ingen har en bestemt mark eller omr\u00e5de for seg selv, for magistratene og sjefene deler hvert \u00e5r ut til folket og klanen, som har samlet s\u00e5 mye mark p\u00e5 slike steder som synes bra for dem og driver folket etter et \u00e5r til \u00e5 fortsette videre til et annet sted.\n\n\"Neque quisquam agri modum certum aut fines habet proprios, sed magistratus ac principes in annos singulos gentibus cognationibusque hominurn, qui tum una coierunt, quantum et quo loco visum est agri attribuunt atque anno post alio transire cogunt\" bok 6, 22. Strabon (63 f.Kr.- ca. 20 e.Kr.) skriver ogs\u00e5 om sveberne i Geographicon VII 1, 3; Felles for alle folkene i denne egnen er at de lett skifter bopel, p\u00e5 grunn av sitt tarvelige levevis, og at de ikke dyrker noe land og ikke samler seg skatter, men bor i midlertidige hytter. Sin n\u00e6ring f\u00e5r de for det meste av buskapen sin liksom nomader, derfor pakker de ogs\u00e5 alt sitt gods p\u00e5 vogner og drar videre dit de \u00f8nsker.\n\nHorazius skriver \u00e5r 17 f.Kr.\n\n\n\nLocations of the tribes described by Jordanes in Norway, contemporary with, and some possibly ruled by Rodulf.\n\n(Carmen saculare, 3, 24, 9 ff.) om et folk i Makedonia; De stolte gjeteme lever ogs\u00e5 lykkelig, uoppm\u00e5lt land b\u00e6rer fri gr\u00f8de og korn for dem, land som de ikke \u00f8nsker \u00e5 dyrke mere enn et \u00e5r, \"vivunt et rigidi Getae, immetata quibus iugera liberas fruges et Cererem freunt, nee cultura placet longior annua\".\n\n\n\nSlaves at work in swidden in Virginia, USA 1798. The area has the usual zigzag fence around. Swidden was common among the first Europeans in North America. (Stewart 1956 129). Watercolor by Benjamin Henry Latrobe. Maryland Historical Society, Baltimore. National Geographic, September 1987 354.\n\nFlere klassiske forfattere har beskrivelser av svedjebrukende folkeslag. Folkevandringstiden i Europa var preget av mange folkeslags varierende svedjebruk.\n\nUtnyttelsen av skogene krevde stadige forflyttninger, og store omr\u00e5der ble skogl\u00f8se.\n\nJordanes skal ha v\u00e6rt av gotisk herkomst og endte som munk i Italia. Hans verk \"De origine actibusque Getarum\", om goternes opprinnelse og d\u00e5d, forfattet ca. 550 e.Kr. gir opplysninger om den store \u00f8ya Scandza, som goteme skal stamme fra. Han regner opp stammer som bor her, blant disse er adogit som bor nordligst av alle med 40 d\u00f8gns midnattsol. Etter adogit kommer screrefennae og suehans som ogs\u00e5 bor mot nord. Screrefennae flyttet mye og forsto ikke \u00e5 frembringe markens gr\u00f8de, men livn\u00e6rte seg ved jakt og fugle egg. Suehans var en bofast stamme som hadde gode hester liksom thuringerne og drev pelsdyrjakt for \u00e5 kunne selge skinn. Her var det for langt mot nord til korndyrking.\n\nProkopios, ca. 550 e.Kr., beskriver ogs\u00e5 et primitivt jegerfolk som han kaller skrithifinoi. Disse ynkelige skapningene hadde hverken vin eller korn, for de dyrket ikke jorden.\n\n\"B\u00e5de menn og kvinner driver uavlatelig bare jakt; de mektig store skogene og fjellene der gir dem en uendelig mengde vilt og andre dyr.\"\n\nScrerefennae og skrithifinoi er vel samene som ofte har fatt betegnelser som skridfinner, som trolig er en senere avledet form fra skrithibinoi eller noen lignende stavem\u00e5te. De to gamle betegnelsene, screrefennae og skrithifinoi, har nok trolig ikke sin opprinnelse i betydning av hverken skil\u00f8per eller finne.\n\nVidere i Jordanes' etnografiske beskrivelse av Scandzas f\u00f8lger flere folkestammer og blant disse er finnaithae \"som alltid var klare til strid\", mixi evagre og otingis som skulle ha levd som ville dyr i fjellhuler, \"utenfor dem\" bodde osthrogotb, raumariciae, ragnaricii, finni, vinoviloth og suetidi som skulle v\u00e6re stautere enn andre folk.\n\nAdam av Bremen beskriver Sverige if\u00f8lge opplysninger han fikk av danskekongen Sven Estridson \u00e5r 1068; \"det er meget fruktbart, jorden gir rike avlinger og honning, har st\u00f8rre buskapssk\u00f8tsel enn alle andre land, det finnes en mengde nyttige elver og skoger, n\u00e5r det gjelder kvinner kjenner de ikke m\u00e5tehold, de har etter sin \u00f8konomiske stilling to, tre eller flere hustruer samtidig, de rike og h\u00f8vdingene har utallige.\"\n\n### Kulturer\\[rediger\\]\n\nDet siste indikerer vel en slags storfamiliestruktur, og at skogene nevnes spesielt som nyttige, kan settes i samband med svedjebruket og buskapssk\u00f8tselen. At \"buskapen beiter, slik som hos Arabeme, langt ute i \u00f8demarka\" kan tolkes i samme retning.\n\nOrdet viking ser ut til \u00e5 v\u00e6re eldre enn fra vikingtiden.Det forekommer i Exodus, den aleksandrinske oversettelsen av 2. Mosebok, som omtaler j\u00f8denes utvandring fra Egypt. P\u00e5 ferden over R\u00f8dehavet, blir de betegnet som; sawicingas.\n\nI det aleksandrinske Widsith, den vidt omreisende, forekommer ordet viking i linje 47; wicinga cynn, klan, samt i linje 59 og 80. Vikingene brukte samme betegnelsen p\u00e5 seg selv. Ordet viking inneb\u00e6rer mobilitet, de som befatter seg med \u00e5 reise; vikja, vik, veik, vikjinn er det gamle vestnorske verbet med samme betydning som ordet viking.\n\nAdam av Bremen forteller at disse piratene, gresk ord som er beslektet med \u00e5 fara (reise), kaller seg selv vikinger, mens v\u00e5re landsmenn kaller dem ascomanner, dvs. b\u00e5tfolk.\n\nBetegnelsen scegdmann er angelsaksisk og betyr ogs\u00e5 b\u00e5tfolk, og det finnes flere andre uttrykk med tilsvarende betydning (Askeberg 1944 s.l53)^(\\[79\\])\n\nVikingene blir forbundet med r\u00f8veri og overfall, og de fikk en god del skriftlig omtale p\u00e5 grunn av dette. Den nyetablerte kristne kirken ble utsatt for vikingenes r\u00f8verier, men selve bakgrunnen for utfarten var den n\u00f8dvendige ekspansjonen, som var naturlig for deres svedjebrukskultur i en tid med klimaforv\u00e6rring.\n\nVikingene s\u00f8kte nye skoger overalt der de var \u00e5 finne. De dro i vesterled til England, Irland, Island, sydover til Frankrike og i \u00f8sterled til Russland. De var kolonisat\u00f8rer som utvidet sine omr\u00e5der og stimulerte til handel med p\u00e5f\u00f8lgende bydannelser. At mange av dem ogs\u00e5 etter hvert var ute p\u00e5 r\u00f8vertokter forteller de skriftlige kildene om. De Britiske \u00f8yer var tidlig et m\u00e5l. Der fant de gode muligheter for sitt svedjebruk. Beda (673-735) skriver i bok I kap. I (Schjoth 1979 13, 16)^(\\[80\\])\u00a0:\n\n\"Britannia er frukthart, har store skoger og gode beiter for kveg og trekkdyr; enkelte steder dyrkes ogs\u00e5 vin,--\u00ad.greide ikke barbarene \u00e5 motst\u00e5 legionenes (romemes) angrep. De r\u00f8mte inn i skogene, holdt seg skjult og gjorde stadig utfall mot romeme, som de voldte store skader.\"\n\nDisse \"barbarene\" var svedjebrukere i skogene de trakk seg inn i. Det framg\u00e5r av stedsnavnene, ofte -by og -thorp (Domesday Book fra 1086).\n\nNykommerne slo seg ned utenfor den eldre bosetningen, som regel i skr\u00e5nende terreng (Sawyer 1971),^(\\[81\\]) fordelaktig for svedjebruk med p\u00e5f\u00f8lgende buskapssk\u00f8tsel. Kolonisasjonen foregikk under ordnede former, slik at ledeme for vikingeh\u00e6ren kunne innkreve skatt og p\u00e5legge tjenester i de omr\u00e5der de hadde lagt beslag p\u00e5. En bemerkning fra \u00e5ret 876 lyder: \"Healfdene inntok Northumbria og delte landet mellom seg og sine thegns (thanes, ministris) og lot h\u00e6ren sin oppdyrke det\" (English Historical Documents, 4).\n\nStore gods, (shires, sokes, lathes) der det inngikk skogsomr\u00e5der, var den opprinnelige \u00f8konomiske enheten. Beitemarker, \u00e5kerjord og fiskevatn og saltpanner i kystomr\u00e5dene nevnes ogs\u00e5 ofte. Slike godsdannelser holdt seg lengst i nord og vest (Barrow 1973 7-68),^(\\[82\\]) men etter hvert ble de oppdelt i mindre enheter der b\u00f8ndene fikk eiendomsretten. De hadde begynt med pl\u00f8ying av jorda.\n\nDet er en mengde skandinaviske stedsnavn i Danelagen som inneholder et personnavn. Mer enn halvparten av navnene p\u00e5 -by og -thorp inneholder et personnavn, oftest et nordisk (Fellows Jensen 1978 276-86).^(\\[83\\])\n\nOppl\u00f8sningen av storgodsene skyltes hovedsaklig overgangen fra felles svedjebruk til individuelt \u00e5kerbruk og den f\u00f8rste \u00e5kerbrukerens navn finnes som regel bevart i stedsnavnet.\n\nDen angelsaksiske kr\u00f8niken ble opprinnelig samlet som den vestsaxiske reaksjon p\u00e5 vikingenes invasjon \u00e5r 892 e.Kr. (Sawyer 1971 16, 19). ^(\\[84\\])\n\nDette har dominert synet p\u00e5 vikingene fordi det ikke finnes tilsvarende kilder fra andre deler av England. Bare sm\u00e5 bruddstykker fra annet hold er bevart som tillegg i yngre versjoner av den angelsaksiske kr\u00f8niken eller i samleverk fra 11- og 1200-tallet (EHD 3-4). Historia de Sancto Cuthberto (EHD 6) forteller om hvordan den hellige Cuthbert i Northumberland p\u00e5 900-tallet beskytter fedrenearven mot vikingene. Her g\u00e5r det fram at forholdene mellom engelskmennene og nordboene ikke var s\u00e5 fiendtlige som de vestsaksiske kildene framstiller det. Fra den siste fasen av vikingetoktene under kong Ethelreds tid, finnes det flere skriftlige kilder med harde angrep p\u00e5, og urettferdige ford\u00f8mmelser av, kongen (Keynes 1978).^(\\[85\\])\n\nIrlendernes kr\u00f8nike om krig mot fremmede inntrengere, \"Cogaclli Gaedhel re Gallaibh\" er skrevet p\u00e5 1100-tallet (Todd 1867).^(\\[86\\])\n\nDen forteller om vikingetoktene p\u00e5 8- og 900-taJlet. \"Annals of Ulster\" inneholder mange p\u00e5litelige originaltekster, selv om de er skrevet p\u00e5 1400-tallet (0. Maille 1910). Det er derfor lettere \u00e5 studere vikingenes historie p\u00e5 8- og 900-tallet her enn i noen annen del av De Britiske \u00d8yer.\n\nV\u00e5r kunnskap om vikingene og deres verden er hovedsaklig \u00e5 finne i kristne skriftlige kilder, de eldste skrevet av folk som vikingene kom i kontakt med (r\u00f8vet), mens senere skrifter er forfattet av nordboeme selv etter at de var kristnet.\n\nDet tidligste nordiske er Islendingabok, skrevet av Are Thorgilson mellom \u00e5rene 1125 og 1132. Are var kanskje ogs\u00e5 delaktig i sammenstillingen av den f\u00f8rste versjonen av Landnamabok, som trolig er fra samme tid. I f\u00f8lge Landnamabok (1900 103), skulle ingen f\u00e5 ta seg mer land enn han kunne fare omkring med ild p\u00e5 en dag med skipsmanskapet sitt; \"at fara eldi urn landnam sitt\". Den f\u00f8rste ilden skulle tendes ved soloppgang, og den skulle brenne til sola gikk ned. Videre skulle nye b\u00e5l tennes, s\u00e5 en kunne se den neste r\u00f8ken fra den forrige, som markering av det \u00f8nskede landomr\u00e5det. Arkeologiske unders\u00f8kelser har vist at flere opprinnelige g\u00e5rder p\u00e5 Island var fraflyttet allerede p\u00e5 1000-tallet (Thorarinsson 1976).^(\\[87\\])\n\n  \nUtgravningene i Thjorsardalur har p\u00e5vist at g\u00e5rden var forlatt for Heklas utbrudd i \u00e5r 1104 (Eldjarn 1961).ref\\>Eldjam K. 1961, \"Har i Gjask6gum i Thj6rsardal\". Arbok bins islanzka fomleifafelags, s. 7-47, Reikjavik.\\</ref\\>\n\nDet er trolig at islandske nybyggere fors\u00f8kte \u00e5 gjenskape den bebyggelsen og de sosiale anordninger de var vant til fra hjemlandet. Det islandske samfunnet besto av h\u00f8vdinger, goder, og deres storfamilier. Noen av g\u00e5rdene nevnes spesielt for sine verdifulle beitemarker. Senere versjoner av Landnamabok viser at noen g\u00e5rder ble st\u00f8rre og andre minket utover 11- og 1200-tallet (Rafnsson 1974 166-181).^(\\[88\\])\n\n  \nIrland ble hjems\u00f8kt av vikinger som overvintret. Ulsters annaler forteller om mange angrep av flere vikingeh\u00f8vdinger i 830- og 840- \u00e5rene. De opererte ofte fra baser inne i landet, som f.eks. Lough Ree. Dorestad i det frankiske innlandet ble angrepet 835 og 836, for siden \u00e5 bli vikingen Rorik 's sete. \u00c5r 851 overvintret vikinger for f\u00f8rste gang ved Seine. Alle seilbare elver ble hjems\u00f8kt av vikinger, som ofte slo seg ned inne i landet langt fra havet. Vikingene kjempet like ofte med som mot irlenderne, frankerne eller bretagnerne.\n\nVikingenes ekspansjonstrang var forh\u00e5pningen om stadig \u00e5 skaffe seg nye og bedre svedjeskoger. Til og med ekspedisjonene til Spania, Afrika og Italia p\u00e5 midten av 800-tallet var nok i utgangspunktet fundert p\u00e5 ekspansjonstradisjoner, men utviklet seg til \u00e5 bli plyndringstokter som mange av de andre.\n\nVikingene i \u00f8sterled er omhandlet i flere arabiske skrifter. Ibn Rustah skriver at Rus herjet blant slaverne, og tok dem som slaver. \"Rus bedrev ikke jordbruk, de hadde ikke byer, men flere handelssteder, deres eneste yrke var handel med sobel, ekorn og annet pelsverk som de solgte til enhver som ville kj\u00f8pe\", heter det i historieb\u00f8kene. Deres st\u00f8rste politiske innflytelse var bidraget til grunnleggingen av det russiske riket, men p\u00e5standen om at de ikke drev jordbruk, er nok meget tvilsom.\n\nI \"Annales Bertiniani\" fortelles det om en gresk delegasjon som kom til keiser Ludvig i Ingelheim \u00e5r 839. I f\u00f8lget var det noen menn som kalte seg \"rhos\". De ba om keiserens tillatelse til \u00e5 reise hjem gjennom frankernes land, fordi den vegen de hadde kommet til Grekenland var meget farlig. Disse \"rhos\" skulle ha h\u00f8rt til svearnes stamme.\n\nDette er f\u00f8rste gang \"rhos\" eller \"rus\" betegner folk i Russland p\u00e5 vikingtid. Hva ordet inneb\u00e6rer er mye diskutert, en teori g\u00e5r ut p\u00e5 at det kan bety de som kommer roende; rodr.\n\nI Nestors kr\u00f8nike som ble skrevet i Kiev i begynnelsen av 1100- tallet, f\u00f8res fyrstedynastiet tilbake til \u00e5r 862, da Rurik, varjagen, som sammen med sine yngre br\u00f8dre skal ha blitt innbudt til \u00e5 herske over slaver, chuder, kriviker og ves.\n\nEn kilde fra tidlig 900-tall som er skrevet av Ibn Fadlan som deltok i en islamsk delegasjon fra kalifen al- Muktadir \u00e5r 921 til Bulgar ved Volga (Canard 1958 41-145).\n\n\n\nKonstantin og mora hans Zoe.\n\nFadlan beundret nordboernes kroppsbygning, de var r\u00f8dlige og lange som daddeIpalmer, men de var de styggeste vesener som Gud hadde skapt. Mennene har alltid sverd, \u00f8ks og kniv, mens kvinnene hadde halsringer av edelt metall og halsband av gr\u00f8nne glassperler. Han opplevet ogs\u00e5 en varjagh\u00f8vdings b\u00e5tferd. Keiser Konstantin Porphyrogennetos i Bysants nevner ogs\u00e5 \"rus\" (Obolensky 1962).^(\\[89\\])\n\nI \"De imperio administrando\" fra ca. 950 heter det \"b\u00e5tene som kommer fra det bortre Rus til Konstantinopel er fra Novgorod, der Svjatoslav, Igors s\u00f8nn, fyrste av Rus, har sitt sete.\" Som rike funndistrikter for skandinaviske fornsaker i Russland kan guvemementene Jaroslav og Vladimir ved \u00f8vre Volga nevnes, \"der den sm\u00e5kuperade och vanliga bj\u00f8rkskogsbevuxna terrangen i m\u00e5nga hanseenden p\u00e5minner om ett mellansvenskt landskap\" (Arbman 1936). ^(\\[90\\])\n\nVikingene i \u00f8sterled ble betegnet som varjager\n\n\n\n*The Invitation of the Varangians* by Viktor Vasnetsov: Rurik and his brothers Sineus and Truvor arrive at the lands of the Ilmen Slavs.\n\n\n\n.\n\nvaringer, varangians. Dette er et gammelt uttrykk som inneb\u00e6rer frodig skog. Det finnes bevart i geografiske navn. Betegnelsen har naturlig nok v\u00e6rt navnedannende bare i omr\u00e5der der (frodig) skog var en sjeldenhet. I Nordfenno-Scandia og rundt Kvitsj\u00f8en finnes et titalls slike navn p\u00e5 steder med skog. Varanger i Finnmark er et eksempel. Det finske navnet p\u00e5 Vard\u00f8hus festning er Varjakanlinna. Varjakanmaa var vikingenes hjemland skriver Lonnrot i finsk-svensk lexikon Helsingfors (1880 900).\n\nI Estland b\u00e6rer et par skogsomr\u00e5der dette navnet, og de skiller seg ut fra omgivelsene ved sin frodighet.\n\nStorfamilien var vikingtidens normale sosiale struktur (Sj\u00f8vold 1979 53-72), ^(\\[91\\]) men er siden blitt uvanlig de fleste steder i Norden (Winberg 1973 92-97). ^(\\[92\\])\n\nDen har senere v\u00e6rt vanlig der svedjebruket fortsatt var dominerende n\u00e6ringsform, og finnes opp til v\u00e5r tid i utkantstr\u00f8k og i Karelen. Dessuten kan det p\u00e5vises at storfamilienes antall \u00f8ket etter 1500-tallet snarere enn minket i visse omr\u00e5der (Tornberg 1972).^(\\[93\\])\n\nDet var storfamilien som sto for de tidligste vikingeferdene p\u00e5 800- tallet, der den prim\u00e6re m\u00e5lsettingen var \u00e5 finne nye svedjeskoger. Men fra slutten av 900-tallet var det ofte kongene som ledet r\u00f8vertoktene og svedjebruksekspansjonene.\n\nDe kirkelige og verdslige myndighetene i Riga opprettet i 1230 en avtale med kurerne (landbruksbefolkningen), som n\u00e5 lot seg omvende til kristendomen. Kurerne godtok at de for hvert svedjefall de dyrket skulle betale en \u00e5rlig avgift p\u00e5 et halvt skippund rug, likes\u00e5 skulle de betale samme avgift for neste \u00e5rs avling p\u00e5 det samme s\u00e5kalte harvelandet. Men de som virkelig ville bearbeide jorda med plog og harv trukket av hest i stedet for \u00e5 brenne nytt skogsfelt, skulle bare betale et halvt skippund (Bunge 1889 137-38).^(\\[94\\])\n\nMyndighetene ville bli kvitt svedjebruket, fordi den stedbundne bonden var lettere kontrollerbar og skatteinnkrevingen enklere.\n\n### Huuhta\\[rediger\\]\n\nSavo-karelerne hadde et sofistikert system, som sikret dem den beste granskogen til sitt svedjebruk. I et rune-dikt om Finnskogens granskoger heter det;\n\n\"G\u00e5ivu on mehdien valgoinen valhe\". Det betyr at bj\u00f8rka er skogens hvite l\u00f8gn.\n\nDen beste granskogen har ikke innslag av bj\u00f8rk. Den kommer f\u00f8rst etter at skogen er svedjet en eller to ganger.\n\n\u00c5 lete opp nye svedjeskoger var en viktig forutsetning for sikring av framtiden. Noita valgte ut feilfrie unge menn, som ble sendt ut senh\u00f8stes (Iahtea eriin) for \u00e5 rekognosere og avmerke den beste skogen (erapiiha) for sin klan.\n\nSkogsomr\u00e5det ble merket med klanens bumerke (puumerkki) p\u00e5 de mest synlige tr\u00e6me. Klanens vevde band ble hengt opp i et tre (kirjavainen puu). Han blinket tr\u00e6r rundt omr\u00e5det, for \u00e5 informere eventuelle andre klaner om at stedet var opptatt. Fra n\u00e5 av ble det merkede omr\u00e5det respektert av andre, det var tabu (puha) for disse, uansett hvor langt rekognosat\u00f8ren hadde reist for \u00e5 finne dette skogsomr\u00e5det.\n\nN\u00e5r han retumerte (tulla erasta) tidlig om v\u00e5ren, hadde han forberedt seg og kunne beskrive de merkede stedene i poetiske runer. Runene gjorde det lettere for de andre i klanen \u00e5 huske hvordan de skulle ta seg fram til dette stedet senere.\n\nNoitan hadde en sosial organisasjon relatert til berdache eller bate hos Crow indianeme (Angelino, Shedd 1955 121). ^(\\[95\\])\n\nForholdet mellom noita og hans utvalgte unge menn ser ut til \u00e5 v\u00e6re relatert til homoseksualitet Noita fant ogs\u00e5 sin etterf\u00f8lger blant disse mennene (ragr, argr) (Sonnenschein 1966 76). ^(\\[96\\])\n\nSlike unge menn ble utvalgt dersom de var uten feil. Det nevnes ofte at de m\u00e5tte ha feilfrie tenner. Dette kan ha sammenheng med at de skulle framf\u00f8re den \u00f8nskede lyden (screatus / scritobini), Iyden, sangen (kirjua, huutaa, seid latir, galdr) for \u00e5 vibrere trommeskinnet.\n\nHomoseksualitet har et bestemt biologisk grunnlag, men likevel er menneskers seksualliv dypt forbundet med sosiale forhold, og derfor tar det forskjellige former under ulike kulturelle situasjoner. Noen seksuelle trekk er resultatet av en felles erfaring, et resultat av endret utvikling i den fysiologiske kontroll (Ford, Beach 1951 3-5).^(\\[97\\])\n\n  \nI en del kulturer ble mannen som tok p\u00e5 seg den feminine rollen betraktet som en mektig shaman. Han (noita, tietaja, velho, seidmadr) var en h\u00f8yt \u00e6ret og respektert person, som kunne se inn i fremtiden, sp\u00e5. Berdache kan spores i eldre kulturer, og blir kalt institusjonalisert homoseksualitet av noen forfattere (Ford, Beach 1951 130).^(\\[98\\])\n\n  \nDenne organisasjonen finner vi i sagalitteraturen hos Snorre Sturlasson:Harald H\u00e5rfagre kap. 35, Olav Trygvasson kap. 62-63 gir eksempler p\u00e5 den kristne motstanden mot slike gamle skikker (Hirschfeld 1902 247-263).^(\\[99\\])\n\n  \nOrdet (puha) betegner; omskrevet, avgrenset, innviet (Euren 1860, Lonnrot 1930) og er forbundet med et hellig sted, et hellig objekt eller en hellig skog; puha ouda (Lastadius 1959 34).^(\\[100\\]) Puha henspeiler p\u00e5 menneskelig makt som ligner p\u00e5 overnaturlig makt (Vilkuna 1956 193). ^(\\[101\\])\n\nPuha synes \u00e5 ha endret mening fra \u00e5 v\u00e6re en teknisk term til \u00e5 bli et abstrakt begrep (Vilkuna 1956 188, Anttonen 1994 26). ^(\\[102\\])ref\\>Anttonen V. 1994, Era- ja metsaluonnen pyhyys II Kalevalaseuran vuosikirja 73, Helsinki.\\</ref\\> Suomen Kieler Etymologinen Sanakirja (1962 668)^(\\[103\\])\n\nSuomen Kielen Etymologinen Sanakirja (1962 668) forklarer puha i Vermlands Finnskoger som en nyere betegnelse for djevel, shaman \u00e5nd (noidan henkj), forhekset (noiduttu, noidan pilaama), noe som en trollmann, shaman har \u00f8delagt,(saastainen) forurenset, noe som ang\u00e5r det syke og har med d\u00f8den \u00e5 gj\u00f8re.\n\nTilsvarende ord p\u00e5 udmurt\u00ad ' komi- og zyrien-spr\u00e5k; veza, har ogs\u00e5 sidebetydningen djevel. Erapua betyr et avsidesliggende s\u00e6rdeles hellig sted, og her vokser den aller beste granskogen. Det tilsvarende profane er (piha), gardsplassen hos (pihalaaja), menneskeslekten med sitt tuntre (pihlaja), rognen.\n\nDet oppmerkede huuhta-omr\u00e5det, og spesielt det brente fallet var puha f\u00f8r det ble tils\u00e5dd, for dets forvandling til et rugproduserende omr\u00e5de til nytte for klanen. Erapua var forbundet med stedet der huuhta ga maksimal avling, langt borte i granskogen (eramaa).\n\nHit kunne de ogs\u00e5 bringe sine d\u00f8de, fordi den d\u00f8de kroppen skulle g\u00e5 tilbake til naturen etter den siste lange reisen inn i den ukjente skogen. Slike steder var i utkanten av deres \"verden\" (maailma) og dermed i kontakt med trolldom (hiisi) og forfedrenes tilknytning til livet her. Erapua var forbundet med stedet mellom liv og d\u00f8d. Det var hverken skog eller rug\u00e5ker, det var under forandring (muuttuva p'iiha).\n\nKlanen hadde merket opp mange potensielle svedjesteder med ulike kvaliteter; st\u00f8rrelse, fuktighet, skogbonitet, terrengform, jordsmon, skogbrannrisiko og mange andre overveielser ang\u00e5ende naturforholdene. Noita skulle til enhver tid velge stedet som kunne gi best avling. Dersom han antok / visste at tiden framover skulle bli fuktig, valgte han svedjested med hellende terreng og dermed god avrenning. Var en t\u00f8rkesommer i sikte, foretrakk han steder omkranset av naturlig vann, for slik \u00e5 unng\u00e5 skogbrann og samtidig oppn\u00e5 tilstrekkelig fuktighet for veksten.\n\nFor\u00f8vrig var det mange andre forhold han tok med i vurderingen ved stedsvalget, overveielser som senere ble irrelevante i sammenheng med \u00e5kerbruket. Klanen hadde ogs\u00e5 mange svedjefall p\u00e5 ulike stadier i prosessen samtidig, og samarbeid mellom klaner med ulike spesialiteter var vanlig. Slik sikret man seg avling hvert \u00e5r.\n\nSvedjebruket var sesongarbeid, som innehar at det ble lange hvileperioder innimellom. Disse ble brukt til trening av prosedyrene. Samarbeidsrutinene ble drillet, for at de komplekse prosedyrene skulle fungere godt n\u00e5r det gjaldt.\n\nDenne treningen var hovedsaklig av litter\u00e6r art. Det var en poetisk seanse i plenum. Alle deler av svedjeprosessen var beskrevet til den minste detalj som runedikt. Alle skulle l\u00e6re seg sine runer ved \u00e5 framf\u00f8re dem i plenum. Slike seremonielle forestillinger inneholdt sang, dans, musikk og rollespill. De ble gjentatt mangfoldige ganger helt til alle klanens medlemmer var fortrolige med sin rolle. Dette var viktig som forberedelse og vedlikehold av den enkeltes innsats i den store sammenhengen da alt m\u00e5tte klaffe under selve svedjeprossessen. N\u00e5r et valgt skogsomr\u00e5de ble tatt i bruk felte \u00f8ksemennene (kirvesmies) tr\u00e6rne, eller det kunne bli arrangert suksessiv felling ved hjelp av vinden. Den felte skogen ble liggende til t\u00f8rk sommeren over, og neste vinters sn\u00f8tyngde presset tremassen sammen, slik at brenningen skulle bli bedre. I l\u00f8pet av denne t\u00f8rkeperioden hentet klanens h\u00e5ndverkere sine emner til redskaper og annet husbehov. Jorda ble ikke bearbeidet, men store tr\u00e6r var p\u00e5 forh\u00e5nd sokket eller ringbarket, s\u00e5 de skulle t\u00f8rke p\u00e5 rot. Stubbene etter de tr\u00e6me som ble felt ble ikke r\u00f8rt. Store steiner ble heller ikke h\u00e5ndtert, man gikk rundt steinen. Bare de halvt brente stokkene som ble liggende igjen ble tatt i bruk som gjerde omkring svedjen.\n\nF\u00f8r midtsommer det andre \u00e5ret fant noita tiden for brenning av huuhtasvedjen. Dette tidspunktet var viktig for resultatet. Regn etter brenning dannet en hard askeskorpe, som de sm\u00e5 rugkom\u00e5 ikke klarte a trenge gjennom. Da ble rugfr\u00f8ene utsatt for vind og glupske fugler. Brenningen m\u00e5tte skje til riktig tid; f\u00f8r omslaget fra h\u00f8ytrykk til lavtrykk. Men ikke f\u00f8r fallet hadde kj\u00f8lnet s\u00e5pass at rugen ikke ble skadet av for h\u00f8y temperatur. Fallet skulle heller ikke bli kaldt, for varmen i jorda fremmet spiringen.\n\nFor \u00e5 avgj\u00f8re om avkj\u00f8lingen var tilstrekkelig, ble den person premiert, som f\u00f8rst rullet seg rundt naken p\u00e5 det varme feltet. At dette er blitt utlagt som rituell fruktharhetsdans, f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re.\n\nEtter dette arbeidet m\u00e5tte alle bade. Svedjebrukeme har derfor dyrket badstukulturen. Selv om svedjebruket var glemt, fortsatte badstubadet i keisertidens Roma. Termenes klokker ringte for \u00e5 varsle at badet var varmt; \"Sonat bellorum termarum\". Det var ikke bare klokkene som Kirken overtok, men ogs\u00e5 deler av seremonien. R\u00f8ken fra Det Sixtinske Kapell etter pavevalg har ogs\u00e5 gamle forkristne aner.\n\n### Fors\u00f8k med skogsrug har gitt avling p\u00e5 over 12.000 fold\\[rediger\\]\n\nFors\u00f8k med skogsrug har gitt avling p\u00e5 over 12.000 fold. Fra ett rugkom vokste det opp en 2,6 meter h\u00f8g og 3,8 meter bred tue. Den st\u00f8rste tua besto av 162 str\u00e5 med i snitt 75 korn pr. aks. Jeg fant ti rugkom i ei rie p\u00e5 Grue Finnskog i 1973. Disse ble dyrket bl.a. p\u00e5 Domkirkeodden, Hamar 1988-90 under Cecilie Jensen's ledelse {Tvengsberg 1995 160). ^(\\[104\\])\n\n  \nErik Pontoppidan skriver\n\n\n\nErik Pontoppidan (1698 - 1764)\n\nom br\u00e5tebruket i \"Det f\u00f8rste Fors\u00f8g paa Norges naturlige historie\" 1752, I. Deel:\n\n\"Dette forvolder uden tvivl den i asken nyelig concentrerede spiritus vegetativus, som ikke faar tid til at exhalere (fordunste), men tranger ind i s\u00e5deskornet og gj\u00f8r en heel forunderlig virkning, hvorfor ogs\u00e5a chymici grunde deres Regenerationem plantarium combust\u00e5rium paa bemeldte spirituc vegetative, ski\u00f8nt en stor deel deraf uden tvivel ved braate-ilden, saasom aaben, adspredes og bortflyver\".\n\nHuuhtasvedjebruket var kulturb\u00e6reren, som opprettholdt den etniske grensen mellom Finnskogens folk og deres svenske og norske naboer nede i bygda. At de hele tiden var i intens interaksjon skjerpet ogs\u00e5 kulturgrensen. Alle grender p\u00e5 Finnskogen hadde sin trollgubbe og/eller signekjerring. Disse sto i sterkere samband med himmel (taevas), jord (maa) og underverden (allimaa) dvs. naturen enn andre folk. De visste at alt som r\u00f8rte seg hadde liv og alt som hadde liv hadde sjel (vatn, vind, tr\u00e6r, gras, kom, neper, skyer og stjerner med m\u00e5ne og sol som de viktigste). De var kjenslevare og kunne kommunisere med nevnte \"vesener\".\n\nEnda idag, etter at svedjebruket opph\u00f8rte for over 100 \u00e5r siden, finnes kulturelle trekk som er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde den etniske grensen; slikt som v\u00e6rprofeti, healing og stemming av blod.\n\n\u00d8ksa var den langt viktigste og mest brukte redskapen. Den for\u00e5rsaket flest ulykker. En stor trollmann m\u00e5tte ha alle sine tenner i behold (Lindtorp 1946 70, L\u00e6stadius 1959 115).\n\nGamle trollmenn m\u00e5tte ta en kniv i munnen som hjelp V\u00e6rprofetene var kunnskapsrike; de kunne lese insekter, fugler og dyrs oppf\u00f8rsel ved v\u00e6romslag if\u00f8lge uminnelige tiders nedarvede erfaringer. Ri\u00ad Kesten (Rehepappen i Estland, Grangberg 125, Wiedemann 768), Ole Eriksen Lehmoinen (1814-l 905), pleide \u00e5 si; N\u00e5 skal bl\u00f8det st\u00e5 som stenger i mark og stubber p\u00e5 brente br\u00e5ter: \"Nyt on veren seistava kuin pylvaat maassaja kannot palaneissa nuotioissa\". Du skal st\u00e5 som dommeren i helvete, ble ogs\u00e5 sagt ved stemming av blod. Noen f\u00e5 finnskoginger ansees fremdeles \u00e5 ha overnaturlige evner. De kan manipulere naturen, andre levende vesener og endog mennesker. Uforst\u00e5elige (gammelfinske) ramser og rester av underlige ritualer finnes ogs\u00e5 fortsatt fragmentarisk bevart hos enkelte, men visstnok ikke lengre i aktiv bruk. Disse, for det meste hemmeligholdte spesialiteter, kan spores bakover til svedjebruket. Ri-Kesten hadde ansvaret for rugen i ria, han bestemte n\u00e5r og hvordan den skulle behandles, og var derfor en viktig person i samfunnet.\n\nStorfamilien var grunnlaget for finnskogsbefolkningens juridiksjon sosiale organisasjon, \u00f8konomiske ordning og \u00f8vrige institusjoner. I denne mektige granskogen hadde noita ingen funksjon lengre. Her kunne man velge og vrake og fr\u00e5tse i nye granskogsomr\u00e5der, s\u00e5 bruken av tromma hadde ogs\u00e5 falt helt bort. Men det fantes mange uskrevne regler nedfeldt i runediktningen, \"res nullius cedit primo occupanti\" (Vilkuna 1953). ^(\\[105\\])\n\n  \nStorfamiliens overhode hadde erstattet noita. Han er svedjelederen og leilendingen som er navngitt i skriflige kilder (Lindtorp 1948 12),ref\\>Lindtorp 0. 1942, Fra Finnskogene j Solar og Vermland, Oslo. 1946, Fra Finnskogene i Solor og Vermland, Kongsvinger. 1948, Finnskogen i Solor og Varmland, Kongsvinger.\\</ref\\> (Olavsson 1963 87).^(\\[106\\])\n\nSvedjelagsmedlemmer ble kalt \u00f8ksemenn eller Iotmenn, og de var som oftest g\u00e5rdss\u00f8nner, husmenn, inderster og l\u00f8sfinner.\n\nTingb\u00f8kene forteller ikke noe om svedjebruksprosedyren eller om tvister finnene imellom, fordi disse ble l\u00f8st lokalt uten storsamfunnets medvirkning. Erik Purainen var en.slik Ieder, som s\u00f8rget for at finnene i Grue holdt sammen. Han skiftet rett og urett og straffet hardt om n\u00f8dvendig (Lindtorp 1942 18).).^(\\[107\\])\n\nB\u00e5de i tingb\u00f8kene og skifteprotokollene treffer vi p\u00e5 nesten alle disse lederskikkelsene som \"Edsvome LavRettesmand\", valgt av sorenskriveren. Dette m\u00e5 vel bety at storsamfunnet kjente til og godtok finnenes egen lokale orden og justis. Svedjelederne fortsatte ogs\u00e5 etter at svedjebruket opph\u00f8rte, men n\u00e5 med andre lokale funksjoner. Tingbokene gjenspeiler heller ikke finnenes d\u00e5rlige rykte som drapsmenn, tyver og trollmenn med en mystisk overtro. Slike karakteristika beror nok p\u00e5 storsamfunnets uvitenhet og dermed engstelse og frykt for den fremmedartede finske kulturen.\n\nI svedjebrukskulturen var folk vant til \u00e5 adlyde en allmektig Ieder, og den dyktige noita ble beundret og sett opp til.\n\nProsten i Karesuando, Lars Levi L\u00e6stadius (1800-1861) studerte samenes levesett p\u00e5 n\u00e6rt hold og skrev deres historie, og ble etter hvert mer interessert i deres tro/mytologi \"p\u00e5 ofvematurliga v\u00e6senden och verkningar\"; \"Man f\u00e5r icke f\u00f8restella sig, att mengden af Lappar var utlerda i alla Trollkonster; det var endast Noiderne (Sp\u00e5man) f\u00f8rbehallit, att n\u00e6rmare kenna dessa magiska hemligheter, for hvilka Lapparne blifvit s\u00e5 vidt och bredt beryktade. Dessa Noider (mager, Sp\u00e5men ellerTrollkarlar) stodo i h\u00f8gt anseende bland Lapparne, och voro i sjelfva verket Nationens vise eller Prester\" (Lastadius 1997 7).^(\\[108\\])\n\nSamtidig som han motarbeidet disse noider i sitt arbeide med \u00e5 kristne hedningene, ble han en \"Noida\" selv, som vekkelsespredikant og grunnlegger av L\u00e6stadianismen. Samene var tradisjonelt vant til \u00e5 ha en Ieder \u00e5 se opp til, og L\u00e6stadius ble en slik som vekkelsens overhode.\n\nCarl Aksel Gottlund (1796-1870) spilte en lignende rolle for Finnskogen. Hans virke var samtidig, men p\u00e5 etnografiens omr\u00e5de. Selv om han blir kalt \"apostel\", ble han ingen religi\u00f8s Ieder. Men han var en betydelig etnograf, som uheldigvis kom i skyggen av L\u00f8nnrot og andre. Gottlund samlet flest runer av dem alle, og det var han som dokumenterte Sampo-runene p\u00e5 Finnskogen. Svedjebruket var p\u00e5 hell under1800-tallet, og Gottlund inntok plassen som den \"Noida\" finnskogfolket savnet og beh\u00f8vde. Han har styrket finnskogingenes selvf\u00f8lelse og etnisitet fram til denne dag, og vil fortsette \u00e5 gj\u00f8re det. Finnskogingene var stadig p\u00e5 utkikk etter nye svedjeskoger, og nyetableringer p\u00e5 avlagte svedjer fortsatte, uavhengig av hva myndighetene m\u00e5tte mene om saken. Flere nybyggere p\u00e5 Grue Finnskog var gjentagende ganger utsatt for skogeiernes vold. Skogeierne i Christiania ville beholde sin billige arbeidskraft i skogbruket, og nyetableringer ble revet og s\u00e5 brent, dersom de ikke passet inn i skogeierens plan med stedet. Men; \"Timmermerkaren (Ole Guldbrandsen) hade likval knappt lemnat stellet, f\u00f8rran finnen \u00e5ter intog sin besittningsrett over stugan\" (Gottlund 1986 291).^(\\[109\\])\n\nLegg merke til uttrykket besittningsrett. Dette er i f\u00f8lge finnenes egen juridiksjon. V\u00e5ren 1818 hadde flere husmenn bl.a. fra Skakberget og Furuberget solgt alt sitt og dratt til Christiania for \u00e5 emigrere til Amerika. Men skogeieren, Det Ankerske Fideikomiss, forhindret reisen av frykt for at andre ville f\u00f8lge etter. Tilbake p\u00e5 Finnskogen skulle utbryterne ha fristet en tilv\u00e6relse som inhysinger og fattiglemmer, hadde det ikke v\u00e6rt for det lokale \"sosialsystemet\"' som s\u00f8rget for deres nyetablering endog under trussel mot hjelperne med b\u00f8ter p\u00e5 50 speciedaler. Svedjelaget hadde behov for sine dyktige \u00f8ksemenn, s\u00e5 det var i hele lokalsarnfunnets interesse, at de hjemvendte ble tatt v\u00e5re p\u00e5. Det fantes ogs\u00e5 fattiglemmer som hadde falt utenfor systemet, men det var akseptert at disse gikk p\u00e5 tiggerstien. Det skulle v\u00e6rt interessant \u00e5 sammenligne finnenes eget sosiale system med storsamfunnets, men det ville f\u00f8re oss langt bort i \"huuhtaheitti\" i denne samrnenhengen.\n\nEtter hvert som t\u00f8mmeret \u00f8kte i verdi utover p\u00e5 1700-tallet, oppsto tvister som tingbokene kan fortelle om. I 1720-30 \u00e5rene var det s\u00e6rlig mange uklarheter om t\u00f8mmerhogsten, men oftest ble partene, Christiania kj\u00f8pmennene og b\u00f8ndene, enige om \u00e5 dele t\u00f8rmmersalget; \"at nyde den halve deels T\u00f8mmerbrug, Furumaals Saugt\u00f8mmer\" Ievert Skasdammen. Oppm\u00e5ling av grenser og r\u00e5delekontrakter ble opprettet, og mange kontrakter om skogbruk og havning ble inng\u00e5tt. De umatrikulerte torpene som gjennom tidene var etablert, ble p\u00e5 ,Kongelig forordning av 6. mai 1754 om nye B\u00f8nder-Gaarders Optagelse og Bebyggelse udi Norge\" registrert av Landmaaler Capitain F. C. Knoff i \u00e5rene 1752-58. Knoff kunne p\u00e5 statens vegne friste med 20 \u00e5rs skattefrihet og 30 Riksdaler i bidrag til nyrydding. Der det fantes noe skinn av rett, ble torpet akseptert som nytt, selv om det hadde eksistert i flere ti\u00e5r. En avlagt svedje kunne lett p\u00e5vises som en p\u00e5begynt nyrydding. Fogdens kommentar kunne v\u00e6re; \"begynt at r\u00f8dde, men bortfl\u00f8ttet\" eller \"plassen var sameiet til f\u00f8rtrengsel\".\n\nStaten forsto ikke at finnekulturen hadde sin egen ekspansjonsm\u00e5te. Forordningen var belt un\u00f8dvendig her p\u00e5 Finnskogen, og seterskogen var allerede skattlagt hos b\u00f8ndene. Knoff hadde knapt f\u00e5tt opprettet noen nye bruk, og ordningen ble da ogs\u00e5 opphevet i 1777. Rentekammeret har i skriv av 7. nov. 1767 selv erkl\u00e6ret at Knoff var uberettiget til ,,Boxel at udgive\".\n\nUtover I 700-tallet opprettes kontrakter mellom skogeiere i Christiania og g\u00e5rdbrukere/finner. Skogeieme forbeholder seg alt sagt\u00f8mmeret som avvirkes i seterskogen mot at brukeren/finnen, tillads ald duelig braatteskoug, f\u00f8ehavn for deres Creaturer paa erskrevne steder uden Afgift eller noged derfor at betale, men at entholde sig fra de steder med braattebrug, hvor tienlig furuskov findes eller voxte skoug er staaende under vedb\u00f8rlig straf om saadan skoug ved braattebrending skulle vorde beskadiged\" (Grasberget1733).\n\nEnkelte kontrakter omhandler salg av t\u00f8mmer for penger mot pant i g\u00e5rden (Skjelver 1727).\n\nSlikt endte av og til med tvangssalg. Mye av Finnskogen kom i Ankerfamiliens eie, men etter Bernt Ankers d\u00f8d i 1805 ble familiebedriften omgjort til Fideikommiss, og dette ble oppl\u00f8st i 1819. Det g\u00e5r fremdeles historier om hvor strenge Ankers folk var mot finnene. Ved overdragelser ble det mot slutten av 1700-tallet vanligere \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 begrense svedjebruket ved formuleringer som \u00a3eks.; ,Braateland for1 Huds Skyld i Gaarden\" (Berger 1774).\n\nMen svedjebruket kunne f\u00f8rtsette n\u00e6rmest uhindret s\u00e5 lenge furuskogen fikk v\u00e6re i fred; ,\n\n\"-- icke skal nedfelde saadan skoug, til Braattebrug, som nu enten er, etter kand til t\u00f8mmer blive n\u00f8ttig\"(Rotberget 1737).\n\nEtter salget av Ankergodset, tok svedjebruket seg opp fra 1825 Finnene ble ofte stevnet for ulovlig svedjing, men bebudet befaring ble aldri noe av. Den vanlige forklaringen fra finnen var at det ble \"huuhtaheittio\": bortkastet huuhta dvs. ingen avling. Men under en rettergang i 1862 ble det noe av befaringen, og i rapporten st\u00e5r det at kommisjonen passerte \u00e5tte svedjer p\u00e5 vegen til angjeldende fall.\n\nFellesbruken av skogen falt bort ved utskiftningen av innmark og skog. Den f\u00f8rste Ioven er av 1821, og her blir det krevd at dette m\u00e5 skje innen 8 \u00e5r.\n\n\"Dersom utskiftingen ikke skjer, \u00f8ker jordskatten; som en f\u00f8lge af Udskiftningen, skal enhver af os henholde sig til sine nu tildeelte Teige eller deele med ald slags Brug og Afvirkning, af hvad navn nevnes kand, og ey r\u00f8re eller Afvirke noget i en andens tildeelte Skougteig. - - - - - Det st\u00e5r enhver af os fritt for at hugge Braade p\u00e5 sin tildeelte Teig under den forpligtelse ikke at have denne Braade inden hagn i langre tid end trende p\u00e5 hinanden f\u00f8lgende \u00e5r, etter hvilken tid den igjen skal udlegges til fri havning\"\n\n(1824). Dette punktet (nr.11) i reglene for utskiftingen viser at svedjeforbudet ikke ble tatt s\u00e6rlig alvorlig p\u00e5 Grue Finnskog.\n\nFinnene ble stadig vekk stevnet for ulovlig svedjing helt fram til annen halvdel av 1800-tallet. Det hjalp tydeligvis ikke at svedjeforbudet ble gjentatt og innskjerpet gang p\u00e5 gang. De som skulle h\u00e5ndheve forbudet p\u00e5 myndighetenes vegne var ofte delaktige i svedjingen, og hadde derfor fordel av at den fortsatte.\n\nDet er vanlig \u00e5 finne at det har v\u00e6rt svedjet tre ganger p\u00e5 samme skogsmark. Dette kan avleses i humuslaget, der en ofte ser at den siste brenningen har v\u00e6rt mot slutten av 1800-tallet og i bakliene inn p\u00e5 1900-tallet, for her var t\u00f8mmertransporten oppoverbakke ikke regningsv\u00e5rende. I slike baklier leide bygdas b\u00f8nder de skogsfinske svedjelagene til \u00e5 svedje for seg.. Dette skjedde ogs\u00e5 i seterskogen og den s\u00e5kalte br\u00e5teskogen som ofte l\u00e5 helt nede i bygda. P\u00e5 god bonitet skogsmark vokser en ny generasjon granskog opp igjen etter 80-100 \u00e5r, men annen og tredje gangs svedjing ga ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 stor avling som jornfruelig granskogsmark.\n\nEtter 1900 har det v\u00e6rt lite svedjing p\u00e5 Grue Finnskog. I begynnelsen av juli 1887 foretok Petrus Nordmann en reise til Finnskogen; .,Under f\u00e6rden (med karriol till Grasmark) kunde jag gott skj\u00f8nja, att jag nalkades trakter, dar finnar bott, ty p\u00e5 omse sidor om vegen syntes flere nyss avbranda svedjefelt\" (Nordmann 1913 95).^(\\[110\\])\n\nDen siste svedjen jeg vet om, var i 1915 nedenfor Kalneset ved R\u00f8gden.\n\n### Svedjebruk praktiseres av folkegrupper i Asia, Afrika og S\u00f8r Amerika\\[rediger\\]\n\nDet praktiseres fortsatt svedjebruk (jhum) hos enkelte \"primitive\" folkegrupper i Asia, Afrika og S\u00f8r Amerika, men de fleste er tvunget til \u00e5 slutte. De europeiske koloniene satte en stopper for svedjebruket. Store plantasjer for industrien i Europa var en effektiv brems for lokalkulturen. Kolonistene regjerte, og lokale svedjer ble henvist til omr\u00e5der som ikke kunne utnyttes av europeeme. Lokalbefolkningen mistet muligheten til sin tradisjonelle bruk av skogen. Men noen folk kunne fortsette. Syrjenerne svedjet til ca. 1870. De dyrket rug og fikk normalt 50-80 fold (Manninen 1932 274). ^(\\[111\\])\n\nIdag spares skogen til fordel for den europeiske/amerikanske moderne industrielle \u00f8deleggelsen av enorme omr\u00e5der i \"den tredje verden\", og innf\u00f8dte stammer henvises til erstatninger i dollar. Hva som foreg\u00e5r i Asia under kinesisk og russisk lederskap er ogs\u00e5 skremmende. Men det etniske gammeldagse svedjebruket er ingen trusseI for skogen lengre.\n\n\n\nFra gammelt av ble v\u00e6romslaget stadfestet ved observasjon av kaldfronten. N\u00e5r den paserer endres den elektromagnetiske joniseringen i atmosf\u00e6ren fra positiv til negativ ladning. Denne endringen kommer alltid noen tid f\u00f8r regnet.\n\nEn erfaren noita kunne beregne hvor lang tid det ville ta f\u00f8r det regnet, tatt i betraktning vind, skydekke og andre observasjoner han gjorde. Denne elktromagnetiske endringen kan gj\u00f8res synlig p\u00e5 et vibrerende trommeskinn (tambo, sampo). Finkomet ekebark-mj\u00f8l (tamppu, tammipuu), ble str\u00f8dd utover et stort stramt trommeskinn, som ble satt i vibrasjon ved gjenntatt sang eller nynning (huutaa, kirkua) p\u00e5 en vokal-lyd: \"ohm - ohm - ohm- ohmen (ahmen)\".\n\nDenne ohm\u00ad lyden ble sunget p\u00e5 trommas egenfrekvens som gir regul\u00e6re svingninger / b\u00f8lgebevegelser p\u00e5 skinnet. Dette vibrerende skinnet samler melet til noen, for \u00f8yet uklare b\u00f8yde linjer, og disse linjene b\u00f8yer seg n\u00e5r sangen f\u00f8rtsetter. Linjene viser klart overgangen fra positiv til negativ jonisering i lufta. N\u00e5r de g\u00e5r over fra konkave til konvekse linjer, passerer de den rette linje, som er en tilstand der et klart lesbart bilde trer fram. Bildet er et sammensatt regul\u00e6rt m\u00f8nster av trekanter av ulik st\u00f8rrelse inni hverandre. Men s\u00e5 krummer linjene seg til den andre kanten, og bildet blir igjen uklart og ikke leshart for det menneskelige \u00f8yet. Denne klare trekantfiguren representerer det n\u00f8ytrale tidspunktet, overgangen i lufta fra positiv til negativ joneladning, n\u00f8ytral tilstand, og tidspunktet for det kommende lavtrykket medbringende regn, kan dermed beregnes n\u00f8yaktig. Erfaring og musikalitet skulle til, for \u00e5 lykkes med denne kompliserte prosessen.\n\nDet er nok derfor det internasjonale uttrykket tombola stammer. Som kjent er det et lotteri der vinnerloddet trekkes fra en roterende tromme.\n\nTrommeskinnets (kirjokansi) triangelrm\u00f8nster finner vi igjen i ,,primitiv\" kunst verden over.\n\nTilsvarende v\u00e6rvarsling (omen, ptihar\u00ad ohman) har sin tilh\u00f8righet i svedjebruket. Trekantm\u00f8nsteret var signalet noita beh\u00f8vde. Fragmenter av dette komplekse ritualet har overlevd opp til i dag og kan gjenkjennes som ledd i nyere religi\u00f8se seremonier, musikk, dans, litteratur og ornamentikk. For eksempel som mantra; hellig formel i Hindu, Buddist, Tantric og Tibetansk. Den er ogs\u00e5 verdsatt i filosofiske retninger; den representerer energikilden i universet med bakgrunn i mystiske diagrammer og gir et hovedm\u00f8nster til ornamental kunst, noe som Yoga kunsten er et eksempel p\u00e5.\nDette geometriske m\u00f8nster (yantra), er en synlig ekvivalent til primallyden OM eller AM, den ved sang framf\u00f8rte opprinnelige lyd (mantra). Den opprinnelige Iyden (OM) har sin visuelle motsvarighet i bindu, punktet, forbildet for mandala; sirkelen. Den opprinnelige Iyden er beskrevet av filosofer som den reneste manifestasjon av Iyden uten noen frekvens, bevegelse eller vibrasjon; den primate Iyden, eller den originate selvlagede lyden fra tidenes begynnelse (Mookerjee 1975 30).^(\\[112\\])\n\nDen magiske kraften i Iyden er ofte betegnet som \"ordet\", som Tao i Taoismen, som Brahma i Hinduismen og som Gud i Bibelen. \"I begynnelsen var ordet, og ordet var hos Gud, og ordet var Gud\" (Johannes evangeliet 1.1).\n\nTromma har gjennom tidene v\u00e6rt det alminneligste instrumentet nest etter den menneskelige stemmen. Den finnes i en mengde varianter, og har v\u00e6rt kjent og brukt til alle tider i n\u00e6rmest alle kulturer. Mer enn 1.600 forskjellige varianter er presentert i The Grove Dictionary of Musical Instruments (Blades 1984 610).^(\\[113\\]) Madala, mridanga, p(a)uke, samba, tambo(ur) og trom(me) for \u00e5 nevne noen av dem.\n\nTrom heter instrumentet p\u00e5 nord-europeiske spr\u00e5k og tambour p\u00e5 syd-europeiske. At trommeskinnet vibrerte ved hjelp av lyd; ganna, seid latir, galdr (Fritzner 1877 181),^(\\[114\\]) var skikken hos samene f\u00f8r i tiden. En membranofon-m\u00e5te \u00e5 fremkalle mysteri\u00f8se figurer, runer p\u00e5 tromma, bumba (Shefferus 1673 137).^(\\[115\\])\n\n\u00c5 sl\u00e5 p\u00e5 tromma er ikke nevnt i saga litteraturen eller i den eldste litteraturen om finnene (Fritzner 1877 161).ref\\>Fritzner J. 1867, Ordbog over det gamle nordiske Sprog, Kristiania.\\</ref\\> Ganna ble framf\u00f8rt av shaman / noita, men i middelalderen opph\u00f8rte dette, samtidig med svedjebruket. Vibrasjonen kom heretter til ved \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 tromma under framf\u00f8ringen av gandreid / hahmleypur, som n\u00e5 ogs\u00e5 kunne bli utf\u00f8rt av ei kvinne, volve.\n\nDet stasjon\u00e6re jordbruket ble langt sterkere forgiftet av ergot enn svedjebruket noen gang hadde v\u00e6rt, og samtidig som shamanene ble f\u00e6rre, ble volvene flere. Det ble fl.ere stasjon\u00e6re \u00e5kre, og dermed vanligere med innsamling av svartkorn, meldr\u00f8ie, nogitera, fra korn\u00e5keren.\n\nLesbiske kvinner hadde bruk for medisinen i sin gjerning som kloke koner, Ieger\n\n\n\nFrancisco Goya\n\nSvartkorna ble finmalt og blandet med sm\u00f8r til medisinsk bruk. Denne salven var en nyttig droge med en liten dose ergot. Men en sterkere blanding ble ogs\u00e5 brukt av trollkjerringa sj\u00f8l, for sm\u00f8ring p\u00e5 kosteskaftet hver gang hun skulle ut p\u00e5 en ridetur. Det heksesalvede kosteskaftet gnidd mot den tynne huden i vulva, f\u00f8rte ikke bare til orgasme, men ogs\u00e5 til en passende narkorus. Ei rutinert trollkjerring kunne gradere giftmengden.\n\nVi kjenner jo benne; \"Kjerringa med staven\". Det ble et voksende narkotikaproblem, som var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste under den lille istiden, og det f\u00f8rte med seg en lang rekke hekseprossesser.\n\nTrommer (kansi) som frembringer lyd fra stramme membraner kan bli sl\u00e5tt p\u00e5, nappet i, gnidd p\u00e5 eller sunget inntil. Sang-membraner vibrerer ved at man skriker (kirkua/huutaa) eller synger (kanta/kannel) inn mot dem, som kazoo. Trommeskinnet tar energi fra stemmen, som forvandles til skinnets egenfrekvens. Tromma har v\u00e6rt brukt til mange ulike sermonielle og rituelle handlinger, og er tillagt magiske krefter. Mange trommetyper har v\u00e6rt brukt langt tilbake i tid (Blades 1984 601). ^(\\[116\\])\n\nEn type trommer som er samstemt med stemmen, ble utviklet i Tyrkia etter den tidligste migrasjonen av indo-europeiske stammer til Lille-Asia og vestover belt til Spania. Der kalles den zambomba, og hos baskeme tambor. I Catalonia og p\u00e5 De Baleariske \u00d8yene accompagneres sangen fremdeles i dag med dette instrurnentet under spesielle sammenkomster. Et gammelt indisk navn p\u00e5 tromme er mridanga. Det brukes i den gamle diktningen. Mridanga betyr \"\u00e5 ha del i jorda\" eller \"leir\u00ad tromme\", som peker tilbake p\u00e5 leirpastaen som ble brukt ved stemming av tromma. Stemmingen ble utf\u00f8rt ved hjelp av denne pastaen, best\u00e5ende av leire, mj\u00f8l og vann (av og til ogs\u00e5 kokt ris, aske og/eller jemspon). Pastaen ble festet til trommeskinnet p\u00e5 bestemte steder for \u00e5 senke toneh\u00f8yden til den riktige (Kaufmann 1967 220).^(\\[117\\])\n\nDen eneste skriftlige kilden om den tidlige mridanga, er den dramaturgiske handlingen Natyasastra; et sanskrit skrift om dans, drama og musikk, tilegnet sagaen Bharata ca. ar 100 e.Kr. Dette verket gir noen detaljer om et sammensatt trommesett kalt mridanga i kapitlet om membranofoner. Disse spredte opplysningene reflekterer den gjentatte rytmen i teksten, men delvis ogs\u00e5 komposisjonen som en h\u00f8yere enhet de tre puskarer, regnskyer, en bl\u00e5 lotus og Dyaus, vannreservoaret, den tapte tromma, panava og sk\u00e5ltromma dardura. Deres opprinnelse er tilskrevet sagaen Svati, polarstjerna, som laget dem ved hjelp av den ud\u00f8delige smeden Visvakarman. Han etterlignet gudenes trommer etter meditasjon ved regnets styrke p\u00e5 lotusbladene i monsunsesongen (Dick, Powers, Geekie 1984 694).^(\\[118\\])\n\n  \nFra ca. 1200 til 700 f.Kr. hadde frygeme sitt konged\u00f8mme i det sentrale Anatolia, f\u00f8r de trakk \u00f8stover. Cybele var deres beskytter av ilden fjell-moderen, som kj\u00f8rte over himmelhvelvet i en vogn forspent med to l\u00f8ver og s\u00f8rget for solens gang. Hun er skulpturert med en tamburin, tromme i handa, og hun ble tilbedt ved mannlig ekstatisk dans og tromming (Korybantes, Pyrrhichios). Ved utgravningen av Catalhoyuk i Tyrkia p\u00e5 1960-tallet, ble det funnet sm\u00e5 statuetter av brent leire i de mange kulturlagene, som er datert fra 7.500 til 5.700 f.K.r. Blant disse var det en kvinnefigur sittende p\u00e5 en trone med l\u00f8vinner som armlener. Denne var en av flere sm\u00e5 figurer, som ble funnet i byens kornbinger. Stedet har hatt opp til \u00e5tte kulturlag med lange \u00f8deperioder imellom.\n\nI disse periodene har skogen innen rekkevidde vokst til igjen, f\u00f8r neste bosetting. I de \u00f8verste lagene kan funnene tolkes som \u00e5kerbruk og temming av dyr.\n\nPlinius den eldre (23-79 e.Kr.) skriver at emmerhvete (far, adoremus) ble holdt i \u00e6re. Vesta var romersk gudinne for ilden og hjemmets herd, hun ble feiret 7.-15. juni, og den hellige evige ild ble fornyet \u00e5rlig den 1.mars. Vestalinnene s\u00f8rget for det, og de laget en pasta ved \u00e5 blande grovmalt kokt emmerhvete med salt; Mola Salsa (saltmel), konf. trolldeig og eng.; immolation.\n\nDa keiser Constantius II. beordret Viktoriastatuen og alteret fjemet fra Senatet 356 e.Kr., vakte det harme hos de ikke kristne, som ville beholde gamle guder og ritualer. Det var ved dette alteret senatorene avla eden til Romerriket. Alteret ble gjenninnsatt, for det hadde f\u00f8rt til gudenes vrede, og b\u00e5de pest og hungersn\u00f8d br\u00f8t ut. Kirken hevdet at b\u00e5de Senatet og kristenheten n\u00e5 sto i fare, og striden endte med at alteret ble fjernet for godt. De kristne ble ogs\u00e5 b\u00f8nnh\u00f8rt, da keiser Theodosius forb\u00f8d fornyelse av Vesta's ild \u00e5r 391 e.Kr.\n\nForl\u00f8peren for indo-europeiske spr\u00e5k ble talt i det fjerde \u00e5rtusen f.Kr. i S\u00f8r\u00f8st-Europa. Bl.a. hetittene og senere frygerne hadde sitt tilhold i det sentrale Anatolia. Det mulige hjemstedet for en sen neolitisk kultur er lavfjellene og steppene fra nordvest for Kaukasus til Det Kaspiske Hav (Friedrich 1966 27).^(\\[119\\])\n\nSvedjebrukere er avhengig av et godt utviklet spr\u00e5k; svedjekulturer kan f\u00f8lgelig betegnes som litter\u00e6re kulturer med sofistikerte spr\u00e5k, der nye ord dannes lekende lett. Da finsk ikke ble forst\u00e5tt, ble det ofte dannet nye skriftlige tyske og skandinaviske ord basert p\u00e5 lydbildet og/eller innholdet i begrepet. Et eksempel; de finske innvandrerne hadde med seg et snerpel\u00f8st korn. De kalte det for \"himlabygg\" fordi det skulle stamme fra Himalaja (Lindtorp 1946 90). ^(\\[120\\])\n\nI \"Finnbygden\"22 (1):12, 1969 skriver A. Nystedt om himmelskorn. Dette kornet var regnet for \u00e5 v\u00e6re hellig. Det ble kokt som hele gryn, og servert som h\u00f8gtidsmat. Det var ettertraktet for sin gode smak og sine store gyldne korn, som syntes godt i blodresken, suppa og de andre delikatessene.\n\nP\u00e5 Svensh\u00f8jden i Viggen ble det meg f\u00f8rtalt h\u00f8sten 1956, at de hadde dyrket denne byggsorten i en innhegning (aed) straks nedenfor gammelstua. Dette kornet hadde spr\u00f8 aks, ble tidlig modent og falt da lett ned p\u00e5 bakken. Derfor var denne vesle \u00e5keren godt omhegnet. De kalte det ogs\u00e5 \"jumalakorn\". Jumal er et gammelt poetisk ord for himmel, som kirken ogs\u00e5 bruker; jumalateenistus er gudstjeneste, jumalik er himlaboren. \"\u00c6ra polga jumalavilja\": himlakorn er ikke \u00e5 forakte (Eesti Vanasonad, 1983 9173, Ahokas 2006). Taiwaan-ohra er det samme (Lonnrot 1930 652).^(\\[121\\]) Ordet \"himlabygg\" er det samme p\u00e5 tysk; \"himmelsgerste\".\n\n## Rune-vise\\[rediger\\]\n\nEn rune har fem stavelser pr.linje og bokstavrim i linja; Vakaa vanha Vainamoinen (St\u00f8dige gamle Vainamoinen) - - - synger sine sele sanger.\n\nRunene var en viktig hjelp for hukommelsen, men med \u00e5kerbruket kom et paradigmeskifte ogs\u00e5 for poesien. Runene fikk nytt navn og ny funksjon, men den gamle formen ble beholdt. I de nordiske og det tyske spr\u00e5k ble det til,.vise\" p\u00e5 14-1600-tallet. Salomos h\u00f8ysang ble til; ,Saalomoni korkea veisu\" og,- ulem viis\" p\u00e5 finsk og estisk. Storsanger og den vise Vainemoinen i Kalevala, Vanemoine i Kalevipoeg ble stavet p\u00e5 ulikt vis. \"Lind ei laula viisita\": fuglen synger ikke uten at det blir ei vise av det. \"Ig\u00e5l linnul oma viis\": enhver synger med sitt nebb (Eesti Vanasonad 1983, 5918 5900).\n\nSelv om ordet vise er sang (laul), ble visa betraktet som en folkelig, primitiv og mindreverdig kulturytring enn sangen fram til midten av 1900-tallet og stedvis enda lengre. En detaljert innf\u00f8ring i den kulturelle konteksten er som oftest n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 innholdet i ei folkevise.\n\nTallet fem (viisi) var et spesielt tall, summen av det f\u00f8rste og det siste tallet foran fem samt summen av de to innimellom er begge lik fem. Det er skrevet avhandlinger om femtallet. Ei vise har mange vers, som forteller ei historie eller beskriver et hendelsesforl\u00f8p, og den har ofte en moralsk eller politisk motivasjon.\n\nJeg velger nok en gang,,Kjerringa med staven\". Denne visa har fem stavelser pr. linje og fem linjer i verset, og dessuten fem vers i den versjonen jeg kjenner. Visa forteller om kjerringa i ergot-rus, men s\u00e5 blir'a gift i femte verset. Budeia p\u00e5 setra, Stavensetra, hadde b\u00e5de stav, kjepp, sleiv og turu til sin r\u00e5dighet, men s\u00e5 kom en kar og fridde. Det fins flere viser om Kari og Ola, dvs. bygdefolket.,,Kari og Ola, de var et par folk, hadde inga gryte, men kokte i en holk - - \". Visesmeden var trolig en Nordmarka-finne.\"Kjerringa med staven\" gikk i rette med bygdekjerringenes overdrevne missbruk av ergot\u00ad salve som erotisk stimulus, og visa lever idag videre uten ergot;\n\nKjerringa med staven h\u00f8gt oppi Hakadalen  \n\u00e5tte potter r\u00f8mme, fire merker sm\u00f8r  \ndet kinna Kari, Ola hadde f\u00f8r  \nKjerringa med staven.  \n  \nKjerringa med kjeppen hoppa over bekken  \ns\u00e5 datt'a uti, s\u00e5 v\u00e6rt'a blaut  \nsa gikk'a hematt, s\u00e5 kokt'a graut  \nKjerringa med kjeppen.  \n  \nKjerringa med sleiva satt h\u00f8gt oppi kleiva  \nsa v\u00e6rt'a vari tr\u00f8llane der  \njaggu var det karer f\u00f8r i vala her  \nKjerringa med sleiva.  \n  \nKjerringa med turua  \nsatt h\u00f8gt oppi furua  \nsa kom ein hara hoppenes forbi  \nhan sa, sitter du der oppi  \nKjerringa med turua.  \n  \nKjerringa ho stridde  \nsa kom ein kar og fridde  \nvil du vara kjerring, skal je vara mann  \nvil du koke kaffe, skal je hara vann  \nKjerringa ho stridde.\n\n  \nP.Chr. Asbj\u00f8rnsen Norske folkeeventyr har adoptert mange innslag fra svedjefinnene. P.Chr. Asbjornsen hadde h\u00f8rt mange eventyr og sagn fra Nordmarka og Sol\u00f8r f\u00f8r han dro ut p\u00e5 sin stipendiereise i 1851. Han skriver;\n\n\"De dybe skovegne med tilst\u00f8dende s\u00e6termarker og fjellvidder afgav en gunstig jordbund for folkedigtningens trivsel og blomstren\".\n\nDet har v\u00e6rt hevdet at spr\u00e5kforskjell og fiendskap har forhindret spredningen av eventyr, men jeg kan ikke finne noe som kan tyde p\u00e5 at dette er riktig. I alle fall er den litter\u00e6re overgangen fra Finnskogen til \"Norge\" innlysende og p\u00e5visbar. Det kan her bare nevnes noen spredte eksempler: \"Soria Moria\" er finsk og betyr stor mur, som betegnelse for kongens slott i motsetning til den vesle t\u00f8mmerstua for menigmann.\n\n\"Askeladden\" er formet av verbet askeldama\u00adaskeldad(a)en, som betyr \u00e5 vandre hit og dit steg for steg; ,Emantim\u00e5isen saanut; Vaimo vieras, kun Venakko, - Ei sana Emon sanoja,- Kay ei aitin askelilla,- Virkko viesahan sanoja, - Kaypi armon askelilla\" (Kaukonen 1984 I, 63)^(\\[122\\])\n\nOversatt: Stemorsm\u00e5ten; Fruen fremmed som fanget, Sier ikke en moders ord, G\u00e5r ikke med en moders steg, Yttrer en fremmeds ord, G\u00e5r med vaklende steg.\n\n\"Tyrihans\" er Too(be)r-Ants overmodige / prektige Ants/Hans. Eventyret om reven som gjeter; deg vil jeg ha som gjeter sa kjerringa etter \u00e5 ha h\u00f8rt reven lokke: \"Dill- dall - holom\" reven ville lokke dyra til seg med jegerens tradisjonelle lokking p\u00e5 viltet:I dul \u00ad dulom -dulom - idulle, i hul- hulom -hulom - i hulle.\n\nSm\u00f8rbukk som skulle g\u00e5 ut \u00e5 se hva hunden \"Gulltann\" gj\u00f8r for, han var kan hende en finnskoging, som var vant med hundenavnet Gultan som betyr den kj\u00e6reste (hunden). ,,Metsan kultanen kuningas\" (Kaukonen 1984 II, 344).^(\\[123\\])\n\n  \nN\u00e5r barna eller, benyttes ofte \"elle melle\" som er;\n\n,ellan viela\" om ikke en til. ,Ellin velli; Elli keitti vellii -Om\u00e5lla kapustallansa, - Omist' otrajauhoistansa; - Velli kaatu karsinahan, - Ell in lapset lakk:im\u00e5han, - Elli itse itkem\u00e5han, - Muu pere murajam\u00e5han\" (Kaukonen 1984 I, 224).\n\nOversatt: Elli's velling; Elli kokte velling -med egne redskap -uten eget byggmj\u00f8l - vellingtrauget veltet -Elli's harn begynte a slikke- Elli begynte \u00e5 gr\u00e5te - resten av familien brummet.\n\nAkka bakka bunkarakk:a etla metla sjong dong fili fong isa bisa topp; er \"Ukko hakka puunkarakka etaalla metta\" - Gubben hugger trekrakan s\u00f8r i skogen. Ellinga vellinga vaterlandsgutten- \"EIIan viela vattiansukka\" hvorfor ikke en tove en sokk til. \"Brum baskeni bumba\" er han slo p\u00e5 tromm\u00e5. Snip snap snute; er ,nips naps nouha\"en liten snaps i en sk\u00e5l / samle ihop, velge, plukke ut. \"Sanat sulavat suussa\" er ordene smelter i munnen. Fyndige finske formuleringer, robuste rune-rekker som slites, slipes og styrkes ved sang, laga for \u00e5 leses fram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c54ed14b-958c-4e9e-9fcd-60f5aed31e51"}