{"url": "http://snarfilm.blogspot.com/2011_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:04Z", "text": "Snarfilmprosjektet har \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Norgesuniversitetet. Mer info om prosjektet p\u00e5 snarfilm.wikispaces.com\n\n## fredag 27. mai 2011\n\n### Navigasjonssedler\n\n*Av: Lars Holand, BI*  \n  \nFor noen uker siden var Bjarne Herskin invitert til Handelsh\u00f8yskolen BI for \u00e5 holde kurs i sin egenutviklede form for brukeroppl\u00e6ring. Herskin har gjennom mange \u00e5r utviklet en egen pedagogisk metode som ogs\u00e5 er beskrevet i boken \"Brugeruddannelse i praksis - for undervisere og implementeringsansvarlige\". Han har hatt stor suksess med sin tiln\u00e6rming til l\u00e6ring og er etter hvert blitt en anerkjent kursholder.  \n  \nSentralt i Herskin-metoden er \u00e5 skape forst\u00e5else hos mottakeren gjennom bruk av visuelle forklaringer. Hensikten er \u00e5 stimulere den l\u00e6rende til \u00e5 sette seg inn i brukersituasjoner og aktuelle problemstillinger som er utfordrende \u00e5 gjennomf\u00f8re. Forklaringene trenger ikke v\u00e6re avanserte og har ikke en bestemt form, men den skal enkelt beskrive hva aktiviteten inneb\u00e6rer. Herskin er tilhenger av enkle illustrasjoner, og min p\u00e5stand er at video kan brukes for \u00e5 oppn\u00e5 denne effekten.  \n  \nEksemplet under er tatt fra v\u00e5r egen brukeroppl\u00e6ring og forteller en historie ved hjelp av en video med bruk av enkle illustrasjoner, som gir den n\u00f8dvendige forst\u00e5elsen for oppgaven som skal utf\u00f8res. Den er delt opp i to trinn for \u00e5 skille historien fra navigasjonssedlene.  \n  \n**Trinn 1. Skape forst\u00e5else ved hjelp av en visuell historie.**  \n  \nBruk av Innsendinger i its learning  \n  \n\n  \n**Trinn 2. Bruk av navigasjonssedler**  \n  \nN\u00e5r forst\u00e5elsen er p\u00e5 plass vil det neste steget v\u00e6re \u00e5 l\u00f8se en spesifikk problemstilling i form av en l\u00e6ringsaktivitet. Oppgaven skal gjennomf\u00f8res ved hjelp av s\u00e5kalte \"Navigasjonssedler\". Sedlene inneholder noen vesentlige veiledende punkter og har har en bestemt struktur.  \n  \n**Hvordan \u00e5 opprette en Innsending i its learning**  \n  \n\n\n\n  \nVi har lagt ut en mal for utvikling av navigasjonsedler her.  \n  \nUmiddelbart virker kanskje dette som en triviell problemstilling, men tenkt litt p\u00e5 det. Overf\u00f8ringen til mer komplekse problemstillinger b\u00f8r v\u00e6re mulig, og ikke minst nyttig. Det \u00e5 skape forst\u00e5else hos den l\u00e6rende og gi dem et verkt\u00f8y for \u00e5 l\u00f8se oppgaver er jo i stor grad det vi finner problematisk i de fleste oppl\u00e6ringssituasjoner. I etterkant av min deltakelse p\u00e5 kurset til Herskin ble i alle fall jeg mer bevisst p\u00e5 mulighetene som ligger i \u00e5 fornye v\u00e5r egen brukeroppl\u00e6ring i bruk av its learning, som system for online undervisning og gjennomf\u00f8ring av l\u00e6ringsaktiviteter.  \n  \nMetoden ble i sin tid utviklet til bruk i IT-oppl\u00e6ring, men viser seg \u00e5 v\u00e6re mer og mer aktuell i og med at utdanningen i Norge etter hvert baserer seg p\u00e5 bruk av l\u00e6ringsplattformer og andre systemer. Systemforst\u00e5else er derfor en viktig del av kompetansen for b\u00e5de forelesere og studenter.  \n  \n**Kan dette brukes i v\u00e5rt prosjekt?**  \n  \nN\u00e5r jeg n\u00e5 har f\u00e5tt kurset litt p\u00e5 avstand, s\u00e5 ser jeg at tiln\u00e6rmingen til l\u00e6ring gjennom visuelle utforminger er sl\u00e5ende likt med hva vi tenker i dette prosjektet. Det er faktisk p\u00e5 flere omr\u00e5der at jeg finner likheter som jeg vil ta med meg i arbeidet videre.  \n  \nVi har som et av m\u00e5lene i prosjektet et \u00f8nske om \u00e5 finne ut hvordan forelesere p\u00e5 en effektiv m\u00e5te kan designe og produsere video som brukes i planlagte l\u00e6ringsaktiviteter.  \n  \nHer er noen eksempler p\u00e5 problemstillinger som kan visualiseres med videosnutter for \u00e5 skape forst\u00e5else og som vi videre kan gj\u00f8re veiledning p\u00e5 gjennom bruk av navigasjonssedler:  \n  \nHvordan produsere en video med hjelp av tegneskjerm?  \nHvordan g\u00e5r du fram n\u00e5r du skal produsere video med hjelp av en Iphone?  \nHvordan lage en video med hjelp av animasjon?  \nHvordan publiserer du video ut i kurset?  \n  \nForeleseren har behov for kunnskap om bruk av utstyr som kan benyttes for \u00e5 produsere video, men trenger ogs\u00e5 noen verkt\u00f8y for \u00e5 finne fram til hvilken visuell form videoene b\u00f8r ha for \u00e5 st\u00e5 best mulig til de l\u00e6ringsaktivitetene som videoene er ment til \u00e5 st\u00f8tte.  \n  \nHer er et eksempel p\u00e5 en problemstilling. **Hva er en god visuell form for \u00e5 vise utregnininger i matematikk med hjelp av video?**  \n  \nLa oss n\u00e5 tenke oss at en foreleser skal utarbeide noen problemstillinger i sitt eget kurs, der vi forutsetter at l\u00e6ringsutbyttene i et kurs er formulert og er godt i gang med \u00e5 forme aktivitetene.  \n  \nV\u00e5r problemstilling g\u00e5r da ut p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan den faglige skal g\u00e5 fram for \u00e5 planlegge opptaket, finne riktig visuell form p\u00e5 budskapet, velge passende utstyr, klargj\u00f8re videoen og publisere den ut som en del av en l\u00e6ringsaktivitet.  \n  \n**Kan en visuell historie og gode navigasjonssedler v\u00e6re en tiln\u00e6rming til dette?** Jeg har i alle fall en ambisjon om \u00e5 pr\u00f8ve det ut n\u00e5r vi skal i gang med pilotene.\n\n       1 kommentar:        \n\n## torsdag 12. mai 2011\n\n### En n\u00f8tt som det tok kort tid \u00e5 lage\n\nI g\u00e5r kveld programmerte jeg en liten l\u00f8sning p\u00e5 et problem. I natt v\u00e5knet jeg og da slo det meg: Det tar kort tid \u00e5 lage en flott \u00f8vingsoppgave ut av det jeg programmerte.  \n  \nVed frokosten tenkte jeg ut hvordan jeg skulle gj\u00f8re det, og bestemte meg for at studentene skal utfordres til \u00e5 lage omtrent den samme koden som jeg programmerte i g\u00e5r. Hvordan f\u00e5 til det? Jo - jeg m\u00e5 vise dem resultatet og sp\u00f8rre dem i filmen: \"Hvordan lage dette?\"  \n  \nRent konkret gikk jeg fram slik:  \n  \n\n  - Skrev noen f\u00e5 linjer med manus s\u00e5nn ca det jeg ville si.\n  - \u00d8vde meg p\u00e5 \u00e5 klikke og snakke en gang. Det tok ca 1 minutt.\n  - Tok p\u00e5 headsett og s\u00f8rget for at det var stille rundt meg.\n  - Gjorde skjermopptak av skjermen med Screenflow for Mac.\n  - Brukte 5 minutter p\u00e5 \u00e5 redigere opptaket (zommet inn og la p\u00e5 et par tekstbokser for \u00e5 forsterke budskapet i filmen)\n  - Lastet rett opp p\u00e5 YouTube.\n  - Publiserte som blogginnlegg p\u00e5 itfag-bloggen, og lenker inn den siden som en l\u00e6ringsressurs i it\u00b4s learning (men kunne for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 bare lagt ut videoen direkte vha YouTube-inkludering e.l., kanskje i en test eller et notat eller foruminnlegg).\n\n  \nI tillegg spredte jeg denne beskjeden p\u00e5 Twitter *En liten n\u00f8tt som er fin eksamenstrening. Hvordan bytte spr\u00e5k p\u00e5 webside med PHP? Oppgaven finner du her*.  \n  \nKonklusjon: Det \u00e5 lage en slik filmsnutt fra scratch er veldig tidkrevende. Men det \u00e5 gj\u00f8re om noe en allerede har l\u00f8st/laget til \u00e5 bli en oppgave som filmatiseres, tar ikke mye tid. Jeg vil si at jeg kan klare \u00e5 lage en tilsvarende filmsnutt p\u00e5 totalt 10 minutter (alle punktene over) om jeg blir utfordret her og n\u00e5, bare jeg p\u00e5 forh\u00e5nd vet problemstillingen, og den kan jo komme dalende om natten i s\u00f8vne.  \n  \nResultatet? Det finner du her:  \n  \n\nHva synes du? Har jeg rett i at dette er snarfilm?\n\n       1 kommentar:        \n\n Etiketter: oppgave \n\n## tirsdag 3. mai 2011\n\n### Snarfilm n\u00e5 ogs\u00e5 LIVE\n\n*Av: Geir Maribu, HiST*  \n  \nSnafilm betyr som dere sikkert skj\u00f8nner \u00e5 lage sm\u00e5 filmsnutter raskt og med enkelt utstyr. Men filmer kan ogs\u00e5 sendes LIVE med enkelt utstyr. Man kan alts\u00e5 lage sin egen \"TV-sending\" om man vil. Du kan faktisk lage din egen TV-kanal p\u00e5 nett og kringkaste til hele verden.  \n  \nDet forutsetter selvsagt at du har noe \u00e5 vise fram, noe som andre er interessert i. En slik anledning fikk vi i uka f\u00f8r p\u00e5ske da vi var i Oslo p\u00e5 Nokut-konferansen og mottok utdanningskvalitetsprisen for 2011.  \n  \nVi unders\u00f8kte p\u00e5 forh\u00e5nd om konferansen skulle streames p\u00e5 nettet. Det skulle den ikke. Det var litt skuffende for kollegaene v\u00e5re som gjerne \u00f8nsket \u00e5 overv\u00e6re prisutdelingen. Det var jo tross alt en hel times program med kunstnerisk innslag, taler og selve prisutdelingen.  \n  \nMen vi fant l\u00f8sningen selv. Det var Ustream (les mer p\u00e5 ustream.com). iPhonen med en ustream-app ble plassert i et lite gorillapod-stativ (15 cm h\u00f8yt) og plassert p\u00e5 et bord bak i salen. Ustream-appen ble startet og sendte LIVE TV-bilder ut p\u00e5 nettet via tr\u00e5dl\u00f8snettet i konferansensalen. URL-en til LIVE-sendingen ble sendt hjem med SMS. Kollegaene v\u00e5re samlet seg p\u00e5 lunsjrommet til kaffe og kake for \u00e5 overv\u00e6re LIVE-sendingen p\u00e5 storskjem.  \n  \n\n\n\n  \n*Bilde fra lunsjrommet p\u00e5 AITeL under LIVE-sendingen. Foto: Olav Skundberg*  \n  \nI tillegg ble URL-en distribuert via Twitter og Facebook s\u00e5 vi fikk en del andre seere i tillegg, blant annet v\u00e5r egen rektor.  \n  \nTeknisk var sendingen ikke perfekt, men det kan den heller ikke forvente n\u00e5r den skal v\u00e6re \"snar\". Plassering av iPhonen bak i salen var ikke den beste med mange publikummere i forgrunnen av bildet og selve scenen langt der borte i de fjerne. Men tr\u00f8sten er at slik oppleves det ogs\u00e5 av de som sitter langt bak i salen. Kollegaene v\u00e5re p\u00e5 AITeL hadde iallfall bare godord \u00e5 si. De hadde f\u00e5tt med seg det aller meste av det som skjedde. Lyden var ogs\u00e5 ganske god. Det var fullt mulig \u00e5 f\u00e5 med seg alt som ble sagt.  \n  \n\n  \nHar du pr\u00f8vd noe lignende, eller har du planer om lignende? Legg gjerne inn en kommentar slik at vi kan utveksle erfaringer.\n\n       3 kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f29b9c8-1f19-46e7-9326-cb5222d61b54"}
{"url": "http://nordemens.no/miljo-tilrettelegging/strukturert-miljobehandling-i-demensomsorgen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:28Z", "text": "# Strukturert milj\u00f8behandling i demensomsorgen\n\n### Kvantumsrabatt\n\n\n\nPersoner med demens kommer ofte ikke i gang med gj\u00f8rem\u00e5l og aktiviteter av seg selv,\u00a0men m\u00e5 motiveres og igangsettes med omsorg, respekt og kreativitet. Uro og u\u00f8nsket\u00a0adferd m\u00e5 forebygges med stimuli og tilstedev\u00e6relse. Milj\u00f8behandlingen skal legge\u00a0til rette for positive hendelser og forhindre negative, for personen med demens, for\u00a0omsorgspersonale og for p\u00e5r\u00f8rende.\n\nStrukturert milj\u00f8behandling i demensomsorgen er en metode for tilrettelegging\u00a0av individuell milj\u00f8behandling som bygger p\u00e5 tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene trygghet, st\u00f8tte,\u00a0struktur, engasjement og bekreftelse.\n\nH\u00e5ndboka viser enkle forslag for innf\u00f8ring av ny praksis, som ogs\u00e5 kan ogs\u00e5 benyttes\u00a0for \u00e5 systematisere og forbedre praksis som allerede er etablert.\u00a0\n\nM\u00e5lgruppen for h\u00e5ndboka er personale og ledere i sykehjem som \u00f8nsker \u00e5 bruke\u00a0milj\u00f8et for \u00e5 gi god behandling for pasienter med demens i institusjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "656d5d2b-aeeb-42a8-aa77-90900920c4d1"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/al/things-to-do/dining/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:25Z", "text": "# Mat og servering i \u00c5l i Hallingdal\n\n**Matkulturen i \u00c5l er variert og smakfull, og i stor grad basert p\u00e5 tradisjon og lokale r\u00e5varer. Hallingkost f\u00e5r du b\u00e5de i butikker og p\u00e5 spisesteder.**\n\nTid for en rast? I \u00c5l i Hallingdal finnes mye godt \u00e5 velge i. Om du er ute etter en enkel lunsj, hjemmelagde fristelser eller vil pr\u00f8ve\u00a0tradisjonell Hallingkost.\n\n### Hallingkost\n\nSm\u00e5mat, lefsekling og r\u00f8mmebr\u00f8d er de mest kjente og popul\u00e6re\u00a0tradisjonsrettene i \u00c5l i Hallingdal.\u00a0Du finner\u00a0disse produktene og mange andre b\u00e5de p\u00e5 spisestedene og i dagligvarebutikkene i Hallingdal og hos utvalgte butikker p\u00e5 \u00d8stlandet.\u00a0\n\nOm sommeren kan du bes\u00f8ke\u00a0**levende st\u00f8ler**\u00a0som inviterer deg til smake kortreist mat fra fjellet som blant annet r\u00f8mmegr\u00f8t, s\u00f8tprim, lapper og dylle.\u00a0\n\n### Hallingdal Feriepark\n\n**Bergtatt Bistro**  \nP\u00e5 ferieparkens restaurant er\u00a0spesialiteten retter med kortreiste r\u00e5varer fra Hallingdal, men det varieres ogs\u00e5 med langreiste oppskrifter. P\u00e5\u00a0Bergtatt Bistro\u00a0f\u00e5r selvf\u00f8lgelig noe godt \u00e5 drikke til - her har de det meste.\u00a0\n\nBergtatt Bistro har ogs\u00e5 egen take-away meny.\n\n**Snakkbar**  \nHer f\u00e5r du\u00a0moderne hurtigmat n\u00e5r du bare bare vil ha et mellomm\u00e5ltid, eller st\u00f8rre retter hvis du ikke \u00f8nsker et fullt\u00a0restaurantm\u00e5ltid. Etter en tur i klatreparken eller aktivitetshuset er du nok uansett ganske sulten.\n\n**Hallingdal Feriepark**  \n\nI\u00a0Hallingdal Feriepark\u00a0kan du ogs\u00e5 nyte god mat.\n\n### Jegerstugu Caf\u00e9 og Bar\n\nLigger p\u00e5 Thon Hotel Hallingdal i sentrum av \u00c5l i Hallingdal, og har en hyggelig atmosf\u00e6re og hjemmekoselige omgivelser. Hotellet kan skilte med internasjonalt kj\u00f8kken, og det g\u00e5r ikke en dag uten at de pr\u00f8ver ut nye ideer. P\u00e5\u00a0\n\nLiatoppen Fjellstove er kjent for \u00e5 servere rikelig med smakfull norsk mat, ha en hyggelig atmosf\u00e6re og utmerket service.\u00a0Liatoppen Fjellstove\u00a0ligger p\u00e5 Liatoppen i flott natur.\u00a0\n\n### Bergsj\u00f8st\u00f8len\n\nFjellstua som vet \u00e5 sette pris p\u00e5 god mat. Her g\u00e5r \u00f8nske om \u00e5 servere noe litt ut over det vanlige og godt vertskap h\u00e5nd i h\u00e5nd. Hver ettermiddag serveres ogs\u00e5\u00a0**nystekte vafler**\u00a0til kaffien p\u00e5\u00a0Bergsj\u00f8st\u00f8len. Alle rettigheter.\n\n### R\u00f8dungst\u00f8l H\u00f8yfjellshotell\n\nHer serveres tradisjonskost, ogs\u00e5 kalt Hallingkost.\u00a0R\u00f8dungst\u00f8l\u00a0har derfor lokale levrand\u00f8rer av r\u00e5varer, og vilt-/julebordet er\u00a0**viden kjent**\u00a0for sin gode og varierte meny. Alle rettigheter\n\n### Skatteb\u00f8l Fjellgard\n\nServerer tradisjonsmat og gardens historie til grupper, og p\u00e5\u00a0Skatteb\u00f8l Fjellgard\u00a0feirer mange runde dager og konfirmasjon. Du finner flotte malerier p\u00e5 veggene i fra kjente\u00a0**lokale malere**\u00a0p\u00e5 1800-tallet. Overnattingsmuliheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f5d5974-b25c-44dc-b6fb-ce9e0c1b9918"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/na-kommer-stovnertunet/19.13855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:55Z", "text": "## N\u00e5 kommer Stovnertunet\n\n\n\nFRA LUFTA: Slik vil de fire eneboligene, samt den eksisterende boligen, se ut.\n\n\nMange p\u00e5 Stovner har kanskje f\u00e5tt med seg at det skjer noe p\u00e5 den store tomta i Stovnerveien 75. Der kommer det fire nye eneboliger som ferdigstilles til sommeren.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n17.01.2015 kl 20:00\n\nI Stovnerveien 75 st\u00e5r det en enebolig inne p\u00e5 en kjempestor tomt. Snart f\u00e5r det ene huset selskap av fire nye eneboliger, der to av fire er solgt allerede.  \n  \n\u2013\u00a0Prosjektet har navnet Stovnertunet. Salget av de to boligene n\u00e6rmest Stovnerveien skjedde p\u00e5 et tidlig tidspunkt i prosjektet. Vi har hatt veldig god respons fra interessenter som b\u00e5de har sett annonsen p\u00e5 Finn.no, men som ogs\u00e5 har lagt merke til plakaten p\u00e5 tomta. Vi forventer at de gjenst\u00e5ende boligene blir solgt i l\u00f8pet av vinteren, forteller partner og eiendomsmegler Christian Armando Finnbakk i Aktiv Carl Berner.  \n  \nDen eksisterende boligen skal ogs\u00e5 ut p\u00e5 markedet i l\u00f8pet av kort tid.  \n  \n\u2013\u00a0Den skal trolig ut for salg f\u00f8rstkommende helg, sier Finnbakk.\n\n### Ferdig til sommeren\n\nByggingen av to boliger er allerede i gang, og de andre er hakk i h\u00e6l.  \n  \n\u2013\u00a0Det forventes byggestart p\u00e5 de to siste boligene om kort tid, og forventet ferdigsstillelse er sommeren 2015, forteller han.  \n  \nPrisen for de boligene som selges er satt til kroner 5 990 000.  \n  \n\u2013\u00a0Denne prisen ble satt etter en n\u00f8ye gjennomgang av antatt markedsverdi i dette omr\u00e5det, forteller megleren.  \n  \nBoligene er delt over to plan og er p\u00e5 199 kvadratmeter. De har seks soverom, tre stuer, to bad og garasje. Kj\u00f8peren kan dessuten p\u00e5virke planl\u00f8sningen.  \n  \n\u2013\u00a0Det er planlagt etablering av et eget sameie som st\u00e5r ansvarlig for kommunale avgifter og vedlikehold av fellesomr\u00e5dene. Kj\u00f8pere som tegner kontrakt p\u00e5 et tidlig tidspunkt vil ogs\u00e5 ha mulighet til endring av innvendig planl\u00f8sning, slik som etablering av et ekstra bad p\u00e5 loft, forteller Finnbakk.\n\n### En god start\n\nEneboligene vil i f\u00f8lge Finnbakk passe godt til barnefamilier.  \n  \n\u2013\u00a0Disse boligene vil passe utmerket for barnefamilier eller storfamilier da det er hele seks soverom i husene.  \n  \nEllers kan han opplyse om en god start for boligmarkedet i 2015.  \n  \n\u2013\u00a0Vi opplever at markedet har kommet godt i gang etter nytt\u00e5r, og vi har mange interessenter p\u00e5 visningene og i budrundene. Vi forventer at markedet oppf\u00f8rer seg normalt med en jevn prisstigning de f\u00f8rste m\u00e5nedene i \u00e5ret, avslutter han.\n\n## Siste nytt i Nyheter\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \n\nFASADE: Dette er et av husene som bygges i Stovnerveien 75.\nSe bildet st\u00f8rre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b627cb7a-1d3b-4fb0-9eb3-f4f52084579c"}
{"url": "https://snl.no/hodek%C3%A5l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:48Z", "text": "# hodek\u00e5l\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    *Brassica oleracea* convar. *capitata*\n\nHodek\u00e5l, k\u00e5l med buete blad som ligger tett p\u00e5 hverandre s\u00e5 de danner en hodelignende avslutning p\u00e5 stengelen. Plantens opplagsn\u00e6ring ligger i hodet og vil neste \u00e5r, om den f\u00e5r leve videre, forbrukes av blomsterstanden som skyter frem fra stengelspissen inni hodet.\n\nHodek\u00e5l dyrkes i flere sorter. Vanlig hodek\u00e5l, *B. oleracea*convar.*capitata*var.*capitata* omfatter formene hvitk\u00e5l, en av v\u00e5re mest brukte gr\u00f8nnsaker, med faste, runde hoder som t\u00e5ler lagring for vinterbruk, spissk\u00e5l, med spisst hode, en tidlig sort som brukes om sommeren, og r\u00f8dk\u00e5l, som ligner hvitk\u00e5l, men har r\u00f8d cellesaft. Savoik\u00e5l, *B. oleracea*convar.*capitata*var.*sabauda*, har l\u00f8se hoder med krusede blad og mildere k\u00e5lsmak enn vanlig hodek\u00e5l.\n\nHodek\u00e5l er en gammel gr\u00f8nnsakplante, kjent p\u00e5 1100-tallet, men visstnok ikke i romertiden. Romerne hadde en annen sort, lakuturisk k\u00e5l, med l\u00f8se blad bundet sammen. Det er mulig at dette er stamformen for hodek\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0b9d06-2a22-4e1c-b9f3-8006d0527d6f"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Pablo%20Keys+hoteller-hotels/la-quinta-inn-jacksonville-mandarin-san-jose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:18Z", "text": "  - \n  - \n\n##  La Quinta Inn Jacksonville Mandarin/San Jose - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 44Les mer  minutter med bil fra sentrum i 3199 Hartley Rd sydvest i Pablo Keys, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Rimelig, La Quinta Inn Jacksonville Mandarin/San Jose har alle former for komfort som: n.a.. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: vaskemaskin.   \n\nLa Quinta Inn Jacksonville Mandarin/San Jose type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac86003b-cecb-4d44-85ee-eefe1868ba8d"}
{"url": "http://www.zoover.no/england/yorkshire/pickering/bramwood-guesthouse-og-cottages/bed-and-breakfast", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:41:32Z", "text": "    Esselien de Groot,\n    \n    27 juni 2007\n    \n    Godt utgangspunkt til \u00e5 bes\u00f8ke severdighetene i North Yorkshire, rolig beliggenhet i en liten by med mange restauranter, hyggelig B\\&B til John og Marilyn Butler, rommene ikke altfor store men velstelt og veldig rene. God frokostsal med stort utvalg av matvarer. Behagelig lounge. Hyggelig atmosf\u00e6re: feels like home\\!\n    \n    Travelled venner i juni 2007\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f48d3368-0ba6-4635-8c6e-102030cbc07c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Snowden-har-fatt-jobb-i-Russland-104885b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:06Z", "text": "# Snowden har f\u00e5tt jobb i Russland\n\n\nOppdatert: 31.okt.2013 17:28\n\nPublisert: 31.okt.2013 17:27\n\n  - \n    \n     Varsleren Edward Snowden har v\u00e6rt i Russland de siste m\u00e5nedene.  FOTO: AP/NTB Scanpix \n\nVarsleren Edward Snowden skal begynne \u00e5 jobbe for et russisk nettsted, opplyser advokaten hans. Hvilket nettsted det er snakk om, er ikke kjent.\n\n\u2014 Edward starter i jobben i november, sier Anatolij Kutsjerena, Snowdens russiske advokat, til nyhetsbyr\u00e5et RIA.\n\n\u2014 Han skal jobbe med datast\u00f8tte til et stort russisk nettsted, sier advokaten, som av sikkerhetsmessige grunner ikke vil opplyse hvilket nettsted det er snakk om.\n\nSnowden fikk p\u00e5 sensommeren i \u00e5r innvilget ett \u00e5rs midlertidig asyl i Russland etter \u00e5 ha flyktet dit da han begynte \u00e5 lekke hemmelige dokumenter om NSAs overv\u00e5king internasjonalt.\n\nSnowden jobbet tidligere for NSA, og USA har krevd ham utlevert for \u00e5 kunne stille ham for retten for spionasje. Russlands president Vladimir Putin har imidlertid avvist \u00e5 utlevere ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "729532dc-5be8-40c7-b29d-6becb43918b4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ranja_Hauglid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:04Z", "text": "# Ranja Hauglid\n\n**Ranja Hauglid** (f\u00f8dt 25. april\u00a01945 i Stor-Elvdal, Hedmark) er en norsk politiker (Ap). Hun ble innvalgt p\u00e5 Stortinget fra Troms i 1981.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc1f07b-9498-4423-9662-a3b810809ba8"}
{"url": "http://www.klikk.no/mat/article1596556.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:44Z", "text": "\nMorten Solli,\n\nPublisert 26.6.15\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n#### Trendy mat som er lett \u00e5 spise\n\nDet kalles \u00absliders\u00bb.\n\n  - \n\nDuft av appelsinzest, sitrus, sitron og eineb\u00e6r. Smak av sitrus og appelsin. Lett, frisk med s\u00f8tlig anslag. Rund i smaken.\n\nVarenummer: 1207302\n\nVolum: 50 cl\n\nProduktutvalg: Basisutvalg\n\nLand/omr\u00e5de: England, \u00d8vrige\n\nProdusent:\u00a0Gordon's Dist.\n### Spesifikasjoner\n\n| Pris      | **257,90** |\n| Liter     | **0.5**    |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee6a9785-3f65-4399-84d9-7011de3b9a13"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klassiker_(sykkelritt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:16Z", "text": "# Klassiker (sykkelritt)\n\n**Klassikerne** i landeveissykling er de mest prestisjefulle endagsrittene p\u00e5 den internasjonale kalenderen. Alle rittene foreg\u00e5r i Vest-Europa, og mange har blitt arrangert siden tidlig p\u00e5 1900-tallet. Rittene blir holdt p\u00e5 omtrent samme tid hvert \u00e5r, fra Milano\u2013Sanremo i midten av mars til Lombardia rundt i midten av oktober. De fem gjeveste rittene blir ofte omtalt som \u00abMonumentene\u00bb.^(\\[1\\])\n\nMonumentene og tre av de andre klassikere er en del av UCI WorldTour.\n\nNoen tidligere klassikere blir ikke lenger arrangert. En av disse er Bordeaux-Paris, et 560 km langt ritt, arrangert fra 1891 til 1988.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f755e00-af47-4559-8d33-c4d4b830b823"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/hit-kan-du-reise-med-all-inclusive-i-2013/61305141", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:35Z", "text": "# Hit kan du reise med all inclusive i 2013\n\nHundrevis av hoteller p\u00e5 flere titalls destinasjoner.\n\n29\\. desember 2012 kl. 16.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAll inclusive blir stadig mer popul\u00e6rt. I 2013 har du hundrevis av all inclusive-reiser \u00e5 velge mellom, fra de store norske charterselskapene. I tillegg kommer cruiseselskapene, temareisene og det som tilbys av andre mindre reiseselskaper og reisebyr\u00e5er.\n\nDet er selvsagt heller ingenting i veien for \u00e5 pakke din helt egen all inclusive-ferie; bestiller du fly og hotell selv, kan du ogs\u00e5 bestille med all inclusive inkludert.\n\n### Ettersp\u00f8rselen bestemmer\n\nDu har til sammen hundrevis av hoteller med all inclusive-reiser \u00e5 velge mellom fra charterselskapene. Tilbudet gjenspeiler litt ettersp\u00f8rselen, alts\u00e5 p\u00e5 hvilke destinasjoner turistene ettersp\u00f8r dette tilbudet. Det gjenspeiler ogs\u00e5 det \u00f8vrige utvalget av spisesteder p\u00e5 reisem\u00e5let - er det f\u00e5 restauranter utenfor hotellet, er det ofte tilbud om all inclusive inne p\u00e5 hotellomr\u00e5dene.\n\n#### Hva foretrekker du?\n\n##### N\u00e5r du reiser p\u00e5 charterferie: Kj\u00f8per du overnatting med all inclusive eller hva? (Avsluttet)\n\nAll inclusive eller liknende(38%)\u00a0422\n\nIngen av delene, spiser p\u00e5 restaurant eller i leiligheten(27%)\u00a0301\n\nFrokost(19%)\u00a0212\n\nDet varierer(8%)\u00a090\n\nHalvpensjon(6%)\u00a065\n\nHelpensjon(1%)\u00a015\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nB\u00e5de Ving og Star Tour sier til DinSide at den store \u00f8kningen i ettersp\u00f8rselen etter all inclusive-reiser kom for noen f\u00e5 \u00e5r siden, og at ettersp\u00f8rselen etter denne typen reiser n\u00e5 er stabil.\n\n### Tyrkia er popul\u00e6rt\n\n##### All inclusive med Star Tour\n\nStar Tour har all inclusive-hoteller i Tyrkia, Bulgaria, Tunisia, Mexico, Egypt, Hellas, Kypros, Spania, Maldivene, Barbados, Kapp Verde, Kenya.  \n  \nP\u00e5 disse destinasjonene kan du ogs\u00e5 kj\u00f8pe all inclusive mot tillegg - i tillegg til i Italia.\n\n  \n\u2013 Ettersp\u00f8rselen etter all inclusive har stabilisert seg de siste par \u00e5rene. Det er Tyrkia som er det mest popul\u00e6re stedet for all inclusive. P\u00e5 reisem\u00e5l hvor det er lite utvalg av spisesteder og restauranter, som for eksempel Kapp Verde, er all inclusive ogs\u00e5 popul\u00e6rt, if\u00f8lge Elisabeth Larsen-Vonstett, informasjonssjef i Star Tour.\n\n##### All inclusive med Ving\n\nVing har inclusive-hoteller i: Tyrkia, Bulgaria, Spania, Cuba, Gambia, Egypt, Hellas, Mexico, Seychellene, Sri Lanka.  \n  \nI tillegg til p\u00e5 de nevnte destinasjonene, hvor all inclusive mot tillegg *ogs\u00e5* er en mulighet, kan du kj\u00f8pe all inclusive mot tillegg p\u00e5 St. Martin i Karibia.  \n  \n\n  \n\u2013 Det er fremfor alt i Tyrkia og Egypt vi finner mange all inclusive-hoteller i Vings program, men ogs\u00e5 Spania og v\u00e5re langdistansereisem\u00e5l tilbyr mange av disse hotellene, sier Marie-Anne Zachrisson, salgsdirekt\u00f8r i Ving.\n\nHun nevner nykommeren Aruba som et eksempel p\u00e5 en langdistansedestinasjon med mange all inclusive-hoteller.\n\n**P\u00e5 Aruba finner du ogs\u00e5 verdens mest harry suvenirer**\n\n\u2013 V\u00e5re mest popul\u00e6re hoteller som raskest blir utsolgt er v\u00e5re egne Sunwing Family Resorts, her er det mange familier som velger all inclusive-pakker og dermed f\u00e5r forutsigbare ferieutgifter. Et annet godt eksempel er Barut Hotel Lara Resort Spa & Suites i Antalya, Tyrkia, hotellet er meget popul\u00e6rt og blir fort utsolgt i perioder, sier Zachrisson til DinSide.\n\n\n\n\n\n  \nVing har til sammen 294 hoteller med all inclusive i en eller annen form, fordelt p\u00e5 20 destinasjoner. If\u00f8lge Larsen-Vonstett har Star Tour totalt 239 hotell med all inclusive i en eller annen form, i sommerprogrammet for 2013.\n\n##### All inclusive med Apollo\n\nApollo har all inclusive p\u00e5 232 hoteller, og all inclusive mot tillegg p\u00e5 125 hoteller, til sammen 357 hoteller. Du finner all inclusive-hotellene i:  \n  \nBulgaria, Cuba, De forente arabiske emirater, Den dominikanske republikk, Egypt, Hellas, Indonesia, Israel, Jordan, Kenya, Kroatia, Kypros, Mexico, Montenegro, Spania, Tyrkia.  \n  \nI tillegg til disse destinasjonene, hvor du ogs\u00e5 kan bestille all inclusive mot tillegg p\u00e5 mange hoteller, kan du ogs\u00e5 bestille all inclusive mot tillegg i Thailand, Trinidad og Tobago, og Vietnam.\n\n  \nApollo, som er den tredje av de tre st\u00f8rste charterselskapene i Norge, har all inclusive p\u00e5 i alt 232 hoteller, p\u00e5 16 destinasjoner. De har de fleste all inclusive-hotellene i Hellas, fulgt av Spania, Tyrkia og Den dominikanske republikk. Dette gjenspeiler nok ogs\u00e5 hvor reiseselskapet har hovedtyngden av hotellene sine.\n\n**Cruiseselskapene lanserer drikk-s\u00e5-mye-du-orker-pakker**\n\n### Hva er egentlig \"all inclusive\"?\n\nDet finnes hoteller med all inclusive inkludert, og med all inclusive som tillegg - alts\u00e5 som du kan velge \u00e5 kj\u00f8pe som tillegg n\u00e5r du bestiller. Noen charterselskaper lar deg ogs\u00e5 velge ulike *grader* av all inclusive, kanskje vil du kun ha det i en del av ferien. Dette vil st\u00e5 spesifisert i beskrivelsen av tilbudet n\u00e5r du bestiller, s\u00e5 sjekk at du bestiller det du faktisk *mener* \u00e5 bestille.\n\nDu b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det ogs\u00e5 er forskjell p\u00e5 all inclusive p\u00e5 et tre-stjerners hotell og all inclusive p\u00e5 et femstjerners hotell. Variasjonen og innholdet vil v\u00e6re st\u00f8rre p\u00e5 et dyrere hotell, enn det er p\u00e5 et rimeligere hotell. Dette vil v\u00e6re spesifisert p\u00e5 nettsidene, i informasjonen om hotellet, s\u00e5 les dette n\u00f8ye f\u00f8r du bestiller.\n\nP\u00e5 noen hoteller kan du ogs\u00e5 velge helpensjon eller halvpensjon. Halvpensjon betyr frokost og middag, mens helpensjon betyr fokost, lunsj og middag. Dette er oftest kun mat - drikken m\u00e5 du betale i tillegg, p\u00e5 stedet.\n\n### Drikke inkludert, barn spiser ofte gratis\n\nAll inclusive betyr i utgangspunktet at alt er inkludert. Dette betyr som oftest at alle m\u00e5ltider er inkludert i prisen - eller alts\u00e5 at du forh\u00e5ndsbetaler dette n\u00e5r du bestiller reisen. Du f\u00e5r da frokost, lunsj og middag - og gjerne noe snacks og et lett m\u00e5ltid innimellom. I tillegg er gjerne drikken inkludert i prisen. Du skal merke deg at det gjerne da er snakk om vann, leskedrikk og lokalprodusert \u00f8l og vin. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 drikke amerikansk \u00f8l, eller kanskje en skotsk whisky, m\u00e5 du betale for dette p\u00e5 vanlig m\u00e5te.\n\nReiseselskapene kj\u00f8rer gjerne kampanjer med tilbud som *barn spiser gratis*, p\u00e5 hoteller med all inclusive som tillegg. Dette gjelder ofte utvalgte hoteller. Du finner informasjon om dette p\u00e5 nettsidene til reiseselskapene. Ellers er det gjerne halv pris p\u00e5 all-inclusive-tillegget for barn, i forhold til prisen for voksne.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a95628-10a7-4b39-8392-4e3b9a5ea8b2"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Nexa-LCMR-1000-p%C3%A5-av-innbygingsmottaker/Pr364608000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:27Z", "text": "#  Nexa LCMR-1000 p\u00e5/av innbygingsmottaker\n\n179,00  (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n\n  - Bygg ut ditt Nexa-system med mottakere for fast installasjon.  \n  - Styrer din belysning p\u00e5/av.  \n  - Monteres skjult i apparatboks, ingen synlig installasjon.  \n  - Passer alle Nexas fjernkontroller.  \n  - Ved \u00e5 kombinere tr\u00e5dl\u00f8se sendere og mottakere fra Nexas-sortimentet f\u00e5r du mange muligheter til \u00e5 fjernstyre hjemmet ditt.\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa16e527-688d-49ec-8a69-918b028c9071"}
{"url": "http://docplayer.me/1111363-Innholdsfortegnelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:54Z", "text": "2 Innholdsfortegnelse: Utviklingstrekk og sentrale utfordringer s 4 Strategi og forebyggende tiltak Kredittilsynets strategi s 12 Forebyggende arbeid som tilsynsstrategi s 14 Utnyttelse av synergimulighetene s 18 Saker oversendt p\u00e5talemyndighetene s 19 Nye oppgaver s 19 Bank, finans og forsikring Utvikling og utfordringer Forvaltningssaker Dokumentbasert tilsyn og analyse Stedlig tilsyn St\u00f8rre saker Regelverksutvikling Regnskap og revisjon Regnskap Revisortilsyn Verdipapirhandel Generelle trekk Tilsynsvirksomhet St\u00f8rre saker Regelverksutvikling Eiendomsmegling og inkasso Eiendomsmegling I n kasso Internasjonal virksom het Granskingsutvalgets arbeid Kredittilsynets organisasjon Styret. Administrasjon og personale \u00d8konomi Gjenstandene som er avbildet i \u00e5rsmeldingen er laget av keramikeren Kari Christensen. Hun har hatt flere store utsmykningsoppdrag, og er representert med arbeider i en rekke norske og internasjonale museer og samlinger, blant annet Kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim og i Victoria and Albert Museum, London. FORSIDE: NATT Leirgods, 62x80 cm, privat eie. FOTO: BLUELINE\n\n\n\n3 ,......, ,.,,.., , FORORD 1994 m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt et godt \u00e5r for finansinstitusjonene - og for Kredittilsynet. For finansn\u00e6ringene viser utviklingen i 1994 at krise\u00e5rene er et tilbakelagt stadium. Okonomisk styrke og handlefrihet er gjenvunnet etter et \u00e5r preget av konsolidering og normalisering av virksomheten. For f\u00f8rste gang siden 1987 har vi hatt et \u00e5r uten at enkelte finansinstitusjoner er rammet av alvorlige kriser. For de fleste institusjoner er egenkapital og soliditet blitt vesentlig styrket, slik at de st\u00e5r bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te de utfordringer som utviklingen her hjemme og internasjonalt representerer. Rente- og verdipapirmarkedene var i 1994 preget av til dels betydelige svingninger, noe som tidvis ga store utslag p\u00e5 verdien av institusjonenes portef\u00f8ljer. Vesentlige problemer har dette likevel ikke skapt. For livselskapene lot verdifallet seg dekke, takket v\u00e6re de reserver i form av urealiserte kursgevinster og tilleggsavsetninger som ble etablert, blant annet gjennom myndighetenes soliditetstiltak h\u00f8sten Presiseringen av regnskapsreglene for obligasjoner i 1994 var ogs\u00e5 av betydning. Selv om verdipapirmarkedene stort sett har fungert tilfredsstillende i l\u00f8pet av 1994, er det blitt avdekket flere kritikkverdige forhold knyttet til fondsmeglerforetak og verdipapirhandel. Uakseptabel atferd har ogs\u00e5 hatt forgreninger til andre bransjer. Okokrim og Skattedirektoratet er trukket inn i saker der det er begrunnet mistanke om brudd p\u00e5 lov- og regelverk. Kredittilsynet har selv v\u00e6rt en p\u00e5driver i arbeidet med \u00e5 utvikle gode etiske retningslinjer. EOSavtalen tr\u00e5dte i kraft i 1994, og lover og forskrifter som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Norge til del av det \u00abindre\u00bb finansmarked i Europa, er i det vesentligste gjennomf\u00f8rt. Som f\u00f8lge av tidligere \u00e5rs liberalisering av finansmarkedene dreier det seg her om en myk overgang n\u00e5r det gjelder finansn\u00e6ringenes rammebetingelser. Det internasjonale arbeid i Kredittilsynet er trappet vesentlig opp, blant annet med tettere samarbeid med tilsynsmyndig- d heter i andre EOSland. Mindre behov for kriseh\u00e5ndtering og \u00f8kte stillings- og budsjettrammer fra Regjering og Storting, har gitt Kredittilsynet starre muligheter til \u00e5 vektlegge langsiktige oppgaver. En ny strategiplan med mer vekt p\u00e5 forebyggende tilsynsarbeid er vedtatt. Det er lagt grunnlag for bedre overv\u00e5kning av makro\u00f8konomiske forhold som kan skape vansker for finansinstitusjonene. Kredittvurderingen i norske banker er kartlagt i forhold ti1 standarden i internasjonale banker. Utl\u00e5nspraksis i boligfinansieringen er unders\u00f8kt for \u00e5 hindre \u00f8kt risiko. Et omfattende bpende tilsynsarbeide er videref\u00f8rt, og p\u00e5 enkelt omr\u00e5der, blant annet for pensjonskassene, er tilsynet intensivert. Revisortilsynet er ogs\u00e5 effektivisert ved etablering av dokumentbasert og tematisk tilsyn. Kredittilsynets egen organisasjon er styrket. Grunnlaget for \u00e5 kunne m\u00f8te nye utfordringer i tilsynsarbeidet er godt. Oslo, 18. januar 1995 $'\"\"$\\&k j\u00f8rn S ogstad Aamo v - Kredittilsynsdirekt\u00f8r\n\n\n\n4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer 994 ble et godt \u00e5r for de fleste finansinstitusjoner, med konsolidering og normalisering av situasjonen etter tidligere \u00e5rs kriser. Ingen finansinstitusjoner kom i en krise- eller avviklingssituasjon. Forretningsbankene som gruppe fikk st\u00f8rre overskudd enn noen gang hr. Sparebankene, som allerede i 1993 var ute av krisen, fikk ogs\u00e5 gode resultater. Flere av livsforsikringsselskapene vil vise relativt svake resultater for 1994, men det m\u00e5 sees i sammenheng med de spesielt gode resultater for Skadeforsikringsselskapene har forbedret sine forsikringsmessige resultater, mens finansinntektene er relativt lave. Finansieringsselskapene fikk relativt store og kredittforetakene moderate overskudd. Kredittilsynet vil presentere sin analyse av \u00e5rsresultatene for 1994 i en kvartalsrapport i midten av mars. S\u00e6rlig for forretningsbankene har de gode resultater for 1994 sarnmenheng med tilbakebring av tidligere tapsavsetninger. Kredittilsynet har unders\u00f8kt omfanget av tilbakebringer av tapsavsetningene i 1992,93 og 94 til og med tredje kvartal. For forretningsbankene ble det de tre brste kvartaler i 1994 tilbakef\u00f8rt 1,8 mrd kroner. Samlet var tilbakef\u00f8ringen i perioden 1992 til og med tredje kvartal 1994 p\u00e5 3,3 mrd kroner. Dette svarer til 7,9 prosent av de samlede boarte tap p\u00e5 41,6 mrd kroner i \u00e5rene fra og med 1990 til og med tredje kvartal i De 30 st\u00f8rste sparebankene tilbakebrte knappe 0,6 mrd kroner de tre brste kvartalene i N\u00e5r 1992 og 1993 tas med, var de samlede tilbakebringer p\u00e5 vel 1,3 mrd kroner, eller 4,8 prosent av de samlede bokbrte tapene i \u00e5rene 1990 til og med tredje kvartal Ut fra unders\u00f8kelsen kan det konstateres at tilbakebring av tidligere tapsavsetninger er moderate i forhold til bankenes samlede bold\u00f8rte tap i senere \u00e5r. De okonomiske utsikter og kravene til finansinstitusjonene Etter en periode med ingen eller svak vekst, ble den internasjonale oppgang som startet i 1993 forsterket i For Norge ble vekstanslaget for 1994 oppjustert flere ganger. I Salderingsproposisjonen for 1995 ble veksten i BNP totalt ansl\u00e5tt til 5,5 prosent og for Fastlands-Norge til 3,5 prosent. 0nsket om \u00e5 begrense underskuddet p\u00e5 budsjettet og \u00e5 bidra til lavere rente har brt til innstrammingstiltak, og anslaget for veksten i Fastlands-Norge i 1995 er satt til 2,3 prosent. Rentenedgangen og den \u00f8konomiske oppgang i Norge bidro til \u00e5 bedre husholdningers og bedrifters betalingsevne. Dette har igjen bidratt til\n\n\n\n5 GROTE leirgods/steingods, 38x60\\~30, KE. Foto: Knud Larsen.\n\n\n\n6 oppgang i eiendomsmarkedet og i bankenes pantegrunnlag. I sum medvirket dette til en sterk reduksjon i tapene for banker og andre l\u00e5ngivere. Et s\u00e5 lavt tapsniv\u00e5 vil ikke vedvare over en lengre periode. Bankene m\u00e5 vzre forberedt p\u00e5 \u00e5 leve med et hwere tapsniv\u00e5 enn det som er vanlig b r kredittliberaliseringen p\u00e5 80-tallet. Den vedtatte innstrammingen i Norge vil scerlig gjelde det private og offentlige forbruket. Det er grunn til \u00e5 vente fortsatt oppgang i boliginvesteringene og et markert oppsving i andre investeringer. Dette vil antakelig gi en st\u00f8rre oppgang i finansinstitusjonenes utl\u00e5n i 1995 enn i s - Soliditet og kapitaldekning i norske banker er merkbart bedret i 1993 og For sparebankene har gjennomsnittlig kjernekapitalandel \u00f8kt ra 9,5 prosent ved inngangen til 1993 til 11,6 prosent ved utgangen av tredje kvartal For forretningsbanker som ikke har statlig aksjemajoritet, har kjernekapitalen \u00f8kt ra 8,8 prosent ved inngangen til 1993 til 9,8 prosent ved utgangen av tredje kvartal Den norske og Kredittkassen (CBK), hadde ved utgangen av tredje kvartal 1994 en kjernekapital p\u00e5 omlag seks prosent m\u00e5lt p\u00e5 konsernbasis. Med unntak for Fokus Bank, hadde ingen andre norske banker s\u00e5 lav kjernekapital. sammenliknet med andre banker har DnB og CBK en meget stor andel av sin virksomhet knyttet til konkurranseutsatt norsk n\\~ringsliv, samtidig m\u00f8ter de i dette markedet \u00f8kende konkurranse ra andre lands institusjoner. Kredittilsynet mener derfor en \u00f8king av kjernekapitalen i DnB og CBK b\u00f8r vcere en klar m\u00e5lsetting for \u00e5 sikre bankenes konkurranseevne p\u00e5 sikt. De gode resultatene for 1994 er i betydelig grad preget av tilbakebringer p\u00e5 tidligere tapsavsetninger og lave avsetninger p\u00e5 nye engasjementer. Kredittilsynet mener derfor at en st\u00f8rre del av overskuddet i 1994, b\u00f8r benyttes til \u00e5 styrke egenkapitalen for \u00e5 kunne m\u00f8te framtidige utfordringer, enn til utbetaling av utbytte. til svakere krav ti vurdering, blir Etter hvert som banker og andre finansinstitusjoner har kommet ut av den vanskelige situasjon de levde med i flere \u00e5r, er det sett tendens til \u00f8kende konkurranse mellom ulike norske institusjoner om \u00e5 vinne og \u00e5 opprettholde andeler b\u00e5de i kredittrnarkedet og i markedene for sparing og finansinvesteringer. Det er grunn til \u00e5 tro at denne tendensen vil tilta i I tillegg vil det bli \u00f8kt konkurranse ra utenlandske finansinstitusjoners filialer, selv om samlet markedsandel fortsatt er moderat. Ved at bedrifter legger ut obligasjonsl\u00e5n direkte, vil verdipapirmarkedet ogs\u00e5 vcere et reelt alternativ til l\u00e5n i bank. P\u00e5 innl\u00e5nssiden vil blant annet verdipapirfondene vcere et aktuelt alternativ. Konkurransen ra utenlandske og norske akt\u00f8rer har blant annet brt til reduserte markedsandeler for de to st\u00f8rste forretningsbankene i Den \u00f8kende konkurransen har redusert rentemarginene i finansinstitusjonene. En m\u00e5 regne med at marginene kan bli presset ytterligere. \u00c5 hindre at sterkere vekst og konkurranse brer til at det stilles svakere krav til god kredittvurdering, blir en viktig oppgave b\u00e5de for institusjonene og Kredittilsynet. Med utl\u00e5nstap i 1995 av mer normal st\u00f8rrelse og forventet reduksjon i tilbakebrt tapsavsetninger, vil de samlede resultater, scerlig for forretningsbankene, neppe bli s\u00e5 gode som i Etter en serie negative erfaringer ra virksomhet i utlandet, ser 1995 ut til\n\n\n\n7 \u00e5 bli \u00e5ret der norske institusjoner igjen finner det forsvarlig \u00e5 etablere ny. virksomhet i utlandet. Kredittilsynet antar at institusjonene har lzrt mye av erfaringene fra \u00e5tti\u00e5rene, men vil ogs\u00e5 selv f\u00f8lge denne virksomheten i nsye. Konsekvenser av de store rentesvingningene I strategiplanen fra april 1994 oppsummerte Kredittilsynet de \u00f8konomiske utsiktene slik: \u00abNorsk \u00f8konomi kan generelt sett bli preget av moderat \u00f8konomisk vekst, lav inflasjon og lave, men ustabile renter.. Sterke svingninger i rentene har dominert utviklingen i finansnzringene b\u00e5de i 1993 og 1994, jfr figur l. Rentefallet i 1993 ga finansinstitusjonene store gevinster p\u00e5 verdipapirbeholdningene. Szrlig gjaldt dette livsforsikringsselskapene som sitter med store obligasjonsbeholdninger. Store deler av 1994 ble preget av renteokning, selv om det ble en viss nedgang igjen mot slutten av \u00e5ret. En betydelig del av gevinstene fra 1993 ble spist opp av tap p\u00e5 verdipapirbeholdninger som f\u00f8lge av rente\u00f8kning i 1994: Det er grunn til \u00e5 tro Renteutvikling i 1993 og 1994 at vi ogs\u00e5 i \u00e5rene som Prosent kommer kan oppleve betydelige svingninger i renteniv\u00e5 og verdipapirmarkeder. Mere institusjoner synes \u00e5 ha mott slike utviklingstrekk ved \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 kortsiktige og mindre vekt p\u00e5 langsiktige verdipapirinvesteringer. Av hensyn til langsiktige investeringer i verdipapirer av betydning b\u00e5de for samfunn og nzringsliv, er det viktig at institusjoner med langsiktige forpliktelser ogs\u00e5 i praksis har gode muligheter til \u00e5 foreta langsiktige investeringer. Dette er en viktig utfordring, b\u00e5de for de enkelte institusjoner og for myndighetenes arbeid med utforming og praktisering av regelverket. Kredittilsynet har m\u00f8tt denne utvikling, blant annet med innspill til soliditetstiltakene for livsforsikring h\u00f8sten Innf\u00f8ring av en bufferordning gjennom tilleggsavsetninger og bestemmelsen om at urealiserte gevinster ikke skal tildeles forsikringstakerne med endelig virkning, var i 1994 avgj\u00f8rende for at verdifallet i obligasjons- og aksjemarkedet ikke skapte vesentlige problemer for livselskapene. Tiltakene bidro ogs\u00e5 til \u00e5 unng\u00e5\n\n\n\n8 Anslagene for bransjene er laget ved \u00e5 \u00abbl\u00e5se opp\u00bb tall fra de fire st\u00f8rste forretningsbankene, de ti st\u00f8rste sparebankene, de seks st\u00f8rste skadeforsikringsselskapene, mens tall for samtlige livselskap er med. L.-,.., vesentlige forstyrrelser i livselskapenes investeringer. Kredittilsynets presisering av reglene for regnskapsf\u00f8ring av obligasjoner hasten 1994, har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig for flere selskaper. Under forutsetning av at obligasjonene holdes til forfall, ble det klargjort at de kan f\u00f8res som anleggsmidler og ikke nedskrives i takt med verdifall i markedene, slik det ellers gjsres. Denne presisering har ogs\u00e5 virket positivt for obligasjonsmarkedet. livsforsikrings- l 1 selskapene kom - I gjennom det sterke fallet i verdipapirmarkedet uten = store problemer -- I I l E\u00d8S-avtalen Konkurransen Ogs\u00e5 for 1995 er det usikkerhet knyttet til renteutsiktene. Selv om realrenteniv\u00e5et er relativt h\u00f8yt, bidrar den skonomiske oppgang til at en neppe kan vente rentenedgang av betydning. Livselskapene bsr i sine \u00e5rsoppgj\u00f8rsdisposisjoner sske \u00e5 foreta ytterligere tilleggsavsetninger. Kredittilsynet vil i tilsynsarbeidet legge stor vekt p\u00e5 den enkelte institusjons evne til \u00e5 h\u00e5ndtere rentesvingninger. Nye kapitaldekningsregler for markedsrisiko som f\u00f8lge av EUis direktiv, vil styrke institusjonenes evne til \u00e5 mste rentesvingninger. Det vil etterhvert kunne v\u00e6re aktuelt ogs\u00e5 \u00e5 vurdere behovet for andre justeringer eller presiseringer i regelverket, med sikte p\u00e5 at institusjoner med langsiktige forpliktelser skal kunne utnytte sine forutsetninger for langsiktige investeringer. De europeiske rammeviik\u00e5r I 1994 tr\u00e5dte E0Savtalen i kraft, og Norge ble en del av det europeiske \u00abindre marked. ogs\u00e5 for finansielle tjenester. Ved utgangen av 1994 hadde \u00e5tte utenlandske finansinstitusjoner meldt fra om at de, i henhold til de nye reglene, snsket \u00e5 drive filialvirksomhet i Norge. Etter de nye reglene kan en bank i et E0Sland kan ha filial i andre EaSland, uten at filialene organiseres som egne aksjeselskap. Fire av institusjonene var banker. Etter hvert vil de utenlandske banker gjennom filialene kunne gjsre seg gjeldende med styrke, s\u00e6rlig i konkurransen om mer avanserte banktjenester. Det er meldt om direkte tjenesteyting over grensene b\u00e5de av bank- og forsikringstjenester, men omfanget av reell tjeneste yting er antakelig noks\u00e5 beskjedent. S\u00e5 langt har deltakelsen i det indre marked for finansielle tjenester ikke skapt forstyrrelser i det norske marked, og n\u00e6ringsliv og forbrukere har f\u00e5tt et stsrre tilbud av tjenester. Det kan konstateres at virkningene av E0Savtalen p\u00e5 finansmarkedet i 1994 har v\u00e6rt begrensede og udramatiske. Dette skyldes i stor grad at norske myndigheter ogs\u00e5 f\u00f8r avtalen ble utformet, la stor vekt p\u00e5 \u00e5penhet overfor utlandet og p\u00e5 regelverket i andre europeiske land ved utformingen av norske lover og regler. Selv om Norge ikke er medlem av den Europeiske Union, vil norske\n\n\n\n9 TIDLIG MORGEN leirgods/steingods, 80x80 cm, KE. Foto: BLUELINE.\n\n\n\n10 finansinstitusjoner og finansmarkeder ogs\u00e5 i 1995 og framover vaere bundet av regelverk som er og blir utviklet av landene i EU. EOSavtalen med tilleggsvedtak gir Norge en formell binding til det regelverket som allerede er vedtatt. N\u00e5r det gjelder nye regler, har Norge en formell mulighet for \u00e5 gj\u00f8re avvik etter selvstendige beslutninger. I praksis vil det kreve sv\u00e6rt sterke grunner dersom en skal innf0re slike avvik. For tilliten til norske finansinstitusjoner og finansmarkeder, vil det vzre en styrke \u00e5 kunne si at det norske regelverket stiller minst de samme krav til soliditet mv. som reglene i EU. God opphlging og praktisering av regelverket vil v\u00e6re viktig. En m\u00e5 regne med at Norge, som det eneste finanarnarked i EOS av betydning utenfor EU, vil v\u00e6re i et saerlig s\u00f8kelys b\u00e5de fra aktsrer, media og overv\u00e5kingsorganene n\u00e5r det gjelder \u00e5 hlge opp reglene. Kredittilsynet har i l\u00f8pet av 1994 deltatt aktivt i en lang rekke komiteer, konferanser og arbeidsgrupper i EU- og EOSsystemet. I tillegg er det utviklet bilaterale forbindelser med tilsynsorganer i mange EU-land. Norge vil ikke delta i de tunge embedsmannskomiteer (Bankr\u00e5dgivningskomiten og Forsikringskomiteen) eller i de avgj\u00f8rende politiske organer som trekker opp retningslinjene for utvikling av regelverket for finanssektoren. EOSavtalen gir norske myndigheter konsultasjonsmuligheter som det vil vaere viktig \u00e5 benytte. Det m\u00e5 satses mye p\u00e5 en systematisk og godt forberedt deltakelse i de ekspertgrupper som gj\u00f8r forarbeidet til nye regler, og som overv\u00e5ker eksisterende regler. Kredittilsynet m\u00e5 ogs\u00e5 legge vekt p\u00e5 gode bilaterale forbindelser med EU-landene, inklusive Sverige, Finland og Danmark. Det nordiske samarbeid vil kunne f\u00e5 s\u00e6rlig stor betydning, og dette m\u00e5 prioriteres h\u00f8yt fra norsk side. P\u00e5 denne bakgrunn mener Kredittilsynet at det b\u00f8r legges like stor vekt p\u00e5 \u00e5 bygge opp kompetanse og kapasitet i internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l, som det Kredittilsynet m\u00e5tte ha gjort ved et norsk EU-medlemskap. Med f\u00e6rre akut ressurst ilgang, oppgaver m oppmerksomh Tilsynsvirksomheten i 1995 Kredittilsynet vil legge sin strategiplan fra 1994 til grunn for prioriteringen av arbeidet i Det vil bli lagt vekt p\u00e5 de prosjekter som i sarnsvar med planen er satt i gang for makro\u00f8konomisk overv\u00e5king, bedre kredittvurdering, forbedring av dokumentbasert tilsyn og tilsyn med ITvirksomheten. Samtidig vil det bli lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 sikre kvaliteten i saksbehandling og l\u00f8pende tilsyn. Saksbehandlingstid og restanser er redusert i 1994, og dette arbeidet vil bli hrt videre i I samsvar med dr\u00f8ftingen foran, vil det bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 hlge opp kontakten med EUlandene og regelarbeidet i EU-institusjonene. Tiltakene for \u00e5 videreutvikle Kredittilsynets egen organisasjon vil bli fulgt opp. Virksomheten i 1994 har vist at det er saerlige behov for \u00e5 hlge opp etiske problemstillinger og bidra til at handel med derivater kan skje i betryggende former. Dette blir viktige oppgaver i Implementeringen av EU's kapitaldekningsdirektiv for markedsrisiko og forberedelse til tilsynet med regelverket som vil hlge av dette, vil ogs\u00e5 representere en szrlig utfordring for Kredittilsynet i 1995.\n\n\n\n11 TEGN leirgods/steingods, bladgull, 62x80 cm, tilhiarer Kunstindustrimuseet i Oslo. Foto: BLUELINE.\n\n\n\n12 % - R OG PRIORITERINGER redittilsynet skal v\u00e6re et kompetent, effektivt og selvstendig fagorgan, som gjennom sitt tilsynsarbeid skal bidra til at det finansielle system kan Slle sine samfunnsmessige oppgaver p\u00e5 en hensiktsmessig og betryggende m\u00e5te, i samsvar med lover Kredittilsynet hovedm\u00e5l er \u00e5 arbeide for tillit til det finansielle system ved \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 fremme: Betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kontroll i institusjo- Beredskap og rutiner for \u00e5 hindre utvikling av forhold som truer stabiliteten i det finansielle system Ordnede forhold, etterlevelse av lover og regelverk og gode etiske normer blant akkrene i finansmarkedet Oppdaterte og hensiktsmessige rammebetingelser som gir velfungerende markeder, b\u00e5de for tilsynsenhetene og brukerne av deres tjenester Stortinget vedtok i 1992 at Kredittilsynet skal best\u00e5 som selvstendig og styrket etat. Tilsynet har f\u00e5tt tihrt flere ressurser - fra 1993 ti er antafl stillinger \u00f8kt med 32. Blir hovedtrekkene i arbeidsomr\u00e5det som n\u00e5, m\u00e5 tilsynet planlegge ut fra at ressursrammene ikke vil \u00f8ke vesentlig utover dette. Internasjonalisering, turbulens knyttet til n\u00e6rings- og makro\u00f8konomiske forhold, \u00f8konomisk kriminalitet og st\u00f8rre kompleksitet i tilsynsoppgavene vil likevel \u00f8ke utfordringene og arbeidsmengden i \u00e5rene framover. Kredittilsynet vil m\u00f8te utfordringene med : \u00f8kt innsats for \u00e5 forutse utviklingstrekk som kan f\u00e5 betydning for finansinstitusjonene, sterkere prioritering av forebyggende tiltak for \u00e5 m\u00f8te mulige trusler mot en sunn og stabil utvikling, \u00f8kt tilsynseffekt gjennom aktivt arbeid for intern samordning, effektivisering og systematisering av arbeidet.\n\n\n\n13 PLANET rakubrent, diarn. 38 cm, tilh\u00f8rer Kecskemet Museum, Ungarn\n\n\n\n14 l l t Etter \u00e5r med st\u00f8ttetiltak og redningsaksjoner, kan Kredittilsynet n\u00e5 i st\u00f8rre grad, konsentrere seg = om forebyggende = arbeid, og rette - virksomheten mer : mot tiltak som kan bidra til \u00e5 heve standarden i institusjonene, Kredittilsynet bruker et bredt sett av virkemidler i arbeidet: stedlig og dokumentbasert tilsyn, makroarkonomisk analyse, internasjonal virksomhet, forvaltning av regelverket, premissgiving, informasjon og dialog, regelverksutvikling, beredskap for h\u00e5ndtering av kriser og uventede situasjoner, og ledelse og integrasjon. Ogs\u00e5 i 1994 undersarkte Statistisk Sentralbyr\u00e5 hvordan tilsynsenheter, bransjeorganisasjoner og myndigheter vurderte Kredittilsynets faglige standard, arbeidsmetoder, bransjekunnskap mv. Brukerundersarkelsen viste at de fleste vurderte Kredittilsynet noe mer positivt i 1994 enn ved en tilsvarende undersarkelse i L FOREBYGGENDE ARBEID SOM TILSYNSSTRATEGI Tilsynets arbeid p\u00e5 slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var i stor grad preget av starttetiltak og redningsaksjoner. Samtidig med en sterk opptrapping av stedlige tilsyn og tiltak overfor enkeltinstitusjoner, ble det brukt store ressurser i utvikling av regelverk og tilsynsmetoder. Kredittilsynets ressurser kan n\u00e5 i stsrre grad settes inn i forebyggende og standardhevende tilsyn. Kunnskap om det som skjedde b r og under bankkrisen er viktig for \u00e5 unng\u00e5 at problemer som preget 1980-\u00e5rene igjen f\u00e5r utvikle seg. Organisatoriske forhold i institusjonene har vist seg \u00e5 ha stor betydning for forsvarlig drift. Det blir derfor viktig \u00e5 rette sarkelyset mot dette. Bankkrisen hadde flere \u00e5rsaker. Like viktig som \u00e5 ta l\u00e6rdom av historien, er det \u00e5 se p\u00e5 andre og nye utviklingstrekk og utfordringer som kan true soliditeten i enkeltinstitusjoner eller stabiliteten i det finansielle system. Dette oker Kredittilsynets mulighet til \u00e5 sette i verk tiltak i tide, og dermed aktivt bidra til \u00e5 forebygge kriser. Kredittilsynets forebyggende roller er p\u00e5 to niv\u00e5er: \\* p\u00e5 mikroniv\u00e5 skal Kredittilsynet v\u00e6re p\u00e5driver for at den enkelte finansinstitusjon eller aktsr i n\u00e6ringen er best mulig rustet til \u00e5 marte krevende perioder, som kan inneb\u00e6re p\u00e5kjenning p\u00e5 larnnsomhet og soliditet, \\* p\u00e5 makroniv\u00e5 skal Kredittilsynet blge utviklingen i de enkelte bransjer i finansn\u00e6ringen og i makroarkonomien generelt, for s\u00e5 tidlig som mulig \u00e5 avdekke trekk som kan true stabiliteten i det finansielle system, og bidra til at det settes inn nardvendige tiltak. I samsvar med strategiplanen har tilsynet i 1994 lagt okt vekt p\u00e5 forebyggende arbeid. Det starrste enkelttiltaket er utvikling av et makroarkonomisk overv\u00e5kningsprogram. Et makro\u00f8konomisk overv\u00e5kningsprogram De senere \u00e5rs erfaringer Ka en rekke land har aktualisert betydningen av makroarkonomiske faktorer for \u00e5 forst\u00e5 hvordan kriser kan oppst\u00e5 i finansinstitusjoner. For \u00e5 ha en beredskap for slike kriser i Kamtiden, er det satt i gang utvikling av et makroarkonomisk overv\u00e5kningsprogram til bruk i tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder. Norges Bank og Statistisk sentralbyr\u00e5 deltar i prosjektet. M\u00e5let med programmet er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 avdekke makroarkonomiske ten-.\n\n\n\n15 denser og utviklingstrekk, som i visse situasjoner kan svekke kapitalgrunnlaget og true soliditeten i enkeltinstitusjoner og bransjer. Hensikten er ikke \u00e5 drive generell konjunkturoverv\u00e5kning, bred modellutvikling eller omfattende empiriske analyser, men \u00e5 ha tilstrekkelig oversikt til i tide \u00e5 ha kunnskap om forhold som kan true kapitalsituasjonen og soliditeten i enkeltinstitusjoner eller bransjer. hpende dialog med andre offentlige institusjoner og okonomiske fagmiljoer nasjonalt og internasjonalt, st\u00e5r sentralt. Det er sett nzrmere p\u00e5 hvilke systemer for makrookonomisk overv\u00e5kning andre lands tilsynsmyndigheter bruker. I valg av indikatorer vil det vzre nodvendig \u00e5 bygge p\u00e5 historiske erfaringer. For \u00e5 f\u00e5 oversikt over erfaringer ra de senere \u00e5rs finanskriser, ble det som del av prosjektet arrangert en internasjonal fagkonferanse i Oslo: \\<\\<Macroeconomic surveillance: Aiming to detect potential or emerging financial crisis\u00bb. En oppsummering av konferansen er utarbeidet p\u00e5 norsk og engelsk. Det makrookonomiske programmet er basert p\u00e5 tre elementer: - regelmessig overv\u00e5kning basert p\u00e5 et sett av okonomiske indikatorer og analyser, - utredninger om spesielle utviklingstrekk og problemstillinger. P\u00e5 basis av disse to elementene lages - \u00abworst-case\u00bb scenarier for \u00e5 avdekke hvilke effekter ulike forandringer i den okonomiske utviklingen har p\u00e5 finansinstitusjonene. De forhold som skal overv\u00e5kes regelmessig faller i fire grupper: indikatorer for finansiell s\u00e5rbarhet i finansiell sektor og ikke-finansiell sektor, for strukturendringer i finansmarkedene, og for makrookonomisk konjunktur usikkerhet. Et vesentlig element i programmet er \u00e5 s\u00f8ke etter mulige uheldige utviklingstrekk som ikke fanges opp av indikatorer basert p\u00e5 historiske erfaringer. Intern kontroll i banker Kredittilsynet har, blant annet gjennom bankkrisen, f\u00e5tt betydelig innsikt og kompetanse i styrings- og kontrollsystemer. Erfaringene er systematisert, blant annet til bruk ved gjennomf\u00f8ring av inspeksjonene. I januar fastsatte Kredittilsynet en forskrift for forretningsbanker og sparebanker om klargj\u00f8ring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll. I lopet av 1994 skal hver bank ha etablert interne kontrollrutiner. Forskriften har hrt til et betydelig engasjement i bankene, blant annet har flere banker satt i gang prosjekter for \u00e5 bedre den reelle kontroll, med gjennomgang av aktuelle risikoer og kontrolltiltak. Hosten 1994 arrangerte Kredittilsynet to seminarer over to dager, der blant annet flere konsulentfirmaer demonstrerte manuelle og maskinelle opplegg for hvordan kravene praktisk kan etterleves. Deltakerne vurderte b\u00e5de den faglige delen og erfaringsutvekslingen som svzrt nyttige. Bolidnan sieringsun dersokelsen V\u00e5ren 1994 undersokte Kreditttilsynet finansinstitusjonenes praksis og risiko ved boligfinansiering. Bakgrunnen var signaler om h\u00f8y bel\u00e5ningsgrad, og bekymring for at dette igjen skulle brukes i konkurransen mellom institusjonene, slik at de utsatte seg for unodig stor risiko hvis eiendomsprisene skulle synke. Unders\u00f8kelsen omfattet 50 finansinstitusjoner,\n\n\n\n16 inkludert de starste bankene, livsforsikringsselskapene, kredittforetakene, Postbanken og et utvalg mindre banker med sterk vekst i boligl\u00e5n. Svarene fra undersarkelsen viste at institusjonene i liten grad utsetter seg for stor risiko i sin bolianansiering. Blant annet viste undersskelsen at verdigrunnlaget ikke bygde ukritisk p\u00e5 takster eller at institusjonene tilbard fullfinansiering. Ved pant i bolig ble l\u00e5n vanligvis gitt innenfor 80 prosent av verdigrunnlaget, og utl\u00e5nsrenten ble stort sett differensiert etter bel\u00e5ningsgrad. De fleste institusjonene hadde formelle l\u00e5negrenser i forhold til inntekt og individuell vurdering av betalingsevne. Det var imidlertid bare et f\u00e5tall av institusjonene som bruk+e innlagte sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger i vurderingen av tilbakebetalingsevne. I desember ble det gjennomhrt en oppblgingsundersarkelse for \u00e5 kai-tlegge eventuelle endringer i boligl\u00e5nspraksis siden v\u00e5ren Oppb1gingsundersskelsen viste at det var liten eller ingen endring av praksis i fastsettelse av verdigrunnlag, l\u00e5neutm\u00e5ling, i krav til egenkapital og til l\u00e5ntakers tilbakebetalingsevne. Starrsteparten av institusjonene har uendrede retningslinjer for boligl\u00e5n. Utl\u00e5nsportebljene har ikke endret seg vesentlig, og ligger fremdeles innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Bare et f\u00e5tall av institusjonene har forbedret praksis n\u00e5r det gjelder \u00e5 legge inn sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger ved vurdering av tilbakebetalingsevne. Svzrt f\u00e5 har planer om \u00e5 innbre en slik praksis. Institusjoner med mangelfull praksis blir fulgt opp. Forhold som ikke ser ut til \u00e5 vzre tilfredsstillende vil bli tatt opp i det lspende tilsynsarbeid. Omr\u00e5der som vil vzre interessante \u00e5 blge opp er bl a bel\u00e5ningsgrad, omfang og praksis ved toppfinansiering, og sikkerhetsmarginer for eventuelle rentearkninger. kredittvurder Ki-edittvurderingsprosjektet H\u00f8sten 1993 ble det satt ned en arbeidsgruppe for \u00e5 se p\u00e5 bankenes kredittvurdering. Bakgrunnen var at det i en rapport fra konsulentfirmaet Davis International Banking Consultants, engasjert av Finansdepartementet for \u00e5 vurdere bankstrukturen i Norge, blant annet ble pekt p\u00e5 at store norske banker burde kunne ake kvaliteten p\u00e5 kredittvurderinger og blge opp store engasjementer bedre. Arbeidsgruppen ble ledet av sivilskonom Harald Moen. To representanter fra Kredittilsynet, en fra Norges Bank og en fra Sparebaddoreningen deltok. Arbeidsgruppen la fram sin rapport for Kredittilsynet i desember. Rapporten offentliggjarres samtidig med \u00e5rsmeldingen. Arbeidsgruppen kartla internasjonal og norsk praksis ved besark i \u00e5tte ledende internasjonale banker, de fire starste norske forretningsbankene og fire starrre sparebanker. S\u00e5 langt forholdene er sammenlignbare, tyder undersarkelsen p\u00e5 at kredittpraksis hos de bes\u00f8kte norske bankene generelt sett ikke er svakere enn hos utenlandske banker. Inntrykket er at enkelte norske banker har kommet langt, ogs\u00e5 sett i forhold til internasjonal praksis. Arbeidsgruppen mener imidlertid at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensiale i de aller fleste banker. De fleste bankene er ogs\u00e5 i gang med forbedringstiltak.\n\n\n\n17 STILLHET leirgods/steingods, 55 x 104 cm, privat eie. Foto: BLUELINE.\n\n\n\n18 Kredittilsynet vil sende rapporten til alle banker, og f\u00f8lge den opp gjennom tilsynsarbeidet og rundskriv med r\u00e5d om kredittvurdering. Tilsyn med bruk av informasjonsteknologi I 1994 ble aktiviteter rettet mot tilsynsenhetenes bruk av informasjonsteknologi (IT) trappet opp. Det er ansatt en IT-r\u00e5dgiver for \u00e5 ivareta omr\u00e5det. Kredittilsynet har utarbeidet og testet egne program som skal brukes i kontroll med institusjonenes informasjonsteknologi. Programmene vil bli satt i verk fra 1. januar Det er ogs\u00e5 satt i gang arbeid med bedre kontroll av fellesinstitusjoner for betalingsformidling. Mangler i avtaleverket mellom akbrene vil bli fulgt opp. Sparsm\u00e5l om ansvar og risiko knyttet til transaksjoner som befinner seg i betalingsformidlingssystemet m\u00e5 avklares og tas hensyn til i avtalene. Disse sparsm\u00e5lene er gjenstand for utredning i Banklovkommisjonen. Norges Bank har et sentralt ansvar for betalingsformidling, og Kredittilsynet vil samarbeide med Norges Bank. nstitusjoner s Tiltak mot hvitvasking av penger De fleste institusjoner arbeider bevisst og aktivt for \u00e5 innordne seg det nye regelverket med tiltak mot hvitvasking av penger. Den nye reglen tr\u00e5dte i kraft 1. januar 1994, og en forskrift om legitimasjonskontrol1 og tiltak mot hvitvasking av penger den 15. februar. Kredittilsynsloven fikk en regel om rapporteringsplikt til Okokrim ved mistanke om hvitvasking. Institusjonene har rapportert over 150 mistenkelige transaksjoner til Okokrim. Hasten 1994 sendte Finansdepartementet ut p\u00e5 haring et lovforslag. Forslaget inneb\u00e6rer at flere institusjoner vil kunne omfattes av reglene, blant annet Norges Bank, Postbanken, fondsmeglere, eiendomsmeglere, forvaltningsselskaper for aksjefond, og andre institusjoner og selskaper som s\u00e6rlig er egnet til \u00e5 bli brukt ved hvitvasking av penger. l l I I Tettere samarbei koordinering a Kredittilsynet kompetanse o ressurser, har gi gode resultater UTNYTTELSE AV SYNERGIMULIGHETENE I de fleste vestlige land er tilsynet med banker, forsikringsvirksomhet og verdipapirhandel delt p\u00e5 tre eller flere spesialorganer. Kredittilsynet og tilsynsorganene i Sverige og Danmark, er de eneste tilsynsorgan med et samlet ansvar for alle tre omr\u00e5dene. I tillegg har Kredittilsynet tilsyn med inkasso, eiendomsmegling, revisorer og ansvar for regnskapsregelverk. \u00c5 utnytte dette brede ansvarsomr\u00e5det til \u00e5 skape synergi i form av sbrre samlet tilsynseffekt og samtidig utvikle kompetanse p\u00e5 enkelomr\u00e5der, er en krevende utfordring og en av hovedoppgavene i tilsynets strategiplan. I 1994 har vi flere eksempler p\u00e5 godt resultat av n\u00e6rt samarbeid og god koordinering av stedlig tilsyn og tilsyn med transaksjoner innen verdipapirhandel, forsikring og finansinstitusjoner. Gjennom et transaksjonstilsyn ble det avdekket at et fondsmeglerfirma hadde mottatt opsjoner som var gitt videre til portef\u00f8ljeforvaltere i to pensjonskasser som Kredittilsynet f\u00f8rer tilsyn med. Medarbeidere fra ulike deler av tilsynet gjennomf\u00f8rte ekstraordin\u00e6re inspeksjoner i pensjonskassene. Inspeksjonene viste at styrene ikke var informert om opsjonene, og at det var andre kritikkverdige transaksjoner. Styrene i de to kassene fjernet forvalterne, og sakene er sendt Okokrim for n\u00e6rmere etterforsk-\n\n\n\n19 ning. Saken var en utl\u00f8sende \u00e5rsak til at Kredittilsynet i desember sendte rundskriv til fondsmeglerforetak og institusjoner med krav til utformingen av etiske regler. Ved inspeksjon i en finansinstitusjon ble det kjent at en pensjonskasse tok risikofylte posisjoner i derivatmarkedet. Et stedlig' tilsyn i pensjonskassen avsbrte omfattende og ukontrollert handel med rentederivater med store tapsmuligheter. Regnskapsf\u00f8rselen var mangelfull. Pensjonskassens styre suspenderte umiddelbart daglig leder, og engasjerte et revisorfirma til en full gjennomgang av virksomheten. Revisorrapporten viste et samlet tap p\u00e5 over 230 mill kroner. Kredittilsynets endelige merknad og revisorrap porten f\u00f8rte til at styret trakk seg. Okokrim satte igang etterforsking. Kredittilsynet fulgte opp med unders\u00f8kelser av meglernes rolle i saken. Pensjonskassens erfaringer har tilsynet brukt for \u00e5 f\u00e5 fram risikoen ved ukyndig handel med derivater. B\u00e5de gjennom et presseseminar og i et eget rundskriv har tilsynet understreket behovet for gode kunnskaper, god styring og gode oppgj\u00f8rs- og kontrollsystemer dersom det skal handles med derivater. Det er ogs\u00e5 satt i gang arbeid med bedre regnskapsregler for derivater. Disse to sakene viser verdien av et samlet tilsyn og et naert og koordinert samarbeid mellom Kredittilsynets avdelinger. SAKER OVERSENDT TIL \\~\u00c5TALEMYNDIGHETEN I de senere \u00e5rene har det v\u00e6rt en \u00f8kning i antall saker som blir oversendt p\u00e5talemyndigheten for strafferettslig vurdering. Ogs\u00e5 i 1994 er det brukt betydelige ressurser p\u00e5 utredning og vurdering av slike saker. Kredittilsynet har i alt oversendt \u00e5tte saker til Riksadvokaten og Okokrim. De fleste sakene gjelder forhold som er avdekket ved stedlige tilsyn i fondsmeglerforetak og pensjonskasser. I tillegg er det oversendt tre saker som Granskingsutvalget har gjennomg\u00e5tt , , , , , ,...,.., ,.... NYE OPPGAVER I flere omganger har Finansdepartementet delegert Kredittilsynet myndighet til \u00e5 treffe en rekke enkeltvedtak og til \u00e5 fastsette forskrifter. I 1994 er ytterligere myndighet overf\u00f8rt til tilsynet. Viktige saker eller saker av prinsipiell karakter skal remdeles avgj\u00f8res av Finansdepartementet. Det er satt i verk egne rapporteringsrutiner for \u00e5 holde departementet l\u00f8pende orientert om de vedtak Kredittilsynet fatter.\n\n\n\n20 Bank, finans og SISTE \u00c5RS UTVIKLING OG NOEN SENTFULE UTFORDRINGER FRAMOVER 1993 bedret finansinstitusjonene sin stilling vesentlig, hovedsakelig som en f\u00f8lge av virkningene av det sterke rentefallet gjennom \u00e5ret. Resultatene for 1994 er p\u00e5virket av at rentene igjen har okt, noe som har gitt kursfall p\u00e5 verdipapir. Tap p\u00e5 utl\u00e5n viser en betydelig stsrre nedgang enn ventet, samtidig som kostnadene fortsatt synes \u00e5 vzre under kontroll. Totalt gir dette relativt tilfredsstillende resultater for banker og finansieringsforetak i N\u00e5r det gjelder livsforsikringsselskapene, f\u00f8rte renteutviklingen i 1994 til at driftsresultatet ble betydelig svekket. Takket vaere soliditetstiltakene og presisering av regnskapsreglene, vil renteoppgangen ikke sl\u00e5 ut i alvorlige problemer for livselskapene, tross store beholdninger av fastrentepapir. Selv med oppgangen i norsk arkonomi, er den samlede kredittvekst fremdeles beskjeden. Okt konkurranse om l\u00e5ntakerne gir likevel betydelig omstruktureringer p\u00e5 l\u00e5nemarkedet. Sparebanker og finansieringsselskaper arker sine markedsandeler, mens de store forretningsbankene, livselskapene og kredittforetakene viser nedgang i utl\u00e5nsvolum. For Kredittilsynet er det en sentral utfordring \u00e5 bidra til at tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier ikke igjen skal kunne true soliditeten i finansinstitusjoner og frambringe kriser innenfor finansmarkedet. Det vil derfor fortsatt bli lagt vekt p\u00e5 forebyggende virksomhet, saerlig med sikte p\u00e5 \u00e5 bedre institusjonens egen styring og kontroll. Internasjonalt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene og harmonisering av regelverk vil ogs\u00e5 vaere svaert viktig i tiden framover. Av hensyn til kvaliteten p\u00e5 ansvarlig kapital i institusjonene, har Kredittilsynet inntatt en forsiktig holdning n\u00e5r det gjelder \u00e5 akseptere ulike typer nye instrumenter, szrlig som kjernekapital. Nye og mer restriktive regler om starrre engasjement med enkeltkunder vil bli satt i verk i larpet av FORVALTNINGSSAKER Etableringer og grenseoverskridende virksomhet I 1994 har \u00e5tte utenlandske kredittinstitusjoner, fire banker og fire finansieringsselskaper, meldt fra om filialetablering. To av bankene har vaert\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb61075-3dd1-4886-90a3-110eb5424e0a"}
{"url": "http://no.ammeo.com/sr-afrika/cape-town/bradclin-%2540-york-leilighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nLocated in the suburb of Pinelands in Cape Town, Bradclin @ York is a fully equipped self-catering apartment. It is situated 1 km from the Howard Centre and 2 km from Mutual Park.  \nThe cozy apartment features a spacious open-plan living area with a fully equipped kitchen. It has a main bedroom with a double bed and a second bedroom with a single bed. The bathroom is fitted with a bath-and-shower combination.  \nThe apartment has a dedicated parking bay and guests have access to the swimming pool and garden inside the complex.  \nBradclin @ York is 3 km from the Mowbray Golf Club and Cape Town International Airport can be reached within 15 minutes by car.\n\n  \n\n**Viktig informasjon**\n\nDu sjekker inn og henter n\u00f8kler p\u00e5 denne adressen: Bradclin House, 20 Margaret Place, 7405 Pinelands, Cape Town. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Vennligst gi beskjed til Bradclin @ York om forventet ankomsttid p\u00e5 forh\u00e5nd. Du kan notere dette i kommentarfeltet n\u00e5r du booker, eller kontakte overnattingsstedet direkte via kontaktopplysningene du finner i bookingbekreftelsen. Du m\u00e5 betale via bankoverf\u00f8ring f\u00f8r ankomst. Overnattingsstedet kommer til \u00e5 kontakte deg etter at du har booket for \u00e5 gi deg instruksjoner om bankoverf\u00f8ringen.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00 - 18:00\n  - Utsjekking: 05:00 - 10:00\n  - Class: 0 stjern\n  - Type: Leilighet\n  - Rom: 1\n  - Ingen reservasjonsgebyr\n \u00a0\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6b897ca-50d7-4fcd-9df7-14a4d8cea983"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Endless_Love", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:24Z", "text": "# *Endless Love* (film)\n\n(Omdirigert fra Endless Love)\n***Endless Love*** er et amerikansk kj\u00e6rlighetsdrama fra 1981 med Brooke Shields og Martin Hewitt i hovedrollene. Regi er ved Franco Zeffirelli.\n\nFilmmusikk av Lionel Richie.\n\nEn kj\u00e6rlighetshistorie mellom en 15 \u00e5r gammel pike og en 17 \u00e5r gmammel gutt. Et \"frigjort\" syn p\u00e5 kj\u00e6rlighet og erotikk mellom unge mennesker skaper konflikter, og i en kritisk situasjon beg\u00e5r gutten en alvorlig ugjerning som skader pikens familie og de unges fremtid. Det oppst\u00e5r en konflikt mellom hennes foreldre og gutten og etter en krangel brenner han ved et uhell foreldrenes hus ned. Han blir s\u00e5 innesperret p\u00e5 et mentalsykehus i to \u00e5r, men kj\u00e6rligheten mellom dem er sterk. Etter at han kommer ut oppst\u00e5r nye konflikter.\n\n### Om filmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Endless Love* fikk blandet mottakelse av filmkritikerne, men ble en kommersiell suksess og innbrakte $31 millioner ved amerikanske kinoer alene \\[1\\]\n\nFilmen vant i 1982 en Marquee award ved American Movie Awards. Den ble nominert til b\u00e5de en Oscar og en Golden Globe for beste filmmusikk (Lionel Richie). Den ble ogs\u00e5 nominert til seks Razzie Awards \\[2\\].\n\nTom Cruise hadde sin alle f\u00f8rste filmrolle i denne filmen.\n\n  - Brooke Shields .... Jade Butterfield\n  - Shirley Knight .... Ann Butterfield\n  - Richard Kiley .... Arthur Axelrod\n  - James Spader .... Keith Butterfield\n  - Ian Ziering .... Sammy Butterfield\n  - Penelope Milford .... Ingrid Orchester\n  - Tom Cruise .... Billy\n  - Walt Gorney .... Passerby\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dae1d33-d6d5-4240-a600-32a40bf4ab9b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Erna-Solbergs-vara-siktet-i-narkotikasak-94574b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:11Z", "text": "# Erna Solbergs vara siktet i narkotikasak\n\nGunnar Kagge\n\nKaren Tjernshaugen\n\nOppdatert: 27.feb.2014 20:52\n\nPublisert: 27.feb.2014 16:05\n\n  \n  - \n\nErna Solbergs stortingsvara Erik Skutle (24) er siktet for brudd p\u00e5 narkotikaloven. \u2013 Dette er et alvorlig tillitsbrudd, sier parlamentarisk leder Trond Helleland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge Bergens Tidende dukket stortingspolitikerens navn opp i en narkotikasak som bergenspolitiet har rullet opp blant elever ved videreg\u00e5ende skoler i byen.\n\nDet var VG som f\u00f8rst brakte nyheten om at Erik Skutle er siktet for brudd p\u00e5 narkotikalovgivningen.\n\nH\u00f8yre-mannen har i flere \u00e5r v\u00e6rt for en mer liberal narkotikapolitikk. S\u00e5 sent som onsdag denne uken var Skutle ute i VG og foreslo salg av narkotika over disk.\n\nDa hevdet han at han selv ikke brukte ulovlige stoffer, og f\u00f8lger norsk lov.\n\n## Nulltoleranse\n\n**\u2013 H\u00f8yres stortingsgruppe er kjent med at en av v\u00e5re representanter, Erik Skutle, i politiavh\u00f8r har erkjent bruk av hasj ved en anledning, skriver H\u00f8yres parlamentariske leder Trond Helleland i en pressemelding.**\n\nH\u00f8yre er blant partiene med strengest narkotikapolitikk.\n\n**De st\u00e5r sterkt p\u00e5 nulltoleranse for bruk og besittelse av narkotika, p\u00e5peker Helleland.**\n\n\u2013 Dette er et alvorlig tillitsbrudd overfor partiet og H\u00f8yres stortingsgruppe. Samtidig er det viktig \u00e5 ivareta Skutle og fors\u00f8ke \u00e5 bist\u00e5 ham p\u00e5 best mulig m\u00e5te, skriver H\u00f8yres parlamentariske leder og fortsetter:\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt i kontakt med ham, og han har det etter forholdene bra. Han erkjenner \u00e5 ha gjort noe ulovlig og beklager det grove tillitsbruddet.\n\nHelleland har forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt tilgjengelig for intervju.\n\n## I avh\u00f8r\n\nBT har f\u00e5tt bekreftet fra flere hold at Skutle var i avh\u00f8r i Bergen torsdag.\n\n\u2014 Jeg kommenterer ikke hvem som er siktet i saker vi etterforsker, sier politimannen som har ansvar for etterforskningen til Aftenposten.\n\n**Skutle selv har forel\u00f8pig ikke besvart Aftenpostens henvendelser.**\n\nIf\u00f8lge politiet blir de personene som er p\u00e5grepet i saken trolig sluppet fri etter at de er avh\u00f8rt.\n\n## Ogs\u00e5 en bystyrerepresentant\n\nBT melder torsdag kveld at ogs\u00e5 en bystyrerepresentant for H\u00f8yre i Bergen er siktet i narkosaken.\n\n\u2014 Vi har i dag blitt kjent med at et medlem i H\u00f8yres bystyregruppe i dag ble siktet for, og har erkjent bruk av narkotisk stoff, sier gruppeleder for H\u00f8yres bystyregruppe Dag Skansen i en pressemelding.\n\n\u2014 Vi ser alvorlig p\u00e5 dette og i H\u00f8yre har vi nulltoleranse for bruk og besittelse av narkotika. Dette er et alvorlig tillitsbrudd overfor partiet og bystyregruppen. Samtidig er det viktig \u00e5 ivareta denne personen p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg har v\u00e6rt i kontakt med bystyrerepresentanten i kveld, og vedkommende erkjenner \u00e5 ha gjort noe ulovlig og beklager tillitsbruddet sterkt, sier Skansen.\n\n## Mens han satt p\u00e5 Tinget\n\nLeder i Hordaland H\u00f8yre, Liv Kari Eskeland, sier til BT at siktelsen mot stortingsrepresentant Erik Skutle dreier seg om et forhold som skjedde for rundt \u00e9n m\u00e5ned siden.\n\n**- Det er det jeg har f\u00e5tt opplyst av sentrale kilder som er til \u00e5 stole p\u00e5, sier hun.**\n\n*- Det betyr at Skutle har brukt narkotika mens han var stortingsrepresentant fra Hordaland H\u00f8yre?*\n\n\u2014 Alt kan tyde p\u00e5 det.\n\n*- Hva tenker du om det?*\n\n**- Det er klart at dette uansett er et lovbrudd, og n\u00e5r man gj\u00f8r det som stortingsrepresentant er det mer alvorlig. Det er ikke akseptabelt i det hele tatt, sier Eskeland.**\n\n## Andre narkosak p\u00e5 to \u00e5r\n\n*- Dette er den andre stortingsrepresentanten fra Hordaland H\u00f8yre som innr\u00f8mmer bruk av narkotika p\u00e5 under to \u00e5r, den f\u00f8rste var Henning Warloe. Tror du disse sakene skader partiets omd\u00f8mme?*\n\n\u2014 Jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke ser noen sammenheng mellom disse to sakene. Hver for seg er det to saker som jeg forferdelig gjerne skulle v\u00e6rt uten. Men dette handler om valg som enkeltpersoner har gjort om hvordan de \u00f8nsker \u00e5 leve sine liv. H\u00f8yre som parti har nulltoleranse for bruk av narkotika.\n\n**To andre personer i Erik Skutles omgangskrets skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt i avh\u00f8r i dag.**\n\nTidligere i dag skrev BT at politiet hadde p\u00e5grepet tre menn i saken. De er siktet for erverv, bruk og besittelse av narkotika. Ingen av de tre er tidligere straffet.\n\n## Kan miste verv\n\nErik Skutle kan ikke bli fratatt vervet som stortingsrepresentant selv om han skulle bli d\u00f8mt. P\u00e5 Stortinget er man nemlig innvalgt som enkeltperson og ikke H\u00f8yre-medlem. Det betyr at Skutle fortsatt vil representere Hordaland, s\u00e5 lenge Erna Solberg er statsminister og trenger vara.\n\n**Men Skutle ble i februar valgt til 2. nestleder i Bergen H\u00f8yre. Det er et verv han kan miste som f\u00f8lge av narkotikasaken, skriver BT.**\n\nLeder i Bergen H\u00f8yre, Kenneth Stien, sier at arbeidsutvalget skal ha et ekstraordin\u00e6rt m\u00f8te om saken i l\u00f8pet av helgen.\n\n\\- Da vil det bli avgjort om dette f\u00e5r konsekvenser for Skutles verv som 2. nestleder, sier han.\n\n*- Hva er din reaksjon p\u00e5 det han har innr\u00f8mmet?*\n\n\u2014 I H\u00f8yre har vi nulltoleranse for bruk av narkotika. Jeg kan ikke se at det han har gjort er forenlig med \u00e5 ha et verv i partiet, sier Stien til BT.\n\n# Fakta: Erik Skutle (24)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad56357-0334-46a0-88da-b46c6e7fc3a6"}
{"url": "https://www.ps.no/hp-probook-4530s-baerbar-pc/cat-p/c/p4436844", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:18Z", "text": "**Produktbeskrivelse**  \n\nOverview  \nStilig ytelse. Se p\u00e5, presenter, ha videokonferanser \u00b9 og kj\u00f8r flere oppgaver p\u00e5 denne holdbare og stilige b\u00e6rbare PCen. Denne allsidige og sikre HP ProBook med 39,6 cm (15,6\") diagonalt HD-skjerm \u00b2 gj\u00f8r inntrykk b\u00e5de p\u00e5 og utenfor kontoret.  \n  \nFeatures  \n**Utstyrt for \u00e5 f\u00e5 jobben gjort**  \n  \n\u2022\u00a0F\u00e5 kraftig prosessor, tr\u00e5dl\u00f8s funksjonalitet\u00b3 og 39,6 cm (15,6\") (diagonalt) HD\u00b2-skjerm.  \n  \n  \n**Stilig design**  \n  \n\u2022\u00a0Den metalliske gr\u00e5fargen utfyller finishen i vertikalb\u00f8rstet aluminum. PCens flotte utseende har ekstra aluminiumschassis for \u00e5 t\u00e5le pendling mellom hjem og arbeid.  \n  \n  \n**Sikkerhet utover passord**  \n  \n\u2022\u00a0Sikker tilgang til informasjonen din med HPs teknologi for ansiktsgjenkjenning eller avlesing av fingeravtrykk, og beskytt den b\u00e6rbare og alle de f\u00f8lsomme dataene den inneholder, med HP ProtectTools\u2074.  \n  \n  \n**Enkelt \u00e5 v\u00e6re produktiv**  \n  \n\u2022\u00a0Bruk HP QuickWeb\u2075 for \u00e5 f\u00e5 rask tilgang til Internett, e-post, kontakter og kalender med et knappetrykk, uten lang oppstartstid.  \n  \n  \n**Krystallklart samarbeid**  \n  \n\u2022\u00a0Reduser kommunikasjonskostnadene og \u00f8k produktiviteten med HD-webkamera \u00b9,\u2076 for videokonferanser, \"dual array\"-mikrofoner og SRS Premium Sound for bedre lydkvalitet  \n  \n  \n**Det beste av begge verdener**  \n  \n\u2022\u00a0Grafikk med vekslefunksjon betyr at du kan f\u00e5 h\u00f8y ytelse fra diskret grafikk eller lang batteridriftstid med integrert grafikk i samme b\u00e6rbare PC.  \n  \n  \n\u00b9 *Internett-tjeneste er n\u00f8dvendig.  \n  \n*\u00b2 *HD-innhold er n\u00f8dvendig for \u00e5 vise HD-bilder.  \n  \n*\u00b3 *Tr\u00e5dl\u00f8st tilgangspunkt og Internett-tjeneste er n\u00f8dvendig. Tilgjengeligheten av offentlige tr\u00e5dl\u00f8se tilgangspunkter er begrenset.  \n  \n*\u2074 *Microsoft Windows kreves.  \n  \n*\u2075 *HP QuickWeb er tilgjengelig n\u00e5r den b\u00e6rbare PCen er av i Windows Vista- eller Windows 7-baserte systemer. Internett-tilgang kreves. Tidsangivelsen kan variere, avhengig av systemkonfigurasjonen. For \u00e5 aktivere funksjonen etter fjerning av batteriet m\u00e5 den b\u00e6rbare PCen omstartes f\u00f8r etterf\u00f8lgende bruk.  \n  \n*\u2076 *Selges separat eller som en tilleggsfunksjon.  \n  \n**Viktige salgsargumenter og fordeler**  \n\n  - HP s\u00f8rger for komplett sikkerhet som dekker brukernes behov, fra BIOS-autentisering f\u00f8r oppstart til passordadministrasjon med Credential Manager og Drive Encryption. HP ProtectTools er enkelt \u00e5 bruke, det er robust og kan sentraladministreres. Og HPs fingeravtrykkssensor og HPs ansiktsgjenkjenning gj\u00f8r det enkelt \u00e5 logge p\u00e5 PCen.\n  - Med integrert WWAN \\[k2\\] og HP Connection Manager kan du v\u00e6re tilkoblet p\u00e5 flere steder jobben f\u00f8rer deg. Med valgfrie 6- og 9-cellers batterier \\[k3\\] og HP Power Assistant \\[k4\\] f\u00e5r du ekstra batteridriftstid i en virkelig mobil opplevelse.\n  - Den b\u00e6rbare PCen leveres med den nye ArcSoft TotalMedia Suite forh\u00e5ndslastet, slik at du kan spille av, redigere og lage video- og lydfiler. Opplev livet i HD \\[k1\\] med HDMI-porten som lar deg koble direkte til HD-skjermer \\[k5\\]. SRS Premium Sound vil s\u00f8ml\u00f8st redusere bakgrunnsst\u00f8y under videokonferanser, og forbedrer lyden fra h\u00f8yttalerne eller hodetelefonene dramatisk.\n  - Den nye Intel-arkitekturen har 2. generasjon Intel\u00ae Core\u2122 i7 \\[k6\\], i5 \\[k6\\] og i3 \\[k6\\] Dual-Core- og Quad-Core-prosessorer og Intel\u00ae Celeron-prosessor.\n  - Med HP QuickWeb \\[k7\\] f\u00e5r du rask, praktisk og sikrere tilgang til Internett, e-post, kontakter og kalender med et knappetrykk, uten lange oppstartstider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3676198f-baf2-4321-953f-b39fac68e55c"}
{"url": "https://www.bauhaus.no/slemming-hvit-25kg-weber.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:22Z", "text": "Weber hvit\u00a0slemming brukes til slemming av pipe, grunnmur og sokkel hvor underlaget er for eksempel Leca, tegl og betong. Slemmem\u00f8rtelen er rask \u00e5 p\u00e5f\u00f8re og er hydrofobert, noe\u00a0som gir en vannavisende overflate.\n\nFinnes ogs\u00e5 i gr\u00e5.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a3e57b-92db-46b6-87ec-d588ad85c7f2"}
{"url": "http://docplayer.me/2723132-Seminar-om-tiltaksplanlegging-landbruk-og-avlop-fra-spredt-bebyggelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:53Z", "text": "1 SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVL\u00d8P FRA SPREDT BEBYGGELSE. Are Johansen, prosjektleder Lofoten vannomr\u00e5de. Den 29. og 30. april m\u00f8ttes en allsidig sammensatt gruppe fra vann og avl\u00f8pssektoren og landbruksforvaltningen i kommunene, g\u00e5rdbrukere, veiledere, prosjektledere i vannomr\u00e5dene mfl. til seminar om vannforskriften p\u00e5 Leknes. F\u00f8rste dag fokuserte man p\u00e5 teori og erfaringer, andre dag p\u00e5 dr\u00f8fting av aktuelle tiltak og avklaring av videre prosess. Are Johansen hadde en kort innledning med fokus p\u00e5 Farstadvassdraget som er et av de mest belastede vassdragene i Nordland og der man har flere m\u00e5linger tilbake til 1980-tallet. Han presenterte tiltak som er gjennomf\u00f8rt fra landbrukets side de siste ti\u00e5rene og hva som gj\u00f8res for \u00e5 skaffe bakgrunn for nye tiltak. Det er blant annet gjennomf\u00f8rt en jordsmonnkartlegging som kan brukes som et redskap i gj\u00f8dselplanlegging. I 1997 ble det ogs\u00e5 utarbeidet en tiltaksplan for \u00e5 redusere forurensingen i Farstadvassdraget. Denne er ikke gjennomf\u00f8rt, men den er fortsatt aktuell. Han viste ogs\u00e5 til beregninger som ble gjort av NIVA p\u00e5 bakgrunn av m\u00e5linger i Denne viser at landbruket stod for 46 % av fosfortilf\u00f8rslene og befolkningen Farstadvatnet mye landbruk og spredt bebyggelse. for 40 %. Dette betyr at det ikke FOTO: Eilif Jensen bare er landbruket som m\u00e5 bidra dersom man skal forbedre vannkvaliteten i omr\u00e5der med mye bebyggelse. Marianne Bechmann, forskningssjef i Bioforsk Jord og Milj\u00f8, gikk gjennom utfordringer knyttet til landbruk og avrenning. N\u00e6ringsstoffene kommer i hovedsak fra erosjonsmateriale, husdyrgj\u00f8dsel og kloakk. I arbeidet med vannforskriften er det viktig \u00e5 skille mellom innsj\u00f8er og st\u00f8rre elver og mindre bekker. I de st\u00f8rre vannforekomstene kan man m\u00e5le effekter av tiltak. I de mindre er det enklere \u00e5 foreta problemkartlegging hvor er kildene. Ved \u00e5 foreta kampanjem\u00e5linger kan man sammenligne ulike bekker under ellers like forhold. I tillegg til fosfor og nitrogen vil e-coil v\u00e6re en viktig indikator p\u00e5 kilde og tilstand. Dersom man tar ut pr\u00f8ver hver 14.dag er man oppe i rundt 25 pr\u00f8ver i l\u00f8pet av \u00e5ret. I tillegg til dette sjekk av flomtopper med 6 pr\u00f8ver. Samlet kostnad pr. pr\u00f8vepunkt blir ca kr. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kartlegge utmarksp\u00e5virkningen. Punktkildene gir st\u00f8rst p\u00e5virkning i sm\u00e5 bekker ved lav vannf\u00f8ring mens arealavrenning fra landbruk er st\u00f8rst ved mye nedb\u00f8r og h\u00f8y vannf\u00f8ring.\n\n\n\n2 Etter stort fokus p\u00e5 punktutslipp p\u00e5 1980 og 1990 tallet er det behov for ny innsats for \u00e5 kartlegge problemene. Bioforsk har gjennomf\u00f8rt m\u00e5linger over hela landet i mange \u00e5r. I Nord Norge er det Naurstadbekken utenfor Bod\u00f8 som har m\u00e5lestasjon. Konklusjonen etter mange \u00e5rs m\u00e5linger er at fosforinnholdet i jorda er den viktigste kilden til arealavrenning. Dette er s\u00e6rlig viktig der det dyrkes korn, poteter og gr\u00f8nnsaker. Tilf\u00f8rsel av gj\u00f8dsel er ogs\u00e5 en viktig kilde. P\u00e5 \u00d8stlandet og i Rogaland er handelsgj\u00f8dsel uten fosfor (NK-gj\u00f8dsel) billigere enn fullgj\u00f8dsel med fosfor (NPK)-gj\u00f8dsel. I Nord Norge er NPK-gj\u00f8dsla billigere og dermed er NK-gj\u00f8dsel ikke noe alternativ. Husdyrgj\u00f8dsel er en viktig kilde til n\u00e6ringsstoffer. Spredetidspunkt og mengde er s\u00e6rlig viktig. For \u00e5 utnytte gj\u00f8dsla p\u00e5 en god m\u00e5te er det behov for god lagerkapasitet og godt spredeutstyr. Andel jordbruksareal i nedslagsfeltet til et vassdrag har stor betydning for avrenningen. Selv med redusert jordbruksaktivitet i Naurstadomr\u00e5det har ikke avrenning av n\u00e6ringsstoffer avtatt merkbart. Tilf\u00f8rsler over lang tid har f\u00f8rt til oppmagasinering av n\u00e6ringsstoffer i jordsmonnet, og det vil ta lang tid f\u00f8r man f\u00e5r en reduksjon fordi fosforet tas opp i plantene i vekstsesongen og frigj\u00f8res h\u00f8st og vinter. Jordarten har stor betydning for infiltrasjon. Myrjord slipper lite vann gjennom mens sandjord har god infiltrasjonsevne. Ved infiltrasjon i mineraljord bindes en del av fosforet til partikler mens noe vaskes ut gjennom drensgr\u00f8ftene. Det er viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 risikoarealer n\u00e5r man planlegger tiltak. Potetarealer mot vassdrag, lavtliggende arealer og arealer som er erosjonsutsatt m\u00e5 prioriteres. Eksempel p\u00e5 lavtliggende areal. FOTO: Eilif Jensen Vegetasjonssoner har god effekt mot erosjon fra \u00e5kerarealer. Det er gunstig \u00e5 h\u00f8ste disse arealene fordi en da f\u00e5r fjernet fosfor og nitrogen som er bundet i plantene. I Nederland har man brukt rein nitrogengj\u00f8dsel i randsoner og h\u00f8sting av avlingene for \u00e5 redusere fosforinnholdet i kantsonene. Rensedammer har vist seg \u00e5 ha god effekt. Det er viktig \u00e5 lede s\u00e5 mye som mulig forurenset vann gjennom slike dammer. I snitt har dammer fjernet 25 % av fosforet over en periode p\u00e5 13 \u00e5r. I Vestre Vannsj\u00f8 har man gjennomf\u00f8rt et tiltaksprosjekt der 75 % av g\u00e5rdbrukerne i nedlsagsfeltet er med. Det er ansatt egen prosjektleder som har hatt ansvar for kontakt med\n\n billigere enn fullgj\u00f8dsel med fosfor (NPK)-gj\u00f8dsel.\")\n\n3 g\u00e5rdbrukerne. Det utbetales 100 kr pr. da i tilskudd for gjennomf\u00f8rte tiltak. Fosfortilf\u00f8rslene er redusert med 75 %. Oppsummert er de viktigste tiltakene knyttet til mindre tilf\u00f8rsel av fosfor til jordbruksarealene. Det vil si at man ikke tilf\u00f8rer un\u00f8dig fosfor. Videre m\u00e5 gj\u00f8dsla tilf\u00f8res n\u00e5r plantene har behov det vil si t i vekstsesongen. Som hovedregel b\u00f8r kantvegetasjonen h\u00f8stes og fjernes dersom m\u00e5let er redusert avrenning av fosfor. Tiltak i landbruket kommer ofte ut med h\u00f8y kostnadseffektivitet. Da er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 fosfor som er lett tilgjengelig - biotilgjengelig fosfor - og ikke bare totalfosfor. Jan Steneresen, leder for avl\u00f8pssektoren i Troms\u00f8 kommune, presenterte erfaringer fra prosjekter som er gjennomf\u00f8rt i kommunen. Han mente det var interessant \u00e5 f\u00e5 innblikk i hvordan landbrukssektoren tenker. Randsoner i urbane str\u00f8k er for eksempel viktige for \u00e5 f\u00e5 kontroll med avrenning fra asfalterte flater. Stenersen var klar p\u00e5 at man m\u00e5 ha en stegvis tiln\u00e6rming for \u00e5 l\u00f8se utfordringene innen avl\u00f8p. Det er ikke mulig \u00e5 ta hele kommunen samtidig. Kommunen selv m\u00e5 g\u00e5 foran med et godt eksempel og ta de store utslippene. Samtidig er det viktig \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5else for at utslipp fra privathusholdinger i for eksempel fj\u00e6ra ogs\u00e5 er et problem. Ikke i form av n\u00e6ringsstoffer, men som smittekilde og det estetiske. Han brukte eksemplet med sl\u00f8ying av fisk i fj\u00e6ra der kloakkutslippene ligger med jevne mellomrom langs stranda. Man har ogs\u00e5 funnet utslipp fra d\u00e5rlige privatanlegg i skr\u00e5ninger som utgj\u00f8r en betydelig smittefare ved at for eksempel hunder og katter g\u00e5r gjennom slike sumpomr\u00e5der. I 2007 plukket man ut 10 tilfeldige husstander for \u00e5 sjekke avl\u00f8p. Alle Kloakken i fj\u00e6ra. Adresse ukjent. FOTO: Are Johansen hadde feil og mangler. \u00c5ret etter ble det foretatt sjekk av 280 husstander. Bare 2 av disse hadde alt i orden. Feilene varierte fra underdimensjonering av septiktank, utslipp i bekk, i flom\u00e5let eller i veigr\u00f8ft mv. Man har ogs\u00e5 registrert manglende kompetanse hos r\u00f8rleggere som monterer septiktank feil slik at utl\u00f8pssida blir innl\u00f8p. I noen tilfeller har entrepren\u00f8r som t\u00f8mmer tankene satt p\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yt trykk ved omr\u00f8ring at skillevegger i tankene blir \u00f8delagt. Det er behov for kompetanseheving blant r\u00f8rleggere, entrepren\u00f8rer og planleggere av anlegg. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 utvikle l\u00f8sninger som passer under v\u00e5re forhold. Sj\u00f8utslipp skal ligge 2 m under laveste lavvann. Dette blir dyrt n\u00e5r fj\u00e6ra er flere hundre meter lang. Man arbeider med en l\u00f8sning der man kan foreta en grovinfiltrering i fj\u00e6ra.\n\n\n\n4 Det er viktig \u00e5 planlegge infiltrasjonsanleggene godt. Infiltrasjon gir god etterbehandling, men det er viktig at anlegget blir godt planlagt. S\u00f8ker kan foreta vurdering av infiltrasjonsevne med enkle hjelpemidler. Sammen med uttak av siktepr\u00f8ver og bilder vil en ha tilstrekkelig informasjon til en vurdering av egnethet p\u00e5 stedegne masser. Dypinfiltrering over 1.0 m dybde anbefales ikke. Jordhauganlegg p\u00e5 bakken der grunnvannet st\u00e5r for h\u00f8yt kan brukes. Erfaringsmessing er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i egnede masser og anleggene har kort levetid. Dersom man skal f\u00e5 orden p\u00e5 spredt avl\u00f8p er det avgj\u00f8rende med lokal politisk forankring. Det m\u00e5 settes av n\u00f8dvendig personalressurs og denne kan finansieres gjennom gebyr. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 registrert anleggene p\u00e5 GIS-verkt\u00f8y for senere oppf\u00f8lging. I Troms\u00f8 har man laget en ny lokal forskrift med teknisk veileder og kommentardel. Denne kan hentes ned fra nettet. Denne er vedtatt i kommunestyret. Det er viktig \u00e5 tilby kurs til r\u00f8rleggere, entrepren\u00f8rer og arkitekter/planleggere. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha en sertifiseringsordning p\u00e5 plass. Det b\u00f8r gis lange tidsfrister ved p\u00e5legg. Kommunen skal ikke planlegge, men gi veiledning. Utferd i Farstadvassdragets nedslagsfelt: F\u00f8rste dag ble avsluttet med utferd i buss gjennom Farstadvassdraget sitt nedslagsfelt. Det ble gjort en stopp ved Skjerpvatnet der man kunne se stor tetthet av spredt bebyggelse og mye landbruksareal. Vatnet er i en gjengroingsfase der tilf\u00f8rsler av n\u00e6ringsstoffer er med p\u00e5 \u00e5 sette fart i prosessen. Vestv\u00e5g\u00f8y kommune planlegger legging av kloakkledning i tras\u00e8 til gang og sykkelsti. Dermed kan avl\u00f8p fra omr\u00e5det styres via B\u00f8stad og ut i sj\u00f8 utenfor Eggum. Brita Johansen serverte reinskavsuppe fra Himmel og havn.foto: Eilif Jensen Holdalsvatnet er \u00f8vre vatn i vassdraget. Det er registrert \u00f8ye verdier av fosfor her. Bygdefolket har reist gapahuk og Borg Vikingleirskole bruker vatnet til kanopadling. Dermed har vatnet brukerinteresser ut over fisking. Fra Holdalsvatnet kj\u00f8rte bussen gjennom Ostad og Rise. Her ble det gjort stopp hos g\u00e5rdbruker Leif K\u00e5re Halvorsen som fortalte om sitt driftsopplegg. Han har investert i nytt spredeutstyr for husdyrgj\u00f8dsel og vil bruke ei rein nitrogen-svovelgj\u00f8dsel i og med at han har nok fosfor i husdyrgj\u00f8dsla. Denne gj\u00f8dsla er billigere enn NPK gj\u00f8dsel, men kan ikke brukes hvert \u00e5r fordi kaliumreservene i jorda er for lav til dette. P\u00e5 turen gjennom Rise ble det ogs\u00e5 pekt p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der for rensedammer. Ved utl\u00f8pet av Storelva ble det ogs\u00e5 gjort en stopp for \u00e5 se p\u00e5 et omr\u00e5de som ligger sv\u00e6rt lavt i forhold til\n\n\n\n5 vannstand i Farstadvatnet og elva. Her kan det v\u00e6re aktuelt med restriksjoner i bruk av husdyrgj\u00f8dsel etter 1. sl\u00e5tt. Moderne spredeutstyr gir kontrollert gj\u00f8dsling og mindre pakking av jorda. FOTO: Are Johansen Det ble foretatt en lengre stopp ved Oppd\u00f8l skole. Her ble det gjort beplantning langs elva som et ledd i skj\u00f8tselsplan fra Beplantningene f\u00f8rer til problemer med oppstuving av vann p\u00e5 innsida samtidig som drensr\u00f8rene har g\u00e5tt tett fordi planter\u00f8ttene trenger inn i r\u00f8rene. Dette er et eksempel p\u00e5 omr\u00e5de hvor man vil ha bedre effekt av \u00e5 h\u00f8ste kantvegetasjonen. I omr\u00e5det er det ogs\u00e5 utl\u00f8p for kommunalt anlegg fra boligfelt og skole. Her vil kloakken bli ledet via pumpeledning i gang og sykkelstitras\u00e8 og ut i hovedkloakken fra Leknes. Turen gikk s\u00e5 til broa over Lakselva. Der gjorde leder i grunneierforening rede for prosjekt med registrering av fisk. Registreringen starter i Deretter ble det gjort en stopp ved kanten av Saltisen. Dette er et brakkvannsystem hvor man registrerer oppblomstring av gr\u00f8nnalger om sommeren p\u00e5 grunn av n\u00e6ringsrikt vann fra vassdraget.. Dag 2 P\u00e5 dag 2 ble det foretatt en gjennomgang av ulike tiltak innen landbrukssektoren. Are Johansen hadde utarbeidet et forslag som med noen tilf\u00f8yelser ble bifalt av forsamlingen. Are legger dette inn som forslag til den nasjonale tiltakstabellen. Deretter ble det en dr\u00f8fting av tiltak innen avl\u00f8pssektoren. Her var det enighet om at det er stort behov for problemkartlegging. Det gjelder s\u00e6rlig tilstand p\u00e5 eksiterende anlegg. Det er ogs\u00e5 behov for vurdering av l\u00f8sninger. Prosjektlederne ble enige om en abeidsfordeling p\u00e5 temaer der det skal lages generelle beskrivelser av tiltak for ulike sektorer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42dce5b9-93b4-4a98-9a71-d3c803cd93dc"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/babyutstyr/baderom/badehandklaer/kids-concept-edvin-badecape-hvit-gronn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:29Z", "text": "\n\n299 kr\n## Beskrivelse\n\nEn myk og herlig badecape fra Kids Concept. Capen Edvin er hvit med et fint kanteb\u00e5nd og motiv av en sovende rev. Et praktisk h\u00e5ndkle som sitter p\u00e5 plass og varmer babyen etter badet.  \n  \nM\u00e5l: 74 x 74 cm.  \n  \nMateriale: 100% bomull.  \nVaskeanvisning: maskinvask p\u00e5 40\u00b0C.  \n  \nMotiv: rev.  \nFarge: hvit, gr\u00f8nn.\n\nArt:\u00a0620743\n\n## Varemerke\n\nKids Concept tilbyr fantasifull innredning til barnerommet samt leker av herlig kvalitet for barn i alle aldre. Med deres lekre og stilfulle innredningsartikler er veien kort til et smakfullt barnerom \u2013 som barna selv vil komme til \u00e5 elske\\! Kids Concept opererer nemlig med barnas tanker og \u00f8nsker i fokus. Resultatet er stilfulle serier med innredning og leker som matcher hverandre. Her p\u00e5 Jollyroom f\u00e5r du tak i herlige produkter fra flere av Kids Concepts popul\u00e6re produktserier som Star, Turbo og Pumpkin. Og du? Vi har prisgaranti.\n\n\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee589d0-ca79-49e9-811a-b4210aaad4cc"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/ekspert-ekstremt-sjelden-med-selvmord-blant-barn/a/23320724/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:52Z", "text": "# Ekspert: - Ekstremt sjelden med selvmord blant barn\n\n\n\n  - Jostein Matre\n\n  22.10.2014 20:09\n\nFra 1986 til 2012 ble det bare registrert tre selvmord blant barn under ti \u00e5r i Norge. En av disse var Monika Sviglinskaja (8) i 2011.\n\n## Denne saken handler om:\n\nTirsdag ble de hennes eks-stefar (32) siktet for \u00e5 ha drept den unge jenta. Det skjer over to \u00e5r etter at saken ble formelt henlagt, fordi politiet konkluderte med at Monika hadde tatt sitt eget liv da hun ble funnet d\u00f8d hjemme i huset hun bodde i sammen med sin mor p\u00e5 Sotra i Hordaland.  \n\nF\u00f8rst etter kraftig press fra morens bistandsadvokat ble saken tatt opp p\u00e5 nytt.\n\nDet g\u00e5r mange \u00e5r mellom hver gang en registrerer selvmord blant barn under ti \u00e5r i Norge.  \n\n\u2013 Derfor karakteriserer vi dette som ekstremt sjelden. Det ser vi ogs\u00e5 i andre land, sier Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, som er tilknyttet Universitetet i Oslo.\n\n**BAKGRUNN**: **Hvem drepte min Monika?**\n\n### \u2013 Politiet m\u00e5 v\u00e6re sikre\n\nNettopp det at det skjer s\u00e5 sjelden mener Mehlum gj\u00f8r at politiet m\u00e5 forsikre seg om at andre alternative \u00e5rsaker til d\u00f8dsfallet kan utelates f\u00f8r man konkluderer med selvmord hos et s\u00e5 ungt barn.\n\n\u2013 Det er ikke bare i kriminalromaner at selvmord iblant blir brukt som kamuflasje for drap. Dette m\u00e5 politiet ta med i betraktning ved d\u00f8dsfall i alle aldersgrupper. Men statistikken over selvmord blant barn gj\u00f8r det jo ekstra viktig at andre og mindre usannsynlige d\u00f8ds\u00e5rsaker, slik som ulykke, drap eller sykdom blir eliminert f\u00f8rst.\n\n![EKSPERT: Professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.  \n\u00b6 Foto: Ingunn Saltbones Leine, VG](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/10/22/23320741/1/fullbredde/2310940.jpg)\n\nProfessoren vil likevel ikke utelukke at barn under ti \u00e5r virkelig kan ta sitt eget liv.\n\n\u2013 Men jo ynger barnet er, jo mindre sannsynlig blir det, p\u00e5peker han.\n\nI Monika-saken ble hun funnet med et belte rundt halsen. En etterforsker som p\u00e5 eget initiativ s\u00e5 p\u00e5 saken etter den ble henlagt, mente det var usannsynlig at en \u00e5tte\u00e5ring ville ha klart \u00e5 knyte en hard knute p\u00e5 skinnbeltet jenta tilsynelatende hadde brukt. If\u00f8lge Bergens Tidende ble politimannen bedt om \u00e5 holde seg unna etterforskningen.  \n\n### Vanskelig \u00e5 si \u00e5rsak\n\nEn beskyttelsesmekanisme som finnes for s\u00e5 unge mennesker er at de i utgangspunktet ikke har kunnskaper om hvordan man kan ta sitt eget liv. Med dagens mediebilde vil dette likevel v\u00e6re noe alle barn kan finne informasjon om p\u00e5 for eksempel internett.\n\n\u2013 Men det m\u00e5 selvsagt mer enn en tanke til om hvordan dette kan gj\u00f8res for faktisk \u00e5 gj\u00f8re det, sier Mehlum.\n\nHvorfor barn under 10 \u00e5r i s\u00e5 fall faktisk gj\u00f8r det er det vanskelig \u00e5 si noe sikkert om siden eksemplene er s\u00e5 f\u00e5. Basert p\u00e5 de ytterst f\u00e5 tilfellene kan \u00e5rsaker if\u00f8lge Mehlum v\u00e6re depresjon eller andre f\u00f8lelsesmessige problemer eller reaksjoner i kj\u00f8lvannet av konflikter og kriser.\n\n\\-S\u00e5 kan vi selvsagt ikke se bort ifra at barnet ikke har hatt full oversikt over konsekvensen av handlingen. Derfor kan man noen ganger lure p\u00e5 om det var en ulykke. At barnet ikke \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8, men eksperimenterte, eller ville skade seg selv og undervurderte hvor farlig handlingen var, sier Mehlum, og legger til:\n\n\u2013 Derfor kan det tenkes at vi faktisk overregistrerer selvmord blant de yngste, fordi noen var ulykker. Men jeg understreker at vi har veldig lite data her.\n\n### Konfliktsituasjoner\n\n![FORSKER: Anne Freuchen har skrevet doktoravhandling om selvmord blant barn.  \n\u00b6 Foto: Petter Emil Wik\u00f8ren, VG](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/10/22/23320739/1/hoyrestilt/2310938.jpg)\n\nAnne Freuchen, lege og forsker ved S\u00f8rlandet sykehus, tok i fjor doktorgrad p\u00e5 selvmord beg\u00e5tt av barn. I sin studie, s\u00e5 hun n\u00e6rmere p\u00e5 42 tilfeller av barn mellom 11 og 15 \u00e5r, men eldre studier viser if\u00f8lge henne at barn gjerne forst\u00e5r endeligheten av d\u00f8den en gang mellom de er syv og ti \u00e5r gamle.\n\nOgs\u00e5 hun sier det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 si hvorfor barn tar livet sitt. Det er neppe en \u00e5rsak, men et sammensatt bilde. Studien hennes, som alts\u00e5 er av barn noe eldre enn \u00e5tte\u00e5ringen Monika Sviglinskaja, viser at de ofte har v\u00e6rt i en konfliktfylt situasjon relativt kort tid f\u00f8r selvmordet.\n\n\u2013 Dette var konfliktsituasjoner som sett med voksne \u00f8yner var sm\u00e5ting. For eksempel nasking for en liten sum, eller en krangel med noen p\u00e5 skolen der de hadde blitt beskyldt for \u00e5 ha gjort noe de ikke hadde gjort. Ting som dersom en hadde snakket med en voksen kunne v\u00e6rt l\u00f8st enkelt, sier forskeren, og legger til:\n\n\u2013 De var ikke spesielt deprimert. De var like som andre. De hadde heller ikke v\u00e6rt i kontakt med barnepsykiatrien.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "911796e6-5e4f-4154-99cc-ab391d2b61e2"}
{"url": "http://www.securitas.no/no/losninger/beredskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:24Z", "text": "\n\n# Beredskapstjenester\n\nSecurtas tilbyr en rekke beredskapstjenester for din bedrift. Vi hjelper deg \u00e5 forebygge u\u00f8nskede hendelser, men ogs\u00e5 n\u00e5r krisen er et faktum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c637d66d-18ce-4a50-8e86-2d7f7cd364ac"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/I-fjor-var-det-plussgrader-hver-dag-302867b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:01Z", "text": "  - \n    \n      \n    DET R\u00d8DE \u00c5RET: I 2014 hadde vi plussgrader i Bergen hver eneste dag. **FOTO: Helge Sunde/Colourbox/Jon Tufto**\n\n# I fjor var det plussgrader hver dag\n\nFra f\u00f8r har Bergen satt varmerekord i 2014. N\u00e5 utmerker byen seg ogs\u00e5 p\u00e5 andre v\u00e6romr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee488519-8896-4714-94c0-62296ba704d9"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/marbella/pyr-marbella-hotel-apartament", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:40Z", "text": "# PYR Marbella Hotel Apartament\n\n\n\nAvenida Principal Puerto Banus\n\n29660, Marbella\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nPYR Marbella Hotel Apartament ligger i Marbella, i n\u00e6rheten av Puerto Banus. Andre interessante steder er Fontanilla strand og Marbella Marina.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSpisealternativene p\u00e5 PYR Marbella Hotel Apartament best\u00e5r av restaurant og kaffebar/kaf\u00e9. En bassengbar og en bar/salong er \u00e5pen for drinker. Fritidsfasiliteter inkluderer utend\u00f8rsbasseng, barnebasseng, en utend\u00f8rs tennisbane og barneklubb. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang (tilleggsgebyr) er tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5dene. Resepsjonstjenester og hjelp med utflukter er tilgjengelig. Et begrenset antall gjesteparkeringsplasser er tilgjengelig etter f\u00f8rst til m\u00f8lla-prinsippet (mot en avgift). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er takterrasse, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester.\n\n**Gjesterom.**  \nGjesterom med klimaanlegg p\u00e5 PYR Marbella Hotel Apartament har kaffetrakter/tekoker og safe. Alle gjesterom har balkong. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de og sovesofa. Gjesterommene p\u00e5 dette 3-stjerners dette hotellet har kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap, gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr og kj\u00f8kkenfasiliteter. Oppringt Internett-tilgang er tilgjengelig. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning med telefonsvarer samt kostnadsfrie lokalsamtaler (restriksjoner kan gjelde). TV-en har parabol. Rommene har ogs\u00e5 klokkeradio.\n\n  \n**Viktige opplysninger:**  \n\n  \nOutdoor Pool\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5752b0d-3b7c-4f58-95fc-b13438607921"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sam_Gagner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:32Z", "text": "**Sam Gagner** (f\u00f8dt 10. august 1989 i London, Ontario, Canada) er en canadisk ishockeyspiller. Han spiller center p\u00e5 NHL-laget Edmonton Oilers som han ble draftet av i 2007 som Edmontons f\u00f8rstevalg, nummer 6 totalt. Han har spilt p\u00e5 Canadas juniorlandslag og fikk sin debut for a-landslaget til Canada i VM i 2008. Han debuterte i NHL 4.oktober 2007 i en kamp mot San Jose Sharks. Kampen ble avgjort p\u00e5 straffer og Oilers vant til slutt 3-2. Gagner hadde assist til et m\u00e5l scoret av Tom Gilbert. 20 oktober 2007 scorte han sitt f\u00f8rste NHL-m\u00e5l, p\u00e5 Miikka Kiprusoff i en kamp mot Calgary Flames. I 2007-2008-sesongen var Gagner den yngste spilleren i NHL. Han spilte 79 kamper i 2007-2008-sesongen og noterte seg for 49 poeng. I februar 2008 ble han k\u00e5ret til m\u00e5nedens rookie og ble tatt ut til NHLs Young Stars-kamp i 2008.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7391f3ee-b383-4597-865a-4773fef17ff9"}
{"url": "http://no.sgames.org/tags/720/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:34Z", "text": "Jakt og fiske er veldig popul\u00e6re aktiviteter i mennesker over hele verden.Det er ingen overraskelse at jakt og fiske er ogs\u00e5 etterspurt.Mange tusen \u00e5r siden, da folk var enn\u00e5 ikke husdyr og er ikke engasjert i jordbruk, var spesielt akutt sp\u00f8rsm\u00e5l om overlevelse.Vanligvis ble svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let samle.Et stort antall ulike planter brukes til mat.Imidlertid kan den menneskelige kosthold ikke bare best\u00e5r av plantef\u00f8de.Ettersp\u00f8rselen etter kj\u00f8tt og fisk presset mannen til jakt og fiske.P\u00e5 tiden, har disse aktivitetene v\u00e6rt sv\u00e6rt vanskelig og farlig.Imidlertid var ettersp\u00f8rselen etter dem h\u00f8yt.Under \u00e5rtusener med utviklingen av menneskelig sivilisasjon og bedre m\u00e5ter \u00e5 jakt og fiske.Selv p\u00e5 tross av fremveksten av jordbruk og husdyrhold, forble jakt og fiske en viktig kilde til matproduksjon.I dag, i utviklede land er det et presserende behov for \u00e5 f\u00e5 mat, jakt, eller sitter med en fiskestang i vannmassene.Men jegere og fiskere ikke forsvunnet i dypet av historien.Faktum er at i dag, jakt og fiske er en favoritt hobby for millioner av mennesker verden rundt.Det b\u00f8r bemerkes at dagens teknologi for \u00e5 gj\u00f8re prosessen med jakt og fiske veldig trygg og komfortabel.Men sporing ned sine byttedyr, f\u00f8les en person fortsatt veldig likt f\u00f8lelsen av en f\u00f8lelse av sine forfedre n\u00e5r de risikerte sine liv p\u00e5 grunn av maten.Og egentlig, hva har stolthet jegere og sportsfiskere for booty deres\\!Det moderne spillet ble flyttet til virtuelle rom mye av menneskelig aktivitet.Var ikke noe unntak, og jakt og fiske.Virtuelle spill, jakt og fiske gir en god, eller estimert omfang overf\u00f8re essensen av disse to aktivitetene.P\u00e5 v\u00e5r nettside i denne kategorien samlet store flash spill som du kan jakte p\u00e5 noen eller fiske.Du kan ta del i mesterskap for tittelen av de mest dyktige og suksessrike jeger eller fisker, etter \u00e5 ha produsert den beste trofeet.Og du kan bare dykke inn i prosessen med hodet for \u00e5 distrahere deg fra hverdagens bekymringer.I arkadeversjonen av jakt spilleren \u00e5 jakte ned byttedyr og \u00e5 vise all sin dyktighet til rett tid.Som for fiske, det er ogs\u00e5 betydelig mangfold venter.Du kan smake p\u00e5 ulike typer utstyr for \u00e5 spille rollen som ulike kjendiser, eller selv ta en ekstrem fiske.I alle fall velger noen.Du kan tilbringe tid p\u00e5 \u00e5 ha det g\u00f8y, men du kan fordype deg i den rolige atmosf\u00e6ren av fiske eller fangst.En eller annen m\u00e5te, har hver spiller noe til sin smak.Det gjenst\u00e5r bare \u00e5 velge riktig spillet ut p\u00e5 nettstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5d7c60d-1a27-4dbd-9c8d-725bb49abc05"}
{"url": "https://anbudstorget.no/bedrift/arnt-myrvoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:58Z", "text": "\n#### Hva sier Arnt Myrvoll AS sine kunder?\n\n#### Anbud: Graving - ny knotteplast, evt drenering langs husvegg. Sette omr\u00e5det tilbake\n\n Kristin Halvorsen,   Onsdag 20. Juli 2016 \n\nVi har v\u00e6rt sv\u00e6rt forn\u00f8yd med Arnt Myrvoll AS. Arbeidet ble kvalitetsmessig veldig bra utf\u00f8rt, til en fornuftig pris. Arbeidsfolkene var dyktige og hyggelige. De var presise p\u00e5 avtaler og gjorde hele arbeidet p\u00e5 en sv\u00e6rt tilfredsstillende m\u00e5te\\!\n\n 5.0   5.0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91fd0fef-e87a-4c2f-901b-c186a8d74a8f"}
{"url": "http://docplayer.me/1809231-Eksamensprosjekt-ved-fagskolen-i-oslo-fossumhagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:54Z", "text": "\n\n4 Oppgavetekst Eksamen BIM-I Fagskolen i Oslo Eksamensperiode: Tirsdag 22.mai torsdag 31.mai, fremf\u00f8ring 5.-7.juni. Det er satt opp tre ulike temaer for BIM-I. Det foreligger ogs\u00e5 en del tegningssett som du skal bruke som underlag, valgfritt hvilke. Velg kun et av temaene som overskrift p\u00e5 rapporten og ha et hovedfokus p\u00e5 temaet du har valgt. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet du har valgt. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Blant mange ting som skal leveres inn, vil vi s\u00e6rlig gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 f\u00f8lgende: Det leveres minst en IFC-fil beregnet for kalkulasjon. Vi oppfordrer til samarbeid mellom klassene. Temaer du kan velge mellom: 1. Modellsjekking og kvalitetskontroll 2. Mengder/kalkulasjon 3. Samhandling og prosess med BIM Det skal leveres to papirrapporter. Rapporten b\u00f8r inneholde: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan(er) 5. Sammendrag 6. Logger med bilder og fotografier. Legg vekt p\u00e5 \u00e5 verifisere resultatene. 7. Oppsummering av prosjektet, svar p\u00e5 problemstillingen(e); refleksjoner\\! 8. Kildehenvisning / Takk til 9. Egenvurdering/gruppevurdering (svar p\u00e5 pkt A-H under) 10. Vedlegg (bl.a. tegninger) Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 3\n\n\n\n5 Tidsfrister: Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert p\u00e5 papir og p\u00e5 Fronter) Tidsfrist: Onsdag 23.mai kl.15:00 Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og p\u00e5 Fronter. Rapport leveres i PDF og p\u00e5 papir. Modellfilene leveres i eget format (fx RVT, SMC, IFC osv) inni en zippa pakke: ditt navn Eksamen 1BIM-I Det leveres minst en IFC-fil beregnet for kalkulasjon. Tidsfrist: Torsdag 31.mai kl 15:00 Framf\u00f8ring skjer 5.-7.juni fra kl.08:00. Hver student f\u00e5r ca 20 minutter. Rekkef\u00f8lgen p\u00e5 framf\u00f8ring blir trukket mandag 4.juni og lagt ut p\u00e5 Fronter under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framf\u00f8res individuelt. Vurderingskriterier: A. Skriftlig planlegging, plan for backup, dokumentasjon av backup, kommunikasjon, samarbeid, hjelp, bruk av Byggeweb eller tilsvarende m\u00e5ter for filutveksling. B. Kreativitet, testing, l\u00f8sningsorientering. C. Uttak av mengder, kalkulasjon, kontroll og sammenstilling av arbeidet i Solibri/Navisworks, modellstruktur. D. Verifisering av resultater. E. Rapportens utforming og refleksjoner over eget arbeid, har du svart p\u00e5 problemstillingen(e), egenvurdering, levering innen tidsfrister. F. Bruk av ArchiCAD TeamWork/Revit Collaboration/samarbeidsfunksjoner i DDS eller andre samarbeidsfunksjoner, Byggforsk, standarder. G. BIM-Modellen/tegningene med m\u00e5lsetting, definering av bruksomr\u00e5der. H. Framf\u00f8ringa. (Obligatorisk) Lykke til\\! Fagskolen i Oslo BIM-tekniker Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 4\n\n\n\n\n\n6 Innledning-Tema Jeg har i dette prosjektet valgt \u00e5 innlede et samarbeid med Yassir Fayyaz i BIM-K. Vi har valgt; Tema nummer 3, Samhandling og prosess med BIM. Yassir og jeg har i forkant av eksamen, i h\u00e5p om at samarbeid eller informasjonsflyt er et av temaene, v\u00e6rt i dialog med BIM Solutions as og BIM Consult as. Jeg hadde tidligere h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 skaffe lisens/software p\u00e5 et program som heter ArtrA, et program hvor man kan berike en modell med informasjon som kan benyttes videre i driftsfasen. Dette lot seg ikke gj\u00f8re f\u00f8r eksamen, men \u00d8yvind Kj\u00f8llesdal og Harald Onarheim hos henholdsvis BIM Consult as og BIM Solutions as inviterte b\u00e5de Yassir og meg til et m\u00f8te p\u00e5 SKYPE, hvor vi skulle se p\u00e5 alternativ programvare. Vi ble under m\u00f8tet tipset om at vi kunne se n\u00e6rmere p\u00e5 en programvare med navn drofus. Etter SKYPE-m\u00f8tet fikk vi kontaktinformasjon til Ole Kristian Kvarsvik hos Nosyko as. Nosyko as er leverand\u00f8r og utvikler av en programvare med navn drofus. drofus er et program hvor man tilknytter informasjon til rom, rommets funksjon samt informasjon om utstyr som rommet skal inneholde. Vi syntes begge dette h\u00f8rtes spennende ut og tok kontakt med Nosyko as. Vi ble invitert til deres kontor for et m\u00f8te og fikk tilgang til drofus under eksamensperioden. Hverken Yassir eller jeg har tidligere brukt dette programmet, og beveger oss inn p\u00e5 \u00abur\u00f8rt mark\u00bb. V\u00e5re kontaktpersoner hos Nosyko as er Ole Kristian Kvarsvik og \u00c5smund Johansen. M\u00f8te hos Nosyko as, onsdag Bilder tatt med Lars Petter sin iphone Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 5\n\n\n\n7 Sammendrag Denne eksamensoppgaven er basert p\u00e5 tema \u00absamhandling og prosess i BIM\u00bb og tar utgangspunkt i en todelt problemstilling i romfunksjonsprogrammet drofus. Jeg har i denne oppgaven jobbet i gruppe med Yassir Fayyaz i BIM-K. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt god veiledning av Ole Kristian Kvarsvik hos Nosyko as, som utvikler programmet drofus. Gruppen har tatt for seg 3 leiligheter i et st\u00f8rre boligprosjekt i Oslo som heter Fossumhagen. Prosjektet er i dag ferdigstilt fra entrepren\u00f8r AF gruppen. Hensikten med denne oppgaven er \u00e5 se hvorvidt vi kan f\u00e5 informasjon i et byggeprosjekt til \u00e5 flyte mellom RIB/Byggherre og RIV. Yassir har modellert de 3 leilighetene i henholdsvis 1, 2 og 3 etasje og jeg har modellert hovedtilf\u00f8rsel for vann og avl\u00f8p i sjakter. Utgangspunktet for min del av oppgaven, som ogs\u00e5 var en del av min problemstilling, var \u00e5 se hvorvidt jeg som RIV kunne h\u00f8ste informasjon fra RIB/Byggherre i drofus, slik at jeg kunne dimensjonere r\u00f8ranlegget og modellere dette. Dette lar seg l\u00f8se godt i drofus, men jeg var usikker underveis hvorvidt dette var en oversiktlig m\u00e5te for RIV \u00e5 hente ut informasjon, men etter hvert som jeg ble mer kjent med programmet og fant ut hvordan man kunne hente ut \u00abspesialsydde\u00bb rapporter, fant jeg mer nyttigheten og verdien i et slikt program. Etter hvert som jeg jobbet meg igjennom drofus skled jeg mer over i del to av problemstillingen hvor jeg skulle se hva slags informasjon jeg som RIV kunne tilegne prosjektet i drofus etter prosjekteringen. Jeg mener at n\u00e5r informasjonsniv\u00e5et kommer hit, hvor r\u00e5dgivende og/eller entrepren\u00f8rer tillegger sin prosjekterte informasjon og FDV og bildedokumentasjon drofus viser seg fra sin beste side. I tillegg til at dette er et meget nyttig verkt\u00f8y gjennom hele prosjekteringsfasen, kan informasjonen i programmet bli nyttig senere i byggets levetid ved at detaljert informasjon kan hentes frem i de enkelte rom eller bygningsdeler, samt at programmet kan fungere som FDV database. I tillegg kan legge prosjektet \u00absovende\u00bb p\u00e5 en server, slik at ved en eventuell rehabilitering i fremtiden, kan meget nyttig informasjon hentes frem og gj\u00f8re prosjekteringen av en slik rehabilitering b\u00e5de tids og pengebesparende. Jeg har, p\u00e5 bakgrunn av informasjonen Yassir har tillagt i drofus, modellert hovedtilf\u00f8rsel av vann og avl\u00f8p i DDS og vi har sammenstilt v\u00e5re modeller i Solibri. Jeg kunne gjerne tenkt meg og jobbet mer med drofus i etterkant av denne eksamen, da programmet er s\u00e5 mye mer enn vi rekker over i en kort eksamensperiode. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 6\n\n\n\n\n\n8 Problemstilling Da dette prosjektet inneb\u00e6rer at jeg begir meg ut p\u00e5 programvare som er helt ukjent for meg, kommer fokus under denne eksamen til \u00e5 v\u00e6re bruken av drofus samt hvordan RIB og RIV kan f\u00e5 informasjonen i et slikt prosjekt til \u00e5 flyte og ikke minst komme til nytte. P\u00e5 bakgrunn av dette vil min problemstilling se slik ut: Hvordan kan jeg som RIV h\u00f8ste informasjon, via drofus, fra RIB/Byggherre (Kravspesifikasjon) for \u00e5 kunne dimensjonere og modellere hovedtilf\u00f8rsel av vann og avl\u00f8psledninger i sjakter? Hva m\u00e5 jeg som RIV tillegge av informasjon i drofus for at RIB/Byggherre kan kvalitetssikre hva som er prosjektert? Gruppen Under denne eksamen best\u00e5r gruppen av kun to personer. Yassir Fayyaz og meg selv. Vi kommer fra hver v\u00e5r faglige bakgrunn, og \u00f8nsker \u00e5 se hvorvidt vi kan f\u00e5 korrekt informasjon til \u00e5 flyte mellom to fagomr\u00e5der i et BIM-prosjekt. Lars Petter Segerstr\u00f8m Yassir A. Fayyaz Gruppens logo Jeg mener at et slikt eksamensprosjekt b\u00f8r ha en egen logo, og laget derfor en enkel, men grei, logo i Adobe Illustrator. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 7\n\n\n\n9 Prosjektbeskrivelse/fakta Vi har i dette eksamensprosjektet valg \u00e5 bruke underlag fra Fossumhagen. Da vi skal benytte oss av romprogram og fokusere p\u00e5 informasjonsflyt blir det ikke en ren modelleringsoppgave. Vi valgte derfor \u00abhelt tilfeldig\u00bb Hus 1 i prosjekt Fossumhagen. Jeg har aldri tidligere h\u00f8rt om prosjektet Fossumhagen, men valgte \u00e5 lete opp en del informasjon p\u00e5 nettet for \u00e5 f\u00e5 et bilde av hva vi n\u00e5 begir oss utp\u00e5. \u00abFossumhagen er navnet p\u00e5 det nye boligprosjektet som vil f\u00e5 en sentral beliggenhet p\u00e5 tomten vis a vis Stovner Senter med adresse til Fossumveien. Fossumhagen best\u00e5r av 128 selveierleiligheter, fordelt p\u00e5 Hus 1, 2, 3 og 4. Boligene danner et privat og skjermet indre atrium som skal opparbeides og beplantes p\u00e5 en slik m\u00e5te at beborene vil f\u00e5 ulike oppholdssoner. Atriet vil by p\u00e5 et godt utemilj\u00f8 - en m\u00f8teplass mellom naboer hvor det kan tilrettelegges for sosiale aktiviteter. I tillegg til utearealer i atriet er det tilrettelagt for opphold p\u00e5 eiendommen ogs\u00e5 utenfor atriet. Boligene har inngang fra svalgang via trapperom med heis (med unntak av underetasje i Hus 4). Felles parkeringsanlegg med boder og tekniske rom er lagt under atriet med heis direkte opp til hvert etasjeplan (For Hus 4 via hovedinngang/heis i Hus 1 - underetasjen i Hus 4 vil kun f\u00e5 trappeadkomst). Bydelen Stovner kan skilte med et stort og variert tilbud innen kultur, sport og fritid. Idylliske \u00d8vre Fossum G\u00e5rd som er bydelens eget kulturhus, 9-hulls golfbane, ridesenter og flott turterreng sommer som vinter med fine skimuligheter i Lillomarka, \u00d8stmarka og Gjeller\u00e5smarka med et godt utbygget l\u00f8ypenett og med flere lysl\u00f8yper. N\u00e6rhet til Stovner Senter med alle typer forretninger, servicetjenester og annen n\u00e6ringsvirksomhet. Det er et godt kollektivtilbud i umiddelbar n\u00e6rhet med T-bane og bussholdeplass like utenfor d\u00f8ren. I tillegg skal n\u00e6romr\u00e5det rustes opp med blant annet ny T-banestasjon, og Linjeparken foran Stovner senter skal oppgraderes til et trivelig parkomr\u00e5de til glede for bydelens innbyggere.\u00bb Om utvikleren: Selger er Stovner Utvikling AS. Stovner Utvikling AS har som eneste form\u00e5l \u00e5 bygge ut og selge prosjektet Fossumhagen. Selskapet er eiet av AF Gruppen Norge AS, Trond Mohn og Brdr. Jensen AS. Entrepren\u00f8r p\u00e5 Fossumhagen blir AF Gruppen Norge AS, avd. Oslo. AF Gruppen er en stor akt\u00f8r innenfor boligbygg, n\u00e6ringsbygg og offentlige bygg i Norge. Eiendomsplan Management AS er forretningsf\u00f8rer og daglig leder for prosjektet. Eiendomsplan har spesialisert seg p\u00e5 boligbygging i Osloregionen og har de senere \u00e5rene hatt ansvaret for en rekke store boligprosjekter. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 8\n\n\n\n\n\n\n\n12 Plan for Backup Jeg har utviklet f\u00f8lgende plan for \u00e5 sikre eget arbeid i eksamensperioden: Jeg har opprettet en prosjektmappe for prosjektet i min skolemappe, hvor alle filer som omhandles av dette prosjektet blir lagret. Det blir hver time i l\u00f8pet av dagen tatt Backup av denne mappen via Synctoy til Dropbox. Jeg har i tillegg en ekstern harddisk hvor samme mappe blir tatt Backup av to ganger daglig. Gruppen har en felles mappe p\u00e5 Dropbox, hvor b\u00e5de Yassir og jeg har kopi av dokumenter og utveksler filer. I tillegg har vi en Backup av modellfiler etter hvert som vi legger disse ut p\u00e5 Byggeweb. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 11\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n22 Forberedelser i DDS Jeg har i denne eksamensoppgaven ikke satt fokus p\u00e5 selve modelleringen, men heller informasjonsflyt og samarbeid i BIM. Jeg skal allikevel modellere hovedtilf\u00f8rsel til de tre leiligheten i sjaktene. Til denne modelleringen har jeg valgt \u00e5 benytte meg av programmet DDS-CAD. Da Yassir n\u00e5 er i gang med romfunksjonene i drofus har jeg bestemt meg for \u00e5 begynne med \u00e5 opprette et prosjekt og f\u00e5 inn underlag i DDS-CAD. Opprette prosjekt Jeg oppretter et nytt prosjekt i DDS-CAD som jeg kaller for \u00abFossumhagen Eksamen\u00bb Jeg endrer navn p\u00e5 etasjer slik at de stemmer overens med hva vi har kalt leilighetene: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 21\n\n23 For at ikke jeg skal gj\u00f8re noen endringer p\u00e5 originalfilene jeg har p\u00e5 bygget, lager jeg en kopi av alle etasjer og lagt inn en egen underlags-mappe i prosjektmappen i DDS: Etter \u00e5 ha lastet inn underlaget p\u00e5 1 etasje i 1 etasje i prosjektet, dobbeltklikker jeg p\u00e5 under laget og \u00e5pner for redigering: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 22\n\n24 Her velger jeg nytt origo, i henhold til gruppens BIM-retningslinjer: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 23\n\n25 Etter \u00e5 ha lagt inn underlaget ser jeg umiddelbart at jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fjernet en del informasjon fra underlaget, dette da det er en del informasjon jeg ikke trenger i en slik VVS modell. Jeg \u00e5pner lagene og skrur av informasjonen jeg f\u00f8ler er overfl\u00f8dig: Etter \u00e5 ha g\u00e5tt over lagene er det vesentlig mer ryddig i underlaget: Prosessen gjentas i alle etasjer. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 24\n\n\n\n36 Endring i standardrom Yassir har i dette prosjektet hatt jobben med \u00e5 legge inn romdata og opprette standardrom slik at jeg kan h\u00f8ste denne informasjonen for \u00e5 prosjektere mitt felt. Etter jeg i dag mottok romskjema fra Inge Handagard i AF gruppen, ser jeg noe vi har oversett. Det skal tas med at b\u00e5de kravspesifikasjoner og romskjema har kommer i etterkant av eksamensoppstart. Vi har oversett at det skal v\u00e6re opplegg for husbrannslange i kj\u00f8kkenskap: Utsnitt er hentet fra Romskjema Fossumhagen. Hele skjema ligger vedlagt i rapport F\u00e5r \u00e5 legge til denne informasjonen m\u00e5 jeg inn i standardrom og endre informasjonen: Jeg dobbeltklikker p\u00e5 rommene for \u00e5 endre: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 35\n\n\n\n37 Jeg g\u00e5r inn i sanit\u00e6rfeltet og legger til husbrannslange under vannforsyning med kran: N\u00e5r jeg n\u00e5 har endret denne informasjonen i standardrommene, vil dette oppdatere seg i samtlige leiligheter. En ting som ikke er nevnt som jeg m\u00e5 sjekke, er om det skal v\u00e6re felles varmtvannsystem eller varmtvannsbereder i hver leilighet. Jeg g\u00e5r derfor inn i kravspesifikasjonen: Det vil med andre ord si at det skal v\u00e6re en 120 liters varmtvannsbereder i alle leiligheter. I de store skal det v\u00e6re bereder med ekstra element, men det p\u00e5virker ikke min dimensjonering av anlegget. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 36\n\n\n41 Jeg m\u00e5 begynne med alle tre leiligheter(det er opprinnelig fire etasjer, men vi har begrenset antall leiligheter til de tre vi har valgt). P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r jeg dimensjonert r\u00f8ret i kjeller som skal forsyne alle leilighetene. Deretter m\u00e5 jeg regne ut dimensjonen i hver enkelt leilighet for \u00e5 kunne trekke fra etter hver leilighet som blir \u00abavgrenet\u00bb. Jeg bruker her listene jeg eksporterer fra romfunksjonsprogrammet i drofus: Da hoved-baderommene er identiske i alle leiligheter beregner jeg vannmengder og avl\u00f8p fra denne modulen kun \u00e9n gang. 4-roms leiligheten har et klosettrom i tillegg til hoved-badet. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 40\n\n43 L\u00f8rdag Dimensjonering vann Jeg fortsetter der jeg slapp i g\u00e5r, og fullf\u00f8rer dimensjoneringen av hovedtilf\u00f8rselen av vann i sjakt til alle tre leiligheter. Jeg har benyttet meg av skjemaet til Hjellnes Consult as og dimensjonert vanntilf\u00f8rsel til hver enkelt leilighet: 3-roms leilighet: 4-roms leilighet: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 42\n\n44 Jeg tar med disse tallene videre inn i et skjema for \u00e5 dimensjonere stammen i sjakten: Her ser jeg dimensjonen fra hovedstoppekran til f\u00f8rste leilighet, til andre leilighet, og til siste. Her er det kun relevant \u00e5 dimensjonere kaldtvannsleding da hver leilighet har separat varmtvannsbereder. \u00abHele dimensjoneringen ligger som vedlegg i rapporten\u00bb Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 43\n\n\n\n49 N\u00e5r dette er gjort, eksporterer jeg en IFC: Denne navngir jeg i henhold til BIM-retningslinjer: Som man kan se av bildet over, er det en helt vanvittig st\u00f8rrelse p\u00e5 dette lille r\u00f8ret n\u00e5r jeg eksporterer det til IFC. Jeg f\u00e5r ikke \u00e5pnet det i Solibri en gang Jeg fors\u00f8ker \u00e5 skru av lag i DDS, men til ingen nytte. St\u00f8rrelsen blir den samme uansett. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 48\n\n50 Postet sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 Bimfag.no Jeg fortsetter \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 feile, men la ut et sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 forumet p\u00e5 Bimfag.no i tilfelle noen skulle ha svaret umiddelbart. Fortsatt alt for stor IFC Jeg \u00e5pnet et nytt, blank, prosjekt i DDS og satt ut et tilsvarende r\u00f8r p\u00e5 7,3m og eksporterte en IFC fra dette. Da blir resultatet helt annerledes: Fra prosjektet sammenlignet med tilsvarende r\u00f8r Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 49\n\n\n\n51 Jeg fors\u00f8ker \u00e5 slette hele r\u00f8rstrekket og kontrollerer at det ikke er modellert noe annet ved \u00e5 ta en mengdeeksport: Denne er tom og jeg for\u00f8ker p\u00e5 nytt \u00e5 modellere et st\u00e5ende r\u00f8r fra dekke i 1 etasje til tak i 3 etasje: Jeg tar igjen en mengdeeksport for \u00e5 sjekke at r\u00f8ret er med og ikke noe annet: Her er det med 7,8 meter avl\u00f8psr\u00f8r, ikke noe annet Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 50\n\n\n\n52 Etter \u00e5 ha vurdert fram og tilbake falt det plutselig inn i hodet mitt at jeg kan ha trykket feil p\u00e5 noe i importeringen av underlagene. Jeg mins at det kom opp en dialogboks ved importen hvor jeg ble forspurt om jeg ville konvertere DWG-objekter til DDS-objekter. Jeg lurer p\u00e5 om dette kan v\u00e6re \u00e5rsaken, og det forklarer ogs\u00e5 de rare objektene som er synlige i 3D i DDS: Jeg mistenker n\u00e5 at DDS eksporterer alle disse som objekter i en IFC, noe som gj\u00f8r denne veldig stor. I tillegg tror jeg at Solibri har vanskelig for \u00e5 lage geometrien for disse objektene da det er her Solibri krasjer n\u00e5r jeg fors\u00f8ker \u00e5 \u00e5pne den: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 51\n\n53 L\u00f8sningen Etter \u00e5 ha trykket og lett en del, kom jeg plutselig p\u00e5 at jeg har v\u00e6rt borti dette tidligere en gang i DDS. Jeg skulle til \u00e5 legge inn underlag p\u00e5 nytt, da jeg plutselig s\u00e5 at under \u00absett inn fil\u00bb sto det \u00abinkluder i eksport\u00bb N\u00e5r jeg h\u00f8yreklikker og velger \u00abIkke inkluder i eksport\u00bb ble st\u00f8rrelsen p\u00e5 IFC-filen helt annerledes: Jeg postet l\u00f8sningen p\u00e5 mitt eget problem p\u00e5 Bimfag.no slik at evt. andre med samme problem kan se l\u00f8sningen der Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 52\n\n\n\n\n\n54 Sammenstilling i Solibri Etter litt mer heftelser enn jeg hadde sett for meg for \u00e5 sammenstille i Solibri er jeg n\u00e5 klar for \u00e5 sette sammen IFC-modeller for kontroll. Jeg \u00e5pner dekkene til RIB i Solibri og legger til min egen IFC for \u00e5 dobbeltsjekke at jeg har riktig origo og h\u00f8yder. Dette mener jeg er n\u00f8dvendig operasjon i en modelleringsprosess for \u00e5 kunne kontrollere modellene f\u00f8r man modellerer for mye. Jeg \u00e5pner IFC-filen fra RIB som jeg tidligere har lastet ned fra Byggeweb: Her ser jeg ogs\u00e5 utsparingene hvor dekkene er. Den gjennomg\u00e5ende brede sjakten er den som ligger bak den ene veggen p\u00e5 badet. Den enslige mindre sjakten er den som vil inneholde r\u00f8r og ventilasjon til klosettrom i den store leiligheten i 2 etasje. Jeg legger til modell for \u00e5 kontrollere at h\u00f8ydene jeg har lagt inn i DDS samt at v\u00e6rt felles bestemte origo stemmer overens. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 53\n\n60 Mangel i DDS Jeg hadde sett for meg \u00e5 prosjektere stammen til vann i sjakt i Mannesmann kobber(pressfittings), men det viser seg at DDS kun har pressfittings i st\u00e5l og syrefast. N\u00e5r jeg g\u00e5r videre inn i biblioteket for \u00e5 spesifisere hvordan kobber jeg kan velge mellom, ser jeg at det kun er kobber for kapillarlodding og plastbelagte kobberr\u00f8r(prisol) Dette er jo noe som vil gj\u00f8re utslag p\u00e5 en mengdeliste. Til tross for at deler for kapillarlodding og pressfittings har tilsvarende egenskap, er det vesentlig prisforskjell p\u00e5 delene. Det kommer ikke fler alternativer ved \u00e5 velge \u00abS\u00f8k i alle filter\u00bb Jeg velger \u00e5 modellere vanntilf\u00f8rsel i kobberr\u00f8r for kapillarlodding. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 59\n\n61 Modellering vann Jeg modeller hovedtilf\u00f8rsel av vann p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som avl\u00f8p ved at jeg setter av T-r\u00f8r for tilkobling baderomsmodul. Jeg tar h\u00f8yde for at det i et slikt prosjekt vil v\u00e6re \u00e9n tilkobling for kaldtvann til vanntett r\u00f8r i r\u00f8r skap i baderomsmodulen. Tappepunkter utenom baderomsmodul vil bli tilkoblet fordelerskap med r\u00f8r i r\u00f8r. Jeg modellerer r\u00f8rstrekket i henhold til min tidligere dimensjonering: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 60\n\n62 Jeg tar ogs\u00e5 med en egen tilf\u00f8rsel i sjakt til klosettrom til tross for at jeg faglig mener denne f\u00e5r tilf\u00f8rsel fra r\u00f8r i r\u00f8r skap i baderomsmodulen: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 61\n\n64 Tegninger DDS N\u00e5r jeg skal skrive ut tegningene over denne installasjonen vil skrive ut dette som deltegninger. Dette da det er et stort bygg hvor jeg kun har modellert i endeleilighetene og ser p\u00e5 det \u00f8vre bygget som overfl\u00f8dig. Disse tegningene vil bli skrevet ut som RIV tegninger i skissestadiet for bruk av R\u00e5dgivende ingeni\u00f8r VVS og/eller r\u00f8rleggere. Jeg oppretter deltegning for 1 etasje: N\u00e5r jeg er forn\u00f8yd med plasseringen og m\u00e5lene p\u00e5 deltegningen, legger jeg den inn som en egen tegning i mappestrukturen: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 63\n\n65 Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 ha med snitt over sjaktene: N\u00e5r jeg er forn\u00f8yd med plasseringen av snittene legger jeg ogs\u00e5 disse inn i mappestrukturen i 1 etasje: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 64\n\n66 Da er disse klare for \u00e5 tas inn i en plottsammenstilling(tegning): Jeg setter inn m\u00e5lsetting p\u00e5 tegningen: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 65\n\n\n\n67 Jeg setter ogs\u00e5 inn symboltekst for \u00e5 merke r\u00f8r med riktig material og dimensjon: Denne prosessen gjentas i alle etasjer slik alle underlag er klare for \u00e5 flyttes over i en plottsammenstilling og kan skrives ut. I de to resterende vil jeg kopiere m\u00e5l i sjakt der dette er likt: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 66\n\n68 N\u00e5r jeg n\u00e5 skal ha disse deltegninger og snitt ut som tegning velger jeg \u00abNy plottsammenstilling\u00bb under skriv ut: Jeg velger ark og \u00abdrar\u00bb inn \u00f8nskede tegninger: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 67\n\n\n\n70 Tirsdag M\u00f8te hos Nosyko as Dagen i dag begynner hos Nosyko as for et siste m\u00f8te med Ole Kristian Kvarsvik. Vi hadde avtalt dette m\u00f8tet tidligere for \u00e5 gjennomg\u00e5 hvor langt vi var i prosessen i drofus og for og evt. lufte sp\u00f8rsm\u00e5l ang. ting som hadde dukket opp under arbeidet i drofus. Vi fikk diskutert det vi hadde gjort i hittil og fikk en bekreftelse p\u00e5 at vi var p\u00e5 rett vei mot et svar p\u00e5 v\u00e5r problemstilling. Bilder tatt med Lars Petter sin iphone Nosyko as ved Ole Kristian Kvarsvik har v\u00e6rt veldig behjelpelige med veiledning i drofus, og har stilt lokaler og m\u00f8terom til dispensasjon for \u00e5 avholde m\u00f8ter med oss\\! Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 69\n\n71 IFC p\u00e5 byggeweb Jeg laster opp min ferdige IFC-fil til byggeweb, slik at Yassir kan laste den med der, samtidig som jeg laster ned hans sin forel\u00f8pige IFC. Han har n\u00e5 f\u00e5tt opp yttervegger og innervegger siden sist jeg lastet ned hans sin IFC. Dette ble varslet via e-post i g\u00e5r: N\u00e5r jeg \u00e5pner den siste IFC-filen fra Yassir i Solibri ser jeg umiddelbart endringene: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 70\n\n72 Sammensatte modeller Jeg legger til min siste modell for \u00e5 se hvordan mine tilf\u00f8rsel-r\u00f8r ser i Yassir sin modell: Dette ser veldig bra ut. Og n\u00e5r jeg ser p\u00e5 begge sjaktene samtidig ser at alle r\u00f8r kommer dit det er tenkt: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 71\n\n\n\n73 Tillegge informasjon i drofus Som nevnt i siste del av min problemstilling \u00f8nsker jeg \u00e5 se hva som kan legges til av informasjon fra meg som RIV slik at RIV/byggherre kan se hva som er prosjektert. Jeg g\u00e5r inn i romoversikten i drofus for \u00e5 se hvor det er hensiktsmessig \u00e5 tillegge informasjon: Her f\u00e5r jeg en oversikt over alle rommene i de forskjellige leilighetene i prosjektet. For meg som RIV, basert p\u00e5 hva jeg hentet ut av informasjon f\u00f8r prosjektering, er det kun bad og kj\u00f8kken som er aktuelle rom \u00e5 tillegge informasjon. I tillegg m\u00e5 jeg tillegge informasjon i klosettrom i leilighet 2A. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 72\n\n\n\n76 N\u00e5r jeg har trykket p\u00e5 \u00abny artikkel\u00bb f\u00e5r jeg opp dette bildet: Her ser jeg at \u00abbanen\u00bb jeg la opp, hvor jeg sto under moduler, ligger som koding \u00f8verst. Da f\u00e5r jeg baderomsmodulen under riktig koding. Jeg d\u00f8per denne modulen for \u00abBaderomsmodul Contech\u00bb. Dette er en tilfeldig valgt leverand\u00f8r og er ikke n\u00f8dvendigvis den leverand\u00f8ren som er benyttet p\u00e5 dette prosjektet. Jeg huker av for BIP, da dette indikerer at denne installasjonen er bygningsp\u00e5virkende. Under beskrivelse skriver jeg \u00abContech baderomsmodul, Norskprodusert. Typegodkjent av Sintef byggforsk og bygget i henhold til TEK10\u00bb Denne informasjonen er hentet fra leverand\u00f8rens webside og jeg skal i tillegg tillegge informasjon som PDF litt senere. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 75\n\n\n\n\n\n80 For \u00e5 tillegge mest mulig korrekt informasjon henter jeg informasjon fra romskjema og kravspesifikasjon for prosjektet(ligger som vedlegg i rapporten) Jeg oppretter en ny artikkel under servant og tillegger informasjon til denne: Her kan ogs\u00e5 FDV dokumentasjon tillegges hvert enkelte produkt under \u00abbilder/dokumenter\u00bb, men jeg velger og ikke bruke tid p\u00e5 dette under denne eksamensoppgaven. N\u00e5r jeg lagrer dette m\u00f8belet legges dette til under servanter i artikkel-biblioteket: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 79\n85 Ferdig RIB modell Jeg fikk e-post om at Yassir har lastet ferdig RIB modell p\u00e5 Byggeweb. Jeg laster den ned p\u00e5 egen maskin for \u00e5 se p\u00e5 den og sammenstille med min RIV modell: Jeg setter den sammen med min RIV modell i Solibri for \u00e5 se disse sammen. Jeg er egentlig ikke bekymret for at noe har endret seg siden siste modell, men sammenstilt ser det slik: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 84\n\n\n\n86 Eksportere rapporter fra drofus Jeg har etter hvert som jeg har blitt mer kjent med drofus, og ikke minst nytten av programmet for RIV, at en viktig del i et tidligfase-prosjekt er rapporter. IFC arbeidet i drofus/tida er ikke for RIV, men mer for RIB/Byggherre i et slikt stadium. En del av grunnen til at IFC import i programmet ikke egner seg for RIV er at det stort sett er RIB/arkitekt som modellerer objekter, mens RIV modellerer r\u00f8rf\u00f8ringer og koblingsledninger. En del av programmet jeg til gjengjeld er m\u00e5ten det blir tillagt informasjon om prosjektet og hvordan dette kan hentes ut av alle akt\u00f8rer. Man beh\u00f8ver ei heller \u00e5 eksportere ferdigdefinerte rapporter, man kan \u00abskreddersy\u00bb disse etter \u00f8nsker og behov. Jeg vil i dette kapittelet gi en innf\u00f8ring i hvordan man f\u00e5r ut rapporter fra drofus. Det skal legges til at rapportene jeg henter ut er tiltenk RIV. Jeg henter ut et begrenset antall rapporter da det er uendelige muligheter for \u00e5 hente ut informasjon. Jeg g\u00e5r nok en gang ut i startmenyen i drofus og velger her \u00abRapporter og eksporter\u00bb: Da f\u00e5r jeg valget om hvilke hovedfunksjoner jeg \u00f8nsker rapporter fra: Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 85\n\n\n\n87 Jeg kan her p\u00e5 samme m\u00e5te som vist tidligere i rapporten spesifisere hvert enkelt rom, eller hver enkelt leilighet med alle rom. I nedforst\u00e5ende eksempel har jeg isolert badet i leilighet 1A for \u00e5 f\u00e5 ut spesifikasjoner om hva RIB/arkitekt har spesifisert skal v\u00e6re av sanit\u00e6rutstyr p\u00e5 badet: Jeg velger \u00abrom\u00bb og deretter \u00abRFP-Romfunksjonsprogram\u00bb Til h\u00f8yre dukker da denne menyen opp: Her har jeg valgt: Romniv\u00e5 Leilighet 1A Romfunksjonsnummer Bad Begrens feltuttak 14 for sanit\u00e6r Rapporten sees p\u00e5 neste side. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 86\n\n\n91 N\u00e5r jeg da eksporterer loggen f\u00e5r jeg alle endringer, hvem som har ut\u00f8rt endringene og n\u00e5r disse er gjort: \u00abAlle rapportene ligger ved som vedlegg i rapporten\u00bb Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 90\n\n92 Konklusjon/Svar p\u00e5 problemstilling Den f\u00f8rste delen av min problemstilling omhandlet hva jeg kunne hente ut informasjon av drofus og hvorvidt denne fikk nytte for min prosjektering som RIV Hvordan kan jeg som RIV h\u00f8ste informasjon, via drofus, fra RIB/Byggherre (Kravspesifikasjon) for \u00e5 kunne dimensjonere og modellere hovedtilf\u00f8rsel av vann og avl\u00f8psledninger i sjakter? Jeg satte meg denne problemstillingen uten \u00e5 ha kjennskap til drofus i det hele tatt. Jeg hadde h\u00f8rt om drofus i BIM-sammenheng, men det var vel egentlig det. Til tross for dette mente jeg det var en spennende utfordring under en slik eksamen. Jeg hadde h\u00e5pet at jeg med denne problemstillingen fikk vist BIM-kunnskap ved \u00e5 modellere en sanit\u00e6rmodell og generell BIM-kunnskap ved \u00e5 bruke for eksempel Solibri i tillegg til \u00e5 begi meg utp\u00e5 med et helt ukjent program. Noe jeg f\u00f8ler jeg har behersket godt i denne oppgaven. Jeg var litt betenk ang\u00e5ende det \u00e5 hente ut informasjon som RIV i drofus i det jeg skulle begynne \u00e5 modellere, da dette virket litt uoversiktlig, men da jeg fant ut hvordan man lett kunne hente ut detaljerte rapporter over rom, leiligheter eller bygg i et slikt prosjekt i tillegg til \u00e5 g\u00e5 rett inn programmet og hente det ut, fikk jeg et bedre inntrykk. Etter hvert som jeg jobbet med programmet fant jeg ogs\u00e5 ut hvor mye man kunne spesifisere i den enkelte rapport, noe som gjorde at jeg s\u00e5 mer nytten av programmet. Jeg tror det er veldig avhengig av prosjekts detaljniv\u00e5 og st\u00f8rrelse hvorvidt det er l\u00f8nnsomt og/eller hensiktsmessig \u00e5 bruke drofus. Da vi n\u00e5 kun har tatt for oss tre leiligheter i et st\u00f8rre prosjekt, tror jeg en RIV hadde, i et slikt tilfelle, hatt like effektiv prosjektering ved hjelp tegningsunderlag, kravspesifikasjoner og romskjema. Men hadde det v\u00e6rt aktuelt \u00e5 detaljprosjektere hele komplekset med alle fire hus ser jeg absolutt nytten av programmet. Man f\u00e5r en detaljert oversikt over alt som skal v\u00e6re i det enkelte rom og dette kan spesifiseres ned til mest detaljrike niv\u00e5. Det er klart jeg som RIV kan f\u00e5 en effektiv prosjektering ved \u00e5 bruke drofus i et prosjekt, men det forutsetter at jeg som RIV har kjennskap til drofus og setter meg inn i hvordan programmet kan brukes riktig for \u00e5 f\u00e5 utbytte av informasjonen. drofus er opprinnelig utviklet for prosjektering av sykehus og dette er et klassisk eksempel p\u00e5 et prosjekt hvor detaljniv\u00e5et er drofus verdig. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 91\n\n93 Den andre delen av min problemstilling setter lys p\u00e5 en bruk av drofus som viser seg \u00e5 gj\u00f8re bruken av drofus mer viktig for RIV og ikke minst for Byggherre i ettertid. Hva m\u00e5 jeg som RIV tillegge av informasjon i drofus for at RIB/Byggherre kan kvalitetssikre hva som er prosjektert? Etter \u00e5 ha jobbet med drofus under dette prosjektet ser jeg en viktighet av \u00e5 hente ut informasjon i programmet, og ikke minst eksport av rapporter. Det er oversiktlig for RIB/Byggherre og enten g\u00e5 inn i romprogrammet \u00e5 se hvilken informasjon som er lagt til av de forskjellige faggrupper eller skrive ut \u00abspesialsydde\u00bb rapporter/logger over enten det enkelte rom, leilighet eller hus i prosjektet. Svaret p\u00e5 min vinkling av problemstillingen hvor jeg sp\u00f8r hva RIV m\u00e5 tillegge av informasjon er at det m\u00e5 spesifiseres hva slags utstyr og tilkoblingspunkter som er prosjektert, slik at RIB/Byggherre kan hente ut logg/rapport over hva RIV har prosjektert. Med en litt annen vinkling p\u00e5 problemstillingen kan man sp\u00f8rre hva RIV b\u00f8r tillegge av informasjon. Noe jeg har sett underveis som jeg har jobbet med oppgaven, er at et prosjekt i drofus kan bli verdifullt ikke bare underveis i prosjektet, men ogs\u00e5 i ettertiden. Dersom man legger inn informasjon om produkter, dokumentasjon av disse og ikke minst foto av skjulte installasjoner, kan man ha en tidsmessig og ikke minst pengebesparende effekt n\u00e5 bygget skal driftes og senere gj\u00f8res om/rehabiliteres. Ved riktig bruk av drofus kan programmet ogs\u00e5 ha en verdi for driftsforvalter ved at det kan lagres viktig og lettleselig informasjon som kan benyttes i en driftsfase (FDV). Oppsummering av eksamensprosjekt Jeg har under denne eksamensoppgaven tatt for meg et helt ukjent program for \u00e5 l\u00e6re meg dette og se hvorvidt RIB/Byggherre og RIV kan f\u00e5 informasjon til \u00e5 flyte i et prosjekt p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Det har v\u00e6rt en spennende oppgave med flere nye utfordringer. Jeg har jobbet tett med Yassir i gruppen og f\u00e5tt god veiledning av Ole Kristian Kvarsvik hos Nosyko as. Dette er jeg veldig takknemlig for da jeg jeg har hatt en del sp\u00f8rsm\u00e5l underveis. Jeg er forn\u00f8yd med oppgaven jeg har levert og hva jeg har f\u00e5tt ut av eksamensperioden. drofus er et spennende program med utallige muligheter og vi har under denne perioden bare skrapet litt p\u00e5 overflaten i hva man egentlig kan bruke programmet til. Det hadde v\u00e6rt spennende og jobbet videre med drofus ved en senere anledning. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 92\n\n94 Egenvurdering A) Jeg mener selv jeg dokumenter eget arbeid godt. B\u00e5de Yassir og jeg har planlagt eksamensprosjektet i forkant ved \u00e5 komme i kontakt med Nosyko og skaffet oss tilgang til programmet. Jeg benytter meg av flere l\u00f8sninger for Backup og dette er dokumentert s\u00e5 langt jeg mener det er relevant. Jeg har ogs\u00e5 innledet prosjektet med en egen plan for Backup som jeg igjen dokumenter senere. Gruppen har benyttet seg av flere m\u00e5ter for filutveksling. Byggeweb for modellfiler og Dropbox for enklere dokumenter og bilder. B) Jeg mener selv vi innleder hele prosjektet med \u00e5 gi et inntrykk av kreativitet og testing ved \u00e5 sette problemstillinger i et ukjent program som vi tillegg har skaffet tilgang til p\u00e5 eget vis. L\u00f8sningsorienteringen mener jeg selv jeg dokumenter godt ved \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingene og hele tiden underveis i prosjektet sette meg inn i et ukjent program. C) Jeg har tatt ut et enkelt mengdeuttak i DDS da jeg ser dette som naturlig n\u00e5r man i en slik oppgave leverer modell og tegninger. Det b\u00f8r da vises hva man har f\u00e5tt av programmet av materiell i tillegg til tegningene. Min problemstilling beveger seg bort fra rent modelleringsarbeide, men vi benytter Solibri til grunnleggende modellsjekking. Noe som er en n\u00f8dvendig i et samarbeid med BIM. Uten en viss kontroll p\u00e5 modeller er samarbeidsprinsippet litt borte. D) Jeg hadde ingen anelse om hva jeg kom til \u00e5 finne ut i drofus i l\u00f8pet av denne uken, men jeg skriver detaljert logg over arbeidet. Dette er ogs\u00e5 en rapport jeg kan ha nytte av senere dersom arbeid i drofus skulle v\u00e6re en realitet. E) Jeg mener selv at dette er en gunstig m\u00e5te \u00e5 dokumentere en slik eksamensoppgave da den g\u00e5r i detalj p\u00e5 arbeidet som utf\u00f8res, samt at den v\u00e6re en veiledning for selv til senere. Jeg mener selv jeg har funnet ut mye om problemstillingene p\u00e5 relativt kort tid i programvaren og mener dette er svart godt p\u00e5. Tidsfrister er overholdt og planlagt i fremdriftsplan. F) Vi har i denne oppgaven ikke hatt mulighet til \u00e5 benytte oss av noen samarbeidsfunksjoner i modelleringsprogram, men mener vi viser god evne til samarbeid ved \u00e5 sette oss inn i et program som ivaretar informasjonsflyt i et prosjekt som er grunnleggende for et godt samarbeid. Jeg benyttet meg av regler for dimensjonering av r\u00f8r, og dokumenter dette arbeidet godt i min rapport. G) Tegningene er ment til bruk av r\u00f8rlegger og er definert som tegning p\u00e5 skissestadiet. Dette kommer godt frem p\u00e5 tegninger og bruksomr\u00e5der er godt presisert p\u00e5 tegningsliste. M\u00e5lsetting er ene og alene for r\u00f8rlegger, noen som kommer frem av tegningsliste og er tydelig ved all overfl\u00f8dig informasjon er fjernet i tegningene. H) Denne blir arbeidet med etter levering av denne rapport. Lars Petter Segerstr\u00f8m, 1BIM-I 93\n\n112 Sluk og avl\u00f8psr\u00f8r integrert i helsveiset st\u00e5lbunn. Solide sandwichelementer av st\u00e5l og mineralull. God lydisolering. Modul kan ogs\u00e5 felles ned i bjelkelag i trehus. Fordelerskap i himling eller vegg. Mulig \u00e5 integrere vannm\u00e5lere og eventuell fordeler til kj\u00f8kken. Norskproduserte baderomsmoduler Contech as i Arendal produserer baderomsmoduler etter m\u00e5l tilpasset det enkelte prosjekt og kunde. Modulene er typegodkjent av Sintef og utf\u00f8res i henhold til TEK 10 og NEK Contech har 10 \u00e5rs erfaring med produksjon av baderom til skip og har implementert de samme gode tekniske egenskapene til baderomsmodulene p\u00e5 land. Modulene har helsveisede st\u00e5lbunner hvor ogs\u00e5 sluk og avl\u00f8psr\u00f8r er helsveiset og integrert i bunnen. Veggmodulene er utf\u00f8rt med Contech sandwich elementer som best\u00e5r av st\u00e5lplater og mineralull. Dette gir en stiv og holdbar konstruksjon samtidig med gode lydegenskaper.\n\n113 Innbygget sisterne har sprutsikring og er integrert i badets v\u00e5tsone. Alle gjennomf\u00f8ringer og innfestinger sikres med membran. All innfesting er forberedt for \u00e5 kunne utf\u00f8res fra badets innside. Modulene kan utstyres med hjul og/eller andre braketter for \u00e5 lette inntransport og montering. Modulene er blant markedets letteste, og kombinert med sin robuste konstruksjon er baderomsmodulen godt egnet for innplassering med hjul etter at dekke er st\u00f8pt. Modulene leveres med fordeleskap i himling eller vegg og kan utstyres med vannm\u00e5lere/energim\u00e5lere samt fordelere for kj\u00f8kken og andre v\u00e5trom. Ta kontakt med oss for \u00e5 h\u00f8re mer om hvilke muligheter v\u00e5re moduler gir, og ikke minst, hva vi kan bist\u00e5 med i en leveranseprosess. Contech\n127 Fossumhagen tidl. Stovner Atrium 311 Bunnledninger Det skal medtas samtlige n\u00f8dvendige bunnledninger i grunnen. Avl\u00f8psledninger skal videokontrolleres og kontrolldokumentasjon i form av CD m/rapport som dokumenterer at anlegget fungerer skal foreligge f\u00f8r overlevering. 312 Ledningsnett Sanit\u00e6ranlegget skal omfatte alle n\u00f8dvendige installasjoner for \u00e5 betjene utstyr slik det fremg\u00e5r av programkravene. Anlegget skal omfatte alle r\u00f8rf\u00f8ringer for ivaretakelse av forbruksvann, spillvann og overvann. All r\u00f8rf\u00f8ring \u00f8nskes, i den grad det er mulig, lagt skjult. Avl\u00f8psr\u00f8r fra toalett skal innkasses dersom dette har en synlig lengde som er mer enn hva som er normalt inn i sjakt. Ved tvil skal byggherre kontaktes. Ledningsnett for forbruksvann skal v\u00e6re i vannskadeforebyggende utf\u00f8relse basert p\u00e5 FG-merket r\u00f8r-i-r\u00f8r system montert i henhold til produkt og leverand\u00f8ranvisninger. Samleskap for r\u00f8r i r\u00f8r system plasseres p\u00e5 hensiktsmessig sted og p\u00e5 en slik m\u00e5te at alle brukergrupper har normal tilgjengelighet. Plassering skal godkjennes av byggherren. Alle vannledninger skal trykkpr\u00f8ves. R\u00f8rlegger m\u00e5 forutsette etappevis trykkpr\u00f8ving i henhold til byggets fremdrift. Spillvanns-, overvanns- og avl\u00f8psledninger skal videoinspiseres. Alle r\u00f8r skal festes p\u00e5 en slik m\u00e5te at st\u00f8y som f\u00f8lge av trykkst\u00f8t ikke oppst\u00e5r. R\u00f8rf\u00f8ringer for avl\u00f8psvann gjennom leilighetene legges med MA-r\u00f8r. Alt pris st\u00f8ysvak plast. 314 Armatur P\u00e5 alle hovedkurser og opplegg monteres stengeventiler. P\u00e5 r\u00f8r st\u00f8rre enn 40 mm skal stengeventiler ikke v\u00e6re hurtiglukkende. Foran hvert sanit\u00e6rutstyr monteres stengeventiler. Utstyret skal kunne avstenges og utskiftes ved fullt vanntrykk p\u00e5 anlegget. Hver boenhet skal ha en hovedstoppekran og forskriftsmessig opplegg for trykkreduksjon, filtrering etc. Vannm\u00e5ler medtas i hht. kommunale bestemmelser, og n\u00f8dvendig antall skal v\u00e6re inkludert. 315 Utstyr Det medtas f\u00f8lgende utstyr pr. leilighet (for n\u00e6rmere spesifikasjoner kfr. romskjema) servantskap med servant f\u00f8lger med baderomsinnredningen. R\u00f8rlegger tilkobler\\! toalett n\u00f8dvendige taksluk, for 2 lags papptekking 1 kj\u00f8kkenarmatur m/avstengningsventil, se romskjema forberedelse for tilkopling av oppvaskemaskin tilkopling for vaskemaskin 1 stk liter hurtigoppvarmende varmtvannsbereder for montasje i kj\u00f8kkenbenk, eller i innvendig bod i leiligheter st\u00f8rre enn 80 m2 benyttes 120 l varmtvannsbereder med 2 elementer, som over 1 husbrannslange Rev.: 02, dato\n\n128 Fossumhagen tidl. Stovner Atrium n\u00f8dvendig antall brannslukningsapparat i garasje og fellesarealer Sanit\u00e6rutstyr skal leveres i henhold til programforutsetningene. Toaletter og servanter utf\u00f8res i hvitt porselen. Porselenet skal v\u00e6re fabrikat Porsgrund Porselen, Gustavsberg eller tilsvarende fra anerkjent nordisk fabrikant. Toalettseter skal leveres i type presalitt eller tilsvarende. Toaletter i veggehengt utf\u00f8relse med sisterne p\u00e5 v\u00e5tromsside. Armaturer skal v\u00e6re av typen Damixa Merkur eller tilsvarende med myk avstengning og T-grep. Se for \u00f8vrig romskjema. Utslagsvasker og kummer leveres i rustfritt st\u00e5l AISI 304 dersom vaskerom er angitt. Utslagsvasker leveres med b\u00f8tterist. Servanter, kummer og utslagsvasker forsynes med ettgreps trykkslagsdempende blandebatterier. Samtlige tappesteder/blandebatterier skal ha skoldesperre. Det skal benyttes vannbesparende armaturer og utstyr i dusj, WC og blandebatterier. Opplegg til kj\u00f8kkenbenk skal v\u00e6re tilrettelagt for vanntilknytning og avl\u00f8p til oppvaskemaskin med avstegningsventil p\u00e5 kj\u00f8kkenarmatur. P\u00e5 vaskerom/bad skal det monteres komplett opplegg for tilknytning av vann og avl\u00f8p til vaskemaskin og kondenst\u00f8rketrommel. R\u00f8rsystemet skal dimensjoneres og festes slik at trykkslag ikke oppst\u00e5r. Dusj skal utsyres med termostatstyrte blandebatterier med h\u00e5nddusjutstyr og med minimum 2,0m dusjslange i forkrummet utgave. I dusjnisjer skal det leveres veggstang med skyvbart feste for h\u00e5nddusj. Se ogs\u00e5 romskjema. Gulvsluk skal tilpasses det valgte gulvbelegg. Det skal leveres gulvsluk i vaskerom. Brannslange monteres i alle boenheter. Det skal p\u00e5ses at stengeventil er montert, er lett tilgjengelig og lett \u00e5 \u00e5pne/stenge. Totalt skal det leveres 6 stk frostsikre utvendige vannuttak, to stk i indre g\u00e5rdsrom og en p\u00e5 ytterside p\u00e5 av hver av de 4 fasadene. Plassering skal godkjennes av byggherren. Takavvanning av flate tak - det medtas n\u00f8dvendig antall taksluk og r\u00f8ranlegg. Det skal generelt ved montering benyttes bolter, skruer, konsoller og klammer i korrosjonsbeskyttet utf\u00f8relse. 316 Isolasjon Forbruksledning for kaldt og varmt vann samt r\u00f8rledninger for takavvanning/overvann, isoleres. Synlig isolasjon mantles med plastmantling. Samtlige ledninger, ventiler, koblinger, flenser og utstyr for kaldtvann isoleres med diffusjonstett isolasjon. Rev.: 02, dato\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbae099b-4934-4321-aa23-23907af736b2"}
{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2013/04/reisetips-til-paris.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:22Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 4. april 2013\n\n### Reisetips til Paris\\!\n\nJeg drar til Paris med en god venninne p\u00e5 mandag, og gleder meg veldig til fire koselige dager i en av mine absolutte favorittbyer.\n\n  \nJeg startet planleggingen p\u00e5 Inspirasjonsguiden.no. Marianne og S\u00f8lvi pleier alltid \u00e5 vite hvor man finner de sm\u00e5 gode stedene. Og ganske riktig. De har en kjempefin guide til Paris. Her f\u00e5r dere en kort versjon. Klikk\u00a0HER\u00a0for \u00e5 se hele guiden.\n\n**BASTILLEN**\n\n\u00a0**Merci\u00a0**\u00e5pnet i 2009 og er en fantastisk Consept Store. Butikken er i 3 etasjer og her finner du blomster, gamle b\u00f8ker i hyller fra gulv til tak, parfyme bar, designkl\u00e6r blandet med vintage og krasjoner av unge lovende kunstnere, m\u00f8bler og interi\u00f8r samt et stort utvalg av kontor rekvisita, tapeter, stoffer og kj\u00f8kkenavd. Sist men ikke minst huser stedet hele 3 Caf\u00e8er.\u00a0Her kan du shoppe med god samvittighet da stikkordet er \"ansvarlig shopping.\" Paret bak Merci, Bernhard og Marie-France Cohen, donerer alt overskudd til et kvinnekollektiv p\u00e5 Madagaskar.  \n\n\n111 Boulevard Beaumarchais\n\n**SAINT-GERMAIN-DES-PRES**\n\nHer ligger den kjente\u00a0**Caf\u00e8 de Flore**. En Caf\u00e8 som har v\u00e6rt popul\u00e6r blandt kunstnere siden 1890. I Boulevard Saint-Germain finner du\u00a0**Ralph Laurens**\u00a0flaggskip. Den vakre byg\u00e5rden er en studie i stil der man vandrer fra stue til stue med de skj\u00f8nneste utstillinger.\u00a0\n\n\n\n**CHAMPS-\u00c9LYSEES**\n\nDen 3 kilometer lange gaten ble etablert allerede i 1667 av gartneren til \"Solkongen\"\u00a0Louis XIV. Med alle sine kinoer, kaf\u00e9er og luksuri\u00f8se spesialbutikker er Champs-\u00c9lys\u00e9es en av verdens mest ber\u00f8mte gater.\u00a0Her ligger de kjente merkevarehusene p\u00e5 rekke og rad blandet med mer \"vanlige\" kleskjeder. Jeg fant mye fint hos\u00a0**Naf Naf**,\u00a0**GAP**,\u00a0**IKKS**\u00a0og sist men ikke minst\u00a0**Abercrombie og Fitch**. Selv om det alltid er k\u00f8 utenfor, er stedet helt klart verdt et bes\u00f8k. Butikken ligger i et imponerende bygg i typisk Paris stil. Du passerer forbi vaktene og g\u00e5r gjennom smijernsportene belagt med gull. Al\u00e8en er imponerende og butikken er m\u00f8rklagt med lys mot kleshyllene. Digre malerier preger veggene. Abercrombie og Fitch har casual kl\u00e6r i den herligste kvalitet til helt ok priser. Et annet sted du bare M\u00c5 bes\u00f8ke er\u00a0**Ladur\u00e8e**. Konditor-kjeden ble etablert i 1862 og er verdenskjent for sine gode makroner. Her kan du ogs\u00e5 kj\u00f8pe de skj\u00f8nneste esker til Makronene dine.\n\n\n\n**EIFFELT\u00c5RNET**\n\nVi bes\u00f8kte Eiffelt\u00e5rnet da dag gikk over til kveld. Det var en flott opplevelse \u00e5 skue utover byen mens m\u00f8rket falt p\u00e5 og de mange tusen lysene fra byen ble tent. Vi valgte \u00e5 g\u00e5 alle de 669 trappene opp til 2.plat\u00e5.\n\n\n\n**LATINERKVARTERET OG NOTRE DAME**\n\nEt herlig omr\u00e5de som yrer av liv.\n\n\u00a0Latinerkvarteret er hjertet av Paris. Fra Latinerkvarteret tar du deg raskt til Seinen, Notre Dame eller den gr\u00f8nne Luxembourghagen. Her er et vell av kafeer, restauranter butikker og masse liv. Langs Seinen kan du blant annet kj\u00f8pe gamle b\u00f8ker, magasiner, kort og noter i de sm\u00e5 bodene som ligger tett i tett langs den romantiske elven.\u00a0\n\n\n\n**LOUVRE**\n\n\u00a0Vi m\u00e5tte naturligvis bes\u00f8ke \"Mona Lisa.\" Er det ikke fint \u00e5 se kontrasten mellom det nye og det gamle? Jeg var forn\u00f8yd med at jeg klarte \u00e5 ta et bilde uten mennesker foran glass kuppelen.\n\n****\n\n****MARAIS****\n\n  \n**Det er vanskelig \u00e5 bes\u00f8ke Paris uten en sving rundt det trendy parisiske distriktet Marais, som med sine middelalderske gater, skjeve hus, aristokratiske bygninger, bohemske atmosf\u00e6re og mangfoldig og sammensatt befolkning er ekstremt sjarmerende.**\n\n****\n\n****MONTMARTRE****\n\n**Montmartre-distriktet er det h\u00f8yeste punktetet i Paris. Her er noen av de tingene som mange forbinder med den gode gamle Paris. Jeg elsker utsikten over Paris fra trappen foran den store hvite Sacre-Coeur kirken. Det sjarmerende torget hvor malerne har sittet i en \u00e5rrekke og de sm\u00e5 kaf\u00e8ene og restaurantene bare m\u00e5 oppleves. Vi spiste p\u00e5 den historiske restauranten\u00a0**\"la mere Catherine\"\u00a0**fra 1793. P\u00e5 skjeve stoler under det lave taket kan du spise typiske Franske retter mens du h\u00f8rer Edith Piaf \"live.\"**\n\n****\n\nTeksten er skrevet av Marianne Haga Kinder som ogs\u00e5 har tatt de fine bildene.\n\n  \nFlere reise og shoppingtips finner dere p\u00e5 Inspirasjonsguiden.\n\n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hjem & Glede4. april 2013 kl. 11:33\n    \n    \u00c5 riktig god tur og lucky you alts\u00e5\\!  \n    Ta en makron eller 5 for meg da....hi,hi.  \n    Kos deg.  \n      \n    Klem Camilla.\n    \n2.  \n    \n    Guttemamma4. april 2013 kl. 17:53\n    \n    Perfect\\!\\!\\! Drar til Paris senere i v\u00e5res, meg og min kj\u00e6re\\!\\! Takk for tips og god tur til deg\\!\\!  \n    Klem\u2665\n    \n3.  \n    \n    Franciskas Vakre Verden4. april 2013 kl. 17:53\n    \n    Bare hyggelig :-) Og riktig god tur til dere ogs\u00e5\\! :-) Klem F :-)\n    \n4.  \n    \n    Hegeslilleboble4. april 2013 kl. 19:24\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, herlige byen. M\u00e5 tilbake dit snart kjenner jeg:). God tur\\!\n    \n5.  \n    \n    Tre Engler4. april 2013 kl. 21:20\n    \n    For en utrolig herlig by:)  \n    Dr\u00f8m....  \n    Fortsatt herlig kveld  \n    Klem Merete\n    \n6.  \n    \n    marit4. april 2013 kl. 22:06\n    \n    S\u00e5 mange tips, takker :) Paristur i sikte \\!\n    \n7.  \n    \n    Frida5. april 2013 kl. 13:57\n    \n    \u00c5h vad h\u00e4rligt att \u00e5ka till Paris\\! Jag har dr\u00f6mt om att \u00e5ka dit sen jag var liten men det har aldrig blivit av. Skulle ha \u00e5kt nu i maj men resorna var s\u00e5 dyra s\u00e5 nu \u00e4r planen att jag ska dit i augusti, hoppas det blir s\u00e5\\! Hoppas du f\u00e5r en h\u00e4rlig resa\\!\n    \n8.  \n    \n    STENLYCKA5. april 2013 kl. 22:51\n    \n    Ha en trevlig resa\\!  \n    Kram Raina\n    \n9.  \n    \n    Mari25. april 2013 kl. 22:03\n    \n    S\u00e5 fantastiske bilder du har tar\\!  \n    N\u00e5 fikk jeg enda mer lyst til \u00e5 dra til Paris iallefall:):)  \n    Hilsen Mari\n    \n  \n\n    \n\n    \nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0edbbb75-fd7c-48a6-891b-b544e3d76cfa"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/brun-i-en-fei-til-julebordet/19.5211", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:25Z", "text": "## Falsk farge:\n\n## Brun i en fei til julebordet\n\n\n\nBRUN JUL: Slik blir du sydenbrun i en fei.\n\nLitt ekstra gl\u00f8d og farge i huden f\u00e5r kjolen til \u00e5 se ekstra fin ut. Slik gj\u00f8r du det\\!\n\nTekst:  \nTEKST: Linn M. Rogn\u00f8\n\nPublisert:  \n03.12.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n03.12.2009 kl 09:25\n\nKVINNEGUIDEN.NO: Det er faktisk in \u00e5 v\u00e6re blek, men dersom du likevel elsker den ekstra gl\u00f8den under solpudderet, kan du p\u00e5f\u00f8re litt falsk brunfarge.  \n  \nLes ogs\u00e5: In \u00e5 v\u00e6re blek  \n  \n**Bruk tid:**  \n  \nN\u00e5r du har dusjet deg, barbert deg p\u00e5 bena og under armer, skrubbet hele kroppen godt og deretter p\u00e5f\u00f8rt bodylotion og fuktighetskrem - da er det tid for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re den falske brunfargen\\!  \n  \nHer er det viktig \u00e5 bruke tid. Om du er for rask med p\u00e5f\u00f8ringen blir resultatet sjelden bra. Gj\u00f8r det derfor sakte, forsiktig og n\u00f8ye. Det er lurt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re om morgenen, slik at du ikke f\u00e5r for mye farge p\u00e5 senget\u00f8yet.  \n  \n**Riktig skygge:**  \n  \nPass p\u00e5 at du skaffer deg en selvbruner som kler din hudtone. Har du lys hud, b\u00f8r du starte med en lys og lett selvbruner, er du m\u00f8rkere kan du begynne med en m\u00f8rkere variant.  \n  \n  \n**Dekk alt:**  \n  \nS\u00f8rg for at du dekker alle omr\u00e5dene du skal ha ekstra farge p\u00e5. I tillegg er det viktig at du gnir godt innimellom t\u00e6r og fingre slik at det ikke blir rare skiller her. Ikke glem siden av kroppen din, under armer og bak rundt h\u00e5ndleddene. Selv om fokuset helst skal v\u00e6re p\u00e5 ansikt og ben er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at du ikke f\u00e5r synlige skiller.  \n  \n**Jevn farge:**  \n  \nEkstra n\u00f8ye b\u00f8r du v\u00e6re rundt kn\u00e6r, ankler og albuer, p\u00e5 grunn av at huden er skrukkete blir disse omr\u00e5dene lett for m\u00f8rke. Ha litt vann p\u00e5 et h\u00e5ndkle og t\u00f8rk lett av disse omr\u00e5dene etterp\u00e5.  \n  \nAlternativt kan du blande selvbruneren med litt bodylotion p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Unng\u00e5 oransje \u00f8yenbryn ved \u00e5 gni en q-tip med vann over. T\u00f8rk etterp\u00e5 s\u00e5 vannet ikke renner nedover ansiktet.  \n  \nLes ogs\u00e5: En liten julefrisering nedentil?  \n  \n**Vask hendene:**  \n  \nVask hendene dine n\u00f8ye n\u00e5r du er ferdg. Skrubb h\u00e5ndflater og litt p\u00e5 h\u00e5ndleddene selv om du har p\u00e5f\u00f8rt fargen n\u00f8ye. Pr\u00f8v \u00e5 jevne ut - fargen blir nemlig ofte blir sterkere her. Vask deg spesielt godt rundt negler og mellom fingrene. La selvbruneren t\u00f8rke lengst mulig slik at du kan kle p\u00e5 deg uten \u00e5 v\u00e6re for fuktig.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6583ea35-bbed-4ca0-9ce0-eaa592a673a1"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-gled-familien-ekstra-i-dag/169036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00180-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:50Z", "text": "\n\n# Gled familien ekstra i dag\n\nDagens middagsoppskrift er en sikker vinner i barnefamilier. Den er nemlig supperrask \u00e5 lage og inneholder b\u00e5de p\u00f8lser og pasta.\n\nP\u00f8lser og pasta, det kan vel knapt gj\u00f8res enklere. Men her er det likevel variasjonsmuligheter. Pr\u00f8v med ulike kremoster og finn din egen favoritt.\n\n**Usikker p\u00e5 hvilken pasta som egner seg - les om de ulike sortene her**\n\nDu kan selvf\u00f8lgelig bruke wienerp\u00f8lser, men vi skal ikke legge skjul p\u00e5 at det blir mer spennende med en av de litt sprekere sortene som har kommet p\u00e5 markedet de senere \u00e5rene.\n\n**L\u00e6r mer om p\u00f8lser\u00a0**\n\nHer bestiller du\u00a0**dagens rett som e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\n\n\u00a0\n## Pasta med p\u00f8lser\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Tilberedningstid\n\n20 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n500 g tagliatelle, gjerne av fullkorn\n\n6 sherrytomater\n\n2 never ruccolasalat\n\n2 ss kapers\n\n2 dl kesam\n\n1 beger kremost, naturell eller med smak\n\n2 p\u00f8lser, gjerne smaksrike\n\nLitt frisk oregano eller basilikum\n\nLitt h\u00f8vlet parmesanost\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nKok opp en stor gryte med vann.\n\nSkj\u00e6r tomatene i fire biter og bland dem med ruccola og kapers.\n\nBland kesam og kremost til en glatt krem.\n\nN\u00e5r vannet koker tilsettes salt og litt olivenolje og deretter pastaen. Kok pastaen etter anvisning p\u00e5 pakken.\n\nMens pastaen koker skj\u00e6rer du p\u00f8lsene i skiver og varmer dem opp i stekepannen.\n\nHell av pastavannet, men la pastaen v\u00e6re igjen i kjelen.\n\nHa tomatblandingen i kesam- og osteblandingen og hell over den varme pastaen og r\u00f8r rundt slik at det blander seg.\n\nTilsett de varme p\u00f8lsebitene.\n\nHell opp p\u00e5 et stort fat eller fire tallerkener. Str\u00f8 over hakkede krydderurter og nyh\u00f8vlet parmesan.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f221213-5231-4986-bf9c-3c1ab68a9d4e"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/denne-krabaten-kan-sla-blair-1.7356541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:32Z", "text": "# Denne krabaten kan dytte Blair nedover p\u00e5 bestselgerlisten\n\nHar du h\u00f8rt om surikaten Aleksandr Orlov? Sannsynligvis ikke, men selvbiografien hans er mer popul\u00e6r enn b\u00f8kene til b\u00e5de Tony Blair og eks-glamourmodell Katie Price.\n\n\n\n\n\nInger-Marit Knap S\u00e6by @IngerMaritSaeby\n\n Publisert  28.10.2010, kl. 12.08\n\n### Dette er en surikat:\n\n  - Surikat er et lite rovpattedyr i mungofamilien. De finnes i s\u00f8rlige deler av Afrika.\n  - En fullvoksen surikat veier normalt ca. 720-730 gram, og kan bli opp til 60 cm lang.\n  - Surikaten Aleksandr Orlov er maskot for prissammenligningssiden comparethemarket.com, og har sin egen side kalt comparethemeerkat.com.\n\nN\u00e5r den pelskledde figuren slipper selvbiografien \u00abA Simples Life \u2013 My Life and Times\u00bb for salg denne uken, er det ventet at han fyker rett til topps p\u00e5 bestselgerlisten i Storbritannia.\n\nIf\u00f8lge Sky News skal ettersp\u00f8rselen etter Tony Blairs popul\u00e6re bok \u00abA Journey\u00bb v\u00e6re ingenting i forhold til surikatens livshistorie.\n\n**Les ogs\u00e5:**  Blair setter salgsrekord \n\n**En bok-konkurrent som opprinnelig startet som maskot for en britisk prissammenligningsside for bilforsikringer p\u00e5 internett.**\n\n\n\n## Dramatisk historie\n\nEn surikat er normalt sett \u00e5 finne i det s\u00f8rlige Afrika, men Aleksandr har bosatt seg i Moskva. Til Sky News forteller han at man i boken blant annet kan lese om hvordan forfedrene hans overlevde b\u00e5de den store surikat mungo-krigen i 1728 og pelsterroren i 1921.\n\n**\u2013 Min livshistorie med utfordringer, suksesser og Sergei er den st\u00f8rste, mest spennende boken noensinne som er skrevet av en surikat i badekaret, skal Orlov ha sagt til nyhetskanalen p\u00e5 sitt gebrokne engelsk.**\n\n## Enormt forh\u00e5ndssalg\n\n\n\nIf\u00f8lge Amazon.co.uk har surikatens suksessbok solgt over all forventning.\n\n**\u2013 Ettersp\u00f8rselen etter boken er s\u00e5 stor at han har forh\u00e5ndssolgt flere b\u00f8ker enn Tony Blair gjorde. Forh\u00e5ndssalget er ogs\u00e5 dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt som da Cheryl Cole, Russell Brand og Dannii Minogue ga ut sine b\u00f8ker tidligere i \u00e5r, forteller Neil Campbell i verdens st\u00f8rste nettbutikk.**\n\nTony Blairs \u00abA Journey\u00bb ble tidligere i h\u00f8st kalt \u00e5rets utgivelse i Storbritannia. N\u00e5 kan derimot boken som oppsummerer Tony Blairs 10 \u00e5r som landets statsminister ha m\u00f8tt sin overkatt.\n\n Publisert  28.10.2010, kl. 12.08\n\n### NRK anbefaler\n\n\n## Youtube starter TV-kanal\n\nRyktene har g\u00e5tt en stund, men n\u00e5 er de verifisert. Youtube starter en TV-kanal. Gjennom sin TV-plattform skal de tilby flere av de st\u00f8rste kanalene og blir en sterk konkurrent til TV-kanaler p\u00e5 det amerikanske markedet.\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n\n\n## Debatten om norskfaget: Hva er greia?\n\nH\u00f8rt om V\u00d8L-skjema, bison og lesestrategi? Dette krangler de om i norskfagstriden.\n\nAv Lisa Malvina Wisl\u00f8ff\n\n## Isak og Even kan bli \u00e5rets TV-par i USA\n\n\u00abSkam\u00bb-paret er med i konkurransen om \u00e5 bli k\u00e5ret til \u00e5rets TV-par.\n\nAv Mari Sand Malm\n\n\n\n## Dristig om d\u00f8den\n\nANMELDELSE: Overveldende roman om d\u00f8den kan f\u00e5 Nordisk r\u00e5ds litteraturpris. Kropp, kj\u00f8nn og maktmisbruk er sentrale temaer.\n\nAv Anne Cathrine Straume\n\n\n\n## Bassisten viktigst i bandet\n\nTror du vokalisten er det viktigste medlemmet i bandet? Hjernen v\u00e5r svarer at det er bassisten. For det er bassen som formidler rytmen best og gir oss mest danselyst, viser ny forskning.\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aea447cd-fedb-4194-9ee4-0b6685d1fd2c"}
{"url": "https://snl.no/dilatasjon_-_medisin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:41Z", "text": "# dilatasjon \u2013 medisin\n\nBrukes dels om den fysiologiske utvidelsen av hulorganer, dels om sykelig utvidelse, f.eks. av hjertet, ved svekkelse av hjertemuskelen; dilatasjon av magesekken, oftest pga. hindring for dens t\u00f8mming, enten av rent mekanisk art (f.eks. svulst), eller ved lammelse av nervene som iverksetter t\u00f8mmingen av et organ eller en utf\u00f8rselsgang. Kunstig dilatasjon brukes ved forskjellige organers utf\u00f8rselsveier, f.eks. dilatasjon av urethra (urinr\u00f8ret), dilatasjon av galleveiene ved hindring, f.eks. av svulst, eller dilatasjon av spiser\u00f8ret eller endetarmen ved forsnevringer i disse. Man kan n\u00e5 ogs\u00e5 dilatere (blokke eller utvide) puls\u00e5rer som er for trange pga. \u00e5reforkalkning, se ballongdilatasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e1869fe-6375-43ed-8ee8-d41984d23515"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/stortest-a6-best-i-test/19.1512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00266-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:39Z", "text": "## Stortest: A6 best i test\n\n\n\nTEST: Store, gode biler.\n\nVi har sammenlignet nye Volvo V70, Audi A6 og BMW 5-serie - alle diesel. Det kom ikke Volvo-en helt heldig ut av.\n\nTEST: Bladet BILs testlag/\u00d8ivind Skar FOTO: \u00d8ivind Skar\n\nPublisert:  \n13.09.2007 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n14.09.2007 kl 09:05\n\nH\u00f8rer du med blant dem som jakter p\u00e5 en romslig og sikker bil i premiumklassen, kommer du ikke utenom \u00e5 vurdere ukens tre testbiler. S\u00e5nn sett vil valget bli en smaksak fordi alle tre representerer noe at det beste bilindustrien kan tilby og byr i tillegg p\u00e5 status. Likevel stiller de tre til start med store individuelle forskjeller. Volvo og Audi er begge forhjulsdrevne, mens BMW sverger til bakhjulsdrift. Alle kan leveres med firehjulsdrift, og nesten alle A6-er som kj\u00f8pes i Norge trekker p\u00e5 alle fire.  \n  \nVolvo V70 - lite sportsligFord-eide Volvo er sm\u00e5 ute i verden, men store i Norge. Og V70 h\u00f8rer klart med blant bestselgerne. Den er s\u00e5 langt i \u00e5r klart mest kj\u00f8pte premiumbil og sjuende mest kj\u00f8pte personbil totalt. Det sier litt om landets velstand, men ogs\u00e5 mye om hvor sosialt akseptert det er \u00e5 kj\u00f8re dyr bil, bare den heter Volvo. Ny V70 bygges over samme tekniske lest som Ford Mondeo, og er s\u00e5ledet noe st\u00f8rre og romsligere enn forgjengeren. Men vi synes ikke Volvo har klart \u00e5 lage en like morsom bil \u00e5 kj\u00f8re som Ford.  \n  \nSelv med 185 dieselhester og 400 Nm i drakraft drukner sportsligheten i komfort. Etter en del mil p\u00e5 svingete vestlandsveier slo et av medlemmene i testteamet kategorisk fast at \"\u00e5 ha en sportsknapp i V70 m\u00e5 ses p\u00e5 som et brudd p\u00e5 markedsf\u00f8ringsloven\". V70 st\u00f8yer lite, har et bedre f\u00f8rermilj\u00f8 enn forgjengeren og ikke like mange knapper \u00e5 g\u00e5 seg vill i p\u00e5 den stolliknende og Arne Jacobsen-inspirerte midtkonsollen. V70 oser av sikkerhet, men f\u00f8rst og fremst speiler hele konseptet Volvos s\u00f8ken mot godt bemidlede barnefamilier og en voksen kj\u00f8pergruppe.  \n  \nAudi A6 - sporty vinnerEtter v\u00e5r mening framst\u00e5r Audi A6 i sum som det beste bilvalget i klassen. Den har nok plass, tilbyr et omfattende motorprogram og selges helst med firehjulsdrift. Lettkj\u00f8rt og rask nok \u2013 selv med svakest motor (163 hk/380 Nm) \u2013 er v\u00e5r dom.  \n  \nMen styrepresisjonen er ikke like god som i BMW og det st\u00f8yet overraskende mye i bilen p\u00e5 d\u00e5rlig asfalt. Vi noterer pluss for girknapper bak rattet (ekstra) og en multifunksjonsbryter med intuitiv funksjonalitet. Her stiller Audi lys\u00e5r foran BMW. Audi A6 brukes ofte som representasjonsbil, dens status ligger hakket over Volvo V70 og A6 plasserer seg mellom og BMW og Mercedes.  \n  \nBMW 5-serie - kj\u00f8remesterenVerden rundt rekker ikke Audi og Volvo BMWs 5-serie til skjermene i prestisje. Men vi er mer opptatt av bilens fantastiske kj\u00f8reegenskaper. Utstyrt med 235 hk og hele 500 Nm i drakaft g\u00e5r dette som ei kule, og limer seg samtidig til asfalten. 5-serien innbyr til \u00e5 kj\u00f8res hardt, har mest presis styring, de beste setene og rekkesekser med grom lyd under panseret.  \n  \nHer skal legges til at BMW vet \u00e5 ta seg betalt samt at v\u00e5r testbil med ekstrautstyr herfra og til M\u00fcnchen (pluss 373.717 kroner\\!) ikke yter bilen full rettferdighet. Men selv uten night vision, headup display, navigasjon, tv, aktiv fartsholder, panoramatak og komfortpakke (samlet 150.000 kroner) fungerer denne bilen optimalt. Den nye automatgirvelgeren understreker BMWs \u00f8nske om ungdommelig appell.  \n  \nV\u00e5r mening om testbilene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d28f91d5-aa93-4447-90da-9c6c621402c9"}
{"url": "https://no.agriturismo.net/umbria/perugia/pietralunga/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:06Z", "text": "Jeg leste informasjonen og godkjenne behandlingen av mine personlige data i henhold til lov 196/2003.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2ad937a-1a45-4668-a315-af1c3cbe1438"}
{"url": "http://docplayer.me/718462-Analyse-av-vestnordenfondet-utfort-pa-oppdrag-fra-nordisk-ministerrad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00266-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:00Z", "text": "\n\n4 Forord Vestnordenfondet (VF) l\u00e5ner ut penger til investeringer i virksomheter p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland (og til dels Island), og har til form\u00e5l \u00e5 fremme utviklingen av et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden. Fondet eies av Nordisk Ministerr\u00e5d, som har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en analyse av fondet. Denne rapporten inneholder Oxford Researchs analyse av fondet. Analysen av VF er gjennomf\u00f8rt i tidsperioden fra januar til juni 2013, og dekker tilsagn som ble gitt fra fondet i perioden fra 2008 til og med For \u00e5 analysere VFs innretting, m\u00e5loppn\u00e5else og resultater har vi benyttet ulike kvalitative og kvantitative datakilder. Tiln\u00e6rmingen sikrer en robust og troverdig analyse. Arbeidet med analysen har v\u00e6rt utf\u00f8rt av senioranalytikerne Jon P. Knudsen (prosjektleder), Bj\u00f8rn Brastad, Andr\u00e9 Flatnes og Aase Marthe J. Horrigmo. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med leder Sverr\u00ed Hansen i VF. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil ogs\u00e5 takke alle som har stilt opp til intervjuer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til analysen. Vi vil takke Nordisk Ministerr\u00e5d for et sv\u00e6rt interessant oppdrag. Kristiansand, 4. juli 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS\n\n\n\n\n\n8 Kapittel 1. Sammendrag P\u00e5 oppdrag fra Nordisk Ministerr\u00e5d har Oxford Research gjennomf\u00f8rt en analyse av Vestnordenfondet (VF) i perioden fra 2008 til og med VF l\u00e5ner ut penger til investeringer i virksomheter p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland (og til dels Island), og har til form\u00e5l \u00e5 fremme utviklingen av et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden. Analysens overordnede form\u00e5l er \u00e5 unders\u00f8ke fondets kostnader sett i til resultat samt bidra til \u00f8kt kunnskap om VF. Dette inneb\u00e6rer at studien har sett p\u00e5 VFs innsats i forhold til m\u00e5loppn\u00e5else, nordisk nytte og effektivitet. Analysen har ogs\u00e5 tatt for seg hvordan en p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan sikre at fondets midler bidrar til en konkurransedyktig og b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsutvikling i Vest-Norden og gjort en vurdering av bedriftenes behov og hvordan VF m\u00f8ter dette. Et annet omr\u00e5de som er belyst er hvordan VF samarbeider med og kompletter annen virksomhet/akt\u00f8rer i regionen samt hvordan VF b\u00f8r se ut i framtiden. Rent konkret har evalueringen fokusert p\u00e5 fem hovedproblemstillinger: Effektivitet m\u00e5loppn\u00e5else Nordisk nytte Regionalpolitiske virkemidler i regionen Vestnordenfondets \u00f8konomi Vestnordenfondet i fremtiden I det videre presenterer vi hovedfunnene fra analysen samt v\u00e5re anbefalinger knyttet til hvordan VF b\u00f8r innrettes i framtiden. 1.1 Hovedfunn I det delkapittel ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hovedfunnene fra evalueringen. Vi g\u00e5r inn p\u00e5 f\u00f8lgende punkter: Resultater og effekter m\u00e5loppn\u00e5else Administrasjon og styring Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelakt\u00f8rer Fondets \u00f8konomi Resultater og effekter m\u00e5loppn\u00e5else De sentrale forholdene knyttet til fondets m\u00e5loppn\u00e5else er relatert til fire forhold: VFs rasjonale Hvordan VF m\u00f8ter bedriftene sitt behov Hvilke resultater og effekter som oppn\u00e5s? Vurdering av portef\u00f8ljeinnretningen Rasjonale B\u00e5de p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland eksisterer det en klar svikt i kapitalmarkedene. Denne er s\u00e6rlig knyttet til mangel p\u00e5 konkurranse i finansmarkedet, noe som f\u00f8rer til at renteniv\u00e5et blir sv\u00e6rt h\u00f8yt. Det er stort behov for en institusjon som VF som kan bidra til mer konkurranse i markedet, og til \u00e5 finne l\u00f8sninger i samspill med de private finansieringsakt\u00f8rene. VF har en klar begrunnelse ut fra et samfunns\u00f8konomisk perspektiv. M\u00f8ter bedriftens behov? VF har en god forst\u00e5else av hva bedriftene har behov for. Gitt det bel\u00f8pet som fondet har, har en valgt \u00e5 gi st\u00f8tte til fysiske investeringer. Dette er godt i tr\u00e5d med det behovet som mange bedrifter har, men det er relativt f\u00e5 bedrifter som f\u00e5r l\u00e5n. Framover er det ogs\u00e5 \u00f8nskelig at en fokuserer mer p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp om kompetanseutvikling i kombinasjon med de fysiske investeringene. Resultater og effekter VF har liten betydning for \u00e5 utvikle et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland. Dette er som forventet n\u00e5r en tar hensyn til den begrensende summen penger som en har til disposisjon per \u00e5r. Det er et stort sprang mellom den m\u00e5lsetningen som gjelder for fondet og hvilke muligheter en har for \u00e5 realisere den. N\u00e5r en ser p\u00e5 betydningen p\u00e5 bedriftsniv\u00e5, er bildet et annet. For de bedriftene som har f\u00e5tt l\u00e5n, har tilsagnene hatt stor betydning. De har bidratt til: \u00c5 gj\u00f8re virksomhetene mer robuste og i stand til \u00e5 opprettholde de arbeidsplassene som de har. En bedre l\u00f8nnsomhetsutvikling enn de ellers ville hatt. Det lavere renteniv\u00e5et sl\u00e5r direkte ut p\u00e5 bunnlinjen. L\u00e5nmottakerne opplyser imidlertid i all hovedsak at de ville ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet uansett, mens noen ville ha gjennomf\u00f8rt det p\u00e5 et senere tidspunkt og/eller i en mindre skala uten tilsagnet. Addisjonaliteten er dermed lav eller mid- 8 Oxford Research AS\n\n\n\n9 dels. Dersom en sammenholder addisjonalitetsvurderingen med de resultatene som oppn\u00e5s, inneb\u00e6rer det at effekten av tilsagnene ikke er s\u00e5 stor som den samlede faktiske utviklingen. En konsekvens av dette er at det trolig vil v\u00e6re mulig \u00e5 oppn\u00e5 mer gjennom tilsagnene ved en annen anvendelse. Hvordan kan en s\u00e5 f\u00e5 til dette i praksis? Det viktigste en kan gj\u00f8re er \u00e5 jobbe for \u00e5 f\u00e5 inn flere s\u00f8knader. Skal en klare det, er en avhengig av en mer aktiv markedsf\u00f8ring av fondet og mer proaktiv virksomhet over for sentrale interessenter og bedrifter. Dette er noe som administrasjonen i VF b\u00f8r ta tak i raskt. Hvordan kan portef\u00f8ljen utvikles? Det er flere tiltak som kan gjennomf\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 en enda mer hensiktsmessig portef\u00f8lje: Bedre markedsf\u00f8ring av fondet vil gi flere prosjekter og n\u00e6ringer og velge mellom. Det samme vil mer systematisk opps\u00f8kende virksomhet. Det er fortsatt et stort behov for rene fysiske investeringer, men en b\u00f8r ogs\u00e5 kombinere slike med et kompetanseelement i st\u00f8rre grad. Det b\u00f8r gjennomf\u00f8res en kritisk vurdering av om en ville ha oppn\u00e5dd bedre resultater gjennom \u00e5 gi mindre l\u00e5n til flere bedrifter. Det b\u00f8r tas i bruk en eksplisitt seleksjonsmodell. Det vil da bli lettere \u00e5 gj\u00f8re sammenligner mellom ulike prosjekter Administrasjon og styring Vestnordenfondet er underlagt og rapporterer til Nordisk Ministerr\u00e5d, men er lite synlige i det nordiske samarbeidet. NMR har ikke \u00e5rlige budsjettbehandlinger knyttet til VF, slik at fondet derfor reelt sett er blitt noe frikoblet fra NMR. Etter at strukturen og rammeverket ble lagt ved etableringen av VF, har det hatt en relativt selvstendig funksjon. Dermed har fondets administrasjon stor frihet til \u00e5 ut\u00f8ve virksomheten innen de rammer som vedtektene gir, uten ytterligere f\u00f8ringer fra eiersiden. Frem til n\u00e5 har styret v\u00e6rt representativt sammensatt, ved at de nordiske landene har hatt sin representant i styret. Gitt styrets begrensede arbeidsoppgaver anbefaler Oxford Research en reduksjon i styrets omfang. Det geografiske hensynet kan med fordel vike noe for kompetansehensynet. Ulike offentlige departementer, NORA og interesseorganisasjoner p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland er kjent med VFs eksistens, men har liten eller ingen dialog med fondets administrasjon og begrenset kunnskap om fondets m\u00e5lsettinger og innretning. I sum fremst\u00e5r dermed VF som noe isolert fra denne type akt\u00f8rer. VFs virksomhet er ikke koordinert med innsatsen til disse akt\u00f8rtypene. Bedriftene rapporterer at det i hovedsak er de selv som har tatt initiativ til kontakten med VF. Dette inneb\u00e6rer at VF prim\u00e6rt arbeider reaktivt, og ikke selv tar initiativ for \u00e5 identifisere potensielt interessante tilsagnsmottakere. VF har en sv\u00e6rt uformell arbeidsform, der potensielle l\u00e5ntakere identifiseres og arbeides med prosessuelt. Vi anbefaler en viss formalisering av seleksjonsprosedyrene. For det f\u00f8rste er det hensiktsmessig med en spissing av seleksjonskriteriene. For det andre b\u00f8r fondet og seleksjonskriteriene markedsf\u00f8res og synliggj\u00f8res slik at tilfanget av s\u00f8knader blir stort nok til \u00e5 sikre kvalitet i tilsagnene. For det tredje b\u00f8r saksbehandlingene v\u00e6re skriftlig og relatert til seleksjonskriteriene. Gjennom det vil en sikre \u00e5penhet og transparens. VFs samlede administrasjonskostnader har v\u00e6rt p\u00e5 vel 16 MDKK i perioden fra Dette tilsvarer en andel p\u00e5 17 prosent av det innvilgede bel\u00f8pet. Dette er en vesentlig andel. Med tanke p\u00e5 hvordan en kan f\u00e5 mest mulig midler til \u00e5 drive n\u00e6ringsutvikling, er det n\u00f8dvendig at styret foretar en kritisk gjennomgang av disse kostnadene Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelakt\u00f8rer Med f\u00e5 unntak er l\u00e5ntakernes aktivitet begrenset til enten Gr\u00f8nland eller F\u00e6r\u00f8yene. Det kan dermed ikke bokf\u00f8res vesentlig merverdi eller \u00abnordisk nytte\u00bb knyttet til VF. Det er etter Oxford Researchs vurdering et misforhold mellom ideen om VF som en del av et nordisk prosjekt og realiteten som VF opererer i. Fondet mangler en tydelig integrasjon med \u00f8konomiske og politiske systemer i Norden, og har sitt rasjonale som virkemiddel for \u00f8konomisk utvikling i de to territoriene det omfatter. De nordiske akt\u00f8rene vi har identifisert som potensielle samarbeidsparter har marginalt inngrep med VF. Det er heller ikke synergieffekter i form av at aktivitet mellom VF og enkeltbedrifter videref\u00f8res som nye prosjekter der andre nordiske akt\u00f8rer er involvert. Bidrag fra VF utl\u00f8ser ikke finansiering fra andre virkemiddelakt\u00f8rer Fondets \u00f8konomi Styret i VF p\u00e5peker at: \u00abVestnordenfonden har med udgangen af 2011 en likviditet, der giver grundlag for en Oxford Research AS 9\n\n\n\n10 for\u00f8get udl\u00e5nsaktivitet i 2012 op til et niveau, der v\u00e6sentligt overstiger det gennemsnitlige niveau p\u00e5 MDKK, som er forudsat i bestyrelsens indsatsplan for \u00bb Den gjennomf\u00f8rte analysen viser at dette fortsatt er den r\u00e5dende oppfatningen av risikoniv\u00e5et. Per dags dato er det ikke grunnlag for \u00e5 tro at det vil skje noen vesentlige endringer n\u00e5r det gjelder fondets tap. I fondets handlingsplan for uttaler styret at: \u00abS\u00e5fremt der ikke kommer en positiv udvikling inden for udnyttelse af olie og mineralske r\u00e5stoffer, vil der ogs\u00e5 fremover v\u00e6re et stigende behov for at st\u00f8tte og udvikle lokalt baserede sm\u00e5 og mellemstore virksomheder inden for omr\u00e5der, som ikke er baseret p\u00e5 fiskeri.\u00bb Dette betinger at det er \u00f8nskelig at fondet blir st\u00f8rre og mer robust. For \u00e5 f\u00e5 dette til er det flere alternativer som kan vurderes: \u00c5 diversifisere utl\u00e5nsportef\u00f8ljen i st\u00f8rre grad. \u00c5 vurdere alternative investeringsstrategier for de investeringene som bidrar med finansinntekter. \u00c5 bygge opp en st\u00f8rre grad av bufferkapital/tapsfond gjennom \u00e5 sette av midler eller tilf\u00f8re eksterne midler. Oppveksling av fondet for \u00e5 gi st\u00f8rre kapitalbase Av disse alternativene vurderer Oxford Research det slik at det er en oppbygning av et st\u00f8rre tapsfond som er det mest realistiske. For \u00e5 f\u00e5 dette til, b\u00f8r VF f\u00e5r disponere de midlene som per i dag overf\u00f8res til NORA. Det vil imidlertid ikke v\u00e6re nok. Skal en f\u00e5 bygget opp et st\u00f8rre fond av en viss st\u00f8rrelse p\u00e5 en rask m\u00e5te, er en avhengig av \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt kapital fra de som bidro til \u00e5 etablerere fondet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om det er politisk vilje til det? Alternativet med en oppskalering b\u00f8r imidlertid ikke utelukkes f\u00f8r det har blitt n\u00e6rmere utredet. Oxford Research anbefaler at styret for VF en foretar en n\u00e6rmere analyse og en kritisk vurdering av hvor vidt alternativet er form\u00e5lstjenlig eller ikke. 1.2 Oxford Research sine anbefalinger VF har over tid har funnet en form der fondet spiller en betydelig rolle overfor segmenter av n\u00e6ringslivet i to sm\u00e5 \u00f8konomier, F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland. Fondet er ikke stort, men har funnet en nisje det kan operere innenfor. Fondet er i stor grad knyttet til sin egen historikk gjennom m\u00e5ten det arbeider og styres p\u00e5. Den daglige ut\u00f8velse av virksomheten er sterkt bundet til enkeltpersoner. Dette fungerer for s\u00e5 vidt i dagens situasjon, men er som institusjonell modell for fremtidig arbeid, ikke b\u00e6rekraftig. Fondets rutiner for utlysing og saksbehandling er ikke i samsvar med moderne krav til allmenn kunngj\u00f8ring, transparens og likebehandling. Fondets styre fremst\u00e5r som for stort og som for bundet til fondets historiske tilblivelse. Dersom fondets arbeid skal videref\u00f8res i sin n\u00e5v\u00e6rende form, anbefaler vi at det innf\u00f8res tydelige saksbehandlingsregler, tas i bruk en eksplisitt seleksjonsmodell samt gj\u00f8res en grundig jobb i forhold til \u00e5 markedsf\u00f8re fondet bedre. P\u00e5 den m\u00e5ten vil et f\u00e5 et st\u00f8rre grunnlag \u00e5 velge prosjekter fra, noe som vil \u00f8ke sannsynligheten for \u00e5 oppn\u00e5 fondets m\u00e5lsetninger. Det b\u00f8r videre innsettes et nytt styre best\u00e5ende av fem personer, der \u00f8konomisk kompetanse og kjennskap til n\u00e6ringslivet i F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland m\u00e5 v\u00e6re viktigste kriterier. For i st\u00f8rre grad \u00e5 kunne skalere opp sin virksomhet, b\u00f8r VF bygge opp en st\u00f8rre bufferkapital/tapsfond. Som en del av \u00e5 f\u00e5 til dette b\u00f8r finansieringen av NORA kuttes. Styret i fondet b\u00f8r ogs\u00e5 foreta en n\u00e6rmere analyse og en kritisk vurdering av hvor vidt det er form\u00e5lstjenlig eller ikke med en oppskalering av fondet samt om det er \u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ha dagens administrasjon gitt fondets begrensede st\u00f8rrelse og aktivitet. Til tross for mulighetene til forbedringer, sliter VF med en del mer grunnleggende utfordringer. Vi har diskutert disse opp mot tre alternative modeller for organisering av virksomheten. En modell A - Den nasjonale modellen inneb\u00e6rer omgj\u00f8ring av dagens fond til to nasjonale fond, ett for F\u00e6r\u00f8yene og ett for Gr\u00f8nland. Dette vil reflektere dagens praksis, der VF opptrer i to sm\u00e5 og atskilte \u00f8konomier. VF deles i to, oppkapitaliseres og gj\u00f8res til en del av det stedlige virkemiddelapparat (erversfremme) i Gr\u00f8nland og til stammen i et nytt virkemiddelapparat i F\u00e6r\u00f8yene. I fisjonsprosessen oppkapitaliseres fondene enten ved bistand fra de nordiske landene eller gjennom det danske riksfellesskapet. Fondene styres etter dette lokalt, supplert med \u00e9n representant i styret fra NMR, evt. Danmark. En modell B NORA-modellen inneb\u00e6rer at man fors\u00f8ker \u00e5 reintegrere NORA og VF. Disse arbeider i dag sv\u00e6rt ulikt og har lite kontakt med hverandre. Rapporten lister avslutningsvis forhold som peker p\u00e5 muligheter og trusler i et slikt integrasjonsscenario, men peker samtidig ogs\u00e5 p\u00e5 at VFs geografiske ned- 10 Oxford Research AS\n\n\n\n11 slag og \u00f8konomiske ressurser ikke er egnet til \u00e5 m\u00f8te de utfordringer en slik integrasjon fordrer. En modell C Den nordiske fondsmodellen - inneb\u00e6rer en samordning av VF med andre og st\u00f8rre nordiske fond eller med Den nordiske investeringsbank. En slik modell ville f\u00f8re til at VF forsvant inn i en stor organisasjon der faren for identitetstap ble overhengende. I tillegg ville en flytting av VF ut av eget geografisk omr\u00e5de kunne innvirke sv\u00e6rt negativt p\u00e5 virksomheten. Etter en samlet vurdering anbefaler Oxford Research oppdragsgiver \u00e5 arbeide videre med modell A Den nasjonale modellen. Oxford Research AS 11\n\n\n\n12 Kapittel 2. Bakgrunn, form\u00e5l og problemstillinger I dette kapittelet beskrives analysens bakgrunn, form\u00e5l og problemstillinger. I tillegg gis den en oversikt over det metodiske opplegget som ble anvendt ved gjennomf\u00f8ringen av analysen. 2.1 Bakgrunn Vestnordenfondet (VF) l\u00e5ner ut penger til investeringer i virksomheter p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland (samt til islandske virksomheter hvis det er snakk om samarbeidsprosjekter med enten en f\u00e6r\u00f8ysk eller en gr\u00f8nlandsk virksomhet). Fondet har til form\u00e5l \u00e5 fremme utviklingen av et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden, med prioritet til sm\u00e5 og mellomstore virksomheter. I tillegg legger styret i VF stor vekt p\u00e5 at dets utl\u00e5nsaktiviteter skal bidra til \u00e5 opprettholde og skape \u00f8kt sysselsetting p\u00e5 Gr\u00f8nland og F\u00f8r\u00f8yene 1. Dette inkluderer ogs\u00e5 l\u00e6rlingplasser. Fondet har hittil ikke ytt tilskudd eller l\u00e5negarantier selv om fondets vedtekter muliggj\u00f8r dette. En har utelukkende gitt l\u00e5n p\u00e5 bankmessige vilk\u00e5r. Den delen av fondets renter som ikke anvendes til drift eller dekning av utl\u00e5nsrisiko, overf\u00f8res til Nordisk Atlantsamarbejde NORA) sin forvaltning til bruk i nordiske samarbeidsprosjekter. Det gis en n\u00e6rmere bekrivelse av fondet i kapittel Form\u00e5l Vestnordenfondets styre har utarbeidet en handlingsplan for perioden Den skal sikre at fondet kan m\u00f8te dagens og morgensdagens utfordringer p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. For at VF skal f\u00e5 et best mulig grunnlag for \u00e5 fatte beslutninger som gir gode vilk\u00e5r for den regionale og \u00f8konomiske utviklingen i Vest-Norden, \u00f8nsker Nordisk Ministerr\u00e5d (NMR) n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en analyse av Vestnordenfondet (VF) som reflekterer dagens situasjon i Vest-Norden. Analysens overordnede form\u00e5l er \u00e5 unders\u00f8ke fondets kostnader sett i forhold til resultat samt bidra til \u00f8kt kunnskap om VF. Dette inneb\u00e6rer at studien skal se p\u00e5 VFs innsats i forhold til m\u00e5loppn\u00e5else, nordisk nytte og effektivitet. I konkurransegrunnlaget fra NMR understrekes det at analysen skal gi anbefa- 1 \u00c5rsrapport fra Vestnordenfondet for linger i forhold til hvordan en p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan sikre at fondets midler bidrar til en konkurransedyktig og b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsutvikling i Vest- Norden. Analysen skal ogs\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av hva som er bedriftenes behov og hvordan VF m\u00f8ter dette, hvordan VF samarbeider med og kompletter annen virksomhet/akt\u00f8rer i regionen samt se p\u00e5 den framtidige utviklingen til VF. 2.3 Hovedproblemstillinger I konkurransegrunnlaget fra NMR p\u00e5pekes det at analysen skal dekke fem hovedproblemstillinger: Effektivitet m\u00e5loppn\u00e5else. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 administrasjonseffektivitet s\u00e5 vel som m\u00e5leffektivitet. P\u00e5 hvilken m\u00e5te skaper fondsmidlene resultater som i s\u00e6rlig grad bidrar til fondets form\u00e5l? Hvordan kan fondets organisasjon eller vilk\u00e5r se ut i fremtiden for \u00e5 sikre effektiviteten? Finnes det uutnyttet potensial, nye muligheter eller alternative l\u00f8sninger som vil kunne gj\u00f8re at VF fungerer bedre? Nordisk nytte. Bidrar VF til utvikling av grenseoverskridende samarbeid i Vest-Norden og hvilke resultater kan observeres? Bidrar og stimulerer VFs virksomhet til at andre initiativ/aktiviteter gjennomf\u00f8res i regionen? Hvordan samvirker VF med andre relevante og aktive akt\u00f8rer i regionen? Regionalpolitiske virkemidler i regionen. Hvordan fungerer synergieffektene mellom ulike prosjektorganisasjoner i Vest-Norden? Underst\u00f8tter eller overlapper de hverandre? P\u00e5 hvilken m\u00e5te tilbyr VFs utl\u00e5nsmuligheter en merverdi for regionale akt\u00f8rer? M\u00f8ter fondet regionale behov? Er VF midler unike i sin form? Bidrar de til \u00e5 realisere initiativer som ellers ikke ville blitt realisert? Studien skal ogs\u00e5 belyse i hvilken grad VF kan bidra til \u00e5 jevne ut effektene av konjunktursvingninger for n\u00e6ringslivet og hvordan fondet bedre kan bidra til \u00e5 styrke konkuranseevnen til bedrifter i Vest-Norden. Analysen skal bidra med forslag til hvordan VF kan utvikle sin virksomhet for \u00e5 ytterliggere styrke konkuranseevnen til bedrifter i Vest-Norden. Analysen skal ogs\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ordningen med at den del av fon- 12 Oxford Research AS\n\n. Fondet har til form\u00e5l \u00e5 fremme utviklingen av et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden, med prioritet til sm\u00e5 og mellomstore virksomheter.\")\n\n13 dets renter som ikke brukes til drift eller for \u00e5 dekke utl\u00e5nsrisiko overf\u00f8res til NORA for \u00e5 bli brukt i nordiske samarbeidsprosjekter. Vestnordenfondets \u00f8konomi. Hva er status for VFs \u00f8konomi og likviditet? Hvordan ser fremtiden ut under dagens \u00f8konomiske forutsetninger? Hva skjer med fondets \u00f8konomiske bilde ved en langvarig lavkonjunktur? Det b\u00f8r her ogs\u00e5 tas hensyn til \u00f8konomisk likviditet hos eksisterende l\u00e5ntakere og potensielle l\u00e5ntakere i opplagte n\u00e6ringssektorer (for eksempel fiskeindustri og turisme). Vestnordenfondet i fremtiden. Analysen skal resultere i anbefalinger om VFs rolle i regionen i fremtiden og presentere ulike l\u00f8sninger og den antatte effekten av disse. Slik vi ser disse problemstillingene, inneb\u00e6rer det i stor grad at NMR \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en strategisk analyse av fondet. Hvilke styrker og svakheter har det i forhold til \u00e5 oppn\u00e5 de overordnede m\u00e5lsetningene og hvilke muligheter og trusler st\u00e5r en overfor med tanke p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 dem? Gjennom en slik tiln\u00e6rming blir en i stand til \u00e5 gi gode anbefalinger knyttet til hvordan VF p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan innrettes og bidra til \u00e5 sikre et mest mulig konkurransedyktig og b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden. Denne studien omfatter prim\u00e6rt perioden For \u00e5 kunne belyse fondets langsiktige bidrag og vurdere fondets risiko og \u00f8konomi, har vi imidlertid ogs\u00e5 vurdert bedriftenes sysselsettingsmessige og \u00f8konomiske utvikling de siste ti \u00e5rene. For \u00e5 gi innspill til hvordan VF b\u00f8r v\u00e6re i framtiden, vil vi gjennomf\u00f8re en oppsummerende strategisk analyse. Hvilke styrker og svakheter har fondet i forhold til \u00e5 oppn\u00e5 de overordnede m\u00e5lsetningene og hvilke muligheter og trusler st\u00e5r en overfor med tanke p\u00e5 og n\u00e5 dem? Gjennom en slik tiln\u00e6rming blir vi i stand til \u00e5 gi gode anbefalinger knyttet til hvordan VF p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan innrettes og bidra til \u00e5 sikre et mest mulig konkurransedyktig og b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden. Det inneb\u00e6rer at vi vil belyse i hvilken grad det finnes et uutnyttet potensial samt nye muligheter eller alternative l\u00f8sninger som vil kunne gj\u00f8re at VF fungerer bedre. Her vi vi b\u00e5de trekke p\u00e5 utredningens empiri samt funn fra evalueringer av andre tilsvarende virkemidler. 2.4 Analysemetode I gjennomf\u00f8ringen av analysen har Oxford Research anvendt flere kvalitative og kvantitative metoder, hvilket sikrer analysens validitet og reliabilitet. F\u00f8lgende metoder for datainnsamling er benyttet: Dokumentstudie Intervjuer Casestudier Registerdata De ulike elementene i det metodiske opplegget beskrives mer inng\u00e5ende i det f\u00f8lgende Dokumentstudie Oxford Research har gjennomg\u00e5tt sentrale dokumenter utarbeidet av VF, samt dokumenter som gir informasjon om VF. De viktigste dokumentene er: \u00c5rsrapporter i perioden Disse gir en oversikt over tilsagnsmottakerne, aktiviteter, utfordringer og \u00f8konomien i fondet. VFs handlingsplan for Denne gir f\u00f8ringer for arbeidet framover samt diskuterer og vurderer en del sentrale forhold om fondets \u00f8konomiske grunnlag. Evaluering av Vestnordenfondet, utf\u00f8rt av Nordlandsforskning (1996) OECDs territorielle analyse av NORA-regionen fra Her identifiseres utviklingstrendene, utfordringene og mulighetene i NORA-regionen. Dokumentene gir informasjon knyttet til problemstillingene som analysen omfatter, og har utgjort grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider Intervjuer Form\u00e5let med intervjuer som metode for datainnsamling var \u00e5 innhente dybdekunnskap om hvordan VF fungerer, b\u00e5de internt i fondet og i samspill med andre virkemiddelakt\u00f8rer, samt hvordan prosjekter gjennomf\u00f8res og hvilke resultater og effekter som oppn\u00e5s. Intervjuene ble gjennomf\u00f8rt i K\u00f8benhavn, p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland, og i et f\u00e5tall tilfeller per telefon. F\u00f8lgende akt\u00f8rtyper er intervjuet: Representanter for Nordisk Ministerr\u00e5d Leder og nestleder i styret for VF Administrasjonen i VF Alle tilsagnsmottakere p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland i perioden samt noen som har f\u00e5tt tilsagn f\u00f8r Oxford Research AS 13\n\n\n\n\n\n15 Kapittel 3. omfang Vestnordenfondets form\u00e5l, organisering og I dette kapittelet gis det en n\u00e6rmere beskrivelse av Vestnordenfondets form\u00e5l, organisering og omfang. Vi trekker ogs\u00e5 frem sentrale funn og konklusjoner fra evalueringen av VF som ble gjennomf\u00f8rt i 1996 samt ser kort p\u00e5 OECDs \u00abTerritorial Review\u00bb av NO- RA-regionen. Dette danner et viktig bakteppe for analysen. 3.1 Vestnordenfondets form\u00e5l Vestnordenfondets form\u00e5l fremg\u00e5r av vedtektenes 1. Vestnordenfondet l\u00e5ner ut penger til investeringer i virksomheter p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland, samt til islandske virksomheter, s\u00e5fremt det er snakk om samarbeidsprosjekter mellom en islandsk og enten en f\u00e6r\u00f8ysk eller en gr\u00f8nlandsk virksomhet. 2 Vestnordenfondet, eller Det nordiske utviklingsfondet for Vest-Norden, har til form\u00e5l \u00e5 fremme utviklingen av et allsidig og konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden ved \u00e5 yte l\u00e5n og tilskudd, samt stille garantier for gjennomf\u00f8ringen av prosjekter med tilknytning til, eller til fordel for, sm\u00e5 og mellomstore virksomheter. L\u00e5n, tilskudd og garantier kan kun ytes til virksomheter i Island hvis det er snakk om reelle samarbeidsprosjekter mellom disse og firmaer p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland. I denne sammenheng skal VF bidra til det industrielle og tekniske samarbeidet innenfor Vest-Norden og mellom Vest-Norden og Norden for \u00f8vrig. Fondet prioriterer st\u00f8tte til sm\u00e5 og mellomstore virksomheter. Styret i VF legger stor vekt p\u00e5 at dets utl\u00e5nsaktiviteter skal bidra til \u00e5 opprettholde og skape \u00f8kt sysselsetting p\u00e5 Gr\u00f8nland og F\u00f8r\u00f8yene. Dette inkluderer ogs\u00e5 l\u00e6rlingplasser. Fondet har hittil ikke ytt tilskudd eller l\u00e5negarantier selv om fondets vedtekter muliggj\u00f8r dette. En har utelukkende gitt l\u00e5n p\u00e5 bankmessige vilk\u00e5r. For \u00e5 begrense tapsrisikoen og \u00f8ke brukernytten har VF ved en rekke anledninger samarbeidet med ordin\u00e6re finansieringsinstitusjoner om utl\u00e5n. Dermed sikres en dobbel risikovurdering samtidig som risikoen deles mellom utl\u00e5nerne. 2 VFs styre har utarbeidet en handlingsplan for perioden Av denne fremg\u00e5r at den viktigste oppgaven i perioden vil v\u00e6re \u00e5 medvirke til finansiering av l\u00f8nnsomme investeringer som \u00f8nskes gjennomf\u00f8rt av eksisterende eller nye virksomheter. Fondet vil fortsette \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 behovet for \u00e5 sikre god likviditet i fondet, slik at eksisterende l\u00e5ntakere ved behov kan tilbys midlertidige lettelser i l\u00e5nebetingelsene. Fondet skal fortsette \u00e5 arbeide med \u00e5 finne nye utl\u00e5nsmuligheter. I utvalg av l\u00e5nmottakere skal VF v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 f\u00f8lgende bedrifter: Bedrifter som bidrar til differensiering av n\u00e6ringslivet p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland Bedrifter som bidrar til utdanningsplasser og arbeidsplasser Bedrifter som ivaretar et b\u00e6rekraftig og milj\u00f8vennlig n\u00e6ringsliv Nye bedrifter som p\u00e5 grunn av markedsforholdene p\u00e5 Gr\u00f8nland og F\u00e6r\u00f8yene kan ha problemer med \u00e5 skaffe finansiering Den delen av fondets renter som ikke anvendes til drift eller dekning av utl\u00e5nsrisiko, overf\u00f8res til Nordisk Atlantersamarbeid (NORA) sin forvaltning til bruk i nordiske samarbeidsprosjekter. Dette bel\u00f8pet skal ikke overstige 1,5 millioner DKK per \u00e5r. Bestemmelsen ble innf\u00f8rt i forbindelse med en revidering av vedtektene i Vestnordenfondets organisering VF startet sin virksomhet i 1987, basert p\u00e5 en avtale mellom regjeringene i de fem nordiske landene, samt hjemmestyrene p\u00e5 Gr\u00f8nland og p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Fondets grunnkapital er p\u00e5 14,1 millioner USD. Midlene kom fra tilbakebetalingen fra Den Nordiske Industrialiseringsfond for Island til de fem nordiske land. Beslutninger om innvilgelse av l\u00e5n fattes av styret, etter innstilling fra administrasjonen. Styret best\u00e5r av syv medlemmer, der hver deltakende regjering og F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland utpeker ett medlem hver for en periode p\u00e5 h\u00f8yst fire \u00e5r. Formannsvervet i styret Oxford Research AS 15\n\n\n\n16 alternerer mellom representantene for F\u00e6r\u00f8yenes og Gr\u00f8nlands landsstyrer. Det skal v\u00e6re minst to styrem\u00f8ter i \u00e5ret. VFs administrative stab utgj\u00f8res av administrerende direkt\u00f8r og en regnskapsansvarlig. Det har tidligere v\u00e6rt ansatt ytterligere to saksbehandlere, lokalisert p\u00e5 henholdsvis F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland, men administrerende direkt\u00f8r forest\u00e5r n\u00e5 all saksbehandling. Administrerende direkt\u00f8r er ansvarlig for fondets l\u00f8pende drift, er ansvarlig for utarbeidelse av l\u00e5ne-, garanti- og st\u00f8ttesaker p\u00e5 grunnlag av retningslinjer og p\u00e5legg fra styret. Administrasjonen har en tett og l\u00f8pende oppf\u00f8lging av l\u00e5ntakerne. Direkt\u00f8ren ansettes av styret for en periode som ikke skal overstige fem \u00e5r. VF rapporterer \u00e5rlig til Nordisk Ministerr\u00e5d gjennom virksomhetens \u00e5rsrapport. VF skal i henhold til vedtektene ( 4) s\u00f8ke et n\u00e6rt samarbeid med bransjeorganisasjoner, andre finansinstitusjoner og offentlige og private organer knyttet til fondets operasjonsomr\u00e5de. 3.3 Vestnordenfondets omfang VFs vedtekter ( 3) legger til grunn at fondskapitalen skal holdes intakt. Dette legger f\u00f8ringer for risikoprofilen til fondet, og det er et kontinuerlig fokus p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dig risiko og \u00e5 f\u00f8re en forsiktig utl\u00e5nspolitikk. I 2011 utbetalte Vestnordenfondet nye l\u00e5n for 16,0 MDKK samt bevilget l\u00e5neovertagelser for 8,2 MDKK. De 24,2 MDKK som samlet ble innvilget, ble fordelt p\u00e5 fire bedrifter p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og \u00e9n p\u00e5 Gr\u00f8nland. L\u00e5nene som gis fra VF er med andre ord rimelig store, og det b\u00f8r dermed forventes at de vil kunne p\u00e5virke utviklingen i bedriften. P\u00e5 grunn av VF sin likviditetssituasjon, var 2010 et \u00e5r der det kun ble gitt l\u00e5n tilsvarende 2,75 MDKK. I en rekke \u00e5r f\u00f8r det l\u00e5 den gjennomsnittlige, \u00e5rlige utl\u00e5ningen fra fondet p\u00e5 ca. 20 MDKK. I perioden ble det l\u00e5nt ut totalt 240,3 millioner DKK, hvilket er om lag to ganger fondets egenkapital i Administrasjonen i VF foretok en opptelling av selskaper som ved utgangen av 2011 er finansiert med l\u00e5n fra fondet. Denne viser at det er 211 \u00e5rsverk i de bedriftene som har l\u00e5n p\u00e5 Gr\u00f8nland og 290 \u00e5rsverk p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Dette gir i alt 501 fulltidsstillinger i bedriftene som p\u00e5 dette tidspunkt var kunder i VF. Figur 1: Utbetalte l\u00e5n per \u00e5r MDKK Kilde: Vestnordenfondet Per 31. desember 2012 hadde VF en restsaldo p\u00e5 utl\u00e5n p\u00e5 totalt 107,6 millioner DKK. Tabellen under viser den totale restsaldoens fordeling p\u00e5 de tre landene tilsagnsmottakerne er lokalisert i. Tabell 1: Total restsaldo 31/12-12, fordelt p\u00e5 land. Bel\u00f8p i DKK Andel Island ,8 Gr\u00f8nland ,3 F\u00e6r\u00f8yene ,8 Totalt Kilde: Vestnordenfondet Den geografiske innrettingen av VF har endret seg betydelig de seneste 16 \u00e5r. Som figuren under viser var fondet tidligere i all hovedsak engasjert p\u00e5 Island, mens Island i 2013 er i ferd med \u00e5 fases ut av fondets innsatsomr\u00e5de. Figur 2: Restsaldo fordelt p\u00e5 land Andel Kilde: Vestnordenfondet Utbetalte l\u00e5n per \u00e5r Island Gr\u00f8nland F\u00f8r\u00f8yene 16 Oxford Research AS\n\n\n\n17 VFs totale restsaldo har \u00f8kt markant i perioden 1997 til 2012, slik det fremg\u00e5r av figuren under. Mens total restsaldo i 1997 var 52,4 millioner DKK, hadde dette bel\u00f8pet steget til 107,6 millioner DKK i Figur 3: Total restsaldo per \u00e5r MDKK Kilde: Vestnordenfondet Total restsaldo per \u00e5r VFs f\u00f8rste \u00e5r var alts\u00e5 karakterisert av begrenset utl\u00e5nsvirksomhet og at de fleste l\u00e5n ble gitt til bedrifter p\u00e5 Island. En endring i vedtektene i 1998 innebar at virksomheter p\u00e5 Island etter dette kun hadde mulighet til \u00e5 motta l\u00e5n fra VF i tilfeller der de er deltakere i samarbeidsprosjekter med bedrifter p\u00e5 Gr\u00f8nland eller F\u00e6r\u00f8yene. For \u00e5rene var det en nedgang i total restsaldo. Dette hadde sammenheng med at VF etter finanskrisen som inntraff i 2008 adopterte en mer restriktiv utl\u00e5nspolitikk. Hensikten med denne innrettingen var \u00e5 sikre en styrket likviditet i fondet for \u00e5 kunne bist\u00e5 eksisterende l\u00e5ntakere med lempelser i tilbakebetalingsforpliktelsene og eventuelle nye l\u00e5n. Det viste seg imidlertid at det kun var begrensede behov for slike betalingslettelser, samtidig som det kom f\u00e5 henvendelser fra potensielt nye kunder. VFs inntekter best\u00e5r av renter p\u00e5 innvilgede l\u00e5n og renter av den likvide arbeidskapital. Renteinntektene i 2011 var 4,2 millioner DKK, som er noe lavere enn snittet for de foreg\u00e5ende ti \u00e5r. \u00c5rsaken til dette er et lavere renteniv\u00e5. I perioden har fondets nettoresultat etter hensettelser og etter overf\u00f8ringer til NORA samlet utgjort 5,2 millioner DKK. Egenkapitalen har dermed steget fra 115,6 millioner DKK til 120,8 millioner DKK i perioden. Sammenholdt med utviklingen for den danske konsumprisindeksen er det snakk om en uthuling av fondets realverdi. I samme periode er det overf\u00f8rt 9,7 millioner kroner til NORA. \u00c5rlige overf\u00f8ringer fra VF til NORA fremg\u00e5r av tabellen under. Tabell 2: Overf\u00f8ringer til NORA DKK. \u00c5r Bel\u00f8p Totalt Kilde: Vestnordenfondet I kapittel 4 gir vi en inng\u00e5ende oversikt over VFs portef\u00f8lje og diskuterer ulike aspekter ved innretningen av den. 3.4 Evalueringen i 1996 Vestnordenfondet ble evaluert av Nordlandsforskning (NF) i NF konkluderte med at VF ikke hadde oppfylt m\u00e5lsettingene om \u00ab\u00e5 bidra til utviklingen av et allsidig og konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vestnorden\u00bb og \u00ab\u00e5 yte bistand til teknisk og industrielt samarbeid innenfor Vestnorden og mellom Vestnorden og Norden for \u00f8vrig.\u00bb Evaluator fant at VF kun hadde hatt begrensede regionalpolitiske og kredittpolitiske virkninger: Utl\u00e5nsvirksomheten hadde v\u00e6rt lav, midlene hadde i hovedsak g\u00e5tt til Island og VF hadde ikke i vesentlig grad bidratt til at alternativ n\u00e6ringsvirksomhet hadde blitt etablert. \u00c5rsaken til manglende m\u00e5loppn\u00e5else var i henhold til evaluator at det ikke var samsvar mellom fondets st\u00f8rrelse og vedtekter p\u00e5 den ene side og regionale utfordringer p\u00e5 den andre side. NF p\u00e5peker at grunnkapitalen i VF ble mindre enn forutsatt i forutg\u00e5ende analyser av de behov som fantes i regionen. Vedtektene var videre utformet slik at VF vanskelig kunne tilf\u00f8re risikovillig kapital. Den \u00f8konomiske Oxford Research AS 17\n\n\n\n18 situasjonen i regionen frem mot 1996 innebar at det p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland var mangel p\u00e5 initiativer relevante for VF, mens det p\u00e5 Island var flere initiativer samtidig som tilbudet fra VF ogs\u00e5 ble gitt av andre institusjoner, dog var betingelsene til VF gunstigere. Fondet bidro med risikovillig kapital til Gr\u00f8nland og F\u00e6r\u00f8yene. Denne kapitalen var ikke tilgjengelig fra andre kilder, men fondet hadde betydelige tap knyttet til dette engasjementet. tilgang til nye skipsruter, nye ressurser og nye \u00f8konomiske muligheter. For \u00e5 styrke regional utvikling anbefaler OECD at transportnettet b\u00e5de i regionen og med nabolandene b\u00f8r styrkes, at regionen b\u00f8r styrke innovasjon, forskning og regionalt samarbeid i fiskerisektoren, og at det b\u00f8r utarbeides en langsiktig \u00f8konomisk utviklingsstrategi for NORA-regionen som helhet. 3 N\u00e5r det gjelder nordisk samarbeid konkluderte evaluator at n\u00e6ringslivet i Vestnorden i sv\u00e6rt liten grad samarbeider. VF lyktes dermed ikke i vesentlig grad i \u00e5 stimulere nordisk samarbeid. P\u00e5 grunnlag av funnene i evalueringen diskuterte Nordlandsforskning ulike potensielle modeller knyttet til VFs fremtid, der hovedalternativene var nedleggelse, fortsettelse eller utvidelse. 3.5 OECD Territorial Reviews Rapporten \u00abOECD Territorial Reviews: NORA Region The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway fra 2011 fremhever utfordringer og potensialet som finnes i NORA-regionen. OECD fremholder at NORA-regionen er \"et av verdens mest perifere omr\u00e5der, men med store muligheter og \u00f8konomisk potensial\u00bb. Til tross for NORAregionen avsidesliggende lokalisering er det samlede BNP per innbygger h\u00f8yere enn gjennomsnittet i OECD-landene. NORA-regionen har betydelige inntekter fra naturressurser som fisk, olje og gass, men andre \u00f8konomiske sektorer blir stadig viktigere. OECD hevder blant annet at regionen har potensial til \u00e5 bli et kunnskapssentrum for en rekke nisjeomr\u00e5der, blant annet klimaendringer, fiskeri og havbruk og fornybar energi. Regionens fire viktigste utfordringer er i f\u00f8lge OECD \u00e5 forbedre regionens tilgjengelighet, \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig utvikling av fiskerisektoren, \u00e5 s\u00f8rge for mer \u00f8konomisk differensiering og innovasjon og \u00e5 m\u00f8te klimautfordringen. I forlengelsen av utfordringene ligger ogs\u00e5 regionens potensial. OECD mener det foreligger betydelige og uutnyttet muligheter i NORA-regionen spesielt innen fiskeri og havbruk, \u00f8koturisme, energi- og mineral produksjon og forskning p\u00e5 milj\u00f8utviklingen i Arktis og nordomr\u00e5dene. I tillegg vil et varmere klima gi 3 OECD Territorial Reviews: NORA Region The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway (2011), NORA \u00c5rsrapport Oxford Research AS\n\n\n\n19 Kapittel 4. Resultater og effekter m\u00e5loppn\u00e5else I dette kapittelet ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 fondets m\u00e5leffektivitet, det vil si hvilke resultater og effekter en har oppn\u00e5dd. Dette er den mest omfattende problemstillingen i analysen. For \u00e5 belyse den p\u00e5 en god m\u00e5te, vil vi g\u00e5 inn p\u00e5 flere ulike momenter: VFs rasjonale Beskrivelse av VFs tilsagn i perioden Hvordan VF m\u00f8ter bedriftene sitt behov Hvilke resultater og effekter som oppn\u00e5s? Vurdering av portef\u00f8ljeinnretningen Gjennom dette er det mulig \u00e5 belyse i hvilken grad det finnes et uutnyttet potensial, nye muligheter eller alternative l\u00f8sninger som kan gj\u00f8re at VF fungerer bedre. 4.1 Fondets rasjonale For \u00e5 kunne diskutere og vurdere om VFs l\u00e5neordning er et form\u00e5lstjenlig redskap for \u00e5 n\u00e5 dets m\u00e5lsetninger, er det n\u00f8dvendig med en diskusjon av rasjonale for det. Dette handler i stor grad om den samfunns\u00f8konomiske begrunnelsen for VF. For \u00e5 kunne begrunne hvorfor virkemidlet eksisterer, m\u00e5 det p\u00e5vises at en vil oppn\u00e5 bedre resultater med dem enn uten. Dette er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re empirisk, men det er mulig \u00e5 komme et stykke p\u00e5 vei gjennom \u00e5 anvende samfunns\u00f8konomisk teori Markeds- og systemsvikt Under visse forutsetninger vil et uregulert marked selv regulere seg slik at vi f\u00e5r en samfunns\u00f8konomisk optimal utnyttelse av ressursene. I praksis er midlertid forutsetningene for at frikonkurransel\u00f8sningen genererer et perfekt marked sjelden oppfylt. Vi har ulike former for markeds- og styringssvikt. Disse er knyttet til flere ulike forhold, blant annet: F\u00e5 (eller en) tilbydere av et gode (oligopol - monopol) gir en for h\u00f8y pris og et for lavt kvantum av et gode i forhold til det samfunns\u00f8konomisk optimale. Selskapenes (selskapets) pris og/eller kvantum kan reguleres av myndighetene. Stordriftsfordeler er knyttet til at produksjonen av et gode har store, faste kostnader. I s\u00e5 fall vil det kunne v\u00e6re optimalt med en enkelt produsent av godet. Produksjonen kan skje i offentlig regi, eller myndighetene kan subsidiere et privat monopol p\u00e5 omr\u00e5det. Eksterne effekter av markedsaktivitet har vi n\u00e5r markedsakt\u00f8rene hver for seg ikke tar hensyn til de fordeler og/eller ulemper de p\u00e5f\u00f8rer andre akt\u00f8rer utenfor eller innenfor det aktuelle markedet. Kostnader og/eller inntekter knyttet til de eksterne effektene er ikke internalisert, og dermed ikke en del av beslutningsgrunnlaget for den enkelte akt\u00f8r. Myndighetene kan internalisere disse gjennom \u00e5 subsidiere eller avgiftsbelegge aktiviteten (enten p\u00e5 produsent- eller konsumentsiden) akkurat s\u00e5 mye at det blir samsvar mellom de samfunnsmessige kostnader/inntekter og de kostnader/- inntekter den enkelte akt\u00f8r st\u00e5r overfor. Kollektive goder er ikke-ekskluderbare i sin natur. Det betyr at det i prinsippet er fri tilgang p\u00e5 godet dersom det produseres, og at en akt\u00f8rs bruk av godet ikke forringer andres tilgang p\u00e5 det. Med andre ord er det ingen kostnader knyttet til bruken av godet, men det kan v\u00e6re kostnader knyttet til produksjonen av det. Det er det samme som at produksjonskostnadene er skalauavhengige (faste). Godet b\u00f8r produseres, fordi det er en ettersp\u00f8rsel etter det. Finansieringen av godet kan skje via det offentlige (skattefinansiering), som selv kan st\u00e5 for produksjonen eller som kan bruke private produsenter. Kunnskap anses i noen sammenhenger som et kollektiv gode der argumentet med markedssvikt begrunner offentlig st\u00f8tte til blant annet FoU-prosjekter i kommersielle virksomheter. Informasjonsskjevheter (asymmetrisk informasjon) har vi n\u00e5r enkelte akt\u00f8rer har st\u00f8rre kunnskap om et fenomen enn andre og bruker dette til \u00e5 skaffe seg en fordel. Slike skjevheter kan ha stor betydning i markedet n\u00e5r goder skal omsettes. Det kan l\u00f8nne seg for selger \u00e5 skjule en del av informasjonen han har om godet fra kj\u00f8per. Informasjonsskjevheter reguleres ofte ved \u00e5 p\u00e5legge selger informasjonsplikt og erstatningsansvar dersom denne plikten ikke overholdes. Systemsvikt. Systemperspektivet inneb\u00e6rer at innovasjon er en systematisk prosess som involverer en rekke akt\u00f8rer (bedrifters interaksjon med universiteter, forskningsinstitusjoner, leverand\u00f8rer, offentlige akt\u00f8rer etc.). Dette Oxford Research AS 19\n\n\n\n20 forutsetter samarbeid. Hver enkelt akt\u00f8r har ikke n\u00f8dvendigvis kapasitet og b\u00e6rekraft til \u00e5 initiere og delta i slikt samarbeid, og den er kanskje ikke kjent med at samarbeid vil kunne v\u00e6re l\u00f8nnsomt. Vi f\u00e5r en slags fangens dilemma, der alle ville v\u00e6rt tjent med samarbeid, men slikt samarbeid ikke initieres. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 samfunns\u00f8konomisk ikke-optimal ressursutnyttelse. Myndighetenes rolle innenfor et slikt perspektiv vil v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 i stand samarbeid, eller l\u00f8se opp fangens dilemma, til alles nytte. Tilstedev\u00e6relsen av markeds- og systemsvikt er i seg selv ikke nok til \u00e5 legitimere offentlige inngrep. Det finnes ogs\u00e5 styringssvikt. Dersom eksistensen av virkemidlet skal v\u00e6re berettiget, m\u00e5 markeds- og systemsvikten v\u00e6re st\u00f8rre enn styringssvikten. Dersom dette er tilfelle, vil virkemidlet bidra til bedret ressursallokering i samfunnet samlet sett. I det videre vil vi diskutere disse forholdene i relasjon til VF VF og markeds- og systemsvikt Det eksisterer flere former for svikt i kapitalmarkedene p\u00e5 Gr\u00f8nland og F\u00e6r\u00f8yene. Dette er s\u00e6rlig knyttet til: Asymmetrisk informasjon i kapitalmarkedet Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet (innl\u00e5singseffekter) Avvik mellom bedrifts\u00f8konomisk og samfunns\u00f8konomisk kapitalavkastning I det videre ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hver av disse. Asymmetrisk informasjon i kapitalmarkedet Det er asymmetrisk informasjonsforhold mellom ettersp\u00f8rrer og tilbyder i kapitalmarkedet. Finansieringskildene (tilbyderne) oppfatter da risikoen som for stor ved investering i bedrifter. Denne f\u00f8lte risiko kan vurderes som ekstra stor i regionene og forsterkes ved satsinger der det er store irreversible investeringer (sunk cost) som ikke kan gj\u00f8res om igjen eller har en tilstrekkelig alternativ salgsverdi. Verdien av pant i utkantstr\u00f8k vil v\u00e6re lavere enn i byn\u00e6re omr\u00e5der. Dette gj\u00f8r at private finansieringskilder vil unng\u00e5 satsinger i distriktene eller v\u00e6re mer tilbakeholdne med midler enn prosjektenes potensiale skulle tilsi. Dette er en ekstra stor utfordring p\u00e5 Gr\u00f8nland, men det gjelder ogs\u00e5 i stor grad p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Markedene er sm\u00e5, og p\u00e5 Gr\u00f8nland er det ogs\u00e5 store utfordringer n\u00e5r det gjelder kommunikasjonstilbudet. I forbindelse med nysatsinger p\u00e5 maskiner vil det v\u00e6re barrierer som gj\u00f8r at innsatsfaktorene blir for dyre, for eksempel i forbindelse med at panteverdien for maskiner ikke er s\u00e5 h\u00f8y. Det vil derfor v\u00e6re behov for en viss st\u00f8tte i form av subsidierte l\u00e5n eller eventuelt tilskudd for \u00e5 f\u00e5 ned prisene p\u00e5 kapitalvarer og redusere den f\u00f8lte risikoen hos private investorer. Gitt en bestemt bosetting og en gitt lokalisering av n\u00e6ringsliv, blant annet ut fra tilgang til r\u00e5stoff som i de ressursbaserte n\u00e6ringene b\u00f8r en da g\u00e5 inn med st\u00f8tte til de innsatsfaktorene som det er st\u00f8rst knapphet p\u00e5. Ettersom de ressursbaserte n\u00e6ringene i stor grad har behov for fysiske investeringer i bygninger og maskiner, gj\u00f8r dette det rasjonelt med fysisk investeringsst\u00f8tte som toneangivende virkemiddel. I denne sammenhengen er det viktig at en tenker p\u00e5 faren for overinvestering og konkurransevridning. Faren for sterkest innenfor tradisjonelle n\u00e6ringer og n\u00e6ringer i stagnasjon. Dette gjelder spesielt n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til investeringer i fysisk utstyr og bygninger. Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet (innl\u00e5singseffekter) Bedriftene p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland vil ha et d\u00e5rlig forhandlingsgrunnlag i forhold til de lokale bankene, som i stor grad er ener\u00e5dende i omr\u00e5det. Sammenlignet med markedet p\u00e5 st\u00f8rre steder, vil konkurransen v\u00e6re betydelig mindre. Bedriften kan dermed bli l\u00e5st inn i et for kostbart kundeforhold. VF vil da representere et alternativ som \u00f8ker konkurransen i kapitalmarkedet gjennom \u00e5 tilby billigere finansiering, eller en kombinert finansiering med den lokale bank slik at de kan tilby en bedre samlet finansieringspakke. Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet er en stor utfordring i kapitalmarkeder b\u00e5de F\u00e6r\u00f8yene, men s\u00e6rlig Gr\u00f8nland. For de aller fleste bedrifter er det en sv\u00e6rt begrenset konkurranse i kapitalmarkedet. P\u00e5 Gr\u00f8nland er det for eksempel kun to banker; Gr\u00f8nlandsbaken og Bank Nordic. Bank Nordic har kun filial i Nuuk, mens Gr\u00f8nlandsbaken er lokalisert i 4 byer. Dette har to hovedkonsekvenser: Renteniv\u00e5et blir h\u00f8yt Bankene gir ikke l\u00e5n til bedrifter utenfor de 5 st\u00f8rste byene p\u00e5 Gr\u00f8nland. Her er markedene sv\u00e6rt sm\u00e5 og risikoen h\u00f8y. Ogs\u00e5 p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene er det slik at renteniv\u00e5et blir h\u00f8yt, men her gir bankene l\u00e5n over hele landet. Sammen- 20 Oxford Research AS\n\n\n\n21 lignet med Gr\u00f8nland har en ogs\u00e5 noen lokale sparebanker. Avvik mellom bedrifts\u00f8konomisk og samfunns\u00f8konomisk kapitalavkastning Det finnes en del investeringer som har en verdi utover bedriftens grenser. En taler her om positive eksterne virkninger. Slike effekter vil en for eksempel ha om bedriften ivaretar oppgaver som bidrar til kompetanse som andre bedrifter kan ha nytte av, for eksempel p\u00e5 FoU-siden. Det kan ogs\u00e5 dreie seg om bidrag til etablering av bedrifter som skaper en bedre grunnlag for n\u00e6ringsvirksomhet lokalt, blant annet gjennom et mer variert industrielt milj\u00f8 eller innf\u00f8ring av en ny teknologi. Det vil da v\u00e6re fornuftig \u00e5 prioritere denne typen virksomheter. Basert p\u00e5 en vurdering av de bedriftene som har f\u00e5tt l\u00e5n i perioden fra 2008 til 2012, er flere av virksomhetene som har bidratt til \u00e5 skape et bedre grunnlag for n\u00e6ringsvirksomhet lokalt. I tillegg finnes det ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at VF har bidratt til innf\u00f8ring av ny teknologi, men bidraget her er mindre enn hva som er tilfellet for oppbygging av n\u00e6ringsmilj\u00f8er Samlet vurdering av argumentene B\u00e5de p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland eksisterer det en klar svikt i kapitalmarkedene. Denne er s\u00e6rlig knyttet til mangel p\u00e5 konkurranse i finansmarkedet, noe som f\u00f8rer til at renteniv\u00e5et blir sv\u00e6rt h\u00f8yt. Det er stort behov for en institusjon som Vestnordenfondet som kan bidra til mer konkurranse i markedet, og til \u00e5 finne l\u00f8sninger i samspill med de private finansieringsakt\u00f8rene. Renteniv\u00e5et til VF ligger ofte 5-6 prosentpoeng under det de ordin\u00e6re bankene kan tilby. VF har en klar begrunnelse ut fra et samfunns\u00f8konomisk perspektiv. 4.2 VFs tilsagn i perioden B\u00e5de for \u00e5 kunne belyse i hvilken grad VF m\u00f8ter bedriftene sitt behov, hvilke resultater og effekter som oppn\u00e5s samt kunne vurdere portef\u00f8ljeinnretningen, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha en oversikt over hvordan VFs l\u00e5neportef\u00f8lje ser ut. I det videre gir vi en oversikt over alle tilsagn som VF har gitt i perioden fra For \u00e5 f\u00e5 en dypere innsikt i de ulike tilsagnene, gir vi ogs\u00e5 en n\u00e6rmere beskrivelse av fire utvalgte case. Som det framg\u00e5r av tabell 3, er det en overvekt av tilsagnene som har blitt gitt til Gr\u00f8nland. Dette gjelder b\u00e5de m\u00e5lt i antall tilsagn og i kroner. Totalt har det blitt gitt 18 tilsagn til gr\u00f8nlandske bedrifter, tilsvarende et samlet l\u00e5nebel\u00f8p p\u00e5 vel 62 millioner kroner. Det gjennomsnittlige l\u00e5nebel\u00f8pet per tilsagn er imidlertid sv\u00e6rt likt mellom de to landene. Gjennomsnittsilsagnet ligger p\u00e5 3,47 millioner kroner p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og 3,45 millioner kroner p\u00e5 Gr\u00f8nland. Bedriftene som har mottatt midler fra VF er for en stor del \u00abmellomstore\u00bb bedrifter (5-25 ansatte) med betydelig realkapital i form av produksjonslokaler eller driftslokaler. Mange av l\u00e5ntakerne er industribedrifter, men portef\u00f8ljen inneholder ogs\u00e5 hoteller og andre typer bedrifter. Det at fondet velger \u00e5 st\u00f8tte bedrifter med realkapital har sammenheng med behovet for \u00e5 sikre pant i bedriftene. Det samme behovet ligger til grunn for fondets gjentatte st\u00f8tte til enkelte bedrifter; disse bedriftene (eks. Looknorth og Glyggur p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene) st\u00f8ttes med flere l\u00e5n p\u00e5 ulike tidspunkt og styrkes dermed som robust l\u00e5ntaker. Oxford Research AS 21\n\n23 4.2.1 Case 1: P/F Looknorth Industribedriften P/F Looknorth ble etablert i 2001 og er lokalisert i Klaksvik p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Bak etableringen sto en lokal lakseprodusent, og finansiering ble sikret gjennom f\u00e6r\u00f8yske banker. Bedriften har en omsetning p\u00e5 ca. 16 millioner DKK og sysselsetter \u00e5tte-ni \u00e5rsverk. Bedriften er produsent av ulike varer i hardplast og skumplast. Kundene finnes innenfor fiskeri og oppdrett (kj\u00f8per blant annet kasser for oppbevaring av fisk) og byggebransjen. \u00c9n enkelt kunde st\u00e5r i en s\u00e6rstilling ved at den st\u00e5r for 60 % av inntektene til Looknorth. Markedet for bedriften finnes i hovedsak p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene, men en liten andel av produksjonen g\u00e5r til eksport. Vestnordenfondet har st\u00f8ttet bedriften i tre faser. L\u00e5nene er benyttet til \u00e5 anskaffe produksjonsmidler samt \u00e5 utvide bygningsmassen. F\u00f8rste l\u00e5n ble gitt da bedriften var i etableringsfasen. Siden har bedriften f\u00e5tt nye l\u00e5n mens den har ekspandert (fem millioner DKK i og fem nye millioner DKK i 2011). Ved siste l\u00e5n i 2011 kunne Looknorth f\u00e5tt l\u00e5n gjennom ordin\u00e6re banker, men da til mindre gunstige betingelser. Mens risikoprofilen var h\u00f8y for det f\u00f8rste l\u00e5net (2001), kan risikoen sies \u00e5 v\u00e6re lav for det siste l\u00e5net (2011). VF har overfor Looknorth gitt uttrykk for at fondet ikke \u00f8nsker \u00e5 ha et for stort engasjement i \u00e9n bedrift, og for Looknorths del tallfestet dette taket til ni millioner DKK. Looknorth hadde et vanskelig f\u00f8rste drifts\u00e5r, men har etter dette stort sett opplevd vekst. Bedriften gir uttrykk for at VF var viktig for dens overlevelse det f\u00f8rste \u00e5ret, og fremhever at VF har utvist t\u00e5lmodighet som l\u00e5ngiver. Denne t\u00e5lmodigheten ville man ikke m\u00f8tt i en ordin\u00e6r bank, slik Looknorth ser det. Det betraktes som positivt at VF kun har et lite antall kunder \u00e5 forholde seg til. Dette muliggj\u00f8r en aktiv dialog mellom l\u00e5ngiver og l\u00e5ntaker og etablering av et tillitsforhold mellom partene. Looknorth har kunnet justere avdragsprofilen ettersom selskapets soliditet har utviklet seg. Da VF engasjerte seg i bedriften overtok fondet samtidig den eksisterende gjelden. VF kunne tilby l\u00e5n til langt gunstigere betingelser enn de ordin\u00e6re bankene. Looknorth har investert i en ny \u00abspr\u00f8ytemaskin\u00bb for st\u00f8ping av produkter. Per tid har bedriften to produksjonsmaskiner som begge utnyttes fullt ut. Dette betyr at maskinparken m\u00e5 utvides om produksjonen skal \u00f8kes. Bedriften har vekstambisjoner og har som m\u00e5lsetting \u00e5 utvide produktassortimentet med fire produkter hvert \u00e5r. Et mer differensiert produktutvalg er \u00f8nskelig for \u00e5 gj\u00f8re bedriften mindre s\u00e5rbar. Helsesektoren er identifisert som et mulig satsingsomr\u00e5de Case 2: P/F Gj\u00e1argar\u00f0ur Hotellet Gj\u00e1argar\u00f0ur (Guesthouse of Gj\u00f3gv) er lokalisert i Gj\u00f3gv p\u00e5 \u00f8ya Eysturoy, nord i \u00f8ygruppen. Stedet var et sesong\u00e5pent vandrerhjem da det ble overtatt av n\u00e5v\u00e6rende eier i Den nye eieren \u00f8nsket \u00e5 utvikle forretningsideen til hel\u00e5rsdrift, med blant annet sommergjester, vandrere og kurs- og konferansefasiliteter, og har arbeidet for \u00e5 utvikle dette konseptet. Produktet som selges er lokasjon, atmosf\u00e6re og et profesjonelt driftet hotell- og konferansesenter. Bedriften hadde i 2012 en omsetning p\u00e5 seks millioner DKK. Hotellet hadde tidligere 14 v\u00e6relser. En utbygging ble p\u00e5begynt i 2008, og kapasiteten er n\u00e5 utvidet med 12 nye v\u00e6relser. Investeringen hadde en kostnad p\u00e5 seks millioner DKK. Bedriftens eier beskriver utvidelsen som et l\u00f8ft og et vendepunkt for driften. Det fremholdes at det tar tid \u00e5 bygge opp konseptet, samtidig som de siste to drifts\u00e5rene har gitt overskudd. Hotellet selger sitt produkt gjennom agenter i T\u00f3rshavn og utenlands. De bes\u00f8kende er b\u00e5de grupper og enkeltpersoner, mange er vandrere eller cruiseturister som er innom hotellet for \u00e5 spise lunsj. H\u00f8ysesongen er juni til august, da hotellet har 100 prosent belegg. De utenlandske gjestene utgj\u00f8r 80 prosent av gjestene i sommersesongen og 20 prosent i vintersesongen. Innen kurs- og konferansesegmentet utgj\u00f8r hotellet et alternativ til akt\u00f8rene i T\u00f3rshavn, og har blant annet offentlige myndigheter og foreninger og idrettslag som kunder. Hotellet har mottatt et l\u00e5n p\u00e5 6,7 millioner kroner fra Vestnordenfondet. Bedriften ble, noe tilfeldig, oppmerksom p\u00e5 fondets eksistens og initierte kontakt. Hadde l\u00e5net v\u00e6rt tatt opp i en ordin\u00e6r bank (om en slik s\u00f8knad i det hele tatt hadde blitt innvilget) ville l\u00e5nebel\u00f8pet v\u00e6rt for stort i forhold til bedriftens inntjening, men ettersom betingelsene i VF er gode kan bedriften betjene det. Hotellet ville ikke kunnet Oxford Research AS 23\n\n24 betjene et l\u00e5n av denne st\u00f8rrelsen p\u00e5 kommersielle vilk\u00e5r. Da reiselivsbransjen generelt opplevde en lavkonjunktur i 2009 fikk hotellet betalingslettelser av VF. VF har pant for l\u00e5net i bygningsmassen. Gj\u00e1argar\u00f0ur fremholder som positivt at VF har en enkel struktur og organisasjon, og at s\u00f8knads- og innvilgelsesprosessen var enkel og ubyr\u00e5kratisk. VF uttrykte tro p\u00e5 prosjektet, og betraktet det som et godt tilskudd til reiselivsn\u00e6ringen p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Etter innvilgelsen av l\u00e5net opplever bedriften at VF har stor interesse for hvordan det g\u00e5r med bedriften, og VF fungerer som en r\u00e5dgiver og diskusjonspartner for bedriftens strategi Case 3: Yama-Tek Yama-tek er lokalisert i Nuuk. Den ene delen av virksomheten startet i 1995 da den ene av de n\u00e5v\u00e6rende eierne startet opp som forhandler av mindre b\u00e5ter. Selskapet har siden vokst betraktelig, og i 2006 ble to selskaper fusjonert til n\u00e5v\u00e6rende Yama- Tek. I dag har selskapet seks ansatte, samt noen ekstrahjelper i sommerhalv\u00e5ret. Ved fusjonen i 2006 hadde det ene selskapet en omsetning p\u00e5 16 millioner DKK og det andre p\u00e5 omtrent 30 millioner DKK. I 2007 var omsetningen steget til 55 millioner DKK, men den p\u00e5f\u00f8lgende finanskrisen ga en nedtur for b\u00e5tn\u00e6ringen og omsetningen i dag ligger p\u00e5 i overkant av 31 millioner DKK. Dette har gitt noen mindre underskudd, men det er ventet en omsetningsvekst i den kommende perioden og det er noen b\u00e5ttyper som selger meget godt i dag. Yama-tek selger i hovedsak b\u00e5ter. Det er i utgangspunktet b\u00e5ter i ulike st\u00f8rrelser, men de st\u00f8rste b\u00e5tene er p\u00e5 i underkant av 50 fot. De selger b\u00e5ter b\u00e5de til privatpersoner og til n\u00e6ringsvirksomhet, da spesielt til turistn\u00e6ringen. En utfordring i dagens marked for Yama-tek er at det er vanskelig for mange \u00e5 f\u00e5 finansiert et b\u00e5tkj\u00f8p. Bankene er tilbakeholdne med \u00e5 gi l\u00e5n, og dette legger en demper p\u00e5 virksomheten, if\u00f8lge selskapet. Det er ogs\u00e5 en utfordring for selskapet at lagerkapasiteten er lav fordi det har noen vansker med kapitaltilgang. Problemet her er at leveringstiden for b\u00e5ter er lengre, og det tar en m\u00e5ned \u00e5 f\u00e5 b\u00e5tene til Gr\u00f8nland. Innkj\u00f8p av b\u00e5ter skjer dermed i perioden fra desember til mars for \u00e5 sikre nok volum til selve b\u00e5tsesongen starter i Gr\u00f8nland. Dette gj\u00f8r at selskapet m\u00e5 ta noe \u00f8konomisk risiko. Det finnes flere lignende b\u00e5tsentre i Nuuk, men Yama-tek beskriver selv konkurransen som lav, ettersom de ulike sentrene selger b\u00e5ter fra forskjellige produsenter. Selskapet har f\u00e5tt innvilget et l\u00e5n p\u00e5 4,5 millioner kroner i VF. Den tidligere direkt\u00f8ren i selskapet tok selv kontakt med VF for \u00e5 h\u00f8re om muligheten for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n. VF tilbyr bedre rentebetingelser enn hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 i Gr\u00f8nlandsbanken, selv om selskapet ellers har hatt l\u00e5n i denne banken. Samarbeidet med VF har fungert godt og de har jevnlig hatt bes\u00f8k fra VFs representant. Selve innbetalingene og detaljene rundt l\u00e5net g\u00e5r ellers av seg selv Case 4: Hotel Qaqortoq/Arctic Invest Arctic Invest tok i 2009 opp et l\u00e5n p\u00e5 8 millioner DKK i VF. L\u00e5net ble bevilget i 2008 og utbetalt p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. L\u00e5net i VF er knyttet til kj\u00f8p av Hotel Qaqortoq. Dette er Qaqortoqs eneste hotell og var ved oppkj\u00f8p i d\u00e5rlig forfatning. Siden den gang er hotellet pusset opp slik at det n\u00e5 er et 4-stjernes hotell med pub og restaurant. Arctic Invest driver i tillegg til hotellet ogs\u00e5 andre virksomheter innenfor turistn\u00e6ringen. Selskapet driver hotell-leiligheter, to vertshus og et lite rederi som har en turistb\u00e5t. \u00d8konomien i selskapet er god slik selskapet selv oppfatter det. Finanskrisen p\u00e5virket ogs\u00e5 hotellvirksomheten, men \u00f8konomien gikk i b\u00e5de 2011 og 2012 bedre og det er forventet at 2013 vil bli et godt \u00e5r, ettersom det har v\u00e6rt en travel periode p\u00e5 hotellet. L\u00e5net fra VF er knyttet til kj\u00f8pet av hotellet. Hotellet var likevel allerede kj\u00f8pt da de fikk tilsagnet i VF. Ettersom selskapet allerede hadde eksistert i flere \u00e5r, fikk de l\u00e5n til kj\u00f8pet i Gr\u00f8nlandsbanken, men renten var h\u00f8y. Da hotellet ble kj\u00f8pt, var eierne av selskapet ikke klar over mulighetene til \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n i VF. Gjennom sin revisor fikk de i etterkant av kj\u00f8pet informasjon om VF og de l\u00e5nebetingelsene de vanligvis kunne tilby med et renteniv\u00e5 betraktelig under hva som var tilfellet i Gr\u00f8nlandsbanken. Revisoren, p\u00e5 vegne av selskapet, utformet deretter en s\u00f8knad om l\u00e5n til VF. Etter at s\u00f8knaden ble innvilget, omprioriterte Arctic Invest deler av l\u00e5net fra Gr\u00f8nlandsbanken til VF. VF har pant i hotellet. 24 Oxford Research AS\n\n25 Selskapet er meget forn\u00f8yde med den muligheten VF har gitt dem. Selv om de allerede hadde f\u00e5tt et l\u00e5n i Gr\u00f8nlandsbanken, har de lave rentene i VF gitt dem st\u00f8rre \u00f8konomisk spillerom. Kontakten med VF har i hovedsak g\u00e5tt gjennom revisoren, noe virksomheten er forn\u00f8yd med. De p\u00e5peker at det er en fin kommunikasjon med VF n\u00e5r det er behov for det, men at det meste ellers g\u00e5r av seg selv. VFs representant har ellers v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ved hotellet og VF har avholdt et styrem\u00f8te ved hotellet. Ettersom selskapets revisor fungerer godt, har de ikke hatt behov for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5dgivning av VF eller bruke VF som diskusjonspartner. 4.3 Hvordan VF m\u00f8ter bedriftene sitt behov? For at VF skal v\u00e6re i stand til \u00e5 bidra til et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv i Vest-Norden, er en avhengig av at en er i stand til \u00e5 m\u00f8te bedriftenes behov. For \u00e5 kartlegge hvor vidt en lykkes med dette, har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Er tilbudet godt tilpasset bedriftens utfordringer? Hvilke hovedutfordringer st\u00e5r virksomhetene over for? Har VF en god forst\u00e5else av hvilke ressurser som bedriftene har mest behov for? I hvilken grad har de god kompetanse om deres markeder og utfordringer? Tilbudet tilpasset bedriftenes utfordringer? Bedriftene p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene st\u00e5r over for flere sentrale utfordringer. En hovedutfordring er tilgang til rimelig finansiering. P\u00e5 grunn av liten konkurranse i kapitalmarkedet er renteniv\u00e5et h\u00f8yt. P\u00e5 Gr\u00f8nland er det ogs\u00e5 slik at tilgang p\u00e5 kapital er sv\u00e6rt vanskelig utenfor de fem st\u00f8rste byene. I utgangspunktet er det kun i disse hvor bankene bidrar med finansiering. Dersom en er lokalisert utenfor dem, er en i stor grad avhengig av egenkapital. B\u00e5de F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland er vanskelig tilgjengelig. Dette gir store utfordringer n\u00e5r det gjelder transport og logistikk, men det sl\u00e5r ogs\u00e5 ut i form av at de tilgjengelige markedene p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og s\u00e6rlig p\u00e5 Gr\u00f8nland blir av begrenset st\u00f8rrelse. Dette gj\u00f8r det vanskelig for bedriftene \u00e5 vokse. En konsekvens av dette er at hver arbeidsplass blir verdifull, og da s\u00e6rlig utenfor hovedstedene. Her er n\u00e6ringsgrunnlaget tynt og lite differensiert. N\u00e6ringslivet p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland er i stor grad preget av n\u00e6ringer som er naturressursbaserte. Det gj\u00f8r at n\u00e6ringslivet blir lite differensiert samt at kompetanseintensiteten blir lav. Skal en v\u00e6re i stand til \u00e5 utnytte de mulighetene som kan \u00e5pne seg framover n\u00e5r det gjelder mineral- og olje- og gassutvinning, er en avhengig av \u00e5 utvikle og heve kompetanseniv\u00e5et for \u00e5 f\u00e5 innpass. I tillegg st\u00e5r bedriftene ogs\u00e5 over for mer generelle kompetanseutfordringer. Skal en f\u00e5 til en mer differensiert n\u00e6ringsstruktur og mer innovasjon, er det avgj\u00f8rende \u00e5 jobbe bevisst for \u00e5 heve kompetanseniv\u00e5et p\u00e5 sikt. Er tilbudet tilpasset bedriftenes utfordringer? VF har en begrenset sum med penger tilgjengelig. Gitt det bel\u00f8pet som fondet har, har en valgt p\u00e5 \u00e5 gi st\u00f8tte til fysiske investeringer for \u00e5 gjennom dette skape robuste og levedyktige bedrifter. Dette er godt i tr\u00e5d med det behovet som mange bedrifter har. P\u00e5 grunn av VFs st\u00f8rrelse, er det imidlertid begrenset hvor mange bedrifter en har rom for \u00e5 st\u00f8tte. Det gj\u00f8r at det er f\u00e5 virksomheter som f\u00e5r bidrag. For de virksomhetene som f\u00e5r bidrag, er det imidlertid vesentlig. Renteniv\u00e5et til VF ligger ofte 5-6 prosentpoeng under det de ordin\u00e6re bankene kan tilby. Dette gj\u00f8r at l\u00e5nene fra VF har en direkte betydning for bunnlinjen. Noen av de fysiske investeringene er knyttet opp mot st\u00f8tte til investeringer i ny teknologi. For disse prosjektene f\u00e5r bedriftene ogs\u00e5 kompetansetilf\u00f8rsel. For flertallet av investeringer er det imidlertid ikke snakk om kompetansetilf\u00f8rsel, men kun rene fysiske investeringer. Bedriftene har vesentlige behov n\u00e5r det gjelder kompetanseinvesteringer som de ikke f\u00e5r dekket. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til utvikling av individuell kompetanse, men ogs\u00e5 investeringer i kompetanseinfrastruktur. Som en f\u00f8lge av hvordan fondet er innrettet, har en ikke valgt \u00e5 prioritere slike investeringer. Risikoen oppfattes som for h\u00f8y i og med at dette ikke er investeringer som det er mulig \u00e5 ta pant i. Med tanke p\u00e5 videreutvikling av n\u00e6ringslivet, er det n\u00f8dvendig med en n\u00e6rmere diskusjon av hva en kan gj\u00f8re for \u00e5 legge til rette for en kontinuerlig kompetanseutvikling. I og med at Vestnordenfondet har en begrenset st\u00f8rrelse, inneb\u00e6rer det en dr\u00f8fting av hvordan alle akt\u00f8rer som jobber med n\u00e6rings- og kompetanseutvikling kan bidra Forst\u00e5else av ressursbehovet? VFs aktivitet skal bidra til at bedriftene blir mer konkurransedyktige, f\u00e5r h\u00f8yere verdiskaping og flere sysselsatte. Et viktig virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 dette er Oxford Research AS 25\n\n26 \u00e5 komplettere og utvikle virksomhetens ressursbase. Bedriftenes ressurser kan deles inn i tre ressurskategorier: Basisressurser. Kapital, kompetanse, arbeidskraft, maskiner naturressurser m.m. Organisatoriske ressurser. Ledelse, styre. Dynamiske ressurser. Entrepren\u00f8riell orientering (holdning til risikotilb\u00f8yelighet, proaktivitet og innovasjon), l\u00e6ring/eksperimentell tiln\u00e6rming, integrasjons-/nettverksressurser. Basisressursene er n\u00f8dvendige, men ikke tilstrekkelige for \u00e5 sikre verdiskapingsprosessen. De er relativt lette \u00e5 f\u00e5 tak i et \u00e5pent marked og kan kopieres eller substitueres. Styringsressursene betyr mye for \u00e5 sikre at virksomhetene er l\u00f8nnsomme og at en dyktig i forhold til \u00e5 gi kundene \u00abvalue for money\u00bb. De har s\u00e5ledes avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 skape verdier, men de har bare en moderat betydning for \u00e5 skape langvarige konkurransefortrinn. De dynamiske ressursene er ressurser som bidrar til at innovasjon blir en kontinuerlig prosess i bedriften. Dette dreier seg om flere forhold: Rutiner og handlingsm\u00e5ter som gj\u00f8r at ny kompetanse bringes inn hele tiden og stiller etablerte l\u00f8sninger i nytt lys. \u00c5 skape nye organisatoriske m\u00f8nstre, spesielt gjennom samarbeid, l\u00e5ser viktige kunder og innsatsfaktorer til bedriften samt f\u00e5r fram forretningsideer som l\u00f8fter bedriften i nye markedssegmenter. De dynamiske ressursene er i stor grad knyttet til enkeltpersoners talent, til samarbeidsprosesser og til erfaringsbaserte rutiner. Samlet sett er det en tretrinnsrakett av ressurstyper som bidrar til innovasjon og verdiskaping i bedriftene. De tre ressurstypene bidrar sammen til utvikling av produkter og tjenester som er unike og vanskelige \u00e5 kopiere og substituere. Hvis alle tre elementene i tretrinnsraketten er til stede, vil innovasjonsarbeidet i bedriften skyte fart og en vil oppn\u00e5 langvarige konkurransefortrinn. VFs forst\u00e5else av ressursbehovet Intervjuene med alle bedriftene som har f\u00e5tt l\u00e5n i perioden fra 2008 til 2012 viser at VF har en god forst\u00e5else av hva bedriftene har behov for. Dette gjelder s\u00e6rlig behovet for fysiske investeringer. For \u00e5 f\u00e5 til mest mulig n\u00e6ringsutvikling framover, er det \u00f8nskelig at en ogs\u00e5 fokuserer mer p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp om kompetanseutvikling i kombinasjon med de fysiske investeringene. Selv om innovasjon og nyskapning er n\u00e6rt knyttet opp mot fysiske investeringer i ressurs- og vareproduserende n\u00e6ringer, er det ogs\u00e5 viktig at det skjer en kompetansesatsing i dem. P\u00e5 den m\u00e5ten vil en legge til rette for en utvikling av de organisatoriske og dynamiske ressursene, noe som vil v\u00e6re til gavn for utviklingen i bedriftene p\u00e5 sikt. I denne sammenhengen b\u00f8r det understrekes at en slik tiln\u00e6rming passer best for mellomstore bedrifter og virksomheter der eierne har vist b\u00e5de evne og vilje til utvikling. 4.4 Resultater og effekter i bedriftene VFs aktivitet skal bidra til at bedriftene blir mer robuste, mer konkurransedyktige, f\u00e5r h\u00f8yere verdiskaping og flere sysselsatte. Gjennom de prosjektene som f\u00e5r tilsagn gjennom VF, oppn\u00e5s det resultater og effekter p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Dette illustreres godt i den analysemodellen som Oxford Research har anvendt ved gjennomf\u00f8ringen av Innovasjon Norge sine kundeeffektunders\u00f8kelser. De prosjektene som f\u00e5r st\u00f8tte p\u00e5virker b\u00e5de samarbeidet, kompetanseutviklingen og innovasjonsomfanget i bedriftene. Dette har igjen betydning for hvilke \u00f8konomiske og sysselsettingsmessige forhold som oppn\u00e5s. Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at disse forholdene kan p\u00e5virke hverandre og derigjennom forsterke effektene p\u00e5 lengre sikt. Dette er s\u00e6rlig tilfelle dersom prosjektene ogs\u00e5 bidrar til endringer i m\u00e5ten bedriftene jobber p\u00e5, det vil si p\u00e5virker de dynamiske ressursene. Tidshorisonten er sv\u00e6rt sentral for \u00e5 kunne p\u00e5vise hvilke resultater og effekter som har blitt oppn\u00e5dd gjennom prosjektene. Jo mer komplekse, kompetansintensive og innovative prosjektene er, jo lengre tid tar det f\u00f8r de fulle resultatene oppn\u00e5s. Gjennom dette oppdraget har vi i s\u00e5 stor grad som mulig fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge hva prosjektene som har f\u00e5tt tilsagn fra VF, har bidratt med i forhold til de elementene som inng\u00e5r som inng\u00e5r i figur 1. Vi har unders\u00f8kt: Hvilke resultater prosjektene har gitt med mht samarbeid og samlet kompetanse Hvilke resultater prosjektene har f\u00f8rt til n\u00e5r det gjelder innovasjon? Dette gjelder knyttet til produkt/tjeneste, prosess, marked og organisering. Hva er de \u00f8konomiske resultatene av prosjektene? Hva har en oppn\u00e5dd p\u00e5 kort og lang sikt n\u00e5r det gjelder omsetning, konkurranseevne, overskudd og verdiskaping etc.? 26 Oxford Research AS\n\n\n\n27 Figur 4: Sammenheng mellom prosjektene og resultater Kilde: Oxford Research AS Vurdering av addisjonalitet For \u00e5 kunne si noe om hva som er effekten av l\u00e5nene, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig p\u00e5 trekke inn en vurdering av addisjonalitet. Addisjonalitet handler om en vurdering av hva som ville ha skjedd med prosjektet dersom bedriftene ikke hadde f\u00e5tt l\u00e5n fra VF. Gjennom \u00e5 kombinere bedriftens vurderinger av dette med de resultatene som oppn\u00e5s gjennom prosjektet, gj\u00f8r det da mulig \u00e5 si noe om effekten av virkemidlet. Differansen mellom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil da v\u00e6re effekten. Dette illustreres n\u00e6rmere i figuren under: Figur 5: Effekt og kausalitet Resultater for enkeltbedrifter For de som har f\u00e5tt l\u00e5n fra VF, har tilsagnene hatt stor betydning for bedriftene. Bedriftene uttrykker enstemmig stor tilfredshet ved \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n fra VF, fordi l\u00e5nebetingelsene er vesentlig gunstigere i VF enn i de ordin\u00e6re bankene. Mens VF opererer med en utl\u00e5nsrente p\u00e5 2-3 prosent, er utl\u00e5nsrenten til bankene p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland ca. 9 prosent. L\u00e5nmottakernes relasjon til kreditor er ulik avhengig av om denne er VF eller en av bankene p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene eller Gr\u00f8nland. VF har en jevnlig dialog med sine l\u00e5nmottakere, og er tilb\u00f8yelig til \u00e5 gi lettelser i tilbakebetalingsbetingelsene ved behov. Informantene gir uttrykk for at man nok ikke kunne forventet samme grad av t\u00e5lmodighet fra bankene som det man f\u00e5r fra VF. Ser en mer inng\u00e5ende p\u00e5 resultatene i bedriftene, er VFs bidrag f\u00f8rst og fremst av \u00f8konomisk karakter. L\u00e5nene bidrar til: \u00c5 gj\u00f8re virksomhetene mer robuste og i stand til \u00e5 opprettholde de arbeidsplassene som de har. En bedre l\u00f8nnsomhetsutvikling enn de ellers ville hatt. Det lavere renteniv\u00e5et sl\u00e5r direkte ut p\u00e5 bunnlinjen. I og med at VF f\u00f8rst og fremst gir st\u00f8tte til rene fysiske investeringer, er fondets bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling og innovasjon i bedriftene mindre. For de virksomhetene der l\u00e5net har blitt brukt til investeringer i ny teknologi, har en ogs\u00e5 oppn\u00e5dd viktige bidrag til kompetanseutvikling og innovasjon. Kilde: Oxford Research AS For \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av VFs addisjonalitet, har vi spurt bedriftene om dette. L\u00e5nmottakerne opplyser i all hovedsak at dersom de ikke hadde f\u00e5tt innvilget l\u00e5n fra VF s\u00e5 kunne/ville de l\u00e5nt midler i det ordin\u00e6re bankvesenet. Det er dermed ikke slik at VF var disse bedriftenes eneste mulighet til \u00e5 f\u00e5 innvilget l\u00e5n. Bedriftene var kredittverdige ogs\u00e5 hos de ordin\u00e6re bankene, som ogs\u00e5 konsulteres av VF i forbindelse med risikovurderingen av potensielle l\u00e5nmottakere. Det overordnede bilde er at addisjonaliteten er lav eller middels. De aller fleste bedriftene ville ha v\u00e6rt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet uansett, men de ville ha gjennomf\u00f8rt det p\u00e5 et senere tidspunkt og/eller i en mindre skala. Dersom en sammenholder addisjonalitetsvurderingen med de resultatene som oppn\u00e5s, inneb\u00e6rer det at effekten av tilsagnene ikke er s\u00e5 stor som den samlede faktiske utviklingen i bedriften (endring i tilstand). En konsekvens av dette er at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 oppn\u00e5 mer gjennom tilsagnene ved en annen anvendelse av dem. S\u00e5 lenge som en oppn\u00e5r gode resultater i bedriftene og ikke taper investeringen, vil en kunne oppn\u00e5 mer gjennom \u00e5 investere i andre prosjekter som har en h\u00f8yere addisjonalitet. Den samfunnsmessige effekten av prosjektene vil da v\u00e6re h\u00f8yere. Oxford Research AS 27\n\n\n TRE-\u00c5RS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Str\u00f6mstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter f\u00f8rste kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets\n\n### F\u00f8lgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelakt\u00f8rer: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c76561-5f8d-424a-a4fe-65a2c32d8f1b"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/11618-australia/25925-yarrawonga/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:11Z", "text": "## Overnatting Yarrawonga\n\n#### Hotell i Yarrawonga\n\ndu s\u00f8ker hotell Yarrawonga ?  \n  \nJetcost sammenligner **hoteller Yarrawonga** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Yarrawonga tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 :  \n  \n\\- sammenlign hotellprisene Yarrawonga p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom  \n\\- Sjekk ut hotellet ditt p\u00e5 et kart i Yarrawonga  \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Yarrawonga og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...)  \n  \nOm du s\u00f8ker et **hotell Yarrawonga billig** eller et hotell de luxe, er Jetcost din forsikring p\u00e5 \u00e5 finne beste pris.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0815d140-a6db-47c5-8ef4-21a62fe076b8"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fem-til-sykehus-etter-ulykke-i-Troms-257753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:30Z", "text": "# Fem til sykehus etter ulykke i Troms\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:48\n\nPublisert: 30.apr.2009 20:47\n\n  \nFem personer ble skadet etter at tre biler kolliderte p\u00e5 E8 i Ramfjord utenfor Troms\u00f8 torsdag kveld.\n\nAlle fem ble sendt til Universitetssykehuset i Nord-Norge etter ulykken Tilstanden til de fem er ikke avklart, if\u00f8lge sykehuset.\n\nTo av bilene frontkolliderte, deretter kj\u00f8rte den tredje bilen inn i de to andre.\n\n\u2013 Tre biler var involvert. En av dem hadde henger. En person satt fastklemt, sier operasjonsleder Arild Falck Johansen i Troms politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 18.25 torsdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4da0eb1-0ade-4ca3-905e-a06cde848731"}
{"url": "http://www.onoffice.no/product-7819", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:12Z", "text": "\n\\- Dispenser for Sterisol 0,7 liters produkter h\u00e5nds\u00e5pe, dusjs\u00e5pe og h\u00e5nddesinfeksjon\n\n234.90 kr/stk\n\n\n\n# Dispenser TORK flytende s\u00e5pe S2 hvit\n\n\\- Dispenseren for flytende s\u00e5pe og krems\u00e5pe fra Tork med moderne og praktisk utforming og mindre st\u00f8rrelse er en ideell m\u00e5te \u00e5 sikre god h\u00e5ndhygiene p\u00e5 alle typer toaletter. - Denne s\u00e5pedispenseren fra Tork er egnet for flytende s\u00e5per og krems\u00e5per og kan brukes i alle typer toalettmilj\u00f8er der hygiene er sv\u00e6rt viktig - Kapasiteten p\u00e5 500 ml og et brukervennlig hendeldispensersystem gj\u00f8r den til en god l\u00f8sning i hektiske milj\u00f8er som kontorer, kj\u00f8kken, hoteller, flyplasser eller treningsstudioer - Et dryppfritt system som er enkelt \u00e5 etterfylle, gir lavere vedlikeholdskostnader.\\<BR\\>Den unike hendelen fremmer god hygiene, og kostnadene holdes nede fordi den slipper ut riktig mengde s\u00e5pe hver gang - Den moderne designen gir bes\u00f8kende et inntrykk av at de er p\u00e5 et eksklusivt toalett. - Brukervennlige - Kan etterfylles - Design med praktisk hendel - Fremmer utmerket h\u00e5ndhygiene - Til veggmontering - Materiale: Plast - Farge: Hvit - Kapasitet: 500 ml (475 doser) - St\u00f8rrelse: 206 x 112 x 114 mm  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3bdf86d-f73a-4f13-af65-d0ce65b2c26c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pris-p%C3%A5-montering-av-peisovn/125860", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:23Z", "text": "#   Anbud  Pris p\u00e5 montering av peisovn   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 24. November 2010\n\nVi har kj\u00f8pt en J\u00f8tul Peis3. Den passer selvsagt ikke helt til r\u00f8ret som er der fra f\u00f8r. R\u00f8ret i pipa er litt mindre i omkrets og h\u00f8yere enn ovnen. Antaglig m\u00e5 det tettes igjen og bores ut et nytt hull. Lurer p\u00e5 hva noe slikt vil koste \u00e5 f\u00e5 gjort.\n\n## Knekt sotluke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b91b006-4f84-4a5f-a1ab-2d4d0456bac8"}
{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2009/08/gratulerer-med-dagen-happy-birthday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:29Z", "text": "## s\u00f8ndag 9. august 2009\n\n### Gratulerer med dagen / Happy birthday\n\nFor ei tid tilbake fikk jeg en hyggelig mail av en mann,som \u00f8nsket seg ett kort til sin kj\u00e6re p\u00e5 hennes bursdag :) (Omtenksom mann\\!\\!)  \nJeg fikk frie t\u00f8yler,og her er kortet Rita Merethe fikk p\u00e5 sin bursdag :)  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*For a little while back i got a mail from a guy,who wished to give his girlfriend a card on her birthday :) (Thoughtful guy\\!\\!)*  \n*I could make it as i wanted to,and here is the card Rita Merethe got on her birthday :)*  \n  \n  \nMotivet er ifra Sarah Kay (Stampavie) og malt med distress ink refiller.  \nSelve motivet er kuttet ut med spellbinders ovals,og scallop oval.  \nPanelet bak er sk\u00e5ret ut med Stampin up Top note.  \nH\u00f8rne stempel fra Stempelglede,og tekst fra Ett trykk/Norsk stempelblad.  \nPapirer fra Kaizer craft og MME (Tror jeg...)  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*Motif from Sarah Kay (Stampavie) and is coloured with distress ink refills.*  \n*The motif is cut out with spellbinders ovals and scallop ovals.*  \n*The panel behind the motif is cut out with Stampin Up Top note.*  \n*Corner stamp from Stempelglede and text from Ett trykk/Norsk stempelblad.*  \n  \n Zoomet inn p\u00e5 den s\u00f8te jenta,jeg er s\u00e5 svak for Sarah Kay :)  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*Zoomed in on the beautiful girl,i adore these Sarah Kay\\`s :)*  \n  \n  \nTeksten er skrevet ut p\u00e5 data\\`n og punchet ut med World Window punch fra Stampin up.  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*The text is printed out from the PC,and cut out with World Window punch from STampin up.*  \n  \n\n  \nInnsiden av kortet er holdt i samme stil som utsiden.  \nBlomster fra Prima,InkyWings og Papirloftet.  \nDet nydelige b\u00e5ndet er ifra InkyWings.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*Inside the card is with the same layout as the front.  \nFlowers from Prima,InkyWings and Papirloftet.*\n\n*The beautyfull ribbon is from InkyWings.*  \n  \n\n Og baksiden,ogs\u00e5 i samme stil og med mitt navn :)\n\nS\u00e5 h\u00e5per jeg bursdags-jenta ble forn\u00f8yd ;)  \nHa en flott dag,\n\nklem fra Maya:)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*And the back of the card,also in the same style and with my name.*\n\n*Hope the birthday-girl was happy with the card ;)  \nHave a wonderful day,*\n\n*hugs from Maya:)*  \n  \n09:59         \n#### 48 kommentarer:\n\n \n\nLene Aase sa...\n\nWOW, vennen\\!\\!\\!\\! Dettet kortet tok pusten fra meg\\!\\!\\! S\u00e5 utrolig lekkert pyntet og fargelagt og det b\u00e5ndet du har brukt var rett og slett vakkert:)  \nH\u00e5per du har en kjempedeilig S\u00f8ndag\\!\\!\\!  \n  \nKlemmer fra Lene:)\n\n 9. august 2009 kl. 10:35    \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nydeligt\\!\\!\\! \u2665\u2665\u2665  \nHerlige farger og s\u00e5 lekkert gjennomf\u00f8rt p\u00e5 alle sidene ogs\u00e5\\! Nydelig fargelagt ogs\u00e5\\!  \n  \nKlem,  \nJorunn\n\n 9. august 2009 kl. 11:20    \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nHelt fantastisk nydelig - lekkert fargevalg og herlige detaljer\\!\\!  \nHa en fin s\u00f8ndag\\!  \nKlem, Bente\n\n 9. august 2009 kl. 11:36    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwoooow total r\u00e5l\u00e6kkert kort i sk\u00f8nne farver og super fine detaljer\n\n 9. august 2009 kl. 11:46    \n\n\n\n\n\nAud Kirsten sa...\n\n\u00c5h, dette kortet var bare aldeles nydelig\\!  \nHerlige farger og nydelig fargelagt.\n\n 9. august 2009 kl. 11:49    \n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\n\u00c5 h\u00e6le vide verden\\! Jeg skj\u00f8nner godt at mannen ble forn\u00f8yd med dette ja\\! Vannvittig nydelig\\! S\u00e5 herlige farger, og malingen din er ut av en annen verden\\! Flott med top-note-panelet bak motivet var det ogs\u00e5\\!  \n  \nDette kan du ;) Go'kos\n\n 9. august 2009 kl. 12:07    \n\n\n\n\n\nIngun sa...\n\nNydelig gjennomf\u00f8rt kort.  \nVeldig fine farger, gjennomf\u00f8rt layout. og pynta p\u00e5 alle sider.  \nLiker ogs\u00e5 godt den der blonde puncheren  \nEg har ikkje det Sarah Key motivet, men eg har nokon av dei andre.  \nKjempe s\u00f8t motiv.  \nDu er kjempeflink til \u00e5 fargelegge.  \nTakk for fin inspirasjon.\n\n 9. august 2009 kl. 12:22    \n\n\n\n\n\nMarianne-db sa...\n\n\u00c5 for et nydelig kort\\!\\! Lekkert\\!\n\n 9. august 2009 kl. 12:33    \n\n\n\n\n\nKiki sa...\n\nWhat a great card. I think, Rita will be very happy to recieve it.  \n  \nHugs, Kiki\n\n 9. august 2009 kl. 12:34    \n\n\n\n\n\nAndy sa...\n\nA beautiful card, nice papers and colors\\!\\! LG Andy\n\n 9. august 2009 kl. 12:50    \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nTenker bursdagsbarnet ble forn\u00f8yd jeg, for dette er bare vanvittig lekkert\u2665\u2665\u2665 Hepp, hepp, hepp :)  \n  \nGo\\`kos fra Nina\n\n 9. august 2009 kl. 12:50    \n\n\n\n\n\nAnette sa...\n\nWOW\\!\\! Nyyyyydelig kort du har laget\\!\n\n 9. august 2009 kl. 13:00    \n\n\n\n\n\n\\-hanne sa...\n\nNydelig kort, og nydelig malt\\!\n\n 9. august 2009 kl. 13:03    \n\n\n\n\n\n\u00c5h s\u00e5 flott\\! Fargene var jo bare helt nydelig\\!  \n  \nKlem, Carina\n\n 9. august 2009 kl. 13:55    \n\n \n\nRita Merethe sa...\n\nTusen takk for det kjempefine kortet du laget til min 40 \u00e5rs dag. Det var veldig flott\\! Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk dette p\u00e5 dagen min. Kortet er helt nydelig\\!\\! Alle gjestene beundret kortet, dette var jo en flott gave i seg selv\\! Klem\n\n 9. august 2009 kl. 14:12    \n\n\n\n\n\nKari sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00e5\u00e5..for et nydelig kort\\! Sarah Kay er skj\u00f8nn og herlige farger\\!  \nOg s\u00e5 flott inni ogs\u00e5\\!  \nFantastisk flott\\!\\!  \nHa en flott s\u00f8ndag:)  \n  \nKlem,Kari:)\n\n 9. august 2009 kl. 14:50    \n\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nJ\u00f8ss, for en omtenksom mann:) Jeg er helt sikker p\u00e5 at bursdagsjenta blir str\u00e5lende forn\u00f8yd med dette kortet iallefall, for det var helt nyyydelig b\u00e5de i farger og design\\!  \nKlem fra Yvonne.\n\n 9. august 2009 kl. 15:16    \n\n\n\n\n\nBeth S sa...\n\nWow\\! I love everything about this card. It is stunning. The way you've coloured it and put it all together is beautiful. The borders and the ribbon, everything just goes ties in so well. Very inspiration.\n\n 9. august 2009 kl. 15:17    \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh my Maya this is absolutely stunning\\!  \nSuch beautiful colouring and your paper and detail is fabulous\\!  \nSuch an amazing design she will be just thrilled\\!  \nhugs  \nkim x\n\n 9. august 2009 kl. 17:03    \n\n\n\n\n\nEva Helen sa...\n\nHerlig bursdagskort du har laget og ikke minst s\u00e5\u00e5\u00e5 Nydelig du har fargelagt med distress ink :-)\n\n 9. august 2009 kl. 17:43    \n\n\n\n\n\nNina I. sa...\n\nUtrolig nydelig kort Maya\\!\\!\\!\\!  \n  \nKlem\n\n 9. august 2009 kl. 18:45    \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\n\u00c5\u00e5h s\u00e5 lekkert dette kortet var Maya\\!\\!\\! Og det motivet er bare s\u00e5 nydelig.(Har kj\u00f8pt det for 2 gang jeg ogs\u00e5 ;o) Det f\u00f8rste gikk i stykker :O ) S\u00e5 er det s\u00e5 gjennomf\u00f8rt hele kortet ditt ogs\u00e5 :o)  \n  \nHa en fin kveld\\!  \n  \nKlem\n\n 9. august 2009 kl. 18:53    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nJeg tror ikke det er noe tvil om at denne damen ble forn\u00f8yd.  \nS\u00e5 utrolig lekkert da, Maya\\!  \nGjennomf\u00f8rt til minste prikk. Imponert igjen :O)  \n  \nKlem fra Aina.\n\n 9. august 2009 kl. 19:07    \n\n\n\n\n\nBenedicte sa...\n\nWOW Maya\\!\\! Kortet var nydelig:O) Motivet var flott fargelagt, og du hadde valgt flotte farger;)Kortet inni var jo helt fantastisk, og detaljene var kjempe fine:O)  \nHa en fin dag\\!\\!  \nKlem Benedicte.\n\n 9. august 2009 kl. 19:28    \n\n\n\n\n\nMarimer sa...\n\nSuper fino este trabajo, los colores son bell\u00edsimos y el stamp perfecto los colores, admiro este trabajo. Saludos.\n\n 9. august 2009 kl. 19:55    \n\n\n\n\n\nWhat a beautiful card Maya,i love the image and colours.  \nSo gorgeous papers.  \n  \nHugs Riet.x\n\n 9. august 2009 kl. 20:18    \n\n\n\n\n\nSigrun sa...\n\nNydelig Maya. Jeg elsker ogs\u00e5 disse Sarah\\`ne\\! Herlig farger p\u00e5 kortet ditt.  \nKlemz\n\n 9. august 2009 kl. 21:51    \n\n \n\nCiza Patricia sa...\n\nEtt underbart kort, som alltid.  \nJag \u00e4lskade f\u00e4rgkombinationen. Rosa och brunt \u00e4r alltid vackert.  \nMysiga detaljer och en stor inspiration.  \n  \nHa en underbar m\u00e5ndag.  \nKram  \nCiza Patricia\n\n 9. august 2009 kl. 23:45    \n\n \n\nRitaK sa...\n\n\u00c5, du maler s\u00e5 nydelig Maya. Og disse fargene og kortet var skikkelig etter min smak :-)\n\n 10. august 2009 kl. 00:03    \n\n\n\n\n\nAngella sa...\n\nS\u00e5 flott Maya... Flotte farger og det b\u00e5ndet er lekkert\\!  \nKlart hun blir forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 dette kortet:)  \n  \nklem Angella\n\n 10. august 2009 kl. 10:26    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nKjempelekkert kort\\!  \nBle hun ikke glad for dette kortet s\u00e5 vet ikke jeg...  \nTusen takk for hyggelig bes\u00f8k og kommentar i bloggen min\\!\\!  \n  \nKlem fra Anne\n\n 10. august 2009 kl. 10:44    \n\n\n\n\n\nTurid sa...\n\nMamma mia MAYA - you did it again\\!\\!\\! Hvor f\u00e5r du alt ifra???  \n  \nF\u00f8rst m\u00e5 jeg fors\u00f8ke finne ord for dette kortet - ikke lett -  \ndet er absolutt det lekreste, nydeligste, mest fantastiske kort jeg noengang har sett\\!\\!\\!  \nDu er UNIK\\!\\!\\!  \nHa en flott dag vennen:)  \nKlemmer fra meg  \n  \n(Heldigvis er sommeren snart slutt, s\u00e5 snart kommer vel jeg igang ogs\u00e5...)\n\n 10. august 2009 kl. 11:12    \n\n \n\nWenche sa...\n\nFy filler'n det var lekkert\\! S\u00e5 herlig og flott pyntet inni ogs\u00e5\\! Vakkert\\! :)\n\n 10. august 2009 kl. 14:47    \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\n\u00c5hhh, dette var utrolig flott.  \nNydelige farger, og motivet var s\u00e5 lekkert, og fargelegginga.....wow.  \nword window punch skulle jeg hatt ser jeg.....  \nFantastisk kort.  \nKlem fra Kaia\n\n 10. august 2009 kl. 22:29    \n\n\n\n\n\nJa, m\u00e5 si meg enig med de andre...nydelig kort\\! :o)\n\n 10. august 2009 kl. 22:33    \n\n \n\nalina sa...\n\nI'm sure the girl was very happy with your stunning card, Maya, I just love everything about it\\!  \nHugs, Alina\n\n 11. august 2009 kl. 12:51    \n\n\n\n\n\nIda sa...\nHei igjen\\!;D  \nTusen takk for komentarene i bloggen min, det blir jeg veldig glad for;D \u00e5\u00e5, nok et herlig kort\\!\\! Virkelig nyydelig;D Jeg legger meg til som f\u00f8lger her jeg, du lager utrolig masse fint;D Legger deg ogs\u00e5 til i blogglista mi, h\u00e5per det er greit..?  \nha en super uke\\!\\!  \nKlem Ida:o)\n\n 11. august 2009 kl. 12:57    \n\n \n\nchruss sa...\n\nMaya\\!  \nTusen tusen tack f\u00f6r den underbara asken som kom idag\\! Ett alster av dej v\u00e4rderas v\u00e4ldigt h\u00f6gt\\!  \n\u00c4n en g\u00e5ng - tack k\u00e4ra du\\!  \n  \nKlem  \nChruss\n\n 11. august 2009 kl. 16:26    \n\n\n\n\n\nMay-Bente sa...\n\nHei\\!\\!  \n  \nGosj... dette var lekkert, skikkelig gjennomf\u00f8rt og det motivet s\u00e5 merkverdig kjent ut, fargene ogs\u00e5. He, he.  \nNydelig fargelagt, Maya\\!\\!  \n  \nKlem:))\n\n 11. august 2009 kl. 19:53    \n\n\n\n\n\nMay-Britt sa...\n\nWOW,noe s\u00e5 lekkert Maya\\!\\!\\!\\!  \nDu er s\u00e5 dyktig;-)  \nGod klem fra  \nMay-Britt\n\n 11. august 2009 kl. 20:38    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nDette kortet var jo bare nydelig\\!\\! Rett og slett\\! S\u00e5 forseggjort\\! Tenker nok mannen var glad n\u00e5r han kunne gi bort et s\u00e5 fint kort\\!  \n  \nMen hvor er det fra, det hj\u00f8rnestempelet du har brukt inni? MEd norsk tekst..\n\n 11. august 2009 kl. 20:53    \n\n\n\n\n\nNyten sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, s\u00e5 nydelig da blei\\!\\!\\!  \nOg du er bare s\u00e5 utrulig flink til \u00e5 fargelegga\\!\\!  \nSikker p\u00e5 at den dama blei stum av beundring:-) Tenk \u00e5 vere s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 eit kort laga av deg:-)  \nHa ein fin kveld.  \nKlem Linda:))\n\n 11. august 2009 kl. 21:17    \n\n \n\nLINANNA DESIGNS sa...\n\nOh wow Maya what a truly gorgeous card hunny, i love this Sarah Kay image and that layout and detail is stunning, what gorgeous colours youve chosen and perfect papers. You have been busy since ive been away with gorgeous makes as always.I always enjoy my visits here hunny your work is amazing. Have a wonderful week, hugs Linda x\n\n 11. august 2009 kl. 22:57    \n\n\n\n\n\nANTJE sa...\n\nS\u00e5 nydelig kort med utrolig flotte detailjer :)  \nklem fra Antje :)\n\n 11. august 2009 kl. 23:34    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nJa, blir ikke denne bursdagsdama forn\u00f8yd, s\u00e5 vet jeg ikke hva hun er laget av, for dette var nyyyydelig. Og en halv. Lekre farger og vakkert motiv - \u00e5ss\u00e5s\u00e5 gjennomf\u00f8rt - som vanlig ;)  \n  \nGod klem fra saftkoker'n med lakenskrekk :P\n\n 12. august 2009 kl. 00:49    \n\n\n\n\n\nTeamjes sa...\n\nDu \u00e4r s\u00e5 otroligt duktig p\u00e5 att f\u00e4rgl\u00e4gga , man vill bara titta mer och mer. Kortet \u00e4r underbart med fina f\u00e4rger \u2665\n\n 12. august 2009 kl. 03:21    \n\nOh this is beautiful Maya...love your colour scheme and your colouring is fantastic...love the image\\! bx\n\n## Coloring with\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "593ac62b-c0bd-4d1e-8883-026bd302d117"}
{"url": "http://bildercanoneos550d.blogg.no/1434359087_e3_bethesda_det_folk_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:47Z", "text": "# Militanten\n\n# E3 (bethesda) det folk likte.\n\n  - 15.06.2015 kl.11:04 i Spill\nhei alle samen. n\u013a har jeg sett Bethesda sin E3 stream og det var mye klapping. Jeg har kommer til og liste opp det folk i salen tydeligvis likte.\n\nFra Doom 4: avriving av arm og bruke den p\u013a en h\u013and skanner for og komme vindre, det var motorsag med saging igjennom fiender. Det var hagle for skj\u0159t av div kropps deler og at du kunne rive av kropps deler p\u013a fiender p\u013a forskjellige m\u013ater og ikke minst det var en form for boss som rev av deg armene og slo deg med de.\u00a0\n\nmine egnede meninger som Doom: det ser veldig pent ut, det er noe jeg kunne ha spilt og det ser ut som de har lagt med en god dose humor ogs\u013a.\n\n  \n  \n\nBattelcrye: var ikke mye klapping der utenom p\u013a slutten hvor de annonserte at det kom ut.\n\nArkane studios: en ting de tullet med var at vi ikke kan fransk s\u013a de m\u013atte ta det p\u013a Engelsk, noe som er rett i midt tilfelle. Dishonored 2 var mye klapping og det virker som om folk likte det de s\u013a.\n\nMine egnede meninger: Jeg likte Dishonored 1 og kommer til og like nr2. \u013a ser det ut som, ser ut som du f\u013ar noen andre krefter og at du er en kvinnelig eller mannlig karakter (noe som er veldig bra forde det er litt spill med gode kvinnelige karakterer), jeg liker tanken p\u013a at de har beholdt v\u013apnene og det nye er at det kommer flere karakterer som alle har forskjellige egenskaper og du kan spille helle spille uten og drepe noen.\n\n  \n  \n\nElderskrols: var var ikke mye klapping men jeg tror fans av serien like veldig godt det de s\u013a. s\u013a ut som de har fornedret \u00a0grafikken og lagt til flere steder og bes\u0159ke (har ingen meninger om dette siden jeg ikke spiller elderskrols spill s\u013a mye at jeg kan gi en mening)\u00a0\n\n  \n  \n\nFallout: klapping var en stor del av helle visningen av Fallout p\u013a E3 2015.\u00a0\n\nmine egnede meninger: f\u0159rst s\u013a vi mange fantastiske bilder fra spillet og det ser ut som det kommer til og leve opp til forventningene vi har hatt, jeg gleder meg veldig og kommer nok til og forh\u013ands \u00a0bestille det. \u00a0spille begynner f\u0159r bombene faller og det ser fantastisk ut :D jeg gleder meg veldig til og lage mitt egen hus og plante planter busker som lager mat som du kan selge, er masse bra som kommer snart.\n\n  \n  \n\nen siste ting: de har laget en\u00a0fallout 4 collector's edition og et mobil spill som dessverre for alle andre en iphon eiere kommer den bare p\u013a appel.\n\ntakk for meg. vi ses n\u013ar jeg har f\u013att sett neste E3 sending som ikke blir f\u0159r p\u013a Onsdag er jeg redd, s\u013a jeg skal pr\u0159ve og f\u013a den ut p\u013a Onsdag eller Torsdag ;)\n\n  - 15.06.2015 kl.11:04 i Spill\n### 3 kommentarer\n\n\n\n#### MsHildur90\n\n15.06.2015 kl.11:58\n\nHar faktisk ikke pr\u0159vd noen av forgjengerne til disse spillene, forutennom at jeg har spilt det gamle Skyrim-spillet. Men Fallout virker veldig kult, s\u013a kanskje jeg blir \u013a pr\u0159ve det\\! :)\n\n\n\n#### militaten\n\n15.06.2015 kl.13:57\n\nMsHildur90: snakker vi spille p\u013a kanalen ;)\n\n\n\n#### MsHildur90\n\n15.06.2015 kl.15:57\n\nNja, vet ikke :) Kanskje :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b4429b-a630-441e-950e-07f16bc32da1"}
{"url": "https://no.jura.com/nn/om-jura/firma-portrett/20-ar-med-impressa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:22Z", "text": "\n\n\n\n**To ti\u00e5r med kompetanse, erfaring og innovasjon.**\n\nI 1994 gjenoppfant JURA den hel-automatiske kaffemaskin med IMPRESSA 500. IMPRESSA 500 kunne lage en perfekt kopp kaffe ved og kun trykke p\u00e5 en knapp. Brukere kunne individualisere og spesialisere sin egen kaffe med innstillingsknappene p\u00e5 maskinen. Dette skulle vise seg og revolusjonere det helautomatiske kaffemaskin markedet. Dette var det f\u00f8rste skrittet p\u00e5 veien til to ti\u00e5r med innovasjon i Premium segmentet og merkevarebygging i 50 land.\n\nJURA har alltid hatt gleden av den perfekte spesialkaffe opplevelse, god design og intuitiv betjening i hjertet av alt de gj\u00f8r. Mer enn 3,5 millioner JURA automatiske kaffemaskiner har blitt produsert i l\u00f8pet av de siste to ti\u00e5rene.\n\n\n\n**J500 \u2013 Jubileums versjon**\n\nFor \u00e5 feire 20 \u00e5r med IMPRESSA 500, har JURA lansert en ekte perle. S\u00e5 snart du ser den, vil du bli imponert av J500s h\u00e5ndlagede s\u00f8lv-karbon-frontpanel. Dette understreker design som har vunnet en rekke internasjonale utmerkelser og utstr\u00e5ler eleganse og raffinement. Den perfekte touch av krom runder av det fantastiske utseende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e26a4df1-183c-47d5-a82f-d899b06db272"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innredning-av-garasje/42401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:42Z", "text": "#   Anbud  Innredning av garasje   \n\nRegistrert Dato: Fredag 06. Mars 2009\n\nSkal innrede garasjen p\u00e5 6.2x8m med lofts rom.  \nDet skal full isoleres, panel p\u00e5 vegger, plater i tak.  \nLoftet skal innkledes med panel p\u00e5 vegger og tak.  \nDet m\u00e5 lages en trapp + isolert verkt\u00f8yrom i  \ngarasjen. Gulvet m\u00e5 avrettes og det skal dekkes  \nmed epoxy eller garasjefliser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc1ea21-6fcd-41a6-aacd-de59c47a14f7"}
{"url": "http://www.tweak.dk/news/25634/Catalyst-1012a-hotfix-fra-AMD", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:26Z", "text": "# Catalyst 10.12a hotfix fra AMD\n\nAMD er kommet med det f\u00f8rste hotfix til Catalyst 10.12 driveren. Det er version 10.12a der underst\u00f8tter de to nye grafikkort i Radeon HD 6900 serien.\n\n\u00a0\n**AMD Catalyst driver 10.12a Hotfix Feature:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bec24223-4777-47df-ac7f-8054d74e45b5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Hastings,_1._baron_Hastings", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:21Z", "text": "# William Hastings, 1. baron Hastings\n\n**William Hastings** (f\u00f8dt ca. 1431, d\u00f8d 1483) var f\u00f8rste baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\n\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde v\u00e6rt i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den f\u00f8rste baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\n\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens s\u00f8nn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk ogs\u00e5 store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, s\u00f8ster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\n\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble ogs\u00e5 med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\n\nDa Edvard var tilbake p\u00e5 tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen d\u00f8de i 1483 regnet han med \u00e5 ha en sentral rolle mens Edvard V var mindre\u00e5rig. I stedet ble den tolv \u00e5r gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble d\u00f8mt for h\u00f8yforr\u00e6deri, og halshugget i den f\u00f8rste dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\nDe fleste historikere mener at han ble henrettet bare timer etter \u00e5 ha blitt arrestert den 13. juni 1483, mens andre mener at han ble holdt fengslet i en ukes tid, og at det var en slags rettssak og ikke bare en dom avsagt av monarken. Det er ogs\u00e5 uklart hvor sanne anklagene var, men det er enighet om at han ville ha motsatt seg at Edvard V ble fjernet fra tronen. Om dette hadde f\u00f8rt til at han faktisk konspirerte mot Rikard III er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er ikke noen kjente kilder som kan besvare dette.\n\nTittelen og eiendommene ble ikke inndratt av kronen, men ble stilt i bero. Under Henrik VII ble de tildelt Hastings' s\u00f8nn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a22e5e36-e22c-4ba9-a3e5-00594041e29b"}
{"url": "https://lists.debian.org/debian-edu/2004/07/msg00301.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:13Z", "text": "  - *References*: \\<firstname.lastname@example.org\\> \\<email@example.com\\> \\<firstname.lastname@example.org\\> \\<email@example.com\\>\n\n-----\nJeg rekker ikke \u00e5 sette meg inn i hele denne tr\u00e5den n\u00e5 -- st\u00e5r p\u00e5\ntampen p\u00e5 \u00e5 dra p\u00e5 ferie og er bortreist offline neste uke, tilbake\nmandag 9. august -- men \u00f8nsker \u00e5 komme med et par kommentarer eller\nsp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r jeg drar:\n\n1. Jeg synes at Knut har gjort og gj\u00f8r en kjempejobb med \u00e5 dra inn\nst\u00f8tte fra ulike akt\u00f8rer og at han fortjener ros og anerkjennelse\nfor dette -- og ikke det motsatte.\n\n2. Jeg ser at det er sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom Skolelinux og\nSLX Debian Labs, og om forholdet mellom styret for Skolelinux og\nandre akt\u00f8rer som m\u00e5 avklares,  Jeg h\u00e5per vi kan bruke tid p\u00e5 \u00e5\nf\u00e5 til gode slike avklaringer, uten \u00e5 hakke p\u00e5 og slite ut\nenkeltpersoner og uten \u00e5 miste gode avtaler eller st\u00f8ttepartnere.\n\n3. I styret i Skolelinux har vi diskutert problemer forbundet\nmed dobbeltroller n\u00e5r et styremedlem ogs\u00e5 er heltidsansatt i\nen kommersiell akt\u00f8r.  Jeg har ment at dette i liten grad vil\nv\u00e6re et problem/f\u00f8re til konflikter, men jeg ser n\u00e5 at jeg nok\nhar v\u00e6rt for optimistisk.  Et problem oppst\u00e5r f.eks. n\u00e5r noen\ninng\u00e5r en avtale p\u00e5 vegne av Skolelinux med en kommersiell\nakt\u00f8r, og den kommersielle akt\u00f8ren er en konkurrent til det\nfirmaet som et styremedlem i Skolelinux jobber i.  Da f\u00e5r\ndette styremedlemmet konflikterende interesser mellom sine\nto roller: Skolelinux har fordel av avtalen, men ens eget\nfirma har ulemper av avtalen, da en tapte i konkurransen\nmed det andre firmaet som fikk avtalen.\n\nSlike rollekonflikter gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 orientere hele\nstyret om en avtale som er i ferd med \u00e5 inng\u00e5s med et firma,\nda det blir konkurransevridende at det konkurrerende firmaet,\ngjennom styremedlemmet, f\u00e5r tilgang til denne informasjonen.\nVi m\u00e5 derfor diskutere hvordan en slik problemstilling skal\nl\u00f8ses.  Jeg tror et element i l\u00f8sningen er at styreleder,\nog evt. sekret\u00e6r og \u00f8konomiansvarlig, m\u00e5 holdes orientert\ntil enhver tid om hva som skjer av slike avtaler, men ikke\nn\u00f8dvendigvis resten av styret f\u00f8r etter at avtalen er inng\u00e5tt\n-- og at det m\u00e5 kreves (i vedtektene) at disse rollene\n(styreleder, sekret\u00e6r og \u00f8konomiansvarlig) m\u00e5 innehas av\npersoner som ikke har noen slik firmatilknytning.  Dette er\niallfall en mulig m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5, hermed til\ndiskusjon.  Det finnes sikkert andre m\u00e5ter ogs\u00e5.  Men\npoenget m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 finne en l\u00f8sning som ikke fratar oss\nst\u00f8tte og st\u00f8ttespillere.\n\nDet var et par forel\u00f8pige kommentarer, mer n\u00e5r jeg kommer\ntilbake fra ferie.\n\nThomas Gramstad\nfirstname.lastname@example.org\n(sekret\u00e6r, styret i Skolelinux)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "447940f7-068b-4f60-be8c-e5d4388e4632"}
{"url": "https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/11/02/160.946-forsinkede-pasient-avtaler-ved-sykehusene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:56Z", "text": "Tack f\u00f6r att du l\u00e4ser Dagens Apotek\\! Nu har du tagit del av 10 artiklar och f\u00f6r att l\u00e4sa vidare p\u00e5 Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina anv\u00e4ndaruppgifter. Dagens Apotek p\u00e5 webben \u00e4r helt kostnadsfri att anv\u00e4nda.\n\nFortsatt trevlig l\u00e4sning\\!\n\nSom Dagens Medisin har skrevet, lager norske sykehus sine egne, uoffisielle frister for hvor lenge de mener det er forsvarlig at pasientene venter p\u00e5 behandling, kontroll eller utredning. Dette omtales ogs\u00e5 som en tentativ frist \u2013 eller som \u00abpassert tentativ tid\u00bb n\u00e5r fristen brytes.\n\n**Interne k\u00f8er  \n**Bruddene p\u00e5 disse \u00abtentative fristene\u00bb er sv\u00e6rt mange:\n\nSpesialisthelsetjenesten sliter med over 160.946 forsinkede pasientavtaler.\n\nDette kommer frem i en rapport som Dagens Medisin har f\u00e5tt tilgang til.\n\n*(Se fullstendig oversikt over de forsinkede avtalene i alle helseforetakene nederst i saken)*  \n  \n**Rapporten viser at norske sykehus har store problemer med \u00e5 ta unna de interne k\u00f8ene: En stor del av de planlagte pasientm\u00f8tene h\u00e5ndteres ikke som planlagt.**\n\n**Det er ogs\u00e5 store forskjeller mellom fagomr\u00e5dene:**  \n  \nTallene fra denne rapporten, samt tall som ble fremlagt i sommer, viser at sykehusene har betydelige utfordringer innen flere fagomr\u00e5der. Innen enkelte fag er mer enn tre av ti pasienter forsinket - og innen enkelte fagomr\u00e5der p\u00e5 enkelte sykehus er situasjonen enda verre.\n\n**\u00abMerarbeid og frustrasjon\u00bb  \n**Helseminister Bent H\u00f8ie (H) erkjenner at forsinkelsene er en stor byrde for sykehusene:\n\n\u2013 Tallene viser at om lag ti prosent av alle aktiviteter blir utsatt. Vi vet ikke hvor lenge \u2013 men de blir utsatt. Dette skaper veldig mye merarbeid i sykehusene, og mye frustrasjon hos pasientene. Og det viser at vi fortsatt har en vei \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 planlegge aktiviteten. Historien fra Ahus viser hvor h\u00e5pl\u00f8st det er \u00e5 jobbe i en slik situasjon, sier H\u00f8ie til Dagens Medisin.\n\n\u2013\u00a0Jeg har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at man ikke bare kan lede og m\u00e5le sykehus ut ifra \u00f8konomiske resultater, men ogs\u00e5 se p\u00e5 resultatene hos pasientene. Vi s\u00e5 at det er betydelig variasjon i bruk av helsetjenester og m\u00e5ten pasienten blir m\u00f8tt p\u00e5. Og sykehusene og sykehusavdelingene l\u00e6rer for lite av hverandre.\n\n**\u2013 En god indikator  \n**\u00d8kt l\u00e6ring har if\u00f8lge H\u00f8ie v\u00e6rt tema i m\u00f8ter med fagdirekt\u00f8rene:\n\n\u2013\u00a0Vi m\u00e5 etablere grupper som jobber med \u00e5 st\u00f8tte de lokale lederne og avdelingene \u2013 og gi dem hjelp og verkt\u00f8y. I oppdragsdokumentet for 2016 fikk helseregionene i oppdrag \u00e5 komme med en indikator for om man lykkes med \u00e5 redusere variasjon og sikre gode pasientforl\u00f8p. Indikatoren forteller oss i hvilken grad sykehusene er flinke til \u00e5 gjennomf\u00f8re planlagt aktivitet. Den forteller ikke noe om ventetid eller antallet ventende.  \n  \n\u2013 Men dette er en god indikator for \u00e5 sikre at pasientene opplever at ting g\u00e5r som planlagt i sykehuset: Ikke ulikt slik det er i pakkeforl\u00f8pene for kreft.\n\n**Dugnad?**\n\n*\u2013 Kan man ha en dugnad, eller en ekstrainnsats, for \u00e5 f\u00e5 ned antallet forsinkelser?*\n\n\u2013 Dette handler om en kontinuerlig utfordring tilknyttet god nok planlegging og logistikk. L\u00f8sningen er ikke en engangsdugnad. Det ville ha f\u00f8rt til at vi om ett \u00e5r er i samme situasjon igjen. Vi har introdusert indikatoren fordi den forteller noe om det enkelte sykehusets evne til \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re aktiviteter.\n\n*\u2013 Hvem har ansvaret for \u00e5 rydde i listene?*\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt veldig tydelig overfor helseregionene p\u00e5 at man m\u00e5 jobbe konkret med dette p\u00e5 den enkelte avdeling. Men den enkelte avdeling kan ikke overlates til seg selv. Avdelingen m\u00e5 bli sett av sin ledelse og f\u00e5 hjelp.  \n  \n**Les mer: Hadde mistet kontrollen - ryddet opp**\n\n*\u2013\u00a0B\u00f8r hjelpen komme i form av penger?*\n\n\u2013\u00a0De b\u00f8r f\u00e5 hjelp fra for eksempel Sykehuspartners innsatsgruppe, eller andre lignende milj\u00f8er som finnes i hver region, som hjelper med bedre planlegging og logistikk \u2013 og \u00e5 finne flaskehalser. De avdelingene som ikke lykkes, m\u00e5 identifiseres og f\u00e5 st\u00f8tte. Det har jeg gitt beskjed om.\n\n**\u2013 Erkjenn problemet  \n***\u2013 Hva er ditt r\u00e5d til avdelingene som sliter?*\n\n\u2013\u00a0Punkt \u00e9n er \u00e5 erkjenne at man har et problem. Punkt to er \u00e5 g\u00e5 til n\u00e6rmeste leder og si at man \u00f8nsker hjelp.\n\n\u2013\u00a0Grunnen til at vi har etablert denne nasjonale indikatoren, er at arbeidet tidligere har v\u00e6rt for tilfeldig\u2013 og avhengig av enkeltledere som ville rydde \u2013 mens andre igjen ikke har erkjent problemet. N\u00e5, med disse tallene, starter et systematisk arbeid med \u00e5 rydde. Nettopp mer systematisk arbeid er hovedforklaringen p\u00e5 reduksjonen i ventetid som vi har hatt.\n\n**\u00abIngen skal glemmes\u00bb  \n***\u2013\u00a0Ikke alle sykehusavdelinger har kontroll p\u00e5 egen situasjon?*\n\n\u2013\u00a0Derfor sier at vi at dette arbeidet skal gj\u00f8res p\u00e5 alle sykehus. Da blir dette synlig i rapporteringen til oss. Det viktigste er ikke at jeg vet, men at den enkelte avdeling vet.\n\n*\u2013\u00a0Vil du gi sykehusene en frist til \u00e5 rydde?*\n\n\u2013\u00a0Alle regionene skal identifisere omr\u00e5der de skal jobbe systematisk med.\n\n*\u2013\u00a0Er det realistisk at problemet med forsinkede timer blir borte?*\n\n\u2013\u00a0Ja, det er realistisk at n\u00e5r pasienter f\u00e5r utsatt en unders\u00f8kelse eller behandling, s\u00e5 skal det ikke skje uten at noen tenker over det, men med bevissthet, forutsigbarhet og kontroll. Utfordringen i dag er at det er tilfeldig.  \n  \n\u2013 Jeg har en ambisjon om at i fremtiden skal en forsinkelse h\u00e5ndteres ved at pasienten f\u00e5r en ny tid umiddelbart, og vi skal ha kontroll slik at ingen glemmes i systemet. Disse tallene er ikke et nytt fenomen, det har alltid v\u00e6rt der. Jeg har god grunn til \u00e5 tro at dette er et problem som har blitt mindre de siste \u00e5rene. Tidligere har vi bare h\u00f8rt historiene, som kun har kommet frem som klagesaker eller tilsynssaker.\n\n**\u00abEt logistikkproblem\u00bb  \n***\u2013\u00a0De store forsinkelsene er alts\u00e5 ikke et utrykk for manglende pengeressurser i sykehusene, slik du ser det?*\n\n\u2013\u00a0Det er et logistikkproblem, i all hovedsak. Jeg sier ikke at alt kan l\u00f8ses uten \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt ressurser. Men man m\u00e5 starte med egen logistikk og en konkret analyse av flaskehalser \u2013 og s\u00e5 er det leder som er ansvarlig for \u00e5 bidra. Hvis det betyr at det trengs mer ressurser, kan man be om det. Og det skjer jo ogs\u00e5. Men vi er n\u00f8dt til \u00e5 gripe fatt i det grunnleggende.\n\n*  \n***\u2013 Haster*  \n****\u2013\u00a0Vil du si at det haster med \u00e5 f\u00e5 oversikt der ute?*\n\n\u2013\u00a0Ja, det haster. Det er derfor jeg ga dette oppdraget, og derfor vi kom med indikatoren. Jeg forventer at sykehuslederne har full oversikt p\u00e5 sitt sykehus. Og n\u00e5 har de full mulighet til \u00e5 erkjenne problemet. N\u00e5 er det ikke mulig \u00e5 skjule det lenger. Jeg forventer at lederne gir full st\u00f8tte til sine avdelinger. En avdelingsleder som sier fra om slike problemer, skal ha klapp p\u00e5 skulderen fra sin leder igjen, som skal gi hjelp.  \n  \n\n**SLIK FORDELER DE FORSINKEDE PASIENTAVTALENE SEG**\n\n\n**Sum**\n\n\u00a0\n\\*Helse Vest var ikke med i den omtalte rapporten, men har gitt Dagens Medisin oppdaterte tall fra og med oktober 2015 til og med september 2016.\n\nFAKTA: \u00abPassert tentativ tid\u00bb**\n\n  - \u00a0Indikatoren tentativ tid passert var opprinnelig en indikator som ble brukt i Helse S\u00f8r-\u00d8st for \u00e5 se p\u00e5 pasienter som ikke fikk time innen avtalt tid ved helseforetakene.\n  - I oppdragsdokumentet 2016 fikk de fire regionale helseforetakene i oppdrag \u00e5 etablere indikatorer som m\u00e5ler kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten, samt \u00e5 identifisere fagomr\u00e5der som skal gis styringsmessig prioritet. Oppdraget videref\u00f8rer et innledende arbeid i 2015 som var ledet av Helse Vest. Helse S\u00f8r-\u00d8st har n\u00e5 oppdraget med \u00e5 lede arbeidet videre.\n  - Tallene inkluderer psykisk helsevern og rus. Kreftpasienter i pakkeforl\u00f8p som har f\u00e5tt behandlingen utsatt, og der tentativ tid er passert, er ogs\u00e5 inkludert i rapporten.\n  - Tallene i rapporten er et \u00f8yeblikksbilde fra starten av oktober, og er basert p\u00e5 rapportering fra hele spesialisthelsetjenesten i alle helseforetakene.\n\n*Kilde: Helse S\u00f8r-\u00d8st, Ole Tjomsland*\n\n  \nNB\\! D\u00e5rlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en \u00e5pning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til \u00e5 bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for \u00e5 v\u00e6re anonym. Fullt navn og identifisering gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle\\!\u00a0Ved \u00e5 huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.\n\n  \n### V\u00e5re kommentarregler\n\nDagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmas\u00f8yter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 tilbakemeldinger fra disse gruppene.\n\nVi har valgt en anonym kommentarl\u00f8sning slik at helsepersonell ikke skal vegre seg for \u00e5 delta i debatten i saker hvor det kan v\u00e6re spesielt krevende \u00e5 oppgi fullt navn og arbeidssted. Det betyr likevel ikke at anonyme kommentarer er akseptable i alle saker. Vi ber de som kommenterer om \u00e5 reflektere over om man kan skrive med fullt navn. Det gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle.\n\nDagens Medisin forbeholder seg retten til \u00e5 fjerne innlegg som vi finner upassende.\n\nUpassende innlegg inkluderer usaklige innlegg som ikke dreier seg om saken det kommenteres p\u00e5, som inneholder ufint spr\u00e5k og/eller beskyldninger. Vi sletter kommentarinnlegg som inneholder direkte reklame, eller lenker som ikke fremst\u00e5r relevante for saken som diskuteres.\n\nDagens Medisin oppfordrer til en saklig og faglig diskusjon. God debatt\\!\n\n  - **Ung lege** 08.11.2016 17:41:48\n    \n    Til ikke lege. Slike vurderinger gj\u00f8re allerede. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/06/20/sier-ingenting-om-kostnadstak/ Det er mye som tyder p\u00e5 at det norske helsevesenet er underfinansiert i forhold til andre OECD land. Vi ligger ca p\u00e5 10% av BNP, som er omtrent p\u00e5 snittet. Vi har imidlertid en st\u00f8rre sykehjems- og hjemmesykepleietjeneste enn mange andre land. Dette henger sammen med at vi er et likestilt samfunn med h\u00f8y yrkesdeltagelse blant begge kj\u00f8nn. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa\\_201202/hernes.pdf Helsek\u00f8er er ikke n\u00f8dvendigvis et onde. Det kommer selsagt an p\u00e5 hvilke pasientgrupper som m\u00e5 vente, men k\u00f8ene gir mulighet for bedre ressursallokering.\n    \n  - **Ikke lege** 07.11.2016 19:29:42\n    \n    Hvorfor kan vi ikke bare alle innr\u00f8mme at det ikke er nok ressurser tilgjengelig til \u00e5 levere alle tenkelig helsetjenester...? Om vi iallefall kunne ha gjort det, hadde vi kommet frem til noen enkle konklusjoner: 1. Alle kan ikke f\u00e5 alt som er tilgjengelig av helsetjenester. Og noen m\u00e5/noe m\u00e5 si beklager, du / dere f\u00e5r ikke. Synes vi feks som samfunn at det er riktig prioritering \u00e5 bruke hypotektisk 500k- 4 mill kr for \u00e5 forlenge noen sitt liv med 3-6 mnd dersom det er en uhelbredelig sykdom? Eller skal vi si at det f\u00e5r v\u00e6re en privat greie.. at den enkelte f\u00e5r ta den avgj\u00f8relsen selv.. i s\u00e5 fall g\u00e5r vi vel mot en retning , ja de/den som har mest penger, f\u00e5r mest tjenester.... 2. Innr\u00f8mme at det er for lite ressurser i helsevesenet og dermed ta konsevkensene av dette og tilf\u00f8re mer..? Og hvor skal vi sette cut-off...?? Jeg sier ikke at dette er enkelt, men vi kommer vel ingen vei om vi ikke diskuterer dette faktumet...???Eller tar jeg feil..? \n    \n  - **Eldar Solum** 06.11.2016 22:03:57\n    \n    Det er alts\u00e5 kommet dithen at man tilbyr \"\u00e5 tenke p\u00e5\" de som ikke f\u00e5r behandling etter de tidsfrister som er besluttet. Det har dermed kommet en helt ny pasientkategori i det norske helsevesen: \"De som skal tenkes p\u00e5\". Ingen kan bestride at det i det minste er nytenkning.\n    \n    Det H\u00f8ie/h\u00f8yre burde gj\u00f8re i neste statsbudsjett er \u00e5 g\u00e5 fullstendig bananas og bare p\u00f8se inn penger i helsebudsjettet, avvikle foretagsmodellen, sparke ledelsen i Spekter og for\u00f8vrig hasteinnf\u00f8re tiltak som faktisk funker. Det er null sjanse for at de blir gjenvalgt, s\u00e5 da trenger de ikke \u00e5 bekymre seg om excelark og disse andre administrative godsakene som er s\u00e5 popul\u00e6rt p toppen.\n    \n    Til katrine: Grunnen til at ikke politikerne snakker om dette har Rune Slagstad skrevet om i kronikken; \"Helsefeltets strateger\". Bare \u00e5 Google, lese og bli opplyst.\n    \n  - **katrine** 03.11.2016 21:33:28\n    \n    Forst\u00e5r ikke hvorfor det er s\u00e5 vanskelig politikere og publikum for\u00f8vrig at det er en mismatch (trolig \u00f8kende ogs\u00e5), mellom behov og tilbud om helsetjenester som helsevesenet skal, b\u00f8r, kan tilby... Ingen snakker skikkelig om dette, ingen t\u00f8r kalle en spade for en spade.... Det er utrolig slitsomt \u00e5 jobbe i et system er publikum forventer bare mer og mer, men ressursene strekker til.. Hadde det iallefall v\u00e6rt et tema en diskuterte noe mer \u00e5penlyst.. Dette kjenner jeg p\u00e5 daglig og er nok i ferd med \u00e5 f\u00e5 compassion fatigue.. n\u00e5 er jeg i grunn i ferd med \u00e5 bli lei og vurderer seri\u00f8st \u00e5 finne meg en annen jobb i en helt annen sektor / bransje. Evt. g\u00e5 over til private... \n    \n  - **knut** 03.11.2016 06:51:10\n    \n    Sjelden har det vel v\u00e6rt s\u00e5 lenge til neste valg og s\u00e5 tydelig at valget ikke kommer til \u00e5 g\u00e5 H\u00f8yres vei.... Det er et logistikkproblem? Vel, vi som faktisk jobber med pasienter vil p\u00e5st\u00e5 at for f\u00e5 rom (fordi sm\u00e5 sykehus er billigere, og der derfor bedre) og kronisk underbemanning (fordi det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er lurt, ikke sp\u00f8r hvorfor\\!) ogs\u00e5 har litt \u00e5 si.\n    \n  - **Henning Sandsmark** 02.11.2016 21:24:15\n    \n    Bedre logistikk er bra\\! Men vel s\u00e5 viktig for \u00e5 f\u00e5 unna k\u00f8ene er flere hender. Da mener jeg hender som faktisk behandler pasienter, og ikke enda flere administrative hender som pisker p\u00e5 lege-/sykepleierpleierhender...\n  - **Ja til gulrot\\!** 02.11.2016 20:59:48\n    \n     Bedre logistikk og flere ressurser; ja takk begge deler\\! Og la helsepersonell gj\u00f8re det de er utdannet til, og f\u00e5 tilbake velsmurte merkantile team i alle avdelinger. Det ligger et enormt ressurspotensiale i \u00e5 frigj\u00f8re leger og sykepleiere fra administrativt arbeid som har blitt p\u00e5lagt dem de siste 10-15 \u00e5rene (for \u00e5 spare penger p\u00e5 \u00e5 kvitte seg med merkantilt personell). Ansatte i sykehus stiller ogs\u00e5 mer enn gjerne opp p\u00e5 dugnader p\u00e5 kveldstid, tro meg\\! Men da forutsettes avtaler basert p\u00e5 frivillighet og en rimelig \u00f8konomisk kompensasjon for ekstra velvilje og ubekvem arbeidstid. Kveldsarbeid under tvang og med minimumsl\u00f8nn gir aldri i verden gode resultater, og det er p\u00e5 lengre sikt et elendig rekrutteringstiltak for helsevesenet\\! Dette har f.eks det det private n\u00e6rlingslivet skj\u00f8nt for lengst. Der er det bonuser og bel\u00f8nning for ekstrainnsats og gode resultater som gjelder, og det l\u00f8nner seg likevel. Ledelse og ansatte m\u00e5 spille p\u00e5 samme lag, da kan vi f\u00e5 til det utroligste\\!\n    \n  - **Sykehusansatt** 02.11.2016 19:44:24\n    \n    Logistikken blir nok vanskelig \u00e5 f\u00e5 til der ting blitt gjort s\u00e5 stort og uoversiktelig. 10 \u00e5rs fors\u00f8k har kun f\u00f8rt til \u00f8kt byr\u00e5krati, systempropper og slitne umotiverte ansatte. Det g\u00e5r ikke \u00e5 lage en firkanta logistikk-modell i en helsetjeneste som i liten grad kan forutsi type og mengde pasientoppgaver. Det hjelper ikke med gode mellomledere, -for det er de som ser sine ansattes ad hoc oppgaver og utfordringer -, n\u00e5r de ikke f\u00e5r makt/p\u00e5virkning men jobber p\u00e5 oppdrag fra \"toppen\". Det foresl\u00e5s og foresl\u00e5s men politikere i de st\u00f8rre partiene virker av en eller annen grunn livredde for \u00e5 gi opp dr\u00f8mmen om det store foretaket. Det trengs ingen evaluering for \u00e5 se at foretakmodellen ikke fungerte. Legg ned denne, flytt skattepengene som har g\u00e5tt til adm. til pasientene ved \u00e5 ansette flere fagfolk som kan ta unna k\u00f8er og f\u00f8lge opp samme pasienter over tid. S\u00e5 kan sykehusene seg imellom konkurrere (ogs\u00e5 innad i det offentlige) p\u00e5 behandlingskvalitet og gode tilbakemeldinger fra pasiente\n    \n    \n    I en slik situasjon er det viktig at ikke legene gambler med pasientenes og egen helse ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb n\u00e5r de ikke er helt friske. Den uforsvarlige lave sykemeldingsprosenten hos sykehusleger m\u00e5 det bli slutt p\u00e5.\n    \n    Det er ikke bra n\u00e5r dir. og avd.dir er i sine stillinger i flere ti\u00e5r det sier litt om ambisjoner til disse lederene. P\u00e5 tide og si nok er nok dere for det ikke til vi m\u00e5 pr\u00f8ve noe anderledes og lykke til videre. Her nytter det ikke med snillisme det g\u00e5r bare utover pasientene. H\u00f8ie du har bare et valg nye folk inn i viktige stillinger \n    \n    Dette er en typisk feil oppfattelse, man kan ikke organisere seg bort fra personell mangel, det er mangel p\u00e5 leger, anestesi sykepleiere, andre spesial sykepleiere, operasjons saler osv. N\u00e5r man blir for f\u00e5 eskalere problemer siden man bare driver med brannslukking hele tiden og aldri f\u00e5r hode over vannet.\n    \n    Elendige tall. Og n\u00e5 som alt gikk s\u00e5 bra H\u00f8ie. N\u00e5r sykehus budsjettet \u00f8kes marginalt til 2017 og alle topp ledere legger opp til konflikt med behandlere spl/leger gjennom paraply organisasjonen spekter lover ikke dette bra. P\u00e5 tide og tenke ut en ny strategi ?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6034ba1e-2c48-4e1e-bd50-b07c0b1fd0f0"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konstans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:32Z", "text": "\n**Konstans** (latin: *Flavius Julius Constans Augustus*;^(\\[1\\]) ca 323 \u2013 350) var romersk keiser fra 337 til 350. Han delte Romerriket sammen med sine br\u00f8dre og fikk selv tildelt den midterste delen, Italia og omland, og ble siden angrepet av sin eldre bror Konstantin II fra Gallia, men beseiret ham og overtok hans tredjedel av riket. Konstans ble stadig mer upopul\u00e6r, grunnet b\u00e5de i hans personlige liv og at han fortrakk barbarer i sin livvakt, f\u00f8rte til ledende offiserer i h\u00e6ren gjorde oppr\u00f8r og ledet av general Magnentius ble han myrdet i 350. Han var den 62. keiser av Romerriket.\n\nKonstans var den tredje og yngste s\u00f8nnen til Konstantin den store og Fausta, hans fars andre hustru.^(\\[2\\]) Konstans fikk sin utdannelse ved hoffet til sin far i Konstantinopel under oppsynet til poeten Aemilius Magnus Arborius.^(\\[1\\]) Konstans ble forlovet til Olympias, datter av prefekten av pretorianergarden, Ablabius, men ekteskapet ble aldri inng\u00e5tt.^(\\[2\\])\n\nDa Konstantin den store d\u00f8de i 337 ble hans arvinger hektisk opptatt av \u00e5 myrde hverandre i Konstantinopel da den gamle keiser ikke hadde tatt noen bestemmelse om hvem som skulle etterf\u00f8lge ham.^(\\[3\\]) Han hadde tre s\u00f8nner og en nev\u00f8 som alle fikk tittelen *c\u00e6sar*, vanligvis forbeholdt arvingen av tronen. Da blodbadet stilnet hadde hans tre s\u00f8nner, den 21 \u00e5r gamle Konstantin II, den 17 \u00e5r gamle Konstantius II og den 14 \u00e5r gamle Konstans kommet fram til en form for forst\u00e5else som etterlot dem levende. Det eneste unntaket var en fem \u00e5r gammel fetter, Julianus, som ikke utgjorde en trussel. De tre s\u00f8nnene ble erkl\u00e6rt keisere, augustus, den 9. september 337,^(\\[1\\]) og Romerriket ble delt opp i tre like deler, eller prefekturer.^(\\[4\\]) Konstantin II tok prefekturet Gallia (inkludert Den iberiske halv\u00f8y og romersk Britannia); Konstans tok prefekturet Italia (inkludert Roma og Nord-Afrika); ^(\\[5\\]) og Konstantius II tok prefekturet i \u00d8st, skilt ved Balkan, hele Trakia, Hellas, hele Anatolia, romersk Syria, Midt\u00f8sten, romerske Egypt, og oldtidens Libya.^(\\[6\\]) Bortimot umiddelbart ble det p\u00e5krevd at den unge Konstans m\u00e5tte ta seg av en invasjon av sarmatere i slutten av 337, men vant en solid seier over dem.^(\\[2\\])\n\n\n\nDen formelle fordelingen av Romerriket blant Konstantin den stores s\u00f8nner. Omr\u00e5det i gult var styrt av Dalmatius, og etter at han var drept ble det mellomliggende omr\u00e5det fordelt mellom Konstans og Konstantius II.\n\nI begynnelsen var Konstantin II verge for Konstans. Den opprinnelige avtalen hadde gitt Konstans den midtre delen av Romerriket. Han var ikke forn\u00f8yd med denne delingen og br\u00f8drene m\u00f8ttes i Viminacium i Moesia (dagens Serbia) i 338 for revidere grensene. Konstans greide \u00e5 forhandle seg fram til utvide sitt omr\u00e5de ved at grensene ble satt ved Illyricum og Trakia,^(\\[5\\]) omr\u00e5der som opprinnelig ment \u00e5 bli styrt av deres fetter Dalmatius slik deres far hadde forsl\u00e5tt delingen etter sin d\u00f8d.^(\\[3\\]) Konstantin II klagde snart p\u00e5 at han ikke hadde mottatt den mengde territorium som burde tilfalle den eldste s\u00f8nnen. ^(\\[7\\])\n\nForbitret over at Konstans hadde f\u00e5tt Trakia og Makedonia etter Dalmatius' d\u00f8d, krevde Konstantin II at Konstans overga de afrikanske provinsene. Konstans gikk med p\u00e5 dette for \u00e5 opprettholde den skr\u00f8pelige freden mellom br\u00f8drene. ^(\\[8\\]) Snart begynte uenighetene om hvilke deler av de afrikanske provinsene som tilh\u00f8rte Kartago og s\u00e5ledes til Konstantin II.^(\\[9\\]) Det f\u00f8rte til voksende uro og spenning mellom br\u00f8drene. En annen \u00e5rsak var Konstans formelt var blitt voksen og myndig, men Konstantin II nektet \u00e5 oppgi sin myndighet som hans verge. I 340 invaderte Konstantin II Italia.^(\\[8\\]) Konstans, som p\u00e5 denne tiden var i Dacia, fikk sendt av sted en utvalgt h\u00e6ravdeling av disiplinerte illyriske soldater med l\u00f8fte om at han ville f\u00f8lge etter i egen person med resten av sine h\u00e6rstyrker. ^(\\[7\\]) Konstantin II ble til sist fanget inn i et bakhold ved Aquileia og drept i kampene. Det gjorde at hans yngre bror Konstans overtok alle hans omr\u00e5der; Hispania, Britannia og Gallia.^(\\[4\\])\n\nKonstans begynte sitt styre p\u00e5 energisk vis.^(\\[4\\]) I 341-342 ledet han en suksessfull krig mot frankere, og i de f\u00f8rste m\u00e5nedene av 343 bes\u00f8kte Britannia.^(\\[2\\]) Kilden for dette bes\u00f8ket, Julius Firmicus Maternus, har ikke oppgitt noen \u00e5rsak, men den raske forflytningen og risikoen som det innebar \u00e5 krysse Den engelske kanal midtvinters antyder at det var grunnet en n\u00f8dvendig milit\u00e6r grunn, muligens for \u00e5 sl\u00e5 til angrep fra piktere fra Caledonia.^(\\[2\\])\n\nI religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l var Konstans tolerant overfor j\u00f8der og j\u00f8dedommen, men kunngjorde et edikt som bannlyste hedenske ofringer.^(\\[2\\]) Han undertrykket donatistene i Nord-Afrika, en sosial kristen sekt som andre kristne mislikte. Han st\u00f8ttet ogs\u00e5 den nikenske trosbekjennelse mot arianismen. Hans bror Konstantius II i \u00f8st var derimot tilhenger av Arius og arianismen. Konstans betraktet seg som kirkens overhode, slik hans far ogs\u00e5 hadde oppfattet seg, og innkalte til kirkem\u00f8tet i Sardica (Sofia) i 343 for \u00e5 f\u00e5 avgjort denne konflikten mellom kristne en gang for alle.^(\\[10\\]) og p\u00e5 nytt i 346. De to br\u00f8drene gikk n\u00e5r i krig over sp\u00f8rsm\u00e5let mellom nikensk ortodoksi og arianismen.^(\\[11\\]) Konflikten ble kun l\u00f8st ved en midlertidig avtale som tillot hver av keiserne til \u00e5 st\u00f8tte deres foretrukne presteskap innenfor deres egne riker.^(\\[11\\])\n\nDen romerske historikeren Eutropius hevder at Konstans \"henga seg til store laster\" i referanse til hans homofili; og Aurelius Victor hevdet at han hadde et rykte p\u00e5 seg for skandal\u00f8s oppf\u00f8rsel med \"kjekke barbariske gisler\".^(\\[2\\]) Uansett sannheten i disse nedsettende p\u00e5standene, kom Konstans til \u00e5 st\u00f8tte en bestemmelse sammen med Konstantius II som slo fast at ekteskap basert p\u00e5 \"unaturlig samliv\" skulle bli straffet omhyggelig. Historikeren John Boswell mener at denne bestemmelsen kun forb\u00f8d homofile ekteskap i seg selv.^(\\[12\\])\n\nI de siste \u00e5rene av sin keisertid utviklet Konstans et rykte for \u00e5 v\u00e6re grusom og drive et vanstyre.^(\\[13\\]) Dominert av sine favoritter og \u00e5pent foretrakk sine utvalgte livvakter, mistet han st\u00f8tten i h\u00e6ren.^(\\[7\\]) I 350 erkl\u00e6rte hans general Magnentius seg selv som keiser ved Augustodunum (i dagens Bourgogne i Frankrike) med st\u00f8tte fra troppene langs grensen av Rhinen, og senere i de vestlige provinsene av riket.^(\\[14\\]) Konstans var i n\u00e6rheten da han fikk vite om Magnentius' forr\u00e6deri.^(\\[7\\]) Da han manglet st\u00f8tte utover sin umiddelbare keiserlige husholdning, var han tvunget til \u00e5 flykte for livet. Mens han enten fors\u00f8kte \u00e5 komme seg over til Spania eller Italia, klarte tilhengere av Magnentius \u00e5 omringe ham i en festning i Vicus Helena (dagens Elne) i Pyreneene i s\u00f8rvestlige Gallia.^(\\[15\\]). Han ble drept mens han fors\u00f8kte \u00e5 s\u00f8ke tilflukt i et tempel.^(\\[11\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9749fc65-ea68-4874-85b9-a15ae3c80e0b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Elektrisk-stemning-i-Obama-byen-313995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:06Z", "text": "# Elektrisk stemning i Obama-byen\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:25\n\nPublisert: 05.feb.2008 06:50\n\n  \n  - \n    \n     Hillary Clinton er f\u00f8dt og oppvokst i en av forstedene til Chicago, men if\u00f8lge Chicago Tribune kommer Barack Obama til \u00e5 f\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange stemmer som Hillary Clinton.  FOTO: AFP PHOTO / ROBYN BECK \n\nEn av dem er f\u00f8dt og oppvokst i byen. Den andre har adressen sin der n\u00e5. Likevel kommer den ene til \u00e5 f\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange stemmer i prim\u00e6rvalget i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStemningen i Chicago er nesten sm\u00e5elektrisk dagen f\u00f8r Super Tuesday. Ikke fordi det er spenning blant demokratene om hvem som kommer til \u00e5 vinne. **Mer entusiasme for den kandidaten som kommet til \u00e5 vinne.**\n\n## Clinton uten muligheter\n\nHillary Clinton er f\u00f8dt og oppvokst i en av forstedene til Chicago og hun snakker alltid varmt om oppveksten og byen hun kommer fra. Det hjelper lite i dagens prim\u00e6rvalg. Dette er hjemmebane for Barack Obama. Og p\u00e5 hjemmebane skal man vinne. I f\u00f8lge Chicago Tribune **kommer Barack Obama til \u00e5 f\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange stemmer som Hillary Clinton** p\u00e5 Super Tuesday i Illinois.\n\n## Delegatkampen\n\nDette kommer til \u00e5 bli en viktig seier for Barack Obama. Og hvis han i tillegg klarer \u00e5 ta California, hvor det er sv\u00e6rt tett mellom de to, vil han har vunnet statene med fleste og tredje flest delegater til landsm\u00f8tet. Og det er delegater til landsm\u00f8tet i slutten av august som virkelig gjelder. Det er f\u00f8rst p\u00e5 landsm\u00f8tene partiene offisielt velger sine kandidater. Under prim\u00e6rvalgkampen kjemper de om delegater som er forpliktet til \u00e5 stemme for dem under landsm\u00f8tet.\n\n## Forpliktelse\n\nHvordan delegatene blir forpliktet \u00e5 stemme p\u00e5 de forskjellige kandidatene er forskjellig fra kandidat til kandidat. For demokratenes del er det proporsjonal fordeling i de fleste statene. S\u00e5 dersom to kandidater f\u00e5r 50 prosent hver av stemmene i en stat, har de like mange delegater som er forpliktet \u00e5 stemme p\u00e5 dem p\u00e5 landsm\u00f8tet.\n\n## H\u00e5per fortsatt\n\nDet er ogs\u00e5 en av grunnene til at Hillary Clinton ikke har drevet s\u00e6rlig valgkamp i Obama-staten Illinois. Hun kommer uansett til \u00e5 f\u00e5 delegater fra denne staten, men komme aldri til \u00e5 vinne den. Derfor har hun satt inn penger og energi i stater hvor det er jevnere og fortsatt mye folk. **Men hun har fortsatt h\u00e5p at hun kan vinne.** \u2014 En seier i Illinois vil bety mye for meg. Det er her jeg er f\u00f8dt og oppvokst og jeg har stor takke skolene, nabolagene, parkene og kulturtilbudet her i Chicago for, sa hun til lokalavisen Chicago Tribune i et st\u00f8rre intervju s\u00f8ndag.\n\n## I skyggen\n\nRepublikanernes valgkamp er kommet helt i skyggen her i Illinois. I motsetning til andre stater er det for republikanerne ikke slik at vinneren stikker av med alle delegatene fra staten. Derfor har ikke de republikanske kandidatene brukt s\u00e5 veldig mye tid i staten.Rudy Giuliani s\u00e5 lenge ut til \u00e5 v\u00e6re den foretrukne republikanske kandidaten i staten, men etter at han kastet inn \u00e5rene etter fiaskoen i Florida, er l\u00f8pet \u00e5pnet.\n\n\n\nObama-leiren slapp mandag disse bildene av en ung Barack Obama og moren Ann Dunham tatt p\u00e5 60-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d5fa2b-8da0-4836-b2d3-15c69a796f72"}
{"url": "http://www.manuellterapi.org/2010/08/kan-lukten-av-blomster-fre-til-kt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:41Z", "text": "Manuellterapeut Vegard \u00d8lst\u00f8rn Moderne BioPsykoSosial Manuellterapi --\\> en sovende gigant i helsevesenet :)\n\nAv  den 5. august 2010 i Ukategorisert\n\nFlere har kanskje sett programmet 'Pinlige Sykdommer' (Embarrassing Bodies) som g\u00e5r p\u00e5 NRK. Siste episode inneholdt en interessant del om smerter og hvordan hjernen tolker nocisepsjonen ulikt utifra hvilke tilleggsinfo hjernen f\u00e5r.\n\n\n\nLegen som blir testet viser at toleransen for smerte \u00f8ker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel p\u00e5 at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke n\u00f8dvendig for at man skal f\u00f8le smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselniv\u00e5et' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller ogs\u00e5 byttes ut mot mistrivsel og trivsel p\u00e5 jobben etc og man forst\u00e5r da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil v\u00e6re til stede. Morro \u00e5 se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7d1cfb9-a1eb-41d0-b06b-8a6a29b6850e"}
{"url": "http://docplayer.me/809266-Elevforutsetninger-og-tilpasset-opplaering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:00Z", "text": "2 1. Navn p\u00e5 faget/studiet Elevforutsetninger og tilpasset oppl\u00e6ring Ohppiideavttut ja heivehuvvon oahpahus Accommodated Learning and the Abilities and Aptitudes of Children 2. Generell informasjon om faget/studiet Studiekode: PED380 Studiepoeng: 15 Organisering av faget/studiet: Emnet tilbys samlingsbasert hvor undervisning og veiledning tilbys i tilknytning til samlingene 3. Del av studieprogram Studiet er del av Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset oppl\u00e6ring. 4. Opptakskrav Opptaksgrunnlag kan v\u00e6re enten bachelorgrad, cand.mag eller tilsvarende med faglig fordypning innenfor pedagogikk og/eller spesialpedagogikk, og minimum to \u00e5rs relevant yrkespraksis. 5. Undervisningsspr\u00e5k Norsk med noe engelskspr\u00e5klig pensum. 6. Innhold I dette emnet m\u00f8ter kandidaten forskningsbaserte kunnskaper og allmennpedagogiske, spesialpedagogiske og tospr\u00e5klighetspedagogiske ideer om urfolkets og nasjonale og spr\u00e5klige minoriteters oppl\u00e6rings-, l\u00e6rings- og oppvekstsvilk\u00e5r Emnet gir innsikt i utvalgte metoder for arbeid med tiltak for tilpasset oppl\u00e6ring som er relatert til tospr\u00e5klighet, flerspr\u00e5klighet, lesing, innholdsl\u00e6ring, begrepsl\u00e6ring, spr\u00e5kutvikling, spr\u00e5krevitalisering og utvikling av godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 Emnet gir ogs\u00e5 innsikt i urfolksperspektiv p\u00e5 og faglige tiln\u00e6rminger til intervensjonstiltak, skole-hjem samarbeid, barneoppdragelse, r\u00e5dgivning, differensiering, individuelle oppl\u00e6ringsplaner, systemperspektiv, oppl\u00e6ringsorganisering og metodiske tiltak for tilpasset oppl\u00e6ring. 7. L\u00e6ringsutbytte KUNNSKAP Kandidaten: - har utdypende innsikt i det flerkulturelle og flerspr\u00e5klige mangfoldet i samfunnet og oppl\u00e6ringsinstitusjoner, samt teorier og nyere forskningsarbeider om dette - har bred innsikt i to-/flerspr\u00e5klig oppvekst og l\u00e6ring og ulike elevforutsetninger 2\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a172d68-e02b-41d1-b327-795c441240f0"}
{"url": "https://snl.no/belgplantebakterier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:54Z", "text": "# belgplantebakterier\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    knollbakterier\n    \n    *Rhizobium*\n\nBelgplantebakterier*, Rhizobium,\u00a0*slekt av bakterier som lever i symbiose med belgplanter. De har evne til \u00e5 binde nitrogen fra luften og p\u00e5 den m\u00e5ten forsyne belgplanten med organiske nitrogenforbindelser. P\u00e5 den annen side mottar bakteriene karbohydrater og andre n\u00f8dvendige stoffer fra belgplanten.\n\n## Levesett\n\nBakteriene lever saprofyttisk i jorden som frie organismer, men tiltrekkes av roth\u00e5r p\u00e5 belgplantene. Dette skjer fordi r\u00f8ttene utskiller visse stoffer, flavonoider, som bakteriene reagerer p\u00e5. Disse stoffene er spesifikke for den enkelte belgplantearten (eller -slekten) og aktiverer derfor bare en bestemt type av belgplantebakterier.\u00a0Roth\u00e5ret kr\u00f8ller seg sammen i spissen og celleveggen \u00e5pnes slik at bakteriene kan komme inn, der de formerer seg sterkt. I roth\u00e5ret dannes et indre r\u00f8r, infeksjonsr\u00f8r, som bakteriene f\u00f8lger inn i selve roten. Der stimulerer de rotcellene lokalt til sterk vekst og det dannes tydelige rotknoller. Inne i knollcellene omdannes bakteriene til bakteroider ved at de sveller og ofte endrer form.\n\n## Stoffomsetning\n\nBakteroidene har evne til \u00e5 binde (fiksere) nitrogengass, N\u2082, fra luften. De inneholder enzymet nitrogenase som katalyserer reduksjonen av nitrogen til ammonium NH\u2084\u207a. Denne prosessen krever atskillig energi og dessuten reduserende stoffer. Begge deler produseres ved bakteroidenes respirasjon, der substratet (karbohydrater) kommer fra planten. Nitrogenase er imidlertid meget \u00f8mfintlig for oksygen som trengs til respirasjonen. En stor del av oksygenet fjernes ved at det bindes til leghemoglobin, et r\u00f8dfarget stoff som er beslektet med blodets hemoglobin. Aktive rotknoller er derfor tydelig lyser\u00f8de av farge. Ammonium utskilles fra bakteroidene til rotcellenes cytoplasma der det syntetiseres ulike aminosyrer og amider som belgplanten bruker som sin nitrogenn\u00e6ring. Belgplanter er derfor i h\u00f8y grad uavhengig av vanlige nitrogenkilder (f.eks. nitrat) i jorden. P\u00e5 den annen side vil sterk gj\u00f8dsling med nitrogen f\u00f8re til undertrykking av knolldannelse og nitrogenbinding.\n\n## Gj\u00f8dseleffekt, dyrking\n\nN\u00e5r belgplantene d\u00f8r, vil plantedelene som ikke h\u00f8stes (r\u00f8tter m.m.) bidra med sitt nitrogeninnhold til en \u00f8kning av jordens nitrogen-kapital. Ved dyrking av for eksempel kl\u00f8ver og lusern kan det per \u00e5r bindes 100\u2013400 kg nitrogen per hektar. Vekselbruk mellom belgplanter og andre planter, for eksempel korn, er derfor meget l\u00f8nnsomt. Blant bakteriene er det en h\u00f8y grad av spesifitet med hensyn til hvilke slekter av belgplanter som de kan infisere og danne knoller p\u00e5. I praksis inokuleres en stor del av det belgplantefr\u00f8et som s\u00e5s med riktig stamme av *Rhizobium-*bakterier. Blant annet p\u00e5 grunn av h\u00f8ye omkostninger ved nitrogengj\u00f8dsling, foreg\u00e5r det en intens forskning med henblikk p\u00e5 en effektivisering av nitrogenbindingen. Man vet at en rekke genetiske faktorer b\u00e5de hos *Rhizobium* og belgplantene kontrollerer infeksjon, knolldannelse, nitrogenbinding og avling. B\u00e5de overf\u00f8ring av gener innenfor slekten *Rhizobium\u00a0*og foredling av belgplanter er aktuelle forskningsomr\u00e5der. Overf\u00f8ring av gener for nitrogenbinding til andre plantegrupper, for eksempel korn, synes derimot \u00e5 inneb\u00e6re sv\u00e6rt store problemer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Berner jr., Endre. (2014, 21. november). Belgplantebakterier. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/belgplantebakterier.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Endre Berner jr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99072bbd-26f2-48f0-898d-bea45c4b6bfe"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3050838/ed-hardy-born-wild-gift-set-til-han-4-deler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:28Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEt deilig, maskulint og velduftende gavesett som er perfekt \u00e5 gi i gave til andre, eller i gave til seg selv\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "89475e33-eafc-4447-8c1e-00f6a7616662"}
{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/49430-hvilken-blu-ray-disc-har-du-kj-pt-dag-178.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:42Z", "text": "     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Kane**\n    > Liker den veldig godt. Ikke s\u00e5 godt som Stargate SG.1 og Stargate Atlantis serien. Blir nok innkj\u00f8p av de etterhvert n\u00e5r de kommer p\u00e5 BD. :-D  \n    >   \n    > Edit: Trodde det var selve Stargate filmen det var bilde av. My Bad....\n    > \n    > Hehe. MY bad\\! Jeg la til feil cover. Er selve Stargate filmen 8)\n    \n    > Behringer B215 (fronts) + B212XL (surround) - Sony STR 1040 - Pro Ject Rpm 5.1/ Phonobox S - 2xJamo SUB650 - Apple TV3 - Samsung 60\" Plasma  \n    >   \n\n15.  09-24-2009,\u00a014:55   \\#3555 \n    \n    Mori\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2581992-7a15-48e2-aa36-7fb2c0e1ef18"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1985-01-18-57", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:08Z", "text": "Fastsatt ved kgl.res. 18. januar 1985. Fremmet av Milj\u00f8verndepartementet.\n\n## I\n\nI medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, \u00a7 8, jfr. \u00a7 10 og \u00a7\u00a7 21, 22 og 23, er myromr\u00e5det s\u00f8rvest for Kattugleh\u00f8i i Dovre kommune, Oppland fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res. av 18. januar 1985 under betegnelsen Kattugleh\u00f8i naturreservat.\n\n## II\n\nDet fredete omr\u00e5det ligger i Grimsdalen statsalmenning.\n\nReservatet dekker et areal p\u00e5 ca. 260 dekar.\n\nGrensene for naturreservatet framg\u00e5r av flyfoto i m\u00e5lestokk ca. 1:5000, datert Milj\u00f8verndepartementet oktober 1984. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Dovre kommune, hos fylkesmannen i Oppland og i Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDe n\u00f8yaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka etter n\u00e6rmere anvisning av forvaltningsmyndighetene og knekkpunktene b\u00f8r koordinatfestes.\n\n## III\n\nForm\u00e5let med fredningen er \u00e5 bevare ei rik, h\u00f8gtliggende fjellmyr/palsmyr med intakte og fint utformete palser.\n\n## IV\n\nFor reservatet gjelder f\u00f8lgende bestemmelser:\n\n|     |                                                                                                                                                                   |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Vegetasjonen, herunder d\u00f8de busker og tr\u00e6r, er fredet mot skade og \u00f8deleggelse unntatt det som f\u00f8lger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VI. |\n\nDet er forbudt \u00e5 fjerne planter eller plantedeler fra reservatet.\n\nNye plantearter m\u00e5 ikke innf\u00f8res.\n\n|     |                                                                                       |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Det m\u00e5 ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmilj\u00f8et, som f.eks. oppf\u00f8ring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av b\u00e5t, campingvogner o.l., framf\u00f8ring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utf\u00f8ring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall, gj\u00f8dsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. |\n\nOpplistingen er ikke utfyllende.\n\n|     |                                |\n| --- | ------------------------------ |\n| 4\\. | Motorisert ferdsel er forbudt. |\n\n## V\n\nBestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for\n\n|     |                                                                                                                                                 |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | gjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skj\u00f8tsels- og forvaltnings\u00f8yemed |\n\n|     |         |\n| --- | ------- |\n| 2\\. | beiting |\n\n|     |                           |\n| --- | ------------------------- |\n| 3\\. | sanking av b\u00e6r og matsopp |\n\n## VI\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomf\u00f8re skj\u00f8tselstiltak for \u00e5 fremme fredningsform\u00e5let. Det kan utarbeides skj\u00f8tselsplan, som skal inneholde n\u00e6rmere retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tselstiltakene.\n\n## VII\n\nForvaltningsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene n\u00e5r form\u00e5let med fredningen krever det, samt for vitenskapelige unders\u00f8kelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strir mot form\u00e5let med fredningen.\n\n## VIII\n\nForvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Oppland.\n\n## IX\n\nDen myndigheten Kongen har etter samme lovs \u00a7 10 til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere bestemmelser om omr\u00e5det og dets skj\u00f8tsel, etter \u00a7 21 om merking m.v., og etter \u00a7 22 om regulering av ferdsel og etter \u00a7 23 til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra bestemmelsene, overf\u00f8res til Milj\u00f8verndepartementet.\n\n## X\n\nDisse bestemmelsene trer i kraft straks.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5faaed36-d83f-482b-b22f-0ca4a125a74e"}
{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2014/04/claus-dalbys-vakre-drivhus_10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:13Z", "text": "\n\n## torsdag 10. april 2014\n\n### Claus Dalbys vakre drivhus\n\nClaus Dalby\u00a0kom i fjor med boken\u00a0Vis mig dit drivhus, og her er det mye fint\\!  \n  \nSelv har han hele tre drivhus. Her f\u00e5r dere litt bilder.  \n  \nHva synes dere? Er det ikke fint?  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n           \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tre Engler10. april 2014 kl. 19:45\n    \n    Utrolig flotte drivhus:)  \n    Klem Merete\n    \n2.  \n    \n    Berit H10. april 2014 kl. 19:48\n    \n    Det var nydelig\\! Fikk virkelig ro i sjelen :)\n    \n3.  \n    \n    berit11. april 2014 kl. 08:55\n    \n    S\u00e5 nydelige drivhus og bilder for\u00f8vrig. Vakkert, som alt annet fra C.D.\n    \n4.  \n    \n    Julia22. desember 2014 kl. 16:26\n    \n    Me ha encantado tu post, tienes cosas muy interesantes,ha sido un regalo. Te invito a visitar el mio, esta semana nos iluminamos con el esp\u00edritu navide\u00f1o espero que te guste. Ah\\! Si no eres seguidora deseo que te hagas, gracias por visitarme.Te espero en elracodeldetall.blogspot.com  \n    \nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55064be5-3371-4167-a94d-c320afc63694"}
{"url": "https://madridista.no/artikler/5728-offisielt-realmadrid-no-soker-skribenter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:01Z", "text": "## pe\u00f1a madridista noruega\n\n\nPe\u00f1a Madridista Noruega ser etter forsterkninger til skribentstaben.\n\n# Offisielt: Realmadrid.no s\u00f8ker skribenter\n\n\u00d8nsker du \u00e5 v\u00e6re en av oss?\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 fortsette fremgangen, og for \u00e5 gj\u00f8re det, skal vi styrke skribentstaben. Om du har et hjerte for Real Madrid og samtidig liker \u00e5 skrive, er dette noe for deg.\n\nSom skribent vil du ha ansvaret for \u00e5 skrive nyheter om Real Madrid sammen med de andre i skribentstaben. Noe av det p\u00e5 menyen er \u00e5 videreformidle intervjuer, skrive om skader, suspensjoner og overganger. I Real Madrid er det aldri stille og det vil alltid v\u00e6re ting \u00e5 skrive om.\n\nRollen er relativt fri, men det forutsettes at man kan produsere rundt tre artikler i uken i snitt. Det vil selvsagt variere hvor mye man kan skrive, og det har vi full forst\u00e5else for. S\u00e5 ikke v\u00e6r redd for \u00e5 s\u00f8ke. Vi tar imot alle s\u00f8knader og alle som sender s\u00f8knad vil bli vurdert.\n\nDere vil ogs\u00e5 selvsagt f\u00e5 svar tilbake s\u00e5 fort s\u00f8knadene er ferdigbehandlet. Vi ser spesielt etter dere som har erfaring med \u00e5 skrive og journaliststudenter, men tidligere erfaring er ikke et krav. Det er heller ingen aldersgrense.\n\nI s\u00f8knaden vil vi at du\u00a0forteller om deg selv og hvorfor vi b\u00f8r velge deg. Ta ogs\u00e5 med eventuell erfaring du har fra andre nettsider, aviser og lignede. Om du kan spansk eller har annen relevant kunnskap, s\u00e5 legg ogs\u00e5 det ved i s\u00f8knaden.\u00a0Du kan ogs\u00e5 legge ved\u00a0en\u00a0\u00abpr\u00f8veartikkel\u00bb, der du skriver en sak som omhandler Real Madrid og som kunne blitt publisert p\u00e5 v\u00e5r nettside.\n\nSom skribent vil du f\u00e5 alle fordeler som et medlem i supporterklubben\u00a0har, men vi kan dessverre ikke tilby noen l\u00f8nn for arbeidet.\n\nHar du lyst til \u00e5 v\u00e6re en del av Realmadrid.no, komme tettere inn p\u00e5 klubben i ditt hjerte, formidle nyheter som leses av flere tusen mennesker og daglig diskutere fotball med noen av de mest kunnskapsrike Real Madrid-supporterne i Norge? Da er dette noe for deg.\n\n**S\u00f8knaden sendes til firstname.lastname@example.org. Sp\u00f8rsm\u00e5l kan enten sendes til samme mail eller skrives i kommentarfeltet her p\u00e5 realmadrid.no.**\n\nOppdatert for 3 m\u00e5neder siden Skrevet av Ruben Skjerping\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61922f85-1ecb-43b5-a196-5822b0ba31bd"}
{"url": "http://docplayer.me/2904617-Pedagogstudentene-i-utdanningsforbundets-horingsuttalelse-om-forslag-til-forskrift-om-rammeplan-for-barnehagelaererutdanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:33Z", "text": "1 Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref /JMB Oslo: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets h\u00f8ringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagel\u00e6rerutdanning ble av Kunnskapsdepartementet i brev av invitert til \u00e5 komme med et h\u00f8ringssvar relatert til forslag til forskrift om barnehagel\u00e6rerutdanning. PS vil for det f\u00f8rste takke for invitasjonen til \u00e5 komme med innspill p\u00e5 forslag til forskrift om rammeplan for barnehagel\u00e6rerutdanning. Problemstillinger rundt alle typer l\u00e6rerutdanning st\u00e5r i hovedfokus p\u00e5 v\u00e5r politiske agenda. Vi er en organisasjon for l\u00e6rerstudenter og vi \u00f8nsker l\u00e6rerutdanninger som m\u00f8ter fremtidens behov. PS jobber for \u00e5 f\u00e5 de beste l\u00e6rerutdanningene som kvalifiserer oss til \u00e5 takle de utfordringer samfunnet krever av oss som l\u00e6rere i skole og barnehage. Vi mener det er sv\u00e6rt positivt at departementet f\u00f8lger opp NOKUTs evaluering av f\u00f8rskolel\u00e6rer-utdanningen som ble gjennomf\u00f8rt i 2010, og stiller oss positive til en ny barnehagel\u00e6rerutdanning. Generelt PS er langt p\u00e5 vei forn\u00f8yd med strukturen til den nye barnehagel\u00e6rerutdanningen. Den tverrfaglige oppbygningen vitner om at departementet og utvalget fors\u00f8ker \u00e5 im\u00f8tekomme barnehagens behov. Vi er likevel bekymret over at pedagogikk har f\u00e5tt s\u00e5pass liten plass i utdanningen, selv om intensjonen om at pedagogikk og didaktikk skal ivaretas i alle fag er tilstede i forslaget. Pedagogisk kompetanse hos personalet i barnehagen er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne drive en god oppf\u00f8lging av barnas individuelle behov, og vi \u00f8nsker derfor at pedagogikk f\u00e5r en st\u00f8rre plass i utdanningen.\n\n\n\n2 Nytt navn p\u00e5 utdanningen PS stiller seg positive til navnet Barnehagel\u00e6rerutdanning da institusjonen f\u00f8rskole ikke lenger eksisterer i det norske utdanningssystemet. PS \u00f8nsker en sterkere l\u00e6rerprofesjon, og er derfor s\u00e6rs positive til at begrepet \u00abl\u00e6rer\u00bb blir ivaretatt i navnet p\u00e5 utdanningen. 1 Virkeomr\u00e5de og form\u00e5l Virkeomr\u00e5de og form\u00e5l ser ut til \u00e5 ivareta PS\\` krav om en praksisn\u00e6r og forskningsbasert utdanning. Det burde ogs\u00e5 komme tydeligere frem i forskriftens form\u00e5l at oppbyggingen av utdanningen skal sikre en god progresjon hos studentene. Videre er vi positive til at utdanningen skal gi kompetanse til \u00e5 ivareta mangfoldet i barnehagen, og vektlegge betydningen av samarbeid, forst\u00e5else og dialog med barnas hjem. 2 L\u00e6ringsutbytte Innholdet i l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene samsvarer i stor grad med det PS mener en barnehagel\u00e6rer skal kunne etter endt studie. I tr\u00e5d med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk mener vi det kommer tydelig frem at denne utdanningen skal ligge p\u00e5 bachelorniv\u00e5. Vektleggingen av den krevende hverdagen i barnehagen og de utenomliggende endringene og mangfoldet i samfunnet presiserer viktigheten av en god barnehagel\u00e6rerutdanning og hvor viktig det er at barnehagen har kvalifiserte og profesjonelle yrkesut\u00f8vere. Tydeliggj\u00f8ringen av at utdanningen skal skape et grunnlag til videre kompetanseutvikling og utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 samsvarer i noen grad med PS krav om gode mastertilbud etter endt utdanning. Vi ser samtidig med bekymring p\u00e5 at mange som tar master etter endt f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning ikke jobber videre i barnehagen, og \u00f8nsker derfor \u00e5 tydeliggj\u00f8re at utdanningen skal gi grunnlag for videreutdanning i form av profesjonsmaster rettet mot arbeid i barnehagen. L\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene er konkrete og gjentar ikke hverandre, noe som tyder p\u00e5 et gjennomarbeidet dokument. Vi ser blant annet at omr\u00e5der som samfunnsmandat, spr\u00e5kutvikling og profesjonsetikk kommer tydelig frem, noe som vi ogs\u00e5 mener er viktig. Vi har likevel noen forslag til endringer, som vi mener er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre enda bedre kandidater etter endt utdanning.\n\n\n\n3 Under kunnskap, kulepunkt fire \u00f8nsker vi \u00e5 presisere at kandidaten skal ha kunnskap om barns digitale ferdigheter. Flere og flere barnehager bruker digitale verkt\u00f8y som en del av barns utvikling, og det er viktig at utdanningen gjenspeiler dette. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 legge til et kulepunkt under generell kompetanse som sier at kandidaten har evne til \u00e5 samhandle, samtale og samarbeide med barnets hjem/foresatte. Kommunikasjon med hjemmet handler om mer en verkt\u00f8ybruk (som nevnt under ferdigheter, femte kulepunkt). 3 Struktur og innhold Selv om h\u00f8ringsbrevet ikke ettersp\u00f8r tilbakemeldinger p\u00e5 3 om struktur og innhold, vil det v\u00e6re uforsvarlig av oss og ikke si noe om den radikale endringen av utdanningen som denne paragrafen vil for\u00e5rsake. PS er positive til den helhetlige tiln\u00e6rmingen av barnehagel\u00e6reryrket, og inndelingen av kunnskapsomr\u00e5der. Vi mener denne tiln\u00e6rmingen vil im\u00f8tekomme barnehagens og barnehagebarnas behov i st\u00f8rre grad enn den n\u00e5v\u00e6rende f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. PS er likevel sv\u00e6rt kritisk til pedagogikkfagets plass i forslaget til forskrift. Selv om intensjonen om at pedagogikk skal ivaretas i alle fag fors\u00f8kes ivaretas i forslaget, mener vi det vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig dersom pedagogikk ikke ivaretas i form av et eget kunnskapsomr\u00e5de. Pedagogikk er grunnlaget for at barnehagel\u00e6rere skal kunne tilrettelegge for barns utvikling og mestringsf\u00f8lelse b\u00e5de i individ- og fellesskapsperspektiv. Det er en s\u00e5 sentral del av en l\u00e6rers daglige virke, at dette b\u00f8r gjenspeiles i utdanningen. Ved at pedagogikken er foresl\u00e5tt integrert i alle fag er vi undrende til forholdet mellom generell pedagogikk og didaktikk. God kunnskap til generell pedagogikk er essensielt for en barnehagel\u00e6rer og m\u00e5 vektlegges. V\u00e5rt landsstyre er klare i sitt budskap om at pedagogikkfaget m\u00e5 tydeligere inn i utdanningen. PS \u00f8nsker derfor at de foresl\u00e5tte 20 studiepoengene i forsterkning brukes til \u00e5 styrke pedagogikken som et eget kunnskapsomr\u00e5de. Dette vil fjerne institusjonenes mulighet til \u00e5 forsterke ett eller to kunnskapsomr\u00e5der i l\u00f8pet av 1. og 2. studie\u00e5r, men siden forslaget til rammeplan legger opp til fordypning i tredje studie\u00e5r ser vi det som viktigere \u00e5 styrke pedagogikken enn \u00e5 ha b\u00e5de fordypning og forsterkning i utdanningen.\n\n.\")\n\n4 Et argument for styrkning av pedagogikkfaget er at opptak til flere masterutdanninger kreves 30 studiepoeng eller mer i pedagogikk. Selv om intensjonen med at pedagogikk skal v\u00e6re integrert i alle fag er tilstede i rammeplanen vises ikke dette p\u00e5 papiret. Dette kan gj\u00f8re det vanskelig for studenter som \u00f8nsker \u00e5 ta masterutdanning \u00e5 komme inn p\u00e5 disse. Dette gjelder for masterutdanninger i Norge, men ikke minst muligheten for \u00e5 ta masterutdanning i utlandet. Slik vi leser forslaget til rammeplan er det kompetanseomr\u00e5det \u00abBarns utvikling, lek og l\u00e6ring\u00bb som ivaretar pedagogikkfaget sterkest og vi foresl\u00e5r derfor at dette omr\u00e5det styrkes om ikke pedagogikk ivaretas som et eget kunnskapsomr\u00e5de. Under l\u00e6ringsutbytte er det presisert at kandidaten skal ha kunnskap om sitt samfunnsmandat og innsikt i profesjonsetiske problemstillinger knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiv. Vi er usikre p\u00e5 hvilket kunnskapsomr\u00e5de som vil favne slike profesjonsaspekt. Rapporten \u00abEn helhetlig tiln\u00e6rming til l\u00e6rerutdanning\u00bb av en arbeidsgruppe nedsatt av nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rerutdanning, foresl\u00e5r et samlende profesjonsfag i alle de fler\u00e5rige l\u00e6rerutdanningene. Vi ser at fagtrengselsproblematikken hindrer dette i barnehagel\u00e6rerutdanningen, men vi \u00f8nsker at det kommer tydelig fram hvilket kunnskapsomr\u00e5de som omhandler profesjonsaspektet. Det er viktig at profesjonaspektet blir vektlagt fra oppstart p\u00e5 utdanningen. Vi observerer at kunnskapsomr\u00e5det; Spr\u00e5k, tekst og matematikk har mindre studiepoeng enn norsk og matematikk har til sammen i den n\u00e5v\u00e6rende f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. PS stiller seg sp\u00f8rrende til hvorfor akkurat dette omr\u00e5det har blitt justert ned, og \u00f8nsker at det tydeliggj\u00f8res at spr\u00e5k, tekst og matematikk ikke kun sees p\u00e5 som et omr\u00e5de for seg selv, men som en del av barns helhetlige utvikling. Praksis i barnehagel\u00e6rerutdanningen er den viktigste arenaen for l\u00e6ring. Vi er derfor positive til 100 dagers praksis, med minimum fem dager med fokus p\u00e5 overgangen fra barnehage til skole. Et omr\u00e5de som kommer d\u00e5rlig frem i forslag til forskrift at praksis ogs\u00e5 skal v\u00e6re basert p\u00e5 progresjon, og at studenten stadig skal utvikle seg ogs\u00e5 i praksis. Det er viktig at rammeplanen er tydelig p\u00e5 krav til praksis, og at praksis skal v\u00e6re veiledet, variert, vurdert\n\n\n\n5 og integrert i alle kunnskapsomr\u00e5der. PS ber derfor om at progresjon presiseres n\u00e5r praksis omtales. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at trepartssamarbeidet mellom \u00f8vingsl\u00e6rer, student og l\u00e6rerutdanningsinstitusjon presiseres. Et trepartssamarbeid er viktig for kunne skape dialog om praksis slik at denne arenaen ogs\u00e5 videreutvikles til det bedre. PS mener at praksis er den mest sentrale delen av en l\u00e6rerutdanning, og \u00f8nsker derfor at studentene sikres praksis hvert semester, ikke bare hvert studie\u00e5r slik det kommer frem i forslaget. Videre skal det ogs\u00e5 sikres at studentene f\u00e5r ha praksis knyttet til alle de ulike aldersgruppene i barnehagen. Vi er positive til at departementet fortsatt ser behovet for fokus p\u00e5 overgangen barnehage-skole og \u00f8nsker derfor \u00e5 presisere at minimum 5 dager av praksis skal v\u00e6re i sm\u00e5skolen. Vi vil igjen takke for at vi ble forespurt om \u00e5 levere h\u00f8ringssvar p\u00e5 forslag til forskrift om barnehagel\u00e6rerutdanning. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er opptatt av kvalitet i alle l\u00e6rerutdanninger og har over medlemmer fra alle typer l\u00e6rerutdanning i hele landet. Vi jobber for \u00e5 f\u00e5 de beste l\u00e6rerutdanningene og h\u00e5per departementet vil fortsette \u00e5 bruke oss i arbeidet.\n\n\n\n### Forskrift om rammeplan for barnehagel\u00e6rerutdanning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90c7735e-04e7-40af-b468-f4c53d9cb7ed"}
{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2015/oktober/lederskifte_i_crisp/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:57Z", "text": "Lederskifte i CRISP\n\n\n\nAud Vold og John Willy Valdemarsen.  \n\nFoto: Kjartan M\u00e6stad\n\n\n# Lederskifte i CRISP\n\nJohn Willy Valdemarsen takker av som leder for Senter for milj\u00f8vennlig fangst, CRISP,\u00a0etter dr\u00f8yt fire \u00e5r i f\u00f8rersetet. Aud Vold overtar styringen.\n\nPublisert: 16.10.2015\n\nHavforskningsinstituttets Senter for milj\u00f8vennlig fangst, CRISP, fikk status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) av Norges forskningsr\u00e5d i 2011. I SFI-ordningen er det de deltakende bedriftspartnere som utgj\u00f8r flertallet i styret og som har styreformannen. Inkludert i statusen er en \u00e5rlig bevilgning p\u00e5 10 millioner kroner fra Forskningsr\u00e5det i tillegg til partnernes egeninnsats i \u00e5tte \u00e5r.\u00a0\n\n\u00a0\nCRISP har nylig v\u00e6rt igjennom en midtveisevaluering hvor det kom gode tilbakemeldinger (se egen sak). Etter vel gjennomf\u00f8rt evaluering kommer n\u00e5 et lederskifte.\n\n\u00a0\nAvtroppende John Willy Valdemarsen har 40 \u00e5r bak seg som forsker og leder innenfor fagfeltet fangstteknologi nasjonalt og internasjonalt.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Lederskapet for CRISP har v\u00e6rt en s\u00e6rdeles givende men ogs\u00e5 krevende avslutning p\u00e5 yrkeskarrieren. \u00a0Jeg er spesielt forn\u00f8yd med det gode samarbeidet som har v\u00e6rt mellom industribedriftene og forskerne som deltar i CRISP, sier Valdemarsen.\n\n\u00a0\nHan er ogs\u00e5 glad for det tverrfaglige samarbeidet som er gjenskapt mellom Nofima og Havforskningsinstituttets fangstseksjon, som fra 1974 til 1990 var sentrale akt\u00f8rer i Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt (FTFI). I likhet med CRISP dekket FTFI ogs\u00e5 hele den teknologiske verdikjeden fra bunn til munn.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\\- \u00c5 ta over lederfunksjonen i CRISP etter John Willy Valdemarsen, som er en bauta innenfor redskapsteknologisk forskning, blir ikke bare enkelt. CRISP st\u00e5r overfor mange utfordrende oppgaver framover. Men heldigvis skal jeg ikke drive CRISP alene, sier Aud Vold.\n\n\u00a0\nHun har v\u00e6rt forsker p\u00e5 Havforskningsinstituttets faggruppe fangst siden 1985, og har jobbet med blant annet utilsiktet d\u00f8delighet i fiskeriene, utvikling av ansvarlig notfiskerier og seismikk og oljes innvirkning p\u00e5 fisk.\u00a0\n\n\u00a0\nHun peker p\u00e5 at CRISP er et stort konsortium med mange dyktige medarbeidere, b\u00e5de hos industripartnerne og forskningspartnerne.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Jeg h\u00e5per \u00e5 kunne dra veksler p\u00e5 deres kunnskaper for \u00e5 f\u00e5 CRISP til \u00e5 blomstre i de neste 3,5 \u00e5rene.\u00a0\n\nStyrken til CRISP er tverrfagligheten og samarbeidet mellom industri- og forskningsmilj\u00f8er. Arbeidet vi gj\u00f8r er behovsdrevet og meningsfylt, og det er relativt kort vei mellom forskning og ferdig produkt, sier Vold.\u00a0\n\n\u00a0\nHun har tenkt \u00e5 gripe fatt i b\u00e5de den positive omtalen og den konstruktive kritikken som kom frem i midtveisevalueringen.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Min viktigste oppgave framover blir \u00e5 gripe fatt i kritikken og s\u00f8rge for at vi blir enda bedre til for eksempel \u00e5 publisere v\u00e5re gode resultater og profilere oss bedre nasjonalt og internasjonalt. Samtidig m\u00e5 vi forberede oss for hva som skal skje n\u00e5r CRISP ikke lenger f\u00e5r finansiering fra Forskningsr\u00e5det, sier den nye lederen i CRISP. \u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1133413-2281-4641-b5a3-6ff8f99a6966"}
{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/68740-den-store-xtz-yttaler-tr-den-100.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:21Z", "text": "5.   02-08-2010,\u00a017:48   \\#1985 \n    \n    > Nydelig, \u00e5 hvis de skal ut i salg i mars s\u00e5 er jo ventetiden snart over  \n    >   \n    > Noen som har planer om \u00e5 teste disse? Har oppgraderingsplaner og fikk selv utrolig lyst \u00e5 teste disse, spesielt hvis dem kan deles aktivt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te.  \n    >   \n    > Kommer XTZ med noen st\u00f8rre centerh\u00f8ytalere og kansje?\n    \n6.   02-09-2010,\u00a020:57   \\#1986 \n    \n8.   02-09-2010,\u00a021:28   \\#1988 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **LarsGr**\n    > Hadde ikke gjort noe. En 99.36C hadde v\u00e6rt passelig.. \n    > hmmm, kommer ikke XTZ med en ortlig center s\u00e5 g\u00e5r jeg heller for Klipsch eller Swans, Swans har b\u00f8ffe centerh\u00f8ytalere\n    \n    -----\n\n9.   02-10-2010,\u00a021:50   \\#1989 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Hunter2**\n    > Var i kontakt med Fyndb\u00f8rsen idag ang. sp\u00f8rsm\u00e5l om de hadde vurdert en kraftigere senter.  \n    > De hadde hatt diskusjoner om dette men ingen avgj\u00f8relse enn\u00e5.  \n    > Prisleie 5500-6000 sek.\n    > \n    > Absolutt interessant..  \n    >   \n    > Synes 99.25C er en grei senter, men det hadde ikke skadet med noe som er litt st\u00f8rre.\n    \n13.  02-10-2010,\u00a023:58   \\#1993 \n    \n    \n    LarsGr\n    > Hei.  \n    > Har i dag 99.26 fronter, 99.25 senter, og 99.12s (den h\u00f8ye med sidemontert element) sub..  \n    > Jeg lurer p\u00e5 \u00e5 skaffe de to sub enhetene som egentlig er tiltenkt 99.26 , 10.17  \n    > men er usikker p\u00e5 om jeg ofrer noe p\u00e5 de aller laveste frekvensene ved \u00e5 g\u00e5 fra en 12\", til de to 10\" subbene? regner med jeg ogs\u00e5 tjener litt p\u00e5 at det er lettere \u00e5 f\u00e5 lyden \"riktig\" med to subber kontra en. muligens mer punch p\u00e5 musikk?  \n    > men har ikke veldig lyst til \u00e5 ofre mye dypbass. noen som har erfaring rundt dette? har fulgt tr\u00e5den lenge, men har ikke helt f\u00e5tt svar p\u00e5 det jeg lurer p\u00e5..  \n    > to stk 10.17 sammen med 99.26 vil jo og se MYYE bedre ut enn 99.26 p\u00e5 stativ, med en 99.12s henslengt i et hj\u00f8rne som en veldig synlig \"kladd\"   \n    > fyr l\u00f8s med tips/erfaringer  \n    > Harald\n    \n    -----\n\n19.  02-11-2010,\u00a022:27   \\#1999 \n    \n    LarsGr\n    \n    >  Opprinnelig postet av **H-F**\n    > \n    > Hei.  \n    > Har i dag 99.26 fronter, 99.25 senter, og 99.12s (den h\u00f8ye med sidemontert element) sub..  \n    > Jeg lurer p\u00e5 \u00e5 skaffe de to sub enhetene som egentlig er tiltenkt 99.26 , 10.17  \n    > men er usikker p\u00e5 om jeg ofrer noe p\u00e5 de aller laveste frekvensene ved \u00e5 g\u00e5 fra en 12\", til de to 10\" subbene? regner med jeg ogs\u00e5 tjener litt p\u00e5 at det er lettere \u00e5 f\u00e5 lyden \"riktig\" med to subber kontra en. muligens mer punch p\u00e5 musikk?  \n    > men har ikke veldig lyst til \u00e5 ofre mye dypbass. noen som har erfaring rundt dette? har fulgt tr\u00e5den lenge, men har ikke helt f\u00e5tt svar p\u00e5 det jeg lurer p\u00e5..  \n    >   \n    > to stk 10.17 sammen med 99.26 vil jo og se MYYE bedre ut enn 99.26 p\u00e5 stativ, med en 99.12s henslengt i et hj\u00f8rne som en veldig synlig \"kladd\"   \n    >   \n    > fyr l\u00f8s med tips/erfaringer  \n    >   \n    > Harald\n    > \n    > Vil anbefale deg \u00e5 h\u00f8re med AndreWerdenskrieg. Han har b\u00e5de 10.17P og W12S.  \n    > http://avforum.no/minhjemmekino/show...reWerdenskrieg  \n    >   \n    > Selv har jeg 99.26 og 10.17P og 2x subamp1. Er storforn\u00f8yd med kombinasjonen. Har m\u00e5lt subbene ned til 16hz, men da er det litt lite headroom.  \n    > Ned til 22hz har de bra med headroom i min stue..  \n    >   \n    > N\u00e5r det er sagt vurderer jeg \u00e5 supplere med \u00e8n sub til, feks en w12s (evt SVS PC12-NSD, plassert ved sofa), men fruen nekter.. I alle fall forel\u00f8pig..  \n    >   \n    > Synes at 99.26/10.17P er en lekker kombinasjon, som ogs\u00e5 spiller glimrende sammen.\n    \n20.  02-11-2010,\u00a022:35   \\#2000 \n    \n    > tviler ikke p\u00e5 at det l\u00e5ter bra  men spent p\u00e5 om jeg taper no spes p\u00e5 bunn kontra den 12\" saken.. er happy med xtz greiene, og digger utseende p\u00e5 99.26+10.17, ihvertfall i forhold til s\u00e5nn mitt st\u00e5r n\u00e5.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51b4e530-a53a-4809-9d80-af6cd2cceacd"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1880899/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:25Z", "text": " 7  7 Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppens rapport \u2022Utgangspunkt \u2013Arbeidet som er gjort med kvalifikasjonsrammeverk p\u00e5 europeisk niv\u00e5 \u2013eksisterende beskrivelser av l\u00e6ringsutbytte og studieprogrammer ved norske institusjoner \u2022Gruppens dr\u00f8ftinger \u2022Konkret forslag til rammeverk, dvs konkrete niv\u00e5beskrivelser for de tre niv\u00e5ene i h\u00f8yere utdanning   \n\n 8  8 Kunnskapsdepartementet Niv\u00e5beskrivelsene \u2022Beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullf\u00f8rt utdanning p\u00e5 det aktuelle niv\u00e5 skal ha. Gradering skjer gjennom karaktersystemet. \u2022Ulike beskrivelser for de tre niv\u00e5ene, men gyldig for alle kandidater uavhengig av fagomr\u00e5de. \u2022Kvalifikasjonene beskrives gjennom l\u00e6ringsutbytte heller enn innsatsfaktorer. M\u00e5 gi dreining i fokus ved institusjonene \u2022Sammenhengende gradsprogrammer viktig   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c82f1a4-da46-42dc-9816-35eff2b97c9a"}
{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/aquacel-ag-hydrofiber-saarfyller-band.-solv-2x45cm-5stk-878949p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:29Z", "text": "# Aquacel Ag hydrofiber s\u00e5rfyller band. s\u00f8lv 2x45cm 5stk\n\n \n\nAntimikrobiell bandasje for v\u00e6skende s\u00e5r med dyp s\u00e5rhule\n\nEn antimikrobiell, s\u00f8lvimpregnert bandasje med unik hydrofiber-teknologi og 1,2 vektprosent s\u00f8lv. Bandasjen har b\u00e5de de gode geldannende egenskapene til hydrofiber-teknologien og de bredspektrede antimikrobielle egenskapene til ionisert s\u00f8lv. Teknologien danner en gel i kontakt med s\u00e5rsekret og skaper et fuktig s\u00e5rmilj\u00f8 som er gunstig for s\u00e5rtilheling. Den utl\u00f8ser ionisk s\u00f8lv p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te etter hvert som s\u00e5rv\u00e6sken absorberes inn i bandasjen. Vertikal absorpsjon bidrar til \u00e5 beskytte s\u00e5rkantene mot maserasjon og oppbl\u00f8ting. Brukes p\u00e5 middels til kraftig v\u00e6skende kroniske og akutte s\u00e5r med infeksjon eller med h\u00f8y infeksjonsfare. S\u00e5rfylleren brukes der s\u00e5rene er dype, slik at man kan fylle s\u00e5rhulen med Aquacel. Forsterkende fibre gj\u00f8r det enkelt \u00e5 fjerne bandasjen i ett stykke. St\u00f8rrelse p\u00e5 bandasjen er 2 x 45 cm.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e54ea492-7902-40c7-bfa0-5f91f567d278"}
{"url": "http://www.vg.no/rampelys/film/norsk-film/potter-stjerne-i-norsk-film/a/10099066/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:55Z", "text": "# \u00abPotter\u00bb-stjerne i norsk film\n\n\n\nBritiske Grint er for hele verden kjent som Harry Potters bestevenn p\u00e5 filmlerretet, Ronny Wiltersen. N\u00e5 blir 22-\u00e5ringen et av trekkplastrene til Petter N\u00e6ss' nye film.\n\n\\- Vi m\u00f8tte ham i London, og dette var noe han ville v\u00e6re med p\u00e5 i tillegg til mange andre prosjekter han har p\u00e5 gang. Grint synes dette er et interessant prosjekt, sier Petter N\u00e6ss til VG Nett.\n\n**Skal spille rebell**\n\n*- Hva betyr det \u00e5 f\u00e5 med ham i denne filmen?*\n\n\\- Det finnes mange talentfulle unge skuespillere, men Rupert Grint er veldig riktig for rollen. Jeg kan si s\u00e5pass som at han skal spille en ung, oppr\u00f8rsk og r\u00f8dh\u00e5ret rebell.\n\nGrint og resten av skuespillerne kommer til Norge i n\u00e6rmeste fremtid.\n\n\\- Opptakene starter 28. mars, forteller N\u00e6ss.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*  \n\n\n\n**Antikrigs-budskap**\n\n\u00abComrade\u00bb utspiller seg i den norske villmarken. Engelske og tyske kjemper og ender opp med \u00e5 skyte hverandre ned. Eneste m\u00e5ten de kan overleve den beinharde, norske vinteren p\u00e5, er \u00e5 ved \u00e5 st\u00e5 sammen.\n\nGrint er ikke det eneste kjente navnet p\u00e5 rollelisten. Florian Lukas fra \u00abGoodbye Lenin\u00bb og David Kross fra \u00abThe Reader\u00bb. Norske Stig Henrik Hoff spiller ogs\u00e5 en sentral rolle.\n\n**F\u00e5r millionst\u00f8tte**\n\nI dag ble det ogs\u00e5 kjent at filmen f\u00e5r to millioner kroner i st\u00f8tte fra Europar\u00e5dets fond for samproduksjon av film, Eurimages. Begrunnelsen er at N\u00e6ss har gjennomslagskraft internasjonalt, og at antikrigsbudskapet appellerer. Bruken av norsk natur var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 overbevise Eurimages.\n\nOgs\u00e5 den kommende storfilmen \u00abKon-Tiki\u00bb f\u00e5r st\u00f8tte, n\u00e6rmere bestemt 3,9 millioner kroner.\n\nFLERE NYEHTER P\u00c5 RAMPELYS\u00a0\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddbefc29-f762-4ed9-9477-27f9869bf6bb"}
{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2012_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:58Z", "text": "## onsdag 26. september 2012\n\n### Nytt stovebord\n\n  \n\n\n\n  \nV\u00e5rt avlange stovebord passa ikkje inn i den nye stova, s\u00e5 d\u00e5 m\u00e5tte me bytte.\u00a0\n\nEg liker Driftwood borda fra Rivi\u00e8ra godt, men 90 x 90 vart for lite...\n\nEg var heldig og fant brukande bein p\u00e5 Ebay, s\u00e5 laga Stian resten :)\n\n  \n\n\n\u00a0\nMe fekk lov \u00e5 stjele gamle l\u00e5vebord fra pappa, du ser kanskje dei som mangler? :)\n\n\u00a0\n\n\nVeeldig forn\u00f8yd :)\n\n\n\n 24 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n       \n\n## tirsdag 25. september 2012\n\n### Bildelist\n\n\n\n  \nEg har endelig begynt \u00e5 henge ting p\u00e5 veggane :)  \nSyns alltid det er vanskelig \u00e5 begynne, men n\u00e5r dei f\u00f8rste spikrane er komt i er det liksom greit...\n\nDet f\u00f8rste som kom opp var ett loppiskupp; ei side fra ein bilderamme brukt som bildelist.\n\nEg har fyllt den med gamle familebilder, tavle, ett arva englebilde, ei fin ramme og pappa sitt f\u00f8rste bilskilt.\u00a0\n\n  \n\n\n 12 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n       \n\n## onsdag 19. september 2012\n\n### Litt reklame...\n\nDen siste m\u00e5neden har eg bakt lavkarbo kaker for Proteinfabrikken.\u00a0\n\nSerien heiter Easy-Living og alt er fritt for sukker og hvetemel\\!\n\nOppskriftene kan du sj\u00e5 HER viss du vil :)\n\n  \n\n\n  \nDu kan trygt sei eg er lei av kaker, og det er nok alle p\u00e5 jobb og ;)\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nDet blir nok litt meir (lavkarbo) bakst, men heldigvis har me f\u00e5tt ferdig litt sm\u00e5plukk her heime s\u00e5nn at\u00a0\n\neg har litt interi\u00f8r \u00e5 blogge om p\u00e5 denne *interi\u00f8r*-bloggen ;)\n\n  \n\n\n  \n## s\u00f8ndag 9. september 2012\n\n### Sengegavl\n\n\n\n\n  \nViss du har lyst \u00e5 vite korleis den er laga kjem det her...\n\n\n\nTjukk trefiber plate, evt. kryssfin\u00e8r.\u00a0\n\nSkumgummimadrass, den m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tjukk som du \u00f8nsker at knappane skal ligge djupt.\n\n  \nEg lagde knappane f\u00f8rst:\u00a0\n\n(kj\u00f8pte dei HER)\n\n  \n\n\n  \n\n\nKj\u00f8p spraylim og fest madrassa p\u00e5 plata. Den kan godt stikke 1 cm utenfor.\n\nM\u00e5l opp \u00f8nska mellomrom p\u00e5 knappane. Eg begynte 15 cm fra toppen, og har 20 cm mellomrom.\n\n  \n\n\nLegg ein linjal mellom avmerkingane du har laga, og merk av kor midtknappane skal vere.\n\nLegg gavlen p\u00e5 4 stoler e.l. med skumgummisida opp. Slik at du har tilgang til begge sider av gavlen.\n\nBor hol gjennom plata \u00a0(ca. 8 mm stort) p\u00e5 kvart kryss du har merka. Det er viktig at du borer beint ned, ikkje p\u00e5 skr\u00e5...\n\n  \n\n\nS\u00e5 begynner den kjedeligste delen...\u00a0\u00a0Du m\u00e5 dra vekk u\u00f8nska skumgummi.\u00a0\n\nDette er n\u00f8dvendig for at resultatet skal bli fint\\!\n\nNederst (mot plata) m\u00e5 holet vere stort nok til at knappen kan ligge flatt imot,\u00a0\n\nmens \u00f8verst m\u00e5 holet vere ca. 10 cm bredt. OBS\\! Dette tar laaang tid...\n\n  \n\n\nS\u00e5 kan du endelig begynne p\u00e5 den g\u00f8ye delen ;)\n\nEg brukte ett kvitt fleecepledd fra Jysk (20,-) til underlag, s\u00e5 brukte eg tjukk lin over.\u00a0\n\nPass p\u00e5 at du har nok stoff p\u00e5 sidene slik at det kan festast p\u00e5 baksida.\n\n  \n\n\nStikk ein grillspydpinne fra baksida og opp gjennom stoffa. Press stoffet ned mot pinnen slik at det blir lettare \u00e5 treffe holet n\u00e5r du fjerner pinnen. Knyt ein solid tr\u00e5d fast i knappen, og tre n\u00e5la gjennom holet fra framsida av gavlen. Her er det lettast \u00e5 vere to. Den eine presser knappen ned fra oppsida, mens den andre fester tr\u00e5den p\u00e5 baksida av gavlen...\u00a0\n\n  \n\n\nEg brukte stiftepistol, og sikk-sakka tr\u00e5den mens eg stifta her og der.\u00a0\n\nGl\u00f8mte \u00e5 ta bilde, s\u00e5 det blir ei fin tegning istedet ;)  \n  \nIkkje dra stoffet hardt n\u00e5r du skal feste neste knapp. Det kan ligge litt laust.\n\nBegynn med den midterste knappen, og fortsett nedover midten.\u00a0\n\nS\u00e5 tar du dei 3 tverr linjene (dei f\u00f8rste eg tegna)\n\nJobb deg utover, men ta knappane som danner kryssa til slutt.\u00a0\n\nHer vil du sj\u00e5 at stoffet bretter seg og lager dei fine kryssa :)\n\nEg m\u00e5tte hjelpe til litt, s\u00e5nn at alle brettane ligg rett vei...\n\n  \nS\u00e5 er det berre til \u00e5 feste p\u00e5 kroker p\u00e5 baksida og henge den opp bak senga :)\n\n  \n\n\n\n  \nH\u00e5per du likte den\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n    \n\n    \n\nAlle bildene er tatt av meg, dersom ikkje anna er opplyst.  \nL\u00e5n dei gjerne, men link til meg :)  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n## Blogger eg liker :)\n\n...med dr\u00f8mmeprinsen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ce33d7e-5d88-4cfd-bf60-0a28454529ea"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Flerkulturell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:32Z", "text": "# Multikulturalisme\n\n(Omdirigert fra Flerkulturell)\n\n\n\nMuslimsk innvandring til Europa siste \u00e5rtier hevdes ofte \u00e5 ha gjort synet p\u00e5 multikulturalisme til en viktig politisk skillelinje. Teorien er omstridt. Her sees Katarinakirken og minareten til Stockholms mosk\u00e9 side om side.\n\n**Multikulturalisme** er et sosiologisk, sosialantropologisk og kulturteoretisk uttrykk med skiftende innhold og verdiladning. Ordet er hyppigst benyttet til \u00e5 beskrive situasjonen som foreligger n\u00e5r et samfunn best\u00e5r av borgere/innbyggere av ulike etniske og kulturelle opprinnelser.\n\n## Ulike definisjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMultikulturalisme brukes ogs\u00e5 i samfunnsdebatten som betegnelse p\u00e5 politiske id\u00e9er eller strategier som bygger p\u00e5 ideen om at kulturelle forskjeller er viktige \u00e5 bevare, det vil si at et samfunn er rikere desto flere kulturer som finnes der. I henhold til dette, hevdes det ofte at kjernen i multikulturalisme er en aksept av forskjeller. Samfunnsborgere b\u00f8r ha noen felles verdier, men disse beh\u00f8ver kun \u00e5 dreie seg om lover og regler, mens kulturelle eller religi\u00f8se livssyn kan variere i stor grad. Arild Pedersen (f. 1946), professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, hadde en lignende beskrivelse i forskjellen mellom multikulturalisme og pluralisme: \u00ab... integrering basert p\u00e5 pluralisme (hvor et mangfold av forskjellige etniske, religi\u00f8se etc grupperinger likevel kommuniserer med hverandre gjennom felles spr\u00e5k og verdier) som noe forskjellig fra multikulturalisme (hvor grupperingene eksisterer ved siden av hverandre uten kommunikasjon).\u00bb^(\\[1\\])\n\nIf\u00f8lge multikulturalismen kan et samfunn v\u00e6re godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har sv\u00e6rt ulike ideer om hva det gode liv er. En multikulturell samfunnsorden er med andre ord et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten \u00e5 m\u00e5tte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religi\u00f8se s\u00e6rtrekk.^(\\[2\\])\n\nNoen forst\u00e5r dette som et samfunnsyn som hevder at et mangfold av flere kulturer og etniske tilh\u00f8righeter er grunnleggende positivt og et \u00f8nske om at kulturelle grupper b\u00f8r f\u00e5 anledning til \u00e5 leve i henhold til sine egne kulturelle verdier. Tilhengere av multikulturalisme hevder at en ikke kan bruke sin egen kultur som m\u00e5lestokk p\u00e5 hvor gode andre kulturer er.^(\\[3\\]) Tilhengere av multikulturalisme hevder at en kultur blir rikere av \u00e5 v\u00e6re i kontakt med andre kulturer.\n\nMultikulturalisme kritiseres ofte for at det vil kunne hindre minoriteters integrering og svekke individenes frihet om alle grupper kun forholder seg til det de oppfatter som egen kultur, uten \u00e5 tilpasse seg majoritetskulturen.^(\\[4\\]) Dessuten kan multikulturalistisk politikk gi minoriteter s\u00e6rretter som kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av (det menneskerettslige) prinsippet om at alle individer skal ha like rettigheter og plikter.^(\\[3\\]) Multikulturalisme er ikke det samme som kulturrelativisme.^(\\[5\\])\n\nI politisk debatt er de sterkeste motstanderne av multikulturalisme ofte tilhengere av det de oppfatter som nasjonal identitet som f\u00f8lge av etnisk homogenitet, assimilering eller isolasjon fra andre kulturer. De oppfatter seg da gjerne som patrioter, nasjonalister eller forsvarere av vestlige verdier eller vestlig kultur.\n\nInnf\u00f8ring av religionsfrihet er et viktig eksempel p\u00e5 at multikulturalisme har f\u00e5tt gjennomslag i lover. Ordene \u00abmultikulturell\u00bb og \u00abmultikulturalisme\u00bb har forskjellig betydning. Et multikulturelt samfunn er et samfunn som best\u00e5r av ulike kulturer. Multikulturalisme betegner derimot en politikk som respekterer og fremmer de ulike kulturene. Innen politikk refererer multikulturalisme ofte til tiltak som inneb\u00e6rer et krav til staten om \u00e5 anerkjenne og gi st\u00f8tte til bevaring av ulike kulturer.^(\\[6\\])\n\nI NOU 2011:14 Bedre integrering, avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 14. juni 2011 , diskuteres begrepet \u00abmultikulturalisme\u00bb slik:\n\n\u00abMultikulturalisme er definert som en modell for sameksistens i \u00absammensatte samfunn\u00bb som tar utgangspunkt i kollektivitet. Men enheten er ikke en felles nasjon med felles verdier, men de ulike kulturer som eksisterer i et territorium fungerer parallelt og er likestilt, det v\u00e6re seg flertallsbefolkning, urfolk, historiske nasjonale mindretall eller nye grupper med innvandrere. Staten skal v\u00e6re n\u00f8ytral og ikke bygge p\u00e5 spesielle verdier. Dette perspektivet har blitt kritisert p\u00e5 flere punkter: Det kan overdrive forskjellene og unnlate \u00e5 hente fram felles sosiale og politiske interesser p\u00e5 tvers av gruppene. Det kan bidra til \u00e5- \u00abfryse\u00bb en gruppe fast og gj\u00f8re forandring vanskelig. Multikulturalisme er ikke identisk med et syn som er verdin\u00f8ytralt/verdirelativt og som hevder at alle kulturelle praksiser er like bra eller \u00f8nskelige, men kan \u00e5pne for dette. Som en konsekvens kan da sosiale eller andre ulikheter \u00abunnskyldes\u00bb med at det er en annen kultur og at det dermed er andre verdier som gjelder for de ber\u00f8rte personene. Videre kan slike teorier/politikk kritiseres for \u00e5 gi kulturelle kollektiver forrang p\u00e5 bekostning av individer, og at \u00e5rsaksforklaringer s\u00f8kes i kultur og ikke i andre forhold. 14 Det flerkulturelle Norge m\u00e5 ses i et st\u00f8rre perspektiv. V\u00e5rt samfunn best\u00e5r av flere grupper, bl.a. det s\u00e5kalte \u00abnorske flertallet\u00bb eller majoriteten og urbefolkningen (samene), og flere nasjonale minoriteter med historiske r\u00f8tter i Norge, foruten innvandrere som har kommet til Norge i nyere tid. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det flerkulturelle samfunnet p\u00e5 ulike m\u00e5ter p\u00e5virkes av at Norge er en del av en stadig mer globalisert verden. Alle gruppene i landet opplever derfor ulike former for kulturell og politisk p\u00e5virkning fra krefter utenfor det norske samfunnet.\u00bb^(\\[7\\])\n\nTermen multikulturalisme ble f\u00f8rst brukt i Canada i 1971 for \u00e5 beskrive et uttalt politisk m\u00e5l om \u00e5 st\u00f8tte og bevare den karakteristiske kulturarven til landets ulike minoritetsgrupper.^(\\[8\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2cb5317-f660-49fe-8aac-4731ccb18194"}
{"url": "http://www.andoy.kommune.no/tjenester/flyktningtjenesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:18Z", "text": "# Om flyktningtjenesten\n\nFlyktningetjenesten i And\u00f8y kommune, er lokalisert p\u00e5 gateplan i gamle hotell Viking p\u00e5 Andenes. Lokalitetene huser ogs\u00e5 voksenoppl\u00e6ringen i kommunen.\n\nTjenesten genererer for tiden 4,5 \u00e5rsverk\n\nLena Spjelkavik er ansatt som leder for flyktningetjenesten.\n\nHadi Safi Yasin er ansatt som milj\u00f8arbeider\n\n\u00a0\nV\u00e5r hovedoppgave er \u00e5 bist\u00e5 flyktninger som har f\u00e5tt oppholdstillatelse i Norge og som bosettes i And\u00f8y kommune. Vi yter boveiledning og annen veiledning, som er viktig for at integreringsprosessen skal forl\u00f8pe s\u00e5 godt som mulig. Vi samarbeider tett med de ulike etater i kommunen, for \u00e5 sikre at den enkelte bosatte blir sett og ivaretatt.\n\nFlyktningetjenesten har et n\u00e6rt samarbeid med voksenoppl\u00e6ringen. \u00a0Det er voksenoppl\u00e6ringen som har ansvaret for spr\u00e5k og samfunnsfag- oppl\u00e6ring for flyktninger p\u00e5 introduksjonsprogram.\n\nVi bosetter i hovedsak fra mottak i Norge, men ogs\u00e5 overf\u00f8ringsflyktninger. For 2015 er det politisk vedtak p\u00e5 30 personer fra ordin\u00e6re mottak, samt 18 overf\u00f8ringsflyktninger .\n\n\u00a0\n\nPublisert av Marit Strand Nordheim. Sist endret 14.02.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d032bf-34f9-4191-bd94-5ae86acc3316"}
{"url": "https://issuu.com/olavthongruppen/docs/konferanse-selskapsmeny-kirkenes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:49Z", "text": "1 Kongekrabbesuppe 3,4,8,10 Lammeskank med rotmos og r\u00f8dvins sjy 7,8,10 Hotellets lune eplekake med is 1,8,9 425,2 Tartar av ishavsr\u00f8ye 4,7 Reinm\u00f8rbrad med ovnsbakte amandinepoteter r\u00f8dvinsp\u00e6re, stekt sopp og kremet viltsaus 8 Multer med r\u00f8mme og sn\u00f8frisk 8 545,3 Melon og spekeskinke Aspargessuppe med krutonger 1,8,10 Bakt laks med kokte amandinepoteter, syltet fennikel, r\u00e5stekt brokkoli og hvitvinssaus 1,4,7,8 Syltet p\u00e6re med vaniljeis og ristede hasseln\u00f8tter 5,6,7,8,9 545,-\n\n-----\n\n4 Kamskjell med jordskokkpur\u00e9 3,7,8 Langtidsstekt indrefilet av okse med ovnsbakte amandinepoteter, fl\u00f8testuet sopp, honning glasert gulrot og r\u00f8dvinssaus 7,8,12 Sitron- og appelsinsorbet Sjokolade/karamellfondant 1,5,6,8,9 695,-\n\n5 \u2013 BUFFET Utvalget p\u00e5 v\u00e5re buffeter vil variere ut fra sesong og \u00e5rstider. Har du \u00f8nskem\u00e5l om b\u00e5de varme og kalde retter til ditt arrangement, ta gjerne kontakt p\u00e5 forh\u00e5nd. For \u00e5 velge dette alternativet m\u00e5 gruppen v\u00e6re p\u00e5 minimum 30 personer.\n\nAv varme retter vil vi alltid servere minst tre typer fisk- og tre kj\u00f8ttretter. Tilbeh\u00f8r til disse vil v\u00e6re minimum to typer potet, ris, gr\u00f8nnsaker, sauser og pasta. I tillegg vil vi ha ulike typer skalldyr og husets suppe. Den kalde buffeten vil inneholde for eksempel r\u00f8ket laks og gravet laks med hjemmelaget sennepssaus. Egger\u00f8re, gravet hval og r\u00f8ket torsk. Der vil finnes flere typer kj\u00f8ttp\u00e5legg, marinert kylling eller kalkunbryst. I tillegg til ulike typer salater som pastasalat, potetsalat, rekesalat, gresks salat, waldorfsalat etc. Der vil ogs\u00e5 v\u00e6re ulike typer sauser, dressinger og br\u00f8d og sm\u00f8r som h\u00f8rer til. I enden av buffeten vil det v\u00e6re et rikholdig utvalg av s\u00f8tsaker som hotellets hjemmebakte kaker, fromager og andre desserter.\n\n440,-\n\n6 - SMAKEN AV S\u00d8R VARANGER\n\nDette er en meny laget med de beste r\u00e5varer S\u00f8r Varanger har \u00e5 by p\u00e5. Har du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve det beste av lokal og kortreist mat kan vi anbefale denne menyen p\u00e5 det sterkeste. Kan variere noe ut fra sesong og tilgang p\u00e5 r\u00e5varer, men dette vil v\u00e5re gjester bli informert om p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nBlinis med r\u00f8mme og lodderogn 1,4,8,9 Kongekrabbesuppe 3,4,8,10 Reinm\u00f8rbrad med ovnsbakte amadinepoteter, balsamico glasert sopp og r\u00f8dvinsky 8 Tytteb\u00e6rsorbet Multe panna cotta med karamellkrem 8 Ostefat fra Ivar \u00d8verli i Pasvikdalen 6,8 725,-\n\nDette er en oversikt over allergener i v\u00e5re retter. For sp\u00f8rsm\u00e5l, ta gjerne kontakt med oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8207b22b-3dee-4196-b85b-700434943c62"}
{"url": "http://sva.no/nyheter/alle-bortsett-fra-n-protesterte-pa-tarnetveien-utgifter/19.6788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:00Z", "text": "\n\nHULLETE: T\u00e5rnetveien trenger vedlikehold. Det koster. (Arkivfoto: Yngve Gr\u00f8nvik)\n\n## Alle bortsett fra \u00e9n protesterte p\u00e5 T\u00e5rnetveien-utgifter\n\nKommunen var de eneste som ikke argumenterte for \u00e5 f\u00e5 mindre andel av T\u00e5rnetveien-utgiftene, da saken var i Jordskifteretten denne uka. Vi har sett p\u00e5 hva de, Forsvaret, FeFo og reinbeitedistriktet mente.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "569ef582-cd43-4513-b7f3-3c012a3eb061"}
{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t600-ny-motorsykkel-men-hvilken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:34Z", "text": "# Ny motorsykkel... Men hvilken?\n\n## **1** Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 4 Aug 2013 - 13:18\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 30  \nBosted : Bergen  \n\nJeg vurderer \u00e5 gi opp R6\u00b4en til fordel for noe som (forh\u00e5pentligvis) ikke faller fullt like fort i verdi, koster mindre enn 14000kr i \u00e5ret \u00e5 forsikre(helst 2000kr) og som ikke koster s\u00e5 veldig mye nytt..  \n  \n  \nAlternativene idag er:  \n  \n\\- 2013 Triumph Bonneville T100  \n\\- 2013 KTM 390 DUKE  \n\\- 2013 KTM 690 DUKE R (jeg har egentlig mest lyst p\u00e5 390\u00b4en, uten \u00e5 ha kj\u00f8rt noen av dem)  \n\\- 2013 H-D XL883N.. (siden jeg jobber hos H-D og de samtidig vil kj\u00f8pe R6en av meg for en pris som tilsvarer det jeg kan f\u00e5 for den selv, s\u00e5 er det egentlig dustete \u00e5 kj\u00f8pe noe annet)  \n  \n  \nJeg heller litt mot 390\u00b4en da jeg innbiller meg at dette er en morsom liten sykkel, samtidig som at den er bilig og koster 2077kr for full kasko. Da hadde jeg kanskje hatt r\u00e5d til flere prosjekter ogs\u00e5..\u00a0  \n  \nEllers s\u00e5 er jeg kanskje allsidig, men jeg pleier ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 interesert i sykler med SM, F eller X i modellbetegnelsen..\u00a0  \n  \n  \nForslag?\u00a0  \n  \n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\nSamtlige av alternativene er 20 \u00e5r for nye for \u00e5 appelere til undertegnede. Her kan jeg ikke bidra med noen andre forslag enn \u00e5 finne seg noe annet..\n\n## **3** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on L\u00f8r 10 Aug 2013 - 9:15\n\n#### flonoen\n\nJoin date : 07.08.2013  \nBosted : Bergen  \n\nHar kun pr\u00f8vd Duke 690 av dei fire du nevner, pr\u00f8vek\u00f8yrd hos forhandler to gonger. Kjempekjekk sykkel, lettk\u00f8yrd med spennande motor. 390'en er attraktiv mtp prisen, om du skal ha ein sykkel kun til sm\u00e5k\u00f8yring. Men ved lengre turer trur eg 690 er nesten et must.  \n  \nKva med noke slikt:  \nhttp://www.finn.no/finn/mc/used/object?finnkode=43141128  \n  \nTrur den er grei \u00e5 forsikre, og med twin f\u00f8lger t\u00f8ff lyd og bra bunndrag.\n\n\n\n## **4** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 11 Aug 2013 - 18:51\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 30  \nBosted : Bergen  \n\nJeg var \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 690\u00b4en i butikken.. 690R er visst ikke mulig \u00e5 oppdrive lenger..det var litt dumt, da den har alle delene som jeg alikevel ville kj\u00f8pt..  \n  \nMen, selv om selgeren lovet at dette var top of the line n\u00e5r det kom til motorsykkel, s\u00e5 syntes jeg det var litt moped over hele greiene, men kanskje det er s\u00e5nn det skal v\u00e6re:-)  \n  \nDet var rett f\u00f8r at jeg kj\u00f8pte en ny Xjr1300 her om dagen, men etter at fornuften hadde tatt over for f\u00f8lelsene s\u00e5 ble ikke det noe av heller..  \n  \nForel\u00f8pig er det R6 som gjelder...\u00a0\n\n\n\n## **5** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 11 Aug 2013 - 19:05\n\n#### TheHaughom\n\n  \nJoin date : 08.08.2013  \nAge : 26  \nBosted : Stavanger  \n\n## **6** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 11 Aug 2013 - 19:55\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 30  \nBosted : Bergen  \n\nEr vel en sjans for at jeg hadde likt den ja..\u00a0  \n  \nF\u00e5r se hva jeg gj\u00f8r.. Taper masse penger p\u00e5 \u00e5 selge R6en iallefall, men samtidig s\u00e5 koster den skjorten i forsikring ogs\u00e5, samtidig som at den bare fortsetter \u00e5 falle i pris..\u00a0  \n  \nJeg har pr\u00f8vd \u00e5 overbevise meg om \u00e5 bytte sykkel for \u00e5 spare forsikringspremien, men med alle modifikasjoner jeg hadde gjort + innkj\u00f8p av ny sykkel s\u00e5 har jeg nok allerede betalt forsikring for R6 i mange \u00e5r framover..\u00a0\n\n## **7** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 11 Aug 2013 - 20:06\n\n#### flonoen\n\nJoin date : 07.08.2013  \nBosted : Bergen  \n\n> TheHaughom skrev:F\u00f8les ikke som noen moped om du pr\u00f8ver den i alle fall \n\nLitt ueinig, synes faktisk den f\u00f8ltes som en moped begge gongene eg pr\u00f8vde den. Som en vanvittig spr\u00f8 og kraftig moped\\! Men sittestilling f\u00f8les absolutt som en moped, ikkje meint som noe negativt alts\u00e5 :)  \n  \nSnakker mykje p\u00e5 ride i Bergen og om at det er tomt for duke R alltid, m\u00e5 bestille n\u00e5r nye modellane kjem for \u00e5 f\u00e5 fatt i omtrent..\n\n## **8** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on S\u00f8n 11 Aug 2013 - 20:26\n\n#### TheHaughom\n\nJoin date : 08.08.2013  \nAge : 26  \nBosted : Stavanger  \n\nEneste sammenligningen jeg ser til moped er vekten, som jeg ser p\u00e5 som utelukkende positivt.  \nFyr p\u00e5 noen rearsets om du vil ha spenstigere kj\u00f8restilling ;p  \n  \nVri p\u00e5 rulla og den har mer punch enn noen annen 600-800cc sykkel jeg har testet.\n\n> flonoen skrev:S\u00e5nn til opplysing, ride opplyser p\u00e5 fjesboka at duke 390 er p\u00e5 golvet der no.\n\nDa skal jeg bort \u00e5 se p\u00e5 den imorgen:D\u00a0  \n  \n...men ny sykkel har jeg allerede kj\u00f8pt p\u00e5 jobben min..\u00a0\n\n## **11** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on Ons 14 Aug 2013 - 19:46\n#### flonoen\n\nJoin date : 07.08.2013  \nBosted : Bergen  \n\nJass\u00e5? Harley? Medf\u00f8rer det riktighet at de har s\u00e5nn rulledings som man mater med en motorsykkel, og s\u00e5 kommer effekten ut?\n\n## **12** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on Tor 15 Aug 2013 - 21:41\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 30  \nBosted : Bergen  \n\n> flonoen skrev:Jass\u00e5? Harley? Medf\u00f8rer det riktighet at de har s\u00e5nn rulledings som man mater med en motorsykkel, og s\u00e5 kommer effekten ut?\n\n  \nJepp..ble en ny XL883R. Har montert nytt eksosanlegg, luftfilter, styre og litt s\u00e5nt idag, men n\u00e5 tror jeg at den f\u00e5r bli som den er.. Er fort gjort \u00e5 g\u00e5 seg vill i delekatalogen.  \n  \nIkke akkurat noen racer, men helt ok by/jobb-sykkel.. Og s\u00e5 slipper jeg forh\u00e5pentligvis enda flere fartsb\u00f8ter..  \n  \nVi har en ganske bra utstyrt dyno ja.. Er ikke noe problem \u00e5 ordne en effektm\u00e5ling for deg.. Hvilken sykkel er det snakk om?\n\n> > flonoen skrev:S\u00e5nn til opplysing, ride opplyser p\u00e5 fjesboka at duke 390 er p\u00e5 golvet der no.\n> Da skal jeg bort \u00e5 se p\u00e5 den imorgen:D\u00a0  \nDen gikk meg forbi. Grattis med ny moppe,da\\!\n\n  \nTakk:-)  \n## **16** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on Tor 15 Aug 2013 - 23:02\n\n#### flonoen\n\nBosted : Bergen  \n\n> \u00d8yvind skrev:\n> > flonoen skrev:Jass\u00e5? Harley? Medf\u00f8rer det riktighet at de har s\u00e5nn rulledings som man mater med en motorsykkel, og s\u00e5 kommer effekten ut?\n> \n> Jepp..ble en ny XL883R. Har montert nytt eksosanlegg, luftfilter, styre og litt s\u00e5nt idag, men n\u00e5 tror jeg at den f\u00e5r bli som den er.. Er fort gjort \u00e5 g\u00e5 seg vill i delekatalogen.  \n>   \n> Ikke akkurat noen racer, men helt ok by/jobb-sykkel.. Og s\u00e5 slipper jeg forh\u00e5pentligvis enda flere fartsb\u00f8ter..  \n>   \n> Vi har en ganske bra utstyrt dyno ja.. Er ikke noe problem \u00e5 ordne en effektm\u00e5ling for deg.. Hvilken sykkel er det snakk om?\n\nGrattis\\! Trenger ikke noe effektm\u00e5ling p\u00e5 min sykkel, den er ganske ny s\u00e5 rekner med den ligger rundt oppgitt.. Hadde vert kjekkere \u00e5 m\u00e5lt den slitne gamle xj600'en til en kompis\\! Men kjekt \u00e5 vite at det finst tilgjengelig iallefall :)\n\n> mekkern skrev:har noen her testet Husqvarna 900 nuda R?  \n> virker som en artig sykkel.  \n> http://www.topspeed.com/motorcycles/motorcycle-reviews/husqvarna/2013-husqvarna-nuda-900r-ar139448.html\n\nVet om en p\u00e5 KTMforums som har testet den. Var visst mye mer tungstyrt enn 690 Duke IV, men motoren var r\u00e5\\!\n\n## **19** Re: Ny motorsykkel... Men hvilken? on Ons 28 Aug 2013 - 20:08\n\n#### mekkern\n\n  \n\n#### TheHaughom\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6589ce91-46b2-462d-afc9-e25f87c610c0"}
{"url": "https://cecilietb.no/2014/06/27/den-vemodige-morgenen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:28Z", "text": "## Den vemodige morgenen\n\nPostet den 27. juni 2014 by cecilietb \n\nDe siste m\u00e5nedene, etter at v\u00e5ren kom med bar mark og varmere v\u00e6r, har lillemann og jeg fulgt lillesnupp til skolen stort sett hver dag.\n\nVi har somlet eller l\u00f8pt, pratet, smakt p\u00e5 syriner, jeg har tatt h\u00e5nda hennes for \u00e5 dra henne etter meg slik at vi skal rekke det \u2013 og jeg har tatt h\u00e5nda hennes fordi det er s\u00e5 uendelig deilig n\u00e5r barna er s\u00e5 sm\u00e5 at de vil holde mammaen sin.\n\nOg i dag\u2026 I dag var den siste morgenen vi skulle g\u00e5 s\u00e5nn. N\u00e5 skal hun ha ferie, og n\u00e5r hun starter igjen i august, begynner jeg p\u00e5 jobb. Da rekker jeg ikke dette sakte, deilige morgenlivet, og bena blir erstattet med bil.\n\n\n\nJeg gr\u00e5t f\u00f8r vi skulle g\u00e5 i dag. Etter at vi hadde klemt hadet, gikk lillemann og jeg inn i skogen, som vi pleier. Noen markjordb\u00e6r lyste mot meg og brakte t\u00e5rene tilbake.\n\n\n\nMiraen min elsker nemlig alt naturen lager av spiseligheter, og jeg i mitt overf\u00f8lsomme sinn ble helt t\u00e5rev\u00e5t. Som jeg kommer til \u00e5 savne \u00e5 g\u00e5 til skolen med henne. Prate, smake, stresse, somle, le.\n\nC\\~ med ett hjerte som brister litt i dag.\n\n### 4 svar til *Den vemodige morgenen*\n\n1.   Serianne sier:\n    \n    28\\. juni 2014, kl. 11:29\n    \n    Huff n\u00e5 fikk du meg helt t\u00e5rev\u00e5t og\u2026 Disse sarte mamma hjertene v\u00e5re. Takk for at du deler. En tankevekker i hverdagen. Du m\u00e5 h\u00f8re en sang som heter hverdag med Louis jacoby p\u00e5 you tube n\u00e5r du f\u00f8rst er i dette hj\u00f8rnet \ud83d\ude42 klem fra ett mamma hjerte til et annet\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        28\\. juni 2014, kl. 15:04\n        \n        Den skal jeg sjekke ut\\! Takk for fin kommentar \u2764\n        \n2.   Birgitte sier:\n    \n    30\\. juni 2014, kl. 22:57\n    \n    Huff, jeg vet, jeg vet. Det er egentlig s\u00e5 trist hvordan vi organiserer oss bort fra barna v\u00e5re i dagens samfunn. Og det sier jeg som ekte feminist, i full jobb og en som ikke kunne tenke meg \u00e5 v\u00e6re hjemme p\u00e5 fulltid. Men jeg dr\u00f8mmer om sekstimersdagen. Og tenker mye p\u00e5 om jeg vil angre p\u00e5 prioriteringene mine n\u00e5r barna er blitt store. Jeg vet sannelig ikke. Vet bare at jeg m\u00e5 i det minste pr\u00f8ve s\u00e5 godt jeg kan \u00e5 tvinge bort slitenheten etter jobb og utnytte den lille tiden til lek og ekte tilstedev\u00e6relse med barna. Ikke alltid s\u00e5 lett.\n    \n3.   Anja Elisabeth Holt sier:\n    \n    1\\. juli 2014, kl. 14:27\n    \n    Nye tider gir nye muligheter.Min eldste er 11 \u00e5r og holder fortsatt h\u00e5nden. Hun smaker og elsker, oppdager og sp\u00f8r. Gled deg over dagene, det er fortsatt mange smil i vente\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c288b07-784b-48a3-80aa-83933e45ef62"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11126140/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:25Z", "text": " 1  \u00c5RSPLAN 2014-2015 FOLLDAL BARNEHAGE   \n\n 2  Folldal barnehage og Folldal skole har utarbeidet en felles visjon for enheten oppvekst: \" Oppvekstetaten i Folldal kommune, skal gjennom omsorg, oppl\u00e6ring og aktiv fritid gi barn og unge en rik oppvekst de skal glede seg over n\u00e5 og se tilbake p\u00e5 med stolthet \". Barnehagens verdier \u2013 Verdihuset TRYGGHET \u2013 OMSORG \u2013 OPPLEVELSER Det er viktig at vi ansatte har en felles grunnverdi tekning i v\u00e5rt arbeid med barna. Dette huset viser hvordan vi \u00f8nsker og tenker i forhold til barna. Alle hus m\u00e5 ha en grunnmur. I grunnmuren plasserer vi TRYGGHET. Ingen kan trives og utvikle seg uten \u00e5 v\u00e6re trygge. Er vi trygge har vi en god plattform \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. N\u00e5r vi er inne i huset, m\u00e5 vi omg\u00e5s andre \u2013 OMSORG- blir et viktig begrep her. N\u00e5 handler det om \u00e5 mestre samspillet med andre mennesker \u2013 sm\u00e5 og store. Gjennom lek, samspill, glede og noen triste opplevelser, vil vi l\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre og vise omsorg. N\u00e5r vi har blitt trygge og kjenner at her er det mennesker som bryr seg om hverandre, kan vi klatre opp p\u00e5 taket og ta imot OPPLEVELSER. Opplevelser blir det b\u00e5de inne og ute. Her vil lek, humor og glede, turer, teater, lesing, formingsaktiviteter og lignende komme inn. Men aller mest, h\u00e5per vi at barna skal oppleve gleden av \u00e5 v\u00e6re medmenneske og det \u00e5 v\u00e6re en del av et fellesskap. Vi vil gjennom hele \u00e5ret arbeide daglig for at hvert enkelt barn f\u00e5r mange gode opplevelser i barnehagen.   \n\n 3  AUGUST 2014 UkeMandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagL\u00f8rdagS\u00f8ndag 31 123 32 45678910 33 1112131415 Nytt barnehage\u00e5r 1617 34 18 Skolen begynner 192021222324 35 25262728293031 VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE \u00c5R\\! \u00c5pningstid Barnehage\u00e5ret g\u00e5r fra 15. august til og med 14. august neste \u00e5r. Barnehagens \u00e5pningstider er klokken 07.15 \u2013 16.15. Barnehagens kjernetid er fra kl. 09.30 - 14.30. Da b\u00f8r alle v\u00e6re I barnehagen. Det er den tiden de pedagogiske aktivitetene skjer. M\u00e5ltid Barna tar med matpakke til ett m\u00e5ltid, barnehagen s\u00f8rger for det andre m\u00e5ltidet samt frukt og melk.   \n\n 4  Barnehageloven \u00a7 3. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til \u00e5 gi uttrykk for sitt syn p\u00e5 barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig f\u00e5 mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette inneb\u00e6rer i v\u00e5r barnehage at: Vi skal legge til rette for barns lek ut fra deres utvikling og interesse. Se, lytte, v\u00e6re tilstede og tolke barnas kroppsspr\u00e5k og intensjoner velvillig. Endre planer underveis med utgangspunkt i barnas uttrykk. Barnehagens rammebetingelser Rammeplan Rammeplan for barnehagen gir bestemmelser for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplan har i alt 7 fagomr\u00e5der som barnehagen skal jobbe med gjennom hele \u00e5ret. Barnehagen skal legge til rette for at barna f\u00e5r felles opplevelser og kunnskap p\u00e5 mange omr\u00e5der. I barnehagen arbeider vi aktivt for at alle barn skal finne lekekamerater. For \u00e5 lykkes med dette arbeidet er det viktig at barna har noe \u00e5 v\u00e6re sammen om. I v\u00e5rt daglige arbeid vil fagomr\u00e5dene v\u00e6re en naturlig del i tema og hverdagsaktiviteter. De 7 fagomr\u00e5dene er: Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst Kropp, helse og bevegelse Kunst, kultur og kreativitet Natur, milj\u00f8 og teknikk Etikk, religion og filosofi N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn Antall, rom og form PLANLEGGINGSDAGER 2014/2015 Onsdag 3. september 2014 Fredag 14. november 2014 Mandag 5. januar 2015 Tirsdag 7. april 2015 Felles planleggingsdag for barnehagene i Nord-\u00d8sterdalen v\u00e5ren 2015. Dato kommer\\!   \n\n 5  SEPTEMBER 2014 UkeMandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagL\u00f8rdagS\u00f8ndag 36 1 Foreldrer\u00e5dsm\u00f8te kl. 19-19.30 Foreldrem\u00f8te kl. 19.30-21.00 23 PLANLEGGINGS- DAG BARNEHAGEN ER STENGT 4567 37 891011121314 38 15161718192021 39 22232425262728 40 2930 Foreldrer\u00e5dsm\u00f8te Avholdes i uke 37/38 Valg av nye representanter til Samarbeidsutvalget (SU). Foreldrem\u00f8te avholdes i forbindelse med foreldrer\u00e5dsm\u00f8te. Presentasjon av \u00e5rets \u00e5rsplan Foreldrekaffe Avdelingene inviterer SU har konstitusjonsm\u00f8te innen 30.09 Leder i Foreldrer\u00e5det: Eivind Fallet Nesteleder: Marina Pettersen . Foreldrem\u00f8te avholdes i forbindelse med foreldrer\u00e5dsm\u00f8te. Presentasjon av \u00e5rets \u00e5rsplan Foreldrekaffe Avdelingene inviterer SU har konstitusjonsm\u00f8te innen 30.09 Leder i Foreldrer\u00e5det: Eivind Fallet Nesteleder: Marina Pettersen.\")  \n\n 6  \u00c5rets fokusomr\u00e5de i barnehagen:\u00a8 LEK \u2013 TRAFIKK OPPL\u00c6RING - FISKESPRELL LEK Det hender ofte at foreldrene sp\u00f8r barna n\u00e5r de kommer i barnehagen og skal hente \u00abHva har dere gjort i dag da?\u00bb I de aller fleste tilfellene vil b\u00e5de barna og de ansatte svare at de har lekt. Men hva er n\u00e5 lek for noe da? Det finnes mange typer lek: enmannslek, parallell lek, rolle lek, regel-lek for \u00e5 nevne noe. Leken har og er en spesiell og naturlig del av barnas liv og barndom. Den har en egenverdi og barn leker fordi det er g\u00f8y. \u00abBarnehagen skal legge fysisk og psykisk til rette for variert lek\u00bb (Rammeplanen s. 32). \u00abBarnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap\u00bb (Rammeplanen s. 21). N\u00e5r barn leker sammen p\u00e5 avdelingene og p\u00e5 tvers av avdelingene dannes det vennskap. Vennskap er grobunn for barnas trivsel og aktivitet i barnehagen. Gjennom lek erfarer og utpr\u00f8ver barna forskjellige ting. Lek er grunnlaget for b\u00e5de l\u00e6ring og sosial kompetanse. Gjennom leken utvikler barnet seg spr\u00e5klig, motorisk, sosialt og blir et selvstendig individ. Vi i barnehagen setter n\u00e5 fokus p\u00e5 lek i en to \u00e5rs periode for \u00e5 heve v\u00e5r kompetanse p\u00e5 lek ytterligere. Vi jobber daglig med \u00e5 v\u00e6re tydelige, ansvarsfulle voksne som organiserer og planlegger leken slik at den f\u00e5r godt med rom og tid. Dette blir en spennende periode, og vi har allerede v\u00e6rt p\u00e5 et kurs som omhandlet temaet lek. Kurset gav oss masse inspirasjon og ideer til \u00e5 g\u00e5 i gang med v\u00e5r egen kompetanse heving. M\u00e5l for leken i barnehagen v\u00e5r er: Utvikle vennskap \u2013 sosialisering og samhandling med andre mennesker. Utvikle empati. L\u00e6re \u00e5 l\u00f8se konflikter. Utvikle fantasi og kreativitet. L\u00e6re turtaking. Utvikle spr\u00e5k. Utvikle motorikk. Arbeidsmetode: Leken b\u00f8r og skal v\u00e6re en lystbetont aktivitet som skjer p\u00e5 frivillig basis i barnehagen. Vi i barnehagen skal gi leken b\u00e5de tid og rom. Den skal tilrettelegges slik at den stimulerer til kreativitet inne og ute. Vi voksne skal ha en bevisst rolle i forhold til leken, dvs. v\u00e6re observat\u00f8rer, delta og bidra med n\u00f8dvendig hjelp n\u00e5r det trengs i \u00e5 utvikle leken videre. . \u00abBarnehagen skal legge til rette for at barna kan danne vennskap\u00bb (Rammeplanen s. 21). N\u00e5r barn leker sammen p\u00e5 avdelingene og p\u00e5 tvers av avdelingene dannes det vennskap. Vennskap er grobunn for barnas trivsel og aktivitet i barnehagen. Gjennom lek erfarer og utpr\u00f8ver barna forskjellige ting. Lek er grunnlaget for b\u00e5de l\u00e6ring og sosial kompetanse. Gjennom leken utvikler barnet seg spr\u00e5klig, motorisk, sosialt og blir et selvstendig individ. Vi i barnehagen setter n\u00e5 fokus p\u00e5 lek i en to \u00e5rs periode for \u00e5 heve v\u00e5r kompetanse p\u00e5 lek ytterligere. Vi jobber daglig med \u00e5 v\u00e6re tydelige, ansvarsfulle voksne som organiserer og planlegger leken slik at den f\u00e5r godt med rom og tid. Dette blir en spennende periode, og vi har allerede v\u00e6rt p\u00e5 et kurs som omhandlet temaet lek. Kurset gav oss masse inspirasjon og ideer til \u00e5 g\u00e5 i gang med v\u00e5r egen kompetanse heving. M\u00e5l for leken i barnehagen v\u00e5r er: Utvikle vennskap \u2013 sosialisering og samhandling med andre mennesker. Utvikle empati. L\u00e6re \u00e5 l\u00f8se konflikter. Utvikle fantasi og kreativitet. L\u00e6re turtaking. Utvikle spr\u00e5k. Utvikle motorikk. Arbeidsmetode: Leken b\u00f8r og skal v\u00e6re en lystbetont aktivitet som skjer p\u00e5 frivillig basis i barnehagen. Vi i barnehagen skal gi leken b\u00e5de tid og rom. Den skal tilrettelegges slik at den stimulerer til kreativitet inne og ute. Vi voksne skal ha en bevisst rolle i forhold til leken, dvs. v\u00e6re observat\u00f8rer, delta og bidra med n\u00f8dvendig hjelp n\u00e5r det trengs i \u00e5 utvikle leken videre..\")  \n\n 7  OKTOBER 2014 UkeMandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagL\u00f8rdagS\u00f8ndag 40 12345 41 H\u00d8STFERIE 6789101112 42 13141516171819 43 20212223242526 44 2728293031 P\u00e5kledning \u2013 ekstra t\u00f8y Barnehagen legger stor vekt p\u00e5 fysisk aktivitet og uteliv. Sp\u00f8r personalet hva du skal sende med hvis du er i tvil. Merk barnas kl\u00e6r/eiendeler. Da har vi bedre mulighet for \u00e5 holde orden p\u00e5 hvem som eier hva. Ta med gode kl\u00e6r for varierte aktiviteter og som t\u00e5ler allsidig leik. Bursdagsfeiring Barnas bursdager blir markert i barnehagen med flagg, krone og bursdagssang. Bursdagsinvitasjoner sendes i posten.   \n\n 8  TRAFIKK OPPL\u00c6RING TARKUS Trygg Trafikk har utarbeidet et trafikkoppl\u00e6rings program for alle barna i barnehage alder. Programmet har fokus p\u00e5 trafikksikkerhet i barnehagen, sikring av barn i bil og ferdsel i trafikken. M\u00e5let med arbeidet er \u00e5 forebygge ulykker, og at barna skal ferdes trygt i trafikken. Barnehagen bruker beltedyret Tarkus i forbindelse med dette arbeidet. FISKESPRELLSUNT KOSTHOLD I BARNEHAGEN Dette er et samarbeidsprosjekt mellom ulike departementer, r\u00e5d og fylkeskommunene i Norge med utgangspunkt i \u00abHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011\u00bb. Barnehagen skal fremme godt kosthold og tilrettelegge for at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om mat og helse. I v\u00e5rt arbeid med mat i barnehagen f\u00f8lger vi \u00abRetningslinjene for mat og m\u00e5ltider i barnehagen\u00bb. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 servere sunn og variert mat i barnehagen og lage minimum et fiskem\u00e5ltid hver m\u00e5ned. 15 viktige punkter for m\u00e5ltider i barnehagen: Legg til rette for minimum to faste, ern\u00e6ringsmessige fullverdige m\u00e5ltider med medbrakt eller servert mat. Sette av god tid til hver m\u00e5ltid, minimum 30 min. til \u00e5 spise, slik at barna f\u00e5r i seg tilstrekkelig med mat. Legge til rette for \u00e5 kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. Ha maksimum 3 timer mellom hvert m\u00e5ltid. Legg til rette for at de voksne tar aktiv del i m\u00e5ltidet og spiser sammen med barna. Legg til rette for et godt fungerende og trivelig spisemilj\u00f8. S\u00f8rg for god hygiene f\u00f8r og under m\u00e5ltidene og ved oppbevaring og tilbereding av mat. Ivareta m\u00e5ltidenes pedagogiske funksjon. Maten b\u00f8r varieres over tid og gi variert smaksopplevelser. M\u00e5ltidene b\u00f8r settes sammen av mat f\u00f8lgende tre grupper; grovt br\u00f8d, frukt/gr\u00f8nt, fisk/ost. Plantemargarin og olje b\u00f8r velges framfor sm\u00f8r og sm\u00f8rblandede margarintyper. Drikke til m\u00e5ltidene b\u00f8r v\u00e6re skummet melk, ekstra lett,- eller lett melk. Vann er t\u00f8rstedrikk mellom m\u00e5ltidene. Mat og drikke med mye tilsatt sukker b\u00f8r unng\u00e5s. De fleste markeringer og feiringer b\u00f8r gjennomf\u00f8res uten servering av s\u00f8t og fet mat og s\u00f8t drikke.   \n\n 9  NOVEMBER 2014 UkeMandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag L\u00f8rdagS\u00f8ndag 44 12 45 3456789 46 1011121314 Elevens \u00f8vrige fridag \u2013 skolerute fri 1516 PL.DAG BARNEHAGEN STENGT 47 1718192021 Julelapper levers inn 2223 48 24252627282930 HUSK\\! Julelapper leveres inn fredag 21. november HUSK\\! I forbindelse med juleferien er barnehagen \u00e5pen p\u00e5 vanlige virkedager forutsatt at minst 4 barn har benytter seg av tilbudet   \n\n 10  LEKE GRUPPER: Vinter 2014 evaluerte personalet jevnaldergruppene. Vi fant positive og negative sider ved disse gruppene. Vi mener at det best for barna vil v\u00e6re \u00e5 ta med de positive sidene videre inn i lekegruppene. Vi vil ha lekegrupper som er p\u00e5 tvers av alder og avdelingene. Siden barn har ulik plass st\u00f8rrelser, vil lekegruppene rullere p\u00e5 ukens ulike dager. Lekegrupper p\u00e5 tvers av alder og avdelinger er positivt for det enkelt barnet og barnehagens milj\u00f8 generelt. For de eldste barna i barnehagen skal det fortsatt v\u00e6re stas \u00e5 v\u00e6re eldst. Det blir sv\u00f8mming og gruppe med egne aktiviteter etter jul. Det overordnete m\u00e5let med gruppen er \u00e5 forberede barnet best mulig til skolen, ved \u00e5 bli kjent med de ulike fagomr\u00e5dene gjennom lek og l\u00e6ring, og bli kjent med hverandre. V\u00e5r oppgave som ansatt er \u00e5 tilrettelegge lek for barn. Vi skal st\u00f8tte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Vi \u00f8nsker at barn skal f\u00e5 gode erfaringer, mestre samspill med hverandre og f\u00f8le at de mestrer ting. \u00c5 danne vennskap er noe av det viktigste vi kan fremme i barnehagen. For det som er g\u00f8y, vil vi gj\u00f8re mer av   \n\n 12  Planlegging, dokumentasjon og evaluering Pedagogisk dokumentasjon, som vi forst\u00e5r det, best\u00e5r av disse elementene her: PLANLEGGE UTF\u00d8REOBSERVERE EVALUERE V\u00e5rt m\u00e5l med dokumentasjon er \u00e5 bruke den som grunnlag for refleksjon og l\u00e6ring i v\u00e5r utvikling av barnehagen som virksomhet og de ansattes kompetanse. Dokumentasjon skal lede oss frem til nye perspektiver og nye refleksjoner over dagens praksis og stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt v\u00e5r yrkesutf\u00f8relse og barnehagens innhold og l\u00e6ringsmilj\u00f8. Vi skal legge til rette for at barna f\u00e5r uttrykke seg og komme med innspill b\u00e5de i forkant og etterkant av planlegging. Sammen med barna skal vi reflektere over det vi har sett og gjort. Dokumentasjon gir ogs\u00e5 kommunen som barnehage eier og andre interesserte en mulighet til \u00e5 se hva personalet har fokus p\u00e5, og det det gir foreldrene mulighet til \u00e5 v\u00e6re delaktig i deres barns l\u00e6ring og utvikling i barnehagen. Dokumentasjon i barnehagen er blant annet; m\u00e5nedsbrev til foreldrene, ukeplaner, m\u00e5nedsplan, barnas tegninger, tekst skapning og bilder fra turer.   \n\n 13  JANUAR 2015 UKEMANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGL\u00d8RDAGS\u00d8NDAG 1 1 1. nytt\u00e5rsdag 2 Skoleelevens \u00f8vrige fridag \u2013 skolerute fri 34 2 5 PL.DAG BARNEHAGEN STENGT 67891011 3 12131415161718 4 19202122232425 5 262728293031 HUSK\\! S\u00f8knadsfrist for barnehageopptaket 2015 er: 1. februar   \n\n 14  Samarbeid Foreldresamarbeid \u00abForeldre og personalet har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage m\u00e5 bygge p\u00e5 gjensidig \u00e5penhet og tillit\u00bb (Rammeplan 2006 s.14) Foreldre er barnehagens viktigste samarbeidspartnere. Foreldre leser m\u00e5nedsbrev og dag tavla. Gjennom daglige m\u00f8ter i bringe og hente situasjon, foreldresamtaler og foreldrem\u00f8ter gir foreldre tilbakemeldinger og barnehagen f\u00e5r innblikk i hva de er opptatt av. Foreldresamtaler Vi tilbyr 2 foreldresamtaler pr. \u00e5r. En om h\u00f8sten i m\u00e5nedsskifte oktober/november og et om v\u00e5ren m\u00e5nedsskifte april/mai. Samtalene er et viktig ledd i et konstruktivt samarbeid mellom foreldre og barnehagens personale. Form\u00e5let med samtalen er \u00e5 se barnet som det er, og finne fram til best mulig m\u00e5ter \u00e5 st\u00f8tte barnet p\u00e5. Samtalen har fokus p\u00e5 barnets muligheter, trivsel og utvikling. Foreldrer\u00e5d og samarbeidsutvalg Hver barnehage har et foreldrer\u00e5d og et samarbeidsutvalg. Foreldrer\u00e5det best\u00e5r av alle foreldre i barnehagen. B\u00e5de foreldrer\u00e5det og samarbeidsutvalget skal fremme fellesinteresser og bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen. Foreldrem\u00f8tene er et viktig forum der alle foreldre kan m\u00f8tes og diskutere \u00f8nsker og behov, og komme med forslag til barnehagen. Vi har 2 foreldrem\u00f8ter pr. \u00e5r. Nye foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget velges p\u00e5 f\u00f8rste foreldrem\u00f8te om h\u00f8sten. Samarbeidsutvalget skal v\u00e6re et r\u00e5dgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget godkjenner bl.a. \u00e5rsplaner og uttaler seg p\u00e5 vegne av foreldrer\u00e5det.  Foreldre er barnehagens viktigste samarbeidspartnere. Foreldre leser m\u00e5nedsbrev og dag tavla. Gjennom daglige m\u00f8ter i bringe og hente situasjon, foreldresamtaler og foreldrem\u00f8ter gir foreldre tilbakemeldinger og barnehagen f\u00e5r innblikk i hva de er opptatt av. Foreldresamtaler Vi tilbyr 2 foreldresamtaler pr. \u00e5r. En om h\u00f8sten i m\u00e5nedsskifte oktober/november og et om v\u00e5ren m\u00e5nedsskifte april/mai. Samtalene er et viktig ledd i et konstruktivt samarbeid mellom foreldre og barnehagens personale. Form\u00e5let med samtalen er \u00e5 se barnet som det er, og finne fram til best mulig m\u00e5ter \u00e5 st\u00f8tte barnet p\u00e5. Samtalen har fokus p\u00e5 barnets muligheter, trivsel og utvikling. Foreldrer\u00e5d og samarbeidsutvalg Hver barnehage har et foreldrer\u00e5d og et samarbeidsutvalg. Foreldrer\u00e5det best\u00e5r av alle foreldre i barnehagen. B\u00e5de foreldrer\u00e5det og samarbeidsutvalget skal fremme fellesinteresser og bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen. Foreldrem\u00f8tene er et viktig forum der alle foreldre kan m\u00f8tes og diskutere \u00f8nsker og behov, og komme med forslag til barnehagen. Vi har 2 foreldrem\u00f8ter pr. \u00e5r. Nye foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget velges p\u00e5 f\u00f8rste foreldrem\u00f8te om h\u00f8sten. Samarbeidsutvalget skal v\u00e6re et r\u00e5dgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget godkjenner bl.a. \u00e5rsplaner og uttaler seg p\u00e5 vegne av foreldrer\u00e5det..\")  \n\n 16  Andre samarbeidspartnere Taushetsplikt og opplysningsplikt Alle som arbeider i barnehagen er underlagt bestemmelsene om taushetsplikt, \u00a7 20, barnehageloven. Taushetsplikten inneb\u00e6rer blant annet en plikt til aktivt \u00e5 hindre at uvedkommende f\u00e5r adgang til opplysninger (ikke la dokumenter ligge framme, ikke bruker kroppsspr\u00e5k til \u00e5 formidle det en ikke har lov til \u00e5 si). Gjennom barnehageloven har barnehagepersonalet plikt til \u00e5 melde fra til barneverntjenesten dersom det er grunn til \u00e5 tro at barn blir utsatt for mishandling eller omsorgssvikt. Vi har ogs\u00e5 opplysningsplikt til sosialtjenesten. Barnehager stiller krav til at personalet som arbeider her har en profesjonell holdning til b\u00e5de taushetsplikten og opplysningsplikten. Barnehagen samarbeider med: PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), helsestasjonen, barnevernet (og andre kommuners barnehage). Foreldre er alltid informert om barnehagens samarbeid med andre instanser. Barnehagens samarbeid med andre skal skape resultat, utvikling og gode arbeidsmetoder. Barnets beste skal st\u00e5 i sentrum. Barnehagen skal ved eget tiltak s\u00f8ke r\u00e5d og veiledning hos aktuelle instanser for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig faglig kompetanse. . Gjennom barnehageloven har barnehagepersonalet plikt til \u00e5 melde fra til barneverntjenesten dersom det er grunn til \u00e5 tro at barn blir utsatt for mishandling eller omsorgssvikt. Vi har ogs\u00e5 opplysningsplikt til sosialtjenesten. Barnehager stiller krav til at personalet som arbeider her har en profesjonell holdning til b\u00e5de taushetsplikten og opplysningsplikten. Barnehagen samarbeider med: PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), helsestasjonen, barnevernet (og andre kommuners barnehage). Foreldre er alltid informert om barnehagens samarbeid med andre instanser. Barnehagens samarbeid med andre skal skape resultat, utvikling og gode arbeidsmetoder. Barnets beste skal st\u00e5 i sentrum. Barnehagen skal ved eget tiltak s\u00f8ke r\u00e5d og veiledning hos aktuelle instanser for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig faglig kompetanse..\")  \n 19  APRIL 2015 UKE MANDAGTIRSDAGONSDAGTORSDAGFREDAGL\u00d8RDAGS\u00d8NDAG 14 P\u00e5skeferie 12345 15 6 2. p\u00e5skedag 7 PL.DAG BARNEHAGEN STENGT 8 Sommerlapp levers inn 9101112 16 13141516171819 17 20212223242526 18 27 Foreldrer\u00e5dsm\u00f8te kl. 19-19.30 Foreldrer\u00e5dsm\u00f8te kl. 19.30-21.00 282930 Foreldresamtaler fortsetter\\! HUSK\\! Innlevering av sommerlapper onsdag 8. april Foreldrer\u00e5dsm\u00f8te avholdes mandag 27. april\\! Evaluering av \u00e5rets barnehage\u00e5r og tips/ideer til neste barnehage \u00e5r + eventuelt Foreldrem\u00f8te avholdes i forbindelse med foreldrer\u00e5dsm\u00f8te. Tema. HUSK\\! Barnehagen holder sommer\u00e5pent, medio juli til medio august under forutsetning av at minst 4 barn bruker tilbudet.   \n\n 28  PROGRESJONSPLAN I FOLLDAL BARNEHAGE \u00c5 samtale om opplevelser, tanker og f\u00f8lelser er n\u00f8dvendig for utvikling av et rikt spr\u00e5k.   \n\n 29  Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 anledning til \u00e5 eksperimentere verbalt og nonverbalt med spr\u00e5ket. Barna skal l\u00e6re enkle begrep og ord. Barna f\u00e5r delta i sanglek, rim og enkle fortellinger. De ansatte skal lytte, gi respons og veksle mellom kropps- og talespr\u00e5k. De ansatte hjelper barna \u00e5 sette ord p\u00e5 opplevelser, tanker og f\u00f8lelser. Rim, regle, begrepskort og foto p\u00e5 veggene. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal bli trygg p\u00e5 eget spr\u00e5k, bruk spr\u00e5ket aktivt. Barna skal utvikle begrepsforst\u00e5else \u2013 \u00f8ke ordforr\u00e5d. F\u00e5 kjennskap til sammenhenger mellom spr\u00e5k og tekst. Lyttende voksne, vise respekt og forst\u00e5else. Lek, turer, b\u00f8ker, sanger. ALT. Tekst skapning. Tekst skapning, h\u00f8ytlesning, rim og regler. Ha tekst, bokstaver tilgjengelig, ordbilder. Tidlig og god spr\u00e5kstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foreg\u00e5r vekselsvis mellom \u00e5 motta og tolke et budskap, og selv v\u00e6re avsender av et budskap. B\u00e5de den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for \u00e5 utvikle et godt muntlig spr\u00e5k. (Rammeplanen kap. 3.1) .\")  \n\n 30  Barn er kroppslige aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet l\u00e6rer barn verden og seg selg og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper p\u00e5 mange omr\u00e5der. (Rammeplanen kap.3.2) Kropp, bevegelse og helse M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 utfolde seg kroppslig og oppleve mestring. Barna skal bli trygge p\u00e5 en dagsrytme som veksler mellom aktivitet, hvile og m\u00e5ltid. Barnehagen skal innarbeide rutiner for et sunt kosthold og god hygiene. De ansatte skal legge til rette for allsidig aktivitet og utfordringer ute og inne. Barna skal oppmuntres og f\u00e5 positiv respons. De ansatte f\u00f8lger opp barnas behov for mat og s\u00f8vn i samarbeid med foreldrene. Barna f\u00e5r servert et sunt og variert kosthold i l\u00f8pet av dagen. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 kunnskap og forst\u00e5else om hva sunt kosthold inneb\u00e6rer. Barna skal f\u00e5 en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. La barna delta i planlegging til innkj\u00f8p og matlaging. Bruke barnehagens ute,- og inne omr\u00e5de og n\u00e6romr\u00e5det for fysiske utfoldelser. Legge til rette for at barna f\u00e5r stimulert og videreutviklet grov, - og fin motorikk.  Kropp, bevegelse og helse M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 utfolde seg kroppslig og oppleve mestring. Barna skal bli trygge p\u00e5 en dagsrytme som veksler mellom aktivitet, hvile og m\u00e5ltid. Barnehagen skal innarbeide rutiner for et sunt kosthold og god hygiene. De ansatte skal legge til rette for allsidig aktivitet og utfordringer ute og inne. Barna skal oppmuntres og f\u00e5 positiv respons. De ansatte f\u00f8lger opp barnas behov for mat og s\u00f8vn i samarbeid med foreldrene. Barna f\u00e5r servert et sunt og variert kosthold i l\u00f8pet av dagen. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 kunnskap og forst\u00e5else om hva sunt kosthold inneb\u00e6rer. Barna skal f\u00e5 en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. La barna delta i planlegging til innkj\u00f8p og matlaging. Bruke barnehagens ute,- og inne omr\u00e5de og n\u00e6romr\u00e5det for fysiske utfoldelser. Legge til rette for at barna f\u00e5r stimulert og videreutviklet grov, - og fin motorikk..\")  \n\n 31  Kunst, kultur og kreativitet M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE Barna skal bli kjent med sanger, regler, rim, instrumenter og variert musikk fra ulike kulturer. Barna skal f\u00e5 erfaring med ulike formingsmateriell. Barna skal bli kjent med enkle eventyr og b\u00f8ker. \uf0b7 Bruke sang, rim og regler daglig, danse og lytte til musikk og utforske enkle instrumenter. \uf0b7 Male, tegne, klippe, lime, tove m.m. \uf0b7 Daglig tilgang til b\u00f8ker, eventuelt flanellograf. Dramatisere. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barna skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 bearbeide inntrykk p\u00e5 sin personlige m\u00e5te gjennom skapende virksomhet. Barna skal f\u00e5 kjennskap til lokale tradisjoner og kultur. Legge til rette for allsidige opplevelser, for eksempel turer, bes\u00f8k av kunstnere etc. som videre kan inspirere til kreativitet og skaperglede. Legge til rette og gi rom for at barna skal kunne uttrykke seg kunstnerisk. Bes\u00f8ke lokale kulturelle steder som for eksempel Stiftelsen Folldal Gruver, Folldal kirke osv. Og arrangere arrangementer og aktiviteter som inneholder lokale tradisjoner. Barnehagen m\u00e5 gi barn mulighet til \u00e5 oppleve kunst og kultur og selv \u00e5 uttrykke seg estetisk. \u00c5 v\u00e6re sammen om kulturell opplevelse og \u00e5 gj\u00f8re eller skape noe felles, bidrar til samh\u00f8righet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn f\u00e5 et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og filosofi. (Rammeplanen kap. 3.3) .\")  \n\n 32  Natur, milj\u00f8 og teknikk M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE \uf0b7 Barna skal f\u00e5 positive erfaringer ute i naturen, stimulere sansene og utvikle nysgjerrighet. \uf0b7 La barna bli kjent med forskjellige dyr og fugler som finnes i n\u00e6rmilj\u00f8et. \uf0b7 Barna skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle skaperglede med naturmaterialer og enkle konstruksjonsleker. \uf0b7 V\u00e6re ute alle \u00e5rstider, i barnehagens uteomr\u00e5de og p\u00e5 tur i n\u00e6rmilj\u00f8et. \uf0b7 Leke med plastdyr, lese om dyr, se etter spor og sportegn. \uf0b7 Lek med duplo/klosser, sand og sn\u00f8, kvister, kongler, pinner osv. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal l\u00e6re \u00e5 iaktta, undre seg og eksperimentere over naturens mangfold gjennom de ulike \u00e5rstidene. Barna skal oppleve glede ved \u00e5 ferdes i naturen og f\u00e5 grunnleggende innsikt i natur, milj\u00f8vern og samspillet i naturen. Barna skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Inkludere friluftsaktiviteter, turer i n\u00e6romr\u00e5det og utelek i barnehagehverdagen. Ta med barna p\u00e5 \u00e5 utnytte n\u00e6rmilj\u00f8ets muligheter for at de kan iaktta og l\u00e6re om dyr, fisker, fugler, innsekter og planter. Gi barna begynnende kunnskap om f\u00f8dsel, vekst, aldring og d\u00f8d. Bygge p\u00e5 og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen og IKT. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle \u00e5rstider og i all slags v\u00e6r. Naturen er en kilde til skj\u00f8nnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagomr\u00e5det skal bidra til at barn blir kjent med og f\u00e5r forst\u00e5else for planter og dyr, landskap, \u00e5rstider og v\u00e6r. Det er et m\u00e5l at barn skal f\u00e5 begynne med en begynnende forst\u00e5else av betydningen av en b\u00e6rekraftig utvikling. I dette inng\u00e5r kj\u00e6rlighet til naturen, forst\u00e5else for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplanen kap. 3.6) .\")  \n\n 33  Etikk, religion og filosofi M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE \uf0b7 Gi rom for nonverbal og verbal undring og tenkning. \uf0b7 Barna skal f\u00e5 erfare omsorg og l\u00e6re \u00e5 respektere andre. \uf0b7 Bli kjent med religioner og kulturer som er representert i barnegruppa. \uf0b7 V\u00e6re lydh\u00f8re for barnas signaler og anerkjenne disse. \uf0b7 Gjennom lek og samv\u00e6r vil vi voksne v\u00e6re til stede og veilede barna. \uf0b7 Markere h\u00f8ytider og nasjonaldager som er representert i barnehagen. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal f\u00e5 utvikle forst\u00e5else for ulike tradisjoner og levesett. Barna skal bli kjent med n\u00e6rmilj\u00f8et og samfunnet de lever i, og erfare at de selv kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke fellesskapet. Barna skal oppleve at det tas like mye hensyn til jenter og gutter. Arbeide for at barna f\u00e5r erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet gjennom \u00e5 ta hensyn til barns medvirkning. Arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og s\u00f8rge for at begge kj\u00f8nn f\u00e5r varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. S\u00f8rge for at barn utvikler sin forst\u00e5else om kulturelle likheter og ulikheter og arbeide for et inkluderende milj\u00f8 som motvirker mobbing og rasisme. Bruke n\u00e6rmilj\u00f8ets ressurser til gode opplevelser og l\u00e6ringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Og videre s\u00f8rge for at barnehagen bidrar aktivt i n\u00e6rmilj\u00f8et. Etikk, religion og filosofi er med p\u00e5 \u00e5 forme m\u00e5ter \u00e5 oppfatte verden og mennesker p\u00e5 og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjoner har sammen med humanetiske verdier gjennom \u00e5rhundre preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligi\u00f8st og flerkulturelt samfunn. (Rammeplanen kap. 3.5). ..\")  \n\n 34  N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE \uf0b7 Bli kjent med seg selv og familien sin. \uf0b7 Barna skal f\u00e5 kjenne p\u00e5 gleden av \u00e5 v\u00e6re en del av et fellesskap. \uf0b7 Bli kjent med n\u00e6romr\u00e5de i barnehagen. \uf0b7 Gjennom \u00abhus\u00bb med bilder av den n\u00e6rmeste familien, synge navnesanger, samtale om familien, og markere barnas bursdager. \uf0b7 Gjennom lek, hverdagssituasjoner og felles opplevelser. \uf0b7 Gjennom turer og utelek. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal bli kjent med religion, etikk, tradisjoner og filosofi som en del av kultur og samfunn. Barna skal utvikle respekt og toleranse for andre mennesker og kulturer. Barna skal f\u00e5 oppleve at det er rom for gode samtaler, undring og refleksjoner rundt grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l og verdier. Gi rom for at barna skal f\u00e5 anledning til \u00e5 undre seg. V\u00e6re gode rollemodeller, og v\u00e6re tilgjengelig for sp\u00f8rsm\u00e5l og samtaler. L\u00e6re barna om kulturer, tradisjoner og religion gjennom bes\u00f8k, litteratur, sang og samtaler. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan v\u00e6re f\u00f8rste skritt for \u00e5 f\u00e5 innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn m\u00f8ter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i, utforske og oppdage n\u00e6rmilj\u00f8et sitt. (Rammeplanen kap. 3.6). ..\")  \n\n 35  Antall, rom og form M\u00c5L 0-3 \u00c5RMETODE \uf0b7 Oppleve gleden over \u00e5 utforske og leke med tall, former og matematiske begreper (som f. eks mengder og st\u00f8rrelser). \uf0b7 Erfare plassering og orientering, og p\u00e5 den m\u00e5ten utvikle sine evner til lokalisering. \uf0b7 Gjennom duplo, puttekasse, spill, stablet\u00e5rn, sortere og rydde leker, og rutinesituasjoner. \uf0b7 Legge til rette for ulike typer aktivitet gjennom m\u00f8blering. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal oppleve glede over \u00e5 utforske og \u00e5 leke med tall og former Barna skal f\u00e5 erfare ulike typer st\u00f8rrelser, former og m\u00e5l gjennom \u00e5 sortere og sammenligne. Barna skal f\u00e5 erfare plassering og orientering, og p\u00e5 den m\u00e5ten utvikle sine evner til lokalisering. Legge til rette for spill, lek og aktiviteter som styrker barnas nysgjerrighet og uttrykksevne. V\u00e6re bevisste voksne som setter ord p\u00e5 matematikken i hverdagen. Gi barna erfaringer og mulighet til \u00e5 fundere over avstander, rom, vekt, volum og tid. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er p\u00e5 jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for \u00e5 oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplanen kap. 3.7). . \uf0b7 Erfare plassering og orientering, og p\u00e5 den m\u00e5ten utvikle sine evner til lokalisering. \uf0b7 Gjennom duplo, puttekasse, spill, stablet\u00e5rn, sortere og rydde leker, og rutinesituasjoner. \uf0b7 Legge til rette for ulike typer aktivitet gjennom m\u00f8blering. M\u00c5L 3-6 \u00c5RMETODE Barna skal oppleve glede over \u00e5 utforske og \u00e5 leke med tall og former Barna skal f\u00e5 erfare ulike typer st\u00f8rrelser, former og m\u00e5l gjennom \u00e5 sortere og sammenligne. Barna skal f\u00e5 erfare plassering og orientering, og p\u00e5 den m\u00e5ten utvikle sine evner til lokalisering. Legge til rette for spill, lek og aktiviteter som styrker barnas nysgjerrighet og uttrykksevne. V\u00e6re bevisste voksne som setter ord p\u00e5 matematikken i hverdagen. Gi barna erfaringer og mulighet til \u00e5 fundere over avstander, rom, vekt, volum og tid. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er p\u00e5 jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for \u00e5 oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplanen kap. 3.7)..\")  \n\n \n\nDE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\n\n\u00c5rshjul Froskene 2014/15 Vi ansatte p\u00e5 avdelingene vet at en god m\u00e5te \u00e5 lede gruppen p\u00e5 vises ved at: Vi har en tydelig struktur gjennom barnehagedagen.\n\nVELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi m\u00e5 gi v\u00e5re barn -det ene er r\u00f8tter -det andre er vinger (Lee Ezell)\n\n \n\nVelkommen til nytt barnehage\u00e5r\\! Det er tilvenningstid i barnehagen. Ogs\u00e5 hos oss p\u00e5 N\u00f8tteliten. Vi har fokus p\u00e5 \u00e5 bli kjent p\u00e5 en ny m\u00e5te. N\u00e5 skal vi v\u00e6re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb206cf7-aed6-4e7d-8d3e-1ace63298a36"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sydpolfarerne-hjemme-igjen-265967b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:12Z", "text": "# Sydpolfarerne hjemme igjen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:20\n\nPublisert: 03.feb.2009 22:26\n\n  - \n    \n     Rune Malterud og Stian Aker fra Toten fikk bl\u00f8tkake etter ankomsten p\u00e5 Gardermoen tirsdag.  FOTO: SCANPIX \n\nDe to sydpolfarerne Rune Malterud (27) og Stian Aker (28) som vant det andre kappl\u00f8pet til Sydpolen 21. januar, er trygt tilbake p\u00e5 norsk jord.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Det er en herlig f\u00f8lelse \u00e5 v\u00e6re hjemme igjen. Det har vi ventet lenge p\u00e5. Og velkomsten vi har f\u00e5tt, er helt utrolig. Vi var ikke klar over at det ville v\u00e6re s\u00e5 mange folk her, sier en oppr\u00f8mt Rune Malterud.\n\nSydpol-heltene ble \u00f8nsket velkommen hjem med champagne i glasset og marsipankake \u2013 og mange velkomstklemmer fra familie og venner.\n\nTilbaketuren har tatt et par uker. F\u00f8rst tok de et sm\u00e5fly fra Sydpolen til den norske Trollbasen i Antarktis.\n\n\u2013 Den turen tok ti timer. Det var et lite fly som m\u00e5tte mellomlande for \u00e5 fylle drivstoff. Vi hadde et fantastisk fint opphold p\u00e5 Troll og ble der i to dager p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r. Deretter reiste vi vil den russiske flystripen Novo og l\u00e5 der til 30. januar. Da bar det med fly til Cape Town.\n\nMandag startet s\u00e5 den lange sisteetappen fra Cape Town via London til Gardermoen.\n\n\u2013 Det vi gleder oss mest over er \u00e5 treffe igjen familie og venner. Stian og jeg har jo v\u00e6rt sammen en god stund n\u00e5, s\u00e5 det skal bli godt \u00e5 komme tilbake til et vanlig liv og tenke gjennom p\u00e5 alt som har skjedd, forteller Malterud.\n\nBegge guttene er opprinnelig fra Toten og gleder seg til \u00e5 ta en tur til hjemtraktene om ikke lenge.\n\nSeks lag med blant annet fire britiske lag deltok i konkurransen. 17 dager, 11 timer og ett minutt brukte de to nordmennene p\u00e5 795 kilometer og kom f\u00f8rst fram til polpunktet. Konkurransen skal vises p\u00e5 NRK senere i vinter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b2f57a-56a8-47d2-91da-827218abb585"}
{"url": "http://docplayer.me/51248-Undervisningen-egenerfaring-i-et-offentlig-rom-et-eksperiment-i-karlovy-vary-varen-2006-med-hogskolen-i-gjovik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:24Z", "text": "1 Undervisningen, egenerfaring i et offentlig rom; Et eksperiment i Karlovy Vary v\u00e5ren 2006 med H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2006 gjorde H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik et eksperiment, nemlig at 37 deltagere/studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid skulle dra til det ber\u00f8mte kurstedet Karlsbad (Karlovy Vary) i B\u00f8hmen. Kursets tittel var Hvem er jeg i m\u00f8te med andre mennesker, og inkluderte gruppepsykoterapi og egenerfaring. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om i hvilken grad gruppepsykoterapi og egenerfaring h\u00f8rer hjemme i en utdanning. Svaret er langt fra entydig, og sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er gruppepsykoterapi? er enda mer utydelig. Forestillingene om gruppepsykoterapi varierer fra en behandlingsmetode som et alternativ eller komplement/tillegg til psykofarmaka, til et slags \u00e5pent forum uten noe egentlig m\u00e5l for sammenkomsten eller noen gitt mening. Allerede ved den f\u00f8rste sammenkomsten i Karlsbad kom disse ulike forestillingene blant deltagere og ledere fram i dagen. Det ble synlig for alle de tilstedev\u00e6rende hvor ulike de var. En av deltagerne mente at p\u00e5 et seminar som dette, m\u00e5tte man vise seg fram, gjennom \u00e5 arbeide med sine private problemer fra barndom, ekteskap og andre relasjoner. Man skulle s\u00e5 \u00e5 si vise fram sine problemer for \u00e5 f\u00e5 dem belyst av gruppen og av psykoterapeutisk ekspertise. Problematikk med \u00e5 vise seg fram er kjent fra arbeide med klienter. Pasienter kan vise fram en fryktelig barndom med misbruk, seksuelle overgrep og andre urettferdigheter de har v\u00e6rt utsatt for. I noen tilfelle kan dette b\u00e5de konserveres og kultiveres av pasienten selv og av pleiepersonale. I en hospitaliseringsprosess blir denne kultivering av det man viser fram sentral og f\u00f8rer til n\u00e6rliggende gevinster. En artist som synger viser seg fram for sitt publikum. Betyr det at det er mennesket vi ser? Knapt nok. N\u00e5r man g\u00e5r til et ansettelsesintervju, m\u00e5 man vise seg fram. Det er sjelden man kjenner seg spesielt ekte eller spontan i slike situasjoner. Vi m\u00e5 fastholde at en gruppepsykoterapi som krever at man viser seg fram, snarere fremkaller en maske og at man ikke viser seg. Motsetningen til \u00e5 vise seg fram er \u00e5 vise seg, og da har vi kommet et skritt n\u00e6rmere av hva gruppepsykoterapi burde v\u00e6re. Denne distinksjon var av st\u00f8rste betydning for kurset som skulle gjennomf\u00f8res i Karlovy Vary; Gruppepsykoterapi som et offentlig rom. Det som kom fram i lyset i Karlsbad under den f\u00f8rste sammenkomsten var ubehag, redsel, spenning, glede, kritikk og litt ulyst, samt mye nysgjerrighet. Alt var jo annerledes, f\u00f8rst det vakre Karlovy Vary, det vakre hotellet som f\u00f8rer oss tilbake til forgagne tider. Siden den nye lederen, samt \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re sammen med det \u00f8vrige teamet p\u00e5 utdannelsen. Alt var utenom det vanlige. Dette er en meget viktig regel i et offentlig rom. I det offentlige rommet m\u00e5 menneskene befris fra de hverdagslige rutinene som lenker dem fast i n\u00f8dvendigheten \u00e5 overleve. 1\n\n\n\n2 Under den f\u00f8rste sammenkomsten blir det ytret ulike bed\u00f8mmelser/vurderinger (Judgements) av identifiserbare personer, og hver vurdering f\u00e5r et ansikt i gruppen. Meningene er mange. Selv om oppfatninger ligner hverandre, blir forskjellene viktigere. Det er forskjellene som skaper nyanser i en gruppe og som gj\u00f8r individene identifiserbare. Det er dette som menes med offentlig; at alt som sies og gj\u00f8res blir synlig for alle tilstedev\u00e6rende. Samt at det som sies og gj\u00f8res gir tilbakemelding. Hvordan skal vi kunne orientere oss i den verden vi lever i, hvis vi ikke f\u00e5r tilbakemelding (judgement) p\u00e5 det vi gj\u00f8r og sier? Filosofen Hannah Arendt som kom til \u00e5 dominere mye av problemstillingene p\u00e5 dette kurset, ble ber\u00f8mt gjennom sin bok om Adolf Eichmann prosessen 1961 som fikk tittelen: A short report on the banality of evil; Eichmann in Jerusalem.Hannah Arendt gjorde den i\u00f8ynefallende oppdagelsen at bak Eichmanns ugjerninger fantes intet egentlig j\u00f8dehat. Ikke heller fantes det noen st\u00f8rre politisk bevissthet eller kunnskap om nazismen. Han pratet bare i klisjeer, repiterte seg selv om og om igjen under rettergangen. Skandalen var at samtlige personlighetstester s\u00e5 som Rorschach og TAT, og som ble utf\u00f8rt av sjelens ordensmenn psykiatere, psykologer og prester, viste at Eichmann var et ytterst normalt menneske med meget h\u00f8y moral. Eichmanns normalitet og banalitet hemmet viljen eller ansvaret for \u00e5 bed\u00f8mme. Adolf Eichmann p\u00e5beropte under rettsprosessen i Jerusalem at han bare hadde fulgt ordre. Det eneste han hadde d\u00e5rlig samvittighet for, var at han ikke hadde kunnet utf\u00f8re disse ett hundre prosent. Selv under rettssakens forl\u00f8p fors\u00f8kte han \u00e5 tilfredsstille sine overordnede i prosessen. Han gjorde det med samme mangel p\u00e5 tenkning og vurdering som han under 2.verdenskrigs gang gjennomf\u00f8rte sine gjerninger. Han viste i det hele tatt ingen anger. Eichmann var en mann som var i stand til \u00e5 bytte ut en spr\u00e5kkode med en annen og p\u00e5 den m\u00e5ten anvendte han spr\u00e5ket for \u00e5 blokkere realiteten. Det er det samme som \u00e5 distansere seg fra den reelle verden og de reelle hendelsene. Uten vurderinger, som gj\u00f8r verden begripelig, skulle det synlige rommet, dvs det vi oppfatter, rase sammen. Retten til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger er derfor absolutt og ufravikelig. Bare om vi stadig gj\u00f8r vurderinger er det mulig for oss \u00e5 orientere oss i verden og p\u00e5 den m\u00e5ten oppleve en mening. Om vi gjennom kj\u00e6rlighet eller bristende selvtillit mister v\u00e5r vurderingsevne, kan vi v\u00e6re sikre p\u00e5 \u00e5 miste orienteringen i verden og dermed livet. (Ronald Beiner i Hannah Arendt, Das Urteilen, Piper TB 1998) Vi lar ofte v\u00e6re \u00e5 si ting pga kj\u00e6rlighet, omtanke, redsel. N\u00e5r det skjer, oppst\u00e5r en enighet eller et alment vi, som betyr at vi dessuten mistet spr\u00e5ket som en m\u00e5te \u00e5 formidle oss til hverandre. (m\u00e5te \u00e5 ha kontakt med hverandre p\u00e5). Vi har blitt m\u00e5ll\u00f8se, ikke synlige, glattstr\u00f8kne og vanlige. Vanlig og privat er synonymt. Privatus fra latin betyr nettopp ikke synlig, ikke merkbar, vanlig. 2\n\n p\u00e5 det vi gj\u00f8r og sier?\")\n\n3 \u00c5 ikke felle dommer/gj\u00f8re vurderinger, kan f\u00f8re oss inn i en verden der vi mister spr\u00e5ket og orienteringen. Vi har blitt ikke merkbare og vanlige. Man kan merke dette p\u00e5 seg selv og p\u00e5 andre n\u00e5r talen forvandles til floskler og klisjeer. Spesielt innen pleie og psykoterapi kan spr\u00e5ket forvandles til en slik spr\u00e5kl\u00f8shet. Allerede under den f\u00f8rste sammenkomsten begynte gruppemedlemmene i Karlovy Vary \u00e5 vise seg for hverandre og ikke vise seg fram. Dette skapte en stor frihet i \u00e5 uttrykke seg. Og det ble klargjort at \u00e5 vise seg var viktigere. I en gruppe som denne er anliggender fra arbeidet med pasienter og sykehuset felles. Det er den verden de deler og som er en stor del av deres liv. Derfor er det denne verden som ble et slags offentlig rom, et treffpunkt. Dette skjedde med hjelp av en slags teater- eller sketsj form; ulike hendelser fra arbeidsdagen ble fremstilt av de ulike deltagerne. I en sesjon handlet det om \u00e5 tape masken (miste ansikt) eller \u00e5 bli tatt p\u00e5 fersken i pasientarbeid. Den skam man kan kjenne n\u00e5r man gj\u00f8r noe skammelig. Her fremkom betydningen av og det menneskelige i \u00e5 kjenne skam. Det er snarere umenneskelig \u00e5 ikke ha skam i kroppen, slik mange ordspr\u00e5k vitner om. Inger (fingert navn) leder en gruppe p\u00e5 seks pasienter hvorav noen er innlagt p\u00e5 den avdelingen der hun jobber. Denne dagen har en deltager bakt en stor kringle som hun byr p\u00e5. Hun sier at Inger kan ta med det som er igjen til avdelingen. Inger har etterarbeid, s\u00e5 hun blir igjen. Etter hvert blir hun sulten og tar en bit og s\u00e5 en til, inntil hun oppdager at kringlen er vekk. Saken blir ikke lettere n\u00e5r hun vender tilbake til avdelingen der b\u00e5de pasienten og kringlesultne personale titter Hvor er kringlen? Dette er sm\u00e5 hendelser i livet og i samv\u00e6ret p\u00e5 sykehus som viser s\u00e5 mye menneskelig. En beretning som denne, leder naturligvis til andre. Disse beretninger f\u00f8rte alle inn i den spennende tilv\u00e6relse som pleiearbeid ogs\u00e5 er. Stadig p\u00e5 ny kom det opp hvor viktig det er \u00e5 ta stilling og gi tilbakemelding. Videre \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re spontan i betydningen \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en ny m\u00e5te og v\u00e5ge \u00e5 bryte rutiner. De ulike temaer som ble behandlet i l\u00f8pet av uken, vokste fram og ble skapt ut av gruppen. Det fantes ingen oppgaver som skulle l\u00f8ses. Selv om det manglet en detaljert kursplan for hva som skulle behandles, fantes det ikke noe kaotisk i dette. N\u00e5r mennesker kjenner seg sett og forst\u00e5tt, binder det dem sammen som i et slags orkester. Uttrykket: to act in concert er passende. Ofte kan handlekraft v\u00e6re m\u00e5lrettet og oppn\u00e5s ikke m\u00e5let uteblir meningen. Styres man av \u00e5 skulle oppn\u00e5 m\u00e5let hva det enn m\u00e5 v\u00e6re, er man ikke fri. Man st\u00e5r under m\u00e5lets pisk. P\u00e5 universiteter og sykehus styres alt av at alt skal ha et m\u00e5l. Planleggingsgruppe, dialoggruppe, studentgruppe osv. Det verste med det er at uten at noen riktig vet hvorfor, s\u00e5 trer meningsl\u00f8sheten usynlig inn i disse sammenkomster. 3\n\n\n\n4 B\u00e5de elever, l\u00e6rere og sykehuspersonale har verdsatt pausene for lite. Pausus fra gresk betyr opph\u00f8re. Disse tomrom imellom fra det ene som skjer til det andre, er den tid og det rom en beh\u00f8ver til dialogen med seg selv. I den grad en hel dag blir \u00e5 springe fra ett m\u00e5l til et annet, s\u00e5 bidrar det til en almen meningsl\u00f8shet. Kanskje er det en medvirkende faktor til det som kalles utbrenthet. Uken i Karlovy Vary ble preget av i gruppepsykoterapi \u00e5 ikke likestille mening og m\u00e5l, dvs skape det som kalles et offentlig rom. Kanskje forekommer den moderne verdens meningsl\u00f8shet ikke noe sted s\u00e5 tydelig som i likestillingen av mening og m\u00e5l. Mening kan aldri v\u00e6re handlingens m\u00e5l og men (?) oppst\u00e5r likevel, uunng\u00e5elig, gjennom menneskelige gjerninger etter at handlingen er avsluttet. N\u00e5 fors\u00f8kte man \u00e5 utvinne mening med samme maskineri av hensikter og organiserte midler som anvendes for \u00e5 oppn\u00e5 enkelte direkte m\u00e5l i konkret handling som om meningen i seg selv hadde forlatt menneskenes verden og menneskene sto der uten noe annet enn en endel\u00f8s kjede av hensikter,- og i bevegelsen fra lenke til lenke raderes hele tiden det meningsfulle i allerede oppn\u00e5dde m\u00e5l ut av fremtidige m\u00e5l og hensikter. Det var som om menneskene plutselig hadde blitt blinde for de fundamentale distinksjonene mellom mening og m\u00e5l, mellom det almenne og det spesielle, eller grammatisk uttrykt mellom for skyld og for at (som om snekkeren for eksempel glemte at det bare er de spesielle handlinger han utf\u00f8rer ved tilvirkningen av et bord som utf\u00f8res i moduset for..at, mens hele hans liv som snekker styres av noe helt annet, nemlig en overgripende ide for hvis skyld han ble snekker). I samme \u00f8yeblikk som man glemmer slike distinksjoner og degraderer mening til m\u00e5l, f\u00f8lger det at m\u00e5lene selv ikke lenger er sikre. Ingen forst\u00e5r distinksjonen mellom middel og m\u00e5l, slik at alle m\u00e5l til slutt degraderes til middel. (Hannah Arendt: Mellom fortid og fremtid. Daidalos forlag 2004) Handling er den eneste daglige aktivitet som ikke beh\u00f8ver etterlate seg andre spor enn minnet. Det er den opprinnelige meningen av \u00e5 handle. Handlingen i denne betydning er \u00e5 v\u00e6re befridd fra de kjettinger som de hverdagslige syslene og rutinene inneb\u00e6rer. Et offentlig rom der menneskene kan ses og h\u00f8res og der de ogs\u00e5 selv m\u00e5 se og lytte til andre, er det som skaper m\u00f8ter mellom mennesker. Det er bare i det m\u00f8tet som mennesker oppdager hverandre og siden kan begynne \u00e5 tenke dvs reflektere. Denne prosessen betyr \u00e5 forlate sitt eget for \u00e5 gjeste en annens hus.(?) Der ligger den genuine menneskelige egenskapen \u00e5 kunne forst\u00e5 et annet perspektiv p\u00e5 tilv\u00e6relsen. Et perspektiv langt fra v\u00e5rt eget og som vi kanskje ogs\u00e5 forakter. Men, kravet \u00e5 kunne begripe perspektivet er absolutt. Dette er grunnen til all tankevirksomhet og som f\u00f8rer til at man ofte m\u00e5 revurdere sin stillingtagen og sine vurderinger. Var det rett, det jeg gjorde? \u00c5 sp\u00f8rre seg selv slik, kan f\u00f8re til ny stillingtagen. Til dette kreves mot og tid. Om forst\u00e5elsen stilles i bed\u00f8mmelsens tjeneste, kreves det at anvendelsen av fantasi og forestillingsevne skjer i frihetens tegn. Dette for \u00e5 kunne se (hvordan?) saker og ting ser ut fra en posisjon som v\u00e5r virkelighet ikke omfatter. Vurderingsevnen krever v\u00e5r anstrengelse (for) \u00e5 forst\u00e5 andres synspunkter, ikke bare de synspunkter vi samtykker i og deler, men ogs\u00e5 de vi finner motbydelige og til og med avskyelige. En uteblitt overensstemmelse fratar oss ikke 4\n\n\n\n5 plikten til \u00e5 forst\u00e5 til og med det vi forkaster. Isteden \u00f8ker denne plikt. (Ronald Beiner i Hannah Arendt, Das Urteilen, Piper TB 1998) Dagene i Karlsbad hadde lange pauser samt sesjoner som ikke hadde bestemte m\u00e5l og tidsplaner, hvilket f\u00f8rte til at det vokste fram et offentlig rom. Til forskjell fra de private usynlige anliggender, betyr offentlig p\u00e5 latin \u00e5 ses og \u00e5 h\u00f8res. Romerne hadde med dette et meget bra uttrykk. \u00c5 leve inter homines esse betyr: \u00e5 v\u00e6re med mennesker. \u00c5 d\u00f8 inter homines esse desinere \u00e5 ikke v\u00e6re sammen med mennesker. Ut fra dette aspekt er det \u00e5 bare v\u00e6re styrt av m\u00e5lrettede private anliggender, en slags d\u00f8d. Det kan f\u00f8re til en tilv\u00e6relse der man bruker mennesker for \u00e5 tilgodese sine egne behov, hvilket er vanlig, leder til en slik eksistens av d\u00f8d. Det offentlige rommet krever av deg respekten for at de andre er like viktige som du og din familie. Her st\u00e5r jeg meg selv ikke n\u00e6rmest. Bare under de omstendigheter skjer m\u00f8ter, handlinger som alltid er uforutsigbare. I denne handlingsfrihet som jeg kaller det offentlige rom fikk gruppemedlemmene se, h\u00f8re og erfare hverandre og det vokste fram ansikter hele tiden. Mangfoldigheten vokste fram og er forutsetningen for all handling og en menneskelig verden. Meningsfullhetene i denne felles erfaring i Karlovy Vary er like mange som antall deltagere. Men at det var meningsfullt og spennende og etterlot mange minner var alle enige om. At H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik gjorde et slik eksperiment er spesielt gledelig. Vi vil takke samtlige studenter, assistenter, veiledere og Mildrid Valvik som var v\u00e5re medarbeidere i Karlovy Vary, for at vi sammen gjennomf\u00f8rte en uke og fikk eksperimentere med det offentlige rommets muligheter i gruppeterapi. Leif Dag Blomkvist Annik \u00d8veraasen 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d3b4d86-8a19-4509-b78c-531ebdcfe8c0"}
{"url": "http://visualnorway.blogspot.com/2010/01/once-in-blue-moon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:56Z", "text": "## Friday, January 01, 2010\n\n### Once in a Blue Moon\n\nOnce in a Blue Moon the Moon is Blue - as it was yesterday when a partial lunar eclipse occurred. There was a slight haze in the air, but I did my best.  \n\n Published by RuneE   kl. 12:58      \u00a0     \n\n#### 32 comments:\n\n\n\n\n\nDina said...\n\nGood Lord, your photo is absolutely other-worldly\\!\\!\\!  \nHow gorgeous, your blue moon\\!  \n  \n(It is moments like this that I wish I had a really good camera or that I knew how to really use mine.)\n\n 13:18    \n\n \n\nOj, dette var jo utrolig bra\\! S\u00e5 stilig at du fikk med deg litt av m\u00e5neform\u00f8rkelsen :) Nydelig fanget\\!\n\n 13:27    \n\n\n\n\n\nAnne-Berit said...\n\nHer var det litt skyet,s\u00e5 jeg fikk ikke det med meg,men jammen fikk du et flott bilde av det,nydelig.  \n\u00d8nsker deg og dine et riktig godt nytt\u00e5r:)\n\n 13:55    \n\n\n\n\n\nbecky at abbeystyle said...\n\nWow\\!\\!\\! Sensational\\! Fabulous shot\\! I tried to catch the blue moon and failed so I'm glad to see yours done so beautifully\\!\n\n 14:03    \n\n\n\n\n\nJohn said...\n\nGreat shot with a lot of detail; you did well.\n\n 14:22    \n\n\n\n\n\nNaturegirl said...\n\nI tried my best to see the blue moon but never did although the sky stayed blue at night.Thank you for showing me what it looked like.  \nI think it's once every 20 yrs. this happens perhaps I may make it to the next one.  \nWishing you Happy New Year. I've enjoyed viewing your images this past year\\!\n\n 14:42    \n\n \n\nAnonymous said...\n\nI've always thought that the blue moon is a myth... thks for the picture\\! :)\n\n 15:15    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 flott\\!\\! M\u00e5neform\u00f8rkelsen fikk vi ikke sett her, da det var for overskyet.. Men rakettene derimot.. :)\n\n 15:19    \n\n\n\n\n\nMarie said...\n\nOi, dette gjekk eg glipp av gitt.  \nS\u00e5 flott \u00e5 sj\u00e5 det her hos deg\\!  \nStor WOW faktor\\!  \n  \nTakk for f\u00f8lge i 2009 og  \nGODT NYTT \u00c5R :)\n\n 15:28    \n\n \n\nlynnwiles said...\n\nGood for you - ours was covered by heavy clouds, so it's nice to see how it looked from afar.\n\n 16:22    \n\n\n\n\n\nJames said...\n\nThat looks great. Much clearer than any moon photo that I've ever taken.\n\n 17:11    \n\n\")\n\n\n\nRune (Bildebloggen) said...\n\nAv med hatten og klapper for deg, det ble rett og slett flott\\!\\!  \n  \nHer begynte det \u00e5 sn\u00f8 rett f\u00f8r tolv s\u00e5 den forsvant for oss,s\u00e5 bare konturen av lyset der oppe.  \n  \nGodt nytt foto\u00e5r :)\n\n 17:32    \n\n\n\n\n\n\u221a Abraham Lincoln said...\n\nThat is a nice blue moon. One of the few I got to see.  \n  \nI have found some nice photos from 2007 and 2008 that I would like to use in my blogs but last night was a bad night for me and I didn't get much rest. Most of the time I had one coughing fit after another. I thought I would try to just say, \"thanks\" to those who stopped today. I appreciate the comments, visits and prayers. I hope things will get back to normal soon.\n\n 17:59    \n\n\n\n\n\nDick said...\n\nOh my, it looks great. I wonder why it is so blue.  \n  \nHappy New Year.\n\n\n\n\n\n\nAnne said...\n\nHei gutten og Godt Nytt \u00c5r\\!\\!  \n  \nhar aller f\u00f8rst lyst til \u00e5\u00e5 takke deg jeg Rune fordi du har v\u00e6rt der for meg i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Jeg med mine sikkert litt idiotiske gr\u00f8nnskollingsp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r deg gjelder foto. DEG har jeg f\u00f8lt jeg kunne sp\u00f8rre uten at du har ledd i skjegget, og det f\u00f8les godt for en amat\u00f8r.  \n  \nSer du har hatt konsentrasjon p\u00e5 m\u00e5nen disse dagene, s\u00e5 flott vet du at begge bildene dine tar helt pusten fra meg. De viser ogs\u00e5 at det ligger mange fotoutfordringer for meg i 2010, og jeg gleder meg stort til \u00e5 fatt p\u00e5 dem alle sammen faktisk.  \n  \nKalde dager i tr\u00f8ndelagen s\u00e5 ut med kamera = litt vel kalde fingre for en dame med litt raumaiske tendenser i sine fingre, men litt blir det da.  \n  \nSetter um\u00e5telig stor pris p\u00e5 b\u00e5de deg og bloggen din skal du vite, ta de ordene med deg inn i det nye \u00e5ret du.  \n  \nNytt\u00e5rsklem fra Anne\n\n 18:58    \n\n\n\n\n\nDagrun said...\n\nHerlighet for et utrolig bra m\u00e5nebilde\\! Hvilket objektiv er det du bruker egentlig? (og innstillinger? hehe... her m\u00e5 alt vites;)  \n  \nJeg har et d\u00e5\u00e5\u00e5rlig et som har brennvidde p\u00e5 200, men det blir s\u00e5 d\u00e5rlig s\u00e5 d\u00e5rlige bilder likevel. Har nok litt \u00e5 gj\u00f8re med fotografen ogs\u00e5 da.\n\n 19:31    \n\n\n\n\n\nRaph G. Neckmann said...\n\nBrilliant, RuneE\\!\n\n\")\n\n\n\nGerald (Hyde DP) said...\n\nyes I saw it  \n  \nhttp://4seasonshaikuwinter.blogspot.com/2009/12/last-tanka-of-2009.html\n\n 19:45    \n\n\n\n\n\nCarolyn Ford said...\n\nThat is amazing\\! It's so clear and detailed. I saw it here but, didn't attempt to photograph it. Now, I wish I had. Fabulous, RuneE\\!\n\n 19:54    \n\n\n\nFlott gjort\\! Tenk om vi kunne ha f\u00e5tt stjernene med p\u00e5 bilder ogs\u00e5\\!\n\n\n\n\n\nSylvia said...\n\nBeautiful moon, like a magic spell. I can feel it\\! Happy New Year\\!\\!\\!\n\n 22:33    \n\n\n\n\n\nPetunia said...\nGodt nytt \u00e5r, Rune\\!  \nTenk \u00e5 starte \u00e5ret med et slik bilde da - eller avslutte det gamle for den saks skyld.  \nBl\u00e5meisbildet mitt ble ikke helt klart. Det er tatt gjennom vinduet som jeg burde ha vasket f\u00f8r jul;)\n\n 23:26    \n\n\n\n\n\nIda said...\n\nFabelaktig fint\\!\\!\\!  \nBlinksudd\\!  \nDu er god  \n\\- OG flink\\! :)  \n  \nTar av meg hatten jeg ogs\u00e5,  \nlua i alle fall. ;)  \n  \nGodt nytt \u00e5r\\!  \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med deg videre her. \u00c5 klikke seg inn p\u00e5 gode fotoblogger er litt som \u00e5 \u00e5pne godteposer det... ;)\n\n 00:19    \n\n \n\nPaulie said...\n\nThanks for sharing\\! We could not see the moon for all the overcast clouds here.\n\n 01:45    \n\n\n\n\n\nGallow said...\n\nWow, not only did you do your best, you did a fantastic job. I like it a lot. Well done.  \n  \nHappy New Year.\n\n 02:51    \n\n\n\n\n\nMarka said...\n\nGreat photo\\! I have yet to get a moon photo to come out that clear. Happy New Year\\!\n\n \n\nunderwood said...\n\nAwesome\\!\\!  \n\n\n\n\nArneA said...\nHar du snart begynt \u00e5 ule?  \nM\u00e5nesyken kan v\u00e6re fali den  \nDog bedre med fullm\u00e5ner enn fulle \"Alker\" (m\u00e5ser)\n\n\n\nElizabeth Gilje said...\n\nI was hoping someone was going to capture this. Incredible picture\\! I love the crisp detail in the moon.\n\nAwesome\\!  \nHappy New Year.\n\n\n\nRajesh said...\n\nAmazing shot.\n\n 18:20    \n\n  \nI have it\\!\n\n    \n\n## Policy on Awards\n\nI have like most other bloggers received a number of Awards during the time I have been blogging. In the process of cleaning up my blog I have moved them to a separate post. If I should receive any more they will be added at the end of this post. I have received them in the spirit they have been given and are grateful for them all. I will continue to do so, but I will not pass them on.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a480f207-d232-47d9-8ef9-6d99cb54d66e"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/15015-flekker-p%C3%A5-chrome-lister/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:20Z", "text": "Flekker p\u00e5 chrome lister\nStartet av Elly, 21 Oktober, 2012  \n\nSkrevet 21 Oktober, 2012\n\nSe der ja :-)\n\nJeg var d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 maskere krommen n\u00e5r jeg polerte bilen f\u00f8rste gangen, s\u00e5 da ble det litt som det der, bare at det \"dekket\" mer. Hjalp for meg \u00e5 bruke SV metal polish. Du kan jo pr\u00f8ve. Ser nesten ut som det er noe hull der, hehe.\n\nSkrevet 21 Oktober, 2012\n\nForrige eier av bilen polerte den i juni, s\u00e5 mulig det har en sammenheng der ja  F\u00e5r pr\u00f8ve meg litt fram med forskjellig :-) Venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjem ei makita maskin, s\u00e5 etter vinteren blir det full korrigering av bilen, rep av steinsprut osv. \u00c5 da vil jeg ogs\u00e5 ha alle listene fine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40fb005d-eba1-465b-a50c-12dff4c5fcef"}
{"url": "http://hvisvokser.com/article/tips-for--kjpe-en-barnevogn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:26Z", "text": "# Tips for \u00e5 kj\u00f8pe en barnevogn\n\nDesember 23, 2015 Mons Henriksen Helse 0 2\n\n\n\n\n\nN\u00e5r du er gravid, er det mange ting som du b\u00f8r kj\u00f8pe for barnet ditt, spesielt hvis det er din f\u00f8rste. Det er mange brudeutstyr lister, der et bredt utvalg av forretninger er notert. Men en ting du finner p\u00e5 hver liste og det er \u00e5 kj\u00f8pe en barnevogn.\n\n## Pram\n\nVogner fra denne perioden er nesten alle kombi varebiler. Hvor i antikken foreldre fortsatt g\u00e5r rundt med store barnevogn skuffer med enda st\u00f8rre hjul under, og at inntil barna selv var i stand til \u00e5 g\u00e5, er det n\u00e5 lettere for barnevognen, som kan bli forvandlet p\u00e5 et \u00f8yeblikk fra en bag p\u00e5 et stativ til en barnevogn buggy stil. Og siden det er n\u00f8dvendig for barn og ogs\u00e5 gi babyen ?? S i bilseter, er de fleste barnevogner ogs\u00e5 utstyrt for \u00e5 montere en slik bil sete.  \n\n## De merker\n\nDet er vogner av forskjellige merker, og ogs\u00e5 ulike kjeder som Hema og Kruidvat selge baby p\u00e5 sin egen merkevare. De vanligste og p\u00e5litelige merker i Nederland vogner er f\u00f8lgende:  \n\n  - Bugaboo\n  - Maxi Cosi\n  - Quinny\n  - Easy Walker\n  - Mutsy\n  - Urban Jungle\n  - Joolz\n  - Koelstra\n  - Stokke\n  - X-Adventure\n\n  \n\n## Hva du skal se etter n\u00e5r du kj\u00f8per en barnevogn?\n\nHvor ofte og hvor har du tenkt \u00e5 bruke barnevogn  \nHar du tenkt \u00e5 bruke den f\u00f8rst og fremst i byen for \u00e5 g\u00e5 av og fortau fortau eller vil du bruke det for lange turer i skogen eller p\u00e5 stranden. Det er faktisk barnevogner p\u00e5 markedet som er spesielt fastsatt for bruk av naturen eller ulendt terreng. Disse er, for eksempel barnevogner som er utstyrt med tre hjul i stedet for fire. Men hvis du skal bruke vognen for det meste i byen, en bil med fire hjul, fortrinnsvis av en mindre st\u00f8rrelse, mye mer praktisk.  \nFleksibiliteten i barnevogn  \nHvordan vognen kollapser og hvor mye plass det tar deg i? Han fortsatt passer i bagasjerommet p\u00e5 bilen din, eller du m\u00e5 sette ham i ryggen og du vil? B\u00f8r hjulene tas av n\u00e5r bilen er sl\u00e5tt sammen eller brettes dekning av vognen mot hjulene som belegget kan v\u00e6re ekkel hvis du nettopp har kj\u00f8rt i regn? Disse er praktiske ting \u00e5 tenke p\u00e5, og det er praktisk \u00e5 la informere deg i detalj n\u00e5r du kj\u00f8per barnevognen. La de ansatte i butikken ikke bare lar deg se hvordan bagen lysbilder p\u00e5 kabinettet, men ogs\u00e5 la dem vise deg hvordan bilen kollapser n\u00e5r det er konvertert til en barnevogn. Og gj\u00f8re det da seg selv igjen, fordi butikken personalet gj\u00f8r disse handlingene s\u00e5 mange ganger at selv i en kl\u00f8nete og upraktisk for deg baby fortsatt ser ut som det er veldig enkelt.  \nBilsete eller Maxi-Cosi  \nDet er i praksis sv\u00e6rt nyttig hvis du plass p\u00e5 rammen av vognen kan monteres. Det finnes vogner her er standard funksjoner, som for eksempel Maxi-Cosi eller Quinny sportsvogn. Med de fleste merker vogner er imidlertid ogs\u00e5 mulig \u00e5 kj\u00f8pe adaptere for chassis som du kan montere bilsetet. Selv om den lange lar babyen motet i en maxi-cosi eller bilsete p\u00e5 grunn av s\u00e5rbarheten i ryggen av barnet ditt gj\u00f8r for korte bilturer eller shopping veldig praktisk \u00e5 unng\u00e5 v\u00e5ken kan gj\u00f8re ditt sovende barn til ham fra l\u00f8fte bilsete i vognen.  \nEkstra ?? s  \nEr det viktig at barnet ditt ser p\u00e5 vognen for deg hvis du synes det er spesielt viktig at babyen til verden ser p\u00e5. Skulle et stort shoppingkurv under sit eller du bare \u00f8nsker en ekstra stor hette? Er det mulig \u00e5 montere p\u00e5 en tur med, n\u00e5r det kan komme en liten bror eller s\u00f8ster, etc.  \n\n## I praksis\n\nSp\u00f8r familie og venner om sine erfaringer med barnevogner, sjekk ut internett fora og lese hva Consumers Association sier om visse barnevogner. Vei pris og kvalitet omhyggelig mot hverandre. Husk at n\u00e5r barnet er omtrent et \u00e5r, kan det sitte godt i en ofte lett folding, folding mindre og billigere buggy. Vil du med denne kunnskapen fortsatt bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 en barnevogn? Note tilbud, som det er mange. Hvis ting er som en baby rom for den nye babyen kommer til \u00e5 kj\u00f8pe, er det ofte mulig for det \u00e5 forhandle frem en god pris for en barnevogn hvis du kj\u00f8per direkte p\u00e5 en gang. Forsiktig besparelser ?? s, kan du for eksempel med Postbank og Airmiles billig babyutstyr inkludert vogner, kj\u00f8p ved overlevering av akkumulerte poeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b0afc37-1863-43bf-8abf-8dadfc870541"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/sune-benk-dere-foran-tv-skjermen/19.5884", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:39Z", "text": "## Sune: - Benk dere foran TV-skjermen\n\n\n\n\u00a0\nI morgen g\u00e5r finalen av Mesternes Mester p\u00e5 NRK med Roms\u00e5s-mannen Sune Wentzel i aksjon.\n\nSkrevet av:  \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert:  \n27.04.2012 kl 16:00\n\n\\- Det kommer til \u00e5 bli en morsom finale med spennende konkurranser som utfordrer ekstremt allsidig. Det blir tight og tett p\u00e5 alle m\u00e5ter. Groruddalens innbyggere b\u00f8r benke seg foran TV-skjermen, sier Sune Wentzel til Akers Avis Groruddalen.  \n  \nFrisbee-kongen fra Roms\u00e5s har gjennom ni programmer av Mesternes Mester p\u00e5 NRK kjempet seg helt til finalen hvor han skal m\u00f8te fotballegenden Roar Strand og langrenns-idolet Tor-Arne Hetland til siste duell.  \n  \n\\- Programleder Dag Erik Pedersen sa at mange rekorder ble sl\u00e5tt i denne utgaven av programmet, og jeg kan love at det blir den mest spennende finalen i Mesternes Mesters historie. Finalen blir rett og slett genial, sier Wentzel.  \n**Var i fire nattester**  \n  \nSune Wentzel har gjennom de ni forrige programmene sjarmert b\u00e5de tv-titterne og de andre konkurrentene med sin v\u00e6rem\u00e5te. I konkurransen har det g\u00e5tt b\u00e5de opp og ned. Totalt har han v\u00e6rt i fire nattester, flest av samtlige ut\u00f8vere, og kjempet for \u00e5 overleve. Wentzel har imidlertid v\u00e6rt raskest i hver test.  \n  \n\\- Jeg har st\u00e5tt og ladet opp en spenning i kroppen, mens jeg har holdt meg fast med fingertuppene. Jeg har eksplosivitet i armene og fingrene. Min idrett tilsier at den testen passet bra for meg, sier Wentzel.  \n  \n**Forskjellige ut\u00f8vere**  \n  \n*- Hva tenker du om at du kom deg helt til finalen?*  \n  \n\\- Det er jo morsomt. N\u00e5 st\u00e5r vi igjen med tre vidt forskjellige ut\u00f8vere. Roar Strand er den ultimate lagsspilleren som har v\u00e6rt en trofaste arbeider og dedikert hele sin karriere til laget. Tor-Arne Hetland representerer den urnorske skogmannen med killertiln\u00e6rming i alle konkurranser. S\u00e5 har du meg som drev med frisbee. En liten idrett som de fleste folk ikke tenker p\u00e5 som idrett en gang. Og det er fors\u00e5vidt greit. Vi driver jo mye med lek.  \n  \n\\- Likevel er det morsomt \u00e5 se hvor like vi har v\u00e6rt i tankesett, treningskultur og slike kjedelige greier, sier Wentzel.  \n  \nHan mener at b\u00e5de Roar Strand og Tor-Arne Hetland er verdige finalister.  \n  \n\\- Aboslutt, de fortjener det begge to. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at begge fremdeles er veldig godt trent i tillegg til \u00e5 kunne mye om det meste. De har en imponerende fysikk, men s\u00e5 er de jo tross alt ferske pensjonister. Jeg har blitt god kompis med dem begge, og holdt kontakten etter innspillingen, avsl\u00f8rer Wentzel.  \n  \n**Forh\u00e5ndsfavoritt**  \n  \nP\u00e5 NRKs hjemmesider har ogs\u00e5 Sune Wentzel blitt stemt fram som forh\u00e5ndsfavoritten.  \n  \n\\- Det er ekstremt \u00abfunny\u00bb. Da jeg h\u00f8rte det trodde jeg det var noen som fleipa. Men det er b\u00e5de morsomt og hyggelig at andre synes frisbee er kult og greit. Jeg skal ikke legge skjul p\u00e5 at det er kult \u00e5 v\u00e6re ex-frisbee spiller om dagen, ler Wentzel.  \n  \n**Trist med Hansvoll**  \n  \n\u00c5rvoll-bokseren Thomas Hansvoll var ogs\u00e5 med i denne utgaven av Mesternes Mester, men m\u00e5tte forlate konkurransen som f\u00f8rste ut\u00f8ver. Det syntes Sune Wentzel var trist.  \n  \n\\- Thomas fikk en d\u00e5rlig start, og da ble det vanskelig. Trist, fordi Thomas er en kjempekar som det er lett \u00e5 like. Han er med p\u00e5 alt som er morsomt. Det er synd at vi ikke ble to grorudd\u00f8ler i finalen. Det f\u00e5r noen andre fikse en annen gang, sier Wentzel.  \n  \n**Blir kjent igjen**  \n  \n*- Hvordan har det v\u00e6rt \u00e5 f\u00f8lge seg selv p\u00e5 TV?*\n\n\\- Veldig rart\\! De som kjenner meg sier at det er jo akkurat slik du er, men det er en helt annen setting enn vanlig. Det blir i en annen ramme n\u00e5r du ser deg selv gjennom hele d\u00f8gnet. Jeg ser meg ikke alltid slik selv, sier Sune Wentzel.  \n  \nHan har ogs\u00e5 f\u00e5tt mange positive tilbakemeldinger fra folk i gatene.\n\n  \n\\- Jeg har ikke akkurat blitt noen superkjendis, men det er mange som kjenner meg igjen og kommer med hyggelige kommentarer i forbifarten. Det har alltid v\u00e6rt i positive toner, og jeg er overrasket over at frisbee har f\u00e5tt en s\u00e5 fin aksept i Norge. Det viser at Norge er \u00e5pent for mangfold i idretten, sier Wentzel.  \n  \n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef032978-2cf3-4f57-bdaf-2600788068ea"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kjemper-for-a-redde-verdens-storste-korallrev-142067b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:13Z", "text": "# Kjemper for \u00e5 redde verdens st\u00f8rste korallrev\n\nOppdatert: 07.okt.2012 08:48\n\nPublisert: 07.okt.2012 08:48\n\n  - \n    \n     Great Barrier Reef ble rammet av en periode med uvanlig varmt havvann i 1998, da dette bildet ble tatt.  FOTO: Reuters / NTB scanpix \n\nAustralia har tatt opp kampen mot forurensning og sultne sj\u00f8stjerner som er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge verdens st\u00f8rste korallrev.\n\nOver halvparten av korallene p\u00e5 Great Barrier Reef har forsvunnet siden midten av 1980-tallet, if\u00f8lge en ny studie gjort av australske forskere.\n\nHvis utviklingen fortsetter, kan 95 prosent av revet v\u00e6re uten koraller om ti \u00e5r. Det ville v\u00e6rt katastrofalt b\u00e5de for lokale \u00f8kosystemer og turistn\u00e6ringen som \u00e5rlig omsetter for milliarder av dollar.\n\n\u2014 Vi har alle h\u00f8rt om skadene p\u00e5 revet opp gjennom \u00e5rene. Men jeg tror rapporten som sier at 50 prosent av korallene er borte, har f\u00e5tt mange alarmklokker til \u00e5 ringe, sa Australias milj\u00f8minister Tony Burke nylig.\n\n## Klimaendringer\n\nB\u00e5de lokal forurensning fra jordbruket, klimaendringer, \u00f8kende skipstrafikk, surere havvann og kraftige tropiske sykloner bidrar til skadene p\u00e5 Great Barrier Reef.\n\nNoe overraskende er det kanskje at en av de st\u00f8rste truslene er en sj\u00f8stjerne. 42 prosent av \u00f8deleggelsene har skjedd fordi korallene blir spist opp av sj\u00f8stjernen som kalles tornekrone, if\u00f8lge forskerne fra Australian Institute of Marince Science (AIMS).\n\nIntense tropiske sykloner har for\u00e5rsaket nesten halvparten av \u00f8deleggelsene, mens 10 prosent av skadene skyldes to tilfeller av uvanlig varmt havvann.\n\n\u2014 Omfanget av koralltapet savner sidestykke noe annet sted i verden, sier John Gunn, sjef for AIMS.\n\n## Drepes av dykkere\n\nVarmt havvann og kraftige stormer er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjort noe med p\u00e5 kort sikt. Australske myndigheter har derfor valgt \u00e5 sette st\u00f8tet inn mot sj\u00f8stjernene.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 bukt med de aggressive bl\u00f8tdyrene sendes dykkere ned p\u00e5 revet. De er utstyrt med et giftig kjemikalie som spr\u00f8ytes inn i sj\u00f8stjernene.\n\n\u2014 Det er arbeidskrevende, siden du m\u00e5 ta dem \u00e9n av gangen. Men det er den mest effektive metoden vi har for \u00e5 drepe store antall tornekroner, sier milj\u00f8minister Burke.\n\nTornekronene, som selv er utstyrt med giftige pigger, har formert seg kraftig i senere \u00e5r. En viktig \u00e5rsak til oppblomstringen er avrenning av n\u00e6ringsstoffer fra jordbruket i den australske delstaten Queensland.\n\nOgs\u00e5 dette problemet har myndighetene fors\u00f8kt \u00e5 ta tak i. De siste fem \u00e5rene har regjeringen brukt en sum tilsvarende 1,2 milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 hindre forurensning fra landbruket.\n\n## \\- Fors\u00f8mt i mange \u00e5r\n\nMilj\u00f8ministeren innr\u00f8mmer at arbeidet med \u00e5 bevare Great Barrier Reef ble fors\u00f8mt i mange \u00e5r.\n\n\u2014 Det er ingen tvil om at revet er blitt vanskj\u00f8ttet gjennom flere ti\u00e5r. Hvis ting hadde v\u00e6rt gjort annerledes, ville situasjonen v\u00e6rt mye bedre i dag, sier Burke.\n\nI tillegg til sj\u00f8stjerner og lokal forurensning er korallrevet truet av mer langsiktige problemer. Global oppvarming f\u00e5r havtemperaturen til \u00e5 stige, noe som svekker korallene.\n\nMenneskeskapte utslipp av CO2, som if\u00f8lge forskere for\u00e5rsaker den globale oppvarmingen, gj\u00f8r ogs\u00e5 havvannet surere. Grunnen er sj\u00f8en absorberer en del av CO2-en.\n\nN\u00e5r pH-verdien i havet synker, f\u00e5r b\u00e5de skalldyr og koraller problemer med \u00e5 danne skall og kalkstrukturer. Det gj\u00f8r dem mer s\u00e5rbare - blant annet for angrep fra sultne sj\u00f8stjerner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98f33e33-2a1e-48ac-9b8c-397edd19e4d6"}
{"url": "http://hespe.blogspot.com/2011/02/turboshopping-i-kbenhavn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:19Z", "text": "\n\n## fredag 4. februar 2011\n\n### \"Turboshopping\" i K\u00f8benhavn...\n\n  \nDa er jeg tilbake etter en veldig vellykket seminartur til K\u00f8benhavn - turen ble perfekt p\u00e5 alle m\u00e5ter,\n\nb\u00e5de faglig og sosialt...\n\n  \n\n\n  \nMed to \"v\u00e5kenetter\" og balansenerver litt i ulage p\u00e5 grunn av sj\u00f8gang, kan jeg love at det var godt \u00e5 komme hjem i formiddag - bare slappe av, og vite at det var helg...\n\n  \nBusstreik i K\u00f8benhavn gjorde dessverre at vi kom litt skeivt ut hva tid ang\u00e5r. Taxi var umulig \u00e5 oppdrive, og vi m\u00e5tte ta f\u00f8ttene fatt, og g\u00e5 b\u00e5de til og fra b\u00e5ten. Dette gikk selvsagt hardt utover den tilm\u00e5lte tiden vi skulle ha p\u00e5 egenh\u00e5nd - ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re da, enn \u00e5 sette p\u00e5 turboen, for litt shopping m\u00e5tte jeg ha med meg... Hi, hi - er nesten en tanke imponert over meg selv - en halv time turboshopping ga nemlig stor avkastning.... :o)\n\n  \n\n\n  \nHer er noe av det som jeg fant p\u00e5 raidet mitt\\! Sinkbrettet og den lille lavendelplanten kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Notre Dame. Sinkboksen fant jeg i en liten 'nyoppdaget' butikk, som jeg ikke husker navnet p\u00e5 - masse flott st\u00e6sj i sink og Maileg var noe av det som fristet - skal helt klart tilbake dit neste gang jeg inntar \"Kongens by\".\n\n  \n\n\n  \nGj\u00f8r ingenting om planten er falsk, n\u00e5r den er s\u00e5 fin. Ja, og s\u00e5 passer det forresten perfekt med kunstige planter til meg -\u00a0jeg har nemlig helt ugr\u00f8nne fingrer... ;o)\n\n  \n\n\n  \nJeg f\u00e5r aldri nok av ting i sink, og denne boksen er jo b\u00e5de flott \u00e5 se p\u00e5 og praktisk - tenker kanskje blir det \u00e5 ha den st\u00e5ende p\u00e5 baderommet, til vaskepulver....\n\n  \n\n\n  \nDet marokansk inspirerte sinkbrettet falt jeg pladask\u00a0for...\n\n  \n\n\n  \nUtrolig hvor mye shopping man kan f\u00e5 gjort p\u00e5 en halvtime, bare man vet hvor man skal lete.... Ja, jeg m\u00e5 si jeg er rimelig forn\u00f8gd med \"turbo-shoppingen\" min - og dette er bare noe av det som ble med meg hjem... ;o)\n\n  \n\n\n  \nDa er fredagskvelden her, og jeg gleder meg til en rolig kveld i sofakroken. Resten av helgen er ogs\u00e5 uten planer, og det synest jeg er kjempedeilig - bare stulle og kose meg i hjemmet\\!\\!\\!\\!\n\n  \n\nNyt helgen dere ogs\u00e5\\!\\!\n\n  \n\n\nh.espe  kl.14:38 \n\nfredag, februar 04, 2011              \n\n Etiketter: shopping og \"st\u00e6sj\", Ut p\u00e5 tur.. \n\n#### 36 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 flotte ting du har kj\u00f8pt i K\u00f8ben. Den boksen i sink var skikkelig flott, likte s\u00e5 godt nummeret i hvitt, p\u00e5 den. Lavendel passer jo perfekt til sink. Kos deg i helga\\!\n\n 4. februar 2011 kl. 18:01    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nS\u00e5 flotte ting du har kj\u00f8pt i turbofart:)  \nLekker boks og fat. Jeg trodde lavendelen var ekte,s\u00e5 kjempefin ut den ogs\u00e5.  \nJeg har v\u00e6rt og g\u00e5tt tur i to timer no.s\u00e5 n\u00e5 er det avslapping og blogging resten av kvelden:9  \nHa en fin fredagskveld  \nKlem\n\n 4. februar 2011 kl. 18:10    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nS\u00e5 flotte ting du har kj\u00f8pt i turbofart:)  \nLekker boks og fat. Jeg trodde lavendelen var ekte,s\u00e5 kjempefin ut den ogs\u00e5.  \nJeg har v\u00e6rt og g\u00e5tt tur i to timer no.s\u00e5 n\u00e5 er det avslapping og blogging resten av kvelden:9  \nHa en fin fredagskveld  \nKlem\n\n 4. februar 2011 kl. 18:10    \n\n\n\n\n\nmerethe sa...\n\nHei og velkommen hjem igjen :) Tingene du turbohandlet er nydelige. Har ogs\u00e5 sansen for zink, for ikke \u00e5 snakke om lavendel. Har et bedd ute i hagen som er omkranset med lavendel og mere skal det bli. Den s\u00e5 faktisk veldig ekte ut den du har kj\u00f8pt.  \nHer har vi inntatt sofakroken og det er godt med helg. I kveld blir det ferske \"stekte\" gr\u00f8nnsaker med kyllingbiter. Snadder. God helg :) klemm\n\n 4. februar 2011 kl. 18:12    \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nWow\\!\\! s\u00e5\u00e5\u00e5 mye flott du fikk tak i p\u00e5 din turboshopping:))) Deilig f\u00f8lelse det der \u00e5 komme hjem med noe nytt:))  \nZink og lavendel elsker jeg:))  \n(jeg f\u00e5r til de kunstige lavendelplantene hi hi)  \nDu gav meg en id\u00e8 n\u00e5 ang.det runde brettet...har et lignene kj\u00f8pt p\u00e5 kid som jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 spraye med zinkspray:)))  \nVel, ha en deilig fredag og nyt helga\\!  \nKlem fra Janne\n\n 4. februar 2011 kl. 18:19    \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5 kjekt med K\u00f8benhavntur... Uff var du p\u00e5 b\u00e5ten i natt...? D\u00e5 m\u00e5 det nok ha vore ein del b\u00f8lgjer der ute vel.  \nFlotte ting du har funne deg, skal sei du er effektiv n\u00e5r det gjeldt shopping :-)  \nDen lavendelplanten s\u00e5g jo s\u00e5 ekte ut... Herleg lillafarge til sink\\!  \n\u00d8nsker deg ei herlege helg\\!  \nKlems\n\n 4. februar 2011 kl. 18:23    \n\n\n\n\n\nPia Nelly sa...\n\nHerlige saker du fikk med hjem\\! Imponert over turbo-shoppingen din;)\\! Den falske lavendelen likte jeg veeeldig godt=)\\!  \n  \nHa en herrrlig helg med avslapping og kos=)\\!  \n  \nKlemmer\\!\n\n 4. februar 2011 kl. 18:37    \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nNothre Dame er jo helt perfekt - s\u00e5 kule priser og en hel masse forskjellig... Var s\u00e5 happy f\u00f8rste gangen jeg fant den...  \nSink er vakkert, og planten var jo helt super\\!  \nNyt helgen med pusslerier...  \nHilde\n\n 4. februar 2011 kl. 18:45    \n\n \n\nGrip dagen sa...\n\nDet er nesten trist n\u00e5r en kommer til storbyen og har s\u00e5 liten tid til shopping... Huffsann.  \n  \nSlik har jeg det hver p\u00e5ske n\u00e5r vi er p\u00e5 turnering i Danmark. Nesten bare r\u00f8de dager p\u00e5 kalenderen. Heldigvis har min favorittbutikk \u00e5pnet p\u00e5 s\u00f8ndager. Ellers hadde jeg nok begynt \u00e5 grine...  \n  \nNormalt n\u00e5r jeg handler n\u00f8ler og diller jeg. Men under press klarer jeg jammen bestemme meg raskt\\!  \n  \nHa ei flott helg. H\u00e5per du finner balansen igjen. Jeg trenger flere dager f\u00f8r jeg er i vater etter en b\u00e5ttur. Jeg er IKKE sj\u00f8sterk.  \n  \nKlem Marit\n\n 4. februar 2011 kl. 18:55    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.Tusen takk for titten .Nydelige bilder.S\u00e5 mye fint du har kj\u00f8pt deg.Kjempe nydelig.Kos deg masse \u00e5 ha en riktig fin helg.Klem fra Bodil.\n\n 4. februar 2011 kl. 19:18    \n\n \n\nliven sa...\n\nflotte ting Hildegunn\\!\\!  \nN\u00e5r det gjelder shopping kan vi jo v\u00e6re rimelig kjappe :o)  \nDu m\u00e5 si hvor den nyoppdagede l\u00e5 da.....  \nh\u00e5per p\u00e5 en k\u00f8benhavntur i l\u00f8pet av v\u00e5ren\\!  \n  \nHa en fin fredagskveld :o)\n\n 4. februar 2011 kl. 19:22    \n\n\n\n\n\nMiss Mette sa...\n\nHei og god fredagskveld :)  \nGod med fredager, og godt med helg :) mye fint du har shoppet p\u00e5 turen, likte sinkboksen veldig godt og alltid kjekt med falske gr\u00f8nnplanter \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r de ser s\u00e5 fine ut som denne. Skulle gjerne ha v\u00e6rt p\u00e5 shopping i K\u00f8benhavn, har aldri v\u00e6rt der :) \u2026og h\u00f8rer om s\u00e5 mange fine butikker \\*dr\u00f8m\\*. Her blir det ogs\u00e5 en stille og rolig helg, kos deg masse og nyt dagene \u2665 Stor klem fra Mette\n\n 4. februar 2011 kl. 19:23    \n\n\nWoW, utrolig lekkert det du kj\u00f8pt med deg p\u00e5 din superkorte shoppingraid ,))Synd det ikke ble tid til mer... Men kanskje neste gang du reiser over ;) Zink er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig lekkert, kommer aldri g\u00e5 av mote hos meg heller. Elsker dette\\!  \nNydelige bilder har du ogs\u00e5, nyter av det lekre hos deg\\!  \nUsjh, ikke morro med b\u00e5t n\u00e5r det er skikkelig sj\u00f8, godt du er hjemme i godstolen ;)  \nHa en kos kveld og nyt helgen ,))  \nKlemmer fra meg, Anki\n\n 4. februar 2011 kl. 19:26    \n\n\n\n\n\nTino sa...\n\nEr imponert over hvor mye flott du rakk \u00e5 handle p\u00e5 s\u00e5 kort tid. Selv er jeg litt treg og m\u00e5 tenke og vurdere litt f\u00f8r jeg f\u00e5r bestemt meg hehe, men angrer ofte etterp\u00e5 fordi jeg ikke tok det med meg.  \n\u00d8nsker deg en fin helg, kos deg\\!  \nKlem T\n\n 4. februar 2011 kl. 19:49    \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nS\u00e5 flotte ting, brettet plasserte jeg direkte p\u00e5 kj\u00f8kken mitt - det samme med boksen - og ja gjerne lavendelen ogs\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00f8rst dr\u00f8mmer :)  \n  \nHa en flott helg og kos deg masse..  \n  \nKlem fra Tove\n\n 4. februar 2011 kl. 19:57    \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 mye lekkert du har funnet p\u00e5 din shoppingraid.  \nGodt at du er kommet hjem, for n\u00e5 tror jeg ikke det er mye g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 havet i storm.  \n\u00d8nsker deg en herlig helg, klem Hanne\n\n 4. februar 2011 kl. 20:01    \n\n\n\n\n\nsigrid sa...\n\nFlotte ting det der\\!  \nDu har auge for det vakre :-)  \n  \nHa flott helg\\!\\!\n\n 4. februar 2011 kl. 21:23    \n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nSyns nessten jeg ser deg jeg hildegunn..der du haster deg frem i gaten for \u00e5 shoppe litt.. mend et vi jo sant..hihi..  \n  \nflotte sink skaer du har kj\u00f8pt deg... og moro er det..  \n  \nNyt helgen og roen .:  \n  \nklemmer\n\n 4. februar 2011 kl. 21:34    \n\n\n\n\n\nThing sa...\nDanske flotte \u2665 skatter\\!  \nOg nydelige bilder\\! Kunst\\! :)  \nNyt helgen\\!  \n  \nKlem\n\n 4. februar 2011 kl. 22:04    \n\n \n\nLine fra huset p\u00e5 landet sa...\n\nFiine ting du har kj\u00f8pt. Jeg kj\u00f8pte en slik \"evigvarende\" lavendelkrans jeg ogs\u00e5. Og oj som det blir fint..selv om det er fake. Det var eldstemor som hadde sett den og \u00f8nsket seg den s\u00e5 veldig p\u00e5 sitt rom. Der passer den jo forresten utmerket. Hun er glad i sommerlig og litt s\u00f8tt.  \nK\u00f8benhavn er virkelig en by jeg er glad i\\! S\u00e5\u00e5 mye \u00e5 se og gj\u00f8re. Vanvittig inspirernde, men det jeg blir helt matt av er hvor flinke de er til \u00e5 pynte, dekorere og stille ut. Der synes jeg det er mye nordmenn som driver butikk kan l\u00e6re av alts\u00e5\\!  \n  \nHa en fiin helg Hildegunn.  \nGode klemmer herfra;)\n\n 4. februar 2011 kl. 22:10    \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nKjempeflotte ting du har f\u00e5tt shoppet\\!\\! Passet godt sammen\\! Ja, man kan rekke mye shopping p\u00e5 en halv time:-))  \nHa en fin helg.  \n  \nKlem\n\n 4. februar 2011 kl. 22:27    \n\n\n\n\n\nHei s\u00f8te og velkommen hjem\\!  \nKan jeg tippe at du er sliten men lykkelig?  \nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 masse fint du har f\u00e5tt med deg hjem\\! Enig med Hulda i det med zinken og det lilla i lavendelen...en utrolig vakker kombinasjon\\!  \n  \nNyt helgen\\!  \nStoooor velkommenhjemklem fra Hanne\n\n 4. februar 2011 kl. 23:04    \n\n\n\n\n\nShabby Charm sa...\n\nS\u00e5 fine ting du har kj\u00f8pt Hildegunn. Er s\u00e5 enig med deg, elsker sink i alle former.  \nSynd det ble s\u00e5 liten tid til shopping da. Men du har gjort en god innsats :)  \n  \nHa en fin weekend min venn\\!  \n  \nGO\\`klem\n\n 4. februar 2011 kl. 23:07    \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHalloisen :)  \nS\u00e5 bra du hadde fin tur :)  \nKjedelig med bussene da, men h\u00f8res ut som du taklet det bra ;)  \nHerlige ting du har kj\u00f8pt deg da... Alltid g\u00f8y med no nytt\\!\\!\\!  \n  \nDeilig med rolig helg i vente da... Har ikke de store planene selv\\!  \n  \nGoood helg\\!  \nKoskos :)\n\n 4. februar 2011 kl. 23:18    \n\n\n\n\n\nsologbolig sa...\n\nhei Hildegunn.  \n\u00c5 er du alt heime igjen, ja tida g\u00e5r fort. Du er god p\u00e5 turboshopping ser eg ( det er eg ogs\u00e5 \\!), nydelige ting du har f\u00e5tt tak i.  \nEtter arb.tid i dag kj\u00f8rte vi 8 mil til n\u00e6rmeste tettsted. Hovedm\u00e5let var \u00e5 kj\u00f8pe ny st\u00f8vsuger, det var fort gjort og s\u00e5 ble det en times shopping p\u00e5 meg.... yes \\! det ble litt fint med heim ja (innlegg kommer). Var heime i 20-tida og da ble det hurtigmat - spekemat og vin. Mmmmm. Og Tv-titting. Ha ei flott helg. Klem fra Sigfrid\n\n 4. februar 2011 kl. 23:44    \n\n\n\n\n\nShabbylishious sa...\n\nShopping kan vi gj\u00f8re i b\u00e5de blinde og s\u00f8vne, s\u00e5nn er det med den saken :))  \nKjekk den Laendelen ja.Jeg har gr\u00f8nne fingre men kjemper en illsint kamp mot varmepumpa som jeg i disse dager egentlig har funnet ut at jeg har tapt, s\u00e5 noe falske skj\u00f8nnheten skal kj\u00f8pes inn her ogs\u00e5. Kast jo penger ut av luften hver gang jeg kj\u00f8per en ny potteplante omtrent. Lekker sak den boksenm, og slike brett de f\u00e5r man aaaaldri nok av.:)  \nVelkommen hjem igjen\\!  \nOg riktig god helg.,Klem\\!  \nLine-Cathrin\n\n 5. februar 2011 kl. 01:22    \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\nJeg er imponert\\!\\! Du m\u00e5 jo v\u00e6re en supershopper ;0)  \nHerlige ting du har kj\u00f8pt, jeg har sink p\u00e5 hjernen jeg ogs\u00e5. Jeg og ungene setter oss snart i bilen for \u00e5 kj\u00f8re til Oslo. Minste nev\u00f8en skal feires :)  \nNyyyt helgen\\!  \nKlem klem\n\n 5. februar 2011 kl. 10:30    \n\n\")\n\n\n\nelinAnita (eddaskreativiteter ) sa...\n\nFlotte ting du har f\u00e5tt med deg hjem:)Det marrokanske fatet var flott....jeg elsker mitt store.Og jeg liker litt etniskt i interi\u00f8ret:)  \nDet piffer opp....  \nkos deg med avslapping..her er det treasure hunting som vanlig....  \nklemklem til deg snupp..\n\n 5. februar 2011 kl. 10:38    \n\n\n\n\n\nAlven sa...\n\nHei :-)  \n  \nMange fine ting du fikk med deg i turboshoppingen :-) Godt \u00e5 h\u00f8re det er flere her som ikke har gr\u00f8nne fingre :-) Nydelig lavendelblomst :-)  \n  \n\u00d8nsker deg en flott helg :-)  \n  \nHer skinner solen :-)  \n  \nKlem\n\n 5. februar 2011 kl. 10:45    \n\n\n\n\n\nAnnaJohanna sa...\n\n\u00c5 K\u00f8benhavn er en av mine favorittbyer\\!\\! Lengter til \u00e5 shoppe der ja :-) Kjempefine ting du har kj\u00f8pt:-)  \n  \n\u00d8nsker deg en riktig god helg\\!\n\n 5. februar 2011 kl. 11:15    \n\n\n\n\n\nCeropegia sa...\n\nEffektiviteten selv\\!\\!  \nSer ut som du fikk med deg noen godbiter selv om tiden var knapp ja\\! :)  \n  \nGod helg til deg. Nyt den \\!\\!\n\n 5. februar 2011 kl. 11:41    \n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\nS\u00e5 flink p\u00e5 turbo da\\! ;) Knallkult det fatet, nicenice\\!\n\nKlemmer fra Solveig\n\n\n\nBesta sa...\n\nDu er jammen flink til \u00e5 turbo shoppe:) Fine ting du fant ogs\u00e5.  \nHa en fortsatt fin kveld.  \n  \nklem fra marilyn\n\n 6. februar 2011 kl. 18:30    \n\n\n\n\n\nElin med Draumesidene sa...\n\nHei gode H\\! Litt vanskeleg \u00e5 skrive liggjande, s\u00e5 dette blir kort :) Nydelege ting du har kj\u00f8pt deg\\! Lavendelen s\u00e5g veldig ekte ut\\! H\u00e5per du har kosa deg i helga\\!  \n  \nSTOR klem fr\u00e5 meg\\!  \nE :)\n\n 6. februar 2011 kl. 23:04    \n\n\n\n\n\nre:signert sa...\n\nLavendel stemning p\u00e5 h\u00f8yt plan. H\u00f8res ut som en fin tur ogs\u00e5. Deilig by\\! I LIKE. Ha\u00e5per ny\u00e5ret har v\u00e6r finfin s\u00e5 langt. Varme klemmer fra Bj\u00f8lsen og Signemor\n\n 7. februar 2011 kl. 18:33    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a3ebc58-2848-4667-92e4-f68f08eced58"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Arbeidslivspolitikk/reiseradioen-kristin-om-sommerferie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:53Z", "text": "# \u2013 Det viktigste er at jobben blir gjort\n\n## NRK Reiseradioen intervjuer NHO-sjef Kristin Skogen Lund om sommertid p\u00e5 jobben og arbeidsmoral.\n\n\n\n\u2013 \u00c5 ta seg fri, komme seg ut av kverna og fokusere hundre prosent p\u00e5 familien er ogs\u00e5 viktig, sier Kristin Skogen Lund til NRK.\n\n> Det er kjempefint med unge som tar initiativ og f\u00e5r seg en sommerjobb\n\nDette er et utdrag fra Reiseradioens intervju med Kristin Skogen Lund.\n\n**NRK:** Er det innenfor \u00e5 puste litt roligere n\u00e5r sjefen tar ferie?  \n**Kristin:** S\u00e5 lenge jobben blir gjort s\u00e5 er det vel greit. Folk har s\u00e5 mange ulike jobber, s\u00e5 det er litt vanskelig \u00e5 generalisere. Mange av dem som har typiske kontorjobber har mindre m\u00f8ter p\u00e5 sommeren, s\u00e5 det sparer en tid p\u00e5. Ferietid og sommer skal v\u00e6re en litt rolig tid, s\u00e5 det kan v\u00e6re greit det.\u00a0\n\nH\u00f8r hele sendingen fra NRK P1 Reiseradioen med Kristin Skogen Lund  \n  \n**NRK:** Senker vi nordmenn skuldrene lettere n\u00e5 enn f\u00f8r?  \n**Kristin:** Det har skjedd to ting. Vi har f\u00e5tt flere velferdsordninger, lenger ferie og vi har rett og slett mer fri. Jeg tror ogs\u00e5 mange jobber mer fleksibelt. Med digitaliseringen kan folk ta med seg jobben mer enn man kunne f\u00f8r. Vi er fortsatt kjent for \u00e5 v\u00e6re produktive. Vi har arbeidstakere som tar mye ansvar og jobber selvstendig. Det viktigste er at jobben blir gjort og at man f\u00f8ler p\u00e5 ansvaret.\u00a0\n\n## Arbeidsmoral gj\u00f8r at vi kan beholde velferdsordninger\n\n**NRK:** Hvordan er v\u00e5r femukers ferie sammenlignet med andre land?  \n**Kristin:** I Europa er det etterhvert blitt gode ferieordninger. I for eksempel USA er det nesten ingen som har s\u00e5 mye ferie som vi har. N\u00e5r du starter arbeidslivet der har du en eller to uker ferie. Alle f\u00e5r ikke tatt ut det en gang. Vi er priveligerte, og det er viktig at vi tar vare p\u00e5 arbeidsmoralen slik at vi kan beholde de velferdsgodene vi har.\u00a0\n\n**NRK:** Eksisterer begrepet ferie for en toppleder?  \n**Kristin:** Ja, det gj\u00f8r det. Det er viktig \u00e5 ta seg fri, komme seg ut av kverna og fokusere hundre prosent p\u00e5 familien.\n\n## Anbefaler sommerjobb\n\n**NRK:**\u00a0Hva tenker du om \u00e5 \u00e5 skaffe seg arbeidserfaring tidlig?\u00a0  \n**Kristin:** Det er kjempefint med unge som tar initiativ og f\u00e5r seg en sommerjobb. Det er ikke alltid s\u00e5 lett, men jeg vil oppfordre alle til \u00e5 gj\u00f8re det. Det er s\u00e5 nyttig \u00e5 f\u00e5 seg erfaring. Det er ikke s\u00e5 n\u00f8ye akkurat hva du gj\u00f8r, men det \u00e5 ha en jobb og f\u00f8le p\u00e5 det anvaret, det er veldig l\u00e6rerikt.\u00a0\n\nKristin r\u00f8per at i hennes f\u00f8rste sommerjobb satt hun p\u00e5 samleb\u00e5nd og pakket kaffe.\u00a0  \n\u2013 Det er en av de nyttigste erfaringene jeg har hatt med meg, sier hun til Reiseradioen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18df5f25-6875-4b50-8c1b-670b3948b47a"}
{"url": "http://docplayer.me/4010476-Tilbud-handball-em-for-kvinner-2010-pa-lillehammer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:32Z", "text": "2 Kampprogram p\u00e5 Lillehammer Lillehammer, Haakons hall Innledende runde Lillehammer, Haakons hall Hovedrunde Gruppe 2 Dato Tid Lag Dato Tid Lag Ungarn Slovenia Hovedrunde Gruppe 2, kamp Norge - Frankrike Frankrike - Ungarn Slovenia Norge Hovedrunde Gruppe 2, kamp Frankrike Slovenia Norge - Ungarn Hovedrunde Gruppe 2, kamp Bestilling av EM-Billetter p\u00e5 Lillehammer Lillehammer Innledende runde (7, 8, 10. desember) - Kategori 1 kr 595,- pr. stk. - Kategori 2 kr 495,- pr. stk. - Kategori 3 kr 395,- pr. stk. Lillehammer Hovedrunden (12, desember) - Kategori 1 kr 795,- pr. stk. - Kategori 2 kr 650,- pr. stk. - Kategori 3 kr 495,- pr. stk. Det vil tilkomme billettgebyr pr. billett.\n\n3 Opplev Marit Breivik p\u00e5 Lillehammer Verdens beste h\u00e5ndballtrener, k\u00e5ret til \u00e5rets leder i 2008, og evig etterspurt som foredragsholder. Marit Breivik har ledet H\u00e5ndballjentene til 13 mesterskapsmedaljer og har mottatt en rekke priser for sitt lederskap. Marit har vakt oppmerksomhet for sin inkluderende lederstil, og er opptatt av team som metode og hvordan individuelle kvaliteter brukes sammen for og n\u00e5 felles m\u00e5l. Marit Breivik, Foredragsprogram for Lillehammer Dato Tid Lag Lederskap og prestasjonskultur Team som metode Lederskap og prestasjonskultur Team som metode Seminarene passer for alle. Pris pr. person kr 500,- Sted: Lillehammer Radisson Blu Hotel, Lillehammer Tirsdag, 7. desember, Lederskap og prestasjonskultur kr 500,- Onsdag, 8. desember, Team som metode kr 500,- Tirsdag, 14. desember, Lederskap og prestasjonskultur - kr 500,- Onsdag, 15. desember, Team som metode - kr 500,-\n\n4 Norges H\u00e5ndballforbunds H\u00e5ndballsymposium desember 2010 p\u00e5 Lillehammer I forbindelse med EURO 2010 arrangerer Norges H\u00e5ndballforbund et eget symposium med aktuelle seksjoner for alle som er interessert i norsk h\u00e5ndball spesielt og idrett generelt. Tidsplan for H\u00e5ndballsymposium 2010 Dato Tid Tema Dato Tid Tema Registrering Begeistringsfilosofi ved HC Medlien \u00c5pning ved Seksjon1 ( 2 alternativer) H\u00e5ndballpresidenten Analyse og Status for Seksjon2 (2 alternativer) EURO 2010 f\u00f8r siste innledende gruppekamp Kampstart (2.kamper) Lunch Seksjon3 (2 alternativer) Seksjon4 (2 alternativer) Seksjon5 (2 alternativer) Fellesavslutning Kampstart (3. kamper) Seminarene passer for: alle spillere, trenere, dommere, ansatte i administrasjonen, tillitsvalgte, sponsorer og alle andre h\u00e5ndball interesserte. Foredragsholdere: Det vil bli kjente foredragsholdere fra norsk h\u00e5ndball, idrett- og n\u00e6ringsliv, f\u00f8lg med p\u00e5 handball.no for oppdatert foredragsliste. Temaer: Spillerutvikling, vurdering av mesterskapet s\u00e5 langt, hvordan forberede seg til gode prestasjoner, lagleder og coaching rollen i idrett og n\u00e6ring, Norsk Tippings rolle for norsk idrett, analyse og trender av sponsorater er bare noen av de temaene som vil bli omhandlet, f\u00f8lg oppdatert seksjonsoversikt p\u00e5 handball.no. Sted: Lillehammer Radisson Blu Hotel, Lillehammer desember, H\u00e5ndballsymposium - kr 900,- pr. person\n\n H\u00e5ndballpresidenten 16.45 Analyse og Status for 12.15 Seksjon2 (2 alternativer) EURO 2010 f\u00f8r siste innledende gruppekamp. 18.15 Kampstart (2.kamper) 13.00 Lunch 14.\")\n STAVANGER B.T.K. HAR GLEDEN AV \u00c5 INVITERE TIL: SIDDISTREFFEN 1.-2. November 2008 I STAVANGER IDRETTSHALL - Stavanger B.T.K. fyller 50 \u00e5r\\! - Penge premier i alle senior og junior klasser. - Det vil bli\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d223bbd2-35ad-4299-aace-936039bec209"}
{"url": "https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/tiltak-og-levevaner/kosthold/bra-mat-for-bedre-helse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:13Z", "text": "# Bra mat for bedre helse\n\n\u00abBra mat for bedre helse\u00bb er et inspirasjonskurs for \u00e5 f\u00e5 til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. \u200b\u200bBra Mat-kurset er basert p\u00e5 prinsippene for endringsfokusert veiledning og skal f\u00f8lge Helsedirektoratets anbefalinger for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet.\n\nBra Mat-kurset har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re et kvalitetssikret tilbud for personer som \u00f8nsker \u00e5 endre kostvaner for \u00e5 forebygge sykdom eller leve bedre med diagnoser de allerede har f\u00e5tt. Kurset er laget slik at det passer inn i det som kan v\u00e6re en del av en h\u00f8yrisikostrategi p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, gjerne knyttet til en frisklivssentral. Kurset best\u00e5r av fem samlinger \u00e1 2 timer fordelt p\u00e5 3 m\u00e5neder. Det anbefales en gruppest\u00f8rrelse p\u00e5 5-10 personer. Prisen p\u00e5 kursene b\u00f8r v\u00e6re lav, men ikke gratis. Kurset er basert p\u00e5 prinsippene for endringsfokusert veiledning og tar utgangspunkt i \u00abNorske anbefalinger for ern\u00e6ring og fysisk aktivitet\u00bb Det fokuseres p\u00e5 at sm\u00e5 forandringer som holdes over tid, f\u00e5r stor betydning p\u00e5 sikt.\n\n\u00a0\n## Kurslederkurs\n\nDet er \u00f8nskelig at de som skal holde kurs har kurslederkurs for \u00abBra mat for bedre helse\u00bb. Nordland fylkeskommune\u00a0arrangerer kurslederkurs en gang per \u00e5r.\n\n\u00a0\nKurslederkurset varer to dager og g\u00e5r gjennom de nasjonale kostholdanbefalingene og kurskonseptet, samt at det gir en innf\u00f8ring i endringsfokusert veiledning. Kursledere kan v\u00e6re autorisert helsepersonell, ern\u00e6ringsfysiologer, helses\u00f8stre, kj\u00f8kkenfaglig personell, folkehelsekoordinatorer i kommuner, pedagogisk personell, ansatte i NAV, frisklivssentraler, L\u00e6rings- og mestringssentra eller helsestasjoner.\n\n\u00a0\nHovedinnholdet i kurset er: betydningen av sunne matvarevalg, \u00abfem om dagen\u00bb, regelmessige m\u00e5ltider, porsjonsst\u00f8rrelser, varedeklarasjoner, vann som t\u00f8rstedrikk, kostfiber, salt og sukker, fettkvalitet, samt praktiske \u00f8velser og matlaging. Det er utviklet en rekke verkt\u00f8y til bruk i undervisningen og til planlegging av kurs\u00f8ktene. Presentasjoner, faktaark og kurslederhefte ligger tilgjengelig p\u00e5 Helsedirektoratets nettsider.\n\nSist endret 19.05.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30df3ef3-b8f4-4ff3-9ad0-6741b86ab4e1"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/henvendelse-om-mote-med-dalai-lama/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:38Z", "text": "\n\nFoto: Utenriksdepartementet\n\n# Henvendelse om m\u00f8te med Dalai Lama\n\nUtenriksminister B\u00f8rge Brende har i dag besluttet at norske myndigheter ikke vil m\u00f8te Dalai Lama under hans kommende bes\u00f8k til Norge i mai.\n\n30.04.2014\n\n\\- Dette har v\u00e6rt en vanskelig beslutning. Etter en helhetsvurdering, og med utgangspunkt i at det ikke har v\u00e6rt politisk kontakt mellom Norge og Kina siden 2010, har jeg kommet til at det ikke vil v\u00e6re riktig av norske myndigheter \u00e5 m\u00f8te Dalai Lama, sier utenriksminister B\u00f8rge Brende.\n\nUtenriksdepartementet har i dag informert Den norske Tibetkomiteen om at representanter for norske myndigheter ikke vil m\u00f8te Dalai Lama i forbindelse med hans forest\u00e5ende bes\u00f8k til Norge.\n\n\\- Det er uheldig for Norge at det ikke er normal kontakt mellom landene, og etter mitt syn heller ikke i Kinas interesse. Vi arbeider systematisk og langsiktig for \u00e5 reetablere normal kontakt med Kina. Et m\u00f8te mellom norske myndigheter og Dalai Lama vil gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 normalisere forholdet og f\u00f8re til at det tar enda lengre tid. Vi m\u00e5 unng\u00e5 en ytterligere forverring av forholdet. Dette m\u00e5 vi v\u00e6re \u00e6rlige og \u00e5pne om, sier Brende.\n\nP\u00e5 svar til sp\u00f8rsm\u00e5l i sp\u00f8rretimen onsdag 23. april sa Utenriksministeren f\u00f8lgene:\n\n\\- Norge er i en unikt vanskelig situasjon n\u00e5r det gjelder forholdet til Kina.\n\n\\- Jeg vet ikke om noe annet vestlig land som ikke har hatt politisk kontakt med Kina p\u00e5 n\u00e6rmere fire \u00e5r. Jeg vet ikke om noe annet vestlig land som ikke kan ta opp menneskerettigheter direkte med Kina. Jeg vet ikke om noe annet vestlig land som ikke kan diskutere de store klimautfordringene, jeg vet ikke om noe annet vestlig land som ikke kan sitte ned med Kina og diskutere med landet, som et fast medlem av sikkerhetsr\u00e5det, utfordringene i Syria. Hvordan skal vi adressere sult i Sahel. Hvordan skal man forholde seg til atomv\u00e5penprogrammet i ulike land, og nedrustningssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a6822d6-6e75-45ac-9e95-c79cce44c628"}
{"url": "https://acapp.no/2011/03/09/hva-skjer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:39Z", "text": "Her er A Cappellissimos plan for resten av \u00e5ret. Ser deg p\u00e5 konsert\\!\n\n  - **29. mai: Konsert. Mozartmessen i Berg kirke kl 18.**\n  - 17.-19. juni: Koret deltar ved sangerstevnet p\u00e5 Strindheim.\n  - 9.-11.september: \u00d8vingshelg for koret.\n  - 7.-8. oktober: Deltakelse i Landskonkurransen for kor, i Trondheim.\u00a0 ****\n  - **10. november: Caf\u00e9konsert med Berg og Singsaker Veterankorps.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5d2fa19-0931-4756-9df7-4418a68363d9"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/219188-Onsdagsbabbel+Ikke+sant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:37Z", "text": "# Onsdagsbabbel? Ikke sant?\n\nN\u00e6rmer seg helga\\!  \n  \nBable i vei\\! N\u00e5 ses vi snart folkens :)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 23 sep. 2009 06:21  \nm\u00e5 legge m\u00e6 nu kjenne \u00e6\\! :)\n\nHei hei=) Ha en god dag alle sammen\n\nGooood morgen\\!  \nJ\u00f8ss, nytt design p\u00e5 sukker idag gitt, n\u00e5 ogs\u00e5 med slem/ufin og fake knapp p\u00e5 profilene :)\n\nGod morgen alle sammen, hvordan er st\u00e5a?\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 11:50  \n\nBegynner \u00e5 g\u00e5 over n\u00e5 :P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes on. 23 sep. 2009 11:51  \n\nhahahahahaha;P ace, din gris;P\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 12:00  \n\n:D  \n  \nmen.. sier vel litt om deg ogs\u00e5 lashes :P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes on. 23 sep. 2009 12:15  \n\nhmmm, joda... gj\u00f8r vel det;P\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 12:19  \n\nhehe .. alle de nye fake profilene som dukker opp her hele tiden er jo s\u00e5 veldig innlysende.  \n  \nDe skriver p\u00e5 engelsk, morsm\u00e5l er norsk, dialekt er nordlending, og alle er 33 \u00e5r, navnet er veldig \"\u00f8stblokk\", og bildene er litt vel \"proffe\" (siste var bilde av ei som tydeligvis drev med voksenfilm :P )\n\nSkjult ID med pseudonym jantore78 on. 23 sep. 2009 13:05  \n\nhmmmm  \n  \nny design p\u00e5 sukker i dag gitt. likte ikke at n\u00e5r man klikker p\u00e5 for \u00e5 se p\u00e5 en profil s\u00e5 kommer den opp somm et vindu inni det eksisterende vinduet. m\u00e5 ha sukker i egen browser n\u00e5 da :(\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 13:09  \n\nehh.. hvorfor i egen browser?  \nFungerer som f\u00f8r, bortsett fra pop-up vinduet.\n\nSkjult ID med pseudonym lewis on. 23 sep. 2009 14:46  \n\nHatt to nye kj\u00f8retimer p\u00e5 sykkel\\! Moroooo. N\u00e5 skal jeg snakke emd Fjellinjen. Nummer 54 f\u00f8r en marit larsen og venke knutson sang. N\u00e5 er det venke knutson igjen. S\u00e5 jeg m\u00e5 nesten sp\u00f8rre meg om det er meningen at man skal bli sur og grinete F\u00d8R man har begynt \u00e5 krangle med dem.\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 16:49  \n\ns\u00e5nn, n\u00e5 er jeg klar for festen p\u00e5 l\u00f8rdag.  \nBare igjen \u00e5 komme meg over fjellet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 23 sep. 2009 17:13  \n\nJobber med hytteturen, gir meg ikke og skal hale i land de siste kvinnfolka vi trenger for \u00e5 f\u00e5 turen gjennomf\u00f8rt.\n\nSkjult ID med pseudonym Borgersen on. 23 sep. 2009 18:04  \n\ngod ettermiddag/kveld alle sammen\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 18:57  \n\nSer ut som de fleste driver \u00e5 pusser skoene og stryker skjorta til helgen.\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 23 sep. 2009 19:03  \n\nHehe, ja her var det stille, men er jo ingen av dere som er her \u00e5 prater n\u00e5r jeg er v\u00e5ken, natterstid ;)  \n  \nN\u00e5 skal jeg faktisk legge opp ei bukse til helga :) Litt tidlig \u00e5 ta p\u00e5 mascaraen enda\\! :)  \n  \nEr det noe p\u00e5 tv i dag? X-faktor er det ja.. litt arti\\!\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 on. 23 sep. 2009 19:06  \n\nNy sesong av House begynner i dag...\n\nSkjult ID med pseudonym Acelezz on. 23 sep. 2009 19:08  \n\npause mellom episodene av Two and a half men, s\u00e5 litt tid til fjas. Ellers ikke mye spennende p\u00e5 TV f\u00f8r Royal Pains begynner :)  \n(driter i fotballen)  \n  \nHadde funnet frem kl\u00e6r for helgen, men har muligens endret mening, s\u00e5 m\u00e5 kanskje en ny tur i skapet..\n\nSkjult ID med pseudonym pusen on. 23 sep. 2009 19:09  \n\n\u00e5\u00e5\u00e5.. kanskje pr\u00f8ve det \u00e5 da\\! :) Ikkje sett d f\u00f8r\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lewis on. 23 sep. 2009 22:06  \n\nN\u00e5 er jeg trist og lei meg. :(\n\nSkjult ID med pseudonym aas on. 23 sep. 2009 22:08  \n\nJeg er veldig happy og gleder meg til trysil tur neste helg, siden jeg ikke kan komme p\u00e5 sukkerfest :)\n\nSkjult ID med pseudonym Elfrodo on. 23 sep. 2009 22:10  \n\ntror jeg vet hva du sikter til, lewis...hehe\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 on. 23 sep. 2009 22:11  \n\nMolde i finalen. Da er det bare \u00e5 sl\u00e5 Aalesund i morgen, s\u00e5 er det Europa neste \u00e5r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52097bfc-b18a-4d3c-a2f0-860fae41a876"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Popular-pappablogg-boyer-av-for-privatlivets-fred-216436b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:48Z", "text": "# Popul\u00e6r pappablogg b\u00f8yer av for \"privatlivets fred\"\n\nKristine Grue Langset\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:22\n\nPublisert: 08.jul.2010 12:36\n\n  \n  - \n    \n     Alex Schulman har hatt stor suksess med bloggen \\\" Att vara Charlie Schulmans pappa\\\". Men n\u00e5 kommer siste innlegg.  FOTO: FLICKR / LDRBRS \n\nAlex Schulman mener datteren Charlie n\u00e5 fortjener litt fred og ro. Den popul\u00e6re svenske pappabloggeren poster i kveld sitt siste innlegg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI ett \u00e5rs tid har Alex Schulman drevet bloggen \" Att vara Charlie Schulmans pappa\" p\u00e5 Aftonbladet Wendela.\n\n## Fra baby til barn\n\nI bloggen har lesere f\u00e5tt f\u00f8lge datteren Charlie, forloveden Amanda og ham selv i liv og levnet, helt siden datteren kom til verden i fjor sommer.\n\nMen i kveld kommer siste innlegg.\n\n\n\nFOTO: FAKSIMILE AFTONBLADET WENDELA\n\n\u2014 Min datter er i ferd med g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re baby til \u00e5 bli en liten jente, det skal hun f\u00e5 gj\u00f8re i fred, sier Schulman til samme avis.\n\n\u2013 Charlie har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et foster til \u00e5 bli et menneske med egen personlighet. Det er p\u00e5 tide \u00e5 respektere personligheten og integriteten hennes, skriver han p\u00e5 bloggen sin.\n\n## Personlighet\n\nSchulman skriver f\u00f8lgende p\u00e5 bloggen sin:\n\n\" Da jeg begynte \u00e5 blogge om Charlie var hun en liten baby. I dag f\u00f8les det mer som hun er en liten jente. Hun har utviklet en personlighet, hun liker spaghetti og kj\u00f8ttsaus, men hater laks. Hun er venstrehendt, hun er morgentr\u00f8tt. Hun liker \u00e5 bli kilt under f\u00f8ttene, men ikke i armhulen. Hun liker \u00e5 kjenne p\u00e5 lammeull\"\n\n\u2014 En ting er \u00e5 blogge om sin baby. Det handler jo f\u00f8rst og fremst om hvordan jeg som pappa takler foreldrerollen. Men n\u00e5 har vi kommet til et punkt der babyen er blitt en jente, og jeg synes hun skal f\u00e5 v\u00e6re i fred, sier pappa Axel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de6ad587-4327-4291-9c49-48072f60a765"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010756399/s320wi-dlp-projektor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:52Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Bildeforhold**\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Plasser S320wi s\u00e5 n\u00e6r som 40 cm (16\") unna projeksjonsoverflaten. N\u00e6rprojeksjon skaper skyggefrie bilder\n  - Imponer publikum med 3D-funksjonaliteten til S320wi\n  - V\u00e6r fleksibel med avanserte, interaktive, tr\u00e5dl\u00f8s- og nettverksadministrasjonsfunksjoner\n\nHold p\u00e5 oppmerksomheten med skyggefri 3D-projeksjon. Hold tr\u00e5dl\u00f8se presentasjoner med S320wi-projektoren med interaktive funksjoner og nettverksfunksjonalitet.Plasser S320wi-projektoren s\u00e5 n\u00e6r som 40 cm (16\") fra projeksjonsoverlaten. Reduser bilder med skygger med en n\u00e6rprojektor.Med en HDMI-port kan du projisere multimedieinnhold fra PC-en, DVD-spilleren, Blu-ray Disc-spilleren, spillkonsollen eller DVR-enheten.Gj\u00f8r et varig inntrykk med utrolige 3D-bilder n\u00e5r du holder presentasjoner med S320wi-projektoren.Oppmuntre til samarbeid med interaktiv projeksjon. Pennen som f\u00f8lger med kommuniserer med s\u00e5 godt som alle programmer, og den kan brukes direkte p\u00e5 skjermen fra opptil 9 m (29,5\") unna.Projiser uten PC eller fra en tr\u00e5dl\u00f8s enhet ved hjelp av multimedie- og tr\u00e5dl\u00f8s funksjonalitet. Med presentasjoner fra flere PC-er, firedelt lerret og lydprojeksjon holder du p\u00e5 oppmerksomheten til publikum.Projiser fra alle datamaskinene i nettverket, styr str\u00f8mforbruket og oppdater S320wi-projektorene via nettverket eller via Crestron Roomview.Programmer oppstartsbildet til \u00e5 vise logoen din. Du blir fleksibel med projeksjonsmuligheter b\u00e5de foran og bak. Projiser fra et bord, stativ eller montert p\u00e5 veggen (monteringssett selges separat).\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "131ef69a-c42c-4649-b31e-d64aedc05fe0"}
{"url": "http://sva.no/nyheter/skrev-seg-inn-i-norsk-pokerhistorie/19.6981", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:59Z", "text": "\n\nTO NIERE: Par i niere i siste runde var nok for Magne Andreassen til \u00e5 g\u00e5 til topps i seniorNm p\u00e5 nettet.  \nFoto: J\u00f8rn Fossmo\n\n## Skrev seg inn i norsk pokerhistorie\n\nMagne Andreassen gikk til topps i norgesmesterskapet i poker for seniorer sist helg. Mesterskapet ble avviklet p\u00e5 nett og for f\u00f8rste gang i denne klassen. Magne har dermed tatt en plass i norsk pokerhistorie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11532c40-08c9-422c-b94d-d0b0ff4e9432"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Viktig-a-iverksette-tiltak-raskt-301937b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:24Z", "text": "  - \n    \n      \n    ULYKKESSTEDET: Utforkj\u00f8ringen skjedde mellom Aurland og Fl\u00e5m i Sogn og Fjordane. Arkivfoto: Arne Veum\n\n# \\- Viktig \u00e5 iverksette tiltak raskt\n\nStatens havarikommisjon for transport varsler nye regler for tungtrafikken etter d\u00f8dsulykke i Aurland.\n\nMarianne Nilsen\n\n 20. jan. 2015 07:12 \n\n12\\. desember i fjor d\u00f8de en 28 \u00e5r gammel mann etter at vogntoget hans kj\u00f8rte ut av veien og veltet ned mot sj\u00f8en ved Kvitt. Ulykken skjedde p\u00e5 E16 mellom Aurland og Fl\u00e5m.\n\nStatens havarikommisjon for transport (SHT) har n\u00e5 gjennomf\u00f8rt en forunders\u00f8kelse av denne d\u00f8dsulykken og flere lignende ulykker, og tilr\u00e5r at det raskt blir iverksatt tiltak.\n\nIf\u00f8lge SHT kj\u00f8rte lastebilen i Aurland med en slepvogn som var lastet med to krokcontainere.\n\n\u2014 Forel\u00f8pige funn viser at lastebilen veltet, og vogntoget skled/kj\u00f8rte til slutt ut av veien i en venstrekurve. Det ble liggende p\u00e5 utsiden av veibanen - delvis i sj\u00f8en, og f\u00f8reren omkom, skriver SHT i rapporten.\n\n## Nye sikkerhetstiltak\n\nUnders\u00f8kelsen omfatter ogs\u00e5 en ulykke som skjedde p\u00e5 Rv 22 ved Borgen Bru i Skedsmo 26. november i fjor. Der l\u00f8snet krokcontaineren og falt ned i veibanen. En personbil kolliderte med containeren.\n\n\u2014 Det var kun lettere personskader, men marginene til et langt alvorligere utfall var sm\u00e5, skriver de.\n\nSHT mener at disse og flere tilsvarende ulykker og uhell viser betydningen av at f\u00f8rere, transportbedrifter og myndigheter prioriterer sikkerheten ved denne typen transport - og holder oppmerksomheten rettet mot riktig bruk og valg av feste og sikringsmateriell for slike transporter.\n\n\u2014 Forel\u00f8pige funn tyder p\u00e5 at det er likhetstrekk med det en har funnet i tidligere unders\u00f8kelser, og SHT vil vurdere om det er grunnlag for \u00e5 fremme nye sikkerhetstilr\u00e5dinger, st\u00e5r det videre.\n\nSHT har tidligere unders\u00f8kt sikkerhetskritiske forhold ved krokcontainertransport, og har ogs\u00e5 varslet Statens vegvesen om sikkerhetskritiske forhold knyttet til slike transporter i eget brev den 30.06.2011. \\#\\# Betydelig skadepotensial\n\nI en av unders\u00f8kelsene, som omfatter fire ulykker, trekker SHT frem slitasje, mangler og svakheter hos b\u00e5de krokcontainere, krokl\u00f8ftp\u00e5bygg og tilhengere.\n\nSHT foresl\u00e5r at blant andre Norges Lastebileier-Forbund (NLF) iverksetter tiltak som kan bidra til at daglig sj\u00e5f\u00f8rkontroll ved krokcontainertransport gir et forbedret sikkerhetsniv\u00e5.\n\nEt annet tiltak er at Statens vegvesen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, etablerer systematisk oppf\u00f8lging av tilstand p\u00e5 krokcontainere, p\u00e5bygg og innfestingspunkter.\n\nNoen av sikkerhetstilr\u00e5dingene som ble avgitt etter disse unders\u00f8kelsene er enn\u00e5 ikke lukket.\n\n\u2014 Det at lignende ulykker fortsatt skjer, og forel\u00f8pige funn etter disse ulykkene, viser at det er viktig at det iverksettes tiltak raskt. Det er fortsatt et betydelig potensial for bedre sikkerhet ved slike transporter som har et betydelig skadepotensial i trafikken.\n\n# Fakta: Statens havarikommisjon for transport (SHT)\n\nEr en fast uavhengig unders\u00f8kelseskommisjon for transportulykker. Det startet med luftfart i 1989, og har siden blitt utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte jernbane, veitrafikk og sj\u00f8fart. Form\u00e5let med unders\u00f8kelsene er \u00e5 utrede forhold som antas \u00e5 ha betydning for forebyggelsen av transportulykker. SHT skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc1692c-7db1-406a-b218-b60dc6e813fe"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kong-neptun-og-perlejakten-else-barratt-due-9788242132284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:38Z", "text": "##### Omtale Kong Neptun og perlejakten\n\n Kong Neptun er hersker over havet. Han bor i et praktfullt slott sammen med sin vakre kone dronning Amfitrite.  \nHan \u00f8nsker \u00e5 gi henne noen sjeldne perler, og for \u00e5 finne dem m\u00e5 han dra langt avg\u00e5rde til Det svarte hav. Kong Neptun tar med seg to sverdfisker som er tjenerne hans, og p\u00e5 reisen til Det svarte hav har de mange spennende opplevelser.  \nDe treffer blant annet den morsomme blekkspruten Octopus, skumle sj\u00f8dyr og etterhvert kong Neptuns st\u00f8rste fiende, Felix.  \nDette er en serie som er skrevet av Else Barratt-Due for Barnetimen for de minste, og som ble tildelt en pris p\u00e5 den nordiske radiofestivalen for barn og ungdom, Prix Nordica, i 1996.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d89e4667-0b8a-4cc4-aae8-9695613d75ea"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Blinde-barn-far-ikke-skoleboker-i-tide-45527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:28Z", "text": "# Blinde barn f\u00e5r ikke skoleb\u00f8ker i tide\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.apr.2015 00:18\n\nPublisert: 04.apr.2015 00:18\n\n  \n\u00c5tte av ti blinde barn har opplevd at punktskriftsb\u00f8kene de trenger i undervisningen, har kommet for sent eller ikke blitt levert i det hele tatt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er en fersk unders\u00f8kelse som Ipsos har laget for Norges Blindeforbund, som viser at sv\u00e6rt mange skoleb\u00f8ker med punktskrift kommer for sent, melder NRK.\n\n\u2014 Det er helt uakseptabelt. Dette gj\u00f8r at man ikke f\u00e5r fulgt med i faget, sier Sverre Fuglerud, informasjons- og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.\n\nHan sier det har skjedd en revolusjon de siste \u00e5rene, med sv\u00e6rt mange skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker som er blitt tilgjengelige med punktskrift. Men denne fremgangen m\u00e5 ogs\u00e5 skje for b\u00f8ker i skolen, mener Fuglerud.\n\nDet er den spesialpedagogiske st\u00f8ttetjenesten for kommuner og fylkeskommuner, Statped, som har ansvaret for at punktskriftsb\u00f8kene blir levert i tide, sier avdelingsdirekt\u00f8r Niels-Erik Mathiassen i Statped til kanalen.\n\n\u2014 Hvis dette stemmer, s\u00e5 m\u00e5 vi se p\u00e5 de prosedyrene vi har. Vi m\u00e5 ha en dialog med skolene for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva som m\u00e5 forbedres, sier Mathiassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e840f16-4e5b-4a30-bd48-18050c4f0bd0"}
{"url": "http://www.byfabrikken.no/2012/11/apen-idekonkurranse-om-historieparken-i-bjorvika/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:52Z", "text": "Tidligere arrangementer 16. november 2012 13:38\n\n\n\nMiddelalderparket i dag, inneklemt mellom tunge trafikkmaskiner og jernbane, i fremtiden\u2026?\n\nMellom Bj\u00f8rvikas skinnende glassfasader, 1900-tallets jernbanebebyggelse, 1600-tallets biskopsete og middelalderens ruiner er det faktisk et parkomr\u00e5de uten en konkret plan\\!\n\n**Kanskje du har en id\u00e9 for parkens fremtid?**\n\nByFabrikken har gleden av \u00e5 invitere til en \u00e5pen id\u00e9konkurranse der vi utfordrer alle til \u00e5 fremme ideer, forslag eller planer for hvordan du/dere \u00f8nsker at Bj\u00f8rvikas nye (historie?) park skal se ut og fungere. Parkomr\u00e5dets beliggenhet og komplekse fortid gir unike muligheter til \u00e5 formidle byens historiske utvikling og til samtidig \u00e5 se p\u00e5 \u00f8nsker og muligheter for fremtiden.\n\nKonkurransen er \u00e5pen for alle, og bidragets format er valgfritt (skisse, essay, en plan, en video, bilder osv). Du/dere kan ta utgangspunkt i hele parken, eller velge ut et eller flere delomr\u00e5der; ved vannspeilet, ved Borgen, ved skinnegangene, ved middelalderruinene osv. Mer detaljert informasjon eller kartgrunnlag finner du her\n\n\u00a0\n\n**Siste innleveringsfrist er fredag 4. januar 2013**\n\nBidragene sendes elektronisk til  \n*firstname.lastname@example.org*  \neller til postadresse:  \nByFabrikken v/Polyteknisk Forening, Rosenkrantz gate 7, 0159 Oslo\n\nFor mer info om\u00a0konkurransen se\u00a0www.byfabrikken.no/parkunderlag/, eller ta konktakt med ByFabrikken ved  \nKaroline Birkeli: 47448431  \nIngeborg Apall-Olsen: 91573102  \nEpost: email@example.com \n\n\u00a0\nENGLISH DESCRIPTION\nPark of history in Bj\u00f8rvika, Oslo\n\nIn between shiny glass-facades, railway-buildings from 19th century and ruins from middle-age is an area designated as park, but not at all planned yet\\!\n\nDo you have an idea for the future of this park?Byfabrikken, an free association of young planners in Oslo, decided to initiate an open idea-competition. We ask everybody to present his / her idea. What do you imagine how the park should look like?You can choose your way of presentation (e.g. sketch, essay, video, \u2026) and you are free to choose whether you prefer working on the entire Park or\u00a0 just a part of it.\n\nThe 10 best proposals will be presented in an exhibition.\n\nThe three winners\u00a0 get 3000 NOK and free entrance to \u00d8yafestival (a music-festival on that very spot in Oslo). In addition their proposal will be presented in both, Arkitektnytt and Arkitektur N (2 norwegian architecture/urbanism magazines).\n\nYou can send your proposals to (e-mail) firstname.lastname@example.org or (landmail) to ByFabrikken v/Polyteknisk Forening, Rosenkranzgate 7, 0159 Oslo\n\nDeadline: friday 04.01.2013 at 11:59 pm\n\nFor more information : check www.byfabrikken.no/parkunderlag/\n\nInformation: This is an idea-competition. It's aim is to encourage a broad interest and an public discussion about the future of this park and Bj\u00f8rvikas development. We managed to involve a highly qualified jury. Byfabrikken is a young ngo and has been sponsored for the prices and will try increase prices in numbers and amount. Byfabrikken will try to provide more information, pictures and CAD drawings.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82d104b5-5881-4357-a214-896d1d9382fc"}
{"url": "http://plan-b.no/artists-stian-sivertzen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:39Z", "text": "\n\nHan er en av Norges og verdens aller beste snowboarkj\u00f8rere. Han har deltatt p\u00e5 7 X-Games og to OL. Han har smilt d\u00f8den i hvit\u00f8yet to ganger, men har begge ganger kommet sterkere tilbake.\n\n  - Foredrag: Det finnes alltid en opptur\nMed ekstrem treningsvilje og mental styrke har Stian gull i OL 2018 som sitt neste store m\u00e5l. I foredraget \u00abDet finnes alltid en opptur\u00bb snakker Stian om opp- og nedturene, men ikke minst viktigheten av \u00e5 v\u00e6re positiv og se mulighetene fremfor utfordringene. \n\nSom en nykommer i 07/08 overrasket han hele verdenseliten med 2. plass i verdenscupen sammenlagt og ble kalt \"the young gun from Norway\".\n\nUnder pr\u00f8ve-OL i januar 2009 ble Stian hardt skadd. Han ble lagt i koma med sprukket hovedpuls\u00e5re, brist og brudd i store deler av overkroppen. P\u00e5 grunn av hodeskader m\u00e5tte Stian l\u00e6re seg og g\u00e5 p\u00e5 nytt, og mot alle odds og legenes sp\u00e5dom\u00a0deltok Stian i OL \u00e5ret etter.\n\nP\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r kjemper Stian igjen i verdenstoppen og alt ligger til rette for nok en topplassering sesongen 15/16. Men igjen er Stian d\u00f8den n\u00e6r, blir plutselig alvorlig syk med en infeksjon i hovedpuls\u00e5ra og blir i januar 2016 igjen lagt i koma.\n\nSommeren 2016 er Stian tilbake, mer motivert en noen gang og jobber n\u00e5 m\u00e5lrettet mot OL 2018. Med en positiv innstilling, et sjarmerende smil, smittende latter og et p\u00e5gangsmot og psyke utover det vanlige er Stian en gledesspreder og et stort forbilde for unge som gamle.\n\n\n\nEr du interessert i \u00e5 booke Stian Sivertzen? Ring manager Marius Hoff Magnuss\u00f8n, s\u00e5 hjelper vi deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7b38e4-1fe4-4469-ad9d-a24d01a8996e"}
{"url": "http://klarsynte.no/?p=568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:55Z", "text": "\n\n# Forteller hva fremtiden byr p\u00e5\n\n Lagt inn 1. august 2016   Av Klarsynte.no   0\n\n**Vil du vite mer om fremtiden, kj\u00e6rlighet og \u00f8konomi, eller har du kj\u00f8rt deg fast og finner ikke en l\u00f8sning p\u00e5 problemene?**\n\nJeg kan hjelpe deg ut av uf\u00f8ret og fortelle hva fremtiden har \u00e5 by p\u00e5.\n\nBruker bordkort og englekort som hjelpemiddel.\n\nHar ogs\u00e5 psykologisk bakgrunn.\n\nMange faste kunder og veldig gode tilbakemeldinger.\n\n> Velkommen til en hyggelig prat p\u00e5 tlf 829 95 556 (kr 26,00/min)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c2cd0fc-8acb-40ec-b300-7bb2199bb558"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/side/97", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:56Z", "text": "# Sukkerforum\n\n## Hei\n\nSiste svar l\u00f8. 18 okt. 2014 00:36 (3 svar)\n\n(mann 20 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\n\nHei alle sammen\n\n## Dominans\n\nSiste svar fr. 17 okt. 2014 23:22 (91 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Trinity\n\nJeg har v\u00e6rt med noen menn som har likt \u00e5 ta en litt r\u00f8ff rolle i sengen - innimellom. Jeg har egentlig \u00f8nsket \u00e5 ta det en god del lenger men jeg har ikke hatt inntrykk av at de har \u00f8nsket det og har ikke helt f\u00e5tt meg til \u00e5 sp\u00f8rre. S\u00e5 da gj\u00f8r jeg det her :)  \n  \nS\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til gutta er: Hvor vanlig er det at dere fantaserer om og faktisk \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re dominant sex, eller er det turnoff?\n\n## Profiler uten bilde\n\nSiste svar fr. 17 okt. 2014 13:03 (11 svar)\n\nHar Sukker vurdert om profiler uten profilbilde f eks ikke skal ha full tilgang til profiler med bilde? Jeg sp\u00f8r fordi det sl\u00e5r meg, og jeg f\u00f8ler, at mange uten bilde blir gratispassasjerer ifht oss som har profilbilde. Det er noe som er feil her inne....\n\n## Informasjon om B\u00f8sseb\u00e6rerdatene\\!\n\nHei, vi matcher p\u00e5 harde livet her og trenger fortsatt \u00e5 finne en matchende partner til en del.  \nDerfor trenger vi n\u00e5 flere:  \n  \n## Sex og religi\u00f8sitet\n\nSiste svar to. 16 okt. 2014 22:07 (33 svar)\n\nJeg har flere ganger understrekt at jeg ikke \u00f8nsker meg en kvinne som er s\u00e5 seksuelt aktiv, aller helst \u00f8nsker jeg at hun avst\u00e5r fra all sex i ung alder.  \n  \nMen noen har f\u00e5tt det for seg at siden jeg \u00f8nsker meg en ur\u00f8rt kvinner s\u00e5 tror de samtidig at jeg \u00f8nsker meg en religi\u00f8s, troende kvinne. Da blir jeg provosert, jeg er ikke religi\u00f8s selv jeg er ateist s\u00e5 det holder og jeg \u00f8nsker meg aller helst en kvinne som ikke har noen gudetro.  \n  \nDet er vel ikke s\u00e5nn at hvis man avst\u00e5r fra sex, s\u00e5 er man automatisk en religi\u00f8s person? Da kan jeg si dere tar feil, for det stemmer ikke med mitt vedkommende.\n\n## Forum\n\nSiste svar to. 16 okt. 2014 18:51 (26 svar)\n\n(kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud) Privat melding\n\nJeg er helt fersk her inne, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner generelt sv\u00e6rt lite :P  \n  \nJeg leste gjennom en del foruminnlegg f\u00f8r i dag, og tenkte n\u00e5 at jeg skulle se om det var noe nytt p\u00e5 innleggene.. Men da var de borte. Er p\u00e5 Sukker via mobil.  \n  \nEr de slettet av TS eller havner de i et slags hemmelig arkiv? Takker for svar\\! :)\n\n## \u00c6rlighet og respekt for andre \\!\\!\\!\n\nSiste svar to. 16 okt. 2014 15:00 (30 svar)\n\nNoen ganger lurer jeg p\u00e5 hva som gj\u00f8r at enkelte kan v\u00e6re s\u00e5 u\u00e6rlige og useri\u00f8se her inne p\u00e5 sukker. Skulle tru at enkelte ikke eide det man kaller normal folkeskikk \\!\\!\\!\\!  \nHar v\u00e6rt her inne noen mnd n\u00e5 og skrevet med en del, men skrevet masse med 4 stk, og da mener jeg mange timer om dagen/kvelden i ca 14 dager. En snakker om alt og det blir som det h\u00f8r og b\u00f8r ogs\u00e5 en del fl\u00f8rting n\u00e5r man snakker s\u00e5pass lenge. Og det \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og stole p\u00e5 noen har v\u00e6rt en tema som har v\u00e6rt snakket en del om, det \u00e5 ikke bare plutselig utebli. Og jo da disse mennene er ikke slike som bare uteblir, de vil evt avslutte dette p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te. Men hva har skjedd ??? Jo, plutselig var det BOM STILT uten noen forklaring, og s\u00e5 har de deaktivert seg. Er det mulig ??? Kan man ikke stole p\u00e5 noen lengre?  \nBlir ikke fristet til \u00e5 ta kontakt med noen nye n\u00e5r man opplever dette flere ganger p\u00e5 rad.\n\n## Colorline\n\nIngen svar\n\n(mann 29 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\n\nNoen som skal ta Kiel b\u00e5ten 1 November ?  \nhadde v\u00e6rt koselig \u00e5 se noen fra sukker :)\n\n## Grue seg til 1. date?\n\nSiste svar on. 15 okt. 2014 21:31 (19 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym bakerinnen\n\nHvorfor gruer man seg slik til f\u00f8rste date?  \n  \nDet er helt grusomt....jeg har sovet d\u00e5rlig og sitter og funderer p\u00e5 hva jeg skal si og hva jeg skal ha p\u00e5 meg?  \n  \nJeans eller en casual bomullskjole? H\u00e5ret satt opp eller det lange h\u00e5ret hengende ned? Gjerne svar fra guttene :P  \n  \nJenter: st\u00f8vletter utenp\u00e5 jeans eller lave casual vintersko. Skinnjakke som er stram og som fremhever kroppen eller lang boblejakke som man nesten drukner litt i?  \n  \nJeg er ikke typen som er nerv\u00f8s eller usikker. Jeg f\u00e5r nok oppmerksomhet i det daglige og p\u00e5 byen men akkurat n\u00e5 kjenner jeg at jeg gruer meg veldig :p  \n  \nHan er s\u00e5 peeeeeen...sukk\\!  \n  \nKan noen si noe som roer meg litt ned? hehe...  \n  \nGruer man seg fordi man liker personen ekstra godt? Jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke litt p\u00e5 dette for \u00e5 unng\u00e5 at det samme skjer om jeg skal treffe noen andre i fremtiden... kan det hende at vi har snakket med hverandre for lenge f\u00f8r vi m\u00f8tes? Nei det finnes vel ikke noe fasitsvar p\u00e5 dette men er det flere der ute som har det s\u00e5nn?  \n  \nHa en fin tirsdag alle sammen\\!\n\n## M\u00f8tt noen her inne?\n\nSiste svar on. 15 okt. 2014 18:40 (23 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym trallala\n\njeg har n\u00e5 etter fler \u00e5r m\u00f8tt en her inne, vi har v\u00e6rt venner p\u00e5 Facebook osv. Vi hadde f\u00f8rst en kontakt inne p\u00e5 nettby da det fremdeles var, og vi har alltid hatt en greie. N\u00e5 etter mange \u00e5r m\u00f8tte vi hverandre, vi ser hverandre hver uke og har det veldig hyggelig. Men s\u00e5 lurer jeg p\u00e5, om han fremdeles sitter \u00e5 chatter med andre her inne, selv om... Kjenner jeg blir litt forn\u00e6rmet n\u00e5r jeg i tillegg ser at han f\u00e5r snap av noen som er yngre enn meg.. Men vet ikke helt hva jeg skal f\u00f8le rundt det. Er det bare s\u00e5nn det er n\u00e5r man fremdeles er i en dating prossess kanskje? Det jeg f\u00f8ler er jo at han s\u00f8ker etter noe bedre men. Begge er her inne fremdeles da. (M\u00e5 si \u00e6rlig at jeg chatter med noen, men sier ogs\u00e5 at jeg dater en annen og vil se hvordan det utvikler seg)\n\n## Hva er egentlig reglene..?\n\nSiste svar ti. 14 okt. 2014 22:48 (8 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym 23\u00e5ring\n\nMulig jeg har misforst\u00e5tt opplegget litt :P  \nMen hvem er det egentlig som \"skal\" sende melding f\u00f8rst? Er det \u00e5 tr\u00e5kke over en grense om jenta sender f\u00f8rst..? :) For dersom jeg ser en profil jeg liker, s\u00e5 fors\u00f8ker jeg \u00e5 ta kontakt, men tenker snart det er noe galt med enten m\u00e5ten jeg skriver p\u00e5 eller profilen min. For det er veldig(\\!) mange som ikke svarer etter \u00e5 ha lest meldinga.. :P  \nOg hvorfor blir folk plutselig inaktive eller har deaktiverte profiler? Vil det si det samme som at jeg er blokkert..?  \n  \nHilsen sp\u00f8rsm\u00e5lstegnet..\n\n## Bilder av barna?\n\nSiste svar ti. 14 okt. 2014 20:18 (79 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Jenta76\n\nKan ikke skj\u00f8nne at det er lov \u00e5 legge ut bilder av barna sine her inne. Jeg synes det er skikkelig d\u00e5rlig d\u00f8mmekraft, og synes moderatorene burde gj\u00f8re en \"sensureringsjobb\" p\u00e5 den type bilder.  \n  \nBarn b\u00f8r beskyttes mot den type netteksponering.\n\n## ung gutt trenger hjelp\n\nSiste svar ti. 14 okt. 2014 13:40 (18 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym ung gutt\n\nHei,  \n  \nJeg er en ung gutt som ikke har mye erfaring med damer for \u00e5 si det s\u00e5nn og er d\u00e5rlig til \u00e5 tolke signaler, spesielt over chatting og meldinger.  \n  \nJeg kom for en uke siden overens med ei dame og fant tonen og sendte kontinuerlig med meldinger som vi enda gj\u00f8r. For det meste s\u00e5 er det jeg som stiller spm og hun svarer, ganske kvikt over en chatter app. Det jeg lurer p\u00e5 er om hun svarer p\u00e5 disse for \u00e5 kun v\u00e6re h\u00f8flig og ikke interessert. Hun svarer alltid, men siden hun ikke stiller spm og bare svarer s\u00e5 har jeg en \u00f8rliten f\u00f8lelse av at hun ikke er interessert. Mulig at jeg jeg tar feil, fordi som sagt, s\u00e5 har jeg ikke mye erfaring med damer.  \n  \nJeg setter pris p\u00e5 om det er noen som kan gi meg et r\u00e5d og hvis det hjelper s\u00e5 er hun ung.  \n  \nJeg takker i forveien for hjelp.\n\n## Hva skal man si?\n\nSiste svar ti. 14 okt. 2014 12:56 (31 svar)\n\n(kvinne 23 \u00e5r fra Buskerud) Privat melding\n\nkonseptet for sukker er tydelig for at folk skal finne hverandre.. Har det funket for deg??:)\n\n## Temal\u00f8s tr\u00e5d - Skravling er bra :-)\n\nSiste svar ma. 13 okt. 2014 21:23 (43 svar)\n\nTr\u00e5den for alle som \u00f8nsker en hyggelig prat om hva som helst\\!  \n  \nHyggelig om gamle travere og ikke minst nye ansikter  \nhar lyst til \u00e5 skrive noen ord :-)\n\n## Hvorfor gidder vi??\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 23:56 (33 svar)\n\nHvorfor gidder vi?? Eneste vi fungerer som er boost til usikre jenters selvtillit.\n\n## Singel?\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 22:54 (8 svar)\n\n(mann 39 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n.. Ja ser ut til at jeg skal bli norgesmester i single.. Hehehehehehhehe\n\n## Sukkertrollet ?\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 21:20 (18 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym msMarsipan\n\nHva er det med disse som starter en samtale, og tonen er bra. Men plutselig er de ikke aktive lengre ? Er det ett sukkertroll som sluker disse? i s\u00e5 fall, vurderer jeg at jeg avslutter medlemskapet f\u00f8r jeg selv blir slukt ... kjedelige greier at de bare forsvinner...\n\n## Godt det ikke var f\u00f8rste daten...\n\nNoe sier meg at han var veldig glad for at det ikke var f\u00f8rste daten han var p\u00e5 med henne.  \n  \n## Hva mener dere er h\u00f8y match\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 12:03 (24 svar)\n\nTenker jeg helt feil om jeg mener at alt under 90 ikke er en h\u00f8y match. Ikke at jeg legger s\u00e5 mye i disse tallene, men erfarer jo at de som ligger under 85 stort sett er noe helt annet enn det jeg s\u00f8ker her inne..  \nHva er en h\u00f8y match for deg?\n\n## Absolutte krav\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 11:47 (1 svar)\n\nFra tid til annen klikker jeg p\u00e5 resultatene helt bakerst i et s\u00f8k, de uten matchtall, og av og til f\u00e5r jeg da se at de har absolutte krav som vi ikke matcher p\u00e5. I dag var jeg innen om der jeg tydeligvis ikke n\u00e5r opp p\u00e5 \"fl\u00f8rtete\" og tenkte med meg selv at det var ikke videre intelligent bruk av matching-systemet. Hvor vanlig er det egentlig \u00e5 bruke absolutte krav?  \n  \nSelv tror tolkningen av b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5l og skala s\u00e5 subjektiv og marginene for klaff p\u00e5 absolutte krav s\u00e5 urimelig h\u00f8ye at jeg heller tar meg bryet med \u00e5 sile ut folk med h\u00f8yr\u00f8de blader manuelt. Og kanskje det hadde v\u00e6rt en fordel \u00e5 la seg blinde av kj\u00e6rlighet og g\u00e5 for dama med full klaff p\u00e5 alle punkter unntatt X. Derfor ingen absolutte krav i min matchprofil, selv om de nok eksisterer inne i hodet mitt.\n\n## Er det tabu \u00e5 kikke p\u00e5 profiler?\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 10:10 (54 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym datamann\n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5loggert noen timer n\u00e5 og hele 0 personer har valgt \u00e5 klikke seg inn p\u00e5 min profil. Hva skjer med det a?\n\n## Er det mange som kj\u00f8re dobbelt ????\n\nSiste svar s\u00f8. 12 okt. 2014 09:36 (21 svar)\n\nLurer p\u00e5 hvor vanlig det er \u00e5 date flere samtidig ? Er det mange som har opplevd \u00e5 ha blitt f\u00f8rt bak lyset ( kastet bort tiden p\u00e5 noen som \u00e5penbart ikke var moden ) ?\n\n## Aldersforskjell\n\nSiste svar l\u00f8. 11 okt. 2014 22:25 (24 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Oter1\n\nJeg har v\u00e6rt med en stund, men enn\u00e5 ikke sendt meldinger. Jeg finner ofte jenter hvor jeg liker utseende og profilteksten godt, og vi har en h\u00f8y match s\u00e5 jeg kunne tenke meg \u00e5 skrive, men s\u00e5 er det en begrensing da, jeg er noen \u00e5r eldre enn den grensen hun har satt for sin dr\u00f8mmepartner, selv om matchtreet har mange gr\u00f8nne blader og blomsten for alder ikke er vissen. Virker det frekt \u00e5 sende en melding til noen som \u00f8nsker seg litt yngre menn enn det jeg selv er eller b\u00f8r man respektere det de skriver? Jeg kan jo ikke f\u00e5 noe annet enn et nei eller ikke noe svar i det hele tatt?\n\n## useri\u00f8se profiler\n\nSiste svar l\u00f8. 11 okt. 2014 21:33 (4 svar)\n\nSynes det har v\u00e6rt mange henvendelser fra opplagt useri\u00f8se profiler i det siste. Noen har jeg rapportert selv, og noen er utestengt ganske umiddelbart, f\u00f8r jeg rekker \u00e5 rapportere.(kudos til sukker for \u00e5 v\u00e6re rask \u00e5 rydde opp)  \nAndre som opplever dette? Har v\u00e6rt medlem en stund, men siste uka har det v\u00e6rt flere tilfeller en i hele resten av perioden...\n\n## Hei alle Sukker-folk\\! Lurer p\u00e5 noe\\!\n\nSiste svar fr. 10 okt. 2014 20:12 (21 svar)\n\nDet jeg lurer p\u00e5 er hva dere syns om profilen? Det har v\u00e6rt noen innom, og jeg har snakket frem og tilbake med noen i det siste, har hatt en date, de fleste har lest og ikke svart etc. Sikkert fordi jeg er d\u00e5rlig p\u00e5 f\u00f8rstemeldinger, eller meldinger generelt sett, uansett f\u00f8ler jeg aldri at jeg taper noe n\u00e5r folk ikke svarer eller kan v\u00e6re \u00e6rlige om hva de vil uansett, hehe.  \nJeg tenker uansett at responsen kanskje kan ha noe med hvordan profilen er, bildene/leiligheten eller noe? Hvis det ikke har noe med det \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 er det greit, da bryr jeg meg ikke, men greit \u00e5 vite. :)  \n  \nS\u00e5 ja, da sp\u00f8r jeg dere som kanskje kan dette bedre enn meg, syns dere den ser bra ut? Hva tenker dere? Noe jeg kan forbedre?\n\n## Til dere jenter:\n\nSiste svar fr. 10 okt. 2014 11:37 (21 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym durrr\n\nAnta at jeg klikker meg inn p\u00e5 profilen din, men legger plutselig merke til at du har en venninne som jeg syns er kjempes\u00f8t. Hva burde strategien min v\u00e6re? (jeg har \u00e5penbart lyst til \u00e5 f\u00e5 kontakt med venninna di, og ikke deg)\n\n## Sex som betaling for date?\n\nSiste svar to. 9 okt. 2014 12:38 (69 svar)\n\n(kvinne 31 \u00e5r fra Hordaland) Privat melding\n\nHar vert p\u00e5 nokon sukkerdater - og det som har g\u00e5tt igjen p\u00e5 fleire av datene, er at mannen virkar som han vil ha sex sj\u00f8lv om daten har vore aldri s\u00e5 d\u00e5rleg - noko som gjer det heile enda meir kleint. Eg for min del f\u00f8ler at det blir litt s\u00e5nn der \"valuta for pengene\" opplegg. Eg tenker jo at sukker er litt meir seri\u00f8st enn diverse andre \"datesider\", men blir litt usikker etter slike tilfeller. Fleire som har opplevd det samme? Og korleis tankar har dikka mannfolk om akkurat dette?\n\n## Anyone wants to date me?\n\nSiste svar to. 9 okt. 2014 12:25 (2 svar)\n\n(mann 25 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\n\njust want to have friends here and to know someone\n\n## Kj\u00e6resten til ei p\u00e5 jobben er her\\!\\!\n\nSiste svar on. 8 okt. 2014 22:48 (42 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym kvinne\n\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du oppdager at kj\u00e6resten til ei p\u00e5 jobben er her? De har v\u00e6rt sammen i et halvt \u00e5r og hun er veldig forelska.  \nHan vet ikke hvem jeg er. Har aldri truffet han men sett bilder av han. Jeg er venn med henne p\u00e5 facebook og der er det jo bilder av de to sammen. Han har nesten samme profilbilde der som her. S\u00e5 jeg er sikker p\u00e5 ar det er han.  \nN\u00e5 har han satt hjerte p\u00e5 meg her inne... :-/  \nVi snakker om voksne folk, i slutten av 40-\u00e5ra.\n\n## \"Virker\" nettdating?\n\nEr det noen som faktisk kjenner noen som har truffet hverandre gjennom nettdating og har blitt et lykkelig par?  \nJeg synes det hele fortoner seg som en \u00f8rkesl\u00f8s rekke med mer eller mindre mislykkede dater...  \n\"Alle\" single nettdater, men har noen h\u00f8rt om flere enn en og annen perifer bekjent som har lykkes med \u00e5 finne noen for varig forhold..?\n\n## Sex som teller mest??\n\n(kvinne 39 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt mer eller mindre singel i 3 \u00e5r og inn og ut av denne  \n(nett)dating-greia, lurer jeg virkelig.....  \nN\u00e5 mener jeg ikke dere som sender meldinger som \"Jeg er k\u00e5t\" eller \"Lyst p\u00e5 kuk\"...det er jo nesten morsomt og ikke noe jeg tar seri\u00f8st. Selv om venninna mi og jeg har bestemt oss for \u00e5 starte et lite eksperiment. Sende melding til vilk\u00e5rlige mannfolk \"Lyst p\u00e5 fitte?\" og s\u00e5 se an reaksjonene ;o)))). Tror jeg aner svaret.... :p.  \nNei da, tenker p\u00e5 dere andre, hyggelige menn, som sender morsomme og hygelige meldinger. Hva er greia med at det s\u00e5 \u00e5 si alltid seinest i 4.-5. melding kommer et eller annet hint i retning sex?\\! Eller ikke bare et hint, men et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nDet virker som om mange f\u00f8rst vil teste ut sexen og/eller preferanser, fantasier osv og S\u00c5 kan man jo bli kjent p\u00e5 andre omr\u00e5der?\\! Er jeg gammeldags n\u00e5r jeg tenker at det burde v\u00e6re omvendt? Tiltrekningen kjenner man jo ganske s\u00e5 fort p\u00e5 uansett.  \nJeg anser meg som alt annet prippen og synes sex er en veldig viktig del av et forhold, men burde ikke det komme helt naturlig etter hvert som ting utvikler seg?\\! Og nei, man skal ikke vente i flere m\u00e5neder heller :p. Er ikke personen og personligheten viktigst?  \nHvorfor komme s\u00e5 ekstremt fort inn p\u00e5 dette temaet? N\u00e5r man er ute etter forhold vel \u00e5 merke. N\u00e5r man kun er ute etter sex er det selvf\u00f8lgelig noe annet.  \nEr det pga d\u00e5rlige erfaringer i tidligere forhold? Eller er det fordi den delen er viktigst?  \nSpent p\u00e5 om jeg f\u00e5r noen \u00e6rlige svar her n\u00e5 ;-)\n\n## Tykke gullkjeder\n\nSiste svar ti. 7 okt. 2014 23:36 (31 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym p\u00e5 date\n\nHei alle menn med tykke gullkjeder. Hvilke type damer \u00f8nsker dere \u00e5 tiltrekke n\u00e5r dere tar p\u00e5 dere et tykt gullkjede?\n\n## Er looks kaputt?\n\nSiste svar ti. 7 okt. 2014 21:08 (1 svar)\n\nN\u00e5r jeg trykker p\u00e5 'boblen' kommer det ikke opp noe lengre?\n\n## Hvordan avviser dere folk her inne?\n\nSiste svar ma. 6 okt. 2014 21:56 (91 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Jente25\n\nJeg f\u00e5r mange henvendelser her inne, men for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig er det mange av de jeg ikke er interessert i \u00e5 prate med. Jeg vet hva jeg liker og hva jeg finner attraktivt, og ser fort ut i fra bilder om dette kan v\u00e6re noe for meg. Jeg er oppriktig ute etter \u00e5 treffe den rette, men jeg f\u00f8ler det bare er \u00e5 kaste bort min og vedkommendes tid ved \u00e5 g\u00e5 inn i en samtale bare for \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flig. S\u00e5, da lurer jeg p\u00e5 hva dere gj\u00f8r? Lar dere v\u00e6re \u00e5 svare eller gir dere h\u00f8flig avslag? Og hva er egentlig et h\u00f8flig avslag? N\u00e5r sannheten bak hvorfor jeg ikke vil prate med de som regel er fordi jeg ikke finner dem tiltrekkende. Ville dere ha foretrekket null svar eller \u00e6rlig svar ala \"du er ikke min type\", \"jeg er ikke interessert\" osv. En ting til, jeg syns ogs\u00e5 det er dr\u00f8yt hvordan menn som kunne v\u00e6rt mine fedre tenker det er greit \u00e5 ta kontakt...\n\n## Glemsk og treig\n\nSiste svar ma. 6 okt. 2014 18:41 (6 svar)\n\nMed all praten rundt blokkeringer og \"sortering\" av \"innp\u00e5slitne\" folk - er det like innp\u00e5slitent at man er inne p\u00e5 profilene flere ganger? Jeg bruker forholdsvis lang tid p\u00e5 \u00e5 bestemme meg for \u00e5 ta kontakt med noen, og trykker gjerne innom profilen flere ganger. Eventuelt trykker jeg p\u00e5 en profil flere ganger fordi jeg har glemt at jeg allerede har lest den. Havner jeg da kjapt i en blokkliste?\n\n## Innkj\u00f8ring, hjelp h\u00e5p\n\nSiste svar ma. 6 okt. 2014 09:22 (2 svar)\n\nHei vakre mennesker.  \nJeg m\u00e5 hoppe i det \u00e5 sp\u00f8rre om hjelp. Det er nemlig slik at 2 av 10 profiler jeg fyller ut ender opp med \"desverre ingen.....\".  \nEr sikkert ingen G. county, men litt kjekk t\u00f8rr jeg p\u00e5st\u00e5 at jeg er.  \n  \nDerfor kommer det her: Kan noen hjelpe meg med tekstene slik at jeg kan bli mer interessant her? Eller er det no helt annet. Jeg trenger hjelp jeg gitt...\n\n## Ikke mye seri\u00f8se svar \u00e5 f\u00e5\n\nSiste svar s\u00f8. 5 okt. 2014 23:49 (9 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Flekken\n\nfolk sletter n\u00e5r de f\u00e5r meldinger fra pers som mangler profilbildet. Det skj\u00f8nner jeg godt i den verden vi lever i . Realistiske bilder er viktig\\!\\! :)\n\n## Deilig\\!\n\nSiste svar s\u00f8. 5 okt. 2014 21:25 (17 svar)\n\nDa ble dr\u00f8mmen om Oslo-OL skrinlagt en gang for alle\\! Finnes ikke noe deiligere enn \u00e5 se Oslo-sossen og Gerhard Heiberg henge med hodet\\!\n\n## Vinter.\n\nF\u00f8rste tegn p\u00e5 vinter hos meg: Sommervannet er stengt :-(\n\n## Hei ;)\n\nSiste svar s\u00f8. 5 okt. 2014 09:50 (2 svar)\n\n(mann 38 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) Privat melding\n\nHei h\u00e5per dere alle har en herlig helg.  \nPlanene mine var vell ikke helt \u00e5 sitte her p\u00e5 sukker en L\u00f8rdags kveld.  \nMen slik ble det.  \nNoen ganger er det godt \u00e5 bare sitte alene \u00e5 se film eller noe p\u00e5 en L\u00f8rdags kveld.  \nAndre ganger er det nok litt ensomt siden man vet at alle andre vennene er i forhold og gj\u00f8r par ting sammen.  \nHva er dine planer for kveld? og hva er en perfekt L\u00f8rdagskveld for deg ?\n\n## Hehe ;-)\n\nSiste svar l\u00f8. 4 okt. 2014 20:37 (6 svar)\n\n(mann 44 \u00e5r fra Hordaland) Privat melding\n\nDet var en kar som flyttet til Sydney, og gikk til det store varemagasinet for \u00e5 s\u00f8ke jobb.Personalsjefen lurte p\u00e5 om han hadde salgserfaring, og mannen svarte at han hadde jobbet som selger hjemme.  \n\\- Okey, sa personalsjefen, som likte gutten, - du kan begynne pr\u00f8vetiden i morgen. Jeg kommer inn til deg etter stengetiden i morgen og ser hvordan det g\u00e5r med deg.  \nNeste dag etter at varemagasinet hadde stengt, kom personalsjefen inn til den nyansatte mannen og spurte hvor mange kunder han hadde hatt i l\u00f8pet av dagen.  \n\\- En, svarte mannen.  \n\\- BARE EN\\!, skrek personalsjefen. Normalt har v\u00e5re selgere mellom 20 og 30 kunder per dag. Hvor mye kj\u00f8pte kunden for?  \n\\- 201 237,64 dollar, svarte mannen.  \n\\- 201 237,64 DOLLAR\\!, hva solgte du til ham?  \n\\- F\u00f8rst solgte jeg en liten fiskekrok, deretter en rull med fiskesn\u00f8re, s\u00e5 en stor fiskekrok og et fiskeantrekk. Til slutt spurte jeg hvor han skulle dra og fiske, og han sa at han skulle ned til kysten. Da sa jeg til ham at da trengte han en b\u00e5t, s\u00e5 vi gikk til b\u00e5t-avdelingen, og der solgte jeg en CrisCraft med doble motorer til ham.  \nN\u00e5 ble han usikker p\u00e5 om hans Honda Civic ville klare \u00e5 trekke b\u00e5ten, s\u00e5 jeg fulgte ham til bilavdelingen og solgte en Nissan Pajero 4x4 til ham.  \n\\- Sier du at det kom en mann hit for \u00e5 kj\u00f8pe en fiskekrok, ogs\u00e5 selger du en b\u00e5t og en bil til ham? spurte personalsjefen helt forfjamset. Og dette var svaret han fikk:  \n\\- Nei, nei, nei\\! Han kom hit for \u00e5 kj\u00f8pe tamponger til kona, man da sa jeg til ham at siden helga var \u00f8delagt, kunne han like gjerne dra p\u00e5 fisketur.\n\n## Dominante menn...?\n\nSiste svar l\u00f8. 4 okt. 2014 16:55 (114 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Trinity\nDet s\u00e5 ut som om det var lite \u00e5 hente i forhold til dominante kvinner. Men er det noen dominante menn her?\n\n## Hei :)\n\nSiste svar l\u00f8. 4 okt. 2014 14:25 (3 svar)\n\n(mann 31 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\nJeg er ny her, s\u00e5 villa bare si hei :) nyt l\u00f8rdagen :)\n\n## Feiget ut\n\n(kvinne 49 \u00e5r fra Akershus) Privat melding\nP\u00e5 fredagskvelden var jeg p\u00e5 tur i Lillomarka med v\u00e5r Golden Retriever valp, s\u00f8nnen min og nabogutten. Nydelig kveld forresten\\!\\! Ved Romtjern traff jeg en hyggelig fyr som var p\u00e5 sykkeltur med sin pointer. Vi pratet og ble hengende litt lenger i praten enn hva som er vanlig med helt fremmede. Kjente at jeg egentlig hadde lyst til \u00e5 m\u00f8te han igjen, ikke utenkelig at det var litt gjensidig, men jeg feiget ut, jeg turde ikke si det der og da, og dermed var den muligheten passert. Haha, ikke helt enkelt \u00e5 ta initiativ 'real life'... ????\n\n## H\u00f8st..\n\nSiste svar fr. 3 okt. 2014 23:38 (18 svar)\n\nBare nevner det .. Hadde ikke noe annet fornuftig \u00e5 si gitt.. Hehehehehe\n\n## Hva skal til?\n\nSiste svar fr. 3 okt. 2014 21:33 (33 svar)\n\nHar tenkt en del i det siste om dating generelt. Fikk litt inspirasjon fra noen tr\u00e5der her p\u00e5 forumet til mine refleksjoner.  \nJeg f\u00e5r inntrykk at ofte folk skaper en egen liten ideel og perfekt verden for seg selv og forventer at den verden skal v\u00e6re uforstyrret n\u00e5r de treffer et andre menneske. Ved hver liten antydning til noen utfordringer og forandringen lukker de seg og skiver andre bort. Ofte mener de det ikke slikt heller, det blir en slags ubevisst handling. De bare finner p\u00e5 noen unnskyldninger for \u00e5 velge personen bort som f.eks.matchtall, h\u00e5rfarge, klokkemodel en bruker osv.  \n  \nJeg tror at for \u00e5 bli sammen med noen m\u00e5 mann satse, bruke tid, gi fra seg tryggheten, gi fra seg kontroll, vurdere forventningene, ta hensyn til ulikheter, revurdere sitt liv, interesser - hva egentlig er viktig \u00e5 beholde og hva kan forandres. Med andre ord at en f\u00e5r mot til \u00e5 \u00f8dellegge den lille perfekte verden og skape ny med plass til fler.  \n  \nHva skal til at en gir et forhold en sjanse? At en, faktisk, hopper i det?\n\n## Looks- f\u00e5r opp uventede\n\nSiste svar fr. 3 okt. 2014 12:08 (11 svar)\n\n(kvinne 28 \u00e5r fra Vest-Agder) Privat melding\n\nI det siste har det dukket opp match p\u00e5 looks som jeg garantert ikke har godtatt.. Noen som kjenner seg igjen?\n\n## Noe av det teiteste i div. profiler\n\nSiste svar to. 2 okt. 2014 21:49 (27 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym tron\n\nAlle ser vi vel gjennom forskjellige profilsider, men det viktigste i en profil, foruten en fin beskrivelse, er jo bildene. Synes det er helt utrolig teit n\u00e5r en g\u00e5r inn i albumet til noen, og s\u00e5 dekker det opp ulike bilder av bikkjer, katter, hester, blomster og fjell, og ikke et eneste bilde hvor personen er med eller avbildet....\\! Whats the meaning ?\\!?\\!?\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5c5b3a8-930f-4634-9de2-22722e1f6712"}
{"url": "https://no.pinterest.com/evaskaug/landlig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:18Z", "text": "stylist Anna Truelsen and photographed by Carina Olander. \\#JulekalenderLL2013 (calendre by Norwegian Magazine Lev Landlig)\n\n\n\n\\<Julias Vita Drommar\\>\n\n\n\n\u2110\u2115\u2115\u211b\u2130\u2145 \u2112\u13af\u2115\u2145\u2112\u2110\u13b6 \u2133\u2130\u2145 \u210b\u13c9\u2110\u13c6\u13c6: Det er n\u00e5 13 \u00e5r siden Helena Blom og mannen G\u00f6ran tok over hennes foreldres hjem i den lille byen Gustafs i Dalarna. \"Det vanskeligste var da vi begynte \u00e5 rive i det f\u00f8rste rommet. Da visste jeg at fra n\u00e5 skulle ingenting lenger bli som f\u00f8r. S\u00e5 fort det steget var tatt, l\u00f8snet alt, og siden har vi bare sett framover og konsentrert oss om sluttresultatet\", forteller Helena. Chesterfield-sofaen sammen med to lenestoler fra Blocket danner en herlig sittegruppe. Den\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cae051bb-1da1-4349-9884-2c0c2424aab8"}
{"url": "http://telegrafen.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:30Z", "text": "# Telegrafen\n\n\n\n## Rollespill p\u00e5 nettet\n\n**Rollespill er en type spill der spillerne skal lage sin egen spillkarakter. Det finnes mange ulike typer av rollespill. Noen av dem g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bygge et land og en h\u00e6r, og \u00f8ke makten sin. Andre typer spill er spill der man f\u00e5r ulike oppdrag som skal l\u00f8ses. WoW er et av de meste popul\u00e6re rollespillene p\u00e5 nettet. I dette spillet kan mange tusen spillere v\u00e6re tilkoblet samtidig. Spillerne kan m\u00f8te hverandre, snakke med hverandre og hjelpe hverandre gjennom spillet.**\n\nDet finnes ogs\u00e5 mer fredelige rollespill, der man kan skape seg et nytt liv. Man kan bygge hus, tjene virtuelle penger, f\u00e5 venner, kj\u00f8pe ting og reise til nye steder i den virtuelle verdenen. Rollespillene p\u00e5 nettet legger vekt p\u00e5 sosial kontakt mellom spillerne. Det er mulig \u00e5 skrive meldinger til hverandre, eller til og med snakke til hverandre dersom man har mikrofoner. Slik kan spillerne hjelpe hverandre, eller bare bli venner. Det hender til og med at folk forelsker seg gjennom rollespill.\n\nRollespill har f\u00e5tt b\u00e5de kritikk og ros gjennom \u00e5rene. P\u00e5 den ene siden lar de spillerne f\u00e5 nye venner. Spillerne blir ogs\u00e5 flinke med data. P\u00e5 den negative siden, kan spillere bli avhengige av spillene og tilbringe mer tid i spillet enn i den virkelige verdenen.\n\n  \n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff7f5fb1-9412-4c31-96a6-c7a92196d15f"}
{"url": "http://jotul.com/no/hjem/fra-apen-peis-til-effektivt-ildsted", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:53Z", "text": "\n\n# Fra \u00e5pen peis til effektivt ildsted\n\nP\u00e5 mange hytter finnes det \u00e5pne gruepeiser. En \u00e5pen peis gir mye peiskos og hygge.\n\nVi kjenner alle til den gode stemningen av \u00e5 sitte foran en \u00e5pen peis, samtidig kjenner vi til iskalde hytter p\u00e5 morgenen fordi spjeldet p\u00e5 gruepeisen har st\u00e5tt oppe hele natten. Mange branntill\u00f8p er ogs\u00e5 for\u00e5rsaket av sprut fra gnister og gl\u00f8r fra \u00e5pne peiser.  \nEn l\u00f8sning for \u00e5 unng\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00e5 installere en peiskassett inn i den gamle gruepeisen. Med J\u00f8tuls kassetter kan du forvandle din eksisterende \u00e5pne peis til en effektiv varmekilde og fremdeles beholde den gamle f\u00f8lelsen av levende ild. V\u00e5re kassetter passer til de fleste \u00e5pne gruepeiser.  \n**  \nFyre for kr\u00e5ka  \n**En \u00e5pen peis gir mye str\u00e5levarme. Peisen trekker mye varmluft inn, som deretter forsvinner rett opp gjennom pipa, og s\u00f8rger for oppvarming f\u00f8rst og fremst for kr\u00e5kene. Mont\u00e9rer man en kassett i den \u00e5pne peisen, kan utnyttelsesgraden \u00f8kes til inntil 80 prosent.\n\n**Varmetap om natten**  \nHar man \u00e5pen peis, m\u00e5 du la spjeldet st\u00e5 \u00e5pent n\u00e5r du legger deg om kvelden. Da f\u00e5r du full utlufting hele natten som gir et stort varmetap. Dette kan man unng\u00e5 med en peiskassett da man kan lukke d\u00f8ren og unng\u00e5 varmetapet.\n\n**Utnyttelsesgrad  \n**SINTEF viser at 1.000 liter stablet bj\u00f8rkeved, med luft mellom kubbene, gir f\u00f8lgende oppvarming i hjemmet:\n\n  - \u00c5pen peis: 200 kWh\n  - Gammel vedovn/ lukket gammel peis 700 kWh\n  - Ny, rentbrennende vedovn/ lukket ny peis: 950 kWh\n\nUtnyttelsen vil derfor v\u00e6re omtrent fem ganger s\u00e5 h\u00f8y med en ny vedovn eller lukket peiskassett. I f\u00f8lge Sintef, ligger utnyttelsesgraden for en \u00e5pen peis rundt 10 - 15 prosent av energien den tilf\u00f8res.  \n*Kilde: http://www.dinside.no/356514/tjen-paa-peiskos*  \n  \n**J\u00f8tul C 400 Harmony  \n\n\n  \nD\u00f8rene kan foldes ut til siden, og peisen kan fyres som \u00e5pen peis n\u00e5r man \u00f8nsker ekstra n\u00e6rhet til b\u00e5let. Peisinnsatsene gir god varme, og de store glassflatene gir godt innsyn til b\u00e5let. Peiskassettene har buede former og tidsriktig design som passer inn i de fleste interi\u00f8rer.\n\n\n\n## Overlegen garanti\n\nN\u00e5 er vi ledende p\u00e5 garanti ogs\u00e5.\n\n\n\n## Slik tenner du opp i peisen\n\n\u00c5 f\u00e5 fyr i peisen kan av og til v\u00e6re vanskelig. De som har v\u00e6rt p\u00e5 hyttetur med andre vet at finnes mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 fyr p\u00e5 peisen. Her f\u00e5r du imidlertid en sikker fremgangsm\u00e5te som gj\u00f8r opptenningen enkel. I tillegg er metoden milj\u00f8vennlig.\n\n\n\n## Den raskeste veien...\n\n...til peiskos OG varme.\n\n\n\n## Nye energikrav til nybygg\n\nDet blir krav om skorstein i alle nye sm\u00e5hus\n\n\n\n## Spar penger med vedfyring\n\nModerne vedovner har 40% mer effektiv forbrenning og 90% mindre utslipp enn gamle ildsteder.\n\n## Vi forklarer forskjellen\n## Tilskuddskampanje i Oslo\nOslo Kommune gir 6000 kr ved bytte av gamle vedovner, innenfor ring 3.\n\n\n\n## Innovasjon i fyr og flamme\n\nJ\u00f8tul og designbyr\u00e5et Anderssen & Voll har laget en tidl\u00f8s og rentbrennende st\u00f8pejernovn som gir panoramainnsyn til flammene. N\u00e5 har de vunnet Merket for God design og er de nominert til Hedersprisen for god design.  \n\n\n\n## Pengest\u00f8tte fra Enova\nFilm fra Norsk Varme med r\u00e5d og veiledning om riktig vedfyring.\n\n\n\n## Fra \u00e5pen peis til effektivt ildsted\n\nP\u00e5 mange hytter finnes det \u00e5pne gruepeiser. En \u00e5pen peis gir mye peiskos og hygge.\n\n\n\n## Optimal vedfyring p\u00e5 hytta i P\u00e5sken\n\nVedovnen eller peisen er ofte den eneste varmekilden p\u00e5 hytta,og det f\u00f8rste de fleste gj\u00f8r n\u00e5r man ankommer hytta er \u00e5 tenne opp i peisen.\n\n\n\n## F\u00f8rste fyring med utepeisen?\n\nHvorfor ikke tenne ilden i utepeisen n\u00e5r familie og venner samles.\n\n## Vedovner er varmelagrende m\u00f8bler\n\nJ\u00f8tul har et helt bevisst forhold til det \u00e5 skape ildsteder som lagrer varme og blir en del av interi\u00f8ret i hjemmet ditt.\n\n\n\n## Norske h\u00e5ndverkstradisjoner p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y\n\nP\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y i Fredrikstad produserer vi noen av verdens beste og mest elegante ildsteder. Vi legger v\u00e5r stolthet i arbeidet og har mottatt en rekke internasjonale priser for b\u00e5de design og kvalitet i h\u00e5ndverket i v\u00e5rt.\n\n## Et 160-\u00e5r gammelt norsk eventyr\n\nJ\u00f8tul er med en 160 \u00e5r lang historie, verdens eldste produsent av vedovner. Eventyret startet i Loelva, i 1853, hvor bondes\u00f8nnen Oluf Onsum grunnla Kv\u00e6rner Jernst\u00f8beri. Kv\u00e6rner startet utviklingen av st\u00f8pejernsprodukter og fram mot 1900 ble bedriften et av de st\u00f8rste ovnst\u00f8periene i Norge.\n\n## J\u00f8tul \u00e5pner Gullruten 2013\n\nJ\u00f8tul F 602 midt i Gullruten\n\n## Milj\u00f8vennlig varme\n\nVed er en fornybar og \u00f8konomisk gunstig kilde til varme. Det er en av f\u00e5 kilder som er CO2 n\u00f8ytrale og som ikke bidrar til global oppvarming. Derfor satser myndighetene i Norge p\u00e5 \u00e5 doble bruk av bioenergi innen 2020. Vedfyring anbefales av energimyndighetene. For at vedfyring skal v\u00e6re bra for milj\u00f8et er det viktig ta man velger et moderne ildsted med ren teknologi. J\u00f8tul ligger helt i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder ren forbrenning.\n\n\n\n## Forbrukerinspekt\u00f8rene\n\nReportasje fra NRK 15. januar 2014.\n\n## Ildsted og arkitektur\n\nVi har tatt en prat med arkitekt Sissil Morseth Gromholt i Pushak om ildstedets betydning for boligene v\u00e5re. Selv om oppvarming av hus og hytter er en n\u00f8dvendighet i v\u00e5rt hj\u00f8rne av verden, kan ildstedet ogs\u00e5 v\u00e6re en kilde til hygge og kos.\n\n## Rengj\u00f8ring og vedlikehold\n\nJ\u00f8tul anbefaler jevnlig vedlikehold av b\u00e5de ildsted og skorstein. Et rent ildsted gir et flott innsyn til b\u00e5let og det brenner bedre og renere. Fyrer man videre med god, t\u00f8rr ved og s\u00f8rger for jevnlig feiing minimerer man risikoen for en sotbrann som kan skade skorsteinen. Et god vedlikeholdt system varer lenge og gir \u00e5revis med gode opplevelser.\n\n## Tips til deg som skal kj\u00f8pe et ildsted\n\nJ\u00f8tul har verdens st\u00f8rste og mest erfarne forhandlernettverk. Disse kan gjerne hjelpe deg gjennom hele prosessen, fra du bestemmer deg til \u00e5 skaffe deg nytt ildsted, til en ny J\u00f8tul st\u00e5r klar til bruk i hjemmet, men f\u00f8r du bes\u00f8ker disse er det et par ting det er verdt \u00e5 tenke gjennom.\n\n\n\n## Derfor velger J\u00f8tul st\u00f8pejern\n\nJ\u00f8tul har laget ildsteder av st\u00f8pejern siden 1853. Det er et ekstremt egnet materiale for produkter som skal t\u00e5le h\u00f8ye temperaturer og raske temperaturendringer. J\u00f8tul velger derfor st\u00f8pejern til sine Ildsteder, akkurat som bilprodusenter bruker st\u00f8pejern til sine motorer.\n\n\n\n## Snarveier til god ved\n\nEn ovn blir aldri bedre enn veden som brennes i den. Treslagene oppf\u00f8rer seg litt forskjellig \u2013 noen ulmer rolig og gir store gl\u00f8r, andre brenner fort og intenst, men for alle gjelder at veden skal v\u00e6re s\u00e5 t\u00f8rr som mulig. Det gir mest varme og enklest opptenning, og gj\u00f8r det ogs\u00e5 mye lettere \u00e5 fyre milj\u00f8vennlig.  \n\n\n\n## Velg J\u00f8tul og f\u00e5 st\u00f8tte fra kommunen\n\nI Oslo kan du f\u00e5 st\u00f8tte fra kommunen dersom du bytter til en rentbrennende og milj\u00f8vennlig vedovn.\n\n\n\n## Vi hjelper deg gjerne\n\nN\u00e5r man skal installere en vedovn eller en peis er det noen ting man m\u00e5 ta hensyn til, enten man velger \u00e5 gj\u00f8re det selv eller om man velger \u00e5 sette bort hele jobben. J\u00f8tul har et av verdens st\u00f8rste og mest erfarne nettverk av forhandlere som alle er klare til \u00e5 hjelpe deg gjennom prosessen. Vi har f\u00e5tt hjelp av en v\u00e5re forhandlere til \u00e5 sortere ut de sp\u00f8rsm\u00e5lene man oftest m\u00f8ter. Her svarer vi p\u00e5 noen.\n\n## Vedfyring er milj\u00f8vennlig og \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt\n\nJ\u00f8tul ligger i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder milj\u00f8vennlig ildstedsteknologi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81f4dab-8edf-418f-a6d0-7f50898c0484"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Jurmala-Alba-Hotel.252797.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:18Z", "text": "### Om\n\nDette moderne hotellet \u00e5pnet i 2007 og ligger i Melluzi i Jurmala, kun 3 minutter fra en hvit sandstrand og en stor furuskog. Alba er et familiedrevet hotell som tilbyr koselige og komfortable rom, og er et ypperlig overnattingssted for deg som \u00f8nsker en avslappende ferie i rolige omgivelser. Hotellet ligger 100 meter fra stranden, og i n\u00e6rheten finner du en skog samt sykkelutleie. Alba ligger 4 km fra Jurmala sentrum, og du finner b\u00e5de lokale attraksjoner og offentlig transport i n\u00e6rheten. Alba Hotel tilbyr kostnadsfri parkering, terrasse med hage og en f\u00f8rsteklasses kaf\u00e9.\n\n    l\u00e5 landlig og fredelig, n\u00e6rhet til strand, n\u00e6rhet til byen. Fint design Maten\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Barna v\u00e5re trivdes med \u00e5 bo p\u00e5 et mindre og oversiktlig hotel. Vi hadde et familierom som var romslig og godt. Det var stor stas for barna \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 alene til butikken rundt hj\u00f8rne (vi s\u00e5 ut vinduet til butikken..) og det var nydelig \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 den lokale kafeen i samme bygning. Der var det variert meny,- alltid noe nytt neste dag\\! Siden vi reiste som familie med 3 yngre barn, og det ble mye bading og dertil stort behov for \u00e5 henge opp kl\u00e6r til t\u00f8rk, burde det absolutt v\u00e6re tilgang p\u00e5 SAMMENLEGGBART KLESSTATIV\\! Vi savnet ogs\u00e5 et MINIKJ\u00d8LESKAP...\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n    l\u00e5 landlig og fredelig, n\u00e6rhet til strand, n\u00e6rhet til byen. Fint design Maten\n    Barna v\u00e5re trivdes med \u00e5 bo p\u00e5 et mindre og oversiktlig hotel. Vi hadde et familierom som var romslig og godt. Det var stor stas for barna \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 alene til butikken rundt hj\u00f8rne (vi s\u00e5 ut vinduet til butikken..) og det var nydelig \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 den lokale kafeen i samme bygning. Der var det variert meny,- alltid noe nytt neste dag\\! Siden vi reiste som familie med 3 yngre barn, og det ble mye bading og dertil stort behov for \u00e5 henge opp kl\u00e6r til t\u00f8rk, burde det absolutt v\u00e6re tilgang p\u00e5 SAMMENLEGGBART KLESSTATIV\\! Vi savnet ogs\u00e5 et MINIKJ\u00d8LESKAP...\n    Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Hotellet var enkelt og greitt. Rene rom. Flott beliggenhet i forhold til stranden. Det var ikke ac p\u00e5 hotellet (men det visste vi p\u00e5 forh\u00e5nd).\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Koselig, lite hotell. God service og veldig rent. Savnet overmadrass i seng og kj\u00f8leskap p\u00e5 rommet.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "318b1dec-5542-4e30-ac6d-060c242e7b44"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/logic/1549-flow-free.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:35Z", "text": "# Flow Free\n\n2013/06/12\n\n\n  \n**Flow Free** - er et morsomt puslespill spill som har en enkel og grei gjennomf\u00f8ring av ideen, og det er p\u00e5 grunn av dette kan det v\u00e6re fint \u00e5 mens du er borte noen timer. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re - \u00e5 koble de fargede prikker som er ordnet p\u00e5 bordet, krasjet p\u00e5 cellene. Bare sveipe fingeren fra ett punkt til et annet og fylle hele feltet av fargede linjer. Pr\u00f8v dine ferdigheter og t\u00e5lmodighet, fordi du m\u00e5 g\u00e5 gjennom ca 600 niv\u00e5er\\!  \nSammen med ukomplisert unnfanget spillet mottatt og enkel grafikk, som er laget i m\u00f8rke farger og raffinert med neonfarger. Banen er dermed helt blottet for pynt, men kanskje dette er en god ting, fordi ingenting vil distrahere fra gameplay. Den musikalske akkompagnement er ogs\u00e5 gjort enkelt, og, igjen, p\u00e5 grunn av dette er det ikke distrahere fra oppgaven. Som dere vet, har spillet ingen spesielle effekter og animasjon, og p\u00e5 grunn av denne enkelheten, kan du fullt l\u00f8se puslespillet.\n\n**Video:**\n\nFlow Free\n\napk5.22 MBversjon 2.4\n\n  \noppmerksomhet\\! Alle filene er plassert med tillatelse av forfatterne eller applikasjoner som finnes i det offentlige rom p\u00e5 internett, hvis noen av filene krenker dine rettigheter, vennligst gi oss beskjed\n\n**Rating: 40%**\n\n**Totalt antall stemmer:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93d69c57-a409-4beb-b62a-c013b3f737a6"}
{"url": "https://scantrade.no/umbro/spillert%C3%B8y/spillershorts/umbro-core-shorts-jr-teknisk-lett-spillershorts-183887-p0000512325", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:55Z", "text": "\n    \nTeknisk spillershorts.\n\nQuick dry. T\u00f8rker meget hurtig etter vask og kamp i d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\nInnershorts.\n\nPrintdetaljer i s\u00f8lv.\n\nElastiske egenskaper for optimal bevegelighet.\n\nGod evne til \u00e5 transportere fuktighet vekk fra kroppen.\n\nStrikk og knytting i livet.\n\nLett og behagelig.\n\nPraktisk navnelapp.  \n\u00a0\n\n*Umbro Core representerer v\u00e5rt grunnsortiment. Vi har utviklet denne kolleksjonen for \u00e5 gi v\u00e5re klubber det utstyret de trenger til en fornuftig pris. Umbro Core best\u00e5r av kvalitetsprodukter som er spesialdesignet for \u00e5 takle klubbhverdagen. V\u00e5rt designteam har fokusert p\u00e5 gode tekniske l\u00f8sninger kombinert med slitesterke materialer. N\u00e5r du velger Umbro Core kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r produkter som er produsert for \u00e5 fungere optimalt til trening og p\u00e5 kampdagen. Umbro Core produktene passer utmerket sammen med alle Umbro sine draktserier.  \n  \n**Umbro Core produktene er utviklet for \u00e5 passe sammen\u00a0med alle Umbro sine draktserier.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd936e93-e4c1-4530-b0a3-1e3a01bf8421"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_den_feite", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:37Z", "text": "Karl III, som senere fikk tilnavnet den feite\n\n**Karl den tykke** (latin: *Carolus Pinguis*^(\\[1\\]); f\u00f8dt 13. juni 839, d\u00f8d 13. januar 888) var konge av Alemannia fra 876, konge av Italia fra 879, tysk-romersk keiser (som Karl III) fra 881, konge av \u00d8stfranken fra 882, og konge av Vestfranken fra 884. Han ble avsatt fra \u00d8stfranken, Lotharingia, og muligens Italia, hvor nedtegnelsene ikke er klare, i 887. Han d\u00f8de kun noen uker etter at han ble avsatt i januar 888.\n\nHan ble gitt herred\u00f8mmet over Alemannia i 876 av *divisio regnorum* (inndelingen) av Ludvig den tyskes konged\u00f8mme, han etterfulgte i Italia da hans eldre bror Karloman abdiserte etter \u00e5 ha blitt gjort arbeidsuf\u00f8r ved et slag. Karl ble kronet keiser i 881 av pave Johannes VIII, hans etterf\u00f8lgelse til omr\u00e5dene til hans bror Ludvig den yngre det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret forente hele konged\u00f8mmet \u00d8stfranken (det senere Tyskland). Da hans fetter Karloman II d\u00f8de arvet han ogs\u00e5 hele Vestfranken (det senere Frankrike), og s\u00e5ledes gjenoppvekket han, om enn kortvarig, det fullstendige karolinske riket, eller Frankerriket, som Karl den store hadde samlet.\n\nVanligvis betraktet som d\u00f8sig og uskikket \u2013 han er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 ha hatt en gjentagende sykdom og det er antatt at han m\u00e5 ha lidd av epilepsi \u2013 to ganger kj\u00f8pte han seg fred fra vikingangrep, inkludert den ber\u00f8mte beleiringen av Paris i 886. Hans samtidens mening om ham var ikke s\u00e5 negativ som den vurdering moderne historikere har gitt av ham.\n\nKarl var den yngste av Ludvig den tyskes tre s\u00f8nner, den f\u00f8rste konge av \u00d8stfranken, og hans hustru Emma fra Huset Welf. En forekomst av demonisk besettelse er nedtegnet i hans ungdom, hvor det er sagt at han hadde skum rundt munnen f\u00f8r han ble tatt til alteret ved kirken. Dette hadde stor effekt p\u00e5 hans far og han selv, han ble beskrevet som \u00aben meget kristen prins, fryktet gud, med hele sitt hjerte opprettholdt de ti bud, sv\u00e6rt from adl\u00f8d han kirkens bud, sjener\u00f8s i \u00e5 gi allmisser, praktiserte uavbrutt b\u00f8nner og salmer, alltid opptatt p\u00e5 \u00e5 prise Gud\u00bb.\n\nI 859 ble Karl gjort til greve av Breisgau, et alemannisk grenseomr\u00e5de mot s\u00f8rlige Lotharingia (i dag et landskap i Baden-W\u00fcrttemberg i Tyskland).^(\\[2\\]) I 863 gjorde hans oppr\u00f8rste eldre bror Karloman av Bayern|Karloman oppr\u00f8r mot deres far. \u00c5ret etter slo broren Ludvig den yngre seg med p\u00e5 oppr\u00f8ret, og Karl ble ogs\u00e5 med. Karloman ble utnevnt som medkonge av Bayern, og i 865 ble den eldre Ludvig tvunget til \u00e5 dele sine landomr\u00e5der med sine arvinger: Bayern gikk til Karloman; Sachsen (med Franken og Th\u00fcringen) gikk til Ludvig; og Alemannia (Schwaben med Raetia) gikk til Karl. Lotharingia ble delt mellom de to yngste br\u00f8drene.\n\nDa keiser Ludvig II, ogs\u00e5 konge av Italia, d\u00f8de i 875 etter \u00e5 ha kommet til enighet med Ludvig den tyske om at Karloman skulle etterf\u00f8lge ham i Italia invaderte Karl den skallede av Vestfranken Den italienske halv\u00f8ya og fikk seg selv kronet som konge og keiser.^(\\[3\\]) Ludvig den tyske sendte f\u00f8rst Karl og deretter Karloman selv med en h\u00e6r best\u00e5ende av italienske styrker under Berengar av Friuli, deres fetter, til \u00e5 ta det italienske konged\u00f8mmet^(\\[3\\]).^(\\[4\\]) Dette var dog ikke suksessfullt f\u00f8r Karl den skallede d\u00f8de i 877.\n\nI 876 d\u00f8de Ludvig den tyske og arven gikk som planlagt etter et m\u00f8te i N\u00f6rdlinger Ries, skj\u00f8nt Karl mottok mindre av hans del av Lotharingia enn hva som hadde blitt planlagt. I hans dokumenter er Karls regime i Germania datert fra hans arv i 876.\n\n## Overtagelse av Italia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBr\u00f8drene fungerte samstemte og det var ingen krig over delingen av farsarven: en sjelden hendelse i den tidlige middelalderen. I 877 arvet Karloman Italia fra deres onkel Karl den skallede av Vestfranken. Ludvig delte Lotharingia og tilb\u00f8d en tredjedel til Karloman og en annen tredjedel til Karl. I 878 overga Karloman sin del av Lotharingia til Ludvig, som senere delte den med Karl. I 879 ble Karloman rammet av et slag og han delte sine besittelser mellom sine br\u00f8dre; Bayern gikk til Ludvig og Italia til Karl. Karl daterte hans regime i Italia fra dette tidspunktet, og fra da av tilbrakte han det meste av sitt regime fram til 886 i hans italienske konged\u00f8mme.^(\\[5\\])\n\nI 880 slo Karl seg sammen med Ludvig III av Frankrike og Karloman av Frankrike, samkonger av Vestfranken, i \u00e5 beleire Boso av Provence i Wien fra august til september, men de klarte ikke \u00e5 fordrive ham. Provence ble lovmessig en del av det italienske konged\u00f8mmet fra 863. I august 882 fikk Karl sendt Rikard justiciaren, greve av Autun, til \u00e5 erobre byen, noe han gjorde i september og hans hustru og barn til fange og sendte dem i fengsel mens Boso s\u00f8kte tilflukt i Provence.\n\n\n\nDet karolinske riket\n\nDen 18. juli 880 sendte pave Johannes VIII et brev til Guy II av Spoleto for \u00e5 s\u00f8ke fred, men hertugen ignorerte ham og invaderte Kirkestaten. Paven svarte med \u00e5 trygle om st\u00f8tte fra Karl i hans funksjon konge av Italia. Som st\u00f8tte for hjelpen kronet paven Karl til keiser den 12. februar 881. Hans framgang ble fulgt av h\u00e5p om et generell vekst i Vest-Europa, men han viste seg udyktig for oppgaven. Karl gjorde lite for \u00e5 hindre Guy, og brev fra paven s\u00e5 sent som november tryglet Karl fortsatt om \u00e5 handle.\n\nSom keiser begynte Karl \u00e5 reise et palass ved S\u00e9lestat i Alsace. Han modellerte det etter palasset i Aachen som Karl den store, som han s\u00f8kte \u00e5 etterligne, som slikt det er vist av *Vita Karoli Magni* av Notker Balbulus, hadde bygget. Ettersom Aachen var i konged\u00f8mmet til hans bror var det n\u00f8dvendig for \u00e5 Karl \u00e5 bygge et nytt palass for sitt hoff i hans egen maktbase i vestlige Alemannia.^(\\[6\\]) S\u00e9lestat var mer sentralt for keiserriket enn Aachen.\n\nI februar 882 sammenkalte Karl et m\u00f8te i Ravenna. Hertugen, keiseren og paven inngikk fred, og Guy og hans onkel Guy av Camerino, sverget \u00e5 gjenopprette omr\u00e5dene til Kirkestaten. I et brev i mars til Karl hevdet paven at l\u00f8ftene ikke var innfridd. I 883 ble Guy, n\u00e5 hertug av Spoleto, anklaget for forr\u00e6deri ved et keiserlig m\u00f8te holdt i sent i mai.^(\\[7\\]) Han dro tilbake til Spoleto og inngikk en allianse med sarasenere. Karl sendte Berengar, utstyrt med en h\u00e6r, for fordrive Guy fra Spoleto. Berengar hadde hell i begynnelsen inntil en sykdomsepidemi som herjet over hele Italia p\u00e5virket keiseren og hans f\u00f8lge foruten ogs\u00e5 Berengars h\u00e6r og tvang ham til \u00e5 trekke seg tilbake^(\\[7\\])\n\nI 883 signerte Karl en avtale med Giovanni II Participazio, doge av Venezia, som innebar at enhver attentat av en doge og om gjerningsmannen flyktet til et territorium i keiserriket ville bli d\u00f8mt en bot p\u00e5 100 pund gull og forvist.\n\n## \u00d8stfranken\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 878 ble \u00abden store hedenske h\u00e6ren\u00bb, som et stort forbund av hovedsakelig danske vikinger ble kalt, beseiret av kong Alfred av England i slaget ved Ethandun. Tidlig p\u00e5 880-tallet begynte levningene fra denne h\u00e6ren \u00e5 sl\u00e5 seg ned Nederlandene. De ble motsatt med en del suksess av Ludvig, Karls bror, men han d\u00f8de etter en kort h\u00e6rkampanje den 20. januar 882, og Karl overtok hans konged\u00f8mme, og s\u00e5ledes forente hele det \u00f8stfrankiske riket p\u00e5 nytt. Karl innkalte en samling av h\u00e6ren til hele nasjonen av \u00f8stfrankere om sommeren og marsjerte deretter av sted for beleire vikingleiren ved Asselt. Ikke lenge etter \u00e5pnet Karl for forhandlinger med vikingenes h\u00f8vdinger, Gudfrid og Sigfred. Gudfrid aksepterte \u00e5 bli d\u00f8pt og for \u00e5 bli Karls vasall. Han ble gift med datteren til Lothair II av Lotharingia, Gisela. \u00d8yensynlig var det ikke like enkelt med Sigfred, men for en klekkelig sum penger dro han sin veg. Til tross for en del kritikk fra moderne historikere, er det ikke funnet noen samtidig kritikk av Karls handlinger p\u00e5 dette h\u00e6rtoktet^(\\[8\\])\n\nFra 882 til 884 dominerte de wilhelminske krigene *Marcha Orientalis* (det senere \u00d8sterrike). Arnulf av K\u00e4rnten, Karls illegitime nev\u00f8, allierte seg med oppr\u00f8reren Engelschalk II mot Karls utpekte markgreve i regionen, Aribo av \u00d8sterrike. Herskeren av Storm\u00e4hren, Svatopluk I, ble alliert med Aribo og ved Kaumberg i 884 sverget han troskap til Karl. Selv om keiseren tapte sine vasaller fra Wilhelminer-familien og hans forhold til sin nev\u00f8 var brutt, fikk han mektige allierte i Storm\u00e4hren og andre slaviske sm\u00e5fyrster i omr\u00e5det.\n\nI 885 arrangerte Karl en konferanse i Spijk, i n\u00e6rheten av Lobith da han begynte \u00e5 frykte sin danske vasall Gudfrid og hans svoger hertug Hugo av Alsace. Hensikten var \u00e5 lokke vikingh\u00f8vdingen i en felle, noe som ogs\u00e5 skjedde. Gudfrid ble henrettet og Hugo ble blindet og sendt til Pr\u00fcm.\n\n\n\nEn senere illustrasjon av Karl III.\n\nKarl som var barnl\u00f8s i sitt ekteskap med Richgard fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 sin s\u00f8nn Bernard, et barn f\u00f8dt utenfor ekteskap med en ukjent elskerinne, anerkjent som hans arving i 885, men fikk motstand fra flere biskoper. Han hadde st\u00f8tte fra pave Hadrian III som han inviterte til et m\u00f8te i Worms i oktober 885, men paven d\u00f8de mens han var p\u00e5 reise til m\u00f8te, rett etter at han hadde krysset elven Po i nordlige Italia.^(\\[9\\]) Hadrian hadde den hensikt \u00e5 legitimere Bernard og avsette de forstyrrende biskopene da Karl tvilte p\u00e5 at han ville ha makt til \u00e5 gj\u00f8re det selv.^(\\[9\\]) Basert p\u00e5 den d\u00e5rlige holdning til kr\u00f8nikeforfatteren av Mainz-fortsettelsen av *Annales Fuldenses*, var hovedpersonen eller lederen av opposisjonen i denne saken antagelig Liutbert, erkebiskop av Mainz. Ettersom Karl hadde sammenkalt \u00abbiskopene og galliske grever\u00bb foruten ogs\u00e5 paven selv til m\u00f8tet i Worms synes det som om at han hadde til hensikt \u00e5 gj\u00f8re Bernard til konge av Lotharingia.^(\\[10\\]) Notker Balbulus (ogs\u00e5 kjent for sin stamming), som betraktet Bernard som en mulig arving, skrev i sin bok Karl den stores gjerninger:\n\n*Jeg vil ikke fortelle deg \\[Karl den feite\\] om dette (vikingangrepene p\u00e5 klosteret i Pr\u00fcm) f\u00f8r jeg ser din lille s\u00f8nn Bernard med et sverd spent fast til sitt l\u00e5r.*^(\\[10\\])\n\nKanskje Notker ventet p\u00e5 Bernards konged\u00f8mme da Pr\u00fcm ble hevnet.\n\nEtter at hans f\u00f8rste fors\u00f8k feilet aktet Karl \u00e5 fors\u00f8ke igjen. Han fikk begrepet *proles* (avkom) plassert inn i sine dokumenter, noe han ikke hadde f\u00e5tt gjort tidligere, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Bernard legitimert.^(\\[11\\]) Tidlig i 886 m\u00f8tte Karl den nye paven Stefan V og forhandlet antagelig for en anerkjennelse av sin s\u00f8nn som sin arving. Et m\u00f8te ble planlagt i april og mai for det neste \u00e5ret i Waiblingen. Pave Stefan kansellerte sin planlagte deltagelse den 30. april 887. Ved Waiblingen tidlig i mai 887 fikk Berengar av Friuli, som hadde en kortvarig strid med Liutward, som hadde tapt sin posisjon hos keiseren, en forsoning med keiseren, og kompenserte for sine handlinger det foreg\u00e5ende \u00e5ret med \u00e5 gi storsl\u00e5tte gaver.^(\\[12\\])\n\nSannsynligvis oppga Karl sine planer for Bernard p\u00e5 grunn av motstanden og adopterte isteden Ludvig III av Provence som sin s\u00f8nn ved m\u00f8tet i Kirchen i mai.^(\\[13\\]) Det er imidlertid mulig at avtalen med Ludvig var kun inng\u00e5tt for \u00e5 skaffe st\u00f8tte for Bernards underkonged\u00f8mme i Lotharingia. I juni eller juli kom Berengar til Kirchen, antagelig lengtende etter \u00e5 bli erkl\u00e6rt som Karls arving; han kan faktisk ha blitt navngitt som det i Italia hvor han ble utropt (eller gjorde seg selv) til konge rett etter Karls avsettelse.^(\\[14\\]) Odo, greve av Paris, kan ha hatt en tilsvarende hensikt i \u00e5 bes\u00f8ke Karl i Kirchen.^(\\[14\\]) P\u00e5 den andre siden, med tanke p\u00e5 tilstedev\u00e6relsen av alle disse mektige menn ved disse to store m\u00f8tene kan ha v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 bekrefte Karls utenomekteskapelige s\u00f8nn som sin arving (Waiblingen), en plan som feilet da paven nektet \u00e5 v\u00e6re tilstede, og deretter m\u00e5tte Karl bekrefte Ludvig isteden (Kirchen).^(\\[15\\])\n\n\n\nKarl den feite avbildet i kr\u00f8niken *Grandes Chroniques de France*.\n\nDa Karloman II av Vestfranken d\u00f8de den 12. desember 884 inviterte Vestfrankens adel Karl den feite til \u00e5 overta konged\u00f8mmet. Karl aksepterte med glede og fikk det tredje konged\u00f8mme til \u00e5 \u00abfalle i sitt fang.\u00bb^(\\[16\\]) I henhold til Den angelsaksiske kr\u00f8nike overtok Karl hele konged\u00f8mmet som Karloman hadde hatt, unntatt Bretagne, skj\u00f8nt det synes neppe \u00e5 v\u00e6re riktig.^(\\[17\\]) Det er sannsynlig at Karl ble kronet av Geilo, biskop av Langres, som *rex i Gallia* den 20. mai 885 ved Grand i Vosges i s\u00f8rlige Lorraine.^(\\[18\\]) Selv om Geilo fikk utviklet et s\u00e6rskilt vestfrankisk segl for ham for hans styre i vest etterlot det meste av det daglige styre og stell til den h\u00f8yere adelen.\n\nSelv om Vestfranken (det framtidige Frankrike) var langt mindre truet av vikinger enn Nederlandene ble det uansett tungt rammet. I 885 seilte en stor fl\u00e5te ledet av Sigfred opp elven Seine for f\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5r, og beleiret Paris. Sigfred krevde l\u00f8sepenger igjen, men denne gangen nektet Karl. Han var i Italia p\u00e5 denne tiden, og Odo, greve av Paris, fikk lurt noen av sine menn gjennom fiendens beleiringslinjer for \u00e5 s\u00f8ke hans st\u00f8tte. Karl sendte Henrik av Sachsen til Paris. I 886 spredte en sykdom seg gjennom Paris, og Odo ble tvunget til selv \u00e5 dra til Karl for s\u00f8ke hjelp. Karl f\u00f8rte en stor h\u00e6r med seg til Paris og omringet h\u00e6ren til vikingens leder som frankerne kalte for Rollo. Han satte opp leir ved Montmartre, men hadde ikke til hensikt \u00e5 g\u00e5 til kamp. Isteden sendte han soldater nedover Seine for \u00e5 herje regionen Burgund som da var i oppr\u00f8r. Da vikingene trakk seg ut av Frankrike den neste v\u00e5ren ga ham dem 700 pund med s\u00f8lv som han hadde lovet dem. Hans omd\u00f8mme i Frankrike dalte betydelig som f\u00f8lge av dette.\n\nKarl utsendte en rekke dokumenter for Vestfranken i l\u00f8pet av sin tid i Paris, b\u00e5de f\u00f8r og etter beleiringen. Han anerkjente rettighetene og privilegiene som var gitt av hans forgjengere til mottakere i de spanske grensetraktene *Marca Hispanica* og i Provence, men s\u00e6rlig i Neustria hvor han hadde kontakt med Nantes p\u00e5 en tid hvor den bretonske hertug er Alain I av Bretagne var kjent for \u00e5 v\u00e6re mektig i grevskapet Nantes. Det er sannsynlig at Karl ga Alain retten til \u00e5 bli titulert *rex*, konge;^(\\[17\\]) som keiser ville han den retten og Alains bruk av tittelen synes \u00e5 ha v\u00e6rt lovmessig. Et charter datert til mellom 897 og 900 har referanser til sjelen til Karolus som p\u00e5 vegne av Alain hadde beordret b\u00f8nner bli lest i klosteret i Redon. Denne Karolus var antagelig Karl den feite.\n\n\n\nArnulf, en nev\u00f8 av Karl den feite, gjorde oppr\u00f8r mot ham. Senere tegning av Max Barack.\n\nDa Karl i \u00f8kende grad ble sett p\u00e5 som ryggl\u00f8s og udugelig kom motstanden til overflaten mot slutten av 887. Sommeren det samme \u00e5ret, etter \u00e5 ha gitt opp \u00e5 f\u00e5 sin s\u00f8nn som etterf\u00f8lger, mottok Karl b\u00e5de Odo og Berengar ved sitt hoff. Han kan ha akseptert enten den ene eller dem begge som sin arving i deres respektive konged\u00f8mmer. Hans innerste sirkler begynte \u00e5 falle fra hverandre. F\u00f8rst anklaget hans sin hustru Richardis for \u00e5 ha et utenomekteskapelig forhold til hans f\u00f8rsteminister og erkekansler, Liutward, biskop av Vercelli. Hun beviste sin uskyld ved en ildpr\u00f8ve og forlat ham ved \u00e5 g\u00e5 i kloster.^(\\[19\\]) Han vendte seg deretter mot Liutward, som var hatet av alle, og fjernet ham fra hans posisjon og utnevnte Liutbert, erkebiskop av Mainz, isteden.\n\nI det \u00e5ret, straks hans fetter var blitt fjernet, f\u00f8rte Ermengard, datter av keiser Ludvig II av Italia og hustru av Boso av Provence, sin s\u00f8nn Ludvig til ham for beskyttelse. Karl bekreftet Ludvig i Provence (han kan til og med ha adoptert ham) og fulgte dem til sitt hoff. Han hadde p\u00e5 dette tidspunkt antagelig den hensikt \u00e5 gj\u00f8re Ludvig til sin arving for hele riket. Den 11. november sammenkalte han en forsamling i Frankfurt. Mens han var i byen fikk han nyhetene om at en fremadstrebende nev\u00f8, Arnulf av K\u00e4rnten, hadde oppmuntret til et stort oppr\u00f8r og marsjerte mot Tyskland med h\u00e6r av slavere og bayrere. Uken etter falt all hans st\u00f8tte i \u00d8stfranken sammen. De siste som oppga ham var hans lojale alamannerne, skj\u00f8nt folk i Lotharingia synes aldri \u00e5 ha formelt ha akseptert hans avsettelse. Ved den 17. november var Karl uten makt, men den n\u00f8yaktige hendelsesforl\u00f8p er ukjent. Foruten \u00e5 irettesette de trol\u00f8se gjorde han lite for \u00e5 forhindre Arnulfs frammarsj \u2013 han hadde nylig v\u00e6rt syk igjen \u2013 men forsikret at Barnard var overlatt til hans omsorg og muligens ogs\u00e5 Ludvig. Han ba om noen f\u00e5 eiendommer i Schwaben som han kunne leve sine siste dager og mottok derfor Neidingen. Der d\u00f8de han seks uker senere den 13. januar 888.\n\nDet store riket falt fra hverandre og ble aldri samlet igjen. I henhold til Regino av Pr\u00fcm, hver del av riket valgte en \u00abkongelig\u00bb fra dets egne \u00abtarmer\u00bb. Det er sannsynlig at Arnulf \u00f8nsket hele riket, men kun den delen han mottok utover \u00d8stfranken var Lotharingia. Frankerne valgte Odo, skj\u00f8nt han fikk motstand f\u00f8rst av Guy III av Spoleto, som ogs\u00e5 gikk imot Arnulf i Lotharingia. Guy s\u00f8kte konged\u00f8mmet Italia etter at han mislyktes i Franken, skj\u00f8nt der hadde Berengar allerede blitt kronet. Ludvig ble kronet i Provence som Karl den feite hadde \u00f8nsket og han s\u00f8kte st\u00f8tte hos Arnulf og fikk den, antagelig ved \u00e5 trygle ham. Odo kom til slutt til ogs\u00e5 \u00e5 underkaste seg Arnulfs overherred\u00f8mme. I \u00f8vre Burgund (Bourgogne transjurane) ble en viss Rudolf, en *dux* i regionen, valgt til konge i en markant ikke-karolinsk kroning, antagelig som resultat av at han feilet \u00e5 overta hele Lotharingia. I Aquitaine erkl\u00e6rte Ranulf II seg som konge og tok formynderskapet over unge Karl den enfoldige, den karolinske arvingen til Vestfranken, og nektet \u00e5 anerkjenne Odos valg.\n\nDet er ukjent om disse valgene var et svar p\u00e5 Karls \u00f8stfrankiske avsettelse eller p\u00e5 hans d\u00f8d. Kun de til Arnulf og Berengar kan med sikkerhet bli plassert fra f\u00f8r hans d\u00f8d. Kun magnetene i \u00f8st avsatte Karl formelt. Han ble gravlagt med \u00e6re i Reichenau og *Annales Fuldenses* priser hans godhet og fromhet. Faktisk var den samtidige meningen om hans omd\u00f8mme langt mildere enn den dom han fikk av senere historikere. Dog har det i dag blitt foresl\u00e5tt at hans mangel p\u00e5 tilsynelatende suksess hadde sin grunn i hans n\u00e6r konstante sykdom og skr\u00f8pelighet.\n\nKarl var emne av et oppmuntrende stykke latinsk prosa, *Visio Karoli Grossi*, formet for \u00e5 kjempe for Ludvig den blindes sak og advare karolinere at deres fortsatte styre var ikke sikkert om de ikke hadde \u00abhimmelsk\u00bb (det vil si kirkelig) gunst.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Tilnavnet \u00abden tykke\u00bb (eller \u00abden feite\u00bb) ble tillagt ham p\u00e5 1900-tallet, hans egentlige livvidde er ukjent.\n2.  **^** Reuter, 72.\n3.  **^** a b AF, 875 (side 77 og n8).\n4.  **^** MacLean, 70.\n5.  **^** Wickham, Chris (1981): *Early Medieval Italy: Central Power and Local Society, 400\u20131000* (Macmillan), 169.\n6.  **^** MacLean, 187\u2013188.\n7.  **^** a b AF(B), 883 (side 107 og nn6\u20137).\n8.  **^** Reuter.\n9.  **^** a b Reuter, 116-117. AF(M), 885 (ss. 98-99 og nn. 6-7) og AF(B), 885 (s. 111 og n. 2).\n10. **^** a b MacLean, 131.\n11. **^** MacLean, 132.\n12. **^** AF(B), 887 (s. 113 og nn. 3-4).\n13. **^** MacLean, 167.\n14. **^** a b Reuter, 119.\n15. **^** MacLean, ss. 167-168.\n16. **^** MacLean, ss 166-168, siterte Regino av Pr\u00fcm.\n17. **^** a b Smith, 192.\n18. **^** MacLean, 127.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0587ea05-cab8-4f0f-86f7-1a45daa339dd"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/980947-Britney+Spears+er+forelsket+...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:23Z", "text": "# Britney Spears er forelsket ..\n\nSkjult ID med pseudonym Mucifer ti. 26 nov. 2013 21:34  \n\n.. s\u00e5 bra\\! Hun \u00f8nsker seg ogs\u00e5 flere barn. Flott\\!  \n  \nNei, n\u00e5 ble jeg glad .. ingenting er som \u00e5 skumme litt p\u00e5 vg mens man tar seg en matbit\n\nSkjult ID med pseudonym K\u00e5refra\u00e5re ti. 26 nov. 2013 21:40  \n\nOmtrent dagens nyhet.. Synes den nyheten med Tone var nr.1\n\nSkjult ID med pseudonym HK ti. 26 nov. 2013 21:49  \n\nIngen bryr seg om hva jeg \u00f8nsker meg :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mucifer ti. 26 nov. 2013 22:15  \n\nEneste jeg har l\u00e6rt av den artikkelen er at jeg observerte at K-fed har blitt skikkelig feit. Likevel er saken den at jeg vil ikke vite noe om K-fed, hvorfor vet jeg det likevel, hvorfor vet jeg heller ikke noe viktig. Damer ikke barber bort alle kj\u00f8nnsh\u00e5ra. Underholdning er vel og bra, men hvorfor denne forpestelsen. Naturlige damer er best.  \n  \nSom dere s\u00e5, s\u00e5 inneholdt denne meldingen krypiske beskjeder ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Mucifer ti. 26 nov. 2013 22:44  \n\nJeg vet ikke om jeg skal mene s\u00e5 mye om den Kiara. Du vet hvor du kan plassere meg uten en gang \u00e5 ha truffet p\u00e5 meg. Det er mye rare \"debatter\" og enn\u00e5 mer meningsk\u00e5thet .. voksne mennesker som enn\u00e5 sitter i sandkassa og griner over at sandt\u00e5rnet til den andre ungen er finere enn ens eget. En mann og en kvinne m\u00e5 v\u00e6re og gj\u00f8re seg tilgjengelige for hverandre, feminister vel .. bryr meg ikke om hva de alle liker \u00e5 kalle seg selv, for meg er ikke det viktig, og hvorfor er det undertrykkende \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Syntes og h\u00e5per ogs\u00e5 kvinner hever seg over alle disse tankem\u00f8nstrene og ikke mister seg selv - ellers kan det bli vanskelig \u00e5 forelske seg fra begge lag. Menn betraktes som enkle - ja, men det er ogs\u00e5 kvinner, jo de er det .. og begge kj\u00f8nn er kompliserte i kraft av eget individ ikke bare som det generelle mennesket. For at den \"enkle\" mannen skal gl\u00f8tte forventningsfull og betatt p\u00e5 den mystiske fremmede kvinnen s\u00e5 har det allerede skjedd mange underverker - det bare i kraft av \u00e5 v\u00e6re en kvinne. S\u00e5 de f\u00e5r bare diskutere, de som liker det - jeg vil fascineres :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64750dc0-b2d4-4332-a53c-37c33c52bf96"}
{"url": "http://docplayer.me/4510875-Utdanningsprogrammer-som-gir-kompetanse-til-nytte-for-brukerne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:06Z", "text": " og Forandringsfabrikken Stiftelse Kontaktpersoner med kontaktinfo: Ramona Lorentsen studieleder barnevern HiT Ramona.\")\n\n2 Hvordan kan de ulike utdanningene og utdanningsinstitusjonene samarbeide om \u00e5 finne gode, relevante faglige felleselementer? Bakgrunn Mange av grunnutdanningene p\u00e5 barnevern, har de siste \u00e5rene i sterkere grad vektlagt en oppl\u00e6ring bygd p\u00e5 brukernes erfaringer og r\u00e5d til tjenesten. Dette er fra myndighetene signalisert som en grunnleggende verdi for norsk barnevern. Ogs\u00e5 i andre velferdstjenester vektlegges denne dimensjonen stadig sterkere. Utdrag fra stortingsmelding 13, Utdanning for velferd, fra 4.3 Kunnskapsgrunnlag, Felles innhold:.. Studentene skal forberedes p\u00e5 \u00e5 arbeide brukerrettet og l\u00e6re prosesser som legger til rette for \u00e5 styrke mestring, egenomsorg og funksjonsevne hos dem de senere vil m\u00f8te i arbeidet. Ikke minst skal det felles innholdet i utdanningene bidra til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en \u00abdobbel identitet\u00bb der kandidatene ser p\u00e5 seg selv ikke bare som ut\u00f8vere av sin egen profesjon, men som del av et st\u00f8rre velferdssystem der ulike profesjoner til sammen besitter n\u00f8dvendig kompetanse. - S 3: \u00abdobbel identititet \u00ab: En aktiv brukerkompetanse kan v\u00e6re et eksempel p\u00e5 en felles identitet for de ulike profesjonene. Fra Prop 106 L ( ): Barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Bestemmelsen i barnevernloven og barnekonvensjonen om barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt og til deltakelse i egen saksbehandling blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i barnevernet. Tilsynet har vist flere eksempler p\u00e5 at barnevernet ikke har hatt egne samtaler med barn og det mangler ofte dokumentasjon p\u00e5 hvorfor barnevernet ikke har snakket med barnet eller hva barnet har sagt i samtaler. \u00c5 snakke med barn i rammer som oppleves trygge og gode for dem, er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre god kvalitet fra barnevernet starter en unders\u00f8kelse og til hjelpen avsluttes. Ikke alle ansatte har den kompetansen som skal til for \u00e5 komme i kontakt med og snakke med barn p\u00e5 barnets egne premisser. For at barnevernet skal oppn\u00e5 kvalitetsm\u00e5l nr. 3 (se kapittel 6) om \u00e5 involvere barn, m\u00e5 ansatte ha n\u00f8dvendig kompetanse. Dette er derfor et omr\u00e5de departementet vil rette oppmerksomheten mot i tiden framover. I Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis signaliserer Regjeringen at barnevernpedagogutdanningen b\u00f8r videreutvikles med utgangspunkt i anbefalingene i NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Regjeringen signaliserer videre f\u00f8lgende om hvordan utdanningene kan videreutvikles slik at de m\u00f8ter praksisfeltets behov, blant annet ved at helse- og velferdstjenestene skal f\u00e5 st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 utdanningene. I Prop 106 L ( ) stortingsmeldingsdelen st\u00e5r det: Ansatte i barnevernet m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 formidle sine kompetansebehov til utdanningene, og samtidig kunne gi innspill til forskningen om hva de trenger mer kunnskap om. Utdanningene m\u00e5 formulere sine kompetansem\u00e5l ut fra kompetansebehovene i praksisfeltet, og s\u00f8rge for at nyutdannede f\u00e5r kompetanse som bygger p\u00e5 oppdatert forskning. 2\n\n\n\n\n\n4 deltar. Dette er store, sm\u00e5 og interkommunale barnevernstjenester - fra Harstad og Vester\u00e5len i nord til Kristiansand i s\u00f8r. De er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av innspill fra Fylkesmenn, KS og Norsk Barnevernlederorganisasjon Sammen med BarnevernsProffer arbeider de fram m\u00e5ter velferdstjenestene kan m\u00f8te barn og unge p\u00e5. De unge som deltar har ogs\u00e5 erfaring fra NAV, psykisk helsevern, forebyggende tjenester innen psykisk helsefeltet og fra institusjoner. Forandringsfabrikken er prosjektdrivere, i samarbeid med KS. Utdanningsinstitusjoner, Bufetat og Fylkesmenn kan hente erfaringer fra utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i dagens praksis i kommunebarnevernet. I hver av tjenestene utvikles arbeidsm\u00e5ter, rutiner og systemendringer som barnevernledere, saksbehandlere og unge i barnevernet opplever som effektfulle og respektfulle. Dette vil samles til en oversikt over god praksis. Det vil gi ny kunnskap til norsk barnevern spesielt og til velferdstjenestene generelt. Det vil ogs\u00e5 bidra til implementering av endringer i barnevernsloven som handler om brukermedvirkning. Mitt Liv vil sterkt bidra til \u00e5 virkeliggj\u00f8re endringene i barnevernloven, gjennom \u00e5 implementere barn og unges innflytelse som grunnverdi og gjennomg\u00e5ende arbeidsm\u00e5te i norsk barnevern. Arbeidet vil gj\u00f8re barn og unge til akt\u00f8rer i eget liv og vil bidra til \u00f8kt opplevelse av mestring. Dette vil ogs\u00e5 kunne virke forebyggende med tanke p\u00e5 klientifisering. Prosjektet er et nybrottsarbeid. S\u00e5 langt vi vet, er dette nytt ogs\u00e5 i europeisk sammenheng. Erfaringene fra Barnevernsproffenes arbeid og den piloteringen som her er gjort sammen med erfaringer og kunnskapen som utvikles i Mitt Liv, vil sterkt kunne bidra i utviklingen av utdanningsprogrammer med bedre brukerrettet kompetanse. Her fins og mange erfaringer som de ulike utdanningene og utdanningsinstitusjonene kan ha som utgangspunkt for samarbeid for \u00e5 finne gode, relevante faglige felleselementer, i utdanninger som gir studentene god brukerrettet kompetanse. M\u00e5l for prosjektet Utvikle faglige felleselementer, bygd p\u00e5 svarene fra brukere og praksisfelt. Disse elementene vil ta utgangspunkt i de forsterkede f\u00f8ringene i barnevernsloven, om barn og unges rett til medvirkning i alt samarbeidet med barnevernet. Utvikle tverrprofesjonelle undervisningselementer, av stor betydning p\u00e5 alle de sosialfaglige studiene som et viktig pilotarbeid. Gjennomg\u00e5 og evaluere eksisterende emner som g\u00e5r igjen p\u00e5 de ulike studiene og som har brukermedvirkning i sentrum Om ideen Brukerkompetanse vil bli del av undervisningen og pr\u00f8ves ut systematisk. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re undervisning p\u00e5 tvers av profesjonsutdanningene, knyttet til fellestema. Hvordan sikre velferdstjenester som samarbeider med brukerne, vil v\u00e6re den grunnleggende utfordringen i denne utviklingen. I begrepet brukermedvrikning inkluderes da: 4\n\n\n\n5 1. brukernes rett til informasjon 2. brukerne mulighet til \u00e5 f\u00e5 beskrive virkeligheten sin i trygge rammer 3. brukernes rett til innflytelse 4. brukernes rett til \u00e5 bidra i det som skriftliggj\u00f8res og dokumenteres 5. brukernes mulighet til \u00e5 gi tilbakemelding til sin saksbehandler og til tjenestene Samarbeid mellom grunnutdanningene p\u00e5 en institusjon: Faglig felleskompetanse kan utvikles i samarbeid mellom brukerne, praksisfeltet og en utdanningsinstitusjon, vil systematiseres av utdanningene i samarbeid Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene: Det vil og utvikles og pr\u00f8ves ut faglige nettverk mellom utdanningsinstitusjonene, med utgangspunkt i grunninnholdet i brukermedvirkning, det vil gi erfaringsutveksling, l\u00e6ring og modellbygging. Barnevernsstudiene vil v\u00e6re utgangspunkt for pilotarbeidet p\u00e5 hvert av studiestedene. Sosionom- og vernepleierstudiene har meldt sin interesse og er invitert med som samarbeidspart. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene vil vektlegges. Et m\u00e5l vil ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 samordne forskningsinnsats p\u00e5 tvers av programmer og utdanningsinstitusjoner. Resultatm\u00e5l Inkludere erfaringer og r\u00e5d fra brukere i undervisningen Forandringsfabrikken har de siste fem \u00e5rene lyttet til barn og unge som f\u00e5r hjelp i barnevernet n\u00e5, dette er Barnevernsproffene. Erfaringene og r\u00e5dene fra dem er systematisert og oppsummert og presenteres av de unge selv. Dette er viktige konkrete svar og r\u00e5d til velferdstjenestene om hvilken hjelp som er god hjelp, hva som ikke hjelper, hva som etter deres erfaring er god profesjonsut\u00f8velse og hvordan tiltak m\u00e5 utformes for at de skal ha god kvalitet. Dette vil inkluderes i undervisningen, systematisk p\u00e5 de ulike utdanningsinstitusjonene. Inkludere kunnskap fra praksisfeltet i undervisningen Praksiserfaringer og arbeidsm\u00e5ter fra utviklingsarbeidet Mitt Liv i kommunene, kan presenteres og diskuteres p\u00e5 utdanningene. Dette vil v\u00e6re relevant b\u00e5de for barnevern, sosionom og vernepleierstudiet. Dette vil v\u00e6re nybrottsarbeid, godt utpr\u00f8vd i minimum fem barnevernstjenester. Dialog mellom utdanningene, brukerne og praksisfeltet Dialoger mellom ansatte fra ulike utdanninger, unge proffer og praksisfeltet vil gjennomf\u00f8res, tilrettelagt av Forandringsfabrikken. Dialogene vil v\u00e6re for erfaringsutveksling og for \u00e5 f\u00e5 frem viktige innspill til best mulig tilrettelegging for at intensjonene i lovverket virkeliggj\u00f8res i studiene. Dialogene vil ogs\u00e5 kunne bidra til undervisning p\u00e5 tvers av utdanningene, knyttet til fellestema. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene Bygd p\u00e5 erfaringene fra hver av utdanningsinstitusjonene, etableres dialoger mellom institusjonene, for at erfaringer for hva som av studentene og proffene oppleves som et godt innhold for barns medvirkning, utveksles. 5\n\n\n\n\n\n8 Budsjett Mitt Liv H\u00f8yskole L\u00f8nnsutgifter til h\u00f8yskoleansatte ( x 4 skoler) ,- Administrasjon ,- L\u00f8nnsutgifter Forandringsfabrikken ,- L\u00f8nnskostnader BVproffer ,- Reiseutgifter til h\u00f8yskoleansatte, barnevernsansatte, BarnevernsProffer og Forandringsfabrikken ,- Materiell (film og trykksaker) ,- Totalt ,- Egeninnsatsen er ikke synliggjort i budsjettet. Utdanningsinstitusjonene bidrar med: Egne l\u00f8nnskostnader for \u00e5 bidra i utvikling og utpr\u00f8ving Kr ,- tilf\u00f8res hver h\u00f8yskole, unntatt dette m\u00e5 innsatsen gj\u00f8res p\u00e5 eget budsjett. Barnevernstjenestene i kommunene bidrar med: Egne l\u00f8nnskostnader til \u00e5 bidra i undervisning Forandringsfabrikken Vil gj\u00f8re en betydelig arbeidsinnsats i koordinering, i tillegg til det synliggjort i budsjettet. Vil og gj\u00f8re innsats med \u00e5 rekruttere og ivareta BarnevernsProffene. Vil sammen med proffene, gj\u00f8re et kontinuerlig p\u00e5virkningsarbeid for at barn og unges r\u00e5d skal n\u00e5 de med makt til \u00e5 forandre. Forandringsfabrikken har det siste ti\u00e5ret utviklet filosofi og metodikk for at barn og unge skal \u00f8nske \u00e5 dele erfaringer og gi r\u00e5d. De siste \u00e5rene har denne metodikken v\u00e6rt brukt i seks kartleggingsprosjekter der vi har samarbeidet med barn og unge i norsk barnevern. Prosjektene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt uten offentlig st\u00f8tte. Samtidig vet vi de har v\u00e6rt viktige bidrag til norsk barnevern. Og det har gitt Forandringsfabrikken mye erfaring i samarbeid med unge i barnevernet. Med hilsen Ramona Lorentsen Fungerende dekan H\u00f8gskolen i Telemark 8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce656d8-a1fc-4622-9983-9971567b1c7b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsvarerne-avviser-overgrep-86012b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:57Z", "text": "# Forsvarerne avviser overgrep\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 23.jun.2014 19:01\n\nPublisert: 23.jun.2014 13:30\n\n  - \n    \n     -De tre guttene er blitt p\u00e5virket av fosterforeldre og andre voksne til \u00e5 snakke om overgrep som ikke har skjedd, mener forsvarerne Siri Langseth (t.v.), Knut-Ole Bakke Hansen og Unni Friis.  FOTO: H\u00e5kon Letvik \n\n  - Vi p\u00e5st\u00e5r ikke at barna lyver, men det er ved utsp\u00f8rring enkelt \u00e5 gi barna f\u00f8lelse av at de har opplevd noe selv, sa forsvarer Siri Langseth i Eidsivating lagmannsrett.\n\nForsvarer Siri Langseth mente at dommerne i lagmannsretten ikke kan ta hensyn til de forklaringene de to yngste s\u00f8nnene og deres nesten ti \u00e5r eldre halvbror har gitt om langvarige, massive overgrep.\n\nSammen med kollega Unni Friis la hun ned p\u00e5stand om at begge de overgrepstiltalte m\u00e5 frifinnes.\n\nForsvarerne mener at fosterforeldre, barnevernsansatte, l\u00e6rere og andre involverte har stilt ledende sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5tt barna til \u00e5 tro at de har opplevd noe som ikke har skjedd.\n\n**\u2014 Vi st\u00e5r overfor en alvorlig tiltale som vekker de sterkeste avskyreaksjoner, da m\u00e5 det ogs\u00e5 stilles strenge krav til bevisene. Vi p\u00e5st\u00e5r ikke at barna lyver eller bevisst forteller usannheter. Aktor og bistandsadvokaten bruker begrepet lyve n\u00e5r vi ikke tror p\u00e5 barnas forklaring, det er som \u00e5 appellere til dommerne slik at de skal f\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet, sa Langseth.**\n\nHun var opptatt av \u00e5 se n\u00f8yere p\u00e5 hvordan historiene om seksuelle overgrep var blitt til, etter at de to yngste guttene kom i fosterhjem da de var fem \u00e5r gamle.\n\n\u2014 Det er lett \u00e5 f\u00e5 et barn til \u00e5 fortelle en historie, og utvikle den selv om den ikke har skjedd. At barna gjentar fortellingene og utvikler dem, hjelper oss ikke i det hele tatt, sa Langseth.\n\n## Ledende sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\u2014 Barna var i en presset situasjon, de var redd for \u00e5 m\u00e5tte flytte p\u00e5 nytt, vekk fra fosterhjemmet. Det ble brukt ledende og inviterende sp\u00f8rsm\u00e5l til dem. Og de var totalt avhengige av fosterforeldrene sine, sa Langseth.\n\nMedforsvarer Unni Friis gikk n\u00f8ye gjennom de tre dommerh\u00f8rene. Da hadde de fortalt fosterforeldrene at mamma og pappa var slemme mot dem og at de ble utsatt for overgrep.\n\nUt fra notater gjort av fosterforeldrene og av vitneforklaringer i retten antok advokaten at det hadde v\u00e6rt minst ti samtaler om seksuelle overgrep mellom guttene og fosterforeldrene f\u00f8r f\u00f8rste dommeravh\u00f8r.\n\n\u2014 Og f\u00f8r avh\u00f8r nummer to var det minst 40 slike samtaler. I sine notater skriver fosterforeldrene selektivt om det som st\u00f8tter deres oppfatning av seksuelle overgrep. Det var en sterkt ledende utsp\u00f8rringsteknikk fra fosterforeldrenes side, sa Friis.\n\n## \\- Dette her er oppspinn\n\n\u2014 I en straffesak med p\u00e5stand p\u00e5 19 \u00e5r m\u00e5 man stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette her er oppspinn, det spinner og spinner, og det forplanter seg. De voksne i saken p\u00e5virker hverandre med \u00e5 snakke om hvor alvorlig barnas adferd er, sa advokat Friis.\n\n\n\nStatsadvokat Peter Andre Johansen la torsdag ned p\u00e5stand om 19 \u00e5rs fengsel for ekteparet p\u00e5 tiltalebenken. -Psykisk drap, kalte han de mange grove volds- og voldtektsepisodene.\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nHun finner det p\u00e5fallende at ingen i barnehagen, hvor barna gikk i tre \u00e5r, reagerte hvis det virkelig hadde skjedd grove, seksuelle overgrep. **\u2014 Det er et fryktelig dramatisk overgrepsbilde. Men de har g\u00e5tt i barnehage over lang tid, nesten uten frav\u00e6r. De barnehageansatte har ikke sett noen skader eller merker etter vold eller seksualisert adferd. Det var ingen mistenke om seksuelle overgrep, sa Friis.**\n\nAdvokaten mener at b\u00e5de etterforskningen og p\u00e5talemyndighetens presentasjon av saken i retten har v\u00e6rt ensidig og sterkt kritikkverdig.\n\n## \\- Ikke troverdig\n\nAdvokat Siri Langseth mener at ogs\u00e5 forklaringen til den eldste gutten, som n\u00e5 er 18 \u00e5r gammel, er p\u00e5virket av det andre voksne har fortalt ham og dermed ikke troverdig.\n\nHun viste ogs\u00e5 til motstrid p\u00e5 enkelte punkter mellom ham og de to yngre halvbr\u00f8drene, at han har trukket tilbake deler av politiforklaringen sin.\n\nHun mente at gutten bare fortalte det de voksne \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re, og at han var utsatt for et sterkt press for \u00e5 forklare om overgrep.\n\n\\-Hans forklaring til politiet og her i retten har null verdi som bevis, konkluderte advokat Langseth.\n\nAktor krever 19 \u00e5rs fengsel for overgrep mot tre br\u00f8dre\n\nKrever \u00e9n mill. i erstatning til hver av de tre guttene\n\n\\- Er det noen grunn til at du gr\u00e5ter n\u00e5r du snakker om at du kan havne i fengsel, mens du ikke gr\u00e5ter n\u00e5r du snakker om barna dine\n\n# Fakta: Overgrepssaken p\u00e5 Romerike\n\nEn mann (30) og en kvinne (41) er d\u00f8mt\\\u00a0 til henholdsvis 17 og 18 \u00e5rs fengsel for grove overgrep mot parets to sm\u00e5 s\u00f8nner og en eldre gutt fra morens tidligere ekteskap.Overgrepene mot de minste guttene skal ha begynt da de var mellom ett og to \u00e5r gamle, mot den eldste s\u00f8nnen da han var seks \u00e5r.Foreldrene ble d\u00f8mt til 17 \u00e5rs fengsel i \u00d8vre Romerike tingrett.Etter anke til Eidsivating lagmannsrett ble juryens kjennelse satt til side.Ankesaken har v\u00e6rt oppe for lagmannsretten p\u00e5 nytt, denne gang for tre juridiske og fire legdommere.Retten har v\u00e6rt administrert av lagmann Torolv Groseth.Aktorer er statsadvokat Peter Andre Johansen og politiadvokat Anne Siv \u00c5vitslandForsvarere er Siri Langseth, Unni Fries og Knut-Ole Bakke Hansen.Bistandadvokat er Gunhild L\u00e6rum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df94de7c-5ece-4ad4-8123-bd3cfd602653"}
{"url": "http://www.stirling.no/nyheter/forste-lille-emu-kylling-klekket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:30Z", "text": "## F\u00f8rste lille emu kylling klekket\n\nAv Edel Stirling | 30.03.2016 19:10\n\n  \nIdag ble f\u00f8rste lille emu kyllingen klekket. Det er s\u00e5rbare dager den ff\u00f8rste tiden, s\u00e6rlig for f\u00f8rstemann som blir alene litt. Spennende dager med klekking \\!\\!  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "418f8f68-1a0f-4e3a-9bae-e59cf48074ad"}
{"url": "https://www.maxbo.no/lettsparkel-medium-10l-harmoni-p851799", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:32Z", "text": "Lett, medium gradert h\u00e5ndsparkel for innend\u00f8rs bruk til utjevning p\u00e5 betong og puss, samt til skj\u00f8tesparkling p\u00e5 gips- og bygningsplater. Ved skj\u00f8tesparkling p\u00e5 gipsplater, skal papirstrimmel benyttes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b526b76-fcc9-439b-a58b-ab7d617ad284"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/flere-mangler-i-vgs-barnehagebase/19.9961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:04Z", "text": "## Flere mangler i VGs \u00abbarnehagebase\u00bb\n\n## \\- Gir ikke et riktig bilde, mener flere Oslo-bydeler.\n\n\n\nFOTO: Illustrasjonsfoto\n\nVGs \u00abbarnehagebase\u00bb inneholder flere mangler, og gir ikke et riktig bilde av tilstanden i barnehagene, mener bydeler i Oslo.\n\nTekst:  \nTone Granholt-Henriksen\n\nPublisert:  \n13.03.2013 kl 14:06\n\nOppdatert:  \n13.03.2013 kl 14:55\n\nOSLO: I l\u00f8pet av h\u00f8sten og vinteren har VG samlet inn tilsynsrapporter fra 6000 barnehager i Norge, og publisert dem i sin \u00abbarnehagebase\u00bb.  \n  \nHer kan du sl\u00e5 opp hver enkelt barnehage, og lese om avvik, kontroller og eventuelle lovbrudd som har v\u00e6rt i barnehagen de siste tre \u00e5rene.  \n  \nSlik skal du f\u00e5 informasjon om tingenes tilstand i de ulike barnehagene. If\u00f8lge VGs funn har halvparten av barnehagene i Norge ikke en gang hatt tilsyn de siste tre \u00e5rene.  \n  \nOslo-bydeler reagerer  \n  \nDet er bydelene som per i dag er tilsynsmyndighet for barnehagene i Oslo. Flere bydeler reagerer imidlertid p\u00e5 VGs framstilling.  \n  \n\\- Det er mye feil. Vi sendte over alle rapporter da vi ble bedt om det i oktober/november i fjor, men det er bare om lag en tredjedel av dem som ligger inne i VGs barnehagebase, sier Asbj\u00f8rn Evensen, spesialkonsulent i enhet for barnehager i Bydel Vestre Aker.  \n  \nBydelen har sendt ut epost til alle foreldre med barn i bydelens barnehager. I eposten st\u00e5r det blant annet:\n\n### \u00abVGs behandling av saken er sv\u00e6rt mangelfull.\u00a0 Vi ble kontaktet av VG h\u00f8sten 2012 og sendte over all dokumentasjon som ble etterspurt. Bydel Vestre Aker har i l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene gjennomf\u00f8rt varslet tilsyn i alle barnehager i bydelen.\u00bb\n\nBydel Nordstrand har p\u00e5 sin nettside publisert en korrigering av VGs opplysninger. Blant annet ligger det informasjon ute p\u00e5 VGs sider om barnehager som ikke lenger eksisterer.  \n  \n\\- Bedre tilsyn n\u00e5  \n  \nP\u00e5 R\u00e5dhuset har de f\u00e5tt tilbakemeldinger fra flere bydeler som har p\u00e5pekt feil i \u00abbarnehagebasen\u00bb.  \n  \n\\- Bildet er langt mer nyansert enn det som fremkommer p\u00e5 VGs nettsider, sier byr\u00e5dssekret\u00e6r Camilla Strandskog i Byr\u00e5dsavdeling for kunnskap og utdanning.  \n  \nHun p\u00e5peker samtidig at kommunen stadig kan bli bedre n\u00e5r det gjelder tilsyn.  \n  \n\\- Byr\u00e5dsavdelingen satte i gang et arbeid i 2012 med \u00e5 f\u00f8lge opp tilsynsmyndighetene. Det er vi godt i gang med, sier Strandskog.  \n  \nIf\u00f8lge Strandskog er standarden at barnehagene har tilsyn minst hvert fjerde \u00e5r.\n\n### VGs barnehagebase viser at bydelene i Oslo har ulike rutiner for tilsyn. Antall rapporter publisert i basen varierer sterkt mellom bydelene (se faktaboks).\n\nEksempelvis st\u00e5r Bydel Vestre Aker oppf\u00f8rt med 57, Bydel Grorud har 15, mens Bydel Nordstrand har 181.  \n  \nStrandskog mener virkeligheten er mer nyansert enn som s\u00e5.  \n  \n\\- Noe av variasjonen skyldes feil. Der det er forskjeller jobber vi med \u00e5 bli bedre, sier byr\u00e5dssekret\u00e6ren.  \n  \n\\- Grunnleggende tro p\u00e5 \u00e5penhet  \n  \nLeder av nyhetsavdelingen i VG, Anders Sooth Knutsen, begrunner publiseringen av rapportene med en grunnleggende tro p\u00e5 at ting blir bedre med mer \u00e5penhet i samfunnet.\n\n### \\- V\u00e5rt \u00f8nske er at basen er s\u00e5 komplett som mulig, og vi vil fylle opp med rapporter fortl\u00f8pende. Vi mener dette er et bra verkt\u00f8y for alle, s\u00e6rlig foreldre som har barnehagebarn, sier Sooth Knutsen.\n\nHan sier det er opp til foreldre og myndigheter \u00e5 bruke opplysningene som n\u00e5 er p\u00e5 bordet.  \n  \nNoen f\u00e5 rapporter er holdt tilbake av personvernhensyn.  \n  \nIkke alle bydeler har v\u00e6rt like enkle \u00e5 f\u00e5 opplysninger fra, melder VG.  \n  \n\\- Det har v\u00e6rt en m\u00f8ysommelig jobb. Det er interessant \u00e5 se at det er veldig ulik praksis i de ulike bydelene. Det har tatt alt fra tre dager til fire m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 rapportene tilsendt, sier Sooth Knutsen.  \n  \nHan opplyser at Bydel Gamle Oslo enn\u00e5 ikke har levert rapporter, til tross for gjentatte purringer.\n\n  \n\\- Til Bydel Frogner sendte vi innsynsbegj\u00e6ring 15. oktober i fjor. Vi fikk svar f\u00f8rst 19. februar i \u00e5r. Disse rapportene vil bli publisert i n\u00e6r framtid, sier VGs Sooth Knutsen.  \n  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37d3262d-e675-4ca1-b46c-620085ca1533"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Vil-la-folk-jobbe-til-de-er-75-ar-352818b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:23Z", "text": "  - \n    \n     DISKUSJON: Kari Henriksens forslag om \u00e5 la folk f\u00e5 jobbe til de er 75 \u00e5r skapte diskusjon rundt kaf\u00e9bordet i Kristiansand. Verken Tom Andr\u00e9 Kl\u00e6bo (med ryggen til) eller Britt R\u00f8nning mener det er en god id\u00e9.  FOTO: Tore-Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Vil la folk jobbe til de er 75 \u00e5r\n\nStortingspolitiker Kari Henriksen (Ap) mener det er for galt at arbeidsgiver med loven i h\u00e5nd kan nekte folk \u00e5 jobbe n\u00e5r de har passert 70 \u00e5r. Hun vil endre lovverket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "075cb2f1-3d18-493a-bb3e-43fe1abf35ea"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kapellmester", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:13Z", "text": "**Kapellmester** ( fra tysk: *Kapelle* \u00abkor\u00bb, egentlig fra latin: *cappella* \u00abkapell\u00bb \u2013 slik man synger i kapellet; og *Meister*: \u00abmester/leder\u00bb) er betegnelsen innen musikk p\u00e5 en som leder en gruppe musikere under ut\u00f8velse av musikk. Kapellmesteren er ofte en av de ut\u00f8vende (som for eksempel bandleder og pianist Duke Ellington), men ogs\u00e5 en orkesterdirigent kan betegnes \u00abkapellmester\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07964cc6-958e-4b1d-a0d9-4fc3a7db1971"}
{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/den-norske-%C3%B8lboka-j%C3%B8rn-idar-alm%C3%A5s-kvig-9788293430155", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:20:52Z", "text": "| ------------- | -------------------- |\n| Forfatter:    | J\u00f8rn Idar Alm\u00e5s Kvig |\n##### Omtale Den norske \u00f8lboka\n\n Den norske \u00f8lboka - En guide til norske \u00f8l og bryggerier tar for seg den spennende historien  \ntil over 70 norske bryggerier og mer enn 400 \u00f8l. Alt fra pilsnere og hvete\u00f8l, til syrlige frukt\u00f8l og m\u00f8rke portere. I denne praktboken finner du lokale oppskrifter fra forskjellige regioner i Norge, samt tips til gode \u00f8lsteder som er verdt et bes\u00f8k. Boken gir ogs\u00e5 en introduksjon til hvordan du f\u00e5r den beste smaksopplevelsen, oversikt over forskjellige \u00f8lstiler og hvordan du kombinerer \u00f8l og mat p\u00e5 best mulig m\u00e5te. I tillegg til dette gir boken et innblikk i historien om \u00f8l i Norge og norsk tradisjons\u00f8l - kort sagt er dette en n\u00e6rmest komplett guide til norske \u00f8l og bryggerier.  \n  \n\u00d8ltrenden er p\u00e5 sitt st\u00f8rste og vi presenterer de beste og mest spennende bryggeriene og \u00f8lene i Norge akkurat n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e15207d8-5b44-41d2-96c8-d0c35e51e5cb"}
{"url": "https://sml.snl.no/mikromatrise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:30Z", "text": "# mikromatrise\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    eng. *micro array*\n\nMikromatrise, metode for samtidig analyse av store antall gener eller proteiner.\n\nVed DNA-mikromatriser kan man analysere tusener av gener samtidig. Man kan for eksempel isolere mRNA fra en kreftsvulst og m\u00e5le uttrykk av alle menneskets gener i samme eksperiment. Dette \u00e5pner blant annet for muligheten til bedre kreftdiagnostikk. Utvalget av gener som aktivt avleses (og finnes som mRNA) i et vev, kalles vevets ekspresjonsprofil. Det arbeides for \u00e5 kunne bruke tumor ekspresjonsprofiler til \u00e5 skreddersy den individuelle kreftbehandlingen.\n\nDNA-mikromatriser gj\u00f8res ved at man p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te plasserer biter av enkeltgener som \u00f8rsm\u00e5 prikker p\u00e5 en glass- eller plastoverflate, slik at man kjenner presist hvilke gener som svarer til de enkelte adresser i matrisen. Deretter kan man m\u00e5le tilstedev\u00e6relse av bestemte DNA- eller mRNA-molekyler i en pr\u00f8ve ved \u00e5 la innholdet bindes til matrisen (se hybridisering) og deretter m\u00e5le mengden bundet DNA/mRNA til hvert enkelt punkt. Prosessen kan gj\u00f8res fullstendig automatisert.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dissen, Erik. (2016, 10. mars). Mikromatrise. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/mikromatrise.\n\nfri gjenbruk.\n\n      - Erik Dissen (UiO)\n\n  - Sist oppdatert:  \n    10\\. mars 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0aec645-4b22-428e-883f-794dc8be61e9"}
{"url": "http://www.partykostymer.com/Horror-Klovn-p/014453.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:59Z", "text": " Horror Klovn kostyme for voksne. Helkroppsdrakt i gule, gr\u00f8nne og lilla farger samt stor maske. Perfekt om du skal kle deg ut som en skummel narr eller klovn til Halloween. Sko, sverd og hansker f\u00f8lger ikke med.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09b5d94-ef03-4519-887f-7f6701ac776d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Blodtransfusjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:11Z", "text": "# Blodtransfusjon\n\n**Blodtransfusjon** (eller **blodoverf\u00f8ring**) er overf\u00f8ring av blod fra en person til en annen person i medisinsk \u00f8yemed. Blodoverf\u00f8ringer blir brukt som behandlingsmetode i forbindelse med blodtap eller i forbindelse med at produksjonen av visse komponenter i blodet ikke skjer p\u00e5 den m\u00e5ten den skal.\n\nVed blodoverf\u00f8ring er det viktig at mottakeren har en blodtype som stemmer overens med giverens blodtype. Personer med blodtype 0 kan gi til alle, men bare f\u00e5 fra andre personer med 0. Personer med blodtype AB kan motta fra alle, men bare gi til andre med AB. I tillegg er det mange andre faktorer, for eksempel Rhesussystemet som spiller inn.\n\nBlodoverf\u00f8ring kan gis som fullblodsoverf\u00f8ring eller en konsentrert del av blodet som man eventuelt har s\u00e6rlig bruk for (r\u00f8de blodlegemer, blodplater eller blodplasma).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "747e8c32-51f0-497f-8edd-723f80840173"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Paris-Hotel-Choiseul-Opera.84377.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:22Z", "text": "    vurdering fra \n    Veldig sentral beliggenhet med gangavstand til mange av de sentrale severdighetene. Kort avstand til metroen (Opera). Hyggelig betjening. Kunne gjerne v\u00e6rt frokostbuffe - 1 rundstykke, 2 croissanter med syltet\u00f8y holder ikke lenge utover formiddagen.\n    Bra beligenhet, hyggelig betjening hadde vindu mot gata og det var mye lyd natt til s\u00f8ndag.\n    vurdering fra \n    bra beliggenhet, gratis internett nedslitt rom, l\u00f8se fliser p\u00e5 bad, dusjen var defekt, urent toalett, veldig lytt, verdens minste heis.\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hotellet hadde en sentral beliggenhet, og rommet vi fikk var stort og inneholdt det man trengte. Dette hotellet er utmerket for venner som skal feriere sammen.\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n    Bra beliggenhet ifht v\u00e5rt m\u00e5l og ogs\u00e5 kjempebeliggenhet dersom man er turist. De hadde tullet med bookingen slik at vi ikke fikk alle rommene vi skulle hatt alle nettene og ble derfor forespeilet at vi m\u00e5tte dele rom. Vi flyttet derfor deler av v\u00e5r gruppe over til et annet hotel.\n    Vurdert okt 2007 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Hotellet hadde en sentral beliggenhet, og rommet vi fikk var stort og inneholdt det man trengte. Dette hotellet er utmerket for venner som skal feriere sammen.\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Veldig sentral beliggenhet med gangavstand til mange av de sentrale severdighetene. Kort avstand til metroen (Opera). Hyggelig betjening. Kunne gjerne v\u00e6rt frokostbuffe - 1 rundstykke, 2 croissanter med syltet\u00f8y holder ikke lenge utover formiddagen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2664b601-62f7-4364-9c28-9b2b8c8a14a9"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article696129.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:22Z", "text": "# Arkitektur i Suffolk:\n\n### Her kan du ta ferie i spektakul\u00e6r arkitektur\n\n\nUTSIKT: Huset ble tegnet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV, sammen med Mole Architects, kjent for oppfinnsomhet og lekenhet. Eksteri\u00f8ret er dekket med metallplater, som i likhet med skr\u00e5taket reflekterer den omkringliggende naturen. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\nSverre Julsrud Kristiansen,\n\nOppdatert 12.1.12\nPublisert 26.8.11\n\n\n\n\n\n#### Dette huset er laget av en gammel container\n\nTrine Jensen\n\n\n\n#### Gr\u00fcnerl\u00f8kka-leiligheten har hage p\u00e5 garasjetaket\n\nTrine Jensen\n\n\n\n#### Dette er den beste terrasseskruen\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\nMens halvparten av l\u00e5ven hviler p\u00e5 bakken, henger den andre halvparten tilsynelatende fritt i l\u00f8se luften.\n\nEnkelte ganger blir du sl\u00e5tt i bakken i m\u00f8te med spektakul\u00e6r arkitektur. Balancing Barn - balansel\u00e5ven - er et slikt m\u00f8te.\n\nEt spektakul\u00e6rt bygg beliggende p\u00e5 den engelske landsbygda, n\u00e6r Thorington i Suffolk.\n\n\n\n \nROMSKIP: Inngangspartiet minner om et romskip i en film. Men du blir dessverre ikke sugd opp, men m\u00e5 g\u00e5 trappene. Bildet viser inngangsd\u00f8ren i midten. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\nDet er det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV som har st\u00e5tt bak prosjektet sammen med arkitektene i Mole Architects.\n\nDeres pedagogiske hovedm\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 gjenskape landsbygda og \u00e5 gj\u00f8re moderne arkitektur tilgjengelig for folk flest. Samtidig \u00f8nsker de at l\u00e5ven b\u00e5de skal v\u00e6re avslappende og et spennende feriehjem.\n\n\n\n \nHENGENDE: Den hengende delen inneholder en stor stue med panoramavinduer og takvinduer. Her er det ogs\u00e5 et spennende glassgulv som gj\u00f8r at du kan se ned p\u00e5 gressplenen. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\n#### Arkitektur til folket\n\nHuset er alts\u00e5 en utleiebolig. Utleievirksomheten er det Living Architecture som st\u00e5r for. En organisasjon som leier ut flere prisbel\u00f8nte ferieboliger.\n\nL\u00e5vebygningen 30 meter lang. Strukturen balanserer fordi bygningen som er konstruert i tyngre materialer enn den utkragede delen.\n\nIf\u00f8lge prosjektleder Gijs Rikken i arkitektkontoret MVRDV kan du f\u00f8le at huset beveger seg hvis du hopper p\u00e5 den ytre enden.\n\n\n\n \nFLERE INVOLVERTE: Det er Studio Makkink & Bey som har st\u00e5tt for interi\u00f8ret. Entrepren\u00f8r har v\u00e6rt O Seamans og landskapsarkitektene er The Landscape Partnership. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\nHan forteller til Bonytt.no at frittb\u00e6rende arkitektur alltid har v\u00e6rt en del av deres spr\u00e5k. En slik arkitektur er spennende, i hvert fall til en viss grad.\n\n#### Skaper undring\n\n\\- Poenget er \u00e5 lage noe visuelt slik at det inspirerer folk til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved gitte regler. Det skaper en spenning, mener Rikken.\n\n\\- Et annet poeng er at den bes\u00f8kende f\u00e5r en horisontal opplevelse av naturen. N\u00e5r du g\u00e5r i korridoren opplever du endringer i naturen rundt deg, uten at du selv m\u00e5 bytte h\u00f8yde. Du ser gresset, blomstene, tr\u00e6rne og grenene. I tillegg har vi ment at et feriehus m\u00e5 v\u00e6re g\u00f8y. Det m\u00e5 v\u00e6re noe mer enn bare et hus, sier Rikken.\n\n\n\n \nROMSLIG: L\u00e5ven har 8 sengeplasser og er p\u00e5 210 kvadratmeter. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\nEksteri\u00f8ret er dekket med metallplater, som i likhet med skr\u00e5taket reflekterer den omkringliggende naturen og de skiftende \u00e5rstidene. Det inneb\u00e6rer at himmelen, tr\u00e6r og landskap, integreres p\u00e5 et vis i selve bygningen.\n\nHuset har nylig mottatt pris av Royal Institute of British Architects (RIBA) og kjemper n\u00e5 om den prestisjetunge Manser Medal.\n\n#### Lystbetont uro\n\nKanskje har de gode muligheter til \u00e5 vinne. Det engelske instituttet omtaler i hvert fall l\u00e5ven i svulstige ordelag:\n\n\"Nyoppf\u00f8rte bygninger som kan fremkalle slike kraftige f\u00f8lelser av obskure, men lystbetont uro er sv\u00e6rt sjeldne og den balanserende l\u00e5ven treffer p\u00e5 en sv\u00e6rt uvanlig m\u00e5te\", skriver de.\n\n. Prisene fra \u00a3 740 for en 4-netter. For mer informasjon bes\u00f8k www.living-architecture.co.uk.\")\n\nTRANSPORT: N\u00e6rmeste jernbanestasjoner er Darsham eller Halesworth (ca. 10 minutters kj\u00f8ring unna). Prisene fra \u00a3 740 for en 4-netter. For mer informasjon bes\u00f8k www.living-architecture.co.uk. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\n#### Interessant glassgulv\n\nDet er for \u00f8vrig Studio Makkink & Bey som har skapt de fleste av m\u00f8blene i boligen.\n\nN\u00e5r du kommer inn finner du kj\u00f8kkenet og et stort spiserom. Deretter f\u00f8lger en serie p\u00e5 fire doble soverom, hver med separate bad og toalett. I den hengende delen er det en stor stue med panoramavinduer.\n\nHer er det ogs\u00e5 et glassgulv som gj\u00f8r at du kan se ned p\u00e5 gressplenen. I tillegg er det taklys som sikrer huset kontinuerlig gjennomlys.\n\nInnvendig er gulvet kledd i ask, inkludert s\u00f8yler og tak.\n\n\n\n \nROMSLIG: L\u00e5ven har 8 sengeplasser og er p\u00e5 210 kvadratmeter. \u00a9 FOTO: Mole Architects Ltd\n\nLiving Architecture opplyser at Suffolkomr\u00e5det er rikt p\u00e5 muligheter for alle aldre, inkludert turg\u00e5ing, sykling og sv\u00f8mming.\n\nHuset skal ogs\u00e5 kunne innkvartere \u00e5tte personer. Det er isolert og ventilert med et varmegjenvinningsystem, varmet av en bergvarmepumpe, noe som gir en energieffektiv bygningen.\n\nProsjektet kom for \u00f8vrig p\u00e5 topp i fritidskategorien p\u00e5 Cond\u00e9 Nast Traveller Innovation & Design Awards 2011 for nyskapende design.\n\n\n\n \nMole Architects Ltd \u00a9 Mole Architects Ltd\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3366f13-673c-456a-bd33-31046adee760"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/-Brann-har-alltid-fascinert-meg-299841b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:33Z", "text": "  - \n    \n      \n    BESETTENDE: N\u00e5r Lars Tj\u00e6rn\u00e5s fikk vite at Brann ville satse p\u00e5 talentspeiding og kontaktet han, m\u00e5tte den tidligere fotballtreneren og n\u00e5 ekspertkommentatoren, g\u00e5 noen runder med seg selv: -\u2006Jeg visste at skulle jeg si ja, var det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn med \u00abhud, h\u00e5r og fortenner\u00bb, sier Tj\u00e6rn\u00e5s.\n\n# \\-\u2006Brann har alltid fascinert meg\n\nLars Tj\u00e6rn\u00e5s er fotballklubben Branns nye talentspeider. Han lover \u00e5 g\u00e5 inn i arbeidet med \u00abhud, h\u00e5r og fortenner\u00bb.\n\nBj\u00f8rn Erik Larsen (foto)\n\nKyrre Kjellevold\n\n 27. feb. 2015 00:12 \n\n**-\u2006Hva fikk deg til \u00e5 ta jobben som talentspeider i Brann?**\n\n\\-\u2006Jeg har gode jobber jeg er glad i. Samtidig savner jeg veldig \u00e5 v\u00e6re en del av et lag, kjenne gleden ved \u00e5 vinne og skuffelsen etter et tap. Det ligger i blodet. S\u00e5 h\u00f8res det kanskje ut som jeg koketterer, men faktum er at jeg b\u00e5de har sagt og skrevet mange ganger at Brann, Brann stadion og Bergen alltid har fascinert meg. Litt fleipete har jeg hevdet at jeg blir overrasket n\u00e5r jeg h\u00f8rer folk snakker norsk p\u00e5 stadion, fordi atmosf\u00e6ren tilsier et land mye lenger s\u00f8r.\n\nLars Tj\u00e6rn\u00e5s er ny speider i Brann\n\n**-\u2006Hvordan jobber en talentspeider?**\n\n\\-\u2006Det er ikke et enmannsshow. Det kanskje aller viktigste er \u00e5 finne gode samarbeidspartnere, en slags \u00abf\u00f8rstelinje\u00bb, som kan bidra p\u00e5 laget. Derfor h\u00e5per b\u00e5de klubben og jeg \u00e5 f\u00e5 hjelp, blant annet av mennesker som har hjertet i Brann. Og jeg har ogs\u00e5 mange kontakter som jeg kommer til \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 bidra. Bortsett fra det s\u00e5 er det enkle svaret at en m\u00e5 se flest mulig, mest mulig og s\u00e5 godt som mulig, og helst live. Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 ha et analyseverkt\u00f8y vi kan bruke. Dessuten skal vi bygge opp en organisering rundt dette som kan f\u00e5 virke over tid, forh\u00e5pentlig, for dette er en funksjon som betaler seg p\u00e5 lang sikt.\n\n**-\u2006Hva ser du etter generelt i en fotballspiller? Er det noen fellesnevnere p\u00e5 tvers av hvilket fotballag en jobber for?**\n\n\\-\u2006Fotball best\u00e5r grovt sett av tre ting: fysiske egenskaper, ulike ferdigheter, og mentale egenskaper. S\u00e5 krever hver enkelt rolle i et lag noe annet enn andre, og dessuten er det avgj\u00f8rende hvem som spiller fra f\u00f8r, og hvordan den du leter etter vil passe inn. Dessuten er det en ting kanskje f\u00e5 tenker p\u00e5: Brann er en stor klubb, med stor interesse og stort trykk. Noen spillere passer til det, andre passer bedre i mindre klubber med mindre trykk. Derfor er det ikke interessant i seg selv \u00e5 se etter en god spiller, men en god spiller for Brann. Det kan v\u00e6re en viktig forskjell.\n\n> Det er ikke et \u00abenmannsshow\u00bb\n\n**-\u2006Hvilke egne talenter m\u00e5 du ta i bruk i arbeidet?**\n\n\\-\u2006M\u00e5let mitt er \u00e5 gj\u00f8re dette med en blanding av hjerte og hjerne. Jeg vil benytte min fulle energi, men samtidig med en analytisk vinkel. Jeg har jobbet med fotball hele livet mer eller mindre, de siste 25 \u00e5rene p\u00e5 heltid i ulike roller. Mange av dem har handlet om \u00e5 utvikle spillere eller lag, som trener for klubblag og landslag. S\u00e5 alt jeg har av samlet erfaring, med ting jeg har lyktes med og mislyktes med, er det jeg tar med i sekken p\u00e5 letingen. Samt at jeg tar med en yrkesstolthet og brennende lyst til \u00e5 lykkes p\u00e5 vegne av klubben.\n\n**-\u2006Hvordan h\u00e5ndterer du at en spiller ikke lever opp til forventningene?**\n\n\\-\u2006Jeg er en fryktelig d\u00e5rlig taper, og er beryktet i vennekretsen enten det handler om kortspill, bordtennis eller andre ting. Litt mer alvorlig: Det aller viktigste i denne jobben er ikke \u00e5 finne den ene premieoksen, men det \u00e5 kvalitetssikre slik at en unng\u00e5r bomkj\u00f8p. Derfor vil jeg ta det som et nederlag, selv om all historie fra stort sett alle klubber viser at de kommer. Selv verdens st\u00f8rste klubber bommer med dyre spillere som de har fulgt lenge, men m\u00e5let er at vi ikke skal gj\u00f8re det.\n\n# Fakta: min dag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69997e6c-3770-4a2b-9970-c46e9d978ba7"}
{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2015/04/en-enkel-diygjr-det-selv-dekorative.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:44Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 19. april 2015\n\n### En enkel DIY/Gj\u00f8r-det-selv: Dekorative treskrin for oppbevaring av fjernkontroller til TV, Ipod og annet sm\u00e5tteri i stuen\n\n\n\nJeg pr\u00f8vde \u00e5 finne noen dekorative og litt t\u00f8ffe bokser eller skrin som skulle holde diverse sm\u00e5tteri, slik som fjernkontroller til TV og projektor, Ipod, noen gitarplekter og lignende nips som vi trenger lett tilgjengelig i stuen, men som kanskje ikke er s\u00e5 dekorative, skjult.\u00a0  \n  \n Men alle bokser jeg fant i butikkene hadde enten kranglete lokk, noe jeg vet kommer til \u00e5 irritere vettet av oss i hverdagen, eller s\u00e5 var skrinene s\u00e5 sm\u00e5 at de knapt hadde plass til en fjernkontroll. Jeg fant heller ingen jeg likte fargen p\u00e5, s\u00e5 derfor tok jeg saken i egne hender...  \n  \n  \n\n\nJeg kj\u00f8pte to slike treskrin p\u00e5 st\u00f8rrelse med sm\u00e5 skoesker p\u00e5 Jula\\! Kanskje selges slike ogs\u00e5 i andre butikker, men disse hadde ihvertfall en perfekt st\u00f8rrelse til det jeg skulle bruke de til, og lokket er hengslet og superenkelt \u00e5 \u00e5pne\\! Sv\u00e6rt rimelige var de ogs\u00e5, men fargen var derimot ganske h\u00e5pl\u00f8st kjedelig... trehvitt...  \n  \nMen denslags er jo heldigvis raskt \u00e5 ordne\\! Jeg hadde noen malingsrester i boden, s\u00e5 jeg malte lokket p\u00e5 det ene skrinet, og nedre del p\u00e5 det andre skrinet. Den ene fargen er en lys turkis/mint-farge som passer helt supert i stuen v\u00e5r, den andre fargen er en m\u00f8rk fiolett farge, ogs\u00e5 den passer perfekt inn i stuen, og den ble en flott kontrast til den mintgr\u00f8nne. Jeg fant ogs\u00e5 en rest av en transparent matt lakk tilsatt hvite fargepigmenter i boden, s\u00e5 den brukte jeg til \u00e5 lakkere de delene av skrinene som ikke ble malt, dette for \u00e5 unng\u00e5 stygge fingermerker p\u00e5 trevirket over tid, og for \u00e5 forhindre at det gulner. \u00a0  \n  \n Til sammen krevde dette kanskje en times egeninnsats, maks, og etterp\u00e5 hadde jeg to sv\u00e6rt rimelige, robuste, unike, praktiske, t\u00f8ffe *og* dekorative oppbevaringsskrin for \u00e5 ha under stuebordet\\! -En enkel id\u00e9, men kanskje en id\u00e9 som kan v\u00e6re til glede/nytte for andre som er lei av fjernkontroller og annet sm\u00e5tteri man \u00f8nsker \u00e5 ha lett tilgjengelig, men skjult n\u00e5r de ikke er i bruk\\! ;)  \n  \nHa en riktig fin s\u00f8ndag\\! :0)  \n  \n Stor klem, Ann,  \n\nGlassveranda.\n\n* *F\u00f8lg gjerne Glassveranda for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom:*  \n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nInteri-gj\u00f8r det selv\\! sa...\n\nS\u00e5 kreativt og dekorativt :)\n\n 19. april 2015 kl. 21:38    \n\n\n\n\nAnn sa...\nTusen takk\\! :))  \nHa en fin ny uke\\! :0)  \nKlem, Ann.\n\n 20. april 2015 kl. 16:54    \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nSupre kasser -- for her har jeg ikke sett de med lokk.. :(  \nHar mange til hobbysakene - b\u00e5de disse enkle og noen doble.  \nLette \u00e5 stable :)  \n  \nGo' h\u00e6lj\\!\n\n 1. mai 2015 kl. 01:04    \n\n\n\n\n\nAnn sa...\n\nJa superpraktiske er de\\! :)) Jeg har slike uten lokk ogs\u00e5, og flere med lokk, som jeg ikke har orket male men bruker b\u00e5de ute i drivhuset til oppbevaring av planteinfo/sm\u00e5tteri, og inne til oppbevaring av malingstuber, pensler m.m. Kanskje er det bare noen av butikkene som har de med lokk, men jeg tror de kan bestilles p\u00e5 nettsiden. Innimellom er det kampanjetilbud p\u00e5 disse ogs\u00e5, og da er de veeldig rimelige ogs\u00e5, -supre p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! ;)  \n  \nHa en riktig fin helg du ogs\u00e5\\! :0)  \n  \nStor klem, Ann.\n\n 1. mai 2015 kl. 11:17    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\n  \nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03968d41-9905-43eb-8328-168989f86164"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Fire-ar-gammel-gutt-reddet-fra-isflak-83463b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:44Z", "text": "# Fire \u00e5r gammel gutt reddet fra isflak\n\nOppdatert: 03.mar.2004 18:16\n\nPublisert: 03.mar.2004 18:04\n\nFire\u00e5ringen satt i en pulk som plutselig begynte \u00e5 skli. Den passerte en vei, gikk utfor en skrent p\u00e5 10 meter og havnet i Myrkdalselva ved Helgatun i Voss.-Der ble pulken med barnet i liggende p\u00e5 et isflak, sier operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt til NRK.\n\nRedningsmannskaper ble sendt til stedet. Men like f\u00f8r de kom fram, ble barnet reddet p\u00e5 land takket v\u00e6re en \u00e5rv\u00e5ken 14-\u00e5ring.\n\n\\-Jeg kr\u00f8p ut p\u00e5 isen med belte rundt magen, tok tak under armene og slepte ham inn, sier 14 \u00e5r gamle Petter Soltvedt fra Bergen til NRK.\n\nRedningsmannen kjente ikke fire\u00e5ringen og s\u00e5 ikke det som skjedde f\u00f8r pulken havnet p\u00e5 isflaket ved 14-tiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af017c2-feaf-4da1-a763-808133ff2b49"}
{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2008/11/telefonkioske-riks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:50Z", "text": "### Telefonkiosken RIKS\n\nI 1932 utlyste Telegrafvesenet en arkitektkonkurranse om ny telefonkiosk. Juryens dom l\u00f8d:  \n  \n\"Nr. 80 \u00abRiks\u00bb. Utkastet viser en helt frapperende enkel l\u00f8sning av opgaven, s\u00e5vel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det l\u00f8ser alle programmets fordringer p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. S\u00e5vel i planl\u00f8sning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en s\u00e5dan form at en kiosk med denne utf\u00f8relse kan opstilles n\u00e6r sagt hvorsomhelst.\"  \n  \nVinneren var bergensarkitekten Georg Fasting.  \n  \n  \nIll: Fasting / Norsk telemuseum\n\nFram til 1995 ble det produsert rundt 9000 eksemplar, plassert rundt om i hele landet. Kiosken blir av enkelte regnet som det mest vellykkede, norske design noensinne. Den har definitivt satt sitt preg p\u00e5 tusenvis av steder i Norge.  \nDe f\u00f8rste kioskene hadde en b\u00e6rende ramme av vinkeljern, og platene ble klinket fast p\u00e5 dette skjelettet. Utvendig ble kioskene spr\u00f8ytelakkert med den karakteristiske r\u00f8dfargen. Innvendig valgte Fasting en m\u00f8rk, bl\u00e5svart farge. Dette ga nok ikke de beste lysforholdene inne i kiosken, men en lysere farge ville blitt lettere synlig gjennom glassflatene og dermed forstyrre den visuelle opplevelsen av kiosken.  \n  \n\n  \nFoto: Telenor\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c802c22-d429-4090-afb5-4c50f4fd3b94"}
{"url": "http://www.pomu.no/spill/3d-skyting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:25Z", "text": "## 3D-skyting Spill\n\nHva en fiende h\u00e6r invaderer ditt vakre byen?. Ikke bekymre deg, skuddene er l\u00f8sningen. Hva en horde av zombier har sneket seg inn i restauranten mens rolig middag med partneren din?. T\u00f8v\\!, Kuler fikse alt. Hva er ivrig Mafia CalzArte noen sement?. Ikke noe problem, skyting folk forst\u00e5r. Hva naboen din setter h\u00f8y musikk ....? \"Nei, bare tuller \\!\\!. Alle de ovennevnte er, som heldigvis bare snakk om spill, fiction, som er den eneste virkelig morsom m\u00e5te \u00e5 trekke p\u00e5 avtrekkeren slutter eksistensen av enkeltpersoner pixelated 3D-skyting spill som vi forlater her for fullt og perverse glede. Enten i kamp, \u200b\u200bp\u00e5 toppen av en bygning med et kikkertsikte eller en st\u00f8vete gate i langt vest, bev\u00e6pnet med en laser kanon, en katapult eller et par kokosn\u00f8tter, sp\u00f8rsm\u00e5let er \u00e5 skyte og score poeng i disse 3D-skyting spill der du pekte sette skyting og, selvf\u00f8lgelig, en sunn sans for humor. \"Bang, bang \\!\\!. Det betyr lite hvis vi snakker om sm\u00e5 hull eller store hull som du kan se landskapet. De er alle mulige effekter av en rekke skudd. Og skuddene betyr handling betyr handling og adrenalin str\u00f8mmer ub\u00f8nnh\u00f8rlig. Roaring prosjektiler som fremkom fra innsiden en endel\u00f8s katalog av mer variert arsenal: Magnum 44, AK-47, Python 357, XM 214 Microgrun, Desert Eagle Canyon Dahl gren ... alt og mer rollene i denne ufattelig samling av 3D-skyting spill. Og du, er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ta opp alle de v\u00e5pen og bruke dem mot det som er plantet foran deg: gangstere kledd i dyre dresser, bustete terrorister, milit\u00e6r du ser d\u00e5rlig, monstr\u00f8se skapninger med hensikt \u00e5 sluke eller innlegg til listen, malcarados bugs kom fra et annet univers. De vet ikke, men de har alle \u00e9n ting til felles, tar jeg skyte meg skrevet p\u00e5 sine panner. Du tar disse 3D-skyting spill \u00f8nsker \u00e5 spille skrevet i din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb965d5-904b-4200-889e-22c821c4b271"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Her-gjemte-de-seg-509799b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:50Z", "text": "# Her gjemte de seg\n\nForf\\> (foto)\n\n\\<forf\\>per Annar Holm \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:15\n\nPublisert: 13.apr.2004 00:23\n\nI en nedlagt milit\u00e6rleir p\u00e5 \u00d8lberg utenfor Stavanger skjulte ranerne seg i dagene f\u00f8r aksjonen.\n\nsmp-stories-top-widget\nFant spor. Da politiet i helgen gjennomf\u00f8rte en d\u00f8r-til-d\u00f8r-aksjon p\u00e5 \u00d8lberg, ikke langt fra Stavanger lufthavn Sola, fortalte de at det var funnet mange spor etter ranerne inne p\u00e5 det gamle ammunisjonslageret Forsvaret har p\u00e5 \u00d8lberg.Det er to-tre \u00e5r siden de siste kassene med milit\u00e6re skudd ble flyttet ut, men politiet er n\u00e5 sikre p\u00e5 at dette var stedet ranerne skjulte seg i dagene f\u00f8r norgeshistoriens st\u00f8rste og mest brutale ran fant sted.Den nedlagte milit\u00e6rleieren brukes n\u00e5 bare til trening av narkotikahunder, men da politiet langfredag skulle inn p\u00e5 sitt eget treningsomr\u00e5de, passet ikke n\u00f8klene til hengel\u00e5sen. Denne var skiftet ut, s\u00e5 politiet m\u00e5tte bruke tang for at porten kunne \u00e5pnes.\u2014 Vi er sikre p\u00e5 at \u00d8lberg ble brukt som oppmarsjomr\u00e5de f\u00f8r ranet, men vet ikke om stedet ogs\u00e5 ble benyttet etterp\u00e5. Vi er fortsatt avhengig av tips fra publikum, sier politiinspekt\u00f8r Bj\u00f8rn Andersen ved Rogaland politidistrikt.Natten mellom 18. og 19. mars hadde Per St\u00e5le Sola tre gjester fra G\u00f6teborg boende p\u00e5 Sola camping. De var svenske statsborgere, men kom opprinnelig fra et annet land:- De leide rommene 6, 7 og 8, og noe sa meg at dette var et rart bes\u00f8k. Derfor har politiet f\u00e5tt kopi av de papirene mennene hadde, sier Sola til Aftenposten.Midtveis mellom \u00d8lberg og Stavanger sentrum ligger Shell-stasjonen p\u00e5 Madla. Her sier en kvinnelig ansatt at hun for noen uker siden solgte Dreyers kartbok over Stavanger til noen \u00f8steuropeere. Politiet vil ikke svare p\u00e5 om bensinstasjonens overv\u00e5kingstape fra denne handelen fortsatt er intakt.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Usjenert. \\&lt;/b\\&gt;En av portene til det nedlagte milit\u00e6romr\u00e5det p\u00e5 \u00d8lberg utenfor Stavanger.\n\nANDERS MARTINSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4490fd-1845-45d5-af20-47cb134ec85c"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2005/12/23/dod-over-selvlivet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:23Z", "text": "# D\u00f8d over selvlivet\n\nPosted by Ordets Lys23. desember 2005\n\nAv F\u00e9nelon.\n\nN\u00e5r v\u00e5rt selvliv d\u00f8r, er det i virkeligheten en forkledd velsignelse, skriver F\u00e9nelon i dette brevet fra 1600-tallet. Vi h\u00e5per det vil oppmuntre deg til \u00e5 st\u00e5 trofast for Jesus og lyde hans bud, ogs\u00e5 n\u00e5r det smerter. Selve beviset p\u00e5 at Gud elsker deg er at Han ikke sparer deg, men legger p\u00e5 deg Jesu Kristi kors.\n\n\u00a0Jeg kan ikke uttrykke hvor stor medf\u00f8lelse jeg har med deg i dine lidelser. Jeg lider sammen med deg, men samtidig oppmuntrer det meg \u00e5 vite at Gud elsker deg.\n\n\u00a0Selve beviset p\u00e5 at Gud elsker deg er at Han ikke sparer deg, men legger p\u00e5 deg Jesu Kristi kors. Samme hvilken \u00e5ndelige kunnskaper eller f\u00f8lelser vi m\u00e5 ha, er de alle et bedrag hvis de ikke leder oss til en virkelig og stadig d\u00f8d over selvlivet. Og det er sant at vi ikke d\u00f8r uten lidelse. Det er heller ikke mulig \u00e5 bli ansett som d\u00f8d n\u00e5r det er noen deler av oss som fortsatt lever.\n\n\u00a0Den \u00e5ndelige d\u00f8d (som i virkeligheten er en forkledd velsignelse) er smertefull, det kan ikke benektes. Den kutter \"raskt og dypt inn i v\u00e5re innerste tanker og alle sider ved v\u00e5re \u00f8nsker. Den viser hvem vi virkelig er.\"\n\n\u00a0Den store Legen som ser i oss det vi ikke kan se, vet n\u00f8yaktig hvor han skal plassere kniven. Han kutter bort det som vi er mest motvillige til \u00e5 gi opp. Og hvor det smerter\\! Men vi m\u00e5 huske at smerten bare f\u00f8les der hvor det er liv. Og der hvor det er liv, er nettopp det sted hvor d\u00f8den er n\u00f8dvendig. V\u00e5r Far kaster ikke bort tiden med \u00e5 operere i deler som allerede er d\u00f8de.\n\n\u00a0Ikke misforst\u00e5 meg: Han \u00f8nsker at du skal ha et overflodsliv, men det kan bare bli oppn\u00e5dd ved \u00e5 tillate Ham \u00e5 kutte inn i den kj\u00f8delige del av deg som fortsatt gjenstridig verner om sitt liv. Ikke forvent at Gud vil behandle de vulg\u00e6re, onde \u00f8nskene som du omvendte deg fra for alltid da du gav deg selv til Ham. Den del av deg er allerede d\u00f8d. Men, Han vil behandle de delene av deg som fortsatt lever. Han kan komme til \u00e5 pr\u00f8ve din tro med restriksjoner og pr\u00f8velser av alle slag.\n\n\u00a0Skal du gj\u00f8re motstand? Absolutt ikke\\! Du m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 t\u00e5le alle ting\\! D\u00f8den over selvlivet m\u00e5 v\u00e6re frivillig, og kan bare gjennomf\u00f8res s\u00e5 langt du gir ditt samtykke. Alle som kjemper mot d\u00f8den og driver tilbake det som kan fremme d\u00f8den \\[lidelsene, ov. anm.\\], viser at han ikke er villig til \u00e5 d\u00f8. Du m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 overgi din vilje til Gud alltid, ogs\u00e5 n\u00e5r han bestemmer seg for \u00e5 ta bort fra deg st\u00f8ttene du har lent deg til. Noen ganger m\u00e5 du til og med gi opp selv de mest \u00e5ndelige venner, hvis de er st\u00f8tter.\n\n\u00a0\"Hva frykter du, du lite troende?\" Frykter du at Han ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gi deg fra Seg selv den menneskelige hjelp han har tatt fra deg? Og hvorfor tar han menneskelige hjelp bort, hvis det ikke er for \u00e5 gi deg fra Seg selv, og for \u00e5 rense deg med den smertefulle lekse?\n\n\u00a0Jeg vet at du har liten bevegelsesfrihet, men jeg er overbevist om at Gud \u00f8nsker \u00e5 fullf\u00f8re sin gjerning i deg ved \u00e5 stenge deg ute fra alle menneskelige ressurser. Han er en nidkj\u00e6r \\[sjalu\\] Gud. Det han er p\u00e5 vei til \u00e5 gj\u00f8re i deg, vil han du skal forst\u00e5 er gjort av Ham selv alene, og ikke av noen andre.  \n\u00a0S\u00e5 gi deg selv over til Hans planer. La deg lede der hvor Han \u00f8nsker \u00e5 lede deg. Og v\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 ikke s\u00f8ke hjelp fra venner dersom Gud forbyr det. Dine venner kan bare gi deg hva Han gir dem for deg. Hvorfor v\u00e6re s\u00e5 bekymret for t\u00f8rre bekker n\u00e5r str\u00f8mmer av levende vann er s\u00e5 tilgjengelig?\n\n*Kilde: Kapittel 4, The Death to Self, i brevsamlingen Let Go av F\u00e9nelon. Utgitt av Whitaker House i 1973. Francois de Salignac de La Mothe F\u00e9nelon var erkebiskop i Frankrike. Han levde fra 1651 til 1715, og var en venn blant annet av Madame Guyon.*\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 5/2005.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf2266c7-eb4e-4ec4-b0b8-2ddc0d32f122"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/isolering-etablere-vegg-overflatebehandling/215887", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:09Z", "text": "#   Anbud  Isolering, etablere vegg, overflatebehandling   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 13. September 2012\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 f\u00f8lgende:  \n  \n\\- Isolere 3 yttervegger, gulv og tak i et stabbur. Sette opp gips og overflatebehandle disse. Alt uisolert treverk idag. St\u00f8rrelse p\u00e5 rom ca. 15 kvm.  \n  \n\\- Isolere, gipse og overflatebehandle vegger og tak i lokale p\u00e5 ca. 100 kvm. Takh\u00f8yde ca. 4 m i hele lokalet.  \n  \n\\- Etablere en vegg i samme lokale. Lengde ca. 12 m, h\u00f8yde ca. 4 m. Isoleres, gipses og behandles.  \n  \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 en fast pris for hele arbeidet.  \nBefaring etter avtale.  \n  \n**Asker, Akershus\n\n**Avsluttet: Fredag 21. September 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d3e50c4-bc9e-404e-a567-bac81aec693f"}
{"url": "http://www.vargas12.com/2014/se-musa-til-miss-ninjafitfager/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:14Z", "text": "## USENSURERT NAKENBILDEBILDE AV MUSA MI NEDERST I INNLEGGET (IKKE SCROLL NED OM DU IKKE T\u00c5LER \u00c5 SE EN NAKEN MUS) ADVARSEL: 18 \u00c5RS aldersgrense, minst\\!\n\n\u00a0Foto: MissNinja.Blogg.no\n\n**Kanskje Norges r\u00e5este blogger, n\u00e5 med ny og enda bedre blogg, legg den inn blant dine favoritter\\!**\n\nMISSNINJA.BLOGG.NO\n\nSom du sikkert vet, s\u00e5 er vargas12.com en blogg for alle, og vi kan av \u00e5penbare grunner ikke vise musa her p\u00e5 bloggen, men du har ihvertfall f\u00e5tt dagens beste r\u00e5d, f\u00f8lg Missninja, p\u00e5 blogg.no slik mange tusen andre gj\u00f8r. Hver eneste dag. (Musa kan du selvsagt se p\u00e5 MissNinja.blogg.no.\n\nVargas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e54fb85b-6596-46d6-86c8-69834d5cdc68"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konservator", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:20Z", "text": "# Konservator\n\n**Konservator** (fra latin *conservare*, \u00e5 bevare, \u00e5 konservere) kan referere en rekke yrkesstillinger innen museum og kulturminnevern.\n\nKonservator har i Norge gjerne v\u00e6rt synonymt museumsansatte med utdanning innen humaniora som arbeider i faglige stillinger \u2013 vanligvis arkeologi, etnologi, historie eller kunsthistorie \u2013 og forvalter samlinger ved museer eller lignende institusjoner. Personer med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse bruker tradisjonelt tittelen f\u00f8rstekonservator.\n\nDe senere \u00e5r har den yrkesgruppen som arbeider med konservering i \u00f8kende grad gjort krav p\u00e5 tittelen. Den ubeskyttede yrkestittlen \u00abkonservator NMF\u00bb tildeles av Norges Museumsforbund og den ubeskyttede tittelen \u00abkonservator NKF-N\u00bb er i bruk av medlemmer av Nordisk konservatorforbund \u2013 den norske seksjon.\n\nKonservatortittelen er ved en del museer n\u00e5 utelukkende i bruk av ansatte som har utdanning innen og arbeider med konservering. Ved Nasjonalmuseet er tittelen konservator n\u00e5 i bruk av konserveringsfaglig personale, mens de som tidligere benyttet tittelen konservator n\u00e5 bruker \u00abkurator\u00bb (fra latin *curare*, \u00abta h\u00e5nd om\u00bb) som tilsvarer det franske *conservateur* ). Kurator tilsvarer p\u00e5 disse institusjonene det som f\u00f8r het konservator- eller f\u00f8rstekonservatorstillinger. Overgangen fra konservator til kuratortittel har v\u00e6rt omstridt, siden konservator er en akademisk tittel, mens kuratortittelen har blitt tildelt personer uten samme vitenskapelige kompetanse.\n\nTittelen teknisk konservator har v\u00e6rt brukt om ansatte med konserveringsutdanning, som arbeider fysisk med \u00e5 konservere og restaurere kulturminner. Inspirert av fransk tradisjon, innf\u00f8rte Jens Thiis i 1907 benevnelsen \u00abteknisk konservator\u00bb f\u00f8rst ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Da faget ikke kun best\u00e5r i \u00e5 ha tekniske kunnskaper og ferdigheter, samt at medlemmene mener det er naturlig at tittelen konservator er i bruk av den faggruppen som har utdanning innen og arbeider med konservering, anbefaler Nordisk Konservatorforbund \u2013 Norsk Seksjon at man ikke lenger bruker denne tittelen i Norge. Medlemmer blir i stedet oppfordret til \u00e5 bruke f.eks fagpersoner med konserveringsfaglig kompetanse, samt \u00e5 spesifisere sin materialegruppe (papirkonservator, tekstilkonservator, kulturhistorisk konservator, malerikonservator etc). Konservatoryrket sysler med bevaring av fysiske kultuminner. Konservatoren unders\u00f8ker, analyserer, dokumenterer og behandler museumsgjenstander og andre kulturminner. Samlingsforvaltning \u2013 i form av Preventiv Konservering inng\u00e5r ogs\u00e5 i konservatorens arbeidsfelt. Dette dreier seg om \u00e5 finne de beste oppbevaringsforholdene for gjenstander. Konserveringsutdannelser og konserveringsforskning st\u00f8tter opp og videreutvikler konservatorfaget.\n\nEn konservator arbeider forebyggende eller aktivt med \u00e5 beskytte og bevare arkeologisk, historisk, moderne eller estetisk materiale som kunst, kulturminner, historiske inter\u00f8rer og liknende. Konservatoren har spesialkunnskaper innenfor materialkunnskap og forskjellige materialers kjemiske og fysiske nedbrytningsm\u00f8nstre og er et utpreget tverrfaglig yrke. De vanligste spesialiseringene er innenfor generell gjenstands - og kunstkonservering. Mange konservatorer spesialiserer seg ytterligere p\u00e5 felt som for eksempel bygningskonservering, papir - og fotokonservering, naturhistorisk konservering og tekstilkonservering. I Skandinavia er konservatoren som oftest ansatt p\u00e5 st\u00f8rre eller mellomstore museer og andre offentlige institusjoner. Det finnes ogs\u00e5 private konservatorer.\n\nI Norge blir konservatorer utdannet ved Universitet i Oslo, ved Instituttet for Arkeologi, Konservering og Historie (IAKH).\n\nDet dagligdagse konservatorarbeidet inneb\u00e6rer unders\u00f8kelser, analyser, konservering og bevaring av kulturminner. Viktige prinsipper og etiske retningslinjer er:\n\n\u2022 Minst mulige inngrep \u2013 konservatoren \u00f8nsker \u00e5 i s\u00e5 h\u00f8y grad som mulig \u00e5 bevare originalgjenstanden, snarere enn \u00e5 restaurere den med nye materialer. Dette fordi det er gjenstanden i seg selv om er det historiske vitnesbyrdet, ikke n\u00e5tidens oppfattelse av hvordan den s\u00e5 ut da den var ny. \u2022 Reversibilitetsprinsippet \u2013 dersom nye materialer legges til gjenstanden for \u00e5 sikre at den ikke g\u00e5r i stykker, skal konservatoren strekke seg s\u00e5 lang som mulig for at disse skal kunne fjernes ved senere konservering. \u2022 Dokumentasjonsprinsippet \u2013 alt arbeide som gj\u00f8res p\u00e5 gjenstanden skal dokumenteres skriftlig og gjerne med bilder, slik at man alltid vet hva den har blitt utsatt for. I tillegg er m\u00e5 konservatoren for \u00e5 utarbeide en konserveringsstrategi vekte eierens interesse og form\u00e5l med gjenstanden, gjenstandens mening i bred forstand og gjenstandens fysiske behov.\n\n## Konserveringsfagets historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Skandinavia ble konserveringsfaget profesjonalisert ved opprettelsen av Konservatorskolen, under Det Kongelige Danske Kunstakademi, i 1973. F\u00f8r dette hadde faget v\u00e6rt et samarbeid mellom h\u00e5ndverkere, kunstnere og interesserte naturvitenskapsmenn som arbeidet med bevaring og konservering av kulturarv. Det hadde lenge v\u00e6rt et uttalt behov for bedre utdannede konservatorer, og \\[Veneziacharteret\\] fra 1964 dannet mye av det etiske grunnlaget for utdannelsen. Senere ble det opprettet utdannelser i Sverige og endelig ved Universitetet i Oslo i 1998. Internasjonalt fungerer ICOM-CC som en organisasjon som fremmer samarbeid og metodeutveksling innenfor faget og interdisiplin\u00e6r utvikling sammen med andre naturvitenskapelige og humanistiske fag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ad24cd-d514-45cf-a994-e86dac1db3ad"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/na-er-miljofartsgrensen-fjernet/19.9328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:33Z", "text": "## N\u00e5 er milj\u00f8fartsgrensen fjernet\n\n## Men neste vinter kommer den tilbake, strengere enn noen gang.\n\n\n\nFOTO: Foto: Magne Mellem Enoksen\n\nMilj\u00f8fartsgrense-skiltene i Oslo er fjernet og erstattet med nye 70-skilt.\n\nMagne Mellem Enoksen\n\nPublisert:  \n21.03.2012 kl 11:00\n\nOppdatert:  \n21.03.2012 kl 11:28\n\n**OSLO:** Milj\u00f8fartsgrensen p\u00e5 Ring 3, Trondheimsveien og E18 vestover har f\u00e5tt kritikk fra mange hold i vinter. Fotobokser har v\u00e6rt sl\u00e5tt av, og politiet har ikke h\u00e5ndhevet den midlertidige fartsgrensen.  \n  \nDermed har det oppst\u00e5tt mye tvil om hvor fort man egentlig kan kj\u00f8re p\u00e5 de aktuelle veistrekningene. Dette har gitt \u00f8kt ulykkesrisiko p\u00e5 strekningene med milj\u00f8fartsgrense.  \n  \n**N\u00e5 fjernes milj\u00f8fartsgrensen en m\u00e5ned f\u00f8r den opprinnelige planen.**  \nMye ulykker\n\n  \nSeksjonssjef Marianne Koller i Statens vegvesen opplyser i en pressemelding at det er mange ulykker som er grunnen til at milj\u00f8fartsgrensen n\u00e5 fjernes.  \n  \n\\- Begge strekningene er ulykkesbelastet og har en stor andel p\u00e5kj\u00f8ring bakfra-ulykker. Innf\u00f8ring av nye fartsgrenser vil f\u00f8re til f\u00e6rre slike ulykker, sier Koller.\n\nBedre trafikkflyt\n\n  \nSenioringeni\u00f8r Eivind Kvambe i Statens Vegvesen mener 70 kilometer i timen er ideell hastighet p\u00e5 Ring 3 og Trondheimsveien, og at det n\u00e5 vil bli jevnere og bedre trafikkflyt p\u00e5 strekningene.  \n  \nKvambe sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at en fartsgrense p\u00e5 70 kilometer i timen vil bedre forholdene for syklende og g\u00e5ende langs veien.  \n  \n**- S\u00e6rlig p\u00e5 Ring 3 er milj\u00f8- og st\u00f8yproblemer et stort problem, siden strekningen g\u00e5r gjennom tettbebygd str\u00f8k, sier Kvambe.**\n\nDet var samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og justisminister Grethe Faremo som besluttet \u00e5 fjerne milj\u00f8fartsgrensen, for \u00e5 fjerne tvilen om hvor fort man kan kj\u00f8re p\u00e5 Ring 3 og Trondheimsveien.  \n  \n**Men statsr\u00e5dene har d\u00e5rlige nyheter til de som h\u00e5per \u00e5 beholde 70-grensen gjennom hele neste vinter.**  \n  \n\\- Milj\u00f8fartsgrenser vil igjen innf\u00f8res 1. november 2012. Da skal politiet kjenne seg trygg p\u00e5 regelverket for h\u00e5ndheving, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i en pressemelding fra regjeringen.  \n  \nFrem til da kan man alts\u00e5 kj\u00f8re i 70, mens de to statsr\u00e5dene f\u00e5r p\u00e5 plass et reglement for hvordan milj\u00f8fartsgrense skal h\u00e5ndheves.  \n  \n**PS:** Milj\u00f8fartsgrensen p\u00e5 E18 vestover blir ikke endret forel\u00f8pig. De digitale fartsgrenseskiltene kan nemlig ikke vise 70 kilometer i timen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbb3af10-ed95-43f9-a0b3-ef7abd9b789d"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Kerkyra+hoteller-hotels/costa-blu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:47Z", "text": "##  Costa Blu - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 18Les mer  minutter med bil fra sentrum i Main Street s\u00f8r i Kerkyra, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et hotell i kategorien femstjerners og av typen Luksus, Costa Blu har alle komforttilbud som: Restaurant, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Vaskeri, Gratis parkering. For de som skal til flyplassen, ligger Ioannis Kapodistrias 7 kilometer fra hotellet, tilsvarende 15 minutter med bil. Benytt deg av hotellets sauna.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nCosta Blu type(r): **Strand** ,**Luksus**\n\n##  Costa Blu fasiliteter og service\n\n### Parkering:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b6d2cf4-3da5-4e4d-b888-3ddb90d305cd"}
{"url": "http://docplayer.me/2816578-Norges-luftsportforbund-arsrapport-2013-arsrapport-norges-luftsportforbund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:08Z", "text": "\n\n3 1 Styrets \u00e5rsberetning 2013 Luftsportstinget Luftsportstinget 2013 ble avholdt den 7. april p\u00e5 Radisson Blu Airport Hotel Gardermoen. Foruten de lovbestemte tingsakene vedtok luftsportstinget ny lov for forbundet, basert p\u00e5 NIFs reviderte lovnorm for s\u00e6rforbund, samt en endring i loven om ungdomsrepresentasjon i seksjonsstyrene. Det ble videre vedtatt en mindre endring i statuttene for hederstegn. Styrets sammensetning President: 1.visepresident: 2.visepresident: Rolf Liland Tor Schaathun Christina Wiig Styremedlemmer: Carita Gyldenskog Ranvik (ungdomsrepresentant) Mikael Klingberg (ballong) Ramsy Suleiman (fallskjerm) Christer Bonde (HG/PG) K\u00e5re Halmleid-\u00d8sterud (\\*) (mikrofly) (til 19. november) Stein Erik Lundblad (\\*) (mikrofly) (fra 19. november) Asle Sudb\u00f8 (modellfly) Stig Hoftaniska (motorfly) H\u00e5vard Gangs\u00e5s (seilfly) Varamedlemmer: Tobias Veland (ungdom), Hans Rune Mikkelsen (ballong), Ingela Reppe (fallskjerm), Knut K\u00e5stad Nygard (HG/PG), Stein Erik Lundblad (\\*) (mikrofly), Haagen Valanes (modellfly), Bj\u00f8rn Skog\u00f8y (motorfly) og Mariann Moen (seilfly). (\\*) K\u00e5re Halmeid-\u00d8sterud ba i august om \u00e5 bli fritatt fra vervet som styremedlem (og som leder av Mikroflyseksjonen (fra 29. august)). Forbundsstyrem\u00f8tet 19. november aksepterte anmodningen og personlig varamedlem Stein-Erik Lundblad overtok som fast styremedlem. Kontrollkomit\u00e9: H\u00e5vard Rognerud (\\*) (leder - til juli), Lars Rasmussen (\\*) (leder fra juli) og Inger Grimstad (medlemmer). Hans F. Wille (\\*) og Pernille Olafsen (varamedlemmer). (\\*) Kontrollkomiteens leder H\u00e5vard Rognerud omkom i en ulykke p\u00e5 fjellet i Romsdal i juli. Ledelsen av kontrollkomiteen ble tatt over av Lars Rasmussen og Hans F. Wille tr\u00e5dte inn i komiteen som ordin\u00e6rt medlem. Valgkomit\u00e9: Torolf Paulshus (leder), Eirik Walle (nestleder). Medlemmer: Anders Frydenberg (ballong), Mathias Holtz (fallskjerm), Trude Steen (HG/PG), Tormod Veiby (mikrofly), Audun Thinn (modellfly), Ola Lilloe-Olsen (motorfly) og Ida Mellesdal (seilfly) Revisor: Leo Revisjon Antall medlemsklubber ved \u00e5rsskiftet: 244 S\u00e6rkrets: Troms Luftsportskrets, som var den eneste gjenv\u00e6rende i NLF ble formelt lagt ned i august. Det ble sent p\u00e5 \u00e5ret tatt initiativ i Troms om mulig reetablering. 3\n\n Mikael Klingberg (ballong) Ramsy Suleiman (fallskjerm) Christer Bonde (HG/PG)\")\n\n4 Tilknytning til nasjonale og internasjonale organisasjoner Norges Idrettsforbund (NIF) NLF er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 (NIF) som et fleridrettsforbund. Forbundet har v\u00e6rt representer p\u00e5 en rekke idrettspolitiske og administrative m\u00f8ter i NIFs regi, bl.a. NIFs lederm\u00f8te i Sandefjord i juni hvor president Rolf Liland og generalsekret\u00e6r John Eirik Laupsa m\u00f8tte. P\u00e5 ekstraordin\u00e6rt idrettsting p\u00e5 Gardermoen i september var Arne Mathisen forbundets delegat mens regnskapsansvarlig Rut Sollien deltok som observat\u00f8r. NLF deltok med to tillitsvalgte representanter, Arne Mathisen og Karin Bj\u00f8rnebekk, p\u00e5 Norges Idrettsforbunds Lov- og domseminar. S\u00e6rforbundenes Fellsorganisasjon (SFF) NLF har v\u00e6rt medlem av SFF siden stiftelsen i Arild Solbakken og John Eirik Laupsa representerte NLF p\u00e5 SFFs \u00e5rsm\u00f8te i november. Forbundet har for \u00f8vrig v\u00e6rt representert p\u00e5 alle medlemsm\u00f8tene i SFF. Folk og Forsvar NLF er medlem av organisasjonen Folk og Forsvar. F\u00e9d\u00e9ration A\u00e9ronautique Internationale (FAI) NLF er medlem av det internasjonale luftsportsforbundet FAI. Luftsportspresident Rolf Liland deltok p\u00e5 m\u00f8te for de nasjonale forbundenes presidenter i Hong Kong i juni. Arne Mathisen og John Eirik Laupsa deltok p\u00e5 FAIs General Conference i Kuala Lumpur, Malaysia i oktober. Alle seksjonene er representert i sine respektive fagkommisjoner i FAI. Oversikt over delegater fremkommer i vedlegg til \u00e5rsberetningen. International Scientific and Technical Organisation for Soaring Flight (OSTIV) NLF ved Seilflyseksjonen er tilsluttet OSTIV. Europe Air Sports (EAS) NLF er medlem av EAS, som ivaretar luftsportsmilj\u00f8enes felles interesser opp mot det europeiske luftfartsorganet EASA og EU. Lars \u00d8yno og Torkell S\u00e6tervadet deltok p\u00e5 organisasjonens \u00e5rsm\u00f8te i K\u00f8benhavn i mars. Seilfly er tilsluttet European Gliding Union (EGU), fallskjerm; European Parachute Union (EPU), mikrofly; European Microlight Federation (EMF), hanggliding og paragliding; European Hanggliding and Paragliding Union (EHPU), motorfly; European Powered Flying Union (EPFU) og EAA Chapter 573 er tilsluttet European Federation of Light Experimental and Vintage Aircraft (EFLEVA). NLF st\u00e5r som medlem i EFLEVA etter avtale med EAA Chapter 573. Samtlige av disse organisasjonene er igjen tilsluttet EAS. Nordic Coordination Meeting (NCM) Jostein Tangen, Torkell S\u00e6tervadet og John Eirik Laupsa deltok p\u00e5 det nordiske m\u00f8tet i Stockholm i oktober hvor det m\u00f8tte representanter fra Danmark, og Sverige, foruten Norge. 4\n\n\n\n5 Styrets arbeid Styrem\u00f8ter: Det er avholdt fem ordin\u00e6re styrem\u00f8ter og et epost-m\u00f8te- Totalt er 46 vedtakssaker og 46 orienteringssaker behandlet. Arbeidsutvalget har behandlet enkelte saker per e-post etter forutg\u00e5ende fullmakt fra forbundsstyret. Styrets strategim\u00f8te som var planlagt til november m\u00e5tte utsettes til begynnelsen av det nye \u00e5ret da flere av styrets medlemmer ble forhindret fra deltakelse den helgen samling var planlagt. Sentrale oppgaver i styret: Ledelse og organisering av forbundet Forbundet ledes til daglig av generalsekret\u00e6r John Eirik Laupsa. Arne Mathisen som har v\u00e6rt ansatt i forbundet siden 1976 gikk av med pensjon 30. juni, han satt da i stillingen som assisterende generalsekret\u00e6r. Denne stillingen er ikke blitt erstattet noe som har v\u00e6rt mulig ved \u00e5 fordele oppgaver p\u00e5 flere ansatte. Komiteer og utvalg Forbundsstyret har oppnevnt f\u00f8lgende komiteer og utvalg; ungdomsutvalg, luftromsutvalg, milj\u00f8utvalg og hederstegns komit\u00e9. Sammensetningen av utvalgene og komiteen fremkommer i vedlegg til rapporten, arbeidsoppgaver og resultater beskrives under andre kapitler i rapporten. Administrasjonen Forbundets virksomhet administreres fra sekretariatets lokaler i Oslo og fra seilflyrikssenteret p\u00e5 Starmoen i Elverum. Leieavtalen for forbundskontoret i R\u00e5dhusgaten 5b l\u00f8p frem til 31. desember 2013, og en eventuell forlengelse m\u00e5tte avklares et halvt \u00e5r f\u00f8r utl\u00f8p. Det ble gjort et grundig arbeid med vurdering av alternative muligheter for forbundskontoret og det s\u00e5 lenge ut som en forlengelse i R\u00e5dhusgata ville v\u00e6re beste l\u00f8sning. Kort tid f\u00f8r eventuell ny kontrakt m\u00e5tte inng\u00e5s kom det opp et interessant alternativ i M\u00f8llergata 39. I juli ble det signert en fem\u00e5rsavtale om leie av hensiktsmessige lokaler i femte etasje i M\u00f8llergata 39. Flyttingen ble gjennomf\u00f8rt i desember m\u00e5ned og sekretariatet var fullt operativt i nye lokaler f\u00f8r \u00e5rsskiftet. Det ble besluttet \u00e5 avvikle postboks slik at post- og bes\u00f8ksadresse er lik. Ut over lokalene i M\u00f8llergata disponerer forbundet en lagerbrakke p\u00e5 Starmoen som fjernarkiv. Ved \u00e5rets utl\u00f8p leder generalsekret\u00e6ren en stab p\u00e5 totalt 15 personer (14 stillinger/\u00e5rsverk). Av disse ivaretar 4,6 stillinger fellesoppgaver for NLF sentralt, \u00e9n stillinger for NLF CAMO og 8,4 stillinger er relatert til seksjonsspesifikke oppgaver. En oversikt over ansatte og deres arbeidsomr\u00e5der fremkommer i vedlegg til rapporten. I tillegg har fem personer i perioder v\u00e6rt innleid p\u00e5 prosjektbasis i forbindelse med luftromssaker og enkelte oppgaver for NLF CAMO. Virksomheten drives i henhold til tingvedtatte planer og m\u00e5lsetninger. Det er godt arbeidsmilj\u00f8 og det er ikke rapportert noen skader eller ulykker i forbindelse med arbeidet. Virksomheten forurenser ikke det ytre milj\u00f8. 5\n\n\n\n6 Oppf\u00f8lging av handlingsplanen for tingperioden. Kvalitet og sikkerhet NLF har som sikkerhetsm\u00e5l ingen alvorlig skadde eller omkomne som f\u00f8lge av ut\u00f8velse av v\u00e5re luftsportsaktiviteter. Det er med beklagelse vi m\u00e5tte registrere to fatale ulykker innen fallskjerm og tre fatale ulykker innen paragliding i 2013, derav en med norsk ut\u00f8ver i utlandet. Forbundet arbeider aktivt og systematisk for \u00e5 minimere risiko. Ulykkene understreker viktigheten av et fortsatt fokusert og kraftfullt sikkerhetsarbeid innenfor luftsport. Kvalitet og sikkerhet er fast rapportpunkt p\u00e5 alle forbundsstyrets m\u00f8ter, med en standardisert rapporteringsform for hendelser og ulykker. I tillegg til denne rapporten som fremlegges av kvalitets- og sikkerhetssjefen, holdes styret direkte informert av den enkelte seksjon i de alvorligste enkeltsakene. Alle seksjoner har systemer for proaktivt og reaktivt sikkerhetsarbeid. Det jobbes kontinuerlig med forbedring av prosedyrer og sikkerhetssystemer for \u00e5 minimere risikoen innenfor de enkelte luftsportsgrener. Sommeren 2013 ble prosjektet Stick & Rudder gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Harald Krogs Minnefond som var hovedsponsor. Gjennom vinteren og tidlig v\u00e5r ble det planlagt et klubbes\u00f8ksprogram. Instrukt\u00f8rene Anders H\u00e5kensen og Finn Hugo Zahl ble engasjert og de gjennomf\u00f8rte programmet i tiden 15. april til 15. juni. Et faghefte var utarbeidet som instrukt\u00f8rene hadde med rundt og benyttet sammen med fly instruksjonen, Dessverre var det mye d\u00e5rlig v\u00e6r i perioden, men likevel ble 31 plasser bes\u00f8kt. Det ble fl\u00f8yet 243 timer i tillegg til n\u00f8dvendig transportflyginger. To fly var leiet inn i Norge, en Czech Sport Aircraft PS-28 Cruiser og en PA Super Cub. I tillegg ble to fly leiet inn fra utlandet, en Tecnam P2002 JF og en Stemme S6. Luftrom Luftromsarbeidet har krevd store ressurser i NLF har i st\u00f8rre grad innrettet seg mot langsiktig p\u00e5virkning av det som oppleves som et strengt regelverk. Regelverket medf\u00f8rer tid- og ressurskrevende saksbehandling fra myndighetene. Det gode samarbeidet med Avinor er ytterligere styrket og NLF har hatt en god dialog med Luftfartstilsynet og Forsvaret. NLF har hatt store utfordringer i Southern Norway Airspace Project (SNAP) som omfatter endringer i luftrommet i vest- og midt-norge. Den f\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt \u00e5 komme i tilstrekkelig inngrep med prosjektet. Deretter har et svakt h\u00f8ringsgrunnlag, uklare frister samt noen misforst\u00e5elser internt bidratt til at NLF kom skjevt ut i forhold til \u00e5 ivareta sine interesser. Standhaftig p\u00e5gang og en god prosess med Avinor resultert i at det ser ut til at NLF f\u00e5r innlemmet viktige omr\u00e5der for luftsport i prosjektet. NLF st\u00e5r n\u00e5 i en bedre posisjon for \u00e5 ivareta luftromssaker for fremtiden da det er etablert rutiner for jevnlig dialog med Avinor i luftromssaker. Rikssenteret for fallskjerm og seilfly opplever sterkt press i \u00d8sterdalen fordi Forsvaret \u00f8ker sin aktivitet i omr\u00e5det. Avtalen mellom NLF og Forsvaret fra 2008 om sameksistensen i luftrommet over \u00d8sterdalen ble sagt opp i desember 2012 og vil utl\u00f8pe 31. desember Forhandlingene om en ny avtale har ikke f\u00f8rt frem i 2013, men det er avtalt nye m\u00f8ter fremover og NLF vil gj\u00f8re sitt ytterste for \u00e5 komme frem til en ny avtale. Dersom utfordringene ikke lar seg l\u00f8se ved koordineringsavtaler m\u00e5 de ses p\u00e5 hele nye l\u00f8sninger. Ved Oslo Lufthavn er oppf\u00f8lgingsprosjektet til Oslo ASAP med navnet HOPE (Harmonisation of OSL Procedures and Environment) gjennomf\u00f8rt og ble implementert 7. mars. NLF har fulgt opp Avinor med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frigjort deler av Oslo TMA, som ble omregulert fra ukontrollert- til kontrollert luftrom i 2011, etter hvert som Avinor f\u00e5r erfaring med endringen HOPE medf\u00f8rer. 6\n\n\n\n7 Et fagmilj\u00f8 p\u00e5 Kjeller utarbeidet et forslag til rapporteringspunkter for det udefinerte omr\u00e5det over Oslo der frekvensen 122,0 MHz benyttes. Dette ble sammenstilt og fremmet som et utkast til en AIC for Luftfartstilsynet med bistand fra NLF. Den samme gruppen har ogs\u00e5 utarbeidet nye traseer for flyging ved Kjeller Flyplass. NLF har ogs\u00e5 p\u00e5virket Avinor til \u00e5 endre utformingen av ENGM CTR ved kurvede innflyginger til rullebane 01L. Dette arbeidet var viktig for \u00e5 opprettholde traseen gjennom Nittedal som fortsatt ukontrollert luftrom og det ble samtidig frigitt en vesentlig mengde luftrom \u00f8st for ENGM. NLF har lykkes med \u00e5 etablere en lang rekke luftsportsomr\u00e5der for h\u00f8ydeflyging med seilfly i omr\u00e5det Dovre og Jotunheimen. Luftsportsomr\u00e5dene skal generelt betegnes som fareomr\u00e5der fremover, da dette er et begrep som inng\u00e5r i luftfartslovgivningen. NLF arbeider fortsatt med \u00e5 etablere luftsportsomr\u00e5der blant annet p\u00e5 Haugaland, Vigra, Tynset og i Farris TMA. Skien lufthavn Geiteryggen besluttet p\u00e5 h\u00f8sten \u00e5 viderefakturere flyklubben og fallskjermklubben for flyging i Farris TMA. NLF p\u00e5viste at dette var en uriktig tolkning av avgiftene som kun tilkommer IFR-flyginger over 2000 kg og skulle praktiseres annerledes. NLF har ogs\u00e5 deltatt i et arbeid med Avinor med tanke p\u00e5 \u00e5 stimulere til innfasing av ADS-B (Automatic Dependent Surveillance Broadcast) som er den nye teknologien innen kommunikasjon, navigasjon og overv\u00e5kning, d.v.s. fremtidens transponder. ADS-B gir flygere og ATC personell muligheter for \u00e5 \u00abse\u00bb og kontrollere flyene med bedre presisjon og i en st\u00f8rre utstrekning enn det har v\u00e6rt mulig tidligere. Denne teknologien er ment \u00e5 erstatte dagens radar slik vi kjenner den fra ATC kontrollen for store deler av verden i fremtiden. Milj\u00f8 NLF er bevisst sitt ansvar for det ytre milj\u00f8 og jobber aktivt for \u00e5 redusere negative milj\u00f8p\u00e5virkninger som skyldes luftsport. Gjennom kontakt med drivstoffprodusenter og - distribut\u00f8rer har NLF jobbet for \u00e5 promotere milj\u00f8vennlig flydrivstoff. P\u00e5 riksanlegget for seilflyging p\u00e5 Starmoen er det i l\u00f8pet av 2013 ferdigstilt et nytt bensinanlegg for blyfri flybensin. NLF har i 2013 jobbet med en skisse til prosjekt for promotering av elektrisk motorflyging som vil kunne bidra til \u00e5 gj\u00f8re denne luftsportgrenen CO 2 -n\u00f8ytral. I samband med dette skisseprosjektet holder NLF l\u00f8pende kontakt med milj\u00f8stiftelsen Zero. Det vil jobbes videre med dette prosjektet i annet halv\u00e5r 2014, da det ventes at regulatoriske forhold knyttet til elektrisk framdrift av fly da vil v\u00e6re kommet vesentlig lenger enn status ved \u00e5rsskiftet. NLF har ogs\u00e5 l\u00f8pende kontakt med sine s\u00f8sterorganisasjoner og FAI om nyvinninger og endringer i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Regelverk Det nye felleseuropeiske regelverket for flygebesetningssertifikater og treningsorganisasjoner, EASAs Regulation on Aircrew som blant annet omfatter Part FCL (Flight Crew Licenses) og Part ORA (Organisation Requirements for Aircrew), tr\u00e5dte i kraft p\u00e5 europeisk niv\u00e5 8. april Regelverket ble forsinket innf\u00f8rt i Norge 9. juni Overgangsordninger gjelder fram til 8. april Det nye regelverket endrer en rekke av grunnforutsetningene for ut\u00f8velse av flere av v\u00e5re luftsportsaktiviteter. Innenfor motorflyging, seilflyging og ballongflyging vil den nye sertifikattypen LAPL (Light Aircraft Pilots License) by p\u00e5 nye muligheter, samtidig som innf\u00f8ringen er forbundet med utfordringer for NLF som organisasjon. 7\n\n\n\n8 Det nye regimet har som konsekvens at alle v\u00e5re motor- og seilflyskoler m\u00e5 innordnes og godkjennes i henhold til en ny regelverksstruktur. De tidligere flygebevisene for seilfly og ballong utg\u00e5r og erstattes med det nye lavterskelsertifikatet LAPL. Sertifikattypen kommer ogs\u00e5 til anvendelse for motorflygere som ikke flyr fart\u00f8y med h\u00f8yere avgangsvekt enn kg. Som forberedelse til denne situasjon ble det formelt etablert et prosjekt (Prosjekt ATO/LAPL) i 2011 som et spleiselag mellom NLF sentralt og de ber\u00f8rte seksjoner. LAPL-sertifikatene m\u00e5 utstedes av nasjonal myndighet. Luftfartsloven \u00e5pner for at en frivillig organisasjon kan utpekes som slik myndighet. NLF har vurdert mulige former for organisering for fortsatt \u00e5 kunne ivareta mest mulig av de funksjoner vi i dag utf\u00f8rer. P\u00e5 slutten av 2013 konkluderte forbundsstyret med at medlemmene vil v\u00e6re best tjent med at NLF blir myndighet for utdanning og sertifisering for de som \u00f8nsker det nye LAPL-sertifikatet. Det ble da umiddelbart startet en prosess med Samferdselsdepartementet for \u00e5 f\u00e5 dette akseptert. Utdanning av piloter skal skje i en godkjent treningsorganisasjon (ATO Approved Training Organisation). Seilflyseksjonen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 godkjent sin eksisterende treningsorganisasjon som ATO. For utdanning av motorflygere er det trolig behov for en sentral ATO, s\u00e6rlig for de mindre klubbskolene. Enkelte motorflyklubber \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 godkjent egen ATO. NLF har i 2013 skaffet tilgang til komplette manualverk for ATO, som er godkjent i andre EASA-land. Ved \u00e5 benytte slikt manualverk vil etableringen av en ATO v\u00e6re en overkommelig oppgave. Anlegg Arbeidet med mulighet for bruk av Avinors flyplasser utenfor \u00e5pningstid har hatt h\u00f8y prioritet ogs\u00e5 i Til tross for at det har ligget klart et avtaleverk helt fra 2011 har ikke opplegget fungert. Det har blitt jobbet med en helt annen vinkling utover \u00e5ret, og forventninger til en bedre l\u00f8sning tidlig p\u00e5 det nye \u00e5ret er stor. Styringsgruppa for GA-flyplasser p\u00e5 \u00d8stlandet, hvor NLF inng\u00e5r i et samarbeid med AOPA, EAA og ut\u00f8vermilj\u00f8et p\u00e5 Kjeller, har hatt en jevn h\u00f8y aktivitet gjennom hele \u00e5ret. Det har blitt arbeidet med et mulig prosjekt i Aurskog-H\u00f8land kommune hvor det er utpekt tre aktuelle plasseringer. Blant annet har det blitt utf\u00f8rt grunnpr\u00f8ver. Etter at tidligere formell leiekontrakt for bruk av Kjeller Flyplass utl\u00f8p i 2011 ble det p\u00e5 sommeren 2013 inng\u00e5tt en ny kontrakt mellom Kjeller Aero Senter og Forsvaret som sikrer aktiviteten frem til NLF har v\u00e6rt tydelige i h\u00f8ringen i forbindelse med at Rygge Sivile Lufthavn blir ny konsesjonshaver p\u00e5 Rygge etter at Forsvaret har valgt \u00e5 ikke s\u00f8ke fornyet konsesjon. Det er mange forhold som er viktige for GAs vilk\u00e5r p\u00e5 en slik plass, men egen adkomst til oppstillingsplass / hangaromr\u00e5de er trolig viktigste element p\u00e5 Rygge. Som f\u00f8lge av erfaringer med at de fleste modellflyplasser er anlagt p\u00e5 bakgrunn av kortsiktige og ofte usikrede avtaler, fokuseres det n\u00e5 mye p\u00e5 sikring av plassene gjennom mer robuste avtaleverk. Minimum 30-\u00e5rs avtaletid for festekontrakter er en forutsetning for \u00e5 kunne s\u00f8ke spillemidler til anlegg. For hang- og paraglideranlegget p\u00e5 V\u00e5g\u00e5 er avl\u00f8psanlegget en stor utfordring. Det er relativt store investeringer som m\u00e5 gj\u00f8res for at anlegget skal bli s\u00e5 bra at det godkjennes. En slik investering er vanskelig \u00e5 kunne forsvare n\u00e5r det sees opp mot muligheten for inntjening p\u00e5 samme anlegg. Det s\u00f8kes om dispensasjon for drift med n\u00e5v\u00e6rende avl\u00f8psanlegg ogs\u00e5 for kommende sesong. 8\n\n i 2011 som et spleiselag mellom NLF sentralt og de ber\u00f8rte seksjoner.\")\n\n9 P\u00e5 Ole Reistad Senter p\u00e5 Starmoen har det blitt jobbet aktivt videre med vedlikeholdsarbeider i Det nye bensinanlegget har blitt ferdigstilt og det planlegges med blyfri flybensin som hovedprodukt fremover. Breddeidrett og toppidrett Generelt om idrettssatsing Det alt vesentlige av aktiviteten i NLFs klubber kan betraktes som breddeidrett. Forbundsstyret har i konkurransereglementet delegert til seksjonene ansvaret for utvikling, drift og reguleringen av konkurransevirksomheten. Det arrangeres norgesmesterskap og diverse andre nasjonale mesterskap og konkurranser innen alle NLFs idretter. Alle idrettene har med deltakere jevnlig i nordiske mesterskap, EM og VM. Seksjonene bestemmer selv om det skal satses p\u00e5 toppidrett. Det er bare Fallskjermseksjonen som satser bevisst p\u00e5 \u00e5 utvikle toppidrettsut\u00f8vere og som benytter seg av kompetanse fra Olympiatoppen og Toppidrettssenteret. Klubbutvikling Aktivitetskonsulenten er ansatt i 50 % stilling. Som ett ledd i NIFs prosjekt \u00abIdrett & ledelse\u00bb deltar aktivitetskonsulenten i en prosjektgruppe for klubbutvikling. Det har v\u00e6rt liten aktivitet og interesse for klubbutviklingskvelder hos NLFs klubber, men noe st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel etter tema kurs som for eksempel styrekurs, \u00f8konomikurs, anleggskurs og f\u00f8rstehjelp. Dette er ettersp\u00f8rsler man pr\u00f8ver \u00e5 etterkomme i stor grad. Barne-, ungdoms- og rekrutteringsarbeid Ungdomsutvalget har hatt to m\u00f8ter i Det er en meget aktiv og engasjert gruppe ungdommer i dette utvalget, og derfor vanskelig \u00e5 finne m\u00f8tetider som passer alle. Utvalget har likevel jobbet hardt og m\u00e5lbevisst for enkeltsaker, noe som kom godt frem p\u00e5 forbundets ting i april hvor man vant frem sin sak om at det skulle v\u00e6re minimum en ungdomsrepresentant i hvert seksjonsstyre fra Ungdomsutvalget har jobbet aktivt med markedsf\u00f8ring og tilrettelegging av tiltak spesielt for barn og ungdom. Et av tiltakene har v\u00e6rt \u00e5 integrere \u00abUnge \u00d8rner\u00bb inn i Luftsportsuken, slik at den naturlige samarbeidsprosessen mellom voksen og ungdom kan implementeres. Lederen av utvalget var n\u00f8dt til \u00e5 trekke seg for en periode grunnet utdannelse, noe som gjorde at det ble en liten nedgang i engasjement p\u00e5 slutten av \u00e5ret. Lederen er n\u00e5 tilbake og det er igjen full fart i arbeidet i utvalget. Seilflyseksjonen har gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 stimulere unge seilflygere til \u00e5 utvikle sine ferdigheter, s\u00e6rlig som konkurranseflygere. Fallskjermseksjonen har gitt \u00f8konomisk st\u00f8tte til unge talenter i formasjonshopping og har st\u00f8ttet klubber som har program for utvikling av unge konkurransehoppere. Modellflyseksjonen har st\u00f8ttet unge deltakere i NM og for deltakelse internasjonalt, samt gitt \u00f8konomisk st\u00f8tte til klubber som rekrutterer unge ut\u00f8vere. Modellflyseksjonen har i tillegg arrangert en egen modellflyskole for barn mellom \u00e5r. Dette var en suksess som \u00f8nskes gjentatt i Motorflyseksjonen har gjennomf\u00f8rt kurs for unge konkurranseut\u00f8vere. Aktivitetskonsulenten har brukt mye tid ute i feltet og bist\u00e5tt mange av v\u00e5re klubber og lag i rekrutteringsarbeidet. Oppgavene har v\u00e6rt \u00e5 bist\u00e5 klubbene som speaker, med markedsf\u00f8ringsmateriell, utstyr og kompetanse. Han har deltatt p\u00e5 11 ulike aktiviteter, stevner og flydager. 9\n\n\n\n10 Integrering av funksjonshemmede Avhengig av graden av og hvilken funksjonshemming man har, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 ut\u00f8ve de fleste former for luftsport, forutsatt at utstyret og forholdene for \u00f8vrig tilpasses og tilrettelegges for dette. NLF har p\u00e5tatt seg ansvar for \u00e5 tilrettelegge for at funksjonshemmede kan ut\u00f8ve luftsport. Aktivitetskonsulenten har integrering av funksjonshemmede som et av sine arbeidsomr\u00e5der. Han har deltatt p\u00e5 en rekke konferanser om temaet. Integrering er en fast post p\u00e5 programmet ved klubbes\u00f8k. Det er avholdt aktiviteter for ulike brukergrupper i 2013, men vil trekke frem en helt spesiell gruppe som det ble arrangert en kick off for i april p\u00e5 Starmoen. KABB, er en organisasjon for blinde og meget svaksynte brukere. De \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve ut v\u00e5re og til tross for meget d\u00e5rlig v\u00e6r ble det en suksess som de \u00f8nsker videref\u00f8rt i Seilflyseksjonens Mariann Moen ble i 2013 Europas f\u00f8rste kvinnelige rullestolbruker (parapliker) med seilflylisens. Hun har bakgrunn som aktiv hangglider pilot, men en skade medf\u00f8rte begrensninger i forhold til videre ut\u00f8velse av hangglidersporten.. Hun valgte \u00e5 ta utdannelse til seilflyger og har siden den gang v\u00e6rt en del av prosjektet \u00abTilrettelagt Luftsport\u00bb. Utfordringene ligger ikke f\u00f8rst og fremst hos NLF med tanke p\u00e5 ressurser, men det \u00e5 f\u00e5 tak i brukere. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mye ressurser og tid p\u00e5 informasjonsarbeid. Dette arbeidet jobbes det kontinuerlig med. Forbundets forretningsdrift Norsk Aero AS Prosessen med vurdering av forbundets forretningsvirksomheter fortsatte inn i Selskapet Norsk Aero AS som frem til mars 2013 var 100 % eiet av NLF ble i sin helhet solgt til de to avdelingslederne som var ansatt i selskapet. Salgssummen var tilsvarende verdien som stod i forbundets balanse per 31. desember Derved ble det verken regnskapsmessig tap eller gevinst ved salget. Frode Finnes Larsen satt som styreleder i selskapet s\u00e5 lenge NLF var eier og han ledet ogs\u00e5 salgsprosessen, gjennomf\u00f8rte forhandlinger og fikk p\u00e5 plass de endelige avtalene. \u00d8ivind Tollefsen driver n\u00e5 selskapet Norsk Aero AS videre som eneeier, mens Frode Johansen, som kj\u00f8pte varebeholdningen i forretningen i forbindelse med realiseringen av selskapet, har etablert Pilotbutikken AS som eget selskap. NLF samarbeider med de to selskapene, men har verken rettigheter eller forpliktelser til noen av de. Luftfartsskolen AS I arbeidet med Norges Luftsportforbunds videre forretningsdrift, var Luftfartsskolen AS, hvor forbundet satt med en eierandel p\u00e5 90,91 %, den st\u00f8rste og mest krevende saken. Skolen har utdanning av trafikkflygere som hovedsatsning, derved ble det konkludert med at virksomheten ikke er kjernevirksomhet for NLF. Videre s\u00e5 forbundet at det ville v\u00e6re n\u00f8dvendig for Luftfartsskolen AS \u00e5 gj\u00f8re betydelige satsninger for \u00e5 kunne opprettholde konkurransekraften i markedet. NLF fant det ikke riktig \u00e5 gj\u00f8re denne type satsning p\u00e5 vegne av medlemmene. Etter ekstern verdivurdering av selskapet og sonderinger i markedet ble det iverksatt forhandlinger med daglig leder og minoritetsaksjon\u00e6r, Thor Alvik, om kj\u00f8p av NLFs aksjer alternativt en andel av aksjene. Prosessen ble ledet av NLFs 1. visepresident Tor Schaathun. I juli ble det inng\u00e5tt en avtale om at det nystiftede selskapet LFS Holding AS med Thor Alvik som eneaksjon\u00e6r kj\u00f8pte 70,91 % av selskapet fra NLF. I avtalen ligger det en 10\n\n11 rettighet for NLF til \u00e5 kunne selge de resterende 20 % av aksjene til LFS Holding AS etter tre \u00e5r. I forbindelse med salget ble det sikret at avtale inng\u00e5tt med Motorflyseksjonen i 2012 fortsatt l\u00f8per uavhengig av eierforholdet og det ble ogs\u00e5 inng\u00e5tt intensjonsavtale mellom NLF og LFS AS om fortsatt samarbeid. Likviditeten som ble frigjort ved salget er satt p\u00e5 egne h\u00f8yrentekonti i to forskjellige banker. Kommunikasjon Web prosjektet Fase 2 av webprosjektet ble sluttf\u00f8rt som planlagt i Da fikk alle klubber tilsluttet NLF tilbud om \u00e5 f\u00e5 gratis hjemmeside (kalt \u00abklubbweb\u00bb) som en del av NLFs webl\u00f8sning. Forbundets samarbeidspartner Noop laget en meget enkelt l\u00f8sning hvor klubber kan f\u00e5 opprettet en ferdig side med kun f\u00e5 tastetrykk. L\u00f8sningen har blitt popul\u00e6r og det er stadig flere klubber som har valgt denne l\u00f8sningen, og Modellflyseksjonens fagsjef Jon Gunnar Wold, som administrerer ordningen, har mottatt positive tilbakemeldinger og \u00f8kt ettersp\u00f8rsel gjennom hele \u00e5ret. Spesielt nyttig er det at klubbene som har denne l\u00f8sningen kan legge inn alle sine treff og aktiviteter p\u00e5 sin egen hjemmeside, og at dette automatisk vises i den respektive seksjons terminliste p\u00e5 nlf.no. Ordningen videref\u00f8res og vil bli gradvis utvidet med ny funksjonalitet etter behov. Utgivelse av medlemsblader NLF ved seksjonene utgir fire forskjellige medlemsblader; Flynytt (motorfly og mikrofly), Fritt Fall (fallskjerm), Fri Flukt (hang- og paragliding) og Modellflyinformasjon. Seilflyseksjonen som tidligere ga ut eget blad har fra 2013 inng\u00e5tt i et nordisk samarbeid og utgir bladet Nordic Gliding. Bladene kommer ut med fra fire til seks nummer per \u00e5r. Flynytt er det eneste av bladene som distribueres via Interpress Norge AS og selges i kiosker og butikker. Eksterne relasjoner og samarbeid Det har v\u00e6rt avholdt kontaktm\u00f8ter med luftfartsdirekt\u00f8r og hans n\u00e6re medarbeidere og flere viktige saker har blitt behandlet. Noen saker har raskt funnet sin l\u00f8sning mens andre er registrert og det jobbes videre m\u00f8t l\u00f8sninger. NLF er godt forn\u00f8yd med at luftfartsdirekt\u00f8ren er en aktiv p\u00e5driver i EASA-arbeidet \u00abRoadmap for regulation of General Aviation\u00bb. Her ligger det tidligere f\u00f8ringer om at GA og luftsport ikke skal v\u00e6re overregulert. EASA innser at mye av de n\u00e5v\u00e6rende regelverk oppfattes \u00e5 v\u00e6re alt for omfattende og derved resulterer i negativ utvikling i aktivitet. Ut\u00f8vere med lite trening er ikke god sikkerhet. Det er god kontakt med Samferdselsdepartementet, hvor utdanning og flyplassituasjonen herunder sj\u00f8flyplasser, har v\u00e6rt de viktigste omr\u00e5dene det har blitt jobbet med i Ved utl\u00f8pet av \u00e5ret har NLF to m\u00f8ter med politisk ledelse i departementet p\u00e5 blokka tidlig p\u00e5 det nye \u00e5ret. I Avinor deltar generalsekret\u00e6ren fast b\u00e5de i flysikringsdivisjonens Operativt Forum og i Divisjonsforum. Forbundets president, Rolf Liland, er styremedlem i Norsk Luftfartsmuseum i Bod\u00f8. St\u00e5le Novik er varamedlem. Service til klubbene Medlems- og lisensregister samt bookingsystem. NLF f\u00f8rer et sentralt medlemsregister og innkasserer kontingenter for samtlige tilsluttede klubber. Medlemsregisteret er integrert med forbundets lisensregister og inneholder ogs\u00e5 opplysninger om klubbenes tillitsvalgte etc. MeLWin benyttes ogs\u00e5 som register for alle norske mikrofly. Et register NLF f\u00f8rer p\u00e5 vegne av myndighetene. 11\n\n14 Modellflyging: F1A friflukt Atle Klungrehaug, Skedsmo MFK F1B friflukt Tor Bortne, \u00d8rnen MFK F2B linekontroll Clamer Meltzer, Trondheim modellflyklubb F3A R/C motor Ola Fremming, T\u00f8nsberg MFK F3C helikopter Jon Roger Thomassen, Forus RCK F3F R/C seil Olav Kallhovd, Bergen MFK F3J R/C seil Jo Grini, Valdres flyklubb modell F3J R/C seil lag Modellflyklubben Vingen F3J R/C seil junior Fredrik Grini, Valdres flyklubb modell F4C Skala Per Iversen, B\u00e6rum MFK F3K R/C Kasteglider Lars Petter Eriksen, Gullknapp MFK H.M. Kongens pokal NLF har \u00e5rlig to kongepokaler til disposisjon. Pokalen g\u00e5r p\u00e5 omgang mellom seksjonene i henhold til fastsatt plan. I 2013 var pokalen satt opp i Hang- og Paragliderseksjonen og Motorflyseksjonen. Vinnere ble Rolf Dale, NM i paragliding distanse og Thore Thoresen, NM i akroflyging. Internasjonale resultater Laget \u00abBlu Pelican\u00bb med Derek Norlund Broughton, Tom Frode Henriksen, Andreas Hemly, Arnstein Ottvad og Dennis Barstad (video) tok s\u00f8lv i EM og bronse i verdenscupen i grenen VFS (Vertical Formation Skydiving). Landslaget i FF \u00abBerserk\u00bb med Marius Sotberg, Arne Helge Andersen og Rune Antonsen tok bronse i EM og verdenscupen i grenen Artistic Events. FS-4 damelaget \u00abPolaris\u00bb med Trude Sviggum, Ellen Buchard, Kristine Willadsen, Sissel Finnseth og Gudrun Rokne (video) tok s\u00f8lv under 4th Dubai International Parachuting Championship. Espen Torp tok s\u00f8lv i EM i klassen F3F (R/C modellseilfly hang). Jo Grini ble nordisk mester for seniorer i klassen F3J (R/C modellseilfly h\u00f8ystart), mens s\u00f8nnen Fredrik Grini ble nordisk mester for juniorer. Norges f\u00f8rstelag tok gull og annen laget s\u00f8lv i lagkonkurransen. Per Iversen tok s\u00f8lv i nordisk mesterskap i klassen F4C (skala modeller). Rolf Dale ble nordisk mester I hanggliding. Hedersbevisninger NAKs gullmedalje er tildelt Tormod Veiby. NAKs s\u00f8lvmedaljer er tildelt Tom Erik S\u00f8rensen og Lars Rasmussen. NAKs gulln\u00e5l er tildelt Egil Thon, Kai Lyche, Hilmar Tollefsen, Olav Otnes, Roy Nerdal og P\u00e5l Stavn. Seksjonshederstegn er tildelt Lars Kjersem og Odd Tore Bjerkeset (fallskjerm), Bj\u00f8rn Erik Myhre (mikrofly), Thorbj\u00f8rn Jespersen og Martin Krafft (modellfly), Olav Kjeserud (motorfly), Marit Lindstad og Jan Arild Lindstad (seilfly). NAKs k\u00e5rde til beste kadett i avgangsklassen ved Luftkrigsskolen ble tildelt Trond Haugen. K\u00e5rden ble overrakt av tidligere president i NLF, Olav F. Aamoth. 14\n\n\n\n15 2 \u00d8konomisk \u00e5rsberetning Innledning Norges Luftsportsforbund (NLF) er et fleridrettsforbund tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 (NIF) som et s\u00e6rforbund. NLF organiserer f\u00f8lgende idretter under fellesbetegnelsen luftsport; ballongflyging, fallskjermhopping, hanggliding og paragliding, mikroflyging, modellflyging, motorflyging og seilflyging. De enkelte idrettene er organisert i seksjoner. Virksomhetene drive s av tilsluttede klubber over hele landet. Forbundet har sitt sekretariat i Oslo, og eier og driver tre rikssentere for henholdsvis fallskjerm i Rena, for hanggliding og paragliding i V\u00e5g\u00e5 og for seilflyging i Elverum. Antall medlemmer ved \u00e5rsskiftet Forbundet har ved \u00e5rsskiftet 244 tilsluttede klubber. Fire nye klubber er tatt opp i forbundet og NIF i 2013, hvorav ett allianseidrettslag. Nedre Romerike Flyklubbs veteranfly ble etter s\u00f8knad til NIF gitt spesiell godkjenning som allianseidrettslag grunnet store \u00f8konomiske forpliktelse veteranflygruppa representerer med sine syv fly. Dette er det eneste allianseidrettslaget i forbundet. Seks klubber er utmeldt eller slettet som medlemmer i av de 244 tilsluttede klubbene organiserer kun en av forbundets aktiviteter. 31 klubber er organisert med grupper for to eller flere aktiviteter. I tabellen under kan man se hvordan gruppene i de 31 klubbene fordeler seg p\u00e5 de forskjellige aktivitetene slik at det dannes 287 enheter. Ant klubber Fordeling av Totalt ant Klubber med grupper 31 gruppene enheter Motorflyklubber/grupper Seilflyklubber/grupper Modellflyklubber/grupper Mikroflyklubber/grupper HG/PG klubber/grupper Fallskjermklubber Ballongklubb Klubbene hadde ved siste \u00e5rsskiftet totalt medlemskap. Dette er en tilbakegang med 496 medlemskap, eller -2,7 % i forhold til kvinner er medlemmer i klubbene ved \u00e5rsskiftet. Kvinner utgj\u00f8r 6,2 % av den totale medlemsmassen. Fallskjermklubbene har her den st\u00f8rste kvinneandelen med 15,8 %, mens modellfly kun har 0,8 % kvinner. Antall medlemmer i klubbene per fordelt p\u00e5 forbundets aktiviteter: Ballongmedlemmer Fallskjermmedlemmer HG/PG medlemmer Mikroflymedlemmer Modellflymedlemmer Motorflymedlemmer Seilflymedlemmer Direktemedlemmer \\*) Total\n\n\n\n16 \\*) Direktemedlemmer er personer som p\u00e5 50-tallet betalte et livsvarig medlemskap i Norsk Aero Klubb. Direktemedlemmer teller ikke med som medlemmer i klubber tilsluttet NIF slik at antallet medlemskap blir Medlemskap i klubbene per fordelt p\u00e5 kj\u00f8nn og aldersgrupper: Sum % Kvinner ,2 Menn ,8 Total % av total 0,2 0,6 4,3 11,4 83,9 Milj\u00f8 Det er et godt arbeidsmilj\u00f8 i forbundets sekretariat og det er ikke rapportert om skader eller ulykker i forbindelse med arbeidet. Virksomheten forurenser ikke det ytre milj\u00f8. Sykefrav\u00e6r For de ansatte var det et sykefrav\u00e6r p\u00e5 1 %. Likestilling Av de 16 som var ansatt ved \u00e5rets utl\u00f8p er det tre kvinner. Det er full likestilling mellom kj\u00f8nnene, noe det blir lagt vekt p\u00e5 ved nyansettelser. \u00c5rsregnskap \u00c5rsregnskapet for NLF samlet viser et overskudd p\u00e5 kroner, mot fjor\u00e5rets underskudd p\u00e5 kroner. NLFs samlede budsjett for 2013 ble p\u00e5 luftsportstinget i april godkjent med et samlet underskudd p\u00e5 kroner. Av dette var NLFs fellesadministrasjon og drift budsjettert med underskudd p\u00e5 kroner og NLF CAMO med underskudd p\u00e5 kroner. Regnskapet viser tydelig at underskudd er snudd til overskudd, ogs\u00e5 om man ser bort fra ekstraordin\u00e6rt aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer. Finansinntekter har v\u00e6rt og vil v\u00e6re en andel av forbundets inntektsgrunnlag. Ut over den budsjetterte aktiviteten i 2013 har forbundsstyret vedtatt \u00e5 gjennomf\u00f8re to tiltak, flytting av forbundets forretningslokaler samt en prosess mot salg av forbundets forretningsvirksomheter. Kostnader for disse aktivitetene utgj\u00f8r i sum om lag kroner. Salget av aksjer i Luftfartsskolen AS og Norsk Aero AS st\u00e5r n\u00e6rmere beskrevet i \u00e5rsrapporten. Fra spillemidlene fikk NLF tildelt fra NIF et ordin\u00e6rt rammetilskudd inkludert regiontilskudd p\u00e5 kroner og integreringstilskudd p\u00e5 kroner (post 2 midler). Av disse midlene fikk seksjonene stilt til disposisjon f\u00f8lgende andeler til drift av sine idrettsaktiviteter: Fallskjermseksjonen kroner, Hang- og paragliderseksjonen kroner, Seilflyseksjonen kroner, Motorflyseksjonen kroner, Modellflyseksjonen kroner, Mikroflyseksjonen kroner og Ballongseksjonen kroner. Det vises her til seksjonenes \u00e5rsrapporter. NLF fikk videre tildelt kroner til utviklingsorientert ungdomsidrett som ble fordelt til prosjekter i Fallskjermseksjonen med kroner, Modellflyseksjonen kroner, Motorflyseksjonen kroner og Seilflyseksjonen kroner. Av post 3 midlene (barn, ungdom og bredde) fikk NLF tildelt kroner mot ,- foreg\u00e5ende \u00e5r. 16\n\n 2 av ballongene er registrert i utlandet.\")\n\n19 Seksjonens sentrale oppgaver Styret har fulgt arbeidet med nye krav til ballongf\u00f8rere, s\u00e6rlig krav til konvertering og utdanning av nye piloter. Styret har krevd \u00e5 f\u00e5 en overgangsordning for instrukt\u00f8rer i forhold til de nye sertifikatreglene. LAPL B blir innf\u00f8rt fra april Luftfartstilsynet har godkjent de nye kravene til gassylindere og meddelt at krav til kalibrering av h\u00f8ydem\u00e5lere vil v\u00e6re i samsvar med hva som gjelder i Sverige. Internasjonal representasjon Mikael Klingberg er norsk representant til FAI s ballongkommisjon (CIA), men har ikke deltatt i m\u00f8ter i kommisjonen i l\u00f8pet av \u00e5ret. Konkurranser og \u00f8vrig aktivitet Mikael Klingberg representerte seksjonen ved Luftsportsuka p\u00e5 Starmoen og tok opp tre fallskjermhoppere, som alle landet p\u00e5 flyplassen. Aktiviteten for \u00f8vrig var konsentrert til Oslo, Skien og Trondheim. Det ble laget ballongreportasjer i NRK og i flere aviser. \u00d8konomi Det kreves ikke inn seksjonskontingent fra medlemmene. Ved fordeling av rammetilskuddet fra NIF mottar seksjonen \u00e5rlig kroner. Ved utstedelser og fornyelser av lisenser mottar seksjonen gebyr per lisens, hvilket for 2013 utgj\u00f8r 620 kroner. Momskompensasjonen utgjorde 484 kroner. Seksjonen ble ikke belastet med noen kostnader i Ved inngangen til 2013 hadde seksjonen til gode i fellesskapet kroner. Internrenten utgjorde kroner. Resultatregnskapet for 2013 viser med det et overskudd p\u00e5 kroner som tilf\u00f8res kapitalen. Seksjonen har med det et tilgodehavende i fellesskapet p\u00e5 kroner. Sluttbemerkninger Seksjonen er NLF s minste men en av de best synlige\\! Mikael Klingberg (s) leder 19\n\n, men har ikke deltatt i m\u00f8ter i kommisjonen i l\u00f8pet av \u00e5ret.\")\n\n NORGES Protokoll, styrem\u00f8te i mikroflyseksjonen LUFTSPORTFORBUND M\u00f8te 04/15 22. oktober 2015, avholdt i Avinors lokaler, Oslo Deltakere: Styret: Petter Faye-Lund, leder Stein Erik Lundblad, nestleder Claudia\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca80a714-fa64-458a-8d37-be6ded93325d"}
{"url": "https://www.platekompaniet.no/blu-ray/racing-extinction/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:16Z", "text": "\n\n# Racing Extinction (BLU-RAY)\n\nDen Oscar-bel\u00f8nte regiss\u00f8ren Louie Psihoyos (The Cove) samler et team av artister og aktivister til en dekkoperasjon som skal avsl\u00f8re truede arters ukjent virkelighet, og kappl\u00f8pet for \u00e5 beskytte dem mot masseutryddelse. P\u00e5 kryss og tvers av kloden for \u00e5 infiltrere verdens farligste svarteb\u00f8rs \u2013 og ved bruk av h\u00f8yteknologiske taktikker dokumenteres sammenhengen mellom karbonutslipp og utryddelse av arter. Racing Extinction viser sjokkerende bilder som virkelig kan endre v\u00e5rt syn p\u00e5 verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe24dfa1-5a69-4859-9af0-f0aa30425d0c"}
{"url": "https://snl.no/alkydmaling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:06Z", "text": "# alkydmaling\n\n    alk\u02c8ydmaling\n\nAlkydmaling, maling der bindemiddelet hovedsakelig er alkydharpikser, som regel slike som er modifisert med umettede fettsyrer, slik at de er luftt\u00f8rrende. Malingen er da tilsatt sikkativer for \u00e5 p\u00e5skynde t\u00f8rringen. Alkydmaling til innend\u00f8rs bruk og til maling p\u00e5 metaller inneholder gjerne magre alkydharpikser som gir en relativt hard malingsfilm, mens alkydmaling til utend\u00f8rs bruk p\u00e5 treverk inneholder fetere alkydharpikser som gir en mykere og mer elastisk film. Alkydmaling har st\u00f8rre styrke og bestandighet enn ren linoljemaling og er n\u00e5 mer brukt enn denne. Med tilblanding av linolje el.l. kalles den ofte \u00abalkydforsterket linoljemaling\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12b1798a-a343-4063-9ba9-01b8bf6baa06"}
{"url": "https://madridista.no/artikler/5840-knallhard-fysisk-trener", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:21Z", "text": "## pe\u00f1a madridista noruega\n\n\n\nT\u00d8FF: Antonio Pintus er ansatt som klubbens nye fysiske trener.\n\n# Knallhard fysisk trener\n\nAntonio Pintus har allerede satt sitt preg p\u00e5 sesongoppkj\u00f8ringen.\n\nI skrivende stund har Real Madrid gjennomf\u00f8rt tre trenings\u00f8kter i oppkj\u00f8ringen til den nye sesongen. S\u00e5 langt har fokuset n\u00e6rmest utelukkende v\u00e6rt p\u00e5 kondisjon og styrke, hvor spillerne allerede har blitt tatt med p\u00e5 flere t\u00f8ffe l\u00f8pe\u00f8kter med klubbens nye fysiske trener i front.\n\nHans navn er Antonio Pintus, en italiensk fitnesstrener som har lang fartstid bak seg i europeisk toppfotball. I to \u00e5r, fra 1996 til 1998, var han Juventus' fysiske trener da Zinedine Zidane spilte i klubben og franskmannen skal n\u00e5 ha \u00f8nsket seg Pintus inn p\u00e5 Bernab\u00e9u. At Zidane har stor tillit til den nyansatte treneren er det ingen tvil om. Hittil har Pintus f\u00e5tt n\u00e6rmest fritt spillerom p\u00e5 trening, mens manageren har observert fra sidelinja.\n\nForrige sommer valgte Madrids medisinske overlege, Jes\u00fas Olmo, som har et tett b\u00e5nd til Florentino P\u00e9rez, \u00e5 reorganisere hele klubbens medisinske avdeling. Etterhvert som sesong p\u00e5gikk, ble det stadig rapportert om misn\u00f8ye blant spillerne rundt endringene og Sergio Ramos uttalte blant annet at han h\u00e5pet noe ville bli gjort f\u00f8r den kommende sesongen. N\u00e5 har Zidane valgt \u00e5 ta grep, i den oppfatning av at mangelen p\u00e5 fysisk trening i sesongoppkj\u00f8ringen har v\u00e6rt noe av grunnen til alle skadene de siste m\u00e5nedene.\n\nSpillerne er n\u00f8dt til \u00e5 forberede seg p\u00e5 noen knallt\u00f8ffe uker frem mot seriestart. P\u00e5 torsdagens andre \u00f8kt m\u00e5tte b\u00e5de Danilo og Marcos Llorente gi seg etter en dr\u00f8y halvtime, da begge tilsynelatende var i store smerter. F\u00f8rstnevnte holdt seg til baksiden av venstre l\u00e5r, mens Castillas midtbanegeneral virket \u00e5 ha p\u00e5dratt seg magesmerter. At spillere p\u00e5drar seg skader som f\u00f8lge av den intensive treningen er selvf\u00f8lgelig ikke ideelt og det blir viktig for trenerteamet \u00e5 finne en balansegang fremover.\n\nOppdatert for 3 m\u00e5neder siden Skrevet av Benjamin Hajji\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290593ef-9389-4daa-a914-a28894aa8ed4"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article770091.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:38Z", "text": "## 19 desember: Vinn designputer fra SH Interi\u00f8r\n\n### Dagens premie er to designputer fra Blanc d'Ivoire.\n\nHilde Aasn\u00e6s,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 19.12.08\n\nDagens premie er puter fra Blanc d'Ivoire fra Showroom, Vinderen Oslo. Putene kommer i metallisk gr\u00e5tt, og har en verdi p\u00e5 450,- per stk.  \n  \nDelta i kalenderen under:  \n  \n  - Takk til  for sponsing av dagens kalenderpremie\\!  \n      \n    **Se ogs\u00e5 julekalenderen hos v\u00e5re partnere:**  \n       \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "440aa697-ea62-415b-9416-3ccb7fa1af9e"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3065270/decleor-anti-ageing-skincare-ritual-set", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:02Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDecl\u00e9or Anti-Ageing Skincare Ritual Set er den ultimate kolleksjon som behandler moden hud.\u00a0\n\n\u00a0\nDenne intensive anti-ageing kolleksjonen best\u00e5r av n\u00f8kkelingredienser som hjelper med \u00e5 jevne ut tegn p\u00e5 aldring.\u00a0\n\n\u00a0\nKombinasjonen av Iris oil Serum og Prolagene Day Cream etterlater en tonet hud med forsterket str\u00e5lende og fastere hud. Hydra-Radiance moussen etterlater alle hudtyper med fuktighet og en lys og frisk hud.\u00a0\n\n\u00a0\nKolleksjonen best\u00e5r av:\u00a0\n\n\\- Aromessence Iris Oil Serum 5ml\n\n\\- Prolagene Lift Rich Lift & Firm Day Cream 50ml\n\n\\- Hydra-Radiance Smoothing & Cleansing Mousse 100ml\n\\- Premium Gold Vanity Case\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e6a50af-75d4-49b0-bc80-f424a8d450fc"}
{"url": "https://no.jura.com/nn/support/jura-apps/jura-coffee-app", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:56Z", "text": "\n\n**Den smarte veien til en individuell kaffenytelse**\n\nNoen liker den varm og sterk, andre liker den heller mild og med mye melk. Med den nye JURA Coffee App kan du hente din personlige kaffeverden til nettbrettet eller smarttelefonen og dra nytte av en rekke innstillings- og programmeringsalternativer p\u00e5 kaffeautomaten din som er koblet via Bluetooth^(\u00ae). Dette har ingen innvirkning p\u00e5 innstillingene som er lagret p\u00e5 kaffeautomaten.\n\nTilpass startskjermbildet slik du \u00f8nsker det, gi dine kaffefavoritter nye navn eller et bilde etter \u00f8nske, eller programmer dine spesialiteter akkurat slik du vil ha dem. Med en lett ber\u00f8ring p\u00e5 nettbrettet/smarttelefonen renner din kaffefavoritt opp i koppen.\n\nAlt du trenger er valgfritt\u00a0Smart Connect Bluetooth^(\u00ae)-sender, som lett kan kobles til grensesnittet, og JURA Kaffe App, tilgjengelig for b\u00e5de iOS og Android.\n\n**Tekniske krav til nettbrett/smarttelefonen**\n\n  - Android 4.4 eller h\u00f8yere\n  - iOS 7.0 eller h\u00f8yere\n  - Bluetooth 4.0 eller h\u00f8yere\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2a58d32-7656-4dae-b6e4-b2e687f2e878"}
{"url": "https://www.maxbo.no/dorblad-skjold-hvit-med-glass-720234-gdorbladskjoldhvitglass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:50Z", "text": "# D\u00f8rblad Skjold 80x210 Hvit med glass\n\n#### Produktinformasjon\n\nD\u00f8rene er bygget opp av laminert heltre i ramtre, som er belagt med HDF, og MDF i fyllingene.\u00a0D\u00f8rbladtykkelse 40 mm, ramtrebredde 102 mm og fyllinger i 15 mm tykkelse.\u00a0D\u00f8ren leveres med klart sikkerhetsglass, 2x4\u00a0ruter.\n\n  - Heltre fyllingsd\u00f8r\n  - L\u00e5skasse 2014 m/ n\u00f8kkel\n  - Hvitmalt\n  - Klart sikkerhetsglass\n\nD\u00f8rene leveres hvitmalt i fargen NCS S0502-Y\u00a0og med h\u00f8ydejusterbare henglser. L\u00e5skasse 2014 med n\u00f8kkel medf\u00f8lger.\u00a0L\u00e5skassens reile er vendbar slik at den kan tilpasses d\u00f8rens slagretning. Alle d\u00f8rer kan leveres som skyved\u00f8r.\n\n**NB\\! D\u00f8rkarm m\u00e5 kj\u00f8pes separat\\!**\n\nD\u00f8rene er bygget opp av laminert heltre i ramtre, som er belagt med HDF, og MDF i fyllingene.\u00a0D\u00f8rbladtykkelse 40 mm, ramtrebredde 102 mm og fyllinger i 15 mm tykkelse.\u00a0D\u00f8ren leveres med klart sikkerhetsglass, 2x4\u00a0ruter.\n\n  - Heltre fyllingsd\u00f8r\n  - L\u00e5skasse 2014 m/ n\u00f8kkel\n  - Hvitmalt\n  - Klart sikkerhetsglass\n\nD\u00f8rene leveres hvitmalt i fargen NCS S0502-Y\u00a0og med h\u00f8ydejusterbare henglser. L\u00e5skasse 2014 med n\u00f8kkel medf\u00f8lger.\u00a0L\u00e5skassens reile er vendbar slik at den kan tilpasses d\u00f8rens slagretning. Alle d\u00f8rer kan leveres som skyved\u00f8r.\n\n**NB\\! D\u00f8rkarm m\u00e5 kj\u00f8pes separat\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c6215e-7c07-4691-9cb2-133b39e8dcdc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pylonstasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:42Z", "text": "\n\nEksempel p\u00e5 en pylonstasjon, Narvskaja i St. Petersburgs metro.\n\n\n\nEksempel p\u00e5 en stasjon av Londontype, sentralhallen i Arsenalna i Kievs metro.\n\nEn **pylonstasjon** er en type undergrunnsstasjon p\u00e5 stort dyp, som best\u00e5r av tre separate haller, som skilles fra hverandre av en rad kraftige pyloner med passasjer mellom seg. Sentralhallen er knyttet til stasjonens utgang gjennom (rulle)trapper eller heiser, mens stasjonens plattformer ligger i sidehallene.\n\nSiden de tre hallene er adskilte, kan de arkitektonisk utformes uavhengig av hverandre. I sovjetiske 1960-tallsstasjoner merkes dette tydelig, der sidehallene ofte ble laget langt enklere enn sentralhallen.\n\nPylonstasjoner kan v\u00e6re \u00e5 foretrekke n\u00e5r de geologiske forholdene er vanskelige, fordi en pylonstasjon er meget god til \u00e5 motst\u00e5 press fra den overliggende jorda. En ulempe ved pylonstationer er at de relativt smale passasjene mellom hallene kan begrense passasjerflyten.\n\n## Londontypen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPylonstasjonen er den tidligste typen av dype undergrunnsstasjoner. En variant er den s\u00e5kalte \u00abLondontypen\u00bb, der sentralhallen har blitt redusert til \u00e5 bare v\u00e6re et lite forrom, som f\u00f8rer til rulletrapper eller heis. I landene i det tidligere Sovjetunionen er det bare en slik stasjon igjen, Arsenalna i Kievs metro. I Moskva-metroen var det tre slike stasjoner, men de ble bygget om senere: Lubjanka og Chistije Prudi er n\u00e5 vanlige pylonstasjoner og Paveletskaja p\u00e5 ringlinjen er n\u00e5 en pilarstasjon.\n\nI Moskvas metro er Oktiabrskaja og Kijevskaja p\u00e5 ringlinjen samt Smolenskaja p\u00e5 Arbatsko-Pokrovskajalinjen noen typiske eksempler p\u00e5 pylonstasjoner.\n\nI St. Petersburgs metro er Plosjtjad Lenina, Pusjkinskaja, Narvskaja, Gorkovskaja og Moskovskije Vorota s\u00e6rpregede pylonstasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7080d2-64c1-4413-8205-e19c89f4f396"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montere-lister-ved-gulv-og-tak/207485", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:06Z", "text": "#   Anbud  Montere lister ved gulv og tak   \n\nRegistrert Dato: Mandag 23. Juli 2012\n\nVi \u00f8nsker hjelp til \u00e5 sette opp lister i stue og to soverom slik at det blir fint.  \n  \nListene er kj\u00f8pt og ferdig kuttet og malt. Men vi har problemer med monteringen fordi det er betongvegger i leiligheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bd9d38e-2a26-45af-a91c-b07875c4ef74"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2159914/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:16Z", "text": "## Presentasjon om: \"Vorspiel En vakker v\u00e5rdag ringer r\u00e5dmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner \u00e5 diskutere status i kommunen\u2026\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 4  Vi vet at vi er 100 tilsatte. Vi vet at vi f\u00e5r 600 bes\u00f8k hver dag. Vi vet at vi bruker ca 20 min pr bes\u00f8k Og vi vet at en ansatt koster ca. 400.000 Vi vet ogs\u00e5 at 90% av de ansatte er forn\u00f8yd med kommunen Stopp\\!\\! Jeg mener vi ogs\u00e5 b\u00f8r vite om brukerne v\u00e5re er forn\u00f8yd med oss\u2026, og hva de ansatte bruker tiden p\u00e5 n\u00e5r de ikke har bes\u00f8k. I tillegg skulle jeg gjerne visst mer om effekten og resultatene av det vi gj\u00f8r\\! Vet vi ikke alt da\u2026?\\!\\!   \n\n 5  Mellomspill Etter at de har f\u00e5tt oversikt over hva de ikke vet om bedriften, s\u00e5 g\u00e5r de i gang med \u00e5 kartlegge disse tingene Etter kartlegging m\u00f8tes de for \u00e5 diskutere hva de skal gj\u00f8re med all denne informasjonen\u2026   \n\n 6  N\u00e5 har vi skaffet oss en god oversikt over oss selv\\! Vi vet noe om resultatene, effekter, hva brukerne synes, osv. Hva gj\u00f8r vi da? N\u00e5r vi vet s\u00e5 mye om oss selv, s\u00e5 g\u00e5r det kanskje an \u00e5 sammenligne seg med andre for \u00e5 finne ut hva vi er gode p\u00e5 og d\u00e5rlige til\u2026? Ja, og vi burde sammenligne oss med noen som er like oss selv, og se hva vi kan l\u00e6re av m\u00e5ten de gj\u00f8r ting p\u00e5\\! Kanskje det er best vi finner noen \u00e5 sammenligne oss med som er bedre enn oss?\\! Og s\u00e5 en annen viktig ting; vi m\u00e5 ha med noen av de ansatte n\u00e5r vi skal diskuter hva vi kan bli bedre p\u00e5\\! Det er de som vet hvor skoen trykker\\!\\!\\!   \n\n 7  De bestemmer seg for \u00e5 sammenligne seg internt mellom like tjenester i kommunen og med den sammenlignbare kommunen Skien. F\u00f8r de tar fatt p\u00e5 arbeidet med \u00e5 sammenligne seg viser sjefen frem et bilde: \u00c5 sammenligne seg med andre handler om \u00e5 l\u00e6re av hverandre og \u00e5 hjelpe hverandre opp til toppen\\!\\!   \n\n 8  Med egne tall i lomma og egen praksis i hodet legger en gruppe ansatte og ledere fra Hamar i vei for \u00e5 diskutere med tilsvarende gruppe i Skien   \n\n 9  Sammenligningen skjer gjennom en samtale der de synliggj\u00f8r status og resultater, og deretter diskuterer de praksis og gode l\u00f8sninger Vi gj\u00f8r slik og s\u00e5nn, hvordan gj\u00f8r dere det? Vi gj\u00f8r det slik, s\u00e5nn sluttet vi med for lenge siden\u2026 Det h\u00f8rtes smart ut\\! Har dere gode resultater ogs\u00e5? Kan vi f\u00e5 h\u00f8re mer\u2026? Klart dere kan, n\u00e5 skal dere h\u00f8re\u2026 N\u00e5 har vi l\u00e6rt masse og vi har f\u00e5tt mange gode ideer om hvordan vi kan gj\u00f8re ting annerledes hos oss\\!   \n\n \n\nDe 222 mest brukte ordene i det norske spr\u00e5ket..\n\n \n\nLaget av Embret Lund 1BAA. Hovedl\u00e6rer n\u00e5r vi l\u00e6rte det praktiske av ''gamle metoder'' og var flink i det han viste oss. Det syntes ogs\u00e5 godt at han hadde.\n\nOppstart oppstart. Hva er matematikk for sm\u00e5 barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige p\u00e5 det meste, ogs\u00e5 p\u00e5 matematikk. St\u00f8rrelser, alder, former, tall.\n\n \n\n \n\nKundesenteret \u2013 en gullgruve for brukerinnsikt. Bruk kundesenteret for \u00e5 lage en bedre tjeneste\\! 1.Kundesenteret kjenner brukerne best, utfordring \u00e5 formidle.\n\n BJ\u00d8RNS KIWANISQUIZ Du treffer en person som ser du b\u00e6rer Kiwanisn\u00e5la, og som sp\u00f8r hva det er. Du svarer: \"Jeg er medlem av Kiwanis! \" 1.Hva.\") \n\nQUIZ- (AS) BJ\u00d8RNS KIWANISQUIZ Du treffer en person som ser du b\u00e6rer Kiwanisn\u00e5la, og som sp\u00f8r hva det er. Du svarer: \"Jeg er medlem av Kiwanis\\! \" 1.Hva.\n\n \n\nEventyr. For lenge siden, da det ikke fantes b\u00f8ker \u2013 fortalte menneskene eventyr til hverandre. Mange mennesker var fattige f\u00f8r i tiden. Derfor likte.\n\nRett og galt Kapittel 8 \u2013 Horisonter 8. M\u00e5l O Vite hva begrepene moral og etikk betyr. O Kunne reflektere om begrepene jeg/de andre. O Vite hvem man selv.\n\n \n\nUNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 \u00e5r, nyutdannet journalist.\n\n endelig f\u00e5tt tak i en farmas\u00f8yt. Det er veldig.\") \n\nBedre med en d\u00e5rlig fungerende farmas\u00f8yt enn ingen farmas\u00f8yt? Etter lang. lang tids s\u00f8king har du (apoteker) endelig f\u00e5tt tak i en farmas\u00f8yt. Det er veldig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aff3e0c-7dfb-4401-8cde-efe3605c6f5b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Robert_Ameln", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:07Z", "text": "# Carl Robert Ameln\n\n**Carl Robert Ameln** (f\u00f8dt 4. september 1919) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.\n\nAmeln vant en olympisk bronsemedalje i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med p\u00e5 den svenske b\u00e5ten \u00abAli Baba II\u00bb som kom p\u00e5 tredjeplass i 6-meter R-klasse bak den amerikanske b\u00e5ten \u00abLlanoria\u00bb og \u00abDjinn\u00bb fra Argentina. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet p\u00e5 \u00abAli Baba II\u00bb besto av Ameln, Tore Holm, Torsten Lord, Martin Hindorff og G\u00f6sta Sal\u00e9n.\n\nAmeln var ogs\u00e5 ombord p\u00e5 \u00abAli Baba II\u00bb under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. De ble nummer fire i 6-metersklassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77d304ac-708f-459e-93d3-47bf3fcb6f02"}
{"url": "http://evas-handballside.com/handballutstyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:23Z", "text": "# H\u00e5ndballutstyr\n\nI h\u00e5ndball er det en rekke utstyr som regnes som essensielt for bruk p\u00e5 b\u00e5de trening og kamp. Dette er blant annet h\u00e5ndballer, spesielle sko, hansker og klister.\n\nEn h\u00e5ndball skal kunne holdes i ei h\u00e5nd og er derfor betydelig mindre enn en fotball. De finnes i mange forskjellige st\u00f8rrelser beregnet p\u00e5 forskjellige aldersklasser, og er som regel mellom 58 og 60 centimeter i omkrets. Ballene er enten laget av l\u00e6r eller et syntetisk materiale. Det finnes forskjellige h\u00e5ndballer til trening, lek og konkurranse.\n\nDet er viktig \u00e5 velge riktige h\u00e5ndballsko, enten sporten foreg\u00e5r innen- eller utend\u00f8rs. De fleste h\u00e5ndballut\u00f8vere bruker hallsko med god innend\u00f8rss\u00e5le for \u00e5 forhindre skader i kn\u00e6r, ankler og rygg, og for \u00e5 forsikre optimal bevegelsesevne. Skoen skal ha bestemte egenskaper som for eksempel st\u00f8tte og stabilitet, demping og komfort, samt god ventilering.\n\nH\u00e5ndballhansker benyttes f\u00f8rst og fremst av keepere. Disse b\u00f8r polstre mot skader p\u00e5 hendene og gi bedre gripeevne. Hanskene m\u00e5 derfor v\u00e6re robuste og dekkende, og samtidig v\u00e6re fleksible og gi full bevegelighet.\n\nH\u00e5ndballklister kan brukes n\u00e5r teknikk og tempo er p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, men brukes sjeldent blant yngre ut\u00f8vere. Klisteret er basert p\u00e5 vegetabilske oljer og naturklister, og er utviklet for \u00e5 forbedre ballgrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b9077d-0110-4553-bd9b-3e12017216cc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kyoto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:28Z", "text": "# Kyoto\n\n\n\nKyoto, 1891\n\n**Kyoto** (japansk: \u4eac\u90fd\u5e02; Ky\u014dto-shi) er en by i prefekturet Kyoto i Japan. Tidligere var Kyoto hovedstad i Japan (794\u20131868) f\u00f8r den ble flyttet til Edo (n\u00e5 Tokyo).\n\nI dag blir Kyoto ansett som Japans uoffisielle kulturhovedstad da 60\u00a0% av Japans kulturarv ligger i dette omr\u00e5det. Mange forbinder i dag Kyoto med Kyoto-avtalen, avtalen om reduksjon av verdens klimagassutslipp som ble vedtatt her i 1997.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a65105-59e9-45f5-9296-64aed340b506"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lysgrav-og-kjellervindu/210009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:19Z", "text": "#   Anbud  Lysgrav og kjellervindu   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 08. August 2012\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5:  \n1\\) Bygging av lysgrav foran kjellervindu (rekkehus). Jeg ordner utgravning og bortkj\u00f8ring av masse, men drening m\u00e5 ordnes.  \n2\\) Utsaging av \u00e5pning i betong for vindu. Vinduet m\u00e5 tilfredsstille kravene til r\u00f8mningsvei. Jeg tenker 60x120 cm. Jeg ordner selv bortkj\u00f8ring av masse, gammelt vindu etc.  \n3\\) Innsetting av nytt vindu med lister etc.  \n  \nJeg \u00f8nsker et \u00b4full pakke\u00b4 tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b6aeba-4286-4ce1-a0cc-04f1df13e226"}
{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2010/01/jungelboken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:53Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 12. januar 2010\n\n### Jungelboken\n\n\n\nN\u00e5 er det fullt kj\u00f8r p\u00e5 jobben med \u00e5 sette opp musikalen Jungelboken. I morgen skal vi ha to skoleforestillinger og en \u00e5pen kveldsforestilling. Torsdag er det to skoleforestillinger til. Elevene v\u00e5re er s\u00e5 flinke, og det blir et knallbra show. Kjempeg\u00f8y \u00e5 v\u00e6re en del av det. Her ser dere bilde av en flott jente som danser solodans p\u00e5 t\u00e5spiss. Bildet er tatt med mobilen, s\u00e5 det er ikke beste kvalitet. Som dere skj\u00f8nner, s\u00e5 har jeg det g\u00f8y p\u00e5 jobb. Smil\\!\n\n Lagt inn av Hilde Hanken   kl. 23:19           \n\n\n\n\n\nLottas Himmelrom sa...\n\n\u00c5h s\u00e5 g\u00f8y\\!Jeg har spilt teater i mange \u00e5r som barn/ungdom og spilte Kaa i Jungelboken:)Morsom rolle(men det er noen \u00e5r og kg siden..er mer Baloo n\u00e5..fnis)  \nNei n\u00e5 m\u00e5 jeg sove..  \nNattaklem til deg\n\n 13. januar 2010 kl. 01:33    \n\n\n\n\n\nDronning Maud sa...\n\nHei og takk for hyggelig hilsen....Jeg vil gjerne f\u00f8lge deg ogs\u00e5:)\n\n 13. januar 2010 kl. 08:05    \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nlykke til:)\n\n 13. januar 2010 kl. 09:12    \n\n\n\n\n\nEpleskrell sa...\n\n\u00c6sj, n\u00e5 ble jeg misunnelig p\u00e5 deg\\! Akk som jeg savner elevene mine og dansing\\!  \nSkal benytte meg av GDT her i Oslo endel n\u00e5 som jeg er i permisjon i alle fall\\!  \nLykke lykke til vennen min. Blir helt sikkert knallbra som alt annet du er med \u00e5 produsere\\!  \n  \nxxx\n\n 13. januar 2010 kl. 14:25    \n\n\n\n\n\ndet er alltid s\u00e5 hyggelig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 slike forestillinger  \n  \nkos dere \u2665  \n  \nklem,Lene\n\n 13. januar 2010 kl. 18:15    \n\n\n\n\n\nNina Kristin sa...\n\nDette ser morsomt ut ja\\! Lurer forresten p\u00e5 om du kanskje jobber sammen med en jeg kjenner/vet hvem er/har som venn p\u00e5 FB ;o)\n\n 14. januar 2010 kl. 12:47    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd57bda5-72a3-44fe-a999-d3808a1dfe3e"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/mind,-body,-spirit/den-tolvte-innsikt-james-redfield-9788202364243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:11Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2011                |\n| Antall sider:   | 272                 |\n| Forlag:         | Cappelen Damm       |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l              |\n| Originaltittel: | The Twelfth Insight |\n| Oversatt av:    | Biseth, Dag         |\n| ISBN/EAN:       | 9788202364243       |\n| Kategori:       | Mind, Body, Spirit  |\n\n##### Omtale Den tolvte innsikt\n\n \n**Verden g\u00e5r den veien den kollektive bevissthet velger. Det er vi som er den kollektive bevissthet. Beslutningens time er n\u00e5.**\n\nJames Redfields b\u00f8ker har vunnet lesere verden over. Millioner har \u00e5pnet seg for den \u00e5ndelige innsikten i *Den niende innsikt, Den tiende innsikt* og *Shambhalas hemmelighet* og tatt til seg den veldige kraften forfatteren formidler gjennom sin omfattende kunnskap om samfunn og \u00e5ndelighet kombinert med stor fortellerglede og -evne.\n\nN\u00e5, i en tid der politisk korrupsjon og \u00f8konomisk ustabilitet vokser og spenninger mellom religioner verden over ser ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei inn i en stadig mer truende fase, bygger James Redfield p\u00e5 sine tidligere innsikter og gir oss et nytt \u00e5ndelig eventyr som gj\u00f8r inntrykk.\n\nOgs\u00e5 i denne boken f\u00f8lger vi helten fra de tidligere b\u00f8kene og hans gode venn Wil p\u00e5 en farefylt og omfattende jakt p\u00e5 kunnskap og sannhet som kan redde menneskeheten, i form av et mystisk dokument som er oppdelt og spredt over store deler av verden, og som skal beskrive en ny tiln\u00e6rming til \u00e5ndelighet for hele menneskeheten p\u00e5 tvers av trossystemer. I jakten p\u00e5 de l\u00f8se fragmentene som vil avdekke budskapet i sin helhet m\u00f8ter de to mektige politiske krefter og religi\u00f8se ekstremister som stiller seg i veien for de \u00e5ndelige avsl\u00f8ringene. Ikke alle er like interessert i \u00e5 f\u00e5 offentliggjort og formidlet den enorme betydningen innholdet skal ha for menneskeheten.\n\n**St\u00e5r verden til \u00e5 redde? Vil mange nok ta riktig beslutning?**\n\n  - ### Gud og universets utvikling\n    \n\n\nJames Redfield\n\nJames Redfield er f\u00f8dt i 1950 og vokste opp i Birmingham, Alabama. I dag bor forfatteren og terapeuten i Florida med sin kone Salle og katten Meredith. Han har universitetsutdannelse i sosiologi og r\u00e5dgivning og er sterkt engasjert i anstrengelsene for \u00e5 redde verdens gjenv\u00e6rende villmarksomr\u00e5der. I 1989 sa han opp jobben sin som terapeut, for \u00e5 jobbe som forfatter p\u00e5 heltid i stedet. Temaer som han \u00f8nsket \u00e5 utforske var psykologi, filosofi, vitenskap, mystikk, \u00f8kologi, historie og framtidsvitenskap.\n\nI 1993 publiserte han selv sin f\u00f8rste novelle, \"Den niende innsikt\" og den er en av de mest suksessfulle selv-publiserte b\u00f8kene i hele verden.\n\nGjennom \u00e5rene har han blitt nominert til og tildelt diverse prestisjefylte priser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab72a5ca-547d-4757-896d-64e56f43ca0f"}
{"url": "http://no.sgames.org/online-goodgamefashion/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:32Z", "text": "  - \n\n\n\nMote - hva som driver et \u00f8nske om \u00e5 se mer vakker og attraktiv for det motsatte kj\u00f8nn. viser en detaljert beskrivelse av\n\nMote - hva som driver et \u00f8nske om \u00e5 se mer vakker og attraktiv for det motsatte kj\u00f8nn. Menneskehetens historie - er historien om dannelsen og utviklingen av moten. Hver epoke har sin egen unike stil, spesielt i sine kl\u00e6r. Og hver, uansett tid levde han, pr\u00f8ver \u00e5 se, slik at ingen sa at noen kopierer det. Spill Goodgame Fashion - er evnen til \u00e5 skape din egen kleskolleksjon, demonstrere det og likevel f\u00e5 verden eller i det minste sosial anerkjennelse. Goodgame Fashion spillet tenkte slik at det gir en stor samling av elementer som du enkelt kan finne alt som kreativ sjel kan \u00f8nske - slips, bukser, skj\u00f8rt, gensere, etc. etc. Med muligheten til \u00e5 kombinere elementer av kl\u00e6r, endre deres farger og stiler, kan du opprette en unik samling. If\u00f8lge fans av spillet, vil det ikke bare ha det g\u00f8y, men ogs\u00e5 for \u00e5 utvikle reelle ferdigheter i fremtiden motedesigner. Og kanskje, n\u00e5r du begynner \u00e5 stille ut sine samlinger p\u00e5 disse scenene og mote scenen. For \u00e5 spille spillet online Goodgame Fashion, m\u00e5 du ha en PC med visse krav, inkludert operativsystemet Vista, XP, 7, eller lignende; drifts minne 1 GB ledig plass p\u00e5 harddisken, skjermkort og lydkort, hvis tekniske egenskaper vil falle sammen med spillkravene. \u00c5 f\u00f8le den virkelige skaperen-designer, m\u00e5 du g\u00e5 gjennom flere standard for spill slike skritt: En. Bli med i spillet Goodgame Fashion. 2. Kjennskap til reglene i spillet der du har besluttet \u00e5 pr\u00f8ve seg. Tre. Utarbeidelse samling. 4. Innlevering av denne profesjonell visning. 5. Resultat seere av ditt arbeid. Viktigst, b\u00f8r du ta hensyn - dette Goodgame Fashion registrering. Du m\u00e5 f\u00e5 det til du kan lett identifiseres ved inngangen til det sosiale nettverket spillet. F\u00f8rst etter den passerer du kan lage. Fashion spillet i dag har funnet millioner av fans over hele verden. Og hvis de opprinnelige forfatterne antok at det vil v\u00e6re avhengige av flere jenter, viste det seg, faktisk, langt fra det. Det finnes mange eksempler p\u00e5 hvordan \u00e5 skape en unik samling av menn. Spill Goodgame Fashion kan folk i alle aldre - gjennomsnittet, eldre, og s\u00e5 etc. Det hele avhenger av hvordan du utviklet fantasi og hvor lenge du kan bo p\u00e5 ett sted, slik at du har noe nytt og interessant. Goodgame Fashion online - en av de unike spill som kan erstatte en tutorial p\u00e5 \u00e5 lage en samle kl\u00e6r, utvikle estetiske smak og kunstnerisk tenkning og bli det spillet, noe som kan f\u00f8re til suksess og seire i den virkelige Olympus mote kunst. I Goodgame Fashion kan du spille selv om du har minimal erfaring med sosiale spill, som de fleste elementer kan brukes intuitivt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff783c6-542f-4879-93a2-8acef8679d0e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Legend", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:46Z", "text": "\nLegend ble f\u00f8dt i Springfield, Ohio, men vokste opp i Philadelphia. Han begynte \u00e5 ta piano-timer allerede som 5-\u00e5ring og viste tidlig talent ved \u00e5 v\u00e6re pianist for koret i den lokale kirken som 8-\u00e5ring. Gospel var en viktig del av hans oppvekst. Ved siden av pianotimene og kirkespillingen, l\u00e6rte han gospel-l\u00e5ter av bestemoren. P\u00e5 ungdomsskolen laget han gospel-CD-er og opptr\u00e5dte live med gospel-l\u00e5ter. Han var ogs\u00e5 interessert i R\\&B og rap og blant hans tidlige favoritter var Boyz II Men og MC Hammer. De st\u00f8rste inspirasjonskildene var allikevel 70-tallets soul-stjerner Stevie Wonder, Aretha Franklin, Curtis Mayfield, Al Green og gospel-artistene Edwin Hawkins, Shirley Caesar og James Cleveland. Etternavnet Legend fikk han av en venn i Chicago.\n\n## Som voksen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJohn Legends f\u00f8rste store opptreden p\u00e5 plate kom da han spilte piano p\u00e5 Lauryn Hills \"Everything Is Everything\" fra 1998. I soul-milj\u00f8et i Philadelphia jobbet Legend seg sikkert framover. Han tok engelsk p\u00e5 universitetet, men brukte mer tid p\u00e5 \u00e5 lage musikk, b\u00e5de i A Cappella-gruppen han var medlem i, som dirigent for et kirkekor og som solo-artist p\u00e5 klubber og talentshow. I 2000 hadde han utvidet omr\u00e5det for sine faste sceneopptreder fra Philadelphia til byer som New York, Boston, Atlanta og Washington D.C..\n\nHans debut-album kom i 2000 og het *John Stephens*. \u00c5ret etter lanserte han *Live At Jimmy's Uptown*. P\u00e5 samme tid ble han kjent med produsenten Kanye West. West hadde gjort seg kjent gjennom \u00e5 produsere blant andre Jay-Z og Scarface (artist), og hadde ogs\u00e5 en solo-karriere i emning. Paret samarbeidet stadig oftere og i 2003 bidro de som produsent, vokalist og pianist b\u00e5de for Alicia Keys og Jay-Z. D\u00f8rene begynte \u00e5 \u00e5pne seg for Legend som var i studio med storheter som blant andre Black Eyed Peas, Janet Jackson, Mary J. Blige, Eve og Britney Spears. Han spilte inn ytterligere to live-CD-er; *Solo Sessions, Vol. 1: Live at The Knitting Factory* og *Live at SOB's*.\n\nMot slutten av 2003 signerte John Legend kontrakt med Kanye West sitt produksjonsselskap, KonMan Entertainment, og fikk deretter platekontrakt med Columbia. Albumet *Get Lifted* ble utgitt p\u00e5 tampen av 2004 i USA og fikk kjempekritikker verden over. Han var sist aktuell med albumet Love In The Future i 2013.\n\nNRK P3 A-listet \"Used To Love You\", mens NRK P1 A-listet \"Stay With You\". \"Get Lifted\" debuterte p\u00e5 1.-plass p\u00e5 VG Lista Topp 40, noe soul-plater sv\u00e6rt sjelden gj\u00f8r.\n\n\u00abThe Last Time I Saw Paris\u00bb (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) \u00a0**\u00b7** \u00abWhite Christmas\u00bb (Irving Berlin, 1942) \u00a0**\u00b7** \u00abYou'll Never Know\u00bb (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) \u00a0**\u00b7** \u00abSwinging on a Star\u00bb (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) \u00a0**\u00b7** \u00abIt Might as Well Be Spring\u00bb (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) \u00a0**\u00b7** \u00abOn the Atchison, Topeka og the Santa Fe\u00bb (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) \u00a0**\u00b7** \u00abZip-a-Dee-Doo-Dah\u00bb (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) \u00a0**\u00b7** \u00abButtons og Bows\u00bb (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) \u00a0**\u00b7** \u00abBaby, It's Cold Outside\u00bb (Frank Loesser, 1949) \u00a0**\u00b7** \u00abMona Lisa\u00bb (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)\n\n1951\u20131960\n\n\u00abMoon River\u00bb (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) \u00a0**\u00b7** \u00abDays of Wine og Roses\u00bb (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) \u00a0**\u00b7** \u00abCall Me Irresponsible\u00bb (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) \u00a0**\u00b7** \u00abChim Chim Cher-ee\u00bb (Richard M. Sherman og Robert B. Sherman, 1964) \u00a0**\u00b7** \u00abThe Shadow of Your Smile\u00bb (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) \u00a0**\u00b7** \u00abBorn Free\u00bb (John Barry og Don Black, 1966) \u00a0**\u00b7** \u00abTalk to the Animals\u00bb (Leslie Bricusse, 1967) \u00a0**\u00b7** \u00abThe Windmills of Your Mind\u00bb (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) \u00a0**\u00b7** \u00abRaindrops Keep Fallin' on My Head\u00bb (Burt Bacharach og Hal David, 1969) \u00a0**\u00b7** \u00abFor All We Know\u00bb (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)\n\n1971\u20131980\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33c628d5-813c-4667-b3e2-287e2ebdad34"}
{"url": "https://www.legelisten.no/spesialister/15045-solveig-tingulstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:53Z", "text": "Har v\u00e6rt hos Solveig ved flere anledninger. Hun stiller gode sp\u00f8rsm\u00e5l, lytter og har \u00e5penbart masse erfaring. Den ene gangen jeg kom dit, var det akutt med mye smerte. Jeg f\u00f8lte meg veldig godt ivaretatt og at jeg ble tatt p\u00e5 alvor. Svar og l\u00f8sning p\u00e5 hva som var galt fikk jeg ogs\u00e5. Jeg vil absolutt opps\u00f8ke Solveig neste gang jeg har behov.\n\n### Fantastisk dyktig faglig\n\n Klinikk: Medicus AS   Skrevet 16. september 2015 \n\nVeldig dyktig dame. Har mange ganger lagt mitt livi hennes hender, og hun imponerer gang p\u00e5 gang. Kan virkelig anbefales\\!\n\n### Helt \u00e6rlig..\n\n Klinikk: Medicus AS   Skrevet 4. august 2015 \nDen verste gynekologen jeg har v\u00e6rt borte i noen gang, for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig og si det som det er. Hun hadde med seg en egen assistent under unders\u00f8kelsen. Jeg var ukomfortabel med det, og assistenten bidro ikke med s\u00e6rlig annet enn \u00e5 st\u00e5 der \u00e5 glane. Tingulstad svart skarpt tilbake at det var prosedyre der, at assistenten skulle v\u00e6re med. Jeg tok en biopsi, og da jeg reiste meg litt opp fra stolen, fikk jeg se at hun hadde tatt ut en ganske stor bit som hun holdt opp med en slags pinsett (det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 kutte s\u00e5 mye, de andre gynekologene jeg gikk til for oppf\u00f8lging kuttet mye mindre). Jeg var redd og det gjorde vondt. Opplevde henne som kald og mutt. Anbefaler andre \u00e5 holde seg langt unna denne gynekologen. Det var f\u00f8rste og siste gang jeg gikk til henne.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Solveig Tingulstad har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\n## Om reaksjoner fra Statens helsetilsyn Les mer\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0e39ac4-cfc9-4f9e-90d1-df97928da12d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Engelsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:53Z", "text": "# Henning Engelsen\n\nHenning Engelsen\n\n\n\n8\\. september 2005\n\nHenning Engelsen p\u00e5 Commons\n\n**Henning Engelsen** (f\u00f8dt 5. februar 1918 i Sandefjord, d\u00f8d 8. september 2005)^(\\[1\\]) var en norsk treskj\u00e6rer og illustrat\u00f8r.\n\nEngelsen startet karrieren som treskj\u00e6rerer i 1947, og la grunnlaget for treskj\u00e6rerfirmaet HENNING med verksted p\u00e5 Kapp i \u00d8stre Toten kommune. Hans mangfoldige produksjon illustrerer norsk dyreliv, mytologi og folklore.\n\nI l\u00f8pet av 1950- og 60-tallet vokste Engelsens virksomhet, HENNING treskj\u00e6ring, gradvis, og var p\u00e5 et punkt ledende p\u00e5 det norske souvenirmarkedet og eksporterte i stor skala til utlandet, s\u00e6rlig USA. P\u00e5 det meste arbeidet 25 h\u00e5ndverkere i Engelsens verksted. Han drev HENNING med stor suksess frem til 1988.\n\nTo av hans tre d\u00f8tre, Christl Engelsen, Angelina Engelsen, og svigers\u00f8nnen Bjarne Espedal driver firmaet videre i dag. Fortsatt er hans tradisjonelle trefigurer i produksjon, samtidig som etterkommerne utvikler nye produkter. Hans tredje datter er billedhuggeren Elena Engelsen.\n\n  - \n    \n    Geitebukker sk\u00e5ret i tre av Henning Engelsen i 1958\n\n  - \n    \n    Hest sk\u00e5ret i tre av Henning Engelsen i 1980\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bfcfd25-dec6-4d76-91d7-d08917fc1269"}
{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2008/12/universitetsbiblioteket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:15Z", "text": "Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, to \u00e5r etter at Stortinget vedtok \u00e5 opprette et universitet i Bergen. Det var imidlertid f\u00f8rst i 1961 at biblioteket fikk sin egen bygning, tegnet av Kaare Kvilhaug og Jo Svare.  \n  \nBiblioteksbygningen er del av et komplett bygningsmilj\u00f8 med Sj\u00f8fartsmuseet og bygningen til Historisk-filosofisk fakultet som n\u00e6remeste naboer.  \n  \n  \n  \nUniversitetsbibliotekets bygning ble reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi. Bygget fikk en gulvflate p\u00e5 vel 6.000 m\u00b2.  \n  \n  \n  \nI 2005 ble inngangspartiet og interi\u00f8ret fullstendig ombygd. Stilen er beholdt, men bygningen er likevel ganske annerledes enn den opprinnelige.\n\n Tema: 1960-tallet, Bergenhus, Offentlige bygninger \n\n## Tekst og foto:\n\nJon Hoem - alle nye fargebilder, dersom ikke annen fotograf er nevnt.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3032adb4-ad33-4bfb-9257-dfe87d62545e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tele_Greenland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:32Z", "text": "# Tele Greenland\n\n**Tele Greenland AS** er Gr\u00f8nlands post- og teleselskap.\n\nPr 2006 hadde de 570 ansatte, hvorav 370 jobbet i teledivisjonen og 198 i postdivisjonen. De har hovedkontor i Nuuk (Godth\u00e5b), og eies av Gr\u00f8nlands hjemmestyre.\n\nGr\u00f8nlands teleinfrastruktur, som best\u00e5r av b\u00e5de en digital radiokjede og satellittforbindelser, gir telefoni, TV, radio og internett til alle byer og bygder i Gr\u00f8nland. Mobiltelefoni er tilgjengelig i alle bygder med mer enn 70 innbyggere.\n\nDe driver ogs\u00e5 v\u00e6rstasjonen Danmarkshavn i Nord\u00f8st-Gr\u00f8nland biosf\u00e6rereservat, som er verdens st\u00f8rste biosf\u00e6rereservat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da3ec9ac-d6ac-4095-999a-f2e669e6dfca"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article633491.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:54Z", "text": "# Test av sjampo og balsam til barn\n\n## Neutral Balsam\n\n### Et balsamprodukt som ikke inneholder noen allergifremkallende, hormonforstyrrende, milj\u00f8belastende eller spesielt problematiske stoffer. KARAKTER: 6\n\n\n\nBALSAM: Neutral Balsam anbefales. \u00a9 FOTO: Bj\u00f8rn Inge Karlsen/HM Foto\n\nIr\u00e9n Evensen,\n\n  - Foreldre & Barn\n\nPublisert 9.12.10\n### Kort sagt:\n\n**+** Inneholder ingen spesielt problematiske stoffer\n\n**+** NAAF-merket\n\n**+** Svanemerket\n\n**+** Parfymefri\n\n  \n\nDen er ogs\u00e5 svanemerket og NAAF-merket.\n\nSvanemerkede produkter m\u00e5 ogs\u00e5 oppfylle strenge helse- og milj\u00f8krav, men i motsetning til NAAF (Norges Astma- og Allergiforbund) godtar svanemerket at produktene inneholder parfyme.\n\nNeutral Balsam er imidlertid parfymefri.\n\nIngen hormonforstyrrende parabener ble funnet i dette eller noen av de andre testede produktene.\n\nSamtlige av produktene ble kj\u00f8pt i butikk i Oslo- og Akershus- omr\u00e5det.\n\n**KARAKTER: 6**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7371971d-7e7d-46a2-a540-0ef22b8102c4"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/metallhalogen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:38Z", "text": "# Metallhalogen\n\n Finn ut hva som er fordeler og ulemper ved ulike typer lysp\u00e6rer.\n\n**Gl\u00f8dep\u00e6rer**\n\nNoen fordeler er at disse typer p\u00e6rer er sv\u00e6rt billig. De kommer i mange former og st\u00f8rrelser og mange farger.\n\nDe er gode for dimmebrytere, men p\u00e5 den annen side har de en meget kort levetid og de er d\u00e5rlig effektiv fordi det meste av energien blir omdannet i brunst. En annen ulempe er at over tid har en tendens til \u00e5 ha de h\u00f8ye kostnader.\n\n**Gl\u00f8dep\u00e6rer**\n\nDette er en av de beste lyskilder p\u00e5 markedet. De er sv\u00e6rt energieffektive, og de f\u00e5r ikke veldig varmt. Den gir en lys, diffust lys, og kan komme i mange farger. Ulemper er bare noen f\u00e5, og inkluderer noe h\u00f8yere initielle kostnader og at de er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme for lave lufttemperaturer.\n\n**Metallhalogen**\n\nDisse lyskildene er veldig billig, veldig effektiv og har en sv\u00e6rt lang levetid. Problemet er at det er et lite utvalg av inventar valg, hovedsakelig for utend\u00f8rs bruk. Den opprinnelige kostnaden er mye h\u00f8yere enn vanlige p\u00e6rer, og har et potensial for blending.\n\n**H\u00f8ytrykk natrium**\n\nDe er veldig bra hvis du vil ha sv\u00e6rt lave driftskostnader \u2013 dette betyr at de er sv\u00e6rt effektive, og har en sv\u00e6rt lang levetid. Er ulempene at de er veldig dyre, de har en sterk gjenskinn, d\u00e5rlig fargegjengivelse og blir i hovedsak brukt til utend\u00f8rs belysning.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                     |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d320cc-8d13-4089-9a04-05f34afe2114"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifting-av-potte-p%C3%A5-bil/135237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:07Z", "text": "#   Anbud  Skifting av potte p\u00e5 bil   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 23. Februar 2011\n\nJeg lurer p\u00e5 om dere skifter potte p\u00e5 biler? Vi trenger \u00e5 f\u00e5 skiftet v\u00e5r da det er tre hull i potta, ett i hver del.  \nHvor mye skal dere ha for \u00e5 skifte hele greien p\u00e5 en Renault Laguna 2000 modell?  \n  \nH\u00e5per p\u00e5 snarlig og skriftlig svar p\u00e5 mail\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c13bf2c8-fe4f-40a1-9207-86f9b4dff0c7"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho236621/hilton-garden-inn-halifax-airport-enfield-canada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:55Z", "text": "Gratis parkering er bare tilgjengelig bare under gjestenes opphold. Utvidet parkering etter utsjekking er ikke tilgjengelig. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Ekstra lang parkeringstid** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n### Vilk\u00e5r\n\nGratis parkering er bare tilgjengelig bare under gjestenes opphold. Utvidet parkering etter utsjekking er ikke tilgjengelig. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Ekstra lang parkeringstid** er tilgjengelig mot et tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**Frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 13.95 CAD per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Truthfully the hotel was splendid. We happened to hit there during a huge multi day snow storm so of course we could see nothing but snow. LOL\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3e6ba77-e2e0-4f37-b596-9e3e8cc82889"}
{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2011_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:04Z", "text": "## onsdag 1. juni 2011\n\n### FJERN SLEKT\n\n  \n\n\n  \nMye rart kan skje n\u00e5r man skriver blogg. F.eks. at man oppdager at en f\u00f8lger viser seg \u00e5 v\u00e6re en fjern slektning\\!\n\n Min f\u00f8lger, Lise B, med bloggen Bombalabla tok kontakt p\u00e5 e-post og lurte p\u00e5 om vi er i slekt. Og det har vi funnet ut at vi er, ganske langt ute, og i hver v\u00e5r generasjon, selv om hun bare er fire \u00e5r yngre enn meg :)\u00a0\n\n  \nLise har tidligere vist dette brudeparet p\u00e5 sin blogg. Det er hennes oldeforeldre, Ingeborg og Iver, som giftet seg i 1904.\u00a0 Ingeborg var s\u00f8ster til min farmor\\! De var fra Eidsv\u00e5g i Romsdal, men begge parene m\u00e5tte til fotograf Engvik i Kristiansund p\u00e5 Nordm\u00f8re for \u00e5 bli fotografert.\n\n  \nDette forteller Lise B:\n\n\"Han hette Iver Br\u00e6kken, og var f\u00f8dt i 1871. Faren var Henrik Halvorson og Margrethe Iversdotter Bugge. Under Brekken l\u00e5 det en husmannsplass,\u00a0Skipabrekka, men vanligvis bare kalt Brekken, tror jeg. Her var Ingeborg\u00a0Toresdatter Brekken f\u00f8dt.\u00a0Ingeborg var stores\u00f8ster til di farmor, som var den yngste av dem. Marit, mor deres skal ha v\u00e6rt ualminnelig flink, b\u00e5de\u00a0 i handarbeid og skolearbeid, for eksempel.\u00a0Ingeborg var elev ved \"Elen Ofstads kvinnelige handgjerningsskole i Trondheim\\!.\u00a0Der gjorde\u00a0hun det s\u00e5 bra at hun fikk stipend til industriskolen i Oslo. Men s\u00e5 valgte hun\u00a0kj\u00e6rligheten i stedet.\"\n\n  \nHer er bildet av lilles\u00f8steren til Ingeborg, Karen, som alts\u00e5 skulle bli min farmor. Hun stod brud noen \u00e5r etter Ingeborg, og giftet seg med Matias Roaldset. Dette bildet har jeg vist p\u00e5 bloggen tidligere.\n\n  \n\n\n  \nMye morsomt kan skje n\u00e5r man har blogg :) \n\n21:11    10 kommentarer:           \n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a6ef2db-3b86-477a-920b-a6942e1898c2"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/31025", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:32Z", "text": "Jeg tar Oppl\u00e6ringsloven \u00a72-8 (LOV 1998-07-17 nr 61) som utgangspunkt. Den sier:\n\nElevar i grunnskolen med anna morsm\u00e5l enn norsk og samisk har rett til s\u00e6rskild norskoppl\u00e6ring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til \u00e5 f\u00f8lgje den vanlege oppl\u00e6ringa i skolen. Om n\u00f8dvendig har slike elever ogs\u00e5 rett til morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring, tospr\u00e5kleg fagoppl\u00e6ring eller begge deler: Morsm\u00e5lsoppl\u00e6ringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg g\u00e5r ved. N\u00e5r morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tospr\u00e5kleg fagoppl\u00e6ring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen s\u00e5 langt mogleg leggje til rette for anna oppl\u00e6ring tilpassa f\u00f8resetnadene til elevene. (Helgeland 2006)\n\nProblemet er at denne loven gir en rettighet som er knyttet til norskkunnskaper. F\u00f8rst m\u00e5 foreldrene s\u00f8ke p\u00e5 morsm\u00e5lsundervisning og f\u00e5 enkeltvedtak og elevene m\u00e5 gjennom en kartlegging. P\u00e5 den andre side utelater loven de barna som kan godt norsk. Jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 den gruppen barn som har to morsm\u00e5l; norsk og ett til (Swains begrep 'bilingualism as a first language 'i Valvatne & Sandvik 2002:290). Disse barna er som regel simultan tospr\u00e5klige og vokser opp med to spr\u00e5k fra barnsben av fordi de har en forelder som er norsk og en utenlandsk. De kan perfekt norsk fordi det er ett av deres morsm\u00e5l. Men undervisning i det andre morsm\u00e5let er foreldrenes hobby. Hensikten med oppgaven er \u00e5 vise at tospr\u00e5klige barn burde sees p\u00e5 som en ressurs i det flerkulturelle Norge og at det er viktig \u00e5 styrke barnas etnisk identitet og metaspr\u00e5klig og metakognitiv kunnskap gjennom morsm\u00e5lsundervisning. Disse barna trenger \u00e5 se at norsk ikke er et prestisjespr\u00e5k, men at alle spr\u00e5k er viktige. Norsk er lingua franca i Norge, men det betyr ikke at andre spr\u00e5k kan usynliggj\u00f8res.\n\nJeg gjennomf\u00f8rte en kvalitativ unders\u00f8kelse hvor jeg sendte et sp\u00f8rreskjema til mitt tospr\u00e5klige nettverk og ba dem sende dette videre til familier med en norsk og en utenlandsk forelder. Sp\u00f8rsm\u00e5lene var av kartleggingsart. Jeg kunne ikke m\u00e5le deres tospr\u00e5klighet s\u00e5 derfor var sp\u00f8rreskjemaet et godt verkt\u00f8y. Jeg ville kartlegge de metodene og strategiene foreldre til barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l bruker. Siden de ikke f\u00e5r noe skoleundervisning i morsm\u00e5let s\u00e5 spurte jeg ogs\u00e5 om det var interesse for morsm\u00e5lsundervisning p\u00e5 skolen. Jeg bruker 6 familier pluss min egen familie som empirisk materiale.\n\nDATA/KILDER\n\nForeldre (en utenlandsk, en norsk) til de barna som har tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l hadde stor interesse for morsm\u00e5lsundervisning. Foreldrene selv var nesten alle tospr\u00e5klige. De bruker CD'er, DVD'er, TV, b\u00f8ker, nettverk og bes\u00f8k/reiser for \u00e5 holde barnas andre morsm\u00e5l ved like. Det var ogs\u00e5 en familie som ikke hadde l\u00e6rt barna sine to morsm\u00e5l av praktiske grunner, men de var ogs\u00e5 interessert i morsm\u00e5lsundervisning p\u00e5 skolen.\n\nRESULTATER/HOVEDKONKLUSJON\n\nI teoridr\u00f8ftingen fant jeg allerede at det manglet noen begreper i faglitteraturen. For eksempel den 'undervisningen' foreldrene driver med for \u00e5 l\u00e6re barna sine to morsm\u00e5l fra starten av. Frem til skolestart er den ganske lik ettspr\u00e5klige, men det er to spr\u00e5k inn i bildet. Det er det man allment kaller naturlig spr\u00e5ktilegnelse eller 'spr\u00e5k med morsmelken'. Etter skolestart f\u00e5r barna mye mer innputt i norsk og norsk blir dominantspr\u00e5k. Samtidig fortsetter de fleste foreldre \u00e5 gi innputt i det andre morsm\u00e5let. Det kan ikke kalles hjemmeundervisning fordi det betegnes som alternativ eller opposisjon eller protest til skoleundervisning (Beck & Straume 2004). Men dette er ikke tilfelle med denne gruppen elever. De har ikke noe skolealternativ i det andre morsm\u00e5let. Som jeg kaller det i oppgaven er denne aktiviteten en \"hobby\" for foreldrene.\n\nDet andre begrepet som trenger litt forklaring er 'barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l' og min avgrensning i denne oppgaven til de som har norsk og et annet spr\u00e5k som morsm\u00e5l. Fra SSBs (2004) statistikk kommer det frem at denne gruppen ikke inng\u00e5r i innvandrerstatistikker siden de har en norskf\u00f8dt forelder, og de betegnes ikke som spr\u00e5klige minoriteter heller. (SSB 2004) kaller dem 'barn med sammensatt bakgrunn'. Det er et vidt begrep og kan omfatte veldig forkjellige typer barn. For eksempel kan en norskf\u00f8dt forelder v\u00e6re en som ikke kan norsk spr\u00e5k. 'Barn med sammensatt bakgrunn' sier ingenting om morsm\u00e5l. Hvis man har en norskf\u00f8dt forelder og en utenlandsf\u00f8dt forelder viser ikke dette at barnet automatisk har to morsm\u00e5l. Det finnes ikke noe oversikt over hvor mange som vokser opp med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l.\n\nI oppgaven gj\u00f8r jeg rede for begrepene morsm\u00e5l, fremmedspr\u00e5k og andrespr\u00e5k. For morsm\u00e5lsdefinisjonen legger jeg til grunn Skutnabb-Kangas (1990) sitt opphavskriterium og definerer at morsm\u00e5let er det spr\u00e5ket barn l\u00e6rer f\u00f8rst. I lingvistikken snakkes det om tre\u00e5rsgrensen for morsm\u00e5lstilegnelse. N\u00e5r barn l\u00e6rer et spr\u00e5k etter at han har fylt 3 \u00e5r, s\u00e5 regnes det som andrespr\u00e5k eller fremmedspr\u00e5k. Andrespr\u00e5ktilegnelse/-l\u00e6ring skjer i det landet hvor spr\u00e5ket snakkes som majoritetsspr\u00e5k. S\u00e5 alle utlendinger i Norge, som l\u00e6rer seg norsk, har det som andrespr\u00e5k. Fremmedspr\u00e5k l\u00e6res i klasserommet og snakkes ikke som majoritetsspr\u00e5k i landet.\n\nBarn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l mister kontinuitet i spr\u00e5kl\u00e6ringen i det andre morsm\u00e5let etter at de begynner p\u00e5 skolen. Skolen er det stedet hvor barn utvider sine spr\u00e5klige ferdigheter i alle fag og domener.\n\n\"Although most features of syntax may be largely acquired by age five, our lexical knowledge continues to expand throughout our lifetimes and schools do play a special role in expanding our lexical knowledge\". (Cummins 2000:107)\n\nDette signaliserer til barn at norsk har prestisje og er viktig mens det andre spr\u00e5ket er et bispr\u00e5k av mindre betydning. Barn kan derfor miste motivasjonen til \u00e5 fortsette \u00e5 snakke sitt andre morsm\u00e5l, og derved miste sin etniske identitet og derved \u00e5 f\u00f8le mindreverdighet. Det siste kan resultere i total assimilering i majoriteten.\n\nN\u00e5r det gjelder tospr\u00e5klig undervisning s\u00e5 har det skjedd mye i verden. I Canada finner man den mest kjente spr\u00e5kbad strategien. Der skal engelsktalende majoritetsbarn bli tospr\u00e5klige og tokulturelle ved \u00e5 bli undervist p\u00e5 fransk. (Engen 2002) De hadde gode resultater, men man kan ikke ta dette ut av konteksten og overf\u00f8re direkte fra et land til et annet. Som Engen og Kulbranstad (2002) understreker er det der snakk om to store spr\u00e5k som begge har h\u00f8y internasjonal status, additiv tospr\u00e5klig kontekst, frivillighet, barn med ganske ensartede spr\u00e5klige ferdigheter ved skolestart, respekt for barnets og hjemmets kultur, som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for deres resultater og m\u00e5 tas i betrakting n\u00e5r man vil generalisere.\n\n\u00d8zerk (2006) viser til flere typer tospr\u00e5klige oppl\u00e6ringsmodeller, men alle disse er basert p\u00e5 gruppetanker med et minoritetsspr\u00e5k (andrespr\u00e5k) og et majoritetsspr\u00e5k. Den gruppen jeg tar for meg, trenger individuell tospr\u00e5klig tiln\u00e6rming. Det er ikke en homogen gruppe og n\u00e5r det gjelder morsm\u00e5lsundervisning i det andre morsm\u00e5let, s\u00e5 trenger de status og akademiske ferdigheter i det andre morsm\u00e5let.\n\nJeg viser til Vygotskys begrep 'den n\u00e6rmeste utviklingsonen' og Bruners 'scaffolding' som metoder som foreldrene bruker i sin 'naturlige undervisning'. Foreldre og eldre s\u00f8sken utgj\u00f8r den kompetente andre som gir spr\u00e5klig innputt som er litt mer avansert enn barnets kompetanse, og de st\u00f8tter barnet med sine spr\u00e5klige handlinger.\n\nP\u00e5 basis av teori og unders\u00f8kelsen fant jeg ut at:\n\n\u2022 Foreldrene til barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l er nesten alle flerspr\u00e5klige\n\n\u2022 Foreldrenes engasjement er avgj\u00f8rende i morsm\u00e5lstilegnelsen av to spr\u00e5k.\n\n\u2022 Nettverk, holdninger og kunnskap om tospr\u00e5klighet spiller en stor rolle\n\n\u2022 Alle foreldrene i unders\u00f8kelsen \u00f8nsker morsm\u00e5lsundervisning p\u00e5 skolen.\n\n\u2022 Barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l oppn\u00e5r normalt kommunikativ kompetanse i det andre morsm\u00e5let, men akademisk kompetanse eksisterer vanligvis ikke i det andre morsm\u00e5let.\n\n\u2022 Det finnes ingen forsvarlige pedagogiske eller lingvistiske grunner for \u00e5 nekte barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l morsm\u00e5lsundervisning.\n\n\u2022 Oppl\u00e6ringsloven \u00a72-8 er diskriminerende overfor barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l fordi den ekskluderer de som kan godt norsk.\n\n\u2022 Skolepolitiske begrensninger overfor barn med tospr\u00e5klighet som morsm\u00e5l kan bidra til assimilering og fornorsking for den gruppen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aaf4a64-d83b-4c12-a891-1e11089e054e"}
{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2009/05/kattebebisa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:31Z", "text": "## 2009-05-04\n\n### ...kattebebisa....\n\n* B\u00e6rre en tilstandsrapport fra heimen....*\n\n*Ett lite d\u00e5rlig bilde av disse to jentene.....en av dem e skipskatt..  \n* *..ska si d\u00e5kker de e bra vakker......  \n  \n *..to s\u00f8sken....i en forunderlig verden..  \n  \n *...her e kongen p\u00e5 haugen**...hihi**.....ska sei han va h\u00f8yreist.  \n  \n *Ett utrulig vakkert bilde om \u00e6 ska si det sj\u00f8l......  \nSer ut som om jenta i svart e mala...  \n *Storungen med ei lita ei p\u00e5 utforskning......  \nMonica  \n  \n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 h\u00e6llandussen s\u00e5 nyyyyyyyyyyyyyyydle sm\u00e5 n\u00f8ste du ha her d\u00e5\\! SMEEEELT\\! No fekk eg veeeldi lyst \u00e5 stikka innom deg og koooooza litt\\!  \n  \nHa ei nyyyyyyyyyydle veka\\!  \n\u00c5 da e so utrule h\u00e6\u00e6\u00e6rle og motiverande \u00e5 finna kommentar fr\u00e5 deg\\! DU E GREAT\\!  \nkleeeem\n\n 4. mai 2009 kl. 18:18    \n\n\n\n\n\nM sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8te\\!\\!  \nJeg har s\u00e5 lyst p\u00e5 en pus\\!  \nSukk\\!  \nSkj\u00f8nneste dyret som finnes\\!  \nH\u00e5per du stikker innom ,  \nklem fra meg\\!\n\n 4. mai 2009 kl. 20:56    \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\n\u00c5, de er bare nyyyyydelige\\! Se p\u00e5 de bed\u00e5rende \u00f8ynene; herlige. Ha en fin kveld. Klem fra Jannicke\n\n 4. mai 2009 kl. 21:44    \n\n\n\n\n\nVilla Kos og Kaos sa...\n\nBare til \u00e5 smelte av\\!\\!  \nFrank Sinatra med SINE blue eyes kan jo bare g\u00e5 \u00e5 legge seg...(ops..har vel kanskje gjort det og...n\u00e5r jeg tenker meg om..)  \nHa en skj\u00f8nn kveld\\!  \nKlem G-C\n\n 4. mai 2009 kl. 21:51    \n\n\n\nHelledussan s\u00e5 s\u00f8te pusekatter...  \nHa ei vakker v\u00e5ruke Monica\\!  \nKlem fra Gry : )\n\n 4. mai 2009 kl. 22:05    \n\n\n\n.jpg)\n\nLaila sa...\n\nHei  \nDe kattungene var bare utrolig s\u00f8te.\n\n 4. mai 2009 kl. 22:06    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nGu' s\u00e5 utrolig skj\u00f8nne de sm\u00e5 n\u00f8stene dine er. \u00c5h, tenk \u00e5 hatt en her hos meg da...  \n  \nNydelig uke videre til deg\\!  \n  \nNattaklem\n\n 5. mai 2009 kl. 00:13    \n\n\n\n\n\nHvit Stil sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5, kor fin de e. Skulle \u00f8nske jeg hadde en s\u00e5nn\\! (men det kan jeg ikke for jeg er aaaaaaaalt for allergisk) Heldiggris.  \n  \n  \nStor klem  \n(\u00e6 fikk lyst p\u00e5 softis)\n\n 5. mai 2009 kl. 09:34    \n\n \n\n\u00c5\u00e5\u00e5h s\u00e5 nydelige\\! Kattebebiser er vel noe av det s\u00f8teste spm finnes, se p\u00e5 de store \u00f8ynene da - herlig\\! Ha en fin uke\\!\n\n 5. mai 2009 kl. 10:29    \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5... blir heilt misunnelig\\!\\! Dei e s\u00e5 skj\u00f8nne\\!\\!  \n  \nMmmmmm\\!\\!  \nMonica\n\n 5. mai 2009 kl. 12:21    \n\n\n\n\n\nLena sa...\n\nKjempeflotte bilder av noen s\u00f8te sm\u00e5 n\u00f8ster:o) Ha en flott helg\\!\n\n\u00c5h, s\u00e5 nydelige kattunger\\! N\u00e5r jeg ser s\u00e5nne bilder \u00f8nsker jeg virkelig at jeg ikke var allergisk... \\*sukk\\*\n\n 11. mai 2009 kl. 20:59    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n## H\u00e6llandussan,,\n\nsom e fylt a omtanke f\u00f8rr mine..\n\n## Mitt f\u00f8rste akvarell\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n    \n\n  \nTakk lanvedelheimen\n\n## Lurfjell\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ff1963-e8d4-4200-abe1-172759c75b3c"}
{"url": "https://www.lofot-tidende.no/video/leknes/medisin-og-helse/feit-framtid/s/5-28-18619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:43Z", "text": "# Feit framtid\n\nAv Martin Kristiansen\n\n Publisert: 21. september 2016, kl. 15:21   Sist oppdatert: 21. september 2016, kl. 15:27 \nNorge bruker milliarder p\u00e5 toppidrettesanlegg og er blant de beste i toppidrett. Samtidig er vi blant Europas d\u00e5rligste m\u00e5lt i folkehelse.\n\n\n\nFolkehelsekoordinator Nora W. Samuelsen innleder f\u00f8r debatten.\n\n49 kroner for 2 m\u00e5neder \\!\\!\n\nDet er en p\u00e5stand man kan m\u00f8te i debatten om idrett og helse. Hvorfor er det s\u00e5nn? og er det virkelig s\u00e5nn? Folkehelsekoordinator Nora W. Samuelsen innleder til debatten om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Her kommer det tall p\u00e5 helse som ikke er like hyggelig for alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ebcd3c5-5f73-4e56-b96b-c0a42c3baf5f"}
{"url": "http://no.sgames.org/tags/412/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:19Z", "text": "Du er vant til \u00e5 se filmstjerner, sangere og idrett i beredskap, det vil si, smart, vakkert kledd, med feilfri hud og makeup.De er alltid smilende og er str\u00e5lende i all sin prakt.De er alltid en glede \u00e5 se p\u00e5, og jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re som dem.De gir oss glede, ikke bare for hans talent, men ogs\u00e5 evnen til \u00e5 presentere seg for samfunnet.Hver kjendis har sine hemmeligheter som hjelper dem til \u00e5 v\u00e6re alltid ung og vakker.Disse hemmelighetene de er villige til \u00e5 dele med dere p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside hvis du spiller spillet gratis kjendis.P\u00e5 v\u00e5r Internett side vil du finne en rekke kjente ansikter, som er glade for \u00e5 tilby deg sine ansikter \u00e5 gjenopprette skj\u00f8nnhet og skape et nytt bilde med sminke, kl\u00e6r og frisyrer.Du kan ogs\u00e5 ordne din egen stjerne skj\u00f8nnhetssalong hvor kundene dine vil v\u00e6re den mest gjenkjennelige ansiktet.Tenk deg at du gikk til salongen Britney Spears \u00e5 gi sin lille ansiktet fin\u00e9r.Gj\u00f8re hele prosedyren fra start til slutt.F\u00f8rst rense ansiktet med svamp mot st\u00f8v og skitt i alle omr\u00e5der: panne, kinn, nese, hake.Da gjelder forfriskende maske.N\u00e5r tiden for \u00e5 fjerne den med vann og h\u00e5ndkl\u00e6r og bruke en fuktighetskrem.N\u00e5r det er absorbert, kan du begynne den morsomme delen - bruke sminke.Eksperimentere med farger.Kanskje stjernen visste ikke at den bl\u00e5 leppestift er p\u00e5 moten, og den svarte skyggen av bildet er at dens slags farlig raseri, men du og makeup artist for \u00e5 \u00e5pne nye horisonter for henne.I sitt interi\u00f8r kan du gj\u00f8re det enda lilla hud, og det ser ut som romvesen fra planeten Phoenix.Mest sannsynlig, at i livet hun ikke ville la deg sette p\u00e5 deg selv s\u00e5 dristige eksperimenter for \u00e5 endre bildet, men s\u00e5 vil det bare s\u00f8tt smil, og dermed vil v\u00e6re forn\u00f8yd med noen av din beslutning.Kjendis spill online har kommet til deg fra forskjellige filmer, og kom ned fra scenen i en konsertsal.Pirates of the Caribbean vil gi deg muligheten til \u00e5 plukke opp kostymer Keira Knightley og Johnny Depp.F\u00f8ler med dine favoritt helter alle farger fare for Pirates of the hemmelige skattene i havet lukt og spennende eventyr.Og i \"Twilight\" kan du ta h\u00f8yresving tre skuespillere: Kristen Stewart (spilt Bella Swan), Taylor Lautner (i filmen han er Jacob Black) og Robert Pattinson (som Edward Cullen).Frisyrer, kostymer, make-up - alt dette vil hjelpe deg med de verkt\u00f8yene for jobben.Musen til \u00e5 klikke p\u00e5 skuespillere og f\u00e5 til oppgaven.Lady Gaga er ganske eksentrisk person.Jobbe med det vil v\u00e6re sv\u00e6rt interessant, fordi i sitt arsenal s\u00e5 mange slags ting som \u00e5 bruke dem til henne, vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 tenke p\u00e5 det i en helt annen og ulik roller.Hvilken kjendis ville du velger, f\u00e5r du mye glede av spillet.Kle dem for et julebord, lage et bilde imp eller engel, sende p\u00e5 den solfylte stranden eller skianlegg.Skaper for dem en romantisk bilde eller ritual-stil vamp.Stjerner elsker \u00e5 endre.S\u00e5 la ingenting stoppe deg p\u00e5 veien til transformasjon.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf193be-967c-4fb8-8ad7-fc8b63e0a7e8"}
{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2009/03/eg-minnest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:32Z", "text": "## 2009-03-13\n\n### \u00c5 eg minnest\n\n *\u00c5 eg veit meg eit land*\n\n  \n*langt der oppe mot nord.*\n\n\n\nsaltstraumen....\n\n*Med ei lysande strand*\n\n  \n*Mellom h\u00f8gfjell og fjord.* \n\n*Der eg gjerne er gjest*\n\n*Der mitt hjarta er fest.*\n\n B\u00f8rrvasstindan  \n  \n  \n*Med dei finaste, finaste band.*\n\n*\u00c5 eg minnast.  \n* Lurfjell..nu ser d\u00e5kker den smale ryggen*  \n\u00c5 eg minnast.*  \n *\u00c5 eg minnast,*  \n*\u00c5 eg minnast s\u00e5 vel dette land  \n***\u00c5 eg minnast,***\n\n***\u00e5 eg minnast.*** \n\n***\u00c5 eg minnast, s\u00e5 vel dette land.  \n  \n  \n*I g\u00e5r p\u00e5 tur inn te Bod\u00f8, va himmeln fin og litt b\u00e5rat p\u00e5 havet...*\n\n*Kom te \u00e5 tenke p\u00e5 korr flott landet e, s\u00e6rlig her oppe i nord..*\n\n*N\u00e5r det gjeld Lurfjell, \u00e5 ryggen, ha unge frk sj\u00f8l v\u00e6rt p\u00e5 toppen der 2 gang...Kain meld om at det ikkje s\u00e5 bredt p\u00e5 det smaleste punkt..n\u00e5n meine mellom 5 og 7 meter..\u00e5 da m\u00e5 en klatre rundt om sv\u00e6re steina, \u00e5 n\u00e5r man da kjem p\u00e5 minne, at det e stup/fl\u00e5g rett ned p\u00e5 begge sida...ja, gjer ikkje saken n\u00e5kka likar....*\n\n*Hold s\u00e6 p\u00e5 f\u00f8ten e en fordel, men turen e verdt det, f\u00f8r p\u00e5 en klarv\u00e6rsdag, s\u00e5 ser man Lofotveggen  \n  \n  \n*Byturen b\u00f8d p\u00e5 perler til unge frk sj\u00f8l  \n* Perlehjerte, *\n*med hjertedr\u00e5pa....*\n\n*Me like...*  \n\n*  \nHer ha \u00e6 s\u00f8v litt etter atter ei natt, s\u00e5 nu ska \u00e6 sp\u00f8tt p\u00e5 hybelkaninan, f\u00f8r \u00e6 sett m\u00e6 ned \u00e5 kvile...*\n\n*Frihelg, med litt dugnadsarbeid....ska nytes med sambo, jr og ei gravid lille pus.*\n\n*Go fredagshilsen*\n\nMonica  \n  \n  \n  \nMonicas  kl. \n11:08:00 a.m.           \n\n \n#### 11 kommentarer:\n\n \n\nElins Strikkeri sa...\n\nNydelige perlehjerter dei likte eg\\!\\! Nyt frihelga, slapp av og kos deg med det du har lyst til:) God helg\\!\\!\n\n 13. mars 2009 kl. 12:00    \n\n \n\nBitt@mi sa...\n\nNydelige bilda, unge frk sj\u00f8l:-) N\u00e5r e snakka om utvalg i garn, s\u00e5 meint e at de hadde kjempemasse forskjellige sorta garn i en og samme butikk. Og der s\u00f8r kor e bor, der m\u00e5 e p\u00e5 fleire forskjellige butikka f\u00f8r \u00e5 finn mange typa garn. Der virka da som de hold se t kun en garnprodusent i hver butikk nesten. Derfor ble e kjempeimponert over da e fant her p\u00e5 \u00d8rnes:-) Vess du e p\u00e5 disse trakter, s\u00e5 m\u00e5 du bes\u00f8k den butikken:-)  \nGodt med frihelg, regna e med? Har jo ogs\u00e5 fri n\u00e5r e e her, og kosa me masse. Ha nettopp v\u00e6rt ute p\u00e5 kafe sammen me ei venninne, da e s\u00e5 godt \u00e5 sj\u00e5 alle kjente igjen.  \nHa ei koselig helg - og slapp av litt no\\! Eller kos d me d du \u00f8nska \u00e5 gj\u00f8r:-)  \nKl\u00e6m\\!\n\n 13. mars 2009 kl. 12:42    \n\n\n\n\n\nInger-55 sa...\n\nNydelige bilder av det flotte landet v\u00e5rt. utrolig natur der oppe hos dere.  \nOg...haha....synes jeg ser deg n\u00e5r du sp\u00f8tte p\u00e5 kaninan.  \n\u00d8nsker deg ei flott helg\\! Husk \u00e5 kos deg litt\\!\n\n 13. mars 2009 kl. 16:03    \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\nJotakk.. kjem til \u00e5 synge p\u00e5 denne heile kvelden eg no\\!\\! ;-)  \nNydelege bilder\\!\\!\\! Og dei hjerta var veldig skj\u00f8nne\\!\\!\\!\\!\\!\\! :-)  \n  \nKos deg i helga\\!\\!\\!  \n  \nMonica\n\n 13. mars 2009 kl. 18:00    \n\n\n\n\n\nWenche\\`s Sysler sa...\n\nSatt her og sang...Nydelige bilder til:)  \nJammen bor vi i en flott landsdel.  \nNydelig de hjertan med perler.Artig med litt \"dill\" av og til.  \nNyt helga.Her har vi 3 barn i huset.Blir b\u00e5ltur i m\u00f8rket:D  \nKanskje n\u00e5t \u00e5 blogge.\n\n 13. mars 2009 kl. 18:14    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava sa...\n\nHei\\!  \nNydelige bilder\\!  \nJeg kan godt skrive under p\u00e5 at naturen i nord-norge er den aller flotteste i landet.  \n  \nFor noen \u00e5r siden reiste jeg mye i nordnorge via jobben, og jeg ble veldig betatt av naturen i nord\\!  \n  \nFlotte de hjertene du har kj\u00f8pt ogs\u00e5\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en fin og kreativ weekend\\!  \n  \nklem fra Synn\u00f8ve\n\n 13. mars 2009 kl. 19:41    \n\n\n\n\n\nchatrine sa...\n\nHeihei\\!  \nVakre bilder\\! \u00c5 mye mye fint strikk siden sist\\!  \n\u00c5 sm\u00e5 kattunger p\u00e5 pusen? S\u00e5 spennende\\!:) De m\u00e5 vi jo f\u00e5 se n\u00e5r de kommer til verden:)  \n  \n\u00d8nsker deg en fantastisk helg\\!  \nKlem fra Chatrine:)\n\n 13. mars 2009 kl. 19:41    \n\n\n\n\n\nLife of Vilhelmsen sa...\n\nFlotte bilder:-) Bod\u00f8 p\u00e5 sitt beste..  \nHjertene var kjempe s\u00f8te\\!  \n  \nHa en fin helg.\n\n 13. mars 2009 kl. 20:54    \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nFlotte bilder fra nord, og flotte hjerter;o).  \nHar ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye i Bod\u00f8 akkurat, men nord norge er flott da;o))))  \nKose deg i helga.  \n  \nklem;o)\n\n 13. mars 2009 kl. 21:17    \n\n\n\nJa vi bor jammen i en fin lansdel\\!  \nKos deg i frihelga di\\!  \nKlem Gry : )\n\nHei vennen\\!  \nKnaaaaaaaall fine bilde - og da e no h\u00e6rle \u00e5 minnast litt...  \nKooooooooooooooz deg og ha ei nyyyydle helg\\!  \nklem\n\n 14. mars 2009 kl. 16:43    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n    \n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n    \n\n## Misv\u00e6rbygda\n\n  \n## Hjerte mett....\n\n..storungen min..:)\n\n  \n\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d017669-63db-4fbb-b5c4-bfe9169dd1de"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hver-politijurist-har-i-snitt-85-uloste-saker-liggende-92610b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:54Z", "text": "# Hver politijurist har i snitt 85 ul\u00f8ste saker liggende\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.apr.2014 05:31\n\nPublisert: 04.apr.2014 05:31\n\n  \nLandets 850 politijurister sliter med \u00e5 f\u00e5 unna sakene. I snitt har de 85 ul\u00f8ste saker liggende, if\u00f8lge Riksadvokaten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJustisminister Anders Anundsen (Frp) er bekymret, det samme er Sps justispolitiske talskvinne Jenny Klinge og Sverre Bromander som er leder for Politijuristene, skriver VG.\n\nAnundsen skriver i et svar til Klinge at det n\u00e5 blir st\u00f8rre oppmerksomhet rettet mot straffesaksarbeidet enn det som ble lagt til grunn i Politianalysen. Her var hovedfokus bedre beredskap.\n\nI fjor henla politiet 35.000 forbrytelser p\u00e5 grunn av bevisets stilling. 14.000 forseelser ble henlagt der den anmeldte var kjent for politiet. I en unders\u00f8kelse i VG sist helg trodde bare \u00e9n av fem at politiet ville oppklare saken dersom det var innbrudd i deres eget hjem.\n\n\u2014 Etterforskningsleddet i politiet har v\u00e6rt fors\u00f8mt altfor lenge. P\u00e5 grunn av manglende p\u00e5talekapasitet henlegges derfor altfor mange saker. H\u00f8y turnover og stort arbeidspress hos den enkelte jurist preger hverdagen for denne viktige yrkesgruppen, noe som er sv\u00e6rt alvorlig, sier Klinge til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d92b670-c6d6-433a-bfdc-c37aaba4181b"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/reisen-til-verdens-tak/19.6774", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:36Z", "text": "## Torjus' (10) opplevelser p\u00e5 Gr\u00f8nland\n\n## Reisen til verdens tak\n\n\n\nFra venstre, Susan Glimmerveen, Niels Hovius med Miro, Ebbe Hartz med Torjus, og Trude Dybendahl Hartz. Foto: Thomas Ulrich\n\nI gummib\u00e5t i ishavet og med en mulig isbj\u00f8rn luskende utenfor teltet, var ikke Torjus Hartz (10) fra Solemskogen s\u00e6rlig redd.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n17.12.2009 kl 00:00\n\nSOLEMSKOGEN: H\u00f8sten 2008, da han var bare 8 \u00e5r gammel, la Solemskog-gutten Torjus Hartz ut p\u00e5 en reise f\u00e5 p\u00e5 hans alder har v\u00e6rt med p\u00e5.  \n  \n\u2014 Ja, det er jo faktisk ganske f\u00e5 voksne som har v\u00e6rt med p\u00e5 noe s\u00e5nt, sier Torjus verdensvant om gr\u00f8nlandsturen.Utenom det vanlige\n\nOm en uke kan det v\u00e6re at han ligger under et juletre n\u00e6r deg. Den spektakul\u00e6re ekspedisjonen sammen med mamma, tidligere langrennsstjerne Trude Dybendahl Hartz, og pappa, geolog Ebbe Hartz, har nemlig blitt b\u00e5de bok og tv-serie vist p\u00e5 det naturvitenskapelig barne- og ungdomsprogrammet \"Newton\" p\u00e5 NRK, og f\u00e5tt egen nettside; reisentilistiden.no.  \n  \nBoken \"Reisen til Istiden  \n  \n\u2014 To gutter p\u00e5 ekspedisjon\" har f\u00e5tt str\u00e5lende kritikker og er innkj\u00f8pt til alle landets biblioteker.  \n  \nI klasse 5A p\u00e5 Kjels\u00e5s skole, har det blitt mange sp\u00f8rsm\u00e5l til den unge \"oppdageren\".  \n  \n\u2014 De sp\u00f8r hvordan det var \u00e5 v\u00e6re der, og om jeg var p\u00e5 Gr\u00f8nland p\u00e5 ordentlig.  \n  \n*  \n  \n\u2014 \u00c5, tror de at det bare er filmtriks?*  \n  \n\u2014 Nei, men de vil vel bare v\u00e6re helt sikre, sier Torjus.\n\nGjennom barnas \u00f8yne\n\nFamilien fra Solemskogen dro p\u00e5 ekspedisjon sammen med det nederlandske ekteparet Niels Hovius og Susan Glimmerveen og s\u00f8nnen deres Miro, som er jevngammel med Torjus. B\u00e5de Ebbe og Niels er geologer. Hartz har 15 ekspedisjoner til nord-\u00d8st-Gr\u00f8nland bak seg. Men dette var f\u00f8rste gang med barn p\u00e5 slep.  \n  \n**  \n  \n\u2014 Det var fantastisk \u00e5 ha med barna og formidle opplevelser og kunnskap til dem, sier Hartz.**  \n  \nForm\u00e5let med ekspedisjonen, og den p\u00e5f\u00f8lgende boken og tv-serien, har v\u00e6rt \u00e5 fortelle om opplevelsen gjennom de to \u00e5tte\u00e5ringens \u00f8yne. Den er f\u00f8rt i pennen av Susan Glimmerveen, og oversatt til norsk av Trude Dybendahl Hartz. Geologfedrene st\u00e5r for det faglige innholdet.  \n  \n\u2014 Vi \u00f8nsket \u00e5 formidle naturvitenskap p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det spennende for barna. Men det faglige innholdet er ment \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerikt b\u00e5de for barn og voksne, sier Ebbe Hartz.  \n  \n\u2014 Boken er halvparten natur- og halvparten kulturvitenskap.\n\n\u00d8demark\n\nDe to familiene og den sveitsiske naturfotografen Thomas Ulrich reiste inn i en arktisk verden og tilbakela 800 kilometer i gummib\u00e5t mellom isfjell og til fots i et av de mest avsidesliggende omr\u00e5dene p\u00e5 jorden.  \n  \n\u2014 Men p\u00e5 den f\u00f8rste leirplassen trodde vi at vi var alene, midt ute i \u00f8demarken. Men s\u00e5 s\u00e5 vi plutselig tre fangstfolk to hundre meter unna. Det var ganske rart, sier Torjus.  \n  \n\u2014 Da vi senere kom til Ittoqqortoormiit, verdens mest ensomme bygd, m\u00f8tte vi dem igjen.  \n  \nI Ittoqqortoormiit \u00f8st p\u00e5 Gr\u00f8nland, en av verdens f\u00e5 gjenv\u00e6rende fangstsamfunn, ble guttene kjent med innbyggerne, som lever ganske annerledes liv enn dem selv.  \n  \n\u2014 Guttene f\u00e5r egne hundespann n\u00e5r de er p\u00e5 min alder. Det er ganske utrolig, sier Torjus.\n\nTett p\u00e5 naturen\n\nP\u00e5 det siste leirstedet de kom til hadde det v\u00e6rt isbj\u00f8rn bare dager i forveien. Alle ekspedisjonsdeltakerne m\u00e5tte sove i samme telt. Hartz har st\u00e5tt ansikt til ansikt med isbj\u00f8rn flere ganger f\u00f8r og vet hvor voldsomme dyrene kan v\u00e6re, og farlige, dersom de er sultne. Han hadde v\u00e5penet klart og l\u00e5 p\u00e5 vakt hele natten. Men Torjus syntes ikke det var skummelt.  \n  \n**  \n  \n\u2014 Jeg var jo bare \u00e5tte \u00e5r, og forsto det kanskje ikke helt, sier han i dag.**  \n  \nMen isbj\u00f8rnen holdt seg heldigvis borte. Moskus derimot, fikk de se p\u00e5 reisen.\n\nEkspedisjon eller fotball?\n\nSelv om det har g\u00e5tt over et \u00e5r siden den fantastiske turen, er Torjus bestemt p\u00e5 at han vil tilbake til Gr\u00f8nland.  \n  \n\u2014 Vi planlegger ikke noen ny ekspedisjon n\u00e5, sier han og ser opp p\u00e5 faren.  \n  \n**  \n\u2014 Men jeg h\u00e5per jeg kommer tilbake dit, for det er s\u00e5 fint der.  \n  \n**  \nOm han skal bli oppdagelsesreisende og vitenskapsmann, er ikke ti\u00e5ringen helt sikker p\u00e5.  \n  \n\u2014 Akkurat n\u00e5 vil jeg nok svare fotballspiller, hvis jeg m\u00e5 velge, smiler Torjus.\n\nTorjus og noen av de 400 hundene i landsbyen Ittoqqortoormiit. Foto: Ebbe Hartz\n\nTorjus med deler av et hvalskjelett og moskushorn. Foto: Karl Andreas Kjesltrup\n\nTorjus (10) og pappa Ebbe Hartz slik de tilbrakte mye av transporten p\u00e5 den fire uker lange ekspedisjonen i ishavet. Foto: Thomas Ulrich\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4888fdf-1efa-4aad-bb06-e732b1bd9a12"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ingen-kanselleringer-for-Wideroe-i-helgen-158548b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:57Z", "text": "# Ingen kanselleringer for Wider\u00f8e i helgen\n\nOslo (NTB): Wider\u00f8e hadde bare mindre forsinkelser p\u00e5 enkelte ruter l\u00f8rdag. Selskapet venter ingen kanselleringer i helgen.\n\nOppdatert: 15.sep.2007 14:41\n\nPublisert: 15.sep.2007 14:18\n\nSelskapet satte alle sine fire Dash 8 Q400-fly p\u00e5 bakken denne uken etter to nestenulykker med samme flytype i l\u00f8pet av f\u00e5 dager.Til sammen tolv avganger ble innstilt da de fire flyene ble tatt ut av trafikk onsdag. Wider\u00f8e har frigjort reservefly-kapasitet, og trafikken har g\u00e5tt nesten som normalt de siste dagene.\n\n\u2014 L\u00f8rdag har det bare v\u00e6rt noen mindre forsinkelser, sier informasjonsdirekt\u00f8r Richard Kongsteien i Wider\u00f8e til NTB.\n\nL\u00f8rdag er dessuten en rolig dag, med forholdsvis f\u00e5 avganger for selskapet. S\u00f8ndag blir det mer travelt.\n\n\u2014 Det kan bli noe mer ventetid s\u00f8ndag, men vi regner ikke med at det blir kanselleringer, sier Kongsteien.\n\nSamtidig er selskapet n\u00e5 s\u00e5rbart for uforutsette hendelser, fordi kapasiteten er strukket s\u00e5 langt.\n\n\u2014 Vanligvis har vi reservefly \u00e5 sette inn dersom det skulle skje noe med ett av flyene, men det har vi ikke n\u00e5, sier informasjonsdirekt\u00f8ren.\n\nWider\u00f8e vet ikke n\u00e5r de fire Dash-flyene kan bli satt inn i trafikk igjen.\n\n\u2014 Vi skal bytte ut den aktuelle delen p\u00e5 landingsunderstellet p\u00e5 alle flyene, men vi vet ikke hvor lang tid det vil ta \u00e5 skaffe nye deler. I tillegg skal Luftfartstilsynet godkjenne flyene, sier Kongsteien. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec1e96f6-09b1-4928-97bc-00a7cf824579"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerne-plen-erstatte-med-singel/196691", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:43Z", "text": "#   Anbud  Fjerne plen, erstatte med singel   \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. Mai 2012\n\nCa 60m2 plen m\u00e5 fjernes. Det m\u00e5 legges duk, sand eller lignende og til slutt pen singel (ikke for grov) og gjerne i en gr\u00e5 / beie farge.  \n  \nI tillegg skal det legges kantsten i granitt e. L. ca. 10 m rundt et bed. Dette kan gjerne prises separat, da jeg regner med at det er best og se tegninger f\u00f8rst.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 01. Juni 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5661ab7-5529-463a-b547-ccf67d97cbc4"}
{"url": "http://www.billettportalen.no/nb/arrangement/dagfinn-lyngboe-%C2%ABsupersmud%C2%BB/billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:27Z", "text": "## Billetter til Dagfinn Lyngb\u00f8 \u00abSupersmud\u00bb, 2017 Drammen\n\nNorges mest kritikerroste og mestselgende komiker, Dagfinn Lyngb\u00f8, er endelig tilbake i Drammen med et nytt soloshow\\!\n\nForestillingen har f\u00e5tt navnet \u00abSupersmud\u00bb og hadde premiere p\u00e5 Ole Bull Scene i Bergen og spiller etter nytt\u00e5r p\u00e5 Latter i Oslo.  \nForestillingen har pr. i dag solgt over 65.000 billetter.\n\nDagfinn Lyngb\u00f8 har hatt kjempesuksess med forestillingene \u00abKa e' vitsen?\u00bb (2005), \u00abEvolusjon\u00bb (2008) og \u00abStereo\u00bb (2012), som til sammen har solgt ca. 400.000 billetter og har mottatt ikke mindre enn \u00e5tte Komipriser, noe som understreker hans posisjon som landets mest popul\u00e6re komiker.\n\nDagfinn har ogs\u00e5 denne gangen med seg sin faste musiker, Bjarte J\u00f8rgensen.  \nGled dere til et helaften fylt av stand up og musikalsk humor av og med selveste, DAGFINN LYNGB\u00d8\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95921c30-5773-4e7e-87e1-b079f374f5bb"}
{"url": "https://cecilietb.no/2013/12/01/ps-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:05Z", "text": "## PS:\n\nPostet den 1. desember 2013 by cecilietb \n\nDet er veldig spennende \u00e5 legge ut tekster hvor jeg mener noe. B\u00e5de fordi de engasjerer og blir delt, men ogs\u00e5 blir oppfattet s\u00e5 ulikt. Jeg har selvf\u00f8lgelig lest alle kommentarene her og p\u00e5 facebook, og m\u00e5 bare driste meg til \u00e5 p\u00e5peke et par ting.\n\nJeg er ganske forn\u00f8yd med min etter f\u00f8dsel \u2013 kropp. Ja, jeg gleder meg til den blir smalere igjen, jeg er lei av bukser som er for trange, men jeg har aldri hatt s\u00e5 stor kj\u00e6rlighet for kroppen min som etter denne f\u00f8dselen. Det er til \u00e5 f\u00e5 bakoversveis av, at kroppen min har skapt og b\u00e5ret fram TRE barn\\! Og jeg er blir glad n\u00e5r jeg ser den i speilet, s\u00e6rlig i bare undert\u00f8yet. Men i g\u00e5r skrev jeg alts\u00e5 ikke at jeg var misforn\u00f8yd med min n\u00e5v\u00e6rende kropp, jeg bare erkjente at jeg var misunnelig p\u00e5 frua som fikk tilbake sin kropp s\u00e5 raskt.\n\n\n\n\u00a0\n*Min kj\u00e6re og jeg p\u00e5 julebord i g\u00e5r\u2665*\n\nFor det andre unnlot jeg helt \u00e5 si noe om hva\u00a0*jeg\u00a0synes* om idyllen som er skapt p\u00e5 bloggen hennes.\u00a0Derimot konstaterte jeg at det er et idyllisk livsstilsmagasin mer enn en personlig blogg, og den forskjellen b\u00f8r vi diskutere med v\u00e5re unge.\n\nHelt fra jeg startet \u00e5 blogge, har hatt som regel at ingen skal diskuteres av meg p\u00e5 min blogg. Vi kan godt diskutere sak, men ikke person. Problemet her er at det fort blir en h\u00e5rfin linje.\u00a0Hvis jeg skulle ha diskutert hennes rolle som forbilde og rollemodell for unge kvinner, synes jeg det skulle v\u00e6rt en diskusjon hun skulle tatt del i, som en samtale. Men da f\u00e5r vi treffes over en kaffekopp \ud83d\ude09\n\nHa en skj\u00f8nn 1. s\u00f8ndag i advent\\!\n\n### 3 svar til *PS:*\n\n1.   Nanne sier:\n    \n    1\\. desember 2013, kl. 13:47\n    \n    Wow, s\u00e5 flott du er\\! Her var du jo til forveksling lik Kim Kardashian \ud83d\ude42\n    \n    Svar\n\n2.   Lammel\u00e5ret sier:\n    \n    1\\. desember 2013, kl. 14:48\n    \n    Jeg liker godt at du mener noe. Jeg synes en person blir mye tydeligere og lettere \u00e5 forholde seg til n\u00e5r jeg vet hva denne mener og hva slags holdninger hun har. Fortsett gjerne med det\\!\n    \n    Som deg synes jeg det er interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan folk oppfatter det bloggeren skriver, det er mye \u00e5 l\u00e6re om kommunikasjon bare ved \u00e5 v\u00e6re tilstede i kommentarfelt der folk er engasjerte.\n    \n    \u00d8nsker deg en super adventstid\\!\n    \n    Svar\n\n3.   Julie sier:\n    \n    2\\. desember 2013, kl. 03:02\n    \n    Det er mange som mener det at om noen sier noe dom helst negativt om frua og etter f\u00f8dselsbildet hennes er de sjalu og lekser opp med janteloven og at alle kan bli som frua bare de har viljestyrke osv.  \n    Jeg tror ikke det er der det ligger hos folk flest. Det kan handle om at hun, som nok er et forbilde for flere ungdommer, muligens b\u00f8r tenke over hvilke signaler hun egentlig gir dem ved \u00e5 poste et s\u00e5nt bilde, med sexy undert\u00f8y og kropp, dager etter f\u00f8dsel i et allerede ganske kroppsfokusert ungdomsliv. Og hvor er egentlig fokuset hennes? Jeg tror de aller fleste nybakte m\u00f8dre har andre ting \u00e5 tenke p\u00e5 enn \u00e5 posere i undert\u00f8y p\u00e5 instagram. Det kan ogs\u00e5 handle om at veldig mange m\u00f8dre f\u00f8ler seg sliten, ustelt, feit og tr\u00f8tt i dagene etter f\u00f8dsel, og f\u00f8ler seg da enda v\u00e6rre og mislykka som mor n\u00e5r fotballfrua posere s\u00e5 fin, fresh og flott, til og med uten bleier, p\u00e5 instagram. For det som er poenget her er at frua er en sv\u00e6rt offentlig person som n\u00e5r ut til sv\u00e6rt mange, hun er et forbilde for mange, som de ser opp til og m\u00e5ler seg med. Og man kan faktisk ikke si til ei nybakt mor at hun m\u00e5 ta seg sammen, at hun bare er sjalu. For det er virkelig ikke der det ligger; men det er utrolig mange f\u00f8lelser i sving. Og jeg er ganske sikker p\u00e5 at om en \u00abvanlig\u00bb person hadde lagt ut tilsvarende bilde hadde reaksjonen v\u00e6rt helt annen.\n    \n    Det skal sies at jeg personlig er helt likegyldig til fruas bilde, men heller har reagert p\u00e5 noen av kommentarene. Blant annet type \u00abdet er bare \u00e5 ta seg sammen, s\u00e5 kan alle oppn\u00e5 fotballfruas kropp\u00bb, for det stemmer virkelig ikke -her er det mange faktorer som spiller inn, men aller mest p\u00e5 kommentaren til en kvinnelig journalist i VG, som skulle skrive en lengre (negativ) kommentar p\u00e5 fruas bilde pga. kroppshysteriet. For s\u00e5 vidt greit nok, men hun hetset ogs\u00e5 sin egen kropp som feit (husker ikke hvilke ord hun brukte p\u00e5 det, og det var muligens et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re morsom/selvironisk), og la ut et bilde av seg selv i undert\u00f8y med en helt vanlig kvinnekropp. Hvilke signal gir det, da?\\!\n    \n    Cecilie Theiste-Bratli heter jeg, og er mor til 3 barn i alderen 0-14 \u00e5r. Bloggen CecilieTB handler om kosthold, helse, trening, energi og glede -og ikke minst hverdagsliv og mammaliv. I november 2011 kom min f\u00f8rste bok ut. Fristende lavkarbo, en bok med over 100 enkle og smakfulle bakeoppskrifter uten sukker og gluten, samt tekster og tips. Velkommen som leser\\! Cecilie :)\n\nCecilieTB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc4effd4-d561-42a9-8321-7cb04280532e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Takker-mystisk-mann-med-refleksvest-372021b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00180-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:22Z", "text": "# Takker mystisk mann med refleksvest\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:08\n\nPublisert: 26.des.2006 15:00\n\n  \n  - \n    \n     Slik s\u00e5 det ut inne i tunnelen da eksperter fra Statens Vegvesen og Vegdirektoratet tok seg inn til rasstedet tirsdag morgen.  FOTO: STATENS VEGVESEN \n\nFamilien Hermansen ble m\u00f8tt av en mann med refleksvest da de var p\u00e5 vei inn i tunnelen. **Rastunnelen er \u00e5pen for trafikk igjen.**\n\nLes ogs\u00e5: \u2014 Vi har akkurat kj\u00f8rt gjennom tunnelen i det nordg\u00e5ende l\u00f8pet. Det \u00e5pnes for trafikk hvert \u00f8yeblikk, sier distriktssjef i Statens vegvesen i Vestfold, Roar G\u00e4rtner, til Aftenposten.no rett f\u00f8r klokken 16 tirsdag ettermiddag. If\u00f8lge G\u00e4rtner vil det ta en til to m\u00e5neder f\u00f8r det sydg\u00e5ende l\u00f8pet er ferdig sikret og kan \u00e5pnes igjen.\n\n## Ble m\u00f8tt av mann med refleksvest\n\nI tunnelen er det to felt i hver retning. Det vil derfor \u00e5pnes for b\u00e5de s\u00f8rg\u00e5ende og nordg\u00e5ende trafikk i det nordg\u00e5ende feltet. Familien Hermansen fra Skien feiret jul p\u00e5 Gran Canaria, og var p\u00e5 p\u00e5 vei hjem fra Gardermoen da de var p\u00e5 vei inn i rastunnelen ved 23-tiden. Ved \u00e5pningen av Hanekleivtunnelen ble de fire familiemedlemmene m\u00f8tt av en mann i refleksvest.\n\n## Stoppet for \u00e5 spise\n\nIf\u00f8lge \u00d8istein Hermansen (51) hadde mannen parkert bilen sin ved siden av tunnel\u00e5pningen, med lysene vendt mot bilene som kom kj\u00f8rende. Mannen kj\u00f8rte en m\u00f8rk bil, og var if\u00f8lge Hermansens s\u00f8nn Adrian Hermansen (17) rundt 50 \u00e5r gammel. - Det var d\u00e5rlig sikt. Mannen veivet med refleksvesten, og fortalte at det hadde v\u00e6rt et ras inne i tunnelen. Vi snudde og kj\u00f8rte inn til siden, sier \u00d8istein Hermansen til Aftenposten.no. Familien hadde stoppet for \u00e5 kj\u00f8pe mat p\u00e5 veien, og kom derfor rett etter raset.\n\n## Roser \"refleksmannen\"\n\nHverken far eller s\u00f8nn t\u00f8r tenke p\u00e5 hva som kunne ha skjedd hvis de ikke hadde stoppet i ti minutter. - Hadde vi ikke stoppet, ville vi ha v\u00e6rt inne i tunellen da raset gikk, sier de. Familien roser mannen som advarte de andre bilistene og hindret en mulig katastrofe.\n\n## \\- Forbilledlig innsats\n\n\u2014 Han gjorde en kjempejobb. Hadde han ikke v\u00e6rt der, ville vi kj\u00f8rt inn hele gjengen, sier \u00d8istein Hermansen. Han forteller at de s\u00e5 mellom seks og \u00e5tte biler komme ut av tunnelen etter at de hadde parkert. N\u00e5 etterlyser politiet helten med refleksvest, og \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med mannen, skriver NTB. Operasjonsleder Olav Myrvold i S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt betegner mannens innsats som forbilledlig. \u2013 Dette er ikke er noe man kan forberede seg p\u00e5. Det er ikke som hvis det kommer elg, da har man gjerne prosedyrer. I en s\u00e5nn situasjon gjelder det \u00e5 v\u00e6re klar i hodet. Disse menneskene har gjort tiltak for \u00e5 hindre at flere kj\u00f8rte inn i tunnelen. De har gjort en uvurderlig innsats, sier Myrvold til NTB.\n\n\n\nDette bildet av skredstedet er tatt fra s\u00f8r.\n\n\n\nNedfalt hvelving sett nedenfra.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "136bdd46-80b9-4bda-9161-b45e53be34d1"}
{"url": "http://blogg.wideroe.no/hva-er-egentlig-turbulens/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:15Z", "text": " Innsikt, Tips og triks / 27. januar 2016\n\n \n\n# Hva er egentlig turbulens?\n\nHvorfor rister flyet? Er det mer turbulens i Nord-Norge enn i S\u00f8r-Norge? Vi gir deg svarene p\u00e5 alt det du lurer p\u00e5 om turbulens.\n\nMange opplever turbulens som det mest ubehagelige med \u00e5 fly. Wider\u00f8e har derfor snakket med kaptein Johan Bye om det turbulente fenomenet. Bye har fl\u00f8yet for Wider\u00f8e i 28 \u00e5r, og har v\u00e6rt instrukt\u00f8r i \u00a017 av dem. I tillegg er han kursholder for Wider\u00f8es flyskrekkurs med jevne mellomrom.\n\nHold deg fast: Du vil garantert f\u00e5 avkreftet noen flymyter.\n\n> Uv\u00e6ret kommer\\! Styrmann Tor Fredrik fanget dette vakre og dramatiske bildet p\u00e5 tur inn til Bod\u00f8 i dag.\n> \n> A photo posted by Wider\u00f8es Flyveselskap (@flywideroe) on Apr 22, 2015 at 3:41am PDT\n\n##### Hva er egentlig turbulens?\n\nUnder turbulens opplever man\u00a0mild til mer kraftig risting i flyet, eller man f\u00e5r f\u00f8lelsen av flyet faller. Selve turbulensen kan vare i alt i fra noen f\u00e5 sekunder, til \u00e5 prege st\u00f8rre deler av flyturen. \u2013 Jeg kaller det helst ikke turbulens, men urolig luft. For at folk skal forst\u00e5 turbulens, m\u00e5 de forst\u00e5 hva luft er og hvordan den fungerer, forteller kaptein\u00a0Johan Albert Bye. Han sammenligner luften vi flyr i med en bred elv. \u00a0\u2013 Luft oppf\u00f8rer seg \u00a0p\u00e5 mange m\u00e5ter som vann, bare at den er 800 ganger tynnere. Tenk deg luften som en stor og bred elv: Den ser fin og flat ut fra avstand, men n\u00e5r du kommer ut p\u00e5 elva i b\u00e5t oppdager du at den har svinger og str\u00f8mninger, og kanskje noen vannvirvler som lurer seg bak en stein. Alle disse urolighetene og krusningene i vannet merker du som sitter i b\u00e5ten, selv om du n\u00f8dvendigvis ikke ser dem. Slik er det i lufta ogs\u00e5. Det er luft i bevegelse du kjenner under turbulens, sier Bye. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\n#### Hvordan oppst\u00e5r turbulens?\n\nUrolig luft kan ha flere \u00e5rsaker, forteller Bye, og det skyldes ikke bare sterk vind.\n\n\u2013 Den f\u00f8rste typen, mekanisk turbulens, oppst\u00e5r gjerne rundt og bak gjenstander som fjell og bygninger. Disse st\u00e5r \u00abi veien\u00bb for vinden, og tvinger den til \u00e5 endre retning, sier Bye og fortsetter:\n\n\u2013 \u00a0Et fly beveger seg med en hastighet p\u00e5 600-\u00ad800 km i timen. Det som gj\u00f8r at flyet holder seg i luften, er hastigheten over vingene. Er flyet oppe i luften, og vinden skifter retning, da blir det urolig luft.\n\nEn annen type turbulens kan du fort merke en varm sommerdag. Slik turbulens oppst\u00e5r n\u00e5r luftmasser stiger som f\u00f8lge av\u00a0oppvarming fra solen.\u00a0 En tredje type turbulens oppst\u00e5r inni skyene.\n\n\u2013 Det er alltid urolig i skyene, fordi luften i skyene ikke stiger med n\u00f8yaktig samme hastighet, forteller Bye.\n\n##### Kan turbulens v\u00e6re farlig?\n\n\u2013 Turbulens er ubehagelig, men\u00a0ufarlig. Flyene er mer solide enn du kan forestille deg, og er bygget for \u00e5 t\u00e5le turbulens.\n\nLikevel kan det oppst\u00e5 skadelige situasjoner i kabinen som f\u00f8lge av turbulens. B\u00e5de personer og l\u00f8se gjenstander kan i sjeldne tilfeller forflytte seg i kabinen. Men skader kan enkelt unng\u00e5s ved \u00e5 ta forh\u00e5ndsregler, p\u00e5peker Bye.\n\n\u2013 Hvis det plutselig kommer en dropp, s\u00e5 kan man g\u00e5 i taket. Det er ikke all urolig luft kapteinen kan varsle om p\u00e5 forh\u00e5nd. Jeg r\u00e5der derfor til \u00e5 alltid ha sikkerhetsbeltet festet n\u00e5r du sitter i setet, selv om det ikke lyser r\u00f8dt, sier Bye**.**\n\n##### Hvor kraftig kan turbulensen bli?\n\nFlybransjen har en felles beregning av turbulens, og deler turbulensen inn i tre kategorier: \u00ablight\u00bb \u00abmedium\u00bb og \u00absevere\u00bb. \u00a0\u00abSevere\u00bb er ekstremt sjeldent, og er noe selv piloter som har flydd i over 20 \u00e5r trolig ikke vil oppleve.\n\n\u2013 I Norge har vi verken tornadoer eller sykloner, som gir den mest ekstreme formen for turbulens. Men du kan uansett v\u00e6re trygg p\u00e5 at dataprogrammene vi har til r\u00e5dighet forutser farene for ekstrem turbulens. Og er det for mye vind, s\u00e5 flyr vi ikke, sier Bye.\n\n##### Er det mer turbulens p\u00e5 enkelte ruter?\n\n\u2013 Det er ikke mer turbulens p\u00e5 bestemte ruter, men det er flyplasser som p\u00e5 grunn av beliggenhet er mer utsatte for urolig luft enn andre. For eksempel er V\u00e6rnes i Trondheim mer utsatt for s\u00f8r\u00f8st-vind. Og er det mye fjell rundt en flyplass, s\u00e5 blir det ogs\u00e5 automatisk mer urolig luft der. Men dette er Wider\u00f8e-pilotene fullt klare over og trente p\u00e5, sier Bye.\n\n\u00a0\n> P\u00e5 tur inn til Bod\u00f8 med WF847 13. april. A photo posted by Wider\u00f8es Flyveselskap (@flywideroe) on Apr 13, 2015 at 11:35pm PDT\n\n##### Hvorfor kan flyet riste selv om det flyr gjennom klar, bl\u00e5 himmel?\n\nDette fenomenet kalles\u00a0klarluftsturbulens. Denne turbulensen kommer ofte n\u00e5r flyet oppholder seg i ytterkanten av en s\u00e5kalt jetstr\u00f8m, hvor b\u00e5de vindhastigheten og vindretningen endres.\n\n\u2013 Mange blir overrasket over at det kan v\u00e6re turbulens p\u00e5 en varm og fin sommerdag, men dette er veldig vanlig. De roligste flyturene f\u00e5r du faktisk i klart vinterv\u00e6r, for da er lufta tung og stabil, sier Bye.\n\n##### Hvor mye faller flyet under turbulens ?\n\n\u2013 For det f\u00f8rste er kan et fly bevege seg opp eller, men det \u00abfaller\u00bb aldri. For det andre\u00a0kan man h\u00f8re flypassasjerer som snakker om at \u00abflyet falt flere hundre meter\u00bb etter \u00e5 ha opplevd turbulens. Men det er en myte at flyet g\u00e5r s\u00e5 mye opp eller ned p\u00e5 et humpete tur. Det er snakk om fem til femten meter, forteller Bye, og forklarer hvorfor flyet dropper.\n\n\u2013 \u00a0Flyet\u00a0forflytter seg fordi hastigheten p\u00e5 lufta over vingen forandrer seg. Da endres samtidig l\u00f8ftet over vingen, og flyet g\u00e5r nedover, sier Bye.\n\n##### Hvorfor flyr man gjennom skyene, og ikke over eller under?\n\n\u2013 Det er alltid mer urolig luft inni skyene enn utenfor. Men vi flyr igjennom skyene b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 marsjh\u00f8yde, og for at du skal komme raskest mulig fram, sier Bye.\n\n\u2013 Er det store uv\u00e6rsskyer, gjerne med lyn, s\u00e5 ser vi det p\u00e5 radaren og finner helst en vei utenom. Men det er heller ikke farlig om flyet blir truffet av et lyn. Metall leder godt, og\u00a0lynet vil da ledes tvers gjennom flyet, beroliger Bye.\n\n\n\n##### Hva b\u00f8r passasjerer som er urolige for tubulens gj\u00f8re?\n\n\u2013 Se for deg at du er p\u00e5 sj\u00f8en og at det er litt b\u00f8lger. Jo fortere du kj\u00f8rer b\u00e5ten, desto mer sl\u00e5r det i b\u00e5ten og du merker b\u00f8lgene enda\u00a0bedre. Det er det samme i lufta. Men fordi vi mennesker ikke f\u00f8ler farten til flyet, s\u00e5 oppleves det som skumlere, sier Bye, som har flere r\u00e5d p\u00e5 lager.\n\n\u2013 Sett deg godt til rette i setet, og \u00a0\u00abdans\u00bb med bevegelsene til flyet. Hvis du pr\u00f8ver \u00e5 stritte imot turbulensen, og lene deg motsatt vei av den veien flyet svinger, s\u00e5 g\u00e5r balansenerven din tullerusk. Og ikke minst, husk \u00e5 puste, sier Bye.\n\n**NB: Wider\u00f8e holder flyskrekkurs med jevne mellomrom for alle dem som vil l\u00e6re mer om turbulens, eller som vil overvinne flyskrekken. Les mer om kurset og meld deg p\u00e5 her.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9b5805c-1d11-43f7-a56b-abed6b07e661"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/kartlegger-alle-topper-i-danmark/19.14598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:11:39Z", "text": "## Kartlegger alle topper i Danmark\n\n\n\nRIK P\u00c5 HISTORIE: Selv om Danmark ikke kan skryte av h\u00f8ye fjell, har hver eneste \u00abfjelltopp\u00bb mye kultur og historie. Det har Roger Pihl skrevet om i \u00abDanmarks bjerge \u2013 fra det laveste til det h\u00f8jeste\u00bb.\n\n\nFor en tid tilbake skrev Roger Pihl om h\u00f8yedrag over 100 meter i Danmark. N\u00e5 gir han ut en bok som kartlegger alle de 117 dansketoppene.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n09.07.2015 kl 16:30\n\nBoka \u00abGuide til Danmarks bjerge\u00bb, som har en kombinasjon av fakta og ironi, ble en stor suksess da grorudd\u00f8len Roger Pihl ga den ut for 10 \u00e5r siden. Men den tok kun for seg Danmarks h\u00f8yeste topper. Hans nye bok \u00abDanmarks bjerge \u2013 fra det laveste til det h\u00f8jeste\u00bb er et resultat av en fottur gjennom hele landet.  \n  \n**\u2013 Noen sier at Danmark ikke har fjell, og det er greit nok det. Men de har fjell p\u00e5 sine egne premisser, mener forfatter Roger Pihl.**  \n  \nHan er bosatt p\u00e5 Fjellhus i Groruddalen, men kommer n\u00e5 ut med den nye boka i Danmark. G\u00e5r alt etter planen, vil den ogs\u00e5 bli \u00e5 se i norske butikker til jul.\n\n### H\u00f8yeste topp 170 meter\n\n**Mens Galdh\u00f8piggen ruver godt i skydekket 2.469 meter over havet, og dermed er Norges h\u00f8yeste fjell, m\u00e5ler Danmarks h\u00f8yeste punkt 170,86 meter. H\u00f8ydedraget har f\u00e5tt navnet M\u00f8lleh\u00f8j. Danmarks laveste punkt p\u00e5 tre meter har f\u00e5tt navnet Hareh\u00f8j.**  \n  \n\u2013 Danmark er undervurdert som turland. De kan ikke akkurat by p\u00e5 Himalaya, men alt er relativt, mener Pihl.  \n  \nSelv om man kan traske opp fjelltopp etter fjelltopp her i Norge, s\u00e5 har danskene noe vi nordmenn bare kan dr\u00f8mme om, mener forfatteren.  \n  \n\u2013 Du kan g\u00e5 opp et h\u00f8yt fjell i Norge, f\u00e5 en flott utsikt, og g\u00e5 ned igjen. Men det er det. Danmark har en kulturhistorie knyttet til alle sine fjelltopper. Det er unikt.\n\n### Lavt, men rik p\u00e5 historie\n\nHareh\u00f8j p\u00e5 Saltholm er ikke h\u00f8yt med sine tre meter over havet. Men h\u00f8yden reddet harer og andre dyr i sin tid. Saltholm ligger nemlig mer eller mindre under vann ved springflo. Fordi harejakt tidligere var n\u00f8dvendig for livets opphold, ble Hareh\u00f8j anlagt i 1827 som et tilfluktssted for harer og andre dyr.  \n  \n**Lindholm H\u00f8je ligger bare 44 meter over havet, men det er ogs\u00e5 den gravplassen i Skandinavia med flest bevarte skipssetninger. Lokaliteten ble unders\u00f8kt av arkeologen Thorkild Ramskou i \u00e5rene 1952 til 1958. Det ble avdekket n\u00e6rmere 700 graver, hvor de eldste skriver seg fra rundt 500 \u00e5r etter Kristus eller noe tidligere.**  \n\n## I samtale med ordf\u00f8reren\n\n  - \nMarion Antonie Risa startet sin egen avis i slutten av 2014. Sist uke inviterte hun ordf\u00f8rer Marianne Borgen til Bjerke n\u00e6rmilj\u00f8senter for \u00e5 bli bedre kjent med henne.\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n  - \nTjernveien barnehage fylte 20 \u00e5r sist fredag. Ved den anledning var det bursdagsfeiring fra start til slutt i barnehagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a1cc9a3-6581-4d48-b620-ef4ec4eb4620"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mad_Season", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:28Z", "text": "# Mad Season\n\nSkerik - Saksofon  \nMark Lanegan - Vokalist  \nBarrett Martin - Trommeslager  \nJohn Baker Saunders - Bassgitarist  \nMike McCready - Gitarist  \nLayne Staley - Vokalist - Rytmegitarist\n\n**Mad Season** var et grungeband dannet i 1994 av eksisterende medlemmer av tre popul\u00e6re band, samt en venn av et medlem. Gruppen ble dannet da McCready, Barrett og Baker uformelt spilte litt sammen. Etter at trioen umiddelbart skrev to sanger, \u00abWake Up\u00bb og \u00abRiver of Deceit\u00bb, som senere skulle bli inkludert p\u00e5 deres album, *Above*, fikk McCready Staley til \u00e5 bli med i bandet.\n\nSelv om gruppen ikke hadde forberedt en eneste komplett sang, og ikke hadde et navn, ble deres f\u00f8rste konsert p\u00e5 the Crocodile Cafe i oktober 1994 en suksess. Sangen \u00abArtificial Red\u00bb, som skulle bli en del av deres eneste album, ble laget under selve konserten.\n\nTo konserter til ble holdt samme sted. Bandet kalte seg da the Gacy Bunch, etter b\u00e5de den notoriske seriemorderen John Wayne Gacy fra Chicago, og *The Brady Bunch*, en elsket situasjonskomedie fra 1970-tallet.\n\n8\\. januar 1995 opptr\u00e5dte bandet med l\u00e5tene \u00abLifeless Dead\u00bb og \u00abI Don't Know Anything\u00bb p\u00e5 Pearl Jams verdensomspennende \u00abSelf-Pollution Radio\u00bb radiokringkasting. Ettersom bandets popularitet \u00f8kte, spilte de inn et album og endret navn til Mad Season, som er den engelske termen for \u00e5rstiden da fleinsopp har h\u00f8ysesong.\n\nAlbumet, *Above*, som ble spilt inn i Seattle i Bad Animals Studio og produsert sammen med bandet Pearl Jams tekniker Brett Eliason, inneholder 10 l\u00e5ter. Albumet ble sluppet 15. mars 1995 p\u00e5 Columbia Records.\n\nStaley d\u00f8de 5. april 2002 i sin leilighet etter det som kan ha v\u00e6rt en overdose av kokain og heroin, 8 \u00e5r etter selvmordet til Kurt Cobain fra bandet Nirvana.\n\nBaker Saunders d\u00f8de av en overdose heroin i 1999.\n\n## Medlemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Layne Staley \u2013 Vokalist \u2013 Alice in Chains\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7cb1087-be77-49a9-87f7-4b7a0236d83e"}
{"url": "https://sml.snl.no/lyskeb%C3%A5ndet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:18Z", "text": "# lyskeb\u00e5ndet\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *ligamentum inguinale*\n\nLyskeb\u00e5ndet, stramt bindevevsb\u00e5nd mellom fremre hoftespiss *(spina iliaca anterior superior)* og underlivsknuten *(tuberculum pubicum)* p\u00e5 hver side av symfysen. Det er dannet av bindevevsfibrer fra buk- og l\u00e5rfascien *(fascia lata),* og representerer bunnen i lyskekanalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a64a23e-43f3-40e9-966d-1e04a329611e"}
{"url": "http://nord-salten.no/no/nyheter/samisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:26Z", "text": "\n\nSamiskIngar og Anna Kuoljok har sammen med Sander Andersen og mange andre st\u00e5tt p\u00e5 de siste dagene for \u00e5 f\u00e5 kirkegammen p\u00e5 Drag ferdig til biskopens vigsling. Gammen vil kunne romme 40-50 personer, men b\u00e5de vigslinga og barned\u00e5pen vil nok trekke flere enn det.\n\n\u2013 Det er mulig vi m\u00e5 dele det opp s\u00e5 alle f\u00e5r komme inn, sier Kulojok innimellom lemping av torv og siste innspurt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1eba9f2-5003-404d-ad3c-20c7374196de"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hornbaek-Hornbaek-Bed-Breakfast.391965.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:25Z", "text": "Dette bed-and-breakfast-stedet ligger under 5 minutters gange fra Hornb\u00e6k sentrum og jernbanestasjon og Kattegat. Her tilbys lyse, moderne rom, en hage samt gratis Wi-Fi og parkering. Helsing\u00f8r ligger bare en 15-minutters kj\u00f8retur unna Rommene p\u00e5 Hornb\u00e6k Bed & Breakfast har egen inngang, felles bad og utsikt over hagen. Noen av rommene har fullt utstyrt kj\u00f8kkenkrok og sittehj\u00f8rne med sofa. En frokostbuffeen med hjemmelagde rundstykker og kaffe/te serveres hver morgen. Du kan kj\u00f8pe et glass vin p\u00e5 ettermiddagen mellom kl. 17.00 og 18.00. Du kan leie sykkel p\u00e5 stedet og se deg om i byen. Den lange sandstranden i Hornb\u00e6k ligger 500 meter unna. K\u00f8benhavn lufthavn er 1 times kj\u00f8ring unna, og personalet kan hjelpe deg med flyplasstransport etter avtale.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f63e510-e350-4dc4-a104-54a27cd2be6a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-i-fjellvegg---mistanke-om-promille-386006b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:05Z", "text": "# Kj\u00f8rte i fjellvegg \\\u2013 mistanke om promille\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:33\n\nPublisert: 01.okt.2006 21:01\n\n  \nTo litauere ble skadet, en av dem alvorlig, da de kj\u00f8rte i en fjellvegg mellom \u00c5sen og Frosta s\u00f8ndag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 De to litauerne kj\u00f8rte inn i en fjellvegg p\u00e5 riksvei 753 ved Hammervatnet. Vi har mistanke om promille. Forl\u00f8pet til hendelsen er ikke avklart, vi har ikke f\u00e5tt avh\u00f8rt noen enn\u00e5, sier operasjonsleder Stig Fredriksen i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nDe to mennene, p\u00e5 32 og 21 \u00e5r, ble begge kj\u00f8rt til Sykehuset Levanger. En av de to litauerne p\u00e5dro seg alvorlige hodeskader, mens den andre kun ble lettere skadd. Tilstanden var s\u00f8ndag kveld uavklart, opplyser sykehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64734540-6437-4b00-9ea7-34921e8f1ebe"}
{"url": "http://www.vg.no/rampelys/film/norsk-film/skuffende-aapning-for-beatles/a/23285964/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:05Z", "text": "# Skuffende \u00e5pning for \u00abBeatles\u00bb\n\n## Produsenten: - Vi forst\u00e5r ikke hva som har skjedd\n\n![FLOPPER: Ole Nicolai Myrvold J\u00f8rgensen, Louis Williams, Halvor Tangen Schultz og H\u00e5vard Jackwitz spiller hovedrollene i filmen som under \u00e5pningen denne helgen hadde bes\u00f8kstall.  \n\u00b6 Foto:  OSLO KINO](http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2014/09/01/23285974/1/990/2284954.jpg)\n\n  - Felicia Alvsing\n\n  - \u00d8ystein David Johansen\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    01.09.2014 11:31 - oppdatert 01.09.2014 14:42\n\nDr\u00f8ye\u00a0 17.000 bes\u00f8kende s\u00e5 \u00abBeatles\u00bb under \u00e5pningshelgen. Produsent J\u00f8rgen Storm Rosenberg er skuffet over tallene.\n\n## Denne saken handler om:\n\n  - Norsk film\n\n\u00abBeatles\u00bb hadde premiere denne helgen etter at filmen ble pressevist for f\u00f8rste gang under filmfestivalen i Haugesund. Det ble en svak \u00e5pningshelg, og det var bare dr\u00f8yt 17.000 som tok seg turen for \u00e5 se den norske storfilmen.  \n\n\u2013 Vi er selvf\u00f8lgelig skuffet. Vi mener dette er en film som skulle n\u00e5dd h\u00f8yere. Vi har testet filmen grundig underveis, og den har sk\u00e5ret meget h\u00f8yt. Vi forst\u00e5r egentlig ikke hva som har skjedd.  \n\n\u2013 Tilbakemeldingene vi f\u00e5r fra publikum er stikk i strid med kritikkene. Det er tydelig at vi n\u00e5 ikke n\u00e5r m\u00e5let vi har satt oss. Jeg tok feil, og skal n\u00e5 gj\u00f8re det jeg kan for at filmen kommer til et ok resultat til slutt.\n\n**Filmanmeldelse:**\u00abBeatles\u00bb  \n\nP\u00e5 produsentens hjemmeside ble det f\u00f8r helgen opplyst at det kvantitative m\u00e5let for filmen er 600.000 publikummere.\n\nProdusent J\u00f8rgen Storm Rosenberg svarte slik p\u00e5 VGs sp\u00f8rsm\u00e5l om det er risikabelt \u00e5 g\u00e5 ut med et s\u00e5 h\u00f8yt tall, f\u00f8r filmen har hatt premiere:\n\n\u2013 Nei, ser ikke p\u00e5 det som risikabelt. Det er et tall vi har operert med hele veien. Det er ogs\u00e5 viktig for oss at publikum liker det vi har jobbet s\u00e5 lenge med. At folk anbefaler filmen og syntes f\u00f8lelsen fra boken er bevart.\n\n*\u2013 S\u00e5 dere g\u00e5r ikke konkurs hvis dere ikke f\u00e5r 600.000?*\n\n\u2013 Finansieringen av denne film er ikke s\u00e5 skj\u00f8r at vi g\u00e5r konkurs av den grunn. Men det finnes jo et smertepunkt. Det gj\u00f8r det i alle filmfinansieringer, sier Storm Rosenberg om filmen som hadde et budsjett p\u00e5 50 millioner kroner.\n\n***Har du sett filmen? Hva synes du? Diskuter i kommentarfeltet\\!***  \n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### Pizzabr\u00e5k rundt Beatles-filmen\n\n HAUGESUND (VG) Produsenten av Beatles-filmen reagerer kraftig p\u00e5 at pizzakjeden Dolly Dimples kj\u00f8rer Beatles-kampanje kort tid f\u00f8r premieren p\u00e5 filmen. N\u00e5 m\u00e5 kjeden endre hele kampanjen.  16.08.2014, 18:11\n\n\n\n#### Lavm\u00e6lt fra Oslo Vest\n\n HAUGESUND (VG) \u00abBeatles\u00bb er ikke \u00abShe loves you yeah, yeah, yeah\u00bb, det er ikke \u00abAll you need is love\u00bb. Men forholdvis like deler \u00abEleanor Rigby\u00bb og \u00abMichelle\u00bb - og med en dash \u00abYesterday\u00bb.  17.08.2014, 13:31\n\n\n\n#### \u00abBeatles\u00bb-filmen vist: - F\u00f8les som et overfladisk sammendrag\n\n HAUGESUND(VG) N\u00e5 er filmen alle venter p\u00e5 vist for f\u00f8rste gang - og her er de umiddelbare reaksjonene etter pressevisningen av \u00abBeatles\u00bb.  17.08.2014, 11:23\n\n\n\n#### Aksel Hennie: - \u00abBeatles\u00bb er ekstremt god\n\n Aksel Hennie gledet seg til \u00e5 se filmen som er basert p\u00e5 en av hans absolutte favorittb\u00f8ker.  23.08.2014, 21:53\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c0c9b5-8344-4fcb-aeed-5d74e6bb22d8"}
{"url": "https://www.nordea.no/privat/lan/billan-batlan-og-lan-uten-sikkerhet/sok-om-forbrukslan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:05Z", "text": "# S\u00f8k om forbruksl\u00e5n\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan du fyller ut s\u00f8knaden, sp\u00f8r v\u00e5r Kundeservice om hjelp. Vi er her alle dager, hele d\u00f8gnet\\!\n\nL\u00e5nebel\u00f8p\n\nDu kan benytte knappen \"Forrige\" nederst p\u00e5 de neste sidene, dersom du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 tilbake til siden foran. Merk at alle felt merket med en stjerne, m\u00e5 fylles ut f\u00f8r du kan g\u00e5 til neste side.\n\nEr du kunde i Nordea?\\*\n\nJaNei\n\n\u00a0\n**Du m\u00e5 v\u00e6re kunde hos oss for \u00e5 f\u00e5 forbruksl\u00e5n. Et ryddig kundeforhold over tid er en forutsetning.**  \n  \nDersom du ikke er kunde i Nordea eller ikke bruker Nordea som hovedbankforbindelse, anbefaler vi at du s\u00f8ker hos din hovedbankforbindelse.  \n  \n\u00d8nsker du \u00e5 bli kunde hos oss finner du informasjon om hvordan du blir kunde her.\nDagens situasjon\n\n## Her setter du opp all gjeld du har f\u00f8r nytt l\u00e5n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77af2334-2013-4c8b-b57b-0a18d851c667"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kraftig-jordskjelv-utloste-liten-tsunami-i-Stillehavet-214112b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:38Z", "text": "# Kraftig jordskjelv utl\u00f8ste liten tsunami i Stillehavet\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:43\n\nPublisert: 10.aug.2010 09:18\n\n  \n  - \n    \n     Skjelvet i Stillehavet skadet bygninger og kraftlinjer i \u00f8ystaten Vanuatu.  FOTO: ARKIVAFP PHOTO / Torsten Blackwood \n\nEt jordskjelv rystet \u00f8ystaten Vanuatu i morges.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge US Geological Service m\u00e5lte skjelvet 7,5 p\u00e5 Richters skala, og hadde sitt episenter i Stillehavet, 40 kilometer nordvest for Vanuatus hovedstad Port-Vila.\n\nFlere store bygninger i \u00f8ystaten ble skadet av de kraftige rystelsene, og ble evakuert. Det er ogs\u00e5 meldt om flere etterskjelv.\n\nKraft\u2014 og telefonlinjer p\u00e5 \u00f8yene har falt ned, og mange er str\u00f8ml\u00f8se.\n\nPolitiets talsmann John Frat sier til nyhetsbyr\u00e5et AP at man ikke har fullt overblikk over f\u00f8lgene av skjelvet.\n\n**- Det var et veldig intenst skjelv - det kraftigste jeg har opplevd i mitt liv, sier Frat.**\n\n## Tsunamivarsel\n\nPacific Tsunami Warning Center utstedte et tsunamivarsel rett etter skjelvet, og mange innbyggere forlot hovedstaden og trakk opp i fjellene. Men b\u00f8lgen som ble observert var beskjedne 22 centimeter h\u00f8y.\n\nVanuatu best\u00e5r av 83 \u00f8yer, og har dr\u00f8yt 200.000 innbyggere. Det er forel\u00f8pig ikke meldt om personskader som f\u00f8lge av skjelvet.\n\n*Saken blir utvidet.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1434221a-3bbf-4937-8b60-2ae7daa6bb39"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ma2534-12e-revisjonstjenester-for-nrk-as/228185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:02Z", "text": "#   Anbud  MA2534/12E Revisjonstjenester for NRK AS   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 06. Desember 2012\n\nMA2534/12E Revisjonstjenester for NRK AS.  \nNRK AS (NRK) er et aksjeselskap der alle aksjene eies av Staten. Generalforsamlingen er Kulturdepartementet ved Statsr\u00e5den. NRK er et konsern best\u00e5ende av morselskapet NRK og det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS.  \nNRK produserer og distribuerer programmer fra hovedkontoret p\u00e5 Marienlyst, fra regionsentralene i Troms\u00f8, Trondheim og Bergen med tilh\u00f8rende 9 distriktskontorer, og fra S\u00e1pmi.  \nNRK (morselskapet) fikk et overskudd p\u00e5 44 millioner kroner i 2011. For konsernet ble overskuddet 39 millioner kroner i 2011. Samlede driftsinntekter i NRK var 4\u00a0904 millioner kroner i 2011, mens samlede driftsinntekter i konsernet var 4\u00a0950. I 2011 var gjennomsnittlig antall ansatte 3\u00a0730, mens det i konsernet var 3\u00a0756.  \nFor ytterligere informasjon om NRK se **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** /\\>NRKs organisering av regnskapsfunksjonen  \nNRK (morselskapet) er organisert med regnskaps- og l\u00f8nnsavdeling p\u00e5 Marienlyst samt regnskaps- og l\u00f8nnsansvarlige p\u00e5 alle distriktskontorer, regionsentralene og S\u00e1pmi. Hovedansvaret for regnskap og l\u00f8nn er p\u00e5 Marienlyst. Noe regnskaps- og l\u00f8nnsarbeide utf\u00f8res p\u00e5 distriktskontorene. Kringkastingsavgiften h\u00e5ndteres av Lisensavdelingen i Mo i Rana. All regnskapsf\u00f8ring i NRK skjer i en og samme hovedbok.  \nSe n\u00e6rmere informasjon i konkurransedokumentene.  \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet samt f\u00e5 tilgang til dokumenter, skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** F\u00f8lg deretter instruksjoner p\u00e5 nettsiden.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a354c0e-384f-4dd9-aa28-112378c56f4d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Santiago_Ram%C3%B3n_y_Cajal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:20Z", "text": "Som barn ble Ram\u00f3n y Cajal overf\u00f8rt fra skole til skole p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel og anti-autorit\u00e6re holdninger. Det er en illustrasjon b\u00e5de p\u00e5 hans oppr\u00f8rskhet og begavelse at Ram\u00f3n y Cajal ble fengslet som elleve\u00e5ring, etter \u00e5 ha \u00f8delagt byporten der han bodde med en hjemmelaget kanon.\n\nRam\u00f3n y Cajals far var selv lege. Etter at faren til slutt begynte \u00e5 l\u00e6re ham opp hjemme, ble Ram\u00f3n y Cajal interessert i biologi. Sommeren 1868 tok faren ham med til gravlunder for \u00e5 finne menneskelige levninger som kunne brukes til anatomiske studier. \u00c5 lage skisser av bein ble et vendepunkt for s\u00f8nnen, som bestemets seg for \u00e5 studere medisin.^(\\[1\\])\n\n### Medisiner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSantiago Ram\u00f3n y Cajal publiserte fra 1880 en stor mengde vitenskapelige arbeider, for det meste ber\u00f8rende nervevevenes histologi, av hvilke mange fikk grunnleggende betydning for nerve- og hjerneforskningen. Han ble s\u00e5ledes en av de store pion\u00e9rer innen utforskningen av nervesystemet, og var den som oppdaget at nervesystemet best\u00e5r av milliarder av enkeltceller.\n\nHan beskrev disse cellene, kalt nevroner, og gjorde i tillegg en rekke andre oppdagelser. Ram\u00f3n y Cajal var den f\u00f8rste til \u00e5 innse at nevroner overf\u00f8rer elektrisk str\u00f8m bare i \u00e9n retning, fra dendrittene ned til enden av aksonet.\n\nRam\u00f3n y Cajals oppdagelser ble gjort p\u00e5 grunnlag av Camillo Golgis teknikk for \u00e5 synliggj\u00f8re nevroner. De to delte ogs\u00e5 nobelprisen i 1906. Likevel var de hele tiden vitenskapelige rivaler, og Golgi aksepterte aldri Ram\u00f3n y Cajals store oppdagelse -- at nevronene er selvstendige enheter.\n\nI en periode p\u00e5 10 \u00e5r bodde Santiago Ram\u00f3n y Cajal i Ayerbe, og det er opprettet et museum til minne om ham der.\n\n\n\nSantiago Ram\u00f3n y Cajal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2bec8cb-d1f0-4b04-a292-18a6742c0147"}
{"url": "https://www.nordea.no/privat/lan/lan-til-hus-leilighet-og-hytte/refinansiering-av-lan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:44Z", "text": "# Refinansiering av boligl\u00e5n\n\nAvhengig av hvilken type bankl\u00e5n du har og hvilket nytt l\u00e5n du velger, kan det i mange tilfeller v\u00e6re en god ide \u00e5 refinansiere eller justere eksisterende l\u00e5n.\n\nDu \u00f8nsker kanskje \u00e5 spare mer hver m\u00e5ned ved at du f\u00e5r en lavere rente. Kanskje trenger du \u00e5 l\u00e5ne penger til ombygging eller oppussing av hjemmet ditt. Eller kanskje du \u00f8nsker \u00e5 bruke ledig sikkerhet i boligen til \u00e5 finansiere et bilkj\u00f8p.\n\nHar vi allerede pant i din eiendom kan du signere boligl\u00e5n i Nettbanken med BankID. Det er enkelt. Du sparer du tid og kan signere n\u00e5r og hvor du vil.\n\n## F\u00f8r du refinansierer\n\nRefinansiere eller justere eksisterende l\u00e5n kan i mange tilfeller v\u00e6re en god ide, men n\u00e5r b\u00f8r du refinansiere? Det f\u00f8rste du m\u00e5 starte med er \u00e5 skaffe deg oversikt over hvor mye gjeld du har og hvor stort bel\u00f8p du \u00f8nsker \u00e5 refinansiere. Selv om vi beregner hva du kan l\u00e5ne, m\u00e5 du forvisse deg om at betjening av et nytt l\u00e5n kan kombineres med den livsstandard du \u00f8nsker f\u00f8r du ber om \u00e5 l\u00e5ne penger.  \n\n### Vi hjelper deg\n\nDet er mange ting du b\u00f8r vurdere f\u00f8r du refinansierer. Uansett \u00e5rsak, er vi her for \u00e5 hjelpe deg slik at planleggingen og prosessen blir s\u00e5 enkel som mulig. Ta kontakt med oss, s\u00e5 finner vi ut om refinansiering vil v\u00e6re til det beste for deg i din situasjon.\n\nDu kan avtale et m\u00f8te her eller ringe oss p\u00e5 232 06001 hele d\u00f8gnet alle dager\n\n Refinansiering av l\u00e5n\n\n## Refinansiering av l\u00e5n\n\nN\u00e5r du refinansierer et bankl\u00e5n tar du opp et nytt l\u00e5n for \u00e5 betale ned det l\u00e5net du allerede har. Har du planer om \u00e5 pusse opp eller bygge p\u00e5 boligen kan en refinansiering gj\u00f8re det mulig.\n\n## Grunner til \u00e5 refinansiere boligl\u00e5n:  \n\n  - \u00d8nske om \u00e5 pusse opp eller bygge p\u00e5 boligen din  \n  - \u00d8nske om \u00e5 hjelpe barna inn i boligmarkedet\n  - \u00d8nske om \u00e5 kj\u00f8pe ny bil\n  - \u00d8nske om \u00e5 endre fra flytende rente til fast rente l\u00e5n for \u00e5 f\u00e5 mer forutsigbare l\u00e5nekostnader\n  - \u00d8nske om \u00e5 \u00f8ke l\u00e5nesaldo og ta ut likviditet til investering\n\nHar vi allerede pant i din eiendom kan du signere boligl\u00e5n i Nettbanken med BankID. Det er enkelt. Da sparer du tid og kan signere n\u00e5r og hvor du vil. Se v\u00e5r film om hvordan du signerer l\u00e5nedokumenter digitalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7322ff21-3d4b-4bf4-bdb4-723a8f101bcc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kaurtang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:25Z", "text": "**Kaurtang**\n\n\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Fucus spiralis***  \nL., 1753\n\nNorsk(e) navn:\n\nKaurtang, Spiraltang\n\nH\u00f8rer til:\n\ntangslekten,  \nbrunalger,  \nalger\n\nHabitat:\n\nUtbredelse:\n\n**Kaurtang** (*Fucus spiralis*) er en brunalge som er vanlig langs hele norskekysten.\n\nKaurtang kan minne litt om bl\u00e6retang, men skiller seg ut ved mye bredere grener, og har ikke luftbl\u00e6rer. Vokser h\u00f8yt oppe langs kystlinjen, og man finner den vanligvis t\u00f8rrlagt ved fj\u00e6re. Kan bli opp til 30 cm, men den vanligste h\u00f8yden ligger rundt 15 cm. I bredden er den forholdsvis smal, avhengig av antall grener p\u00e5 algen.\n\nTangen er vanlig langs strandlinjene ved\u00a0atlanterhavskysten\u00a0i\u00a0Europa,\u00a0p\u00e5 Kanari\u00f8yene og\u00a0i Nord-Amerika.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f32b420-a18d-4049-b283-161673b5607c"}
{"url": "http://docplayer.me/4364351-Riksrevisjonens-undersokelse-av-tilskudd-til-naturmangfold-og-friluftsliv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00095-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:24Z", "text": "9 Milj\u00f8verndepartementet Riksrevisjonens unders\u00f8kelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv \u00c5 ta vare p\u00e5 naturmangfoldet er blant de st\u00f8rste globale milj\u00f8utfordringene i v\u00e5r tid. 1 Et aktivt friluftsliv har stor betydning for helse og trivsel og er en av forutsetningene for at mennesker skal bli glad i naturen og f\u00e5 forst\u00e5else for milj\u00f8vern 2 og \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig utvikling. Tilskudd er et viktig virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 de nasjonale m\u00e5lene knyttet til natur mangfold og friluftsliv. Frivillige, b\u00e5de privatpersoner og foreninger, lag og organisasjoner, er sentrale akt\u00f8rer innenfor friluftsliv og for bevaring av naturmangfold. Tilskudd til sikring av frilufts omr\u00e5der og til friluftslivstiltak skal gi befolkningen tilgang p\u00e5 friluftsomr\u00e5der og styrke allmennhetens interesse for friluftsliv. For vilt- og fiskeressursene blir tilskudd brukt til aktiviteter og til \u00e5 styrke forvaltningskunnskap. Tilskudd skal sikre skj\u00f8tsel og forvaltning av prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Tilskuddsordningene i unders\u00f8kelsen utgjorde 252 mill. kroner i 2012 og 168 mill. kroner i 2013, jf. Prop. 1 S ( ) for Milj\u00f8verndepartementet. M\u00e5let med unders\u00f8kelsen har v\u00e6rt \u00e5 vurdere i hvilken grad tilskudd til naturmangfold og friluftsliv bidrar til god m\u00e5loppn\u00e5else og blir forvaltet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Unders\u00f8kelsen omfatter perioden Milj\u00f8verndepartementet har det overordnede ansvaret for friluftslivspolitikken og for \u00e5 sikre naturmangfoldet. Direktoratet for naturforvaltning har det ut\u00f8vende ansvaret. I tillegg har b\u00e5de Fylkesmannen og fylkeskommunen sentrale oppgaver i tilskuddsforvaltningen for naturmangfold og friluftsliv. Rapporten ble forelagt Milj\u00f8verndepartementet ved brev 20. februar Departementet har i brev 20. mars 2013 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i rapporten og i dette dokumentet. Rapporten, riksrevisorkollegiets oversendingsbrev til departementet fra 23. april 2013 og svaret fra statsr\u00e5den 8. mai 2013 f\u00f8lger som trykte vedlegg. 1 Hovedfunn Svakheter i rapportering og manglende evaluering gir mangelfull informasjon om m\u00e5loppn\u00e5else. Tilskuddsforvaltningen er i liten grad i samsvar med prinsipper for god forvaltningsskikk. Tilskuddsordningene gir \u00f8kt aktivitet og merverdi. 1) Innst. O. nr. 100 ( ), Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). 2) Innst. S. nr. 114 ( ) til St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til h\u00f8gare livskvalitet. 7\n10 2 Riksrevisjonens merknader 2.1 Svakheter i rapportering og manglende evaluering gir mangelfull informasjon om m\u00e5loppn\u00e5else Etter reglement for \u00f8konomistyring i staten er m\u00e5l- og resultatstyring et overordnet styrings prinsipp. Departementet skal i det \u00e5rlige tildelingsbrevet f\u00f8lge opp Stortingets vedtak og forutsetninger. Departementet skal videre sikre at forvaltningen av tilskuddsordninger er organisert p\u00e5 en effektiv og hensiktsmessig m\u00e5te. Tilskudd er ett av flere virkemidler for \u00e5 n\u00e5 de nasjonale m\u00e5lene. Hver enkelt tilskudds - ordning kan rette seg mot flere av m\u00e5lene. I 2013 utgj\u00f8r tilskuddsmidler omlag 30 prosent av den samlede bevilgningen til naturmangfold og friluftsliv. Det framg\u00e5r ikke av tildelings brevet fra Milj\u00f8verndepartementet til Direktoratet for naturforvaltning hvordan tilskudd som virkemiddel skal bidra til at de nasjonale m\u00e5lene n\u00e5s. Departementet har i liten grad rapportert hvordan tilskuddsordningene bidrar til m\u00e5loppn\u00e5else i budsjettproposisjonen. I budsjettproposisjonen for 2013 er det rapportert om ressursbruken p\u00e5 ordningene. En gjennomgang av styrings dokumentasjonen viser at departementet ikke innhenter informasjon om m\u00e5loppn\u00e5else. Tilsvarende brukes rapporteringen som Direktoratet for naturforvaltning innhenter fra fylkesmenn og fylkes kommuner, i liten grad til \u00e5 analysere m\u00e5loppn\u00e5else for de ulike tilskuddsordningene. Kvaliteten i rapporteringen fra fylkesmenn og fylkeskommuner varierer. Det er ogs\u00e5 svakheter i direktoratets kontroll med at tilskuddsmidlene brukes etter hensikten. Tilskuddsordningen til prioriterte arter og utvalgte naturtyper ble opprettet i 2010 og har ikke blitt evaluert. De andre tilskuddsordningene i unders\u00f8kelsen er i liten grad evaluert. Konsekvensen av svakheter i rapporteringen om m\u00e5loppn\u00e5else og manglende evaluering er at departementet ikke har informasjon om tilskudds ordningene er innrettet m\u00e5lrettet og effektivt. Departementet mangler dermed et hel hetlig grunnlag for \u00e5 vurdere hvordan ordningene bidrar til nasjonale m\u00e5l. Riksrevisjonen mener at Milj\u00f8verndepartementet b\u00f8r innhente informasjon om tilskudds ordningene er innrettet m\u00e5lrettet og effektivt, og om midlene brukes etter hensikten. Riksrevisjonen forutsetter videre at Direktoratet for naturforvaltning sikrer p\u00e5litelig rapportering fra fylkesmennene og fylkeskommunene om resultatene av tiltak som f\u00e5r tilskudd, og bruker rapporteringen til \u00e5 vurdere graden av m\u00e5loppn\u00e5else. 2.2 Tilskuddsforvaltningen er i liten grad i samsvar med prinsipper for god forvaltningsskikk Det f\u00f8lger av forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper at saks behandlingen skal v\u00e6re saklig og objektiv, og at det skal v\u00e6re like behandling. Tilskudd skal i henhold til bestemmelsen for \u00f8konomistyring i staten kunngj\u00f8res slik at hele m\u00e5lgruppen n\u00e5s. Samtlige tilskuddsordninger p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det kunngj\u00f8res p\u00e5 departementets hjemmesider. Tilskudd til friluftsliv og naturforvaltning kunngj\u00f8res ogs\u00e5 p\u00e5 nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg gj\u00f8r fylkesmennene og fylkeskommunene p\u00e5 ulike m\u00e5ter tilskudds ordningene kjent. Tilskudd til friluftslivstiltak skal brukes til \u00e5 fremme friluftslivet som utgangspunkt for gode helse vaner og milj\u00f8holdninger, i f\u00f8rste rekke rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Unders\u00f8kelsen viser at rundt en tredel av midlene 8\n\n11 i 2011 gikk til barn og unge. De to andre prioriterte m\u00e5l gruppene for friluftslivstilskudd funksjonshemmede og etniske minoriteter n\u00e5s i liten grad gjennom tilskuddet. Samlet sett gikk 12 prosent av midlene til m\u00e5lrettede tiltak for disse gruppene. Dette viser at selv om tilskuddene er utlyst etter regelverket, har ikke forvaltningen lykkes i \u00e5 n\u00e5 de prioriterte gruppene. Riksrevisjonen vil framheve at det kan kreve ekstra innsats \u00e5 n\u00e5 gruppene Stortinget har prioritert. Tilskuddsmottakere som f\u00e5r avslag eller mindre midler enn det er s\u00f8kt om, skal f\u00e5 en begrunnelse. Etter forvaltningsloven har disse rett til \u00e5 klage p\u00e5 vedtaket. Unders\u00f8kelsen viser at tilskuddsforvaltningen i liten grad er i samsvar med prinsipper for god forvaltnings skikk. Dette gjelder spesielt saks behandlingstid, begrunnelse for vedtak og opplysning om klageadgang. S\u00f8kere til tilskuddsordningene f\u00e5r sjelden svar innen fastsatt frist. For tilskudd til viltform\u00e5l i 2011 fikk bare \u00e9n prosent av s\u00f8kerne til fylkesmannen og 22 prosent av s\u00f8kerne til fylkes kommunen svar innen fristen. 69 prosent av s\u00f8kerne fikk svar fem uker eller mer etter fristen. Dette gir uforutsigbarhet for s\u00f8kerne og kan f\u00f8re til at tiltak ikke blir gjennomf\u00f8rt som planlagt. Fylkesmennene og fylkeskommunene oppgir sen utbetaling av midler fra direktoratet og kapasitets hensyn som viktige \u00e5rsaker til at fristen ikke n\u00e5s. Mange avslag eller avkortninger av s\u00f8knadsbel\u00f8p blir ikke begrunnet. Av dem som fikk avkortet s\u00f8knads bel\u00f8pet p\u00e5 vilttilskudd i 2011, fikk tre av fire ingen begrunnelse for avkortningen. 44 prosent av dem som s\u00f8kte om vilttilskudd og fikk avslag eller avkorting av s\u00f8knadsbel\u00f8pet, ble ikke informert om klageadgangen. Direktoratet opplyser heller ikke om klageadgang ved avkorting eller avslag p\u00e5 s\u00f8knad. Riksrevisjonen finner at Milj\u00f8verndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning ikke i tilstrekkelig grad har sikret at tilskuddsforvaltningen er i samsvar med prinsipper for god forvaltningsskikk. 2.3 Tilskuddsordningene gir \u00f8kt aktivitet og merverdi Tilskuddsmidlene genererer betydelig aktivitet og utl\u00f8ser dugnadsinnsats. Tildelte midler har en mobiliserende effekt og er ofte en forutsetning for at tiltakene blir gjennomf\u00f8rt. I mange tilfeller utl\u00f8ser sm\u00e5 midler stor aktivitet. FNs konvensjon om biologisk mangfold forutsetter at forvaltningen skal v\u00e6re kunnskaps basert. Kartlegging av prioriterte arter og utvalgte naturtyper er en forutsetning for \u00e5 vurdere hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r prioriteres for tilskudd. Rundt en tredel av fylkesmennene opplyser at de ikke f\u00e5r kartlagt der det er behov. Dette gir risiko for at verdifulle omr\u00e5der ikke f\u00e5r tildelt tilskudd p\u00e5 grunn av manglende kunnskap om hvilken betydning omr\u00e5dene har for naturmangfoldet. Tilskuddet til utvalgte naturtyper gj\u00f8r det mulig for tilskuddsmottakerne \u00e5 skj\u00f8tte aktuelle omr\u00e5der slik at naturmangfoldet blir ivaretatt. Som for andre tilskudd er skj\u00f8tsel av utvalgte naturtyper, som sl\u00e5ttemark og kystlynghei, avhengig av tilskuddsmottakere som \u00f8nsker \u00e5 iverksette tiltak. Ulikt andre tilskudd, er m\u00e5l oppn\u00e5elsen avhengig av at tiltakene utf\u00f8res der kartlegging har identifisert behov for tiltak. Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper er derfor et s\u00e5rbart virkemiddel. Riksrevisjonen ser positivt p\u00e5 at tilskuddsmidlene bidrar til \u00f8kt aktivitet og merverdi, men p\u00e5 grunn av mangelfull kartlegging av behov for tiltak er det risiko for at tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper ikke gir god m\u00e5loppn\u00e5else. 9\n\n12 3 Riksrevisjonens anbefalinger Riksrevisjonen anbefaler at Milj\u00f8verndepartementet styrker styringsinformasjonen om tilskuddsordningene slik at Stortinget f\u00e5r kunnskap om m\u00e5loppn\u00e5else gjennom evaluering og forbedret resultatrapportering s\u00f8rger for bedre kvalitet i saksbehandling av tilskuddene enten den skjer i Direktoratet for naturforvaltning eller hos fylkesmennene eller fylkeskommunene 4 Departementets oppf\u00f8lging Statsr\u00e5den er glad for at Riksrevisjonens unders\u00f8kelse viser at tilskuddsordningene gir \u00f8kt aktivitet og merverdi. Statsr\u00e5den ser evaluering som et klart forbedringspunkt og vil iverksette tiltak for \u00e5 sikre at milj\u00f8vernforvaltningen gjennomf\u00f8rer evalueringer vesentlig hyppigere enn i dag og i samsvar med f\u00f8ringene i \u00d8konomibestemmelsene. Dette vil v\u00e6re nyttig for \u00e5 innhente sikrere informasjon om m\u00e5loppn\u00e5else og resultater. Han vil vurdere \u00e5 ta inn f\u00f8ringer p\u00e5 hvilke tilskuddsordninger som skal evalueres i tildelingsbrevet til milj\u00f8etatene for Statsr\u00e5den p\u00e5peker at rapporteringen for den enkelte tilskuddsordning er innf\u00f8rt fra og med Prop 1. S ( ) og opplyser at departementet vil arbeide videre med \u00e5 forbedre rapporteringen. Statsr\u00e5den ser at rapporteringen fra fylkesniv\u00e5, til Direktoratet for naturforvaltning og videre til departementet kan struktureres og systematiseres p\u00e5 en bedre m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder hvordan de enkelte tilskuddsordningene bidrar til oppn\u00e5elsen av de nasjonale milj\u00f8m\u00e5lene, opplyser statsr\u00e5den at de arbeider videre med dette. Han understreker at det er krevende \u00e5 m\u00e5le det eksakte bidraget fra den enkelte ordning p\u00e5 langsiktige, nasjonale m\u00e5l i ett budsjett\u00e5r, s\u00e6rlig fordi en del faktorer som p\u00e5virker resultatoppn\u00e5elsen ligger utenfor departementets kontroll. Statsr\u00e5den understreker at departementet vil arbeidet for \u00e5 identifisere virkemidlenes bidrag til de nasjonale m\u00e5lene p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn i dag. I arbeidet vil departementet blant annet se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan andre departementer har l\u00f8st dette, og om deres erfaringer kan brukes innenfor milj\u00f8forvaltningen. Statsr\u00e5den tar Riksrevisjonens kritikk av mangler i saksbehandlingen av tilskuddene alvorlig. Tildelingsbrevene til Milj\u00f8direktoratet for 2014 vil inneholde presiseringer av at rutinene m\u00e5 bli i samsvar med god forvaltningsskikk og hva dette konkret inneb\u00e6rer. Departementet vil i tillegg be milj\u00f8etatene presisere disse standardene ovenfor fylkesmenn og fylkeskommuner. Departementet har i tillegg startet en gjennomgang av reglene for tilskuddsordningene p\u00e5 naturforvaltnings- og friluftslivsomr\u00e5det. M\u00e5let er at nye regler skal iverksettes fra nytt\u00e5r. Statsr\u00e5den viser til at Riksrevisjonens unders\u00f8kelse indikerer at enkelte prioriterte m\u00e5lgrupper for friluftlivsmidlene ikke n\u00e5s til tross for at utlysningspraksis er i samsvar med regelverket. Statsr\u00e5den opplyser at departementet vil se n\u00e6rmere p\u00e5 mulighetene for \u00e5 forbedre kunngj\u00f8ringen for \u00e5 n\u00e5 spesielle m\u00e5lgrupper. 10\n\n33 2 Metodisk tiln\u00e6rming og gjennomf\u00f8ring 2.1 Tiln\u00e6rming til problemstillingene Hver problemstilling er belyst ved en kombinasjon av flere metodiske tiln\u00e6rminger: Problemstilling 1 Problemstillingen om Milj\u00f8verndepartementets styring av tilskuddsordningene er i hovedsak belyst ved gjennomgang av sentrale styringsdokumenter og intervjuer med departementet og Direktoratet for naturforvaltning. Videre er det unders\u00f8kt hvordan Direktoratet for naturforvaltning innretter tilskuddsarbeidet for \u00e5 sikre m\u00e5loppn\u00e5else, og hvordan direktoratet har fulgt opp ordningene. Det er ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt hvordan forvaltningen ettersp\u00f8r informasjon gjennom rapporteringer og evalueringer. Problemstilling 2 Problemstillingen som omhandler forvaltningen av tilskuddsordningene, er i f\u00f8rste rekke belyst ved en omfattende saksmappegjennomgang. Det ble innhentet saksmapper for samtlige bevilgede tilskudd over Tilskudd til viltform\u00e5l, underpost 3 om lokale vilttiltak, for s\u00f8knads\u00e5ret For hver sak er s\u00f8knaden, saksbehandlingen, brev til tilskuddsmottaker og rapporter fra tilskuddsmottaker vurdert. Videre er problemstillingen belyst ved svar p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelser om hver av tilskuddsordningene. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene ble sendt til alle fylkesmenn og fylkeskommuner. Problemstilling 3 Problemstillingen om tilskuddsordningenes bidrag til m\u00e5loppn\u00e5else er i hovedsak belyst ved en dybdeunders\u00f8kelse av tre prosjekter som har mottatt tilskudd over de tre tilskuddsordningene Tilskudd til viltform\u00e5l, Tilskudd til friluftslivtiltak og Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dybdeunders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 observasjon av hva prosjektene har f\u00e5tt ut av tilskuddsmidlene, og intervjuer. Problemstillingen er videre belyst ved en gjennomgang av tildelte tilskudd over de tre samme tilskuddsordningene for \u00e5rene Det er blant annet unders\u00f8kt hvem tilskuddsmottakerne er, hvilke tiltak det er s\u00f8kt midler til, og hvilke tiltak som har f\u00e5tt tilskudd. Det er gjort for \u00e5 belyse om fordelingen av midler til ulike m\u00e5lgrupper er i tr\u00e5d med Stortingets vedtak og forutsetninger, og om tiltakene som f\u00e5r tilskudd, bidrar til m\u00e5loppn\u00e5else. 2.2 N\u00e6rmere om enkelte metoder Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse Form\u00e5let med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen var \u00e5 belyse etterpr\u00f8vbarheten og transparensen i saksbehandlingen, kontrollen og m\u00e5loppn\u00e5elsen. Unders\u00f8kelsen er brukt til \u00e5 belyse alle problemstillingene. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen gikk til fylkesmennene og fylkeskommunene og ble utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av saksmappegjennomgangen, dybdeunders\u00f8kelsene og intervjuer med Direktoratet for naturforvaltning. Det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan Direktoratet for naturforvaltning f\u00f8lger opp fylkeskommunene og fylkesmennene. Videre ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandlet utlysningen, s\u00f8kermassen, saksbehandlingen, internkontrollen, evalueringene og m\u00e5loppn\u00e5elsen. Dokument 3:13 ( ) Rapport 31\n\n36 2.2.3 Gjennomgang av tildelte tilskudd Form\u00e5let med gjennomgangen av tildelte tilskudd var \u00e5 f\u00e5 kunnskap om s\u00f8kere og prosjekter for \u00e5 kunne belyse m\u00e5loppn\u00e5else og saksbehandling. F\u00f8lgende er unders\u00f8kt for \u00e5rene : hvem tilskuddsmottakerne er hvilke tiltak det s\u00f8kes midler til hvilke tiltak som har f\u00e5tt tilskudd, blant annet opplysninger i s\u00f8knadene om total kostnad og eventuell annen finansiering, s\u00f8knadsbel\u00f8p og bevilget bel\u00f8p Analysen er gjort p\u00e5 de samme tre tilskuddsordningene som dybdeunders\u00f8kelsen for \u00e5rene 2009, 2010 og Data er hentet inn fra Direktoratet for naturforvaltning, fylkeskommunene og fylkesmennene. Friluftslivets fellesorganisasjon behandler ogs\u00e5 enkelts\u00f8knader etter rammetildeling fra direktoratet. Organisasjonen har levert tilsvarende data. Direktoratet har imidlertid ikke levert oversikt over total s\u00f8kermengde for 2009 og 2010 p\u00e5 lokale vilttiltak og friluftslivstiltak Saksmappegjennomgang Form\u00e5let med saksmappegjennomgangen var \u00e5 unders\u00f8ke om tildelingen av tilskudd er i samsvar med prinsipper om god forvaltningsskikk og krav om forsvarlig saksbehandling. Det er gjennomf\u00f8rt saksmappegjennomgang av tilskuddsordningen Tilskudd til viltform\u00e5l, underpost 3 Lokale vilttiltak mv. Denne tilskuddsordningen blir forvaltet av Fylkesmannen, fylkeskommunen og Direktoratet for naturforvaltning. Fylkeskommunen behandler s\u00f8knader knyttet til lokale vilttiltak n\u00e5r s\u00f8knadene gjelder arter det kan h\u00f8stes av, og Fylkesmannen behandler s\u00f8knader som gjelder truede eller s\u00e5rbare arter eller arter det ikke kan h\u00f8stes av. Direktoratet har ansvar for s\u00f8knader fra forskningsinstitusjoner og sentralorganer i landsdekkende organisasjoner. Alle fylkesmenn og fylkeskommuner leverte dokumentasjon p\u00e5 samtlige bevilgede tilskudd til viltform\u00e5l, underpost 3 om lokale vilttiltak, for s\u00f8knads\u00e5ret Videre leverte alle dokumentasjon p\u00e5 \u00e9n avslagssak, som ble plukket ut tilfeldig p\u00e5 grunnlag av innhentede data om tildelte tilskudd. Direktoratet for naturforvaltning oversendte 21 saker p\u00e5 posten og 5 avslagssaker. For hver sak ble f\u00f8lgende dokumentasjon etterspurt: s\u00f8knaden med vedlegg saksbehandling, dvs. intern dokumentasjon, vedtak eller lignende brev til tilskuddsmottaker tilsagnsbrev/avslagsbrev og annen korrespondanse rapporter fra tilskuddsmottaker Saksmappene ble analysert ved hjelp av et standardisert analyseskjema. Noen saksmapper var mangelfulle eller p\u00e5 annen m\u00e5te uegnet til \u00e5 inng\u00e5 i unders\u00f8kelsen. Til sammen ble 349 saksmapper analysert, og blant disse var det 32 avslag. Bare 5 av de 21 mottatte sakene fra Direktoratet for naturforvaltning kunne inng\u00e5 i analyseskjemaet, siden de fleste sakene ikke var sammenlignbare med sakene fra fylkesmennene og fylkeskommunene. 9) Ansvaret for forvaltning av friluftslivstiltak p\u00e5 fylkesniv\u00e5 ble endret fra og med 2010 som f\u00f8lge av forvaltningsreformen. Dataene p\u00e5 Tilskudd til friluftslivstiltak er innhentet fra fylkesmennene for 2009 og fylkeskommunene for 2010 og Tilsvarende var forvaltningsansvaret for lokale vilttiltak delt fra 2010, mens Fylkesmannen hadde hele ansvaret i Analysen av tilskudd til vilttiltak er gjort p\u00e5 underpost 3 Lokale vilttiltak mv. Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper var ny i Dokument 3:13 ( ) Rapport\n\n38 3 Revisjonskriterier 3.1 Nasjonale m\u00e5l Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), jf. Innst. O. nr. 100 ( ), p\u00e5pekte energiog milj\u00f8komiteen at det \u00e5 ivareta naturmangfoldet er blant de st\u00f8rste globale milj\u00f8utfordringene i v\u00e5r tid. Komiteen understreket i den sammenheng at det er v\u00e5r plikt \u00e5 verge livsgrunnlaget slik at vi overleverer kloden til v\u00e5re etterkommere i minst like god stand som da vi overtok den. Naturen m\u00e5 derfor bevares med respekt, ut fra sin egenverdi og ut fra betydningen for mennesker. Komiteen s\u00e5 naturmangfoldloven i sammenheng med Grunnloven 110 b, som sier at \"Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktions\u00e6vne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Eftersl\u00e6gten\". FNs konvensjon om biologisk mangfold ble framforhandlet i 1992, og n\u00e5 har i alt 192 land og EU signert avtalen 10. Norsk tilslutning til avtalen ble besluttet i 1993, jf. behandlingen av St.prp. nr. 56 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai 1992 Innst. S nr. 168 ( ). Konvensjonen har tre likestilte m\u00e5l: \u00e5 bevare det biologiske mangfoldet b\u00e6rekraftig bruk av biologiske ressurser en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som f\u00f8lger av utnyttelsen av genetiske ressurser Som en oppf\u00f8lging av konvensjonen skal forvaltningssystemet v\u00e6re kunnskapsbasert, jf. St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold og Innst. S. nr. 206 ( ). Juridiske og \u00f8konomiske virkemidler skal innrettes for \u00e5 beskytte disse verdiene. Informasjon, forskning og kompetanse er virkemidler som skal kvalitetssikre og utvikle systemet p\u00e5 en praktisk m\u00e5te for alle deler av den sentrale og den lokale forvaltningen. Milj\u00f8verndepartementet omorganiserte i Prop. 1 S ( ) m\u00e5lstrukturen for omr\u00e5det. Omorganiseringen besto i \u00e5 fordele det tidligere resultatomr\u00e5det naturmangfold og friluftsliv p\u00e5 totalt sju nye resultatomr\u00e5der. De f\u00f8rste seks resultatomr\u00e5dene er inndelt p\u00e5 grunnlag av hoved\u00f8kosystemene: levende hav og kyst, livskraftige elver og innsj\u00f8er, frodige v\u00e5tmarker, mangfoldige skoger, storsl\u00e5tt fjell-landskap og verdifulle kulturminner og kulturlandskap. I tillegg har friluftsliv f\u00e5tt et eget resultatomr\u00e5de: aktivt friluftsliv. Resultatomr\u00e5dene er tilknyttet nasjonale m\u00e5l med indikatorer. Nasjonale m\u00e5l skal i s\u00e5 stor grad som mulig v\u00e6re m\u00e5lbare og vise hvilke resultater som skal oppn\u00e5s p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 p\u00e5 lengre sikt. Indikatorene som er knyttet til de nasjonale m\u00e5lene, skal brukes i resultat oppf\u00f8lgingen for \u00e5 si noe om status og utvikling i milj\u00f8tilstanden. Indikatorene skal kunne sammenlignes fra \u00e5r til \u00e5r og, der det er relevant, med andre land ) 11) Prop. 1 S ( ) for Milj\u00f8verndepartementet. 36 Dokument 3:13 ( ) Rapport\n\n39 3.1.1 Naturmangfold Overordnede m\u00e5l Ved behandlingen av naturmangfoldloven slo Stortinget fast, jf. Besl. O. nr. 105 ( ), at det skulle opprettes prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kongen i statsr\u00e5d kan ved forskrift utpeke enkeltarter som prioriterte og naturtyper som utvalgte, slik at truede arter og naturtyper og andre arter eller naturtyper som trenger spesiell beskyttelse, kan overleve i norsk natur, og p\u00e5 sikt f\u00e5 en tilfredsstillende utvikling, jf. naturmangfoldloven 23 og 52. De nasjonale m\u00e5lene om at \"de mest truede naturtypene skal ha status som utvalgte naturtyper\", og at \"de mest truede artene skal ha status som prioriterte arter\", g\u00e5r igjen i alle de \u00f8kosystembaserte resultatomr\u00e5dene, jf. Prop. 1 S ( ). Energi- og milj\u00f8komiteen var tilfreds med at en art kan prioriteres n\u00e5r den er truet, n\u00e5r det er en art Norge har et s\u00e6rskilt ansvar for, eller det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten, jf. Innst. O. nr. 100 ( ). Komiteen var i innstillingen enig i at utvalgte naturtyper m\u00e5 regnes som en ordning for b\u00e6rekraftig bruk, men som restriksjons niv\u00e5 en melloml\u00f8sning mellom omr\u00e5devern og helt generelle prinsipper for b\u00e6rekraftig bruk. Tilskudd Det ble ved behandlingen av naturmangfoldloven opprettet to tilskuddsordninger for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, jf. Innst. O. nr. 100 ( ) og Besl. O. nr. 105 ( ). Energi- og milj\u00f8komiteen uttalte om den tilskuddsordningen som ble opprettet sammen med virkemiddelet utvalgte naturtyper, at \"Skal ein oppn\u00e5 intensjonene i lovverket m\u00e5 det i tida framover sikrast ei slik finansieringsordning som inneheld tilstrekkeleg med ressursar til skj\u00f8tsel og forvaltning av utvalde naturtypar. Komiteen meiner det er viktig \u00e5 ha oversikt over kva som skjer i utvalde naturtypar, og at det m\u00e5 vere fullt innsyn i kva tiltak som blir tillete i slike omr\u00e5de\". Det g\u00e5r fram av Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) at tilskuddsmidlene skal ses i sammenheng med ber\u00f8rte Flere utvalgte naturtyper er knyttet til kulturlandskapet. Foto: Riksrevisjonen Dokument 3:13 ( ) Rapport 37\n\n40 sektorers egne \u00f8konomiske virkemidler. Ogs\u00e5 for prioriterte arter var komiteen sv\u00e6rt positiv til en tilskuddsordning for aktive tiltak knyttet til de prioriterte artene, og uttalte at dette vil sikre gjennomf\u00f8ring av intensjonen i lovverket p\u00e5 dette feltet, jf. Innst. O. nr. 100 ( ). Tilskuddene til tiltak for utvalgte naturtyper og tiltak for prioriterte arter gis over to underposter under kapittel , jf. Prop. 1 S ( ). For prioriterte arter er m\u00e5let med tilskuddsordningen \u00e5 ta vare p\u00e5 de plante- og dyreartene som blir valgt ut som prioriterte arter. Samtidig er det et m\u00e5l \u00e5 ta vare p\u00e5 de \u00f8kologiske leveomr\u00e5dene til de prioriterte artene. Tildelingskriteriet er at midlene skal g\u00e5 til tiltak som sikrer prioriterte arter, og til aktiv skj\u00f8tsel eller andre typer tiltak som medvirker til \u00e5 ta vare p\u00e5 eller gjenopprette \u00f8kologiske funksjonsomr\u00e5der for prioriterte arter. M\u00e5loppn\u00e5else blir vurdert ut fra antall tiltak. N\u00e5r det gjelder utvalgte naturtyper, er m\u00e5let med tilskuddsordningen \u00e5 ta vare p\u00e5 utvalgte naturtyper. Tildelingskriteriet er at midlene skal g\u00e5 til aktiv skj\u00f8tsel eller andre typer tiltak som medvirker til \u00e5 ta vare p\u00e5 forekomster av utvalgte naturtyper, og m\u00e5loppn\u00e5else blir vurdert ut fra antall tiltak Vilt og ferskvannsfisk Overordnede m\u00e5l Ved behandlingen av naturmangfoldloven, jf. Innst. O. nr. 100 ( ) og Besl. O. nr. 105 ( ), sluttet Stortinget seg til at det er hensiktsmessig at reglene om lovgrunnlaget og vilk\u00e5r for h\u00f8sting av arter p\u00e5 land (inklusive i innsj\u00f8er og vassdrag) blir samlet i naturmangfoldloven, mens regler om h\u00f8sting og annen utnytting av viltlevende marine organismer f\u00f8lger av havressursloven. Energi- og milj\u00f8komiteen var videre enig i at det ved beslutning om \u00e5 tillate h\u00f8sting av vilt og fisk skal legges vekt p\u00e5 artens funksjon i \u00f8kosystemet og de virkninger h\u00f8stingen kan ha p\u00e5 det biologiske mangfoldet for \u00f8vrig, betydning for n\u00e6ring og rekreasjon, h\u00f8stingstradisjon og p\u00e5 den skade arten gj\u00f8r. For de tre resultatomr\u00e5dene livskraftige elver og innsj\u00f8er, mangfoldige skoger og storsl\u00e5tt fjell-landskap er det et m\u00e5l at alle bestander som kan h\u00f8stes av dyr og planter, skal forvaltes \u00f8kosystembasert og h\u00f8stes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesomr\u00e5de innen 2020, jf. Prop. 1 S ( ). Tilskuddene til vilt- og fisketiltak under kapittel 1425 skal st\u00f8tte opp om disse m\u00e5lene og om m\u00e5l p\u00e5 omr\u00e5det aktivt friluftsliv. Vilt Viltlovens form\u00e5l, jf. 1, er at viltet og viltets leveomr\u00e5der skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen h\u00f8stes til gode for landbruksn\u00e6ring og friluftsliv. Jegeravgiften og fellingsavgiften g\u00e5r inn i et viltfond til fremme av viltforvaltningen, jf. viltloven 43 (viltfond). Fellingsavgifter som fastsettes av kommunen, g\u00e5r inn i tilsvarende kommunale viltfond. Direktoratet kan gi regler om bruk av midlene i kommunale viltfond. For resultatomr\u00e5dene mangfoldige skoger og storsl\u00e5tt fjell-landskap er indikatoren for vilt tallet p\u00e5 arter der h\u00f8sting og annet uttak er en viktig negativ faktor for p\u00e5virkning. Det betyr at bestander ikke skal bli truet som f\u00f8lge av h\u00f8sting eller annet uttak. 38 Dokument 3:13 ( ) Rapport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dde5b7a-1f40-4f8a-9f2d-52a442575617"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/821529-Kanskje+dette+virker+teit%2C+men+det+f%C3%A5r+s%C3%A5+v%C3%A6re.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00180-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:47Z", "text": "# Kanskje dette virker teit, men det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 21:36  Privat melding \n\nKan dere hjelpe meg litt med profilen min, slik at jeg f\u00e5r litt seri\u00f8se henvendelser?\n\nSkjult ID med pseudonym hjelpern s\u00f8. 7 okt. 2012 21:46  \n\nKutt bort de nederste 20 % av bildet ditt :)  \n(Jeg tolket dette som at du f\u00e5r mange henvendelser som ikke er seri\u00f8se.)\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 21:49  \n\nIngenting er teit.  \n  \nDu har glemt punktum p\u00e5 f\u00f8rste linja. Sikkert noen ting du kan skrive om p\u00e5, men hvilke dyr har du feks. Er det bare hester kan du endre litt, er det andre dyr kan du skrive om. Og s\u00e5 med hjerte for barn, kanskje ha det i en egen setning og ikke blande med dyr.\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 s\u00f8. 7 okt. 2012 21:49  \n\njepp, hjelpern er nok inne p\u00e5 noe. du har jo albumbilder som b\u00f8r kunne brukes...imho...\n\nSkjult ID med pseudonym -m- s\u00f8. 7 okt. 2012 21:51  \n\nSyns profilen din var skrevet bra men er enig med hjelpern over her \u00e5 vise s\u00e5pass mye pupp p\u00e5 profilbildet, eller bildet uansett er ikke noe sjakktrekk for seri\u00f8se henvendelser i allefall. :) Gutter har det med \u00e5 lett tenke s\u00e5nn, jeg syns du virker som en flott jente jeg, pen er du ogs\u00e5:) Lykke til.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 7 okt. 2012 21:52  \n\nTja... Er vel egentlig ikke s\u00e5 mye du kan gj\u00f8re. Alle jenter f\u00e5r i deres \u00f8yne useri\u00f8se henvendelser samme hva profilen, etc. sier.  \n  \nMen skal en virkelig pirke i et desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 useri\u00f8se henvendelser, s\u00e5 dropp kl\u00f8ft og bytt 'Fl\u00f8rt som kan utvikle seg' til fordel for 'Ikke valgt' eller 'Langvarig'.  \n  \nDesverre er noen mannfolk bare s\u00e5nn at jeg ikke en gang tror det hjelper fordi de rett og slett ikke leser profilen i det hele tatt. :P\n\nEr det endret n\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 s\u00f8. 7 okt. 2012 21:53  \n\nflott :)\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 21:53  \n\n\\-m-: Det er bare bullshit. unnskyld. pupp er bra om det er seri\u00f8st eller ikke.\n\nmen det endres jo ikke\\! Har bare hodet n\u00e5, men allikevel blir det hele bildet...\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 7 okt. 2012 21:55  \n\nNei, her for oss s\u00e5 ser vi bare fra skuldra og opp n\u00e5. S\u00e5 du har gjort det riktig.\n\nJoda, det er endret, ser mye bedre ut n\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym tro s\u00f8. 7 okt. 2012 21:56  \n\nFlott du, men ikke s\u00e5 mye pupp. S\u00e5nn er det bare.. Lykke til\\!\n\nSe om det hjelper da ;)  \nJeg er jo egentlig ute etter en fl\u00f8rt som kan utvikle seg, men det er ikke ensbetydende med at jeg vil hoppe til sengs med hvem som helst\\! Selv om jeg har lurt litt p\u00e5 om det fremst\u00e5r slik av profilen min. Derfor ville jeg sp\u00f8rre dere.  \nHar tatt vekk kl\u00f8fta, og kanskje det funker :)\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 21:56  \n\ndu er vakker dame StudentMor.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 21:58  Privat melding \n\nTakk :) Hyggelig \u00e5 h\u00f8re. :)\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:00  Privat melding \n\nBildet er endra, men er ikke sikker p\u00e5 om det er DET som er det avgj\u00f8rende. F\u00e5r man ydmykt forsl\u00e5 at du f\u00e5r en venn (eller evt. fotograf) til \u00e5 ta bildet? Noe med lyset virker litt feil, samt at man ofte fremst\u00e5r som mer naturlig enn n\u00e5r man knipser det selv. Profilbildet er tross alt det f\u00f8rste folk ser.  \n  \nEllers er teksten helt grei og kortfatta, men finn gjerne noe (kanskje bare EN ting pr kategori) som er typisk for akkurat deg. Veldig mange profiler er ganske like din.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:06  Privat melding \n\nJeg HATER \u00e5 bli tatt bilde av... Men jeg ser poenget ditt, absolutt. Bildet er tatt med telefonen, s\u00e5 kvaliteten er deretter. Har sjekka om jeg har noen bilder som jeg egentlig syns p\u00e5, hvis jeg ikke er p\u00e5 fest, men jeg ser ned eller bort p\u00e5 alle.  \nHar endel bilder med hesten, men der er hesten i fokus. Bilder med ungene, men da er de plassert slik at de blir med i bildet, og jeg har ikke tenkt til \u00e5 \"henge de ut\" p\u00e5 sukker ;)  \nHvis jeg f\u00f8ler meg fresh og \"modig\" en dag skal jeg h\u00f8re om noen kan ta et bilde av meg. Men da m\u00e5 jeg ha en superbra dag\\!  \n  \nEr ikke flink til \u00e5 skrive om meg selv, s\u00e5 det blir nok litt generelt, men jeg skal pr\u00f8ve :) Jeg er jo over gjennomsnittet glad i dyra og ungene mine, og jeg elsker alt som er nytt og spennende. Det er jo de tingene som st\u00e5r i profilen min jeg lever og \u00e5nder for. I tillegg trener jeg kampsport, men syns det blir s\u00e5 teit \u00e5 skrive det der, av en eller annen grunn...\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:08  Privat melding \n\nNope, det er IKKE teit \u00e5 skrive at du driver med kampsport. :-)\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:12  Privat melding \n\nHar endret litt p\u00e5 teksten n\u00e5, ser det litt bedre ut? Eller er den fremdeles som kopiert fra who ever?\n\nSkjult ID med pseudonym -m- s\u00f8. 7 okt. 2012 22:17  \n\nDu er s\u00e5 flott atte n\u00e5 ble bildet bra ogs\u00e5. Jeg syns ikke du trenger noe annet bilde for du ser veldig s\u00f8t ut. Kombinert med profilteksten s\u00e5 hadde jeg absolutt sendt melding hadde jeg v\u00e6rt gutt :)\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:18  Privat melding \n\nKampsport er jo den tingen som kan f\u00e5 deg til \u00e5 skille deg ut fra \"alle\" de andre :) Ville absolutt hatt med det. De som leser profilteksten vil da mer sannsynlig finne en fellesinteresse man kan starte med eventuellt.  \n  \nOg som over anbefales \u00e5 la andre ta bilde av deg. Helst mange, s\u00e5 blir man mer komfortabel med kamera etterhvert.. fikk en kamerat til \u00e5 ta bilder, og m\u00e5tte vel ta 50-60 stk f\u00f8r det begynte \u00e5 se naturlig ut ( stivt/tilgjort smil p\u00e5 bilder stort sett.. )  \n  \nKunne ikke se noen grunner til at du skulle f\u00e5 s\u00e5 mange useri\u00f8se, men det sp\u00f8rs jo hva man legger i ordet useri\u00f8se da :)\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 22:23  \n\nStudentMor: \"Hvis jeg f\u00f8ler meg fresh og \"modig\" en dag skal jeg h\u00f8re om noen kan ta et bilde av meg. Men da m\u00e5 jeg ha en superbra dag\\! \" Kjenner meg igjen. Du er ikke alene om akkurat det \u00e5 bli tatt bilde av.  \nKanskje en mulighet er \u00e5 skrive bittelitt om det i profilen din. Som en enkel og lett humoristisk tvist\\! (hvis du synes profilbildet ikke passer helt that is).\n\nSkjult ID med pseudonym HerrFekt s\u00f8. 7 okt. 2012 22:26  \n\nDet siste der var faktisk ingen dum id\u00e9.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:37  Privat melding \n\nOkey, kampsport med i profilteksten.  \nTakk for hjelpen folkens\\! Kanskje det funker :)  \nSkal vurdere dette med bilde. Er jo lik meg p\u00e5 bildet, men det kunne sikkert ha v\u00e6rt klarere. Har en kompis som er fotograf ;) We\\`ll see\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinne s\u00f8. 7 okt. 2012 22:40  \n\nIngen som reagerer p\u00e5 nicket ditt da?  \n  \nAlt som har med student/studine og mor. Gutter er rare. I alle fall eldre menn.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:44  Privat melding \n\nIkke noe riv ruskende galt med bildet ditt, bare s\u00e5 det er sagt, men \u00e5 eksperimentere litt er aldri dumt. Du vil fort se hva som gir best uttelling.  \nMer utfyllende profiltekst n\u00e5, men hva med \u00e5 putte enkelte av punktene om deg selv under interesser for \u00e5 fylle ut litt mer der? Du skriver at du brenner for kampsport, noe som tross alt gj\u00f8r det til en interesse.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:45  Privat melding \n\nNicket? Tror du?\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:47  Privat melding \n\nNeh, skriver jeg at jeg brenner for kampsport? Skriver at jeg trener det fordi det er g\u00f8y? Men jada, det er en interesse :) Kan sikkert putte det der i stedefor hvis det virker bedre?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:51  Privat melding \n\nAh, blanda kanskje sammen her. Vel, vel, poenget st\u00e5r ved lag. Ikke ta det jeg sier for god fisk, jeg tenker bare h\u00f8yt her (og det er slettes ikke alltid til \u00e5 stole p\u00e5).\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 7 okt. 2012 22:54  Privat melding \n\nTenk h\u00f8yt\\! Det er jo det jeg har bedt om ;)  \nHar gjort noen endringer, s\u00e5 f\u00e5r vi se. Kanskje det rett og slett slutter \u00e5 tikke inn meldinger ogs\u00e5 :P Mitt inntrykk er at det er mange menn/gutter som bruker denne siden som et sted hvor de kan plukke opp damer for \u00e5 f\u00e5 seg litt. Uten at de trenger \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 byen. Overraskende mange utrolige meldinger jeg har f\u00e5tt her inne ;)  \n  \nHa en super natt folkens\\!\n\nN\u00e5 er ikke jeg gutt,men kan jo dele litt sm\u00e5inntrykk; i starten p\u00e5 det du skriver virker det nesten som om du ikke har tid til noe eller noen andre pga barna dine og du presenterer barna dine og tidsn\u00f8den f\u00f8r du i det hele tatt presenterer deg selv. Selvsagt skal de nevnes, men det er jo du som skal \"kj\u00f8pes\" her ;)  \n  \nKutt ogs\u00e5 gjerne ut f\u00f8rste setning med \"er ikke s\u00e5 flink til dette her jeg..\" eller hva det no var det sto. Ingen er flinke til det- ellers hadde de ikke v\u00e6rt her\\!  \n  \nEllers er jeg tilhenger av smile-bilder, og gjerne mange forskjellige som kan vise litt mer av hvem du er og hva du driver med.. Gi barna kontroll over digitalkameraet, s\u00e5 dukker det sikkert opp noe brukandes\\!\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 22:56  \n\nHa en super natt du ogs\u00e5 StudentMor\\!\n\nSkjult ID med pseudonym -m- s\u00f8. 7 okt. 2012 22:58  \n\nDet med \u00e5 gi barna kamera er egentlig en god ide kan bli litt forskjellige bilder da :P :)  \n  \nNatta ja \\!\n\nIjUkulele : takk\\! Skal sette meg ned i morgen i litt mer v\u00e5ken tilstand og formulere meg litt bedre.  \nSkal f\u00e5 ungene til \u00e5 knipse masse bilder av meg, s\u00e5 f\u00e5r vi se om det dukker opp noe som ser greit ut ;)  \n  \nO\\_o: takk skal du ha, jeg sovner nok p\u00e5 flekken ;)\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o s\u00f8. 7 okt. 2012 23:27  \n\n:)\n\nSkjult ID med pseudonym Dizzy s\u00f8. 7 okt. 2012 23:45  \n\n@ studentmor. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 skrive med deg en gang og jeg er en seri\u00f8s fyr, men fikk ikke mye repons :P\n\nN\u00e5r var det Dizzy? Pr\u00f8v \u00e5 skriv til meg igjen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d3dfe5c-5413-4140-a451-50ab97d64a81"}
{"url": "https://snl.no/Globularia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:22Z", "text": "# Globularia\n\n    lat. 'liten kule'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    kuleblomst\n\nGlobularia, planteslekt i maskeblomstfamilien.\u00a031 arter med utbredelse fra S\u00f8r-Europa til Sentral-Asia. Urter eller halvbusker med sm\u00e5, toleppede blomster i tette hoder eller korte aks. *G. alypum* er en viktig og karakteristisk busk i middelhavslandene. *G. vulgaris* har en nordlig utpost p\u00e5 \u00d8land og Gotland.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Globularia. (2015, 29. desember). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Globularia.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daf7d29f-bef2-46c9-98d3-f583000e234c"}
{"url": "http://www.himolde.no/studier/MasterofScienceinEngineeringLogistics/Sider/Kursvirksomheten/G%C3%A5rden-som-ressurs---Grunnmodul.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:54Z", "text": "# G\u00e5rden som ressurs\n\nAv: Nerland \u00d8ystein | Publisert: 06.11.2013 15:35:41\n\n\u200b**\u00c5 bruke g\u00e5rden som ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, oppl\u00e6ringsarena eller som en alternativ dag, har eksistert i over 10 \u00e5r og utviklet seg i ulike retninger. Sammen med denne utviklingen har ogs\u00e5 behovet for studietilbud, knyttet til ulike tema, blitt st\u00f8rre.**  \n\n**H\u00f8gskolen i Molde har utviklet et studiekonsept hvor g\u00e5rden som ressurs er utgangspunktet. Studiekonseptet er moduloppbygd og best\u00e5r s\u00e5 langt av fire moduler, en grunnmodul og fire fagspesifikke moduler. Hver modul er p\u00e5 5 studiepoeng. Grunnmodulen \"G\u00e5rden som ressurs\" er grunnlaget for \u00e5 kunne ta de fagspesifikke modulene.**\n\n\u200b  \n  \n\n## \u00a0G\u00e5rden som ressurs - Grunnmodul (5 studiepoeng)\n\n\u200b**Organisering av studiet**  \nStudiet er organisert fra H\u00f8gskolen i Molde og har to samlinger \u00e0 to dager. I tillegg er det forberedelser og arbeidskrav f\u00f8r f\u00f8rste samling. Samlingene er lagt til H\u00f8gskolen i Molde.  \n\n**M\u00e5lgruppen**\n\n  - G\u00e5rdbrukere\n  - Personer fra offentlig eller privat sektor som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av g\u00e5rden som ressurs (utdanningssek  \n    toren, helse- og sosialsektor, NAV m.fl.).  \n\n**Opptakskrav**  \nDet kreves generell studiekompetanse, eller realkompetanse, for \u00e5 f\u00e5 skrevet ut vitnem\u00e5l. For den som ikke har dette, skrives det ut kursbevis. Ett studiebes\u00f8k p\u00e5 en Inn p\u00e5 tunet g\u00e5rd m\u00e5 gjennomf\u00f8res f\u00f8r f\u00f8rste samling. Det er en fordel, men ikke n\u00f8dvendig, at kursdeltakerne m\u00f8ter som samarbeidende par (f.eks. bonde/sykepleier, bonde/vernepleier, bonde/l\u00e6rer). Dette fordi det skal utarbeides en skisse til et prosjekt til f\u00f8rste samling, her vil det v\u00e6re en fordel om det har v\u00e6rt kontakt mellom en gardbruker og en fagperson fra offentlig/privat sektor.  \n\n**Faglig innhold**  \nGrunnmodulen fokuserer p\u00e5 tenkning knyttet til ideen om garden som ressurs. Tema og begrep som er viktig n\u00e5r en skal forholde seg til menneske som treng oppl\u00e6ring/st\u00f8tte/hjelp blir fokusert sammen med rammefaktorer som m\u00e5 v\u00e6re til stede for at en kan bruke garden som l\u00e6ringsarena eller et trygt og godt sted \u00e5 v\u00e6re. Det skal foretas en analyse av gardens/prosjektets sterke og svake sider. \u00d8konomi, avgifter og forsikringer vil ogs\u00e5 v\u00e6re tema. Arbeidsinnsats ca. 4 uker - 5 studiepoeng.  \n\n**Tema**\n\n  - Garden som ressurs - Inn p\u00e5 tunet som id\u00e9\n  - Garden som formidler av kultur og historie\n  - Mestring - et sentralt begrep\n  - Kommunikasjonsprosessen og anvendt kommunikasjon\n  - Relasjonskompetanse/sosial kompetanse\n  - Meining og meiningsgivende aktiviteter\n  - Konflikt- og krisel\u00f8sning\n  - Rammevilk\u00e5r for \u00e5 kunne bruke g\u00e5rden som ressurs for ulike grupper\n  - SWOT- analyse (analyse av sterke og svake side ved garden/prosjektet)\n  - \u00d8konomi og kontrakter\n  - \u00d8konomi/forsikring\n  - Veildning p\u00e5 eget prosjekt\n  - Oppgaveskriving\n\n**L\u00e6ringsutbytte**  \nEtter gjennomf\u00f8rt modul skal studenten:\n\n  - ha kunnskap om Inn p\u00e5 tunet som ide, hvordan garden kan formidle kultur og historie og v\u00e6re arena for  \n    aktiviteter som gir meining\n  - ha kunnskaper om rammefaktorer knytt til det \u00e5 bruke garden som ressurs\n  - ha reflektert over sterke og svake sider knytt opp mot eget prosjekt\n  - ha kunnskap om kommunikasjonens og relasjonens betydning for mennesker og anvendelse i egen samhandling\n  - ha kunnskap om begrepene mestring og mening og disse begrepers betydning i Inn p\u00e5 tunet konseptet\n  - kunne anvende tema fra undervisninga i planlegging av eget prosjekt\n  - ha aktuell kunnskap om \u00f8konomi, skatt og forsikring\n  - kunne presentere eget prosjekt  \n\n**Arbeids- og vurderings former**  \nStudiet benytter seg av ulike undervisningsmetoder. Det vil blant annet v\u00e6re forelesninger, gruppearbeid, studiebes\u00f8k og selvstudie med tilknyttede arbeidskrav. Det er obligatorisk oppm\u00f8te p\u00e5 alle samlinger. Eventuelle dagsfrav\u00e6r m\u00e5 avtales p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n\n**Arbeidskrav**  \nF\u00f8r f\u00f8rste samling:\n\nDet skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt et studiebes\u00f8k p\u00e5 en \"Inn p\u00e5 tunet\" gard.\n\nI forbindelse med f\u00f8rste samling:\n\nSkisse til et prosjekt (eventuelt i samarbeid med \"partner\") skal presenteres med en power-pointpresentasjon.  \n\n**Eksamen**  \nProsjektplan og brosjyre:  \nHver student (eventuelt i studentpar) utvikler sitt prosjekt med utgangspunkt i den enkelte g\u00e5rds ressurser. Det utarbeides en prosjektplan (se egne retningslinjer) som skal vise bruk av teori fra grunnkurset G\u00e5rden som ressurs. I tillegg utarbeides en brosjyre for prosjektet (se egne retningslinjer).\n\n## \u00a0Praktisk informasjon\n\n**Tidspunkt planlagte samlinger**  \nGrunnmodul G\u00e5rden som ressurs:  \nF\u00f8rste samling: Mandag 30. speptember og tirsdag 1. oktober  \nAndre samling: Mandag 28. okotber og tirsdag 29. oktober  \n\n**Prisinformasjon**  \nKursavgiften er p\u00e5 kr. 5.800,-,\n\npluss lovp\u00e5lagt semesteravgift p\u00e5 kr. 695,-  \n\nOppstart av kurset forutsetter minimum 15 deltakere.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b4f022-3bc5-44ac-9673-6dc34814af73"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Massiv-lesermotstand-mot-salt-232546b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:33Z", "text": "# Massiv lesermotstand mot salt\n\nStein Erik Kirkeb\u00f8en\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:05\n\nPublisert: 24.jan.2010 00:07\n\n  - \n    \n     G\u00e5rsdagens oppslag i Aftenposten fenger de bil\\\u2013 og vei- interesserte.  FOTO: TOM A. KOLSTAD \n\nDebatten om veisaltets velsignelse \u2013 eller forbannelse \u2013 raser p\u00e5 aftenposten.no. Men det er veldig langt mellom dem som priser saltet.\n\nSkal vi d\u00f8mme ut fra reaksjonen p\u00e5 aftenposten.no, er det overveldende oppslutning blant bilistene om at vi m\u00e5 bli kvitt veisaltet, og f\u00e5 tilbake vinterveiene. Eller har vi en taus majoritet som er s\u00e5 godt forn\u00f8yd med veisaltingen at de ikke har noe behov for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8p for sine meninger. Kanskje har Bedreviter rett i at ogs\u00e5 skeptikerne ville grepet til saltkaret, hvis de hadde hatt ansvar for vintervedlikehold av norske veier?\n\n## Bare menn.\n\nUt fra navnene debattantene opererer med, ser det ut til at det bare er menn som er opptatt av veisalting.\n\nHer f\u00f8lger et ganske representativt utvalg av de som har kastet seg ut i diskusjonen s\u00e5 langt:\n\n**Vidar:** \u2013I Norge brukes det mye salting, men sn\u00f8en blir ikke fjernet. Dermed oppst\u00e5r det et slapsef\u00f8re som er farligere enn om det ikke hadde v\u00e6rt saltet.\n\n**Inge:** \u2013Salting er estetisk stygt, det er hyggeligere \u00e5 ha vinterf\u00f8re. Sikkerhet er ikke alt, vi er tilpasningsdyktige og farten vil alltid styres av forholdene. Ulogisk \u00e5 jobbe for lavere fart samtidig som veiene tilrettelegges for h\u00f8y fart. F\u00e5 slutt p\u00e5 saltingen\n\n**Tor:** \u2013Hvis man skal salte, m\u00e5 man salte alle veier i distriktet. helt inn til hver eneste garasje og g\u00e5rdstun, hvis ikke blir det glattere p\u00e5 sm\u00e5veiene fordi bildekket er forurenset med salt. Da blir nok ikke salting s\u00e5 billig allikevel ...\n\n**Jon:** \u2013Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bruke alt saltet, hvis veiene blir br\u00f8ytet skikkelig. Er s\u00e5 lei av \u00e5 se saltbilen komme kj\u00f8rende bare det begynner \u00e5 sn\u00f8 litt\\! Det f\u00f8rer bare til slapsete/r\u00e5tten sn\u00f8 som lager farlige situasjoner. Pr\u00f8v ett \u00e5r uten salt men med og bedre br\u00f8yting, s\u00e5 f\u00e5r dere se at det kan bli bedre\\!\n\n**Sj\u00e5f\u00f8r:** \u2013Salting av norske veier gir en falsk trygghet. Under den strenge kuldeperioden ble det ikke saltet, og E6 var meget glatt til tider. Men jeg tror ikke det skjedde noen alvorlige ulykker\n\n**Halvor:** \u2013Jeg har kj\u00f8rt bil i over 30 \u00e5r, og det har aldri v\u00e6rt glattere enn etter at man startet \u00e5 salte veiene v\u00e5re. Temperaturene i v\u00e5r region egner seg ikke for salting.\n\n**Roy:** \u2013Hvorfor ikke bruke sand isteden? Det er vel fordi det koster penger \u00e5 rydde bort sanden etterp\u00e5. I dagens Norge er det viktigere \u00e5 spare kostnader enn menneskeliv\\!\n\n## Modig maur.\n\nEn som kaller seg Bedreviter, er nesten alene p\u00e5 debattforumet om \u00e5 uttrykke forst\u00e5else for saltbruken p\u00e5 norske veier. Han irriterer seg over meddebattantene: \u2013Jeg er sikker p\u00e5 at hvis noen av dere tok p\u00e5 dere jobben med vintervedlikeholdet, ble det saltet av dere ogs\u00e5. Det er raskt, effektivt og gir gode resultater , skriver Bedreviter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1814e41-08e4-46b4-b6f5-aa3584032002"}
{"url": "https://test.no/samsung-galaxy-tab-s-105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:33Z", "text": "# Samsung Galaxy Tab S 10.5\n\nGalaxy Tab S 10.5 f\u00e5r mye skryt for en perfekt skjerm, et sv\u00e6rt godt batteri, samt at nettbrettet er tynt og lett. Flere testkilder skulle derimot \u00f8nske at ytelsen og designet var hakket bedre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec7b98a4-ac86-4caf-9419-b3abb3ff613b"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/24290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:57Z", "text": "Oppgaven kartlegger hendelsene under aksjonen \"Et sted \u00e5 v\u00e6re\" ved Vaterland skole i Oslo, april 1969. Den tar for seg b\u00e5de det faktiske forl\u00f8pet; aksjoner, arrangementer, deltagere og debatter, i tillegg til \u00e5 se p\u00e5 de ulike deltagernes opplevelser og mentalitetserfaringer. Oppgaven tar ogs\u00e5 for seg hvilke p\u00e5virkninger aksjonen hadde p\u00e5 de aktive, og ogs\u00e5 p\u00e5 ulike deler av samfunnet i tiden som fulgte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e0d084e-c86d-42f6-8114-ba73bc6ed940"}
{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Studier-i-informatikk/Masterprogram-i-informatikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:06Z", "text": "Ferdige kandidatar skal ha f\u00e5tt solid, vitskapleg fundert kunnskap om og kompetanse i informatikk. Du skal ha f\u00e5tt ei god innf\u00f8ring i vitskaplege arbeidsm\u00e5tar og trening i sj\u00f8lvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppg\u00e5ver. Du vil ha utvikla spisskompetanse innan eitt fagomr\u00e5de samt god oversikt over andre fagomr\u00e5de.  \n\n#### Oppbygging av studiet\n\n \nMasterprogrammet i informatikk omfattar:\n\n1\\) Eit sj\u00f8lvstendig vitskapleg arbeid (masteroppg\u00e5ve) med eit omfang p\u00e5 60 studiepoeng. I nokre av studieretningane kan ein ogs\u00e5 velje korte oppg\u00e5ver med eit omfang p\u00e5 30 studiepoeng, spesialpensumet blir da auka med 30 studiepoeng.\n\n2\\) Emne/spesialpensum p\u00e5 60 studiepoeng (90 studiepoeng ved kort oppg\u00e5ve) som er utarbeidd i samr\u00e5d med rettleiaren\n\n  \nEit masterprogram med start om hausten ser slik ut:\n\ns= semester sp= studiepoeng\n#### Masteroppg\u00e5ve\n\nI samr\u00e5d med rettleiaren din skal du velje tema for ei masteroppg\u00e5ve tilsvarande 60 studiepoeng. Saman skal de utarbeide ei prosjektskisse som inneheld viktige milep\u00e5lar for arbeidet med oppg\u00e5va. **** \n\n#### Yrkesvegar\n\nIKT-teknologi blir i stadig aukande grad ein basisteknologi i all n\u00e6ringsverksemd og forvalting, og v\u00e5re kandidatar er sv\u00e6rt etterspurde til vedlikehald og utvikling av IT-system. Mange f\u00e5r seg ogs\u00e5 jobb innan IT-industrien eller innan forsking og h\u00f8gare utdanning.\n\n\u00a0\n**Opptaksgrunnlag**\n\nBachelorgrad fr\u00e5 Institutt for informatikk eller annan utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk (merk at Bachelor i informatikk har eigne krav til matematikk- og informatikkinnhald). Talet p\u00e5 studieplassar er avgrensa, og opptaket blir regulert p\u00e5 basis av karakterar.\n\n## Forkunnskaper\n\n  \n\nFor opptak til masterstudiet krevst normalt C eller betre i snittkarakter p\u00e5 spesialiseringa i bachelorstudiet. I siste opptak fekk alle kvalifiserte s\u00f8kjarar tilbod om studieplass. \n\n  \n## Studiepoeng\n\n  \n120 Studiepoeng  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "454d61c7-6775-4749-b174-963ce6cb20bc"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010749611/micra-multi-tools", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:23Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nLeatherman Micra er v\u00e5rt mest popul\u00e6re mini-verkt\u00f8y og brukes blant annet av sportsfiskere, hobbyut\u00f8vere og de som setter pris p\u00e5 den beste fj\u00e6rede saksen p\u00e5 markedet. At den passer p\u00e5 n\u00f8kkelknippet er bare \u00e9n av de tingene som gj\u00f8r Micra unik. Ti nyttige verkt\u00f8y er pakket inn i en liten, lett Leatherman. Perfekt for fiskevesken, lommen, h\u00e5ndvesken, magevesken eller sysakene.  \n  \nVerkt\u00f8y:  \n\\- Saks  \n\\- Neglefil  \n\\- Neglerengj\u00f8rer  \n\\- Pinsett  \n\\- 20HC Kniv  \n\\- Ekstra liten skrutrekker  \n\\- Medium skrutrekker  \n\\- Flat/Phillips skrutrekker  \n\\- Linjal (4,7 tum / 12,0 cm)  \n\\- Flaske\u00e5pner  \n  \n\\- N\u00f8kkelringfeste  \n\\- Laget av rustfritt st\u00e5l  \n\\- 25 \u00e5rs garanti\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d5ec1f8-7b3c-48f9-9834-1192bf146713"}
{"url": "http://docplayer.me/4308487-Piano-usikkerhetsstyring-i-statsbygg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:21Z", "text": "9 Denne rapporten er skrevet av stud. techn. Anders Magnus L\u00f8ken og Thorvald Gil Oliu Moe og utgj\u00f8r tiende semester ved Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU). Rapporten teller 30 studiepoeng og avslutter sivilingeni\u00f8rstudiet ved NTNU. Rapporten omhandler praktisk usikkerhetsstyring i gjennomf\u00f8ringsfasen p\u00e5 st\u00f8rre byggeprosjekter, og er utf\u00f8rt i samarbeid med Statsbygg (SB) og Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP). Vi \u00f8nsker \u00e5 rette en s\u00e6rlig takk til veiledere Agnar Johansen, Siw-Hege A. Gundersen og Per Roar Nordby for givende diskusjoner, god oppf\u00f8lging og veiledning under arbeidet. Foruten veiledere er det mange andre som fortjener en stor takk for at resultatet har blitt som det har blitt. I Statsbygg vil vi f\u00f8rst og fremst takke Roar Bjordal ved operaprosjektet som i praksis har fungert som v\u00e5r fjerde veileder, Tor \u00c5ge Berg med hjelp til blekk & papir, \u00d8ivind Christoffersen for et drivende engasjement, videre Hilde Nordskogen, Lars Hoberg, Haakon Gr\u00f8nn\u00e6ss, Sverre Ellingsen, Nils Anders Hellberg, Morten Raugstad, Kristin Fevang, Erling Nordsj\u00f8, Svein Lumkj\u00e6r Andersen, Martin Haanes, Stig P. Pettersen, Olav V\u00e6hle, \u00d8ivind Svilosen og Unni Morken Gamborg, alle engasjerte medarbeidere i Statsbygg. John Arild Korsnes i forsvaret, Anders \u00d8ien i Metier, Are L\u00f8ken, Torill Rambj\u00f8r, Even Skirstad og Joakim Oliu Moe for st\u00f8rre og mindre bidrag som har lettet og motivert oss i v\u00e5rt arbeid. En stor takk til dere alle. Oslo 12. januar Anders Magnus L\u00f8ken Thorvald Gil Oliu Moe\n\n\n\n10\n\n\n\n11 Det er et \u00f8nske i st\u00f8rre prosjekter \u00e5 bedrive en mer aktiv usikkerhetsstyring. Det er derimot usikkert hva praktisk usikkerhetsstyring i store byggeprosjekter b\u00f8r inkludere. Masteroppgaven omhandler praktisk usikkerhetsstyring i gjennomf\u00f8ringsfasen p\u00e5 st\u00f8rre byggeprosjekter og er utf\u00f8rt i samarbeid med Statsbygg (SB) og Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP). Oppgavens leveranser skal bidra til \u00e5 skape klarhet i nevnte problemstilling, og er som f\u00f8lger: 1. Kartlegge hva norsk og internasjonal teori beskriver som praktisk usikkerhetsstyring. 2. Kartlegge hvilke krav SB stiller til sine prosjekter mht. usikkerhetsstyring og praksis i de utvalgte caseprosjektene. 3. Vurdere praksis mot teorien i et rammeverk for vurdering. 4. Utvikle en prosess og en modell for praktisk usikkerhetsstyring med klare retningslinjer og rutiner. Punkt \u00e9n blir belyst gjennom et litteraturstudium. I punkt to blir Statsbyggs praktiske h\u00e5ndtering av usikkerhet i prosjektgjennomf\u00f8ringsfasen konkretisert gjennom observasjoner og intervjuer. I punkt tre blir praksis vurdert mot teorien i et rammeverk for vurdering. Deretter blir informasjonen i punkt fire systematisert til en prosess og en modell med tilh\u00f8rende retningslinjer for praktisk usikkerhetsstyring PIANO. Ettersom de fleste forhold i et prosjekt er usikre, forblir usikkerhetsstyring et vidt begrep. Begrepets mangel p\u00e5 klar avgrensning medf\u00f8rer at det i caseprosjektene er stor interindividuell variasjon i fortolkning og anvendelse. Funnene fra praksis viser at usikkerhet blir fanget opp gjennom den daglige driften og diskutert i prosjektm\u00f8ter. Formidling av styringsinformasjon til prosjekteier mht usikkerhet skjer normalt gjennom m\u00e5nedlig rapportering. Usikkerhetsstyringsprosessen er ikke formalisert i Statsbygg, og det synes \u00e5 v\u00e6re opp til den enkelte prosjektleder \u00e5 finne en egnet metode for \u00e5 h\u00e5ndtere den usikkerhet prosjektet m\u00f8ter i gjennomf\u00f8ringsfasen. Det er ogs\u00e5 funnet at mulighetssiden av usikkerhet per i dag ikke blir tilfredsstillende bearbeidet i Statsbyggs prosjekter. Tilsvarende gjelder definering og oppf\u00f8lging av tiltak. Det konkluderes med at da kunnskap om den praktiske delen av usikkerhetsstyringen virker \u00e5 sitte i prosjektmedarbeidernes hoder, er det viktig for Statsbygg \u00e5 tilrettelegge slik at den enkeltes kunnskap blir tilgjengelig og anvendelig for andre. Man b\u00f8r i den sammenheng bygge opp systemer for oppl\u00e6ring og erfaringsutveksling p\u00e5 arbeidsplassen. Medarbeidere b\u00f8r se seg selv som en del av en verdikjede, hvor det er like viktig \u00e5 tilrettelegge for andre,\n\n\n\n12 som det er \u00e5 tilrettelegge for eget arbeid. Hvert ledd i verdikjeden b\u00f8r defineres i forhold til det \u00f8verste ledd, som er organisasjonens m\u00e5lsetninger og forventninger. Statsbygg har et forbedringspotensial p\u00e5 usikkerhetsstyring, og har igangsatt arbeidet med \u00e5 innf\u00f8re en enhetlig metode for h\u00e5ndtering av usikkerhet i prosjektene. Prosjektene vil i tiden fremover bli viktige bidragsytere for at dette kan finne sted. Styringen av hvert enkelt prosjekt b\u00f8r kunne akkumuleres og rapporteres p\u00e5 en m\u00e5te som gir mening og verdi for andre enn prosjektet selv. PIANO kan bidra til dette gjennom \u00e5 systematisere arbeidet. Konklusjonene og funnene i oppgaven vurderes ut fra et snevert grunnlag som ikke er representativt nok til \u00e5 trekke en generell konklusjon som omfatter alle prosjekter i regi av SB. Rammeverket for vurdering anser vi derimot til \u00e5 v\u00e6re generaliserbart ut over prosjekter i regi av Statsbygg. Tilsvarende inneholder PIANO-prosessen og -modellen en systematikk for akkumulering av styringsinformasjon som ogs\u00e5 kan gi verdi til fremtidige og eksisterende Statsbygg prosjekter.\n\n\n\n13 One premise for this paper is that more active risk management is sought during the implementation of large projects. There is however, uncertainty as to what this risk management in larger engineering projects, should include. This research paper discusses applied risk management during the implementation phase of large engineering projects. It is created in collaboration with Statsbygg (SB) and Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP). The outcomes of this paper will attempt to shed some light on this issue and include: 1. Determine how Norwegian and international theory define applied risk management. 2. Determine what requirements Statsbygg set in their projects with respect to risk management and applied implementation in the case projects chosen. 3. Compare applied implementation and theory and evaluate the differences between the two in a framework for evaluation. 4. Develop a process and a model for applied risk management, with clear guidelines and routines. Point one will be discussed through a study of existing research on the subject. Point two will cover Statsbygg s applied risk management during their projects implementation stages, supported by observations and interviews. Point three will compare applied implementation and theory and evaluate the differences between the two in a framework for evaluation. The analyzed information will in point four be systemized and a process and a model for applied risk management will be presented PIANO. As most circumstances in a project are uncertain risk management remains a wide concept. The lack of demarcation cause intraindividual variation in interpretation and application of the concept in the case projects. The findings show that risk management is an integrated part of the everyday work done by the project team members. Uncertainty is addressed daily and discussed during project meetings. Information pertaining risk management is communicated through the monthly rapport. The process of managing risk is not formalized at Statsbygg, and it seems that the project managers are individually responsible for finding a suitable way of dealing with the uncertainties facing the various projects during their implementation stages. Findings also show that Statsbygg today, does not satisfactorily consider the potential inherent in uncertainty. The conclusion is that because knowledge about the practical part of risk management seems to be in the minds of project team members, it becomes\n\n and Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP). The outcomes of this paper will attempt to shed some light on this issue and include: 1.\")\n\n14 important for Statsbygg to systemize a way of making that knowledge available and functional for others. A step in this direction is to develop systems for training and experience transfer in the workplace. Project members should consider themselves as a part of a value chain where it is as important to provide for others as it is to provide for ones own work. Each link in the value chain should be defined in relation to the final link, which is the organizations goals and expectations. Statsbygg has a potential to improve risk management and has started a process of developing a unified method for managing project uncertainties and risks. The Projects themselves will be important contributors to the creation of such a system. The decisions and steps taken to deal with uncertainty in each individual project should be collected and incorporated an made accessible to all future project managers as well as to others to whom the information is valuable. PIANO can contribute to exactly this, as it will systemize the work. The conclusions and findings presented in this paper are based on a study of a sample too small and a scope too narrow to be statistically significant. It is therefore not possible to draw general conclusions about all of Statsbygg s projects. We do however, judge the evaluation framework used to be generally applicable beyond the case studied. The PIANO-process and model incorporate a system for collecting and sharing information about how uncertainty has been dealt with in past projects so that future Statsbygg project managers can benefit from- and continue to contribute to PIANO.\n\n\n\n\n\n21\n\n22 Denne masteroppgaven vil avslutte sivilingeni\u00f8rstudiet ved NTNU og teller 30 studiepoeng. Oppgaven omhandler praktisk usikkerhetsstyring og ble utf\u00f8rt i n\u00e6rt samarbeid med Statsbygg (SB) og NSP. Den ble gjennomf\u00f8rt som et selvstendig prosjekt, og innbefatter forstudium, fremdrifts- og avviksrapporter. Oppgaven ble knyttet til et forskningsprosjekt under utvikling med det forel\u00f8pige navnet Praktisk Usikkerhetsstyring (PUS). Forskningsprosjektet vil dersom realisert, bli sponset av Norges forskningsr\u00e5d, og bli drevet av NSP, Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) og NTNU. Intensjonen er at PUS skal bidra til at fremtidens investeringsprosjekt blir bedre styrt og gjennomf\u00f8rt enn hva tilfellet er i dag. PUS har f\u00f8lgende resultatm\u00e5l: Utvikle standardiserte generiske metoder for usikkerhetsstyring i prosjekt som kan tilpasses prosjektets kompleksitet, st\u00f8rrelse og de ulike rollene i prosjektet. Utvikle retningslinjer for implementering av metodikken som er bransjespesifikk og rollespesifikk. Utvikle en praktisk h\u00e5ndbok som beskriver metodikken og utfordringen knyttet til praktisk usikkerhetsstyring p\u00e5 en pedagogisk m\u00e5te. Det skal utvikles grunnlag for et kompetansegivende kursopplegg som kan holdes i regi av de akademiske partnerne. De to f\u00f8rstenevnte m\u00e5lene sammenfalt med de m\u00e5lene vi hadde satt oss for oppgaven. Det betydde at vi hadde muligheten til \u00e5 bidra med verdifull kunnskap til dette forskningsprosjektet. SB \u00f8nsket for sin del \u00e5 forbedre eksisterende system for h\u00e5ndtering av usikkerhet i sine prosjekter. Det oppstod dermed enn vinn-vinn situasjon og det falt dermed naturlig \u00e5 benytte SB som case bedrift for utf\u00f8relsen av masteroppgaven. Det er ovennevnte problemstilling som ligger til grunn for den videre utf\u00f8relsen av masteroppgaven. Det er i dag vanlig \u00e5 gjennomf\u00f8re usikkerhetsanalyser i l\u00f8pet av forprosjektfasen p\u00e5 st\u00f8rre investeringsprosjekter. Hovedfokus har tradisjonelt v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5 estimere sluttkostnad ved \u00e5 estimere prisene p\u00e5 kostnadselementene som inng\u00e5r i prosjektet og usikkerhetsforhold som kan inntreffe, dette har tidligere v\u00e6rt oppfattet som tilstrekkelig usikkerhetsstyring. Det er et \u00f8nske i st\u00f8rre prosjekter \u00e5 bedrive en mer aktiv usikkerhetsstyring enn hva som er\n\n23 gjeldende praksis. Usikkerheten blir ikke eliminert ved at man har gjennomf\u00f8rt en usikkerhetsanalyse. Derimot kan gjennomf\u00f8rte usikkerhetsanalyser og prosessen rundt gi verdifulle bidrag til den videre styringen av usikkerheten dersom de blir h\u00e5ndtert riktig. Usikkerhetsstyring er ikke i like stor grad som usikkerhetsanalyser etablert som et begrep. Det er i dag ogs\u00e5 ulike oppfatninger av hva som inng\u00e5r i begrepet og hvordan det praktiseres i store investeringsprosjekter. Noen oppfatter usikkerhetsstyring som synonymt med \u00e5 gjennomf\u00f8re to eller flere kostnadsanalyser i l\u00f8pet av den tidlige fase av prosjektet, mens andre mener dette handler om \u00e5 etablere et styringsregime hvor man jobber aktivt med \u00e5 styre risiki som blir avdekket i usikkerhetsanalysen. Atter andre mener at usikkerhetsstyring skal gjennomsyre prosjektet fra start ti1 slutt og at b\u00e5de risiki og muligheter skal f\u00f8lges opp i alle faser av prosjektet, helt ti1 resultatm\u00e5let er n\u00e5dd. Denne oppgaven skulle belyse hva praktisk usikkerhetsstyring i store byggeprosjekter burde inkludere. Det skulle legges spesiell vekt p\u00e5 hvordan usikkerhetsstyringen kunne operasjonaliseres i en byggherreorganisasjon p\u00e5 en praktisk m\u00e5te. Videre skulle oppgaven gjennom rutiner belyse hvordan b\u00e5de usikkerhetens risiko- og mulighetsside kunne styres i gjennomf\u00f8ringsfasen i tre ulike prosjekter. Vi gjennomf\u00f8rte en interessentanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av v\u00e5re m\u00e5l. Denne er lagt ved forstudierapporten. Oppgavens interessenter vil v\u00e6re sensor, veileder, SB, NSP og Concept 1. Det er ogs\u00e5 en intensjon at den skal finnes interessant for andre som \u00f8nsker en innf\u00f8ring i emnet. Oppgaven har flere m\u00e5l. Dens hensikt er uttalt gjennom effektm\u00e5let, og de konkrete resultatene av arbeidet beskrives gjennom resultatm\u00e5lene. For en fullstendig oversikt over m\u00e5lene, med resultatindikatorer og identifiserte risiki, henvises det til skjema for m\u00e5lanalyse fra forstudien. Oppgavens hensikt effektm\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re kandidatene attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet. Dette s\u00f8kes oppn\u00e5dd gjennom opparbeidelse av kunnskap p\u00e5 et relevant fagomr\u00e5de og gjennom den erfaring arbeidet med en st\u00f8rre oppgave 1 Forskningsprogrammet Concept skal utvikle kunnskap som sikrer bedre ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer. Oppdragsiver er Finansdepartementet.\n\n24 kan gi. I tillegg eksisterte et uskrevet m\u00e5l om \u00e5 skille lag som venner ved prosjektinnlevering. Dette krevde felles forst\u00e5else for m\u00e5l, \u00e5pen kommunikasjon og et godt samarbeid. Det var ogs\u00e5 et m\u00e5l \u00e5 skape noe av verdi for SB i form av en modell for bedre styring av usikkerhet. Det samme bidraget var det et m\u00e5l \u00e5 gi til NSP, PUS, SINTEF, NTNU og CONCEPT. I et samfunnsperspektiv kunne man si at m\u00e5let var mer effektiv prosjektgjennomf\u00f8ring og s\u00e5ledes mer prosjekt per investert krone. Masteroppgaven danner naturlig nok ogs\u00e5 grunnlag for bed\u00f8mmingen av kandidatenes ferdigheter. Masteroppgaven skulle levere et selvstendig og originalt faglig bidrag i form av en modell, med tilh\u00f8rende retningslinjer, for praktisk styring av usikkerhet og en oversikt over gjeldende teori og praksis i utvalgte prosjekter innen 26. januar Et suksesskriterium var at modellen skal bli akseptert av SB og kunne testes ut i et prosjekt i regi av SB i l\u00f8pet av Delm\u00e5l 1: Kartlegge hva norsk og internasjonal teori sier om praktisk usikkerhetsstyring innen Delm\u00e5l 2: Kartlegge hvilke krav SB stiller til sine prosjekter mht. usikkerhetsstyring og hvilken praksis som regjerer p\u00e5 omr\u00e5det i de utvalgte caseprosjektene, innen Delm\u00e5l 3: Utvikle to spesifikke modeller, for praktisk usikkerhetsstyring, med klare retningslinjer, innen Delm\u00e5l 1 og 2 skulle bidra til at vi forsto hvorledes v\u00e5rt delm\u00e5l 3 skulle utformes. Gjennom delm\u00e5l 1 og 2 ville vi ha kartlagt hva norsk og internasjonal teori beskrev som praktisk usikkerhetsstyring, og hvilken styringsinformasjon som ettersp\u00f8rres og formidles p\u00e5 ulike organisatoriske niv\u00e5 i SB. Dernest ville vi kartlegge hvilken styringsinformasjon caseprosjektene etterspurte og formidlet. Dette skulle anskueliggj\u00f8re et tomrom som vi s\u00f8kte \u00e5 fylle med v\u00e5r modell. Vi antok at usikkerhetsanalysene, dersom innlemmet i et system, kan bidra med verdifull styringsinformasjon. Usikkerhetsanalysene er \u00e5 betrakte som bare \u00e9n av flere prosesser i prosjektet mht. usikkerhetsstyring, og ble i s\u00e5 m\u00e5te en del av v\u00e5rt delm\u00e5l 2.\n\n25 Oppgavens punkter ble tolket og vi foreslo enkelte endringer. Endringene ble gjort gjeldende etter avklaring med veiledere. Normale forbehold som tid til r\u00e5dighet, tilgjengelighet p\u00e5 personer og annet informasjonsmateriale ville naturlig nok gjelde. Vi \u00f8nsket \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re usikkerhetsstyring til et praktisk anliggende, men samtidig unnlate \u00e5 betrakte omkringliggende forhold som organisasjonskultur/-psykologi, hvordan man skal motivere de deltagende til \u00e5 anvende modellene og lignende. Det har allikevel blitt dokumentert i enkelte tilfeller, og andre utenforliggende forhold har ogs\u00e5 til en viss grad blitt ivaretatt. Under f\u00f8lger en gjengivelse av punktene i oppgaveteksten fra NTNU, vist i fargede felter, og kommentarer til punktene. Kandidatene skal belyse hva som b\u00f8r inng\u00e5 i praktisk usikkerhetsstyring p\u00e5 st\u00f8rre byggeprosjekter, b\u00e5de fra et teoretisk og et praktisk perspektiv. Styrker og svakheter med dagens praksis skal belyses. Kandidatene skal som et minimum belyse: Hva sier norsk og internasjonal litteratur om usikkerhetsstyring? Hvilke krav stiller Statsbygg til sine prosjekter og prosjektledere p\u00e5 omr\u00e5det? Hva er dagens praksis i Statsbygg her skal minimum praksis fra et normalprosjekt (med en investeringsramme mellom 50 og 500 mill kroner) og et st\u00f8rre prosjekt (med en investeringsramme p\u00e5 over 500 mill kroner) v\u00e6re belyst? Underpunkt 1: I dette la vi at b\u00e5de norsk og internasjonal litteratur p\u00e5 praktisk usikkerhetsstyring skulle presenteres. Underpunkt 2 og 3: Ordet omr\u00e5det som benyttes i oppgaveteksten tolket vi til \u00e5 v\u00e6re praktisk usikkerhetsstyring. Underpunkt 2 er betinget underpunkt 3. Med krav menes; hvilken styringsinformasjon som \u00f8nskes og samtidig er relevant for ulike organisasjonsniv\u00e5. Det var interessant \u00e5 vurdere i hvilken grad praksis i prosjektene bidro med den type styringsinformasjon. Etter en slik vurdering sto veien \u00e5pen for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan potensialet kunne utnyttes. Det kunne bl.a. vurderes om de krav SB stiller formelt til det enkelte prosjekt er tilstrekkelig for \u00e5 fremskaffe den relevante informasjon. Det kunne ogs\u00e5 vurderes om ledelsen har formulert sine behov konsist nok. Vi s\u00e5 for oss et scenarium som vist i Figur 1-1, der den stiplede streken var v\u00e5r avgrensing for underpunktene 2 & 3.\n\n26 Figur 1-1 Tolkning av punkt 1 i oppgaven Teori og praksis. Informasjonen som oppdrives p\u00e5 operativt niv\u00e5 (gjennom praksis i prosjektet) skal s\u00f8rge for tilstrekkelig med relevant styringsinformasjon p\u00e5 strategisk niv\u00e5 (hos ledelsen). Prosjektet har et smalere fokus p\u00e5 usikkerhetsstyring sett i forhold til det fokus ledelsen normalt vil ha. Det er viktig at praksis i prosjektene bidrar til at styringsinformasjonsbehovet ble realisert p\u00e5 samtlige niv\u00e5. For \u00e5 analysere om dette var praksis i SB var det dermed n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 i dybden og se p\u00e5 hvordan dette ble utf\u00f8rt i prosjektet Studentsenteret i Bergen (SiB), samt noe mer redusert granskning i Prosjekt nytt operahus (PNO) og prosjektet Statlig kontrollomr\u00e5de Svinesund (SKS). Besvarelsen av og refleksjonen rundt punkt 1 ble avgj\u00f8rende for videre arbeid da det krevde en klarlegging av det de ulike organisasjonsniv\u00e5ene etterspurte. Det er de krav vi oppfattet gjennom intervjuer b\u00e5de med toppledelsen, R- ledelsen og prosjektledelsen som dannet v\u00e5r referanseramme for den etterf\u00f8lgende vurderingen av praksis i prosjektene. De styrende dokumenter for det enkelte prosjekt skulle ogs\u00e5 bidra med f\u00f8ringer som kunne rettlede oss i v\u00e5rt arbeid. Det skal analyseres hva som er dagens praksis p\u00e5 usikkerhetsstyring fra minst \u00e9n annen bransje, enten olje og gass IKT/tele, samferdsel eller forsvarssektoren: Det skal legges vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive eventuelle forskjeller som avdekkes og hvilke elementer som vil kunne ha overf\u00f8ringsverdi til Statsbygg. Det skal legges spesiell vekt p\u00e5 \u00e5 avdekke hvordan det jobbes med \u00e5 avdekke og styre mulighetssiden av usikkerheten og hvordan man jobber med \u00e5 utnytte restfleksibilitet i gjennomf\u00f8ringsfasen.\n\n27 Hensikten med dette var \u00e5 bidra til \u00e5 skape nye ideer og innfallsvinkler mot \u00e5 n\u00e5 oppgavens hovedm\u00e5l en modell for usikkerhetsstyring og retningslinjer for denne. Dette punktet kunne tilf\u00f8re oppgaven verdifulle innspill. Mot slutten av arbeidet med oppgaven s\u00e5 vi for oss en kvalitetssikring av resultatene mot bedriften vi har hentet informasjon fra. Dette ble gjort gjennom et forum avholdt , jfr. Statusrapport 2. Kandidatene skal vurdere styrker og svakheter med de usikkerhetsanalyser som er blitt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 caseprosjektene opp mot etterf\u00f8lgende usikkerhetsstyring: Det skal belyses om usikkerhetsanalysene ga relevant styringsinformasjon og om de varierer med den metodiske tiln\u00e6rmingen som ble benyttet av r\u00e5dgiverne som utf\u00f8rte de ulike analysene. Styrker og svakheter skal kommenteres. B\u00e5de analyser initiert av Statsbygg og analyser utf\u00f8rt som en del av Statens kvalitetssikringsregime skal analyseres og kommenteres. Underpunkt 1: oppgaven begrenses til \u00e5 vurdere hvor tilfredsstillende analysene var, og hvilke metoder som ga de beste analysene sett i forhold til den p\u00e5f\u00f8lgende styringen. Hensikten var \u00e5 finne ut hvordan analysene skulle v\u00e6re for \u00e5 gi relevant input til den etterf\u00f8lgende styringen. Underpunkt 2: Her kunne det fremkomme et tydelig skille. Dett er et mye omdiskutert tema b\u00e5de internt og eksternt. Punkt 3. ble foresl\u00e5tt \u00e5 inng\u00e5 i delm\u00e5l 2. jfr. kapittel Delm\u00e5l, siste ledd. Det skal utvikles to spesifikke modeller/metoder for praktisk usikkerhetsstyring av investeringsprosjekt: Modell A skal dekke behov for standardprosjekter, dvs. prosjekt med en investeringsramme p\u00e5 mellom 50 og 500 mill kroner. Modell B skal dekke behov for megaprosjekter, dvs. prosjekt med en investeringsramme p\u00e5 over 500 mill kroner. Minst \u00e9n av modellene skal v\u00e6re p\u00e5 et slikt niv\u00e5 at de kan tas i praktisk bruk i de prosjektene som blir benyttet som case i oppgaven.\n\n28 Det skal utvikles klare retningslinjer for begge modeller og det skal minimum v\u00e6re angitt: En overordnet beskrivelse hvor det klart fremkommer hvilke prosesser, aktiviteter eller arbeidsoppgaver som inng\u00e5r i metoden. Hvilke dimensjoneringskriterier som b\u00f8r legges til grunn ved valg av usikkerhetsstyringsregime? Hvordan usikkerhetsstyringen skal organiseres i prosjektet med tilh\u00f8rende beskrivelse av roller? Hvordan modellen kan implementeres og tas i praktisk bruk? Oppgavetekstens punkt 4. og 5. ble sl\u00e5tt sammen. Dette da det opprinnelige punkt 5. ble oppfattet som et underpunkt for dette punkt 4. Dette punktet var syntesedelen av oppgaven. Etter en grundig analyse av forholdende i de tre foreg\u00e5ende punkter, ville det kunne utvikles en modell som ga merverdi for SB. Modellen skulle v\u00e6re praktisk og kortfattet og tydelig beskrive hvem som skal gj\u00f8re hva n\u00e5r. SB vurderer \u00e5 implementere kvalitetsstyringsstandarden NS-ISO Retningslinjer for kvalitetsstyring i prosjekter i sine prosjekter i l\u00f8pet av I denne standarden ligger det retningslinjer for usikkerhetsstyring. Det var \u00f8nskelig at modellen skulle tilfredsstille kravene i standarden, og kunne innf\u00f8res i SBs kvalitetssikringssystem PRORUT : Avgrensing og forbehold l\u00e5 til grunn for v\u00e5rt forslag til oppgavens struktur. Dette er illustrert i Figur 1-2. Figur 1-2 Oppgavens struktur Seksjon A innholder innledende ord om oppgaven. Herunder form\u00e5l, problemstilling og metode, det vil videre bli redegjort for arbeidsprosessen. Seksjon B danner det teoretiske grunnlag for oppgaven, herunder litteratur og funn fra SB. Denne seksjonen skal realisere delm\u00e5l 1 og danner grunnlag for den videre besvarelsen.\n\n29 I seksjon C presenteres funn fra SB, herunder de utvalgte prosjektene, inklusive usikkerhetsanalysene som er gjennomf\u00f8rt. Dette videref\u00f8res sammen med teori fra seksjon B til seksjon D, der har vi vurdert v\u00e5re funn. Herunder om dagens usikkerhetsstyring gir tilstrekkelig styringsinformasjon i forhold til hva PL, R-ledelse og toppledelsen krever samt en vurdering av hvilken styringsinformasjon usikkerhetsanalysene b\u00f8r formidle. Dette besvarer delm\u00e5l 2. Seksjonen danner grunnlaget for v\u00e5r modell. P\u00e5 bakgrunn av vurderinger i de foreg\u00e5ende seksjonene, er det i seksjon E utarbeidet en modell for praktisk usikkerhetsstyring som skal kunne implementeres i SB. Denne seksjonen realiserer i den forstand delm\u00e5l 3. Seksjon F er en oppsummering av alle v\u00e5re vurderinger og funn, og representerer en konklusjon for oppgaven. Vedlegg er samlet i seksjon G. Det har underveis dukket opp tema som ligger noe p\u00e5 siden av oppgavens innhold. Allikevel er dette tema som det har v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 formidle, enten fordi det setter leseren i stand til \u00e5 se oppgaven i en st\u00f8rre kontekst, fordi det st\u00f8tter opp om innholde i oppgaven, eller fordi det er et interessant tema for videre arbeid. Dette er plassert i opplysningsbokser p\u00e5 forskjellige steder i rapporten. Disse kjennestegnes av en gr\u00e5 bakgrunn. Vi valgte et eksplorerende design for v\u00e5r oppgave. Eksplorerende design omfatter normalt en skrivebordsunders\u00f8kelse, og en feltunders\u00f8kelse basert p\u00e5 en kvalitativ metode. I v\u00e5rt tilfelle var dette en unders\u00f8kelse av praksis i prosjekter p\u00e5 omr\u00e5det praktisk usikkerhetsstyring. Eksplorerende design anvendes hovedsaklig n\u00e5r problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller der klare hypoteser ikke lar seg oppf\u00f8re. Designet er s\u00e6rlig anvendelig i situasjoner hvor man st\u00e5r overfor et omr\u00e5de (praktisk usikkerhetsstyring) man \u00f8nsker \u00e5 kartlegge, og hvor man ikke har klart for seg hvorledes problemet skal analyseres. Eksplorerende designs oppgave er \u00e5 produsere kvalitative data som kan gi innsikt og/eller en helhetsforst\u00e5else av problemstillingen. \u00c5rsaken til dette ligger i at eksplorerende design baserer seg p\u00e5 ustrukturerte observasjoner av problemstillingen. Dvs. at man begynner \u00e5 studere et omr\u00e5de uten at man p\u00e5 forh\u00e5nd har utarbeidet en plan/oversikt over hva man skal studere. Man vet\n\n30 derfor ikke p\u00e5 forh\u00e5nd hva resultatet av observasjonene blir. Designet brukes derfor ofte som forunders\u00f8kelser, dvs. som en innledende unders\u00f8kelse for \u00e5 samle inn den informasjon man trenger for \u00e5 kunne g\u00e5 videre i en forskningsprosess. I v\u00e5rt tilfelle betyr dette at SB f\u00e5r satt fokus p\u00e5 omr\u00e5det og at de kan arbeide videre med v\u00e5rt materiale og videreutvikle det i kommende \u00e5r. Vi la vekt p\u00e5 de samme elementer som normalt inng\u00e5r i slike forunders\u00f8kelser: Oppsporing av relevant teori, litteratur, relevante data, etterlignbare instrumenter og opplegg; oppgavens f\u00f8rste del. Kontakt med informanter og andre ressurspersoner om hva de ville lagt vekt p\u00e5, hva de ville unders\u00f8kt selv ; intervjuer med eksterne interessenter Gjennomgang av relevant mediestoff, papers, tidsskrifter etc. Siden eksplorerende design baserer seg p\u00e5 ustrukturerte observasjoner oppn\u00e5dde vi en kontinuerlig l\u00e6reprosess. Vi beh\u00f8vde som nevnt ikke \u00e5 vente til alle dataene er innsamlet og analysert f\u00f8r vi l\u00e6rte noe av unders\u00f8kelsen vi hadde foretatt. Desto lenger vi studerte problemet, dess mer kunnskap fikk vi om problemstillingen. Oppgaven inneholdt en del punkter som var relativt uavhengige, men som skulle munne ut i et konkret forslag om forbedring av usikkerhetsstyringen i SB. Til denne type problemstilling var det fornuftig, if\u00f8lge Yin \\[14\\], \u00e5 bruke case. Case kommer av ordet casus og betyr det enkelte tilfelle. Oppgaven krevde at vi s\u00e5 p\u00e5 minst to prosjekt et stort (over 500 MNOK) og et normalt (under 500 MNOK). Vi valgte \u00e5 se p\u00e5 tre prosjekt ett stort og to normale. Vi benyttet to ulike datainnsamlingsmetoder. Et litteraturstudium hvor vi samlet inn sekund\u00e6rdata. Det vil si data som allerede er samlet inn eller produsert av andre til andre form\u00e5l (teori, papers, artikler, unders\u00f8kelser). Vi foretok ogs\u00e5 en feltunders\u00f8kelse ved at vi aktivt samlet inn prim\u00e6rdata gjennom intervjuer, diskusjoner, konferanser, m\u00f8ter. Feltunders\u00f8kelsens oppgave kan normalt betraktes som tredelt. Feltunders\u00f8kelsen skal beskrive et omr\u00e5de, forklare et omr\u00e5de eller forutsi et omr\u00e5de. Vi brukte begge innsamlingsmetoder grunnet den informasjonen vi var ute etter. En oversikt over intervjuer er vist i Tabell 1-1.\n\n31 Intervju Deltakere Rolle Dato Ledelsen i SB \u00d8yvind Christoffersen Adm. dir Hilde Nordskogen Siw-Hege Gundersen Dir. R Leder RP Annen bedrift Jon Arild Korsnes Prinsix, Forsvaret Prosjekt Nytt Operahus Roar Bjordal Prosjektdirekt\u00f8r Per Roar Nordby Prosjektstyring Svinesund Morten Raugstad Ass. PL Kontrollstasjon Lars Hoberg PL Studentsenteret i Bergen H\u00e5kon Gr\u00f8nn\u00e6ss PL Tabell 1-1 Intervjuer Ingen forskningsdesign er perfekt. Valg av forskningsdesign, metode og perspektiv vil alle p\u00e5virke forskningens gyldighet og p\u00e5litelighet. Ved kvalitative unders\u00f8kelser ligger feilkildene oftest i valg av problemstilling og hos intervjueren/observat\u00f8ren. Forutsatt at problemstillingen er riktig, ser vi p\u00e5 intervjueren (oss selv) som mulig feilkilde. V\u00e5r erfaring, kunnskap, kreativitet og innsikt i problemstillingen vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for forskningsresultatet. Dette utsagnet baserer vi p\u00e5 kunnskap om kommunikasjonsprosesser, der vi vet at budskapet kan forringes. I hvert ledd av denne prosessen kan det oppst\u00e5 feil, og m\u00e5ten vi tolker budskapet kan v\u00e6re annerledes enn det senderen hadde ment. For \u00e5 minimere slike feil brukte vi kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l, gjentagelser og intervjuer av flere personer om samme tema. Under bearbeidelsen av dataene vil det n\u00f8dvendigvis foretas noen forenklinger for \u00e5 gj\u00f8re stoffet h\u00e5ndterlig. Her kan nyanser forsvinne. Vi valgte av den grunn \u00e5 sende ut v\u00e5re notater fra intervjuene til korrekturlesing hos de som hadde v\u00e6rt involvert i intervjuene. Dette for \u00e5 sikre at vi hadde en felles oppfattelse av det som hadde fremkommet. V\u00e5r n\u00e6rhet til SB, veiledere og prosjektene gjorde at vi stadig kunne kvalitetssikre arbeidet ved \u00e5 stille supplerende sp\u00f8rsm\u00e5l og samtale med ulike interessenter. Ved et casestudium er det manglende n\u00e6rhet til kilden/objektet, i v\u00e5rt tilfelle de enkelte prosjekt, som kan sies \u00e5 v\u00e6re en svakhet. Det ble tatt utgangspunkt i prosjektets dokumenter, tidligere usikkerhetsanalyser og vurderinger samt foretatte intervjuer. Om dette ga et tilstrekkelig underlag kan diskuteres. Vi antar imidlertid at v\u00e5rt n\u00e6re samarbeid og avstemming med intervjuobjektene, veiledere og andre interessenter har bidratt til at vi har kunnet tegne et realistisk bilde av eksisterende praksis.\n\n32 Det faglige underlaget om praktisk usikkerhetsstyring er fremskaffet p\u00e5 ulike m\u00e5ter b\u00e5de gjennom informasjonss\u00f8k i databasene til universitetsbiblioteket/internett og konkrete innspill fra veiledere og andre fagpersoner. Utvalget benyttet er dermed \u00e5 anse som fornuftig. Det er gjennomg\u00e5tt en stor mengde litteratur av ulike sjangere. Kilder blir angitt etter beste evne selv om det i flere tilfeller har vist seg sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite opprinnelige opphav. Det gjelder s\u00e6rlig figurer og andre visuelle fremstillinger. Det blir derfor referert til kildene vi selv har nyttet, men s\u00e5 sant det er mulig er det fors\u00f8kt \u00e5 anvende prim\u00e6rkildene. Det ble spesifisert i oppgaveteksten at det skulle legges vekt p\u00e5 prosjektstyringen under utarbeidelsen av masteroppgaven. I masteroppgaven skulle vi selv v\u00e6re prosjektledere og veiledere og andre interessenter kunne betraktes som prosjektmedarbeidere. For en n\u00e6rmere beskrivelse av arbeidet med oppgaven henvises det til Vedlegg W.\n\n33\n\n34 I et prosjekt, som i alle organisasjoner, etableres rutiner, planer og styringssystemer for \u00e5 formalisere prosessene i prosjektet. Likevel vil de fleste aspekter forbli uformelle; det v\u00e6re seg ambisjoner, f\u00f8lelser, samarbeid eller kommunikasjon. Disse er sterkt knyttet til hverandre og p\u00e5virker prosjektets prestasjoner. Som Gro Harlem Brundtland sa: Alt henger sammen med alt. Med tiden har det dukket opp forskjellige ledelsesfilosofier og metoder for \u00e5 effektivisere organisasjonen, for eksempel gjennom \u00e5 formalisere prosesser som har innvirkning p\u00e5 dens prestasjon\\[13\\]\\[48\\]. P\u00e5 prosjektniv\u00e5 finnes kostnadsstyring, fremdriftsstyring, kontraktsstyring, omfangsstyring, m\u00e5lstyring og usikkerhetsstyring. Dette er kanskje de mest normale, men i en st\u00f8rre sammenheng noen av de angrepsvinkler som kan bidra med styringsinformasjon i et prosjektarbeid. Hartmann \\[5\\] understreker viktigheten av \u00e5 ha en helhetlig tiln\u00e6rming der vi er lydh\u00f8re overfor omgivelsene. Det er sikkert at omgivelsene endres i l\u00f8pet av en prosjektgjennomf\u00f8ring som f\u00f8lge av den kontekstuelle usikkerheten. Likeledes er det sannsynlig at v\u00e5rt prosjekt vil affisere omgivelsene, normalt proporsjonalt med st\u00f8rrelsen p\u00e5 prosjektet. Det betyr i hovedsak to ting; vi styrer noe som vil endres, og det vi styrer vil skje i skiftende omgivelser. Detaljene m\u00e5 overv\u00e5kes, samtidig som man aldri mister det helhetlige bildet. Dette understreker at en helhetlig tiln\u00e6rming er p\u00e5krevd for \u00e5 kunne levere suksessfulle prosjekter \\[5\\]. Vi snakker da om hvilket perspektiv en ser prosjektet fra. Husby et al. \\[6\\] viser til tre forskjellige perspektiv, illustrert i Figur 2-1; Prosjektperspektivet, Brukerperspektivet og Samfunnsperspektivet. Figur 2-1 Fritt etter \\[6\\] - Ulike perspektiv\n\n35 Prosjektperspektivet 2 beskrives av Husby et al. \\[6\\] som det normale perspektivet for den prosjektansvarlige, det operasjonelle perspektivet som gjelder for selve gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Perspektivet beskrives ved hjelp av prosjektets resultatm\u00e5l. Viktige m\u00e5leparametere er tid, kostnad og kvalitet. Prosjektets ansvar er begrenset til dette perspektivet. Vanskeligheten med \u00e5 m\u00e5le prosjektsuksess har f\u00f8rt til at prosjektledere bruker forenklede m\u00e5l som \u00e5 holde tidsfrister og budsjetter, levere tilfredsstillende kvalitet og n\u00e5 satte m\u00e5l \\[24\\]. Man er opptatt av \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet med minst mulig investert kapital. Hartmann \\[5\\] hevder at det er interessentene som avgj\u00f8r om prosjektet er en suksess. M\u00e5leparameterne blir dermed kun delvise. Brukerperspektivet knytter seg til prosjektets effektm\u00e5l. Det er brukernes oppfattelse av det ferdige resultatet \\[6\\]. Viktige m\u00e5leparametere er knyttet til f\u00f8rste ordens konsekvenser av prosjektet. Man b\u00f8r ha et klart og entydig effektm\u00e5l med prosjektet, slik at alle akt\u00f8rer er inneforst\u00e5tt med hvor man vil med prosjektet \\[5\\]. Effektm\u00e5let b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad sikre gevinstrealisering. Viktigheten av \u00e5 minimere innsats i form av investert kapital er overskygget av den mulige avkastningen fra prosjektet. Med andre ord; mest prosjekt per investert krone. Samfunnsperspektivet beskrives ved prosjektets samfunnsm\u00e5l, som er relatert til de etterf\u00f8lgende ringvirkninger av prosjektet \\[6\\]. Det er det h\u00f8yeste niv\u00e5et for perspektivene, og vurderingen gjelder bruttoeffekten av prosjektet p\u00e5 samfunnet over tid. Samfunnsperspektivet faller utenfor denne oppgavens omfang og er s\u00e5ledes ikke forklart videre. Prosjektets grad av suksess er betinget av med hvilket perspektiv man betrakter prosjektet \\[31\\]. Prosjektet kan sies \u00e5 v\u00e6re en suksess i henhold til resultatm\u00e5let, men ikke n\u00f8dvendigvis i forhold til effektm\u00e5let. Eller omvendt; et prosjekt som ikke n\u00e5r sine resultatm\u00e5l kan i ettertid vise seg \u00e5 n\u00e5 og kanskje overskride sitt effektm\u00e5l, og dermed v\u00e6re en suksess. Et kjent eksempel er Operahuset i Sydney som overskred sin styringsramme med 1400 % (resultatm\u00e5let), som i ettertid kan sies \u00e5 v\u00e6re en uhorvelig suksess (effektm\u00e5let). Det gjelder alts\u00e5 \u00e5 danne seg et holistisk bilde p\u00e5 et tidlig tidspunkt, og finne balanse mellom det snevre og brede perspektivet \\[6\\]. Realiseres ikke resultatm\u00e5lene skal man i prinsippet ikke oppn\u00e5 det \u00f8nskede effektm\u00e5l. Realiseres et prosjekts effektm\u00e5l, 2 ogs\u00e5 kalt resultatperspektivet\n\n36 uten at man oppfylte resultatm\u00e5lene, kan man i realiteten si at resultatm\u00e5lene var mangelfulle de var ikke tilstrekkelig SMART e \\[46\\]. SMART-regelen er et sett med kriterier m\u00e5lformuleringer p\u00e5 delniv\u00e5 b\u00f8r tilfredsstille; se begrepsavklaring i innledningen. Suksess ut fra et resultatm\u00e5l lar seg m\u00e5le idet prosjektet er ferdig. Effektm\u00e5let, om prosjektets sluttprodukt oppfyller interessentenes krav, er av mer kompleks art fordi flere faktorer enn de prosjektet har kontroll over kan bidra til \u00e5 n\u00e5 effektm\u00e5let \\[6\\]. M\u00e5ling kan gj\u00f8res i ettertid, men det er vanskelig \u00e5 vurdere akkurat hvilke faktorer som bidrar til \u00e5 n\u00e5 effektm\u00e5let. Ett eksempel er et prosjekt som skal bygge en ny fabrikk; om denne har tjent inn masse penger for selskapet etter ti \u00e5r kan den sies \u00e5 v\u00e6re en suksess i henhold til effektm\u00e5let, men skyldes det at byggeprosjektets resultatm\u00e5l ble oppn\u00e5dd, eller skyldes det at fabrikken har hatt en fremragende leder eller markedet har v\u00e6rt godt? Hartmann \\[5\\] hevder at det er interessentenes grad av tilfredshet med prosjektet som er den riktige m\u00e5lestokk for et prosjekts suksess. Vanskeligheten best\u00e5r da i \u00e5 vekte forskjellige interessenters tilfredshet. For eksempel politikere, som vil ha kostnadskontroll, og brukere, som antas \u00e5 \u00f8nske st\u00f8rst, best, nyest og derved dyrest, spesielt i en raskt skiftende h\u00f8yteknologisk bransje. \u00c5 h\u00e5ndtere den kontekstuelle usikkerheten blir dermed essensielt for \u00e5 sikre prosjektets suksess \\[9\\]. Dvir og Lechler \\[26\\] hevder at planlegging er n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig for prosjektsuksess. De legger vekt p\u00e5 at planlegging ikke er en engangshendelse, men en p\u00e5g\u00e5ende prosess med stor viktighet. Dette fordi det er umulig ved oppstart av prosjektet \u00e5 forutsi hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 ferdigstille prosjektet og til hvilken tid og kostnad. Derfor er det viktig \u00e5 planlegge for endringer og v\u00e6re bevisst p\u00e5 at opprinnelige prosjektplaner og - m\u00e5l vil m\u00e5tte endres for \u00e5 etterkomme effekt av usikkerhet og for \u00e5 maksimere prosjektets suksess. Som Christensen & Kreiner uttrykker \\[9\\]: Et prosjekts faktiske resultater vil h\u00f8yst sannsynlig vurderes p\u00e5 et annet grunnlag og andre premisser enn de ble planlagt p\u00e5 Et prosjekts suksess kan imidlertid i f\u00f8lge Christensen & Kreiner \\[9\\] forstyrres av et meget simpelt resonnement: n\u00e5r et prosjekt er tilfredsstillende kan det enten skyldes en optimal prestasjon eller beskjedne forventninger og ambisjoner. I den konkrete evalueringssituasjon har man liten mulighet til \u00e5 etterpr\u00f8ve nevnte. Ender et prosjekt 10 millioner under stipulert, tilsier det ikke automatisk at prosjektet er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 optimal man\u00e9r. Kanskje kunne PL klart det til 20 millioner under stipulert bel\u00f8p? Dersom tidligere prosjektsuksesser har sitt utspring fra beskjedne ambisjoner, kan de kanskje benevnes som skjulte fiaskoer. Christensen & Kreiner \\[9\\] har som ovennevnte\n\n37 sitat viser en annen oppfatning av hvordan graden av et prosjekts suksess skal evalueres. Den tradisjonelle oppfatning er: Vi vet hva vi skulle oppn\u00e5 med prosjektet; evalueringsoppgaven best\u00e5r i \u00e5 avgj\u00f8re hvor mye av dette vi faktisk oppn\u00e5dde Christensen & Kreiner \\[9\\] beskriver at prosjektets suksess burde evalueres ut i fra: Vi vet hva vi faktisk har oppn\u00e5dd; evalueringsoppgaven best\u00e5r da i \u00e5 avgj\u00f8re hva har vi faktisk oppn\u00e5dd Prosjektets resultatm\u00e5l er i s\u00e5 m\u00e5te ikke aktuelt ved prosjektavslutning, de mener at \u00e5 holde fast ved et slik utgangspunkt (resultatm\u00e5l) gjennom hele prosjektforl\u00f8pet vil f\u00e5 uhensiktsmessige konsekvenser for prestasjonsniv\u00e5et i prosjektet \\[9\\].\n\n38 Vi vil i dette kapittelet kort gjengi hva foregangsteori p\u00e5 omr\u00e5det beskriver som usikkerhetsstyring. Usikkerhet: Differansen mellom den informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta en sikker beslutning og den informasjon som er tilgjengelig p\u00e5 beslutningspunktet. \\[6\\] Usikkerhet er derfor alle mulige utfall en prosjektparameter kan f\u00e5 \\[6\\], jfr. Opplysningsboks Typer av usikkerhet. Usikkerhet p\u00e5virker m\u00e5l og rammer i prosjektet. Den totale usikkerhet prosjektet er beheftet med er summen av alle usikkerhetselementene. Usikkerhet deles videre opp i risiko og muligheter: Risiko (R): Uttrykk for den fare som u\u00f8nskede hendelser representerer for mennesker, milj\u00f8 eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten (S) for og konsekvensen (K) av de u\u00f8nskede hendelsene. \\[17\\] R = S K Formel 1 - Risiko Man kan i s\u00e5 m\u00e5te styre risikoen i \u00f8nsket retning ved \u00e5 redusere sannsynligheten, redusere konsekvensen eller som en kombinasjon av de to, illustrert i Formel 1. Muligheter (M): Uttrykk for den mulighet som \u00f8nskede hendelser eller utfall representerer for mennesker, milj\u00f8 eller materielle verdier. Mulighetene uttrykkes ved sannsynligheten (S) for, og konsekvensene (K) av de \u00f8nskede hendelsene. \\[36\\] M = S K Formel 2 - Muligheter Man kan i s\u00e5 m\u00e5te styre mulighetene i \u00f8nsket retning ved \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten, \u00f8ke konsekvensen eller som en kombinasjon av de to, illustrert i Formel 2. Det kan v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 redusere sannsynligheten for at en risiko inntreffer til 0 %, i motsetning til en mulighet som man kan \u00f8nske \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at inntreffer til 100 % i begge tilfeller blir usikkerheten fjernet. Dersom en\n\n39 mulighet har en sannsynligheten p\u00e5 100 % vil den kunne tas med i planene som en forutsetning, mens en risiko med sannsynlighet p\u00e5 0 % kan det ses bort fra. Typer av usikkerhet Utfall i en prosjektparameter beskrives av De Meyer et al \\[23\\] som variasjon. Forfatterne mener at dette er den enkleste formen for usikkerhet, og beskriver ytterligere tre typer av usikkerhet med \u00f8kende grad av kompleksitet; forutsett usikkerhet, uforutsett usikkerhet og kaos: Variasjon: Variasjoner stammer fra mange sm\u00e5 innvirkninger og resulterer i et utfall verdier p\u00e5 en spesiell aktivitet. For eksempel varighet p\u00e5 st\u00f8ping av fundament mellom 12 og 14 uker. Ved oppstart kjenner prosjektleder rekkef\u00f8lgen, karakteren og m\u00e5let til de aktiviteter som skal gjennomf\u00f8res. Prosjektstyringsplaner er detaljerte og stabile, men verdiene for kostnad og varighet kan variere fra planlagt. Slike innvirkninger er for sm\u00e5 for \u00e5 planlegge for og overv\u00e5ke individuelt, men prosjektet kan planlegge for og overv\u00e5ke de resulterende variasjonene i tid og kostnad. Forutsett usikkerhet: Forutsette usikkerheter er identifiserbare og forst\u00e5tte forhold som prosjektet ikke kan v\u00e6re sikker p\u00e5 om inntreffer. Til forskjell fra variasjon er forutsett usikkerhet distinkt, og kan kreve full usikkerhetsstyring og alternative planer. Uforutsett usikkerhet: Som navnet tilsier er dette usikkerhet som ikke kan bli identifisert i prosjektplanleggingen. Det finnes ingen plan B. Prosjektet er enten ikke oppmerksom p\u00e5 hendelsens sannsynlighet, eller betrakter den som usannsynlig, og bryr seg ikke med \u00e5 opprette reserver. Ukjente ukjente, eller unk-unks (fra engelsk unknown unknowns) gj\u00f8r mennesker ukomfortable fordi eksisterende beslutningsverkt\u00f8y ikke adresserer dem. Uforutsett usikkerhet beh\u00f8ver ikke oppst\u00e5 fra spektakul\u00e6re hendelser som kommer ut av det bl\u00e5, men kan stamme fra en serie hendelser hvor hver enkelt i prinsipp kan forutsees. Ett eksempel er Viagra, som var ment som en hjertemedisin, men hvor uforutsette bivirkninger f\u00f8rte til at Pfizer siktet seg inn mot et annet markedssegment med stive priser og ett oppl\u00f8ftende resultat. Kaos: Der hvor prosjekter utsatt for uforutsett usikkerhet har et relativt stabilt m\u00e5l, har ikke et prosjekt utsatt for kaos det. Prosjektets grunnleggende plan er usikker, som er tilfellet der hvor forskning og ikke utvikling er m\u00e5let. Ofte ender prosjektet opp med \u00e5 n\u00e5 et helt annet m\u00e5l enn det startet opp med. Det strides i det akademiske milj\u00f8et om betydningen av risiko skal omfatte b\u00e5de trusler og muligheter, eller om risiko skal v\u00e6re entydig negativt og mulighet v\u00e6re skilt ut som den positive siden. Det er s\u00e5ledes to varianter \\[35\\]: 5. Risiko er et paraplybegrep med to variasjoner: Mulighet, som er en risiko med positiv effekt Trussel, som er en risiko med negativ effekt 6. Usikkerhet er det overliggende begrepet med to variasjoner: Mulighet, som er en usikkerhet med positiv effekt Risiko, som er en usikkerhet med en negativ effekt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c310e1b7-34ea-4a72-9e42-3e085fc128df"}
{"url": "http://www.norgesgruppen.no/finansiell-info/rapportering/fremtidsutsikter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:45Z", "text": "# Fremtidsutsikter\n\nInvesteringsniv\u00e5ene i markedene er h\u00f8ye, b\u00e5de gjennom nye butikketableringer, oppgraderinger av eksisterende butikker, distribusjonsanlegg og mer milj\u00f8vennlig distribusjon, samt utvikling av nye produkter.\n\nSterk vilje og evne til \u00e5 investere er en n\u00f8kkelfaktor for vekst i dagligvaremarkedet.\n\nNorgesGruppen forventer \u00f8kte inntekter for engros fremover, som f\u00f8lge av blant annet samtransport, returlogistikk og \u00f8kte volumer. \u00d8kte leveringsandeler til dagligvarebutikkene og nye leverand\u00f8rer, bidrar til effektiviseringsgevinster p\u00e5 kort og lang sikt.\n\nNorges Bank uttaler om makroforhold at detaljhandelen i Norge har utviklet seg svakere enn forventet. Den st\u00f8rste risikofaktoren for norsk \u00f8konomi er svikt i privatkonsumet.\n\nFlere st\u00f8tdempere har bidratt til at oljebremsen s\u00e5 langt ikke har spredt seg nevneverdig til resten av norsk \u00f8konomi. Svekkelse av kronen, \u00f8kningen i norsk eksport og lave renter har gjort at Norge har klart seg forholdsvis bra gjennom et kraftig fall i oljeprisen. Folk f\u00f8ler seg rikere og forbruker mer n\u00e5r boligprisveksten holder seg oppe i store deler av landet. Hvis situasjonen i norsk \u00f8konomi skulle forverre seg fra dagens niv\u00e5er tror Nordea allikevel at mat og drikke vil st\u00e5 sterkt. Historien viser at folk flest ikke handler vesentlig mindre dagligvarer selv om \u00f8konomien generelt sett svekkes.\n\nVurderinger knyttet til organisk utvikling, planlagte nyetableringer og markedssituasjon i lokale markeder, tilsier relativt lav vekst i dagligvaremarkedet de neste \u00e5rene. Tilpasningsdyktige butikkonsepter skal gj\u00f8re NorgesGruppen i stand til \u00e5 m\u00f8te markedsutvikling og forbrukertrendene. NorgesGruppen skal ogs\u00e5 styrke sin posisjon gjennom samarbeid med merkevareleverand\u00f8rer for \u00e5 skape ytterligere innovasjon og kategoriutvikling samt verdikjedeeffektivisering.\u00a0\n\n\u00a0\n### Sterkt prispress i markedet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f591b708-a047-4e46-87ad-e825b44ca0e9"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barneridderne-espen-schaanning-9788202487287", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:21Z", "text": "| Kategori:     | Historie , Samfunn og debatt , Historie, religion og filosofi og Fagb\u00f8ker |\n| Fag:          | Historie, Id\u00e9historie                                                     |\n| Niv\u00e5:         | Akademisk                                                                 |\n\n \n##### Omtale Barneridderne\n\n \n\nSpeiderbevegelsens grunnlegger, Baden-Powell, \u00f8nsket \u00e5 legge milit\u00e6re organisasjonsformer, praksiser og idealer til grunn i barneoppdragelsen \u2013 et prosjekt som i Norge ble videref\u00f8rt i Norsk Speidergut-Forbund. Speidere skulle utgj\u00f8re en dedikert, disiplinert og offervillig ridderkaste, med kong Arthur og St. Georg som historiske forbilder. Men hva innebar \u2013 og inneb\u00e6rer \u2013 egentlig disse speideridealene?\n\nF\u00f8rste del av Barneridderne tar for seg speiderbevegelsens oppstart og eksplosive vekst p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. I sentrum for framstillingen st\u00e5r Baden-Powells speiderfilosofi, der utvikling av den enkeltes karakterstyrke, praktiske ferdigheter og personlige moral utgjorde b\u00e6rebjelkene. Andre del viser hvordan denne speiderfilosofien ble implementert i Norge og tilpasset norske samfunnsforhold. I siste del dr\u00f8fter forfatteren de politiske aspektene av speiderbevegelsen og peker i denne sammenheng p\u00e5 de ideologiske og organisatoriske likhetstrekkene mellom speiderbevegelsen og fascismen.\n\n#### Ren i tanker, ord og gjerning 31.01.2016\n\n\u00ab\\[...\\] Schanning har skrevet en av fjor\u00e5rets viktigste sakprosab\u00f8ker. Barneridderne er godt skrevet, i et spr\u00e5k som henvender seg til allmennheten, med driv i analysene og dybdeboringene. Han skal ogs\u00e5 honoreres for sin evne og vilje til \u00e5 drive kritisk, id\u00e9historisk forskning p\u00e5 en barne- og ungdomsbevegelse som har hatt betydelig innflytelse i Norge. \\[...\\] Det er en viktig bok, f\u00f8rst og fremst fordi den plasserer speiderbevegelsen i det motsetningsfylte 30-tallet og beskriver den som en verdikonservativ bevegelse med en rekke trekk felles med den fascistiske ungdomsfylkingen. Det vil nok provosere noen. Ikke minst utfordrer den speiderbevegelsens egen selvforst\u00e5else\u00bb.Jan-Erik Ebbestad Hansen, Aftenposten\n\n\u00abDet heter i speiderl\u00f8ftet at man skal gj\u00f8re en god gjerning hver dag. Siden det ogs\u00e5 heter \u00ab\u00c9n gang speider, alltid speider\u00bb, best\u00e5r min gode gjerning i dag i \u00e5 anbefale Espen Schaannings bok p\u00e5 det varmeste. Det finnes f\u00f8rstehjelpsmerker, knutemerker og andre ferdighetsmerker; Schaanning fortjener n\u00e5 et id\u00e9historiemerke p\u00e5 sin gamle speiderskjorte.\u00bbTore Linn\u00e9 Eriksen, Ny Tid, 15. oktober 2015\n\n\u00abBarneridderne er et referanseverk. Boka er en empirisk og analytisk dokumentasjon som man m\u00e5 forholde seg til n\u00e5r man vil vite noe om ungdom, oppdragelse og milit\u00e6re trekk i samfunnet mellom 1900 og 1950. Deler av boka har pageturnerkvaliteter, men det er ikke det mest framtredende, og s\u00e6rlig er sammenlikningene mellom speiderbevegelsen og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking s\u00e5pass grundige og fylt med forbehold at det ikke b\u00f8r f\u00e5 noens lepper til \u00e5 dirre.\u00bbMorten Haave, historieblogg.no 11. april 2016\n\n\u00abSom id\u00e9historiker har forfatteren satt i gang en utforskning av et tema det er skrevet underlig lite om. Det fortjener han ros for. Farene som ligger i \u00e5 strebe etter konformitet og konsensus, har f\u00e5tt altfor liten oppmerksomhet. P\u00e5 bakgrunn av den kritikken som er blitt reist fra nasjonale speiderledere om Schaannings analyse av krigs\u00e5rene, er det \u00f8nskelig at det kunne bli satt i gang et tverrfaglig historieprosjekt om nettopp denne siden av okkupasjonshistorien. \\[...\\] Les boken og ta diskusjonen. Dette er nemlig en bok som fortjener \u00e5 bli en del av den offentlige samtalen. \u00bbSven-Erik Grieg-Smith, Norges Forsvar 2/2016\n\n\u00ab*Barneridderne. Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen* gjev eit omfattande bilete av b\u00e5de Robert Baden-Powell og dei ideologiske grunnpilarane i ideologien hans. \\[...\\] Han greier det han har sett seg f\u00f8re: \u00e5 syne korleis det imperialistiske oppsedingsprosjektet til Baden-Powell, bygt p\u00e5 milit\u00e6re former for organisasjon, kunne gro fram og feste s\u00e5 solide r\u00f8ter som det gjorde i ein liten fredsnasjon som Noreg.\u00bbKarsten Aln\u00e6s, Dag og Tid 4. mars 2016\n\n\u00ab\\[Schaaning leverer sikre og treffende formuleringer\\] n\u00e5r han i andre deler av boka har en mye tydeligere n\u00e6rhet til kildene. Det gjelder eksempelvis n\u00e5r han analyserer den norske speiderbevegelsens rolle under krigen. Her er han selvstendig, etterrettelig og etterpr\u00f8vbar, slik historiefaget stiller krav om. Funnene i kildematerialet blir dessuten p\u00e5 en klargj\u00f8rende m\u00e5te plassert i en samfunnsmessig relevant kontekst. Det er dermed ikke hold i p\u00e5stander som har blitt satt fram av nasjonale speiderledere om at Schaannings analyse av krigs\u00e5rene er tendensi\u00f8s. \\[...\\] En bok om nyere tids speiding, det vil si tiden etter omkring 1950, og jentenes rolle i norsk speiderbevegelse hilses velkommen. Den kan gjerne f\u00f8res i pennen av Espen Schaanning.\u00bbOle Kallelid, Utdanning 21/2015\n\n\u00abId\u00e9historiker Espen Schaanning leverer med \u00abBarneridderne\u00bb et formidabelt verk om speiderbevegelsen. \\[...\\] Boka gir god innsikt i hvordan synet p\u00e5 barn og oppvekst endrer seg med romantikken og industrialiseringen, og speidingen blir trygt plassert inn i en politisk ramme som et borgerlig, \u00abikke-politisk\u00bb tiltak. Avvisningen av klassekamp og interessekonflikt er klassisk h\u00f8yrevinkling, og her har speiderbevegelsen \u00e5penbare slektskap med fascismen, men ogs\u00e5 med n\u00e5tidig h\u00f8yreideologi. Det er antikommunisme tvers igjennom.\u00bbJon Rognlien, Dagbladet\n\n\u00abSchaanning er sjelden s\u00e5 god som n\u00e5r han fortaper seg i kildene. Og n\u00e5r han ogs\u00e5 har en systematisk tenker \u00e5 forholde seg til, blir resultatet meget bra. \\[... Boka er\\] preget av godt h\u00e5ndverk og godt spr\u00e5k \\[...\\] dessuten pen og bundet inn godt med godt papir, noe som dessverre ikke er en selvf\u00f8lge i dag... \u00bbSondre Ljos\u00e5, Arr Id\u00e9historisk tidsskrift 4/2015\n\n\u00abBoken er sv\u00e6rt omfangsrik, og det er kanskje ikke alle som velger \u00e5 lese den fra perm til perm. Men den er s\u00e5 spekket med innhold om speiderbevegelsen at den fungerer godt som en bok \u00e5 sl\u00e5 opp i og lese enkelte kapitler eller tema knyttet til speiderbevegelsen.\u00bbPer Jakob Skaanes, Bedre skole 1/2016\n\n\u00abMed Barneridderne vil Espen Schaanning korrigere den offisielle, norske speiderhistorien.\u00bbFrida Skatvik, salongen.no 8. oktober 2015\n\n\u00abN\u00e5r den norske speiderbevegelsen hevder at organisasjonen var motstander av nazismen, er det basert p\u00e5 \u00f8nsketenkning, skriver Espen Schaanning.\u00bb Les Schaannings kronikk i MorgenbladetMorgenbladet 18. september 2015\n\n#### \u2013 Slagside i retning av fascismen\n\n\"Da krigen kom til Norge utgjorde folk med speiderbakgrunn en vesentlig del av motstandsbevegelsen kjent som \u00abgutta p\u00e5 skauen\u00bb. De hadde nettopp de ferdighetene som skulle til. Men Schaanning p\u00e5peker at personer med speiderbakgrunn ogs\u00e5 var sterkt representert p\u00e5 den motsatte siden \u2013 i ledelsen av det nazistiske NSUF.\"Morten M\u00f8st, DN Magasinet 11. september 2015\n\n\"Den siste delen av boken er kanskje den mest interessante. Her setter Schaanning s\u00f8kelyset p\u00e5 speiding som apolitisk bevegelse. Diskusjonene om uniformering, arbeiderbevegelsens speiding - og Speiderguttforbundets holdninger til - og reaksjoner p\u00e5 disse er interessant lesing. Det samme er den nye informasjonen Schaanning har funnet om speidere som gikk med i NS og NS sin ungdomsbevegelse NSUF.\"Carsten Henrik Pihl, www.speidermuseet.no 7. september 2015\n\n\\- I sin nylig utgitte bok \u00abBarneridderne. Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen\u00bb skriver Schaanning imidlertid ikke om erfaringene med spennende oppdrag og sterkt samhold i friluft.\n\nTemaet er i stedet ideene for barneoppdragelse som l\u00e5 til grunn for bevegelsen, og hvilke likhetstrekk det er mellom speiderbevegelsen og fascismen som vokste fram p\u00e5 1930- og 1940-tallet.\n\nSchaanning skriver ogs\u00e5 om hva som s\u00e6rpreger norsk speiderbevegelse.\n\nTore Hjalmar S\u00e6vik , Dagen, 3. november 2015\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nEspen Schaanning\n\nEspen Schaanning (f. 1955) har doktorgrad i filosofi fra Frankrike og doktorgrad i id\u00e9historie fra Universitetet i Oslo. Han har v\u00e6rt professor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr\u00e5k (IFIKK) siden 2000. Schaanning har skrevet en lang rekke artikler og b\u00f8ker om ulike id\u00e9historiske emner og er s\u00e6rlig kjent for sine arbeider om Michel Foucault og straffetenkningens historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1786c615-8c8e-4e46-a0d8-373ac13a4f09"}
{"url": "http://norpaws.livejournal.com/29867.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:54Z", "text": "tfbaxxter in norpaws\nMartin, journalisten som skrev artikkelen om det norske furrymilj\u00f8et i Dagbladet, ble nylig kontaktet av en i fra radiokanalen NRK P1 med f\u00f8lgende mail:  \n  \n*Hei Martin, jeg heter \\[...\\] og jobber i NRK, skal ha radiosendinger sammen med \\[...\\] p\u00e5 P1 i p\u00e5sken og i den forbindelse kom jeg p\u00e5 artikkelen du skrev i dagbladet om fenomenet \"Furry\". \u00d8nske v\u00e5rt er \u00e5 f\u00e5 en av disse personene som gjest i radioprogrammet v\u00e5rt, har du noe nummer eller mailadresse til noen av disse personene? Mvh \\[...\\]*  \n  \nOg tillegg \u00f8nsker Martin selv \u00e5 lage en dokumentar om oss, da han skriver f\u00f8lgende:  \n  \n*Jeg og dama har funnet ut at vi har lyst til \u00e5 lage en furry-dokumentar, og vi har en dyktig kameramann med p\u00e5 laget som ogs\u00e5 er interessert. Hvordan er stemninga for slikt?*  \n  \nNoen tanker?\n\n### Comments\n  \n\ntaeconme\n\nReaksjonene p\u00e5 dagbladet var vel hovedsaklig \"jaja, whatever\", s\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke helt hvordan en slik dokumentar ville v\u00e6re interessant for noen utenfor fandomen?\n\n  \n\njoon\\_storm\n\nJeg sier meg enig i Regns innspill.  \nI det hele tatt synes jeg all mediedekning av det norske rufsemilj\u00f8et er riktig s\u00e5 un\u00f8dvendig. Klart man kan innbringe st\u00f8rre antall medlemmer i rykk og napp etter slike eksponeringer (som vi tildels fikk se etter Fredag), men jeg v\u00e5ger p\u00e5st\u00e5 dette kan g\u00e5 noe ut over \"kvaliteten\" p\u00e5 disse nye medlemmene. Det h\u00f8res nok ganske elitistisk ut av meg, men jeg mener at de som oppdager rufsemilj\u00f8et mer p\u00e5 egenh\u00e5nd, fremfor med hjelp fra media, er mer \"ekte\" furries fremfor slike som da kun i beste fall er \"fans\".  \n  \nMen... dette er vel bare den skeptiske therianen i meg som snakker, og det skal aldri utelukkes at en hvilken som helst person, uavhengig av deres intensjoner og faktiske interesser, kan v\u00e6re riktig s\u00e5 hyggelige individer. En skal alltid v\u00e6re ydmyk mot det ukjente, inntil det kommer tydelig frem at en er bedre tjent med en annen holdning.\n\n\n\n## February 2012\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n|    |    |    | 1  | 2  | 3  | 4  |\n| 5  | 6  | 7  | 8  | 9  | 10 | 11 |\n| 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |\n| 26 | 27 | 28 | 29 |    |    |    |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b020309-19aa-4335-ae0e-f24828403960"}
{"url": "https://www2.deloitte.com/no/no/pages/operations/solutions/kontinuerlig-forbedring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:44Z", "text": "# Kontinuerlig forbedring og Lean\n\nHvordan sikrer organisasjoner at de har effektive og verdiskapende aktiviteter i sine kjerne- og st\u00f8tteprosesser, som stadig utvikles og kontinuerlig blir bedre?\n\nDeloittes tiln\u00e6rming til Kontinuerlig forbedring gir en endringskultur der alle medarbeidere aktivt finner tiltak til hvordan ting kan gj\u00f8res bedre. Slik oppn\u00e5r vi med v\u00e5re kunder konkrete og m\u00e5lbare resultater.\n\n**V\u00e5r tiln\u00e6rming til Kontinuerlig forbedring (KF) baserer seg p\u00e5 en tiln\u00e6rming til verdiskapning**\n\nKF er en m\u00e5te \u00e5 styre p\u00e5, en m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5 og en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 \u2013 som gir \u00f8kt verdiskapning p\u00e5 kort og lang sikt for kunder, eiere og ansatte. Kort sagt kan en si at m\u00e5let er at alle ansatte i organisasjonen ubevisst fokuserer p\u00e5 to \u00abjobber\u00bb hver dag:\u00a0\n\n  - Utf\u00f8relse av arbeidsoppgavene p\u00e5 rett m\u00e5te\u00a0\n  - Forbedring av m\u00e5ten arbeidsoppgavene gjennomf\u00f8res p\u00e5\u00a0  \n    \u00a0\n\n**Deloitte sine prinsipper for \u00e5 lykkes med Kontinuerlig forbedring**\n\n  - Engasjere alle ansatte i utviklingsarbeidet og kontinuerlig forbedring\n  - Behandle \u00e5rsaker, ikke symptomer\n  - Prestasjoner med utgangspunkt i kundens perspektiv\n  - Fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til verdiskapende flyt og \u00e5 redusere sl\u00f8sing og variasjon\n  - Beslutninger basert p\u00e5 fakta og datamateriale\n  - Et system for \u00e5 forbedre prestasjonene til en prosess, til et produkt eller en organisasjon\n  - Tenke ende-til-ende prosesser og systemer  \n    \u00a0\n\n**Implementering og oppl\u00e6ring er kritisk**\n\nI gjennomf\u00f8ring av alle Kontinuerlig forbedring-prosjekter er det en risiko for \u00e5 g\u00e5 seg vill. Fokuset p\u00e5 verkt\u00f8y, metodikk, maler og struktur kan medf\u00f8re at man mister fokus p\u00e5 det som faktisk betyr noe \u2013 \u00e5 skape varige resultater gjennom reel endring. For Deloitte betyr dette at hovedfokus i gjennomf\u00f8ringen av slike prosjekter, og i oppl\u00e6ringen, er p\u00e5 ledelse av endring og \u00e5 skape grobunn for kontinuerlig utvikling av organisasjonen.  \n\u00a0\n\n**V\u00e5r prosjektmetodikk til vellykkede prosjekter innen Kontinuerlig forbedring er inndelt i 5 steg**\n\nInnen hvert av de 5 prosjektstegene \u2013 mobilisering, analyse, design, implementering og kontinuerlig forbedring \u2013 har vi fokus p\u00e5 tre dimensjoner.\n\nDimensjonene Ledelse og strategi, Operasjonell effektivitet og Mennesker og adferd m\u00e5 alle ivaretas for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00f8kt verdi for kunden og etablering av en kultur for kontinuerlig forbedring.\n\nFor en varig endring og for \u00e5 oppn\u00e5 konkrete m\u00e5lbare effekter over tid er det ogs\u00e5 vesentlig \u00e5 fokusere p\u00e5 gevinst-realisering, kompetanseutvikling, endringsledelse og lederutvikling, samt prosjektledelse.\n\nDeloitte refererer til en eller flere av Deloitte Touche Tohmatsu Limited, et britisk Company Limited by Guarantee (\"DTTL\"), dets nettverk av medlemsfirmaer, og deres tilknyttede foretak. DTTL og hvert DTTL medlemsfirma er separate og uavhengige juridiske enheter. DTTL (ogs\u00e5 referert til som \"Deloitte Global\") leverer ikke selv tjenester til klienter. For en mer detaljert beskrivelse av DTTL og dets medlemsfirmaer, vennligst se Om Deloitte.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00ab196-af41-46a5-9076-6bf33370d9df"}
{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Regensburg/Tyskland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:22Z", "text": "## Hostelworld anbefaler\n\n## Om Regensburg\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Regensburg . Les anmeldelser fra kunder av Regensburg hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Regensburg og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Regensburg mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Regensburg backpackerhosteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57ef594e-a7aa-4fbd-8f39-a4e7a6008e36"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/3200-venter-pa-et-sted-a-bo-478820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:23Z", "text": "  - \n    \n     Abdiwahab Mohamed Hassan (29), til venstre, Dahir Mohamud Omar (52) og Ahmed Mohamed Ahmed (28) \u00f8nsker \u00e5 komme seg videre i livet.  FOTO: Anders Minge \n\n# 3200 venter p\u00e5 et sted \u00e5 bo\n\n3200 personer sitter klare til \u00e5 dra fra norske asylmottak straks de f\u00e5r **ja fra en kommune som \u00f8nsker \u00e5 ta imot dem**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c18205a2-c86d-4168-8b3c-bbb0d62abed6"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/756320-God+helg%21%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:46Z", "text": "# God helg\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mynoduesp l\u00f8. 16 juni 2012 18:46  \n\n..og siden daten med hun s\u00f8te gikk i vasken (min feil\\!) blir det p\u00f8lsefest og DENNE sangen p\u00e5 loop i kveld\\! :)  \n  \nIf you wanna be happy  \nFor the rest of your life,  \nNever make a pretty woman your wife,  \nSo from my personal point of view,  \nGet an ugly girl to marry you.  \n  \nhttp://www.youtube.com/watch?v=9NF5XU-k2Vk  \n  \nLykke til i \"sommernatten\" til dere alle\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb39d5a-863f-45a1-a487-14f391663a0a"}
{"url": "http://canaryhouse.es/nbno/property/196368/omar-leilighet-til-leie-puerto-rico-gran-canaria-mogan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:59Z", "text": "**ESPA\u00d1A**  \nDirectiva 2010/31/UE \n\n### Eiendomsbeskrivelse\n\nLeilighet til leie Omar i Puerto Rico, Gran Canaria, Kanari\u00f8yene. Canary House Real Estate.  \nMed et soverom, bad, stue, kj\u00f8kken og terrasse.  \nFullt utstyrt med m\u00f8bler og apparater.  \nI et kompleks med sv\u00f8mmebasseng.  \nVann og elektrisitet er inkludert i prisen.  \nMinste leietid: seks m\u00e5neder.  \nDet ligger n\u00e6r alle tjenester, sentrum og stranden.  \n\u00d8ya Gran Canaria regnes som en sann kontinent i miniatyr, av mangfoldet av tilbyr: det er en uavbrutt rekke strender, klipper, \u00f8rkener, daler, fjell og steinete topper, rikt dyreliv og eksotiske planter.  \nDen vakre stranden, i sentrum av en dal, er beskyttet mot vinden, hvor du kan nyte.  \n(Informasjon uten kontraktsmessige verdi)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c43b1b5-44c6-4fc6-8879-9eceea7b3d05"}
{"url": "https://test.no/sony-kdl55w805c", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:21Z", "text": "# Sony KDL-55W805C\n\nSony KDL-55W805C er en LCD TV som f\u00e5r skryt for bildekvaliteten, til tross for at den ikke har 4K-oppl\u00f8sning slik modellen X8505 fra Sony har. Testpanelene mener TV-en har en noe h\u00f8y pris, men skryter samtidig av pent design og god brukervennlighet. Noen mnuspeng gis ogs\u00e5 for lyslekkasje i hj\u00f8rnene og fordi den mangler pekekontroll.\n\n#### Kommentarer\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss \u00e5 bli bedre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e027b7d6-3774-4854-9ee9-74d55e05925c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-enebolig-bergen-f%C3%B8rst-mulighetsstudie-arkitekt-deretter-h%C3%A5ndverkere/68524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:18Z", "text": "#   Anbud  Oppussing enebolig bergen - f\u00f8rst mulighetsstudie (arkitekt) deretter h\u00e5ndverkere   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. Oktober 2009\n\nVi skal pusse opp en enebolig (270 m2) med hovedvekt p\u00e5 underetasje og etasje 1.  \nVi vurderer \u00e5 bygge helt om slik at vi innreder leilighet i f\u00f8rste etasje. Jeg \u00f8nsker f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 avklart om dette er mulig/hensiktsmessig. Hvis ikke (noe jeg antar), skal vi bygge om bad, vaskerom, badstu, bod, hall nede og gj\u00f8re noen endringer i etasje 1. Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 begynne med en arkitekt eller interi\u00f8rarkitekt og deretter konkretisere de \u00f8vrige arbeider.  \nUansett kommer \u00f8vrige arbeider til \u00e5 omfatte nytt bad (helflising), nye gulv (bad og hall), ny parkett (etasje 1), ny trapp, bygging av garderobe, utskiftning av d\u00f8rer (inner og ytterd\u00f8rer), riving av panel og oppsetting av plater i etasje 1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb89c23d-e9f7-4350-91e0-f769e12b25d5"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nytt-txp-bygg-p%C3%A5-%C3%B8rtfjell-stasjon-nordlandsbanen/217302", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:12Z", "text": "#   Anbud  Nytt TXP bygg p\u00e5 \u00d8rtfjell stasjon, Nordlandsbanen   \n\nRegistrert Dato: Fredag 21. September 2012\n\nEtablere nytt TXP-bygg ved \u00d8rtfjell stasjon. Bygget gir bedre arbeidsforhold bl.a. sanit\u00e6rforhold og adkomstforhold.  \nBygget etableres i hht teknisk regelverk. Plassering s\u00e5 langt fra spor som mulig og samtidig trygt plassert i forhold til bekk langs tomta. Bygget etableres med egen dusj, soverom, kj\u00f8kken og oppholdsavdeling. Drikkevannskvaliteten utbedres.  \nNytt TKP-bygg medf\u00f8rer at stillerapparatet flyttes fra gammelt til nytt bygg.  \nAdkomst til ny TXP-hytte og sporomr\u00e5det/ veksel utbedres til en enkel vei dimensjonert for br\u00f8yting og andre kj\u00f8ret\u00f8y  \nTXP bygg med vann og avl\u00f8p og elektroanlegg 43 m2  \nAdkomst 60 m  \nGangsti 50 m  \nTrekker\u00f8rtrase(mengde angitt som lengde av hele traseen) 100 m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e933eaaa-7cb6-4834-b341-389a8bc5617f"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/religion-historie-og-filosofi/filosofi/lovprisning-av-menneskets-verdighet-%3B-om-det-v%C3%A6rende-og-det-%C3%A9ne-giovanni-pico-della-mirandola-9788279901105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:46Z", "text": "| --------------- | -------------------------------------------- |\n| Forfatter:      | Giovanni Pico della Mirandola                |\n| Innbinding:     | Innbundet                                    |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013                                         |\n| Antall sider:   | 159                                          |\n| Forlag:         | Vidarforlaget A/S                            |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                       |\n| Originaltittel: | Oratio de hominis dignitate ; De ente et uno |\n| Oversatt av:    | Frost, Tore                                  |\n| ISBN/EAN:       | 9788279901105                                |\n| Kategori:       | Filosofi                                     |\n\n \n##### Omtale Lovprisning av menneskets verdighet ; Om det v\u00e6rende og det \u00e9ne\n\n For f\u00f8rste gang p\u00e5 norsk presenteres her to intellektuelle perler fra Picos kortvarige forfatterskap: Lovprisning av menneskets verdighet og Om det v\u00e6rende og det \u00e9ne. Det f\u00f8rstnevnte er en imponerende retorisk lovprisning av menneskets verdighet, som skulle v\u00e6re hovedtema for en internasjonal disputas han ville invitere til i Roma, men som ble avlyst. Dette verk som er blitt utpekt som \"ett av de edleste arvegods fra renessansen\", er fortsatt hyperaktuelt. Her formuleres for f\u00f8rste gang et helt nytt menneskebilde som peker direkte mot de mange menneskerettighetserkl\u00e6ringer som er med p\u00e5 \u00e5 forme de moderne rettssamfunn, kanskje s\u00e6rlig Verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettigheter av 1948. Om det v\u00e6rende og det \u00e9ne, var sannsynligvis ment \u00e5 bli Picos store hovedverk: en Concordantia mellom Platon og Aristoteles. Dette utkastet refererer til en samtale som \u00e5penbart har v\u00e6rt holdt mellom Lorenzo de' Medici og humanisten Angelo Poliziano, hvor Lorenzo har forsvart Platons forrang og Poliziano har forsvart Aristoteles. Det er tydelig at Pico her har \u00f8nsket \u00e5 si sitt siste ord i denne strid, som gjerne er blitt kalt Den tidl\u00f8se dialog. Pico overrasker igjen og demonstrerer sin originalitet ved \u00e5 markere et tredje overgripende standpunkt. Vi kan bare fastsl\u00e5 at vi her har \u00e5 gj\u00f8re med en filosof av stort format.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e1e9764-a002-4a7e-ab2f-5e8cc50bf6dc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Alex-blir-orkan-i-Mexicogolfen-217263b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:50Z", "text": "# Alex blir orkan i Mexicogolfen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:14\n\nPublisert: 29.jun.2010 06:23\n\n  - \n    \n     FOTO: AP Photo/NOAA \n\nDen tropiske stormen Alex ligger an til \u00e5 utvikle seg til en orkan i l\u00f8pet av tirsdag og skape problemer for oppsamlingen av olje fra oljelekkasjen i Mexicogolfen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAlex har bl\u00e5st videre ut i havet etter \u00e5 ha passert over Yucat\u00e1n-halv\u00f8ya i Mexico og er p\u00e5 vei mot Mexicos nordlige golfkyst, melder USAs orkansenter i Miami.\n\nDet ventes at den styrker seg til \u00e5 bli sesongens f\u00f8rste orkan og treffer kysten igjen i grensetraktene mellom Mexico og Texas tirsdag kveld eller natt til onsdag.\n\nStormen kommer til \u00e5 g\u00e5 langt vest for omr\u00e5det der oljelekkasjen finner sted, og derfor ventes den ikke \u00e5 skade installasjonene som er p\u00e5 plass for \u00e5 samle opp olje.\n\nMen fire meter h\u00f8ye b\u00f8lger og kraftig vind vil likevel forsinke utplasseringen av et tredje system for \u00e5 fange opp olje som skulle utf\u00f8res senere denne uka.\n\nIf\u00f8lge ekspertene str\u00f8mmer 60.000 fat olje ut av br\u00f8nnen hver dag, mens systemet som er installert, if\u00f8lge BP kan samle opp 28.000 fat per dag. Med det nye systemet \u00f8ker kapasiteten til 53.000 fat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8904f8b-58f8-4e38-9e80-763e0723e909"}
{"url": "https://snl.no/elektrolytisk_bearbeiding", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:26Z", "text": "# elektrolytisk bearbeiding\n\n    elektrol\u02c8ytisk bearbeiding\n\nElektrolytisk bearbeiding, forming av et metallisk arbeidsstykke ved anodisk oppl\u00f8sning i en elektrolytisk celle. Prosessen skjer ved at verkt\u00f8yet og arbeidsstykket er koblet til en ytre str\u00f8mkilde, der verkt\u00f8yet er katode og arbeidsstykket er anode. De er atskilt av en trang spalte p\u00e5 0,1\u20130,2 mm. Elektrolytten presses gjennom spalten med stor hastighet, mellom 20 og 50 m/s, og elektrisk str\u00f8m med h\u00f8y tetthet passerer spalten p\u00e5 tvers. Arbeidsstykket l\u00f8ses opp i form av positivt ladede metallioner, som spyles bort av elektrolyttstr\u00f8mmen sammen med gassbobler, skum og forurensninger. Som elektrolytt brukes salter av alkalimetaller i oppl\u00f8sning, man unng\u00e5r da utfelling av forstyrrende metallbelegg p\u00e5 verkt\u00f8yet. Etter hvert som verkt\u00f8yet mates fremover, l\u00f8ses arbeidsstykket opp, og hulrommet danner et n\u00e6r n\u00f8yaktig negativ til verkt\u00f8yet.\n\nElektrolytisk bearbeiding brukes til verkt\u00f8y for smiing, pressing og st\u00f8ping, til skovler og hjul for gassturbiner og annet gods med komplisert overflate. Videre brukes metoden til avgrading og kalibrering av tannhjul og komponenter i bl.a. oljesystemer og elektronikk som f\u00f8rst er bearbeidet med konvensjonelle metoder. Elektrolytisk bearbeiding kan forsyne arbeidsstykket med hull og kanaler og kaviteter med intrikat form, der andre metoder ikke kan brukes.\n\nEtter innf\u00f8ringen i 1960-\u00e5rene har elektrolytisk bearbeiding gjennomg\u00e5tt en betydelig utvikling. Teoretiske studier av avvirkningsprosessen har forbedret n\u00f8yaktigheten, og metoden er blitt tilpasset bruk av universalelektrode og numerisk styring for bearbeiding av 3D-flater. Av spesielle fordeler sammenlignet med mekaniske metoder, kan nevnes bearbeiding uten grader med stor n\u00f8yaktighet og overflatefinhet (ogs\u00e5 av harde og seige materialer), frav\u00e6r av mekanisk kontakt mellom verkt\u00f8y og arbeidsstykke som tillater n\u00f8yaktig bearbeiding av tynne, fleksible arbeidsstykker, bearbeidet overflate uten indre spenninger og ingen slitasje av verkt\u00f8y, som kan fremstilles av lett formbart materiale. Mot de mange positive sidene m\u00e5 det fremholdes at elektrolytisk bearbeiding er energikrevende, og at avfallet av salter og tungmetaller er \u00e5 oppfatte som milj\u00f8gifter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: H\u00f8ye, Alv S.. (2009, 14. februar). Elektrolytisk Bearbeiding. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/elektrolytisk\\_bearbeiding.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a10ac1-f766-49ab-a8a4-1ce85d403645"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2005/03/13/paske/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:44Z", "text": "# P\u00e5ske\n\nPosted by Ordets Lys13. mars 2005\n\nIsraels folk feiret og feirer p\u00e5ske til minne om utgangen av Egypt. De fikk oppleve Guds godhet og kj\u00e6rlighet da han sparte dem fra \u00e5 rammes av d\u00f8dsengelen som ble sendt ut for \u00e5 ramme hver eneste husstand ellers blant egypterne. I hvert eneste hus d\u00f8de den f\u00f8rstef\u00f8dte, b\u00e5de av mennesker og dyr, som straff for deres gjenstridighet mot Guds tale ved Moses.\n\n\u00a0Israels folk fikk beskjed om \u00e5 slakte et lytel\u00f8st lam, og stryke blodet av dette p\u00e5 d\u00f8rbjelken og d\u00f8rstolpene p\u00e5 husene deres. Der d\u00f8dsengelen s\u00e5 dette blod, der ville den g\u00e5 forbi, og de som bodde der ville bli spart. Ordet p\u00e5ske betyr \"forbigang\", til minne om at engelen gikk forbi uten \u00e5 ramme dem. Dette kan vi lese om i 2. Mosebok kap. 13.\n\n\u00a0Det kom p\u00e5 denne m\u00e5ten en veldig n\u00e5de over Israels folk n\u00e5r de var lydige og fulgte det ord Moses hadde talt. N\u00e5 er dette samtidig et bilde p\u00e5 det som skulle komme, den dag da Jesu blod fl\u00f8t som et fullkomment offer for verdens synd. N\u00e5 kan ogs\u00e5 vi, helt symbolsk ment, stryke hans blod p\u00e5 v\u00e5r hjertes d\u00f8rbjelke og d\u00f8rstolpe \u2013 i trygg forvissning om at vi da har del i det evige liv og h\u00f8rer til Guds sanne menighet, den Jesus har vunnet seg ved sitt blod (Ap.gj. 20, 28). \"Han er en soning for v\u00e5re synder, og det ikke bare for v\u00e5re, men ogs\u00e5 for hele verdens\" (1.Joh.2,1-2). Ja, i dette blod er det kraft til rensning fra all synd (1.Joh.1,7). Det er soning for all den synd vi m\u00e5tte ha gjort \u2013 n\u00e5r vi f\u00e5r den fram i lyset og erkjenner og vender oss fra den. Og der er kraften til \u00e5 vandre i lyset, slik Jesus selv er i lyset, s\u00e5 synden ikke lenger har makt over oss.\n\n\u00a0Ved blodet kunne Israels folk g\u00e5 ut av Egypt, n\u00e5r de gjorde slik Gud hadde befalt dem. Slik kan ogs\u00e5 vi ved Kristi blod vandre i et nytt liv. Vi er utvalgt \"til lydighet og til \u00e5 bli renset med Jesu Kristi blod\". Da kan ogs\u00e5 vi si som Peter: \"N\u00e5de og fred v\u00e6re med dere i rikt m\u00e5l\\!\" (1.Pet.1,2).\n\n\u00a0Det er en veldig n\u00e5de \u00e5 bli tatt ut fra verden, fra fortapelse og m\u00f8rke, fra \u00e5 v\u00e6re fremmede og fiender av v\u00e5r allmektige skaper \u2013 til \u00e5 bli hans barn, til \u00e5 f\u00e5 arverett med hans S\u00f8nn, og til \u00e5 bli likedannet med hans bilde. Alt dette er av Gud, av hans n\u00e5de ved Jesu blod som rant p\u00e5 Golgata.\n\n\u00a0Vi kan virkelig holde p\u00e5ske\\! Vi kan stadig s\u00f8rge for at Jesu blod er str\u00f8ket p\u00e5 v\u00e5re hjertes d\u00f8rstolper. Israels folk skulle bare ete usyret br\u00f8d i p\u00e5sken. De skulle fjerne alle rester av surdeig. Slik kan ogs\u00e5 vi rense ut all gammel surdeig, avlegge og korsfeste kj\u00f8det med dets lyster og begj\u00e6ringer, og bryte ut av gamle vaner og former, slik ogs\u00e5 Israels folk forlot Egypt. \"Rens derfor ut den gamle surdeig, s\u00e5 dere kan v\u00e6re ny deig, siden dere jo er usyret. For v\u00e5rt p\u00e5skelam er slaktet, Kristus. S\u00e5 la oss holde h\u00f8ytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede br\u00f8d\\!\" (1.Kor.5,7-8).\n\n\u00a0Vi kan ha et hjertens \"JA\\!\" til denne formaningen som Paulus gir. Ved Jesu blod er vi l\u00f8skj\u00f8pt fra all d\u00e5rlig ferd, hvor sterkt og hardt det enn m\u00e5tte v\u00e6re arvet fra fedrene (1.Pet.1,14-19). Det er en veldig n\u00e5de. \"Egyptens trelldom\" er slutt. Vi kan avlegge alt som tynger og synden som henger s\u00e5 fast ved oss (Hebr.12,1). Dette er det l\u00f8p som er forelagt oss. Her gjelder det om \u00e5 l\u00f8pe som om kun \u00e9n vant prisen\\! (1.Kor.9,24).\n\n\u00a0Alt dette kan kun skje ved tro. Uten tro er det umulig \u00e5 tekkes Gud. Uten tro er det umulig \u00e5 f\u00e5 del i denne frelse. N\u00e5r Israels folk trodde og adl\u00f8d Guds ord, frelste og utfridde han dem. Han ville f\u00f8re dem fra trelldom til et land som fl\u00f8t av melk og honning. Han ledet dem \u2013 men de m\u00e5tte selv g\u00e5 den veien han ledet dem. Denne tro som lyder Guds ord, den frelser og utfrir, forvandler og omskaper, den l\u00f8ser lenker og b\u00e5nd og f\u00f8rer fra m\u00f8rket til Guds underfulle lys.\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 1/2005.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10555ba3-e6f3-4bc0-b5bd-dbdafdd38810"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1190243-d1905764-Reviews-Camping_Mas_Nou-Castello_d_Empuries_Province_of_Girona_Catalonia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:13:27Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Camping Mas Nou\n\nAdresse: C/Mas nou, 7, 17487 Castello d'Empuries, Spania \n\nBeliggenhet: Spania \\>  Catalonia \\>  Province of Girona \\>  Castello d'Empuries\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0192 - kr\u00a0452 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med PitchUp slik at du trygt kan bestille fra Camping Mas Nou. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78e1110a-c586-4c30-9ba9-a5f553e405fb"}
{"url": "http://hespe.blogspot.com/2012/10/london-park-plaza-westminster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:54Z", "text": "\n\n## onsdag 31. oktober 2012\n\n### London - Park Plaza Westminster\n\n  \nHello,\u00a0I'm back again...\n\n  \n\n\n  \nEtter noen fantastiske dager i London er jeg hjemme igjen.  \n\u00c5 v\u00e6re i London betyr \"endel\u00f8s vandring\", kulturelle opplevelser, shopping, tur innom puben og ikke minst  \n\u00f8mme f\u00f8tter...\n\n  \nI \u00e5r \"oppgraderte\" vi hotellstanderen og beveget oss fra Bayswater til Westminster\u00a0- et veldig lykkelig valg.....\u00a0\u00a0\n\n  \n\n\n  \nVi bodde p\u00e5 Park Plaza Westminster som ligger rett ved Westminster bro, med utsikt mot Big Ben. Allerede fra utsiden kunne vi anta at standarden ville g\u00e5 v\u00e5re tidligere opphold  \n\"en god gang\"...\n\n  \n\n\n  \nVi hadde booket Studio room som var mer en leilighet  \nenn et hotellrom.\u00a0\n\n  \nI dette herlige \"oppholdsrommet\" var det koselig \u00e5 sitte ned n\u00e5r vi kom hjem, og slappe av etter timer ute  \ni Londons gater....\n\n  \n\n\n  \nOppholdsrommet var et kombinert sove-/oppholdsrom.\n\n  \n\n\n  \nEget lite \"tekj\u00f8kken\", rikt utstyrt med glass, kopper, vannkoker, mikrob\u00f8lgeovn og lite kj\u00f8leskap hadde vi ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nVeggen p\u00e5 soverommet var dekorert med ett  \nflott asiatisk bilde.\n\n  \n\n\n  \nKing-size seng, g\u00e5sedunsdyne og indisk bomull  \n\\- her kunne man virkelig f\u00e5 seg en god natts s\u00f8vn.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nJa, og baderommet da..\\!\\!\\! Dette var virkelig luksus for oss, og \"milevis\" bedre enn hva turisthotellene i Bayswater kan by p\u00e5. Her var det mulighet b\u00e5de for karbad eller en tur i dusjkabinettet, hvor faktisk dusjhodet var  \nfestet til veggen....\n\n  \n\n\n  \nEtter dusjen var det deilige \u00e5 kunne ta p\u00e5 badek\u00e5pe  \nog slippers :)\n\n  \n\n\n  \n\nBak denne flotte veggen skjuler det seg blant annet garderobeskap, safe og strykebrett.\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nFra hotellrommet v\u00e5rt i 11 etg. hadde vi flott  \nutsikt mot London Eye.\n\n  \n\n\n  \nLitt Cava smakte ekstra godt n\u00e5r vi kom slitne hjem til hotellet etter \u00e5 ha v\u00e6rt \"p\u00e5 beina\" i timesvis...\n\n  \n\n\n  \nDenne \"glade\" st\u00f8vsugeren f\u00f8ler jeg identifiserer personellet p\u00e5 hotellet - makan til service har jeg ikke opplevd  \nnoe annet sted.\n\n  \n\n\n  \nPark Plaza er et stort hotell som rommer over 1100 rom, og har over 500 ansatte. Bildet over er fra lobbyen, hvor det alltid var yrende folkeliv av folk som sjekket inn eller ut....\n\n  \n\n\n  \n\nHotellet er bare to \u00e5r gammelt, og designen er  \nmoderne og lekker.\n\n  \n\n\n  \nSjekk denne flotte stolen da...\\!\\!\\!\n\n\n\n  \nFantastisk utsikt mot Westminster brigde, Big Ben og det yrende folkelivet utenfor....\n\n  \n\n\n  \nP\u00e5 rekke og rad var stolene plassert  \n\\- bare \u00e5 sl\u00e5 seg ned og nyte utsikten.....\n\n  \n\n\n  \nS\u00e5 var det slutt p\u00e5 oppholdet, og vi f\u00e5r hjelp med koffertene, f\u00f8r sj\u00e5f\u00f8ren kj\u00f8rer oss til flyplassen - nok et \"luksuselement\" til gjentagelse. Som dere forst\u00e5r har oppholdet v\u00e6rt topp, og jeg gir mine aller beste  \nanbefalinger for hotellet ;)\n\n  \nI neste innlegg skal jeg vise dere min nyoppdagede favorittbutikk i London - \"lekkert\" er ledetr\u00e5den... :)\n\n  \n\n\n\nonsdag, oktober 31, 2012              \n\n Etiketter: Ut p\u00e5 tur.. \n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nSer ut til at du har hatt en flott ferie i London. :) Koselig\\!\n\n 31. oktober 2012 kl. 18:30    \n\n\n\n\n\nAlven sa...\n\nHei :-)  \n  \nSkikkelig luksusferie :-) deilig n\u00e5r alt er s\u00e5 bra og man bare kan nyte oppholde :-) gleder meg til \u00e5 se favorittbutikken :-)  \n  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin uke :-)  \n  \nKlem\n\n 31. oktober 2012 kl. 19:21    \n\n\n\n\n\nKoselig koselig sa...\n\nTakk for titten Hespe\\! Herlighet for et nydelig hotell\\!  \nDit vil jeg ogs\u00e5 neste gang jeg skal til London\\!\\!\\!\\!\\!  \nMamma og jeg bodde ikke spes bra\\! Huff :(\n\n 31. oktober 2012 kl. 19:51    \n\n \n\nliven sa...\n\nS\u00e5 flott dere har bodd i London....og det er faktisk deilig med den lususen \u00e5 bo godt :)  \nH\u00f8res ut som du har kost deg Hildegunn :)\n\n 31. oktober 2012 kl. 20:24    \n\n \n\nliven sa...\n\nLuksusen :)\n\n 31. oktober 2012 kl. 20:25    \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nS\u00e5 deilig med London tur,  \nskj\u00f8nner du koste deg.  \nKlem Fredrikke :O)\n\n 1. november 2012 kl. 10:49    \n\n\")\n\n\n\nSolveig (Svingenslillehus) sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 DEILIG er ordet som dumpet ned i hodet mitt.. LUKSUS og velfortjent :)Ha en fin dag :)\n\n 1. november 2012 kl. 11:13    \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nHei.  \nJa det hoteller har jeg sett, klinikken vi er p\u00e5 i London er ikke langt derfra.  \nMen aldri bodd her, s\u00e5 fint det er,  \nDeilig \u00e5 bo s\u00e5nn.  \nKlem fra sylvia\n\n 1. november 2012 kl. 15:04    \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\nDet var luksus :)) Snakk om :))  \n  \nKlem Bente\n\n 1. november 2012 kl. 16:04    \n\n\n\n\n\nSivs verden sa...\n\nFor et flott hotel\\!\\!:) Jeg og en jentegjeng har akkurat bestilt oss tur til London i april & jeg gleder meg masse\\!\\!  \nBra du kommer med butikk tips da i neste innlegg:))  \n  \nKlem\n\n 1. november 2012 kl. 18:36    \n\n\n\n\n\nHos Jorunn sa...\n\nS\u00e5 heldig du har v\u00e6rt som har v\u00e6rt som har v\u00e6rt i London. Ser ut som om dere har hatt en kjempeflott tur og s\u00e5 det fine hotellet, da\\! Gleder meg til flere bilder:) Ha en rktig god helg, Hildegunn\\! Klem fra Jorunn\n\n 2. november 2012 kl. 10:58    \n\n\n\n\n\nHos Jorunn sa...\n\nTakk for hyggelig hilsen, Hildegunn\\! Det g\u00e5r fint \u00e5 male laminatgulv:)Ha en find dag\\! Klem\n\n 3. november 2012 kl. 10:55    \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\nHei, Hildegunn\\!  \nSer ut som dere har hatt en supertur til London:)  \nTakk for at du tok oss med og viste oss rundt:)  \nHa en fin helg\\!  \nKlem Hanne\n\n 3. november 2012 kl. 18:29    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nJa det h\u00f8res ut som et skikkelig luksusopphold. Herlig \u00e5 kunne slappe skikkelig av \u00e5 kjenne en blir tatt godt vare p\u00e5.  \n\u00d8nsker deg en herlig s\u00f8ndag :)\n\n 3. november 2012 kl. 18:52    \n\n\n\n\n\n 4. november 2012 kl. 10:24    \n\n\n\n\n\nLobeliadamen sa...\n\nHerlige London\\!\\!\\!  \nSist bodde vi p\u00e5 Park Plaza Riverbank - fantastisk det ogs\u00e5 :-)  \n  \nKlem W\n\n 4. november 2012 kl. 11:41    \n\n \n\nLinn Merethe sa...\n\nFor et flott hotell\\!  \nJeg elsker London, og det der var et av de fineste hotellene jeg har sett. Kikka litt p\u00e5 hotellet p\u00e5 Hotels.com ogs\u00e5, og er fristet til \u00e5 bo der neste gang jeg skal til London.\n\n 15. november 2012 kl. 10:33    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02251022-656f-4a8a-b455-b274d2959c2a"}
{"url": "http://hjemmekos.blogspot.com/2013/01/girls-room.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:14Z", "text": "Om alt som gj\u00f8r et hjem koselig - familie og interi\u00f8r\n\n## fredag 25. januar 2013\n\n### Girls room\n\n\n\n  \nEn sneak peak inn p\u00e5 jenterommet\\!\n\n\u00a06-\u00e5ringen har endelig flyttet inn p\u00e5 et nesten ferdig stor-jenterom.\n\nLister og en del detaljer mangler, men n\u00e5 er det meste av m\u00f8bler p\u00e5 plass,\u00a0\n\nskyved\u00f8rsgarderobe er montert, leker og kl\u00e6r er flyttet inn.\n\nRommet er allerede innviet med venninnebes\u00f8k og venninneovernatting.\n\nI helga blir det enda mer overnattingsbes\u00f8k. Det er stas med nytt rom \\!\n\n  \nJeg og rom-eieren har laget (forh\u00e5pentgligvis) gode systemer i skap og kommode.\u00a0\n\nPlanen er \u00e5 ha det meste av leker, b\u00f8ker og sm\u00e5jente-nips i skap og skuffer\u00a0\n\n(og bedrollere), og dermed skape en ryddig base for avslapning og lek.\u00a0\n\n  \nDet er planen iallefall...\n\n  \n\n\n  \nHelgen skal ellers brukes til \u00e5 kose oss hjemme, handle litt, middagsbes\u00f8k\n\nog gjester...og skru opp enda en garderobe (det er vel strengt tatt mannens jobb).\u00a0\n\nN\u00e5 er det foreldresoverommet som trenger mer skapplass.\n\n  \nMye \u00e5 henge fingrene i om dagen. N\u00e5r stores\u00f8ster flytter ned, overtar lilles\u00f8ster\u00a0\n\nrommet hennes (endelig eget klesskap\\!). Det skal innredes til sm\u00e5jenterom\n\n\u00a0med sprinkelseng og litt nye detaljer hun fikk til d\u00e5pen. Gutten v\u00e5r overtar seng\u00a0\n\nog pult som stod p\u00e5 dette rommet, og sm\u00e5m\u00f8bler fra hans rom skal\u00a0\n\nover til minstejente-rommet... hihi. Henger du med ?\u00a0\n\n  \nMed andre ord; mye omrokering, men veldig g\u00f8y da \\!\n\n  \nFin helg til deg og \\!\n\n  \n Lagt inn av HjemmeKos   kl. 13:44        \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nVivvi sa...\n\ns\u00e5 fint stor jente rom\\!\\!\\! Her sj\u00f8nner jeg at hun trives :) Gleder meg til \u00e5 se de andre rommene etter omm\u00f8blering :)  \nHa en fantastisk helg\\!\\!\\!  \nVivian\n\n 25. januar 2013 kl. 13:57    \n\n\n\n\n\nNennes sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 lekkert :)  \n  \nKoser seg her tenker jeg.  \n  \nHa en flott helg, nyt livet :)  \n  \nKlem\n\n\n\n\n\nSusanne /Hus p\u00e5 Rophus sa...\n\n\u00c5, s\u00e5 flott rom \\!  \nLurer p\u00e5 om jeg skal ta for meg mine jenters rom snart :-)  \nHa en flott l\u00f8rdag\\!  \n\n 26. januar 2013 kl. 01:00    \n\n\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6rtua sa...\n\nS\u00e5 nydelig rom,knallfint og kan tenke meg det er ei som trivst der:)  \nEi fine helg til deg\\!  \nKlem fra Lillian\n\n 26. januar 2013 kl. 04:11    \n\n\n\n\n\nLindas Lille Leilighet sa...\n\nNydelig farge p\u00e5 veggen\\!:) Kjempefine detaljer. Vil nok tro jenta koser seg inne p\u00e5 stor-rommet ja:)\n\n 26. januar 2013 kl. 09:16    \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 Gr\u00f8nnmyra sa...\n\nSkj\u00f8nner godt at det er ei som er veldig forn\u00f8yd :)  \nNydelig jenterom.  \nMorsomt med omrokering ja :)  \nHa en kjempefin kveld.  \nKlem fra Jeanette\n\n 26. januar 2013 kl. 10:40    \n\n\n\n\n\nNydelig jenterom\\!  \nHeldig jente :)  \nNyt l\u00f8rdagskvelden\\!  \nklem :)\n\n 26. januar 2013 kl. 11:17    \n\n \n\nFru Thoresen sa...\n\nS\u00e5 fint\\! Herlig avslappende atmosf\u00e6re :) Et rom jeg absolutt ville trives med i den alderen :)  \nHa en fin fin kveld :)\n\n 26. januar 2013 kl. 11:46    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nKva heiter fargen? Den var nydeleg\\!\n\n 28. januar 2013 kl. 08:44    \n\n\n\n\n\nHjemmeKos sa...\n\nTusen takk for fine kommentarer- veldig hyggelig\\!  \n  \nFargekoden p\u00e5 veggen er s2010-R30B, en st\u00f8vet lilla. Jeg er veldig forn\u00f8yd..og viktigst av alt, det er lille snuppa og ;)\n\n 28. januar 2013 kl. 12:12    \n\n\n\n\n\n\u2606Baronivegen\u2606 sa...\n\nHei p\u00e5 deg:)  \nNydelig rom og nydelig blogg du har:).  \nS\u00e5 fint du har det hos deg, diggar stilen din:)  \nEg legg meg til som f\u00f8lgar og gler meg til og f\u00f8lga deg vidare:)  \nFin mandag og fin ny veka til deg:)  \nKlems Evelyn:)\n\n 4. februar 2013 kl. 01:21    \n\n## Finalist - Norges vakreste hjem 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25153239-a955-4340-ae1c-1685b3270c2e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_B%C3%B8rven", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:14Z", "text": "# Torgeir B\u00f8rven\n\n\\*\\* Antall landskamper og -m\u00e5l  \ner sist oppdatert 6. mai 2013.\n\n**Torgeir B\u00f8rven** (f\u00f8dt 3. desember 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Brann.^(\\[1\\])\n\nB\u00f8rven er opprinnelig fra \u00d8ystese men flyttet til Skien i 2007 for \u00e5 begynne p\u00e5 Toppidrettsgymnaset i Telemark og spille for Odd Grenland, som har et samarbeid med skolen. Han har utmerket seg som en notorisk m\u00e5lscorer, blant annet med hele \u00e5tte m\u00e5l i \u00e9n og samme juniorcupkamp. B\u00f8rven fikk sin A-lagsdebut mot Vestfossen idrettsforening i cupen i 2009, en kamp der han ogs\u00e5 scoret.\n\nB\u00f8rven debuterte i serien borte mot Brann den 28. september 2009 med \u00e5 score ett m\u00e5l og ha \u00e9n m\u00e5lgivende til tidligere Odd Grenland spiller Fredrik Gulsvik\n\nHan scoret omtrent 50 m\u00e5l i 4. divisjon som 16-\u00e5ring. Han dunket inn 45 m\u00e5l i 3 divisjon i 2009, og st\u00e5r alts\u00e5 med 14 m\u00e5l i 2. divisjon og totalt 8 m\u00e5l i Tippeligaen i 2010 etter at han 26. september scoret fire av fem m\u00e5l da ODD slo Sandefjord 5-0 i Tippeligaen.\n\nKun 18 \u00e5r gammel ble han tatt ut p\u00e5 det norske U21-landslaget.^(\\[2\\]) Debuten kom den 17. november 2010 da Norge vant 2-1 over Irland.\n\n2.  **^** Med flagget p\u00e5 brystet, Odd Grenlands 18-\u00e5ring f\u00e5r landslagsdebud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b2f57de-127f-46d4-890f-1224f19b7f1f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dead_Space", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:50Z", "text": "***Dead Space*** er et actionspill utgitt av Electronic Arts for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows. Spillet utspiller seg p\u00e5 et romskip, el. en \"Planetcracker\" som gj\u00f8r gruvearbeid fra verdensrommet.\n\nEtter at mannskapet p\u00e5 romskipet USG Ishimura fant noe kalt \"The Marker\" p\u00e5 koloni planeten Aegis 7, begynte ting p\u00e5 skipet \u00e5 g\u00e5 galt. Folk fikk for lite s\u00f8vn, og kunne ikke fortsette i jobbene sine. De ble voldelige, og snakket om rare ting. Til slutt muterer til noen vesener kalt Necromorphs. De blir flere ved \u00e5 infisere mennesker, og den eneste m\u00e5ten \u00e5 ta livet av Necromorphs p\u00e5 er \u00e5 skyte av lemmene deres. Dette f\u00f8rer til en \"blackout\" p\u00e5 skipet. De rekker \u00e5 sende ut et n\u00f8dsignal f\u00f8r de mister radiokontakt med andre skip. Et team best\u00e5ende av blant annet ingeni\u00f8ren Isaac Clarke, som spilleren styrer, n\u00e6rmer seg USG Ishimura, blir transportskipet truffet av en meteoritt noe som f\u00f8rer til at de m\u00e5 n\u00f8dlande p\u00e5 Ishimura. Under landingen blir transportskipet skadet, og i etterkant \u00f8delagt. Det er ikke mulig \u00e5 fly vekk. Dead Space ender med at Isaac Clarke forlater USG Ishimura i et annet transportskip, hvor han flyr ned til koloni planeten Aegis 7 for \u00e5 returnere \"The Marker\".\n\n## Gameplay\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGamplayet i 'Dead Space' er ganske spesielt. Mest fordi produsentene har tatt bort HUD (heads up-display). All informasjon man trenger om hvor mye ammunisjon man har igjen, hvor mye liv man har igjen og andre ting finner du p\u00e5 objektene du bruker, f. eks. hvor mye helse du har f\u00e5r du se p\u00e5 'ryggraden' til RIG'en (Resource Intergration Gear, som er en slags variabel uniform i spillet. I ditt tilfelle, ingerni\u00f8r-rustning), og ammo f\u00e5r du se p\u00e5 en holografisk display p\u00e5 v\u00e5penet ditt du holder. Fiendene du m\u00f8ter er forskjellige. Noen, som Slasher (Som er den f\u00f8rste fienden din) har forskjellige 'versjoner', hvor den simple har bare de egenskapene du ser de har ut fra utseende, mens en Slasher med vakt-uniform er sterkere og t\u00e5ler mye mer. Slike variasjoner av en fiende skaper en unik spillopplevelse. D\u00f8dsanimasjonene er det mest interessante med spillet. Spillutviklerene ville at spillet skulle v\u00e6re underholdende, selv om du tapte, s\u00e5 de skapte flere unike m\u00e5ter \u00e5 d\u00f8 p\u00e5, etter hvilket scenario eller fiende det utga seg p\u00e5. Det er sv\u00e6rt underholdende, men likevel makabert.\n\n## V\u00e5pen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI spillet f\u00e5r man f\u00e5 skytev\u00e5pen, men mesteparten av v\u00e5pnene er improviserte v\u00e5pen som egentlig er verkt\u00f8y.\n\n**Plasma cutter** \"Plasma Cutter\" er et verkt\u00f8y, originalt designet for \u00e5 kutte hardt stoff med superoppvarmet plasma. Dette fungerer som et improvisert v\u00e5pen som du kan bruke til \u00e5 kutte av fiendene dine sine lemmer for \u00e5 drepe dem. Dens alternative angrep er \u00e5 skifte vinkel p\u00e5 siktet, for \u00e5 skyte av lemmer mer effektivt.\n\n**Pulse Rifle** Et mer milit\u00e6rt v\u00e5pen, som du kan kj\u00f8pe ved en \"Shop\". Den skyter betydelig mye kjappere en \"Plasma Cutter\", men kan ikke gj\u00f8re like my skade. Den passer best mot flere fiender p\u00e5 en gang. Dens alternative angrep er \u00e5 skyte 360 grader. Dette kan spise opp ammunisjonen til v\u00e5penet fort hvis du bruker det mye.\n\n**Line Gun** En sterkere versjon av en \"Plasma Cutter\", men skader mye mer og kan legge miner som alternativt angrep, som kan utslette en fiende (Og deg) p\u00e5 null komma niks hvis brukt ordentlig. Den kan, n\u00e5r oppgradert i det fulleste, skyte gjennom flere fiender p\u00e5 en gang. Men den skyter saktere en \"Cutter\".\n\n**Ripper** En futuristisk motorsag som brukes til \u00e5, selvsagt, kutte ting. Men den skyter, og holder p\u00e5 plass sagbladet ved hjelp av telekinese. Denne kan brukes mot flere fiender p\u00e5 en gang, hvis du er trengt oppe i et hj\u00f8rne. Du kan ogs\u00e5 skyte en ukontrollert sagblad som et alternativt angrep.\n\n**Contact Beam** Et energiv\u00e5pen designet for \u00e5 \u00f8delegge harde steiner, men n\u00e5 brukes som v\u00e5pen. Den skyter langt, men sakte, men til gjengjeld skader den mye, og det rundt m\u00e5let. Dens sekund\u00e6re angrep er en sjokkb\u00f8lge, nyttig hvis du er omringet.\n\n**Force Gun** Dette v\u00e5penet skyter kraft mot fiendene dine, og fungerer som spillets hagle-gev\u00e6r. Den kan brukes mot flere fiender, for \u00e5 i det minste dytte dem vekk fra deg. Den skader mer jo n\u00e6rmere m\u00e5let ditt du er. Dens sekund\u00e6re angrep er \u00e5 skyte kraft-granater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "628bb6a1-a081-4724-8a8b-b1452a7cbfb0"}
{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2009/12/dt-hanglar-stanglar-pepperkake-hilsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00093-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:41Z", "text": "## torsdag 17. desember 2009\n\n### DT h\u00c4nglar & st\u00c4nglar; Pepperkake hilsen / Gingerbread wishes :)\n\nJeg har sett disse \"esel\" kortene og vindus-kortene rundt omkring p\u00e5 nett :)  \n\nOg fant ut att jeg skulle sl\u00e5 de sammen,  \n\nog slik ble det\\!  \n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\n*I have seen this easel-cards and recessed windows card on the net :)*  \n\n*And i put them together,*  \n\n*and this is how it look like\\!*  \n\n  \n  \n\n  \nFine, fine h\u00c4nglene :)  \n\nMalt med distress ink refiller.  \n\nPapirer fra 3ndy-design.  \n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\n*Adorable h\u00c4nglars :)*  \n\n*Colored with distress ink refills.*  \n\n*DP from 3ndy-design.*  \n\n  \n\n  \n\nZoomet inn p\u00e5 pepperkake-paret.  \n\nDe har med kurven sin,s\u00e5 de ikke skal g\u00e5 tom for kaker ;)  \n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\n*Zoomed in on the gingerbread couple.*  \n\n*They have the cookie basket with them,so they can have some more cake ;)*  \n\n  \n  \n\n  \n\nS\u00e5nn ser det ut n\u00e5r kortet er oppe :)  \n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\n*And this is how it looks like when the card is open :)*  \n\n  \n  \n\n  \nOg slik :)  \n\nTeksten er ifra Ett trykk/Norsk stempelblad.  \n\n  \nHa en str\u00e5lende torsdag\\!  \n\nHer er det kaldt \\*brrrr\\* og kaldere skal det visst bli\\!\\!  \n\nGo\\`klem fra Maya :)  \n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\n*And here :)*  \n\n*The text is from Ett trykk/Norsk stempelblad.*  \n\n  \n*Have a wonderful thursday\\!*  \n\n*Here it is cold today \\*brrrr\\* and it will be colder too\\!\\!*  \n\n*Hugs from Maya :)*  \n\n  \n09:14         \n\n#### 26 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCarola sa...\n\nJ\u00e4tte vackert kort :)\n\n 17. desember 2009 kl. 10:04    \n\n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nSukk, s\u00e5 herlig kort\\! Har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd meg p\u00e5 \"easel\" kort selv enn\u00e5, de er jo flotte, s\u00e5 jeg m\u00e5 vel fors\u00f8ke, jeg ogs\u00e5\\! Skriver det opp p\u00e5 listen over alt annet jeg gjerne vil pr\u00f8ve ut\\! Hihi\\!.. Tror den lista er litt lang, s\u00e5 det er vel ikke alt en f\u00e5r gjort s\u00e5 fort..  \n  \nEr du i rute til jul? Her skal vi reise bort 22. og v\u00e6re borte til 27. desember, s\u00e5 trenger ikke styre s\u00e5 veldig, men klart - mye skal jo gj\u00f8res klart. Er heldigvis ferdig med julegaver og julekort. Har bare igjen noen glass og fyrstikkesker \u00e5 pynte, i dag. :)  \n  \nGod f\u00f8rjuls-torsdag, n\u00e5 da vi skriver 17. desember\\! Klem, Hege\n\n 17. desember 2009 kl. 10:22    \n\n\n\n\n\nMarina sa...\n\nThis is absolutely adorable, Maya\\!  \nSo beautiful colours and to combine both techniques is a gorgeous idea.  \nI love your card.  \n  \nHugs,  \nMarina\n\n\n\nGro sa...\nNydelig\\!  \nRett og slett bare nydelig.... Sukk.. :-)  \n  \nKjempeflott Maya\\!\\!\\!  \nOg n\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 g\u00e5 rett \u00e5 lage kort,men det kan jeg jo ikke...  \nHa en fin dag\\!\\!  \nKlem\n\n 17. desember 2009 kl. 12:08    \n\n\")\n\n\n\nGunn (Merete) sa...\n\n\u00c5h, dette var utrolig flott. Motivet er bare helt herlig. Kortet ble skikkelig bra med b\u00e5de vindu og easel...  \nHar bestemt for \u00e5 pr\u00f8ve disse kortene selv, tenkte at det var noe jeg skulle gj\u00f8re i helga.  \nTakk for inspirasjonen.  \nHilsen Gunn :-D\n\n 17. desember 2009 kl. 12:08    \n\n\n\n\n\nHege fra Ditt og Datt sa...\n\nNydelig kort\\!\\!  \nKjenner jeg begynner \u00e5 like disse trykkene mer og mer.. kan de kun bestilles p\u00e5 nett?  \nKlem Hege\n\n 17. desember 2009 kl. 12:12    \n\n\n\n\n\nSylvi@ sa...\n\nOh my God - s\u00e5 stilig det var \\!\\!  \nMisunner deg evnen til \u00e5 kunne fargelegge s\u00e5 flott. Aldeles nydelig alts\u00e5.\n\n 17. desember 2009 kl. 12:53    \n\n\n\n\n\nMarimer sa...\n\nEs preciosa, Maya, este dise\u00f1o que lo he visto ya varias veces en distintos blogs, me encantaria saber como se hace, \u00bftienes tutorial?.  \nMe imagino el frio que har\u00e1, aqui tenemos 25 grados positivos, muchos turistas de Alemania y escandinavos estan ba\u00f1andose en la playa, se est\u00e1 muy bien.  \nBss\n\n 17. desember 2009 kl. 15:28    \n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nMay Janne\\!\\!  \n  \nTuuuuuusen takk for det nyyyydelige julekortet jeg fikk fra deg i dag\\!\\!\\!\\! Motivet p\u00e5 det Motivet stempelet er ett av mine favoritter derfra - jeg har akkurat f\u00e5tt i hus og montert noen fra den julekolleksjonen selv. :)  \n  \nTror de m\u00e5 v\u00e6re noe av det fineste jeg har i samlingen, totalt sett. Iallfall n\u00e5r det gjelder julestempler\\! :)  \n  \nHa en fortsatt flott torsdag\\! Her bl\u00e5ser det n\u00e5 f\u00e6lt... det beste er at sn\u00f8en har kommet, sammen med vinden\\! :)  \n  \nI'm dreaming of a white Christmaaas \\*lol\\* Varme klemmer, Hege\n\n 17. desember 2009 kl. 16:02    \n\n\n\n\n\nNora sa...\n\nLove the \"sweethearts\" - they're adorable\\! Super cool window.  \nStay warm ;)  \nBig hugs,  \nNora\n\n 17. desember 2009 kl. 16:57    \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh my Maya you are a genius\\!  \nThis is such pure perfection I could look at it forever\\!  \nhugs  \nkim x\n\n 17. desember 2009 kl. 17:44    \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nWOW, det var jo helt supert.  \nKnall bretteteknikk.  \nAlt hva du kan\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nNei, n\u00e5 er det noen dager siden jeg har v\u00e6rt i hobbykroken, s\u00e5 kanskje jeg skulle pr\u00f8vd meg der litt....  \nHA en flott kveld.  \nKlem fra Kaia\n\n 17. desember 2009 kl. 17:55    \n\n\n\n\n\nscrappyjan sa...\n\nOh MY GOSH Maya this is so cute\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nlove it\\!\\!\\!  \nhugs, Janiel\n\nWow, Maya your card is amazing\\! Beautiful and so lovely. The images are super cute.  \nHugs Jacqueline\n\n 17. desember 2009 kl. 18:38    \n\n \n\nannkan sa...\n\nVilket kalasfint kort med en h\u00e4rlig vikning\\!\\!  \n  \nH\u00e4r har vi ocks\u00e5 kallt. Minus 30 i morse. \\*brr\\* s\u00e4ger jag med. ;-)  \n  \nKram p\u00e5 dig.\n\n 17. desember 2009 kl. 19:16    \n\n \n\nLisa sa...\n\nVarmaste KRAMEN v\u00e4nnen\\!  \nTUSEN TACK f\u00f6r ett underbart paket fyllt med h\u00e4rlig inspiration och choklad till gottegrisen. ;-)  \n  \n\u00c4r lika m\u00e5l-l\u00f6s varje g\u00e5ng jag ser det du skapar, allt \u00e4r lika underbart vackert.  \n  \n\u00d6nskar mig en liten Norgesemester i sommar... ;-) Skulle tro att turen kan g\u00e5 f\u00f6rbi n\u00e5n som heter Maya...\n\n 17. desember 2009 kl. 19:20    \n\n\n\n\n\nKarina sa...\n\nSuper super l\u00e6kkert kort i en dejlig farve.\n\n 17. desember 2009 kl. 19:24    \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nWhat a beautiful card Maya,i love your image and colours.  \nSo gorgeous papers.  \n  \nHugs Riet.xx\n\n 17. desember 2009 kl. 20:44    \n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nS\u00e5 koselig julekort Maya\\! Kjempes\u00f8te H\u00e4nglar som er nydelig malt som vanlig;)  \nEselkort har jeg aldri h\u00f8rt om eller sett - er de sta eller?  \nKlem fra Mette\n\n 17. desember 2009 kl. 21:01    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow hvor er det et super l\u00e6kkert kort med nydelige detaljer\n\n 17. desember 2009 kl. 23:43    \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nHeisann, Mayamor :)  \nDu har ikke fryst fast p\u00e5 hobbyrommet? \\*fnis\\* Regner med at Morten holder deg varm :) Her er det 20 minus i dag, og Royne har f\u00e5tt jobben som fyringssjef\\!\\!  \n  \nKortet ditt er bare lekkert, og 3ndy papirene passer jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5 bra til dine aldeles nydelig malte h\u00c4nglar\\!  \n  \nKlem fra Nina.  \n  \nHar postmannen v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k enda eller?\n\n 18. desember 2009 kl. 21:46    \n\n\n\n\n\nKim sa...\n\nMaya this is so adorable hun\\! What a fantastic creation\\!\\!\\! Love your coloring and those Hanglars so so so so cute\\!  \nHugs\\~ Kim\n\n 19. desember 2009 kl. 18:36    \n\nxoxo BA\n\n 19. desember 2009 kl. 23:52    \n\n\n\n\n\nDesire Fourie sa...\n\nThis is just stunning. Love the easel design and the vintage colours.  \nHugs  \nDesire\n\n 21. desember 2009 kl. 13:01    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea4e2d68-8851-40bc-904a-7d72d50e6fd5"}
{"url": "http://gogiosti.com/no/game/1011/Trendy-Barbie-Games", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00563-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:59Z", "text": "# Trendy Barbie Games\n\nBarbie **online** spill for jenter. I dette spillet har vi \u00e5 kle p\u00e5 Barbie og \u00e5 **match**e kl\u00e6r som kommer i tillegg\n\n  \nAdded: 01 Jan 1970\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "807679ab-c825-4742-921b-8d040eb30b13"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Rustoen-tilbake-i-politikken-467502b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:34Z", "text": "# Rust\u00f8en tilbake i politikken\n\nFr\u00f8ydis Braathen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:32\n\nPublisert: 09.feb.2005 21:13\n\n  \nCathrin Rust\u00f8en er tilbake i politikken for Kystpartiet, fire \u00e5r etter at hun fortalte at en tillitsvalgt i Frp hadde voldtatt henne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\\-Jeg har lest igjennom partiprogrammet til de fleste partier i Norge, men det er Kystpartiets partiprogram som ligger meg n\u00e6rmest. Mange blir nok forundret over at jeg vil inn i politikken igjen, jeg er faktisk litt forundret selv. Men jeg savner organisasjonsarbeidet i et politisk parti, sier Rust\u00f8en til BA.\n\n## Voldtektssaken\n\nHun sier hun er ferdig med voldtektssaken, som skapte furore i Fr.p. i 2001. Rust\u00f8en fortalte fra talerstolen p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til Hordaland Fr.p. at en sentral tillitsvalgt i Fremsktittspartiet hadde voldtatt henne. -Jeg har lagt det bak meg. Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te ferdig med den historien, sier hun til Norge IDAG.\n\n## Aktuell\n\nHildur Larsen, som n\u00e5 leder Kystpartiet i Hordaland, er en av Rust\u00f8ens beste venninner. Rust\u00f8en har tatt journalistutdanning ved MI, men f\u00f8r hun satser p\u00e5 en journalistisk karriere vil hun gj\u00f8re en innsats i politikken. Rust\u00f8en skal v\u00e6re aktuell som fylkessekret\u00e6r i Kystpartiet i Hordaland.\n\n\n\nFerdig med saken. Voldtektssaken tok hardt p\u00e5 Rust\u00f8en, men hun sier n\u00e5 at hun har lagt historien bak seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ae7766-d42a-4247-aba4-cf9237ae6ad6"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nedsenkning-av-gulv-totalrenovering-av-kjeller/178926", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:07Z", "text": "#   Anbud  Nedsenkning av gulv + totalrenovering av kjeller   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. Januar 2012\n\nVi \u00f8nsker en totalentrepren\u00f8r for et st\u00f8rre oppdrag med \u00e5 renovere en kjeller. Huset er bygget i 1952, men grunnmuren er noe eldre. 2 av 4 vegger i kjelleren er over bakkeniv\u00e5.  \n  \nStatus for n\u00e5 er f\u00f8lgende  \n\\- ca 50m2 i areal  \n\\- delvis nedsprengt, gjenst\u00e5r \u00e5 fjerne to sm\u00e5 knauser  \n\\- st\u00e5r p\u00e5 grunnfjell i mesteparten av kjeller, noe tilsig av vann fra grunnen..?  \n\\- Veggene over bakkeniv\u00e5 er fuktige n\u00e5r det regner. Veggene under bakkeniv\u00e5 er t\u00f8rre.  \n\\- gammelt/utslitt kloakkopplegg  \n\\- \u00f8delagt vinduer (3stk) + ytterd\u00f8r  \n\\- opplegg for kloakk ut av grunnmur er i uorden, kanskje behov for \u00e5 ordne noe utenfor huset  \n  \nVi \u00f8nsker oss en ferdig innredet kjeller. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 nok f\u00f8lgende ordnes:  \n\\- t\u00f8rre gulv, vegger og tak  \n\\- varmekabler over alt  \n\\- nytt r\u00f8ropplegg + kaldtvannsuttak ute (og varmt?)  \n\\- vaskerom + bad (eller klargjort for bad)  \n\\- d\u00f8rer, innvendig kledning, elektrisk ++  \n\\- nye vinduer + ytterd\u00f8r  \n\\- fjerning av masse utend\u00f8rs (stein og jord..)  \n  \nTa gjerne kontakt om det er noen sp\u00f8rsm\u00e5l, eller om dere \u00f8nsker \u00e5 avtale befaring\\! Vi ser frem til \u00e5 starte med dette prosjektet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67feefdf-cfce-4792-8479-d643bf185458"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dykkerklokken_og_sommerfuglen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:13Z", "text": "IMDb\n\n***Dykkerklokken og sommerfuglen*** (fransk: *Le Scaphandre et le Papillon*) er en fransk film fra 2007 i regi av Julian Schnabel. Den er basert p\u00e5 memoarene til Jean-Dominique Bauby i den franske boken *Le Scaphandre et le Papillon*. Filmens premiere fant sted under Cannes filmfestival 22. mai 2007.\n\n## Innhold\n\nFilmen beskriver Baubys liv etter at han bli rammet av kraftig slag i en alder av 43 \u00e5r, og f\u00e5r diagnosen Locked-in-syndrom. Tilstanden paralyserte ham; hans eneste gjenv\u00e6rende kommunikasjonsform var \u00e5 blunke med det venstre \u00f8yelokket.\n\nFilmen viser ofte hva Bauby ser. For eksempel blunkingen vises ved at bildet blir sort \u00f8yeblikksvis. Mye av filmen viser innblikk i Baubys sinn, tanker og forestillinger.\n\n## Produksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSchnabel motsto press fra filmselskapet som ville ha ham til \u00e5 lage filmen p\u00e5 engelsk, i tro p\u00e5 at det rike spr\u00e5ket i boken ikke ville fungere like bra p\u00e5 engelsk. Han gikk derfor s\u00e5 langt som \u00e5 l\u00e6re seg fransk for \u00e5 lage filmen.^(\\[1\\])\n\nSkuespiller Johnny Depp var opprinnelig ment for hovedrollen som Jean-Dominique Bauby, men han m\u00e5tte fratre fra prosjektet p\u00e5 grunn av kollisjon med opptakene til *Pirates of the Caribbean: At World's End*.^(\\[1\\])\n\n## Mottakelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFilmen mottok meget gode kritikker. 12. januar 2008 kunngjorde filmnettstedet Rotten Tomatoes at 94\u00a0% av kritikerne gav filmen positive anmeldelser, basert p\u00e5 102 anmeldelser.^(\\[2\\])\n\n## Priser og nominasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Vunnet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec67c39f-7327-4544-bd28-d00df4c7298c"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/alvorlig-for-den-enkelte-pasient/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:13Z", "text": "# \\- Alvorlig for den enkelte pasient\n\nHelsek\u00f8en vokser og tidsfrister brytes. Likevel ble ingen nordmenn sendt til behandling i utlandet i fjor, slik loven \u00e5pner for. - Det er alvorlig for den enkelte pasient, men ogs\u00e5 for samfunnet, sier Bent H\u00f8ie, leder for Stortingets helse- og omsorgskomit\u00e9 (H).\n\n13.09.2010\n\nOver 70.000 pasienter opplevde i fjor at fristen de fikk av sykehuset for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig behandling, ble brutt. I slike tilfeller er pasientrettighetsloven klar: Du skal p\u00e5 statens regning f\u00e5 behandling \u00abuten opphold\u00bb - \u00abom n\u00f8dvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket\u00bb. Men selv om andelen pasienter som opplever fristbrudd \u00f8ker - og bruken av private helseakt\u00f8rer faller - var det i fjor ingen pasienter som ble sendt til utlandet for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig helsehjelp p\u00e5 grunn av fristbrudd. Aftenposten bringer i dag nye tall innhentet fra det statlige helseorganet Helfo, som skal hjelpe pasienter i k\u00f8 med \u00e5 f\u00e5 medisinsk hjelp.\n\nLeder for Stortingets helse- og omsorgskomit\u00e9, Bent H\u00f8ie (H), er enig i at sykehusene fremst\u00e5r som \u00abbukken til havresekken\u00bb n\u00e5r de b\u00e5de skal gi pasientene et tilbud innenfor fristen, og samtidig gi informasjon om rettigheter til utenlandsbehandling hvis fristen brytes. Han ser alvorlig p\u00e5 opplysningene som kommer frem i Aftenposten i dag.\n\n\\- Det er alvorlig hvis pasientrettighetsloven ikke f\u00f8lges tilstrekkelig opp. Det er alvorlig for den enkelte pasient, men ogs\u00e5 for samfunnet. Det er dyrere \u00e5 behandle folk som blir g\u00e5ende lenge uten behandling, sier H\u00f8ie.\n\nHan mener dessuten at mye tyder p\u00e5 at sykehusene og legene fastsetter behandlingsfristen ut fra gjennomsnittlig ventetid istedenfor \u00e5 ta utgangspunktet i pasientenes situasjon.\n\nHittil i \u00e5r er to pasienter sendt ut av landet etter fristbrudd. Totalt har kun 25 pasienter tatt turen ut av Norge siden 2004. De fleste av disse har f\u00e5tt behandling i Tyskland, men seks personer er ogs\u00e5 sendt til Sverige og Danmark. Tallene omfatter ikke de som reiser for egen regning eller pasienter som m\u00e5 til utlandet fordi Norge ikke har kompetanse til \u00e5 behandle dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fcb77c7-0f3d-406f-b8e2-16f19b7bcc2a"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article911354.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:10Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# PRINS HENRIK ER HELT CHEF P\u00c5 KJ\u00d8KKENET\n## F\u00e5r eget TV-program\n\n### Prins Henrik elsker \u00e5 lage mat til dronning Margrethe. N\u00e5 kommer en egen TV-serie som f\u00f8lger prinsgemalen p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\n11\\. juni smeller det fra loft til kjeller p\u00e5 Amalienborg Slott. Dronning Margrethes (74) prins-gemal Henrik fyller 80 \u00e5r og blir feiret p\u00e5 beh\u00f8rig vis.\n\nMen allerede har danskene startet hyllesten - og den g\u00e5r rett i matveien.\n\nVanligvis n\u00e5r prins Henrik og dronning Margrethe setter seg til middagsbordet om kvelden, er det Henrik, som i samarbeid med kongehusets kj\u00f8kkensjef Jesper Vollmer, som har satt sammen menyen.\n\n#### \u00abHofretter\u00bb\n\nN\u00e5 har Danmarks Radio fulgt den franskf\u00f8dte prinsen mens han har kokkelert bak grytene, og resultatet er tre programmer som de har kalt \u00abHofretter\u00bb.\n\n\\- Mange vil nok bli overrasket over hvor stor gastronomisk innsikt prinsgemalen har. Han er eksperimenterende og arbeider mye med \u00e5 sette sammen smaker p\u00e5 nye og utradisjonelle m\u00e5ter, forteller TV-produsent Jacob Snedevig til DR.\n\n#### Friske r\u00e5varer\n\nTV-seerne f\u00e5r f\u00f8lge prins Henrik p\u00e5 slottskj\u00f8kkenet p\u00e5 Fredensborg slott, hvor han finner friske r\u00e5varer i slottets 5000 kvadratmeter store kj\u00f8kkenhage.\n\nHan lager ogs\u00e5 flotte menyer i regentparets eget vinslott Ch\u00e2teau de Cayx i S\u00f8r-Frankrike, og i sommerboligen Gr\u00e5sten Slott lager han festm\u00e5ltid til sin elskede \u00abDaisy\u00bb. Henrik har nok for lengst skj\u00f8nt at veien til hjertet g\u00e5r gjennom magen\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\nMarianne Kristiansen\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nChristin Lund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f208a56-0f06-4171-9905-e3fc1f2bc002"}
{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2007/02/27/sn%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:37Z", "text": "# Goodwill\n\nGod vilje, livsglede og litt til :o)\u00a0\n\nPublisert av: **Skippern** | februar 27, 2007\n\n## Sn\u00f8\u2026\n\nJeg var p\u00e5 S\u00f8rlandet\u00a0sist helg, jeg.\n\nDet var en selsom opplevelse. Surrealistisk. For jeg hadde jo h\u00f8rt meldingene, det var jo kommet mye sn\u00f8 det siste d\u00f8gnet. Min far snakket om 50-90 cm p\u00e5 en natt. Men\u2026det er jo lett \u00e5 ta i litt ekstra for \u00e5 imponere, ikke sant?\u00a0Og under bilturen nedover var det ingen tegn til noe inferno i hvitt.\n\nKj\u00f8rte gjennom Drammen, gamle Holmestrandtunnelen, passerte Larvik og Porsgrunn, og nesten ikke sn\u00f8. Kanskje 20 cm i \u00e5pent lende. Forbi Krager\u00f8, det samme. I Gjerstad skjedde det noe, veien ble sn\u00f8- og isdekket, og glatt. Og s\u00e5 \u2013 rett etter Tvedestrand, der var den. I mengder. Det skiftet i l\u00f8pet av f\u00e5 kilometer. H\u00f8ye br\u00f8ytekanter, sporete vei, sn\u00f8fokk og d\u00e5rlig sikt. Opplevde en nestenulykke da en br\u00f8ytebil foran i k\u00f8a svingte inn p\u00e5 en busslomme \u2013 og ut igjen, br\u00e5stopp og hjertet i halsen.\n\nHeldigvis skulle ikke vi lenger enn til Arendal. Det var verre lenger vest, i Grimstad og Lillesand, men likevel. Det kom ca halvannen meter sn\u00f8 i l\u00f8pet av de dagene vi var der, det var sn\u00f8m\u00e5king morgen og kveld, og sn\u00f8fonnene vokste oss langt over hodet. Selv med kraftig sn\u00f8fres ble det vanskelig \u00e5 f\u00e5 lagt fra seg sn\u00f8en noe sted.\n\n\n\nS\u00f8rlandet gikk p\u00e5 tomgang. Aktivitetene var stort sett sn\u00f8m\u00e5king, tv og kaffe, g\u00e5 til butikken med sekk p\u00e5 ryggen for \u00e5 handle. Og folk tok det hele med et smil, syns det var litt artig \u00e5 oppleve naturkreftene. Butikken ble som det gode gamle vannhullet, et sosialt m\u00f8tested. Folk som skulle til byen gikk p\u00e5 ski. Artig.\n\n\u00a0\n\nS\u00f8rlendingene gravde seg ikke ned i elendighet. De gravde seg ut \ud83d\ude42\n\n\n\nMen noen ventet\u00a0bare p\u00e5 v\u00e5ren\u2026\n\n(bilder fra Agderposten)\n\n## Responses\n\n1.  \n    \n    HAHA\\! Jeg venter ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren. Dakkar pus\\!\n    \n    Det er vel merkelig at skifter s\u00e5 br\u00e5tt? Alts\u00e5 at du p\u00e5 noen kilometer g\u00e5r fra sn\u00f8fattig til s\u00e5 til de grader sn\u00f8rik vinter? Skj\u00f8nner ikke s\u00e5nt jeg.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on februar 27, 2007  \n    at 10:40\n    \n2.  \n    \n    Smiler\u2026den pusen ser litt forkommet ut, ja\\!\n    \n    Det skiftet var veldig rart, ja. Ikke at det var som en vegg som reiste seg akkurat, men likevel gikk det fort. Vi satt og kj\u00f8rte nedover og kunne ikke tro at det var s\u00e5 ille som vi var blitt fortalt, men da vi kom dit var det enda verre enn vi hadde forestilt oss. Og s\u00e5 var det bare langs kysten, p\u00e5 Veg\u00e5rshei som ligger et par mil inn fra Tvedestrand brukte de sn\u00f8kanoner for \u00e5 sn\u00f8legge skianlegget\\!\n    \n    Det som skjer er at fuktig luft kommer inn fra havet og m\u00f8ter kald luft over land (det var -10), og da felles nedb\u00f8ren umiddelbart ut som sn\u00f8 Det er et litt typisk S\u00f8rlandsfenomen dette, men s\u00e5 ekstremt har jeg aldri opplevd det f\u00f8r.\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on februar 27, 2007  \n    at 10:48\n    \n3.  \n    \n    Ahhh \u2013 da skj\u00f8nner jeg. Bildene er jo ikke helt til \u00e5 tro. Jeg vil tippe den sn\u00f8en var rimelig tung \u00e5 m\u00e5ke ogs\u00e5. Den ser slik ut.\n    \n    Pondus tror stadig vekk han vil ut, men s\u00e5 oppdager han sn\u00f8en. Mjauer klagende og vil inn igjen. Hos oss lengter b\u00e5de folk og fe etterv\u00e5r n\u00e5 :o)\n    \n    For\u00f8vrig ser bloggen din plutselig helt ok ut her p\u00e5 kontoret.. merkelig. Men jeg klager ikke\\!\n    \n    By: **Iskwew** on februar 27, 2007  \n    at 10:59\n    \n4.  \n    \n    V\u00e5r ja\u2026da skal jeg ikke si for mye om mars, som er rett rundt hj\u00f8rnet\u2026 \n    \n    Men hva mener du \u2013 har den sett ikke-ok ut tidligere? Jeg har i hvertfall ikke endret p\u00e5 noe\\!\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on februar 27, 2007  \n    at 11:52\n    \n5.  \n    \n    Nei den har ikke det. Bokstavene var mye st\u00f8rre og mye av teksten, som har m\u00f8rk font, l\u00e5 p\u00e5 den bl\u00e5 bakgrunnen. Dermed var det lite poeng i \u00e5 lese her f\u00f8r etter arbeidstid.\n    \n    Og jeg tror det er her det har v\u00e6rt problemer, ikke med bloggen din.\n    \n    By: **Iskwew** on februar 27, 2007  \n    at 12:30\n    \n    By: **Mere vinter - om langrenn f\u00f8r og n\u00e5 \u00ab Goodwill** on februar 27, 2007  \n    at 12:35\n    \n7.  \n    \n    H\u00f8res snodig ut. N\u00e5 skjedde det noe mer underlig her: I posten om langrenn f\u00f8r og n\u00e5 linket jeg til denne om sn\u00f8en p\u00e5 S\u00f8rlandet, og da fikk jeg pingback fra meg selv.\n    \n    Mens du ikke f\u00e5r, n\u00e5r jeg linker til deg.\n    \n    Dobbeltsnodig\\!\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on februar 27, 2007  \n    at 12:38\n    \n8.  \n    \n    Det er faktisk merkelig lokalt dette sn\u00f8v\u00e6ret, ja\\! Og voldsomt\\!\\!  \n    Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det reddet min vinterferie. Her er jo stemningen akkurat som p\u00e5 h\u00f8yfjellet: folk med ski p\u00e5 beina som hilser og smiler. Praten g\u00e5r livlig rundt hyllene p\u00e5 butikken og fellesskapet styrkes. S\u00e5 f\u00e5r vi bare se hvordan Arendal fikser smeltevannet\u2026 \ud83d\ude42\n    \n      - \n    By: **Britt M.** on februar 27, 2007  \n    at 13:41\n    \nS\u00f8rlending, f\u00f8dt p\u00e5 en solskinnss\u00f8ndag i juli 1963, ingeni\u00f8r, skil\u00f8per, o-l\u00f8per og havpadler :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c50ea13c-37b7-4cb9-a9ae-b2811b34ecc0"}
{"url": "http://docplayer.me/176079-Noen-interessante-culicide-funn-i-fennoskandia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:03Z", "text": "# Noen interessante culicide-funn i Fennoskandia.\n\n1 av Norsk tsnt0mologisk Tidsskrift VI, H. 4, Noen interessante culicide-funn i Fennoskandia. Forelobig meddelelse. Av L. Reinhardt Natrig (Oslo). I anledning en monografisk oversikt over Danmarks og Fennoskandia's culicinae, sorn jeg for tiden holder pfi reed, har jeg ved imotekommenhet fra kolleger ffitt utlfint storstedelen av det culicide-materiale sore foreligger i skandinaviske samlinger og museer. Da det endnu kan ta noen tid for monografien kan avsluttes, tot der ha sin betydning fi gi en forelobig meddelelse om enkelte funn av seerlig interesse. I Entomologicae\\<\\<, XXII, 1942 har jeg gitt en redegjorelse for TheobaIdia bergrothi Edw., som hittil i litteraturen har sammenblandet med Theob. giaphyroptera Schiner, en art sore ikke forekommer i vort faunaomrfide. Etter de sikre funn sore hittil foreligger synes Theob. bergrothi Edw. fi utbredt i Fennoskandia og de nordlige deler av URSS, men et funn i Udinsk (Gouv. Irkutsk) kan tyde pfi at arten muligens ogsfi kan ha en videre utbredelse i de nordlige deler av Asia. Mange av de nordlige arter har en cirkumpolar utbredelse og forekommer altsfi i Eurasia og det amerikanske kontinent, men de to efieste nordamerikanske after sore har ensfarvede morke tarser: irnpatiens Walk. og inornata Williston, skiller seg ifolge Dyar (1928) tydelig i genitalorganenes bygning fra T. bergrothi Edw. Btandt ubestemte finske caiicinae, sore jeg hat mottatt fra zoologisk museum i Helsingfors, rant jeg en ny art for Finnland, nemlig Mansonia richiardii Ficalbi, som utmerker seg ved sin eiendommelige biologi. Sore bekjent hat larven finderoret omdannet tilet boreapparat som den stikker inn i rotstenglene av vannplanter, og sitt surstoffbehov dekker den fra plantens luftforende hulrom. Arten, hvis biologi og utviklingsstadier er inngfiende beskrevet i Wesenberg-Lunds grunnleggende arbeider (1918, ), har en vidstrakt men hoe spredt utbredelse i Europa. I Danmark er den pfivist i Sjelland av W-L. og dessuten foreligger to funn i S v erige: Stuffland og Stockholm (Boheman). De finske eksemplarer, 1 og 3 er. alle samlet av dr. R. Frey pfi Lfingskfir, en liten oy syd for Tvfirminne zoologiske stasjon. Funnet er ikke alene det nordligste innen vort faunaomrfide men det representerer antagelig ogsfi nordgrensen for artens utbredelse i Europa.\n\n\n\n2 Noen interessante i Ifolge litteraturen forekommer richiardii Fic. i England og Irland (Marshall 1938), Belgia (Goetghebuer \\]925), Frankrig 1923), Tyskland (Martini 1920), Osterrig, Ungarn (Edwards 1921), Romania (Leon 1911), Bulgaria (Martini 1928). I det mediterane er den pavist i Italia (Ficalbi 1896), Makedonia (Waterston 1922) og (Edvards 1921). Dens ostlige utbredelse er, ifolge Stackelberg (1937): URSS fra Leningrad-distriktet i nord og sydover til Krim, Transkaukasiea og Turkmenia samt i den sydlige sone i Vest-Sibiria. Den vakreste av alle vore cullcider er cyprius Ludlow, som er kjennelig den messinggule, av og til nesten oransjefargede skjellkledning, som dekker thorax og abdomen; denne kan for ovrig vmre spettet med en del morkere skjell. Arten er opprinnelig beskrevet grunnlag av hunner fra Vladivostok og andre ostasiatiske lokaliteter, i 1921 beskrev Edwards hannen fra Finnland under navnet A. freyi. Hah bemerket at de hunner som var avgnisset i skjellkledningen at en noyaktig diagnose ikke lot seg gjore. Sam\\~ tidig gav ban en beskrivelse av den art A. lutescens Fabr. A. fiavescens Mfill.). Hah oppstillet for denne art to forskjellige typer av hunner, en lys type med fortrinsvis gulaktig skjellkledning og en mork type, som bar thorax samtidig med at snabel, palper, vinger og ben er farget. I cantans-gruppen, hvortil begge de ovennevnte arter horer, er der ikke ualminnelig at det kan opptre lyse og morke typer av samme art, men Martini (1922) gjorde oppmerksom at Edwards her oyensynlig har forbyttet hunnene til de to arter. Martini foretok klekning fra larver som godtgjorde at de morke hunner horte sammen med hanner av A. fiavescens M(ill. og hunnene av A. freyi karakteriserte hah sore helt gullgule. I en samling av culicider jeg har fra Naturhistoriska Riksmuseum i Stockholm stod I og 8 av A. fiavescens Mfill. revidert av Edwards i 1921, og 3 av eksemplarene er forsynt med hans etiketter. Da jeg hadde oversett Martini's bemerkning, voldte dette materiale meg til begynne med store vanskeligheter. Hunnene minnet om cyprius, og der var meg ikke mulig finne karakterer som skildte Edwards' l'iavescens fra letrisk materiale av cyprius, som jeg hadde mottatt fra prof. i Berlin. Cyprius var hittil ikke i Fennoskandia utenfor Finnland og Martini (1924) nevner uttrykkelig at han i dansk materiale utelukkende har sett variegatus A. fiavescens Mfill.); jeg hadde derfor store betenkeligheter ved innfore cyprius som ny for Sverige, det\n\n: URSS fra Leningrad-distriktet i nord og sydover til Krim, Transkaukasiea og Turkmenia samt i den sydlige sone i Vest-Sibiria.\")\n\n3 20O L. Reinhardt Natvig ikke forelfi hanner eller larver. Imidlertid fikk jeg fra prof. Kemner i Lund utljnt en del eulieider fra Zetterstedts samling, deriblant 5 eksemplarer (2 c?c? og 3 ) etikettert C. annulipes. Nu bemerker Edwards (1921): use the name annulipes Mg. for it, but this is certainly wrong, since the abdomen is never banded, as Meigen states is the case in annulipes,. En undersokelse av hannenes genitalorganer gay sore resultat at den eneer cyprius Ludl. og den annen er annulipes Meig (= A. quartus Martini). Hermed er A. cyprius alts/t sikkert konstatert som svensk, og jeg nu ingen betenkeligheter red fi henfore 2 av hunnene fra coil. Zetterstedt og samtlige hunnet i Riksmuseets samling til denne art. Den tredje hun i eoll. Zetterstedt er en typisk flarescerts Mfill. Angfiende utbredelsen av A. cyprius Ludl. utenfor Fennoskandia, sfi synes arten ifolge Peus (1937) ikke fi forekomme i Tyskland vestenfor Berlin. Lenger oster den i Lettland (Peus 1934), og i URSS forekommer den langt nord som til Leningrad distrikt (Stackelberg 1937), og samme forfatter nevner den fra West-Sibiria. Som allerede nevnt er arten opprinnelig beskrevet fra Vladivostok, sfi utbredelsen alts/t gjennom hele der nordlige Asia. A. annulipes Meig hat en noe mere vestlig utbredelse. Edwards (1921) bemerker om denne art: \\>\\>It may be regarded as the western European representative of A. excrucians, though the ranges of the two species must overlap to some extent\\<\\<. Den er p/tvist i England (Marshall 1938), Holland, Belgia (Edw. 1921), Tyskland (Martini 1920, Peus 1929), Lettland (Peus 1934), Osterrig og Ungarn (Edw. 1921). Videre ostover forekommer den i URSS (Stackelberg 1937) og den er ogsfi funnet i Jugoslavia (Martini 1931). Endelig hat Wnukowgky (1928) pfivist den i Vest-Sibiria. Inden vort er arten tidligere pfivist fra D a n m a r k (Wesenberg- Lund ) og Edwards (1921) bar under tvil henfort en hun fra 0stergStland til denne art, som nu altsfi er sikkert konstatert fra Sverige. For utvist imotekommenhet med av verdifullt materiale i disse rider, vil jeg herred ffi rette en hjertelig takk til d'herr: dr. philos R. Frey, Helsingfors, prof. dr. N. A. Kemner, Lund, prof. dr. O. Lundblad, Stockholm, prof. dr. F.?eus, Berlin og Mag. Sc. S. L. Tuxen, Kobenhavn.\n\n. Hermed er A.\")\n\n5 202 L. Noen interessante r6gions du Nord de U.R.S.S. Une d6couverte dans le Gouverne\\~ ment Irkutsk signifie que est aussi r6pandue dans le Nord de l'asie. bfarsonia richiardii Ficalbi est jusqu'h pr6sent trouv6 en Danemark par Wesenberg-Lund et en Suede par Boheman. Dans le mat6riel appartenant au Mus6um zoologique de Helsingfors l'auteur a trouv6 1 o' et 2 de cette tous de petite ile au sud de la station.zoologique de Tvarminne. Cette d6eouverte est la plus septentr. ionale de la Fennoscandie et repr6sente vraisemblement la limite Nord pour l'existenee de eette en Europe. Dans le materiel emprunt6 h la collection de Zetterstedt de l'institution zoologique de Lund se trouvait parmi d'autres 5 exemplaires etiquet6s C. arnaiipes Mg. dont 2 et 3 9. Une recherche des appareils g6nitaux donna comme resultat que l'un des males est A. cyprias Ludl. et l'autre est A. annalipes Meig. Parmi les femelles il-y-a 2 cyprias et 1 flarescerts Miill. Les femeles qui se trouve dans,,naturhistoriska Riksmuseum\\>, h Stockholm, indiqu6s par Edwards eomme lutescerts Fabr. (= fiavescens Mall.) est eonsid6r6 par l'auteur eomme 6rant cyprius Ludl, A. cyprias qui jusqu'g pr6sent n'a indiqu6 qu'en Finland apparait 6tre aussi r6pandu au Sud de le SuBde. Edwards a plus t6t (1921) sous doute, d6sign6 une de OstergStland comme annalipes et le mentionne plus haut de la collection Zetterstedt eonfirme maintenant que eette existe en Suede.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53333ca3-ca42-4a5a-9588-04c5725cc1f5"}
{"url": "https://acapp.no/2015/04/19/musikkandakt-i-var-frue-kirke-24-april-kl-20/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:38Z", "text": "### Musikkandakt i V\u00e5r Frue Kirke 24. april kl.\u00a020\n\nTags: Ad Libitum, Kirkens bymisjon, musikkandakt, St\u00f8ttekonsert, Trondheim Y's Men Club, V\u00e5r Frue kirke  \n\nA Cappellissimo deltar p\u00e5 Musikkandakt i V\u00e5r Frue kirke fredag 24.april 2015 kl 20 i forbindelse med Trondheim Y's Men's Club's femti\u00e5rsfeiring. \n\nI tillegg til A Cappellissimo deltar Ad Libitum med dirigent Bodil Egseth, Joakim R\u00f8bergshagen, fiolin, Mona Spigseth, klaver og Andreas Pettersen, organist.  \nAndakten er ved Dag Aakre.\n\nKollekten ved utgangen g\u00e5r i sin helhet til Kirkens Bymisjon i Trondheim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d6abef1-c60a-436b-8700-04793a7a0dcd"}
{"url": "http://www.krageroavisa.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:20Z", "text": "# Krageroavisa.no\n\n## Har du funnet de beste casinoene?\n\nPosted on November 22, 2013 by krageroa\n\nJeg har v\u00e6rt spilt p\u00e5 nettet i mange \u00e5r, og har mye erfaring. Jeg kan kan derfor gi gode r\u00e5d om spillindustrien og hvor man b\u00f8r spille. Jeg h\u00e5per at det jeg skriver kan v\u00e6re nyttig for spillere som er nye i casinoverdenen. Det st\u00f8rste problemet jeg ser blant nye casino spillere er de g\u00e5r rett til de st\u00f8rste spillselskapene bare fordi de har sett reklame for dem p\u00e5 TV eller lignende.\n\nDeretter blir de v\u00e6rende p\u00e5 samme side, \u00e5r etter \u00e5r. Det mange ikke synes \u00e5 vite er at i dag er det tusenvis av muligheter for \u00e5 spille p\u00e5 nettet. Om du ser p\u00e5 Eurogambler.org s\u00e5 finner du masse casinoer som retter seg mot norske spillere slik at med litt lewsing der g\u00e5r det fint \u00e5 finne det \"perfekte\" gaming nettsted som dekker alle dine behov.\n\nHvordan finner du de beste stedene? Det er flere m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, men generelt sett tror jeg det enkleste er \u00e5 bes\u00f8ke casino portaler som casinozx.com. De har anmeldt en rekke forskjellige casinoer, slik at du enkelt kan se hvilke typer bonuser som finnes p\u00e5 de ulike sidene, hvilke spill de tilbyr, hvor effektiv kundesupport er og hva som er negativt. Ved \u00e5 benytte seg av en slik side s\u00e5 blir det ogs\u00e5 mye lettere \u00e5 sammenligne ulike aspekter med hverandre, n\u00e5r alt er samlet p\u00e5 samme sted, i motsetning til \u00e5 bes\u00f8ke hvert nettsted individuelt.\n\nDet er en rekke ting du b\u00f8r sjekke p\u00e5 n\u00e5r man skal avgj\u00f8re om et casino er bra eller ikke. Det er et par ting som er ganske universelle n\u00e5r det kommer til hvorvidt et casino er av h\u00f8y kvalitet eller ikke, som god kundesupport, spillelisens og h\u00f8ykvalitets spill. Men mange av spillernes preferanser er personavhengige og veldig individuelle. Noen spillere liker \u00e5 spille live casino, og i disse tilfellene er det selvf\u00f8lgelig viktig at du finner en spillside som tilbyr dette. Andre verdsetter gjerne nettsteder som har en enkel og oversiktlig design, mens andre bryr seg mindre om dette. Noen ganger kan det v\u00e6re viktig at siden tilbyr et stort utvalg av spill, mens andre foretrekker sider med spesielt utvalgte spill som passer for akkurat dem.\n\nEn annen viktig ting naturligvis bonuser. Bonuser er en av de viktigste tingene i casino industrien \u2013 dette er her vi spillere har best sjanse til \u00e5 faktisk tjene penger p\u00e5 gambling. Mange casinoer tilbyr n\u00e5 bonuser av ulikt slag, og hva som er det beste for deg kan variere. Noen spillere kanskje har lyst til \u00e5 variere spillet sitt og pr\u00f8ve mye forskjellig, og en klassisk innskuddsbonus kan da v\u00e6re det perfekte tilbudet. Men hvis du bare er interessert i spilleautomater, s\u00e5 kan det passe bedre med et casino som tilbyr gratis spins etter at du har registrert din konto. Du kan finne mye fin informasjon om gratis spins p\u00e5 casinoonline.re, en grundig og omfattende portal som skriver om norske casinoer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb19d15-9f6c-4124-8894-1b22d1d8b62e"}
{"url": "http://hespe.blogspot.com/2013/05/sommerflelse-og-dugnad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:42Z", "text": "\n\n## tirsdag 7. mai 2013\n\n### Sommerf\u00f8lelse og dugnad....\n\n  \nI dag \"bikket\" temperaturen 20 deilige varmegrader, og da man m\u00e5 virkelig kunne si at sommeren har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k. At \u00e5rets dugnad i borettslaget var lagt til denne dagen kunne jo ikke passet bedre - man blir helt klart ekstra inspirert til \u00e5 gj\u00f8re uteomr\u00e5det fint og klar for sommer n\u00e5r solen str\u00e5ler  \nfra bl\u00e5, bl\u00e5 himmel...\n\n  \n\n\n  \nF\u00f8r jeg brettet opp ermene og tok fatt i dugnadsjobben kunne jeg nyte litt sol i godstolen p\u00e5 verandaen, og for en lykke \u00e5 igjen kjenne snev av sommertemperatur....\n\n  \n\n\n  \nMed \"de gode\" plussgraden som har v\u00e6rt de siste dagene, har jeg blitt litt modigere og har plantet ut \u00a0noen skj\u00f8nne Margeritter.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Denne lille trekassen med terakottapotter kj\u00f8pte jeg for noen f\u00e5 kroner p\u00e5 salg p\u00e5 Glasmagasinet, og i denne skal jeg plante noen s\u00f8te sm\u00e5 blomster \u00a0\u2665\u00a0\n\n  \n\n\n  \nTil helgen tenker jeg \u00e5 fylle balkongkassene og noen flere krukker med blomster,  \nslik at balkongen er klar til \u00e5 ta imot 17. mai.\n\n  \n\n\n  \nFint hageredskap er kjekt \u00e5 ha\\! Disse har jeg kj\u00f8pt hos Nytt\\&Shabby.\n\n  \n\n\n  \nLitt \"m\u00f8r\" i kroppen etter dagens dugnadsinnsats, blir det deilig \u00e5 n\u00e5 skulle synke ned i sofakroken  \n\\- jeg er klar til \u00e5 ta imot tv-kvelden.\n\n  \nHa en finfin uke videre\\!\u00a0\n\n  \nS\u00e5 h\u00e6rlig det ser og h\u00f8res ut\\!  \n20 grader\\! Sukk- kan bare dr\u00f8mme om det -  \n  \nKlem Line  \n  \n\n 7. mai 2013 kl. 21:43    \n\n\n\n\n\nKoselig koselig sa...\n\nS\u00e5 herlig. Ja i dag har det v\u00e6rt fint du, helt nydelig. Fint \u00e5 ha dugnad p\u00e5 en hverdag synes jeg og ekstra fint n\u00e5r det er s\u00e5 fint v\u00e6r ogs\u00e5 :)  \nBeplantning m\u00e5 til og jeg h\u00e5per du kikker litt inn i min blogg i dag og planter kanskje noen humlevennlige blomster?  \n  \nHa en fin ukeslutt, jeg er fortsatt ekstremt forsch\u00f8\u00f8\u00f8la og holder snart p\u00e5 \u00e5 tippe tulling her hahahaha. Jeg vil ut i sola jeg ogs\u00e5 og jeg vil ta bilder og gj\u00f8re litt av hvert, men jeg orker ikke.  \nBlir hjemmedag i morgen ogs\u00e5, s\u00e5 blir det \u00e5 fors\u00f8ke seg p\u00e5 jobb til fredag. Det m\u00e5 jo gi seg snart\\!  \n  \nHa en fin kveld i stova :)  \n  \nMette\\!\n\n 7. mai 2013 kl. 21:53    \n\n\n\n\n\nRefleksjon p\u00e5 livsvegen sa...\n\nVi vil ha flere slike dager ;-)  \nHerleg med v\u00e5r\\!  \nHer skal bli flott i morgon ogs\u00e5 f\u00f8r regnet kjem igjen..  \nHer er det berre \u00e5 nyte\\!\\!  \n  \nV\u00e5rklem\n\n 7. mai 2013 kl. 22:33    \n\n\n\n\n\nReidunn sa...\n\nDet har v\u00e6rt deilig her ogs\u00e5 i dag\\!  \nS\u00e5 flotte bilder du har tatt av uteblomstene dine:)  \nLikte veldig godt den lille trekassa med terrakotta potter i:)  \nDeilig at vi kan begynne \u00e5 pynte litt ute n\u00e5\\!:)  \nKlem fra Reidunn\n\n 7. mai 2013 kl. 22:49    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fine sommerbilder\\! Her har vi ikke hatt helt samme temperaturer, men har f\u00e5tt sneket inn litt verandatid hos lilles\u00f8ster:) V\u00e5r er ikke riktig sommerklar enda;)\n\n 7. mai 2013 kl. 23:22    \n\n\n\n(eddas) sa...\n\nJa...ennedelig kom det noen dager som jeg ikke har holdt p\u00e5 \u00e5 fryse ihj\u00e6l...s\u00e5 deilig...n\u00e5 kan vi glede oss over noen m\u00e5neder med en deilig tid:)  \nstor klem...\n\n 8. mai 2013 kl. 07:36    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nAhh, bedre blir det ikke. ENDELIG\\!\\!  \nMargeritter er vel, sammen med stemorsblomster, noe av det v\u00e5rligste som finnes. Nyt ekstrafridag i morgen p\u00e5, forh\u00e5pentligvis p\u00e5 din koselige veranda\\!\\!  \nKlem\u2665\n\n 8. mai 2013 kl. 08:56    \n\n\n\n\n\nCathrines Kreative Hj\u00f8rne sa...\n\nHei\\!  \nJa, det er deilig at det endelig blir varmere, og at vi f\u00e5r en f\u00f8lelse av sommer\\! Herlig med Margeritter, og den trekassen med potter var kjempefin\\! Kos deg p\u00e5 verandaen\\!  \n  \nKlem Cathrine :-)\n\n 8. mai 2013 kl. 10:00    \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nHeisann Hildegunn og takk for koselig v\u00e5rhilsen inne hos meg :)  \n  \nJa, var det ikke DEILIG i g\u00e5r\\!\\! Vi hadde ogs\u00e5 dugnad, p\u00e5 jobben vel og merke, men det var bare helt nydelig \u00e5 v\u00e6re ute. Jeg jobber i veldig landlige og fine omgivelser, s\u00e5 det var en fryd \u00e5 pusle p\u00e5 ute mens fuglene sang av full hals :)  \n  \nFine bilder hos deg, blir s\u00e5 glad\\!\\! \u00d8nsker deg en finfin helg, selv om sommeren tok seg en liten pause.... Vi f\u00e5r tro den kommer tilbake snart ;) Klem fra Gry\n\n 8. mai 2013 kl. 20:36    \n\n\n\n\n\nBlir nok veldig sommerfint hos deg tenker jeg, kjenner igjen den m\u00f8re f\u00f8lelsen, deilig \u00e5 kjenne at man har jobbet :-)  \n  \nJorunn\n\n 8. mai 2013 kl. 20:47    \n\n \n\nliven sa...\n\nHar h\u00f8rt at dere har hatt et nydelig v\u00e6r ja :) Her startet dagen s\u00e5 fint, men s\u00e5 kom regnet igjen i ettermiddag\\! Grrr.... N\u00e5 som arbeidslysten hadde v\u00e5knet ogs\u00e5...hihi..  \nKoselige bilder hos deg...og margeritter m\u00e5 man jo ha\\!  \n\u00d8nsker deg en fin helg Hildegunn\n\n 8. mai 2013 kl. 22:51    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nFine v\u00e5rlige bilder,og det h\u00f8res ut som om du har fine planer om \u00e5 gj\u00f8re det end\u00e5 finere hos deg.  \nGode v\u00e5rdager \u00f8nskes deg.\n\n 9. mai 2013 kl. 02:02    \n\n\n\n\n\nFru Mosbron sa...\n\nde herlige bildene:))  \n20 grader du\\*sukk\\*  \nHadde 14 og sol ig\u00e5r, noen usle timer.. S\u00e5 ble det regn igjen, og da fryser jeg umiddelbart.. B\u00f8r jammen bli den sommeren\\!\\!\n\nFantastisk n\u00e5r varmen kommer og blomstene begynner \u00e5 ta plass p\u00e5 verandaen:-)\n\n 9. mai 2013 kl. 21:25    \n\n\n\n\n\nHos Jorunn sa...\n\nHei p\u00e5 deg Hildegunn\\! N\u00e5 var det jammen superkoselig ute p\u00e5 balkongen din\\!\\!\\! Du er s\u00e5 flink til \u00e5 utnytte plassen og finne flotte detaljer. Dere var heldige med v\u00e6ret p\u00e5 dugnaden...hadde ikke v\u00e6rt like hyggelig dagene etter. Ja, det er s\u00e5 deilig \u00e5 kjenne varmen igjen, den gj\u00f8r godt. Det er koselig med dugnader og s\u00e5 blir det s\u00e5 pent p\u00e5 utearealene etterp\u00e5. Jeg tenkte \u00e5 ta ut utem\u00f8blene denne helgen og pynte litt til 17.mai.  \n  \nHa en flott pinsehelg og kos deg masse\\! H\u00e5per det blir litt fint v\u00e6rt igjen.  \nStor klem fra Jorunn\n\n 9. mai 2013 kl. 23:12    \n\n\")\n\n\n\nSolveig (Svingenslillehus) sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5 s\u00e5 deilig med 30 varme grader.. \u00d8NSKER MEG :)  \nVakre bilder, gode Hildegunn :) Det er alltid s\u00e5 koselig \u00e5 komme innom her hos deg ;)  \n  \nGod Fredag til deg\\!  \nKlem Solveig\n\n 10. mai 2013 kl. 12:10    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n## BoligPluss utfordring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "046acc53-462f-4f9d-95b1-c44f91d768e5"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mann-omkom-pa-Bergensbanen-248412b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:52Z", "text": "  - \n    \n      \n    N\u00d8DETATENE: B\u00e5de politi, ambulanse og brannvesen rykket ut til ulykkesstedet. **FOTO: 2211-tipser**\n# Mann omkom p\u00e5 Bergensbanen\n\nEn mann omkom etter \u00e5 ha blitt p\u00e5kj\u00f8rt av Bergensbanen torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "199cb3c1-ad15-46fb-8cea-23c612939b5c"}
{"url": "http://canaryhouse.es/nbno/property/4948784/eiendom-til-salgs-ty-arizona-puerto-rico-gran-canaria-mogan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:04Z", "text": "### Eiendomsbeskrivelse\n\nEiendom til salgs, Arizona i Puerto Rico, Gran Canaria. Canary House Real Estate.  \nHuset er fordelt p\u0102\u0104 to etasjer.  \nI f\u00f8rste etasje har stue, kj\u00f8kken, bad, vaskerom og en stor terrasse.  \nP\u0102\u0104 andre har etasje to soverom og et bad.  \nFullt m\u00f8blert og utstyrt med m\u00f8bler og apparater.  \nDet er en del av Arizona, sentralt komplekset, som heiser, sv\u00f8mmebasseng og hageomr\u00e5de.  \nInnen gangavstand finner du alle tjenester, apotek, banker, butikker, restauranter, underholdning og kj\u00f8pesenter.  \nOgs\u00e5 kan i n\u00e6rheten du nyte den vakre stranden.  \nDet er en perfekt mulighet til \u00e5 ha en egenskap i Puerto Rico, ligger s\u00f8r p\u00e5 \u00f8ya, har en av de beste klima i verden gjennom hele \u00e5ret, ideelt for de som s\u00f8ker avslapning, underholdning og sport.  \nDet gode klimaet, kan blottet for ekstreme temperaturer, praksis av alle sportsgrener.  \nStranden ligger i sentrum av en dal, er beskyttet mot vinden, hvor du kan slappe av og nyte solen.  \n(reklame uten kontraktsmessige verdi)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b1afc2-da9e-4b69-8180-5a80ed4f6890"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Internasjonalt/kinas-okonomi-gar-forbi-usas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:09Z", "text": "# Kinas \u00f8konomi g\u00e5r forbi USAs\n\n## Verdensbanken offentliggjorde 30. april 2014 nye beregninger som viser at Kina antagelig g\u00e5r forbi USA allerede i \u00e5r. Det er tidligere enn hva man har trodd f\u00f8r. Kina er dermed snart verdens st\u00f8rste \u00f8konomi.\u00a0\n\nPublisert 09.05.14\n\\-Dette viser at det er viktig at Norge snarest f\u00e5r normalisert sitt politiske forhold til Kina, uttaler n\u00e6ringspolitisk direkt\u00f8r i NHO, Petter H. Brubakk. -Kina har hatt en enorm \u00f8konomisk vekst de siste ti\u00e5rene og fungert som en motor i verdens\u00f8konomien, ogs\u00e5 under de senere \u00e5rs \u00f8konomiske kriser i USA og Europa, sier han.\n\nKina er ikke bare i ferd med \u00e5 bli verdens st\u00f8rste \u00f8konomi. Landet er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli verdens st\u00f8rste handelsnasjon. Kina er verdens st\u00f8rste eksport\u00f8r og verdens nest st\u00f8rste import\u00f8r. Brubakk sier at bytteforholdet med Kina har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for norsk velstands\u00f8kning det siste ti\u00e5ret og med sin voldsomme produksjonsvekst har Kina hatt et stort importbehov for r\u00e5varer. -Dette har drevet opp prisene p\u00e5 norske eksportvarer. Vi har samtidig kunnet importere stadig billigere forbruksvarer produsert i Kina, sier Brubakk.\u00a0\n\nOgs\u00e5 politisk spiller Kina en stadig viktigere rolle, b\u00e5de i internasjonale organer som FN, i freds- og konfliktsp\u00f8rsm\u00e5l, i klimaforhandlinger og i regionale sp\u00f8rsm\u00e5l. -Med v\u00e5r \u00e5pne \u00f8konomi og internasjonale orientering, er det viktig \u00e5 kunne ha politisk dialog med de st\u00f8rste og viktigste akt\u00f8rene internasjonalt, sier Brubakk videre.\n\nNorsk og kinesisk n\u00e6ringsstruktur utfyller hverandre godt, spesielt p\u00e5 omr\u00e5der der Norge er verdensledende og har unik kompetanse. Dette gjelder s\u00e6rlig energi, b\u00e5de fornybar og petroleum, maritim sektor og milj\u00f8teknologi. Kinesiske ledere legger i sin \u00f8konomiske strategi \u00f8kt vekt p\u00e5 nasjonalt forbruk. Den raske fremveksten av en stor middelklasse tilsier at det er et stort potensial for \u00f8kt norsk eksport, ikke minst av norsk sj\u00f8mat.\n\nFor ytterligere informasjon om studien fra verdensbanken: http://siteresources.worldbank.org/ICPINT/Resources/270056-1183395201801/Summary-of-Results-and-Findings-of-the-2011-International-Comparison-Program.pdf\n\n    ##### Frihandel og demokrati\n    \n    15\\. januar 2016\n    \n  - \n    \n    ##### Utenriksministeren inviterer n\u00e6ringslivet til Kina\n    \n    3\\. februar 2017\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36f8e43f-ce8e-4c3b-b915-002991af469e"}
{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1384-trond-brynjulf-karlsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:25Z", "text": "# Trond Brynjulf Karlsen\nToppen Legesenter Mann, 59 \u00e5r\n\nHadde Trond i en del \u00e5r f\u00f8r jeg flyttet og m\u00e5tte bytte lege, han er veldig sympatisk, og dyktig. Kommuniserer veldig bra med pasient. Veldig folkelig og har alltid trivdes med ham. S\u00e5 var faktisk litt lei meg n\u00e5r jeg m\u00e5tte bytte, for kunne ikke f\u00e5tt en bedre lege :)\n\nDet som kunne v\u00e6rt bedre er at det kan ta litt tid \u00e5 n\u00e5 frem p\u00e5 telefon, og i blant er det lang k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 time med mindre det er noe viktig som haster. Men det er vel ikke s\u00e5 uvanlig s\u00e5nt sett.\n\n### En meget god lege.\n\n   Skrevet 14. august 2015 \n\nProfesjonell, men ikke selvh\u00f8ytidelig. Vennlig, trygghetsskapende. En viktig st\u00f8ttespiller enten det utfordringene er somatiske eller psykiske.  \nEtterfulgte dr. Fredrik Kl\u00e6bo \u2013 og en bedre etterf\u00f8lger kunne pasientene ikke ha f\u00e5tt.\n\n### Beste fastlegen man kan ha\\!\n\n   Skrevet 24. mai 2015 \n\nFaglig dyktig lege som ikke sitter med blikket i dataskjermen under konsultasjoner. Henviser videre n\u00e5r n\u00f8dvendig. Grundig og tillitsvekkende. Og siden han tok over etter sin forgjenger for mange \u00e5r siden, har jeg opplevd ham forsinket kun en (\\!\\!) gang\\! Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med ham, og ogs\u00e5 damene som er legesekret\u00e6rer der. Alltid blide og hyggelige, vennlige og profesjonelle.\n\n### En kjempebra lege\\!\n\n   Skrevet 10. februar 2015 \n\nDr. Karlsen er en kjempeflink og sympatisk lege. Jeg f\u00f8ler meg trygg n\u00e5r jeg er p\u00e5 time hos han, og f\u00e5r den hjelpen jeg trenger. Jeg har hatt dr. Karlsen som lege i mange \u00e5r, siden jeg var ganske liten, og har f\u00f8lelsen av at han bryr seg og vil hjelpe. Kan ikke tenke meg en bedre lege\\!\n\n### Dyktig og omsorgsfull lege.\n\n   Skrevet 8. desember 2014 \n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Trond Brynjulf Karlsen har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74d546a6-763b-42dc-a7ba-7633af9c1873"}
{"url": "https://snl.no/crepuscolarismo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:41Z", "text": "# crepuscolarismo\n\n    it. 'demringsdiktning'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    poesia crepuscolare\n\nCrepuscolarismo, en betegnelse som kritikeren G. A. Borgese i 1911 gav p\u00e5 den italienske lyrikk etter D'Annunzio. Uten retoriske effekter, i et \u00abulitter\u00e6rt\u00bb spr\u00e5k, blir hverdagsting og -opplevelser gjenstand for vemodig lengsel. Betydeligste representanter er S. Corazzini og G. Gozzano. Bevegelsens tidsskrift var Cronache latine (1905\u201306).\n\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig  for Italias litteratur p\u00e5 1900-tallet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "899e1d76-c3ef-47d1-8710-2d7b355bd0cf"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/ved-din-side-frid-ingulstad-9788204137906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:30Z", "text": " Hjemme hos Elise og Emanuel blir julaften feiret med juletre og god mat som svigerforeldrene har med seg. Johan er hjemme p\u00e5 ferie, og Elise treffer ham flere ganger hos Hilda. En dag er hun borte s\u00e5 lenge at alle hjemme blir redde for henne, og fru Ringstad vil kontakte politiet.  \nEmanuel virker mistenksom, lenket som han er til rullestolen, og Elise blir skyldbevisst. Men s\u00e5 kommer noen ord til henne: \"Den som svikter kj\u00e6rligheten, g\u00e5r til grunne.\" Hun er ikke i tvil om hvem hun elsker.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17cc37a6-7300-4fe5-a5dd-920f5de289bd"}
{"url": "https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/lofoten/lofoten-alpha-jacket-m/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:56Z", "text": "#### 60 dagers returrett\n\n  \nHvis du ikke er forn\u00f8yd kan du bytte/returnere produktet.\n#### 5 \u00e5rs garanti\n\n  \n\nP\u00e5 produksjons- og materialfeil.\n\nNorr\u00f8na lofoten Alpha til herre er en revolusjonerende skijakke som gir h\u00f8y grad av isolasjon samtidig som den puster godt. Den kan bli brukt som en skalljakke for \u00e5 gi beskyttelse mot vind og noe vann, samt brukes som et mellomlag under en annen jakke og fortsatt tilby gode pusteegenskaper. Jakken har et mykt og stille yttermateriale, og kan lett komprimeres. Den er laget med Polartec Alpha 100 isolasjon, og har et lett og tynt innerstoff. Spesielle egenskaper som Powerstretch mansjetter og forbedret hette med enh\u00e5ndsstramming.\n\n  - Vindtetthet4\n  - Vanntetthet2\n  - Isolasjon5\n  - Pusteegenskaper4\n  - Slitestyrke3\n  - Lettvekt4\n  - Varme- til vektverdi5\n\nVekt 480 gr. | Modelnr. 5140-14\n\n  -   -  *\u00c5pne*\n        Polartec\u00ae Alpha\u00ae er et sv\u00e6rt effektivt isolasjonsmateriale, som er basert p\u00e5 teknologien til Polartec \u00ae Thermal Pro\u00ae High Loft. Denne teknologien egner seg til \u00e5 produsere varme uten og tilegge s\u00e6rlig ekstra vekt til produktene. Materialet har eksepsjonelle pusteegenskaper, pakkbarhet og t\u00f8rkeegenskaper som et resultat av at fibrene er strikket med en lav tetthet. Et Polartec\u00ae Alpha \u00ae-plagg kan brukes b\u00e5de n\u00e5r man sitter i ro og er i bevegelse. Mange av de tilgjengelige isolasjonsplaggene i markedet puster ikke bra nok til \u00e5 brukes n\u00e5r man er i aktivitet, de er tilpasset de statiske \u00f8yeblikkene. Polartec Alpha gir ogs\u00e5 komfort til brukeren i bevegelse.\n      -  *\u00c5pne*\n        GORE-TEX\u00ae-plagg tar ikke skade av \u00e5 bli vasket. Tvert imot vil det forlenge plaggets levetid. Vanlig vaskeinstruksjon for GORE-TEX\u00ae-plagg er: Husk \u00e5 lukke alle glidel\u00e5ser. Plagget vaskes p\u00e5 40 grader, med et vaskemiddel uten blekemiddel. Bruk ikke t\u00f8ymykningsmiddel eller skyllemiddel. T\u00f8ymykningsmiddel, skyllemiddel og blekningsmiddel kan skade stoffets vannavvisende egenskaper (ikke selve membranen/vanntetthet), og stoffets farge. Skyll plagget to ganger om mulig. Bruk sprayimpregnering p\u00e5 utsiden av plagget etter vask for optimale vannavvisende egenskaper (dette har ikke noe med vanntettheten p\u00e5 plagget \u00e5 gj\u00f8re, men gj\u00f8r at vannet lettere preller av p\u00e5 ytterstoffet). T\u00f8rk gjerne plagget p\u00e5 lav varme i t\u00f8rketrommel, eller stryk med strykejern med lav varme. Varmen hjelper til \u00e5 reaktivere impregneringen. Plagget m\u00e5 v\u00e6re t\u00f8rt f\u00f8r det vaskes, og f\u00f8r det henges vekk.\n        Vask og impregnering Gore-Tex\n\n  - Tekniske detaljer *\u00c5pne*\n    \n      - Brystlomme *\u00c5pne*\n      - H\u00e5ndvarmerlommer *\u00c5pne*\n      - Hel glidel\u00e5s i front *\u00c5pne*\n      - Packable pocket\u2122 Pakkelomme *\u00c5pne*\n      - Elastisk midjejustering *\u00c5pne*\n      - Stormhette tilpasset hjelm *\u00c5pne*\n\n## Disse passer perfekt til\n\n Rated 5 out of 5  by Fjellungen from Den mest komfortable jakka du noen gang kommer til \u00e5 ha p\u00e5 deg Putt skalljakka i sekken og ta p\u00e5 deg denne p\u00e5 vei opp. Long story short er dette en jakke som har gode isolasjonsegenskaper, beskytter deg mot vind, noe sn\u00f8/regn og puster vannvittig godt\\! M\u00e5 nesten pr\u00f8ves for \u00e5 skj\u00f8nne hvor fantastisk denne jakka er. Alphaen er ogs\u00e5 up\u00e5klagelig komfortabel \u00e5 ha p\u00e5. Funker ogs\u00e5 fint som isolasjon under skalljakka istedenfor fleece p\u00e5 de kladeste dagene, og det f\u00f8les fortsatt ut som om du bare har p\u00e5 deg en jakke. T\u00f8rker ogs\u00e5 relativt fort. Kanskje Norr\u00f8nas mest undervurderte produkt?\n\nDate published: 2016-10-21\n\n Rated 5 out of 5  by Anonymous from Really breathing while warm This jacket is really warm, but if you stop with risk to sweat, don't care, you will decrease the internal heat breathing through their fabrics and insulation. Perhaps the size is a bit big for the type of garment and in case of being close to lower limit of the size (usually, in my case the size is XL with 190 cms) so very probably you will fit perfect in the previous one (L in my case). I think it could be perfect for every kind of activity you like to practice (hiking, trekking, mountain in general, city and motorbiking..., all)\n\nDate published: 2016-10-18\n\n Rated 5 out of 5  by Anonymous from My best winter jacket This is my favorite winter jacket, light, warm, water and wind resistant and fits my everyday, casual activities and light sport activities as hiking or biking. Using it now for about two years, here in the Jerusalem winter, including in snowy days, and in my trips abroad, mainly to central Europe, and enjoying it every day.\n\nDate published: 2016-09-27\n\n Rated 3 out of 5  by Affa from Bra funksjon Jakket ble kj\u00f8pt inn for det s\u00e5 ut som den var et godt stoff. Ikke s\u00e5 myk som den er i virkeligheten. Sendt klage for den hadde for h\u00f8y vannrestistens.. Ble veldig v\u00e5t n\u00e5r det kom dusk regn. Bilde lurte meg at det var et stivere stoff\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "177c1e8e-5956-460d-9669-d3f243a4e88c"}
{"url": "http://www.lydrommet.no/nyheter/2014/lydrommets-nyheter-fra-namm-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:42Z", "text": "\n# LydRommets nyheter fra NAMM 2014\n\n**Publisert:** 30.01.14 kl. 12:59\n\nSom alltid en dr\u00f8ss med produktlanseringer, og flere er allerede p\u00e5 vei til lager.\n\n  \n\n\n### Si Performer 1\n\n### \n\nSoundcraft har lansert Si Performer 1. Dette er en rackmonterbar variant, med 16 onboard mikrofonforsterkere og fadere. Som sine Performer-s\u00f8sken, har ogs\u00e5 SiP1 to kortplasser, mulighet for 80 kanaler til miks, 4-b\u00e5nds fullparametrisk EQ, OLED-display p\u00e5 alle kanaler, 8 VCA, DMX-integrasjon mm.\n\n### Vi software versjon 4.8\n\nVi software versjon 4.8\u00a0er n\u00e5 endelig sluppet. Dette er en stor oppgradering, med en rekke nye features. Blant annet kan busser n\u00e5 fritt konfigureres som mono eller stereo. En Vi2/4/6 kan dermed ha opptil 32 mono/stereo AUX'er. Enkelte av oppgraderingene krever at mikseren er fullt utstyrt med DSP-kort.\u00a0  \nSe soundcraft.com for komplett oversikt over oppgraderingene.  \n\n### Soundcraft Realtime Rack\n\nSoundcraft Realtime Rack er et produkt utviklet i samarbeid med Universal Audio. Dette er en DSP-engine p\u00e5 1U som gir en Vi-mikser 16 insert-kanaler med UAD plugins, med snapshot recall og under 2 ms latency. Realtime Rack kobles til mikseren via MADI og styres via en mac.\n\n### ViSi remote update\n\nVi Si remote app f\u00e5r en update i l\u00f8pet av v\u00e5rparten. Den nye versjonen vil inneha metering for Si-miksere, og det vil da ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 styre gain fra appen.\n\n\n\n### JBL VTX V20 og S25\n\nJBL har lansert \"mini-VTX\" line array. V20 er en treveis kasse (10\", 4\" og horn) med D2-driver, som gir krystallklar diskant, uten subharmonisk forvrengning. S25 er tilh\u00f8rende flysubber, med doble 15\" elementer. Opphengssystemet er sm\u00e5tt genialt, med et \"gradehjul\" der man setter vinkelen. Se systemet demonstert her (YouTube)\u00a0\n\n### VTX F-serie for ground stacking\n\nJBL har lansert scenemonitorer helt i toppklassen. VTX F12 og F15 har henholdsvis 12\" og 15\" Differential Drive basselement og D2 HF-driver. Begge modeller har pole mount og kan brukes som stacke-PA, sammen med den tilh\u00f8rende 18\" subben F18S. Bes\u00f8k jblpro.com for mer informasjon.  \n\u00a0\n### LSR310S\n\nLSR310S er en aktiv subwoofer i LSR3-serien. Denne har 2 inn/2 ut, polaritetsvender, volumpot og bryter for f\u00f8lgende delefrekvenser: 80 Hz, for bruk med LSR305 og LSR308, XLF, for maksimal bassrespons og EXT, for bruk med eksternt delefilter. JBL LSR310S spiller ned til 27 Hz, med max peak SPL p\u00e5 113 dB. Vekten er p\u00e5 15,6 kg.\n\n### EON600\n\nNeste generasjon EON har f\u00e5tt navnet 600-serien. F\u00f8rste kasse ut er EON615 (15\" og horn), med 2 x 500W forsterker, frekvensrespons p\u00e5 51 Hz - 20 kHz, max dB SPL p\u00e5 127 og dekningsgrad p\u00e5 90 x 50. EON615 har integrert mikser og mulighet for \u00e5 fjernstyre mastervolum, parametrisk EQ og presets via bluetooth.\n\n### Duran Audio\n\n### \n\nHarman gikk i fjor til oppkj\u00f8p av Duran Audio. Deres l\u00f8sninger er n\u00e5 tilgjengelige under JBL-navnet. Intellivox er en serie aktive s\u00f8yleh\u00f8yttalere der den vertikale spredningen kan styres digitalt. Dette gj\u00f8r at man kan designe systemer med minimal grad av refleksjon, noe som er ideelt til for eksempel kirkeinstallasjoner.\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n\n\n### WMS420\n\nAKG har lansert et nytt tr\u00e5dl\u00f8st system ved navn WMS420. Systemet er sv\u00e6rt brukervennlig, og kan kj\u00f8re inntil 8 samtidige kanaler, avhengig av frekvensomr\u00e5de. Av andre ting kan vi nevne D5 h\u00e5ndsender, mulighet for eksterne antenner og lademulighet (via laderen til WMS470; CU400). WMS420 vil ligge mellom WMS45 og WMS470 i pris.\u00a0\n\n\u00a0  \n\n\n### DriveRack PA2 h\u00f8yttalerprosessor\n\nDbx har lansert en ny h\u00f8yttalerprosessor ved navn PA2, med nye filtre, forbedret wizard og mulighet for fjernstyring via iOS/Android. Inngangstrinnet har kompressor, feedback supression, grafisk og paramterisk EQ og subharmonisk synth. P\u00e5 utgangen finnes et 2/3-veis delefilter, 8-b\u00e5nds parametrisk EQ, limiter og delay.\n\n### iTrack Dock\n\n### Prism har lansert to nye lydkort; Titan og Atlas\n\nLydkortene er, enkelt forklart, USB2-versjoner av Orpheus, med henholdsvis 4 og 8 mikrofonforsterkere. I tillegg har Titan og Atlas AVB-port og mulighet for opsjonskort til blant annet Pro Tools HDX.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a1a65da-ad16-4dae-b971-a7c7427d1089"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Enke-rundlurt-av-hallik-462836b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:56Z", "text": "# Enke rundlurt av hallik\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:26\n\nPublisert: 16.mar.2005 08:01\n\n  \nRagna Hjelle fra Bergen bestilte en snekker, men fikk en estisk horepappa. Resultatet ble bulk i bobilen og ekstrautgifter p\u00e5 tusenvis av kroner.\n\n\u2014 De lurte en gammel dame trill rundt. Jeg var nok et lett bytte for dem, sier den 69 \u00e5r gamle pensjonisten til Bergens Tidende.I m\u00e5nedsvis har hun regnet, men enn\u00e5 sitter hun ikke med full oversikt over de \u00f8konomiske etterd\u00f8nningene av snekkerbes\u00f8ket i fjor h\u00f8st.- Men at denne historien blir forferdelig dyr for meg, det er det ingen som helst tvil om, sier hun.\n\n## \"Ledig kapasitet\"\n\nHun og samboeren var i ferd med \u00e5 pusse opp kjellerleiligheten da sistnevnte br\u00e5tt d\u00f8de i sommer. Uten samboeren trengte Ragna hjelp av fagfolk. I avisen fant hun en rubrikkannonse med den forlokkende teksten: \"T\u00f8mrerfirma har ledig kapasitet.\"Hun ringte, og like etterp\u00e5 kom en hyggelig nordmann p\u00e5 d\u00f8ren. Han hadde noen flinke \"gutter\" som kunne hjelpe meg for en rimelig penge.Guttene viste seg \u00e5 v\u00e6re fire estlendere, og arbeidslederen var en 42-\u00e5ring som n\u00e5 sitter i Bergen fengsel, siktet for omfattende hallikvirksomhet.- De var her i noen uker, drakk kaffe p\u00e5 kj\u00f8kkenet mitt og snekret i boden. Jeg fikk forsikringer om at de kunne sine saker. En av dem var utdannet elektriker, fortalte de, sier Hjelle.Uten \u00e5 tenke seg godt nok om, betalte hun dem 40.000 kroner kontant for oppussingsarbeidet. To uker etterp\u00e5 forsvant estlenderne - og de etterlot seg sv\u00e6rt d\u00e5rlig arbeid i leiligheten. Verkt\u00f8y hadde de ogs\u00e5 stj\u00e5let.\n\n## Bulket bilen\n\nDessuten skyldte arbeiderne henne 4000 kroner etter \u00e5 ha bulket bobilen hennes. Men ingen av dem har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 tak i p\u00e5 telefon.N\u00e5 har den 69 \u00e5r gamle enken nesten forsont seg med at pengene hennes er tapt.- Sjansene for at jeg f\u00e5r noe tilbake er sm\u00e5, men jeg synes det er bittert at de slipper unna, sier Ragna Hjelle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71757d0d-0ace-4c03-8409-ccc0c4a4ea8d"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g659916-Tangshan_Hebei-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:59:16Z", "text": "  - Hver uke er det minst 42 innenlandsflyvninger og 7 internasjonale flyvninger fra Tangshan Airport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f2c280c-adf9-4274-bd68-80ae2b24d3ec"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-god-gammeldags-ertesuppe-er-perfekt-sondagsmiddag/170851", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00578-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:22Z", "text": "\n\n# God gammeldags ertesuppe er perfekt s\u00f8ndagsmiddag\n\nDenne smaksrike suppen lager seg selv mens du nyter s\u00f8ndagen utenfor kj\u00f8kkenet.\n\nErtesuppe er utrolig godt og med litt ekstra rotgr\u00f8nnsaker blir det bare enda bedre. Bruk gjerne kokekraften fra svineknoken i suppen, men pass p\u00e5 at det ikke blir for salt.\n\n**F\u00e5 nye ideer til velsmakende supper i v\u00e5r rikholdige kokebok**\n\nHar du plass i fryseren er det bare \u00e5 lage en stor porsjon og fryse ned til senere, det kommer du ikke til \u00e5 angre p\u00e5.\u00a0\n\nHer bestiller du\u00a0**dagens rett som\u00a0e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\n\n## Ertesuppe med rotgr\u00f8nnsaker\n\n#### Antall porsjoner\n\n6\n\n#### Ingredienser\n\n250 g gule erter\n\n2 l vann\n\n1 kokt lettsaltet, r\u00f8kt svineknoke i biter\n\n\u00bc k\u00e5lrot i biter\n\n2 gulr\u00f8tter i skiver\n\n1 liten sellerirot i terninger\n\n\u00bc purre i skiver\n\n2 gr\u00f8nnsakbuljongterninger\n\n**Tips:** Du kan gjerne bruke kraften fra svineknoken, men pass p\u00e5 saltmengden (kanskje holder det med \u00e9n buljongterning).\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nLegg ertene i vann natten over. Kast bl\u00f8tevannet.\n\nKok opp vann med ertene og buljongterningene.\n\nLa det putre p\u00e5 middels varme i ca. 2 timer.\n\nMos deretter det meste av ertene slik at suppen blir jevn og tykk.\n\nTilsett renset, kokt kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsakene.\n\nLa suppen koke videre til alt er m\u00f8rt.\n\n**\u2022 Flere fristende supper**\n\n**Tips:** Du kan gjerne bruke rester av annet kj\u00f8tt, men det b\u00f8r v\u00e6re saltet og r\u00f8kt eller speket.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt\n\nFoto: Syn\u00f8ve Dreyer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f9c7c68-c04b-41d8-99a6-15a423a07845"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/biltester/article534038.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:43:53Z", "text": "# BMW 316d 115 hk, 2010\n\n## Tidenes billigste BMW 3-serie\n\n  - \n\nPetter Handeland,\n\nTerningkast 5\n\n**BMW**\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 11.1.10\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Forbruk/utslipp\n\n**+** Kj\u00f8reegenskaper\n\n**+** Sikkerhet\n\n**+** F\u00f8rerposisjon\n\n  \n**-** Innvendig plass\n\n**-** Noe gammelmodig\n\n**-** Pris p\u00e5 ekstrautstyr\n\nBMW 316d er den 3-serien hittil som er snillest mot lommeboken og milj\u00f8et, men med kun 116 hestekrefter var vi skeptiske til ytelsene. Ville de v\u00e6re gode nok til \u00e5 gi den underholdningsfaktoren BMW er kjent for \u00e5 gi?\n\nVi har testet BMW 3-serie med mange forskjellige motorer og i mange forskjellige fasonger, en fellesnevner hos alle er kj\u00f8regleden man opplever bak rattet - hver eneste gang.\n\nOg da snakker vi ikke bare om de sportslige kj\u00f8reegenskapene, men ogs\u00e5 p\u00e5 motorteknikk er den tyske bilprodusenten blant de aller beste.\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper: 5\n\nEr det en ting du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 n\u00e5r du kj\u00f8rer av g\u00e5rde i en BMW er at den uansett form og fasong alltid leverer varene n\u00e5r det gjelder kj\u00f8reegenskaper.\n\nKj\u00f8regleden venter ikke rundt neste sving, den er der med en gang. Man sitter lavt, nesten som i en gokart, og det f\u00f8les som bilen er bygget rundt f\u00f8reren.\n\nStyringen er meget presis og understellet er sportslig satt opp. Tr\u00e5r man til for hardt i svingene overstyrer den lett, men blir effektivt hentet inn av de elektroniske hjelpemidlene.\n\nEr man en aktiv sj\u00e5f\u00f8r skal det nevnes at antiskrenssytemet kan skrus av i to trinn - derfor er et smil om munnen aldri langt unna.\n\n#### Motor: 4\n\nDet er lett \u00e5 bli litt lurt av dekalene p\u00e5 hekken, 316d-emblemet vitner om en 1,6 liters dieselmotor. Men den gang ei, det sitter nemlig en toliters diesel under panseret - og s\u00e5nn sett kan vel 316d kalles en ulv i f\u00e5rekl\u00e6r.\n\nUlv i f\u00e5rekl\u00e6r er kanskje \u00e5 t\u00f8ye strikken vel langt, det er nemlig begrenset hvor mye moro man f\u00e5r ut av en 116 hester sterk dieselmotor.\n\nI forhold til konkurrentenes dieselmotorer i tilsvarende st\u00f8rrelse f\u00f8les dieselen i 316d noe gammeldags. Vi reagerer p\u00e5 noe hard gange og mer st\u00f8y enn hos de beste, dessuten kunne den v\u00e6rt mer turtallsvillig.\n\n\n\n \nLEKEN: Med de elektroniske hjelpemidlene sl\u00e5tt av er 316d ypperlig lekekompis. \u00a9 Handeland, Petter\n\n#### Ytelser: 5\n\nRent ytelsesmessig er ikke 316d noe \u00e5 hoppe i v\u00e6ret over, men det forventes heller ikke av en \"strupet\" diesel p\u00e5 kun 116 hester. Men, takket v\u00e6re 260 Nm tilgjengelig fra 1750 o/min er akselerasjonen god nok i daglig trafikk.\n\nMen, setter vi effekten i forhold til konkurrenter i samme klasse gj\u00f8r faktisk 316d det ganske bra i v\u00e5re akselerasjonstester.\n\n#### Eksteri\u00f8r: 3\n\nBMW er for mange et elsk eller hat objekt, og smaken er som kjent - som baken. Og nettopp det lider 3-serien litt av, for den har f\u00e5tt noen \u00e5r p\u00e5 baken - og begynner p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 se litt gammel ut. Hovedkonkurrentene Audi A4 og Mercedes C-klasse har begge blitt nye, og det gj\u00f8r jo ikke saken akkurat bedre.\n\nI samme slengen tar vi med at det n\u00e5 florerer av spionbilder av en kommende 3-serie p\u00e5 internett, og b\u00e5de coupe- og kabrioletversjonene f\u00e5r en facelift n\u00e5 i v\u00e5r.\n\n#### Interi\u00f8r: 4\n\nSom nevnt innledningsvis f\u00f8ler man seg prioritert som f\u00f8rer i BMW 3-serie. Ergonomien er meget god, og de gode justeringsmulighetene p\u00e5 setene foran gj\u00f8r at sittestillingen er n\u00e6r perfekt - uansett kroppslengde og fasong. Sportstoler i stoff kan anbefales p\u00e5 det sterkeste\n\nAkkurat som eksteri\u00f8ret er ogs\u00e5 interi\u00f8ret noe gammelmodig. Selve designen er for s\u00e5 vidt ryddig og oversiktlig, men bilen er ganske trang i b\u00e5de baksetet og i bagasjerommet.\n\n\n\n \nTYSK PRESISJON: Interi\u00f8ret er ryddig og ergonomisk riktig, men begynner \u00e5 bli litt gammelmodig. \u00a9 Handeland, Petter\n\n#### Komfort: 4\n\nSelv om 3-serie oser av kj\u00f8reglede og er ganske stiv i fj\u00e6ringen er ikke komforten satt helt til side. Kompromisset mellom det sportslige og komfortable er blant de aller beste p\u00e5 markedet.\n\nSom BMWs andre modeller er den stive fj\u00e6ringen ikke den mest tilgivende blant brostein og trikkeskinner i bysentrum, men p\u00e5 landeveien er den s\u00e5 komfortabel du kan forvente av en bil med slik underholdningsfaktor.\n\nGode seter trekker opp, selv om st\u00f8ydempingen kunne v\u00e6rt bedre.\n\n#### Sikkerhet: 5\n\nBMW 3-serie ble testet i EuroNCAP i 2005 med sv\u00e6rt godt resultat. Bilen oppn\u00e5dde n\u00e6r toppscore i b\u00e5de front- og sidekollisjon.\n\nDet ga fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, fire av fem stjerner for beskyttelse av barn. Fotgjengerbeskyttelsen er d\u00e5rlig og ga kun en av fire stjerner.\n\nSikkerhetsutstyret er bra, og ESP-systemet opptrer meget balansert.\n\n\n\n \nNORGESBIL: Mange forbinner bakhjulsdrift med d\u00e5rlig fremkommelighet, men takket v\u00e6rende de elektroniske hjelpemidlene 316d besitter havner vi aldri i problemer. \u00a9 Handeland, Petter\n\n#### Milj\u00f8: 5\n\nSom nevnt tidligere er 316d BMWs snilleste 3-serie hittil, noe man nyter godt av med tanke p\u00e5 bilens nypris. Akkurat dette med CO2-utslipp i forhold til ytelser er BMW flinke til.\n\n10,9 sekunder p\u00e5 sprinten 0-100 km/t er ikke verst for en 1400 kg tung sedan med et utslipp p\u00e5 under 120 gram CO2/km - 118 gram for \u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8yaktig.\n\nMilj\u00f8konkurrenten Audi A4 2,0 TDI 120 hk har i forhold d\u00e5rligere ytelser (11,2 sek) og h\u00f8yere CO2-utslipp (134 gr/km).\n\nBMW oppgir selv bilen til et forbruk p\u00e5 0,45 l/mil, selv om vi m\u00e5 opp i 0,58 l/mil i v\u00e5r til dels krevende testrute. Audi A4 2,0 TDI p\u00e5 sin side fullf\u00f8rte p\u00e5 0,57 l/mil.\n\nBMW 316d skal dessuten ha skryt for et stopp/start-system som fungerer meget godt.\n\n\n\n \n\nSOM SMURT: Sportssetene i stoff er meget behagelige og gir i tillegg all den st\u00f8tten man trenger. \u00a9 Handeland, Petter\n\n#### Pris/utstyr: 4\n\nSom kjent er er BMW i utgangspunktet en relativt kostbar bil. Til tross for at dette er den klart rimeligste versjonen av 3-serie har den en startpris p\u00e5 326.500 kroner. Man skal v\u00e6re ganske sikker i sitt valg for \u00e5 ikke la seg friste av konkurrenter som byr p\u00e5 mange av de samme kvalitetene til en lavere pris.\n\nBMW er ogs\u00e5 dyre p\u00e5 ekstrautstyr, og v\u00e5r testbil, som var relativt beskjedent utstyrt, lander p\u00e5 384.560 kroner.\n\nMen s\u00e5 er det dette med f\u00f8lelse og interesse igjen, for der scorer nemlig BMW alltid h\u00f8yt. Er man mer enn middels bilinteressert og man s\u00f8ker den underholdningen disse bilene gir, m\u00e5 man v\u00e6re villig til \u00e5 betale for det. Og her f\u00e5r man det man betaler for, og enda litt til.\n\nGod annenh\u00e5ndsverdi og antatt lave driftskostnader noteres p\u00e5 plussiden da det hele summeres.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |            |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **BMW**    |\n| Pris      | **384560** |\n\n### Konklusjon\n\nVi var lenge skeptiske til den lave effekten i BMW 316d, men ytelsene er gode nok b\u00e5de til hverdags og til aktiv kj\u00f8ring. Pengene man sparer p\u00e5 b\u00e5de drivstofforbruk og i innkj\u00f8p er ogs\u00e5 viktige faktorer i denne testen.\n\nDet er lett \u00e5 se seg litt blind p\u00e5 kj\u00f8regleden BMW leverer i denne bilen - dette er ikke bilen man velger dersom plassbehov st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 lista. 3-serien er nemlig langt ifra like rommelig som for eksempel Mazda 6, Ford Mondeo eller VW Passat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d6e4bc3-2941-4864-a50f-ee49e437a49f"}
{"url": "http://www.securitas.no/no/om/nyhetsrom/securitas-kjoper-infratek-security-solutions/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:56Z", "text": "  - Securitas kj\u00f8per Infratek Security Solutions AS\n\n# Securitas kj\u00f8per Infratek Security Solutions AS\n\n22\\. juli 2016\n\nSecuritas styrker sin posisjon i h\u00f8ysikkerhetsmarkedet og i markedet for rene tekniske sikkerhetsl\u00f8sninger.\n\nSiden 2012 har Securitas satset stort p\u00e5 leveranser hvor vektertjenester og tekniske l\u00f8sninger kombineres, ogs\u00e5 kalt solutions. Med oppkj\u00f8pet av Infratek Security Solutions \u00f8nsker Securitas \u00e5 styrke sin posisjon i h\u00f8ysikkerhetsmarkedet ytterligere ved \u00e5 etablere seg i markedet for rene tekniske sikkerhetsl\u00f8sninger.\n\n\u2013 I tr\u00e5d med v\u00e5r strategi har vi siden 2012 gradvis bygget opp selskapets tekniske divisjon. I dag\u00a0jobber 100 medarbeidere i teknisk divisjon med solutions, og denne satsingen videref\u00f8res med dette oppkj\u00f8pet, sier administrerende direkt\u00f8r i Securitas, Martin Holmen.\n\n### **Vil \u00f8ke tempo og volum**\n\nSecuritas har satt et m\u00e5l om en andel solutions p\u00e5 30 prosent av omsetningen i 2020.\n\n\u2013 Vi skal \u00f8ke tempo og volum, b\u00e5de innen solutions og rene tekniske sikkerhetsl\u00f8sninger. N\u00e5 etablerer vi oss i den delen av sikkerhetsmarkedet hvor vi kan levere rene tekniske sikkerhetsl\u00f8sninger og er overbevist om at det vil gi positive ringvirker ogs\u00e5 p\u00e5 salget av solutions, sier Holmen.\n\nTidligere har Securitas takket nei til \u00e5 levere tilbud hvor rene tekniske anlegg ble etterspurt.\n\n\u2013 Det blir det n\u00e5 en endring p\u00e5. Med dette oppkj\u00f8pet styrker vi eksisterende kompetanse og tilegner oss kompetanse vi ikke har hatt tidligere, blant annet innen enkelte h\u00f8ysikkerhetsomr\u00e5der og elektronisk varesikring, sier Holmen.\n\n### **Styrker posisjon**\n\nTeknisk divisjon i Securitas skal fremover levere b\u00e5de tekniske l\u00f8sninger i forbindelse med solutions og salg av rene tekniske l\u00f8sninger.\n\n\u2013 Vi mener Securitas og Infratek Security Solutions er en god match. Selskapene er komplement\u00e6re p\u00e5 mange omr\u00e5der og samtidig tilf\u00f8rer hverandre nye markedsmuligheter. Infratek Security Solutions skal profileres med Securitas-logoen og de ansatte skal samlokaliseres i den grad det er mulig. Dette oppkj\u00f8pet vil styrke v\u00e5r posisjon som sikkerhetsleverand\u00f8r, sier Holmen.\n\n*Oppkj\u00f8pet forutsetter godkjenning fra Konkurransetilsynet*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6e1a3a5-675c-47c5-a65b-14bf104f1a8b"}
{"url": "http://www.viagogo.com/au/Festival-Tickets/Festivals-in-Norway/Ratt-og-Rade-Tickets", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:32Z", "text": "R\u00e5tt og R\u00e5de Tickets\n# R\u00e5tt og R\u00e5de Tickets\n\nBuy the **R\u00e5tt og R\u00e5de tickets** you've been looking for on viagogo, the world's largest ticket marketplace. Stay up-to-date with R\u00e5tt og R\u00e5de lineup information and select a date to view the range of tickets available at various prices. You can also sell your spare R\u00e5tt og R\u00e5de tickets on viagogo, and listing tickets is free. All R\u00e5tt og R\u00e5de tickets are covered by the viagogo Ticket guarantee\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc70f9b-7285-451c-8410-70e68494b7bf"}
{"url": "http://saltenposten.no/kultur/drage-hjelp-pa-julesang/19.335", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:06Z", "text": "## Drage-hjelp p\u00e5 julesang\n\n\n\nN\u00c5 MED JULESANG. Bredesen har kommet ut med julesang. Her fra deres spilling p\u00e5 Slipen i sommer. Arkivfoto: Helge Simonsen\n\nBredesen har spilt inn en julesang. Der har de ogs\u00e5 f\u00e5tt verdifull hjelp fra Bj\u00f8rn Andor Drage.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c6053a-9267-4368-a747-3f05f9dbdfe7"}
{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/patagonia-boy-s-down-sweater-black", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:20Z", "text": "Patagonia Boy\u00f4\u00c7s Down Sweater - Boy\u00f4\u00c7s ned genser - Patagonia - lett, vindtett og vannavst\u00fb\u00a1tende, guttenes ned genser er laget av en 100 \\*\\*\\* polyester mini-ripstop shell isolert med sv\u00fb\u00cert Komprimerbar premie europeiske 600-fyll-power g\u00fb\u00cbs ned. N\u00fb\u00cbr dagene blir lengre og vinden bl\u00fb\u00cbser fra nordvest, Pakk gutten i ned genseren. Det er absolutt bris stoppe, sv\u00fb\u00cert Komprimerbar og isolert med 600-fyll-power europeiske g\u00fb\u00cbs ned, slik at han kan opprettholde sin kjerne varme gjennom hele sesongen. Polyester mini-ripstop shell stoffet, behandlet med DWR (durable water repellent) finish, er t\u00fb\u00a1ff og holdbart. Med to glidel\u00fb\u00cbs lommer og reflekterende webbing trekker, en glidel\u00fb\u00cbs-front som strekker seg opp til kragen for varme og en sn\u00fb\u00a1ring hem justere passer. Med en hand-me-down ID-etikett. -Patagonia - Boy\u00f4\u00c7s ned genser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "518de75e-4598-4c58-9e90-5d085ee280e9"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Hans_H_Holta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:45Z", "text": "Trelasthandler og skipsreder. Foreldre: G\u00e5rdbruker og ordf\u00f8rer Halvor Bj\u00f8rnson Holta (1809\u201394) og Thora Hansdatter Gyving (1814\u201392). Gift 30.12.1890 med Dorothea Carethe Ericksen (14.1.1867\u201330.10.1922), datter av kj\u00f8pmann Johan Ericksen (1824\u20131902) og Johanna Poulsen (1839\u20131924). Bror av Ole Halvorsen Holta (1851\u20131928).\n\nHans H. Holta var en betydelig trelasthandler og engasjerte seg sterkt for \u00e5 bedre eksportvilk\u00e5rene for norsk trelast. Han var en sentral person i Skiens n\u00e6ringsliv, og han var i tillegg en dyktig selvl\u00e6rt arkeolog, lokalhistoriker og museumsmann.\n\nHoltas r\u00f8tter i bondesamfunnet gav ham en verdifull ballast av lokalkunnskap og vurderingsevne. Vinteren 1875/76 gikk han p\u00e5 folkeh\u00f8yskole, 1880 ble han uteksaminert fra underoffiserskolen i Kristiansand, og \u00e5ret etter gikk turen til Gr\u00fcners Handelsakademi i K\u00f8benhavn. Deretter ble han ansatt hos sin bror Ole Holta i dennes t\u00f8mmereksportfirma Blakstad, Holta & Co. i Skien. Etter noen m\u00e5neder i Storbritannia ble Hans Holta 1882 kompanjong med broren, og fra 1908 overtok han ledelsen i firmaet. Han var styreformann for rederiet O. & H. Holta A/S, for Skiensfjorden krets av Norges Rederforbund og formann i direksjonen for Skien\u2013Telemark Dampskibs-Aktieselskab.\n\nHans Holta etablerte tidlig kontakt med det britiske markedet og fikk 1883 en stor kontrakt p\u00e5 levering av stolper til det britiske telegrafvesenet. Sammen med broren kjempet han for \u00e5 f\u00e5 vedtatt en norsk t\u00f8mmerm\u00e5lingslov. Siden det ikke fantes noen norsk offentlig m\u00e5ling, og britisk m\u00e5ling var up\u00e5litelig, var d\u00e5rlige t\u00f8mmeroppgj\u00f8r et problem.\n\nP\u00e5 br\u00f8drenes initiativ ble derfor Skiensfjordens Trelasthandlerforening dannet. Arbeidet for en norsk m\u00e5lelov ble lenge motarbeidet, men Ole og Hans Holta har \u00e6ren for at \"Lov om Maaling af Tr\u00e6last, som udskibes\" ble vedtatt 30. april 1892. Etter en tid begynte ogs\u00e5 britiske t\u00f8mmerhandlere \u00e5 stole p\u00e5 norsk offentlig m\u00e5ling.\n\nFra 1897 satt Holta i direksjonen for den idealistiske banken for sm\u00e5k\u00e5rsfolk, Skiens \u00d8rebank, senere ogs\u00e5 i Skiens Sparebank og Skiensfjordens Kreditbank \u2013 i den siste var han lenge ordf\u00f8rer i representantskapet. Han var ogs\u00e5 styreformann for Tinfos Papirfabrik, Notodden Calsium Carbidfabrik A/S, Tinfos Jernverk og A/S Skiens Verksteder. S\u00e6rlig engasjert var han som styreformann for Skiens Aktiem\u00f8lle 1922\u201341, som i denne tiden ble bygd opp til en moderne m\u00f8llebedrift.\n\nHolta hadde et bredt historisk og kulturelt engasjement. Som lokalhistorisk interessert formann i Skien og Telemark Turistforening 1899\u20131923 kj\u00f8pte han herreg\u00e5rden S\u00f8ndre Brekke i Skien, hvor Fylkesmuseet for Telemark og Grenland ble opprettet 1909. Professor H\u00e5kon Shetelig kalte Holta museets \"virkelige grunnlegger\"; han var museets styreformann fra starten til sin d\u00f8d, og han opprettet et legat for \u00e5 sikre museet \u00f8konomisk. Hans interesse for lokalhistorie og husflid kom til uttrykk i en rekke lokalhistoriske skrifter, bl.a *Bidrag til g\u00e5rds- og slektshistorie for Sauherad og Nesherad*, og i mange artikler i Historielaget for Telemark og Grenlands \u00e5rsskrift. Her skrev han om gravhauger, helleristninger, ferdselsveier, h\u00f8vdinge\u00e6tter, folkeviser m.m. Hans egen boksamling var p\u00e5 ca. 5000 bind, alle sirlig innskrevet i en alfabetisk katalog.\n\nHolta var ikke s\u00e6rlig engasjert i politikk selv om han en tid var medlem av bystyret i Skien, valgt av H\u00f8yre. Men han var med i Skiens kommunale jernbanekomit\u00e9 og en komit\u00e9 som skulle arbeide for jernbaneferge til Jylland. S\u00e6rlig gjennom turistforeningen ivret han for \u00f8kt samkvem med Danmark. 1912 ble han utnevnt til dansk visekonsul.\n\nHans Holta ble 1927 utnevnt til kommand\u00f8r av Dannebrogordenen og 1929 til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Holta-fjellene ved Ny-\u00c5lesund p\u00e5 Svalbard er oppkalt etter Holta-br\u00f8drene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8d2a3c6-5793-46c2-96d9-83c8a3b57112"}
{"url": "http://docplayer.me/1732856-Ca-kl-15-00-i-etterkant-av-generalforsamling-og-eiermote-i-bodo-energi-som-begynner-kl-14-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:00Z", "text": "3 BOD\u00d8 KOMMUNE Saksframlegg Dato L\u00f8penr Arkivsaksnr Arkiv / /879 Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato Formannskapet 08/13 Formannskapet /20 Bystyret Misv\u00e6r Ysteri AS 1. Innledning Det har over lengre tid v\u00e6rt arbeidet med \u00e5 etablere ysteri i Misv\u00e6r. Ideen og skissene til etableringen forel\u00e5 f\u00f8r Skjerstad valgte \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med Bod\u00f8. Etter sammenslutningen er arbeidet f\u00f8rt videre av lokale krefter uten at Bod\u00f8 kommune har hatt en aktiv rolle i arbeidet. Det foreligger n\u00e5 b\u00e5de tilstrekkelig kunnskap og erfaring til \u00e5 avklare om det er mulig \u00e5 etablere et ysteri i Misv\u00e6r. Form\u00e5let med denne saken er \u00e5 bidra til dette. 2. Bakgrunn Det opprinnelige Misv\u00e6r Ysteri ble etablert i 1925, hovedskaklig for \u00e5 produsere brunost basert p\u00e5 geit- og kumelk. Geitosten fra Misv\u00e6r ble etter hvert merkevare, og fikk positivt rennom\u00e8 over det ganske land. Misv\u00e6r ysteri var imidlertid et lite ysteri. Da melkeleveransene gikk sterkt tilbake p\u00e5 1960 tallet og l\u00f8nnsomheten ble lav, ble ysteriet lagt ned i 1975, tre \u00e5r etter at ysteriet var sl\u00e5tt sammen med Bodin meieri. De senere \u00e5rene har b\u00e5de lokale mattradisjoner og lokalt produsert mat i sm\u00e5skala f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet. P\u00e5 flere steder er det etablert sm\u00e5skala produksjon av ost etter de samme ideene som det v\u00e6rt arbeidet etter i Misv\u00e6r. De fleste er etablert p\u00e5 \u00d8stlandsomr\u00e5det, og bygger lange mattradisjoner og lokal kultur. I noen av prosjektene kombineres produksjon av landbruksprodukter med opplevelses- og bygdetursime. Skjerstad og Beiarn har mange av de forutsetninger som skal til for \u00e5 etablere et nytt ysteri som en del av en st\u00f8rre satsing p\u00e5 kultur og bygdetursime. Men mangel p\u00e5 kapital og daglig leder har bidratt til at prosjektet har hatt liten framdrift etter at pr\u00f8veproduksjonen ble gjennomf\u00f8rt. 3. Hovedkonklusjoner i de utredninger som foreligger. 3.1 Melkemengde og kvalitet. I Skjerstad og Beiarn er det i alt 20 g\u00e5rdsbruk som produserer liter geitmelk pr \u00e5r. Melka leveres til Tine for videre produksjon. Analysene som Tine utf\u00f8rer, viser at kvaliteten p\u00e5 melka er sv\u00e6rt god m\u00e5lt i nasjonal sammenheng. I tillegg produseres det liter kumelk av god kvalitet. Omr\u00e5det har en god og sterk dyrebestand etter at mesteparten av geitebestanden er skiftet ut som en del at et landsomfattende prosjekt som har hatt som form\u00e5l \u00e5 sannere smittsomme dyresykdommer. Lokal melkemengde vurderes som mer enn tilstrekkelig for \u00e5 kunne oppn\u00e5 l\u00f8nnsom produksjon.\n\n\n\n4 Fra fagmilj\u00f8ene som har arbeidet med tilsvarende prosjekter, hevdes det at b\u00e5de melkeprodusentenes kompetanse og agronomiske og biologiske forhold tilsier at man b\u00f8r kunne lykkes med et slikt prosjekt. Om mulig b\u00f8r imidlertid b\u00f8ndene, eller i alle fall noen, s\u00f8ke samarbeid med avlsprosjektet Norsk sau og geit har satt i gang for \u00e5 videreutvikle melkekvaliteten for ysting av hvit ost basert p\u00e5 geitmelk. Hvis man lykkes i \u00e5 etablere lokal produksjon vil Tine fortsatt samarbeide med produsentene for \u00e5 sikre melkekvaliteten. Tine vil forretningsmessig st\u00e5 som mottaker av melka med oppgj\u00f8r til produsentene selv om den fysisk skal leveres til ysteriet i Misv\u00e6r. Fagmilj\u00f8 Beiarn og Skjerstad har lange tradisjoner med produksjon av geitmelk, og har et sterkt faglig milj\u00f8 p\u00e5 g\u00e5rdsdrift knyttet til geithold. Lokalt finnes det ogs\u00e5 tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 produsere geitost basert p\u00e5 den opprinnelig oppskriften p\u00e5 Misv\u00e6rost. Men analysene viser imidlertid at det ikke vil kunne oppn\u00e5s l\u00f8nnsomhet med bare produksjon av brun ost. En stor del av produksjon og omsetning m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re hvitoster for \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelig l\u00f8nnsomhet. Lokalt finnes det ikke kompetanse til denne delen av produksjon. Derfor vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 tilf\u00f8re ysterimessig kompetanse enten gjennom utdanning eller rekruttering. Marked, lokalt nasjonalt, og salgskanaler. Samarbeidsavtalen som organisasjonen Matmerk har opprettet med Coop Norge og Norgesgruppen om satsing p\u00e5 lokal mat, skal gi bedre grunnlag for tilgang p\u00e5 hylleplass for spesialprodukter i butikkene. Produktene fra Misv\u00e6r Ysteri vil kunne komme under denne avtalen. Tine har ogs\u00e5 stilt seg positivt til etablering av nytt meieri i Misv\u00e6r. Under forutsetning av at brunosten f\u00e5r den \u00f8nskede kvalitet, vil den kunne f\u00e5 overta navnet Misv\u00e6rost fra Tine og markedsf\u00f8res sammen med \u00f8vrige produkter fra Tine. Produksjonsbygg og teknisk utstyr. H\u00f8sten 2006 ble det utarbeidet et forprosjekt for produksjonsbygg med et kostnadsoverslag p\u00e5 7,4 mill kr. Det ble ogs\u00e5 innhentet tilbud/anslag p\u00e5 meieriutstyr fra aktuell leverand\u00f8r. Produksjonsanlegget ble ansl\u00e5tt \u00e5 koste ca 2,7 mill kr. De samlede investeringer er h\u00f8ye sett i forhold til hva som oppn\u00e5s i dekningsbidrag til faste kostnader. Forprosjektene b\u00f8r derfor gjennomg\u00e5s og kvalitetssikres i samarbeid med Tine for \u00e5 se om det er mulig \u00e5 komme fram til l\u00f8sninger som kan redusere de samlede investeringskostnadene. En annen utfordring vil v\u00e6re \u00e5 tilpasse og optimalisere utstyret i forhold til produktsammensettingen. Produktkalkyle og driftsbudsjett. Produktkalkylen for det f\u00f8rste \u00e5ret legger til grunn et forbruk p\u00e5 liter geitmelk og liter kumelk som skal foredles til kg ost. Salget av produksjonen vil gi vel 2 mill kr i driftinntekter og vel 1 mill kr til \u00e5 dekke faste kostnader. Det forutsattes at det er mulig \u00e5 \u00f8ke produksjons og salgsvolumet med 20 pst i l\u00f8pet av 5 \u00e5r. Under disse forutsetningene vil driften g\u00e5 med ca 0,2 mill kr i overskudd det tredje \u00e5ret etter oppstart, og med 0,5 mill kr det femte \u00e5ret. Driften vil v\u00e6re avhengig av tilgang p\u00e5 driftskapital de to f\u00f8rste \u00e5rene. Dessuten vil det p\u00e5l\u00f8pe l\u00f8nn til daglig leder/ yster i en periode p\u00e5 vel ett \u00e5r f\u00f8r produksjonen starter opp. B\u00e5de produktpriser og kostnader er under stadig endring, og det vil derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomg\u00e5 kalkylene p\u00e5 ny i lys av hva man kan forvente de neste \u00e5rene. Internasjonale\n\n\n\n5 r\u00e5varepriser p\u00e5 korn og melk forventes \u00e5 \u00f8ke, og vil trolig ogs\u00e5 p\u00e5virke b\u00e5de melke prisene og prisene p\u00e5 ost. Hvordan virkningene vil bli for dette prosjektet m\u00e5 n\u00e6rmere avklares. Kapitalbehov, finansiering. Driftskalkylene legger til grunn at det kan oppn\u00e5s et investeringstilskudd p\u00e5 2,5 mill kr fra SND/DA og l\u00e5n i bank p\u00e5 1,8 mill kr. Det vil derfor v\u00e6re behov for ca 6 mill kr i egenkapital. Med bakgrunn i de sonderinger som er gjort p\u00e5 bakgrunn analysene, er det er det trolig mulig at lokale produsenter og andre investorer kan bidra med til sammen ca 2 mill kr. For at ysteriet skal la seg realisere, m\u00e5 trolig Bod\u00f8 og Beiarn kommune v\u00e6re villig til \u00e5 bidra med 2 mill kr hver gjennom kommunale selskaper. Investeringene vil v\u00e6re rentabel i et lengre perspektiv ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn. Prosjektet er som det framg\u00e5r, avhengig av langsiktig og risikovillig kapital, og m\u00e5 ogs\u00e5 sees p\u00e5 som et tiltak for \u00e5 utvikle det landbruksfaglige milj\u00f8et i et vidt perspektiv. Ressurspersoner / nettverk I arbeidet med \u00e5 f\u00e5 fram grunnlaget for ysteriet har en rekke personer deltatt og bidratt over tid, bla tidligere landbruksdirekt\u00f8r Evind Sommerseth og tidligere ordf\u00f8rer Sven \u00c5ke Hagen. De siste \u00e5rene har Linda H\u00f8gset, Andre Kristoffersen og Ivar Andreassen som alle melkeprodusenter st\u00e5tt sentralt i arbeidet med prosjektet sammen med Carl Olav Hansen mens han var ansatt i Team Bod\u00f8. Dessuten har Gjermund Stormoen som har v\u00e6rt direkt\u00f8r i Tine med fagansvar for geitmelk, og Carsten A Jensen fra Prosjekt partnerforum p\u00e5 \u00c5s vurdert prosjektet og sagt seg interessert i bidra videre i det videre arbeidet. Jensen har erfaring fra flere liknende prosjekter, alle med godt resultat. P\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 kapital og daglig leder har prosjektet hatt liten framdrift de to siste \u00e5rene. Skal man komme videre, m\u00e5 det etableres en fast struktur i form av et aksjeselskap med en daglig leder og styrende organer der m\u00e5let er \u00e5 starte ysteri i Misv\u00e6r. 4. Videre framdrift Det videre arbeidet b\u00f8r deles i to faser. F\u00f8rste fase som b\u00f8r v\u00e6re gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av et halvt \u00e5r, b\u00f8r best\u00e5 i \u00e5 stifte selskapet med tilstrekkelig kapital for \u00e5 f\u00e5 klargjort om det er mulig \u00e5 \u00f8ke egenkapitalen til det niv\u00e5 som kreves og \u00e5 rekruttere fagkompetanse med meieri/ysterifaglig bakgrunn. Fagkompetanse, egenkapital, og et godt markedsf\u00f8rings- og slagsopplegg er helt avgj\u00f8rende for at prosjektet skal bli vellykket. I denne fasen b\u00f8r forutsetninger som det foreliggende prospekt bygger p\u00e5 gjennomg\u00e5s og kvalitetssikres. Det gjelder bla investeringskalkylene for bygg og utstyr, prisforutsetninger p\u00e5 b\u00e5de r\u00e5varer og ferdigprodukter. Dessuten m\u00e5 det forhandles fram n\u00f8dvendige avtaler med Tine. Selskapet b\u00f8r kunne stiftes med en aksjekapital kr som bla skal dekke utgifter til prosjektledelse og konsulentbistand p\u00e5 ca kr Arbeidet med finansieringsplanen vil best\u00e5 b\u00e5de i \u00e5 f\u00e5 tegnet tilstrekkelig aksjekapital, og \u00e5 lage prosjekts\u00f8knader til banker og Innovasjon Norge. Derfor vil det v\u00e6re sv\u00e6rt viktig at kommunene i forkant for s\u00f8knadene til finansinstitusjonene avklarer hvordan de stiller seg til \u00e5 delta med \u00e5 sikre n\u00f8dvendig egenkapital til prosjektet. Trolig vil det ogs\u00e5 kunne ha betydning for arbeidet med \u00e5 f\u00e5 lokale produsenter og andre investorer med. Det foresl\u00e5s derfor at kommunene n\u00e5 gj\u00f8r betingede vedtak om \u00e5 delta i en kapitalutvidelse hvis arbeidet i denne fasen bekrefter at prosjektet er l\u00f8nnsomt og lar seg realisere. Andre fase vil v\u00e6re selve gjennomf\u00f8ringsfasen som bla vil omfatte bla ansettelse av daglig leder med n\u00f8dvendig fagkompetanse, rekruttering og oppl\u00e6ring av medarbeider(e), og oppbyggingen av anlegget, testing og pr\u00f8veproduksjon. Trolig vil det ut fra andres erfaringer g\u00e5 fra ett til halvt annet\n\n\n\n6 \u00e5r fra endelig beslutning fattes om realisere prosjektet til ysteriet vil v\u00e6re i full drift. Hvordan kapitalbehovet i denne fasen skal dekkes er ikke avklart. Det vil v\u00e6re en av flere oppgaver som styret for selskapet m\u00e5 arbeide med Forslag til innstilling (formannskapets innstilling fremmes i m\u00f8tet Med bakgrunn i saksframlegget vil jeg foresl\u00e5 at formannskapet legger saken fram for bystyret med f\u00f8lgende Innstilling 1. Bystyret bevilger kr til aksjekapital til Misv\u00e6r Ysteri AS. Bevilgningen finansieres over kapitalfondet. 2. Under forutsetning at det videre arbeidet med ysteriet viser at prosjektet er l\u00f8nnsomt og Beiarn kommune, andre investorer og lokale produsenter bidrar med n\u00f8dvendig egenkapital, vil Bod\u00f8 kommune \u00f8ke sitt kapitalinnskudd fra 0,6 mill kr til 2,6 mill kroner. Et eventuell \u00f8kt kapitalinnskudd dekkes over kapitalfondet. Svein Blix R\u00e5dmann Saksbehandler: Svein Blix Utrykte vedlegg 1 Forretningsplan for Misv\u00e6r Ysteri 2 Notat fra Gjermund Stormoen og Carstein Arnt Jensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fef00bb-6ab6-4ac8-9492-b3db1426760b"}
{"url": "https://bokboble.wordpress.com/2012/05/06/aprilstatistikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:11Z", "text": "6 May\n\nNi b\u00f8ker lest i april, over halvparten i selve p\u00e5skeuka.\u00a0Feirer med runddans, og \u00f8nsker meg p\u00e5skeferie flere ganger i l\u00f8pet av \u00e5ret (samtidig som jeg ser m\u00f8rkt p\u00e5 framtiden, det blir d\u00e5rlig med p\u00e5skeferier som yrkesaktiv).\n\n\u00a0\n**B\u00f8kene**\n\n1.  Bruno, Politimester \u2013 Martin Walker (tre)\n2.  The Moonstone \u2013\u00a0Wilkie Collins (fem)\n3.  Kadaverdoktoren \u2013 Lene Kaaberb\u00f8l (fire)\n4.  Mysterium i Vestindia \u2013 Agatha Christie (tre)\n5.  Doktoren mister en pasient \u2013 Agatha Christie (fem)\n6.  Ender's Game \u2013 Orson Scott Card (fire)\n7.  Speaker for the Dead \u2013 Orson Scott Card (to)\n8.  Bak den r\u00f8de lykten \u2013 Su Tong (fem)\n9.  Karen \u2013 en historie om\u00a0Alzheimer \u2013 Helje Solberg (fire)\n\n**Kj\u00f8nn**\n\n****Fem menn. Fire damer.\n\n\u00a0\n\n**Terningkast\u00a0**\n\nTre femmere, tre firere, to tre'ere og en toer.\n\nJeg er\u00a0krimskeptiker, men er usikker p\u00e5 om det er av natur eller vane. Kj\u00f8rte derfor full krimp\u00e5ske. Resultatet? Tja, to femmere, en firer og to treere. Collins brukte jeg litt tid p\u00e5 \u00e5 komme inn i \u2013 mest fordi jeg forventet s\u00e5 himla mange flere lik enn det som dukket opp (skylder p\u00e5 Christie), men n\u00e5r jeg f\u00f8rst kom inn i universet ble jeg virkelig sjarmert. Falt pladask for Mr. Betteredge. Christie selv skuffet meg med\u00a0*Mysterium i Vestindia \u2013\u00a0*omtrent like givende som en strikkeoppskrift.\u00a0*Doktoren mister en pasient*\u00a0gjorde heldigvis at jeg fikk tilbake trua. N\u00e5r man leser en mordg\u00e5te og vet hvem morderen er, men allikevel mistenker alle andre\u2026 Mesterverk. De to andre krimb\u00f8kene husker jeg knapt.*\u00a0*F\u00f8lt det ble nok krim, s\u00e5 hev meg over sci-fi'n i h\u00e5p om gr\u00f8nnere gress. Den gang ei.\u00a0Orson Scott Card ga meg f\u00f8rst trua tilbake p\u00e5 sci-fi, f\u00f8r han brutalt rev den bort igjen.\n\nFor\u00f8vrig g\u00e5r premien for m\u00e5nedens beste til *Bak den r\u00f8de lykten* \u2013 en nydelige liten perle om en\u00a0konkubines sorger og gleder; r\u00f8rende og forf\u00f8rende. (Eller kanskje jeg bare var s\u00e5 lettet over \u00e5 lese noe som var relativt sjangerfritt, at jeg forelsket meg spontant?).\n\n\u00a0\n\n**Land**\n\nTre briter (og b\u00e5de Christie og Collins er s\u00e5 erkebritiske at de burde telle dobbelt. I motsetning til Martin Walker, som skriver s\u00e5 varmt og f\u00f8lsomt om den franske landsbygda, at jeg nesten mistenker ham for \u00e5 v\u00e6re et\u00a0pseudonym\u00a0og wikipedia artikkelen bare oppspinn). En amerikaner. Enn\u00e5 en nordmann. Og en **kineser**.\n\n\u00a0\n\n**Tema**\n\nGrovt inndelt (nok en gang):\n\n1.  Hvem drepte hvem, og if\u00f8rt hvilket st\u00f8velpar?\n2.  Hvor ble det av blodtrykksmedisinen?\n3.  For \u00e5 ikke snakke om diamanten?\n4.  Hvorfor er liket fullt av avf\u00f8ringsrester?\n5.  Og dekorert med hakekors?\n6.  Og hvem sliter litt med \u00e5 se poenget i krim?\n\nS\u00e5vel som veldig mye mat, ensomhet, kj\u00e6rlighet og et kjapt innf\u00f8ringskurs i ledelsestrategier og rasisme.\n\n\u00a0\n\n**M\u00e5loppn\u00e5else**\n\nVel. De\u00a0originale\u00a0m\u00e5lene + progresjon\u00a0finnes\u00a0her.\n\n1.  0 fantasy.\n2.  2 stk scifi lest. En likt. En hatet.\n3.  Har lest j\u00e6vla mye \u00a0*Scandinavia and the World.\u00a0*Burde gi poeng.\n4.  Har stj\u00e5let / l\u00e5nt et stykk svensk praktugave av\u00a0*Jerusalem\u00a0*fra min mors bokhylle. F\u00f8ler at den fysiske n\u00e6rheten gj\u00f8r at jeg og Selma har blitt litt bedre kjent.\n5.  I tillegg har jeg snakka fryktelig mye om Sigrid p\u00e5 jobb. Elsker yrket mitt.\n6.  \u00a02 1001b\u00f8ker lest; *Doktoren mister en pasient\u00a0*og *The Moonstone*\u00a0.\n7.  Er superstolt over \u00e5 ha fullf\u00f8rt en\u00a0lesesirkelbok, og det i god tid ogs\u00e5. Elsker p\u00e5sken.\n8.  Leser AC p\u00e5 norsk, siden det er det spr\u00e5ket hun er\u00a0tilgjengelig\u00a0p\u00e5 i heimen. \u00a0Er stygt redd for at jeg g\u00e5r glipp av noe. N\u00e5r\u00a0*Mysterium i Vestindia = A Caribbean Mystery*\u00a0og *Doktoren Mister en pasient =\u00a0*The Murder of Roger*\u00a0Ackroyd\u00a0*\u00a0tillater\u00a0jeg meg \u00e5 tvile p\u00e5 resten av oversettelsen ogs\u00e5.\n9.  M\u00e5nedens\u00a0beste kom fra Kina; skrevet p\u00e5 mandarin og\u00a0originalt\u00a0utgitt i Kina. Herlig. Man kan si hva man vil om Kinas strenge sensur, men det *var* godt \u00e5 lese noe kinesisk som ikke tok for seg kulturrevolusjonen.\n\n\u00a0\n1.  \n    \n    romvesen May 6, 2012 at 9:26 pm  \\#\n    Men tenk at som yrkesaktivt trenger du ikke \u00e5 tenke p\u00e5 alt du m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r du IKKE er p\u00e5 jobb\\! Det er fri etter jobb liksom. Som student tenker jeg hele tiden p\u00e5 at jeg burde lese mer, jeg leser aldri nok, kunne ha lest mer p\u00e5 tirsdag, faen, selvdisplinen, burde ikke g\u00e5tt og tatt en kaffe, m\u00f8tte p\u00e5 S og s\u00e5 ble det to timer\u2026 osv. Jeg gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe, s\u00e5 jeg har fri n\u00e5r jeg har fri. F.eks. i dag. I dag er det s\u00f8ndag, jeg har lest og lest i 'Liberty', samtidig som jeg har tenkt at det er bare to uker til eksamen og at jeg burde ha lest i den tjukke, r\u00f8de boka i sekken min i stedet.\n    \u00c5\u00e5\u00e5, det er forresten sant, f\u00f8ler hver eneste bok jeg har lest fra Kina handler om kulturrevolusjonen. Bortsett fra 'Beijing, baby.' Som jeg for\u00f8vrig likte veldig godt da jeg leste den som femten\u00e5ring. Jeg syntes den var helt craaazy, og litt ekkel ogs\u00e5, s\u00e5 likegyldig, s\u00e5 likegyldig til livet. Ten\u00e5ringslsl\u00f8vsinn p\u00e5 sitt verste. (Og ps, ikke at jeg har lest s\u00e5 fryktelig mange kinesiske b\u00f8ker, jeg skal ikke skryte p\u00e5 meg det alts\u00e5.)\n        \n        Haruhi May 8, 2012 at 7:14 pm  \\#\n        Det er sant\\! Sommerferie hele \u00e5ret (for sommerferie = 100% stilling, hele sommeren).\n    \n    rosapille May 6, 2012 at 10:06 pm  \\#\n    Doktoren mister en pasient\\! Jeg elsker den; det er en av krimb\u00f8kene min indre skeptiker faktisk syns at er bryet verdt \u00e5 lese flere ganger:)\n    Reply\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "557b96df-fff7-43e4-8f19-cda06819cae8"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article856475.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:40Z", "text": "# Test av yoghurt\n\n\nPublisert 25.9.13\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nTine Yoghurt Jordb\u00e6r\n\nHalvlitersbeger med vanlig jordb\u00e6ryoghurt. Inneholder 120 mg kalsium per 100 g. Siden dette er blant de vanligste yoghurtene, er det godt \u00e5 vite at den er et over middels godt valg p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. Inneholder 4 % jordb\u00e6r.\n\nInnhold per 100 g\n\nEnergi, kJ 379\n\nEnergi, kcal 90\n\nProtein, g 3,6\n\nKarbohydrater, g 12,0\n\nSukkerarter, g 12,0\n\nFett, g 3,0\n\nMengde frukt eller b\u00e6r, g 4,00\n\nHovedingredienser helmelk, 7 % sukker, 4 % jordb\u00e6r\n\nType s\u00f8tstoff sukker\n\nMengde, g per porsjon 500\n\nProdusent: Tine SA\n\nPris for salgsenheten, kr: 13,70 for halvlitersbeger\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80756703-34ac-4d5b-81e7-6cfed4adda5f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Portland_Trail_Blazers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:12Z", "text": "De f\u00f8lgende fem personene har hatt tilknytning til klubben, og er innvalgt i Basketball Hall of Fame:\n\n  - Clyde Drexler\n  - Dra\u017een Petrovi\u0107\n  - Scottie Pippen\n  - William T. \u00abBill\u00bb Walton\n  - Leonard R. \u00abLenny\u00bb Wilkens\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e125ee4-be81-4be0-bf26-ec751580cf99"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Databaser/Samsung-Galaxy-boka2/I9788293321330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:13Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nSamsung Galaxys produkter fortsetter \u00e5 imponere og fenge forbrukerne. Siden forrige bok har vi f\u00e5tt b\u00e5de Samsung Galaxy S5 med sin fingerskanner og pulsm\u00e5ler, og n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten har Alpha og Note 4 blitt presentert med sine metallrammer og t\u00f8ffe design. I denne boka har vi funnet det naturlig \u00e5 bruke \u2026   LES MER  S5 som modell for skjermvisningene. I tillegg har appen S Health f\u00e5tt sitt eget kapittel. Dermed kan du f\u00e5 et inntrykk av hva pulsm\u00e5leren p\u00e5 smarttelefonen er god for. Apper oppdaterer seg stadig, og vi har gjort v\u00e5rt beste for \u00e5 henge med. Popul\u00e6re Pinterest har ogs\u00e5 f\u00e5tt sitt eget kapittel denne gangen, og gir deg nok en mulighet til \u00e5 finne og dele inspirasjon og glede med massene. Enten smarttelefon er nytt for deg, eller du har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer om den du allerede har, h\u00e5per vi denne boka kan v\u00e6re til hjelp og glede for deg. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Samsung Galaxys produkter fortsetter \u00e5 imponere og fenge forbrukerne. Siden forrige bok har vi f\u00e5tt b\u00e5de Samsung Galaxy S5 med sin fingerskanner og pulsm\u00e5ler, og n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten har Alpha og Note 4 blitt presentert med sine metallrammer og t\u00f8ffe design. I denne boka har vi funnet det naturlig \u00e5 bruke S5 som modell for skjermvisningene. I tillegg har appen S Health f\u00e5tt sitt eget kapittel. Dermed kan du f\u00e5 et inntrykk av hva pulsm\u00e5leren p\u00e5 smarttelefonen er god for. Apper oppdaterer seg stadig, og vi har gjort v\u00e5rt beste for \u00e5 henge med. Popul\u00e6re Pinterest har ogs\u00e5 f\u00e5tt sitt eget kapittel denne gangen, og gir deg nok en mulighet til \u00e5 finne og dele inspirasjon og glede med massene. Enten smarttelefon er nytt for deg, eller du har lyst til \u00e5 l\u00e6re mer om den du allerede har, h\u00e5per vi denne boka kan v\u00e6re til hjelp og glede for deg.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "813ca953-ad7f-4db0-9cbc-1fdefdd86eaa"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Muenchen-The-Westin-Grand-Munich.158131.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:24Z", "text": "    8.9 \"Frokosten er god.\"\n    8.1 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    8.6 \"**86%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n\n    \n    8.0 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.1 \"**91%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.4 \"Bra beliggenhet.\"\n    \n    Bra service , god frokost Utrolig stygg fasade, ok inne .\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n    alt var helt perfekt. personalet, s\u00e6rlig da de p\u00e5 loungen som sto der ved middagstider, de gjorde dette til ett veldig bra opphold. maten og drikken der var ogs\u00e5 bra. hotellets standard var utmerket, bra beliggenhet med gode fasiliteter. De som jobbet i spa og basseng omr\u00e5det var ikke s\u00e5 hyggelige inntill de fant ut at vi var vip. Da ble de plutselig veldig hyggelige ogs\u00e5. Dette syntes jeg ikke er helt bra. Maten i loungen var kanskje litt ensidig.\n    Vurdert jan 2008 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    alt var helt perfekt. personalet, s\u00e6rlig da de p\u00e5 loungen som sto der ved middagstider, de gjorde dette til ett veldig bra opphold. maten og drikken der var ogs\u00e5 bra. hotellets standard var utmerket, bra beliggenhet med gode fasiliteter. De som jobbet i spa og basseng omr\u00e5det var ikke s\u00e5 hyggelige inntill de fant ut at vi var vip. Da ble de plutselig veldig hyggelige ogs\u00e5. Dette syntes jeg ikke er helt bra. Maten i loungen var kanskje litt ensidig.\n    Vurdert jan 2008 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Bra service , god frokost Utrolig stygg fasade, ok inne .\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14a6575c-4a50-4de9-82ba-b05e117f624b"}
{"url": "http://www.danmusikk.no/product/the-little-black-book-of-6-chord-songs-3488/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:34Z", "text": "\\- En samlingi lommeformat av mere enn 70 sanger, som bare bruker 6 akkorder.\u00a7\u00a7- Inneholder hits fra mange popul\u00e6re kunstnere.\n\nSangene i denne lille sorte boken er arrangert i samme toneart som de opprinnelige \u2013 med besifring, gitar-akkorder og komplette tekster.  \n  \nThe Little Black Book Of 6-Chkord Songs\u00a0inneholder hits fra mange popul\u00e6re kunstnere, bl.a. The Beach Boys, The Smiths,\u00a0Ed Sheeran, Blondie, Coldplay og flere.  \n  \n**Spr\u00e5k:** Engelsk  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ad128c8-29c9-4e96-a4e1-1120dda3d57b"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-med-denne-burgeren-til-middag-blir-alle-fornoyde/168707", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:35Z", "text": "\n\n# Med denne burgeren til middag blir alle forn\u00f8yde\n\nDu kan selvsagt jukse og velge b\u00e5de burgerbr\u00f8d og fiskekaker fra butikken, godt blir det lell. Men lager du alt selv blir det storartet.\n\n  - 30\\. aug. 2016 - 00:05\n\nFiskekaker er lettere \u00e5 lage enn mange tror, og det er noe eget ved \u00e5 kunne servere en burger med hjemmelagde fiskekaker som her.\n\n**L\u00e6r \u00e5 lage fiskematen selv**\n\nMen i en travel hverdag kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 lage all fiskematen selv. Det er mindre grunn til bekymring for smaken p\u00e5 dagens middag om du velger fiskekaker fra butikken, for utvalget er n\u00e5 veldig godt. Lakse- og kveitekaker eller steinbitkaker med hvitl\u00f8k er smaker som fungerer godt i en fiskeburger.\u00a0\n\nHer kan du registrere deg for \u00e5 f\u00e5 **dagens rett som e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\n\n## Burger med hjemmelaget fiskekake, br\u00f8d og coleslaw\n\n#### Antall porsjoner\n\n4 til middag eller 8 til lunsj\n\n#### Tilberedningstid\n\n1 time og 20 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n8 **hjemmelagde fiskekaker\u00a0**\n\n**Grove hamburgerbr\u00f8d:**\n\n50 g fersk gj\u00e6r\n\n3 dl lettmelk\n\n1 ts sukker\n\n\u00bd ts salt\n\n3 ss olje\n\n200 g sammalt hvete, fin\n\n250 g hvetemel\n\n2 ss sesamfr\u00f8\n\n**Coleslaw:**\n\n2 dl finsnittet r\u00f8dk\u00e5l\n\n1 gulrot, grovrevet\n\n2 stenger stangselleri, grovrevet\n\n\u00bd purre\n\n1 syrlig eple\n\n1 dl majones\n\n1 dl lettr\u00f8mme\n\n1 ss sennep\n\n1 ss hvitvinseddik\n\n1 ts sukker\n\n\u00bd ts malt hvit pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\n**Hamburgerbr\u00f8d:**\n\nVarm melken til den er fingervarm. Smuldre gj\u00e6ren i bakebollen, tilsett litt av melken og r\u00f8r ut gj\u00e6ren.\n\nHell i resten av melken, sukker, salt og olje. R\u00f8r inn sammalt mel og hvetemel.\n\nElt deigen jevn og smidig til den slipper redskap og bolle. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel st\u00f8rrelse.\n\nElt deigen lett og del den i 8 like store deler. Form runde kaker.\n\nLegg dem med god avstand p\u00e5 bakepapir p\u00e5 en stekeplate. La dem hvile et par minutter f\u00f8r du klemmer br\u00f8dene lett flate.\n\nDekk br\u00f8dene med et klede og la dem heve til dobbel st\u00f8rrelse. Pensle med vann og str\u00f8 p\u00e5 sesamfr\u00f8. Stek br\u00f8dene midt i ovnen p\u00e5 225 grader i 10-15 minutter til de er lys brune. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n\n**Coleslaw:**\n\nFinsnitt k\u00e5l og dypp den i kokende vann i et minutt. Skyll i kaldt vann.\n\nGrovriv gulrot og stangselleri p\u00e5 rivjern. Skj\u00e6r purre i tynne ringer og eple i sm\u00e5 terninger.\n\nBland majones og r\u00f8mme, og bland med resten av ingrediensene. La salaten st\u00e5 kj\u00f8lig fram til servering.\n\nFyll et grovt hamburgerbr\u00f8d med en hjemmelaget fiskekake og coleslaw.\n\n**Flere gode sandwicher, burgere og wraps finner du her**\n\n**Tips:** Det er ingenting som er som egne hjemmelagde fiskekaker, men i en travel hverdag finner du ogs\u00e5 en rekke gode ferdige varianter i butikken. Dette passer perfekt i matpakken ogs\u00e5.\n\n**L\u00e6r \u00e5 lage fiskematen selv her**\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt\n\nFoto: Mette Randem\n\n## Hjemmelagde fiskekaker\n\n#### Antall porsjoner\n\n8 - 10 fiskekaker\n\n#### Tilberedningstid\n\n40 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n500-600 g filet av sei, hyse, lange eller torsk, uten skinn og ben\n\n1 ts salt\n\n1 ss potetmel\n\n1 ss hakket gressl\u00f8k\n\n\u00bd ts pepper\n\nca. 1 dl iskald melk\n\nsm\u00f8r/margarin og olje til steking\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nPass p\u00e5 at alle ingrediensene er s\u00e5 kalde som mulig, sett gjerne blandebollen i fryseren f\u00f8r du starter.\n\nSkj\u00e6r fisken fri for skinn og ben, del den i stykker og mal dem grovt med saltet, p\u00e5 kvern eller i foodprosessor.\n\nR\u00f8r inn potetmel, gressl\u00f8k og pepper og spe med iskald melk litt om gangen til en fast farse. I foodprosessor kan alt has i maskinen med det samme og maskinen g\u00e5 til ingrediensene er godt blandet (ca 1 minutt).\n\nForm 8 store karbonader og stek dem i en blanding av sm\u00f8r/margarin og olje. Bruk middels varme s\u00e5 de blir pent brune samtidig som de blir gjennomstekte.\n\n**Tips:** N\u00e5r du lager fiskemat er det viktig \u00e5 ikke bruker frossen fisk da denne ikke binder godt nok.\n\n\u00a0\n**Selvgjort er velgjort - f\u00e5 alle tipsene til fiskematen her**\n\nSendt inn av Norsk sj\u00f8matr\u00e5d \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57679c95-9c85-4191-b78f-1624f638660e"}
{"url": "https://viddal.wordpress.com/2009/01/31/angstisemittisme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:08Z", "text": "## Angstisemittisme\n\n  - 31\\. januar 2009 \u2013 23.58\n  - Merket med 9/11, antisemitter, antisemittisme, bore-aktuelt, fred, gaza, israel, israelere, j\u00f8dehat, j\u00f8dehatere, j\u00f8der, krig, zionisme, zionister\n\nDa dette er et tema som formelig suger etter misforst\u00e5elser, feilsiteringer og muligheter for \u00e5 sitere ute av kontekst, settes viddometeret allerede her til null. Jeg vil med andre ord fatte meg i korthet og p\u00e5tatt tydelighet.\n\n  - Israel er en j\u00f8disk stat.\n  - Brorparten (76%) av dem som bor i Israel er j\u00f8der.\n  - Israel okkuperer land utenfor sine grenser og f\u00f8rer jevnlig kriger mot sine naboland.\n  - Folk i Norge som er mot krig har lov til \u00e5 kritisere alle land som f\u00f8rer krig, alle land som bomber og terroriserer uskyldige sivile.\n  - Nordmenn har ogs\u00e5 lov til \u00e5 kritisere Israel n\u00e5r Israel f\u00f8rer krig.\n  - Hver gang nordmenn kritiserer Israel for krigingen, bombingen og terroriseringen deres av ikke-israelere, m\u00f8tes de med anklager om j\u00f8dehat og antisemittisme.\n  - Mange nordmenn er derfor redde for \u00e5 kritisere Israel.\n  - Enda flere er livredde for \u00e5 kritisere j\u00f8dene.\n\n*Takk til Thor Bjarne Bore, tidligere sjefredakt\u00f8r i Romsdals Budstikke (1966-70), V\u00e5rt Land (1970-83), Stavanger Aftenblad (1983-2000), leder av TV2-utvalget, styreleder i Norges Presseforbund og Kirkens N\u00f8dhjelp, leder av Kirker\u00e5det, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, \u00abmappeutvalget\u00bb, styret i NRK, styret i Statistisk Sentralbyr\u00e5, Pressens Faglige Utvalg og diverse andre interessante verv som fx leder i Romsdal friidrettskrets,\u00a0 og frem til 2011 medlem av Stavanger bystyre for Venstre, for skrivefeilen som inspirererte til denne bloggpostens overskrift.*\n### 16 Comments\n\n1.    - \n        \n        Martin\n    \n      - Posted 1. februar 2009 at 5.02\n    \n    Du skriver:\n    \n    \u00abIsrael (..)f\u00f8rer jevnlig kriger mot sine naboland\u00bb.\n    \n    Jeg skriver: Tull. (Men kaller det alts\u00e5 ikke for en antisemittisk uttalelse).\n    \n    S\u00e5 er ellers enig i at for mye kritikk lett blir stemplet som antisemittisme.\n\n2.    - \n        \n        viddal\n    \n      - Posted 1. februar 2009 at 5.35\n    \n    Det er punkt 3, Martin. Jeg er forbauset over at du ikke begynner \u00e5 krangle allerede ved punkt 1.\n    \n    Men det kommer vel.\n\n3.    - \n        \n        Ruben\n    \n    Jeg kom til punkt 8. Er det ikke greit at man ikke vil kritisere j\u00f8dene? Hva har j\u00f8der (i motsetning til Israelere, sionister) med dette \u00e5 gj\u00f8re?\n\n4.    - \n        \n    Hei Ruben, er det noen spesiell grunn til at akkurat j\u00f8der skal v\u00e6re hevet over kritikk?\n\n7.    - \n        \n        viddal\n    Fint, da har vi allerede dissens p\u00e5 punkt 3 og 8.\n\n8.    - \n        \n        Konrad\n    \n    Ideen om \u00e5 kritisere folkegrupper er absurd, det er sludder og det er vr\u00f8vl.\n\n9.    - \n        \n        viddal\n    \n      - Posted 1. februar 2009 at 17.08\n      - Permalink\n    OK, Konrad, da lar jeg bare pisspreiket ditt(\\*) passere her, jeg, shall I?\n\n10.   - \n        \n        Martin\n    \n\n        Konrad\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df761b2e-7047-445a-974e-5f3b14415a38"}
{"url": "http://www.nkom.no/marked/nummerforvaltning/nummer/nedstengning-av-nummer-ved-svindel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:19Z", "text": "# Nedstengning av nummer ved svindel\n\nNkom og Forbrukerombudet har inng\u00e5tt rutiner for samarbeid vedr\u00f8rende den nye stengningshjemmelen i ekomloven \u00a7 2-4 a som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2013.\n\nBestemmelsen gir hjemmel for Nkom til \u00e5 p\u00e5legge sperring av tilgang til nummer eller tjenester n\u00e5r det foreligger overtredelse av markedsf\u00f8ringsloven kapittel 2 og 3. Det er Forbrukerombudet som f\u00f8rer tilsyn med markedsf\u00f8ringsloven og foretar vurderingen av hvorvidt det foreligger en overtredelse av reglene. Bestemmelsen legger f\u00f8lgelig opp til et samarbeid mellom FO og Nkom.\n\nDokumentet er ment \u00e5 klargj\u00f8re ansvarsomr\u00e5dene til henholdsvis Nkom og FO, slik at man kan f\u00e5 til en best mulig koordinert og effektiv utnyttelse av stengningshjemmelen. Nkom og FO er enig om at effektiv inngripen er viktig for at stengningshjemmelen skal kunne ha den effekten den er tiltenkt. Form\u00e5let er \u00e5 sikre at f\u00e6rrest mulige forbrukere blir rammet av svindel eller misbruk av tjenester.\n\nNkom har gjort en vurdering av \u00a7 2-4a i et brev til Telenor. Det fremg\u00e5r her at sperrebestemmelsen m\u00e5 forst\u00e5s som et supplement til, og ikke en erstatning for den praksis som eksisterer i bransjen og hvor ber\u00f8rte tilbydere p\u00e5 eget initiativ foretar umiddelbare sperringer for \u00e5 beskytte kundene.\n\n  - Brev til Telenor - Vedr\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l om sperring av nummer for \u00e5 forhindre svindel\u00a0(PDF, 309 kB)\n\nDet vil v\u00e6re i slike tilfeller v\u00e6re opp til tilbyder \u00e5 vurdere om det foreligger svindel. Tilbyder har selv ansvaret for risikovurderingen og for \u00e5 avpasse de relevante tiltak som selskapet mener er n\u00f8dvendige for \u00e5 beskytte kundene mot tap. Retten til sperring m\u00e5 ikke misbrukes ved at nedstengning foretas uten at risikoen er reell. Ved mindre akutt fare for svindel og tap, men hvor det foreligger erfaringsmessig et generelt problem med en konkret destinasjon, kan sperring gjennomf\u00f8res med bakgrunn i kontrakt/kontraktendring. Endringer av vilk\u00e5r i kontrakten skal varsles, jf. ekomloven \u00a7 2-4 tredje ledd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84f12eb0-66b7-4acf-896d-46fcf028571c"}
{"url": "http://www.tine.no/presserom/nyheter/nyhet?id=1781253", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:32Z", "text": "\n\n# Roma og TINE inng\u00e5r samarbeid\n\n 2. februar 2017 av TINE Kommunikasjon\n\n**Den lille norske brusfabrikken Roma Mineralvannfabrikk AS inng\u00e5r samarbeidsavtale med TINE Partner. Avtalen tr\u00e5dte i kraft 1. februar og inneb\u00e6rer at TINE Partner selger Romas brus til storhusholdningsmarkedet.  \n**\n\nRoma Mineralvannfabrikk er eid og drevet av familien Bergersen, i tredje og fjerde generasjon. Fabrikken har 100-\u00e5rs jubileum i 2020, men kan allerede n\u00e5 feire avtalen som sikrer den lille akt\u00f8ren stor aktivitet fremover.  \nGlad for flere kunder\n\nKatrine Bergersen Klemp, salgs- og markedssjef i Roma og fjerdegenerasjons eier, er stolt og glad for \u00e5 kunne samarbeide med TINE.\n\n\u2013 Vi setter stor pris p\u00e5 at denne avtalen gj\u00f8r at v\u00e5re produkter n\u00e5r ut til flere. TINE synes det er viktig \u00e5 samarbeide med, og l\u00f8fte frem, de mange sm\u00e5 produsentene. Denne samarbeidsavtalen gir et stort l\u00f8ft for en liten akt\u00f8r som oss i Norge, sier Bergersen Klemp.\n\nBrusfabrikken holder til i Lillestr\u00f8m og lager brus p\u00e5 egne oppskrifter og enkelte produseres p\u00e5 lisens. Blant de mest kjente produktene er Asina, Flux Soda, Ingef\u00e6r\u00f8l og RC Cola. Under Bedriftsforbundets 20-\u00e5rs jubileum i 2012 ble Roma Mineralvannfabrikk tildelt \"Stayer-prisen\" av dav\u00e6rende n\u00e6ringsminister Trond Giske.\n\n**Tilbyr bredt drikkesortiment**  \nTINE Partner er salgskanalen til TINE for storhusholdningsmarkedet, og har kunder innen bransjer som kantinedrift, hotell, restaurant og institusjoner. Disse kan n\u00e5 f\u00e5 levert Roma mineralvann sammen med sine \u00f8vrige meieriprodukter fra TINE Partner.\n\nDirekt\u00f8r for TINE Partner Terje D\u00f8sr\u00f8nningen setter pris p\u00e5 \u00e5 tilby sine kunder et bredt sortiment, fra melk og juice til mineralvann.  \n\u00ad\n\n\u2013 Lokal mat og drikke er i stor vekst. Roma er en lokal akt\u00f8r i Lillestr\u00f8m med et spennende sortiment av kvalitetsprodukter.\u00a0\n\nVi kan dermed tilby et bredere og mer variert tilbud til kundene v\u00e5re. Dette er et godt utgangspunkt, og jeg har stor tro p\u00e5 at samarbeidet vil bli verdifullt for begge parter, sier direkt\u00f8ren.\n\nJannicke F\u00e6rden Berle er produktgruppesjef hos TINE Partner og ser frem til \u00e5 tilby mineralvann fra Roma til sine kunder.\n\n\u2013 Roma er en leverand\u00f8r med velkjente merkevarer av h\u00f8y kvalitet, et godt sortiment, de er flinke p\u00e5 produktutvikling og tilbyr fleksibilitet. Vi i TINE Partner har sterk kompetanse p\u00e5 drikke og f\u00e5r med Roma en komplett portef\u00f8lje ogs\u00e5 p\u00e5 mineralvann.\n\n**Fakta om Roma**  \nRoma Mineralvannfabrikk er en familieeid brusfabrikk i Lillestr\u00f8m og har produsert brus, saft og andre tradisjonsrike leskedrikker etter egne oppskrifter siden 1920. Det brede produktsortimentet har frem til i dag hovedsakelig v\u00e6rt tilgjengelig lokalt. Gjennom TINE Partner lanseres sortimentet nasjonalt, i f\u00f8rste omgang i form av en bred portef\u00f8lje innen 0,5l mineralvann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c079a8-6df8-4cf7-9872-a3acb3fb9cac"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rleggerarbeid-kj%C3%B8kken/60821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:26Z", "text": "#   Anbud  R\u00f8rleggerarbeid kj\u00f8kken   \n\nRegistrert Dato: Fredag 07. August 2009\n\n\u00d8nsker pris for frakobling av oppvaskmaskin, vask m/blandebatteri og benkebereder for s\u00e5 tilkobling igjen i nytt kj\u00f8kken. Ny vask og oppvask blir st\u00e5ende p\u00e5 samme sted, ny benkebereder flyttes 30cm ift gammel. Alt ber\u00f8rt r\u00f8ropplegg innenfor 2 meter. Arbeidet \u00f8nsket utf\u00f8rt i starten av oktober med ca 2 dagers mellomrom.\n\n**T\u00f8nsberg, Vestfold\n\n**Avsluttet: L\u00f8rdag 05. September 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1e5fea5-03d1-43f3-b1ae-e919abae273b"}
{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/sprak/levende-norsk-inger-egebakken-9788283140521", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:10:12Z", "text": "| Forfatter:      | Inger Egebakken , Lise Bostrup og Kim Andersen |\n| Innbinding:     | Heftet                                         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                                           |\n| Antall sider:   | 211                                            |\n| Forlag:         | Portal Forlag                                  |\n| Spr\u00e5k:          | Engelsk                                        |\n| Originaltittel: | Aktivt dansk                                   |\n| ISBN/EAN:       | 9788283140521                                  |\n##### Omtale Levende norsk\n\n Levende norsk er utarbeidet for studenter og andre som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re \u00e5 snakke norsk. Hovedfokuset i boka er norsk som kommunikasjonsmiddel, et levende, moderne norsk som det snakkes i dag.  \n  \nLevende norsk er laget f\u00f8rst og fremst med tanke p\u00e5 nybegynnere, men l\u00e6reverket kan ogs\u00e5 anvendes av dem som \u00f8nsker \u00e5 friske opp norskkunnskapene sine. Levende norsk - Grammar and Word List for Beginners er en engelskspr\u00e5klig grammatikk som f\u00f8lger grunnboka Levende norsk.  \n  \nLevende norsk - Grammar and Word List for Beginners is an essential part of the Norwegian language textbook Levende norsk. This textbook provides a functional knowledge of the modern Norwegian language, teaching students to handle everyday situations in Norwegian, as well as to converse on topics such as films and literature.  \n  \nThe Grammar and Word List contains the accompanying grammatical explanations to each of the 25 lessons of the textbook, and the words and phrases of each chapter are translated into English.  \n  \nFurthermore The Grammar and Word List includes Norwegian-English and English-Norwegian dictionaries.  \n  \nTogether the two books provide a comprehensive introduction to the basic grammar and vocabulary of the modern Norwegian language.\n\n  - ### Levende norsk\n    \n    grammar and wordlist for beginners\n    Inger Egebakken , Lise Bostrup og Kim Andersen\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7672419a-07b5-4bdf-9761-367dbaf811bd"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2001/04/23/friheten-i-kristus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:06Z", "text": "# Friheten i Kristus\n\nPosted by Ordets Lys23. april 2001\n\nAv\u00a0Rolf Myrland.\n\n\u00abTil frihet har Kristus frigjort oss; st\u00e5 derfor fast, og la eder ikke atter legge under trelldoms \u00e5k\\!\u00bb (Gal.5,1). Den som bryter loven, fanges av loven. Jesus oppfylte loven, og ble aldri fanget av den. Derfor kunne han med sitt blod frikj\u00f8pe oss fra lovens forbannelse og fra den d\u00e5rlige ferd som vi har arvet fra v\u00e5re fedre (1.Pet.1,18-19).\n\nJesus knuste slangens hode. Satans makt ble brutt. \u00abSkje din vilje\\!\u00bb overvant alle m\u00f8rkets makter.\n\nVed tro f\u00e5r vi del i denne evige seier\\! Vi kan gripe troen p\u00e5 at han som et lytel\u00f8st offer tok v\u00e5r skyld og synd og straff p\u00e5 seg, og gikk i d\u00f8den i v\u00e5rt sted. Og fra samme stund kan vi gripe troen p\u00e5 at vi er l\u00f8skj\u00f8pt fra v\u00e5r d\u00e5rlige ferd som er arvet fra fedrene. \u00abDerfor, br\u00f8dre, st\u00e5r vi ikke i gjeld til kj\u00f8det, s\u00e5 vi skulle leve etter kj\u00f8det\u00bb (Rom.8,13).\n\nSom Guds barn er vi f\u00f8dt til denne frihet og frikj\u00f8pt fra loven, fra Mose lov med omskj\u00e6relse, stentavler, seremonier og vedtekter. I stedet er vi lovbundet for Kristus (1.Kor.9,21): Livets \u00c5nds lov frigj\u00f8r fra syndens og d\u00f8dens lov. Det er kj\u00e6rlighetens bud skrevet p\u00e5 hjertets kj\u00f8d-tavler (Esek.36,26-27). Kj\u00e6rligheten er lovens oppfyl-lelse. N\u00e5r Gud f. eks. skriver Livets \u00c5nds lover i v\u00e5rt hjerte om \u00e5 s\u00f8ke v\u00e5r nestes beste, er vi straks l\u00f8st fra loven om ikke \u00e5 sl\u00e5 i hjel.\n\nDen gamle pakt var bygd p\u00e5 frykt for straff. Den nye pakt er bygd p\u00e5 kj\u00e6rlighet til Gud og lyst til \u00e5 v\u00e6re ham til behag. Den gamle pakt var krav som kj\u00f8det ikke maktet \u00e5 leve opp til. Jesus kom, full av n\u00e5de og sannhet. Han sonet for v\u00e5re synder. Han har selv g\u00e5tt foran og \u00e5penbaret veien og sannheten og livet. Veien er hans fotspor, han som ikke gjorde synd\\[\\!\\], og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen n\u00e5r han ble utskjelt, ikke truet n\u00e5r han led, men overlot det til ham som d\u00f8mmer rettferdig\u2026..\u00bb (1.Pet.2,21-23). Han har gitt sin \u00c5nd i v\u00e5re hjerter til veiledning i hverdagens store og sm\u00e5 detaljer, s\u00e5 vi kan finne Guds vilje: Det gode og velbehagelige og fullkomne (Rom. 12,2) og f\u00e5 sansene opp\u00f8vd til \u00e5 skille mellom godt og ondt (Hebr.5,14).\n\nMange taler om herligheten ved \u00e5 v\u00e6re l\u00f8skj\u00f8pt fra den gamle pakts lov. Mindre tales det om herligheten vi kommer til under den nye pakts lov. Jakob kaller den \u00abfrihetens fullkomne lov\u00bb (Jak. 1,25). Det er ikke regler og bud etter den gamle pakt, men vi skal n\u00e5 d\u00f8mmes etter om vi har brukt v\u00e5r frihet til \u00e5 vandre etter \u00c5ndens bud og veiledning \u2013 eller ikke (Jak.2,12).\n\nHer f\u00e5r man anledning til \u00e5 kjenne sin fattigdom, og \u00f8ke sin hunger etter rett ferd i f\u00f8lge Livets \u00c5nds lover. Hva n\u00e5r det gjelder barmhjertighet, ikke \u00e5 d\u00f8mme, v\u00e6re mild imot alle, ikke selvgod, vise all saktmodighet og langmodighet, tilgi 7 x 70 ganger, ikke gjemme p\u00e5 det onde, ikke v\u00e6re bitter, ikke slippe inn motl\u00f8shets \u00e5nd? Hvordan har det v\u00e6rt med \u00e5 bruke friheten til tjeneste for andre, i omsorg for deres frelse og fremgang, i b\u00f8nn og forb\u00f8nn, hvordan har det v\u00e6rt med \u00e5 alltid si Gud og Faderen takk for alle ting, med \u00e5 bevare hjerte og sinn rent og hellig, osv, osv? \u00c5nden skal l\u00e6re oss og minne oss om alt det Jesus har talt. Den samme \u00c5ndens tjeneste stod apostlene i. Her har ogs\u00e5 vi en veldig oppgave i v\u00e5r samtid, s\u00e5 vi gir akt b\u00e5de p\u00e5 oss selv og p\u00e5 l\u00e6ren. Da skal vi frelse b\u00e5de oss selv og dem som h\u00f8rer oss (Gal. 4,16). Ja, da er det herlige muligheter for en herlig fremtid \u2013 hvordan det enn har v\u00e6rt hittil\\!\n\nMange misforst\u00e5r sin frihet i Kristus. De vil ikke h\u00f8re formaning og p\u00e5minnelse om \u00e5 vandre i \u00c5nden. De vil ha stemning og gode f\u00f8lelser p\u00e5 m\u00f8tene, og de vil h\u00f8re om forsoning i Jesu blod. Men formaning som d\u00f8mmer hjertets tanker og r\u00e5d og kl\u00f8ver sjel og \u00e5nd, det \u00f8nsker de ikke. Hjertet fylles av takk til Gud n\u00e5r han \u00e5pner v\u00e5re \u00f8yne for den sanne frihet vi har i Kristus. Da vil vi elske formaning og ser at vi trenger tilskyndelse til virkelig \u00e5 bruke v\u00e5r frihet rett\\! Nettopp som Paulus skriver til Galaterne (5,13): \u00abFor I ble kalt til frihet, br\u00f8dre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kj\u00f8det, men tjen hverandre i kj\u00e6rlighet\\!\u00bb\n\nDet er en herlig formaning som vi trenger hver dag, s\u00e5 lenge det heter idag. Likes\u00e5 trenger vi alle andre formaninger, f. eks. til hellig og tekkelig ferd, til renhet, verdighet, sannhet, rettferdighet, trofasthet, godhet, ydmykhet, osv. Jesus sier gang p\u00e5 gang: \u00abV\u00e5k\\!\u00bb Det onde ligger oss like for h\u00e5nden. Kj\u00f8d og \u00c5nd st\u00e5r hverandre imot. Vi er ikke l\u00f8skj\u00f8pt fra denne kampen\\! Tvertimot\\! Vi er l\u00f8skj\u00f8pt for ved troen p\u00e5 Jesus Kristus \u00e5 vinne hvert eneste slag i v\u00e5r kamp. I ham har vi frimodighet, ved hans seier kan vi seire, ved hans \u00c5nd kan verdens \u00e5nd overvinnes.\n\nJesus har tilgitt oss all v\u00e5r synd og kj\u00f8pt oss til Gud ved sitt blod. Han har helt l\u00f8skj\u00f8pt oss fra det kj\u00f8d som vi har st\u00e5tt i gjeld til. Uten ham kan vi intet gj\u00f8re. Med ham kan vi mer enn seire\\! Uten ham var vi hjelpel\u00f8st solgt under synden. Med ham er vi frigjort fra synden og er tr\u00e5dt i Guds tjeneste s\u00e5 vi kan gj\u00f8re hans vilje. Frukten blir helliggj\u00f8relse og utgangen et evig liv (Rom.6,22).\n\nM\u00e5 Gud gi n\u00e5de at vi mer f\u00e5r se inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, s\u00e5 vi ikke blir glemsomme h\u00f8rere, men gjerningens gj\u00f8rere. Da skal vi v\u00e6re salige i v\u00e5r gjerning (Jak.1,21-25)\\!\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 3/2000.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e67072f6-d94a-4506-95c5-40460118b63d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mein_Kampf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:54Z", "text": "# Mein Kampf\n\n\n\nAdolf Hitlers nasjonalsosialistiske *Mein Kampf*, her i en fransk utgave (*Mon combat*) fra 1934.\n\n***Mein Kampf***, p\u00e5 norsk ***Min kamp***, er den tyske politikeren Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen. Boka kom opprinnelig ut i to bind i 1925 og 1927 p\u00e5 Eher Verlag.\n\nEn norsk oversettelse ble utgitt i 1941 p\u00e5 J.M. Stenersens Forlag. Forlaget Nexus trykket opp boken p\u00e5 nytt i 2002, men boken ble stoppet pga manglende rettigheter.^(\\[1\\]) Rettighetene til boken falt i det fri ved nytt\u00e5r 2016, og en kommentert utgave ble utgitt i Tyskland januar samme \u00e5r.\n\n\n\nF\u00f8rsteutgave av Mein Kampf\n\n\n\nNorsk oversettelse: utgitt p\u00e5 J.M. Stenersens forlag i 1941\n\nDet f\u00f8rste bindet av *Mein Kampf* (\u00abMin kamp\u00bb) ble skrevet i 1924, mens Hitler sonet fengselsstraff i Landsberg fengsel for \u00f8lkjellerkuppet i 1923. Dette bindet ble diktert til Rudolf Hess, som Hitler sonet sammen med, men som imidlertid ikke oppgis som medforfatter. Det var Hitlers m\u00e5l \u00e5 gi en fremstilling av hvordan nasjonalsosialismen utviklet seg, og hva dens m\u00e5l var. Hitler legger til grunn at de fiktive Sions vises protokoller er autentiske. Av disse forfalskede \u00abprotokollene\u00bb fremg\u00e5r eksistensen av en j\u00f8disk verdenssammensvergelse.\n\nP\u00e5 et tidlig tidspunkt vurderte Hitler \u00e5 kalle sin bok for *Viereinhalb Jahre gegen L\u00fcge, Dummheit und Feigheit* *(Fire og et halvt \u00e5r \\[i kamp\\] mot l\u00f8gn, dumhet og feighet).*\n\nF\u00f8rste del av boken ble diktert av Hitler under fangenskapet. Annen del ble til etter l\u00f8slatelsen i desember 1924, da Hitler oppholdt seg p\u00e5 en villa i Obersalzberg. I juli 1925 ble f\u00f8rste bind offentliggjort, og i desember 1926 det andre. Frem til 1930 utkom *Mein Kampf* i to bind av stort format, og kostet 12 Mark pr. bind. I 1930 ble de to bindene sammenfattet i en ettbinds *folkeutgave* i format 12 x 18,9 cm \u2013 en bevisst tilpasning det vanlige formatet for Bibelen i tysk utgave.\n\nOriginalteksten ble endret og utvidet en rekke ganger under den tyve \u00e5r lange redaksjonshistorien fra 1925 til 1945. Spr\u00e5klig og logisk forvirrede passasjer ble \u00e5penbart justert av anonyme hjelpere i Hitlers n\u00e6re omkrets.\n\nOtto Strasser, hvis bror Gregor Strasser hadde v\u00e6rt fengslet sammen med Hitler i Landsberg, skrev i sin bok *Hitler und ich* *(Hitler og jeg)* etter at f\u00f8rsteutgaven av *Mein Kampf* kom ut, at det hele var et konglomerat av \u00abd\u00e5rlig ford\u00f8yd politisk lektyre\u00bb, nemlig et sammensurium av tanker fra Karl Lueger, Georg von Sch\u00f6nerer, Houston Stewart Chamberlain, Paul de Lagarde og Alfred Rosenberg, og \u00abantisemittiske raseriutbrudd fra Streicher\u00bb.\n\n## Dedikasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBegge bind er dedisert til en rekke personer som Hitler stod n\u00e6r politisk og/eller personlig. Den f\u00f8rste del er viet s\u00e6rlig til *de 16 martyrene* fra det mislykkede \u00d8lkjellerkuppet, og blant dem s\u00e6rlig Max Erwin von Scheubner-Richter. Annen del er dedisert til Hitlers \u00abfaderlige venn\u00bb Dietrich Eckart.\n\n## Korte glimt fra innholdet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - \u00d8sterrike (kalt Deutsch\u00f6sterreich, *Tysk-\u00d8sterrike*) m\u00e5 forenes med Det tyske rike;\n\n  - Ved siden av en utf\u00f8rlig eksposisjon av den nasjonalsosialistiske antisemittisme blir ogs\u00e5 marxismen brennmerket som j\u00f8disk, noe som forsterker viktigheten av \u00e5 knuse denne ideologien;\n\n  - det ovennevnte sammenfattes i et program for NSDAP i annen del av verket.\n  - Boken har ogs\u00e5 utf\u00f8rlige avsnitt av selvbiografisk art og om NSDAPs historie (begge frem til 1924).\n\nAv ettbindsutgaven ble det solgt 287\u00a0000 eksemplarer frem til januar 1933, til 12 tyske mark pr. eksemplar. Hitler fikk ti prosent av dette.\n\nDeretter skj\u00f8t opplaget kraftig oppover. Fra februar til desember 1933 ble det spredt 1,7 mill. eksemplarer. I 1939 var det i alt kommet ut 5,45 millioner, til 1943 hele 10,24 millioner. Det offentlige stod for utbredelsen; for eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig *Mein Kampf* i gave. Det m\u00e5tte da v\u00e6re sertifisert nye eksemplarer, dette for \u00e5 forhindre at lokale vigselsmyndigheter sparte utgifter ved \u00e5 anskaffe usprettede utgaver som var videresolgt privat.\n\nSiden Adolf Hitler som forfatter var uten livsarvinger, overtok den bayerske delstaten opphavsretten til verket etter at Hitler d\u00f8de. Som innehaver av opphavsretten har Bayern ikke gitt tillatelse til nye opplag av boken, men den har kommet i piratutgaver i land som ikke er underlagt tysk opphavsrettslovgivning. Det foreligger ogs\u00e5 en kommentert tysk vitenskapelig utgave, som opprinnelig ble utgitt i 1974, og pr. 2012 var kommet i 21 opplag med tilsammen ca. 50\u00a0000 solgte eksemplarer. Delstaten Bayern har ikke grepet inn mot denne utgivelsen.^(\\[2\\])\n\nEtter at kopirettighetene for boken ble frigitt 1. januar 2016, utgir Institut f\u00fcr Zeitgeschichte i M\u00fcnchen boken p\u00e5 nytt med kommentarer av faghistorikere for \u00e5 avdekke \u00abl\u00f8gnene, halvsannhetene og de ondskapsfulle tiradene.\u00bb^(\\[3\\]\\[2\\]\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e78a5674-84db-4507-a525-c48d081cc59f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Statsflagg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:41Z", "text": "# Statsflagg\n\n\n\nTysklands statsflagg\n\n**Statsflagg** er et flagg som brukes av et omr\u00e5des statlige myndigheter. Det vaier gjerne ved statlige bygninger og f\u00f8res av statlige, ikke-milit\u00e6re fart\u00f8yer.\n\nI noen land, som eksempelvis USA, Frankrike eller Japan, benyttes nasjonalflagget uforandret ogs\u00e5 av statlige myndigheter, mens statsflagget i andre land skiller seg fra nasjonalflagget. Postverket og Tollvesenet har egne monogram med krone over i sine statsflagg. Ingen privatpersoner kan benytte seg av statflagget, unntatt medlemmer av Kongelig Norsk Seilforening som kan ha en hvit kvadrat i midten p\u00e5f\u00f8rt et kongelig monogram.\n\nStatsflagget konstrueres p\u00e5 flere m\u00e5ter. I de nordiske land dannes statsflagget ved at nasjonalflagget gis splitt, som i Danmark og Island, eller splitt og tunge, som i Finland, Norge og Sverige. I andre europeiske land land er det vanlig at statsflagget viser landets riksv\u00e5pen, slik som i Tyskland, \u00d8sterrike, Belgia og en rekke andre land.\n\n\n\nNorges stats- og orlogsflagg (med proporsjoner)\n\nNorges stats- og orlogsflagg har splitt og tunge, og har forholdet 16:27, mens nasjonalflagget har forholdet 8:11. Det norske statsflagget er identisk med orlogsflagget, men dette er ikke tilfelle i alle land.\n\nFra 1899 til 9. juni 1905 var heller ikke i Norge statsflagget identisk med orlogsflagget. Da unionsmerket \u00absildesalaten\u00bb ble tatt ut av handelsflagget, ble det samtidig skapte en ny type flagg til bruk p\u00e5 statens sivile skip og bygninger, hvor man siden 1844 hadde brukt orlogsflagget, som var et unionsflagg med splitt og tunge. Norske myndigheter kunne ikke fjerne unionsmerket fra orlogsflagget, siden dette etter Grunnloven skulle v\u00e6re et unionsflagg. Det nye statsflagget av 1899 var et \u00abrent\u00bb splittflagg uten unionsmerke, alts\u00e5 identisk med det n\u00e5v\u00e6rende orlogsflagget.\n\nTo dager etter unionsoppl\u00f8sningen 7. juni 1905 ble det \u00abrene\u00bb orlogsflagget heist p\u00e5 landets marinefart\u00f8yer og festninger, og landets orlogsflagg og statsflagg var igjen identiske.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf90d0af-0b36-4fa0-80a2-ae54cee2b61b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2065712/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00159-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:23Z", "text": " 1  Classification: Internal Status: Draft Innstilling fra arbeidstakerrepresentantene i Snorre BU til behandling av dimensjonering og organisering 22.10.08   \n\n 3  3 Bakgrunn for beslutningsforslag i Snorre BU Bedriftens forslag bygger p\u00e5 en modell for drift- og vedlikehold som vi mener f\u00f8rer til \u00f8ket risikoniv\u00e5 og svekket regularitet. \u2013B\u00e5de faglig kompetanse og ikke minst anleggskompetanse svekkes n\u00e5r fagavdelingene splittes \u2013Arbeidsformen er mindre effektiv WR0009 er ikke etterlevd. Her kreves det blant annet gjennomf\u00f8ring av konsekvensanalyse som ogs\u00e5 skal inneholde en samlet kost/nytte vurdering. Kravet til analyser i Ptil sitt regelverk er heller ikke etterlevd. Bedriftens forslag til reduksjon i bemanning er ikke forsvarlig \u2013Metodikken med sammenligning mellom plattformens st\u00f8rrelse er ikke holdbar \u2013Etterslep, overtid, sykefrav\u00e6r og aktivitetsniv\u00e5 viser at dagens bemanning ikke er tilstrekkelig \u2013Bedriften har lagt til grunn en modell for drift og vedlikehold som vi mener gir d\u00e5rligere effektivitet   \n\n 4  4 R\u00e5d til beslutning i Snorre BU 1. Snorre BU anbefaler bedriften \u00e5 opprettholde en organisasjon som ivaretar drift og vedlikeholdsstyring i henhold til fagdimensjonen (helhetlige fagavdelinger). Dette medf\u00f8rer at fagledelse, kommunikasjonsansvarlig, resepsjonstjeneste, materialforvalter, vaktmester og ingeni\u00f8rtjenester p\u00e5 plattformen(e) videref\u00f8res. 2. Snorre BU anbefaler bedriften \u00e5 foreta n\u00f8dvendig etterrekruttering ifm. 58+ og annen avgang, dersom det ikke kan dokumenteres en effektiviseringsgevinst eller oppgavebortfall. Dette inneb\u00e6rer at dagens faktiske bemanning opprettholdes inntil relevante gevinstomr\u00e5der er realiserte. Dette gjelder s\u00e6rlig for produksjon som ikke kan f\u00e5 tilf\u00f8rt ressurser fra OFS p\u00e5 kort varsel. 3. Snorre BU anbefaler bedriften at logistikkoppgavene i sin helhet skal utf\u00f8res med SH personell 4. Snorre BU anbefaler bedriften \u00e5 utsette beslutningen om rotasjon av personell i p\u00e5vente av arbeidsmilj\u00f8analysen som det er krav til i slike prosesser (ref. styringsforskriftenes \u00a717).Dersom en slik analyse konkluderer med at rotasjon av personell anbefales, vil vi revurdere v\u00e5rt syn. . Dette medf\u00f8rer at fagledelse, kommunikasjonsansvarlig, resepsjonstjeneste, materialforvalter, vaktmester og ingeni\u00f8rtjenester p\u00e5 plattformen(e) videref\u00f8res. 2. Snorre BU anbefaler bedriften \u00e5 foreta n\u00f8dvendig etterrekruttering ifm. 58+ og annen avgang, dersom det ikke kan dokumenteres en effektiviseringsgevinst eller oppgavebortfall. Dette inneb\u00e6rer at dagens faktiske bemanning opprettholdes inntil relevante gevinstomr\u00e5der er realiserte. Dette gjelder s\u00e6rlig for produksjon som ikke kan f\u00e5 tilf\u00f8rt ressurser fra OFS p\u00e5 kort varsel. 3. Snorre BU anbefaler bedriften at logistikkoppgavene i sin helhet skal utf\u00f8res med SH personell 4. Snorre BU anbefaler bedriften \u00e5 utsette beslutningen om rotasjon av personell i p\u00e5vente av arbeidsmilj\u00f8analysen som det er krav til i slike prosesser (ref. styringsforskriftenes \u00a717).Dersom en slik analyse konkluderer med at rotasjon av personell anbefales, vil vi revurdere v\u00e5rt syn..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ed2cc34-7274-492f-9c74-e16ffbbbb5ba"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/skeivt-pa-ellingsrud/19.4498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:50:39Z", "text": "## Skeivt p\u00e5 Ellingsrud\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 s\u00f8ndag skal Ellingsrud kirke l\u00f8fte fram retten til \u00e5 v\u00e6re den man er. De inviterer til \u00abSkeiv messe\u00bb.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n06.04.2013 kl 11:00\n\nI Groruddalen er det kun Ellingsrud kirke som \u00e5pner d\u00f8rene for en slik messe. P\u00e5 s\u00f8ndag blir det en egen gudstjeneste for homofile, lesbiske og transpersoner som opplever diskriminering.  \n  \n\\-\u00a0Dette er en veldig viktig ting \u00e5 belyse. Det er mange som ikke synes de kan g\u00e5 i kirka, men kirka skal v\u00e6re for alle. Vi vil ikke bare si noe, men vise det, forteller initiativtaker og ivrig menighetsmedlem Kari Gladtvet.  \n  \nUnder messa skal koret Homofonien synge.  \n  \n\\- De har sunget p\u00e5 messa omtrent fem \u00e5r p\u00e5 rad. De har et bredt repertoar, og synger alt fra irsk velsignelse til Michael Jackson, forteller Gladtvet.  \n  \nI tillegg kommer Geir Wiknes.  \n  \n\\-\u00a0Han er leder for \u00c5pen kirkegruppe, og han skal holde en preken.  \n  \nVanskelig tema  \n  \nGladtvet innr\u00f8mmer at de har pr\u00f8vd \u00e5 samarbeide med andre kirker i Groruddalen om arrangementet.  \n  \n\\- De sier det ikke er n\u00f8dvendig, men jeg tror de ikke vil fronte noe som dette. Jeg ser en forbedring, men det er fortsatt tabubelagt. Det er fortsatt slik at det ikke er helt greit, sier hun.  \n  \nHun var selv med \u00e5 dra i gang messa for mange \u00e5r siden.  \n  \n\\-\u00a0Det er flott at Ellingsrud kirke og sokneprest Klara Vogel synes dette er noe \u00e5 fokusere p\u00e5. Vi ser at noen kun kommer denne ene dagen i \u00e5ret, og det er viktig med en slik gudstjeneste. Den er \u00e5pen for alle som vil v\u00e6re med, uansett legning, forteller hun.  \n  \n*Gudstjenesten starter s\u00f8ndag 7. april klokka 18.00 i Ellingsrud kirke.*\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "757edbb6-b79e-4142-bfa3-742a5a40863f"}
{"url": "https://www.dagensmedisin.no/pharma/2017/01/11/ema-direktor-frykter-ansatt-flukt-som-folge-av-brexit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:23Z", "text": "BEKYMRET FOR BEMANNINGEN: Guido Rasi, direkt\u00f8r i den europeiske legemiddelmyndigheten EMA. **Foto:** \u00d8yvind Bosnes Engen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6312d9ce-56b1-49e1-b2be-367c0eddab77"}
{"url": "http://fritanke.no/reportasje/hap-for-nydode-ateister/19.10223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00191-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:40Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nPinsepredikant og misjon\u00e6r Kjell Haltorp fant tonen med muslimen Amina Bitar under Human-Etisk Forbunds debattm\u00f8te om kj\u00e6rlighet i Arendal i g\u00e5r. FOTO: Even Gran\n\n## H\u00e5p for nyd\u00f8de ateister\n\nFilosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet i Arendal i g\u00e5r.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n17.08.2016 kl 15:10\n\nOppdatert:  \n18.08.2016 kl 11:34\n\n**ARENDAL:** Pinsepastor Kjell Haltorp fant fram Bibelen og fortalte historien om da Jesus satte fariseerne p\u00e5 plass og ba \u00abden som er uten synd\u00bb om \u00e5 kaste den f\u00f8rste stein. Haltorp hadde da nettopp blitt spurt om \u00e5 forklare hva den kristne, betingelsesl\u00f8se forst\u00e5elsen av kj\u00e6rlighet \u2013 Agape \u2013 handler om.  \n  \n\u2013 Jesu' tilgivende holdning i denne historien er et tegn p\u00e5 Guds uendelige, betingelsesl\u00f8se kj\u00e6rlighet, mente Haltorp.  \n  \n\u2013 Men hva hvis en av fariseerne hadde kastet en stein? Hva skulle Jesus ha gjort da? spurte filosof og m\u00f8teleder Morten Fastvold.  \n  \n\u2013 Du filosoferer du, svarte en smilende Haltorp.\n\n### Er det riktig \u00e5 tilgi alt?\n\nOg slik foregikk mye av g\u00e5rsdagens m\u00f8te under Arendalsuka. Arrang\u00f8r var Aust-Agder Human-Etisk Forbund og temaet var kj\u00e6rlighet.  \n  \nMesteparten av m\u00f8tet framstod som en slags filosofisk unders\u00f8kelse av det kristne kj\u00e6rlighetsbegrepet Agape \u2013 en betingelsesl\u00f8s, tilgivende kj\u00e6rlighet personifisert i Gud.  \n  \nB\u00e5de sogneprest i Den norske kirke, \u00c5sta Ledaal og nevnte Haltorp dro opp et mye brukt bibelsitat for \u00e5 forklare den kristne kj\u00e6rlighetsforst\u00e5elsen \u2013 nemlig Paulus ord fra F\u00f8rste korinterbrev der det beskrives en grenseoverskridende kj\u00e6rlighet som \u00abutholder alt, tror alt, h\u00e5per alt, t\u00e5ler alt\u00bb. Man skal elske sin fiende, man skal elske alle og alt. Betingelsesl\u00f8st.  \n  \nOgs\u00e5 muslimen i panelet, Amina Bitar, trakk fram at kj\u00e6rligheten som helt avgj\u00f8rende ogs\u00e5 i islam, og nevnte hvordan Koranen i nesten alle sammenhenger beskriver Allah som \u00abgud den kj\u00e6rlige, n\u00e5derike\u00bb og s\u00e5 videre.  \n  \nM\u00f8teleder Morten Fastvold syntes det var grunn til \u00e5 plukke p\u00e5 dette betingelsesl\u00f8se kj\u00e6rlighetsbegrepet.  \n  \n\u2013 Er det riktig \u00e5 bare tilgi alt? Hva hvis noen skader og \u00f8delegger, og nekter \u00e5 be om tilgivelse? Skal man fortsatt bare \u00abutholde alt\u00bb og b\u00f8ye hodet? Er det riktig? undret han.  \n  \nAmina Bitar minnet om at kj\u00e6rligheten g\u00e5r mange veier, b\u00e5de til sine barn og til andre, og til en selv. Derfor m\u00e5 man gj\u00f8re avveininger.  \n  \n\u2013 Ok, kj\u00e6rlighet til seg selv ogs\u00e5. Blir ikke det egoisme? spurte Fastvold.\n\n\nFilosof Morten Fastvold (t.v.) pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hva det kristne kj\u00e6rlighetsbudskapet g\u00e5r ut p\u00e5. Ellers i panelet: Hans Christian Nes, Kjell Haltorp, Amina Bitar og \u00c5sta Ledaal, FOTO: Even Gran\n\n### Poetisk, virkelighetsfjern ordbruk\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let ble hengende i luften, og Hans Christian Nes fra Human-Etisk Forbund, den fjerde deltageren i panelet, tok ordet. Han mente det kristne og muslimske synet p\u00e5 betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet framst\u00e5r som urealistisk og virkelighetsfjernt.  \n  \n\u2013 Elske din neste som seg selv\u2026 ubetinget kj\u00e6rlighet til alle andre mennesker\u2026 Dette er fremmed ordbruk for meg. Det er jo ikke slik vi mennesker fungerer. Vi har mer omsorg og kj\u00e6rlighet for v\u00e5re n\u00e6rmeste enn for andre. Da synes jeg det kommer litt til kort \u00e5 bare sl\u00e5 fast at kj\u00e6rligheten er god og universell, og at det gode er bra. Vi m\u00e5 jo ogs\u00e5 vite hvordan vi skal oppn\u00e5 det gode. Og vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at det noen synes er godt, mener noen andre er ondt, konstaterte han.  \n  \nNes slo fast at toleranse er noe vi trenger fordi vi ikke kan ha kj\u00e6rlighet til alt og alle.  \n  \n\u2013 Vi m\u00e5 holde ut det vi ikke liker og forst\u00e5r. Ellers kan vi ikke leve sammen. Men det blir merkelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at man skal elske det. Jeg er glad jeg ikke lever med et slikt p\u00e5bud over meg, for da hadde jeg blitt ulykkelig. Det hadde jeg aldri greid, sa han.  \n  \nKjell Haltorp mente den kristne nestekj\u00e6rligheten handler vel s\u00e5 mye om hvilke grunnholdninger man har til verden.  \n  \n\u2013 Jeg er enig i at man gjerne har mer kj\u00e6rlighet til sine n\u00e6rmeste, men jeg merker at Gud har lagt inni meg at jeg skal ha respekt for alle mennesker. Jeg vil at de skal m\u00f8te Jesus, sa Haltorp, som har v\u00e6rt forkynner og misjon\u00e6r siden 60-tallet.  \n  \nM\u00f8teleder Fastvold vite om den kristne kj\u00e6rligheten har noen avgrensning.  \n  \n\u2013 Et begrep uten avgrensning betyr jo ingenting. Hvis vi skal finne ut hva kj\u00e6rlighet er, m\u00e5 vi vite hva kj\u00e6rlighet ikke er. Og vi kan kanskje v\u00e6re enig i at egoisme ikke er kj\u00e6rlighet? antydet han.  \n  \nHaltorp, Bitar og Ledaal slo alle fast at det er viktig \u00e5 skille mellom den kj\u00e6rligheten vi viser overfor hverandre som mennesker, og den grensel\u00f8se kj\u00e6rligheten Gud har overfor mennesker. Den er betingelsesl\u00f8s, og er et ideal vi mennesker skal strekke oss etter selv om vi kanskje aldri greier det, mente de.  \n  \n\u2013 Hvis vi hadde fulgt opp Guds kj\u00e6rlighetsbud alle sammen, hadde det jo ikke v\u00e6rt noe krig, konstaterte sogneprest \u00c5sta Ledaal.\n\n### Angrende humanister er velkommen i himmelen\n\nAvslutningsvis spurte undertegnede om hvordan de religi\u00f8se deltagerne i panelet forst\u00e5r Guds betingelsesl\u00f8se kj\u00e6rlighet i lys av kristen teologi om at alle ufrelste skal g\u00e5 fortapt, og at det ikke er noe h\u00e5p for \u00e5 unng\u00e5 dette med mindre man har brukt sin frie vilje og blitt frelst i l\u00f8pet av livet.  \n  \nFlere i lokalet, som for \u00f8vrig var godt fylt opp av representanter fra lokale frimenigheter, tok ordet og slo fast at Gud har gitt oss en fri vilje, og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta imot Guds n\u00e5de for \u00e5 komme inn i himmelriket.  \n  \nSogneprest i Trefoldighetskirken i Arendal, \u00c5sta Ledaal, hadde en annen tiln\u00e6rming. Hun mente at alle kan komme inn i himmelen, ogs\u00e5 Fritanke.nos journalist, selv om omvendelsen ikke kommer f\u00f8r man blir konfrontert med himmelrikets realitet etter d\u00f8den.  \n  \nMed andre ord; Guds kj\u00e6rlighet og tilgivelse gjelder ogs\u00e5 for angrende humanister, skal vi tro sognepresten.\n\nFylkesleder i Aust-Agder Human-Etisk Forbund, Line M\u00f8rch, takket alle for oppm\u00f8tet. FOTO: Even Gran\n\nAmina Bitar er muslim og bystyrerepresentant for SV i Arendal. FOTO: Even Gran\n\n\u00c5sta Ledaal er sogneprest i Trefoldighetskirken i Arendal. Hun er en liberal kristen som blant annet har arrangert motorsykkelgudstjeneste.  \n  \nHer viser hun fram Bibelen for \u00e5 understreke hvor sterkt kj\u00e6rlighetsbudet st\u00e5r i kristendommen. FOTO: Even Gran\n\nKjell Haltorp har jobbet nesten hele livet sitt med \u00e5 omvende folk til kristendommen. Han har spesielt drevet mye med misjon i Midt\u00f8sten. FOTO: Even Gran\n\nHuman-Etisk Forbund er av de mange organisasjonene som har stand under Arendalsuka, som arrangeres denne uka. FOTO: Even Gran\n\n## Siste nytt i Reportasje\n\n\n\n## Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn f\u00f8r\n\n## ... og da blir det br\u00e5k\n\nREPORTASJE: \u2013 Religion \u2013 i alle fall religi\u00f8s kulturarv og tradisjon \u2013 blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.\n\n\n\n## Reportasje fra humanistbevegelsen p\u00e5 Island:\n\n## \u2013 Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket\n\nP\u00e5 Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men p\u00e5 \u00f8ya finner vi ogs\u00e5 Sidmennt - Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon.\n\n\n\n## En blasfemiker i Oslo r\u00e5dhus\n\nKhamshajiny Gunaratnam er ateist med sosialdemokratiet som livssyn og historiens yngste varaordf\u00f8rer i Oslo.\n\n\u00a0\n\n\n## \u00abBarn av djevelen\u00bb\n\nMartin Luther har v\u00e6rt mye brukt i antisemittisk argumentasjon. Men hva mente Luther egentlig om j\u00f8dene?\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 3:\n\n## \u2013 Venstre er nesten overtydelig p\u00e5 \u00e5 skille stat og kirke\n\n\u2013 Venstre er ikke alltid like prinsippfaste i praksis, men i forslaget til partiprogram er det lite \u00e5 trekke for, sier Lars-Petter Helgestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df9217b3-8ad1-4dc8-9e6d-f0ecdeb51836"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Retten-besoker-astedene-108730b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:24Z", "text": "# Retten bes\u00f8ker \u00e5stedene\n\nNtb\n\nPublisert: 20.sep.2013 06:17\n\n  - \n    \n     afp000592580-V7IAOzwts1.jpg  FOTO: Kallestad, Gorm \n\nFredag er dagen hvor rettens medlemmer selv skal oppleve de tre omtalte stedene i Sigrid-saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHele rettsoppgj\u00f8ret etter drapet p\u00e5 Sigrid Giskegjerde Schjetne dreier seg om hendelser som skjedde p\u00e5 tre ulike steder: ved barnehagen p\u00e5 \u00d8stensj\u00f8 hvor hun forsvant natt til 5. august i fjor, l\u00e5ven p\u00e5 Bryn hvor p\u00e5talemyndigheten mener hun ble drept og til slutt p\u00e5 verkstedtomta i T\u00f8mteveien p\u00e5 Kolbotn hvor hun ble funnet innpakket og d\u00f8d 3. september.\n\nFredag vil Oslo tingrett bli flyttet rundt til disse tre stedene for at rettens medlemmer selv skal f\u00e5 se og f\u00f8le stedene det er s\u00e5 mye snakk om.\n\nHele dagen er satt av til befaringen.\n\nOgs\u00e5 pressen skal f\u00f8lge befaringen og blant annet v\u00e6re med inn i den s\u00e5kalte l\u00e5ven, den store trebygningen etter Kristiania Teglsteinsverk, hvor den tiltalte gjennom flere \u00e5r har hatt tilhold n\u00e5r han har v\u00e6rt i Oslo. Innerst i den 60 meter dype bygningen bodde han i en campingvogn, eid av den 65 \u00e5r gamle kameraten som ogs\u00e5 var siktet i saken fram til i vinter.\n\n## 77 kilo\n\nTorsdag h\u00f8rte retten politioverbetjent Arvid Bjelk\u00e5sen fortelle hvordan spor etter blod fra Sigrid vitnet om at hun var blitt p\u00e5f\u00f8rt vold inne i vogna. Det var derimot ikke funnet noen spor av at hun ble fraktet inn eller ut av bygningen. Rettsmedisiner Per Hoff Olsen, som vitnet senere samme dag, fortalte at den d\u00f8de var pakket inn i dyne, et telt, et laken og flere plastposer og stroppet sammen av flere lasteremmer.\n\nBylten veide 77 kg, noe som ble oppfattet som mye \u00e5 h\u00e5ndtere for tiltalte som har et uttrykt ryggproblem. Dette ble likevel im\u00f8teg\u00e5tt av Bjelk\u00e5sen som opplyste retten om det blant en mengde gjenstander og rot, ogs\u00e5 var flere ting en kunne bruke til \u00e5 trille ting med inne i l\u00e5ven, blant annet en rullestol og et trillebord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2ecaff-92fd-4974-930f-9ae2c4ff7b74"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article324113.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:49Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Premiere p\u00e5 \u00abCharterfeber\u00bb\n\n## \u2013 H\u00e6lle m\u00e5ne, sier jeg bare\n\n### Se Svein, Hilde, Lisbeth og Nansy sprudle p\u00e5 premieren av \u00abCharterfeber\u00bb.\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\nOppdatert 9.9.08\n\nPublisert 9.9.08\n\nHilde, Svein, Lisbeth og Nansy var alle tilstede p\u00e5 tirsdagens premiere av \u00abCharterfeber\u00bb p\u00e5 TV3. De fire er den harde kjernen i suksesserien \u00abCharterfeber\u00bb, som i g\u00e5r hadde premierefest p\u00e5 Zinatra p\u00e5 Aker Brygge.\n\nMen selv om Hilde og Svein kjenner hverandre godt n\u00e5, har det ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5nn.\n\n**- Jeg var litt redd Svein i begynnelsen. Han er litt... hva skal jeg si... H\u00f8ylytt\\!**\n\nHilde skj\u00f8nner straks ironien i hva hun nettopp sa:\n\n\\- Og det sier jeg\\!\n\nOgs\u00e5 Sarpsborg-damene Lisbeth og Nansy var snakkesalige f\u00f8r premieren, og slo mer enn gjerne av en prat med Klikk.no.\n\n\\- H\u00e6lle m\u00e5ne, sier jeg bare, m\u00e5tte Nansy ut med.\n\n*Se videoen fra \u00abCharterfeber\u00bb-premieren over\\!*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "293a7f91-4a70-468a-9b94-0c746dffb797"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/mae-nam-beach/cocopalm-beach-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:32Z", "text": "# CocoPalm Beach Resort\n\n\n\n\n\n26/4, Maenam Beach\n\n84330, Koh Samui\n\n  \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nCocoPalm Beach Resort ligger p\u00e5 stranden i Mae Nam-omr\u00e5det i Koh Samui, i n\u00e6rheten av Mae Nam strandmolo, Bo Phut strand og Santiburi Samui Country Club. Andre interessante steder er Stor Buddha-statue og Fisherman's Village.\n\n**Fasiliteter p\u00e5 ferieanlegget.**  \nRestauranten p\u00e5 CocoPalm Beach Resort serverer frokost, lunsj og middag. En bassengbar er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et barnebasseng. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Hotellet har buss til kj\u00f8pesenteret, og denne er gratis. Bryllupstjenester, concierge-tjenester, luksustransport-/limousintjeneste og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er hage, renseri-/vaskeritjenester og strand-/bassengparasoller.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 91 gjesterommene p\u00e5 CocoPalm Beach Resort har air conditioning, safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin og h\u00e5rf\u00f8ner. Alle gjesterom har balkonger. Sengene med Select Comfort-madrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badekar eller dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. TV-en har kabel-TV og gratis filmkanaler. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra fergeterminalen og flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi informasjon om ankomsten 72 timer f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Massasjetjenester m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette resort-hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - Nytt\u00e5rsmiddag (31. desember): THB 2500\n  - Gebyr for nytt\u00e5rsmiddag (31. desember) per barn: THB 1200 (fra 5 til 11 \u00e5r)\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nTilleggsgebyrer og depositum kan bli p\u00e5lagt av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77937033-3e84-4564-af89-4078839c4cd7"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/avviste-anken/19.9334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:38Z", "text": "## Avviste anken\n\n\n\nDREPTE SIN KONE: Det var i august i fjor at 31-\u00e5ringen tok livet av sin kone i leiligheten deres i sentrum av Egersund. FOTO: Egil Mong\n\nGulating lagmannsrett avviste mandag anken fra en 31-\u00e5rig burmeser som er d\u00f8mt til tvungent psykisk helsevern. Mannen drepte sin kone i Egersund i august i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58737b0-09e3-4a4f-b0c4-2fa995fbf842"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/er-det-greit-at-15-personer-ligger-i-en-gymsal-i-2013/19.4855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:27Z", "text": "## \u00abEr det greit at 15 personer ligger i en gymsal i 2013?\u00bb\n\n\n\n\u00a0\nLege og tillitsvalgt Heidi J. Espvik ved Ahus frykter sykehuskaoset vil forverres i \u00e5rene fremover. N\u00e5 h\u00e5per hun Helse S\u00f8r-\u00d8st rydder opp b\u00e5de i kapasitet og bemanning.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth T. Faane og Caroline Bremer\n\nPublisert:  \n09.01.2013 kl 10:46\n\n\\- N\u00e5r man i 2013 bruker gymsalen til en influensaepidemi, s\u00e5 er det noe galt. Det vil bare bli verre og verre i \u00e5rene fremover, mener Heidi J. Espvik.  \n  \nHun p\u00e5peker at veiene kommer til \u00e5 v\u00e6re like glatte til neste \u00e5r. P\u00e5 samme m\u00e5te venter ogs\u00e5 en ny runde med influensa.\n\n### *- Hvordan oppleves bemanningen for Ahus-ansatte i denne situasjonen? ***\n\n\\- Bekymringsfullt. Mange jobber ekstra, en del har v\u00e6rt syke, og vi ser for oss at enda flere ansatte kommer til \u00e5 sykemelde seg.  \n  \n\\- Mange har tatt ekstra vakter og ikke f\u00e5tt ordentlig julefri, og har jobba p\u00e5 h\u00f8ygir gjennom julesesongen. Jeg ser ogs\u00e5 at det er ekstra tungt for noen personalgrupper, og folk begynner \u00e5 bli slitne, fortsetter hun.\n\nF\u00e5 ansatte  \n  \nHeidi J. Espvik mener Ahus-ledelsen har forst\u00e5else for underbemanningen, og mener det er Helse S\u00f8r-\u00d8st som m\u00e5 ta et grep om situasjonen s\u00e5 fort som mulig.\n\n  \n\\-\u00a0Jeg er veldig bekymret for fremtiden. Vi trenger mer satsing p\u00e5 de som blir innlagt. Ikke et halvveistilbud, men fullservice for \u00e5 kunne gi et godt tilbud, sier hun.  \n  \nDet er avdeling for fysioterapi som til daglig bruker gymsalen. Men n\u00e5 er dette lokalet alts\u00e5 tatt over av Ahus-pasienter som ikke har f\u00e5tt plass i sykehuskorridorene.  \n  \n\\- I gymsalen er det plass til 15 pasienter. De ligger adskilt med skjermbrett. Selv om det alltid er en sykepleier til stede, vil jo privatlivet v\u00e6re helt borte, p\u00e5peker Espvik og sp\u00f8r:  \n  \n\\- Er det greit at 15 personer ligger i en gymsal i 2013?\n\nEksplodert  \n  \nMandag ettermiddag oppdaterte Ahus sine tall for pasienter som n\u00e5 er innlagt med svineinfluensa (H1N1). Siden 1. november er det 241 personer som har testet positivt for viruset. Det var den hyppige \u00f8kningen av p\u00e5viste H1N1-tilfeller som f\u00f8rte til at sykehusets gymsal m\u00e5tte tas i bruk som et beredskapsareal.\n\n  \nAkers Avis Groruddalen har f\u00e5tt bekreftet at Ahus det siste d\u00f8gnet har tatt i mot 12 nye pasienter med svineinfluensa. Sykehuset er i gr\u00f8nt beredskap, som defineres som normalsituasjon ved sykehusene.  \n  \nGeir Boye Lindhjem som er kommunikasjonssjef ved Ahus mener gymsalen er en del av sykehusets beredskapsplan, og at det ikke er uforsvarlig \u00e5 lose pasienter inn der.  \n  \n\\- Det har v\u00e6rt et stort press i akuttmottaket siste uka. Beredskapsplanen ved sykehuset har plan for \u00e5 ta i bruk dette alternative sengeareaelet for \u00e5 lette presset i akuttmottaket. Det ble gjort, og har avhjulpet situasjonen p\u00e5 en god m\u00e5te.  \n  \n***_- Er Ahus godt nok rustet for fremtiden? **_***  \n  \n\\- Akuttmottaket er der vi merker st\u00f8rst p\u00e5gang, og en utvidelse av dette mottaket ligger i budsjettet. Det skal igangsettes dette \u00e5ret og ferdigstilles i 2014.  \n  \n\\- Det kommer ogs\u00e5 en tid hvor vi m\u00e5 se p\u00e5 kapasiteten til Ahus siden dette er et av omr\u00e5dene i landet som har sterkest befolkningsvekst.\n\n### *___- Ansatte ved Ahus f\u00f8ler seg slitne etter \u00e5 ha m\u00e5ttet ta flere ekstravakter grunnet for liten bemanning. Hvordan kan Ahus-ledelsen forsvare det? **___*\n\n\\- Vi har stor forst\u00e5else for at ansatte blir slitne, for dette er en t\u00f8ff p\u00e5kjenning for dem. De har f\u00e5tt sin del av generell sykdom som pasientene, svarer Geir Boye Lindhjem.\n\n### *_____- Men kan Ahus forsvare det? **_____*\n\n\\- Vi mener de ansatte har lagt ned en flott innsats for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 g\u00e5 rundt.  \n  \n***-\u00a0Har Oslo Universitetssykehus og Helse S\u00f8r-\u00d8st tatt sitt ansvar? *****  \n  \n\\- Ja, det f\u00f8ler vi. Det har v\u00e6rt noe spesielt i denne situasjonen fordi samtlige sykehus i Oslo-regionen har opplevd det samme. Vi har m\u00e5ttet l\u00f8se problemene v\u00e5re selv. Helse S\u00f8r-\u00d8st og OUS har tatt regionalt ansvar og l\u00f8st det p\u00e5 en god m\u00e5te. Alle har samarbeidet godt, mener Lindhjem.\n\n### *___- Hva skal Ahus gj\u00f8re i den n\u00e6rmeste tid for \u00e5 rydde opp i kaoset? **___*\n\n\\- I l\u00f8pet av den siste halve uken har vi merket mindre p\u00e5gang av pasienter i akuttmottaket. \u00c5rsaken er for tidlig \u00e5 si noe om, men etter nytt\u00e5r er legekontorene \u00e5pne igjen, og pasienter bes\u00f8ker heller sine fastleger for bistand.\n\nFikser alene  \n  \nHelse S\u00f8r-\u00d8sts medievakt sier han ikke har noen formening om krisesituasjonen p\u00e5 Ahus, og at sykehuset klarer \u00e5 l\u00f8se dette alene.\n\n  \n\\- Dette kan Ahus svare p\u00e5 best selv, sier Bj\u00f8rn Svendsen.  \n  \nAlf B\u00f8hler er kommunikasjonsr\u00e5dgiver ved Oslo Universitetssykehus. Han mener gr\u00f8nt beredskap ved Oslo-sykehusene er avl\u00f8st.  \n  \n\\- Helse S\u00f8r-\u00d8st melder oss hvordan det st\u00e5r til, og vi venter p\u00e5 denne rapporten. Situasjonen er forbedret siden i g\u00e5r. Det som st\u00e5r i rapporten kommer vi til \u00e5 ta med videre og gjennomf\u00f8re tiltak for, lover B\u00f8hler.  \n  \n****o I 2011 fikk Ahus sitt opptaksomr\u00e5de utvidet med 160.000 personer fra Follo og Groruddalen.****\n\n### **o H\u00f8sten 2012 koblet Fylkeslegen i Oslo og Akerhus 3 av 13 unaturlig d\u00f8dsfall ved Ahus opp mot lav bemanning. Pasienter har ogs\u00e5 m\u00e5ttet ligge i korridorer.**\n\n### **o Senere samme \u00e5r satte Ahus-ledelsen endelig dato for nedleggelse av Stensby sykehus. De som har soknet til Stensby skal fra 1. april fordeles til Ahus og sykehuset i Ski.**\n\n### **o Fredag 4. januar 2013 avsl\u00f8rte TV2 Nyhetene at Ahus har m\u00e5ttet bruke en gymsal som beredskapsareal for \u00e5 kunne ta imot alle pasienter med p\u00e5vist svineinfluensa.**\n\n### **o Mandag 7. januar skrev VG Nett at Fylkesmannen i Oslo og Akerhus n\u00e5 oppretter tilsynssak mot Ahus etter \u00e5 ha mottatt en anonym bekymringsmelding fra ansatte ved sykehusets akuttmottak.**\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6655a6ed-db25-4fa2-9cd0-2a8c494e5555"}
{"url": "http://frutimian.no/category/frokost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:55Z", "text": "## Granola med masse n\u00f8tter og fr\u00f8\n\nThe following is an excerpt. Jeg har en tendens til \u00e5 kalle alle kornblandinger som dette for frokostblanding, selv om jeg nok spiser det like s\u00e5 mye til kvelds eller p\u00e5 ettermiddagen etter en endt treningstur. Her\u00a0kaller jeg det granola. Det\n\nThe following is an excerpt. Jeg synes det er helt genialt \u00e5 ovnsbake omelett hvis det skal serveres til flere enn to p\u00e5 \u00e9n gang. Den ordner seg fiks ferdig i stekeovnen selv og det er minimalt med arbeid involvert for \u00e5 lage den. Denne\n\n## Frokostknuter med havregryn\n\nThe following is an excerpt. Det er skikkelig ferief\u00f8lelse n\u00e5r havregrynsgr\u00f8ten og grovbr\u00f8det er byttet ut med bagetter og nystekte croissanter til frokost\\!\u00a0Vi har nemlig \u00e9n regel hjemme hos oss (vi har flere ogs\u00e5, men \u00e9n som passer inn her\n\n## God morgen\\!\n\nThe following is an excerpt. Jeg elsker gode helgefrokoster hvor jeg har ekstra tid til \u00e5 sitte \u00e5 kose meg med maten og lese gjennom hele avisen. \u00c8n av mine store helgefrokostfavoritter er bl\u00f8tkokte egg (ikke helt bl\u00f8tkokt, men nesten) og\n\n## Frokostblanding\n\nThe following is an excerpt. Jeg leste nettopp at de av oss som har frokostblanding st\u00e5ende fremme p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken er hakket rundere rundt hoftene enn de som har den gjemt inne i et kj\u00f8kkenskap. Og det skj\u00f8nner jeg godt n\u00e5r det kommer til\n\nThe following is an excerpt. Har bananene en tendens til \u00e5 bli litt for modne og mye hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken din innimellom? Det gj\u00f8r de her\\! Vi spiser massivis av bananer, men innimellom greier vi ikke \u00e5 spise dem opp i raskt nok\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed31a82-690e-46ce-b6ac-fc1533742435"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/resturering-skiting-av-tak-p%C3%A5-verneverdig-hus/220315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:43Z", "text": "#   Anbud  Resturering / skiting av tak p\u00e5 verneverdig hus   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 10. Oktober 2012\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 fjerning av gammelt tak og legging av nytt.  \n\u00d8nsker pris p\u00e5 kun legging av nytt tak.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "44bbdbe5-506b-4f2a-a0f5-660431caee8d"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/sjekk-inn-spitsbergen-hotel/61737079", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:08Z", "text": "\n\n# Sjekk inn: Spitsbergen Hotel\n\nHer tasser hotellgjestene rundt i sokkelesten i en avslappet atmosf\u00e6re.\n\n31\\. oktober 2010 kl. 14.00\n\n  Kristin S\u00f8rdal  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nVinden sliter i den manglende stillongsen da vi haster over landingsbanen inn p\u00e5 Svalbard flyplass Longyear.\n\n\\- Det er meldt storm i kveld, forteller guiden som plukker oss opp p\u00e5 flyplassen og kj\u00f8rer oss til hotellet nesten \u00f8verst i Longyearbyen, Spitsbergen Hotel.\n\nVel innenfor d\u00f8rene er det ikke mye som er kaldt og guffent. En gedigen skohylle er det f\u00f8rste som m\u00f8ter oss n\u00e5r vi entrer hotellet: P\u00e5 Svalbard er det vanlig \u00e5 ta av seg ytterskoene f\u00f8r man g\u00e5r inn p\u00e5 hoteller og restauranter. Et skilt ved inngangsd\u00f8ra informerer om dette er p\u00e5krevet. Bakgrunnen til denne skikken er at gruvearbeiderne pleide \u00e5 ta av seg arbeidsskoene som var fulle av kull og skitt, da de kom fra arbeide. S\u00e5 har skikken blitt hengende.\n\nDe f\u00f8rste minuttene f\u00f8les det ganske rart \u00e5 sette fra seg skoene ved inngangsd\u00f8ra og tusle bort til resepsjonen for \u00e5 sjekke inn i bare sokkelesten - det er merkelig, men vi f\u00f8ler oss nesten litt pinlig avkledd til \u00e5 begynne med - men du s\u00e5 delig det er n\u00e5r vi f\u00f8rst blir vant til det.\n\nDet f\u00f8les faktisk litt ekstra hjemmekoselig n\u00e5r du kan tasse inn i frokostsalen, ta en gratis ettermiddagsvaffel i peisestua eller spise franske retter ved et festdekket bord - alt i bare sokkelesten. Det fordrer selvsagt at alle legger igjen sokkene med hull i, hjemme.\n\nSpitsbergen Hotel ligger p\u00e5 H\u00f8yden i Longyeardalen, og fra frokostsalen og Funktion\u00e6rmessen Restaurant kan du nyte den flotte utsikten over Adventfjorden og til Hiortfjellet. Hotellet blir kalt \"Funken\" p\u00e5 folkemunne, som henspeiler til hotellets fortid som funksjon\u00e6rmesse og representasjonssted for gruveselskapet, Store Norske Spitsbergen Kulkompani.\n\n**Hvor:** Longyearbyen, Svalbard  \n**Antall rom:** 88  \n**Pris:** Fra 790 kroner per natt. 2.445 kroner for et dobbeltrom i mars (l\u00f8rdag-s\u00f8ndag, for to) og 2.745 kroner for et dobbeltrom i april (l\u00f8rdag-s\u00f8ndag, for to).  \n**Internett:** Gratis tr\u00e5dl\u00f8st nett  \n**P\u00e5 nett:** www.spitsbergentravel.no\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at du m\u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 bestille rom, vi har sjekket muligheten for en overnatting i forbindelse med helg i mars og april 2011, og det er mye fullt. Hotellet holder stengt i lavsesongen, som er cirka 1. november til 1. februar. Men planlegger du en tur i l\u00f8pet av neste \u00e5r, b\u00f8r du bestille allerede n\u00e5.\n\n**LONGYEARBYEN, SVALBARD:** Spitsbergen Hotel ligger h\u00f8yt oppe i Longyearbyen. Her er det deilige senger og tykke dyner p\u00e5 et standard rom. Foto: Kristin S\u00f8rdal\n\nFoto: Werner Anderson/Svalbard Reiseliv\n\nFoto: Ragnar Hartvig/Svalbard Reiseliv\n\nFoto: Kristin S\u00f8rdal\n\nspitsbergen hotel svalbard longyearbyen funken Foto: Kristin S\u00f8rdal\n\nFoto: Spitsbergen Travel\n\nFoto: Spitsbergen Travel\n\nFoto: Spitsbergen Travel\n\nFoto: Spitsbergen Travel\n\n  \n\n**Beskrivelse:** Hotellet ble bygget i 1947, som messe for funksjon\u00e6rene i Store Norske Spitsbergen Kullkompani, og ble ogs\u00e5 benyttet som selskapets ofisielle representasjonssted. Hotellet ligger p\u00e5 H\u00f8yden i Longyeardalen, og som navnet tilsier er dette litt p\u00e5 h\u00f8yden - med utsikt over resten av Longyearbyen. det er cirka 5-10 minutters gange fra butikkene, restaurantene og barene i hovedgata.\n\n**Rommet:** Vi bodde p\u00e5 standard dobbeltrom. Rent og ryddig, veldig gode senger. Deilig og rent bad med varmekabler, som f\u00f8ltes spesielt viktig og nyttig akkurat her, i dette noe ugjestmilde klimaet. Flatskjerm og skrivebord. Egen sittegruppe. To separate senger. Dusj i badekar, h\u00e5ndklet\u00f8rker som gir varme h\u00e5ndkl\u00e6r til enhver tid p\u00e5 d\u00f8gnet. Ingen vannkoker, men du kan hente kaffe og te gratis i peisestuen.\n\n***Poeng (av ti):*** 10\n\n**Frokost:** Frokostbuffet i Funktion\u00e6rmessen Restaurant, med utsikt over Longyeardalen, Adventdalen og Hiortfjellet. Her kan du velge mellom blant annet br\u00f8d, rundstykker, ulike frokostblandinger, yoghurt, egg, ost, kj\u00f8ttp\u00e5legg, annet p\u00e5legg, kake/wienerbr\u00f8d mm.\n\n***Poeng (av ti):*** 8\n\n**Restaurant:** Funktion\u00e6rmessen Restaurant er tuftet p\u00e5 fransk kj\u00f8kken. Her f\u00e5r du internasjonale retter, og tidvis arktiske spesialiteter basert p\u00e5 r\u00e5varer som sel, hval, rein, rype, r\u00f8ye og av og til isbj\u00f8rn. I Funken Bar serveres sm\u00e5retter i peisestua og salongene. Jeg spiser scampi, kveite og cr\u00e9me br\u00fbl\u00e9e, alt smaker veldig bra. P\u00e5 a la carte-menyen siste sesong har det st\u00e5tt blant annet bakt ishavsr\u00f8ye (259 kroner), stekt kveite (279 kroner), hjortefilet (309 kroner), posjert og grillet indrefilet av okse (289 kroner) og diverse desserter til rett under 100-lappen.\n\n***Poeng (av ti):*** 7\n\n**Beliggenhet:** Svalbard og Longyearbyen er en av de mest eksotiske destinasjonene som Norge kan tilby. Eneste m\u00e5ten \u00e5 komme seg hit p\u00e5, er med fly, og da er SAS eneste flyselskap med Longyearbyen p\u00e5 menyen. Norwegian fors\u00f8kte seg med flyvninger hit, men kuttet ruten som f\u00f8lge av sviktende trafikkgrunnlag. SAS-prisene Oslo-Longyear varierer mye med sesong, det er noe rimeligere priser i m\u00f8rketida som n\u00e5 har inntruffet, enn p\u00e5 v\u00e5rparten i mars-april. Billigste utreisebillett i november er 992 kroner, billigste retur er 1.142 kroner. I april koster billigste utreisebillett 1.569 kroner, og rimeligste retur er 1.627 kroner. Spitsbergen hotell ligger cirka 5-10 minutters gange fra butikkene og barene i sentrum. Det er 5 kilometer fra flyplassen til hotellet. Det g\u00e5r flybuss, eller du kan ta taxi. Det anbefales ikke \u00e5 g\u00e5, i alle fall ikke f\u00f8r du har f\u00e5tt leid et gev\u00e6r. Dette er isbj\u00f8rnterreng.\n\n**Barnevennlig:** Ja.\n\n**Passer for funksjonshemmede:** Ja. det er ett handikaprom p\u00e5 hotellet.\n\n**Pluss:** Hotellet f\u00e5r pluss for beliggenhet, historie, atmosf\u00e6re og service.\n\n**Minus:** Kan ikke komme p\u00e5 noe \u00e5 gi trekk for.\n\n**Totalinntrykk:** Veldig bra, dette er som \u00e5 v\u00e6re hjemme. Veldig hyggelig betjening, god service, god komfort og atmosf\u00e6re og sjarm p\u00e5 kassevis.\n\n**Poeng (av ti):** 9\n\n### Gjennomsnittlig poengsum: 8,5 av 10 poeng\n\n  - hotell\n  - svalbard\n  - reise\n  - longyearbyen\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb37824e-e49a-4294-8700-ef970aeb368a"}
{"url": "https://snl.no/EISCAT", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00180-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:47Z", "text": "# EISCAT\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    fork. for eng. *The European Incoherent Scatter Scientific Association*\n\nEISCAT, en internasjonal vitenskapelig organisasjon etablert 1975 av forskningsr\u00e5dene i Finland, Frankrike, Norge, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Senere har ogs\u00e5 Japan sluttet seg til EISCAT\u2013 samarbeidet. Det administrative hovedkvarter er i Kiruna, Sverige, mens det tekniske senter ligger p\u00e5 Ramfjordmoen utenfor Troms\u00f8.\n\nM\u00e5lsettingen er \u00e5 utforske den polare \u00f8vre atmosf\u00e6re. Man benytter seg i prinsippet av radarteknikk, der man registrerer egenskapene til radiob\u00f8lger reflektert fra individuelle elektrisk ladede partikler (elektroner). Signalene man f\u00e5r tilbake er ytterst svake, men ved \u00e5 bruke meget h\u00f8y sendereffekt og en teknisk avansert signalbehandling, er de likevel registrerbare. Det reflekterte signal vil gi informasjon om egenskaper som temperatur og densitet, elektriske felt og str\u00f8mmer, vinder og partikkeldrift i atmosf\u00e6ren. Dette vil kunne benyttes i studier i forbindelse med nordlysproblematikken, vekselvirkning mellom solvind og atmosf\u00e6re, energibalansen i den \u00f8vre atmosf\u00e6re og i rene plasmafysiske eksperimenter.\n\nTeknisk er radaren bygd opp omkring to systemer. Et UHF-system (*Ultra High Frequency*) med frekvens 933,5 MHz, har sender p\u00e5 Ramfjordmoen og mottagere i Kiruna, Sodankyl\u00e4 i Finland, samt p\u00e5 Ramfjordmoen. Antennene er 32 m paraboloider. Utstr\u00e5lt effekt er 2 MW. Det andre systemet opererer p\u00e5 frekvensen 224 MHz (VHF, *Very High Frequency*) og har en utstr\u00e5lt effekt p\u00e5 6 MW. Antennen er en parabolsk sylinderantenne med dimensjon 120 m \u00b7 40 m. B\u00e5de sender og mottager er p\u00e5 Ramfjordmoen. Anlegget har v\u00e6rt i full drift siden 1983.\n\nEISCAT-anlegget p\u00e5 Ramfjordmoen omfatter ogs\u00e5 et anlegg for oppvarming av ionosf\u00e6ren ved HF (*High Frequency*) radiob\u00f8lger. Dette brukes for studier av prosesser i ionosf\u00e6replasmaet. Oppvarmingssenderen opererer p\u00e5 frekvenser fra 4 til 8 MHz, med en utstr\u00e5lt effekt p\u00e5 1200 MW.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a28935c-fb04-4eb1-b5a7-e81bccd11b6f"}
{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2012_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:29Z", "text": "\n\n\n## torsdag 24. mai 2012\n\n### Verdens kjedeligste blogger...?\n\n... m\u00e5 vere meg :)\n\nVeldig lite som skjer her, kun maling av lister og andre kjedelige ting...\n\n  \n\nMen eg har ett smart tips som m\u00e5 delast:\n\n\n\nN\u00e5r du har sparkla spikerhola i listene og skal pusse vekk overfl\u00f8dig sparkel f\u00f8r maling\n\nkan du bruke ein fuktig svamp istedet for pussepapir\\! :)\u00a0\n\nGnikk vekk sparkelet, og du slepp pussest\u00f8v i tillegg\\!\u00a0\n\n  \nMulig eg er den siste i verden som har f\u00e5tt med meg dette,\u00a0\n\nmen viss ikkje h\u00e5per eg tipset kan vere til nytte ;)\n\n  \n\n\n\n(som reiser p\u00e5 ferie i morgen... Gleder meeeg :)\n\n  \n 3 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n       \n\n## fredag 11. mai 2012\n\n### Kj\u00f8kken\n\n\n\n  \nDet n\u00e6rmer seg m\u00e5let... (over)\n\n  \nS\u00e5nn s\u00e5g kj\u00f8kkenet ut p\u00e5 mandag:\u00a0\n\n\n\n  \nOg s\u00e5nn er det idag:\u00a0\n\nLangt fra ferdig, men no kan det ihvertfall brukast\\!\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nOm ikkje altfor lenge er skuffene p\u00e5 sidene ferdige, d\u00e5 skal det forh\u00e5pentligvis minne om dette:\u00a0\n\n  \n\n\n\nGod helg :)\n\n  \n\n\n## onsdag 9. mai 2012\n\n### Kundekveld hos Rivi\u00e8ra Maison\n\nKom p\u00e5 kundekvelden v\u00e5r\\!  \nFremdeles ett par plasser igjen :)\n\n  \n\n\n  \nShopping, champagne og sushi servering\\! Kem kan sei nei? :)\n\n  \n\n\n  \n  \nMe begynner (endelig) \u00e5 bli ferdige\\! :)\n\n  \n\n\n  \nSamme h\u00e5ndtak p\u00e5 springen og d\u00f8ra ;)\n\n  \n\n\n  \nElsker skjellflisene\\!\u00a0\n\nFekk forresten 6 \"ark\" \u00e0 30 x 30 cm til overs viss du har lyst p\u00e5 ;)\n\n  \n\n\n  \nGammal eikeplate, skal mest sannsynlig behandles med voks.\n\n  \n\n\n  \nGod helg\\! :)\n\n  \n\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "110e68a8-c4b6-4387-b29a-a804f2f913d8"}
{"url": "https://www.mysciencework.com/publication/show/bd21cf3255995fd02f2fd5a81914275f", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:02Z", "text": "# Aktiv saksstyring : En fremstilling og vurdering av reglene om aktiv saksstyring etter tvisteloven\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5d715e52-51e9-4d28-8260-53d8a9673259"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Eks-ordforer-vil-bli-radmann-446315b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:05Z", "text": "  - \n    \n     Tidligere ordf\u00f8rer i Sokndal, Dag S\u00f8rensen, vil bli r\u00e5dmann. \n\n# Eks-ordf\u00f8rer vil bli r\u00e5dmann\n\nDag S\u00f8rensen (n\u00e5 60 \u00e5r) ble ikke gjenvalgt som Ap-ordf\u00f8rer i Sokndal fjor. N\u00e5 kan han kanskje komme inn i varmen igjen, denne gang som r\u00e5dmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a13b98d-105e-43a0-bce8-e55b975faf79"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1958081/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:44Z", "text": " 20  Risikobilder av inntruffede hendelser   \n\n m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re en arbeidsoppgave p\u00e5. Av Reidar Kvalvaag.\") \n\nHva legger vi i \"beste praksis\" Beste praksis\" er en beskrivelse av en anbefalt (eller p\u00e5krevd) m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re en arbeidsoppgave p\u00e5. Av Reidar Kvalvaag.\n\n \n\nKan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen? \u00c5 re Tor Ivar Stamnes, Kvalitetssjef.\n\n\n 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom \u00e9n gang.\") \n\nRisiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn \u00e9n gang hvert 100. \u00e5r) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom \u00e9n gang.\n\n1 Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4. 2 Oppgaver -Kap 3: 1, 3, 4, 7, 8, 9, 11, 15, 17, 20, 21. -Kap 4: 3, 4, 6, 7, 9, 14, 17, 20, 21, 23.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "026a1fe1-c79b-41fd-8b47-309f01164034"}
{"url": "http://www.skan-kontroll.no/dataredning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:51Z", "text": "# Dataredning\n\n\\[publisert: 15.12.2016\\]\n\nHar du mistet eller slettet dataene dine? Vi hjelper deg\\!\n\n\u00a0\nProcopes team av teknikere er spesialister p\u00e5 harddisker og RAID rekonstruksjon. Med v\u00e5r ekspertise finner vi frem dataen som har blitt borte fra harddisker, minnekort, mobiltelefoner og RAID, NAS, DAS og SAN-l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\nF\u00f8rst foretar vi en analyse for \u00e5 identifisere feilen p\u00e5 lagringsmediet. Her avdekker vi skadeomfanget og hvilke muligheter det er for \u00e5 redde data. N\u00e5r dette er avklart vil vi komme med et tilbud p\u00e5 garantert pris og videre fremdrift.\n\n\u00a0\nAnalysen er kostnadsfri for private kunder dersom forseglingen p\u00e5 mediet ikke er brutt og er fri for vann- / brannskader.\n\n\u00a0\nVed logiske feil vil det foretas en sektor-til-sektor kopi av disken for s\u00e5 og reparere feil i filsystemet. Er det fysiske feil vil vi bytte ut eller reparere delene som er skadet, for s\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en sektor-til-sektor kopi.\n\n\u00a0\nN\u00e5r disse prosessene er ferdige gjenst\u00e5r kun kvalitetssjekk og utkopiering av data.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc319065-d78b-4f71-9583-185a60bfcc78"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/jus/flypassasjerers-rettigheter-ved-forsinkelse-og-kansellering-morten-kjelland-9788215021430", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:16Z", "text": "| Forfatter:    | Morten Kjelland      |\n| Innbinding:   | Innbundet            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                 |\n| Antall sider: | 542                  |\n| Forlag:       | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788215021430        |\n| Kategori:     | Jus                  |\n\n##### Omtale Flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kansellering\n Forsinkelse og kansellering kan utl\u00f8se et bredt spekter av rettigheter, som rett til erstatning, omruting, refusjon/returflygning, forpleining, rettighetsinformasjon og forenklet klagebehandling. I boken foretas det en helhetlig fremstilling av passasjerrettighetene, slik disse tolkes og anvendes av EU-domstolen og den norske Transportklagenemnda. Boken har en rekke instruktive figurer og tabeller som bidrar til \u00e5 konkretisere rettskildematerialet. Boken er et nyttig verkt\u00f8y for forbrukerorganisasjoner, flyselskaper og andre som effektivt vil plassere en konflikt i relasjon til EU-domstolens og Transportklagenemndas rettighetsvurderinger.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e99d7fb-4036-44a7-8bfd-fad432a788e5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Virginia_Wesleyan_College", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:54Z", "text": "Ved universitetet var det 1 414 studenter og 1857 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme \u00e5ret var skolepengene US$ 23,136 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb2f9c32-ae9b-41bf-9711-9eb19c390251"}
{"url": "https://www.platekompaniet.no/cd/hallelujah-live-volume-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:32Z", "text": "\n# Hallelujah Live - Volume 2 (CD)\n\n## Lind / Nilsen / Fuentes / Holm\n\n\nSoloartistene Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm tok det norske publikummet med storm da de i 2006 gikk sammen og skapte supersuksessen *Hallelujah Live*. I l\u00f8pet av utgivelses\u00e5ret spilte de live foran mer enn 150.000 publikummere, solgte utrolige 260.000 album og 50.000 DVD-er. Gutta innkasserte ogs\u00e5 en Spellemann (\"\u00c5rets Hit\") for sin versjon av Leonard Cohens \"Hallelujah\".  \n  \nDenne oppf\u00f8lgeren ble spilt inn live under turn\u00e9starten i Oslo Spektrum 9. Mai 2009, og inneholder bl.a. firkl\u00f8verets tolkning av U2-hit'en \"With Or Without You\". I tillegg finner vi 14 andre spor, noen originaler og et knippe covere, eksempelvis Paul Simons \" 50 Ways To Leave Your Lover\", Traveling Wilburys' \"Handle With Care\" og Philip Bailey/Phil Collins' \"Easy Lover\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e02079a-b5cf-42a2-9748-b242d55252f6"}
{"url": "http://groruddalen.no/notiser/vis/skadet/3f.169", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:08Z", "text": "### Skadet\n\n*Publisert: 01.09.2015 kl 16:03*\n\nJoshua King er ikke med n\u00e5r Norge skal kjempe om viktige poeng i EM-kvaliken mot Bulgaria. Bournemouth-spissen er fortsatt ute med skade og har meldt forfall. Roms\u00e5s-mannen har v\u00e6rt god for Bournemouth etter overgangen, men st\u00e5r fortsatt uten nettkjenning for sin nye klubb. Det er fortsatt uklart n\u00e5r King er tilbake p\u00e5 banen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8f5b5bd-3bc1-4a38-a9f7-1268c55074cf"}
{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-6062no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:06Z", "text": "<p>Hvis du har v\u00e6rt innom adultfriendfinder.com, er det store sjanser for at Cookie Adultfriendfinder n\u00e5 registrerer hva du foretar deg n\u00e5r du surfer p\u00e5 nettet. Denne informasjonskapselen kommer ikke til \u00e5 bli p\u00e5vist som et ondsinnet program av eksisterende verkt\u00f8y for p\u00e5visning og fjerning av skadeprogrammer \u2013 dette er fordi mange nettsteder bruker plugin-moduler for \u00e5 samle inn tilsynelatende harml\u00f8s informasjon. Noen av nettstedene implementerer tilstrekkelige sikkerhetsprotokoller til \u00e5 beskytte innsamlede personlige data \u2013 men hvis du tror du kan stole p\u00e5 adultfriendfinder.com n\u00e5r det kommer til dine personlige data, tar du feil. Derfor b\u00f8r du inspisere datamaskinen din og slette Cookie Adultfriendfinder fullt og helt.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "975da905-2eef-4988-b1a4-300bfc70fa9a"}
{"url": "http://no.sgames.org/online-wwe2k14/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:36Z", "text": "  - \n  - \n  - \n\n\n\nHvis du er glad i bryting, s\u00e5 igraWWE 2K14 vil bli din favoritt-prosjektet viser en detaljert beskrivelse av\n\nHvis du er glad i bryting, s\u00e5 igraWWE 2K14 vil bli din favoritt-prosjektet. Dette er den mest interessante og h\u00f8y kvalitet bryting simulator som noen gang var laget. Grunnleggerne av prosjektet n\u00f8ye se over din skapelse, systematisk forbedring og forfriskende det, gj\u00f8re det mer enkelt grensesnitt og gj\u00f8re det tilpasse seg alle brukere. Her, for eksempel, n\u00e5r sammenlignet med den foreg\u00e5ende delen av WWE 2K14 NAPC, er dagens mer levende og dynamisk, fundamentalt endret navigasjonssystem. Hovedpersonene i prosjektet var \u00e5 flytte dynamisk, men animasjon n\u00e5r du drar gjenstander ble jevnere. Og det viktigste er at bindingen til de autentiske hendelser forble\\! Dette prosjektet har alltid v\u00e6rt popul\u00e6rt, og systematisk innovasjon ikke bare holde interessen til de fleste spillere, men ogs\u00e5 tiltrekke seg et \u00f8kende antall akt\u00f8rer, s\u00e6rlig representanter for \"unge vakt gaming.\" Selv vanskelig \u00e5 forestille seg hvor mange nye fans privlechetWWE 2K14 pc hvis det allerede skryte av \u00e5 tvinge kamp kontrakter, h\u00e5ndleddet band med muligheten til \u00e5 konfigurere dem, samt en \u00f8kning i kompleksitet. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 du f\u00e5 en masse gevinster \u00e5 kjempe\\! Skaperne besluttet at deres avkom har tjent beundrere full \"hard\". Som en konsekvens, v\u00e6re n\u00e5 alltid klar til \u00e5 fange hvert angrep vil ende. Enkelte tegn i WWE 2K14 har n\u00e5 muligheten til \u00e5 lyse pop av sin motstander, og s\u00e5 ikke mindre lyst fangst det for \u00e5 angripe det s\u00e5 enda mer spektakul\u00e6r. Blant de ulike forbedringer har en annen s\u00e5kalt - \"n\u00e6rhet til tap.\" Denne funksjonen har blitt forbedret ganske mye, det gir prosjektet en enest\u00e5ende drama. Tenk hvor h\u00f8y f\u00f8lelser opplevde gamer som ser og f\u00f8les personlig at han Miguet for \u00e5 miste\\! Nettopp slike \u00f8yeblikk og mirakler skje, vil du vitne til betydelig antall reinkarnasjoner, disse tegnene som ble talt tapere fornyet sin styrke og dramatisk endret avslutningen av kampen. For spillet vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 starte etter at spillere lykkes skachatWWE 2K14. Som spillet blir, klart om det faktum at tidligere lansert superstjerner personlig autorisasjonssystem ble ogs\u00e5 ferdigstilt enn\u00e5, og n\u00e5 har vi muligheten til \u00e5 lagre opp til 100 spill. I tillegg vil spillerne kunne bruke bilder av disse kjendiser bryting som maler for dine egne helter. Prosjektet har alltid st\u00e5tt selvstendighet og handlefrihet, og dermed muligheten for at WWE 2K14 turneringsspill generelt, samt ta del i mesterskapet basert personlig, synes det er helt normalt. Absolutt alle som \u00f8nsker det, etter starten av spillet har mulighet til \u00e5 teste sin egen styrke i den nylig enkelt operasjon, som kalles \"30 \u00e5r med WrestleMania\u00bb. Denne modusen viser den s\u00e5kalte retrospektive av tre ti\u00e5r med WWE. Og selvf\u00f8lgelig, vil oppmerksomheten bli invitert til en eksklusiv WWE 2K14 video.\n\n\n\n\u2718\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02805c87-f2ef-4668-960c-7e82c5f7335f"}
{"url": "http://www.skiinfo.no/trentino/san-martino-di-castrozza-passo-rolle/season-passes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:28Z", "text": "Finn priser p\u00e5 sesongkort for San Martino di Castrozza - Passo Rolle her. Det er skistedet selv som oppdaterer disse prisene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfec52e-5ed3-40ad-a2ba-e3f22d6b73f2"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Stockholm-Radisson-Blu-Strand-Hotel-Stockholm.14539.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:48Z", "text": "    10.0 \"Nydelig strand.\"\n\n    9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.7 \"**97%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    7.5 \"**75%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n\n    8.8 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    vurdering fra \n    Meget sentral beliggenhet. Kort vei til mange turistatraksjoner og shopping. Fantastisk utsikt mot sj\u00f8en og Strandvegen fra v\u00e5rt rom. Hyggelig betjening. Litt d\u00e5rlig kapasitet i frokostsalen kan gi ventetid. Gamle TVer p\u00e5 rommet gir litt gammelmodig inntrykk. Burde oppgradere til flatskjermer.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hyggelig havneutsikt fra lobby, sentralt til gamlebyen og til nyere shoppingomr\u00e5der. Nei\n    Meget sentral beliggenhet. Kort vei til mange turistatraksjoner og shopping. Fantastisk utsikt mot sj\u00f8en og Strandvegen fra v\u00e5rt rom. Hyggelig betjening. Litt d\u00e5rlig kapasitet i frokostsalen kan gi ventetid. Gamle TVer p\u00e5 rommet gir litt gammelmodig inntrykk. Burde oppgradere til flatskjermer.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hyggelig havneutsikt fra lobby, sentralt til gamlebyen og til nyere shoppingomr\u00e5der. Nei\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6feb03b9-c412-492c-b07d-d59cff1ae970"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-r%C3%B8rlegger/112870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:46Z", "text": "#   Anbud  Trenger r\u00f8rlegger   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 31. August 2010\n\nHei\\!  \n  \nTrenger en r\u00f8rlegger til en leilighet i Oslo. Varmtvanns p\u00e5 kj\u00f8kken m\u00e5 t\u00f8mmes, samt en befaring av gammel varmtsvanntank om denne fremdeles er dugendes.  \n  \nVidere s\u00e5 m\u00e5 noen r\u00f8r sjekkes inne p\u00e5 bad. Ta kontakt for mere info rundt dette, men skal v\u00e6re en small sak.  \n  \nOg til slutt opplegg for vaskemaskin i en liten kj\u00f8kkenkrok trenger jeg ogs\u00e5.\n\n## Totalrenovering av lite bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f97b8780-d871-4298-8d14-21ff818f30bb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kattemishandling-pa-Geilo-var-fodsel-250949b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:43:59Z", "text": "# \\\u00abKattemishandling\\\u00bb p\u00e5 Geilo var f\u00f8dsel\n\nHalvor Hegtun\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:13\n\nPublisert: 21.jul.2009 00:01\n\nAvisen Hallingd\u00f8len bringer en av agurktidens sterkeste rettelser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIngen har kastet levende kattunger i en s\u00f8ppel-containeren ved Coop Mega p\u00e5 Geilo. Kattene ble f\u00f8dt der, melder avisen.\n\nEn feriegjest trodde knapt hva han s\u00e5 utenfor Geilosenteret torsdag: To kattunger, den ene i live, den andre opprevet med tarmer og innvoller hengende utenfor, l\u00e5 hjelpel\u00f8se ved siden av en avfallscontainer som nettopp var t\u00f8mt.\n\n\u2014 Det var helt forferdelig, det verste jeg har sett. Jeg orket ikke ta bilder, sa den oppr\u00f8rte feriegjesten i en telefonoppringning til Hallingd\u00f8lens redaksjon.\n\n\u2014 Du kaster ikke levende kattunger i s\u00f8pla. Du gj\u00f8r det bare ikke, fastholdt han.\n\nHendelsen kom p\u00e5 toppen av andre stygge nyheter om mishandling av katter denne sommeren.\n\nSaken p\u00e5 Geilo regnes imidlertid for oppklart, og mindre oppr\u00f8rende enn f\u00f8rst antatt. De to kattungene ble ikke dumpet i containeren, men f\u00f8dt der, opplyser Rikard Elstad ved Coop Mega Geilo til Hallingd\u00f8len. Moren er sannsynligvis en eierl\u00f8s katt som i lengre tid er observert i drektig tilstand rundt containeren. Geilo sentrum har en betydelig forekomst av villkatter.\n\n\u2014 En forbipasserende sa at tarmer og innvoller hang p\u00e5 utsiden av magen. Det er ikke riktig. Det var derimot navlestrengen p\u00e5 de nyf\u00f8dte ungene som fortsatt hang p\u00e5, sier Elstad.\n\nDen ene kattungen er d\u00f8d, den andre adoptert av en av butikkens ansatte. Den har ikke \u00e5pnet \u00f8ynene enn\u00e5, men viser klare tegn til \u00e5 trives, melder avisen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "553731d4-0acd-4615-a29a-c7a7e498e636"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rod-jubel-for-leksefri-436979b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:59:01Z", "text": "# R\u00f8d jubel for leksefri\n\n\\<forf\\>hans Ola Oustad Oddvin Aune \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:42\n\nPublisert: 30.sep.2005 00:51\n\n  \nSVs Rolf Reikvam jubler etter at lege St\u00e5le Fredriksen i g\u00e5r gikk til angrep p\u00e5 skolebarnas hjemmelekser.\n\n\u2014 Dette er noe Regjeringen skal gjennomf\u00f8re i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Leksene skal gj\u00f8res p\u00e5 skolen, ikke hjemme, sl\u00e5r Reikvam fast etter at lege St\u00e5le Fredriksen i g\u00e5r fikk mye oppmerksomhet for sitt utspill om at hjemmelekser strider med FNs menneskerettighetskonvensjon.Rolf Reikvam har de siste fire \u00e5rene har ledet Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomit\u00e9. En av de store hjertesakene er en utvidet skoledag. Lege St\u00e5le Fredriksens hovedargument mot lekser er at barn har rett til fri. I en hverdag hvor de kj\u00f8res p\u00e5 skole f\u00f8r foreldrene drar p\u00e5 jobb, og hentes etter at foreldrene er ferdig for dagen, mener Fredriksen at det bryter mot artikkel 24 i FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring \u00e5 p\u00e5legge barna lekser etter at de kommer hjem. Han mener at spesielt barn i de yngste \u00e5rsklassene lider under leksetyranniet.\n\n## Likt for alle.\n\n\u2014 Ved at barna gj\u00f8r lekser p\u00e5 skolen, utjevner vi forskjellene som ligger i bakgrunnen. P\u00e5 skolen f\u00e5r alle den hjelpen de trenger, sier Reikvam. Han ser for seg en ny skolehverdag hvor de sm\u00e5 barna er p\u00e5 skolen til klokken tre om ettermiddagen. De st\u00f8rre elevene kan reise hjem ved fire-tiden, mener Reikvam. Han mener at det ikke er noe problem \u00e5 f\u00e5 med seg partnerne i Ap. og Sp. p\u00e5 \u00e5 utvide skolehverdagen. - En utvidet skolehverdag er noe ogs\u00e5 Ap. ivrer for, sier han.\n\n## Viktig debatt\n\n.- Jeg vet ikke om Fredriksens argumenter holder rent juridisk. Men han setter en viktig debatt p\u00e5 spissen, sl\u00e5r Reikvam fast. Han tror ikke at foreldrene mister kontrollen over barnas skolehverdag n\u00e5r de ikke lenger kan f\u00f8lge med p\u00e5 leksene.- Foreldrene kan fint f\u00f8lge med uten at barna har en haug med hjemmelekser, sier han.Fredriksens utspill m\u00f8tte i g\u00e5r sterke reaksjoner.. I Utdanningsforbundet er sp\u00f8rsm\u00e5let kime til splid. - Det er uenighet om dette hos oss. Mange mener at det ikke skal v\u00e6re mer skole n\u00e5r skoledagen er slutt, mens andre mener det er viktig. Men dette er noe hver enkelt skole m\u00e5 styre selv, sier leder Helga Hjetand i Utdanningsforbundet. - Hvor mange timers lekselesing er passe? - Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, men barn opp til og med 7. klasse b\u00f8r ikke ha mer enn \u00e9n time lekser daglig, sier Hjetland.\n\n## \\- Stort press.\n\nPolitisk nestleder Silje Charlotte Solstad i Utdanningsforbundet st\u00f8tter Fredriksens utspill. - Barn har ulike forutsetninger. Hjemmelekser \u00f8ker presset, noe som virker sterkt inn p\u00e5 hvordan elevene trives og mestrer skolehverdagen, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81baebb-a246-4c3e-b7eb-49eb6755c39a"}
{"url": "http://milvetmcn.no/index.php?pages/HOME/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:13Z", "text": "# Velkommen\n\nMILVETMC-NORGE\u00a0\u00f8nsker \u00e5 bygge et felleskap for veteraner fra INTOPS, der motorsykkelen og veteranen selv er i fokus. Det unike med denne klubben er at vi ogs\u00e5 \u00f8nsker familie og de rundt oss velkommen til oss som medlemmer. Dette er vi alene om som Milit\u00e6r Veteran Mc-klubb. Det gir oss muligheten til \u00e5 inkludere familie i det vi har opplevd og delt ute p\u00e5 oppdrag for fred og frihet. \u00a0Litt lettere \u00e5 forst\u00e5 for de, n\u00e5r de ser at ogs\u00e5 andre har samme livserfaringer...\u00a0  \n\u00a0\u00a0  \nV\u00e5re krav til medlemskap er b\u00e5de im\u00f8tekommende og levelige. Med det menes at vi stiller ikke urimelige krav til opptak av nye medlemmer. Vi har for eksempel ingen spesifikke krav til sykkeltype eller motorvolum. Har heller ikke Prospect ordning, (Se vedtekter)\u00a0  \n\u00a0  \nVi har medlemmer fra Vads\u00f8 i nord, til Kvinesdal i s\u00f8r, med lokale chaptere / avdelinger i stort sett alle fylker. Medlemmer som har tjenestegjort i Libanon, Somalia, Kongo, Gaza, Bosnia, Kosovo, Irak og Afghanistan Angola, Syria, Sudan og S\u00f8r-Sudan, Israel og Egypt.  \n\u00a0  \nVi kan tilby f\u00f8lgende:  \n\\- Et lokalt levende veteranmilj\u00f8 i godt selskap  \n\\- Et kontaktnettverk som er landsdekkende  \n\\- Medlems-forum\u00a0  \n\\- Egen side p\u00e5 Facebook, der vi kan holde kontakten  \n\\- Ryggmerke og Patcher (se Bekledning og profilering)  \n\\- Flotte profilerte kl\u00e6r med v\u00e5re logoer (se Bekledning og profilering)\n\nTilh\u00f8righet og vennskap: \u00a0Vi var sammen ute\u2026 n\u00e5 ogs\u00e5 her hjemme.  \n\u00a0  \nVi er mange veteraner, b\u00e5de kvinner og menn over hele landet som kj\u00f8rer sykkel, men ikke har noen klubb de f\u00f8ler seg hjemme i. Derfor vil vi for mange v\u00e6re den klubben vi f\u00f8ler oss hjemme i.\n\nVi er pr i dag representert med chapter fra langt i s\u00f8r til h\u00f8yt oppe i nord. Vi en salig blanding av fortsatt tjenestegj\u00f8rende, og veteraner tilbake til den gang da...\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df4301a9-93e2-4ab4-8549-378f328a4ce8"}
{"url": "https://www.njff.no/fiske/sider/laks.aspx?menuid=3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:45Z", "text": "En kamp for villaksen\n\nPublisert 15.02.2016 02:16\n\nOppdatert 01.06.2016 16:01\n\n\n\n\n\nVillaksen sliter mer enn noen gang. Menneskelig p\u00e5virkning har redusert den en gang s\u00e5 tallrike fisken i mange av v\u00e5re vassdrag.\n\n\u200b\u200b\u200b\u200b\u200b\u200bN\u00e5 er hvert fjerde vassdrag stengt for alt laksefiske av hensyn til restbestandene. NJFF arbeider utrettelig for \u00e5 bedre villaksens livsvilk\u00e5r i sj\u00f8 og elv.\u00a0\u200b\u200b\n\nFlertallet av alle laksebestander i Norge (450) er enten\u00a0utryddet (45), truet, n\u00e6r truet eller s\u00e5rbar (totalt 150). I mer enn halvparten av de 180 vassdragene som det er utarbeidet gytebestandsm\u00e5l for, ble gytebestandsm\u00e5let ikke oppn\u00e5dd i 2008.\n\nDet betyr at man ikke har det antallet gytelaks som m\u00e5 til for \u00e5 dekke vassdragets produksjonsmulighet og sikre de genetisk unike bestandene i hver enkelt elv.\n\n\u00a0\n### Truslene er mange\u200b\u200b\n\nLaksens nomadiske livshistorie fra elv til sj\u00f8 og tilbake igjen, gj\u00f8r den s\u00e6rlig s\u00e5rbar for menneskelig p\u00e5virkning.\n\nDe mest betydningsfulle er sur nedb\u00f8r, utbygging av vassdragene, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lakselus, innblanding av r\u00f8mt oppdrettsfisk p\u00e5 gyteplassene, samt mindre n\u00e6ringstilgang i havet og beskatning.\n\nEn del av utfordringene er det tatt tak i, og vi kan se gledelig positive effekter av det. Dessverre f\u00e5r laksen i sj\u00f8fasen stadig st\u00f8rre utfordringer. Mens milj\u00f8forvaltningen og fritidsfiskeinteressene har redusert de negative effektene av sur nedb\u00f8r og\u00a0lakseparasitten gyro, samt redusert fisket p\u00e5 de mest s\u00e5rbare bestandene, s\u00e5 har fiskeriforvaltningen og oppdrettsn\u00e6ringen ikke fulgt opp med samme innsats.\n\n\u00a0\n### Oppdrettsfisken truer villaksen\u200b\u200b\n\nDen intensive oppdrettsvirksomheten har medf\u00f8rt d\u00f8delige mengder av lakselus i mange regioner. P\u00e5 sin\u00a0ferd fra elva til havet, m\u00e5 sm\u00e5fisken passere et belte av lus fra oppdrettsanleggene som ligger ute i fjordene. Noen f\u00e5 lus er nok til \u00e5 drepe den s\u00e5rbare smolten.\n\nEt stabilt og h\u00f8yt niv\u00e5 av r\u00f8mt oppdrettsfisk p\u00e5 gyteplassene i mange elver, truer i tillegg den genetiske egenarten til v\u00e5re ville laksebestander. Oppdrettslaks \u00f8delegger gytegropene til villfisken. Krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har d\u00e5rligere overlevelse i havet, slik at f\u00e6rre av hybridene kommer tilbake til vassdragene sammenliknet med villaks. Fors\u00f8k viser at blandingsavkom fra oppdrettslaks og villaks fortrenger villaksungene i vassdragene.\n\nDerfor har NJFF et sterkt engasjement rundt de negative effektene av oppdrettsvirksomheten. Vi holder fokus p\u00e5 oppdrettsvirksomheten i media og blant politikere, og har blant annet stilt krav om at det innf\u00f8res et milj\u00f8gebyr for oppdrettsn\u00e6ringa som kan brukes til \u00e5 stimulere til mer forskning for eksempel p\u00e5 oppdrett i lukka anlegg.\n\n\u00a0\n### Tiltak nytter\\! \u200b\n\nSur nedb\u00f8r er en utfordring som har blitt mindre de siste \u00e5rene. Internasjonale avtaler har redusert utslippene av f\u00f8rst og fremst svovel, noe som gir bedre vannkvalitet og bedre levevilk\u00e5r for laksen i elva. I tillegg kalker vi sure vassdrag som et akutt tiltak. De seneste \u00e5rene har kalkingsbudsjettet ligget\u00a0rundt 88 mill. kr\u00a0per \u00e5r, slik at flere viktige laksevassdrag i S\u00f8r- og Vest-Norge kalkes. NJFF er en p\u00e5driver for \u00e5 sikre de statlige kalkingsbevilgningene, slik at flere vassdrag kan kalkes og flere fisk overleve. I dag tas n\u00e6r hver\u00a0femte laks i et kalket vassdrag.\n\nUtbygging av vassdragene - f\u00f8rst og fremst til kraftproduksjon -\u00a0har\u00a0redusert villaksens\u00a0levevilk\u00e5r i mange vassdrag. Heldigvis har oppmerksomheten \u00f8kt rundt de negative effektene. NJFF jobber for \u00e5 bedre vilk\u00e5rene i vassdragene, s\u00e6rlig i forbindelse med at konsesjonsvilk\u00e5rene for mange eldre vassdragsutbygginger n\u00e5 skal revideres. Bedret vannf\u00f8ring, overl\u00f8psventiler som sikrer minimumsvassf\u00f8ring og\u00a0kompenserende tiltak som terskelbygging,\u00a0er noe av det vi har fokus p\u00e5.\n\nLakseparasitten Gyrodactylus salaris er en stor trussel der den har f\u00e5tt fotfeste. Parasitten er innf\u00f8rt av mennesker, med katastrofale f\u00f8lger. Etter flere \u00e5rs kamp, er man n\u00e5 kommet p\u00e5 offensiven. Nylig ble det store Ranavassdraget i Nordland erkl\u00e6rt som gyrofritt. Bekjempelse skjer med kjemisk behandling av vassdragene, gjerne i kombinasjon med bygging av laksesperrer som begrenser behandlingsomr\u00e5det. Kampen fortsetter, og det ser lysere ut enn p\u00e5 lenge.\n\n\u00a0\n### Alle m\u00e5 bidra for \u00e5 redde villaksen \u200b\n\nBeskatning gjennom n\u00e6ringsfiske og sportsfiske er en faktor som \u00f8ker i betydning n\u00e5r laksebestandene svekkes av andre \u00e5rsaker. Fisket p\u00e5 blandede bestander som foreg\u00e5r som n\u00e6ringsfiske i sj\u00f8en, er derfor betydelig redusert de senere \u00e5rene. Dette har skjedd b\u00e5de gjennom forbud mot drivgarnsfiske etter laks, samt reguleringer av laksefisket i sj\u00f8en med kilenot og andre fastst\u00e5ende redskap.\n\nSportsfiske etter laks skal kun foreg\u00e5 der man h\u00f8ster av et overskudd i bestanden. Der gytebestandsm\u00e5let er svakt eller ikke oppn\u00e5dd, skal fisket reguleres ned eller stanses helt. I dag er hver fjerde lakseelv stengt for alt fiske.\n\nNJFF aksepterer alle innskrenkinger i fisket som er faglig begrunnet, og har i mange tilfeller st\u00e5tt i bresjen for \u00e5 redusere fisket. For eksempel har NJFF Hordaland krevd stans i alt laksefiske i Hordaland ut fra den kritiske bestandssituasjonen som oppdrettsn\u00e6ringen har for\u00e5rsaket for villaksen i dette fylket. Som sportsfiskere vil vi ikke fiske opp den siste villaksen\\!\u00a0\n\n  \n\nKontaktperson: \u00d8yvind Fjeldseth.\n\n\u200b\n", "language": "no", "__index_level_0__": "860766fb-4ae4-48ab-81bf-67d2b04829b4"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g189541-d2045377-Reviews-Relae-Copenhagen_Zealand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:35:06Z", "text": "\"En fantastisk matopplevelse\\!\"\n\n   Anmeldt 30 april 2016 \n\nVi ble veldig godt mottatt da vi kom litt for tidlig til lunsj og vi f\u00f8lte oss \u00f8yeblikkelig velkomne. Vi fikk f\u00f8rst en liten aperitiff til deres egne surdeigsbr\u00f8d, servert med en av de beste olivenoljene jeg noensinne har smakt. Raskt etter kom vinen til f\u00f8rste forret, og b\u00e5de vinen og den lett posjerte \u00f8rreten sammen med spr\u00f8 ramsl\u00f8k var...   Mer\u00a0   \n   1  Takk, Hogne H\n\n\"10/10\"\n\n  Takk, matamat486\n\n 4 anmeldelser av restaurant\n  1 nyttig stemme \n\n\"Fantastisk mat\\!\"\n\n   Anmeldt 2 februar 2016 \n\nMaten var up\u00e5klagelig, men tempoet var litt i kjappeste laget. Utp\u00e5 kvelden m\u00e5tte vi be dem om \u00e5 f\u00e5 litt pause mellom rettene. Veldig spennende vinmeny(\u00f8kologisk), men for de som liker klassiske viner er ikke dette det riktige stedet. De har derimot ogs\u00e5 en veldig kul juicemeny som er alkoholfri.\n\n  Takk, Elisabethstb\n\"Nye spennende smaker-god & s\u00e6r vin-\"\n   Anmeldt 15 desember 2015   via mobile enheter\n\"En kaskade av nye smaker hamrer p\u00e5 smaksl\u00f8kene - supergodt\\!\"\n\nBookingsystemet var glimrende - jeg la meg selv inn p\u00e5 en venteliste og om morgenen ble jeg oppringt og invitert til et ledig bord. Jeg feilberegnet hvor raskt man kunne komme seg til stedet, men betjeningen gjorde en liten justering og vips hadde jeg bord 40 minutter f\u00f8r tiden - p\u00e5 en fredagskveld\\! Maten var et vell av smaksopplevelser, en...   Mer\u00a0   \n\n  Takk, Bjarne S\n\n  35 nyttige stemmer \n\n\"Innovative og suksessfulle eksperimenter\"\n\n   Anmeldt 4 juni 2014 \n\n  Takk, Havard L\n\n\"Fantastisk bra mat, vin og verdi\"\n\nHadde lunch der med kj\u00e6resten og ett annet par. 4 retter og ett glass vin, til en veldig grei pris. Rettene vi fikk var veldig variert og gode, jeg likte spesielt godt naturvinen. Servicen var up\u00e5klagelig og fikk godt forklart hva hver rett besto av. Det kan hende noe av maten var litt spesiell, men det forventer man n\u00e5r man...   Mer\u00a0   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e94912fc-03cf-476e-b41c-86e0b298fb27"}
{"url": "http://docplayer.me/3406593-Norm-for-informasjonssikkerhet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:47Z", "text": "1 Norm for informasjonssikkerhet Helse, omsorgs og sosialsektoren Utgitt med st\u00f8tte av: Oslo, 2010\n\n\n\n2 FORORD Stadig mer av arbeidet i helsesektoren er basert p\u00e5 elektronisk behandling av pasientenes opplysninger. Likeledes foreg\u00e5r en stadig st\u00f8rre andel av kommunikasjonen mellom virksomhetene elektronisk. Den \u00f8kende elektroniske behandlingen av opplysninger gir muligheter, men skaper ogs\u00e5 utfordringer for informasjonssikkerheten hos virksomhetene. Elektronisk behandling medf\u00f8rer blant annet at opplysningene enklere og raskere kan gj\u00f8res tilgjengelig b\u00e5de internt i en virksomhet og eksternt utenfor virksomheten. Dette er en fordel, forutsatt at opplysningene kun gj\u00f8res tilgjengelig for rett vedkommende til rett tid. Det kan imidlertid oppst\u00e5 utilsiktede konsekvenser for opplysningenes konfidensialitet, og s\u00e6rskilte tiltak m\u00e5 iverksettes for \u00e5 sikre at uvedkommende ikke f\u00e5r tilgang til opplysninger som er lagret elektronisk. Det er behov for mekanismer som gir tillit til at alle aspekter ved informasjonssikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt hos de aktuelle virksomheter. Dette er bakgrunnen for Sosial og helsedirektoratets initiativ til at helsesektoren utarbeider sin egen norm for informasjonssikkerhet. Normen er utarbeidet av representanter for sektoren, herunder fra Den norske l\u00e6geforening, representanter for de regionale helseforetak, Norsk Sykepleierforbund, Norges Apotekerforening og Kommunenes Sentralforbund. I tillegg har Datatilsynet, Helsetilsynet, Rikstrygdeverket og Sosial og helsedirektoratet deltatt i arbeidet. Form\u00e5let med normen er \u00e5 bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helsesektoren. Normen er ogs\u00e5 ment \u00e5 v\u00e6re et hjelpemiddel i den enkelte virksomhets arbeid med informasjonssikkerhet. I tillegg til tilfredsstillende informasjonssikkerhet, stiller helseregisterloven, personopplysningsloven og \u00f8vrig regelverk, en rekke andre krav til behandling av pasienters opplysninger. Disse kravene er ikke omhandlet i denne normen. 28.juni 2006 FORORD TIL 2. UTGAVE Styringsgruppen for Normen besluttet sommeren 2008 \u00e5 innarbeide endringer i Normen som f\u00f8lge av lov og forskriftsendringer og \u00f8nske om \u00f8kt elektronisk samhandling mellom akt\u00f8rene i sektoren. Nytt er ogs\u00e5 at Norsk Helsenett, private laboratorier, Den norske tannlegeforening, Den offentlige tannhelsetjenesten og Norges Farmaceutiske Forening deltar i styringsgruppen for Normen. I tillegg er Helse og omsorgsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) observat\u00f8rer i arbeidet. Helsetilsynet har, etter eget \u00f8nske, tr\u00e5dt ut av styringsgruppen. Styringsgruppen besluttet h\u00f8sten 2009 \u00e5 utvide Normens virkeomr\u00e5de. Normen gjelder n\u00e5 b\u00e5de helse, omsorgs og sosialsektoren. Samtidig ble det vedtatt at problemstillinger knyttet til de ansattes personvern skal inkluderes i Normen s\u00e5 langt det passer.\n\n\n\n3 I juni 2009 vedtok Stortinget endringer i helseregisterloven. Dette \u00e5pner for \u00e5 gi forskrifter om: tilgang til helseopplysninger p\u00e5 tvers av virksomheter etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre for helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap Slike forskrifter er ikke gitt og overnevnte temaer behandles ikke i Normen. 2.juni 2010\n\n\n\n\n\n7 A Med administratorrettighet menes i Normen \u00f8verste tilgangsniv\u00e5 til system, server, database, og sikkerhetsbarriere. Tilgangsniv\u00e5et har som oftest rettigheter til \u00e5 utf\u00f8re alle operasjoner. Med advarsel menes i Normen en skriftlig reaksjon fra virksomheten overfor en ansatt som har brutt prosedyrer e.l. Det skal klart fremg\u00e5 at det dreier seg om en advarsel, \u00e5rsaken til advarselen og hva som kan bli konsekvensene av nye brudd p\u00e5 prosedyrer e.l. Med akseptabel risiko menes i Normen hvor stor risiko sektoren kan akseptere for at det inntreffer en hendelse som kan for\u00e5rsake brudd p\u00e5 konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet eller kvalitet for helse og personopplysninger. Risikoens st\u00f8rrelse avhenger av hvor stor sannsynlighet det er for at hendelsen skal inntreffe og av konsekvensen av en slik hendelse. Normen beskriver et niv\u00e5 for akseptabel risiko i sektoren. Hver enkelt virksomhet m\u00e5 foreta en konkret vurdering av hvordan akseptabel risiko for vedkommende virksomhet skal oppn\u00e5s. Med aktualisere/aktualisert/aktualisering menes i Normen den konkrete utnyttelsen av en tildelt autorisasjon, hvor form\u00e5let spesifikt skal angis. Se ogs\u00e5 tilgang. Med anonymisert menes i Normen helse og personopplysninger der navn, f\u00f8dselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson (jf. helseregisterloven 2 nr 3.). Opplysninger om en person regnes som anonymisert dersom identifiseringen krever uforholdsmessig stor arbeidsinnsats eller uforholdsmessige store kostnader. Med autentisering menes i Normen prosessen som gjennomf\u00f8res for \u00e5 bekrefte en p\u00e5st\u00e5tt identitet. Med autorisere/autorisert/autorisasjon menes i Normen at en person i en bestemt rolle kan gis eller er gitt bestemte rettigheter til lesing, registrering, redigering, retting, sletting og/eller sperring av helse og personopplysninger. Autorisasjon kan bare gis i den grad det er n\u00f8dvendig for vedkommendes arbeid, er begrunnet ut fra tjenstlig behov og er i henhold til bestemmelser om taushetsplikt. Med autorisasjonsregister menes i Normen et register over utstedte autorisasjoner som f\u00f8res av den databehandlingsansvarlige. Med avidentifisert menes i Normen helse og personopplysninger der navn, f\u00f8dselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, og hvor identitet bare kan tilbakef\u00f8res ved sammenstilling med de samme opplysninger som tidligere ble fjernet (jf. helseregisterloven 2 nr. 2). For \u00e5 regnes som avidentifiserte, skal dataene v\u00e6re bearbeidet slik at de uten l\u00f8penummer fremst\u00e5r som anonyme. Med avvik menes i Normen enhver h\u00e5ndtering av helse og personopplysninger som ikke utf\u00f8res i henhold til gjeldende regelverk, retningslinjer og/eller prosedyrer, samt andre sikkerhetsbrudd. Side 2\n\n\n\n\n\n\n\n og ansatte og eksternt mot\")\n\n\n\n15 1.3 Form\u00e5l Form\u00e5let med Normen er: 1. at en virksomhet som etterlever og innretter seg etter Normen har tilfredsstillende informasjonssikkerhet for sin behandling av helse og personopplysninger, og 2. at de som samhandler med en virksomhet som har forpliktet seg til \u00e5 innrette seg etter Normens krav, skal kunne stole p\u00e5 at denne virksomheten har tilfredsstillende informasjonssikkerhet for sin behandling av helse og personopplysninger. 1.4 M\u00e5lgruppe hvem Normen gjelder for Normen gjelder for enhver virksomhet i sektoren som ved avtale har forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge Normen, herunder legevirksomheter, helseforetak, Arbeids og velferdsforvaltningen (NAV), tannklinikker, sykehus, apotek, apotekkjeder, kommuner, fylkeskommuner, frittst\u00e5ende laboratorier, r\u00f8ntgeninstitutter, psykologpraksis, fysioterapiinstitutter, bandasjistvirksomheter, rehabiliteringsinstitusjoner, o.a., samt de nevnte virksomheters leverand\u00f8rer og andre i den grad de behandler helse og personopplysninger og de ved avtale har forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge Normen. 1.5 Virkeomr\u00e5de hva Normen regulerer Normen beskriver og stiller krav til virksomhetenes arbeid med informasjonssikkerhet for helse og personopplysninger som behandles i forbindelse med pasientbehandling, herunder medregnet ogs\u00e5 pasientadministrasjon og utlevering av legemidler. Herunder angir Normen hvilke tiltak som anses n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende informasjonssikkerhet for slike behandlinger av helse og personopplysninger. En virksomhet h\u00e5ndterer i tillegg personopplysninger om egne ansatte. Normens sikkerhetskrav gjelder ikke direkte i denne sammenhengen, men virksomheten skal ivareta de ansattes personvern iht. gjeldende lover og forskrifter og spilleregler i arbeidslivet. Det er spesielt viktig at opplysninger om de ansattes bruk av informasjonssystemene (hendelsesregistrering) i hovedsak kun benyttes i sikkerhets\u00f8yemed, slik at un\u00f8dvendig overv\u00e5king av de ansatte unng\u00e5s. Den ansatte har rett til innsyn i opplysninger som gjelder den ansatte selv (jf. personopplysingsloven 18). Normen regulerer den registrertes innsyn i hendelsesregistre. Behandling av helse og personopplysninger i forskningssammenheng f\u00f8lger helseforskningsloven, men er ogs\u00e5 underlagt all annen lovgivning p\u00e5 omr\u00e5det. F\u00f8r virksomheten iverksetter et forskningsprosjekt, m\u00e5 Regional komit\u00e9 for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) s\u00f8kes om forh\u00e5ndsgodkjennelse. Normen regulerer virksomhetenes manuelle og elektroniske behandlinger av helse og personopplysninger, men er s\u00e6rlig innrettet mot de elektroniske behandlingene. Side 10\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e5657ba-7c20-48ec-b593-7701c451a644"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g40024-d225184-Reviews-Quality_Suites-Baton_Rouge_Louisiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:11:21Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n8 nyttige stemmer\n\n\"Great place to stay\"\n\nAnmeldt 26 juni 2014 \n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Quality Suites og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d20f7b29-a0e9-442a-93cd-e860d67ebd44"}
{"url": "http://www.skan-kontroll.no/sommeren-er-hoysesong-for-vinningskriminelle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:57Z", "text": "# Sommeren er h\u00f8ysesong for vinningskriminelle\n\nDenne gruppen av kriminelle st\u00e5r blant annet bak omfattende tyverier og viser stor grad av profesjonalitet.\n\n\\[publisert: 02.06.2013\\]\n\nDe er ofte ute etter lett omsettelige varer som GPS, mobiltelefoner, speilreflekskameraer, sigaretter, hygieneartikler, kosmetikk, merkekl\u00e6r, gull, ur og elektrisk verkt\u00f8y. Mange av de kriminelle er multikriminelle og aktive innen flere kriminalitetsomr\u00e5der som tyveri, lommetyveri, bedrageri og innbrudd. De opererer p\u00e5 kryss av og tvers av bransjer, kjeder, fylker og kommuner.\n\nDet er vanskelig \u00e5 si hvor stor del av tyvegodset som blir omsatt i Norge, men det mistenkes at mye blir fraktet og omsatt utenfor landets grenser.\n\nMobile vinningskriminelle er ogs\u00e5 tilbydere av tjenester som sliping av verkt\u00f8y, asafaltlegging, blikkenslagere, taktekkere, salg av gull, kniver, tepper, aggregater og elektrisk verkt\u00f8y er gjengangere. Det advares mot \u00e5 inng\u00e5 avtaler p\u00e5 tjenester uten \u00e5 sjekke grundig om firmaet/personene er seri\u00f8se akt\u00f8rer. De har ofte talegaver som kan lure deg trill rundt. \u00d8nsker firmaet kontant betaling eller er tjenesten p\u00e5fallende billing er dette farsignaler p\u00e5 at noe kan v\u00e6re galt. Et tips er gjerne \u00e5 be om firmaets organisasjonsnummer og kontonummer og si at du \u00f8nsker \u00e5 sjekke tilbudet n\u00e6rmere.\n\nTips oss gjerne om oberservasjoner eller hendelser i din bedrift\\!\n\nTa gjerne kontakt hvis vi kan gj\u00f8re noe for deg eller din bedrift.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58f88e6-1ea8-4875-bd0d-185060fd868d"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/tak-planker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:12Z", "text": "# Tak planker\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nN\u00e5r du gjenoppbygge et tak, vil du ha muligheten til \u00e5 ogs\u00e5 endre strukturen p\u00e5 taket og at det ser annerledes ut. For eksempel, kanskje du vil lage mer tak plass, og du vil plassere st\u00f8tte bjelker h\u00f8yere opp p\u00e5 truss.\n\nL\u00e5ven tak har vanligvis en \u00e5ttekantet form med to nederst i sidene som er mindre vinklet.\n\nDette gir rom for lagring.\n\n**Bygge takstoler**\n\nDu trenger noen materialer og verkt\u00f8y:\n\n  - Truss styrene i valg \u2013 2 \u00d7 6, 4 \u00d7 8 eller bjelker\n  - Air hammer med spiker\n  - Avstiving materiale\n  - Gj\u00e6ringssag\n\n**M\u00e5linger**\n\nSkj\u00e6re det f\u00f8rste settet av fagverk styrene etter du har m\u00e5lt st\u00f8rrelsen av taket. De trenger \u00e5 bli kuttet p\u00e5 et 67,5 graders vinkel. De vil danne en 22,5 graders vinkel over en 90 graders en.\n\n**Avstiving**\n\nBruke et metall spenne til \u00e5 feste de 2 f\u00f8rste takstol boards. Gjenta dette trinnet for f\u00f8lgende truss boards.\n\n**Forming oktogonen**\n\nN\u00e5 m\u00e5 du feste de to sidene til \u00e5 lage en typisk halv oktogonen l\u00e5ven taket. Bruk et senter spenne for \u00e5 koble dem sammen. Du trenger \u00e5 forlate noen plass for en vertikal spenne. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 bestemme hvordan opp for \u00e5 plassere de horisontale bjelker.\n\n**Horisontale bjelker**\n\nEtter de horisontale bjelker har blitt kuttet, feste dem til takstol med en metall spenne. \u00c5 tillate maksimal takh\u00f8yde du m\u00e5 plassere tverrbjelken s\u00e5 h\u00f8yt som mulig.\n\n**Vertikale bjelker**\n\nM\u00e5l og kutt den vertikale bjelken og deretter plassere dem slik at de passer under taket peak.\n\n**Ytterligere takstoler**\n\nLag s\u00e5 mange takstoler som du trenger. Takstoler er vanligvis plassert hver 2 meter. Hvis disse takstoler er tykkere enn du kan plassere dem hver 3-4 meter.\n\n**Hengende sperrene**\n\n1.  L\u00f8ft den f\u00f8rste takstol og henge den til veggene, passer det p\u00e5 plass med bukseseler.\n2.  Gj\u00f8r det samme med den andre truss, og fest dem sammen ved hjelp av en spacer. Fest avstandsstykket til truss med 2 tommers spiker.\n3.  Gjenta fremgangsm\u00e5ten ovenfor til hele taket er plassert.\n4.  N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 feste taket planker. Etter dette dekke det med tj\u00e6repapp og til slutt installere helvetesild.\n\n|                                                                                                                                                                                                            |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| bygge en l\u00e5ve taket, feste takstoler, hvordan \u00e5 bygge en l\u00e5ve taket, installere l\u00e5ven takstoler, l\u00e5ve taket, l\u00e5ve taket installasjon, l\u00e5ve taktekking, tak planker, takstoler, truss brett, truss hengende |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b6a348b-afd6-4adc-a47b-af0bc926e227"}
{"url": "https://snl.no/K%C3%B6ln-Lindenthal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:05Z", "text": "# K\u00f6ln-Lindenthal\n\n4.  Europeisk arkeologi\n\nK\u00f6ln-Lindenthal, forhistorisk landsby funnet i utkanten av K\u00f6ln ved arkeologiske utgravninger 1929\u201334. Utgravningene avdekket et system av stolpehull som vitner om husenes st\u00f8rrelse og plassering. Landsbyen er typisk for Donau-kulturen. Det er p\u00e5vist sju ulike byggefaser. Dette er tolket slik at befolkningen, som var jordbrukere og drev svedjebruk, flyttet etter hvert som jorden n\u00e6r landsbyen ble utarmet. Etter en \u00e5rrekke med brakklegging ble s\u00e5 landsbyen bosatt igjen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: K\u00f6ln Lindenthal. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/K%C3%B6ln-Lindenthal.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80cc882d-20da-4479-96c6-e71ea290b934"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079196/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:03Z", "text": " 1  Regional areal- og transportplan Prosjekt Buskerudbyen Strategi i kommuneplan 2007-18: \"Arbeide for etablering av en regional areal- og transportplan. Et viktig element blir \u00e5 utvikle langsiktige strategier for milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger.\" Basert p\u00e5 erkjennelse av: \u2013Drammensregionens vekst gir ogs\u00e5 trafikkvekst og milj\u00f8konsekvenser. Effektene av \"Veipakke Drammen\" til ca 3,5 mrd kr kan over en 10-20 \u00e5rsperiode bli spist opp av ny trafikkvekst. \u2013Ul\u00f8ste transportutfordringer, men statsfinansiert urealistisk i overskuelig fremtid \u2013Globale og lokale milj\u00f8utfordringer gir behov for omlegging av transportm\u00f8nsteret. \u2013Snevre kommunegrenser gir krevende k\u00e5r for samordnet planlegging \u2013 enkelte utviklingstrekk bekymrer oss:   \n\n 12  Bystrategier NTP-innspill fra bystrategiarbeidet: Avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommunene og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning og finansiering som kjernekriterium Etablere en felles regional arena for ny samhandling, beslutning og gjennomf\u00f8ring innen areal og transport for hver av de fire byregionene i Region s\u00f8r.   \n 13  Bystrategier NTP-innspillets forslag til innhold i AT - arbeid og avtaler \u2013Kriterier for arealutvikling, kollektivtransport, tiltak for \u00e5 begrense u\u00f8nsket bilbruk, gang- og sykkeltransport og finansiering, og som knytter kriteriene for arealutviklingen sterkere opp mot et kollektivbasert utbyggingsm\u00f8nster. \u2013Utvikle felles strategier og f\u00f8ringer for arealbruk i hver byregion. \u2013Et effektivt og attraktiv kollektivtilbud basert p\u00e5 bussmetro/bybane/jernbane som grunnstamme i byregionenes transportsystem. \u2013Sykkeltrafikk utvikles videre som egen transportform for \u00e5 redusere veksten i biltrafikken og styrke folkehelsen.   \n\n 14  \u00d8nskede resultater Sterkere arealbruksbindinger enn i dag, gjennom en regionalt omforent og bindende arealplan etter PBL. Styrket legitimitet for regional myndighet. Transportpakke med fokus p\u00e5 milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger (bane, \"metro-buss\", gange/sykkel), og som bygger opp om et mer konsentrert utbyggingsm\u00f8nster Finansieringsl\u00f8sninger for infrastruktur \uf0d8 Plan/pakke/avtale med forpliktelse, forutsigbarhet og finansielt partnerskap lokalt/regionalt/statlig , og som bygger opp om et mer konsentrert utbyggingsm\u00f8nster Finansieringsl\u00f8sninger for infrastruktur \uf0d8 Plan/pakke/avtale med forpliktelse, forutsigbarhet og finansielt partnerskap lokalt/regionalt/statlig.\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "499d2fb9-5fae-474c-adc6-74710c4b494c"}
{"url": "http://hvisvokser.com/article/rikeste-klubbene-i-ligaen-beseiret-i-sesongen-2008-2009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:07Z", "text": "# Rikeste klubbene i ligaen beseiret i sesongen 2008-2009\n\n\n\nAZ Alkmaar i 2008-2009 sesongen, den lange hegemoni av de tre nederlandske klubbene brutt. Siden 1980-1981 sesongen, ble mesterskapet delt mellom disse tre fotballklubber. Ja, selv i sesongen 1980-1981 var AZ \"killjoy\".\n\n## Eredivisie\n\nDen nederlandske fotball mesterskapet, i egenskap av ligaen, ble innf\u00f8rt i 1956-1957 sesongen, to \u00e5r etter starten av profesjonell fotball i Nederland. Ajax var den f\u00f8rste mester i ligaen. De to sesongene deretter fulgte henholdsvis DOS og Sparta. I sesongen 1963-1964 syklet DWS der mellom. Og som jeg sa, var i 1980-1981 og 2008-2009 AZ med mesterskapet trofeet borte. Alle de andre ganger var det Ajax, Feyenoord eller PSV. Totalt Ajax 21 nasjonale titler, etterfulgt av PSV 18 ganger. Feyenoord vunnet ni ganger det nasjonale mesterskapet. AZ var n\u00e6r et par ganger, spesielt siden for 2003-2004 sesongen. AZ vil slutte rekkene Ajax, Feyenoord og PSV? Det er i hvert fall i fjerde plass n\u00e5r det gjelder antall mesterskap.  \n\n## Rikeste liga klubb ikke den beste, de fattigste var det verste\n\nAjax og PSV sportslige saker fortsatt \u00e5 komme ovenp\u00e5? Og Feyenoord finansielle problemer? I sesongen 2005-2006 endte Rotterdam klubben fortsatt p\u00e5 tredje plass. Men da det ble bl\u00e5st vaktler. Nedenfor er en rangering av budsjettet for 2008-2009 sesongen og en sammenligning med den endelige posisjon i ligaen. FC Volendam hadde den minste budsjett og er ogs\u00e5 degradert. Men Heracles Almelo hadde det syttende budsjett og endte p\u00e5 femtende plass. Dermed Almelo klubben gjorde det best av de mindre klubbene. Av de store klubbene AZ ga s\u00e5 langt den beste ytelsen. Med den femte budsjettet var mester.  \nDe f\u00f8rste ni  \nDe siste ni\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be2a37fb-d410-4267-9247-3906dcc5e468"}
{"url": "http://milforum.net/archive/index.php/t-59051.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:42Z", "text": "  \n\n\n\n  \n\nquickfinger\n\n18-04-10, 21:03\n\nTja, som tittel sier; Ossen prioriterer de seleksjonen av kandidater til slike opptak?  \nKan noen linke til et sted det evt. st\u00e5r eller skrive litt om det?  \nMed dette mener jeg grovuttaket, hvem som f\u00e5r brev i posten og hvem som ikke.  \n  \nEr det begrenset antall plasser? Is\u00e5fall hvor mange?  \nHva prioriterer de p\u00e5 en slik s\u00f8knad?  \nOm man gj\u00f8r det BRA p\u00e5 en f\u00f8rstegangstjeneste, er veltrent og takler det meste og f\u00e5r positive tilbakemeldinger; er det mulig/relevant \u00e5 f\u00e5 en referanse fra befalen/ledelsen opp mot et slikt opptak?  \n  \nNoen sm\u00e5ting jeg har lurt p\u00e5 mot neste\u00e5rets opptak:)  \n  \nTakker for alle svar\\!\n\n-----\n\nBiggs\n\n18-04-10, 21:17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3120f5d-4483-41e2-9926-b4d07c8fdd93"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/skolebarn/barn-og-mobiltelefon-1530429.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:35Z", "text": "# Barn og mobiltelefon:\n\n## Mobilfri sommerferie - ja eller nei?\n\n### Barna som reiser p\u00e5 sommerleir p\u00e5 Hud\u00f8y i sommer m\u00e5 de legge igjen mobiltelefonen hjemme.\n\n\n\nMOBILFRI FERIE: Hud\u00f8y sommerleir har mobilforbud. Det synes de fleste barna er helt ok. \u00a9 Foto: Camp Hud\u00f8y\n\nMarit Bromark,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 19.3.15\n#### **Hud\u00f8y sommerleir**\n\nSommerleir for barn i Oslo-skolen, fra 2. til 7. klasse.\n\nSommeren 2015 vil mer enn 1300 Oslo-barn tilbringe 5 eller 12 dager p\u00e5 Hud\u00f8y.\n\nOpprettet som feriekoloni av Oslo kommune i 1918.\n\nDrives av Kirkens bymisjon og Oslo kommune.\n\nS\u00f8knadsfrist 2015: 20. mars.\n\n\\- Vi har alltid hatt mobilforbud for barna p\u00e5 Hud\u00f8y. N\u00e5 kan det virke som om det er foreldrene som synes det er vanskeligst, sier Finn Edvin Br\u00f8ndal, daglig leder for Hud\u00f8y sommerleir for barn.\n\nHver sommer reiser mer enn 1000 barn p\u00e5 sommerleir til Hud\u00f8y i T\u00f8nsbergfjorden. \u00d8ya eies av Oslo kommune, og her har det v\u00e6rt feriekoloni for Oslo-barn siden 1918. M\u00e5let er \u00e5 gi barna gode sommeropplevelser i fin natur, mens foreldrene er p\u00e5 jobb i byen.\n\n\\- V\u00e5r erfaring er at barna selv synes det er deilig \u00e5 slippe \u00e5 ha med seg telefonen. Foreldrene er mer skeptiske, og synes barn i 2015 m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ha med seg telefonen sin, sier Br\u00f8ndal.\n\nMen det \u00f8ret h\u00f8rer ikke Hud\u00f8y-ledelsen p\u00e5. For n\u00e5r mobiltelefonen ligger hjemme, er det mye lettere \u00e5 s\u00f8rge for god stemning p\u00e5 sommerleiren.\n\n\\- Med mobiltelefoner m\u00e5 vi forholde oss til nettmobbing, u\u00f8nsket fotografering og deling p\u00e5 sosiale medier. Sommerleiren blir enklere \u00e5 administrere, og det blir lettere for oss \u00e5 ha oversikt over og rydde opp i eventuelle konflikter dersom telefonene ligger igjen hjemme, sier Br\u00f8ndal.\n\n### Skrur tiden tilbake\n\nNettbrett og andre elektroniske spill er heller ikke noe ledelsen p\u00e5 Hud\u00f8y \u00f8nsker at barna skal ha med seg. B\u00e5de fordi de ikke vil ha ansvaret for dyre eiendeler, og fordi de \u00f8nsker at barna skal forholde seg til hverandre uten digitale dingser.\n\n\\- Her er tiden p\u00e5 mange m\u00e5ter skrudd litt tilbake, og i det ligger det enormt mye l\u00e6ring. Hud\u00f8y er et strukturert kaos, der barna kan v\u00e6re over alle hauger om de vil. Her lager de armb\u00e5nd p\u00e5 stranda, spiller kort, leser, bader, fisker krabber eller bare surrer rundt. Det gir dem en mye st\u00f8rre opplevelse av her og n\u00e5, enn om de sitter klistret til en skjerm, sier Br\u00f8ndal.\n\nMen Hud\u00f8y-ledelsen har forst\u00e5else for at enkelte barn kan ha hjemlengsel. Da f\u00e5r de lov til \u00e5 ringe hjem, og f\u00e5r litt ekstra oppf\u00f8lging fra de voksne.\n\n\\- Jeg tror foreldre i dag er blitt litt overbeskyttende. Det blir kanskje s\u00e5nn n\u00e5r man er s\u00e5 tett p\u00e5 barna og vant til \u00e5 v\u00e6re i kontakt med dem hele tiden. Det er nok mange foreldre som savner barna sine vel s\u00e5 mye som barna har hjemlengsel mens de er her, sier Br\u00f8ndal.\n\n\n\n \nFERIEF\u00d8LELSE: Sol, sj\u00f8, lek, bading og vennskap st\u00e5r i sentrum p\u00e5 Hud\u00f8y. \u00a9 Foto: Camp Hud\u00f8y\n\n### \\- Barn trenger \u00e5 logge av\n\nIT-gr\u00fcnder Thomas Moen har sammen med Lars Bratsberg i Google Norge skrevet boka *Logg av* (Cappelen Damm 2015) der han oppfordrer folk til \u00e5 v\u00e6re mindre tilstede p\u00e5 smarttelefonen sin og mer tilstede i livet. Moen er ikke overrasket over at det er foreldrene som er mest bekymret for at Hud\u00f8y-barna ikke f\u00e5r ha med seg mobiltelefonene sine.\n\n\\- Til tross for hva de voksne mener, ser vi at barn og unge er mye bedre til \u00e5 skape digital balanse enn foreldregenerasjonen. Voksne har faktisk mye vanskeligere for \u00e5 legge fra seg telefonen enn barna, sier Moen.\n\nHan mener Hud\u00f8ys mobilforbud er helt p\u00e5 sin plass, og viktig for at barna skal f\u00e5 et minneverdig opphold.\n\n\\- Barn har ogs\u00e5 behov for rolige stunder, lange tanker og \u00f8yeblikk sammen med andre der de ikke blir forstyrret eller avbrutt. V\u00e5r avhengighet av sosiale medier og smarttelefoner har gjort at vi ikke lenger har lange, uforstyrrede samtaler med andre, bare korte drypp innimellom alle forstyrrelsene, sier han.\n\n### Mobilavhengige nordmenn\n\nIf\u00f8lge Moen er definisjonen p\u00e5 mobilavhengighet at man sjekker den mer enn 60 ganger i d\u00f8gnet. En gjennomsnittsnordmann sjekker telefonen 150 ganger.\n\n\\- Du kan trygt si at vi er mobilavhengige. Og barn speiler de voksnes handlinger og d\u00e5rlige vaner.da jeg gjorde research til boka bes\u00f8kte jeg kiropraktorer som snakket om barn med Ipad-nakke og Ipad-skader.\u00a0 Det er ganske skremmende, sier han.\n\n### \\- Viktigere \u00e5 f\u00e5 nye venner\n\nHan mener vi er blitt mer opptatt av \u00e5 fylle hodet med kjapp informasjon enn \u00e5 reflektere over den informasjonen vi f\u00e5r. Sosiale medier skaper en illusjon av at vi alle er tilstede i hverandres liv, men resultatet er at vi er mindre tilstede hos de vi er fysisk sammen med.\n\n\\- Jeg tror barna p\u00e5 Hud\u00f8y vil f\u00e5 en kjempegod opplevelse av \u00e5 v\u00e6re uten telefonen i 12 dager. Det er viktigere \u00e5 f\u00e5 nye venner der som de kan oppleve morsomme ting sammen med, enn \u00e5 hele tiden sjekke hva de vennene som ikke er der gj\u00f8r, sier Moen.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7157f1e-0891-496a-93c6-8a02c2409b3f"}
{"url": "http://docplayer.me/1960153-Norges-fondsmeglerforbund-the-association-of-norwegian-stockbroking-companies-stiftet-5-oktober-1918-etisk-rad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:57Z", "text": "1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK R\u00c5D AVGJ\u00d8RELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Behandling av tegningsblankett kapitalutvidelse i Kv\u00e6rner. Etisk R\u00e5d er satt med f\u00f8lgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbj\u00f8rn Wangerud H\u00e5kon Persen Jan-Tore Aschim\n\n\n2 I Tegningsperioden var fom 21. juni 2000 tom 12. juli Som tegningssted var bl a oppgitt DnB Markets, Postboks 1171 Sentrum, 0107 Oslo. Faksnummer var ogs\u00e5 oppgitt. Av tegningsblanketten fremgikk, som normalt, enkelte registrerte opplysninger om tegneren og det var opplyst at man ved endringer i faste opplysninger m\u00e5 kontakte kontof\u00f8rer som var oppgitt \u00e5 v\u00e6re Den norske Bank ASA, Lysaker, Elveveien 33, 1366 Lysaker. Den innsendte tegningsblankett ble ikke behandlet fordi den angivelig kom inn for sent II Klagers anf\u00f8rsler: Tegningsperioden var fom 21. juni 2000 tom 12. juli Klager hevder at han tror ( Jeg vil tro.. ) han sendte inn tegningsblanketten pr post den 10. juli 2000 til Den norske Bank ASA, Lysaker. Han antar videre at brevet var innkommet til DnB Lysaker den 12. juli 2000 idet brevet var sendt som A-post. Av p\u00e5tegninger (stempel) p\u00e5 tegningsblanketten synes videre \u00e5 fremg\u00e5 at tegningsblanketten ble videresendt til Verdipapirservice som f\u00f8rst skal ha mottatt blanketten den 21. juli Derfra synes blanketten \u00e5 ha blitt videresendt til DnB Markets der den er stemplet inn 6 dager senere. Klager reiser sp\u00f8rsm\u00e5l ved berettigelsen av \u00e5 foreta strykninger/endringer p\u00e5 stempelet uten at det angis hvem som har gjort det og n\u00e5r. Klager mener ogs\u00e5 at innklagede burde tatt vare p\u00e5 konvolutten for \u00e5 sikre dokumentasjon for at tegningsblanketten eventuelt var for sent innkommet. Klager kan ikke forst\u00e5 hvorfor han ikke kunne sende brevet til DnB Lysaker to dager f\u00f8r tegningstidens slutt n\u00e5r han betraktet DnB Lysaker som rette adressat. Han m\u00e5tte jo ogs\u00e5 kunne betrakte banken som et autorisert verdipapirforetak n\u00e5r den handler med aksjer, jfr henvisningen til at ogs\u00e5 andre autoriserte verdipapirforetak kunne benyttes i henhold til tegningsblanketten. Klager ringte ogs\u00e5 emisjonsavdelingen siste tegningsdag (12. juli 2000) og spurte om de hadde mottatt blanketten. Klager fikk da til svar at det ikke var mulig \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let fordi det var s\u00e5 mange brev \u00e5 se gjennom og at man ogs\u00e5 ville registrere tegninger den p\u00e5f\u00f8lgende dag. Klager hadde da fortsatt mulighet for \u00e5 sende inn sin tegning pr faks innen fristens utl\u00f8p, noe saksbehandleren burde opplyst. Klager hadde sendt sin tegning pr post fordi han antok at underskrift pr telefaks var \u00e5 oppfatte som kopi og da ikke juridisk bindende. Klager hevder at innklagede ikke har ivaretatt hans tegning p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te og at DnB Lysaker burde videresendt tegningsblanketten til rette vedkommende umiddelbart i stedet for \u00e5 vente 6 d\u00f8gn. Klager hevder han har innlevert tegningsblanketten i rett tid til rett vedkommende og at han s\u00e5ledes m\u00e5 f\u00e5 tildelt aksjer. Klager understreker at han ikke krever kompensasjon i rede penger, men han mener at innklagede b\u00f8r ha et moralsk ansvar for merkostnaden ved \u00e5 kj\u00f8pe de 1057 A-aksjer som klager tegnet seg for. III\n\n han sendte inn tegningsblanketten pr post den 10. juli 2000 til Den norske Bank ASA, Lysaker.\")\n\n3 Innklagedes anf\u00f8rsler: Etter innklagedes oppfatning er det lite som tyder p\u00e5 at tegningsblanketten ble sendt til DnB Lysaker. Opplysningen om Den norske Bank ASA, Lysaker, Elveveien 33, 1366 Lysaker, er ikke noe stempel som er p\u00e5f\u00f8rt av banken, men et ferdigutfylt felt. Teksten er utfylt av VPS ved utsendelsen til aksjon\u00e6rene \u00e5 gjelder adressaten for melding om eventuelle endringer i faste opplysninger om klager. Det eneste stempel som finnes p\u00e5 klagers originale tegningsblankett er mottatt 21. juli 2000 DnB Markets Verdipapirservice. Dessuten er det p\u00e5f\u00f8rt et stempel med Oppdrag utf\u00f8rt 21. juli, fordi det ved en feil ble benyttet stempel Oppdrag utf\u00f8rt i stedet for mottatt stempel. DnB Markets Verdipapirservice stempler i f\u00f8lge fast rutine alle akseptblanketter som kommer inn etter tegningsslutt med mottatt og dato slik at man har dokumentasjon for mottaket og dermed grunnen til manglende behandling. Innklagede hevder p\u00e5 denne bakgrunn at tegningsblanketten ble mottatt f\u00f8rst den 21. juli 2000 noe som inneb\u00e6rer at den \u00e5penbart kom inn for sent. Innklagede besitter den originale tegningsblanketten Innklagede hevder ogs\u00e5 at en innsendelse til DnB Lysaker synes noe merkelig idet de fem ulike hovedtegningsstedene sto oppf\u00f8rt \u00f8verst p\u00e5 tegningsblanketten. Innklagede kan vanskelig se at tegningsblanketten p\u00e5 dette punkt er uklar. Det fremst\u00e5r som noe merkelig at klager med adresse (8283 Leinesfjord) skulle sende sin tegningsblankett til en filial av DnB p\u00e5 Lysaker. Det vises for \u00f8vrig til at fast rutine ved DnB Lysaker, som ogs\u00e5 ble fulgt under Kv\u00e6rner-emisjonen, var at alle mottatte tegningsblanketter fortl\u00f8pende ble fakset videre til tegningsstedet, i dette tilfelle DnB Markets. N\u00e5r det gjelder klagers telefonhenvendelse til DnB Markets Verdipapirservice bemerker innklagede at de p\u00e5 det tidspunkt hadde mellom 3000 og 4000 uregistrerte tegningsblanketter noe som gjorde det umulig \u00e5 besvare henvendelsen. N\u00e5r det gjelder muligheten for \u00e5 innsende tegningsblanketten p\u00e5 nytt pr telefaks vil innklagede ikke oppfordre til det fordi man ikke \u00f8nsker dobbelt opp av tegningsblanketter. N\u00e5r det gjelder klagers merknader til tegningsblankettens utforming viser innklagede til at denne har et standard utseende og det st\u00e5r bla at korrekt utfylt tegningsblankett m\u00e5 v\u00e6re mottatt av tegningsstedet innen kl den 12. juli 2000 og at for sent mottatte tegningsblanketter ikke kan p\u00e5regnes \u00e5 bli behandlet. Innklagede hevder at tegningsblanketten er innkommet for sent og klagers krav p\u00e5 kompensasjon kreves derfor avvist. Etisk R\u00e5d bemerker: IV Klager innga klage ved brev 21. august Innklagede innga tilsvar ved brev 6. september I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til \u00e5 kommentere hverandres anf\u00f8rsler. Tegningsperioden var fom 21. juni 2000 tom 12. juli Som tegningssted var bl a oppgitt DnB Markets, Postboks 1171 Sentrum, 0107 Oslo. Slik R\u00e5det ser det dreier denne klagesak seg om hvorvidt klager har sendt inn tegningsblanketten til rette vedkommende i rett tid, mao f\u00f8r tegningsfristens utl\u00f8p den 12. juli Det er for R\u00e5det noe uklart hvortil klager har sendt den aktuelle tegningsblankett og n\u00e5r han gjorde det.\n\n\n\n4 Innklagede har i sine merknader vist til at klager har sendt tegningsblanketten til feil adressat uten at det fremg\u00e5r klart hva en slik feilsending skulle kunne lede til. R\u00e5det vil bemerke at det synes rimelig klart at klager mener \u00e5 ha sendt tegningsblanketten til DnB Lysaker hvilket er feil i den forstand at denne filialen ikke fremst\u00e5r som tegningssted p\u00e5 tegningsblanketten. P\u00e5 den annen side er det her tale om forskjellige deler av samme juridiske enhet, Den norske Bank ASA, og innklagede har jo selv vist til rutinene for DnB Lysaker med hensyn til umiddelbar videresending av tegningsblanketter. R\u00e5det bemerker ogs\u00e5 at den aktuelle filialen fremsto som klagers kontof\u00f8rer i VPS. R\u00e5det kan p\u00e5 denne bakgrunn ikke se at det i denne sak kan tillegges betydning at tegningsblanketten er sendt til feil avdeling hos innklagede. Klager har hevdet at tegningsblanketten ble sendt pr A-post den 10. juli 2000 samtidig som innklagede hevder at den f\u00f8rst ble mottatt den 21. juli 2000 mao lenge etter tegningsfristens utl\u00f8p. Det eneste som kan dokumentere mottagelsestidspunktet er en p\u00e5stempling p\u00e5 tegningsblanketten. Av den kopi innklagede har fremlagt synes det \u00e5 foreligge tre stempler hvorav ett er sv\u00e6rt utydelig. R\u00e5det har f\u00e5tt tilgang til den originale tegningsblankett. P\u00e5stempling synes \u00e5 ha skjedd p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te. F\u00f8rst er p\u00e5f\u00f8rt et gr\u00f8nt stempel som har blitt utydelig slik at dato ikke fremg\u00e5r. Deretter f\u00f8lger gr\u00f8nt stempel med tekst Oppdraget utf\u00f8rt 21. jul 2000 Den norske Bank AS Verdipapirservice Ellen Drolsum. Dette stempel synes \u00e5 v\u00e6re det samme som det utydelige. Dog er det foretatt en overstrykning av utf\u00f8rt og p\u00e5f\u00f8rt med h\u00e5ndskrift mottatt. Etter dette er stemplet for tredje gang denne gang et bl\u00e5tt stempel med f\u00f8lgende tekst: Mottatt 21 jul 2000 DnB Markets Verdipapirservice. R\u00e5det er enig med klager i at slik stempling og retting av tekst uten at det er angitt hvem som har gjort det er lite tilfredsstillende, ikke minst n\u00e5r dokumentet med stempler skal tjene som dokumentasjon for et underliggende forhold. Klager har anf\u00f8rt at innklagede burde tatt vare p\u00e5 konvolutten slik at man kunne dokumentert rett dato. Til dette vil R\u00e5det bemerke at man ikke generelt kan kreve at man skal oppbevare konvolutter n\u00e5r man rutinemessig stempler all den post som kommer inn. Videre vil R\u00e5det bemerke at konvolutten med poststempel kun dokumenterer n\u00e5r sendingen er behandlet av Posten og ikke er noen dokumentasjon for n\u00e5r sendingen har kommet frem til mottageren. Dog kan et poststempel innenfor tegningsfristen indikere at sendingen har kommet frem i det man m\u00e5 kunne pressumere at postgangen g\u00e5r normalt. Men noe mer enn en indikasjon vil dette ikke v\u00e6re. I tillegg vil R\u00e5det bemerke at det i n\u00e6rv\u00e6rende sak fremst\u00e5r som rimelig klart at klager selv m\u00e5 b\u00e6re risikoen for eventuell forsinkelse i postgangen idet det klart fremg\u00e5r av tegningsblanketten at den m\u00e5 v\u00e6re kommet frem innen tegningstidens utl\u00f8p. Klager har i sin klage anf\u00f8rt at han savnet det vanlige Sted og dato-feltet i forbindelse med underskriften. Til dette vil R\u00e5det f\u00e5 bemerke at det p\u00e5 tegningsblanketten fremg\u00e5r et eget felt for angivelse av tegningssted og dato og at blanketten m\u00e5 v\u00e6re datert i tegningsperioden. Dette felt skal fylles ut av tegneren. Klager har anf\u00f8rt at han oppfattet dette slik at det var tegningsstedet som skulle fylle ut dette. R\u00e5det kan ikke se at den angitte formulering skulle kunne lede til den forst\u00e5else at ikke tegneren selv skulle datere tegningsblanketten. For R\u00e5det fremst\u00e5r det som noe uklart hvilket faktum som skal kunne legges til grunn med hensyn til n\u00e5r tegningsblanketten ble mottatt, men R\u00e5det er i mangel av annen dokumentasjon kommet til at man m\u00e5 kunne legge til grunn den dato som fremg\u00e5r av p\u00e5stemplingen p\u00e5 tegningsblanketten, mao at tegningsblanketten f\u00f8rst kom frem den 21. juli 2000, og det forhold at klager selv ikke har datert tegningsblanketten. Etisk R\u00e5d har etter dette fattet f\u00f8lgende vedtak: Klagen tas ikke til f\u00f8lge. Oslo, den 17. januar 2001\n\n\n\n5\n\n Sandefjord, 27. april 2016: Vedtak i sak 101-2015. Klager: NN Innklaget: Svea Finans AS, Postboks 6601 Etterstad, 0607 Oslo. Saken gjelder: Om det i tide er fremmet en innsigelse klager burde f\u00e5tt vurdert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cf254ac-1c22-46dd-807e-9e61a07d9a4a"}
{"url": "http://www.bookatable.se/taqueria-centrum-oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:13Z", "text": "  - Genomsnittlig  \n    Huvudr\u00e4tt: kr100\n    Matkostnad: kr220\n    Monday - Wednesday: 11.00 - 22.00 Thursday - Saturday: 11.00 - 00.00\n\nYpperlig service, ble tatt godt i mot.  \nDet var et fortreffelig godt m\u00e5ltid med god smak og en alldeles nydelig dessert.  \nServit\u00f8ren var veldig flink til \u00e5 anbefale den rette vinen til  \nDette uts\u00f8kte m\u00e5ltid var ogs\u00e5 rimelig.  \nAlt perfekt.\n\n**Wenche Loftesnes** 29 januari 2015  \nfr\u00e5n Oslo\n\nIntense flavours, deep colours and strong drinks. Think un-Norwegian, think rebellion, but expect an authentic and glowing atmosphere. It's as if Frida Kahlo would meet Mariachi in a buzzing Mexican taco shop. It's a religion. This is Mexico.\n\nWith a menu as innovative as its concept, Taqueria presents everything from grilled sweetcorn with sour cheese and lime to slow-baked ribs, from Manchego with oregano to an indulgent chocolate and chilli cake with mango and yoghurt sorbet.\n\nHoused in the newly opened Paleet, Taqueria is centrally located in Oslo and easily reached by many forms of transport.\n\n  - middag *(5)*\n  - lunch *(3)*\n  - trendigt *(3)*\n  - prisv\u00e4rt *(2)*\n  - barnv\u00e4nlig *(1)*\n  - utomhusservering *(1)*\n    ((((\\* 16 februari 2017 av **Jo Sterten** fr\u00e5n Frosta \n    \n    Hyggelig\n    ((((\\* 16 december 2016 av **Bergen** fr\u00e5n oslo \n    \n    Hyggelig, veldig travel. Litt vel kjapp med \u00e5 rydde av bordet.\n\n    ((((\\* 7 november 2016 av **Jonas Braun** fr\u00e5n Stockholm \n    \n    Enkel restaurang med v\u00e4ldigt bra kombination av smaker.  \n    Trevlig personal och prisv\u00e4rt.\n\n    ((((\\* 22 maj 2016 av **Benedicte Martinsen** fr\u00e5n Oslo \n    \n    Veldig god mat\\!\n\n    ((((( 29 januari 2015 av **Wenche Loftesnes** fr\u00e5n Oslo \n    \n    Ypperlig service, ble tatt godt i mot.  \n    Det var et fortreffelig godt m\u00e5ltid med god smak og en alldeles nydelig dessert.  \n    Servit\u00f8ren var veldig flink til \u00e5 anbefale den rette vinen til  \n    Dette uts\u00f8kte m\u00e5ltid var ogs\u00e5 rimelig.  \n    Alt perfekt.\n\n    ((\\*\\*\\* 2 december 2014 av **Kim** fr\u00e5n Oslo \n    \n    Veldig hyggelig personale og atmosf\u00e6re. Kanskje en smule anmasende musikk med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ting autentisk. Maten var s\u00e5nn passe god. Litt tam opplevelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6d9fc4-ba00-4009-b455-68faa74cca8d"}
{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/hh-brokk-stottebelte-h23cm-str.-xxxl-130cm-1stk-839692p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:49Z", "text": "# HH brokk/st\u00f8ttebelte h23cm XXXL 1stk\n\n \n\nKompresjonsbelte til anvendelse ved brokk og brokk ved stomi\n\nBeltet har ekstra kompresjon som gir st\u00f8tte og avlaster brokk. Det er laget i neopren, er 23 cm h\u00f8yt og former seg godt til kroppen. Festeanordningen med borrel\u00e5s er leddet slik at dette er behagelig i bruk. Kan brukes p\u00e5 begge sider og t\u00f8rker raskt etter vask og bading. Kan enkelt klippes i ved behov, for eksempel i h\u00f8yden, eller til stomi. Beltest\u00f8rrelse/-lengde XXXL: 130 cm. St\u00f8rrelse velges ut ifra midjem\u00e5l. For \u00e5 finne riktig beltest\u00f8rrelse/-lengde: Finn brukerens midjem\u00e5l og legg til 5 %. G\u00e5 opp en st\u00f8rrelse dersom m\u00e5let er midt i mellom to st\u00f8rrelser. For eksempel: Midjem\u00e5l 90-91cm + 5 % gir 95 cm. Velg beltest\u00f8rrelse/-lengde L - 100cm. Det er 10 cm med borrel\u00e5s for justering/stramming. Beltet er refusjonsgodkjent ved stomi med brokk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77172092-67dd-41a1-bb90-8fff6e9d7f59"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/plastsperre-fungerer-best/61674847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:35Z", "text": "# Plastsperre fungerer best\n\nAlternative dampbremsere har liten effekt.\n\n13\\. mars 2011 kl. 14.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nFukt- og r\u00e5teskader er blant boligens verste fiender. Og noe av det dyreste \u00e5 rette opp. Sintef Byggforsk har sett n\u00e6rmere p\u00e5 alternative dampsperrer, s\u00e5kalte dampbremsere, og om disse gir bedre utt\u00f8rkingsmuligheter enn for bygninger med tradisjonell dampsperre av plast.\n\nKonklusjonen i deres ferske rapport er at de nye alternativene ikke har s\u00e6rlig effekt for tradisjonelle norske bindingsverksbygg.\n\n\\- V\u00e5re unders\u00f8kelser viser at de tradisjonelle dampsperrene av plast er et bra og solid valg, ettersom de alternative produktene ikke gir den ekstra utt\u00f8rkingen som de p\u00e5st\u00e5r, sier professor Stig Geving p\u00e5 Institutt for bygg-, anlegg og transport ved NTNU, som har v\u00e6rt med p\u00e5 arbeidet bak rapporten.\n\n### Virker ikke som p\u00e5st\u00e5tt\n\nEn tradisjonell dampsperre av plast brukes p\u00e5 innsiden av yttervegger og tak. Slik skal den hindre at fuktig inneluft g\u00e5r ut i konstruksjonene, hvor den kan gj\u00f8re skade blant annet ved at det oppst\u00e5r kondens med etterf\u00f8lgende muggvekst.\n\nDe siste \u00e5rene har det dukket opp alternativer til den tradisjonelle plastfolien, som kalles dampbremser. Disse produktene er gjerne laget av forskjellige typer plastfiber, og p\u00e5st\u00e5s \u00e5 bremse dampgjennomtrengingen fra innsiden tilstrekkelig, samtidig som den skal v\u00e6re damp\u00e5pen nok til \u00e5 gi bedre utt\u00f8rking innover enn den tradisjonelle plastfolien.\n\n\n\n  \nUnders\u00f8kelsene utf\u00f8rt av SINTEF Byggforsk, viser derimot at de ikke gir nevneverdig bedre utt\u00f8rking, slik markedsf\u00f8ringen gjerne p\u00e5st\u00e5r.\n\n\\- Det vi ser er at i et skandinavisk klima i oppvarmede bygg er det lite som vil t\u00f8rke innover. De produktene som fins p\u00e5 det norske markedet har ikke den p\u00e5st\u00e5tte nytteverdien i tradisjonelle bindingsverkshus, sier Geving.\n\n**Sjekk boligen for radongass**\n\n### Kun effekt i tette vegger\n\nDerimot p\u00e5peker Geving at denne typen dampbremsere kan ha en nytteverdi i visse sammenhenger, blant annet p\u00e5 vegger som har vindsperrer som er mer damptette enn normalt.\n\n\\- For eksempel p\u00e5 en kjelleryttervegg, som er isolert p\u00e5 innsiden og ikke kan t\u00f8rke utover, kan en slik dampbrems ha en funksjon. Ogs\u00e5 p\u00e5 bygg som ikke er oppvarmet hoveddelen av tiden, kan disse ha noe for seg, sier Geving.\n\nHan har ogs\u00e5 tro p\u00e5 s\u00e5kalte smarte dampsperrer, ettersom disse er damp\u00e5pne eller tette etter behov. Slike selges forel\u00f8pig ikke i Norge, men er p\u00e5 markedet blant annet i Tyskland og Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db96a6ea-f350-4efc-b747-f99e9d92c45c"}
{"url": "http://www.avisa-st.no/nyheter/2017/01/10/Nye-HV-sjefssersjanter-i-Tr%C3%B8ndelag-14042069.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:02Z", "text": ",%20R%C3%B8vik%20.JPG \"Omr\u00e5desjef Ketil Spj\u00f8tvold (t.h.) og ny sjefssersjant \u00c5ge R\u00f8vik fra Hemne og Snillfjord HV-omr\u00e5de. Foto: Heimevernet\")\n\n\n\n  - \u00d8yvindBrostr\u00f8m\n\nPublisert: 10 januar 2017 14:40 PM Sist oppdatert: 10 januar 2017 15:28 PM\n\nEt tyvetalls tr\u00f8nderske befal fra de lokale HV-omr\u00e5dene har konvertert til spesialister og synliggj\u00f8r med det den nye milit\u00e6re ordningen for milit\u00e6rt personell. Befalskorpset splittes opp i offiserer og i spesialister.\n\nHele poenget med den nye spesialistordningen og det nye spesialistkorpset er \u00e5 skape \u00f8kt operativ evne. Spesialistene er v\u00e5re flinkeste menn og kvinner innen selve soldatfaget.\n\nDe nye sjefssersjantene i HV-12 vil n\u00e5 utgj\u00f8re det nye lederteamet i v\u00e5re lokale HV-omr\u00e5der. Omr\u00e5desjefen skal fortsatt v\u00e6re offiser med fokus p\u00e5 planer, ledelse og kommando, mens de nye sjefssersjantene skal f\u00f8lge opp omr\u00e5dets operative evne og v\u00e6re spesialist p\u00e5 oppdragsl\u00f8sning og stridsteknikk.\n\nImplementeringen av den nye ordningen for milit\u00e6rt tilsatte startet 1. januar 2016, og vil v\u00e6re ferdig innf\u00f8rt ved utgangen av 2020.\n\nSpesialister er personell som skal ha fokus p\u00e5 dybdekunnskap, ha lang st\u00e5tid innenfor sitt fagfelt og skal drive ut\u00f8vende og praktisk lederskap\n\nDet finnes ingen kultur eller nyere historie knyttet til dagens spesialistkorps i Heimevernet. Den kulturen og identiteten er det spesialistene selv skal utforme gjennom de neste \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2145392f-c0c0-4902-ae80-60829b8c84a5"}
{"url": "http://docplayer.me/1390247-Informasjonsblad-for-eldre-i-stavanger-nr-4-2013-37-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:32Z", "text": "2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levek\u00e5r Redakt\u00f8r: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomit\u00e9: Lone Koldby Halvor Ingebrethsen Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: \u00abMortepumpen\u00bb Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks Stavanger Harald S\u00e6ther Paulsen Tlf / Bladet kommer ut 4 ganger pr. \u00e5r og sendes fritt til alle over 67 \u00e5r i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. mars 2014 Stoff m\u00e5 v\u00e6re i redaksjonen 21. januar 2014 Forsidebilde: Du gr\u00f8nne, glitrende tre goddag\\! Velkommen, du som vi ser s\u00e5 gjerne Opplag: eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: P\u00e5 redakt\u00f8rkrakken: Hvordan vil jeg bo? For mange av Mortepumpens lesere vil kanskje sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6re uaktuelt. Vi bor jo godt, vil mange si. Vi har v\u00e5r enebolig med hage, hekk, blomsterbed og frukttr\u00e6r, kan vi ha det bedre? Sp\u00f8rsm\u00e5let blir langt mer aktuelt n\u00e5r den dagen kommer at livet forandrer seg. Vi klarer ikke \u00e5 stelle og holde ved like v\u00e5rt jordiske gods. Kanskje over tid, kanskje plutselig kommer vi i en situasjon vi ikke klarer \u00e5 r\u00e5 over. Hva da? Blant andre har organisasjonen Seniorsaken (se s. 22) det som et av sine m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 alle eldre til \u00e5 tenke over at kanskje en mer lettstelt bolig kan v\u00e6re hensiktsmessig. R\u00e5det er \u00e5 tenke over det s\u00e5 tidlig som mulig. Danskene og svenskene har v\u00e6rt flinkere enn oss til \u00e5 tenke i de baner, at en dag er det noen av oss som trenger en alternativ bolig. Det viser seg at s\u00e6rlig danskene har lykkes med det vi kaller seniorboliger der det meste er inklusiv. For Stavanger er ikke disse danske tankene ukjente. Allerede i 1977 ble det fremlagt tanker og skisser p\u00e5 bomilj\u00f8 for eldre i forbindelse med diskusjonen om hva man skulle bruke tomten til det sanerte Hillev\u00e5g Aldershjem til. Stavanger skal n\u00e5 starte planlegging og igangsetting av seniorboliger 65+. Det satses p\u00e5 at boligene skal kunne kj\u00f8pes eller leies. Kommunen vil imidlertid ikke bygge boligene selv, men legge alt til rette for private utbyggere og avtalen dem i mellom kan gjelde b\u00e5de utbygging og drift. Boligene vil v\u00e6re i tr\u00e5d med morgendagens trygghetsboliger jfr. Stortingsmelding 29, \u00abMorgendagens omsorg\u00bb. Boligene vil ha egen resepsjon og mye service og teknologi inkludert i prisen. Konseptet h\u00f8res forlokkende ut og mange kan sikkert tenke seg en slik boform, men er det slik vi vil ha det og er vi villig til \u00e5 betale prisen det koster? Redaksjonen vil \u00f8nske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i \u00e5ret som er g\u00e5tt og \u00f8nske et riktig godt nytt \u00e5r\\!\n\n3 PROFILEN Med fokus p\u00e5 de eldre Et lite m\u00f8te med \u00c5rets Pensjonist 2012 Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby P\u00e5 eldredagen 1. oktober fikk Anna Valborg Bj\u00f8rklund sin store overraskelse. Eldrer\u00e5det hadde sitt \u00e5rlige arrangement i St. Petri kirke og Anna ble utnevnt til \u00e5rets pensjonist Det vanker b\u00e5de gave, blomster og diplom. En verdig p\u00e5skj\u00f8nnelse for arbeid og engasjement som har kommet de eldre til gode. Mortepumpen gratulerer med prisen, men hvem er hun egentlig? Anna Valborg Bj\u00f8rklund er v\u00e5r Profil. Anna Valborg Bj\u00f8rklund bor p\u00e5 Hinna der hun har hus og stor hage. Hun er 76 \u00e5r og har v\u00e6rt enke i tjue \u00e5r. Det var p\u00e5 Bu\u00f8y hun tr\u00e5dte sine barnesko. Faren hadde egen frakteskute og han reiste langs kysten med r\u00e5stoff og utstyr til her metikkindustrien. Anna var bare fire og et halvt \u00e5r da faren d\u00f8de i Det ble en vanskelig tid for familien, men moren bestemte seg for \u00e5 drive skuta videre med leid mannskap frem til ca P\u00e5 framhaldsskolen tok Anna butikklinjen og etter endt skolegang fikk hun jobb hos A. Iver sens kolonial i Hillev\u00e5g. Hun husker at butikken hadde s\u00e5 vidt begynt \u00e5 innf\u00f8re en form selvbet jening, men mel, sukker etc. m\u00e5tte de fremdeles veie opp i l\u00f8s vekt. En venninne av henne ville p\u00e5 folkeh\u00f8gskole og hun spurte Anna om ikke hun ogs\u00e5 kunne bli med. Slik ble det til at hun brukte et \u00e5r p\u00e5 Ryfylke Folkeh\u00f8gskole p\u00e5 Sand. Anna var 18 \u00e5r da skolen var ferdig ut p\u00e5 v\u00e5ren. Vel hjemme igjen fikk hun jobb i Roms\u00f8es konditori p\u00e5 Lag\u00e5rdsveien. Det var p\u00e5 denne tiden hun ble kjent med han som ble hennes mann og som hun giftet seg med i De fikk en datter og Anna var hjemmev\u00e6rende til 1968, men hun satt ikke med hendene i fanget. Fra 1964 og til 2001 var Anna Valborg Bj\u00f8rklund ble \u00c5rets Pensjonist\n\n\n\n4 hun med i styre og stell i Vaulen og Hinna husmorlag. Her ble hun blant annet engasjert b\u00e5de i studieringer og arbeidsstue for barn. Det var et popul\u00e6rt tiltak som hadde lange ventelister for \u00e5 bli med. Rundt 1968 hadde Hinna menighet i samarbeid med Stavanger kommune startet hjemmehjelpsordning p\u00e5 Hinna. Anna meldte seg til tjeneste og ble ansatt i halv stilling som hjemmehjelp. Hun trivdes god som hjemmehjelp og hadde faste som hun gikk til og de visste alltid n\u00e5r Anna kom. Hun var i tjenesten frem til 1988 da hun begynte p\u00e5 V\u00e5gedalen sykehjem som kj\u00f8kkenassistent. Anna Valborg Bj\u00f8rklund er en reiseglad dame. Familien har aldri hatt bil s\u00e5 det de sparte p\u00e5 bilhold, brukte de til \u00e5 reise for. Reiselysten har ikke avtatt etter at hun ble enke og det er snart ikke den flekk p\u00e5 jorden hun ikke har v\u00e6rt. Temareiser synes hun er mest interessant, mens Madeira er hennes favorittm\u00e5l. Hun er ogs\u00e5 en ivrig passasjer n\u00e5r skoleskipet Gann er p\u00e5 tokt. Anna pensjonerte seg i En hofteoperasjon \u00e5ret etter satte ikke lange stoppen for aktivitetene. Etter opptrening meldte hun seg som frivillig p\u00e5 Tante Emmas Hus for seniorer. Her er hun fast annenhver l\u00f8rdag pluss at hun er fast ringevikar. Da hun fikk PC av datteren gikk hun p\u00e5 kurs p\u00e5 Tante Emmas Hus for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bruke den. Dette er et nyttig hjelpemiddel b\u00e5de for bruk til nettbank og til \u00e5 s\u00f8ke kunnskap. Tirsdager er hun med i en turgruppe. Hver onsdag er hun frivillig p\u00e5 Hinnasenteret og dagen g\u00e5r med til eldretreffet der. Torsdagene er hun med i en bibelgruppe som gjennomg\u00e5r s\u00f8ndagens tekster. For \u00f8vrig gir den store hagen henne trim s\u00e5 det holder. Likevel sykler hun til vanngymnastikken p\u00e5 Tjensvoll. Jeg er heldig som har v\u00e6rt frisk og er glad for \u00e5 v\u00e6re til nytte for andre og familien som n\u00e5 best\u00e5r av tre barnebarn og to oldebarn, sier Anna Valborg Bj\u00f8rklund til Mortepumpen. Trolleybuss p\u00e5 avveier\\!\\!\\!\\! Noen har reagert p\u00e5 omtalen av nedleggelsen av Stavangers siste garveri, som vi presenterte i forrige nummer. (Nr. 3/13 s. 25.) Sp\u00f8rsm\u00e5let er reist p\u00e5 hvilken m\u00e5te en \u00abTrolleybuss\u00bb kunne svinge opp til h\u00f8yre fra Kongsgaten og sette ekteparet Laura og Torger Halvorsen av ved St. Petri kirke???? Bussen den gang, m\u00e5tte n\u00f8dvendigvis svinge til venstre for \u00e5 n\u00e5 sin faste utgangsposisjon ved Stavanger torg. Riktig observert. Og kl\u00f8net beskrevet av undertegnede. Den nevnte episode tilh\u00f8rte nemlig tiden f\u00f8r trolleybussens ankomst til v\u00e5r by. Forvekslingens \u00e5rsak var nok den at buss-sj\u00e5f\u00f8r Magne Hognestad var f\u00f8rer av Buss nr. 2, som gikk til V\u00e5land og som gjorde det via bensin, diesel eller noe liknende. Trolleybussens inntog med str\u00f8mkabler fra taket og opp til de str\u00f8mf\u00f8rende ledningene, med ruter til Hillev\u00e5g nr. 1 og, alts\u00e5 nr. 2 til V\u00e5land, gjorde personlige avstikkere umulig. Den omtalte omkj\u00f8ring skjedde alts\u00e5 f\u00f8r den tid, mens de to nevnte rutene inntil da ble betjent av busselskapets gr\u00e5 vogner. Mortepumpens ansvarlige for dette innslaget beklager derfor at den f\u00f8rstnevnte rutinen m\u00e5tte ha v\u00e6rt ugjennomf\u00f8rlig. Hvilken den ogs\u00e5 var. Med beklagelse Halvor Ingebrethsen (den gang ogs\u00e5 omtalt som Ingebreth Halvorsen) 4\n\n\n\n5 Stavanger, den gang da Notiser plukket fra gjengivelser i Stavanger Aftenblad i \u00e5ret 1908 Av Halvor Ingebrethsen Tidligere redakt\u00f8r i Stavanger Aftenblad, Thor Bjarne Bore holdt en gang et foredrag med tittelen: \u00abHva er en nyhet?\u00bb Han beskrev dette slik: Hvis en hund biter en prest, er det ingen nyhet. Men hvis en prest biter en hund, da er det en nyhet. Med dette ville han understreke at ikke alt det vi lesere synes er en slik nyhet, ikke umiddelbart er det. Og med en s\u00e5 enkelt opplysning ikke umiddel bart fortjener spalteplass. Undertegnede har med bakgrunn i disse kloke ord tatt for seg notiser som, den gang, ble presentert i nettopp Bores avis, men s\u00e5 langt tilbake som til \u00e5ret Hvis det viser seg at de eksemplene som her skal siteres om begivenheter i byen v\u00e5r, er skrevet for 105 \u00e5r siden, skj\u00f8nner vi godt at det var p\u00e5 tide at \u00abgamleredakt\u00f8ren\u00bb kom med en slik forklaring for \u00e5 kunne la oss forst\u00e5 hva som IKKE var/er en nyhet. Vi g\u00e5r tilbake til \u00e5ret 1908, som nevnt, og finner der en notis den 9. oktober som har f\u00e5tt overskrif ten: En skilsmisse. Notisen lyder som f\u00f8lger: For stor aldersforskjell I K\u00f8benhavn har det vakt en del opmerksomhed, at den bekjendte kunstelsker dr. phil. Brygger Jacobsen er blit skilt fra sin smukke hustru, fru Lilly J., f\u00f8dt Kohl, med hvem han nylig indgik egteskab efter sin f\u00f8rste hustrus d\u00f8d. Brygger Jacobsen har i disse dage udsendt kort til familie og venner, hvori han meddeler, at egteskabet er oph\u00e6vet p\u00e5 grund af for stor aldersforskjel. Den unge fru Jacobsen har forladt byen, og en af de n\u00e6rmeste dage tiltr\u00e6der dr. Jacobsen selv en udenlandsreise, der rimeligvis vil str\u00e6kke seg over et aars tid. Lengtede hjem I samme spalte fra 1908 er det ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 utreise, men denne gang med tittelen \u00abHjemleng sel\u00bb. Meldingen i Stavanger Aftenblad den gang lyder slik: En ung kvinde fra Lunde reiste for 23 aar siden til Amerika, men har aldrig rigtig kunnet trives derover. Nu er hun og hendes mand og deres otte b\u00f8rn komne tilbage til f\u00f8debyen for ikke at forlade den mere. Udsettelse Til slutt tar vi med en viktig melding i disse aktu elle fotballtider, hvor f\u00f8lgende meddelelse fra en av byens menigheter var rykket inn i avisen. Meldin gen l\u00f8d slik, fremdeles i \u00e5ret 1908: Det fortelles at barned\u00e5ben i distriktet blev udsatt i g\u00e5r i anledning av fodboldkampen mellom Viking og Lyn. PS: Skulle det vise seg \u00abat v\u00e6re\u00bb interesse for flere slike notiser, kan vi godt finne fram til for presenta sjon i \u00e5ret\n\n\n\n6 Julius C\u00e6sar og m\u00f8rketiden i Nord-Norge Per Asbj\u00f8rn Holst, prof. emer. UiS og hobby-historiker I et 8-binds historisk verk skrevet omkring 55 \u00e5r f\u00f8r Kristus, \u00abCommentarii de Bello Gallico\u00bb (p\u00e5 norsk \u00abGaller-krigen\u00bb), berettet Julius C\u00e6sar om en rapport han mottok fra spioner han hadde sendt til England og Irland i forberedelsene for en landgang og okkupasjon av Storbrittania. Det er i verkets bind 5, avsnitt nr. 13, vi finner f\u00f8lgende interessante ord. P\u00e5 latin, midt i et avsnitt som beskriver \u00f8ya C\u00e6sar kaller \u00abBritanniam\u00bb og havgapet som skiller den fra Irland, det vi i dag kaller Irskesj\u00f8en, st\u00e5r det f\u00f8lgende setning p\u00e5 latin: \u00abIn hoc medio cursu est insula, quae appellatur Mona: complures praeterea minores subiectae insulae existimantur, de quibus insulis nonnulli scripserum dies continuos triginta sub bruma esse noctem.\u00bb Dette mer eller mindre ord for ord oversatt, forteller oss at: \u00abI midten av denne kursen (overfarten) finnes en \u00f8y som kalles Mona (Man): mange mindre \u00f8yer lik (tilsvarende) denne skal ogs\u00e5 eksistere, om hvilke \u00f8yer noen har skrevet at (det der) i tretti sammenhengende d\u00f8gn ved midtvintersolhverv er natt. I en nyere engelsk oversettelse lyder dette 1 : \u00abIn the middle of this voyage, is an island, which is called Mona: many smaller islands besides are supposed to lie \\[there\\], of which islands some have written that at the time of the winter solstice it is night there for thirty consecutive days.\u00bb 1 McDevtte, W.A., Bohn, W.S.: The Gallic Wars by Julius Caesar, Denne opplysningen som C\u00e6sar tok med i boken sin, var egentlig en fullstendig utenforliggende men h\u00f8yst overraskende detalj, n\u00e5r vi vet at C\u00e6sar p\u00e5 den tiden var i ferd med \u00e5 planlegge invasjonen av England. Selve konseptet \u00abtretti sammenhengende d\u00f8gns natt\u00bb m\u00e5 vi kunne anta var ukjent for de aller fleste som levde s\u00f8r for polarsirkelen, for ikke \u00e5 si i Romerriket. Med andre ord, vi m\u00e5 kunne forvente at ingen fra Italia ville ha erfart et slik vinterm\u00f8rke eller hatt grunn til \u00e5 filosofere seg frem til dette. De fleste s\u00f8r-europeere ville nekte \u00e5 tro at det tilstrekkelig langt mot nord midtvinters i flere d\u00f8gn p\u00e5 rad faktisk er en vedvarende natt. Opplysningen m\u00e5 derfor ha kommet fra noen som enten har bes\u00f8kt Nord-Norge eller har hatt vennligsinnet kontakt med folk derfra. Videre m\u00e5 vi kanskje anta at C\u00e6sar tok med denne opplysningen for \u00e5 sikre at den ikke gikk tapt. Det, i seg selv, antyder at han p\u00e5 forh\u00e5nd neppe kjente til begrepet m\u00f8rketid. N\u00e5 var C\u00e6sar en meget intelligent og vel-studert mann. Vi m\u00e5 derfor kunne forvente at han ville \u00abgjenkjent\u00bb en detaljopplysning som denne, hadde han kjent til dette fenomenet eller tidligere sett det beskrevet hos en av de store greske eller romerske historieog geografi-skribentene. Kildereferansen som inng\u00e5r i teksten, i form av ordene \u00abom hvilke \u00f8yer noen har skrevet\u00bb er det derfor grunn til \u00e5 tro viser til de irske eller engelske kontaktene som C\u00e6sars spioner hadde oppn\u00e5dd. Med andre ord, vi st\u00e5r dermed overfor sp\u00f8rsm\u00e5let om C\u00e6sars bok var den f\u00f8rste i verdenslitteraturen hvor konseptet \u00abm\u00f8rketid\u00bb ble omtalt. M\u00f8rketid defineres som de d\u00f8gn hvor solen ikke n\u00e5r opp til hav-horisonten, dvs. n\u00e5r solens \u00f8verste rand ikke er synlig. En del kilder opererer med solens sentrum som tidspunkt for \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r m\u00f8rketiden er begynt eller ei. Det betyr imidlertid at en del av solen vil v\u00e6re synlig i begynnelsen og slutten av m\u00f8rketiden, noe som vanligvis forvirrer. I praksis regner folk at er det m\u00f8rketid n\u00e5r det er m\u00f8rkt hver dag. Og m\u00f8rkt er det n\u00e5r solen har g\u00e5tt ned, selv om vi kan ha brukbart ganglys i 6\n\n\n\n7 tusm\u00f8rket, dvs. inntil solen er 18 grader eller mer under horisonten. S\u00e5. hvor ligger denne \u00f8yen? Samtlige \u00f8yer rundt England og Irland, i Nord-Atlanteren og rundt Island ligger nemlig for langt syd. Jan Mayen, p\u00e5 breddegrad med Hammerfest, m\u00e5 vi regne var ukjent (uoppdaget) p\u00e5 C\u00e6sars tid. Det eneste og dermed sannsynligste \u00f8y-samfunn hvor vi finner tretti d\u00f8gn med m\u00f8rketid er helt ytterst i Lofoten, p\u00e5 Moskenes\u00f8ya. Dette er det senere s\u00e5 velkjente stedet for den i gamle dager s\u00e5 fryktede Moske nes str\u00f8mmen, opprinnelsen til begrepet Malstr\u00f8m. I Reine i Lofoten, like s\u00f8r for den 68. breddegrad, er det faktisk m\u00f8rketid fra den 7. desember til 6. januar, det vil si, i tretti d\u00f8gn. \u00d8yene ute i havet s\u00f8r for Lofoten (V\u00e6r\u00f8y, R\u00f8st og Skomv\u00e6r) har litt kortere m\u00f8rketid. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor: Hvordan kunne folk p\u00e5 Man eller i Irland vite om \u00f8yer med m\u00f8rketid s\u00e5 langt mot nord, allerede 55 \u00e5r f\u00f8r Kristus? Vi kan bare undre oss over hvordan slike opplysninger ble formidlet s\u00e5 tidlig, s\u00e5 langt av g\u00e5rde fra Lofoten og med slik en presisjon i detaljene. Som kjent var Norge f\u00f8r Kristi tid et noks\u00e5 tynt befolket land, hvor folk levde stort sett i \u00abstorfamilier\u00bb (stammer) som drev fiske og jakt og kanskje litt enkelt jordbruk. De levde i det som blir betegnet som tidlig jernalder. Eksempelvis ble jernalderlandsbyen Landa p\u00e5 Forsand i Rogaland f\u00f8rst grunnlagt flere hundre \u00e5r senere. P\u00e5 Kristi tid bodde folk ogs\u00e5 relativt atskilt og avgrenset fra hverandre. Kanskje det ikke var s\u00e6rlig frede lige naboforhold her og der. Kanskje de ikke f\u00f8lte noen utstrakt samh\u00f8righet med andre (bare tenkt p\u00e5 den velkjente norske nessekonge-mentaliteten). Skipsbyggingsteknologien, som f\u00f8rte til de raske og sj\u00f8dyktige vikingskipene, ble utviklet f\u00f8rst seks-sju hundre \u00e5r senere. P\u00e5 Kristi tid rodde eller padlet norske jegere og fiskere omkring i store baljer laget av flettede vidjer og trukket med dyreskinn. De kom neppe langt av g\u00e5rde i disse. Vi kan med en viss sikkert anta at de bare sjeldent v\u00e5get \u00e5 krysse Vestlandets eller Lofotens brede fjordgap, for ikke \u00e5 si sette over store, \u00e5pne havstrekninger. Kontakten med land s\u00f8r for Nordsj\u00f8en, dvs. Tysk land, England og Nord-Frankrike m\u00e5 vi dermed kunne anta var uhyre sjelden og sikkert begrenset til sv\u00e6rt sjeldne, rent tilfeldige m\u00f8ter. Men vi m\u00e5 likevel regne med det har v\u00e6rt en del slike tilfel dige treff mellom lokale folkegrupper p\u00e5 Vestlan det eller i Nord-Norge med utlendinger fra land lenger s\u00f8r i Europa. Det kan ha v\u00e6rt havg\u00e5ende skip som var kommet i havsn\u00f8d, stormdrevet mot nord, og n\u00e5dd land utenfor det de kjente som ver den. I april 1431 forliste s\u00e5ledes et italiensk han delsskip i Norskehavet og en livb\u00e5t drev i land p\u00e5 en \u00f8y utenfor R\u00f8st. Elleve overlevende rakk hjem til Venezia og berettet om landet der nord. Men det var femten hundre \u00e5r seinere enn C\u00e6sars tid. Utlendinger, som disse italienerne, snakket et spr\u00e5k som v\u00e5re forfedre ikke forstod. P\u00e5 R\u00f8st var det bare den katolske presten som kunne litt latin og greide \u00e5 tolke hva de sa. Men hvordan kunne nordmenn femten hundre \u00e5r tidligere fortelle utlendinger om noe s\u00e5 spesielt som m\u00f8rketiden, et forhold som bare gjelder land langt mot nord? Hvordan fikk de utlendingene til \u00e5 huske dette naturfenomenet som ingen av dem hadde h\u00f8rt om eller selv sett og som ikke forekom der hvor de var fra? Og hvordan kunne utlendingene f\u00e5 med seg slike unike og eksakte data som det som er gjengitt i C\u00e6sars setning: \u00ab(...) hvor (det) i tretti sammenhengende d\u00f8gn ved midtvintersolhverv er natt?\u00bb Dette er interessante sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg h\u00e5per noen kan svare. 7\n\n\n\n8 Med Hinnasenteret til Praha og Dresden 27. august 7. september Tekst: Eva Skavhaug. Foto: Ole K\u00e5re Kvernsmyr Tirsdag 27. august. Hinna Kolding. Forventningsfulle deltakere var m\u00f8tt fram. Klokka 11 var bussen klar til avgang med Johan Apeland ved rattet og reiseleder Anne Lise Kvernsmyr. Bare avbrutt av kaffepause p\u00e5 Kvinesheia, kom vi til Kristiansand hvor Color Lines Super Speed skulle ta oss med til Hirtshals. Fra Hirtshals kj\u00f8rte vi direkte til Kolding. Under veis fikk vi en flott solnedgang f\u00f8r m\u00f8rket senket seg over landskapet. Vi kom til Guden\u00e5, Danmarks lengste elv. Det er funnet boplasser tilbake til oldtiden her, noe som viser at elven har v\u00e6rt viktig ferdsels\u00e5re i stedet for transport p\u00e5 d\u00e5rlige veier eller ingen veier i villnis. 8\n\n\n\n9 Van Der Walk Spreewald Parkhotel i Lubben. Onsdag 28. august. Kolding Lubben Ved Flensburg var det bebyggelse p\u00e5 1100tallet. En liten del av befolkningen snakker dansk. Van Der Valk Spreewald Park Hotel, ligger i landlige omgivelser med store jord bruksomr\u00e5der rundt og skog i n\u00e6rheten. Her er det yrende dyreliv. Ingen bebyggelse n\u00e6r hotellet, som har en stor park og en liten dam med fontene. Torsdag 29. august. Lubben Praha Neste stopp var Theresienstadt. Her m\u00f8tte vi Aleksander, som skulle v\u00e6re v\u00e5r guide i tre dager. Theresienstadt, by i Tsjekkia, grunnlagt som festningsby, bygget av Josef 2. mellom 1780 og Byen er oppkalt etter hans mor Maria Theresia. Festningen ble aldri brukt i krigshandlinger. Den ble brukt som konsentra sjonsleir for j\u00f8der og motstandsfolk under 2. ver denskrig. Her var det ingen gasskamre. Det var egentlig en samlings- og transportleir for depor tasjon, de fleste ble sendt til utryddelsesleirene i Auschwitz i Polen j\u00f8der passerte leiren. Tyskerne viste fram leiren som en \u00abm\u00f8nsterbe drift\u00bb. Representanter for Svensk R\u00f8de Kors fikk se et stort bad som de syns s\u00e5 bra ut. Det de ikke visste var at dette badet fikk ikke fangene bruke. Tyskerne s\u00f8rget ogs\u00e5 for at representantene ikke kom i kontakt med fangene. Det ble servert mat tre ganger daglig, 1 br\u00f8dskive og suppe. Mange d\u00f8de av sult. Tyfus tok ogs\u00e5 mange liv d\u00f8de i leiren. Ved slutten av krigen var det overlevende igjen i leiren tyskere satt som fanger i leiren etter krigen. Vi forlater Theresienstadt og fortsetter ferden videre mot Praha. Guiden Aleksander ble med Kirkeg\u00e5rd i Theresienstadt. oss. Vi kj\u00f8rte ogs\u00e5 gjennom vindistrikt. Den kjemiske sammensetningen av jorda gj\u00f8r at vinen har h\u00f8y kvalitet. Fredag 30. august Denne dagen skal vi p\u00e5 bysightseeing med v\u00e5r guide. Praha er Tsjekkias hovedstad med innbyggere i Byen ligger vakkert til p\u00e5 begge sider av Moldau. Eldre bebyggelse er godt bevart. Prahaborgen er et arkitektonisk og kulturelt minnesmerke. Det var i dette omr\u00e5de Praha ble grunnlagt p\u00e5 800-tallet. Borgen har v\u00e6rt residens for konger, keisere og presidenter i over 1000 \u00e5r. Borgen er synlig fra store deler av byen. Lorettopalasset oppkalt etter byen Loretto i Ita lia, bygget p\u00e5 1600-tallet p\u00e5 Hradcanyh\u00f8yden. Hovedinngangen har flott klokket\u00e5rn. Ellers best\u00e5r palasset av kirke, flere kapeller, fontener, sakristi og eget skattkammer. St. Vituskatedralen er innenfor borgmuren. Tid ligere brukt til kroning av Tsjekkiske konger og dronninger. Katedralen ble p\u00e5begynt 1344, men ble ikke ferdig f\u00f8r Nasjonalmuseet fra 1818 har en imponerende samling av bergarter og mineraler, egne avde linger for zoologi, historie og antropologi. I foajeen er det verker av tsjekkiske kunstnere. Det astronomiske uret p\u00e5 r\u00e5dhust\u00e5rnet ble laget i 1410 og forbedret i Hver hele time sam les mange mennesker foran uret. To sm\u00e5 d\u00f8rer \u00e5pner seg og symbolske figurer av apostlene passerer. Utenfor st\u00e5r d\u00f8den med sitt timeglass, 9\n\n\n\n10 tyrkeren i turban og j\u00f8den med sin pengesekk. Til slutt galer en hane og markerer at klokken kan sl\u00e5 timen. I l\u00f8pet av noen sekunder er det hele over. Vi vandret en bratt gate fra borgen til Karls broen. Bebyggelsen er i barokk stil. I 1770 fikk Praha nummer p\u00e5 husene. Karlsbroen ble p\u00e5begynt i 1357, den ble ferdig p\u00e5 begynnelsen av 1400-tallet. Det sies at Karl 4. ga ordre om \u00e5 blande ferske egg i m\u00f8rtelen for at broen skulle bli sterkere Kanskje det er derfor den er s\u00e5 godt bevart? Det er et yrende liv p\u00e5 Karlsbroen, det travleste stedet i Praha p\u00e5 dagtid. Her under holder gatemusikkanter. Karikaturtegnere og malere er i virksomhet. Suvenirselgere har ogs\u00e5 funnet sin plass. L\u00f8rdag 31. august. Karlstein Vi bes\u00f8kte Karlstein, borgen som ligger 4 mil fra Praha. Karlstein, som er den mest bes\u00f8kte borgen i Tsjekkia, ligger p\u00e5 toppen av en klippe. Turen dit opp g\u00e5r til fots 2 km, eller med hest og vogn. Under Karl 4. var borgen representa sjonssete for den europeiske politiske elite, en dags ridetur fra Praha. Kvelden tilbrakte vi p\u00e5 operaforestillingen Don Juan i Praha. S\u00f8ndag 1. september. Karlovy Vary Kveldstur med b\u00e5t p\u00e5 Moldau. Praha var et vakkert syn ogs\u00e5 sett fra b\u00e5t i m\u00f8rke. Vi slappet av med god mat og musikk. Mandag 2. september Denne dagen hadde vi til egen disposisjon. Om kvelden var vi p\u00e5 folkloreaften. Tirsdag 3. september. Praha Dresden Vi forlater Praha og kj\u00f8rer litt utenom motor vei. Terrenget er litt kupert. Det er store arealer med epler. Vi kj\u00f8rer gjennom alleer med plom mer. I det fjerne ser vi fjell. I Dresden st\u00e5r en b\u00e5t klar til \u00e5 ta oss med ut p\u00e5 Elben, elva som har sitt utspring i fjellene i B\u00f8hmen i Tsjekkia ca 1400 moh. Viktige till\u00f8p er blant annet Moldau. Ved 18-tiden ankom vi Hotel Maritim i Dres den. Flott hotell, som tidligere har v\u00e6rt pakk hus. Karlovy Vary. Dette er en liten vakker by i en trang dal med flotte bygninger fra flere tidsepoker. Byen lig ger ca 11 mil vest for Praha, og er kjent for sine helsebringende kilder. Tilbake i Praha tilbrakte vi kvelden i b\u00e5t p\u00e5 Moldau. Vi fikk servert en stor kveldsbuffet. 10 Dresden med innbyggere var tidligere slavisk landsby. Bygningene er fra epokene renessanse, barokk og klassisisme. Over 60 % av byen er gr\u00f8ntareal. P\u00e5 slutten av 2. verdens krig ble en stor del av Dresden lagt i grus under bombing. Da byen manglet antiskyts og mili t\u00e6ret manglet bensin, var det ingen motstand da bombeflyene kom. Dresden ble regnet som et fredlig og ikke s\u00e5 viktig sted. Gjenoppbyg gingen startet i Med buss gjennom byen og dansk guide fikk vi en grundig informasjon om bygninger og omr\u00e5 der. Etterp\u00e5 var vi p\u00e5 byvandring.\n\n\n\n11 Torsdag 5. september. Dresden Schwerin Vi kj\u00f8rer i retning Meissen, byen som er kjent over hele verden for sin porselen. Det var f\u00f8rst i det 17. \u00e5rhundre at forskere klarte \u00e5 avsl\u00f8re hemmeligheten bak produksjonen av porselen. Deretter kommer vi til Lutherstadt Wittenberg. Der er Luthers 95 teser st\u00f8pt inn i kirked\u00f8ren etter at d\u00f8ren av tre brant. L\u00f8rdag 7. september Etter en deilig frokost ankommer vi Oslo. S\u00e5 g\u00e5r ferden vestover. Vi har inntatt lunsjm\u00e5ltider og kaffepauser ute i det fri under hele turen. Siste kaffepause m\u00e5tte vi ty til bussen, regnet h\u00f8lja ned. Vi ankom Hinna i kveldingen. En trivelig og interessant reise var over. Innlegget er forkortet (red.) Fredag 6. september Foran oss hadde vi ca 15 mil f\u00f8r vi kom til Kiel. Der gikk vi om bord i ColorLines skip. Mid dagen nyter vi i skipets restaurant. Det er litt av hvert \u00e5 ta seg til f\u00f8r det blir tid for \u00e5 f\u00e5 litt s\u00f8vn. Livet, \u00e5rstidene og evigheten Diktsamling av Steinar Aanestad Steinar Aanestad d\u00f8de dessverre f\u00f8r diktsamlingen ble publisert. I diktene skildrer Aanestad livet og Guds kj\u00e6rlighet slik han s\u00e5 det. Boken koster kr , og kan bestilles ved \u00e5 sende e-post til eller ved \u00e5 kontakte Anne Lise Breivik p\u00e5 tlf Von Til ei vonlaus vinterverd kjem vakre tonar, om varme, v\u00e5r og von for millionar. P\u00e5 englevengjer borne til v\u00e5r jord, kjem varme, tr\u00f8yst og von fr\u00e5 Herrens Ord: \u00abFor eit barn er oss f\u00f8dt, ein son er oss gitt, og herreveldet kviler p\u00e5 hans herder, og han heiter under, r\u00e5dgjevar, veldig Gud, \u00e6velig Feder, fredsfyrste.\u00bb 11\n\n\n\n12 N\u00e5r det beste i oss f\u00e5r blomstre Av Reidun Nydal Er det mange tro, som husker den amerikan ske fredsarbeideren Peace Pilgrim som satte ut p\u00e5 en uvanlig og lang pilegrimsferd for fred i verden. Hun d\u00f8de i 1981, godt over 70 \u00e5r. Da hadde hun g\u00e5tt til fots p\u00e5 kryss og tvers over det amerikanske kontinent i 28 \u00e5r. Det heter om henne at hun var en levende inspirasjon for de menneskene hun kom i kontakt med, og mange fikk livet forandret etter m\u00f8tet med henne. Bud skapet var fred p\u00e5 alle plan, verdensfred, fred mellom grupper, fred mellom individer og ikke minst indre fred. Hun hadde p\u00e5 seg en enkel tunika. P\u00e5 brystet sto det, Peace Pilgrim. P\u00e5 ryggen sto det, miles, ca km. til fots for fred. I Trinn mot indre fred, et lite hefte som er utgitt om henne, sier hun blant annet: \u00abJeg eier kun det jeg har p\u00e5 meg, og det jeg har i lommene. Jeg er ikke tilknyttet noen organisasjon. Jeg g\u00e5r inntil jeg f\u00e5r husly, og faster inntil jeg f\u00e5r mat, og forblir en vandrer inntil menneskeheten har l\u00e6rt \u00e5 leve i fred. Og jeg kan med sannhet si at uten \u00e5 sp\u00f8rre om noen ting, har folk gitt meg alt jeg har hatt bruk for p\u00e5 min ferd, noe som viser hvor gode menneskene egentlig er. Jeg har alltid med meg mitt fredsbudskap: overkom 12 ondskap med godhet, l\u00f8gn med sannhet, hat med kj\u00e6rlighet. Det er ikke noe nytt i dette bud skapet utenom det \u00e5 praktisere det.\u00bb I det lille hefte legger fredsvandreren vekt p\u00e5 at vi alle kan arbeide for fred, der vi er og i v\u00e5rt eget sinn. Jo mer fred vi har i v\u00e5rt eget liv, jo mer kan vi reflektere det til v\u00e5re omgivelser. Langs hele veiene stanset det mennesker for \u00e5 snakke med henne. Hun hadde en uvanlig evne til \u00e5 f\u00e5 kontakt med folk. For \u00e5 ta med noen linjer fra et par av alle brevene hun mottok, st\u00e5 det i det f\u00f8rste: \u00abJeg er en husmor, og siden jeg snakket med deg, har jeg innsett at jeg burde gj\u00f8re noe for fred, s\u00e6rlig fordi jeg oppdrar fire s\u00f8nner. N\u00e5 skriver jeg ett brev hver dag til noen i regjeringen eller i FN som har gjort noe for fred, og roser dem for \u00e5 gi dem moralsk st\u00f8tte.\u00bb I et annet brev heter det: \u00abVerdensfred virker litt mye for meg, men siden jeg snakket med deg, har jeg meldt meg inn i en fredsorganisa sjon som arbeider med \u00e5 skape fred mellom grupper. Det lille heftet Trinn mot indre fred gir en kort oversikt over hva denne kvinnen har greid \u00e5 praktisere sannsynligvis til glede for et utall mennesker p\u00e5 hennes vei\n\n\n\n13 N\u00e6rhet og geografi Av Anne-Grethe Thesen Godal Vi har behov for n\u00e6rhet og mening enten vi er unge, middelaldrende eller gamle. Selv om vi bor i \u00abverdens rikeste land\u00bb og de fleste av oss har det materielt godt, forteller for eksempel ung domsunders\u00f8kelser at Norge ligger omtrent midt p\u00e5 treet i Europa n\u00e5r det gjelder \u00e5 glede seg over livet. Penger er med andre ord ikke alt. De unge har et inderlig \u00f8nske om \u00e5 bli sett og bety mer for andre. Det kan hende at noen av de samme resul tatene ville kommet fram dersom OECD hadde gjort unders\u00f8kelser blant oss eldre. Meldingen til Stortinget i april i \u00e5r \u00abMorgen dagens omsorg\u00bb har \u00e5tte prinsipper om god omsorgstjeneste. Ett av prinsippene handler om helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak, og \u00abnye vegar til framtidas velferd\u00bb blir skissert. Meldingen signaliserer tillit til at kommunene er i stand til \u00e5 tenke nytt. For at s\u00e5 skal skje, forut settes det at kommunen er \u00e5pen for nye ideer, at lederne p\u00e5 ulike niv\u00e5 st\u00f8tter opp under innova sjonsprosesser, at det er vilje til \u00e5 ta risiko og at det er h\u00f8y grad av tillit mellom kolleger. Da leder for kommunalstyret for oppvekst i kom munen v\u00e5r John Peter Hernes uttalte i Stavanger Aftenblad at bydelssentre er fremtiden, ble jeg glad. Han kommenterte speiderleder Ivar Anton N\u00f8ttestads forslag om \u00e5 bygge st\u00f8rre bygg som ikke bare skal fungere som skoler, men ogs\u00e5 innholde aktiviteter der alle i en bydel, ung som gammel kan bidra som gode samfunnsbyggere. Initiativet kommer nok en gang fra en frivillig organisasjon. Sammen ser ofte frivillige organi sasjoner hva som r\u00f8rer seg blant folk flest og er i stand til \u00e5 tenke nytt i takt med tiden. N\u00f8ttestad st\u00f8ttet av Hernes ser for seg n\u00e6rhet mellom men neskene i bydelene og muligheter for blant annet \u00e5 komme behovet for \u00abnye vegar til framtidas velferd\u00bb i m\u00f8te. Noen vil da sp\u00f8rre om ikke ideer om bydels sentre for lengst er forlatt i kommunen. For eksempel er velferdstjenestene som var godt utbygget i syv bydeler, med n\u00e6rhet til der vi bor og der barnet vokser opp, blitt sentralisert. Argu mentene for sentraliseringen g\u00e5r det an \u00e5 finne igjen i argumentene for kommunesammensl\u00e5ing. F\u00f8rsteamanuensis Benn Folkvord ved Handels h\u00f8gskolen, UiS gj\u00f8r i sin artikkel i Stavanger Aftenblad greit rede for hvor lett det er \u00e5 se fordeler med et standpunkt som for eksem pel kommunesammensl\u00e5ing. Ulempene kan ofte v\u00e6re mer utydelige selv om det med st\u00f8rre enhe ter har vist seg at kommunikasjonen ofte blir langt vanskeligere, byr\u00e5kratiet blir tungrodd ved tap av ansvarsf\u00f8lelse/tilh\u00f8righet og manglende insentiv for \u00e5 jobbe mer m\u00e5lrettet. Og for egen regning vil jeg tilf\u00f8ye at sentraliseringen har f\u00f8rt til manglende grasrotkontakt og muligheter for \u00e5 utvikle en n\u00f8dvendig dialog med menneskene i bydelene, diakoniarbeidet, frivillige organisa sjoner og det lokale n\u00e6ringslivet med ofte vel definert \u00f8nske om \u00e5 ta samfunnsansvar. Mitt h\u00e5p er at leder for kommunalstyret for opp vekst John Peter Hernes tar kontakt med sin parti felle K\u00e5re Reiten i levek\u00e5rstyret slik at kommu nen kan fremst\u00e5 som en innovat\u00f8r i dialog med alle oss som \u00f8nsker n\u00e6rhet og mening i bydelen vi bor i. Vi trenger fremtidsrettede bydelssentre. Og slik kan kanskje ogs\u00e5 kommunen im\u00f8te komme ett av prinsippene i stortingsmeldingen \u00abMorgendagens omsorg\u00bb som handler om helse fremmende aktivitet og forebyggende tiltak. 13\n\n\n\n14 En gammel bekk fra Misjonsmarka til Lille Stokkavann Av Reidar Frafjord P\u00e5 et kart over \u00abEgen\u00e6s\u00bb fra 1868 er et bekkel\u00f8p tydelig markert. Bekken har sitt utgangspunkt fra den sydlige delen av Misjonsskolens mark p\u00e5 l\u00f8kke C3, like nedenfor krysset mellom n\u00e5v\u00e6rende Solbakkeveien og Stokkaveien. P\u00e5 kartet kan man f\u00f8lge hele bekkel\u00f8pet like til Lille Stokkavann. En mulig forklaring p\u00e5 bekkens utspring nedenfor traseen som den gangen hette \u00abStokkevei\u00bb, kan v\u00e6re at deler av det overliggende plat\u00e5et p\u00e5 nabol\u00f8kken i s\u00f8r, C2, som bl.a. omfattet dagens Solbakkeveien mot Eiganes kirkeg\u00e5rd, har v\u00e6rt et myrlendt sumpomr\u00e5de. Jens Zetlitz skriver i sitt landskapsdikt, \u00abEgen\u00e6s\u00bb fra 1792 ganske betegnende: \u00abEn fuul og raaden Sump, en stenig Ur, og hist og her en lyngbegroet Bakke\u00bb Det er fortsatt mye fuktighet i jordbunnen i Solbakkeveien. Bl.a. forteller Rune Skadberg som bor i nr. 7, at han har m\u00e5ttet installere pumpeanlegg for \u00e5 hindre at vann trenger inn i kjelleren. I den f\u00f8lgende utredningen av bekkel\u00f8pet var Iren Pallesen i Stavanger Kommune til stor hjelp. Hun digitaliserte bekken p\u00e5 luftfoto over dagens omr\u00e5de med 1868-kartet som grunnlag. Deretter ble linjen justert etter et 1911-kart der hun med sikkerhet kunne se at bekken var \u00e5pen. N\u00e5r det gjelder bekkens utl\u00f8p i Lille Stokkavann, skal vi merke oss at vannet den gangen hadde et omfang som ville strekt seg betydelig inn p\u00e5 dagens mark, faktisk helt bort til n\u00e5v\u00e6rende kolonihage. Grunnen til dette var at vannet var blitt oppdemmet i den motsatte, vestre enden ca pga. m\u00f8lledrift i bekken mellom Lille- og Store Stokkavann. P\u00e5 det neste bildet er bekkel\u00f8pet tegnet inn p\u00e5 dagens bebyggelse. Utgangspunktet er skr\u00e5ningen ved n\u00e5v\u00e6rende Stokkaveien nr. 57, nedenfor de fire 3-etasjes boligene murmester Aksel Nj\u00e5 satte opp i Solbakkeveien i L\u00f8pet har s\u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 vestsiden av blokken til Seehusens gate nr. 38, gjennom hele l\u00f8kke C3 fra s\u00f8r til nord. Bekkel\u00f8pet gikk s\u00e5 mot dagens parkeringsplass ved Kampen kirke f\u00f8r det svingte s\u00f8r-vestover. Allerede p\u00e5 et kart fra 1917 kan det se ut som at deler av bekken var blitt lagt i r\u00f8r. \u00abEgen\u00e6s-kartet\u00bb fra 1868 som viser bekkens l\u00f8p fra Misjonsmarka til Lille Stokkavan. Det videre l\u00f8pet gikk innover et omr\u00e5de som karakteristisk nok fikk betegnelsen \u00abB\u00e6kkelund\u00bb. I en strekning p\u00e5 nordsiden av det gamle v\u00e5ningshuset som ligger der veien deler seg i Nedre og \u00d8vre Stokkavei, rislet bekken i et smalt dals\u00f8kk i to fall gjennom utmarken fram til 14\n\n\n\n15 en liten dam. Avd\u00f8de bokk handler Carl Bang fortalte at det p\u00e5 B\u00e6kkelund var et skogholt hvor ungene lekte cowboy og indianer. Her var det ogs\u00e5 en dam med ender. \u00d8ivind Rasmussen (f. 1924) som vokste opp i omr\u00e5det, for talte at han en vinter f\u00f8r krigen hadde sett unger p\u00e5 isen i denne elipseformede dammen som han anslo hadde et tverrm\u00e5l p\u00e5 ca. 10 m. (Ved dagens Thomas Snekkers gate nr. 10) Bekken dreide s\u00e5 mer syd over f\u00f8r den gikk under en steinbro i Nedre Stokkavei og fortsatte gjennom dagens leke plassomr\u00e5de ved Hageveien i Stokkadalen. P\u00e5 ny krysset den under Nedre Stokkavei og l\u00f8p inn i kolonihagen, like borten for hovedporten ved siden av Byhaugbakken. I kolonihagen g\u00e5r i dag en hovedtrase fra porten og ned til et pumpehus, og dette var det laveste omr\u00e5det i senkningen som karakteristisk nok hette \u00abB\u00e6kkedal\u00bb fra gammelt av. Bekkel\u00f8pet gikk deretter inn i et myr- og villnissomr\u00e5de f\u00f8r bek ken rant ut i Lille Stokkavann. Her finner vi i dag det eneste stedet hvor bekken fortsatt i en kort strekning g\u00e5r \u00e5pen. Hele bekkel\u00f8pet fra Misjonsmarka til Lille Stokkavann inntegnet p\u00e5 dagens kart. Til sist tar jeg med et utsnitt fra et kart fra 1917 som tyde lig viser hvor langt inn Lille Stokkavann med myromr\u00e5det p\u00e5 den tiden strakte seg mot den n\u00e5v\u00e6rende kolonihagen. Bek kel\u00f8pet gjennom Stokkadalen og videre gjennom koloni hagen til utl\u00f8pet er markert av Iren Pallesen. Kilder: Iren Pallesen Div. informanter nevnt i teksten Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig heter f\u00e5r annonsere gratis i Mortepumpen. 15\n\n\n\n16 Skuespiller Erik Svendsen var kjent i Stavanger for sitt engasjement for eldre. Han gledet Mortepumpens lesere med artikler omkring v\u00e5re juletradisjoner. Erik Svendsen var i mange \u00e5r ansatt p\u00e5 Rogaland teater. F\u00f8r det virket han i Bergen og var den f\u00f8rste i Norge som startet med kirkespill. Han utgav ogs\u00e5 sangboken \u00abKan du minnes\u00bb, viser og sanger for eldre. F\u00f8lgende artikkel sto i Mortepumpen nr Den gjengis n\u00e5 til glede for nye lesere. Nu har vi pyntet v\u00e5rt juletre Av Erik Svendsen \u00abNu har vi pyntet v\u00e5rt juletre\u00bb synger vi i en gammel dansk julesang. Vi er ikke s\u00e5 flinke til \u00e5 synge v\u00e5re julesanger i ring rundt juletreet lenger. For bare noen f\u00e5 \u00e5r tilbake kunne jeg ikke tenke meg en julaften uten juletre. \u00c6rlig talt kan jeg ikke helt forsone meg med det n\u00e5 heller. Det til tross for at jeg i de siste \u00e5r ikke har hatt dette funklende stille smil p\u00e5 \u00e5rets deiligste aften. For f\u00f8rste gang i mitt liv var jeg i fjor alene og oppdaget savnet av juletreet for alvor. I en slik stund er det at tankene g\u00e5r tilbake og du ser for deg barndommens vidunderlige juletre og \u00abh\u00f8yt i toppen den blanke stjerne..\u00bb En god varme seg innover meg. Noen linjer fra en julepreken av Kaj Munk rullet frem p\u00e5 netthinnen: \u00abJeg vil g\u00e5 ut i kveld en gang og se opp til blomstene som lyser p\u00e5 de himmelske enger, og du skal g\u00e5 med meg. Hvis du ikke kan, s\u00e5 slukk lyset og rull gardinet opp eller samle ditt sinn om \u00abgrenen fra livets tre\u00bb og la lysene v\u00e6re himmelens stjerner for deg. For det betyr juletreet egentlig at stjernene stiger ned fra himmelen og kommer inn i stuen din for riktig \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r hos deg. Da jeg var liten gutt, hendte det somme tider n\u00e5r jeg var aleine i stuen en stund julekvelden at jeg synes jeg kunne h\u00f8re englene tiske inne mellom grenene p\u00e5 juletreet. Mon det ikke kunne hende i kveld ogs\u00e5 n\u00e5r vi lytter av hele v\u00e5rt hjerte at vi i julekveldens hellige stillhet kunne h\u00f8re stemmer vi trodde var forstummet eller s\u00e5 alt for fjerne? Med ett var vi flere sammen i minnets glans. Grundtvig har rett: \u00abJuleaften du er skj\u00f8nn.\u00bb Juletreet kan vekke s\u00e5 mange tanker. Blant annet denne: Hvor gammel er egentlig skikken med \u00e5 bringe et tre inn i stuen ved juletider? Vi skal se litt p\u00e5 det. Jeg sier litt for da jeg gikk til mine arkiver fant jeg et meget rikt materiale. Det m\u00e5 derfor bare bli sm\u00e5 glimt av hva historien kan berette. F\u00f8rst: Hvilket tre? Gran eller furu? Her i Norge vet vi at det er disse to tresortene som er de ener\u00e5dende. Ikke alle er klar over at det er naturforholdene som ofte avgj\u00f8r hvilket tre man velger. Einer og kristtorn gj\u00f8r ogs\u00e5 nytten. Der ingen av disse tresortene er \u00e5 finne gj\u00f8r man \u00e6re p\u00e5 rogneb\u00e6rtreet. Kan det v\u00e6re noe tragisk ved juletreet? Ja, det m\u00e5 en gang kasseres. Styggere syn enn sprikende, avdankede juletr\u00e6r omkring i alle haver fra januar til St. Hans finnes neppe. Da er man mer praktisk i Frankriket. Der kj\u00f8per de juletr\u00e6r p\u00e5 rot hos en gartner og s\u00e5 planter de tr\u00e6rne ut i skogen igjen n\u00e5r julen er over. Levende lys har fulgt juletreet fra f\u00f8rste stund mens pynt som lenker, kurver, pepperkaker i alle slags fasonger, poser med rosiner og n\u00f8tter kom til langt seinere. Fabrikkfremstilling av julepynt med glitter, glasskuler og lignende presentertes i 1890 \u00e5rene. En gammel legende forteller at opprinnelsen til juletreet kan s\u00f8kes s\u00e5 langt tilbake som til det 8. \u00e5rhundrede. En engelsk misjon\u00e6r i Tyskland, Sankt Bonifasius eller Sankt Winfrid, hugget p\u00e5 selveste julaften midt for \u00f8ynene p\u00e5 en flokk hedninger ned en hellig eik der de hadde drevet menneskeofringer. Da det blodflekkede treet \u00abfalt knakende sammen og ble splintret i tusen stykker sto som ved et under en liten gran uskadd like ved siden av.\u00bb Da sa Winfrid: \u00abDette lille treet, et ungt barn i skogen, skal v\u00e6re det hellige treet for dere i kveld.\u00bb Fra legenden g\u00e5r vi over til de mer prosaiske kilder. Det eldste notatet finner 1605 i Strass bourg: \u00abI julen stiller man opp grantr\u00e6r i stuen her i Strassbourg, og henger p\u00e5 dem roser, utklippet mangefarget papir, epler, oblater, flittergull m.v.\u00bb Det var helst folk fra embetsstanden som dyrket denne skikken de f\u00f8rste \u00e5rene. Det tok ikke 16\n\n\n\n17 \u00abO Jesu, sign hvert juletre At det maa give Lys og L\u00e6 Til mange glade hjerter Lad haabsgr\u00f8nt det for alle st\u00e5 Den Klarhed Markens Hyrder saa Udtindre fra det Kjerter\u00bb. Selvf\u00f8lgelig er ikke juletreet kristelig. I \u00abJulen har bragt velsignet bud\u00bb sier B.S. Ingemann: Grenen fra livets tre st\u00e5r skj\u00f8nt med lys som fugle p\u00e5 kviste\u00bb. s\u00e5 sv\u00e6rt lang tid f\u00f8r skikken spredte seg utover Europa finner vi juletr\u00e6r i Berlin og seinere i Hamburg. Tyske prinser og prinsesser f\u00f8rte skik ken med seg n\u00e5r de giftet seg og dro til fremmede land. En dag i 1840 giftet prins Albert av SachsenCoburg seg med dronning Victoria og \u00abden f\u00f8rste jul i et fremmed land\u00bb tente han julegranen i London. Av dette ser vi at julegranens historie er av relativt ny dato. August Andresen Butenshcon forteller at det var grunnleggeren av Andresens Bank, August Andresen, som brakte skikken til Norge i Han hadde sin utdannelse fra Ham burg. Hos jernverkseier Nic. Aal p\u00e5 Nes satt J\u00f8rgen Moe som ung husl\u00e6rer ti \u00e5r seinere og skrev til en venn: \u00abVeed Du hvad et Juletr\u00e6 er? Vi tr\u00e6de ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal der staar det. En Amerikansk Gran, der h\u00e6ver sig fra en forziret Pladfond, i en straalende Belysning af Lamper fra Gr\u00e6nene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skj\u00e6r af broget Pragt om det hele. Se, nu veed Du hva et Juletr\u00e6 er.\u00bb Sannheten er at J\u00f8rgen Moe fra f\u00f8rst av langt fra var betatt av dette nye p\u00e5funnet. Han mente at det ikke hadde noe med en kristen julefeiring \u00e5 bestille. Likevel\\! 15 \u00e5r etter dette brevet var det nettopp ham som med sitt \u00e5pne sinn skjenket oss det f\u00f8rste virkelige dikt om juletreet: S\u00e5 sent som i 1896 leser vi i et katolsk tidsskrift at den protestantiske skikken betegnes som \u00abjule trereligionen\u00bb. Noe som p\u00e5 den tiden sto i sterk kontrast til den katolske tradisjon. Man skulle ikke dele ut gaver til barna ved treets fot. Det tok bort den kristne mening med julen som sa at det var Jesusbarnet som var den egentlige julegaven. Etter hvert ble juletreet mer og mer vanlig blant menig mann og fant ogs\u00e5 sin plass i kirkene julaften. Det ble derfor n\u00f8dvendig med en fortolkning som kunne forsvare juletreet som et kristent symbol. Kaj Munk fortalte om livets tre og det sier oss at juletreet er et sinnbilde p\u00e5 Jesus Kristus. Granen som st\u00e5r gr\u00f8nn hele \u00e5ret er jo nettopp et symbol for Kristus som betegnet seg selv som \u00abdet gr\u00f8nne tre\u00bb. Dette kan vi lese om hos evangelisten Lukas. Tar vi for oss den ranke granen og den frodige furuen finner vi mange ting som kan tolkes i kristen retning. Juletreets ytterpunkter er stjernen i toppen og korset ved foten. Den opprinnelige juletrefoten var jo av tre og hadde form som et kors. I dag har vi ogs\u00e5 \u00abjuletref\u00f8tter\u00bb i form av vannbeholdere for eksempel. Men den opp rinnelige tanke var at det var korset som holdt treet oppe. Dermed symboliserer det livets og korsets tre. Stjernen peker oppover og det var stjernen som ledet de vise menn til Jesus. Derfor er det ikke lite et juletre kan minne oss om. Blant julesangene er det bare en som utrykkelig nevner juletreet og det er dansken Johan Krohns \u00abDu gr\u00f8nne glitrende tre\u00bb. At Gustava Kielland forutsetter gangen om juletreet i \u00abO, jul med din glede\u00bb er helt klart. Kj\u00e6re lesere\\! Ta opp igjen skikken med \u00e5 g\u00e5 rundt juletreet i hjemmene. Syng de mange vakre julesan gene som du oppdager at du kan utenatt. Du vil f\u00e5 en ny opplevelse: Du ser meningen med juleskik ken. Du synger deg varm sam tidig som du f\u00f8ler en god og ubeskrivelig glede sammen med dine kj\u00e6re. Gledelig jul\\! 17\n\n\n\n18 Kunstutstilling Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bj\u00f8rkli \u00abKomposisjon\u00bb, 1954, olje/lerret. Tante Emmas Hus har som form\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er ut\u00f8vere eller mottagere. Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere \u00e5r v\u00e6rt holdt jevnlige maleriutstillinger. Ut\u00f8verne har v\u00e6rt b\u00e5de anerkjente kunstnere og selvl\u00e6rte. Hensikten med utstillingen har v\u00e6rt b\u00e5de \u00e5 pynte opp i husets kafe og \u00e5 vekke nysgjerrighet og inter esse for god kunst. I august 2013 startet, et nytt kunstutstillings prosjekt som blir et gjensyn med \u00abStavanger kunstnere\u00bb som er g\u00e5tt bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med b\u00e5de foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet 18 er st\u00f8ttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune. F\u00f8rste kunstner som ble presentert var Frank Frantzen. De ble kalt \u00abStavanger-kolonien\u00bb, kunstner ne som startet sin karriere i \u00e5rene etter krigen. Hilmar Egeli \u00e5pnet utstilling av Gerd Eriksen l\u00f8rdag 19. oktober kl , musikalsk inn slag: Kiril Kutin. Gerd Eriksen, f\u00f8dt var ett av de f\u00f8rste kvinnelige medlemmer i BKF. Hun var dessuten den av medlemmene i \u00abSta vanger-kolonien\u00bb som d\u00f8de f\u00f8rst, alt i 1974.\n\n\n\n19 Torsdag 31. oktober hadde Turid Stangeland som er Gerd Eriksens niese k\u00e5seri om kunst neren. \u00abGlimt fra kaien\u00bb, f\u00f8r 1958, olje/lerret. Billedkunstneren Gerd Eriksen er blitt omtalt som \u00abden f\u00f8rste malerinnen i Rogalands kunst etter Kitty Kielland\u00bb. For begge utgjor de landskapsskildringer en sentral motiv krets. Hun var en av de aller f\u00f8rste som ga seg i kast med det nonfigurative billedspr\u00e5k p\u00e5 disse kanter av landet. Dette kommer ogs\u00e5 til syne i denne aktuelle utstillingen som bl.a. viser ulike tiln\u00e6rminger til tolkninger av landskapet ved siden av helt nonfigurative billeduttrykk. Hun debuterte i 1939 p\u00e5 Vestlandsutstillin gen og har siden deltatt ganger. Gerd Eriksen har v\u00e6rt representert flere ganger i Stavanger Kunstforening, Statens H\u00f8stut stilling i Oslo, K\u00f8benhavn, Eskilstuna og flere andre utstillinger. Hun ble premiert ved landsomfattende konkurranse om innvendig utsmykning av Stavangers bibliotek i Kleiva. Hun ble ogs\u00e5 tildelt Stavanger bys kultursti pend i \u00abPer Ardua\u00bb, f\u00f8r 1966, olje/lerret. Bildene er utl\u00e5nt av familien til Gerd Eriksen. Utstillingen varer frem til 15. januar Aktuelle kunstnere for 2014 er: ekteparet Irma Bruun Hodne og Erling Hodne, Rei dar Berge, Andreas B\u00f8e, Oskar S\u00f8rreime, Nordahl Eide, Ellef Grythe, Frank Watne og Sverre Lura. Neste utstilling blir av ekteparet Annalise Convad og Harald Stokkeland og \u00e5pnes 18. januar kl \u00abHolmer og sund\u00bb, 1958, olje/lerret. Velkommen til Kunstutstillinger p\u00e5 Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, \u00c5pningstider: mandag l\u00f8rdag, kl\n\n\n\n20 F\u00f8rjuls tanker Av Kristian Gr\u00f8nn Jeg skulle tro at de fleste av leserne, da de var i sitt arbeid, at formiddagsmaten/kaffen, var en kj\u00e6rkommen pause. Det ble ofte slik at de samme personene ble sittende ved samme bord. Slik ogs\u00e5 i mitt tilfelle. Personlige synspunkter p\u00e5 dagens aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, referat fra reise, fotball etc., ble utvekslet. Jeg kj\u00f8per almanakkhefte hvert \u00e5r for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 sol og m\u00e5ne og andre interessante opp lysninger. Ved sommersolverv 21. juni, kunne jeg opplyse at kl. da og da snur solen og vi g\u00e5r mot m\u00f8rkere tider. S\u00e5 er det x-antall uker igjen til jul, kom det raskt fra bordet. Vi snakker ikke om jul n\u00e5, sa en annen. Jeg hadde en gang anledning til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jule utstilling bare if\u00f8rt kortbukse og T-skjorte. Underforst\u00e5tt p\u00e5 sydlige breddegrader. Der var meget juggel og \u00abs\u00f8te\u00bb farger. Men s\u00e5 sannelig, i en krok satt der en ordentlig norsk nisse med str\u00f8mper og kofte strikket i Selbum\u00f8nster og med et bedr\u00f8velig utrykk i det ellers s\u00e5 kose lige ansiktet. Hvordan har han kommet hit? Da han s\u00e5 meg kviknet han til, det kom et smil i munnen. Ta meg med hjem til Norge s\u00e5 jeg kan feire julen der. Spise gr\u00f8ten p\u00e5 l\u00e5ven mens vennene mine, de sm\u00e5 musene danser omkring. S\u00e5 kommer kanskje Alf (Pr\u00f8ysen) med gitaren og s\u00e5 synger vi musevisa sammen. Denne lyse h\u00f8ysommerdagen hvor \u00abnetter er ljose som dagar\u00bb, har ikke noen plass i v\u00e5re tanker for julen og dens gleder. Selvsagt ble nissen med hjem, og hvis det er noen som lurer p\u00e5 hvordan nissen kunne vite at jeg kom fra Norge, p\u00e5 T-skjorten min sto det MORTEPUMPEN. Jul er m\u00f8rketid med mange tente lys, familie samling, god mat og tid for ettertanker. I november for 4 \u00e5r siden var det en gruve ulykke i Chile. 30 arbeidere ble innestengt i 20\n\n\n\n Preken 1. P\u00e5skedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden\\! Ved daggry den f\u00f8rste dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7b52803-2511-4b18-9e19-6f2a30e13b0b"}
{"url": "http://www.himolde.no/studier/BacheloriSportManagement/Sider/side.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:49Z", "text": "**Er du fremtidens idrettsleder? Da b\u00f8r du studere Sport Management ved H\u00f8gskolen i Molde. Vi tilf\u00f8rer idretten bedre kompetanse tilpasset idrettens eget behov.**\n\nI Sport Management-utdanningen f\u00e5r du kompetanse p\u00e5 tvers av fagfelt for \u00e5 forst\u00e5 og kommunisere effektivt. Du vil ogs\u00e5 l\u00e6re hvordan motivasjon og produktivitet virker hos frivillige. Hvordan du kan tenke strategisk og kreativt i en verden preget av konkurranse og endringer. De fleste nordmenn ber\u00f8res av den organiserte idretten. Dermed hviler et stort ansvar p\u00e5 de som jobber med ledelse i disse organisasjonene. V\u00e5rt hovedm\u00e5l er at du som ferdigutdannet skal v\u00e6re bevisst ansvaret, kjenne faget og virkelig gj\u00f8re en forskjell i organisasjonen du jobber i. Lederne m\u00e5 rustes for denne oppgaven. Enten det er i ett av de 11 951 idrettslagene, 366 idrettsr\u00e5dene, 19 idrettskretsene eller 54 s\u00e6rforbundene som vi har i Norge.\n\n### Studiets faglige innhold\n\nHovedvekten av Bachelorgraden i Sport Management best\u00e5r av idrettsspesifikke fag som klubbledelse, sport og media, sports\u00f8konomi og idrettsjuss. I tillegg kommer generelle emner, som markedsf\u00f8ring, \u00f8konomistyring/regnskap og foretaksstrategi. Vi legger ogs\u00e5 til rette for utplassering i idrettsorganisasjoner og utveksling til universiteter i England, Tyskland, Sverige og Nederland.\n\n### Jobbmuligheter\n\nV\u00e5re tidligere studenter arbeider eksempelvis i Idrettsforbundet, Idrettskretser, s\u00e6rforbund, og idrettsklubber. Du blir kvalifisert til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver innen ledelse, markedsf\u00f8ring, \u00f8konomi, instruksjon, trening og planlegging av arrangementer.\n\n### Hvorfor H\u00f8gskolen i Molde?\n\nStudiet er ett av f\u00e5 lignende tilbud i Norge og H\u00f8gskolen i Molde har mange fortrinn for \u00e5 tilby en god lederutdanning i samarbeid med idretten. Vi har et godt utviklet lokalt samarbeid med, idrettskrets og de st\u00f8rste idrettsklubbene, og ogs\u00e5 nasjonalt med Norges Fotballforbund.  \nVed H\u00f8gskolen i Molde har vi sterke fagmilj\u00f8er innen \u00f8konomi, logistikk og ledelse, som studiet i Sport Management drar nytte av. En unik utplasserings-periode i l\u00f8pet av studietiden gir studentene verdifullt kontaktnett overfor idrettsklubber og -forbund. Eksempler p\u00e5 organisasjoner vi har utplasseringsavtaler med er: Norges Idrettsforbund, Norges Fotballforbund, Idrettskretser og MFK.\n\n### Videre studier\n\nVed \u00e5 utvide med Aktivitetsl\u00e6re 1, 2 og 3 kan du f\u00e5 godkjent \u00c5rsstudium i Idrett som kan benyttes inn i en l\u00e6rerutdanning.\n\nStudenter med bachelorgrad i Sport Management kan s\u00f8ke opptak til f\u00f8lgende masterstudier ved HiMolde:\n\n  - MSc in Sport Management\n  - Samfunnsendring, organisasjon og ledelse.\n\n## \u00a0Kontaktperson for studiet\n\n\u200bStudieleder Geir Oterhals\n\n\u00a0\n\u200b  \n*\"Jeg \u00f8nsker \u00e5 jobbe innen idretten, og HiMolde er et av f\u00e5 steder som tilbyr lederutdanning innen denne retningen.*\n\n*Byen og beliggenheten er fantastisk og man kommer inn i et studentmilj\u00f8 hvor det er lett \u00e5 bli kjent med hverandre.\"*\n\n**Louise Dahle**  \nStudent, Sport Management  \nHorten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b65659a4-957c-44e4-8cda-6e854d613a3e"}
{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/fra-glansbilde-til-antihelt-kjartan-leer-salvesen-9788254310144", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:18Z", "text": " Jesus p\u00e5 film. Boka handler om hvordan historien om Jesus blir presentert gjennom v\u00e5r tids sterkeste medium. Den best\u00e5r av filmanalyser, kulturhistorisk stoff og refleksjoner i skj\u00e6ringspunktet mellom religion og estetikk. Utgangspunket er eldre og nyere filmer, fra Jesus fra Nasaret og Jesus Christ Superstar, til E.T., og Matrix-trilogien. Forfatteren er filmkritiker og teolog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d0c64f-0b34-47bc-8667-2dcab3600ed2"}
{"url": "http://docplayer.me/3603644-El-vern-usling-margaritif-era-margaritifera-i-movannsbekken-oslo-kommune-1995-utbredelse-og-bestandsstaus-rapport-13-96.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:41Z", "text": "2 Avdeling for milj\u00f8rettet helsevern Telefax: Tittel: Rapport nr. : Elvemusling Margaritifera margaritifera i Movannsbekken, Oslo kommune Utbredelse og bestandsstarus. 13/96 Forfatter: Dato: Kjell Sandaas og J\u00f8rn Enerud Juli 1996 Stikkord: Elvemusling, overv\u00e5king, drikkevann, indikatoran Godkjent: Oppdragsgiver: Etat for milj\u00f8rettet helsevern og n\u00e6ringsmiddeltilsyn, Oslo kommune. i1\\~\\~f I Sammendrag: Arbeidet er utf\u00f8rt som ledd i overv\u00e5kingen av det fysiske milj\u00f8et i Oslo kommune, fordi elvemuslingen Margaritifera margaritifera er en viktig indikatorart for vannkvalitet i ferskvann (drikkevann) og samtidig en truet art i Europa. Vassdraget inng\u00e5r i Oslos drikkevannsforsyning og er derfor viktig \u00e5 overv\u00e5ke. Kunnskapen om artens utbredelse og bestandsstarus i Oslo, og Norge generelt, er sv\u00e6rt mangelfull. Rapporten beskriver lengdefordeling, alder, tetthet og rekruttering i Movannsbekken, samt peker p\u00e5 mulige faktorer som kan v\u00e6re \u00e5rsak til manglende rekruttering og en klar forgubbing\u00bb av bestanden. Muslinger ble funnet p\u00e5 en 950m lang strekning mellom Dausj\u00f8en og ca 200 m ovenfor S\u00f8rbr\u00e5teveien. I alt 76 levende muslinger ble fm\u00e5lt. Lengden varierte fra 63 til 129 mm. Minste musling funnet er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re ca 20 \u00e5r gammel. Rekrutteringen har sviktet de siste \u00e5rene. Muslinglarver (glochidier) parasitterer p\u00e5 \u00f8rret som er en n\u00f8dvendig mellomvert. Elektrisk fiske i Movannsbekken viser god \u00f8rretbestand. 46 \u00f8rreter ble unders\u00f8kt for \u00e5 fume parasitterende muslinglarver (glochidier) p\u00e5 gjellene, men resultatet var negativt. Andre fiskearter som ble funnet var gjedde og \u00f8rekyt. Lokaliteten b\u00f8r overv\u00e5kes fremover med sikte p\u00e5 \u00e5 finne fre1n til \u00e5rsakene bak den negative utviklingen. lourana/nr: 96/01745 Arkivnr: GE Elvemusling Margaritifera margaritifera i Movannsbekken, Oslo kommune Utbredelse og bestandsstaus. Rapport 13/96.\n\n\n\n3 FORORD Etat for milj\u00f8rettet helsevern og n\u00e6ringsmiddeltilsyn (Milj\u00f8etaten) i Oslo kommune har ansvar for byomfattende milj\u00f8rettet helsevern etter kommunehelsetjenesteloven. En viktig oppgave helsetjenesten har innen milj\u00f8rettet helsevern er overv\u00e5king av det ytre milj\u00f8et for \u00e5 fremskaffe data som grunnlag for beslutninger om tiltak for \u00e5 sikre folkehelsen. Elvemuslingen er en viktig bioindikatorart i ferskvann (drikkevann). Movannsbekken inng\u00e5r i Oslos vannforsyning. Rapporten er et ledd i arbeidet med \u00e5 kartlegge status for Oslo kommune. Etaten har utarbeidet et Program for unders\u00f8kelse av elvemusling Margaritifera margaritifera i Oslo kommune (Sandaas 1996). Kjell Sandaas, Milj\u00f8etaten, er prosjektleder og ansvarlig for rapportering. J\u00f8rn Enerud er engasjert til \u00e5 utf\u00f8re unders\u00f8kelser av fisk. Feltarbeide er utf\u00f8rt av Kjell Sandaas og J\u00f8rn Enerud. Fy lkesmannen i Oslo og Akershus, milj\u00f8vernavdelingen, har st\u00f8ttet prosjektet \u00f8konomisk. Prosjektet har et n\u00e6rt samarbeid med Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA). Denne andre delrapporten presenterer resultatene av arbeidet fra Movannsbekken INNHOLD Referat Forord Innhold 1 Innledning 2 Omr\u00e5debeskrivelse 3 Materiale og metoder 3.1 Vannpr\u00f8ver 3.2 Fisk 3.3 Elvemusling 4 Resultater og diskusjon 4.1 Vannkvalitet 4.2 Fisk 4.3 Elvemusling Utbredelse Tetthet Lengdefordeling Rekruttering 5 Oppsummering 6 Litteratur 2\n\n.\")\n\n4 1 INNLEDNING Elvemuslingen Margaritifera margaritifera lever i str\u00f8mmende ferskvann, den har et uvanlig langt livsl\u00f8p ( \u00e5r) og den er en meget god vannkvalitetsindikator. Den finnes i Oslo kommune, bl.a. i kildene til byens drikkevannsforsyning. Ferskvannsmuslinger, og etterhvert elvemuslingen, utgj\u00f8r en stadig viktigere gruppe ferskvannorganismer i bruk innenfor overv\u00e5king og p\u00e5visning av forurensning og forsuring av vassdrag (Larsen 1995). Arten er internasjonalt truet og utd\u00f8dd over store deler av sitt tidligere utbredelsesomr\u00e5de. Tilbakegangen kan skyldes overbeskatning, vassdragsregulering, overgj\u00f8dsling, nedslamming eller forsuring. Arten er oppf\u00f8rt som s\u00e5rbar i Bernkonvensjonens liste Ill over hensynskrevende arter. Norge er ikke forpliktet til \u00e5 totalfrede arter som st\u00e5r p\u00e5 denne lista. men det skal om n\u00f8dvendig settes i verk vernetiltak (St\u00f8rkersen 1994 ). Forskrift om fangst av elvemusling, med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992, freder elvemusling mot fangst (St\u00f8rkersen 1994 ). Forskriften tr\u00e5dte i kraft Forhold tyder imidlertid p\u00e5 at det kan v\u00e6re andre \u00e5rsaker til at arten i den senere tid har g\u00e5tt s\u00e5 kraftig tilbake. Manglende reproduksjon og h\u00f8y d\u00f8dlighet i de f\u00f8rste leve\u00e5r kan v\u00e6re viktige \u00e5rsaker. Dagens kunnskap om utbredelse. reproduksjon og trusler mot elvemusling i Norge er liten (Kleiven & al 1988). Det er grunn til \u00e5 tro at Norge og Sverige er blant de f\u00e5 land i Europa som fortsatt har livskraftige forekomster, men arten har vist en dramatisk tilbakegang p\u00e5 svenske lokaliteter som tidligere har v\u00e6rt kjent som usedvanlig rike (Grundelius 1987). Sverige har n\u00e5 lagt frem forslag til en forvaltningsplan for 41 unders\u00f8kte populasjoner med elvemusling (Henrikson & al 1995). Registrering og analyse av \u00f8rret i vassdragene er prioritert fordi muslingene er avhengig av \u00f8rret som mellomvert og fordi \u00f8rreten ogs\u00e5 er en indikator p\u00e5 vannkvalitet og forsuring i vassdraget. \u00d8rreten i denne delen av \u00d8stre Nordmarksvassdrag er lite unders\u00f8kt fra f\u00f8r. Elvemuslingens biologi Elvemuslingen er utbredt over hele den nordlige halvkule, og i Norge langs hele kysten og i en rekke innlandsvassdrag p\u00e5 \u00d8stlandet. Elvemuslingen lever i str\u00f8mmende ferskvann. Den minner litt om et bl\u00e5skjell, men er st\u00f8rre. Store skjell kan bli mer enn 150 mm lange og 70 mm h\u00f8ye. P\u00e5 utsiden er den m\u00f8rkebl\u00e5, m\u00f8rkebrun eller nesten svart. Innsiden er perlemorskimrende. Skallet er tjukt og best\u00e5r av 3 lag; et ytre hornaktig lag (periostracum), et midtre lag og et indre perlemordannende lag. P\u00e5 gamle muslinger er det h\u00f8yeste omr\u00e5det p\u00e5 ryggsiden (umbo) t\u00e6rt bort. Den kan bli sv\u00e6rt gammel, opptil \u00e5r, men \u00e5r er en vanlig alder. Alderen kan avleses som vekstringer i skallet. Vanlig dammusling Anodonta anatinae, men noen steder kanskje ogs\u00e5 flat dammusling Pseudanodonta compfanata, kan v\u00e6re forvekslingsarter i delvis overlappende milj\u00f8. Begge er rundere i formen og tynnere i skallet. Alderen hos disse artene er oppgitt til mellom \u00e5r. Muslingen pumper vann gjennom kroppen for \u00e5ta opp oksygen og n\u00e6ring. F\u00f8den best\u00e5r av mikroskopiske rester av dyr og planter som filtreres ut av vannet. Dette har en betydelig renseeffekt p\u00e5 vannet i vassdraget. Muslingen kan forflytte seg ved hjelp av den s\u00e5kalte foten, f.eks. for \u00e5 unnslippe til dypere vann ved t\u00f8rking. Normalt sitter de imidlertid p\u00e5 samme plassen det meste av livet. Kj\u00f8nnsmodning hos elvemusling inntreffer ved \u00e5rs alder. Muslingen er da mm lang. Befruktning skjer i juni/juli ved at hannen pumper ut spermier i vannet og hunnen suger disse i seg med inn\u00e5ndingsvannet. Elvemuslingen er s\u00e6rkj\u00f8nnet. men i tynne bestander har hunndyrene stor evne til \u00e5 bli hermafroditter, dvs. befrukte seg selv. Hunnen produserer 2-5 millioner egg som klekker inne i hunnen. og raskt utvikler seg til glochidielarver. Bare 1 eneste glochidielarve av 100 millioner lykkes \u00e5 etablere seg som en liten musling nede i grusen (Young & Williams 1984b). Det tar omlag 5 uker for eggene \u00e5 utvikle seg p\u00e5 morens gjeller til sm\u00e5 larver. Utp\u00e5 ettersommeren - i Osloomr\u00e5det i august (B.R. Hansen pers med) - pumpes de ut i vannet av moren, og de er da ferdige sm\u00e5 muslinger p\u00e5 0,06-0,08 mm. Med en spesielt utviklet krok p\u00e5 hver skallhalvdel m\u00e5 larven. innen et d\u00f8gn (Young & Williams 3\n\n\n\n5 1984b), huke seg fast p\u00e5 en \u00f8rret- eller laksegjelle. Andre fiskearter som \u00e5l, regnbue\u00f8rret, bekker\u00f8ye og \u00f8rekyt kan infiseres med glochidier, men de kan her ikke utvikle seg og st\u00f8tes bort innen kort tid (Young & Williams 1984b). Det er i f\u00f8rste rekke \u00e5rsyngel (O+) av \u00f8rret og laks som fungerer som effektiv vertsfisk. Dette skyldes at vertsfisk etter angrepet utvikler antistoffer mot glochidiene. Eldre fisk vil derfor effektivt kvitte seg med glochidiene innen kort tid (Bauer & Vogel 1987). Muslinglarvene parasitterer p\u00e5 fiskens gjeller og henter n\u00e6ring fra vertens blod. Etter omlag 8-10 m\u00e5neder (trolig avhengig av vanntemperaturen), har de utviklet seg til ca 0,4 mm lange sm\u00e5 muslinger (Young & Williams 1984b) klare til \u00e5 slippe seg l\u00f8s fra \u00f8rretgjellen. Dette skjer p\u00e5 forsommeren Uuni) og ser ut til \u00e5 falle sammen med at de \u00e5rsgamle \u00f8rretene vandrer til nye standplasser i vassdraget. P\u00e5 dette vis kan muslingene spres b\u00e5de oppstr\u00f8ms og nedstr\u00f8ms. Uten vertsfiskens transport oppstr\u00f8ms ville hele muslingbestanden bli skylt ut av vassdraget da muslingen selv kun har meget begrenset evne til \u00e5 beveges seg oppstr\u00f8ms. Normalt tar villfisk ikke skade av vertskapet for glochidiearvene. For \u00e5 overleve m\u00e5 de sm\u00e5 muslingene lande p\u00e5 en sand- eller grusbunn de kan grave seg ned i. Samtidig m\u00e5 gjennomstr\u00f8mningen av friskt vann v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5nding og filtrering av n\u00e6ringspartikler. Muslinger fra en skotsk lokalitet n\u00e5r en lengde p\u00e5 mm ved en alder p\u00e5 5-7 \u00e5r (Buddensiek 1995) og ved denne alder begynner de \u00e5 dukke opp fra bunnsubstratet. Historikk Elvemuslingen {tidligere elveperlemusling) kan - som navnet sier - danne verdifulle perler og f\u00f8r i tiden var derfor beskatningen meget hard. N\u00e5 har imidlertid kulturperler forlengst overtatt markedet fullstendig. Taranger (1890) omtaler i sitt arbeid \"De norske perlefiskerier i \u00e6ldre tid\" situasjonen i Norge p\u00e5 1700-tallet slik: \"I en memorial. dat. Kj\u00f8benhavn 14de juni 1701, opregner en vis Jens Gude de s\u00f8ndenfjeldske elve, der er bekjendte som perlef\u00f8rende; men uudtaler tillige sin tvil, om fisket drives med synderligt udbytte for dronningen... i Akers fogderi er der flere, blandt hvilke han n\u00e6vner Alne-, Lians- og Aggerselven;\"\". I oppgir dav\u00e6rende statholder i Norge, Ditlev Vibe, som engajserte seg sterkt personlig i perlefisket og reguleringen av dette, f\u00f8lgende fiskeplasser: \"i Akershus stift: 1. Det ved gaarden Abels\u00f8 liggende vand, ikke langt fra Christiania. 2. Den elv, der l\u00f8ber forbi sal. vicestatholder Gabels kobberverk\" \". Et resultat av Vibes skriverier og arbeid var at det ble \"udf\u00e6rdiget ordre til at fiske ved\"., i laneelven ved Christiania\"... hvor de bedste perler fandtes\",.\"\". Senere ble n\u00e6rmere regler om fiskets ut\u00f8velse tilsendt kontroll\u00f8rene av viktige fiskeelver. Blant disse var \"\" elven ved Lysaker, I ane-elven (Denne, der skal ligge 1 /2 mil fra Christiania, er visselig den forbi Ljan l\u00f8bende Bj\u00f8rnerudelv.) og Bruns-elven (Utvilsomt Lo-elven, der l\u00f8ber forbi Bryn; den skal nemlig ligge 3/4 mil fra Christiania.)\". Forekomst av elvemusling i Oslo kommune er omtalt fra 1700-tallet da spesielt Akerselva, Alna, Lysakerelva og Ljanselva ble fremhevet. Fra v\u00e5rt \u00e5rhundre er den kjent bl.a. fra Ljanselva, S\u00f8rkedalselva, Sognsvannsbekken, G\u00e5slungselva og Makrellbekken. Utvilsomt har arten hatt en vid utbredelse i Oslo, s\u00e5vel i byggesonen som i egnede vassdrag i Marka. Forekomsten i Movannsbekken i Maridalen ble funnet som en resultat av dette prosjektet i Elvemuslingen er ellers i Maridalen kjent fra Skarselva og omtalt fra Hammernh\u00f8len i Sk\u00e6rsj\u00f8elva (B.R. Hansen pers med) for et par \u00e5r siden, men den ble ikke funnet der i Flere store muslinger ble funnet h\u00f8yere oppe i vassdraget p\u00e5 elvestrekningen mellom G\u00e5slungen og \u00d8yungen i Nordmarka 1975 (Sverre Gulbrandsen pers.med.). Lokaliteten ble unders\u00f8kt i juli 1995, men bunnen var \u00abtilslammet\u00bb og ingen muslinger ble funnet. En reportasje om elvemuslingen generelt ble tatt opp av NRK \u00d8stlandsendingen (fra Movannsbekken) i juli Programmet resulterte i et postkort fra en lytter med opplysninger om en forekomst i Oslo, men den var \u00abdessverre\u00bb kjent fra f\u00f8r. 4\n\n. Muslinglarvene parasitterer p\u00e5 fiskens gjeller og henter n\u00e6ring fra vertens blod.\")\n\n6 2 OMR\u00c5DEBESKRIVELSE Det meste av vassdragets nedb\u00f8rfelt best\u00e5r av forskjellige vulkanske bergarter som nordmarkitt, biatitt-granitt og ekeritt. Dette er tungt l\u00f8slige bergarter som gir lite tilf\u00f8rsler av n\u00e6ringsstoffer og andre salter. Nedre deler av Movannsbekken ligger under \u00f8vre marine grense (ca 215 moh). L\u00f8smassene best\u00e5r for det meste av sand og grus i \u00f8vre deler, men med marin leire under grusen i nedre deler. Vegetasjonsmessig best\u00e5r nedb\u00f8rfeltet hovedsakelig av barskogs- og myrmarker. Det finnes en del hel\u00e5rsbebyggelse og spredte fritidshus ved S\u00f8rbr\u00e5ten. Noen f\u00e5 mindre veier og Gj\u00f8vikbanen (NSB) g\u00e5r gjennom omr\u00e5det. Dominerende arealbruk er skogbruk og friluftsliv. Maridalens klima er svakt kontinentalt. N\u00e6rmeste meteorologiske stasjon er Blindern med middeltemperaturer for juli og januar p\u00e5 hhv + 17, 7 og - 4, 7 C. Nedb\u00f8ren faller jevnt over hele \u00e5ret uten utpregede t\u00f8rke- eller nedb\u00f8rsperioder. \u00c5rsmiddel for nedb\u00f8r er 740 mm. Temperaturen i Maridalen vil sannsynligvis v\u00e6re noe lavere og nedb\u00f8ren noe h\u00f8yere, anslagsvis 800 mm. Oslo-Marka er utsatt for forsuring pga langtransporterte luftforurensninger. Reduserte phverdier er m\u00e5lt \u00f8verst i vassdragene og i mindre innsj\u00f8er og tjern. Nitrogen har ogs\u00e5 vist en klar \u00f8kning i perioden En regional unders\u00f8kelse av eutrofiering av vassdrag i Oslo og Akersehus (L\u00f8vstad 1995) plasserer Movann (1986) i TROFI klasse 2 mindre god (oligotrof/n\u00e6ringsfattig) p\u00e5 grunnlag av parametrene og verdiene {mg/i) TOT-N 0,360, TOT-P 0,06, og FYT 0,5. Vassdraget inng\u00e5r i kommunenes overv\u00e5kingsprogram for drikkevann. Vannverket (OVA) har et fast pr\u00f8veprogram 4 ganger i \u00e5ret med temperatur, bakterier, total fosfor (P) og total nitrogen (N) med pr\u00f8vetakingstasjon i Movannsbekken. Resultatene fra 1993 (tabell 1) viser at Movannsbekken ligger i SFTs TROFI klasse 2, mindre god. Vannet i Movannsbekken er svakt surt og har lave verdier for fosfor og nitrogen. Dato Temperatur 10,0 14,5 11,0 2,0 TOT-N, mgn/i 0,410 0,380 0,390 0,340 TOT-P, mgp/1 0,006 0,009 0,007 0,007 Tabe/11. Resultaterfra vannpr\u00f8ver i Movannsbekken 1993 (OVA 1993) med totalfosfor (mgp\\!f) og total nitrogen (mgn\\!f). Nordmarksvassdragene (\u00d8stre og Vestre) inng\u00e5r i Oslos drikkevannforsyning og er derved underlagt visse restriksjoner mht arealbruk. Som r\u00e5vann til produksjon av drikkevann er kvaliteten s\u00e5 god at kun siling (mikrosiler) og lett klorering hittil er i bruk ved Oset vannbehandlingsanlegg i Maridalen (80% av Oslos vannforsyning). Movannsbekken er en del av \u00d8stre Nordmarksvassdrag som g\u00e5r over i Maridalsvassdraget og utgj\u00f8r hovedtilf\u00f8rselen til Oslos drikkevannsforsyning. Movannsbekken har sitt utspring fra S\u00f8ndre Movann 273 moh. og renner ut i Dausj\u00f8en 154 moh. {kart, fig.1 ). Bekkestrekningen er ca 3. 9 km lang og h\u00f8ydeforskjellen er 119 meter. Vassdraget er regulert (tunnell fra \u00d8rfiske til N. Movann, elv til S. Movann) med normal sommervannf\u00f8ring p\u00e5 150 I/sek. Bekken varierer i bredden mellom 2 og 5 m. Den er gjennomg\u00e5ende meget grunn med dybder mellom 10 og 50 cm og med enkelte dypere partier (kulper) med dyp opp til 1 m og mer. Substratet best\u00e5r av sand og gruspartier, stedvis ispedd stein, noe blokk og r\u00f8tter/stokker, samt en del leire. Fra like ovenfor utosen i Dau sj\u00f8en og noen hundre meter oppover er bekken hurtigrennende med mindre foss- og strykpartier. Bunnen er dominert av grovere stein og blokk med noe grus. Langs elvebredden vokser det tett lauvskog iblandet gran. Makrovegetasjonen domineres av tusenblad. stedvis i tette kolonier. Movannsbekken har bestand av \u00f8rret. \u00f8rekyt og gjedde. S\u00f8ndre Movann har bestand av \u00f8rret, abbor og \u00f8rekyt. I Dausj\u00f8en er det \u00f8rret, gjedde, \u00f8rekyt, abbor, mort og muligens flere arter som finnes i Maridalsvannet nedstr\u00f8ms. 5\n\n g\u00e5r gjennom omr\u00e5det. Dominerende arealbruk er skogbruk og friluftsliv.\")\n\n8 I verneplan I for vassdrag. vedtatt av Stortinget 1973, ble Oslomarkvassdragene, herunder Nordmarksvassdragene. varig vernet mot kraftutbygging. Gjennom rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR 1994) er vernet utvidet til \u00e5 gjelde alle typer inngrep. Hele den muslingf\u00f8rende delen av Movannsbekken inng\u00e5r i et forslag om vern etter naturvernloven; Maridalen landskapsvernomr\u00e5de med myr- og edell\u00f8vskogsreservater. som ogs\u00e5 omfatter muslingforekomstene i den n\u00e6rliggende Skarselva. N\u00e6rskogsomr\u00e5dene rundt Oslo by, inkludert skogen og det meste av jordbruket i Maridalen, eies og forvaltes av Oslo skogvesen som driver et meget hensynsfullt flerbruk. Skogvesenet vil n\u00e5 ta de n\u00f8dvendige hensyn til muslingene i sin drift. Edelkrepsen Astacus astacus er en truet art i Europa og har lenge v\u00e6rt fredet i Norge (ON 1981). Arten har en meget stor og livskraftig bestand i Maridalsvannet og oppover i \u00d8stre vassdrag med Dausj\u00f8elva, Dausj\u00f8en og Skarselva. Under feltarbeidet i 1995 ble \u00f8yenstikkerartene Calopteryx virgo og Cordulegaster boltoni observert langs Movannsbekken. Begge er i Direktoratet for naturforvaltnings R\u00f8de Liste (St\u00f8rkersen 1992) oppf\u00f8rt som sjeldne hos OSS. 3 MATERIALE OG METODER Feltarbeidet er utf\u00f8rt av Kjell Sandaas, J\u00f8rn Enerud og Jan Brede Falkevik. Feltarbeidet p\u00e5 muslinger ble foretatt I tillegg er data fra et par korte registreringer og innkludert. 2 fiskestasjoner (\u00f8vre og nedre) ble opprettet og fisk ble samlet inn ved elektrisk fiske Arbeidet ble utf\u00f8rt p\u00e5 regulert, normal sommervannf\u00f8ring. Den unders\u00f8kte delen av Movannsbekken ligger mellom Dausj\u00f8en og krysningen med Lauvlundveien, en strekning p\u00e5 ca 1,8 km. 3.1 Vannpr\u00f8ver Under feltarbeidet ble det m\u00e5lt ph (ATC ph-meter, \u00abPiccolo\u00bb) og temperatur (elektronisk termometer. \u00abChecktemp\u00bb) direkte i bekken fordi en sentral og kritisk parameter som ph ikke inng\u00e5r i OVAs pr\u00f8vetakingsprogram for Movannsbekken. 3.2 Fisk Fisk ble samlet inn ved hjelp av et elektrisk fiskeapparat (modell Paulsen) etter en standard metode. To stasjoner med gunstigst mulig dybde, st\u00f8m og bunnforhold for \u00f8rret ble valgt ut. Hver stasjon var p\u00e5 m2 og ble avfisket tre omganger. Total fangst er beregnet etter tre omgangers fiske, samt antall observerte fisk som ikke ble fanget under siste omgang. Fangsten ble artsbestemt og lengdem\u00e5lt. Fra hver stasjon ble \u00f8rret Sa/mo trutta fiksert p\u00e5 sprit for laboratorie-analyse. F\u00f8lgende pr\u00f8ver ble tatt av fisken: Kj\u00f8nn, stadium, kj\u00f8ttfarge, mageinnhold, alder og vekst. For \u00e5 se om gjellene p\u00e5 fisken hadde muslinglarver, ble de studert i et Wild M5A stereomikroskop med gangers forst\u00f8rrelse. 3.3 Elvemusling Registreringen ble gjennomf\u00f8rt ved at bekken ble vadet med vadebukse sammenhengende fra utoset i Dausj\u00f8en og oppstr\u00f8ms til der Lauvlundveien krysser bekken, en strekning p\u00e5 ca 1.8 km. Vannkikkert med 30 cm diameter ble brukt systematisk til \u00e5 saumfare bunnen. Muslingene ble tatt opp for h\u00e5nd eller med stangsil og lengdem\u00e5lt etter standard metode (st\u00f8rste lengde p\u00e5 skallet) med skyvel\u00e6r til n\u00e6rmeste millimeter. I tillegg ble det s\u00f8kt spesielt etter \u00absm\u00e5\u00bb muslinger. Muslingene ble satt ned igjen p\u00e5 samme sted. Antall tomme skall ble talt og lengdem\u00e5lt. Det ble ikke samlet inn muslinger eller tomme skall som referansemateriale. 7\n\n\n\n9 4 RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Vannkvalitet De naturlige forholdene i nedb\u00f8rfeltet gir et svakt surt vann. Denne effekten blir forsterket ved p\u00e5virkning fra sur nitrogen- og svovelholdig nedb\u00f8r som for\u00e5rsakes av lokale og langtransporterte luftforurensninger. I tillegg medf\u00f8rer dette \u00f8kt utvasking av bl.a. aluminium og tungmetaller, samt \u00f8kt tilf\u00f8rsel av nitrogen. Sur nedb\u00f8r bidrar til \u00e5 forbruke nedb\u00f8rfeltets naturlige bufferkapasitet. De mindre vannene \u00f8verst i nedb\u00f8rfeltet viser allerede tydelige tegn p\u00e5 vesentlig forsuring (redusert ph-verdi). I de store innsj\u00f8ene har imidlertid ph-verdien holdt seg stabil i langt tid rundt 6,5. I perioden \u00f8kte totalt nitrogen for Maridalsvannet fra 0,260 til 0,500 mgn/i. Utslag p\u00e5 \u00f8vrige parametre har ikke v\u00e6rt vesentlig i perioden. En regional unders\u00f8kelse av eutrofiering av vassdrag i Oslo og Akersehus (L\u00f8vstad 1995) plasserer Movann (1986) i TROFI klasse 2 mindre god (oligotrof/n\u00e6ringsfattig) p\u00e5 grunnlag av parametrene og verdiene (mg/i) TOT-N 0,360; TOT-P 0,06 og FYT 0,5. Vassdraget inng\u00e5r i kommunenes overv\u00e5kingsprogram for drikkevann. Vannverket (OVA) har et fast pr\u00f8veprogram 4 ganger i \u00e5ret med temperatur, bakterier, total fosfor (P) og total nitrogen (N) med pr\u00f8vetakingstasjon i Movannsbekken. Resultatene fra 1993 viser at Movannsbekken ligger i SFTs TROFI klasse 2, mindre god. Vannet i Movannsbekken er svakt surt og har lave verdier for fosfor og nitrogen. Temperatur og ph ble m\u00e5lt direkte i bekken under feltarbeidet i nedre, midtre og \u00f8vre del av unders\u00f8kt strekning (tabell 2). Sommerverdiene for ph ligger mellom 6,4-6,6 og tyder ikke p\u00e5 vesentlig forsuring. Imidlertid er alkaliteten, med f\u00e5 unntak, meget lav i Nordmarka slik at perioder med lokal forsuring under sn\u00f8smeltingsperioder kan sl\u00e5 kraftig ut. Virkningen av dette p\u00e5 elvemuslingen er ikke kjent, men det antas at den kan v\u00e6re alvorlig. Parameter ph Temperatur Dato \u00d8vre ,6 Midtre 6, Nedre 6, Tabell 2. M\u00e5lt ph og temperatur i Movannsbekken juni og juli 1995 i hhv \u00f8vre, midtre og nedre deler av unders\u00f8kt bekkestrekning 4.2 Fisk Totalt ble 46 fisk samlet inn for analyse (tabell 3). Av disse var 3 \u00e5rsyngel (O+) og 43 eldre fisk (\\~ 1+). Det ble ikke funnet muslinglarver p\u00e5 gjellene til \u00f8rreten, men pr\u00f8vene ble delvis \u00f8delagt pga at spritfiksering f\u00f8rer til koagulering av slim p\u00e5 gjellene og gj\u00f8r analysen av muslinglarver p\u00e5 gjellene usikker. \u00c5rsyngel (O+) er mer effektive som vert for muslinglarver enn eldre fisk (Bauer & Vogel 1987). Andelen \u00e5rsyngel i Movannsbekken var tav, hhv 0% og 14% p\u00e5 nedre og \u00f8vre stasjon. Tettheten av \u00f8rret er god p\u00e5 de unders\u00f8kte stasjonene (kart, fig. 2), men nedre stasjon ligger nedstr\u00f8ms muslingforekomstene og \u00f8vre stasjon ca 100 m oppstr\u00f8ms muslingforekomster Der muslingene forekommer er tettheten av \u00f8rret vesentlig lavere, sannsynligvis pga d\u00e5rligere skjul, konkurranse fra \u00f8rekyte og predasjon fra gjedde som forekommer f\u00e5tallig. P\u00e5 stasjon 1 (nedre) var tettheten av \u00f8rret god med 43 fisk pr 100m2. Vekst og kvalitet kan karakteriseres som normalt god. Muslingforekomstene ligger h\u00f8yere oppe i bekken. P\u00e5 stasjon 2 (\u00f8vre) var tettheten av \u00f8rret meget god med 66 fisk pr 100m2. Vekst og kvalitet kan karakteriseres som middels god. N\u00e6rmeste muslingforekomst ligger ca 100 m nedstr\u00f8ms stasjonen. 8\n\n\n\n11 Stasjon Art Alder N1 N2 Lengder Tetthet Min Maks \u00f8rret 1 Nedre \u00d8rret O \u00d8rret? ,0 2 \u00d8vre \u00d8rret O \u00d8rret? \u00d8rekyt 30 66,0 Tabell 3. Resultater fra elektrisk fiske i Movannsbekken fordelt p\u00e5 stasjon, art, alder (\u00e5rsyngel O+ og eldre fisk \\~1+), antall fisk observert (N1), antall fisk analysert (N2), lengder (min-maks) og tetthet av \u00f8rret (antall \u00f8rret pr 100m2). 4.3 Elvemusling Utbredelse Elvemuslinger ble funnet over en ca 950 m lang strekning fra ca 400 m oppstr\u00f8ms Dausj\u00f8en der strykstrekningen slutter og bekken g\u00e5r over i et roligflytende parti med dypere kulper og grunne sand/grus partier, til ca 200 m oppstr\u00f8ms S\u00f8rbr\u00e5tveien (kart, fig.2). Muslingene ble ofte funnet i de dypere og stilleflytende partiene der ogs\u00e5 flytebladsvegetasjonen etablerer seg. F\u00e5 ble funnet p\u00e5 grunnt vann og i sand/grus partier. En del muslinger sto ogs\u00e5 i finsediment (leire). Muslinger fantes spredt - tildels meget spredt - som enkeltindivider og sm\u00e5 grupper p\u00e5 5-20 individer over hele strekning frem til krysset S\u00f8rbr\u00e5teveien x Movannsbekken. Noen f\u00e5 spredte individer finnes i det f\u00f8rste partiet p\u00e5 \u00f8versiden av veien Tetthet Muslingene forekom enkeltvis og i sm\u00e5 grupper p\u00e5 5-20 individer. I en stor kulp 25 m syd for S\u00f8rbr\u00e5teveien ble det gjort tellinger og med funn av henholdsvis 21 og 27 individer, noe som tilsvarer er maksimal tetthet p\u00e5 ca 1 O/m2. P\u00e5 grunnlag av registreringen ble totalt antall muslinger p\u00e5 strekningen ansl\u00e5tt til individer Lengdefordeling De 76 f\u00f8rste muslingene ble lengdem\u00e5lt. Det ble deretter talt fortl\u00f8pende 275 muslinger. Den siste delen av strekningen ble vadet. men systematisk telling ikke gjennomf\u00f8rt. Av en ansl\u00e5tt totalbestand p\u00e5 individer ble 76 muslinger unders\u00f8kt, alts\u00e5 en forholdsvis h\u00f8y andel {22%). Skallengdenen hos levende muslinger i Movannsbekken varierete fra 63 til 129 mm i juli 1995 (N=76). Gjennomsnittslengden var 95 \u00b1 24 mm. Lengdefordelingen (fig. 3) viser at hovedtyngden ligger fra 90 mm og oppover {88%). Kun 1 % var\\< 70 mm. Lengdene for tomme skall som ble funnet, varierte fra 108 til 120 mm (N=3). En d\u00f8d musling (120 mm) som sto i grusen, kan nylig ha d\u00f8dd da skallet var delvis fyllt av en hvit, gr\u00f8taktig masse. 10\n\n\n\n12 Movannsbekken 1995, 76 levende elvemuslinger 25 % 20 % 0 \\~ 15% \u0101; 'g c: 10% ei: 5% \\~... \\~ 0% \\_L -- - \\_J 1.JL ---- 'f 0 \\~ \" \"'... \"' \"' 6 \"' i.;, ;:; of\\! 6.;, g.;, \\~ Lengdeklasser i mm \\~ \\~ \\~ - ::\\! Figur: 3. Lengdefordeling av levende elvemuslinger fra Movannsbekken. juli 1995 (N=76, x=95, stdav. \u00b1 24 mm). Lengdene varierte fra 63 til 129 mm og 88% av muslingene \\>90 mm Rekruttering Sm\u00e5 muslinger ble ikke funnet i Movannsbekken i 1995, og kun 1 % av muslingene var \\< 70 mm. Minste levende musling var 63 mm. Basert p\u00e5 vekstm\u00e5linger fra S\u00f8rkedalselva (Sandaas & Enerud 1995 in prep) ansl\u00e5s alderen til denne muslingen \u00e5 ligge rundt \u00e5r. Grundelius (1987) har anvendt funn av muslinger\\< 50 mm (10 \u00e5rs alder) som et kriterium p\u00e5 at reproduksjon relativt nylig har funnet sted. Lengde ved kj\u00f8nnsmoden alder i Skottland oppgis til mm og alderen til ca 12 \u00e5r. (Young & Williams 1984a). Det ble ikke funnet parasitterende muslinglarver (glochidier) p\u00e5 \u00f8rretens gjeller (tabell 4). Fiske stasjon Dato N Antall glochidier \u00d8vre Nedre Totalt 46 0 Tabe/14. Resultatene fra unders\u00f8k/se av glochidier p\u00e5 gjellene til innsamlet \u00f8rret fordelt p\u00e5 fiskestasjon, dato, antall fisk analysert (N) og antall glochidier funnet. Det ble ikke funnet g/ochidier p\u00e5 noen fisk. Bestanden i Movannsbekken best\u00e5r \u00e5penbart av sv\u00e6rt gamle individer og tegn p\u00e5 vellykket foryngelse siste \u00e5r savnes. Det er vanskelig \u00e5 si hva \u00e5rsaken kan v\u00e6re, men ph har vist seg \u00e5 v\u00e6re en kritisk faktor for snegler og sm\u00e5muslinger, som forsvinner n\u00e5r ph blir lavere enn 6,0 (\u00d8kland & \u00d8kland 1986). S\u00e6rlig de minste muslingene t\u00e5ler sannsynligvis lite forsuring. Muslingen lever nedgravd i grusen de f\u00f8rste 4-5 \u00e5rene. Vannet nede i grusen kommer ogs\u00e5 delvis inn fra grunnen p\u00e5 sidene av et vassdrag som sigevann og kan v\u00e6re surere enn vannet i vassdraget. Dette kan v\u00e6re en ukjent faktor av betydning. 5 OPPSUMMERING Muslingforekomsten i Movannsbekken er meget f\u00e5tallig ( ). Lokaliteten ble funnet som resultat av elvemuslingprosjektet og ingen opplysninger om tidligere tilstand og utvikling foreligger. Bekken tilfredsstiller de fleste krav til en god muslingbiotop. Trolig har derfor tettheten av muslinger v\u00e6rt adskillig h\u00f8yere i tidligere tider. N\u00e5r og hvorfor den negative utviklingen tok til er ikke klarlagt. 11\n\n ansl\u00e5s alderen til denne muslingen \u00e5 ligge rundt 15-18 \u00e5r.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91b1fc29-aa12-4dcc-835d-c255859cd8bd"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Carl_M%C3%B6rner_Af_Tuna", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:28Z", "text": "Svensk offiser og politiker. Foreldre: Godseier, hoffjegermester Carl Gustav friherre M\u00f6rner af Tuna (1725\u201387) og Margareta Fredika Duse (1732\u20131800). Gift 24.12.1810 med Charlotta Elisabeth Arfwedson (15.8.1776\u20138.9.1862), datter av grosserer, kommercer\u00e5d Carl Christopher Arfwedson (1735\u20131826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754\u20131834).\n\nCarl greve M\u00f6rner var offiser, men ble ogs\u00e5 brukt i sivile embeter. Han var stattholder i Norge 1816\u201318 og fikk et godt etterm\u00e6le.\n\nM\u00f6rner tilh\u00f8rte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra Brandenburg 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet p\u00e5 1600-tallet, en gren ble grever 1716, og M\u00f6rner ble selv greve 1800.\n\nM\u00f6rner ble kadett ved artilleriet 1772 og gjorde karriere som yrkesoffiser under Gustav 3 og Gustaf 4 Adolf; han tjenestegjorde ogs\u00e5 ved sistnevntes hoff. Etter Gustav 4 Adolfs avsettelse 1809 utnevnte Karl 13 ham til befalshaver for den s\u00f8ndre arm\u00e9 i Sk\u00e5ne, og 1811 ble han viseguvern\u00f8r og befalshaver i svensk Pommern. 1812\u201318 var han \u00f6verst\u00e5th\u00e5llare i Stockholm, hvor han fikk gjennomf\u00f8rt mange tiltak til byens beste. Han n\u00e5dde toppen av den milit\u00e6re rangstige da han 1816 ble feltmarskalk.\n\n1816\u201318 var M\u00f6rner kongens stattholder i Norge, noe som medf\u00f8rte at han presiderte i regjeringen, var \u00f8verstkommanderende for alle milit\u00e6re styrker og universitetets kansler. M\u00f6rner skaffet seg god innsikt i norske forhold og foretok 1817 en strabasi\u00f8s reise nordafjells. Han var popul\u00e6r i Christiania og stod p\u00e5 god fot med byens innbyggere. Det ble satt pris p\u00e5 at han gikk inn for at de som hadde lidd skade ved krigen i Sm\u00e5lenene 1814, skulle f\u00e5 erstatning. Hans kanselli bestod bare av en adjutant og sekret\u00e6ren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for \u00e5 redigere M\u00f6rners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden p\u00e5 det kompliserte \u00f8konomiske samr\u00f8ret mellom kongehuset og den norske stat.\n\nEn viktig oppgave for M\u00f6rner var \u00e5 supplere regjeringens innstillinger med n\u00f8dvendige opplysninger. Dessuten meglet han ofte mellom Karl Johan og statsr\u00e5det. Politisk stod M\u00f6rner finansministeren grev Wedel n\u00e6r, og han st\u00f8ttet Wedel i sp\u00f8rsm\u00e5l av \u00f8konomisk art. Delvis snakket han imidlertid kronprinsen etter munnen, som i flaggsaken og i sp\u00f8rsm\u00e5let om adelens avskaffelse. Han \u00f8nsket heller ingen egen norsk orden.\n\nM\u00f6rner brukte mye tid p\u00e5 representasjon og s\u00e5 gjerne studenter og kadetter ved sitt bord i Paleet, hvor han holdt glimrende fester. Han var et naturlig midtpunkt i hovedstadens selskapsliv. Karl Johan mente M\u00f6rner var for ettergivende overfor nordmennene, og han fikk avskjed etter ans\u00f8kning. Det er skrevet at M\u00f6rner gikk av med \"Nationens Agtelse og Erkjendelighed for den Dygtighed og h\u00e6derlige Nidkj\u00e6rhed hvormed han havde bestyret de ham anbetroede Embeder\".\n\nTilbake i Stockholm ble M\u00f6rner 1819 ordf\u00f8rer i Riksg\u00e4ldskontoret, men han trakk seg snart tilbake til privatlivet. Han avslo pensjon, noe Hartmansdorff mente skyldtes at han var skuffet over \u00e5 v\u00e6re misforst\u00e5tt og miskjent.\n\n1794\u20131812 var M\u00f6rner sekret\u00e6r ved Kongelig Majestets orden, og p\u00e5 riksdagen 1815 ledet han adelens m\u00f8ter som landmarskalk. M\u00f6rner ble ridder av Sv\u00e4rdsorden 1772 og kommand\u00f8r av Nordstj\u00e4rneorden 1794. At han var frimurer fremg\u00e5r av at han 1812 ble ridder av Carl XIII:s orden. Samme \u00e5r oppn\u00e5dde han Sveriges h\u00f8yeste utmerkelse, Serafimerorden, og 1814 ble han \"en av rikets herrar\". Han eide godsene \u00c5gesta, Stora og Lille Orrl\u00e5ngsj\u00f6 i Stockholms l\u00e4n.\n\n## Kilder og litteratur\n\n  - H. Hofberg: *Svensk biografisk handlexikon,* Stockholm 1906\n  - S. A. Lindb\u00e6k: biografi i *NBL1,* bd. 9, 1940\n  - P. Nordenvall: *Kungliga Serafimerorden 1748\u20131998,* Stockholm 1998\n\n## Portretter m.m.\n\n  - Maleri (helfigur) av Fredrik Westin, 1816; \u00d6verst\u00e5th\u00e5llar\u00e4mbetet, Stockholm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0414e8c-d51d-4923-905c-6937c584cc00"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Edd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:05Z", "text": "# Edd\n\n\n\n**\u00d0** (minuskel **\u00f0**), ogs\u00e5 kalt **Edd** eller **stungen D**, er en bokstav som ble brukt i gammelengelsk, og som i dag er i bruk i det islandske, \u00e4lvdalske og f\u00e6r\u00f8yske alfabetet. Den var ogs\u00e5 i bruk i middelalderens Skandinavia, men ble erstattet av *dh* og senere *d*. I islandsk uttales den som f\u00f8rst lyd i engelsk *them*, mens i f\u00e6r\u00f8ysk er den stum (med f\u00e5 unntak). Bokstaven brukes aldri i starten av ord, og majuskelen opptrer dermed utelukkende n\u00e5r et ord skrives med bare majuskler for eksempel i logoer eller p\u00e5 kart: *SU\u00d0UROY*.\n\nMajuskelen ser ut som en latinsk D med en strek gjennom. Minuskelen ser ut som en b\u00f8yd latinsk d med en strek gjennom toppen.  \n\u00ab\u00f0\u00bb brukes i tillegg som et fonetisk symbol i lingvistikken (IPA) for \u00e5 symbolisere den stemte dentale nonsibilante frikativen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "322de54c-f34d-4c9a-a866-2a53d730fe05"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rissa-kirke-restaurering/173509", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:38Z", "text": "#   Anbud  Rissa Kirke : Restaurering   \n\nRegistrert Dato: Fredag 11. November 2011\n\nEksisterende yttervegger er oppf\u00f8rt i stein. Noe skade p\u00e5 utvendige fuger.  \nInnside av vegg kalket og tildels malt med plastholdig maling.  \nFuktskader/avskalling i veggen pga d\u00e5rlig utt\u00f8rking/tett malingssjikt.  \nAnskaffelse gjelder utvendig og innvendig reparasjon/utbedring.  \nEksisterende fuger fjernes/fuges p\u00e5 nytt (i et visst omfang).  \nInnvendig malingsfjerning, reparasjon og silikatmaling.  \nEtter n\u00e6rmere avtale\n\n**Entrepren\u00f8r, Flislegger, Maler, Murer, Snekker, Stiger & stillaser\n\n**Fuger, Malingsfjerning, Reparasjon, Vegg\n\n**Rissa, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bfdf2e3-f288-4760-b7e3-decfcd265017"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Amman+hoteller-hotels/coral-sadeen-amman", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:24Z", "text": "##  Coral Sadeen Amman - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer  typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Amman. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, Businessenter, Vaskeri, Gratis parkering, Aircondition, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Coral Sadeen Amman har 92 rom. Priser fra 616 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Det ligger i Wasfi Al-Tal Street nordvest i Amman, bare 19 minutter med bil fra sentrum.Benytt deg av hotellets sauna.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden Coral International Hotels , Resorts & Spas.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Du kan n\u00e5 Queen Alia p\u00e5 67 minutter med bil (flyplassen ligger 33 kilometer fra hotellet).Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nCoral Sadeen Amman type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Coral International Hotels , Resorts & Spas\u2122**\n\n##  Coral Sadeen Amman fasiliteter og service\n\n### Parkering:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da7f715-5b75-4a24-aa04-c3cfcc0fe655"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Mistanke-om-kattepest-430649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:05Z", "text": "  - \n    \n     PESTFARE: Veterin\u00e6r Leon Cantas ber katteeiere p\u00e5 Lista v\u00e6re ekstra oppmerksomme hvis de mistenker at kj\u00e6ledyret er sykt.  FOTO: Scanpix (illustrasjonsfoto) \n\n# Mistanke om kattepest\n\nVeterin\u00e6r p\u00e5 Lista sl\u00e5r alarm.\n\nRune Stensland\n\nOppdatert: 23.jan.2013 14:00\n\nPublisert: 23.jan.2013 09:28\n\n**FARSUND:** \u2014 B\u00e5de kliniske funn og obduksjon gj\u00f8r at vi har mistanke om kattepest, sier veterin\u00e6r \u00d8yvind Berven (42) til F\u00e6drelandsvennen.\n\nFarsund Avis melder tirsdag at den avd\u00f8de katten Berven snakker om kan ha v\u00e6rt rammet av den sv\u00e6rt smittsomme sykdommen kattepest. D\u00f8deligheten er s\u00e5 h\u00f8y som 95 prosent, og for dr\u00f8yt fem \u00e5r siden var Farsund og Vanse rammet av den reneste epidemien av kattepest.\n\nDet er ingen grunn til panikk n\u00e5, og vi har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt bekreftet fra laboratoriet at den nylig avd\u00f8de katten p\u00e5 Borhaug var rammet av pest. Men jeg ber likevel alle katteiere v\u00e6re ekstra oppmerksomme, understreker Berven.\n\n## Anbefaler vaksine\n\nHan anbefaler alle katteiere \u00e5 vaksinere sitt kj\u00e6ledyr mot pest, og s\u00f8rge for at katten f\u00e5r en ny vaksine hvert tredje \u00e5r. Dette er spesielt viktig dersom katten ikke er kastrert eller sterilisert.\n\n\u2014 Sykdommen er veldig smittsom, og kan ogs\u00e5 spre seg til mink, rev og vaskebj\u00f8rn. Men vi anbefaler ikke folk \u00e5 holde katter innend\u00f8rs for \u00e5 unng\u00e5 smitte, det vil v\u00e6re dyreplageri, poengterer Berven.\n\nVanlige symptomer p\u00e5 kattepest er slapphet, feber, liten matlyst, endret adferd og oppkast. Kattunger kan d\u00f8 f\u00f8r symptomene vises. En smittet katt kan ikke kureres.\n\n## Hurtigtest hos veterin\u00e6r\n\nBerven ber katteeiere ta med en fersk avf\u00f8ringspr\u00f8ve til en dyreklinikk dersom man har mistanke om at katten er syk. I hans klinikk VetBerven venter han p\u00e5 et nytt lager med en hurtigtest som kan p\u00e5vise sykdommen i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter.\n\n\u2014 Tilfeller med kattepest dukker opp fra tid til annen, og det er like trist hver gang. Her i Farsund har vi heldigvis en meget aktiv dyrebeskyttelse, og de har v\u00e6rt flinke til \u00e5 teste hundrevis av villkatter for kattepest. De villkattene som har hatt sykdommen blir avlivet, de som er friske blir sterilisert eller kastrert - samt utstyrt med en mikrochip under huden og en tatovering i \u00f8ret som viser at de er blitt sjekket. Dette tiltaket har bidratt til relativt f\u00e5 forekomster av denne meget smertefulle sykdommen, sier Berven.\n\nFrykter spredning av kattepest i s\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffdf38bb-ab73-4d3e-b54b-8b61b88a0d09"}
{"url": "http://docplayer.me/71351-Hvorfor-kjope-stablet-ved-fra-jeloyved.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:18Z", "text": "\n\n 250+200.- kr 450.\")\n\n\n\n1 HVORFOR KJ\u00d8PE STABLET VED FRA JEL\u00d8YVED? L\u00f8s ved gir deg en fin trenings\u00f8kt, men det er kanskje ikke s\u00e5 lurt om det blir regn, om mengden varierer, og du kunne gjort noe bedre? Dessuten sparer du ikke penger\\!\\! Dette er 3 kubikkmeter l\u00f8s bj\u00f8rkeved. Priseksempel A : Kr 850 x 3 = kr frakt til Oslo med tippbil kr Sum kr Luft 3 l\u00f8se kubikkmeter ved tilsvarer 2 kubikkmeter stablet bj\u00f8rkeved PRISEKSEMPEL B; Kr x 2= kr spleisefrakt (Oslo) kr Sum kr Her kommer det stablet 1000 liter JEL\u00d8Yved med t\u00f8rr-ved-garanti rett p\u00e5 plass\\! Dekkes om det regner\\! 1-6 dager leveringstid om h\u00f8sten. Vi har med en minilaster og diverse annet til hjelp ved leveringen\\!\\! Kubikkpallen er alltid 1000 liter uansett. En 1000-liter hardstablet 28 cm, er ca halv favn. 2 kubikk stablet trenger over 30% mindre plass b\u00e5de under transport og lagring. Enkelt og renslig for deg som kunde til en gunstigere pris med rasjonell spleisefrakt\\! Paller kan stables to i h\u00f8yden, og tompaller tas med tilbake ved neste levering. JEL\u00d8Yved sin levering med 1 meter bred minilaster kan spare deg for all stabling\\! Vi leverer ogs\u00e5 om du ikke er hjemme p\u00e5 avtalt plass (b\u00f8ttetriks) og ev. tildekket. Forh\u00e5ndsbetaling, visa, kontant, eller faste kunder kan f\u00e5 faktura ved tomt hus.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n7 Ecofan- vifter som g\u00e5r p\u00e5 varmen fra ovnen, og fordeler luften i rommet har jeg med i bilen: Type 800 BBX to blad messing kr 1490,- Type 812 BBX to blad messing kr 1850,- Type 806 BBX tre blad for lav temperatur-ovn. kr 1990,- Ecofan: Kr. JOI-lampe for ett telys gir 18- lys effekt med lysdioder for bruk p\u00e5 str\u00f8ml\u00f8se uteplasser mm. kr 1490,- Joi Kr. HENTING er gratis, men m\u00e5 avtales for \u00e5 sette frem rett ved\\! Gratis l\u00e5nehenger med jekketralle og rampe bak med plass til 2 stablede paller. SPLEISEFRAKT: (nesten lik frakt for alle paller) innen 25 km pr.1.-pall innen 25 km kr 150,- kr...150,00 2.inntil 5. pall innen 25 km kr x antall pall = kr pall innen 25 km kr 50.- x.. antall pall = kr... Fredrikstad/Sarpsborg/Halden/Vestby-Oslo-syd /\u00f8st/sentrum leveres med et tillegg p\u00e5 kr 100.-/pl med spleisefrakt\\! Kr 100,- x...antall pall = kr Oslo vest / nord for bomring leveres med et tillegg p\u00e5 kr 150.-/pl med spleisefrakt\\! Kr 150,- x...antall pall = kr Vintertillegg:Sn\u00f8/is med br\u00f8ytekanter osv. og sm\u00e5 leveranser, krever et termintillegg etter 1.desember p\u00e5 kr 50.-/pall og ev. t\u00f8rketillegg Spleisefrakt eksempel p\u00e5 4 pall til B\u00e6rum i h\u00f8st: x150= kr (Mer enn 2 favn levert rett p\u00e5 plass med minilasteren\\!) Ved st\u00f8rre avstander eller antall og for sekkeb\u00e6ring avtales prisen spesielt. Forbehold om prisendringer pga uforutsette endringer. Kr 50.- x antall pall. Sum frakt ORDRESUM Kr Kr KR. Alle priser er inkl. mva, og kontant, med kort, eller forskuddsbetalt til konto: Faktura m\u00e5 avtales.(+kr 50,00) FAKTURERING: kr 50.- HUSK AT ALLE VEDPALLER ER STABLET OG DERFOR HAR CA. 1/2 FAVN PR LITERS PALL, MENS L\u00d8S VED ER CA 70 % AV DETTE\\! 1000 LITER-PALLEN ER 86 X 120 CM OG SETTES INN/P\u00c5 PLASS MED MINILASTEREN VED \u00c5PNING P\u00c5 MIN. 1 METER BREDDE. SM\u00c5SEKKPALLENE ER 105 X 120 CM. ALL VED ER T\u00d8RR OG REN FOR FLIS OG BITER. FULL T\u00d8RR-VED-GARANTI\\! All ved skal v\u00e6re under 20% fukt. Reklamasjon m\u00e5 fremsettes omg\u00e5ende innen to uker, og kan avvises om veden er lagret i r\u00e5 omgivelser, f.eks. kjeller, eller andre rom uten ventilasjon, og innpakket i plast ned til bakken som samler kondens. Vi kommer og m\u00e5ler veden og bytter den ut omg\u00e5ende. Vi skal kun ha forn\u00f8yde kunder, og du skal trygt kunne anbefale oss til naboen\\!\n\n innen 25 km pr.1.-pall innen 25 km kr 150,- kr...150,00 2.inntil 5. pall innen 25 km kr 100.- x antall pall = kr.\")\n\n### S\u00e5 legger du til tilbeh\u00f8r: garderobestenger, skuffer, hyller, skohyller for \u00e5 passe dine oppbevaringsbehov. Det er praktiske kroker ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9117b3c5-ec68-41af-83b0-8c46173d6100"}
{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:44Z", "text": "## fredag 29. april 2011\n\n### \"Tegner\" dr\u00f8mmehus\n\n\n\n.\u00a0\n\nI tilfelle me skulle finne p\u00e5 \u00e5 bygge hus snart (lite sannsynlig :)\u00a0\n\ns\u00e5 er det jo greit \u00e5 vite kordan det skulle sett ut\\! :D  \nTrur det er ca. s\u00e5nn mitt (realistiske) dr\u00f8mmehus ser ut :)\n\n  \nLitt klipp & lim, stjele litt her og litt der..\u00a0Ein god mix av:\u00a0\n\n  \n\n\nDamsg\u00e5rd hovedg\u00e5rd.\u00a0\n\nLiker\\! Men kanskje *litt* ekstravagant?\\! ;)\n\n  \n\n\n  \n\"Villa Wolta\", sp\u00f8kelseshuset i forn\u00f8yelsesparken Efteling i Nederland\u00a0:)\n\n  \n\n\n  \nOg tilslutt det finaste. Ligg i gamle Bergen, idyll...\n\n  \nGooood helg\\! :D\n\n## fredag 22. april 2011\n\n### S\u00e5nn gj\u00f8r vi p\u00e5 landet...\n\n\n\n  \nEndelig har ett nytt (heimelaga) stedsskilt komt opp :)\n\n2 \u00e5r etter oppussinga av busskuret var det vel p\u00e5 tide :D\n\n  \n\n\n  \nHer skal det f\u00e5 henge til det dett ned av seg sj\u00f8lv :)\u00a0\n\n( N\u00e5r eg er ei 80 \u00e5r gammal dame som ruller forbi med rullator :D ?\\! )\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker alle ei god p\u00e5ske\\! Eg koser meg i sola :)\n\n       \n\n## s\u00f8ndag 17. april 2011\n\n### P\u00e5skeklart\n\n\n\n  \nD\u00e5 er det pynta litt til p\u00e5ske hos oss og :)\n\nLitt fra ifjor, litt fra i \u00e5r...\n\n  \n\n\n  \nDette (kingsize) egget fekk eg fullt av snop ifjor\\! (Heldig med den :)\n\nDet var knallfarga, men no har det f\u00e5tt seg nytt trekk av H & C servietter :)\n\nPr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 Stian til \u00e5 ha hodet inni, s\u00e5 eg kunne blogge at i \u00e5r blei det\u00a0man-candy\\!\u00a0\n\nHan ville ikkje... Hm... rart... :D\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Stian sitt (bitte-lille) egg fekk ein makeover og ;)\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nHa ein fortsatt fin s\u00f8ndag\\! No m\u00e5 denne late kroppen bort og trene seg litt :)\n\n 15 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n       \n\n## fredag 15. april 2011\n\n### Kreativt kaos...\n\nStova skulle *egentlig* ryddast no... Endte raskt opp med meir rot istedet ;)\n\nFjor\u00e5rets p\u00e5skepynt skulle fram, derfra vart veien kort til sl\u00f8yfer, hobbymaling, decoupage +++\n\nKoser meg :D\n\n  \n\n\n  \nViss eg klarer \u00e5 lage n\u00e5ke brukande f\u00e5r de sikkert sj\u00e5 det i morgen :)\n\n  \nGood helg\\!\u00a0\n\n 7 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n       \n\n## onsdag 13. april 2011\n\n### Fr\u00f8ken V\u00e5rtegn\n\n  \nBlomstrane har s\u00e5vidt begynt \u00e5 dukke opp, eg har f\u00e5tt dokumentert det, og\n\nmelder meg herved p\u00e5 \"fr\u00f8ken v\u00e5rtegn\" konkurransen til\u00a0Moseplassen\u00a0:)\n\n  \n\n\n  \nEin deilig soldag i Bergen idag\\!\n\nNytt ein kaffi p\u00e5 terrassen, og f\u00e5tt nye fregner :) \\*liker\\*\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nHm... Bildene ser visst litt kalde ut, men eg kan love deg at idag var ein (forholdsvis) varm dag :D\n\n## s\u00f8ndag 10. april 2011\n\n### Kosehelg og hundeb\u00e6sj...\n\n\n\n  \nSkikkelig v\u00e5rstemnning i Bergen i helga\\! Litt sol, litt overskya, men ganske varmt :)\n\nMe berre kost oss; feira bursdag,\u00a0vore med gode venner,\u00a0loppis, kj\u00f8rt s\u00f8ndagstur, og grilla (\\!)\n\n  \n\n\n  \nSer du \"hundeb\u00e6sjen\" i bakgrunnen? :D\n\nLille nev\u00f8en til burdagsbarnet var veldig forn\u00f8yd n\u00e5r eg sa ka eg hadde bakt til tanta...\u00a0\n\n\n\n  \nHa ein fortsatt fin s\u00f8ndagskveld :)\n\n 9 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n       \n\n## fredag 8. april 2011\n\n### Ib Laursen 2011\n\nEg har gleda meg til den nye katalogen til Ib Laursen,\u00a0syns alltid dei har s\u00e5 masse fint :)\n\nS\u00e5g katalogen var komt ut no, bladde igjennom og fant litt eg likte,  \nmen f\u00f8lte liksom at eg har sett det f\u00f8r...\u00a0\n\nViss du har lyst \u00e5 sjekke sj\u00f8lv finn du katalogen HER.  \nHer er ihverfall det eg likte :)  \n  \n\n\nN\u00e5ke som frister? :)  \nKoppestativet p\u00e5 veggen st\u00e5r h\u00f8gt p\u00e5 mi \u00f8nskeliste...  \n  \nGod natt og ei goood helg :)\n\n 4 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n       \n## onsdag 6. april 2011\n\n### Too much? :)\n\n\n\nDagens produksjon; babykjole :)\n\nEg skal bli tante i august\\!\u00a0Foreldra vil ikkje vite ka det blir, men no har eg bestemt at det blir jente ;)\n\n  \n\n\n  \nEg lot kjolen vere lang enn s\u00e5 lenge, klarte ikkje \u00e5 bestemme meg om lengden...\u00a0\n\nLang eller kort? Tar gjerne imot forslag :)\n\n  \n\n\n  \nPuff-ermer, chiffon, blonder og satengband... :)\n\n  \n\n\n  \nI tilfelle dei ikkje skulle syns den var sukkers\u00f8t *nok*\n\nlagde eg h\u00e5rband av restestoff og ein hekla doily fra helgas loppemarked :)\n\n  \n\n\n  \nNeste baby-prosjekt blir nok lua under, eller ka seie du Anne? :)\n\n  \n\n\n       \n\n## s\u00f8ndag 3. april 2011\n\n### Loppis x 4\n\n\n\n  \nDet har vert *tidenes* loppishelg i Bergen i helga\\! Ny rekord, 10 stk\\!\n\nEg m\u00e5tte (selvf\u00f8lgelig) jobbe l\u00f8rdag morgen, dermed fekk me \"berre\" med oss 4 av dei :D\n\n  \n\n\n  \nFant ein pose lysekroneprismer og sm\u00e5 s\u00f8te nuperelle duker :)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nGamle servietter med broderi :)\n\nVar heldig og fant fleire gamle, store duker og. Bilder kjem seinare ;)\n\n  \n\n\n  \nSalt & pepper sett, kj\u00f8pt p\u00e5 antikk og samlemessa. Messa anbefales\\! :)\n\n  \n\n\n  \nPlanten p\u00e5 bildet er ein forsinka bursdagsgave eg fekk i helga :)\n\nOppstamma lavendel, gleder meg til den blomstrer i sommer...\n\n    \n\nAlle bildene er tatt av meg, dersom ikkje anna er opplyst.  \nL\u00e5n dei gjerne, men link til meg :)  \n\n    \n\n  \n\n\n\n  \n...med dr\u00f8mmeprinsen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b29a83aa-544a-403b-a85b-f434b8f820a0"}
{"url": "http://www.ms.no/lokallag/moere-og-romsdal/nordmoere-ms-forening/ung-med-ms", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:33Z", "text": "## P\u00e5 Tur\n\nVi i Norm\u00f8re MS forening har i 2016 v\u00e6rt p\u00e5 2 turer.\n\nHer fra B\u00e5t turen vi var p\u00e5:\n\n\n\n\n\nHer var vi i Bergen:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d0f0e8-1eae-4a08-b9ff-cc116b2e0101"}
{"url": "http://filternyheter.no/soviknes-teknologi-optimist-norge-ta-lederrolle-gronne-skiftet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:02Z", "text": "\n\nFoto: Filter Media\n# S\u00f8viknes: \u2013 Jeg er teknologi-optimist. Norge kan ta lederrolle i det gr\u00f8nne skiftet\n\nTekst: P\u00e5l Nordseth20. desember 2016 22.1321. desember 2016\n\nSom det ble kjent tidligere denne uka overtar Terje S\u00f8viknes (Frp) olje- og energiministerposten etter Tord Lien og Per Willy Amundsen (Frp) justisministerposten etter Anders Anundsen.\n\nFilter Nyheter var tilstede da S\u00f8viknes formelt overtok Liens kontor i regjeringskvartalet\u00a0i dag, og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han mener er de viktigste tiltakene mot menneskeskapte klimaendringer \u2013 en sak hans nye kollega i justisdepartementet\u00a0for bare tre \u00e5r siden omtalte som \u00abhysteri\u00bb.\n\nS\u00f8viknes\u00a0mener i motsetning til Amundsen at Norge b\u00f8r ta en lederrolle i det gr\u00f8nne skiftet.\n\n\u00a0\n# Vil ha\u00a0gr\u00f8nt skifte\n\n\u2013 Det viktigste er \u00e5 satse p\u00e5 fornybar energi. Vi har hatt en dobling i utviklingstakten p\u00e5 fornybar energi de siste \u00e5rene, og det arbeidet m\u00e5 fortsette. Det er ogs\u00e5 viktig at aktiviteten p\u00e5 sokkelen stilles overfor nye krav med tanke p\u00e5 CO2-utslipp. Det har de blitt f\u00f8r, og det vil de bli en enda st\u00f8rre grad fram mot 2030, n\u00e5r kvoteregimet endres, sier S\u00f8viknes.\n\n\u2013 Jeg er teknologi-optimist og tror p\u00e5 innovasjon og utvikling. Vi har mye spennende foran oss og Norge har alle forutsetninger til \u00e5 bli ledende p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi har v\u00e6rt en vannkraftnasjon siden 1800-tallet og har hatt et olje- og gasseventyr de siste 50 \u00e5rene. Det er masse kompetanse der ute som kan bidra til det gr\u00f8nne skiftet, ikke bare lokalt, men ogs\u00e5 globalt, sier Terje S\u00f8viknes.\n\n***\u2013 Blir det en utfordring \u00e5 ha en kollega i Regjeringen som tror den globale oppvarmingen skyldes sola?***\n\n\u2013 Jeg uttaler meg ikke om kolleger, men konstaterer at alle i Regjeringen stiller seg bak Sundvollen-erkl\u00e6ringa og samarbeidsvtalen med Krf\u00a0og\u00a0Venstre, sier S\u00f8viknes.\n\nAvtalen sier blant annet at det ikke skal utvinnes olje utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja, men S\u00f8viknes sier til VG\u00a0at det er uaktuelt med stans i Barentshavet.\n\nPer Willy Amundsen selv ville ikke kommentere verken klimasak eller innvandringspolitikk i dag.\n\n\u2013 Som rikspolitiker i Frp og talsmann p\u00e5 kontroversielle omr\u00e5der har jeg forfektet partiets standpunkt som er godt plassert i partiets program. Det er ikke den jobben jeg tar p\u00e5 meg n\u00e5. N\u00e5 skal jeg ivareta regjeringens politikk, regjeringserkl\u00e6ringen fra Sundvollen og avtalen med Venstre og KrF, sier han til NRK.\n\n\u00a0\n# Positiv til Schengen\n\nP\u00e5 Erna Solbergs pressekonferanse tidligere p\u00e5 kvelden avviste\u00a0ogs\u00e5 hun at statsr\u00e5dskiftene innebar noen ny politisk retning, og at alle de nye statsr\u00e5dene \u2013 inkludert Amundsen \u2013 var beh\u00f8rig bel\u00e6rt om at Regjeringens klimapolitikk bygger p\u00e5 en overenstemmelse i tr\u00e5d med vitenskapelig konsensus.\n\n**Statsministeren tror dessuten folk kommer til \u00e5 oppdage at Amundsen, som b\u00e5de E\u00d8S-skeptiker og innvandringskritiker, er \u00aboverraskende positiv til Schengen-avtalen\u00bb.**\n\n\u2013 Vi har tidligere hatt regjeringsmedlemmer som var b\u00e5de NATO- og EU-motstandere, sa Solberg.\n\nOgs\u00e5 europaminister\u00a0ble byttet i dag: Elisabeth Alsaker g\u00e5r av\u00a0til fordel for Frank Bakke-Jensen, som med det blir H\u00f8yres aller f\u00f8rste statsr\u00e5d fra Finnmark. I\u00a0tillegg er det en rekke endringer p\u00e5 statssekret\u00e6r\u2013 og r\u00e5dgiverniv\u00e5.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a439881e-af9f-41b7-97f1-88bffa377142"}
{"url": "http://canariajournalen.no/Aktiviteter2/Fornoeyelser/Kinesere-vil-bygge-temapark-paa-Gran-Canaria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:38Z", "text": "\n\nTomten for temaparken ligger like bak Alcampo, som skimtes til venstre, og Ikeas nye varehus, som er den bl\u00e5 og gule bygningen. Foto: Hugo Ryvik.\n\n# Kinesere vil bygge temapark p\u00e5 Gran Canaria\nKlarsignal for kj\u00f8pesenter nord p\u00e5 Gran Canaria\n\nKineserne \u00f8nsker \u00e5 plassere temaparken i La Mareta-omr\u00e5det i Telde kommune \u00f8st p\u00e5 Gran Canaria, like bak kj\u00f8pesenteret Alcampo, byggevarevarehuset Leroy Marlin og nye Ikea. Motorvei GC-1 g\u00e5r like forbi omr\u00e5det.\n\nPlanene omfatter et hotell med 100 rom som skal tilby akupunktur og massasje til britiske og tyske turister, et h\u00e5ndverksenter for asiatiske produkter, et senter hvor du kan l\u00e6re om asiatisk kultur, et kampsportsenter, et teater med plass til 500 tilskuere, og et anlegg med dekorative kunstige innsj\u00f8er\n\nInvesteringene vil koste 40 millioner euro, skriver Laprovincia.es.\n\nTomten som kineserne har sett seg ut er p\u00e5 41\u00a0000 kvadratmeter. Den eies i dag av kommunen, som ser for seg \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt for bruk av tomten med en varighet p\u00e5 60 \u00e5r.\n\nKommunen skal hittil ha hatt to m\u00f8ter med investorene ang\u00e5ende byggeplanene, if\u00f8l\u00f8ge kommunens representant, Francisco L\u00f3pez.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b18924-a284-4965-bcf9-8e84bd20f220"}
{"url": "http://lchf-bloggen.blogspot.com/2010/02/gulasj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:02Z", "text": "    \n\n## onsdag 17. februar 2010\n\n### Gulasj\n\nDa jeg var liten var jeg litt skeptisk til gulasj. Jeg mistenkte at det kunne v\u00e6re snakk om gryte av bergensk, gul, enerverende fugl. Det er det heldigvis ikke. Gulasj er kj\u00f8ttsuppa som visstnok skal v\u00e6re Ungarns stolte nasjonalrett. De fleste gulasj-oppskrifter inneholder poteter og gulr\u00f8tter. De hopper jeg glatt over. I denne suppa har jeg brukt knutek\u00e5l og sellerirot istedenfor potet og gulrot. Det viktigste er at det skal v\u00e6re masse paprikasmak. Suppa er varmende, mettende og smakfull. S\u00e6rlig n\u00e5 som det er s\u00e5 kaldt ute.  \n  \n\u00a0\n\n  \n\n600 g benfri storfekj\u00f8tt av for eksempel bog eller rundstek.  \n  \n1 stor l\u00f8k i biter  \n\u00a0  \n1 stk. r\u00f8d paprika  \n  \n1 stk gr\u00f8nn paprika  \n\u00a0  \n1 b\u00e5t hvitl\u00f8k  \n\u00a0  \nsm\u00f8r  \n  \n3 tomater  \n  \n1 ss tomatpur\u00e9  \n\u00a0  \n1 l kj\u00f8ttbuljong  \n  \n1/2 sellerirot  \n  \n2 stenger stangselleri  \n  \n1 knutek\u00e5l  \n  \n1 ss paprikapulver  \n  \nevt. finhakket/most pimiento (grillet og hermetiserte paprika) - hvis du har.  \n  \n1 laurb\u00e6rblad  \n\u00a0  \n1 ts salt  \n\u00a0  \n\u00bd ts pepper  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n  \nKutt l\u00f8k, paprika og tomater i passe biter. Skj\u00e6r kj\u00f8ttet i ca. 3x3 cm store biter.  \n  \nBrun kj\u00f8ttet i litt sm\u00f8r i en kjele. Hvis du har brukt kj\u00f8tt som kom med bein, stek beina ogs\u00e5 og ha dem med i gryta mens suppen koker. De gir god kraft.\u00a0  \n  \nTilsett l\u00f8k, hvitl\u00f8k og paprikapulver og la det surre til l\u00f8ken er blank og myk.\u00a0  \n  \nTilsett paprika, tomater, et laurb\u00e6rblad, tomatpure og evt. most pimiento. Surr videre til paprikaen er m\u00f8rnet.  \n  \nTilsett 1 liter kj\u00f8ttbuljong. La sm\u00e5koke i en times tid.  \n  \nKutt knutek\u00e5l og sellerirot i 2x2 cm store terninger. Stangsellerien kutter du i skiver. Tilsett gr\u00f8nnsakene i suppa og la koke i ytterligere en time. Eller lenger. B\u00e5de kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker skal v\u00e6re s\u00e5 m\u00f8rt at det nesten faller fra hverandre.  \n  \nSmak til med salt og pepper.  \n  \nHvis du har hatt bein i suppa tar du disse ut f\u00f8r du serverer.  \n  \n\n\n\n\u00a0\u00a0  \n\u00a0\n\nSuppa fikk en r\u00f8mmeklatt for \u00e5 feite den opp litt.\u00a0\n\n Lagt inn av Frida   kl. 06:36        \n\n    \n\n    \n\n## Velkommen\\!\n\nHer vil du f\u00f8rst og fremst finne oppskrifter som er tilpasset et LCHF-kosthold (eller lavkarbo om du vil). LCHF-kostholdet inneholder lite karbohydrater og rikelig med fett. Mer om LCHF finner du du tar en titt p\u00e5 lenkene jeg har lagt ut litt lenger ned p\u00e5 siden.\n\nJeg spiser LCHF fordi kroppen min har godt av det. Men jeg mener samtidig at det ikke er sunt \u00e5 utelukkende tenke p\u00e5 helsa n\u00e5r man spiser. Mat skal ogs\u00e5 v\u00e6re nytelse og hygge. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, noe jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise med disse sidene.\n\nEllers er jeg tilhenger av at maten er naturlig og relativt enkel uten masse erstatningsprodukter. Med det mener jeg at du ikke vil finne massevis av oppskrifter her inne med kunstig s\u00f8tning, soyamel eller proteinpulver, noe jeg synes er litt for utbredt n\u00e5r man leter etter oppskrifter med lavt karbohydratinnhold. Jeg er ogs\u00e5 stor tilhenger av \u00e5 lage maten fra bunn. Da blir den best. Og faktisk er det ofte like enkelt som \u00e5 bruke halvfabrikata. Holder man seg til rene naturlige r\u00e5varer - r\u00e5varer som ikke *har* ingredienser, men som *er* ingredienser i seg selv - s\u00e5 f\u00e5r man de beste, sunneste og mest tilfredsstillende matopplevelsene.\n\nOgs\u00e5 vil jeg bare si at jeg ikke er noen kokk. Jeg er bare glad i \u00e5 lage mat. Jeg kan alts\u00e5 ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re noen profesjonell, men hvis det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e5 skal jeg svare s\u00e5 godt jeg kan.\n\nGod appetitt\\!\n\n    \n\n    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c222f504-9868-4767-a87e-b795b3c7915f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-skifer-p%C3%A5-terrasse-ca-50m2-trapp/66167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:48Z", "text": "#   Anbud  Legging av skifer p\u00e5 terrasse. ca 50m2 + trapp   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 24. September 2009\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 legging av skifer p\u00e5 en ca. 50m2 stor terasse.  \n\u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 belegge en trapp som er i tilknytning til terassen. Undder terrassen er det kjellerromm. Terrassen er n\u00e5 belagt med fliser som er begynt \u00e5 sprekke opp. det er ikke registrert noe lekasje i kjllertaket.  \nHar f\u00e5tt tips av en murer \u00e5 legge skiferen opp\u00e5 flisene uten \u00e5 fjerne flisene.  \n\u00d8nsket oppstart: tidlig v\u00e5r 2010 (mai)  \n\u00d8nsket ferdigstillelse: Tidlig sommer2010 (juni)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe789e29-da62-45af-9006-8e3035b6cee7"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/2325-choppy-fish.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:21Z", "text": "# Hakkete Fish\n\n\n\nVi spiller for lite fisk, som av ukjente grunner, gikk ut av hans trygge dam p\u00e5 en lang reise. Seiling p\u00e5 den lille elva du finne deg selv ansikt til ansikt med alle grusomhetene i den store verden - fugler, krokodiller, flodhester, skarpe staver, m\u00f8ller, snag og andre m\u00f8ter venter p\u00e5 deg.\n\nManagement er utf\u00f8rt og sveip bevegelse akselerometer, kan du pr\u00f8ve ut i menyen, ha det g\u00f8y jage krabber langs bunnen. Kombinasjonen av de to metodene for kontroll passer godt i dynamisk gameplay, som i betydelig grad \u00f8ker smidighet i turbulent str\u00f8mning.\n\nSamle mynter og bonuser for \u00e5 utstyre sine innf\u00f8dte planter, bosatte seg der mer enn 60 forskjellige arter av planter og undersj\u00f8iske skapninger.\n\nVakker grafikk og en klassisk innstillingen vil tillate g\u00f8y \u00e5 tilbringe fritiden.\n\n**Video:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3276f3f-f9f6-4618-86d0-f459e4cdde11"}
{"url": "http://frutimian.no/2017/01/17/nar-du-trenger-god-plass-i-kjoleskapet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:07Z", "text": "# N\u00e5r du trenger god plass i kj\u00f8leskapet\n\nJeg tror kanskje ikke jeg hadde greid meg uten et stort kj\u00f8lehj\u00f8rne hjemme\\! Det er utrolig deilig \u00e5 ha s\u00e5 stor plass at jeg kan handle inn akkurat hva jeg vil uten \u00e5 bekymre meg for om jeg f\u00e5r plass i kj\u00f8leskapet eller ikke.\n\nJeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re ambassad\u00f8r for Norcool sine kj\u00f8lehj\u00f8rner, og i dem f\u00e5r du virkelig plass til alt du vil\\!\n\nMed en familie som konsumerer mengder med melk, som har verpeglade h\u00f8ns, og meg som baker masse, er dette samarbeidet perfekt. Ja, hva gj\u00f8r du egentlig hvis du har en kake som st\u00e5r p\u00e5 stettefat (og som trenger \u00e5 st\u00e5 i kj\u00f8leskap) og du har et vanlig kj\u00f8leskap? Jeg har skrevet om kj\u00f8lehj\u00f8rnet her p\u00e5 bloggen en gang f\u00f8r ogs\u00e5. Det kan du lese her.\n\nNorcool\u00a0sine kj\u00f8lehj\u00f8rner er like store som 4-5 store kj\u00f8leskap og de er klassifisert i energiklasse A+. I \u00e5r er jeg og kj\u00f8lehj\u00f8rnet med i produktkatalogen deres\\! Det synes jeg er skikkelig kult\\!\n\n*Dette blogginnlegget er skrevet i samarbeid med Norcool.\u00a0*\n\n1.   **Linda-mari** sier:\n    \n    18\\. januar 2017, kl. 08:32\n    \n    Heldiggris \u263a\ufe0f\ud83d\udc37\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e75f9053-9e3b-44cc-8f16-13d7d9a5ded8"}
{"url": "http://milforum.net/showthread.php/60182-Kronologisk-utvikling-av-det-norske-bidraget-i-Afghanistan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:06Z", "text": "    ## Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan\n    > **Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan.**  \n    > Denne saken fra FD synes jeg gir en s\u00e5 god oversikt over det norske Afghanistan-bidraget at jeg tar den inn i sin helhet her, som bakgrunnsmateriale. Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tem ... ?id=632365  \n    >  Opprinnelig skrevet av **Forsvarsdepartementet**\n    > \n    > Norge har sitt st\u00f8rste bidrag til utenlandsoperasjoner i Afghanistan. I \u00e5r er det ti \u00e5r siden Norge sendte de f\u00f8rste styrkene til landet.  \n    >   \n    > Her er en kronologisk oversikt over det norske bidraget:  \n    >   \n    > P\u00e5 slutten av 2001 deployerte Norges f\u00f8rste styrker til Afghanistan til st\u00f8tte for Operasjon Enduring Freedom. Bidraget besto av spesialstyrker, mineryddere og EOD-personell som var med \u00e5 rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.  \n    >   \n    > I 2002 bidro Norge i tillegg med transportkontroll p\u00e5 flyplassen i Kabul og et C-130 transportfly til st\u00f8tte for operasjon Enduring Freedom. P\u00e5 slutten av 2002 deployerte vi seks F-16 kampfly som st\u00f8ttet OEF fra en base i Kirgisistan i seks m\u00e5neder.  \n    >   \n    > I 2002 (april) flyttet Norge sin nasjonale kontingentledelse (NCC) og det nasjonale st\u00f8tteelementet (NSE) fra Kandahar til Kabul.  \n    >   \n    > I 2003 dro spesialstyrkene for andre gang p\u00e5 til st\u00f8tte for OEF i seks m\u00e5neder. I tillegg stilte et CIMIC team (sivil milit\u00e6rt samarbeid) fra februar 03 til februar 04.  \n    >   \n    > I november 2003 deployerte et kompani fra Telemark bataljon til Kabul (Telemark Task Force) som del av ISAF. Styrken hadde sikkerhetsansvaret for to politidistrikter i byen. Kompaniet spilte en meget viktig rolle fra starten av sin periode. De fikk ansvaret for sikkerheten da 502 delegater fra hele Afghanistan m\u00f8ttes for \u00e5 bli enige om en ny grunnlov (Loya Jirga) 16. desember 2003. Telemark Task Force var i Kabul frem til midten av 2004. Da gikk den inn i Kabul Battlegroup 3 (BG 3) som Norge tok ledelsen av. BG 3 var en av tre bataljonsstridsgrupper i den internasjonale brigaden som hadde ansvaret for sikkerheten i Kabul. Vi avsluttet v\u00e5rt bidrag til BG 3 i januar 2006.  \n    >   \n    > I 2004 sendte Norge sitt f\u00f8rste bidrag p\u00e5 25 personer til PRT Meymaneh, som da var under britisk ledelse. I september 2005 overtok Norge lederansvaret for PRT Meymaneh og fordoblet antallet nordmenn. I 2005 ble ogs\u00e5 et regionalt hovedkvarter (Regional Area Coordinator North) etablert i Konduz der norske offiserer tjenestegjorde.  \n    >   \n    > I 2005 hadde Norge ansvaret for brannsikkerheten ved flyplassen i Kabul. Norge stilte ogs\u00e5 spesialstyrker til st\u00f8tte for OEF for tredje gang.  \n    >   \n    > Fra 2005 hadde vi en ingeni\u00f8rstyrke i Mazar-e Sharif som bygde Camp Nidaros. Den norske kontingentledelsen (NCC) og det nasjonale st\u00f8tteelementet (NSE) ble flyttet fra Kabul til MeS tidlig 2006. Regional Command North med ca 15 norske stabsoffiserer ble etablert i MeS v\u00e5ren 2006. V\u00e5ren 2006 stilte Norge ogs\u00e5 de f\u00f8rste bidragene til OMLT for 209 Korps og 1. Brigade i MeS i Camp Mike Spann.  \n    >   \n    > I 2006 fortsatte vi \u00e5 ha ansvaret for PRT Meymaneh, og ved slutten av \u00e5ret var antall nordmenn \u00f8kt til 100 personer. PRT-leiren, som frem til da hadde v\u00e6rt inne i Meymaneh by, ble ved slutten av \u00e5ret flyttet til en egen leir utenfor byen for \u00e5 ivareta sikkerheten til det norske personellet bedre.  \n    >   \n    > I 2006 deployerte vi fire F-16 til Kabul for en periode p\u00e5 tre m\u00e5neder. Vi overtok ogs\u00e5 ansvaret for utrykningsstyrken til Regionkommandoen i Nord-Afghanistan (QRF), et oppdrag vi hadde frem til midten av 2008. I tillegg sendte vi et feltsykehus til Mazar- e Sharif (Norwegian Depoyable Hospital) i april. Feltsykehuset avsluttet sitt oppdrag i mai 2007.  \n    >   \n    > I 2007 sendte Norge spesialstyrker til Afghanistan p\u00e5 sin fjerde seksm\u00e5nedersrotasjon. Denne gangen under ISAFs nye spesialstyrkekommando, som en mentorstyrke for en afghansk spesialpolitienhet (Crisis Response Unit \u2013 CRU). I tillegg hadde vi ansvaret for driften av den internasjonale flyplassen i Kabul fra april til oktober det \u00e5ret. I februar 2007 sende vi ogs\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste milit\u00e6re r\u00e5dgiver til FNs misjon i Afghanistan (UNAMA). Dette ble i 2008 \u00f8kt til to personer, et bidrag som vi har opprettholdt frem til i dag. Begge er stasjonert i Nord-Afghanistan.  \n    >   \n    > I mars 2008 var spesialstyrkene igjen p\u00e5 plass for \u00e5 mentorere den afghanske spesialpolitienheten. Denne gangen sto bidraget i 18 m\u00e5neder frem til oktober 2009. Da vi avsluttet oppdraget som ansvarlig for utrykningsstyrken til regionkommando nord sommeren 2008 ble store deler av denne styrken overf\u00f8rt til PRT Meymaneh. PRT Meymaneh ble tiln\u00e6rmet doblet i st\u00f8rrelse, og hadde i tillegg til ca 280 nordmenn en kontingent p\u00e5 110 soldater fra Latvia. I 2008 depolyerte vi for f\u00f8rste gang tre helikoptre for medisinsk evakuering til Meymaneh (NAD). Disse har frem til i dag v\u00e6rt kontinuerlig stasjonert i Meymaneh.  \n    >   \n    > I januar 2009 deployerte vi for f\u00f8rste gang et mentorbidrag p\u00e5 ca 50 personer som skulle l\u00e6re opp en afghansk infanteribataljon. Denne enheten ble etter fire kontingenter sl\u00e5tt sammen med PRT Meymaneh i forbindelse med kontingentskifte i desember 2010.  \n    >   \n    > I 2010 fortsatte vi med v\u00e5rt hovedbidrag som er PRT Meymaneh. Norge har gjennom 2010 ogs\u00e5 hatt ca 60 mentorer tilknyttet den afghanske h\u00e6ren p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Vi har fortsatt \u00e5 bidra med helikoptre for medisinsk evakuering samt at vi har hatt et trettitalls offiserer i ulike stabsstillinger i hovedkvarterene til ISAF. Av nye bidrag i 2010 forsterket vi v\u00e5rt PRT i Meymaneh med et mentoreringslag som skulle f\u00f8lge opp det afghanske politiet p\u00e5 distriktsniv\u00e5. I tillegg stilte vi instrukt\u00f8rer til fagskolene for ingeni\u00f8r og samband til den afghanske h\u00e6ren. I tillegg har vi hatt om lag 110 personer stasjonert prim\u00e6rt i Mazar-e Sharif i nasjonale st\u00f8ttefunksjoner som ledelse, logistikk og samband. Ved utgangen av 2010 var det ca 500 norske soldater deployert til Afghanistan.  \n    >   \n    > Norge har besluttet \u00e5 videref\u00f8re bidraget i 2010 ogs\u00e5 ut 2011. Vi vil derfor fortsette \u00e5 ha rundt 500 norske soldater i Afghanistan ut \u00e5ret.\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n    > Som kjent foreg\u00e5r en nedtrapping av det norske bidraget. Jeg fant noe konkret her: http://forsvaret.no/aktuelt/publiser...ghanistan.aspx  \n    > **Norge styrker innsatsen i Kabul og Mazar-e-Sharif**  \n    >   \n    > Norge \u00f8kte nylig sitt milit\u00e6re bidrag i Afghanistan gjennom \u00e5 sende spesialstyrker til Kabul for mentorering og trening av det afghanske politiets sentrale beredskapsstyrke, CRU.  \n    > Videre vil Norge stille et Hercules C-130J milit\u00e6rt transportfly til r\u00e5dighet for ISAF fra september 2012.  \n    > Norge vurderer ytterligere bidrag b\u00e5de i Kabul og i Masar-e-Sharif n\u00e5r oppdraget i Faryab avvikles. Norge vil fortsatt ha et substansielt milit\u00e6rt bidrag i Afghanistan helt fram til utgangen av 2014.  \n    >   \n    > \\-Vi gikk inn med v\u00e5re allierte og vil f\u00f8rst trekke oss ut med v\u00e5re allierte n\u00e5r tiden er inne. At PRT-oppdraget avsluttes n\u00e5 i tr\u00e5d med ISAFs \u00f8nske endrer ingenting p\u00e5 dette, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.\n    > \n    > Dersom noen har noe mer konkret fra \u00e5pne kilder er det gull for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass kronologien.\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n    -----\n\n4.   10-09-12,\u00a010:37   \\#3 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **AGR416** \n    > \n    > Hvordan trekker du den slutningen?\n    > \n    > Fordi det st\u00e5r:\n    > \n    > Bidraget besto av spesialstyrker, mineryddere og EOD-personell som var med \u00e5 rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.\n    > \n    > Hvis hukommelsen ikke er helt p\u00e5 b\u00e6rtur, var det f\u00f8rst Kandahar flyplass, deretter Bagram, som ble ryddet i 2002, dels med Hyderma, dels manuelt.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n7.   10-09-12,\u00a010:56   \\#6 \n    \n    AGR416\n    \n    > Er vel bare litt upresist.  \n    >   \n    > Upresist er det. Det er vel 60 km mellom KAIA og Bagram. Noen norske styrker har v\u00e6rt p\u00e5 KAIA og noen p\u00e5 Bagram. Da synes jeg det er vel upresist \u00e5 skrive \"flyplassen i Kabul\", n\u00e5r det er to forskjellige flyplasser det dreier seg om. The Devil is in the details.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n9.   23-09-12,\u00a007:25   \\#8 \n10.  30-11-12,\u00a011:37   \\#9 \n    \n    ## Forsvarets bidrag til Afghanistan 2002\u20132013\n    \n    > Oppdatert oversikt, hentet fra nest siste side i http://forsvaret.no/operasjoner/inte...20-%202012.pdf  \n    > **Forsvarets bidrag til  \n    > Afghanistan 2002\u20132013**  \n    >   \n    > 2002  \n    > Norge bidro med sine f\u00f8rste styrker  \n    > til Afghanistan til st\u00f8tte for Operasjon  \n    > Enduring Freedom. Bidraget besto av  \n    > spesialstyrker, mineryddere og EODpersonell.  \n    > Minerydderne var med p\u00e5 \u00e5  \n    > rydde flyplassene i Kabul og Kandahar  \n    > for eksplosiver.  \n    > Norge bidro med transportkontroll p\u00e5  \n    > flyplassen i Kabul og et C-130 Hercules  \n    > transportfly til st\u00f8tte for Operation  \n    > Enduring Freedom. Mot slutten av 2002  \n    > deployerte  \n    > seks F-16-jagerfly til st\u00f8tte  \n    > for Enduring Freedom fra en base i  \n    > Kirgisistan.  \n    > Norges nasjonale kontingent  \n    > \\- ledelse (NCC) og det nasjonale st\u00f8tteelementet  \n    > (NSE) flyttet fra Kandahar til  \n    > Kabul.  \n    >   \n    > 2003-2004  \n    > Norske spesialstyrker reiste ned for \u00e5  \n    > st\u00f8tte Operation Enduring Freedom i  \n    > seks m\u00e5neder. I tillegg stilte et CIMICteam  \n    > (sivil-milit\u00e6rt samarbeid).  \n    >   \n    > 2003-2006  \n    > Telemark bataljon bidro med et kompani  \n    > til Kabul (Telemark Task Force) som  \n    > del av ISAF. Styrken hadde sikkerhetsansvaret  \n    > for to politidistrikter. I 2004  \n    > inngikk en ny Task Force (Kavalerieskvadron)  \n    > i Kabul Battle Group 3, som  \n    > Norge ledet. Battle Group 3 var en av tre  \n    > bataljonsstridsgrupper med ansvar for  \n    > sikkerheten i Kabul i den internasjonale  \n    > brigaden.  \n    >   \n    > 2004  \n    > Norge sendte sitt f\u00f8rste bidrag p\u00e5  \n    > 25 personer til PRT Maimanah, som  \n    > da var under britisk ledelse.  \n    >   \n    > 2005  \n    > I september 2005 overtok Norge lederansvaret  \n    > for PRT Maimanah og fordoblet  \n    > antallet nordmenn. I 2005 ble ogs\u00e5 et  \n    > regionalt hovedkvarter etablert i Kunduz  \n    > der norske  \n    > offiserer tjenestegjorde.  \n    > Norske styrker hadde ansvaret for brannberedskapen  \n    > ved flyplassen i Kabul og  \n    > stilte spesialstyrker til st\u00f8tte for  \n    > Operation  \n    > Enduring Freedom for tredje  \n    > gang. Forsvaret bidro med en ingeni\u00f8rstyrke  \n    > i Mazar-e Sharif. Styrken bygde  \n    > Camp Nidaros. Den norske kontingentledelsen  \n    > (NCC) og det nasjonale  \n    > st\u00f8tteelementet  \n    > (NSE) ble flyttet fra  \n    > Kabul til Mazar-e Sharif tidlig i 2006.  \n    > Regional Command North, med omtrent  \n    > 15 norske stabsoffiserer,  \n    > ble etablert i  \n    > Mazar-e Sharif v\u00e5ren 2006. V\u00e5ren 2006  \n    > stilte Norge ogs\u00e5 de f\u00f8rste bidragene til  \n    > Operational Mentoring  \n    > Liaison Team for  \n    > den afghanske h\u00e6rens 209. korps og  \n    > 1\\. brigade.  \n    >   \n    > 2006  \n    > De norske styrkene fortsatte \u00e5 ha  \n    > ansvaret  \n    > for PRT Maimanah, og ved  \n    > slutten av \u00e5ret var antall nordmenn \u00f8kt  \n    > til 100. Fire F-16-jagerfly ble sendt til  \n    > Kabul for en periode p\u00e5 tre m\u00e5neder.  \n    > Norge overtok ogs\u00e5 ansvaret for utrykningsstyrken  \n    > til Regionkommandoen i  \n    > Nord-Afghanistan (QRF), et oppdrag vi  \n    > hadde frem til midten av 2008. I tillegg  \n    > sendte vi et feltsykehus til Mazar-e Sharif  \n    > (Norwegian Depoyable Hospital) i april.  \n    > Feltsykehuset avsluttet oppdraget sitt  \n    > i mai 2007.  \n    >   \n    > 2007  \n    > PRT-leiren, som frem til 2006 hadde  \n    > v\u00e6rt inne i Maimanah by, ble flyttet til  \n    > en egen leir utenfor byen for bedre \u00e5  \n    > kunne ivareta sikkerheten til det norske  \n    > personellet.  \n    > Norge sendte spesialstyrker til Afghanistan  \n    > p\u00e5 sin fjerde seksm\u00e5nedersrotasjon.  \n    > Denne gangen var spesialstyrken en  \n    > mentorstyrke for en afghansk spesialpolitienhet  \n    > (Crisis Response Unit \u2013 CRU)  \n    > under ISAFs nye spesialstyrkekommando.  \n    > I tillegg hadde Norge ansvaret for  \n    > driften av den internasjonale flyplassen  \n    > i Kabul fra april til oktober det \u00e5ret. I  \n    > februar 2007 sendte Forsvaret sin f\u00f8rste  \n    > milit\u00e6re r\u00e5dgiver til FNs misjon i Afghanistan  \n    > (UNAMA).  \n    >   \n    > 2008  \n    > Forsvaret avsluttet oppdraget som  \n    > ansvarlig  \n    > for utrykningsstyrken til  \n    > Regionkommando  \n    > nord. PRT Maimanah  \n    > ble tiln\u00e6rmet doblet i st\u00f8rrelse  \n    > med omtrent  \n    > 280 nordmenn og en  \n    > kontingent  \n    > p\u00e5 110 soldater fra Latvia.  \n    > I 2008 deployerte vi for f\u00f8rste gang tre  \n    > helikoptre for medisinsk evakuering til  \n    > Maimanah (Norwegian Aeromedical  \n    > Detachment \u2013 NAD).  \n    >   \n    > 2009  \n    > Forsvaret deployerte for f\u00f8rste gang et  \n    > mentorbidrag p\u00e5 omtrent 50 personer  \n    > som skulle l\u00e6re opp en afghansk  \n    > infanteribataljon.  \n    > Denne enheten ble  \n    > etter  \n    > fire kontingenter sl\u00e5tt sammen  \n    > med PRT Maimanah.  \n    >   \n    > 2010  \n    > Forsvaret forsterket PRT Maimanah med  \n    > et mentoreringslag som skulle f\u00f8lge opp  \n    > det afghanske politiet p\u00e5 distriktsniv\u00e5.  \n    > I tillegg stilte Forsvaret med instrukt\u00f8rer  \n    > for den afghanske h\u00e6rens fagskoler for  \n    > ingeni\u00f8r og samband.  \n    >   \n    > 2012  \n    > Forsvarets spesialstyrker fra Forsvarets  \n    > spesialkommando / H\u00e6rens jegerkommando  \n    > gjenopptok oppdraget  \n    > med \u00e5 trene og utdanne den afghanske  \n    > spesialpolitienheten Crisis Response  \n    > Unit \u2013 CRU i Kabul.  \n    > Etter \u00e5tte \u00e5rs milit\u00e6re bidrag i Farayabprovinsen  \n    > ble den norske stabiliseringsstyrken  \n    > i Faryab avviklet.  \n    > Fra oktober stilte Forsvaret med et  \n    > Hercules  \n    > C130J-transportfly til st\u00f8tte  \n    > for ISAF, med base i Mazar-e Sharif.  \n    >   \n    > 2013  \n    > Spesialstyrkenes mentorering av den  \n    > afghanske spesialpolitienheten i Kabul  \n    > fortsetter. Forsvaret skal blant annet  \n    > stille med en politir\u00e5dgivningsenhet om  \n    > del av en nordisk-latvisk enhet til st\u00f8tte  \n    > for overf\u00f8ringen av sikkerhetsansvaret  \n    > til de afghanske sikkerhetsstyrkene i  \n    > Mazar-e Sharif. Forsvarets transportfly  \n    > Hercules C-130J skal st\u00f8tte ISAF f\u00f8rste  \n    > del av \u00e5ret.  \n    >   \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n11.  24-04-13,\u00a007:48   \\#10 \n    \n    ## Sv: Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan\n    \n    > Oppdatering fra 15 mars i \u00e5r: https://www.regjeringen.no/no/tema/f...bidr/id632365/  \n    >   \n    > Fra 2014 og ut:\n    > 2014 er siste \u00e5ret i den internasjonale ISAF-operasjonen. Norge fortsetter da med milit\u00e6re oppl\u00e6rings- og r\u00e5dgivningsbidrag i Afghanistan. Antallet soldater trappes gradvis ned frem mot utgangen av 2014. Hovedbidrag: Norge vil videref\u00f8re spesialstyrkebidraget i Kabul ut 2014. Politir\u00e5dgivningslag i Mazar-e Sharif fortsetter fram til midten av 2014. N\u00e5r politimentoreringslaget i Mazar-e Sharif avsluttes vil den norske leiren Camp Nidaros bli lagt ned. Et tilpasset nasjonalt ledelses- og st\u00f8tteelement flyttes fra Mazar-e Sharif til Kabul i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2014.  \n    >   \n    > Norske styrker fortsatte oppl\u00e6ringen av afghanske sikkerhetsstyrker i Kabul i 2015. I tillegg stilte Norge ulike mindre st\u00f8ttebidrag. Regjeringen besluttet at Norge skulle bidra til NATOs operasjon Resolute Support Mission (RSM) i 2015. RSM etterf\u00f8lger ISAF-operasjonen, som ble avsluttet ved utgangen av 2014. Norge stilte med omlag 75 personer, og innsatsen var i hovedsak i Kabul-omr\u00e5det.  \n    >   \n    > Norge vil opprettholde den milit\u00e6re styrken i Afghanistan p\u00e5 om lag 50 personer ut 2016. Hovedoppgaven vil fortsatt v\u00e6re st\u00f8tte til det afghanske spesialpolitiet i Kabul.\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d529157-2517-4016-ba8e-ce19d420b4e9"}
{"url": "http://blog.winesworld.no/ukens-vintips-godt-nyttar/670/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00540-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:01Z", "text": "# Ukens Vintips: Godt Nytt\u00e5r \\!\n\n9\\. januar 2015 12:07 \u00b7 Visninger: 6\n\n\n\nCh\u00e2teau Chasse-Spleen\n\nKj\u00e6re Vinvenn,\n\nRiktig godt nytt\u00e5r til deg og dine. Tusen takk til alle \u00a0som kj\u00f8pte den nye boken i desember, \u00a0jeg h\u00e5per virkelig at den falt i smak\\! Etter \u00e5 ha v\u00e6rt ganske opptatt siden i fjor sommer, med blant annet boken, har jeg n\u00e5 igjen mulighet til \u00e5 holde foredrag for dere som \u00f8nsker det, se mer informasjon nedenfor. (Regningen p\u00e5 boken kommer til dere p\u00e5 e-post).\n\n**Jeg har lagt merke til en liten sak, som\u00a0 jeg synes er litt spesiell, men samtidig \u00a0lett forklarlig\\! P\u00e5 de fleste \u00a0loppemarkeder, i \u00a0antikkbutikker eller p\u00e5 TV-programmer \u00a0som for eksempel Antic roadshow p\u00e5 BBC-lifestyle (et must for meg \u00e5 se p\u00e5 TV) er det mange eldre folk som er interessert i, og er aktive samlere av antikke gjenstander. Det er samtidig \u00a0en kjent sak at alt som skjer i barndommen, s\u00e6rlig under \u00a06 \u00e5r (men etterp\u00e5 ogs\u00e5) setter sine sterke spor i livet v\u00e5rt. Eldre folk for eksempel \u00a0er p\u00e5 \u00a0jakt etter minner fra deres lykkelige barndom, og for \u00a0meg er det litt av det samme, men gjennom dufter.**\n\nJeg skrev f\u00f8lgende i min f\u00f8rste bok \u00abDr\u00f8mmer du nok\u00bb:\n\n\u00abProfessor Kjell D\u00f8ving ved Universitet i Oslo forteller dette om v\u00e5r luktesans:  \n\"Takket v\u00e6re nyere forskning er luktesansen ikke s\u00e5 mystisk som den var. N\u00e5r vi lukter, f\u00f8res luft som inneholder luktsubstanser opp i nesehulen. I nesens slimhinner har vi millioner av sanseceller. Hunder \u00a0har dog (sic\\!) flere med sine 200 millioner mot v\u00e5re 5 millioner. Sansecellene er organisert i grupper. Hver gruppe av sanseceller har mottakere (reseptorer) som kjenner igjen bestemte luktstoffer. Mottakerne er store molekyler og \u00a0proteiner. Mennesker har ca. 360 slike luktreseptorer, og mus har om lag 1000. I flere etapper samles informasjon i luktesenteret i hjernen. Informasjonen fra nesen til luktesenteret forteller oss at vi har rakfisk og ikke pinnekj\u00f8tt eller spagetti til middag. Vi er i stand til \u00e5 skille mellom flere tusen ulike lukter (faktisk n\u00e6rmere 400\u00a0000\\!).\n\nU**likt v\u00e5re andre sanser er luktesansen knyttet direkte til de deler av hjernen som styrer v\u00e5re f\u00f8lelser. Lukter kan stimulere hukommelsen, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder minner fra barndommen**. Lukter fra barndommen gir sterkere minner enn hva synsinntrykk gj\u00f8r\" (fra Aftenposten 25.01.2006)\n\nStraks jeg kjenner en spesiell duft av nymalt eller nykokt kaffe, ser jeg for meg det koselige gammeldagse kj\u00f8kkenet til min mormor Signe St\u00f8dle, p\u00e5 Krokeide i Fana, hvor hun st\u00e5r smilende og teller antall m\u00e5leskjeer kaffe opp i trakteren. Hun var en stor lokalpatriot, som bergensere flest, og m\u00e5tte ha sin \"bergenske kaffe\", nemlig Friele.\n\nDa jeg vokste opp i Frankrike \u00a0var vi ofte p\u00e5 bes\u00f8k hos min fars \u00a0tremenninger, **Bernadette Villard** eieren av Ch\u00e2teau Chasse-spleen, i Moulis-en-M\u00e9doc. \u00a0Bernadette Villard var en av de f\u00f8rste kvinnelige pion\u00e9er i Bordeaux' vinhistorie som \u00a0virkelig satte sine spor og som \u00e5pnet for veldig mange andre.  \nVi lekte gjemsel p\u00e5 loftet blant hundrevis av gamle gjenstander som luktet av gammelt \u00a0l\u00e6r (hestes\u00e6ler), st\u00f8v og \u00a0historie. Da \u00a0vi \u00e5pnet gamle kister kom det lukter som du bare vil finne \u00a0i de fineste sigarbokser: sedertre, svake dufter av t\u00f8rkede krydder og gamle avispapir.\n\nN\u00e5r jeg lukter \u00a0en gammel og god M\u00e9doc, kan jeg lukke \u00f8ynene, og jeg \u00a0er tilbake p\u00e5 loftet til Ch\u00e2teau Chasse-Spleen. Jeg liker derfor \u00e5 \u00a0si at vin er den beste og billigste tur-operat\u00f8r som finnes. Du kan reise over hele verden, og gjennom alle alle land og regioner \u00a0fra din stol, bortsatt fra n\u00e5r flasken er tom og du m\u00e5 hente en ny i kjelleren. Men vinen \u00a0f\u00e5r deg til \u00e5 reise i tid, og i dine gamle minner, \u00a0men ogs\u00e5 i kommende planer.\n\n**I dag \u00f8nsker jeg \u00e5 presentere Ch\u00e2teau Chasse-Spleen r\u00f8d og hvit\\!**\n\n**Ch\u00e2teau Chasse-Spleen blanc 2010**  \nDet produseres veldig lite, men god hvitvin i M\u00e9doc, i utgangspunktet kun for slottseierne. Denne vinen er veldig frisk og fruktig (sommerlige frukter som bl.a. fersken) og har en stor intensitet og dybde. I munnen opplever man en behagelig og avrundet balanse som etterlater en f\u00f8lelse av velv\u00e6re. En ren nytelse\\!  \n**Aftenposten 26.07.13 terningkast 5 A-Magasinet**  \n**Druer:** 65 % S\u00e9millon blanc og 35 %, Sauvignon blanc.  \n**Anbefales til:** Grillet fisk eller skalldyr, kylling i sennepsaus.  \nI**nnhold:** Sukker: 1,5 g./l. \u2013 Syre: 5,8 ./l. \u2013 **Alk.vol:** 12,5 %  \n**Varenr.:** 97726 (BU)\u00a0 **Pris:** 289,90\n\nCh\u00e2teau Chasse Spleen rouge \u00a02011  \n*AOC Moulis*  \nKompleks og \"full bodied\" vin, som gjerne kan lagres i mange \u00e5r til. Har flott karakter av r\u00f8yk, hint av sjokolade, solb\u00e6r og seder. Vinen kan drikkes n\u00e5, eller innen 2025.  \n**Druer:** 20 % Merlot, 73 % Cabernet Sauvignon og 7 %, Petit Verdot.  \n**Anbefales til:** Kj\u00f8ttretter, okse, lam, vilt og gryter.  \n**Innhold:** Sukker: 0,2 g./l. \u2013 Syre 5,4 g./l. \u2013 **Alk.vol:** 13 %  \n**Varenr.:** 91359 (BU)\u00a0 **Pris:** 390,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1587fb5d-b466-4ddb-9060-8fbea913b95d"}
{"url": "https://scantrade.no/umbro/utstyr/drikkeflasker/umbro-water-bottle-transpar-gr%C3%A5-0-75l-unik-drikkeflaske-126107-p0000030356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:08Z", "text": "\n\n    Turkis\n\nTreningsflaske i plast med lukkemekanisme som gj\u00f8r at den ikke lekker i treningsbaggen. Flasken er i transparent farge, noe som gj\u00f8r den utrolig kul \u00e5 se p\u00e5. Umbrologo p\u00e5 siden og praktisk b\u00e6rehank p\u00e5 toppen.  \n  \n\\- Drikkeflaske 750 ml.  \n\\- Transparent farge.  \n\\- Smart lukkemekanisme som holder tett.  \n  \nMateriale:Plast.  \n  \nUtviklet med tanke p\u00e5 trening og kamp. V\u00e5re produkter er laget av de beste materialer for \u00e5 dekke dine behov. Vi er stolte av det vi leverer og vi er stolte av v\u00e5re kunder. Vi har det du trenger uansett om du skal bruke v\u00e5re produkter til trening eller fritid.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73505c14-7980-4dab-a782-fdb2adbd1044"}
{"url": "http://docplayer.me/2917999-Energigjenvinningsanlegg-i-tromso-konsekvensutredning-etter-plan-og-bygningsloven-kap-viia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:32Z", "text": "5 Energigjenvinningsanlegg i Troms\u00f8 - Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven kap VIIa 3 1 Innledning 11 Om konsekvensutredningen I september 2005 inviterte Troms\u00f8 kommune ved R\u00e5dmannen til \u00e5pen anbudskonkurranse om konsekvensutredning av energigjenvinningsanlegg i Troms\u00f8 kommune p\u00e5 grunnlag av et planprogram i melding om konsekvensutredning utarbeidet av firmaet Bio El i 2002 COWI AS ble engasjert som r\u00e5dgiver og hovedansvarlig for \u00e5 utarbeide konsekvensutredningen Avtale med Troms\u00f8 kommune ble undertegnet i desember 2005 F\u00f8lgende firma har utarbeidet rapporter om spesielle tema som underkonsulenter for COWI AS: Arkitektfirmaet Astrup og Hellern AS Landskapsvurderinger Norsk Energi AS Spredningsberegninger Konsekvensutredninger gjennomf\u00f8res ofte for ett konkret tiltak som kan v\u00e6re spesifisert til ulikt detaljniv\u00e5, men som regel knyttet til en konkret lokalitet I dette tilfellet er tiltaket lite spesifisert bortsett fra at det skal ha som form\u00e5l \u00e5 forbrenne avfall med energigjenvinning I utgangspunktet var det tale om ca tonn avfall pr \u00e5r, men dette er i l\u00f8pet av utredningsprosessen utvidet til opp mot tonn Det blir ikke i den planfasen konkludert med en tilr\u00e5dd endelig dimensjon Dette blant annet fordi en dimensjonering utover ca tonn pr \u00e5r er avhengig av leveranser fra andre akt\u00f8rer i eller utenfor kommunen Konsekvensutredingen skal omfatte to (tre) lokaliteter og gi en tilr\u00e5ding om valg av en av disse dersom tiltaket anbefales gjennomf\u00f8rt En slik anbefaling skal bygge p\u00e5 sammenligning med et s\u00e5kalt null alternativ som betyr at utredningen skal vurdere f\u00f8lgene av at tiltaket ikke gjennomf\u00f8res I l\u00f8pet av utredningen ser en at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forutsi hva som vil v\u00e6re den mest aktuelle l\u00f8sningen for avfallsbehandling om 3 4 \u00e5r dersom tiltaket ikke gjennomf\u00f8res Endringer i avfallsstr\u00f8mmene skjer stadig hurtigere, og det var neppe mange som regnet med dagens omfang av eksport til Sverige for 4 5 \u00e5r siden\n\n\n\n\n\n\n\n20 Energigjenvinningsanlegg i Troms\u00f8 - Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven kap VIIa Planer for Nord\u00f8ya / Troms\u00f8 Milj\u00f8park Utviklingsstrategi for Nord\u00f8ya (/5/) Form\u00e5let med prosjektet var \u00e5 utvikle det aktuelle omr\u00e5det til industri og n\u00e6ringsomr\u00e5de Den lokaliseringen av forbrenningsanlegget som i dag er aktuell rett \u00f8st for SMOR ( arbeidsnavn for Sentralt Milj\u00f8- og Ressurssenter) er innenfor f\u00f8lgende strategi for omr\u00e5de 2: energibase med SMOR som strategisk f\u00f8rsteetablering Rapporten skisserer at omr\u00e5det b\u00f8r ha en mulig regional rolle for avfall, og mulige nye n\u00e6ringsnisjer i videreforedling av avfall Fjernvarmeanlegg kan gi omr\u00e5det en omr\u00e5deintern rolle som energileverand\u00f8r Rapporten anbefaler derfor at arealet avsettes til virksomheter med behov for energirapporten gir ogs\u00e5 f\u00f8ringer for etableringene sin tilpasning til landskapet Konsekvensutredning for etablering av sentralt milj\u00f8- og ressurssenter Konsekvensutredningen (/6/) omfatter SMOR, der kjerneaktiviteten i f\u00f8lge utredningen er mottak, sortering og mellomlagring av avfall til gjenvinning Som grunnlag for konsekvensutredningen er det benyttet en avfallsmengde p\u00e5 tonn/\u00e5r, inkludert avfallstyper til materialgjenvinning Omr\u00e5det som er omfattet av konsekvensutredning fremg\u00e5r av kart og figurer i punkt Beskrivelse av tiltakshaver Som det fremg\u00e5r av punkt 31 har Troms\u00f8 kommune p\u00e5 to ulike tidspunkt sendt bestillingsbrev om konsekvensutredning til hhv Avfallsbehandling Troms\u00f8 KF og Troms\u00f8 kommune, Renovasjonen Som en f\u00f8lge av dette er det etablert en egen prosjektorganisasjon (figur 3) for etableringen av energigjenvinningsanlegget, der konsekvensutredningen er ett av flere prosjekt Oppdragsgiver er dermed Troms\u00f8 kommune, mens styret i Avfallsbehandling Troms\u00f8 KF er prosjektansvarlig Styringsgruppa har tre politisk valgte representanter, en representant fra Renovasjonen og en representant fra Troms Kraft AS Avfallsbehandling Troms\u00f8 KF er et kommunalt foretak som har ansvaret for all behandling av avfall fra private husholdninger i Troms\u00f8 Kommune, samt n\u00e6ringsavfall som samles inn gjennom det kommunale systemet Selskapet har 19 ansatte som \u00e5rlig h\u00e5ndterer ca tonn avfall Den totale \u00e5rlige omsetningen er ca 40 millioner kroner Renovasjonen er et virksomhetsomr\u00e5de som omfatter alle tjenester som er definert som kommunens ansvar innen avfallsh\u00e5ndtering i Troms\u00f8 kommune Enheten omfatter to hovedomr\u00e5der; en forvaltningsenhet og en driftsenhet Renovasjonen skal ta seg av alt avfall fra private husholdninger Renovasjonssjef B\u00e5rd J\u00f8rgensen deltar i styringsgruppa for konsekvensutredningen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf93a11b-7f88-47ad-a2f6-2c7e0cf726bb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Lover-a-gjore-Oslo-tilbr-verdens-beste-miljoby-338519b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:26Z", "text": "# Lover \u00e5 gj\u00f8re Oslo til\\<br/\\> verdens beste milj\u00f8by\n\n\\<forf\\>hilde Lundgaard \\<\n\nOppdatert: 30.aug.2007 15:14\n\nPublisert: 30.aug.2007 14:06\n  - \n    \n     Ap og SV, her ved de to byr\u00e5dslederkandidatene Rune Gerhardsen og Knut Even Lindsj\u00f8rn, er b\u00e5de blitt enige om \u00e5 danne byr\u00e5d og de viktigste sakene de vil satse p\u00e5. Men f\u00f8rst m\u00e5 de vinne valget.  FOTO: DAN P. NEEGAARD \n\nMilj\u00f8byr\u00e5det. Det er navnet Ap og SV har reservert hvis de vinner valget. I formiddag la de frem sitt f\u00f8rste felles dokument om hva de vil forandre.\n\n**PS:** Nettprat med Oslo Ap torsdag \u2014 still sp\u00f8rsm\u00e5l her - Vi angir en tydelig retning p\u00e5 viktige omr\u00e5der i byen som vi st\u00e5r sammen om. Byens borgere skal vite f\u00f8r valget at det finnes et klart alternativ til dagens byr\u00e5d. Slik beskrev Oslos mulige nye byr\u00e5dsleder, Rune Gerhardsen (a), den snaut to sider lange teksten som Ap og SV presenterte i formiddag under tittelen \"Sammen for milj\u00f8 og fellesskap\". **Valgl\u00f8ftene p\u00e5 AftenpostenTV:**\n\nNina Bachke (Ap)\n\nSvenn Kristiansen (Frp)\n\nAud Kvalbein (KrF)\n\nErling Folkvord (RV)\n\nMarianne Borgen (SV)\n\nFabian Stang (H)\n\nLars Rottem Krangnes (Sp)\n\nOla Elvestuen (V)\n\n**Resten av landet:**\n\n## Skyh\u00f8y milj\u00f8ambisjon\n\nSV har f\u00e5tt gjennomslag for sine skyh\u00f8ye milj\u00f8ambisjoner. F\u00f8rste punkt i avtalen er at Oslo skal bli verdens beste milj\u00f8by. Klimaoppskriften er \u00e5 satse tungt p\u00e5 kollektivtrafikk. Rushtidsavgift blir det ikke snakk om med et r\u00f8dt byr\u00e5d.- Det er ingen hemmelighet at SV prim\u00e6rt \u00f8nsker det. Men vi lar det vente til kollektivtilbudet er bygget skikkelig ut, sa SVs Knut Even Lindsj\u00f8rn, som ogs\u00e5 lover \u00e5 s\u00f8rge for at kollektivdelen i Oslopakke 3 blir realisert tidlig.Partiene mener \u00e5 ha ryddet bort p\u00e5st\u00e5tt uenighet i synet p\u00e5 privatisering av eldreomsorgen. \"Anbud og konkurranseutsetting er et blindspor i eldreomsorgen\", heter det i avtalen. Og begge partier understreker n\u00e5 at konkurranse som metode skal bort.- Men vi trenger alle plasser og alle varme hender, og ingen skal fratas noe, forsikret Gerhardsen, mens Lindsj\u00f8rn var like klar p\u00e5 at fremtidens eldreomsorg i Oslo vil skje i regi av kommunen eller ideelle organisasjoner. - N\u00e5r omsorgen blir god nok, vil mange problemstillinger v\u00e6re annerledes, sa han.\n\n## Forskjells-Oslo\n\n# Fakta: DETTE VIL DE\n\nMilj\u00f8. Kollektivsatsing, full kildesortering, kommunal oljefyring fjernes, bedre renhold, flere sykkelveier, f\u00e6rre biler i sentrumRettferdighet. Utjevne levek\u00e5r, inkludere minoritetene, gode forebyggende tilbud, flere kommunale boliger, mer sosialhjelpValgfrihet. Bedre hjemmetjenester, flere sykehjemsplasser, flere leger, bedre eldresentreBarn. Flere l\u00e6rere, mer kunnskap, egen helses\u00f8ster, heldagsskole, nok barnehager, billigere SFO, aktivt barnevern, bedre fritidsklubberKommunen. Fjerne un\u00f8dvendig byr\u00e5krati, skikkelig sentralbord, kj\u00f8pe tomter til barnehager og sykehjem\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d92eb853-c4b4-43fe-8d1c-340b234b21f3"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/rand-jan-kj%C3%A6rstad-9788203191350", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:08Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788203191350    |\n##### Omtale Rand\n\n En avisartikkel forteller at en mann er funnet d\u00f8d \"p\u00e5 \u00e5pen gate\" bak Deichmanske bibliotek. Dette er det f\u00f8rste av en rekke uforklarlige d\u00f8dsfall i Oslo. Mye tyder p\u00e5 at disse menneskene er myrdet - av en og samme person. Hvem er denne skruppell\u00f8se og impulsive morderen som jager i Oslos postmoderne milj\u00f8? Saken flokes snart til, ikke minst n\u00e5r morderen f\u00e5r ansvaret for koordineringen av politihusets datainformasjon. Etter hvert som han f\u00f8res inn p\u00e5 stadig nye fakta om ofrene, aner han at de tilsammen rommer l\u00f8sningen p\u00e5 den moderne sivilisasjons g\u00e5te.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "006689c7-017c-4fc2-a867-7db7dcf61dd8"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Meyer-arbeidslivets-mann-515231b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:00Z", "text": "# Meyer arbeidslivets mann\n\n\\<forf\\>olav Trygge Storvik\\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:57\n\nPublisert: 09.mar.2004 00:17\n\nDet er det praktiske livs mann som har grepet t\u00f8mmene i Arbeids- og administrasjonsdepartementet etter professor Victor Norman.\n\n\n18 \u00e5r.\u2014 Jeg gikk ut i arbeidslivet som 18-\u00e5ring, opplyste den nye administrasjonsminister Morten Andreas Meyer etter at han i g\u00e5r overtok statsr\u00e5dstolen etter Victor D. Norman. Og i arbeidslivet har han v\u00e6rt siden.Dermed g\u00e5r departementets politiske ledelse fra den ene ytterlighet til den andre. Mens Norman hadde en bratt stigende akademisk karri\u00e8re som forsker og professor i ung alder, er Meyers formelle utdannelse examen artium fra Hamar Katedralskole. S\u00e5 gikk han ut i arbeidslivet og skaffet seg bred livserfaring fra forskjellige stillinger i n\u00e6ringslivet. F\u00f8r han gikk inn d\u00f8ren til statsr\u00e5dskontoret kom han fra en stilling som direkt\u00f8r i firmaet PriceWaterhouseCoopers. Der rakk han bare \u00e5 sitte i fem uker.F\u00f8r den tid var han statssekret\u00e6r i Kommunal og regionaldepartementet fra 2001 og til i fjor h\u00f8st. Tidligere har han skaffet seg bred erfaring som lokalpolitiker for H\u00f8yre i Hamar og Hedmark. Han har ogs\u00e5 hatt tillitsverv i Unge H\u00f8yre, er medlem av H\u00f8yres programkomit\u00e9 og innstilt som medlem av H\u00f8yres sentralstyre fra mai 2004. Den nye statsr\u00e5den h\u00e5per folk vil oppleve at han er god til lytte, og tror selv at han er \"dialog-orientert\" uten dermed \u00e5 v\u00e6re \"konsensus-orientert\". Den f\u00f8rste saken han griper fatt i er l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, men etterhvert vil han g\u00e5 inn i moderniseringen av staten med full kraft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9133a206-2d64-4bea-b838-4f0994686f03"}
{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-9539no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:35Z", "text": "<p>Av Antivirus Suite stammer fra en stor familie av falske antispionprogrammer. Noen av forgjengerne inkluderer AV Security Suite, Antivirus Soft og AntiSpyware Soft. Det falske programmet er sv\u00e6rt dyktig til \u00e5 bruke nettleserkidnappere til \u00e5 distribuere seg p\u00e5 Internett. Nettleserkidnappere omdirigerer brukerne med tvang til nettsider som er verter for Av Antivirus Suite, og presser dem deretter til \u00e5 laste ned og/eller kj\u00f8pe programmet ved \u00e5 hevde at det finnes en rekke trusler p\u00e5 brukerens datamaskin som m\u00e5 fjernes ved hjelp av Av Antivirus Suite.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "643fcc34-4bf4-4910-83b7-cf0345646dff"}
{"url": "https://www.idunn.no/spa/2012/01-02/uformell_eldreomsorg_-_et_hinder_for_kvinner_paa_arbeidsmark?highlight=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:43Z", "text": "**Ph.d. i \u00f8konomi, postdoktor ved Universitetet i Oslo og Forsker II ved NOVA email@example.com\n**Ph.d. i \u00f8konomi, forsker II ved NOVA firstname.lastname@example.org\n\nSammendrag\n\nDet er stor variasjon mellom europeiske land n\u00e5r det gjelder eldreomsorg og kj\u00f8nnsnormer for hvem som tar h\u00e5nd om familien. Denne studien bruker disse variasjonene til \u00e5 unders\u00f8ke betydningen av faktorer p\u00e5 makroniv\u00e5 for relasjonen mellom yrkesdeltakelse og omsorg. Ved \u00e5 bruke data fra The European Community Household Panel (ECHP) finner v\u00e5r studie at kvinners stilling p\u00e5 arbeidsmarkedet er negativt korrelert med uformell eldreomsorg. Effekten av uformell omsorg ser ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst i s\u00f8reuropeiske land, noe mindre i sentraleuropeiske land og minst i Norden. I tillegg viser vi at effekten p\u00e5 arbeidstilbudet er veldig liten for omsorgsgivere i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d07eb07-c953-4958-862c-251e4b2cdadc"}
{"url": "https://no.jura.com/nn/om-jura/firma-portrett/alt-om-begrepet-jura", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:00Z", "text": "\n\nJURA Elektroapparate AG ble grunnlagt i 1931 av Leo Henzirohs i den sveitsiske byen Niederbuchsiten (Canton Solothurn). Niederbuchsiten, fortsatt selskapets hovedkontor i dag, ligger p\u00e5 den s\u00f8rlige enden av Jura fjellene, og det er disse fjellene som har gitt selskapet dets navn. Som du ser, kommer merkenavnet JURA fra fjellkjeden ved foten der fabrikken ble bygget.  \n  \n**Jura som et geografisk begrep**  \nJura er derfor hovedsakelig et geografisk begrep. Fjellene strekker seg inn i to land (Sveits og Frankrike), og i Sveits, inn til flere kantoner.\u00a0\n\n**Jura som en sveitsisk kanton**  \nJura er ogs\u00e5 en av de 26 kantonene i det sveitsiske edsforbund. Det er den yngste sveitsiske kantonen som ble grunnlagt i 1979, ligger nord-vest for Sveits og er fransktalende. Den grenser til Frankrike, s\u00e5 vel som p\u00e5 de sveitsiske kantonene Neuch\u00e2tel, Berne, Basel-Land og Solothurn. Hovedstaden er Del\u00e9mont.\n\n**Jura som en fransk avdeling**  \nEn del av Jura-fjellkjeden ligger p\u00e5 fransk jord. Derfor har fjellene ogs\u00e5 l\u00e5nt sitt navn til den 39. avdelingen av Frankrike. Ligger \u00f8st i Frankrike, noe som gj\u00f8r denne avdelingen en del av den franske Comt\u00e9-regionen.  \n\n**Jura som et geologisk begrep (jura alder)**  \nJuratiden i jordens historie begynte for ca. 199 600 000 \u00e5r siden og sluttet for ca. 145 400 000 \u00e5r siden. Juras steinhyller ligger klemt mellom trias laget under, og kritt lag ovenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ed6748b-74eb-4fb1-928e-ca14b6bcb658"}
{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/foreningen-2-foreldre/blog_posts/barnas-beste-4265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:20Z", "text": "# BARNAS BESTE\n\n####  Blogginnlegg \u00a0 \u2022 \u00a0des 13, 2010\u00a009:53\u00a0CET\n\nDenne saken som alle barnefordelingssaker dreier seg om hva som er barnets beste, ikke hva som er de voksnes beste.\u00a0 Den dreier seg om Mohamoud og Moses sitt beste.\n\nI denne saken har foreldrene felles foreldreansvar. Mor har f\u00e5tt visum til Norge (norsk statsborger?) gjennom ekteskapet med far via familiegjenforeningsinstituttet i 2005. Barna er f\u00f8dt i 2006 og 2007.\n\nFar snakker flytende norsk, har v\u00e6rt i landet i 23 \u00e5r. Har et rent rulleblad og er fast stilling i Oslo Taxi, en stilling han har innehatt i 4 \u00e5r.\n\nDet er viktig at barna opplever lavt konfliktniv\u00e5 eller frav\u00e6r av konflikt. Hva\u00a0 er \u00a0mer konfliktdrivende enn at den ene forelder, som elsker sine barn, ikke f\u00e5 se dem i l\u00f8pet av et helt \u00e5r?\u00a0 En normal far hadde blitt ganske desperat i en slik situasjon\n\nEr det barnets beste n\u00e5r det vokser opp i Norge ikke \u00e5 l\u00e6re norsk? \u00a0Mor har derimot\u00a0 liten tilknytning til norsk kultur, spr\u00e5k og milj\u00f8 og kan tilf\u00f8re barna minimale impulser i denne retning. Vi ser for eksempel\u00a0 at hun er n\u00f8dt til \u00e5 ha somalisk tolk til tross for at hun har v\u00e6rt i Norge i over 4 \u00e5r. Ikke noe sterkt \u00f8nske om \u00e5 integreres.\n\n\u00a0\nEr det barnets beste kun \u00e5 v\u00e6re hjemme med mor som ikke pr\u00f8ver \u00e5 integreres i samfunnet barna skal vokse opp i.\n\nEr det barnas beste ikke \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i barnehave og kunne integreres slik at de unng\u00e5r \u00e5 bli samfunnstapere (jfr. muslimske gutters dropoutrate i skolesystemet)\n\nEr det Mohamuds beste ikke \u00e5 ha v\u00e6rt testet for melke-allergi og s\u00f8liaki n\u00e5r han reagerer p\u00e5 melkeprodukter? Kan vi sp\u00f8rre mor om hva s\u00f8liaki er? Har hun sjekket om Mohamoud lider av denne sykdommen?\n\nTiden siden de har sett sin far utgj\u00f8r 29% av livet for Mohamad og 67% av livet for Moses. Er dette barnas beste?\u00a0 Er dette i overensstemmelse med Norges inng\u00e5tte traktater, og MRL \u00a7\u00a0 3, jfr. MRL \u00a7 2, pkt 4 FN's internasjonale konvensjon om barnets rettigheter?\n\nEr det ikke barnas beste at hovedomsorgspersonen er den person som er flinkest til \u00e5 gi barna best samlet foreldrekontakt. N\u00e5r far i dette tilfellet frivillig gir mor hovedomsorgsansvaret mot at han har 50% samv\u00e6r \u2013 er det barnets beste at mor bare er villig til samv\u00e6r med tilsyn \u00e9n gang i m\u00e5neden?\n\nMors p\u00e5stander om khat og rusp\u00e5virkning, agressiv og negativ adferd er grunnl\u00f8se og mangler bevitnelse.\n\nFar som arbeider som drosjesj\u00e5f\u00f8r og blir l\u00f8nnet gjennom eget arbeid og ikke via suger\u00f8r til statskassen gir et bra signal for barna. Ikke barnas beste at retten eventuelt ikke kommer denne arbeidende faren i m\u00f8te.\n\nPositivt at far kun tenker barnas beste og ikke \u00f8konomi som mange andre foreldre gj\u00f8r\\!\n\nTror retten at far virkelig ikke er opptatt av barnas beste n\u00e5r han ikke gj\u00f8r krav p\u00e5 noe penger bare han f\u00e5r v\u00e6re sammen med barna sine.\n\nHvordan hadde sakkyndige eller forsvarer reagert hvis de ikke hadde kunnet v\u00e6re sammen med sine egne barn i l\u00f8pet av et helt \u00e5r. Er det barnets beste \u00e5 bo med en mor som bedriver bigami. Gift med ny mann f\u00f8r hun har offentlig skilsmisse fra barnas far. Gir dette et riktig signal.\n\n\u00a0\nKlan-tradisjonen i Somalia er slik at en med tilknytning til en liten klan, eller fjern tilknytning til klanen st\u00e5r svakere i miilj\u00f8et enn en med stor klantilknytning.\u00a0 At mor n\u00e5 har giftet seg med samme person som ogs\u00e5 \u00f8dela saks\u00f8kers f\u00f8rste ekteskap gjennom \u00e5 gifte seg med hans f\u00f8rste kone viser noe av det\u00a0 uheldige ved denne saken og noe av det uheldige for barna \u00e5 vokse opp med denne personen som voksenbilde, og som har 12 barn fra to tidligere ekteskap.\n\n\u00a0\nEr det barnas beste at hovedomsorgspersonen kun har benyttet barnas far som et visum for \u00e5 komme til Norge, og 3 dager etter ankomst forlater barnas far.\n\nBarnas far kan vise til tre barn fra forrige ekteskap, p\u00e5 henholdsvis 27, 20 og 16 \u00e5r som fungerer meget bra i samfunnet. De to eldste bor i Storbritannia der den ene studerer journalistikk og den andre studerer juss. 16-\u00e5ringen bor i Oslo og har meget god kontakt med sin far.\n\nEr det barnas beste at Nordstrand Bydel venter over 46 dager fra mottatt bekymringsmelding til f\u00f8rste samtale med mor , far og barn?\n\nFar\u00a0 unnlater \u00e5 be retten om overtakelse av hovedomsorgen men den begrunnelse at det vil h\u00f8yne konfliktniv\u00e5et og ikke v\u00e6re til barnas beste.\n\nFars p\u00e5stand begrenses derfor til samv\u00e6r med Mohamoud annenhver uke og samv\u00e6r med Moses 2 dager i uken frem til han er 3 \u00e5r, hvorp\u00e5 samv\u00e6rsomfanget for Moses kan revurderes i kraft av alder.\n\nRune var leder i F2F i perioden 1997-2005, og har v\u00e6rt nestleder fra 2009 til 2014 hvor han igjen overtok ledervervet. Han er ogs\u00e5 styremedlem i Foreningen 2 Foreldre Oslo og Akershus fylkeslag.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5a33cc4-f8bf-43b7-8b59-8fc751f10b5b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-stigtrinn-p%C3%A5-tak/78134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:39Z", "text": "#   Anbud  Montering av stigtrinn p\u00e5 tak   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 19. Januar 2010\n\nJeg trenger \u00e5 f\u00e5 montert stigetrinn p\u00e5 taket til feierinspeksjon.  \nTaket er svakt skr\u00e5nende, med adkomst fra leilighet i 3 etg.  \nDet m\u00e5 legges til sammen ca 20 m stigtrinn, forgrenet til to piper.  \nDeler av taket best\u00e5r av st\u00e5lplater, resten har takstein.  \nIm\u00f8teser tilbud/tlf.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad3a066-cee4-418f-9d41-c57b33dcd539"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Radioresepsjonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:09Z", "text": "# *Radioresepsjonen*\n\n\n\nProgramlederne Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tj\u00f8stheim 2010\n\n\n\nBj\u00f8rn Eidsv\u00e5g og *Radioresepsjonen* under Nordiske Mediedager 2010.\n\nFoto: Eirik Helland Urke\n\n***Radioresepsjonen*** (ofte forkortet ***RR***) er et radioprogram p\u00e5 NRK P13. Programmet blir ledet av Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tj\u00f8stheim, og hadde premiere p\u00e5 NRK P3 2. januar 2006. I 2010 ble det laget en TV-versjon av programmet under navnet *Radioresepsjonen p\u00e5 TV*. Programmet ble flyttet fra P3 til P13 h\u00f8sten 2014.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nSelve ideen til *Radioresepsjonen* kom under en middag de tre hadde en sensommerdag i 2005. NRK var opprinnelig imot at programmet skulle ha tre radiopratere p\u00e5 lufta p\u00e5 en gang, da de mente det ville bli for rotete. Ledelsen i NRK P3 gikk derimot med p\u00e5 at de tre kunne lage programmet sammen etter \u00e5 ha laget en pilot og fordelt roller: Steinar Sagen som programleder, Bjarte Tj\u00f8stheim som \u00abspr\u00f8 sidekick\u00bb og Tore Sagen som tekniker og \u00abbedreviter\u00bb.^(\\[1\\]) Valget p\u00e5 programnavn falt p\u00e5 *Radioresepsjonen*, etter \u00e5 ha overveid bl.a. *Papaya*, *Tokyo*, *Bitteliten by* og *Radiohuset*, med sjangerbeskrivelsen \u00ablettbeint underholdning\u00bb og l\u00e6resetningen \u00abEn feit, en lang og en gammel mann pr\u00f8ver \u00e5 lage radioprogram p\u00e5 P3\u00bb.^(\\[1\\])\n\n*Radioresepsjonen* fikk den gamle sendeplanen til *Are og Odin* p\u00e5 NRK P3 da de ga seg, og programmet hadde sin f\u00f8rste sending 2. januar 2006. Programmet ble sendt fra klokka 13.00 til 14.00, mandag til fredag, fram til 22. desember samme \u00e5r. Programmet ble avsluttet fordi programlederne lagde TV-programmet *Torsdag kveld med Steinar Sagen*. Fra 2. til 27. juli 2007 kom de tilbake som ferievikarer for *Drillpikene*, og 31. august returnerte *Radioresepsjonen* som et helgeprogram fredag til s\u00f8ndag fra klokka 16.00 til 18.00. Denne sendeplanen varte fram til 28. oktober 2007. Da var det klart at Mina Hadjian hadde f\u00e5tt avskjed hos NRK, og *Radioresepsjonen* tok over hennes sendetid. Det nye sendetidspunktet var fra klokka 10.00 til 12.00 mandag til torsdag, og ble holdt fram til *Radioresepsjonen* ble avsluttet 17. mai 2010. Radioprogrammet tok deretter en pause da *Radioresepsjonen p\u00e5 TV* ble sendt, men gikk tilbake igjen til radio og det samme sendetidspunktet etter at TV-programmet ble avsluttet i februar 2011.\n\nDen 14. september 2009 hadde *Radioresepsjonen* en tre timer lang spesialsending hvor de fulgte Stortingsvalget samtidig som de lagde et radioprogram i stil med de vanlige sendingene. I denne sendingen fikk de for f\u00f8rste gang tillatelse til \u00e5 velge all musikk selv, ettersom det var utenfor beste sendetid.^(\\[1\\]) 4. september 2010 var *Radioresepsjonen* vikarer for *Hallo i uken* p\u00e5 NRK P2. Den 12. september 2011 hadde *Radioresepsjonen* igjen en spesialsending i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget.^(\\[2\\])\n\n*Radioresepsjonen* fikk i 2007 kritikk for \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt forbrukertester av sigaretter.^(\\[3\\]) I januar 2009, og p\u00e5 nytt i januar 2010, fikk programmet igjen kritikk for \u00e5 ha drevet gj\u00f8n med vekten til Mira Craig.^(\\[4\\])\n\nProgrammet var det f\u00f8rste radioprogrammet i Norge til \u00e5 legge ut sendingene som podkast, og hadde en gjennomsnittlig nedlasting p\u00e5 200\u00a0000 hver uke, noe som tilsvarer 40\u00a0% av alle podkastnedlastinger hos NRK.^(\\[1\\]) Etter at *Radioresepsjonen* tok pause fra radiosendinger 17. mai 2010 og ut \u00e5ret ble det laget laget tre radioprogrammer som kun var tilgjengelig som podkast.\n\n*Radioresepsjonen* hadde sitt f\u00f8rste sceneshow under Quartfestivalen 2006. Her holdt de direktesendt radioprogram samtidig som de benyttet kulisser og involverte publikum. I 2008 og 2009 gjestet de Hovefestivalen med lignende show.\n\n3\\. og 10. mai 2010, en uke f\u00f8r *Radioresepsjonens* siste direktesending f\u00f8r TV-avbruddet, holdt de to utsolgte liveshow p\u00e5 Rockefeller i Oslo, hvor de framf\u00f8rte sine jingler sammen med Kringkastningsorkesteret. Showet inkluderte gjesteopptredener av Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g, Ingrid Olava, Harald Eias karakter \u00abOslolosen\u00bb og Lene Elise Bergum. Den f\u00f8rste konserten ble streamet direkte p\u00e5 P3s nettside, og sendingen ble senere sendt i klippet versjon p\u00e5 NRK3.\n\n## *Radioresepsjonen* i andre medier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Radioresepsjonen* flyttet konseptet til fjernsynsprogrammet *Radioresepsjonen p\u00e5 TV* p\u00e5 NRK3 den 27. oktober 2010. Programskaperne har ogs\u00e5 skrevet boka *Den relativt store boka om Radioresepsjonen* om tiden som programledere i *Radioresepsjonen*, og utgitt DVD-en *Den relativt store DVD-en om Radioresepsjonen* med videoklipp fra P3TV i samme periode. B\u00e5de boka og DVD-en ble utgitt i oktober 2010, for \u00e5 summere opp karrieren i radio, like f\u00f8r premieren p\u00e5 *Radioresepsjonen p\u00e5 TV*.\n\n*Radioresepsjonen* er ogs\u00e5 Norges f\u00f8rste radioprogram med egen \u00abmobil-app\u00bb. Det er en oneliner-app som ble lansert oktober 2010 og inneholder lytternes innsendte onelinere.^(\\[5\\])\n\nRadioresepsjonens besetning tok igjen pause, og gikk for andre gang over til tv januar 2016, med *Ukens Vinner*; programkonseptet er ikke direkte knyttet til *Radioresepsjonen*\n\nRadioresepsjonen har vunnet prisen \u00ab\u00c5rets radionavn\u00bb under Prix Radio i 2008, 2009, 2010, 2012, 2013, 2014 og 2015, i tillegg til prisen for beste programleder/programlederteam i 2010, 2012 og 2013.^(\\[6\\]) Prisen \u00ab\u00c5rets radionavn\u00bb blir k\u00e5ret av lyttere som stemmer p\u00e5 programmer nominert av en jury. *Radioresepsjonen* har ogs\u00e5 vunnet Ut-adwards-prisen for \u00abBeste radioprogram\u00bb to ganger: i 2008 og 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0596620-45d8-43ac-8aa3-2cf73661105f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_kontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:22Z", "text": "# Biologisk kontroll\n\n\n\nMarih\u00f8ner kan brukes for \u00e5 f\u00e5 *biologisk kontroll* over skadedyr som bladlus.\n\n**Biologisk kontroll** er bekjempelse av *skadegj\u00f8rere* uten bruk av giftige kjemikalier. En skadegj\u00f8rer kan v\u00e6re et skadedyr, en parasitt eller en u\u00f8nsket vekst (plante). Biologisk kontroll brukes om b\u00e5de planter og dyr, og er bruk av levende organismer for \u00e5 bekjempe skadegj\u00f8rere. Bekjempelse av skadedyr p\u00e5 planter eller plantesykdommer kalles biologisk plantevern. Biologisk kontroll brukes mest p\u00e5 sm\u00e5 og begrensete omr\u00e5der i Norge, som i drivhus, og det er ikke vanlig \u00e5 bruke slike metoder p\u00e5 st\u00f8rre omr\u00e5der ute.\n\n## Innhold\n\n## Kontroll over skadegj\u00f8rere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKontroll av skadegj\u00f8rere kan gj\u00f8res ved:\n\n  - hjelp av dyrets eller plantens naturlige fiende\n  - sykdomsorganismer\n  - fysiske feller\n  - planteforedling\n  - bruk av kjemikalier\n\n\u00d8kt kunnskap om planter og dyr \u2013 og sammenhengene i naturen, gir mindre forbruk av giftige kjemikalier til bekjempelse (kontroll) av skadedyr eller planter (ugress).\n\nEtter at en begynte med flatehogst i skogbruket fikk Gransnutebillen gode leveforhold og ble et alvorlig skadeinsekt i skogbruket. Et annet problem er at landbruket mer og mer dyrker det samme planteslaget over et stort omr\u00e5de (monokultur). Da f\u00e5r eventuelle skadedyr rikelig med mat og kan formere seg opp i store antall og til blir et problem i landbruk og skogbruk. Dette kan f\u00e5 alvorlige \u00f8konomiske konsekvenser. Skadegj\u00f8rerne m\u00e5 bekjempes.\n\nDyr, som er parasitter (nematoder, midd, snylteveps og flere andre) eller rovdyr (marih\u00f8ner, gull\u00f8yer) er vanlig \u00e5 bruke for \u00e5 bekjempe et annet skadedyr.\n\nMen det \u00e5 skaffe tilveie (eller alltid kunne levere) levende insekter i store nok mengder til biologisk bekjempelse, er ikke like enkelt, og kan by p\u00e5 problemer. Insekter kan ikke produseres og lagres til behovet kommer, og selve produksjonen er komplisert. For det f\u00f8rste m\u00e5 en vite hvilket skadeinsekt som skal bekjempes og deretter hvilket insekt som skal biologisk bekjempe skadeinsektet. Og for \u00e5 produsere nok m\u00e5 en ha den riktige maten (n\u00e6ringsplanten) eller i alle fall kunnskapen om og tilgangen til en \"kunstig\" n\u00e6ringkilde.\n\nLeppefisker som berggylt brukes innen fiskeoppdrett for \u00e5 bekjempe lakselus.\n\n## Kontroll ved hjelp av sykdomsorganismer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVirus er en sykdomsorganisme. Den kan enkelt lagres ved lav temperatur og brukes ved behov.\n\nBakterier, er en sykdomsorganisme. De er ganske enkle \u00e5 lagre og de kan produseres rimelig raskt med kunstig n\u00e6ring, riktig lys og temperatur.\n\n## Kontroll ved hjelp av feller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUlike feller er ogs\u00e5 brukt med hell.\n\n  - Lukt. Feromonfeller er med hell brukt mot barkebiller. Metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lokke hannene til fellen ved hjelp av hunnens seksualferomon, og uskadeliggj\u00f8r dem. Mest kjent er kanskje barkebillene og \u00abbarkebillekrigen\u00bb p\u00e5 \u00f8stlandet p\u00e5 1980-tallet.\n  - Lyd kan brukes mot mygg, siden de ulike artene av mygg bruker lyd for \u00e5 finne seg en make fra samme art. Men problemet her er at forskjellene i frekvens (lydbilde) fra den ene arten til den andre, er sv\u00e6rt sm\u00e5, og det kan by p\u00e5 tekniske problemer.\n  - Lys. Mange insekter tiltrekkes lys. Feller som kombinerer lys og avlivning (elektrisk forbrenning) kan v\u00e6re effektive. Problemet er at de ogs\u00e5 fanger snille dyr. Slike feller er vanlige p\u00e5 steder der mat tilberedes, men ogs\u00e5 mange andre steder som i landbruket (mot fluer i fj\u00f8s)\n\nKjemisk kontroll (bekjempelse) er utrydding eller bekjempelse av u\u00f8nskede planter og dyr ved hjelp av kjemikalier, som kan enten v\u00e6re farlige (giftige) eller ufarlige for milj\u00f8et (f.eks organisk nedbrytbare stoffer). Tradisjonelt er det i landbruk og hagebruk brukt store mengder pesticider for \u00e5 bekjempe sykdom, ugress og skadedyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27fe7287-4f7f-4246-b5f0-18c24ab775c3"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3726837", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:13Z", "text": "13.03.2012\n\n### Rafting i Jostedalen er ikke for pyser.\n\nBli med p\u00e5 rafting i breelva Josted\u00f8la. Elva Josted\u00f8la g\u00e5r fra Jostedalsbreen nasjonalpark ned til Lusterfjorden. Raftinga i Jostedalen g\u00e5r gjennom spektakul\u00e6rt fjellandskap og canyon-lignende terreng med stryk-kategorier opp til niv\u00e5 3 og 4.\n\nAvhengig av vanniv\u00e5 i elva, er det tilbud til alle - alt fra familieturer til riverboarding for gode sv\u00f8mmere.\n\n**Har du lyst til \u00e5 se hvor de raftet? Se turen her.**\n\nHva med \u00e5 kombinere rafting til v\u00e5ren med andre store turopplevelser? Finn andre turer i omr\u00e5det p\u00e5 Lommekjent.no\\!\n\nEn av de flotteste opplevelsene i omr\u00e5det er Vettifossen\\! Dette er en tur til en av Norges absolutt mest fascinerende fosser. Vettifossen har Nord Europas h\u00f8yeste frie fall med sine 273 meter. Brorparten av turen g\u00e5r p\u00e5 grusvei resten g\u00e5r p\u00e5 godt opparbeidet sti. Hele turen g\u00e5r en gjennom et fantastisk landskap med fosser p\u00e5 begge sider av den bratte Utladalen. Dette er en tur som passer de aller fleste og som de aller fleste b\u00f8r ta.\n\nFinn turen, last ned kart eller et GPS-spor for turen til Vettifossen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b700ddeb-b5ce-4d9e-acfc-8f667dc157fe"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Flere-barn-siktet-for-patenning-av-storbrann-i-Australia-106261b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:32Z", "text": "# Flere barn siktet for p\u00e5tenning av storbrann i Australia\n\nMarita E. Valvik\n\nPublisert: 21.okt.2013 10:04\n\n  - \n    \n  - \n    \n     En frivillig fra New South Wales brannmanskap slokker en mindre brann i byen Bell i Australia s\u00f8ndag 20 oktober.  FOTO: Paul Miller \n\n  - \n    \n     Frivillige brannmenn jobber p\u00e5 spreng for \u00e5 slukke det som blir betegnet som den verste brannen p\u00e5 50 \u00e5r i Australia. Her fra s\u00f8ndagens slukningsarbeid.  FOTO: Paul Miller \n\n  - \n    \n     Helikoptere er satt inn for \u00e5 hjelpe til. S\u00f8ndag dekket r\u00f8yk solen i vest-Sydney.  FOTO: STRINGER/AUSTRALIA \n\n  -    \nFire barn er siktet for \u00e5 ha startet noen av de sv\u00e6re skogbrannene som n\u00e5 truer omr\u00e5det n\u00e6r Sydney i Australia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00d8kende vind, lav luftfuktighet og h\u00f8y temperatur gj\u00f8r arbeidet for brannmennene sv\u00e6rt vanskelig i New South Wales.\n\n**Her kjemper brannfolkene mot 58 branner, hvor 14 er ute av kontroll. Frykten er at disse brannene blir en stor, gigantisk brann som kan true storbyen Sydney. Brannene er de verste p\u00e5 50 \u00e5r og delstaten New South Wales har erkl\u00e6rt unntakstilstand i omr\u00e5det.**\n\nIf\u00f8lge australske aviser har milit\u00e6rt personell blitt satt inn i slukningsarbeidet, som s\u00e5 langt har kostet et menneskeliv. Over 200 boliger er brent ned og flere steder er evakuert.\n\nSv\u00e6rt mange av brannfolkene er frivillige som jobber p\u00e5 spreng. If\u00f8lge BBC er mange av dem utslitt etter lang og intens innsats.\n\nBrannene kommer etter at september satte varmerekord, noe som gj\u00f8r landskapet t\u00f8rt og sv\u00e6rt utsatt for brann. Skogbranner er ikke uvanlig i Australia, men i \u00e5r har de kommet usedvanlig tidlig og mange. Problemet er ogs\u00e5 at de er blitt store og at s\u00e5 mange av dem er ute av kontroll.\n\n## Fire barn siktet\n\nFire barn er siktet for \u00e5 ha startet flere branner. En av dem, en 11 \u00e5r gammel gutt, ble siktet for \u00e5 ha tent p\u00e5 to av brannene den 13. oktober. Mandag arresterte politiet ytterligere et barn, en gutt p\u00e5 15 \u00e5r. If\u00f8lge News.com.au vil han bli siktet i l\u00f8pet av dagen.\n\nTo jenter p\u00e5 12 og 13 \u00e5r ble observert da de satte fyr p\u00e5 gresset i en park. Disse to ble l\u00f8slatt, men er fremdeles siktet.\n\nSistemann, en 14 \u00e5r gammel gutt, ble nektet kausjon etter \u00e5 ha blitt siktet for \u00e5 ha tent p\u00e5 en brann s\u00f8ndag. Han blir fremstilt for barnedomstolen i dag.\n\n\u2014 Jeg blir lei meg over at s\u00e5 unge mennesker ikke kan se konsekvensene av slik uansvarlig oppf\u00f8rsel, sier brannsjef Shane Fitzsimmons i New South Wales.\n\n## Godt synlig fra Sydney\n\nBrannene er n\u00e5 godt synlig fra storbyen Sydney og luftkvaliteten er blitt betydelig d\u00e5rligere i storbyen p\u00e5 grunn av r\u00f8yken.\n\n\u2014 Niv\u00e5ene er meget, meget h\u00f8ye. De er blant de h\u00f8yeste vi har m\u00e5lt, sier Matthew Riley fra klimakontoret i New South Wales til avisen Sydney Morning Herald.\n\nSteder syd i byen, som Campelltown, har rapportert en forurensing mandag p\u00e5 2500 p\u00e5 luftkvalitetsindeksen. Til vanlig ligger den p\u00e5 50 i Sydney. Over 100 regnes som d\u00e5rlig luftkvalitet.\n\nDet er New South Wales kontor for arv og milj\u00f8 som foretar m\u00e5lingene, som kan f\u00f8lges time for time.\n\nNSW Office of Environment and Heritage\n\nN\u00e5 ber myndighetene folk i storbyen \u00e5 tenke over hva de gj\u00f8r utend\u00f8rs.\n\n\u2014 Det siste du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 ta en joggetur ute og puste inn denne forurensingen, sier lege og president i Australian Medical Association Brian Owler til AAP.\n\n## Turistomr\u00e5de i fare\n\nDen st\u00f8rste av de ukontrollerte brannene herjer i turistomr\u00e5dene Katoomba og Leura i det naturskj\u00f8nne omr\u00e5det Blue Mountains.\n\nHer er det bare kilometer mellom to av de store brannene, og brannvesenet jobber med en branngate for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hindre at de to brannene sl\u00e5r seg sammen, skriver The Australian.\n\nEn rekke turister bruker \u00e5 bes\u00f8ke omr\u00e5dene, og brannsjef Fitzsimmons advarer n\u00e5 alle som hadde planer om \u00e5 reise inn i omr\u00e5det:\n\n\u2014 Hvis du ikke trenger \u00e5 v\u00e6re i Blue Mountains, ikke reis dit\\!\n\nRepresentanter for myndighetene ser for seg at brannene kommer til \u00e5 ta lang tid \u00e5 f\u00e5 kontroll over og slukke.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2bc432f-e5d8-449d-b6f5-204932070bd8"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1149325-Hvorfor+s%C3%A5+vanskelig%2C%2Cfinne+deg...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:51Z", "text": "# Hvorfor s\u00e5 vanskelig,,finne deg..\n\nSkjult ID med pseudonym Liten l\u00f8. 2 jan. 2016 20:41  \n\n..ja - hvorfor?  \nJeg er anonym - men alder 59 og kvinne/jente...alt ettersom...  \nMin profil.. - henvendelser til meg... menns profil.. mine henvendelser til dem... \u00c5\\!\\! det er s\u00e5 vanskelig... jeg er jo bare MEG - og synes det er vanskelig \u00e5 tolke, tenke, forst\u00e5 alt.... S\u00e5 m\u00f8tes vi - noen av oss - og det blir en god samtale, men ikke noe mer... noen ganger er det jeg som setter strek.. andre ganger er det ham.... greit nok.  \n...men hva skal jeg skrive - hva skal jeg si....hva skal jeg fortelle om meg selv...hva skal jeg sp\u00f8rre om...hvordan skal jeg g\u00e5 frem for \u00e5 finne ham som skal bli den som utgjor en forskjell for meg\\! Alle sidesprang..tomme m\u00f8ter - tapper meg for energi...  \n\u00c5 ja... er nok litt sentimental n\u00e5...tidlig 2016.. ..men jeg savner ham...\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  l\u00f8. 2 jan. 2016 22:01  Privat melding \n\nDet er jommen ikke like lett alltid. Fyll lommene med nytt mot og g\u00e5 p\u00e5 med krum hals\\! V\u00e6r snill mot deg selv og bruk litt tid. Han kommer nok ikke rekende p\u00e5 ei fj\u00f8l, men kan dukke opp n\u00e5r du minst venter det \ud83d\ude09  \nTvi tvi\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5128f47a-61c2-4ef3-b6b9-d1dba96a160c"}
{"url": "https://cecilietb.no/2013/11/24/adventskalender-til-slitne-fedre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:48Z", "text": "## Adventskalender til slitne\u00a0fedre\n\nPostet den 24. november 2013 by cecilietb \n\n*NB: Hvis du er min mor, far, datter eller kjenner noen av disse, vennligst forlat dette innlegget. Takk\\!*\n\nN\u00e5r det n\u00e6rmer seg jul, hender det vi mammaer blir veldig opptatte av \u00e5 v\u00e6re mammaer. S\u00e5nne moderne mammaer som i tillegg til hektisk innspurt p\u00e5 jobben, planlegger barnas julekalendre, handler tjuefire sm\u00e5 og store gaver til hvert barn, skriver lister, planlegger baking og smaker p\u00e5 \u00e5rets julemarsipan i smug n\u00e5r ingen ser. Som skal ha tid til minst ett julebord samt en kveld med gode venninner, som skal pakke inn alle julegaver i vakkert, resirkulert papir *med personlig touch* og som samtidig skal spise litt mindre for \u00e5 slanke seg til julebordet og veie opp for all overspisingen som kan komme til \u00e5 skje i jula.\n\nAlle vet at mammaer som har mye \u00e5 gj\u00f8re og som samtidig skal slanke seg, st\u00e5r i fare for \u00e5 bli litt gretne jo n\u00e6rmere jul man kommer. Og hvis hun b\u00e5de skal slanke seg og smugspiser julemarsipan, er det virkelig duket for d\u00e5rlig hum\u00f8r. Det ligger dermed ikke til rette for en romantisk desember mellom to elskende.\n\nNoen pappaer trenger fysisk n\u00e6rhet for \u00e5 virkelig kjenne at konemor elsker dem. Noen menn er visstnok s\u00e5 enkle at litt god, gammeldags s-e-x, for ikke \u00e5 nevne nok av det, m\u00e5 til for \u00e5 v\u00e6re helt tilfredse i forholdet.\u00a0Vi kvinner vet selvf\u00f8lgelig at det er best med en lykkelig og tilfreds mann.\n\nOg kvinner, i \u00e5r \u00f8nsker slitne fedre over det ganske land seg en egen julekalender. Du m\u00e5 gjerne handle tjuefire gaver, pakke pent inn i resirkulert papir med personlig touch og bruke s\u00e5 mye penger at du egentlig ikke har mer igjen \u00e5 kj\u00f8pe julegaver for. Men mannen, han \u00f8nsker seg egentlig bare deg og din bekreftelse p\u00e5 at han er selve Mannen med stor M, mannen i ditt liv.\n\nDu kan selvf\u00f8lgelig finne fram en kalender, men da trenger du bare \u00e5 legge \u00e9n eneste lapp oppi, hvor det st\u00e5r ett eneste ord. Eller s\u00e5 kan du gj\u00f8re det nesten like enkelt, men mer fl\u00f8rtende *og* bruke mannens favorittdings \u2013 smarttelefonen \u2013 som hjelpemiddel.\n\n***Slik gj\u00f8r du***\n\nHver dag i desember, til og med julaften, sender du en sms med dagens luke.\n\nHusk at mannen er visuell, s\u00e5 selv om trutmunn p\u00e5 instagram og blogg er ut, er det lov p\u00e5 mms til selve Mannen.\n\nNissekostymer til mor er \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt rimelig p\u00e5 ebay, og en dag nissemor har tenkt \u00e5 dukke opp hjemme, kan det hintes om i dagens luke. Slik, for eksempel:\n\n\n\n\u00d8nsker du deg undert\u00f8y til jul, kan det avbildes i en egen luke. 2013 er visstnok rumpas \u00e5r, kanskje hadde han satt pris p\u00e5 et selfie av stumpen, ogs\u00e5 kalt *belfie*. Her er det lov \u00e5 ha p\u00e5 kl\u00e6r, hvilket er veldig greit for de som er uvante med \u00e5 strutte med bakdelen i et speil og med telefonen liksom skjult i hofteh\u00f8yde under bildetagning.\n\n\n\n*Noen av oss er ikke drevne p\u00e5 \u00e5 ta bilder med telefonen lett henslengt i hofteh\u00f8yde\u2026*\n\nL\u00f8fter om BJs og s-e-x er lov, lovnader som \u00abi kveld er du min\u00bb ogs\u00e5. For dager hvor det bare ikke blir noe av, kan du friste med \u00ab\u00d8l er kj\u00f8pt inn, i kveld kommer gutta for \u00e5 se kamp\u00bb eller \u00abI kveld har vi barnevakt \u2013 du kan velge mellom kino eller en tur p\u00e5 puben med meg\u00bb. \u00a0Du kan vel ogs\u00e5 friste med et varmt bad med tilh\u00f8rende vinservering en dag, eventuelt en dusj, og de vovede kan g\u00e5 for en god, gammeldags \u00abkom \u00e5 ta meg\u00bb.\n\nHvis din mann er av det romantiske slaget, kan du selvf\u00f8lgelig sende sms med linker til romantiske sanger p\u00e5 youtube, vakre dikt og s\u00e5 videre. Men ikke glem at det som teller er hva han \u00f8nsker seg, hva som f\u00e5r han til \u00e5 f\u00f8le at han er Mannen, ikke hva du \u00f8nsker deg selv.\n\nRykter sier forresten at menn som f\u00e5r jevnlig bekreftelse b\u00e5de kj\u00f8per blomster, sjokolade og r\u00f8dvin, og forst\u00e5r at du selvf\u00f8lgelig trenger ny kjole og sko f\u00f8r julebordet. En vinn-vinn situasjon, alts\u00e5\\!\n\n*Menn; p\u00e5 samme m\u00e5te som kvinner delte innlegget om slitne mammaer, b\u00f8r dere s\u00f8rge for \u00e5 dele dette med kamerater dere mistenker trenger en slik kalender. Eller rettere sagt, konene til kompisene.*\n\n### 8 svar til *Adventskalender til slitne\u00a0fedre*\n\n1.   Kathrine :-) sier:\n    \n    24\\. november 2013, kl. 22:22\n    \n    Takk for gode tips \ud83d\ude42\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        25\\. november 2013, kl. 10:10\n        \n        Hehe, v\u00e6rs\u00e5god \ud83d\ude09\n        \n2.   Inger Johanne sier:\n    \n    24\\. november 2013, kl. 22:48\n    \n    Herlig \ud83d\ude42\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        25\\. november 2013, kl. 10:10\n        \n        Takk\\!\n        \n3.   Ranveig sier:\n    \n    25\\. november 2013, kl. 10:43\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        25\\. november 2013, kl. 10:54\n        \n        \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, takk \u2764\n        \n4.   Nanne sier:\n    \n    26\\. november 2013, kl. 22:41\n    \n    Haha, fantastisk \ud83d\ude42 Super id\u00e8 med SMS-kalender\\!\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        26\\. november 2013, kl. 22:55\n        \n        Takk\\<3\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f3a4722-8609-4829-ba8a-cd4c341b7a9a"}
{"url": "http://vierhrn.no/bli-medlem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:06Z", "text": "#### Hamarregionen N\u00e6ringsforum (HRN) er den mest naturlige m\u00f8teplassen for n\u00e6ringslivet\u00a0i Stange, Ringsaker, Hamar og L\u00f8ten.\u00a0Ved siden av \u00e5 v\u00e6re en m\u00f8teplass har vi en stor ambisjon om \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke de politiske rammebetingelsene for n\u00e6ringslivet i regionen. Som medlemsbedrift har\u00a0alle ansatte i firmaet tilgang til faglig p\u00e5fyll og inspirasjon gjennom \u00e5 delta gratis p\u00e5 v\u00e5re frokostseminarer og temalunsjer. I tillegg arrangerer vi \u00e5rlig N\u00e6ringslivets dag som kanskje er det viktigste relasjonsarrangementet for regionene i n\u00e6ringslivet.\n\n## Hvorfor bli medlem?\n\nHRN er den beste arenaen for \u00e5 knytte kontakter og skape relasjoner. Et medlemskap bidrar til \u00e5 synliggj\u00f8re din bedrift eller organisasjon i et\u00a0nettverk som\u00a0best\u00e5r av alt fra enkeltmannsforetak til store konsern, fra nyetablerte til veletablerte foretak, og dekker de fleste bransjer, varer og tjenester. Vi er en medlemsstyrt og partipolitisk n\u00f8ytral n\u00e6ringsorganisasjon. V\u00e5rt form\u00e5l er \u00e5 bidra til en positiv n\u00e6ringsutvikling i Hamarregionen ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver, et m\u00f8tested, kontaktformidler og servicesenter for medlemmer og n\u00e6ringsdrivende.\n\n### Medlemsfordeler\n\n  - Gratis deltakelse p\u00e5 v\u00e5re temalunsjer for n\u00e6ringslivet\n  - Gunstig pris p\u00e5 deltagelse under N\u00e6ringslivets dag.\n  - En god arena for \u00e5 knytte kontakter og skape relasjoner\n  - Kompetanseheving gjennom m\u00f8ter og kurs tilpasset regionens n\u00e6ringsliv\n  - Tilgang til nyttig informasjon som ang\u00e5r din bedrift/bransje\n  - Tilgang til rimelige m\u00f8terom i Hamarregionen Utviklings lokaler i Gr\u00f8nnegata 85.\n\n### Kontingent pr \u00e5r:\n\nMedlemskontingenten i HRN tegnes for\u00a0bedriften og settes\u00a0ut fra antall ansatte. Medlemsfordelene i n\u00e6ringsforeningen gjelder for alle som ansatte i firmaet. For nyetablerere er f\u00f8rste \u00e5rs medlemskap gratis.\n\n  - Bedriftsmedlemskap 1 ansatt kr. 800,-\n  - Bedriftsmedlemskap 2-5 ansatte kr. 1.500,-\n  - Bedriftsmedlemskap 6-10 ansatte kr. 2.500,-\n  - Bedriftsmedlemskap 11-20 ansatte kr. 3.500,-\n  - Bedriftsmedlemskap 21-30 ansatte kr. 5.000,-\n  - Bedriftsmedlemskap 30-50 ansatte kr. 7.000,-\n  - Bedriftsmedlemskap over 50 ansatte kr. 10.000,-\n  - Studentmedlemskap kr. 300,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63dc281-f7f3-4b4a-8ca7-147c87c1b393"}
{"url": "http://hespe.blogspot.com/2015/02/en-bunke-med-herlig-inspirasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:03Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 22. februar 2015\n\n### En bunke med herlig inspirasjon....\n\n  \n  \nFinnes det noe deiligere - det er tidlig s\u00f8ndag formiddag og lyset str\u00f8mmer inn gjennom stuevinduet....\n\n  \n.jpg)\n\n  \n\u00a0En bj\u00f8rkekrans rammer inn en fin krukke fylt med de herligste l\u00f8kblomster.\n\n  \n.jpg)\n\n  \nEn bunke med herlig inspirasjon....\n\n  \n.jpg)\n\n  \nDet aller beste med helgedagene er \u00e5 kunne nyte disse deilige morgentimene  \n\\- v\u00e5kne i rolig tempo og se morgenstunden g\u00e5 over i dag mens jeg nyter dagens f\u00f8rste kaffekopp...\n\n  \n.jpg)\n\n  \nMed v\u00e5ren kommer ofte behovet og lysten til \u00e5 fornye seg, og med en herlig bunke interi\u00f8rmagasiner er det lett \u00e5 la seg inspirere...\n\n  \n.jpg)\n\n  \nL\u00f8kblomstene med sine gr\u00f8nne spirer som strekker seg mot lyset, gir den ultimale v\u00e5rf\u00f8lelse \u2665\n\n  \n.jpg)\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en fin-fin s\u00f8ndag\\!\\!  \n\n  \n\n\n  \nh.espe  kl.14:38 \n\ns\u00f8ndag, februar 22, 2015              \n\n Etiketter: blomster, Hjemme hos meg, inspirasjon, Litt av hvert, stue, V\u00e5r \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nFlotte bilder du viser. Selv om det fortsatt er vinter, er det mange ting som likevel minner oss p\u00e5 at vi g\u00e5r en flott \u00e5rstid i m\u00f8te. Nydelige v\u00e5rblomster er \u00e5 finne i butikkene, og dagene blir lengre for hver uke som g\u00e5r.\n\n 22. februar 2015 kl. 15:32    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 v\u00e5rlig det s\u00e5 ut hos deg. Til og med brillene ser v\u00e5rlige ut i fargen. Flott med l\u00f8kblomster n\u00e5. Har noen her ogs\u00e5. Er s\u00e5 herlig med lange, lyse dager n\u00e5. Her m\u00f8rkner det ikke f\u00f8r klokka er nesten halv 6 n\u00e5.\n\n 22. februar 2015 kl. 16:24    \n\n\n\n\n\nRefleksjon p\u00e5 livsvegen sa...\n\nS\u00c5 flott\\!  \nNyt :-)  \n  \nkllem\n\n 22. februar 2015 kl. 17:59    \n\n\n\n\n\nMor Inger\\`s hus sa...\n\nOser v\u00e5rf\u00f8lelse hos deg, og jett om jeg gleder meg til \u00e5 komme hjem og \"stupe\" ned i interi\u00f8rbladene som har ligget p\u00e5 vent i 3 mnd.  \n  \nKlem\n\n 22. februar 2015 kl. 18:56    \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nFantastisk og herlig inspirerende v\u00e5rglede\\! :) S\u00e5 lekkert du har ordnet det med bj\u00f8rkekransen og l\u00f8kblomstene. Ja, det er bare en fryd med lyset som kommer inn p\u00e5 denne tiden. Litt gr\u00e5v\u00e6r i dag, men det er helt ok, sola kommer nok snart tilbake ;) Nyt dagen videre\\! Klem til deg\n\n 23. februar 2015 kl. 09:09    \n\n \n\nSiddis back home sa...\n\nFlotte Bilder hos deg. Ja, s\u00e5 koselig med v\u00e5rtegn, ha en fin uke\\!\n\n 23. februar 2015 kl. 09:22    \n\n\n\n\n\nLykke i mitt hjerterom sa...\n\nHerlig bilder her hos deg.  \nV\u00e5rlig tegn er s\u00e5 godt \u00e5 f\u00e5 i denne tia.  \nHa en fin dag idag.  \nKlem Christina\n\n 25. februar 2015 kl. 09:28    \n\n\n\n\n\nAlvas Hobby og Garden Bird sa...\n\nS\u00e5 koselig innlegg\\!  \nAlltid kos n\u00e5r det begynner \u00e5 v\u00e5res,og l\u00f8kblomstene kommer:)  \nFortsatt fin uke til deg\\!\n\n 25. februar 2015 kl. 19:04    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a9ad06-4c32-44bb-bbd9-14bc1e622686"}
{"url": "http://www.froya.no/nyheter/jubel_for_matematikkfremgang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:45Z", "text": "# Fr\u00f8ya nyheter\n\n01.03.2017  \u00b0C m/s\n\n# Jubel for matematikkfremgang\n\nRektor Tove Karlsen, l\u00e6rere og elever p\u00e5 Nabeita skole kan glede seg over stor framgang i matematikkfaget. Et resultat av hard og m\u00e5lrettet arbeid, mener rektor.\n\nAv: Tore Str\u00f8m\u00f8y -  12. juni 2012 - 05:48 (Oppdatert: 09. mars 2015 - 10:42)\n\nJeg er utrolig stolt b\u00e5de av elevene og l\u00e6rerne. Rektor Tove Karlsen smiler bredt. Elevene p\u00e5 Nabeita skole gjennomf\u00f8rer hvert \u00e5 en s\u00e5kalt M-pr\u00f8ve i matematikk (kartleggingspr\u00f8ve) for \u00e5 kartlegge elevenes ferdigheter i faget. Alle elever fra 2 til 7 klasse deltok, og \u00e5rets resultat gjorde at rektoren str\u00e5lte som en sol. Under evalueringen s\u00e5 vi at alle klasser hadde gjort det godt, forteller Karlsen. Ingen var under 4 i snitt. Da var det en som fikk den lure ideen om \u00e5 se p\u00e5 snittet for hele skolen. Det ble p\u00e5 hele 6,8 noe som er veldig bra. Vi har l\u00f8ftet oss mye totalt sett, smiler hun.\n\n  \n\nM\u00e5lbevisst jobbing\n\n  \n\nDet er vel fortjente resultater, sier rektoren. Vi har jobbet tett, hardt og m\u00e5lbevisst med dette over lang tid. En av de tingene vi har gjort er at 4-7 klassetrinn har en innf\u00f8ring i hjemmelekse en gang pr uke. I innf\u00f8ringen er de innom alle fire regnearter, samt tekstoppgaver. Det gj\u00f8r at elevene, selv om de jobber med multiplikasjon ogs\u00e5 er innom de tre andre regneartene. Det er veldig viktig for da holdes alt friskt i minnet til enhver tid. dette ser ut til \u00e5 fungere godt her p\u00e5 Nabeita. Ideen har en av l\u00e6rerne funnet p\u00e5 nett, og vi adopterte den, sier Karlsen.\n\n  \n\n  \n**Inspirasjon**\n\n  \nPr\u00f8veresultatene er virkelig en spore det til videre arbeid, sier Tove Karlsen. Vi ser at det tar tid \u00e5 klare \u00e5 endre p\u00e5 ting, men med en god dose t\u00e5lmodighet f\u00e5r man det til om man jobber hardt mot det. All \u00e6re til elever og l\u00e6rere. Dette er ogs\u00e5 med \u00e5 danne grunnlag for diskusjon om veien videre , b\u00e5de for enkeltelever og for hele skolen i den forstand at dette har \u00e5 gj\u00f8re med hvordan vi skal bruke ressurser. M-pr\u00f8vene er inndelt i pr\u00f8veklasser hvor 1 er lavest og 9 er beste resultat.\n\n  \n\n**Sterk framgang**\n\n  \nIngen elever l\u00e5 lavere enn i pr\u00f8veklasse 4, og vi hadde mange flere elever n\u00e5 en tidligere i pr\u00f8veklasse 8 og 9. Karlsen bruker \u00e5rets 7. klasse som eksempel. I 4. klasse l\u00e5 de lavt med et snitt p\u00e5 rundt 4,6 , forteller hun. N\u00e5 er snittet deres 7,1. N\u00e5r man jobber for \u00e5 forbedre resultater s\u00e5 er det mange faktorer som spiller inn. For \u00e5 f\u00e5 alt til \u00e5 jobbe i samme retning s\u00e5 trengs tid. Tid til et m\u00f8ysommelig og grundig arbeid. Det f\u00f8ler vi at vi har bedrevet de siste \u00e5rene og vi f\u00f8ler n\u00e5 at vi begynner \u00e5 se de gode resultatene, sier rektor Tove Karlsen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4310af86-c899-45e3-aa93-bb9c90cdb85c"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-endte-den-ville-biljakten-241604b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:38Z", "text": "  - \n    \n      \n    D12\\_1539.JPG **FOTO: BJ\u00d8RN OTTO AARHEIM**\n\n# Her endte den ville biljakten\n\n19-\u00e5ringen ble vinket inn til kontroll, men ga flat pedal.\n\nJan Stian Vold\n\n 13. april 2012 06:32, oppdatert 07:40 \n\nbt.no fikk i natt flere meldinger om den ville ferden i Ytre Arna.\n\nDet hele begynte med at bilf\u00f8reren nektet \u00e5 stoppe i en politikontroll i Arnatveit.\n\nBilen skal s\u00e5 ha holdt h\u00f8y hastighet, og kj\u00f8rt mellom Ytre Arna og Espeland i rundt et kvarter. To-tre politibiler har v\u00e6rt p\u00e5 slep. Det ble ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 legge ut spikermatte.\n\nTil slutt hev den unge mannen seg ut av bilen i Johan Rognveds vei og la p\u00e5 sprang i skogen.\n\n\u2014 Han ble p\u00e5grepet etter en kort l\u00f8petur, sier operasjonsleder Preben Wallestad i Hordaland politidistrikt.\n\nDa 19-\u00e5ringen omsider stanset, skal bilen hans ha dultet borti en parkert bil i omr\u00e5det, men uten at denne er p\u00e5f\u00f8rt store skader.\n\n19-\u00e5ringen er n\u00e5 mistenkt for kj\u00f8ring i p\u00e5virket tilstand.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b04f79e4-84a0-4e12-815c-887195bfc06e"}
{"url": "http://susannekaluza.com/tag/hverdagsmiddag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:40Z", "text": " 17/12/2013   In Mat   By Susanne \n\n## Juksemiddag: Vintersuppa er i boks\\!\n\nI disse hektiske f\u00f8rjulstider m\u00e5 jeg innr\u00f8mme det ikke alltid er like mye tid til matlaging. Her om dagen var jeg alene med lillebror, og motivasjonen for \u00e5 bruke lang tid bak grytene n\u00e5r jeg heller kunne ta en pust i bakken fra juleforberedelser og slappe av og kose i sofaen med 3-\u00e5ringen min var minimal.\n\n\n\nI anledning konkurransen som\u00a0bokhandlerkjeden Ark\u00a0har hatt g\u00e5ende inspirert av boka mi\u00a0hadde Grete Helene sendt inn en oppskrift som tok omtrent 5 minutter \u00e5 lage, og som fristet, siden b\u00e5de lillebror og jeg er storfans av laks.\n\nGrete Helene skriver:\n\n\u00ab*2 bokser hummersuppe*\n\n*200 g krepsehaler i lake eller laksebiter*\n\n*3 dl kaffefl\u00f8te*\n\n*1 sitron*\n\n*2 ts t\u00f8rket timian*\n\n*1/2 ts Natvigs krydderblanding*\n\n*1 ts sukker*\n\n*Hell hummersuppen i en stor kjele. Tilsett krepsehaler (uten laken) eller laksebitene og kaffefl\u00f8te. Skj\u00e6r sitronen i b\u00e5ter og deretter fileter (fjern det hvite og hinnene). Krydre med timian og krydderblanding. Ha i sukker. Varm opp. Serv\u00e9r med timiandryss.\u00bb*\n\nJeg fant ikke hummersuppe i n\u00e6rbutikken v\u00e5r, men lot meg inspirere av Grete Helene til \u00e5 bruke samme fremgangsm\u00e5te med to bokser oksehalesuppe de hadde i hylla i stedenfor. I stedenfor laks brukte jeg da biffstrimler jeg stekte i panna, og s\u00e5 smakte jeg til med sitronsaft, sukker, krydder og timian som anbefalt.\n\n\n\nCampbellssupper kan brukes til mer enn kunst\\!\n\nGrunnen til at jeg ville ha med denne oppskriften er at det som tommelfingerregel er veldig lurt \u00e5 smake til middagene sine generelt og butikksauser og supper spesielt med s\u00f8dme (som sukker eller honning eller hva enn man har for h\u00e5nden av s\u00f8tning)og sitron (aka syre. Lime funker ogs\u00e5 str\u00e5lende p\u00e5 thailandskeretter)\u00a0Det balanserer ut smakene p\u00e5 en veldig god m\u00e5te.\n\nJeg er alltid p\u00e5 utkikk etter m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 mer gr\u00f8nnsaker inn i m\u00e5ltidene v\u00e5re p\u00e5, og her hadde jeg frosne aspargesb\u00f8nner liggende som lillebror knakk i sm\u00e5biter og hadde oppi mens suppa varmet seg opp i kjelen, og biffstrimlene stekte ved siden av. Liker du ikke aspargesb\u00f8nner ville b\u00e5de erter, gulr\u00f8tter og paprika ogs\u00e5 v\u00e6rt en god match. Liker du \u2013som meg- sterk mat, er det supert \u00e5 ha litt cajennepepper eller chiliflak i din egen tallerken. 3-\u00e5ringen her er ikke fullt s\u00e5 stor fan, s\u00e5 hans porsjon var uten..\n\nDette er ogs\u00e5 en veldig enkel rett \u00e5 skalere opp eller ned. Det er bare \u00e5 ha en boks suppe per person. (De varer en liten evighet i kj\u00f8kkenskapet, s\u00e5 det er gull \u00e5 ha noen st\u00e5ende n\u00e5r du br\u00e5tt er sulten N\u00c5H\\!)\n\n\n\nUnder 10 minutter senere er middagen klar, og s\u00e5 er det bare \u00e5 krype opp i sofaen med en liten gutt i armkroken og se\u00bbJul i svingen\u00bb.\n\nEn klatt r\u00f8mme eller creme fraische er sjelden feil i tomatiserte supper eller gryter. Det var prikken over i'en ogs\u00e5 i denne varmende vintersuppa.\n\n**Hvordan ligger dere ann med juleforberedelsene? Hva slags middager spiser dere hjemme hos dere denne uka her?\u00a0**\n\n 14/11/2013   In Mat   By Susanne \n\n## Juksemiddag: Tomatgratinert squash\n\n\n\nSom jeg har fortalt om tidligere har\u00a0bokhandlerkjeden Ark i h\u00f8st en konkurranse g\u00e5ende inspirert av boka mi. I god Juksekokeboka-\u00e5nd ble leserne bedt om \u00e5 sende inn sin beste og enkleste hverdagsmat. \u00a0I finalerunden vil jeg plukke ut de 5 beste oppskriftene som jeg lager og presenterer her p\u00e5 bloggen, og i forrige uke delte jeg den superenkle vrien p\u00e5 innbakte p\u00f8lser.\u00a0\n\nDagens finalist gjorde meg ekstra glad, fordi den ikke bare er vegetarisk, men ogs\u00e5 ekstremt lavterskel \u00e5 lage: Du trenger i og for seg bare ha tre ingredienser for h\u00e5nden:\n\n  - squash\n  - tomatsaus\n  - og ost\n\n\n\nSquash har den nyttige egenskapen at den tar til seg alle smaker den er i n\u00e6rheten av.\n\nJeg lar Janne, som sendte inn oppskriften forklare:\n\n\u00ab*Del en \u00f8kologisk squash i to, og legg den i en lidfast form.\u00a0Sm\u00f8r p\u00e5 ICA I love eco \u00f8kologisk pastasaus p\u00e5 de halve delene.\u00a0Vri over Santa Maria chiliexplosjon, og str\u00f8 over t\u00f8rket oregano.Dekk med skiver av Jarlsberg eller Norwegia.\u00a0Kan vri over Santa Maria chiliexplosjon og/eller str\u00f8 over t\u00f8rket oregano p\u00e5 toppen ogs\u00e5.\u00a020 minutter i ovenen og godsakene er klar til \u00e5 spises.\u00a0Verdens raskeste og beste middag\\!\u00bb*\n\n\n\nEtter 5 minutter er maten er straks ferdiglaget\\!\n\nSom sagt s\u00e5 gjort.\n\nJeg fant ikke \u00f8kologiske squash i min butikk, s\u00e5 jeg brukte vanlige squash. Disse var s\u00e5 lange at jeg skar de i to, f\u00f8r jeg skar de p\u00e5 langs igjen. Om du vil ha jevnere ratio av squash og ost/saus kan du skj\u00e6re hver squash i tre p\u00e5 langs.\n\n(Og har du ikke squash ville denne oppskriften ogs\u00e5 smakt nydelig med skiver av kjapt grillet aubergine.)\n\nFordi squash i seg selv har en ganske n\u00f8ytral smak saltet jeg f\u00f8r jeg hadde p\u00e5 tomatsausen. S\u00e5 tok jeg p\u00e5 chili p\u00e5 de vi voksne skulle spise og droppet chili p\u00e5 barnas porsjon. Ferdigrevet ost er en genial tidsbesparer. Jeg pleier \u00e5 ha det liggende i fryseren, og str\u00f8 frossen ost rett p\u00e5 mat som skal i ovnen. B\u00e5de konsistens og smak holder seg str\u00e5lende\\! Jo mer smakssterk ost du bruker jo bedre. Selv er jeg fan av ridderost, parmesan eller vellagret Norvegia.\n\nS\u00e5 bar det alts\u00e5 inn i ovnen p\u00e5 200 grader i cirka 20-25 minutter.\n\n\n\nS\u00e5 sunt og s\u00e5 godt\\!\n\nFordi jeg hadde fersk oregano liggende hadde jeg det p\u00e5 etter steking, men om du ikke liker oregano funker denne retten ogs\u00e5 nydelig med for eksempel basilikum, timian eller litt salvie. Du kan ogs\u00e5 enkelt variere ved \u00e5 ha for eksempel oliven eller skinke under osten.\n\nDen tomatgratinerte \u00a0squashen er topp som den er, -jeg har allerede laget den flere ganger bare som en deilig kveldsrett- men den er ogs\u00e5 en super siderett til kylling eller kj\u00f8tt.\n\nDenne gang lagde jeg en kjapp salat av kikerter (fra boks), cherrytomater, fetaost, urter (Jeg brukte timian, men basilikum, persille eller oregano ville ogs\u00e5 funket), pinjen\u00f8tter, sitron, salt og olivenolje. Du kan ogs\u00e5 ha i pastarester eller couscous eller servere med deilig ferskt br\u00f8d.\n\nSquashen holdt seg ogs\u00e5 fint i kj\u00f8leskapet til dagen etter. Da varmet jeg de bare lynkjapt opp under grillen i ovnen igjen, s\u00e5 var middagen klar\\!\n\n**Lager du noen gang middag uten kj\u00f8tt? Hva er din enkleste gr\u00f8nne, hverdagsoppskrift?**\n\n\n\nDeilig, varmende hverdagsmiddag og 5 av 5 om dagen, -minst\\!\n\n 06/11/2013   In Mat   By Susanne \n\n## Juksemiddag: Lettvinte innbakte p\u00f8lser\n\n\n\nI h\u00f8st har bokhandlerkjeden Ark hatt en konkurranse g\u00e5ende inspirert av boka mi.\u00a0\u00a0I god Juksekokeboka-\u00e5nd ble leserne bedt om \u00e5 sende inn sin beste og enkleste hverdagsmat. De siste ukene har jeg derfor kost meg med \u00e5 pl\u00f8ye gjennom bunkevis med inspirerende, lettvinte middagsforslag og kjapp-kjapp desserter.\n\nI finalerunden vil jeg plukke ut de 5 beste oppskriftene som jeg lager og presenterer her p\u00e5 bloggen.\n\nDagens oppskrift og f\u00f8rste finalist appellerte til meg rett og slett fordi den involverer barnas favoritt-ingrediens: p\u00f8lser.\n\n\n\nLang mat og rund mat.\n\nInnsenderen Tone skriver:\n\n*\u00abKj\u00f8p en 1-2-3 pose pizza deig, eller ferdig pizzabunn (Alt ettersom hvor d\u00e5rlig tid/lite ork du har.)\u00a0Kj\u00f8p p\u00f8lser, wiener/grill, det du liker. Og ost om \u00f8nskelig.\u00a0Gj\u00f8r klar deigen, kutt opp i passe store firkantede stykker (f.eks 8\u00d75 cm) Str\u00f8 ost p\u00e5 om du \u00f8nsker det, og\u00a0rull inn p\u00f8lsa. Jeg pleier \u00e5 lage 3-4 sm\u00e5 snitt i deigen f\u00f8r steking fordi jeg syns det ser fint ut. Stekes\u00a0p\u00e5 220 grader i 10-15 min.\u00a0*\n\n*Nyt ved \u00e5 dyppe i ketchup/r\u00f8mme ol. Om \u00f8nskelig kan du servere gr\u00f8nnsaker ved siden av. NAM\\!\\!\u00bb*\n\nSom sagt s\u00e5 gjort\\! Siden jeg er fan av alle raske knep i hverdagen gikk jeg for en ferdig pizzabunn med fullkorn.\u00a0Barna fikk kalkunp\u00f8lser, mens jeg brukte soyap\u00f8lser\u00a0fra H\u00e4lsans K\u00f6k til oss voksne siden mannen min er veggis.\n\n\n\nP\u00f8lsemaker, p\u00f8lsemaker..\n\nSiden barna mine er ganske sm\u00e5 delte jeg hver p\u00f8lse i to, for \u00e5 f\u00e5 mindre svinn. (Det sl\u00e5r sjelden feil: Etter tre p\u00f8lser vil de alltid ha nummer fire \u00abJeg er meeeer suuuulteeen\u00bb, bare for \u00e5 ta \u00e9n musebit og la resten ligge igjen p\u00e5 tallerkenen..)\n\nNoe av fordelen med innbakte p\u00f8lser er muligheten for mindre s\u00f8l (hurra\\!) s\u00e5 jeg tok ketsjup inni halvparten av p\u00f8lsene og revet ost inni den andre halvparten. De som kom ferdigdyppa i ketsjup var uten tvil de mest popul\u00e6re. For oss voksne hadde jeg p\u00e5 dijonsennep og stekt l\u00f8k og str\u00f8dde sesamfr\u00f8 p\u00e5 toppen.**\u00a0**\n\nP\u00f8lsene gikk utrolig greit \u00e5 lage, og barna syntes det var kjempeg\u00f8y \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 spr\u00f8yte ketsjup/drysse p\u00e5 revet ost/rulle sammen p\u00f8lsepakkene.\n\n\n\nHelt enig med Tone i at det ser ekstra fint ut med sm\u00e5 kutt p\u00e5 toppen. Dermed blir dte ogs\u00e5 lettere \u00e5 skille p\u00f8lsene med ketsjup (som har kutt) fra p\u00f8lsene med ost. (som har revet ost p\u00e5 toppen)\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re middagen litt sunnere satte jeg fram sk\u00e5ler med sukkerter, cherrytomater og epleskiver som vi momset p\u00e5 mens p\u00f8lsene stekte. Neste gang skal jeg defintivt lage dobbelt s\u00e5 stort porsjon, s\u00e5 vi kan ha halvparten i fryseren til en dag vi ikke rekker \u00e5 lage middag, til matpakke eller ut p\u00e5 tur.\n\nI Juksekokeboka har jeg ogs\u00e5 oppskrift p\u00e5 innbakte p\u00f8lser, blant annet forslag til en mer voksen variant med frossen butterdeig, deilige grove p\u00f8lser og chutney. Mmmmm\\!\n\n**Har du laget innbakte p\u00f8lser f\u00f8r? Hva er din beste p\u00f8lseoppskrift?**\n\n\n\nLettvint mat til sm\u00e5 og store\\!\n\n 05/10/2013   In Giveaway, Juksekokeboka   By Susanne \n\n## Vil du vinne bokpakke til 2500 kr?\n\nTar du snarveier med matlagingen i blant?\n\nI anledning utgivelsen av \u00abJuksekokeboka\u00bb har jeg n\u00e5 en konkurranse i samarbeid med bokhandleren ARK der vi leter etter flere gode, kjappe hverdagsmiddager.\n\n\n\nOppskriften kan gjerne inneholde et jukseelement, en ferdig saus fra glass, frosne gr\u00f8nnsaker eller noe annet lurt, men det viktigste er at retten er kjapp og at den smaker godt. Sammen med en jury fra Ark vil jeg plukke ut de fem beste oppskriftene som g\u00e5r videre til finalen. S\u00e5 vil jeg selv teste oppskriftene og vise dem fram her inne p\u00e5 bloggen. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi alle f\u00e5 litt ny middagsinspirasjon.\n\nAlle som kommer med i finalen f\u00e5r en signert utgave av Juksekokeboka, mens hovedvinneren f\u00e5r en bokpakke til en verdi av 2500 kroner.\n\n**H\u00e5per du har en oppskrift du vil dele\\! I s\u00e5 fall skribler du den bare ned og sender den p\u00e5 epost til *email@example.com*, s\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 teste akkurat hverdagsmiddagen din\\!**\n\n\n\nOgs\u00e5 har me juksa litt..\n\n\u00a0\n 23/05/2013   In B\u00f8ker, Juksekokeboka, Mat   By Susanne \n\n## Jeg skal gi ut kokebok\\!\n\nOg denne gang blir det hverdagsmiddager som skal til pers\\!\n\nForl\u00f8pig tittel er Juksekokeboka. Hva synes dere om den?\n\n\n\nRobbie p\u00e5 Spotify og oppskriftene mine p\u00e5 macen. S\u00e5nt blir det en glad kokebokforfatter av\\! (Skulle bare \u00f8nske jeg hadde husket \u00e5 rydde vekk oppvasken i bakgrunnen der..) Foto: Mette M\u00f8ller\n\nId\u00e9en har jeg g\u00e5tt og tenkt p\u00e5 i \u00e5revis. F\u00f8r jeg fikk barn var jeg veldig flink til \u00e5 lage all maten fra bunnen av, men etter at jeg fikk f\u00f8rst ett og s\u00e5 to barn m\u00e5tte jeg bare innse at det ikke alltid er mulig lenger. Jeg m\u00e5tte derfor jakte p\u00e5 de gode snarveiene: G\u00e5r det ann \u00e5 bruke et ferdig pastasausglass i blant? I s\u00e5 fall: Hvilket er best? Hva kan jeg finne p\u00e5 med en boks tunfisk? M\u00e5 jeg alltid lage paideig fra bunnen av? Hvor kan jeg kutte noen hj\u00f8rner uten \u00e5 kompromisse p\u00e5 smak?\n\n\n\nF\u00f8rste opptaksdag: P\u00e5 bordet i stua mi.\n\nSammen med flinkeste og fineste Mette M\u00f8ller som jeg har jobbet med p\u00e5 matstoff i Dagbladet i et ti\u00e5r er jeg n\u00e5 i gang med boka.\n\n\n\nHvem trenger fotostudio n\u00e5r vi har vinduskarmen i stua mi? (\u00abI boks\u00bb ble for\u00f8vrig ogs\u00e5 laget vekselsvis i vinduskarmen min og p\u00e5 balkongen)\n\nVi koser oss gl\u00f8gg med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Robbie Williams og\u00a0 lage middager p\u00e5 kj\u00f8kkenet hjemme hos meg eller hos henne. Jeg kokkelerer og Mette fotograferer. Forlaget Press har gitt tommel opp og hvis alt g\u00e5r bra (og vi st\u00e5r p\u00e5 litt i tida fram mot sommeren\\!) er m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 boka utgitt til h\u00f8sten\\!\n\n\n\nKrever litt \u00e5 lage en hel kokebok. Her er innkj\u00f8pene mine for f\u00f8rste opptaksdag..\n\nMen da vil jeg gjerne ha deres innspill\\! Mye av oppskriftene er s\u00e5nne jeg har lagd til familien min i \u00e5revis, men jeg tenker at boka blir enda bedre med deres hverdagstips\\! Derfor lurer jeg p\u00e5: Hvilke snarveier bruke du n\u00e5r du skal ha hverdagsmiddagen p\u00e5 bordet kjapt? Tryller du noengang med indiske ferdigsauser, pastaglass, suppebaser eller annet du har kj\u00f8pt i butikken? Har du noen triks du vil dele som f\u00e5r maten p\u00e5 bordet i en fei? Hva er din beste, enkleste hverdagsmiddag? ****\n\n**Ender jeg opp med \u00e5 bruke akkurat din oppskrift i boka f\u00e5r du ( i tilleg til min varmeste takk\\!) en rykende fersk utgave av Juksekokeboka i posten s\u00e5 snart den er klar fra trykkeriet. Vil du bli med og hjelpe meg?**\n\n\n\nKoker opp noe godt\\! Foto: Mette M\u00f8ller\n\n 30/01/2013   In Familie, Hverdag, Mat   By Susanne \n\n## Enkel hverdagsmiddag: Ovnsbakt pasta med gr\u00f8nnsaker\n\nN\u00e5 ligger det en ny hverdagsmiddag fra meg ute p\u00e5 \u00d8kologisk.no\n\n\n\nDenne gang har jeg delt en familiefavoritt vi ofte tyr til n\u00e5r dagene er hektiske. Det geniale med denne middagen er at alle gr\u00f8nnsakene og pastaen koker i samme kjele, og s\u00e5 steker videre i ovnen. Det betyr fokusert matlagingstid for meg og mindre oppvask etterp\u00e5. Genialt\\!\n\nDette er ikke en oppskrift der n\u00f8yaktige m\u00e5l er viktig. Jeg pleier \u00e5 dumpe pasta og gr\u00f8nnsaker sammen i kjelen til jeg synes det er passe. Sausen smaker jeg til med nok sennep og ost til jeg synes den er god. Mengden saus kan ogs\u00e5 tilpasses etter hvor mye saus du liker p\u00e5 pastaen. Her er det fritt fram \u00e5 lage sin egen favoritt\\!\n\n\n\nPasta, gr\u00f8nnsaker, saus og crunchy topping\u2026\n\nDette er en av de sjeldne middagene hele familien elsker. (Selv om datteren min peller bort blomk\u00e5len og bare vil spise pasta, brokkoli og ost. Jeje)  \nVil du ha mer gr\u00f8nnsaker oppi eller bytte ut med en annen familiefavoritt kan du fritt bruke alle slags gr\u00f8nnsaker som kan kokes: erter, gr\u00f8nne b\u00f8nner eller asparges funker fint. Hele oppskriften finner du alts\u00e5 her.\n\n**Hva er din yndlingspasta? Og er det den samme som barna liker best?  \n**\n\n\n\nOg s\u00e5 en kjapp tur inn i ovnen\u2026\n\n 22/01/2013   In B\u00f8ker, Familie, Mat, Pappa   By Susanne \n\n## Arne Hjeltnes' hemmelige middagstriks\n\nJeg elsker \u00e5 lese kokeb\u00f8ker\\! Etter at barna har lagt seg, synes jeg det er topp \u00e5 ligge i sofaen med en kopp te (og kanskje noe digg ost eller spekeskinke \u00e5 mumse p\u00e5) og f\u00e5 inspirasjon til gode middager.\n\n\n\nSist ut i hylla mi er boka til Arne Hjeltnes: \u00abHelt p\u00e5 Kj\u00f8kkenet\u00bb, som kom i h\u00f8st. N\u00e5r jeg bladde i den fikk jeg blant annet hans tips til en kjapp og billig hverdagsmiddag. Det viser seg nemlig at Arne Hjeltnes liker \u00e5 stikke ut fiskepudding med pepperkakeformer og steke i litt sm\u00f8r i panna. Fiskepuddingen serverer han for eksempel med stekt bacon og gulr\u00f8tter.\n\nBoka inneholder ellers trebarnsfarens favorittoppskrifter fra flere verdenshj\u00f8rner. Her er middagsretter som thaifiskekaker og lammekj\u00f8tboller, desserttriks som pappas brownies (fra Toropose. I like\\!) med ekstra cashewn\u00f8tter og seterr\u00f8mme, pluss tips til enkel snacks som \u00e5 bytte ut potetgullet med hjemmeristede gresskarfr\u00f8.\n\n**Har du tips til noen billige hverdagsretter? Hva lager du til middag n\u00e5r det slunker p\u00e5 kontoen?**\n\n\n\n*//for ordens skyld: jeg har linka boka via TradeDoubler. mer om det her.\u00a0*\n\n 7\n\n 22/01/2013   In B\u00f8ker, Familie, Mat, Pappa   By Susanne \n\n## Arne Hjeltnes' hemmelige middagstriks\n\nJeg elsker \u00e5 lese kokeb\u00f8ker\\! Etter at barna har lagt seg, synes jeg det er topp \u00e5 ligge i sofaen med en kopp te (og kanskje noe digg ost eller spekeskinke \u00e5 mumse p\u00e5) og f\u00e5 inspirasjon til gode middager.\n\n\n\nSist ut i hylla mi er boka til Arne Hjeltnes: \u00abHelt p\u00e5 Kj\u00f8kkenet\u00bb, som kom i h\u00f8st. N\u00e5r jeg bladde i den fikk jeg blant annet hans tips til en kjapp og billig hverdagsmiddag. Det viser seg nemlig at Arne Hjeltnes liker \u00e5 stikke ut fiskepudding med pepperkakeformer og steke i litt sm\u00f8r i panna. Fiskepuddingen serverer han for eksempel med stekt bacon og gulr\u00f8tter.\n\nBoka inneholder ellers trebarnsfarens favorittoppskrifter fra flere verdenshj\u00f8rner. Her er middagsretter som thaifiskekaker og lammekj\u00f8tboller, desserttriks som pappas brownies (fra Toropose. I like\\!) med ekstra cashewn\u00f8tter og seterr\u00f8mme, pluss tips til enkel snacks som \u00e5 bytte ut potetgullet med hjemmeristede gresskarfr\u00f8.\n\n**Har du tips til noen billige hverdagsretter? Hva lager du til middag n\u00e5r det slunker p\u00e5 kontoen?**\n\n\n\n*//for ordens skyld: jeg har linka boka via TradeDoubler. mer om det her.\u00a0*\n 01/01/2013   In Barn, Jul, Livet, Mat   By Susanne \n\n## Hvordan bruke opp kalkunrestene?\n\nGodt nytt\u00e5r\\! Hadde dere en bra feiring i g\u00e5r?\n\nHos oss var det f\u00f8rste gang 5-\u00e5ringen var med ut for \u00e5 se rakettene. Vi hadde fest hjemme, og hun la seg (nesten) til vanlig tid, ogs\u00e5 hadde jeg lovet \u00e5 vekke henne halv tolv for \u00e5 bli med ut i Stensparken.\n\n\n\nLillebror feiret vi nytt\u00e5rsaften for Bangladesh-tid. Dvs stjerneskudd og sjokolademousse klokka 19 f\u00f8r det bar rett til sengs for en overtr\u00f8tt gutt.\n\nHun var s\u00e5 tr\u00f8tt\\! Og s\u00e5 tapper. Jeg spurte gang p\u00e5 gang om hun ikke heller bare ville sove videre, men mens kroppen helt \u00e5penbart trengte 8 timer mer s\u00f8vn var det viljestyrken som vant. Hun kjempet opp \u00f8ynene og \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 med henne i parken, omringet av naboer, kjenne lukten av stjerneskudd og rakettr\u00f8yk og se hvordan hun lo og frydet seg over alle de nye inntrykkene og hvordan \u00f8ynene hennes lyste for hvert nye lysshow som glitret over himmelen var den beste starten p\u00e5 2013 jeg kunne f\u00e5tt\\!\n\nI dag er tiden for \u00e5 ligge i sofaen og h\u00f8re p\u00e5 Radetzky marsjen og spise restemat\\! Har du noe kalkun til overs?\n\n\n\nKalkunwraps med hoisinsaus.\n\nHer er en lettvint, kjapp og digg middag som knapt krever noe matlaging.\n\n**Du trenger:**\n\n  - Kalkunrester -Har du ikke kalkunrester kan du bruke kylling. Til veggismannen min bruker jeg Quornbiter (de har det i frossendisken p\u00e5 Ica) eller Mock Duck (asiatisk delikatessebutikk)\n  - Agurk \u2013 sk\u00e5ret i staver\n  - V\u00e5rl\u00f8k -sk\u00e5ret i tynne skiver\n  - Pean\u00f8tter\n  - Koriander\n  - Hoi Sin saus -kj\u00f8pes p\u00e5 pose i alle slags matvarebutikker\n  - Tortillalomper\n\nMiddagen er inspirert av Crispy Duck'en vi pleide \u00e5 spise som overtidsmat p\u00e5 Oriental n\u00e5r Dagbladet enn\u00e5 l\u00e5 i Akersgata.\n\n\u00a0\n\n\nBarna mauler agurkene mens de venter p\u00e5 resten av middagen.\n\nDet geniale er at du ikke trenger gj\u00f8re noenting selv, du bare setter alle ingrediensene i sk\u00e5ler p\u00e5 bordet og lar hver enkelt lage sin egen lompe. Dermed blir det kanskje bare agurk og kylling p\u00e5 ett av barna, mens den andre kanskje v\u00e5ger seg p\u00e5 koriander og pean\u00f8tter ogs\u00e5. (V\u00e5rl\u00f8k har jeg aldri f\u00e5tt en eneste unge til \u00e5 spise, men det tar jeg med knusende ro.)\n\n**Hvordan var din nytt\u00e5rsaften? Var dere friske (synes jeg kjenner s\u00e5 mange som er sl\u00e5tt ut av svineinfluensa om dagen\\!) Hvordan gikk det med barna? Og hva er middagsplanene deres for i dag?**\n\n 10/12/2012   In Hverdag, Mat   By Susanne \n\n## Siciliansk tomatsaus med rosiner og mynte\n\n\n\nP\u00e5 jakt etter middagsid\u00e9er? I dag har jeg en ny kj\u00f8ttfri og deilig oppskrift ute p\u00e5 \u00f8kologisk.no\n\nPasta med tomatsaus er en klassiker for sm\u00e5barnsforeldre, men det er ikke til \u00e5 komme bortfra at det kan bli litt kjedelig i lengden. For denne middagen har jeg hentet inspirasjon fra Sicilia, og puttet b\u00e5de rosiner, mynte, pinjekjerner og aubergine oppi tomatsausen.\n\n\n\nAubergine, rosiner og mynte gir en overraskende vri p\u00e5 pasta med tomatsaus.\n\nSiden mine barn er litt skeptiske til aubergine dropper jeg noen ganger \u00e5 ha auberginen oppi sausen og serverer den heller drysset over p\u00e5 de voksnes tallerken. I s\u00e5 fall heller du bare auberginen over p\u00e5 et fat f\u00f8r du begynner \u00e5 steke r\u00f8dl\u00f8ken. Urter, pinjen\u00f8tter og kapers (for den som liker det) kan ogs\u00e5\u00a0 drysses over porsjonsvis. Pastaretten er en enkel \u00e5 lage, smaker nydelig og er annerledes nok til \u00e5 servere til venner som kommer over p\u00e5 middag.\n\nH\u00e5per dere ogs\u00e5 vil like den\\!\n\n**Jeg er alltid p\u00e5 utkikk etter nye middagsid\u00e9er, s\u00e5 del gjerne i kommentarfeltet om du har noen tips til kj\u00f8ttfrie middagsretter. Eller kanskje gode pastavarienter?**\n\n\n\nOg s\u00e5 er det bare \u00e5 la sausen koke litt s\u00e5 st\u00e5r middagen p\u00e5 bordet\\!\n\nSusanne Kaluza (35) jobber i Trigger som r\u00e5dgiver innen forretningsutvikling, innovasjon og samfunnsansvar. Tidligere har jeg jobbet som redakt\u00f8r i Egmont Publishing, med ansvar for Kvinneguiden.no og Foreldre.no.  \n  \nFor arbeidet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne flere priser, blant dem \u00c5rets Meningsb\u00e6rende Redakt\u00f8r \u2013 Oslo Redakt\u00f8rforening, \u00c5rets 10 st\u00f8rste ledertalenter -E24 og \u00c5rets Ledetalent \u2013 Medienettverket.  \n  \nJeg har skrevet tre b\u00f8ker: Antologien \u00abMammar\u00e5det\u00bb (Aschehoug 2014). \u00abJuksekokeboka\u00bb (Forlaget Press 2013) og \"I boks \u2013den lille matpakkeboka\" (Forlaget Press 2012) som havnet p\u00e5 1.plass p\u00e5 den offisielle, norske bestselgerlista.  \n  \nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen. Den er for tiden helt utsolgt, men kommer i salg igjen p\u00e5 din lokale Coop Extrabutikk f\u00f8r skolestart 2017.\n\nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha.  \n  \nVed siden av holder jeg foredrag og engasjerer meg i samfunnsdebatten, gjennom initiativer som blant annet Sunn Fornuft-plakaten.  \n  \nEllers er jeg s\u00e6rlig interessert i historie (s\u00e6rlig Tudortiden og \u00d8st Europa p\u00e5 1900-tallet) og mat. Jeg elsker \u00e5 spise mat, lese om mat, lage mat og var i mange \u00e5r matskribent i Dagbladet, der jeg jobbet som journalist -blant annet i Magasinet -i ti \u00e5r.  \n  \n\u00c5, ja, ogs\u00e5 har jeg rukket f\u00e5 tre barn. Ett av dem heldigvis r\u00f8dh\u00e5ret.  \n  \nDu n\u00e5r meg p\u00e5 susanne(at)trigger.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "400f05aa-ab50-4f11-9502-1bd2cc97f1e2"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/hold-pa-buksa---det-er-oktoberfest/62094026", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:30Z", "text": "## Hold p\u00e5 buksa - det er Oktoberfest\n\n3.600 gjenstander forsvant under fjor\u00e5rets Oktoberfest - deriblant et h\u00f8reapparat, en tannregulering, en hund og en hel koffert.\n\n19\\. september 2007 kl. 16.30\n\n  Kristin S\u00f8rdal  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nKofferten ble for \u00f8vrig aldri hentet, men hunden som n\u00e5dde hittegodskontoret ble gjenforent med eieren sin kun ti minutter etter at han ble innlevert.\n\nHva som skjedde med det omtalte h\u00f8reapparatet anes ikke, men det er vel visse ting som skulle tilsi at eieren nok merket at det var borte etterhvert - i alle fall n\u00e5r \u00f8lbrillene og den h\u00f8ye musikken la inn \u00e5rene for kvelden - eller kanskje for morgenen ...\n\n#### Glemsk p\u00e5 fest?\n\n##### Har du noen gang glemt noe p\u00e5 fest? (Avsluttet)\n\nJa(67%)\n\nNei(17%)\n\nHusker ikke(16%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n\n\n  \n### \\>\\> DinSide Reise bes\u00f8kte Oktoberfesten i fjor, se bildene her.\n\n\u00c5rets Oktoberfest er den 174. i rekken, og har avspark f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag klokken 12. Derfra g\u00e5r det slag i slag og \u00f8l i \u00f8l frem til 7. oktober, da tappekranene stenges og teltdukene rulles sammen for denne gang. I l\u00f8pet av fjor\u00e5rets festival ble det konsumert 6,9 millioner liter \u00f8l, 102 okser, 43.492 svineskanker og 494.135 kyllinger. Blant annet. Da er det kanskje ikke rart at noen glemmer kjolen, andre glemmer skoa og andre igjen glemmer b\u00e5de pengeb\u00f8ker, smykker og klokker.\n\n**Her er hva som kom inn til hittegodskontoret p\u00e5 Oktoberfesten i fjor:**\n\n**TOTALT 3.600 gjenstander, deriblant:**  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6842299f-4ce7-45d4-91f2-3cd71c5a2abd"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Rekordoverskudd-for-ExxonMobil-158662b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:17Z", "text": "# Rekordoverskudd for ExxonMobil\n\nVerdens st\u00f8rste oljeselskap ExxonMobile fikk et rekordoverskudd p\u00e5 over 245 milliarder kroner i fjor.\n\nNTB\n\n 1. feb. 2007 18:55 \nResultatet er ni prosent h\u00f8yere enn i 2005.\n\n\u00c5rsaken til det rekordh\u00f8ye resultatet er h\u00f8yere oljepriser og bedre drift i alle sektorer, melder selskapet.\n\nExxonMobile omsatte i fjor for litt over 307 milliarder dollar, eller 2.305 milliarder kroner.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f42b660-d02f-4e7a-bfbf-ef959a594080"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pablo_Contreras", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:26Z", "text": "er sist oppdatert 25. juni 2010.\n\n**Pablo Andr\u00e9s Contreras Fica** (f\u00f8dt 11. september 1978 i Santiago de Chile) er en chilensk profesjonell fotballspiller som spiller for den australske fotballklubben Melbourne Victory FC. Han spiller forsvar, og er ogs\u00e5 en del av det chilenske landslaget. Contreras har spilt for flere andre klubber i sin karriere, blant annet Sporting CP og Colo-Colo.\n\nHan ble tatt ut til Fotball-VM 2010 i S\u00f8r-Afrika.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41684bf7-1bb5-470c-8570-8c48664686c8"}
{"url": "http://www.fvn.no/mening/Kjare-Anita-Kjare-Arvid-418291b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:24Z", "text": "     INGENI\u00d8RUTDANNING: Vi m\u00e5 ha stabil kompetanse tilgjengelig for de mange selskapene som lever av \u00e5 selge sin kunnskap og innovasjon i verdensklasse, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser instituttleder Rein Terje Thorstensen v/ UiA Grimstad, her avbildet i en av mekatronikk-labene, og som gleder seg stort over fremgangen til UiAs teknologimilj\u00f8.  FOTO: ARKIV \n\n# Kj\u00e6re Anita\\! Kj\u00e6re Arvid\\!\n\nIngeni\u00f8rbyen Kristiansand trenger ledere som vet hva som skal til for \u00e5 skaffe mer arbeidskraft og flere bedrifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "356bcb3c-77f4-4ac1-a741-0d71cefcfdb8"}
{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2009/06/det-ble-fjelltur-i-midnattsolmed-bein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:51Z", "text": " \n\n## 22\\. jun. 2009\n\n### Det ble fjelltur i midnattsol....med bein som t\u00f8mmerstokker \\!\n\n Ja,her er fjellet vi skal opp p\u00e5......sett fra naustet hjemme. Ser ikke s\u00e5 langt ut,kansje......men skinnet bedrar...tro meg :) Vi startet p\u00e5 baksiden,s\u00e5 oppstigningen sees ikke. Grunnet snedige teknikker(ja,b\u00e5de klatreteknikker og pusteteknikker),ble det ingen bilder f\u00f8r vi kom opp,og s\u00e5 over kanten.....og utover Engel\u00f8ya(og Steigen),Hamar\u00f8y og Lofoten. \\!................pust og pes.....  \n\n Men snakk om bel\u00f8nning \\!  \n  \n\n Vi f\u00f8lger \u00e5skammen hele veien,helt til m\u00e5let ,og ser hjem hele turen......  \n  \n  \n Fjellet skjuler midnattsola........vi m\u00e5 g\u00e5 raskere....da ser vi den \\!  \n  \n  \n  \nDer henger den over Lofoten,og over Engel\u00f8ya,som ligger n\u00e6rmest.  \n  \n  \n  \n Vi var 23 stykker som gikk,og turlederen fulgte med at alle kom seg vel frem.......men jeg hadde jo kameraet med,og skulle gjerne likt \u00e5 ta masse mere bilder,uten \u00e5 sinke hele gjengen...\\! Det gikk jo ikke...stadig s\u00e5 jeg et nytt motiv.......men m\u00e5tte bare komme meg videre....s\u00e5 kansje m\u00e5 man g\u00e5 en gang til,i eget tempo :) Eller hva tror du,mamma ?  \n  \n  \n F\u00f8lte jeg kunne brukt hele natten......dette er ca kl 02.00,og hvem g\u00e5r og legger seg i slikt v\u00e6r ???? Ikke jeg......  \n  \n  \n\n Man kan jo bli salig av mindre......skulle nesten hatt med et telt,og overnattet opp\u00e5 her \\! Ja,ikke sovet under \u00e5pen himmel......for det var visst den store utedagen for mygga,ogs\u00e5 \\!\\! Den plaget oss ikke da vi gikk,MEN n\u00e5r maten og kaffen kom frem.....\\!  \n  \n  \n Her n\u00e6rmer vi oss m\u00e5let,og ser utover til Norskot og Gr\u00f8t\u00f8y.......ca kl 0300 \\! Nordlandsnetter er ikke s\u00e5 verst.......  \n  \n  \nHer har nedstigningen startet......og et bad var veldig fristende \\! Men da jeg \"landet\" nede p\u00e5 stranden,var de lystene vekk......kn\u00e6rne var gele......og beina var to enorme t\u00f8mmerstokker,og det er de til dels,enda.........topptrent ???? Neeeei,ikke akkurat......men man kommer langt med stahet \\!  \n\n  \n\nM\u00e5tte jo selvsagt ha med et vakkert,gammelt naust,med hundekjeks i solveggen......  \n  \nEt siste blikk mot verdens vakreste \u00f8y,Engel\u00f8ya.......sett fra Holkestad,som var endestasjon \\! Her var vi fremme halv 4,en og en halv time,f\u00f8r antatt tid......men jammen var det godt \u00e5 komme i m\u00e5l..... :) Men man legger seg da ikke,og sover bort sumarnatta.....la meg halv 8....da gikk \u00f8ya i vinkel,etter alt jeg hadde sett,p\u00e5 en vidunderlig vakker tur \\!\\! Takk mamma og pappa,for en superkoselig tur,og helg :) For vi hadde jo en ny,koselig tur p\u00e5 s\u00f8ndag,tross mine to t\u00f8mmerstokker....... :) Sta,sa du ? ............ja,en smule,kansje.......\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\nS\u00e5 s\u00e5nn ble turen......akkurat som jeg \u00f8nsket \\!\n\nOg tusen takk til dere alle,som \u00f8nsket meg god tur :) :)\n\n22.6.09           \n\n \n#### 12 kommentarer:\n\n \n\nMoe Ingjerd sa...\n\nDette var litt av en tur,s\u00e5 vakkert ,s\u00e5 vilt og midnattsolen som gir det hele en spesiell opplevelse. Det m\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 se det hele litt fra oven, Ja, Mona du er oppvokst p\u00e5 en vidunderlig vakkert sted. Takk for at vi fikk v\u00e6re med deg gjennom dine bilder.  \nKroppen protesterte ,men det g\u00e5r over,minnene har du med deg hele livet\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 flotte midnattsolbilder og naturbilder du har tatt. Det er Nord Norge p\u00e5 sitt beste. :) Var selv i Nupen og s\u00e5 p\u00e5 midnattsola fredag.\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n \n\nDet ser ut til at du har hatt en herlig tur. Har v\u00e6rt p\u00e5 engel\u00f8ya en gang. Fantastisk der.\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nLobelia-damen sa...\n\nHerregud s\u00e5 nydelige bilder\\!\\! Fantastisk bel\u00f8nning ja, men kjenner meg anpusten bare av \u00e5 SE p\u00e5 bildene av fjellet...ha ha ....  \n  \nGod uke :-)  \n  \nW\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\nEtter denne stemningsrapporten m\u00e5 vi bare planlegge en tur til Nord Norge... S\u00e5 nydelige bilder...blir helt stum jeg...og i dette vakre landet bor vi i ...er vi ikke heldige....  \n  \n  \nSommer klem Kerstin\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nTakk for fin fjelltur\\!\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\n\nWOW  \nFor en fantastisk tur\\!\\!\\!  \nOg for noen skj\u00f8nne bilder du har tatt\\!\\!\\!  \nKan kjenne det der med t\u00f8mmer stokkene ja ;-)  \nMen det m\u00e5 det ha v\u00e6rt vel verd\\!  \nLitt av et landkap og natur\\!  \nKlem\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n \n\nTurid sa...\n\nHerlig tur- synes \u00e6 kjenner det i beinan , bare av \u00e5 se bildan- takk for synet , nydelig.\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nAnneli sa...\n\n\"S\u00e5 spr\u00e6k du e Mona\"\\!\\!  \nJeg er bare s\u00e5\u00e5 imponert\\!  \nMen det er jo virkelig verdt strevet, n\u00e5r v\u00e6rgudene er i det rette hum\u00f8ret ;)  \nH\u00e5per du ikke fikk strekk dagen etter..  \nKos dere s\u00e5 mye p\u00e5 St. Hans (:  \nKlem \\<3\n\n mandag, 22 juni, 2009    \n\n\n\n\n\n\u00c5, detta m\u00e5 ha vore ein fantastisk tur\\!\\!\\!\\!  \nLyst og sol heile natta.....du verden so flott\\!\n\n tirsdag, 23 juni, 2009    \n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nBare s\u00e5 fantastisk da\\!\\!\\!\\!  \n\u00d8nsker deg en fin Sankthansaften\\!\\!\n\n tirsdag, 23 juni, 2009    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5 det er bare s\u00e5 fint oppe hos dere- har s\u00e5 lyst \u00e5 se midnatts-sola igjen\\!  \nFlotte bilder du har tatt:-)  \nHa en fin uke, klem Hege.\n\n tirsdag, 23 juni, 2009    \n\n  - Lottas tr\u00e4dg\u00e5rd - blommor och blader i city, blandat med b\u00e5t, hav och t\u00e5ng\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "28b0f90c-fb15-40c9-bb8a-e2237b8b8271"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article714627.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:13Z", "text": "# Test av kakemiks\n\n## Bl\u00e5b\u00e6rmuffins vinner kaketesten\n\n### Slik g\u00e5r det n\u00e5r 36 typer kakemiks m\u00f8tes til dyst.\n\n\n\nGunn Helene Arsky,\n\n#### **Eksperten: Gunn Helene Arsky**\n\n  - Utdannet ern\u00e6ringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Tidligere vektr\u00e5dgiver i flere nettvektklubber.\n  - Ettertraktet foredragsholder, forfatter av flere b\u00f8ker om helse og ern\u00e6ring og ern\u00e6ringsekspert i bladet Bedre Helse.\n  - Tidligere tillitsvalgt i Norges diabetesforbund og leder for Norsk Selskap for Ern\u00e6ring - sitter n\u00e5 selskapets fondsstyre.\n  - Har undervist ved Universitetet i Oslo, Idrettsh\u00f8yskolen og Atlantis Medisinske H\u00f8yskole.\n  - Opptatt av vektreduksjon, matvareallergi og -intoleranse, kosttilskudd og urter, fremmede kulturers mat - og spesielt diabetes og insulinresistens.\n\n#### **S\u00e5nn testet vi kakemiksene**\n\n*Hva betyr terningkastene?*\n\nKakene har f\u00e5tt terningkast mellom 1 og 6, der 6 er et sv\u00e6rt godt valg innen ferdige kakemikser mens 1 er et sv\u00e6rt d\u00e5rlig valg innen ferdige kakemikser.\n\nN\u00e5r det er sagt, er det ingen av kakene som er sunnere enn b\u00e6r eller frukt, for eksempel.\n\nHver av de 32 kakemiksene med nok opplysninger til \u00e5 bli vurdert, er gitt poeng mellom 1 og 32 for innhold av kalorier, karbohydrater, sukker, fett og mettet fett (1 for mest, 32 for minst) per 100 g. Summen for ett produkt kan da maksimalt bli 160 poeng.\n\nProduktene i testen varierte mellom 25 og 143 poeng, og dette er gjort om til terningkast.\n\nSmaken er ikke vurdert - dette er en ren ern\u00e6ringsvurdering ut fra det som oppgis p\u00e5 emballasjen.\n\nProduktene er kj\u00f8pt inn fredag 14.10.2011 ved bes\u00f8k p\u00e5 Meny p\u00e5 Holmensenteret, Rema 1000 p\u00e5 Nesbru, Rimi p\u00e5 Eikeli og Coop Prix p\u00e5 Haslum. Alt av kakemikser til langpanner, brownies, muffins og cupcakes ble kj\u00f8pt inn, mens vi ikke denne gang tok med cookies, dessertkaker, vafler etc.\n\nFire produkter (Rema 1000 Sjokoladekake Langpanne, Rema 1000 Muffins, Rema 1000 Brownies og Eldorado Brownies) kunne ikke vurderes p\u00e5 grunn av manglende opplysninger om n\u00e6ringsinnhold i ferdig kake.\n\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\nHva er vel bedre enn \u00e5 servere hjemmebakte muffins, sjokoladekaker, brownies eller cup cakes?\n\nDet m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5 vite at du har valgt et produkt som ikke er s\u00e5 aller verst for kroppen heller.\n\n#### Best i test\n\nBetty Crocker Blueberry Muffin mix vant hele testen med den eneste sekseren.\n\nRegal Muffins Mix f\u00e5r testens nest h\u00f8yeste score, og er den kakemiksen som har f\u00e6rrest kalorier.\n\nBlant de store kakene var det Toro Kakebunn som kom best ut av det, med en bra femmer.\n\nM\u00f8llerens Sjokoladekake Kakemons f\u00e5r ogs\u00e5 en femmer. Den er s\u00f8tet med isomaltulose - vet du hva det er?\n\n#### Bedre enn godteri\n\nKaker er gjerne et sunnere alternativ til kos enn \u00e5 spise godteri.\n\nDette er fordi kaker og muffins faktisk inneholder litt (\u00f8rlite) fiber, mineraler og vitaminer. Men det er alts\u00e5 ikke helt det samme hvilken ferdigkakemiks du velger.\n\nVi har her testet det som er \u00e5 f\u00e5 tak i av ferdige kakemikser p\u00e5 dagligvaremarkedet. Variasjonen er stor\\!\n\n#### Sunne kaker?\n\nDet er vel egentlig en selvmotsigelse at kaker skal v\u00e6re sunne, for det er de jo per definisjon ikke.\n\nDet er ogs\u00e5 s\u00e5nn at de ikke b\u00f8r gi inntrykk av \u00e5 v\u00e6re spesielt sunne, vi vil jo gjerne ha en liten innebygget brems mot \u00e5 spise kaker hver dag, og den kan bli borte dersom vi tror vi har valgt en spesielt sunn kake.\n\nMange syns ogs\u00e5 at kaker som er laget p\u00e5 grovt mel og med sukkererstatninger heller ikke gir den samme, \u00f8nskede kakekoseeffekten - og s\u00e5 spiser man mer enn man hadde tenkt.\n\n**Hvis du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det litt sunnere rundt en ferdigkakemiks, kan du gj\u00f8re f\u00f8lgende:**\n\n1\\. Ikke slikk bollen\\!\n\n2\\. Bestem deg for hvor mange stykker du vil spise, og hold deg til det.\n\n3\\. Blir det igjen noe rester, og du vet du er svak for dem - gi dem bort, eller gi dem til fuglene.\n\n4\\. Server kakene sammen med en frisk fruktsalat, og spis godt av den i steden for et ekstra kakestykke.\n\n5\\. Og - det g\u00e5r an \u00e5 servere kakene uten glasur og sm\u00f8rkrem. Masse ekstra kalorier befinner seg i den lekre toppingen\\!\n\n#### Alternative kaker\n\nVi vet det finnes kakemikser p\u00e5 markedet som b\u00e5de er fiberrike og inneholder lite sukker.\n\nVi s\u00e5 dessverre ikke noe til disse da vi var p\u00e5 handletur, men om du er interessert - og ikke vil bake kakene helt fra bunnen av selv - s\u00e5 kan du jo h\u00f8re p\u00e5 helsekosten.\n\n#### Sjekk ingrediensene\\!\n\nVi har listet opp de tre f\u00f8rste ingrediensene p\u00e5 ingredienslisten i hver kakemiks.\n\nDette er de r\u00e5stoffene det er mest av i miksen.\n\nNoen produsenter oppgir kakemiks, glasur og pynt hver for seg, mens andre har oppgitt det samlet.\n\nI tillegg har vi telt opp antall tilsetningsstoffer i produktene. Er du opptatt av disse, b\u00f8r du velge produkter med s\u00e5 f\u00e5 tilsetningsstoffer som mulig - det varierer fra 2-3 til 15.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ddfd581-8dba-4337-b61f-deff7c2a539f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vi-%C3%B8nsker-tilbud-p%C3%A5-sn%C3%B8rydding-for-vinteren/224723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:43:40Z", "text": "#   Anbud  Vi \u00f8nsker tilbud p\u00e5 sn\u00f8rydding for vinteren   \n\nRegistrert Dato: Fredag 09. November 2012\n\nVi \u00f8nsker m\u00e5king og evt str\u00f8ing i g\u00e5rdsplass ved Frognerplassen, Kirkeveien. Omr\u00e5det er ca. 35m \\* 6m. Mulighet for \u00e5 legge sn\u00f8 i kanter etc. \u00d8nsker at dette gj\u00f8res x timer etter x cm etter at det har kommet ny sn\u00f8. Vi kan m\u00f8tes her for en befaring n\u00e5r det evt passer for dere. Takk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7961ca3e-bfd2-46f2-867d-1cb09064408f"}
{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2009/10/de-gamles-by.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:46Z", "text": "### \"De gamles by\"\n\n\n\nDe Gamles By er betegnelsen p\u00e5 et boligomr\u00e5de for eldre i Kristofer Jansons vei p\u00e5 Land\u00e5s, tegnet av byarkitekt Eystein Michaelsen. Boligomr\u00e5det sto ferdig i 1956-57 og var det f\u00f8rste boliganlegget for eldre i Bergen.  \n\n  \nDe toetasjes murhusene har en enkel og klar utforming med fine arkitektoniske detaljer, preget av etterkrigstidens funksjonalisme. Hele anlegget best\u00e5r av 24 hus og ligger rundt et felles tun, med til sammen 96 leiligheter.  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n Tema: Boliganlegg, \u00c5rstad \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccf6f53-9209-4330-86eb-ca879fbf6c79"}
{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/kardiovaskul%C3%A6r-intensivmedisin-olav-stokland-9788202476106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:07Z", "text": "##### Omtale Kardiovaskul\u00e6r intensivmedisin\n\nKardiovaskul\u00e6r intensivmedisin gir en grundig innf\u00f8ring i kardiovaskul\u00e6r overv\u00e5knings- og intensivmedisin. Boken er skrevet for leger under utdanning, men er ogs\u00e5 nyttig for leger som arbeider med kardiovaskul\u00e6re problemstillinger og sykepleiere i videreutdanning eller praksis innen kardiologi, intensivmedisin og anestesi.  \n  \nHovedtemaene i boken er:\n\n  - Kardiovaskul\u00e6r fysiologi\n  - M\u00e5lemetodikk\n  - Hjertesvikt, angina og infarkt\n  - EKG\n  - Sjokk\n  - Perioperativ vurdering og behandling\n  - Hemodynamiske parametre, v\u00e6skebehandling, klassifikasjoner og sk\u00e5ringssystemer\n\nBoken er illustrert. Den har mange referanser, stikkordregister og en liste med forklaringer av forkortelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67515085-c003-4421-965c-5c84f1f7b035"}
{"url": "http://www.klikk.no/julia/artikler/gutterogjenter/article1577606.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:37Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# Kj\u00e6rlighet\n\n## 10 romantiske tips\n\n### Dette kan alle gj\u00f8re p\u00e5 Valentine's.\n\nPublisert 11.2.14\n\nDet er straks Valentine's day, dagen for romantikk, kj\u00e6rlighet og forelskelse. Fra TV har vi gjerne l\u00e6rt at da skal man gi hverandre gaver, blomster og kort, og gjerne g\u00e5 p\u00e5 date hvis man har en kj\u00e6reste. Det h\u00f8res kjempehyggelig ut, men det finnes mange andre m\u00e5ter \u00e5 feire dagen ogs\u00e5.\n\nOg det trenger knapt \u00e5 koste noe i det hele tatt\\!\n\nKlikk deg gjennom v\u00e5re 10 mest romantiske Valentine's day-tips\\!\n\n**1. Til en god venn:**\n\nValentine's m\u00e5 ikke bare handle om forelskelse, faktisk er det helt vanlig i USA og England at man gir en oppmerksomhet til alle man er glad i og setter pris p\u00e5.  \n  \nKj\u00f8p eller lag et lite kort og skriv \u00abjeg er glad i deg\u00bb inni. Det holder lenge, og du kan gi bort s\u00e5 mange du vil.\n\n**2. Send en sang:**\n\n\u00c5 dele en fin sang er helt gratis\\!\n\nFinn din favorittsang (gjerne som handler om kj\u00e6rlighet) p\u00e5 Youtube eller en annen musikktjeneste og del den med alle du er glad i. Med musikk kan du ogs\u00e5 f\u00e5 sagt ting som ikke er s\u00e5 lett \u00e5 si ansikt til ansikt.\n\nEnda s\u00f8tere blir det hvis du velger sang ut fra person du vil sende den til. For eksempel \u00abStory of my life\u00bb av One Direction til familien din, eller en sang dere begge elsker til bestevenninna di, eller en romantisk sang til den du er forelsket i.\n\n**3. Del med flere:**\n\nSosiale medier er som skapt for \u00e5 sende valentinehilsener\\! Du kan sende private meldinger direkte eller poste noe som alle kan se.\n\nDet kan v\u00e6re s\u00e5 enkelt som \u00e5 tegne et hjerte p\u00e5 et ark og skrive noe inni. Knips et bilde med mobilen og send det av g\u00e5rde p\u00e5 Julia, Facebook, Snapchat, Instagram eller hva det skulle v\u00e6re.\n\nAlle blir glade, helt sikkert\\!\n\n**4. Nam nam**\n\nSjokolade og godteri blir ofte gitt p\u00e5 Valentine's, og det kan du gj\u00f8re ogs\u00e5. Men glem \u00e5 kj\u00f8pe dyr konfekt som p\u00e5 tv, det trenger du ikke.\n\nF\u00f8lgende tips er *mye* bedre:\n\n  - Del en sjokoladeplate i biter eller kj\u00f8p noen f\u00e5 biter sm\u00e5godt.\n  - Pakk inn bitene i papirlapper hvor du har skrevet en fin, liten hilsen inni.\n  - Ta med p\u00e5 skolen og del ut til dine utvalgte.\n\n  \n**5. Hemmelig beundrer**\n\nEr du hemmelig forelsket i og t\u00f8r ikke \u00e5 si det til ham (eller henne)? Det g\u00e5r an \u00e5 gi en valentinhilsen og fremdeles v\u00e6re anonym. Faktisk er det kjemperomantisk.\n\nOg alle blir glad for \u00e5 f\u00e5 vite at noen liker dem, selv om de ikke kan vite hvem det er.\n\nHer er noen ting du kan gj\u00f8re:\n\n  - Legg en romantisk lapp i sekken hans.\n  - Lag en helt ny, anonym e-postadresse eller bruker p\u00e5 et nettsted og send ham et kj\u00e6rlighetsbrev.\n  - Finn en passende tekst p\u00e5 en loveheart og legg den p\u00e5 pulten hans eller lignende n\u00e5r ingen ser det.\n\n**  \n6\\. Litt modigere beundrer**\n\nHvis du ikke har lyst til \u00e5 si at du liker noen, kan du bruke Valentine's day til \u00e5 droppe noen hint som ikke avsl\u00f8rer s\u00e5 mye. Hvis han b\u00e5de er litt romantisk og liker deg tilbake, kan det hende han skj\u00f8nner tegninga.\n\nDu kommer sikkert p\u00e5 noe du kan gj\u00f8re, men her er noen forslag:\n\n  - Inviter ham til \u00e5 spille noe over internett.\n  - Lik det han deler p\u00e5 sosiale medier.\n  - Start en samtale.\n  - Smil masse til ham.\n  - Del godteriet ditt med ham.\n\n**7. Kj\u00e6resterier**\n\nAlle punktene foran fungerer fint om du har kj\u00e6reste ogs\u00e5\\!\n\nB\u00e5de godteri og hemmelige lapper er noe som alle blir glad for, spesielt fra kj\u00e6resten.\n\nDra gjerne p\u00e5 date hvis dere vil, men ikke tenk at dere m\u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye ut av det. Sm\u00e5 detaljer er minst like romantiske.\n\n**8. Lag en sp\u00e5**  \n  \nLag en morsom sp\u00e5 med forskjellige sp\u00e5dommer om forelskelse og kj\u00e6rlighet og ta den med p\u00e5 skolen. Alle i klassen kommer til \u00e5 ville \u00abvite\u00bb hva som skal skje med dem.\n\nSp\u00e5en kan ogs\u00e5 brukes til fl\u00f8rting hvis det skulle v\u00e6re av interesse ;).  \n  \nHer l\u00e6rer du \u00e5 brette en sp\u00e5.\n\n**9. Gruppedate**  \n  \nSamle en gjeng med gode venner og feir kj\u00e6rlighetens dag med masser av kj\u00e6rlighet.\n\nSe en romantisk film sammen eller fortell hverandre historie rom f\u00f8rste kyss, forelskelser og romantiske dr\u00f8mmer om fremtiden. Denne dagen er det lov til \u00e5 v\u00e6re s\u00f8t og klissete.\n\n*Ble du inspirert ti \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 Valentine's?*  \n*Har du flere gode tips til enkle, billige ting det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re?*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "414914e2-9d6a-4810-8a46-dec294a148c2"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--De-lengste-minuttene-i-mitt-liv-312996b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:22Z", "text": "# \\- De lengste minuttene i mitt liv\n\n\u2014 De minuttene som gikk fra vi h\u00f8rte gisselet skrike til vi gikk inn, er de lengste i mitt liv. Det sa en av de to politibetjentene som skj\u00f8t gisseltakeren p\u00e5 Land\u00e5s 6. oktober 2000 i Gulating lagmannsrett.\n\nOlav Gorseth\n\n 15. jan. 2003 06:00 \n\nVitnet er en av sv\u00e6rt f\u00e5 politimenn p\u00e5 Vestlandet som har skutt mot et menneske for \u00e5 skade vedkommende. Da politiet stormet leiligheten p\u00e5 Land\u00e5s, visste de ikke om den elleve \u00e5r gamle Gard Morken var i live. Tiltalte hadde da b\u00e5de truet med \u00e5 drepe gutten og sagt at han hadde gjort det.\n\n\u2014 Vi brukte en rambukk til \u00e5 komme oss gjennom utgangsd\u00f8ren og s\u00e5 sparket vi opp d\u00f8ren inn til sokkelleiligheten. Vi s\u00e5 ikke gutten. Tiltalte n\u00e6rmest flirte av oss, holdt hekksaksen foran seg, gikk mot oss og sa \u00abskyt meg, skyt meg\u00bb Vi skj\u00f8t to lave skudd mot ham, og han ble st\u00e5ende og se n\u00e6rmest forundret p\u00e5 oss. S\u00e5 gjorde han et nytt utfall mot oss med hekksaksen og vi skj\u00f8t to skudd hver, litt h\u00f8yere denne gangen. Da falt han om, fortalte politimannen.\n\n**Trodde gutten var drept**\n\nPolitimennene hadde h\u00f8rt drapstrusselen over sambandet.. Da de senere h\u00f8rte et h\u00f8yt barneskrik, regnet de med at gisselet var hardt skadet eller d\u00f8d.\n\n\u2014 Vi vurderte gisseltakeren som uberegnelig og sv\u00e6rt farlig. Men han fikk mange muligheter til \u00e5 overgi seg f\u00f8r vi skj\u00f8t, sa politimannen.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som ville ha skjedd hvis de hadde stormet leiligheten like etter at de h\u00f8rte skriket, svarte vitnet:\n\n\\-Da er det ikke sikkert at tiltalte ville ha sittet her i dag...\n\nN\u00e5 fant de Gard Morken uten fysiske skader, og han ble tatt h\u00e5nd om av en annen politimann.\n\n**Ikke sinnssyk**\n\nDe to rettspsykiatrisk sakkyndige sl\u00e5r fast at gisseltakeren ikke var sinnssyk den dramatiske oktoberkvelden for to og et halvt \u00e5r siden. De mener heller ikke at han er det n\u00e5.\n\n\u2014 Vi mener at han ikke har v\u00e6rt sinnssyk siden 98/99, sa psykiater B\u00f8rre Husb\u00f8. De to sakkyndige har heller ikke funnet noe som tyder p\u00e5 at han hadde nedsatt bevissthet eller var \u00e5 anse som bevisstl\u00f8s da ugjerningene ble beg\u00e5tt.\n\nHuseb\u00f8 sa i sin redegj\u00f8relse at tiltalte hadde forklart at han \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8, men som troende muslim kunne han ikke ta sitt eget liv. Derfor var det et alternativ \u00e5 skape en situasjon som fikk politiet til \u00e5 skyte ham.\n\nMen tiltaltes h\u00f8yeste \u00f8nske var \u00e5 komme seg hjem til Somalia, if\u00f8lge Husb\u00f8.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ad5c8a-9c14-48ce-9d2f-0733c1c31ec7"}
{"url": "https://openhours.dk/spots/fakta-roskilde-kogevej-fa9b3a2938", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00353-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:59Z", "text": "#### ** Kommentarer (3)\n\n##### Birte  23. jun 2015 kl. 11:48\n\nHandler ikke i fakta p\u00e5 k\u00f8gevejen mere ,det er da de sureste mennesker som er ansat i den butik ,hvis man har fundet en d\u00e5rlig varer ,bliver man modtaget med et surt fj\u00e6s ,ikke nogen tak der ,det bliver man tr\u00e6t af og se p\u00e5 .det er da det mindste man kan forlange et tak ,og m\u00e5ske st smil ,hvor sv\u00e6rt kan det s\u00e5 ligev\u00e6rd\n\n#####  A. Mette Wiig 02. feb 2015 kl. 9:05\n\nFacts at R\u00f8rmosen: Now there since last summer stood a large, brown lady bicycle locked to the bike rack outside your shop at R\u00f8rmosen in Roskilde. I have talked with the staff to get it removed, since the bicycle rack in advance not accommodate so many bikes. The staff does not particularly interested in doing something about it. Hope that my message may help in the matter / space. Sincerely A. Mette Wiig\n\n##### Peter 17. nov 2013 kl. 17:06\n\nudbringning er vejen frem\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7559007d-9fe0-404a-9297-9a2d9dbc766a"}
{"url": "https://snl.no/Arve_Solstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:44Z", "text": "# Arve Solstad\n\n\n\nArve Solstad, norsk journalist og redakt\u00f8r. Ansatt som journalist i Dagbladet fra 1965, leder for politisk avdeling 1969\u201373, ansvarlig redakt\u00f8r 1973\u201389, politisk redakt\u00f8r 1990\u201395, og skrivende medarbeider 1995\u20132002.\n\nSolstad ble i 1994 utnevnt til professor i journalistikk ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.\n\nGjennom sitt virke i Dagbladet spilte han ikke bare en viktig rolle for avisen, men for norsk presse generelt som en nybrottsmann innenfor analytisk journalistikk. Han spilte en hovedrolle da Dagbladet tidlig p\u00e5 70-tallet opph\u00f8rte som partiorgan og ikke lenger var et taler\u00f8r for Venstre. Avisen ble dermed et moderne, uavhengig presseorgan, et eksempel de fleste partiavisene senere har fulgt.\n\nArve Solstad fikk avisen lagt om til tabloidformat i 1983, noe som f\u00f8rte til en betydelig opplags\u00f8kning. Han ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistikk i 1968, og ledet Norsk Pressehistorisk Forening 1993\u20132003.\n\nSolstad var magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 1964.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Arve Solstad. (2016, 8. august). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Arve\\_Solstad.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Olav Garvik\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "183e75b5-9376-432c-8e50-fa9a437604f2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiolingvistikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00558-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:23Z", "text": "# Sosiolingvistikk\n\n**Sosiolingvistikk** eller **spr\u00e5ksosiologi** er studiet av hvordan forskjellige aspekter av et samfunn har innvirkning p\u00e5 spr\u00e5ket, og omr\u00e5det er en del av lingvistikken.\n\nSosiolingvistikken kan deles i *mikrososiolingvistikken* og *makrososiolingvistikken*, hvor den f\u00f8rste \"studerer spr\u00e5kbruk i den lille overskuelige gruppe (som regel med ansikt-til-ansikt-kontakt...)\".^(\\[1\\]) Til makrososiolingvistikken h\u00f8rer for eksempel studiet av dialekter, sosiolekter, standardspr\u00e5k\u00a0og spr\u00e5khistorie.\n\n\nSpr\u00e5kforskjeller mellom sosiale grupper og sosiale klasser er det typiske temaet som sosiolingvistikk studerer, herunder hvilken sosiale prestisje ulike spr\u00e5k og talem\u00e5l har.\n\nSosiolingvistikken kan unders\u00f8ke om der er forskjell p\u00e5 menns og kvinners spr\u00e5k. En unders\u00f8kelse fra New Zealand^(\\[2\\]) ba menn og kvinner om hver \u00e5 skrive en email. Statistisk analyse av emailene kunne med ganske stor sannsynlighet gjette kj\u00f8nnet p\u00e5 forfatteren. De medvirkende i fors\u00f8ket kunne ogs\u00e5 i 14 av 16 tilfeller gjette kj\u00f8nnet p\u00e5 forfatteren. En annen unders\u00f8kelse har ogs\u00e5 i rimelig grad kunnet gjette kj\u00f8nnet p\u00e5 email-forfatteren \u2013 utelukkende ved bruk av computer-basert klassifikasjon^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4629e8ee-4c1b-4562-8739-0ec5d447f92b"}
{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2015/03/ny-stor-giveaway-vinn-skandinavias.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:18Z", "text": "## torsdag 19. mars 2015\n\n### Ny stor giveaway\\! Vinn Skandinavias beste kaffe verdi 1.790,-\n\n\n\n  \nKaffebox.no\u00a0gir n\u00e5 bort 2 abonnement av 1/2 \u00e5rs varighet. Du trenger ikke si opp abonnementet. Det stopper automatisk etter 1/2 \u00e5r. Du f\u00e5r tilsendt 250 g kvalitetskaffe per m\u00e5ned. Verdi per abonnement er 895,-, samlet verdi 1.790,-.\n\n  \n**Konkurransereglene er enkle:**\n\n  - 10 lodd for \u00e5 dele konkurransen\n\n(Klikk \"Liker\" under innlegget,\u00a0eller del konkurransen p\u00e5 andre m\u00e5ter p\u00e5 blogg,\u00a0Facebook, Instagram eller lignende. (10 lodd per gang du deler). Del p\u00e5 Instagram med \\#vakrekaffebox og @franciskasvakreverden.  \n  \nSkriv i en kommentar hvor mange lodd du tar. Husk \u00e5 legge igjen mailadressen din hvis du er anonym.  \n  \nTrekning 20. april\\!  \n  \nKonkurransen arrangeres i samarbeid med Vakre Hjem og Interi\u00f8r. Klikk HER\u00a0for \u00e5 doble vinnersjansene dine\\!  \n  \n  \n**Visste du at du kan f\u00e5 Skandinavias beste kaffe sendt rett hjem til deg?**\n\n  \nKaffebox.no\u00a0velger ut den beste kaffen de kan finne fra Skandinavias mikrobrennerier. Dette er kaffe som er tilgjengelig i kun sm\u00e5 partier, nye typer kaffe fra brenneriene, og Cup of Excellence kaffe. Her f\u00e5r du derfor den beste kaffen Skandinavia har \u00e5 tilby. Den blir sendt gratis hjem til deg og du betaler mindre enn hvis du skulle ha kj\u00f8pt den selv.\n\n  \nDu velger selv hvor lenge du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 kaffen tilsendt og hvor mye kaffe du \u00f8nsker. Du kan enten ha et l\u00f8pende abonnement eller velge en fast periode. Da slutter abonnementet \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 fort perioden er over.\n\n  \n  \n\n#### 14 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Fay19. mars 2015 kl. 12:15\n    \n    10 lodd\n    \n2.  \n    \n    Heidi Martens19. mars 2015 kl. 15:08\n    \n    \u00e5h kaffe \\<3  \n    Jeg trekker 30 lodd.  \n3.  \n    \n    Line S.19. mars 2015 kl. 21:36\n    \n    Liker Facebooksiden og har delt :-) 20 lodd :-)  \n    firstname.lastname@example.org\n    Linnea Vestre20. mars 2015 kl. 12:11\n    \n6.  \n    \n    khasiat ace maxs24. mars 2015 kl. 09:42\n    \n    coffee break\n    \n7.  \n    \n    \u2665 Stines hverdag29. mars 2015 kl. 13:50\n    \n    Jeg tar 20 lodd\\!  \n    God p\u00e5ske :-)  \n    \n8.  \n    \n    Two3. april 2015 kl. 20:20\n    \n    10 lodd\\!  \n    \n9.  \n    \n    Birgit4. april 2015 kl. 00:26\n    \n    Da har jeg fiksa alle lodd som er mulig, og krysser fingre og t\u00e6r\\!\\! :D Flott premie\\!\\!\n    \n10. \n    \n    toennesen786. april 2015 kl. 22:54\n    \n    30 (eller ble det 40?)  \n    Liker og deler p\u00e5 face. F\u00f8lger og deler p\u00e5 Instagram. N\u00e5 f\u00e5r jeg bare h\u00e5pe\ud83d\udc4d\n    \n11. \n    \n    Guro Skjold7. april 2015 kl. 01:40\n    \n    20 lodd p\u00e5 meg.Liker siden og har delt .Kjempe flott premie\n    \n12. \n    \n    Margrethe7. april 2015 kl. 06:43\n    \n    Jeg tar 10 lodd. Likt og delt :)\n    \n13. \n    \n    MinSide9. april 2015 kl. 17:45\n    \n    Likt og delt\\! :-)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49b904d0-6f22-4836-bf8e-3b74f27a72b9"}
{"url": "http://docplayer.me/4201910-Rent-nytt-karcher-rengjoringsmaskiner-varmtvannsvasker-kaltvannsvaskere-vat-og-torrsugere-les-om-les-om-les-om-avsender-karcher-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:56Z", "text": "\n\n9 Proffmaskin for t\u00f8ffe oppgaver Tact\u00b2 - Unikt filtersystem IVC 60/24 Tact 2: NT 65/2 Tact\u00b2 Luftmengde 2 x 74 l/s Vakuum 254 mbar Beholder 65 l Helautomatisk filterrensesystem Art nr Kraftig profesjonell st\u00f8v- og vannsuger. Tact\u00b2 helautomatisk filterrensesystemet forlenger levetiden p\u00e5 motor og maskin ved \u00e5 rengj\u00f8re filteret automatisk under drift.systemet sikrer konstant h\u00f8y sugeeffekt ogs\u00e5 under filterrensesyklusen og selv med oppsuging av det vanskeligste st\u00f8vet. Leveres med antistatisk slange. Luftmengde 76 l/s Vakuum 215mbar / 21,5kPa Beholder 60l (100l kan leveres) Spenning V Frekvens 50-60Hz Effekt 2 x W Filter cm\u00b2 St\u00f8yniv\u00e5 75 db(a) Dimensjoner (LxBxH) 960x690x995 mm Kompakt og mobil maskin Meget god sugekraft Enkelt \u00e5 t\u00f8mme konteineren Tact 2 - automatisk filterrensesystem, sikrer lang levetid p\u00e5 filteret H\u00e5ndverkermaskinen NT 14/1 NT 75/2 Tact\u00b2 Me Luftmengde 2 x 74 l/s Vakuum 254 mbar Beholder 75 l Helautomatisk filterrensesystem Art nr Konstant h\u00f8y sugekraft og meget lang levetid p\u00e5 filter. Den nye 75/2 Tact\u00b2 Me er konstruert for kontinuelig bruk. Over 1000 kg med kategori a finst\u00f8v kan suges opp f\u00f8r filteret trengs \u00e5 skiftes. Med sin rustfrie st\u00e5lbeholder passer maskinen ypperlig for krevende arbeidsoppgaver. NT 75/2 Ap Me Tc Luftmengde 2 x 74 l/s Vakuum 254 mbar Beholder 75 l Tippbeholder for enkel t\u00f8mming av beholder Art nr To kraftige sugeturbiner, patentert filterrensesystem og stor beholderkapasitet gir lange arbeidsintervaller med konstant sugekraft. Med tippbeholder t\u00f8mmer man maskinen enkelt. Skyveb\u00f8ylen forenkler transport av maskinen. NT 14/1 kr 3.290,- Luftmengde 61 l/s Vakuum 230 mbar Beholder 14 l Helautomatisk filterrensesystem Art nr NT 14/1 er kalles h\u00e5ndverkermaskinen med rett. Kompakt og enkel \u00e5 transportere, alt tilbeh\u00f8r lagret p\u00e5 m\u00e5 maskinen. Selvf\u00f8lgelig uttak for el.verkt\u00f8y. Sentral enhet forsyner opptil tolv brukere K\u00e4rcher har utviklet en ny generasjon modulbaserte stasjon\u00e6rvaskere som tillater at antall pumper og lanser tilpasses brukerens behov. Det er tre ulike typer \u00e5 velge mellom, Classic, Standard og Advanced, hver med en galvanisert eller rustfri st\u00e5lramme og/eller deksel. Enhetene kan vaske opptil 12 omr\u00e5der samtidig og er velegnet i n\u00e6ringsmiddelindustrien, shipping, landbruk, bilverksted, kommuner og produksjonsindustrien m.m. K\u00e4rchers teknikere foretar basisinstallasjonen, og vil om \u00f8nskelig, sammen med kunden, ogs\u00e5 planlegge den optimale innretningen av r\u00f8ropplegg mellom den sentrale enheten og vannuttakene. De robuste systemene er utstyrt med en til fire stempelpumper som gir en vannmengde p\u00e5 liter i timen. De har maksimalt arbeidstrykk p\u00e5 60 eller 160 bar og en valgfri varmtvannstilf\u00f8rsel mellom 60 og 85 C. Trykk og vannmengde er justerbart for ren-gj\u00f8ring av sensitive flater. Dette blir gjort via servopresspistolen p\u00e5 str\u00e5ler\u00f8ret, slik at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 stoppe arbeidet eller g\u00e5 til enheten. Med forbehold om trykkfeil. Kampanjen varer frem til Bilder er illustrerende. Alle priser er eks mva.\n\n Spenning 220-240 V Frekvens 50-60Hz Effekt 2 x 1.200 W Filter 9.\")\n\n kr 19.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9196e3bd-d68b-4fc4-87f4-5ddf468deeb3"}
{"url": "https://spahuset.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:56Z", "text": "#  Om oss \n\nSpaHuset.no / Catalina Spas ble etablert i 1997. Med over 4000 solgte bad i Norge, og med over 150 modeller i sortimentet, er Spahuset.no Norges st\u00f8rste import\u00f8r og forhandler av h\u00f8ykvalitets utend\u00f8rs swimspa og massasjebad. Vi f\u00f8rer de amerikansk-produserte Catalina Spas, som med over 44 \u00e5r i bransjen regnes som en av markedets aller beste produsent av massasjebad og motstr\u00f8msbasseng.Vi f\u00f8rer ogs\u00e5 hele sortimentet fra amerikanske Dynasty Spas samt design-spaet The Cube.\n\nV\u00e5re spa og motstr\u00f8msbasseng er godt kjent i hele verden for sin enest\u00e5ende KVALITET, ERGONOMI, DESIGN og P\u00c5LITELIGHET.\n\nAlle v\u00e5re utend\u00f8rs spa og motstr\u00f8msbasseng er fullisolert og spesialprodusert for det t\u00f8ffe norske klima.\n\nV\u00e5re ansatte har h\u00f8y faglig kompetanse, og hjelper deg gjerne med tips og r\u00e5d slik at vi sammen finner den beste l\u00f8sningen for akkurat deg.\n\nMed Catalina massasjebad og motstr\u00f8msbasseng/swimspa hjemme eller p\u00e5 hyttta garanterer vi bedre HELSE, mer VELV\u00c6RE og mye HYGGE, alt i 39 varmegrader \u2013 hver dag, hele \u00e5ret \\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dcff748-4626-4fc0-ba38-9a26210a1626"}
{"url": "http://viruset.no/smart-guard-protection/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:53Z", "text": "# Smart Guard Protection. Hvordan fjerne? (Avinstallasjonsguide)\n\nSmart Guard Protection er en farlig infeksjon som kan infiltrere din PC via s\u00e5rbarheter. Typisk sett vil dens infiltrering bety seri\u00f8se problemer for PC brukeren ettersom dette programmet pleier \u00e5 vise kontinuerlige varsler som rapporterer om oppfunnet virus. I tillegg blokkerer den ogs\u00e5 legitim programvare, senker ytelsen p\u00e5 systemet og kan ogs\u00e5 installere ekstra virus. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at denne ondsinnete programvaren gj\u00f8r alt for \u00e5 se troverdig ut: den viser hvordan den sjekker datamaskinen for s\u00e5 og returnere en lang liste med virus som angivelig skal ha blitt funnet av den. Men i realiteten er den ondsinnet akkurat som Antivirus Security Pro, Attentive Antivirus, System Doctor 2014, System Care Antivirus og mange andre virus. Vennligst hold deg unna Smart Guard Protection og dens varsler, fordi dette programmet har ingen virus database. Det er et seri\u00f8st farlig virus som m\u00e5 bli fjernet fra systemet s\u00e5 fort som mulig.\n\n## HVORDAN KAN Smart Guard Protection INFILTRERE MIN DATAMASKIN?\n\nSmart Guard Protection kan bli fanget opp akkurat som andre virus. Hvis du liker \u00e5 bruke ulovlige programmer, bes\u00f8ke ulovlige nettsider og ignorere nettleser omadresseringer, kan du enkelt f\u00e5 lastet ned en ondsinnet fil som inneholder en Trojansk hest. S\u00e5 fort den kommer seg inn i systemet laster den ned ondsinnete Smart Guard Protection's filer, i tillegg til \u00e5 modifisere datamaskinen slik at den kan starte sitt arbeid hver gang ofret re-starter datamaskinen. N\u00e5r det er gjort vil dette viruset starte \u00e5 vise sine falske varsler og system skanninger. Det ser som oftest slik ut:\n\n> Warning\\!  \n> Network attack attempt detected. To keep the computer safe, the threat must be blocked.\n\nVennligst styr unna disse advarslene siden det er ondsinnet. Hvis du feiler \u00e5 betale for dens lisens, kan du ikke bare risikere \u00e5 miste dine penger, men ogs\u00e5 miste ditt kredittkorts sensitive informasjon. Vennligst ikke la Smart Guard Protection bli v\u00e6rende p\u00e5 din datamaskin. Du m\u00e5 fjerne dette viruset s\u00e5 fort som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0d935cd-a85c-426a-8176-e6fbfc2ef9eb"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Boylston_Street", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:03Z", "text": "\n\nBoylston Street\n\n**Boylston Street** er en stor gate i Boston i USA i retningen \u00f8st\u2013vest. Den var kjent som Frog Lane tidlig p\u00e5 1700-tallet og var senere kjent som Common Street. Senere ble den omd\u00f8pt til minne om Ward Nicholas Boylston (1747\u20131828), en forretningsmann som donerte store pengebel\u00f8p til Harvard University.\n\nFra vest til \u00f8st begynner Boylston Street ved krysset Park Drive og Brookline Avenue som en toveis, firefelts vei i Boston-nabolaget Fenway\u2013Kenmore. Den l\u00f8per gjennom en stor ansamling av parkeringsplasser og annen uutnyttet plass f\u00f8r den danner den nordlige grensen av parkomr\u00e5det The\u00a0Fens ved Storrow Drive/Commonwealth Avenue. Vestg\u00e5ende trafikk kan ikke fortsette p\u00e5 Boylston Street her, men m\u00e5 i stedet ta Ipswich Street. Her g\u00e5r Boylston Street inn i nabolaget Back Bay, hvor den blir til en stor kommersiell hovedvei med trefelts enveiskj\u00f8ring \u00f8stover etter Dalton Street. P\u00e5 sitt l\u00f8p gjennom Back Bay danner gaten den nordlige grensen til Copley Square og den sydlige grensen til Boston Public Garden f\u00f8r den, i begge kj\u00f8reretninger, l\u00f8per langs Boston Commons sydlige kant fra Charles Street til Tremont Street. Etter Tremont Street g\u00e5r Boylston Street tilbake til enveiskj\u00f8ring \u00f8stover f\u00f8r den ender ved Washington Street i Boston sentrum og g\u00e5r over i Essex Street.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "335b282e-ada7-4408-8c07-6e58b4839c18"}
{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2008/09/grav-og-slektskap-i-jernalderen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:18Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 22 september 2008\n\n### Grav og slektskap i jernalderen\n\nI enkelte regioner i Norden dominerer kvinnegraver klart p\u00e5 bekostning av mannsgraver gjennom deler av jernalderen. Det gjelder b\u00e5de i romertid og i folkevandringstid. Hva kan det fortelle oss om gravskikk, slektskap og politikk i disse periodene?  \n  \nSer vi p\u00e5 yngre romertid, dvs. perioden fra ca. 180 til ca. 350 e. Kr., er det en p\u00e5fallende dominans av kvinnegraver i flere omr\u00e5der i S\u00f8r-Skandinavia. Det gjelder eksempelvis landskapene p\u00e5 begge sider av Oslofjorden. I det n\u00e5v\u00e6rende Danmark er det en klar overvekt av rikt utstyrte mannsgraver i Jylland, mens rike kvinnegraver er i flertall p\u00e5 \u00f8yene. Holder vi oss til Danmark, ser det ut som om gravgodsets kvalitet og mengde avtar med den gravlagtes alder n\u00e5r vi har med menn \u00e5 gj\u00f8re, mens forholdet i kvinnegravene er stikk motsatt. Flere av de rikeste kvinnegravene i Norden i denne perioden tilh\u00f8rer godt voksne kvinner, ofte i 50-60-\u00e5rsalderen, men det finnes ogs\u00e5 rikt utstyrte pikegraver. I den p\u00e5f\u00f8lgende folkevandringstiden, ca. 350-500 e. Kr. lever kvinnedominansen videre i s\u00f8r- og vestnorske omr\u00e5der, blant annet p\u00e5 gravplasser som dem p\u00e5 Kvassheim og H\u00e5 p\u00e5 J\u00e6ren.  \n  \nEn gang etter folkevandringstiden endres dette bildet. I eldre vikingtid, alts\u00e5 i 800-\u00e5rene, er det p\u00e5 de grundig unders\u00f8kte gravplassene p\u00e5 Kaupang i Vestfold en temmelig jevn fordelig av kvinne- og mannsgraver. I 900-\u00e5rene er det bare hver fjerde Kaupanggrav som kan erkjennes som en sikker kvinnegrav. Generelt er kvinneandelen i kystdistriktene st\u00f8rre enn i innlandsdistriktene her hjemme i vikingtiden. Men under enhver omstendighet er innslaget av kvinnegraver langt mindre n\u00e5 enn i eldre jernalder.  \n  \nDet er rimelig \u00e5 se denne overgangen i sammenheng med de omfattende kultur- og samfunnsendringene som finner sted omkring midten av 500-\u00e5rene \u2013 ikke bare i Norden, men over hele Europa.  \n  \n\u00c9n ting er viktig \u00e5 ha klart for seg i denne sammenheng: N\u00e5r vi snakker om kvinnegraver og mannsgraver, mener vi noe annet enn alle avd\u00f8de personer av begge kj\u00f8nn i en gitt periode av jernalderen. De fleste graver i arkeologers analyser av de nordiske jernaldersamfunnene er kj\u00f8nnsbestemt ut fra sitt utstyr, dvs.med basis i om hvorvidt de inneholder gjenstander som oppfattes som typisk kvinnelige eller typisk mannlige. Faren ved en slik betraktningsm\u00e5te ligger mindre i at man dermed overf\u00f8rer moderne kj\u00f8nnsroller til jernalderkulturen \u2013 for i mange tilfeller lar det seg gj\u00f8re \u00e5 korrelere antatt kj\u00f8nnstypisk gravinventar med osteologisk kj\u00f8nnsbestemte skjelettrester \u2013 enn i at man bare forholder seg til et mindretall av de samtidige gravene. Den relativt jevne fordelingen mellom menn og kvinner som vi fant i eksemplet fra Kaupang p\u00e5 800-tallet, er selvsagt representativ for hele jernalderen \u2013 dersom vi ser p\u00e5 forholdet mellom antallet d\u00f8de kvinner og menn. Det som faktisk forandrer seg fra 300-\u00e5rene til 800-\u00e5rene, er forholdet mellom kvinner og menn med utstyrt begravelse, dvs. med gravutstyr i form av draktutstyr, redskaper, drikkekar etc. Misforholdet mellom arkeologiske erkjennbare graver av denne typen fra en gitt periode og det reelle antallet d\u00f8de i samme periode, viser klart at de utstyrte gravene er relativt f\u00e5. Med andre ord representerer b\u00e5de de synlige minnesmerkene i form av gravhauger og de utstyrte begravelsene temmelig eksklusive fenomener. Det er bare individer med en s\u00e6rskilt status som har blitt en slik \u00e6re til del, og det m\u00e5 i stor utstrekning v\u00e6re en sosial overklasse vi m\u00f8ter i de utstyrte gravene. Hva slags status kan det da v\u00e6re tale om?  \n  \nSamfunnet i romertid og folkevandringstid var et hierarkisk rangsamfunn, der gjensidige forpliktelser om st\u00f8tte og beskyttelse holdt hierarkiet sammen. Slekt og slektskap var av stor betydning. For \u00e5 utvide kretsen av slekt, giftet man gjerne bort d\u00f8tre til andre mektige, og man satte sine s\u00f8nner i fostring hos dem. Flere av de rike kvinnegravene i Norden i denne perioden ser ut til \u00e5 v\u00e6re kvinner som har operert innenfor disse nettverkene. Blant annet har det v\u00e6rt foresl\u00e5tt at en bestemt type draktspenner fra yngre romertid peker ut et lite antall graver i S\u00f8r-Norge som tilh\u00f8rende sj\u00e6llandske kvinner som har inng\u00e5tt i slike giftem\u00e5lsallianser. Slik kunne en mektig slekt knyttes sammen med andre, og gjennom gode vennskapsforbindelser ble den knyttet til enda flere.  \n  \nDet synes \u00e5 v\u00e6re et m\u00f8nster i denne perioden at romerske importsaker som p\u00e5 Kontinentet gjerne opptrer i mannsgraver, i Norden i st\u00f8rre grad er knyttet til rike kvinnegraver. Her er det utvilsomt klare regionale forskjeller innenfor Norden, men det virker ikke overbevisende \u00e5 forklare helhetsbildet uten \u00e5 anta en reell forskjell i slektskapssystemet mellom enkelte omr\u00e5der i Skandinavia og det kontinentalgermanske omr\u00e5det. Det faktum at mange av de rikeste kvinnegravene tilh\u00f8rer etter m\u00e5ten eldre individer, antyder at det ikke utelukkende kan v\u00e6re kvinners posisjon som den fornmeste gave i datidens ekteskapsallianser, som gir l\u00f8sningen. Det er da heller ikke bare de rikeste gravene som kan oppvise dominansen av kvinner; det kan ogs\u00e5 graver og gravplasser som tilh\u00f8rer et sosialt mellomsjikt. De germanske samfunnene p\u00e5 Kontinentet var karakterisert av bilaterale slektskapssystemer, akkurat som de nordiske samfunnene var det p\u00e5 landskapslovenes tid flere hundre \u00e5r senere. Kan da de kvinnedominerte omr\u00e5dene i Norden v\u00e6re steder der man regnet slektskap matriline\u00e6rt?  \n  \nUlike m\u00e5ter \u00e5 regne slektskap p\u00e5 kan opptre side om side i et samfunn, hver til sitt bruk. I et patriline\u00e6rt system inkluderer medlemmene i slekten b\u00e5de kvinner og menn, men det er bare menn som kan videref\u00f8re \"medlemsskapet\" til barna sine. I et matriline\u00e6rt system g\u00e5r arvef\u00f8lgen gjennom kvinneledd. Korrekt avstamning inneb\u00e6rer en rett til \u00e5 tilh\u00f8re en slekt, men det er ikke dermed sagt at enhver person som har denne retten, bruker den. Det er avhengig av faktorer som livshistorie og individuelle valg. Dessuten kan personer handle som om de var medlemmer av en slekt, selv om den formelle tilknytningen til slekten kan v\u00e6re uklar eller faktisk ikke-eksisterende. Denne fleksibiliteten er avgj\u00f8rende for at slektskapsbaserte samfunn skal kunne fungere i det praktiske liv. Avstamningsregler kan ogs\u00e5 definere andre plikter og rettigheter enn medlemskap i en sosialgruppe. Eksempelvis kan rituelle og politiske posisjoner overf\u00f8res gjennom mannsledd, mens eiendomsrett arves gjennom kvinneledd.  \n  \nI Nordens eldre jernalder regner mange arkeologer med at utstyrte graver og synlig gravmarkering (gravhauger osv.) er knyttet til eiendomsrett og markering av denne. Aksepterer man det synspunktet, b\u00f8r man ogs\u00e5 ha en \u00e5pen holdning til sp\u00f8rsm\u00e5let om eiendomsrett (til jord) i visse omr\u00e5der i eldre jernalder kan ha blitt overf\u00f8rt matriline\u00e6rt. Var odelsrett kanskje kvinnesak i folkevandringstid?\n\nFrans-Arne Hedlund Stylegar  at \n\n9/22/2008 11:38:00 a.m.              \n\n \n\n\n  - Frans-Arne Hedlund Stylegar  \n    Frans-Arne H. Stylegar arbeider som by- og arealplanlegger hos Multiconsult. Han har tidligere v\u00e6rt fylkeskonservator i Vest-Agder og direkt\u00f8r for Varanger museum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acdf2fe8-2070-435b-9851-bd69620644cd"}
{"url": "http://sva.no/nyheter/kultur/ikke-nyttarskonsert-i-ar/19.6841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:05Z", "text": "OPERA: Mange artister i verdensklasse har opptr\u00e5dt p\u00e5 Nytt\u00e5rskonsert i Kirkenes. Troms\u00f8v\u00e6ring Angelica Voje sang Carmen for to \u00e5r siden. FOTO: Yngve Gr\u00f8nvik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d4f575f-83de-4b85-aa3e-08d4302405d5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tiriltungesmyger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:11Z", "text": "**Tiriltungesmyger** (f\u00f8r noe misvisende kalt **skogsmyger**) (*Erynnis tages*) er en sommerfugl som h\u00f8rer til familien smygere (Hesperiidae). Denne brune arten blir lett forvekslet med en nattsvermer, for eksempel sl\u00e5ttefly-artene (familien nattfly, Noctuidae).\n\n\n\nTiriltungesmyger (*Erynnis tages*)\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn liten (vingespenn 24 \u2013 28 mm) sommerfugl, grunnfargen m\u00f8rk brun. Forvingen er mer eller mindre spraglete med hvitt og gr\u00e5tt, noen ganger nesten ensfarget brun men ikke helt. Den kan ikke forveksles med noen annen, norsk dagsommerfugl men kan overfladisk ligne p\u00e5 enkelte nattfly.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTiriltungesmygeren flyr i lysninger i skogen og veikanter i mai \u2013 juni. Larven lever p\u00e5 tiriltunge (*Lotus corniculatus*) og andre planter i erteblomstfamilien (Fabaceae).\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTiriltungesmygeren finnes i Europa og videre \u00f8stover gjennom Nord-Asia til Kina. I Norge er den temmelig vanlig p\u00e5 S\u00f8rlandet og den s\u00f8rlige delene av \u00d8stlandet. Lenger nord er den sjelden, men det finnes noen gode bestander i Gudbrandsdalen og p\u00e5 Vestlandet, nordligst i Tafjord i M\u00f8re og Romsdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "774b6a9f-6966-4a34-83fe-28c54b4de1b3"}
{"url": "https://www.bernina.com/nb-NO/Inspirasjon/Brodering/Broderingsprosjekter/Skinnkjole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:08Z", "text": "# Skinnkjole med silkesjal\n\nVanskelighetsgrad Middels\nTid til Komplett Helg\n\n\n\n### Slik oppfyller du dr\u00f8mmen din med vakkert skinn og silke\\!\n\nSy p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5 med flott skinn og silke.\n\nNyt en usl\u00e5elig syopplevelse med en selvsydd dr\u00f8mmekjole av flott skinn. Kombiner skinnet med silke og skap et passende tilbeh\u00f8r, nemlig et nydelig silkesjal.  \nLag din egen stil og gj\u00f8r antrekket ditt mer personlig.\n\n### Tips\n\nTips om innkj\u00f8p av skinn:  \n\n  - Modellen v\u00e5r krever 4 semskete geiteskinn \u00a0 og 3 skinn av lammenappa. Siden skinnene har ulike st\u00f8rrelser og kan ha mangelfulle omr\u00e5der, kan det v\u00e6re at du trenger flere.\n  - Det enkleste er \u00e5 ta med papirm\u00f8nsteret n\u00e5r du skal kj\u00f8pe skinnet.\n\n\u00a0  \nTips om tilskj\u00e6ring:  \n\n  - Det anbefales \u00e5 f\u00f8rst sy en modell i musselin, dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 tilpasse papirm\u00f8nsteret.\n  - Sjekk skinnet grundig for ubrukelige omr\u00e5det f\u00f8r det skj\u00e6res til.\n  - Legg p\u00e5, bruk klistremerker eller p\u00e5 annen m\u00e5te fest m\u00f8nsterdelene p\u00e5 \"vrangen\" av skinnet for tilskj\u00e6ring. Skj\u00e6r til skinnet med rullekniven og n\u00f8yaktig s\u00f8mm\u00e5l (da trengs ingen p\u00e5tegning).\n\nR\u00e5d for s\u00f8m av skinn:  \n\n  - Velg et lengre rettsting for s\u00f8m av skinn (3,5-4 mm).\n  - Sl\u00e5 p\u00e5 BERNINA-overtransport\u00f8ren, eller bruk transport\u00f8rfot eller sklisikret syfot for optimal transport.\n  - For myk skinnkvalitet, som den vi brukte til denne modellen, holder det \u00e5 bruke en vanlig syn\u00e5l.\n  - Bruk binders istedenfor knappen\u00e5ler n\u00e5r du fester m\u00f8nsteret\n\n### Tilskj\u00e6ring\n\n(s\u00f8mmonn m\u00e5 legges til)\n\nOverdel av semsket geiteskinn:  \n\n1.  1x midtre fremdel (til stoffbrett)\n2.  2x overdelssider\n3.  2x midtre bakdeler\n4.  2x halsutringning p\u00e5 bakside\n5.  2x ermetrim\n\n\u00a0  \nSkj\u00f8rtedel av lammenappa:  \n\n1.  1x fremre skj\u00f8rtepanel (til stoffbrett)\n2.  2x bakre skj\u00f8rtepanel\n\n### Veiledning\n\nForbered broderimotivet:  \n\n1.  \u00c5pne begge broderimotivene i BERNINA-broderiprogramvare V6. Slett den nederste blomsten p\u00e5 motiv OC85131. Forst\u00f8rr begge motivene med 115 % og tilpass dem overlappende i Jumbo-rammen.\n2.  For \u00e5 redusere gjennomstikningen av skinnet fra broderiet, skal stingene forminskes: blomstens innside skal ha rettsting med stinglengde p\u00e5 2,5 mm, blomstens utside skal ha trippelsting med stinglengde p\u00e5 3 mm.\n3.  Slett blomsterstilken og digitaliser en ny linje med stilkesting (linjebredde 1, avstand 1,55,\u00a0 vinkel 35 %, type enkel).\n\n\u00a0  \n  \nSkj\u00f8rtet:  \n\n1.  Spenn fast stabiliseringen i jumbo-rammen. Spray den med spraylim og fest skinnet p\u00e5 dette. Broder motivet (v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 r\u00e5det om \u00e5 forminske stingtettheten).\n2.  Sy begge innsnittene i den bakre skj\u00f8rtedelen og legg dem mot midten.\n3.  Legg fremre og bakre skj\u00f8rtedel mot hverandre med rette mot rette og lukk sides\u00f8mmene. Sy s\u00f8mmonnet fra h\u00f8yre p\u00e5 begge sider av s\u00f8mmen.\n\n  \n\u00a0  \nOverdel:  \n\n1.  Legg side-overdelen\u00a0 p\u00e5 den midtre fremdelen eller midtre ryggdelen og sy dem sammen. Legg s\u00f8mmonnet mot midten og sy det fast fra h\u00f8yre.\n2.  Sy den fremre og bakre ermehulltrimmen sammen langs den korte siden. Legg overdelen med rette mot rette p\u00e5 ermehullene, sy dem sammen og brett trimmen innover. Sy fast trimmen i den dekorative s\u00f8mmen p\u00e5 overdelen med et par sting.\n3.  Sy den bakre halstrimmen p\u00e5 skulders\u00f8mmen til s\u00f8mmonnet p\u00e5 fremre halsutringning (kun til s\u00f8mmonnet). Legg halstrimmen mot halskanten p\u00e5 den bakre overdelen og sy de sammen. Klipp til hj\u00f8rnene ved skulders\u00f8mmen. Legg s\u00f8mmonnet i trimmen og sy en smal kant. Brett trimmen nedover.\n\n\u00a0  \nSy sammen kjolen:  \n\n1.  Legg skj\u00f8rtedelen rette mot rette p\u00e5 overdelen og sy dem sammen. Sy s\u00f8mmonnet p\u00e5 begge sider av s\u00f8mmen.\n2.  Sy den usynlige glidel\u00e5sen inn i den bakre midtdelen. Sy halstrimmen fast i glidel\u00e5sen.\n3.  Lukk den fortsatt \u00e5pne s\u00f8mmen mellom glidel\u00e5sen og splitten.\n\n1.  Brett skj\u00f8rtekanten og lim den fast med skinnlimet. Legg s\u00f8mmonnet til splitten i det venstre skj\u00f8rtepanelet og lim fast. Sy starten av splitten med skr\u00e5s\u00f8m, slik at du ogs\u00e5 fester den underliggende biten.\n2.  Kjolen b\u00f8r enten fores eller brukes over en underkjole.\n\n#### sydd med en BERNINA 830\n\n#### Bestanddeler\n\nSt\u00f8rrelse 34-44\n\n  - Semsket geiteskinn og lammenappa (se r\u00e5d)\n  - Broderimotivene OC85131 og OC85134 fra kortet \"Asian Impressions: (OESD)\n  - Wondertape (dobbelsidig teip)\n  - Store binders\n  - Skinnlim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11b512d7-8654-4c63-971f-bf937bbd13b5"}
{"url": "https://www.sedenne.no/v/51339/derfor-elsker-vi-dyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:23Z", "text": "# Derfor elsker vi dyr\\!\n\nHer er de s\u00f8teste, rareste og villeste dyrebildene fra 2015.\n\nTemaer :\n\ndyr bilder \u00e5rets Kollasj\n\n\n\nAv Elisabeth Bergskaug\n\n L\u00f8rdag 26.12.2015, kl. 15:41 \n\nDe slutter aldri \u00e5 fascinere oss, disse dyrene. Men hva hadde vel verden v\u00e6rt uten v\u00e5re pelskledde, rare, skumle, s\u00f8te, store, sm\u00e5, raske, trege og grisete dyrevenner?\n\nNyhetsbyr\u00e5et Reuters har samlet sine beste dyrebilder fra 2015 og satt dem sammen i en video. \u00c5h herregud, s\u00e5 mange s\u00f8te bilder\\! Til alle dyreelskere der ute: Her er det bare \u00e5 se og kose seg.\n\nVil du se flere s\u00f8te dyr?\n\n### Bl\u00e5madag: Denne karen nekter \u00e5 st\u00e5 opp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8570a8e4-c0fc-4a31-8194-367ad2f751b2"}
{"url": "http://groruddalen.no/sport/dundrer-pa-videre/19.6685", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:16Z", "text": "## Dundrer p\u00e5 videre\n\n\n\n\u00a0\n\nV\u00e5lerenga h\u00e5ndball er fremdeles ubeseiret. N\u00e5 g\u00e5r de for max uttelling i to knallt\u00f8ffe bortekamper.\n\nSkrevet av:  \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert:  \n11.11.2011 kl 14:55\n\n\\- Vi m\u00e5 si oss forn\u00f8yd med seriestarten. Vi har prestert s\u00e5 godt som vi h\u00e5pet og er fremdeles ubeseiret, sier hovedtrener Morten \u00d8streng til Avisa \u00d8stbyen.  \n  \nFasiten etter fem spilte kamper i 1. divisjon er tre seire og to uavgjort. Det holder til forel\u00f8pig andreplass.  \n  \n\\- Det kunne fort ha sett annerledes ut. Vi har hatt mange t\u00f8ffe kamper. Spesielt de to som endte med uavgjort. Da m\u00e5tte vi sl\u00e5ss oss inn igjen i kampen, sier \u00d8streng.  \n  \nB\u00e5de mot Fjellhamar og Halden kom nemlig V\u00e5lerenga-gutta bakp\u00e5.  \n  \n\\- Det gledelige er at gutta nekter \u00e5 tape h\u00e5ndballkamper. De har en herlig moral og gir aldri opp, og i begge disse kampene kjempet vi oss inn igjen. Det virker som gutta har skj\u00f8nt at man ikke kan tape hjemmekamper om man skal v\u00e6re med i toppen. - N\u00e5 \u00f8nsker vi bare at gutta skal v\u00e6re \u00abp\u00e5\u00bb i begge omgangene, slik at vi slipper \u00e5 ligge bakp\u00e5 med 6-7 m\u00e5l f\u00f8r pause, sier Morten \u00d8streng.\n\n**I utvikling**  \n  \nI \u00e5rets stall er det hele 12 nye spillere. Morten \u00d8streng mener gutta har blandet seg godt sammen.  \n  \n\\- Vi er i utvikling, og blir stadig bedre. Selvf\u00f8lgelig ville det ta litt tid \u00e5 spille inn s\u00e5 mange nye, men jeg f\u00f8ler vi har klart det greit. Treningsmessig er dette en kjempegruppe. De er stabile og har bra trykk. De \u00f8nsker \u00e5 bli bedre.  \n  \n\\- Vi tar stadig steg som et lag, men det er klart det er hele tiden ting \u00e5 jobbe med. Vi m\u00e5 bare fortsette p\u00e5 veien, sier han.  \n  \nStemningen i Jordalhallen rapporteres ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re knallbra.  \n  \n\\- Aboslutt, her er det godt med humoristiske innslag hele veien. Det er en del av det \u00e5 spille i V\u00e5lerenga. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha gleden. Vi er heldige som har en herlig sammensetning av mennesker og spilletyper, sier han.\n\n**Savner steinkaster\u00b4n**  \n  \nMorten \u00d8streng mener han leder et ungt, hurtig lag uten de store stjernene. Likevel er det \u00e9n spillertype han f\u00f8ler han mangler.  \n  \n\\- Den s\u00e5kalte steinkastern har vi ikke. Vi skulle \u00f8nske vi hadde en skytter som kunne prikket inn m\u00e5l fra 12-13 meter. N\u00e5r vi ikke har en slik type m\u00e5 vi legge opp spillet litt annerledes, sier han.\n\n  \nAv \u00e5rets 12 nye spillere har kanskje Michael George imponert mest. Kantspilleren er s\u00e5 langt klubbens toppscorer med 23 m\u00e5l p\u00e5 fem kamper. Det gir et snitt p\u00e5 4,6 scoringer per kamp.  \n  \n\\- Michael har v\u00e6rt en utrolig tilvekst for oss. Han har levert jevnt og trutt hele veien. Han er b\u00e5de godt trent og rutinert. I tillegg har han sklidd meget godt inn i milj\u00f8et her i Jordalhallen. Utrolig moro \u00e5 ha ham med p\u00e5 laget, sier Morten \u00d8streng.\n\n**To f\u00f8ffe**  \n  \nV\u00e5lerenga har ikke spilt en h\u00e5ndballkamp siden 22. oktober, men n\u00e5 kommer plutselig to t\u00f8ffe bortekamper p\u00e5 rappen. F\u00f8rst ut er Kristiansund til s\u00f8ndag, f\u00f8r det blir tur til Bod\u00f8 helga etter det igjen.  \n  \n\\- Vi gleder oss til \u00e5 spille igjen. B\u00e5de Kristiansund og Bod\u00f8 er to knallharde bortekamper, men vi drar dit for \u00e5 f\u00e5 poeng. Jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 ta fire, sier Morten \u00d8streng.  \n  \nBod\u00f8 er av mange tippet som \u00e5rets klart beste lag i 1. divisjon, men det ser ikke ut til \u00e5 skremme gutta fra V\u00e5lerenga.  \n  \n\\- Hvis det er noen som skal kunne banke Bod\u00f8 i \u00e5r, i \u00e5r, s\u00e5 er det oss. Det er kanskje litt uklokt \u00e5 g\u00e5 ut slik, men jeg mener det virkelig, sier han.  \n  \n\\- Bod\u00f8 er det klart beste laget i divisjonen, og de kommer til \u00e5 g\u00e5 rett opp. S\u00e5 kommer 4-5 lag til \u00e5 kjempe bak dem om resten av plassene. Der vil vi v\u00e6re med.\n\n\\- Det er bare \u00e5 dundre p\u00e5 videre, sier \u00d8streng.  \n  \n\u00a0\n\n## Dr\u00f8mmen brast i siste runde\n\nHasle/L\u00f8rens hockeyherrer la igjen alt p\u00e5 isen mot Nidaros i siste serierunde, men heller ikke i \u00e5r ble det Get-kvalik for de r\u00f8dbl\u00e5 fra L\u00f8renhallen.\n\n\n\n\n\n## Med NBA i blikket\n\n  - Ammerud\n  - \nDa Ammerud arrangerte basketcamp i h\u00f8stferien var det grunnferdighetene som sto i sentrum. Men langt der fremme var det samtidig et klart m\u00e5l som lokket hos deltakerne: \u00c5 bli proff basketspiller.\n\n\n\n\n\n## Br\u00f8dre p\u00e5 vei mot verdenstoppen\n\n  - Taekwondo\nTaekwondo er en verdensidrett med over 100 millioner ut\u00f8vere. N\u00e5 herjer to br\u00f8dre fra Groruddalen blant verdenseliten.\n\n\u00a0\nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n  - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n## Botta blir bok\\!\n\nTidenes kanskje aller st\u00f8rste norske hockeyspiller, Bj\u00f8rn \u00abBotta\u00bb Skaare, vil aldri bli glemt av de som s\u00e5 ham spille. N\u00e5 har en ivrig forfattertrio bestemt seg for \u00e5 endelig skrive den etterlengtede biografien om den mytiske Furuset-legenden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7265fbaf-9c11-4128-b398-611f35aa956e"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Dette-er-uryddig-205559b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:15Z", "text": "  - \n\n# \\- Dette er uryddig\n\nAps partisekret\u00e6r langer ut mot sine egne lokalpolitikere i Hardanger.\n\n 25. aug. 2010 06:42, oppdatert 06:47 \n\nRaymond Johansen mener nedlegging av tre lokale partilag i Hardanger er uryddig.\n\n\u2014 Dette har jeg ikke noen sans for i det hele tatt. Det er ikke noen organisasjonspraksis \u00e5 nedlegge verv og tro at en skal bli h\u00f8rt i kraft av det, sier Johansen til Klassekampen.\n\n> Deres reaksjon var en fortvilelse over at vi ikke ble h\u00f8rt. Dette var et rop om hjelp Jan Ivar R\u00f8dland, Granvin-ordf\u00f8rer\n\n**H\u00f8y temperatur** B\u00e5de i Ulvik Ap og Granvin Ap la lokalpolitikerne ned sine verv i sommer. F\u00f8rst etter regjeringens l\u00f8fte om ny sj\u00f8kabelutredning kom de tilbake i folden. I Kvam Ap ligger aktiviteten fortsatt nede i protest mot at byggestart ikke er utsatt.\n\nPartisekret\u00e6ren sier at organisasjonsformen st\u00e5r Ap veldig fjernt:\n\n\u2014 Heldigvis er det veldig uvanlig. Det som har skjedd i Hardanger i sommer er veldig spesielt, og det har v\u00e6rt en s\u00e6rdeles h\u00f8y temperatur med mye f\u00f8lelser. Her har man opplagt gjort vurderinger ut fra tr\u00f8kket lokalt. Men det er ikke en organisasjonspraksis jeg vil tilstrebe, sier Johansen til avisen.\n\n\\- Mastene gir dyrere kraft\n\n**Rop om hjelp** Granvin-ordf\u00f8rer Jan Ivar R\u00f8dland forsvarer den midlertidige nedleggingen av verv med at det var eneste mulighet for \u00e5 hindre at mellom 70 og 80 prosent av Ap-erne skulle melde seg ut.\n\n\u2014 Deres reaksjon var en fortvilelse over at vi ikke ble h\u00f8rt. Dette var et rop om hjelp, sier han.\n\nOgs\u00e5 leder i Ulvik Ap, Kjartan Fjelde, kaller aksjonen et rop om hjelp og sier at det er enighet i partiet om at saker m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 en annen m\u00e5te enn ved \u00e5 legge ned verv.\n\n***Enig med Raymond Johansen? Si din mening her.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ddc83c-256e-48d5-a0eb-587c2e15b388"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Her-ma-villmarka-vike-vei-399596b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:57Z", "text": "# Her m\u00e5 villmarka vike vei\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:17\n\nPublisert: 19.jul.2006 00:02\n\n  \n\nMyndighetene advarer mot at veier inntar villmarka. Men for Klas Femundshytten handler landets femte st\u00f8rste naturinngrep om \u00e5 overleve utenfor allfarvei.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen tre meter brede grusveien snor seg mellom steiner og furuer ved Femunden. Sammen med en str\u00f8mledning kiler den seg ti kilometer inn i et av landets siste ur\u00f8rte naturomr\u00e5der, i friluftseldoradoet lengst nord i Hedmark. Er dette virkelig landets femte st\u00f8rste naturinngrep? Klas Femundshytten undrer seg, etter \u00e5 ha kjempet i 46 \u00e5r for at veien skulle bli realitet.\n\n## Veier overtar.\n\nNaturmyndighetene er uansett bekymret. Omr\u00e5dene som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep krymper stadig inn. Siden 1988 har Norge mistet 303 kvadratkilometer villmark. Ved siste m\u00e5ling i 2003 var bare 12 prosent av landet definert som villmark, mot halvparten for hundre \u00e5r siden. Veier som den ved Femunden st\u00e5r for 80 prosent av inngrepene de siste \u00e5rene. N\u00e5 krever Direktoratet for naturforvaltning at kommunene skjerper seg.\u2014 Mange tror at Norge fortsatt er et ur\u00f8rt land, fullt av villmark. Dette er ikke tilfelle. Ser man p\u00e5 disse tallene, skj\u00f8nner man at naturen har v\u00e6rt utsatt for mange inngrep. Vi oppfordrer kommunene og landbruksn\u00e6ringen til \u00e5 planlegge bedre, sier direkt\u00f8r Janne Sollie.\n\n## En annen kamp.\n\nMens myndighetene kjemper mot nedbyggingen av norsk natur, forteller kampen til Klas Femundshytten (76) innerst i veien ved Femunden en annen historie. I 1999 sto veiprosjektet til rundt en million kroner ferdig, ikke mindre enn 47 \u00e5r etter at han sendte sin f\u00f8rste s\u00f8knad om \u00e5 koble g\u00e5rden til sivilisasjonen.- Jeg fikk avslag \u00e5r etter \u00e5r. Det skulle ikke v\u00e6re vei i slik fin natur. Men s\u00e5 sa jeg at det kom til \u00e5 bli folketomt her uten vei. Da gikk kommunen inn, forteller Femundshytten.\n\n## Rammer mangfoldet.\n\nVeibyggingen i norsk natur rammer det biologiske mangfoldet, mener Direktoratet for naturforvaltning.- Arter er truet fordi leveomr\u00e5dene \u00f8delegges. Mange tror at forurensning er hoved\u00e5rsaken til at dyr og planter kommer p\u00e5 listen over utryddingstruede arter, men slik er det ikke i Norge. Det er inngrep i naturen som i st\u00f8rst grad forringer det biologiske mangfoldet, sier direkt\u00f8r Janne Sollie.Hun mener utbyggerne ofte ikke forholder seg til kommunenes reguleringsplaner. De f\u00e5r tilskudd og hjelp fra landbruksetaten, med begrunnelse om at de skal inn \u00e5 ta ut skog.- Det er tilfeller hvor vi ser at dette er et p\u00e5skudd for \u00e5 komme lettere inn til fritidsbebyggelse. Brukerne \u00f8nsker kanskje \u00e5 n\u00e5 inn til hytter og koier eller komme seg lettere til fiskevann, sier direkt\u00f8ren for direktoratet.\n\n## Skjemmer ingen.\n\nSelv om det ble hugget noe skog da veien ble bygd, er Femundshytten overrasket over at akkurat hans vei er rangert som det femte st\u00f8rste naturinngrepet.- Veien er lagt veldig gunstig i terrenget. Du ser den ikke fra fjellet, kun et par steder fra sj\u00f8en. Den skjemmer jo egentlig ingen. Dessuten er det jo en bomvei. Vi skal ikke slippe inn andre enn de h\u00f8yst n\u00f8dvendige - for eksempel de som leier hytte her. Og alle skal ringe p\u00e5 forh\u00e5nd, sier Femundshytten og ser strengt p\u00e5 Aftenposten som overrasket ham p\u00e5 trammen denne formiddagen.\n\n\n\nKlas Femundshytten har endelig f\u00e5tt vei frem til huset sitt, 47 \u00e5r etter han sendte den f\u00f8rste s\u00f8knaden.\n\n# Fakta: Frafall av villmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e937b2a1-8289-4767-a8a6-b5ce720c82e0"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Breed_to_Breathe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:54Z", "text": "***Breed to Breathe*** er en EP av det britiske bandet Napalm Death, utgitt p\u00e5 Earache Records i 1997.\n\nCD-en inneholder ogs\u00e5 et CD-ROM-spor, som inneholder bandets historie og diskografi frem til 1997. Ogs\u00e5 inkludert p\u00e5 CD-en er fire bilder og noen videoer, spesielt den voldelige \u00abBreed to Breathe\u00bb-videoen, som var sensurert overalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbb5ee41-da4d-4fff-a412-0dadd07eae66"}
{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/magiske-myte-4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:50Z", "text": "# Magiske myte 4 (Magical Myth 4)\n\n**Spilte:** 219 Ganger\n\n**Magiske myte 4**: Magiske myte hjems\u00f8ke din fantasi er en interessant pek og klikk type nye r\u00f8mme spill utviklet av ENA Spill gratis. Dette er det siste i skremmende verden. Som spiller m\u00e5 du hjelpe gutten \u00e5 flykte fra skremmende verden. Du kan ta gutten til den virkelige verden fra skremmende verden etter gir m\u00e5ltidet for BeeMan. Har st\u00f8rre spenning og moro ved \u00e5 spille escape spill daglig.  \n**Kontroller:** Mouse Interaction.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "370c8aeb-157a-4dd5-8eba-8239f915e27e"}
{"url": "http://mirrevirre.blogspot.com/2009/09/shopping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:56Z", "text": " \n\n## mandag 7. september 2009\n\n### Shopping =)\n\nIdag har jeg v\u00e6rt ute \u00e5 kosa meg skikkelig\\! Det har blitt garn og stoff og m\u00f8nstre\\!\\!\\! Nam nam =)  \nDet meste av garnet er til julepresanger og det gr\u00f8nne er valgt ut av mottaker selv. Det blir ikke s\u00e5 hemmelig, men s\u00e5 f\u00e5r hun heller noe hun har lyst p\u00e5\\! Stoffet skal brukes til en del pinneetuier tenkte jeg. Planen er \u00e5 f\u00e5 sydd opp en del til julemesser og lignende melder seg\\!  \n  \nPappa har forresten kj\u00f8pt litt deilig smerte til meg =) Jeg har sett p\u00e5 denne matta lenge og har hatt litt tro p\u00e5 den egentlig. Leste en artikkel hos legen p\u00e5 fredag og da ble jeg mer sikker. Jeg har pr\u00f8vd den, og det gj\u00f8r faktisk ikke s\u00e5 vondt \\! Etter ti minutter p\u00e5 den var jeg god og varm i nakken og synes det var godt jeg\\!  \n  \nI g\u00e5r tok jeg meg en \u00f8kt ved symaskina igjen, og her kommer to nye rundpinneetuier. Er du interessert koster de 200 kr inkl. porto. Bare \u00e5 ta kontakt =)  \n  \n  \nTil slutt vil jeg vise fram s\u00f8steren min =) P\u00e5 l\u00f8rdag var hun i Disneybursdag med egendesignet antrekk. Hun har gjort det aller meste selv, synes hun er flink jeg\\!\\!\\!  \n  \nN\u00e5 er det tilbake til litt strikking og kos\\! Jeg har kommet godt p\u00e5 vei med julegavene, s\u00e5 etterhvert blir det kanskje litt mer \u00e5 vise i bloggen\\!\n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nFin blogg du har. Du lager s\u00e5 mye fint:-)\n\n 7. september 2009 kl. 20:32    \n\n \n\nTinde fra Gjestal har jeg aldri sett f\u00f8r. S\u00c5 UTROLIG spennende ut.  \n  \nMorsomt med s\u00e5nne shopping runder\\!\n\n 7. september 2009 kl. 22:30    \n\n \n\nNinian sa...\n\nSV: Bilder kommer n\u00e5r benkeplata er p\u00e5 plass tenker jeg, vil jo gi et godt inntrykk. ;) Ser du har kj\u00f8pt deg spikermatte, jeg pr\u00f8vde det her om dagen, og det var egentlig mest ubehagelig, men s\u00e5 har jeg ikke vondt noe sted heller.. =) Du f\u00e5r si fra hva du synes n\u00e5r du har brukt den en stund, fint \u00e5 kunne fortelle om det til kundene mine vettu.. =)\n\n 7. september 2009 kl. 22:36    \n\n\n\n\n\nRuth sa...\n\nS\u00e5 flink du er som har kommet s\u00e5 godt i gang med julegaver. Jeg har begynt jeg ogs\u00e5, men s\u00e5 er det s\u00e5 mye fint som jeg syns jeg m\u00e5 lage til meg selv - lenge leve egoismen. ;)  \n  \nS\u00f8steren din ble jo flott da. Jg har litt sansen for alver.  \n  \nHa en fin dag i morgen.\n\n 9. september 2009 kl. 04:07    \n\n\n\n\n\nJorunn's hobby sa...\n\nS\u00e5 fine etuier\\! S\u00f8steen den var virkelig fin i det antrekket\\!\n\n 10. september 2009 kl. 23:48    \n\n \n\ncaroline sa...\n\nhei miriam:)  \ndu, jeg er veldig spent p\u00e5 hvordan denne spikermatta er - kan ikke du skrive i et lite innlegg hvordan den har funka - eller bare legg igjen en mld hos meg:) hehe.. takk for sist forresten, h\u00e5per alt st\u00e5r bra til oppi gata:)  \nklemmm\n\n 13. september 2009 kl. 20:46    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "721ae754-d033-4036-8df7-a78dfc18e0e4"}
{"url": "http://nab.no/sport/nyheter/halloween-i-maridalen/19.12010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:27Z", "text": "## \u00abN\u00e5 skal vi lage liv\u00bb\n\n## Halloween i Maridalen\n\n\n\nN\u00e5 skal de lage liv i Maridalen, Halloweenkvelden neste l\u00f8rdag. Norsk Siberian Husky Klubb inviterer alle til feiring, med eller uten hund, og med eller uten kostymer. FOTO: Norsk Siberian Husky Klubb\n\nDet er i Maridalen det skjer Halloween-kvelden. Alle velkomne til L\u00e5keberget klokken 15.00, med eller uten hund og kostymer.\n\n\n\nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n24.10.2015 kl 09:57\n\nOppdatert:  \n24.10.2015 kl 10:02\n\n**MARIDALEN:** Det er Norsk Siberian Huskyklubb som inviterer til skikkelig Halloweenfeiring i Maridalen til l\u00f8rdag, med barmarksl\u00f8p.  \n  \n\u2013 L\u00f8psklasser vil bli opprettet etter behov. Enten jogging med hund, hund og sykkel eller kickbike, eller spann med opp til seks hunder. L\u00f8pet er \u00e5pent for alle hunderaser, inviterer Maridalenbeboer og selv hundekj\u00f8rer, Johanne Sundby.\n\n### 6.6 kilometer\n\nMed oppm\u00f8te p\u00e5 L\u00e5keberget fra klokken 15.00, med registrering av deltagere mellom 15.00 og 17.00.  \n  \nL\u00f8psstart vil bli fra L\u00e5keberget, og med l\u00f8ype p\u00e5 6.6 kilometer.\n\n### \u2013 Lage liv i Maridalen\n\n\u2013 N\u00e5 skal vi lage liv i Maridalen. Vi setter opp partytelt og tenner grillen, i tillegg blir det mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt drikke og mat. Det blir premier til morsomste og mest skumle kostymer, forteller Sundby.  \n  \nP\u00e5melding i forkant, direkte til email@example.com.  \n  \n\u2013 Husk hodelykt og vann til bikkja, oppfordrer arrang\u00f8rene.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "580c86ea-c3a2-43de-bc7f-2ca45fab6f03"}
{"url": "http://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/jon-marius-roald", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:45Z", "text": "Tre av ti virksomheter opplever at ansatte gjennomf\u00f8rer ugjerninger p\u00e5 arbeidsplassen. Likevel gjennomf\u00f8rer under halvparten bakgrunnssjekk p\u00e5 kandidatene sine. \u2013 Enkle grep kan tas, sier Arne R\u00f8ed Simonsen, seniorr\u00e5dgiver i N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d.\n\n\n\n### Dine ansatte kan v\u00e6re en sikkerhetstrussel\n\nPublisert: 17.02.2017 - 10:36\n\nEn ansatt kan utgj\u00f8re en sikkerhetstrussel, b\u00e5de f\u00f8r, under og etter ansettelsesforholdet. Men dersom du identifiserer de kritiske stillingene og er grundig i rekrutteringsprosessen, kan du redusere trusselen.\n\n\n\n### **Likestilling**Barn hindrer kvinner i \u00e5 bli forfremmet\n\nPublisert: 07.02.2017 - 07:17\n\nKvinner med barn stiller svakere i forfremmelseskampen, selv n\u00e5r de har like mye erfaring og utdannelse som kvinner uten barn. Men kvinner kan selv ta initiativ til \u00e5 ordne opp f\u00f8r permisjonen inntreffer, mener NHH-forsker Astrid Kunze.\n\n\n\n### EU-forslag kan skape sosial dumping\n\nPublisert: 06.02.2017 - 10:15\n\nEU-kommisjonen har lagt fram en tiltakspakke som skal gj\u00f8re det lettere for tjenestetilbydere \u00e5 bevege seg p\u00e5 tvers av landegrensene. Dermed har de hisset p\u00e5 seg b\u00e5de arbeidsgivere og arbeidstakere \u2013 og den norske nei-siden.\n\n### Norske toppledere kan ta langhelg fra februar og ut \u00e5ret\n\nPublisert: 03.02.2017 - 10:56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0659cdfe-cdf7-47e0-bf86-a30e37558107"}
{"url": "http://www.nkom.no/forbruker/funksjonshemmede/funksjonshemmede/gari-finn-din-mobiltelefon-nettbrett-app", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:38Z", "text": "# GARI - finn din mobiltelefon/nettbrett/app\n\nGARI er en nettjeneste som tilbyr informasjon om tilgjengelighetsfunksjoner i mobiltelefoner, nettbrett og apper.\n\nGARI Global Accessibility Reporting Initiative) kan brukes til \u00e5 s\u00f8ke etter hvilken mobiltelefon, nettbrett eller app som passer for spesielle behov.\n\nGARI st\u00e5r for \u00abThe Global Accessibility Reporting Initiative\u00bb. Nettstedet er drevet av Mobile Manufacturers Forum (MMF) som er en internasjonal forening av produsenter av utstyr for mobil kommunikasjon. GARI ble opprettet for \u00e5 bist\u00e5 brukere med valg av telefon som passer best den enkeltes behov. Form\u00e5let er ogs\u00e5 at flere brukere blir kjent med de ulike funksjonene som er tilgjengelige p\u00e5 dagens utstyr. Hver mobiltelefon beskrives i dag med mer enn 110 ulike funksjoner.\n\nGARI kan v\u00e6re nyttig for alle, men er spesielt tilrettelagt for \u00e5 st\u00f8tte brukere med nedsatte funksjonsevner. Forh\u00e5ndsdefinerte filtre gj\u00f8r det mulig til \u00e5 s\u00f8ke seg fram til utvalg av mobiltelefoner som er best egnet for eksempel for svaksynte eller for h\u00f8rselshemmede.\n\nGARIs database blir stadig oppdatert med nye mobiltelefonmodeller som kommer p\u00e5 markedet. Den tilbyr ogs\u00e5 informasjon om nettbrett og ulike apper som kan v\u00e6re spesielt nyttig for funksjonshemmede. GARI brukes over hele verden b\u00e5de av brukere og myndigheter og er tilgjengelig p\u00e5 flere spr\u00e5k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe7a576e-6e4e-4dc8-a904-944edfb87312"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/storbritannia/windermere/burn-how-garden-house-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:48Z", "text": "# Burn How Garden House Hotel\n\n\n\n\n\nBack Belsfield Road Bowness-on-Windermere\n\nLA23 3HH, Windermere\n\n  \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nThe Burn How Garden House Hotel ligger i Lake District-omr\u00e5det i Windermere, i n\u00e6rheten av World of Beatrix Potter, Windermere golfklubb og Lake District National Park. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Hill Top og Lake District Visitor Centre at Brockhole.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 The Burn How Garden House Hotel serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer en gratis ferdiglaget frokost. Fritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, vaskeritjenester og hage.\n\n**Gjesterom.**  \n28 gjesterom p\u00e5 The Burn How Garden House Hotel har kaffetraktere/tekokere og h\u00e5rf\u00f8ner. Disse individuelt innredet rommene har skrivebord. Badet har kombinert dusj/badekar. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Gebyr for ekstraseng: GBP 25 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nProperty Grounds\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d71bec2c-a800-4c0b-9f6d-1f4fa36dfd7f"}
{"url": "http://www.billettportalen.no/nb/arrangement/hammerbakken-blaeseensemble/billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:18Z", "text": "## Billetter til Hammerbakken Bl\u00e6seensemble, 2017 Sandvika\n\nJubileumskonsert  \nEtter en uendelig stusselig runde med spinkel barnesang som det eneste musikalske innslaget i 17. mai toget, samlet en rekke foreldre og tidligere skolemusikanter seg og stiftet Hammerbakken Bl\u00e6seensemble 8. mars 1982. Reportoaret var enkelt, men spilleglenden ustoppelig. Da vi spilte p\u00e5 den offisielle \u00e5pningen av skolen , kommenterte en humoristisk journalist i budstikka.....\"orkesteret spilte 'Rosa p\u00e5 bal', men skolen sto fortsatt\".\n\n17\\. Mai og julegranstenning er faste oppdrag for Bl\u00e6sen og etterhvert har st\u00f8rre oppdrag kommet til. Fra diverse konserter i n\u00e6rmilj\u00f8et til konsert i kulturhuset. Vi drar ogs\u00e5 p\u00e5 turer, b\u00e5de i inn- og utland.\n\nMed stor t\u00e5lmodighet, humor og et riktig avpasset reportoar har v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende dirigent lokket ut av musikantene bortimot det maksimalt mulige.\n\nArrang\u00f8r\n\nHammerbakken Bl\u00e6seensemble\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac54641-972c-4c2e-9a47-ba3ed9d2eb9a"}
{"url": "http://docplayer.me/1142392-Imperatorens-arlige-brev-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:57Z", "text": "1 Imperatorens \u00e5rlige brev \\~ 2013 Kj\u00e6re fratres og sorores, Under Rosenkorsets beskyttelse, Salutem Punctis Trianguli\\! Mange antok at 2012 kom til \u00e5 bli et skjebnesvangert \u00e5r for menneskeheten. Det ble det ikke, selv om noen av dere fikk oppleve store forandringer, i motgang eller medgang. Kanskje gjennomlevde dere verdens ende p\u00e5 deres egen helt spesielle m\u00e5te? I det \u00e5ret som har g\u00e5tt har dere fortalt meg om nye sjeler som er kommet til jorda, om bryllup, d\u00f8dsfall, eksamener som gikk godt og d\u00e5rlig, interessante jobber og arbeidsl\u00f8shet. Gjennom denne mengde av begivenheter, og gjennom samtaler og brev s\u00e5 vel som ved v\u00e5re psykiske forbindelser og alt som forener v\u00e5re tanker og ideer, har jeg levd litt av deres liv, delt mange av deres f\u00f8lelser og bekymringer. Hele tiden har jeg f\u00f8lt meg sv\u00e6rt n\u00e6r dere. Som alle tidligere \u00e5r ble 2012 krevende og fullt av erfaringer. Men f\u00f8r jeg forteller dere om noen av mine aktiviteter som Offiser i v\u00e5r Orden, vil jeg gjerne hedre minnet til soror Irene Beusekamp-Fabert som gjennomgikk transisjonen den 6. september. De eldste av dere vil huske at jeg flere ganger har nevnt v\u00e5r soror som var Stormester i den nederlandsk-spr\u00e5klige jurisdiksjon fra 1983 til Helt til siste slutt p\u00e5 sin jordiske reise som begynte i Frankrike i 1915, viste hun seg som en modig, mystisk og lojal person. Gjennom sitt ekteskap tok hun til seg det nederlandske spr\u00e5k og etter flere \u00e5r som medlem i Rosenkors-Ordenen ble hun til slutt, etter transisjonen til frater van Drenthem Soesman, Stormester. Vi var n\u00e6rt knyttet til hverandre f\u00f8lelsesmessig. Hun st\u00f8ttet meg alltid og satte all sin lit til meg. Helt til hun var 92 \u00e5r gammel reiste hun og deltok p\u00e5 m\u00f8tene i Den H\u00f8yeste Storlosje i Quebec. Hun d\u00f8de bare noen f\u00e5 uker f\u00f8r en tospr\u00e5klig fransk-nederlandsk kongress i Br\u00fcssel. Ved den anledning f\u00f8lte\n\n\n\n2 jeg sterkt hennes n\u00e6rv\u00e6r. Hun kommer alltid til \u00e5 finnes i mitt hjerte og i hjertene til dem som kjente og elsket henne. 2 Det var ikke f\u00f8r i mars 2012 at jeg tok opp min pilegrimsstav for \u00e5 tilbringe noen dager i Egypt sammen med fratres og sorores fra Gabon. Deretter reiste jeg til California til et m\u00f8te med revisorer og jurister for Den H\u00f8yeste Storlosje. Turen falt sammen med Rosenkors-Ordenens nytt\u00e5r som ble feiret i Stortempelet. April ble en viktig m\u00e5ned for meg, da reiste jeg til Brasil. Sammen med Stormester frater Helio de Moraes E. Marques representerte jeg Ordenen i flere debatter og presentasjoner. Disse ble holdt som del av et stort \u00f8kologisk program organisert av den brasilianske regjering. Jeg skal komme tilbake til dette senere n\u00e5r jeg forteller om Den Brasilianske Storlosje. I mai deltok jeg p\u00e5 et lignende m\u00f8te og p\u00e5 en dag viet til mystikken sammen med fratres og sorores i Den Skandinaviske Storlosje. Denne begivenheten var sv\u00e6rt godt organisert av stormesteren, soror Live S\u00f6derlund. I juni hadde jeg den glede \u00e5 \u00f8nske velkommen til Chateau d Omonville en gruppe Rosenkors-pilegrimer fra Australia, p\u00e5 en kulturell og initiatorisk reise til Frankrike. Deretter reiste jeg til Afrika, til Gabon for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig, og m\u00f8tte Rosenkorsere der. Som alltid var det et sv\u00e6rt vennlig m\u00f8te der jeg fikk anledning til \u00e5 kommunisere direkte med alle. Ogs\u00e5 i juni ble det arrangert en trespr\u00e5klig (engelsk, fransk og spansk) kongress i Miami, Florida. Jeg deltok i egenskap av Imperator, men ogs\u00e5 som representant for Stormesteren i den franskspr\u00e5klige jurisdiksjon, frater Serge Toussaint, som ikke kunne komme selv. Slike m\u00f8ter er sv\u00e6rt interessante og i likhet med alle kongresser enten de er internasjonale, tospr\u00e5klige, trespr\u00e5klige, europeiske osv. \u00e5pner de muligheter for at kulturer, ulikheter og hjerter selvsagt kan forenes. Mens jeg var i denne del av verden benyttet jeg anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke v\u00e5re fratres og sorores p\u00e5 Haiti. Helt siden den fryktelige katastrofen, jordskjelvet i januar 2010, har jeg planlagt dette bes\u00f8ket. Det arbeid som blir gjort for \u00e5 bygge opp igjen og utstyre v\u00e5re lokaler er bemerkelsesverdig, takket v\u00e6re hengivenheten til v\u00e5re fratres og sorores. De som skal takkes aller mest er dere som skjenket gaver etter at jeg den gang appellerte til dere. Takk igjen for deres st\u00f8tte.\n\n\n\n3 3 I juli var det tid for mange av de vestafrikanske medlemmene \u00e5 m\u00f8tes i Burkina Faso. Igjen samlet Rosenkorsere seg i en felles \u00e5nd og viste at lyset kan skinne i all sin glans og skj\u00f8nnhet under Rosenkorsets beskyttelse p\u00e5 et kontinent som dessverre er fullt av overtro og fattigdom. I august m\u00f8tte jeg fratres og sorores fra Frankrike i Egypt. Til tross for varmen er sommeren en passende tid for reiser p\u00e5 den nordlige halvkule siden det er da man har ferie. I begynnelsen av september kom polske fratres og sorores til Frankrike for \u00e5 bes\u00f8ke hovedkvarteret i den fransk-spr\u00e5klige jurisdiksjon. Noen av dem \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 motta innvielsen til tolvte tempelgrad. Jeg husker denne begivenheten siden jeg var til stede ved Chateau d Omonville for \u00e5 \u00f8nske dem velkommen, og i s\u00e6rdeleshet for \u00e5 snakke med soror Maria Metzler, Generaladministrator for Polen. Dette m\u00f8tet ble straks etterfulgt av ett med frater Akos Ekes, Generaladministrator for Ungarn, som kom for \u00e5 observere arbeidet ved Den Franske Storlosje. Dette for \u00e5 videreutvikle v\u00e5r Orden i Ungarn. Etter et kort opphold i Normandie, reiste han videre til Den Tyske Storlosje i Baden-Baden der Stormester frater Maximilian Neff delte sine erfaringer med ham. I slutten av samme m\u00e5ned reiste jeg til Rosicrucian Park i San Jose for \u00e5 delta p\u00e5 administrative m\u00f8ter i Den H\u00f8yeste Storlosje. Fra California dro jeg til Canada til v\u00e5rt \u00e5rlige m\u00f8te i Lachute, Quebec. Der arbeidet jeg sammen med alle Stormestrene i flere dager. Jeg ble enstemmig gjenvalgt til Imperator for fem nye \u00e5r. Frater Michal Eben og frater Klaas-Jan Bakker ble gjenvalgt som Stormestre for samme periode. P\u00e5 dette m\u00f8tet gjorde jeg det kjent at vi p\u00e5 Verdenskongressen i 2015 symbolsk og h\u00f8ytidelig vil \u00e5pne gjemmestedet under sfinksen i Rosicrucian Park, der et dokument ble plassert av Harvey Spencer Lewis i juli Jeg vil ogs\u00e5 legge diverse dokumenter samme sted for \u00e5 fortelle om kontinuiteten og utviklingen i v\u00e5r Orden. Denne seremonien vil v\u00e6re \u00e5pen for alle og dere er invitert til \u00e5 v\u00e6re med, om ikke fysisk, s\u00e5 i hjerte og sinn. De av dere som har mulighet til \u00e5 ta turen, vil kunne delta i en historisk begivenhet i v\u00e5rt Broderskaps historie, i s\u00e6rdeleshet fordi den tekst Harvey Spencer Lewis etterlot seg, vil bli lest opp. Enten dere er til stede eller ikke, vil hver og en av dere bli assosiert med den handling jeg vil utf\u00f8re, samme hvor dere er i det aktuelle \u00f8yeblikk.\n\n\n\n4 I slutten av oktober gjennomf\u00f8rte jeg innsettelsesritualet til frater Akos Ekes i en seremoni som ble holdt i hovedkvarteret til den ungarske Administrasjon i Tata. Dette fant sted 28. oktober. 4 I november begynte jeg min aktivitet med den tospr\u00e5klige kongressen i Br\u00fcssel, sammen med Stormesteren for den nederlandsk-spr\u00e5klige jurisdiksjon, Klaas-Jan Bakker, og Stormester Serge Toussaint fra den fransk-spr\u00e5klige jurisdiksjon. For en gangs skyld var flamlendere og vallonere enige, og vi hadde flere meget hyggelige dager i denne byen der arkitekturen og atmosf\u00e6ren er s\u00e5 engasjerende. Fra denne kongressen reiste jeg videre til en annen i Nigeria, sammen med Stormester Sven Johansson, siden dette landet h\u00f8rer inn under hans jurisdiksjon. Kongressen ble ledet av frater Kenneth Idiodi. Som dere vet har Afrika etter den s\u00e5kalte kolonitiden bevart to hovedspr\u00e5k, fransk og engelsk, i tillegg til portugisisk, spansk og tusenvis av lokale spr\u00e5k. November endte med en tur til Egypt. Denne gangen m\u00f8tte jeg Rosenkorsgrupper fra den portugisisk-spr\u00e5klige jurisdiksjon, fra Kongo, fra Den Spanske Storlosje og Den Skandinaviske Storlosje. Siden politisk uro blir mer og mer utbredt i Egypt, var jeg tidlig p\u00e5 h\u00f8sten redd for at disse turene kanskje m\u00e5tte avlyses. Men det skjedde ikke, og alt gikk fint. I mine tidligere brev har jeg ved flere anledninger v\u00e6rt bekymret for de problemer vi i fremtiden kan m\u00f8te n\u00e5r vi vil bes\u00f8ke faraoenes land. Bekymret er jeg fremdeles selv om jeg h\u00e5per jeg tar feil. Hvordan kan vi motst\u00e5 presset fra fanatikere og terrorister som sakte men sikkert har vunnet terreng de siste f\u00e5 ti\u00e5r? Det er en stor debatt som ikke bare ang\u00e5r Egypt, men hele verden. Det er ikke min oppgave \u00e5 videref\u00f8re debatten i dette brevet, men jeg er redd jeg ikke ser lyst p\u00e5 fremtiden for v\u00e5re samfunn om v\u00e5re ledere fortsetter \u00e5 v\u00e6re d\u00f8ve og blinde. Slik ting utvikler seg, vil alt vi har vunnet i det tjuende \u00e5rhundre, kvinners rettigheter, respekt for barn, religi\u00f8s toleranse osv., snart ikke v\u00e6re mer enn et minne. Jeg g\u00e5r da ut fra at menneskeheten ikke ogs\u00e5 mister den fundamentale rett til \u00e5 tenke. Her er en kort oppsummering av aktiviteter og begivenheter i v\u00e5r Ordens ulike Storlosjer og Administrasjoner. Frater Michal Eben, Stormester i den tsjekkisk-slovakiske jurisdiksjon fortsetter alle sine anstrengelser for \u00e5 utvikle denne, men som s\u00e5 mange andre steder skjer dette ikke uten vanskeligheter. Heldigvis er v\u00e5r frater meget viljesterk og sparer ikke noen anstrengelser for \u00e5 opprettholde og utvikle aktivitetene i v\u00e5r Orden. Om man ser bort fra det faktum at fratres\n\n\n\n5 5 og sorores for f\u00f8rste gang har v\u00e6rt innviet i tolvte Tempelgrad, har 2012 v\u00e6rt et \u00e5r uten st\u00f8rre begivenheter. Grand Councillor frater Stanislav Altner arrangerte to seminarer om Tempelgradene. Frater Maximilian Neff som leder den tysk-spr\u00e5klige jurisdiksjon, fortsetter i sitt verv som Skattmester i Den H\u00f8yeste Storlosje ved siden av sitt arbeid som Stormester. I likhet med alt som har med \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re, er dette arbeidet av en delikat natur og krever mye tid og oppmerksomhet. Han utf\u00f8rer sin oppgave p\u00e5 en kompetent m\u00e5te og har gjennom \u00e5rene skaffet seg en viss erfaring. F\u00f8rste del av 2012 ble viet til arbeidsseminarer for Grand Councillors, Regional Monitors og for Mestre og Offiserer i Losjer, Kapitler og Pronaoi. Stormesteren ledet to mystiske dager i l\u00f8pet av sommeren, en i Baden-Baden og en i Dresden. I mai ble den f\u00f8rtiende kongressen i den tysk-spr\u00e5klige jurisdiksjon holdt i Hunsr\u00fcck. Hovedtemaet var \u00abTallet 40 fra et mystisk synspunkt og den \u00e5ndelige vei\u00bb. I juli ble Illuminati-m\u00f8tet holdt ved Storlosjens hovedkvarter. I l\u00f8pet av \u00e5ret fant det sted diverse seminarer om innholdet i Tempelgradene, andre ble arrangert innenfor rammen av R.C.U.I. \\[Rose-Croix University International\\], ikke bare i Tyskland, men ogs\u00e5 i \u00d8sterrike og Kroatia. Den tysk-spr\u00e5klige Storlosje har sju Losjer, tre Kapitler, tjuetre Pronaoi, ti Atriumgrupper og fem Heptader. Medlemstallet i Kroatia er stabilt og Administrasjonen i Zagreb er sv\u00e6rt aktiv, selv om medlemstallet her har g\u00e5tt litt ned. Men ingen anstrengelser blir spart for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r Orden kjent. Enheten i Zagreb er et Kapittel, og Stormester Neff har bes\u00f8kt det ved to anledninger. De offentlige m\u00f8tene blir satt pris p\u00e5 og antallet tilh\u00f8rere \u00f8ker fra \u00e5r til \u00e5r. I 2012 ble et nytt Pronaos etablert i Rijeka. Boken \u00abJesu mystiske liv\u00bb ble publisert p\u00e5 kroatisk og administrasjonsbygningen ble pusset opp. I Polen er situasjonen ogs\u00e5 stabil, men som alle andre steder er det vanskelig \u00e5 \u00f8ke medlemstallet. Dette hindrer ikke soror Maria Metzler i \u00e5 v\u00e6re positiv og utholdende, som hun har v\u00e6rt i en \u00e5rrekke, av hele sitt hjerte og med all sin tapperhet st\u00e5r hun til tjeneste for den polske Administrasjon. Det er regelmessig konvokasjoner i Triad Losje og i Polens tre Pronaoi. Monografier blir fremdeles oversatt og v\u00e5re fratres og sorores gj\u00f8r fremskritt i Rosenkors-l\u00e6ren. Enkelte emner blir ogs\u00e5 presentert for ikke-medlemmer, for eksempel p\u00e5 en mystisk dag i mars med temaet \u00abMenneskets alkymistiske eksistensgrunnlag\u00bb. Temaet p\u00e5 kongressen i juni var \u00abFormingen av den personlige identitet og bildet av det hellige\u00bb.\n\n\n\n6 6 Ogs\u00e5 i juni, i Polen, holdt frater Maximilian Neff et foredrag om Fama Fraternitatis og et annet om helbredelse fra et Rosenkors-synspunkt. En viktig begivenhet for v\u00e5re polske fratres og sorores i 2012 var innvielsesreisen til Frankrike. Tjuefire personer kom til Chateau d Omonville i Normandie og ble der i flere dager. Ni medlemmer ble innviet i tolvte Tempelgrad i Zanoni Losje i Le Neubourg av Stormesteren i den fransk-spr\u00e5klige jurisdiksjon, frater Serge Toussaint. Etter et innholdsrikt opphold ved Storlosjen, fikk alle v\u00e5re fratres og sorores oppleve b\u00e5de broderlig fellesskap og sightseeing i Normandie, Chartres, Mont Saint-Michel og Paris, hvor de ogs\u00e5 deltok i konvokasjonen i en Losje. Det gjorde inntrykk p\u00e5 v\u00e5re medlemmer \u00e5 bes\u00f8ke alle disse stedene, det ble en motivasjon for dem til \u00e5 fortsette sin aktivitet i Polen. For soror Maria Metzler og v\u00e5re fratres og sorores endte \u00e5ret med den vakre Lysfesten i Triade Losje i Krakow. For Rosenkors-Ordenen i Ungarn var 2012 et stabiliserings\u00e5r. Det viktigste arbeidet for en Administrasjon, som for en Storlosje, er oversettelse av alle v\u00e5re dokumenter. Man har n\u00e5 begynt \u00e5 oversette de foredrag og eksperimenter som skal brukes i de Lokale Enheter. Oversettelsen av monografier har n\u00e5dd tolvte Tempelgrad, og man arrangerer innvielser opp til niende grad med jevne mellomrom. En ny Grand Councillor og en ny Regional Monitor ble installert. I april ble det holdt en mystisk dag og Stormester Live S\u00f6derlund ble invitert til denne. F\u00f8rtitre medlemmer tok del i begivenheten, et meget respektabelt antall n\u00e5r man tar i betraktning hvor mange medlemmer som fins i landet. Samme dag ble det arrangert et bryllup og holdt en navneseremoni for en liten gutt som het Barnabas. Han sov s\u00f8tt gjennom f\u00f8rste del av seremonien og var frydefullt v\u00e5ken da han fikk sitt navn ved Shekinah. Som tidligere \u00e5r ble det organisert en mystisk retreat rundt temaet meditasjon. Femti mennesker var samlet til Fredsmeditasjon, og de medlemmer og ikkemedlemmer som var til stede, satte stor pris p\u00e5 opplevelsen. I august deltok tjue fratres og sorores i sommerens R.C.U.I. Ved denne anledning kunne v\u00e5re ungarske medlemmer for f\u00f8rste gang v\u00e6re med p\u00e5 Takksigelses-seremonien. Ogs\u00e5 dette \u00e5ret ble det arrangert dugnad for \u00e5 vedlikeholde lokalitetene, ca. ti medlemmer deltok. Alt som var planlagt ble gjort, og denne gjensidige hjelp er alltid verdifull. I Ungarn er det mange som viser interesse for Den Tradisjonelle Martinist- Orden, men frem til n\u00e5 har det ikke v\u00e6rt tid til \u00e5 utvikle denne spesielle\n\n\n\n7 7 aktiviteten. I september m\u00f8tte ca. 40 personer opp ved Administrasjonens hovedkvarter for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 en presentasjon av Martinismen. Man planlegger \u00e5 komme i gang med denne A.M.O.R.C. s s\u00f8sterorganisasjon s\u00e5 snart som mulig. I september publiserte Ungarns viktigste ukemagasin for kvinner en artikkel om v\u00e5r Orden og et intervju med Administratoren. Vi h\u00e5per p\u00e5 positive effekter av dette. Det ble ogs\u00e5 holdt tre \u00e5pne dager i Nest etter internett var disse begivenhetene de viktigste m\u00e5ter \u00e5 introdusere v\u00e5r Orden til nye medlemmer p\u00e5. V\u00e5r nye Administrator i Ungarn er frater Akos Ekes, han tok over etter soror Katalin Bartha som transiterte sent p\u00e5 \u00e5ret i Som tidligere nevnt var frater Ekes flere dager ved Den Franske Storlosje, deretter ved Den Tyske Storlosje. Tidligere hadde han bes\u00f8kt Den Skandinaviske Storlosje. Disse bes\u00f8kene viste seg \u00e5 bli veldig konstruktive. I november reiste fratres og sorores fra Ungarn p\u00e5 en pilegrimsreise til Egypt sammen med en gruppe fra Skandinavia. Vi forflytter oss n\u00e5 \u00f8stover til Russland, Administrasjonen der blir fremdeles ledet av frater Vladimir Koptelov. Etter hendelser av mange slag og et administrativt avbrudd, er v\u00e5re aktiviteter n\u00e5 tatt opp igjen p\u00e5 regul\u00e6r basis. Det blir gjennomf\u00f8rt innvielser fra f\u00f8rste til tolvte Tempelgrad. Moskva Pronaos arrangerte et seminar om f\u00f8rste Tempelgrad som ble sv\u00e6rt godt mottatt. De problemer det medf\u00f8rte for Moskva Pronaos stadig \u00e5 m\u00e5tte flytte sine konvokasjoner og innvielser fra sted til sted, ser n\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st. Disse ritualene er selvsagt viktige for hvert enkelt medlem som f\u00e5r oppleve dem, men de setter ogs\u00e5 medlemmer som ofte bor langt fra hverandre, i stand til \u00e5 knytte broderlige b\u00e5nd. Som tilfellet er i alle jurisdiksjoner er det internett som n\u00e5 er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r Orden kjent blant publikum p\u00e5. Nye medlemmer n\u00e5r frem til oss via dette mediet. Som jeg fortalte i fjor, var det juridiske problemer som hindret v\u00e5r Orden i \u00e5 utvikle seg normalt. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en forandring i status i Russland. Siden aktivitet var umulig i en periode, har medlemstallet sunket dramatisk. Men frater Koptelov og de som st\u00f8tter ham er fortsatt optimistiske og h\u00e5per at medlemstallet vil stige i To Regional Monitors ble utnevnt for omr\u00e5dene Ural og Latvia. For en gangs skyld var det mulig for frater Koptelov \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8tet i Quebec. Han har sannelig blitt invitert en rekke ganger, men har tidligere ikke f\u00e5tt innvilget visum. Dette m\u00f8tet med Den H\u00f8yeste Storlosjes Offiserer og med Stormestrene satte oss i stand til \u00e5 knytte enda sterkere b\u00e5nd til hverandre.\n\n\n\n8 8 En annen Administrasjon som gjennomgikk forandringer i 2012, var den greskspr\u00e5klige. Frater Iakovos Giannakopoulos samarbeider fremdeles tett med frater Sven Johansson. Medlemstallet er fremdeles lavt, men stabilt, b\u00e5de i Thessaloniki, Alexandroupolis og n\u00e5 Aten er det Pronaoi som arbeider godt. Sist nevnte fikk hevet sin status til Pronaos i september. Det var tidligere en Atriumgruppe med bare noen f\u00e5 medlemmer. Det er n\u00e5 laget en ny webside der man b\u00e5de kan finne s\u00f8knadsskjema for medlemskap og noe informasjon for dem som alt er medlemmer. Frater Giannakopoulos ga ogs\u00e5 et intervju til et e-magasin, i mai holdt han et offentlig foredrag i Thessaloniki. Som dere alle vet har Hellas alvorlige \u00f8konomiske problemer, men trass i dette h\u00e5per vi at medlemstallet vil forbli stabilt og til og med \u00f8ke. Rosenkors-monografiene er n\u00e5 tilgjengelige p\u00e5 gresk opp til tolvte Tempelgrad og Martinist-manuskriptene opp til tredje grad. Aktiviteten i den finske Administrasjon, under ledelse av frater Ilkka Laaksonen, er p\u00e5 alle m\u00e5ter tilfredsstillende. \u00d8konomien er stabil, og inntektene dekker utgiftene. Slik er det ikke i alle Administrasjoner, ogs\u00e5 noen Storlosjer m\u00e5 f\u00e5 finansiell hjelp fra Den H\u00f8yeste Storlosje. En liten gruppe meget aktive medlemmer tar seg av det daglige arbeidet, sender ut monografier, innvielser og materiell til Lokale Enheter osv. Det har v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re innvielser i noen av Tempelgradene. Som tidligere \u00e5r var Helsinki Pronaos i stand til \u00e5 arrangere Nytt\u00e5rsseremonien og det ble holdt en Navneseremoni. Det at jeg i det hele tatt nevner denne seremonien kan virke rart for de av dere som bes\u00f8ker Lokale Enheter verden over og der slike seremonier skjer til stadighet, enten det dreier seg om Navneseremonier, bryllup eller begravelsesritualer. Men for en liten jurisdiksjon eller Administrasjon med f\u00e5 medlemmer h\u00f8rer slikt til sjeldenhetene. Det samme gjelder innvielser og andre ritualer. Det er derfor jeg, n\u00e5r jeg h\u00f8rer om en slik begivenhet, liker \u00e5 fortelle om den s\u00e5 sant det er mulig. Jeg forteller alts\u00e5 ikke bare en anekdote, men noe som i sannhet er eksepsjonelt. Magasinet Rosa et Crux ble publisert to ganger dette \u00e5ret, og arbeidet med \u00e5 oversette monografiene fortsetter. Dette har n\u00e5 n\u00e5dd tolvte Tempelgrad. Helsinki Pronaos og Tampere Atriumgruppe \u00e6rer all Rosenkors-aktivitet p\u00e5 samme vis som Lokale Enheter andre steder i verden. Medlemstallet stiger sakte, men sikkert, og jeg kan bare h\u00e5pe at det vil fortsette i 2013.\n\n\n\n9 Den italiensk-spr\u00e5klige Storlosje fortsetter sitt arbeid, karakterisert av frivillig deltagelse av mange medlemmer i de ulike oppgaver som er n\u00f8dvendig. I 2012 ble det arbeid som har med jordskjelvet i 2009 \u00e5 gj\u00f8re, fullf\u00f8rt. Bygningsstrukturen i huset ble forsterket. Andre forandringer ble ogs\u00e5 utf\u00f8rt, noe som har gjort hovedkontoret mer attraktivt og komfortabelt. Arbeidet med \u00e5 reise Storlosjens Tempel ble fullf\u00f8rt mot slutten av \u00e5ret. 9 Mange andre aktiviteter, s\u00e5 som Rosenkors-dagene som ble arrangert i Syracuse, Trieste, Roma, Ferrara, Torino og Cagliari, ble entusiastisk mottatt av medlemmene. Ikke bare fikk de anledning til \u00e5 verdsette de kunstneriske og esoteriske skatter som finnes i Italia, de fikk ogs\u00e5 styrket broderlige b\u00e5nd. Stormester frater Claudio Mazzucco s m\u00f8te med neofyttene og m\u00f8tet med de nye Offiserene i de Lokale Enheter tjente til \u00e5 konsolidere Rosenkors-tradisjonen i denne jurisdiksjon. Til slutt m\u00e5 jeg ogs\u00e5 nevne bes\u00f8ket av en delegasjon fra et italiensk milj\u00f8vernfond under Minneseremonien. De bes\u00f8kte v\u00e5rt hovedkontor og var med p\u00e5 banketten med f\u00f8rti av sine medlemmer. I Spania ga Stormester frater Hugo Casas og administratorene i Storlosjen boka Rosenkors-historien og mysteriene til Museet for moderne europeisk kunst i Barcelona i januar. Rundt femti mennesker var til stede ved begivenheten. En sopran og en tenor fremf\u00f8rte sanger over temaene rosen og mystikken. Samme m\u00e5ned ble Stormesteren intervjuet av den velkjente journalist Pedro Roba p\u00e5 et sv\u00e6rt popul\u00e6rt radioprogram. I februar var han p\u00e5 offisiell visitt til San Sebastian Pronaos og ved denne anledning ble det produsert en vakker videofilm i Miramar-palasset. Denne kan ses p\u00e5 nettstedet Frater Casas bes\u00f8kte ogs\u00e5 de to Pronaoi Cartagena og Alicante. Igjen ga han et eksemplar av Rosenkorshistorien og mysteriene, n\u00e5 til det eldste biblioteket i Cartagena. Han ble ogs\u00e5 intervjuet p\u00e5 radio og holdt en forelesning. I Alicante ble det etablert et nytt Atelier for Den Tradisjonelle Martinist-Orden. S\u00e5 var det Tarragona Pronaos tur, det ligger i byen Reus, til \u00e5 \u00f8nske Stormesteren velkommen. Medlemmene i denne Enhet oversetter monografiene p\u00e5 frivillig basis. I dette brevet vil jeg gjerne benytte anledningen til \u00e5 takke ikke bare disse fratres og sorores, men alle dem som verden over utf\u00f8rer det oversettelsesarbeid som kreves i v\u00e5r internasjonale undervisning med slik flid og hengivenhet. Et nytt TMO-atelier ble etablert i San Sebastian.\n\n\n\n10 10 Gjennom \u00e5ret ledet Stormesteren flere innvielsesritualer i ulike Lokale Enheter i sin jurisdiksjon. I april deltok frater Casas i begravelsen til et A.M.O.R.C.-medlem som hadde v\u00e6rt med veldig lenge og alltid st\u00f8ttet v\u00e5r Orden og Storlosjen. I etterkant av talen som Stormesteren holdt i den anledning, meldte to ikkemedlemmer seg inn i v\u00e5r Orden. I april presenterte frater Casas ogs\u00e5 Ordenen for natur-vegetarianernes samfunn i Barcelona. Det at v\u00e5r Orden er til stede ved slike begivenheter, om de enn er enkle, er alltid positivt. Det gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 bli kjent blant de deler av publikum som kanskje aldri har h\u00f8rt om Rosenkors-Ordenen. Stormesteren ledet ogs\u00e5 begravelsesritualet til et annet langvarig medlem i Barcelona Losje. I mai ble det arrangert en stille retreat p\u00e5 fransk ved Storlosjens hovedkontor. Slikt samarbeid med en annen Storlosje er alltid interessant og representerer den broderlige \u00e5nd som b\u00f8r besjele oss, p\u00e5 en fullkommen m\u00e5te. Det samme ble gjort ved tre andre anledninger i 2012, og vil ogs\u00e5 bli det i 2013 og h\u00e5per jeg i \u00e5rene som kommer. I juni m\u00f8ttes Offiserene til det \u00e5rlige r\u00e5dsm\u00f8tet i Barcelona Losje. F\u00f8r dette hadde Stormesteren v\u00e6rt med p\u00e5 det \u00e5rlige styrem\u00f8tet i Storlosjen som ble etterfulgt av en konvokasjon. P\u00e5 r\u00e5dsm\u00f8tet gjorde skattmesteren og et styremedlem det kjent at de ikke \u00f8nsket \u00e5 fornye sine mandat. De ble varmt applaudert og takket for alle sine \u00e5r i tjeneste. Som dere vil forst\u00e5 er det ikke mulig for meg \u00e5 nevne alle de personer som arbeider eller har arbeidet for v\u00e5r Orden i mine brev. Men jeg vil gjerne gj\u00f8re et unntak og hedre frater Francisco Gil Sarrion. Han var Storadministrator i den spanskspr\u00e5klige jurisdiksjon og samarbeidet mye med den forrige Stormesteren, soror Irene Regidor. V\u00e5r Orden er ham stor takk skyldig, og vi vet at vi kan regne med hans st\u00f8tte i mange \u00e5r fremover. Det var ogs\u00e5 i juni at Stormesteren reiste p\u00e5 et veldig viktig bes\u00f8k til Kanari\u00f8yene. Der ga han to intervjuer p\u00e5 TV og ytterligere tre i radioen. Det ble ogs\u00e5 installert en Grand Councillor og en Regional Monitor. Om h\u00f8sten ledet frater Casas en gruppe p\u00e5 sytten medlemmer og venner av A.M.O.R.C. som sammen med en fransk gruppe foretok en innvielsesreise til fjellet Pico \\[Azorene\\]. Som jeg allerede har nevnt i tidligere brev aksepterte frater Hugo Casas \u00e5 ha tilsyn med aktiviteten i Den Spanske Storlosje for Amerika i en presset situasjon. Han fortsetter \u00e5 yte bistand til Stormesteren, frater Roland\n\n\n\n11 11 Brisson. Av denne grunn m\u00f8ttes de to f\u00f8r det planlagte m\u00f8tet i Den H\u00f8yeste Storlosje i Lachute. Den Spanske Storlosje vil markere \u00e5rets avslutning med en mystisk weekend \u00e5pen for ikke-medlemmer, to stille retreater, en p\u00e5 fransk og en p\u00e5 spansk, samt en regional kongress i Malaga. Storlosjen i den portugisisk-spr\u00e5klige jurisdiksjon konsoliderer prosjekt som allerede har v\u00e6rt i gang i flere \u00e5r. Ett slikt prosjekt er \u00e5 utvikle Juniorordenen Fakkelb\u00e6rerne, som nylig har skiftet navn til \u00abStifinnere for gralsseksjonen\u00bb i Den Brasilianske Storlosje. Jeg vil v\u00e6re i stand til \u00e5 legge frem mer informasjon om dette emnet i neste \u00e5rs brev, for i 2013 vil ting virkelig begynne \u00e5 falle p\u00e5 plass. Rose-Croix University International fortsetter sine aktiviteter og flere seminarer ble arrangert gjennom \u00e5ret. Stormesteren, frater Helio de Moraes e Marques, er dynamisk, og i Brasil blir det arrangert en mengde m\u00f8ter, seminarer, utstillinger og konferanser p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Det er derfor umulig for meg \u00e5 nevne dem alle i mitt brev. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at det ble publisert og republisert flere b\u00f8ker. Stillhetens Hus ligger som dere vet, p\u00e5 et beskyttet sted, og fortsetter \u00e5 ta imot de som vil trekke seg tilbake, og i en praktfull ramme. Der foreg\u00e5r det ogs\u00e5 andre typer Rosenkors-aktivitet, s\u00e5 som det \u00e5rlige m\u00f8tet i Storr\u00e5det, arbeidsseminarer for Offiserene osv. I 2012 arrangerte Storlosjen tre turer, en til Tyrkia og to til Egypt. Websiden ble utbedret for \u00e5 m\u00f8te n\u00e5tidens behov og krav til kommunikasjon. Her er adressen: Som tidligere \u00e5r reiste Stormesteren gjennom hele sin jurisdiksjon og bes\u00f8kte mange Lokale Enheter, de er som kjent spredt vidt utover. V\u00e5r Orden i Brasil er fullt ut akseptert og anerkjent av myndighetene, det er derfor et n\u00e6rt samarbeid mellom bystyret i Curitiba og Storlosjen. Det Egyptiske Museum skal n\u00e5 utvides for \u00e5 gi plass til ulike utstillinger. Det nye Storheptad-tempelet skal settes i virksomhet. Det er ogs\u00e5 planer om et nytt historisk museum. En begivenhet av stor betydning for Storlosjen i den portugisisk-spr\u00e5klige jurisdiksjon var organiseringen av et symposium med tittelen \u00abBevegelse for \u00e5ndelig \u00f8kologi\u00bb. Denne begivenheten bidro sterkt til det store publikums positive oppfattelse av Ordenen. I flere byer deltok Grand Councillors og ansatte ved Storlosjen sammen med ber\u00f8mte gjester som teologen Leonardo Boff, matematikeren Ubiratan d Ambrosio, buddhistnonnen Coan Sensei og den fremst\u00e5ende forretningsmannen\n\n\n\n12 12 Claudio Tieghi i flere begivenheter, i Sao Paolo, Rio de Janeiro og Curitiba, foran en forsamling p\u00e5 flere hundre ikke-medlemmer. Frater Helio hadde invitert meg til \u00e5 delta p\u00e5 disse m\u00f8tene, slik fikk jeg anledning til \u00e5 formidle mitt syn p\u00e5 \u00f8kologi til Senatet, Nasjonalforsamlingen, juristforeningen osv. Min tale til Senatet ble ogs\u00e5 sendt p\u00e5 TV. V\u00e5r Orden ble hyllet p\u00e5 flere m\u00e5ter p\u00e5 disse arrangementene, og det var en intens tid b\u00e5de for meg og for dem som fulgte meg. Andre lignende prosjekter er under planlegging som vi h\u00e5per vil vise verden v\u00e5rt lys, hvor beskjedent det enn er, og bidra til v\u00e5r Ordens gode rykte. Den Spanske Storlosje i Amerika, ogs\u00e5 den i Latin-Amerika, i Mexico, fortsatte sin \u00abrekonvalesens\u00bb under ledelse av Stormesteren, frater Roland Brisson. Arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r l\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 nettet er godt i gang, de f\u00f8rste gradene er allerede tilgjengelige. I tillegg til monografiene, kan ogs\u00e5 de m\u00e5nedlige bulletinene, Forum og El Rosacruz finnes her av dem som har valgt denne studiemetoden. For \u00e5 vekke unge menneskers interesse for Rosenkors-l\u00e6ren, kan de via et spesielt abonnement s\u00f8ke r\u00e5d i v\u00e5re monografier via internett. Websiden kommer ogs\u00e5 til \u00e5 bli utvidet og forbedret. Blant jurisdiksjonens andre prosjekter er det ogs\u00e5 en plan om \u00e5 tillate noen medlemmer, slik det allerede blir gjort i Afrika, \u00e5 dra fordel av det som g\u00e5r under navnet muntlig tilknytning. Disse medlemmene f\u00e5r derfor ingen monografier, fordi de ikke er i stand til \u00e5 betale det det koster. I stedet kan de f\u00e5 ta del i Rosenkors-l\u00e6ren i tilpassede gradsforum. Dette blir for tiden pr\u00f8vd ut i Quetzalcoatl Losje. Brosjyren \u00abMesterskap i livet\u00bb har blitt gitt ut p\u00e5 ny, og det er gjort forandringer i ulike administrative dokumenter samt i m\u00e5ten monografiene blir sendt ut p\u00e5. Mange forbedringer er underveis, og jeg vil her gjerne takke alle v\u00e5re fratres og sorores som trass i de vanskeligheter de tidligere har m\u00f8tt, har vist t\u00e5lmodighet og forst\u00e5else. Deres st\u00f8tte og lojalitet blir satt pris p\u00e5. Alle fratres og sorores i jurisdiksjonen har mottatt CD-en \u00abRosenkors-medlemmer i fortid og n\u00e5tid\u00bb. Dette er et utmerket utvidelsesverkt\u00f8y som kan v\u00e6re til nytte for dem som st\u00e5r dem n\u00e6r. Man har ogs\u00e5 kommet opp med bedre ideer til b\u00f8ker, spesielt n\u00e5r det gjelder moderne omslag. Medlemmer i jurisdiksjonen har blitt bedt om \u00e5 tilby offentlige biblioteker og skole- og universitetsbiblioteker gratisabonnement p\u00e5 El Rosacruz og tilby b\u00f8ker fra Rosenkors-biblioteket. Dette er et utmerket initiativ og jeg vil oppmuntre alle de som har anledning, til \u00e5 gj\u00f8re det samme.\n\n\n\n13 13 Stormester Roland Brisson legger vekt p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i direkte kontakt med medlemmene, via tekstmeldinger og brev, og i s\u00e6rdeleshet p\u00e5 e-post. Da han bes\u00f8kte Tabasco Kapittel i Mexico i juni, ga han to TV-intervjuer, han ble ogs\u00e5 intervjuet av en radiokanal og en avis. P\u00e5 sine bes\u00f8k til de land som utgj\u00f8r hans jurisdiksjon (Argentina, Chile, Ecuador, Venezuela, El Salvador, Mexico osv.), ble frater Brisson intervjuet av diverse lokale media. Flere kongresser ble organisert og Grand Councillors og Provinsielle Mestre ble installert. I 2012 var sytti mennesker til stede p\u00e5 de foredrag som ble arrangert innenfor rammene av R.C.U.I. Det ble arrangert en utstilling der temaet var de 22 tarotkortene, og det ble holdt innvielser i tiende, ellevte og tolvte Tempelgrad. Det ble opprettet \u00e5tte Atelier for Den Tradisjonelle Martinist-Ordenen. Det finnes n\u00e5 tretten Atelier og tjuefem Heptader. Storlosjen i den engelsk-spr\u00e5klige jurisdiksjon i Amerika fortsetter \u00e5 benytte seg av jevnd\u00f8gn og solverv for \u00e5 arrangere s\u00e6rlige m\u00f8ter og begivenheter. I mars ledet jeg s\u00e5ledes Rosenkors-Ordenens Nytt\u00e5rsritual i Stortempelet i San Jose. Jeg var sammen med Stormester Julie Scott, frater Maximilian Neff og frater Burnam Schaa, henholdsvis Skattmester og Sekret\u00e6r i Den H\u00f8yeste Storlosje. I juni fant en stor Kongress sted i Miami i Florida. Den begynte p\u00e5 dagen for sommersolverv og ble avsluttet med Rosenkors-Ordenens Fredsseremoni. Mer enn sju hundre medlemmer deltok p\u00e5 dette m\u00f8tet og temaet var \u00abGamle mysterier: Illuminering av portalen til New Age\u00bb. Frater Roland Brisson representerte den spansk-spr\u00e5klige jurisdiksjon og jeg var der for \u00e5 representere Stormester Serge Toussaint og den franskspr\u00e5klige jurisdiksjon. Frater Klaas-Jan Bakker var med som gjest. Ved h\u00f8stjevnd\u00f8gn samlet fratres og sorores seg til en stille retreat ved Rosicrucian Domain i Lachute, Quebec. Denne retreaten varte i fem netter og ga ogs\u00e5 deltakerne anledning til \u00e5 feire Minneseremonien sammen. En annen mystisk retreat fant sted i den praktfulle Yosemite National Park ved vintersolverv. En annen bemerkelsesverdig begivenhet var presentasjonen i mai av et internettprogram ment for klasser (to millioner studenter) over hele verden. Denne virtuelle reisen viser alle gjenstander som finnes i Det egyptiske museum. Den ble ledet av Rick Riordan, den amerikanske bestselgerforfatteren bak serier som Percy Jackson and the Olympian, Kane Chronicles, og av barneb\u00f8kene Heroes of Olympus.\n\n\n\n14 14 Mot slutten av \u00e5r 2012 hadde A.M.O.R.C. s facebookside mer enn tilhengere. The Rose-Croix Journal (www.rosecroixjournal.org) publiserte sin niende utgave. Soror Julie Scott som leder denne jurisdiksjonen, har en meget effektiv kontroll p\u00e5 de ulike aktivitetene og s\u00f8rger for at Rosicrucian Park blir tatt omhyggelig vare p\u00e5. I tillegg til de aktiviteter som h\u00f8rer spesifikt hennes kontor til, bes\u00f8k fra Lokale Enheter, kontakt med medlemmer osv., er hun i gang med \u00e5 forberede Verdenskongressen som skal holdes i San Jose i Denne begivenheten kan virke langt borte for dere, men n\u00e5 er det tid for \u00e5 f\u00e5 strukturen p\u00e5 plass. Jeg fikk anledning til \u00e5 bes\u00f8ke stedet der den skal holdes og h\u00e5per mange av dere vil ha mulighet til \u00e5 delta. Frater Atsushi Honjo, Stormester for den japansk-spr\u00e5klige jurisdiksjon, ble m\u00f8tt med alvorlige \u00f8konomiske problemer som f\u00f8lge av den \u00f8konomiske resesjonen i etterkant av jordskjelvet i Tohoku og kjernekraftulykken i mars I mitt brev i fjor ba jeg om donasjoner for \u00e5 hjelpe Den Japanske Storlosje. Noen av dere svarte p\u00e5 dette og midlene som ble samlet inn, har satt frater Honjo og Storlosjen i stand til \u00e5 utf\u00f8re diverse st\u00f8ttetiltak. I oktober deltok medlemmer p\u00e5 en festival for verdensomspennende samarbeid i Nagoya, der de holdt en konferanse og utf\u00f8rte visse eksperimenter. Dette ble sv\u00e6rt godt mottatt av publikum og mange ville vite mer om v\u00e5r Orden. En offisiell representant fra Den Japanske Storlosje fortsetter med en serie forelesninger ved et institutt som er dedisert til utdannelse i Sapporo. To andre forelesere har begynt en lignende serie i Tokyo. En ny facebook-side og en offisiell blogg kalt \u00abF\u00e5 r\u00e5d fra mystikken til \u00e5 forandre ditt liv\u00bb ble opprettet i begynnelsen av Om du kan japansk, er adressene her: og To nye styremedlemmer i Storlosjen ble utnevnt, den ene er Grand Councillor frater Yamashita Katsuetsu, som har v\u00e6rt medlem hos oss i tjuesju \u00e5r. Han er en utmerket skribent som bidrar til v\u00e5r Orden gjennom det skrevne ord. Etter jordskjelvet i 2011 var han i stand til \u00e5 beskrive sine erfaringer fra ulykken p\u00e5 en slik m\u00e5te at det var til oppmuntring for mange. Den andre er soror Onda Shachiko, som har v\u00e6rt medlem siden 1984 og har gitt et s\u00e6rlig bidrag til Validivar Losje i Tokyo i mange \u00e5r. Hun er en utmerket kunstner med glimt i \u00f8yet og hennes tegninger av katter, som alltid har en plass i Enhetens bulletiner, er popul\u00e6re blant Losjens medlemmer. Denne Storlosjen har n\u00e5 fem styremedlemmer. En japansk\n\n\n\n15 15 versjon av Rosenkors-DVD en er under forberedelse. Dette utvidelsesverkt\u00f8yet vil bli sv\u00e6rt nyttig og vil skape \u00f8kt oppmerksomhet rundt v\u00e5r Orden. Den fjortende Kongressen vil finne sted i juni dette \u00e5ret. For Australia var ikke 2012 noe enkelt \u00e5r. Medlemstallet gikk tilbake. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette kontinent har den vanskelige \u00f8konomien negativ effekt p\u00e5 v\u00e5r Orden. Som alle andre steder i verden ser det dessuten ut til at den yngre generasjon har en viss motstand mot \u00e5 bli involvert i et studium som krever mye lesing. Ikke desto mindre, Stormester frater Paul Panikian forblir positiv og h\u00e5per at ting vil bedre seg som et resultat av diverse ting som blir gjort for \u00e5 skape blest om v\u00e5r Orden. En viktig Kongress ble holdt i Brisbane sist h\u00f8st, en annen ble holdt i Sydney, p\u00e5 New Zealand ble det arrangert en broderskaps-weekend. Som tidligere \u00e5r ble det holdt \u00e5pne dager der man i hovedsak fokuserte p\u00e5 informasjon. Annonser blir regelmessig satt inn i magasiner, s\u00e6rlig p\u00e5 internett, og v\u00e5r Orden deltar gjerne p\u00e5 ulike festivaler. Som jeg nevnte tidlig i dette brevet, kom en gruppe fratres og sorores fra Australia til Frankrike under ledelse av Storadministrator Bob Kogel. Den Skandinaviske Storlosje under ledelse av Stormester soror Live S\u00f6derlund er fremdeles sv\u00e6rt aktiv. I januar startet et prosjekt for \u00e5 reise midler til \u00e5 pusse opp administrasjonsbygningen. Den Skandinaviske Storlosje er n\u00e5 p\u00e5 Facebook og v\u00e5ren 2012 ble det opprettet et webgalleri kalt \u00abSalon Rose-Croix\u00bb. Dette virtuelle galleriet tar ikke bare sikte p\u00e5 \u00e5 vise frem Ordenen for det generelle publikum, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 fremme kulturelle interesser blant v\u00e5re medlemmer. Denne siden er fremdeles i oppstartfasen. Den inneholder en kort oversikt over Salon de la Rose- Croix s historie, og tjueto kunstnere har allerede deltatt i prosjektet i l\u00f8pet av \u00e5ret og gitt oss lov til \u00e5 publisere arbeidene deres p\u00e5: Et annet kunstrelatert prosjekt var et seminar om temaet i operaen Parsifal som ble holdt i Malm\u00f6. Som tidligere \u00e5r samlet frivillige seg ved Storlosjen til en arbeidsuke. Prosjektet dette \u00e5ret var \u00e5 bygge et nytt skjul for redskaper, ulike maskiner, ved osv. En ny bok med tittelen Bibelens skjulte spr\u00e5k ble ogs\u00e5 publisert i Som tittelen antyder er dette en tiln\u00e6rming til Bibelen fra et mystisk st\u00e5sted. Arbeidet med \u00e5 legge monografier ut p\u00e5 nettet har n\u00e5 begynt, som tilfellet er i flere Storlosjer. Som tidligere ble det arrangert flere innvielsesdager og weekender for neofytter, for Illuminati og Martinister, flere seminarer og en Kongress (RCU) i mai. En annen begivenhet som er\n\n\n\n16 16 verdt \u00e5 merke seg var et seminar som ble holdt i alle lokale enheter med tittelen \u00abKabbala\u00bb. Det er tette b\u00e5nd mellom Den Skandinaviske Storlosje og den finske og den ungarske Administrasjon. Gjennom \u00e5ret ble det holdt flere m\u00f8ter dem imellom. I mars fikk Oslo Pronaos hevet sin status til Kapittel. En slik begivenhet har ikke skjedd p\u00e5 lenge. Jeg deltok p\u00e5 RCU-kongressen i mai. Den var noks\u00e5 uvanlig fordi flere av aktivitetene var \u00e5pne for ikke-medlemmer. L\u00f8rdag deltok ca. hundre medlemmer og et lignende antall ikke-medlemmer p\u00e5 en dag der tre velkjente svenske forelesere utenfor v\u00e5r Orden holdt utmerkede foredrag sammen med to av v\u00e5re egne. Temaet var \u00abDu kan forandre verden\u00bb. Denne dagen ble en stor suksess, selv om media dessverre ikke var til stede i en slik utstrekning som vi hadde h\u00e5pet. Ikke desto mindre bidrar en begivenhet som denne til \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt broderskap bedre kjent i regionen. Personlig er jeg glad for at jeg fikk lov \u00e5 bidra med mitt for \u00f8kologiens sak, da jeg ogs\u00e5 fikk anledning til \u00e5 tale over dette emnet. Jeg er like tilfreds med at jeg p\u00e5 s\u00f8ndag fikk delta i en konvokasjon sammen med v\u00e5re fratres og sorores. I juni kunne medlemmene samle venner og familie til en \u00e5pen dag. I juli fant den \u00e5rlige fotturen sted, da fikk fratres og sorores fra jurisdiksjonen en anledning til \u00e5 kombinere meditasjon og rekreasjon. Soror Live S\u00f6derlund deltok naturligvis p\u00e5 m\u00f8tet i Det H\u00f8yeste R\u00e5d i Lachute. Hun var ogs\u00e5 med under innsettelsen av den nye ungarske Administrator, frater Akos Ekes. I november ledet hun s\u00e5 en innvielsesreise til Egypt sammen med ca. f\u00f8rti fratres og sorores. I den franskspr\u00e5klige jurisdiksjon er Stormester frater Serge Toussaint fremdeles veldig opptatt, han ut\u00f8ver de plikter og det ansvar som h\u00f8rer hans posisjon til p\u00e5 en fortreffelig m\u00e5te. Han er veldig kreativ og deler fruktene av sitt arbeid med hele jurisdiksjonen. I 2012 arbeidet han s\u00e5ledes med \u00e5 lage to videoklipp som presenterer A.M.O.R.C., og en annen, en dokumentar, som er viet Martinismen. Flere Storlosjer har allerede oversatt og tilpasset dem. Disse produksjonene er tilgjengelige p\u00e5 internett, for eksempel p\u00e5 Youtube og Daily Motion. Sammen med andre kan disse videoene sees p\u00e5 f\u00f8lgende adresser: og\n\n\n\n17 17 Alle disse prosjektene g\u00e5r frater Toussaint helt og fullt opp i, ned til minste detalj. Slik er han alltid, og det er grunnen til at jeg helt fra v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te i 1981 s\u00e5 hans potensiale, hans kapasitet og utholdenhet i alt han gj\u00f8r. Han har arbeidet ved min side i tretti \u00e5r n\u00e5 og har hatt sitt n\u00e5v\u00e6rende verv i tjue av dem. Han tok p\u00e5 seg oppgaven p\u00e5 en tid da den fransk-spr\u00e5klige jurisdiksjon var i vanskeligheter. Han har kjempet med sin overbevisnings fulle kraft, ofte alene. Hans utholdenhet og intelligens har satt A.M.O.R.C. i Frankrike i stand til \u00e5 frigj\u00f8re seg fra de mange alvorlige problemer som kunne ha blitt fatale for v\u00e5r Orden. Siden jeg har v\u00e6rt mye sammen med ham, sett ham i arbeid og hatt dype samtaler med ham, kan jeg ikke annet enn beundre ham og det han har gjort for v\u00e5r Orden. Det har ikke v\u00e6rt noe pusterom og ingen hvile, bare mot og m\u00e5lbevissthet. Hans adferd er eksemplarisk, spesielt er han godt likt av Grand Councillors og Regional Monitors som han st\u00e5r sv\u00e6rt n\u00e6r og som setter pris p\u00e5 hans redelighet, hans oppriktighet og mottagelighet, hans klarhet i skrift osv. For min egen del verdsetter jeg hans st\u00f8tte og hjelp, hans lojalitet og hans trofasthet som venn. De Stormestre som kommer i kontakt med ham ved ulike anledninger vil neppe motsi meg p\u00e5 dette punkt, for jeg vet at de verdsetter alle hans kvaliteter, ogs\u00e5 hans \u00abdr\u00f8mmende\u00bb side og hans enkelhet, kvaliteter som ofte karakteriserer fine personligheter. Denne ros er vel fortjent, ikke minst fordi de rapporter jeg skriver fra den franskspr\u00e5klige jurisdiksjon vanligvis er kortfattede med tanke p\u00e5 all den aktivitet som foreg\u00e5r der. Her er et kort sammendrag av disse aktivitetene: I mai deltok Stormesteren p\u00e5 en Kongress i Dijon, etterfulgt av en annen i Yaonde, Kamerun, i august. I november var han til stede p\u00e5 Kongressen i Br\u00fcssel. I tillegg ble det arrangert mystiske dager, seminarer og konferanser, fordi han benytter anledningen til \u00e5 introdusere A.M.O.R.C. til publikum hver gang han er p\u00e5 offisielt bes\u00f8k i en region. I flere \u00e5r n\u00e5 har frater Serge Toussaint hatt en blogg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten rundt A.M.O.R.C.: Denne har flere seksjoner: Tanke for dagen, tekster \u00e5 meditere over, synspunkter p\u00e5 mystiske emner eller aktuelle saker o.s.v. Hver m\u00e5ned er det i gjennomsnitt bes\u00f8k p\u00e5 bloggen, og p\u00e5 A.M.O.R.C. s webside. I juli publiserte han p\u00e5 nettet et \u00ab\u00c5pent brev til de foreldre vi er, har v\u00e6rt eller vil bli\u00bb. Dette brevet som ble mye lest, ble skrevet for \u00e5 gj\u00f8re foreldre mer oppmerksom p\u00e5 barns utdannelse, noe som har v\u00e6rt i forfall i mange \u00e5r. I desember skrev han et \u00ab\u00c5pent brev til vitenskapsmennene\u00bb som han la ut p\u00e5 nettet. Reaksjonene kom \u00f8yeblikkelig og var sv\u00e6rt positive.\n\n\n\n18 18 Ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re Rosenkors-filosofien kjent har han spilt inn en tekst kalt \u00abRosenkors-Ordenens \u00e5ndelighet\u00bb, som er tilgjengelig som video p\u00e5 internett. Legg ogs\u00e5 merke til at det er et slideshow p\u00e5 nettet som presenterer Rosenkors-Ordenen fra dens opprinnelse og frem til i dag. Ca. 10 prosent av medlemmene i den fransk-spr\u00e5klige jurisdiksjon har tilgang til monografiene p\u00e5 internett. Dette antall \u00f8ker stadig, det er et bevis p\u00e5 at det finnes et behov for denne type formidling av v\u00e5r undervisning. Rose-Croix University International er fortsatt under utvikling i den franskspr\u00e5klige jurisdiksjon, med flere aktive avdelinger: Medisin, psykologi, naturvitenskap, folkeminne og filosofi, \u00f8kologi, musikk, teater, egyptologi og astronomi. Rundt femti forelesere tar for seg ca. 250 ulike emner, i tillegg arrangeres det konferanser om A.M.O.R.C. Flere store begivenheter fant sted i den nederlandsk-spr\u00e5klige jurisdiksjon. Stormester frater Klaas-Jan Bakker organiserte en Fredsdag i september. Dette m\u00f8tet ble holdt i Fredspalasset i Haag. Flere ikke-medlemmer talte p\u00e5 arrangementet. Over tre hundre, b\u00e5de medlemmer og ikke-medlemmer var til stede. Symposiet \u00abVitenskap og \u00e5ndelighet\u00bb som fant sted i november, var n\u00f8ye planlagt og fikk veldig god mottagelse i pressen. Kjente internasjonale vitenskapsfolk deltok og mer enn 300 publikummere lyttet med stor interesse til deres innlegg. Like f\u00f8r denne begivenheten, representerte Stormester Klaas-Jan Bakker sin jurisdiksjon ved den tospr\u00e5klige kongressen i Br\u00fcssel. I l\u00f8pet av \u00e5ret bes\u00f8kte han mange Lokale Enheter og innviet medlemmer fra b\u00e5de Nederland og Surinam i tolvte Tempelgrad. Jurisdiksjonen hadde ogs\u00e5 den glede \u00e5 \u00f8nske velkommen to nye Colomber. Om v\u00e5ren bes\u00f8kte frater Bakker medlemmer i Aruba og Curacao. Ved denne anledning ble en ny Provinsiell Mester installert i Den Tradisjonelle Martinist-Orden. I juni deltok v\u00e5r frater som gjestetaler p\u00e5 Kongressen i Miami. Om sommeren installerte han en ny Grand Councillor i Br\u00fcssel, i den flamske del av Belgia. I 2012 ble det feiret femten\u00e5rsjubileum for v\u00e5r Orden i Surinam. En kongress med temaet \u00abArbeid og tilbedelse\u00bb ble organisert for anledningen. Feiringen fikk mye oppmerksomhet og vi ga intervjuer til b\u00e5de ulike regionale aviser og til radio og TV. Presidenten i Surinam hyllet A.M.O.R.C. for Ordenens positive rolle i landets samfunnsliv. En minneplakett ble lagt ned ved Paramaribo Losje. 16 september ga frater\n\n\n\n19 19 Bakker sin hyllest til avd\u00f8de soror Irene Beusekamp Fabert ved en begravelsesseremoni til hennes minne. Hele Den Nederlandske Storlosje er mobilisert for \u00e5 organisere Den Europeiske Kongress som blir arrangert i Haag i tiden 7. til 9. juni Jeg h\u00e5per at mange av dere vil v\u00e6re til stede. I den engelskspr\u00e5klige Storlosje for Europa, Midt\u00f8sten og Afrika har stormesteren, frater Sven Johansson, m\u00f8tt de samme vanskeligheter som har p\u00e5virket de fleste europeiske jurisdiksjoner, p\u00e5 grunn av de \u00f8konomiske problemene som p\u00e5virker folks dagligliv. Flere tiltak har blitt satt inn for \u00e5 opprettholde aktiv medlemsstatus for v\u00e5re fratres og sorores, takket v\u00e6re den gener\u00f8se st\u00f8tte fra visse medlemmer som har akseptert \u00e5 betale for de medlemmer som ikke er s\u00e5 velst\u00e5ende. Det ble bedt om gaver for \u00e5 finansiere nytt trykkeutstyr for Storlosjen. F\u00f8r 2012 hadde aldri en slik appell blitt sendt ut, og medlemmenes reaksjon var bemerkelsesverdig. Denne oppvisning av kj\u00e6rlighet og hengivelse har beveget frater Johansson dypt, han som selv i s\u00e5 mange \u00e5r har gjort alt som st\u00e5r i hans makt for \u00e5 opprettholde Rosenkors-aktiviteten i denne jurisdiksjon. Om sommeren ledet han en Kongress i det sjarmerende grevskap Somerset. Flere m\u00e5neder tidligere ble det holdt en mystisk weekend i en liten landsby i Derbyshire Dales. Hver helg ble det utf\u00f8rt innvielser i Tempelgradene og rundt 2400 medlemmer ble innviet i Listen av b\u00f8ker som blir gitt ut i jurisdiksjonen \u00f8ker stadig, og du kan kj\u00f8pe disse p\u00e5 f\u00f8lgende webside: Denne siden er \u00e5pen for ikke-medlemmer. Artikler reservert for medlemmer kan man ogs\u00e5 finne p\u00e5 siden. Et tidsskrift i farger er tilgjengelig for alle p\u00e5 internett. I tillegg kan man ogs\u00e5 finne Rosicrucian Beacon som alle medlemmer f\u00e5r fire ganger i \u00e5ret og Rosenkors Forum. En del av republikken Kamerun er engelsk-spr\u00e5klig. Et nytt Pronaos har derfor blitt etablert i Yaonde. Det bringer tallet p\u00e5 Lokale Enheter i Kamerun opp i seks. Dette har v\u00e6rt mulig takket v\u00e6re innsatsen til en liten gruppe Offiserer med Grand Councillor frater Julius Nso Nso i spissen. Hermes Heptade som ble etablert i 2011, er n\u00e5 i full virksomhet. I Nigeria er Ordenen fremdeles sv\u00e6rt aktiv, og flere Kongresser blir arrangert hvert \u00e5r. Jeg var med p\u00e5 en av disse i november sammen med Stormester Sven Johansson. Martinist-Ordenens Heptader har stor fremgang, hver m\u00e5ned er det over tusen deltakere samlet p\u00e5 konventiklene. Aktivitetene i Nigeria blir fremdeles ledet av Storadministrator frater\n\n\n\n20 Kenneth Idiodi, medlem av Det H\u00f8yeste R\u00e5d, i samarbeid med Stormesteren. V\u00e5r Orden fortsetter \u00e5 forsvare toleranse, respekt for det menneskelige mangfold, tros- og trykkefrihet osv. Som jeg allerede har pekt p\u00e5 i mine tidligere brev, er ikke dette noen enkel oppgave, for det politiske klima er ganske anspent. Forholdene er derfor vanskelige, men v\u00e5re fratres og sorores arbeider i sanne fredspionerers \u00e5nd. 20 I Ghana fortsetter Grand Councillor frater Sam Portuphy sitt arbeid. I 2012 var han spesielt opptatt av \u00e5 restrukturere v\u00e5r Ordens vedtekter. Alle anstrengelser har v\u00e6rt gjort for at A.M.O.R.C. skal bli drevet i samsvar med de nyeste reglene n\u00e5r det gjelder foreninger. Medlemstallet har v\u00e6rt stabilt i dette landet. Det var alt for denne gang, fratres og sorores, jeg h\u00e5per jeg ikke har glemt noe. I alle tilfelle vet jeg at dere vil f\u00e5 informasjon fra Storlosjen eller Administrasjonen i deres jurisdiksjon. Vi n\u00e5dde det andre millennium i den s\u00e5kalte kristne \u00e6ra for tretten \u00e5r siden. I titusenvis av \u00e5r, dag etter dag, har menneskeheten blitt forandret og utviklet. La oss derfor l\u00e6re av fortiden, elske \u00f8yeblikket og dr\u00f8mme om fremtiden\\! S\u00e5 m\u00e5 det bli for hver og en av oss\\! Med mine beste \u00f8nsker om Dyp Indre Fred, Oppriktig og broderlig, Christian Bernard Imperator Rosicrucian Order, A.M.O.R.C., Office of the Imperator, Ch\u00e2teau d Omonville, Le Tremblay, France Tel: \\~\n\n\n\n### Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen p\u00e5 den talen han holdt.\n\n Skattejakt for 8-\u00e5ringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne f\u00f8r utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger p\u00e5 boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6659d07a-346f-4e2b-b264-9637a2c63e05"}
{"url": "https://www.datatilsynet.no/Sektor/Foreninger-idrett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:06Z", "text": "# Foreninger, trossamfunn og idrett\n\n  - Dopingkontroll\n  - Medlemsopplysninger\n  - Medlemsskap i politisk parti\n  - Politiattest\n\nForeningar, idrettslag og treningssenter handterer personopplysningar om medlemmane sine. Dei m\u00e5 f\u00f8lgje personvernbestemmelsane slik at dei tar omsyn til medlemmane sitt personvern.\n\n##   Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n  - Gjelder personopplysingsloven for medlemsopplysninger?\n    \n    En forening m\u00e5 f\u00f8lge personopplysnigsloven dersom den behandler personopplysninger om sine medlemmer. Hvis foreningen bare bruker opplysninger om virksomheter, gjelder ikke personopplysningsloven.\n\n  - Hvilke opplysninger kan foreningen be om?\n    \n    Foreninger skal bare behandle opplysninger som er n\u00f8dvendige og relevante for \u00e5 administrere medlemskapet. Foreningen m\u00e5 selv vurdere hvilke opplysninger dette er ut fra hva slags forening det er snakk om.\n    \n    De fleste foreninger \u00f8nsker \u00e5 registrere kontaktopplysninger slik som:\u00a0\n    \n      - navn\n      - adresse\n      - telefonnummer\n      - e-postadresse\n      - medlemsnummer\n    \n    Som medlem skal du som hovedregel bli bedt om \u00e5 gi ditt samtykke til registrering og behandling av dine personopplysninger. Du skal ogs\u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig informasjon om foreningens bruk og lagring av opplysningene, f\u00f8r du registrerer deg.\n\n  - Kan foreninger registrere f\u00f8dselsnummer?\n    \n    Foreninger har sjelden saklig behov for \u00e5 behandle f\u00f8dselsnummer, men det kan finnes forhold som tilsier at dette er n\u00f8dvendig. Et eksempel er n\u00e5r medlemmene \u00f8nsker skattefradrag, og foreningen m\u00e5 gi informasjon om dette til skattemyndighetene. Det skal v\u00e6re opp til deg som medlem \u00e5 avgj\u00f8re om foreningen kan bruke f\u00f8dselsnummeret til dette form\u00e5let.\n    \n    Se flere sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om foreningers bruk av medlemsopplysninger.\n\n  - Er bruk av medlemsopplysninger melde- eller konsesjonspliktig?\n    \n    Nei, en forening trenger ikke s\u00f8ke om konsesjon eller melde fra til Datatilsynet om bruk av personopplysninger (se personopplysningsforskriftens \u00a7 7-15).\n    \n    Unntaket fra melde- og konsesjonsplikten gjelder bare hvis foreningen bruker personopplysningene som et n\u00f8dvendig ledd i administrasjon av virksomheten. Unntaket gjelder ogs\u00e5 i forbindelse med skattefradrag for medlemmene.\n    \n    Hvis foreningen bruker sensitive personopplysninger, gjelder unntaket fra melde- og konsesjonsplikt bare hvis medlemmene har samtykket til denne bruken, og opplysningene har n\u00e6r og naturlig sammenheng med medlemskapet.\n\n  - Kan foreningen selge medlemsinformasjonen videre?\n    \n    Foreningen m\u00e5 innhente samtykke fra medlemmene dersom den skal utlevere eller selge opplysningene videre til tredjepart. Innhenting av samtykke er ikke n\u00f8dvendig dersom det finnes informasjon om dette i vedtektene.\n    \n    **Sensitive opplysninger** skal aldri utleveres uten at medlemmet har samtykket i det.\n\n## Konsesjon for dopingkontroll ved treningssentre\n\nBruk av dopingmidler er ulovlig, og treningssentre kan gjennomf\u00f8re dopingkontroller for \u00e5 avdekke om medlemmene bruker midlene.Senteret trenger da konsesjon fra Datatilsynet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5b377b5-95b5-4ff9-be8d-44a73b29daee"}
{"url": "http://www.nbef.no/medlem/medlemsfordeler/item/radgivning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:37Z", "text": "# R\u00e5dgivning\n\nNBEF er din n\u00e6rmeste instans for r\u00e5d og veiledning av bransjefaglig karakter.\n\n**  \n**Til daglig m\u00f8ter v\u00e5re medlemmer stadig nye utfordringer og problemstillinger hvor du vil trenge et svar, et godt r\u00e5d eller en veiledning for \u00e5 komme videre.\u00a0Vi har som ambisjon \u00e5 bist\u00e5 med faglige avklaringer og veiledning for din videreutvikling i BAE-bransjen.\n\n**Faglige r\u00e5d**  \nMange leter etter rette instans for et klart svar og et godt r\u00e5d. Som medlem er du alltid velkommen til \u00e5 fremme dine sp\u00f8rsm\u00e5l til NBEF som en n\u00f8ytral instans men som st\u00e5r p\u00e5 medlemmenes side. Ved behov behandles sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger av relevante fagpersoner f\u00f8r et samordnet svar og resonnement kan formidles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b530c30-8c32-49a6-8368-07b2d6626fa4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Folkeaksjon-mot-terrordekning-575175b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:40Z", "text": "# Folkeaksjon mot terrordekning\n\nKaja Korsvold\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:18\n\nPublisert: 19.aug.2011 21:21\n\n  - \n    \n     FOTO: TROND J. STR\u00d8M  FOTO: Str\u00f8m Trond J. \n\n  - \n    \n     FOTO: Str\u00f8m Trond J. \n\nDagbladet har hatt terroren som hovedoppslag hver dag siden 22. juli. \u2013Vi er n\u00f8dt til \u00e5 dekke en s\u00e5 stor sak tungt, sier redakt\u00f8r.\n\nMediene f\u00e5r kritikk av p\u00e5r\u00f8rende og etterlatte etter terrormassakren p\u00e5 Ut\u00f8ya. I Aftenposten i dag g\u00e5r etterlatte og overlevende ut med s\u00e6rlig kritikk av de kaller\n\n\\- Heksejakten gj\u00f8r det vanskeligere\n\n. Faren til en av de drepte sier det er spesielt sitater og forsider som \u00abS\u00e5 mye tid kunne politiet spart ved Ut\u00f8ya\u00bb, som er tungt for de etterlatte.\n\nPressens Faglige Utvalg (PFU) har per i dag mottatt 18 registrerte klager p\u00e5 medienes dekning av terrorsaken. Fire av klagene er mot Dagbladet, fire mot VG og fire mot TV2. De seks andre klagene er mot lokalaviser.\n\n## Aksjoner mot mediene\n\nDe siste dagene er det satt i gang Facebook-aksjoner mot mediene. \u00abVi som er skuffet over medienes heksejakt mot politiet\u00bb har f\u00e5tt 25.000 medlemmer og \u00abVi som lar VG og Dagbladet st\u00e5 ur\u00f8rt fredag 19. august\u00bb har 9000 medlemmer.\n\nAv avisene er det Dagbladet som har hatt flest forsider om terroraksjonen. I de 28 dagene siden 22. juli har avisen hatt saken som hovedoppslag p\u00e5 f\u00f8rstesiden hver dag. VG har hatt saken som hovedoppslag 21 av de 28 dagene. Dagsrevyen har hatt 21 hovedoppslag om saken og Aftenposten 15.\n\n## \u2014 Flere hensyn \u00e5 ta\n\nNyhetsredakt\u00f8r Alexandra Beverfjord i Dagbladet, kan ikke love mindre dekning av terrorsaken i tiden som kommer.\n\n\u2013 Dette er en s\u00e5 stor sak at vi skal dekke den tungt gjennom hele l\u00f8pet. Vi har forst\u00e5else for at det er ulike behov. Det er flere hensyn \u00e5 ta. Dette er et angrep mot hele Norge. Vi kan ikke \u00ablukke\u00bb samfunnet og la v\u00e6re \u00e5 diskutere b\u00e5de Anders Behring Breivik og terroren.\n\nDagbladet har ingen spesiell strategi n\u00e5r det gjelder \u00e5 dekke terroranslaget. Det har heller ikke NRK, f\u00e5r Aftenposten opplyst. VG og Aftenposten har en regel om at man skal v\u00e6re varsom med \u00e5 bruke bildene av Anders Behring Breivik som han har regissert selv.\n\n## Vil ikke ramme enkeltpersoner\n\nRedakt\u00f8r i VG Torry Pedersen sier det er viktig \u00e5 f\u00e5 frem eventuelle systemsvakheter i politiets beredskap, selv om dette er vanskelig for de ber\u00f8rte.\n\n\u2013 Det er krevende, men viktig \u00e5 se p\u00e5 systemsvakheter i hele v\u00e5r beredskap samtidig som vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ramme enkeltpersoner i politiet.\n\n**\u2013 Vil dere legge b\u00e5nd p\u00e5 dere etter kritikken?**\n\n\u2013 Det som er viktig er at de p\u00e5r\u00f8rende ikke er en ensartet gruppe. Det er ulike oppfatninger. De som har rettet den skarpeste kritikken mot politiet er ikke mediene, men p\u00e5r\u00f8rende gjennom bistandsadvokatene.\n\n**\u2013 Er det aktuelt \u00e5 ta hensyn til de p\u00e5r\u00f8rende og si at denne saken ikke skal p\u00e5 forsiden?**\n\n\u2013 Dette er den st\u00f8rste forbrytelsen siden krigen. Man m\u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r for de p\u00e5r\u00f8rende, men man kan ikke flytte ansvaret ut av redaksjonene. Men vi evaluerer og diskuterer dette hver eneste dag, sier Torry Pedersen.\n\n## \\- Plikter \u00e5 sp\u00f8rre om man g\u00e5r for langt\n\nGeneralsekret\u00e6r i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier til Aftenposten at pressen m\u00e5 avveie informasjonsbehovet mot personvernet.\n\n\u2013 Mediene m\u00e5 sette et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 seg selv. Men det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at pressen skal beskytte mennesker mot det ubehagelige. For de overlevende kan det v\u00e6re sterkt \u00e5 lese. Derfor plikter ogs\u00e5 mediene \u00e5 sp\u00f8rre om man g\u00e5r for langt, sier Kokkvold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f03d7986-3150-4c73-af27-669a5d0830e9"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/321728-Stemme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:29Z", "text": "# Stemme\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 l\u00f8. 22 mai 2010 15:57  \n\nMange snakker om hvor viktig utseendet er, og jeg er ikke uenig, men det har ogs\u00e5 sl\u00e5tt meg hvor mye stemmen faktisk betyr. Det er en stooooor forskjell p\u00e5 ei dame som \u00e5pner kjeften og viser seg \u00e5 ha en myk og behagelig stemme og ei dame som \u00e5pner kjeften og h\u00f8res ut som ei n\u00f8tteskrike. Jeg vet i hvert fall hvem jeg helst vil v\u00e5kne opp sammen med... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym barbie l\u00f8. 22 mai 2010 16:04  \n\nFor meg temmelig avgj\u00f8rende, n\u00e5r jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig. Stemmen har mye \u00e5 si for f\u00f8rsteinntrykket, men jeg er meg ikke alltid det bevisst der og da.  \nHmm, skal kanskje ringe \u00e8n i kveld ...\n\nSkjult ID med pseudonym brand l\u00f8. 22 mai 2010 21:38  \n\noh great, enda en ting \u00e5 bekymre seg for :P\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW l\u00f8. 22 mai 2010 21:42  \n\nNei, men det er faktisk noe i det. Noen som husker Janice i Friends? Selv har jeg en eks jeg helst vil snakke med i rom med dempet akustikk eller ute.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 22 mai 2010 23:35  \n\nAmen.  \nStemmen til han jeg skal h\u00f8re skrike, skratte, snakke, snorke, st\u00f8nne og synge er sch\u00e6\u00e6\u00e6mmmmpeviktig\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f412712-fa06-4d8d-bfff-2fb1bb929311"}
{"url": "https://cecilietb.no/2013/12/16/julegavetips-til-toffe-mannfolk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:44Z", "text": "## Julegavetips til t\u00f8ffe\u00a0mannfolk\n\nPostet den 16. desember 2013 by cecilietb \n\nJa, jeg mener det. Du ser jo allerede p\u00e5 coveret at han her er t\u00f8ff. I tillegg er han kokk, kj\u00f8kkensjef p\u00e5 Kong Hans K\u00e6lder i K\u00f8benhavn, opptatt av naturlig mat og trening.\n\n\n\nBoka inneholder en god innledning om han selv, om steinalderkost og om treningsformen crossfit. Her har boka kule bilder, inkludert av mannen selv i bar overkropp og med kule tatoveringer\u2026 Det kan jo hende boka kan falle i smak hos et par damer ogs\u00e5\u2026\n\nOppskriftene er til \u00e5 imponere hvem som helst med, kompiser eller kj\u00e6resten. Det er jo ikke s\u00e5 dumt hvis din mann blir inspirert og vil imponere deg med lammebog etterfulgt av lakris-sitron-mousse?\n\nBoka er rett og slett litt t\u00f8ff. Hvis mannen din er interessert i kost og trening, er det et godt tips, alts\u00e5\\! Du f\u00e5r sikkert lov \u00e5 se i den, du ogs\u00e5.\n\n*Innlegget inneholder ikke reklame, bare et godt julegavetips fra meg. Bildet er lenket til forlaget.\u00a0*\n\n  - ### BESTILL BOKEN (Klikk p\u00e5 bildet)\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "43b08a8a-31f8-4782-ad0c-1634b97f2acc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Betew-forbannet-pa-kamerat-435359b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:43Z", "text": "# Betew forbannet p\u00e5 kamerat\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 11.okt.2005 14:50\n\n  \nMetkel Betew mener at en kamerat lyver om to millioner kroner som stammer fra NOKAS-ranet.\n\n\u2014 Han skal pent f\u00e5 svare p\u00e5 hvorfor han lyver n\u00e5r han kommer hit for \u00e5 forklare seg som vitne, sa 27 \u00e5r gamle Betew i Stavanger tingrett i ettermiddag.\n\nBetew snakker om en kamerat i 50-\u00e5rene, som i sommer ble d\u00f8mt for \u00e5 ha oppbevart rundt to millioner kroner i sitt hjem i Oslo. Sedlene stammer fra NOKAS i Stavanger.\n\nMannen skal ha nevnt Betews navn til politiet. I ettermiddag ga Betew uttrykk for at han liker dette sv\u00e6rt d\u00e5rlig.\n\n\u2014 Han lyver bevisst for \u00e5 redde seg selv. Jeg f\u00f8ler at han skylder p\u00e5 meg fordi han ikke frykter meg, sa Betew fra vitneboksen.\n\n\u2014 Hvordan kan pengene ha kommet dit om det ikke var deg, ville sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad vite.\n\n\u2014 Det vil jeg holde for meg selv.\n\n\u2014 Var han med p\u00e5 dette, tror du?\n\n\u2014 Det vet jeg ikke noe om, \u00e6rede dommer.\n\n## Nye 3,6 mill.\n\nEtter NOKAS-ranet ble det ogs\u00e5 funnet 3,6 millioner kroner hjemme hos en annen kamerat av Betew, ogs\u00e5 det i Oslo. Dette er kameraten 27-\u00e5ringen hevder at han var hos ransdagen. Heller ikke disse pengene kjenner Betew til, sa han i retten i dag.\n\n\u2014 Du har alts\u00e5 ikke noe med dette \u00e5 gj\u00f8re, spurte Bj\u00f8rnestad.\n\n\u2014 Nei, dette er ikke mine penger, svarte Betew.\n\n**Taus om ukjent venn**\n\nMetkel N. Betew har ved flere anledninger i dag forklart seg om en annen venn han ikke vil navngi. Vennen skal ha gitt Betew beskjeder og formidlet kontakt med David Toska. Aktoratet tok opp denne tr\u00e5den da de startet sin krysseksaminasjon av Betew.\n\n\u2014 Du nevner flere ganger en venn. Er det samme mann alle gangene?\n\n\u2014 Det er samme person.\n\n\u2014 Du har flere ganger sagt at du ikke vil navngi vedkommende. Hvorfor vil du ikke det?\n\n\u2014 Jeg prater ikke p\u00e5 andre.\n\n\u2014 Du har jo navngitt andre. Og denne vennen har ikke gjort noe galt.\n\n\u2014 Det vet ikke jeg. Det jeg sier er at han ikke har tiltalt i NOKAS-saken. Jeg vet ikke om han har noe med NOKAS-saken \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u2014 Har han v\u00e6rt en venn av deg lenge?\n\n\u2014 Jeg vil ikke si noe mer om ham, sier Betew, men innr\u00f8mmer senere at det dreier seg om en felles venn av ham selv og David Toska.\n\n\n\nHANS O. TORGERSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c4526a-fc0d-48d2-8acd-a342c26e1e05"}
{"url": "http://lchf-bloggen.blogspot.com/2011/02/asiatiske-blaskjell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:22Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 26. februar 2011\n\n### Asiatiske bl\u00e5skjell\n\nVi forbinder gjerne bl\u00e5skjell med sommer og hvitvin i sola. Men faktisk s\u00e5 er det nettopp n\u00e5, midt p\u00e5 vinteren, det er bl\u00e5skjellsesong. Det er nettopp n\u00e5 bl\u00e5skjellene er p\u00e5 sitt aller beste - mest kj\u00f8ttfulle og mest smakfulle. Her kommer en oppskrift p\u00e5 nydelige bl\u00e5skjell i asiatisk kokosmelkkraft. Takk til Janicke, for inspirasjonen.  \n  \nDu kan godt plukke bl\u00e5skjellene selv. N\u00e5 p\u00e5 vinteren er det langt mindre fare for giftige alger enn p\u00e5 sommeren. Men du m\u00e5 uansett ringe Mattilsynets bl\u00e5skjelltelefon f\u00f8rst for \u00e5 sjekke om det er trygt \u00e5 plukke bl\u00e5skjell der du bor. Dessuten m\u00e5 du skrubbe bl\u00e5skjellene fri for skjegg og rusk. Eller du kan kj\u00f8pe bl\u00e5skjell i nett i butikken, som er ferdig skrubbet. Sjekk plukkedatoen p\u00e5 bl\u00e5skjellene. Det skal ikke ha g\u00e5tt mer enn 7 dager siden de ble plukket. Jo f\u00e6rre dager, jo bedre.  \n  \n  \n\n\nTil to personer  \n  \n  \n1/2 kg bl\u00e5skjell  \n  \n1/2 r\u00f8d chili i skiver  \n  \n2 hvitl\u00f8kb\u00e5ter \u00a0- finhakket  \n  \n1/2 ts finhakket frisk ingef\u00e6r  \n  \n1/2 r\u00f8dl\u00f8k - i tynne skiver  \n  \n2 ss rapsolje/kokosolje  \n  \n1 boks kokosmelk  \n  \nevt. litt vann  \n  \n1 hakket v\u00e5rl\u00f8k  \n  \nlimesaft  \n  \nfiskesaus (kan utelates)  \n  \nfrisk koriander  \n  \n1 lime  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n  \nRens bl\u00e5skjellene fri fra evt. skjegg og rusk. Skyll bl\u00e5skjellene godt i kaldt vann. Sjekk alle skjellene. De som er skadet kaster du. De som ikke vil lukke seg n\u00e5r du dunker skjellet lett i kj\u00f8kkenbenken kaster du ogs\u00e5.  \n  \nVarm olje i en kjele. Ha l\u00f8k, hvitl\u00f8k, chili og ingef\u00e6r i kjelen. Stek til l\u00f8ken er blitt myk.  \n  \nTilsett kokosmelk og evt. litt vann. Kok opp. Tilsett bl\u00e5skjell og v\u00e5rl\u00f8k. R\u00f8r godt rundt og sett lokk p\u00e5 kjelen. La koke i 3-5 minutter, eller til bl\u00e5skjellene har \u00e5pnet seg. Fjern de skjellene som ikke har \u00e5pnet seg.  \n  \nSmak til kraften med limesaft og fiskesaus. Str\u00f8 hakket frisk koriander over og r\u00f8r rundt. Fordel skjellene i to tallerkner og hell kraften over. Server med noen limeb\u00e5ter til.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n Lagt inn av Frida   kl. 09:58        \n\n1.  \n    \n    Melusine26 februar, 2011 18:41\n    \n    Ser veldig godt ut,  \n    men jeg liker ikke bl\u00e5skjell...\n    \n2.  \n    \n    Frida27 februar, 2011 13:28\n    \n    Hahaha\\! Nei, liker man ikke bl\u00e5skjell s\u00e5 hjelper det liskom ikke hva slags andre godsaker man slenger i sammen med bl\u00e5skjellene ;)\n    \n3.  \n    \n    Janicke28 februar, 2011 20:52\n    \n    Bare koselig :-D Fikk veldig lyst p\u00e5 bl\u00e5skjell igjen jeg n\u00e5\\!\\!\\! Nam nam\n    \n4.  \n    \n    Frida28 februar, 2011 21:30\n    \n    Enig. Nam alts\u00e5\\! Godt \u00e5 se deg igjen forresten :)\n    \n5.  \n    \n    JM01 mars, 2011 04:18\n    \n    \u00c5h, dette s\u00e5 nydelig ut\\! Hadde ingen anelse om at det var p\u00e5 vinteren de var best\\! Nam :D  \n    Men de som ikke \u00e5pner seg i kjelen, skal de ogs\u00e5 kastes?\n    \n6.  \n    \n    Frida01 mars, 2011 06:46\n    \n    Takk JM\\! Ja, de m\u00e5 kastes. De som ikke \u00e5pner seg kan det v\u00e6re noe muffins med. Ogs\u00e5 blir det jo litt komplisert \u00e5 spise dem selvf\u00f8lgelig. Men hvis man er n\u00f8ye med utplukkingen av skjell som ikke lukker seg f\u00f8r man hiver dem i kjelen, pleier det ikke v\u00e6re noen som ikke \u00e5pner seg under kokinga.\n    \n## Velkommen\\!\n\nHer vil du f\u00f8rst og fremst finne oppskrifter som er tilpasset et LCHF-kosthold (eller lavkarbo om du vil). LCHF-kostholdet inneholder lite karbohydrater og rikelig med fett. Mer om LCHF finner du du tar en titt p\u00e5 lenkene jeg har lagt ut litt lenger ned p\u00e5 siden.\n\nJeg spiser LCHF fordi kroppen min har godt av det. Men jeg mener samtidig at det ikke er sunt \u00e5 utelukkende tenke p\u00e5 helsa n\u00e5r man spiser. Mat skal ogs\u00e5 v\u00e6re nytelse og hygge. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, noe jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise med disse sidene.\n\nEllers er jeg tilhenger av at maten er naturlig og relativt enkel uten masse erstatningsprodukter. Med det mener jeg at du ikke vil finne massevis av oppskrifter her inne med kunstig s\u00f8tning, soyamel eller proteinpulver, noe jeg synes er litt for utbredt n\u00e5r man leter etter oppskrifter med lavt karbohydratinnhold. Jeg er ogs\u00e5 stor tilhenger av \u00e5 lage maten fra bunn. Da blir den best. Og faktisk er det ofte like enkelt som \u00e5 bruke halvfabrikata. Holder man seg til rene naturlige r\u00e5varer - r\u00e5varer som ikke *har* ingredienser, men som *er* ingredienser i seg selv - s\u00e5 f\u00e5r man de beste, sunneste og mest tilfredsstillende matopplevelsene.\n\nOgs\u00e5 vil jeg bare si at jeg ikke er noen kokk. Jeg er bare glad i \u00e5 lage mat. Jeg kan alts\u00e5 ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re noen profesjonell, men hvis det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e5 skal jeg svare s\u00e5 godt jeg kan.\n\nGod appetitt\\!\n\n    \n\n    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14651a4d-9e76-4b87-affc-1f329018ccc6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Pedofile-tilbys-kjemisk-kastrering-480640b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:26Z", "text": "# Pedofile tilbys kjemisk kastrering\n\nTine Haugfos\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:51\n\nPublisert: 11.nov.2004 10:25\n\n  \nFrankrike lanserte onsdag et prosjekt der voldtektsmenn og pedofile blir tilbudt kjemisk kastrering.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n8200 menn, tilsvarende 22 prosent av de mannlige innsatte i franske fengsler, er d\u00f8mt for seksualforbrytelser. Tre av fire av dem er fengslet p\u00e5 grunn av seksuelle overgrep mot barn, skriver avisen The Independent.\n\nProsjektet lanseres av justisminister Dominique Perben og skal starte i januar og i f\u00f8rste om gang vare i to \u00e5r. 48 vaneforbrytere skal bli tilbudt r\u00e5dgiving mens de vil f\u00e5 legemidler som hemmer dannelsen av mannlige hormoner.\n\nJustisministeren vektla at det ikke er full kastrering som vil bli gjennomf\u00f8rt, men kun dempende midler.\n\nDe innsatte som har sagt seg villig til \u00e5 delta i prosjektet, slipper noe tidligere ut mot at de deltar p\u00e5 prosjektet ledet av Professor Serge Stol\u00e9ru ved Inserm, et nasjonalt forskningsinstitutt for helse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c7627e-73ef-41b7-8fba-ecedb50f0d8d"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/julegudstjenester-hef-medlemmer-bruker-ikke-fritaksretten/19.7286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:33Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nHEFs medlemmer synes ikke alltid det er like greit kreve fritak fra forkynnende arrangement i skolens regi. Bildet er fra en bispevisitas i Herefoss kirke i februar. Barna fra Herefoss skole sang en \"bispemedly\", if\u00f8lge Kirken.no.\n\n## Julegudstjenester: HEF-medlemmer bruker ikke fritaksretten\n\n\\- Vi kvier oss for \u00e5 kreve fritak fra julegudstjeneste for egne barn, n\u00e5r disse selv vil i kirken. Det sier fem HEF-medlemmer Fritanke.no har snakket med.\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n17.12.2008 kl 12:11\n\nOppdatert:  \n17.12.2008 kl 13:22\n\nHuman-Etisk Forbund vil helst bli kvitt tradisjonen med julegudstjenester. Det er ingen hemmelighet. Men hvordan forholder humanister seg til det faktum at det faktisk arrangeres julegudstjenester de fleste steder, og at dette er noe som \"alle er med p\u00e5\"?  \n  \nHva sier humanistene n\u00e5r egne barn kommer hjem og vil v\u00e6re med i kirken sammen med de andre i klassen?  \n  \nHans-Christian Holm er far p\u00e5 Danvik skole i Drammen, og kjempet i fjor for at skolen skulle slutte \u00e5 ta med barna til en evangelisk syngespill i regi av en lokal menighet.  \n  \nHan er litt delt i sp\u00f8rsm\u00e5let. P\u00e5 den ene siden synes han ikke det er s\u00e5 farlig \u00e5 la barna g\u00e5.  \n  \n\\- Ateister s\u00f8ker jo ikke n\u00f8dvendigvis fritak fordi man er redd for hva barna kan komme til \u00e5 h\u00f8re i kirka, men like mye som en politisk markering, sier Holm.  \n  \nSamtidig synes han ogs\u00e5 det er riktig \u00e5 ta barna ut, selv om de selv vil i kirka. Han synes det er urimelig \u00e5 la foreldrene f\u00e5 skylda for det ubehaget barna m\u00e5tte oppleve med dette.  \n  \n\\- Det er skolens feil at det arrangeres julegudstjeneste, og det er de som b\u00f8r klandres hvis barn m\u00e5 lide under dette, konstaterer Hans-Christian Holm.\n\n### Tar ikke skade\n\nElin Tangen fra Hallingdal HEF har i \u00e5r engasjert seg i denne saken gjennom leserbrev i lokalavisa Hallingd\u00f8len. Hun synes barna m\u00e5 f\u00e5 bestemme selv, n\u00e5r det f\u00f8rst er s\u00e5 ille at skolen arrangerer julegudstjeneste.  \n  \n\\- Dette blir en lojalitetskonflikt, men jeg synes det blir for ille \u00e5 nekte dem i dra i kirka hvis de vil det selv. Jeg tror ikke mine barn tar noe skade av \u00e5 delta, men jeg synes det er ille at man skal tvinges til \u00e5 ta et slikt valg. Det er trist at skolen lager en slik konflikt. Hadde skolen avviklet julegudstjenesten, hadde vi sluppet alt dette, sier Elin Tangen.  \n  \nFinn Gr\u00f8nn fra Drammen, som deltok i diskusjonen rundt syngespillet til Danvik skole i fjor, er enig.  \n  \n\\- Jeg synes det riktigste blir \u00e5 la barna bestemme, men det er vanskelig n\u00e5r man reelt sett ikke har noe valg. P\u00e5 v\u00e5r skole fikk vi i \u00e5r bare beskjed om at de som ikke skulle i kirka fikk \"undervisning og et alternativt opplegg p\u00e5 skolen\". Da er det klart at det er mer fristende \u00e5 bli med i kirka sammen med de andre, sier Gr\u00f8nn.\n\n### For d\u00e5rlig alternativt opplegg\n\nLokallagsleder i Indre \u00d8stfold HEF, Lars S\u00e6ther, synes ogs\u00e5 det er feil \u00e5 overstyre barna.  \n  \n\\- Jeg gjorde det en gang, og det gikk fint etter noen runder med overtalelser. Men jeg synes det var ubehagelig. Generelt synes jeg de b\u00f8r f\u00e5 bestemme selv, spesielt n\u00e5r de blir st\u00f8rre, sier han.  \n  \nI \u00e5r har S\u00e6ther selv en tolv\u00e5ring som skal i kirka fordi de alternative opplegget er s\u00e5 d\u00e5rlig.  \n  \n\\- Det er klart at n\u00e5r alternativet ligner for mye p\u00e5 en vanlig skoletime, slik det gj\u00f8r hos oss, s\u00e5 blir det fristende \u00e5 v\u00e6re med i kirka sammen med de andre. Der er det jo litt mer h\u00f8ytidsstemt enn p\u00e5 skolen. Jeg har generelt mer sans for \u00e5 l\u00e6re opp barna til \u00e5 tenke selvstendig og kritisk, enn \u00e5 nekte dem \u00e5 g\u00e5 i kirka, sier S\u00e6ther.\n\n### \\- M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 tenke selv\n\nEn annen fra \u00d8stfold HEF som har markert seg mot julegudstjenester og annen religi\u00f8s forkynnelse i skolen, er Miriam Aune fra Askim.  \n  \nHun medgir at hun tidligere har p\u00e5virket datteren sin \u00e5 bli igjen p\u00e5 skolen.  \n  \n\\- Ja, jeg gjorde det da hun gikk i f\u00f8rste og andre klasse. Jeg nektet ikke direkte, og det var ikke noen konflikt. Men jeg argumenterte og p\u00e5virket henne. Dette gjorde jeg fordi barn er s\u00e5 lettp\u00e5virkelig i disse \u00e5rene.  \n  \nMen n\u00e5 har Aune sluttet med p\u00e5virkingen, og lar datteren bestemme selv.  \n  \n\\- Ja, n\u00e5 g\u00e5r hun i tredje klasse, og da synes jeg hun er stor nok til \u00e5 velge selv. Poenget for oss humanister m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 barna v\u00e5re til \u00e5 tenke selv. Hvis min datter for eksempel vil konfirmere seg i kirka n\u00e5r den tiden kommer, blir jeg faktisk stolt. For da har hun tenkt og valgt selv, sier Aune.  \n  \nHun synes det er ubehagelig \u00e5 v\u00e6re den som \"alltid er kritisk til innarbeidede tradisjoner\".  \n  \n\\- Jeg er liksom \"raringen som alltid skaper br\u00e5k\", og det g\u00e5r ut over min troverdighet p\u00e5 andre omr\u00e5der ogs\u00e5. Det er ikke s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 leve med et slikt stempel i et lite lokalsamfunn, sier Aune.  \n  \nHun understreker imidlertid at ting er i ferd med \u00e5 bedre seg.  \n  \n\\- Det alternative opplegget p\u00e5 v\u00e5r skole har blitt bedre. Men aktiv p\u00e5melding til julegudstjeneste og felles avslutning har jeg ikke greid \u00e5 f\u00e5 til, selv om jeg har blitt med i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og argumentert sterkt for dette der.  \n  \nMiriam Aune konkluderer med at skolenes julegudstjenestene reiser et vanskelig dilemma for humanister.  \n  \n\\- Man tvinges til \u00e5 velge mellom to onder. Det er feil \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 gudstjenesten, men samtidig blir det ogs\u00e5 feil \u00e5 stemple sitt eget barn som \"annerledes\" i andre \u00f8yne. Man vil jo helst at ens eget barn skal delta i fellesskapet p\u00e5 linje med de andre, sier hun.  \n  \n\\- Det er skolens feil at det arrangeres julegudstjeneste, og det er de som b\u00f8r klandres hvis barn m\u00e5 lide under dette.  \n  \nHans-Christian Holm, far ved Danvik skole i Drammen.  \n  \n\\- Man tvinges til \u00e5 velge mellom to onder. Det er feil \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 gudstjenesten, men samtidig blir det ogs\u00e5 feil \u00e5 stemple sitt eget barn som \"annerledes\" i andre \u00f8yne.  \n  \nMiriam Aune, HEF-medlem, Askim\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne skal ha d\u00f8dd etter at \u00e5 ha blitt kastet p\u00e5 b\u00e5l for \u00e5 drive ut \u00abdemoner\u00bb av henne.\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efed10d4-215f-43ae-bddb-371b6040bfe3"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-bad/122148", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:47Z", "text": "#   Anbud  Oppussing av bad   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 28. Oktober 2010\n\n\u00f8nsker anbud p\u00e5 oppussing av et lite, langstrakt bad p\u00e5 st\u00f8rrelse ca. 1\\*3,7m. det er per i dag fliser p\u00e5 gulvet (som l\u00f8sner) og varmekabler, malte plater. snekkerarbeid utf\u00f8res selv (evt. senke taket, legge membran, skifte ut d\u00f8r), men \u00f8nsker anbud p\u00e5 flislegging av gulv og vegger, skifte ut varmekabler, r\u00f8rleggerarbeid, evt. elektriker.\n\n**Bergen, Hordaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5979c0c3-9c68-43ca-bee0-8c010ac64399"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Helsefag-sosialfag/Sykdomslaere2/I9788205390416", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:23Z", "text": "Sykdomsl\u00e6re er et gjennomarbeidet verk som gir deg et godt innblikk i fagfeltet. Bokens innledende del omhandler historikk om indremedisin, kirurgi og anestesi, og generelt om sykdommer. Boken har tre hoveddeler: Sykdomsl\u00e6re, Skader og ulykker, Anestesi, overv\u00e5king og intensivmedisin. Mange \u2026   LES MER  kliniske eksempler bidrar til \u00e5 knytte det teoretiske stoffet til praksissituasjonen. Gode ordforklaringer gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 l\u00e6re den medisinske terminologien. Gode kasuistikker med refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l hjelper studenten til \u00e5 knytte det teoretiske fagstoffet opp mot den praktiske hverdagen. En oversiktlig innholdsfortegnelse og et fyldig stikkordregister gj\u00f8r det enkelt \u00e5 orientere seg i boka. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Sykdomsl\u00e6re er et gjennomarbeidet verk som gir deg et godt innblikk i fagfeltet. Bokens innledende del omhandler historikk om indremedisin, kirurgi og anestesi, og generelt om sykdommer. Boken har tre hoveddeler: Sykdomsl\u00e6re, Skader og ulykker, Anestesi, overv\u00e5king og intensivmedisin. Mange kliniske eksempler bidrar til \u00e5 knytte det teoretiske stoffet til praksissituasjonen. Gode ordforklaringer gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 l\u00e6re den medisinske terminologien. Gode kasuistikker med refleksjonssp\u00f8rsm\u00e5l hjelper studenten til \u00e5 knytte det teoretiske fagstoffet opp mot den praktiske hverdagen. En oversiktlig innholdsfortegnelse og et fyldig stikkordregister gj\u00f8r det enkelt \u00e5 orientere seg i boka.  \n\nEmner: Sykdommer Kirurgi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4ecf751-5562-409b-a5d1-3c77872d07d6"}
{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2012/05/nytt-mter-gamalt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:24Z", "text": "\n\n \n## fredag 4. mai 2012\n\n### Nytt m\u00f8ter gamalt\\!\n\n\n\n  \n\nHar valt \u00e5 delta i NIB si utfording med dette biletet.\n\nUtfordringa denne m\u00e5naden er **Nytt m\u00f8ter gamalt**, og d\u00e5 syntes eg at det passa bra \u00e5 bruke dette biletet.\n\nSt\u00e5lampen har fot fr\u00e5 1920-talet, og lampeskjermen i taket har eg kj\u00f8pt p\u00e5 ein antikvitetsbutikk og spraylakka.\n\nSkapet du skimtar til h\u00f8gre har eg arva. Globusen er ogs\u00e5 gamal.\n\nEllers er vel resten av forholdsvis nyare dato. Tapeten hadde eg opp rett f\u00f8r p\u00e5ske og polkadottane no nyleg.\n\nPolkadottane fekk sitt eige bloggeinnlegg, du kan lese om det her\\!  \n\nSofaen kunne eg tenkt meg \u00e5 trekke opp, men veit ikkje om eg torer \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 eit slikt omfattande prosjekt....\n\nEnn s\u00e5 lenge s\u00e5 er det no om ikkje anna praktisk med skinnm\u00f8blar med tre barn i hus.\n\n  \nDette er faktisk tredje gong eg deltek p\u00e5 NIB sine utfordringar med denne veggen.\n\nDen har g\u00e5tt gjennom eit par forvandlingar i \u00e5r kan du sei.\n\n\u00a0F\u00f8rste gong eg viste bilete av den hang det eit rosa stoff bak sofaen:-)\n\nAlle gode ting er tre:-)\n\n  \nMange fine bidrag viss du har lyst til \u00e5 kike innom NIB. Trykk p\u00e5 linken under.  \n.http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2012/05/utfordring-mai-nytt-mter-gammelt.html\n\n  \nelviras drops  kl. \n\n19:26           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Julie4. mai 2012 kl. 19:45\n    \n    Yes\\!  \n    Utrolig bra bidrag\\!\\!\\!\\!\\!  \n    Du m\u00e5 vinne :-)  \n    Jeg har denne gangen tittet igjennom nesten alle bidraga...  \n    Liker ditt best hittil ihvertfall\\!  \n    Ha en Str\u00e5lende NydeligFlott fredags kveld\\!  \n    Klem fra Julie :-)\n    \n2.  \n    \n    Litt Slitt & Litt Hvitt4. mai 2012 kl. 19:45\n    \n    Den veggen din er bare s\u00e5 stilig\\! :) Friske herlige farger\\! Og en flott kombinasjon av gammelt og nytt :)  \n      \n    Ha en herlig fredagskveld:)  \n    Klem og kos Lisa \\<3\n    \n3.  \n    \n    Sonja fr\u00e5 Sunnfjord4. mai 2012 kl. 20:27\n    \n    Flott bidrag\\! Du er flink til \u00e5 kombinere nytt og gammalt:)  \n    Likte ogs\u00e5 Motlys-bildet ditt:) Har slengt meg p\u00e5 i den utfordringa, eg ogs\u00e5:)  \n    God helg til deg\\!\n    \n4.  \n    \n    Unn4. mai 2012 kl. 22:54\n    \n    Vidunderlig kreativt og fargerikt\\!  \n    Nydelig.\n    \n5.  \n    \n    Mathildes skatter...5. mai 2012 kl. 09:03\n    \n    Herlig :D\n    \n6.  \n    \n    re:signert5. mai 2012 kl. 16:27\n    \n    S\u00e5 skj\u00f8nt et interi\u00f8r. Fargerikt og lekent. Fresht\\!\\! Mvh Signe Schineller\n    \n7.  \n    \n    Potrina5. mai 2012 kl. 19:27\n    \n    Kuult & sprekt bidrag :)\n    \n8.  \n    \n    Randi5. mai 2012 kl. 23:06\n    \n    Herlig bidrag\\!\\! Lykke til, ei helg p\u00e5 hotell i Rosendal hadde ikke v\u00e6rt dumt?\\! Jeg heier p\u00e5 deg\\!\\! Du m\u00e5 absolutt finne deg en tigerbutikk i Danmark ja, der er det jo i de fleste byene. Mye fint \u00e5 finne der. Papiret t\u00e5ler nok ikke vann noe s\u00e6rlig nei, men har litt veranda under tak :) I dag har jeg v\u00e6rt til Lillehammer p\u00e5 stort loppemarked. Bli med litt nytt hjem :) Ha ei fortsatt fin helg\\! KLEM.\n    \n9.  \n    \n    Kvinnse5. mai 2012 kl. 23:38\n    \n    S\u00e5 kult bidrag. Digger stilen din. Og for en leke hytte. Wow\\! Jeg bare M\u00c5 f\u00f8lge deg videre :0)))\n    \n10. \n    \n    Kikki6. mai 2012 kl. 11:46\n    \n    Kjempeflott fargerikt bidrag\\!\n    \n  \nFoto: Lene S\u00e6ther\n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ccec22f-a0d4-429a-9f2f-677ff4442b8f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/dusjvegg-i-glass/124608", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:13Z", "text": "#   Anbud  Dusjvegg i glass   \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. November 2010\n\njeg \u00f8nsker en \"frittst\u00e5ende\" glassvegg i 8mm herdet klart glass. 140cm bred og 200cm h\u00f8y.  \nden m\u00e5 festes i gulvet(granittfliser) helst uten og bore hull. pluss at den m\u00e5 ha 2 stk armer som festes til en paralell vegg(avstand ca 120cm)  \n\u00f8nsker gjerne pris med og uten montering. bilder settes ogs\u00e5 pris p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f29acb56-d378-4761-b726-a494bbceeed7"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2013/03/designersko-kaffe-pa-menyen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:21Z", "text": "##  Tuesday, March 12, 2013 \n\n### DESIGNERSKO & KAFFE P\u00c5 MENYEN\n\n\n\nSko og kaffe er ingen feil kombo,\u00a0 og slik startet alts\u00e5 dagen min, etter en trenings\u00f8kt vel og merke.\n\n\n\n\u00a0Har f\u00e5tt pr\u00f8ve de unike skoene fra Up & Coming-kolleksjonen som best\u00e5r av sko designet av Eva Emanuelsen for Epilogue, og av Cecilie Torp Holthe, for Eurosko, som kommer i butikk 15.mars.  \n\n\n\n\u00a0Disse er fra Epilogue, elsker spesielt h\u00e6len. Hvilke av de to er dine favoritter?  \n...og s\u00e5 m\u00e5 jeg nevne at det har v\u00e6rt slengbukse dag. Marrakech fra mih...om noen ikke f\u00f8lger med p\u00e5 instagram...:)\n\n#### 8 comments :\n\n \n\nHilde said...\n\nJeg likte det nederste paret. Min favoritt :)\n\n March 12, 2013 at 9:06 PM    \n\n \n\nCamilla said...\n\nTrening?\\!?, VELDIG vel og merke;) Flinke deg\\! Kjenner jeg er spent p\u00e5 ny sveis:) Snart noen bilder av den? Fortsatt god uke til deg\\!\n\n March 12, 2013 at 9:14 PM    \n\n \n\nMaritBE said...\n\nWow, s\u00e5 flink du er ;-) Og s\u00e5 fin dag\\! Jeg likte de nederste best ;-)\n\n March 12, 2013 at 9:23 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nCamilla: Pr\u00f8ver \u00e5 bli bedre p\u00e5 treningfronten da vettu.  \nTok deg p\u00e5 ordet, s\u00e5 n\u00e5 kom sveisen p\u00e5 instagram....  \n\n March 13, 2013 at 9:06 AM    \n\n \n\nElisabeth said...\n\nDet nederste paret er veldig kule\\!\n\n March 13, 2013 at 3:19 PM    \n\n\n\n\n\nMrs. Smith said...\n\nJeg syns de nederste var finest :)\n\n March 13, 2013 at 8:44 PM    \n\n \n\nOda Mee said...\n\n\u00c5h, de skoene var virkelig herlige. Deilig at det finnes sko uten s\u00e5 alt for h\u00f8ye heler, men som p\u00e5 samme tid ser uts\u00f8kte ut\\!\n\n March 13, 2013 at 9:31 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntror faktisk det blir de i midten, eller begge..)\n\n March 13, 2013 at 10:21 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce9173f7-421f-4259-bcaf-bf2c49afc4b0"}
{"url": "http://www.nkom.no/forbruker/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/grenseverdier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:49Z", "text": "Sist oppdatert 11.01.2016\n\n# Grenseverdier\n\nN\u00e5r vi m\u00e5ler eksponeringsniv\u00e5ene, sammenligner vi resultatene vi f\u00e5r med grenseverdiene vi forholder oss.\n\nDe anbefalte grenseverdiene for eksponering av elektromagnetisk str\u00e5ling, er gitt av en arbeidsgruppe underlagt Verdens Helseorganisasjon (WHO) som heter International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP).\n\nDet er disse grenseverdiene Statens str\u00e5levern anbefaler og som Nkom sammenligner sine m\u00e5leverdier med. ICNIRP gir ogs\u00e5 anbefalinger for hvordan m\u00e5lingene skal gjennomf\u00f8res. Les mer om bakgrunn og forklaring av grenseverdiene.\n\nICNIRP arbeider kontinuerlig med \u00e5 gjennomg\u00e5 forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dersom det kommer forskningsresultatene, som viser at elektromagnetisk str\u00e5ling gir helsemessige negative effekter ved lavere niv\u00e5er enn det som er gitt av dagens grenseverdier, vil grenseverdiene bli justert. For mer informasjon om dette - se Statens str\u00e5levern.\n\nVirkningen fra elektromagnetisk str\u00e5ling p\u00e5 menneskekroppen er frekvensavhengige. I frekvensomr\u00e5det fra ca 1 MHz til ca 10 GHz trenger det elektromagnetiske feltet inn i kroppen og det blir produsert varme p\u00e5 grunn av energiabsorpsjon. For frekvenser h\u00f8yere enn 10 GHz vil inntrengningen i kroppen avta og oppvarmingen vil i \u00f8kende grad skje p\u00e5 overflaten av huden eller i det ytterste hudlaget.\n\nGrenseverdiene er gitt med relativt store sikkerhetsmarginer i forhold til det som gir kjente medisinske effekter. For befolkningen generelt ligger de anbefalte grenseverdiene, i f\u00f8lge ICNIRP, 50 ganger under det niv\u00e5et hvor det er p\u00e5vist helseskader.\n\n## Gjeldende grenseverdiniv\u00e5er\n\nGjeldende grenseverdier er gitt i *Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetig fields April 1998, Volume 74, Number 4* utgitt av *International Commision on Non-Ionizing Radiation Protection..*\n\n**\n\n## SAR-verdi og grenseverdi\n\nEt m\u00e5l p\u00e5 hvor mye energi som blir absorbert i kroppen er den spesifikke absorpsjonsraten, SAR (som blir angitt i Watt per kilo). ICNIRP sine grenseverdier er gitt som SAR-verdier basert p\u00e5 registrerte effekter som kan oppst\u00e5 n\u00e5r disse verdiene blir for h\u00f8ye.\n\nSAR-verdiene er imidlertid vanskelige \u00e5 m\u00e5le. ICNIRP har derfor avledet verdier for elektrisk feltstyrke \\[V/m\\] og effekttetthet \\[W/m2\\] i feltet fra senderen/basestasjonen. Den elektriske feltstyrken, eller effekttettheten i et gitt punkt, kan enten m\u00e5les eller beregnes. Dersom eksponeringen kommer fra sendere med lav frekvens, dvs. lavere enn 10 MHz, skal niv\u00e5et til b\u00e5de det elektriske og det magnetiske feltet ligge lavere enn de anbefalte grenseverdiene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63314bd2-8968-49bf-ad8f-78d9561ebe23"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/hjem-og-hage/building-log-mobler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:43Z", "text": "# Building log m\u00f8bler\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bygge deg en rustikk m\u00f8bel, b\u00f8r du vite at prosessen er ikke veldig lett, og hvis du er en nybegynner, b\u00f8r du starte med en tabell.\n\n**Forsyninger**\n\n1.  Du trenger for \u00e5 finne en stor log for m\u00f8bler topp. Du finner dem p\u00e5 hagesentrene.\n2.  Du kan ogs\u00e5 bruke mindre loggene for bordben og st\u00f8tte. Se etter dem i firewood pakker.\n3.  Du vil ogs\u00e5 trenge en tabell for \u00e5 arbeide.\n\n**Forbereder loggene**\n\n1.  Skj\u00e6r loggene til riktig lengde. M\u00e5l to ganger f\u00f8r du skj\u00e6rer.\n2.  Unders\u00f8ke stokkene og loggen stykke for r\u00e5tne deler og for skadede deler.\n\n**Fikse bena**\n\n1.  Tegner en firkant p\u00e5 undersiden av loggen skive.\n2.  Deretter plasserer en etappe i et av hj\u00f8rnene.\n3.  N\u00e5 bore inn i beinet parallelt med bordplaten. Begynn \u00e5 vinkle drill ned til bordplaten. Dette vil skape en diagonal bore hull fra benet inn i toppen\n4.  Gjenta trinn p\u00e5 den andre siden av leggen.\n5.  Bruk 2 tommers skruer til \u00e5 feste beinet til bordplaten. Bruk forborede styrehull.\n\n**St\u00f8tte trinn**\n\n1.  M\u00e5le en st\u00f8tte rung stokken mot avstanden mellom bordben. Klippe det til riktig st\u00f8rrelse.\n2.  Skj\u00e6r st\u00f8tte logge litt lenger enn det gapet som m\u00e5 plasseres i. Bruk en liten hammer for \u00e5 skyve den p\u00e5 plass.\n3.  Bruke 3 tommers skruer for \u00e5 fikse dem.\n4.  Gjenta trinnene.\n5.  Du kan plassere st\u00f8tte sprosser p\u00e5 ulike h\u00f8yder for \u00e5 \u00f8ke stabiliteten.\n\n**Varnish**\n\n1.  \u00c5 beskytte bordet, kan du legge et lag med lakk eller kanskje male. Dette vil sikre at den er beskyttet mot vann skade og ogs\u00e5 skadedyr.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                               |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| billig hagem\u00f8bler, billig log m\u00f8bler, bygge en logg bord, bygge hagem\u00f8bler, bygge logge m\u00f8bler, bygge m\u00f8bler, bygge trem\u00f8bler, bygging log m\u00f8bler, hjemmelaget m\u00f8bler, noe som gj\u00f8r en logg bord, noe som gj\u00f8r log m\u00f8bler, noe som gj\u00f8r log stoler, trem\u00f8bler |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f77ce42-61a7-46b6-95fe-b30859acd703"}
{"url": "http://viruset.no/spigot-toolbar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:16Z", "text": "Stuss er et legitimt selskap, som tilbyr for andre selskaper \u00e5 designe sine egne verkt\u00f8ylinjer for \u00e5 \u00f8ke kundenes lojalitet. Imidlertid har mange mennesker p\u00e5 internett rapportert om omadresseringer etter installasjon Stuss verkt\u00f8ylinjen p\u00e5 sine datamaskiner. Mens de fleste av sidene, er folk omdirigert til, er legitime, slik aktivitet kan v\u00e6re ganske irriterende. Dessuten, noen av brukerne har ikke en gang er installert det av seg selv, og hevder at det nettopp er kommet inn med en del andre programmer. Det blir klart at Spigottkoplinger skaperne ikke bare pr\u00f8ve \u00e5 fremme sine verkt\u00f8ylinjer, men de s\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 tjene litt penger ved \u00e5 gj\u00f8re folk bes\u00f8ker bestemte domener mot etter endring s\u00f8keleverand\u00f8rer p\u00e5 datamaskiner..\n\n## HVORDAN KAN JEG F\u00c5 Stuss Toolbar P\u00c5 DATAMASKINEN MIN?\n\nDu kan installere Stuss verkt\u00f8ylinjen enten frivillig eller ikke. Det kan installeres fra spigot.com nettside, men det har ogs\u00e5 blitt rapportert \u00e5 komme i en bunt med andre programmer som vanligvis tilbys gratis. I utgangspunktet er disse programmene kjent som freeware og shareware. N\u00e5r det blir der, legger det ned p\u00e5 IE og Google Chrome nettlesere og begynner \u00e5 forstyrre brukernes s\u00f8ke \u00f8kter. Selv om vi ikke si at Stuss Toolbar er skadelig eller kan gi deg virus, bruker det ganske urettferdig metoder p\u00e5 brukerens datamaskin etter \u00e5 ha blitt installert. Det m\u00e5 legges til at det er relatert til Widgi Toolbar, som ogs\u00e5 har blitt tatt inn i v\u00e5r database som potensielt u\u00f8nsket program.\n\n## HVORDAN KAN JEG AVINSTALLERE Stuss verkt\u00f8ylinje?\n\nEtter avinstallering av dette potensielt u\u00f8nskede programmet (PUP) og fiksing av nettleserne dine, anbefaler vi at du skanner PC-systemet ditt med en vel ansett anti-spionvare. Dette hjelper deg med \u00e5 bli kvitt Spigot Toolbar registerspor og identifiserer dessuten relaterte parasitter og mulige malware-infeksjoner p\u00e5 datamaskinen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du bruke v\u00e5re mest popul\u00e6re malware-fjernere: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Malwarebytes Anti Malware.\n\n\n\nHarold Dalma - Liker \u00e5 l\u00e6re brukere om \u00e5 forhindre virus\n\nDersom denne kostnadsfrie fjerningsveiledningen har hjulpet deg og du er forn\u00f8yd med v\u00e5r tjeneste, ber vi deg om \u00e5 vurdere \u00e5 foreta en donasjon for \u00e5 holde tjenesten ved like. Selv det minste bel\u00f8p blir satt pris p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a58c0de-bb48-45b1-98e9-934460a58a5b"}
{"url": "https://www.torrentsbees.com/no/no/fifa-12-nintendo-wii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:00Z", "text": "Mens FIFA-serien fortsetter \u00e5 vokse fra styrke til styrke p\u00e5 andre formater, har EA kjempet for \u00e5 gi FIFA p\u00e5 Wii en identitet. Vi har sett fors\u00f8k p\u00e5 realisme ett \u00e5r og over-the-top rakett skudd neste. Endelig ser det ut til at EA har lagt seg p\u00e5 en stil som FIFA 12 er sv\u00e6rt lik forgjengeren.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "050f9ff6-54f7-436b-8be3-a27624d9d4d6"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g186338-d522871-Reviews-Palace_Theatre-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:19:39Z", "text": "    Forferdelig\n\n*\"*Harry Potter and the cursed child *\"*\n\nHelt supert\\! Satt i gode seter, masse barer inne i teateret, fine toaletter. Helt sinnsykt bra sceneshow\\! God lyd. Kul butikk i inngangspartiet\\!\n\n\n\nAnmeldt 15 juni 2016\n\nElisabeth R\nHelt supert\\! Satt i gode seter, masse barer inne i teateret, fine toaletter. Helt sinnsykt bra sceneshow\\! God lyd. Kul butikk i inngangspartiet\\!\n\n  Takk, Elisabeth R\n\n\"En opplevelse\"\n\n   Anmeldt 19 desember 2013   via mobile enheter\n\nVar p\u00e5 musikalen i starten av november. Det var en flott forestilling, god musikk og gode sangere. Hadde \u00f8nsket det var mer av den flotte soul musikken\\! Men likevel, et flott show som jeg vil anbefale alle musikk- elskere.\n\n  Takk, Alan T\n\n  - Kommer du til \u00e5 hente og slippe oss av p\u00e5 hotellet?\n  - Familien min best\u00e5r av sju personer. Har du plass til alle sammen p\u00e5 turen din?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e64aad34-15be-4a62-b24e-2625c2093718"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/gladebarn/article720445.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:26Z", "text": "# Mobbing i skolen\n\n## Dette funker mot mobbing\n\n### Mange skoler klarer \u00e5 redusere mobbingen ved hjelp av et antimobbeprogram.\n\n\n\n\n\nAnne Enger Mj\u00e5land\n\n  - gladebarn\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 21.1.12\n\n\n\nEmma Th. Hansen\n\n#### Dette skjer med barna \u00e5r for \u00e5r\n\nSe alt som skjer fra 1-\u00e5ringen tar sine f\u00f8rste skritt til 5-\u00e5ringen stiller eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nVed Ingeberg skole p\u00e5 Hamar f\u00f8lger de for eksempel Olweus-programmet, som blant annet har f\u00f8lgende regler:\n\n1\\. Vi skal ikke mobbe andre.\n\n2\\. Vi skal fors\u00f8ke \u00e5 hjelpe elever som blir mobbet.\n\n3\\. Vi skal v\u00e6re sammen med elever som lett blir alene.\n\n4\\. Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktl\u00e6reren (eller annen l\u00e6rer) og dem hjemme.\n\nkontaktl\u00e6rer og koordinator for arbeidet mot mobbing ved skolen, Liv Syversen, forteller at mobbetallet har g\u00e5tt betraktelig ned.\n\n\\- Utfordringen er \u00e5 holdet trykket oppe. Det greier vi ved tett oppf\u00f8lging med m\u00f8ter p\u00e5 klassebasis, med l\u00e6rere og annet personale ved skolen - og involvering av foreldre. Programmet har gitt oss et verkt\u00f8y \u00e5 jobbe med, slik at vi skal greie \u00e5 ta mobbingen ved rota. Det er viktig \u00e5 ta tak i et problem f\u00f8r det f\u00e5r utvikle seg, sier Syversen.\n\n#### Sunn fornuft\n\nHarestua skole p\u00e5 Lunner i Oppland var en av de f\u00f8rste skolene i landet som begynte \u00e5 jobbe etter PALS, som st\u00e5r for Positiv atferd, st\u00f8ttende l\u00e6ringsmilj\u00f8er og samhandling. Dette er en modell for \u00e5 styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse og for \u00e5 forebygge atferdsproblemer i skolen. Det blir gitt oppl\u00e6ring, veiledning og st\u00f8tte til elever, ansatte og foresatte.\n\n\\- P\u00e5 mange m\u00e5ter er det sunn fornuft satt i system, sier rektor Arild Sandvik ved Harestua skole.\n\n\\- I dag sp\u00f8r vi oss p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset: Hvorfor gjorde vi ikke dette f\u00f8r? Alle er h\u00f8flige, l\u00e6reren hilser i d\u00f8ren hver morgen, alle viser respekt for skolen - og er det noen som har det vanskelig, skal man stille opp og gi tr\u00f8st\\! Vi brukte et helt \u00e5r p\u00e5 \u00e5 arbeide med egne holdninger, hva slags forventninger vi hadde til elevene, foreldrene og hverandre, det var krevende for oss alle. Det f\u00f8rste vi gjorde, var \u00e5 erkjenne og definere hva som var skolens st\u00f8rste problemer, sier Sandvik og legger til:\n\n\\- Da vi overf\u00f8rte v\u00e5r egen positive atferd i undervisningssituasjonen, oppn\u00e5dde vi raskt mye bedre resultater, sier Arild Sandvik.\n\nSjekk ut 9 knep som stanser mobbing.\n\n\n\nAnne Myklebust Odland\n\n#### Andre programmer mot mobbing for norske skoler\n\n\\*LP-modellen - l\u00e6ringsmilj\u00f8 og pedagogisk analyse. Her samarbeider alle l\u00e6rerne p\u00e5 skolen i grupper etter spesielle prinsipper.\n\n\\*Respekt - setter s\u00f8kelys p\u00e5 mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinproblemer i barne- og ungdomsskolen. Alle voksne skal vise at de er tydelige omsorgspersoner. Og alle p\u00e5 skolen skal vise respekt for hverandre.\n\n\\*ART - Agression Replacement Training. Et program for trening i moralsk resonnering, sinnekontroll og sosiale ferdigheter.\n\nDe utrolige \u00e5rene (Webster Stratton) - forebygging og behandling av problematferd hos sm\u00e5 barn.\n\n\\*Det er mitt valg - har som m\u00e5l \u00e5 utvikle sosial kompetanse med vekt p\u00e5 ansvar for egne valg og handlinger.\n\n\\*Du og jeg og vi to - et rammeprogram for systematisk utvikling av barns sosiale kompetanse og p\u00e5 kompetanseutvikling hos personalet.\n\n\\*Zippys venner - skal stimulere til bedre takling av dagliglivets problemer (stressmestring). Fokuserer p\u00e5 kommunikative evner, vennskap, konfliktl\u00f8sning og omsorg for barn som har det vanskelig.\n\n\\*Steg for Steg - skal forbedre barnas sosiale kompetanse ved \u00e5 fokusere p\u00e5 empati, impulskontroll/probleml\u00f8sning og mestring av sinne.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0773af3-84b0-438d-94fe-c68e1d4d9ec6"}
{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:41Z", "text": "\nEg har deadline p\u00e5 planlegginga av kj\u00f8kkenet idag :P\n\nHar (fremdeles\\!) ting som er uavklart her...\n\n  \nVil du hjelpe meg? :)\n\n  \n\\* Underskapet til h\u00f8gre for vasken er litt under 30 cm\u00a0\n\n(for lite plass til dei minste kj\u00f8kkenskapa fra IKEA)\u00a0og m\u00e5 dermed plassbyggast.\u00a0\n\nKa kan plassen brukast til?\\! Kroker eller hyller til kluter og h\u00e5ndkl\u00e6r? Hm... Ser for meg rot...\n\n  \n\u00a0\\* Der ? st\u00e5r er det og \"ledig\" plass.\u00a0\n\nDet g\u00e5r akkurat med 2 x 70 vitrineskap her,\u00a0s\u00e5 det m\u00e5 kanskje bli l\u00f8sningen?\n\nDen flotte brunr\u00f8de fargen p\u00e5 tegninga skal forestille mursteinsvegg ;)\n\n  \n\n\n  \nHer er planen for resten av kj\u00f8kkenet :)\n\nHar du ei meining du vil dele? Eg vil veldig gjerne h\u00f8re :)\n\n  \n\nFra dette flotte golvbelegget:\u00a0\n\n\n\nEtter skraping og pussing, kvistlakk og silikonfuging:\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## fredag 16. mars 2012\n\nEg st\u00f8per takrosetter til nyeleiligheten, og er veldig forn\u00f8yd\\! :)\n\n  \n\n\n  \nMidten skal borast ut med holsag, s\u00e5nn at man kjem til med det elektriske...\n\n  \n\n\n  \nForma er kj\u00f8pt p\u00e5 Ebay, etter \u00e5 ha s\u00f8kt p\u00e5 \"Mold Ceiling Medallion\" ca 500,- kosta denne...\n\nGipsen eg har brukt er vanlig st\u00f8pegips fra Sl\u00f8yd detaljer. 260,- for 25 kg som er nok til ca. 5 rosetter...\n\nSkulle eg kj\u00f8pt desse ferdig, i gips ville dei kosta *ihvertfall* 1000,- pr stk, s\u00e5 eg er veldig glad for at det g\u00e5r an \u00e5 lage dei sj\u00f8l ;)\u00a0Inspirasjonen min er som eg har vist f\u00f8r dette:\n\n  \n\n\nH\u00e5per du f\u00e5r ei flott helg:)\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nsom h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 malte vegger i helga :)\n\n  \n 2 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n## s\u00f8ndag 11. mars 2012\n\n### Gjenbruk...\n\n\n\n  \n...av fake blomster :)\n\n  \n\n\n  \nBlomster, ein gammal krans, og limpistol er alt du treng :)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nEr det forresten vanlig at avsk\u00e5rne ranunkler held i 2 veker? :)\n\nEg er veldig (positivt) overraska :)\n\n  \n\n\n\n\n  \nH\u00e5per du har hatt ei fin helg :)\n\nHer har det g\u00e5tt mest i jobbing, men forh\u00e5pentligvis kan eg vise nymalte vegger i l\u00f8pet av veka\\! \\*glede\\*\n\n\n## torsdag 8. mars 2012\n\n### Kan du hjelpe?\n\n\n\n  \nEg ser etter metrofliser\\!\n\nDei skal vere offwhite/beige og mindre enn 20 x 10 cm.\n\nEg har funne ca. rette typen hos Flisekompaniet, men til blodpris...\n\n  \nHar du sett dei n\u00e5ken plass? :)\n\nTar gjerne imot tips :)\n\n  \n\n\n  \n( Right Price Tiles har jo desse som me har brukt f\u00f8r, til 99,- pr m2\n\nmen eg syns dei er litt store, og litt for kvite for det nye kj\u00f8kkenet... )\u00a0\n\n  \n\n\n  \n 9 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n## mandag 5. mars 2012\n\n### Miniferie\n\n\n\n  \nLenge sia sist\\!  \nMe var s\u00e5 heldige \u00e5 vinne tur til Geilo i helga :)\n\nStr\u00e5lande sol og litt ferie, det gjorde godt ;)\n\n  \n\n\n  \nGod stemning & litt galskap\\!\n\n  \n\n\n  \nEg fant ein koselig gjenbruksbutikk, og kj\u00f8pte med meg oppbevaringsglas\u00a0\n\nsom dama i kassen meinte ikkje hadde vore \u00e5pna siden krigen... :)\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nFant ei fin sil og... Men den m\u00e5 nok f\u00e5 seg ett bad i n\u00e5ke sterkt f\u00f8r den kan brukast :)\n\n  \n\n\n  \n 3 kommentarer som gjer meg veldig glad\\! \n\n## Blogger eg liker :)\n    \n    \n\n\n  \n...med dr\u00f8mmeprinsen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3982dc93-9c92-43c3-86d8-6f594ca6c736"}
{"url": "https://www.torrentsbees.com/no/no/skylanders-starter-pack-nintendo-wii_2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00319-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:06Z", "text": "\\\\\"Tusenvis av \u00e5r siden, kjemper kjempet episke kamper i Skylands men ble forvist til Jorden. Med en ny trussel truende, det er p\u00e5 tide \u00e5 bringe dem tilbake for \u00e5 forene krefter med Skylanders beseire KAOS. Bare du kan sette dem p\u00e5 Portal of Power\u00ae \u00e5 frigj\u00f8re sin styrke i den ultimate kampen for \u00e5 redde Skylands\\! \\\\\"\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0017ef24-3533-44bd-85b0-460394a186bd"}
{"url": "http://docplayer.me/3175481-Allroundrengoring-produktbeskrivelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:03Z", "text": "\n\n4 FOREBYGGENDE TILTAK: Unng\u00e5 oppvarming, gnist og \u00e5pen ild. Ventiler godt. S\u00f8rg for god hygiene, vask hendene etter hvert skift og f\u00f8r spising, r\u00f8yking og bruk av toalett. Erstatt utvasket hudfett med fet hudkrem. \u00d8yedusj b\u00f8r finnes p\u00e5 arbeidsplassen. S\u00f8rg for god ventilasjon. Alt nyinnkj\u00f8pt verneutstyr skal v\u00e6re CEmerket. Ved jevnlig bruk b\u00f8r det utarbeides m\u00e5lerutiner for l\u00f8semidler. \u00c5NDEDRETTSVERN: Normalt ikke p\u00e5krevet. Bruk kombinasjonsfilter (gassfilter/partikkelfilter) A2/P3 eller friskluftsmaske ved fare for inn\u00e5nding av damper. Se for\u00f8vrig Arbeidstilsynets brosjyre. (bestnr. 539). \u00d8YEVERN: Bruk tettsluttende vernebriller eller ansiktskjerm ved fare for sprut. H\u00c5NDVERN: Butyl, viton eller PVA. Bruk innervanter av bomull. Vernehanskene b\u00f8r skiftes etter 45 timers bruk, vrenges og luftes. HUDVERN: Bruk hensiktsmessige vernekl\u00e6r mot mulig eller sannsynlig hudkontakt. 9. FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPER PRODUKTETS FORM: Aerosol LUKT: FARGE: Klar OPPL\u00d8SELIG I: SMELTEPUNKT: 89 C KOKEPUNKT: TETTHET: FLAMMEPUNKT: 12 C EKSPLOSJONSOMR\u00c5DE: ph (kons.): L\u00d8SELIGHET I VANN: MOLMASSE: DAMPTRYKK: VISKOSITET: METNINGSKONS.: TENNTEMPERATUR: 425 C DEKOMPONERINGSTEMP.: LUKTEGRENSE: PH L\u00d8SNING: DAMPTETTHET: 10. STABILITET OG REAKTIVITET STABILITET: Normalt stabilt. Damper kan danne eksplosive blandinger med luft. REAGERER MED: Unng\u00e5 kontakt sterke oksidasjonsmidler. FARLIGE SPALTNINGSPRODUKTER: Sterk oppvarming eller brann kan gi produkter av ufullstendig forbrenning, karbondioksyd (fortrenger oksygen), karbonmonooksid (giftig, meget brannfarlig) og evt. stikkende r\u00f8yk. 11. HELSEFAREOPPLYSNINGER GENERELT: P\u00e5 grunn av mengden i en aerosolboks er begrenset, og at produktet er vanskelig \u00e5 svelge, anses forgiftningsfaren \u00e5 v\u00e6re liten. I industrien representerer inn\u00e5nding den st\u00f8rste faren. Aerosolene i spr\u00f8ytet\u00e5ken gir langt raskere fordamping av l\u00f8semidler som kan for\u00e5rsake symptomer som hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og oppkast. Inn\u00e5nding av spr\u00f8ytet\u00e5ke gir mulighet for inntak av skadelige stoffer det ellers ikke mulig \u00e5 innhalere. INN\u00c5NDING: Lengre tids p\u00e5virkning av damp i st\u00f8rre konsentrasjoner kan gi symptomer som er generelle for l\u00f8semidler, dvs. hodepine, ubehag og tr\u00f8tthet. HUDKONTAKT Kan t\u00f8rre ut huden. \u00d8YEKONTAKT: Kan gi forbig\u00e5ende svie og t\u00e5reflod. SVELGING: Lite sannsynlig (aerosol), men inntak av st\u00f8rre mengder kan gi magesmerter og diar\u00e9. Revisjonsdato: ALLROUND RENGJ\u00d8RING 3(5)\n\n A2/P3 eller friskluftsmaske ved fare for inn\u00e5nding av damper. Se for\u00f8vrig Arbeidstilsynets brosjyre. (bestnr. 539).\")\n\n R\u00d8RTETTING 675 PRODUKTBESKRIVELSE For hurtig og sikker tetting av grove r\u00f8rgjenger opp til M80 og 3. Tetter omg\u00e5ende mot lave trykk. Erstatter lin(hamp) og gjengetape. R\u00d8RTETTING 675 er enkel \u00e5 bruke og\n\n RUBBER-MIX FLEXIBLE PRODUKTBESKRIVELSE RUBBER-MIX er en tokomponent reparasjonsmasse til alle plastmaterialer. RUBBER-MIX fester p\u00e5 de fleste typer plast og herder meget hurtig. Produktet forblir meget\n\n### \u00d8YEKONTAKT: Skyll straks med mye vann i flere minutter (hold \u00f8yenlokk utbrettet, ta av eventuelle kontaktlinser). Kontakt lege hvis besv\u00e6r vedvarer.\n\n ALUM-ZINC PRODUKTBESKRIVELSE ALUM-ZINC gir en et h\u00f8ykonsentrert zinkbelegg som forebygger korrosjon. Zinklaget bindes kjemisk p\u00e5 metallflaten og har kort t\u00f8rketid og h\u00f8y bindeevne. Behandlede materialer\n\n MATCH M PRODUKTBESKRIVELSE MATCH M er et tokomponentlim i dobbelpatron som gir en limfuge med h\u00f8y elastisitet og styrke. MATCH M gir hurtige og sikre sammenf\u00f8yninger p\u00e5 de fleste metaller, plaster og tresorter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "923c16b9-7ddc-4f9d-ba07-23ebb00b02df"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-40-arrestert-i-mafiarazzia-i-Napoli-464649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00387-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:23Z", "text": "# Over 40 arrestert i mafiarazzia i Napoli\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 03.mar.2005 12:09\n\n  \nPolitiet i Napoli gikk ved daggry torsdag til storaksjon mot mafiaen i byen p\u00e5 Italias vestkyst. Minst 42 personer ble arrestert i aksjonen, opplyste en polititalsmann.\n\nItalienske myndigheter fors\u00f8ker \u00e5 stanse en blodig feide mellom rivaliserende grupper av organiserte kriminelle i Napoli. Flere titall mennesker har mistet livet i denne bandekrigen, som br\u00f8t ut etter indre splittelse i mafiaens rekker.\n\nAv de 134 drapene som ble registrert i Napoli-omr\u00e5det i fjor, knyttes 105 direkte til mafiakrigen. De rivaliserende bandene sl\u00e5ss f\u00f8rst og fremst om kontroll over det sv\u00e6rt l\u00f8nnsomme narkotikasalget i byens nordlige forsteder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29140f79-e0c4-464b-92e3-588cd5d2dfeb"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fedrekvoten-kan-bli-redusert/61231433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00428-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:12Z", "text": "\n\n# Fedrekvoten kan bli redusert\n\nNegativt for likestillingen, mener blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet.\n\n14\\. mars 2014 kl. 6.00\n\nRegjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 endre ordningen for foreldrepermisjon, som blant annet inneb\u00e6rer \u00e5 redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker.\n\nDette er Likestillings- og diskrimineringsombudet kritiske til. De tror en endring kan f\u00f8re til at fedre tar ut mindre permisjon totalt.\n\n\\- Regjeringen reduserer et virkemiddel for likestilling som vi vet fungerer. Vi vet at fedre har tatt ut mer og mer permisjon i takt med \u00f8kningen i fedrekvoten. Vi frykter at det motsatte vil skje n\u00e5, det er erfaringen fra Danmark, sier \u00c5sulv Solstad til DinSide.\n\nSamtidig opplever ombudet at menn tar kontakt, fordi de opplever at arbeidsgiver er negativ til at de skal ta ut permisjon i det hele tatt.\n\n### Viktig virkemiddel for likestillingen\n\nLengden p\u00e5 fedrekvoten og m\u00f8drekvoten er i dag p\u00e5 14 uker. Regjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 redusere begge kvotene fra 14 til 10 uker, og de \u00e5tte ukene vil bli lagt til perioden som kan fordeles fritt mellom foreldrene.\n\nBakgrunnen for forslaget er at regjeringen mener at det m\u00e5 v\u00e6re opp til foreldrene hvordan de vil organisere foreldrepengeuttaket. De \u00f8nsker derfor \u00e5 utvide fellesdelen slik at perioden som er til fri fordeling mellom foreldrene blir st\u00f8rre.\n\n**Familienes behov for fleksibilitet vil dermed bli bedre ivaretatt enn i dag, mener de.**\n\nForslaget er til behandling i Stortingets familie- og kulturkomit\u00e9. Dersom det blir vedtatt av Stortinget, vil de nye reglene gjelde fra og med 1. juli 2014.\n\nDet er ikke bare Likestillings- og diskrimineringsombudet som er skeptisk til regjeringens forslag. Ogs\u00e5 YS-leder Jorunn Berland mener det er problematisk \u00e5 redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker.\n\n\\- \u00c5 kutte ned p\u00e5 fedrekvoten er \u00e5 ta utviklingen feil vei. Fedrekvoten har en betydelig egenverdi i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et viktig virkemiddel i arbeidet for likestilling, sier Berland til DinSide.\n\n**Hun mener vi f\u00e5r ikke likestilling i arbeidslivet f\u00f8r vi f\u00e5r likestilling i familielivet - og omvendt.**\n\n\\- En viktig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til dette er en jevnere fordeling av permisjonsuttaket mellom kvinner og menn. Diskriminering av kvinner i forbindelse med graviditet og f\u00f8dsler er et stort problem. N\u00e5r menn tar permisjon er de med p\u00e5 \u00e5 utvikle et arbeidsliv som i st\u00f8rre grad forholder seg at begge kj\u00f8nn blir foreldre, p\u00e5peker hun.\n\n### Skepsis fra arbeidsgiver\n\nUavhengig av lengden p\u00e5 fedrekvoten kan etter alt \u00e5 d\u00f8mme det \u00e5 be om permisjon for \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn, oppleves som vanskelig for enkelte fedre.\n\n**- Som ombud opplever vi at menn tar kontakt for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d om uttak av foreldrepermisjon. De som kontakter oss, opplever at det ikke er s\u00e5 greit, forteller \u00c5sulv Solstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet.**\n\nOgs\u00e5 blant sakene Likestillings- og diskrimineringsombudet har behandlet, finner man eksempler p\u00e5 at fedrekvote har blitt oppfattet som problematisk av arbeidsgiver. Solstad viser til en konkret sak hvor arbeidss\u00f8ker i et jobbintervju fortalte at han ville ta ut 12 uker fedrekvote. Etter dette ble han ikke innkalt til andregangsintervju.\n\n\\- Han spurte arbeidsgiver om det faktum at han skulle ta ut fedrekvote hadde noe \u00e5 si, hvorp\u00e5 arbeidsgiver svarte: \"Du er inne p\u00e5 noe der\".\n\n**- Det virker som om hovedproblemet er at menn tar valg som arbeidsgiver ikke forventer, sier Solstad.**\n\nHusk og at arbeidsgiver ikke kan sp\u00f8rre deg om dette p\u00e5 jobbintervjuet.\n\n### Arbeidsgivere som blander seg inn?\n\nTidligere har blant annet Aftenposten skrevet om at arbeidsgiver \u00abbetaler ut\u00bb far, slik at han kan forbli i jobben mens mor blir hjemme lenger.\n\nLikestillings- og diskrimineringsombudet mener det er et samfunnsproblem om arbeidsgiver legger seg opp i fordelingen av permisjon mellom foreldrene.\n\n\\- Begge foreldrene skal ha like muligheter til \u00e5 st\u00e5 i arbeid, og til \u00e5 ta ut permisjon.\n\nFor hvis arbeidsgiver bidrar til at far blir p\u00e5 jobb n\u00e5r han skulle tatt ut permisjon, betyr det i praksis at mor m\u00e5 bli lenger hjemme.\n\n\\- Og som far og mann blir man fratatt en rettighet, p\u00e5peker Solstad.\n\n### Arbeidssted kan p\u00e5virke lengden p\u00e5 permisjonen\n\nHva s\u00e5 med fars arbeidsplass? P\u00e5virker arbeidsstedet hans permisjonsvalg?\n\nForsker Trude Lappeg\u00e5rd i Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) har tidligere forsket p\u00e5 fedres uttak av fedrekvote knyttet til blant annet hva slags jobb fedrene har. Da Lappeg\u00e5rd gjennomf\u00f8rte sine studier var fedrekvoten p\u00e5 fire uker.\n\n**Hennes funn viste at kjennetegn ved arbeidsstedet ikke p\u00e5virket uttaket av selve fedrekvoten.**\n\n\\- Ut fra dette kan man si at lengden p\u00e5 fedrekvoten er av betydning for \u00e5 beskytte fedrenes rettighet til foreldrepermisjon. Jeg skulle tro at mange av de samme mekanismene spiller inn ogs\u00e5 n\u00e5 n\u00e5r fedrekvoten er lenger, sier Lappeg\u00e5rd.\n\n**Derimot spilte yrke og arbeidssted inn om fedrene valgte \u00e5 ta ut *mer* permisjon enn fedrekvoten.**\n\nLappeg\u00e5rds forskning viste nemlig at det var st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 ta ut permisjon utover fedrekvoten dersom faren jobbet i offentlig sektor framfor privat sektor. Det samme gjaldt om de jobbet p\u00e5 en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral eller kvinnedominert arbeidsplass, og ikke en mannsdominert arbeidsplass, eller p\u00e5 en st\u00f8rre arbeidsplass framfor i en liten bedrift.\n\n  - barn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74bc19cb-279b-4b36-823e-afbcf949b18e"}
{"url": "https://cecilietb.no/2012/10/14/garsdagens-bragder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:06Z", "text": "## G\u00e5rsdagens bragder\n\nPostet den 14. oktober 2012 by cecilietb \n\nHmmm, hvor skal jeg starte?\n\nH\u00e5ndballkampen gikk bra. Jentene tapte men spilte bra. Jeg fikk tilsnakk av mannen min OG broren min. T\u00e5ler de ikke engasjerte kvinnfolk?\n\nJeg er d\u00f8dsens forelsket, men det er ikke i Einar. Det er i kua Joplin. Etter \u00e5 ha tittet p\u00e5 kua flere ganger i h\u00f8st, klappet p\u00e5 henne, tenkt p\u00e5 henne (HVER dag), fikk hun bli med hjem i g\u00e5r. Slik ser hun ut:\n\n\n\nNorsk design, jeg digger og elsker MOO\\! Og dere, f\u00f8lg meg p\u00e5 instagram, der heter jeg ceciliebratli. Jeg har en kamp om \u00e5 f\u00e5 flere f\u00f8lgere enn dattera mi, just saying \ud83d\ude09\n\nOg dere, jeg jogget igjen i g\u00e5r. Det var jo fint og P\u00c5 TIDE\\! Det ble ikke s\u00e5 langt, 2,8 km. Da hadde jeg s\u00e5 sinnsyk maveknip. Sist jeg opplevde det, l\u00f8p jeg 1,5 MIL\u2026 Jaja, men l\u00f8per vil jeg v\u00e6re. Det rare er, n\u00e5r man l\u00f8per og har blogg, at man gleder seg til \u00e5 fortelle hvor \u00abflink\u00bb man har v\u00e6rt. Lover \u00e5 fortelle neste gang jeg har v\u00e6rt flink ogs\u00e5\\!\n\nHa en herlig s\u00f8ndag\\! Vi er snart p\u00e5 vei til barned\u00e5p \u2764\n\n  \nRett etter l\u00f8petur-kunne sett mer sliten ut, gitt\u2026\n\n### 8 svar til *G\u00e5rsdagens bragder*\n\n1.   Lissi sier:\n    \n    14\\. oktober 2012, kl. 09:02\n    \n    H\u00e5ndball er g\u00f8y\\! Jenta v\u00e5r spilte og kamp ig\u00e5r.. Moro n\u00e5 som de spiller serie-spill \ud83d\ude42 Laget til jenta v\u00e5r har vunnet alle sine kamper hittil og topper dermed tabellen.. Hos oss er jeg heldigvis ikke alene om \u00e5 v\u00e6re engasjert, mannen er minst like engasjerene -om ikke mer -og egentlig flere av de andre foreldrene og\u2026 Skal laget til fr\u00f8kna di spille i peter wesselcup i april? Fr\u00f8kna v\u00e5r sitt lag skal,  \n    hadde v\u00e6rt moro \u00e5 treffe p\u00e5 deg da \ud83d\ude42\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        14\\. oktober 2012, kl. 18:23\n        \n        Engasjert er bra, men ikke n\u00e5r man nesten kjefter p\u00e5 unge dommere p\u00e5 16 \u00e5r\u2026 Godt Einar passer p\u00e5 meg \ud83d\ude09 Du, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det, ikke forel\u00f8pig, iallfall. Det hadde v\u00e6rt veldig, veldig hyggelig \u00e5 treffe deg, nemlig\\!\n        \n2.   Birgitte sier:\n    \n    14\\. oktober 2012, kl. 09:06\n    \n    Hurra for l\u00f8petur og engasjerte h\u00e5ndball-mammaer\\!\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        14\\. oktober 2012, kl. 18:21\n        \n        Ja\\! Selv om begge deler kunne tatt livet av meg i g\u00e5r \ud83d\ude00\n        \n3.   Keros sier:\n    \n    14\\. oktober 2012, kl. 14:23\n    \n    Hei Cecilie\\! Jeg ser at du bruker wordpress som bloggplattform, det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5. Men jeg ser ogs\u00e5 at du kan linke til iHerb uten problemer. Hvordan har du f\u00e5tt dette til? Jeg f\u00e5r ikke lov til det, og det virker som de fleste andre som bruker wordpress heller ikke f\u00e5r det. S\u00e5 irriterende, n\u00e5r man vil vise frem og anbefale produkter\\! Hva er hemmeligheten?\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        14\\. oktober 2012, kl. 18:20\n        \n        Vet du, jeg aner ikke\\! N\u00e5r jeg leser dette, husker jeg jo at det var en periode jeg ikke fikk linket til iherb. Men det er lenge siden, og jeg har jo null hukommelse. Jeg tror jeg sendte en mail til WP om det, etter \u00e5 ha f\u00e5tt tips om hva jeg skulle skrive. Men hva jeg skrev er jo helt ute av skollen. Ikke mye til hjelp, dessverre \ud83d\ude26\n        \n          -  Keros sier:\n            \n            14\\. oktober 2012, kl. 20:35\n            \n            Hm..jaja, det var jo litt til hjelp\\! N\u00e5 vet jeg at jeg kan ta kontakt med de i hvert fall. Tusen takk\\! \ud83d\ude42\n        \n          -  fristendelavkarbo sier:\n            \n            14\\. oktober 2012, kl. 20:36\n            \n            Lykke til\\! Det kan vel hende at det sperres her etterhvert ogs\u00e5 \ud83d\ude26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71cab809-7f08-4c2d-8606-d5e60d447456"}
{"url": "http://docplayer.me/219804-Befolkningsaldring-og-okonomisk-politikk-behov-for-pensjonsreformer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:47Z", "text": "1 Befolkningsaldring og \u00f8konomisk politikk: Behov for pensjonsreformer? Erling Steigum Institutt for samfunns\u00f8konomi Handelsh\u00f8yskolen BI Elias Smiths vei Sandvika E-post: Handelsh\u00f8yskolen BI 10. mars\n\n\n2 1. Innledning Hvordan kan pensjonssystemet utformes slik at det blir b\u00e6rekraftig og samtidig kan fungere etter hensikten uten for stor usikkerhet for fremtidens pensjonister? I mange land kommer andelen av pensjonister i befolkningen til \u00e5 g\u00e5 betydelig opp i fremtiden. Pensjonsrettigheter betyr at en st\u00f8rre del av det private konsumet skal kanaliseres til de eldre i fremtiden, men dette kan g\u00e5 ut over levestandarden til de yrkesaktive. Pensjonsrettigheter i offentlige pensjonsordninger som er basert p\u00e5 at pensjonene skal finansieres gjennom l\u00f8pende beskatning av yngre generasjoner (pay-as-you-go pensjoner), kan derfor bli vanskeligere \u00e5 innfri. I internasjonal faglitteratur har interessen for slike sp\u00f8rsm\u00e5l \u00f8kt i de siste \u00e5r. Flere land har satt i gang omfattende pensjonsreformer eller planlegger slike reformer. Ogs\u00e5 her i Norge har sp\u00f8rsm\u00e5let om pensjonsreformer v\u00e6rt mye debattert og utredet, senest i offentlige utredninger om fondering av folketrygden (Molandutvalget, NOU 1998:10) og fleksibel pensjonering (NOU 1998: 19). Pensjonskommiteen som ble nedsatt i sommer skal avslutte sitt arbeid h\u00f8sten 2003, men den norske debatten er allerede i full gang. Den forrige Regjering ga den nye pensjonskommisjonen et forholdsvis vidt mandat. Det er ikke usannsynlig at det kan bli satt ut i livet reformer p\u00e5 dette omr\u00e5det om noen \u00e5r. Erfaringer fra reformer i andre land og resultater fra internasjonal forskning kan her komme til stor nytte. Det gjelder \u00e5 l\u00e6re av andres feil uten \u00e5 beg\u00e5 nye selv. 2. Kort tilbakeblikk Da folketrygden ble etablert i 1967 var intensjonen \u00e5 gi en god sikring av inntektsstandarden for de som ville f\u00e5 fulle rettigheter etter 40 \u00e5rs yrkesdeltakelse. Dette krevde en l\u00f8pende indeksering av G-bel\u00f8pet til l\u00f8nnsutviklingen. Oppbygging av store statlige pensjonsfond l\u00e5 ogs\u00e5 i de opprinnelige planene. Slik gikk det som kjent ikke. Lenge f\u00f8r de f\u00f8rste kullene av pensjonister har g\u00e5tt ut med 40 \u00e5rs opptjeningstid (som f\u00f8rst vil skje i 2007), er det klart at dekningsgraden blir vesentlig lavere for et stort flertall. Allerede tidlig p\u00e5 1970-tallet begynte en politisk prosess som gradvis endret folketrygden. G-bel\u00f8pet er systematisk blitt underregulert i forhold til intensjonen. Fondstanken ble tidlig forlatt og systemet ble i st\u00f8rre grad et pay-as-you-go system der stadig nye grupper fikk umiddelbare fordeler uten forutg\u00e5ende opptjening av pensjonspoeng. Denne utviklingen startet f\u00f8r man ble klar over at befolkningsaldring ville bli et problem for folketrygden i fremtiden. Utviklingen i Norge er en god illustrasjon p\u00e5 det s\u00e5kalte dynamiske inkonsistensproblemet i politikken (Kydland og Prescott, 1977). I beslutningssystemer der et flertall hele tiden st\u00e5r fritt til \u00e5 endre det tidligere flertall besluttet, oppst\u00e5r det incentiver i politikken til \u00e5 endre tidligere vedtak eller vedta ting som undergraver tidligere intensjoner i politikken. Dette skaper en politisk usikkerhet for de som har rettigheter p\u00e5 fremtidige tilleggspensjoner. En rasjonell tilpasning til forventningene om at pensjonsl\u00f8fter ikke vil bli innfridd i fremtiden (\u00f8kt privat sparing), kan ytterligere bidra til at den opprinnelige intensjonen med systemet blir undergravet av l\u00f8pende politiske vedtak. Ogs\u00e5 i flere andre land har man sett en lignende utvikling, for eksempel i USA der den opprinnelige intensjonen med \"social security\" systemet var \u00e5 skape et fondsbasert system. Men ganske snart ble systemet i realiteten et pay-as-you-go 2\n\n, kan derfor bli\")\n\n3 system som ga store fordeler til de generasjonene som tidlig fikk pensjonsytelser. Det finnes land som i st\u00f8rre grad har klart \u00e5 binde politikken slik at de opprinnelige intensjonene er blitt opprettholdt, for eksempel Tyskland. Men det dynamiske inkonsistensproblemet ligger latent s\u00e5 lenge man ikke st\u00f8tter systemet med institusjonelle bindinger som begrenser handlefriheten til fremtidige politiske flertall. Og hvis pensjonssystemet ikke er robust mot store endringer i forholdet mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister, kan de institusjonelle bindingene likevel til slutt bli brutt som f\u00f8lge av politisk uh\u00e5ndterlige finansieringsproblemer. Pay-as-you-go systemer for pensjoner kan spesielt f\u00f8re til store endringer i fordelingen av livsinntekt mellom generasjoner dersom andelen eldre i befolkningen g\u00e5r sterkt opp. Etter Trygdefinansieringsutvalgets utredning tidlig p\u00e5 1980-tallet har den forventede befolkningsutviklingen skapt bekymringer for folketrygdens fremtid. Fruktbarhetstallet 1 kom ned i under 1,7 p\u00e5 denne tiden, og levealderen var stigende. Det ble n\u00e5 skapt en bevissthet om en kommende \"eldreb\u00f8lge\" som man fryktet kunne f\u00e5 dramatiske f\u00f8lger for folketrygden p\u00e5 lengre sikt. Oljeprisfallet i 1986, sammen med og en voldsom kredittekspansjon, inflatoriske l\u00f8nnstillegg og store underskudd i utenriks\u00f8konomien, \u00f8kte bekymringene for norsk \u00f8konomi og folketrygdens fremtid. Finanspolitikken ble strammet til, og realrenten etter skatt \u00f8kte kraftig. Det viste seg at utenriks\u00f8konomien rettet seg opp meget raskere enn forutsatt, ikke minst p\u00e5 grunn av svikt i realinvesteringene og sterk vekst i oljeproduksjonen. Dette forskj\u00f8v problemene fra utenriks\u00f8konomien til den innenlandske \u00f8konomi som utviklet meget verre enn det man hadde regnet med. Norsk \u00f8konomi fikk et kraftig konjunkturtilbakeslag etterfulgt av stagnasjon, stigende arbeidsledighet, bankkrise og voksende offentlige budsjettunderskudd. Inflasjonstakten falt raskt, men stram tysk pengepolitikk f\u00f8rte til at den norske realrenten ble altfor h\u00f8y i forhold til konjunktursituasjonen og bidro til at sammensetningen av penge- og finanspolitikken ble lite gunstig. Kombinasjonen av ekspansiv finanspolitikk og stram pengepolitikk er spesielt uheldig fordi det f\u00f8rer til lav sparing og realinvestering. I 1992 ble det vedtatt \u00e5 redusere fremtidige tilleggspensjoner i folketrygden. Folketrygden fikk n\u00e5 et sterkere preg av \u00e5 prioritere en minstestandard snarere enn \u00e5 gi fremtidige pensjonister ytelser som sto i forhold til inntektsniv\u00e5et som yrkesaktiv. Pessimismen knyttet til norsk \u00f8konomi p\u00e5 denne tiden var nok utslagsgivende for denne innstramningen i fremtidige pensjoner som i f\u00f8rste rekke rammet yngre og fremtidige generasjoner. Men allerede p\u00e5 slutten av 1980-tallet ble det klart at oljeproduksjonen ville bli vesentlig h\u00f8yere enn det som prognosene hadde vist rett etter oljeprisfallet i Utover p\u00e5 1990-tallet ble prognosene over fremtidige oljeinntekter stadig revidert oppover, samtidig som utviklingen i norsk \u00f8konomi ble meget bedre enn forventet. I ettertid kan det derfor stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved n\u00f8dvendigheten av \u00e5 endre folketrygden i Ved utgangen av 1990-\u00e5rene ble folketrygden igjen endret gjennom en heving av minstepensjonen. N\u00e5 ble de gode \u00f8konomiske tidene og de sterke statsfinansene utslagsgivende for en ytterligere forsterking av omfordelingsprofilen i folketrygden. Langtidsprogrammet for regner med at den norske befolkningen vil vokse betydelig langsommere frem mot 2050 enn i de siste 50 \u00e5r, se Tabell 1. 1 Det samlede fruktbarhetstallet i et bestemt \u00e5r beregnes p\u00e5 grunnlag av de f\u00f8dselsratene som ble observert for hver \u00e5rsklasse av kvinner i fruktbar alder i dette \u00e5ret. Kvinner m\u00e5 i gjennomsnitt f\u00f8de 2,08 barn hver for at befolkningen skal opprettholdes p\u00e5 lang sikt uten inn- eller utvandring. 3\n\n\n\n4 Tabell 1 Pensjonister, barn og de arbeidsf\u00f8re, innbyggere: Befolkning 0-19 \u00e5r Pensjonister (inkl.uf\u00f8re) Arbeidf\u00f8re Prosent: Befolkning 0-19 \u00e5r Pensjonister Arbeidsf\u00f8re Kilde: Langtidsprogrammet Vedlegg 2. Middelalternativet. I tabellen er befolkningen fra 20 \u00e5r og oppover inndelt i pensjonister og arbeidsf\u00f8re. If\u00f8lge denne fremskrivningen vil andelen pensjonister i befolkningen g\u00e5 opp fra 20 prosent i 1999 til 29 prosent i Siden andelen barn og ungdom synker, g\u00e5r andelen arbeidsf\u00f8re ned fra 54 til 48 prosent i samme periode. 3. Offentlige finanser og generasjonsregnskapet Generasjonsregnskap er en metode for \u00e5 m\u00e5le hvor stort fremtidig innstramningsbehov som ligger latent i budsjettpolitikken. Denne metoden, som er blitt brukt i nasjonalbudsjettene siden 1995, fanger opp den forventede demografiske utviklingen, prognoser for statens inntekter fra petroleumsvirksomheten og de vedtatte regler for folketrygdens forpliktelser. Hvis det beregnede innstramningsbehovet blir stort, gir det et signal om at det p\u00e5 lengre sikt kan bli vanskelig \u00e5 finansiere pensjoner ved \u00e5 beskatte yngre generasjoner. Det er den langsiktige budsjettskranken for offentlig forvaltning som f\u00f8rer til at en for ekspansiv budsjettpolitikk skaper et latent innstramningsbehov. Denne budsjettskranken sier at n\u00e5verdien av alle fremtidige offentlige utgifter til varer, tjenester, trygder og andre inntektsoverf\u00f8ringer m\u00e5 v\u00e6re lik dagens renteb\u00e6rende offentlige formue pluss n\u00e5verdien av alle fremtidige skatter og avgifter. Budsjettskranken kan derfor tolkes som at offentlige utgifter f\u00f8r eller senere m\u00e5 finansieres av skatter, avgifter og formuesinntekter. Den utelukker at det offentlige systematisk kan finansiere avdrag og renter med nye l\u00e5neopptak i all fremtid. Skatter og avgifter kan utsettes, men bare midlertidig. Jo lenger de utsettes, desto st\u00f8rre blir det latente innstramningsbehovet. Det var f\u00f8rst p\u00e5 1970-tallet at denne budsjettskranken ble tatt p\u00e5 alvor i faglitteraturen. I eldre faglitteratur ble det ofte implisitt antatt at staten n\u00e6rmest kunne f\u00f8re en evigvarende ekspansiv 4\n\n\n\n5 budsjettpolitikk. Den langsiktige budsjettskranken gj\u00f8r det imidlertid n\u00f8dvendig \u00e5 anlegge et langsiktig og dynamisk perspektiv p\u00e5 budsjettpolitikken. Generasjonsregnskapet som metode ble introdusert i faglitteraturen av Auerbach, Gokhale og Kotlikoff i Deres beregninger for USA p\u00e5viste et betydelig latent innstramningsbehov. Ogs\u00e5 beregninger av generasjonsregnskap for europeiske land tidlig p\u00e5 1990-tallet, i f\u00f8rste rekke i Italia og Tyskland, viste stor ubalanse. I disse landene hadde staten meget store pensjonsforpliktelser samtidig som befolkningsutviklingen gikk i retning av en dramatisk aldring som f\u00f8lge av lave f\u00f8dselsrater og lengre levetid. I enda sterkere grad enn i USA ga disse resultatene klare advarsler om at den langsiktige b\u00e6rekraften til pay-as-you-go systemene for pensjoner var truet. I 1993 viste de f\u00f8rste beregninger av generasjonsregnskap for Norge en oppsiktsvekkende ubalanse (Auerbach m.flere, 1993). Befolkningsutsiktene og den forventede innfasingen av folketrygdens tilleggspensjoner slo sterkt ut. Denne ubalansen viste seg i ettertid \u00e5 v\u00e6re noe overdrevet fordi m\u00e5lingene var for sterkt p\u00e5virket av konjunktursituasjonen og de kortsiktige budsjettvirkningene av den aktive finanspolitikken p\u00e5 denne tiden. Ogs\u00e5 i andre land viser erfaringer at det i praksis er vanskelig \u00e5 kontrollere for at konjunktursituasjonen i beregnings\u00e5ret kan v\u00e6re spesiell. Andre beregninger basert p\u00e5 en simuleringsmodell som fokuserte p\u00e5 generasjonsfordelingen (Gjersem og Steigum, 1994) viste likevel at det p\u00e5 denne tiden l\u00e5 et latent innstramningsbehov i den norske budsjettpolitikken n\u00e5r utsiktene i langtidsprogrammet ble lagt til grunn. De d\u00e5rlige \u00f8konomiske utsiktene ga politisk grunnlag for innstramninger i finanspolitikken p\u00e5 1990-tallet. Merverdiavgiften ble \u00f8kt for \u00e5 styrke budsjettbalansen. Den offentlige utgiftsveksten ble holdt nede etter flere \u00e5r med sterk vekst i den offentlige sektoren som f\u00f8lge av motkonjunkturpolitikken. Det inntektspolitiske samarbeidet ble innrettet mot \u00e5 holde l\u00f8nnsveksten nede. Resultatene ble over all forventning, blant annet fordi nedgangen i den tyske renten f\u00f8rte til fall i realrenteniv\u00e5et. Sysselsettingen steg raskt. Ogs\u00e5 oljeinntektene hadde (igjen) blitt betydelig undervurdert. Fra midten av 1990-\u00e5rene ble det til manges overraskelse mulig \u00e5 sette av penger til Statens Petroleumsfond, et fond som flere pessimister betraktet som en papirtiger da det formelt ble etablert i Denne overraskende positive \u00f8konomiske utviklingen endret fremtidsutsiktene for offentlige finanser og utenriks\u00f8konomi sterkt i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Ved siden av oppjusteringen av prognosene for oljeutvinningen, f\u00f8rte den sterke \u00f8kningen i sysselsettingen til at skatteinntektene ble meget st\u00f8rre enn man noen \u00e5r tidligere hadde v\u00e5get \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5. Ogs\u00e5 befolkningsprognosene ble endret som f\u00f8lge av at det samlede fruktbarhetstallet hadde \u00f8kt. Alt dette slo ut i generasjonsregnskapet som p\u00e5 slutten i 1990-\u00e5rene viste omlag balanse, alts\u00e5 ikke lenger noe ytterligere innstramningsbehov. If\u00f8lge det siste langtidsprogrammet kan man starte en forsiktig innfasing av oljeinntekter i norsk \u00f8konomi uten \u00e5 skyve urimelige skattebyrder over p\u00e5 fremtiden. Uventet store statlige inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2000 og 2001 har f\u00f8rt til at den offentlige sparingen har skutt fart. Nettofinansinvestering i offentlig forvaltning utgjorde i disse to \u00e5rene 20 og 21 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Faktisk var nettofinansinvestering i offentlig forvaltning i 2001 i overkant av hele beholdningen av realkapital i norsk industri ved utgangen av 2000, slik den m\u00e5les i nasjonalregnskapet. I Nasjonalbudsjettet for 2002 budsjetteres det med en nettofinansinvestering p\u00e5 18 prosent av BNP for Fastlands-Norge i Tabell 2 illustrerer den h\u00f8ye samlede sparingen i\n\n\n\n\n\n7 petroleumsformue p\u00e5 den norske sokkelen, men denne andelen vil synke i fremtiden. Tabell 4 viser noen n\u00f8kkeltall fra en modellbasert fremskrivning i Langtidsprogrammet (referansealternativet). Tabell 4 Offentlig formue, konsum og pensjoner, Referansealternativet i LTP (realinntekt 1999 = 100) Disp. realinntekt BNP Privat konsum Offentlig konsum Pensjoner f\u00f8r skatt Offentlig formue (inkl. petr.formue) a a Utenom konsumkapital i offentlig forvaltning. Kilde: Langtidsprogrammet, Vedlegg 3. Tallene bygger p\u00e5 omregning fra gjennomsnittlige vekstrater. Denne fremskrivningen illustrerer hvordan det kan skapes real\u00f8konomisk rom for \u00f8kte pensjoner gjennom videre oppbygging av offentlig formue som gir \u00f8kte kapitalinntekter fra utlandet. Disse offentlige kapitalinntektene kommer til uttrykk gjennom at samlet disponibel realinntekt vokser raskere enn BNP. P\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r man en hardere beskatning av innenlandsk verdiskaping for \u00e5 finansiere pensjonene. Merk for \u00f8vrig at tallene for pensjoner er brutto f\u00f8r skatt. Noe av dette vender derfor tilbake til statskassen i form av inntektsskatt. Sammenligner vi den norske finanspolitikken med den i de fleste andre europeiske land hvor generasjonsregnskap er beregnet (herunder Danmark, Sverige og Finland), skiller Norge seg ut. Det ser n\u00e5 ut til at vi har mindre grunn til \u00e5 frykte de statsfinansielle virkningene av den kommende befolkningsaldringen enn mange andre land. Dette betyr at det vanlige argumentet for \u00e5 etablere et fondsbasert pensjonssystem, nemlig at det vil s\u00f8rge for at dagens yrkesaktive blir tvunget for \u00e5 betale mer n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 sine pensjoner i fremtiden, ikke synes like relevant lenger. I og for seg kan man videref\u00f8re dagens finanspolitikk, alts\u00e5 fortsette oppbyggingen av Statens Petroleumsfond slik Langtidsprogrammet skisserer, og samtidig opprettholde folketrygdens pensjonssystem med den forventede oppbygging av pensjonsrettigheter og med flere eldre p\u00e5 lengre sikt. I en viss forstand vil Statens formue fungere som et statlig pensjonsfond. 4. Hvilke reformer og hvorfor er behovet for dem oppst\u00e5tt? Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorfor s\u00e5 mange land har funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 vedta reformer i pensjonssystemet. Som nevnt ovenfor, har pensjonssystemene i mange land etterhvert f\u00e5tt et sterkt preg av pay-as-you-go finansiering. Sterk vekst i offentlige utgifter, kombinert med vedvarende budsjettunderskudd og stigende offentlig gjeld, har imidlertid f\u00f8rt til at mange europeiske land har kommet p\u00e5 etterskudd med innkrevingen av skatter. Dette har f\u00f8rt til stor ubalanse i generasjonsregnskapet. 7\n\n a 1999 2010 2030 100 122 59 26 10 133 147 75 31 14 186 187 126 37 30 300 400 500 a Utenom konsumkapital i offentlig forvaltning. Kilde: Langtidsprogrammet, Vedlegg 3.\")\n\n8 Samtidig har den reelle pensjonsalder g\u00e5tt betydelig ned i mange land. Fallende fruktbarhetstall, \u00f8kende levealder, forventet befolkningsaldring og \u00f8kte pensjonsforpliktelser har skapt en stor og \u00f8kende implisitt trygdegjeld. Resultatet av alt dette er stor ubalanse i generasjonsregnskapet. En slik utvikling har tvunget frem reformer eller reformforslag i flere land. Kjernen i problemet synes \u00e5 ligge i det tidligere nevnte dynamiske inkonsistensproblemet i politikken. Muligheten til \u00e5 finansiere pensjoner og andre trygder basert p\u00e5 pay-as-you-go gir incentiver til politisk opportunisme og kortsiktighet i den \u00f8konomiske politikken. Dette skaper en politisk risiko for de som har opparbeidet seg fremtidige pensjonsrettigheter i slike systemer. 2 Forskningen p\u00e5 dette omr\u00e5det er av en forholdsvis ny dato og resultatene er langt fra sikre. Riktignok har det lenge v\u00e6rt kjent at et system med demokratiske flertallsavgj\u00f8relser kan ha en iboende tendens til \u00e5 gj\u00f8re overf\u00f8ringssystemet stort. Dette resonnementet bygger p\u00e5 at medianvelgeren er for gammel til \u00e5 ivareta fellesskapets interesser, og at det ikke er sterk nok altruisme blant det eldre flertall av velgere til at problemet unng\u00e5s. Omfanget av denne type problemer varierer imidlertid betydelig mellom land. Mye tyder p\u00e5 at dette henger sammen med ulike politiske institusjoner. I noen land oppst\u00e5r det langt oftere styringsproblemer som f\u00f8lge av mindretallsregjeringer basert p\u00e5 svake koalisjoner av mange sm\u00e5partier i parlamentet. Men ogs\u00e5 institusjonelle forhold knyttet til regler for budsjettbehandling i parlamentet synes \u00e5 ha betydning. I noen land kan det institusjonelle styringssystemet lettere resultere i systematisk utsettelse av vanskelige problemer som igjen f\u00f8rer til strukturelle budsjettunderskudd og voksende offentlig gjeld. Over tid kan dette undergrave pensjonssystemets b\u00e6rekraft. Land med denne form for styringssvikt kan ogs\u00e5 f\u00e5 en utvikling der godt organiserte interesser presser frem tidligpensjoneringsordninger finansiert over offentlige budsjetter. Empiriske studier viser at i land med pay-as-you-go finansiering er den reelle pensjonsalderen gjennomg\u00e5ende lavere (og dessuten tenderer \u00e5 synke) enn i land med fondsbaserte systemer. Det kan forklares ved at i de sistnevnte land, vil individene selv i sterkere grad oppleve at tidligpensjonering har en pris. Disse teoriene om sammenhenger mellom de politiske systemene og styringssvikt som over tid undergraver pensjonssystemet, er enn\u00e5 i utpr\u00f8vings- og testfasen. Men hvis de i all hovedsak er riktige, fremst\u00e5r Norge som et land som ikke helt passer. Det er lenge siden vi hadde sterke flertallsregjeringer og stabile velgermasser som ga grunnlag for langsiktig styring. Likevel har Norge frem til i dag klart \u00e5 bygge opp en meget stor offentlig formue og har omlag balanse i generasjonsregnskapet. Men det er ogs\u00e5 mulig at dagens norske \u00f8konomisk-politiske likevekt ikke er s\u00e6rlig stabil. Kanskje vil latente krefter dra likevekten i retning av mer kortsiktighet i den \u00f8konomiske politikken? Hvis man frykter denne muligheten, kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 starte reformer som reduserer innslaget av pay-as-you-go finansiering av det norske pensjonssystemet. P\u00e5 den andre siden kan slike teorier ogs\u00e5 forklare hvorfor reformforslag er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Cremer og Pestieau (2000) g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 hevde at hoved\u00e5rsaken til at pensjonssystemer basert p\u00e5 pay-as-you-go finansiering ofte kommer i krise ikke er befolkningsaldring i seg selv, men ligger i de politiske faktorene og mekanismene som springer ut av systemet med l\u00f8pende flertallsavgj\u00f8relser. 2 For en samfunns\u00f8konomisk analyse av politisk risiko, se Diamond (1997). 8\n\n\n\n9 De reformforslag som er blitt utredet og til dels er blitt satt ut i livet i andre land, kan deles i to: 1) Reformer som inneb\u00e6rer overgang til fondsbaserte ordninger, fortrinnsvis individualiserte fond der innskyterne f\u00e5r en eiendomsrett, men samtidig m\u00e5 b\u00e6re avkastningsrisiko avhengig av investeringsvalg, 2) Etablering av \"notional accounts\" som ikke er fondsbaserte, men som knytter pensjonen sterkt opp til opptjening av pensjonspoeng. Land som i utgangspunktet har svake statsfinanser har ofte valgt den siste l\u00f8sningen. Kjennetegnet ved begge metoder er at individenes incentiver til \u00e5 arbeide og spare styrkes. For eksempel vil tidligpensjonering koste noe i form av mindre opptjening av pensjonskapital eller pensjonspoeng slik at eldre arbeidstakere stimuleres til \u00e5 v\u00e6re i arbeid lengre. Dette reduserer effektivitetstapene i \u00f8konomien, men kan samtidig f\u00f8re til st\u00f8rre inntektsforskjeller blant eldre. Moland-utvalget (1998) dr\u00f8ftet opprettelse av et statlig pensjonsfond som et eget alternativ. En viktig begrunnelse var at dette ville synliggj\u00f8re statens pensjonsforpliktelser og kanskje f\u00f8re til en mer ansvarlig budsjettpolitikk. Om det siste var det ikke enighet i utvalget. Dessuten kan st\u00f8rre synliggj\u00f8ring ogs\u00e5 oppn\u00e5s uten formelle fondskonstruksjoner. USA etablerte et slikt fond p\u00e5 1980-tallet, og der foreg\u00e5r det en livlig diskusjon om endret plasseringsstrategi eller privatisering. Nyere reformer i andre land p\u00e5 1990-tallet har ikke g\u00e5tt i retning av oppbygging av statlige pensjonsfond. En ren statlig fondskonstruksjon kan foretas med bokf\u00f8ringsmessige omlegginger uten at den real\u00f8konomiske situasjonen beh\u00f8ver \u00e5 bli endret. Endret bokf\u00f8ring i statsregnskapene endrer ikke individers incentiver til \u00e5 spare og arbeide. Ei heller beh\u00f8ver incentivene til \u00e5 presse frem tidligpensjoneringsordninger eller det politiske presset i retning av \u00e5 \u00f8ke offentlige utgifter bli forandret av dette. Mange vil derfor mene at det skal mer til enn navneendringer og omlegging av bokf\u00f8ringen for \u00e5 forbedre pensjonssystemets virkem\u00e5te og b\u00e6rekraft. 5. Incentiver og fordelingshensyn Hvis det blir satt i verk pensjonsreformer i Norge, vil et alternativ v\u00e6re \u00e5 beholde en stor minstepensjon finansiert ved pay-as-you-go, samt helt eller delvis fondering av folketrygdens tilleggspensjon. Private pensjonsfond med (begrenset) investeringsvalg vil representere det mest radikale alternativ i forhold til dagens system. La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 hva en slik reform vil kunne bety. En slik reform vil for det f\u00f8rste inneb\u00e6re en viss overf\u00f8ring av formue fra staten til private husholdninger, samtidig som staten avlastes for fremtidige pensjonsforpliktelser. Denne formuesoverf\u00f8ringen henger sammen med at skattereduksjonene kommer tidligere enn nedgangen i pensjonsutbetalingene fra staten. Formuesforskyvningen fra staten til privat sektor kan tolkes p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: I pay-as-you-go systemet opparbeides en implisitt statlig trygdegjeld til de som er i arbeidslivet og opparbeider seg rettigheter til tilleggspensjoner. Denne gjelden har ikke status som gjeld i juridisk forstand. N\u00e5r tilleggspensjonen avvikles, m\u00e5 de som har pensjonsrettigheter f\u00e5 omgjort disse til pensjonsfond som staten skyter inn i. Dermed kommer statens trygdegjeld til syne i regnskapene som eksplisitt gjeld, og fondene blir registrert som privat formue. F\u00f8lgelig f\u00f8rer reformen til en forskyvning 9\n\n\n\n10 av statlig formue til privat formue. Real\u00f8konomisk beh\u00f8ver ikke en slik forskyvning i seg selv \u00e5 bety noe for samlet sparing og konsum siden de tidligere trygdeforpliktelsene samtidig har falt bort. Individer som har f\u00e5tt pensjonsfond i bytte mot tidligere rettigheter til tilleggspensjoner, har derfor ingen grunn til \u00e5 f\u00f8le seg mer eller mindre formuende enn f\u00f8r. Denne type n\u00f8ytrale reformer vil ikke i seg selv endre generasjonsregnskapet, alts\u00e5 endre det latente innstramningsbehovet i budsjettpolitikken. Imidlertid kan en slik reform forbedre \u00f8konomiens funksjonsm\u00e5te dersom den f\u00f8rer til en sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt og fondsoppbygging. I dagens system vil denne sammenhengen ofte bli svak for de som allerede har v\u00e6rt i arbeidslivet en god stund. Dette gir igjen incentiver til tidligpensjonering fordi det koster langt mindre for den enkelte enn for samfunnet. I fondsbaserte systemer kan spenningsforholdet mellom hva som l\u00f8nner seg for den enkelte og hva som er gunstig for samfunnet bli mindre enn i dag. En simuleringsstudie av Fehr og Steigum (2002) taler for at en gradvis innfaset pensjonsreform kan gi grunnlag for visse effektivitetsgevinster dersom alternativet er at dagens system videref\u00f8res p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. I velferdsstater som den norske er det relativt h\u00f8ye skattekiler, blant annet store forskjeller p\u00e5 hva arbeidskraften koster bedriftene og den reall\u00f8nn etter skatt som arbeidstakerne f\u00e5r. Det inneb\u00e6rer at potensialet for effektivitetsgevinster er vesentlig st\u00f8rre enn i land med mindre offentlig sektor. Men samtidig er det viktig \u00e5 kontrollere for uheldige inntektsfordelingsvirkninger, b\u00e5de fordeling mellom generasjoner og mellom inntektsgrupper innen hver generasjon. Denne studien indikerer at dagens system for skatter, overf\u00f8ringer og pensjoner kan forbedres uten at gevinstene i samlet nasjonalinntekt har en kostnad i form av at fordelingen av livsinntekt blir skjevere. Men det er krevende \u00e5 utforme reformen og overgangsordningene p\u00e5 en slik m\u00e5te at man unng\u00e5r at enkelte grupper taper. Slike simuleringsstudier fanger dessuten bare opp visse sider ved det \u00f8konomiske systemet. For eksempel fanger de ikke opp virkninger som henger sammen med at selve usikkerheten om fremtiden kan bli p\u00e5virket av reformen. Sannsynligvis vil reformer som bedre forankrer pensjoner til privat eiendomsrett, f\u00f8re til at den politiske risikoen blir mindre. P\u00e5 den annen side vil sparing for alderdommen medf\u00f8re avkastningsrisiko. Usikkerhet om kapitalavkastningen er uunng\u00e5elig for et samfunn uansett valg av pensjonssystem. Men valg av pensjonssystem vil f\u00e5 betydning for hvordan denne risikoen blir fordelt mellom individer i ulike aldersgrupper. I nyere forskning er derfor nasjonal\u00f8konomisk risikodeling mellom generasjoner blitt et viktig tema. Man kan imidlertid forel\u00f8pig ikke p\u00e5 grunnlag av denne forskningen trekke noen klare normative konklusjoner n\u00e5r det gjelder valget mellom pay-as-you-go systemer og fondsbaserte systemer for pensjoner. I tillegg til risikob\u00e6ringsproblemene, er det ogs\u00e5 en rekke andre relevante forhold som det er vanskelig \u00e5 tallfeste i numeriske modeller. For det f\u00f8rste vil forvaltning av formue i privat og offentlig sektor ofte bli forskjellig. Empiriske studier tyder p\u00e5 at offentlig fond blir underlagt rammebetingelser som f\u00f8rer til lavere kapitalavkastning enn i private fond, hensyn tatt til transaksjonskostnader. I \u00f8konomier med stort innslag av privat pensjonssparing vil kapitalmarkedet bli st\u00f8rre og dypere enn i \u00f8konomier med sterkt innslag av offentlig pay-as-you-go finansiering av pensjoner. Kapitalmarkedets funksjonsm\u00e5te p\u00e5virker igjen \u00f8konomiens vekstevne. Mange \u00f8konomer har lagt vekt p\u00e5 at dette taler til fordel for et system med individualiserte pensjonsfond. 10\n\n\n\n11 Og endelig vil utforming av pensjonssystemene ha betydning for hvor robuste de er mot politisk opportunisme og kortsiktighet i den \u00f8konomiske politikken. I kvantitative \u00f8konomiske modeller av den type vi dr\u00f8ftet ovenfor, sammenlignes fondsbaserte systemer med pay-as-you-go systemer under forutsetning av at begge systemene er like b\u00e6rekraftige. Men en kritikk som har v\u00e6rt reist mot pay-as-you-go systemene er at de lettere kan bli undergravet som f\u00f8lge av politisk press for tidligpensjonering og svekket sammenheng mellom tidligere inntekt og pensjoner. Rene \u00f8konomiske modeller fanger ikke opp den politiske dynamikken og kan derfor gi et for gunstig bilde av hvor godt pay-as-you-go systemer for pensjoner fungerer p\u00e5 lang sikt. 6. Konklusjoner Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan pensjonssystemer skal organiseres har f\u00e5tt \u00f8kt aktualitet som f\u00f8lge av forventet befolkningsaldring og vanskeligheter med \u00e5 opprettholde pay-asyou-go systemer for pensjoner i mange land. Internasjonalt har vi sett en \u00f8kende tendens til pensjonsreformer for \u00e5 gj\u00f8re eksisterende systemer mer robuste, styrke incentivene til \u00e5 utsette pensjoneringstidspunktet, samt sikre nok sparing og kapitalinntekter til pensjonistenes fremtidige konsum. I Norge har folketrygden gradvis forandret karakter som f\u00f8lge av underregulering av G-bel\u00f8pet og vedtak som har styrket minstepensjonen og redusert standardsikringen vesentlig i forhold til den opprinnelige intensjonen med tilleggspensjonen. Dette har svekket sammenhengen mellom yrkesdeltakelse, l\u00f8nn og pensjon. Samtidig har statsfinansene styrket seg vesentlig i l\u00f8pet av 1990-\u00e5rene. Den norske staten har en vesentlig st\u00f8rre formue i forhold til nasjonalinntekten enn andre OECD-land. Denne formuen fungerer som et slags pensjonsfond. I fremtiden vil kapitalinntektene fra denne formuen kunne bidra til finansiering av pensjonene slik at store skatte\u00f8kninger unng\u00e5s. Likevel ligger det latent en politisk risiko for at fremtidige politiske flertall vil endre reglene for tilleggspensjon slik det har skjedd flere ganger tidligere. Hvis folketrygdens pensjonssystem skal reformeres, blir det en viktig oppgave \u00e5 gi systemet en utforming som reduserer den politiske risikoen for fremtidige regelendringer, samt gj\u00f8r det mer robust overfor \u00f8konomiske og befolkningsmessige endringer. Individuell oppsparing av pensjonsfond som helt eller delvis alternativ til folketrygdens tilleggspensjoner kan v\u00e6re \u00e9n vei \u00e5 g\u00e5. Men det kan ogs\u00e5 argumenteres for at siden dagens folketrygd ikke st\u00e5r ovenfor noen finansieringskrise, er det ikke noen sterk grunn til \u00e5 reformere systemet, i hvert fall ikke enn\u00e5. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eb9808f-c3a5-4650-856e-e49301ccf323"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-tilbud-p%C3%A5-nyinstallasjon-av-elektrisk-anlegg-i-tilbygg/192087", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:16Z", "text": "#   Anbud  Trenger tilbud p\u00e5 nyinstallasjon av elektrisk anlegg i tilbygg   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 24. April 2012\n\nDet skal legges ca. 25 nye punkter. Det skal legges varmekabler i gang og vaskerom styrt av gulvf\u00f8ler. Det skal moteres et nytt sikringsskap med n\u00f8dvendig antall kurser. Eksisterende kurser skal f\u00e5 kombiautomater og beskyttes med overspenningsvern. Inntak og hovedkabel skal ogs\u00e5 byttes. Tilbygget er ca. 15 m2.\n\n**Avsluttet: Onsdag 23. Mai 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9316c48-f118-4346-94b5-378634a2d0b0"}
{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2012/08/skulejente.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:46Z", "text": "## mandag 20. august 2012\n\n### Skulejente\n\n\n  \n\nLisje, store jenta mi hadde sin fyrste skuledag i dag.\n\nDet er b\u00e5de vemodig og fint.\n\nEi ny epoke.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nMy big, little\u00a0girl had her first day at school today.\n\nI feel both sad and proud.\n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kaspara21. august 2012 kl. 08:16\n    \n    Gratulerer med kjempes\u00f8t skolejente\\! Alltid b\u00e5de litt vemodig og spennende med ny epoker.  \n    Fin dag til dere\\!  \n    Klem fra kaspara\n    \n2.  \n    \n    ralfefarfars paradis21. august 2012 kl. 09:56\n    \n    Spennende \u00e5 begynne p\u00e5 skolen...h\u00e5per hun vil trives godt. Her blir det skolestart til neste h\u00f8st...Nydelig jente du har. h\u00e5per det blir ei fin uke for dere begge;)\n    \n3.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua21. august 2012 kl. 14:22\n    \n    S\u00e5 skj\u00f8nne skulejente,s\u00e5 spennende \u00e5 begynne i 1.klasse:))alltid litt rart og g\u00f8y samtidigt:)  \n    Ein flott dag til deg\\!  \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Anna Lisa24. august 2012 kl. 19:15\n    \n    Sj\u00f8nn skulejente :)\n    \n  \nFoto: Lene S\u00e6ther\n\n    \n\n    \n     new photos from goob \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8b0219d-e5a1-41c5-83ce-e75bc528fbce"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/m%C3%B8rke-hjerter-hanne-kristin-rohde-9788248915454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:16Z", "text": " Den unge juristen Wilma har nettopp begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er stappfull av entusiasme og p\u00e5gangsmot, og m\u00f8ter opp hundre prosent motivert for innsats.  \n  \nEn serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger kastes rett ut i etterforskningen. Det blir en kamp mot klokken: N\u00e5r vil han sl\u00e5 til igjen? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mer til felles enn starten av etterforskningen gir inntrykk av.  \n  \nI sin debutroman unders\u00f8ker Hanne Kristin Rohde hva som skjer n\u00e5r et menneske blir satt i et krysspress mellom ansvar for oppklaring av sv\u00e6rt alvorlig kriminalitet og samtidig m\u00e5 hamle opp med steinalderledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c7458d6-24f8-43ff-b977-7172925fbc6a"}
{"url": "http://susannekaluza.com/category/livet-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:38Z", "text": " 06/03/2016   In \\#kvinnerinn, Feminisme, Kvinner, Livet   By Susanne \n\n## 12 gode grunner til \u00e5 feire kvinnedagen\n\n**Hvorfor trenger vi fortsatt kvinnedagen?**\n\nHvert \u00e5r, i begynnelsen av av mars, like sikkert som det faste sn\u00f8fallet som kommer akkurat i det sola begynner \u00e5 varme og h\u00e5pet om v\u00e5r var tent, dukker den faste debatten opp i aviskronikker og kommentarfelt.\n\nHar ikke kvinnedagen utspilt sin rolle?\n\nFor \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig skulle jeg gjerne sett at det var un\u00f8dvendig med en kvinnedag. F\u00e5 ting hadde gledet meg mer enn at vi ikke hadde noen grunn til \u00e5 ha en egen dag for \u00e5 samles om likestillingskamp. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg mann og barn og g\u00e5tt i tog under parolen *\u00abSeieren er v\u00e5r\u00bb* og s\u00e5 pakket sammen b\u00e5de fanen og hele kvinnedagen for godt.\n\n\n\nMen vi er dessverre ikke der enn\u00e5, hverken i Norge eller i resten av verden. I \u00e5rets 8.mars-tog i Oslo handler parolene blant annet om \u00e5 trygge retten til abort og prevensjon internasjonalt, noe som er ekstra presserende i et \u00e5r der Zikaviruset rammer gravide i konservative S\u00f8r Amerika ekstra hardt. Bedre rettigheter for transpersoner, styrking av likestillingsloven og bedre vern av kvinner p\u00e5 flukt. Det er nok av saker \u00e5 jobbe for i \u00e5ret som kommer. Selv har jeg spesielt sans for den viktige og konstruktive parolen: \u00abHavarikommisjon etter alle partnerdrap\u00bb.\n\nKvinnedagen gir media en knagg (les: unnskyldning) til \u00e5 skrive om alle likestillingsutfordringer vi fortsatt st\u00e5r ovenfor. Det er positivt i seg selv. Diskusjoner om paroler, gir samtidig oss alle en mulighet for \u00e5 oppsummere og prioritere hvilke likestillingssaker vi synes er viktigst n\u00e5.\n\nFor \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor kvinnedagen er viktig, er det derfor greit \u00e5 minne seg selv p\u00e5 hva fokusert jobbing mot kj\u00f8nnsdiskriminering og urettferdighet kan f\u00f8re til. S\u00e6rlig i Norge er det lett \u00e5 ta likestillingen for gitt. Men rettigheter kommer ikke rekende p\u00e5 en fj\u00f8l. Likestilling har blitt og m\u00e5 fortsatt kjempes for bit for bit, dag for dag.\n\n\n\n**Her har jeg derfor samlet noen av de mange seirene kvinner og menn, som jobber for en mer likestilt og rettferdig verden har oppn\u00e5dd de siste ti \u00e5rene:**\n\n1\\. I fjor innf\u00f8rte Gambia og Nigeria en lov mot kvinnelig kj\u00f8nnslemlestelse. **Den skadelige praksisen er n\u00e5 forbudt i 20 afrikanske land**, og det ser ut til at ogs\u00e5 flere land, deriblant Somalia kan f\u00f8lge etter. Sahra Mohammed Ali Samatar, den somaliske ministeren for kvinnesaker uttalte p\u00e5 en konferanse i august:  \n*\u00abTiden er moden for at vi skal utrydde denne d\u00e5rlige skikken og beskytte rettighetene til jenter og kvinner i landet v\u00e5rt.\u00bb*  \n(H\u00f8rte jeg noen si at det er un\u00f8dvendig med en kvinnesaksminister? Ikke?)\n\n2\\. **I mars 2014 vant aktivister i Malawi kampen for \u00e5** forby barneekteskap (eller: formalisert barnevoldtekt, som strengt tatt er et mer dekkende ord) F\u00f8r loven kom ble halvparten av alle jenter I Malawi gift f\u00f8r de fylte 18 \u00e5r.\n\n3\\. Fram til i fjor kunne kvinner i Zimbabwe bli arrestert for \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 kvelden, fordi de da kunne mistenkes for \u00e5 v\u00e6re \"sexarbeidere\". Den forhatte loven ble fjernet 27. mai 2015 av landets h\u00f8yesterett etter at en gruppe kvinner sammen gikk til sak. F**\u00f8r loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert p\u00e5 en eneste natt**, i f\u00f8lge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn ble arrestert for liknende forhold.\n\n4\\. I 2005 beordret FNs menneskerettighetskomite Peru til betale erstatning for \u00e5 ha nektet en da 17-\u00e5r gammel jente tilgang p\u00e5 abort p\u00e5 medisinsk indikasjon. Fosteret jenta bar p\u00e5 hadde en nevralr\u00f8rsdefekter som ble ansett som ikke forenlig med liv. Sykehussjefen nektet 17-\u00e5ringen abort og hun ble derfor tvunget til \u00e5 b\u00e6re fram fosteret som d\u00f8de fire dager etter f\u00f8dselen. Dette er f\u00f8rste gang FN har holdt noe land ansvarlig for at de ikke s\u00f8rger for trygge, lovlige aborter, og **f\u00f8rste gang komiteen har sl\u00e5tt fast at abort faktisk er en menneskerettighet.** Kvinnen fikk utbetalt erstatningen i januar i \u00e5r.\n\n5\\. For ti \u00e5r siden kunne knappe to land skryte av \u00e5 ha mer enn 40 prosent kvinneandel i sin lovgivende forsamling. Ved \u00e5rsskiftet var tallet oppe i 14, deriblant Mexico, Ecuador, Sverige, S\u00f8r Afrika, Namibia, Spania, Island og Finland. **Det er en \u00f8kning p\u00e5 30 prosent p\u00e5 ett \u00e5r.\u00a0** Norge har riktignok ikke n\u00e5dd opp enn\u00e5, men vi n\u00e6rmer oss, b\u00e5de i Stortinget og i lokalpolitikken. Etter valget i fjor h\u00f8st \u00f8kte kvinneandelen i kommunestyrene i 192 kommuner, og er n\u00e5 oppe i historisk h\u00f8ye 39 prosent.\n\n6\\. For vi trenger ikke se s\u00e5 langt for \u00e5 se fremgang p\u00e5 likestillingsfronten. **F\u00f8r 2006 var pappapermisjonen 5 uker.** I 2009 ble den \u00f8kt til 10 uker, og i 2013 var den oppe i 14 uker, f\u00f8r Erna Solbergs regjering reduserte den til 10 uker igjen i juli 2014. (Det f\u00f8rte ogs\u00e5 i praksis til at norske menn fikk mindre permisjonstid sammen med barna sine.) Forskning viser for\u00f8vrig at familier der far tar ut pappaperm har jevnere fordeling av husarbeidet mellom kj\u00f8nnene. Og interessant nok ikke bare mellom mor og far, men ogs\u00e5 mellom s\u00f8nnene og d\u00f8trene.\n\n7\\. Januar 2006 kom ogs\u00e5 loven om at b\u00f8rsnoterte selskaper skal ha minst 40 prosent av begge kj\u00f8nn i styrene. Loven er ingen quick fix, som ordner alt (Hei Statoil\\! Hei Telenor\\! Hei sjefredakt\u00f8rgruppen i landets st\u00f8rste mediehus\\!), men har likevel f\u00f8rt til en dobling i antall kvinnelige toppledere.\n\n8\\. I 2006 kom ogs\u00e5 loven som s\u00f8rger for at Forsvaret ikke lenger f\u00e5r **utelate ett kj\u00f8nn n\u00e5r de innkaller til sesjon.** Samme \u00e5r fikk ogs\u00e5 garden sin f\u00f8rste kvinnelige oberstl\u00f8ytnant.\n\n9\\. Tiltross for alt pratet om Gros \"Kvinneregjering\" var det f\u00f8rst i **2007 vi faktisk hadde en regjering der kvinner, ikke menn var i flertall.** Den f\u00f8rste kvinnelige finansminister kom i 2005, men dagens regjering er den f\u00f8rste der b\u00e5de statsministeren og finansministeren er kvinner.\n\n10\\. I 2010 fikk vi (omsider) et styrket vern for gravide p\u00e5 jobben. Den nye loven gjorde det **forbudt \u00e5 sp\u00f8rre om graviditet og familieplanlegging i jobbintervjuer.** Det sterke vernet gjelder ogs\u00e5 menns uttak av foreldrepermisjon.\n\n11\\. I 2012 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagoppgj\u00f8ret om \u00e5 at f**edre heretter skulle f\u00e5 to uker betalt permisjon ved f\u00f8dsel.** Fram til da hadde menn hatt rett p\u00e5 fri, men ubetalt.\n\n12\\. Og for bare et par uker siden ble Toril Marie \u00d8ie utnevnt til Norges f\u00f8rste kvinnelige h\u00f8yesterettsjustitiarius. (S\u00e5 skal jeg la debatten om hvorvidt hun burde bli spurt om kj\u00e6rlighetsbrevene sine ligge\u2026)\n\n  \nDet er ogs\u00e5 andre lysglimt. I februar \u00e5pnet Paven for at prevensjon kunne v\u00e6re en mulighet for \u00e5 unng\u00e5 de \u00f8deleggende konsekvensene av zikavirus-epidemien.\n\nSamme uke ble det ogs\u00e5 klart at Labour i Irland vil be om folkeavstemning for \u00e5 lette forbudet mot abort.\n\nOg kanskje har verdens fortsatt mektigste land f\u00e5tt sin aller f\u00f8rste kvinnelige president n\u00e5r vi samles igjen neste \u00e5r?\n\nVi er langt fra i m\u00e5l, men vi har jommen grunn til \u00e5 feire det vi har oppn\u00e5dd likevel\\!\n\n**Gratulerer med kvinnedagen p\u00e5 tirsdag\\!**\n\n*Hvilke saker synes du er de viktigste p\u00e5 kvinnedagen i \u00e5r? Og hvilken seier er du mest takknemmelig for?**  \n***\n\n 12/08/2015   In \\#kvinnerinn, Feminisme, Kvinner, Livet   By Susanne \n\n## Kryss kvinner inn\\!\n\nJeg husker s\u00e5 godt f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re med mamma inn i gymsalen p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8 ungdomsskole for \u00e5 stemme. Tau, tjukkaser og h\u00f8ylytte rop var ryddet til side for stemmeavlukker, stille hvisking og riksl\u00f8ven\u00a0tronende i midten.\n\nDet morsomste var \u00e5 f\u00e5 bli med mamma inn bak gardinen. Inne i avlukket\u00a0krysset hun i vei p\u00e5 listene, kummulerte\u00a0opp l\u00e6rere hun kjente, kvinner og unge\u00a0og\u00a0flyttet over folk fra andre lister \u00abFinn Kristian er s\u00e5nn en fin fyr\\!\u00bb\u00a0helt til hun f\u00f8lte seg tilfreds med at hun\u00a0stemte p\u00e5 de hun hadde lyst til at skulle representere henne i kommunestyret eller p\u00e5 Stortinget.\n\n(Av pappa fikk jeg aldri lov til \u00e5 bli med inn\u00a0i stemmeavlukket:  \n\u00abDet er hemmelig valg i Norge\u00bb, sa han, men s\u00e5 er han vokst opp med to autorit\u00e6re diktaturer, s\u00e5 jeg kan ikke si jeg klandrer han for det.)\n\n\n\nMamma har l\u00e6rt meg alt jeg kan. Fra \u00e5 spise skogsb\u00e6ryoghurt med skje til \u00e5 kumulere ved valg.\n\nSiden jeg var gammel nok til \u00e5 stemme for f\u00f8rste gang selv, ved kommunevalget i Drammen i 1999, har jeg stemt\u00a0p\u00e5 en h\u00e5ndfull ulike partier, men jeg har tatt med meg tradisjonen til mamma med ivrig kryssing. Jeg har krysset inn alle med jentenavn, jeg har krysset inn folk p\u00e5 min egen alder, folk med tokulturell bakgrunn og andre\u00a0jeg tror trenger \u00e5 ha en stemme om demokratiet skal funke.\u00a0Det har gjort at det \u00e5 stemme ved valg f\u00f8les mer personlig og ikke minst: g\u00f8y.\n\n\n\nDen skal tidlig kr\u00f8kes\\! Tradisjonen til mamma med \u00e5 ta med meg barna n\u00e5r jeg stemmer, og med \u00e5 krysse flittig p\u00e5 listene har jeg tatt med meg videre. Her er datteren min tre uker gammel, og med p\u00e5 kommunevalget i 2007.\n\nFor noen uker siden leste jeg en artikkel\u00a0skrevet av seniorforsker Torild Skard som handlet om den begredelige kj\u00f8nnsfordelingen blant de som bestemmer. 6 av 10 av de\u00a0som st\u00e5r p\u00e5 sikker plass p\u00e5 listene til \u00e5rets valg er menn. 80 prosent av norske ordf\u00f8rere er menn.\n\nJeg begynte \u00e5 sjekke opp dette, og utviklingen har praktisk talt st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil. Kvinneandelen p\u00e5 listene har \u00f8kt med \u00e9n prosent siden 2007, og b\u00e5de i 2007 og 2011 endte valget med under 40 prosent\u00a0kvinner i kommunestyrene.\n\nS\u00e5 er det slik at vi alle kan krysse p\u00e5 listene for \u00e5 gi ekstrastemmer til de kandidatene vi mener b\u00f8r inn,\u00a0men\u00a0de f\u00e6rreste benytter seg desverre av denne muligheten.  \nFlesteparten av de som bruker muligheten vi har til \u00e5 krysse inn sine favoritter er nemlig\u00a0politisk engasjerte menn og de ender i sum opp med \u00e5 krysse inn enda flere menn.\n\n\n\nInnsikt og kunnskap er noe begge kj\u00f8nn har.\n\nMed andre ord: Hvis du\u00a0ikke gir ekstra kryss p\u00e5 stemmeseddelen din\u00a0gir du\u00a0makta til de som faktisk gj\u00f8r det.\n\nArtikkelen jeg leste avsluttet med at utviklingen g\u00e5r s\u00e5 sakte at noen nesten burde laget en kampanje for \u00e5 krysse flere kvinner inn ved \u00e5rets valg.\n\nS\u00e5 da tenkte jeg:\n\n**Skal vi ikke bare gj\u00f8re det da?**\n\nN\u00e5\u00a0har jeg derfor i ledige stunder innimellom amming og barnehageinnkj\u00f8ring og jobb sittet og lest meg opp og ringt rundt og laget en liten kampanje som rett og slett og slett heter **\\#kvinnerinn**\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sette et kryss ved sidene av kvinnene som st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5 stemmeseddelen\u00a0din.\u00a0Verre er det ikke\\!\n\n\n\nSett et kryss ved siden av kvinnene n\u00e5r du stemmer s\u00e5\u00a0bidrar du til \u00e5 utjevne den skjeve kj\u00f8nnsfordelingen blant de som bestemmer.\n\nFlere ulike folk bringer flere ulike perspektiver med seg n\u00e5r viktig politikk skal bestemmes. Da teller hver stemme\\!\n\nFor \u00e5 spre budskapet har flinkeste\u00a0Jenny Jordahl sa ja til \u00e5 lage illustrasjoner med slagord for kampanjen. Alle bildene finner du her\u00a0og de er det fritt fram \u00e5 dele p\u00e5 blogg, Instagram, Snapchat og Facebook\\!\n\n**S\u00e5 derfor lurer jeg p\u00e5: Har du lyst til \u00e5 bli med og bidra?**\n\n\n\nVed \u00e5rets valg kan du bidra til en jevnere kj\u00f8nnsfordeling i politikken.\n\n**Slik kan du\u00a0hjelpe:**\n\n  - Spre ordet ved \u00e5 dele de fine bildene til Jenny p\u00e5 Facebook/Instagram/Snapchat eller send dem p\u00e5 mail til venner og kjente.\n**Kvinner Inn \u2013 Gr\u00f8nne jenter\u00a0**\n\u00abDet e ittno som kj\u00e6m ta s\u00e6 sj\u00f8l\u00bb\n\n**Sneglefart -MadDam**\n\n\u00abFortsett utviklinga for kvinner i same tempo (eit prosentpoeng kvart fjerde \u00e5r), vil kvinner og menn vere likt representert i 2047.\u00bb\n\n**\\#kvinnerinn -Hjartesmil**\n\u00abEin kan ikkje vera det ein ikkje kan sj\u00e5.\u00bb\n\n**Kvinnemakt -En trussel mot menn? -Lammel\u00e5rtanker**\n\u00abLikestilling handler ikke om rosa bodyer, det handler mest av alt om hvilke valg vi tar i et st\u00f8rre perspektiv \u2013 det handler om hvem vi krysser inn\\!\u00bb\n\n**Kryss kvinner inn \u2013 Donna Dahlen**\n\n\u00abKommunestyrene i landet v\u00e5rt tar avgj\u00f8relser om alt fra sykehjem til barnehageplasser og kollektivtrafikk. Dette er saker som vedr\u00f8rer alle i samfunnet, kvinner som menn, og derfor b\u00f8r de som leder kommunene v\u00e5re speile befolkningen bedre.\u00bb\n\n**Kvinner Inn \u2013 Oslojenta**\n\n\u00abJeg er evig takknemmelig for alle de 845 som valgte \u00e5 sette et kryss foran akkurat mitt navn p\u00e5 valgdagen.\u00bb\n\n**Kryss kvinner inn ved \u00e5rets valg \u2013 Livet blant Dyrene**\n\n\u00abDet er ikke dumt at menn er politikere (jeg liker jo mange av dem) Det som er dumt er n\u00e5r \u00e9n gruppe har st\u00f8rre makt enn det deres andel i befolkningen burde tilsi.\u00bb\n\n**Kryss kvinner inn -Jentevakta**\n\n\u00abEt godt, demokratisk samfunn kan kun skapes ved at alle blir representert og at alle er med.\u00bb\n\n**\\#kvinnerinn -Champagne, food and love**\n\n\u00abOm du uansett ikke vet mye om enkeltrepresentantene som st\u00e5r p\u00e5 lista du f\u00e5r i stemmelokalet, s\u00e5 kan du la deg hjelpe av statistikk: mer varierte styrer og grupper tar bedre beslutninger og fungerer bedre.\u00bb\n\n**\\#kvinnerinn -JannOrama**\n\n\u00abDet er kombinasjonen av kvinner og menn som gj\u00f8r oss sterke.\u00bb\n\n\\#kvinnerinn -Stine Friis\n\n\u00abVi trenger unge, gamle, fattig og rik, innvandrere og innf\u00f8dte. Og vi trenger b\u00e5de menn og kvinner\u00bb\n\n**Fire nye \u00e5r med gutteklubb .- Helga Eggeb\u00f8**\n\n\u00ab7 av 10 i partias nominasjonskomitar er menn, og mesteparten er over 50 \u00e5r.\u00bb\n\nBe a part of the solution\n\n**\\#kvinnerinn -Pia Skevik**\n\n\u00abI dag dro mine to s\u00f8stre og jeg til byen og forh\u00e5ndstemte\\! Jeg krysset i vei som om det var bondesjakk.\u00bb\n\n\n\nFlere ulike stemmer gir flere ulike perspektiver n\u00e5r viktige avgj\u00f8relser skal tas.\n\n  - Du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re noe helt annet som ikke jeg har tenkt p\u00e5: Skrive et leserinnlegg om hvorfor folk b\u00f8r krysse inn mer mangfold og sende\u00a0til lokalavisa eller printe ut bildene til Jenny og dele ut p\u00e5 gata eller noe annet du har lyst til. Hundre\u00a0hoder tenker bedre enn ett\\!\n\nI tillegg vil\u00a0Kvinneguiden, der jeg er redakt\u00f8r, kj\u00f8re ett intervju om dagen i m\u00e5neden fram til valget med en dame som IKKE st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 valglistene, for \u00e5 hjelpe til \u00e5 vise frem hvor mange flotte, kloke, engasjerte damer som brenner for \u00e5\u00a0gj\u00f8re en innsats for lokalsamfunnet sitt.\n\nOgs\u00e5 har jeg snakket med\u00a0Sanitetskvinneforeningen som gjerne vil bli med p\u00e5 laget, og som har sagt de\u00a0skal hjelpe\u00a0til med \u00e5 spre\u00a0informasjonen til sine medlemmer.\n\n**Jeg h\u00e5per du ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 bidra \\<3 Er du med?**\n\n\n\nSammen er vi sterke\\!\n\n\n\n 12\n\n 14/09/2014   In Data, Livet   By Susanne \n\n## Min digitale rehab\n\nI riktig gamle dager, s\u00e5nn for 7 \u00e5r siden da jeg ble mamma for f\u00f8rste gang,\u00a0fantes\u00a0ingen smarttelefon.\u00a0I stedet\u00a0hadde jeg\u00a0en hendig Nokiatelefon som jeg kunne ringe, SMSe og sende 19 kilobytes kornete bilder fra.\n\n\n\nDe gamle\u00a0Nokiatelefonene v\u00e5re har f\u00e5tt nytt liv i lekekassa til ungene (uten batteri og SIM, vil ikke plage 113 un\u00f8dig)\n\nN\u00e5r datter nummer to ble f\u00f8dt i \u00e5r\u00a0var iPhonen en integrert del av hverdagen min. Og det er ingen tvil om at det har v\u00e6rt nyttig. Fra telefonen min kan jeg n\u00e5 betale regninger i nettbank, kj\u00f8pe trikkebillett,\u00a0svare p\u00e5 beskjeder fra l\u00e6reren, h\u00f8re p\u00e5 Radioresepsjonen, komme meg til steder jeg aldri har v\u00e6rt f\u00f8r uten \u00e5 g\u00e5 meg vill (GPS-kart er virkelig en velsignelse for en med s\u00e5 grunnleggende mangel p\u00e5 stedssans som meg)- alt mens jeg venter p\u00e5 trikken eller vesla halvsover p\u00e5 puppen.\n\nEn annen bra ting ved \u00e5 v\u00e6re forelder av iPhonetida\u00a0er at den gamle sannheten om at man tar 2000 bilder av barn nummer en, 200 av barn nummer to og \u2013eh- to av barn nummer tre, ikke sl\u00e5r til. Fordi jeg konstant g\u00e5r med et h\u00f8ykvalitetskamera i lomma knipser jeg stadig sm\u00e5 hverdagsglimt av lilles\u00f8ster som smiler til den spraglete \"Raffen\" i\u00a0babygymmen, sover i vugga, henger i meitaien eller ligger p\u00e5 et pledd og fors\u00f8ker \u00e5 rulle seg mot babyene til venner vi m\u00f8ter (jeg mistenker at hun aller helst vil putte\u00a0dette spennende lille mennesket inn i den tannl\u00f8se munnen sin og smatte p\u00e5 det, s\u00e5nn hun gj\u00f8r med alt annet hun synes er g\u00f8y.)\n\n\n\nApple. Mmmm,\u00a0I like\\!\u00a0Foto: Wikimedia Commons\n\nLikevel ser jeg i stadig st\u00f8rre grad p\u00e5 iPhonen som en inntrenger i hverdagen. En ubuden gjest som dukker opp n\u00e5r jeg egentlig vil leke med ungene, mens jeg egentlig rydder av bordet, n\u00e5r jeg egentlig ser film med kj\u00e6resten min p\u00e5 fredagskvelden.\n\nJeg kommer p\u00e5 en ting jeg faktisk trenger \u00e5 gj\u00f8re \u2013som \u00e5 sp\u00f8rre naboen om vi skal bestille container til \u00e5rets dugnad i sameiet- men s\u00e5 ser jeg at venninna mi har sendt et bilde av en smilende tannl\u00f8s baby, som krever et hyggelig svar,\u00a0det er kommet tre nye mailer jeg leser kjapt gjennom, en kollega har delt en fristende artikkel p\u00e5 Facebook, p\u00e5 Instagram har s\u00f8steren min postet et bilde fra dykkerturen hun er p\u00e5, VG har sendt et pushvarsel om bakterialarm p\u00e5 norsk kylling, -og jeg som har tenkt \u00e5 ha kylling til middag..\n\nHva var det jeg egentlig skulle? Kjapt\u00a0er\u00a0tjue minutter rotet bort mens\u00a0jeg egentlig bare gikk inn for \u00e5 hente vann til barna jeg hadde hoppekonkurranse med ute p\u00e5 trampolina.\n\n\n\n\u00abN\u00e5r i all verden ble det slik at vi m\u00e5tte f\u00e5 med oss hver eneste lille bevegelse barna v\u00e5re foretar seg?\u00bb sp\u00f8r Suzanne Aabel.\n\nSuzanne Aabel har nylig skrevet en herlig, syrlig kommentar der hun argumenterer for at foreldre m\u00e5 slutte \u00e5 ha d\u00e5rlig samvittighet for s\u00e5nt:\n\n*\" Jeg lurer p\u00e5 om de som sender sure blikk til foreldre med nesa i telefonen har tenk p\u00e5 at de sm\u00e5 gullungene ikke er s\u00e6rlig interessert i \u00e5 bli beglodd og snakket til hele dagen. At uavhengig om vi glor p\u00e5 telefonen, iPaden eller TV\\`n din s\u00e5 gj\u00f8r vi akkurat det samme som alle foreldre har gjort i alle \u00e5r: vi tar oss en velfortjent pause fra de sm\u00e5 narsissistene som krever v\u00e5r fulle oppmerksomhet d\u00f8gnet rundt.\"*\n\nOg hun har et poeng. Vi trenger ikke banke oss selv opp for \u00e5 ta oss en pause i ny og ne. For meg var det likevel omfanget jeg ville til livs. Det er noe ubevisst og tvangsmessig over dagens smarttelefonbruk. Ikke det sp\u00f8tt bedre enn s\u00e5nne uvaner \u00aballe\u00bb skj\u00f8nner er irrasjonelt,\u00a0som \u00e5\u00a0tvinne h\u00e5ret til\u00a0det faller av, eller bite negler til det bl\u00f8r.\n\nSom aktiv blogger og\u00a0redakt\u00f8r for foreldre.no\u00a0med ansvar for brukerforum som BarniMagen og utvikling av relevante apper og digitale verkt\u00f8y synes jeg nok det er mer moro\u00a0enn snittet \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 nett.\u00a0Samtidig som jeg\u00a0omfavner fordelene v\u00e5r digitale hverdag\u00a0gir, m\u00e5 jeg erkjenne at\u00a0tankel\u00f8s iPhonebruk ogs\u00e5\u00a0er blitt\u00a0en\u00a0tidstyv i det daglige.\n\nMens magen min i v\u00e5res vokste seg stadig st\u00f8rre vokste ogs\u00e5 irritasjonen min over hvor mye tid jeg brukte p\u00e5 iPhone, iPad og nett sammenliknet med ting jeg faktisk har lyst til \u00e5 bruke tida p\u00e5. Det var et paradoks at jeg f\u00f8lte jeg ikke hadde tid til \u00e5 lese en god bok, samtidig som jeg surret vekk stadig flere kvelder fordi jeg gikk meg vill mellom\u00a0Instagram, Ebay, VG Nett og Facebook.\n\nMed en baby p\u00e5 vei hadde jeg lyst til \u00e5 ta grep s\u00e5nn at hennes f\u00f8rste minne fra oppveksten ikke skulle bli det lysende eplet p\u00e5 baksiden av mammas iPad.\n\n\n\nMen det er jo s\u00e5\u00a0blankt og fristende\\!\n\nI\u00a0dr\u00f8ye\u00a0tre m\u00e5neder har jeg derfor deltatt i\u00a0min egen,\u00a0selvbestemte, digitale rehab. Jeg har ikke v\u00e6rt p\u00e5 Facebook, ikke p\u00e5 Twitter\u00a0og generelt hatt telefonen skrudd av i en skuff s\u00e5 ofte som mulig.\u00a0Det var ikke lett (faktisk var jeg overrasket over hvor seig den skjermuvanen min var blitt), men etter et par uker ble det en vanesak \u00e5 v\u00e6re avlogget.\u00a0Barseltida mi\u00a0ble derfor fri for b\u00e5de blogg, iPhone-avbrytelser og sosiale medier, og du verden s\u00e5 mye ledig tid jeg fikk\\!\n\n###### **Slik gikk jeg til verks:**\n\n  - **Jeg slettet apper.** Aller f\u00f8rst gikk jeg gjennom hva jeg brukte oftest p\u00e5 iPhonen, sammenliknet med hva jeg egentlig hadde lyst til \u00e5 bruke tid p\u00e5 og endte med \u00e5 slette b\u00e5de Facebook, Twitter og flere nettsider fra startskjermen p\u00e5 mobilen. Hvis jeg ikke klarte \u00e5 motst\u00e5 \u00e5 sjekke Facebook m\u00e5tte jeg derfor fysisk skrive inn hele nettadressen, mailadressen min og passordet mitt hver bidige gang. Dermed begrenset bruken seg selv.\n\n  - **Jeg flyttet apper jeg ville beholde til et mindre tilgjengelig sted p\u00e5 mobilen.** Instagram synes jeg for eksempel er en hyggelig m\u00e5te \u00e5 holde kontakt med venner bosatt i utlandet p\u00e5, og fordi jeg ikke f\u00f8lger s\u00e5 mange der skjer det ikke noe s\u00e5 ofte der, s\u00e5 jeg blir ikke fristet til \u00e5 v\u00e6re innom s\u00e5 lenge. Jeg flyttet den likevel til en undermappe helt bakerst p\u00e5 mobilen s\u00e5 jeg ikke skulle bli fristet til \u00e5 sjekke den ti ganger om dagen. Siden det er sjekking av likes/kommentarer som tar mest tid, bestemte meg ogs\u00e5 for at jeg skulle ha minst en m\u00e5ned der jeg ikke publiserte noe som helst selv.\n\n  - Apropos fristelser. Pushvarsler er som \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 \u00c5pent Bakeri og sniffe kanelbollelukt n\u00e5r du fors\u00f8ker \u00e5 kutte ned p\u00e5 kaker, s\u00e5 jeg **skrudde av alle pushvarsler**, fra b\u00e5de nettaviser og apper for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli fristet.\n\n  - **Jeg fant fram klokka mi.** Og nei, ikke en tidlig betamodell av Apple Watch, men mitt\u00a0helt ordin\u00e6re armb\u00e5ndsur, som har st\u00f8vet ned i\u00a0en skuff.\u00a0Noe av det telefonen oftest brukes til er nettopp \u00e5 sjekke hva klokka er, f\u00f8r jeg ser tre mail, og to varsler fra Facebook og blir sugd inn.\n\n  - **Jeg fortalte venner og familie om hva jeg holdt p\u00e5 med.** Dette var et tips jeg plukket opp av venner som har sluttet \u00e5 r\u00f8yke (Takk Allen Carr\\!) Enten du skal slutte med sigg, Facebook, Instagram, vin, iPhone eller godteri forplikter det mer om du sier det til andre. For meg f\u00f8ltes det da flauere\u00a0om jeg ikke skulle klare\u00a0\u00e5 holde meg\u00a0unna.\n\n  - **Jeg skrudde\u00a0av ringelyden.** H\u00f8rer jeg telefonen ringe eller en ny melding plinge inn er jeg altfor nysgjerrig til \u00e5 la det g\u00e5 stort mer enn fem minutter f\u00f8r jeg sjekker hverm det var og hva de ville. Samtidig er det langt mer effektivt \u00e5 lese og svare p\u00e5 fem meldinger i en bolk p\u00e5 slutten av dagen, fremfor \u00e5 ha konstante avbrytelser dagen gjennom.\n\n  - **Jeg lot mobilen ligge i en skuff.** Det er lettere \u00e5 bli fristet til \u00e5 sjekke mobilen om jeg konstant g\u00e5r med den i lomma eller har den liggende fremme p\u00e5 stuebordet. Ute av \u00f8ye, ute av sinn. Etter hvert begynte jeg (gisp) \u00a0\u00e5 la den ligge igjen hjemme n\u00e5r jeg gikk ut. Hvis du er sammen med familien, -er det egentlig s\u00e5 mange telefoner som ikke t\u00e5ler \u00e5 vente et par timer?\n\n\n\nToppen av ironi? Selvsagt er det kommet en\u00a0app for \u00e5 unnga \u00e5 bruke apper.\n\n  - Jeg sjekket hvordan andre hadde l\u00f8st dette.\u00a0En fyr hadde for eksempel g\u00e5tt til innkj\u00f8p av\u00a0en slik **god, gammeldags mobiletelfon som det bare g\u00e5r ann \u00e5 ringe og sende meldinger med**, og brukte utelukkende denne n\u00e5r han ikke var p\u00e5 jobb.\u00a0Self Control er et annet godt triks, et hendig lite program som lar deg svarteliste nettsteder du velger selv for en gitt tidsperiode. Skal du skrive et viktig jobbdokument kan du for eksempel blokke de mest \u00e5penbare tidstyvene for de neste seks timene, og s\u00e5 g\u00e5r det ikke an \u00e5 f\u00e5 dem opp igjen f\u00f8r tida er ute, selv om du restarter maskinen eller sletter appen. I f\u00f8rste omgang bestemte jeg meg likevel for \u00e5 klare meg med den gratis, analoge versjonen: reell selvkontroll.\n\n  - **Jeg endret innstilling for mail.** Regninger, invitasjoner til utdrikningslag, m\u00e5nedsplaner for barnehage er kjekt \u00e5 f\u00e5 med seg, men jeg gikk inn p\u00e5\u00a0\u00abInnstillinger, Mail, Hent Nye Data\u00bb og endret fra Push til Manuelt slik at telefonen bare hentet nye mail n\u00e5r jeg selv fysisk gikk inn og sjekket, fremfor at de tikket inn p\u00e5 skjermen min konstant.\n\n\n\n  - **Jeg la inn frav\u00e6rsmelding.\u00a0**\u00a0Som dere vet innebar pausen min ogs\u00e5 en fire m\u00e5neder lang\u00a0pause fra bloggen.\u00a0Det satt langt inne. Jeg liker jo \u00e5 blogge, og hadde\u00a0ingen garanti for at det var en eneste leser igjen n\u00e5r jeg kom tilbake. Men det viktigste f\u00f8rst, og n\u00e5 syntes jeg det var\u00a0viktigere\u00a0fokusere p\u00e5 den lille jeg gikk og ventet p\u00e5, fremfor \u00e5 sitte p\u00e5\u00a0nett. \u00a0I tillegg til \u00e5 forklare hvordan jeg tenkte i et eget innlegg her p\u00e5 bloggen, og takke nei til alle jobbrelaterte foresp\u00f8rsler, la jeg derfor ogs\u00e5 inn en frav\u00e6rsmelding p\u00e5 telefonsvarer og mail. Der forklarte jeg at jeg ikke ville sjekke telefon og mail s\u00e5 ofte slik at folk skulle vite at de ikke kunne forvente svar med en gang. Blir det for drastisk for h\u00f8stferien? Hjerneforskeren Daniel J. Levitin argumenterer i New York Times for at hjernen v\u00e5r faktisk er avhengig av \u00e5 ha helt fri for \u00e5 prestere bedre etterp\u00e5.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n  - Jeg bestemte meg for hvor ofte og n\u00e5r jeg ville\u00a0v\u00e6re p\u00e5 nett og (fors\u00f8kte \u00e5 ) holde meg til det, med **faste tider for \u00e5 sjekke mobilen. \u00a0**Instagram og lesing av\u00a0blogger var for eksempel en treat for\u00a0de nettene jeg likevel l\u00e5 v\u00e5ken og ammet en liten i s\u00f8vn. Mens mail sjekket jeg i begynnelsen en gang om dagen -etter frokost-, etterhvert\u00a0sjeldnere.\n\nNoe av problemet for meg som sagt var at mens noe nettbruk utvilsomt er g\u00f8y, l\u00e6rerikt, nyttig eller bare deilig avkobling, hadde det for meg s\u00e5 lett for \u00e5 skli ut.\n\nDen f\u00f8rste uka syntes jeg det var overraskende vanskelig, og jeg f\u00f8lte meg som en r\u00f8ykeslutter. Irritabel, og full av d\u00e5rlige unnskyldninger for hvorfor jeg m\u00e5tte kunne ta meg et trekk \"bare denne gangen\"\n\nDet endte derfor opp med at jeg skulket mot disse punktene hele tida (\"men jeg M\u00c5 jo nesten kunne sjekke \u00e5pningstidene p\u00e5 apoteket/\u00f8nskelista til brudeparet/n\u00e5r den bursdagen startet/hvordan jeg kommer meg til Grefsen med trikken\") Mannen ristet lattermildt p\u00e5 hodet av meg. For jeg lurte jo bare meg selv.\n\nEtterhvert ble jeg heldigvis vant\u00a0til \u00e5 skille mellom ting jeg m\u00e5tte gj\u00f8re n\u00e5 (\"finne ut hvordan jeg m\u00e5 g\u00e5 jeg om jeg skal komme meg hjem herfra\") og ting som fint kunne vente (sjekke tidagersvarselet p\u00e5 Yr).\n\nN\u00e5r det rykket i iPhonemuskelen og tommelen formelig kl\u00f8dde etter \u00e5 sjekke kjapt hva folk hadde lagt ut p\u00e5 Facebook siden sist, husket jeg hvorfor jeg gjorde dette i utgangspunktet og strakk meg heller etter \u00f8verste bok i den tjukke bunken med b\u00f8ker jeg hadde lengtet etter \u00e5 lese.\n\n\n\nKindle teller ikke som skjerm, eller?\n\nMest uvant var det \u00e5 ikke rutinemessig\u00a0dra opp telefonen for \u00e5 ringe noen i det sekundet jeg gikk ut d\u00f8ra, eller flekke frem telefonen for \u00e5 sjekke siste nytt hver gang jeg setter meg p\u00e5 trikken, men gj\u00f8re noe s\u00e5 kjedelig som \u00e5 se meg rundt, la tankene flyte og gjenoppdage gleden ved \u00e5 gj\u00f8re ingenting.\n\nEtter hvert merket jeg at jo mindre jeg var p\u00e5 Facebook jo mindre interessant syntes jeg det var \u00e5 stikke\u00a0innom. Det var jo bare de samme statusoppdateringene, Instagrambildene, Buzzfeedartiklene og kattevideoene, og de gangene det faktisk skjedde noe spennende (en bekjent har forlovet seg\\! En kollega har f\u00e5tt ny jobb\\!) var det overraskende hyggelig \u00e5 h\u00f8re om det n\u00e5r jeg m\u00f8tte vennene mine, fremfor at et hvert till\u00f8p til\u00a0samtale p\u00e5 cafe ble avhugget med:\n\n*\u2013\u00a0Ja, jeg s\u00e5 det p\u00e5 Facebook.*\n\nAlt i alt var jeg overrasket over hvor mye tid jeg fikk til r\u00e5dighet n\u00e5r jeg ikke stadig ble distrahert av et pling fra telefonen. B\u00f8ker ble lest. Bilder ble limt inn i album. Puslespill ble puslet (uten at mamma smugleste\u00a0Godt.no). Det hendte til og med jeg jeg satte meg ned i sofaen og s\u00e5 p\u00e5 Barne TV med barna p\u00e5 fanget, fremfor \u00e5 benytte tida til litt etterlengtet\u00a0skjermtid selv. N\u00e5r du har en 7-\u00e5ring skal du\u00a0jommen ikke undervurdere verdien av \u00e5 kunne\u00a0forskjellen p\u00e5 Bloom og Tekna og Leila i Winx.\n\nAlt i alt varte min digitale rehab i fire m\u00e5neder. Det var helt herlig \u00e5 f\u00e5 den pausen. For et par uker siden begynte de to eldste i barnehage og p\u00e5 skole og jeg begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 koble meg p\u00e5 den digitale verden igjen. S\u00e5 lenge jeg er hjemme med baby har jeg bestemt meg for \u00e5 begrense blogging til de sjeldne dagene datteren min sover timelang lur innend\u00f8rs\u00a0og vi ikke har andre planer. Samtidig er\u00a0trilleturer med sovende barn \u00e6rlig talt et str\u00e5lende tidspunkt for \u00e5 avbestille den siste\u00a0hovedboka fra Bokklubben eller lese en artikkel venninnen min har delt. Men jeg merker at suget etter \u00e5 sjekke skjermen hele tiden har gitt seg. Fortryllelsen er brutt.\n\nS\u00e5 f\u00e5r jeg bare se om det g\u00e5r med min digitale rehab som det gikk med godteloven jeg hadde som barn, -der jeg satt med nesa ned i sm\u00e5godtsk\u00e5la igjen etter en uke.\n\n**Hvor ofte sjekker du telefonen i l\u00f8pet av en dag? Synes du at du har kontroll p\u00e5 skjermbruken? Hva gj\u00f8r du med telefon og andre digitale ting n\u00e5r du er sammen med barna? Og har du noen rutiner for at det ikke skal ta helt overh\u00e5nd?**\n\nPS: Vil du ha epostn\u00e5r jeg har f\u00e5tt skrevet et nytt innlegg, kan du skrive deg opp her.\n\n 19\n\n 02/09/2014   In Livet, Mamma   By Susanne \n\n## Poetisk fotoprosjekt om barnl\u00f8shet\n\nN\u00e5r du ligger p\u00e5 barselhotellet p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus kan du fra de brede\u00a0vinduene som g\u00e5r nesten fra vegg til vegg se rett bort p\u00e5\u00a0Nordre\u00a0Gravlund.\u00a0Mens jeg l\u00e5 der inntil\u00a0den lille datteren min, som l\u00e5 inntullet i et helseteppe og smattet\u00a0p\u00e5 ermet av\u00a0den litt for store, utvaskede sykehusbodyen, kunne jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 f\u00f8le \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0p\u00e5 en dyp og r\u00e5 takknemmelighet.\n\n\n\nVerdt b\u00e5de blod, svette og t\u00e5rer.\n\nDe siste par \u00e5rene\u00a0har jeg g\u00e5tt med\u00a0en\u00a0nesten permanent angst for \u00e5 se blod n\u00e5r jeg har v\u00e6rt p\u00e5 do. Fordi det ville bety\u00a0nok et svangerskap som ikke skulle bli.\n\nEtterhvert var usikkerheten det som gnagde mest. Ville det g\u00e5 bedre neste gang? Om en m\u00e5ned?\u00a0Aldri?\n\nFor meg gjaldt det \u00abbare\u00bb sekund\u00e6r infertilitet. Vi strevde \u00abbare\u00bb i et par \u00e5r. I retrospekt er det lett \u00e5 se p\u00e5 sorgen og angsten som en parentes. I alle fall n\u00e5r jeg sitter med fasiten ved siden av meg.\u00a0Jeg kjenner venner som har slitt i \u00e5revis og som fortsatt ikke har f\u00e5tt\u00a0barnet de s\u00e5 gjerne \u00f8nsker seg. Det er vanskelig \u00e5 snakke h\u00f8yt om.\n\nDerfor synes jeg dette fotoprosjektet til Kerry Payne var s\u00e5 sterkt og flott. Gjennom ett \u00e5r har hun dokumentert den bokstavelig talt blodige kampen hun selv -og samtidig ogs\u00e5 kvinner til alle tider- har kjempet for \u00e5 f\u00e5 barn.\u00a0\u00a0S\u00e5re, melankolske bilder som viser\u00a0lengselen etter \u00e5 bli mor, og sorgen n\u00e5r det hver m\u00e5ned kommer en tydelig beskjed om at det ikke ble noe av denne gangen heller.\n\n\n\nDen sterke, men poetiske og vakre serien\u00a0heter \u00abThe Children (I Never Had)\u00bb, og du kan sjekke ut\u00a0mer av arbeidet til den New York baserte Payne\u00a0her.\u00a0\n\n**Fortalte du venner om det da dere pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 barn? Hvorfor tror du infertilitet er s\u00e5 vanskelig \u00e5 snakke \u00e5pent om?**\n\nThe Children (I Never Had) from Kerry Payne on Vimeo.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n 27\n\n 04/02/2014   In Baby, Gravid, Livet   By Susanne \n\n## Noen ganger har jeg lyst til \u00e5 spytte i ansiktet p\u00e5 folk som sier \u00absvangerskap er ingen sykdom\u00bb.\n\nSe for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. G\u00e5r du p\u00e5 jobb?\u00a0H\u00f8rer du noen si \u00aboppkast er ingen sykdom\u00bb?\n\nSe for deg at du er mann. Du har s\u00e5 vondt i ryggen at du m\u00e5 g\u00e5 med krykker. G\u00e5r du p\u00e5 en jobb der du m\u00e5 st\u00e5 hele dagen? Eller en der du m\u00e5 sitte i en kontorstol? H\u00f8rer du noen si \u00ab\u00e5 ha s\u00e5 sterke smerter n\u00e5r du beveger deg at du m\u00e5 g\u00e5 med krykker er ingen sykdom?\n\n\n\nGravid med lillebror. Seri\u00f8st, er det noen som synes det er rart at \u00e5 slepe rundt p\u00e5 en s\u00e5nn mage gj\u00f8r det mindre sannsynlig at du klarer \u00e5 jobbe 100 prosent?\n\nEller h\u00f8rer du p\u00e5 legen som sier arbeidet b\u00f8r trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom \u00a0bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper p\u00e5 smerten og restitusjon, -noe som kan gj\u00f8re at tilstanden faktisk g\u00e5r over og ikke blir en kronisk sykdom du m\u00e5 slite med i \u00e5revis? \n\nSe for deg at du er mann. Du bl\u00f8r neseblod hver dag i tre m\u00e5neder/du har s\u00e5 sterk migrene at du ser ordene sv\u00f8mme foran \u00f8ynene dine p\u00e5 dataskjermen/du er s\u00e5 tr\u00f8tt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og m\u00e5 sove fra 17-7 for \u00e5 ha krefter nok til neste arbeidsdag.\n\nEr det noen som mistenkeliggj\u00f8r deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode b\u00f8r fokusere mindre p\u00e5 jobb og mer p\u00e5 helsa? Selvsagt ikke.\n\nSom kvinne har jeg hatt alle disse plagene n\u00e5r jeg har g\u00e5tt gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har v\u00e6rt forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig \u2013 og jeg kunne p\u00e5 ingen m\u00e5te dratt noen slutninger av hvordan det \u00aber\u00bb for kvinner flest \u00e5 v\u00e6re gravid, basert p\u00e5 ett av dem.\n\n\n\nHver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp \u00abgravide sykemelder seg for lett\u00bb-debatten, noe som er med p\u00e5 \u00e5 mistenkliggj\u00f8re samtlige gravide som ikke makter \u00e5 st\u00e5 i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direkt\u00f8r og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som\n\n*\u00abF\u00f8r bet man i seg kvalmen\u00a0eller gikk p\u00e5 jobb med verkende bekken\u00bb*\n\nI min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro \u00abda jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide\u00bb-kortet\u00a0med uttalelse som:\u00a0\n\n*\u00bb\u00a0Da jeg selv gikk gravid var vi ikke n\u00f8dvendigvis mer syke enn ellers. N\u00e5 ser vi at dette sykefrav\u00e6ret har \u00f8kt veldig.\u00bb  \n*  \nDet burde v\u00e6re un\u00f8dig \u00e5 understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale milj\u00f8er kanskje heller ikke s\u00e5 hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.\n\n(For\u00f8vrig \u00f8kte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer g\u00f8y og tabloid \u00e5 fremstille gravide som spesielt late)\n\n**  \nSelv satt jeg med krykkene ved siden av meg og f\u00f8lte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for \u00e5 levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen p\u00e5 jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville v\u00e6re p\u00e5 enn \u00e5 tilbringe formiddagen p\u00e5 Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks m\u00e5neder, ett \u00e5r, tre \u00e5r etter f\u00f8dsel.\n\n\n\nJeg heter Susanne. Og jeg har v\u00e6rt sykemeldt i graviditeten.\n\nLa meg f\u00f8rst f\u00e5 understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som \u00absykemelder seg\u00bb, det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.  \n  \nJeg har de siste m\u00e5nedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en b\u00f8tte ved siden av meg og hatt lyst til \u00e5 spytte i ansiktet p\u00e5 folk som sier \u00absvangerskap er ingen sykdom\u00bb. Jeg tviler ikke p\u00e5 at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra\\! Fantastisk for dem\\! Men utsagn av den typen er bare med p\u00e5 \u00e5 skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som f\u00e5r s\u00e5 mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som n\u00f8dvendig for \u00e5 ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som \u00absykemelder seg\u00bb. Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte f\u00f8rer med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til \u00e5 sove 14 timer om dagen- er.\n\nDe f\u00f8rste tre m\u00e5nedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i d\u00f8gnet. Noen dager, -som dagen jeg dro p\u00e5 Aschehoug for \u00e5 presentere Mammar\u00e5det for markedsavdelingen sammen med de andre av v\u00e5rens forfattere \u2013 var jeg s\u00e5 kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg v\u00e5knet og til klokka var 16. Jeg dro likevel p\u00e5 Aschehoug og holdt innlegget mitt. S\u00e5 sendte redakt\u00f8ren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsm\u00f8te p\u00e5 NRK m\u00e5tte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig d\u00e5rlig \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re v\u00e5ken til klokka 23, n\u00e5r jeg vanligvis pleide \u00e5 legge meg rundt barne TV.\n\n\n\nF\u00f8rstetrimesterfrokost.\n\n  \nI VG artikkelen kommer det fram at det i den h\u00f8ye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig s\u00e5 rart at det \u00e5 b\u00e6re rundt p\u00e5 noe som f\u00f8les som kanonkule gj\u00f8r at endel kvinner m\u00e5 trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til \u00e5 komme bort fra at det er lettere \u00e5 kombinere full jobb og graviditet n\u00e5r du ikke har barn fra f\u00f8r og kan g\u00e5 hjem og trene eller legge deg p\u00e5 sofaen etter endt arbeidsdag fremfor \u00e5 vagge videre til skole og barnehage, kle p\u00e5 og vaske, bysse og leke, tr\u00f8ste og b\u00e6re.\n\nN\u00e5 er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.\u00a0\u00a0For fremfor \u00e5 mistenkliggj\u00f8re kvinnene som f\u00f8lger legens r\u00e5d, er det langt mer fruktbart \u00e5 se p\u00e5 hvordan arbeidsgiverne m\u00f8ter gravide kvinner.\n\nAndre dagen min i ny jobb\u00a0l\u00e5 en brosjyre og ventet p\u00e5 meg p\u00e5 jobben:\u00a0\n\n\u00abKj\u00e6re deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen\u00bb. Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en \u00a0invitasjon til tre trekantsamtaler i l\u00f8pet av svangerskapet der min n\u00e6rmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: \u00abHva kan vi som bedrift gj\u00f8re for \u00e5 tilrettelegge for deg i arbeidsdagen\u00bb. Er det hormonelt \u00e5 si at jeg ble r\u00f8rt?\n\n\n\nGravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvf\u00f8lge.\n\nFor det er ofte ikke s\u00e5 mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i f\u00f8rste trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett p\u00e5 natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert p\u00e5 gravides ve og vel\\!) med lov til \u00e5 slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.\n\n\u00abHva skal til for at du greier \u00e5 jobbe?\u00bb er et langt bedre utgangspunkt for \u00e5 senke sykefrav\u00e6ret hos gravide enn \u00e5 slenge ut at \u00absvangerskap er ingen sykdom\u00bb.\n\nFor det er slett ikke alle som har like stor forst\u00e5else for at det faktisk krever litt \u00e5 vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmilj\u00f8loven faktisk p\u00e5legger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter b\u00e5de blitt m\u00f8tt med stor velvilje p\u00e5 arbeidsplassen n\u00e5r jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:\n\n*\u00abJournalister som ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i full jobb n\u00e5r de er gravide f\u00e5r pokker heller s\u00f8ke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen\u00bb*\n\nSvangerskap er ikke -og b\u00f8r ikke v\u00e6re- noen konkurranse om hvem som er t\u00f8ff nok til \u00e5 jobbe 100 prosent og g\u00e5 Birken n\u00e5r de er 8 m\u00e5neder p\u00e5 vei. Hvordan kroppen reagerer p\u00e5 graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld\u2013 dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.\n\n\n\nOm jeg kommer til \u00e5 klare \u00e5 st\u00e5 i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg h\u00e5per det.\n\nN\u00e5r jeg kommer hjem fra jobb p\u00e5 kvelden er jeg for sliten til \u00e5 trene, slik de danske direkt\u00f8rene mener jeg m\u00e5 gj\u00f8re, men jeg g\u00e5r med flate sko, tar museskritt n\u00e5r jeg g\u00e5r og fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre. \u00a0Forel\u00f8pig har jeg b\u00e5de en jobb og en sjef som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kombinere en t\u00f8ff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg m\u00e5 trappe ned for \u00e5 bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re det. Forh\u00e5pentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg d\u00e5rlig samvittighet.\n\n**Har du v\u00e6rt sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide n\u00e5 b\u00f8r \u00abbite i seg kvalmen\u00bb og \u00abverkende bekken\u00bb og komme seg p\u00e5 jobb?**\n\n 124\n 04/02/2014   In Baby, Gravid, Livet   By Susanne \n\n## Noen ganger har jeg lyst til \u00e5 spytte i ansiktet p\u00e5 folk som sier \"svangerskap er ingen sykdom\".\n\nSe for deg at du er mann. Du kaster opp flere ganger om dagen. G\u00e5r du p\u00e5 jobb?\u00a0H\u00f8rer du noen si \u00aboppkast er ingen sykdom\u00bb?\n\nSe for deg at du er mann. Du har s\u00e5 vondt i ryggen at du m\u00e5 g\u00e5 med krykker. G\u00e5r du p\u00e5 en jobb der du m\u00e5 st\u00e5 hele dagen? Eller en der du m\u00e5 sitte i en kontorstol? H\u00f8rer du noen si \u00ab\u00e5 ha s\u00e5 sterke smerter n\u00e5r du beveger deg at du m\u00e5 g\u00e5 med krykker er ingen sykdom?\n\n\n\nGravid med lillebror. Seri\u00f8st, er det noen som synes det er rart at \u00e5 slepe rundt p\u00e5 en s\u00e5nn mage gj\u00f8r det mindre sannsynlig at du klarer \u00e5 jobbe 100 prosent?\n\nEller h\u00f8rer du p\u00e5 legen som sier arbeidet b\u00f8r trappes ned slik at tida i en avgrenset periode heller kan veksles mellom \u00a0bassengtrening eller annen lett aktivitet som styrker musklene og lemper p\u00e5 smerten og restitusjon, -noe som kan gj\u00f8re at tilstanden faktisk g\u00e5r over og ikke blir en kronisk sykdom du m\u00e5 slite med i \u00e5revis? \n\nSe for deg at du er mann. Du bl\u00f8r neseblod hver dag i tre m\u00e5neder/du har s\u00e5 sterk migrene at du ser ordene sv\u00f8mme foran \u00f8ynene dine p\u00e5 dataskjermen/du er s\u00e5 tr\u00f8tt at du kollapser i seng hver dag du kommer hjem fra jobb og m\u00e5 sove fra 17-7 for \u00e5 ha krefter nok til neste arbeidsdag.\n\nEr det noen som mistenkeliggj\u00f8r deg om legen din da vurderer formen din dithen at du i en avgrenset periode b\u00f8r fokusere mindre p\u00e5 jobb og mer p\u00e5 helsa? Selvsagt ikke.\n\nSom kvinne har jeg hatt alle disse plagene n\u00e5r jeg har g\u00e5tt gravid med mine to -snart tre- barn. Samtlige seks svangerskap har v\u00e6rt forskjellig, -jeg har heldigvis ikke hatt alle plagene samtidig \u2013 og jeg kunne p\u00e5 ingen m\u00e5te dratt noen slutninger av hvordan det \u00aber\u00bb for kvinner flest \u00e5 v\u00e6re gravid, basert p\u00e5 ett av dem.\n\n\n\nHver bidige graviditet er det likevel noen som drar opp \u00abgravide sykemelder seg for lett\u00bb-debatten, noe som er med p\u00e5 \u00e5 mistenkliggj\u00f8re samtlige gravide som ikke makter \u00e5 st\u00e5 i 100 prosents jobb i samtlige tre trimestre. I dag er VG som har spadd opp et debattinnlegg fra en direkt\u00f8r og en arbeidsgiverforeningssjef som har satt sinnene i kok i Danmark med utsagn som\n\n*\u00abF\u00f8r bet man i seg kvalmen\u00a0eller gikk p\u00e5 jobb med verkende bekken\u00bb*\n\nI min forrige graviditet var det Kristin Clemet som atter dro \u00abda jeg var ung var det iiiingen sykemeldte gravide\u00bb-kortet\u00a0med uttalelse som:\u00a0\n\n*\u00bb\u00a0Da jeg selv gikk gravid var vi ikke n\u00f8dvendigvis mer syke enn ellers. N\u00e5 ser vi at dette sykefrav\u00e6ret har \u00f8kt veldig.\u00bb  \n*  \nDet burde v\u00e6re un\u00f8dig \u00e5 understreke at vi har langt flere fullt sysselsatte kvinner i dag, og at politikere med skrivebordsjobber i liberale milj\u00f8er kanskje heller ikke s\u00e5 hele virkeligheten for de tusenvis av sykepleiere/butikkansatte der ute, som ikke bare kan ta seg en dag hjemmekontor.\n\n(For\u00f8vrig \u00f8kte heller ikke andelen sykemeldte gravide mer enn andelen sykemeldte generelt da Clemet kom med uttalelelsene sine, men det er jo mye mer g\u00f8y og tabloid \u00e5 fremstille gravide som spesielt late)\n\n**  \nSelv satt jeg med krykkene ved siden av meg og f\u00f8lte hvordan hun nok en gang ga meg klump i magen, for \u00e5 levere neste ukes 40 prosent sykemelding til sjefen p\u00e5 jobben jeg elsket og veldig veldig mye heller ville v\u00e6re p\u00e5 enn \u00e5 tilbringe formiddagen p\u00e5 Vestkantbadet sammen med ti, femten andre damer med sterke bekkensmerter. Det mest deprimerende av alt? Samtlige unntatt tre var ikke gravide lenger en gang, men slet med kroniske smerter seks m\u00e5neder, ett \u00e5r, tre \u00e5r etter f\u00f8dsel.\n\n\n\nJeg heter Susanne. Og jeg har v\u00e6rt sykemeldt i graviditeten.\n\nLa meg f\u00f8rst f\u00e5 understreke hovedproblemet med setningen: Det er aldri gravide som \u00absykemelder seg\u00bb, det er legen som etter en medisinsk vurdering skriver ut en sykemelding fordi de etter en helhetsvurdering mener det er det beste for helsa for mor og barn.  \n  \nJeg har de siste m\u00e5nedene flere ganger ligget i fosterstilling i sofaen med en b\u00f8tte ved siden av meg og hatt lyst til \u00e5 spytte i ansiktet p\u00e5 folk som sier \u00absvangerskap er ingen sykdom\u00bb. Jeg tviler ikke p\u00e5 at det finnes kvinner som har enkle svangerskap. Hurra\\! Fantastisk for dem\\! Men utsagn av den typen er bare med p\u00e5 \u00e5 skape et inntrykk av at det er noe svaklig med de av oss som f\u00e5r s\u00e5 mye plager at legen vurderer en sykemelding, hel eller delvis, som n\u00f8dvendig for \u00e5 ivarta helsa til mor og den spirende liv. Et inntrykk av at det er de sterke som klarer full jobb og graviditet, mens det er de late som \u00absykemelder seg\u00bb. Svangerskap er i seg selv naturligvis ikke noe helseproblem, men endel av symptomene det ofte f\u00f8rer med seg -som kvalme/smerter/migrene/trangen til \u00e5 sove 14 timer om dagen- er.\n\nDe f\u00f8rste tre m\u00e5nedene av denne graviditeten var jeg kvalm 24 timer i d\u00f8gnet. Noen dager, -som dagen jeg dro p\u00e5 Aschehoug for \u00e5 presentere Mammar\u00e5det for markedsavdelingen sammen med de andre av v\u00e5rens forfattere \u2013 var jeg s\u00e5 kvalm at jeg hadde synsforstyrrelser fra jeg v\u00e5knet og til klokka var 16. Jeg dro likevel p\u00e5 Aschehoug og holdt innlegget mitt. S\u00e5 sendte redakt\u00f8ren meg hjem i en drosje, fordi ansiktsfargen min var like levende som et A4-ark. Etter et kveldsm\u00f8te p\u00e5 NRK m\u00e5tte jeg sitte med hodet mellom beina i en halvtime. Kroppen min taklet rett og slett veldig d\u00e5rlig \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re v\u00e5ken til klokka 23, n\u00e5r jeg vanligvis pleide \u00e5 legge meg rundt barne TV.\n\n\n\nF\u00f8rstetrimesterfrokost.\n\n  \nI VG artikkelen kommer det fram at det i den h\u00f8ye andelen sykemeldte gravide ikke er skilt mellom 100 prosents sykemeldte og de som er sykemeldt f.eks 20 prosent. Er det virkelig s\u00e5 rart at det \u00e5 b\u00e6re rundt p\u00e5 noe som f\u00f8les som kanonkule gj\u00f8r at endel kvinner m\u00e5 trappe ned arbeidstida noen prosent? Det er heller ikke til \u00e5 komme bort fra at det er lettere \u00e5 kombinere full jobb og graviditet n\u00e5r du ikke har barn fra f\u00f8r og kan g\u00e5 hjem og trene eller legge deg p\u00e5 sofaen etter endt arbeidsdag fremfor \u00e5 vagge videre til skole og barnehage, kle p\u00e5 og vaske, bysse og leke, tr\u00f8ste og b\u00e6re.\n\nN\u00e5 er formen bedre og jeg er i hundre prosents jobb. Og det er her jeg mener de danske debattantene har et poeng.\u00a0\u00a0For fremfor \u00e5 mistenkliggj\u00f8re kvinnene som f\u00f8lger legens r\u00e5d, er det langt mer fruktbart \u00e5 se p\u00e5 hvordan arbeidsgiverne m\u00f8ter gravide kvinner.\n\nAndre dagen min i ny jobb\u00a0l\u00e5 en brosjyre og ventet p\u00e5 meg p\u00e5 jobben:\u00a0\n\n\u00abKj\u00e6re deg som er gravid i Egmont Hjemmet Mortensen\u00bb. Deretter fulgte en gratulasjon over graviditeten, og en \u00a0invitasjon til tre trekantsamtaler i l\u00f8pet av svangerskapet der min n\u00e6rmeste leder, en jordmor og jeg skulle snakke sammen med tema: \u00abHva kan vi som bedrift gj\u00f8re for \u00e5 tilrettelegge for deg i arbeidsdagen\u00bb. Er det hormonelt \u00e5 si at jeg ble r\u00f8rt?\n\n\n\nGravidevennlig arbiedsgiver = gull verdt, men slett ingen selvf\u00f8lge.\n\nFor det er ofte ikke s\u00e5 mye som skal til. Da jeg jobbet som nyhetsjournalist og i f\u00f8rste trimester gjespet meg gjennom kveldsvakter som minimum varte til midnatt, og gjerne til to og ett p\u00e5 natta ga sjefen min (som tilfeldigvis hadde gravid kone samtidig og dermed var over gjennomsnittet oppdatert p\u00e5 gravides ve og vel\\!) med lov til \u00e5 slippe turnus til formen bedret seg. Andre ganger har det hjulpet med hjemmekontordager, kortere arbeidsdager eller mulighet for fysioterapi i arbeidstida.\n\n\u00abHva skal til for at du greier \u00e5 jobbe?\u00bb er et langt bedre utgangspunkt for \u00e5 senke sykefrav\u00e6ret hos gravide enn \u00e5 slenge ut at \u00absvangerskap er ingen sykdom\u00bb.\n\nFor det er slett ikke alle som har like stor forst\u00e5else for at det faktisk krever litt \u00e5 vokse fram et helt menneske inni magen, -og at arbeidsgiver har mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt fleksible og tilrettelegge slik arbeidsmilj\u00f8loven faktisk p\u00e5legger dem. Jeg har i mine tidligere graviditeter b\u00e5de blitt m\u00f8tt med stor velvilje p\u00e5 arbeidsplassen n\u00e5r jeg i perioder har trengt alt fra 0 til 20 til 100 prosents sykemelding, og med kommentarer av typen:\n\n*\u00abJournalister som ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i full jobb n\u00e5r de er gravide f\u00e5r pokker heller s\u00f8ke permisjon fra stillingen sin og ta seg jobb i resepsjonen\u00bb*\n\nSvangerskap er ikke -og b\u00f8r ikke v\u00e6re- noen konkurranse om hvem som er t\u00f8ff nok til \u00e5 jobbe 100 prosent og g\u00e5 Birken n\u00e5r de er 8 m\u00e5neder p\u00e5 vei. Hvordan kroppen reagerer p\u00e5 graviditet -eller annen sykdom for den saks skyld\u2013 dreier seg 10 prosent om et godt utgangspunkt og 90 prosent om flaks.\n\n\n\nOm jeg kommer til \u00e5 klare \u00e5 st\u00e5 i jobb 100 prosent fram til termin denne gang? Jeg vet ikke. Jeg h\u00e5per det.\n\nN\u00e5r jeg kommer hjem fra jobb p\u00e5 kvelden er jeg for sliten til \u00e5 trene, slik de danske direkt\u00f8rene mener jeg m\u00e5 gj\u00f8re, men jeg g\u00e5r med flate sko, tar museskritt n\u00e5r jeg g\u00e5r og fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 sitte med bena i kors slik at bekkensmertene ikke skal bli verre. \u00a0Forel\u00f8pig har jeg b\u00e5de en jobb og en sjef som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kombinere en t\u00f8ff graviditet med en spennende jobb. Men den dagen legen min sier jeg m\u00e5 trappe ned for \u00e5 bevare helsa mi eller helsa til barnet i magen min, kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re det. Forh\u00e5pentligvis uten at uttalelser som dem i dagens VG skal gi meg d\u00e5rlig samvittighet.\n\n**Har du v\u00e6rt sykemeldt i svangerskapet? Hvordan synes du arbeidsplassen din taklet graviditeten? Og er du enig med de danske sjefene i at flere gravide n\u00e5 b\u00f8r \u00abbite i seg kvalmen\u00bb og \u00abverkende bekken\u00bb og komme seg p\u00e5 jobb?**\n\n\n\n 05/12/2013   In Barn, Familie, Livet   By Susanne \n\n## Er livet en konkurranse?\n\nDen siste uka har jeg tenkt endel p\u00e5 hvordan vi foreldre s\u00e5 lett havner i den fella at vi sammenlikner oss med andre. og \u00abkonkurrerer\u00bb om hvem som er best eller verst.\n\nI Storbritannia har det samtidig v\u00e6rt mye buzz rundt \u00abSpitfire-babyen\u00bb \u00a0Lille Jonathan ble f\u00f8dt etter en f\u00f8dsel som varte i fem minutter, l\u00e6rte seg \u00e5 snakke og g\u00e5 da han var 7 m\u00e5neder og n\u00e5 som han har rundet ett kan han b\u00e5de bruke en laptop og ringe med en mobiltelefon, -og danse Gangnam Style. Bildene av lille Jonathan er supers\u00f8te, og jeg skj\u00f8nner jo at b\u00e5de redakt\u00f8rene og mammaen hans synes dette er en artig sak.\n\n\n\nRundt om i det ganske land triller barselgrupper rundt og diskuterer \u00abuskyldig\u00bb hvem som har begynt \u00e5 krype, hvem som har reist seg opp og hvor mange ord barna kan si i en setning. Det er lett \u00e5 bli stressa om ens eget barn ikke en gang klarer \u00e5 krabbe, n\u00e5r kiden som er f\u00f8dt i m\u00e5neden ettter allerede stabber m\u00e5lrettet rundt p\u00e5 lekeplassen. Og keg skj\u00f8nner at man lett blir svett n\u00e5r poden bare sier \u00abbababa\u00bb n\u00e5r han f\u00e5r en banan, mens han i vogna ved siden av sier \u00abTusen takk, mamma\u00bb.\n\nMen har dette *egentlig* noe \u00e5 si p\u00e5 sikt? Var Obama virkelig den f\u00f8rste babyen i barselgruppa si som klarte \u00e5 holde nakken sin selv?\u00a0Var R\u00f8kke f\u00f8rst i klassen til \u00e5 knekke lesekoden?\n\nOg er det egentlig noe m\u00e5l i seg selv at barna v\u00e5re skal bli en ny mini-president eller moldensermillion\u00e6r?\n\n\n\nS\u00e6rlig atletisk har jeg aldri v\u00e6rt. Tre sekunder etter at pappa tok dette bildet dundret jeg nok ned i sanda med et brak.\n\nDe fleste av oss vil vel d\u00f8 med et smil om munnen om barna v\u00e5re har funnet noen som elsker dem, driver med noe de trives med og kanskje til og med har f\u00e5tt et barn selv (OK, det siste der er ikke akkurat noe krav for et lykkelig liv, men rekk opp h\u00e5nda de som vil ha barnebarn\\!)\n\nJeg tenker p\u00e5 klassen min.\n\nDet var ikke n\u00f8dvendigvis de som var mest popul\u00e6re n\u00e5r vi var 14 som fant kj\u00e6rligheten f\u00f8rst.  \nJeg tenker p\u00e5 han snille, stille, smarte gutten p\u00e5 veggrekka, som sjelden ble ble bedt p\u00e5 de kule festene. P\u00e5 Facebook ser jeg han n\u00e5 er lege og nygift med ei nydelig jente. P\u00e5 bildene ser jeg hvordan de begge str\u00e5ler n\u00e5r de g\u00e5r ut av kirken i vinterv\u00e6ret.\n\nSamtidig er det ikke bare de skoleflinke det har g\u00e5tt bra med i klassen. Tvertimot ser det ut til at de aller fleste -s\u00e5 lenge de ikke rotet seg altfor mye borti tunge rusmidler- har klart \u00e5 snekre seg gode liv.\n\nSelv om pugging av sinus, cosinus og tangens f\u00f8ltes menningsl\u00f8st for en av jentene jeg hang med var hun en av de mest omsorgsfulle jeg har kjent, hadde ekstrajobb p\u00e5 sykehjem p\u00e5 videreg\u00e5ende, og snakket engasjert til oss andre om hvor fint det var \u00e5 se de gamle str\u00e5le opp n\u00e5r hun kom. I dag er hun sykepleier og tobarnsmor. En annen venninne kunne alltid leksene p\u00e5 rams n\u00e5r vi \u00f8vde hjemme hos meg, men n\u00e5r pr\u00f8vedagen kom ville liksom ikke tankene stokke seg rett p\u00e5 papiret og toeren eller treeren landet p\u00e5 pulten nok en gang. Samtidig var det alltid henne som s\u00e5 det beste i andre, alltid henne som tok seg av han med uspesifisert utviklingsforstyrrelse vi andre skygga unna i sl\u00f8ydtimene, alltid henne som fant p\u00e5 noe g\u00f8y. Den omsorgen og kreativiteten f\u00e5r n\u00e5 heldige elever glede av.\n\n\n\nU\u00e6h\\! Men jeg er jo s\u00e5 treg p\u00e5 sekstimeteren\\! Hvordan skal dette g\u00e5??\n\nSelv brukte jeg mye tankeenergi p\u00e5 \u00e5 bekymre meg for v\u00e5r d\u00e5rlig jeg var p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe 60 meteren. Mens Heidi perset p\u00e5 8,5 p\u00e5 barneskolen, havnet jeg langt bak i tallrekka, bare marginalt foran hun med alvorlig astma.\n\n(Hun med astma er jeg for \u00f8vrig ogs\u00e5 venn med p\u00e5 Facebook. Hun ser ut til \u00e5 v\u00e6re lykkelig gift, har en s\u00f8t, blond, smilende s\u00f8nn og en til p\u00e5 vei.)\n\nSelv pr\u00f8ver jeg \u00e5 l\u00e6re datteren min at hun ikke trenger \u00e5 sammenlikne seg med klassevenninnene. Det har ikke noe \u00e5 si om Flora kan hoppe 20 ganger med slengtauet i friminuttet, mens hun selv bare klarer 7. Det betyr lite om Wendy klarer \u00e5 g\u00e5 ut i guttespagaten, mens hun selv ikke er like myk. Det er langt viktigere at hun pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en god venn og snill mot menneskene hun har rundt seg. B\u00e5de n\u00e5r vi er babyer, barn og voksne har vi forskjellige styrker og svakheter. Gj\u00f8r det noe? Eller er det nettopp det det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske?\n\n**Hva tenker du? Sammenlikner vi oss for mye med hva andre m\u00f8dre, andre barn f\u00e5r til?\u00a0**\n\n 04/11/2013   In Baby, Gravid, Livet   By Susanne \n\n## B\u00f8r vi f\u00e5 gratis ultralyd i uke 12?\n\n\n\nSmarte, dyktige Olaug Nilssen. Foto: Lars Myhren Holand.\n\nDere som har lest bloggen en stund vet at Olaug Nilssen er en av mine yndlingsforfattere. Jeg har tidligere skrevet om hennes nyanserte bok om kombinasjonen foreldrerolle/jobb: Kj\u00f8kenbenkrealisme, og om det glitrende teaterstykket Stort og Stygt, som handler om det \u00e5 f\u00e5 barn generelt og det \u00e5 f\u00e5 et barn som kanskje ikke utvikler seg helt som alle andre spesielt. Gripende, morsomt og tankevekkende.\n\n\n\nFor dere som ikke fikk med dere stykket i v\u00e5res er det n\u00e5 for\u00f8vrig satt opp ekstraforestillinger p\u00e5 Det Norske Teateret i november og \u00a0i 2014, pluss at manus i h\u00f8st ble gitt ut i bokform.\u00a0\n\nFor litt siden leste jeg en kronikk av Olaug som jeg har g\u00e5tt og grublet p\u00e5 siden. Kronikken heter \u00abVi m\u00e5 hamre det inn -at alle er like mykje verd\u00bb og handler om utfordringene knyttet til \u00e5 tilby alle gravide kvinner tidlig ultralyd i offentlig regi.  \n Selv har jeg tatt ultralyd rundt uke 12 i alle mine svangerskap, -og f\u00f8r hver ultralyd har mannen min og jeg blitt enige om at vi \u00f8nsker \u00e5 beholde barnet uavhengig av hva ultralyden m\u00e5tte avdekke. Vi har elsket hvert barn vi har ventet like mye, og tanken p\u00e5 \u00e5 avslutte en \u00f8nsket graviditet frivillig har i v\u00e5r situasjon v\u00e6rt fjern.\u00a0I tillegg har flere venner av oss opplevd \u00e5 m\u00e5tte senabortere barn etter ordin\u00e6r ultralyd i uke 19, fordi fosteret ikke var levedyktig. Det er en hjerteskj\u00e6rende og enorm belastning, b\u00e5de for kropp og psyke.\n\nVi har derfor tenkt det er fint \u00e5 vite. Fint \u00e5 v\u00e6re forberedt.\n\n\n\nDa jeg gikk gravid med datteren min fikk en kollega av meg et barn med Downs, og mailen han sendte til redaksjonen var s\u00e5 vakker og s\u00e5r og full av kj\u00e6rlighet til datteren at den sitter meislet inn i netthinnen min enn\u00e5. Det som s\u00e6rlig festet seg var hvordan han beskrev det f\u00f8rste d\u00f8gnet etter f\u00f8dselen, n\u00e5r de hadde f\u00e5tt beskjed om at datteren mest sannsynlig hadde Downs syndrom. Han fortalte \u00e6rlig om en beksvart natt, der de nybakte foreldrene var fylt av fortvilelse i en m\u00f8rk malstr\u00f8m, samtidig som det l\u00e5 et vakkert, sprellende, varmt og sultent barn ved siden av dem i sykehussenga og var perfekt akkurat som hun var.\n\nDagene etter f\u00f8dselen brukte de p\u00e5 \u00e5 snakke med leger og med andre som hadde barn med Down og fikk beskjed om at de skulle leve som f\u00f8r: Datteren kunne v\u00e6re med p\u00e5 alt de som familie pleide \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r han skrev mailen til kollegaene var det derfor en stolt og kj\u00e6rlighetsfull pappa som la ved bilde av familiens nyeste, vakreste tilskudd.\n\n\n\nB\u00f8r ultralyd i uke 12 v\u00e6re forbeholdt de som har r\u00e5d til \u00e5 betale for det?\n\nJeg husker jeg leste mailen og tenkte: Ville det ikke v\u00e6rt fint \u00e5 v\u00e6rt forberedt? At vi kan ta den eventuelle sorgen over det neurotypiske (f\u00f8les feil \u00e5 si \u00abfriske\u00bb..) barnet vi ikke fikk p\u00e5 forh\u00e5nd, kunne informere familie og venner, lese oss opp og snakke med andre i samme situasjon, slik at n\u00e5r barnet f\u00f8rst kommer, 6 m\u00e5neder senere, er det forventningene og lykken som dominerer.\n\nKanskje er det naivt \u00e5 tenke s\u00e5nn, men det er i alle fall slike temaer mannen min og jeg har snakket om f\u00f8r vi har bestilt ultralyd i uke 12 n\u00e5r vi har ventet barn.\n\nSelvsagt g\u00e5r det ikke ann \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 alt her i livet, og det er mange ting som kan skje senere i et svangerskap, under en f\u00f8dsel og for ikke \u00e5 snakke om etter en f\u00f8dsel som gj\u00f8r at barnet ikke blir helt som alle andre. Vi foreldre f\u00e5r de barna vi f\u00e5r, og kj\u00e6rligheten er uansett betingelsesl\u00f8s. Samtidig er det alts\u00e5 noe -for eksempel Downs syndrom \u2013 som vi kan vite om p\u00e5 forh\u00e5nd. Og kunnskap er en god ting, er det ikke?\n\n\n\nJeg har aldri konkludert helt i debatten for eller mot en offentlig finansiert ultralyd i uke 12, men jeg har helt mot at jeg er for. Rett og slett fordi ultralydene vi har tatt her i Oslo har kostet over 1000 kroner, og jeg har tenkt at det er urettferdig at det \u00e5 vite skal v\u00e6re forbeholdt folk som bor i de store byene eller som har r\u00e5d til \u00e5 betale selv.\u00a0Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering i helsevesenet har ogs\u00e5 anbefalt at alle norske kvinner f\u00e5r tilbud om en ultralyd i uke 12.\n\nOlaug beskriver imidlertid veldig godt, nyansert og overbevisende den andre siden av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Hun understreker at hun ikke er mot tidlig ultralyd i seg selv, men etterlyser st\u00f8rre etisk refleksjon. Som mor til et barn med spesielle behov selv sp\u00f8r hun:\n\n*\u00abKorleis vil vi stille oss til dei som er annleis dersom komande foreldre f\u00e5r velje om dei vil ha dei eller ikkje? Vil vi tole at annleisbarna f\u00e5r raserianfall p\u00e5 butikken eller kafeen eller fotballbana dersom foreldra sj\u00f8lve har valt \u00e5 bere dei fram? Toler vi at dei same foreldra klagar over manglande oppf\u00f8lging, at dei klagar over ein bil barnet ikkje f\u00e5r, at dei klagar over manglande utstyr i det spesielt tilrettelagde husv\u00e6ret?*\n\n*Korleis vil vi reagere dersom spesialskulen i nabolaget blir pussa opp med dyre sansestimulerande leikeapparat, samstundes som ballbingen og fotballbana til det store fleirtalet av normalt fungerande barn ikkje blir prioritert? Kjem vi til \u00e5 tenke at det er foreldra som f\u00e5r ta ansvar, det er dei som har bestemt at dei vil ha desse barna?*\n\n*Nokon trur at dei som \u00f8nskjer \u00e5 innf\u00f8re tidleg ultralydunders\u00f8king for alle, vil kvitte seg med potensielle utgiftspostar p\u00e5 offentlege budsjett. Eg trur ikkje det.*  \n*Men korleis skal politikarane formidle at alle er velkomne samstundes som dei innf\u00f8rer tidleg ultralyd for alle?\u00bb*\n\nDet jeg har tenkt p\u00e5 siden er dette: Hva slags signal sender vi til foreldre ved \u00e5 sponse ultralyd i uke 12? Er vi med p\u00e5 \u00e5 skape en forventning om at kvinnene b\u00f8r ta abort om nakkefolden er tykk og duotest viser h\u00f8y sjanse for Downs?\n\nJeg synes, som jeg har skrevet tidligere, at et press fra offentlig ansatte leger om \u00e5 ta abort er like uheldig og uetisk som et press fra\u00a0offentlig ansatte leger om ikke \u00e5 ta abort.\n\n\n\n\u00a0\n\nEn ny blodpr\u00f8ve som kan avdekke Downs og gi annen informasjon om fosteret enda tidligere i svangerskapet reiser de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene. En ting er \u00e5 tillate en slik test, men er det rett \u00e5 gj\u00f8re den til et offentlig tilbud til alle?\n\nDu kan\u00a0lese\u00a0hele den tankevekkende kronikken til Olaug her. \u00a0\n\n**Hva synes du? Har du selv tatt eller kunne du tenke deg \u00e5 ta ultralyd i uke 12 eller en slik gentestende blodpr\u00f8ve ? Hvorfor/hvorfor ikke? Og synes du dette b\u00f8r v\u00e6re et tilbud alle gravide f\u00e5r gratis eller synes de som \u00f8nsker slik informasjon b\u00f8r finansiere det selv?\u00a0**\n\n 16/04/2013   In Baby, Barn, Feminisme, Livet, Mamma, Media   By Susanne \n\n## G\u00e5r det an \u00e5 angre at man f\u00e5r barn?\n\nIsabella Dutton har skapt mye st\u00e5hei i England, med denne artikkelen der hun beskriver hvordan det \u00e5 f\u00e5 barn er hennes livs st\u00f8rste tabbe.\n\n*\u00abJeg mislikte tiden barna mine tok opp. Som parasitter tok de fra meg uten \u00e5 gi tilbake\u00bb,* skriver 57-\u00e5ringen som likevel sier hun har tatt godt vare p\u00e5 s\u00f8nnen og datteren, som i dag er godt voksne.\n\nIsabella sier angeren slo henne allerede da s\u00f8nnen Stuart var fem dager gammel. Hun var selv 22 \u00e5r, og s\u00f8nnen var en blid og medgj\u00f8rlig baby. Hun hadde hverken barseldepresjon eller var overveldet av hormoner. Hun hadde bare ikke lyst p\u00e5 barn. Hun ville ha tilbake det fredelige, velfungerende ekteskapelige livet som dette barnet n\u00e5 hadde tatt fra henne.\n\n\n\n\u00a0\nJeg tror Isabella r\u00f8rer borti et av v\u00e5r tids aller siste tabu med det hun skriver. For skal ikke alle m\u00f8dre mene at barna er det beste i livet? Og det til tross for at morsrollen kan v\u00e6re b\u00e5de utmattende, slitsom og -la oss innr\u00f8mme det- f\u00f8les ganske utakknemlig i blant. Det krever en egen zen-ro \u00e5 forbli blid n\u00e5r du blir kalt *dumming\\!* fordi du insisterer p\u00e5 at de sm\u00e5 m\u00e5 vaske henda f\u00f8r de spiser eller fors\u00f8ke \u00e5 nyte middagen du har brukt tid p\u00e5 \u00e5 lage mens et trampende barn hyler fordi du har bedt det si unnskyld f\u00f8r det kommer og setter seg. Ah. Sm\u00e5barnslivets gleder.\n\n\n\nLikevel, har jeg aldri angret et nanosekund p\u00e5 at jeg fikk barna mine. Deres sinne l\u00e6rer meg t\u00e5lmodighet. Deres sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved selv de mest banale rutiner tvinger meg til \u00e5 tenke gjennom hva som er viktig for meg, -og hva vi bare gj\u00f8r fordi vi alltid har gjort det s\u00e5nn. Deres eksistens l\u00e6rer meg betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet.  \n\nSamtidig skj\u00f8nner jeg om ikke alle f\u00f8ler det s\u00e5nn. Barn er livets versjon av ekstremsport, og da er det rart \u00e5 tenke p\u00e5 hvor mange som faktisk blir foreldre. 88 prosent av den voksne befolkningen under 45 \u00e5r har barn, i f\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5. Kan dette v\u00e6re en optimal match for alle? Eller er det faktisk slik at ikke alle kvinner passer til \u00e5 v\u00e6re m\u00f8dre, likesom ikke alle menn passer til \u00e5 v\u00e6re fedre? \n\nIsabella skriver at hun selvsagt ikke \u00f8nsket at noe vondt skulle skje s\u00f8nnen, og at hun brukte all sin energi p\u00e5 \u00e5 ta godt vare p\u00e5 ham. Tiltross for dette sier hun at hun vet livet ville v\u00e6rt lykkeligere og mer meningsfult uten barna.\n\nSamfunnet er lagt opp slik at vi helst skal fokusere p\u00e5 hvor fantastisk det er \u00e5 f\u00e5 barn. Kan dette gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 innr\u00f8mme at man ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8ler det s\u00e5nn hele tiden? Er vi kommet s\u00e5 langt i dag at det g\u00e5r an \u00e5 si b\u00e5de at du elsker barna dine og at du -kanskje bare i blant- skulle \u00f8nske du aldri hadde f\u00e5tt dem?  \n\n**Hva tenker du? Tror du Isabella er alene om \u00e5 f\u00f8le det s\u00e5nn? Synes du innr\u00f8mmelsen i seg selv gj\u00f8r henne til en d\u00e5rlig mor? Og har du noen gang tenkt, om s\u00e5 bare i et nanosekund, at livet ditt ville v\u00e6rt bedre om du ikke hadde barn?  \n**\n 26/03/2013   In B\u00f8ker, Feminisme, Kvinner, Livet, Mamma   By Susanne \n\n## Beklager, jeg m\u00e5 v\u00e6re -arbeidende-mamma\n\nRett f\u00f8r vi dro til Tenerife fikk jeg tilsendt Karianne Gamkinns splitter nye bok: \u00abBeklager, jeg m\u00e5 v\u00e6re mamma\u00bb. Perfekt ferielektyre\\!\n\nI boka skildrer hun sine egne erfaringer og vanskeligheter med \u00e5 kombinere morsrollen med yrkeslivet. Boka er, som Mammdamebloggen, vellskrevet, morsom og reflektert. Selv synes jeg s\u00e6rlig kapitlene om hvordan hun opplevde \u00e5 komme tilbake til jobben som PR-konsulent etter mammapermisjon var interessante.\n\n\n\nFor mens jeg kom tilbake til en avis der personaldirekt\u00f8ren oppfordret meg til \u00e5 jobbe 80 prosent mens barna er sm\u00e5, og understreket at ingen sjefer ville reagere negativt p\u00e5 det (s\u00e5 lite at jeg i begge permisjone ble spurt om jeg var interessert i en lederjobb, -noe jeg for\u00f8vrig ikke var) ble Karianne m\u00f8tt med at samtlige kunder var tatt fra henne og delt ut til kollegaer.\n\nMens Karianne slet med innkj\u00f8ring i barnehagen, og syk ett-\u00e5ring -som ett-\u00e5ringer ofte er- ble hun m\u00f8tt med:\n\n*\u00abDu tjener ikke inn din egen l\u00f8nn en gang. Du er en utgift for firmaet\\!*\n\nDeretter ble hun fratatt hjemmekontoret.\n\nSlik er ogs\u00e5 virkeligheten for norske kvinner i dag.\n\n\n\nI boka skildrer Karianne sitt t\u00f8ffe tilbakekomst til arbeidslivet etter at hun ble mor.\n\nAlle kvinner jobber selvsagt ikke i en hardbarket PR-bransje, men det er jommen ikke alle som er journalister eller politikere heller. Vi skal ikke overse at det var nettopp til Stortinget og avisene mange av v\u00e5re feministiske form\u00f8dre s\u00f8kte seg, og at slett ikke\u00a0 alle arbeidsplasser har like liberale tradisjoner eller sterke fagforeninger. Det tror jeg er lett \u00e5 glemme for kommentatorer som uttaler seg bastant om andre kvinners valg.\n\nP\u00e5 den m\u00e5ten er \u00abBeklager, jeg m\u00e5 v\u00e6re mamma\u00bb et personlig, men viktig innspill i debatten om krysspresset mellom hjem og jobb.\n\n\n\nKarianne synes barna var for viktige til at jobben skulle komme foran alt.\n\nAlle valg tas i en kontekst, og boka til Karianne skildrer effektivt hvordan hennes valg om \u00e5 slutte i jobben er en konsekvens av de familiefiendtlige holdningene hun ble m\u00f8tt med i en kort, men s\u00e5rbar overgangsfase. For det er jo nettopp i det f\u00f8rste \u00e5ret etter permisjonen at barnehagelevering kan gj\u00f8re som mest vondt og barna kan v\u00e6re som mest syke. Har arbeidsgiver forst\u00e5else for dette g\u00e5r det seg til etterhvert.\n\nHer har samfunnet \u00e5penbart en jobb \u00e5 gj\u00f8re. Hadde arbeidsplassen til Karianne og en rekke andre (jeg har mange venner som er ingeni\u00f8rer og advokater som ogs\u00e5 nikker gjenkjennende til hennes opplevelser for \u00e5 si det s\u00e5nn) v\u00e6rt bedre tilpasset en hverdag hvor arbeidstakerne har et liv utenfor jobben, ville utvilsomt flere blitt i stillingen ogs\u00e5 i sm\u00e5barnsperioden.\n\nJeg synes debatten om m\u00f8dre og jobb s\u00e5 langt har v\u00e6rt un\u00f8dvendig polariserende. Vi m\u00e5 ikke gj\u00f8re dette til et valg mellom morsrollen og yrkeslivet. Det er mulig \u00e5 skape en tredje vei.\n\nKariannes vei ble \u00e5 gr\u00fcnde sitt eget PR-firma, der hun kunne bruke kunnskapene sine uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med seg selv.\n\n\n\nI dag: Sukesessrik gr\u00fcnder og forfatter.\n\nFaste lesere av Mammadamebloggen vil kjenne igjen deler av teksten fra tidligere innlegg, men mesteparten av boka er nyskrevet. Jeg synes ogs\u00e5 passasjen der Karianne forteller om sin psykisk syke mor og hvordan opplevelsen av \u00e5 m\u00e5tte flytte til bestemoren kan ha preget \u00f8nsket hennes om \u00e5 gi barna en stabil oppvekst. Her skulle jeg gjerne lest mer, for psykisk sykdom blant foreldre er et fortsatt underkommunisert og tabubelagt tema i norsk offentlighet. Heldigvis er det fine med b\u00f8ker skrevet av en blogger nettopp at det er et godt h\u00e5p om at Karianne vil utbrodere dette mer p\u00e5 i et annet innlegg\\!\n\nJeg h\u00e5per \u00abBeklager, jeg m\u00e5 v\u00e6re mamma\u00bb blir lest av ikke bare foreldre, men ogs\u00e5 arbeidsgivere, kommentatorer og beslutningstakere. Det fortjener den\\!\n\n**Hvordan var det \u00e5 komme tilbake p\u00e5 jobb etter foreldrepermisjon for deg? Hadde du en forst\u00e5elsefull sjef? Hva kunne v\u00e6rt gjort annerledes for \u00e5 gj\u00f8re overgangen lettere? Og hvordan synes du det g\u00e5r \u00e5 kombinere jobb og familieliv i dag?**\n\nSusanne Kaluza (35) jobber i Trigger som r\u00e5dgiver innen forretningsutvikling, innovasjon og samfunnsansvar. Tidligere har jeg jobbet som redakt\u00f8r i Egmont Publishing, med ansvar for Kvinneguiden.no og Foreldre.no.  \n  \nFor arbeidet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne flere priser, blant dem \u00c5rets Meningsb\u00e6rende Redakt\u00f8r \u2013 Oslo Redakt\u00f8rforening, \u00c5rets 10 st\u00f8rste ledertalenter -E24 og \u00c5rets Ledetalent \u2013 Medienettverket.  \n  \nJeg har skrevet tre b\u00f8ker: Antologien \u00abMammar\u00e5det\u00bb (Aschehoug 2014). \u00abJuksekokeboka\u00bb (Forlaget Press 2013) og \"I boks \u2013den lille matpakkeboka\" (Forlaget Press 2012) som havnet p\u00e5 1.plass p\u00e5 den offisielle, norske bestselgerlista.  \n  \nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen. Den er for tiden helt utsolgt, men kommer i salg igjen p\u00e5 din lokale Coop Extrabutikk f\u00f8r skolestart 2017.\n\nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha.  \n  \nVed siden av holder jeg foredrag og engasjerer meg i samfunnsdebatten, gjennom initiativer som blant annet Sunn Fornuft-plakaten.  \n  \nEllers er jeg s\u00e6rlig interessert i historie (s\u00e6rlig Tudortiden og \u00d8st Europa p\u00e5 1900-tallet) og mat. Jeg elsker \u00e5 spise mat, lese om mat, lage mat og var i mange \u00e5r matskribent i Dagbladet, der jeg jobbet som journalist -blant annet i Magasinet -i ti \u00e5r.  \n  \n\u00c5, ja, ogs\u00e5 har jeg rukket f\u00e5 tre barn. Ett av dem heldigvis r\u00f8dh\u00e5ret.  \n  \nDu n\u00e5r meg p\u00e5 susanne(at)trigger.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d53c948b-a258-4719-808a-eaf03417c718"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Hurtado_de_Corcuera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:56Z", "text": "# Sebastian Hurtado de Corcuera\n\n\n\nD\u00f8d\n\n12\\. august 1660  \nTenerife\n**Sebasti\u00e1n Hurtado de Corcuera** (f\u00f8dt i Berbenda n\u00e6r Burgos i Spania, d\u00f8d 12. august 1660 p\u00e5 Tenerife, Kanari\u00f8yene) var guvern\u00f8r i Panama og senere generalguvern\u00f8r p\u00e5 Filippinene (25. juni 1635 \u2013 11. august 1644, senere guvern\u00f8r p\u00e5 Kanari\u00f8yene (1659\u20131660).\n\nHan var medlem av den spanske milit\u00e6rorden alc\u00e1ntararidderne. Han tjenestegjorde i mange \u00e5r i Flandern, og utmerket seg som ung kaptein under beleiringen av Breda. Deretter ble han kommandant over havnen i Callao i det spanske visekonged\u00f8mmet Peru, s\u00e5 generalkaptein for kavaleriet i visekonged\u00f8mmet, og deretter guvern\u00f8r i Panama (1632\u20131634).\n\nDa han seilte fra Acapulco til sin nye stilling som generalguvern\u00f8r p\u00e5 Filippinene, hadde han med seg store milit\u00e6re forsterkninger, blant annet fra Peru. Dette var styrker han hadde tatt med seg fra Ayacucho. Han hadde ogs\u00e5 med seg jesuitter til landet, noe som ikke falt i god jord hos de katolske ordenssamfunnene som allerede arbeidet p\u00e5 Filippinene, s\u00e6rlig ikke blant dominikanerne.\n\nHan ankom Manila den 25. juni 1635. Som generalguvern\u00f8r var han stadig i konflikt med erkebiskopen av Manila og kirkens folk i det \u00f8vrige. Det begynte med det samme: S\u00e6rlig alvorlig stormet det rundt den nye biskopen av Nueva Caceres, den meksikanske augustineren Francisco Zamudio. Erkebiskop Hernando Guerrero av Manila tok avstand fra Zamudios disposisjoner og pr\u00f8vde \u00e5 annullere dem. Det hele var en del av en innviklet strid der det ogs\u00e5 dreide seg om ordensgeistlighet mot sekulargeistlighet. Generalguvern\u00f8ren, som ogs\u00e5 av andre grunner var i konflikt med erkebiskopen, sendte tilslutt erkebiskopen i eksil til landsbyen Mariveles s\u00f8r p\u00e5 Bataan-halv\u00f8ya. Det var ikke s\u00e6rlig langt unna, og erkebiskopen hadde rukket \u00e5 utnevne en dominikaner til midlertidig stattholder for erkebisped\u00f8mmet f\u00f8r han reiste. Ettersom generalguvern\u00f8ren skyndte seg \u00e5 utnevne biskop Zamudio, og man begynte \u00e5 ekskommunisere hverandre, var den katolske kirke p\u00e5 \u00f8yene truet av skisma.\n\n\u00c5ret f\u00f8r Hurtado de Corcueras ankomst, hadde moroangrepene i Visayas n\u00e5dd nye h\u00f8yder. Hurtado de Corcuera fortsatte bygningen av den store festningen *Fuerza de San Jos\u00e9* (i Zamboanga) og ledet milit\u00e6rekspedisjoner mot *moroene* (muslimene) p\u00e5 Mindanao. Et kongelig dekret av 1636 beordret en \u00abpasifisering\u00bb av Mindanao. To store kompanier best\u00e5ende for det meste av filippinere fra Pampanga og Cebu inngikk de en styrken som dro avsted under ledelse av Hurtado de Corcuera. Styrken seilte avsted i elleve store skip med 760 spanske infanterister fordelt p\u00e5 syv kompanier. De benyttet Zamboanga som base og fikk grundig trening, og ble rettledet om forholdene av to h\u00f8vdinger, Datu Suksukan av Zamboanga og Datu Piatong for lutaosene. I 1637 erobret han Lamitan p\u00e5 \u00f8ya Basilan, et viktig st\u00f8ttepunkt for sultanen, Sultan Kudarat (eller *Qudarat*) av Mindanao. Sultanen unngikk bare s\u00e5vidt \u00e5 bli tatt til fange. Hurtado de Corcuera lyktes i det hele tatt sv\u00e6rt godt mot sultanatet Mindanaos h\u00e6rf\u00f8rer Tagal, og det var neppe noen annen spansk *conquistador* som de hadde mer respekt for.\n\nEt kraftig fremst\u00f8t mot moroene under sultan Wasit p\u00e5 Sulu var bare en betinget suksess. Den 4. januar 1638 angrep Hurtado med en alt for liten styrke \u2013 500 spanjoler og 1\u00a0000 filippinere, inklusive elitestyrker fra Macabebe. Men moroene hadde 4\u00a0000 mann; de hadde f\u00e5tt forsterkninger fra s\u00e5 langt unna som Borneo og Makassar. Begge sider led store tap de tre m\u00e5nedene kampene p\u00e5gikk, og ingen kunne vinne noen klar seier. Men suluenes kampkraft og evne til \u00e5 fortsette sine raid i Visayas ble i alle fall vesentlig svekket. Spanjolene satt fors\u00e5vidt igjen p\u00e5 slagfeltet; sultan Wasits hovedstad Jolo var tatt, men muslimenes tilbaketrekning skyldtes ogs\u00e5 at det var brutt ut sykdom, noe som rammet begge sider.\n\n*Da Hurtado de Corcuera var borte, gjenvant moroene sin gamle styrke p\u00e5 mindre enn ti \u00e5r. Wasit gjenerobret Jolo i 1645. Og p\u00e5 Mindanao var det allerede mer enn 10\u00a0000 kristne slaver. Haremene i Jolo og ellers p\u00e5 Sulu ble snart fylt med tusenvis av kvinner fra alle filippinske folkeslag.*\n\nDet var et kinesisk oppr\u00f8r i og rundt Manila fra november 1639 til mars 1640. Det klarte generalguvern\u00f8ren \u00e5 sl\u00e5 ned. Men den 24. august 1642 erobret nederlenderne Formosa fra spanjolene, og det klarte han ikke \u00e5 hamle opp med.\n\nSebasti\u00e1n Hurtado de Corcuera var den f\u00f8rste som gav reguleringer for \u00e5 reformere og forbedre det spanske kolonistyre p\u00e5 de filippinske \u00f8yer.\n\nI 1644 ble han arrestert av sin etterf\u00f8lger Diego Fajardo, stilt for retten og b\u00f8telagt, og holdt fengslet i fem \u00e5r. S\u00e5 ble han satt fri p\u00e5 kongens befaling. I 1651 ble han tilbudt stillingen som guvern\u00f8r av Panama p\u00e5 nytt, men avslo. I 1659 ble han utnevnt til guvern\u00f8r p\u00e5 Kanari\u00f8yene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b5cf084-5a04-44f2-9d4e-874ffaa936dc"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/event/julemarked-i-kul%C3%A5sparken/60679/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:21Z", "text": "# Julemarked i Kul\u00e5sparken\n\n\u00c5rets hyggeligste juleopplevelse f\u00e5r du i Kul\u00e5sparken. Her blir det aktiviteter, underholdning og idyllisk julestemning. Noe godt \u00e5 bite i og leskende varm drikke, blandet med juleduft og musikk.\n\nF\u00e5 tidenes julestemning\\! Velkommen til julemarked i Kul\u00e5sparken\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cc49c97-6ae3-40a7-b6e4-d149be60771e"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/s%C3%B8ker-produsent-for-pr%C3%B8ve-produksjon-produksjon-av-m%C3%B8bel-bordual/243189", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:15Z", "text": "#   Anbud  S\u00f8ker produsent for pr\u00f8ve-produksjon/produksjon av m\u00f8bel, bordual   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 03. April 2013\n\nJeg har inne patent og merkes\u00f8knad i Patentstyret for et spesielt m\u00f8bel (bord) beregnet for 2 (vi over 60) som synes at tradisjonell sofa og salonggbord er lite hensiktsmessig. En prototype som min Elskede og jeg har brukt noen m\u00e5neder er vi blitt mer og mer begeistret for, og fra v\u00e5r omgangskrets i v\u00e5r egen krets uttrykker stor interesse. Bordet er 2-sidig som navnet indikerer, har reoler, skuffer og ut-trekksbrett.  \n  \nB x L x H ca. 60 x 90 x 60-75 cm. Utf\u00f8rt i stabilt heltre av anerkjent kvalitet. Overflatebehandling etter avtale med produsent, men m\u00e5 v\u00e6re akseptabel innenfor segment TV / hjemmekino. Min proto har klarlakket overflate, utf\u00f8rt av laminert bj\u00f8rk, for\u00f8vrig hel-tre plater av gran / furu, beis-lakket. Profesjonelle beslag.  \n  \nEn produsent m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 delta \u00f8konomisk i en pr\u00f8ve-produksjon p\u00e5 10 -15 enheter, og p\u00e5 sikt kunne produsere 200 - 300 pr. \u00c5r. Markedsf\u00f8ring og distribusjon til diskusjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c6dca6a-16cd-4bfe-a2a4-8c8b5084b434"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sott_-godt-og-forforende-566878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:04:42Z", "text": "# S\u00f8tt, godt og forf\u00f8rende\n\nKaja Korsvold\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:15\n\nPublisert: 06.jan.2003 15:38\n\n  \nUngdommen skal sikre alkoholbransjens fremtid. Og rusbrusen er lokkemiddelet. I l\u00f8pet av noen uker selges alkoholholdig brus i butikkene landet over.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe to jentene sitter mot hverandre ved kaf\u00e9bordet og prater hverdagslig. Dette er ikke den stor utedagen. De har spist, og venter p\u00e5 regningen. I morgen skal de reise hjem til mor og far i Halmstad i Sverige. Cecilia drikker en cider og r\u00f8yker en sigarett, Anna drikker et glass vin.-Jo, vi er nok ganske typiske, sier Cecilia. Rusbrus og vin smaker bedre enn \u00f8l.Cecilia (21) jobber p\u00e5 bar p\u00e5 et h\u00f8yfjellshotell p\u00e5 Gol. Der ser hun den samme tendensen.-Jenter velger oftere rusbrus og vin, guttene velger \u00f8l. I Halmstad, der jeg kommer fra, er det enda mer gjennomf\u00f8rt. Der synes jeg nesten alle jentene drikker cider og andre typer rusbrus.I Sverige som i Norge begynner de fleste ungdommer \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 alkohol i 14-\u00e5rs-alderen.-Jeg var cirka 14. Jeg var veldig \u00e5pen overfor foreldrene min om at jeg drakk alkohol p\u00e5 fest. Jeg tror det er bedre enn \u00e5 lyve.Anna, som ogs\u00e5 er 21, begynte f\u00f8rst \u00e5 smake alkohol da hun var 16. F\u00f8rste gang var hjemme hos foreldrene.-Vi pleide \u00e5 blande vin og Seven Up. P\u00e5 en m\u00e5te laget vi v\u00e5r egen rusbrus, sier Anna.Ingen av de to jentene tror det er s\u00e6rlig skadelig \u00e5 drikke alkohol. N\u00e5r det gjelder rusbrus, mener de at det er bedre \u00e5 drikke noe man vet hva er enn \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 hjemmebrent og smuglersprit. Men de innr\u00f8mmer at konsumet av rusbrus kan \u00f8ke blant ungdommen n\u00e5r det kommer i butikkene her i Norge. Og at produsentene h\u00f8yst sannsynlig bidrar til \u00e5 \u00f8ke alkoholkonsumet blant ungdommen med rusbrusen.\n\n## Skjult reklame\n\nFra og med denne helgen er et vell av nye rusholdige brustyper p\u00e5 plass i butikkene. Hittil har de fargerike flaskene og boksene bare v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 bar og i de 170 polutsalgene rundt i Norge. Fra og med 2. januar finner du dem i landets 3000-4000 butikker. En milliard kroner regner bransjen at vi skal bruke p\u00e5 rusbrus i \u00e5r. Og det er bare begynnelsen. For enn\u00e5 er ikke de aller mest popul\u00e6re merkene p\u00e5 plass i butikkene. Dette er produkter som if\u00f8lge kritikerne er skapt for \u00e5 f\u00e5 barna lettest mulig over fra l\u00f8rdagsbrusen til alkoholbrusen med gjengen. Et produkt hvor du ikke smaker alkoholen, som i \u00f8l og vin. Et produkt som er hipt og kult, s\u00f8tt og godt og lett \u00e5 f\u00e5 tak i. Og det eneste alkohol-produktet som \u00f8ker i omsetning i Europa. Den eneste muligheten alkoholprodusentene har til \u00e5 f\u00e5 nye markeder i et Europa der folk er blitt mer helsebevisste og drikker litt mindre.Ledende internasjonale reklamefolk st\u00e5r bak b\u00e5de smak, utseende og image til disse produktene. Og var det noen som snakket om reklameforbud? Rusbrusen finner sine egne veier, usynlige for de voksne, men sv\u00e6rt synlige for m\u00e5lgruppen. Musikk-kanalen MTV, for eksempel. Der kj\u00f8res reklame for alko-brusen d\u00f8gnet rundt. Og p\u00e5 Internett finner du popul\u00e6re sider med konkurranser og kjenn-deg selv-tester. P\u00e5 mobilen f\u00e5r du invitasjon til fester, og i butikkene vil de popul\u00e6re merkene kj\u00f8pe seg plass. Senest i forrige uke h\u00f8rte vi om Ringnes som ble tatt p\u00e5 fersk gjerning mens de delte ut smakspr\u00f8ver i Oslo.I 1996 var f\u00f8rste gang vi h\u00f8rte om rusbrus i Norge. De f\u00f8rste flaskene var visstnok et resultat av en voldsom sitronh\u00f8st i Australia i 1993. Saften ble gj\u00e6ret og ble til rusbrus. P\u00e5 markedet kom ogs\u00e5 flasker med ferdigdrinker og \u00f8l med fruktsmak. Mange fryktet rusbrusen. Men varene ble ikke storselgere p\u00e5 polet. F\u00f8rst i fjor skjedde det noe.\n\n## Salget tok av\n\n\\-Det er jo helt vanvittig dette. Salget av Smirnoff Ice og Bacardi Breezer har tatt helt av. Ungdommene er ville etter dem. Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan det skal g\u00e5 n\u00e5r disse kommer i butikkene.Ekspedit\u00f8ren p\u00e5 Oslo-polet vil helst v\u00e6re anonym. Men han har registrert det som mange andre ogs\u00e5 fikk med seg i fjor. Salget av rusbrus fikk plutselig et stort oppsving. Noen hadde klart \u00e5 f\u00e5 til en merkevare som selger mye bedre enn de andre. Hvordan?-Jeg smakte den f\u00f8rste gang p\u00e5 danskeb\u00e5ten, sier Line Brenna. P\u00e5 et utested p\u00e5 Karl Johan i Oslo sitter hun og venninnen Line Eriksson og drikker Smirnoff Ice.-Jeg bor i Nederland. Der st\u00e5r den i butikkene, rett foran kassen.Begge synes det er bedre at folk drikker en ferdigblandet drink, som dette i realiteten er, enn mye annet. Men Line Eriksen innr\u00f8mmer at det blir mer rusbrus etter at den kom i butikken.-Jeg legger merke til at det er stor reklameeffekt i hvordan varene plasseres i butikken, sier Line Eriksson.Informasjonssjef Jan Egil Aase i Vinmonopolet bekrefter at plassering i butikkene gir stor reklameeffekt.-Det er en stor europeisk kampanje g\u00e5ende for rusbrus, eller alko-pops som vi kaller det internasjonalt. Det er reklamekampanjer p\u00e5 TV og stor eksponering i butikkene. At salget har tatt av i Norge, skyldes f\u00f8rst og fremst Smirnoff Ice og Bacardi Breezer. Salget har tatt helt av, og det unge publikumet har v\u00e6rt en utfordring \u00e5 takle. I dagligvarebutikkene f\u00e5r produktet en helt annen tilgjengelighet. Vi synes det er utfordrende at produktet er myntet p\u00e5 et s\u00e5 ungt publikum, sier Jan Egil Aase.\n\n## Ulovlig party-kampanje\n\n\"Sprit\u2014 og \u00f8lprodusenten Guinness UDV, som blant annet st\u00e5r bak varemerket Smirnoff, vil miste importlisensen for alkohol til Norge i seks m\u00e5neder, melder NRK.\"Slik begynte en melding fra NTB den 13. juni i fjor. Det var Sosial- og helsedirektoratet som sto bak avgj\u00f8relsen. Guinness UDV hadde denne v\u00e5ren reist rundt p\u00e5 en st\u00f8rre markedsf\u00f8ringsturn\u00e9, der tusenvis av unge mennesker hadde deltatt p\u00e5 fester der den nye ferdigdrinken var blitt lansert. Minst 15 byer og tettsteder ble bes\u00f8kt.Dette er en helt vanlig fremgangsm\u00e5te for selskapet Guinness UDV. Problemet er at alkoholreklame er forbudt i Norge. Alle trodde at den popul\u00e6re rusbrusen og andre kjente drikkevarer fra Guinness UDV skulle forsvinne fra norske polhyller og norske restauranter. Det skjedde ikke. Den internasjonale spritgiganten omgikk vedtaket ved \u00e5 importere varene selv gjennom en annen distribut\u00f8r. Og de oppn\u00e5dde det de ville. Smirnoff Ice var blitt den mest popul\u00e6re rusbrusen i Norge, og f\u00f8rte alene til en stor del av \u00f8kningen i salget. Hverken Bacardi Breezer eller Smirnoff Ice kommer i salg i butikkene forel\u00f8pig, fordi de har et alkoholinnhold som ligger noe over 4,7 prosent, som er grensen.-Avgj\u00f8relsen om butikksalg i Norge kom sent. Men vi kommer til \u00e5 ta dette opp i de n\u00e6rmeste ukene, sier Lorna Dyrseth i VSD, Smirnoffs nye distribut\u00f8r, til Aftenposten.\"Hooch\" het en av de f\u00f8rste rusbrus-slagerne. Den er gr\u00f8nn, og ser morsom og ganske uskyldig ut. I Danmark sto slike flasker sammen med Cola og r\u00f8dbrus i butikkene i 1997. Resultatet var d\u00f8ddrukne 11-\u00e5ringer og ramaskrik. N\u00e5 er det femten \u00e5rs grense for kj\u00f8p av rusbrus i butikkene i Danmark, og brusen er flyttet til avdelingen for \u00f8l. Men Danmark er stadig landet der f\u00f8rti prosent av barna har v\u00e6rt fulle f\u00f8r de er 13.Sverige har gjort det helt annerledes. For \u00e5 holde rusbrusen unna butikkene, innf\u00f8rte v\u00e5re naboer \u00f8l med lavere alkoholprosent, og sendte b\u00e5de pils og rusbrus inn p\u00e5 Systembolaget. Derfor er det bare lettere \u00f8ltyper og lett cider du f\u00e5r kj\u00f8pt i svenske butikker i dag.\n\n## Kjell Magnes problem\n\nI utenforlandet Norge har vi n\u00e5 b\u00e5de rusbrus og lettvin i butikkene. Det er Fridtjof Frank Gundersens skyld. Fr.p.-politikeren har kjempet en langvarig kamp, og vant til slutt gjennom EFTA-domstolen. Det er ikke lov \u00e5 forskjellsbehandle alkohol med samme styrke, fastslo domstolen. Kr.F.-nestlederen Odd Anders With har varslet at han vil aksjonere mot butikker som selger slike varer. Han vet det som vi f\u00e5r bekreftet hos ungdommene vi traff i skoleg\u00e5rden p\u00e5 Oslo Handelsgym. -Flere vil kj\u00f8pe rusbrus fordi det blir lettere \u00e5 f\u00e5 tak i det, tror Cristopher. De tre 16-\u00e5ringene tror at ungdom over 18 vil drikke mer rusbrus fordi det er \"stress\" \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 polet. Ungdom under 18 vil ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad drikke de nye butikkvarene fordi kontrollen er betydelig d\u00e5rligere i butikken enn p\u00e5 polet, forteller Jonas.-De som vil ha tak i \u00f8l i butikken i dag, har sm\u00e5 problemer med det. S\u00e6rlig i sm\u00e5butikkene p\u00e5 hj\u00f8rnet er det lett, sier Jonas.En gutt som ikke vil oppgi navnet sitt, har et forslag til hvordan man kan f\u00e5 ungdom til \u00e5 drikke mindre.-Forby kassesalg av \u00f8l til ungdom. N\u00e5 er det veldig t\u00f8ft \u00e5 komme med en hel kasse \u00f8l p\u00e5 fest. \u00d8l i six-pack \u00f8ker ogs\u00e5 drikkepresset. Ingen kj\u00f8per en six-pack med fire pils i. Nesten alle kommer med minst \u00e9n full six-pack p\u00e5 fest.\n\n## \\-Spekulativt\n\nVidar Remfeldt har drevet ungdomsarbeid i Oslos bydeler. I dag er han ansatt i R\u00f8de Kors, og bygger opp et ressurssenter i Groruddalen. Han bekrefter at rusbrus er skreddersydd for ungdommens gane og smak.-Rusbrus er en spekulativ m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 innf\u00f8re nye ungdomstrender p\u00e5, iscenesatt av voksenverdenen. Jeg h\u00f8rte p\u00e5 et foredag av en representant for et trendfirma som hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 designe rusbrusen. Det er helt klart at produktene retter seg mot ungdom under 18 \u00e5r. Det hele er en bagatellisering av aldersgrenser og norsk lov om alkoholservering til mindre\u00e5rige, sier Remfeldt. Han mener det er viktigere enn noen gang at foreldrene har kontakt med sine ten\u00e5ringer.-F\u00e5 kontakt, bli kjent med ungdommen. Det er viktig \u00e5 ikke gi slipp fra ungdomsskolealderen. I det uorganiserte ungdomsmilj\u00f8et kommer fristelsene p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Fedrene m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 banen. Foreldre m\u00e5 gj\u00f8re ting med barna sine og de m\u00e5 skaffe seg innsikt om det som skjer i dag, sier Vidar Remfeldt.\n\n# Fakta: Rusbrus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdb98cde-2396-45b5-9c68-428aabac268a"}
{"url": "https://snl.no/Samir_Amin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:28Z", "text": "# Samir Amin\n\n    1931\n\nSamir Amin, egyptisk \u00f8konom. Han har v\u00e6rt leder for FNs Institutt for utvikling og planlegging (IDEP) og senere Third World Center, begge i Dakar, Senegal. Amin har i flere empiriske studier fra 1960-\u00e5rene beskrevet underutviklingens historie i Vest- og Nord-Afrika. Fra 1970-\u00e5rene har hans arbeider g\u00e5tt i en mer teoretisk retning. *L'Accumulation \u00e0 l'\u00e9chelle mondiale* (1970) og *Le D\u00e9veloppement in\u00e9gal* (1973) regnes som klassikere i utviklingsstudier. Han tar s\u00e6rlig for seg hvordan kapitalismen virker ulikt i industrilandene (sentrum) og utviklingslandene (periferien), og viser hvordan utviklingslandene opplever vekst uten utvikling gjennom sin avhengighet av industrilandene. Amin har ogs\u00e5 bidratt til en sosialistisk frigj\u00f8rings- og utviklingsstrategi. Som mange andre forskere har han i sine senere arbeider fokusert p\u00e5 nasjonalisme og nyere trekk i utviklingen av verdens\u00f8konomien. Av hans verker foreligger p\u00e5 norsk *P\u00e5 vei mot 1984: artikler om krise, kapitalisme, underutvikling* (1979, sm.m. Andre Gunder Frank) og *Eurosentrismen: kritikk av en ideologi* (1992).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Samir Amin. (2012, 1. mars). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Samir\\_Amin.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa6c581a-b004-42c2-8e04-c84b06255b68"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Til-Bergen-Ikke-vi-nei-53000b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:20Z", "text": "# \\- Til Bergen? Ikke vi nei\\!\n\nBergen by har lokket og lurt. Men stemningen blant Konkurransetilsynets ansatte var fortsatt flytte-lunken da de ble geleidet p\u00e5 byvandring i g\u00e5r.\n\nJ\u00f8rn-arne Tomasgard\n\n 1. nov. 2003 06:00 \n\nKlosteret, Lille Markeveien, G\u00e5gaten, Torget, Bryggen. Bergenske perler ble linet opp p\u00e5 rekke og rad for \u00f8stlendingene og tr\u00f8nderne som kom fra hovedstaden for \u00e5 ta Konkurransetilsynets nye by i \u00f8yesyn. Ja, det var visst noen vestlendinger der ogs\u00e5.\n\nMen ingenting var bra nok for \u00e5 f\u00e5 de urokkelige til \u00e5 endre mening om flyttingen. Sjarmoffensiven prellet av som regnet p\u00e5 en bergenser.\n\n**Mann og barn og nettverk**\n\n\u2014 Nei, jeg har mann, barn og sosialt nettverk i Oslo. Det kommer nok ikke p\u00e5 tale \u00e5 flytte, sier Tone Meldalen. Den juridiske r\u00e5dgiveren fra Trondheim har ingen linker til Vestlandets hovedstad.\n\n\u2014 Jo, forresten, min mor og min far traff hverandre her i 1970, da far studerte, sier hun.\n\nRingen kunne blitt sluttet. Men Meldalen ser ikke for seg at hun skal sitte frendel\u00f8s og familiel\u00f8s i Bergen. Da vil hun heller sitte jobbl\u00f8s i Oslo.\n\n\u2014 Byen er utrolig flott. Det g\u00e5r ikke p\u00e5 det. Og vi er blitt veldig godt tatt imot, poengterer hun, og etterlater seg et gigantisk \u00abmen\u00bb.\n\nProsentdelen av dem som vil flytte, er n\u00e6rmere 10 enn 30, blir det hevdet. Aldri s\u00e5 galt at det ikke er godt for noe. Det blir nemlig behov for \u00f8konomer og jurister til \u00e5 fylle opp stillinger. 90 jobber skal Konkurransetilsynet ha n\u00e5r det et fullt ut etablert i Bergen. Hvis bare ti er villig til \u00e5 flytte, skulle det bli 80 ledige jobber. Det gir en \u00e5pning i et jobbmarked som ikke akkurat har skreket etter jurister de senere \u00e5rene.\n\n**Hansa i glasset**\n\nFlyttingen begynner etter nytt\u00e5r. Motstrebende ansatte f\u00e5r tre \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 finne nye jobber. Etter den tid er det Bergen eller farvel.\n\nAnf\u00f8rt av byantikvar Tone Myrvold stablet de seg av g\u00e5rde p\u00e5 byvandringen. Oppst\u00e5tt med ettervirkningene av en sen natt i byens vannhull. Middag p\u00e5 Fl\u00f8yen torsdag kveld ble etterfulgt av bes\u00f8k p\u00e5 etablissementene Ricks og Metro.\n\nRapportene fortalte om god stemning. Det ble drukket Hansa \u00f8l, ikke grav\u00f8l.\n\nOg alle var i alle fall enige om at det hadde v\u00e6rt en fin tur.\n\n\n\nMANGLET IKKE VELKOMST: Bergen by har gjort alt for \u00e5 sjarmere Konkurransetilsynets ansatte de siste dagene. I g\u00e5r var de statsansatte p\u00e5 byvandring, blant annet i G\u00e5gaten.\\<p/\\>FOTO: ARNE NILSEN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "500cabd7-4263-474a-bdfc-36c9072ddbd1"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article915895.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:18Z", "text": "# Oslo og Bergen:\n\n## Kaster bort en milliard p\u00e5 havner?\n\n### I Oslo og Bergen er det n\u00e5 planer om \u00e5 investere en milliard i havneutbygging. Disse pengene kan v\u00e6re helt bortkastet, skriver Bernt Christoffer Aaby i denne kronikken.\n\n\n\nSkal Oslo og Bergen lykkes med \u00e5 bygge fremtidsrettede og l\u00f8nnsomme havner, kreves det b\u00e5de nytekning, gjennomf\u00f8ringskraft og politisk vilje for \u00e5 l\u00f8se de havneutfordringene byene st\u00e5r overfor, mener Bernt Christoffer Aaby. Illustrasjonsfoto: Henning Ivarson\n\n\n\nBernt Christoffer Aaby\n\nOppdatert 5.11.14\n\nPublisert 1.3.14\n\nDet p\u00e5g\u00e5r massive investeringer i norske havner for \u00e5 styrke konkurransekraft. S\u00e6rlig Oslo havn og Bergen og Omland havnevesen uthever seg med tunge planer for ny havneinfrastruktur. For \u00e5 lykkes med havneutvikling kreves det havner som kan tilby l\u00f8nnsomme og effektive transporttjenester p\u00e5 land og via sj\u00f8veien. Man m\u00e5 legge til rette for at n\u00e6ringslivet faktisk velger \u00e5 benytte havnen. Ikke fordi akt\u00f8rene m\u00e5 i mangel p\u00e5 andre og bedre alternativer, men fordi havnen er lagt opp p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r den \u00f8konomisk fornuftig \u00e5 benytte.\n\n####   \nKriterier for suksess\n\nOslo og Bergen er avhengige av \u00e5 utvikle havnene etter n\u00e6ringslivets behov og dagens havnel\u00f8sninger er langt fra oppfylle de kriterier all forskning viser m\u00e5 ligge i bunne for suksessfull havneutvikling. Investeringer kan v\u00e6re bortkastet om ikke det gj\u00f8res i henhold til brukernes behov.\n\nByene har et stort behov for effektive transportl\u00f8sninger for \u00e5 betjene sin relativt store og hurtig voksende befolkning. Hovedproblemene er trafikale utfordringer, d\u00e5rlige veiforbindelser og flaskehalser, samt at havnene er plassert tett p\u00e5 befolkningssentra som ikke \u00f8nsker dem i nabolaget. Har man for d\u00e5rlig infrastruktur vil ikke n\u00e6ringslivet anl\u00f8pe havnen fordi det ikke vil v\u00e6re l\u00f8nnsomt. Ytterligere investeringer i havnene vil derfor ikke gj\u00f8re dem mer attraktiv.\n\nBegge havnene er i tillegg under sterkt press fra andre havner og transportalternativer som \u00f8nsker \u00e5 transportere samme gods, spesielt G\u00f6teborg havn.\n\nN\u00e5r man skal diskutere konkurransedyktige, effektive og l\u00f8nnsomme l\u00f8sninger for fremtiden, m\u00e5 man begynne med \u00e5 se p\u00e5 det reelle markedsbehovet og p\u00e5 hvilken infrastruktur som kreves. Deretter kan man se p\u00e5 aktuelle plasserings- og investeringsalternativer. Havneplanlegging som ikke tar slike hensyn, vil kunne p\u00e5virke byenes posisjon som havneby og ha en negativ effekt p\u00e5 n\u00e6ringsutviklingen.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re havnen rigget for fremtiden kreves det nytenkning fra b\u00e5de havnevesenet, n\u00e6ringslivet og politikere. Alle havneanalyser viser at effektiv distribusjon og samling av tilstrekkelige mengder med gods er avgj\u00f8rende faktorer for en havn og regions konkurransekraft. Dagens havnel\u00f8sninger er langt unna \u00e5 oppfylle de kriteriene all forskning viser at m\u00e5 ligge i bunn for en suksessfull n\u00e6ringsutvikling.\n\n#### Sentralisering av befolkning\n\nEt viktig moment \u00e5 betrakte i forhold til havneutvikling er utviklingen av befolkningen. I Norge sentraliseres mennesker, og dermed ogs\u00e5 godsstr\u00f8mmene, mer og mer til byene. Byenes rolle som logistikk-knutepunkt styrkes ved at st\u00f8rre godsvolum samles. Sentraliserte godsmengder taler positivt for sj\u00f8transportens naturlige fortrinn som oppn\u00e5r l\u00f8nnsomhet n\u00e5r volum samles. Dette faktum hjelper lite dersom en n\u00f8dvendig og helhetlig infrastruktur ikke er p\u00e5 plass.\n\nOslo havn og Bergen og Omland havnevesen er f\u00f8rst og fremst n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re seg attraktive gjennom \u00e5 tilby kosteffektive tjenester som markedet ettersp\u00f8r. Bare ved \u00e5 tilpasses markedsbehovet vil en fremtidig havn kunne bli en suksess. Man trenger heller ikke \u00e5 finne opp alle l\u00f8sningene p\u00e5 nytt. Det er nok av byer som har lyktes med god havneplanlegging.\n\n#### Gode eksempler\n\nB\u00e5de havner og byomr\u00e5der er n\u00f8dt til \u00e5 innlede samarbeid med andre havner og logistikk-knutepunkt. Helst i en tidlig fase for \u00e5 samle tilstrekkelig med transportert volum til \u00e5 kunne forsvare en st\u00f8rre offentlig satsing lokalt. Et godt eksempel p\u00e5 dette er den fremtidsrettede utbyggingen av en ny godsterminal p\u00e5 Flatholmen bak byfjellet i \u00c5lesund. Her har man lagt vekt p\u00e5 \u00e5 sikre forflytning av last direkte ut av bybildet og vekk fra trafikale flaskehalser.\n\nUtbyggingen skaper et godt logistikk-knutepunkt i direkte tilkobling til innfartsveien til \u00c5lesund. Samtidig gir utbyggingen \u00f8kt effektivitet, bedre l\u00f8nnsomhet og kortere reisevei for anl\u00f8pende skip - kontra den gamle l\u00f8sningen. I \u00c5lesund har man lykkes med \u00e5 ivareta helheten og tenke st\u00f8rre enn bare havnen i seg selv.\n\nSkal Oslo og Bergen lykkes med \u00e5 bygge fremtidsrettede og l\u00f8nnsomme havner, kreves det b\u00e5de nytekning, gjennomf\u00f8ringskraft og politisk vilje for \u00e5 l\u00f8se de havneutfordringene byene st\u00e5r overfor.\n\n\\---------------\n\nArtikkelforfatter Bernt Christoffer Aaby har en Master of Science in Logistics fra H\u00f8gskolen i Molde, samt en bachelor i Shipping og Logistikk fra H\u00f8gskolen i \u00c5lesund og han er i dag ansatt som konsulent ved Inventura AS. Aaby har gjennom studier fordypet seg i sj\u00f8transport og havneoptimalisering.\n\nInventura AS er et konsulentselskap som tilbyr r\u00e5dgivnings- og konsulenttjenester samt operativ bistand knyttet til innkj\u00f8p og utvikling av leverand\u00f8rrelasjoner til private og offentlige bedrifter innenfor et bredt spekter av bransjer. I tillegg til dette leverer vi skreddersydde kurs og oppl\u00e6ringsprogram til v\u00e5re kunder, b\u00e5de innenfor privat og offentlig sektor. Inventura har i dag over 80 ansatte fordelt p\u00e5 kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger i tillegg til representasjon i Malm\u00f6 og UK.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c0a54fa-2375-4d7d-94d1-506eca12d17f"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/78-aring-omkom-i-trafikkulykke-20168b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:27Z", "text": "# 78-\u00e5ring omkom i trafikkulykke\n\nEn 78 \u00e5r gammel kvinne fra R\u00f8ros d\u00f8de etter at hun ble p\u00e5kj\u00f8rt av en personbil p\u00e5 riksvei 30 mellom Gl\u00e5mos og R\u00f8ros fredag kveld, melder Adresseavisens nettutgave.\n\n 14. april 2001 11:02 \n\nUlykken skjedde ved 22.30-tiden. Politiet opplyser at sj\u00e5f\u00f8ren skal ha blitt blendet av en m\u00f8tende trailer. F\u00f8reren av denne traileren s\u00e5 trolig ingenting, og kj\u00f8rte videre mot Trondheim. Politiet \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med sj\u00e5f\u00f8ren, men understreker at ingenting tyder p\u00e5 at vogntogsj\u00e5f\u00f8ren kan lastes for noe i forbindelse med ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b364a08-a744-4686-b47d-4503ea0a2d15"}
{"url": "http://www.skan-kontroll.no/satser-pa-videovakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:17Z", "text": "# Satser p\u00e5 Videovakt\n\nSkan-kontroll har tegnet distribut\u00f8ravtale i Norge for et videoanalyseverkt\u00f8y som administrerende direkt\u00f8r J\u00f8rn Cato Olsen hevder er det mest intelligente de noen gang har testet\n\n\\[publisert: 01.04.2013\\]\n\n\u2013 Brukergrensesnittet er unikt og besparende, blant annet fordi det helt eller delvis kan erstatte vekternes inspeksjonsrunder, sier han.\n\nOlsen\u00a0 er rask til \u00e5 understreke at det kun er *inspeksjonsrundene* som i mange tilfeller kan bli overfl\u00f8dige, men at behovet for vektere fortsatt vil v\u00e6re tilstede n\u00e5r det for eksempel skal l\u00e5ses opp eller igjen, eller hvis det blir n\u00f8dvendig med uttrykning i forbindelse med utl\u00f8ste alarmer. Mindmancer er et system som gj\u00f8r det enklere \u00e5 hindre innbrudd, tyveri og h\u00e6rverk f\u00f8r det skjer \u2013 og dermed gj\u00f8r det mulig \u00e5 agere mer proaktivt.\n\n  - Kameraoverv\u00e5kning\n    \n    H\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger som forebygger u\u00f8nsket hendelser ved bruk av kameral\u00f8sninger.\n    \n    Konseptet inneb\u00e6rer komplette kameral\u00f8sninger med fokus p\u00e5 \u00e5 dekke store omr\u00e5der med s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig. V\u00e5r d\u00f8gnbemannede vaktsentral h\u00e5ndterer alarmer \u00e5ret rundt. Vi benytter oss av utstyret fra noen av verdens st\u00f8rste produsenter av kameraoverv\u00e5kingsl\u00f8sninger og nettverksutstyr. Hver leveranse er unik for \u00e5 finne den mest optimale l\u00f8sningen.\n    \n    \n    \u2013 Nokas kj\u00f8per samtlige aksjer i Skan-kontroll.\n    \n  - Beskytt eiendommen, overv\u00e5k ikke barna\n    \n    Skan-kontroll presenterte Mindmancers unike og personvernvennlige kamerasystem i Norge under konferanse og fagmessen \"Barnehage 2014\".\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ea39ea8-c749-4a84-b90a-8d4eeecf8f46"}
{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2010_10_25_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:01Z", "text": "## mandag 25. oktober 2010\n\n### Gratulerer til nygifte Ingvill og Kent :)\n\n\n\n  \nDa jeg var i Belle Amie Brudesalong i Bergen og hengte opp utstilling tidligere i h\u00f8st, traff jeg en nydelig jente som holdt p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve brudekjole. Det var siste pr\u00f8ving f\u00f8r den store dagen. Jeg var framp\u00e5 og spurte om jeg kunne f\u00e5 brudebilde av henne, og n\u00e5 har jeg f\u00e5tt b\u00e5de bakgrunnstoff\u00a0 og bilder fra henne\u00a0 og fotografen hennes, Trude Brun Wilhelmsen.  \nIngvill heter den vakre bruden, og hun giftet seg med Kent i Fjell kirke p\u00e5 Sotra 18.09.2010.  \n  \n  \n\n\nBildet fra kirken er et amat\u00f8rfoto.\n\n  \n\u00a0Ingvill skriver:  \n  \n\"Litt historie om oss.... \n\nJeg og en venninne var p\u00e5 et badeland her i Bergen. Vi la raskt merke til en nydelig liten 3-\u00e5ring som tok salto fra strupebrettet:) Jeg snakket litt med pappaen hennes f\u00f8r vi sv\u00f8mte videre. \n\nDet gikk noen dager og en hyggelig kar hilste p\u00e5 meg utenfor jobben min, jeg m\u00e5tte tenke meg om et par ganger f\u00f8r jeg kom p\u00e5 hvor jeg hadde sett han f\u00f8r :) Jeg jobber i et firma som selger profileringsmateriale til bedrifter... Kent skj\u00f8nte raskt at dette var m\u00e5ten \u00e5 bli kjent med meg p\u00e5. \"Plutselig\" skulle firmaet han jobber for ha bagger og kulepenner med logo ;) \n\nVi fant raskt ut at vi delte den samme interessen for friluftsliv og Kiting. Vi begynte \u00e5 reise p\u00e5 turer sammen b\u00e5de med og uten barna. Kent har Emil (10)\u00a0og Emma(7) fra tidligere og jeg har Marcus(9). Vi hadde et \u00f8nske om at disse tre flotte barna skulle sveises sammen med en s\u00f8ster eller bror, og s\u00e5nn ca 9 mnd etterp\u00e5 kom lille Maja :)\n\nDet ble etterhvert planlagt bryllup:) Hadde verdens nydeligste brudepiker og brudesvenner\\!\"\n\n  \n\n\n\nTusen takk, Ingvill, for at du deler s\u00e5 raust din historie\\!  \nOg tusen takk, fotograf Trude Brun Wilhelmsen, for at jeg f\u00e5r bruke bildene\\!\n\n16:10    5 kommentarer:           \n\n**Det er ikke lov \u00e5 kopiere bilder eller tekst fra bloggen min uten mitt samtykke.**  \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d66ec03-7925-43ee-a0d1-3dbb225dc8eb"}
{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/07/21/ohios-john-kasich-stiller-som-presidentkandidat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:22Z", "text": "# John Kasich stiller som presidentkandidat\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n21\\. juli 2015\n\n\n\nOhio-guvern\u00f8r **John Kasich** stiller som en moderat republikaner med h\u00e5p om at erfaringen fra den ultimate vippestaten Ohio \u2013 der han vant gjenvalg som guvern\u00f8r med en margin p\u00e5 31 prosentpoeng i 2014 \u2013 kan posisjonere ham som et alternativ for den republikanske partieliten.\n\nKasich (64 p\u00e5 valgdagen i 2016) satt i Representantenes hus fra 1983 til 2001, der han blant annet ledet budsjettkomiteen de siste seks \u00e5rene. Kontaktene, folkeligheten og talegavene resulterte i tv-programmet \u00abFrom the Heartland with John Kasich\u00bb p\u00e5 Fox News (2001-2007) og annet arbeid i privat sektor, f\u00f8r han stilte som guvern\u00f8r i 2010.\n\nDet som skiller Kasich fra mange av de republikanske utfordrerne er villigheten til \u00e5 bryte med den konservative partilinjen p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Det kan vise seg som en styrke i et felt med kandidater der de fleste l\u00f8per s\u00e5 langt de kan til h\u00f8yre, men det byr ogs\u00e5 p\u00e5 mange potensielle skj\u00e6r i sj\u00f8en. Kasich m\u00e5 selge seg inn som en fornuftlig probleml\u00f8ser som kan appellere nasjonalt, uten at han tr\u00e5kker for mange p\u00e5 t\u00e6rne i fors\u00f8ket.\n\nKasich pr\u00f8vde seg som presidentkandidat vinteren og v\u00e5ren 1999. Den gang ble han totalt overskygget av dav\u00e6rende Texas-guvern\u00f8r George W. Bush, som han senere st\u00f8ttet. Bush vant som en \u00abcompassionate conservative\u00bb, og Kasich \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re noe av vinneroppskriften. Seksten \u00e5r senere er det lillebror Jeb Bush som utgj\u00f8r det st\u00f8rste hinderet for Kasich, b\u00e5de i tone og (i deler av) policyfokuset. P\u00e5 papiret kan Kasich appellere i november 2016, men veien til nominasjonen er meget smal. Han er avhengig av \u00e5 overraske stort i New Hampshire for \u00e5 henge med videre.\n\n###### Foto:\u00a0Marc Nozell.\n\n\n\nAre T\u00e5gvold Flaten\n\nStatsviter, grunnlegger og redakt\u00f8r av AmerikanskPolitikk.no. Dekket presidentvalget i USA for TV2 i 2016 og er en av stemmene i AMPOLCAST. Forfatter av \"Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp\" (Res Publica, 2017).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d383a0d4-0a6f-4e05-b5b8-a87c89939242"}
{"url": "http://www.securitas.no/no/om/nyhetsrom/Reisende-er-godt-fornoyd-med-sikkerhetskontrollen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:09Z", "text": "  - Reisende er godt forn\u00f8yd med sikkerhetskontrollen\n\n# Reisende er godt forn\u00f8yd med sikkerhetskontrollen\n\n27\\. august 2013\n\nSiden april har Securitas m\u00e5lt hvordan reisende opplever sikkerhetskontrollen ved enkelte norske flyplasser. Tilbakemeldingene etter sommeren viser at 85 prosent av de som svarte har hatt en positiv opplevelse.\n\n\\-Tilbakemeldingene viser at den enkelte medarbeider i Securitas bidrar og gj\u00f8r en god sikkerhetsjobb, sier Dorothy Billett, daglig leder i Securitas Aviation. Hun er godt forn\u00f8yd med tallene for juni og juli som viser at 85 prosent er forn\u00f8yde med servicen i sikkerhetskontrollen. Det er en \u00f8kning p\u00e5 2 prosent siden mai.  \n  \nDe reisende gir tilbakemelding ved \u00e5 trykke p\u00e5 enten sure eller blide smilefjes p\u00e5 en automat. Flyplassene med s\u00e5kalte Happy or Not-automater er Kristansand, Bod\u00f8, Troms\u00f8, \u00c5lesund, Stavanger, Rygge, Sandefjord, Trondheim og Bergen. Lufthavnene f\u00e5r daglige rapporter om de reisendes inntrykk av sikkerhetskontrollen.\u00a0  \n  \n\\- Vi bruker tilbakemeldingene i dialog med b\u00e5de kunder og ansatte for \u00e5 l\u00e6re av de reisendes opplevelse av sikkerhetskontrollen. I tillegg er stativene viktige for \u00e5 \u00f8ke egen bevissthet til hvordan en kan p\u00e5virke eget arbeid, avslutter Billett.  \n  \nProsjektet er under testing, men stativene vil i f\u00f8rste omgang bli st\u00e5ende til 1. november.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db8f319-6685-4268-9b2d-5ae947df2da7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mountain_Time", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00275-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:10Z", "text": "Mountain Time (MT) er vist ved det gr\u00f8nne feltet litt til venstre for midten\n\n**Mountain Time** (MT) er navnet som benyttes i USA og Canada p\u00e5 tidssonen hvis normaltid ligger 7 timer bak UTC, alts\u00e5 UTC-7. Klokketiden i denne tidssonen er basert p\u00e5 den 105te meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser **Mountain Standard Time** (MST) til normaltid/vintertid (UTC-7), mens **Mountain Daylight Time** (MDT) viser til sommertid (UTC-6). I Mexico kalles tidssonen *tiempo de la monta\u00f1a* eller *zona Pac\u00edfico*.\n\nNavnet \u00abMountain Time\u00bb er valgt fordi nesten hele Rocky Mountains, som strekker seg fra nordlige Canada til New Mexico, befinner seg i denne tidssonen.\n\nI Canada brukes tidssonen i Alberta, Nordvestterritoriene (bortsett fra Tungsten), mesteparten av Kitikmeot-regionen i Nunavut, deler av \u00f8stre British Columbia, samt en liten del av Saskatchewan rundt byen Lloydminster.\n\nDelstater i USA med denne tidssonen er Arizona, Colorado, Montana, New Mexico, Wyoming, Utah, s\u00f8rlige deler av Idaho, nordlige deler av Oregon, s\u00f8rvestlige deler av Nord-Dakota, vestlige deler av S\u00f8r-Dakota, vestlige deler av Nebraska, samt et par fylker i Kansas, Texas og Nevada.\n\nArizona bruker ikke sommertid, s\u00e5 delstaten benytter MST hele \u00e5ret.\n\nI Mexico brukes tidssonen i delstatene Baja California Sur, Chihuahua, mesteparten av Nayarit, Sonora, Sinaloa og 3 av 4 \u00f8yer i Islas Revillagigedo. Sonora bruker ikke sommertid, s\u00e5 delstaten benytter MST hele \u00e5ret.\n\nMountain Time ligger en time foran Pacific Time og en time bak Central Time.\n\n  \n\nTidssoner i Nord-Amerika\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7935a0-0699-47cc-9e1f-555318c4931d"}
{"url": "http://www.vtbergen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:40Z", "text": "### Student\u00f8konomi\n\nPenger har alltid v\u00e6rt viktig, ogs\u00e5 for studenter. Penger brukes til \u00e5 betale husleie, kj\u00f8pe mat og finansiere studiene. Men penger er noe studenter har lite av. Norske studenter har faktisk aldri v\u00e6rt fattigere. M\u00e5lt etter prosent av BNP er norske studenter blant de aller fattigste i Europa. Derfor mener Velferdstinget studiest\u00f8tten m\u00e5 opp p\u00e5 1, 5 G. Enkelt og greit.\n\n\n\n### Hva er Velferdstinget?\n\nVelferdstinget er studentene i Bergens r\u00f8st i alle saker som har med studentvelferd \u00e5 gj\u00f8re. Velferdstinget arbeider bl.a. med f\u00e5 politikerne til \u00e5 bygge flere studentboliger og \u00f8ke studiest\u00f8tten. Velferdstinget arbeider ogs\u00e5 tett sammen med SiB for \u00e5 bedre tilbudet samskipnaden gir til studentene i Bergen.\n\nPS: Velferdstinget best\u00e5r utelukkende av studenter\n\n\n\n## Valg i Velferdstinget\n\n## Fordeling av semesteravgift for 2017\n\n\u00c5 stille til et verv Som student i Bergen kan du stille til samtlige verv som Velferdstinget velger til. Som tillitsvalgt gir du et viktig bidrag til dine medstudenter gjennom \u00e5 representere dem som en aktiv del av studentdemokratiet eller de mange andre studentorganisasjoner Velferdstinget velger og oppnevner til. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 stille til\n\n## S\u00f8knadene om tildelinger fra Velferstinget er offentliggjort\\!\n\nS\u00f8knadene om tildelinger fra Velferdstinget er lagt ut her\\! Fremover vil budsjettkomiteen behandle s\u00f8knadene og intervjue s\u00f8kerorganisasjonene. \u00a0 Komiteen vil vurdere dette, og\u00a0legge frem en forel\u00f8pig innstilling til Velferdstinget p\u00e5 oktoberm\u00f8tet. \u00a0I oktoberm\u00f8te skal Velferdstinget vurdere innstillingen og gi tilbakemeldinger til budsjettkomiteen, som senere skal legge frem sin endelige innstillingen.\n\n\n\n## Budsjettfordeling 2017\n\n26augustSverre HartveitNyhende\n\n## Vi s\u00f8ker nytt styremedlem\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c51c9d1e-28fc-4e48-b21e-4a682baba72b"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kart/turkart/vard%C3%B8-9788279454601", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:34Z", "text": "# Vard\u00f8\u00a0(Kart, falset)\n\n| Serienummer:  | 203                                          |\n| ISBN/EAN:     | 9788279454601                                |\n##### Omtale Vard\u00f8\n\n N\u00e5 er den her; Nye Norge 1:50 000. Den tradisjonsrike serien fremst\u00e5r i ny drakt. 4 av de \"gamle\" kartene kommer n\u00e5 p\u00e5 ett og samme kart ved at det trykkes p\u00e5 begge sider av kartet. Her f\u00e5r du alts\u00e5 4 ganger s\u00e5 mye kart som f\u00f8r. Dette gj\u00f8r at serien vil best\u00e5 av 212 kart totalt.  \n  \nKartet Vard\u00f8 erstatter kartene 2435-1 Langryggen, 2436-2 Syltefjord, 2436-3 B\u00e5tsfjord og 2535-4 Vard\u00f8.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61626815-4850-4b2a-9ca8-c6dab62a78c1"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1996940/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:42Z", "text": " 3  \uf096 \uf099 \u00d8kt globalisering \uf096 Hardere konkurranse mellom virksomheter \uf096 H\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 i Norge \uf099 Demografiske utfordringer \uf099 Milj\u00f8fokus \uf099 Bedre konkurranseevnen Hvorfor innovere?   \n\n 4  \uf096 \uf099 Unders\u00f8kelsen inkluderer alle foretak over 50 sysselsatte, og et utvalg av virksomheter med mellom 5-49 sysselsatte \uf099 Endring fra f\u00f8rste unders\u00f8kelse (2006-2008) til den andre (2008\u20132010) : \uf096 \u00d8kning med en bedrift i Ris\u00f8r/Gjerstad \uf096 Reduksjon p\u00e5 60 ansatte i Ris\u00f8r/Gjerstad Unders\u00f8kelsen  til den andre (2008\u20132010) : \uf096 \u00d8kning med en bedrift i Ris\u00f8r/Gjerstad \uf096 Reduksjon p\u00e5 60 ansatte i Ris\u00f8r/Gjerstad Unders\u00f8kelsen\")  \n\n 5  \uf096 Prosent av bedriftene som driver innovasjon 2006 - 2008   \n\n 6  \uf096 Prosent av bedriftene som driver innovasjon 2008 - 2010   \n\n 7  \uf096 \uf099 Ansatte kan v\u00e6re mer dedikerte og lojale \uf099 Ansatte har kjennskap til hverandre, og hva de kan p\u00e5 tvers av faggrener \uf099 Kort avstand mellom ansatte \uf099 Lett \u00e5 gi tilbakemeldinger \uf099 Mer fleksible -\\> Noe som kan f\u00f8re til at utviklingsarbeid kan skje raskere Innovasjonsfordeler i sm\u00e5 virksomheter   \n\n 8  \uf096 Innovasjonsaktivitet og samarbeid 2006 - 2008   \n\n 9  \uf096 Innovasjonsaktivitet og samarbeid 2008 - 2010   \n\n 10  \uf096 \uf099 Samarbeid utover regionen kan forklares med at det er f\u00e5 bedrifter som driver med det samme lokalt \uf099 F\u00e5 ansatte med h\u00f8yre utdannelse internt gj\u00f8r at bedriftene kanskje henter kompetanse utenfor egen virksomhet \uf099 Samarbeid kan f\u00f8re til at ulik kunnskap krysses og at akt\u00f8rer l\u00e6rer av hverandre, noe som kan f\u00f8re til innovasjoner. Samarbeid med andre   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e267f5e2-4bce-4000-bc62-09629c28dbb9"}
{"url": "https://www.idunn.no/natur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:58Z", "text": "*Naturen*\u00a0er Norges eldste popul\u00e6rvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet omfatter fagomr\u00e5dene biologi, meteorologi, oseanografi, molekyl\u00e6rbiologi, arkeologi, antropologi, teknologi, fysikk, vitenskapsfilosofi, matematikk, geologi, kjemi og medisin.  \n  \n*Naturen* har som m\u00e5l \u00e5 publisere aktuelle artikler av h\u00f8y kvalitet\u00a0innenfor naturvitenskap,\u00a0og er et bindeledd mellom forskere og publikum. Artiklene favner b\u00e5de nasjonal og internasjonal naturvitenskapelig forskning.  \n  \nTidsskriftet retter seg mot forskere og studenter, elever og l\u00e6rere\u00a0i videreg\u00e5ende skoler og andre undervisningsinstitusjoner, og mot andre som er interesserte i naturvitenskap.  \n  \nTemahefter i 2017:  \nUtgave nr. 4 -\u00a0Norsk Geofysisk Forenings 100-\u00e5rs jubileum  \n  \n  \nTidsskriftet ble grunnlagt av H. Reusch ved det Kongelige Universitet i Kristiania i 1877, og\u00a0eies av Universitetet i Bergen.  \n  \nRedaksjonen \u00f8nsker seg artikler og annet stoff til tidsskriftet. Alle bidrag sendes inn til: email@example.com.\n\n**Redakt\u00f8r**  \nProfessor Arne Skorping\u00a0(biolog)  \n  \nGunvar Mikkelsen\u00a0(M.Sc.)  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79c1a17-a287-4384-a707-a53d790354ff"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_I_av_Sachsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:55Z", "text": "**Albert** (f\u00f8dt 23. april 1828, d\u00f8d 19. juni 1902) var konge av Sachsen fra 1873 til 1902. I 1853 ble han gift med gift med den svenske prinsessen Carola av Wasa-Holstein-Gottorp (1833\u20131907). Ekteskapet var barnl\u00f8st og han ble etterfulgt av sin bror som ble kong Georg.\n\n## Liv og virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan var s\u00f8nn av kong Johann I og hans hustru Amalia Augusta av Bayern. Han gjennomf\u00f8rte Sachsens inntredelse i det pr\u00f8yssiskledede tyske riket. Albert var milit\u00e6rt utdannet i alle v\u00e5pendisipliner, og ledet i 1866 de saksiske troppene. Som saksisk kronprins var han under den fransk-pr\u00f8yssiske krig 1870/1871 befalhaver for Maas-arm\u00e9en og ble i 1871 den f\u00f8rste saksiske generalfeltmarskalk av det tyske rike.\n\nI 1877 innviet han Albertstadt ved Dresden, den dengang st\u00f8rste milit\u00e6rkaserne i Tyskland.\n\nSachsen var under hans regjering et foregangsland for konstitusjonelt monarki.\n\n  - R\u00fcdiger, Bernd (1994): *Wahre Geschichten um K\u00f6nig Albert*, Taucha: Tauchaer Verl.\n  - Schwertfeger, Bernhard (1953): \u00abAlbert, K\u00f6nig von Sachsen\u00bb i: *Neue Deutsche Biographie* (NDB) **1**, Berlin: Duncker & Humblot, s. 131\u2013132, (tekst online)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "198c1e23-6136-40e5-b251-ff939b17cd1f"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/group/hardware/skrivere-forbruksvarer/3d-skrivere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:54Z", "text": "## Skriv ut fysiske objekter med en 3D-skriver\n\nDet er ikke mange \u00e5r siden en 3D-skriver kostet alt for mye for at folk flest kunne kj\u00f8pe en til hjemmebruk. I dag er det annerledes, og hvis man vil ha en 3D-skriver finnes det flere modeller \u00e5 velge mellom.\n\n### Hva er en 3D-skriver?\n\nEn 3D-skriver er en skriver som kan skrive ut objekter i 3D. Det vil si at den faktisk bygger fysiske ting og ikke bare tegner opp noe p\u00e5 papir. De fleste 3D-skrivere fungerer ved at de bygger et objekt fra bunnen ved \u00e5 skrive ut ett lag plast om gangen. Dette er ikke noen ny teknologi, men som sagt var det lenge veldig dyrt med 3D-skrivere. Den store forandringen kom n\u00e5r selskapet MakerBot lanserte sin f\u00f8rste MakerBot Replicator, og etter dette har markedet eksplodert.\u00a0\n\n### Forskjeller mellom ulike modeller\n\nDet finnes ett par ting som vi vil p\u00e5st\u00e5 er de viktigste forskjellene mellom ulike 3D-skrivere. F\u00f8rst og fremst er det utskriftst\u00f8rrelsen, ulike skrivere kan nemlig skrive ut objekter i ulike st\u00f8rrelser. Akkurat som med vanlige skrivere s\u00e5 er det er s\u00e5 klart ogs\u00e5 at ulike skrivere skriver ut i ulik kvalitet. St\u00f8rst forskjell er det p\u00e5 glatthet og detaljrikdom.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a17efd-128e-4b5b-a261-e0904bdfae76"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Russisk-rakett-kom-ut-av-kurs-519050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:08Z", "text": "# Russisk rakett kom ut av kurs\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:45\n\nPublisert: 18.feb.2004 13:06\n\n  \nEn russisk interkontinental rakett m\u00e5tte \u00f8delegges etter at den kom ut av kurs etter utskytingen onsdag, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et RIA Novosti.\nRaketten ble sendt opp fra en atomub\u00e5t i Barentshavet og ble \u00f8delagt takket v\u00e6re en selvdestruksjons-mekanisme etter 98 sekunder.\n\nUhellet skjedde dagen etter at to lignende rakettester ble mislykkede p\u00e5 grunn av tekniske problemer, samtidig som den russiske presidenten Vladimir Putin var til stede for \u00e5 overv\u00e6re en stor milit\u00e6r\u00f8velse i Barentshavet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c579b0cf-f1d8-47e2-afa7-0bb77e574994"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Nic_Waal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:19Z", "text": "Psykiater og psykoanalytiker. Foreldre: Major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866\u20131929) og Anna Horn (1872\u20131933). Gift 1) 4.8.1927 i Oslo med forfatter Sigurd Hoel (1890\u20131960), ekteskapet oppl\u00f8st 1936; 2) 15.11.1937 i Oslo med overingeni\u00f8r (Jacob) Wessel Waal (27.8.1894\u201318.10.1966), s\u00f8nn av materialforvalter Gullik Waal (f. 1852) og Marie Omholt (1868\u20131942), ekteskapet oppl\u00f8st 1947; 3) 12.6.1951 i \u00c5rhus, Danmark med lege (Sverre) Aleksander Helju (25.1.1916\u201329.8.1954), s\u00f8nn av tanntekniker Trygve Kristoffersen (f. 1892) og Gunvor Therese Torgeirson (f. 1893). Grandniese (brors\u00f8nns datter) av Julius Nicolaysen (1831\u20131909) og (halvbrors s\u00f8nnedatter) av Nicolay Nicolaysen (1817\u20131911); svigerinne til Carl von Hanno (1901\u201353).\n\nNic Waal var en av Norges f\u00f8rste psykoanalytikere og en foregangskvinne innen barnepsykiatri her i landet, som grunnlegger og leder av Nic Waals institutt for barne- og ungdomspsykiatri. Internasjonalt er hun kjent som elev av den \u00f8sterrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich.\n\nCaroline Schweigaard Nicolaysen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1923 studerte hun medisin og ble cand.med. h\u00f8sten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter, som bl.a. omfattet Trygve Braat\u00f8y og Karl Evang og var kjennetegnet av en gryende interesse for psykoanalyse. I slutten av 1920-\u00e5rene ble hun et av de meget f\u00e5 kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder. 1929 var hun viseformann i Det norske Studentersamfund. I likhet med Evang og Chris Bruusgaard m.fl. var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levek\u00e5r, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning i brede lag av befolkningen. Endringen av navnet fra Caroline til Nic (egentlig en forkortelse av etternavnet) fant sted omkring 1924 og var i tr\u00e5d med en personlig selvstendiggj\u00f8ring, fra den yndige pike til den moderne og frigjorte kvinne med kortklipt h\u00e5r og vilje til \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende i samfunnet.\n\nMed en helt spesiell utstr\u00e5ling som ung var hun allerede midt i tjue\u00e5rene portrettert i tre norske romaner \u2013 Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog. Som skikkelsen Evelyn i En dag i oktober tegner Hoel henne som en vakker, selvstendig, intelligent og s\u00e5rbar kvinne, som i utpreget grad evnet \u00e5 vekke forelskelse hos menn og sjalusi hos kvinner. Trygve Bull forteller at hun gav et f\u00f8rsteinntrykk av \u00e5 v\u00e6re \"fantastisk vakker\" enda hun \"egentlig ikke var spesielt pen\". Hun hadde en um\u00e5telig sjarm, forteller Bull, en \"intens ungpikeutstr\u00e5ling, erotisk og inntagende\".\n\nHun giftet seg med Sigurd Hoel 1927. Samme \u00e5r begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, som en av hans f\u00f8rste pasienter, p\u00e5 grunn av tidvis depresjon. Hun opplevde analysen som frigj\u00f8rende og besluttet \u00e5 spesialisere seg innen psykoanalyse. 1928 studerte hun tre m\u00e5neder ved Clinique Charcot i Paris, deretter drog hun til Berlin for et lengre studieopphold, delvis finansiert av overskuddet fra ektemannens bestselger Syndere i sommersol. Hennes l\u00e6reanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel; noen \u00e5r senere gikk hun ogs\u00e5 i l\u00e6reanalyse hos Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i l\u00e6reanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang K\u00f6hlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av \u00e5rhundrets fremste fagpersoner som n\u00e6re l\u00e6rere og veiledere.\n\n1932\u201339 drev Nic Waal privat legepraksis i Oslo, og hun praktiserte samtidig som psykoanalytiker. I striden om Wilhelm Reich, som oppstod under dennes opphold i Oslo 1934\u201339, var hun en av hans mest lojale v\u00e5pendragere. I de senere \u00e5r er det ogs\u00e5 kommet frem at hun 1935 ble sendt ut p\u00e5 et hemmelig spesialoppdrag fra Ernest Jones, Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn, som var arrestert av nazistene i Tyskland. I et brev til Anna Freud kalte Jones Nic Waal en \"r\u00f8d pimpernell\".\n\nDet er klart at Nic Waal gjentatte ganger utviste stort personlig mot i farefulle situasjoner. Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940\u201345 var hun aktiv i motstandsarbeid sammen med sin dav\u00e6rende ektemann Wessel Waal; de hjalp bl.a. motstandsfolk \u00e5 flykte til Sverige. Sammen med fredsforkjemperen Sigrid Helliesen Lund og barnehjemsbestyrerinnen Nina Hasvold organiserte Nic Waal evakueringen av de j\u00f8diske barna fra barnehjemmet i Holbergs gate i Oslo november 1942. Hun ble flere ganger arrestert av tyskerne; siste gang ble hun fengslet og satt p\u00e5 Grini oktober 1943\u2013mai 1944. S\u00f8nnen Helge Waal beretter i sin biografi om moren at det er indikasjoner p\u00e5 at hun utf\u00f8rte bankran for \u00e5 finansiere motstandsbevegelsen.\n\nEtter krigen spilte Nic Waal en sentral rolle i arbeidet med \u00e5 bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin her i landet. Psykoanalysens fokus p\u00e5 barndom og betydningen av en fordomsfri og mindre autorit\u00e6r barneoppdragelse f\u00f8rte til et styrket teoretisk og faglig fokus p\u00e5 barnepsykiatrien. Waal var her samtidig med sentrale navn i utlandet, som Anna Freud og Melanie Klein i Storbritannia og Benjamin Spock i USA. Hun var ogs\u00e5 inspirert av The Tavistock Child Guidance Clinic i Storbritannia.\n\nWaal var en tid ansatt som reservelege ved Gaustad sykehus og assistentlege ved Psykiatrisk avdeling, Ullev\u00e5l sykehus og 1947\u201354 som leder av Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nerv\u00f8se barn. 1951, samme \u00e5r som hun ble godkjent som spesialist i psykiatri, grunnla hun \"Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk unders\u00f8kelse og psykoterapi av voksne og barn\" (fra 1953 i noen \u00e5r og igjen fra 1969 kalt Nic Waals institutt), som den dag i dag er et av de fremste sentre p\u00e5 dette feltet. Virksomheten startet i Waals egen kjeller p\u00e5 Huseby, men flyttet snart til Munkedamsveien 84 i Oslo sentrum og holder fra 1968 til i egen bygning i Sp\u00e5ngbergveien p\u00e5 T\u00e5sen. Instituttet ble 2004 en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus.\n\nHennes faglige nyvinning var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker, kalt WSP-metoden \u2013 Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Hele livet forfektet hun tanken om at kroppslig og mental helse var n\u00e6rt forbundet, at psykiske konflikter kunne sette seg i kroppen som m\u00f8nstre av muskelspenninger og stivhet, og at begge deler m\u00e5tte behandles under terapi. Et annet tema hun alltid var n\u00f8ye med \u00e5 vektlegge, var den n\u00e6re forbindelsen mellom sosiale og mentale forhold, hvordan hva som fremstod som psykiske konflikter ofte kunne v\u00e6re resultat av frustrerende levek\u00e5r. Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligunders\u00f8kelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden. Hun var styremedlem i Oslo Mentalhygieniske forening 1952\u201354 og viseformann i den internasjonale forening for barnepsykiatri fra 1954.\n\nNic Waals liv var preget av at hun var et f\u00f8lsomt menneske som modig gikk inn i sin tids spenninger: Hun vokste opp under \u00e9n verdenskrig og tok aktivt del i en annen, mens hun hele tiden i sitt yrkesliv gikk inn i andre menneskers personlige konflikter. Tross stor fremgang med instituttet opplevde hun mye motgang b\u00e5de i yrkesliv og i privatlivet i etterkrigstiden, og hennes siste \u00e5r var tunge. 1954 druknet hennes tredje ektemann Aleksander Helju i en b\u00e5tulykke der hun selv bare med n\u00f8d og neppe overlevde. Etter dette slet hun med \u00f8kende alkoholproblemer og sannsynligvis ogs\u00e5 nerveproblemer. Hennes kolleger p\u00e5 Nic Waals institutt, som Carl Martin Borgen og Fiffi Piene, forteller at hun likevel alltid skj\u00f8ttet arbeidet som leder av instituttet godt, og hun var uovertruffen i psykodiagnostikk.\n\nNic Waal d\u00f8de av hjerteslag 1960, bare 55 \u00e5r gammel.\n\n  - *Disiplin og karakterutvikling*, 1939\n  - *A Case of Anxiety-Neurosis in a Small Child*, i *Bulletin of the Menninger Clinic,* Topeka (Kansas) 1948\n  - *Bolig og mentalhygiene*, i O. Brochmann: *Mennesker og boliger. Oslo Byes Vels Boligunders\u00f8kelse,* bd. 2, 1948\n  - *Vi og sm\u00e5rollingene v\u00e5re i det f\u00f8rste \u00e5ret*, 1948 (svensk utg. s.\u00e5.)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c29253b-302c-4d0d-8ea9-4cba90bb9159"}
{"url": "https://snl.no/dobbeltbunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:40Z", "text": "# dobbeltbunn\n\nDobbeltbunn, system med to bunner p\u00e5 skip, anvendes som viktig sikringsmiddel mot huller i ytterbunnen, fremkalt ved f.eks. grunnst\u00f8tning.\n\nSt\u00f8rre *t\u00f8rrlasteskip* har foruten den egentlige bunn en innerbunn som strekker seg gjennom hele skipets lengde, som regel fra kollisjonsskottet forut til hylseskottet akter. Ofte er det en br\u00f8nn foran hylseskottet, dannet ved at dobbeltbunnen slutter en \u00e0 to spantedistanser foran skottet. Dobbeltbunn legges i alminnelighet ca. 1 m over ytterbunnen. Rommet mellom de to bunner er delt i mindre avdelinger (cellesystemet) ved tverrskipsskillevegger (bunnstokker) og langskipsskillevegger (midtb\u00e6rere). P\u00e5 denne m\u00e5ten oppst\u00e5r skipets bunntanker. Innerbunnen, ofte kalt tanktoppen, danner den egentlige bunn i skipsrommene. Bunntankene benyttes til f\u00f8ring av ferskvann, flytende brensel, sm\u00f8reolje eller som ballast- og/eller trimtanker.\n\nSm\u00e5, hurtigg\u00e5ende *plastb\u00e5ter* lages ogs\u00e5 til dels med dobbeltbunn. Mellomrommet kan v\u00e6re fylt med skumplast, som da virker som flytemiddel. Det kan ogs\u00e5 benyttes til vannballast som t\u00f8mmes automatisk n\u00e5r b\u00e5ten kommer opp i en viss hastighet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Brudevoll, Bj\u00f8rn Aakre. (2009, 14. februar). Dobbeltbunn. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/dobbeltbunn.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Bj\u00f8rn Aakre Brudevoll\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33bd7c50-0799-4eaa-b2eb-38d7e5d667d9"}
{"url": "http://www.philips.no/c-m-ho/kaffe/senseo/2006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:28Z", "text": "\n\n### 2006\n\n\u00a0\nFriele lanserer to nye deilige kaffeputer for SENSEO\u00ae: Cappuccino og Caf\u00e9 Choco.  \n  \nSENSEO\u00ae New Generation lanseres med oppdaterte funksjoner som omfatter en justerbar tut for store kopper eller kanner og en vanniv\u00e5sensor som viser n\u00e5r det ikke er nok vann til to kopper kaffe. N\u00e5 er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 justere mengden vann som brukes per kopp.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea1c34c2-6138-4f70-8725-1476e928236a"}
{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenmaskiner/slowjuicere/witt-smoothie-juicepresso-wjpw-e-hvit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:41Z", "text": "# Witt Smoothie Juicepresso WJPW-E Hvit\n\n## Witt Smoothie Juicepresso WJPW-E Hvit\n\nEndelig kan du lage juice, smoothies, sorbet og fryste desserter i samme maskin, Witt Smoothie Juicepresso.\u00a0\n\n\u00a0\nFrukt\u00a0og gr\u00f8nnsaker inneholder kraftfulle antioksidanter og helsebringende n\u00e6ringsstoffer. Antioksidanter styrker immunforsvaret, motvirker sykdommer og reduserer alderstegn.\n\n\u00a0\nFrukt og gr\u00f8nnsaker inneholder fiber, vitaminer, mineraler\u00a0samt levende enzymer og juice er en perfekt m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 i seg disse p\u00e5.\n\n  \nEn\u00a0Juicepresso\u00a0utvinner ca 50% mer fruktsaft enn en tradisjonell juicepresse\\!\u00a0\n\nTakket v\u00e6re\u00a0den kraftfulle spesialdesignede motoren f\u00e5r presseskruen kraft nok for \u00e5 presse n\u00f8tter, gulr\u00f8tter og belgvekster.\n\n\u00a0\nI Smoothie Juicepresso f\u00e5r du med to siler for \u00e5 kunne lage b\u00e5de juice og smoothies.\n\n\\- Juice-sil for vanlig juice.\n\n\\- Smoothie-sil hvor du kan lage fargeglade smoothies, sorbet og is-desserter. Du kan bruke fryst frukt hvis du f\u00f8rst lar de tine i fem minutter f\u00f8r bruk.\n\n\u00a0 \u00a0\u00a0\n\nJuicepresso\u00a0kommer med\u00a0inspirerende oppskrifter\u00a0p\u00e5\u00a0smoothies, sorbet, slush og mye annet.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n**Rengj\u00f8ring:**\n\nHvis du rengj\u00f8r delene rett etter bruk rekker det \u00e5 skylle dem under vann og b\u00f8rste med den medf\u00f8lgende rengj\u00f8ringsb\u00f8rsten.  \nI den medf\u00f8lgende beholderen kan du\u00a0oppbevare din ferske juice i kj\u00f8leskapet i opp til 72 timer. \u00a0\n\n\u00a0\n\nMed sitt prisbel\u00f8nte design har denne slowjuicer en naturlig plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\u00a0\n\n\n\u00a0\nEffekt: 150W  \nM\u00e5l: H44,7 x B15 x D17,7 cm\u00a0\n\nVekt: 4,8 kg\n\nRPM: 32\n\nKabellengde: 1,4 m\n\n  \n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f109bb2d-7320-4c15-b59d-8f3550b9a8f8"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/slutter-a-royke-men/61953937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:23Z", "text": "\n\n## Slutter \u00e5 r\u00f8yke, men...\n\nMange har stumpet r\u00f8yken for godt etter r\u00f8ykeforbudet. N\u00e5 tyr rekordmange til nikotintyggis.\n\n21\\. august 2009 kl. 15.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nI Norge tr\u00e5dde den nye r\u00f8ykeloven i kraft i 2004, og da ble det forbud mot \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 alle norske serveringssteder. For danskene tok det litt lengre til \u00e5 stumpe r\u00f8yken, men i 2007 ble det forbudt \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 alle offentlige steder her ogs\u00e5.\n\nR\u00f8ykeloven har f\u00f8rt til at mange nordmenn og dansker har sluttet \u00e5 r\u00f8yke. Samtidig ser man at salget av nikotinerstatning har eksplodert, skriver danske Politiken. Det vil si salget av nikotinplaster, nikotintyggis og nikotintabletter.\n\n**Nederst i artikkelen kan du lese at det mistenkes at nikotintyggis kan v\u00e6re farlig.**\n\nDet at salget har \u00f8kt kraftig kommer fram i en ny unders\u00f8kelse som Danmarks Apotekerforening har gjort p\u00e5 vegne av Politiken. Salget omfatter b\u00e5de nikotinpreparater som er solgt i danske apotek samt i dagligvarebutikker.\n\n**Gravide b\u00f8r unng\u00e5 nikotinplaster**  \n**Snus uten nikotinrus**\n\n### 60.000 tyggiser om dagen\n\nFra mai 2007 \u2013 da r\u00f8ykeloven tr\u00e5dde i kraft, til mai \u00e5ret etter, var det salget av nikotintyggegummi som steg mest. \u00d8kningen p\u00e5 denne perioden var p\u00e5 60.000 biter nikotintyggegummi per dag, med et nikotininnhold p\u00e5 to milligram.\n\n\\- Noen r\u00f8ykere bruker det som erstatning for r\u00f8yken, fordi man for eksempel ikke kan r\u00f8yke p\u00e5 fly eller p\u00e5 jobben. Da velger man tyggegummi istedenfor, sier direkt\u00f8r i Danmarks Apotekerforening Lotte Fonnesb\u00e6k.\n\nHun tror ogs\u00e5 salget har \u00f8kt fordi flere har bestemt seg for \u00e5 stumpe r\u00f8yken etter r\u00f8ykeloven tr\u00e5dde i kraft. Mange av disse bruker nikotinprodukter som et r\u00f8ykestoppmiddel.\n\nN\u00e5 f\u00e5r flere av landets apotek henvendelser fra folk som er blitt s\u00e5 avhengige av nikotintyggisen, at de \u00f8nsker hjelp med \u00e5 legge av seg denne vanen.\n\nOg det kan v\u00e6re et klokt valg, if\u00f8lge ekspertene.\n\n**Slik sumper du r\u00f8yken**  \n**R\u00f8ykestopp uten kilohopp**\n\n### Kan gj\u00f8re skade\n\nIf\u00f8lge Inge Haunstrup Clemmensen ved Kr\u00e6ftens Bek\u00e6mpelse, som tilsvarer Kreftforeningen i Norge, mangler det dokumentasjon p\u00e5 hva som skjer i kroppen n\u00e5r man tyr til nikotinerstatning i mange \u00e5r.\n\n\\- Vi vet ikke, men det p\u00e5virker mange ting i kroppen. Det ser ut til \u00e5 p\u00e5virke blodtrykket og hjertet, og gir dermed en \u00f8kt risiko for eksempelvis blodpropp. Det er fordi nikotin er en sv\u00e6rt sterk gift, sier Haunstrup Clemmensen.\n\nHun understreker imidlertid at hun ikke oppfordrer folk til \u00e5 holde seg helt unna nikotinpreparater.\n\n**- Ikke stump r\u00f8yken p\u00e5 nytt\u00e5rsaften**\n\n### Ikke bruk i mer enn 3-6 m\u00e5neder\n\n\\- For noen er dette en god hjelper som kan bidra til r\u00f8ykekutt. Men man burde ikke ta preparatene s\u00e5 lenge at det blir en ny uvane. De b\u00f8r ikke brukes i mer enn tre til seks m\u00e5nederk, sier Haunstrup Clemmensen.\n\nEn unders\u00f8kelse som Sundhedsstyrelsen st\u00e5r bak, som tilsvarer Statens helsetilsyn i Norge, viser at hver femte som bruker nikotinerstatning er avhengig av midlene. Og fire av ti har brukt midlene i over ti \u00e5r.\n\nEn grunn til at mange blir langtidsavhengige kan v\u00e6re fordi det er tillatt \u00e5 selge nikotinpreparater i dagligvarebutikker, if\u00f8lge Danmarks Apotekerforening.\n\nKr\u00e6ftens Bek\u00e6mpelse og Apotekerforeningen er i disse dager i gang med \u00e5 lage en omfattende guide som skal hjelpe personer som er blitt avhengig av nikotinpreparater. Guiden vil v\u00e6re klar i l\u00f8pet av neste \u00e5r.\n\n**R\u00f8ykekutt p\u00e5 nettet**\n\nI Norge ser man ogs\u00e5 en kraftig \u00f8kning i salget av nikotinpreparater fra 2003 til 2006. I 2003 omsatte nordmenn nikotinpreparater for mer enn 116 millioner kroner. Tallet steg til mer enn 157 millioner i 2006. Etter dette er veksten imidlertid svakere, og er p\u00e5 i overkant av tre prosent per \u00e5r, if\u00f8lge Apotekforeningen.\n\n  - nikotin\n  - r\u00f8ykekutt\n  - munn og tannhelse\n  - nikotinerstatning\n  - nikotinpreparater\n  - nikotintyggegummi\n  - nikotintyggis\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5c8d33d-a44b-40ee-9d25-8beb4cb74fe7"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/de-beste-provefunksjonene-i-gmail/61801478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:03Z", "text": "\n# De beste pr\u00f8vefunksjonene i Gmail\n\nHer er funksjonene vi har aktivert via Labs-funksjonen.\n\n13\\. juli 2010 kl. 17.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nGmail f\u00e5r stadig nye funksjoner - noen av dem tilgjengelige for alle, mens andre ikke er tilgjengelige med mindre du aktiverer dem.\n\nI forrige uke fikk for eksempel Googles e-postklient st\u00f8tte for HTML i signaturer, slik at du kan dekorere signaturen din med farger, bilder etc. Dette er en funksjon som er tilgjengelig for alle, og du kan selv endre signaturen via *innstillinger=\\>generelt*-menyen.\n\n**Samleside:**  \n\n### Gmail\n\nDog finnes noen gjemte godbiter som du finner under *labs*-menyen (pr\u00f8vefunksjoner p\u00e5 norsk); tilgjengelig enten fra det gr\u00f8nne ikonet p\u00e5 toppen av skjermbildet, eller via *innstillinger=\\>pr\u00f8vefunksjoner*.\n\nDette er eksperimentelle funksjoner som kan inneholde feil, eller som kan bli fjernet uten forvarsel - dog har vi fortsatt til gode \u00e5 oppleve problemer knyttet til disse, men da er du i hvert fall advart.\n\nHer er pr\u00f8vefunksjonene vi er ekstra forn\u00f8yde med, og som vi fortsatt har aktivert:\n\n\n\n  \n**Angre sending** - Jeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger jeg har kommet p\u00e5 et glemt vedlegg eller andre ting i en epost i det jeg har trykket send-knappen. Med angre sending-funksjonen aktivert sender ikke Gmail av g\u00e5rde e-posten din f\u00f8r det har g\u00e5tt 5 sekunder, slik at du har muligheten til \u00e5 angre sendingen selv etter \u00e5 ha trykket p\u00e5 send-knappen.\n\n**Ferdigutformede svar** - Lar deg lage flere maler som er tilgjengelige via et kjapt musklikk. Veldig kjekt hvis du selger ting p\u00e5 Finn og f\u00e5r mange like sp\u00f8rsm\u00e5l, hvis du vil takke for bursdagshilsner eller har andre behov for \u00e5 sende den samme teksten flere ganger.\n\n**Forh\u00e5ndsvisning av innboks** - Denne er jeg veldig glad i. Jeg jobber ofte p\u00e5 farten med mobilt bredb\u00e5nd, og det er mange steder dekningen er ganske d\u00e5rlig. Med denne aktivert f\u00e5r du en kjapp forh\u00e5ndstitt av de siste epostene du har mottatt slik at du slipper \u00e5 vente p\u00e5 at hele applikasjonen skal lastes dersom det ikke har skjedd noe spennende siden sist.\n\n**Godkjenningsikon for bekreftede avsendere** - Som bruker av b\u00e5de eBay og PayPal er denne ganske kjekk. Phishing-fors\u00f8k er ofte relatert til nettopp eBay og PayPal, og dette godkjenningsikonet s\u00f8rger for \u00e5 gi en klar og tydelig indikasjon p\u00e5 at eposten kommer fra rette avsender.\n\n**Slik handler du p\u00e5 eBay**\n\n**Ikke glem noen** - Har du en kompisgjeng du ofte sender epost til, er denne veldig hendig. S\u00e5 fort du har angitt et par av navnene, foresl\u00e5r Gmail andre mottakere som ogs\u00e5 pleier \u00e5 f\u00e5 epost du sender til de f\u00f8rste. Dermed g\u00e5r det veldig kjapt \u00e5 angi alle gutta i til-feltet n\u00e5r neste ~~b\u00f8rst~~ guttekveld skal planlegges.\n\n**Meldingssniktitt** - Lar deg ta en kjapp titt p\u00e5 en epost ved \u00e5 h\u00f8yreklikke, s\u00e5 slipper du \u00e5 g\u00e5 vekk fra innboksen.\n\n**Sette inn bilder** - Med denne kan du legge bilder, enten fra datamaskinen din eller fra nettet, inn i en melding i stedet for \u00e5 legge dem som vedlegg.\n\n\n\n  \n\n**Flytt kolonnen med ikoner** - Vanligvis ligger ikoner som illustrerer vedlegg, kalenderinvitasjoner etc. helt til h\u00f8yre. Aktiverer du denne, blir de liggende i andre kolonne (f\u00f8r selve tittelfeltet) som gj\u00f8r det litt lettere \u00e5 se hvilke av epostene som har vedlegg etc.\n\n**Programsnutt for Google Kalender** - For deg som bruker Google Kalender som kalenderapplikasjon er det kjekt \u00e5 ha en liten boks i Gmail med dagens program ogs\u00e5.\n\n**10 kjekke triks til Google Kalender**\n\n\n\n  \n**Tilpassede tastatursnarveier** - Gmail kommer med en haug av hurtigtaster, men kanskje er det ikke s\u00e5 logisk at s\u00f8kefunksjonen gjemmer seg bak /-tasten eller at hurtigtasten for sletting er \\#. Med denne funksjonen aktivert, kan du selv sette opp hvilke knapper som skal gj\u00f8re hva.\n\n**S\u00f8k fullf\u00f8rt automatisk** - Kjekk tilleggsfunksjon n\u00e5r du skal s\u00f8ke i eposten din, som gj\u00f8r at Gmail automatisk foresl\u00e5r navn p\u00e5 kontakter n\u00e5r du begynner \u00e5 skrive i s\u00f8kefeltet.\n\nDette var bare noen av de mange pr\u00f8vefunksjonene - g\u00e5 gjerne igjennom dem for \u00e5 se om det er noe som frister. Blant annet er det mulig \u00e5 vise flere innbokser basert p\u00e5 kriterier du angir, bli tvunget til \u00e5 svare p\u00e5 regnestykker n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 sende epost natt til s\u00f8ndag eller bruke musbevegelser for \u00e5 navigere fra epost til epost.\n\nHvilke pr\u00f8vefunksjoner klarer ikke du deg uten? Del gjerne dine favoritter i kommentarfeltet under artikkelen.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20165151-5329-4893-b521-8dc4b8adacd0"}
{"url": "http://operaen.no/om-dnob/ledelsen/arkiv/tom-remlov/baktanker/penger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:18Z", "text": "# Penger\n\n*Oktober 2011*\n\nDisse linjer skrives dagen etter at statsbudsjettet kom. For Operaens del ble det en udramatisk begivenhet, og pressefolkene som ringte skj\u00f8nte fort de m\u00e5tte jakte annetsteds p\u00e5 misn\u00f8yen i kulturlivet. Men bak v\u00e5re tall ligger det likevel mye potensiell dramatikk.  \nFor 2011 f\u00e5r vi en \u00f8kning i v\u00e5rt statstilskudd p\u00e5 litt over 48 mill kr. Dette er et enormt bel\u00f8p, ja, det er faktisk ikke s\u00e5 mange av landets kulturinstitusjoner som f\u00e5r noe s\u00e6rlig mer i samlet tilskudd fra det offentlige. Det ville derfor ikke v\u00e6rt det minste underlig om v\u00e5re friske millioner utl\u00f8ste en debatt. N\u00e5r den ikke er kommet, skyldes det nok at v\u00e5re kolleger forst\u00e5r at med en s\u00e5 stor virksomhet som v\u00e5r vil selv den minste prosent\u00f8kning sl\u00e5 kraftig ut. Men jeg tror ogs\u00e5 det skyldes at \u00e5rets kulturbudsjett - stikk i strid med forh\u00e5ndsvarslene - ikke har gitt s\u00e6rlig grunnlag for krybbebiting.\n\nBortsett fra den sedvanlige l\u00f8nns- og priskompensasjon, som alle tilskuddsmottakere f\u00e5r, utgj\u00f8res v\u00e5r \u00f8kning av 20 mill. til kontraktsfestet husleie til Statsbygg, og ca 15 mill. til finansiering av v\u00e5r del av den avtalen staten f\u00f8r sommeren sluttf\u00f8rte med Musikernes fellesorganisasjon, om frikj\u00f8p av opphavsrett og mer fleksible arbeidstidsordninger. Frikj\u00f8pet vil gi oss retten til \u00e5 videreformidle v\u00e5re produksjoner i alle tenkelige digitale former (dvd, cd, kino, internett osv), mens husleien bidrar til at huseier kan forvalte v\u00e5r fantastiske bygning p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te ogs\u00e5 for fremtiden.\n\nHva dette egentlig betyr er at styrkingen av v\u00e5rt budsjett f\u00f8rst og fremst konsoliderer v\u00e5r stilling. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: husleien er rett og slett en forutsetning for fortsatt bruk av huset v\u00e5rt, mens vi for \u00e5 utnytte rettighetene vi n\u00e5 har ervervet fra v\u00e5re kunstnere (dvs filme v\u00e5re produksjoner og gj\u00f8re fullverdige musikk-opptak) m\u00e5 finne ytterligere midler.\u00a0  \nMen i disse tider er en slik konsolidering ikke lenger noe vi kan ta for gitt. Nesten daglig l\u00f8per det inn meldinger fra kolleger i andre land som m\u00e5 ta radikale grep for \u00e5 m\u00f8te reduksjoner i offentlige tilskudd. Det tilsvarende hos oss ville kanskje v\u00e6rt at vi ikke fikk de 20 millionene til \u00e5 betale Statsbygg. Hva skulle vi da gjort? Hvor skulle vi funnet dem? Skulle vi gjort som Scottish Opera nylig varslet og sette v\u00e5rt orkester over p\u00e5 deltid?\n\nVi m\u00e5 derfor ta \u00e5rets statsbudsjett som en klar oppfordring om \u00e5 g\u00e5 grundig gjennom v\u00e5r \u00f8konomiske situasjon.\n\nSkal vi satse p\u00e5 ytterligere sponsorbidrag og kommersiell utnyttelse av v\u00e5re fasiliteter? Det har kolleger i andre land brent seg kraftig p\u00e5 i kj\u00f8lvannet av finanskrisen. Samtidig er det ingen tvil om at det egentlig er rom for betydelig utvikling p\u00e5 dette feltet her i landet.\u00a0  \nEller skal vi v\u00e5ge \u00f8velsen med \u00e5 omdisponere innenfor eksisterende budsjetter - prioritere annerledes mellom v\u00e5re kunstarter og v\u00e5re publikumssegmenter? Da blir situasjonen straks mer dramatisk. La meg bare ta ett eksempel: Siden \u00e5pningen her i Bj\u00f8rvika har Nasjonalballetten v\u00e6rt notorisk overbelastet, og derfor ba vi i v\u00e5r budsjetts\u00f8knad for 2011 om midler til \u00e5 \u00f8ke kompaniet med ti dansere. De pengene fikk vi ikke. Skal vi da forrykke den likeverdigheten vi har oppn\u00e5dd mellom opera og ballett - som har vakt internasjonal oppsikt - eller skal vi stramme inn p\u00e5 operarepertoaret for \u00e5 sikre balletten?\n\nDet er ikke usunt \u00e5 st\u00e5 overfor slike dilemmaer. Men det er krevende. \u00a0Og s\u00e5 er det jo alltid litt forstyrrende \u00e5 bli p\u00e5minnet om at ogs\u00e5 i kunstens ideale verden vil det til sjuende og sist m\u00e5tte handle om penger.\u00a0\u00a0\n\n**Tom Remlov  \n***Administrerende direkt\u00f8r*\n\n## Fikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdbead7f-c5a3-4108-ba0c-ed0121924f25"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3847226", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:37Z", "text": "# Kaggestad tror Ingebrigtsen sprenger magisk grense\n\nJohan Kaggestad sterk i troen p\u00e5 at sensasjonsmannen fra Sandnes setter flere rekordtider.\n\n Tore R\u00f8rtveit \n\n08.08.2012\n\n3.35,43, ny norsk rekord, historisk femteplass i OL \u2013 og kun tre tideler fra medalje.\n\nHenrik Ingebrigtsen fikk Norge til \u00e5 holde pusten, og resten av verden til \u00e5 heve \u00f8yenbrynene, da han stormet mot m\u00e5l p\u00e5 g\u00e5rsdagens 1500 meterfinale under OL i London. Som eneste europeer blant de tolv finalistene, l\u00f8p Sandnes-gutten seg rett inn i hjertet av norsk idrettshistorie.\n\n\u2013 N\u00e5 er jeg i verdenstoppen, sa sensasjonsmannen selv etter \u00e5 ha notert seg for tidenes beste norske plassering p\u00e5 en 1500 meter i OL.\n\n**Sjelden vare**  \nIf\u00f8lge TV 2-ekspert Johan Kaggestad er det s\u00e6rdeles sjelden man opplever at en europeer hevder seg slik 21-\u00e5ringen gjorde det i London i g\u00e5r kveld.\n\n\u2013 Dette har uvanlig helt siden 1980-tallet. \u00c5 se en europeer sloss om medalje i en 1500 meter-finale er rett og slett oppsiktsvekkende. Han sl\u00e5r jo alle de tre kenyanerne, sier Johan Kaggestad til TV 2 Sporten.\n\n**Les ogs\u00e5: Ingebrigtsen tok EM-gull p\u00e5 1500 meter**  \n**Les ogs\u00e5: M\u00f8t Ingebrigtsen-familen: Norges beste l\u00f8perfamilie?**\n\nDen tidligere norske landslagstreneren i friidrett ser n\u00e6rmest ingen begrensninger for hvor langt OL-debutanten kan n\u00e5.\n\n\u2013 Han er rett og slett imponerende, ikke minst n\u00e5r vi ser hvor rolig finalefeltet startet i g\u00e5r. Allerede n\u00e5, i et jevnt l\u00f8p med de vanlige harene (som holder tempoet oppe, red.anm.), har han potensial til \u00e5 l\u00f8pe ned mot en tid p\u00e5 3.32,00. Det smaker det fugl av, sier Kaggestad.\n\n\n\n**Stort ego**  \nTV 2-eksperten ramser opp f\u00f8lgende n\u00f8kkelstyrker n\u00e5r han blir bedt om \u00e5 forklare hvordan det er mulig at en s\u00e5 ung nordmann hevder seg p\u00e5 1500 meter:\n\n**\\* Unik evne til \u00e5 spurte p\u00e5 den siste langsiden  \n\\* Usedvanlig sterk mentalt  \n\\* Et Stort ego  \n\\* Stor l\u00f8psforst\u00e5else**  \n**\\* Unik utholdenhetsbakgrunn langrenn**\n\nKombinasjonen gj\u00f8r at Kaggestad tror Ingebrigtsen kan bli f\u00f8rste nordiske l\u00f8per under den magiske 3.30,00-grensen.\n\n\u2013 Den siste hundremeteren var han den raskeste i hele feltet. Hvis han unng\u00e5r fotskader, kan han drive dette veldig langt. Jeg tror han kan bli den f\u00f8rste nordiske l\u00f8per under 3.30,00 p\u00e5 1500-meter. Det er stort, sier Kaggestad.\n\n**Se seiersintervju med Ingebrigtsen her:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e430a7d5-dd01-4361-ad96-9e5ac8166459"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2013/03/me-my-camel-coat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:33Z", "text": "#### 9 comments :\n \n\nDu er s\u00e5 kool i den k\u00e5pa..lekker til marine bl\u00e5tt\\!  \n  \nFint \u00e5 se at skoa f\u00e5r lufta seg \\!  \n  \nMalin xox  \n\n March 2, 2013 at 5:28 PM    \n\n \n\n...ppfff til sort og\\! Her g\u00e5r det fort i svingene...\n\n March 2, 2013 at 5:29 PM    \n\n \n\nKamilla Haaland said...\n\nNydelig k\u00e5pe\\!\\!\n\n March 2, 2013 at 6:37 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntakk for det Malin. Genialt at jeg fikk byttet til meg skoene dine. Du vet hvor du finenr dem om du angrer:) kaffe snart?\n\n March 2, 2013 at 7:52 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nanonym: her g\u00e5r det fort i svingene med hva mente du?  \nParis var bare 24 timer ja, de fleste jobbturene mine er veldig korte... hehe.  \n  \ntakk Kamilla:)\n\n March 2, 2013 at 7:57 PM    \n\n \n\nHei,  \n  \nDu er like stilfull som alltid. Jeg skal kj\u00f8pe meg ps11. Usikker p\u00e5 om jeg skal ta mini eller classic. Hvilken har du?\n\n March 3, 2013 at 6:09 PM    \n\n \n\nElineiNewYork said...\n\n\u00c5h, den k\u00e5pen er s\u00e5 fin\\! :)\n\n March 4, 2013 at 3:09 AM    \n\n \n\nCharlott said...\nPerfect :=) Slike kvelder med bytte av saker m\u00e5 gjentas. Klem fra Charlott\\!\n\n March 4, 2013 at 4:17 AM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nVi f\u00e5r ta ny kveld til sommeren/v\u00e5ren.\n\n March 4, 2013 at 11:19 AM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fdb3afc-7a36-4e87-bd04-c85d5d7712e7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Begermaneter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:30Z", "text": "Begermaneter sitter som regel festet p\u00e5 alger eller \u00e5legras. De er vanlige i kaldt vann, men er likevel lite kjente, og det er ikke forsket mye p\u00e5 dem. Langs norskekysten finnes artene *Haliclystus salpinx*, *H. auricula* og *Lucernaria quadricornis*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a904d54-08ca-4a9d-a52a-f2d28ede01bb"}
{"url": "https://www.idunn.no/spa/2010/01-02/art06", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:14Z", "text": "Sammendrag\n\nVed \u00e5 sammenlikne land fra 1976 til i dag finner vi at sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller g\u00e5r sammen med store velferdsstater. Grunnen er at \u00f8konomi og politikk beveger seg sammen, slik at likhet skaper mer likhet, og ulikhet skaper mer ulikhet. P\u00e5 den ene siden bremser ikke sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller den politiske oppslutningen om velferdsstaten. Tvert om, sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller stimulerer til \u00f8kt oppslutning. P\u00e5 den andre siden motvirker ikke justeringer i arbeidsmarkedet velferdsstatens omfordeling. Tvert om, velferdsstaten forsterker eventuelle tendenser til l\u00f8nnssammenpressing. Til sammen gir de to effektene en sterk likhetsmultiplikator.\n\n149,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f26864b-171c-4637-a372-537f3c0c8b9b"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g562820-d596930-Reviews-Apartments_California-Playa_de_las_Americas_Tenerife_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00585-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:09Z", "text": "\"Koselig\"\n\nAnmeldt 20 desember 2016 \n\nDettte hotellet var et koselig hotell som passer for voksne. Veldig koselig betjening som snakker svensk. Oppvarmet basseng var det ogs\u00e5. Og s\u00e5 var det ikke s\u00e5 veldig stort hotell. Vi trivdes veldig bra her.\n\nTakk, Marit L\n\n\nKj\u00e6resten og jeg dro en uke i slutten av mars/ begynnelsen av april. Kjempe flott hotell med 16 \u00e5rs aldersgrense. Fine rom med god plass, store balkonger og et behagelig uteomr\u00e5de med et nydelig basseng. Ansatte og servicen var super og rengj\u00f8ringen av rommene var utmerket. Anbefaler p\u00e5 det h\u00f8yeste dette hotellet\\!\\!\n\nTakk, bettinafrev\n\n\"Rolig for voksne.\"\n\nAnmeldt 29 oktober 2014 \n\nDet som overrasket oss var att det var veldig gode senger der. Flott utsikt fordi vi l\u00e5 i 4 etg. Sol fra kl. 11 til den gikk ned om kvelden p\u00e5 verandan. Passer godt til voksne en liten spasertur til stranden og centrum. Bra med senger p\u00e5 bassenomr\u00e5de og bord med stoler under noen tr\u00e6r n\u00e5r det ble for varmt...\n\nTakk, VigdisRhodos\n\"Rolig flott hotell\"\n\nAnmeldt 26 februar 2014 \n\nOverraskende bra, enkel god frokost, pene rom, passer meget bra for voksne folk. anbefales. Lite men rent og pent basengomr\u00e5de. Etter v\u00e5rt skj\u00f8nn s\u00e5 var frokosten meget enkel, men meget god. Et lite stykke fra sentrum, men en har da godt av \u00e5 spasere litt. Reiser gjerne tilbake til samme hotellet.\n\nTakk, Ove L\n\nAnmeldt 2 februar 2014 \n\nFine, moderne og rene rom. Ligger noen bilder hvor de ser gamle ut, men de er opppusset. Veldig lite hotell, men veldig rolig. Ingen barn, aldersgrense 18 \u00e5r. Helt stille ved bassengomr\u00e5det, er maks 5 personer der samtidig. Ligger et stykke fra strand og sentrum, men g\u00e5r fint \u00e5 g\u00e5 dit. Internett fungerer ogs\u00e5 greit. Greit hotell til grei pris...\n\n\"Hotellet innfridde ikke forventningene,\"\n\nAnmeldt 4 desember 2013 \n\nResepsjonsomr\u00e5det var lite og innbyr ikke til \u00e5 sitte der. Man kunne kj\u00f8pe drikke, b\u00e5de med og uten alkohol, men det var ikke akkurat noen bar. Frokosten var elendig, fire p\u00e5leggslag i tillegg til egg, omeletten var snudd speilegg. Automaten med juice skiltet med forskjellige valg, men alle s\u00e5 n\u00e6r som en smakte appelsin. Svenskene i resepsjonen skj\u00f8nte ikke noe...\n\n1Takk, Randi Sandum P\n\"Utmerket bosted til rimelig pris.\"\n\nAnmeldt 29 november 2013 \n\nLite, men hyggelig leilighetshotell. Bare hyggelige overraskelser. Proffesjonellt drevet av hyggelig vertskap. Beliggenheten var midt i blinken for godt voksne mennesker. Sikker parkering for bil uten ekstra betaling. Anbefales.\n\n\"Helt ok, til en billig penge\\!\\!\"\n\nAnmeldt 1 april 2012 \n\nVar her en uke i mars 2012 med samboeren min\\! Hotellet har fin beliggenhet, og kort avstand til alt i byen\\! Personalet var veldig vennlig, og rommet var alltid rent. Minus med hotellet var HARDE senger\\!\\! Og veldig lytt mellom rommene. Ville nok ikke tatt hovedferien min her, med greit hotell for en billig hoppep\u00e5 tur\\!\n\nTakk, Signe G\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d69faaae-0abb-4756-ab88-aa2f2e2b3a04"}
{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Endre-ressurstilgjengelighet-uten-%C3%A5-bruke-en-kalender-6c7a0d3f-cbc3-46d2-85ba-3b4c6ed9b771?CTT=5&origin=HA102809468&CorrelationId=d14d4eaf-4bcf-4d1b-83d1-f164be04e4fe&ui=nb-NO&rs=nb-NO&ad=NO&ocmsassetID=HA102819401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:36:32Z", "text": "## Hva kan jeg gj\u00f8re med kalendere?\n\nProject gj\u00f8r det mulig \u00e5 finjustere planlegging bruke flere kalendere. Hvis du Forst\u00e5 hvordan de fungerer sammen, er det enklere \u00e5 planlegge hvordan prosjektdatoer ber\u00f8res. Her er noen flere artikler du kan ha nytte bygge et mer n\u00f8yaktig bilde av arbeidstid og fritid dagene i organisasjonen.\n\n**PROSJEKTER**  \nAngi vanlige arbeidsdager og klokkeslett for et prosjekt  \nOpprett en ny basiskalender  \nlegge til en fridag til prosjektkalenderen\n\n**OPPGAVER**  \nAngi en unik tidsplan for en bestemt aktivitet\n\n**RESSURSER**  \nAngi en unik tidsplan for en bestemt ressurs  \nlegge til en ressurs ferie\n\n**Tips\\!:**\u00a0Hvis du ikke trenger en kalender lenger, slette den\\!\n\n**Merknad:**\u00a0**Ansvarsfraskrivelse for maskinoversettelse**: Denne artikkelen er oversatt av et datasystem i stedet for en oversetter. Microsoft tilbyr disse maskinoversettelsene slik at brukere som ikke snakker engelsk, f\u00e5r tilgang til innhold om Microsoft-produkter, -tjenester og \u2013teknologier. Ettersom artikkelen er maskinoversatt, kan den inneholde feil i vokabular, syntaks eller grammatikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "578d2c02-2755-4bf4-b4d6-a861b8560d70"}
{"url": "http://operaen.no/om-dnob/gjestesolister/davide-luciano/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:05Z", "text": "# Davide Luciano\n\n## Intro\n\nDavide Luciano kommer fra Benevento i Italia og har studert sang under Gioacchino Zarrelli, som var en av Rodolfo Cellettis n\u00e6rmeste elever. 24 \u00e5r gammel vant han prisen som beste debutant i konkurransen As.Li.Co, og debuterte som Papageno i *Tryllefl\u00f8yten*, i prosjektet Opera domani.\n\nEtter \u00e5 ha deltatt p\u00e5 Accademia Rossiniana i Pesaro under Alberto Zedda, fikk Luciano rollen som Don Profondo i *Il viaggio a Reims* ved Rossini Opera Festival. Ved Premio Internazionale di canto lirico Santa Chiara i Napoli vant han b\u00e5de f\u00f8rstepris og publikumsprisen.\u00a0\n\nHan har gjort suksess i rollene som Haly og Taddeo i Circuito Lirico Lombardos produksjon av *L'italiana in Algeri* p\u00e5 teatrene i Pavia, Brescia, Cremona, Como, Novara og Ravenna.\n\nNylige og fremtidige engasjementer inkluderer blant annet Robinson i *Il Matrimonio segreto* ved festivalen i Spoleto, Leporello i *Don Giovanni* i S\u00e3o Paulo, Figaro i *Barberen i Sevilla* og Lord Cecil i *Maria Stuarda* ved Deutsche Oper Berlin, Pacuvio i *La pietra del paragone* ved Th\u00e9\u00e2tre du Ch\u00e2telet i Paris, Silvio i *Pagliacci* i Sao Paulo, Figaro i *Figaros bryllup* ved Teatro Real i Madrid, Nothingam i *Roberto Devereux* ved Deutsche Oper Berlin, hvor han ogs\u00e5 har gjort Figaro i *Barberen i Sevilla*, Belcore i *Trylledrikken*, Marcello i *La boh\u00e8me* og tittelrollen i *Don Giovanni*. Denne sommeren synger han tittelrollen i *Figaros bryllup* ved festivalen i Glyndebourne. Han skal ogs\u00e5 gj\u00f8re Don Alvaro i K\u00f8benhavn og Don Profondo ved Deutsche Oper. I tillegg skal han tilbake til Berlin som Greven i *Figaros bryllup* og synge Figaro i Marseille.\n\nI 2014 gjorde han Leporello i *Don Giovanni* ved Den Norske Opera & Ballett og til h\u00f8sten er han tilbake som Guglielmo i *Cos\u00ec fan tutte*. I 2018 debuterer han ved Metropolitan i New York. \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a1d721d-5088-4453-baf7-32ded1f07827"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article931016.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:25Z", "text": "## Graviditetstest\n\n### Kan eggl\u00f8sning ha v\u00e6rt senere enn 14 dager fra 1 dag i siste mens?\n\n\n\nKan jeg v\u00e6re gravid, men at det ikke sl\u00e5r ut p\u00e5 graviditetstest fordi eggl\u00f8sning har v\u00e6rt senere enn \"\"normalen\"\" og hormonene ikke sl\u00e5r ut p\u00e5 graviditetstest enda? Foto: Colourbox.no\n\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 13.10.14\n\n**SP\u00d8RSM\u00c5L:**\n\n*Hei, vi har akkurat bestemt oss for \u00e5 f\u00e5 v\u00e5rt tredje barn, men det ble bestemt ganske sent i syklusen slik at l\u00f8pet var p\u00e5 en m\u00e5te kj\u00f8rt for \u00e5 bli gravid i denne perioden. Men n\u00e5 skulle jeg hatt mensen for 3 dager siden, men den kommer ikke. Har testet negativt p\u00e5 graviditetstest i morges. Kan eggl\u00f8sning ha v\u00e6rt senere enn 14 dager ifra 1 dag i siste mens?*\n\n*Det n\u00e6rmeste jeg kommer en bl\u00f8dning er en liten antydning til blodig slim p\u00e5 dopapiret i g\u00e5r, men dette kan vel ikke v\u00e6re noe mens bl\u00f8dning for jeg bl\u00f8r veldig kraftig. Hva skjer?*\n\n*Typisk den eneste m\u00e5neden jeg ventet i spenning p\u00e5 bl\u00f8dning kommer den ikke. Jeg har ikke g\u00e5tt p\u00e5 noe prevensjon vi har bare brukt kondomer, s\u00e5 det er ikke noe der som forstyrrer syklusen. De siste \u00e5rene har alt vert regelmessig.*\n\n*S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er egentlig, kan jeg v\u00e6re gravid men at det ikke sl\u00e5r ut p\u00e5 graviditetstest fordi eggl\u00f8sning har v\u00e6rt senere enn \"normalen\" og hormonene ikke sl\u00e5r ut p\u00e5 graviditetstest enda?*\n\n*Usikker*\n\n**SVAR:**\n\nHei\\! Ja det er fullt mulig at du kan ha hatt en senere eggl\u00f8sning enn vanlig.\n\nKroppen v\u00e5r kan v\u00e6re underfundig iblant.\n\nVent en uke f\u00f8r du tester igjen, dersom du ikke f\u00e5r bl\u00f8dning f\u00f8r.\n\nDa har du et svar som er sikrere.\n\nLykke til.\n\nVennlig hilsen\n\nJordmor \u00c5got i BAM\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 sp\u00f8rre v\u00e5r jordmor om noe?**\n\n**Send inn ditt sp\u00f8rsm\u00e5l her\\!**\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 lese hva andre har spurt om og hvilke r\u00e5d jordmor gir?**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381c9386-8b66-41db-8405-cc495df32d1b"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho237334/maldron-hotel-smithfield-dublin-irland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:31Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nDet kan tilkomme flere avgifter, og flere retningslinjer kan gjelde, ved bestilling av mer enn 4\u00a0rom. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 50.00 EUR\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 30 EUR\n\n**Selvstendig parkering** koster 12 EUR per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 EUR per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 12.00 EUR per person (ca.)\n\n## Maldron Hotel Smithfield i Dublins vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDet kan tilkomme flere avgifter, og flere retningslinjer kan gjelde, ved bestilling av mer enn 4\u00a0rom. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 50.00 EUR\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 30 EUR\n\n**Selvstendig parkering** koster 12 EUR per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 30 EUR per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 12.00 EUR per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Fint hotell, god beliggenhet. Supermarked i bygget ved siden av, og rett ved buss og trikkestopp.\n> Bra hotell i ett fint rolig omr\u00e5de av Dublin bare en kort g\u00e5tur unna handlegater og puber. V\u00e5rt rom l\u00e5 i f\u00f8rste etasje. God plass p\u00e5 rommet, gode senger, pent bad og bra wifi. Vi testet ikke restaurant/bar p\u00e5 hotellet. Det eneste vi har \u00e5 klage p\u00e5 er at vi ble vekket hver morgen rett etter kl 06.00 hver gang (og det var ofte) noen gikk gjennom jernd\u00f8ra i bakg\u00e5rden. Bor gjerne p\u00e5 dette hotellet igjen men kommer til \u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 rom i n\u00e6rheten av nevnte d\u00f8r.\n\nHotels.com og Hotels.com-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilh\u00f8rer Hotels.com, LP i USA og/eller andre land. Alle andre varemerker tilh\u00f8rer sine respektive eiere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3dbdbde-e22a-417b-bca8-1e2024c12189"}
{"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2009/02/snart-er-det-var_21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00041-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:44Z", "text": "    \n\n##  21. februar 2009 \n\n### Snart er det v\u00e5r\\!\n\n***Summary in English: Spring is coming\\!\u00a0***This photo shows\u00a0fifty different species of wild flower plants that\u00a0writer\u00a0Gro Dahle\u00a0found along her daily walk at\u00a0Tj\u00f8me, Norway\u00a0July 2006.  \n  \nMens verden sn\u00f8r ned og istappene vokser, varmer det \u00e5 tenke p\u00e5 v\u00e5r og sommer. Bildet her viser\u00a0Gro Dahles blomsterfangst en vakker dag i juli 2006. P\u00e5 sin daglige tur med bikkjer og barn plukka hun*\u00a0femti forskjellige arter ville blomsterplanter*\u00a0langs den faste ruta hjemme p\u00e5 Tj\u00f8me.  \n  \nJeg kan bare sitere skribenten\u00a0Niels Christian Geelmuyden, ogs\u00e5 han bosatt p\u00e5 Tj\u00f8me:\u00a0*Den f\u00f8rste bl\u00e5veisen er et sikkert h\u00f8sttegn.*  \n  \n  \n     Emneord: Gro Dahle , Moro      \n\n#### 3 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    Ragnhild Furulund23. februar 2009 kl. 23:21\n    \n    Hei  \n    Jeg har blitt kjent med noen av dine fantastiske tegninger gjennom Lussi, Mumme og Moro-vers. Jeg liker godt uttrykket ditt og ser at det fenger barna mine p\u00e5 5 og 7 ogs\u00e5\\!  \n    Hilsen Ragnhild\n    \n    SvarSlett\n\n2.  \n    \n    Anonym24. februar 2009 kl. 10:15\n    \n    S\u00e5 utrolig fin blogg du har laget, Svein\\!  \n    Gratulerer gratulerer\\!  \n    Og tusen takk for titten, for det var kjempeg\u00f8y \u00e5 se\\!  \n    Kjempespennende og morsomt og pent og personlig.  \n    Og oppfinnsomt og s\u00e5 rikt at jeg helt mister pusten\\!  \n    Ogs\u00e5 s\u00e5 innmari masse stoff\\! Det er bare s\u00e5 utrolig mye\\!  \n    Reine opplevelses-senteret\\! En hel verden i seg selv.  \n    S\u00e5 mange linker, s\u00e5 fasinerende nettverk av muligheter.  \n    Veldig moro \u00e5 lese bildebok-skole-serien din.  \n    Veldig interessant og konsist og flott skrevet, syns jeg.  \n    Stor jubel, overveldet klem fra Gro  \n    som er innmari imponert og bergtatt,  \n    fy s\u00f8ren for et stort og flott arbeid\\!  \n    Skj\u00f8nner at du ikke har sovet stort den siste uka.  \n    Dette er helt og totalt og fullstendig WOW\\!\n    \n3.  \n    \n    Svein Nyhus24. februar 2009 kl. 19:29\n    \n    Tusen takk, begge to\\! Veldig mye imponerende design p\u00e5 http://rf-illustration.blogspot.com/\n    \n## BILDEBOKSKOLEN  \n*PICTURE BOOK CLASS*\n\n  \n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n    \n\n  \n Gro Dahle & Svein Nyhus:  \nTikk takk, sier Tiden (2005)  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f98c9b11-4c54-4dd0-8586-f8fd27092b1b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/80-drepte-funnet-i-Irak-370950b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:28Z", "text": "# 80 drepte funnet i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:25\n\nPublisert: 06.jan.2007 21:42\n\n  \nLikene av 80 mennesker, mange av dem torturert, er funnet i Irak, opplyser irakisk politi.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe fleste likene ble funnet i hovedstaden Bagdad. 27 av dem var dumpet langs den sunnidominerte Haifagaten ikke langt fra den gr\u00f8nne sonen, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nIrakisk TV opplyste l\u00f8rdag at den irakiske h\u00e6ren har drept 30 oppr\u00f8rere i en skuddveksling sentralt i Bagdad. I tillegg skal \u00e5tte oppr\u00f8rere v\u00e6re arrestert, blant dem fem sudanere.\n\nSammenst\u00f8tet markerte starten p\u00e5 en aksjon som h\u00e6ren har iverksatt for \u00e5 bedre sikkerheten i den drapsherjede hovedstaden, skriver AP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09a7cfcf-4a80-4476-a820-e1f4aa037b55"}
{"url": "https://sml.snl.no/tuberkulose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:08Z", "text": "# tuberkulose\n\n    \n    \n    av tuberkel og gr. *-osis* 'tilstand, sykdom'\n\nTuberkulose, infeksjon for\u00e5rsaket av tuberkelbakterien, *Mycobacterium tuberculosis*, som ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.\n\nEn meget n\u00e6rt beslektet bakterie, *Mycobacterium bovis*, som er \u00e5rsak til kvegtuberkulose, kan ogs\u00e5 gi sykdom hos mennesket, men denne sykdommen er ikke noe problem i Norge i dag.\n\nT\u00e6ring var tidligere et mye brukt navn p\u00e5 tuberkulose i Norge. I medisinsk ordbruk forkortes tuberkulose ofte til tb, tbc eller tub.\n\n## Sykdomsforl\u00f8p\n\nTuberkulose kan v\u00e6re lokalisert til forskjellige organer, men angriper oftest lungene. Sykdommen overf\u00f8res hovedsakelig ved dr\u00e5pesmitte fra en pasient med lungetuberkulose. Ved inn\u00e5nding f\u00f8res tuberkelbakteriene ned i lungenes alveoler. Der formerer bakteriene seg i makrofagene, og det oppst\u00e5r en liten betennelsesknute som gjerne kalles prim\u00e6rfokus. I l\u00f8pet av noen dager sprer bakteriene seg til lymfeknuter ved lungeroten (hilus pulmonis), der de fremkaller betennelse i og forst\u00f8rrelse av lymfeknutene (hilusadenitt).\n\nEt prim\u00e6rfokus med tilh\u00f8rende lymfeknuter kalles ofte et prim\u00e6rkompleks. I de fleste tilfeller vil den smittede mobilisere et effektivt cellul\u00e6rt immunforsvar mot tuberkelbakteriene, noe som f\u00f8rer til tilheling av prim\u00e6rkomplekset med bindevevsdannelse, som det forholdsvis ofte sl\u00e5r seg ned kalk i. Et slikt forkalket prim\u00e6rkompleks er et ikke uvanlig funn hos eldre mennesker og indikerer at vedkommende hadde en tuberkul\u00f8s infeksjon i sin barndom eller ungdom. Selv om sykdommen stanser opp i dette prim\u00e6rstadiet, betyr ikke det n\u00f8dvendigvis at alle bakterier er drept. Bakteriene kan g\u00e5 inn i en slags dvaletilstand, men dersom den infiserte senere i livet f\u00e5r svekket sitt immunforsvar (f.eks. p\u00e5 grunn av h\u00f8y alder eller hiv-infeksjon), hender det ikke sjelden at bakteriene begynner \u00e5 formere seg og gir sykdom.\n\nEn stor del av tuberkulosetilfellene vi ser i Norge i dag, er hos eldre som gjennomgikk sin prim\u00e6rinfeksjon for flere ti\u00e5r siden. Hos et mindretall av de som blir smittet, utvikler sykdommen seg videre fra prim\u00e6rstadiet til aktiv lungetuberkulose eller sykdom i andre organer og gir s\u00e5kalt ekstrapulmonal tuberkulose. De siste \u00e5rene har om lag en tredjedel av diagnostiserte tuberkulosepasienter i Norge hatt ekstrapulmonal tuberkulose, oftest i lymfeknuter og urinveier. Andre organer hvor man ikke sjelden ser tuberkulose er lungesekken, sentralnervesystemet, bukhinnen, ben og ledd og i huden. Hos pasienter med sterkt nedsatt immunforsvar kan bakterien spres i stort antall med blodet til mange organer. Denne sykdomsformen, som kalles mili\u00e6rtuberkulose, er sjelden i Norge i dag.\n\n## Klinikk\n\nPrim\u00e6rinfeksjonen forl\u00f8per ofte uten vesentlige symptomer. Ogs\u00e5 ved aktiv lungetuberkulose kan symptomene til \u00e5 begynne med mangle, men etter hvert vil de fleste pasienter f\u00e5 symptomer som hoste, ekspektorat, slapphet, avmagring, feber og nattesvette. Ved ekstrapulmonal tuberkulose vil sykdommens lokalisasjon avgj\u00f8re symptomer og sykdomstegn. For eksempel vil pasienter med tuberkul\u00f8s meningitt ha typiske meningittsymptomer som hodepine, feber, nakkestivhet og uklarhet, men sykdomsforl\u00f8pet har en langsommere utvikling og en mer kronisk karakter enn ved andre bakterielle meningitter. Pasienter med mili\u00e6rtuberkulose er h\u00f8yfebrile og alvorlig syke, og uten behandling er sykdommen alltid d\u00f8delig.\n\n## Tuberkulose i verden\n\nTuberkulose er i dag et av verdens store helseproblemer, til tross for at det finnes effektive metoder og midler til \u00e5 bekjempe infeksjonen. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er infisert med *Mycobacterium tuberculosis*, og at 3 millioner mennesker d\u00f8r av tuberkulose hvert \u00e5r. Frem til 1985 var det i et stort antall land et fall i forekomsten av tuberkulose, men i mange land, s\u00e6rlig i Afrika, ble det i l\u00f8pet av 1980- og 90-tallet diagnostisert et \u00f8kende antall tilfelle. Hiv-epidemien er en viktig \u00e5rsak til denne utviklingen. Hiv-infeksjonen reduserer det cellul\u00e6re immunforsvar, noe som gir tuberkelbakterier som ligger \u00abi dvale\u00bb etter prim\u00e6rinfeksjon, anledning til \u00e5 formere seg og gi sykdom. I mange afrikanske land er tuberkulose den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsak hos aids-pasienter.\n\n## Tuberkulose i Norge\n\nI 2006 ble det i Norge meldt 296 tilfeller av tuberkul\u00f8s sykdom, og antallet har gjennom noen \u00e5r ligget der omkring. Om lag to tredjedeler av tuberkulosepasientene hadde sykdommen i lungene. Andelen utenlandskf\u00f8dte tuberkulosepasienter har \u00f8kt de siste \u00e5rene, og flertallet (ca. 3/4) av dem som f\u00e5r tuberkulosediagnosen i Norge, er f\u00f8dt i andre land. Tilsiget av tuberkulosepasienter som er f\u00f8dt og oftest smittet i utlandet, er nok hoved\u00e5rsaken til at antall tuberkulosetilfeller ikke har falt nevneverdig i de siste 20 \u00e5r. Personer av norsk herkomst som f\u00e5r tuberkulose, er \u00e5 finne blant eldre mennesker som ble smittet mange \u00e5r tilbake, og som utvikler aktiv sykdom n\u00e5r alderen gj\u00f8r at immuniteten svekkes. Hiv-epidemien har i Norge ikke hatt noen betydning for antall tuberkulosetilfeller.\n\n## Kontroll av tuberkulose\n\nI det forebyggende tuberkulosearbeidet spiller kommunelege og helses\u00f8ster den sentrale rolle, men arbeidet m\u00e5 gj\u00f8res i samarbeid med de regionale helseforetakene, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidet skal utf\u00f8res i henhold til bestemmelser i smittevernloven og veiledninger utarbeidet av Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt. S\u00e6rskilte regler gjelder for kontroll av spesielle grupper som blant annet helsepersonell, l\u00e6rere og skoleelever. Tidligere ble skjermbildefotografering av store befolkningsgrupper betraktet som et viktig ledd i kampen mot tuberkulose. N\u00e5 er denne politikken for lengst forlatt, og den selektive skjermbildefotograferingen man i dag driver, tar sikte p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke grupper i befolkningen som til enhver tid m\u00e5 antas \u00e5 ha st\u00f8rst risiko for \u00e5 v\u00e6re eller bli smittet, f.eks. innvandrere. Hvilken rolle BCG-vaksinasjon har spilt og spiller i kampen mot tuberkulose er ikke lett \u00e5 avgj\u00f8re. Best effekt har vaksinen mot tuberkuloseinfeksjon hos barn i f\u00f8rste leve\u00e5r. Frem til 1995 var BCG-vaksinasjon p\u00e5budt til alle 12\u201314-\u00e5ringer, men dette er n\u00e5 en frivillig vaksinasjon i likhet med alle andre vaksiner.\n\n## Diagnostikk\n\nOm en person er smittet med *Mycobacterium tuberculosis* kan i en viss grad p\u00e5vises ved tuberkulinpr\u00f8ve. (Se tuberkulin.) Tuberkulintesten kan i dag suppleres med en immunologisk in vitro test, som man h\u00e5per vil gi mer n\u00f8yaktig informasjon enn hudtesten. Mistanke om aktiv tuberkul\u00f8s sykdom f\u00e5r man ofte ut fra sykehistorie og kliniske funn. Ved lungetuberkulose vil r\u00f8ntgenbilde av lungene ofte gi sterke diagnostiske holdepunkter. P\u00e5visning av tuberkelbakterier ved mikroskopering av ekspektorat eller annet egnet materiale vil i de fleste tilfeller v\u00e6re diagnostisk for tuberkulose, men definitivt bevis for diagnosen f\u00e5r man f\u00f8rst etter dyrking og biokjemisk identifikasjon av bakteriene. Fordi tuberkelbakteriene vokser langsomt, tar denne identifikasjonsprosedyren vanligvis minst fire uker. Innf\u00f8ring av PCR-teknikk har imidlertid f\u00f8rt til betydelig raskere diagnostikk.\n\n## Behandling\n\nTuberkulose behandles i dag med medikamenter. Kirurgi er n\u00f8dvendig i sjeldne tilfeller. Vanligvis bruker man en kombinasjon med tre medikamenter de f\u00f8rste to m\u00e5neder, og rutinemessig kombinerer man rifampicin, isoniazid og pyrazinamid. Deretter g\u00e5r man over til duobehandling med rifampicin og isoniazid i minst fire m\u00e5neder. Ved tuberkulose i spesielle organer som f.eks. hjernehinnene (meningitt), har man litt andre behandlingsopplegg. St\u00e5r man overfor pasienter som kan v\u00e6re eller er infisert med resistente stammer, har man et behandlingsproblem, idet man m\u00e5 bruke flere og mindre effektive reservemidler over lang tid.\n\n## Resistensproblemer\n\nMange stammer av *Mycobacterium tuberculosis* er i dag resistente mot ett eller flere av de vanlig brukte medikamenter (jf. resistens), og resistensproblemene ved tuberkulose er p\u00e5 verdensbasis et stort problem. Resistensutvikling, som skyldes mutasjoner i bakteriene, er i overveiende grad et resultat av d\u00e5rlig opplegg for kontroll og behandling av pasientene. N\u00e5r bakteriene er motstandsdyktige mot begge de to hovedmedikamentene isoniazid og rifampicin, betegner man bakteriene som multiresistente. Problemet med resistente stammer er spesielt stort i de land som tidligere utgjorde Sovjetunionen, f.eks. Latvia, Estland og Russland, men mange land i Asia, Afrika og Amerika har ogs\u00e5 i betydelig grad problemet. I Norge har vi ogs\u00e5 isolert stammer som ikke p\u00e5virkes av v\u00e5re rutinemidler, og stammer som ikke er f\u00f8lsomme for isoniazid er ingen sjeldenhet, men heldigvis er det lenge mellom hver gang man finner multiresistente stammer.\n\nI 2006 kom det rapporter om tuberkulosebakterier som ingen av de vanlige tuberkulosemedikamentene virker mot. Pasienter infisert med slike bakterier (*extensively drug-resistent* *Mycobacterium tuberculosis* (XDRTB)) har rask progresjon av sykdommer og meget h\u00f8y d\u00f8delighet. Slike bakterier er (2007) blitt p\u00e5vist flere steder i verden. \u00d8ker dette problemet st\u00e5r vi virkelig overfor dramatiske og skremmende problemer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d757dc3b-e90f-4fcd-a188-ce19355fd0c6"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/hoyest-inngangspris-i-stavanger/61290950", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:27Z", "text": "\n\n# H\u00f8yest inngangspris i Stavanger\n\nAt boligprisene i landet er h\u00f8ye er det liten tvil om. Men i Stavanger mangler de et helt boligsegment.\n\n19\\. mars 2013 kl. 9.21\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet skrives side opp og side ned om de h\u00f8ye boligprisene. Prisen per kvadratmeter stiger spesielt i de store byene, og Oslo leder statistikken. Likevel viser det seg at Oslo er den storbyen hvor det skal v\u00e6re lettest \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet.\n\n**Leie istedenfor eie? Slik kom hun seg kjapt inn p\u00e5 boligmarkedet**\n\nVi har gjort noen s\u00f8k p\u00e5 Finn.no, for \u00e5 se hva man kan f\u00e5 for to millioner kroner i de fem st\u00f8rste byene i Norge. En totalpris p\u00e5 to millioner, inkludert fellesgjeld, er valgt som grense, siden dette kan v\u00e6re oppn\u00e5elig for noen som st\u00e5r utenfor boligmarkedet. De m\u00e5 riktignok ha en del egenkapital, eller hjelp fra foreldre, for \u00e5 klare det.\n\n\n\n  \n### Fem boliger\n\nResultatet var ganske oppsiktsvekkende. Mens du i Oslo f\u00e5r opp 219 treff, er det bare fem boliger i den samme prisklassen i Stavanger.\n\nMen Oslo er st\u00f8rre, tenker du kanskje? Vi gjorde et nytt s\u00f8k hvor vi tok med Stavangers n\u00e6rmeste tilgrensende kommuner - Sandnes, Sola og Randaberg. Seks boliger dukket n\u00e5 opp p\u00e5 listen.\n\n\u2013 Det er helt klart stavangeromr\u00e5det som har opplevd den aller st\u00f8rste oppgangen i boligprisene. Det har sammenheng med at det er nettopp i Stavanger at \u00f8konomien merker aller best ringvirkningene fra oljesektoren, sier Kjersti Haugland, senior\u00f8konom i DnB Markets til DinSide.\n\n**Nye krav til finansiering presser mange ut av kj\u00f8pek\u00f8en**\n\n\u2013 Det at det g\u00e5r s\u00e5 bra i Stavanger f\u00f8rer til press i boligmarkedet. Vi ser at det er f\u00e5 boliger ute p\u00e5 markedet og de som er der blir omsatt veldig raskt. Det er ekstra press p\u00e5 sm\u00e5 boliger, som er de som blir billigst, sier Haugland.\n\n*\u2013 Er Stavanger den byen i Norge som er vanskeligst \u00e5 etablere seg i?*\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, men tallene du har her kan tyde p\u00e5 det. Samtidig har vi ikke statistikk som kan st\u00f8tte opp under dette.\n\n\n\n  \n### Oslo er st\u00f8rre\n\nNoe av grunnen til at hun er litt varsom med \u00e5 konkludere, er at Oslo er en st\u00f8rre by med flere innbyggere, og dermed antatt flere om beinet p\u00e5 boligmarkedet. Vi regnet derfor litt p\u00e5 det.\n\nRegnestykket er som f\u00f8lger: Antall innbyggere, delt p\u00e5 antall boliger p\u00e5 markedet med totalpris under to millioner (inkludert fellesgjeld). Det burde gi en indikasjon p\u00e5 presset i markedet, med forbehold om at demografien er noenlunde lik.\n\nI Oslo er det 2.849 innbyggere per bolig til salgs, mens det i Stavanger er 25.838 innbyggere per bolig. I stavangeromr\u00e5det (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) er det 33.558 innbyggere per bolig.\n\n\u2013 Det tallet kan nok underbygge p\u00e5standen om at det er vanskeligst i Stavanger, ja, sier Haugland.\n\nTallene er basert p\u00e5 folketallet i byene per januar 2013.\n\nBoliger med totalpris under to millioner kroner:\n\nKilde: SSB og Finn.no\n\n  \n### \u2013 G\u00e5r ut over de unge\n\nDe som allerede har kommet seg inn p\u00e5 boligmarkedet er nok lite interessert i boliger i denne prisklassen, men for dem som st\u00e5r utenfor kan det v\u00e6re inngangsbilletten de trenger. Med f\u00e5 billetter tilgjengelig blir det desto vanskeligere \u00e5 komme seg inn.\n\n\u2013 Det g\u00e5r ut over de som ettersp\u00f8r boliger i det segmentet, og det g\u00e5r kanskje mest ut over studenter og unge folk i etableringsfasen. Jo yngre du er, jo mindre egenkapital har du. N\u00e5r det er ekstra stort press p\u00e5 disse boligtypene blir det vanskelig, sier Haugland.\n\nS\u00e5 hva er l\u00f8sningen? Haugland mener man m\u00e5 passe seg for \u00e5 hoppe til den mest n\u00e6rliggende konklusjonen, nemlig \u00f8kt boligbygging. Det er kanskje en god l\u00f8sning p\u00e5 kort sikt, men p\u00e5 lang sikt kan det skape store problemer.\n\n\u2013 Problemet er at hvis vi bygger alle boligene som trengs, s\u00e5 er vi veldig utsatt. Si at oljeprisene synker s\u00e5 mye at det g\u00e5r ut over bransjen, s\u00e5 vil den utviklingen vi har n\u00e5 snu. Det s\u00e5 vi i Spania, hvor mange flyttet til landet f\u00f8r krisen og det ble bygd mange nye boliger. N\u00e5r krisen s\u00e5 kom, flyttet de ut av landet igjen. Det ga et stort boligoverskudd, sier hun.\n\n\u2013 Kanskje er dette bare prisen vi m\u00e5 betale, med midlertidig press i boligmarkedet. Vi m\u00e5 ha denne perioden fram til presset fra oljen\u00e6ringen roer seg.\n\n**Nei takk: Du trenger ikke godta h\u00f8yere rente n\u00e5**\n\n### \u2013 \u00d8kt klasseskille\n\nPer J\u00e6ger, administrerende direkt\u00f8r i Boligprodusentenes forening, \u00f8nsker at det bygges flere boliger, men legger spesielt vekt p\u00e5 studentboliger. Det er nemlig her skoen trykker, mener han.\n\n\u2013 Vi har for f\u00e5 studentboliger, slik at de unge tvinges ut p\u00e5 det private leiemarkedet. Stadig mer av pengene g\u00e5r da til leie, og da f\u00e5r de ikke spart opp penger til egenkapital.\n\n*\u2013 Hva blir konsekvensene?*\n\n\u2013 Jeg tror vi f\u00e5r et \u00f8kt klasseskille i samfunnet. De som er inne i markedet f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 turen, mens de som ikke kommer inn p\u00e5 markedet f\u00e5r ikke ta del i det. Da f\u00e5r du et klassekille jeg tror vi ikke vil v\u00e6re tjent med i lengden, sier J\u00e6ger.\n\n**Du m\u00e5 spare for \u00e5 f\u00e5 best boligrente, men det l\u00f8nner seg mest for banken**\n\n*Finn-s\u00f8ket vi har tatt utgangspunkt i ble gjort 15. mars i \u00e5r. Det ble ogs\u00e5 gjort et s\u00f8k 12. mars, som viste samme tendens.*\n\n  - kj\u00f8pe bolig\n  - bolig\n  - student\n  - boligmarkedet\n  - bolig\u00f8konomi\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til firstname.lastname@example.org.\n# Viktig opplysning til deg som vurderer \u00e5 kutte ut vanlig TV\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30b8df5e-2068-4309-944c-9a95ba7c6f6f"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/ultimate-ip-blocker-38048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00122-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:41Z", "text": "\u00d8nsker \u00e5 forby en IP, men dona \u20ac \u2122 t vet hvordan du skal bruke.htaccess og bare forby for noen sider? La ipBlocker hjelpe deg, utestenge IP (e) med en enkel m\u00e5te, og mange funksjoner, trenger noen database st\u00f8ttes.\n\n### Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b6b210b-25c4-44c9-9a60-2fa4adf83f38"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/bildeboker/evens-hage-endre-lund-eriksen-9788202334772", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00377-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:15Z", "text": "| Alder:        | 6 - 99             |\n\n \n En av Norges aller beste og prisvinnende barnebokforfattere samarbeider for f\u00f8rste gang med en av v\u00e5re absolutt beste illustrat\u00f8rer. En burlesk, morsom og underlig bildebok om hva som skjer n\u00e5r Even vil utrydde alle insektene i hagen sin. Inn kommer Eva med flammekaster, fluesnapper og sprettert. Her skal det utryddes\\!\n\n#### Insektkrig\n\n\"En burlesk, morsom og underlig bildebok \\[...\\] Bildeboka Evens hage vekker umiddelbart interesse \u2013 illustrasjonene er sl\u00e5ende og litt krevende.\\[...\\] en s\u00f8t historie som blir bedre og bedre for hver gang man leser den.\"\n\n\u00a0\nHege Fosser Pedersen, Foreldre & Barn\n\n#### Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande er et kreativt tospann som virkelig blomstrer\n\nN\u00e5r jeg foreleser om barne- og ungdomslitteratur for fremtidens l\u00e6rere, pleier jeg innlede litt humoristisk, men egentlig ganske alvorlig, med at voksne har tre hovedoppgaver overfor barn: Den f\u00f8rste er \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 elske naturen. Den andre er \u00e5 gi dem b\u00f8tter og spann av gode fortellinger. Den tredje er \u00e5 gi dem god selvf\u00f8lelse, for da kommer i grunnen det meste andre av seg selv. *Evens hage* av Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande er et fantastisk hjelpemiddel til de to f\u00f8rste oppgavene. Det er en god fortelling i tekst og bilder som b\u00e6res av kj\u00e6rlighet til naturen, og som forsterker denne f\u00f8lelsen. Boken appellerer til til den naturlige fascinasjonen mange barn har for bitte sm\u00e5 kryp. (...) Aurtande har markert seg som en av v\u00e5re aller sterkeste bokkunstnere, og viser med denne boken hvorfor Norge regnes \u00e5 ligge helt i spiss n\u00e5r det gjelder billedb\u00f8ker.Mette Hofs\u00f8deg\u00e5rd, Aftenposten\n\n#### Drama i Evens hage\n\nEndre Lund Eriksen og Lars Aurtande har laget ei spenstig bildebok (...) \u00abEvens hage\u00bb vekker umiddelbart interesse. Visuelt sett minner den om Stian Holes nyskapende og prisbel\u00f8nte b\u00f8ker om Garmann. Uttrykket er frodig, montasjeteknikken fiffig og balansegangen mellom det vakre og illevarslende, viktig.\"Maya Troberg Djuve, Dagbladet\n\n\"Historien er trist og fin og rar og \u00e5pner for et vell av tolkninger for dem som m\u00e5tte v\u00e6re interessert i det. Illustrasjonene er b\u00e5de vakre og ubehagelige, Aurtande blander menneske- og dokkedeler og jeg blir bare sittende \u00e5 se. Fascinerende og mye \u00e5 snakke om.\"Byavisa Fredrikstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a04adcc-c3b6-4d7d-a132-356cf12a35b8"}
{"url": "http://www.skan-kontroll.no/stjal-17-millioner-fra-kassen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00373-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:48Z", "text": "# Stjal 1,7 millioner fra kassen\n\nEn ung mann er i Haugaland tingrett d\u00f8mt for underslag av 1,7 millioner kroner fra kassen i en matvarebutikk. Underslaget p\u00e5gikk over en periode p\u00e5 litt under to \u00e5r fra 2010 til 2012.\n\n\\[publisert: 15.03.2015\\]\n\nFirmaet Skan-kontroll ble satt p\u00e5 saken for \u00e5 dokumentere underslaget. De kom fram til at bel\u00f8pet mannen hadde tatt utgjorde 1.737.019 kroner\n\n    Skan-kontroll s\u00e5 dagens lys 09. oktober 1974, da i et\n  - Kameraoverv\u00e5kning\n    \n    H\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger som forebygger u\u00f8nsket hendelser ved bruk av kameral\u00f8sninger.\n    \n    Konseptet inneb\u00e6rer komplette kameral\u00f8sninger med fokus p\u00e5 \u00e5 dekke store omr\u00e5der med s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig. V\u00e5r d\u00f8gnbemannede vaktsentral h\u00e5ndterer alarmer \u00e5ret rundt. Vi benytter oss av utstyret fra noen av verdens st\u00f8rste produsenter av kameraoverv\u00e5kingsl\u00f8sninger og nettverksutstyr. Hver leveranse er unik for \u00e5 finne den mest optimale l\u00f8sningen.\n    \n  - AS Skan-kontroll blir en del av Nokas konsernet\n    \n    \u2013 Nokas kj\u00f8per samtlige aksjer i Skan-kontroll.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d7bdbf0-2d02-4bd9-b86e-a4e22f2cc094"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-ha-motedop-fort-inn-pa-narkotikalisten-228005b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:27Z", "text": "# Vil ha motedop fort inn p\u00e5 narkotikalisten\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:42\n\nPublisert: 05.mar.2010 18:56\n\n  - \n    \n     Bruken av GBL og GHB, som kan fremstilles av enkelte vaskemidler, brer om seg. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen vil hastebehandle et forbud mot GBL.  FOTO: ARKIVAP Photo/Uwe Lein \n\nHelseministeren sl\u00e5r alarm om GBL.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLegemiddelverket vil ha \u00abVestlands-dopet\u00bb GBL inn p\u00e5 narkotikalisten. Motestoffet, som har for\u00e5rsaket en mengde overdoser og flere d\u00f8dsfall den siste tiden, er ett av ti nye stoffer som helsemyndighetene n\u00e5 vil ha inn p\u00e5 forbudslisten.\n\n## Hastebehandles\n\nForslaget ble sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring denne uken. Vanligvis er h\u00f8ringsfristen tre m\u00e5neder, men helse\u2014 og omsorgsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen har kortet ned fristen til 19. mars.\n\n**\u2013 Misbruk av GBL kan ha f\u00f8rt til flere d\u00f8dsfall i senere tid. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 stoffet p\u00e5 narkotikalisten s\u00e5 fort som mulig. Derfor blir h\u00f8ringsfristen kortere enn det som er vanlig, sier Str\u00f8m-Erichsen.**\n\n## Kan lages p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\nGBL (gammabutyrolakton) brukes i industrien, blant annet som l\u00f8semiddel i felgrens og andre vaskemidler. Stoffet er klassifisert som et reseptpliktig legemiddel, og man m\u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 importere eller bruke stoffet.\n\nGBL er kjemisk i slekt med GHB (gammahydroksysm\u00f8rsyre), som allerede st\u00e5r p\u00e5 narkotikalisten. GHB er kjent som et \u00abvoldtekts-dop\u00bb, og er ogs\u00e5 blitt brukt i kroppsbyggermilj\u00f8er for \u00e5 \u00f8ke muskelmassen. Stoffet kalles ogs\u00e5 \u00abflytende ecstasy\u00bb, men har lite til felles med det kjente partydopet.\n\nDet er relativt enkelt \u00e5 fremstille GHB av GBL. Ved direkte inntak blir GBL raskt omdannet til GHB i kroppen.\n\n\n\nGHB har v\u00e6rt i oml\u00f8p i Norge i rundt ti \u00e5r, og bruken brer n\u00e5 om seg. Her tidligere sjef for narkotikaseksjonen ved Oslo politidistrikt, Christine Fossen, med en brusflaske GHB. (ARKIVFOTO: Hans O. Torgersen)\n\nTorgersen, Hans O.\n\n## Kamuflert som Solo\n\nBruken av GBL/GHB har bredt spesielt om seg p\u00e5 Vestlandet.\n\nFra 1. januar til 20. februar rykket helsepersonell i Bergen ut hele 62 ganger for \u00e5 ta seg av GHB\u2014 og GBL-overdoser. 33 av disse m\u00e5tte ha intensivbehandling p\u00e5 sykehus, opplyser Helsedepartementet til Aftenposten.no\n\n**Prisen p\u00e5 en desiliter GHB ligger if\u00f8lge BT mellom 400 og 700 kroner. Stoffet selges som regel i flytende form, og doseres i og drikkes av bruskorker til rundt 20 kroner dosen.**\n\nMen styrken p\u00e5 den hjemmelagde v\u00e6sken kan variere kraftig, og virkningen i kombinasjon med alkohol eller andre rusmidler er uforutsigbar. Derfor er det lett \u00e5 overskride grensen mellom rus og overdose.\n\nI Hordaland har politiet sett at GHB \u2013 som egentlig er fargel\u00f8st \u2013 er blitt tilsatt gul konditorfarge og tappet p\u00e5 Solo-flasker.\n\n## Ingen motgift\n\nGHB-overdoser lammer pustesenteret, og kan f\u00f8re til hjerneskader p\u00e5 grunn av oksygenmangel. Det finnes ingen motgift.\n\n**- GHB er s\u00e5 lumsk at det bare er \u00e5 si at dette er en gift som enhver m\u00e5 holde seg unna, sier Guttorm Bratteb\u00f8, leder for akuttmedisin i Helse Bergen, til BT.**\n\n## \u00d8ker kraftig\n\nSelv om Vestlandet er kraftig overrepresentert i statistikken, er GHB blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2008 viste at under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 \u00e5r hadde pr\u00f8vd GHB, men bruken har \u00f8kt kraftig de siste ti \u00e5rene.\n\nI fjor registrerte Kripos totalt 235 beslag av GHB, som til sammen utgjorde 86 liter.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36355c4d-035e-46a8-9ee6-15b9c55ce488"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ligat_ha'Al", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00267-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:42Z", "text": "**Ligat ha'Al** (hebraisk: \u05dc\u05d9\u05d2\u05ea \u05d4\u05e2\u05dc), for tiden kjent som **Ligat Toto** av sponsorgrunner, er det \u00f8verste niv\u00e5et i seriefotball i Israel. Gjennom \u00e5rene har ligaen ofte skiftet navn av sponsorgrunner, blant annet *Liga Pelephone* og *Liga Toto*.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLigat ha'Al ble etablert i 1999 for \u00e5 fylle rollen til Liga Leumi (som ble det nye andreniv\u00e5et i israelsk seriefotball). I den f\u00f8rste sesongen var det fjorten lag i ligaen, de tretten \u00f8verste lagene i 1998/99-sesongen og det \u00f8verste laget i Liga Artzit (dav\u00e6rende andreniv\u00e5). Den sesongen rykket tre klubber ned og bare en fra Liga Leumi rykket opp. Fra 2000 og frem til 2011/2012-sesongen var det seksten lag i ligaen hver sesong, men fra 2012/2013-sesongen ble dette antallet redusert til 14.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6154ae-f6b9-4186-b4aa-2cea981dd784"}
{"url": "https://snl.no/Arne_Bergsg%C3%A5rd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:05Z", "text": "# Arne Bergsg\u00e5rd\n\nArne Bergsg\u00e5rd, f\u00f8dt i Vestre Slidre, norsk historiker. Dr.philos. 1933. Dosent ved Norges l\u00e6rerh\u00f8gskole 1922, professor samme sted 1935. Blant hans verker kan nevnes doktoravhandlingen *Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken* (2 bd., 1932) som er hans hovedarbeid, *Formannskapslovene* (1937), *\u00c5ret 1814* (2 bd., 1943\u201345), *Nasjonaliteten i europeisk historie* (1946) og det ufullf\u00f8rte *Fr\u00e5 17. mai til 9. april, norsk historie 1814\u20131940* (1958, avsnittet om perioden 1814\u201384 i rev. utg. 1964). Som historiker arbeidet Bergsg\u00e5rd s\u00e6rlig med 1800-tallet og nasjonalitetsproblematikken. Han identifiserte seg med Venstre-tradisjonen, de nasjonale, bondenorske ideer. Hans norgeshistorie b\u00e6rer preg av den vekt han la p\u00e5 Stortingets rolle. Bergsg\u00e5rd var medlem av styret i Noregs M\u00e5llag 1929\u201336, og 1934 medlem av den komiteen som forberedte rettskrivningsendringene 1938. Han var ogs\u00e5 med i Unders\u00f8kelseskommisjonen av 1945, og utarbeidet for kommisjonen *Utrikspolitikken til april 1940.*\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Arne Bergsg\u00e5rd. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Arne\\_Bergsg%C3%A5rd.\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd7c25b-355f-402e-bf19-591bb235abc0"}
{"url": "http://www.dagensperspektiv.no/section/leder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00213-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:10Z", "text": "### **LEDER**\u00c5 svelge unna et nederlag\n\n### Legeforeningen tapte streiken og fikk Riksl\u00f8nnsnemda imot seg. Bit i det sure eplet, stikk fingeren i jorda, innse at slaget om de kollektive ordningene er tapt og kom tilbake med struttende muskler til neste \u00e5rs tarifforhandlinger om arbeidstidsordninger, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8\n\n### **Leder**Konkurranse i alle kanaler\n\n### Sentraliseringstendensene er s\u00e5pass tydelige i markedene at Konkurransetilsynet m\u00e5 passe p\u00e5 som en smed. Telia b\u00f8r ikke f\u00e5 sluke Phonero med hud og h\u00e5r. Vi trenger ikke et duopol i mobiltelefonmarkedet for bedrifter, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Jus-brutalitet\n\n### \u00c5 lyve om sin identitet som flyktning er ingen d\u00f8dssynd til evig tid. Det m\u00e5 v\u00e6re foreldelsesfrister for den slags som for annen kriminalitet. Norge forflytter seg tilbake til den brutaliteten som preget f\u00f8r-sivilisert tid n\u00e5r en vil kaste ut en hel familie fordi besteforeldrene l\u00f8y for 27 \u00e5r siden, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Reform-frustrasjoner\n\n### Ved \u00e5 innr\u00f8mme at \u00abn\u00e6rpolitireformen\u00bb er et lite dekkende navn, har Per-Willy Amundsen lagt seg i lyttemodus. Det er p\u00e5 tide. N\u00e5r han \u00e5pner for mindre sentral detaljstyring, kan politireformen bli langt bedre enn forventningene tilsier, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Forbilledlig reform\n\n### De borgerlige har f\u00e5tt til det de r\u00f8dgr\u00f8nne ikke klarte; \u00e5 reformere kommune- og fylkesstrukturen. Alle vet at Ap er for det som skjer, men velger \u00e5 spille frivillighetsspillet som ikke er noe annet enn styringsvegring, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder** Som Johaug s\u00e5 katolikkene\n\n### Tingrettens dom, som inneb\u00e6rer at Oslo katolske bisped\u00f8mme m\u00e5 betale tilbake 40,5, millioner kroner i statsst\u00f8tte, mangler bare et stavtak p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re like urimelig som dommen mot Therese Johaug. Selvsagt vil de anke, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8\n\n### **Leder**Et byr\u00e5ds s\u00f8ppel-fadese\n\n### Byr\u00e5det i Oslo har ikke brukt for lang tid p\u00e5 \u00e5 rydde opp i s\u00f8ppelkaoset. N\u00e5r kommunen i dag overtar ansvaret for \u00e5 t\u00f8mme s\u00f8ppel, har de truffet planken med \u00e5 komme seg ut av en kontrakt som aldri skulle v\u00e6rt inng\u00e5tt, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Rettsvesenet for de rike\n\n### Rettssamfunnet er forbeholdt de rike. De rike og mektige vinner fram fordi folk flest ikke kan ta sjansen p\u00e5 \u00e5 bli lagt i \u00f8konomisk ruin. Politikerne m\u00e5 gripe inn og sikre at folk med normale inntekter kan f\u00e5 pr\u00f8vd en sak for retten uten \u00e5 risikere \u00f8konomisk ruin, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Tvangsflytting av byr\u00e5krater\n\n### \u00c5 dele byr\u00e5kratiet opp i biter som flyttes ut av Oslo fordi regjeringen har f\u00e5tt det for seg at det er bra, \u00f8ker byr\u00e5kratiet og sl\u00f8ser med ressursene. \u00c5 legge nye tiltak og prosjektorganisasjoner ut, er positivt, for det er mer enn nok statsansatte i Oslo, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Tvilsom etikk-oppsigelse\n\n### Bergen kommune har en d\u00e5rlig sak. De kan m\u00e5tte bla opp s\u00e5 mange millioner for \u00e5 bli kvitt havnesjef Inge Tanger\u00e5s at det blir politisk uspiselig, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### Frustrasjonen over EU og motstanden mot E\u00d8S-avtalen \u00f8ker i flere leirer. Konklusjoner b\u00f8r ikke trekkes f\u00f8r vi vet om det g\u00e5r mot et nedskalert EU som kan gj\u00f8re det mer spiselig \u00e5 bli medlem, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n\n### **Leder**Delings\u00f8konomisk forvirring\n\n### Delings\u00f8konomien er et utstillingsvindu for effektive digitale l\u00f8sninger. Samtidig er det det gamle l\u00f8sarbeidersamfunnet i nye kl\u00e6r og global kapitalisme av verste sort. Si ja takk til teknologien og reguler resten, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Likestillingstvang fra Ap\n\n### Ap er klar over at man ikke b\u00f8r ta medisinen som ikke virker. Likevel vil de ha mer kj\u00f8nnskvotering i statseide selskaper, for \u00e5 vise at de i alle fall gj\u00f8r noe, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **LEDER**SAS p\u00e5 nye vinger\n\n\n### **Leder**Minifight med Russland\n\n### Det er ikke grunnlag for \u00e5 lage s\u00e6rlig oppstyr fordi Trine Skei Grande og B\u00e5rd Vegard Solhjell nektes visum til Russland. Det m\u00e5 en regne med s\u00e5 lenge det st\u00e5r russiske politikere p\u00e5 EU-listen over hvem som ikke f\u00e5r komme inn i Norge, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Beruset av makt\n\n### N\u00e5r Donald Trump etter bare ni dager i Det hvite hus ender opp i en krise han mister kontrollen over, skyldes det at han er beruset av den makten han har. Det er en ganske vanlig grunn til at sjefer g\u00e5r p\u00e5 trynet, og de blir kort tid om de ikke klarer \u00e5 l\u00e6re av sine feiltrinn, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**De stridslystne rundt Nasjonalmuseet\n\n### Velger styret \u00e5 vrake Audun Eckhoff som direkt\u00f8r og satse p\u00e5 en ny kost, dukker det opp et par dusin stridslystne som er klare for omkamper og verbale slagsm\u00e5l, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Johaug uten skyld\n\n### F\u00f8r dommen faller b\u00f8r Linda Hofstad Helleland og andre politikere gj\u00f8re det klart at kampen mot doping ikke kan fortsette uten endringer som sikrer ut\u00f8vere rettsikkerhet og at etisk bevisste idrettsut\u00f8vere ikke d\u00f8mmes som juksemakere, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Skattefornuft fra Ap\n\n### Langt inn i H\u00f8yre har de forst\u00e5tt at skattelettelsenes tid er over om vi skal opprettholde velstanden og avst\u00e5 fra \u00e5 mishandle oljefondet. En skatte\u00f8kning p\u00e5 15 milliarder som Ap legger opp til, er det liten grunn til \u00e5 bl\u00e5se i stridstrompetene for, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8\n\n### **Leder**Koloss p\u00e5 ust\u00f8e bein\n\n### I landets st\u00f8rste organisasjon, Den norske kirke, drar de med seg fem hundre \u00e5r gammel styringstekning og strever vettet av seg med \u00e5 finne ut av hvordan kirkesamfunnet skal ledes n\u00e5r de n\u00e5 skal st\u00e5 p\u00e5 egne, ust\u00f8e bein, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **LEDER**Omkalfatringer i politikken\n\n### Til en viss grad gir det mening \u00e5 si at h\u00f8yrepopulistenes kampsaker er hentet fra venstresiden og at Theresa May akter \u00e5 f\u00f8re en industripolitikk som b\u00e6rer venstresidens bumerke, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Situasjonsbestemte toppsjefer\n\n### Sjefer som har n\u00e5dd til topps fordi de har noen s\u00e6rdeles sterke sider, kan mislykkes i andre toppjobber med mindre de har rom i sin personlighet for \u00e5 endre lederstil n\u00e5r situasjonen krever det. Flere av de 63 toppsjefen vi har vurdert, har ikke denne evnen, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**\u00abMy way\u00bb-presidenten\n\n### N\u00e5r Donald Trump i dag innsettes som USAs femte president, stiller han uten goodwill-konto. Det virker som han har gitt opp \u00e5 opptre som en samlende leder for nasjonen, og andre nasjoner og internasjonale forpliktelser bryr han seg fint lite om med mindre de kan tjene hans interesser, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**\u00abBrexit\u00bb og Trump forklarer ikke gode m\u00e5linger for Sp og Frp\n\n### N\u00e5r Frp og Senterpartiet g\u00e5r fram p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, er det rimelig normalt og forutsigbart. Det har det ingen ting med \u00abbrexit\u00bb og Donald Trump \u00e5 gj\u00f8re, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **LEDER**Konstitusjonell forvirring\n\n### N\u00e5r Stortinget gj\u00f8r uklare vedtak, ulvebestand og statsborgerskap er eksempler p\u00e5 det, m\u00e5 de ikke rote det til ved \u00e5 instruere den ansvarlige statsr\u00e5den om hvordan lover skal tolkes. De m\u00e5 endre loven og holde seg til de konstitusjonelle spillereglene, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Anbudsrot\n\n### I teorien skal anbud f\u00f8re til bedre kvalitet til lavere pris. I praksis blir ofte kvaliteten katastrofal lav. S\u00f8ppelkaoset i Oslo som Veireno har ansvaret for, og Kvikkas sine problemer med \u00e5 f\u00e5 fram l\u00f8rdagsavisene, er talende eksempler. Og enn\u00e5 har ikke konkurrentene til NSB kommet p\u00e5 banen, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Jakten p\u00e5 statsborgere\n\n### Sylvi Listhaug har helt rett; vi kan ikke ha en innvandringspolitikk styrt bare av f\u00f8lelser. Ingen mener det. N\u00e5r Mahad Abid Mahamud b\u00f8r beholde statsborgerskapet, er det fordi det er rett, rimelig og i pakt med de etiske holdninger v\u00e5re lover baserer seg p\u00e5, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Knefall for forbrukerhysteri\n\n### N\u00e5r regjeringen vil hindre bedrifter \u00e5 ringe egne kunder, har de gjort knefall for forbrukerhysteriet. Hva er det som g\u00e5r av H\u00f8yre og Frp? Vi trenger da ikke flere lover og forbud som skader nyttig n\u00e6ringsvirksomhet, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Underskudd p\u00e5 klokskap\n\n### Donald Trump skjerper seg ikke. Han sliter med et underskudd p\u00e5 klokskap, mens Theresa May representerer besluttsomhet i kombinasjon med en viss sendrektighet som gjerne kjennetegner kloke politiske ledere, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Hylleryddingen i Rema\n\n### Er det noe politikerne ikke b\u00f8r bry seg med, er det hva som st\u00e5r i hyllene hos Rema. Det mest fornuftige de kan gj\u00f8re, er \u00e5 forst\u00e5 kjeden. Mislykkes de med \u00e5 befeste seg som en sterkt tredje akt\u00f8r i markedet, m\u00e5 politikerne gripe inn for \u00e5 hindre at to akt\u00f8rer deler markedet mellom seg, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Breivik som Hannibal\n\n### Anders Behring Breivik b\u00f8r ikke lenger behandles som om han var et livsfarlig monster, men det er ingen grunn til \u00e5 gi ham mulighet til \u00e5 fungere som medlem i eller leder av et nettverk av ekstremister. Noen rettigheter skal Breivik v\u00e6re fratatt, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Mediepolitisk splittelse\n\n### N\u00e5r det er full splittelse innad i mediebransjen om statlig st\u00f8tte, b\u00f8r Stortinget i det minste forvisse seg om at de ikke ender opp i samme uf\u00f8re som i ulveforliket, at de vedtar noe som det i praksis blir vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Lysegr\u00f8nt Statoil\n\n### Statoil protesterer mot \u00e5 bli definert som en sinke i den gr\u00f8nne klimaklassen eller definert ut av det gr\u00f8nne skiftet. P\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanse beskrev konsernsjef Eldar S\u00e6tre Statoil som en ledende akt\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 ned de samlede klimautslippene. Frimodigheten er det ingen ting \u00e5 si p\u00e5, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **LEDER**Regjeringen i ulvefella\n\n### Stortinget har laget et ulveforlik som ikke henger p\u00e5 greip juridisk sett. Skal regjeringen unng\u00e5 en katastrofe i et valg\u00e5r, kan Erna Solberg neppe redde Vidar Helgesen p\u00e5 annen m\u00e5te enn ved \u00e5 gi beskjed om at loven m\u00e5 endres slik at det blir enklere \u00e5 rydde rovdyr av veien, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### **Leder**Fattige b\u00f8nder mot kapitalkrefter\n\n### M\u00e5 WTO og EU ha konsekvensene av antiglobaliseringstrenden inn med teskje? Det betyr blant annet at fattige land som India m\u00e5 gis st\u00f8rre frihet til \u00e5 beskytte og favorisere sine fattigste b\u00f8nder samtidig som de g\u00e5r inn for frihandel, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### I mannfolkas \u00adverden\n\n### Kun tre av 21 i halvstatlige Telenors nye konsernledelse er \u00adkvinner. Et nytt eksempel p\u00e5 at det betyr n\u00e6r null hva \u00adpolitikerne mener om likestilling p\u00e5 toppen i n\u00e6ringslivet. Og like lite betyr det at skipsreder Elisabeth Grieg er provosert.\n\n### Habilitet i fri flyt\n\n### N\u00e5r jusprofessor Jan Fridthjof Bernt kan f\u00e5 seg til \u00e5 mene at kontreadmiral Louise Dedichen er inhabil, fordi hun har v\u00e6rt med \u00e5 anbefale kj\u00f8p av nye ub\u00e5ter i Forsvaret mens mannen hennes er r\u00e5dgiver for en av de potensielle leverand\u00f8rene, beveger han seg fra jussen og over i konspirasjonsteoriens verden.\n\n### Straff for sykehusbombing\n\n### USAs bombing av sykehuset i Afghanistan er en krigsforbrytelse der det ikke holder at Nato gransker og Barack Obama ber om unnskyldning. Det er behov for en internasjonal granskning og at de ansvarlige blir straffet.\n\n### Oljepenge-galoppen\n\n### Stikk i strid med r\u00e5dene fra uavhengige eksperter legger regjeringen opp til en galopperende bruk av oljepenger for \u00e5 f\u00e5 finansiert skattereduksjoner. N\u00e5r regjeringen slutter \u00e5 spare og er rede til \u00e5 begynne \u00e5 tappe fondet, forteller det at oljepengebruken er ute av kontroll.\n\n### Rydder i statlige lederl\u00f8nner\n\n### Jan Tore Sanner foretar en n\u00f8dvendig opprydning i statens etterl\u00f8nnspraksis. Men mer resultatavl\u00f8nning i den politikerstyrte forvaltningen vil han neppe f\u00e5 dreis p\u00e5.\n\n### Forsvarspolitisk klarhet og idioti\n\n### Politikerne m\u00e5 skaffe til veie 180 milliarder de neste 12 \u00e5rene slik at vi kan opprettholde en rimelig forsvarsevne.\n\n### Politiske godhetspos\u00f8rer\n\n### Professor Terje Tvedt har rett i at Norge ble drevet med i Libya krigen p\u00e5 en stemningsb\u00f8lge, ikke ut fra en milit\u00e6r, rasjonell logikk. \u00c5 skulle granske saken fem \u00e5r etter blir dog etterp\u00e5klokskap i meste laget, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### Sandbergs \u00adstatsr\u00e5dssug\n\n### Per Sandberg vil gjerne bli statsr\u00e5d hvis det blir snekret sammen et nytt departement til ham. Det kan v\u00e6re en god ide \u00e5 f\u00e5 \u00abbr\u00e5keb\u00f8tta\u00bb innenfor, men han verken er eller blir noen tungvekter i regjerings\u00adsammenheng.\n\n### Det rakner for de bl\u00e5\n\n### Hvis Erna Solberg og Siv Jensen bare durer videre i samme spor, blir Jonas Gahr St\u00f8re statsminister i 2017.\n\n### Coop i strid med seg selv\n\n### Petter Northug er et r\u00e5skinn til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, like gr\u00e5dig som b\u00f8rshaier av verste sort og han mangler d\u00f8mmekraft. Det er like ille med Coop. De demonstrerer hvor lite verdier betyr i praksis n\u00e5r en forblindes av millionenes makt.\n\n### Voksende politibyr\u00e5krati\n\n### Politidirektoratet pepres med forventninger fra flere hold. Kostnadene \u00f8ker som f\u00f8lge av dagens styringsideologi. Det er ikke enkelt \u00e5 ta forenklingsgrep midt i statsforvaltningens sm\u00f8r\u00f8ye.\n\n### Kronprinsparets privatliv\n\n### Skal vi ha et konged\u00f8mme, m\u00e5 de kongelige innr\u00f8mmes rett til et privatliv og selv definere grensene for det. Hvis ikke er Haakon og Mette Marit neppe interessert i jobben som konge og dronning livet ut.\n\n### Drevland satt ut av spill\n\n### Politi og p\u00e5talemyndigheter skal ikke opptre som siv i vinden og skjelve som aspel\u00f8v av kritikk. Det oser av uklokskap og er nummeret f\u00f8r et overgrep \u00e5 starte etterforskning av Trude Drevland i innspurten av valgkampen.\n\n### Overstyring av kommunene\n\n### Kommunalt selvstyre m\u00e5 n\u00f8dvendigvis bety forskjeller mellom kommunene n\u00e5r det gjelder tilbud til eldre og satsing p\u00e5 skole og utdanning. Det kommunale selvstyret undergraves dersom Stortinget p\u00f8ser p\u00e5 med \u00f8remerking, nasjonale standarder og individuelle rettigheter.\n\n### Statsstyrt kvinnetvang\n\n### Det lukter muggen statsstyring lang vei n\u00e5r tenketanken Agenda vil piske bedriftene til \u00e5 skaffe seg flere kvinner i ledelsen. N\u00e5 m\u00e5 snart politikerne innse at de ikke lenger kan styre over kvinners liv og prioriteringer.\n\n### Politi med v\u00e5pen\n\n### Det hjelper ikke at politikerne har vedtatt at vi ikke skal ha et bev\u00e6pnet politi. Det har vi f\u00e5tt og det er lite som tyder p\u00e5 at noen tar sjansen p\u00e5 \u00e5 forlange avv\u00e6pning n\u00e5r farer virkelig truer, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### Nye Nav-retoriske h\u00f8yder\n\n### Arbeidsminister Robert Eriksson har tatt m\u00e5l av seg til p\u00e5 bli Navs reformator og virkelig f\u00e5 folk i arbeid. S\u00e5 langt har han ikke drevet det til mer enn \u00e5 dra st\u00f8ttekolossen opp til nye retoriske h\u00f8yder, skriver redakt\u00f8r Magne Ler\u00f8.\n\n### Kommune-enighet\n\n### N\u00e5 m\u00e5 en n\u00e6rmest utstyre seg med lupe for \u00e5 se forskjellene mellom Erna Solberg og Jonas Gahr St\u00f8re n\u00e5r det gjelder kommunesammensl\u00e5inger.\n\n### Ny tvil om Hellas-avtalen\n\n### N\u00e5r ikke IMF, Alexis Tsipras eller Wolfgang Sch\u00e4uble har noen tro p\u00e5 den l\u00e5neavtalen som er fremforhandlet og som if\u00f8lge Tsipras er eneste alternativ, b\u00f8r det ikke komme som en bombe om Tyskland ber om utsettelse.\n\n### Kommune\u00adforvirring i Ap\n\n### Det er bortimot hodel\u00f8st \u00e5 ofre en kommunereform som det absolutt er behov for, p\u00e5 det politiske spillets alter. Det likner ikke et parti som gjerne til framst\u00e5 som handlekraftig og styringsdyktig \u00e5 vingle slik Ap gj\u00f8r.\n\n### En minister for forenkling\n\n### Det Jan Tore Sanner har tatt sjansen p\u00e5 n\u00e5r det gjelder endringer i byggeforskriftene, viser at han mener alvor med \u00e5 forenkle. Blir det for mye br\u00e5k og uorden, f\u00e5r han heller stramme inn igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c21b4ad-2b89-4bd5-a871-0ac88260ca7e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Apoteket_Bien_i_Bergen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00184-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:03Z", "text": "**Apoteket Bien** flyttet apotek fra Danmarks plass (i Fj\u00f8sangerveien 30) i Bergen til nye lokaler i Solheimsgaten 15 og heter n\u00e5 Vitusapotek Bien Bergen. Stedet hvor apoteket flyttet fra 1. juli 2001 er i dag kjent som **Bien Bar**.\n\n## Innhold\n\n## Bygningen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nForl\u00f8peren for apoteket Bien, Solheimsviken apotek, ble oppettet i 1913. I 1939 fikk apotekeren departementets samtykke til \u00e5 flytte apoteket. Bygningen apoteket holdt til i er en del av Danmarks plass, tegnet av arkitekt Ole Landmark (1885 \u2013 1970). Landmark har tegnet Forum kino og hele Danmarks plass (1936). Danmarks plass skulle ha bygninger p\u00e5 alle sidene, men vestsiden ble aldri fullf\u00f8rt.\n\n## Eksteri\u00f8r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nApotekets fasade er trukket inn i forhold til vegglivet ovenfor, har granittsokkel, mineralittpusset sokkeletasje og store vindusfelt med horisontale sprosser.\n\n## Interi\u00f8r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInteri\u00f8ret er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarb\u00f8. Det preges av rette linjer og halvsirkler, typiske stiltrekk fra funksjonalismen.\n\nApoteket har en t-formet grunnplan og interi\u00f8ret preges av en konkav, halvsirkelformet skranke. Treverket er flammebj\u00f8rk med sort linoleum p\u00e5 skranken og p\u00e5 arbeidsbenker. Beslag, veskehyller og deler av interi\u00f8rets belistning er i forkrommede st\u00e5l. Belysningen best\u00e5r delvis av sirkelformede noenr\u00f8r i himlingen og vertikalstilte noenr\u00f8r innbygd i innredningen. Venterommmet, som ligger til venstre for inngangspartiets best\u00e5r av en sofa, to lenestoler og et sirkul\u00e6rt bord.\n\n## Fredning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nApoteket var inntil det flyttet landets best bevarte apotekanlegg fra denne perioden. Apoteket ble pusset opp i 1985 og det ble gjort noen endringer p\u00e5 det opprinnelige interi\u00f8ret. I 1993 ble apoteket Bien vedtaksfredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter fasade mot gaten, offisinet (ekspedisjonslokale) med fast inventar, inkludert sittegruppen for publikum med sofa, bord og to stoler. Det var da et av landets tre fredete apotekoffisin der det fortsatt var full apotekdrift.\n\nI alt er det fredet \u00e5tte apotekbygninger. I 2009 er det bare Svaneapoteket i Oslo som fortsatt har apotekdrift i et fredet offisin. Apoteket Bien er n\u00e5 flyttet til Solheimsgaten og apoteklokalet brukes av Bien Bar.\n\n## Lovbrudd\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDa apoteket flyttet, sto lokalet lenge tomt og en pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 annen virksomhet inn i lokalene. Da deler av interi\u00f8ret ble l\u00f8snet og flyttet til side i forbindelse med ombygging i lokalene bak offisinet, ble eierne av bygningen anmeldt for brudd p\u00e5 kulturminneloven. Eierne var Apotekerforeningens eget selskap, NAF-g\u00e5rdene AS som hadde s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 opphevet fredningen, men f\u00e5tt avslag.\n\n## Bien Bar\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGard Haugland, Petter Lidal og Erik Bruun besluttet \u00e5 starte A/S Bien i januar 2006 etter \u00e5 ha inng\u00e5tt leiekontrakt med NAF-g\u00e5rdene for lokalene til Apoteket Bien. De startet derfor en bydelskaf\u00e9 med bred appell for at befolkningen i omr\u00e5det og i Bergen by generelt kan f\u00e5 ta del i lokalenes historiske verdi og estetikk til store deler av d\u00f8gnets tider. Kafeen ble innredet i tr\u00e5d med lokalenes uttrykk og i stil med eksisterende interi\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca20fff1-169d-4cf6-b2c4-2b4aa8e071b5"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/nobelprisvinner-kvinneaktivist-og-ateistblogger-hedret-for-sin-innsats/19.9479", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00521-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:24Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nPoeten, dramatikeren, nobelprisvinneren og humanisten Wole Soyinka ble hedret med International Humanist Award under verdenskongressen. Dessverre m\u00e5tte han melde avbud til kongressen p\u00e5 grunn av sykdom.\n\n## Ytringsfrihet var tema p\u00e5 verdenskongress\n\n## Nobelprisvinner, kvinneaktivist og ateistblogger hedret for sin innsats\n\nDen nigeriansk nobelprisvinneren Wole Soleynka mottok under helgens humanistiske verdenskongress pris for sitt engasjement, ikke minst for universell ytringsfrihet. Pakistanske Gulalai Ismail og bangladesiske Asif Mohiuddin ble ogs\u00e5 hedret.\n\n\n\nTekst:  \nKirsti Bergh\n\nPublisert:  \n13.08.2014 kl 10:03\n\nOppdatert:  \n13.08.2014 kl 10:17\n\n1000 deltagere fra over 50 land var samlet p\u00e5 den humanistiske verdenskongressen i Oxford sist helg. Arrangementet er en unik m\u00f8teplass for humanister, ateister og fritenkere av ulike avskygninger for tre dager med inspirasjon og nettverksbygging. Nordmenn utgjorde omkring 150 av kongressens deltagere, men mangfoldet var likevel stort. Eldre, hvite menn dominerer ikke lenger humanistbevegelsen like mye som f\u00f8r, noe hedersprisene som ble delt ut p\u00e5 kongressen viste.  \n  \n**Temaet for kongressen var ytringsfrihet og trosfrihet, og felles for tre av humanistprisene var at de gikk til aktivister som st\u00e5r opp mot islamske fundamentalister.**  \n  \nHovedvinner av den internasjonale humanistprisen var den nigerianske poeten og dramatikeren Soyinka, som i 1986 vant Nobels litteraturpris. Soyinka har kjempet for universell ytringsfrihet og har kritisert diktatorer I eget land og andre afrikanske land. Han r\u00f8mte Nigeria under borgerkrigen og ble id\u00f8mt d\u00f8dsstraff in absentia, men reiste tilbake etter at landet ble demokratisk. I dag er han ogs\u00e5 en sterk kritiker av islamsk fundamentalisme, som rir deler av hans hjemland gjennom den ekstreme islamistgruppen Boko Haram.  \n  \nBritish Humanist Associations Patricia Rogers presenterte Soyinka som i lang tid \u00e5 ha v\u00e6rt den intellektuelle lederen blant de distinkte afrikanske stemmene innen den universelle opplysningstradisjonen, i skarp kontrast til terroristgruppen Boko Harams fastsl\u00e5ing av at \u00abvestlig utdanning\u00bb ikke h\u00f8rer hjemme i deres visjon for Nigeria.  \n  \nSoyinka ble i pristildelingen sitert p\u00e5 sin b\u00f8nnfalling til menneskeheten om \u00e5 \u00abresist, resist and resist\\!\u00bb religi\u00f8s sensur og om \u00e5 forst\u00e5 det historiske partnerskapet mellom religion og makt p\u00e5 den ene siden og humanisme og frihet p\u00e5 den andre.  \n  \nDessverre ble Soyinka syk rett f\u00f8r kongressen og kunne ikke komme. Den nigerianske humanistlederen Leo Igwe mottok prisen p\u00e5 hans vegne. Men Soyinka hadde f\u00e5tt gjort opptak av sitt budskap til kongressens deltagere. Der var han skarp og klar i sin tale. Han beskrev uenigheten mellom humanister og andre som \u00aben kamp mellom opplysningens fakkel og slaveriets lenker\u00bb.\n\n> \u2013 I deler av verden i dag, er troens skriftruller ikke til \u00e5 skjelne fra d\u00f8dslister\n\n\u2013 Ikke bare er lenkene synlige, de er grusomt f\u00f8lbare, fastslo Soyinka.  \n  \n\u2013 Alt for ofte leder de direkte til galgen, halshugginger, d\u00f8den under et regn av steiner. I deler av verden i dag, er troens skriftruller ikke til \u00e5 skjelne fra d\u00f8dslister, l\u00f8d det fra Soyinkas stemme gjennom h\u00f8ytalerne i Sheldonian Theatre i Oxford.  \n  \n\u2013 Religion er et tema som m\u00e5 bringes \u00e5pent til bordet sammen med andre bekymringer, som fattigdom, sult, sykdom. Imperativet for oss er: \u00e5 handle\\!\n\n### Alle jenter m\u00e5 ha muligheten til \u00e5 dr\u00f8mme\n\nSoyinka delte \u00e6ren med \u00e5 bli tildelt en internasjonal humanistpris med den unge pakistanske kvinnerettsaktivisten, Gulalai Ismail, som mottok utmerkelsen \u00c5rets internasjonale humanist.  \n  \nIsmail er stifter og leder av den pakistanske menneskerettighetsorganisasjonen Aware Girls, som arbeider for \u00e5 bevisstgj\u00f8re og utdanne unge pakistanske jenter, og gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 f\u00e5 kontroll og innflytelse over egne liv og over samfunnet. Aware Girls driver ogs\u00e5 demokratitrening og arbeid mot radikalisering blant unge mennesker i nordlige Pakistan.  \n  \nIsmail har mottatt trusler fra islamske fundamentalister b\u00e5de mot seg selv og sin familie p\u00e5 grunn av sitt engasjement. Fritanke.no skrev om dette f\u00f8r sommeren.  \n  \nDet var British Humanist Associations generalsekret\u00e6r, Andrew Copson, som delte ut prisen til Ismail, og han understreket at Ismail med rette blir feiret for sin nyanserte, tydelige og metodiske innstilling, i tillegg til hennes strategiske innfallsvinkel, der hun er kulturelt sensivit uten \u00e5 ofre verken oppfinnsomhet eller prinsipper.  \n  \nGulalai Ismail deltok i en panelsamtale om ekstreme trusler mot ytringsfrihet, der hun delte sine erfaringer.  \n  \nI likhet med Malala Yousafzai har Ismail hatt en far som mente det var viktig at hun fikk en utdanning. Hennes far var til stede blant publikum, og mottok publikums applaus og anerkjennelse, etter at Ismail hadde fortalt om sin beundring for faren.  \n  \n\u2013 Da jeg startet min utdanning fikk jeg stadig h\u00f8re hvor heldig jeg var som fikk utdanning. Etter hvert forstod jeg at det ikke var normalt, at det \u00e5 f\u00e5 utdanning, det \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8mme for seg selv, var et privilegium. Siden jeg hadde det, var det mitt ansvar \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 s\u00f8rge for at andre jenter ogs\u00e5 f\u00e5r de grunnleggende rettighetene, fortalte hun.\n\n> \u2013 Vi lever i et patriarkat. Det er vanskelig. Vi m\u00e5 b\u00e5de arbeide mot sexisme og mot ekstremisme\n\nSammen med skolevenner og lilles\u00f8ster etablerte hun Aware Girls \u2013 for \u00e5 snakke for seg selv og andre. Les mer om Aware Girls her.  \n  \n\u2013 Vi lever i et patriarkat. Det er vanskelig. Vi m\u00e5 b\u00e5de arbeide mot sexisme og mot ekstremisme, sa Gulalai Ismail.\n\n### \u2013 De er unge og hjernevaskede\n\nDen bangladesiske bloggeren og fritenkeren Asif Mohiuddin ble tildelt en s\u00e6rskilt ytringsfrihetspris.  \n  \n\u2013 Denne prisen er for alle de bloggerne som ikke ville trekke seg; for de som ble fengslet etter s\u00e6rdeles urettferdige anklager, sa British Humanist Associations representant, forfatteren av *The Young Atheist's Handbook*, Alom Shaha.  \n  \nI 2013 ble Mohiuddin angrepet og knivstukket av radikale islamistiske fundamentalister etter \u00e5 ha kritisert islam og sharia-lover offentlig p\u00e5 sin blog. I likhet med forfatteren Taslima Nasrin opplevde han at folkemassene demonstrerte mot ham. Men i stedet for at angriperne hans ble arrestert, ble bloggen forbudt av myndighetene fordi den s\u00e5ret religi\u00f8se f\u00f8lelser og deretter ble Mohiuddin arrestert.  \n  \nMohiuddin var ogs\u00e5 en av deltagerne under kongressens panelsamtale om ekstreme trusler mot ytringsfrihet, og han fortalte om situasjonen for ateistbloggere i Bangladesh i dag. Det finnes et stort nettverk av fritenkerbloggere som kritiserer islam, men de lever i frykt for b\u00e5de fundamentalister og myndigheter, sistnevnte er bare tilsynelatende sekul\u00e6re.  \n  \nHan fortalte ogs\u00e5 om da han m\u00f8tte en av de som angrep ham i etterkant; en ung mann p\u00e5 21 \u00e5r. Denne unge mannen ga overfor Mohiuddin uttrykk for at han m\u00e5tte d\u00f8 fordi hadithene (*islamske l\u00e6reskrifter*) sier det. \u00abDet er godt for oss, det er godt for islam\u00bb.  \n  \n\u2013 Jeg ser ikke p\u00e5 ham som skyldig. Han er ung og hjernevasket i madrassene (*islamsk religi\u00f8s skole*). I Bangladesh er det 4 millioner studenter i madrassaene. De fleste studentene kommer fra fattige familier, og der f\u00e5r de mat og penger. Madrassl\u00e6rerne er f\u00f8rst og fremst finansierte fra Saudi-Arabia. Jeg tenker ikke at de egentlig er kriminelle. Hvis de hadde f\u00e5tt en ordentlig utdanning ville de blitt ordentlige folk. Det er ikke deres skyld at de er f\u00f8dt i Bangladesh og at madrassaene er eneste sjanse. De er hjernevasket og vil drepe de vantro, men jeg tenker at denne unge mannen ikke egentlig er noen morder, sa Mohiuddin.\n\n> \u2013 Dette er mine folk, jeg kan ikke hate dem.\n\n\u2013 Dette er mine folk, jeg kan ikke hate dem. Hat kan ikke endre noe (*til det bedre*).  \n  \nMohiuddin sa han mottok prisen p\u00e5 vegne av sine medateistbloggere Rasel Parvez, Subrata Adhikari Shuvo and Mashiur Rahman Biplob og delte den posthumt med Ahmed Rajib Haider, en annen blogger som ble sl\u00e5tt i hjel i Dhaka etter anklager om blasfemi i fjor.  \n  \nLes erkl\u00e6ringen fra Den humanistiske verdenskongressen i Oxford, som ble lest opp p\u00e5 kongressens avslutningssesjon \u2013 og vedtatt av IHEU dagen etter. \n\nGulalai Ismail framholdt \u2013 slik hennes landskvinne Malala Yousafzai ogs\u00e5 har gjort \u2013 viktigheten av sin fars holdning. Han mottok applaus fra salen i Sheldonian Theatre. FOTO: British Humanist Association\n\nBritisk-bangladesiske Ahom Shaha (t.v.) fra British Humanist Association delte ut Free Expression Award til den bangladesiske ateist-bloggeren Asif Mohiuddin. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\nPlenumssamlingene under kongressen foregikk i Sheldonian-teateret, Universitetet i Oxfords 350 \u00e5r gamle seremonihall. I tillegg til universitetets egne seremonier, brukes de verneverdige lokalene ogs\u00e5 til konserter, m\u00f8ter, forelesninger \u2013 og kongresser som denne.\n\n## Faktaboks\n\n### WORLD HUMANIST CONGRESS\n\nVerdens humanistkongress blir arrangert hvert tredje \u00e5r. Forrige gang ble kongressen arrangert i Oslo.  \n  \nI \u00e5r ble den arrangert i Oxford, og om tre \u00e5r, i 2017, skal den holdes i Sao Paolo i Brasil.  \n  \nOver 100 representanter fra Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom var tilstede p\u00e5 kongressen i England i helga.  \n  \nLes ogs\u00e5 Fritanke.nos sak fra kongressen, om professor Richard Dawkins svar p\u00e5 twitter-kritikken.  \n  \nSjekk ogs\u00e5 ut \\#whc2014 p\u00e5 Twitter for en smakebit av folks reaksjoner og meninger underveis i kongressen.\n## Humanistforbundet ikke godkjent som medlem i STL\n\n\u2013 Oppleves ikke som en livssynsorganisasjon, men mer som en dialogorganisasjon, konkluderte Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn enstemmig i g\u00e5r kveld.\n\n\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne skal ha d\u00f8dd etter at \u00e5 ha blitt kastet p\u00e5 b\u00e5l for \u00e5 drive ut \u00abdemoner\u00bb av henne.\n\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "525aa17f-eab7-4a6d-9239-87abfcda79e4"}
{"url": "http://canaryhouse.es/nbno/property/6149772/eiendom-til-leie-villa-tauro-golf-gran-canaria-islas-canarias-ved-canary-hus-real-estate-mogan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00382-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:53Z", "text": "  - Soverom:\u00a03 Antall Soverom\n\n  - Type av eiendoms:\u00a0Enebolig\n\n  - Standard:\u00a0Brukt\n\n  - Provins:\u00a0Gran Canaria\n\n  - Fylke:\u00a0Mog\u00e1n\n\n  - Village:\u00a0Pueblo de Tauro\n\n### Eiendomsbeskrivelse\n\nVilla - Luxury Duplex til leie i Anfi Tauro - Tauro Golf. Gran Canaria. Canary House Real Estate.  \nEiendom til leie for lang periode.  \nMed tre soverom, tre bad, fullt utstyrt kj\u00f8kken og stor stue.  \nDen har to store terrasser, en av dem med havutsikt. Har ogs\u00e5 vaskerom og parkeringsplass.  \nModerne villa med h\u00f8y kvalitet i et privilegert omr\u00e5de.  \nKostnadene til vann og elektrisitet er ikke inkludert i prisen.  \nDet er i et eksklusivt og boligkompleks med felles oppvarmet basseng, supermarked og restaurant.  \nKomplekset ligger i den vakre Tauro-dalen, s\u00f8r p\u00e5 Gran Canaria, like ved den ber\u00f8mte Anfi Tauro Golf Course, med sine moderne fasiliteter, i en privilegert milj\u00f8, omgitt av gr\u00f8nne omr\u00e5der.  \nGangavstand til Taurus stranden, rett ved siden av Amadores strand.  \n(Advertising uten kontraktsverdi )\n\n### Karakter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bff37b7-715e-4e0e-bae4-94499d876337"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stor_havn%C3%A5l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:50Z", "text": "# Stor havn\u00e5l\n\n***Entelurus aequoreus***  \nLinnaeus, 1758\n\nNorsk(e) navn:\n\nstor havn\u00e5l\n\nn\u00e5lefisker\n\nlivskraftig\n\nnord\u00f8st i Atlanteren\n\n**Stor havn\u00e5l** (*Entelurus aequoreus*) er en fiskeart i gruppen egentlige n\u00e5lefisker.\n\n## Beskrivelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStor havn\u00e5l er en lang og tynn fisk med glatt overflate. Beinringene er dekket av tykk hud og gir kroppen et ovalt utseende. Den har kun ryggfinne som voksen. Yngelen har noen tynne brystfinner. Hannfisken blir inntil 40\u00a0cm lang og hunnfisken inntil 60\u00a0cm lang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "687108c5-7751-4fa0-bcf2-5a05443ac35b"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312741-d2578393-Reviews-Grupo_COINCA-Buenos_Aires_Capital_Federal_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00148-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:39Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Grupo COINCA\n\nAdresse: Avenida Corrientes No. 3112, Buenos Aires C1193AAQ, Argentina \n\nBeliggenhet: Argentina \\>  Capital Federal District \\>  Buenos Aires\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0627 - kr\u00a0837 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Grupo COINCA 3.5\\*\n\nAntall rom:   2\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Grupo COINCA. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "424696ad-821c-48e4-ae71-01493c082c6a"}
{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2007/08/hei.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00384-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:14Z", "text": " S\u00e5nne skilt lyste mot oss hele veien,nemlig........  \n  \n\n  \nBak disken her inne satt det en gammel godslig mann,liten og med verdens beste smil....................  \n  \n\n Han eide visst dette ogs\u00e5,og her inne brukte jeg laaaaaang tid....fant mye jeg likte,tok med meg noe......og tenkte at dette ble vel litt dyrt...og da jeg spent la det p\u00e5 disken,smilte mannen og sa : tja,-40 kronor..........\\!\\! H\u00e6 ?? Men han var forn\u00f8yd,og det var jammen jeg ogs\u00e5,han vinket til oss fra trappen,da vi dro .........  \n  \n  \n Vel fremme hos mor og far p\u00e5 Lierskogen,fortalte de at vi skulle p\u00e5 marked i gamlebyen i Fredrikstad.......og da fikk jeg jo stjerner i \u00f8ynene med en gang.....  \n  \n  \n  \n  \nOg det med god grunn....her var det mange fristelser,jeg ville ha nesten allt med hjem....men jeg eier tross allt en Golf,ikke en semi-trailer......men noe ble det da,og det f\u00e5r dere se etterhvert. P\u00e5 hjemturen var bilen FULL,tror ikke det hadde blitt plass til et flatbr\u00f8d,engang......hehe.......jeg var jo tross allt innom IKEA,og det er altfor lenge siden sist \\!\\! S\u00e5 da blir det s\u00e5nn,og jeg angrer ikke det grann........men jeg kan nok med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet si at jeg aldri har shoppet s\u00e5 mye p\u00e5 en ferietur f\u00f8r \\!\\!\\!\\! N\u00e5 setter jeg tingene p\u00e5 plass,s\u00e5 f\u00e5r dere se........kos dere s\u00e5 lenge,n\u00e5 m\u00e5 jeg se litt p\u00e5 hva dere har bedrevet siden sist :)  \n  \n  \n2.8.07           \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTussilago sa...\n\nVet du...jeg hadde f\u00e5tt nesten panikk, iallefall ikke greid \u00e5 bestemme emg for noe som helst \u00e5 kj\u00f8pe...dersom jeg hadde havnet p\u00e5 mange slike loppiser og bruktmarkeder;)  \nMye flott \u00e5 se p\u00e5 i bloggen din...  \nog jeg blir imponert over denne malingen din;))  \nDu har ingen ide til hvordan jeg kan dekorere v\u00e5r nye postkasse? Navnet p\u00e5 eiendommen er noe med mikkel (rev), s\u00e5 da kunne kanskje det v\u00e6re en ide? Tar gjerne imot ideer fra deg.\n\n torsdag, 02 august, 2007    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nOi, oi\\!\\! Du har virkelig v\u00e6rt p\u00e5 mange fine loppissteder\\! Fantastisk mye fint \u00e5 se sikkert. Det er jo S\u00c5 artig \u00e5 finne slike skilt langs veien n\u00e5r man kj\u00f8rer. Vi bruker ogs\u00e5 \u00e5 stoppe ved alle. :) Fint du er tilbake\\!\n\n fredag, 03 august, 2007    \n\n \n\nIda sa...\n\nEn vellykket tur og ferie, kan jeg se. :)  \nFor noen sjarmerende og herlige steder.  \nKos deg med plasseringen av alle de nye skattene og funnene dine.  \nGod helg til deg. :)\n\n fredag, 03 august, 2007    \n\n \n\nJorunn sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 g\u00f8y du m\u00e5 ha hatt det p\u00e5 ferietur Mona\\!\\!  \nJeg f\u00e5r lyst til \u00e5 hoppe inn i bildene dine og ta med meg ting og tang. Gleder meg til \u00e5 se bilder av alle skattene dine\\!\\!\n\n fredag, 03 august, 2007    \n\n \n\nHemma p\u00e5 landet sa...\n\nUnderbara bilder.  \nJag bor i samma by som det femte huset uppifr\u00e5n. Tittade p\u00e5 det ig\u00e5r. Puss\n\n torsdag, 09 august, 2007    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cfd84d9-30de-4c1e-87d2-e8fc15ef3a9c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skal-finne-arsaken-til-Concorde-styrten-i-2000-231608b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:24Z", "text": "# Skal finne \u00e5rsaken til Concorde-styrten i 2000\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:13\n\nPublisert: 02.feb.2010 00:00\n\n  \n  - \n    \n     Den venstre vingen sto i brann da Air France-flyet tok av fra Charles de Gaulle-flyplassen i Paris 25.juli 2000. N\u00e5 starter rettssaken som skal gi svar p\u00e5 hva som egentlig skjedde.  FOTO: FOTO:AP \n\nI \u00e5r 2000 var f\u00f8rste og siste gang et Concorde-fly styrtet. Franske etterforskere la raskt skylden p\u00e5 en metallbit p\u00e5 rullebanen, men det er fortsatt usikkert hva som var den egentlige \u00e5rsaken til katastrofen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet supersoniske passasjerflyet Concorde var Europas stolthet. Det kunne fly dobbelt s\u00e5 fort som de fleste andre passasjerfly, men 2000 ble begynnelsen p\u00e5 slutten for flytypen som var et samarbeid mellom Storbritannia og Frankrike.\n\n1.  juli d\u00f8de alle de 109 om bord da et av Air Frances Concorde-fly styrtet kort tid etter avgang fra Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Flyet var p\u00e5 vei til New York, og de fleste som omkom var tyske turister.\n\nIf\u00f8lge de franske etterforskerne var \u00e5rsaken til ulykken at et DC-10-fly, eid av Continental Airlines, hadde mistet en 40 centimeter lang titanbit p\u00e5 rullebanen under avgang. Dette flyet tok av f\u00e5 minutter f\u00f8r ulykkesflyet, og etterforskerne mener Concorde-flyet punkterte ett eller flere av hjulene p\u00e5 venstre side som f\u00f8lge av titanbiten. Dette skal videre ha f\u00f8rt til at flyet tok fyr.\n\n\n\nConcorde-flyet styrtet f\u00e5 kilometer fra Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Alle de 109 om bord, samt fire p\u00e5 bakken, mistet livet i flyulykken. FOTO:AP.\n\nJOACHIM BERTRAND\n\n## Vil bevise feil i etterforskningen\n\nAdvokaten til Continental Airlines, Olivier Metzner, mener imidlertid at selskapet er gjort til syndebukk. I retten vil han bevise at brannen i Concorde-flyet br\u00f8t ut \u00e5tte sekunder f\u00f8r det traff titanbiten. Dette st\u00f8ttes av rundt 20 vitner, melder nyhetsbyr\u00e5et Associated Press.\n\nMetzner beskylder ogs\u00e5 franske etterforskere for \u00e5 ikke \u00e5 ha stilt kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved flyets sikkerhet eller Air France. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 at flere Concorde-fly hadde problemer med defekte hjul. Air France har innr\u00f8mmet denne feilen, men mener den ikke var \u00e5rsaken til ulykken.\n\n## Fire m\u00e5neder\n\nTre ansatte i Continental Airlines st\u00e5r tiltalt for drap. Det samme gj\u00f8r flere franske embetsmenn, som retten mener ikke gjorde nok for \u00e5 rette opp de tekniske svakheter ved Concorde-flyet.\n\nN\u00e5 skal det avgj\u00f8res hvem som var ansvarlige for ulykken. Rettssaken i byen Pontoise er ventet \u00e5 vare i rundt fire m\u00e5neder.\n\nAlle de etterlatte har f\u00e5tt erstatning etter ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bfb316d-2583-4483-8a21-166f6cc40257"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/labyrinten-kate-mosse-9788205366961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:00Z", "text": "| Forfatter:      | Kate Mosse             |\n| Innbinding:     | Heftet                 |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2007                   |\n| Antall sider:   | 651                    |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel: | Labyrinth              |\n| Oversatt av:    | Hansen, Bente Rannveig |\n| Serie:          | Gyldendal pocket       |\n| ISBN/EAN:       | 9788205366961          |\n| Kategori:       | Romaner                |\n\n##### Omtale Labyrinten\n\n Tre hemmeligheter. To kvinner. \u00c9n gral. Carcassonne, juli 1209: En ung pike f\u00e5r overrakt en mystisk bok av faren sin. Boken sies \u00e5 inneholde sannheten om Den hellige gral. Selv om Ala\u00efs ikke forst\u00e5r bokens mystiske ord og symboler, vet hun at hennes skjebne ligger i \u00e5 vokte skriften. Carcassonne, juli 2005: Alice Tanner snubler over to skjeletter under en arkeologisk utgraving. I det skjulte gravkammeret er det risset inn mystiske symboler, som Alice p\u00e5 forunderlig vis forst\u00e5r. Men gravkammeret skulle aldri v\u00e6rt \u00e5pnet. Onde krefter slippes l\u00f8s. Det er allerede for sent da Alice oppdager at hun har satt i gang en rekke urovekkende hendelser . Labyrinten er en spennende og eventyrlig roman om n\u00e5tid og fortid, legender og religion . og om jakten p\u00e5 Den hellige gral. Boken er blitt en bestselger verden over.\u00abGral uten mas . en lesefest.\u00bbPer Haddal, Aftenposten\u00abEn miks av Rosens navn, Da Vinci-koden og Ringenes Herre . med andre ord litt av en lesefest\\!\u00bbAnne B. Ragde\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff94af6-0e75-4194-9e77-034af289e801"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-skadet-i-moteulykke-pa-E6-361161b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:07Z", "text": "# Alvorlig skadet i m\u00f8teulykke p\u00e5 E6\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:40\n\nPublisert: 24.mar.2007 10:30\n\n  \nEn kvinne i 40-\u00e5rene ble alvorlig skadet i en kollisjon mellom en lastebil og en varebil p\u00e5 E6 mellom Lakselv og Karasjok l\u00f8rdag morgen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde ved Nattvann i 7.50-tiden l\u00f8rdag.\n\n\u2013 Det var en liten lastebil som delvis frontkolliderte med en varebil. Lastebilen kom over i motsatt kj\u00f8refelt, og kvinnen som kj\u00f8rte varebilen fors\u00f8kte \u00e5 svinge unna, men kom ikke langt nok ut p\u00e5 kanten til \u00e5 unng\u00e5 kollisjon, sier operasjonsleder Espen Kirkes\u00e6ther i \u00d8stfinnmark politidistrikt til NTB.\n\nDet var tre personer i hver av bilene. Til sammen tre ble lettere skadd i ulykken, mens kvinnen som kj\u00f8rte varebilen ble alvorlig skadd. Alle ble brakt til Hammerfest sykehus med luftambulanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ee40c6-be5f-4d19-87e6-d39bc3318787"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Internasjonalt/stim-eu-ordningen-ma-styrkes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:10Z", "text": "# Dyrt, men n\u00f8dvendig\n\n## NHO er sterkt for at Norge m\u00e5 delta for fullt i EUs programmer for forskning og innovasjon selv om deltagelsen koster penger.\n\n\n\nDirekt\u00f8r for Arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard.\n\nPublisert 02.09.14\n\n\\- Forskningsinstituttene har v\u00e6rt motorene n\u00e5r det gjelder Norges deltagelse i EU-forskningen. For \u00e5 sikre at instituttene fortsatt kan fungere som viktige motorer i denne sammenheng, er det viktig \u00e5 gi dem rammebetingelser som kan sikre dette. Derfor b\u00f8r STIM-EU-ordningen styrkes i statsbudsjettet for 2015, sier direkt\u00f8r i NHO, Svein Oppegaard.\n\nDette er en viktig sak for mange forskningsinstitutter, blant annet har Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)\u00a0jobbet mye med dette. SINTEF har sendt et notat til politiske myndigheter , der instituttet uttrykker bekymring for svekkede rammebetingelser for instituttenes deltagelse i EU-forskningen. Deltagelsesreglene for det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, har gjort det langt mindre gunstig for instituttene \u00e5 delta.\n\n\\- Vi deler SINTEFs bekymring. Vi kan ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye med EUs nye deltagelsesregler, men det er fullt mulig for norske myndigheter \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som kompenserer. En styrking av STIM-EU-ordningen er det mest aktuelle virkemiddelet n\u00e5, sier Svein Oppegaard.\n\nSTIM-EU ble opprettet i statsbudsjettet for 2012. STIM-EU er en ordning som skal stimulere til \u00f8kt deltagelse i EU-prosjekter og premierer forskningsinstitutter som lykkes med \u00e5 skaffe seg prosjekter. Instituttene f\u00e5r enda st\u00f8rre bonus om de klarer \u00e5 trekke med bedrifter i EU-prosjekter. Erfaringen er at ordningen er treffsikker og effektiv. Regjeringen Solberg \u00f8kte rammen til STIM-EU med 55 millioner kr for statsbudsjettet 2014, noe NHO sa seg meget tilfreds med.\n\n\\- NHO har i alle \u00e5r v\u00e6rt sterkt for at Norge m\u00e5 delta for fullt i EUs programmer for forskning og innovasjon. Selv om deltagelsen koster, gir den norske akt\u00f8rer tilgang til forsknings- og innovasjonsressurser som langt overg\u00e5r norsk kapasitet og bredde. Videre er det helt avgj\u00f8rende for n\u00e6ringslivets konkurranseevne at vi deltar i forsknings- og innovasjonssamarbeidet i det markedet som mottar 80 prosent av norsk eksport, understreker Oppegaard.\n\n\\- Vi er klar over at det er dyrt \u00e5 delta \u00e5 Horisont 2020, men det er enda dyrere for Norge \u00e5 st\u00e5 utenfor dette samarbeidet, p\u00e5peker Oppegaard.\n\nNHO slutter seg til regjeringens ambisjoner slik de fremkommer i dens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU.\u00a0\n\n\\- Det holder neppe bare \u00e5 \u00f8ke rammen til EU-spesifikke ordninger som STIM-EU, p\u00e5peker Oppegaard.\u00a0Trolig b\u00f8r de fleste nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer f\u00e5 en \"EU-komponent\", der deltagelse i EU-prosjekter spesielt premieres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdff40ba-89e3-4738-9b2e-6c3b85c2e6b4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Egner-CD-ogsa-truet-373350b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:09Z", "text": "# Egner-CD ogs\u00e5 truet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:56\n\nPublisert: 14.des.2006 11:25\n\n  \nThorbj\u00f8rn Egners familie vil sl\u00f8yfe \u00abVisen om vesle Hoa\u00bb n\u00e5r Egners visebok skal gis ut p\u00e5 nytt. Cappelens Forlag avviser at dette er sensur. Visa kan ogs\u00e5 bli fjernet fra CDen med flere av hans viser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00abVesle Hoa er en ekte hottentott\u00bb, heter det i visa, og det er av enkelte blitt oppfattet som st\u00f8tende. \u2013 Vi i Egner-familien har tenkt n\u00f8ye gjennom hva forfatteren selv ville gjort i denne situasjonen, for det har aldri v\u00e6rt meningen fra Thorbj\u00f8rn Egners side at visen om Vesle Hoa skulle kunne s\u00e5re noen, heter det i en pressemelding. \u2013 N\u00e5r noen i dag oppfatter visen som s\u00e5rende, er det ikke vanskelig for oss \u00e5 sl\u00f8yfe denne i samlingen, uttaler familien videre.\n\n## \u2013 Misbruk\n\nCappelen har tidligere utsatt gjentrykk av boka p\u00e5 grunn av denne saken. N\u00e5 vil de forholde seg til familiens \u00f8nsker. Forlegger Anders Heger avviser kategorisk at dette har noe med sensur \u00e5 gj\u00f8re. \u2013 Jeg syns det er et helt sykt misbruk av et meget alvorlig ord. Egners verk har v\u00e6rt revidert ved hver nyutgivelse s\u00e5 lenge han levde, det er ingenting spesielt ved dette, sier Heger til NTB. Han presiserer at det er familien, som rettighetshaver til boka, som bestemmer.\n\n## \u00abSambo ute\u00bb\n\nHan mener hele saken har oppst\u00e5tt i kj\u00f8lvannet av Pippi-saken, der NRKs barnetimen skrev om Negerkongen til Sydhavskongen. \u2013 Pressen har lest om Pippi Langstr\u00f8mpe, ringt forlaget og satt i gang diskusjonen. Dette har Egner-familien m\u00e5ttet forholde seg til, sier forleggeren. Heger p\u00e5peker at det finnes en rekke dypt rasistiske b\u00f8ker som ikke har v\u00e6rt trykt p\u00e5 \u00e5rtier. Det gjelder blant annet boka om den vesle samepiken Laila og \u00abLille svarte Sambo\u00bb. \u2013 Heldigvis\\! Og dette er selvsagt ikke noe uttrykk for sensur, men for at verden g\u00e5r fremover, sier han.\n\n## Flere viser\n\nHan sier det er usikkert n\u00e5r boka vil komme ut p\u00e5 nytt. Blant annet m\u00e5 en del tekniske problemer l\u00f8ses fordi boka er gjennomillustrert. \u00abVisen om Vesle Hoa\u00bb er for eksempel omkranset av tegninger av masker, v\u00e6pnede hottentotter og str\u00e5hytter. Selve tittelen p\u00e5 boka, \u00abKaptein Sorte Bill og 40 andre Egnerviser\u00bb, mener han ikke er noe problem, selv om en vise blir borte.\n\n## Ogs\u00e5 CD truet\n\nEgmont Serieforlaget har diskutert om Thorbj\u00f8rn Egners \u00abVisen om vesle Hoa\u00bb ogs\u00e5 skal fjernes fra CDen med flere av hans viser. Forlaget vil ta stilling til det om en henvendelse fra Egner-familien kommer. \u2013 Vi har diskutert det internt, men har ingen konkrete planer om \u00e5 fjerne visen, sier redakt\u00f8r Trine Harnes i Egmont Serieforlaget til NTB. Visa finnes p\u00e5 albumet \u00abDe seksten beste Egner-viser\u00bb. Forlaget har fulgt debatten rundt visen, og \u00f8nsker \u00e5 ta hensyn til hva publikum \u00f8nsker. \u2013 Vi har tidligere ikke f\u00e5tt noen reaksjoner fra publikum. Vi har god kontakt med Egner-familien. F\u00e5r vi en henvendelse fra dem, skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 saken, sier Harnes. Egner-CDene er blant forlagets bestselgere, s\u00e6rlig rundt juletider. I siste kvartal ble det solgt rundt 12.000 plater.\n\n\n\nSpr\u00e5ket i Thorbj\u00f8rn Egners \u00abVisen om vesle Hoa\u00bb skaper debatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1992093a-8d42-4bb6-9f9e-7b81d75880b1"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/kryper-gjennom-arene-dine/61962532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:11Z", "text": "## Kryper gjennom \u00e5rene dine\n\nNy minirobot kan krype gjennom blod\u00e5rene dine - men den har heldigvis gode intensjoner.\n\n12\\. juli 2009 kl. 16.00\n\n  Kristin Alsvik  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDen nye roboten, som har en diameter p\u00e5 en skarve millimeter, kan krype gjennom blod\u00e5rene dine for \u00e5 diagnostisere og potensielt behandle blokkeringer i blod\u00e5rene og kreft, eller sette medisin p\u00e5 spesifikke punkter.\n\n### Revolusjonerende forskning\n\nDet som virkelig gj\u00f8r roboten anvendelig, er at den ikke er selvg\u00e5ende. Dette gj\u00f8r at man slipper komplisert teknikk, slik at roboten kan v\u00e6re minst mulig.\n\nRoboten benytter seg nemlig av et magnetisk felt som befinner seg utenfor kroppen, noe som betyr at legene ikke bare kan styre, men ogs\u00e5 drive roboten frem med en fart p\u00e5 ni millimeter i sekundet. Dermed risikerer man heller ikke at roboten plutselig slipper opp for str\u00f8m midtveis p\u00e5 ruta eller midt i en operasjon.\n\n### Bedre enn skalpell?\n\n\n\n  \nN\u00e5r roboten skal parkere spretter det ut noen bitte sm\u00e5 armer (*gr\u00f8ss*) som griper tak i veggene i blod\u00e5ren (*gr\u00f8ss*).\n\nMen selv om dette virker ganske nifst, h\u00f8res det kanskje likevel bedre ut enn \u00e5 bli \u00e5pnet opp med en skalpell?\n\nRoboten er utviklet av forskere ved det israelske Technion University, og de er allerede i gang med \u00e5 gj\u00f8re den enda bedre ved \u00e5 legge til ekstra instrumenter, og kanskje til og med inkludere et kamera.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "555cb6d5-b1eb-427a-8681-3ef744f18809"}
{"url": "http://www.arkitektbedriftene.no/hjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:55Z", "text": "**1. mars** Hvordan m\u00e5le og sikre god samhandling i BA-prosjekter? Med fokus p\u00e5 kvalitet p\u00e5 relasjoner mellom mennesker og roller som viktig forutsetning.\n\n\n\n### Driver ditt kontor med eksport?\n\n**28. februar** DOGA og Arkitektbedriftene \u00f8nsker ytterligere kunnskap om norske arkitektbedrifters internasjonale oppdrag. Vi vil hjelpe kontorene, og arbeide mer m\u00e5lrettet og effektivt med eksport av norsk arkitektur. Vi h\u00e5per dere har 3-4 minutter for \u00e5 svare p\u00e5 denne sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen:\n\n\n\n### M\u00f8tte statssekret\u00e6r om Tek17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eae66f5-f500-4cf8-ace6-d1987111b9e5"}
{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/berlin_tegel-paris_charles_de_gaulle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:05Z", "text": "Billige flybilletter fra Berlin Tegel til Paris Charles De Gaulle. De beste tilbudene p\u00e5 flybilletter fra Berlin Tegel til Paris Charles De Gaulle.\n\n### Beste Tilbud\n\n## kr 620\n\nfra **Berlin Tegel** til **Paris Charles De Gaulle**  \nfra **24. april 2017** til **25. april 2017**\n\n## Flyreise fra Berlin Tegel til Paris Charles De Gaulle\n\nN\u00e5r du bestiller **flybilletter** med Bravofly, blir du tilbudt v\u00e5r reiseforsikring helt gratis.\n\n**Reiser du** mye? Bravofly har som \u00f8nske \u00e5 v\u00e6re din personlige assistent for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 finne fly, hotell og leiebil i Paris Charles De Gaulle og reisten av verden.\n\nTjensetene som tilbys p\u00e5 Bravofly's hjemmeside er ikke bare nyttig under planleggingen av **reisen Berlin Tegel-Paris Charles De Gaulle**, men ogs\u00e5 under reisen hvis du laster ned v\u00e5r GratisApp for iPhone.\n\nHei og velkommen til Bravofly's s\u00f8kemotor for lavprisreiser\\! Hvis du befinner deg her er det fordi du leter etter en **lavprisreise fra Berlin Tegel til Paris Charles De Gaulle**. Har du ikke funnet det billigste alternativet fra Berlin Tegel til Paris Charles De Gaulle enn\u00e5 er det fordi du har brukt en annen side.\n\nHvis du ikke er sikker enn\u00e5 p\u00e5 hvor du vil reise p\u00e5 ferie, pr\u00f8v \u00e5 la deg inspirere av **flytilbudene** til Paris Charles De Gaulle fra Berlin Tegel. Hvis du heller ikke har satt dato enna vil resultatene hjelpe deg \u00e5 velge.\n\n-----\n\n## Velg **innkommende dato** fra\n\n## Tilbud p\u00e5 flyreiser Paris Charles De Gaulle i mars\n\n|                                                   | 13.03.17 - 19.03.17 | 20.03.17 - 26.03.17 | 27.03.17 - 02.04.17 |\n| ------------------------------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| fra: Oslo til: Paris Charles De Gaulle            | kr 1\u00a0031            | kr 898              | kr 897              |\n| Stavanger - Paris Charles De Gaulle               | kr 1\u00a0336            | kr 1\u00a0329            | kr 1\u00a0322            |\n| Kristiansand - Paris Charles De Gaulle            | kr 1\u00a0513            | kr 1\u00a0513            | kr 1\u00a0482            |\n| Bergen - Paris Charles De Gaulle                  | kr 1\u00a0617            | kr 1\u00a0424            | kr 1\u00a0412            |\n| Trondheim - Paris Charles De Gaulle               | kr 2\u00a0566            | kr 1\u00a0294            | kr 1\u00a0228            |\n| Aalesund - Paris Charles De Gaulle                | \\-                  | kr 1\u00a0513            | kr 1\u00a0593            |\n| Troms\u00f8 - Paris Charles De Gaulle                  | kr 3\u00a0230            | kr 2\u00a0671            | kr 2\u00a0532            |\n| Bod\u00f8 - Paris Charles De Gaulle                    | \\-                  | kr 2\u00a0339            | kr 2\u00a0114            |\n| fra: Oslo Sandefjord til: Paris Charles De Gaulle | \\-                  | kr 2\u00a0598            | \\-                  |\n| Kristiansund - Paris Charles De Gaulle            | \\-                  | kr 1\u00a0888            | \\-                  |\n\n| ---------------------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| Molde - Paris Charles De Gaulle          | \\-                  | \\-                  | \\-                  |\n| Alta - Paris Charles De Gaulle           | \\-                  | \\-                  | \\-                  |\n| Harstad-Narvik - Paris Charles De Gaulle | kr 3\u00a0851            | \\-                  | \\-                  |\n\nPriser som vises henviser til alle lavkostnads- og charterflyvninger, og er for en hjemreise per person. Flyvningene er underlagt tilgjengelige seter samt variasjoner i pris og toll. Administrasjonskostnader er ikke inkludert.\n\n## Billige flyvninger fra utenfor Norge til Paris Charles De Gaulle\n\n  - Fly Budapest - Paris Charles De Gaullekr 670\n    \n    Avreise den **23. mai 2017** og hjemreise den **31. mai 2017**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebb0e5f2-e85e-46d9-a009-489d221cec09"}
{"url": "http://www.avisa-st.no/nyheter/2016/12/19/Slipper-%C3%A5-gjenutsette-laks-over-%C3%A9n-meter-13951958.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:01Z", "text": "\n\nStyret i Orkla Fellesforvalting har vedtatt f\u00f8lgende fiskeregler for 2017:\n\n**Sesong:** 1. juni \u2013 31. august\n\n**Fredninger (ikke \u00e5pnet for uttak):**\n\nAll hunnlaks\n\nAll sj\u00f8\u00f8rret\n\n**Kvoter:**\n\nD\u00f8gnkvote: 1 laks\n\nUkeskvote: 2 laks\n\nSesongkvote: 4 laks, hvorav maks 1 (hannlaks) kan v\u00e6re over 80 cm.\n\nI tillegg legges det opp til at alle fiskere skal registrere seg.\n\nHER ER 2016-REGLENE\n\nForskjellen p\u00e5 reglene fra i \u00e5r til neste er er hovedsaklig to ting:\n\n\\* All hunnlaks skal fredes fra f\u00f8rste dag. Ikke fra 18. juni som i \u00e5r.\n\n\\* I 2017 kan du ta \u00e9n laks over 100 cm. I \u00e5r var det \u00e9n mellom 80-100 cm - alt over \u00e9n meter m\u00e5tte settes ut.\n\n\\- Det har v\u00e6rt et stort \u00f8nske blant fiskerne \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta trof\u00e9fisken (over 100 cm), sier Rune Krogdahl i Orkla fellesforvaltning.\n\n\\- Er det ikke fare for at de st\u00f8rste laksene utryddes i elva ved \u00e5 endre p\u00e5 dette?\n\n\\- Nei, de er vanskelig \u00e5 ta ogs\u00e5. Det er derfor de er blitt s\u00e5 store. Og genene ligger uansett i orklalaksen, uavhengig av st\u00f8rrelse, svarer han.\n\n\\- Hva ligger bak at all hunnlaks fredes fra f\u00f8rste fiskedag?\n\n\\- Gytegroptellinger viser at det er plass for mer hunnlaks i elva. Derfor utvider vi fredninga her, sier Krogdahl.\n\n\\- Hvordan vil fiskerne ta imot de nye reglene?\n\n\\- B\u00e5de og\\! Uansett hva vi komme rmed, havner vi midt i clinchen. Jeg tror reglene ble som forventet for dem.\n\nNeste \u00e5rs fiskeregler ble enstemmig vedtatt p\u00e5 styrem\u00f8te 2. desember. Og i \u00e5r som i fjor ble det lagt til grunn offentlige rammer, vurderinger og beskatningsr\u00e5d, innspill fra kretsm\u00f8ter og Fagr\u00e5det for Orkla, sammen med data fra \u00e5rets overv\u00e5king.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38fe8d7a-00b5-4cd2-b27a-b6cdaaea3ca6"}
{"url": "http://www.sport1.no/friluft/rad-og-tips/laksefiske-i-elv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:24Z", "text": "\n\n# Laksefiske i elv\n\nTekst: Terje Nervik/Harald Rishovd: Foto Sport 1 Melhus/Gaula.no - fredag 10. juli, 2015\n\nHar du en gang opplevd spenningen ved \u00e5 kj\u00f8re en stor laks i en stri elv, s\u00e5 er sjansen stor for at du er hekta for livet. Her er noen tips p\u00e5 veien fra Sport 1 Melhus.\n\nMange av Sport 1-butikkene er sterke innen fiske, enten det er med flue, sluk eller mark, og i elv, innsj\u00f8, langs kysten eller ute p\u00e5 fjorden. Terje Nervik er daglig leder av Sport 1 Melhus og er en lidenskapelig laksefisker \u2013 selvf\u00f8lgelig i elva Gaula som renner like ved butikken.\n\n### L\u00e6r deg \u00e5 lese elva\\!\n\n\\- Alt fiske handler om \u00e5 forst\u00e5 omgivelsene og fisken. L\u00e6r deg \u00e5 lese elva og hvor fisken st\u00e5r. Se hvor bakevjene er, fisken st\u00e5r ofte og hviler bak store steiner (en bakevje er nedstr\u00f8ms for en stor stein eller en liten utstikker i elva, her g\u00e5r str\u00f8mmen tilbake mot steinen igjen).\n\nL\u00e6r deg \u00e5 se forskjell p\u00e5 dypt, roligflytende vann og lysere hurtigrennende vann, fisken g\u00e5r ofte der det er litt dypere\u00a0hvor det\u00a0ikke er s\u00e5 stor motstand i str\u00f8mmen. L\u00e6r deg \u00e5 forst\u00e5 bunnformasjonene ut fra b\u00f8lgene og hvordan det p\u00e5virker laksen. F\u00f8lg kvister som flyter nedover og se hvordan de forandrer retning i str\u00f8mmen.\n\n### Sluk og wobbler \u2013 det vanligste\n\n\\- Slukfiske og fiske med wobbler er veldig popul\u00e6rt hos oss. Det skiller fra elv til elv hva som fungerer, her er det viktig \u00e5 sjekke med den lokale Sport 1-butikken om hva som er best der du skal fiske. Vi selger mye sluk, men opplever ogs\u00e5 en stadig \u00f8kt interesse for fiske med wobblere.\n\n### Stang og snelle\n\n\\- Laksefiske i elv kan handle om stor fisk, men handler alltid om sterk fisk\\! Det er derfor viktig at stang og snelle er dimensjonert for den fisken du har planer om \u00e5 fange\\! Velg en stang som er litt stivere enn den slukvekten du kaster med \u2013 se etter god aksjon for lange kast.  \n  \n\\- N\u00e5r det gjelder sneller, s\u00e5 begynner de fleste med en \u00e5pen haspelsnelle som er enklere \u00e5 kaste med for nybegynnere. Alternativet er multiplikatorsneller som gir en mer direkte kontakt med stang og line, mindre linetvinn og en mer effektiv kraftoverf\u00f8ring n\u00e5r storlaksen skal sveives inn. Noe av det viktigste er uansett at snella har en kraftig nok brems til at du kan kj\u00f8re stor og sterk fisk. Ikke g\u00e5 for det billigste \u2013 regn med at stang og snelle koster fra ca. 4000,- kr.\u00a0\u00a0\n\n### Line\n\n\\- Her oppe g\u00e5r det for det meste i multifilamentliner som Fireline. Den b\u00f8r ha minst 15-20 kg bruddstyrke. Husk at denne linetypen er litt mer utsatt for slitasje ved kontakt med stein enn vanlig monofilamentline, det kan derfor v\u00e6re fornuftig med en fortom av nylon.\n\n\n\n### Fluefiske - den ultimate kampen mann mot fisk?\n\n\\- Fluefiske etter laks er mange sportsfiskeres v\u00e5te dr\u00f8m\\! Her anbefaler vi en toh\u00e5ndsstang med god aksjon \u2013 hemmeligheten bak lange og presise kast ligger i stanga (og kasteteknikken din\u2026). Husk at det kan v\u00e6re en fordel med kraftigere utstyr i v\u00e5rflommen, men at du godt kan bruke lettere utstyr ut over sommeren n\u00e5r vannstanden synker.\n\n### Flueline\n\nTidlig p\u00e5 v\u00e5ren anbefaler vi en line med h\u00f8y synkegrad \u2013 med andre ord at den raskt synker nedover i vannet. Det er ofte der fisken st\u00e5r. Ut over sommeren kan du velge letter line som flyter h\u00f8yere opp i vannet.\u00a0\n\n### Markfiske\n\nGodt, gammeldags markfiske er fremdeles en av de mest effektive metodene for \u00e5 fange fisk. Vi selger mark som er oppdrettet i omr\u00e5det, b\u00e5de Meitemark og Duggmark, noe som er fristende godbiter for laksen i Gaula.\n\n### Bekledning og annet utstyr\n\n\\- Selv om du fisker med sluk, wobbler eller mark fra land og v\u00e6ret er herlig, s\u00e5 er det smart \u00e5 ha en skalljakke og bukse i sekken. Skal du fiske med flue, s\u00e5 er en god vadebukse og vadesko viktig. I tillegg anbefaler vi sterkt at alle som fisker i elv ogs\u00e5 har med seg flytevest som er laget for fiske og en vadestav. En tur i elva kan fort bli dramatisk om vannf\u00f8ringen er h\u00f8y\\!\n\n\\- Solbriller med polarisert glass, en hatt med stor brem og en vest med mange lommer er ogs\u00e5 smart \u2013 og selvf\u00f8lgelig vekt, kroktang og en god venn med kameraet klart. Det er viktig \u00e5 fjerne kroken hurtig og effektivt fra fisk som skal settes ut igjen. Dette m\u00e5 gj\u00f8res med all hunnlaks i Gaula\\!\n\n### Erfaring\\!\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er det \"hemmelige\" fisketipset, svarer Terje kjapt:  \n\\- Det \u00e5 f\u00e5 fisk handler om \u00e5 fiske\\! Ikke gi deg selv om det ikke biter med en gang. Test ut andre agn, sjekk ut nye bakevjer \u2013 du f\u00e5r i hvert fall ikke fisk mens du ligger i solsenga p\u00e5 utsiden av teltet, campingvogna eller hytta og venter p\u00e5 bedre forhold\\!\n\nVil du prate mer laksefiske med Terje? Stikk innom Sport 1 Melhus (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) \u2013 han og resten av betjeningen er klar for ivrige sportsfiskere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7efcf375-d147-4af9-821a-e9995c922629"}
{"url": "http://docplayer.me/3769273-En-uke-i-uka-der-alle-er-med-en-uke-i-uka-der-alt-kan-skje-grafisk-design-leif-arne-hatlem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:37Z", "text": "  - ** Halvor Berg\n2 Velkommen til MiniUKA-15 MiniUKA er en barnefestival for barn og studenter, i regi av SiT Barn i samarbeid med UKA-15. Den og 17. september okkuperer vi studentbyen p\u00e5 Moholt og lager baluba med konserter, dans, kunst, sirkus og aktiviteter for barn i alle aldre\\! Med et sterkt engasjement, innsatsvilje og et brennende \u00f8nske om \u00e5 skape minnerike opplevelser for barna, har de ansatte i barnehagene jobbet i flere m\u00e5neder for \u00e5 sette sammen \u00e5rets program. Det koster ingenting \u00e5 v\u00e6re med, MiniUKA er nemlig gratis, og reklamefri\\! Vi \u00f8nsker barnehager, studenter og familier velkommen til \u00e5rets fineste barnehagedager midt i hjertet av studentbyen. Vi \u00f8nsker DEG velkommen\\! Informasjon: Festivalen starter kl (d\u00f8rene \u00e5pner 11.30), og omr\u00e5det er \u00e5pent til kl Vi har toaletter og stelleomr\u00e5de, og godt vakthold ved inngangene. Hver dag kl. 15 tennes grillene, og du er velkommen til \u00e5 ta med egen grillmat og spise p\u00e5 festivalen. Mini- UKAs festivalomr\u00e5de er p\u00e5 gr\u00f8ntarealet midt i Moholt studentby. Vi anbefaler \u00e5 bruke kollektivtransport. Buss 5, 36 og 66 stopper ved Moholt studentby, eller man kan ogs\u00e5 ta buss 9 og g\u00e5 av ved Moholt storsenter. MiniMARKED P\u00e5 MiniUKA har vi et MiniMARKED med salg av ulike produkter, som vi blant annet har lagd p\u00e5 dugnader med foreldre og barn. Her finner dere blant annet hjemmelagde kvalitetsprodukter som fuglekasser, stylter, perlesmykker, luer og sokker m.m. Inntektene fra salget vil som vanlig g\u00e5 til \u00e5rets TV-aksjon. Husk kontanter\\! Aktiviteter og program I tillegg til konserter, dans og teater, er aktiviteter for barn en viktig del av festivalen. Rundt omkring p\u00e5 festivalomr\u00e5det f\u00e5r barna mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 ulike aktiviteter som stimulerer til kreativitet og undring. Vi har byggestasjon med ReMida senter for kreativt gjenbruk, fortellerstund, stomp/rytmeverksted, ansiktsmaling, ball p\u00e5 boks, tavler og kritt, og mye mer\\! Hver dag kl opptrer barna i v\u00e5re barnehager med v\u00e5rt eget kor, KoreSiT. Vi danser til MiniUKA-sangen under \u00e5pningsseremonien hver dag\\! Festivalkunstner Mia \u00d8quist: Hjelp - hodet mitt er fullt av svevende vesener\\! En dag da Mia v\u00e5knet var hodet hennes fullt av svevende vesener. De fargerike skapningene fl\u00f8y over hodet hennes, de ville ikke flytte p\u00e5 seg. Hva skulle hun gj\u00f8re? Da kom det en liten stemme og hvisket inn i \u00f8ret hennes: De svevende skapningene kan ikke se fordi de har ikke \u00f8yne. Det var da kunstneren fikk en id\u00e9. Dette er en performance der barna f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 hjelpe noen av skapningene ut p\u00e5 en ny reise. Som v\u00e5r egen festivalkunster er Mia p\u00e5 MiniUKA-omr\u00e5det hver dag, hele dagen. Mia \u00d8quist er billedkunstner utdannet ved KiT, Kkh og master ved KhiB. Siden 2009 har hun jobbet med performanceproduksjoner i tillegg til mange formidlingsprosjekter for barn. Vi i MiniUKA \u00f8nsker \u00e5 sende en stor takk til alle foreldre, barn, studenter, frivillige, artister, og alle andre som har bidratt til \u00e5 lage \u00e5rets festival\\! En uke i uka der alle er med, en uke i uka der alt kan skje\\! Grafisk design: Leif Arne Hatlem\n\n4 Raindogs duo - celebrating Tom Waits ARTISTOMTALER Disse gutta har solgt ut flere konserter i Trondheim, der det ogs\u00e5 er blitt satt opp ekstra konserter p\u00e5 grunn av stor ettersp\u00f8rsel. N\u00e5 kommer de og introduserer det forunderlige og herlige universet til Tom Waits p\u00e5 MiniUKA\\! I denne anledningen opptrer bandet som en duo best\u00e5ende av Ole Johnny Stensland, vokal og gitar, og Ole Jonas Storli, piano og orgel. Fl\u00e6sk & Duppe Bernt Smestad Rock, reggae, rap og robotsang. Fl\u00e6sk & Duppe er to barnehageassistenter med variert erfaring fra diverse band og sjangere. I utgangspunktet utgj\u00f8r de ryggraden i Solbakken barnehages eget husband. Uttrykket kan variere fra l\u00e5t til l\u00e5t, men t\u00f8ft og rufsete er gjennomgangstema. Dette er ogs\u00e5 et alternativ for litt rocka foreldre. H\u00f8rt i publikum under storhussamling i barnehagen: Saint at rock e b\u00e6ste musikken ja? - gutt, 5 \u00e5r. Bernt er en singer/songwriter vi alle har ventet p\u00e5 uten \u00e5 ha ant det\\! I form av sin andre EP-utgivelse har han funnet noe s\u00e6regent i sin countrypop innpakning som er ulikt noen annet vi har h\u00f8rt fra Tr\u00f8ndelag. Vi gleder oss til \u00e5 h\u00f8re noen av l\u00e5tene hans p\u00e5 MiniUKA\\! Sivert Ericson Sivert Ericson spiller sjarmerende og fengende kassegitar-pop som gjerne kan skvises inn i en americana/indie-pop sjanger om du vil. Et solid firemannsorkester, med Sivert Ericson selv i spissen, fremf\u00f8rer \u00e6rlige l\u00e5ter med en pessimistisk snert. Magnus Winsvold Magnus forteller kjente og kj\u00e6re folkeeventyr, men han vet ikke alltid helt hvordan det vil g\u00e5. Skal prinsen beseire trollet? Skal prinsen klemme trollet? Skal prinsen og trollet heller spille basketball? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r du kanskje svar p\u00e5 n\u00e5r Magnus setter i gang med sitt fortellerteater. Anbefales for store og sm\u00e5, men ikke for troll... Breathtaking Entertainment Breathtaking Entertainment er et hiphop-kollektiv fra Trondheim som best\u00e5r av rappere som Ghanaba, T-Clean og Tideman. Gruppa har som m\u00e5l \u00e5 samle unge og lovende talenter i Trondheim, og sammen forsterke hiphopmilj\u00f8et i byen. Portrait of Africa En levende fargerik gruppe med sikte p\u00e5 \u00e5 fremme afrikansk kultur og skape en plattform for kulturell integrering. Ta en reise med oss nedover kontinentet, og f\u00f8l en bris av varme og fargerike mennesker. AKWAABA\\! Velkommen til Ghana, inngangsporten til Afrika\\! Los Sin Nombre Antonio Palomino, Oscar Davadi, Stephanie og Leo Davadi spiller opp til dans med spanske rytmer. En herlig blanding av rumba, flamenco og punk\\! Her f\u00e5r b\u00e5de barn og voksne danse med til herlige rytmer\\! Isabelle Bj\u00f8rneraas Isabelle Bj\u00f8rneraas er 18 \u00e5r, og musikk er en stor del av livet hennes. Ved siden av sang spiller hun piano, tverrfl\u00f8yte og ukulele. Hun synger mest i sjangerne RnB, soul og jazz.\n\n5 Foreldrebandet Hvis du tenker at man slutter \u00e5 spille i band n\u00e5r man blir foreldre, tar du feil. For f\u00f8rste gang i historien kan MiniUKA presentere et ekte foreldreband\\! Denne gjengen vet bedre enn noen andre hva barn liker. Poppete l\u00e5ter, snurrende refreng, dansende toner og lekende rytmer. Det er bare \u00e5 la seg rive med\\! Kim Andr\u00e9 Th. R\u00f8nningen Kim Andr\u00e9 er utdannet jazzsanger ved konservatoriet i Trondheim, NTNU, og var med p\u00e5 The Voice p\u00e5 TV2, v\u00e5ren Som forelder i SiT Barn, opptrer han b\u00e5de som soloartist, og som en del av v\u00e5rt foreldreband\\! Vinkelsprinkel teater Vinkelsprinkel er en forestilling lagd av 6 studenter ved DMMH, som studerer til barnehagel\u00e6rer med kunstfaglig profil. Vinkelspinkel er deres eksamensforestilling fra 2. studie\u00e5r, og er inspirert av de minste barnas naturlige nysgjerrighet og utforsking av rom, objekt og egen bevegelighet. Gunnhild Sundli m/\u00f8yvind Smidt Gunnhild er sanger og skuespiller med musikalsk bakgrunn fra bandet G\u00e5te og i folkemusikken. Til MiniUKA tar hun med seg \u00d8yvind Smidt p\u00e5 fele, og fremf\u00f8rer barnlige sanger i folkemusikals innpakning. Mr. Ed + Sit Happens SiT Happens best\u00e5r av ansatte i SiT Barn, du vet de som har laga MiniUKA-sangen\\! Denne gangen sl\u00e5r de seg sammen med Mr. Ed, et band som ogs\u00e5 best\u00e5r av ansatte i SiT Barn. Mens Mr. Ed spiller funky hjemmesnekra og covrede l\u00e5ter, spiller SiT Happens en fantastisk blanding av v\u00e5re favoritt-barnesanger, og kanskje noen andre sl\u00e6gers\\! Xact Dance Crew Xact Dance Crew er en hip hop dansegruppe fra Trondheim. Medlemmene har bakgrunn fra forskjellige dansestiler som hip hop, jazz, ballet, boogie woogie og krumping. Dette gj\u00f8r dansegruppen sv\u00e6rt allsidig og spennende. Under MiniUKA holder de workshop for og med barna. Lea Moxness Har du en liten sirkusartist i magen? Lea Moxness, sirkusl\u00e6rer ved Trondheim kommunale kulturskole og kunstnerisk leder i Nidaros Nysirkus kommer og holder \u00e5pen sirkusskole for liten og stor\\! Her kan du pr\u00f8ve deg p\u00e5 sjonglering med sl\u00f8r, baller, ringer og kjegler, eller kanskje diabolo eller linedans er noe for deg?\n\n\n\n6 BIDRAG FRA STUDENTERSAMFUNDET Gjennom v\u00e5rt samarbeid med UKA og studentmilj\u00f8et har gruppene med base p\u00e5 Studentersamfunnet v\u00e6rt faste bidrag under MiniUKA. Etter sine konserter er gruppene, gjennom sin lekende v\u00e6rem\u00e5te, med p\u00e5 \u00e5 lage liv og r\u00f8re p\u00e5 omr\u00e5det, til stor glede for b\u00e5de store og sm\u00e5\\! Strindens Promenade Orchesters oppgave er \u00e5 spre musikkglede blant studenter og Trondheims \u00f8vrige befolkning. Dette gj\u00f8r de gjennom variert gladmusikk fra flere sjangre kombinert med et lettbent show under og mellom l\u00e5ter. Tradisjonelle mannskor er ikke kjent for utstr\u00e5ling og sceneshow, men her skiller Pirum seg ut. Konseptet er at det skal v\u00e6re g\u00f8y b\u00e5de \u00e5 se og h\u00f8re Pirum\\! H\u00f8yt kunstnerisk niv\u00e5 hva det rent sangmessige ang\u00e5r er et selvf\u00f8lgelig utgangspunkt, og utover dette s\u00f8ker koret \u00e5 levere en sceneopptreden utenom det vanlige. Snaustrinda Spelemannslag er studentersamfundets folkemusikkakt\u00f8r, og har holdt til p\u00e5 musiker l\u00e5fte siden Best\u00e5ende av feler, gitarer, bass, trekkspill, bl\u00e5s og perkusjon spiller de hovedsakelig norsk- og svensk folkemusikk. De har stil, de har buttoner, de har jordb\u00e6r, de har tr\u00f8kk. Hvem, sier du? Candiss s\u00e5klart\\! En rosa h\u00e6r i snekkerbukser fra Studentersamfundet ivrer etter \u00e5 gi deg vakker sang, sprudlende latter og forrykende show\\! Om det er h\u00f8st eller v\u00e5r, moll eller dur, Candiss tar deg med p\u00e5 eventyr\\!\n\n APRIL P\u00c5 SIRKELEN Vi har f\u00e5tt en liten smak av v\u00e5ren, selv om det fortsatt er ganske v\u00e5tt og \"klinete \" ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det f\u00f8rer med seg mye fin vann lek og mange v\u00e5te og\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "966c00df-246a-425c-a67f-06de0491d440"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article772571.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:45Z", "text": "## Holde igjen?\n\n### B\u00f8r du skjule de stormende f\u00f8lelsene for \u00e5 holde p\u00e5 kj\u00e6restens interesse?\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 25.1.10\n\nDu er s\u00e5 glad i kj\u00e6resten at du har lyst til \u00e5 kysse, klemme og holde rundt han hele tiden. B\u00f8r du imidlertid holde igjen for \u00e5 bevare hans interesse? Eller kan du trygt la f\u00f8lelsene flomme fritt?\n\n  - N\u00e5r han ikke vil\n  - \\- Sex utrolig viktig\n  - Krydre samlivet\\!\n  - Samlivsekspert Peder Kj\u00f8s er i alle fall ikke i tvil;  \n      \n    \\- Det er jo positivt at man viser de gode f\u00f8lelsene man har for en person, sier han.  \n      \n    Han mener derimot at en del feiler ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re mer lik partneren enn hva de i virkeligheten er.  \n      \n\n\\- I en startfase \u00f8nsker paret gjerne \u00e5 etablere en intimitet og et felleskap. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, er \u00e5 finne og understreke likheter.  \n  \nDet blir derfor litt feil hvis den ene parten overdriver sin interesse for kunstmuseum og r\u00f8dvin, hvis fotballkamper og \u00f8l egentlig er favoritten.  \n  \n**Ikke spill kostbar\\!**  \n\\- Jeg synes dette er mer alvorlig enn \u00e5 kysse, gi komplimenter og ha sex med den du er glad i. Og jeg er ikke s\u00e6rlig tilhenger av det \u00e5 \"spille kostbar\". Du risikerer bare at mannen tror at du egentlig ikke er s\u00e5 interessert, og finner en ny som er mer engasjert, sier Kj\u00f8s.  \n  \nAt en del menn ikke skj\u00f8nner hint, og gjerne vil ha ting i klartekst er ingen hemmelighet\\!  \n  \n\\- Hvis kj\u00e6resten ikke takler at du er s\u00e5 forelsket i han, er han kanskje ikke den rette i lengden allikevel, tror samlivseksperten.  \n  \n**Gi pusterom**  \n\\- Men det er forskjell p\u00e5 d\u00e9t, og \u00e5 ta med seg bagen og flytte inn i leiligheten hans den f\u00f8rste uka, eksemplifiserer han.  \n  \n\u00c5 gi hverandre litt pusterom og tid til \u00e5 tenke er bare positivt i startfasen.  \n  \n\\- Jeg har et inntrykk av s\u00e6rlig kvinner har en tendens til \u00e5 tenke strategi n\u00e5r de er interessert i en mann. Det er egentlig \u00e5 kaste bort tiden, og har i realiteten ikke noe s\u00e6rlig for seg, mener Kj\u00f8s.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a3bf5f5-958d-4b89-812b-89dcbb2d85c8"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t570-mondeo-2-0-tdci-140-hk-5-dors-titanium-fullt-utstyrt-selges", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:09Z", "text": "Registration date :  31.03.2008  \n  \nTema: Mondeo 2.0 TDCi 140 hk 5-d\u00f8rs Titanium fullt utstyrt selges\u00a0 \u00a01/4/2008, 20:18\n\n-----\n\nHei,  \n  \nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt den lykkelige eier av en fullt utstyrt Mondeo 2.0 TDCi 140 hk M6 5-d\u00f8rs Titanium i farge Tonic en stund, er jeg desverre tvunget til \u00e5 selge denne. Bilen ligger n\u00e5 ute p\u00e5 finn.no til redusert pris da jeg trenger \u00e5 f\u00e5 solgt denne innen kort tid. Nypris er ca 415.000 kr inkludert vinterdekk og felger. Jeg selger den n\u00e5 for 319.000 kr. Linken til annonsen finner du her:  \nhttp://www.finn.no/finn/car/object?finnkode=12835338\\&sid=xz5cabYgZle789198\\&WT.svl=Link  \n  \nH\u00e5per det er noen som er interessert. Jeg kan n\u00e5s p\u00e5 tlf 976 40 428.  \n  \nHilsen Doffey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2720d42-9b7c-40a8-a52d-192f050d8093"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/gravid/quiz-1476824.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:21Z", "text": "Marit Bromark,\n\nPublisert 8.11.14\n\n\n\nMari Midtstigen\nF\u00f8lg redakt\u00f8r Mari Midtstigen fra uke til uke gjennom svangerskapet.\n\n  - \nSelv om svangerskapet er morens jobb, er det \u00e5 bli foreldre en oppgave som b\u00f8r deles p\u00e5.\n\nModerne fedre er milevis foran sine forfedre n\u00e5r det gjelder deltakelse i sine barns liv helt fra f\u00f8dselen av.\n\nMen ikke alle blivende fedre finner seg like kjapt tilrette i papparollen.\n\nNoen ganger kan de trenge en liten dytt i riktig retning.\n\nTa v\u00e5r uh\u00f8ytidelige quiz, og sjekk om faren til barnet du venter trenger oppmuntring til \u00e5 finne seg tilrette med sin nye rolle som pappa\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b5811bb-0ecd-4f86-9815-840d4c14a66f"}
{"url": "http://docplayer.me/4402277-As-kommune-planprogram-as-sentralomrade-mai-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:43:51Z", "text": "5 1. Introduksjon 1.1 Forord \u00c5s er i vekst, og med det st\u00e5r ogs\u00e5 utfordringer i k\u00f8. Med \u00f8kt press p\u00e5 arealreservene, er det mange hensyn som skal tas, og mange interesser som m\u00e5 vektes opp mot hverandre. Valgene som tas n\u00e5, vil kunne ha f\u00f8lger langt frem i tid. Tettstedet opplever stadig at avstandene b\u00e5de regionalt og internasjonalt er blitt kortere, i takt med samfunnet for \u00f8vrig. Statlige investeringer som Follobanen, og et nytt st\u00f8rre universitet, vil gi ringvirkninger som utvilsomt vil ber\u00f8re tettstedet. Avstandene b\u00e5de regionalt og internasjonalt vil kjennes enda kortere. Flere mennesker vil \u00f8nske \u00e5 komme til \u00c5s, for \u00e5 jobbe, bo og stifte familie. \u00c5s kommune \u00f8nsker med omr\u00e5dereguleringsplan for sentralomr\u00e5det \u00e5 s\u00f8rge for at tettstedet er rustet for denne utfordringen, og vil vise at vekst i tettstedet kan ses p\u00e5 som en fordel snarere enn en ulempe. Vekst betyr nye investeringer som, om de utnyttes riktig, kan styrke tettstedets helhet. \u00c5s kan i tiden fremover s\u00f8rge for at det er plass til nye n\u00e6ringer og styrke sentrumsomr\u00e5det slik at sentrum vil v\u00e6re en attraktiv arena for handel- og n\u00e6ringsdrivende. Dette vil danne grobunn for et st\u00f8rre mangfold av offentlige m\u00f8teplasser og steder. Gjort riktig, vil potensialet som ligger i \u00f8kt befolkningsvekst kunne gj\u00f8re livet for b\u00e5de nye og etablerte \u00c5s-beboere mer mangfoldig og mer innholdsrikt. Et hovedtema for omr\u00e5dereguleringsplanen er \u00e5 styrke de allment tilgjengelige uterommene og m\u00f8teplassene i \u00c5s. Offentlighet og demokrati krever gener\u00f8se, alminnelig tilgjengelige rom som gir anledning til at mennesker kan treffes, utveksle erfaringer og id\u00e9er og knytte kontakter. De gir rom for s\u00e6rlige markeringer og tradisjoner som knytter mennesker sammen. Reguleringsplanen skal vie spesiell oppmerksomhet til dette aspektet ved arealplanleggingen. Omr\u00e5dereguleringsplanen er ambisi\u00f8s, men samtidig realistisk orientert. Planen representerer et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se de mange utfordringene tettstedet st\u00e5r ovenfor, p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer en helhet og sammenheng mellom de ulike aspektene som vil kunne utgj\u00f8re det moderne tettstedet. Trine Christensen R\u00e5dmann Greta Elin L\u00f8khaug Plan- og utviklingssjef 5\n\n7 1.2 Sentrale begreper Planprogram Et planprogram skal redegj\u00f8re for det kommende planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, og opplegg for medvirkningen. Planprogrammet skal omfatte premissene og utredningsbehovet for planarbeidet. Planforslag Begrepet omfatter forslaget til reguleringsplan. Et planforslag inneholder typisk en planbeskrivelse som redegj\u00f8r for forslaget og beskriver foresl\u00e5tt arealbruk og \u00f8vrige virkninger av planens omfang. Planforslaget inneholder juridisk bindende reguleringskart som angir konkret arealbruk, samt bestemmelser. Med planforslaget f\u00f8lger ofte eksterne analyser og konsekvensutredninger, som kan omhandle s\u00e6regne tema som ikke omfattes av planbeskrivelsen. Reguleringsplan En reguleringsplan fastsetter hvordan areal innenfor et avgrenset omr\u00e5de kan utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er et juridiske bindende dokument best\u00e5ende av kart og bestemmelser. Reguleringsplanen gir n\u00f8dvendig rettsgrunnlag for gjennomf\u00f8ring av tiltak og utbygging. Omr\u00e5deregulering Omr\u00e5deregulering er ment \u00e5 v\u00e6re kommunenes planredskap for mer detaljerte, omr\u00e5devise avklaringer av arealbruken innenfor et avgrenset omr\u00e5de. Detaljeringsniv\u00e5et er typisk h\u00f8yere enn i kommuneplanens arealdel, og skal vise blant annet byggegrenser, h\u00f8yder og infrastruktur. Slike planer skal lages av kommunen der overordnet plan kommuneplanens arealdel - fastlegger at dette skal gj\u00f8res, eller der kommunen ut fra situasjonen ser behov for det. Det kan eksempelvis gjelde som ledd i en overordnet kommunal strategi for tilrettelegging for boligbygging og n\u00e6ringsutvikling i bestemte omr\u00e5der. Omr\u00e5deregulering er en kommunal oppgave hvor kommunen selv i utgangspunktet forest\u00e5r alle deler av planprosessen. Offentlig ettersyn Begrepet inneb\u00e6rer at planprogram og planforslag skal sendes p\u00e5 h\u00f8ring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, samt offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir ber\u00f8rt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Minst ett eksemplar av forslaget skal v\u00e6re lett tilgjengelig for alle, slik at alle kan kunne sett seg inn i det. Varsel om offentlig ettersyn kunngj\u00f8res i en alminnelig lest avis p\u00e5 stedet, som direkte utsendelse, og gjennom elektroniske medier. Konsekvensutredning En konsekvensutredning skal redegj\u00f8re for planforslagets vesentlige konsekvenser for milj\u00f8 og samfunn, og skal kunne identifisere avb\u00f8tende tiltak. Universell utforming Prinsipp om at l\u00f8sninger tilpasses slik at alle enkelt kan benytte anlegget. Begrepet er spesielt knyttet til l\u00f8sninger for g\u00e5ende, syklende og bevegelseshemmede, i arbeid med utforming av bussholdeplasser, gang- og sykkelveier, og tilsvarende anlegg. Knutepunkt Et knutepunkt defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re overgang mellom bil og buss. Et kollektivknutepunkt er de reisendes bindeledd mellom to kollektivreisemidler, for eksempel fra buss til buss eller fra buss til tog. 7\n9 2. Bakgrunn for omr\u00e5dereguleringen 2.1 Form\u00e5l med planarbeidet Formannskapet vedtok i m\u00f8te at det skal utarbeides omr\u00e5dereguleringsplan for \u00c5s sentrum. Videre vedtok kommunestyret \u00abKommunal planstrategi for \u00bb i m\u00f8te Planstrategien beskriver en ambisjon om \u00e5 utarbeide en omr\u00e5dereguleringsplan for \u00c5s sentrum innenfor perioden. Planprosessen skal kobles med arbeid med rullering av kommuneplanen, og vedtak av planene skal sammenfalle i tid. I tr\u00e5d med vedtakene, har omr\u00e5dereguleringsplan for \u00c5s sentralomr\u00e5de som form\u00e5l \u00e5 v\u00e6re retningsgivende for den fremtidige veksten i \u00c5s tettsted. M\u00e5let er \u00e5 skape gode rammer for et voksende tettsted som vil utgj\u00f8re et sentralt knutepunkt i regionen, ved \u00e5 knytte tettstedet tettere sammen med universitetsmilj\u00f8et p\u00e5 NMBU, og s\u00f8rge for at \u00c5s utvikles i retning av et b\u00e6rekraftig og kompakt tettsted med b\u00e5de urbane og rurale kvaliteter, og som nytter seg av gode forbindelser til den \u00f8vrige regionen gjennom et effektivt transportnettverk. Planen har som form\u00e5l \u00e5 styrke kommunal planlegging av helhetlige utbyggingsm\u00f8nstre og sammenhengende strukturer, og s\u00f8rge for forutsigbarhet for grunneiere og eiendomsutviklere. 2.2 Vekst og befolkningsprognoser Prognoser fra statistisk sentralbyr\u00e5 beskriver et formidabelt vekstpotensial i \u00c5s. SSB redegj\u00f8r for en utvikling der \u00c5s kommune nesten fordobler sin befolkning i l\u00f8pet av de neste 25 \u00e5rene, fra ca i dag til over innbyggere i\n\n10 Kommuneplan for \u00c5s ( ) beskriver en ambisjon om \u00e5 kanalisere 75 % av veksten til \u00c5s tettsted, med form\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for utviklingen av et kompakt regionalt knutepunkt i tr\u00e5d med rikspolitiske retningslinjer. I lys av disse prognosene \u00f8nsker \u00c5s kommune med omr\u00e5dereguleringsplan for sentralomr\u00e5det \u00e5 s\u00f8rge for at det er tilrettelagt for en hensiktsmessig utvikling av tettstedet. Utdrag befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyr\u00e5 2.3 Utfordringer i sentrum Kommunal planstrategi beskriver en rekke utfordringer knyttet til \u00c5s sentrum i dag, deriblant behov for alternativ trafikkavvikling og gatenett, mangel p\u00e5 godt opparbeidede m\u00f8teplasser, tilrettelegging for g\u00e5ende og syklende, og behov for helhetlig gr\u00f8nnstruktur. I tr\u00e5d med ambisjonene for planstrategien, skal planarbeidet for omr\u00e5deregulering av sentralomr\u00e5det gi svar p\u00e5 hvordan tettstedet bedre kan tilrettelegge for \u00abden gode byen\u00bb der mennesket er satt i sentrum, og hvor forholdene er lagt til rette for opphold og bruk. Arbeidet ber\u00f8rer derfor oppgaver som utbedret veinett, parkeringsnormer, etablering av sykkelveinett og turstier med sentrum som utgangspunkt, gr\u00f8nnstruktur, samt redegj\u00f8re for hvilke betingelser som skal til for \u00e5 s\u00f8rge for at lokalt handel- og n\u00e6ringsliv, kultur- og friluftsaktiviteter kan f\u00e5 utfolde seg i sentrum. 2.4 Arkitekt- og plankonkurransen Europan \u00c5s kommune har forut for arbeid med omr\u00e5dereguleringsplan v\u00e6rt vertskap for en av verdens st\u00f8rste arkitekt- og plankonkurranser, Europan. Arbeidet startet v\u00e5ren 2012, da \u00c5s kommune ble utvalgt som en av tre kommuner i Norge som stilte med oppdrag til konkurransen. Arbeidet med konkurransen har v\u00e6rt omfattende, der oppgaveformulering og juryering har inkludert samarbeid med private grunneiere i sentrum, deriblant Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet. Juryen 10\n\n11 har best\u00e5tt av en rekke anerkjente arkitekter og planleggere fra det skandinaviske og europeiske fagmilj\u00f8et. Konkurranseprogrammet tok utgangspunkt i to perspektiver: En overordnet vekststrategi og visjon for \u00c5s tettsted, og en detaljert utforming av et sentralt kvartal i \u00c5s sentrum som knytter seg til den overordnede visjonen. Utfordringen for deltakerne har v\u00e6rt \u00e5 vise hvordan situasjonen i det n\u00e5v\u00e6rende tettstedet kan skrives inn i en overordnet visjon for \u00c5s, og hvordan det sentrale kvartalet kan spille en n\u00f8kkelrolle i denne utviklingen. Konkurransen ble avholdt i perioden februar-juni 2013, etterfulgt av en juryeringsprosess med endelig premiering i desember Responsen var enorm. Til konkurransen mottok kommunen 60 l\u00f8sningsforslag fra arkitekter og planleggere i hele Europa, som samlet sett illustrerer et bredt spekter av fremtidsvisjoner for \u00c5s. Fire forslag ble premiert. Disse har vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt bakgrunnsteppe for diskusjon omkring sentrumsutvikling og tettstedets kapasitet til \u00e5 absorbere vekst. \u00c5s kommune \u00f8nsker med omr\u00e5dereguleringen av sentralomr\u00e5det \u00e5 videreutvikle id\u00e9ene premiert i konkurransen. Konkurranseprosessen har p\u00e5 mange m\u00e5ter dannet grunnlaget for arbeidet med omr\u00e5dereguleringen, ved \u00e5 v\u00e6re en samlende plattform for \u00e5 diskutere tettstedsutviklingen i \u00c5s. Arbeidet har f\u00f8rt sammen krefter ved universitetet og i kommunen, gjennom arbeid med konkurranseprogram, juryering og oppf\u00f8lging. Utdrag fra premierte forslag i Europankonkurransen 11\n13 3. Planverkt\u00f8y 3.1 Valg av plantype En sentral oppgave har v\u00e6rt \u00e5 avklare hvilken plantype som er best egnet til \u00e5 l\u00f8se utfordringene for \u00c5s sentralomr\u00e5de. Her har fordelene og ulempene ved b\u00e5de kommunedelplan og omr\u00e5deregulering v\u00e6rt dr\u00f8ftet. Den endelig vedtatte planen skal vise arealbruken i \u00c5s sentrum i et langsiktig perspektiv. Det vurderes at planarbeidet vil avdekke et behov for \u00e5 jobbe videre med detaljreguleringer i noen avgrensede omr\u00e5der. Omr\u00e5deregulering er et egnet verkt\u00f8y der hovedtrekkene i arealbruken er avklart gjennom kommuneplan, og der utviklingen av omr\u00e5det kan komme til \u00e5 la vente p\u00e5 seg eller skje over noe tid. Begrunnelsen for valg av omr\u00e5deregulering er uavhengig av omr\u00e5dets st\u00f8rrelse eller kompleksitet, eller om det er offentlige eller private som har tatt initiativet til \u00e5 fremme planen. 3.2 Planprogram som strategisk styringsdokument Planprogram kan benyttes til \u00e5 avklare og fastsette overordnede rammebetingelser for arbeidet med senere reguleringsplaner for et omr\u00e5de og ogs\u00e5 for flere p\u00e5g\u00e5ende reguleringsplanprosesser innenfor et st\u00f8rre omr\u00e5de. Dette planprogrammet er utarbeidet som et langsiktig strategisk dokument, som har som form\u00e5l \u00e5 fastsette de overordnede rammebetingelsene for arbeid med en konkret reguleringsplan. Samtidig vil f\u00f8ringene gitt av planprogrammet kunne danne grunnlag for arbeid med senere reguleringsplaner av et mindre omfang innenfor planprogrammets ambisi\u00f8se avgrensning. I s\u00e5 m\u00e5te skal planprogrammet forst\u00e5s som en anledning til \u00e5 sikre f\u00f8ringer for et helhetlig plangrep for tettstedet, der ulike delomr\u00e5der blir satt i en st\u00f8rre sammenheng. En slik behandling \u00e5pner for at ulike reguleringsplaner innenfor planavgrensningen vil kunne fremmes av b\u00e5de private initiativtakere og av kommunen, men vil m\u00e5tte forholde seg til de overordnede f\u00f8ringene gitt av planprogrammet for sentralomr\u00e5det. 13\n\n14 Planprogrammet vil s\u00e5ledes kunne fungere som en paraply for en serie reguleringsplaner utarbeidet i tr\u00e5d med f\u00f8ringene. Dette \u00e5pner for muligheten for \u00e5 foresl\u00e5 reguleringsplaner av mindre i omfang, s\u00f8rge for smidig behandling av delplaner, og redusere kompleksitetsniv\u00e5et dersom det viser seg fornuftig. Metoden gir samtidig mulighet for \u00e5 gj\u00f8re mindre justeringer under utarbeidelsen av enkelte delplaner. Planprogrammet skal fungere som et referansedokument for planarbeid innenfor avgrensningen, og vil v\u00e6re et forhandlingsdokument i m\u00f8te med private initiativtakere. Planprogrammet er derfor utformet med henblikk p\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 illustrere visjoner og overordnede m\u00e5l for tettstedets fremtidige arealbruk. 3.3 Planavgrensning Planprogrammet for omr\u00e5deregulering av \u00c5s sentralomr\u00e5de har et ambisi\u00f8st utgangspunkt for sin avgrensning. Dersom det er hensiktsmessig, vil det videre arbeidet med reguleringsplan kunne redusere omfanget, eller foresl\u00e5 \u00e5 dele arbeidet opp i en serie reguleringsplaner av et mindre omfang. Avgrensning av delomr\u00e5der er redegjort for i kapittel 6.2. Omr\u00e5dereguleringsplanens foresl\u00e5tte avgrensning 14\n\n16 4.3 Medvirkning Planarbeidet legger opp til medvirkning i form av informasjonsm\u00f8ter og referansegrupper, samt de h\u00f8ringer plan- og bygningsloven krever. 1) Referansegrupper Under arbeid med reguleringsforslag, skal det etableres referansegrupper der forslaget blir diskutert, og hvor det vil v\u00e6re anledning til \u00e5 komme med tilbakemeldinger og innspill gjennom regelmessige m\u00f8ter. Disse referansegruppene skal best\u00e5 av representanter for det som anses \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig ber\u00f8rte parter av reguleringsplanen. Dette inkluderer grunneiere ved Europankvartalet og i \u00c5s sentrum for \u00f8vrig, sentrale akt\u00f8rer ved NMBU, offentlige etater som Statens Vegvesen og Jernbaneverket, samt kommunens politikere og r\u00e5d. 2) Informasjonsm\u00f8te Under arbeid med reguleringsforslag, skal det holdes informasjonsm\u00f8te hvor kommunens politikere og \u00f8vrige befolkning vil bli invitert til \u00e5 f\u00e5 innsyn i planarbeidet slik det foreligger p\u00e5 et tidlig stadium. 3) Workshop Kommunen skal avholde workshop i anledning oppstart av reguleringsarbeidet. Workshopen er ment \u00e5 involvere lokalpolitikere, sentrale akt\u00f8rer ved NMBU, kommuneadministrasjon og vinnerne fra Europankonkurransen til \u00e5 diskutere sentrum- og tettstedsutviklingen. I tillegg skal representanter for \u00f8vrige offentlige myndigheter som anses \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig ber\u00f8rt inviteres. 4) H\u00f8ringer Planforslag skal varsles og sendes p\u00e5 h\u00f8ring, ved oppstart av planarbeid og ved offentlig ettersyn, som beskrevet i plan- og bygningsloven. 5) Seminarserien \u00c5s 2040 \u00c5s kommune samarbeider med NMBU i et felles prosjekt for visjonsutvikling for \u00c5s tettsted. Tre seminarer er holdt omkring temaer som vekstutfordringer, offentlig-privat samarbeid i planleggingen og tettstedets rolle som vertskap for universitetet. Det skal gjennomf\u00f8res flere oppf\u00f8lgingsseminarer for seminarserien \u00c5s 2040 i planperioden. Innholdet skal informere planarbeidet. 16\n\n17 4.4 Oppsummerte h\u00f8ringsuttalelser Planprogrammet ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i perioden 1. august til 30. september. Kommunen mottok 29 bemerkninger, fra offentlige myndigheter og privatpersoner. Innholdet i de ulike h\u00f8ringsuttalelsene er redegjort for nedenfor. Kapittel 4.5 presenterer en tematisk samlet kommentar til uttalelsene. Offentlige myndigheter, lag og foreninger 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus redegj\u00f8r for sine innspill som ber\u00f8rer henholdsvis areal- og transport, parkering, n\u00e6ringsutvikling, jordvern og overvannsh\u00e5ndtering. Areal og transport Fylkesmannen er positiv til fortetting og gjenbruk av arealer i \u00c5s sentrum for \u00e5 oppn\u00e5 en mer konsentrert bolig- og tettstedsutvikling. Fortetting vil bidra til at man unng\u00e5r nedbygging av verdifulle naturomr\u00e5der og jordressurser, reduserer transportbehovet og kan sikre et mer effektivt kollektivtilbud. De anbefaler at f\u00f8ringer for fortetting og transformasjon innarbeides i omr\u00e5deplanen gjennom bestemmelser, avgrensning p\u00e5 arealkart og gjennom bruk av hensynssoner. Behovet for boliger i v\u00e5r region er stort og antallet innbyggere er ventet \u00e5 vokse kraftig i \u00e5rene som kommer. \u00c5s er definert som en av de regionale byene som skal ta en h\u00f8y andel av veksten i regionen. Fylkesmannen mener \u00c5s kommunens m\u00e5l om \u00e5 kanalisere 75 % av veksten til \u00c5s sentrum er en for lav andel. De forventer at kommunen konsentrerer % av boligveksten til \u00c5s sentrum, og at dette dokumenteres i omr\u00e5deplanen. For \u00e5 kunne n\u00e5 nasjonale m\u00e5l om \u00e5 ta den fremtidige trafikkveksten i storbyregionene med kollektivtransport, sykkel og gange samt \u00e5 redusere klimagassutslippene, er det viktig at befolkningsveksten kommer i omr\u00e5der med god tilgang til overordnet infrastruktur. Fylkesmannen anbefaler derfor at det etterstrebes h\u00f8y arealutnyttelse, samtidig som det legges vekt p\u00e5 uteomr\u00e5der av god kvalitet som skaper attraktive m\u00f8testeder for befolkningen. De fremhever flerfunksjonalitet og gr\u00f8nne lunger som viktige forutsetninger for en attraktiv by med liv p\u00e5 dag- og kveldstid. Videre anbefaler Fylkesmannen at det utvikles sammenhengende gang- og sykkelveier for \u00e5 gj\u00f8re det attraktivt for beboerne \u00e5 dekke sine hverdagsgj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 en milj\u00f8vennlig m\u00e5te basert p\u00e5 gange, sykkel og kollektivtransport. Parkering Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides strenge maksimumsnormer for bilparkering i planomr\u00e5det for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre kollektivandel og nedgang i biltrafikken. Dette gjelder fremfor alt i forbindelse med arbeidsplasser der en reduksjon av parkeringsplasser er et viktig tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned antall jobbreiser med privatbil. Flateparkering b\u00f8r unng\u00e5s. Fylkesmannen viser til strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus, og anbefaler kommunen \u00e5 gj\u00f8re en grundig vurdering av behovet for innfartsparkering. Et av funnene i forarbeidene til strategien, viser at for flere av innfartsparkeringene i Akershus er over halvparten av brukerne bosatt mindre enn \u00e9n kilometer fra stasjonen. Bedre tilrettelegging for syklende og gode sykkelparkeringsmuligheter vil i slike tilfeller v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 redusere bilparkeringsbehovet. Fylkesmannen mener at det er viktig \u00e5 vektlegge tilrettelegging for konsentrert utbygging rundt \u00c5s stasjon som kollektivknutepunkt, og ber kommunen vurdere om det er riktig at arealene n\u00e6rmest 17\n\n18 stasjonen skal benyttes til parkeringsplasser. Det er grunn til \u00e5 tro at man vil oppn\u00e5 en st\u00f8rre reduksjon i det totale transportarbeidet ved \u00e5 utnytte disse arealene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Store parkeringsflater s\u00e5 sentralt vil ogs\u00e5 begrense mulighetene for \u00e5 utvikle en funksjonell og estetisk bystruktur. N\u00e6ringsutvikling Fylkesmannen er positiv til kommunens \u00f8nske om \u00e5 legge til rette for kunnskapsbasert n\u00e6ringsutvikling. Fylkesmannen anbefaler at de mest arbeidsplassintensive virksomhetene lokaliseres i gangavstand til \u00c5s stasjon, og forventer at det fastsettes strenge maksimale parkeringsnormer for slike virksomheter. Jordvern Fylkesmannen st\u00f8tter intensjonen om \u00e5 bevare den dyrkede jorda i planomr\u00e5det i overskuelig framtid, og mener det b\u00f8r v\u00e6re en ambisjon \u00e5 unng\u00e5 omdisponering av dyrka jord ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt. Det b\u00f8r derfor utredes alternativer som viser hva som skal til for \u00e5 n\u00e5 en slik ambisjon, blant annet ved \u00e5 utrede konsekvensene av ulike fortettings- og transformasjonsstrategier. Overvann Lokal h\u00e5ndtering av overvann m\u00e5 v\u00e6re et hovedprinsipp for overvannsh\u00e5ndtering i planforslaget og b\u00f8r inng\u00e5 i alle reguleringsplaner. Arbeidet med \u00e5 sikre flomveier m\u00e5 ses i sammenheng med dette. I fortettingsomr\u00e5der blir utnyttelse av gr\u00f8ntomr\u00e5denes potensial for infiltrasjon, fordr\u00f8yning m.m. viktig. 2. Akershus fylkeskommune Skriver at planprogrammet legger opp til en god planprosess med utredninger og dr\u00f8ftinger som i all hovedsak ivaretar de mest aktuelle utfordringene knyttet til utviklingen av \u00c5s sentrum, som et attraktivt sentrum for handel, service og kulturtilbud. Fylkesr\u00e5dmannen oppfordrer kommunen til \u00e5 ta et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Fylkeskommunen viser videre til regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus (kjent som Plansamarbeidet). Planen fastsetter at hovedutfordringen er \u00e5 redusere det totale reisebehovet og \u00f8ke andelen reiser som skjer med gang-, sykkel- og kollektivtransport, og som skal bidra til et b\u00e6rekraftig utbyggingsm\u00f8nster og transportsystem i Oslo og Akershus. Plansamarbeidet legger til grunn en sterk befolkningsvekst i regionene de n\u00e6rmest \u00e5rene, og peker p\u00e5 at \u00c5s tettsted er pekt ut som en av to prioriterte vekstomr\u00e5der i Follo. Parkering Fylkesr\u00e5dmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for \u00e5 stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er s\u00e6rlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. N\u00e6ringsutvikling Fylkeskommunen mener det er positivt at kommunen legger vekt p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for kunnskapsbedrifter knyttet til universitetsmilj\u00f8et, og viser til samarbeidsavtalen om n\u00e6ringsutvikling i Follo, der blant andre \u00c5s kommune er part. Avtalen inneb\u00e6rer at \u00c5s kommune skal s\u00f8rge for arealmessig tilrettelegging for \u00e5 styrke innovasjonsmilj\u00f8et p\u00e5 \u00c5s, og s\u00f8rge for at forskningsmilj\u00f8et i st\u00f8rre grad skal bli en drivkraft for utvikling av n\u00e6ringslivet i regionen. Avtalen forutsetter at kommunen er villig til \u00e5 vurdere disponeringen av arealer i tilknytning til Campus \u00c5s og \u00c5s sentrum. Kulturminner Det vises til handlingsprogram for kulturminner i Akershus , der fylkestinget har vedtatt \u00e5 18\n19 arbeide for at kulturminner skal spille en rolle i utviklingen av fylkets tettsteder. Utover automatisk fredete kulturminner, \u00f8nsker fylkeskommunen at kommunen har \u00f8kt fokus p\u00e5 nyere tids kulturminner og s\u00e6rlig kulturminner fra 1900-tallet. De trekker s\u00e6rlig frem kjente ferdsels\u00e5rer og bebyggelsesstrukturer i planomr\u00e5det som vesentlige \u00e5 rette et s\u00e6rlig fokus p\u00e5, heriblant Gamleveien, Raveien/Moerveien, Skoleveien og Sagaveien. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 helhetlige boligomr\u00e5der som \u00abAtriumshusene\u00bb ved Kaja, og deler av S\u00f8r\u00e5steigen. Milj\u00f8et omkring kulturskolen er ogs\u00e5 fremhevet som vesentlig og bevaringsverdig, det samme er R\u00e5dhuset i \u00c5s. De viser videre til fredningen av Aud Max, og skriver at Riksantikvaren i mange \u00e5r har behandlet Studentsamfunnet i \u00c5s, oppf\u00f8rt i 1934, som fredet. De anbefaler at ogs\u00e5 dette milj\u00f8et innlemmes i en hensynssone for bevaring av kulturmilj\u00f8, som inkluderer Storebrand stadion og grusbanen. Videre pekes det p\u00e5 at ogs\u00e5 S\u00f8r\u00e5sjordet er et historiefortellende element som illustrerer koblingen mellom den tidligere landbruksh\u00f8gskolen og landbruksomr\u00e5dene rundt. Fylkeskommunen anbefaler at det gjennomf\u00f8res en kulturhistorisk stedsanalyse, og foresl\u00e5r verkt\u00f8yet DIVE til dette form\u00e5let, slik at kommunen har oversikt over omr\u00e5dets kulturminneverdier n\u00e5r tettstedets framtid skal planlegges. Fylkeskommunen forventer at bygninger og milj\u00f8er som per dags dato er regulert med hensynssone eller til spesialomr\u00e5de bevaring markeres med hensynssone for den nye planen. De oppfordrer ellers til dialog under planarbeidet, slik at det kan dr\u00f8ftes hvordan kvalitetene kan ivaretas i fremtiden. Dersom kulturminneverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges til offentlig ettersyn, vil fylkeskommunen vurdere \u00e5 legge planen frem for politisk behandling med forslag om innsigelse. 3. Statens vegvesen Mener planprogrammet er godt utformet som gir gode f\u00f8ringer for planarbeidet, og p\u00e5 en god m\u00e5te beskriver relevante nasjonale regionale og kommunale f\u00f8ringer. Det er viktig at de trafikale konsekvensene som f\u00f8lge av de ulike tiltakene utredes og behov for avb\u00f8tende tiltak vurderes. SVV understreker behovet for at virkningen for FV 152 av den fremtidige utviklingen m\u00e5 utredes og tiltakene m\u00e5 fremkomme av planen. B\u00e5de trafikkgenerering av nye tiltak og virkning for kryss b\u00f8r utredes, og s\u00e6rlig viktig er at virkningen for FV152 ikke gir ulemper for fremkommelighet for busstrafikken. Det blir s\u00e6rlig viktig \u00e5 tilrettelegge for bruk av kollektive reisemidler og gange/sykkel og at trafikksikkerhet belyses grundig i utredningene. Vegvesenet anbefaler at kommunen gj\u00f8r en tydelig prioritering p\u00e5 satsing p\u00e5 trafikantgrupper, slik at omr\u00e5dereguleringsplanen prioriterer fotgjengere i l\u00f8sninger som ber\u00f8rer vei og gatestruktur. De anbefaler at det gj\u00f8res grundige analyser av bevegelsesm\u00f8nsteret fra boligomr\u00e5dene og til/mellom sentrale m\u00e5lpunkter, og at kommunen i den forbindelse ser p\u00e5 mulighet for snarveier og \u00absmett\u00bb, som korter ned gangavstandene. Statens vegvesen opplyser om at de arbeider med et forprosjekt som skal anbefale tiltak for effektiv bussbetjening og god fremkommelighet for buss til \u00c5s sentrum og stasjonen p\u00e5 kort sikt og i et lengre tidsperspektiv. Statens vegvesen jobber ogs\u00e5 med et forprosjekt som skal anbefale fremtidige l\u00f8sninger og rekkef\u00f8lge for tiltak for \u00e5 sikre et helhetlig tilbud for g\u00e5ende og syklende gjennom \u00c5s tettsted. Vegvesenet forutsetter at det legges opp til strenge maksimumsnormer for bilparkering. En reduksjon i antall parkeringsplasser knyttet til arbeidsplasser i sentrum vil ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig tiltak for \u00e5 redusere antallet jobbreiser med bil. Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 at innfartsparkering konkurrerer med annen kollektivtrafikk, sykling og gange. Det er derfor viktig at innfartsparkeringer ikke hindrer utvikling av annen arealbruk, som bolig og kontorer med h\u00f8y utnyttelse, i de verdifulle omr\u00e5dene rundt stasjonen. Det er viktig at kommunen i det videre planarbeidet avdekker det reelle behovet for innfartsparkeringsplasser. 19\n\n20 For \u00e5 \u00f8ke andelen som sykler er det sv\u00e6rt viktig at det satses p\u00e5 gode parkeringstilbud for sykkel, med fasiliteter som gj\u00f8r sykling til en hensiktsmessig og attraktiv m\u00e5te \u00e5 foreta en reise/del av reise p\u00e5. Det b\u00f8r innarbeides minimumsnormer for sykkelparkering, som er godt sikret mot tyveri. 4. Jernbaneverket Jernbaneverket er tilfreds med planens hovedm\u00e5l, og skriver de har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke togtrafikken p\u00e5 \u00d8stfoldbanen i fremtiden. Intercityutbyggingen vil \u00f8ke antall persontog, mens offentlige m\u00e5l om overf\u00f8ring av godstransport fra vei til bane, terminalstruktur samt markedsforhold, kan gi flere passerende godstog. \u00d8stfoldbanen antas dermed \u00e5 bli en viktigere godsbane i fremtiden. Jernbaneverket kan ikke utelukke tiltak p\u00e5 eller ved stasjonen for \u00e5 sikre fremkommelighet for togene i fremtiden, og at tiltak kan gi behov for flere eller bedre muligheter for \u00e5 krysse banen. Jernbaneverket er opptatt av at dette skjer p\u00e5 en sikker m\u00e5te. Utover dette minner Jernbaneverket om jernbanelovens 10, og anmoder om at byggegrenser i planen innarbeides i henhold til dette. 5. Rom eiendom Rom Eiendom st\u00f8tter intensjonene b\u00e5de om et styrket \u00c5s sentrum og om satsings p\u00e5 flere attraktive, kompetansebaserte arbeidsplasser. Det er ikke vanskelig \u00e5 st\u00f8tte at n\u00e6rhetsbyen legges til grunn for \u00f8nsket utvikling i \u00c5s. Rom tror hovedgrepet absolutt kan fungere som en basis for en spennende byutvikling i \u00c5s tettsted, og mener utvikling langs s\u00f8r- og vestaksene b\u00f8r prioriteres. Mener videre en satsing p\u00e5 en eventuell \u00f8st-akse ikke b\u00f8r utsettes s\u00e5 lenge, men b\u00f8r utvikles f\u00f8r nord-aksen n\u00e5r fortettings- og transformasjonspotensialet i tettstedet begynner \u00e5 bli oppbrukt. Rom Eiendom mener dog planavgrensningen b\u00f8r inkludere \u00c5s videreg\u00e5ende \u00f8st for jernbanestasjonen, for \u00e5 kunne styrke den fysiske tilknytningen mellom \u00c5s videreg\u00e5ende og universitets- og kompetansemilj\u00f8ene i \u00c5s, for eksempel gjennom h\u00f8y kvalitet p\u00e5 sykkelvei, belysning, gr\u00f8nnstruktur, kunst, m.m. og bevisst valg av funksjoner langs aksen. Rom Eiendom vil videre fremholde at omr\u00e5deplanen m\u00e5 v\u00e6re passe grovmasket og fleksibel slik at svingninger i markedet kan tas opp, av hensyn til grunneiere og utbyggere. Som hovedregel mener Rom eiendom at detaljeringsgraden p\u00e5 omr\u00e5deplanniv\u00e5 m\u00e5 holdes lav. Dette gjelder s\u00e6rlig der hvor det vil bli stilt krav om detaljregulering, og s\u00e6rlig selve utbyggingsfeltene, ikke bare hva gjelder utforming og skalering av bygningsmasse, men ogs\u00e5 arealform\u00e5l. Et hovedm\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re at utviklingen i \u00c5s sentralomr\u00e5de st\u00f8tter opp under kollektivtransporten. Planprogrammet b\u00f8r enda klarere signalisere at g\u00e5ende og syklende skal gis f\u00f8rste prioritert som trafikantgruppe i planleggingen. Prinsipielt mener de at holdeplasser for buss b\u00f8r legges noe lengre fra selve sentrum, og st\u00f8tter satsingen p\u00e5 sykkelparkering og sykkelutleie som er nevnt i planprogrammet. De tror Brekkeveien vil kunne fremst\u00e5 enda mer trivelig som gate dersom den fikk bebyggelsen ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8stsiden mot bussterminalarealet. Helst b\u00f8r parkering integreres i bygningsmassen p\u00e5 en slik m\u00e5te at bygningens gulvareal mot gatefasade forbeholdes forretninger og annen publikumsrettet virksomhet som beriker bymilj\u00f8et. Under trafikkl\u00f8sninger b\u00f8r det tas med konsekvenser for fordeling p\u00e5 de ulike transportmidler (gange, sykkel, buss, tog, privatbil) ved ulike valg av rekkef\u00f8lge for byggeomr\u00e5der og valg av ulike utnyttelsesgrader og fortettingsprinsipper. 20\n\n21 6. Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet NMBU oppfatter utkastet til planprogram som et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Det foresl\u00e5tte overordnede plangrepet med akser/korridorer og kvadranter med ulik kapasitet for utvikling vurderes \u00e5 v\u00e6re et egnet grep for \u00e5 styre utviklingen, samt gi forutsigbare rammer for grunneiere og utviklere. To delomr\u00e5der inng\u00e5r i planprogrammet der NMBU er grunneier, del av \u00c5sm\u00e5san og del av S\u00f8r\u00e5sjordet. NMBU peker p\u00e5 at Studentsamfunnet i \u00c5s er eier av Samfunnsbygningen sammen med NMBU, og dermed ogs\u00e5 er en rettighetshaver i planomr\u00e5det. De ber om at deres interesser, p\u00e5 linje med universitetets, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. NBMU skriver planprogrammet med fordel kunne inkludere et overordnet verdigrep, forst\u00e5tt som hvilke overordnede verdier utredninger og planarbeid skal baseres p\u00e5. Universitetet mener at utviklingen av \u00c5s sentralomr\u00e5de b\u00f8r bidra til \u00e5 gi tettstedet og kommunen et tydelig s\u00e6rpreg gjennom valg av milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger, n\u00e6rhet mellom universitetet og lokalsamfunnet og et mangfoldig og internasjonalt milj\u00f8 basert p\u00e5 de samme verdiene som universitetets samfunnsoppdrag. Her savner NMBU s\u00e6rlige f\u00f8ringer for f.eks. materialbruk, eller andre valg av milj\u00f8l\u00f8sninger, som b\u00f8r tydeliggj\u00f8res i planprogrammet. De foresl\u00e5tte hovedtemaer og utredningsbehov synes \u00e5 v\u00e6re gjennomtenkte. Etter NMBUs vurdering mangler en tydeligere vekting mellom de ulike utredningsbehovene. S\u00e6rlig tror de vektingen av arealutnyttelse mellom arbeidsplasser og boliger b\u00f8r tydeliggj\u00f8res som utredningstema. De savner mer konkrete f\u00f8ringer for hvilke tettheter og boligtypologier som er \u00f8nsket i de ulike delomr\u00e5dene. Videre savner universitetet at \u00f8nsket om en tettere fysisk kontakt mellom Campus og tettstedet kommer tydeligere frem som tema for omr\u00e5dereguleringsplanen. De p\u00e5peker ogs\u00e5 at skolekapasitet og barnehagekapasitet ikke er nevnt som utredningstema, som riktignok heller h\u00f8rer hjemme i kommuneplansammenheng, men nevner samtidig at en eventuell ny videreg\u00e5ende skole b\u00f8r vurderes samlokalisert med kunnskapsklyngen p\u00e5 Campus. 7. Follo Ren AS Ber om at avfall og renovasjon tas inn i planprosessen s\u00e5 tidlig som mulig og at renovasjonstjenesten beskrives i alle kommunale planer tilpasset planniv\u00e5et slik Follo Rens eierkommuner har vedtatt denne kommunale tjenesten. De anbefaler nedgravde systemer for b\u00e5de restavfall og papir. St\u00f8rre boligprosjekter har avfallstypene glass-/metallemballasje og kl\u00e6r/sko som lokale nedgravde l\u00f8sninger p\u00e5 samme sted som restavfall og papir. Follo Ren ber kommunen ha dette som et krav ved noen strategiske utbygginger slik at disse \u00abreturpunktene\u00bb kan serve totalt ca. 200 boenheter. Arealer for returpunkter b\u00f8r tas inn i arealbehovene p\u00e5 flere steder i \u00c5s sentrum. 8. Norsk Ornitologisk Forening Foreningen fremhever ulike delomr\u00e5der hvor ulike fuglearter er observert og henviser til de ulike delomr\u00e5dene i planprogrammet. I omr\u00e5de 2 og 7 er det observert spillende \u00e5kerrikse (kritisk truet i norsk r\u00f8dliste for arter 2010) i hekkesesongen i l\u00f8pet av de siste 7 8 \u00e5rene. De mener det derfor er viktig at disse to omr\u00e5dene forblir dyrka mark, og ikke bygges ut til bolig- eller n\u00e6ringsform\u00e5l. Spesielt vil foreningen kommentere omr\u00e5de 4, \u00c5sm\u00e5san/\u00c5smyra. Her er foreningen ikke kjent med om det er gjort systematiske fugleregistreringer, men de kjenner til at flere interessante arter er observert i omr\u00e5det. Her nevnes gulsanger samt hekkende flaggspett, vendehals, nattergal og kattugle. Foreningen ber om at det gjennomf\u00f8res en grundig kartlegging av biologisk mangfold i dette omr\u00e5det, herunder fuglefaunaen. 9. \u00c5s IL Friidrett Friidrettsgruppa ber om at det settes av et omr\u00e5de i reguleringsplanen for bygging av en friidrettshall 21\n\n22 som en del av en flerbrukshall i \u00c5s sentralomr\u00e5de. De mener en slik bygning m\u00e5 ligge sentralt til i forhold til potensielle brukere og i forhold til offentlig kommunikasjon. De foresl\u00e5r som utgangspunkt en plassering nord for bensinstasjonen i \u00c5s sentrum, som ogs\u00e5 kan gi plass for en utvendig skatepark. 10. \u00c5s Rotaryklubb Foresl\u00e5r en \u00abOdd Tandbergs Plass\u00bb i sentrum av \u00c5s, og mener krysset der R\u00e5dhusplassen m\u00f8ter Moerveien helt i n\u00e6rheten av Tandbergs hus vil v\u00e6re ideelt. Odd Tandberg er sv\u00e6rt begeistret for planene, og han har sagt seg villig til \u00e5 lage en skulptur mot at han f\u00e5r dekket sine direkte utgifter. 11. \u00c5s Eldrer\u00e5d Mener sykehjem og demenssenter m\u00e5 sees i sammenheng med andre tilbud knyttet til folkehelse og trivsel naturlig lagt til sentrum. Understreker viktigheten av \u00e5 finne plass for et flerbrukshus som foresl\u00e5tt av Enhet for folkehelse og frivillighet og av NAV ungdomsteam. For \u00f8vrig fremhever de en overordnet m\u00e5lsetting som m\u00e5 v\u00e6re et godt boligomr\u00e5de for folk i alle aldre, med god fremkommelighet for alle. Eldrer\u00e5det mener tilh\u00f8righet og trivsel er avgj\u00f8rende for hvor store omsorgstjenester som vil kreves av \u00c5s kommune. Avgj\u00f8rende for tilh\u00f8righet og trivsel, vil v\u00e6re \u00e5 ha et sentrum der det finnes n\u00f8dvendig mangfold i servicetilbud og kulturell aktivitet. Et forslag om nyoppusset kulturhus vil v\u00e6re en mulighet til \u00e5 utvikle dette videre. Ogs\u00e5 et handelssenter med butikker for et mangfold av varer sammen med kafeer, servicetilbud og gangarealer vil heve trivselen i sentrum. Det er n\u00f8dvendig at sentrum sikres god fremkommelighet for alle typer fotgjengere, med godt tilrettelagte parkeringsmuligheter for innkj\u00f8ring til sentrum, og et handels- og aktivitetssentrum med stort mangfold. 12. \u00c5s Krf Positive til det igangsatte arbeidet, og st\u00f8tter en overordnet m\u00e5lsetting om \u00f8kt fortetting i \u00c5s sentrum, men savner en overordnet diskusjon omkring hvor stor befolkningsvekst det er realistisk \u00e5 f\u00e5 til i dette planomr\u00e5det uten at det g\u00e5r ut over bokvaliteten. Utredning av gode trafikkl\u00f8sninger m\u00e5 prioriteres h\u00f8yt. \u00c5s kommune b\u00f8r statuere et eksempel ved \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt restriktive med omdisponeringer av jordbruksmark til andre form\u00e5l. En slik overordnet prioritering b\u00f8r ogs\u00e5 gjenspeiles sterkere i planprogrammet, blant annet ved ikke \u00e5 \u00e5pne opp for framtidig utbygging p\u00e5 Dysterjordet. De mener framtiden til n\u00e6ringsomr\u00e5det i Langbakken m\u00e5 utredes n\u00e6rmere, og at eksisterende n\u00e6ringsliv sikres alternative tomter. Det b\u00f8r settes av areal til et framtidig hotell i \u00c5s sentrum. Vestkorridoren er sv\u00e6rt viktig. Tomta til \u00c5sg\u00e5rd skole spiller en n\u00f8kkelrolle, og de ber derfor om at utviklingen langs denne korridoren ses i sammenheng med skolestrukturen i \u00c5s og at alternativ plassering av \u00c5sg\u00e5rd skole blir utredet n\u00e6rmere. 13. \u00c5s Senterparti Vil prioritere utviklingen av sentrum inkludert Europan-kvartalet, og mener handel, service og m\u00f8teplasser i offentlige rom vil v\u00e6re viktige hensyn i planen. Videre vil \u00c5s Senterparti prioritere utvikling av vest-aksen. Nord-korridoren er interessant \u00e5 planlegge i denne omgang, s\u00f8r-korridoren kan settes p\u00e5 vent, mens \u00f8st-korridoren ikke trenger \u00e5 bearbeides videre. Viktig med medvirkning og at det skapes engasjement. For referansegrupper foresl\u00e5s f\u00f8lgende grupper: - Offentlige etater: Jernbaneverket, Vegvesenet, Ruter, NMBU 22\n\n24 17. William Koren \u00d8nsker at fotgjengerovergangen ved Brekkeveien/Skoleveien utbedres og foresl\u00e5r at det kan v\u00e6re aktuelt med lysregulert kryss. 18. Yngve Asheim Vil at \u00c5s skal profileres som en gr\u00f8nn kommune, og at universitetsparken brukes som forbilde for hvordan \u00c5s kan utvikles videre. Vil bygge studentboliger mot \u00c5s kirke og \u00c5rungen tett p\u00e5 \u00c5s campus. \u00d8nsker internt kollektivnett i sentrum og at tettstedet er bedre tilrettelagt for \u00f8kt sykkelbruk. 19. Linda R\u00f8nning Savner oversikt over gamle \u00e6rverdige hus i \u00c5s. Mener \u00c5s kommune trenger gamle bygninger som gir sjel og liv til bymilj\u00f8et, og vil ha strengere vern av disse. 20. \u00c5ge Michelsen Vil at kommunen selger hangartomta og for \u00e5 tilrettelegge for hotell med \u00abbed and breakfast\u00bb og konferanselokaler i tillegg til sm\u00e5 leiligheter for unge. 21. Oddvar Haveraaen Forventer at flere kunnskapsbedrifter vil etableres i n\u00e6romr\u00e5det etter flyttingen av veterin\u00e6rmilj\u00f8et. Flyttingen forplikter, og kommunen m\u00e5 legge til rette for at dette kan skje p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te med et langsiktig perspektiv. Bare unntaksvis m\u00e5 det bygges ned h\u00f8yproduktiv dyrka eller dyrkbar mark pga. fremtidig usikkerhet. Mener det skal v\u00e6re mulig med utbygging lengre fra kollektivtrafikk siden det blir mer utbredt med elbiler i fremtiden. 22. Fredrik Ystehede Redegj\u00f8r for de relevante alternativene for samferdselsutfordringene for et tettsted i vekst: 1) Ny omkj\u00f8ringsvei for FV152 nord for NMBU og Frydenhaug. 2) Utvide dagens 152 til fire felt mellom Korseg\u00e5rden og \u00c5s sentrum, med to nye kollektivfelter. Vurderes som uaktuelt p\u00e5 \u00f8stsiden av jernbanen, slik at en utvidet vei m\u00e5 fortsette mot Ski langs jernbanen til Holstad. 3) \u00abGj\u00f8r ingenting\u00bb-alternativet. Utbedring av kryssene FV152/Brekkeveien, Meierikrysset, Skogveien/Skoleveien og ved bensinstasjonen. Kraftig forbedrede l\u00f8sninger for syklister langs strekningen, og \u00f8kt busskapasitet. 23. Turid Hafstad Er opptatt av \u00e5penheten i S\u00f8r\u00e5steigen. Vil opprettholde 50-tallsbebyggelsen og ivareta Ekornskogen. 24. Kjell Ivar Brynhildsen Mener det m\u00e5 legges til rette for st\u00f8rre boligomr\u00e5der, og at kommunen b\u00f8r gj\u00f8re det enklere for de som sitter p\u00e5 sentrumsn\u00e6re st\u00f8rre boligeiendommer og mindre bruk \u00e5 tilrettelegge for utbygging. Mener det b\u00f8r \u00e5pnes for bygging av boliger i uregulerte omr\u00e5der eller LNF-omr\u00e5der. Foresl\u00e5r at kommunen utarbeider retningslinjer for dispensasjoner ved bygges\u00f8knader i LNF og uregulerte omr\u00e5der, og at det \u00e5pnes for utbygging i omr\u00e5der i lengre avstand til \u00c5s sentrum. Vil at Eldorlia tas inn i reguleringsplanen som antas \u00e5 gi ca. 200 boliger. \u00d8nsker at det legges til rette for skole p\u00e5 egen tomt sentralt p\u00e5 Dyster-Eldor feltet. Vil etablere matebuss til disse boligomr\u00e5dene i syd. 25. Solveig Schytz Understreker at et hovedgrep i framtidig planlegging av \u00c5s tettsted m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 styrke sammenhengen mellom \u00c5s sentrum og Campus \u00c5s. 24\n\n25 Mener jordvern m\u00e5 tillegges st\u00f8rre vekt enn i dag ved utvikling av sentrum, og at bygging av nye bolig- og n\u00e6ringsarealer b\u00f8r skje ved fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggeomr\u00e5der. Ved omdisponering av skogteiger m\u00e5 det beholdes gr\u00f8nne korridorer som sikrer adgang fra eksisterende boligomr\u00e5der. Det m\u00e5 brukes betydelige ressurser p\u00e5 tettstedsutvikling og arkitektur for \u00e5 sikre at fortetting og transformasjon skjer med h\u00f8y kvalitet. Utbygging av \u00c5s m\u00e5 skje i tett samarbeid med NMBU som grunneier, og foresl\u00e5r at det opprettes flere universitet- og studentfunksjoner i \u00c5s sentrum, som studentboliger og undervisningslokaler. Det m\u00e5 reguleres n\u00e6ringsarealer til arbeidsintensive bedrifter (kontorlokaler) i umiddelbar n\u00e6rhet til togstasjonen. Vider b\u00f8r det reguleres for bolig og n\u00e6ring inne p\u00e5 campusomr\u00e5det for \u00e5 tilrettelegge for at bedrifter som er spin-offs fra forskningsmilj\u00f8et p\u00e5 Campus \u00c5s kan etablere seg n\u00e6r fagmilj\u00f8et de sprang ut fra. Bussforbindelsen fra Korseg\u00e5rden via NMBU, \u00c5s Sentrum til Ski m\u00e5 styrkes. Doblet frekvens p\u00e5 denne busslinja vil \u00f8ke sjansene for \u00e5 lykkes med \u00e5 binde sammen Campus \u00c5s med \u00c5s sentrum. Det b\u00f8r settes i gang en utredning av hvordan FV152 kan legges utenom sentrum, fortrinnsvis ikke gjennom boligfelt, godt plassert i forhold til eventuelt ny kryssing av jernbanen og utenom Campusomr\u00e5det. Busstasjon b\u00f8r flyttes til andre siden av jernbanen ved Gamle Eriksen kolonial. Mener parkeringstilbudet i sentrum b\u00f8r bedres betraktelig, og foresl\u00e5r parkeringshus for pendlere p\u00e5 \u00d8stsiden av jernbanen. Behov for ytterligere parkeringstilbud i sentrum b\u00f8r utredes. Alle nye bygg i sentrum m\u00e5 ha krav om parkeringsplasser under bakkeniv\u00e5. 26. Kajajordet I Borettslag Opptatt av at barn- og unges lovfestede rettigheter til \u00e5 bli inkludert i prosessen ivaretas, og at hensyn til barn- og unges interesser b\u00f8r v\u00e6re ett av temaene som konsekvensutredes. Peker spesifikt p\u00e5 \u00f8nske om \u00e5 bevare arealet mellom Lyngveien 12, 14, 16 og 18 som friareal og hundremeterskog. Ellers bes det ses p\u00e5 trafikkl\u00f8sninger fra Kaja via Bensinstasjonen til FV152 og fra Hogstvetveien. 27. Jan Fr. Holmqvist Opptatt av jordvern og \u00c5s \u00e5pne karakter. Foresl\u00e5r at det snart skapes enighet om en gr\u00f8nn strek som skal verne disse arealverdiene. Foresl\u00e5r \u00e5 betrakte de sentrumsn\u00e6re jordene som vann, som ikke b\u00f8r diskuteres omdisponert. 28. Egil \u00d8rbeck Argumenterer for nye trafikkl\u00f8sninger langs RV152, og foresl\u00e5r nye rundkj\u00f8ringer ved innkj\u00f8ringen til R\u00e5dhusplassen i vest og Langbakken i \u00f8st. Videre foresl\u00e5r \u00d8rbeck \u00e5 etablere bussholdeplass ved gamle Eriksens landhandel, \u00e5 utnytte dagens terminal til utvidet drosjeholdeplass, flere parkeringsplasser og sykkelparkering som tar vare p\u00e5 elektriske sykler ved stasjonen. P\u00e5 del av S\u00f8r\u00e5sjordet foresl\u00e5s nedgravd kombinert flerbrukshall og undervisningslokaler, sv\u00f8mmehall og \u00abbed & breakfast\u00bb, og en mulig underjordisk korridor knytter byggene sammen. For bebyggelse p\u00e5 S\u00f8r\u00e5sjordet \u00f8nskes lav profil p\u00e5 byggene slik at det sikres utsikt til jordet langs FV Aase W Ottesen Savner fokus p\u00e5 gateplanet, s\u00e6rlig overgangen mellom bygg og gate, og ber kommunen se litt tilbake p\u00e5 det som er oppf\u00f8rt i sentrum de siste \u00e5rene. Ottesen savner flere planter, gress eller busker i gatebildet, og mener \u00abden gr\u00f8nne kommunen \u00c5s\u00bb m\u00e5 v\u00e6re noe mer enn Dyster- og S\u00f8r\u00e5sjordet. Hun foresl\u00e5r at kommunen i fremtiden ikke tillater bebyggelse som dekker hele tomta til st\u00f8rre utbyggingsprosjekter, men at det settes av areal til gr\u00f8nnstruktur i gaterommet. 25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05fc4720-f195-4617-a71a-1efd7de59b6f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfalt-p%C3%A5-privat-grunn-og-noe-grunnarbeid/190171", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:30Z", "text": "#   Anbud  Asfalt p\u00e5 privat grunn og noe grunnarbeid   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 12. April 2012\n\n\u00d8nsker \u00e5 legge asfalt p\u00e5 g\u00e5rdsplass, ca. 100 m2. ca. 10m2 m\u00e5 det gj\u00f8res grunnarbeider (graving og noe pigging). I tillegg m\u00e5 det kj\u00f8res p\u00e5 noe masser for \u00e5 heve g\u00e5rsplass ca. 10 cm. Det skal ogs\u00e5 innarbeides drensrenner for \u00e5 lede vann til drensslange som er lagt ned / forberedt tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b47294a-c416-4aea-b9be-b16a8a17647a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sveiset-membran-p%C3%A5-bad-ca-10kvm/111178", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:01:17Z", "text": "#   Anbud  Sveiset membran p\u00e5 bad ca 10kvm   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 24. August 2010\n\nHar et bad med fliser og varmekabler, problemet er at det har v\u00e6rt dusj\u00f8rne ret p\u00e5 veggplater uten membran (fra 1988) m\u00e5 skifte noe resiverk i vegger etc. og skal sette p\u00e5 Fibo Trespo veggplater (gj\u00f8r dette selv).  \nDet som er utfordringen er jo gulvet og dette med membran opp mot veggen. er det mulig \u00e5 legge helst\u00f8pt belegg oppe p\u00e5 fliser for s\u00e5 \u00e5 legge nye fliser. Eller kan det legges et belegg rett p\u00e5 flisene uten at flisene under synes gjennom nytt belegg?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff13790-e28e-45f9-94da-d821a0bc746c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Harajuku", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:37Z", "text": "# Harajuku\n\n\n\nUtkledde gatemusikanter i Harajuku\n\n**Harajuku** er et distrikt i bydelen Shibuya i Tokyo i Japan. Distriktet er et viktig senter for ungdomsmote. Ungdommer drar dit utkledd som rollefigurer fra spill, serier eller b\u00f8ker i det som kalles cosplay, andre etterligner artister eller kjendiser, eller kler seg i en spesiell stil. P\u00e5 grunn av dette tiltrekker omr\u00e5det seg ogs\u00e5 turister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4816e7c-1d9e-40a0-81c6-ba267ac0a0ff"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kalvekryss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:54Z", "text": "# Kalvekryss\n\n\n\nDen amerikanske juristen og handelsmannen Charles Pettit i 1792 if\u00f8rt kalvekryss i form av flortynne rysjer eller volanger p\u00e5 skjortebrystet. Han b\u00e6rer ellers jakke, vest og knebukser i samme stoff.\n\n\n\nTypisk, engelsk herreskjorte fra 1840-tallet med kalvekryss, h\u00f8y krage og plisserte ermer. Snittet p\u00e5 vesten, som tidvis kunne v\u00e6re veldig \u00e5pen, bestemte hvor mye av skjortebrystet som syntes. Det kunne for \u00f8vrig v\u00e6re helt tildekket av fargerike kravatter.\n\n\n\nRysjer p\u00e5 skjortebryst har i ulike varianter ogs\u00e5 v\u00e6rt i bruk for kvinner. Bildet viser Janne Haaland Matlary 2009 if\u00f8rt formell drakt med jakke og hvit skjorte med kalvekryssliknende volanger, rynkete t\u00f8yremser.\n\n**Kalvekryss**, ogs\u00e5 kalt **kalvekr\u00f8ss** og **klavekr\u00f8s**, betegner ulike historiske klesplagg i den europeiske herremoten. Det var opprinnelig et halst\u00f8rkle med kniplinger som ble b\u00e5ret fra 1650 og i store deler av 1700-tallet.\n\nKalvekryss er ogs\u00e5 brystpartiet p\u00e5 skjorter med tilsvarende krusete bryststrimler eller volanger, en mote sist p\u00e5 1700- og f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet, og som siden kom tilbake blant annet i 1970-\u00e5rene. Kalvekryss kan dessuten brukes om det flate, stivede halskledet i tradisjonelle ridedrakter.\n\nKalvekryss kan p\u00e5 norsk, som p\u00e5 engelsk, tysk og fransk, ogs\u00e5 kalles **jabot** (uttales *sjab\u00e5*). Betegnelsen brukes om bryststykke med krusete kniplinger b\u00e5de p\u00e5 skjorter og damekjoler.\n\nFra Ludvig den 14.s tid til den franske revolusjonen ble kalvekryss b\u00e5ret i utskj\u00e6ringen i den s\u00e5kalte justaucorpsen, en type trang, \u00e5pen jakke med vide skj\u00f8ter. Skjorter med kalvekryss ble gjerne b\u00e5ret sammen med stramme halsbind. I denne perioden bestod den europeiske mannsdrakten ellers av vest med side skj\u00f8ter, knebukser og str\u00f8mper, spennesko med h\u00e6l, allonge- eller pudderparykk og trekanthatt. Kalvekryssene var oftest hvite, utstyrt med kniplinger og plissert med folder.\n\nKalvekryss i form av stiv halspynt for ryttere likner p\u00e5 de hvite brystb\u00e5ndene som siden 1700-tallet har v\u00e6rt vanlig i flere vesteuropeiske embetsdrakter, blant hos prester og jurister. Disse kalles *Beffchen* p\u00e5 tysk og *bands* p\u00e5 engelsk.\n\nKnyttede halst\u00f8rkler, ofte kalt kravater, oppstod i den franske milit\u00e6rmoten omkring 1630, kom tilbake i moten mot slutten av 1700-tallet og ble b\u00e5ret i ulike former som sivilt plagg fram til f\u00f8rste verdenskrig. I l\u00f8pet av 1800-tallet utviklet kravatene seg til moderne slips og sl\u00f8yfer.\n\n  - \n    \n    Den franske kongen Ludvig den 14. i 1667 med knyttet kniplingst\u00f8rkle om halsen, en tidlig form for kalvekryss. Han b\u00e6rer ellers stor, kr\u00f8llete allongeparykk og kaval\u00e9rhatt med fj\u00e6r.\n\nOrdet *kalvekryss* stammer fra det tyske *Kalbsgekr\u00f6se* eller *K\u00e4lbergekr\u00f6se* som betyr \u00abfrynsete buktalg hos kalver\u00bb. Formen *kalvekr\u00f8s* er vanligere i eldre norsk og dansk. Kalvekryss, b\u00e5de i form av kniplingst\u00f8rker og skjortevolanger kan p\u00e5 fransk, s\u00e5vel som p\u00e5 engelsk og tysk, kalles *jabot*.\n\nKnyttede halst\u00f8rkler i den vestlige herremoten kan ogs\u00e5 kalles kravat etter det tyske *krawate* og franske *cravate*. Disse betegnelsene er forvanskninger av ordet \u00abkroat\u00bb fordi slike halsbind opprinnelig ble b\u00e5ret av kroatiske leiesoldater under fransk ledelse p\u00e5 1600-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2e0e14b-d75b-48b6-b9fb-03d84a26dc5d"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/SBCHP460_00/-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:22Z", "text": "    Sammenleggbare hodetelefoner gir virkelig enkel lytting enten du er hjemme eller ute.\n\n  \nUtmerket bass\n\nHi-Fi-lyd hvor som helst\\!\n\n  - ### 40 mm h\u00f8yttalerdriver for forvrengningsfri lyd\n    \n    H\u00f8yttalerdriveren p\u00e5 40 mm er laget av komposittmaterialet mylar, som gir et h\u00f8yf\u00f8lsomt, men likevel kraftig element som gjengir lyd uten h\u00f8rbar forvrengning.\n\n  - ### H\u00f8r hva som foreg\u00e5r samtidig som du lytter i DJ-hodetelefonen\n    \n    \u00d8redekselet kan snus slik at du kan lytte med ett \u00f8re.\n\n  - ### En 1,2 m lang ledning som er ideell for utend\u00f8rs bruk\n    \n    En ideell ledningslengde som gir deg frihet til \u00e5 ha lydenheten hvor du vil.\n\n  - ### En 1,8\u00a0m lang skj\u00f8teledning for st\u00f8rre bevegelsesfrihet\n    \n    Gi deg selv mer bevegelsesfrihet med en skj\u00f8teledning utstyrt med en standard 3,5 mm st\u00f8psel i den ene enden og en standard 3,5 mm kontakt i den andre.\n\n  - ### 24 k forgylt adapter for ultrap\u00e5litelig tilkobling\n    \n    S\u00f8rger for perfekt tilkobling og topp lyd, enten lydenhetene er utstyrt med 3,5 eller 6,35 mm jack-kontakter.\n\n  - ### 3,5-6,35 mm adapter som kan kobles til alle typer lydenheter\n    \n    Med denne adapteren kan du bruke hodetelefonen p\u00e5 utstyr med 3,5 eller 6,35 mm jack-kontakter. Dermed kan du bruke flere lydenheter.\n\n  - ### Sammenleggbart hodeb\u00e5nd som gj\u00f8r det lett \u00e5 ta med seg hodetelefonen\n    \n    Hodetelefonen kan brettes sammen til en liten st\u00f8rrelse for praktisk oppbevaring n\u00e5r det ikke er i bruk.\n\n  - ### In-line-kontroll for enklere volumjustering\n    \n    Juster volumet til \u00f8nsket niv\u00e5 uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til lydkildeenheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "326a9e2c-e2c6-40f2-8f7a-f3439a674b20"}
{"url": "http://docplayer.me/820385-Overlege-ole-andreas-sydnes-en-glad-pasient-rehabilitering-og-helsejazz.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:09Z", "text": "1 Juni 2010 Informasjonsavis Overlege Ole Andreas Sydnes: - Revmatismesykehuset ble min livsoppgave Du g\u00e5r ikke lenger til behandling - Vi har p\u00e5 en m\u00e5te lagt om stilen. I dag er det mye tydeligere fokus p\u00e5 at pasientene er delaktige i alt det som foreg\u00e5r n\u00e5r det gjelder m\u00e5lsetting, tiltak og ansvar i forbindelse med rehabilitering, sier enhetsleder Dagfinn Dahle. 4 En glad pasient Johannes Hundseid har en god historie \u00e5 fortelle. Den handler om reker, trekkspill, skyting, ammekyr og vellykket rehabilitering. 6 Ole Andreas Sydnes var en institusjon ved Haugesund s Revmatismesykehus. Begynte i jobben som overlege da sykehuset \u00e5pnet i 1957, gikk av da han fylte 70, men fortsatte som privatpraktiserende til han var 88. Side 8 Rehabilitering og helsejazz 10 Under \u00e5rets sildajazz blir det felles forum i et samarbeid mellom Folkets Gave, Kj\u00f8pmannsjazzen, Haugaland Reisevalg, Haugesund Travel og Sildajazzen. Les mer om hvordan du kan st\u00f8tte Folkets Gave p\u00e5 siste side.\n\n\n\n2 Leder Det er slett ikke lett for menig mann \u00e5 forst\u00e5 hvordan helse Norge fungerer. Riktignok er det jo v\u00e5re folkevalgte som bestemmer hvordan v\u00e5r nasjon skal fungere men det virker allikevel som om det skjer noe med en folkevalgt n\u00e5r en n\u00e6rmer seg storbyen og adresse L\u00f8vebakken. Jeg tenker naturligvis p\u00e5 saken hvor staten ved \u00e5rsskiftet stengte den \u00f8konomiske st\u00f8tten til Haugesund Kommune, en \u00f8konomisk st\u00f8tte som ble benyttet til \u00e5 dekke det fysikalske tilbudet for kroniker grupper ved Haugesund s Revmatismesykehus (HSR). Tilbudet har i \u00e5revis v\u00e6rt der for denne trengende gruppen via en driftsavtale mellom kommunen og HSR. N\u00e5 hevdes det fra Helseministeren at en slik driftsavtale ikke kan v\u00e6re rettet mot et sykehus men skal derimot v\u00e6re opp mot en privatpraktiserende fysioterapeut/ institutt. F\u00f8lgen er at tilbudet ved HSR hvor brukerne f\u00e5r trening i varmtvannsbasseng og bevegelses trening i det fysikalske instituttet ikke har \u00f8konomisk inndekning og sykehuset ser seg n\u00f8dt til \u00e5 si stopp. To ganger har H\u00f8yres Arve Kambe sendt sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren Anne-Grete Str\u00f8m- Erichsen om det virkelig kan v\u00e6re sant at prinsipper g\u00e5r foran pragmatisk praktiske l\u00f8sninger. Begge svarene er tydelige, det er ikke aktuelt \u00e5 fortsette den \u00f8konomiske st\u00f8tten mot Haugesund Kommune og HSR. Departementet skyver her ansvaret fra seg og over p\u00e5 kommunen i sin helhet. Det ser ikke lyst ut for tilbudet slik saken st\u00e5r i dag. N\u00e5r dette er sagt, det finnes lyspunkter. Politiske krefter jobber fortsatt med \u00e5 finne en l\u00f8sning for brukerne. Haugesunds ordf\u00f8rer Petter Steen jr. har l\u00f8ftet blikket og ser ut over det Haugalandske landskap. Nabokommunene har ogs\u00e5 kronikere blant sine innbyggere og mange av disse har benyttet seg av tilbudet ved det fysikalske instituttet ved HSR. Derfor er initiativet n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 stablet p\u00e5 beina et interkommunalt samarbeid som skal finne de midlene som skal til for \u00e5 gi over 1000 pasienter det tilbudet de s\u00e5 s\u00e5rt trenger i hverdagen sin. Jeg tror faktisk det hjelper \u00e5 v\u00e6re 50 mil vest av L\u00f8vebakken s\u00e5nn rent i forhold til \u00e5 tenke praktisk. N\u00e5 letes det jo etter en god l\u00f8sning for \u00e5 unng\u00e5 at mange i pasientgruppen blir trygdemottakere i stedet for \u00e5 v\u00e6re arbeidstakere og dermed skatteytere. Det kan umulig v\u00e6re tvil om hva som er best samfunns\u00f8konomi, ei heller hva som god etikk overfor menneskene det gjelder. Hva gj\u00f8r Folkets Gave? N\u00e6rmere ni tusen medlemmer p\u00e5 Facebook siden det ble klart at HSR legger ned sitt fysikalske institutt. L\u00f8rdag morgen hadde Facebook gruppen Stopp innskrenking av Revmatismesykehusets tilbud tre medlemmer. Fire dager senere var tallet steget med fire tusen. Status n\u00e5 er n\u00e6rmere ni tusen. Aksjonsgruppen som intenst har arbeidet for \u00e5 beholde det fysikalske tilbudet ved HSR fikk en enorm respons p\u00e5 sitt initiativ. S\u00e5 stor at initiativtakeren selv, Ole Hauge offisielt har overlevert Facebook gruppen til Folkets Gave. Begrunnelsen? Jo, rett og slett det at det trengtes en profesjonell fortsettelse, noe Hauge bestemt mener Folkets Gave kan gi. Alf Edvin Hovda i Folkets Gave er overveldet. For hva gj\u00f8r Folkets Gave? Informasjon om og fra Folkets Gave har spredd seg som ringer i vannet. Fra Haugesund og langt, langt videre. \u00c5rets f\u00f8rste stoppested var Stord, som i januar huset en stor konferanse med hundre mennesker, nettopp i regi av Folkets Gave. Her var forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund, Svein D\u00e5v\u00f8y. Her var styreleder i Helse Vest, Oddvar Nilsen. Og her var overlege Herman Luhr fra HSR for \u00e5 fortelle om computerkirurgi moderne operasjonsteknologi som gir bedre presisjon og kontroll. - Et forskningsprosjekt Folkets Gave har v\u00e6rt med \u00e5 finansiere, og et samarbeid mellom store sykehus i Norge og Skandinavia, blant annet Haugesund, informerer Hovda. Vi reiste videre til Bjoa i slutten av mars. Der st\u00f8tte man p\u00e5 et kj\u00f8pmannstreff, med underholdning og allsang. Det skulle v\u00e6re et p\u00e5 Utsira om f\u00e5 dager, var det noen som sa. S\u00e5 Bokn, deretter Nedstrand\\! - P\u00e5 vegne av Folkets Gave inviterer kj\u00f8pmennene alle sine kunder til middag. Det har gitt fulle hus hver gang, ble det fortalt. Haugalandet rundt p\u00e5 kort tid\\! Vi kj\u00f8rte p\u00e5 kryss og tvers, gjennom Karm\u00f8y, Tysv\u00e6r, Sunnhordland, B\u00f8mlo. \u00c5 gi informasjon var og er m\u00e5let, stor gavmildhet fra organisasjoner og foreninger erfaringen. Deretter bar det i full fart til fylkes\u00e5rsm\u00f8te i Norsk Revmatikerforbund Hordaland. S\u00e5 Rogaland. Neste m\u00e5l l\u00e5 lengre borte, n\u00e6rmere bestemt Costa Blancakysten i Spania og behandlingssenteret Reuma-Sol. M\u00e5neden Folkets Gave Av ordf\u00f8rer Kjell Arvid Svendsen Alf Edvin Hovda selve motoren i Folkets Gave. Foto: Reidar Inge Blom Haugesund og Karm\u00f8y revmatikerforening har gjennom stiftelsen Folkets Gave samlet inn midler til en ny rehabiliteringsavdeling ved Haugesund s Revmatismesykehus. En ny rehabiliteringsavdeling vil gi mennesker med revmatiske lidelser et forbedret tilbud, og er av stor betydning for mange i v\u00e5r region. Den siste tiden har det oppst\u00e5tt usikkerhet om videref\u00f8ring av det fysikalske tilbudet ved revmatismesykehuset. Jeg h\u00e5per at det blir en god l\u00f8sning p\u00e5 dette slik at tilbudet kan videref\u00f8res\\! Vi opplever en stadig \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter alle typer helsetjenester i landet v\u00e5rt. Forklaringen p\u00e5 dette er sammensatt. Befolkningen lever lengre og flere opplever \u00e5 v\u00e6re syke i en lengre periode av sitt liv enn tidligere generasjoner var. Samtidig har den teknologiske og medisinske utviklingen bidratt til at flere lidelser enn f\u00f8r kan helbredes og lindres. Dette f\u00f8rer til ytterligere \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter helsetjenester. B\u00e5de det kommunale og det statlige helsevesenet har mange utfordringer knyttet til \u00e5 gi befolkningen et best mulig tilbud. Samarbeid med private og frivillige, slik som Haugesund s Revmatismesykehus, gir var mars. P\u00e5 programmet stod ambassad\u00f8rtreff, utstilling med Roald Telnes og Torleif Tveit, og informasjonskonferanser. Hva skjer framover? Hva n\u00e5? Haugesund venter, byen skal jazzes opp. Det er august og Sildajazz. - Helsejazzen starter tirsdag\\! Inne i det store teltet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen, det er der det skal skje. - Dette er et samarbeid mellom Sildajazzen, H\u00f8gskolen Stord/Haugesund og Haugesund s Revmatismesykehus, forteller Hovda. - Det blir gode foredragsholdere og paneldebatt med politikere. Og p\u00e5 kvelden den 10. august vil det beste av Sildajazzen entre teltet, og gi smakebiter fra resten av uka. Det er mer til. Onsdag: Informasjonskonferanse. Torsdag: Konferanse for unge og voksne revmatikere og et ungt helsepersonell, der ungjazz skal str\u00f8mme gjennom teltet p\u00e5 kveldstid. Fredag: Reiselivsmesse. Og p\u00e5 kvelden? Du gjettet riktig. Reiselivsjazz. Allsangjazz avslutter det hele l\u00f8rdag. - Folkets Gave blir ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 Hamar i juni under Norsk Revmatikerforbund-konferansen, f\u00f8yer Alf Edvin Hovda til. Bak ligger titalls tusen dugnadstimer. Er dere snart i m\u00e5l? - Det har n\u00e5dd mange, budskapet til Folkets Gave. Men vi kan bli bedre, vi kan n\u00e5 flere. Vi m\u00e5 informere, informere, informere. Det vil alltid v\u00e6re behov for mer, avslutter han. et viktig bidrag til fellesskapet. Jeg vil rette en stor takk til stiftelsen Folkets Gave og alle som har st\u00f8ttet opp om innsamlingene til revmatismesykehuset. Den fantastiske frivillige innsatsen viser at tilbudet ved revmatismesykehuset er verdifullt for mange. Innsatsen er ogs\u00e5 et uttrykk for at dugnads\u00e5nden som f\u00f8rte til at sanitetsforeningen grunnla revmatismesykehuset i 1957 lever videre. Det er viktig at et slikt frivillig engasjementet blir tatt vare p\u00e5. Jeg vil ogs\u00e5 rose Norske Kvinners som fortsatt st\u00e5r for et sv\u00e6rt viktig bidrag til fellesskapet v\u00e5rt. Form\u00e5let deres er \u00e5 bidra til et trygt og inkluderende samfunn. Foreningene er engasjert i viktige saker i n\u00e6rmilj\u00f8et og gj\u00f8r en stor innsats b\u00e5de gjennom \u00e5 gi \u00f8konomisk st\u00f8tte og med frivillig arbeid. 2\n\n. Tilbudet har i \u00e5revis v\u00e6rt der for denne trengende gruppen via en driftsavtale mellom kommunen og HSR.\")\n\n3 Foto: \u00d8ivind Hjelmen Hver time, hver eneste hverdag, hver uke uansett v\u00e6r\\! La bilen st\u00e5\\! Tenk milj\u00f8 reis sammen\\! Alle hverdager og s\u00f8ndager kj\u00f8rer vi \u00e9n gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg\\! Rutetabell, priser og annen informasjon finner du p\u00e5 Der finner du alltid de aller billigste billettene. 3\n\n\n\n4 I n\u00e6ringslivet er det vanlig med visjoner. I sykehusbransjen er den kanskje ikke like lett \u00e5 definere, men Hauge HSR AS skal gi et kunnskapsbasert og helhetlig tilbud av helsetjenester av en kvalitet som er p\u00e5 h\u00f8yde med d skal v\u00e6re p\u00e5 nasjonalt toppniv\u00e5. I tillegg har HSR ogs\u00e5 en filosofi: I de sm\u00e5 ting frihet, i de store ting enighet, Ikke som alle andre: Revmatismesykehuset en N\u00e5 tr\u00e5kkes det opp nye stier for fremtiden Rehabilitering er et viktig ord som brukes mye ved revmatismesykehuset i Haugesund. Det handler selvsagt om \u00e5 gj\u00f8re frisk, men for folk med kroniske lidelser dreier det seg like mye om \u00e5 forbedre livskvaliteten ved hjelp av b\u00e5de kortsiktige og langsiktige m\u00e5l. Tekst og foto Geir Kvam Sykehuset er akkurat n\u00e5 i prosess med \u00e5 utvikle en ny tiln\u00e6rming til begrepet rehabilitering. Dagfinn Dahle (32) er konstituert enhetsleder for Terapiavdelingen ved Haugesund s Revmatismesykehus. Bestefaren med samme navn, jobbet ved badeavdelingen i 20 \u00e5r, og Dagfinn har tr\u00e5kket i gangene p\u00e5 sykehuset s\u00e5 lenge han kan huske. Stavangerf\u00f8dt, men flyttet til Haugesund da han var 2. Oppvokst p\u00e5 \u00c5rhaug, der han bor fremdeles, med samboer og to aktive sm\u00e5jenter p\u00e5 6 og 7 \u00e5r, som er opptatt av fotball og Taekwondo. Selv liker han \u00e5 l\u00f8pe. At yrkesvalget ble fysioterapeut har kanskje litt med bestefaren \u00e5 gj\u00f8re, men han liker jobben og synes den er spennende fordi det skjer stadig noe nytt p\u00e5 omr\u00e5det og utviklingen g\u00e5r fort. Han har solid bakgrunn som fysioterapeut i forsvaret, i kommunehelsetjenesten, jobbet her kun med barn, og har jobbet i privat praksis. - Vi har et veldig stimulerende fagmilj\u00f8 som stadig er i utvikling her p\u00e5 sykehuset og det er en av grunnene til at jeg har v\u00e6rt her i 7 \u00e5r. - Det er nesten slik at det vi ikke vet noe om i dag, f\u00e5r vi kanskje vite i morgen, sier Dagfinn som beskriver Terapienheten ved HSR som en entusiastisk og inspirerende enhet, der tjenestene er mange og dagene ofte fylt til randen med aktiviteter. Dagfinn Dahle er konsituert leder ved fysioterapienheten ved Haugesund s Sykehus. Fysioterapi et vidt begrep Som fysioterapeut m\u00e5 du ha viten om menneskets anatomi, fysiologi og bevegelsesutvikling. De behandler muskel- og skjelettlidelser gjennom veiledet fysisk trening og spesifikke \u00f8velser, individuelt, i grupper, eller gjennom massasje og ulike former for elektroterapi. Kledd i hvitt, med hjerter av gull, best\u00e5r Terapienheten av 19 glade medarbeidere, og st\u00e5r for en viktig del av det tverrfaglige tilbudet som pasientene opplever ved det legendariske sykehuset i Haugesund. Inneliggende pasienter f\u00e5r b\u00e5de individuell og gruppebasert behandling, etter individuell behandlingsplan og koordinator. Terapienheten har et stort spekter av kompetanse, fra fysioterapeuter til ergoterapeuter, aktivit\u00f8r, bibliotekar, sosionom, sekret\u00e6r og assistenter i varmeterapiavdelingen. Ergoterapeuter og sosionom yter i den grad det er mulig, ogs\u00e5 poliklinisk service til kronikerne. Flere faggrupper underviser ogs\u00e5 ved s\u00e5kalte l\u00e6ringsopphold for pasienter med RA, Bekhterev og artrose. Enheten har egen arbeidsstue, varmeterapiavdeling, basseng, og gymsal. - Det er mange som misunner oss mengden og bredden av utstyr og de lokalitetene vi har, sier Dahle. Vi videref\u00f8rer en tradisjon n\u00e5r det gjelder behandlingsmetodikk og resultater og har ord p\u00e5 oss for \u00e5 v\u00e6re dyktige p\u00e5 det vi gj\u00f8r. Vi driver i det offentlige som en privat akt\u00f8r og m\u00e5 ha fokus p\u00e5 mange ting samtidig. I tillegg til \u00e5 drive faglig forsvarlig og rette oss etter de krav som kommer, m\u00e5 vi ogs\u00e5 drive \u00f8konomisk rasjonelt. I motsetning til lokalsykehusene som eies av foretakene, er ikke vi eiet av andre enn Sanitetskvinnene, s\u00e5 vi har 100% ansvar for v\u00e5r egen \u00f8konomi. I helsevesenet er det slik at alle lover handler om faglig forsvarlighet. Vi har en voldsom \u00e6rgjerrighet i forhold til det vi gj\u00f8r og f\u00f8ler et stort ansvar overfor pasientgruppen. Etter et fylkesstyrevedtak i 94 fikk vi ansvaret for den gruppen i Rogaland og Sunnhordland. Dermed er det ingen revmatologisk avdeling, verken p\u00e5 sykehusene i Fonna eller Stavanger. En \u00f8m t\u00e5... Terapienheten har i tillegg drevet et fysioterapi-institutt for pasienter som bor i kommunene p\u00e5 Haugalandet, som dessverre n\u00e5 legges ned p\u00e5 grunn av en lovendring som tilsier at sykehuset ikke kan drive med denne formen for tjenester. - Vi har i det lengste h\u00e5pet at vi skulle f\u00e5 til en lokal l\u00f8sning og har drevet tilbudet i 5 m\u00e5neder for egen regning. Dette har ikke et sykehus som v\u00e5rt anledning til \u00e5 fortsette med, av rent \u00f8konomiske grunner og derfor blir ca pasienter overlatt til seg selv og prisgitt distriktets \u00f8vrige fysioterapitilbud i fremtiden. Vi vil gjerne ha dem, men da m\u00e5 vi ogs\u00e5 f\u00e5 betalt for tjenestene. R\u00f8de tall blir sjelden subsidiert i private sykehus, sier Dahle. - Jeg har et h\u00e5p om at kommunene lokalt klarer \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for sine pasienter. Kommunene har en lovp\u00e5lagt plikt \u00e5 ha oversikt over innbyggere med rehabiliteringsbehov. Jeg h\u00e5per de er godt i gang med \u00e5 kartlegge dette og at de er klar til \u00e5 ta imot innbyggerne n\u00e5 n\u00e5r de m\u00e5 f\u00e5 et annet tilsvarende tilbud. Det vi gj\u00f8r er \u00e5 hjelpe de mest kompliserte slik at de f\u00e5r en myk 4\n\n\n\n\n\n6 Johannes Hundseid: En historie om rehabilitering og skarpe skudd Hverdagen er ikke den samme for noen av oss, men ett har vi felles, og det er at vi alle kjenner noen som sliter med en sykdom eller skavank. Tekst og foto: Geir Kvam Legevitenskapen har kommet langt i dag og mange blir friske eller f\u00e5r sterkt forbedret livskvalitet ved hjelp av behandlinger og medisiner. Johannes Hundseid har en historie bak seg hvor helsa skrantet skikkelig og hverdagen ble s\u00e5 t\u00f8ff av revmatiske lidelser at han trengte hjelp til nesten alt. I dag er han s\u00e5 godt som smertefri, i full jobb, og takker Haugesund s Revmatismesykehus for den gode behandlingen, som gj\u00f8r at han igjen kan leve et helt normalt liv. Johannes Hundseid er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 et godt gammeldags sm\u00e5bruk i Vikedal. Laksefiske og jakt var en naturlig del av tilv\u00e6relsen ved siden av hesjing og h\u00f8ylass som ble kj\u00f8rt inn med en tohjulstraktor. Hesten ble brukt til \u00e5 ta ut ved om vinteren. Det var den gang et lite sm\u00e5bruk kunne livn\u00e6re en familie med 6 barn, om bonden drev med litt att\u00e5tn\u00e6ring som snekker eller fusket i et annet h\u00e5ndtverk. Havnet i olja Det var ikke mye \u00e5 satse p\u00e5, s\u00e5 Johannes siktet seg inn p\u00e5 en annen fremtid i oljeindustrien. Tok fagbrev, teknisk fagskole i Grimstad og begynte i verftsindustrien. Han har hatt arbeidsgivere som blant andre Haugesund Mekaniske Verksted, Smedvig Drilling, Westcon, Norwegen Contraktors og Bj\u00f8rge Offshore. I 6 \u00e5r var han fast stasjonert p\u00e5 Gyda plattformen. P\u00e5 slutten av 80 tallet ble Johannes truffet av amors piler da en sang-glad odelsjente fra Etne som het Anita dukket opp. Da foreldrene hennes ville selge, kj\u00f8pte Anita og Johannes garden og har siden 1991 drevet Kvalheim gard p\u00e5 S\u00f8rheim i Etne. Johannes Hundseid har slitt med revmatisme i mange \u00e5r, og takker Haugesund s Revmatismesykehus for at han igjen er p\u00e5 beina og lever et normalt liv. Hordalands st\u00f8rste kj\u00f8ttprodusent De begynte med melk, svin og kj\u00f8ttproduksjon. Johannes og Anita hadde lange dager og korte netter. Gardsdrift er ikke bare et yrke, men en livsstil, og stordrift krever sitt, om hjulene skal g\u00e5 rundt. Garden var i denne perioden en av Hordalands st\u00f8rste kj\u00f8ttprodusenter. Familiefor\u00f8kelsene kom og livet p\u00e5 S\u00f8rheim ble ikke mindre travelt av den grunn. Over en kaffekopp p\u00e5 Frakkagjerd f\u00e5r vi vite at Johannes Hundseid drev med fotball og friidrett i ungdoms\u00e5rene, og det var etter et terrengl\u00f8p i 1983 at han f\u00f8rste gang ble innlagt p\u00e5 Revmatismesykehuset i Haugesund med kraftig betennelse i kn\u00e6rne. Da han 2 \u00e5r senere avtjente verneplikten som kokk, m\u00e5tte han ha hjelp til \u00e5 r\u00f8re i grytene p\u00e5 grunn av betennelse i armene. Han hadde ikke f\u00e5tt noen diagnose p\u00e5 denne tiden, og ble behandlet med kortison. Da sykdommen etter hvert ble skikkelig plagsom, m\u00e5tte de gj\u00f8re noen forandringer for \u00e5 lette p\u00e5 g\u00e5rdsdriften. I dag er det Anita som har hovedansvaret for f\u00f3ring og stell av buskapen, som best\u00e5r av en stor flokk ammekyr og ungdyr. Tok time out Det var p\u00e5 begynnelsen av 90 tallet at sykdommen forverret seg og Johannes slet med store smerter i beina og under fots\u00e5lene, i hoftene og nedre del av korsryggen. I tillegg hovnet fingre og t\u00e6r opp med kraftige betennelser. Han hadde problemer med \u00e5 komme seg ut av senga om morgenen og ble sykemeldt i lange perioder. Kroppen var sliten etter mange \u00e5r med hardt arbeidspress og timers dager. Johannes m\u00e5tte ta time out og en lengre tenkepause. - Det er for\u00f8vrig noe jeg kan anbefale alle \u00e5 gj\u00f8re en gang i blant, enten de feiler noe eller ikke, sier han og smiler. Det endte med ny innleggelse p\u00e5 Revmatismesykehuset og behandlingen p\u00e5gikk i flere perioder p\u00e5 3-4 uker om gangen. Han var inne p\u00e5 tanken om \u00e5 kutte ut gardsdriften, da han ikke s\u00e5 for seg at han kunne l\u00f8pe til fjells mer og se etter dyrene. Men alt gikk mye bedre enn forventet. I dag er Johannes nesten smertefri. Han tenker ikke s\u00e5 mye p\u00e5 sykdommen, og lever godt med diagnosen Psoriasis Artritt. Som mange andre revmatikere har han det mye bedre om sommeren, og en sydentur eller to i vinterhalv\u00e5ret synes han ogs\u00e5 er befriende. -Det er ogs\u00e5 viktig og ha tid til mosjon og trim, slik at jeg f\u00e5r nok overskudd til en hektisk arbeidsdag. Dette er en av grunnene til at vi drar dyra til fjells om sommeren, da fjellturer gj\u00f8r sv\u00e6rt godt for helsen, sier han. Reker og trekkspill Johannes synes han er veldig heldig som har f\u00e5tt bruke Revmatismesykehuset i Haugesund til ulike behandlinger og opptrening n\u00e5r det har r\u00f8ynet p\u00e5. Det ble livlig p\u00e5 sykehuset da han og noen andre innlagte i takknemlighet arrangerte rekebord for de ansatte, med levende musikk og underholdning. Johannes hadde nemlig f\u00e5tt moren til \u00e5 ta med trekkspillet og faren fortalte vitser. Nesten p\u00e5 kongelaget Til tross for sykdommen som har plaget ham, har Johannes Hundseid gjort seg bemerket p\u00e5 norske skytebaner i en \u00e5rrekke. Han har en skrytevegg det st\u00e5r respekt av og mange hyllemeter med premier. To ganger har han v\u00e6rt ett fattig poeng fra \u00e5 komme p\u00e5 Kongelaget under Landsskytterstevnet, senest i fjor. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt i omskyting om NM tittelen i feltskyting og stupar eller hurtigskyting som det ogs\u00e5 kalles. - Det er kanskje derfor jeg enn\u00e5 driver p\u00e5. Det kunne jo v\u00e6rt kjekt med en NM tittel, sier Johannes og smiler lurt. Han reiser p\u00e5 Landsskytterstevnet hvert \u00e5r, men i \u00e5r kan det bli annerledes. S\u00f8nnen Anders, har nemlig g\u00e5tt i sin fars fotspor p\u00e5 skytebanen og har en mulighet til \u00e5 kvalifisere seg for VM laget. - Om det skjer m\u00e5 vi til Tyskland, i stedet for p\u00e5 Landsskytterstevnet, sier Johannes som ogs\u00e5 har to d\u00f8tre. Louvise Amanda p\u00e5 15 \u00e5r som ogs\u00e5 var skytter, men n\u00e5 satser p\u00e5 hest. Minste datteren Johanne p\u00e5 12 er b\u00e5de skytter og driv med sang og musikk. Johannes Hundseid trives som selger p\u00e5 A-K Maskiner p\u00e5 Frakkagjerde, en solid bedrift som ble startet av Bernt Arstad og Torleiv Konglevoll i I 2008 overtok Bertel O. Steen A-K maskiner som i dag har et landsdekkende avdelings- og forhandlernettverk med 50 utsalgssteder. Ett av dem ligger alts\u00e5 p\u00e5 Frakkagjerd i Tysv\u00e6r. Han viser entusiastisk frem det siste nye, en helt unik multimaskin som kan gj\u00f8re absolutt alt fra sn\u00f8fresing til plenenklipping, vedkl\u00f8yving, og mye, mye mer. Men det f\u00e5r bli en annen historie. Et m\u00f8te med Johannes Hundseid er som \u00e5 treffe noen du har kjent lenge. Han mener det er takket v\u00e6re dyktige fagfolk og effektiv behandling p\u00e5 revmatismesykehuset i Haugesund at han har funnet veien tilbake til et godt liv og en hverdag uten nevneverdige smerter. Til glede for seg selv, familien og ikke minst (red.anm.) en heldig arbeidsgiver som f\u00e5r nyte godt av denne hyggelig karen. 6\n\n\n\n\n\n8 Overlege Ole Andreas Sydnes: 95 and still going strong... - Revmatismesykehuset ble min livsoppgave Ole Andreas Sydnes sluttet som praktiserende lege 88 \u00e5r gammel. N\u00e5 er han 95, og fremdeles levende opptatt av det som foreg\u00e5r p\u00e5 Revmatismesykehuset i Haugesund. Tekst og foto: Geir Kvam Han g\u00e5r en lang tur hver morgen uansett v\u00e6r og f\u00f8reforhold, kj\u00f8rer bil og er sin egen middagskokk. Da vi bes\u00f8kte ham, var han akkurat ferdig med sn\u00f8m\u00e5king av innkj\u00f8rselen. Jeg er glad i klassisk musikk, men spiller ikke selv, sier han og peker p\u00e5 pianoet da vi kommer inn i stua p\u00e5 Porshaugen. - Det var kona Synn\u00f8ve som trakterte disse tangentene. Jobben og faget har v\u00e6rt min livsoppgave, sier den vitale pensjonisten. Oppskriften p\u00e5 et langt liv har han ikke for h\u00e5nden, men det gjelder \u00e5 holde seg i aktivitet. Han har alltid v\u00e6rt en ivrig friluftsmann med atskillige mil bak seg b\u00e5de p\u00e5 beina og p\u00e5 ski. Ole Andreas Sydnes har v\u00e6rt frisk hele livet, bortsett fra det vanlige, som han sier. Brakk riktignok armen da han var 3 \u00e5r og har siden hatt det han selv kaller for en lei arm. - Men den har jo v\u00e6rt til \u00e5 leve med en stund, sier han og ler. Kongens gull Overlege Ole Andreas Sydnes kan trygt kalles en medisinsk bauta. Han var 55 \u00e5r ved Revmatismesykehuset i Haugesund, og fremdeles m\u00e5 han innom minst hver 14. dag for \u00e5 se hvordan det g\u00e5r. Den spreke pensjonisten bor p\u00e5 Porshaugen, der han har bodd i mer enn 40 \u00e5r. Kom til Haugesund i 1957, da Haugesund s Revmatismesykehus ble \u00e5pnet. Dekorert med Kongens Fortjenestemedalje i gull og selvsagt Haugesunds Fykende M\u00e5ker, er han h\u00f8yt respektert for sin innsats gjennom et langt liv. Stammer fra Halsn\u00f8y i Sunnhordland Ole Andreas er f\u00f8dt i Trondheim og vokste opp i Oslo. Sydnesnavnet f\u00e5r oss til \u00e5 tenke p\u00e5 Sunnhordland, og ganske riktig, oldefar Kolbein Sydnes var fra Halsn\u00f8y. Han var l\u00e6rer ved Klokkerg\u00e5rden skole og senere kirkesanger og klokker i Leirvik kirke. - Jeg har mange slektninger p\u00e5 Stord og er i familie med alle L\u00f8nningene. Min farmors s\u00f8ster ble gift inn i L\u00f8nningfamilen. Per L\u00f8nning som mange enda vil huske fra Kvitt eller Dobbelt i emnet 1001 Natt, var min tremenning. Far vokste opp p\u00e5 \u00d8rje, men gikk p\u00e5 ingeni\u00f8rh\u00f8yskolen i Trondheim, og derfor er jeg f\u00f8dt i Trondheim. Vi flyttet til Oslo da jeg var 5. Ole Andreas tok medisinsk embetseksamen i 1942 og begynte sin legepraksis fra 1943 p\u00e5 sykehuset i Brevik. Tok f\u00f8rst sykehusutdannelse etter krigen og ble senere revmatolog. - Jeg har bodd 53 \u00e5r i Haugesund og det var revmatismesykehuset som fikk meg til byen. Var reservelege ved revmatismesykehuset i Oslo da jeg ble tilbudt jobben som overlege i Haugesund. Jeg snakker \u00f8stlandsk, men er blitt haugesunder. Kona Synn\u00f8ve som gikk bort for fem \u00e5r siden var sykepleier. Hun ble imidlertid aldri helt haugesunder i sjela, betror han oss. - Som lege flytter man ganske mye og jeg hadde flyttet 18 ganger f\u00f8r jeg kom til Haugesund. Derfor bestemte jeg meg for at her ville jeg sl\u00e5 meg ned. 8 Noe som flyter gjennom kroppen Revma er et gammelt gresk ord og betyr noe som flyter gjennom kroppen. Man s\u00e5 for seg at leddgikten var en sykdom som grep hele mennesket og fl\u00f8t gjennom kroppen. Revmatologi er et urgammelt fag. Kurmedisin skriver seg helt tilbake til oldtiden og romertiden. Middelhavslandene hadde sine badekursteder og mye av den medisinske historien starter der. Det var s\u00e5kalt badekurstedsmedisin, og legene som praktiserte der ble kalt for badeleger i gamle dager, og var for\u00f8vrig ikke s\u00e6rlig h\u00f8yt aktet. Likevel var det veldig mange mennesker som soknet til dem. Etter hver ble faget revmatologi mer og mer medisinsk preget og utviklet seg kraftig. Det begynte for alvor her i landet med Revmatismesykehuset i Oslo i 1938, og da var faget blitt en spesialitet. Kjenner ikke \u00e5rsaken - Kan ikke si revmatisme er en mystisk sykdom. Selv om vi ikke kjenner den opprinnelige \u00e5rsaken, vet vi i dag ganske mye om sykdommens ytringer og mekanismer. Opprinnelig ble revmatisme behandlet med vanlig fysikalsk behandling p\u00e5 kursteder som HKH kronprinsesse Sonja avbildet ved bes\u00f8k ved HSR februar Ole A Sydnes viser henne rundt. Foto: Fra sykehusets scrapbook, kopi fra Rogalands Avis. var ganske utbredt rundt om i Europa. Hele byer ble bygget opp rundt slike badesteder. Du har sikkert h\u00f8rt om Baden Baden og Wiesbaden i Tyskland, ogs\u00e5 Carlsbad i Tsjekkoslovakia er et ber\u00f8mt kursted. I Ungarn og Italia er det ogs\u00e5 mange slike kurbad. Jeg var p\u00e5 et slik badekursted i Istanbul som ble bygget i romertiden. De m\u00e5 ha gjort en god jobb, fordi det nesten 2000 \u00e5r gamle bassenget er i bruk den dag i dag. Klima en faktor, men ikke \u00e5rsak I v\u00e5re dager er revmatologien g\u00e5tt over til \u00e5 bli en indremedisinsk spesialitet og man har funnet ut mye om sykdomsforl\u00f8pet og f\u00e5tt mange gode medikamenter. Revmatologi regnes i dag som en av de litt st\u00f8rre underspesialiteter innen medisinfaget. Revmatisme er utbredt over hele verden, i alle raser og alle land. De rammes like mye i Japan, Kina og India som i Norge. \u00c5rsaken til revmatisme har heller ikke noe med klima \u00e5 gj\u00f8re, slik noen tror. Den forekommer like mye i varmere str\u00f8k. Det er imidlertid enkelte som kan ha litt flere plager vinterhalv\u00e5ret enn om sommeren.\n\n\n\n\n\n\n10 325 kvm. folketelt p\u00e5 R\u00e5dhusplassen: Tjuvstarter Sildajazz 2010 Et 325 kvadratmeter stort folketelt p\u00e5 R\u00e5dhusplassen blir et av de mest sentrale m\u00f8testedene under \u00e5rets Sildajazz i Haugesund. Av Kjell A. Johannessen Det er et samarbeid mellom Folkets Gave, Kj\u00f8pmannsjazzen, Haugaland Reisevalg, Haugesund Travel og Sildajazzen som st\u00e5r bak ideen om \u00e5 lage et felles forum hvorfra de kan ha konferanser, spre sine informasjoner, samtidig som de hver kveld kan by p\u00e5 swingende l\u00e5ter om kveldene under telttaket. Rehabiliteringskonferanse og Helsejazz Vi tjuvstarter allerede tirsdag 10. august i Sildajazz-uka hvor Folkets Gave i samarbeid med Haugesund s Revmatismesykehus, H\u00f8gskolen Stord Haugesund samt Sildajazzen arrangerer en rehabiliteringskonferanse. Arrangementet var kjempesuksess i fjor. Programkommiteen byr p\u00e5 spennende tema og foredrag, med blant andre foredragsholdere som, adm.dir REUMA-SOL, Inger Kraver og ass.dir Helsetilsynet, Geir Sverre Braut, med en paneldebatt p\u00e5 slutten. Samme kveld inviterer vi publikum p\u00e5 Helsejazz, forteller Alf Edvin Hovda i Folkets Gave til Folkets Gave avisen. P\u00e5 helsejazzen vil vi f\u00e5 treffe band som skal spille p\u00e5 Sildajazzen i fri utfoldelse p\u00e5 scenen i det nye teltet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen. Kj\u00f8pmannsjazz -Om onsdagen blir det et Folkets Gave-seminar med deltakelse av Folkets Gave-ambassad\u00f8rer samt representanter fra fylkes- og lokallag i Revmatikerforbundet. Onsdags kveld blir det Kj\u00f8pmannsjazz i folketeltet. Kj\u00f8pmannsjazz har i alle \u00e5r vekslet p\u00e5 sine m\u00f8testeder under Sildajazzen. Blant annet hadde de et \u00e5r i vikingstorstua p\u00e5 Bukk\u00f8y og ellers har kj\u00f8pmennene i mange \u00e5r holdt til hos Asko i Industrigata, N\u00e5 ser de fram til Kj\u00f8pmannsjazz midt i by n, sier Alf Edvin Hovda. Konferanse om unge/ voksen/burg og Ungjazz Torsdag blir det en konferanse om unge/voksen/burg kroniske revmatismeplager med deltagelse av leger og helsepersonell. Dagen var 23.januar 2010 staden er Stord og arrang\u00f8r Folkets Gave, Stord Revmatikarlag og Amfi Stord. Heile dagen fr\u00e5 1200 til 1800 gjorde vi Leirvik sentrum med informasjon, kundetreff, auksjonar og kultur innslag. Dette er ein modell som med sm\u00e5 tilpasningar kan nyttast p\u00e5 heile Vestlandet eller det som vi gjerne likar \u00e5 kalle Helse Vest. Men f\u00f8rst dette: Arrangementet var utruleg flott og presist programmert. Amfi Stord, Stord revmatikarlag og Folkets Gave hadde utf\u00f8rt grunnarbeidet imponerande solid. Personleg hadde eg gleda av \u00e5 sy saman informasjonsdelen av programmet i Stord Kulturhus og det var berre hyggeleg. Godt f\u00f8rearbeid, hyggelege innformantar og smilande publikum. Informasjon er eit vanskeleg tema. Den skal vere korrekt, men ikkje kjedeleg. Slik var det p\u00e5 Stord denne dagen. Mange flotte innlegg, korte og konsise og rett p\u00e5 sak. P\u00e5 talarlista var leiar av Norsk Revmatikarforbund, HSR(direkt\u00f8r), Helse Vest,HSR(medisin) og Folkets Gave. Arbeidet for revmatikarar vart analysert fr\u00e5 mange sider og danna eit godt bilete av situasjonen revmatikarar i fedrelandet brukar om lag 40% av alle sjukepengar medan vi ventar p\u00e5medisinsk hjelp via behandling og rehabilitering. Konklusjon: Utruleg sl\u00f8sing av ressursar som Programkommiteen byr p\u00e5 spennende tema og foredrag, med blant andre foredragsholdere som, Sykepleier Hege Koksvik, ved M\u00f8dresenteret p\u00e5 ST. Olavs Hospital i Triondheim og Avd. leder Fysioterapi, Evie Louise Madsen,Reuma-sol senter Om kvelden blir det Ung-jazz fra scenen i folketeltet. Reiselivsjazz Fredag 13, august er det duket for en reiselivsmesse i teltet, etterfulgt av Reiselivs-jazz i kveldstimene. Allsangs-jazz Ifjor lanserte Folkets Gave i kunne ha vore nytta til \u00e5 skape betre helse for sv\u00e6rt mange. Alle var informative fr\u00e5 talarstolen, men m\u00f8teleiaren vil gi eit ekstra pluss til Stordordf\u00f8rar Liv Kari Eskeland. Velkomsthelsing til Stord var ogs\u00e5 stappfull av b\u00e5de innsikt, empati og sterk oppfordring til \u00e5 halde oppe innsatsen. I Amfi Stord var ein smilande senterleiar(og ambassad\u00f8r) Hans Martin Haavik p\u00e5 plass. Han m\u00e5 ha mange par auger for han oppmuntra over alt. Ein ting er ganske sikkert: Denne dagen hadde vore langt mindre vellukka utan senterleiaren sin smilande innsats og velvilje. Og la meg legge til: Han vil ha oss attende neste \u00e5r\\! Vi kom til Stord og dei tok samarbeid med Sildajazzen en nyskapning p\u00e5 l\u00f8rdag ettermiddag i Sildajazzen, nemlig allsangsjazz med Gunnar Andersen. Her skulle publikum ikke bare knipse og trampe takten - de skulle synge med\\! Allsang i swingtakt - med utleverte tekster p\u00e5 ark. Det ble stor stemning i teltet som ifjor var p\u00e5 Bytunet. L\u00f8rdag 14. august i \u00e5r vil det det p\u00e5 nytt bli allsangsjazz ledet av Gunnar Andersen, men i \u00e5r blir det alts\u00e5 i Folketeltet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen. Sentertreff til \u00e5 ta l\u00e6rdom av Et prisverdig initiativ\\! Ekteparet Bj\u00f8rg og Karluf Romseland er kanskje kjent for mange Haugalendinger da de i en liten mannsalder har drevet Romseland & Co i bygda Hervik i Tysv\u00e6r. N\u00e5 er situasjonen at de har overlatt butikken til nye krefter og har byttet butikkdrift mot et aktivt liv som pensjonister. Folkets Gave fikk en henvendelse fra ekteparet med f\u00f8lgende budskap. Det har seg slik at v\u00e5re bursdager n\u00e6rmer seg og denne gangen er det runde tall, noe vi \u00f8nsker \u00e5 markere litt. Vi lurer p\u00e5 om ville det v\u00e6re greit om vi i innbydelsen til v\u00e5r felles dag skriver at vi \u00f8nsker at eventuelle pengegaver skal g\u00e5 videre til Folkets Gave? Svaret var naturligvis gitt, et rungende JA\\! Noen uker senere f\u00e5r Folkets Gave bes\u00f8k av ekteparet Romseland i anledning gaveoverrekkelse av et flott bel\u00f8p. Vi er kjempeglade for at gjestene tok utfordringen v\u00e5r. Det er veldig hyggelig \u00e5 kunne overrekke gavedonasjonen p\u00e5 nesten kr til Folkets Gave. Dette er en sak vi bryr oss om da jeg selv er bruker av HSR forteller Bj\u00f8rg Romseland. Derfor vet jeg godt hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 best mulig faglig behandling. mot oss med stor gjestfridom. Stord Revmatikarlag ga kroner til Folkets Gave og Stord Hotell ga gratis lunsj til dei som hadde ansvar og oppg\u00e5ver denne dagen. Og s\u00e5 musikken\\! Musikk m\u00e5 vi alltid ha der godt-folk m\u00f8tes. V\u00e5r mjuke takk til rektor Vallestad og hans musikantar ved Stord Kulturskule. Det er difor ikkje berre slik at direkt\u00f8r H\u00e5vik vil ha oss attende, men vi vil ogs\u00e5 gjerne komme. S\u00e5 skal vi evaluere, l\u00e6re og gi all v\u00e5r l\u00e6rdom og alle v\u00e5re r\u00f8ynsler til andre som vil sl\u00e5 eit slag for Folkets Gave, for revmatisme-saka og for eit nytt og godt HSR. Av H\u00e5kon Randal F.v.: Karluf og Bj\u00f8rg Romseland og Alf Edvin Hovda Ifjor var det over 80 lokale idrettslag, foreninger og almennyttige tiltak som fikk en sjekk med banksjef Knut Grinde Jacobsens underskrift. Lokal, n\u00e6r og personlig Som Folkets Gave meddelte i siste nummer er Haugesund Sparebank en av de store akt\u00f8rene som har st\u00e5tt bak innsamlingsaksjonen v\u00e5r siden oppstart. I august ifjor fikk Folkets Gave overrakt en sjekk p\u00e5 hele kroner fra Haugesund Sparebank og dessuten st\u00f8tter banken oss med mindre sponsorbel\u00f8p n\u00e5r vi skulle trenge det. -Sponsorvirksomheten i distriktet er et viktig kommersielt virkemiddel for \u00e5 fremme bankens visjon, forretningsid\u00e9 og forretningsmessige m\u00e5l og strategier, sier adm banksjef Knut Grinde Jacobsen i Haugesund Sparebank. - Fordelingen av sponsormidlene g\u00e5r vanligvis etter n\u00f8kkelen 50 prosent til idrett, 33 prosent til musikk, teater, film og \u00f8vrig kultur, mens 17 prosent g\u00e5r til ideelle organisasjoner og samarbeidspartnere. I 2009 passerte sponsoravtalene v\u00e5re 6 millioner kroner og i 2010 regner vi med at dette bel\u00f8pet blir \u00f8ket med 15 prosent, mens st\u00f8tten til almennyttige form\u00e5l antas \u00e5 bli p\u00e5 niv\u00e5 med Dette besluttes i forstanderskapet. Banken gir ogs\u00e5 en del priser i l\u00f8pet av \u00e5ret, blant annet under Kulturnatt, byggskikkspris i Vindafjord og utdeling under bankens \u00e5rlige sponsortreff. -Har banken v\u00e6rt rammet av finanskrisen? -Vi har drevet som vanlig og har holdt budsjettene v\u00e5re. En av v\u00e5re forretningsideer er at banken skal drive etter sunne prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Og innsamlingsaksjonen til Folkets gave er en aksjon vi finner det naturlig \u00e5 st\u00f8tte. Folkets Gave er en sak som ang\u00e5r oss alle. Det er et sv\u00e6rt positivt tiltak. Det er klart vi ser p\u00e5 hvilke ringvirkninger det blir for banken. Det som omfattes som positivt for lokalsamfunnet, kan bli positivt for oss, sier sparebanksjefen, som sammen med sine medarbeidere, fordelt p\u00e5 9 kontorer p\u00e5 Haugalandet, st\u00f8tter opp under bankens visjon om \u00e5 v\u00e6re lokal, n\u00e6r og personlig. Av Kjell A. Johannessen 10\n\n\n\n: \u00abSkulle ikke tro det var sant\u00bb-stedet Sogndalstrand, bare 3 mil s\u00f8r for Egersund.\")\n\n\n\n14 Det medisinska j\u00f8rna: Mirakelpill\u00e5 for alt... Hvis du feilte n\u00e5ke f\u00f8r i ti\u00e5, kom legen him te d\u00e5kkor \u00e5 satt ei spr\u00f8yta eller ga deg n\u00e5ke \u00e5 tygga p\u00e5, s\u00e5nn at du sko komma deg. Dessa barmhjertige karane blei kalt for huslegar, \u00e5 gjorde ein fabelaktige innsats b\u00e5de dag \u00e5 n\u00e5tt. V\u00e5re kunder sier at vi er blandt de beste p\u00e5 sparing... Hima hos oss hadde med doktor Lundervold, \u00e5 han kom som regel n\u00e5r mor mi ringte te \u00e1n. Viss ikkje blei det ordna p\u00e5 telefonen. - Drikk et glass varme sitrontoddy, ta to Globoid, \u00e5 kryp onna dyn\u00e5, sa doktor Lundervold. \u00c5 d\u00e5 gjorde me det. La oss i k\u00f8y\u00e5 med hua \u00e5 sjerf i halsen, \u00e5 v\u00e5kna ut p\u00e5 n\u00e5tt\u00e5 i et sabligt svettakav, men det hjalp. Kjerringr\u00e5d\u00e5 florerte i ukeblader \u00e5 \u00f8ve hagagjerdene, \u00e5 di v\u00e1 jysla popul\u00e6re. Nabok\u00e5nene hadde kurar for det aller mesta s\u00e5 feilte folk. Ei av dei vanligaste mirakelkurane s\u00e5 sko ta knekken p\u00e5 basseluskar \u00e5 hese bronkiar v\u00e1 varme melk \u00e5 honning. Kvitl\u00f8k i \u00f8yra tok seg av \u00f8yrabetennele, Sparing i bank BSU Sparekonto Langtidssparing Fastrenteinnskudd Sparing i fond GARANTERT GARANTERT Skagen Fondene - DnB nor kapitalforvaltning kom i gang med sparing du og\\! sterkere sterkere rygg rygg Telefon: Driftige folk & vakker natur\\! VIL DU L\u00c6RE MER OM MESTRING AV DIN SYKDOM? HSR AS arrangerer Pr\u00f8v den nye Back App Mobil. Pr\u00f8v den nye Back App Mobil. Kontakt oss for gratis demo. Kontakt oss for gratis demo. 1. L\u00e6ringsopphold til personer med Revmatoid artritt (leddgikt) Bekhterev sykdom Artrose (slitasjegikt) Osteoporose 2. Lyvsstyrketrening Lyst \u00e5 vite mer? Les p\u00e5 v\u00e5r internettside: eller kontakt Koordinator for l\u00e6ringsopphold Anne Beth H\u00f8yvik, telefon , epost: Smedasundet 49, 5528 Haugesund Telefon Mer enn 30 \u00e5r i bransjen 14 \u00e5 k\u00e5lblader blei lagt p\u00e5 \u00e5pne s\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 di te \u00e5 gro. Brita Torkelsens heksabrygg blei svelt ner med store grimaser, \u00e5 ellers gjekk det i kamferdr\u00e5par, nafta, kjerringrokk \u00e5 askeavkok. Alt smakte s\u00e5 hesligt at du blei friske barra for \u00e5 slippa \u00e5 ta det. Himadiagnostisering v\u00e1 \u00f3 jysla utbredt, for monge hadde ei allvitandes bestemor eller tante i familien s\u00e5 hadde opplevd det mesta. Ijaffal visste hu forsjellen p\u00e5 meslingar \u00e5 vannkoppar. Ein aen goe ting f\u00f8r i ti\u00e5, v\u00e1 at hostesaften ikkje hadde datostempel. Mor mi kosta barra spindeveve av korken \u00e5 s\u00e5 fekk eg ei sjei av flask\u00e5 s\u00e5 hadde st\u00e5tt i medisinskap\u00e9 i \u00e5ravis. Folk sprong jo heller ikkje te doktoren barra di kjente n\u00e5ke f\u00f8r i ti\u00e5, di s\u00e5g det an, for det mesta gjekk jo \u00f8ve av seg sj\u00f8l. I dag derimot sette folk seg p\u00e5 et ventev\u00e6relse barra di \u00e9 tette i nasen, eller har ein liten flis i fingen. P\u00e5 den andra si\u00e5 har mongen andre slutta heilt \u00e5 g\u00e5 te legen, itte at den nya folkepill\u00e5 kom i handelen. Det vise seg at den reseptfrie litle kvite tabletten j\u00f8rr folk friskare \u00e5 friskare. Du trenge ikkje g\u00e5 p\u00e5 apotek\u00e9. Mirakelpill\u00e5 f\u00e5r du kjypt \u00f8ve alt, b\u00e5de p\u00e5 Rema, \u00e5 Rimi \u00e5 adle bensinstasjonar. Hu virka mot alt, \u00e5 komme vakumpakka i ei hendige lit\u00e5 raue \u00e5 kvite pappeska med bruksanvisning. Hvis du ikkje f\u00f8le deg i str\u00f8k ein dag, tar du barra to tablettar, \u00e5 s\u00e5 \u00e9 du tebake te ditt gamla deg p\u00e5 et \u00f8yeblikk. Sk\u00e1 du for eksmepel opp te eksamen, ta ein f\u00f8r du g\u00e5r, \u00e5 to n\u00e5r du har f\u00e5tt utlevert oppgav\u00e5. Den magavannlige tabletten l\u00f8yse det mesta. Pill\u00e5 me snakke om \u00e9 selvf\u00f8lgeligt Ibux. - Eg har s\u00e5 vondt i h\u00e5ve, sa bror min ein dag. -Ta deg ein Ibux, kom det uniksont fra adle andre p\u00e5 jobben. Sjukefrav\u00e6ret \u00e9 lavt i Kvam Data. Ibux har toke \u00f8ve for Globoid \u00e5 Alkaseltzer, \u00e5 skape mirakler p\u00e5 h\u00f8glys dag. Han skifta sinnstemning p\u00e5 folk akkurat s\u00e5 v\u00e9re, \u00e5 kurere alt fra vondt i viljen te tannverk \u00e5 \u00f8mme ter. Det blir sagt at me m\u00e6rr enn n\u00e5ken gong leve i illusjonens tidsalder, \u00e5 det betyr at me i kverdagen stort sett befinne oss svevandes ein plass midt i mjydl\u00e5 det sakliga \u00e5 det usakliga. Ka s\u00e5 j\u00f8rr at det har blitt s\u00e5nn, \u00e9 ikkje godt \u00e5 sei, men reklamebransjen fyre onna med nye dr\u00f8mmar kver einaste dag. Vellykka folk st\u00e5r fram \u00e5 fortelle at di har blitt s\u00e5 lykkelige, \u00e5 ser m\u00f8kje bere ut, itte at dei bjynte \u00e5 bruka knalldyre vitaminpiller. Du kan bestilla di p\u00e5 nett\u00e9 med klagerett. - God tro kan flytta fjell, blir det sagt. \u00c5 hvis ikkje det hjelpe, kan du jo allt\u00ed ta deg ein Ibux. Enhetsleder FOU Hildur Vea, telefon , epost: Haugesund s Revmatismesykehus AS telefon , epost: Geir\n\n.\")\n\n16 Medox fra Blueberry Hill p\u00e5 Hana i Sandnes: Sjur Svaboe et fyrverkeri av energi og antocyaner Sjur Svaboe ble f\u00f8rst kjent p\u00e5 80 tallet etter at han hadde bygget opp en databedrift med 2000 ansatte og solgte den til italienske Olivetti for et eventyrlig antall millioner, over et pizzam\u00e5ltid i Sandnes. Tekst og foto Geir Kvam Det var etter dette at han spurte seg selv: - Hva vil du n\u00e5 bruke tiden p\u00e5? \u00c5 gj\u00f8re noe for medmenneskene eller bare tjene mer penger? Han hadde ingen utdannelse, men satt p\u00e5 en stor formue og var nysgjerrig. Svaret har blitt en formidable innsats for folkehelsen gjennom forskning og utvikling. - Jeg har alltid v\u00e6rt dum nok til \u00e5 tro at alt er mulig, sier Sjur Svaboe, som har g\u00e5tt helt nye veier etter at han solgt data eventyret Scan-Vest. Unikt diagnosesystem P\u00e5 80-tallet var han ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 utvikle et enkelt og rimelig diagnosesystem som brukes til \u00e5 finne ut om folk har hjertekar-sykdom eller sukkersyke. Patentet ble leid av Nycomed, og videre av Axis Shield. I dag benyttes testmetoden av legekontorer verden rundt, og Svaboe legger ikkje skjul p\u00e5 at det har dryppet inn royalty jevnt og trutt frem til Jeg har god privat \u00f8konomi, men noen kr\u00f8sus er jeg ikke. Penger har gitt meg mulighet til \u00e5 realisere dr\u00f8mmer og skaffet meg handlefrihet, men ikke all verdens gull kan oppveie god helse, sier Svaboe, som heller vil snakke om imunstimulerende antioksidanter og antocyaner som produseres ved Medoxfabrikken p\u00e5 Hanabryggene. Sjur Svaboe er et fyrverkeri av entusiasme og lider av medf\u00f8dt kronisk nysgjerrighet. Han har brukt de siste 10 \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 fordype seg i medisinens enorme verden og snakker varmt om forebyggende helseeffekter. Bl\u00e5b\u00e6r og solb\u00e6r - Det dreier seg om helt spesifikke molekyler som vi henter ut av bl\u00e5b\u00e6r og solb\u00e6rskall. Det finnes i dag et utall kosttilskuddsprodukter i verden, med sterkt varierende kvalitet. Vi har valgt \u00e5 g\u00e5 en annen vei, og har utviklet et s\u00e5 seri\u00f8st produkt at det kan stilles til r\u00e5dighet for en hvilken som helst forsker p\u00e5 et hvilket som helst niv\u00e5. 16 Vi leverer for\u00f8vrig disse molekylene til 600 forskjellige universitetssykehus og universiteter over hele verden, der de benyttes til studier. Molekylene heter antocyaner og er de effektive antioksidantene, med en rekke medisinske egenskaper. Det finnes like mye antocyaner i \u00e9n kapsel Medox som i 60 epler. Produktet har v\u00e6rt p\u00e5 markedet siden 2000 og har tusenvis av brukere i Norge og en del i Sverige. I en pilotunders\u00f8kelse p\u00e5 12 revmatikere ble det foretatt en studie i oksidativt stress. C vitaminer \u00f8kte stresset, mens Medox derimot senket det oksidative stresset. Det er ogs\u00e5 oppdaget at Medox kan ha en positiv innvirkning p\u00e5 folk med kronisk betennelse. Innholdet i kapslene er som sagt utvunnet av bl\u00e5b\u00e6r og solb\u00e6rskall, og utpr\u00f8vd ved en rekke universitetssykehus i Norge, Sverige, EU, Kina og USA. Medox er anbefalt av over 300 kiropraktorer, fysioterapeuter, leger og annet helsepersonell og er den eneste antioksidanten anbefalt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Mye rart p\u00e5 markedet Det er gjort unders\u00f8kelser av antioksydantkapasiteten p\u00e5 en rekke kjente produkter som er i handelen i dag. Medox kommer eksepsjonelt godt ut med h\u00f8y kapasitet, mens mange andre kjente produkter nesten ikke inneholder antioksidanter i det hele tatt. Vi tekstet 22 typer bl\u00e5b\u00e6rtabletter, og bare to av dem hadde virkestoffer i seg, alle de andre var bare tull. Du beh\u00f8ver ikke utsette deg for et Nokas ran for \u00e5 f\u00e5 tak i 50 millioner i dag. Du kan bare produsere noen innholdsl\u00f8se tabletter og markedsf\u00f8re dem p\u00e5 TV, s\u00e5 tjener du kanskje dobbelt s\u00e5 mye uten risiko for \u00e5 bli tatt. - Jeg er desillusjonert og synes det er trist at dette foreg\u00e5r hele tiden, sier Svaboe. Psoriasis Artrits er en type ledd og senebetennelse som har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger etter bruk av Medox. Kliniske studier i Kina har vist at Medox kan redusere faren for hjerte- og karsykdommer med 30%. Medox forbedrer den gode kolestrolen og senker den d\u00e5rlige. Det brukes i dag 1 milliard kroner p\u00e5 stattiner som senker kolestrolet, men disse medisinene har ganske mange bekymringsfulle bivirkninger. - Medox er et naturlig stoff og vi har levert millioner av kapsler i 10 \u00e5r, uten noen signifikant rapport om bivirkninger, sier Sjur Svaboe, som selger for 50 millioner kroner i \u00e5ret, og hovedmarkedet er Norge. Skal Medox-kapselen treffe internasjonalt, er det ikke godt nok at mange av dagens brukere forteller at de er blitt bedre av det ene eller det andre. Svaboe og hans molekylmedarbeidere jobber kontinuerlig for \u00e5 f\u00e5 virkningen vitenskapelig dokumentert i samarbeid med forskere og universitetssykehus over hele verden. Det var i perioden at Sjur Svaboe bygget Hanabryggene Teknologisenter, i Sandnes, med en visjon om et industriveksthus hvor nyetablerte bedrifter kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 vokse i et intimt og spennende landskap. Sjur Svaboe har g\u00e5tt nye veier etter sin gigantiske suksess i databransjen. Pensjonist nei Han har alderen, men noen pensjonisttilv\u00e6relse blir det ikke snakk om. Du treffer ham til daglig p\u00e5 Hanabryggene i Sandnes, fordypet i medisinske rapporter, b\u00f8ker og tidsskrift. Vil gjerne til bunns i sakene, om mulig. - Men det er ofte tungt stoff, medisinens irrganger er mange, og det er skrevet utrolig mye. Du skal holde tunga bent i munnen for \u00e5 f\u00e5 med deg essensen, sier Svaboe. F\u00f8r var det data og business for alle pengene. N\u00e5 er Sjur Svaboe mest kjent for \u00e5 produsere kosttilskudd som styrker immunforsvaret og forebygger sykdom. Han er en popul\u00e6r foredragsholder, med lang erfaring fra n\u00e6ringslivet og en oppkomme av historier, meninger og entusiasme. Sjur Svaboe er en typisk gr\u00fcnder, snakker som en foss om alt mulig p\u00e5 en gang, men f\u00e5r spesielt vann p\u00e5 m\u00f8lla, n\u00e5r han legger ut om hjertebarnet, den unike teknologiske fabrikken som det har kostet 90 millioner kroner \u00e5 bygge opp. - Med v\u00e5rt h\u00f8ye krav til virkestoffer er det veldig kostbart \u00e5 produsere. En eske Medox med 30 kapsler koster 230 kroner p\u00e5 nettet og om det er dyrt eller billig avhenger jo om du har glede av det. Er det noe du vil bruke mer penger p\u00e5 enn helsen din? Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er. Hvor mye bruker du p\u00e5 helsen din? Om du r\u00f8yker bruker du kanskje p\u00e5 tobakk, men hyler hvis du m\u00e5 ut med kroner p\u00e5 helseforebyggende tiltak pr \u00e5r. En rundtur med plasthette p\u00e5 skoene, g\u00e5r gjennom et sydende laboratorie. Store tanker st\u00e5r og gynger, en rotavapor renser b\u00e6rmolekylene og er som tatt ut av en science fiction film. Produksjonen g\u00e5r 24 timer i d\u00f8gnet. - I found my thrill, on bluberry hill, synger Fats Domino i den legendariske l\u00e5ten. Sjur Svaboe smiler og innr\u00f8mmer at de brukte den sangen som intro p\u00e5 presentasjoner av Medox de f\u00f8rste \u00e5rene. Det fine med Medox er at kapslene stimulerer cellenes egen super-antioksidant Glutathoine, sier han. Hva med en neve bl\u00e5b\u00e6r, gj\u00f8r ikke det samme nytten? - S\u00e5 enkelt er det ikke. Du m\u00e5 spise veldig mye b\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 i deg nok antocyaner. I friske b\u00e6r varierer innholdet sv\u00e6rt mye og en dobbel neve bl\u00e5b\u00e6r vil kanskje tilsvare en kapsel Medox, men det er ikke sikkert. Men for all del, plukking og spising av friske bl\u00e5b\u00e6r er meget sundt. Vi tar inn mellom 125 og 150 tonn bl\u00e5b\u00e6r i \u00e5ret og v\u00e5r prosessering s\u00f8rger for at en kapsel alltid inneholder 80 milligram antocyaner. Bare forebygging vil nytte - Ett felt vokser mer enn alle andre felt, uansett gode eller d\u00e5rlige tider, og det er helseproblematikken. Sannheten er at hvis vi ikke klarer \u00e5 forebygge, vil vi aldri noen gang klare \u00e5 l\u00f8se opp i helsek\u00f8ene p\u00e5 sykehusene uansett hvor mye politikerne, snakker, lover og lyver. Vi har aldri noen gang visst s\u00e5 mye om ern\u00e6ring, mat og helse som vi gj\u00f8r i dag. Det har heller aldri v\u00e6rt en s\u00e5 katastrofal utvikling av livsstilsykdommer. Enten er det vi vet galt, eller s\u00e5 er det ikke en kjeft som bryr seg om det vi vet. Det ser i alle fall ut til at vi har problemer med \u00e5 implementere kunnskapen. P\u00e5 toppen av det hele vet vi jo at det er mye lettere og billigere \u00e5 forebygge enn \u00e5 reparere. Vi har en holdning til helse som er aldeles skakkj\u00f8rt. Bruker uten \u00e5 blunke 5000 kroner til service p\u00e5 bilen, men \u00e5 noen tusenlapper p\u00e5 egen helse, det har vi ikke r\u00e5d til. De gode nyhetene er at dette er vi n\u00f8dt for \u00e5 snu. Jeg tror folk b\u00e5de vil og m\u00e5 satse p\u00e5 helsen i fremtiden, p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag. Det m\u00e5 settes et helt nytt og skinnende lys p\u00e5 helseforebyggende tiltak. Folk lever lenger og lenger, og skal de f\u00e5 en bra alderdom uten for mye plager og skavanker, er det viktig \u00e5 begynne tidlig, sier Svaboe. En unders\u00f8kelse blant 1500 brukere over 2 \u00e5r viser at 85 % har f\u00e5tt mer energi og f\u00f8ler seg bedre, 76 % har v\u00e6rt mindre forkj\u00f8let, 44 % har redusert kolestrolverdiene, 37 % har f\u00e5tt reduksjon i blodtrykket. Tilbakemeldinger fra brukerne, sammen med resultater fra kliniske studier gj\u00f8r at stadig flere seniorer har glede av Medox. Anbefalt dosering er 1-2 kapsler daglig. Kapselen er b\u00e5de utviklet og produseres i sin helhet p\u00e5 Hanabryggene Teknologisenter i Sandnes. Har tro p\u00e5 fremtiden - Det er viktig \u00e5 understreke at Medox ikke er en mirakelpille, men den kan ha en veldig positiv virkning sammen med vanlig medisinsk behandling. - Jeg synes det er fantastisk at vi har klart \u00e5 bygge opp denne industribedriften her i Sandenes, og at vi lager et produkt som kan hjelpe menneskeheten p\u00e5 mange forskjellige omr\u00e5der. Det gir meg stor glede \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Bruker du selv Medox? - Eg hadde ikkje v\u00e5gt \u00e5 la ver, sier Sjur Svaboe, p\u00e5 vei til England som foredragholder p\u00e5 et stort internasjonalt symposium om innovative kreftmedisiner, i selskap med forskere og vitenskapsfolk fra hele verden.\n\n\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46e8dcc0-83fd-4a24-b8ea-9219cb8fec6e"}
{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/vorarlberg/damuls/lucia/pension/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:54:56Z", "text": "\n\nFor \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Pension Lucia i Dam\u00fcls, kan du se p\u00e5 bildene av Pension Lucia. Hvis du har feriebilder av Pension Lucia selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 2 Vurderinger av Pension Lucia. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i \u00d8sterrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Vorarlberg. Sammenlign Pension Lucia med andre ferieopphold i Dam\u00fcls. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11832494-a713-43d9-b975-29edd97e4f51"}
{"url": "http://www.vargas12.com/2016/vare-lesere-soker-pa-sex/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:41Z", "text": "# V\u00e5re lesere s\u00f8ker mest p\u00e5 sex\n\nAv  vargas12  | 26. desember 2016\n\n\n**Av alle de tusenvis av leserne Vargas12.com har gjennom et helt \u00e5r, er det liten tvil om hva som er mest popul\u00e6rt. Eller skal vi kalle det pupp-ul\u00e6rt? Sex og atter sex.\u00a0**\n\nRumpe, forhold, relasjoner og forelskelse, samt pupper og sex tar de 10 \u00f8verste plassene.\u00a0Uansett andre temaer, er det alltid sex og sex-relaterte innlegg som blir mest lest.\n\nGjennomsnittsalderen p\u00e5 v\u00e5re lesere kan vi ikke vite, men den er trolig lavere enn hos de fleste nettaviser. Men salget av treningst\u00f8y og sex-artikler p\u00e5 v\u00e5re annonser, forteller oss at bloggen er popul\u00e6r, ogs\u00e5 hos et voksnere publikum.\n\nHer er et lite utvalg av de aller mest popul\u00e6re blogg-innleggene p\u00e5 Vargas12.com, snart 7 \u00e5r etter starten.\n\n\n\n>   - *Har du sex med vennene dine?\u00a0*\n>   - Bollemus, slingrefitte eller cameltoe?\n>   - Viser puppene, f\u00e5r ogs\u00e5 kvinner til \u00e5 tenne\n>   - *Kvinners sprutorgasme, den nye vinen*?\n>   - *Traci Lords \u2013 tidenes yngste pornostjerne\u00a0*\n>   - Mannen som kaller seg \"Chris rampegutt Giske\" er mannen som drepte Sigrid\n\nOgs\u00e5 i framtiden vil vi lese om det vi synes du b\u00e6r lese om, som f.eks litteratur, nyheter, krig og fotball. Men ogs\u00e5 om tabubelagte tema som er v\u00e5r spesialitet. Derav ogs\u00e5 sex, lyst, begj\u00e6r og voldsomme orgasmer.\n\n**Hva du \u00f8nsker \u00e5 lese om**, m\u00e5 du gjerne gi oss et hint om i v\u00e5rt kommentarfelt, men tiden er inne for \u00e5 strekke grenser, gi leserne valuta for deres surfe-tid p\u00e5 nettet. Vargas12.com kommer til \u00e5 vokse seg st\u00f8rre inn i 2017. Mer enn 6000 artikler er skrevet. Vi er i ferd med \u00e5 skrive de neste tusen.\n\nV\u00e5re kunder kommer igjen og igjen, derfor skal vi fortelle deg hvilke nett-casinoer, og spill-sider du b\u00f8r bruke pengene dine p\u00e5. S\u00e6rlig om du elsker \u00e5 spille online.\n\nI lengre perioder vil vi gi reality-konseptene masse oppmerksomhet. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi vier v\u00e5r spalteplass og skrive tid til den engelske fotballen, men vi vil ogs\u00e5 gi honn\u00f8r til v\u00e5r admin, \u00d8yvind Teige, som kommer med sin andre krim-roman \"*Presten*\" f\u00f8r p\u00e5ske 2017.\n\nVargas12.com er den bloggen i Norge som t\u00f8r \u00e5 skrive om det du snakker med dine venner om. SKAM, sex, lyst, fyll og faenskap er bare noe vi har brukt tid p\u00e5 i v\u00e5re innlegg. Snart setter vi strek for 2016, men dundrer l\u00f8s inn i 2017, med hundrevis av gode blogginnlegg.\n\nAlt du b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du holder deg oppdatert ved \u00e5 f\u00f8lge v\u00e5r blogg, p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side. Her kommer v\u00e5re daglige oppdateringer om alt fra livet, d\u00f8den og alt der i mellom.\n\n\u00a0\n\nVargas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0eb9980-2606-45b6-8098-a03ad5990706"}
{"url": "http://strikkelisa.blogspot.com/2012/05/en-hyggelig-utfordring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:13Z", "text": "\\-en blogg om det jeg liker.\n\n## fredag 18. mai 2012\n\n### En hyggelig utfordring\n\nJeg har f\u00e5tt en utfordring av\u00a0Felisi.\u00a0  \nVanligvis er jeg ikke s\u00e5 flink til \u00e5 ta meg tid til slikt, men denne gangen tenkte jeg det kunne v\u00e6re hyggelig \u00e5 delta.\u00a0  \nReglene g\u00e5r som f\u00f8lger:\u00a0  \n*Each tagged person must answer the 11 questions given to them by their \"tagger\\! and post it in their blog.- Then, choose 11 new people to tag and link them in your post.- Create 11 new questions for the people you tag to answer- Go to their page and tell them they've been tagged\\!- Do not tag back to the person who has already tagged you.*\n\nHer er mine svar p\u00e5 Felisi sine sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n**1. Strikker du helst i ull eller bomull?\u00a0**  \nULL, uten tvil. :)  \n2\\. Sjokolade, lakris eller potetgull?  \nSom regel ingen av delene, men dersom jeg m\u00e5: sjokolade. Lakris kan jeg ikke fordra, det spiser jeg aldri.\u00a0Skal jeg spise snacks spiser jeg vanligvis oppkuttet frukt og gr\u00f8nt. For tiden er veldig glad i gel\u00e9 med frukt inni. (Anbefales\\!)  \n3\\. Hva er din favorittfarge? Og strikker du i samme farger som klesskapet ditt inneholder?  \nHadde svart v\u00e6rt en farge, ville jeg svart svart. Men svart er jo ingen farge, s\u00e5 da svarer jeg okergult i stedet. :) Jeg har endel okergule ting i klesskapet, men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mange som jeg har svarte.  \n4\\. Hvilken \u00e5rstid liker du best?  \nV\u00e5ren, kanskje? Men jeg synes i grunn alle \u00e5rstidene har sine gode sider. Jeg liker at verden v\u00e5kner til liv og at det blir lysere om v\u00e5ren, jeg liker den komfortable sommervarmen, ferie og sola, jeg liker h\u00f8stens stemninger og farger og jeg liker vinterens innekos og h\u00f8ytider.\u00a0  \n5\\. Produserer du ufoer eller har du ett prosjekt av gangen?  \nJeg tror jeg m\u00e5 v\u00e6re en UFO-dronning, men jeg pleier \u00e5 f\u00e5 ting ferdig til slutt allikevel. Jeg er avhengig av \u00e5 ha mange forskjellige strikket\u00f8y \u00e5 velge mellom. Det m\u00e5 f.eks alltid ligge et strikket\u00f8y av typen \"autopilotstrikk\" i sofaen, slik at jeg har mulighet til \u00e5 strikke til en hver tid. Selv n\u00e5r jeg ser spennende TV-serier og ikke kan se ned.\u00a0N\u00e5 har jeg dette p\u00e5 pinnene:  \nEnkel n\u00f8stebarnbabylue i r\u00f8d baby alpakka silk,\u00a0lilla lammeullssinglet i strl 6 mnd, en tynn\u00a0ulljakke til meg selv, et okergult\u00a0skjerfesjal i alpakka\u00a0(til meg selv?), et\u00a0hekla sekskanta babyteppe\u00a0i restegarn, en gr\u00e5 Clara-jakke, en voksejakke i lilla og okergul lammeull, et par gr\u00f8nne hverdagssokker til meg selv, en liten stripete bomullsslange (skrekkelig \u00e5 strikke p\u00e5), en svart ullpuff og en\u00a0tradisjonsbody\u00a0til baby.  \n\nI tillegg har jeg en\u00a0n\u00f8stebarnheldress\u00a0liggende som kun mangler knapper, og en babylue som mangler sn\u00f8ringssystem. De er ferdigstrikka, men strengt tatt ikke FO's (ferdige objekter).\u00a0\n\nJeg kan jo nevne en\u00a0voksebody, en\u00a0hel\u00e5rsjakke, en babybukse, en vimpelremse og en haug babytilbeh\u00f8r ogs\u00e5. De er helt ferdige, men ufotograferte og ubloggede. Alt til sin tid, sier bare jeg. Strikking frister visst mer enn PC-jobbing for tiden. ;)\n\n6\\. Hytte ved sj\u00f8en eller hytte p\u00e5 fjellet?  \nHytte p\u00e5 fjellet. Jeg elsker b\u00e6rplukking, sopp, kvist, kvast og ville dyr. Og ferskvann. Dessuten: kveldskos med strikket\u00f8y.\u00a0  \n7\\. Hva strikker du mest av, plagg eller tilbeh\u00f8r?  \nFor tiden strikker jeg endel plagg, har jeg merka meg. Det g\u00e5r mest i babyplagg, spesielt jakker. Ellers finner jeg hele tiden nye muligheter til \u00e5 slenge et tilbeh\u00f8r p\u00e5 pinnene, det er jo alltid s\u00e5 mye fint \u00e5 strikke\\!  \n8\\. Hva ville du absolutt ikke kalt barna dine?  \nHm.. Med fare for \u00e5 forn\u00e6rme noen, velger jeg \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let.  \n9\\. Hva er din yndlingsrett, og liker du \u00e5 lage mat?  \nDet m\u00e5 v\u00e6re samboerens hjemmelagede fredagspizza med kylling og ingef\u00e6r. Ellers g\u00e5r det nok ingen uker uten at jeg r\u00f8rer sammen en spicy gr\u00f8nnsakssuppe, en stor bolle med fruktgel\u00e9 eller har laks til middag.  \n10\\. Har du et spesielt talent som f\u00e5 vet om?  \n\u00c5 enhjulssykle, kanskje?\u00a0  \n11\\. Liker du best \u00e5 strikke med tykt eller tynt garn?  \nJeg liker best \u00e5 strikke med tynt garn. Men det er kanskje fordi jeg liker tynne ullplagg. Jeg tenker at lag p\u00e5 lag-bekledning er lurt og at anvendeslestiden p\u00e5 et plagg \u00f8ker, jo tynnere det er. Kanskje det kan ha noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\u00a0Aberet er bare at det g\u00e5r betydelig saktere enn\u00a0\u00e5 strikke med tjukt garn.\u00a0  \nPuffen jeg har p\u00e5 UFO-pinnene er et ganske s\u00e5 h\u00e5ndfast bevis p\u00e5 at jeg ikke er s\u00e6rlig glad i tjukke pinner/garn. Der flyr strikkinga avg\u00e5rde, men jeg liker ikke teksturen p\u00e5 resultatet noe mer av den grunn.  \n  \n  \nIf\u00f8lge reglene skal utfordringen sendes videre til 11 andre bloggere. De jeg \u00f8nsker \u00e5 utfordre har nydelige blogger. Jeg legger linker under navnene, s\u00e5 bes\u00f8k i vei\\!\u00a0  \nSp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stiller er:  \n11\\. Hva var det mest garn-/strikke-/heklerelaterte du gjorde p\u00e5 17.mai?\n\n  \nEllers s\u00e5 har denne vesten blitt nominert i v\u00e5rutfordringen til\u00a0Pinnekroken.\u00a0\n\nG\u00e5 gjerne inn p\u00e5 sidene deres og stem p\u00e5 meg, da blir jeg kjempeglad\\!\u00a0  \n\n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 lese svarene dine? Og takk for utfordringen - jeg har allerede svart\\!\n\n 18. mai 2012 kl. 19:48    \n\n\n\n\n\nKjempefin blogg du har:)  \nKom innom her med en tilfeldighet, og tror jeg m\u00e5 bli f\u00f8lger av deg:)  \nLikte jakken med fletter i innlegget lengre ned.. Har strikket denne et par ganger-den er nydelig:)  \n  \nHa en super helg:)  \nLine\n\n 18. mai 2012 kl. 20:45    \n\n \n\nFelisi sa...\n\nFlotte og utfyllende svar, takk for at du tok deg tid :o\n\n 18. mai 2012 kl. 22:42    \n\n\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6rlina sa...\n\nS\u00e5 morsomt \u00e5 lese\\!  \nog s\u00e5 mange steder jeg ville svart ganske likt :O) bla om alltid \u00e5 ha et passende sofastrikket\u00f8y for h\u00e5nden.  \n  \nSkal svare p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l snart, skal bare svare p\u00e5 Marion R sine f\u00f8rst.... :O)  \n  \nOg du, s\u00e5 mye lekkert du har p\u00e5 pinnene n\u00e5\\!\\!\\!\\!  \nHa en fin l\u00f8rdagskveld  \n  \nKlem Nina\n\n 19. mai 2012 kl. 18:54    \n\n\n\nS\u00e5 flott \u00e5 bli bedre kjent med deg\\!  \n  \nTa turen innom bloggen v\u00e5r og bli med p\u00e5 v\u00e5rt store lotteri\\!\\! =)\n\n 28. mai 2012 kl. 21:05    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nArtig \u00e5 lese\\! Og f\u00f8r det igjen hadde eg ogs\u00e5 tagga deg til utfordring ;) Du f\u00e5r sj\u00e5 kva du gidd :)\n\n 30. mai 2012 kl. 13:37    \n\n.JPG)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a189b5a-4905-4162-b5cd-0e28ea88658f"}
{"url": "http://siljebjornstad.blogg.no/m_122016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:19Z", "text": "  - Mars 2008\n# desember 2016\n\n# I dag n\u013adde jeg bunnen\n\nDet var i alle fall det det f\u0159ltes ut som...\n\nJuletrykk, fri fra jobb og lite hverdagsstress i kombinasjon med flere hviledager p\u013a rad - det skulle vel man tro ga mer overskudd og energi p\u013a trening? Ja, logikken vil kanskje\u00a0tilsi det, men i mitt tilfelle har det hatt helt motsatt effekt. Fordi, for min kropp er\u00a0det\u00a0tydeligvis en fin balanse mellom det \u013a restiuere bra nok og \u013a ikke slippe opp for mye. Ikke misforst\u013a meg, flere hviledager p\u013a rad og lengre opphold med mindre treningsbelastning er bra det ogs\u013a, i perioder, men den siste uken er det ikke det som har gitt meg det store overskuddet i alle fall. Veldig enkelt forklart: jo flere daffere dager jeg har, jo daffere blir kroppen min. Og jeg skj\u0159nner at det ikke er like lett \u013a forst\u013a for alle...\n\nMen de siste dagene har jeg fors\u0159kt gang p\u013a gang \u013a starte en trenings\u0159kt der jeg gir opp allerede f\u0159r jeg har kommet ordentlig i gang. S\u013a har jeg g\u013att hjem.\u00a0Likevel har jeg tenkt at \"det er bare kroppen som trenger \u013a hvile og mer mat vil gi det trykket jeg venter p\u013a\", og samtidig har jeg hatt en plan om makstest i dag i kneb\u0159y, benkpress og markl\u0159ft fordi det har kjentes s\u013a bra ut de siste ukene. Vel, selv om hodet hadde et \u0159nske om det, s\u013a ville kroppen min tydeligvis noe annet. Og det er ikke det at de perse-l\u0159ftene i seg selv er s\u013a himla viktige, men frustrasjonen over \u013a kjenne at \"ingenting funker p\u013a trening\" har bidratt til \u013a dra meg selv ned i en negativ spiral. Null energi p\u013a trening flere dager p\u013a rad har f\u0159rt med seg mindre motivasjon, mindre treningslyst og bare en hel haug med negative tanker. I g\u013ar kveld br\u0159t jeg totalt sammen og verdens st\u0159rste klump i halsen f\u0159rte til at jeg begynte \u013a gr\u013ate n\u013ar Fredrik spurte om hvordan jeg ville legge opp treningen min i dag fredag. Og jeg aner ikke en gang hvorfor?\\! Alt jeg ville var \u013a sove og g\u013a i hi, gjerne til v\u013aren kommer liksom...\u00a0Men med nytt mot gikk jeg p\u013a trening i formiddag hvor jeg pr\u0159vde \u013a psyke meg selv opp til \u013a skulle teste 1 repetisjon maks i kneb\u0159y, benkpress og markl\u0159ft. Etter en halvtime kjente jeg den vonde klumpen i halsen og magen. Jeg ga f...\u00a0i \u013a teste noen 1 repetisjon maks for \u013a si det s\u013ann. I stedet\u00a0gikk jeg p\u013a toalettet og virkelig hulket. Ikke fordi jeg hadde vondt noe sted, ikke fordi jeg var stresset, ikke fordi det var noe spesielt som har skjedd eller hadde skjedd. S\u013a mye gr\u013ating av seri\u0159st ingen grunn i det hele tatt\u00a0- alts\u013a, hva pokker liksom?\\! Da tenkte jeg bare: Herregud Silje, n\u013a har du seri\u0159st n\u013add bunnen. N\u0139 er du lost n\u013a.\n\nFor n\u013ar man ikke vet hvorfor man f\u0159ler seg sliten eller\u00a0hvorfor man plutselig bryter ut i gr\u013at s\u013a var det p\u013a tide med en peptalk til seg selv for \u013a si det s\u013ann. Og peptalk ble det. Jeg vet hva jeg er god for. Jeg vet hvor mye som sitter i hodet. Jeg vet at det i alle fall ikke vil hjelpe \u013a sitte p\u013a et toalett \u013a sippe fordi man har manglet motivasjon de siste dagene. I det store og det hele s\u013a er det jo bare flaut \u013a tenke p\u013a n\u013ar jeg overhodet ikke har noen grunn til \u013a oppf\u0159re meg eller f\u0159le meg s\u013ann. Alts\u013a, folk opplever krig, sult og sykdom liksom - s\u013a sitter jeg her, i verdens rikeste land og tuter fordi jeg har en d\u013arlig treningsperiode. Skjerpings\\!\\!\\!\\!\u00a0Jeg har en sunn, frisk, skadefri og sterk kropp, jeg har ingen psykiske lidelser (ikke diagnotiserte i alle fall -haha), jeg spiser og sover bra, jeg styrer min egen jobbhverdag og har ikke noen spesielt stressende jobbperiode n\u013a for tiden, jeg har nettopp hatt en knallbra sydenferie og jeg har hatt en helt superjul med familie og venner.\u00a0Kanskje det er hormonelt og PMS-relatert. Kanskje det er noe i underbevisstheten som p\u013avirker. Kanskje det er den totalbelastningen av endrede soverutiner i ferier. Kanskje det er minusgradene og m\u0159rketiden.\u00a0Eller noe helt annet, eller\u00a0en kombinasjon av alt.\u00a0\n\n**Poenget mitt er uansett det at alle har d\u013arlige dager, d\u013arlige perioder og d\u013arlige \u0159kter - uten at man alltid har en god grunn for at det f\u0159les\u00a0s\u013ann.**\n\nS\u013a etter \u013a ha gr\u013att ut den siste frustrasjonen valgte jeg \u013a gj\u0159re et nytt perse-fors\u0159k. Ikke 1 repetisjon maks, men jeg fulgte treningsprogrammet som vanlig for \u013a kjenne hvordan det f\u0159ltes ut. Der stod det blant annet 7-ere i markl\u0159ft, denne gangen 102,5 kilo. B\u013ade f\u0159rste og andre settet med 7-ere var lett.\u00a0S\u013a tredje settet smalt jeg til med 10 repetisjoner, og jeg kunne enn\u013a ha tatt 1-2 reps til. Ikke fordi det er noe magisk med dette, men hodet ble innstilt p\u013a \u013a ta en 10-reps-pers, bare for \u013a f\u013a den perse-f\u0159lelsen. Og denne gangen var\u00a0hode og kropp p\u013a lag. Deretter\u00a0ble det ogs\u013a 5-ere i 50 kilo p\u013a benkpress, ogs\u013a en ny pers fordi jeg aldri har l\u0159ftet 5-ere p\u013a 50 kilo f\u0159r. S\u013a ble det litt arm- og skulder\u0159velser bare for \u013a gj\u0159re det ogs\u013a n\u013ar jeg f\u0159rst var p\u013a gymmet.\n\nDet ga meg en god f\u0159lelse. Det ga meg det jeg har savnet den siste uken; treningsmotivasjon, treningsglede og ikke minst treningslyst. Det er de tre stikkordene som er viktigst for meg og denne gangen var det ikke kroppen som var problemet, det var rett og slett innstillingen og det mentale. Gir man opp f\u0159r man allerede har startet, ja, s\u013a sier det seg selv at du har tapt det slaget.\n\nSenk kravene, v\u0107r realistisk og tillatt deg selv \u013a kjenne p\u013a b\u013ade gode og d\u013arlige perioder. L\u0107r av tidligere erfaringer og bruk dette til \u013a takle\u00a0nye utfordringer.\u00a0\n\nN\u013a er jeg klar for et skikkelig bra og sterkt 2017-\u013ar\\!\n\n  \n\u00a0\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\n\n  - 30.12.2016 kl.15:29 i Fysisk aktivitet\n# 6 kneb\u0159yvarianter du kan trene i stua\n\nKneb\u0159y er en popul\u0107r \u0159velse som trener flere muskelgrupper samtidig, noe som gj\u0159r at den ofte er med p\u013a styrketreningsprogrammer. Generelt er kneb\u0159y en fin \u0159velse for \u013a styrke underkroppen, alts\u013a bein- og setemuskulatur, og i tillegg\u00a0stiller trener man ogs\u013a kjernen og st\u0159ttemuskulatur. Det finnes flere ulike varianter av kneb\u0159y og hvilken variant som \"er best\" vil naturligvis v\u0107re individuelt og avhenger av b\u013ade m\u013al (om man vil fokusere mest p\u013a bakside eller forside l\u013ar, rumpe etc), eventuelle skader- og ryggproblemer, og\u00a0hva slags utstyr man har tilgjengelig. Uansett s\u013a trenger du ikke \u013a g\u013a inn p\u013a et treningssenter,\u00a0stille deg i et kneb\u0159y-rack og\u00a0legge stangen p\u013a ryggen for \u013a trene kneb\u0159y\\!\n\n\n\n  \n*(FOTO: Astrid Helen Holm)*\n\nHer har du seks forslag til kneb\u0159yvarianter du kan gj\u0159re hjemme i din egen stue.\u00a0\n\n**1) Kneb\u0159y med egen kroppsvekt**  \nSt\u013a med cirka skulderbreddes avstand\u00a0eller litt bredere avhengig av hva du f\u0159ler er best for deg og din kropp (alle har ulike kropper og\u00a0ulik mobilitet,\u00a0og derfor vil avstanden mellom beina ogs\u013a varierere fra person til person). Tenk at du skal legge tyngdepunktet p\u013a h\u0107lene og at f\u0159ttene alltid har kontakt med underlaget\\! Sett deg rett ned samtidig som du presser kn\u0107rne ut, holder ryggen rett, tenk at du skyter brystet frem, hold blikket foran deg\u00a0og har en rett holdning gjennom hele bevegelsen. Pass p\u013a at du ikke \"klapper sammen\" i bunnposisjonen, men kjenn at du ogs\u013a strammer kjernemuskulaturen har en rett holdning gjennom hele bevegelsen. Press deg selv opp til utgangsposisjon og gjenta. Kjenn at du ogs\u013a presser kn\u0107rne ut p\u013a vei oppover og at beina ikke faller innover.\u00a0\n\n**2) Kneb\u0159y med vekt foran deg (goblet squat)**  \nDenne varianten tar mer p\u013a forside l\u013ar\u00a0og kan ogs\u013a v\u0107re en fin variant for de som sliter med \u013a holde ryggen rett i vanlig kneb\u0159y. Bruk en vekt som du holder inntil deg foran brystet - enten en vektmanual eller kettle bell hvis du har, eller en stor flaske fylt med vann, en tung og tjukk bok eller lignende.\u00a0\n\n**3) Kneb\u0159y med vekt**  \nDette er kanskje den som ligner mest p\u013a den \"tradisjonelle\" kneb\u0159y-varianten. Her legger du vekter bak p\u013a skuldrene/\u0159verst p\u013a ryggen ved \u013a bruke for eksempel en sekk som du fyller med b\u0159ker eller noe annet tungt. Jo mer vekt i sekken, jo tyngre blir \u0159velsen.\n\n**4) Ettbeinskneb\u0159y**  \nDenne varianten kalles ogs\u013a for \"pistol squat\".\u00a0St\u013a p\u013a ett bein foran en benk, kasse eller lignende med rett og fin holdning i ryggen. Hold gjerne en vekt foran deg med begge hender for tyngre variant. Senk deg ned mot gulvet ved \u013a b\u0159ye kneet p\u013a beinet du st\u013ar p\u013a samtidig som du f\u0159rer rumpa bakover. G\u013a s\u013a langt ned slik at du treffer benken med setet. Press deg selv opp igjen ved \u013a legge trykket p\u013a beinet du st\u013ar p\u013a uten at du skaper for mye bevegelse i hofta.\u00a0Kjenn at du st\u013ar stabilt gjennom hele bevegelsen. Denne \u0159velsen kan ogs\u013a gj\u0159res tyngre ved \u013a sette deg enda lavere, eventuelt sett deg helt ned samtidig som\u00a0du strekker ut den foten du ikke st\u013ar p\u013a foran deg, dette krever god mobilitet i ankelen.  \n  \n**5) Kneb\u0159y med miniband**  \nKneb\u0159y med miniband kan stille st\u0159rre krav til \u013a aktivere musklene som jobber for at du opprettholder en god og n\u0159ytral posisjon gjennom hele bevegelsen. Mange merker det svir ekstra godt i rumpe og l\u013ar n\u013ar de trener med minibands eller strikk p\u013a denne m\u013aten. Fest miniband like under kneet og utf\u0159r vanlige kneb\u0159y.\n\n**6) Hoppende kneb\u0159y**  \nUtf\u0159r vanlige kneb\u0159y, men med et hopp p\u013a toppen av hver repetisjon - da trener du ogs\u013a spenst samtidig som du f\u013ar opp pulsen.\u00a0\n\nForresten, \u0159nsker du en ekstra kneb\u0159ytfordring og litt mer rumpepump\u00a0kan du gjerne bruke 3-4 sekunder i nedoverbevegelsen,\u00a0og ogs\u013a holde bunnposisjonen 1-2 sekunder f\u0159r du presser\u00a0deg selv opp igjen.\n\nGod kneb\u0159y\u0159kt\\!\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n  - 29.12.2016 kl.13:59 i Fysisk aktivitet\n# Kickstart\\!\n\nAlright\\! Tilbake i Oslo, tilbake til litt mer hverdag og rolig\u00a0jobbings, med\u00a0andre ord\u00a0back in business\\!\n\n  \n\u0139rets juleferie har v\u0107rt helt fantastisk og startet med 1 uke p\u013a Gran Canaria f\u0159r det bar videre til familieselskap, julemiddager og bare total avslapping. For det skal faktisk litt til for at jeg klarer \u013a legge\u00a0bort laptopen helt, men denne ferien har jeg ikke r\u0159rt macen p\u013a flere dager, jeg har klart \u013a la jobbmailer og andre jobbrelatert ting ligge p\u013a vent og jeg har rett og slett bare koblet helt ut med familie, venner, spillkvelder, julegodterier, filmer p\u013a TV og julehefter.\u00a0\n\nMen etter 4-5 dager med total juleferiemodus er det jammen godt \u013a komme tilbake til rutiner og hverdag igjen ogs\u013a. Jeg kom tilbake til Oslo i g\u013ar kveld hvor kvelden gikk med til brettspill hos et vennepar - klokka ble vel halv tre p\u013a natta f\u0159r jeg og Fredrik reiste hjem. Det var superkoselig og jeg vil egentlig bare spille mer (jeg elsker alt som har med brettspill og kortspill \u013a gj\u0159re).\u00a0\n\nI kveld skal jeg dumpe ned i sofaen med den nyeste utgaven av Shape Up. For fy s\u0159ren hvor deilig det er med ny inspirasjon, kosthold-\u00a0og treningstips n\u013ar et nytt \u013ar st\u013ar for tur\\!\n\n\n\nOg apropos overskriften \"kickstart\" - herregud s\u013a digg det er mer litt mer farger, gr\u0159nnsaker og lettere mat etter noen dager med tunge julemiddager, desserter etter hvert m\u013altid og sjokolade\\!\u00a0\n\n\n\nS\u013a i dag var det p\u013a tide \u013a fylle opp kj\u0159leskapet igjen med det som for meg er typisk hverdagsmat og som helt enkelt er helt naturlig n\u0107ringsrike matvarer: magert kj\u0159ttp\u013alegg, ost, egg, meieriprodukter, gr\u0159nnsaker, frukt, halvgrove rundstykker og\u00a0litt hermetikk.\u00a0\n\nKort oppsummert; her er det halveis jobbmodus og halveis feriemodus som gjelder ut uken.\u00a0\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\n\n\u00a0\n\n  - 28.12.2016 kl.21:25 i Fysisk aktivitet\n# Mobilblogg: Juleferie-bloggpause\n\nOi, plutselig var det liksom g\u013att over en uke og vel s\u013a det siden siste blogginnlegg. Det har ikke skjedd noe spesielt, jeg er bare i ordentlig feriemodus\\!;) En uke p\u013a Gran Canaria var helt topp og n\u013a er jeg hjemme hos familien p\u013a Finnskogen. Men jeg kommer sterkere tilbake neste uke\\! Da er det tilbake til trenings- og matrelatere innlegg som jeg h\u013aper kan bidra til inspirasjon og motivasjon\\! Og i 2017 er det s\u013a mange nye spennende prosjekter p\u013a gang ogs\u013a, s\u013a f\u0159lg med\\! Gleder meg til jeg kan fortelle mer om alt\\!\\!\\! Enn s\u013a lenge; god jul og godt nytt \u013ar\\! Silje\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  - 25.12.2016 kl.11:28 i Diverse\n# N\u013ar livet skjer...\n\n...s\u013a er ikke blogging det som st\u013ar \u0159verst p\u013a min prioriteringsliste. Og da blir det noen dager uten bloggoppdatering da. Kort fortalt s\u013a er det bare veldig mye \u013a ha oversikt over for tiden, med alt ifra jobbings til et meget kranglete kj\u0159kken. Men i morgen drar jeg endelig til varmere str\u0159k sammen med min venninne Susanne. Helt jobbfri blir det naturlig nok ikke, men det er jo fordelen med \u013a ha flyttbart hjemmekontor; da kan man stort sett jobbe fra hvor som helst. S\u013a den neste uken kommer jeg til \u013a v\u0107re mye mer aktiv p\u013a Instagram (@silje\\_bjornstad) og SnapChat (silje1987)- s\u013a f\u0159lg meg gjerne der. Her blir det nok b\u013ade trenings\u0159kter, matbuffet, solings og bare mye nytelse i l\u0159pet av Syden-uka for \u013a nevne noen stikkord.\n\nS\u013a kommer jeg sterkere tilbake p\u013a bloggfronten i slutten av m\u013aneden og ikke minst i 2017. Alts\u013a, det er s\u013a mye g\u0159y som skjer til neste \u013ar at jeg nesten holder p\u013a \u013a sprekke n\u013ar jeg tenker p\u013a alt jeg vil fortelle\\!\\!\\! Men alt til sin tid.\n\nUansett, sett pris p\u013a f\u0159rjulstiden, senk skuldrene og la dette v\u0107re en tid hvor du samler energi og faktisk tillater deg \u013a bare nyte.\n\nOg ikke glem Lucia-dagen i dag, med andre ord er det Lussekatter p\u013a menyen i dag ass\\!\n\n\n\n*(Foto: Astrid Helen Holm)*\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -  \n\u00a0\n\n  - 13.12.2016 kl.10:39 i Slik former du kroppen\n# Slik klarer du trenings\u0159velser som virker \"umulig\" \u013a f\u013a til\n\nHei fredag\\!\n\nFor noen uker tilbake s\u013a la jeg ut en film p\u013a Instagram hvor jeg bruker en strikk som hjelpemiddel i \u0159velsene smale pushups, ettbeins-kneb\u0159y (pistol squat) og ab roller. Jeg tror at mange\u00a0dessverre kan f\u013a inntrykk av at \"alt virker s\u013a lett\" p\u013a sosiale medier og at \"alle\" klarer \u0159velser som du selv ikke forst\u013ar hvordan du skal f\u013a til. F\u0159rst og fremst s\u013a er det viktig \u013a huske p\u013a at for \u013a bli god til noe, ja, s\u013a m\u013a du prioritere \u013a trene p\u013a det. Det er ikke for uten grunn at det heter \"\u0159velse gj\u0159r mester\". For det andre s\u013a er vi alle ulike, vi har\u00a0ulike kropper og forskjellig genetikk, noe som ogs\u013a er med p\u013a \u013a p\u013avirke hvor lett man mestrer en \u0159velse. For det tredje, ikke tro p\u013a alt du ser p\u013a Instagram ;)\u00a0\n\nN\u013ar det er sagt s\u013a er det\u00a0ikke slik at selv om du ikke klarer en spesifikk \u0159velse p\u013a f\u0159rste fors\u0159k\u00a0og det samtidig virkelig bare kjennes helt h\u013apl\u0159st ut, s\u013a trenger det selvf\u0159lgelig ikke \u013a bety at det alltid vil v\u0107re\u00a0s\u013ann\\! Selv er jeg opptatt \u013a vise alternativer og bruke kreativitet til hvordan \u0159velser jeg ikke er spesielt sterk eller god i,\u00a0med enkle grep faktisk kan bli en \u0159velse jeg kan ha med i treningsprogrammet mitt likevel.\u00a0\n\nHer viser jeg hvordan jeg bruker en strikk festet til et\u00a0eller annet (et smith-stativ i dette tilfellet), og hvordan jeg kan bruke dette som et hjelpemiddel i de tre \u0159velsene jeg nevnte i begynnelsen av innlegget.\u00a0\n\n  \nPoenget mitt er: Lek deg p\u013a trening og bruk kreativiteten\\!\u00a0Tenk alltid l\u0159sninger og muligheter fremfor hindringer og \"dette klarer jeg ikke\".\u00a0\n\nGOD HELG\\! :)\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n  - 09.12.2016 kl.15:09 i Fysisk aktivitet\n# Gira p\u013a en rumpepump-utfordring?\n\n\u0139 trene og forme rumpa er blitt superpopul\u0107rt n\u013ar det gjelder styrketrening for jenter. Og det er jo topp at ogs\u013a setemusklene f\u013ar kj\u0159rt seg og blir sterkere, dette er jo tross alt med p\u013a \u013a blant annet forebygge rygg- og kneplager. For \u013a faktisk bygge mer muskulatur p\u013a rumpe og l\u013ar s\u013a trenger den rett og slett \u013a bli utfordret. Med andre ord s\u013a trenger den jevnlig\u00a0tung belastning og utfordringer, for det som skjer n\u013ar du trener er at man rett og slett bryter ned muskulaturen. Og med nok belastning, nok restitusjon og\u00a0nok mat vil musklene kunne bygge seg st\u0159rre og sterkere slik at du t\u013aler mer over tid. Da er det smart \u013a trene tunge basel\u0159ft som for eksempel ulike varianter av kneb\u0159y og markl\u0159ft. Utfall, glute brigde og hipthrust er ogs\u013a \u0159velser som tar godt p\u013a setemusklene. Men noen ganger liker jeg \u013a bare f\u013a\u00a0skikkelig kontakt og\u00a0en god syref\u0159lelse i rumpa, og da\u00a0kan ulike varianter med minibands v\u0107re et alternativ. Selv pumper jeg l\u0159s for \u013a leke meg litt samt \u013a f\u013a variasjon i treningen og i g\u013ar kj\u0159rte jeg denne varianten helt p\u013a slutten av \u0159kten:\n\n  \n  \nDagens finisher - \u013a fy f... \ud83d\ude02 try it\\!\\!\\! \ud83d\udd25Pump i l\u013ar og rumpe med miniband fra\u00a0@klubbenno. 30 steg til siden begge veier - 20 steg frem - 25 kicks bakover - 25 kicks til siden (kj\u0159r med miniband under kn\u0107r og deretter miniband p\u013a anklene) - 25 kneb\u0159y. Ta 3 runder uten pause.  \n  \nDa hadde jeg trent b\u013ade sumomarkl\u0159ft, frontb\u0159y, good mornings og hipthrust f\u0159rst, slik at det ble en god bein- og\u00a0rumpe\u0159kt i g\u013ar for \u013a si det s\u013ann.\u00a0\n\n  \n  \nDet brant i alle fall godt b\u013ade p\u013a innside og utside l\u013ar n\u013ar jeg gikk hjem fra trening\\!\n\nForresten, jeg har plass til nye kunder som er interessert i treningsprogram og/eller kostveiledning. Eller kanskje du er interessert i \u013a stille i fitness v\u013aren 2017?\u00a0Send en uforpliktende Mail innen 14. desember til email@example.com hvis du kan v\u0107re interessert i oppf\u0159lging fra meg. Uansett hva dine m\u013al er, er det noen stikkord som jeg alltid jobber utifra: individuell tilpasning, \u013a v\u0107re realistisk og ikke minst TRENINGSGLEDE \ud83d\ude03\ud83d\udca5\n\n\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0  \n\u00a0\n\n  - 08.12.2016 kl.11:04 i Fysisk aktivitet\n# Ukens sunne s\u0159tis: Tilsl\u0159rte julepiker\n\nOK, denne herligheten her M\u0139 bare pr\u0159ver. I tillegg er den superenkel\u00a0\u013a lage.\u00a0Nemlig min julevariant av \"Tilsl\u0159rte bondepiker\", som da selvf\u0159lgelig blir \"Tilsl\u0159rte julepiker\".\u00a0\n\n\n\nHer er kremen byttet ut med vaniljekesam mens\u00a0kavring er byttet ut med ristede og karamelliserte\u00a0havregryn og hakkede mandler. Eplemos er byttet ut med lun sukkerfri eplekompott.\n\n*Jeg brukte cirka f\u0159lgende til 1 porsjon:*  \n0,8 dl havregryn\u00a0  \n1/3 boks vaniljekesam  \n1 lite eple i b\u013ater  \nSukrin Gold  \n7-8 hakkede\u00a0mandler  \n  \nSkrell eplet og del det opp i terninger. Kok sammen med litt vann og Sukrin Gold (tilsett en og en spiseskje om gangen til \u0159nsket konsistens). Mos eplebitene etter hvert som de blir m\u0159re og bland de godt sammen med vann og Sukrin Gold. Rist havregryn i stekepannen til de f\u013ar en gylden farge. Tilsett 1-2 spiseskjeer Sukrin Gold\u00a0slik at grynene blir karamelliserte. Avkj\u0159l eplekompott og havregryn. N\u013ar det er blitt avkj\u0159lt legger du eplekompott, vaniljekesam og ristede havregryn lagvis i et h\u0159yt glass eller lignende. Topp med hakkede mandler.\u00a0\n\n\n\nNyt tilsl\u0159rte julepiker som\u00a0for eksempel en dessert, kveldsmat eller som et lite mellomm\u013altid.\n\n\n\nENJOY\\!\\!\\! :D Denne kombinasjonen er s\u013a YUM\\!\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n  - Permalenke\n\n# Det er et par ting jeg har glemt \u013a fortelle\n\nGod tirsdag\\!\n\nI forrige uke fikk jeg en ny utgave av DetNye ShapeUp i postkassa og glemte det egentlig helt bort. S\u013a litt p\u013a overtid: Slik ser den nyeste ShapeUp-utgaven ut:\n\n\n\nFlotteste Hedvig Bang-F\u0159rsund pryder forsiden og denne dama er bare s\u013a fantastisk sprudlende og s\u0159t som oser treningsglede lang vei\\! I tillegg er hun alts\u013a s\u013a myk og fleksibel at det man bare blir sittende \u013a m\u013ape over alle de kule yoga-stillingene hun inspirerer med p\u013a Instagram. Sjekk ut Hedvig her.\u00a0  \n  \nSelv bidrar jeg med to saker i denne utgaven: \"Sannheten om laktose\" hvor det blant annet\u00a0forklares hva laktose er, hvorfor det ikke er farlig og hvor mye laktose som er \"greit \u013a spise\".\n\n\n\n\n\n  \nDen andre saken handler om mental traning og denne gangen er det\u00a0\"Copycat-trening\" som er temaet. Hva er eventuelle fordeler og ulemper ved \u013a kopiere treningsprogrammet til venninnen\u00a0din og\u00a0hvorfor f\u013ar dere ikke like resultater?  \n  \n\n\nNytt Shape Up var alts\u013a\u00a0den f\u0159rste tingen jeg ville fortelle om. Den andre tingen er rett og slett at jeg skal\u00a0p\u013a ferie neste uke\\! \u00a0Eller, i alle fall s\u013a skal jeg reise bort, det blir nok litt jobbings selv om jeg farer til varmere str\u0159k\u00a0alts\u013a. Jeg og Susanne booket oss nemlig tur til Gran Canaria i november s\u013a n\u013a blir det en uke med charterfeber, hotellfrokost, masse trening, masse digge g\u013aturer og ikke minst SOL OG VARME\\! (forh\u013apentligvis i alle fall).\u00a0\n\nJeg er S\u0139 klar for noe annet enn glatte fortauskanter og minusgrader. Vi drar neste onsdag\\! Da er det nok ikke sikkert at bloggen blir daglig oppdatert slik som den blir n\u013a, men vi kommer garantert til \u013a v\u0107re aktive p\u013a sosiale medier\\!\n\nSjekk ut @silje\\_bjornstad og @susannesoydan p\u013a Instagram.  \nP\u013a Snap heter jeg Silje1987  \n  \n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n  - 06.12.2016 kl.11:20 i Sosiale medier/Jobb\n  - Permalenke\n\n# Er proteinbarer egentlig sunnere enn sjokolade?\n\nDet sp\u0159rsm\u013alet vet jeg det er mange som lurer p\u013a og det enkle svaret er (som det alltid pleier \u013a v\u0107re) \"det kommer an p\u013a\". Det kommer an p\u013a hva slags type bar og sjokolade man sammenligner, og det kommer an p\u013a mengden man spiser og hvor ofte man spiser det.\n\n\n\nF\u0159rst og fremst; at en bar blir markedsf\u0159rt som en \"proteinbar\" betyr ikke n\u0159dvendigvis at den automatisk er s\u013a mye sunnere enn alt annet. De fleste barene er jo egentlig bare sjokoladebarer med h\u0159yere innhold av protein - enkelt og greit. Og mange av barene er tilsatt sukker og inneholder ofte like mange kalorier sammenlignet med en sjokolade p\u013a samme st\u0159rrelse. MEN n\u013ar det er sagt s\u013a er det nettopp ogs\u013a p\u013a grunn av et h\u0159yere proteininnhold at mange mener dette er sunnere snacks enn sjokolade, noe jeg kan v\u0107re enig i. Dette kan blant annet bidra til en bedre metthetsf\u0159lelse og et smartere snacksvalg hvis valget er \"1 tradisjonell melkesjokolade\" eller \"1 proteinbar\". Ofte er det ogs\u013a gjerne litt h\u0159yere innhold av fiber i proteinbarer i tillegg til at mange barer ogs\u013a er beriket med vitaminer og mineraler (kanskje best kjent som m\u013altidserstattere som for eksempel Nutrilett-barer).\n\n\n\n**Ett eksempel:**  \n*N\u0107ringsinnhold for 1 Snickers Proteinbar (57 gram)*  \n199 kcal  \n7,1 gram fett  \n18,4 karbohydrater, hvorav sukkerarter 9,5 gram  \n18,2 gram protein  \n  \n*Vanlig Snickers Sjokolade (52,7 gram)*  \n249 kcal  \n12 gram fett  \n33 gram karbohydrat, hvorav sukkerarter 27 gram  \n4 gram protein  \n  \nSnickers proteinbar har alts\u013a et h\u0159yere innhold av protein (i tillegg er dette proteiner av fra melk og myse, og melkeprodukter er en god kilde til protein av h\u0159y kvalitet) og noe lavere kaloriinnhold per enhet, men det er for eksempel ikke slik at du for eksempel sparer hundrevis av kalorier hvis du spiser en proteinbar enn en sjokolade p\u013a samme st\u0159rrelse eller at proteinbarer ikke inneholder tilsatt sukker. Det er som nevnt faktisk mange proteinbarer som har et ganske h\u0159yt sukkerinnhold, s\u013a sjekk gjerne ingredienslisten hvis du er opptatt av inntaket av tilsatt sukker (det er dette sukkeret Helsemyndighetene anbefaler \u013a begrense inntaket av; maks 10 energiprosent av ditt daglige energiinntak b\u0159r komme fra tilsatt sukker). Proteinbarer betyr alts\u013a ikke n\u0159dvendigvis at det er en sukkerfri slankebar som man kan spise s\u013a mye man vil av. Samtidig s\u013a er det greit \u013a p\u013apeke at det er en del barer med kunstig s\u0159tning som kan virke lakserende ved overdrevet inntak.\u00a0  \n  \nOg som jeg nevnte tidligere s\u013a handler det ogs\u013a om \u013a se det hele bildet og den totale mengden. Det er ikke for eksempel n\u0159dvendigvis s\u013a mye sunnere \u013a spise 5 proteinbarer p\u013a rappen i stedet for 1 sjokolade liksom... I tillegg har disse barene ofte h\u0159yere pris sammenlignet med mange andre lignende produkter.\n\n**S\u013a min konklusjon:**\n\n\\- Det er ikke farlig \u013a spise proteinbarer, men sjekk gjerne ingredienslisten og sammenlign de ulike barene da det kan v\u0107re stor forskjell p\u013a b\u013ade st\u0159rrelse, kcal-innhold, innhold av tilsatt sukker, hva slags proteinkilde som er blitt brukt, innhold av fiber og om baren er beriket med vitaminer og mineraler.\u00a0\n\n  \n\\- Ja, som et supplement til sunnere snacks eller som \"et mellomm\u013altid p\u013a farten\" s\u013a kan proteinbarer v\u0107re helt fint, men sunn, vanlig mat er og blir det beste alternativet\\! Tross alt s\u013a blir proteinbarer kategorisert som et kosttilskudd, alts\u013a et tilskudd i kosten, og ikke noe som skal erstatte et sunt, variert kosthold. Hvis du for eksempel spiser et meieriprodukt, for eksempel enn Skyr eller en boks med kvarg, s\u013a f\u013ar du ogs\u013a gjerne i deg flere vitaminer og mineraler enn om du tar en proteinbar. Barer skal ikke g\u013a p\u013a bekostning av n\u0107ringsrik mat, og inntaket b\u0159r balanseres i forhold til resten av kostholdet og fysisk aktivitet.\n\n\\- S\u013a handler det selvf\u0159lgelig ogs\u013a om smak\\! Ikke spis questbarer bare fordi en fitnessprofil p\u013a Instagram promoterer dette som \"livets sunne godteri\". Velg de barene eller sjokoladen du faktisk liker for som alltid s\u013a handler et sunt og variert kosthold ogs\u013a om matglede og balanse som ikke trenger \u013a bety \"enten eller\".  \n\n\nS\u013a er det kanskje noen som lurer p\u013a om jeg spiser proteinbarer, og svaret er ja. Jeg spiser heller proteinbarer enn sjokolade fordi jeg elsker \u013a teste ut nye barer og jeg f\u013ar ofte tilsendt en god del varepr\u0159ver fra her og der, og jeg synes mange av barene rett og slett er superdigge\\! Jeg synes en bar gir meg mer langvarig energi og bedre metthetsf\u0159lelse enn vanlig sjokolade, og jeg synes det er enkelt og praktisk \u013a ta med i veska eller bagen n\u013ar jeg skal p\u013a farten og ikke aner n\u013ar jeg skal spise neste hovedm\u013altid eller om det er en butikk i n\u0107rheten av det jeg skal slik at jeg kan kj\u0159pe meg noe der. For meg er det da bedre \u013a ha noe i veska fremfor \u013a kanskje havne p\u013a et skikkelig impulskj\u0159p som ender med \u013a bli b\u013ade dyrt og et m\u013altid med lite n\u0107ringsstoffer, og noen ganger kan dette v\u0107re en proteinbar.\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\n\n# Sukkerfrie julecookies\n\nEndelig er det blitt desember og i dag er det til og med allerede andre s\u0159ndag i advent\\! Det betyr bakehelg og bakes\u0159ndag for mange, og da h\u013aper jeg det kan friste med julecookies av den litt sunnere varianten laget uten tilsatt sukker og med litt havremel eller havregryn for \u013a \u0159ke innholdet av gode n\u0107ringsstoffer\n\n\n\nDisse ble rett og slett improvisert frem p\u013a slump (som det alltid blir for min del), men her er i alle fall cirkam\u013al. S\u013a er det bare \u013a justere mengden v\u0107ske og t\u0159rrvare\u00a0hvis deigen blir for v\u013att eller for t\u0159rr, men den skal uansett v\u0107re litt klissete\\!  \nOg m\u013alene er nok ikke langt ifra det som ble brukt alts\u013a ;)  \n  \n*Til 6 store kjeks:\u00a0*  \nCirka\u00a01 dl\u00a0hvetemel (her kan man helt sikkert bruke en grovere melvariant hvis man \u0159nsker, eventuelt en blanding\\!\u00a0Jeg brukte hvetemel hovedsakelige fordi det var det som tilgjengelig i heimen)  \nCirka 1 - 1,5 dl\u00a0havremel/lettkokte havregryn  \n1 ss fibersirup eller\u00a0agavesirup\u00a0  \n2-3 ss sukrin gold  \n1 stort\u00a0egg - romtemperert\u00a0  \n2 ss fiberhusk  \n1/2 - 1 ts bakepulver  \n60 gram sm\u0159r  \nJulekrydder (jeg bruker MASSE malt kardemomme og\u00a0kanel, litt malt nellik og litt malt ingef\u0107r)  \n1/2 ts salt\u00a0  \n  \nSmelt sm\u0159r og tilsett sirup. Bland det t\u0159rre for seg selv i en annen bolle. Tilsett t\u0159rrvarene sammen med det andre og r\u0159r rundt til du f\u013ar en jevn deig. La den hvile 5-10 minutter. Form kuler ved hjelp av to skjeer og legg kulene p\u013a et stekebrett ikledd bakepapir. Legg s\u013a trykk p\u013a kulene slik at de blir flate og f\u013ar kjeksform.\n\n\n\nStekes p\u013a 200 grader i 15-20\u00a0minutter til kjeksene har blitt gyldne.\u00a0(steketid varierer alltid fra ovn til ovn, s\u013a f\u0159lg med de siste minuttene\\!) Sett opp ovnsd\u0159ra og la kjeksene st\u013a med trekk i 5-10 minutter.  \n  \nAvkj\u0159l p\u013a en rist i 20-30 minutter f\u0159r servering\\!\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\n\nEnjoy\\!\n\n*TIPS: Tilsett sjokoladebiter eller rosiner, t\u0159rket frukt eller hakkede n\u0159tter hvis du \u0159nsker.\u00a0*\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n  - 04.12.2016 kl.15:16 i Oppskrifter\n# Ny treningspodcast ute n\u013a\\! (med gjest)\n\nGod l\u0159rdag\\!\n\nN\u013a er episode 2 av BedreTrent Podcast ute og den episoden finner du her\\!\n\nHer snakker jeg og Susanne blant annet om hvordan den siste treningsuken har v\u0107rt, styrketrening, matglede og sydenturer\\!\n\n  \n  \n\u00a0\nIkke minst f\u013ar du ogs\u013a h\u0159re\u00a0et lengre intervju med Christina Str\u0159m Fj\u0107re. Hun er blant annet proff bikinifitness-ut\u0159ver og tidligere verdensmester i bikinifitness. Christina jobber til daglig som personlig trener og er i tillegg ambassad\u0159r for Proteinfabrikken.no.\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\n\n  - 03.12.2016 kl.10:14 i Sosiale medier/Jobb\n# Hjemmetrening med partner (med video\\!)\n\nHei og god fredag\\!  \n  \nEn kjapp tur innom for \u013a \u0159nske god helg, og hvis noen trenger tips til hvordan man kan kombinere det \u013a v\u0107re sosial samtidig som du f\u013ar trent litt i en hektisk f\u0159rjulstid, s\u013a ta en partner\u0159kt\\!\n\nSammen med en partner kan dere\u00a0bruke hverandre til \u013a trene forskjellige \u0159velser, og bruk\u00a0kreativiteten til \u013a skape ditt eget hjemmegym. Ta i bruk\u00a0m\u0159bler som kan v\u0107re benker og forh\u0159yninger, b\u0159ker og lignende kan v\u0107re fine\u00a0vekter, og husk at\u00a0kroppsvekt\u0159velser kan utf\u0159res n\u013ar som helst og hvor som helst. Alt er bedre enn ingenting og noen 15-minutters-hjemmetrenings\u0159kter her og der, kan fort til sammen blir mange timer med trening. S\u013a ikke undervurder hverdagsaktiviteten eller de korte, men effektive \u0159ktene du enkelt kan f\u013a til hjemme i din egen stue.\u00a0\n\n\n\nGOD HELG\\!\u00a0\n\n\n\n*Dette bildet er forresten tatt i forbindelse med en shoot hvor jeg og Fredrik sammen viser \u0159velser til et enkelt fullkroppsprogram som kan gj\u0159res hvor som helst, n\u013ar som helst. S\u013a det kommer flere tips til hjemmetrening-\u0159velser fremover for \u013a si det s\u013ann\\! Foto: Kristian J\u0159raandstad*\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n# Ukens sunne s\u0159tis: Bananlapper med julekrydder\n\nEndelig er det 1.desember og hva passer vel bedre enn \u013a kickstarte julem\u013aneden med sunne og smakfulle lapper med julekrydder\\!\n\n\n\nDisse er superenkle og kjappe \u013a lage.\u00a0\n\n**Til en porsjon:**  \n2 egg  \n1 stor godt moden banan  \nCirka 3-4 ss havregryn  \n1/2 ts bakepulver  \nJulekrydder: Kanel, kardemomme, malt nellik, malt ingef\u0107r  \n  \nMos alt sammen i en blender og stek lapper i litt smeltet sm\u0159r p\u013a lav til middels varme i en stekepanne. Disse kan man fint nyte som de er,\u00a0eller spis de sammen med for eksempel vaniljekesam og hakkede n\u0159tter, b\u0107r, klementinb\u013ater eller hva du m\u013atte \u0159nske.\u00a0  \n\n\n*Tips:* Lag\u00a0st\u0159rrre porsjoner n\u013ar du f\u0159rst er i gang, og oppbevar de stekte lappene i kj\u0159leskapet til for eksempel morgendagens frokost eller lunsj, eller n\u013ar du bare vil ha noe digg som ogs\u013a er n\u0107ringsrikt.\u00a0\n\n\n\nEnjoy\\!\n\n\\- Silje Bj\u0159rnstad -\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35055ec1-6439-4379-a3f5-a2a8840f3bac"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/parkettsliper/179911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:49Z", "text": "#   Anbud  Parkettsliper   \n\nRegistrert Dato: Fredag 20. Januar 2012\n\nVi flytter inn i ny leilighet i mars og vurederer \u00e5 slipe ned parketten f\u00f8r vi flytter inn.  \n  \nDe aktuelle rommene er stue, kj\u00f8kken og gang, sammenhengende uten d\u00f8rlist.  \n  \nSamlet areal er i underkant av 60m2  \n  \nKvalitet er min 3mm amerikansk eik. Lagt i 1996, med noen sprekker for\u00e5rsaket av vann.  \n  \nTidspunkt: Uke 10 fra 6. Til 10. Mars  \n  \nVi \u00f8nsker et s\u00e5 lyst resultat som mulig, med lakking 2-3 lag gjerne med pigmenter.  \n  \nKom gjerne med forslag.  \n  \nReferansebilder p\u00e5 lyshetsgrad av eikeparket er \u00e5 foretrekke i tilbudet.\n\n**Gulvsliping\n\n**Bryne, Rogaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0888cb-3833-4793-88ce-2c5f748d696a"}
{"url": "http://lchf-bloggen.blogspot.com/2010/10/tian-de-chou-vert-fransk-kalomelett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:38Z", "text": "    \n\n## onsdag 27. oktober 2010\n\n### Tian de chou vert - Fransk k\u00e5lomelett\n\n\u00a0\n\n  \nFikk du ikke brukt opp all k\u00e5len du kj\u00f8pte inn til f\u00e5rik\u00e5len? Da kan du bruke resten av k\u00e5len p\u00e5 en fransk k\u00e5lomelett. Omeletten best\u00e5r av mest k\u00e5l, og litt egg innimellom. Den er enkel og ren i smaken, men veldig god.  \n  \nHvis du ikke bruker gruyere, m\u00e5 du passe p\u00e5 at du bruker en god smakssterk ost. Ellers blir dette kjedelig. Det skal egentlig v\u00e6re vanlig hodek\u00e5l i denne, \u00a0men vil du spare p\u00e5 karbene, s\u00e5 bruker du spissk\u00e5l istedenfor. Retten kan spises som den er, eller som tilbeh\u00f8r til kj\u00f8tt eller fisk.  \n  \nOriginaloppskriften er fra Middelhavet - den store kokeboken.  \n  \n\n\n\n  \n1 k\u00e5lhode (eller 2 - 4 spissk\u00e5l, avhengig av st\u00f8rrelsen)  \n  \n2 store egg (eller 3 sm\u00e5)  \n  \n1,5 dl creme fra\u00eeche  \n  \nsalt & nykvernet svart pepper  \n  \nolivenolje  \n  \n100 g nyrevet gruyere  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n  \nFjern de ytterste bladene p\u00e5 k\u00e5len, og del den i fire (eller spissk\u00e5l i to). Skyll godt. Kok k\u00e5len i stor gryte med saltet vann i 20 minutter, eller til bladene er myke (betraktelig kortere for spissk\u00e5l).  \n  \nSil godt av, og skj\u00e6r k\u00e5len i tynne strimler.  \n  \nVarm stekeovnen til 200 grader.  \n  \nPisk eggene til skum med en gaffel, og pisk inn creme fra\u00eeche til alt er godt blandet. Krydre med salt og pepper.  \n  \nTilsett k\u00e5len og bland godt.  \n  \nHell olivenolje i bunnen av en ildfast form. Hell i k\u00e5lblandingen, og dryss osten over.  \nStek i 15-20 minutter, eller til osten blir gylden.  \n  \nServer varm.  \n  \n\n\n  \n\n\n Lagt inn av Frida   kl. 18:41        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    SkinnyShepherd27 oktober, 2010 20:57\n    \n    M\u00e5 pr\u00f8ve dette. H\u00f8res godt ut\\! :)\n    \n2.  \n    \n    Helene27 oktober, 2010 21:02\n    \n    Fantastisk at du skulle poste denne oppskriften siden jeg har k\u00e5l liggende som jeg m\u00e5 bruke ;)\n    \n3.  \n    \n    Frida27 oktober, 2010 21:22\n    \n    Skinny: Ja, faktisk. Jeg ble litt overrasket over hvor godt det ble egentlig. Det er jo mest bare k\u00e5l liksom...  \n      \n    Helene: S\u00e5 flaks\\! Jeg har alltid k\u00e5l til overs etter f\u00e5rik\u00e5l. F\u00e5r aldri plass til all k\u00e5len jeg har kj\u00f8pt i gryta med kj\u00f8ttet. Blir fort coleslaw for \u00e5 bli kvitt k\u00e5len, men dette var et godt (og enklere) alternativ.\n    \n4.  \n    \n    Janicke27 oktober, 2010 23:25\n    \n    oi dette s\u00e5 godt ut. Deilig med noe annet som tilbeh\u00f8r til kj\u00f8tt. Smaker sikkert helt fantastisk til kj\u00f8ttkaker :-)\n    \n    \n\n    \n\n## Velkommen\\!\n\nHer vil du f\u00f8rst og fremst finne oppskrifter som er tilpasset et LCHF-kosthold (eller lavkarbo om du vil). LCHF-kostholdet inneholder lite karbohydrater og rikelig med fett. Mer om LCHF finner du du tar en titt p\u00e5 lenkene jeg har lagt ut litt lenger ned p\u00e5 siden.\n\nJeg spiser LCHF fordi kroppen min har godt av det. Men jeg mener samtidig at det ikke er sunt \u00e5 utelukkende tenke p\u00e5 helsa n\u00e5r man spiser. Mat skal ogs\u00e5 v\u00e6re nytelse og hygge. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, noe jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise med disse sidene.\n\nEllers er jeg tilhenger av at maten er naturlig og relativt enkel uten masse erstatningsprodukter. Med det mener jeg at du ikke vil finne massevis av oppskrifter her inne med kunstig s\u00f8tning, soyamel eller proteinpulver, noe jeg synes er litt for utbredt n\u00e5r man leter etter oppskrifter med lavt karbohydratinnhold. Jeg er ogs\u00e5 stor tilhenger av \u00e5 lage maten fra bunn. Da blir den best. Og faktisk er det ofte like enkelt som \u00e5 bruke halvfabrikata. Holder man seg til rene naturlige r\u00e5varer - r\u00e5varer som ikke *har* ingredienser, men som *er* ingredienser i seg selv - s\u00e5 f\u00e5r man de beste, sunneste og mest tilfredsstillende matopplevelsene.\n\nOgs\u00e5 vil jeg bare si at jeg ikke er noen kokk. Jeg er bare glad i \u00e5 lage mat. Jeg kan alts\u00e5 ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re noen profesjonell, men hvis det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e5 skal jeg svare s\u00e5 godt jeg kan.\n\nGod appetitt\\!\n\n    \n\n    \n\n    \n\n## Etiketter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32f42b53-6691-43d4-bb30-c1b9230c65f5"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g293916-Bangkok-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:36:26Z", "text": "Gylne palasser, flytende markeder, majestetiske og porselensdekte spir \u2026 er det et magisk eventyrland?Ikke langt unna.Det er Bangkok.Hovedstaden i Thailand er delt inn i femti unike distrikter.Sett kursen opp Pratunam eller Siam Square for f\u00f8rsteklasses shopping, for s\u00e5 \u00e5 slappe av i det europeiskinspirerte parkanlegget ved Dusit.Thon Buri er hjemmet til det fantastiske Wat Arun-tempelet, og i Phra Nakhon finner du Wat Pho-tempelet til den hvilende buddha.Smak p\u00e5 klebrig mangoris ved en matbod f\u00f8r du inntar den forgylte prakten til Grand Palace.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d952af7-1994-47f9-8adc-e904d3bcf40d"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30196-d98419-Reviews-or170-Embassy_Suites_by_Hilton_Austin_Central-Austin_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:05:33Z", "text": "Adresse: 5901 North I-35, Austin, TX 78723 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Texas \\>  Austin\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0196 - kr\u00a02\u00a0468 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Embassy Suites by Hilton Austin - Central 3\\*\n\nAntall rom:   260\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hilton Hotels Direct, Expedia, Priceline, Hotels.com og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra Embassy Suites by Hilton Austin - Central. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f416001-62d8-4dc6-9de7-742614a08593"}
{"url": "http://www.wimdu.no/offers/6IQN1S3T?page=43&search_geolocation=1939-catalonia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:55Z", "text": "# Moderne Tapioles 4\n\n## Beskrivelse\n\nOversatt av Google Translate Vis originalversjon Leilighet for turister bruk med lisensnummer: HUTB-001799  \n  \nKomfortabel leilighet p\u00e5 125m2 p\u00e5 to niv\u00e5er og har plass til 10 personer, ideelt for gruppereiser eller familie. Det ble renovert i slutten av 2013 og har de mest moderne finish. Det har gratis Wi-Fi, aircondition og oppvarming.  \nParallell Duplex har en romslig stue med en sofa, puff, salongbord og flatskjerm-TV. Den har et kj\u00f8kken med spiseplass fullt utstyrt med kj\u00f8leskap, stekeovn, oppvaskmaskin, vaskemaskin og alt kj\u00f8kkenutstyr du trenger for \u00e5 lage mat under oppholdet. Spiseomr\u00e5det har et stort bord som innkvartere alle gjestene.  \nLeiligheten er gjennomg\u00e5tt med jevne mellomrom, spesielt servise og bestikk, slik at alt er i perfekt stand og mangler ingenting. I tilfelle du trenger noe, er det bare \u00e5 ringe og jeg skal ta deg.  \nPlasseringen av leiligheten er ideell som den ligger sv\u00e6rt n\u00e6r n\u00e6r sentrum av Barcelona og Montju\u00efc. I n\u00e6rheten av leiligheten finner du alt du trenger, inkludert supermarkeder, barer, kafeer, banker og apotek. Du har T-banestasjon Paral \u2022 lel til 5 minutter fra leiligheten, slik at du enkelt kan flytte rundt i byen.  \nI Espai Barcelona har vi utviklet en guide som vil bli levert via e-post der det er de beste stedene \u00e5 g\u00e5 i n\u00e6rheten av leiligheten, og ogs\u00e5 i hele Barcelona. I tillegg gir vi deg tips for ditt bes\u00f8k til byen s\u00e5 hyggelig som mulig.  \n\n## Husregler\n\nDEPOSITUM  \nMindre enn 24 dager 500\u20ac  \nMer enn 24 dager 1500\u20ac  \n  \n  \nSen innsjekking og utsjekking: \u20ac 50 etter 20:00; \u20ac 70 etter 24.00 og f\u00f8r 08.00. For \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige forsinkelser, llamar du kontaktperson fra flyplassen eller n\u00e5r du er 20 miles unna byen med bil, for \u00e5 bekrefte det eksakte tidspunktet for innsjekking. Ved innsjekking m\u00e5 du sende inn kopier av pass eller legitimasjon Beboerne av alle voksne som bor i leiligheten. Ved innsjekking m\u00e5 du betale alle bel\u00f8p i kontanter (Deposit + turist skatt), i tilfelle du trenger for \u00e5 lage et kort betaling esta Du b\u00f8r be f\u00f8r ankomst.  \n  \nEieren ikke vanligvis vi leie ut til grupper hvor alle medlemmene er mindre enn 25 \u00e5r gammel. Vennligst respekter naboene, ingen st\u00f8y etter 21.00. Denne leiligheten har ikke tillate st\u00f8yende partier, vil alvorlige kostnader bli brukt hvis gjestene ikke respekterer denne regelen. Ikke-r\u00f8ykerne leilighet. Sjekk depositum og turistskatt med eier. Dyr er ikke tillatt.  \n  \n\n\nEmilie\n\n\n\nFantastic Apartment Gran Via\n\nVery good location. Near place Espanya ans also Place Catalunya. The metro is on the front of the bulding. Kitchen full equiped. No Nose, no problem with neighbors. Verry clean appartment.  \nThe Owner is verry nice and helpful.  \nVerry good for family with Childs.\n\n\n\nJulien\njuni 2015\n\nMunter Callao C Leilighet\n\nVery nice apartment. Everything was in working order and clean.\n\n\n\nrachel\n\nRomantisk CALLAO F\n\nFrancisco & co were great hosts and the apartment was impeccable. Good location, good amenities around - including a big supermarket and mini mart full of essentials open daily until 2am - and the transport links were good. Would definitely stay again.\n\n\nAlfonso\n\njanuar 2015\n\nLovely Borbon Apartment with View\n\nThe apartment from francisco was very beautiful. Located directly at the main beach in Barceloneta (2min work). perfect\\! - only the supermarcet in this area are not so cheap as somewhere else but that was no problem-. 3mins work there is the metrostation and from ther u can drive where ever u want :)\n\nBarcelonaaa see u again in june 2015 \\!\\!\\! :)\n\n\n\nAmazing Airy Mar Apartment\n\nThanks to Francisco, to be able to accomodate our german friends on such short notice. Good service.  \nLocation of the apartment was perfect. Everything was clean and a nice apartment.\n\n\n\njorge\n\n2 \nmai 2014\n\nCALLAO A\n\n\n\n\nFantastic Apartment Gran Via\n\nApartement location was great\\! traffic noise was too loud. The photos of the apartment on Wimdu pages do not correspond to the reality, for example the living room sofa was so dirty that we couldnt sit on it. sofa cushions also dirty. armchair dirty. Bathroom toilet did not work. dishes were dirty, such as a coffee maker that did not work. Air conditioning did not work in one bedroom ... I was disappointed because I booked this apartment ...\n\n\n\nWolfgang\n\n\nStunning Callao B Leilighet\n\nDie Lage ist sehr gut\\! Supermarkt direkt vor der T\u00fcr. Zwei Metrostationen keine 500 meter weit weg.  \nDie Schl\u00fcssel\u00fcbergabe hat sehr gut funktioniert.  \nDie Wohnung ist sch\u00f6n gro\u00df\\! Es gibt zwei Badezimmer mit Toiletten und noch eine extra Toilette. Es fehlen nur ein bisschen M\u00f6glichkeiten die Handt\u00fccher zum trocknen aufzuh\u00e4ngen. Die K\u00fcche ist gut ausgestattet, nur eine Sp\u00fclmaschine fehlt.  \nDie Terasse ist auch ganz toll, leider darf man da nicht grillen und ab 21 Uhr sollte man leise sein, da sich sonst die Nachbarn beschweren.  \nAlso wenn man feiern m\u00f6chte abends, lieber ausserhalb ;)  \nInsgesamt kann ich die Wohnung weiter empfehlen \\!\n\n### Avbestillingsregler:  Fleksible \n\nDu vil f\u00e5 tilbakebetalt hele det opprinnelige booking bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avbestillingsgebyr, dersom du kansellerer bookingen minst 2 dager f\u00f8r innsjekking (12:00, CET). For kanselleringer som gj\u00f8res mindre en 2 dager f\u00f8r innsjekking, vil du f\u00e5 tilbakebetalt 5% av det opprinnelige bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avstillingsgebyr.\n### Umiddelbar booking\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23ee1e32-a0ce-408c-9e0f-3bcd8f1bc3e7"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/familiens-store-helsebok-miriam-stoppard-9788278226957", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:24Z", "text": "| Oversatt av:    | Erichsen, Dorthe , Smith, Anne-Marie og Seip, Ragnhild |\n| ISBN/EAN:       | 9788278226957                                          |\n##### Omtale Familiens store helsebok\n\n Boken omfatter en oversikt over 280 alminnelige sykdomstilstander med opplysninger om pr\u00f8ver, behandlingsformer og hva man selv kan gj\u00f8re. Symptomguider gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta beslutningen om man kan gj\u00f8re noe selv, eller om man m\u00e5 opps\u00f8ke lege. Et eget kapittel omhandler f\u00f8rstehjelp for en rekke situasjoner. Innledningsvis presenteres gylne regler for god helse, om kosthold, mosjon, r\u00f8yking , alkoholbruk, narkotika, god sex, hviles\u00f8vn og stress. Med adresser og register.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "183efebd-a1e4-4c32-82e1-4532f80df252"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Disse-islamistene-har-reist-fra-Norge-135285b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:07Z", "text": "# Disse islamistene har reist fra Norge\n\nTor Arne Andreassen Journalist i utenriksredaksjonen\n\nOppdatert: 24.jul.2014 13:55\n\nPublisert: 12.des.2012 07:54\n\n  \n  - \n    \n     Mohyeldeen Mohammad er blant nordmennene som har reist til utlandet og posert med v\u00e5pen p\u00e5 bilder. Her fra en demonstrasjon i Oslo.  FOTO: LARS AKERHAUG \n\nsmp-stories-top-widget\n\n***Denne saken publiserte Aftenposten i desember 2012 f\u00f8rste gang.***\n\nP\u00e5 et seminaret \u00abJihad og anti-jihad \u2014 transnasjonale terrornettverk i endring?\u00bb i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), ble det fremlagt en liste over personer som har reist frivillig fra Norge til omr\u00e5der der de enten skal ha deltatt i hellig krig, f\u00e5tt terroroppl\u00e6ring eller v\u00e5pentrening.\n\n**2012:** Voldsd\u00f8mte Arfan Bhatti avbildes med automatgev\u00e6r i det han kaller Khurasan, det historiske Stor-Afghanistan.\n\n**2012:** Den radikale islamisten Mohyeldeen Mohammad lar seg avfotografere med v\u00e5pen i det som angivelig skal v\u00e6re i Syria.\n\n**2012:** En mann som g\u00e5r under navnet Abu Bilal, som opptrer i en propagandafilm for Usbekistans Islamske Bevegelse, hevdes \u00e5 v\u00e6re fra Norge. Han snakker norsk med det som kan v\u00e6re en afghansk aksent.\n\nNordmenn kjemper p\u00e5 opp- r\u00f8rernes side i Afghanistan\n\n**2012:** En nordmann som har konvertert til islam, reiser til Jemen. Mannen som kaller seg Muslim Abu Abderrahman, skal ha f\u00e5tt bombeoppl\u00e6ring av Al-Qaida.\n\n**2010-2011:** En norsksomalier med erfaring fra Garden fungerer som milit\u00e6rinstrukt\u00f8r for Al-Qaida-tilknyttede Al-Shabaab. Han blir drept i Somalia.\n\n**2010:** En nordmann som kalles for \u00abR\u00f8dskjegget\u00bb f\u00e5r oppl\u00e6ring hos Taliban i Nord-Afghanistan. Nordmannen blir intervjuet av en journalist fra den britiske avisen The Guardian.\n\n**2008:** Mikael Davud (tidligere Muhammed Rashidin) fikk oppl\u00e6ring i Pakistan, if\u00f8lge PST. Davud ble d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel for terrorplanlegging i oktober i \u00e5r.\n\n**2006:** Minst tre norskpakistanere trener med den ytterligg\u00e5ende gruppen Lashkar-e-Taiyyiba.\n\n**2006:** Irakske Ali reiser fra Norge til Irak for \u00e5 drive hellig krig. Sier til TV 2 at Norge er et terrorm\u00e5l.\n\n**2000-2001:** En nordmann som i en dagbok p\u00e5 nettet kalte seg Brother X, reiste til Tsjetsjenia for \u00e5 krige mot Russland.\n\n**F\u00f8r 2002:** Mullah Krekar reiste flere ganger fra sin flyktningetilv\u00e6relse i Norge til Nord-Irak, der han leder en ytterligg\u00e5ende milits.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e95040e-14ac-4156-9bbe-d165898d454e"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Desenzano-del-Garda-Hotel-Flora.330051.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:35Z", "text": "    vurdering fra \n    Hyggelig vertskap. Enkel og god standard. Rent og pent. God frokost, med ypperlig oppvarting fra vertskap.\n    Vurdert jun 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Hyggelig vertskap. Enkel og god standard. Rent og pent. God frokost, med ypperlig oppvarting fra vertskap.\n    Vurdert jun 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee4943f8-3f4d-4883-8d62-7f110ad7427d"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/musikk/svarteboka-kristopher-schau-9788269001303", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:36Z", "text": "| Forfatter:    | Kristopher Schau                                  |\n| Innbinding:   | Innbundet                                         |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                                              |\n| Illustrat\u00f8r:  | Trto, Dino , Kristiansen, Ole og Pedersen, Daniel |\n| Forlag:       | Universal Music AS                                |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                            |\n| ISBN/EAN:     | 9788269001303                                     |\n| Kategori:     | Musikk                                            |\n\n##### Omtale Svarteboka\n\n Svarteboka gir deg et unikt innblikk i OnklP & De Fjerne Slektningenes fantastiske suksesshistorie. Bandet har siden etableringen p\u00e5 en Oslo Ess turn\u00e9 i Tyskland, invitert med et knippe fotografer til \u00e5 dokumentere livet til Slekta. Boka inneholder blant annet bilder fra livet p\u00e5 veien, fester backstage og bandets tur til Cognac for \u00e5 blende sin egen konjakk, men ogs\u00e5 sitater fra gutta i et intervju gjort av Kristopher Schau.  \n  \n\"Vi vil gjerne gi deg et innblikk inn i Slektas verden, fra ytterst p\u00e5 scenekanten til innerst i den m\u00f8rkeste backstage, med alt og alle involverte i dette sirkuset\\! Velkommen\"  \n\\- Slekta\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ef55e31-3c68-423d-88f8-0995b5758be5"}
{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Stord/Sagv%C3%A5g/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:25Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **Sagv\u00e5g**, Stord (Hordaland)\n\n| kl 12\u201318 |  | 5\u00b0    | 0 \u2013 0,8 mm   | Lett bris, 5 m/s fra s\u00f8r                 |\n| kl 18\u201324 |   | 5\u00b0    | 0,7 \u2013 5,2 mm | Laber bris, 6 m/s fra s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st |\n\n **Fredag,** 03.03.2017\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n**Stord lufthamn m\u00e5lestasjon, 49 moh.** 3,1 km fra Sagv\u00e5g\n\n## **Meteorologens tekstvarsel**\n\n> \u2014 Meteorologene (@Meteorologene) 1. mars 2017\n\n## \u00a0\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 01.03.2017\n\nSol\n\nM\u00e5ne\n\n\n\nSoloppgang 07:36\n\n\n\nM\u00e5nen opp 08:45\n\nSolnedgang 18:06\n\nM\u00e5nen ned 22:09\n\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**99 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n  - 92 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n  - 7 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n  - 2 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n  - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 1 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Stord lufthamn m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\n 92%\n 7%\n## **Nettkamera** i n\u00e6rheten av Sagv\u00e5g\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be4e0d2-2329-4b07-a1ff-3cecb5c3ee02"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/4875882/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:24Z", "text": " 3  Hvilke organer finnes for foreldrep\u00e5virkning? Driftsstyret \u2013 m/ 2 foreldrerepresentanter, den ene er alltid leder for Driftsstyret. DS tilsvarer p\u00e5 mange m\u00e5ter styret i en bedrift. Foreldrer\u00e5det - dvs. alle foreldre p\u00e5 skolen. Ett foreldrer\u00e5dsm\u00f8te i \u00e5ret. Klassekontaktene \u2013 dvs. bindeleddet mellom foreldrene i klassen og l\u00e6rerne i klassen FAU representantene \u2013 dvs. bindeleddet mellom alle foreldrene p\u00e5 skolen og skolens ledelse og skolen for \u00f8vrig. FAU er forkortelse for Foreldrer\u00e5dets Arbeidsutvalg. Skolemilj\u00f8utvalg \u2013 m/ 1 foreldrerepresentant FAU LASSA SKOLE   \n\n 5  Hva skal FAU representanten gj\u00f8re? FAU er bindeleddet mellom alle foreldre p\u00e5 skolen og skolens ledelse Det velges 2 FAU representanter pr klasse, for 2 \u00e5r av gangen Foreldre som ble valgt p\u00e5 h\u00f8stens foreldrem\u00f8te starter sitt verv 1.januar \u00e5ret etter og avslutter det 31.desember \u00e5ret etter det igjen Hver representant m\u00e5 velge en arbeidsgruppe Arrangement, Informasjon, Utvidet HMS, Politisk/lobby, SFO, Tekno-gruppe Har ansvar for: \u00c5 bidra i arbeidet i den gruppen vedkommende er medlem Delta i 2-4 gruppem\u00f8ter i halv\u00e5ret + noe arbeid mellom m\u00f8tene Gruppeleder deltar ogs\u00e5 i FAUs lederm\u00f8ter \u00c5 informere klassen om FAU sitt arbeid FAU LASSA SKOLE   \n\n \n\nKlassekontakter Fire foreldrekontakter p\u00e5 hvert trinn. Det er \u00f8nskelig at alle gruppene er representert. To foreldrekontakter er fast i Fau og to er vara.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1530f44-0662-4903-8db2-13970cbf88c5"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/mat-til-barn/tips-til-frokost-til-barn-1398120.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:59Z", "text": "# Tips til frokost til barn\n\n\n\n\n\n\nTIPS: I testen av frokostm\u00e5ltider har eksperten tatt utgangspunkt i ni popul\u00e6re frokostfavoritter blant barna, og kommentert hvordan foreldrene kan forbedre disse. Foto: Gettyimages.com\n\nLine Fredheim Storvik,\n\nOppdatert 24.2.17\n\nPublisert 4.11.08\n\nTid, kreativitet og barnets velvilje; mange faktorer spiller inn n\u00e5r barnets frokosttallerken skal danderes. Ofte g\u00e5r det kanskje i frokostblandinger, sjokoladep\u00e5legg og kneippbr\u00f8d? Ern\u00e6ringsbiolog Lise von Krogh har tatt en titt p\u00e5 ni ulike frokostm\u00e5ltider for barn, og gir deg tips til hvordan du kan forbedre disse for \u00e5 dekke barnets behov.\n\n### **Sunn eller usunn frokost?**\n\n\\- Skal du se p\u00e5 om barnet f\u00e5r i seg nok n\u00e6ringsstoffer, m\u00e5 du se p\u00e5 hva det spiser gjennom en hel dag, over flere dager. Du kan for \u00f8vrig f\u00e5 en pekepinn p\u00e5 om barnet har et sunt eller usunt kosthold ved \u00e5 se p\u00e5 frokosten isolert sett, sier Krogh.\n\nHun forteller at et barn f\u00e5r mellom en fjerde- til en femtedel av energien sin gjennom nettopp frokosten. Dette avhenger imidlertid av hvor stor frokostspiser barnet er.\n\n\\- Et m\u00e5ltid vil aldri v\u00e6re perfekt sammensatt. Det vil alltid variere med hensyn til n\u00e6ringsstoffer og energi, samt matvarene du bruker, sier Krogh.\n\n### **Viktige n\u00e6ringsstoffer**\n\nIf\u00f8lge Krogh trenger barn energi fra b\u00e5de protein, fett og karbohydrater \u2013 i tillegg til viktige n\u00e6ringsstoffer. Sistnevnte finnes spesielt i f\u00f8lgende matvarer:\n\n  - C-vitamin: Kiwi, paprika, nyper, solb\u00e6r, jordb\u00e6r, k\u00e5lrot, poteter og \u00f8vrige frukter, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker.\n  - Jern: Kj\u00f8tt, innmat som grov leverpostei, grove kornvarer, havregryn, litago brunost og gr\u00f8nne bladgr\u00f8nnsaker.\n  - Kalsium: Melk, yoghurt, ost, sm\u00e5 fisk som makrell og sardiner.\n  - D-vitamin: Margarin, ekstra lettmelk, fet fisk, sm\u00f8r og tran.\n  - Fiber: Grove kornvarer, frukt og gr\u00f8nnsaker.\n\n### Slik oppgraderer du barnas frokostfavoritter\n\n\n\nGrovbr\u00f8d med makrell i tomat og ekstra lettmelk\n\nDette m\u00e5ltidet anbefales sterkt.\n\n 2\n\n\n\nHavregryn med lettmelk og jordb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\nM\u00e5ltidet anbefales, men ikke i for store mengder.\n\n 3\n\n\n\nM\u00e5ltidet anbefales, men er litt for kalorifatti for barn som vokser.\n\n 4\n og lettmelk.\")\n\nFint br\u00f8d med nugatti og lettmelk\n\nDet er melken som gj\u00f8r at barnet i det hele tatt f\u00e5r i seg n\u00e6ringsstoffer i dette m\u00e5ltidet.\n\n 9\n\n\n\nS\u00f8t frokostblanding med melk\n\nM\u00e5ltidet anbefales ikke, fordi det bare gir barnet halvparten av energien det trenger.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ba6164-4d3f-4f9d-bec4-dde4e1701714"}
{"url": "http://docplayer.me/4493824-Innstilling-fra-redaksjonskomiteen-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:50Z", "text": "# Innstilling fra redaksjonskomiteen for\n\n2 - 2 - Forslag nr. Representant Beh. under pkt. B Syn\u00f8ve Bergan I-0016 B Frode F\u00f8lgesvold 5.2 B Fredrik Larsson I-0016 B Ann-Helen Bergan Amundsen PP B Ann-Helen Bergan Amundsen I-0016 B Ann-Helen Bergan Amundsen I-0016 B Gunnar Holm 5.5 B Ken Gordon Solfjeld 5.3 F Otto Kallevik Vassb\u00f8 5.2 I-3006 Representantskapets innstilling 5.1 I-3042 Representantskapets innstilling 5.2 I-3082 Representantskapets innstilling 5.3 I-3084 Representantskapets innstilling 5.4 I-3093 Representantskapets innstilling 5.5 Redaksjonskomiteen har i forbindelse med sitt arbeid behandlet f\u00f8lgende kapitler i prinsipprogrammet: 4.9 Utdanning og fagoppl\u00e6ring Avsnitt Tekst som redaksjonskomiteen foresl\u00e5r tilf\u00f8yet under de enkelte punkter er markert med fet tekst. Tekst som redaksjonskomiteen foresl\u00e5r endret under de enkelte punkter er markert med understrekning n\u00e5r det gjelder den nye teksten, og med (overstrykning med en parentes rundt) for den teksten som (utg\u00e5r). Tekst som redaksjonskomiteen foresl\u00e5r (tatt ut) under de enkelte punkter er markert med (kursiv med en parentes rundt). Redaksjonskomiteens innstillinger er enstemmig.\n\n3 - 3-5 Oppl\u00e6ring og utdanning 5.1 ENHETSSKOLEN I-3006 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av prinsipprogrammet avsnitt 91 med f\u00f8lgende tilf\u00f8yelse: Videreg\u00e5ende skole skal v\u00e6re gratis ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder materiell og utstyr. Representantskapets innstilling I-3006 tiltres. 5.2 FAGOPPL\u00c6RING F\u00f8lgende forslag er behandlet under denne overskriften: B Rep.nr. 56 Dalwinder Singh, avd. 246: F-3027 I-3042 Andre avsnitt endres til at forslaget tiltres. Vi opprettholder forslaget punkt 6. p\u00e5 side 15. De faglige r\u00e5dene, som n\u00e5 er partsammensatte r\u00e5d under utdanningsdirektoratet, m\u00e5 fristilles og overlates partene slik at de kan ha en viktig funksjon i rekruttering, informasjon og utvikling av fagene. De faglige r\u00e5dene skal ha en avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 innholdet i fagoppl\u00e6ringen i de enkelte fag. Disse r\u00e5dene m\u00e5 ha medlemmer fra enkelte fag. Disse r\u00e5dene m\u00e5 ha medlemmer fra tillitsvalgts apparatet i bedriften. Begrunnelse: Prinsipprogrammets pkt. 4.9 nr. 100 s-18 der det st\u00e5r: I arbeidet med utdanning og fagoppl\u00e6ring legger Fellesforbundet f\u00f8lgende prinsipper til grunn: (5) At tariffpartene skal v\u00e6re styrende og ledende i tilretteleggingen og gjennomf\u00f8ringen av fagoppl\u00e6ringen. (6) At fagoppl\u00e6ringen skal v\u00e6re en likestilt del av det offentlige utdanningssystemet og bygge p\u00e5 yrkesfaglige pedagogiske metoder og prinsipper. Vi ber derfor om at landsm\u00f8tet slutter seg til at de faglige r\u00e5dene overlates til partene. B Rep.nr. 239 Frode F\u00f8lgesvold, avd. 854: Tillegg til 3 kulepunkt i representantskapets vurdering av fagoppl\u00e6ring side 31 i hefte nr. 7: Det forutsetter imidlertid at et slikt samspill ikke m\u00e5 f\u00f8re til en mer skolestyrt VG3 i bedrift. 2+2 ordningen inneb\u00e6rer at de to \u00e5rene i bedriften er en periode med praktisk orientert oppl\u00e6ring. Denne oppl\u00e6ringen foretas av praktikere med fagbrev, noe som er en verdifull del av den norske fagoppl\u00e6ringsmodellen. Dette m\u00e5 ikke undergraves ved at\n\n4 - 4 - skolen tar styring over den bedriftsvekkede oppl\u00e6ringen. 2+2 ordningen m\u00e5 st\u00e5 fast. F-3025 Rep.nr. 224 Otto Vassb\u00f8, avd. 057: F-3025 \u00f8nsker forslaget gjenreist. F-3025: Yrkesfagelever m\u00e5 f\u00e5 like rettigheter som elever p\u00e5 studiespesialisering\\! Fellesforbundet Helgeland mener det er p\u00e5 tide at retten til l\u00e6rlingplass lovfestes. Flere elever g\u00e5r en usikker framtid i m\u00f8te da de ikke har en lovfestet rett p\u00e5 en l\u00e6rlingplass etter to \u00e5r med faglig oppl\u00e6ring. I prinsippet betyr dette at elever p\u00e5 yrkesfag bare har rett til halvparten av sin utdanning, da det ikke er noen garanti for at yrkesfagelever f\u00e5r fortsette den praktiske delen av oppl\u00e6ringa som l\u00e6rling. Elever som velger \u00e5 g\u00e5 studiespesialisering har derimot rett til \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt tre\u00e5rig videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og er dermed kvalifisert til h\u00f8yere utdanning etterp\u00e5. Det er urettferdig at rettighetene er s\u00e5pass skjevt fordelt mellom elever p\u00e5 yrkesfag og elever p\u00e5 studiespesialisering. Mange av de yrkesfaglige elevene som ikke f\u00e5r l\u00e6rlingplass ender opp som ufagl\u00e6rte arbeidere, slik at det blir vanskeligere \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet.vi mener alle yrkesfagelever skal ha rett til arbeidskompetanse p\u00e5 samme m\u00e5te som elever p\u00e5 studiespesialisering har rett til studiekompetanse, og mener at lovfesting av retten til l\u00e6rlingplass er et skritt i riktig retning. I-3042 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Forslaget fra avd. 143 om lovfesting av rett til l\u00e6replass tiltres ikke. Den delen av forslagene fra avd. 246 og 249 om at de faglige r\u00e5dene overlates til partene tiltres ikke. Forslag fra avd. 2 og 26 om \u00e5 redusere niv\u00e5et p\u00e5 fellesfagene og fjerne un\u00f8dige teoretiske fag tiltres ikke. Forslag fra avd. 12 om nytt fagbrev i Industriell trehusproduksjon tiltres ikke. Intensjonene i de \u00f8vrige forslagene tiltres og anses ivaretatt i prinsipprogrammet avsnittene 91, 97, 98, 99 og 100. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 56 Dalwinder Singh tiltres ikke. Intensjonen i forslag fra rep.nr. 239 Frode F\u00f8lgesvold tiltres og anses varetatt i uttalelsens avsnitt 12. Intensjonen i forslag fra rep.nr Otto Vassb\u00f8 om lovfesting av rett til l\u00e6replass tiltres ikke. Representantskapets innstilling I-3042 tiltres.\n\n8 - 8 - Styrke forutsetningen for ikke vestlige innvandrere for og kunne delta aktivt i arbeids og samfunnsliv gjennom spr\u00e5koppl\u00e6ring. B Rep.nr. 284 Katrine Anita H. Heggelund, avd. 856: Fellesforbundet skal arbeide for \u00e5 heve statusen til yrkesfagene. B-5215 Rep.nr. 390 Leif Petter Hansen, avd. 074: Tillegg til uttalelse 2.5, pkt. 15: og at det opprettes regionale l\u00e6rlingombud etter samme modell som dagens regionale verneombud innen byggfaget. Regionale l\u00e6rlingombud skal ha tilsyn med l\u00e6rlinger, og s\u00f8rge for at de f\u00e5r hjelp fra de rette instanser, slik at l\u00e6rlingen f\u00e5r gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ringen i bedriften p\u00e5 mest mulig smertefri m\u00e5te. B-5216 Rep.nr. 429 Jorge Dahl forbundsstyret: Nytt punkt 9 i uttalelsen I-0016 Fagutd. Mange opplever at fagutdanningen i den vg.skolen er for d\u00e5rlig. Selv oppl\u00e6ringsprogram i bransjer med stor ettersp\u00f8rsel etter fagarbeidere opplever nedadg\u00e5ende antall s\u00f8kere og lav gjennomf\u00f8ringsgrad. LM mener det snarlig er behov for endringer i utd.systemet for yrkesfag. Yrkesutdanningen m\u00e5 bli gjenstand for en reform. FF mener at en framtidig yrkesoppl\u00e6ring m\u00e5 bygge p\u00e5 den danske vekslingsmodellen. Der g\u00e5r elevene f\u00f8rst en kort periode p\u00e5 skolen hvor de l\u00e6rer grunnleggende om yrket, og settes godt inn i HMS. Resten av utdanningsl\u00f8pet veksler mellom skole og jobb, og den tyngste teorien tas til slutt n\u00e5r elevene er motivert. Fagsammensetningen av fag i VG I og VG II m\u00e5 ogs\u00e5 revurderes. Det f.eks. 22 ulike fag i VG I bygg og anl.teknikk. Det er for omfattende. I tillegg til at teorien yrkesrettes, m\u00e5 en reform ogs\u00e5 ta for seg teoripensum med tanke p\u00e5 hva yrkesutdanningen krever. B Rep.nr. 143 H\u00e5kon Straume, avd. 614: Pr\u00f8venemndene utvides til tre medlemmer ved at fagl\u00e6rer fra videreg\u00e5ende blir med i nemnda. Den praktiske delen av fagoppl\u00e6ringen m\u00e5 styrkes og gis mer tid p\u00e5 bekostning av generelle teorifag. B Rep.nr. 333 Syn\u00f8ve Bergan, avd. 250: Tillegg i punkt 5 i uttalelsen I-0016: Ny setning etter retten til gratis videreg\u00e5ende utdanning n\u00e5 gjelde alle Utstyrsstipendet m\u00e5 til enhver tid dekke de faktiske kostnader elever p\u00e5 ulike yrkesfag har tid til utstyr, verneutstyr og l\u00e6remateriell.\n\n9 - 9 - B Rep.nr. 220 Fredrik Larsson, avd. 57: Tilleggsforslag til uttalelsen utdanning for verdiskapning i et arbeidsliv i endring. F\u00f8lgende tilf\u00f8yes etter siste setn. i avsnitt 18: Det m\u00e5 v\u00e6re et krav at elever som g\u00e5r ut av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har kjennskap til sine rettigheter i et anstendig, organisert arbeidsliv Henviser til v\u00e5re forslag F-3089 p\u00e5 side 52. B-5226 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: I-0016 endringsforslag: \u00d8nsker tilleggstekst under avsnitt 12: Landsm\u00f8tet krever at det blir gjort en innskjerping av kravene for \u00e5 bli en l\u00e6rlingbedrift. Dette er i dag altfor enkelt, og man ser at dette dessverre kan gi en uheldig kvalitet p\u00e5 oppl\u00e6ringen. B-5227 Rep.nr. 082 Ann-Helen Bergan Amundsen, avd. 103: Endringsforslag I-0016 nytt avsnitt: 19 For \u00e5 letne elevenes valg hva yrke ang\u00e5r, m\u00e5 det jobbes med \u00e5 f\u00e5 mer praksis inn i ungdomsskolen. Dette for at elevene i l\u00f8pet av de 3 \u00e5rene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve seg innenfor flere yrker, som et tiltak mot det frafallet i den videreg\u00e5ende skolen som skyldes feilvalg. Intensjonen i forslagene anses dekket i f\u00f8lgende redigerte forslag til uttalelse: UTDANNING FOR VERDISKAPING I ET ARBEIDSLIV I ENDRING 1 Landsm\u00f8tet mener at alle mennesker skal ha samme rett og mulighet til utdanning og livslang l\u00e6ring. Alle med avsluttet fagutdanning skal v\u00e6re kvalifisert for produktiv innsats i dagens arbeidsliv og samtidig ha en kompetanse som er bred nok til \u00e5 til \u00e5 m\u00f8te omstillinger i arbeidsliv og samfunn. Arbeidslivet skal v\u00e6re tuftet p\u00e5 dyktige fagarbeidere som kan arbeide sj\u00f8lstendig og som har n\u00f8dvendig faglig ballast. Gode systemer for fagutdanning, kompetanseutvikling og livslang l\u00e6ring er en grunnleggende forutsetning for at virksomhetene skal videreutvikle sin konkurransekraft. En viktig begrensning for utviklings- og innovasjonsaktivitet i bedriftene i dag er mangel p\u00e5 kompetent arbeidskraft.\n\n10 Landsm\u00f8tet mener de viktigste utfordringene for oppl\u00e6ring og utdanning de kommende \u00e5r er: Sikre voksne arbeidstakeres rett og mulighet for relevant fagutdanning. \u00d8ke gjennomf\u00f8ringsgraden p\u00e5 de yrkesfaglige studieretningene i videreg\u00e5ende skole. Styrke samarbeidet om fagutdanning mellom skole og arbeidsliv. 3 Utformingen av fagoppl\u00e6ringssystemet har i Norge gjennom mange \u00e5r v\u00e6rt basert p\u00e5 partssamarbeid mellom den organiserte arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og offentlige myndigheter. Landsm\u00f8tet mener det er viktig at dette samarbeidet utvikles videre. 4 Landsm\u00f8tet krever et l\u00f8ft for de mange som i dag arbeider uten relevant fagutdanning. Dette er personer som ikke har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende utdanning, personer som har utdanning og praksis fra andre bransjer og det er innvandrere med utdanning og praksis som trenger p\u00e5fyll i sin utdanning for \u00e5 oppn\u00e5 kravene til norsk fagbrev. De offentlige utdanningstilbudene m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad enn i dag m\u00f8te voksnes behov for oppl\u00e6ring slik at de kan ta fagbrev. Her trengs ekstra penger og skreddersydde tilbud. Styresmaktene m\u00e5 samarbeide med partene i arbeidslivet, sentralt og lokalt, for \u00e5 utvikle tilbud og planer. 5 Det er behov for en helhetlig fagoppl\u00e6ring som ogs\u00e5 har system for og tilbud om yrkesrettet etter- og videreutdanning. Fagarbeidere m\u00e5 tilbys karriere innen faget, ikke bare ut av faget og over i arbeidsledelse eller til akademiske yrker. Yrkesfagenes status m\u00e5 styrkes. Retten til gratis videreg\u00e5ende utdanning m\u00e5 gjelde alle. Landsm\u00f8tet krever at dagens begrensing i denne retten for de mellom 21 og 25 \u00e5r oppheves. Dagens begrensninger til \u00e5 f\u00e5 undervisning i flere yrkesfag m\u00e5 fjernes. Landsm\u00f8tet mener at fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gj\u00f8r elevene generelt studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram. Landsm\u00f8tet foresl\u00e5r at retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring utvides, slik at de som har fullf\u00f8rt et videreg\u00e5ende studieprogram har rett til p\u00e5byggingskurs i fellesfagene. 6 Voksnes rett til grunnoppl\u00e6ring og til etter- og videreutdanning m\u00e5 gj\u00f8res reell. Landsm\u00f8tet krever derfor at det utvikles en nasjonal strategi for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Den m\u00e5 inneholde bedre \u00f8konomiske rammer, motivasjonstiltak og tilrettelagte tilbud basert p\u00e5 bedriften som l\u00e6ringsarena. Reglene for L\u00e5nekassen m\u00e5 tilpasses voksne. Faglig spesialisering som ikke finner sin plass innenfor fagbrevet m\u00e5 gis som tilbud p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Samtidig m\u00e5 fagskolene utvikle sin rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning med en finansieringsordning som sikrer forutsigbare rammevilk\u00e5r. 7 Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. De \u00f8nsker spr\u00e5koppl\u00e6ring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv, men m\u00f8ter mangelfulle\n\n11 tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering, for eksempel til \u00e5 ta norsk fagbrev. Styresmaktene m\u00e5 ta mer ansvar for \u00e5 utvikle og gi tilpassede tilbud og aktiv bruk av realkompetansevurdering. Arbeidsinnvandrere m\u00e5 gis rett til grunnleggende oppl\u00e6ring i norsk og samfunnsfag. 8 Landsm\u00f8tet ser med uro p\u00e5 den lave gjennomf\u00f8ringsgraden innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Behovet for fagl\u00e6rt arbeidskraft er \u00f8kende. Andelen som tar fagbrev m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 sikre nok kvalifisert arbeidskraft i framtida. Dette fordrer en statusheving av yrkesfagene. Ungdomskoleelever m\u00e5 f\u00e5 bedre tilbud om praktisk kjennskap til ulike yrkesfag. 9 Mange opplever at fagutdanninga i den videreg\u00e5ende skolen er for d\u00e5rlig. Sj\u00f8l oppl\u00e6ringsprogram i bransjer med stor ettersp\u00f8rsel etter fagarbeidere opplever nedadg\u00e5ende antall s\u00f8kere og lav gjennomf\u00f8ringsgrad. Landsm\u00f8tet mener det snarlig er behov for endringer i utdanningssystemet for yrkesfag. Teorikunnskap er n\u00f8dvendig i dagens og morgendagens arbeidsliv, men den m\u00e5 gj\u00f8res mer praksisn\u00e6r. Det m\u00e5 tas s\u00e6rlig hensyn til lese- og skrivevansker. Samtidig m\u00e5 ulikhetene i de enkelte fag i st\u00f8rre grad prege undervisningsopplegget. F.eks. m\u00e5 elever allerede p\u00e5 f\u00f8rste \u00e5r i videreg\u00e5ende skole (VG1), og som har bestemt seg for fagretning, i st\u00f8rre grad kunne fordype seg i faget. Liten faglig fordypning er umotiverende for elevene i det ordin\u00e6re l\u00f8pet, s\u00e6rlig i VG1. 10 Fagene og bransjene innen de ulike utdanningsprogrammene har ulike utfordringer og kompetansebehov. Arbeidslivets behov for endringer m\u00e5 ivaretas i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. 11 Det m\u00e5 legges bedre til rette for at unge funksjonshemmede skal ha samme tilgang og muligheter til \u00e5 ta fagbrev. 12 Fagoppl\u00e6ring er fylkeskommunens ansvar. De videreg\u00e5ende skolene har ansvaret for eleven i elevperioden, og bedriftene overtar ansvaret n\u00e5r eleven blir l\u00e6rling. Landsm\u00f8tet mener dette ikke fungerer godt nok i dag. Kvaliteten p\u00e5 l\u00e6rebedriftene m\u00e5 sikres og ordningen med l\u00e6rlingombud m\u00e5 utvikles. Samarbeidet mellom skole og bedrift m\u00e5 styrkes i hele det fire-\u00e5rige utdanningsl\u00f8pet. Skolene m\u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre pedagogisk og faglig oppf\u00f8lgingsansvar ogs\u00e5 etter at eleven har inng\u00e5tt l\u00e6rekontrakt. Dette oppf\u00f8lgingsansvaret skal likevel ikke redusere bedriftenes ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for en god fagoppl\u00e6ring i bedriften l\u00e6rlingen er utplassert i. 13 For \u00e5 sikre god kvalitet gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet er det en forutsetning at l\u00e6rerkreftene har h\u00f8y og oppdatert kompetanse innenfor sine fagomr\u00e5der. Landsm\u00f8tet mener tilbudet om kompetanseheving av yrkesfagl\u00e6rere og instrukt\u00f8rer m\u00e5 styrkes og bygges ut. 14 Utstyrsparken og materiellet i videreg\u00e5ende skole innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene m\u00e5 rustes opp. Her kan en finne l\u00f8sninger i et\n\n12 samarbeid mellom skolen og virksomheter med relevant utstyr. L\u00e6remateriellet m\u00e5 holdes oppdatert. Satsene for utstyrsstipend m\u00e5 \u00f8kes slik at det reflekterer de reelle kostnadene for eleven. 15 For \u00e5 styrke de sm\u00e5 og mellomstore fagene m\u00e5 det etableres nasjonale og/eller regionale oppl\u00e6ringssentra for \u00e5 sikre et godt tilbud. 16 Et av fagoppl\u00e6ringens kritiske punkter i dag er tilgangen p\u00e5 l\u00e6replasser. Det m\u00e5 v\u00e6re tilbud om l\u00e6replass til alle som gjennomf\u00f8rer yrkesfaglig utdanningsprogram. Arbeidslivet m\u00e5 stille opp og forplikte seg til flere l\u00e6replasser. Landsm\u00f8tet st\u00f8tter etablering av en ny samfunnskontrakt mellom styresmaktene og partene i arbeidslivet, og der alle landsomfattende tariffparter er ansvarliggjort som part. Kontrakten skal inneholde forpliktelse om tilstrekkelig antall l\u00e6replasser. Samtidig m\u00e5 l\u00e6rlingtilskuddet til bedriftene \u00f8kes og fylkeskommunen gj\u00f8re mer for at det opprettes flere l\u00e6replasser. I alle offentlige anbud skal det stilles krav om at virksomheten som skal utf\u00f8re arbeidet m\u00e5 v\u00e6re en aktiv l\u00e6rebedrift eller p\u00e5 annen m\u00e5te delta i oppl\u00e6ring innen fag- og yrkesoppl\u00e6ring. 17 Utdanning og fagoppl\u00e6ring st\u00e5r overfor stadig nye utfordringer i et arbeidsliv i endring. Mye kunnskap om endringsbehovet ligger i arbeidslivet. Denne kunnskapen b\u00f8r forsterkes gjennom \u00f8kt forskning p\u00e5 fag- og yrkesoppl\u00e6ring. Dette er et fors\u00f8mt felt innenfor forskningen i dag. 18 Aktuelle faglige rettigheter samt fagbevegelsens rolle og historie m\u00e5 sikres n\u00f8dvendig plass i undervisningen. Det er viktig at fagbevegelsen samarbeider med skolene om dette, og at fagbevegelsen ogs\u00e5 sj\u00f8l deltar i undervisningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ab393a2-9c6f-48ce-b580-7fd122c01765"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/visual-form-builder-41554", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:11Z", "text": "  - Bygge inn de opprettede skjemaer til din eksisterende nettside / prosjekt veldig enkelt\n  - Skjemaer bygget med Online Form Builder vil ha b\u00e5de klientsiden og serversiden valideringer .\n  - Mulighet til \u00e5 automatisk sende innsendt skjema til admin eller webmaster.\n  - Muligheten til \u00e5 lagre de innsendte skjemadata til MySQL database server.\n  - Hvis du velger Lagre til MySQL DB alternativet, vil et PHP script bli generert som vil skape Database Table \u00e5 lagre innsendt skjema informasjon.\n  - Inneholder alle felt som kreves for \u00e5 designe vakre former - TextField, Tekstfeltegenskaper, e-post, dato, klokkeslett, Telefon, Kredittkort, URL osv\n  - Bruker jQuery og jQuery UI \u00e5 gi en god brukeropplevelse.\n  - Custom Takk / Suksess melding.\n  - 13 forskjellige elementtyper inkludert jQuery Dato og jQuery tidsvelgeren .\n  - 2 innebygde temaer for de genererte skjemaer, velg det du foretrekker .\n  - Preview -modus lar deg se p\u00e5 skjemaet f\u00f8r du laster den ned .\n  - Enkel \u00e5 bruke - bare klikk p\u00e5 elementet du vil legge til og redigere elementet alternativer.\n  - Min / Max tegn / ord muligheter for tekstfelt .\n  - Min / Max nummer for antall felt.\n  - Min / Max alternativer for boksene .\n  - Installasjonen er sv\u00e6rt enkel og krever minimal innsats og kunnskap b\u00e5de for Online Form Builder-programmet og selv skjemaene genereres med det\\!\n\n-----\n#### Egenskaper\n\n**Laget:**  \n26 oktober 12 , Siste oppdatering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebe19a4d-4d0e-436b-a012-8d3b0bfe349f"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/57-prosent-for-nynorsk-pa-Sviland-137282b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:02Z", "text": "57 prosent stemte for nynorsk som skriftspr\u00e5k i Sviland skolekrets. Dermed tapte bokm\u00e5lsfolket omkampen i sandnesbydelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54bd1af1-d3af-489c-a232-3f4cee6883f3"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2105473/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:04Z", "text": " 8  Styringsgruppen Geir Riise (leder), Legeforeningen Geir Riise (leder), Legeforeningen Torunn Janbu (Hege Gjessing fra 1.sept), Legeforeningen Torunn Janbu (Hege Gjessing fra 1.sept), Legeforeningen Sverre Landaas, Legeforeningen Sverre Landaas, Legeforeningen Liv Bagstevold, Staten Liv Bagstevold, Staten Lars Vorland, Staten Lars Vorland, Staten Karen Kaasa (observat\u00f8r), KS, Karen Kaasa (observat\u00f8r), KS, , Legeforeningen Geir Riise (leder), Legeforeningen Torunn Janbu (Hege Gjessing fra 1.sept), Legeforeningen Torunn Janbu (Hege Gjessing fra 1.sept), Legeforeningen Sverre Landaas, Legeforeningen Sverre Landaas, Legeforeningen Liv Bagstevold, Staten Liv Bagstevold, Staten Lars Vorland, Staten Lars Vorland, Staten Karen Kaasa (observat\u00f8r), KS, Karen Kaasa (observat\u00f8r), KS,\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a51f77a4-6366-45cf-8252-86ca18f217e7"}
{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2010_03_14_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:14Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## l\u00f8rdag 20. mars 2010\n\n### ER BLITT BOKELSKER\n\nI dag er jeg blitt *bokelsker* (som om det var noe nytt)\u00a0og har logget meg inn p\u00e5 nettsidene til *Bokelskerne* her i landet. De ligger p\u00e5 Bokelskere.no og er er et artig bekjentskap.   \n  \nJeg har lagt inn 40 leste b\u00f8ker, men har ikke skaffet meg noen f\u00f8lgere enn\u00e5. Vi f\u00e5r se hvor mye tid det blir \u00e5 legge igjen der n\u00e5r jobb, hus, trening,\u00a0hund & katter har f\u00e5tt sitt.  \n  \n\nFor \u00f8yeblikket leser jeg Michael Ende si nydelige bok *Den\u00a0uendelige historie* og trives godt i selskap med hovedpersonen *Bastian Balthasar Bux* her oppe p\u00e5 loftet mitt.   \n  \nOg s\u00e5 har jeg vennebes\u00f8k, selvf\u00f8lgelig. *Melchior*, min snart 15 \u00e5r gamle superhannkatt strekker seg bedagelig ved siden av meg og har ikke tenkt \u00e5 st\u00e5 opp med det aller f\u00f8rste.  \n  \n\n\n\n  \nStort mer er vel ikke \u00e5 si om den saken. Anna enn god helg, enn s\u00e5 lenge\\! Og mjau.\n\n\n## s\u00f8ndag 14. mars 2010\n\n### IKKE SAMME HAVET, DU OG JEG\n\n\n\n**Me siglar ikkje same havet**  \n**End\u00e5 det ser slik ut.**  \n  \n**Grovt timber og jarn p\u00e5 dekk,**  \n**sand og sement i romet,**  \n**djupt ligg eg, seint sig eg, stampar i**  \n**broddsj\u00f8,**  \n**uler i skodde.**  \n  \n**Du siglar ein papirb\u00e5t,**  \n**og draumen ber det bl\u00e5 seglet,**  \n**so linn er vinden, so var er bylgja.**  \n  \n**Olav H. Hauge**  \n  \n\n\n\nSylvi Inez Liljegren  kl. \ns\u00f8ndag, mars 14, 2010    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n\n### DR\u00d8MMEN OM NYKSUND\n\nDet er alltid mektig \u00e5 m\u00f8te storhavet - som her utafor Nyksund, der vi jobba med opptak sist uke. Mer om stedet, som er et gjennoppbygd fiskev\u00e6r, kan du finne *her*. Skulle gjerne hatt et hus der ute p\u00e5 yttersida av Vester\u00e5len. Jeg er nok ikke den eneste som dr\u00f8mmer om det.\n\n  \nBildet derfra minner meg om Olav H. Hauge sitt kanskje mest kjente dikt, *\"**Det er den draumen\"*  \n  \n**Det er den draumen me ber p\u00e5**  \n**at noko vedunderleg skal skje,**  \n**at det m\u00e5 skje -****  \n**  \n**at tidi skal opna seg**  \n**at hjarta skal opna seg**  \n**at d\u00f8rer skal opna seg**  \n**at berget skal opna seg**  \n**at kjeldor skal springa -**  \n**at draumen skal opna seg,****  \n**  \n**at me ei morgonstund skal glida inn**  \n**p\u00e5 ein v\u00e5g me ikkje har visst um**  \n****  \n  \n\n\nDiktet har\u00a0fulgt meg\u00a0i mange \u00e5r. Det st\u00e5r i samlinga *Dropar i austavind*. Morsomt er det \u00e5 lese om det ogs\u00e5, fant en omtale p\u00e5 nettet som jeg gjerne deler, selv om dikt som dette kanskje burde f\u00e5 st\u00e5 for seg sj\u00f8l:  \n  \n*N\u00e5r det gjelder Dropar i austavind m\u00e5 ogs\u00e5 Einar \u00d8kland f\u00e5 komme til orde:*   \n  \n*Dette var den boka unge poetar jubla over, ikkje berre den hausten, men fleire \u00e5r etter. Boka som endar med eit dikt som n\u00e6rmast er psykedelisk, som kunne vore sunge av Beatles, som fanga stemninga hos unge s\u00e5vel som hos modne utan \u00e5 vite om det sj\u00f8lv, eit dikt skrive som i trance, med attlatne augo:*   \n*\"Det er den draumen\". (Bergens Tidende 25/5-1994.)*  \n  \nKanskje minner Nyksund mest av alt om en v\u00e5g\u00a0jeg ikke har visst om? Fint er det i hvert fall. Og mer\u00a0om Olav H Hauge finner du her*.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1a873d6-7d59-4596-967a-4ba6a6505c14"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Svamper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:06Z", "text": "# Svamper\n**Porifera**\nNorsk(e) navn:\n\nsvamper\n  - Horn- og Kiselsvamper (Demospongiae)\n\n**Svamper** er den mest primitive gruppe flercellede dyr. Svamper har ingen organer og lever av \u00e5 filtrere n\u00e6ring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstr\u00f8ms\u00e5pninger. De har et st\u00f8tteskjelett best\u00e5ende av spikler (n\u00e5ler) som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva n\u00e5lene hos majoriteten av artene innen hver gruppe best\u00e5r av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene).\n\nEn avvikende gruppe er familien Cladorhizidae i ordenen Poecilosclerida innen Demospongiae. Hos disse er poresystemet g\u00e5tt tapt, og de kan ikke lenger ern\u00e6re seg av \u00e5 filtrere vannet for n\u00e6ringsstoffer. I stedet fanger de sm\u00e5dyr, f\u00f8rst og fremst hoppekreps. Fangsten skjer ved at byttet blir hengende fast s\u00e5 snart det ber\u00f8rer klebrige bl\u00e6rer p\u00e5 svampen, eller det hukes p\u00e5 tynne og sylskarpe pigger som er spesialiserte spikler, alt avhengig av arten. Offeret dekkes deretter av et lag med celler som gror over det, f\u00f8r det til slutt ford\u00f8yes.\n\nDet finnes ca. 10\u00a0000 svampearter over hele verden, b\u00e5de i salt- og ferskvann. I Norge er det registrert 263 arter, 5 av disse i ferskvann. Artene som lever i ferskvann er; vanlig ferskvannssvamp (Spongilla lacustris), skj\u00f8rsvamp (Eunapius fragilis), elvesvamp (Ephydatia fluviatilis), myllersvamp (Ephydatia m\u00fclleri) og rydersvamp (Racekiela ryderi, ogs\u00e5 kalt Anheteromeyenia ryderi). Svamper lever i kolonier eller enkeltvis, noen lever ogs\u00e5 i symbiose med alger eller bakterier. De finnes helt fra tidevannssonen til de st\u00f8rste dyp, og varierer i st\u00f8rrelse fra mindre enn 1 cm til over 2 meter.\n\nArtsbestemmelse av svamper er vanskelig og systematikken er ikke helt ut forst\u00e5tt. I tidligere verker opererer man med en fjerde delgruppe, korallsvamper, men disse er n\u00e5 gruppert sammen med horn- og kiselsvamper.\n\nSvamper kan formere seg aseksuelt ved knoppskyting eller seksuelt. Eggene klekker direkte til en morula med flimmerh\u00e5r som likner p\u00e5 nesledyrenes planulalarve. Utviklingen videre til voksent individ er direkte.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba5580c3-1390-4843-8e13-3b8947b6ecfc"}
{"url": "http://www.infoshare.no/index.php?id=404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:49Z", "text": "\n\n## eForm Suite \u2013 Utvidelse for Hybrid fangst for TeleForm\n\n  - \u00d8ker verdien av TeleForm l\u00f8sningen med flere tilleggs funksjoner for hybrid fangst av papir og eForms.\n  - Lager intelligente eForms i HTML eller Acrobat \u00ae PDF-format\n  - St\u00f8tter Acrobat versjon 5 til 9.1 Standard, Professional og Reader. St\u00f8tter ogs\u00e5\u00a0 Adobes \"utvidede bruksrettigheter\" for Reader.\n  - St\u00f8tter nettlesere som Microsoft Internet Explorer, Mozilla Firefox og Apple Safari p\u00e5 Windows, Linux og Apple Macintosh.\n  - Tilbyr avanserte flette funksjoner for forh\u00e5nds-utfylling og sending av eForms samt innhenting av eForm data fra web server, e-post, database og \"directory polling\".\n\n### Fem avanserte utvidelses moduler for Cardiff TeleForm\n\neForm Suite best\u00e5r av fem nye moduler, som enten kan brukes individuelt eller sammenkoblet via TeleForm for en komplett l\u00f8sning for hybrid fangst.\n\n  \n**Skjema Generator**  \nDenne modulen er direkte integrert i TeleForm Designer og lar deg eksportere en TeleForm skjema definisjon som et intelligent eForm i Acrobat PDF eller HTML-format. Alle feltene som er opprettet i TeleForm Designer (inntastingsfelt, segmentert h\u00e5ndskrift, enkelt valg, flervalg, tekstfelt, dato felt) konverteres. TeleForm skjemafelt konverteres til elektronisk utfyllbare felt, felt logikk og troverdighetsregler blir automatisk installert.  \nDet er tatt h\u00f8yde for rekkef\u00f8lgen p\u00e5 felt, obligatoriske og valgfrie felt og feltmaler (dato, Bilnummer, etc.). eForm Suite gj\u00f8r automatisk skjemaene ferdig automatisk, med interaktive knapper for navigering, lagring og sending av skjemaer. Skjema generatoren publiserer genererte skjemaer i forh\u00e5ndsdefinerte mapper, til en webserver eller et annet portal program.\n\n**Data Agent**  \nP\u00e5 forh\u00e5ndsdefinerte intervaller henter denne modulen ferdige skjemaer eller data fra en valgt datakilde via Directory-Polling, post-Polling, FTP (Data aksept rutiner basert p\u00e5 ASP, PHP og JSP). Data Agent dekrypterer kryptert informasjon som overf\u00f8res og sender den til TeleForm Reader for tolkning, logisk sjekk og grafisk generering. Det er mulighet for individuelle respons sider for hvert skjema.  \n  \n**AMP Connect Agent**  \nYtelsen til TeleForm Automerge Publisher er undervurdert av brukere. TeleForm Export Connect Agent gj\u00f8r bruk av Automerge Publisher til en lek. Lag TIF eller PDF-dokumenter ved \u00e5 benytte\u00a0 TeleForm felter og send disse som for eksempel e-post eller faks.\n\n  \n**eForm Connect Agent**  \nDenne multimedia data eksport agenten kan lage nye skjema prosesser fra et innfanget skjema ved hjelp av faks, e-post, utskrifter og mappeutskrifter. Den fyller ut skjema-maler og sender disse via e-post eller plasserer dem i mapper. Den kan ogs\u00e5\u00a0 legge inn valgfrie skannede dokumenter i PDF-skjemaer, noe som \u00e5pner for visuell testing og godkjennings prosesser i eForms.  \n  \n**Skjema Rapport**  \nHar du noen gang blitt tildelt jobben med \u00e5 dokumentere et TeleForm skjema prosjekt? Med denne tilleggs-modulen kan du raskt og enkelt opprette grafisk konsis PDF dokumentasjon av skjema prosjektet. Felt rekkef\u00f8lge, felttyper, feltnavn og felt egenskaper er raskt tilgjengelig og visualisert i en grafisk representasjon av skjemaet.  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb9278c-8685-412f-a103-433b6eddeb5c"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/toyota-rav4-med-mer-utstyr/63636803", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:44Z", "text": "## Toyota RAV4 med mer utstyr\n\nToyota RAV4 har f\u00e5tt et nytt utstyrsniv\u00e5, Cross Sport. Reservehjulet forsvinner fra bakluka og fronten blir litt t\u00f8ffere.\n\n6\\. november 2007 kl. 6.00\n\n  Cato Steinsv\u00e5g  \n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nToyota RAV4 er blant Norges mest popul\u00e6re biler og n\u00e5 kommer det enda en utgave. Til forskjell fra de andre, er denne lett gjenkjennelig. Det finnes nemlig en rekke kosmetiske endringer som kjennetegner nye Cross Sport og skiller den fra \u00f8vrige varianter.\n\n### Ikke reservehjul\n\nDen mest i\u00f8ynefallende er frav\u00e6ret av et reservehjul p\u00e5 bakluka. Alle andre Rav4'er har dette. Fordi det ekstra hjulet bygger litt i lengden, blir Cross Sport noe kortere. Med 440 centimeter inkluderte reservehjul er Rav4 allerede blant de korteste popul\u00e6re folkeSUVene p\u00e5 markedet. Uten reservehjul reduseres lengden til 431,5 centimeter, noe som betyr at RAV4 Cross Sport faktisk er kortere enn Qashqai. Et reparasjonssett skal dekke det samme behovet som reservehjulet gj\u00f8r p\u00e5 de andre utgavene.\n\nDet er for\u00f8vrig verdt \u00e5 bemerke at selv om man har droppet reservehjulet, er bakluken fortsatt sidehenglset, en l\u00f8sning som i v\u00e5re \u00f8yne er langt fra optimal.\n\n### Skliplate og krommet grill\n\n\n\n## Toyota RAV4 med mer utstyr\n\n1.  Store bilder\n\n  \nOgs\u00e5 foran er det endringer. Grillen er krommet og under frontfangeren kan det anes en skliplate som skal beskytte motoren fra tuer, steiner og andre ujevnheter som rager h\u00f8yere over marken enn bakkeklaringen strengt tatt er beregnet p\u00e5. Det er imidlertid innvendig de i realiteten viktigste forandringene kommer til uttrykk.\n\n### Mye utstyr\n\nCross Sport blir nemlig mer velutstyrt enn vanlige Sport som n\u00e5 faller ut. Morsomheter som ryggesensor, rattstyrt bluetooth, fartsholder, nye 17-tommers aluminiumsfelger, sotede bakruter og nye setetrekk blir n\u00e5 standard, i tillegg til det som h\u00f8rte med i Sports gode basispakke.\n\nCross Sport er allerede klar for bestilling og koster fra 379.200 kroner, omlag 9.000 kroner mer enn utg\u00e5tte Sport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f0487b0-6811-41d5-ae28-c3467f86a693"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Klassisk-yogakurs/Ulstein-Ulsteinvik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:17:10Z", "text": "# Kurs i klassisk yoga i Ulstein / Ulsteinvik\n\n#### Yogatimar - Mjuk flyt\n\nEin mjuk og tilgjengeleg time som passar dei fleste, ogs\u00e5 nybyrjarar. I denne timen er \u00f8vingane sett saman i sekvensar. Timane er bygd rundt solhelsingar der st\u00e5ande, sittande og liggande \u00f8vingar er intergrert.\n\n150 kr\n\n\n\n\n#### Yoga for alle\n\nYogakurset kombinerer teknikker fra Medisinsk yoga og klassisk yoga. Disse yogaformene fremmer ro og tilstedev\u00e6relse, forbedrer pusten gjennom ulike puste\u00f8velser, og avspenningsteknikker og gir deg \u00f8kt velv\u00e6re. Alle \u00f8velser utf\u00f8res med utgangspunkt i deltake\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13512dcc-6d05-48ba-99af-6582b6af3bd6"}
{"url": "http://www.lofoten-aktiv.no/no/nettbutikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:53Z", "text": "## Lofoten Havkajakk Guidebok\n\n\n\nLofoten Seakayak Guidebook\n\nNesten 50 kajakkturer du kan padle eller sette samme til en uke eller to p\u00e5 kajakktur i Lofoten.\n\nMitt m\u00e5l med \u00e5 skrive denne boken er \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 padle trygt og v\u00e6re sporl\u00f8s i sin oppdagerferd i Lofoten.\n\nBoken er skrevet p\u00e5 engelsk, men er lettfattelig. God info om start og slutt p\u00e5 turen, hvor du b\u00f8r padle, hva du skal v\u00e6re obs p\u00e5 og muligheter til pause eller camp plasser p\u00e5 turen.\u00a0\n\nFlere padlere har beskrevet sin favoritt tur. Bilder er, i tillegg til bekrivelse av turen, brukt til \u00e5 gi inntrykk av hvordan turene kan oppleves.\n\nVanskelighetsgraden p\u00e5 turen hjelper deg \u00e5 velge rett tur. Vi mye plass p\u00e5 \u00e5 beskrive turen i detalj slik at alle som har tatt NPF V\u00e5ttKort Grunnkurs skal kunne padle turen som er laget for dem.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d46d459-44d7-45a0-b6c2-5b255c59eaec"}
{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2008_08_31_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:38Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## tirsdag 2. september 2008\n\n### HAVBUNNSJAKT ETTER FORTIDSKLIMA\n\nJeg kunne ikke blogge her p\u00e5 nettsida fra turen p\u00e5 RV Lance som jeg lovet, og beklager det - vi hadde ikke skikkelig satelittforbindelse for \u00e5 sende avg\u00e5rde stoff. Men jeg hadde tid til \u00e5 lage noen billedcollager av arbeidet ombord. De ble fine, syns jeg, og forteller sitt om livet ombord p\u00e5 et forskningstokt.  \n  \n\nOver ser dere bl.a bunnpr\u00f8ver som snittes, koreanske Kim som sjekker kamera med turkise arbeidshansker, nederlandske forskere i sving og bloggens eier med redningsdrakt da hun ble satt i land i Ny-\u00c5lesund halv sju om morran for \u00e5 sende avg\u00e5rde stoff til NRK.   \n\nIndiske Neloy og nederlanske Noortje kappes om \u00e5 f\u00e5 sin del av bunnslammet til analyse.  \n  \nAmerikanske Paul har hvit hjelm, er professor og ser etter de store sammenhengene. Men unnlot s\u00e5visst ikke \u00e5 ta del i det noe gj\u00f8rmebefengte arbeidet p\u00e5 dekk\\!\n\n  \nToktleder Nalan Koc fra Norsk Polarinstitutt er p\u00e5 bildet i midterste rad til venstre, over, og er avbilda foran Lillih\u00f8ek-breen i Krossfjorden. Hun er forn\u00f8yd fordi toktet l\u00f8p av stabelen uten problemer av noen art.  \n\nHer ser dere finske Arto og polske Patricjya, samt norske Jenny-Marie som er kunstner og fotograferer fugler, og aller helst havhesten.\n\nUnder dem ser dere deler av *multicoreren*, som hentet slam fra havbunnen opp i dagen. Hvorfor?\n\nJo, n\u00e5r forskerne finner fossiler av kalk- og kiselskall etter mikroskopiske sm\u00e5dyr og planter nede i havbunnen, kan de fastsl\u00e5 hvilket klima det var i fortida\\!\n\nSkotske Lindsay var leder for nattskiftet, og doktorgradsstudent Kari med kjempesmilet var eneste norske deltager i forsker-gruppa.\n\n  \nMathieu er fransk, men jobber til vanlig p\u00e5 universitetet i Fresno i California. S\u00e5 ingen kan klage over internasjonaliteten ombord\\! Les mer fra turen p\u00e5 NRK-bloggen min som du finner *her*.\n\n\n \n## KALD KJ\u00c6RLIGHET\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e62202e-c80e-47d0-b47b-d123fd2fb083"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Saddam-Hussein-kan-vare-dod-65181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:51Z", "text": "# \\- Saddam Hussein kan v\u00e6re d\u00f8d\n\nAmerikanske myndigheter spekulerer over hvorvidt den irakiske presidenten ble drept allerede under det f\u00f8rste lynangrepet mot Bagdad torsdag morgen. - Vi vet ikke om Saddam Hussein ble drept, sier forsvarsminister Donald Rumsfeld.\n\nGuri Gunnes Oppeg\u00e5rd\n\n 22. mars 2003 05:02 \n\nAmerikanske myndigheter vet ikke hvor Saddam Hussein og hans s\u00f8nner befinner seg akkurat n\u00e5. I hele natt har internasjonal media spekulert over hvorvidt den irakiske presidentens kan v\u00e6re drept i de massive angrepene av Bagdad.\n\n\u2014 Vi har ikke sett noen tegn til Saddam Hussein. Han kommuniserer ikke med sine tropper n\u00e5, rapporterte John Vause for tv-kanalen CNN i natt.\n\nDet hvite hus tror Iraks kommando- og kontrollsystem ble sl\u00e5tt ut, noe som forklarer at radiofrekvensene lenge har v\u00e6rt tause. Pentagon er mer forsiktig og mener det kan v\u00e6re taktiske grunner til at disse frekvensene er tause. Det er mulig at Saddams elitestyrker venter til styrker fra USA og Storbritannia kommer n\u00e6rmere Bagdad og s\u00e5 sl\u00e5r til.\n\n**Eldste s\u00f8nn drept?**\n\nVed lynangrepet torsdag morgen h\u00e5pet president George W. Bush \u00e5 f\u00e5 satt Saddam ut av spill p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Angrepet skjedde \u00e9n time f\u00f8r 48-timersfristen var l\u00f8pt ut.\n\nTalsmenn for Bush-administrasjonen sier til The Washington Times at etterretningsmeldinger tyder p\u00e5 at Saddams eldste s\u00f8nn Uday ble drept under det f\u00f8rste flyangrepet. If\u00f8lge NTB er meldingen ikke offisielt bekreftet.\n\nTalsmenn for de britiske styrkene sier til Sky news at de tror medisinsk personell hastet mot stedet som ble bombet natt til torsdag. Talsmannen mener det peker mot at Saddam eller noen h\u00f8yt i den irakiske ledelsen kan ha blitt s\u00e5ret.\n\nDen innledende bombingen var rettet mot kommando- og kontrollanlegg i Bagdad og omr\u00e5der der Republikanergarden har tilholdssted. Men Pentagon har ingen oversikt over hvor store \u00f8deleggelsene var.\n\n\u2014 Regimet begynner \u00e5 miste grepet om landet sitt, sa Donald Rumsfelt fredag.\n\nLike etter de f\u00f8rste angrepene dukket Saddam opp p\u00e5 irakisk tv. Eksperter tror at den tv-overf\u00f8rte talen var opptak. Ogs\u00e5 bildene av presidenten i m\u00f8te med sin politiske og milit\u00e6re ledelse kan v\u00e6re tatt opp f\u00f8r de massive angrepene startet.\n\n**Fredspalass i ruiner**\n\nOgs\u00e5 fredag kveld og natt til l\u00f8rdag ble flere av presidentens palasser s\u00f8nderknust i angrepene. Et tidligere kongelig palass og et gjestepalass i Bagdad er lagt i ruiner. Det sier landets informasjonsminister Mohammad Saeed Al-Sahhaf, if\u00f8lge TV-kanalen al-Jazeera.\n\n\u2014 Denne kriminelle (mannen) ga ordre om \u00e5 \u00f8delegge palasset Az-Zuhur, en tidligere kongelig residens som n\u00e5 er museum og et gjestepalass, som kalles fredspalasset, sier Al-Sahhaf, og viste til USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld.\n\nHan ville ikke si om disse to bygningene var innenfor Iraks president Saddam Husseins bygningskompleks, som ble truffet under den andre natten med angrep mot Irak.\n\n\n\nP\u00c5 TV: Saddam Hussein dukket opp p\u00e5 irakisk tv i g\u00e5r. Irak hevder at opptakene er gjort under et milit\u00e6rt m\u00f8te fredag etter angrepene mot Bagdad.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d403b7f4-5b67-4c11-8da2-057af0c8e69f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/St._Augustine's_College", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:27Z", "text": "**St. Augustine's College** er et privat, kristent universitet i tettstedet Raleigh i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1867, og er et av de s\u00e5kalte historiske svarte l\u00e6resteder i USA, gruppen av h\u00f8yere l\u00e6ringsinstitusjoner som fra f\u00f8rste stund tok inn svarte studenter f\u00f8r dette ble en lovfestet rettighet.\n\nVed universitetet var det 1\u00a0395 studenter og 177 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme \u00e5ret var skolepengene US$ 12\u00a0456 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e73bf788-a9f7-4e47-992a-5f68c3d52e45"}
{"url": "http://www.eso.org/public/norway/videos/eso1402c/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:43Z", "text": "# Fly gjennom stjernehopen Messier 67\n\nDenne kunstneriske framstillingen tar seeren med p\u00e5 en tur gjennom den \u00e5pne stjernehopen Messier 67 i stjernebildet Krepsen. Tre planeter er avdekket rundt stjerner i denne hopen takket v\u00e6re observasjoner med ESOs HARPS-instrument p\u00e5 3,6-metersteleskopet ved La Silla-observatoriet i Chile og andre teleskoper. Til slutt i videoen sees en illustrasjon av en av disse planetene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed35ba15-6c43-475a-8251-98b9755b462a"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/frp-og-hoeyre-e-tjenesten-kan-faa-overvaake-alle-data-paa-grensen/a/23926535/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:43Z", "text": "# Frp og H\u00f8yre: E-tjenesten kan f\u00e5 overv\u00e5ke alle data p\u00e5 grensen\n\nBRUSSEL (VG) Begge regjeringspartiene i Stortinget vil gi E-tjenesten gr\u00f8nt lys til \u00e5 bygge et digitalt grenseforsvar, og gi dem lov til \u00e5 lese av all digital trafikk til og fra Norge.\n\n**Stortingsgruppen i Frp konkluderte p\u00e5 sitt gruppem\u00f8te onsdag ettermiddag, og\u00a0 er dermed det f\u00f8rste av regjeringspartiene som gir en direkte anbefaling. Men H\u00f8yre sier n\u00e5 at de heller i samme retning.**\n\n\u2013 Form\u00e5let med et digitalt grenseforsvar er \u00e5 motvirke ytre trusler mot rikets sikkerhet, men det skal ikke rettes mot overv\u00e5kning av kommunikasjonen mellom norske borgere, sier Helge Thorheim (Frp) til VG. Han sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.\n\nDermed ligger alt til rette for at E-sjefen Morten Haga Lunde f\u00e5r tilgang til dette omstridte verkt\u00f8yet, trass i sterke innvendinger om svekket personvern.\n\n**Les mer her:** E-sjefen vil ikke kunne forsvare Norge effektivt uten digitalt grenseforsvar\n\n### **\u00d8kt behov  \n**\n**Forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide (H) sier til VG i Brussel at regjeringen n\u00e5 jobber med et lovforslag etter at utredningen fra Simula-professor Olav Lysne om digitalt grenseforsvar har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring:**\n\n\u2013 Det vi har sett de siste ukene har aktualisert debatten, og vi opplever at folk i sterkere grad ser at det er behov for \u00e5 etablere et digitalt grenseforsvar slik verden n\u00e5 ser ut. De digitale truslene er grenseoverskridende og det er ingen varslingstid, sier Eriksen S\u00f8reide.\n\nHun sier at Norge har stor s\u00e5rbarhet for digitale angrep i alle samfunnssektorer, ikke bare de rent milit\u00e6re.\n\nE-sjef Haga Lunde sa til VG i januar at han ikke kan oppfylle kjerneoppdraget, som er \u00e5 avsl\u00f8re og stoppe terror og andre trusler mot landet, uten at tjenesten f\u00e5r tilgang til datakommunikasjon over den norske grensen.\n\n### Strengere enn Lysne  \n\n\u2013 Dette har v\u00e6rt en vanskelig sak i balansen mellom sikkerhet og truslene vi ser mot samfunnet, og personvernet. Derfor \u00f8nsker vi strengere regler enn forslaget fra Lysne-utvalget om lagring, lagringstid og hva det kan s\u00f8kes etter, sier Helge Thorheim.\n\nFrp vil ogs\u00e5 ha lovfestet et forbud mot at data fra grenseforsvaret kan brukes som bevis i straffesaker, slik Riksadvokaten og Kripos \u00f8nsker.\n\n### H\u00f8yre: G\u00e5r i den retningen  \n\nEtter at b\u00e5de E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har blitt utsatt for fors\u00f8k p\u00e5 cyberangrep, gikk H\u00e5rek Elvenes (H) ut og krevde at et digitalt grenseforsvar blir innf\u00f8rt i Norge.\n\nStortingsgruppen i H\u00f8yre har ikke gjort noe endelig vedtak, men Michael Tetzschner sier til VG at det g\u00e5r mot et ja ogs\u00e5 fra det st\u00f8rste regjeringspartiet:\n\n\u2013 Det g\u00e5r i retning av at vi f\u00e5r et digitalt grenseforsvar, s\u00e6rlig fordi statlige akt\u00f8rers fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 trenge inn i v\u00e5re systemer er \u00f8kende. N\u00e5 ser vi p\u00e5 hvilke kontrollhindre som m\u00e5 til, og hvordan vi kan hindre at materialet som E-tjenesten samler inn, kan brukes til andre form\u00e5l, sier Tetzschner.\u00a0\n\n**Frp vil ogs\u00e5 be regjeringen oppnevne en egen personvernkommisjon for \u00e5 gjennomg\u00e5 alle sider av personvernet i Norge.**\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab5ffcfe-042d-4f13-951b-fa13540f0af7"}
{"url": "http://docplayer.me/1236626-En-felles-satsing-for-a-mote-nasjonens-forsknings-og-kompetanseutviklingsbehov-internt-arbeidsdokument-for-konsortiet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:59Z", "text": "1 En felles satsing for \u00e5 m\u00f8te nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET 1\n\n\n\n\n\n\n\n2 2\n\n\n\n3 V\u00e5r \u00f8kte s\u00e5rbarhet Den gobalt \u00f8kende avhengighet av IKT vil i \u00e5rene framover skape nye, store og i \u00f8kende grad komplekse sikkerhetsutfordringer som krever h\u00f8y utdannelse, effektivitet i kompetanseutvikling, forskningskapasitet og samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer. Dette har blitt understreket i en rekke dokumenter og rapporter i det siste, inkludert M\u00f8rketallsunders\u00f8kelsen til N\u00e6ringslivets Sikkerhetsr\u00e5d, trussel-og s\u00e5rbarhetsvurderingene til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politiets Sikkerhetstjeneste, \u00e5rsrapportene til NorSIS, og Forsvarets nye langtidsplan som fremhever at Cyber er et operasjons- og trusselomr\u00e5de p\u00e5 lik linje med luft, land og sj\u00f8. De siste par \u00e5rene har vi sett en rekke eksempler p\u00e5 hvordan alt fra pacemakere og biler til elektrisitetsgeneratorer, transportsystemer og industrihemmeligheter kan bli utsatt for kriminell aktivitet og til og med \u00f8delagt p\u00e5 avstand - gjerne fra andre siden av kloden. Vi har hatt tusenvis av hendelser som har brakt informasjonssikkerhet og cybersikkerhet inn i den offentlige debatt, inkludert sikkerhetsbrister i offentlige datasystemer som Altinn og DSS, manglende beskyttelse av personinformasjon, inkludert kredittkortinformasjon. Viruset som satte datamaskiner ute av spill for verdens st\u00f8rste oljeselskap Saudi Aramco, cyberangrepet p\u00e5 Georgia i forkant av Russlands invasjon i landet, industrispionasjen mot Telenor, USAs lagring av kommunikasjonsinformasjon om andre lands borgere, cyberangrepene p\u00e5 Nobelinstituttet, det internasjonale pengefondet IMF, Estland, og Irans atomanrikningsprogram, en sterk \u00f8kning i ID-tyverier og angrep p\u00e5 norske banker, og Sveriges overv\u00e5kingslov som gir F\u00f6rsvarets radioanstalt (FRA) full tilgang til innholdet i st\u00f8rstedelen av nordmenns kommunikasjon som passerer riksgrensen. Det sies at det som kan g\u00e5 galt vil g\u00e5 galt. IKT har \u00e5pnet for en helt ny dimensjon for hvordan ting kan g\u00e5 galt - om det er av seg selv eller p\u00e5 grunn av ondsinnede handlinger. 3\n\n\n\n4 Eksempler fra verden rundt oss Hvert \u00e5r blir nordmenn utsatt for lommetyveri. Men samtidig blir nordmenn utsatt for ID-tyveri som gir \u00f8konomisk tap. P\u00e5 to \u00e5r er dette like mange mennesker som det bor i Stavanger. I mars 2013 leverte Telenor en anmeldelse til KRIPOS etter at flere i firmaets ledelse var blitt utsatt for omfattende og organisert industrispionasje. I USA skjer det et internettangrep gjennomsnittlig hvert tredje minutt. Et virusangrep p\u00e5 verdens st\u00f8rste oljeselskap, Saudi Aramco, satte i desember datamaskiner ut av spill navn og passord ble stj\u00e5let fra Yahoo i mai Etter at New York Times trykket en kritisk artikkel om den kinesiske statsministerens familie, ble avisen og journalistenes datamaskiner tappet over flere m\u00e5neder. The Washington Post, Wall Street Journal og en rekke andre aviser og nyhetsmedier har opplevd liknende spionasje. Verkt\u00f8y for tjenestenektangrep kan enkelt kj\u00f8pes p\u00e5 Internett. Nobelkomiteens websider ble angrepet etter fredsprisutdelingen i 2010, og senere har en rekke organisasjoner opplevd liknende angrep, inkludert Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nordea, Arbeiderpartiet og Norsk Tipping. Da Norge gikk inn i operasjonen i Libya i 2011, ble det norske forsvaret utsatt for et sofistikert angrep. Irans atomv\u00e5penprogram ble sterkt forsinket p\u00e5 grunn av et m\u00e5lrettet angrep med dataormen Stuxnet 4\n\n\n\n5 et utilstrekkelig nasjonalt fokus p\u00e5 omr\u00e5der som cybersikkerhet utgj\u00f8r potensielle reelle trusler for Norges sikkerhet. I Norge har fokuset innen informasjonssikkerhet v\u00e6rt p\u00e5 den operative siden og knyttet til malware. Etater og bedrifter er i \u00f8kende grad under press p\u00e5 grunn av et nasjonalt etterslep p\u00e5 forskning og utdanning innen informasjons- og cybersikkerhet. Finansieringen av kompetanseutvikling og forskning p\u00e5 omr\u00e5det er fortsatt lavt, og utdanningsmilj\u00f8enes tilknytning til anvendelsesmilj\u00f8ene er svakt. De nye, store og i \u00f8kende grad komplekse sikkerhetsutfordringer Norge vil m\u00f8te krever h\u00f8y utdannelse, effektivitet i kompetanseutvikling, oppl\u00e6ring og forskning, sterk tilknytning imellom forskningsmilj\u00f8ene og anvendelsesmilj\u00f8ene og ikke minst samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer. Norges Forskningsr\u00e5d engasjerte nylig en uavhengig internasjonal komit\u00e9 for \u00e5 evaluere norsk IKT-forskning. Forskningsr\u00e5det stilte blant annet f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l Identifiser forskningsomr\u00e5der som trenger \u00e5 bli styrket for \u00e5 sikre at Norge vil ha tilstrekkelig kompetanse p\u00e5 omr\u00e5der av nasjonal viktighet. Det tydelige svaret fra evalueringskomiteen var Som et omr\u00e5de av nasjonal viktighet er det anbefalt at Norge vurderer \u00e5 initiere en strategisk innsats for \u00e5 \u00f8ke den nasjonale kompetanseniv\u00e5et i cybersikkerhet. Komiteen konkluderer at Norges utilstrekkelige nasjonale forskningsfokus p\u00e5 cybersikkerhet, utgj\u00f8r potensielle reelle trusler mot sikkerheten i Norge. Center for Cyber and Information Security er et svar p\u00e5 dette. 5\n\n\n\n6 Sentrale akt\u00f8rer innen politi, forsvar, n\u00e6ringsliv, personvern og akademia har etablert et partnerskap for \u00e5 etablere Center for Cyber and Information Security (CCIS), et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging i cyber- og informasjonssikkerhet. Statkraft Som Norges st\u00f8rste kraftprodusent og Europas st\u00f8rste innen fornybar energi, har Statkraft et spesielt beredskapsansvar innen cybersikkerhet p\u00e5 energisiden. Konsernet arbeider aktivt med cybersikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l innen ulike forretningsomr\u00e5der, inkludert vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statnett Det norske kraftsystemet er avhengig av IKTsystemer og en landsdekkende kommunikasjonsinfrastruktur som er tilgjengelig og fungerer d\u00f8gnet rundt. Statnett arbeider kontinuerlig for \u00e5 videreutvikle sin langsiktige cybersikkerhetsstrategi og styrke sin evne til \u00e5 kunne h\u00e5ndtere cybersikkerhetstrusler. Eidsiva Eidsiva Energi er en innlandets st\u00f8rste kraftprodusent og kraftleverand\u00f8r. Som en regional akt\u00f8r har Eidsiva tatt en s\u00e6rdeles rolle i \u00e5 st\u00f8tte utviklingen av innlandets kompetansemilj\u00f8er. N\u00e5r det gjelder CCIS faller denne rollen sammen med Eidsivas arbeid for \u00e5 styrke sin egen sikkerhetsstrategi. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) NSM er det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM skal innen sitt ansvarsomr\u00e5de sikre informasjon og objekter gjennom \u00e5 f\u00f8re tilsyn og ut\u00f8ve myndighet i henhold til regelverk, varsle og h\u00e5ndtere alvorlige dataangrep, utvikle sikkerhetstiltak, og gi r\u00e5d og veiledning NSM skal v\u00e6re en p\u00e5driver for bedring av sikkerhetstilstanden og gi r\u00e5d om utviklingen av sikkerhetsarbeid i samfunnet. Cyberforsvaret (CYFOR) Cyberforsvaret har ansvar for \u00e5 utvikle kapasiteter i cyberdomenet, for dermed \u00e5 kunne forsvare det norske nettverksbaserte innsatsforsvaret. Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) BKI er en avdeling i Cyberforsvaret hvis oppgaver omfatter CND (Computer Network Defence) for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, alts\u00e5 de IKT-systemene Forsvaret eier. Dette inkluderer detektering av datanettverksangrep og etterretningstrusler mot eller i informasjonsinfrastrukturen, samt analyse og sammenstilling av indikatorer p\u00e5 nettverksangrep. 6\n\n\n\n Politidirektoratet har ansvar for politiet i politidistriktene og politiets sentrale s\u00e6rorganer, med unntak av PST.\")\n\n8 vikler NID dermed spisskompetanse innen ulike biometriske metoder. Telenor Telenor er eier av samfunnskritisk infrastruktur og er ogs\u00e5 leverand\u00f8r av alle typer elektronisk kommunikasjon til offentlig og privat virksomhet i Norge. Telenor har lang erfaring med sikkerhetsmonitorering og sikkerhetsl\u00f8sninger b\u00e5de i eget og i kunders nett. Telenor bidrar inn i CCIS med sin spisskompetanse innen cybersikkerhet av elektronisk kommunikasjon Mnemonic Mnemonic er en av de st\u00f8rste spesialistene p\u00e5 informasjonssikkerhet i Norge, og leverer produkter og tjenester til landets st\u00f8rste virksomheter, b\u00e5de innen offentlig og privat sektor. Bedriften arbeider strategisk med langsiktig kompetanseutvikling i egen og kundenes virksomheter. NC-Spectrum NC-Spectrum leverer konsulenttjenester innen prosjektering, r\u00e5dgivning, etablering og drift av infrastruktur hos offentlig og privat sektor. NC-Spectrum jobber tett med sine kunder for \u00e5 videreutvikle cybersikkerhet i kommunikasjonsnett og kritisk infrastruktur. PWC PwC leverer til sine kunder kompetanse innen vurdering av informasjons- og IT-risiko, vurdering av informasjonssikkerhetstilstand, etablering av styringsdokumenter innen informasjonssikkerhet og kontinuitets- og beredskapsplanlegging. IBM IBM er blant de st\u00f8rste IT-virksomhetene i landet. IBM har flere kompetansesentre i cybersikkerhet som knyttes inn i CCIS. Politih\u00f8gskolen (PHS) Poltih\u00f8gskolen utvider og utvikler sine studietilbud og sin forskningsaktivitet for \u00e5 ligge i fronten i forst\u00e5elsen av hvordan moderne kriminalitet bekjempes. Politih\u00f8gskolen tar en sentral rolle i CCIS, og bidrar inn i senteret med en sterk utvikling av sin kompetanse, forskningskapasitet og sine studieprogrammer innen ulike aspekter av cyberkriminalitet. 8\n\n\n\n9 H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik (HiG) H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik etablerte en forskningsgruppe i informasjonssikkerhet for 11 \u00e5r siden og har bygget den opp til \u00e5 bli en av Europas st\u00f8rste \u00e5pne akademiske forskningsgrupper i faget. I dag leder H\u00f8gskolen den nasjonale forskningsskolen i informasjonssikkerhet, og tilbyr dedikerte studieprogrammer i informasjonssikkerhet p\u00e5 bachelor, master og PhD-niv\u00e5 (i tillegg til sine studieprogrammer p\u00e5 disse tre niv\u00e5ene i informatikk). H\u00f8gskolen er norges mest forskningsintensive, og hentet i fjor nesten mer forskningsmidler fra EU enn alle andre h\u00f8gskoler og vitenskaplige h\u00f8gskoler i Norge til sammen. Forsvarets ingeni\u00f8rh\u00f8gskole (FIH) Forsvarets ingeni\u00f8rh\u00f8gskoles bachelorutdannelse utdanner forsvarets cybersoldater og utvikler forskningskapasitet innen cyberforsvar. FIH samarbeider n\u00e6rt med H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) NorSIS har et nasjonalt oppdrag om \u00e5 \u00f8ke informasjonssikkerhetskompetansen til individer og bedrifter gjennom \u00e5 bevisstgj\u00f8re om trusler og s\u00e5rbarheter, opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, r\u00e5d og veiledninger, og p\u00e5virke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. NorSIS deltakelse i CCIS vil styrke senterets evne til bred disseminering av kunnskap og kontakt med kommuner og sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid. Oppland Fylkeskommune (OFK) Oppland Fylkeskommune har v\u00e6rt en tidlig st\u00f8ttespiller, finansi\u00f8r og p\u00e5driver for CCIS. Fylkeskommunen driver et aktivt arbeid for \u00e5 \u00f8ke informasjonssikkerhet i fylkets kommuner og bedrifter. 9\n\n.\")\n\n10 Initativet ble presentert p\u00e5 en pressekonferanse 11. juni, 2013 av generalmajor og Sjef Cyberforsvaret Roar Sundseth, direkt\u00f8r for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet Kjetil Nilsen, direkt\u00f8r i Politidirektoratet Odd Reidar Humleg\u00e5rd, direkt\u00f8r i Politiets Sikkerhetstjeneste Benedicte Bj\u00f8rnland, og viserektor for forskning ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik Morten Irgens. De beskrev at denne nasjonale satsingen vil v\u00e6re m\u00e5lrettet og anvendelig med fokus p\u00e5 samarbeid, anvendt forskning og probleml\u00f8sing Offisiell senter\u00e5pning 15. august\n\n\n\n11 Senter for cyber- og informasjonssikkerhet skal styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter til \u00e5 beskytte mot, oppdage, respondere p\u00e5 og etterforske u\u00f8nskede og kriminelle handlinger som benytter datamaskiner Senteret skal gj\u00f8re dette ved \u00e5 bygge forskningskapasitet og fagmilj\u00f8er som er i internasjonal toppklasse, med fagdisipliner som er relevante for partnerne og nasjonen levere oppl\u00e6ring og studieprogrammer av h\u00f8y kvalitet og med stor samfunnsrelevans gi bidrag inn i Norges internasjonale samarbeid hvor partnerne deltar og anvender kunnskap. bidra til \u00f8kt rekruttering til norske sikkerhetsutdanninger og sikkerhetsmilj\u00f8er bidra til anvendelsesmilj\u00f8enes langsiktige kompetanseutviklingsstrategier og strategiske FoU-prosjekter, samarbeide med og bidra til organisasjoner som har som oppgave \u00e5 informere og bevisstgj\u00f8re om sikkerhet. styrke samarbeid og utvrksle kompetanse mellom sektorer, mellom anvendelsesmilj\u00f8ene, mellom anvendelsesmilj\u00f8ene og akademia, og med nasjonale og internasjonale prosjekter, sentre og organisasjoner bli en kunnskapsnode i Europa med evne til \u00e5 konkurrere om internasjonale forskningsmidler. 11\n\n\n\n12 22-julikomiteen presenterer sin rapport til media. Bred politisk st\u00f8tte CCIS har sterk og tverrfaglig politisk st\u00f8tte, inkludert direkte og eksplisitt st\u00f8tte i flere Stortingsmeldinger og komiteinnstillinger. Innst. 207 S, ( ), fra Den s\u00e6rskilte komit\u00e9 om redegj\u00f8relse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets m\u00f8te 10. november 2011 om angrepene 22. juli anbefaler eksplisitt og enstemmig at senteret st\u00f8ttes (kapittel 1.5, side 15). \u00abKomiteen ser positivt p\u00e5 etableringen av senteret og mener regjeringen b\u00f8r vurdere hvordan senteret kan st\u00f8ttes for \u00e5 videreutvikle arbeidet.\u00bb Meld. St. 29 ( ) om samfunnssikkerhet har en egen seksjon om senterinitiativet, og beskriver at en omfattende arbeidsgruppe er nedsatt for vurdere initiativet n\u00e6rmere (kapittel 9, side 107). Justiskomiteens valgte \u00e5 forsterke dette i sin innstilling. Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap (Oppf\u00f8lging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen) understreker betydningen av at det etableres norske kompetansemilj\u00f8er innen informasjonssikkerhet. S\u00e6rlig arbeidet ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik er interessant. Komiteen peker p\u00e5 Innst. 207 S. Regjeringen st\u00f8tter senteret med 5 millioner kroner i 2014, fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal og Moderninseringsdepartementet. 12\n\n.\")\n\n13 5 GRUNNER TIL AT SENTERET ER VIKTIG Senteret er viktig fordi en rekke kriminelle aktiviteter er helt avhengige av digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Forbrytelser legger igjen digitale spor, om de foreg\u00e5r i cyberspace alene eller ikke. Samtidig er det en utfordring \u00e5 finne, forst\u00e5, sette sammen og sikre slike spor p\u00e5 en m\u00e5te som samtidig ivaretar kriminaltekniske hensyn, rettsikkerhet og personvern. Senteret er viktig fordi trusselbildet endrer seg. \u00d8kt mobilitet og \u00e5pne grenser, klimaendringer, \u00f8kt arbeidsledighet og sosialt press i Europa, ressursknapphet, terrorisme, norske selskapers operasjoner i utlandet, pandemier og resistente infeksjoner, og norsk deltakelse i internasjonale milit\u00e6re operasjoner bidrar til \u00e5 \u00f8ke muligheten for kriminelle handlinger, angrep og terrorisme mot nordmenn, norsk infrastruktur og norske interesser. Senteret er viktig fordi utdannelse, kompetanseheving og forskning i cyber- og informasjonssikkerhet vil hjelpe med \u00e5 bekjempe \u00f8kende trusler, s\u00e5rbarheter og lovbrudd i cyberspace. 4 Senteret er viktig fordi det er behov for omfattende internasjonalt samarbeid og langsiktig forskning for \u00e5 forberede oss p\u00e5 morgendagens utfordringer. 5 Senteret er viktig fordi det er behov for \u00e5 utdanne nye eksperter og videreutvikle kompetansen internt i sentrale norske institusjoner, b\u00e5de p\u00e5 bachelor, master og PhD-niv\u00e5. 13\n\n\n\n14 Legal aspects of information security Wireless Security Security by Design Financial Crime Investigation Data Hiding Computational Forensics Image and Video Analysis Risk Management Security Administration Authentication Cryptology Web Security Privacy-Enhancing Technologies Digital Forensics Information Warfare Protection of Critical Infrastructure Big Data Forensics yber Defense Ethical Hacking Cloud Security Biometrics Mobile Security Network Security Information Management Media Security Socio-technical Systems Security Incidence Management Malware and Botnet Detection Intrusion detection Malware and Botnet Detection and prevention Usability for Security Information Warfare Hele bredden av faget, hele bredden av samfunnet Cyber- og informasjonssikkerhet er et fagfelt man ogs\u00e5 m\u00e5 forst\u00e5 i bredden. Teknologiske, psykologiske, \u00f8konomiske og organisasjonsmessig aspekter griper inn i hverandre og p\u00e5virker utfallet. Senteret fostrer derfor ikke bare kunnskapsutvekslig i mellom akademia og anvendelsesfeltet og i mellom sektorer, siloer og insitusjoner, men ogs\u00e5 i mellom ulike deler av faget. Senteret har derfor gradsgivende studieprogrammer p\u00e5 bachelor, master og ph.d.-niv\u00e5 som er dedikerte til informasjons- og cybersikkerhet, alts\u00e5 ikke f.eks. informatikkstudier med noen emner i informasjonssikkerhet. 14\n\n\n\n15 Center for Cyber- and Information Security er ikke bare et forskningssenter. Det er et senter som knytter anvendere sammen og etablerer kompetanseutvekslng p\u00e5 tvers av etater, bedrifter og sektorer. Det etablerer forskningsprosjekter som knytter anvendere til internasjonale forskningsnettverk. Det knytter forskning til stuideprogrammer og studenter til forskningen, og knytter anvendelsesmilj\u00f8ene til studieprogrammene og til forskningen. Og det knytter forskning, anvendelse og studier til en profesjonell formidlingsaktivtet. ANVENDELSE UTDANNELSE Center for Cyber- and Information Security FORSKNING FORMIDLING 15\n\n\n\n18 Akademiske nettverk Center for Cyber- and Information Security \u00f8nsker \u00e5 bidra til en bred forskningsutvikling i de akademiske milj\u00f8ene i Norge innen informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Senteret leder Norges nasjonale forskerskole i informasjonssikkerhet, Research School in Computer and Information Security, forkortet COINS. Forskerskolen etablerer en fri flyt av varer og tjenester imellom PhD-studenter i Norge og deres veiledere. Forskerskolen arrangerer \u00e5rlige vinter- og sommerskoler for landets PhD-studenter i informasjonssikkerhet hvor de kan m\u00f8tes, diskutere fag, sin forskning b\u00e5de seg imellom og med informasjonssikkerhetsforskere i hele Norge, og hvor inviterte forskere og praktikere holder kurs i utvalgte deler av faget. Senteret vil gjennom forskerskolen trekke de norske PhD-studentene og deres veiledere tettere til senteret, dets aktiviteter og dets sterke nasjonale og internasjonale nettverk av akademikere, n\u00e6ringsliv, anvendere og etater og institusjoner med sikkerhetsansvar. Center for Cyber- and Information Security vil bidra til utviklingen av forskningen og studieprogrammene ved de akademiske institusjonene i Norge igjennom forskerskolen, men ogs\u00e5 gjennom direkte samarbeid med institusjonene. Senteret og dets medlemmer vil aktivt arbeide med \u00e5 utvikle de tilknyttede studieprogrammene ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, Politih\u00f8gskolen og Forsvarets Ingeni\u00f8rh\u00f8gskole, for \u00e5 \u00f8ke kvalitet, internasjonalitet, forskningsinnhold, og relevans for samfunnet og for senterets partnere. 18\n\n\n\n20 Fokuslaboratorier og faggrupper Senteret vil ha en rekke faggrupper og fokuslaboratorier hvor tverrfaglig ekspertise er samlet for \u00e5 addressere gitte anvendelsesomr\u00e5der. Cyberetterforskningslaboratoriet N\u00e6r all kriminalitet i dag setter digitale spor. Cyberkriminalitetssenteret arbeider med digitale spor, beregningsbasert etterforskning og spor i store datamengder. Kjernemedlemmer er medlemmer fra Testimon Forensics Laboratory, Elektronikkgruppen ved HiG, Politih\u00f8gskolen, KRIPOS, \u00d8kokrim, og Oslo Politidistrikt. Laboratoriet drifter studieretning i granskning ( forensics ) ved HiGs Master i informasjonssikkerhet og vil bidra til driften av en erfaringsbasert master i datakriminalitet ved Politih\u00f8gskolen. Norwegian Biometrics Laboratory Kjermendlemmene er fra H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik og Nasjonalt ID-senter. Laboratoriet har partnerorganisasjoner fra ni ulike land. Faggruppe for cybersikkerhet av kritisk infrastruktur Kjernemedlemmene kommer fra H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, Statkraft, Statnett, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Eidsiva. Gruppen arbeider n\u00e6rt med \u00e5 bygge proaktiv kapabilitet og strategisk forskning for organisasjoner med stor prosesskontrollbase, og har spisskompetanse innen sikkerhet i distribuerte systemer, sikkerhet i kontrollsystemer og sanntids protokollsikkerhet. Laboratoriet for cyberforsvarsforskning Kjernemedlemmene kommer fra Cyberforsvaret, H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, Forsvarets Forskningsinstitutt, og Forsvarets Ingeni\u00f8rh\u00f8gskole. Laboratoriet drifter studieretningen i cyberforsvar i Master i informasjonssikkerhet og deler av bachelorprogrammene i informasjonssikkerhet. Laboratoriet bidrar ogs\u00e5 til FIHs bachelorprogram i telematikk, kjent som cyberkrigsprogrammet. Laboratoriet er knyttet n\u00e6rt til NATOs informasjonssikkerhetsmilj\u00f8er. Faggruppe for sikkerhet, bedrift og samfunn NB\\! Finansiering har ikke blitt sikret for denne faggruppen enda. Faggruppen vi arbeide for \u00e5 utvikle kompetnse innen forholdet mellom cybersikkerhet, bedrift og samfunn. Arbeidet inkluderer (a) forhold imellom cybersikkerhetsledelse, rettsinformatikk og statsvitenskap, (b) forhold imellom teknologi og ledelsesvurderinger som risiko og \u00f8konomi, (c) \u00e5 bringe \u00f8konomi og personvern inn som grunnleggende komponenter i systemdesign og systemforst\u00e5else. Faggruppen vil drifte studieretningen i informasjonssikkerhetsledelse ved HiGs Master i informasjonssikkerhet. Kjernemedlemmer inkluderer H\u00f8gskole i Gj\u00f8vik, Datatilsynet, Politih\u00f8gskolen, Senter for Rettsinformatikk, PRIO og Norsk Utenrikspolitiske Institutt. Andre faggrupper CCIS arbeider med \u00e5 etablere nettverk, faggrupper og senterfinansiering innen ulike omr\u00e5der, inkludert (1) Informasjonssikkerhet i helsesektoren, (2) Produkt- og programvaresikkerhet (3) Center for Cyber Security Innovation, innovasjon og verdiskaping innen sikkerhetsomr\u00e5det 20\n\n ved HiGs Master i informasjonssikkerhet og vil bidra til driften av en erfaringsbasert master i datakriminalitet ved Politih\u00f8gskolen.\")\n\n22 Assosierte faggrupper The Media Technology Laboratory CCIS vil dele hus med MTL, the Media Technology Laboratory. MTL vil assistere CCIS p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, inkludert informatikk, program- og nettverksteknologi, mobilsikkerhet, biometriske metoder, brukerdesign for sikkerhet og sikkerhetsanvendelser av augmented reality, mobiltelefoner, nettbrett, spillkonsoler, digitale flater og visirer (som f.eks google glass). MTLs Colour and Visual Laboratory arbeider innen sikkerhet med anvendelser som videoanalyse for ganglagsgjenkjenning og utviklingen av forfalskningssikre pengesedler. NORsis CCIS vil dele hus med Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS. NorSIS jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen for borgere og bedrifter gjennom \u00e5 bevisstgj\u00f8re om trusler og s\u00e5rbarheter, opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, r\u00e5d og veiledninger, og p\u00e5virke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. Nor- SIS drifter nettjenesten slettmeg.no og det nasjonale ID-tyveriprosjektet. Senteret er en del av regjeringens helhetlig satsing p\u00e5 informasjonssikkerhet i Norge og faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Samlokalisering med NorSIS betyr at CCIS f\u00e5r som en samarbeidspartner en meget dyktig formidler med et sv\u00e6rt godt kontaktnett blant norske sm\u00e5- og mellomstore bedrifter og blant norske kommuner og offentlige etater. For NorSIS betyr samlokaliseringen at organisasjonen kommer tett p\u00e5 internasjonal forkning og kompetanse innen omr\u00e5dene NorSIS skal r\u00e5dgi p\u00e5. NorSIS og CCIS vil kunne dele enkelte markedsf\u00f8ringsressurser og sammen drifte en rekke aktiviteter, inkludert Sikkerhetstoppm\u00f8tet som samler sikkerhetstopplederne i store norske virksomheter til diskusjoner under Chatham House Rule. Elektro CCIS vil dele campus med Faggruppe i elektronikk ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. Faggruppen fordyper seg i elektronikk, telekommunikasjon og automatisering, og samarbeider med NISlab innen en rekke sikkerhetsomr\u00e5der., inkludert unders\u00f8kelser av elektronisk utstyr i kriminalitetssaker, elekttronikkanvendelser av bioemetriske metoder, kombinasjon av biometri, Near Field Communication og, mobiltelefoner, og benyttelse av utvikling av random number generator in programmable logic. Faggruppen har en rekke f\u00f8rsteamanuensiser med doktorgrad i informasjonssikkerhet. HOS CCIS vil dele campus med Avdeling for Helse, Omsorg og Sykepleie ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, som utvikler fagkompetanse innen informasjonssikkerhet i helsesektoren og pasientsikkerhet. FRISC CCIS vil arbeide sv\u00e6rt tett med FRISC Forum for Research and Innovation in Security and Communications. FRISC er et verdinettverk, st\u00f8ttet av Norges forskningsr\u00e5d. Hensikten med FRISC er \u00e5 skape m\u00f8teplasser for forskning og innovasjon innen informasjonssikkerhet, der informasjonsdeling og verdiskapende utnyttelse av resultater kan skje med internasjonalt perspektiv. 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f2f6dc-3821-4e72-956d-613a80787007"}
{"url": "http://www.sport1.no/30omdagen/artikler/kom-i-gang-med-loping/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:26Z", "text": "\n\n# Kom-i-gang med l\u00f8ping\n\nSport 1 - s\u00f8ndag 19. januar, 2014\n\nJogging er en treningsform som enkel \u00e5 starte med for mange.\n\n### Start pent\n\n  - Du b\u00f8r starte pent, og husk at ofte og jevnlig gir MYE bedre resultater enn et skippertak n\u00e5 og da.\n  - Vi anbefaler raske g\u00e5turer i starten, og at du gradvis g\u00e5r over til \u00e5 jogge rolig s\u00e5 snart du orker.\n  - Avtal treningen med en venn \u2013 \"d\u00f8rstokkmila\" er mye kortere hvis noen venter p\u00e5 deg.\n  - Bruk lette, funksjonelle kl\u00e6r og gode l\u00f8pesko\n\n### Treningsprogram for fire uker:\n\n  - Uke 1: G\u00e5/jogg tre turer i l\u00f8pet av den f\u00f8rste uka, ideelt sett med en hviledag mellom hver treningsdag.\n  - Uke 2: \u00d8k treningsmengden til to lette joggeturer og tre raske g\u00e5turer i l\u00f8pet av uka.\n  - Uke 3: \u00d8k treningsmengden til tre lette joggeturer og fire raske g\u00e5turer i uka.\n  - Uke 4: N\u00e5r du greit klarer tre lette joggeturer og fire raske g\u00e5turer i l\u00f8pet av uka, kan du starte med intervalltrening. Forskning viser at fire minutter ekstra innsats gir god treningseffekt. G\u00e5 og sm\u00e5jogg deg varm. S\u00e5 finner du en bratt bakke som du bruker ca fire minutter p\u00e5 \u00e5 jogge opp. Ta i, husk at du skal v\u00e6re godt andpusten n\u00e5r du kommer p\u00e5 toppen. Resten av turen g\u00e5r du jevnt for \u00e5 roe ned. Kj\u00f8r intervaller p\u00e5 to av ukas jogge\u00f8kter.\n\nHver dag er en fin dag for \u00e5 komme i gang\\! Vi i Sport 1 \u00f8nsker deg lykke til med ditt livs beste investering\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d94306d-745c-476e-913a-32939e58d22a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Catharina_Br%C3%A5kenhielm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:39Z", "text": "3\\. november 1956 (60\u00a0\u00e5r)^(\\[1\\])\n\n**Catharina Br\u00e5kenhielm**, f\u00f8dt 3. november 1956, er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har v\u00e6rt riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Hun ble valgt inn i riksdagen for V\u00e4stra G\u00f6talands l\u00e4ns v\u00e4stra valkrets p\u00e5 plass 42.\n\nBr\u00e5kenhielm var medlem av skattekomiteen fra 2002 til 2006, og har v\u00e6rt fast medlem av sosialkomiteen siden 2007. Hun har os\u00e5 v\u00e6rt vara i flere komiteer.^(\\[2\\])\n\nCatharina Br\u00e5kenhielm er datter av universitetssekret\u00e6r Reinhold Br\u00e5kenhielm og Gerd Harriet Ahlkvist. Hun er bosatt i Hen\u00e5n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7c757fe-a7bd-47f9-8429-ad419cb56c41"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_norges-historie-i-25-ting-hallvard-notaker-9788202451912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:33Z", "text": "Hallvard Notaker\n| ------------- | ---------------- |\n| Forfatter:    | Hallvard Notaker |\n| Innbinding:   | Heftet           |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014             |\n| Antall sider: | 192              |\n| Forlag:       | Cappelen Damm    |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l           |\n| ISBN/EAN:     | 9788202451912    |\n\n##### Omtale Norges historie i 25 ting\n\n Fortiden er borte, men ikke sporl\u00f8st forsvunnet.  \n  \nDe 25 utvalgte gjenstandene i denne boken leder oss gjennom Norges historie fra en tid da menneskene var f\u00e5tallige og fjellene fortsatt i bevegelse etter istidens slutt, til det n\u00f8ye opptalte, oppm\u00e5lte og ordnede landet vi selv lever i.  \n  \nAlt henger sammen med alt, sier noen. Men sammenhengene kan v\u00e6re uklare, tilfeldige og nesten alltid usynlige for dem som kommer letende noen hundre \u00e5r senere. Det betyr ikke at alt ligger i m\u00f8rke \u2013 denne boken best\u00e5r av 25 kikkehull inn i historien om Norge.\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nHallvard Notaker\n\nHallvard Notaker (f. 1976) er historiker og forfatter. Han har skrevet en doktoravhandling om H\u00f8yre og amerikansk p\u00e5virkning av valgkampene p\u00e5 \u00e5ttitallet (UiO, 2008), og utgitt *H\u00f8yres historie 1975-2005* (2012) og *Norges historie i 25 ting* (2012).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9bd9889-eaf1-44ce-b01b-840c50be71b1"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2013/01/pool-style-07012012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:36Z", "text": "##  Monday, January 7, 2013 \n\n### POOL STYLE 07012012\n\n  \n\n\nBadedrakten er fortsatt hot... Nyter nest siste dag ved poolen i min favoritt fra Hm, forrige sesong. Armb\u00e5nd fra Cooee.\u00a0\n\nEnig. Badedrakt er super hot\\! kos deg siste dagene s\u00e5 sees vi straks\\! :)\n\n January 7, 2013 at 6:06 PM    \n \n\nCamilla said...\n\nJaaaaa\\! Badedrakten:) love it\\!\n\n January 7, 2013 at 8:12 PM    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bfd6f0b-3636-4a94-9e2c-04609a57b8e3"}
{"url": "http://docplayer.me/4667144-Moteprotokoll-fra-mote-i-styringsgruppen-for-dms-inn-trondelag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:33Z", "text": "2 Sak 31/09 Ansettelse av leder for sengepost DMS Inn-Tr\u00f8ndelag og poliklinikker Dato: Saksbehandler: Ingrid Hallan Vedlegg: Utlysingstekst Saksutredning: Delprosjektet Spesialisthelsetjenesten/kommunene som innholder planlegging av intermedi\u00e6r sengeavdeling/ dialyseenhet/spesialistpoliklinikk, har som m\u00e5l \u00e5 starte opp sin virksomhet i l\u00f8pet av v\u00e5ren Dette medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re et behov for \u00e5 f\u00e5 ansatt leder fra 1.oktober 2009, da denne skal videref\u00f8re prosessen med praktisk tilrettelegging, ansettelse av personell, utvikling av kvalitetsrutiner m.m. Prosjektleder Ingrid Hallans ansettelse i prosjektet avsluttes 15.oktober 2009 og det er viktig at man f\u00e5r tid for overlapping. Det er sv\u00e6rt mye som m\u00e5 p\u00e5 plass i denne perioden n\u00e5r bygget er ved \u00e5 ferdigstilles, utstyr skal bestilles og plasseres og det er viktig at den som skal f\u00f8re dette videre tidlig kommer inn i arbeidet. Prosjektleder ber derfor om at stilling som leder utlyses innen mai 2009, ellers vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 vedkommende tilsatt innen 1. oktober Da mange faktorer vedr. organisering p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er uklart, b\u00f8r man ansette vedkommende i en midlertidig passering organisatorisk, men i en fast tilsetting. Prosjektleder anbefaler at stillingen som leder av DMS legges til en eksisterende avdeling i Steinkjer kommune, evt. som et prosjekt innunder denne avdeling. Dette vil lette de administrative- og organisatoriske problemstillinger en slik oppstart vil medf\u00f8re. Avdeling for helse og rehabilitering vil v\u00e6re en hensiktsmessig og praktisk tilh\u00f8righet. Stillingen b\u00f8r lyses ut internt i Helse Nord-Tr\u00f8ndelag og i de fem kommunene som er med i DMS Inn- Tr\u00f8ndelag. Dette pga at det er viktig \u00e5 ha lokal kjennskap - og kompetanse fra sykehus og kommuner allerede i startfasen. Vedtak: 1. Stilling som leder ved intermedi\u00e6r sengepost, dialyse- og spesialistpoliklinikk ved DMS Inn- Tr\u00f8ndelag utlyses innen utgangen av mai Stillingen plasseres inntil endelig organisering er etablert, i Avdeling for helse og rehabilitering, Steinkjer kommune. Stillingen rapporterer til prosjektleder for DMS Inn- Tr\u00f8ndelag. 3. Stillingen lyses ut eksternt. Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 2\n\n4 5. Ressurssenter for eldre/helsestasjon for eldre Jordmortjenesten, samorganisert, men lokal tjeneste 2010/ Kommunelege(forebyggende helse, smittevern) Milj\u00f8rettet helsevern med yrkeshygieniker Desentralisert modell av BUP, dreiing mot forebyggende helse, Samorganisert, men ikke n\u00f8dvendigvis samlokalisert Voksenpsykiatrien som i dag holder til i Kongens gata, samorganisert men ikke n\u00f8dvendigvis samlokalisert Nye kommunale psykologhjemler, samorganisert 2011 men ikke n\u00f8dvendigvis samlokalisert 12. Treningsleilighet 2010 Samhandlingsreformen vil etter hvert gi sterkere f\u00f8ringer p\u00e5 hvilke ytterligere tjenester som \u00f8nskes overf\u00f8rt fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Prosjektgruppa forsl\u00e5r enstemmig at de \u00f8nsker f\u00f8lgende tjenester som kommunenes fyrt\u00e5rn for satsing interkommunalt mellom de 5 kommunene: 1. Kompetansesenter for ansatte i alle deltakerkommunene 2. L\u00e6rings og mestringssenteret for pasienter 3. Folkehelsesenter 4. Samhandling med ambulante team fra spesialisthelsetjenesten eller ambulante fagteam fra kommunal helsetjeneste(helsestasjon for eldre?) Det er store forventninger til kompetansesenteret for ansatte ved DMS, kompetansesenter for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt muligheten for praktisk hospitering p\u00e5 DMS for kommunalt ansatte i alle kommuner. Dette vil styrke fagtjenestene og holde sm\u00e5 tjenester \u00e0 jour med moderne behandlingsprinsipper, b\u00e5de i teori og praksis. Fagnettverk er det store stikkordet for kommunene. Dette \u00e5 ha et fora for \u00e5 utveksle erfaringer, vurderinger og diskutere vanskelige dilemmaer og nyere utviklingstrekk er viktig for rekruttering i sm\u00e5kommuner og for \u00e5 kunne beholde dyktige helsepersonell i fremtiden. Vi ser ogs\u00e5 for oss bruk av telemedisin og videokonferanse i denne satsingen. Dette for \u00e5 spre kompetanse og redusere reisetid, s\u00e5 ansatte kan bruke mest mulig tilm\u00e5lt tid ute i felten blant pasientene i kommunene. Det har kommet signaler om at Samhandlingsreformen \u00f8nsker \u00e5 opprette l\u00e6rings og mestringssenter for pasienter ute i kommunene. Her tenkes det vel mer en overf\u00f8ring av ansvar for l\u00e6rings og mestringssentrene til kommunene. For \u00e5 f\u00e5 det til, s\u00e5 anbefales det at flere kommuner g\u00e5r sammen om denne oppgaven. Det \u00f8nskes en mer dreining av oppl\u00e6ringen p\u00e5 sentrene til forebyggende oppl\u00e6ring av pasienter, s\u00e5 vel som oppl\u00e6ring etter skader/sykdommer. For pasientene blir dette kj\u00e6rkomment. De f\u00e5r oppl\u00e6ring lokalt og slipper \u00e5 reise s\u00e5 mye. De som jobber med helsereformen har ogs\u00e5 gitt klare signal om at den forebyggende siden m\u00e5 mye mer p\u00e5 banen. Det er samfunns\u00f8konomisk billigere \u00e5 reparere enn \u00e5 behandle. Og for pasientene Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 4\n\n5 utgj\u00f8r det en stor forskjell p\u00e5 livskvalitet \u00e5 kunne forebygge fremfor \u00e5 f\u00e5 sykdom. Dette er et av satsingsomr\u00e5dene arbeidsgruppen ser med glede p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Og det \u00e5 f\u00e5 spesialisthelsetjenestens ambulante team ut til brukerne, i samhandling med kommunehelsetjenestene er ogs\u00e5 et \u00f8nsket satsingsomr\u00e5de i alle kommunene. Jordmortjenesten: 4 av 5 kommuner kj\u00f8per i dag jordmorressurs fra Helse Nord-Tr\u00f8ndelag. Sn\u00e5sa har kommunalt ansatt jordmor. Den jordmora har mye f\u00f8lgetjeneste av gravide til sykehus, og \u00f8nsker \u00e5 beholde tjenesten som den er i dag, som en del av lokalberedskapen. DMS kan fortsette \u00e5 kj\u00f8pe tjenesten fra Helse NT selv om tjenesten er organisert under DMS. Dette for \u00e5 beholde fagnettverket av jordm\u00f8dre opp mot spesialisthelsetjenesten. Men ordningen kan bli noe tungvint administrasjon. M\u00e5 her, i samhandling med aktuelle jordm\u00f8dre vurdere virksomhetsoverdragelse og ansettes i DMS. Kommuneoverlegestillingen Stillingen \u00f8nskes samorganisert med DMS. Kommunene \u00f8nsker en kommuneoverlegestilling som en sterk samhandlingspillar i folkehelsesenteret. Det er pr i dag tatt et politisk initiativ i INVEST kommunene om felles kommuneoverlegestilling i 100 %. Stillingen er enn\u00e5 ikke utlyst, og vi har derfor heller ingen s\u00f8kere. Prosjektgruppa mener at ressursen er alt for liten i forhold til de oppgavene som er per i dag og de oppgavene som tenkes lagt til kommuneoverlegestillingen ved reformen. Signalene tilsier at kommuneoverlegen skal v\u00e6re motor i forebyggende helsetjeneste i kommunene. Ressursen b\u00f8r bli det dobbelt. Samfunnsmedisinske legekompetanse \u00f8nskes til denne stillingen, men god kompetanse innen forebygging, engasjement og egnethet er viktigste faktor for denne stillingen. Det er f\u00f8ringer i Samhandlingsreformen som tilser at ansvar for offentlig legearbeid skal legges under kommuneoverlegen. Det vil si legeoppgaver innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, tilsynsleger, veileder turnusleger. Milj\u00f8rettet helsevern 4 kommuner kj\u00f8per i dag tjenester innen milj\u00f8rettet helsevern fra PreBio. Samhandlingen med yrkeshygieniker derfra er god. Inder\u00f8y kj\u00f8per tjenesten fra Innherred HMS og er forn\u00f8yd med det. Alle avtalene har oppsigelsestid. Ved samorganisering b\u00f8r det vurderes om yrkeshygieniker skal ansettes i DMS, eller om kommunene samlet skal kj\u00f8pe tjenester fra samme leverand\u00f8r. Stordriftsfordeler forventes. Sannsynlig kommunal BUP Det er kommet signaler fra Helsereformen om at BUP(barne- og ungdomspsykiatrien)b\u00f8r f\u00e5 en desentralisert struktur og ved reformen sannsynligvis bli en kommunal oppgave. Tjenesten \u00f8nskes samorganisert for \u00e5 f\u00e5 mer n\u00e6rhet mellom tjenesten og kommunene. Trenger n\u00f8dvendigvis ikke v\u00e6re samlokalisert. Men det er viktig at tjenesten er lokalisert der ungdommene er. F.eks i sentrum av Steinkjer og sentrum av Inder\u00f8y, der de store ungdomsskolene og videreg\u00e5ende skolene ligger. Det er viktig at BUPP dreier behandlingen og satsingen mer over til forebyggende helse, for \u00e5 spare Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 5\n\n6 samfunnsutgifter og fungere forebyggende opp mot barnevern. Det tar tid for ungdom \u00e5 reise. Mange av dem er mye borte fra skolen i dag, og de blir lett stigmatisert n\u00e5r de m\u00e5 reise til behandling s\u00e5 mye som trengs, og derfor dropper de ogs\u00e5 ut behandlingen for tidlig. Her er det viktig \u00e5 komme inn tidlig. Ogs\u00e5 opp mot veiledning til foreldre, l\u00e6rere, skoler/barnehager, og venner. Her haster det \u00e5 satse. Og god samhandling med fastlegen m\u00e5 v\u00e6re en av pilarene. Prosjektgruppa mener at her brenner det og det m\u00e5 vurderes om kommunene i fellesskap kan s\u00f8ke om pilot p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 komme i gang med interkommunalt BUP kontor f\u00f8r Den desentraliserte Voksenpsykiatrien tilh\u00f8rende spesialisthelsetjenesten er ogs\u00e5 naturlig at den legges organisatorisk under DMS for \u00e5 f\u00e5 til god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten p\u00e5 det feltet ogs\u00e5. Kommunale psykologhjemler Det er store behov for psykologhjemler i kommunene. Kommune venter med lengsel p\u00e5 at det skal opprettes kommunale psykologhjemler snarest mulig. Da er det viktig at de 5 kommunene s\u00f8ker samlet evt. p\u00e5 flere hjemler og at disse organisatorisk legges under DMS. Treningsleilighet Steinkjer kommunes rehabiliteringsenhet har en treningsleilighet i lokalene i n\u00e6rheten til DMS. Sm\u00e5kommunene \u00f8nsker sambruk p\u00e5 denne leiligheten for personer som trenger oppl\u00e6ring i \u00e5 bo og fungere i en leilighet f\u00f8r de skrives ut til egen leilighet. Denne tjenesten kan samorganiseres eller hver kommune kan kj\u00f8pe tid og tjenester i leiligheten fra Steinkjer kommune. Kreftomsorgen, ergoterapitjenesten, fysioterapi, rehabilitering/habilitering, helses\u00f8stertjenesten, tilsynslege/skole/helsestasjonslegevrirksomheten,inntaksteamene \u00f8nsker \u00e5 ha fagnettverk med klar struktur, samorganisert i DMS, men \u00f8nsker at tjenestene i seg selv skal v\u00e6re kommunale. Vurdering om samorganisering m\u00e5 komme p\u00e5 et senere tidspunkt. Se vurdering og oversiktsplan. Fagnettverk for f\u00f8lgende tjenester kan v\u00e6re organisert i DMS, men tjenestene styres lokalt som f\u00f8r. - Kreftomsorgen. Mange sm\u00e5 tjenester i hver kommune( 0,2-0,5 \u00e5rsverk) Fagpersonene trenger tiden til pasientbehandling, vil ikke at tiden skal brukes til koordinering, reising og mange m\u00f8ter. Redd det kan bli d\u00e5rligere tjeneste av det i alle kommuner. - Ergoterapi. Kun fagnettverk er aktuelt. Organiseres fortsatt lokalt sammen med fysioterapeuter. Kan vurdere Samorganisering p\u00e5 sikt. Redd tjenesten kan bli redusert for pasientene hvis de er samorganisert og m\u00e5 sendes til andre kommuner som ikke har ergoterapeut i dag. - Inntaksteam. M\u00e5 v\u00e6re som i dag med inntaksteam i hver kommune. Kommunene har kompetansen p\u00e5 lokalforhold. Viktigere med tverrfaglig samarbeid i sin kommune. Koordinator i DMS m\u00e5 samarbeide med alle kommunene. Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 6\n\n7 - Fysioterapi: Steinkjer har mange fysioterapeuter, de andre kommunene f\u00e5. Store deler av tjenestene er privat n\u00e6ringsdrivende. De kan ikke tilpliktes offentlig arbeid. Kan samarbeide p\u00e5 systemniv\u00e5. Samme gjelder de kommunale fysioterapeutene. Vil bli stor motb\u00f8r fra fagtjenestene hvis de samorganiseres n\u00e5. Fra kommer det sentrale endringer for private fysioterapeuter, med mer kommunal styring for fysikalske institutt og behandling. Ok med nettverkssamarbeid med viss struktur. Kan vurdere Samorganisering p\u00e5 sikt. Legevakt: Ny landsomfattende organisering kommer i samme periode. Samorganisering er uaktuelt for Inder\u00f8y og Steinkjer. Vil bli stor motstand i faggruppene. Samorganisering vurderes ved omlegging av legevaktstjenesten i I brev av skriver enhetsleder og medisinsk faglig ansvarlig ved legevakta for Steinkjer, Verran og Sn\u00e5sa f\u00f8lgende begrunnelse for at legevakta ikke b\u00f8r samlokaliseres med DMS. - Legevaktas prim\u00e6re oppgave er \u00e5 betjene akuttmedisin og beredskap. De viktigste samarbeidspartnere vil da v\u00e6re ambulansetjeneste, brannvesen og politi. N\u00e6rhet til disse vil da v\u00e6re viktig. - N\u00e5v\u00e6rende lokalisering p\u00e5 en akse som g\u00e5r gjennom Steinkjer gj\u00f8r felles utrykning med ambulanse mulig slik at lege og ambulansepersonell kan arbeide sammen i et lokalt akuttmedisinsk team. - Lokalisering sammen med brannvesen gir en betydelig trygghet for sykepleierne og en forebyggende effekt i forhold til uro og utagering ved Legevakta. - Lov om helsemessig og sosial beredskap (juni 2000) p\u00e5legger kommuner ansvar for planverk, kompetanse og materiell for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere ogs\u00e5 ekstraordin\u00e6re hendelser. Dette medf\u00f8rer behov for \u00e5 kunne utvide behandlingskapasiteten betydelig i en gitt situasjon. Man m\u00e5 da ha tilgang p\u00e5 lokaler og materiell. Legevakten har i den sammenheng ervervet en del beredskapsmateriell som krever lagringsplass og god tilgjengelighet. Disse hensyn er godt ivaretatt i lokalene ved brannstasjonen. En vil spesielt understreke at gymnastikksal og vognhall kan ha viktige funksjoner ved masseskadesituasjoner. Utbygging av tilstrekkelig reservekapasitet mht. lokaler og lagringsplass vil bli sv\u00e6rt kostnadskrevende ved en ny lokalisering. Det er st\u00f8rre behov for slik reservekapasitet i en kommune som ikke har sykehus. Legevakta har eget n\u00f8dstr\u00f8maggregat som kan forsyne legevaktslokalene med str\u00f8m. En har nylig dr\u00f8ftet p\u00e5 nytt med sykepleiere og leger tanken om evt. flytting av Legevakta til et DMS. De samme argumenter gj\u00f8res igjen gjeldende, og det er i begge yrkesgrupper en klar motstand mot flytting. En vil derfor tilr\u00e5 at Legevakta blir i n\u00e5v\u00e6rende lokaler og ikke p\u00e5legges nye oppgaver i forbindelse med oppretting av DMS i Steinkjer. Samlokalisering av legevakt legges ikke som en forutsetning i den nye Helsereformen. En legevakt 5 10 minutter unna mener ekspertene er helt ok. Erfaringer fra DMS Stj\u00f8rdal tilsier at legevakta ikke brukes i st\u00f8rre omfang enn til et vanlig sykehjem. Legevakt trenger 410 kvm med lokaler. Det har ikke Egge Helsetun rom for. Kommunelegen i Inder\u00f8y med legegruppen bak seg melder ogs\u00e5 om stor motstand i faggruppen til annen organisering og flytting av legevakta i Inder\u00f8y til Steinkjer. Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 7\n\n8 Sentrale myndigheter vurderer i disse dager en reform innen legevaktsorganisering og tjenesteut\u00f8velse. F\u00f8ringer i den vil bli lagt frem om ett \u00e5rs tid. Annen samorganisering avventes derfor vurdert til omlegging av legevaktstjenestene er klarert i forhold til endringer. - Tilsynslegefunksjonen/offentlig legearbeid p\u00e5 sykehjem, helsestasjon/skolehelsetjeneste og flyktningetjeneste - N\u00e6rmere redegj\u00f8relser i helsereformen vil si mer om disse tjenestene ved reformen blir underlagt kommuneoverlegens ansvar. Viktig med lokal tjeneste. - Foresl\u00e5tt stillingsressurs til kommuneoverlege er for liten til \u00e5 ta h\u00f8yde for at interkommunalt offentlig legearbeid skal bli lagt under foresl\u00e5tt kommuneoverlegestilling. - I dag kan fastlegene bare tilpliktes 7,5 t pr uke til offentlig legearbeid. D\u00e5rlig kommunal \u00f8konomi gj\u00f8r at denne ressursen ikke kan nyttes fult ut. Det gir mange sm\u00e5 stillinger og mange leger ved hvert sykehjem. Kommunene \u00f8nsker seg helstillinger p\u00e5 sykehjemmene for \u00e5 f\u00e5 bedre tjenester til brukerne.(eller deltidsstillinger med mulighet for spesialisering i spesialisthelsetjenesten)m\u00e5 v\u00e6re lege som er interessert i geriatri. Kan ikke tilpliktes. Samme gjelder ansvarspulverisering mellom fastlege og beboere p\u00e5 eldresentre. Alle beboere p\u00e5 samme eldresenter burde hatt samme lege. I dag er dette fastlegenes ansvar. Kan bli mange fastleger til beboere p\u00e5 eldresentra. Mye organisering for pleiepersonalet ; Ikke god modell - \u00d8nske om samarbeid med faste kommunalt tilsatte leger i nettverk, for \u00e5 f\u00e5 robuste enheter, p\u00e5 tvers av kommunegrenser. M\u00e5 da v\u00e6re kommunalt ansatte leger med stor stillingsressurs. \u00d8nskes ved reformen i Rusomr\u00e5det. Det \u00f8nskes ogs\u00e5 fagnettverk innen rusomr\u00e5det. Et viktig satsingsomr\u00e5de der det skjer mye nyutvikling sentralt og lokalt. Viktig med felles m\u00f8teplass for denne gruppa - \u00d8nske om at DMS har kompetanseregister for spesielle og sjeldne sykdommer i hver kommune:(eks.vis: Inder\u00f8y er god p\u00e5 Huntington sykdom. F\u00e5r en kommune en pasient med den sykdommen, kan kompetanseregisteret s\u00f8kes for \u00e5 finne ut hvilken kommune en kan f\u00e5 r\u00e5d og kompetanse hos) Generelle betraktninger rundt lokalitet Egge Helsetun: Hvis Egge blir lokalisasjon for DMS Inn-Tr\u00f8ndelag, vil de kommunale tjenestene ha behov for 2 kontor a kvm og en ventesone. N\u00e5r helsestasjon for eldre blir opprettet i Steinkjer, trenger de ett kontor 1 dag pr uke. Lokaler som tenkes brukt til helsestasjon for barn, kan eventuelt leies den aktuelle dagen. Kommunene \u00f8nsker denne tjenesten lokalt i sin kommune og med rombehov der, gjerne i samme lokaler som sin egen helsestasjon. Vedtak i delprosjekt Kommunehelse: Flertallet i prosjektgruppa gikk inn for at revidert oppsett pr over kommunale tjenester som kan samorganiseres i DMS, blir fremlagt som gruppas samlede fremlegg til styringsgruppa den Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 8\n\n9 Et mindretall \u00f8nsket ikke Samorganisering av enkelte tjenester, og et mindretall \u00f8nsket ytterligere samlokalisering av tjenester. Laila Steinmo og Trond Waldal er ansvarlig for at det utarbeides kostnadsoverslag for nye arealer, administrativ organisering og bistand til de kommunale oppgavene som foresl\u00e5s samorganisert i DMS, til Vedtak: 1. Styringsgruppa tar fremlagt anbefaling fra delprosjekt Kommunehelse, ang\u00e5ende kommunale tjenester som kan samorganiseres med DMS, til orientering. 2. Styringsgruppa ber delprosjekt Kommunehelse komme med estimert kostnadsoverslag til neste styringsgruppem\u00f8te. Samarbeidsprosjekt mellom HNT, HMN og INVEST kommunene 9\n\n### Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til rapporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edbce455-7caa-43f4-bb51-2145abd5d165"}
{"url": "http://docplayer.me/4152193-3-undervisningssprak-norsk-engelsk-og-spansk-avhengig-av-emne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:19Z", "text": "## **Transkript\n\n1 1. Studiets navn: Bachelor i spr\u00e5k og litteratur 2. Studiets grad/niv\u00e5, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 \u00e5r. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspr\u00e5k: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 4. Innledning: Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) ved H\u00f8gskolen i Telemark tilbyr undervisning og studier i f\u00f8lgende fag: engelsk litteratur og spr\u00e5k, norsk litteratur og spr\u00e5k, spansk og latinamerikansk spr\u00e5k og kultur, examen philosophicum, og lingvistikk (spr\u00e5kvitenskap). Studenter til Bachelorgraden i spr\u00e5k og litteratur fag kan velge mellom to ulike fordypninger: Engelsk litteratur og spr\u00e5k Norsk litteratur og spr\u00e5k Hver fordypning utgj\u00f8r minst 80 studiepoeng av bachelorstudiet. Den \u00f8vrige delen av studiet best\u00e5r av obligatoriske og valgfrie emner. 5. M\u00e5lgruppe og opptakskrav: M\u00e5lgruppe: M\u00e5lgruppe er alle s\u00f8kere med interesse for spr\u00e5k og litteratur og som \u00f8nsker seg bred kompetanse innen engelsk og/eller norsk, enten til bruk i undervisning eller i annet arbeid som krever gode spr\u00e5kkunnskaper. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 velge spansk som en del av graden. Studiet er rettet mot dem som har interesse for spr\u00e5k og litteratur i b\u00e5de kommunikativ og kulturhistorisk sammenheng. Studiet egner seg for dem som \u00f8nsker kompetanse i ett eller flere spr\u00e5k med sikte p\u00e5 undervisning i skolen eller annet arbeid innen formidling, eller som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med studier p\u00e5 h\u00f8yere grads niv\u00e5. Opptakskrav: Generell studiekompetanse. 6. a) M\u00e5l for studiet: 1\n\n\n\n2 Bachelorstudiet i spr\u00e5k og litteratur stimulerer til kritisk og reflekterende tenkning. Studiet bidrar til forst\u00e5else av spr\u00e5k som kommunikativt instrument, b\u00e5de i praktisk og litter\u00e6r sammenyheng, og fremmer slik b\u00e5de kultur- og samfunnsforst\u00e5else. Fordypningen i engelsk gir en grundig innf\u00f8ring i britisk og amerikansk litteratur og kultur, kunnskap om forholdene i resten av den engelskspr\u00e5klege verden, en bred innsikt i engelsk grammatikk og fonetikk, og i den muntlige bruken av spr\u00e5ket. Fordypningen i norsk skal gi en grunnleggende innf\u00f8ring i norsk og nordisk spr\u00e5k og litteratur fra middelalderen til i dag, i et bredt kulturelt perspektiv. De fire emnene som utgj\u00f8r \u00e5rsstudiet i norsk, til sammen 60 studiepoeng, sikrer bredde og innsikt i faget, og kvalifiserer for undervisning i norsk i ulike skoleslag. Fordypningsdelen av studiet gir innsikt i nordisk, s\u00e6rlig norsk, spr\u00e5k og litteratur i eldre og nyere tid, forst\u00e5else av spr\u00e5ket og litteraturen som en sentral del av den nasjonale kulturen, og forst\u00e5else av samspillet mellom spr\u00e5k, litteratur og samfunn. b) Hva studiet kvalifiserer for: Studiet gir det n\u00f8dvendige faglige grunnlag for undervisningskompetanse p\u00e5 skoletrinn 8-10 og p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Bachelorstudiet i spr\u00e5k og litteratur sammen med PPU (1- \u00e5rig pedagogisk studium) gir adjunktutdanning for undervisning i skoleverket. Studiet gir faglig grunnlag for blant annet arbeid i forlag, informasjonsarbeid, arbeid i media, internasjonalt arbeid, arbeid innen reiseliv. Studiet kvalifiserer til opptak til masterstudiet i kultur ved IKH og til opptak til masterstudier innen relevante fag ved andre institusjoner i inn- og utland (se egne opptakskrav). 7. L\u00e6ringsutbytte: Bachelor i spr\u00e5k og litteratur med fordypning i engelsk litteratur og spr\u00e5k: Ein student med fullf\u00f8rt bachelor i spr\u00e5k og litteratur med fordjuping i engelsk litteratur og spr\u00e5k skal ha f\u00f8lgende l\u00e6ringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Ha oversikt over hovudtrekkene i engelsk grammatikk, det engelske lydsystemet og den historiske utviklingen til det engelske spr\u00e5ket Reflektere over forholdet mellom spr\u00e5klig form og spr\u00e5klig innhold Kunne gj\u00f8re rede for hovedtrekkene i britisk og amerikansk litteratur og kultur fra 1600 til i dag Ha grunnleggende kunnskap om rollen til engelsk spr\u00e5k, litteratur og kultur p\u00e5 verdensbasis Ferdigheter: Tenke analytisk om spr\u00e5k og spr\u00e5klige virkemidler 2\n\n\n\n4 Studiet har to ulike fordypninger: engelsk litteratur og spr\u00e5k, og norsk litteratur og spr\u00e5k. Bachelor i spr\u00e5k og litteratur med fordypning i engelsk litteratur og spr\u00e5k: (1) Emner i engelsk litteratur og spr\u00e5k: \u00e5rsstudium i engelsk (60 stp.) og p\u00e5byggingsemner i engelsk (20 stp.) (2) Examen philosophicum (10 stp.) og lingvistikk (10 stp.) (3) Obligatoriske og valgfrie emner (80 stp.) innen et eller flere andre fag, for eksempel norsk litteratur og spr\u00e5k, spansk og latinamerikansk spr\u00e5k og kultur, historie, id\u00e9historie eller innen et ikke-humanistisk fag Bachelor i spr\u00e5k og litteratur med fordypning i norsk litteratur og spr\u00e5k: (1) Emner i norsk litteratur og spr\u00e5k: \u00e5rsstudium i norsk (60 stp.) og p\u00e5byggingsemner i norsk (20 stp.) (2) Examen philosophicum (10 stp.) og lingvistikk (10 stp.) (3) Obligatoriske og valgfrie emner (80 stp.) innen et eller flere andre fag, for eksempel engelsk litteratur og spr\u00e5k, spansk og latinamerikansk spr\u00e5k og kultur, historie, id\u00e9historie eller innen et ikke-humanistisk fag 9. Internasjonalisering H\u00f8gskolen i Telemark har n\u00e6rt samarbeid og utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter og h\u00f8gskoler, fortrinnsvis i Nord-Amerika og Europa. Studenter kan, i samr\u00e5d med studieveileder og fagl\u00e6rere, ta ett semester eller studie\u00e5r i utlandet ved utvalgte institusjoner og f\u00e5 sine studier innpasset i bachelorstudiet i spr\u00e5k og litteratur. Aktuelle institusjoner i Nord-Amerika er: University of Alberta Augustana Faculty (Canada), Luther College (Iowa, USA), Augustana College (South Dakota, USA), Franklin College (Indiana, USA), Pacific Lutheran University (Washington, USA). Studieopphold ved institusjoner i Norden og andre land i Europa kan arrangeres i regi av NORDPLUS (Norden) og ERASMUS (Europa). Aktuelle institusjoner er: Aarhus Universitet (Danmark), Syddansk Universitet (Danmark), S\u00f6dert\u00f6rns H\u00f6gskola (Sverige), University of Gdansk (Polen), Universidad de Alicante (Spania), Universidad de Girona (Spania). I tillegg tilbyr IKH fag som studenter kan ta i utlandet i regi av Gateway College og Andesstudier. 10. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer varierer fra emne til emne. Undervisningen kan ha form av forelesninger, ekskursjoner eller seminarer der studentene presenterer egen bearbeidelse av fagstoff. Studentene leverer skriftlige arbeider i form av pr\u00f8ver og/eller innleverte arbeider. Se for \u00f8vrig omtale for hvert enkelt emne. 11. Teori og praksis 4\n\n innen et eller flere andre fag, for eksempel norsk litteratur og spr\u00e5k, spansk og latinamerikansk spr\u00e5k og kultur, historie, id\u00e9historie eller innen et ikke-humanistisk fag Bachelor i spr\u00e5k og\")\n\n5 Studier i spr\u00e5k og litteratur er av teoretisk karakter. Samtidig blir det vektlagt at teori skal anvendes p\u00e5 og vurderes i lys av praksis, enten det dreier seg om erfaringer i hverdagslivet eller forskning og annen vitenskapelig virksomhet. Ett eksempel p\u00e5 dette er det teoretiske studiet av et spr\u00e5k og dets grammatikk, som man s\u00e5 bruker i skrift og tale og i undervisningen av spr\u00e5ket. Et annet eksempel er studiet av litteratur og kultur, som gir grunnlag for forst\u00e5else av tekst og av andre lands innbyggere og deres omgangsformer og for kommunikasjon p\u00e5 tvers av kulturelle, nasjonale og regionale skiller. 12. Vurderingsformer Gjennom studiet blir studentene pr\u00f8vd p\u00e5 ulike m\u00e5ter, blant annet ved skoleeksamen, skriftlige innleveringer og muntlig pr\u00f8ve. De ulike vurderingsformer skal kartlegge omfanget av kunnskap, forst\u00e5else og ferdigheter som studenten har tilegnet seg gjennom studiet (jf. l\u00e6ringsutbytte). Se for \u00f8vrig omtale for hvert enkelt emne. 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "996b3d11-722e-4f47-824f-98fa4b55646f"}
{"url": "http://docplayer.me/940246-A-s-sydvaranger-prospekteringsavdeling-tlf-538976-120518-intern-rapport-nordraaks-vei-2-1324-lysaker-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:57Z", "text": "1 A/S Sydvaranger Prospekteringsavdeling. Tlf: INTERN RAPPORT. Nordraaks vei Lysaker, Norge. AntalI sider DATO: RAPPORT NR: I363 KARTBLAD 1833 Iv b41 SAKSBEARBEIDER RAGNAR HAGEN Ak; RAPPORT VEDP0RENDE\\* BIDJOVAGGE GRUVEFELT. A-FOREKOMSTEN. FORDELING OSLO: RESVM-: A-forekomsten i Eidjovagge er unders\u00f8kt i perioden med gullanalyser av gammelt kjernemateriale, geologisk kartlegging, knakkpr\u00f8ver, radiometriske malinger og diamantboringer. En malmberegning av gjenst\u00e5ende reserver i forekomsten viser 134.O00 tonn med 2,16.11Cu og (1,98 ppm Au. KIRKENES: I liggen av forekomsten er en tildels meget rik gullmineralisering pavisf. Forholdet mellom denne mineraliseringen og opptreden av daviditt er unders\u00f8kt I hengen av forekomsten er en uregelmessig gullmineralisering sammen med en svak kobbermineralisering p\u00e5vist. Gullparagenesenc er unders\u00f8kt mikroskopisk og med mikrosonde. ANDRE: KOMMENTAR:\n\n\n\n2 A/S BIDJOVAGGE GREBER A-FOREKOMSTEN INNLEDNING. Diamantboringene i Bidjovagge startet i A-forekomsten j Etter unders\u00f8kelsene i 1958 viste malmberegningen av forekomsten (Hald, 1958) tonn med 1,96 Z Cu. I perioden 1973 til 1974 ble det brutt omlag tonn malm i dagbrudd fra\\_arinrekomsten g Analyser av kobberkonsentrat av A-malm viste oppsiktsvekkende h\u00f8ye gullgehalter. En skipning fra 30. mars 1974 inneholdt 730 tonn konsentrat med gjennomsnittlig 50 opm gull. I 1975 startet dav\u00e6rende geolog ved Bidjovagge Gruber, 5.E. Bull, et program for analysering og reanalysering av kjernemateriale fra A-forekomsten. Dette for \u00e5 finne forklaringen p\u00e5 de overraskende h\u00f8ye gullgehaltene i konsentratet og for \u00e5 skaffe flere opplysninger om gullets opptreden. Arbeidet ble i 1980 og 1981 fulgt opp med diamantboringer i liggen og i nordenden av forekomsten, tilsammen 834 m. I 1980 ble dagbruddet t\u00f8mt for vann og pr\u00f8vetatt med knakkpr\u00f8ver og m\u00e5lt radiometrisk. Tilsammen 651 borkjernepr\u00f8ver og knakkpr\u00f8ver er blitt analysert p\u00e5 gull ved IFE. Analysearbeidene er fulgt opp med mikroskopiske unders\u00f8kelser for bedre \u00e5 forklare gullets fordeling. DIAMANIBORINGER I 1980 og Nye gullanalyser av eldre kjernemateriale viste en interessant gullmineralisering i profil N60 i liggen av A-forekomsten. Ogs\u00e5 i borhull 16A i profil N160 ble det registrert interessante gullgehalter. Geologisk kartlegging viste videre at A-forekomsten ikke som tidligere antatt (Hollander, 1979) er begrenset mot nord av en \u00f8st-vest-g\u00e5ende forkastning like nord for profil N140. For \u00e5 unders\u00f8ke disse forholdene ble i 1980 f\u00f8lgende borprogram gjennomf\u00f8rt : Borhull Profil 40 N 40 8J N 80 8K N ' N120 16F N160 \u00f8st-k Retning 300g 300g 200g 300g 300g Fall Lengde ,00 m \\_ 4io 67,50 m \\_ 43o 60, ,50 m ,60 m 7.\n\n\n\n3 Borhull Profil \u00f8st-k. Retning Fall Lengde 148 N g 50g 58,00 m 14C N g 68,60 m 14D N g ,00 m 16C N ,50 m 16H N g ,50 m 188 N g 50g 89,15 m. Borhullene 143 og 14C ble avbrutt p\u00e5 grunn av ras og f\u00f8rst ved tredje fors\u00f8k (14D) lyktes det \u00e5 komme ned til \u00f8nsket dybde. Kjernebeskrivelser finnes i vedlegg 1, analyser i vedlegg;3, tabell 3. Borhullene og analvsene er lagt inn p\u00e5 geologiske profiler, se vedlegg 4, figurene 16, 17 og 18. GELLANALYSER. Alle nye gullanalyser er utf\u00f8rt ved neutronaktiverin2 ved Institutt for Energiteknikk. F\u00f8lsomhetsgrensen for de fleste analysene er 0,05 ppm. Det leveres to parallelle analyser av hver pr\u00f8ve. Reanalvseringene viser at IFE har god reproduserbarhet av sine gullanalvser. I denne unders\u00f8kelsen er det utf\u00f8rt gullanalyser p\u00e5 651 pr\u00f8ver, av disse er 181 analyser: p\u00e5 53 p\u00e5 Zn cg Pb og 37 p\u00e5 No og Te. 85 av pr\u00f8vene er knakkpr\u00f8ver, resten er kjernepr\u00f8ver fra gamle og nye boringer. Over malmskj\u00e6rirozeneble det av KRSU gjort \u00e9n gullanalyse av 3L1sammensl\u00e5tt pr\u00f8ve. I dette arbeidet er gullanalyser utf\u00f8rt over kjernelengder som tilsvarer lengden av hver kobbcranalyse. Det ny-utsplittede kjernematerialet er analysert over pr\u00f8velongder p\u00e5 1 eller 2 meter. Analyseverdicne finnes i vedlegg 2, tabell 3 og 4. Alle analyser av kernepr\u00f8ver med verdi over 0,1 ppm er lagt inn p\u00e5 profiler, se vedlegg 4, figurene Analvsene av knakkpr\u00f8vene er fremstilt i vedlegg 3, fig. 9. Fig. 1 er et histogram av frekvensfordelingen av 521 gullanalyser av kjernepr\u00f8ver fra kobbermalm og sideberg fra A-forekomsten. I fig. 2 er denne frekvensfordelingen plottet i et log-normal-diagram. Fordelingen er tiln\u00e6rmet log-normal-fordelt (tiln\u00e6rmet rett linje 1 diagrammet). Spredningen i verdiene er meget stor, det geometriske avviket (S = X84) er lik 4,67. X50 Dette tallet er av samme st\u00f8rrelsesorden som det geometriske avviket fer fordelingen av 166 gullanalyser fra B-forekomsten.\n\n\n\n4 r ,05 0,15 0,30 0,500,75 1,0 1,5 2,0 3,0 5, pprn Au Fig. 1. Histogram av frekvensfordelingen av 521 gullanalyser av kjernepr\u00f8ver av gullmineralsering i kobbermalm og sideberg fra A-forekomsten.\n\n\n\n5 Fig. 2. Kumulativ frekvensfordeling av 521 guttanalyser fra A- forekomsten. Cum% Cum% 01\n\n\n\n6 Med dette arbeidet er A-forekomsten i stpre trekk dekket med p\u00e5litelige gullanalvser. Pr\u00f8vetakingen av eldre kjernematerfale kunne i enkelte soner ha v\u00e6rt mer sammenhengende, men deler av det gamle kjernematerialet er g\u00e5tt tapt. En eventuell utfyllende pr\u00f8vetaking ville ventelig bare ha bidratt med detaljopplysninger om gullets fordeling i forekomsten. Mikroskopiske unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at tellurider og molybdenglans gjerne opptrer sammen med PJull. For \u00e5 unders\u00f8ke dette kjemisk ble 37 pr\u00f8ver fra A-forekomsten og 34 pr\u00f8ver fra B-forekomsten analysert p\u00e5 Mo og Te til gull. F\u00f8lsomhetsgrensen p\u00e5 Mo- og Te-analysene var for h\u00f8y (30 ppm) til at meningsfylte korrelasjonsanalyser kan utf\u00f8res. Analysetallene viser im dlertid at h\u00f8ye gull-verdier f\u00f8lges av h\u00f8ye tellurium-verdier. Prjsen p\u00e5 og usikkerheten i Te-analysene gj\u00f8r atgull-analyserp\u00e5 ingen erstattes med tellurium-analyser. A-FOREKOMSTENS GEOLOGI. Fig. 8 i vedley.:g3 er et geologisk kart som omfatter A-for k cet. a. Kartet bygger p\u00e5 borhullsobservasjoner, kartle,gin2 i da:en og :8eofys aer. regurene 8-10 i vedle2g 4 er geologiske grafiler gjennag f:yekszen. PreCilene 0, N40 o,2n6c byg,?,erdirekte p\u00e5 groffler tene: ay 8.K. Sull. De \u00f8vrige profilene og plankartet er en sammemstillint sa -J en stgr del bvgger p:1observasjoner av S.E. Bull, N.E. 8gllander, I.jt:n a Mathisen. A-forekomsten er lokalisert p\u00e5 \u00f8stflanken ay Sidvag-antilinalen, n\u00e6r omb\u00f8yningen. I dette omr\u00e5det har antiklinalen en aksestup=1: O \u00f8stsjenkalen av antiklinalen er denn\u00e6 foldingen har grafittfelsen f\u00e5tt \u00f8ket mektighet. Karbonatbergartene i kjernen av antiklinalen har ikke utg\u00e5ende i omr\u00e5det som omfattes av kartet p\u00e5 fig. 8, men ellers er den vanlige lagf\u00f8lgen Bidjovagge representert. P\u00e5 vestsjenkelen synes den sediment\u00e6re gr\u00f8nnsteinen (p\u00e5 kartet : greenstone),som ligger over albittfels, for en stor del \u00e5 mangle. Dette kan skyldes at denne bergarten har gradvisiovergang til albittfels, slik at en lys variant kan v\u00e6re kartlagt som albittfels. Likheten og overgangen mellom disse bergartene illustreres ved at en sone over amfibolitt, p\u00e5 vestsjenkelen er kartlagt sam sediment\u00e6r gr\u00f8nnstein (greenstone) og p\u00e5 \u00f8stsjenkelen som albittfels. Nord for profil N120 i omr\u00e5det er det nedfoldet en sk\u00e5l av amfibolitc som ligger direkte i kantakt med albittfels.\n\n\n\n7 I nord-svd-g\u00e5ende soner n\u00e6r antiklinalens omb\u00f8yning er albittfelsen sterkt oppknust og klorittisert og inneholder karbonat og hematitt. En s1ik sone sees fra det nordvestlige hj\u00f8rnet av dagbrudd A og nordover. Hovedmalmen er en uregelmessig plate som faller omlag 450 mot \u00f8st. Malmen ligger p\u00e5 ligg-siden av en linse av grafittfels, som kan representere en lokal svnform. De \u00f8verste 20 m av denne malmen fra profil N 40 til N 140 er tatt ut I dagbrudd. S\u00e5 godt som all malm i A-forekomsten er breksjemalm i aibittfeis. GrafIttfels er bare i sv\u00e6rt liten grad mineralisert. Hovedmalmen tynner ut hot dypet i al1e profi1er. S\u00f8r for profi1 N 40 er mineral seringen svak. I nordenden av dagbruddet (omlag profi1 N 140) fortsetter malmen inn under den antatte nedfcdcde sk\u00e5len av amfibolitt. I denne fortsettelsen er det brukbar mincralisering i profil N 160, men profil N 180 er ikke minera1isert. I hengen av hovedmalmen finnes flere mineraliserte soner. Deler av den s\u00e5kalte hengmalmen (profil N N 140) ble brutt under dagbruddsdriften (omkring profil N 100). Flere av de \u00f8vrige mincraliserte sonene thengn av hoycdmalmen kan sees i nedkj\u00f8ringen til bruddet. Disse sonene henger sammen med en utkiling av \u00f8stsjenkelens grafittfels i de dagn\u00e6re partiene. I profil N 163 Horhul1 16H) har de lavoehaltige mineraliserte sonene I hengeh samcnheng meo hovcdh21men. P\u00e5 vestsjenkelen og p\u00e5 dypet i \u00f8stsjenkelen finnes en svak m:nera1:sorog, 1 profiler. Denne mineraliseringen er n\u00f8ye knyttet til kontakten albittfcls/ orafittfels. - gre A-forekomstens gullmineralisering vil bli behandlet i et eget avsniut. MATMBEREGN NG. En beregning av gjenst\u00e5ende malm i A-forekomsten er utf\u00f8rt. I denne be.egningen er de nve gull-analysene trukket inn. Beregningen bygger p\u00e5 trekantinndelingen med tilh\u00f8rende malmskj\u00e6ringer, vist i vedlegg 3, fig. 7. Resultatec viser tonn med 2,16 % Cu og 0,98 ppm Au. Denne tonnasjen representerer sannsynlig malm innenfor oppboret volum. ftverstemalmniv\u00e5 er satt lik bunnen av dagbruddet, 622 m. Trekant nr. 10 ligger strengt tatt utenfor oppboret volum, men god mineralisering i nordveggen av bruddet under h\u00f8yde ca. 627 gir grunn1ag for \u00e5 ta med denne trekanten. Gehaltene i niv\u00e5 622 er satt lik gehaltene i n\u00e6rmeste borhullsskj\u00e6ring. Mektighetenene i dette niv\u00e5et er fremkommet fra observasjoner i dagbruddet og borhullsskj\u00e6ringer. De viktigste usikkerhetsmomentene og fei1kiidene i bereg=gen er f\u00f8lgende:\n\n\n\n8 1. Det tupografiske kartarunnloget over dagbruddet er un;vakt ). De nve borhullene er ikke avviksm\u00e5lt. Et sannsynlig avujk av hullene i profil N140 og N160 vil minske tonnasjen noe. 3. Mineraliseringen er uregelmessig og trekantmetoden forutsetter line\u00e6re variasjoner i gehaltene mellom borhullsskj\u00e6ringene. Denne usikkerheten kan sl\u00e5 ut positivt eller negativt i beregninger av gehaltene. N.C. Hald's malmberegning fra 1958 viser tonn med 1,96 ; Cu. Det er overensstemmelse mellom Hald's og ovenst ende beregning n\u00e5r f,51genaepunkter tas i betraktning : 1. De omlag tonn som ble brukt av forekomsten er :kke tatt den nye beregningen. ). I den nye beregningen er ikke malmen trukket lenger s\u00f8r enn til profil N40. I Hald's beregning trekkes malmen helt s\u00f8r til orofil I profil N80 trekker Hald malmen ned til skj\u00e6ringen i borhull 8 D. I den nye beregningen er ikke malmen trukket dypere enn til borhull 8 C.. I profilene N140 og N160 er malmtverrsnittet \u00f8ket noe p\u00e5 grunniaa av nye boringane. Bakgrunnen for at malmen i denne berezningen er begrenset mot sor ag mot dvpet i forhold til Hald's beregning er at mineral2seraen t dis,;\u00e5pr9- filene er uregelmessig og har sm\u00e5 mektigheter. Profil N20 dr oppboret og usikkerheten i dette omr\u00e5det er stor. I hengen av hovedmalmen finnes st\u00f8rre bergartsvolumer som er svakt mineralisert. Gjennomsnittsgehalter i borhull 14 D fra 9,0-3,6 m er 0,70 du og 7,30ppm Au (en gullanalyse p\u00e5 29,3 ppm over 2,0 m er ikke redusert). Fra 1,5-81 m (her er hovedmalmsonen tatt med) viser borhull 16 H 0,59 ; Cu og 0,32 ppm Au. Enkelte meget h\u00f8ye gullgehalter er p\u00e5vist i borhullene 14 D oa 16 A, men denne gullmineraliseringen er meget uregelmessig oz vil vel neppe forsvare brytning av st\u00f8rre bergartsvolumer i dette omr\u00e5det GULLMINEKALISERING. I. Gullets fordeling. Analysene viser at store deler av gullet f\u00f8lger kobbermineraliser\u00e5ngen. Det er likevel ingen regel at pr\u00f8ver med god kobbermineralisering har h\u00f8y \u00e5ullgehalt. Korrelasjonskoeffisienten mellom kobber og gull i 142 kobbormineraliserte pr\u00f8ver er 0,38, alts\u00e5 ingen klar korrelasjon. Gullgehalter i hoved-\n\n.\")\n\n9 malmen viser relativt liten variasjon fra borhullsskj\u00e6ring til borhullsskj\u00e6ring. Etter den nve malmberegningen s\u00e5 inneholder gjenst\u00e5ende malm 0,98 ppm gull. To hovedomr\u00e5der med rik gullmineralisering i partler med svak eller inyen kobbermineralisering er p\u00e5vist : I liggen av forekomsten viser b\u00e5de knakkpr\u00f8ver og skj\u00e6ringene i borhullene 6 A, 6 B og 8 B h\u00f8ye gullgehalter. Over 6,0 m i borhull 6 B er gehalten 8,9 ppm. Ogs\u00e5 andre borhull p\u00e5viser en gullmineralisering i liggen av forekomsten, men bare med lave zehalter borhullene 8 J, 14 D og 16 F). Med boringene i 1980 ble den gode minerallsering i liggen avzrenset og det kan sl\u00e5s fast at mineraliseringen finnes i et begrenset omr\u00e5de omkrinz profil N60. I borhullene 14 B, 14 D og 16 A viser analvsene h\u00f8ye gullgehalter i sener med svak kobbermlnerallsering i hengen av forekomsten. H\u00f8yeste gealt zver 2,0 bormeter er 42 ppm i borhull 16 A. Denne \u00f8stlige gullminerallserineen er ikke helt tilfredsstillende unders\u00f8kt. Fr\u00f8vetakingen av borhull 16 A er ufullstendig, da en del av kjernematerialet er z\u00e5tt tapt. not s\u00f8r er mineraliseringen ikke avgrenset, men albittfelsen kiler ut i denne retninzen. Rik gullmineralisering er lkke funnet i gratrels, s\u00e5 utbredelsen met s\u00f8r antas \u00e5 v\u00e6re begrenset. P\u00e5 grunn av at borhull 14 B m\u00e5tte avbrytes finnes to n\u00e6rliggende skj\u00e6ringer i dette profilet (1 3 og 14 D). Disse skj\u00e6ringe-ae viser at mineraliseringen er meget uregelmessig og det er tvilsomt om de enkelte meget h\u00f8ye gehaltene kan representere st\u00f8rre bergartsvolumer. Det andre avbrutte borhullet (14 C) er satt p\u00e5 utenfor prefilet, nen b\u00f8r analyseres p\u00e5 gull for \u00e5 gi ytterligere infornasoner om mineraliseringen. II. Gullparageneser. Gjennom mikroskopiske unders\u00f8kelser er gullets mineralogiske opptreden kartlagt. I A-forekomsten er gull funnet \u00e5 opptre i tre parageneser : 1. Gull i kobbermalmen. A-forekomstens kobbermalm inneholder i underkant av 1 ppm gull. Gullet opptrer som korn av gedizent gull oz er n\u00e6rt assosiert med sulfidene. Hypplgst svnes gullet \u00e5 opptre sammen med kobberkis i sprekker i svovelkis. Gullkern er ogs\u00e5 observert son rene inneslutninger i svovelkis og i sammenecksninger med kobberkis. I fig. 3A og 33 er vist eksempler p\u00e5 henholdsvis kobbecineralisering og gullets opptreden 1 kobbermineralisering.\n\n\n\n10 Cull og tellurfder. htenfor kobbermineralfserte partier opptrer gull som regel sammen med tellurider. Paragenesen med gull og tellutider er vanlig a kvarts\u00e5rer i albittfels. Kvartsarer som er mulig gullf\u00f8rende er illustrert i fig. 4A. I vestkanten av dagbrudd A, i profil N60 er gulltelluridet calayerite (AuTe2) vanlig fprekommende. Hovedmengden av gullet i denne paragenesen antas likevel \u00e5 opptre som korn av gedigent gull. Foruten calaverite er f\u00f8lgende tellurider identifisert : Altaite (PbTe), frobber (FeTe9), gedigent tellurium, melonite (NiTe9) og tellurobismutble (3iTe3). Av disse mineralene er altafte, frohbergite og pediegt tellurium ikke tidlagere beskrevet fra Norge. Mineralene er undersokt med reflektivitetsm\u00e5linger, mikroanntrykkhardhetsm\u00e5linger og mikeosondeanalvser. Data om mineralene er gitt i tabell la, 13 og 10. Fie. 45 viser en sarmmenvoksningav ealaverfte, gedigent tellurium dg tellurobismuthite. P\u00e5 grunn av telluridenes lave polerangshardhet blir kornenes overflate konkav og mikroskopbildet blir ikke i fokus i hele billedfeltet. 3. I en sone med sterkt breksjert,;lorittisert og karbonatisert alb fels i nordenden av dagbrudd A (se fig. 3A), er den tredje gul Jniossen funner. En pr\u00f8ve herfra er mineralfsert med gedazent gull og bornitt. Dette er den eneste pr\u00f8ve fra Bidjovagge hvor gull er obsereer: med det bldtte \u00f8ye. Cull sammen med bornitt er vist i Eig. 33. Som Sig. 55 viser opptrer gull b\u00e5de som sprekkefylling og enkeltliggende korn. Gullgehalten av en knakkpr\u00f8ve fra denne mineraliseringen er plottet p\u00e5 fig. 9 i nordveggen av bruddet, utenfor projeksjonen av vestveggcn. Som vist i neste avsnitt har gullkorn fra de forskjellage parageneser karakteristiske finheter. III. Cullets kjemiske sammensetnang. Tabell 2 viser mikrosondemanalyser av gullkorn fra forskjellige lokaliteter og parageneser i Bidjovagge. F\u00f8lgende konklusjoner kan trekkes ur fra analysematerialet : Gull i kobbermalm (analysene I og II) inneholder omlag 90 gull og 10 Z s\u00f8lv. Gull fra paragenesen med gull og tellurider har finhet over 980 (analysene III, IV og V). Gull fra paragenesen med gull og bornitt viser en varierende gullgehalt fra i underkant av 92 \u00e5 til i underkant av 95 (analysene VI, VII og VIII). Det vil si en finhet som ligger over gull fra kobbermalm, men klart under gull fra paragenesen med gull og tellurider.\n\n, frobber (FeTe9), gedigent tellurium, melonite (NiTe9) og tellurobismutble (3iTe3).\")\n\n12 - qimpf\\!\". i s 3qj ' 1.7\" Kvartsarer i tett, br\u00e5n albittfels med eksempler p\u00e5 davidttt-kpr med r,ttmetamt medet rad piler. Fra vestktf(t av taibrt,tt A. cl Te Fij. 4 B. Sammenvoksninj av tollurobismutbite (tb), calaverite (c1) og gedigent tellurium (Te) a kvarts\u00e5re i alfiftfels. Fra vestkant av dagbr\u00e5dd A. 't{1:11estokk: 50 t.m.\n\n, calaverite (c1) og gedigent tellurium\")\n\n13 Fig. 5 A. Utsnitt av det nord-vestlige hj\u00f8rnet av dagbrudd A under lensingen. Pilen angir sone med breksjert og klorittisert albittfels. Fig. 5 B. Bornitt (bn) og gull (go) i karbonat-rik breksje av albittfels. Bornitt inneholder sm\u00e5 lameller av kobberkis. Fra nord-vestlige hj\u00f8rne av dagbrudd A. M\u00e5lestokk: 50 Bildet har for sterk bl\u00e5tone.\n\n\n\n14 Fe, Cu og Bi er p\u00e5vist i sm\u00e5 mengder i enkelte gullkorn. Disse elementenes opptreden i gullkornene er forbundet med betydelige usikkerheter. Den st\u00f8rste usikkerheten ligger i at gullkornene er bl\u00f8te og kan under poleringen lett bli forurenset med st\u00f8v fra omkringliggende mineraler. Dette antas \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken til kobbergehaltene i analvsene VI, VII og VIII. Jerngehalten analyse I er noe usikker, gullkornet er lite og innesluttet i svovelkis. Meget jevnejerngehalteri hver enkelt analyse indikerer imidlertjd at det finnes jern i gull-legeringer og at jernet ikke opptrer som forurensende partikler, eller at jerngehalten skyldes bestr\u00e5ling av jern i omkrjnolizgende svovelkis. Studier fra gullforekomster i Rhodesia (Eales, 1961, 1968) og Kirklau\\_ LA.;:e Kanada (Blonfield et al, 1936) indikerer at antatt tidlig dannet 2u innesluttet i sulfider, har en lavere finhet enn gull son er krystalkert p\u00e5 et sent stadium. Gullets finhet i Bidjovagge indikerer ut fra det:e negrensede berggrunnsmaterialet at mineraliseringen med gull og telluri2er representerer en senere fase enn kobbernineraliseringen. Mineraliserinaen med gull og bornitt kan representere en onvandling i sene knusesoner av ordin\u00e6r kobbermineralisering. Under denne prosessen er det mulig at solv som er mer lettl\u00f8selig enn gull er blitt fjernet og at,aullkornenehar f,itt en hoyere finhet som analysene VI, VII og VIII viser. IV. Gullnineralisering og radioaktivitet. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av J. Hysingjord (1928) indikerte en positiv krrelasjon mellom radioaktivitet og gullinnhold i prover fra A-forek=sten i Bidjovagge. Fra tidligere var beskrevet et radioaktivt mineral fra vestkanten (liggen) av forekomsten (Mathiesen, 1969). Fra diamantboringer (borhull 6B) var en rik gullnineralisering kjent fra liggen av forekonsten. A-forekomsten pekte seg derfor klart ut fra en studie av gullets fordeling og sammenhengen mellom gull og radioaktivitet. I 1980 ble dagbruddet tomt for vann. Under t\u00f8mmingen ble vestveggen av bruddet pr\u00f8vetatt med knakkpr\u00f8ver og m\u00e5lt radiometrisk med et Geometrics GR 101A scintillometer. Pr\u00f8vetakingen og m\u00e5lingene ble utf\u00f8rt fra gummib\u00e5t i 5 niv\u00e5er, med h\u00f8ydeforskjell omlag 3 m. Avstanden mellom hvert pr\u00f8vepunkt/m\u00e5lepunkt var 5 m. Langs kanten nv bruddet, og der det var nulig \u00e5 klatre i veggen, ble det ogs\u00e5 m\u00e5lt radioaktivitet og tatt enkelte knakkpr\u00f8ver. Analyseverdier og n\u00e5leverdier for hvert punkt er gitt i vedlegg 2, tabell 4. I vedlegg 3, fig. 9A, er analyseresultatene og m\u00e5lesresultatene fremstilt p\u00e5 en projeksjon av vestveggen (liggsiden) av\n\n\n\n17 Tabell 2. Au 90,18 wt% 89,94 wt% Ag 9,03 \" 9,93 \" Fe 0,86 \" II Cu Bi 100,07 wt% 99,87 wt% III IV Au 99,99 wt% 100,22 wt% 98,00 wt% Ag 2 0,35 \" 0,84 \" Fe - 0,10 Cu - - 0,08 Bi - 1, ,99 wt% 100,77 wt% 130,04 wt% VI 7, I VIII Au 94,71 wt% 93,54 wt% 91,73 wt% Ag 4,81 \" 6,80 \" 8,50 \" Fe - Cu 1,79 \" 0,74 TI tr Bi - II ,68 wt% 100,58 wt% 100,23 wt% - Tabell 2. Mikrosonde-analyser av gullkorn. Analyse I er middelverdien av 7 analyser av ett korn, innesluttet i svovelkis, fra kobbermalm fra A-forekomsten. II er middelverdien av 4 analyser av ett korn i sammenvoksning med kobberkis fra kobbermalm fra C- forekomsten. III og IV er middelverdier av henholdsvis 3 og 2 analyser av 2 korn fra mineralisering med gull og tellurider fra vestkanten av dagbrudd A. V er middelverdien av analyser av 3 gullkorn fra mineralisering med gull og tellurider i profil S VI, VII og VIII er middelverdier av 3-4 analyser av 3 korn fra mineralisering med gull og bornitt fra nordveggen i dagbrudd A. Analyse V er utf\u00f8rt ved Fysisk Institutt, NTH. Resten av analysene er utfzrt ved Mineralogisk-Geologisk Museum, TZyen.\n\n18 daddm. Prvenumrene tra tabell 4 cr dn -11 u kart t. De h\u00f8yeste radacaktave intensatetene ble regastrert i et punkt p\u00e5 kanten av dagbruddet i profil N50 og under niv\u00e5 635 i cmr\u00e5det fra profil N69 til prcfil NFO. Str\u00e5lingen kom her opp i intensiteter av st\u00f8rrulsesarden over 10 gander h\u00f8vere enn bakgrunnsstr\u00e5lingen. Som bakgnann cm her regnet c.p.s., som representerer str\u00e5lingen SJM blc m\u00e5ll tra gra.atsad:cisc: i \u00f8stvedden. Denne bakgrunnsstr\u00e5lingen var konstant far alle ntvaer under t\u00f8rm\u00e5ngen av bruddet. Mikrdskopering cg mikrosonde-analyser viser at radaoakttvtleten skvades det minerillet som er beskrevet av Mathiesen (1969) som \"Complex ditaninm Mineral\". Etter T.L. Sverdrups oppfatning er dette maneralet daviditt (pers. med.) I denne rapporten er denne betegnelsen brukt. likrasondeanalyser av daviditt fra Bidjovagge vaser gjennomsniatlid 1,9 - Maksimalt -tnnh dd cr analysert til 4,1 Vanitdvts San akke ises i kprnene, men a enkedte korn er det redistrer P\u00e5 orunn h..ndes\\_jekkandav standagder er d h\u00f8veste aktivitetene ble m\u00e5lt i felsrgartaerde : ter n- fordell med kornst\u00f8rrelse mindre enn 0,5 mpr. Den opftreden a lavidttt som Matbiesen (1969) beskraver med spredte 1-2 mm stare korn, dir ikke spusielt h\u00f8ye aktivitelsredistreringer. Analysene av knakkpr\u00f8vene viser tildels b\u00f8ve gulher er (oppti. d ppm). Pr\u00f8vest\u00f8rrelsen var gjennomsnittlag ogalag0,5 kg, De h\u00f8yesle vtrdiene =innes innenfor et cmr\u00e5de fra profil N60 tal profil N$0, med enkelte h\u00f8ve verdacr nordover tal profil N100. Fig. 9A viser at generelt finnes h\u00f8ye gullgehalter og h\u00f8v radioaktavatet innenfor samme omr\u00e5de. Det er imidlertid ingen korrelasjon melldm dullgehalten i en pr\u00f8ve og radioaktiviteten i pr\u00f8vepunktet lr = 0,07). Denne konklusjonen er ikke overaskende ut fra mineralencs opptreden dg calaverate opptrer ikvarts\u00e5rer som gjenn0mskj\u00e6rer albattfelsen, mcns daviditt opptrer som disperse korn i bergarten. Alle de annsamlede knakkpr\u00f8vene ble unders\u00f8kt makroskopisk med hensyn ;ili innhold av kvarts\u00e5rer, karbonat\u00e5rer, sulfider, amfibol og davidatt. I fig. 9h a vedlegg 3 er noen av disse observasjonene fremstilt mot gullgehalten p\u00e5 projeksjonen av vestveggen. Den parameter som best faller sammen med\n\n\n\n19 h\u00f8ve gullgehalter er amt.ibol-innholdeti pr\u00f8vene. Amffbol vesentlig hornblende) opptrer b\u00e5de som porfvroblaster i albittfels og i sprekkefyllinger. Hverken innholdet av sulfider eller kvarts\u00e5rer faller sammen med h\u00f8yt gullinnhold. Det sanme gjelder innholdet av karbonater og daviditt (ikke illustrert). Noe utfyllende mikroskoperingsarbeid burde ha v\u00e6rt utf\u00f8rt for \u00e5 finne en tilfredsstillende forklaring p\u00e5 disse forholdene. DISKUSJON OG KONKLUSJON. Malmmuligheter i A-forekomsten utover det som er tatt ned i malmberegningen er begrenset. Mineraliseringen s\u00f8r for profil N40 er svak med begrenset mektighet. Mineralfseringen i hengen av forekonsten er svak n\u00e5r det gjelder kobber og den avgj\u00f8rende faktor blir utholdenheten av de meget rike gullsonene som er registrert. I dette omr\u00e5det b\u00f8r noen utfyllende underfokclser utf\u00f8res. Gullmineraliseringen f liggen av forekomsten har sv\u00e6rt begrenset utbredelse. Den kan antagelig begrenses til en blokk mellom profilene N60 og N8f, sogf inneholder tonn med gullmalm (\\> 5 ppn Au). Den gjenst\u00e5ende kobbermalmen inneholder 0,98 ppm =u11. Analysene av bork:e ner indikerer at malgen som ble brutt hovedsaklig holdt den sa= 7t:Y.gehalt. Dermed gjenst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor de,fopsiktsvekkendeh\u00f8ye gullgeha1tene i konsentrat (og avgang) stammer fra. I brev av tilbakef\u00f8rer S.E. Bull de h\u00f8ye konsentratverdiene til r\u00e5gods fra amr\u00e5det mellom profil N110 og N140. Denne tilbakef\u00f8ringen er noe usikker siden malmen er \u00e5tt til tipp mellom brytning og oppredning. Ingen borhull skj\u00e6rer direkte dette partiet, men de n\u00e6rliggende hullene 128 og 14A viser ikke spesielt h\u00f8ye gehalter. Den sannsvnlige forklaringen p\u00e5 det h\u00f8ye gullinnholdet i konsentratet er at mineraliseringen i liggen av forekomsten, som er p\u00e5vist med knakkpr\u00f8ver mellom profilene N60 og N80, hadde en fortsettelse nordover. Denne nordlige fortsettelsen var dels knyttet til kobbermineralisering og dels til albittfels uten kobbermineralisering. De forhold som taler for dette er f\u00f8lgende : Spredte knak pr\u00f8ver nord for profil N80 har ogs\u00e5 god gullmineralisering. I profil N80 gj\u00f8r dagbruddsveggen en knekk (se ffg. 6) og en smal gullmineralisert sone i liggen av forekomsten ville ha blitt tatt med i brytningen nord for proffl N80. Knakkpr\u00f8ven med bornitt og gull fra den klorittfserte\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "003d01ea-1c07-4ed6-bb64-b76b8147f787"}
{"url": "http://evas-handballside.com/hva-kan-du-gjore-nar-du-er-skadet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:50Z", "text": "# Hva kan du gj\u00f8re n\u00e5r du er skadet?\n\nDet \u00e5 bli skadet er kjedelig, ikke minst fordi du ikke f\u00e5 trene eller v\u00e6re sammen med laget ditt p\u00e5 treninger, men ogs\u00e5 det \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re hjemme helt alene. Hva skal man finne p\u00e5? Du kan jo ikke sitte i sofaen og stirre i veggen hele dagen\\!\n\nDet \u00e5 bli satt ut med en skade over en lengre periode er alle h\u00e5ndballspilleres mareritt og noe man langt fra \u00f8nsker. Ikke bare er det vondt \u00e5 v\u00e6re skadet, hvis skaden er alvorlig, men tiden g\u00e5r jo s\u00e5 utrolig treigt ogs\u00e5. Hva skal du ta deg til under skadeperioden? Vi gir deg noen tips om hva som kan gj\u00f8re ventetiden litt kortere, hvis det er til noen tr\u00f8st selvf\u00f8lgelig.\n\n## Se h\u00e5ndball p\u00e5 TV\n\nV\u00e5rt f\u00f8rste tips for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 er kanskje ikke det aller beste, for det \u00e5 se p\u00e5 andre spille h\u00e5ndball kan for noen virke veldig demotiverende, n\u00e5r man ikke f\u00e5r v\u00e6re med selv, men kampene kan ogs\u00e5 v\u00e6re en inspirasjon under rehabiliteringsperioden din. Du vil jo komme tilbake, kanskje bedre og mer m\u00e5lfarlig enn noensinne. Da kan det \u00e5 se p\u00e5 h\u00e5ndball fra sofaen v\u00e6re til god hjelp. Se p\u00e5 disse kampene som en inspirasjon til \u00e5 komme deg raskt opp igjen p\u00e5 beina.\n\n## Tippe p\u00e5 kampene\n\nHvem kan vel mer om h\u00e5ndball enn h\u00e5ndballspillerne selv? For \u00e5 gj\u00f8re h\u00e5ndballkampene p\u00e5 TV ekstra spennende kan du jo selv bruke dagene til \u00e5 analysere kampene og tippe p\u00e5 utfallet. Du vet jo lagenes sterke sider, men ogs\u00e5 svakheter og hva som trengs for \u00e5 vinne. S\u00e5 skader det jo heller ikke \u00e5 tjene litt penger p\u00e5 sin egen hobby.\n\n## Kos deg med casinospill\n\nOg n\u00e5r vi n\u00e5 f\u00f8rst er inne p\u00e5 \u00e5 tjene penger, da b\u00f8r du ogs\u00e5 ta turen til Mr Green casino, som gir deg bred\u00a0underholdning med over 300 spilleautomater og ulike casinospill. Alle spillene kan spilles rett fra nettleseren din, uten \u00e5 laste ned noen form for programvare. Du er i gang med spillingen om ca. 5 minutter hvis du registrerer deg allerede n\u00e5.\n\n## Les en bok eller se film\n\nHer vil vi anbefale en blanding, alts\u00e5 \u00e5 lese en bok, men ogs\u00e5 ta pauser fra boka for \u00e5 se en spennende og god film ved siden av. Turen til biblioteket kan kanskje v\u00e6re lang hvis du er s\u00e5pass skadet at du m\u00e5 g\u00e5 med krykker. Heldigvis finnes det b\u00e5de lydb\u00f8ker og b\u00f8ker du kan laste ned rett til mobilen eller nettbrettet ditt. P\u00e5 nettbrettet kan du ogs\u00e5 nyte en god film fra Netflix\u00a0eller en annen streamingtjeneste. Mange velger \u00e5 se p\u00e5 en serie, for hos streamingtjenestene trenger man ikke \u00e5 vente en uke p\u00e5 neste episode. Her ligger alle tilgjengelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7084fe91-cd88-4dbf-a0d9-d4cc22389af8"}
{"url": "http://www.xenu.net/news/960118pr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:32Z", "text": "Stavanger, 18. januar 1997\n\nPRESSEMELDING:\n\nSCIENTOLOGIKIRKEN FORBUDT I HELLAS\\!\n\nAssociated Press' korrespondent Anthee Carassava melder 17. desember at retten i Athen har kalt Scientologikirken en fare for samfunnet og beordret den nedlagt. Associated Press fikk p\u013a fredag se dommen som anklager kirken for \u013a opptre under skalkesjulet av \u013a v\u0107re en filosofisk organisasjon for \u013a bedra, hjernevaske og utnytte sine medlemmer. \"Dette er en organisasjon med medisinsk, sosial og etisk praksis som er farlig og skadelig\" skriver dommer Constandia Angelaki i dommen. \"Den p\u013ast\u013ar \u013a opptre fritt for \u013a verve medlemmer som deretter gjennomg\u013ar \\[...\\] hjernevasking med programmerte tankerekker som begrenser reaksjonsmulighetene.\" Angelaki avsa dom 20. desember, men den ble offentlig f\u0159rst p\u013a torsdag.\n\nNylig trykket Scientologikirken en helsides annonse i International Herald Tribune hvor de kritiserte Tyskland. Annonsen var underskrevet av venner og forretningsforbindelser til scientologene John Travolta og Tom Cruise. Annonsen sammenlignet dagens Tyskland med nazistenes undertrykkelse og forf\u0159lgelse av j\u0159dene p\u013a 30-tallet. N\u013ar Cruise og andre scientologer gjorde en lignende sammenligning i en annonse for et \u013ar siden, ble det av lederen for det j\u0159diske samfunnet i Tyskland (Ignaz Bubis) beskrevet som en avskyelig og forn\u0107rmende sammenligning for millioner av j\u0159diske ofre for Holocaust. Senere har det kommet fram at personer som filminstrukt\u0159ren Costa-Gavras angrer p\u013a at han signerte.\n\nScientologikirken i Norge ser ut til \u013a fors\u0159ke \u013a tie ihjel all kritikk som har kommet fram i media her i landet i det siste og alle trusler om s\u0159ksm\u013al mot meg ser ut til \u013a v\u0107re tomme. Sist torsdag kunne jeg feire at jeg i ti uker har kunnet offentliggj\u0159re scientologenes hemmelige og meget avsl\u0159rende skrifter p\u013a mine sider p\u013a Internett. Denne kampen fortsetter og nye avsl\u0159ringer vil komme.\n\nEtter lengre tids planlegging skal Scientologikirken starte en lokal avdeling av Narconon, en kjent frontorganisasjon for Scientologikirken som hevder at de driver med effektiv alkohol- og narkotikaavvenning. Sannheten er at det ikke eksisterer noen skikkelig dokumentasjon for \u013a underbygge scientologenes ofte fantastiske p\u013astander.  \nThe Oklahoma State Board of Mental Health kommer med f\u0159lgende konklusjon:  \n\n> *\"No scientifically well-controlled studies were found that documented the safety of the Narconon program. There are potential dangers from the use of non-medical staff who may be unable to interpret the possibility of seizures, delerious, cardiac arrythmia, or hallucinations that are phenomena associated with the cessation of drugs. There is also a potential risk of the reported reexperience of the abused drug effect during the sauna sweat out program may be the result of misinterpreted symptoms of hyperthermia or electrolyte imbalance. Moreover, the multiple findings of fact heretofore entered by the Board establish that Narconon's program is not safe.\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887a00f4-c62b-4827-93d8-588e165475c4"}
{"url": "https://escortintime.com/nb/escort/madrid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:20Z", "text": "\n\n## Andrea\n\n## Nye eskorte i Madrid\n\nP\u00e5 denne siden finner du det beste utvalget av **eskorte i Madrid**. De beste eskortene som venter p\u00e5 \u00e5 oppfylle dine dypeste fantasier finner du kun p\u00e5 **Escortintime.com**\n\nHer venter hun/han p\u00e5 at du skal ta kontakt for et uforglemmelig m\u00f8te. De mest luksuri\u00f8se og **profesjonelle eskortene** finner du via v\u00e5r service. Vi vet du finner det du m\u00e5tte \u00f8nske p\u00e5 v\u00e5re sider og den perfekte eskorten til \u00e5 tilfredstille dine behov. Escortintime.com garanterer at du f\u00e5r alle dine \u00f8nsker oppfylt av v\u00e5re **eskorter i Madrid**. Det er s\u00e5 enkelt som \u00e5 bla gjennom de enkeltes profilene og lese informasjonen som er oppgitt for \u00e5 finne fram til den eskorten som passer best til dine behov.\n\nP\u00e5 hver profil av **eskorter i Madrid** finner du b\u00e5de bildegallerier og all n\u00f8dvendig informasjon som tjenester den enkelte tilbyr, priser osv. Du finner ogs\u00e5 telefon-nummer de kan kontaktes p\u00e5. N\u00e5r du finner den perfekte eskorten s\u00e5 tar du direkte kontakt for \u00e5 sette opp et m\u00f8te. Her p\u00e5 Escortintime.com mener vi at nytelse er en stor del av livet. Takket v\u00e6re **Escortintime.com** har du muligheten til \u00e5 komme i kontakt med de mest luksuri\u00f8se eskortene som \u00f8nsker kun \u00e5 glede deg.\n\nVi tilbyr et stor utvalg i b\u00e5de kvinnelige og mannlige **eskorter** som venter p\u00e5 at du skal ta kontakt s\u00e5 de kan oppfylle fantasier du har hatt lenge med ikke hatt mot til \u00e5 pr\u00f8ve ut enn\u00e5, takket v\u00e6re Escortintime.com har du muligheten til det. De beste **eskortene i Madrid** st\u00e5r klare til \u00e5 ta deg imot, Ta en kikk her og finn henne idag\\!\n\n\n\n\n\n## ESCORT BY ESCORTINTIME.COM NORGE\nEskort by Escortintime.com, Vi gir deg **den beste servicen og kvaliteten** - b\u00e5de for annons\u00f8rer og brukere - vi leverer med lynets hastighet, den mest sensuelle og vakreste white-hot lidenskapen du kan tenke deg, kombinert med den beste escorte-servicen..\n\nEscortintime.com for **Eskorten**  \nVi tilbyr en helt suveren kombinasjon: v\u00e5r personlige og tette kundeservice, samt en usl\u00e5elig ytelse fra v\u00e5r verdifulle annonseplatform for escorter.\n\nEscortintime.com for the **adult audience**  \nVi gir deg en forbedret opplevelse gjennom n\u00f8ye planlagt design og en teknisk gjennomf\u00f8ring du kanskje ikke vil merke direkte, men som definitivt gir deg en god opplevelse. Under denne portalens layout tilbyr vi i tillegg energi, skj\u00f8nnhet og sensualitet - men vi er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ydmyke nok til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dere der ute, og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan vi kan bli enda bedre i fremtiden.\n\n  - **Eskort Oslo**\n  - **Eskort Brussels**\n  - **Eskort Madrid**\n  - **Eskort Barcelona**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d756026f-faf5-4340-a2be-68fc677af4a7"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barnerommet/barnesenger-tilbehor/babynest-lekereder/sleepyhead-deluxe-babynest-minty-trellis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:14Z", "text": "## Beskrivelse\n\nEt herlig og lunt babynest fra Sleepyhead. Nestet fungerer fint som soveplass for babyen i b\u00e5de sprinkelsengen og foreldresengen og er dessuten ypperlig \u00e5 ta med seg p\u00e5 reisen.  \n  \nSleepyheads babynest er laget av bomull og har en svensk, patentert deisgn med fint grafisk m\u00f8nster, brodert logo og glidel\u00e5s s\u00e5 du kan ta av trekket og vaske det.  \n  \nM\u00e5l totalt: L 75 x B 40 x H 13 cm.  \nM\u00e5l liggeflate: L 60 x B 25 x H 13 cm.  \n  \nMateriale: 100 % bomull, \u00d8ko-tex-sertifisert.  \nVask: trekket vaskes i maskin p\u00e5 40 grader.  \n  \nM\u00f8nster: grafisk.  \nFarge: hvit/mintgr\u00f8nn.\n\nArt:\u00a0595629\n\n## Varemerke\n\nSleepyhead tilvirker herlige babynest ditt barn kan sove godt og lunt i. Sleepyheads sovereder er praktiske \u00e5 flytte rundt i hjemmet og gir din baby all den trygghet den beh\u00f8ver. Babynestet kan godt plasseres i foreldrenes seng om man \u00f8nsker det. Hos Jollyroom finner du disse smarte, komfortable og trygge babyredene i blandede farger og former.\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "308e802c-bfe6-443c-b2b8-66133f9cf880"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/romania/oradea/doubletree-by-hilton-hotel-oradea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:42Z", "text": "# DoubleTree by Hilton Hotel Oradea\n\n\n\n\n\n9 Aleea Strandului\n\n410051, Oradea\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, DoubleTree by Hilton Hotel Oradea, er forretningsvennlig og ligger sentralt i Oradea, i n\u00e6rheten av Oradea festning, Cris-museet og Ady Endre-museet. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Statsteatret og Vulturul Negru.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSpisealternativene p\u00e5 DoubleTree by Hilton Hotel Oradea best\u00e5r av en restaurant og en kaffebar/kaf\u00e9. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng, et boblebad, en badstue, et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter og et dampbad. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Dette 5-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Dette Oradea-hotellet har 15 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter. Avgiftsbaserte transporttjenester inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og henting p\u00e5 togstasjonen. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt.\n\n**Gjesterom.**  \nGjesterom med klimaanlegg p\u00e5 DoubleTree by Hilton Hotel Oradea har iPod-dokkingstasjon og minibar. Alle rom har separat stue og skrivebord. Badet har badekar eller dusj, badek\u00e5per, t\u00f8fler og kostnadsfrie toalettartikler. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin har gjesterommene telefon. 37-tommers LCD-TV med filmkanaler via kabel-TV og betal-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 kaffetraktere/tekokere, blendingsgardiner/gardiner og h\u00e5rf\u00f8ner. Gjestene kan be om allergitestet senget\u00f8y.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen og togstasjonen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi ankomstdetaljer f\u00f8r reisen ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Ett barn, 2 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Kj\u00e6ledyrsavgift: RON 175\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "888b8806-6163-4b55-8403-db61740e70bc"}
{"url": "http://docplayer.me/508802-Vannomradet-pura-er-delt-inn-i-folgende-vannforekomster-med-nummer-ref-kart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:17Z", "text": "1 \u00c5RSMELDING 2012\n\n\n\n4 2. Prosjektorganisasjon 2012 PURA hadde f\u00f8lgende prosjektorganisasjon pr : Styringsgruppe: navn Trine Christensen, leder av styringsgruppen Audun Fiskvik Harald Toft Geir Grimstad Harald K. Hermansen Jan Olav Nybo Anja Celine Winger Trond L\u00f8fsgaard Anita Borge stilling r\u00e5dmann, \u00c5s kommune r\u00e5dmann, Ski kommune r\u00e5dmann, Oppeg\u00e5rd kommune r\u00e5dmann, Nesodden kommune r\u00e5dmann, Frogn kommune spesialr\u00e5dgiver, Oslo kommune r\u00e5dgiver, Akershus fylkeskommune underdirekt\u00f8r, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen (observat\u00f8rstatus) prosjektleder, PURA Prosjektgruppe: Anita Borge, prosjektleder Knut Bj\u00f8rnskau, stedfortreder for prosjektleder, Ski kommune Stig Bell, Oppeg\u00e5rd kommune Arnt \u00d8ybekk, \u00c5s kommune Trine Skj\u00e6veland, Nesodden kommune Torgeir \u00c5stveit Reierstad, Frogn kommune Kjetil L\u00f8nborg Jensen, Oslo kommune (ved \u00f8nske og behov) Ole Eide, Landbrukskontoret i Follo Tom Wetlesen, Akershus bondelag Heidi Engelhardt-Bergsj\u00f8, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Anja Celine Winger, Akershus fylkeskommune Ola Rosing Eide, Statens vegvesen Temagruppe Biologi/limnologi: Knut Bj\u00f8rnskau, leder av gruppen, Ski kommune Arnt \u00d8ybekk, \u00c5s kommune Anne-Marie Holtet, Ski kommune Ida Egge Johnsen, Oppeg\u00e5rd kommune Andrew Michael Bennett, Nesodden kommune Eli Moe, Frogn kommune Anna-Lena Beschorner, Oslo kommune (ved \u00f8nske og behov) Toril Giske, Oslo kommune (ved \u00f8nske og behov) Ellen Hougsrud, Landbrukskontoret i Follo Helge Lorentzen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, milj\u00f8vernavdelingen Elisabeth R\u00f8dland, Statens vegvesen Anita Borge, prosjektleder PURA Temagruppe Landbruk: Ole Eide, leder av gruppen, Landbrukskontoret i Follo Tormod Solem, Landbrukskontoret i Follo Ellen Hougsrud, Landbrukskontoret i Follo 4\n\n\n\n5 Heidi Engelhardt-Bergsj\u00f8, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Erling Endsj\u00f8, Kr\u00e5kstad og Ski Bondelag Tom Wetlesen, \u00c5s Landbrukslag Eli Moe, Frogn kommune Reidar Haugen, Ski kommune Unni R\u00f8ed, Landbruksr\u00e5dgivningen S\u00f8r\u00d8st Tore Krogstad, Institutt for plante- og milj\u00f8vitenskap, UMB Anita Borge, prosjektleder PURA Temagruppe Kommunalteknikk, overvann og spredt bebyggelse: Wenche D\u00f8rum, fungerende leder av gruppen, Nesodden kommune Stig Bell, leder av gruppen, Oppeg\u00e5rd kommune (permisjon) Ida Egge Johnsen, Oppeg\u00e5rd kommune Jan-Fredrik Aarseth, \u00c5s kommune Helge Klevengen, Ski kommune Sigrid Bj\u00f8rck, Ski kommune Kaja Standal Moen, Frogn kommune Anne Siri Haddeland, Oslo kommune (ved \u00f8nske og behov) Anita Borge, prosjektleder PURA 3. M\u00f8tehyppighet 2012 gruppe: antall m\u00f8ter i 2011: Styringsgruppen 2 Prosjektgruppen 4 Temagruppe Biologi/limnologi ad hoc-gruppe \u00c5rsrapport 4 6 Temagruppe Landbruk 3 Temagruppe Kommunalteknikk, overvann og spredt bebyggelse 5 4. Inntekter 2012 Inntektspost: Tilskudd fra eierkommunene: (kostnadsn\u00f8kkel: Kr 15 pr innbygger, kr 3 pr daa jordbruksareal i vannomr\u00e5det) fra Oppeg\u00e5rd kommune: fra Ski kommune: fra \u00c5s kommune: fra Oslo kommune: fra Nesodden kommune: fra Frogn kommune: Fra Akershus fylkeskommune: Midler tildelt etter s\u00f8knad av Fra \u00d8stfold fylkeskommune: Midler tildelt etter fordeling av overf\u00f8rte midler fra DN via \u00d8stfold fylkeskommune. Midlene skal bidra til \u00e5 sikre god organisering og kunnskapsinnhenting i vannomr\u00e5dene. Ref. Kr:\n\n Anita Borge, prosjektleder PURA 3.\")\n\n\n\n### PROSJEKT PURA: VANNOMR\u00c5DE BUNNEFJORDEN MED \u00c5RUNGEN- OG GJERSJ\u00d8VASSDRAGET\n\n Hvordan integrere m\u00e5lsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornn\u00e6s Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune M\u00e5lsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre milj\u00f8tilstanden i alt vann,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d80d8586-62e5-46da-888f-832ffce520f3"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/her-finner-du-ekte-eastenders/19.7466", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:16Z", "text": "## Dalston:\n\n## Her finner du ekte \"Eastenders\"\n\n\n\nMULTIETNISK: Senegaleseren Nuru Kane underholder afrikanere, amerikanere, asiater og europeere p\u00e5 Passing Clouds i 440 Kingsland Road.\n\nTil London f\u00f8r jul? Multietniske Dalston er blitt et must i \u00f8st.\n\nTekst:  \nTEKST: Emil L. Mohr FOTO: Spike Liseiko\n\nPublisert:  \n15.11.2009 kl 00:00\n\nKonferansieren fra Israel har overlatt scenen til musikanter fra Kamerun og Senegal. I salen groover asiater, amerikanere og ikke s\u00e5 rent f\u00e5 briter. Det er showbusiness as usual p\u00e5 klubbkonseptet Passing Clouds i \u00d8st-London.  \n  \n\u2014 Det er h\u00f8y stemning\\! konstaterer Allison Hamada, opprinnelig fra Hawaii, mellom numrene.  \n  \nHun henger i baren sammen med lilles\u00f8steren Kristen og studievenninnen Sophie Kho fra Kuala Lumpur.  \n  \n\u2014 Vet du hva? Ingenting du skriver, kan gj\u00f8re dette stedet hottere enn det allerede er\\!Kulest i klassen\n\nNei, og det ser ut til \u00e5 gjelde nabolaget som s\u00e5dan. Avisa The Guardian utropte nylig Dalston, som ligger inneklemt mellom bydelene Islington og Hackney, til \u00abthe coolest place in England\u00bb.  \n  \nDet samme gjorde damebladet Vogue.  \n  \n\u2014 Det har overtatt for Brick Lane og Shoreditch, bekrefter DJ-en James Heath.  \n  \n\u2014 Omr\u00e5det har mistet det r\u00f8ffe imaget det en gang hadde. Designerne, kunstnerne og bandene er flyttet inn, supplerer utelivstypen Will Croxford.  \n  \nIngeni\u00f8ren og litaueren Arturas Saduikis sier det s\u00e5nn:  \n  \n\u2014 Det er som en liten landsby. De som bor her, forst\u00e5r hverandre. S\u00e5nn er det ikke i Notting Hill.\n\nNam-nam\n\nSikkert er det at Dalston lenge har hatt draget p\u00e5 Londons innvandrere. Da immigrasjonen fra Karibia tok av p\u00e5 50- og 60-tallet, var det hit mange kom, noe som fortsatt setter sitt preg p\u00e5 lyder og lukter.  \n  \nSkj\u00f8nt, i dag er det polske og vietnamesiske innslaget like tydelig, for ikke \u00e5 glemme det tyrkiske.  \n  \n\u2014 Det er akkurat som hjemme, med unntak av v\u00e6ret, sukker Feryat Habiboglu, som serverer lekre lammevariasjoner p\u00e5 S\u00f6mine Restaurant i Kingsland High Street.  \n  \nHvis den slags ikke frister, er det flust av etnisk-alternative spisemuligheter nedover hovedgata.  \n  \nOg fortvil ikke hvis du sverger til den tradisjonelle publunsjen: The Duke of Wellington og The Talbot venter med varme gryter i De Beauvoir Town.  \n  \nTrendsentralen The Haggerston, derimot, handler mest om \u00abse og bli sett\u00bb de siste timene f\u00f8r stengetid fredag og l\u00f8rdag.\n\nMarkedsverdi\n\nDen offensive OL-utbyggingen vil bare \u00f8ke popularitetspresset p\u00e5 Dalston, if\u00f8lge lokale observat\u00f8rer.  \n  \nEiendomsmeglerne gleder seg iallfall til den etterlengtede T-banestasjonen \u00e5pner i 2010. Da ligger det meste til rette for advokatene og b\u00f8rsmeglerne som gjerne f\u00f8lger i hipsternes fotspor.  \n  \nMen du trenger selvsagt ikke v\u00e6re verken spesielt hipp eller kul for \u00e5 f\u00e5 noe ut av en f\u00f8rjulsinspeksjon.  \n  \nTa en tur p\u00e5 Ridley Road Market, for eksempel, angivelig litt av inspirasjonen for TV-institusjonen \u00abEastenders\u00bb. Der treffer du blant andre Mat Jones, som reiser inn hver morgen fra Essex for \u00e5 by fram epler, p\u00e6rer, bananer, ananas og paprika.  \n  \n\u2014 Ett pund for en kurv\\! b\u00e6ljer han p\u00e5 umiskjennelig cockney, n\u00e5 som det begynner \u00e5 dra seg mot kveld.  \n  \nI kj\u00f8lvannet av nok en fruktbar transaksjon vil han ikke h\u00f8re snakk om \u00abnye, heite Dalston\u00bb.  \n  \n\u2014 Her har ingenting forandret seg, erkl\u00e6rer Jones.  \n  \n\u2014 Her har det v\u00e6rt n\u00f8yaktig det samme i 100 \u00e5r.\n\nReisefakta:\n\n**Reise dit:**\n\n  - Stor konkurranse gir gunstige priser til og fra London.\n  - Norwegian starter p\u00e5 snaut 900 kroner (tur/retur) for sine flyginger mellom Gardermoen og Gatwick-flyplassen.\n  - Ryanair (Stansted) er gjerne enda rimeligere fra Sandefjord Lufthavn Torp eller Haugesund lufthavn Karm\u00f8y.\n\n**Overnatting:**\n\n  - Relativt sett dyrere, tross kurant pundkurs. Imperial-hotellene er et alternativ i Holborn/Russell Square-omr\u00e5det, som er vel s\u00e5 praktisk som Bayswater/Paddington.\n  - Blant s\u00f8kemotorene online scorer roomsnet.com h\u00f8yt med menneskelig og sympatisk oppf\u00f8lging.\n\n**Nettguider:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e40042fc-e732-4188-9293-f878e29cb2a7"}
{"url": "http://www.storbybilder.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:42Z", "text": "  - \n    ## Nice \u2013 St. Nicolas-katedralen\n    St. Nicolas-katedralen i Nice med sine karakteristiske kupler.\n  - \n    ## Big Ben og Houses of Parliament\n    Big Ben er en av de mest kjente av Londons attraksjoner. Klokket\u00e5rnet ligger i ene enden av Houses of Parliament, som er parlamentsbygget i England.\n  - \n    ## Den katolske hoffkirken og Dresden Residensslott\n    Den katolske hoffkirken og Dresden Residensslott ligger n\u00e6r Elben i sentrum av Dresden.\n  - \n    ## Stockholms slott\n    Stockholms slott eller p\u00e5 svensk det Kungliga slottet er kongefamilien i Sveriges offisielle bolig.\n  - \n    ## Markedsplassen i Krakow\n    Markedsplassen ligger i gamlebyen i sentrum av Krakow.\n    Kveldsbilde av Brandenburger Tor i Berlin. Triumfbuen som ligger ved Pariser Platz, har v\u00e6rt midtpunkt for mange historiske begivenheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "426c9545-97ee-4626-a39a-5eab5445a374"}
{"url": "http://www.tweak.dk/news/7631/AMD-er-klar-til-90-nm-processorer-p-Fab30", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:38Z", "text": "# AMD er klar til 90 nm processorer p? Fab30\n\nAMD er nu ved at v?re klar til at producere 90 nm Athlon 64 processorer p? Fab30 i Dresden i Tyskland.  \n  \nDet er stadigv?k et pilot projekt, og under test, men AMD er optimistiske med den videre produktion.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc49cb5-e14e-42a2-8bcc-1bf13eca4b34"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190499-d227402-Reviews-or90-BEST_WESTERN_Chesterfield_Hotel-Trondheim_Trondheim_Municipality_Sor_Trondelag_Cen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:33:28Z", "text": "\"Cheapest price, but talk about room with a view\"\n\nAnmeldt 7 oktober 2009 \n\nAntall rom:   43\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Expedia, Priceline og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra BEST WESTERN Chesterfield Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra BEST WESTERN Chesterfield Hotel og andre reisende.\n\nKristine \u00d8\nMolde, Norge\nEr det mulig \u00e5 parkere p\u00e5 hotellet for et 3 dagers opphold? N\u00e6rliggende parkeringshus? Hva koster dette eventuelt?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8885cbd6-9c75-485e-b122-d05e966243f4"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Sport-og-fritid/ABC-for-Atlanterhavsseilere2/I9788292465967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:25Z", "text": "### Forlagets omtale:\nTrine hadde omtrent ingen erfaring med seiling da hun og Ole la ut p\u00e5 sin \"Melkerute\"-seilas. \u00c5ret f\u00f8r de dro ble brukt til planlegging og da de kom hjem igjen f\u00f8lte de at det var DA de skulle ha reist. Du trenger ikke stor b\u00e5t og mengder av dyrt utstyr for \u00e5 seile over havet, du trenger kunnskap. \u2026   LES MER  Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppfylt dr\u00f8mmen om \u00e5 seile over havet, bare man vet hva man gir seg i kast med. Trine ville skrive en oversiktlig bok der man f\u00e5r svar p\u00e5 alle de praktiske sp\u00f8rsm\u00e5lene. Intensjonen med boken er at flere skal v\u00e5ge seg utp\u00e5. Boken er praktisk ordnet som en ABC slik at den er lett \u00e5 finne fram i. Dette er boken som forenkler planleggingen og beroliger skeptikerne. Det er bare \u00e5 bestemme seg for en avreisedato - og s\u00e5 sette seil\\! God tur\\! LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Trine hadde omtrent ingen erfaring med seiling da hun og Ole la ut p\u00e5 sin \"Melkerute\"-seilas. \u00c5ret f\u00f8r de dro ble brukt til planlegging og da de kom hjem igjen f\u00f8lte de at det var DA de skulle ha reist. Du trenger ikke stor b\u00e5t og mengder av dyrt utstyr for \u00e5 seile over havet, du trenger kunnskap. Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppfylt dr\u00f8mmen om \u00e5 seile over havet, bare man vet hva man gir seg i kast med. Trine ville skrive en oversiktlig bok der man f\u00e5r svar p\u00e5 alle de praktiske sp\u00f8rsm\u00e5lene. Intensjonen med boken er at flere skal v\u00e5ge seg utp\u00e5. Boken er praktisk ordnet som en ABC slik at den er lett \u00e5 finne fram i. Dette er boken som forenkler planleggingen og beroliger skeptikerne. Det er bare \u00e5 bestemme seg for en avreisedato - og s\u00e5 sette seil\\! God tur\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c2ed627-57e2-4650-914f-66ae0d032b0f"}
{"url": "http://docplayer.me/2922630-Pengepolitisk-rapport-1-08.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:51Z", "text": "\n\n4 Pengepolitikken i Norge M\u00e5l Det operative m\u00e5let for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en \u00e5rsvekst i konsumprisene som over tid er n\u00e6r, prosent. Gjennomf\u00f8ring Norges Bank legger til grunn at inflasjonsstyringen skal v\u00e6re fleksibel, slik at b\u00e5de variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting tillegges vekt. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter p\u00e5 konsumprisene som skyldes endringer i renteniv\u00e5et, skatter, avgifter og s\u00e6rskilte, midlertidige forstyrrelser. Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte p\u00e5 \u00e5 stabilisere inflasjonen n\u00e6r m\u00e5let p\u00e5 mellomlang sikt. Den aktuelle horisonten vil avhenge av forstyrrelsene \u00f8konomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn p\u00e5 forl\u00f8pet for inflasjon og real\u00f8konomi fremover. Beslutningsprosess Hovedstyret blir forelagt og dr\u00f8fter hovedlinjene i Pengepolitisk rapport i et m\u00f8te om lag to uker f\u00f8r rapporten publiseres. Aktuelle temaer til rapporten har v\u00e6rt diskutert i et tidligere m\u00f8te. P\u00e5 bakgrunn av analysene og diskusjonen vurderer hovedstyret konsekvensene for den fremtidige renteutviklingen, herunder alternative strategier. Vedtaket om en pengepolitisk strategi fattes samme dag som rapporten offentliggj\u00f8res. Strategien gjelder for perioden fram til neste rapport og er gjengitt bakerst i kapittel i rapporten. Renten fastsettes av Norges Banks hovedstyre. Vedtak om renten vil normalt bli truffet i hovedstyrets rentem\u00f8ter hver sjette uke. Analysene og den pengepolitiske strategien er, sammen med den l\u00f8pende vurderingen av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om styringsrenten. Formidling av rentebeslutningen Utfallet av rentem\u00f8tet blir offentliggjort i en pressemelding kl.. Samtidig offentliggj\u00f8res notatet Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen, der det gj\u00f8res rede for b\u00e5de de vesentlige trekk ved utviklingen i \u00f8konomien som har f\u00e5tt betydning for beslutningen om renten og for hovedstyrets avveiinger. Banken holder pressekonferanse kl. samme dag. Pressemeldingen, hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen og pressekonferansen er tilgjengelig p\u00e5 Rapportering Norges Bank rapporterer om gjennomf\u00f8ringen av pengepolitikken i Pengepolitisk rapport og i \u00e5rsberetningen. Bankens rapporteringsplikt har sin bakgrunn i grunnlovens 7c om at Stortinget skal f\u00f8re tilsyn med rikets pengevesen, og i sentralbanklovens. \u00c5rsberetningen blir sendt til Finansdepartementet, forelagt Kongen i statsr\u00e5d og meddelt Stortinget i Regjeringens kredittmelding. Sentralbanksjefen redegj\u00f8r for pengepolitikken i en \u00e5pen h\u00f8ring i Stortingets finanskomit\u00e9 i forbindelse med behandlingen av kredittmeldingen. Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n5 Leder Inflasjonen tiltar, men utsiktene ute er svekket M\u00e5let for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en \u00e5rsvekst i konsumprisene som over tid er n\u00e6r, prosent. Renten er satt opp med, prosentenheter til \u00bc prosent siden sommeren fordi det var utsikter til at prisveksten ville tilta. Renten ble \u00f8kt i forkant for \u00e5 unng\u00e5 at inflasjonen skulle bli for h\u00f8y. N\u00e5 har inflasjonen kommet opp og er n\u00e6r, prosent. Veksten i produksjonen var uventet sterk mot slutten av fjor\u00e5ret. God tilgang p\u00e5 arbeidskraft fra utlandet, bedret produktivitet og sterk inntektsvekst i norsk \u00f8konomi har gjort den h\u00f8ye veksten mulig. N\u00e5 er veksten i produktiviteten trolig p\u00e5 vei ned, kapasitetsutnyttingen i n\u00e6ringslivet er sv\u00e6rt h\u00f8y, og arbeidsmarkedet er stramt. Utviklingen hjemme og ute spriker. Amerikansk \u00f8konomi st\u00e5r trolig stille, og det er frykt for nedgangstid. Utsiktene for v\u00e5re handelspartnere er svekket, men veksten holdes oppe i Asia, Russland og andre nye industriland. Sentralbankene i USA, Storbritannia og Canada har redusert renten, mens renten er satt opp i Sverige, Australia og flere fremvoksende \u00f8konomier. Samtidig er det h\u00f8ye priser p\u00e5 energi, mat og andre r\u00e5varer. Prisstigningen blant v\u00e5re handelspartnere har tiltatt. Tidligere er det i Norge ofte blitt gitt h\u00f8ye l\u00f8nnstillegg sent i en oppgang, og prisveksten har da tatt seg opp. Samtidig kan vi risikere at et markert tilbakeslag i verdens\u00f8konomien sl\u00e5r sterkere inn i Norge enn vi n\u00e5 venter. En s\u00e6rlig ugunstig utvikling f\u00e5r vi dersom sterk pris- og kostnadsvekst i norsk \u00f8konomi g\u00e5r sammen med svakere avsetning for norske eksportvarer og fall i r\u00e5vareprisene. I en slik situasjon vil Norges Bank m\u00e5tte legge hovedvekten p\u00e5 \u00e5 holde inflasjonsforventningene n\u00e6r m\u00e5let. Hovedstyret har vedtatt at styringsrenten b\u00f8r ligge mellom og prosent fram til neste rapport legges fram. juni, med mindre norsk \u00f8konomi utsettes for uventet store forstyrrelser.. mars Svein Gjedrem Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n7 Figur. Styringsrenter og terminrenter per. oktober 7 og. mars. Prosent. Dagstall og kvartalstall.. jan.. des. 7 USA Euroomr\u00e5det Storbritannia 7 Rentene er p\u00e5 vei ned i USA og i flere andre land. Styringsrentene reduseres for \u00e5 m\u00f8te utsiktene til svakere \u00f8konomisk vekst, men samtidig er utsiktene for inflasjonen usikre. I Storbritannia er styringsrenten fortsatt over prosent, og Sveriges Riksbank har satt opp styringsrenten. Akt\u00f8rene i penge- og finansmarkedene venter likevel vesentlig lavere styringsrenter fremover enn de gjorde sist h\u00f8st, s\u00e6rlig i USA, men ogs\u00e5 i Europa, se figur.. De kortsiktige rentene ute og hjemme er fremdeles h\u00f8yere enn forventningene til styringsrentene skulle tilsi. 7 9 Prikkete kurver viser terminrenter per. oktober 7. Stiplete kurver viser terminrenter per. mars. Terminrentene er basert p\u00e5 rentene i pengemarkedet og renteswapper Kilder: Reuters (EcoWin) og Norges Bank Figur. Forventet konsumprisvekst om to og fem \u00e5r. Prosent. Kvartalstall.. kv.. kv. Forventet konsumprisvekst om \u00e5r Forventet konsumprisvekst om \u00e5r 7 Gjennomsnitt av forventningene til arbeidslivsorganisasjoner og eksperter (ansatte i finansn\u00e6ringen, makroanalytikere og akademikere) Kilde: TNS Gallup Figur. Trem\u00e5neders realrente, ti\u00e5rs realrente ) og den normale realrenten i Norge ). Prosent. Kvartalstall.. kv. 9. kv. 7 7 Ti\u00e5rs realrente Intervall for normal realrente Trem\u00e5neders realrente Trem\u00e5neders pengemarkedsrente deflatert med tolv kvartalers glidende gjennomsnitt (sentrert) av inflasjonen m\u00e5lt ved KPI. Anslag p\u00e5 KPI fra denne rapporten er lagt til grunn ) Ti\u00e5rs swaprente deflatert med inflasjonsm\u00e5let ) Beregninger kan indikere at den normale realrenten for Norge for tiden ligger i den nedre enden av omr\u00e5det \u00bd - \u00bd prosent Kilder: Statistisk sentralbyr\u00e5 og Norges Bank 7 Kronen svekket seg da renten ble satt ned i. Siden har den styrket seg igjen, etter at veksten i Norge tok seg opp. Valutakursene har svingt mye i det siste. Kronekursen var en periode svakere enn i slutten av oktober, til tross for at b\u00e5de den faktiske og den forventede fremtidige rentedifferansen \u00f8kte. Det hang trolig sammen med at akt\u00f8rene i valutamarkedet var lite villige til \u00e5 ta risiko. Kronen har ogs\u00e5 tidligere svekket seg i perioder med uro. Den siste tiden har kronen styrket seg noe igjen, og den importveide kronekursen er n\u00e5 om lag som i oktober. Referansebanen Pengepolitikken i Norge er innrettet mot at konsumprisene over tid skal vokse med n\u00e6r, prosent. Lav og stabil inflasjon er det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi til en god \u00f8konomisk utvikling p\u00e5 lang sikt. Det gir bedrifter og husholdninger et ankerfeste for forventningene om fremtidig prisvekst. Akt\u00f8renes langsiktige inflasjonsforventninger, slik de blant annet m\u00e5les i TNS Gallups forventningsunders\u00f8kelse, har holdt seg n\u00e6r, prosent, se figur.. De mer kortsiktige inflasjonsforventningene har derimot steget gjennom vinteren. Det har lenge v\u00e6rt utsikter til at inflasjonen skulle tilta. Siden sommeren er styringsrenten \u00f8kt med, prosentenheter til, prosent. Styringsrenten har v\u00e6rt satt opp gradvis og i forkant av oppgangen i inflasjonen. Det vil bidra til en mer stabil utvikling i inflasjonen og i produksjonen og sysselsettingen. Realrenten har \u00f8kt. M\u00e5lt ved pengemarkedsrentene er realrenten n\u00e5 i overkant av det vi anser som et normalt niv\u00e5, se figur.. Renten settes med sikte p\u00e5 \u00e5 gi en rimelig avveiing mellom forl\u00f8pet for inflasjonen og forl\u00f8pet for kapasitetsutnyttingen, se egen ramme om kriteriene for en god rentebane p\u00e5 side 9. De ulike faktorene som p\u00e5virker renteutsiktene, trekker i forskjellige retninger. For \u00e5 gardere mot at inflasjonen tiltar videre og blir for h\u00f8y, kan det v\u00e6re riktig \u00e5 sette renten videre opp. Arbeidsledigheten er sv\u00e6rt lav, og kapasitetsutnyttingen er h\u00f8y. Selv om tallene er usikre, ser det ut til at veksten i produktiviteten kan v\u00e6re p\u00e5 vei ned. Bedriftene i Norges 7 Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n\n\n9 Kriterier for en god rentebane Det operative m\u00e5let for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en \u00e5rsvekst i konsumprisene som over tid er n\u00e6r, prosent. F\u00f8lgende hovedkriterier b\u00f8r v\u00e6re oppfylt for prognosen for den fremtidige renteutviklingen: I avveiingen tas det hensyn til at formuespriser som eiendomspriser, aksjekurser og kronekursen ogs\u00e5 kan p\u00e5virke utsiktene for produksjon, sysselsetting og inflasjon. Under forutsetning av at kriteriene over er oppfylt, er f\u00f8lgende tilleggskriterier til nytte:. Renten b\u00f8r settes slik at inflasjonen stabiliseres n\u00e6r m\u00e5let p\u00e5 mellomlang sikt. Den aktuelle horisonten vil avhenge av forstyrrelsene \u00f8konomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn p\u00e5 forl\u00f8pet for inflasjon og real\u00f8konomi fremover.. Rentebanen b\u00f8r gi en rimelig avveiing mellom forl\u00f8pet for inflasjonen og forl\u00f8pet for kapasitetsutnyttingen.. Utviklingen i renten b\u00f8r gi en akseptabel utvikling i inflasjon og produksjon ogs\u00e5 med alternative, men ikke urealistiske forutsetninger om den \u00f8konomiske utviklingen og \u00f8konomiens virkem\u00e5te.. Renten b\u00f8r normalt endres gradvis og konsistent med bankens tidligere reaksjonsm\u00f8nster.. Som en kryssjekk for rentesettingen b\u00f8r eventuelle store og systematiske avvik fra enkle pengepolitiske regler kunne forklares. 9 Figur. Styringsrente i referansebanen i PPR /7, PPR /7 og PPR /. Prosent. Kvartalstall.. kv.. kv. 7 7 PPR /7 PPR /7 PPR / 7 9 Kilde: Norges Bank Figur.9 Anslag p\u00e5 inflasjonen og produksjonsgapet i referansebanen. Prosent. Kvartalstall.. kv.. kv KPI, h\u00f8yre akse Produksjonsgap, venstre akse KPI-JAE, h\u00f8yre akse 7 9 Kilder: Statistisk sentralbyr\u00e5 og Norges Bank, Skulle det v\u00e6re utsikter til at renten i Norge holdes vesentlig over renteniv\u00e5et blant v\u00e5re handelspartnere, kan kronen komme til \u00e5 styrke seg, men det er ogs\u00e5 motvirkende krefter i valutamarkedet. N\u00e5r vi ser bort fra overskuddene i statsfinansene og i oljesektoren, som plasseres i utlandet, hadde Norge i fjor et underskudd overfor utlandet. Det trekker i retning av en svakere krone. Hvis utviklingen i verdens\u00f8konomien sl\u00e5r ut i lavere priser p\u00e5 olje og andre eksportvarer, kan kronen ogs\u00e5 falle i verdi. Blir kronen svak, m\u00e5 renten settes h\u00f8yere enn ellers for \u00e5 holde inflasjonen i sjakk, med mindre dempet aktivitet i norsk \u00f8konomi samtidig gir lavere prisstigning. Samlet taler utsiktene og risikobildet for at renten den n\u00e6rmeste tiden settes noe h\u00f8yere enn ansl\u00e5tt i Pengepolitisk rapport /7, se figur.7a-d og.. Utsiktene til sterkere pris- og kostnadsvekst vil p\u00e5 kort sikt mer enn veie opp for virkningene av svakere vekst i verdens\u00f8konomien. Skulle rentene ute bli satt s\u00e5 lavt som terminrentene n\u00e5 tyder p\u00e5, vil det p\u00e5 litt sikt kunne f\u00f8re til et noe lavere renteniv\u00e5 ogs\u00e5 i Norge. Bidragene til endringer i renteprognosen er omtalt i en egen ramme, se side. Renten blir satt slik at inflasjonen holder seg n\u00e6r, prosent og slik at kapasitetsutnyttingen gradvis avtar, se figur.9. Utviklingen i renten som skisseres i denne rapporten, samsvarer med bankens tidligere reaksjonsm\u00f8nster. N\u00e5r inflasjonen er n\u00e6r, prosent, regnes det normale renteniv\u00e5et over tid \u00e5 ligge mellom og prosent. Forl\u00f8pet for renten som ansl\u00e5s i denne rapporten, er i dette leiet. Markedsakt\u00f8renes forventninger til styringsrenten ligger den n\u00e6rmeste tiden noe lavere enn anslaget for renten som er presentert her, men forskjellen avtar etter hvert, se figur.. Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n\n\n11 Endringer i rentebanen Prognosen for renten er den n\u00e6rmeste tiden noe h\u00f8yere enn ansl\u00e5tt i Pengepolitisk rapport /7, men litt nedjustert et stykke fram i tid, se figur. Anslagene er basert p\u00e5 en samlet vurdering av situasjonen i norsk og internasjonal \u00f8konomi og av v\u00e5r oppfatning om \u00f8konomiens virkem\u00e5te. I figur har vi beregningsteknisk fors\u00f8kt \u00e5 illustrere hvordan ulike nyheter og skj\u00f8nnsmessige vurderinger har p\u00e5virket endringene i rentebanen. Beregningen kan ses p\u00e5 som en etterpr\u00f8ving og konsistenssjekk av anslagene, og s\u00f8ker \u00e5 gi et inntrykk av hvordan ulike faktorer har virket p\u00e5 prognosene for renten gjennom sin virkning p\u00e5 utsiktene for inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen. De isolerte bidragene fra de ulike faktorene kommer til uttrykk i s\u00f8ylene. Den samlede endringen i renteprognosen er vist i den svarte linjen. Kapasitetsutnyttingen i norsk \u00f8konomi ansl\u00e5s n\u00e5 \u00e5 ha v\u00e6rt noe h\u00f8yere enn vi tidligere har sett for oss. Isolert sett gir det utsikter til h\u00f8yere inflasjon noe fram i tid. Det trekker i retning av en h\u00f8yere rentebane (r\u00f8de s\u00f8yler). Siden forrige Pengepolitisk rapport er inflasjonsutsiktene p\u00e5 kort sikt oppjustert utover det som f\u00f8lger av endrede anslag for kapasitetsutnyttingen. Isolert sett gir det h\u00f8yere inflasjon ogs\u00e5 lenger fram i tid. Det trekker ogs\u00e5 i retning av en h\u00f8yere rentebane (gr\u00f8nne s\u00f8yler). Vekstutsiktene ute er svekket. Isolert sett gir det utsikter til lavere aktivitet ogs\u00e5 i norsk \u00f8konomi og etter hvert lavere pris- og kostnadsvekst. Det trekker i retning av en lavere bane for renten (bl\u00e5 s\u00f8yler). Samlet sett er styringsrentene hos v\u00e5re handelspartnere blitt satt ned og forventningene til styringsrentene fremover har falt. Dersom forventet avkastning av \u00e5 investere i innenlandsk valuta skal v\u00e6re lik forventet avkastning av \u00e5 investere i utenlandsk valuta, vil et rentefall ute isolert sett f\u00f8re til sterkere kronekurs. En sterkere krone vil gi lavere inflasjon og dempet aktivitet i norsk \u00f8konomi. Det trekker i retning av at ogs\u00e5 renten i Norge settes noe ned n\u00e5r rentene ute faller (gule s\u00f8yler). Figur Styringsrente i referansebanen fra PPR /7 med usikkerhetsvifte og styringsrenten i referansebanen fra PPR / (r\u00f8d linje). Prosent. Kvartalstall.. kv.. kv. 9 7 % % 7% 9% 7 9 Kilde: Norges Bank Figur Faktorer bak endringer i rentebanen fra PPR /7. Prosentenheter. Kvartalstall.. kv. 7. kv. H\u00f8yere vekst i Norge H\u00f8yere inflasjon i Norge ), Lavere vekst ute ) Lavere renter ute ), Endring i rentebanen,, -, -, - - -, -, - -.kv.7.kv..kv.9.kv. Gjenspeiler virkninger av den uventet h\u00f8ye produksjonsveksten i 7 ) Gjenspeiler virkninger av h\u00f8yere prisvekst i Norge utover det som f\u00f8lger av endrede anslag p\u00e5 kapasitetsutnyttingen ) Gjenspeiler virkninger av lavere forventet vekst i verdens\u00f8konomien ) Gjenspeiler virkninger av forventninger om lavere styringsrenter hos v\u00e5re handelspartnere, gjennom virkninger p\u00e5 kronekursen Kilde: Norges Bank 9 7 Endringene i anslagene for inflasjon og kapasitetsutnytting er omtalt p\u00e5 side. Beregningene i figuren er gjort med utgangspunkt i en liten kalibrert modell for norsk \u00f8konomi, se Staff memo /. Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n12 den uttrykker derfor et gjennomsnitt som dekker perioder med stor og liten usikkerhet. Usikkerhetsintervallet rundt renten gjenspeiler at pengepolitikken reagerer p\u00e5 utviklingen i inflasjonen og produksjonen. Det bidrar til \u00e5 \u00f8ke usikkerheten om den fremtidige renten, men bidrar samtidig til \u00e5 redusere usikkerheten i inflasjonen og produksjonen. Vi vurderer det som like sannsynlig at utviklingen i inflasjonen, produksjonen og sysselsettingen blir sterkere enn ansl\u00e5tt som at den blir svakere enn ansl\u00e5tt. Det gjenspeiles i at viftene er like brede p\u00e5 begge sider av anslagene. Usikkerheten i anslagene for konsumprisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer er ansl\u00e5tt i viften i figuren.7d. Det fremg\u00e5r av denne figuren at sannsynligheten for at prisveksten kommer opp over, prosent i ansl\u00e5s til om lag prosent. Tilsvarende ansl\u00e5s sannsynligheten for at inflasjonen faller tilbake under, prosent i til om lag prosent. Sannsynligheten for at prisveksten blir lavere enn, prosent i ansl\u00e5s til om lag prosent. Tilsvarende er sannsynligheten for at prisveksten blir over, prosent i, ansl\u00e5tt til mindre enn prosent. Alternative utviklingsbaner Skulle utviklingen i \u00f8konomien bli om lag slik vi ser for oss, kan akt\u00f8rene i \u00f8konomien regne med at ogs\u00e5 renteutviklingen blir om lag som ansl\u00e5tt. Renten kan derimot bli satt annerledes enn det vi n\u00e5 ser for oss, dersom de \u00f8konomiske utsiktene endres, eller dersom endringer i renten p\u00e5virker produksjonen, sysselsettingen og inflasjonen p\u00e5 en annen m\u00e5te enn forutsatt. Pengepolitikken er innrettet mot \u00e5 holde inflasjonen n\u00e6r, prosent og unng\u00e5 un\u00f8dige svingninger i produksjon og sysselsetting. Skulle inflasjonen tilta videre eller avmattingen av veksten bli sterkere enn vi n\u00e5 ser for oss, vil utviklingen i renten bli p\u00e5virket. Rentesettingen m\u00e5 vurderes i lys av bakgrunnen for og den forventede varigheten av de forstyrrelsene som oppst\u00e5r. Jo senere pengepolitikken reagerer p\u00e5 slike forstyrrelser, desto st\u00f8rre blir svingningene i inflasjon og produksjon. Samtidig kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille tilfeldige utslag i l\u00f8pende statistikk fra mer varige forstyrrelser. Det kan derfor ta tid f\u00f8r vi kan bygge rentesettingen p\u00e5 at \u00f8konomien utvikler seg annerledes enn det som er lagt til grunn i v\u00e5re anslag. En n\u00e6rmere gjennomgang av usikkerhetsviftene er gitt i Inflasjonsrapport /. Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 Pengepolitisk rapport /\n\n\n17 Pengepolitikken siden forrige rapport Norges Banks anslag for den \u00f8konomiske situasjonen i Pengepolitisk rapport /7 som ble lagt fram. oktober 7 tilsa en styringsrente i intervallet \u00be - \u00be prosent i perioden fram til. mars, med mindre norsk \u00f8konomi ble utsatt for uventet store forstyrrelser. Analysene i rapporten tilsa at styringsrenten skulle settes ytterligere opp, men noe mindre enn vi s\u00e5 for oss i Pengepolitisk rapport /7. H\u00f8yere rente ville bidra til at kapasitetsutnyttingen etter hvert kunne avta, slik at inflasjonen ikke ble for h\u00f8y. I Pengepolitisk rapport /7 ble det pekt p\u00e5 at den h\u00f8ye kapasitetsutnyttingen og \u00f8kt kostnadsvekst kunne medf\u00f8re at inflasjonen tiltok raskere enn ventet. Det ble ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at hvis utviklingen i verdens\u00f8konomien ble svakere enn ventet eller hvis kronen ble sterkere enn lagt til grunn, kunne inflasjonen bli lavere enn ansl\u00e5tt. I rentem\u00f8tet. oktober pekte hovedstyret p\u00e5 at den underliggende prisveksten hadde tiltatt, men var lavere enn inflasjonsm\u00e5let. Ulike m\u00e5l p\u00e5 den underliggende inflasjonen l\u00e5 mellom \u00bd og prosent. Veksten i norsk \u00f8konomi var fortsatt sterk, og sterkere enn tidligere ansl\u00e5tt. Kapasitetsutnyttingen var h\u00f8y. L\u00f8nnsveksten tiltok, og det var utsikter til h\u00f8yere prisstigning. Samtidig hadde kronen styrket seg betydelig, og det var utsikter til at en noe svakere utvikling i verdens\u00f8konomien etter hvert ville bidra til \u00e5 dempe inflasjonen og veksten i produksjonen og sysselsettingen i Norge. Pengemarkedsrentene hadde dessuten steget mer enn markedets forventninger til styringsrenten p\u00e5 kort sikt skulle tilsi. Styringsrenten ble holdt uendret p\u00e5, prosent. Renten ble \u00f8kt med, prosentenheter til, prosent i rentem\u00f8tet. desember. Hovedstyret pekte p\u00e5 at den samlede konsumprisveksten (KPI) hadde tatt seg markert opp som f\u00f8lge av sterk \u00f8kning i str\u00f8mprisene. Uroen i kredittog aksjemarkedene hadde tiltatt, og utsiktene for verdens\u00f8konomien var blitt mer usikre. De kortsiktige rentene i pengemarkedene var vesentlig h\u00f8yere enn det forventningene til styringsrentene skulle tilsi. P\u00e5 den andre siden hadde veksten i norsk \u00f8konomi v\u00e6rt sterkere enn ventet. V\u00e5rt regionale nettverk bekreftet bildet av fortsatt god vekst i norsk \u00f8konomi selv om mange bedrifter rapporterte at mangel p\u00e5 produksjonskapasitet ville dempe veksten fremover, og at de ventet \u00f8kte priser p\u00e5 konsumvarer og -tjenester. Det var et alternativ \u00e5 holde renten uendret, men en samlet vurdering tilsa at det var riktig \u00e5 \u00f8ke renten ved dette m\u00f8tet. I rentem\u00f8tet. januar ble styringsrenten holdt uendret p\u00e5, prosent. Hovedstyret pekte p\u00e5 at konsumprisveksten hadde tatt seg opp. Ulike m\u00e5l for den underliggende prisveksten l\u00e5 i desember mellom \u00be og \u00bd prosent. Inflasjonen hadde tiltatt mer enn ventet. Sysselsettingen steg markert h\u00f8sten 7, og arbeidsstyrken vokste videre. Husholdningenes konsum hadde \u00f8kt mer enn ansl\u00e5tt. P\u00e5 den andre siden var det utsikter til svakere vekst i verdens\u00f8konomien. Forventningene til styringsrentene ute ble betydelig lavere de siste ukene f\u00f8r rentem\u00f8tet. De kortsiktige rentene i pengemarkedene hadde avtatt noe fra de h\u00f8ye niv\u00e5ene h\u00f8sten 7, men l\u00e5 fortsatt over det forventningene til styringsrentene skulle tilsi. Kronekursen hadde svingt en del siden rentem\u00f8tet i desember og var svakere enn ansl\u00e5tt i Pengepolitisk rapport /7. Veksten i norsk \u00f8konomi var sterk, men tatt hensyn til den svake utviklingen ute og uroen i finansmarkedene, var det samlet sett riktig \u00e5 holde renten uendret. Figur Intervall for styringsrenten ved utgangen av hver strategiperiode og faktisk utvikling. Prosent. Dagstall.. jan.. mar. Strategiperiode / / // / / / / / / /7 /7 /7 Styringsrente 7 Hovedstyrets beslutning. mars er ikke innarbeidet, se tabell s. Kilde: Norges Bank 7 Pengepolitisk rapport /\n\n\n19 Figur. Differanse mellom pengemarkedsrenter med ulike l\u00f8petider og forventet styringsrente. Gjennomsnitt for USA, euroomr\u00e5det og Storbritannia. Prosentenheter. Dagstall.. jan. 7. mar.,,,,,,, mnd mnd mnd jan.7 mai.7 sep.7 jan.,,,,,,, Forventet styringsrente er representert ved Overnight Indexed Swap (OIS) Kilder: Bloomberg og Norges Bank Figur. CDS-priser p\u00e5 amerikanske og europeiske foretak og utvalgte banker. Basispunkter. Dagstall.. jan. 7. mar. USA CDX jan.7 apr.7 jul.7 okt.7 jan. CDS-priser p\u00e5 foretak med gradering Investment Grade Kilde: Bloomberg Citigroup Merrill Lynch Europa Itraxx Figur. Kredittunders\u00f8kelser. USA. Andel banker som har strammet til kredittvilk\u00e5rene. Prosent. Kvartalstall.. kv.. kv. - - For husholdningers boligl\u00e5n For forretningsbygg For store og mellomstore bedrifter Til og med f\u00f8rste kvartal 7 gjelder tallene for alle boligl\u00e5n til husholdninger. Deretter gjelder tallene for f\u00f8rsteklasses (prime) boligl\u00e5n Kilde: Reuters (EcoWin) pengemarkedet er fortsatt h\u00f8yere enn normalt og forventes \u00e5 holde seg noks\u00e5 h\u00f8ye ut. Vi ser en tilsvarende utvikling i Sverige, Australia, New Zealand og Japan. F\u00e5 norske l\u00e5ntakere har langsiktige l\u00e5n med fast rente. Utviklingen i kortsiktige renter er dermed viktig for l\u00e5nekostnadene til norske bedrifter og husholdninger. Mange bedrifter har rentebetingelser som er knyttet direkte til utviklingen i pengemarkedsrentene. Bankenes utl\u00e5nsrenter overfor husholdningene vil ogs\u00e5 normalt f\u00f8lge pengemarkedsrentene med et p\u00e5slag og et visst tidsetterslep. Gjennom h\u00f8sten i fjor var bankenes renter p\u00e5 boligl\u00e5n lave i forhold til pengemarkedsrenten. Siden har mange banker \u00f8kt sine utl\u00e5nsrenter mer enn pengemarkedsrentene har steget. Utl\u00e5nsrenten p\u00e5 nye, godt sikrede boligl\u00e5n er n\u00e5 h\u00f8yere i forhold til pengemarkedsrenten enn i m\u00e5nedene f\u00f8r uroen br\u00f8t ut i fjor sommer. Uroen i kredittmarkedene er de siste m\u00e5nedene blitt forsterket av \u00f8kende usikkerhet om soliditeten til amerikanske selskaper som forsikrer obligasjonsl\u00e5n og andre typer gjeldsinstrumenter s\u00e5kalte monolines. Virksomheten til disse selskapene er tuftet p\u00e5 at de har h\u00f8y kredittverdighet. Obligasjoner kan garanteres av slike forsikringsselskap og dermed oppn\u00e5 h\u00f8yere kredittvurdering. Utstederen kan dermed rette seg mot investorer som har h\u00f8ye krav til sikkerhet. De to st\u00f8rste forsikringsselskapene har fremdeles h\u00f8yeste kredittvurdering, men kan st\u00e5 i fare for \u00e5 bli nedgradert. Nedgradering av forsikringsselskapene vil f\u00f8re til at verdien av inng\u00e5tte forsikringer faller og m\u00e5 skrives ned. Blant dem som har obligasjoner som er forsikret av disse forsikringsselskapene, finner vi banker som allerede har hatt store tap p\u00e5 verdipapirer. Flere store banker har tatt risikable verdipapirer fra investerings selskaper de hadde etablert, tilbake i sine egne balanser. Det har isolert sett \u00f8kt deres krav til kapitaldekning. Samtidig t\u00e6rer bankenes avskrivninger fra d\u00e5rlige boligl\u00e5n p\u00e5 kapitalen. I tillegg er bankenes finansiering av utl\u00e5nsveksten blitt dyrere p\u00e5 grunn av h\u00f8yere kredittrisikopremier. Flere store banker har hentet inn ny kapital fra statlige fond i Midt-\u00d8sten og Asia. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser i USA, euroomr\u00e5det og Storbritannia tyder likevel p\u00e5 at bankene har strammet til vilk\u00e5rene de setter for \u00e5 yte kreditt og tar h\u00f8yere marginer p\u00e5 utl\u00e5n, se figur. og.7. Norske banker kan ogs\u00e5 ha strammet inn sin utl\u00e5nspraksis noe, men trolig mindre enn i USA der bankenes resultater er vesentlig mer p\u00e5virket av uroen. Kostnadene for bedrifter ved \u00e5 finansiere seg direkte i kredittmarkedene internasjonalt har steget. Kredittp\u00e5slagene for foretak med BBB-gradering viser en markert oppgang i USA og en noe mindre oppgang for europeiske foretak, se figur.. Obligasjonsmarkedet for selskaper med denne 9 Pengepolitisk rapport /\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f202762-f320-47ba-b8a8-15a26c5ade5d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Rekordnedbor-tar-liv-og-odelegger-i-Kina-491066b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:35Z", "text": "# Rekordnedb\u00f8r tar liv og \u00f8delegger i Kina\n\n\\<forf\\>torbj\u00f6rn Petersson \\<\n\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:17\n\nPublisert: 07.sep.2004 00:02\n\n  \nI Chongqing i Kinas indre har det ikke regnet s\u00e5 mye p\u00e5 200 \u00e5r. Det begynte torsdag. N\u00e5 st\u00e5r jorden p\u00e5 landsbygda under vann. Veier og hus er skylt bort i Szechuan-provinsen og i alt 76 personer er omkommet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI det sydvestlige Kina er det f\u00e6rre TV-kameraer enn i Florida. Der finns intet CNN p\u00e5 plass, og ingen som sier noe om forsikringsselskapenes enorme utlegg, men det finnes en nettavis som heter Tianfu Morning Post, som har rapportert at 76 mennesker har d\u00f8dd i leirmasser, oversv\u00f8mmelser og jordras de siste fire dagene.Det har skjedd i relativ stillhet mens store deler av resten av verden har v\u00e6rt opptatt med \u00e5 f\u00f8lge orkanen \"Frances\" i det s\u00f8rlige USA. I Chongqing er 56.000 hus \u00f8delagt og 82 000 innbyggere er blitt tvunget til \u00e5 flykte fra sine hjem.De fleste av de omkomne er blitt begravet under leirmasser. En person i Szechuanprovinsens kontrollorgan for oversv\u00f8mmelser siteres av statlige kinesiske medier. Han forteller hvordan vannmassene har gravet ut sm\u00e5veier og \u00f8delagt motorveier slik at byen Dazhou, som har mer enn en kvart million innbyggere, er totalt isolert.En av hovedgatene st\u00e5r under en meter vann. Str\u00f8mforsyningen er brutt, det samme er gass\u2014 og vannledningene. Folk hamstrer vann i butikkene, og n\u00e5 er de straks tomme for b\u00e5de vann og mat, if\u00f8lge en offisiell kilde.Lokale myndigheter har bedt flyv\u00e5penet om hjelp for \u00e5 kunne n\u00e5 ut med forsyninger til alle som er isolert, og det er sendt ut tre grupper med spesielle hjelpearbeidere.I landsbyen Ji'an ble det meste skyllet bort i l\u00f8pet av en natt. Heldigvis rakk man \u00e5 evakuere alle de 1200 innbyggerne Det sydlige og sentrale Kina rammes av oversv\u00f8mmelser s\u00e5 godt som hvert eneste \u00e5r. Hittil i \u00e5r er 800 mennesker omkommet i Kina som f\u00f8lge av flom og uv\u00e6r. Man kan ane gjentagelsens kjedsomhet i innledningen til en artikkel i China Daily om \u00f8deleggelsene: \"Det verste uv\u00e6ret hittil i \u00e5r har f\u00f8rt til oversv\u00f8mmelser i omr\u00e5det og siden torsdag tatt 76 menneskers liv, mens minst 79 personer er savnet\".Deretter f\u00f8lger en gjennomgang av hvor ofrene og de savnede h\u00f8rer hjemme. Ingen f\u00f8lelser. Bare t\u00f8rr saklighet.Den blir en hvisking i verden, i det minste om den kommer fra Kinas indre.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Byb\u00e5t. \\&lt;/b\\&gt;I sentrum av byen Quxian, nord\u00f8st i Szechuan-provinsen, fraktes folk til jobben i b\u00e5t. Hele sentrum st\u00e5r under vann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9285a091-4a4e-4b9f-9e5e-d099b4349c18"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/533696-Gjespetr%C3%A5d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:57Z", "text": "aaah... jeg gjespet faktisk etter \u00e5 ha klikket meg inn hit. :o\n\nHmm \\*Gjeeeesp\\*\n\nB\u00d8\\!  \n  \n\u00e5nei, det var for \u00e5 fjerne hikke, det. ikke gjesping.\n\nja, det smitter.... gjeeeesp\\!\\!\\!\\!\nSove kan vi gj\u00f8re n\u00e5r vi blir gamle:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cde9ebc-8847-4e54-af8b-7d9e9b4d02fe"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Suzann-Pettersen-avanserte-440879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:52Z", "text": "# Suzann Pettersen avanserte\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:23\n\nPublisert: 02.sep.2005 23:41\n\n  \nSuzann Pettersen reiste seg fra en tung \u00e5pningsdag p\u00e5 LPGA-touren i golf i Springfield. Fredag avanserte hun fra 121. til 55. plass.\n\nMed en runde p\u00e5 67 slag slo Pettersen tilbake. Torsdag brukte hun hele 76 slag. Da slet \u00abTutta\u00bb med mavesmerter. Pettersen noterte seg for fire birdier og en eagle fredag.\n\n\u2014 Jeg spilte golf med den gode f\u00f8lelsen jeg liker \u00e5 ha, sa Pettersen til sitt nettsted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "646a257b-ccba-4195-990f-875061d60832"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Bruker-egen-barndom-i-ny-roman-691150b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:34Z", "text": "  - \n    \n     Line Baugst\u00f8 g\u00e5r tilbake til barndommen i sin nye bok, og i ett kapittel er skolestarten p\u00e5 Slettheia skole i 1968 beskrevet. - Vi bodde p\u00e5 Fjellro, og jeg begynte i 2. klasse. Jenta i boka mi begynner i 1. klasse, sier Baugst\u00f8.  FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# Bruker egen barndom i ny roman\n\nLine Baugst\u00f8 har brukt sine egne foreldre som utgangspunkt for boka \"Sommer uten brev\". Og hun gr\u00e5ter hver gang hun leser avslutningen p\u00e5 sin egen bok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee35718e-f3d1-4f4c-9f16-0d44534f8190"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkestua_stasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:18Z", "text": "Bekkestua stasjon p\u00e5 Commons\n\n**Bekkestua** stasjon er en av stasjonene p\u00e5 Kols\u00e5sbanen. Fra 1. juli 2003 frem til 22. november 2004 var Bekkestua endestasjon p\u00e5 Kols\u00e5sbanen.\n\nFra 20. august 2007 \u2013 15. februar 2009 var stasjonen endestasjon for Lilleakerbanen. Over en periode p\u00e5 to \u00e5r var stasjonen stengt i forbindelse med p\u00e5g\u00e5ende oppgradering av Kols\u00e5sbanen. Stasjonen ble gjen\u00e5pnet for t-banetrafikk 15. august 2011 og er siden 19. januar 2014 endestasjon for trikken igjen.\n\nDen nye stasjonen er tegnet av arkitekt Arne Henriksen, som fikk B\u00e6rum kommunes arkitekturpris 2012 for bygget.^(\\[1\\])\n\n  - \n    \n    Gamle Bekkestua T-banestasjon.\n    \n    Foto: Kjetil Ree (2006)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91c60540-fd77-4835-9d79-11ad435671e3"}
{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2008/12/godt-nytt-r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:27Z", "text": " \n\n## 31\\. des. 2008\n\n### GODT NYTT \u00c5R \\!\n\n M\u00e5tte bare inn i full fart,for \u00e5 \u00f8nske dere alle,en finfin nytt\u00e5rsfeiring \\!\\! Etter mye rufsete julev\u00e6r,med mye vann.......er det endelig hvitt utenfor,og sn\u00f8en daler sakte,sakte.........det er s\u00e5 vakkert.....man f\u00e5r bare lyst \u00e5 sette seg ute,og bare nyte....... Takker s\u00e5 mye for alle koselige ord,dere har spandert p\u00e5 meg,i 2008,og gleder meg masse,til \u00e5 bes\u00f8ke dere i 2009 :) M\u00e5tte vi f\u00e5 et kreativt,og inspirerende \u00e5r,sammen...... Mitt nytt\u00e5rs\u00f8nske ,er at jeg skal bli flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 mine n\u00e6re,og kj\u00e6re......leve her og n\u00e5,og fokusere p\u00e5 det som virkelig betyr noe.....\u00e5ret har bydd p\u00e5 b\u00e5de sorger og gleder,men man l\u00e6rer noe av begge deler,selv n\u00e5r det ser som svartest ut...det er vel s\u00e5nn det skal v\u00e6re .... \u00d8nsker dere det beste av det beste,m\u00e5tte 2009 bli et godt \u00e5r,b\u00e5de for dere,og dem dere setter h\u00f8yest :) Ta vare p\u00e5 hverandre,og ha en vakker nytt\u00e5rfeiring . \\* Stor nytt\u00e5rsklem fra meg\\*  \n\n  \n#### 18 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\nFine og tankevekkende ord fra deg Mona.H\u00e5per du f\u00e5r oppfyllt dine nytt\u00e5rs\u00f8nsker,og at 2009 blir ditt beste \u00e5r noensinne.\u00d8nsker deg et riktig godt nytt\u00e5r,kos deg sammen med dine og ha en fantastisk kveld.Nytt\u00e5rsklem fra meg\\!\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nFlott bilde, og fine nytt\u00e5rstanker fra deg, Mona. N\u00e5 skal vi snart spise en god varmrett. :) H\u00f8rer kongen taler p\u00e5 tv n\u00e5.  \n  \nGodt nytt \u00e5r\\!\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n \n\nLandliv sa...\n\nVil gjerne f\u00e5 \u00f8nske deg et riktig godt nytt \u00e5r 2009\\! :-)\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\nKanskje eg heller m\u00e5 sei: mine daglege bloggrundar\\!\\!\\!  \nVert visst meir og meir tid med pc'en p\u00e5 fanget.  \nTrur eg m\u00e5 skjerpe meg (snart)....  \nHa eit riktig godt nytt \u00e5r\\!\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\nHviket nydelig kort\\!Er s\u00e5 begeistret for gamle kort og bilder,riktig flott\\!  \n\u00d8nsker deg ei fin nytt\u00e5rsfeiring, og et flott nytt\u00e5r\\!\\!\n\n\n\nGODT NYTT \u00c5R TE DEG OGS\u00c5- SER FREM TIL NYE SPENSTIGE INNLEGG FRA DEG I 2009. NYTT\u00c5RSKL\u00c6M FRA TURID.\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\n\n\n\nGundaM sa...\n\nTakk for et trivelig bloggbekjentskap i \u00e5ret som er g\u00e5tt Mona ;0)  \n  \nKlem fra meg\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\nVakre og viktige tanker fra deg i kveld0)  \n\u00d8nsker deg alt godt i neste \u00e5r=)  \n  \nGodt Nytt \u00c5r=)  \nKlem Kerstin\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6rtua sa...\n\n\u00d8nsker deg et fortryllende 2009.  \nKoser meg med fine bilder, b\u00e5de malte og fra kamera. Herlig.  \nTina\n\n onsdag, 31 desember, 2008    \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ngodt nytt \u00e5r...\\~\\~\\~\\~\\~\\*  \ntakk for fin blogg...\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\n\u00d8nsker deg ett riktig godt nytt \u00e5r. Takk for alle de fine innleggene du har delt med oss i 2008. Vi har nok det samme nytt\u00e5rsl\u00f8fte, s\u00e5 gjelder det \u00e5 klare \u00e5 huske p\u00e5 det utover \u00e5ret;)  \nGodt nytt \u00e5r\\!  \nKlem:O)\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nS\u00e5 fine ord Mona\\!  \nDet har v\u00e6rt en fantastisk deilig lang jul\\!  \nS\u00e5 n\u00e5 skal det bli godt \u00e5 komme tilbake til hverdagen igjen.  \nNytt\u00e5rsklem fra Gry : )\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\n\u00d8nsker deg ett vakkert, kreativt, innholdsrikt og fantastisk fint nytt \u00e5r\\! :)))\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nNita sa...\n\nStakk bare innom for \u00e5 \u00f8nske deg Godt Nytt \u00c5r, og oppdager at jeg ikke har v\u00e6rt her p\u00e5 ei god stund (eller du har v\u00e6rt sinnsykt flittig p\u00e5 bloggefronten\\!). S\u00e5 mange flotte bilder, virkelig et nydelig julehjem :)  \n  \nNytt\u00e5rsklem, Nita\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nTakk s\u00e5 mye for koselig hilsen p\u00e5 bloggen min.. H\u00e5per du hadde en vakker avslutning p\u00e5 \u00e5ret i g\u00e5r, og at du st\u00e5r klat til \u00e5 ta i mot neste...  \n  \nS\u00e5 glad for kontakten med deg oppe i nord.. Er du fra den kanten, eller n\u00e6rmere meg? I og med at du kjenner til gamlebyen kanskje du er en innflytter der \"oppe\"? S\u00e5 koselig \u00e5 vite litt mer om deg:0)  \n  \nS\u00e5 vakre innlegg du har kommet med i det siste. Jeg har hatt litt travle dager i det siste, og ikke hatt s\u00e5 god tid med komentarer.. Men jeg glemmer deg ikke...  \n  \nKos deg inn i det nye \u00e5ret...  \n  \nStor klem white vintage. Heidi\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nCH\u00c2TEAU DE KONSTANSE sa...\n\nFor et skj\u00f8nt kort,-nydelig liten jente\\!  \n  \n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r,-m\u00e5tte 2009 bli vakkert\\!\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nGodt nytt\u00e5r til deg gs\u00e5\\! Jeg er med p\u00e5 det med de n\u00e6re og kj\u00e6re..kan ikke \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 dem som ikke betyr s\u00e5 mye..H\u00e5per 2009 blir fantatisk for deg\\! Klem fra Linda :o)\n\n torsdag, 01 januar, 2009    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af19f52b-4408-4d8e-96c7-f773031038a0"}
{"url": "http://www.zoover.no/italia/marche/ascoli-piceno/la-petrella/bed-and-breakfast", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:24Z", "text": "# Vurderinger Bed and Breakfast La Petrella\n    gianto,\n    \n    17 mars 2013\n    Il B\\&B \u00e8 ottimo per raggiungere facilmente sia il mare che la montagna.\n    \n    Le camere molto curate in ogni particolare.\n    \n    La padrona di casa \u00e8 stata gentile nel darci molte informazioni e soprattutto ci ha \"viziati\" con la colazione.\n    \n    Travelled venner i 2013, from Italy\n    \nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Bed and Breakfast La Petrella? Se p\u00e5 vurderingene av Bed and Breakfast La Petrella i Ascoli Piceno som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 11 Feriebilder av Bed and Breakfast La Petrella p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Italia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Marche. Sammenlign Bed and Breakfast La Petrella med andre ferieopphold i Ascoli Piceno. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f09c478-db01-49f2-b87d-3936e6c7427f"}
{"url": "http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gano_luc.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:15Z", "text": "<p>Reishi har vist seg \u00e5 kunne lette plagene med h\u00f8ydesyke blant klatrere i Himalaya. Det skjer ved at den virker stimulerende p\u00e5 blodsirkulasjonen ved lavt atmosf\u00e6risk trykk. Den er ogs\u00e5 verdifull som antidot ved f.eks. soppforgiftninger, da brukes den i form av te som inntas over en periode p\u00e5 to-tre dager etter forgiftningen. Soppen kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 lette nerv\u00f8s uro etter inntak av store mengder koffein.</p>\n<p>Reishi finnes i handelen som ubearbeidet, t\u00f8rket sopp, eller blandet med andre urter i flytende ekstrakter, pulverekstrakter, kapsler og tabletter. Den b\u00f8r helst brukes i form av ekstrakter, da den rene, pulveriserte soppen ikke bestandig blir effektivt opptatt i kroppen, og den er ogs\u00e5 generelt for svak til \u00e5 gi full terapeutisk virkning. Noen reishiprodukter er tilgjengelig i standardisert form, og disse er vanligvis \u00e5 foretrekke.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8e446b2-abd9-4440-95a4-18d3641dfa17"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article551132.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:12Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n## V\u00e5rens mest trendy blazere\n\n\n\n#### Jo kortere, desto bedre\n\nSilje Julie Golf\n\n\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\nAnne Aasgaard\n\nBlazeren er blitt en del av basisgarderoben, og derfor en jakke de aller fleste har hengende i skapet.\n\n**Men skal du v\u00e6re oppdatert p\u00e5 det absolutt siste p\u00e5 motefronten, b\u00f8r du i v\u00e5r g\u00e5 til innkj\u00f8p av en lang, rett blazer - eller en s\u00e5kalt boyfriend blazer om du vil.**\n\nLange blazere var en hit blant designerne og motehusene da de viste frem v\u00e5rens trender p\u00e5 catwalken.\n\n**Stella McCartney, Calvin Klein og Chlo\u00e9 har alle inkludert denne jakken i sine kolleksjoner for sesongen.**\n\nDessuten passer en blazeren til enhver anledning - den er perfekt til b\u00e5de hverdags og fest, og over s\u00e5 vel bukser, skj\u00f8rt, kjoler og shorts.\n\n*Vi har funnet frem til 15 ulike blazere, finn din favoritt i bildene under.*\n\nNorske designere hylles internasjonalt\n\n, Toshop (kr 412), Paul Smith Paul (kr 2060).\")\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b167d81-dd6e-46d6-9bf4-91a5e4722993"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sharon-har-fatt-slag-425777b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:20Z", "text": "# Sharon har f\u00e5tt slag\n\nKristin Gr\u00f8ntoft\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:11\n\nPublisert: 18.des.2005 19:30\n\n  \nMen n\u00e5 snakker og ler han i sykesengen.\n\nIsraels statsminister Ariel Sharon ble i kveld sendt til sykehus i all hast, melder israelske medier. Statsministeren har etter alt \u00e5 d\u00f8mme hatt et mindre slag. 77-\u00e5ringen klaget over at han f\u00f8lte seg d\u00e5rlig og ble sendt til Hadassah University Hospital i Jerusalem.\n\n## Bevisstl\u00f8s\n\nSharon skal ha v\u00e6rt bevisstl\u00f8s da han ankom sykehuset og ble brakt rett inn p\u00e5 akuttposten p\u00e5 b\u00e5re, men kom til bevissthet etter hvert. Opplysningene er ikke bekreftet offisielt. P\u00e5 statsministerens kontor sier talsmenn at avgj\u00f8relsen om \u00e5 sende Sharon p\u00e5 sykehus, ble tatt fordi han f\u00f8lte seg uvel mens han satt og jobbet. Omr\u00e5det rundt sykehuset skal n\u00e5 v\u00e6re sperret av, skriver avisen Haaretz. Noen timer etter at den dramatiske meldingen skriver nyhetsbyr\u00e5et Reuters at Sharon n\u00e5 sp\u00f8ker og ler fra sykesengen. \u2014 Jeg f\u00f8ler meg bra. Dere blir fortsatt ikke kvitt meg, sp\u00f8kte han med leger som unders\u00f8kte ham i kveld, if\u00f8lge n\u00e6re medarbeidere. - Han m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sykehus i noen dager, sier Sharons lege Boleslav Goldman. Han sier at det ikke er grunn til \u00e5 bekymre seg for statsministerens helse. Sharon har blant annet f\u00e5tt blodfortynnende medisin.\n\n## God bedring fra Abbas\n\nDet har v\u00e6rt en sv\u00e6rt travel tid for Sharon i det siste. Nylig meldte han seg ut av sitt eget parti for \u00e5 starte et nytt parti i israelsk politikk. Partiet heter Kadima og skal stille kandidater til valget i slutten av mars. I morgen m\u00f8tes Sharons tidligere parti Likud for \u00e5 velge en ny leder. Sharons begrunnelse var blant annet at han \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 samarbeide med palestinerne om en l\u00f8sning p\u00e5 urolightetene i omr\u00e5det.Tidligere i h\u00f8st skapte Sharon voldsom debatt blant sine egne da han trakk israelske styrker ut av Gaza-stripen. Beslutningen overrasket mange israelere ettersom Sharon alltid har kj\u00f8rt en hard linje overfor palestinerne. Plaestinernes president Mahmoud Abbas har allerede \u00f8nsket Israels president god bedring. Ogs\u00e5 fra Det hvite hus har det kommet hilsener med gode \u00f8nsker om snarlig bedring for Sharon.\n\n\n\nStatsminister Ariel Sharon under et m\u00f8te i det nystartede Kadima-partiet i nasjonalforsamlingen for en knapp uke siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae030fa6-8813-4333-8f8a-f4e9b10bb370"}
{"url": "http://www.supersaver.no/leiebil/polen/warszawa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:29Z", "text": "\n  - Leiebil i Warszawa\n \n\n# Billig leiebil Warszawa\n\n\n\n  \n**Bestill din billige leiebil Warszawa via Supersaver\\! Oppdag Warszawa p\u00e5 riktig m\u00e5te og i ditt eget tempo.**\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig og ta lang tid \u00e5 finne en billig leiebil. Men p\u00e5 Supersaver er det enkelt og g\u00e5r fort \u00e5 finne billige leiebiler. P\u00e5 Supersaver finner du ikke bare leiebil, men ogs\u00e5 billige flybilletter, hotell og pakkereiser. Lei deg en bil eller kj\u00f8p en hel reise i dag p\u00e5 Supersaver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "559d5a59-bcf4-4ad2-936e-1bf20707a160"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article486638.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:14Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Gammel kj\u00e6rlighet ble som ny\n\n## Fant hverandre igjen etter 28 \u00e5r\n\n### Ungdomskj\u00e6restene fikk en s\u00f8nn sammen, men livet f\u00f8rte dem til hver sin by og hvert sitt ekteskap. 28 \u00e5r senere m\u00f8ttes de igjen. \u2013 N\u00e5 er det oss for resten av livet, sier Bente Marken (56) og Torbj\u00f8rn Johansen (59).\n\n\n\nEN FREMTID SAMMEN: Vi h\u00e5per p\u00e5 mange gode \u00e5r sammen n\u00e5 som vi har funnet hverandre igjen, sier Bente og Torbj\u00f8rn. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nLise Rossow,\n\nOppdatert 31.7.09\n\nPublisert 31.7.09\n\nTorbj\u00f8rn skulle bli bestefar igjen. S\u00f8nnen Arne Alexander (37) bodde i Bergen med sin familie, og det var sant \u00e5 si ikke s\u00e5 ofte Torbj\u00f8rn var p\u00e5 bes\u00f8k. Da han kom dit, m\u00f8tte han ogs\u00e5 s\u00f8nnens mamma, Bente - Torbj\u00f8rns eksforlovede fra ungdomstiden. Det ble en vellykket kveld. Siden det var trangt om plassen, inviterte Bente like godt Torbj\u00f8rn hjem til seg. Hun hadde ekstra gjesterom han kunne l\u00e5ne.\n\n\\- Om gjesterommet ble brukt eller ikke den natten, er v\u00e5r hemmelighet. Men vi kan vel si s\u00e5 mye som at da vi kom p\u00e5 tomannsh\u00e5nd, skj\u00f8nte vi fort at den gamle flammen var i full fart med \u00e5 blusse opp igjen, sier Torbj\u00f8rn smilende.\n\n*(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)*\n\n\n\n \nTAR VARE P\u00c5 HVERANDRE: Torbj\u00f8rn og Bente har erfart at lykken kan v\u00e6re over p\u00e5 et blunk. Derfor tar de n\u00e5 godt vare p\u00e5 hverandre. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\n\nUNG OG KJEKK: Bandet til Torbj\u00f8rn var popul\u00e6rt og hadde mange spillejobber. Han er nummer to fra venstre. Etter en oversv\u00f8mmelse i leiligheten, har ikke Torbj\u00f8rn og Bente lenger andre bilder fra disse \u00e5rene. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\\- Det tok ikke mange dagene f\u00f8r vi skj\u00f8nte at det som en gang hadde v\u00e6rt mellom oss, var vekket til live igjen. N\u00e5 var livet annerledes, vi var eldre og klokere. Denne gangen skulle vi ikke gj\u00f8re de samme feilene, sier Bente.\n\nSelv om Torbj\u00f8rn ganske raskt m\u00e5tte dra tilbake til jobben som drosjesj\u00e5f\u00f8r i Trondheim, var han blitt like forelsket i Bente som for 28 \u00e5r siden. Det var gjensidig, s\u00e5 det varte ikke lenge f\u00f8r de fant ut at det kunne v\u00e6re flott hvis Bente kunne flytte tilbake til Trondheim. Det var jo mye hyggeligere \u00e5 v\u00e6re to enn \u00e5 bo alene.\n\nN\u00e5 har de bodd sammen p\u00e5 Ranheim utenfor Trondheim i snart 10 \u00e5r.\n\n\\- Jeg jobber p\u00e5 Gilde, og var s\u00e5 heldig at jeg fikk flytte fra Gilde i Bergen til Gilde i Trondheim. Vi bor bare noen hundre meter unna, s\u00e5 her er det perfekt avstand til jobben, sier Bente.\n\nLitt s\u00f8rgelig var det jo \u00e5 flytte fra s\u00f8nnen og de tre barnebarna i Bergen. Men de er sammen p\u00e5 bes\u00f8k mye oftere en f\u00f8r, s\u00e5 det g\u00e5r bra n\u00e5.\n\n**F\u00f8rste runde**\n\nI 1971 var Bente 18 \u00e5r og p\u00e5 dansetilstelning med en venninne. Torbj\u00f8rn var et par \u00e5r eldre, knakende kjekk og trommis i bandet. Han hadde langt, sort h\u00e5r og fl\u00f8rtende blikk.\n\n\\- Men han s\u00e5 ikke engang i v\u00e5r retning. Og jeg hadde ingen sjanse til \u00e5 f\u00e5 danse med ham, for han var jo p\u00e5 scenen, minnes Bente.\n\nEt par uker senere hadde hun flaks og m\u00f8tte ham p\u00e5 fest igjen. Den kvelden spilte han ikke, og de fikk kontakt. I tillegg til \u00e5 spille i band var han selger og jobbet i platebar i Trondheim.\n\nDe ble stormende forelsket. Da Bente ble gravid, forlovet de seg, flyttet sammen og la planer om \u00e5 v\u00e6re en familie. Men de var unge, forelskede og sorgl\u00f8se, og egentlig ikke klare for ansvaret det var \u00e5 bli foreldre.\n\nBandet var popul\u00e6rt og hadde mange spillejobber. Torbj\u00f8rn var ute og spilte st\u00f8tt. Da Arne Alex-\n\nander ble f\u00f8dt i 1972, skj\u00f8nte Bente ganske raskt at Torbj\u00f8rn ikke var klar for ekteskap og forpliktelser. Han kj\u00f8pte plater og kl\u00e6r for pengene han tjente, og hadde lite tid til henne og s\u00f8nnen.\n\n\n\n \nNY FORELSKELSE: Det tok ikke lang tid f\u00f8r Bente og Torbj\u00f8rn fant igjen den gamle tonen og forelskelsen blomstret p\u00e5 nytt. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n#### **Bente om Torbj\u00f8rn**\n\n  - Han var tiltrekkende b\u00e5de f\u00f8rste og andre gang vi m\u00f8ttes.\n  - Torbj\u00f8rn er flink til \u00e5 danse, selv om han ikke orker lenger.\n  - Han er snill.\n  - Torbj\u00f8rn er t\u00e5lmodig.\n  - Han er alltid optimist.\n\n\\- Det var nok ikke det at han ikke var glad i oss, det var nok mest tankel\u00f8shet og umodenhet, reflekterer hun, og tilf\u00f8yer:\n\n\\- I hvert fall varte det ikke lenge f\u00f8r jeg tok med meg guttungen og reiste hjem til mamma. Etter det gjorde vi aldri noe helhjertet fors\u00f8k igjen, og v\u00e5re veier skiltes.\n\nI 1977 giftet Bente seg med en kar fra Sunnm\u00f8re, tok med seg s\u00f8nnen, flyttet til Bergen og fikk et godt liv der. Torbj\u00f8rn var da allerede gift. I ekteskapet sitt fikk han to d\u00f8tre.\n\nB\u00e5de Bente og Torbj\u00f8rn vil gjerne presisere at de hadde mange gode \u00e5r p\u00e5 hver sin kant med hver sin ektefelle. Heldigvis er ingen av dem sjalu p\u00e5 den andres fortid. Det som har v\u00e6rt, har v\u00e6rt. Det er de ferdige med og de kan g\u00e5 videre.\n\nDet at de hadde en s\u00f8nn sammen, gjorde at de fortsatt hadde en viss kontakt.\n\n\\- Ofte gjennom bidragsfogden, og sporadisk, sier Torbj\u00f8rn.\n\n\\- Men slett ikke uvennlig, minnes Bente.\n\nTorbj\u00f8rns ekteskap varte i ni \u00e5r. Bente ble skilt etter 13 \u00e5r. S\u00e5 da de m\u00f8ttes igjen, hadde de v\u00e6rt alene i mange \u00e5r.\n\nDet eneste som har holdt seg stabilt gjennom alle \u00e5r, er Torbj\u00f8rns musikkinteresse. Han har v\u00e6rt med i flere popul\u00e6re band. Bandet han fortsatt er trommis i, heter Saunters. Selv om Torbj\u00f8rns krefter er svekket n\u00e5 p\u00e5 grunn av sykdom, er opptredener med de gamle vennene noe han prioriterer.\n\n#### **Torbj\u00f8rn om Bente**\n\n  - Hun er min beste kamerat.\n  - Bente er beviset p\u00e5 at gammel kj\u00e6rlighet ikke ruster.\n  - Hun har et flott hum\u00f8r.\n  - Jeg kan snakke om alt med henne.\n  - Bente har hjulpet meg gjennom sykdommen.\n\n**Et sk\u00e5r i gleden**\n\n\\- Det har ikke v\u00e6rt bare solskinn etter at vi m\u00f8ttes igjen, dessverre. I 2005 ble Torbj\u00f8rn syk, og dia-\n\ngnosen var alvorlig. Kreft som ikke kan opereres, men som heldigvis kan holdes i sjakk med medisiner, forteller Bente.\n\n\\- Det g\u00e5r ganske bra n\u00e5, men bivirkningene er at jeg blir trett og sliten, s\u00e5 jeg har m\u00e5ttet slutte \u00e5 jobbe. Men hobbyene holder jeg fast ved, sier Torbj\u00f8rn.\n\n\\- Og s\u00e5 er du blitt flink til \u00e5 lage mat og varte meg opp n\u00e5r jeg kommet sliten hjem, smiler Bente.\n\nDe to reiser ofte p\u00e5 tur til varmere land sammen, og rett som det er g\u00e5r turen til Bergen og barnebarna der. Til sammen har de \u00e5tte barnebarn.\n\n\\- Og s\u00e5 pleier vi forholdet og tar vare p\u00e5 hverandre. N\u00e5 som vi har funnet hverandre igjen, vil vi at kj\u00e6rligheten skal vare livet ut, understreker de begge.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n\n\n\nCamilla Agerup\n\n#### Mandelkake med appelsinkrem\n\nImponer gjestene dine med denne nydelige kaken. Med ferdig kransekakemasse g\u00e5r det som en lek.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1719aa4f-7871-445d-ada0-fc9ccc53f592"}
{"url": "http://docplayer.me/1247384-Arsrapport-kilden-teater-og-konserthus-kilden-com.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:24Z", "text": "1 2012 \u00c5rsrapport Kilden Teater- og Konserthus kilden.com\n\n\n\n2 Kilden vil ha stor innvirkning p\u00e5 den kulturelle identiteten til byen Kristiansand og hele S\u00f8rlandet. Den unike, lett gjenkjennelige arkitekturen er som et visuelt bilde p\u00e5 kreativiteten som bygget huset. Vi ser umiddelbart at vi her har \u00e5 gj\u00f8re med et pulserende og vesentlig m\u00f8tested for opplevelser, kunst og kultur. Kilden produserer opplevelser. Arkitekturens kjerne ligger i hvordan de ulike salene er organisert. Salene er plassert i en rad slik at servicearealer og produksjonsutstyr kan betjenes av alle saler effektivt og uten forstyrrelser. St\u00f8ttefunksjonene ligger p\u00e5 den ene siden av salene, mens foajeen er p\u00e5 den andre. Salenes varierende form er dekket av en b\u00f8lgende trevegg, kledd i lokal eik og satt sammen av kileformede bord i en spiralformasjon. Denne monumentale og abstrakte veggen st\u00e5r som et skille mellom virkelighet og fantasi, hverdagsliv og kunst. I det publikum passerer igjennom veggen, beveger de seg fra et naturlig landskap og inn i kunstens sf\u00e6re. Veggen er ikke bare en skjult teatral effekt, men ogs\u00e5 et konkret og taktilt objekt som intensiverer foajeens akustikk. Veggen gir ogs\u00e5 assosiasjoner til den omfattende eksporten av eik fra Kristiansand som fant sted p\u00e5 1600-tallet. De \u00f8vrige, intenst sorte fasadene fremhever foajeens spektakul\u00e6re b\u00f8lgevegg. Bygningen er slik sett som en eksklusiv kasse for instrumentene den b\u00e6rer i seg. Innhold Kilden er kommet for \u00e5 bli 4 Kilden - et unikt driftskonsept 8 Kildens f\u00f8rste drifts\u00e5r i tall og andre fakta 12 Kristiansand Symfoniorkester 16 Agder Teater 20 Opera S\u00f8r 24 Kilden Kulturdrift 26 Kilden Dialog 27 Kilden som arena for konferanser og samlinger 28 Kilden Digital 29 Kilden blir til 30 \u00c5rsRegnskap \u00d8konomisk oversikt - Driftsregnskap 34 \u00d8konomisk oversikt - Investeringsregnskap 34 Balanse 35 Noter 36 Eiere og samarbeidspartnere 41 Revisors beretning 42 Vet du at... Pr hadde Kilden 228 fast ansatte medarbeidere fra 26 nasjoner fordelt p\u00e5 60 forskjellige yrkesgrupper 2 Fotografer: Anders Martinsen (s 1), Hufton & Crow (s 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11, 29, 30, 31) Kjartan Bjelland (s 10, 15, 17, 21, 25, 26, 28), Anders Frode Marum (s 44) Grafisk produksjon: Kilden Teater- og Konserthus Anders Frode Marum\n\n\n\n3 Kilden er kommet for \u00e5 bli\\! Kilden er kommet for \u00e5 bli\\! Kilden hadde i 2012 et samlet driftsbudsjett p\u00e5 over 200 mill kr. og gikk med 1,1 mill kr. i overskudd. I 2002 fattet byens og landsdelens brave politikere en djerv beslutning: Kristiansand og S\u00f8rlandet skulle bygge Norges nest st\u00f8rste teater- og konserthus p\u00e5 Silokaia i Kristiansand. Operaen i Oslo var under oppf\u00f8ring, og den regionale opinion for et kulturelt senter p\u00e5 S\u00f8rlandet vokste proporsjonalt med det nasjonale byggeprosjektets fremvekst i Bj\u00f8rvika i hovedstaden. Det manglet selvsagt ikke p\u00e5 kritiske r\u00f8ster og dystre sp\u00e5dommer. P\u00e5 norsk man\u00e9r og i god norsk tradisjon ble ogs\u00e5 Kilden-prosjektet d\u00f8mt til \u00e5 mislykkes, stemplet som gigantomani og uansvarlig pengesl\u00f8seri. Enkelte hevdet at selve bygget var s\u00e5 d\u00e5rlig fundert at det ville kollapse og snart skli ut i havnebassenget Andre tok til orde for at den fremtidige driftsmodellen var den sikre vei til \u00f8konomisk konkurs og kollaps. Ti \u00e5r etter det historiske vedtaket st\u00e5r bygget oppf\u00f8rt. Levert i tide og godt innenfor budsjett etter en forbilledlig byggeledelses planlegging, gjennomf\u00f8ring og avvikling av et komplisert og krevende prosjekt. Parallelt med ferdigstillelsen ble det arbeidet aktivt og m\u00e5lbevisst med byggets fremtidige innhold, driftsstruktur og \u00f8konomimodell. Konsekvensen av byggets karakter og utforming, som igjen var et resultat av beslutningen om samlokaliseringen av byens og regionens profesjonelle teater- og orkesterinstitusjoner, ble en helt ny og revolusjonerende driftsmodell: Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater, Opera S\u00f8r og kulturdriften for Kristiansand kommune er n\u00e5 fusjonert og organisert inn i ett selskap. Tanken bak dette driftskonseptet er ikke bare tuftet p\u00e5 et \u00f8nske om en maksimal \u00f8konomisk ressursutnyttelse. Det avgj\u00f8rende har v\u00e6rt troen p\u00e5 at en koordinert kunstnerisk planlegging skaper stor kunstnerisk variasjon og utvikling. Ikke minst ved kunstnerisk samspill i form av samhandling og samproduksjon, til glede for b\u00e5de publikum og kunstnerne selv. Fusjonen samlet alle de produserende enheter i ett felles m\u00e5l: \u00c5 skape et samlet repertoar som favnet hele v\u00e5r region. Vi kan n\u00e5, etter ett \u00e5rs drift, se m\u00e5lbare resultater av denne tenkning. Det formidable publikumsbes\u00f8ket p\u00e5 over bes\u00f8kende bekrefter at Kilden har lykkes med en felles ambisjon om \u00e5 gi et rikt og variert tilbud til et bredt og sammensatt publikum. N\u00e5r vi n\u00e5 ser tilbake p\u00e5 Kildens f\u00f8rste drifts\u00e5r er det ikke vanskelig \u00e5 konstatere at modellen har gitt et formidabelt l\u00f8ft til de enkelte institusjoner. Og ser man p\u00e5 b\u00e5de den samlede aktivitet og det individuelle produksjonsvolum, kan man med enkelhet sl\u00e5 fast at uten fusjonen ville disse institusjoner neppe hatt den aktivitet og vekst de har opplevd p\u00e5 utrolig kort tid. Angsten og motstanden mot fusjonen var til dels betydelig, og ikke uten grunn. Driftskonseptet for Kilden strider i mot all tradisjonell tenkning om at den enkelte kunstneriske uttrykksform trives og utvikles best ved \u00e5 ivareta og dyrke sin egenart. Her har samlokalisering og samkj\u00f8ringen av Kildens ulike aktiviteter gitt oss nye og uante muligheter. En innovativ tenkning og forvaltning av v\u00e5re samlede ressurser har skapt nye arenaer for utforskning og utpr\u00f8ving. Man m\u00e5 heller ikke glemme at selve byggets beskaffenhet har gitt inspirasjon, ro og konsentrasjon til de forskjellige kunstneriske s\u00e6regenarter og utviklingspotensial. Utformingen av Kildens fire spesialutrustede saler har vist seg meget vellykket. Konsertsalen er unik b\u00e5de n\u00e5r det gjelder akustikk og estetikk. Teater- og Operasalen har vist seg operativ for ulike sceniske sjangre og tradisjoner. Multisalen har innfridd alle forventninger til fleksibilitet og funksjonalitet og Intimsalen har vist seg \u00e5 v\u00e6re det eksklusive og uts\u00f8kte visningssted det er designet som. Ogs\u00e5 de \u00f8vrige publikumsarealene har overg\u00e5tt v\u00e5re forventninger. Foaj\u00e9en har blitt den spennende m\u00f8teplass vi dr\u00f8mte om, og har til fulle maktet den logistikk som kreves n\u00e5r alle Kildens saler tas i bruk samtidig. I perioder har Kilden hatt flere tusen bes\u00f8kende, enkelte dager opptil publikummere, og fasilitetene og logistikken som m\u00e5 til for \u00e5 betjene en slik tilstr\u00f8mning har vist seg \u00e5 v\u00e6re meget funksjonell, praktisk og effektiv. Kilden er landets nest st\u00f8rste scenehus, etter Operaen i Oslo. Allerede i de siste m\u00e5neder i 2011 fikk institusjonene anledning til \u00e5 flytte inn i Kilden, til tross for at bygget ikke var hundre prosent ferdigstilt. Dette var avgj\u00f8rende for den krevende og uhyre kompliserte prosessen alle avdelinger skulle gjennom for \u00e5 mestre sin nye arbeidsplass, men det gjorde det ogs\u00e5 mulig \u00e5 \u00e5pne husets d\u00f8rer for publikum - f\u00f8r den offisielle \u00e5pning 6. januar Kilden inviterte publikum til organiserte omvisninger, f\u00f8r vi selv hadde ferdigprodusert v\u00e5re \u00e5pningsforestillinger og f\u00f8rste konserter. Det var viktig \u00e5 synliggj\u00f8re at huset tilh\u00f8rer felleskapet og bygge opp b\u00e5de eierskapsf\u00f8lelse, begeistring og forventning. Behovet for nettopp dette viste seg \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn vi kunne forutsi. Etter siste omvisning i desember 2011 hadde publikummere v\u00e6rt med p\u00e5 omvisninger i Kildens fire saler og \u00f8vrige publikumsarealer. Det var en utfordrende planlegging og en omfattende programmering som gikk forut for innflytningen i v\u00e5re nye lokaler. For det f\u00f8rste var driftstilskuddene p\u00e5 ingen m\u00e5te sikret. Ingen hadde garanti for at den finansielle opptrappingsplanen ville bli fulgt. For det andre hadde ingen tilstrekkelige forutsetninger eller erfaringsgrunnlag til \u00e5 forutsi hvilke begrensninger bygget og organisasjonens ulike avdelinger ville m\u00f8te n\u00e5r Kilden ble tatt i bruk. Det er viktig \u00e5 minne om at all aktivitet innen teater, musikk og opera hadde tidligere utfoldet seg i et nedslitt og gammeldags bygg i Kongensgate. Ingen hadde egentlig tilstrekkelig mestringserfaring til \u00e5 ta i bruk et topp moderne og gigantisk anlegg, bygget for fremtiden med komplisert teknikk og volumin\u00f8se arenaer. Forutsigbarhet er et viktig og avgj\u00f8rende insitament i all ansvarlig, institusjonell kunstnerisk virksomhet. Det er ingen overdrivelse \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at den prosess vi har v\u00e6rt gjennom har hatt et klart preg av risiko, men ogs\u00e5 ukuelig optimisme\\! Og det har vist seg at v\u00e5re tilskudds partnere; stat, fylker og kommuner har lojalt fulgt opptrappingsplanen. Kanskje nettopp fordi alle ansatte i Kilden har trukket lasset sammen og i \u00e9n retning: \u00c5 v\u00e6re v\u00e5rt felles oppdrag bevisst og levere et omfattende repertoar, med et mangfold av kunstneriske opplevelser med h\u00f8y kvalitet. Teater- og konserthuset Kilden er blitt en attraktiv kunstnerisk arbeidsplass \u00e5 komme til, enten som fast ansatt eller deltidsansatt. P\u00e5 kort tid er Kilden blitt en stor bedrift med 228 ansatte. Vi har 62 forskjellige yrker representert, og de ansatte har bakgrunn fra 26 land. V\u00e5re driftsinntekter bel\u00f8per seg til 195 millioner kroner, hvorav 148 millioner er offentlige tilskudd, resten, 47 millioner, er vi ansvarlige for \u00e5 skaffe til veie selv. Dette er en usedvanlig h\u00f8y prosentuell egenandel i norsk teater- og orkestersammenheng. I l\u00f8pet av f\u00f8rste drifts\u00e5r har vi gjennomf\u00f8rt over 4 5\n\n\n\n4 Kilden er kommet for \u00e5 bli\\! 700 forskjellige arrangementer i Kilden. Dette forteller om en utrolig h\u00f8y aktivitet, og det vitner om at ogs\u00e5 den kommunale kulturdrift vi er forpliktet til \u00e5 drive har gitt rike resultater. Kilden har i stor grad ivaretatt den lokale amat\u00f8rkulturen og de relevante regionale brukergrupper, og kulturdriften har s\u00f8rget for at huset til enhver tid blir fylt med en rekke gjestende, popul\u00e6re og s\u00e6regne arrangementer. Aktivitetene har medf\u00f8rt at Kilden hele tiden fremst\u00e5r som en \u00e5pen og tilbudsrik kulturinstitusjon med et stort og variert program ogs\u00e5 i de perioder de profesjonelle institusjoner ikke har mulighet til \u00e5 vise forestillinger eller spille konserter. Erfaringene fra f\u00f8rste drifts\u00e5r har vist at vi har gode muligheter til \u00e5 fortsette og videreutvikle v\u00e5r utleievirksomhet til kulturelle og n\u00e6ringsmessige form\u00e5l. Interessen for \u00e5 benytte Kilden til slike arrangementer har v\u00e6rt overveldende, og vi er sv\u00e6rt glade for at Kilden er blitt til et allaktivitetshus som opererer i skj\u00e6ringspunktet mellom det uts\u00f8kt ypperste og det allment favnende. Vi har bevisst valgt \u00e5 fremst\u00e5 som en institusjon som ivaretar hele spekteret. Vi prioriterer b\u00e5de kvalitet og kvantitet. I Kilden er det ingen motsetning mellom b\u00f8rs og katedral, vi \u00f8nsker fortsatt \u00e5 forene eksklusivitet og mangfold. Etter ett \u00e5rs drift er vi blitt styrket i troen p\u00e5 at denne strategi skaper et reelt og inkluderende fellesgode. Kilden Digital, Kilden Dialog, Kilden Sacra Art Festival, Seniorkilden, Sommerkilden og L\u00f8rdagskilden er noen eksempler p\u00e5 hva samorganiseringen og samlokaliseringen har resultert i av nye aktiviteter. \u00c5pningsforestillingen i Kilden den 6. januar i 2012 og Stemmerettsjubileets Festforestilling den 8. mars i 2013, er eksempler p\u00e5 at Kilden er i stand til \u00e5 skape nasjonale fjernsynsoverf\u00f8rte forestillinger med h\u00f8y kunstnerisk kvalitet som n\u00e5r frem til millioner av publikummere. Parallelt med innflytning i Kilden har utescenen i Fj\u00e6reheia f\u00e5tt sin endelige utforming med nybygget orkestergrav og fullf\u00f8rte fasiliteter. Scenen i Steinbruddet er en del av Kildens stolte arves\u00f8lv. Og skal v\u00e6re en naturlig del av Kildens fremtidige sommeraktivitet. Ambisjonene for Kildens f\u00f8rste drifts\u00e5r har v\u00e6rt store, det er vel neppe noen tvil om det\\! Det kan heller ikke herske tvil om at nybegynner\u00e5ret har gitt solide resultater og forankret Kilden i en lokal, regional og nasjonal bevissthet. Kilden har store utfordringer og store forventninger. Det er v\u00e5rt h\u00e5p at vi fortsatt kan vokse i samklang og harmoni med v\u00e5re medspillere og v\u00e5rt publikum. Og vi vil fortsatt operere i forvissning om at vi har p\u00e5tatt oss et oppdrag hvor oppdragsgiveren er fellesskapet. Kildenbygget har enn\u00e5 ikke krakelert og ramlet ned p\u00e5 havbunnen, og drifts\u00f8konomien har heller ikke kollapset alvorlig bekymrede sp\u00e5dommer til tross\\! S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hvem som i det lange l\u00f8p har rett Men forel\u00f8pig vil vi faktisk p\u00e5st\u00e5, og hevde med en viss rett: Kilden er kommet for \u00e5 bli\\! S\u00f8rlandet og Kristiansand har en forholdsvis beskjeden tradisjon n\u00e5r det gjelder kultursponsing. Vi er derfor dypt takknemlige for at flere firmaer har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte Kilden ved \u00e5 ta et felles samfunnsansvar. V\u00e5re samarbeidspartnere Gumpen Gruppen, Elkem, Agder Energi, Sparebanken Pluss, Nordea og Aker Solutions, har vist vei sammen med v\u00e5re hovedsamarbeidspartnere F\u00e6drelandsvennen og Xstrata. De to sistnevnte er ved hhv. en sjener\u00f8s barteravtale og en innovativ billettavtale med p\u00e5 \u00e5 ivareta v\u00e5rt overordnede m\u00e5l: \u00c5 tilrettelegge forholdene for et allsidig program med st\u00f8rst mulig grad av tilgjengelighet for alle v\u00e5re m\u00e5l- og brukergrupper. Flere mindre bedrifter har g\u00e5tt inn i v\u00e5rt samarbeidsprogram. Dette er en form for solidaritet vi setter stor pris p\u00e5, og det er et uttrykk for et engasjement som vitner om b\u00e5de initiativ og geh\u00f8r verdier Kilden \u00f8nsker \u00e5 formidle og assosieres med. Adm. dir. Bentein Baardson B\u00f8lgeveggen p\u00e5 m2 best\u00e5r av over unike eikebord produsert ved Ris\u00f8r B\u00e5tbyggeri 6\n\n\n\n\n\n6 Kilden et unikt driftskonsept Vi har i forlengelsen av dette ogs\u00e5 utviklet en organisajonsmodell der tjenester knyttet til drift og vedlikehold av eget bygg, renhold, publikumsh\u00e5ndtering, verkstedproduksjon, l\u00f8nns- og \u00f8konomiarbeid, regnskap og serveringsvirksomhet utf\u00f8res av egne ansatte. Vi opplever at dette bidrar til enklere koordinering av tjenestene og st\u00f8rre fleksibilitet og endringsevne enn om tjenestene skulle v\u00e6rt basert p\u00e5 innleie. Dette forhindrer likevel ikke at Kilden er storforbruker av varer og tjenester fra lokalmilj\u00f8 og region, og derfor nesten til enhver tid har offentlige anbudsrunder g\u00e5ende for ulike varer og tjenester. kunst- og kulturformidling, utdanningsinstitusjoner, n\u00e6ringsliv, deler av organisasjonslivet, offentlige myndigheter p\u00e5 forskjellige plan, helseinstitusjoner og enkeltpersoner. Kilden Dialog og Kilden Digital er betegnelse p\u00e5 to aktivitetsarenaer som vi har etablert for nettopp slikt arbeid. Se sidene 27 og 29 for mer informasjon. Som resultat av en gradvis opptrapping av Kildens organisasjon gjennom \u00e5rene 2010, 2011 og 2012 hadde Kilden ved utgangen av fjor\u00e5ret 228 fast ansatte medarbeidere fra 26 nasjoner fordelt p\u00e5 185 \u00e5rsverk og 62 forskjellige yrker. Kilden TKS er f\u00f8lgelig ikke bare en stor kulturprodusent og formidler p\u00e5 S\u00f8rlandet, men ogs\u00e5 en stor, internasjonal arbeidsplass som holder en lang rekke, ofte marginale, yrker og h\u00e5ndverk i daglig hevd. I tillegg til fast ansatte medarbeidere, sysselsetter Kilden i l\u00f8pet av et \u00e5r ogs\u00e5 et stort antall personer p\u00e5 korttidsengasjementer i forbindelse med v\u00e5re produksjoner. Skuespillere og andre scenekunstnere, musikere, sangere, dirigenter, h\u00e5ndverkere, teknikere og ulike produksjonsmedarbeidere engasjeres for kortere eller lengre tidsrom for \u00e5 ivareta viktige kompetanseomr\u00e5der eller kapasitetsutfordringer som Kilden alene ikke er bemannet for \u00e5 takle. Dette gj\u00f8r at v\u00e5r egen organisasjon l\u00f8pende tilf\u00f8res nyttig kompetanse og erfaring fra eksterne krefter, samtidig som frilansere og andre utenfra gis anledning til \u00e5 arbeide midlertidig innenfor det store og profesjonelle produksjonsapparatet Kilden er. I l\u00f8pet av 2012 har vi kunnet lese av flere avisoppslag at omsetningen blant taxier, restauranter, hoteller, fris\u00f8rer, velv\u00e6rebedrifter og klesbutikker, har \u00f8kt i Kristiansand som f\u00f8lge av Kildens etablering og l\u00f8pende publikumstilbud. Vi gleder oss helhjertet over at v\u00e5r virksomhet har hatt en positiv innvirkning p\u00e5 lokalt n\u00e6ringsliv i \u00e5ret som er g\u00e5tt. Det er en bekreftelse p\u00e5 det som flere nasjonale unders\u00f8kelser tidligere har konstatert; at penger til offentlige kulturtiltak genererer \u00f8kt omsetning ogs\u00e5 i privat vare- og tjenestesektor. Vet du at... I 2012 ble det vist 318 forskjellige produksjoner, og gjennomf\u00f8rt 736 publikumsarrangementer. Kilden kan ta imot publikummere samtidig. I alt bes\u00f8k i Xstrata-billetten p\u00e5 egenproduksjoner i Konsertsalen og Teater- og Operasalen koster kun kr 80,- Xstratabillett 80 plasser til 80 kroner hver dag\\! Xstratabillettene fordeles p\u00e5 samtlige av Kildens egne produksjoner i Konsertsalen og Teater- og Operasalen. Billetten kan kj\u00f8pes tidligst en m\u00e5ned f\u00f8r forestilling. Maksimum 2 billetter pr. kj\u00f8per. Billettkj\u00f8p i Kildens billettluke. Kilden er opptatt av at v\u00e5r virksomhet skal v\u00e6re et supplement til det tilbudet andre kunst- og kulturakt\u00f8rer tilbyr lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi \u00f8nsker i minst mulig grad \u00e5 konkurrere med andre akt\u00f8rer, men heller bidra til at det samlede opplevelsestilbudet til ulike segmenter av publikum \u00f8kes. Vi vil derfor fortsette med \u00e5 inng\u00e5 samarbeidsavtaler og delta i fellesprosjekter med andre akt\u00f8rer og leverand\u00f8rer av kulturopplevelser. Vi vil ogs\u00e5 fortsatt bidra til \u00e5 bygge bro mellom v\u00e5r Kultur og nikkel Xstrata har forpliktet seg til \u00e5 g\u00e5 i nye retninger og v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re annerledes akkurat som Kilden, regionens nye, fantastiske kulturarena. Derfor er det naturlig for oss \u00e5 st\u00f8tte Kilden som hovedsamarbeidspartner. Vi tar hensyn Alt vi gj\u00f8r er farget av omtanke. Sikkerhet og velferd er viktigere enn noe finansielt eller produksjonsteknisk m\u00e5l. Vi respekterer milj\u00f8et og arbeider tett med v\u00e5re samarbeidspartnere for \u00e5 skape varige fordeler for de lokalsamfunn og de land hvor vi lever og arbeider. Kildens storstue - Konsertsalen - har seter fordelt p\u00e5 parkett (543), galleri / korgalleri 200 /83) og balkong (354). Konsertsalen er en av Europas beste i sitt slag, og bygget kompromisstl\u00f8st for akustisk musikk. 10\n\n\n\n7 Kildens f\u00f8rste drifts\u00e5r i tall og andre fakta Kildens f\u00f8rste drifts\u00e5r Kilden Teater- og Konserthus for S\u00f8rlandet (Kilden TKS) \u00e5pnet med brask og bram, med TV-sendt \u00e5pningsforestilling, 6. januar Siden den dagen har publikum kunnet glede seg over stadig nye produksjoner innen musikk, teater, opera, dans og sjangeroverskridende kunstuttrykk. Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater, Opera S\u00f8r og Kulturdriften har gjennom \u00e5pnings\u00e5ret alle presentert langt flere produksjoner, konserter og forestillinger enn tidligere \u00e5r. I tillegg har alt fra lokale amat\u00f8rer til verdenskjente superstjerner som Melody Gardot, og norske popul\u00e6rartister som Maria Mena, Kurt Nilsen og Kari Bremnes leid seg inn i Kildens saler for \u00e5 vise sine produksjoner for publikum. Dette er eksempler p\u00e5 artister som i tidligere tider reiste forbi Kristiansand p\u00e5 sine turn\u00e9er, grunnet mangelfulle lokaliteter, Hele grunntanken med Kildens organisering og driftsform er at samlokalisering av teater, symfoniorkester, opera og kulturdrift skal gi positive smitteeffekter de ulike kunstuttrykkene i mellom. Samtidig skal hvert enkelt kunstuttrykk kunne opprettholde og utvikle sin egenart. Vi ser av tallene fra 2012 at hver av de fire produserende enhetene Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester, Opera S\u00f8r og Kulturdriften alle har hatt en vesentlig \u00f8kning b\u00e5de i antall produksjoner, antall forestillinger/konserter og antall bes\u00f8kende sammenlignet med tidligere \u00e5r. De store samarbeidsproduksjonene West Side Story og Tryllefl\u00f8yten har bevist at Kildens i tall og andre fakta WEST Agder TeATer, KrisTiAnsAnd SIDE symfoniorkester og STORY opera s\u00f8r presenterer Basert p\u00e5 en id\u00e9 av Jerome robbins manus: arthur Laurents musikk: Leonard Bernstein sangtekster: stephen sondheim original koreografi: Jerome robbins norsk oversettelse: Johan osuldsen originally produced on Broadway By robert e. griffith and harold s. prince By arrangement with roger L. stevens KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KJ\u00d8P BillETTER P\u00e5 TElEfON og KILDEN.com presented By arrangement with Josef weinberger Ltd on BehaLf of music theatre international of new york Mer enn mennesker s\u00e5 oppsetningen West Side Story i hus og organisasjon ogs\u00e5 klarer store og kompliserte produksjoner i samspill p\u00e5 tvers av avdelingene. Ser vi 2012 under ett har Kilden i l\u00f8pet av \u00e5ret presentert hele 736 offisielle arrangementer for publikum. Disse omfatter alt fra planlagte konserter, teaterforestillinger og konferanser i v\u00e5re saler til guidede omvisninger og studentkonserter i publikumsfoaj\u00e9en. I tillegg til det offisielle tallet kommer en rekke uregistrerte aktiviteter, som omvisninger i bygget for gjester og samarbeidspartnere, foredrag i tilknytning til konserter, utstillinger, m\u00f8tevirksomhet i foaj\u00e9en osv. Dette betyr at Kilden i gjennomsnitt har presentert i overkant av to offisielle publikumsarrangementer hver dag i \u00e5ret som er g\u00e5tt. I planleggingsfasen av Kilden lovet vi v\u00e5re eiere og bevilgende myndigheter \u00f8kt aktivitet som f\u00f8lge av nytt bygg og ny organisasjonsform, men at vi allerede f\u00f8rste drifts\u00e5r skulle komme opp i s\u00e5 h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 har overg\u00e5tt ogs\u00e5 v\u00e5re egne forventninger. Opera S\u00f8r, Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester TRYLLEFL\u00d8YTEN inviterer til en magisk operaopplevelse for hele familien Musikk: Wolfgang Amadeus Mozart PREmiERE 14. SEPTEmBER 2012 Kristiansand Symfoniorkester Dirigent: Rolf Gupta Regi: Bj\u00f8rn S\u00e6ter Scenografi: Per Olav A. Austdahl Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 de 736 arrangementene ser vi at Kilden selv har v\u00e6rt utvikler og produsent p\u00e5 447 av disse. For de resterende 289 arrangementene har Kilden hatt ansvar for tilrettelegging av lokaler, billettsalg, publikumsh\u00e5ndtering og teknisk gjennomf\u00f8ring av arrangementene, mens eksterne akt\u00f8rer har st\u00e5tt for selve innholdsleveransen. Vi kan ogs\u00e5 se at hele huset har v\u00e6rt i aktiv bruk gjennom \u00e5ret. 135 offentlige arrangementer har funnet sted i Konsertsalen, 148 i Teater- og Operasalen, 147 i Multisalen, 140 i Intimsalen og arrangementer har funnet sted i enten publikumsfoaj\u00e9en, konsertbaren, teaterbaren eller andre steder p\u00e5 huset. N\u00e5r vi samtidig vet at alle v\u00e5re saler ogs\u00e5 blir benyttet daglig til intern pr\u00f8vevirksomhet, innstudering og oppl\u00e6ring har utnyttelsen av det m2 store huset v\u00e6rt sv\u00e6rt stor i Det er faktisk slik at vi allerede f\u00f8rste drifts\u00e5r har identifisert mangelen p\u00e5 tilgjengelige pr\u00f8velokaler som en flaskehals i v\u00e5r virksomhet. Endelig ser vi fra v\u00e5rt tallmateriale at av de 736 offentlige arrangementene i 2012 er det snakk om 312 forskjellige produksjoner. 138 av disse er produsert av Kilden selv, mens 174 arrangementer er produsert av andre akt\u00f8rer hvor Kilden har hatt ansvaret for gjennomf\u00f8ringen. Sistnevnte kategori omfatter ren utleievirksomhet i Kulturdriftens regi, og en rekke samarbeidsprosjekter Kilden har engasjert seg i med eksterne akt\u00f8rer. Kilden har registrert et samlet publikum p\u00e5 personer i eget hus i I tillegg kommer en god del personer som har v\u00e6rt p\u00e5 spontan omvisning i bygget eller tatt det i \u00f8yesyn p\u00e5 privat initiativ; som gjester i kaf\u00e9 Kast Loss eller deltakere p\u00e5 mer tilfeldige aktiviteter. Tar vi ogs\u00e5 med at over mennesker var innenfor Kildens d\u00f8rer p\u00e5 \u00absmugtitt\u00bb h\u00f8sten 2011, f\u00f8r offisiell \u00e5pning, m\u00e5 vi kunne si at praktbygget p\u00e5 Silokaia i Kristiansand har hatt en n\u00e6rmest magisk tiltrekningskraft p\u00e5 publikum de f\u00f8rste m\u00e5nedene. Publikumsbes\u00f8ket er langt over hva vi planla for f\u00f8rste drifts\u00e5r. Spenning og nysgjerrighet blant publikum knyttet til selve bygget har helt sikkert bidratt vesentlig til dette. Vi velger \u00e5 tro at suksessen ogs\u00e5 kan tilskrives v\u00e5r klare programmeringsprofil det f\u00f8rste \u00e5ret, \u00ablav terskel og h\u00f8y kvalitet\u00bb, der de fleste publikumsgrupper bevisst er tilgodesett med tilbud. Vi har helt fra starten av planleggingsfasen v\u00e6rt opptatt av at v\u00e5rt hus skal v\u00e6re en \u00e5pen og attraktiv m\u00f8teplass for alle grupperinger, fra barnehagebarn til v\u00e5re eldste seniorer. Fra kunstnere og andre som har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k \u00abbackstage\u00bb i l\u00f8pet av \u00e5ret har vi f\u00e5tt mange hyggelige og positive tilbakemeldinger p\u00e5 at Kilden fungerer godt. Avansert teknisk utrustning og gode planl\u00f8sninger gj\u00f8r gjesteopptredener ukomplisert \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det er likevel v\u00e5re ansattes im\u00f8tekommenhet, gjestfrihet og gode kompetanse flest gjester uoppfordret kommenterer f\u00f8r de drar igjen. Det er vi stolte av, og slike tilbakemeldinger gir oss ytterligere motivasjon til stadig \u00e5 strekke oss langt for at publikum og gjester skal oppleve Kilden som et godt sted \u00e5 v\u00e6re. Kildens organisasjon har fra f\u00f8rste planleggingsm\u00f8te v\u00e6rt opptatt av \u00e5 m\u00f8te v\u00e5rt publikum gjennom nye og utradisjonelle metoder og tiltak. Som ledd i denne 12 13\n\n\n\n\n\n9 Vet du at... Kristiansand Symfoniorkester NRKs TV-sending av Kildens \u00e5pningsforestilling er blitt sett av over 1,5 millioner mennesker Det f\u00f8rste drifts\u00e5ret i Kilden har v\u00e6rt en fantastisk reise for Kristiansand Symfoniorkester. Overgangen fra gamle lokaler og et selvstendig liv i Marvika til Kilden Teaterog Konserthus var stor. I tillegg til \u00e5 flytte inn i nytt bygg, m\u00e5tte vi ogs\u00e5 forholde oss til en ny organisasjon, nye kollegaer og ikke minst en ny konsertsal. Kristiansand Symfoniorkester har ved flyttingen til Kilden endelig f\u00e5tt en konsertsal med akustikk og \u00f8vrige forhold et symfoniorkester verdig. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de utvikle orkesteret videre samt tiltrekke seg store dirigenter og solister i \u00e5rene som kommer. Allerede i f\u00f8rste drifts\u00e5r har vi hatt bes\u00f8k av Oslo Filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester og Trondheimssolistene. Kildens \u00c5pningsforestilling 6. januar 2012 ble direkte overf\u00f8rt p\u00e5 NRK. Sammen med b\u00e5de Agder Teater og Opera S\u00f8r viste orkesteret seg frem for hele landet med smakebiter av hva publikum kan glede seg til \u00e5 h\u00f8re og se i Kilden i \u00e5rene fremover. Forestillingen viste frem et seri\u00f8st men lekent orkester som er klart for de mulighetene Kilden gir oss. Samtidig som orkesteret kan utvikle og styrke sin identitet og kvalitet som symfoniorkester, gir den nye organisasjonsmodellen musikerne mulighet til \u00e5 medvirke i st\u00f8rre og mindre oppsetninger innen teater, musikkteater og opera eller prosjekter i regi av Kilden Dialog. I 2012 medvirket musikere fra KSO i en rekke samproduksjoner som blant annet West Side Story, Tryllefl\u00f8yten, Livskilden og Juleevangeliet. Flyttingen til Kilden har ogs\u00e5 gitt oss muligheten til \u00e5 utvikle nye tilbud til v\u00e5rt publikum. En l\u00f8rdag i m\u00e5neden inviterer KSO til Symfonisk L\u00f8rdag, en konsert med l\u00f8s snipp for hele familien. Vi har \u00e5pnet opp pr\u00f8vene v\u00e5re for Seniorkilden med jevne mellomrom, og vi gj\u00f8r kammerkonserter i eget hus med v\u00e5re egne musikere. I samarbeid med Kilden Dialog har vi startet opp Kilden L\u00f8rdagsskole og seniorkoret S\u00f8lvstrupene. oss ogs\u00e5 mer attraktive for kjente dirigenter og solister. I \u00e5ret som har v\u00e6rt har vi blant annet spilt sammen med solister som Truls M\u00f8rk, Henning Kraggerud og H\u00e5kan Hardenberger, og blitt ledet av gjestedirigenter som Giordano Bellincampi og Marc Soustrot. Som tidligere har vi ogs\u00e5 i 2012 spilt et sv\u00e6rt variert program som spenner fra samtidsmusikk via folkemusikk og rytmisk musikk til den tradisjonelle kunstmusikken. Vi har spilt sammen med profesjonelle kor, amat\u00f8rkor og seniorkor, samt hele regionens amat\u00f8rmusikkmilj\u00f8 i Kilden Musikkfestuke. I 2012 har KSO spilt for over publikummere. Vi har gjort 73 konserter for publikummere som var rene KSO-produksjoner. Av disse har 15 konserter v\u00e6rt rettet mot barn og unge, 11 var kammerkonserter og 19 var symfoniske konserter. De \u00f8vrige konsertene spenner fra \u00c5pningen av Kilden, 17. mai-konsert til Jan Eggum. I l\u00f8pet av disse 73 konsertene har vi spilt 342 ulike verk. Kunstnerisk leder og sjefsdirigent har v\u00e6rt Rolf Gupta. Rolf Gupta har i 2012 v\u00e6rt Under virksomheten KSO h\u00f8rer ogs\u00e5 sjefdirigent og kunsterisk Kristiansand Solistensemble (KSE). leder for KSO, og kunsterisk leder for Opera S\u00f8r sammen KSE best\u00e5r av 16 faste sangere og med teatersjef Ingrid Forthun. kunstnerisk leder er Marianne S\u00f8dal Misje. Siden oppstarten har KSE v\u00e6rt en solid st\u00f8ttespiller for v\u00e5re produksjoner som krever et profesjonelt kor, og i 2012 har sangere fra KSE medvirket i \u00c5pningsforestillingen, Johannespasjonen, Tryllefl\u00f8yten og Juleevangeliet. De gj\u00f8r ogs\u00e5 egne prosjekter og til produksjonen Det vokale S\u00f8rland fremf\u00f8rte KSE et bestillingsverk for kor og orkester av Nils Henrik Asheim, og de hadde ogs\u00e5 en egen konsert Sang som forandret verden h\u00f8sten Kristiansand Symfoniorkester er et orkester i sterk vekst. Det har lenge v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 bli 70 musikere, og n\u00e5 n\u00e6rmer vi oss denne m\u00e5lsettingen. St\u00f8rre besetning gj\u00f8r at vi kan spille et st\u00f8rre repertoar enn tidligere, og det gj\u00f8r Podiet i Konsertsalen m\u00e5ler 18 x 18 meter. I l\u00f8per av 2012 har flere store symfoniorkestre bes\u00f8kt Kilden; Filharmonien (Oslo), Harmonien (Bergen), G\u00f6teborg Symfoniorkester og Trondheimssolistene med Anne Sophie Mutter (solist / fiolin). Podiet kan utvides 3 meter slik at orkestre opp til 120 musikere kan gjeste Kilden. 16\n\n\n\n\n\n11 Agder Teater Innflyttingen i Kilden har flyttet fokus og strategi for Agder Teater (AT) p\u00e5 mange m\u00e5ter. Samarbeidet p\u00e5 tvers av de gamle institusjonsgrensene og kunstartene, var det kunstneriske premiss for fusjonen og samlokaliseringen. Det var derfor helt naturlig og n\u00f8dvendig at dette ogs\u00e5 la grunnlaget for programmeringen av den kunstneriske aktiviteten i I Kilden var det enighet om at riktig kunstnerisk strategi ville v\u00e6re \u00e5 samles om samproduksjon av \u00e9n musikal- og \u00e9n operaproduksjon \u00e5rlig de tre f\u00f8rste drifts\u00e5r. Nye strategiske valg inneb\u00e6rer n\u00f8dvendigvis at andre strategier kan bli overfl\u00f8dige og m\u00e5 erstattes. For Agder Teaters vedkommende medf\u00f8rte det at Den Internasjonale Figurteaterfestivalens dager var talte. Dette falt mange tungt for brystet, b\u00e5de utenfor og innenfor Agder Teater, men med de nye strategiske veivalgene s\u00e5 vi ingen mulighet for \u00e5 kunne prioritere festivalen i v\u00e5r nye virkelighet i Kilden. Det betyr imidlertid ikke at figurteatret ikke lenger skal v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5re scener, noe 2012 har bevist. For Agder Teater begynte \u00e5pnings\u00e5ret med hele tre produksjoner, blant annet med den st\u00f8rste satsningen noensinne West Side Story - som skulle innvie Teaterog Operasalen. Dette forutsatte innflytting h\u00f8sten 2011 for \u00e5 kunne starte produksjonsarbeidet ved v\u00e5re verksteder og pr\u00f8vene med skuespillere og andre involverte. Vi visste at overgangen fra den gamle teaterbygningen til den nye virkeligheten i Kilden ville bli krevende. B\u00e5de n\u00e5r det gjaldt selve flytteprosessen og det \u00e5 forholde seg til en helt ny og nyskapende organisasjon. Derfor hadde vi allerede pr\u00f8vd oss p\u00e5 de store formater og de store samarbeidsprosjekter, som kulminerte med Spellemann p\u00e5 taket i Satsningen p\u00e5 s\u00f8rlandsforfattere fortsatte i 2012 med urpremieren p\u00e5 Den som dikter -, basert p\u00e5 Kjell Askildsens forfatterskap. Vi har \u00f8nsket at regionens publikum skal oppleve klassikere, og vi spilte i 2012 Gjengangere av Henrik Ibsen. Den fortsatte satsningen p\u00e5 figurteater kom til uttrykk gjennom hele tre produksjoner. Agder Teater var i 2012 samarbeidsteater med Riksteatret, som f\u00f8rte til produksjonene Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Man Beast med Duda Paiva, og i tillegg hadde vi egenproduksjonen Kilden av Gabriel Scott. Vi har produsert oppsetninger for barn, b\u00e5de i storformat med Karius og Baktus i Teater- og Operasalen, og med ZikZak i intimsalen, og vi har turnert I morgen var jeg alltid en l\u00f8ve i Aust- og Vest-Agder. I 2010 spilte Spellemann p\u00e5 taket 21 forestillinger for litt over publikummere. To \u00e5r senere spilte West Side Story 43 forestillinger, og over publikummere l\u00f8ste billett. I 2010 spilte Agder Teater for et samlet publikum p\u00e5 i underkant av I 2012 var tallet i overkant av I tillegg kommer samproduksjoner som andre st\u00e5r som prosjekteiere av Opera S\u00f8r, Kristiansand Symfoniorkester og Riksteatret. Ingrid Forthun er teatersjef Til sammen utgj\u00f8r disse over i Agder Teater, og kunsterisk publikummere. Dette illustrerer det leder for Opera S\u00f8r sammen med Rolf Gupta. kvantesprang teatret har tatt inn i Kilden. Agder Teater hevdet tidlig at fra og med innflytting i Kilden ville teatrets rammevilk\u00e5r bli minst doblet, og aktiviteten og publikumstilbudet skulle selvsagt avspeile dette. Det ble fra enkelte hold gitt uttrykk for at dette var sv\u00e6rt urealistisk. N\u00e5 er vi der. Vi har f\u00e5tt noen fantastiske muligheter, og vi h\u00e5per vi har innfridd forventningene overfor v\u00e5rt publikum, v\u00e5re eiere og v\u00e5r region. Vi skal fortsatt strekke oss etter \u00e5 gi publikum i landsdelen de teateropplevelser det fortjener. Agder Teater skal v\u00e6re et regionteater publikum er stolte av. S\u00e5 langt har publikum tatt imot oss og v\u00e5r nye virkelighet p\u00e5 en m\u00e5te som tyder p\u00e5 at de deler v\u00e5r interesse og entusiasme for de nye dimensjoner som er lagt til v\u00e5re nye scener i Kilden. Teater- og Operasalen rommer 672 publikummere fordelt p\u00e5 parkett, galleri og balkong. Stolene p\u00e5 parkett kan foldes sammen og skyves under galleri slik at saken kan brukes til st\u00e5ende konserter med opptil 900 publikummere, eller oppdekking /servering til inntil 360 gjester. 20\n\n\n\n\n\n13 Opera S\u00f8r Kildens fire institusjoner ble tidlig enige om at programmeringen for det f\u00f8rste drifts\u00e5ret i Kilden skulle v\u00e6re inviterende til et bredt publikum. Det var imperativt at s\u00e5 mange som mulig s\u00e5 tidlig som mulig fikk et eierforhold til Kilden. For Opera S\u00f8r var Mozarts opera Tryllefl\u00f8yten derfor et naturlig valg som v\u00e5r f\u00f8rste operaproduksjon i nytt hus. F\u00e5 operaer appellerer til et s\u00e5 bredt publikum som nettopp Tryllefl\u00f8yten. Vi valgte \u00e5 gj\u00f8re den i en bearbeidet og forkortet utgave (ca. 90 min.) for ogs\u00e5 \u00e5 n\u00e5 familier og et ungt publikum som kanskje kom for \u00e5 se opera for f\u00f8rste gang. Vi spilte 15 forestillinger i perioden september, hvorav 5 var kj\u00f8pt av Den Kulturelle Skolesekken i Vest-Agder Fylke. I alt personer s\u00e5 oppsetningen. Dirigent: Rolf Gupta. Regi: Bj\u00f8rn S\u00e6ter. Scenograf: Per Olaf Austdahl. Kostymedesigner: Mia Runningen. Oversatt til norsk av Wilhelm Sandven. Bearbeidet av Rolf Gupta og Bj\u00f8rn S\u00e6ter. Med: Papageno; Mads Wighus, Papagena; Kjerstin L\u00f8vdal, Tamino; Fredrik Strid, Pamina; Siri Thornhill, Monostatos; Arild Helleland, Nattens Dronning; Lina Johnson og Ekaterina Michailova, 1. Dame; Isa Katharina Gericke, 2. Dame; Miriam Treichl, 3. Dame; Jeanette Goldstein, Sarastro; \u00d8ystein Skre. Taleren/Slaver/Prester; Lars Kristian H\u00e5kestad, Dagfinn Andersen, Eigil Solberg Sm\u00f8r\u00e5s, Bodil N\u00f8rseth. I tillegg medvirket 7 studenter fra Universitetet i Agder som syngende statister. Via samarbeidet i AdOpera\\! kunne ogs\u00e5 Opera S\u00f8r tilby publikum i Kilden Operaen Pell\u00e9as og M\u00e9lisande av Claude Debussy. 1 forestilling. Musikalsk leder: Marit Strindlund Regi: Wouter Van Looy. Oppsetningen var produsert av Muziektheater Transparant i samarbeid med AdOpera\\!, Concertgebouw Brugge og Oxalys Ensemble. Operagallaen I Kirsten Flagstads Fotspor ble arrangert for andre gang 8. og 9. november. Her benyttet vi anledningen til \u00e5 presentere norske sangere med en potensiell eller allerede aktiv internasjonal karriere. Dirigent var Gerhard Markson. Solister var Silvia Moi, Ann-Beth Solvang, Henrik Engelsviken og Yngve S\u00f8berg. 2 konserter. I samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester. I Kildens formiddagsserie SeniorKilden bidro Opera S\u00f8r med konserten Dichterlieber. En romansekonsert med Bj\u00f8ro Hildebrandt og Knut Magne Iversen. 1 konsert. I tillegg deltok Opera S\u00f8r i 2012 som medprodusent p\u00e5 f\u00f8lgende produksjoner: Festforestilling som \u00e5pnet Konsertsalen og Kilden 6. januar. Regi: Bentein Baardson. Samproduksjon med Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester. West Side Story, Teater- og Operasalen. 43 forestillinger i perioden 3. februar til 27. mars. Regi: Kenneth Cazan. Koreografi: Danny Pelzig. 29 dansere/sangere/skuespillere. Bernsteins originale orkesterbesetning. 44 musikere fra Kristiansand Symfoniorkester. Samproduksjon med Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester. Fra Tryllefl\u00f8yten. Opera S\u00f8rs storsatsing i I alt publikummere s\u00e5 forestillingen. 24\n\n for ogs\u00e5 \u00e5 n\u00e5 familier og et ungt publikum som kanskje kom for \u00e5 se opera for f\u00f8rste gang.\")\n\n\n\n15 Kilden som arena for konferanser og samlinger Kilden Digital 19. april: Intern testproduksjon av Brahms Dobbeltkonsert. 24. mai: Overf\u00f8ring av konserten Ung Klassisk til kantina ved S\u00f8rlandet sykehus Arendal. 3. november: Overf\u00f8ring av konsert Symfonisk l\u00f8rdag V til S\u00f8rlandets Rehabiliteringssenter i Eiken i H\u00e6gebostad og til Presteheia Omsorgssenter i Kristiansand. Kilden Teater- og Konserthus var i sitt f\u00f8rste drifts\u00e5r arena for mer enn femti arrangementer i form av konferanser og kurs for n\u00e6ringsliv og organisasjoner. Kildens fleksible saler og rom, med kapasitet fra 100 til seter, gir konferansearrang\u00f8rene mulighet til ogs\u00e5 \u00e5 benytte Kilden som en arena for festmiddager. Enten de velger tre-retters meny eller enklere buff\u00e9t. Forskjellen i st\u00f8rrelse og utforming p\u00e5 salene, gj\u00f8r at vi kan skreddersy alt fra mindre avdelingsm\u00f8ter, kick offs, \u00e5rsm\u00f8ter og styrem\u00f8ter til st\u00f8rre lokale og nasjonale konferanser, jubileer og events. Vi tilrettelegger arrangementeter basert p\u00e5 kundens behov og \u00f8nsker. I tett samarbeid med v\u00e5re erfarne og dyktige teknikere leverer vi et s\u00f8ml\u00f8st og profesjonelt gjennomf\u00f8rt opplegg med det faglige i fokus. V\u00e5re kunder best\u00e5r av organisasjoner, foreninger, Kilden har et fullverdig konferansekonsept som kan tilpasses brukernes \u00f8nsker n\u00e6ringsliv og offentlige bedrifter, hvor flere av disse legger sin \u00e5rlige konferanse til Kilden. Tilbakemeldingene fra disse er utelukkende positive og mange finner det eksotisk \u00e5 legge sitt arrangement i kunstneriske omgivelser. Opplevelsen av \u00e5 komme fra en m\u00f8rk sal og ut i v\u00e5r spektakul\u00e6re foaje p\u00e5 kaikanten gir deltakerne en ekstra inspirasjon. Vi tilbyr ogs\u00e5 deltakerne en sniktitt p\u00e5 en teater- eller orkesterpr\u00f8ve, kunstomvisning i publikumsarealene, et musikalsk innslag, lunsj fra v\u00e5r velsmakende meny eller en kopp kaffe i uterestauranten n\u00e5r \u00e5rstiden tillater det. Det er ekstra hyggelig n\u00e5r vi kan invitere deltakerne til en kveldsforestilling eller konsert etter en vellykket konferansedag. Agderregionen har med Kilden f\u00e5tt en storstue som kan tilpasses en rekke forskjellige evenement i spektakul\u00e6re omgivelser. N\u00e5r stolene i parkett er foldet sammen under galleri, kan 250 personer spise middag samtidig i Teater- og Operasalen Lysinstallasjonen Coronium er laget av kunstnerne Vong Phaophanit og Claire Oboussier. De har bygget et interaktivt, organisk og reflektert kunstverk best\u00e5ende av av 400 neonlamper, integrert b\u00e5de i husets arkitektoniske struktur og dets innhold. Kilden Digital er uttrykk for et utvidet samfunnsansvar som er med p\u00e5 \u00e5 profilere Kilden som en innovativ, \u00e5pen og inkluderende kunstinstitusjon. B\u00e5de i kunstproduksjon og kunstformidling er det viktig \u00e5 utvikle kompetanse i forhold til ny teknologi og de muligheter som ligger i dette. Kilden Digital er et fellesprosjekt som utvikler digital formidling av kunstproduksjoner i Kilden. Hovedfokus for prosjektet er \u00e5 formidle podium- og scenekunst til m\u00e5lgrupper som av ulike \u00e5rsaker er forhindret fra selv \u00e5 opps\u00f8ke Kilden. Dette kan for eksempel gjelde publikum som befinner seg p\u00e5 sykehjem eller sykehus og som har vansker med \u00e5 reise, eller det kan v\u00e6re publikum som befinner seg langt fra Kildens lokaler og som \u00f8nsker \u00e5 ta del i opplevelsen i n\u00e6rmilj\u00f8et. Kilden Digital har i 2012 gjennomf\u00f8rt f\u00f8rste fase av et pilotprosjekt som skal utvikle fremtidsrettede l\u00f8sninger for digital formidling av kunstopplevelser. Dette har best\u00e5tt i at vi har pr\u00f8vd ut ulike teknologiske alternativer gjennom str\u00f8mming av konserter i html og IP-TV-teknologi til spesifikke institusjoner og m\u00e5lgrupper p\u00e5 Agder: 12. desember: Overf\u00f8ring av festforestillingen Thorbj\u00f8rn Egner 100 \u00e5r til barneavdelingene ved S\u00f8rlandet Sykehus Kristiansand og Arendal samt til Prestheia Omsorgssenter i Kristiansand. Arbeidet med \u00e5 utvikle Kilden Digital har f\u00e5tt stor oppmerksomhet og pressedekning i regionen. Vest- Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har g\u00e5tt inn med egne midler for \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8ringene realisert. Kilden Digital er i en tidlig fase. Vi bygger kompetanse og ferdigheter for \u00e5 kunne vurdere hvordan vi tar prosjektet videre. Vi trenger riktige kunnskaper for \u00e5 ta riktige valg. I den neste fasen av prosjektet vil det derfor bl.a. v\u00e6re fokus p\u00e5 utvikling av fornuftige forretningsmodeller. Dette vil skje i samarbeid med Agderforskning. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 belyse rettighetsproblematikk mv., og m\u00e5lene vil b\u00e5de v\u00e6re \u00e5 sikre Kildens egen distribusjon samt se p\u00e5 hvordan v\u00e5re erfaringer og l\u00f8sninger best kan komme hele kunstfeltet til nytte. I tillegg vil det v\u00e6re viktig \u00e5 fortsette \u00e5 utvikle kvalitet og kompetanse p\u00e5 alle omr\u00e5der i prosjektet. For Kilden er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha en funksjon ut over produksjonen i eget bygg. Gjennom prosjektet Kilden Digital har vi i 2012 startet utpr\u00f8ving av h\u00f8ykvalitets overf\u00f8ringer av bilde og lyd fra produksjoner med Kristiansand Symfoniorkester. Sykehus og eldreinstitusjoner har v\u00e6rt, og skal v\u00e6re, mottakere. Og vi har innledet et spesielt fruktbart samarbeid med Kristiansand kommunes helse- og sosialsektor og it-avdeling. Vi har ogs\u00e5 samarbeidet med S\u00f8rlandets Kunstmuseum, som fikk vise malerier fra egen samling prosjektert under v\u00e5r 17. mai konsert. I tillegg startet vi p\u00e5 sluttet av 2012 et samarbeid med Vest-Agder-museet om forestillingen Den Stundesl\u00f8se, noe som har resultert i en av flere kommende utstillinger i v\u00e5r foaj\u00e9 og v\u00e5re vinduer\n\n\n\n16 Kilden blir til Kilden blir til \u00abOg n\u00e5 st\u00e5r det her, Kilden, Norges nest st\u00f8rste kulturbygg i moderne tid, og et eksperiment i den forstand at tre produserende enheter innenfor tre forskjellige kunstgrener har flyttet sammen og begynt sitt kreative samliv. Huset er et resultat av at fremsynte politikere v\u00e5get \u00e5 gj\u00f8re et vedtak de neppe helt ut ante rekkevidden av. Men de gjorde det. Sannsynligvis vil det gj\u00f8re Kristiansand til en enest\u00e5ende kulturby i Norge.\u00bb Dette skrev Emil Otto Syvertsen i \u00e5rsprogrammet for Kilden 2012 selve \u00e5pnings\u00e5ret. Og i dette korte sitatet peker han p\u00e5 noen n\u00f8kkelelementer, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder Kildens tilblivelse og for en forel\u00f8pig evaluering etter f\u00f8rste drifts\u00e5r. Det er antagelig helt riktig at Kristiansands politikere var mer fremsynte enn de ante. Da Kristiansand Konserthus AS ble etablert i 2002, var nemlig planen \u00e5 ruste opp Agder Teater og \u00e5 bygge konserthus p\u00e5 Smiths kai. Kristiansand Symfoniorkester hadde aldri egentlig hatt et egnet lokale for sine konserter, og verken Domkirken eller teaterbygningen i Kongensgate var i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende. Agder Teater hadde tilhold i en bygning som var flere nummer for liten, og hadde allerede planer for en utvidelse. \u00c5ret etter ble imidlertid planene endret til et felles teater- og konserthus, og Silokaia ble valgt blant sju tomtealternativer. Grunnlaget for at man gikk inn for et felles bygg l\u00e5 blant annet i det faktum at andre muligheter vanskelig kunne realiseres. Man ville neppe f\u00e5 finansiering til to nye kulturbygg innen en overskuelig tidshorisont. Arkitektkonkurranse for et nytt bygg ble utlyst i juli 2004, med invitasjon til \u00e5 utforme et bygg som skulle vekke interesse nasjonalt og internasjonalt, og tiltrekke seg oppmerksomhet som kunstnerisk arena for norske og europeiske institusjoner. Konkurransen samlet 176 deltakere fra 21 land, og 93 utkast ble levert innen utl\u00f8pet av innleveringsfristen. Juryen kunngjorde 1. februar 2005 sin innstilling, der prosjektet TUTU ble gitt 1. premie. Juryen sier bl.a. om prosjektet: En stor, levende foldet flate som skal skille virkeligheten fra fantasien er TUTU\\`s hovedgrep. Mot kaifronten danner et teppe av tre grensen mellom publikumsfoajeen og de forskjellige salene. TUTU er kjennetegnet av et storsl\u00e5tt og originalt grep, og bygget er preget av en helt s\u00e6regen skj\u00f8nnhet. Spennet mellom den enkle og pragmatiske baksiden kledd i m\u00f8rke kobberplater og den myke taktile forsiden i tre og glass mot sj\u00f8en underbygger det kontrastfylte og spektakul\u00e6re ved forslaget. Spillet i lys og refleksjoner fra sj\u00f8en vil reflekteres p\u00e5 den buede treveggen og skape vidunderlige lys- og skyggevirkninger. P\u00e5 denne m\u00e5ten trekkes naturen inn i bygget, og lysvirkningene p\u00e5 veggen forsterker og underbygger lyset og sj\u00f8en som omskiftelige og egenartede ornamenter i foaj\u00e9rommet. Etter at forberedende arbeid var gjort startet byggearbeidene for selve Kilden i desember Prosjektet ble overlevert fra entrepren\u00f8rene i september Det var tre m\u00e5neder tidligere enn fremdriftsplanen fra 2007 forutsatte. 10. oktober ble Kilden overlevert fra byggstyrets leder til eierne representert ved Kristiansands ordf\u00f8rer under en forestilling med gjester i Konsertsalen. D\u00f8rene \u00e5pnet offisielt for publikum den 6. januar 2012 med et festfyrverkeri av en forestilling, der b\u00e5de kulturministeren og HKH Kronprins Haakon var til stede. Forestillingen ble i sin helhet sendt p\u00e5 NRK1. Budsjettet for nybygget var p\u00e5 millioner kroner, finansiert blant annet gjennom tilskudd fra Kristiansand kommune (458 mill.), Vest-Agder fylkeskommune (98 mill.), stiftelsen Cultiva (292 mill.), Staten (408 mill.), samt sponsorst\u00f8tte fra Rasmussen-gruppen og Sparebanken Pluss med 10 millioner kroner hver. Regnskapet etter fullf\u00f8rt bygg viser overskudd. I tillegg er det innenfor Kildens egen finansiering foretatt reserveavsetning for \u00e5 sikre etterpr\u00f8ving og god drift av komplekse, tekniske installasjoner. Resultatet dokumenterer kontroll, styring og budsjettdisiplin i en grad som man sjelden finner i tilsvarende offentlige kulturbyggprosjekter, verken i Norge eller Europa. Vi konstaterer at byggeprosjektet har gjort tvileres og skeptikeres sp\u00e5dommer til skamme. Akustikken i Kilden skulle v\u00e6re den beste i Norden. N\u00f8yaktige m\u00e5linger er foretatt og konklusjonen i etterpr\u00f8vingsrapporten lyder: \u00abKonsertsalen har optimal akustikk for symfoniske oppf\u00f8relser, helt p\u00e5 h\u00f8yde med de beste europeiske konsertsaler\u00bb. B\u00f8lgeveggen ble reist etter planen, med eik og kompetanse fra S\u00f8rlandet, og nesten i strid med tyngdeloven. Ogs\u00e5 andre kompliserte, tekniske installasjoner fungerer etter forutsetningene. Erfaringene viser, som planlagt, at det er fullt mulig \u00e5 spille i alle fire salene samtidig. Byggingen av Kilden ble realisert med 23 byggentrepriser og 25 r\u00e5dgivningsavtaler. Sv\u00e6rt mange av de involverte selskapene er lokale og deres leveranser av varer og tjenester for flere hundre millioner kroner viser at byggingen av Kilden har hatt stor betydning ogs\u00e5 for n\u00e6ringslivet i regionen. Tilbake til Syvertsen: \u00abVed siden av at selve bygget var utfordrende og nyskapende, var selve organiseringen og programmeringen av virksomheten i Kilden den andre hovedutfordringen\u00bb. Det er likevel litt misvisende \u00e5 omtale \u00abdet kreative samliv\u00bb i Kilden som et \u00abeksperiment.\u00bb Det er ikke slik at man ikke visste hva man gjorde. Det ville v\u00e6rt farlig \u00e5 \u00abeksperimentere\u00bb i en sammenheng der de valg man skulle foreta ville v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for virksomheten og aktiviteten som skulle komme. Prosessen omkring innflytting og organisering var b\u00e5de grundig og krevende. En organisatorisk nyskapning er det s\u00e5 avgjort, men denne hviler tross alt p\u00e5 et ganske solid erfaringsgrunnlag. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera S\u00f8r hadde i en \u00e5rrekke samarbeidet omkring opera- og musikkteaterproduksjon. Og selv om Opera S\u00f8r var den desidert minste av de tre institusjonene, var den av avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 sette det n\u00f8dvendige fotavtrykk for det fremtidige samarbeid og endelig sammensl\u00e5ing i Kilden. I tillegg kommer det faktum at Agder Teater p\u00e5 oppdrag fra Kristiansand kommune hadde forest\u00e5tt den kommunale kulturhusdriften i teaterbygningen. Man hadde dermed med seg inn i Kilden betydelig kunnskap og kompetanse ogs\u00e5 i forhold til de delene av Kildens virksomhet som Kilden Kulturdrift utgj\u00f8r. Er Kristiansand s\u00e5 blitt \u00aben enest\u00e5ende kulturby\u00bb? Sp\u00f8rsm\u00e5let, som et retorisk innspill, lar seg neppe besvare entydig. Men for \u00e5 si det forsiktig det er ikke mange byer, verken i inn- eller utland, p\u00e5 Kristiansands (eller Agders) st\u00f8rrelse som kan skilte med et bygg som Kilden. Andre har beskrevet hvordan dette lot seg gjennomf\u00f8re med hensyn til \u00f8konomi og planlegging. Det som kanskje ikke nevnes fullt s\u00e5 ofte, er at det er tilsvarende f\u00e5 det er \u00abnaturlig \u00e5 sammenlikne seg med\u00bb som kan skilte med det kunst- og kulturtilbud som har funnet sted bak Kildens b\u00f8lgende fasade i \u00e5pnings\u00e5ret. Aktiviteten har v\u00e6rt h\u00f8y, og det er ikke 30 31\n\n\n\n17 Kilden blir til til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det har v\u00e6rt krevende. Det har v\u00e6rt h\u00f8stet mange erfaringer, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder husets kapasitet i forhold til st\u00f8rrelse og mengde p\u00e5 produksjoner og arrangementer. Disse erfaringene vil v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning n\u00e5r Kilden etter hvert skal finne den optimale balanse mellom rammer, ressurser og ambisjoner. For ambisjonene var store i forhold til 2012, og de skal fortsette \u00e5 v\u00e6re store. Et hus som Kilden m\u00e5 stadig strekke seg etter \u00e5 tilby publikum et program som kvalitativt og kvantitativt ligger p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 som mulig. Den st\u00f8rste p\u00e5driveren n\u00e5r det gjelder dette er regionens publikum. Det var nok av kritiske r\u00f8ster n\u00e5r det gjaldt mulighetene for \u00e5 fylle huset, ikke bare med aktivitet, men ogs\u00e5 med publikum. Det er en stund siden disse r\u00f8stene stilnet. Publikum har tatt imot Kilden og det vi tilbyr p\u00e5 en m\u00e5te og i en grad som p\u00e5kaller ydmykhet hos oss som har v\u00e5rt daglige virke her. Tilbakemeldingene har v\u00e6rt mange, og selv om ikke absolutt alt har v\u00e6rt slik alle til enhver tid kunne \u00f8nsket, har responsen v\u00e6rt positiv i overveldende grad. Ogs\u00e5 fra det lokale n\u00e6ringsliv har vi f\u00e5tt meldinger om at effekten av Kilden har v\u00e6rt p\u00e5tagelig. Men tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let: Er Kristiansand blitt en enest\u00e5ende kulturby? N\u00e5 er det faktisk snakk om et teater- og konserthus for S\u00f8rlandet, og det er et hus som tilh\u00f8rer hele regionen Agder. Men n\u00e5r det er sagt, s\u00e5 ligger huset i Kristiansand. S\u00e5 la oss holde oss der, for enkelthetens skyld. Det er klart at begrepet \u00abenest\u00e5ende\u00bb er vanskelig \u00e5 p\u00e5berope seg. (Hva med Bergen eller Stavanger? Eller Oslo, for den saks skyld?) Men hvis vi n\u00e5 likevel tillater oss \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re fordi vi har f\u00e5tt til noe som mange ville mene var umulig i en by og en region p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen. Befolkningen har vist sin stolthet og interesse ved \u00e5 bli engasjerte publikummere i en grad som selv de mest optimistiske ikke hadde turt h\u00e5pe p\u00e5. Oppmerksomheten og mediedekningen fra nasjonale og internasjonale medier har v\u00e6rt i en grad som man knapt har opplevd f\u00f8r p\u00e5 \u00abden bl\u00f8de kyststribe\u00bb. N\u00e5r s\u00e5 man sist TV-overf\u00f8ringer herfra i beste sendetid som ble sett av over en million seere? \u00abEnest\u00e5ende\u00bb? Det er kanskje litt irrelevant, s\u00e5 lenge Kilden har oppfylt alle de politiske og kulturelle visjoner man m\u00e5 ha hatt i utgangspunktet. Kilden representerer et vannskille for byen og regionen, og det er p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter et sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8r og etter. Og som det het i forbindelse med avslutningen av byggeprosjektet: \u00abSluttrapporten om Kilden er ikke et punktum, men et kolon.\u00bb Illustrasjonsfoto i denne artikkelen viser Kunsten i Kilden; 2 Reinhard Haverkamp DANSEREN, 2011, Skulptur Sculpture 2 Finn Eirik Modahl/Arne Revheim JAVEL, 2011, Skulptur Sculpture 1 Josefine Lyche Uten tittel \\#36, 2011, Veggmaleri Wallpainting Vegg, \u00f8vre foaj\u00e9 Se ogs\u00e5 side 29: Vong Phaophanit/Claire Oboussier Coronium, 2011, Neon-installasjon Neon Installation Egen informasjonsbrosyre om Kunsten i Kilden er utarbeidet av KORO - Kunst i offentlige rom; koro.no \u00c5rsregnskap 2012 P\u00e5 de f\u00f8lgende sidene presenteres regnskapstall for selskapet. Regnskapet presenteres i form av obligatoriske oversikter. I tillegg viser oversiktene tall for vedtatt budsjett. Balanseoversikten viser regnskapsf\u00f8rte tall pr og Hensikten med presentasjonen er \u00e5 gi et s\u00e5 helhetlig bilde av selskapets \u00f8konomiske situasjon som mulig. \u00d8konomisk oversikt driftsregnskap viser alle inntekter og utgifter i driftsregnskapet. Inntekter og utgifter er gruppert ut fra art/type inntekt eller utgift. Bruttoresultatet er resultatet av Kildens ordin\u00e6re drift f\u00f8r finansieringstransaksjoner og nettoresultat er resultat etter finansposter. \u00d8konomisk oversikt investeringsregnskap viser investeringsinntekter, investeringsutgifter samt finansieringstransaksjoner. Oversikten er todelt der f\u00f8rste del viser finansieringsbehovet - inntekter og utgifter knyttet til investeringer, samt eksterne finansieringstransaksjoner til utbetaling og interne til avsetninger. Andre del viser finansieringen av fremkommet finansieringsbehov i del 1. Balanse er en oversikt over selskapets eiendeler (oml\u00f8psmidler og anleggsmidler), egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Noter skal gi opplysninger om vesentlige forhold som er n\u00f8dvendige for \u00e5 bed\u00f8mme og f\u00e5 et fullstendig og utfyllende bilde av selskapets resultat og stilling ved \u00e5rsskiftet har v\u00e6rt f\u00f8rste \u00e5ret med full drift for Kilden TKS IKS. Selskapet har gjennomf\u00f8rt den planlagte kunstneriske utviklingen (teater, opera, orkester og kulturdrift) innenfor gitte \u00f8konomiske rammer. Bevisst programmering og ikke minst metodisk utpr\u00f8ving og strategisk utvikling av eksisterende og nye formater, har bidratt til at selskapets aktiviteter har n\u00e5dd ut til flere publikumsgrupper enn tidligere, noe som bl.a. gjenspeiles i selskapets salgs- og leieinntekter p\u00e5 i overkant av kr 44,5 millioner. Selskapets kunstneriske forpliktelser har som forventet resultert i behovet for flere ansettelser, b\u00e5de av kunstnerisk og administrativ karakter. L\u00f8nn og sosiale utgifter for selskapets totalt 228 ansatte (185,75 \u00e5rsverk) utgj\u00f8r i 2012 i underkant av kr 125 millioner, noe som utgj\u00f8r ca. 60% av selskapets samlede driftsutgifter var ogs\u00e5 \u00e5ret da Kildens byggeprosjekt ble ferdigstilt. Med et budsjett p\u00e5 kr millioner viser investeringsregnskapet, samlet for alle \u00e5r, et lite overskudd. I tillegg er det foretatt reserveavsetning for \u00e5 sikre etterpr\u00f8ving og god drift av komplekse, tekniske installasjoner. Resultatet dokumenterer god kontroll, styring og budsjettdisiplin i alle ledd av byggeprosjekt og driftsorganisasjon. Selskapets netto driftsregnskap er p\u00e5 ca kr 10,3 millioner. Kr 9,2 millioner overf\u00f8res til selskapets investeringsregnskap (moms-kompensasjon), kr 0,3 millioner avsettes til selskapets disposisjonsfond og kr 0,8 millioner avsettes til selskapets bundne driftsfond. Selskapets investeringsbehov knyttet til investeringsregnskapet er p\u00e5 kr 145,3 millioner. Dette finansieres gjennom statlig overf\u00f8ring p\u00e5 kr 64,4 millioner, fylkeskommunal overf\u00f8ring p\u00e5 kr 2,1 millioner, bruk av overf\u00f8rt momskompensasjon fra driftsregnskapet p\u00e5 kr 9,2 millioner og bruk av selskapets disposisjonsfond p\u00e5 kr 70,6 millioner. Selskapets \u00f8konomi pr er god og gir grunnlag for stabil drift fremover. Resultatet bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede\n\n\n\n19 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 0 Regnskapsprinsipper Regnskapet er f\u00f8rt i henhold til forskrift om \u00e5rsbudsjett, \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning for interkommunale selskaper av Regnskapet er basert p\u00e5 et finansielt orientert system med hovedvekt p\u00e5 anskaffelse og anvendelse av midler til drift og investering med tilh\u00f8rende finansieringen av disse aktivitetene. Resultatet vises i form av endring av arbeidskapitalen (oml\u00f8psmidler minus kortsiktig gjeld). Regnskap og budsjett er utarbeidet etter anordningsprinsippet. Som hovedregel skal utgifts- og utbetalingsarter (inntektsarter) regnskapsf\u00f8res i bevilgningsregnskapet p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Dette inneb\u00e6rer, som eksempel, at ved kj\u00f8p av tjenester skal utgiften regnskapsf\u00f8res n\u00e5r tjenesten er utf\u00f8rt. For \u00f8vrig vises det til prinsipper utarbeidet at Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle inntekter og utgifter er budsjettert og regnskapsf\u00f8rt i brutto kroner. Kasse og bankbeholdninger er oppf\u00f8rt med virkelige bel\u00f8p. Kortsiktige fordringer er oppf\u00f8rt til p\u00e5lydende. Avdrag p\u00e5 l\u00e5n utgiftsf\u00f8res i driftsregnskapet. Ekstraordin\u00e6re avdrag f\u00f8res i investeringsregnskapet. Kortsiktig og langsiktig gjeld er oppf\u00f8rt til p\u00e5lydende. Eiendeler og gjeld er vurdert i samsvar med regnskapsforskriftens 8 (bokf\u00f8rt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi). Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Aksjer er oppf\u00f8rt til anskaffelseskost. Nedskriving foretas til virkelig verdi dersom dette er p\u00e5krevd. Ihht skatteloven 2-32 anses ikke selskapet som skattepliktig. Note 1 Eiere Eierfordelingen er som f\u00f8lgende: Kristiansand kommune 60% Vest-Agder fylkeskommune 25% Aust-Agder fylkeskommune 12% Grimstad kommune 3% Selskapet har en andelskapital p\u00e5lydende kr ,-, som er betalt inn av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Note 2 Drifts- og investeringsinntekter I tabell under vises en detaljert oversikt over selskapets inntekter (avrundet) pr ; drift Investering Statlig st\u00f8tte Fylkeskommunal st\u00f8tte: - Aust Agder Vest Agder Kommunal st\u00f8tte: - Kristiansand Grimstad Arendal Momskompensasjon Overf\u00f8rt fra driftsregnskapet Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Avgiftsfritt salg (billetter, leie lokal, prov) Reklame/Sponsor Refusjon sykel\u00f8nn Diverse inntekter Sum inntekter Note 3 Drifts- og investeringsutgifter I tabell under vises en detaljert oversikt over selskapets utgifter (avrundet) pr ; drift Investering L\u00f8nnsutgifter Sosiale utgifter Premieavvik (pensjon) Forbruksvarer, tjenester og annet Betalt merverdiavgift Avskrivninger (Kilden/Fj\u00e6reheia) Investeringer i inventar/utstyr Investeringer i bygg og anlegg Avdrag byggel\u00e5n Andre utgifter Sum Selskapet hadde pr totalt 228 ansatte, fordelt p\u00e5 185,75 \u00e5rsverk. Styret Det er totalt utbetalt kr ,- i styregodtgj\u00f8relse (kr ,- i styrehonorar, pluss m\u00f8tegodtgj\u00f8relse p\u00e5 kr ,-). Styrets leder har f\u00e5tt kr ,-, nestleder kr ,- og styremedlemmer kr ,-. Byggekomit\u00e9 Det er totalt utbetalt kr ,- i byggekomit\u00e9godtgj\u00f8relse ( ,- i komit\u00e9honorar, pluss m\u00f8tegodtgj\u00f8relse p\u00e5 kr ,-). Komit\u00e9ens leder har f\u00e5tt kr ,-, nestleder kr ,- og komit\u00e9ens medlemmer kr ,-. Honorarer til revisor Selskapet benytter Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS som revisor. For 2012 er det utbetalt totalt kr ,- i honorar, fordelt slik: Drift Investering Lovp\u00e5lagt revisjon inklusive teknisk bistand Andre tjenester utenfor revisjon Sum Note 4 Langsiktig gjeld og renter Det ble i mai 2010 tatt opp et byggel\u00e5n i Kommunalbanken p\u00e5 kr 317 millioner. Dette er et likviditetsl\u00e5n i p\u00e5vente av de \u00e5rlige tilskuddene fra staten til investeringsprosjektet. Tilskuddene fra staten p\u00e5 totalt kr 408 millioner kommer i andeler hvert \u00e5r fram til Tilskuddet fra staten er \u00f8remerket til ekstraordin\u00e6r nedbetaling p\u00e5 byggel\u00e5net. Det ble betalt et avdrag p\u00e5 64 millioner i desember. Rentene p\u00e5 byggel\u00e5net for 2012 utgjorde pr 31.12, ca. kr 6,6 millioner. Byggel\u00e5net er pr p\u00e5 totalt kr 189 millioner og er regnskaps-f\u00f8rt som langsiktig gjeld. \u00c5rets renteutgifter p\u00e5 totalt kr ,- er f\u00f8rt i driftsregnskapet i samsvar med forskrift om \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning og god kommunal regnskapsskikk Note 5 Selskapets pensjonsordning Selskapet er pliktig til \u00e5 ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har pensjonsordning for sine ansatte i DNB Liv, Statens Pensjonskasse og Kristiansand kommunale pensjonskasse (byggeprosjektet). De l\u00f8pende pensjonskostnadene i driftsregnskapet tilpasses et gjennomsnittsniv\u00e5 basert p\u00e5 beregninger av netto pensjonskostnad. Forskjellen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad utgj\u00f8r premieavviket, som igjen gir resultateffekt. Det er foretatt aktuarberegning for selskapets pensjonsordninger for DNB Liv og Kristiansand kommunale pensjonskasse hvor premieavviket, pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene er tilkjennegitt. Premieavviket for 2012 er p\u00e5 kr ,-. Basert p\u00e5 selskapets vedtatte amortiseringstid (10 \u00e5r), vil premieavviket i sin helhet komme som inntekt i driftsresultatet for 2012 (driftsresultatet forbedres) og deretter 1/10 som utgift de kommende 10 \u00e5r (driftsresultatet forverres)\n\n regnskapsf\u00f8res i bevilgningsregnskapet p\u00e5 transaksjonstidspunktet.\")\n\n\n\n### FAUSKE KOMMUNE. Deltakere i \u00e5r blir Ingebj\u00f8rg Kosmo, Birgitte Christensen, Bod\u00f8 Sinfonietta, Bod\u00f8koret Ylajali, Bj\u00f8rn Simensen og Sveinar Aase.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22746a2-c74c-4359-8005-92be2a7a34be"}
{"url": "http://docplayer.me/3355064-Tillegg-moteinnkalling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:59:34Z", "text": "3 spleiselagsprosjektet, s\u00f8kes derfor omdisponert til \u00e5rlige driftstilskudd p\u00e5 med 707,000 kr ekskl. mva. i perioden Dette medf\u00f8rer at: Vfk blir eier av gang- og sykkelvegstrekningen Fv.560 Venner\u00f8d Fossnes og b\u00e6rer hele byggherreansvaret og er avtalepart for alle kontrakter som Stokke kommune inng\u00e5r Vfk er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av gang- sykkelvegstrekningen samt nye investeringer som m\u00e5tte komme i fremtiden Stokke kommune, ved seksjon for kommunalteknikk, fortsetter som prosjektleder inntil ny avtale med fylkeskommunen om fordeling av roller foreligger. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Reguleringsplanen for gang- sykkelveien Venner\u00f8d Fossnes ble vedtatt i 2003, men har ikke blitt realisert i p\u00e5vente av vannledningsprosjektet Dalen - Gravdal. I 2006 vedtok kommunestyrene i Stokke og Andebu \u00e5 sette i gang en detaljprosjektering av hovedvannledning i samarbeid med Vestfold Interkommunale Vannverk (ViV). Prosjektet skulle ogs\u00e5 omfatte kommunale vann- og avl\u00f8psledninger (VA), gang- og sykkelvei samt fiberkabel i en felles tras\u00e9 p\u00e5 strekningen Dalen - Arnadal kirke Gravdal i Andebu. Revidert forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen Fv 560 Fossnes- Venner\u00f8d ble vedtatt enstemmig i kommunestyret i sak 72/07 den Videre ble forslag til reguleringsplan for den resterende del av gang- og sykkelveg, Dalen- Venner\u00f8d og Fossnes Arnadal kirke vedtatt enstemmig i kommunestyret i sak 13/12 av Stokke kommunestyre den Reguleringsplanen omfatter ogs\u00e5 endringer av kryssene ved Venner\u00f8d skole og Valberg (Fossnes). En detaljplan med kostnadsoverslag utarbeidet av konsulenten (Cowi), datert , ble behandlet av kommunestyret den i sak 74/07. Her fremg\u00e5r det at gang- og sykkelveien fra Dalen til Venner\u00f8d antas vil koste 17,5 mill. kr. Kommunestyret besluttet i sak 56/12 at for gang- og sykkelvei p\u00e5 strekningen Venner\u00f8d Fossnes: Det skal settes i gang grunneierforhandlinger som snarest mulig skal munne ut i grunnervervelse. Anbudsinnhenting iverksettes snarest mulig og det forventes byggestart i Dets s\u00f8kes om TS-tilskudd p\u00e5 60 % til denne strekningen I forbindelse med Stokke kommunes tilbakemelding p\u00e5 revidert liste over TS-tiltak til Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet , datert , fremhevet kommunen et \u00f8nske om spleiselag for en eller flere G/S-vegstrekninger fra Dalen til Arnadal. Strekningen Venner\u00f8d Fossnes ble fremsatt som f\u00f8rsteprioritet, med en kostnadsramme stipulert til 10mill kr.\n\n\n\n4 I \u00f8konomiplan 2013 er det bevilget til sammen 7mill. kr. til investering i gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen Fv 560 Fossnes- Venner\u00f8d. I e-post den opplyser Vfk at: 1. Stokke kommune kan ikke v\u00e6re formell byggherre p\u00e5 prosjekter langs en fylkesveg (Fv). Alt som bygges langs Fv er det fylket som har eierskap til; 2. Stokke kommunes spleisebidrag kan ikke finansieres over investeringsregnskapet, men m\u00e5 belastes driftsregnskapet. Det inneb\u00e6rer at Vfks tidligere regnskapspraksis ikke kan videref\u00f8res n\u00e5r det gis st\u00f8tte til investeringsprosjekter hvor en annen part er prosjekteier. Det medf\u00f8rer at: 1. Parten som eier prosjektet kan belaste sitt investeringsbudsjett med hele kostnadsbel\u00f8pet. 2. Parten som ikke eier prosjektet m\u00e5 belastes sin andel p\u00e5 driftsbudsjett. Gjennomf\u00f8res enten som en engangsutbetaling eller ved \u00e5rlig tilskudd (avdrag) til prosjekteier over x antall \u00e5r. Avtalen med Vfk om finansiering av G/S-veg Venner\u00f8d Fossnes bygger p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper om 50/50-deling av kostnadene for gang- sykkelveg langs fv. 560 Venner\u00f8d- Fossnes mellom Vestfold fylkeskommune og Stokke kommune: a. Kostnadene Totalkostnad for prosjektet er beregnet til 16,4 mill. kr, inklusive mva. Dette er inkludert utgifter Stokke kommune har hatt f\u00f8r , beregnet til kr 0,6 mill. eks mva. SK fakturerer VFK tilsvarende 0,6 mill. eks mva. for oppgj\u00f8r av tidligere p\u00e5l\u00f8pte kostnader Kostnader fra frem til avtaleinng\u00e5else forskutteres av SK. N\u00e5r avtalen er etablert fakturerer SK tilsvarende ink. mva. Utgifter som p\u00e5l\u00f8per etter avtaleinng\u00e5else faktureres VFK direkte fra leverand\u00f8r. S\u00e5 fort avtalen er p\u00e5 plass m\u00e5 leverand\u00f8rer bli varslet om riktig faktureringsmottaker og adresse. b. Tilskudd Stokke kommune yter et tilskudd p\u00e5 200,000 kr ekskl. mva. i 2013 Fra 2014 vil Stokke kommune innarbeide et tilskudd i inntil 9 \u00e5r p\u00e5 kr kr i \u00e5rsbudsjettene. Dette vil vedtas \u00e5rlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende budsjett\u00e5r. Dersom prosjektets kostnader overstiger 16.4 mill er Stokke kommune innstilt p\u00e5 \u00e5 utvide ordningen med tilskudd som angitt i avsnittet overfor, med inntil 2 \u00e5r og inntil kr Det skal ikke betales mva av Stokke kommunes \u00e5rlige tilskudd. Eventuell kostnads\u00f8kning utover 19,2 mill. inkl. mva. dekkes i sin helhet av Vfk. c. Hvis det er vesentlige endringer i forhold til avtalen etter at prosjekteringen er ferdig, s\u00e5 vurderes punktene i avtalen p\u00e5 nytt. Vfk rolle og ansvar:\n\n\n\n5 er eier av gang- og sykkelvegstrekningen er ansvarlig for \u00e5 erverve grunn og p\u00e5se at alle forutsetninger er oppfylt f\u00f8r bygging av G/S-vegen kan starte er ansvarlig for prosjektering, kontrahering og prosjektgjennomf\u00f8ring samt oppf\u00f8lging av reklamasjoner i garantiperioden m.m. er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av gang- sykkelvegstrekningen samt nye investeringer som m\u00e5tte komme i fremtiden er avtalepart for alle kontrakter som Stokke kommune inng\u00e5r Stokke kommunes rolle og ansvar: kan p\u00e5 vegne av Vfk utf\u00f8re oppgaver som etter avtalen tilligger fylkeskommunens eieransvar etter n\u00e6rmere avtale mellom partene skal fortsetter jobben som prosjektleder inntil annet avtales, Vfk kan be om \u00e5 overta prosjektledelse etter n\u00e6rmere avtale. Stokke kommune innarbeider dette forholdet i anbudsdokumenter Juridiske grunnlag Revidert reguleringsplan for gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen Fv 560 Fossnes- Venner\u00f8d, vedtatt Stokke kommunestyret i sak 72/07 den Godkjent byggeplan, Statens vegvesen Avtalen er gyldig ved positive vedtak i Fylkestinget og kommunestyret i Stokke. \u00d8konomiske konsekvenser I budsjettet for 2013 er det satt av kr 7 mill. til investering. Dette gir en langsiktig \u00e5rlig finansutgift p\u00e5 ca. kr ,- pr \u00e5r (forutsatt langsiktig rente og 40 \u00e5rs nedbetalingstid). I budsjettet for 2013 er det satt av ca. kr ,- til dekning av utgifter til renter og avdrag og med full \u00e5rs-effekt i 2014 tilsvarende kr ,-. I avtalen med Vfk om finansiering av gang og sykkelsti vil kommunens tilskuddsforpliktelse v\u00e6re ferdig etter maks 12 \u00e5r, og bel\u00f8pet pr \u00e5r er derfor h\u00f8yere enn de ville v\u00e6rt dersom kommunen skulle finansiert dette ved l\u00e5neopptak som planlagt. Tilskuddet er beregnet ut i fra en avtaleperiode p\u00e5 \u00e5r og Vfk mottar rentekompensasjon p\u00e5 investeringen som gj\u00f8r at prosjektet totalt sett blir rimeligere for kommunen. \u00d8kt utgift p\u00e5 ca ,- m\u00e5 innarbeides i \u00f8konomiplan og budsjett En kostnads\u00f8kning inntil 19,2mill. kr. fordeles likt i \u00e5rene 2023 og Kostnads\u00f8kning utover 19,2 mill. inkl. mva. dekkes i sin helhet av Vestfold fylkeskommune. Barn- og unges interesser Ingen negativ innvirkning. Vil skape sikrere skoleveg. Milj\u00f8konsekvenser Ingen negativ milj\u00f8konsekvenser. HMS/Folkehelse Ingen negativ innvirkning. Vil skape sikrere skoleveg. Vurdering og konklusjon\n\n\n\n6 Vestfold fylkeskommune blir eier av gang- og sykkelvegstrekningen Fv.560 Venner\u00f8d Fossnes og b\u00e6rer hele byggherreansvaret og er avtalepart for alle kontrakter som Stokke kommune inng\u00e5r. Vestfold fylkeskommune blir ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold av gangsykkelvegstrekningen samt nye investeringer som m\u00e5tte komme i fremtiden. Kostnadene for etablering av gang- og sykkelvegen deles 50/50-deling mellom Vestfold fylkeskommune og Stokke kommune. Stokkes andel i prosjektet er 8,2 mill. inkl. mva.. Ved utforming av tilskudd skal tilskuddet h\u00e5ndteres uten mva. Dette betyr at Stokke kommune skal yte et tilskudd til Vestfold fylkeskommune p\u00e5 6,56 mill. kr. ekskl. mva. Stokke kommune, ved seksjon for kommunalteknikk, fortsetter som prosjektleder inntil ny avtale med fylkeskommunen om fordeling av roller foreligger.\n\n\n\n7 Versjon 1. mars :00 Avtale mellom Stokke kommune og Vestfold fylkeskommune, om finansiering av prosjekt fv. 560 Venner\u00f8d-Fossnes 1. Form\u00e5let med avtalen Det inng\u00e5s avtale mellom Vestfold fylkeskommune (VFK) og Stokke kommune (SK) om bygging av gang- sykkelveg langs fv. 560 Venner\u00f8d-Fossnes. Avtalen regulerer videre VFKs eieransvar, finansieringsansvar, byggherreansvar og ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av prosjektet fra prosjektering og oppstart til ferdigstillelse av standard gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen. 2. Hensikt med prosjektet Hensikten med \u00e5 bygge gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen er: \u00c5 trygge skolevegen for barna ved Venner\u00f8d skole \u00c5 fremme bedre folkehelse \u00c5 redusere kj\u00f8ring av barn til Venner\u00f8d skole, ved bruk av privatbil. 3. Innhold og omfang Det bygges en standard gang- og sykkelveg p\u00e5 strekningen i henhold til utarbeidet reguleringsplan. 4. Eieransvar Vestfold fylkeskommune skal v\u00e6re eier av gang- og sykkelvegstrekningen langs fv.560 Venner\u00f8d-Fossnes. Vestfold fylkeskommune har som eier ansvar for bl.a erverv av grunn og oppfyllelse av forutsetninger (regulering, godkjennelser m.m.) som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt f\u00f8r utbygging av prosjektet kan skje. Vestfold fylkeskommune har som eier byggherreansvar for prosjektering i alle faser, utf\u00f8ring av utbygging og oppf\u00f8lging av reklamasjoner i garantiperioden m.m. Vestfold fylkeskommune har som eier ansvar for investeringen, forvaltning, drift og vedlikehold av gang- sykkelvegstrekningen. 5. Forholdet mellom akt\u00f8rer Stokke kommune kan p\u00e5 vegne av Vestfold fylkeskommune utf\u00f8re avtalte oppgaver som tilligger fylkeskommunens eieransvar etter n\u00e6rmere avtale mellom partene. 1\n\n\n\n8 Versjon 1. mars :00 Vestfold fylkeskommune kan overta kontrakter knyttet til prosjektet som Stokke kommune har inng\u00e5tt eller inng\u00e5r. Stokke kommune innarbeider dette forholdet i aktuelle kontrakter. N\u00e5r avtalen er underskrevet av partene er fakturaadresse Vestfold Fylkeskommune. (se for \u00f8vrig punkt 7 A). Vestfold fylkeskommune avklarer forholdet til Statens Vegvesen. 6. Framdrift Det startes en forprosjektering for \u00e5 g\u00e5 igjennom tidligere utarbeidet material. Det forutsettes at forprosjektering og detaljprosjektering avklarer videre framdrift. Det siktes til byggestart sommeren Inntil annet avtales, fortsetter Stokke kommune jobben som prosjektleder. Vestfold fylkeskommune kan be om \u00e5 overta prosjektledelse etter n\u00e6rmere avtale. Stokke kommune innarbeider dette forholdet i anbudsdokumenter. 7. Finansieringsansvar a) Kostnadene Det er beregnet en totalkostnad for prosjektet p\u00e5 kr. 16,4 mill. kr, inklusive mva. Dette er inkludert utgifter p\u00e5l\u00f8pt f\u00f8r beregnet til kr. 0,6 mill. eks mva. SK fakturerer VFK tilsvarende kr. 0,6 mill. eks mva. for oppgj\u00f8r av tidligere p\u00e5l\u00f8pte kostnader. Kostnader fra frem til avtaleinng\u00e5else forskutteres av SK. N\u00e5r avtalen er etablert fakturerer SK tilsvarende inkludert mva. Utgifter som p\u00e5l\u00f8per etter avtaleinng\u00e5else faktureres Vfk direkte fra leverand\u00f8r. S\u00e5 fort avtalen er p\u00e5 plass m\u00e5 leverand\u00f8rer bli varslet om riktig faktureringsmottaker og adresse. b) Tilskudd Stokke kommune yter et tilskudd p\u00e5 200,000 kr ekskl. mva. i 2013 Fra 2014 vil Stokke kommune innarbeide et tilskudd i inntil 9 \u00e5r p\u00e5 kr kr i \u00e5rsbudsjettene. Dette vil vedtas \u00e5rlig av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende budsjett\u00e5r. Dersom prosjektets kostnader overstiger kr mill. er Stokke kommune innstilt p\u00e5 \u00e5 utvide ordningen med tilskudd som angitt i avsnittet overfor, med inntil 2 \u00e5r og inntil kr Det skal ikke betales mva av Stokke kommunes \u00e5rlige tilskudd. 2\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b798330d-0b38-4795-a8d4-22020587363e"}
{"url": "http://filternyheter.no/frimurersoket-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:50Z", "text": "\u00a0**Frimurerne \u2013 hvem er de?**\n\n## 17 265 nordmenn er frimurere i 2016\u00a0Frimurer medlemmer matrikkel ren\nSlapp av, frimurerne tar ikke over\u00a0verden i \u00e5r heller. Og John Christian Elden har neppe sl\u00e5tt seg sammen med stortingspresidenten, Stig Inge Bj\u00f8rnebye, Henning Holstad, operasangere, hundre prester og tannlegen din\u00a0som del av en maktkonspirasjon.\n\nMen likevel.\n\nHva er det som\u00a0som er s\u00e5 stas \u2013 i 2016 \u2013 med mystifisert, maskulint brorskap formalisert gjennom snart tre hundre \u00e5r\u00a0gamle ritualer og h\u00f8ytidelige, men makabre l\u00f8fter om hemmelighold? Hvilke menn m\u00f8tes i hvilken lukket losje?\n\n**Filter Nyheter har brukt litt tid p\u00e5 \u00e5 digitalisere\u00a0frimurernes medlemsregister. Det er regnet som offentlig, men fram til i dag var den s\u00e5kalte matrikkelen i praksis bare tilgjengelig \u00a0som en papirbok som m\u00e5\u00a0kj\u00f8pes for kontanter i en frimurerlosje. Vi har ogs\u00e5 gjort alt sammen s\u00f8kbart, slik at den blir offentlig p\u00e5 ordentlig. V\u00e6r s\u00e5 god.**\n\n# Frimurers\u00f8ket 2016\n\nHvem er med der du bor?\n\nHer kan du s\u00f8ke i et register over flere enn\u00a017 000 norske menn\u00a0som var medlemmer i Den norske frimurerorden ved inngangen til 2016.\n\n\n\n## Stortingspolitikere, dommere, statssekret\u00e6rer, ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn: Derfor ble vi frimurere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d412d5f1-d152-4ee2-a54f-662378e2ab97"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1801-kill-all-zombies-ubej-vseh-zombi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:15Z", "text": "# Kill All Zombies\\! (Drep alle zombiene\\!)\n\n\n\n**Kill All Zombies\\!(Drep alle zombiene\\!)** - Du vil g\u00e5 til kartet og \u00f8delegge alle zombiene har oppst\u00e5tt i veien. Unng\u00e5 hindringer og samle mynter, som du kan kj\u00f8pe forbedringer.\n\nEr du klar til \u00e5 ta en tur p\u00e5 sykkelen gjennom gatene fylt med undead av alle striper, og skyte alle zombiene, de fanget i banen? Oppgrader arsenal og tigger-vennene mine i dette spillet, fylt med ild og zombier.\n\n  \n  \nFunksjoner:  \nSlutte rekkene av heltene i spillet-zombirubke p\u00e5 google lek\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3019815d-6fc7-4165-8e32-c89bd2383d4b"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Manchester-Lower-Turks-Head.2059966.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:09Z", "text": "### Om\n\nLower Turks Head ligger praktisk til i Manchester sentrum og mindre enn 10 minutters gange fra Manchester Victoria Station. Her tilbys eget bad, restaurant og bar. Wi-Fi er kostnadsfritt over\u00a0hele bygningen. Alle rommene p\u00e5 Lower Turks Head har TV, DVD-spiller og kaffe- og tekoker. Rommene har ogs\u00e5 eget bad med gratis badeprodukter. Du kan slappe av p\u00e5 puben, som dateres tilbake til 1700-tallet. Et utvalg ekte fat\u00f8l, premium-\u00f8l, lager og vin er tilgjengelig. Puben serverer ogs\u00e5 mat, og har takterrasse. Overnattingsstedet ligger innenfor en 10-minutters spasertur fra mange av byens attraksjoner, for eksempel Manchester Cathedral, Village, og Albert Square. Den verdensber\u00f8mte Old Trafford Stadium er 12 minutter unna med bil. Shudehill busstasjon ligger rett overfor hotellet.\n\n    9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e113e18-f8c5-4689-90c9-4acaffb1e838"}
{"url": "https://photo4dummies.wordpress.com/2011/01/14/gamle-hus-inne-og-ute/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:26Z", "text": "## Foto fra en hobbyfotograf\n\nGO\n\njanuar 14, 2011\n\n# Gamle hus (inne og\u00a0ute)\n\nDette er serie-2 av bilder jeg tok p\u00e5 Norsk Folkemuseum. Slike turer er best med guide hvis man skal f\u00e5 noe kunsthistorisk ut av turen\u00a0\u2013 ellers ser man kun en samling med gamle hus. Noen av dem var heldigvis ganske fotogene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34cf9f9a-7e2a-4775-88b6-3451bc787553"}
{"url": "http://www.turjenter.no/author/baffinbabes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:19Z", "text": "\n\nBaffin Babes\n\nBaffin Babes\n\nBaffin Babes best\u00e5r av de svenske s\u00f8strene Emma og Vera Simonsson og norske Kristin Folsland Olsen.\u00a0Navnet Baffin Babes ble til i forbindelse med en lang skitur jentene gjorde p\u00e5 Canadiske Baffin Island i 2009. Turen var 80 dager lang.\n\n### Kristin Folsland Olsen\n\nKristin jobber som journalist, fotograf for foredragsholder. Hun bor fast i Lofoten, hvor hun tilbringer det meste av tiden sin til fjells eller til sj\u00f8s, og mellom turene skriver hun artikler og fotograferer for flere ulilke magasiner. Kristin har bidratt til flere b\u00f8ker, og jobber som guide p\u00e5 t\u00f8ffe turer til blant annet Gr\u00f8nland, Svalbard og i Lofoten.\n\n### Emma\u00a0Simonsson\n\nEmma jobber som l\u00e6rer og aktivitets direk\u00f8r for barn og innvandrere for \u00a0as a lecturer and activity director for children and immigrants i Molde. \"Dronning av Outdoor\" henter energi fra fjell og sj\u00f8, og tilbringer kvalitetstid under \u00e5pen himmel s\u00e5 ofte som mulig. Kamera er stort sett med p\u00e5 alle turer. Emma er veldig sosialt engasjert, har studert sosial bistand i G\u00f8teborg, jobbet som frivillig for flyktninger og \u00a0arbeidet for gatebarn i Lima.\n\n### Vera Simonsson\n\nVera er utdannet arktisk guide, og er deleier i selskapet Vega Expeditions. Hun jobber som l\u00e6rer,og har i flere \u00e5r ledet ekspedisjoner p\u00e5 b\u00e5t, med hundeslede og ski i Arktis og Antarktis. I 2009 ble hun k\u00e5ret til \u00a0\"\u00c5rets kvinnelige eventyrer \" i Sverige. Vera skriver ogs\u00e5 artikler og tar bilder for flere nasjonale og internasjonale magasiner.\n\nSt\u00f8rre ekspedisjoner: 2006 \u2013 Svalbard Xing 2009 \u2013 Baffin Island 2012 \u2013 S\u00f8r Georgia 2012 \u2013 Svalbard 2012 \u2013 Kirgiztan \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2640d8aa-3dfa-4a21-b93a-bf981ce621aa"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/oesterrike/salzburg/star-inn-hotel-salzburg-zentrum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:24Z", "text": "# Star Inn Hotel Salzburg Zentrum\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nStar Inn Hotel Salzburg Zentrum ligger i Riedenburg-omr\u00e5det i Salzburg, i n\u00e6rheten av Museum der Moderne M\u00f6nchsberg, Franziskanerkirche og Museum Carolino-Augusteum. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Mozarts f\u00f8dested og Salzburgs domkirke.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nStar Inn Hotel Salzburg Zentrum har heis og safe i resepsjonen. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 86 gjesterommene p\u00e5 Star Inn Hotel Salzburg Zentrum har air conditioning, gratis vann p\u00e5 flasker og h\u00e5rf\u00f8ner. Badet har dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon. LCD-TV med kabel-TV. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Ett barn, 11 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.15 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 12 \u00e5r.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 12 EUR per person (ca. )\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: EUR 0.001 (for 24 timer, prisene kan variere)\n  - Parkeringsgebyr: EUR 16 per natt\n  - Gebyr for sen utsjekking: EUR 30\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd91053f-07cb-4079-9bd4-71ecfc807341"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/50PFL5038T_12/5000-series-svaert-slank-3d-smart-led-tv-med-tosidig-ambilight-og-pixel-plus-hd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:02Z", "text": "  - ### Rammel\u00f8s design gj\u00f8r kanten mindre og gir et stiligere utseende\n    \n    \n    \n    Elegant. Minimalistisk. Diskr\u00e9. Vakkert fremstilt av et s\u00f8ml\u00f8st stykke h\u00f8ykvalitetsglass. Kanten utgj\u00f8res av et ultratynt metallb\u00e5nd. Glir rett inn sammen med hva det m\u00e5tte v\u00e6re av dekor.\n\n  - ### Skype\u2122 for enkle tale- og videosamtaler p\u00e5 TVen\n    \n    \n    \n    Gi samtalene en ekstra dimensjon, og del opplevelser med venner og familie, uansett hvor de er. Med Skype\u2122 p\u00e5 TVen kan du gjennomf\u00f8re tale- og videosamtaler fra stuen. Du bare kobler Philips TV-kameraet (PTA317) (ekstrautstyr) til TVen, s\u00e5 kan du nyte utmerket video- og lydkvalitet mens du sitter i sofaen.\n\n  - ### Smart TV \u2013 en verden full av onlineunderholdning\n    \n    \n    \n    Bryt grensene til en tradisjonell TV. Lei og stream filmer, videoer, spill og annet, direkte til TVen fra videobutikker p\u00e5 Internett. Se p\u00e5 TV-programmer fra favorittkanalene dine og kos deg med et rikholdig utvalg av online-apper med Smart TV. Hold kontakt med familie og venner med Skype\u2122 eller sosiale nettverk. Eller ... bare surf p\u00e5 nettet\\!\n\n    \n    \n    Del bilder, musikk, videoer og filmer gjennom DLNA med smarttelefonen, nettbrettet eller datamaskinen, og nyt dem p\u00e5 storskjermen. Deling p\u00e5 den enkle m\u00e5ten.\n\n  - ### Tosidig Ambilight gir en mer intens seeropplevelse\n    \n    \n    \n    Denne patenterte teknologien fra Philips f\u00e5r skjermen til \u00e5 se bredere ut \u2013 og gj\u00f8r seeropplevelsen mer omsluttende \u2013 ved \u00e5 projisere en myk omgivelsesgl\u00f8d p\u00e5 veggen rundt TV-skjermen fra siden p\u00e5 TVen. Fargen justeres automatisk etter bildet p\u00e5 TVen. Veggtilpasningsfunksjonen gj\u00f8r at lysets farge justeres etter bildet p\u00e5 TVen, uavhengig av fargen p\u00e5 veggen. Du kan tilpasse opplevelsen ved \u00e5 bruke en rekke innstillinger som gir deg visningen du foretrekker.\n\n  - ### 300\u00a0Hz Perfect Motion Rate (PMR) for skarpe bevegelser\n    \n    \n    \n    For at bildet skal se presist, mykt og naturlig ut, har Philips utviklet PMR \u2013 v\u00e5r standard for \u00e5 m\u00e5le skarpheten i levende bilder. PMR er det kombinerte resultatet av v\u00e5r unike videobehandling, antall bilder per sekund og oppdateringsfrekvensen for hvert bilde, perfeksjonerte blendingsmuligheter og baklysteknologi. Et h\u00f8yere PMR-tall angir h\u00f8yere kontrast og klarere gjengivelse av bevegelse \u2013 noe som betyr et uovertruffent bilde for deg.\n\n  - ### Med integrert Wi-Fi kommer du enkelt online slik at du n\u00e5r hele verden\n    \n    \n    \n    Med integrert Wi-Fi p\u00e5 Philips Smart TV er det raskt og enkelt \u00e5 koble til hjemmenettverket, og du f\u00e5r tilgang til en verden full av innhold eller kan dele tr\u00e5dl\u00f8st hjemme.\n\n  - ### Easy 3D for en komfortabel 3D-opplevelse\n    \n    \n    \n    Gled deg over timer med seerkomfort takket v\u00e6re passiv 3D-teknologi som gir deg 3D med h\u00f8y kvalitet, flimmerfritt og med lite skygger. Konverter alt 2D-innhold til livlig og feilfri 3D. De stilige og lette 3D-brillene er behagelige \u00e5 bruke og krever ikke batterier.\n\n  - ### Full HD LED-TV \u2013 str\u00e5lende LED-bilder med utrolig kontrast\n    \n    \n    \n    Bildekvalitet teller. Vanlige HDTVer leverer gode bilder, men du forventer det beste. Forestill deg ufattelig skarpe detaljer i kombinasjon med h\u00f8y lysstyrke, fantastisk kontrast, skarphet i bevegelser, realistiske farger og et livaktig bilde \u2013 i tillegg til lavt str\u00f8mforbruk. Du trenger ikke lete lenger. Full HD LED gir enda flere detaljer enn vanlige HDTVer. Og flere detaljer i bildet betyr en enda mer intens seeropplevelse for deg.\n\n  - ### Pixel Plus HD for bedre detaljer og klarhet\n    \n    V\u00e5r avanserte digitale bildebehandlingsteknologi \u00f8ker antallet linjer og antallet piksler. Resultatet er knivskarpe bilder med utrolig dybde og detalj, hver gang fra alle kilder.\n\n  - ### MyRemote-app \u2013 styr TVen med telefonen eller nettbrettet\n    \n    Styr TVen og ta opp n\u00e5r du er p\u00e5 farten uten fjernkontroll, takket v\u00e6re en enkel app. Gj\u00f8r nettbrettet eller smarttelefon om til en universalfjernkontroll med alle funksjonene til den egentlige fjernkontrollen, pluss ekstra funksjoner som tekstinnskriving. SimplyShare-funksjonen sender innholdet til TVen. Hold deg \u00e0 jour ved \u00e5 ta opp favorittprogrammene dine mens du er p\u00e5 farten, med MyRemote-opptak. Bla gjennom innholdet i TV-programguiden for \u00e5 velge hvilke programmer som skal tas opp for \u00e5 bli sett senere. En Smart TV fortjener en virkelig smart app.\n\n## Eco passport \u2013 v\u00e5r oversikt over milj\u00f8vennlige produktspesifikasjoner\n\nPhilips bryr seg om milj\u00f8et og samfunnet og st\u00f8tter milj\u00f8vennlig design.\n\n  - MyRemote-appen og de relaterte funksjonene varierer etter TV-modell og land, i tillegg til etter smartenhetsmodell og operativsystem. Hvis du vil ha flere detaljer, kan du bes\u00f8ke: www.philips.com/TV.\n  - Kompatibiliteten avhenger av WiFi MiraCast-sertifisering for Android 4.2 eller senere. Hvis du vil ha flere detaljer, kan du se i dokumentasjonen for enheten.\n  - For Smart-TV-apper kan du bes\u00f8ke www.philips.com/TV for \u00e5 finne ut hvilke tjenester som tilbys i landet ditt.\n  - USB-opptak bare for digitale kanaler, opptak kan v\u00e6re begrenset av kopibeskyttelse for kringkasting (CI+). Det kan ogs\u00e5 forekomme nasjonale restriksjoner og begrenset kanalutvalg.\n  - Philips TV-kamera (PTA317) selges separat.\n  - Foreldre b\u00f8r overv\u00e5ke barnas bruk av 3D og s\u00f8rge for at de ikke opplever ubehag som nevnt over. Det anbefales at barn under seks \u00e5r ikke ser i 3D, siden synet deres ikke er fullt utviklet enn\u00e5.\n  - TVen st\u00f8tter DVB-mottak av gratiskanaler. Enkelte DVB-operat\u00f8rer st\u00f8ttes kanskje ikke. Du finner en oppdatert liste under Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l (FAQ) p\u00e5 Philips' webomr\u00e5de for kundest\u00f8tte. Enkelte operat\u00f8rer krever betaling for tilgang samt abonnement. Kontakt din operat\u00f8r for mer informasjon.\n  - P\u00e5krevd programvareoppdatering for HbbTV, Multiroom-klient og server, Netflix og programmet MyRemote.\n  - Energiforbruk i kWh per \u00e5r basert p\u00e5 str\u00f8mforbruket til TVen for fire timer per dag i 365 dager. Det faktiske str\u00f8mforbruket avhenger av hvordan TVen brukes.\n  - EPG og faktisk synlighet (opptil 8 dager) avhenger av land og leverand\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb4d116-7c29-4fcb-8d1e-e2c6a9e6a47c"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/havorn-soker-tilsynsmidler/19.9695", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:37Z", "text": "## Hav\u00f8rn s\u00f8ker tilsynsmidler\n\n\n\nFrode Alvheim mener det er positivt at Hav\u00f8rn n\u00e5 vil ta tilsynsansvar i Tanangerhallen. FOTO: Helene Pahr-Iversen\n\n\u2013 Vi har hatt et godt m\u00f8te med Hav\u00f8rn om tilsyn i Tanangerhallen, forteller Frode Alvheim i kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "718c969e-431b-4a5a-a61e-2edc2fa169c1"}
{"url": "http://www.stenestaalgjenvinning.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:58Z", "text": "# Stene St\u00e5l - i gjenvinningens tjeneste siden 1928\n\nVi tar imot st\u00e5l og metaller...\n\nVi tar imot r\u00e5varene, sorterer og kapper ved v\u00e5rt anlegg like ved sj\u00f8kanten p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y i Fredrikstad. Vi er en solid akt\u00f8r ogs\u00e5 ved riving av st\u00e5lkonstruksjoner.  \n\n...og gjenvinner r\u00e5varene\\!\n\nVi har lang erfaring og god kunnskap med \u00e5 gjenvinne r\u00e5varer. Ved \u00e5 gjenvinne opp til mesteparten av r\u00e5varene vi mottar, er vi med p\u00e5 \u00e5 gi r\u00e5varen evig liv\\!  \n\nDokumenter at din bedrift er gr\u00f8nn\\!\n\nVed \u00e5 benytte v\u00e5re tjenester innen gjenvinning kan du dokumentere at ditt avfall er h\u00e5ntert p\u00e5 en milj\u00f8vennlig og forskriftsmessig korrekt m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11e21c72-b443-4341-90fd-54fc303488ee"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Nobels-fredspris/I9788281692053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:11Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nNOBELS FREDSPRIS ble innstiftet av den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Bernard Nobel (1893-1896). Prisen er blitt utdelt av Den Norske Nobelkomite siden 1901 og regnes i dag som verdens gjeveste utmerkelse. NORGES NASJONALARV er en serie gjennomillustrerte b\u00f8ker som presenterer v\u00e5re \u2026   LES MER  viktigste og mest kjente nasjonale ikoner. De enkeltst\u00e5ende b\u00f8kene tar for seg betydelige skikkelser innenfor kunst og litteratur, vitenskap, idrett og samfunnsliv, men ogs\u00e5 landets mange naturperler, samt sentrale historiske epoker og kulturuttrykk. Hver for seg gir b\u00f8kene en oppdatert innf\u00f8ring for lesere som vil gj\u00f8re seg bedre kjent med et gitt tema. For en fullstendig oversikt over tilgjengelige titler, se www.norges-nasjonalarv.no. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets NOBELS FREDSPRIS ble innstiftet av den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Bernard Nobel (1893-1896). Prisen er blitt utdelt av Den Norske Nobelkomite siden 1901 og regnes i dag som verdens gjeveste utmerkelse. NORGES NASJONALARV er en serie gjennomillustrerte b\u00f8ker som presenterer v\u00e5re viktigste og mest kjente nasjonale ikoner. De enkeltst\u00e5ende b\u00f8kene tar for seg betydelige skikkelser innenfor kunst og litteratur, vitenskap, idrett og samfunnsliv, men ogs\u00e5 landets mange naturperler, samt sentrale historiske epoker og kulturuttrykk. Hver for seg gir b\u00f8kene en oppdatert innf\u00f8ring for lesere som vil gj\u00f8re seg bedre kjent med et gitt tema. For en fullstendig oversikt over tilgjengelige titler, se www.norges-nasjonalarv.no. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a814f81c-14c5-46e2-8200-a71bd781cf1a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tysdalsvatnet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:08Z", "text": "\n\nTysdalsvatnet\n\nTysdalsvatnet (Rogaland)\n\n59\u00b005\u203212\u2033N 6\u00b006\u203255\u2033\u00d8Koordinater: 59\u00b005\u203212\u2033N 6\u00b006\u203255\u2033\u00d8\n\n**Tysdalsvatnet** er en innsj\u00f8 som ligger i kommunene Strand og Hjelmeland i Rogaland. Vannet ligger i en s\u00e5kalt U-dal som stammer fra istiden.\n\nRiksvei 13 fra Tau til Hjelmeland g\u00e5r langs vannet, men g\u00e5r n\u00e5 gjennom den nye Svotunnelen. Gamle Riksvei 13 er avstengt med bom, men det er fortsatt mulig for g\u00e5ende og syklende \u00e5 ferdes her.\n\nI \u00f8stre ende av vannet ligger Tysdal Camping, mens man i vestre ende finner Wathne feriesenter. Ved vannet ligger ogs\u00e5 fjellet Reinarknuten.\n\nI selve vannet finnes fiskeslagene ferskvanns\u00f8rret, r\u00f8ye og \u00e5l. Tidligere unders\u00f8kelser har vist at innsj\u00f8en er \u00aboverbefolket\u00bb med fisk og det er sm\u00e5fisken som dominerer, selv om det ogs\u00e5 er innslag av st\u00f8rre fisk.^(\\[3\\])\n\nDet er etablert et sm\u00e5kraftverk ved Blei\u00e5na ved utl\u00f8pet av Tysdalsvatnet, dette eies av Norsk Gr\u00f8nn Kraft. ^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39038635-9c6a-4720-91fa-34674934b5a9"}
{"url": "http://styrkeloft.no/2016/10/11/resultater-nm-styrkeloft-uf-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:47Z", "text": "\n\n# Resultater NM Styrkel\u00f8ft UF 2016 \n\noktober 11, 2016/i \u00c5pen, Arkiv, Norges Styrkel\u00f8ftforbund, Nyheter /av Renate Evertsen\n\n**Helgen 07-09. oktober ble det f\u00f8rste Utstyrsfrie\u00a0Norgesmesterskapet for \u00e5pen arrangert\u00a0i Oppsal Arena, Oslo.\u00a0Av de 189 p\u00e5meldte var det tilslutt\u00a0169 som l\u00f8ftet\u00a0og hele\u00a0115 nye norgesrekorder ble satt i l\u00f8pet av de 3 dagene\\!**\n\n\u00a0\nResultatene fra NM ligger\u00a0HER.\n\n\u00a0\nBeste l\u00f8fter p\u00e5 poeng for damer:\n\n1.  Maria Letnes \u2013 KK67 \u2013 \u00a0452,36 poeng\n2.  Karen Hesthammer \u2013 Oslo SK \u2013 444,00 poeng\n3.  Lena Sj\u00f8l \u2013 Sande KK \u2013 431,18poeng\n\n\u00a0\nBeste l\u00f8fter p\u00e5 poeng for herrer:\n\n1.  Kjell \u00a0Egil Bakkelund \u2013 Sande KK \u2013 530,78 poeng\n2.  Stian Walgermo \u2013 Sj\u00f8holt AK \u2013 493,44 poeng\n3.  Andreas Hjelmtveit \u2013 Hommers\u00e5k AK \u2013 484,79 poeng\n\n\u00a0\nNorgesmestere for lag ble:\n\n1.  Sande KK\n2.  Oslo SK\n3.  Odin SK\n\n\u00a0\n(*Bilde: Per Gunnar Roalkvam*)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9074c93c-38e3-487c-ad5b-03aeee5f12d4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Georgica", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:26Z", "text": "# Georgica\n\n\n\nIllustrasjon fra *Bok III*. Fra et manuskript fra 500-tallet, i Vatikanbibliotekets eie\n\n***Georgica*** er et dikt i fire b\u00f8ker, skrevet av den romerske dikteren Vergil i \u00e5r 29. Diktets ytre tema er landbruk (tittelen er fra det greske ordet *georgein*, \u00e5 dyrke), men perspektivet er langt videre, og diktet favner over s\u00e5vel mytologiske som politiske og filosofiske emner. Verket best\u00e5r av 2\u00a0188 heksameter.\n\nVergil var inspirert av Hesiods *Arbeid og dager*, b\u00e5de mht heksameterformen og emnet: arbeidet og jorden. Vergil l\u00e5nte ogs\u00e5 fra de greske forfatterne Nicander, Aratus, Aristoteles og flere. Ogs\u00e5 Lucretius' *De rerum natura* har v\u00e6rt et forbilde, ogs\u00e5 mht det epikureiske ideinnholdet.\n\nI bok to legges vekten p\u00e5 \u00e5kerbruk og hagebruk, og redegj\u00f8relsen om dyrkingen av vindruer leder naturlig over til en skildring av Bacchuskulten. Her finnes ogs\u00e5 \u00abHyllesten til v\u00e5ren\u00bb, en av de mest kjente avsnittene. Under dr\u00f8ftingen av husdyrhold i bok tre ber\u00f8res ogs\u00e5 seksualiteten og forplantningen.\n\nSkildringen av bienes liv og samfunnsstruktur i fjerde bok regnes som en allegori for den ideelle statsskikken. I bok fire finnes ogs\u00e5 den f\u00f8rste litter\u00e6re behandlingen av historien om Orfeus og Eurydike.\n\n## P\u00e5 norsk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - *Georgica*. Oversatt av Egil Kraggerud. Solum, 1994 ISBN 82-560-0957-8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0bea45-9839-4849-bb07-b0ba5c407ff7"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/06/swimsuit-dress-pants.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:04Z", "text": "\n\nTODAYS STYLE  \nswimsuit + dress pants+leather jacket + sandals\\!  \nDet h\u00f8res kanskje ut som en rar kombinasjon, men faktisk synes jeg det er helt genialt \u00e5 bruke badedrakter som en body om sommeren. Enten til shorts, skj\u00f8rt eller som her til de vide dressbuksene.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 foto: Stella Moniq/stylemag\n\n#### 8 comments :\n\nErica said...\n\nDu ser FAB ut som vanlig\\! :)\n\n June 2, 2014 at 9:03 PM    \n\n\n\n\n\ntusen takk, Erica\\! ha en fortsatt fin kveld..\n\n June 2, 2014 at 11:50 PM    \n\n \n\nSmashing smashing\\! P\u00e5 tide \u00e5 kaffelere snart:)\n\n June 3, 2014 at 12:31 AM    \n\n \n\nSynes det var kult jeg\\! Hehe, det h\u00f8res vel kanskje rart ut dersom top of mind badedrakten er en s\u00e5nn rosa med sm\u00e5 sl\u00f8yfer p\u00e5 som man hadde i barnehagen, eller en god gammeldags med H2o p\u00e5 brystet....\n\n June 3, 2014 at 7:29 AM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntusen takk, Tone\\! Rosa med sl\u00f8yfer p\u00e5 funker det og- men er mange fine badedrakter i butikk:) hehe.\n\n June 3, 2014 at 9:33 AM    \n\n \n\nHvor kommer dressbuksen fra? Den var fiiin :-)\n\n June 6, 2014 at 9:31 PM    \n\n \n\nHvor kommer dress buksen fra og f\u00e5es den stadig?\n\n June 14, 2014 at 11:51 AM    \n\n \n\nBadedrakt som body er jo s\u00e5 utrolig fint\\! Og du f\u00e5r det jo til \u00e5 se s\u00e5 utrolig smashing ut i tillegg :-)\n\n June 16, 2014 at 8:16 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d6b27e7-f5e0-47ef-b43f-f0bbe1225b62"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2001/11/22/vart-forhold-til-andre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:43Z", "text": "# V\u00e5rt forhold til andre\n\nPosted by Ordets Lys22. november 2001\n\nAv K\u00e5re Jensen.\nTil \u00e5 begynne med noen ord av Emil Gustafsson: \u00abS\u00e5 snart en menighet, om den er aldri s\u00e5 m\u00f8nstergyldig, begynner \u00e5 forfekte sine egne meninger, da mister den inderligheten\u00bb.\n\nHvorfor v\u00e6re s\u00e5 opptatt av andre som ikke akkurat har samme l\u00e6ren som oss selv? Tross alt er det livet som teller. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. P\u00e5 treet skal frukten kjennes.\n\nHvor lett det kan v\u00e6re \u00e5 d\u00f8mme og uttale seg om andre. Jesus sier i Mark. 9, 37 \u2013 40:  \n\u00a0\u00ab\u2026. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg.  \n\u00a0Johannes sa til ham: Mester\\! Vi s\u00e5 en som ikke er i f\u00f8lge med oss, drive ut onde \u00e5nder i ditt navn, og vi forb\u00f8d ham det fordi han ikke var i f\u00f8lge med oss.  \n\u00a0Men Jesus sa: Forby ham det ikke\\! For ingen som gj\u00f8r en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg.  \n\u00a0For den som ikke er imot oss, er for oss.\u00bb\n\n\u00abD\u00f8m derfor ikke noe f\u00f8r tiden, f\u00f8r Herren kommer. Han skal f\u00f8re fram i lyset det som er skjult i m\u00f8rket, og \u00e5penbare hjertenes r\u00e5d. Da skal enhver f\u00e5 sin ros av Gud\u00bb (1.Kor.4,5).\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 6/2001.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf4cf81c-5961-401b-975d-93036ce0b768"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/ungdomsromaner/darlah-johan-harstad-9788202345051", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:46Z", "text": "##### Omtale Darlah\n\n**Brageprisen 2008 - Johan Harstad mottok 21. november Brageprisen for boken Darlah.**\n\n  \nNASA lanserer et historisk lotteri for ungdom. Premien er en reise til m\u00e5nen. Alle de tre vinnerne opplever uforklarlige hendelser, ogs\u00e5 Mia fra Stavanger. Og p\u00e5 et gamlehjem i Miami sitter en mann med bakgrunn i det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Men han er sikker p\u00e5 at en ny ekspedisjon til m\u00e5nen kan bety slutten p\u00e5 alt \u2026\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nJohan Harstad\n\n**Johan Harstad** (1979\u2013) debuterte med kortprosasamlingen **Herfra blir du bare eldre** i 2001. Han har skrevet noveller og dramatikk, og hans f\u00f8rste roman **Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?** er blitt oversatt til ti spr\u00e5k. Harstads seneste roman, **H\u00e4sselby**, vant Ungdommens kritikerpris.\n\n**Brageprisen 2008  \n**Johan Harstad mottok 21. november Brageprisen for boken Darlah.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "307b5c57-0b4f-478b-8732-2e025aa70335"}
{"url": "https://www.datatilsynet.no/Sektor/Skole-barn-unge/Laringsplattformer/Krav-til-skoleeier-ved-bruk-av-laringsplattformer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:32Z", "text": "# Krav til skoleeiere som skal bruke l\u00e6ringsplattformer\n\n(Publisert: 22.12.2015) \n\nSterk autentisering, databehandleravtale og risikovurdering er stikkord for de viktigste kravene som stilles til skoleeiere som vil bruke l\u00e6ringsverkt\u00f8y.\n\nDatatilsynet har de senere \u00e5rene v\u00e6rt p\u00e5 tilsyn ved en rekke grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler for \u00e5 se p\u00e5 hvilke rutiner skolene har for bruk av l\u00e6ringsplattformer.\n\nHer har vi oppsummert noen viktige krav som stilles for bruk av denne type informasjonssystemer.\n\n## Sterk autentisering\n\nFor ansattes tilgang til l\u00e6ringsplattformen mener vi at det m\u00e5 kreves en sterkere autentisering enn brukernavn og passord. S\u00e6rlig gjelder dette n\u00e5r tilgang er mulig fra eksterne nett eller elevnett. Grunnen til at vi krever strengere sikkerhet ved ansattes innlogging utenfor de ansattes nettverk, er at en ansatt ved innlogging p\u00e5 en l\u00e6ringsplattform eller skoleadministrativt system f\u00e5r tilgang til personopplysninger om sv\u00e6rt mange barn. Dersom uvedkommende klarer \u00e5 skaffe seg et brukernavn og passord, er det mulig, \u00e5 logge seg p\u00e5 systemet fra hvor som helst, uten \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 flere hindre, og det kan de gj\u00f8re n\u00e5r som helst.  \n  \nBrukernavn er ofte statisk og lett \u00e5 gjette seg til. Passord er ogs\u00e5 mulig \u00e5 finne ut av. Uten et tiltak i tillegg til brukernavn og passord, er opplysningene om barna ikke godt nok beskyttet. Sterk autentisering gj\u00f8r det betydelig vanskeligere for at noen som f\u00e5r tak i brukernavn og passord, klarer \u00e5 skaffe seg tilgang til systemet. Med sterk autentisering mener vi for eksempel bruk av kodebrikke eller sikkerhetskode tilsendt p\u00e5 SMS, i tillegg til brukernavn og passord.\n\nSterk autentisering kan ogs\u00e5 realiseres i en fjernarbeidsl\u00f8sning som gir tilgang til for eksempel l\u00e6ringsplattform, skoleadministrative system eller annet pedagogisk verkt\u00f8y p\u00e5 nett.  \n  \nFor elevers og foresattes tilgang til l\u00e6ringsplattformen, mener vi at det er tilstrekkelig med innlogging med brukernavn og passord.\n\n## Forhandle frem en god databehandleravtale\n\nSkoleeierne m\u00e5 vite hvem som behandler opplysninger p\u00e5 deres vegne og etablere databehandleravtaler. De skal v\u00e6re kjent med sikkerhetsarbeidet hos leverand\u00f8rene gjennom kunnskap om sikkerhetsstrategien til slike virksomheter. Videre skal de forsikre seg om at informasjonssikkerheten hos leverand\u00f8ren er tilfredsstillende. Dette kan oppn\u00e5s ved at skoleeier innhenter resultater fra ledelsesgjennomganger, sikkerhetsrevisjoner og avviksbehandlinger hos leverand\u00f8ren av l\u00e6ringsplattformen de bruker.\n\nP\u00e5 Datatilsynets nettsider finner du en veileder for hvordan man utarbeider en databehandleravtale, samt tilh\u00f8rende mal for avtale.\n\n## Gjennomf\u00f8re risikovurdering av l\u00e6ringsplattformen som informasjonssystem\n\nDet er skoleeier som er ansvarlig for at risikovurderinger blir gjennomf\u00f8rt og at det blir gjort nye vurderinger ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten. Vi mener at risikovurderinger skal gj\u00f8res ved innf\u00f8ring av nye systemer, ved endringer av eksisterende systemer og at de gjentas \u00e5rlig. ****\n\nRisikovurderinger kan gj\u00f8res som et gruppearbeid. P\u00e5 denne m\u00e5ten sikrer man at flest mulig scenarioer blir dr\u00f8ftet. For en skole kan en slik gruppe best\u00e5 av rektor, IKT-ansvarlig (fylkeskommunen/kommunen), sikkerhetsansvarlig (fylkeskommunen/kommunen), system-/fagansvarlig og l\u00e6rere/pedagoger. Ved videreg\u00e5ende skoler kan ogs\u00e5 elever delta i et slikt arbeid, siden de kan v\u00e6re litt mer kreative og kanskje kan tenke ut andre mulige u\u00f8nskede hendelser enn de ansatte.\n\nVi mener ogs\u00e5 at det er en fordel \u00e5 v\u00e6re konkrete n\u00e5r det gjelder hendelsene, men ikke s\u00e5 spesifikke at det vil v\u00e6re usannsynlig at de vil inntreffe. Vi oppfordrer dessuten til \u00e5 beskrive \u00e5rsaker i tillegg til hendelser. Det er viktig \u00e5 vurdere b\u00e5de konsekvens og sannsynlighet. En hendelse kan v\u00e6re vurdert til lite sannsynlig, men ha stor konsekvens dersom den inntreffer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb880c47-5d6b-4ab8-a46f-2ef397b31122"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/bl%C3%A5-horisont-hilde-hansen-9788202424558", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:58Z", "text": "\n Ingeborg f\u00f8ler seg forlatt av Gud da hun ser hva moren er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re. Kan hun forhindre nok en ulykke p\u00e5 Kvitnes?  \nSannheten om Nikolai kommer for en dag, og Ingeborg m\u00e5 ta en vanskelig beslutning. Imens vokser barnet i henne, og fyller henne med lengsel og glede \u2026  \n  \n*Hun burde ha forst\u00e5tt, hun skulle ha sett, men hun hadde ikke lyttet. Moren burde ikke ha v\u00e6rt alene et eneste sekund. Lungene kjempet med luften som tetnet rundt henne. Hun l\u00f8p gjennom et t\u00e5kelagt \u00f8deland der bare stien foran henne var synlig. Hun l\u00f8p, snublet i skj\u00f8rtene, slo kneet mot en stein, men samlet bare skj\u00f8rtene og l\u00f8p videre.*\n\n\n\nHilde Hansen\n\nHilde Hansen, f.1962, bor i S\u00f8gne, vest for Kristiansand. Hun er utdannet l\u00e6rer og har i mange \u00e5r arbeidet i Nord-Norge, der ideen til Dr\u00f8mme\u00f8ya ble til. Handlingen er lagt til Kvitnesg\u00e5rden, et gammelt handelssted p\u00e5 Vann\u00f8ya i Nord-Troms. Hovedbygningen fra Kvitnes st\u00e5r i dag p\u00e5 Troms\u00f8 museum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d3c70db-2f03-46ab-96e1-eaf1d9349c31"}
{"url": "http://hydro.com/no/hydro-i-norge/karriere/Bli-en-av-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:50Z", "text": "# Bli en av oss\n\nI Hydro ser vi etter deg som er ivrig etter \u00e5 l\u00e6re, lede og samarbeide for \u00e5 n\u00e5 et felles m\u00e5l. Og vi hjelper hverandre alltid p\u00e5 veien. Vil du bli en av oss?\n\n\n\nI Hydro utgj\u00f8r vi et stort og dynamisk selskap av\u00a0arbeidsomme og dyktige medarbeidere\u00a0som utfordrer og bel\u00f8nner hverandre. Som v\u00e5r kollega f\u00e5r du b\u00e5de mulighet\u00a0til\u00a0og ansvar for \u00e5 utvikle deg selv. Vi hjelper og oppmuntrer hverandre til \u00e5 bli bedre, v\u00e6re\u00a0innovative og hele tiden styrke selskapet v\u00e5rt.\u00a0\u00a0  \n  \nVil du vite mer om hvordan vi jobber?\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ed2ceee-5ba0-4257-bb9c-671d26c9d9d6"}
{"url": "http://docplayer.me/2284490-Handlingsplan-omstillingsarbeidet-i-meraker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:46Z", "text": "# HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Mer\u00e5ker\n\n3 1 Innledning Handlingsplan 2013 for Omstillingsarbeidet i Mer\u00e5ker tar utgangspunkt i de m\u00e5lsettinger, strategiske valg og satsingsomr\u00e5der som er nedfelt i Strategisk plan for Omstillingsarbeidet I Mer\u00e5ker for perioden , vedtatt i mai I tillegg er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re oppgavene som ikke ble fullf\u00f8rt eller p\u00e5begynt i 2012 som ble beskrevet i handlingsplanen for 2012: Det overordna m\u00e5let for Omstillingsarbeidet i Mer\u00e5ker er \u00e5 bidra til \u00e5 skape l\u00f8nnsomme arbeidsplasser og til at folk velger \u00e5 bo i kommunen. Omstillingsarbeidet vil p\u00e5 denne m\u00e5ten styrke n\u00e6ringsgrunnlaget i kommunen og bidra til utvikling av en mer robust og bredere n\u00e6ringsstruktur i kommunen. M\u00e5let for omstillingsarbeidet i Mer\u00e5ker kommune er \u00e5 sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er g\u00e5tt tapt ved nedleggelsen av smelteverket. Det konkrete m\u00e5let med omstillingsprosessen er at en gjennom den ekstraordin\u00e6re satsingen i omstillingsperioden skal bidra til \u00e5 skape 200 arbeidsplasser innen utgangen av Dette m\u00e5ltallet omfatter b\u00e5de de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. M\u00e5ltallet hensyntar forventet bortfall av arbeidsplasser som f\u00f8lge av reduksjon i og nedleggelse av eksisterende virksomheter i omstillingsperioden. Den direkte resultatm\u00e5ling av Omstillingsarbeidet i Mer\u00e5ker skal v\u00e6re knyttet til m\u00e5ling av nye arbeidsplasser, dokumentert gjennom egen sp\u00f8rreunders\u00f8kelse (prosjektlederrapport) samt sikrede arbeidsplasser dokumentert p\u00e5 samme m\u00e5te Utover dette skal Omstillingsarbeidet m\u00e5les p\u00e5 hvordan en har bidratt til: utvikling av folketall i Mer\u00e5ker. I f\u00f8lge SSB var innbyggertallet den p\u00e5 Mer\u00e5ker plassering i NHOs N\u00e6rings NM - hvor Mer\u00e5ker i 2012 var p\u00e5 plass nr 353 Det konkrete jobbskapingsarbeidet er rettet inn mot 3 satsingsomr\u00e5der: 1. Industri 2. Reiseliv & hytteturisme 3. Helse & rehabilitering I tillegg vil arbeidet legges opp slik at andre prosjekter som med enkle midler og med lav risiko kan bidra til m\u00e5loppn\u00e5else ogs\u00e5 kan st\u00f8ttes av omstillingsarbeidet. Det \u00f8konomiske handlingsrommet for omstillingsprogrammet er p.t. ikke klart. Dette har en sammenheng med en n\u00f8dvendig gjennomgang av forbrukte midler som ikke er utf\u00f8rt. De prosjekter som st\u00f8ttes i det siste \u00e5ret av omstillingsprogrammet skal uansett v\u00e6re forankret i handlingsplanen, og det m\u00e5 p\u00e5regnes en sterk prioritering av omstillingsstyret og administrasjonen. Omstillingsstyret m\u00e5 ogs\u00e5 ivareta den n\u00f8dvendige \u00f8konomiske rammen som skal til for avslutningsdelen av programmet. Det opereres derfor ikke med budsjett innenfor de enkelte satsningsomr\u00e5dene. Det er i budsjettet lagt opp til en administrasjonskostnad p\u00e5 kr ,-. De strategiske satsingsomr\u00e5dene er definert og beskrevet med m\u00e5lsetting, strategi, prioriterte aktiviteter og prosjektm\u00e5l tidligere. P\u00e5 bakgrunn av det ovennevnte vil prosjektm\u00e5l for typer av prosjekter kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 og utg\u00e5r derfor fra handlingsplanen for Handlingsplan 2012 side 3 av 9\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52761d40-e537-4ea2-a3e8-264b04cb570a"}
{"url": "http://nab.no/lokalhistorie/et-viktig-bidrag-til-oslos-velstand-og-utvikling/19.11139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:50Z", "text": "## \u00abEt viktig bidrag til Oslos velstand og utvikling\u00bb\n\n\n\nFOTO: Hafslund ASA\n\nHammeren er s\u00e5 mye mer enn bare et busstopp eller et turm\u00e5l i Maridalen.\n\n\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n15.02.2015 kl 14:11\n\nOppdatert:  \n15.02.2015 kl 22:17\n\n**HAMMEREN (MARIDALEN):**I 1898 besluttet bystyret \u00e5 erverve vannrettighetene i Bj\u00f8rnsj\u00f8elven og Skj\u00e6rsj\u00f8elven i Nordmarka, og anlegge \"elektrisk kraftoverf\u00f8ring fra Skj\u00e6rsj\u00f8elven til Kristiania. Hammeren ble Oslo f\u00f8rste vannkraftanlegg\n\n### Teknisk forskning\n\nKraftoverskuddet fra Hammeren ble stilt til disposisjon for teknisk forskning. Ved mottagerstatsjonen ved Ankertorget ble det bygget et fors\u00f8ksanlegg der professor Kristian Birkeland videreutviklet Birkeland-Eydes metode for fremstilling av gj\u00f8dning.  \n  \n**S\u00e5ledes ble Hammeren Kraftverk med p\u00e5 \u00e5 legge grunnlaget for Norsk Hydro og den elektro-kjemiske industrien. Et viktig bidrat til Oslos velstand og utvikling.**  \n  \nAlt dette st\u00e5r i et 40-\u00e5r gammelt hefte, som ble utgitt av Oslo Lysverker i 1975, et jubileumshefte i anledning kraftstasjonens drift i 75 \u00e5r.  \n  \n**TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE\\!**\n\n### Elektrisitet erstattet dampdrift\n\nOslos f\u00f8rste gatelys kom i 1892, og med \u00f8kt press fra industri og elektriske sporveier \u00f8kte behovet for tilgang p\u00e5 elektrisitet. Den dampdrevne produksjonen klarte ikke \u00e5 im\u00f8tekomme ettersp\u00f8rselen, og det ble satset p\u00e5 vannkraft i stedet.\n\n### Fra Skj\u00e6rsj\u00f8dammen i st\u00e5lr\u00f8r\n\nFra Skj\u00e6rsj\u00f8dammen ble vannet ledet i store st\u00e5lr\u00f8r, som ble gravd ned hele veien og tildekket. R\u00f8rgata utgj\u00f8r i dag en sti opp Skjerselvdalen.  \n  \nIf\u00f8lge Wikipedia samler Skj\u00e6rsj\u00f8en vann naturlig fra de store innsj\u00f8ene i Nordmarka, blant annet Bj\u00f8rnsj\u00f8en, Helgeren, Hakkloa og Store Sandungen. I tillegg er det lagt r\u00f8r i fjellet fra \u00d8yungen, slik at ogs\u00e5 denne t\u00f8mmer til Skj\u00e6rsj\u00f8en.\n\n### Modernisert i 2014\n\nI 2014 ble r\u00f8rgata ved Hammeren kraftverk skiftet ut etter 114 \u00e5rs drift. De gamle st\u00e5lr\u00f8rene ble skiftet ut til moderne r\u00f8r av plast.\n\n### Kulturminne\n\nS\u00e5 Hammeren kraftstasjon er fortsatt i drift, men samtidig er anlegget ogs\u00e5 et viktig kulturminne.  \n  \nStor takk til Hafslund som har bidratt med bilder, og til Roy Jensen (Kjels\u00e5s) som har l\u00e5nt ut det 40 \u00e5r gamle jubileumsheftet om Hammeren Kraftverk 75 \u00e5r.\n\nFOTO: Oslo Lysverkers jubileumshefte 1975\n\n### \u00abNye\u00bb Nordre Aker Budstikke\n\nI 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis p\u00e5 nab.no.  \n  \nHISTORIE: Mye mer enn et buss-skur og turm\u00e5l, Hammeren er et viktig sted i historien. FOTO: Kristin Tufte Haga\n\nFOTO: Oslo Lysverkers jubileumshefte 1975\n\n## Fakta Hammeren\n\n**Hammeren**\n\n  - Hammeren ligger i Maridalen, og et popul\u00e6rt utgangspunkt for \u00e5 ta seg inn i Nordmarka. Fra Hammeren g\u00e5r det godt vedlikeholdt skogsvei til Skj\u00e6rsj\u00f8en og videre innover marka. Ved Hammeren ligger ogs\u00e5 kraftverket Hammeren kraftstasjon.\n  - Peder Anker bygget vei for \u00e5 frakte jernmalm fra B\u00e6rums Verk til Hammeren ved Skj\u00e6rsj\u00f8elva. Det f\u00f8rste som ble fraktet p\u00e5 den nye veien, var en stangjernshammer fra Gammelverket i Lommedalen. Det ble ogs\u00e5 bygget masovn og produksjon satt i gang.\n  - Da Anker i 1798 overtok Hakadals Verk ble jernet kj\u00f8rt fra Hakadal til Hammeren. Driften ble imidlertid utvidet med seks spikerhammere, et skj\u00e6reverk og en hammer til mindre smiarbeider. Masovnen ved Hammeren fikk kort levetid. I 1860-\u00e5ra svikter det utenlandske markedet, og driften stagnerer. Men s\u00e5 sent som i 1865 var det 22 arbeidere og en oppsynsmann ved hammeren og smelteovnen. I 1874 stoppet driften.\n  - Ved elvas utl\u00f8p l\u00e5 husmannsplassene Skjervenbrua og Bruastua. P\u00e5 flere av plassene ved Skj\u00e6rsj\u00f8elvas utl\u00f8p bodde det hammersmeder, og noen av disse var fagfolk fra Tyskland.\n\n## Kj\u00e6rlighetsbrevene ble bevismateriale i retten\n\n## Det startet i alle fall som en skikkelig kj\u00e6rlighetshistorie\u2026\n\n## Vannvokterens bolig\n\n## Med sv\u00e6re vannbasseng i kjelleren.\n\n## Gjestene fikk 100 kroner og en akevitt som takk for innsatsen\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0a6a3ee-09c6-4a9a-8613-1be1876d0346"}
{"url": "https://acapp.no/2014/09/03/konsert-i-strinda-kirke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:57Z", "text": "### Konsert i Strinda\u00a0kirke\n\nTags: Serbia 2014, Strinda kirke, Tra-di-da, Tutti Serbia  \n\n\u00a0\n\n\nVi reiser til Serbia 17. til 21. september. Der skal vi delta p\u00e5 workshop og m\u00f8te to serbiske kor. Turn\u00e9programmet v\u00e5rt har vi kalt \u00abTra-di-da\\!\u00bb og det best\u00e5r f\u00f8rst og fremst av norske folketoner, men vi tar ogs\u00e5 med oss noen godbiter fra fjor\u00e5rets balkanprosjekt Muzika. Faktisk var dette prosjektet utl\u00f8sende for at vi valgte \u00e5 reise til nettopp Serbia.\n\nAkkordionist Jovan Pavlovic, som akkompagnerte p\u00e5 briljant vis under konserten\u00a0Muzika\u00a0p\u00e5 Rockheim, kommer opprinnelig fra Beograd og er initiativtaker til organisasjonen Tutti Serbia som har v\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 lage et spennende program for h\u00f8stens lille Acapp-utflukt.\n\nI Beograd skal vi synge konsert med kammerkoret **Vox Slavicum**. Deres dirigent Svetlana Krstic\u00a0skal coache oss i deler av det balkanske materialet v\u00e5rt, slik at det blir enda mer autentisk. Vi skal ogs\u00e5 bes\u00f8ke byen Zrenjanin nord for Beograd. Der skal vi holde konsert sammen med et kor fra den anerkjente musikkskolen **Josif Marinkovi\u0107**. Innimellom all musikken skal vi selvsagt ogs\u00e5 v\u00e6re turister og kose oss p\u00e5 tur ilag. Det er lenge siden A Cappellissimo har reist p\u00e5 langtur, s\u00e5 dette blir garantert et h\u00f8ydepunkt\\!\n\n***Vi gleder oss til \u00e5 synge for nytt publikum i Serbia, men \u00f8nsker\u00a0selvsagt ikke \u00e5 snyte hjemmepublikummet v\u00e5rt for en fin konsert. Derfor inviterer vi til en uh\u00f8ytidelig \u00abF\u00f8r Serbia\u00bb-konsert kvelden f\u00f8r avreise.\u00a0Tirsdag 16. september klokka 20:00 i\u00a0Strinda kirke p\u00e5 Moholt. For en hundrelapp i d\u00f8ra f\u00e5r\u00a0du garantert godstemning rett i fanget\\! Barn under 12 \u00e5r gratis.\u00a0Velkommen\\!***  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e962dde0-a539-40aa-a6a6-3b83ab6b6422"}
{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2015/06/hva-er-ditt-beste-rieisetips-til-paris.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:06Z", "text": "## mandag 29. juni 2015\n\n### Hva er ditt beste reisetips til Paris?\n\n\n\n  \nOm noen f\u00e5 dager reiser vi til Paris\\! Det er endelig tid til Premien fra Kakekrigen\\!\n\n  \nJeg har v\u00e6rt i Paris en del ganger f\u00f8r, men Paris er en stor by og det er mye \u00e5 oppleve.  \n  \nJeg har derfor et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg som har v\u00e6rt i Paris\\!  \n  \n**Hvis du skulle anbefale \u00e5 gj\u00f8re eller se \u00e9n ting i Paris hva skulle det da v\u00e6re?**  \n  \n(Du er ogs\u00e5 velkommen til \u00e5 komme med flere tips hvis du vil og gjerne ting litt utenom det vanlige.)  \n  \nJeg lager et innlegg senere hvor jeg samler de beste tipsene\\!  \n  \nSetter STOR pris p\u00e5 alle kommentarer\\! :-)  \n  \n\n  \n\n           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Home and Lifestyle29. juni 2015 kl. 16:05\n    \n    We visited Paris a few weeks ago\\! It's fantastic to be there. We have been there several times, but we had never visited district Le Marais with the famous Place de Vosges. I can recommend you to visit this place. To get in the mood you can read my post of June 8, 2015 and June 22, 2015. Wish you a very nice stay...enjoy it\\!  \n      \n    Hugs, Ingrid\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden30. juni 2015 kl. 13:50\n        \n        Thank you very much Ingrid\\! I will read your post\\!  \n        Hugs Franciska :-)\n        \n    Jeg jobber som interi\u00f8rfotograf og -skribent for norske og utenlandske magasiner. Jeg brenner for \u00e5 inspirere andre og gleder meg over at akkurat du har funnet veien hit. :-)\n\nkoselige kommentarene deres\\!\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\nbare link tilbake til bloggen min.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e69ddfb0-6ee0-4c2f-b444-e12999aef95f"}
{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/bayern/lam/waidler-hof-aktiv-og-wellnesshotel/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:24Z", "text": "    \n    \n    J Brouwer,\n    \n    12 juni 2006\n    \n    Etter at familie Grunert hadde mottatt oss, viste de oss v\u00e5re fantastiske rommene. P\u00e5 framsida med en stor balkong. Etter en tur gjennom hotellet kom vi til en veldig fin sauna, fitness og solarium p\u00e5 nederste etasje. Fra restauranten har man utsikt over dalene med Hoherbogen synlig litt lenger borte. Vi var p\u00e5 forskjellige utflukter til Passau, Praag, Regensburg og Munchen. Ellers egner omgivelsene seg godt til turg\u00e5ing og mountain bike. Et enn\u00e5 godt gjemt sted i Bayerischer Wald. Anbefales\\!\\!\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "983cccfe-e99b-44e5-b17f-0a52dd74d218"}
{"url": "http://docplayer.me/1353119-Eventuelt-forfall-ma-meldes-ordforer-snarest-pa-tlf-77-18-92-02-99-50-61-96-vararepresentanter-moter-etter-naermere-beskjed-som-gis-pr-telefon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:45Z", "text": "\n21 HALV\u00c5RSRAPPORT 2013 SENJALEGEN Senjalegen avdeling: Silsand legekontor med utekontor i Gryllefjord, Sifjord, Skaland og Stonglandseidet. 1.Beskrivelse av Senjalegen 2012 Senjalegen er en felles legetjeneste for befolkningen i Berg, Lenvik, Torsken og Tran\u00f8y med totalt 24 legestillinger, hvorav 1,2 \u00e5rsverk i samfunnsmedisin. Senjalegen avdeling Silsand med 4 utekontor har 6,6 lege\u00e5rsverk inkludert 2 turnuslege\u00e5rsverk og 0,5 \u00e5rsverk i samfunnsmedisin. Avdelingen har til sammen 5,6 \u00e5rsverk hjelpepersonell. Tjenesten dekker fastlegeoppgaver for innbyggere, legetilsyn i 4 sykehjem, skolehelsetjeneste/helsestasjon og samfunnsmedisinske oppgaver i Berg, Torsken og Tran\u00f8y. Det er v\u00e5ren 2013 inng\u00e5tt nye avtale for \u00e5 oppgradere data programmene i legetjenesten for \u00e5 im\u00f8tekomme dagens og fremtidens krav til elektronisk samhandling. Konvenering og oppl\u00e6ring planlegges h\u00f8sten En av fastlegene g\u00e5r over i en annen legestilling i tjenesten, det er ansatt ny lege som tiltrer Silsand legekontor har siden h\u00f8sten 2012 hatt en lege i en rekrutteringsstilling. Legen tiltrer i fastlegestilling v\u00e5ren Tjenesten har en lege i svangerskap permisjon. Det er ikke mulig \u00e5 rekruttere legevikarer uten legeformidlingsbyr\u00e5. Merutgifter ved bruk av legevikarer er p\u00e5 ca pr. \u00e5rsverk. 3 av 5 fastleger ved Silsand LK er i et 5 \u00e5rig desentralisert utdanningsl\u00f8p for \u00e5 bli spesialister i allmennmedisin. Tjenesten mottar tilskudd i 3 \u00e5r fra helsedirektoratet for \u00e5 dekker deler av merutgiften tjenesten har til legevikarer og oppf\u00f8ling/veiledning av leger under videre utdanning. Senjalegen dekker til sammen innbyggere. Jmf med nasjonale krav har fastlegeordningen ledige liste-plasser for valg/bytt av fastlege. Omorganisering av Gibostad legekontor til utekontor og ansettelse i en vakant legestilling over lengre tid ved Gibostad LK har f\u00f8rt til at ledige listeplasser blir fordelt p\u00e5 flere legestillinger. Pr. juni er det 2 leger ved Finnsnes legekontor som har ledig listekapasitet. Ved tiltredelse av ny fastlege ved Silsand legekontor vil fastlege liste ved Silsand legekontor blir utvidet med 100 nye listeplasser fra blir listekapasiteten ved Finnsnes legekontor utvidet med 230 ledige listeplasser. Hensikten med omorganisering og utvidet fastlege resurser er at fremtidige ledige listeplasser skal fordeles mellom flere fastleger. Fra h\u00f8sten 2014 er tildeling av turnusleger fra fylkesmannen opph\u00f8rt og framtidige turnuslege plasser blir s\u00f8knadbasert. Senjalegen har et godt omd\u00f8mme og vi antar at Senjalegen i fremtiden vil bli en attraktiv turnuslege tjeneste b\u00e5de p\u00e5 Finnsnes LK og Silsand LK Nasjonale f\u00f8ringer til organisering, utstyr og kompetanse i forbindelse med nasjonalt felles legevakt nummer og nytt n\u00f8dnett 2014/2015 vil utfordre dagens organisering av det akuttmedisinske tilbudet p\u00e5 dagtid. Virksomhetsleder legger fram konsekvens utredning for r\u00e5dmenn i budsjett prosessen h\u00f8sten Det er ansatt 50% assisterende kommuneoverlege som tiltrer stillingen ved \u00e5rsskifte. Hun skal dekke samfunnsmedisin for S\u00f8rreisa og Dyr\u00f8y. Til sammen har samfunnsmedisin 3 leger i deltidsstillingen for \u00e5 dekke Berg, Torsken, Tran\u00f8y, Lenvik, S\u00f8rreisa og Dyr\u00f8y\n\n29 Klp Dyr\u00f8y Kommune 9311 BR\u00d8STADBOTN DYR\u00d8Y KOMMUNE Saksnr.: Dok.nr.: : 1Laporr.: 18JUN2013 Att. \u00d8konomiansvarlig\\!Kopi: Ark. kode P: Ark. kode S Oslo, 11. juni 2013 Forsikringstakernr Tilbakef\u00f8ring av overskudd for 2012 Med en verdijustert avkastning p\u00e5 6,7 % har KLP hoyest verdijustert avkastning avforsikringsselskapene det ojfentlige tjenestepensjonsmarkedet for 4. \u00e5r p\u00e5 rad. \u00c5rets resultat gir grunnlag for \u00e5 tilbakef\u00f8re 2,4 milliarder kroner til kundenes premiefond. i \u00c5rets gode resultat gj\u00f8r at KLP i tillegg til \u00e5 tilbakef\u00f8re 2,4 milliarder kroner til kundene ogs\u00e5 kan sette av 3 milliarder til \u00e5 styrke pensjonsfondene for \u00f8kende levealder. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil KLP allerede i \u00e5r foreta mye av avsetningen som f\u00f8lger av Finanstilsynets nye krav til oppreservering for \u00e5 finansiere \u00f8kt levealder. Det gode resultatet er utvilsomt en f\u00f8lge av lojale kunder og eiere som har st\u00f8ttet opp om oppbygging av soliditeten i KLP. Tilbakef\u00f8rt bel\u00f8p utgj\u00f8r 0,3 % av premiereservene for fellesordningene, og er p\u00e5 niv\u00e5 med bel\u00f8pet vi innkaller i egenkapitaltilskudd i Dette er i tr\u00e5d med det vi varslet i september i fjor. For Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger har vi tidligere avsatt tilstrekkelige midler til ogs\u00e5 \u00e5 finansiere \u00f8kt levealder. I disse ordningene tilbakef\u00f8res derfor alt overskudd til kundenes premiefond. Av det totale tilbakef\u00f8rte overskuddet vil premiefondet deres bli tilf\u00f8rt: Til sammen for 2012: I tabellen nedenfor fremg\u00e5r det tilbakef\u00f8rte bel\u00f8pet fordelt p\u00e5 hver av de pensjonsordninger dere har i KLP. I kolonnen ved siden av har vi skilt ut avkastningen p\u00e5 egenkapitaltilskuddet. Risikofellesskap Totalbel\u00f8p Herav avkastning egenkapitaltilskudd Fellesordningen for kommuner og bedrifter Pensjonsordningen for folkevalgte Pensjonsordningen for sykepleiere\n30 Bruk av premiefondet Vi minner om at midler fra premiefondet lovmessig bare kan benyttes til dekning av premie. Med mindre dere tidligere har gitt oss annen beskjed, vil premiefondet g\u00e5 til dekning av faktura for 3. kvartal i \u00e5r. Denne belastes i begynnelsen av juli. Hvis dere \u00f8nsker \u00e5 bruke premiefondet p\u00e5 annen m\u00e5te enn tidligere, m\u00e5 dere gi oss melding om det innen utgangen av juni d.\u00e5. Vi vil da benytte midler fra premiefondet til dekning av premier f\u00f8rst n\u00e5r dere gir oss beskjed om det. Innkalling av egenkapitaltilskudd N\u00e5r pensjonsfondene \u00f8ker medf\u00f8rer det samtidig behov for \u00f8kt egenkapital og derved tilskudd av egenkapital fra dere som eiere. Denne oppbyggingen av egenkapital og buffere gj\u00f8r at KLP stadig opprettholder h\u00f8y soliditet og derved muligheter for gode resultater b\u00e5de i gode og i vanskelige \u00e5r. \u00c5rets egenkapitaltilskudd er i tr\u00e5d med anslaget vi ga i september i fjor og utgj\u00f8r for dere: Til sammen for 2013: I tabellen nedenfor er egenkapitaltilskuddet fordelt p\u00e5 hver av de pensjonsordninger dere har i KLP. Risikofellesskap Totalbel\u00f8p Fellesordningen for kommuner og bedrifter Pensjonsordningen for sykepleiere Faktura for cgenkapitaltilskudd sendes ut i midten av juni, med forfall en m\u00e5ned senere. Lavere reguleringspremie enn ansl\u00e5tt Reguleringspremien for 2013 blir lavere enn i v\u00e5r prognose i september i fjor. Dette f\u00f8lger av at \u00e5rsl\u00f8nnsveksten ble lavere enn anslagene fra SSB og Norges Bank som vi baserte v\u00e5re prognoser p\u00e5. P.g.a. lavere \u00e5rsl\u00f8nnsvekst ble ogs\u00e5 grunnbel\u00f8pet lavere enn forventet. De aktuelle reguleringspremiesatsene finner du p\u00e5 Kundesiden p\u00e5 klp.no. Ta gjerne kontakt med v\u00e5re kunde- og salgsledere dersom dere har sp\u00f8rsm\u00e5l til dette brevet, eller om dere \u00f8nsker endret anvendelse av premiefondet. Med vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse A-r Marianne Sevaldsen konserndirekt\u00f8r\n\n34 SENJA N\u00c6RINGSHAGE 14/6 Kontordag S\u00f8rreisa 17/6 Veiledning bedrift Berg 19/6 Kontordag Dyr\u00f8y 24/6 Veiledning bedrift S\u00f8rreisa 25/6 Veiledning bedrift Lenvik 25/6 Kontordag Berg 26/6 Kontordag Lenvik 1tillegg har vi selvsagt hatt mange flere veiledninger gjennom andre prosjekt, avtaler og m\u00f8ter. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rtm\u00f8ter med bedrifter som er etablert i regionen, og som \u00f8nsker utvikling. 1tillegg har det v\u00e6rt m\u00f8ter med grundere som trenger veiledning til etablering, s\u00f8knader, budsjett og lignende. Noen av disse blir ikke registrert som selskap, og noen av disse ser ikke Senja N\u00e6ringshage igjen i andre avtaler, men m\u00f8tet har bidratt til en viktig avklaring. Aktiviteter som 2.Iinje-tjeneste - r\u00e5dgivning og veiledning til etablerere og sm\u00e5 bedrifter For etablerere og sm\u00e5 bedrifter i kommunen skal Senja N\u00e6ringshage p\u00e5 anmodning kartlegge hver enkelt ide og gj\u00f8re ei vurdering; Oppstartsm\u00f8te og r\u00e5dgiving i tidlig fase Riktig ide til riktig virkemiddel og prosjekt, kurs eller kompetansetiltak Gj\u00f8re kobling mellom etablerer og aktuelle virkemiddelakt\u00f8rer Kopling til investormilj\u00f8, FOUI-nettverk, bedriftsnettverk, nasjonale og internasjonale kontakter Etter at kartleggingsfasen er ferdig kan det vurderes at etablereren/sm\u00e5bedriften skal tas opp som en M\u00e5lbedrift. Dette inneb\u00e6rer at videre r\u00e5dgivning fra Senja n\u00e6ringshage dekkes 75% av SIVA og Troms fylkeskommune og 25% dekkes av m\u00e5lbedriften. Dette tiltaket (M\u00e5lbedrift)ligger med andre ord utenfor denne avtalen da det er fullfinansiert. Senja N\u00e6ringshage opplever at hver og en av v\u00e5re kommuner har sendt flere etablerere eller bedrifter til oss for gratis avklaringsm\u00f8te eller veiledning. Dette har medf\u00f8rt at vi i 2013 har mange flere bedrifter som har f\u00e5tt gratis f\u00f8rste m\u00f8te enn tidligere \u00e5r. Det har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at vi pr 1.juli 2013 har 38 bedrifter i nettverket v\u00e5rt, fordelt p\u00e5 alle kommunene. I tillegg har vi veiledet hele 20 forskjellig bedrifter i st\u00f8rre avtaler. Av disse bedriftene har vi bist\u00e5tt med registrering av selskap, skattefunns\u00f8knad, VRI megling, mange s\u00f8knader til Innovasjon Norge, samt ogs\u00e5 til kommunalt n\u00e6ringsfond. Flere av bedriftene har lengre avtaler som g\u00e5r p\u00e5 timer og noen ogs\u00e5 flere timer enn dette. Bransjespekteret i \u00e5r har v\u00e6rt veldig stort. Alt fra butikker, reiselivsakt\u00f8rer, fiskeribedrifter, matprodusenter, energiselskap til g\u00e5rdsbruk, kunstnere og bil-demontering. Dette utfordrer v\u00e5r evne til \u00e5 se forskjellige virkemidler for de ulike bransjer, men ogs\u00e5 til utveksling av erfaring fra oss som 5 individuelle veiledere i Senja N\u00e6ringshage. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger p\u00e5 den ordningen som er etablert med at alle f\u00e5r en f\u00f8rste time gratis for avklaring, gitt av kommunene vi har avtale med. Det har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt mange bedrifter som har fornyet sine avtaler med oss, og det gj\u00f8r oss sikker p\u00e5 at den kvaliteten vi kan tilby i veiledningen er tilfredsstillende for det lokale n\u00e6ringsliv. Aktiviteter som utviklingsakt\u00f8r for kommunens n\u00e6ringsliv: arrangere relevant oppdatering p\u00e5 aktuelle bedriftsrettede virkemiddel 2 ganger i \u00e5ret generere og igangsette n\u00e6ringsrettede prosjekter innenfor n\u00e6ringshagens spesialfelt delta som kompetansepartner p\u00e5 n\u00e6ringslivsarrangementer for etablerere og ungdommer med grunderfokus. tilrettelegge for m\u00f8ter mellom n\u00e6ringsliv og FOUI SIVA\n\n35 Gjennom en stor informasjonskanal som v\u00e5re nyhetsbrev, nettsider og Facebooksider har blitt de siste \u00e5rene, ser vi at vi f\u00e5r ut mye relevant informasjon om virkemidler, m\u00f8ter, seminar og lignende som er relevant for b\u00e5de kommunalt n\u00e6ringsapparat, bedrifter og grundere. Vi har lagt mye i \u00e5 sende ut informasjon ogs\u00e5 p\u00e5 vegne av v\u00e5re samarbeidspartnere i VRI, Innovasjon Norge, NHO og andre som er relevant. Dette f\u00e5r vi mye positiv tilbakemelding p\u00e5. Kommunene kunne gjerne i st\u00f8rre grad utfordret oss p\u00e5 aktiviteter som er viktig for dere. Vi kan ogs\u00e5 videreformidle informasjon som er relevant for n\u00e6ringslivet i st\u00f8rre grad enn det vi har gjort. I 2013 har vi blant annet deltatt p\u00e5 f\u00f8lgende regionale/lokale konferanser/m\u00f8ter: 15/1 m\u00f8te med fylkesr\u00e5d for n\u00e6ring og lokalt n\u00e6ringsliv, S\u00f8rreisa 19/2 Motivasjonsseminar for n\u00e6ringsliv og S\u00f8rreisa kommune 20/2 havbruksstrategier for Troms fylke, Lenvik 20/2 \u00e5pen dag p\u00e5 IB linja Senja VGS 29/5 Rekrutteringskonferanse, Det gode liv i Nord, Dyr\u00f8y - 4/6 N\u00e6ringslunsj, Hamn i Senja, Torsken 17/6 Seminar restifting av Senja Petro, Finnsnes - 18/6 Grundercamp, UE Troms, Finnsnes Vi har hittil i \u00e5r arrangert f\u00f8lgende \u00e5pne seminar: - Global Future i samarbeid med NHO Troms 23/1 - Ny VRI 5/2 - Arbeidsrett 24/4 - Sommertreff for v\u00e5re bedrifter 7/6 (\u00e5pent for alle i n\u00e6ringslivet mot en h\u00f8yere egenandel) Vi har samarbeidet med undervisningssektor gjennom blant annet prosjektet \u00abfisk er fisk\u00bb som er initiert av Senja VGS, og fiskerin\u00e6ringen, vi har v\u00e6rt mentor for ungdomsbedrifter, samt startet en st\u00f8rre fokus p\u00e5 skole-n\u00e6ringslivsarbeidet v\u00e5rt. I tillegg har vi engasjert oss spesielt i Destinasjon Senja som har styreleder fra Senja N\u00e6ringshage, samt at vi har hatt ekstra fokus p\u00e5 fiskerin\u00e6ringen gjennom prosjektet \u00abSenja som sj\u00f8matregion\u00bb. Videre har vi gjennom Kvinnovasjon fortsatt stor satsing p\u00e5 kvinnelige grundere, med 48 damer som deltar i Prosjektet har 5 samarbeidspartnere og vi har hovedprosjektledelsen, veiledning, mentoring og forelesninger. Gjennom Reis og Ryk har over 30 bedrifter fra Troms de 2 siste \u00e5rene v\u00e6rt i utlandet for \u00e5 l\u00e6re i en vertsbedrift. N\u00e5 igangsetter vi ny runde, under forutsetning av finansiering. S\u00f8knadsfrist er 1.september og vi har lagt ut informasjon p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Spre gjerne denne muligheten til deres bedrifter Vi \u00f8nsker at kommunene skal i enda st\u00f8rre grad sende bedrifter og etablerere til oss, fordi v\u00e5re virkemidler er s\u00e5 positive for regionens n\u00e6ringsutvikling, at det vil v\u00e6re synd at ikke alle f\u00e5r muligheten til \u00e5 teste ut om dette kan v\u00e6re noe for de. Forskningsdagene i Midt-Troms er ogs\u00e5 en viktig arena der kommunene stiller opp blant annet for regionens n\u00e6ringsliv. Vi er glade for at vi har et godt samarbeid med alle kommunene ogs\u00e5 i \u00e5r. SENJA N\u00c6RINGSHAGE 1juli 2013 Med vennlig hilsen Senja N\u00e6ringshage AS Gro Elise Lamark Daglig leder SIVA\n39 ks\\_hovedlogo.jpg file://\\\\\\\\aspfil001\\\\pdfserverdocproc$\\\\ephorte\\_dyr\\_p\\\\58212\\_fix.html Page 1 of Vennligst videresend denne til Barnevernsleder i kommunen. KS Region nord Til Kommunene i Troms Troms\u00f8, den 5.juli 2013 Samarbeidsutvalg for barnevern - \u00abOSO Barnevern\u00bb er etablert i Troms. KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna samarbeidsorgan for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene. Etableringen er en \u00abnyvinning\u00bb p\u00e5 landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS r\u00e5dmannsutvalg, fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Form\u00e5let med OSO barnevern er \u00e5 styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at landsdelens barn og unge f\u00e5r gode og trygge oppvekstsvilk\u00e5r. OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2 r\u00e5dmenn som oppnevnes av KS r\u00e5dmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat. F\u00f8lgende personer er oppnevnt til \u00e5 representere kommunene i OSO-Barnevern Troms: -R\u00e5dmann \u00d8rjan Higraff, Dyr\u00f8y.(Personlig vara: R\u00e5dmann Hugo Thode Hansen, Harstad) -R\u00e5dmann Einar Pedersen, K\u00e5fjord (personlig vara: R\u00e5dmann Ellen-Beate Jensen Lundberg, Storfjord) -Barnevernleder Elizabeth Kr\u00e6mer (personlig vara: NN Troms\u00f8 kommune) -Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for Gratangen, Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, S\u00f8rreisa) I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i m\u00f8tene med tale og forslagsrett. Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inng\u00e5tt mellom KS og BLD vil sette rammer for samarbeidet, som vil fokusere p\u00e5 omr\u00e5der som: Konsekvenser ved vedtatte nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for \u00f8kt kompetanse for et samlet barnevern i fylket. Det vil avholdes minimum 2 m\u00f8ter per \u00e5r og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter behov. Det vil avholdes et \u00e5rlig Dialogforum der ordf\u00f8rere, \u00f8vrige politikere, r\u00e5dmenn, barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar. F\u00f8rste m\u00f8te i OSO Barnevern er satt til tidlig h\u00f8st Med vennlig hilsen Magne Nicolaisen Regiondirekt\u00f8r KS Nord-Norge Sylvi Hjelle Seniorr\u00e5dgiver KS Nord-Norge\n\n41 KS Region nord Til Kommunene i Troms Troms\u00f8, den 4.juli 2013 Samarbeidsutvalg for barnevern - \u00abOSO Barnevern\u00bb er etablert i Troms. KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna samarbeidsorgan for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene. Etableringen er en \u00abnyvinning\u00bb p\u00e5 landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS r\u00e5dmannsutvalg, fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Form\u00e5let med OSO barnevern er \u00e5 styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at landsdelens barn og unge f\u00e5r gode og trygge oppvekstsvilk\u00e5r. OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2 r\u00e5dmenn som oppnevnes av KS r\u00e5dmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat. F\u00f8lgende personer er oppnevnt til \u00e5 representere kommunene i OSO-Barnevern Troms: -R\u00e5dmann \u00d8rjan Higraff, Dyr\u00f8y.(Personlig vara: R\u00e5dmann Hugo Thode Hansen, Harstad) -R\u00e5dmann Einar Pedersen, K\u00e5fjord (personlig vara: R\u00e5dmann Ellen-Beate Jensen Lundberg, Storfjord) -Barnevernleder Elizabeth Kr\u00e6mer (personlig vara: NN Troms\u00f8 kommune) -Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for Gratangen, Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, S\u00f8rreisa) I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i m\u00f8tene med tale og forslagsrett. Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inng\u00e5tt mellom KS og BLD vil sette rammer for samarbeidet, som vil fokusere p\u00e5 omr\u00e5der som: Konsekvenser ved vedtatte nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for \u00f8kt kompetanse for et samlet barnevern i fylket. Det vil avholdes minimum 2 m\u00f8ter per \u00e5r og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter behov. Det vil avholdes et \u00e5rlig Dialogforum der ordf\u00f8rere, \u00f8vrige politikere, r\u00e5dmenn, barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar. F\u00f8rste m\u00f8te i OSO Barnevern er satt til aug../sept. d.\u00e5. Med vennlig hilsen Magne Nicolaisen Regiondirekt\u00f8r KS Nord-Norge Sylvi Hjelle Seniorr\u00e5dgiver KS Nord-Norge\n\n42 OSO Barnevern Nord-Norge Vedtekter for Overordna samarbeidsorgan mellom Bufetat Region Nord og Kommunene i Nord-Norge v/ KS. (utkast behandlet i Felles Fylkesstyrem\u00f8te ) 1 Form\u00e5l \u00abEt samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.\u00bb Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilk\u00e5r gjennom \u00e5 styrke og utvikle samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord- Norge. 2 Organisering Det etableres ett samarbeidsorgan for hvert fylke; OSO Barnevern Finnmark OSO Barnevern Troms OSO Barnevern Nordland o Antall m\u00f8ter: Det avholdes minimum 2 faste m\u00f8ter i hvert OSO Barnevern pr. \u00e5r. o Medlemmer: Administrative ledere fra kommuner (r\u00e5dmenn og barnevernsledere) og ledere fra Bufetat. Antall faste medlemmer i hvert OSO Barnevern er 8, hvorav 4 fra kommunene i fylket og 4 fra Bufetat. Kommunens representanter oppnevnes av KS R\u00e5dmanns utvalg i Fylket, og skal best\u00e5 av 2 r\u00e5dmenn og 2 barneverns-ledere. Bufetat oppnevner selv sine medlemmer, som skal best\u00e5 av ledere - hvorav Fagteamets ledelse er representert. Medlemmene oppnevnes for 2 \u00e5r av gangen, og det oppnevnes personlig vara for alle faste medlemmene. Vararepresentantene f\u00e5r tilsendt alle saksdokumenter. Ved forfall s\u00f8rger den faste representanten selv for at vara innkalles, og informerer leder i OSO Barnevern om dette. En brukerrepresentant, KS Nord-Norge og Fylkesmannen i det aktuelle fylket deltar som observat\u00f8rer med tale og forslagsrett. Partene forplikter seg til \u00e5 involvere ansatte og deres organisasjoner i saker der dette anses viktig eller der det f\u00f8lger av hovedavtalen el.l.\n\n43 o Arbeidsform: OSO Barnevern konstituerer seg selv. Ledelsen alternerer \u00e5rlig mellom Bufetat og kommunene. OSO Barnevern kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for \u00f8vrig innkalle andre representanter ved behov. OSO Barnevern konstituerer seg p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te med valg av leder, nestleder og sekretariat. Ledelsens funksjonstid er to \u00e5r, men ledelsen fungerer inntil ny ledelse er konstituert. Der leder er fra Bufetat b\u00f8r nestleder v\u00e6re fra kommunene og omvendt. Sekretariatet f\u00f8lger leder, og har en funksjonstid p\u00e5 2 \u00e5r. 3 Myndighet Konkrete samarbeidstiltak som krever beslutningsmyndighet ut over det de ut\u00f8vende ledd har, skal forelegges OSO Barnevern. Tiltak som har vesentlige \u00f8konomiske eller andre konsekvenser og som g\u00e5r ut over den fullmakt partene har, m\u00e5 behandles i OSO Barnevern f\u00f8r dette behandles p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te i kommunene og Bufetat. OSO Barnevern tar beslutninger p\u00e5 vegne av alle kommunene og Bufetat, med de begrensninger som f\u00f8lger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale jfr Rammer for samarbeidet Lov om Barneverntjenester. Samarbeidsavtale om barnevern inng\u00e5tt mellom KS og BLD. ( gjeldene for perioden evt. ny revidert avtale) 5 Dialogforum OSO Barnevern arrangerer hvert \u00e5r Dialogforum, som skal v\u00e6re et kontakt- og dr\u00f8ftingsorgan p\u00e5 politisk niv\u00e5 mellom ledelsen av Bufetat og politisk ledelse i kommunene i fylket. OSO Barnevern har ansvaret for innhold og program for m\u00f8tet. 6 Prioriterte samarbeidsomr\u00e5der Dr\u00f8fte overordnede prinsipper og strategier, samt nasjonalt vedtatte endringer som vil kunne ha innvirkning p\u00e5 samarbeidet mellom partene. Samarbeid om felles fagprofil, herunder samhandling om m\u00e5l, strategier og resultater. Dr\u00f8fte og iverksette prioriterte tiltak som har fremkommet i \u00e5rlige avholdte dialogforum for kommunalt og statlig barnevern, gjennomf\u00f8rt i samarbeid mellom Bufetat og KS. Utvikling av den totale barnevernstjenesten i Nord-Norge gjennom styrket samarbeid mellom det statlige og det kommunale barnevernet n\u00e5r det gjelder akuttiltak og kriser rundt barn og familier, samt samarbeid rundt etablering og oppf\u00f8lging av fosterhjem. Samarbeid om interne arbeidsprosesser og kompetansebygging, kompetanseplaner, som kartleggingskompetanse, metodisk planarbeid og evalueringskompetanse. Dersom behovet tilsier dette kan partene enes om ytterligere samarbeidsomr\u00e5der.\n\n45 file://\\\\\\\\aspfil001\\\\pdfserverdocproc$\\\\ephorte\\_dyr\\_p\\\\58267\\_fix.html Page 1 of Dette m\u00e5 ref. formannskapet og kommunestyret \u00d8H Fra: Magne Nicolaisen Sendt: 25. juni :03 Til: Alf R\u00f8rbakk; Anne-Marie Gaino; Birger Bj\u00f8rnstad; Bj\u00f8rn Ellefs\u00e6ter; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Elin Wilsg\u00e5rd; Elisabeth Nutti; Ellen-Beate Jensen Lundberg; Erling Hanssen; Hege Wal\u00f8r Fagertun; Helge H\u00f8ve; Hogne Eidissen; Hugo Thode Hansen; Jan Hugo S\u00f8rensen; Leif Lintho; Lena Hansson; Margrethe J. Hagerupsen; Merete Hessen; Per Limstrand; Rita Johnsen; Stein Ovesen; Ted Eivind Skoglund; Wigdis N. Andersen; \u00d8rjan Higraff Emne: VS: Vedr opprop om kommunestruktur Hei. Til orientering videresendes denne e-posten som nylig er sendt til alle ordf\u00f8rerne i fylket. Mvh Magne Fra: Marianne Bremnes Sendt: 25. juni :44 Til: Magne Nicolaisen; Arne Nysted; Bj\u00f8rn Inge Mo; Dag Sigurd Brustind; Einar Aune; Erling Bratsberg; Fred Flakstad; Geir-Inge Sivertsen; Guttorm Nerg\u00e5rd; Hanny Torgunn Ditlefsen; Helene Rognli; Ivar Buhring Prestbakmo; Jan Helge Jensen; Jens Johan Hjort; Knut Werner Hansen; Lidvart Jakobsen; Odd Arne Andreassen; Ole-Johan R\u00f8dvei; Paul Dahl\u00f8; Randi Lilleg\u00e5rd; Ronny Grimstein; Sigmund Steinnes; S\u00f8lvi Jensen; Torbj\u00f8rn Evald Larsen; Torgeir Johnsen Kopi: Eva Lockertsen Stenvold Emne: Vedr opprop om kommunestruktur Hei alle sammen\\! Det sendes i dag ut et opprop om KS sitt standpunkt til behandling av kommunestruktur der det sies at KS g\u00e5r inn for tvungne kommunesammensl\u00e5inger etter valget. Jeg ber dere lese igjennom nedenforst\u00e5ende og vedleggene f\u00f8r dere bestemmer dere for \u00e5 skrive under. Slik jeg ser dette er oppropet ikke basert p\u00e5 det som er fakta. 1. Dette temaet har v\u00e6rt grundig diskutert i fylkesstyrene og i hovedstyret. Hovedstyret diskuterer dette i dag p\u00e5 sitt m\u00f8te, basert p\u00e5 fylkesstyrenes tilbakemeldinger ( se vedlegg). 2. Fylkesstyret i Troms har gitt klar tilbakemelding om at Stortinget m\u00e5 definere kommunenes oppgaver og at \u00abgulrotprinsippet\u00bb m\u00e5 brukes n\u00e5r og om man \u00f8nsker kommunesammenslutninger ( se vedlegg). Vi mener at infrastruktur b\u00f8r brukes som lokkemiddel og at tilliten til kommunene m\u00e5 \u00f8kes. 3. Det har v\u00e6rt sendt ut faktaark fra hovedstyret ( se vedlegg) som fylkene har kunnet benytte seg av. Jfr den saken som hovedstyret tar opp i dag, og det forslaget som ligger til grunn for et vedtak, bekrefter i alle fall overfor meg at Hovedstyret i KS lytter til sine medlemmer. Det er lite i disse papirene, enten det er fra Hovedstyret eller fra KS Troms som minner om oppfordring til tvangssammenslutning av kommuner. S\u00e5 f\u00e5r det bli opp til dere hvilket standpunkt dere tar.\n\n77 13/43 Kommunesektorens forventninger ved en endring i kommunestrukturen Saksgang M\u00f8tedato Saknr 1 R\u00e5dmannsutvalget /24 2 Hovedstyret /43 Forslag til vedtak KS mener at en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart form\u00e5l, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette m\u00e5 utformes i n\u00e6rt samarbeid med kommunesektoren. KS forventer at eventuelle endringer i kommunestrukturen: Sees i n\u00e6r sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene Tar hensyn til geografi, slik som store forskjeller i areal, folketall, bosettingsm\u00f8nster og pendlingsm\u00f8nster Gir st\u00f8rre lokalt ansvar og selvstyre Medf\u00f8rer en tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver, f eks i veisektoren og helsesektoren Medf\u00f8rer forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og n\u00e6ringsliv Sikrer velferdstilbudet gjennom en robust kommunal \u00f8konomi Medf\u00f8rer at eventuelle effektiviseringsgevinster tilfaller den nye kommunens innbyggere KS forventer at en prosess med endringer i kommunestrukturen: Gjennomf\u00f8res i et likeverdig og n\u00e6rt samarbeid mellom staten og kommunesektoren Koordineres slik at statlige instanser ikke gir kommunene motstridende signaler Lar kommunene ha reell innvirkning p\u00e5 endring av grenser og kommuneinndelingen i sitt eget omr\u00e5de Legger til rette for n\u00e6rdemokrati, lokal tilh\u00f8righet og medvirkning i de nye kommunene Gir solide \u00f8konomiske incentiver til kommunene, som \u00e5 dekke omstillingskostnader og gi stimuleringsmidler KS vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 at en klar forpliktelse fra Stortinget til en betydelig reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll, vil kunne gi \u00f8kt lokal oppslutning om endringer i kommunestrukturen. Dersom Stortinget \u00f8nsker \u00e5 vurdere endringer som ber\u00f8rer fylkeskommunene, forutsetter KS at en modell med st\u00f8rre folkevalgte regioner med utvidede oppgaver som i dag ligger i staten, inng\u00e5r i vurderingen. Saksframstilling 1. Bakgrunn og form\u00e5l Hovedstyret har bedt om en sak for \u00e5 synliggj\u00f8re kommunesektorens egne vurderinger av hvilke rammebetingelser som vil ha betydning hvis kommunestrukturen skal endres og tydeliggj\u00f8re kommunesektorens forventninger til staten om rammebetingelser og prosesser. Hovedstyret forutsatte god medlemsforankring av arbeidet. Med grunnlag i fire sp\u00f8rsm\u00e5l og 13 faktaark er det gjennomf\u00f8rt en regional, men sentralt samordnet prosess med dr\u00f8fting i KS organisasjon (vedlagt). 2. Oppsummering av innspillene fra KS i fylkene om rammer og prosess (vedlagt)\n\n78 Sp\u00f8rsm\u00e5l 1: Hvilke rammebetingelser m\u00e5 kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? En eventuell reform m\u00e5 bero p\u00e5 et tydelig nasjonalt initiativ, der sentrale myndigheter m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 definere en klar hensikt med endringen, rammene og hvilke oppgaver som skal l\u00f8ses av hvem, men i n\u00e6r dialog med kommunesektoren. En eventuell strukturendring m\u00e5 ha en tydelig begrunnelse og hensikt. M\u00e5lene med en strukturreform beskrives i hovedsak som \u00e5 f\u00e5 i stand en oppgavefordeling som er mer tilpasset tjenestebehovet i befolkningen og samfunnsutviklingen som helhet, samt \u00e5 sikre kompetanse til \u00e5 yte gode tjenester til befolkningen innenfor alle de oppgaver kommunesektoren i dag har. Det vil si en strukturendring skal tilstrebe \u00f8kt kvalitet, effektivitet og en bedre tilpassing til demografiske/geografiske forhold. Mange av innspillene ser strukturendring i sammenheng med oppgavefordeling, men det er ulike oppfatninger om strukturendring skal komme i etterkant av oppgavefordeling eller om oppgavefordeling skal komme som et resultat av strukturendring. Det fremkommer f\u00e5 konkrete forslag til endringer i oppgavefordeling. Imidlertid vises det til at oppgavefordeling og kommunestruktur m\u00e5 ses i sammenheng med endringer i regionstruktur og overf\u00f8ringer av oppgaver mellom stat, fylkeskommune/region og kommuner. Kommunestrukturen m\u00e5 ta hensyn til geografi. Det er store forskjeller i ulike deler av landet n\u00e5r det gjelder areal, innbyggertall, bosettingsm\u00f8nster og pendlingsm\u00f8nster. En gjengs oppfatning er at en kommunereform som resulterer i f\u00e6rre kommuner m\u00e5 resultere i st\u00f8rre lokalt selvstyre, mer rom for politisk skj\u00f8nnsut\u00f8velse og reduksjon av dokumentasjon og rapportering til statlige kontrollinstanser. Ved en gjennomgripende endring i kommunestrukturen b\u00f8r det sees n\u00e6rmere p\u00e5 den statlige organiseringen, blant annet fylkesmannens, direktoratenes, statsetatenes og statsforetakenes/de statlige selskapenes inndeling, oppgaver og rolle overfor kommunesektoren. De fleste peker p\u00e5 behovet for tilstrekkelig \u00f8konomi for \u00e5 opprettholde et godt velferdstilbud, og at n\u00f8dvendige \u00f8konomiske rammer m\u00e5 f\u00f8lge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. Det legges vekt p\u00e5 at finansieringen m\u00e5 v\u00e6re rammebasert. Endringer i kommunestrukturen krever s\u00e6rskilte \u00f8konomiske incitament i en overgangsperiode. Enkelte peker p\u00e5 at kommunene b\u00f8r beholde en andel selskapsskatten og en st\u00f8rre del av skatteinntektene. Flere understreker viktigheten av \u00e5 ta hensyn til geografi, infrastruktur, bo- og arbeidsomr\u00e5de, samt reisem\u00f8nster. En strukturreform kan ikke kun best\u00e5 i sammensl\u00e5ing av eksisterende kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2: Hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? Eventuelle prosesser m\u00e5 v\u00e6re tydelig initiert fra statens side, og det m\u00e5 v\u00e6re entydig hva strukturendringen konkret skal inneb\u00e6re. Staten m\u00e5 synliggj\u00f8re hvilke drivkrefter i samfunnet som krever endring i kommunestrukturen. Det er behov for en koordinering og kommunikasjon mellom statlige instanser ut til kommunene slik at kommunene f\u00e5r tydelige og enhetlige signaler. Prosessen m\u00e5 ikke hindre andre lokale utviklingsprosesser. Det er en entydig oppfatning at en endring i kommunestrukturen forutsetter at kommunene selv f\u00e5r mulighet til \u00e5 gi innspill og ha avgj\u00f8rende medvirkning p\u00e5 en ny kommuneinndeling. Stortinget bestemmer de overordnede rammene, mens kommunene selv m\u00e5 kunne si hvilken retning de vil g\u00e5 og hvor grensene skal trekkes. Det er stor variasjon i innspillene med hensyn til om og i hvilken grad befolkningen, n\u00e6ringsliv og frivillig sektor b\u00f8r v\u00e6re delaktige i prosessen. Sp\u00f8rsm\u00e5l 3: Er det s\u00e6rlige forhold i fylkene som det b\u00f8r tas hensyn til? Store geografiske avstander, sentralitet, folketall og \u00f8konomi sees p\u00e5 som viktige forhold i n\u00e6r alle fylker. For eksempel peker Nord-Tr\u00f8ndelag p\u00e5 at de har en perifer bosetning med sterke grendestrukturer med identitets- og bosettingspreferanser.\n\n79 En utfordring ved sammensl\u00e5ing til st\u00f8rre kommuner er at det kan ha en sentraliseringseffekt som kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 vedlikeholde et tjenestetilbud i perifere omr\u00e5der. Finnmark peker for eksempel p\u00e5 at det m\u00e5 sikres bosetting i de kjernesamiske omr\u00e5dene. Enkelte tar opp at man b\u00f8r vurdere fylkesgrensene slik at de tilpasses en rasjonell samhandling mellom fylkene. Flere tar opp styrking av infrastruktur utbygging/utbedring av veier, tuneller, fiber etc som tiltak som kan motvirke ulempene med geografiske avstander og sentraliseringseffekten. Sp\u00f8rsm\u00e5l 4: Hva b\u00f8r KS gj\u00f8re framover? Lokalt og sentralt. For \u00e5 sikre kommunesektorens interesser politisk og \u00f8konomisk, b\u00f8r KS sentralt delta i aktiv dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter. KS b\u00f8r involveres tidlig i prosessen for \u00e5 bist\u00e5 som kunnskapsleverand\u00f8r og v\u00e6re med \u00e5 legge premissene for perspektiver og prosesser. KS sentralt b\u00f8r s\u00f8rge for at lokaldemokratiperspektivet gjennomsyrer debatten om ny kommunestruktur, og bidra til \u00e5 skape klarhet om hvilke konsekvenser ulike modeller for styring har for verdier knyttet til det lokale selvstyret. Det er et \u00f8nske at KS lokalt skal v\u00e6re en innspiller til sentrale prosesser for \u00e5 fremme regionens perspektiver, og s\u00f8rge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon. KS m\u00e5 bist\u00e5 kommunene n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til arbeidet med endringer i kommunestrukturen. KS lokalt b\u00f8r ogs\u00e5 bidra til \u00e5 koordinere de konkrete endringsprosessene slik at ogs\u00e5 disse sees i et mest mulig helhetlig perspektiv. 3. Kommunestruktur og kommunesektorens rolle I den politiske debatten blir kommunestruktur gjerne sett i sammenheng med kommunenes rolle og oppgaver i \u00e5rene fremover, hvilke endringer som er aktuelle og hvilke drivere som p\u00e5virker dette. I en analyse NIBR har gjort for KS er det unders\u00f8kt, gjennom intervjuer med et utvalg sentrale politiske akt\u00f8rer, hva det kan v\u00e6re allmenn politisk oppslutning om med hensyn til oppgaveendringer. Unders\u00f8kelsen viser at det er f\u00e5 konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen, men at den politiske oppmerksomheten mer handler om generell myndighetsfordeling, fylkeskommunen og en eventuell regionreform. NIBR har ogs\u00e5 unders\u00f8kt hva som oppfattes som sentrale drivere for endringer i oppgavefordeling/kommunestruktur. Sp\u00f8rsm\u00e5let om demokratisk n\u00e6rhet og tilh\u00f8righet har betydelig styrke i mange milj\u00f8er. Sp\u00f8rsm\u00e5let om innsparing har f\u00e5tt en mindre fremtredende plass. Anslagene om innsparing fremst\u00e5r som usikre, bel\u00f8pene det er snakk om er relativt sm\u00e5 sammenlignet med sektorens totale st\u00f8rrelse, og ikke minst inneb\u00e6rer dagens inntektssystem for kommunene at det for det meste vil v\u00e6re statskassen som vil bli tilgodesett. Debatten ser ut til \u00e5 sentrere rundt sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abrobuste\u00bb kommuner. Et av de mest fremtredende argumentene er at mange kommuner i dag er for sm\u00e5 til \u00e5 kunne ivareta alle krav p\u00e5lagt i lover og forskrifter. Dette dreier seg om vanskeligheter med \u00e5 skaffe kompetent personell, sm\u00e5 og fragmenterte fagmilj\u00f8er og kapasitet, kompetanse og organisering til \u00e5 ivareta de mange krav knyttet til dokumentasjon, prosedyrer og internkontroll. Samtidig p\u00e5pekes det at kunnskapen rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ser ut til \u00e5 v\u00e6re usikker. Tilfredsheten med kommunale tjenester ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re mindre i de minste kommunene. Mange oppfatter ulike former for interkommunalt samarbeid som gode alternativer. De store statlige reformene og \u00f8kende krav om spesialisering i kommunene fremheves ofte som drivere. Sp\u00f8rsm\u00e5let om robuste kommuner handler ogs\u00e5 om den tiltagende urbaniseringen hvor stadig flere kommuner veves inn i samme bolig- og arbeidsmarked. Utfordringene kan spesielt v\u00e6re store for s\u00e5kalte \u00abinneklemte byer\u00bb, eller der hvor kommunegrensene skj\u00e6rer gjennom by- eller tettstedsstrukturen.\n\n80 4. Krav og forventninger til rammebetingelser og prosess Forventningene fra KS i fylkene sammenfaller i stor grad med Landstingets forventninger til staten generelt om oppgaver, \u00f8konomi, geografisk/demografisk tilpasset struktur og lokalt eierskap til prosessene. Denne saken tar etter Hovedstyrets \u00f8nske opp sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunestruktur alene. Den m\u00e5 likevel sees i sammenheng med sentralstyrets vedtak fra 2005, som bl a sier at \u00aben samlet og helhetlig reform av offentlig sektor b\u00f8r omhandle b\u00e5de det regionale og det kommunale niv\u00e5. Hovedm\u00e5let med en slik reform m\u00e5 v\u00e6re \u00f8kt reelt folkestyre og desentralisering av oppgaver til lavest mulig effektive niv\u00e5. KS legger til grunn at staten og kommunesektoren b\u00f8r samarbeide om utarbeidelsen av prinsipper og innhold i en slik reform. Reell dialog mellom nasjonale og lokale myndigheter KS i fylkene har gjennom sine innspill gitt KS en tydelig legitimitet til \u00e5 arbeide for at eventuelle endringer i rammevilk\u00e5rene blir utformet i n\u00e6rt samarbeid med kommunesektoren og med forst\u00e5else for det levende og myndige lokaldemokratiet. Stortingets eventuelle vedtak om endringer i kommunestrukturen m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 reell dialog med og involvering av kommunesektoren. KS b\u00f8r samtidig ha beredskap sentralt og i fylkene for \u00e5 m\u00f8te eventuelle endringer i kommunestrukturen - som premissgiver, kunnskapsleverand\u00f8r og arenabygger, i tillegg til de rene interessepolitiske oppgavene. Vedtak om endring av kommunestruktur vil for eksempel i stor grad p\u00e5virke kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere. Det er derfor fornuftig \u00e5 starte tidlig ogs\u00e5 med \u00e5 vurdere arbeidsgiverpolitiske temaer som f\u00f8lger med eventuelle strukturendringer. Tydelig nasjonalt initiativ med tydelig begrunnelse og hensikt En sv\u00e6rt tydelig tilbakemelding fra KS i fylkene at eventuelle endringer i kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra staten med klare m\u00e5lsetninger. En strukturreform m\u00e5 begrunnes i hva som er mest hensiktsmessig oppgavefordeling ut fra kvalitet p\u00e5 tjenestetilbud, demografi og geografi og henge sammen med en desentralisering av oppgaver og kommunalt selvstyre. En endring m\u00e5 ikke f\u00f8re til negative konsekvenser for sektoren og svekket tjenestetilbud for innbyggerne. Vurderingene fra KS i fylkene faller godt sammen med norske og nordiske erfaringer med at st\u00f8rre endringer i kommunestrukturen m\u00e5 begrunnes med klare m\u00e5l om kommunenes rolle i samfunnet. En mer kompetent og effektiv forvaltning n\u00e6r innbyggerne med vekt p\u00e5 desentralisert oppgavel\u00f8sning, sterke lokalsamfunn og demokratibygging har v\u00e6rt viktige m\u00e5l. M\u00e5 ses i n\u00e6r sammenheng med oppgavene KS i fylkene mener kommunestrukturen m\u00e5 ses i sammenheng med de oppgavene som kommunene skal l\u00f8se. Men f\u00e5 er konkrete p\u00e5 hvilke oppgaver som b\u00f8r overlates til kommunene, og fra hvilken instans. Det er ogs\u00e5 f\u00e5 som er konkrete om hvilke kommunale oppgaver som skulle tilsi st\u00f8rre eller mindre kommuner. Noen av partiprogrammene tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let om oppgavefordeling mellom stat og kommune, men dette er ikke noe fremtredende element i disse dokumentene. Det varierer hvor konkrete partiene er p\u00e5 hvilke oppgaver og ansvarsomr\u00e5der de \u00f8nsker \u00e5 overf\u00f8re til kommunene. Flest og mest konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen er det p\u00e5 helse- og velferdsomr\u00e5det, s\u00e6rlig innen barnevern. Forslag til endringer i oppgavefordeling omtales ogs\u00e5 innen natur, landbruk, milj\u00f8, samferdsel, areal og beredskap. Ett parti vil flytte videreg\u00e5ende utdanning til kommunene. Sp\u00f8rsm\u00e5let om oppgavefordeling henger naturlig sammen med sp\u00f8rsm\u00e5let om fylkeskommunen utvikles til st\u00f8rre folkevalgte regioner eller om fylkeskommunens n\u00e5v\u00e6rende oppgaver vil ivaretas p\u00e5 andre m\u00e5ter. Landsstyret i KS pekte under behandlingen av forvaltningsreformen i 2005 og 2006 at det regionale folkevalgte niv\u00e5et, blant annet m\u00e5tte ha ulike typer ansvar for samferdselspolitikken, bygdeutviklings-, n\u00e6rings- og innovasjonspolitikken og milj\u00f8vernpolitikken, videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, fagskoleutdanning og (dav\u00e6rende) aetats kompetansegivende tiltak og internasjonalt arbeid, fiskeri- og\n\n81 havbrukspolitikk, naturressurspolitikk, samfunnsplanlegging, kulturpolitikken, folkehelsearbeidet, h\u00f8yere utdanning, FoU og spesialisthelsetjenesten. I tillegg ansvar for \u00e5 fordele skj\u00f8nnsmidler, gi faglig veiledning og utf\u00f8re klagesaksbehandling, samt gi f\u00f8ringer for statlig tilsyn, innsigelser og klagesaksbehandling. St\u00f8rre regioner, slik landsstyret da forutsatte, vil kunne ta et st\u00f8rre og helhetlig ansvar p\u00e5 omr\u00e5der som i dag ivaretas av sentral eller regional stat. N\u00e5r det gjelder kommunestruktur kan det uten \u00e5 ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsniv\u00e5ene pekes p\u00e5 noen viktige omr\u00e5der hvor endring i oppgaver vil kunne ha betydning. Det gjelder: barneverntjenesten, bestilleransvar for spesialisthelsetjeneste, rehabilitering, rusomsorg, psykisk helse og kriminalomsorgen arbeids- og velferdsforvaltningen veier og kollektivtrafikk (inkl bestilleransvar for persontransport med tog i byomr\u00e5dene) kultur, milj\u00f8, landbruk og natur den 13-\u00e5rige grunnoppl\u00e6ringen Samtidig er det viktig at kommunestrukturen sees i sammenheng med de oppgavene som kommunene og fylkeskommunene skal l\u00f8se i dag. Manglende samsvar mellom forventninger og tilgjengelige ressurser, kapasitet og kompetanse er en betydelig utfordring ogs\u00e5 i dagens situasjon. M\u00e5 ta hensyn til areal og folketall, periferi og sentrum Landstinget har uttrykt en klar forventning om at staten respekterer de ulike geografiske forutsetninger og bosettingsstrukturer i landet, og at det ikke kan lages en rigid modell for hvordan en ideell kommunestruktur skal se ut. Dette understrekes ogs\u00e5 av KS i fylkene. Et moment som ble trukket fram er at en eventuell sammensl\u00e5ing av kommuner ikke kun kan best\u00e5 i sammensl\u00e5ing av eksisterende kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter. I grove trekk kan det pekes p\u00e5 flere ulike utfordringer knyttet til periferi (stort areal og liten befolking) og sentrum (lite areal og stor befolkning). Disse utfordring var ogs\u00e5 tydelige i kommunenes vurderinger fra prosjektet Framtidens kommunestruktur Byomr\u00e5der med integrerte arbeids- og boligomr\u00e5der har andre utfordringer enn arealmessig store kommuner. Disse kjennetegnes av spredt bosetting og synkende befolkning med skjev alderssammensetning, og kommunene er ofte st\u00f8rste arbeidsplass. Gjennomsnittsarealet for norske kommuner (ca 755 km2) er nesten dobbelt s\u00e5 stort som gjennomsnittet i de 98 danske kommunene og om lag halvparten av de svenske kommunene, som arealmessig er de st\u00f8rste kommunene i Europa. St\u00f8rre lokalt selvstyre for \u00e5 l\u00f8se oppgavene Det er en klar holdning i KS i fylkene at en endring i kommunestrukturen m\u00e5 gi st\u00f8rre lokalt selvstyre. St\u00f8rre frihet til \u00e5 l\u00f8se oppgavene man allerede har, er like viktig som nye oppgaver. Hvor stor vekt de ulike partiene legger p\u00e5 lokalt selvstyre, hva de legger i det og hvordan de begrunner det, varierer. N\u00e6r alle partier mener i prinsippet at lokalpolitikerne b\u00f8r kunne prioritere mellom ulike oppgaver, hvilket inneb\u00e6rer at de er positive til rammestyring. Sektorm\u00e5lsettingene til partiene viser imidlertid at prinsippet om lokal selvbestemmelse i praksis ofte m\u00e5 vike. KS arbeid for en selvstendig og nyskapende kommunesektor er ikke betinget av endringer i kommunestrukturen. Hvis Stortinget vedtar endringer i rammebetingelsene for kommunestrukturen, m\u00e5 KS arbeide for at dette vil bidra ytterligere til at kommunesektoren f\u00e5r mer handlefrihet til \u00e5 l\u00f8se oppgavene p\u00e5 vegne av b\u00e5de innbyggerne og staten. Det dreier seg b\u00e5de om mer likeverdighet mellom kommunene og statsforvaltningen og mindre statlig kontroll til fordel for kommunal egenkontroll. Skj\u00f8nnsut\u00f8velsen b\u00f8r i st\u00f8rre grad ut\u00f8ves av det lokale demokratiet i stedet for\n\n82 statsbyr\u00e5kratiet, og statsforvaltningens adgang til \u00e5 overpr\u00f8ve lokale planer og vedtak gjennom innsigelser, statlig klagebehandling og tilsyn m\u00e5 avgrenses. Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re slik at inndeling ikke skal v\u00e6re avhengig av hvordan ulike statlige instanser er inndelt, for eksempel innenfor veisektoren og helsesektoren. Derimot b\u00f8r statlig inndeling og kommunerettede oppgaver vurderes ut fra kommunestrukturen. Forutsigbar finansiering, tunge \u00f8konomiske incitamenter og bedre infrastruktur N\u00f8dvendige \u00f8konomiske rammer m\u00e5 f\u00f8lge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. I tillegg m\u00e5 kommuner som vil sl\u00e5 seg sammen f\u00e5 \u00f8konomiske incentiver for \u00e5 gjennomf\u00f8re strukturendringen. Kommunene m\u00e5 ha en forutsigbar finansiering som sikrer velferdsbehovet i hele landet, ogs\u00e5 i den nye sammensl\u00e5tte kommunen. Flere har tatt opp at ulempene med geografiske avstander b\u00f8r motvirkes med bedre infrastruktur for samferdsel og kommunikasjon. Denne koblingen er ogs\u00e5 gjort i tidligere frivillige sammensl\u00e5inger. Gevinsten av en sammensl\u00e5ing m\u00e5 innbyggerne se og oppleve gjennom tryggere og bedre tjenester. Det betyr at eventuelle effektiviseringsgevinster m\u00e5 tilfalle de nye kommunene. Dette inneb\u00e6rer at dagens inndelingstilskudd videref\u00f8res i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Endringer av basistilskuddet eller sm\u00e5kommunetilskuddet etter sammensl\u00e5ing, m\u00e5 ikke f\u00f8re til reduserte inntekter til den nye kommunen. De nye kommunene vil i startfasen kunne f\u00e5 omstillingskostnader eller pukkelkostnader i sammensl\u00e5ingsprosessen. For \u00e5 avhjelpe b\u00f8r det opprettes et eget tilskudd som til dels varierer etter innbyggertall og har en begrenset varighet. Evalueringen av de fire sammensl\u00e5ingsprosessene som ble gjennomf\u00f8rt i viser at inntektssystemets utforming ikke synes verken \u00e5 ha v\u00e6rt en sentral stimulans eller til hinder for at disse prosessene ble igangsatt, men at l\u00f8fter om finansiering av infrastruktur har hatt betydning. Statlig koordinert men lokalt forankret prosess KS i fylkene forventer at prosessen m\u00e5 koordineres mellom statlige instanser for \u00e5 gi kommunene enhetlige signaler. De enkelte endringene m\u00e5 derimot ha lokal forankring. Hvordan denne forankringen b\u00f8r foreg\u00e5, er det ingen entydig tilbakemelding p\u00e5 fra KS i fylkene (jf sp\u00f8rsm\u00e5l 2 under punkt 2). Administrasjonen har av den grunn ikke konkretisert ytterligere de krav som Landstinget har satt til gode lokale prosesser. Interkommunalt samarbeid Sp\u00f8rsm\u00e5let om interkommunalt samarbeid ble i liten grad tatt opp av KS i fylkene. Interkommunalt samarbeid er viktig, og for mange kommuner helt n\u00f8dvendig for \u00e5 levere tjenester til innbyggerne. I dag er det om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid, som fordeler seg med om lag like mange (om lag 200) 27 samarbeid, 28 b og c samarbeid og interkommunale AS-er og om lag 250 IKSer. Kommunene samarbeider lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg. Hver kommune deltar gjennomsnittlig i elleve interkommunale samarbeid. De st\u00f8rste kommunene deltar gjennomsnittlig i flere samarbeid enn de andre kommunene. Kommuner med over innbyggere samarbeider mest innen samferdsel og n\u00e6ringsutvikling, havn og kulturhus/kino som ofte organiseres som AS-er og IKS-er. Kommuner med f\u00e6rre enn innbyggere samarbeider mest innen barnevern og legevakt som ofte organiseres som vertskommunesamarbeid. I tillegg til de formaliserte samarbeidsmodellene ansl\u00e5s det at det er halvparten s\u00e5 mange avtalebaserte interkommunale samarbeid. Interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kommunene b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8konomi og tjenestekvalitet. I tillegg kan interkommunalt samarbeid ha en avlastingsfunksjon, slik at kommunene kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. P\u00e5 den andre siden gir samarbeidet utfordringer med styring og kontroll, spesielt med de mer fristilte samarbeidsmodellene som aksjeselskap og interkommunale selskap. Dermed blir ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 samordne, prioritere og gj\u00f8re lokale\n\n83 tilpasninger mellom sektorer og oppgaver mindre. Dette virker \u00e5 kunne tilskrives en mindre bevisst eierskapspolitikk. R\u00e5dmannens internkontroll gjelder n\u00e5 for alle typer interkommunalt samarbeid. Like fullt kan det v\u00e6re problematisk at mange oppgaver er organisert uten et direkte valgt styringsorgan som st\u00e5r til ansvar overfor velgerne i valg. Innbyggernes holdninger til lokaldemokrati, kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Innbyggerne har tillit til kommunestyret og ordf\u00f8reren, og er godt forn\u00f8yd med kvaliteten p\u00e5 det kommunale tjenestetilbudet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 kommunen ser ikke ut til \u00e5 ha s\u00e6rlig sammenheng med innbyggernes vurderinger av ulike sider ved lokaldemokratiet, n\u00e5r det kontrolleres for befolkningens utdanningsniv\u00e5, alderssammensetning, mediedekning og kommunal \u00f8konomi. Folk er allment mer positive til interkommunalt samarbeid enn kommunesammensl\u00e5inger. En st\u00f8rre andel av velgerne ser for seg positive (bedre tjenester) enn negative (vanskeligere \u00e5 plassere ansvar) konsekvenser av interkommunalt samarbeid. Om lag halvparten av velgerne er positive til \u00e5 redusere antallet kommuner, men negative til \u00e5 sl\u00e5 sammen egen kommune med en eller flere nabokommuner. Men det er klare tegn til bevegelse i opinionen. Flere mener antall kommuner i prinsippet b\u00f8r reduseres (fra 42% i 2003 til 49% i 2011), og motstanden mot sammensl\u00e5ing av egen kommune har avtatt (fra 60% i 2003 til 49% i 2011). Blant folkevalgte er det flertall for \u00e5 redusere antall kommuner og ogs\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 sammen egen kommune med andre. Respekt for n\u00e6rdemokratiet og lokal tilh\u00f8righet Sammenlignet med andre land er Norge et land der folk i betydelig grad identifiserer seg med sitt bosted, enten det er bydelen, bygda eller kommunen. Dette gjelder enten vi bor tett- eller spredtbygd, i store eller sm\u00e5 kommuner. Kommuneloven er et godt rammeverk for n\u00e6rdemokratiske ordninger sammenlignet med andre nordiske land. Nordiske erfaringer med n\u00e6rdemokratiske organer viser at de er mest vellykket n\u00e5r de bygger p\u00e5 eksisterende identiteter, men at de da samtidig er en mulig barriere mot et nytt fellesskap i en ny kommune. Det er viktig at det fortsatt legges godt til rette for n\u00e6rdemokratiske organer i lovverket og at det st\u00f8ttes opp om kommunestyrets mulighet til \u00e5 involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen, tjenesteytingen og den lokale samfunnsutviklingen. Sigrun V\u00e5geng Helge Eide Vedlegg: Medlemsforankret prosess Gjennom vinter og v\u00e5r 2013 er det gjennomf\u00f8rt en regional, men sentralt samordnet prosess i KS som grunnlag for denne saken til Hovedstyret. Fylkesstyrene og r\u00e5dmannsutvalgene ble bedt om \u00e5 dr\u00f8fte hvilke forventninger/krav kommunesektoren b\u00f8r ha hvis kommunestrukturen skal endres, og gi tilbakemelding p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser m\u00e5 kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (M\u00e5l, oppgavefordeling, \u00f8konomi, statlig organisering mv.) 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) 3. Er det s\u00e6rlige forhold i deres fylker som det b\u00f8r tas hensyn til, og hvordan kan det gj\u00f8res? 4. Hva b\u00f8r KS gj\u00f8re framover? (Lokalt og sentralt)\n\n\n\n84 Som grunnlag for dr\u00f8ftingen utarbeidet administrasjonen faktaark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, \u00f8konomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling. Alle fylkesstyrene (fylkesm\u00f8tet i Buskerud)har gitt innspill til saken. I alt 12 r\u00e5dmannsutvalg har gitt innspill. Saken er for \u00f8vrig behandlet p\u00e5 flere fylkesm\u00f8ter og enkelte h\u00f8stkonferanser/strategikonferanser/ordf\u00f8rerm\u00f8ter i KS i fylkene. I Nord-Tr\u00f8ndelag er saken behandlet politisk i alle kommunene. Hovedstyret oppnevnte en politisk referansegruppe med: Ap: Jon-Ivar Nyg\u00e5rd (ordf\u00f8rer Fredrikstad) og Marianne Bremnes (ordf\u00f8rer Harstad) H: Jonni Solsvik (ordf\u00f8rer And\u00f8y) og Lene Conradi (ordf\u00f8rer Asker) FrP: Endre Skjerv\u00f8 (gruppeleder Nord Tr\u00f8ndelag og Hovedstyremedlem) V: Mona Haugland Hellesnes (fylkesvaraordf\u00f8rer Hordaland) SV: Heidi Hamadi (gruppeleder Skien) KrF: Bj\u00f8rn Alfred Ropstad (ordf\u00f8rer Evje og Hornes) SP: Arne Bergsv\u00e5g (gruppeleder Vindafjord, gruppeleder Rogaland) Referansegruppen har hatt tre m\u00f8ter. Referansegruppa har dr\u00f8ftet innretningen av prosjektet, materialet til fylkesstyrene og r\u00e5dmannsutvalgene og tilbakemeldingene fra dem. Vedlegg til sak Innspill fra KS i fylkene om kommunestruktur.doc\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1529a594-c7f0-4558-8554-508125b139bb"}
{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/fisk-og-skalldyr/kremet-torsk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:06Z", "text": "\n# Kremet torsk\n\n    15 min\nMed torskefilet og en enkel saus kan du servere en fristende fiskerett. Poteter og revne gulr\u00f8tter h\u00f8rer med.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Ingredienser\n\n|       |                                             |\n| ----- | ------------------------------------------- |\n| 8 stk | poteter                                     |\n| 750 g | torskefilet                                 |\n| 1 stk | liten dillbunt                              |\n| 2 dl  | TINE Lett Cr\u00e8me Fra\u00eeche 18 % eller Original |\n| 1 ts  | pepperrot fra tube                          |\n| \u00bd ts  | salt                                        |\n| 4 stk | gulr\u00f8tter                                   |\n| 3 ts  | sitronsaft                                  |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n1.  Sett stekeovnen p\u00e5 200 \u00b0C.\n2.  Vask potet godt og kok m\u00f8re, i 20\u201330 minutter.\n3.  Skj\u00e6r fiskefilet i porsjonsstykker og legg stykkene i en ildfast form.\n4.  Hakk dill og bland med cr\u00e8me fra\u00eeche, pepperrot og litt salt.\n    # Tips:\n    Hvis du ikke har pepperrot p\u00e5 tube, kan du selvsagt bruke ferskrevet. Da trenger du bare halvparten s\u00e5 mye.\n5.  Ha litt av sausen over hvert fiskestykke. Stek midt i ovnen til fisken er flaket og hvit helt igjennom, i 10\u201315 minutter.\n6.  Riv gulrot. Press litt sitronsaft over fisken rett f\u00f8r servering. Server med kokte poteter og revne gulr\u00f8tter.\n\n# Tips:\n\nDu kan gjerne bruke andre typer fisk i denne middagsretten, for eksempel sei- eller laksefilet.\n\n# Produkter i oppskriften\n\n\n\n# TINE Lett Cr\u00e8me Fra\u00eeche 18 %\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa590262-082d-47ec-bf17-a1c7232e338d"}
{"url": "http://docplayer.me/1516590-Forord-og-sammendrag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:54Z", "text": "# Forord og sammendrag\n\n1 Beretning 2014\n\n\n\n2\n\n\n\n trakk ut og var ikke ferdig f\u00f8r n\u00e6rmere 19 timer p\u00e5 overtid.\")\n\n4 Arbeiderpartiets dav\u00e6rende leder Jens Stoltenberg bes\u00f8kte forbundsstyret like f\u00f8r han gikk av som partileder. bekymring for endringene som ble gjort i permitteringsregelverket og nedgangen i antall tiltaksplasser. Utspill og forslag fra den nye H\u00f8yre/Frp-regjeringen preget mye av det faglig politiske arbeidet i Regjeringen fremmet blant annet forslag om viktige negative endringer i arbeidsmilj\u00f8loven. Forslaget f\u00f8rte til omfattende debatt og mobilisering i fagbevegelsen. Forbundet startet forberedelsene til kommune- og fylketingsvalget 2015 og sendte allerede i 2014 ut et tipshefte om dette til lokalavdelingene. Annet om forbundet P\u00e5 grunn av tariffoppgj\u00f8ret fikk vi mye omtale i mediene i Totalt ble det notert over treff i alle medier p\u00e5 navnet Fellesforbundet. Dette fordeler seg slik: Webkilder , papir og radio/tv 70. Forbundets internettside hadde i 2014 totalt over bes\u00f8k og med sidevisninger. Til sammen var det unike bes\u00f8kende p\u00e5 Forbundet brukte sosiale medier aktivt gjennom \u00e5ret. Vi har en egen offisiell Facebook-side, vi har en lukket Facebook-gruppe og forbundsleder Arve Bakke har en offisiell side p\u00e5 Facebook. Forbundet benytter ogs\u00e5 Twitter Google+, YouTube og LinkedIn. Fellesforbundet produserte i 2014 to rekrutteringsfilmer. Budskapet i filmene var: Det er godt det finnes regler i arbeidslivet\\! St\u00e5 sammen med noen som kan det - bli medlem i Fellesforbundet, du ogs\u00e5\\! Filmen ble spredd p\u00e5 sosiale medier, og ble dessuten vist p\u00e5 kino over hele landet og ellers brukt i rekrutteringsdarbeidet. Fellesforbundets selskap AS Eiendommer solgte i 2014 alle sine aksjer i datterselskapet AS Lilletorget 1 til eiendomsselskapet Entra. Dette inneb\u00e6rer at bygget, som blant annet inneholder forbundets hovedkontor ble overtatt av Entra og det skal rives og gi plass til et nytt moderne bygg. Entra planlegger et s\u00e5kalt Plusshus (Urban+) som skal bli den mest milj\u00f8vennlige sentrumsbygningen i Norge. Fellesforbundet har rett til \u00e5 leie kontorer i det nye bygget n\u00e5r det st\u00e5r ferdig. Representantskapet Fellesforbundets representantskap hadde ett m\u00f8te i 2014 der Arbeiderpartiets nyvalgte leder Jonas 4\n\n\n\n5 Gahr St\u00f8re, innledet om den faglig-politiske situasjon. Forbundsstyret Forbundsstyret hadde ni m\u00f8ter i Arbeiderpartiets dav\u00e6rende leder Jens Stoltenberg holdt en innledning i forbundsstyret i februar, like f\u00f8r han gikk av som partileder. F\u00f8lgende medlemmer fikk forbundets h\u00f8yeste utmerkelse, Pioneren i 2014: Bj\u00f8rn Olav Nordhaug, Fellesforbundet avdeling 10, Ingvald Myrseth, Fellesforbundet avd 53 Nordre Nordland og S\u00f8r-Troms, Arvid Langeland, Fellesforbundet avdeling 19 Sogn og Fjordane Fagforening, Jan O. Engsmyr, Fellesforbundet avdeling 26 \u00d8stfold Fagforening og Raymond Marthinsen, Fellesforbundet avdeling 7 Vestfold. Forbundsstyret hadde f\u00f8lgende medlemmer i 2014: Forbundets ledelse: leder Arve Bakke, nestleder Anders Skattkj\u00e6r, forbundssekret\u00e6r J\u00f8rn Eggum, forbundssekret\u00e6r Clas Delp, forbundssekret\u00e6r Steinar Krogstad, forbundssekret\u00e6r Kine Asper og forbundssekret\u00e6r Halvor Langseth. \u00d8vrige medlemmer: Tom Syversen, \u00d8stfold, Bj\u00f8rn Larsen, \u00d8stfold, Magne Glimdal, Oslo/ Akershus, Terje Erik Fjellum, Oslo/Akershus, Tore Skjelstadaune, Oslo/Akershus, Petter Vellesen, Oslo/Akershus, Jarl Kurud, Hedmark, Jan Wiggo Hagel\u00f8kken, Oppland, John Erik Molin, Buskerud, Stein-Roar Eriksen, Buskerud, Rolf Geir Hillestad, Vestfold, Arne Hagen, Telemark, Bj\u00f8rn Gottschlich, Aust-Agder, Arnfinn Reinertsen, Vest-Agder, Eldar Myhre, Rogaland, Torleiv Nordb\u00f8, Rogaland, Sisilie Benjaminsen, Rogaland, Atle Tran\u00f8y, Hordaland, Mads Wiik Kleven, Hordaland, Roar Abrahamsen, Hordaland, Cecilie S\u00f8llesvik, M\u00f8re og Romsdal, Bj\u00f8rn Inge Fossmo, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Svein Erik Veie, Nord-Tr\u00f8ndelag, Tommy Rannov Nystad, Nordland, Finn Allan Westjord, Nordland, Ronny Johansen, Troms/ Finnmark, Bj\u00f8rn Sigurd Svingen, Oppland og Elisabeth Sollie, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag(til og med januar 2014) Marie Sl\u00e5en Gran\u00f8ien, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (fra og med februar 2014). Ved utgangen av \u00e5ret var det 141 ansatte i forbundet. Det var \u00e9n mer enn det var ved forrige \u00e5rsskifte. Forbundet produserte to rekrutteringsfilmer i 2014, regiss\u00f8r for filmene var Petter Tangmyr (t.h.). Bildet er hentet fra innspillingen av filmene. 5\n\n\n\n6 Arbeidslivsarbeidet Tariffpolitikken Hovedoppgj\u00f8ret 2014 ble gjennomf\u00f8rt som et forbundsvist oppgj\u00f8r med Industrioverenskomsten som frontfag. Det ble etter forhandling og mekling enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om et anbefalt forslag. I tariffoppgj\u00f8ret 2014 fremmet Fellesforbundet forslag om avtalefesting av tjenestepensjonsordninger, etablering av brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening ved jobbskifte og likepensjon mellom kvinner og menn. Brede ordninger vil gi lavere forvaltings- og administrasjonskostnader. Det arbeidsgiver sparer kan benyttes til \u00e5 \u00f8ke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. I tillegg kan brede ordninger sikre opptjening ved jobbskifte. Norsk Industri gikk p\u00e5 prinsipielt grunnlag i mot Fellesforbundets krav. De mente dagens pensjonsordninger er tilfredsstillende og at bedriftene selv m\u00e5 vurdere behovet, de \u00f8konomiske forholdene og \u00f8vrige forhold knyttet til ytterligere tjenestepensjonspensjonsordninger for de ansatte. Men vi oppn\u00e5dde enighet om \u00e5 starte et utredningsarbeid. Det tas sikte p\u00e5 at arbeidet skal v\u00e6re ferdig innen 31. desember Videre ble det avtalt bestemmelser som styrker ufagl\u00e6rtes muligheter til \u00e5 ta fagbrev og bestemmelser som legger til rette for styrket oppl\u00e6ring i spr\u00e5k, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur for arbeidsinnvandrere og det ble gitt sterke forpliktelser fra regjeringen om fagoppl\u00e6ring og om norskoppl\u00e6ring for arbeidsinnvandrere. Det ble gjennomslag for en tariffesting av kravet om 14/28 (2/4) offshorerotasjon og en videref\u00f8ring av rammeavtalen for innarbeidingsordninger med styrking av tillitsvalgtes innflytelse i sp\u00f8rsm\u00e5l om overtidsarbeid. Det ble gitt et generelt tillegg p\u00e5 kroner 0,75. For Teko-omr\u00e5det ble det gitt et tillegg p\u00e5 kroner 2.00.Videre ble minstesatser, skifttillegg, matpenger og andre betalingssatser justert. I frontfaget og forbundets \u00f8vrige overenskomster ble det gjort en rekke endringer. Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM), tidligere forsvarets verksteder p\u00e5 Kjeller, er skilt ut som statsforetak under Forsvarsdepartementet og tilmeldt Spekter. Her ble det fors\u00f8kt meklet fram opprettelse av ny overenskomst (B-del). Dette lyktes ikke og det ble enighet om \u00e5 ta pause fram til 2. februar 2015 og gjeldende avtale (VO-forsvaret ) er prolongert til meklingens utl\u00f8p. Rapporten fra det Det tekniske beregningsutvalget ansl\u00e5r l\u00f8nnsveksten fra 2013 til 2014 til 3,0% for gjennomsnittlig industriarbeidere. Det er beregnet at konsumprisindeksen steg med 2,0% fra januar 2014 til januar Dette betyr at forbundets medlemmer i snitt har oppn\u00e5dd en bedring i kj\u00f8pekraften. Tariff- og kontingenttrekkavtaler Fellesforbundet hadde ved utgangen av 2014 tariffavtale p\u00e5 bedrifter. Totalt er dette 104 f\u00e6rre bedrifter enn ved utgangen av I 2014 ble det inng\u00e5tt tariffavtale ved 211 bedrifter med i alt medlemmer. Det er 27 flere nye avtaler enn i Se tabell 1 og 2 i tabelldelen bak i beretningen Forbundet har i perioden sendt varsel om plassoppsigelse til seks bedrifter som ikke er tilknyttet arbeidsgiverorganisasjoner i forbindelse med krav om opprettelse av tariffavtaler. Av totalen p\u00e5 bedrifter er bedrifter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjoner og enkeltst\u00e5ende bedrifter. I 2014 var det bedrifter der det kun er inng\u00e5tt kontingenttrekkavtale. I 2014 ble det inng\u00e5tt 275 kontingenttrekkavtaler ved nye bedrifter. Det er 34 flere nye avtaler enn i Juridisk bistand og rettsavgj\u00f8relser Juridisk bistand ytes i yrkesskadesaker og stillingsvernsaker i forbindelse med omstillinger og nedbemanninger. Forbundet har fortsatt mange saker som g\u00e5r p\u00e5 bistand til utenlandsk arbeidskraft i forbindelse med manglende utbetaling av l\u00f8nn, underbetaling og feriepenger. I tillegg kommer saker hvor forbundet har behov for juridisk r\u00e5dgivning og veiledning generelt. I 2014 ble det avsluttet 120 saker der forbundet hadde tatt ut stevning. Dette er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i Det ble avsagt dom i fire saker. Tre av disse ble vunnet og en tapt. Det er totalt utbetalt 22,4 6\n\n\n\n\n\n8 representasjon i konsernstyrer. For flernasjonale selskap er Europeiske samarbeidsutvalg, ESU (EWC), viktige. For selskaper med hovedkontor i Norge har vi et koordineringsansvar og bist\u00e5r og koordinerer internasjonalt n\u00e5r ny EWC-avtale skal opprettes. Det ble arbeidet med opprettelse av ny avtale om EWC i Kongsberg Automotive, men prosessen kom ikke i m\u00e5l i Flere hotellkjeder har et arbeid p\u00e5 gang for \u00e5 opprette konsernsamarbeid. I juni bes\u00f8kte forbundsleder Arve Bakke og forbundssekret\u00e6r J\u00f8rn Eggum plattformen Sleipner sammen med flere fra forbundet og LO. Der fikk de et innblikk i hvordan det er \u00e5 jobbe og bo p\u00e5 en plattform. En viktig konsernfaglig oppgave for forbundet er \u00e5 formidle kontakt og informasjon fra og til nordiske og europeiske forbund og f\u00f8derasjoner om aktuelle saker i ulike konsern. Forbundet deltar derfor i flere konsernfaglige arbeidsgrupper i nordiske og europeiske f\u00f8derasjoner, og har ledelsen i det selskapspolitiske nettverket til Industriansatte i Norden. Likestilling og likeverd Likestillings- og likeverdsutvalgets hovedprioriteringer har v\u00e6rt kvinners og etniske minoriteters deltakelse p\u00e5 landsm\u00f8tet 2015, og likebehandling med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 spr\u00e5k. Disse temaene var ogs\u00e5 sentrale p\u00e5 forbundets likestilling- og likeverdskonferanse som ble arrangert i oktober. Konferansen hadde tre hovedsekvenser; egen organisasjon, arbeidsliv og politikk. Konferansedeltagerne fikk utfordret egne holdninger ved hjelp av Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek, der man settes i direkte dialog med mennesker fra ulike minoriteter. I forbindelse med arbeidet for deltakelse p\u00e5 landsm\u00f8tet har utvalget f\u00e5tt utarbeidet oversikt over kvinners og etniske minoriteters deltakelse p\u00e5 landsm\u00f8tet i perioden , samt representasjon per avdeling for landsm\u00f8tet i Utvalgets ambisjon er \u00e5 bidra til \u00f8kt mangfold p\u00e5 Landsm\u00f8tet i Utvalget utarbeidet brosjyren trakassering i arbeidslivet, som er en veileder for tillitsvalgte. Helse, milj\u00f8 og sikkerhet Forbundet har brukt mye ressurser p\u00e5 regjeringens forslag til endringer i arbeidsmilj\u00f8loven som blant annet ber\u00f8rer arbeidstid og midlertidig ansettelser. Vi har beskrevet hvilke konsekvenser lovendringene vil f\u00e5 og at en generell adgang til midlertidige stillinger vil svekke stillingsvernet og f\u00f8re til f\u00e6rre faste ansatte. Forbundet har p\u00e5pekt ved enhver anledning at en bransjes utfordringer bare kan l\u00f8ses med \u00e5 forsterke medbestemmelse - og partssamarbeidet, blant annet en sterkere bransjeretting av arbeidsmilj\u00f8utfordringene. Det er utarbeidet egen veileder med krav til kommunikasjon og spr\u00e5k p\u00e5 bygge- og anleggsplasser. Dette arbeidet har v\u00e6rt gjort i samarbeid med de andre partene i bygge- og anleggsn\u00e6ringen, og Arbeidstilsynet. Forbundet har deltatt i arbeidet med et \u00abHMS- Charter for en skadefri bygge- og anleggsn\u00e6ring\u00bb. Arbeidet med HMS-charteret gj\u00f8res sammen med BNL, Arbeidstilsynet, arkitektbedriftene og byggherremilj\u00f8ene. Forskning viser at en god sikkerhetskultur bare kan skapes gjennom faste ansettelser og trygge arbeidsforhold. Forbundets forutsetning for \u00e5 delta i arbeidet med charteret er derfor at det resulterer i st\u00f8rre vektlegging av behovet for faste ansettelser i n\u00e6ringen. 8\n\n\n\n\n\n\n11 med polske hyttebyggere i V\u00e5gsli som hadde jobbet for 50 kroner i timen sist vinter. Foto: H\u00e5vard S\u00e6b\u00f8 else av useri\u00f8sitet og sosial dumping. Bilpleie utpeker seg som et s\u00f8rgelig naturlig satsningsomr\u00e5de, og er m\u00e5l for en strategi utarbeidet sammen med lokale avdelinger i forbundet som prioriterer dette. Aktiviteter og tiltak knyttet til dette gj\u00f8res ogs\u00e5 i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Arbeidstilsynet. Forbundet har i 2014 hatt fokus p\u00e5 det offentlige som innkj\u00f8per og betydningen av \u00e5 ha en innkj\u00f8pspolitikk som fremmer et seri\u00f8st arbeidsliv. S\u00e6rlig legges det vekt p\u00e5 at det ved offentlig anbud skal settes krav til tilbydere om at disse skal v\u00e6re l\u00e6rebedrifter, at det skal v\u00e6re l\u00e6rlinger i prosjektene, egenbemanning og et maksimalt antall en kjede av underentrepren\u00f8rer kan best\u00e5 av. Fafo la v\u00e5ren 2014 fram en forel\u00f8pig evaluering av samarbeidet mellom Fellesforbundet og Latvisk bygningsarbeiderforbund (LCA). Forbundsstyret vedtok \u00e5 fornye avtalen med LCA for to \u00e5r. Forbundsledelsen fikk i denne forbindelse i fullmakt \u00e5 utrede muligheten for \u00e5 videref\u00f8re forbundets LCA-engasjement innenfor rammen av et bredere nordisk/baltisk organisasjonsprosjekt, slik som prosjektet Baltic Organizing Academy (BOA). 11\n\n\n\n\n\n\n13 Fellesforbundets Halvor Langseth og Jeanette Moen deltok n\u00e5r Bygge- og anleggsn\u00e6ringens ekspertutvalg for ny sentral godkjenning, overleverte rapport til Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner i august Utvalget foreslor flere tiltak som skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re seri\u00f8s akt\u00f8r, og enklere \u00e5 bekjempe useri\u00f8se akt\u00f8rer. overleverte i oktober 2014 Bygg21-strategien til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Strategien inneholder forslag til nasjonale strategier for henholdsvis 1) FoU og innovasjon, 2) utdanning og kompetanseutvikling og 3) formidling av kunnskap og erfaringer. Fellesforbundet har spilt en aktiv rolle i arbeidet med strategien. Norske myndigheter har bestemt seg for \u00e5 avvikle ordningen med obligatorisk lokal godkjenning av foretak, med den konsekvens at forh\u00e5ndsvurderingen av kvalifikasjoner i byggeprosjekter forsvinner. I forbindelse med regjeringens varsling om at ordningen skulle avvikles fikk byggen\u00e6ringen i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet \u00e5 foresl\u00e5 en ny frivillig ordning som kan erstatte den kommunale godkjenningen, samt andre forslag som reduserer problemet med useri\u00f8se og d\u00e5rlig kvalifiserte foretak. Et bredt sammensatt utvalg, hvor ogs\u00e5 Fellesforbundet var representert, la fram en rekke forslag til tiltak for kvalifikasjoner og seri\u00f8sitet i bygge- og anleggsn\u00e6ringen. Disse framg\u00e5r i rapporten Enkelt \u00e5 v\u00e6re seri\u00f8s, som ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august Tiltakene i rapporten har blitt m\u00f8tt med velvilje, men er i mindre grad fulgt opp med konkrete vedtak og bevilgninger. Skal tiltakene f\u00e5 \u00f8nsket effekt sikre kvalifikasjoner og bekjempe useri\u00f8se foretak er det n\u00f8dvendig se tiltakene i sammenheng. Forbundet har tatt opp og fremmet tiltakene i rapporten i mange ulike sammenhenger, blant annet i v\u00e5re innspill til Statsbudsjettet h\u00f8sten 2014, relevante h\u00f8ringer og m\u00f8ter med Storting og regjering. Situasjonen i serveringsn\u00e6ringen er fortsatt utfordrende. Det er stadig saker om svart arbeid og l\u00f8nnsomheten er lav. H\u00f8sten 2013 kom en utredning fra FAFO om arbeidsforholdene i serveringsn\u00e6ringen. Denne ble ferdigbehandlet og publisert i 2014 og danner grunnlaget for bransjeprogrammet Uteliv som ble startet i 2014 og fortsetter i Rapporten om en helhetlig gjennomgang av serveringsn\u00e6ringen kom i desember 2014 og vil v\u00e6re viktig for politikkutforming framover. Regjeringen kom rett f\u00f8r sommeren med sin eierskapsmelding til Stortinget. I korte trekk tok de her til orde for et minst mulig statlig eierskap. Forbundet har gitt uttrykk for at vi savner et st\u00f8rre strategisk perspektiv p\u00e5 hva nasjonalt eierskap betyr i en global verden, hvor stadig flere varer og tjenester blir gjenstand for internasjonal konkurranse. Sp\u00f8rsm\u00e5let som burde stilles er hvordan vi kan bruke v\u00e5r kapitalstyrke til strategisk utvikle v\u00e5r industri og n\u00e6ringsliv. Med utgangspunkt i 13\n\n FoU og innovasjon, 2) utdanning og kompetanseutvikling og 3) formidling av kunnskap og erfaringer.\")\n\n14 landsm\u00f8tets vedtak har forbundet utviklet en ny eierskapsmodell for statlig eierskap. I forbindelse med Stortingets behandling av eierskapsmeldingen var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti enig med oss i at det b\u00f8r utredes hvordan staten gjennom organisering av et nytt eierskapsinstrument kan sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter sammen med private norske eiere. Forbundet har i 2014 utgitt et hefte om den norske modellen Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv. Heftet har blitt distribuert bredt og brukes aktivt, blant annet n\u00e5r forbundet innleder, i budsjetth\u00f8ringer, i brev og m\u00f8ter hvor n\u00e6ringsog arbeidslivspolitikk st\u00e5r p\u00e5 dagsorden. Klima og milj\u00f8politikk Klimam\u00e5lene fram mot 2050 inneb\u00e6rer store omlegginger. Dette gir store utfordringer, men ogs\u00e5 store muligheter, for norsk n\u00e6ringsliv. Det er landsm\u00f8teuttalelsen Klima for verdiskaping, som er retningsgivende for forbundets arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det. I NBTF ledet vi en arbeidsgruppe som utarbeidet en rapport om utfordringer og muligheter for byggsektoren i klimapolitikken. LO fornyet sin klimastrategiske plan i en omfattende prosess der vi deltok aktivt. Forbundet deltar i Forum for milj\u00f8teknologi. Forumet har hatt mange m\u00f8ter med statsr\u00e5der og stortingsrepresentanter i 2014, der vi har deltatt og redegjort for viktigheten av at prosjekter gjennomf\u00f8res i Norge, og den norske modellen som en forutsetning for god omstilling. Forbundets synspunkter i klimapolitikken har ogs\u00e5 v\u00e6rt fremmet i andre fora, som i Stortingets budsjetth\u00f8ringer, i arbeidsgruppe for bioenergi i Skog 22 og ikke minst i en-arbeidsgruppe under Kon-kraft som skal utarbeide en rapport om oljeog gassn\u00e6ringen og klimapolitikken, et forhold som ofte debatteres noks\u00e5 unyansert. Arbeidsmarked og velferdspolitikk NAV rapporterer ledighetsutviklingen for enkelte yrkesgrupper. Ledigheten har \u00f8kt i alle tre samlegruppene, Bygg- og anlegg (10%), Industriarbeid (6%) og Reiseliv og transport (12%), i fra gjennomsnittet for 2013 til Se tabell 6 i tabelldelen bak i beretningen Regjeringen beskrev i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 en situasjon med stigende ledighet, men til tross for dette foreslo de ikke \u00e5 \u00f8ke antall tiltaksplasser for ordin\u00e6rt ledige. Samtidig ble NAV meldte om \u00f8kende ledighet i antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne foresl\u00e5tt redusert med I h\u00f8ring i Arbeids- og sosialkomiteen p\u00e5pekte vi at det var behov for en \u00f8kning p\u00e5 plasser for ordin\u00e6rt ledige og for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg viste vi til behovet for flere plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA) og foreslo en \u00f8kning p\u00e5 200 plasser. I regjeringens budsjettavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre ble det lagt inn 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 200 VTA plasser. I sitt forslag til statsbudsjett 2015 fremmet regjeringen forslag om fjerning av ferietillegget i dagpengeordningen. De foreslo \u00e5 heve inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger, kutt i overgangsst\u00f8nad til enslig mor eller far, samt \u00e5 erstatte dagens behovspr\u00f8vde barnetillegg med et standardisert tillegg. Fellesforbundet gikk i mot disse endringene. Regjeringen trakk forslaget om heving av inntektsgrunnlaget etter m\u00f8te med partene i IA-avtalen. I regjerings budsjettavtale med KRF og V ble kuttene i overgangsst\u00f8naden utsatt. Det behovspr\u00f8vde 14\n\n\n\n15 barnetillegget beholdes. Men det settes et tak p\u00e5 hvor mye som totalt kan utbetales i trygd og barnetillegg slik at den enkelte ikke skal f\u00e5 mer enn p\u00e5 95 prosent av tidligere inntekt utbetalt tilsammen. Regjeringen fikk flertall i Stortinget for forslaget om fjerning av ferietillegget. Forbundet vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 reversert endringen. Det er urimelig at personer som har g\u00e5tt ledige ikke skal kunne avvikle betalt ferie. Tiltaksansatte p\u00e5 VTA har ugradert uf\u00f8retrygd og har derfor ikke hatt rett p\u00e5 sykepenger av sin bonusl\u00f8nn. Fellesforbundet har lenge arbeidet for \u00e5 endre dette. Ved innf\u00f8ring av regler for ny uf\u00f8retrygd 1. januar 2015 ble det gjort endringer i folketrygdloven slik at mottakere av uf\u00f8retrygd har rett til sykepenger p\u00e5 grunnlag av arbeidsinntekten, uavhengig av om uf\u00f8retrygden er gradert eller ikke. S\u00e5 fra 1. januar 2015 har tiltaksansatte p\u00e5 VTA rett til sykepenger basert p\u00e5 den enkeltes bonusl\u00f8nn. I mai 2014 sendte regjeringen endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak p\u00e5 h\u00f8ring. Her ble det foresl\u00e5tt \u00e5 sl\u00e5 sammen fire tiltak til to. Regjeringen mente dette var sammensl\u00e5ing av overlappende tiltak. Men tiltakene rettet seg, etter v\u00e5r mening, mot to forskjellige m\u00e5lgrupper. Regjeringen foreslo at disse to tiltakene skulle settes ut p\u00e5 anbud, noe vi var i mot. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te dokumentert at anbudsutsetting av attf\u00f8ringstjenester vil gi bedre attf\u00f8ringstjenester. Tross massiv motstand valgte regjeringen \u00e5 gjennomf\u00f8re de foresl\u00e5tte endinger i tiltakssystemet. Vi etterlyste en helhetlig gjennomgang av attf\u00f8ringsomr\u00e5det. En gjennomgang vi mente burde gj\u00f8res i forbindelse med stortingsmeldingen regjeringen varslet da den trakk Stortingsmelding 46 ( ) - Flere i arbeid. I desember 2014 la regjeringen fram Prop. 39 L ( ) med endringer i arbeidsmilj\u00f8loven. Proposisjonen inneholdt en meldingsdel med forslag til endringer i arbeidsmarkedstiltakene. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har utarbeidet en selvstendig stortingsmelding. Regjeringen forsetter satsingen p\u00e5 det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet i sitt attf\u00f8ringsarbeidet. Dette er vi forn\u00f8yd med. Men vi er skeptisk til fjerning av l\u00f8nn i tiltak og 15\n\n\n\n16 utvidet bruk av l\u00f8nnstilskudd. Arbeidet med meldingen vil fortsette i Fra 2011 har LO og NHO arbeidet for \u00e5 endre NAVs praktisering av reglene for dagpenger under permittering. Den 30. januar 2014 sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut ny instruks til NAV. Fra 3. februar 2014 ble ny forskriftsbestemmelse om vilk\u00e5r for dagpenger under permittering gjort gjeldende. Her fremg\u00e5r det at permitterte arbeidstakere, som hovedregel, skal ha krav p\u00e5 dagpenger dersom det kan dokumenteres enighet mellom partene om grunnlaget for permittering. I sine kommentarer legger Arbeids- og sosialdepartementet til grunn at det m\u00e5 kunne innvilges dagpenger uten at det stilles krav om at mangel p\u00e5 arbeid m\u00e5 v\u00e6re uforutsett, ekstraordin\u00e6rt eller plutselig. I samr\u00e5d med LO anket forbundet i 2013 avgj\u00f8relse i Frostating lagmannsrett om avslag p\u00e5 dagpenger under permitteringer til H\u00f8yesterett. Ankesaken, som var rettet mot Staten v/ Arbeids- og velferdsdirektoratet, ble behandlet i H\u00f8yesterett mars og dom ble avsagt 31. mars Staten tapte p\u00e5 alle punkter. H\u00f8yesterett kom enstemmig til at folketrygdlovens 4-7 ikke kan forst\u00e5s dit hen at det ikke skal utbetales dagpenger ved permittering som f\u00f8lge av arbeidsmangel for\u00e5rsaket av normale markedssvingninger. Blant annet etter avgj\u00f8relsen i H\u00f8yesterett kom NAV fram til at reglene var praktisert for strengt og \u00e5pnet for ny vurdering av avslag p\u00e5 dagpenger ved permittering. NAV sendte brev til de som hadde klaget p\u00e5 avslag i perioden 1. januar 2011 til 1. februar 2014 om dette. Pensjonspolitikk Fra 1. januar 2014 ble rammene for innbetalinger i innskuddspensjoner \u00f8kt, og det ble innf\u00f8rt en ny tjenestepensjonslov. Loven \u00e5pner for den s\u00e5kalte hybridmodellen, som har likhetstrekk med b\u00e5de innskudds- og ytelsesordninger. Arbeidsgiver kan ta ansvaret for at pensjonsbeholdningen oppjusteres med l\u00f8nnsvekst. I tillegg vil ikke utbetalte midler tilfalle de gjenv\u00e6rende i ordningen, og ikke medlemmets arvinger slik som det er i en innskuddsordning. Det er f\u00e5 som har benyttet mulighet for \u00f8kt innskudd. Det er etter det vi kjenner til ikke opprettet tjenestepensjoner etter ny loven i noen av v\u00e5re klubber. Det er \u00e5pnet for \u00e5 innbetale innskudd fra f\u00f8rste krone (i dag skal det trekkes fra 1G), vi har anbefalt klubber \u00e5 foresl\u00e5 og endre innskudd slik at det blir gjort fra f\u00f8rste krone. Forbundet har ogs\u00e5 i 2014 dr\u00f8ftet mulighet for ytelser for organiserte som faller utenfor AFPordningen p\u00e5 sluttet av yrkeslivet med LO. I tillegg har vi tatt opp regelen om at arbeidstaker som har mottatt uf\u00f8retrygd etter 62 \u00e5r mister AFP. Boligpolitikk Boligpolitikken i 2014 er preget av en ny regjering med andre prioriteringer enn den forrige. Mantraet er forenkling av byggeprosesser og planlegging og at staten skal legge seg bort i f\u00e6rre lokale avgj\u00f8relser. Fellesforbundet har st\u00f8ttet mange av forenklingsforslagene som har kommet. Men n\u00e5r det gjelder statlige innsigelser er vi i tvil om alle vil la seg gjennomf\u00f8re. Boligbyggingen er fortsatt for lav og prisene for h\u00f8ye. Det er ikke noe som tyder p\u00e5 at dette vil endre seg. Satsingen p\u00e5 studentboliger er styrket, men andres leiebehov er det ikke tatt hensyn til. Utdanning og fagoppl\u00e6ring Gjennom representasjon i Samarbeidsr\u00e5det for yrkesoppl\u00e6ring (SRY) og i de faglige r\u00e5dene har forbundet v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utforme morgendagens fagarbeidere. SRY er r\u00e5dgivende organ til Kunnskapsdepartementet, mens de faglige r\u00e5dene er r\u00e5dgivende overfor Utdanningsdirektoratet p\u00e5 saker som gjelder mer fagspesifikke sp\u00f8rsm\u00e5l. Arbeidet med oppf\u00f8lging av Meld. St. 20 ( ) P\u00e5 rett vei har v\u00e6rt mye av utgangspunktet for forbundets politikkutforming knyttet til fag- og yrkesoppl\u00e6ring. S\u00e6rlig har arbeidet med tilbudsstrukturen v\u00e6rt viktig. Fellesforbundet har jobbet for \u00e5 styrke partenes innflytelse p\u00e5 fag- og yrkesoppl\u00e6ringen og for \u00e5 finne flere tiltak for \u00e5 sikre bedre gjennomf\u00f8ring av studiene. I desember kom Fagskoleutvalget med sin rapport (NOU 2014: 14 Fagskole et attraktivt utdanningsvalg) og 2015 er av statsr\u00e5den varslet \u00e5 bli Fagskolens \u00e5r. I forbindelse med tariffoppgj\u00f8ret i 2014, sendte Fellesforbundet og Norsk Industri et brev til Kunnskapsdepartementet med krav om bedre spr\u00e5koppl\u00e6ring, system for godkjenning av utenlandske fagbrev og bedret adgang for voksne til \u00e5 ta fagbrev. Svaret fra kunnskapsministeren var positivt og oppf\u00f8lgingen av dette er viktig for \u00e5 sikre at arbeidsinnvandrere og voksne med realkompetanse f\u00e5r vurdert sin kompetanse formelt. 16\n\n\n\n17 Fellesforbundet gjennomf\u00f8rte bedriftsbes\u00f8k i Her er Arve Bakke fotografert under et bes\u00f8k p\u00e5 teknologibedriften Maxeta i skien. P\u00e5 bildet B\u00e5rd Hansen, Bj\u00f8rn Tore Aune og Marit Gjelsvik. Foto: H\u00e5vard S\u00e6b\u00f8 Organisasjonsarbeidet Medlemsutvikling og rekruttering Det har v\u00e6rt drevet et godt rekrutteringsarbeid hele 2014 med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 bes\u00f8k ved alle bedriftene der forbundet har tariffavtale. Vi har \u00f8kt medlemstallet med 552 siden \u00e5rets begynnelse. Antall fullt betalende medlemmer har \u00f8kt med 767. Det er fylkene Hordaland, Rogaland, Troms/Finnmark, Nordland, Telemark, Aust-Agder og M\u00f8re og Romsdal som st\u00e5r for medlemsveksten, med M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en suveren f\u00f8rsteplass med en \u00f8kning p\u00e5 757 medlemmer. Sju avdelinger har \u00f8kt medlemstallet med mer enn 200. Totalt ble det rekruttert nye medlemmer i 2014 mot i Vi mistet av de nyinnmeldte f\u00f8r \u00e5ret var omme, noe som viser at oppf\u00f8lging av nye medlemmer er sv\u00e6rt viktig Se tabell 7 i tabelldelen bak i beretningen Det er Riksavtalen og Landsoverenskomsten som har hatt den mest positive medlemsutviklingen i perioden med en \u00f8kning p\u00e5 henholdsvis 8 % og 29 %. Det store engasjementet, og det gode resultatet i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret p\u00e5 denne overenskomsten, er nok hoved\u00e5rsakene til dette. Biloverenskomsten har hatt en framgang p\u00e5 1 %, mens de andre store er stabile eller har hatt en svak tilbakegang. Til tross for en vekst i det totale medlemstallet er det 270 f\u00e6rre medlemmer som er dekket av en overenskomst sammenliknet med Fellesforbundet hadde ved utgangen av 2014, medlemmer som er dekket av tariffavtale. Se tabell 8 i tabelldelen bak i beretningen I 2014 satte i alt 80 av 94 avdelinger konkrete rekrutteringsm\u00e5l. Dette var en positiv utvikling 17\n\n\n\n18 fra \u00e5ret f\u00f8r. Avdelingenes rekrutteringsm\u00e5l skal v\u00e6re basert p\u00e5 erfaringstall fra tidligere \u00e5r, og forventet utvikling i bransjene de organiserer. Disse tallene legger grunnlaget for prioriteringer og vurderinger som gj\u00f8res i organisasjonen. Fellesforbundets rekrutteringsutvalg har fungert bra i perioden. Utvalget var viktige bidragsytere til planlegging og gjennomf\u00f8ring av forbundets organisasjonskonferanse. Det rapporteres om flere gode initiativer i distrikter og avdelinger. Utvalgets medlemmer er aktive bidragsytere til forbundets rekrutteringsarbeid, b\u00e5de ved \u00e5 fronte forbundets prioriteringer ute i organisasjonen og ved \u00e5 bidra med ideer og erfaringer. I de fylkene der avdelingslederforum skulle utgj\u00f8re det regionale rekrutteringsutvalget har dette ikke fungert. I etterkant av verftkonferansen 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for rekruttering av innleide arbeidere p\u00e5 verftene. Gruppa har best\u00e5tt av tillitsvalgte fra industrien. B\u00e5de offshore-verft, skipsverft og bedrifter som leier ut arbeidskraft har v\u00e6rt representert, i tillegg til en avdeling. Gruppas mandat har blant annet v\u00e6rt \u00e5 f\u00f8lge opp innspill som kom fra konferansen, vurdere forbundets materiell, tiltak for \u00e5 dyktiggj\u00f8re tillitsvalgte og avdelinger i rekruttering av innleide, samt arbeide for en felles forst\u00e5else og praksis av likebehandlingsbestemmelsene. Rekrutterings-arbeidet blant innleide og underentrepren\u00f8rer har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet gjennom \u00e5ret, og vi ser at klubbene p\u00e5 de store verftene har et st\u00f8rre fokus p\u00e5 dette. Flere klubber og avdelinger har gjort et meget godt arbeid. Bedriftsbes\u00f8k Forbundet hadde gjennom prioriterte oppgaver m\u00e5lsetting om \u00e5 bes\u00f8ke alle bedrifter med tariffavtale i l\u00f8pet av Bakgrunnen var at forbundet \u00f8nsket et bedre inntrykk av tilstanden ute i bedriftene b\u00e5de politisk, organisatorisk og medlemsmessig. Det ble laget en rapport fra hvert bes\u00f8k hvor de tillitsvalgte svarte p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l om saker som er sentrale i forbundet, som innleie, forholdet til arbeidsgiver, behov for oppl\u00e6ring, rekrutteringspotensiale mv. Forbundet har i samarbeid med avdelingene gjennomf\u00f8rt bedriftsbes\u00f8k i Det betyr at bedrifter som sysselsetter ca 80 % av de yrkesaktives medlemmene har f\u00e5tt bes\u00f8k av forbundet. Bedriftsbes\u00f8kene har bidratt til \u00f8kt bevisstgj\u00f8ring rundt rekruttering og organisasjonsbygging i avdelingene. Inntrykket etter bes\u00f8kene er at forbundets representanter har blitt sv\u00e6rt positivt mottatt av de tillitsvalgte p\u00e5 bedriftene. Sju medlemmer i Fellesforbundet kunne i desember ta i mot det synlige bevis p\u00e5 forbundsleder Arve Bakke, LO-leder Gerd Kristiansen, \u00d8yvind Straumsnes, Fusa, Organisasjonsgraden p\u00e5 de bes\u00f8kte bedriftene er i gjennomsnitt 70 %. Andelen organiserbare p\u00e5 bedriftene er noe lavere enn det vi har antatt, ca. 58 %. Disse tallene varierer stort fra bransje til bransje. Det som er mer bekymringsfullt er lav aktivitet i mange av klubbene. Mange tillitsvalgte mangler grunnleggende kunnskap om lov- og avtaleverk og organisasjonskunnskap. Forbundets avdelinger Ved utgangen av 2014 hadde forbundet 94 lokalavdelinger. Det var seks f\u00e6rre enn forrige \u00e5r. Avdelingene er selvstendige organisasjonsledd innenfor forbundet med egne vedtekter, \u00f8konomi og styrer. De fleste av forbundets avdelinger utf\u00f8rer sine oppgaver i henhold til vedtektene og handlingsplaner, men det finnes fortsatt avdelinger som p\u00e5 langt n\u00e6r utf\u00f8rer sine oppgaver tilfredsstillende. Forbundet utf\u00f8rer virksomhetsrevisjon i avdelingene. Der det avdekkes mangler ved virksomheten, foresl\u00e5r forbundet tiltak i avdelingen for \u00e5 sikre at medlemmene f\u00e5r det tilbud og den oppf\u00f8lging de har krav p\u00e5. Samtlige avdelinger skal benytte statsautorisert eller 18\n\n\n\n19 at de har fullf\u00f8rt toppskoleringen i LO, LO-skolens fire trinn. P\u00e5 bildet ser vi fra venstre Svein Frode Pettersbakken, Oslo, Per Ivar Nilsen, Oslo, Hilde Elgesem, \u00c5sg\u00e5rdstrand, Atle Dahl, Bergen, Bj\u00f8rn Jarle R\u00f8gdek\u00f8ien, Grue Finnskog og Tore Andr\u00e9 Telle, Kalandseidet. registrert revisor ved revisjon av sine regnskaper. Forbundet har ikke aktivt g\u00e5tt ut for \u00e5 foreta \u00f8konomisk revisjon i avdelingene, men foretok gjennomgang av regnskapene ved sammenslutninger eller oppl\u00f8sning, eller n\u00e5r avdelingene selv ba om bistand. Se tabell 9 og 10 i tabelldelen bak i beretningen Tariff- og bransjer\u00e5d V\u00e5ren 2014 gjennomf\u00f8rte forbundsledelsen en evaluering av tariff-/bransjer\u00e5dene for perioden fra opprettelse av r\u00e5dene i juni \u00abForbundsledelsens vurdering er at ordningen med tariff/bransjer\u00e5d er sv\u00e6rt vellykket og forbundsledelsens evaluering m\u00e5 sees i lys av denne hovedkonklusjonen.\u00bb Valg av tariff-/bransjer\u00e5d som gjelder omr\u00e5dene industri, byggfag, hoteller og restauranter, byggeindustri, bil, treforedling, AMB/VTA, fly, avis, forsvarets verksteder, havbruk og grafisk sivilomr\u00e5det ble foretatt i forbundsstyrets m\u00f8te 27. mai. Oppnevningsperioden, som er to-\u00e5rig, er fra 1. juni 2014 til 1. juli Tariff-/bransjer\u00e5dene har behandlet og forberedt tariffkravene og r\u00e5dene utgjorde hovedtyngden av forhandlingsdelegasjonene ved tariffrevisjonen I forbundsledelsens evaluering av r\u00e5dene vises det til at: En vesentlig endring som ble innf\u00f8rt med tariff/bransjer\u00e5d var at r\u00e5dets medlemmer ogs\u00e5 utgj\u00f8r hele eller den st\u00f8rste delen av forhandlingsdelegasjonene. For de r\u00e5dene som har gjennomf\u00f8rt tariffrevisjon i 2014 er det helt \u00e5penbart at dette har medf\u00f8rt en vesentlig forbedring i forhold til tidligere. R\u00e5dene har arbeidet med organisasjonsbygging gjennom arbeid med rekruttering og organisering p\u00e5 egne omr\u00e5der og oppf\u00f8lging av uravstemningen. R\u00e5dene har ogs\u00e5 p\u00e5begynt arbeidet med oppf\u00f8lging av forel\u00f8pige rapporter fra prioriterte oppgaver bedriftsbes\u00f8k. I tillegg til tariffsp\u00f8rsm\u00e5l har flere av r\u00e5dene ogs\u00e5 arbeidet med bransjepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, n\u00e6ringspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l og utdanningssp\u00f8rsm\u00e5l innen egne bransjer. I evalueringen pekes det p\u00e5 at: \u00abAv tilbakemeldingene fra r\u00e5dsmedlemmene er det 19\n\n\n\n20 mange som peker p\u00e5 at det arbeides for lite med bransjesp\u00f8rsm\u00e5l, noe forbundsledelsen oppfatter som en erkjennelse av at bransjesp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r gis \u00f8kt prioritering i kommende periode.\u00bb Det ble avholdt til sammen 28 m\u00f8ter i r\u00e5dene i Det ble avholdt ni bransjekonferanser i l\u00f8pet av \u00e5ret. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Viktig informasjon til deg som skal stemme INFORMASJON Fellesmerke for tariffavtale Arbeidet med utbredelsen av fellesmerket for bedrifter med tariffavtale ble videref\u00f8rt i Ved utgangen av \u00e5ret var det 165 bedrifter som har tatt merket i bruk, hvor om lag halvparten kommer fra M\u00f8re og Romsdal. Merket er tatt i bruk i sju fylker. Faglig politisk arbeid Det faglig politiske arbeidet i 2014 var s\u00e6rlig preget av to saker. Det ene var forslaget til endringer i arbeidsmilj\u00f8loven fra H\u00f8yre/Frp-regjeringa. Det andre var forberedelsene til kommune- og fylkestingsvalget Ellers hadde forbundet p\u00e5 vanlig m\u00e5te kontaktm\u00f8ter med Arbeiderpartiet som del av det faglig politiske samarbeidet, og vi deltok i ulike m\u00f8ter i Stortinget med partigrupper og med enkeltfraksjon. Og vi deltok i m\u00f8ter i departementene med politisk ledelse. Av saker vi har tatt opp i ulike slike m\u00f8ter er statsbudsjettet for 2015, om statlig eierskap, om representantforslag fra Arbeiderpartiet om tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, charter for skadefri byggen\u00e6ring, om tilsagnsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet om Petroleumstilsynets virksomhet, om Bygg 21, om Skog 22 (s\u00e6rlig om treforedlingsindustriens utfordringer), om oppf\u00f8lging tariffoppgj\u00f8ret om norskoppl\u00e6ring for utenlandske arbeidstakere m.m. I juni sendte Arbeids- og sosialdepartementet p\u00e5 h\u00f8ring fire omfattende notater om endringer i arbeidsmilj\u00f8loven m.m. Forbundet fremmet en grundig h\u00f8ringsuttalelse. I desember fremmet regjeringa forslag for Stortinget med store endringer, og stort sett i samsvar med det som ble foresl\u00e5tt i h\u00f8ringa. Dette skapte et stort engasjement utover h\u00f8sten og inn i Representantskapet vedtok i juni at kommune- og fylkestingsvalget 2015 skulle v\u00e6re en av forbundets prioriterte oppgaver i Arbeidet med dette startet imidlertid opp v\u00e5ren Forbundet utarbeidet heftet V\u00e5re saker som var et tipshefte over saker v\u00e5re lokalavdelinger kunne ta opp med partiene i deres programprosesser i kommuner og fylker. Mange avdelinger gjorde dette Valgdagen er 14. september. Husk legitimasjon\\! Forbundet arbeidet aktivt med \u00e5 planlegge aktiviteter i forbindelse kommune- og fylkestingsvalget og fikk gjennomslag for saker avdelingene var opptatt av. Samtidig oppfordret vi i heftet ogs\u00e5 avdelingene til \u00e5 engasjere seg i nominasjonsprosessene. Flere avdelinger gjorde dette og fikk nominert kandidater med bakgrunn fra Fellesforbundet p\u00e5 partienes lister. I november arrangerte forbundet faglig politisk konferanse med ca 60 deltakere. Kommune- og fylkestingsvalget var et sentralt tema der med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 hvordan en kan jobbe politisk med yrkes- og fagoppl\u00e6ring og om hvordan en kan bruke anbudsregimet til \u00e5 fremme seri\u00f8sitet i arbeidslivet og hindre sosial dumping. Forbundslederen deltok i debatt sammen med partilederne i Arbeiderpartiet og SV om utfordringer framover. Ungdomsarbeidet Fellesforbundet hadde i l\u00f8pet av \u00e5ret mange sentrale og regonale ungdomsaktiviteter. I april ble den nasjonale ungdomskonferansen gjennomf\u00f8rt med 69 delegater. I tillegg var det gjester fra andre forbund nasjonalt og internasjonalt. I forkant av konferansen ble det gjennomf\u00f8rt sju regionale konferanser. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7aec4b6-ed74-4edc-b848-ecffb703a779"}
{"url": "http://www.bonial.no/kjopesentre/trondheim-torg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:25Z", "text": "# Tilbud og butikker i Trondheim Torg\n\n### Trondheim Torg\n\n### Praktisk informasjon\n\nKj\u00f8pesenteret**Trondheim Torg** ligger i hjertet av Trondheim sentrum. Senteret ble etablert i 1992, og gjennomgikk i 2002 en omfattende utvidelse som gj\u00f8r det til et av de st\u00f8rste kj\u00f8pesentrene nord for Dovre. **Trondheim Torg** tilbyr en **kostnadsfri** **kundeklubb** der medlemmer mottar **eksklusive tilbud**, **nyheter** og invitasjoner til **medlemskvelder** via SMS og e-post. Det er helt **gratis** \u00e5 melde seg inn i klubben og man kan selv velge hva slags informasjon man \u00f8nsker \u00e5 motta.\n\n### Butikker og spisesteder\n\nTrondheim Torg kan skilte med totalt 75 butikker og spisesteder. Her finner du selvf\u00f8lgelig alle de kjente **kjedebutikkene** som H\\&M, Dressmann, Bik Bok og Jack & Jones, i tillegg flere spesialbutikker som for eksempel et lokalt pottemakerverksted. Kj\u00f8pesenteret tilbyr dessuten et **stort utvalg** av kafeer og spisesteder, blant annet Mc Donald's, Jordb\u00e6rpikene og Shin Sushi der man kan f\u00e5 en matbit til **gode priser**.\n\n### F\u00e5 med deg alle tilbud og kampanjer via Bonial\n\n**Bonial** hjelper deg med \u00e5 f\u00e5 oversikt over gjeldende **kampanjer** og **tilbud** hos Trondheim Torg. Kj\u00f8pesenteret har utallige **salgs- og kampanjeperioder**, og disse unng\u00e5r du \u00e5 g\u00e5 glipp av dersom du benytter deg av Bonials nettside. Trondheim Torg er del av den storstilte **kampanjedagen** \u00abToilldag\u00bb som arrangeres to ganger \u00e5rlig. Bonial holder deg oppdatert om hva som skjer denne dagen slik at du ikke g\u00e5r glipp av alle de fantastiske **tilbudene** som tilbys.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e95f55-838f-4032-b397-97812db3ffa3"}
{"url": "http://docplayer.me/4682061-Uma-av-orjan-andersson-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:47Z", "text": "\n\n2 KORT OM UMA UMA er en intens forestilling om hvordan en dans blir til, signert den anerkjente koreografen \u00d6rjan Andersson. I rammen av et mytisk naturlandskap visualiseres den koreografiske skapelsesprosessen, en reise som utvikler seg fra en dansebevegelse til en medrivende suggesjon av visuell magi og faunisk fabel. \u00d6rjan Andersson er tilbake med sitt fjerde verk for Carte Blanche og UMA videref\u00f8rer koreografens hyllest til den rene dansen, samtidig som han tar i bruk teatrale attributter i forestillingen. Andersson har samarbeidet med den kritikerroste scenografen og lysdesigneren Jens Sethzman i en \u00e5rrekke, og duoen har n\u00e5 skapt en sterk sanselig forestilling som taler til hjertet. UMA er en r\u00f8rende opplevelse av fysisk intensitet, sterke musikalske kontraster og sl\u00e5ende visualitet. Med forestillingen UMA er Carte Blanche klar for h\u00f8stens omfattende norgesturn\u00e9, med urpremiere i Den Norske Opera & Ballett, Scene 2 tirsdag 28.oktober. Forestillingen vil deretter bes\u00f8ke Haugesund, Sandnes, Kristiansand, Arendal, T\u00f8nsberg, Skien, Trondheim, Troms\u00f8 og Bergen. KORT OM CARTE BLANCHE Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans og eies av stat, fylke og kommune. Fra 2009 vil kompaniet f\u00e5 en \u00f8kning i den samlede offentlige st\u00f8tten p\u00e5 over to millioner sammenlignet med i \u00e5r. Det \u00e5rlige repertoaret best\u00e5r av rundt fire-fem ulike produksjoner, som totalt utgj\u00f8r fra forestillinger i Bergen og p\u00e5 turn\u00e9. Kompaniet har innledet h\u00f8stsesongen med nyansatt teatersjef, Bruno Heynderickx og Tone Tjemsland som ny direkt\u00f8r.\n\n\n\n\n\n4 MER OM UMA OG CARTE BLANCHE UMA Forestillingen UMA etablerer en analogi mellom den koreografiske prosessen og hva som utspiller seg p\u00e5 scenen. Dansen beskriver en utvikling fra en n\u00f8ktern, refleksiv betraktning over en viss dansebevegelse, til en mer affektiv kreativ tilstand, der det rasjonelle m\u00e5 vike plassen for det mytiske og emosjonelle. P\u00e5 scenen utspiller dette seg blant annet ved at danserne ikles dyrekostymer og det fabelaktig gradvis overtar rommet. UMA begynner ved at en danser henvender seg til publikum og beskriver ordrett en dansesekvens. Han sp\u00f8r seg selv om denne frasen kan ha en betydning. Han forteller videre at frasen opprinnelig var tenkt som en del av en annen forestilling han var med p\u00e5. Danseren tenker tilbake p\u00e5 denne oppsetningen, og husker hvordan kulden preget oppholdet i nord. Kulden rammet s\u00e6rlig de utenlandske danserne. En av disse tok en buss en ettermiddag, og havnet i en slags nasjonalpark som var fylt med dyr fra den lokale faunaen. En t\u00e5ke la seg over landskapet, og danseren skimtet fire rever som utf\u00f8rte noen bevegelser som minnet om dans.. Med utgangspunkt i en postmoderne selvrefleksjon over dans og bevegelse, er UMA en oppvisning av den koreografiske skapelsesprosessen. Tittelen spiller p\u00e5 det latinske navnet for Ume\u00e5 i Nord-Sverige, der Andersson oppholdt seg en tid i forbindelse med en oppsetning. Med en klar biografisk parallell til dette oppholdet tar UMA form av en reise, der rasjonaliteten etter hvert blir feid av banen og erstattet av en affektiv tilstand preget av et absolutt n\u00e6rv\u00e6r. I tr\u00e5d med denne prosessen beveger UMA seg mellom danserens n\u00f8kterne fortelling og det som utspiller seg p\u00e5 scenen, der det mytiske og virtuelle stadig eskalerer. Situert i et lysende vakkert landskap tar forestillingen form av en faunisk fabel, med fysisk intensitet og h\u00f8ypotent teatralitet. Den romlige komposisjonen l\u00f8ser seg gradvis opp i det UMA beveger seg over i en emosjonell tilstand. Mens kj\u00f8lige elektronikatoner fra Pan Sonic dominerer i begynnelsen, overtar s\u00e5 melankolien lydbildet i form av islandske begravelsestoner fra 1500-tallet, bearbeidet av den amerikanske komponisten Akira Rabelais.\n\n\n\n5 KORT OM KOREOGRAFEN \u00d6RJAN ANDERSSON \u00d6rjan Andersson er utdannet ved ballettakademiet i Stockholm. Han har siden 1996 laget en rekke bestillingsverk for ledende kompanier i Sverige og Europa samt sitt eget kompani, Andersson Dance. UMA er Anderssons fjerde forestilling med Carte Blanche, og han har fra f\u00f8r koreografert The arrival of the Queen of Sheba, Motett och s\u00e5gning og Hotell Stensson. I mai i \u00e5r gjestet han dessuten Dansens Hus i Oslo med den kritikerroste forestillingen Ready To Explode. For mer info se NOEN OMTALER AV ANDERSSONS TIDLIGERE FORESTILLINGER Ready To Explode er dans med tilknytning til minimalistisk dans like mye som klassisk moderne. Det f\u00f8rste forbindes gjerne med f\u00f8lelsestom dans. Her er det derimot ladet med intensitet, utstr\u00e5ling, en kraft, som varmer og b\u00e6rer, litt foruroligende, men ikke til \u00e5 se bort ifra. READY TO EXPLODE/ INGER MARGRETHE LUNDE/AFTENPOSTEN/2008 Det \u00e4r unikt att som \u00d6rjan Andersson kunna visa n\u00e5got som man inte bara f\u00f6rst\u00e5r utan verkligen k\u00e4nner. Utan att ha en handling eller en linj\u00e4r ber\u00e4ttelse lyckas han f\u00e5 koreografin att h\u00e5lla ihop och ta k\u00e4nslan vidare. Om Triptych ska spegla treenigheten \u00e4r f\u00f6rsta stycket med sin folkloristiska st\u00e4mning fadern, och de nyfikna och unders\u00f6kande astronauterna sonen och det sista sk\u00e4lvande r\u00f6da stycket den heliga anden. Och s\u00e5 har norrlandspubliken f\u00e5tt se Gud genom dansen. TRIPTYCH/ ANNA S\u00d6RENSON/DANSTIDNINGEN/2007 Ty Anderssons koreografier till Sjostakovitjs kvartetter, f\u00f6rkroppsligade och besj\u00e4lade av dansarna samt av Symfoniorkesterns str\u00e5kspelande musiker, \u00e4r grogrunden f\u00f6r ett sm\u00e4ktande vackert m\u00f6te, som startar i svalt gr\u00e5bl\u00e5tt f\u00f6r att arbeta sig upp i en hetta som avslutas i purpurr\u00f6tt, och \u00e4r s\u00e5 fyllt av njutning som det s\u00e4llan bjuds. TRIPTYCH/ ANN TOMIC ENSTR\u00d6M/V\u00c4STERBOTTENSKURIREN/2007 Den m\u00e4nskliga r\u00f6sten bryter igenom i detta elektroniska f\u00e4lt. Sedan f\u00f6ljer en omstart och remix av r\u00f6relsefraser som t\u00f6jer ut ett fullbordat verk litet v\u00e4l l\u00e4nge. Men det m\u00e5 vara f\u00f6rl\u00e5tet, f\u00f6r man vistas g\u00e4rna i Andersson & co:s dr\u00f6mv\u00e4rld. Det g\u00f6r litet ont, och det b\u00f6rjar om som livet. Extra roligt d\u00e5 att p\u00e5 premi\u00e4ren f\u00e5 dela ut Teaterkritikernas f\u00f6rsta danspris till en person som f\u00e5r oss att lyssna till instrumentet kroppen. WE DREAM OF SIMPLE LIFES/ANNA \u00c5NGSTR\u00d6M/ SVENSKA DAGBLADET/2004\n\n\n\n\n\n7 INTERVJU MED \u00d6RJAN ANDERSSON Koreograf Andersson gav danserne i Carte Blanche beskjed om \u00e5 lete i m\u00f8rket etter nye bevegelser da de begynte arbeidet med forestillingen UMA, og han har gitt seg selv en lignende oppgave. UMA beskriver hvordan en dans blir til, og Andresson har i denne omgang tolket koreografiens ( \u00e5 skrive dans ) betydning bokstavelig og har for f\u00f8rste gang hatt et tekst som kreativt utgangspunkt. Tidligere har gjerne musikk hatt en lignende funksjon for koreografen, som beskriver det \u00e5 lage en dans som et strabasi\u00f8st byggverk, der del for del legges til underveis. - Arbeidet med alle verk begynner i en ukjent reise, basert p\u00e5 stadig bedre h\u00e5ndverkkunnskaper. Det er selvsagt en konseptuel utvikling i det jeg gj\u00f8r, men jeg har n\u00e5 tatt opp igjen en dramatisk tr\u00e5d fra mine tidligste verk, og bruker masker og andre teatrale attributter i forestillingen, sier Andersson. Koreografen jobber med utgangspunkt i rommet og koreografiene hans preges av en sterk, romlig bevissthet og noe intenst fysisk, der bevegelsene ofte er store og markante og tar form av delvis repetitative m\u00f8nster. Verkene hans er preget av en tro p\u00e5 den rene dansen, der bevegelsene og musikaliteten er viktigere enn en sekund\u00e6r betydning. - Den overdrevne trangen til \u00e5 alltid finne en mening, en symbolsk dimensjon er kjedelig, sier Andersson som mener dansen kommuniserer sterkest til hjertet. - En velkomponert dans som har det lille ekstra kan ha evnen til \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 stoppe opp, mener koreografen som blant annet tatt sterke teatrale virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 dette. - Jeg ville skape en reise fra en n\u00f8ktern, postmoderne, pedagogisk fortelling til noe magisk og teatralt dramatisk, noe lik en suggesjon, sier Andersson og forteller at et viktig koregrafisk grep var \u00e5 la den romlige komposisjonen gradvis l\u00f8se seg opp i det forestillingen beveger seg over i en emosjonell tilstand. \u00c5 gi danserne dyrekostymer har Andersson ogs\u00e5 gjort tidligere, og i UMA er de sentrale for \u00e5 skape et visst mystisk eller fantastisk landskap. - Dyr er jo avv\u00e6pnende p\u00e5 en m\u00e5te og kommuniserer mer til hjertet enn til hodet, sier Andersson. Hans kunstneriske m\u00e5l er \u00e5 skape en viss emosjonell tilstand hos publikum. - \u00c5 koreografere handler mye om \u00e5 slippe taket, \u00e5 g\u00e5 fra en rasjonell tilstand til et sterkt f\u00f8lelsesmessig engasjement, en emosjonell tilstand lik en suggesjon, sier Andersson som sier at han kan bli litt blindet i den mest intense fasen, og ser ikke alltid klart hva han har gjort f\u00f8r i etterkant av forestillingen. SITATER Jeg ville skape en reise fra en n\u00f8ktern, postmoderne, pedagogisk fortelling til noe magisk og teatralt dramatisk, noe lik en suggesjon, sier Andersson og forteller at et viktig koregrafisk grep var \u00e5 la den romlige komposisjonen gradvis l\u00f8se seg opp i det forestillingen beveger seg over i en emosjonell tilstand. \u00c5 alltid lete etter en symbolsk mening i kunsten er jo bare kjedelig. N\u00e5r en dans er velkomponert og har det lille ekstra, kan den f\u00e5 tiden til \u00e5 st\u00e5 stille. Det tar lang tid \u00e5 skape et verk. Dans er et heftig byggverk der en legger til del for del til en har et ferdig verk. S\u00e5 oppst\u00e5r det noe nytt hver gang det fremf\u00f8res. Mitt m\u00e5l er at dansen skal bevege, gi publikum en egen f\u00f8lelsesmessig opplevelse.\n\n\n\n8 INTERVJU MED SCENOGRAF OG LYSDESIGNER JENS SETHZMAN Den kritikerroste scenografen og lysdesigneren Jens Sethzman har samarbeidet med Andersson en \u00e5rrekke. Sethzman er en av f\u00e5 i Norden som jobber ul\u00f8selig med koblingen scenografi og lys, og han har samarbeidet med alle de store koreografene i Norden. Han har lang erfaring fra Dramaten i Stockholm, og er i Norge blant annet kjent for \u00e5 ha etablert kompaniet zero visibility corp med Ina Christel Johannessen. Med bakgrunn som dekormaler har han en malers tiln\u00e6rming scenografien, med lyset som utgangspunkt. - Lyset er essensen i alt jeg gj\u00f8r. Alle arbeidene begynner i en id\u00e9 om lyset og jeg jobber som en maler og fors\u00f8ker \u00e5 danne et bilde av hva lyset kan formidle, sier Sethzman. Han tilstreber \u00e5 skape tydelige, rendyrkede rom, og lar seg inspirere b\u00e5de av malerkunst og arkitektur. - M\u00e5let mitt er \u00e5 eksponere ut\u00f8verne p\u00e5 scenen og det er viktig \u00e5 skape noe enkelt som f\u00e5r disse tydelig frem, sier Sethzman, som pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8srive seg fra realistiske elementer. Han har tro p\u00e5 at det visuelle uttrykket kan skape en egen mening. - Jeg pr\u00f8ver \u00e5 skape visuelle uttrykk som har evne til \u00e5 skape et eget dramatisk hendelsesforl\u00f8p, sier Sethzman som er kjent for \u00e5 ha en distinkt signatur, som blant annet preges av cinematografiske kvaliteter. NAIVT NATURLANDSKAP - I UMA gjenskaper vi et naturlandskap inspirert av landskapsmaleriet, sier Sethzman som mener det hele har et visst naivt preg. - \u00c5 plassere en sol p\u00e5 scenen som en manifestasjon av lyset, sammen med dansere i dyrekostymer skaper jo en noe naiv estetikk, og scenografien i UMA er mener at samtidsdansen med sin vitalitet kan v\u00e6re et av de viktigste kulturuttrykkene i v\u00e5r tid. - Samtidsdansen er en av f\u00e5 kunstformer som stadig produserer noe nytt, og dermed bidrar til den fremtidige kulturarven. Samtiden er generelt preget av mye nostalgi, vi bruker lite tid p\u00e5 se fremover, trekkes tilbake og romantiserer fortiden.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95d4fdd4-3b1d-4471-a83d-2999d39674cc"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3763259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:53Z", "text": "# Selvmordsstatistikk fikk Sturla Berg-Johansen ut av skapet\n\n\u2013 Da var jeg ikke lenger i tvil.\n\n Nicklas Storeng Smelror \n\n23.04.2012\n\nMandag hadde TV 2s nye storsatsing \u00abEttermiddagen\u00bb premiere. P\u00e5 bes\u00f8k hos programlederne Sarah Natasha Mebye, Stilje Stang og Stian Barsnes Simonsen var blant annet Per Kristian Foss og Sturla Berg-Johansen.\n\nDe to profilene var gjester i forbindelse med at homoloven ble opphevet for 40 \u00e5r siden, og i studio kom Berg-Johansen med avsl\u00f8ringen om hvorfor han valgte \u00e5 st\u00e5 frem som homofil p\u00e5 scenen p\u00e5 Chat Noir.\n\n### H\u00f8y selvmordstatistikk\n\nI februar 2009 hadde Berg-Johansen premiere p\u00e5 showet \u00abDamnes aften\u00bb p\u00e5 Chat Noir i Oslo. Fra scenen sjokkerte den sv\u00e6rt ettertraktede komikeren med \u00e5 st\u00e5 frem som homofil.\n\n\u2013 Det er deilig \u00e5 f\u00e5 sagt det, n\u00e5 gleder jeg meg til framtida, uttalt Sturla Berg-Johansen til\n\n\n\n\u00abGod Kveld Norge\u00bb etter showet.\n\nI mandagens \u00abEttermiddagen\u00bb fikk komikeren sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor han valgte nettopp scenen da han skulle st\u00e5 frem med sin legning.\n\n\u2013 Jeg var veldig frem og tilbake p\u00e5 hvordan jeg skulle gj\u00f8re det fordi det var viktig for meg \u00e5 fortelle hvordan det l\u00e5 an fordi at jeg var s\u00e5 kjent som jeg var. Men s\u00e5 skulle jeg ha et show p\u00e5 Chat Noir og det var veldig frem og tilbake om jeg skulle gj\u00f8re det eller ikke. Og s\u00e5 fikk jeg vite et par m\u00e5neder f\u00f8r premieren at - og det overrasket meg - selvmordstatistikken i Norge toppes av unge homofile. Og da var jeg ikke lenger i tvil, sier Berg Johansen i programmet.\n\n### Et slag mot fordommene\n\nHan understreker at dette ikke handler om noen homokamp fra hans side, men at man m\u00e5 se bort fra fordommene som enkelte har til homofile.\n\n\u2013 Vi kan godt pr\u00f8ve \u00e5 forandre menneskers syn p\u00e5 ting, men jeg tror ikke det er mulig. Det jeg tror er mulig er at hver og en av oss kan v\u00e6re sterke nok til \u00e5 si at det er ikke s\u00e5 farlig. Det gj\u00f8r ikke noe om de synes det er dumt at jeg er homo, sier komikeren og forteller at han hadde venner som mente homofili kunne helbredes.\n\n### Ikke et spill for galleriet\n\nKomikeren har tidligere blitt k\u00e5ret til landet mest sexymann, og har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt en av Norges mest ettertraktede menn. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra programleder Stian Barnes Simonsen om dette kun var et spill for galleriet svarer komikeren:\n\n\u2013 Dette er ganske komplisert. Jeg stilte meg selv sp\u00f8rsm\u00e5let da jeg var 16 \u00e5r. Jeg fant aldri noe svar, sier han og fortsetter:\n\n\u2013 Bare jeg vet hva jeg er s\u00e5 er det greit. Det er slitsomt \u00e5 g\u00e5 midt imellom. Og s\u00e5 begynte jeg \u00e5 drikke. Og alle store sp\u00f8rsm\u00e5l i livet forsvinner da. Det er mange som har lurt p\u00e5 det er derfor jeg begynte \u00e5 drikke, men jeg tror det er s\u00e5 enkelt at siden jeg er alkoholiker s\u00e5 tar jeg ikke tak i de store tingene i livet som er viktig for meg. Jeg begynte med den prosessen da jeg var 36 \u00e5r. Jeg var sammen med en nydelig dame. En helt perfekt dame. Det funka ikke f\u00f8lelsesmessig s\u00e5 jeg tenkte \u00abM\u00e5 jeg virkelig g\u00e5 20 \u00e5r tilbake i tid \u00e5 begynne p\u00e5 nytt?\u00bb. Svaret p\u00e5 det er ja, sier Berg Johansen.\n\nDet har ikke lykkes \u00abGod kveld Norge\u00bb \u00e5 komme i kontakt med Sturla Berg-Johansen mandag kveld.\n\n\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4e24a76-efbf-486f-be27-a4443db1d80c"}
{"url": "https://hauganfoto.wordpress.com/2010/08/19/vakre-fiskeomgivelser-og-en-mobiltelefon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:36Z", "text": "# Hauganfoto\n\n##### J\u00f8rn Kristensens blogg\n\n### Vakre fiskeomgivelser og en\u00a0mobiltelefon\n\n Posted on 19. august 2010 \n\nHar hatt noen fisketurer n\u00e5 rett f\u00f8r jeg startet og jobbe igjen. Lyset n\u00e5 p\u00e5 sensommeren er s\u00e5 vakkert p\u00e5 ettermiddag og kveldstid, at det er ikke alltid like lett \u00e5 konsentrere seg om fisket. Har ofte mobilen i lomma og knipser litt med den.\u00a0Bildene f\u00e5r ikke den tekniske kvaliteten som med speilrefleksen. Mange blir likevel bra, og her er et knippe bilder tatt i omr\u00e5det rundt Gl\u00f8ta/Gl\u00f8tvika.\n\n\n\nMange kvelder blir man st\u00e5ende og se p\u00e5 lyset som forandrer seg fra minutt til minutt mens sola g\u00e5r sakte mot horisonten. (N\u00e5 kan jo mange lure p\u00e5 om jeg f\u00e5r noe fisk i det hele tatt der jeg st\u00e5r og glor, s\u00e5 jeg legger ved et fiskebilde for \u00e5 bevise den saken\u2026).\n\n\n\nJ\u00f8rn.\n\n## my VW Beetle\n\n\n\n## Velkommen til bloggen min\n\nJeg er en ihuga hobbyfotograf tidligere bosatt p\u00e5 Drevsj\u00f8 i Engerdal kommune, n\u00e5 S\u00f8bakken, Elverum. I denne bloggen presenterer jeg bilder fra mine siste store og sm\u00e5 fototurer. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en allsidig fotograf og fotograferer mye rart, men de siste \u00e5rene har det helt klart blitt mye nordlysbilder, bilportretter og portretter, gjerne bil og folk sammen i litt artige omgivelser. N\u00e5r jeg har tid og lyst tar jeg ogs\u00e5 gjerne natur og landskapsbilder, men ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r. Jeg har blitt s\u00e5 kresen p\u00e5 lyset... Jeg tar gjerne fotooppdrag, om jeg synes de er artige ;-)\n\n## Carz\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d154efe2-6cb1-41cf-a4ef-63dc55352101"}
{"url": "https://snl.no/Kur%C3%A5sfoss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:56Z", "text": "# Kur\u00e5sfoss\n\nKur\u00e5sfoss, foss i Glomma, i R\u00f8ros kommune, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag; 15 m h\u00f8y, like nedenfor utl\u00f8pet av Aursunden. Kur\u00e5sfoss og tilliggende stryk, til sammen 48 m fall, er utbygd i Kur\u00e5sfoss kraftstasjon (10 MW).\n\n*Navnet* uttales *kurr\u00e5sfoss*, har i f\u00f8rste ledd g\u00e5rdsnavnet Kurr\u00e5sen, kanskje fra adjektivet *kurr*, 'rolig'.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19a1f587-6a4c-4683-bbfc-70b95cb0a6a7"}
{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2014/02/restegarn-prosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:51Z", "text": "\n\n## fredag 14. februar 2014\n\n\n\n\n\n\u00a0\nKosar meg med \u00e5 hekle bestemorruter igjen.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nBestemorrutene skal bli til\u00a0eit\u00a0fargerikt pledd til\u00a0Elvira p\u00e5 sju \u00e5r.\n\nD\u00e5 passar det bra at ho er veldig glad i farga:-).\n\n\u00a0\nelviras drops  kl. \n\n21:56           \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Randi14. februar 2014 kl. 23:20\n    \n    Dette blir knallfint Mari\\!\\! :) Herlige farger\\! Har lenge tenkt \u00e5 begynne p\u00e5 et teppe,men jeg er da s\u00e5 treig :p  \n    N\u00e5 fikk jeg ihvertfall inspirasjon til tusen\\! God helg til deg og dine\\! Klem :)\n    \n2.  \n    \n    Alva15. februar 2014 kl. 00:33\n    \n    For ein herleg godtepose av fargar\\! Til \u00e5 verte i godt hum\u00f8r av:) No trur eg at m\u00e5 leite fram garn og heklekrok og pr\u00f8ve meg p\u00e5 hekling igjen;) Vart rett og slett frista\\! Pr\u00f8vde f\u00f8r meg f\u00f8r jul d\u00e5 gjekk det ikkje s\u00e5 no er det p\u00e5 tide \u00e5 pr\u00f8ve igjen.  \n    Ser ut som pusen kosar seg skikkelig mellom alt garnet:) For ein skj\u00f8nning\\!  \n    Ha ei flott helg\\! Jobb p\u00e5 meg i morgon;)  \n    Klem.\n    \n3.  \n    \n    sjarmerende kusiner15. februar 2014 kl. 10:02\n    \n    S\u00e5 fint med s\u00e5 mange flotte farger\\!\\!\\!  \n    God l\u00f8rdag :-)\n    \n4.  \n    \n    Kaspara15. februar 2014 kl. 19:29\n    \n    Heisan  \n    \u00c5H, s\u00e5 glade farger som gir energi\\! Dette blir fint. Det er flott n\u00e5r man kan f\u00e5 brukt opp restegarnet ogs\u00e5 og det blir noe fint ut av det\\!  \n    Herlig helg til deg\\!  \n    Klem fra Kaspara\n    \n5.  \n    \n    Hverdagsliv det gode liv15. februar 2014 kl. 23:52\n    \n    Herlig fargekick :o) God helg til deg\\! Klem fra Nina\n    \n\n    \n    \n  - Brigg\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec08d56-7c0b-457f-b0dc-6b1b7f7c0677"}
{"url": "http://www.instpsyk.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:56Z", "text": "**Institutt for Psykoterapi** ble dannet i 1962 og feiret 50-\u00e5rsjubileum i 2012. Instituttet ga ut en jubileumsbok med tittelen Psykoterapi i utvikling. Boken formidler oppdatert kunnskap innenfor et vidt spekter av psykodynamisk teori, terapi og forskning.\n\n\n\nInstituttet gir utdanning i psykoanalytisk psykoterapi for leger og psykologer, og arbeider for \u00e5 fremme en landsdekkende utvikling av, og forst\u00e5else for, psykoanalytisk psykoterapi. Instituttet er ogs\u00e5 en medlemsforening som har som form\u00e5l \u00e5 ivareta og formidle det psykoanalytisk orientere perspektivet i psykisk helsevern. Instituttet er medlem av to internasjonale organisasjoner.\n\nI seksjonen Om Instituttet kan du lese mer om Instituttets bakgrunn og utviklingslinjer, organer og internasjonale tilknytning.\n\n## Utdanning\n\nInstitutt for psykoterapi tilbyr videreutdanning i psykoanalytisk psykoterapi for leger og psykologer. Det holdes kurs i alle de store byene i Norge. Alle som har to \u00e5rs relevant klinisk erfaring kan s\u00f8ke. Utdanningen best\u00e5r av et to\u00e5rig innf\u00f8ringsseminar og et to\u00e5rig videreg\u00e5ende seminar. I tillegg er det krav om pasientbehandling, veiledning og l\u00e6rebehandling. Seminarene annonseres her p\u00e5 hjemmesiden og i Tidsskift for den norske legeforening og Tidsskrift for norsk psykologforening (ca) 1. mars og 1. september hvert \u00e5r, med oppstart p\u00e5f\u00f8lgende semester.\n\nI seksjonen Utdanning kan du lese mer om utdanningen, undervisningsplan, litteraturliste/pensum og forskrifter.\n\n## Psykoterapi\n\nPsykoanalytisk psykoterapi er en behandlingsform som baserer seg p\u00e5 regelmessige samtaler mellom pasient og terapeut. Behandlingen dreier seg om \u00e5 oppdage, forst\u00e5 og bearbeide f\u00f8lelser, fantasier og opplevelser fra tidligere og n\u00e5v\u00e6rende relasjoner i livet.\n\n\n\nTerapien kan hjelpe oss til \u00e5 bli klar over hvordan vi unng\u00e5r eller beskytter oss mot skremmende, smertefulle og forstyrrende tanker, f\u00f8lelser og opplevelser med beskyttelsesmekanismer som en gang kan ha v\u00e6rt n\u00f8dvendige eller hensiktsmessige, men som i dag hindrer oss i \u00e5 leve et godt liv.\n\nI seksjonen Psykoterapi kan du lese mer om psykoanalytisk psykoterapi, vanlig stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om behandlingsmetode og psykoterapiforskning, og du finner liste over medlemmer ved Instituttet som tilbyr psykoterapi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ce34747-2db4-451c-8d5b-034cc08a0bb6"}
{"url": "http://www.nkom.no/teknisk/bredb%C3%A5nd/utbygging/tildelingar-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:48Z", "text": "Sist oppdatert 24.02.2017\n\n# Tildelingar av breibandstilskot 2016\n\nNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fekk inn 102 s\u00f8knader fr\u00e5 15 fylke i 2016. Til saman vart det s\u00f8kt om tilskot for 465 millionar, medan Stortinget hadde l\u00f8yvva 126,5 millionar i 2016 til breibandstilskot.\n\nResultatet etter rangering fyrst i fylkeskommunen, og endelig avgjerd i Nkom opp mot evalueringskriteria og den totale budsjettramme, var at 30 prosjekt fr\u00e5 14 fylke fekk tilskot.\n\nFylkesvis fordeling av tilskot for 2016 er som fylgjer:\n\n| Fylke:           | S\u00f8kt bel\u00f8p: | S\u00f8knader | Innvilga: | Sum tilskot: |\n| ---------------- | ----------- | -------- | --------- | ------------ |\n| Aust-Agder       | 7.150.000   | 6        | 2         | 1.990.000    |\n| Finnmark         | 22.436.070  | 17       | 3         | 1.349.170    |\n| Hedmark          | 35.051.450  | 10       | 3         | 7.692.450    |\n| Hordaland        | 25.113.800  | 5        | 1         | 6.800.000\\*) |\n| M\u00f8re og Romsdal  | 30.993.000  | 7        | 1         | 4.750.000    |\n| Nordland         | 51.439.500  | 7        | 2         | 10.377.500   |\n| Nord-Tr\u00f8ndelag   | 81.159.750  | 16       | 4         | 16.015.000   |\n| Oppland          | 42.328.000  | 4        | 1         | 7.248.000    |\n| Rogaland         | 13.953.000  | 6        | 1         | 4.103.000    |\n| Sogn og Fjordane | 40.044.000  | 3        | 2         | 30.249.000   |\n| S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag    | 33.740.000  | 5        | 2         | 18.890.000   |\n| Telemark         | 24.106.000  | 8        | 4         | 4.950.000    |\n| Troms            | 31.307.000  | 5        | 2         | 7.026.000    |\n| Vest-Agder       | 4.290.000   | 2        | 2         | 4.290.000    |\n| Vestfold         | 22.762.500  | 1        | 0         | 0            |\n| Totalt           | 465.874.070 | 102      | 30        | 125.730.120  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83a94d2e-5ba5-407d-a42b-f30feec77e6d"}
{"url": "https://snl.no/aprilsnarr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:02Z", "text": "# aprilsnarr\n\nAprilsnarr, if\u00f8lge gammel skikk har man 1. april lov til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 narre andre, f.eks. ved \u00e5 innbille dem noe, *narre april*. Den som lar seg narre, kalles *aprilsnarr*. Skikken er kjent over hele Europa og er visstnok en levning av en s\u00f8r-europeisk folkelig v\u00e5rfest. Brukes ogs\u00e5 1. mai, og den som da blir narret, kalles mai-g\u00e5s.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aprilsnarr. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/aprilsnarr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d527c06a-75b8-4e84-9a2d-d76657f80dc1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skrillex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:49Z", "text": "**Sonny John Moore** (f\u00f8dt 15. januar 1988 i Los Angeles, California), bedre kjent som **Skrillex**, er en electro house- og dubstepartist. Selv om han er mest kjent for sitt aggressive lydbilde, produserer Skrillex i et bredt spekter. Han var tidligere vokalist i post-hardcore-bandet From First To Last.\n\nSent p\u00e5 h\u00f8sten 2007 la han ut p\u00e5 sin aller f\u00f8rste turn\u00e9 som soloartist. I juni 2008 begynte Skrillex med opptak for sin f\u00f8rste EP, som fikk tittelen *Bells*. Dette arbeidet gjorde han sammen med musikkprodusent Noah Shain. EP-en ble selvutgitt under navnet Sonny. Han kom s\u00e5 med EP-en *Gypsyhook* i 2009, for digital nedlasting, ogs\u00e5 denne under navnet Sonny.\n\nHan har per januar 2010 signert en platekontrakt med selskapet Atlantic Records, men han benytter seg ogs\u00e5 av sitt eget plateselskap OWSLA, som er oppkalt etter en organisasjon i den kjente boken *Watership Down*. Sent 2010 kom han ut med EP-en *My Name Is Skrillex* under navnet Skrillex, ogs\u00e5 denne for digital nedlasting.\n\nSkrillex har ogs\u00e5 remixet flere artister som Bruno Mars, Lady Gaga og Benny Benassi. I 2010 hadde Skrillex et samarbeid med vokalisten Sirah og kom ut med singelen *Weekends\\!\\!\\!*. EP-en *Scary Monsters and Nice Sprites* kom i oktober samme \u00e5r, denne ble ogs\u00e5 utgitt p\u00e5 CD. I juni 2011 kom remix-albumet *More Monsters and Sprites*, som inneholder fire remixer fra tittelsporet p\u00e5 forrige EP, samt tre nye spor.\n\nI mai 2013 bekreftet han en ny EP, men utgivelsesdatoen er ukjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7cd19e9-614d-4fd8-887d-4f3465eb5715"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lagret_prosedyre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:41:15Z", "text": "En **lagret prosedyre** (eng: stored procedure) er en navngitt f\u00f8lge av kommandoer, som regel SQL, som tidligere har blitt kompilert og lagret i databaseserveren. Slike prosedyrer kan utf\u00f8res av klientapplikasjoner som om de skulle v\u00e6re en egen kommando.\n\nLagrete prosedyrer bidrar til \u00e5 \u00f8ke sikkerheten i et databasesystem. Fordi en klientapplikasjon som regel ikke lenger trenger rettigheter for direkte SQL-kommandoer, har en angriper ingen muligheter til \u00e5 manipulere databasen direkte, for eksempel med SQL-injeksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e240e8-f915-4e84-88c3-e07bb1d76abc"}
{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Fagbrev/Oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:00Z", "text": "# Oversikt over relevante kurs innen Fagbrev i Oslo\n\n\n\nDet finnes mange kurs innen Fagbrev i Oslo, og det er mange kursleverand\u00f8rer \u00e5 velge mellom. For \u00e5 finne Fagbrev kurs i Oslo fra en spesifikk leverand\u00f8r, kan du scrolle gjennom listen av kursleverand\u00f8rer som tilbyr Fagbrev kurs. Vi h\u00e5per du finner alle de kurs innen Fagbrev i Oslo du leter etter. Hvis du ikke finner kurs med startdato som passer deg, ta gjerne kontakt med oss, slik at vi kan komplettere v\u00e5re kursoversikt med Fagbrev kurs i Oslo til flere tidspunkter.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d6692d8-0dfc-48ea-b06e-d43ace01eecb"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Johs-Lunde-nekter-a-flytte-415227b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:28Z", "text": "  - \n    \n     Torsdag arbeidet folk fra Akkar p\u00e5 Hundv\u00e5g med \u00e5 demontere flytebrygger utenfor Johannes Lundes eiendom p\u00e5 Roalds\u00f8y. Det er SG Finans som eier bryggene. Arbeidet ble gjort for \u00e5 gj\u00f8re eiendommen klar for overdragelse til en ny eier.  FOTO: Kent Skibstad \n\n# Johs Lunde nekter \u00e5 flytte\n\nI l\u00f8pet av fredagen skulle Johannes Lunde (43) ha flyttet ut av boligen sin p\u00e5 Roalds\u00f8y. Det gj\u00f8r han ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66fb4559-6f3c-4efd-b29f-0c3a39a1556e"}
{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2010/02/takknemlig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:11Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 9. februar 2010\n\n### Takknemlig\n\n\n\nI jobben som folkeh\u00f8gskolel\u00e6rer h\u00f8rer det med litt andre oppgaver enn bare \u00e5 undervise i faget mitt. Hver morgen har en av de ansatte en kort morgensamling med alle elevene der vi snakker om noe vi syns er viktig, viser en videosnutt, spiller en sang e.l. I dag var det jeg som hadde morgensamling og jeg snakket om takknemlighet.\n\n  \n\n\nJeg syns det er viktig \u00e5 stoppe opp litt av og til og ta seg tid til \u00e5 tenke gjennom hvordan man lever livet sitt, hvordan man \u00f8nsker \u00e5 leve og hva man har \u00e5 v\u00e6re takknemlig for. I jobben min f\u00e5r jeg mange slike muligheter og det syns jeg er s\u00e5 bra. P\u00e5 morgensamlingen i dag fikk alle utdelt en papirlapp og en tusj. Der skulle de skrive ned ti ting som de f\u00f8lte seg takknemlig for i dag. Ingenting er for stort eller for lite.\n\n  \n\n\n\u2665\u00a0TAKK\u00a0\u2665\n\nfor den skj\u00f8nne familien min\n\nfor solskinn\n\nfor huset v\u00e5rt\n\nfor mine gode kolleger\n\nfor at jeg og familien min er friske\n\nfor smil\n\nfor gode venner\n\nfor en perfekt vinter\n\nfor sm\u00e5godt\n\nfor livet\n\n\u2665\n\n  \n\n\nJeg tror man alltid kan finne noe \u00e5 v\u00e6re takknemlig for, selv om det kan v\u00e6re vanskelig noen ganger. Og jeg tror jeg det viktig \u00e5 v\u00e6re takknemlig for \u00e5 ha det godt med seg selv og med andre.\n\n  \n\n\nTakknemlighetsgjeld er den eneste gjeld som gj\u00f8r mennesket rikere.\n\nFredrik Georg Gade\n\n  \n\n\nBildene i dag er fra den ene kj\u00f8kkenhylla mi som jeg har omm\u00f8blert litt p\u00e5. Blomstrete bokser fra GreenGate, kurvstjerne fra Kid og \"Cutlery\"-bokser fra House Doctor.\n\n  \nFin kveld til deg\\!  \n\u2665\n\n\n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei.  \n  \nDette burde flere mennesker gj\u00f8re hver dag, tenke over ting vi tar for gitt og sette st\u00f8rre pris p\u00e5 det. Det er rett og slett for mye utakknemmelighet her i verden.  \n  \nKlem fra Mona C\u2665\n\n 9. februar 2010 kl. 21:23    \n\n\n\n\n\nLove Peace Pionies sa...\n\n\u00e5h, kjempefint innlegg\\!\\!  \nvi har mye \u00e5 v\u00e6re takknemlige for. s\u00e5 kult at du hadde det som tema p\u00e5 skolen. tipper du er en glimrende l\u00e6rer..  \nklem\n\n 9. februar 2010 kl. 21:31    \n\n \n\nGrys lille sa...\n\nNydelig\\! Enig, vi har s\u00e5 mye vi burde v\u00e6re mer takknemlige for... Bra \u00e5 stanse opp litt og virkelig tenke over det\\!  \n  \nklem\n\n 9. februar 2010 kl. 21:52    \n\n\n\n\n\nMitt lille hus p\u00e5 landet sa...\n\nVakre og viktige tanker du deler:)\n\n 9. februar 2010 kl. 22:02    \n\n \n\nHjemmefruen sa...\nVeldig fint innlegg:-)\n\n\n\n\nDronning Maud sa...\n\nFantastisk innlegg\\!\\!god l\u00e6rer du:)det skiltet\"vi er i haven\" var stilig.)\n\n 9. februar 2010 kl. 22:33    \n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nOg takk for at du legger inn et s\u00e5nt fint innlegg :)\n\n 9. februar 2010 kl. 23:11    \n\nS\u00e5 fint innlegg\\!\\!  \nFor en skj\u00f8nn l\u00e6rer du er:))  \nDette er et viktig tema..hos b\u00e5de sm\u00e5 og store\\!\\!  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin uke\\!\\!  \nKlem Anita\n\n 10. februar 2010 kl. 00:27    \n\n \n\nTakk for et flott innlegg \u2665 Det er s\u00e5 utrolig viktig \u00e5 stoppe opp i en travel og ikke minst hektisk hverdag og kjenne litt p\u00e5 alt man er takknemlig for. Det pr\u00f8ver jeg p\u00e5 hver dag \u2665  \nHa en fortsatt super dag \u2665  \n  \nKlem\n\n 10. februar 2010 kl. 12:56    \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\nHei skj\u00f8nne du\\! For et vakkert innlegg med ord til ettertanke. Det trenger ikke alltid v\u00e6re de store tingene som gj\u00f8r en lykkelig. Det \u00e5 kunne glede seg over de sm\u00e5 tingene er vel s\u00e5 viktig. Ha en herlig dag\\!  \n  \nSolskinnsklem Christine\n\n 10. februar 2010 kl. 13:15    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7401e7e4-27e8-48fc-a861-d0a929b172a4"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/FBI-makteslos-mot-vekst-i-datakrim-13901b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00273-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:27Z", "text": "# FBI maktesl\u00f8s mot vekst i datakrim\n\nFBI makter ikke \u00e5 holde lokk p\u00e5 \u00f8kningen i datakriminalitet. Problemet vokser raskere enn FBIs ressurser, advarer det f\u00f8derale politiets sjef, Louis Freeh.\n\n 8. juni 2001 00:33, oppdatert 30. sep. 2005 06:35 \n\n\u2014 Selv om vi har merkbart \u00f8kt v\u00e5r kapasitet f\u00e5r \u00e5 sl\u00e5ss mot datakriminalitet, vokser problemet raskere enn vi makter \u00e5 kontrollere, konkluderte Freeh i en tale til en senatskomite satt ned for \u00e5 granske datakriminalitet tirsdag.\n\nFBI etterforsket dobbelt s\u00e5 mange datakrim-saker i fjor som i 1998. I fjor startet FBI etterforskning av 1.154 saker, mot 547 \u00e5ret f\u00f8r. 912 av fjor\u00e5rets saker ble l\u00f8st, mot 399 i 1998.\n\nForrige m\u00e5neds angrep mot USAs st\u00f8rste nettsteder er bare toppen av isfjellet, hevder Freeh. Angrepene demonstrerer hvor enkelt det er \u00e5 beg\u00e5 denne typen kriminalitet, sier han.\n\nFreeh hevder ogs\u00e5 at USAs lover ikke har endret seg raskt nok til \u00e5 ta opp i seg de rasende teknologiendringene og deres effekt p\u00e5 samfunnet. Han hevder han ikke \u00f8nsker seg \"ekstraordin\u00e6r makt\", bare nok til \u00e5 kunne takle de fenomenale endringene som Internett f\u00f8rer med seg, skriver Reuters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27cf7b91-7909-454a-8474-f9ff0e6bf530"}
{"url": "https://www.boconcept.com/nn-no/accessories/whats-new/new-designs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:51Z", "text": "# Nye design\n\n     \n\nI hum\u00f8r til \u00e5 gi nytt liv til hjemmet ditt? Alt du trenger for \u00e5 live opp plassen din p\u00e5 et \u00f8yeblikk er noen dekorative ting som vaser, lysestaker, myke tekstiler og lamper. Finn n\u00f8yaktig det som tiltaler deg fra v\u00e5r nye og brede accessories kolleksjon, og gj\u00f8r rommet ditt om til et godt utformet sted som er verdig fremsiden p\u00e5 et interi\u00f8r blad.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7fa64e-3cb6-4c6e-8d10-7d56eb58f0b9"}
{"url": "http://golfsnakk.no/viewtopic.php?f=17&t=5179&start=480", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:58Z", "text": "by **GolfMickey** \u00bb 16 Dec 2016, 00:43\n\nJa det var det over for i \u00e5r Golfsnakk Tippekonk 2016 (12.01-10.12) er over, da er det en fortjent juleferie f\u00f8r vi er igang igjen.   \n  \nBra aktivitet her til det dalte ned mot slutten h\u00e5per p\u00e5 flere her neste \u00e5r, totalt 21 som tippet, men f\u00e5 tippet hver uke.  \n  \nTippekonken 2017 starter 5 januar, (kan gjette fra 1 jan), kj\u00f8rer p\u00e5 ett tillegg spm hver uke, som kan v\u00e6re fra longest drive til flest eagles blandt annet.  \n  \nDa blir det PGA med Tiger, LPGA med Tutta og ET med Espen\\!  \n  \nBle spenning helt inn i \u00e5r, mange gode tippere her  n\u00e5r det er sagt var det ingen 3 av 3 her i\u00e5r.  \n  \nJaja med det f\u00e5r jeg k\u00e5re vinnern(e) og det er faktisk s\u00e5nn at det er delt seier mellom Rotten og TheBigEasy, vet ikke helt hvordan vi l\u00f8ser det, omspill p\u00e5 Gr\u00f8nmo til helgen?   \n  \nPremien er heder \u00e5 \u00e6re, ellers kunne man skrapt sammen noe \u00e5 gitt p\u00e5 Golfsnakk Invitation hvis det blir noe av i fremtiden.  \n  \nGrattis begge to og regner med at denne tr\u00e5den blir fylt med gratulasjoner fra resten av gjengen   \n  \nUansett her er den endelige \"tabellen\".  \n  \n  \nResultater Totalt 2016  \n  \nby **TheBigEasy** \u00bb 16 Dec 2016, 17:45\nJ\u00f8ss. Her m\u00e5 det ha blitt noen bonus poeng underveis.  \n  \n  \nby **GolfMickey** \u00bb 01 Jan 2017, 01:50\n\nEr folk klare for 2017 tippekonken? tenkte \u00e5 kj\u00f8re igang n\u00e5, nytt i \u00e5r er at jeg slenger p\u00e5 ett tillegg sp\u00f8rsm\u00e5l hver runde.  \nDenne uken er det hva vinnerscoren ender p\u00e5. 5 poeng for korrekt ogs\u00e5 4 hvis man er en unna osv.  \n  \nTipper Day, Spieth og Reed  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27584801-ea3a-4be2-aeed-b774ededfb59"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Vandalisering-av-verdensarvruin-i-Israel-244310b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:15Z", "text": "# Vandalisering av verdensarvruin i Israel\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:30\n\nPublisert: 05.okt.2009 18:59\n\n  \nUkjente vandaler \u00f8dela natt til mandag en oldtidsruin som st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste, melder israelske naturparkmyndigheter.\n\nsmp-stories-top-widget\nGraffitispraying, veltede steins\u00f8yler og et rasert 1700 \u00e5r gammelt marmoralter var synet som m\u00f8tte oppsynspersonellet ved ruinene mandag morgen.\n\nOldtidsruinen Avdat er en av fire gjenv\u00e6rende byer i dagens Israel som stammer fra nabateerkulturen. Nabateerne dannet p\u00e5 300-tallet f\u00f8r Kristus et kongerike i grenseomr\u00e5dene mellom dagens Israel og Jordan. Alle fire oldtidsbyene st\u00e5r p\u00e5 verdensarvlisten.\n\nVandaliseringen av ruinen er satt under etterforskning av israelsk politi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9744f31d-3333-41a2-aa51-ea23d1bf19ab"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/coca-cola-sender-bluetooth-spam/83518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:08Z", "text": "\n# Coca-Cola sender Bluetooth-spam\n\n  - 13\\. aug. 2008 - 11:58\n\nP\u00e5 en rekke hoteller, restauranter, caf\u00e9er og utesteder i Beijing \u2013 og p\u00e5 de olympiske stadioner \u2013 har det blitt plantet Bluetooth-sendere i forbindelse med en reklamekampanje fra Coca-Cola. Hvis du befinner deg p\u00e5 et av disse stedene f\u00e5r du tilbud om \u00e5 laste ned reklamevideoer fra leskedrikkprodusenten.\n\n\u00a0\nDette gjelder alle som har skrudd p\u00e5 Bluetooth p\u00e5 mobilen sin, if\u00f8lge Intomobile.\n\n\u00a0\n\n**N\u00e5r ut til folk**\n\nDet kinesiske medieselskapet Pioco har f\u00e5tt ansvaret for \u00e5 plassere ut senderne i den kinesiske hovedstaden, samt i den kinesiske byen Shanghai.\n\n\u00a0\nCoca-Cola mener at reklamekampanjen via Bluetooth vil n\u00e5 ut p\u00e5 en mer intuitiv m\u00e5te enn tradisjonelle former for markedsf\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0955f8d9-a046-4a80-bed5-07c1bb96b57b"}
{"url": "http://carls.blogs.com/my_weblog/steinerskolen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:05Z", "text": "## Tuesday, May 26, 2009\n\n### Jeg fant jeg fant - en god side om Steinerskolen for potensielle foreldre\n\nEn kjapp googling f\u00f8rte meg til denne interessante siden -- skrevet av en tidligere Steinerelev fra Vestfold.\u00a0\n\nSjekk ut dette kule bildet:  \n\n\n### Idag underviser jeg i blogging -- men hva skal jeg egentlig si?\n\nBlogging gir deg en egen kommunikasjonskanal.\u00a0 De fleste kan skrive,\u00a0 men hvordan skriver man annerledes for en blogg?\u00a0 Hva er egentlig en blogg?\u00a0 Er det farlig \u00e5 blogge?\u00a0 Er det vanskelig?\u00a0 M\u00e5 man v\u00e6re frivillig skallet for \u00e5 blogge?\u00a0 M\u00e5 man ha tekniske ferdigheter utover det vanlige?\u00a0 Er det noe som kun bedrives av ungdommer fra barnev\u00e6relser, eller av teknologiavhengige menn med hvitt h\u00e5r og blackberrier?\u00a0 Hvem er det egentlig som bedriver blogging?\u00a0 Hvorfor gj\u00f8r ikke fler det?  \n  \n\n*Rudolf Steinerskolen i Oslo: Mathias, tidligere elev forteller som er best og verst*  \n  \nJeg begynte tidlig \u00e5 blogge, og har om ikke g\u00e5tt lei s\u00e5 ihvertfall mistet litt av momentumet.\u00a0 Noe av grunnen er at jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mange jobber hos etablerte selskaper at jeg har blitt litt redd for \u00e5 uttrykke meg p\u00e5 en m\u00e5te som kan komme til \u00e5 forn\u00e6rme mine arbeidsgivere.\u00a0 Samtidig, hvis man skal blogge s\u00e5 b\u00f8r man uttrykke seg tydelig.\u00a0 I tillegg: mye av mine jobber kommer fra min egen blogg.\u00a0 Hvis jeg ikke hadde skrevet n\u00e6rmere 400 blogg innlegg de siste \u00e5rene ville jeg neppe ha klart \u00e5 drive min egen virksomhet.\u00a0 Ingen av mine jobber kommer uten at kundene har v\u00e6rt innom bloggen min f\u00f8rst.\u00a0  \n  \n  \nCarl Bild er en ivrig blogger.  \n  \nDet viktigste er kanskje \u00e5 blogge regelmessig.\u00a0 En blogg er som en hund, den m\u00e5 luftes hver dag.\u00a0 En blogg kan inneholde link til andre blogger som forteller om hvordan man skal blogge, den kan ha embeddede videoer, og den kan ha bilder.\u00a0 Det kuleste med en blogg er at man kan kommentere det andre har skrevet (eksempel fra et intervju).\u00a0 Selv har jeg ogs\u00e5 brukt blogging til \u00e5 skrive om ting jeg blir spurt om flere ganger, og en blogg er et glimrende verkt\u00f8y for \u00e5 eie din egen kommunikasjonskanal.\u00a0 Se bare p\u00e5 Carl Bild eller Seth Godin, to markante bloggere.\u00a0 N\u00e5r Bild f\u00e5r ubehagelig presse, svarer han i sin egen blogg som visstnok har flere lesere enn Dagens Nyheter.  \n  \nJeg har tidligere blogget om noen viktige kj\u00f8reregler.  \n  \nKort fortalt:\u00a0 En blogg er dynamisk -- den kommenterer andre blogger og ting som skjer.\u00a0 Den m\u00e5 oppdateres ofte.\u00a0 Den b\u00f8r v\u00e6re tydelig i forhold til hva den omhandler -- alle er spesialister p\u00e5 noe\\!\u00a0 Den b\u00f8r v\u00e6re poengtert og korfattelig.\u00a0 Den b\u00f8r ikke v\u00e6re sytete, men kan godt ta tydelige standpunkt.\u00a0 Den b\u00f8r for all del ikke v\u00e6re perfekt.\u00a0  \n  \nFor \u00e5 komme igang -- sjekk ut linket over som refererer til hvordan man skal blogge.\u00a0  \n\n## Saturday, April 25, 2009\n\n### Rudolf Steinerskolen i Oslo: Intervjuer med foreldre og tidl. elever\n\nFor \u00e5 bedre informere foreldre og elever som lurer p\u00e5 om Rudolf Steinerskolen i Oslo er noe for dem har vi intervjuet flere tidligere elever og foreldre.\u00a0 Greit \u00e5 lese f\u00f8r skolestart?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb7d9eb1-9779-43fc-8064-5e863abd6df0"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491509", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:33Z", "text": "# They Might Be Giants tar p\u00e5 vitenskap og s\u00e5nn, er en hel generasjon av fremtidige fysikere f\u00f8dt.\n\n\n\n h\u00f8re min seks \u00e5r gamle synge sanger som *Meet the Elements* eller *Fotosyntese*  \ngj\u00f8r mitt nerdete-hjertens dag, spesielt med tanke p\u00e5 at de er sanger fra mine gamle  \nfavoritter They Might Be Giants, p\u00e5 sine nye barne CD& amp;DVD combo *Here Comes Science* .  \n  \n  \nNormalt noe som heter \"Here Comes Science\" ville ha meg kvelende en  \ngjesp, men John og John har klart \u00e5 lage pedagogiske vitenskap sanger b\u00e5de hjerne og \u00f8re-verdig - en umiddelbar klassiker.Min 5, 6 og 8-\u00e5ringer  \ner den perfekte alder for dette albumet, hvis temaet er mer kompleks enn TMBG sin tidligere utgivelser, *Her kommer den  \nABC* og *Her kommer det 123 s* .Det er ikke \u00e5 si en pjokk ikke ville elske *Sett den p\u00e5 pr\u00f8ve* , men de kan ikke forst\u00e5 tekstene  \n  \nS\u00e5 igjen, pokker, jeg gikk gjennom min tjue\u00e5rene elsker dette bandet og ikke forst\u00e5  \nhva de sang om det mesteav tiden.*  \n  \nHere Comes  \nScience* ber\u00f8rer alt fra evolusjon, verdensrommet, fysikk,  \ncelle saken og selv energi alternativer, som i *Electric Car* hvis koret  \njeg kunne gjerne holde i h\n\nodet mitt hele dagen lang.Gj\u00f8r deg selv en tjeneste: Ignorer t\u00f8yet haug og sette seg ned for \u00e5 se p\u00e5 DVD med barna.Videoene av  \ngynge *I Am A Paleontologist* og pop-klingende *Speed \u200b\u200bog Velocity* er ikke bare morsom, de hjelper avklare temaer som er over min - jeg mener deres - hoder.  \n  \njeg egentlig skulle ha betalt mer oppmerksomhet i vitenskap klasse.  \n  \nEller kanskje skolene burde hatt flere l\u00e6remidler som dette - *Christina  \n  \nDu vil finne They Might Be Giants 'nye CD & amp;DVD combo,* *Here Comes Science, p\u00e5 CMP affiliate Amazon.*  \n*  \n* ***Gratulerer til Janice L., heldige vinneren av en kopi av Here Comes Science\\!***\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7e2b5cc-8b83-4084-a20e-64602c2fee60"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Craven_Cottage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:15Z", "text": "**Craven Cottage** er den engelske fotballklubben Fulhams hjemmebane. Arenaen, som ble \u00e5pnet i 1896, ligger i Hammersmith og Fulham, London.\n\nDa Fulham rykket opp til Premier League i 2001/2002 m\u00e5tte arenaen moderniseres, og den var da stengt i noen sesonger. Klubben spilte da sine hjemmekamper p\u00e5 Loftus Road.\n\nAnlegget har n\u00e5 plass til 25\u00a0500 tilskuere (bare sitteplasser), og de fire tribuneseksjonene heter: *Riverside Stand*, *Stevenage Road Stand*, *Hammersmith End* og *Putney End*.\n\nBanens m\u00e5l er 100 x 68 meter, og tilskuerrekorden er p\u00e5 49 335 i en ligakamp mot Millwall den 8. oktober 1938.\n\n\n  - England mot Wales 18. mars 1907: 1\u20131\n\nFotballstadioner i Premier League\n\nSesongen 2016/17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee022bda-b4e8-44dd-8241-e56d74bce9af"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nederlands-prins-Johan-Friso-er-dod-112355b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:57:55Z", "text": "# Nederlands prins Johan Friso er d\u00f8d\n\nOppdatert: 12.aug.2013 16:57\n\nPublisert: 12.aug.2013 15:21\n\n  \n  - \n    \n     Prins Johan Friso etterlater seg kona Mabel og to d\u00f8tre.  FOTO: Kerstin Joensson \n\nNederlands prins Johan Friso er d\u00f8d, 44 \u00e5r gammel, opplyser nederlandske medier. Han har ligget i koma siden februar i fjor.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPrinsen, som var den andre av tidligere dronning Beatrix' tre s\u00f8nner, ble tatt av et sn\u00f8skred mens han kj\u00f8rte p\u00e5 ski i Alpene i februar i fjor. Prins Johan Friso l\u00e5 under sn\u00f8massene i over 20 minutter f\u00f8r han ble hentet ut, og han ble liggende i koma p\u00e5 et sykehus i London.\n\nMandag kunngjorde det nederlandske hoffet at prinsen er d\u00f8d.\n\n\u2013 Prins Johan Friso d\u00f8de av komplikasjoner som oppsto p\u00e5 grunn av oksygenmangelen skiulykken medf\u00f8rte, het det i en kunngj\u00f8ring som ble sendt ut i Amsterdam.\n\n## Intelligent\n\nPrins Johan Friso etterlater seg kona Mabel og to d\u00f8tre. Han ble if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA regnet som sv\u00e6rt intelligent og var utdannet b\u00e5de som ingeni\u00f8r, innen fly\u2014 og romfartsteknologi og som forretningsmann.\n\nHan gjorde rask karriere i storbanken Goldman Sachs i London og ved forskningsinstituttet TNO i den nederlandske byen Delft. Den siste stillingen han hadde, var som finanssjef ved det internasjonale selskapet for anrikning av uran URENCO.\n\n\u00c9n ting var den nederlandske prinsen helt klar p\u00e5: Han \u00f8nsket ikke \u00e5 bli konge.\n\n\u2013 For min del kan man gjerne banke opp Alex, men ikke sl\u00e5 ham i hjel, for da m\u00e5 jeg p\u00e5 tronen, sa han med henvisning til sin storebror \u2013 Nederlands n\u00e5v\u00e6rende kong Willem-Alexander.\n\n## Mabel\n\nFordi han aldri viste seg offentlig sammen med jenter, gikk det i sin tid rykter om at Johan Friso var homofil, og i 2001 s\u00e5 han seg n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 ut med en offentlig erkl\u00e6ring om at han var hetero. Kort tid senere dukket Mabel Wisse Smit opp ved hans side.\n\nForlovelsen mellom prinsen og den unge borgerlige damen utl\u00f8ste en skandale da det viste seg at Mabel tidligere hadde hatt et forhold til en kriminell. Johan Friso giftet seg uten \u00e5 ha f\u00e5tt offisiell tillatelse fra Nederlands nasjonalforsamling og mistet dermed sin plass i tronf\u00f8lgen.\n\nDen 17. februar i fjor ble prinsen tatt av et sn\u00f8skred mens han sto p\u00e5 ski i Lech i \u00d8sterrike, han fikk alvorlig hjerneskade og v\u00e5knet aldri fra koma. I juli ble han hentet hjem til Nederland fra sykehuset i London.\n\nPrinsen som valgte kj\u00e6rligheten\n\n\\- Hele Nederland f\u00f8ler med kongefamilien\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec6fe30-c85f-40fe-adac-2cf5f662cd0a"}
{"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2009/04/en-kunstner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:52Z", "text": "##  3. april 2009 \n\n### En kultkunstner\n\nDette festlige\u00a0bildet fra bokdesign-arrangementet\u00a0\u00c5rets vakreste b\u00f8ker 2009 viser tre og en halv kulturpersonligheter: Fremst st\u00e5r popkunstneren\u00a0Pushwagner som overgud med Svein Nyhus litt beklemt p\u00e5 kne ved sin venstre side. Bak sees en underholdningsmusiker og en\u00a0spr\u00e5kr\u00e5dsdirekt\u00f8r. Fra serien \u00abJa, han var der\u00bb. Foto: \u00c5shild Irgens\n\n  \nSummary in English: Norwegian cult artist Pushwagner with illustrator Svein Nyhus\u00a0kneeling by his side.\u00a0\n\n     Emneord: Moro      \n\n#### 4 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    \n    kan du ikke laste opp bildene litt st\u00f8rre? det er s\u00e5 trist \u00e5 m\u00e5tte se de s\u00e5 sm\u00e5, du har s\u00e5 mange gjemte detaljer som man ikke f\u00e5r sett.\n    \n2.  \n    \n    Svein Nyhus4. april 2009 kl. 23:21\n    \n    Helt enig. Men det er en svakhet i bloggprogrammet som hindrer at st\u00f8rre kopier popper opp automatisk. Skal pr\u00f8ve \u00e5 fikse det, men er usikker p\u00e5 om jeg klarer det.\n    \n    Gunnlaug5. april 2009 kl. 11:32\n    \n    Du er jo litt kultkunster sj\u00f8l da Svein\\! Ser ut som dere hadde det bra i Bologna\\!\\!\\! Gunnlaug\n    \n4.  \n    \n    Svein Nyhus5. april 2009 kl. 13:51\n    \n    Joda, det var hyggelig i Bologna Var der sammen emd blant andre Egil, Hilde Kramer og Inger Lise Belsvik pluss grossmennene.\n    \n\n\n  - Svein Nyhus  \n    Jeg er illustrat\u00f8r og barnebokforfatter. Her skriver jeg om tegningene og b\u00f8kene mine, gir tips til tegnere i \u00abBildebokskolen\u00bb og viser bilder fra tegneshowet \u00abTo menn og en tavle\u00bb. \u00a9 Opphavsretten til bildene er min.  \n(med tvillingbror Egil)  \n*Two men and a white board  \n(with twin brother Egil)*  \nTo menn p\u00e5 FACEBOOK \n\n    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674da438-0926-4707-9834-d5af8ebf1465"}
{"url": "http://docplayer.me/673850-Arsrapport-2008-aqua-bio-technology-asa-arsrapport-2008-aqua-bio-technology-asa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:38Z", "text": "3 \u00c5RSBERETNING AQUA BIO TECHNOLOGY ASA Beskrivelse av virksomheten Aqua Bio Technology ASA (Selskapet) er en uavhengig utvikler, produsent og selger av patenterte, kosmetiske ingredienser og teknologi. Selskapets hovedkontor ligger i Bergen. Selskapet ble etablert i 2004 og eier 100 % av datterselskapet Kilda Biolink AS (tidligere Aqua Bio Technology AS). De to selskapene i kombinasjon er i det etterf\u00f8lgende omtalt som Konsernet, og innehar alle rettigheter til anvendelse av Zonase og tilh\u00f8rende teknologi innenfor hudomr\u00e5det. All virksomhet knyttet til produksjon og salg av ferdigvarer og tilknyttede rettigheter ble solgt ved inngangen til fjerde kvartal 2008, og er n\u00e6rmere kommentert under Strategisk retning. Det internasjonale kosmetiske markedet for hudpleieprodukter er ansl\u00e5tt til mer enn USD 100 mia. Markedet for produkter som profileres som naturbaserte og/eller har funksjonelle effekter i tillegg til de rent kosmetiske er ansl\u00e5tt til mer enn USD 25 mia pr \u00e5r. Konsernet vil fremover operere som ingrediens - og teknologileverand\u00f8r til dette markedet, basert p\u00e5 det patenterte enzymet Zonase og den patents\u00f8kte teknologien Smids. Zonase er et ikke-toksisk, stabilt og aktivt enzym som isoleres fra klekkev\u00e6ske fra produksjon av lakseyngel. Enzymet har evnen til \u00e5 l\u00f8se opp d\u00f8de hudceller uten \u00e5 skade de underliggende, friske cellene. Smids er en teknologi som muliggj\u00f8r skredders\u00f8m av smeltepunkt for kremer uten \u00e5 endre forholdet mellom vann og fett i denne, og uten bruk av kunstige tilsettingsstoffer. Teknologien muliggj\u00f8r derfor utvikling av kremer med gode kosmetiske egenskaper. Det siste \u00e5ret har v\u00e6rt krevende for selskapet. Salget av kremer har sviktet og kommersialiseringen av Zonase som ingrediens til kosmetikkindustrien har vist seg mer tidkrevende enn f\u00f8rst antatt bl.a. som en f\u00f8lge av omfattende applikasjonstester hos kunder. Vi har i l\u00f8pet av 2008 og begynnelsen av 2009 kommet langt i dette arbeidet, og Selskapet har i tillegg opplevd en betydelig positiv interesse for selskapets teknologi i forhold til ytterligere anvendelsesomr\u00e5der. Ettersom kosmetikksalget sviktet, har selskapets likviditet gradvis svekket seg. Finanskrisen f\u00f8rte til ytterligere press p\u00e5 likviditeten. Den anstrengte likviditetssituasjonen medf\u00f8rte ogs\u00e5 at Konsernet ikke har v\u00e6rt \u00e0 jour med sine betalingsforpliktelser. Selskapet har orientert markedet om behovet for ytterligere kapitaltilf\u00f8rsel, og kapitalforh\u00f8yelse er nylig gjennomf\u00f8rt (april 2009) i kombinasjon med en frivillig gjeldsforhandling overfor selskapets kreditorer. Strategisk retning Selskapets strategi og virksomhet er som f\u00f8lge av beslutningen fattet i oktober 2008 om \u00e5 selge merkevarene Zona og Kilda Skindiver, relatert til utvikling og markedsf\u00f8ring av de to ingrediensene Zonase og SMIDS overfor den internasjonale kosmetikk- og personal care industrien. Begge produktene har sitt utspring i norske forskningsmilj\u00f8. Som f\u00f8lge av salget er omsetning av kosmetikk avsluttet pr tredje kvartal Beslutningen medf\u00f8rte videre en betydelig nedbygging og omorganisering av selskapets organisasjon, som videre framover vil v\u00e6re konsentrert om forsterke Selskapets salgs- og markedsarbeid samt \u00e5 utvikle og forsterke patent, teknologi og produktutvikling av Zonase og SMIDS. \u00d8vrige aktiviteter inkludert produksjon vil bli innkj\u00f8pt fra andre selskaper. Konsernet har som m\u00e5l \u00e5 bli en betydelig, internasjonalt orientert leverand\u00f8r av r\u00e5varer og teknologi til hudpleiemarkedet med beslektede omr\u00e5der, respektert for innovativ teknologi og god og kompetent dialog med kunder. Arbeidet med \u00e5 presentere og innarbeide Konsernets teknologi og r\u00e5varer overfor store, internasjonale kunder ble innledet i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2007, og har vakt stor interesse i markedet. Flere store, internasjonale akt\u00f8rer har meldt sin interesse for \u00e5 innlede samarbeid med Selskapet. Dette arbeidet vil n\u00e5 bli forsterket gjennom \u00f8kt salgs- og markedsfokus blant egne ansatte samt etablering av distribusjons- og salgssamarbeid med etablerte og anerkjente internasjonale akt\u00f8rer med etablerte kunderelasjoner. Organisasjon Ettersom salgsinntektene sviktet i 2008, vedtok styret ved inngangen til andre kvartal betydelige kostnadskutt og permitteringer. Antall ansatte har gjennom \u00e5ret g\u00e5tt fra fem heltidsansatte og seks deltidsansatte til tre heltidsansatte 3\n\n4 og en deltidsansatt ved nytt\u00e5r. Inntil Selskapet inng\u00e5r kontrakt p\u00e5 salg av Zonase, vil kostnadsniv\u00e5et og organisasjonen holdes p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5, dog slik at vi sikrer en forsvarlig administrasjon og kapasitet og fokus p\u00e5 markedsarbeidet. Konsernet har pr fire ansatte. Sykefrav\u00e6r har v\u00e6rt helt ubetydelig i Ledelse Einar Vangsnes fratr\u00e5dte stillingen som administrerende direkt\u00f8r den etter eget \u00f8nske for \u00e5 kunne konsentrere seg om oppgavene med \u00e5 bygge opp Konsernets internasjonale salg. Arild Roar Rasmussen, som tidligere var daglig leder i datterselskapet Kilda Biolink AS, ble fra samme dato ansatt som ny administrerende direkt\u00f8r. Helse og sikkerhet Konsernet har fokus p\u00e5 de ansattes helse og sikkerhet. Det er i l\u00f8pet av \u00e5ret ikke registrert skader eller tap av liv som f\u00f8lge av konsernets aktivitet. Det er heller ikke rapportert om skade p\u00e5 eiendom eller utstyr. Styret er av den oppfatning at Konsernets aktiviteter ikke forurenser det ytre milj\u00f8 og det vil bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 innrette fremtidige aktiviteter p\u00e5 en slik m\u00e5te at denne foreg\u00e5r p\u00e5 grunnlag av forsvarlig ressursforvaltning med minst mulig p\u00e5virkning av det ytre milj\u00f8. Likestilling Konsernet har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn og tar sikte p\u00e5 at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kj\u00f8nn i saker som for eksempel l\u00f8nn, avansement og rekruttering. Arbeidstidsordninger i konsernet f\u00f8lger av de ulike stillinger og er uavhengig av kj\u00f8nn. Ved utlysing av stillinger i konsernet oppfordres kvinner til \u00e5 s\u00f8ke. Av totalt 4 ansatte i Selskapet pr utgangen av 2008 var det en kvinne. Styret besto av 3 menn og 2 kvinner. Corporate Governance Konsernet tilstreber god eierstyring og selskapsledelse og har innf\u00f8rt egne regler for Corporate Governance i tr\u00e5d med anbefalingene i Norsk Eierstyring og Selskapsledelse. I forbindelse med nylig gjennomf\u00f8rt kapitalforh\u00f8yelse har generalforsamlingen vedtatt \u00e5 avvike fra retningslinjene hva ang\u00e5r punktet om honorar til styret ved at styrets medlemmer kan inng\u00e5 i et opsjonsprogram for selskapet. For ytterligere informasjon vises til egen fremstilling av prinsipper for Eierstyring og ledelse i denne \u00e5rsrapporten. Redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskap Styret mener \u00e5rsberetningen gir et riktig bilde av konsernets resultat og stilling. Resultat Omsetningen for Selskapet i 2008 endte p\u00e5 NOK 4,8 millioner mot NOK 7,0 millioner i 2007, mens resultat f\u00f8r skatt ble negativt med NOK 49,9 mill. for Selskapet mot et negativt resultat p\u00e5 NOK 15,8 millioner i Konsernets omsetning var i 2008 og 2007 lik Selskapets omsetning. Resultat f\u00f8r skatt for konsernet ble i 2008 negativt med NOK 49,2 millioner mot NOK 20,8 millioner i Konsernresultatet for 2008 er belastet med en nedskrivning av immaterielle verdier p\u00e5 NOK18,0 mill. I tillegg er omsetning og resultat i 2008 for Selskapet og Konsernet preget av svikten i kremsalget de tre f\u00f8rste kvartaler, og salget av produktene med tilh\u00f8rende rettigheter i fjerde kvartal. Samlet bokf\u00f8rt tap relatert til salget av kosmetikkproduktene med tilh\u00f8rende rettigheter i fjerde kvartal summerer seg til MNOK 9,3 hvorav samlede tap ved salg av varemerkerettigheter utgj\u00f8r MNOK 6,2 og erstatninger knyttet til varemerkeinntrengingen er kostnadsf\u00f8rt med MNOK 3,1. Kostnadseffekt av nedbemanninger og avvikling av kontraktsforhold relatert til flytting av virksomheten fra Sandefjord til Bergen, vil f\u00f8rst i 2009 gi positiv regnskapsmessig effekt p\u00e5 kostnadssiden. Balanse Selskapets bokf\u00f8rte aktiva er pr NOK 63,6 millioner og bokf\u00f8rt egenkapital NOK 53,1 millioner. Konsernet har ved utgangen av 2008 en total balanse p\u00e5 NOK 75,5 millioner, en egenkapitalgrad p\u00e5 81 % og ingen renteb\u00e6rende gjeld. 4\n\n5 Som del av \u00e5rets vurdering av balanseverdier har styret valgt \u00e5 nedskrive Konsernets immaterielle verdier knyttet til den utviklede teknologien Zonase med NOK 18,0 millioner som f\u00f8lge av at salg av Zonase tidsmessig har blitt forskj\u00f8vet i forhold til forventet kontantstr\u00f8m ved utgangen av Nedskrivningen er foretatt med grunnlag i neddiskonterte kontantstr\u00f8mmer, ut fra en forsinket markedsintroduksjon. Det er forutsatt svak positiv kontantstr\u00f8m fra drift (EBITDA) i 2010 i prognosen. Forskning og utvikling Denne aktiviteten har i hovedsak foreg\u00e5tt i datterselskapet og ellers i samarbeid med Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim. Hovedsatsingen for arbeidet har v\u00e6rt \u00e5 supplere dokumentasjon som er n\u00f8dvendig i forbindelse med salg av Zonase til kosmetikkindustrien, samt \u00e5 unders\u00f8ke og teste andre egenskaper ved Zonase med sikte p\u00e5 \u00e5 kunne tilby andre bruksomr\u00e5der enn allerede kjente. Parallelt har det v\u00e6rt foretatt eksterne sikkerhetstester basert p\u00e5 bransje- og kundestandarder som ledd i forberedelsene til lansering av nye produkter som inneholder Zonase. Konsernet har identifisert flere nye potensielle bruksomr\u00e5der for n\u00e5v\u00e6rende teknologier, hvor det forberedes patents\u00f8knader. Finansiering Selskapet gjennomf\u00f8rte i desember 2007 en offentlig emisjon til kurs NOK 9,00 pr aksje som innbrakte NOK 11,1 millioner. Emisjonen ble registrert i januar Selskapet har i tillegg hatt en kassekreditt p\u00e5 NOK 2 millioner fram til oktober Kreditten ble avviklet etter salget av kosmetikk produktene. Av emisjonsprovenyet er det tilbakebetalt et aksjon\u00e6rl\u00e5n p\u00e5 NOK 1,047 mill. Det er ikke gjennomf\u00f8rt noen kapitalforh\u00f8yelse i Selskapet hadde ved utgangen til aksjer \u00e1 NOK 0,20 pr aksje tilsvarende en samlet aksjekapital p\u00e5 kr ,60. Det er gjennomf\u00f8rt en kapitalforh\u00f8yelse i 2009 som det er referert til under Fortsatt drift. Fortsatt drift Styret vedtok i mars \u00e5 gjennomf\u00f8re en kapitalforh\u00f8yelse (rettet kontant emisjon) kombinert med en gjeldsforhandling mot konsernets kreditorer med krav overstigende NOK ,- for \u00e5 sikre selskapet et finansielt grunnlag for videre drift. Som del av styrets beslutning var overdragelse av krav rettet mot Kilda Biolink AS til Aqua Bio Technology ASA, betinget kreditorenes aksept. Generalforsamlingen vedtok den 16. april 2009 kapitalforh\u00f8yelsen. Det ble tegnet nye aksjer i den rettede kontantemisjonen for NOK 8,3 millioner samt konvertering av gjeld til aksjer tilsvarende NOK 2,1. Av tilf\u00f8rt kapital vil NOK 2,2 millioner benyttes til oppgj\u00f8r mot kreditorer og ansatte umiddelbart, mens NOK 0,97 millioner av kreditorgjeld har oppgj\u00f8r om to \u00e5r ( ). Netto tilf\u00f8rt driftskapital etter betaling av kreditorer og r\u00e5dgivere som har bist\u00e5tt selskapet i prosessen er NOK 4,9 millioner. Styrets vurdering er at selskapet gjennom kapitalforh\u00f8yelsen er tilf\u00f8rt tilstrekkelig kapital til \u00e5 kunne drive virksomheten i tolv til femten m\u00e5neder noe som vurderes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 etablere salgskontrakter med tilh\u00f8rende positiv cash-flow. Styret bekrefter med grunnlag i ovenst\u00e5ende at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Finansiell og operasjonell risiko Konsernets m\u00e5l og strategi er \u00e5 bygge opp en internasjonalt orientert virksomhet for produksjon og salg av aktive ingredienser til industri innenfor hudpleieomr\u00e5det og beslektede felt. Konsernet st\u00e5r overfor en rekke b\u00e5de finansielle og operasjonelle risikofaktorer, og noen av disse er utenfor selskapets kontroll. Operasjonelle risikofaktorer Avtalerisiko. S\u00e5 lenge Konsernets inntekter er knyttet opp mot et begrenset antall avtaler med tredje part, vil man komme i et avhengighetsforhold til disse avtalepartene, og brudd p\u00e5 avtaler, redusert aktivitet hos avtaleparter osv vil kunne p\u00e5virke inntjeningen i Konsernet. Dette s\u00f8kes forebygget ved at avtaler som gir en eller annen eksklusivitet eller fortrinnsrett til en avtalepart, knyttes opp mot minimumskrav for kj\u00f8p eller betaling. Videre vil Konsernet over tid s\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke antall avtalepartnere for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 bli mindre avhengig av et f\u00e5tall partnere. Teknologisk risiko. Konsernet er av den oppfatning at den teknologi og de produkter konsernet har r\u00e5derett over, er sv\u00e6rt attraktive og konkurransedyktige i markedet. I en verden der utviklingen g\u00e5r i stadig h\u00f8yere tempo, og hvor det satses store bel\u00f8p p\u00e5 utvikling av ny teknologi og nye produkter, vil imidlertid en situasjon kunne oppst\u00e5 der ny teknologi radikalt endrer markedsforutsetningen for Konsernets produkter og teknologi. Dette kan f\u00f8re til reduksjon i salgsvolum, eller gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 redusere prisene for \u00e5 kunne opprettholde markedet. Konsernet s\u00f8ker derfor \u00e5 utvikle nye bruksomr\u00e5der for n\u00e5v\u00e6rende teknologier og ingredienser, s\u00e5 vel som \u00e5 identifisere nye teknologier og 5\n\n6 substanser med et betydelig, internasjonalt potensial innenfor de omr\u00e5der man er aktiv p\u00e5 for p\u00e5 den m\u00e5ten i fremtiden \u00e5 bli mindre avhengig av et f\u00e5tall produkter. Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medf\u00f8rer ulike typer finansielle risiko: Valutarisiko. Ettersom det vesentlige av Konsernets inntekter i fremtiden er forventet \u00e5 v\u00e6re i internasjonal valuta, mens en betydelig del av egne kostnader vil v\u00e6re i norske kroner, vil Konsernet v\u00e6re utsatt for svingninger i valutakurser. Konsernet vil derfor fortl\u00f8pende vurdere behovet for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for valutasikring. Samtidig vil man, i den grad dette vil v\u00e6re mulig, \u00e5 innf\u00f8re klausuler i langsiktige leveranseavtaler som gir mulighet til \u00e5 s\u00f8ke kompensasjon for valutasvingninger ut over normale svingninger. Renterisiko. Konsernet har i dag ingen renteb\u00e6rende gjeld. Fra tid til annen vil det imidlertid kunne bli aktuelt med bankfinansiering for \u00e5 kunne dekke kapitalbehovet. Dette vil inneb\u00e6re at Konsernet vil kunne p\u00e5dra seg en renterisiko. Konsernet vil til enhver tid vurdere denne risikoen, samt gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre Konsernets interesser. Kredittrisiko. Alt kredittsalg inneb\u00e6rer en risiko for tap som f\u00f8lger av manglende betalingsevne, valutarestriksjoner etc. I forbindelse med inng\u00e5else av nye avtaler vil det bli s\u00f8kt innf\u00f8rt et element av kontant betaling, eller krav om bankgaranti for \u00e5 sikre Konsernet mot kredittap. Med en stadig mer internasjonal virksomhet, hvor det ikke alltid vil v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re krav om bankgaranti eller forh\u00e5nds/kontant betaling, vil Konsernet kunne p\u00e5dra seg en \u00f8kt kredittrisiko. I denne forbindelse vil behovet for sikring av fordringer, eventuelt i kombinasjon med factoring for \u00e5 sikre finansiering av rask vekst, bli vurdert. Likviditetsrisiko: Fram til konsernet inng\u00e5r kontrakter om salg av Zonase til et st\u00f8rre internasjonalt kosmetikkselskap, er konsernet uten kontantbringende virksomhet. I denne fasen m\u00e5 konsernet basere seg p\u00e5 egenkapitalfinansiering, samt s\u00f8ke offentlige og /eller private kilder for FoU-midler til prosjekter hvor dette kan v\u00e6re aktuelt Fremtidsutsikter Den mottagelse konsernets teknologi og r\u00e5varer har f\u00e5tt, etter at disse ble presentert internasjonalt for f\u00f8rste gang h\u00f8sten 2007, og gjennom den l\u00f8pende markedskontakten konsernet har bygget opp gjennom 2008, har bekreftet styrets tro p\u00e5 markedspotensialet og muligheten for \u00e5 bygge opp en interessant bioteknologisk virksomhet med basis i Zonase og SMIDS. Konsernet forventer \u00e5 kunne innlede konkrete forhandlinger med store, internasjonale kunder i l\u00f8pet av Dette vil i s\u00e5 fall kunne gi betydelig leveranser fra og med 2010, Det arbeid som er blitt gjennomf\u00f8rt med \u00e5 dokumentere Zonase s egenskaper n\u00e6rmere, byr p\u00e5 muligheter for nye, spennende bruksomr\u00e5der for denne teknologien. Resultatdisponering Styret foresl\u00e5r f\u00f8lgende disponering av \u00e5rsresultatet i Aqua Bio Technology ASA: Selskapet fikk i 2008 et underskudd p\u00e5 NOK Styret foresl\u00e5r at \u00e5rets underskudd overf\u00f8res udekket tap. Selskapet har ingen fri egenkapital. Konsernet fikk i 2008 ut underskudd p\u00e5 NOK Sandefjord / Bergen, den 29. april\n13 o effekten av sikring. Henvisningen til segment er fjernet i forhold til utpeking og dokumentasjon av sikringsforhold Ingen av endringene vil medf\u00f8re vesentlige endringer i Konsernets anvendelse av regnskapsprinsipper eller noteopplysninger. Ut\u00f8velse av skj\u00f8nn Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen m\u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i stor grad inneholder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger, h\u00f8y grad av kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter (inklusive foretak med avgrenset form\u00e5l) der konsernet har bestemmende innflytelse p\u00e5 enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan ut\u00f8ves eller konverteres p\u00e5 balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overf\u00f8rt til konsernet. Oppkj\u00f8psmetoden benyttes for regnskapsf\u00f8ring ved kj\u00f8p av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkj\u00f8p m\u00e5les til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kj\u00f8pet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, p\u00e5dratte forpliktelser ved overf\u00f8ring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkj\u00f8pet. Identifiserbare oppkj\u00f8pte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller p\u00e5dratt er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Konserninterne transaksjoner, mellomv\u00e6rende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator p\u00e5 verdifall i forhold til nedskrivning av den overf\u00f8rte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. F\u00f8lgende selskap inng\u00e5r i konsolideringen: Navn Lokalisering Eier- og stemmeandel Aqua Bio Technology ASA Kilda Biolink AS Sandefjord Sandefjord 100 % 100 % 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsomr\u00e5der. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk omr\u00e5de som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder. Selskapet har identifisert ett segment; salg av kosmetiske produkter og tre geografiske segmenter; Norge, Sverige og andre. Som f\u00f8lge av at kosmetikkvirksomheten ble solgt ved inngangen til fjerde kvartal 2008, ble segmentrapportering avsluttet pr Q3. Finansielle opplysninger vedr\u00f8rende segmentrapportering til og med tredje kvartal 2008, er presentert i note Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er b\u00e5de den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved \u00e5rets slutt til kursen p\u00e5 balansedagen, resultatf\u00f8res. 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsf\u00f8res til anskaffelseskost, med fradrag for av- og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. P\u00e5f\u00f8lgende utgifter legges til driftsmidlenes balansef\u00f8rte verdi eller balansef\u00f8res separat, n\u00e5r det er sannsynlig at fremtidige \u00f8konomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan m\u00e5les p\u00e5litelig. \u00d8vrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader f\u00f8res over resultatet i den perioden utgiftene p\u00e5dras. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f00df54-21e4-4412-96bd-61dd558d47d2"}
{"url": "http://finans.dk/artikel/ECE4975255/sbs_radio_samler_kanaler_p%C3%A5_radio_play/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:22Z", "text": "SBS dropper radio-hjemmesider og app\u00b4s og satser i stedet p\u00e5 Radio Play som platform for alle radiostationer.\n\nFremover er det slut med at h\u00f8re Radio 100, POP FM eller andre SBS-radiostationer via deres hjemmeside og app\u00b4s.  \n  \nIf\u00f8lge RadioAssistent lukker SBS Radio nemlig ned for de enkelte stationers hjemmeside og app\u00b4s og samler i stedet adgangen til alle SBS-kanalerne i Norden p\u00e5 Radio Play. \u00d8velsen er allerede gennemf\u00f8rt i Sverige og sker bl.a. for at spare omkostninger og for at give brugerne et bedre tilbud, lyder det fra Simon Gooch, ansvarlig for Radio Play i Norden.  \n  \n\"Ved at anvende Radio Play kan vi fokusere p\u00e5 at skabe \u00e9n god platform frem for flere mindre gode. Det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mere omkostningsbevidst at lave en f\u00e6lles platform for hele Norden,\" siger han til RadioAssistent.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09081749-aeb1-4444-84dc-0804cb1f6406"}
{"url": "https://cecilietb.no/2012/10/13/god-morgen-25/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:50Z", "text": "## God morgen:)\n\nPostet den 13. oktober 2012 by cecilietb \n\n\u00c6sj, plutselig gikk det en haug med dager uten at jeg fikk tittet innom her. Hverdagen blir noen ganger litt fullpakket, og s\u00e5 vips er dagen forbi. Dere skrev s\u00e5 mange koselige og artige kommentarer tidligere i uka, som jeg gjerne skulle ha svart p\u00e5, men s\u00e5 rakk jeg liksom ikke det heller. \u00c6sj\\!\n\nI dag starter h\u00e5ndballsesongen igjen. Ikke trening, men kamp \u2013 og Sofia og jeg gleder oss\\! Det gj\u00f8r sikkert resten av gjengen her og, men vi mest. Jeg er jo egentlig en s\u00e5nn idiotisk forelder som kjefter og smeller fra sidelinja, men Einar sitter sammen med meg og passer p\u00e5 at jeg oppf\u00f8rer meg mer innafor. Engasjert, men ikke kjeftete og ufin. Men gleder meg til kamp, det gj\u00f8r jeg\\!\n\nF\u00f8r kamp, skal vi jentene til byen. Jeg skal faktisk kj\u00f8pe meg litt heklegarn\\! Jeg har ikke hatt noe som helst h\u00e5ndarbeid siden jeg startet med blogg og bok for to \u00e5r siden, og n\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 lage noen kurver, Jeg har ogs\u00e5 sett en veeeeldig fin strikket puff p\u00e5 Pickles, men kurver f\u00f8rst. Er det noen av dere som strikker eller hekler i h\u00f8st?\n\nJeg har ikke f\u00e5tt trent noe mer **hittil** denne uka, med unntak av en lang og vidunderlig kveldstur med bestisen her en kveld. Jeg p\u00f8nsker p\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 jogge **igjen**, men kjenner at jeg har litt s\u00e5nn motgangf\u00f8lelse rundt det. Jeg skulle ut \u00e5 jogge i sola rett etter jobb her en dag, men s\u00e5 skulle vi rydde hagen i stedet (og s\u00e5 ble jeg s\u00e5 hinsides gretten kjerring at jeg ikke *kunne* blogge). Hoho, \u00e5 v\u00e6re gift med meg er ikke alltid en fest\\! N\u00e5r hagen skal tas, da g\u00e5r jeg i l\u00e5s som en pubertal ten\u00e5ring p\u00e5 ekstra hormoner. True story\\!\n\nJeg m\u00e5 visst avslutte innlegget n\u00e5, jeg kjenner at \u00e6rligheten bobler i overkant mye i fingrene. M\u00e5 begrense skadene \ud83d\ude42\n\nHa en helt nydelig dag, kj\u00e6re dere. Dette gjorde meg lykkelig langt inni hjerterota i g\u00e5r:\n\n### 2 svar til *God morgen:)*\n\n1.   lipslife sier:\n    \n    13\\. oktober 2012, kl. 16:04\n    \n    Hihihii, det er sann eg blir ogs\u00e5 det, hver fredag n\u00e5r det er tid for husvask\u2026 huff og huff. God helg\\! \ud83d\ude00\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        14\\. oktober 2012, kl. 18:24\n        \n        Takk\\! Det er s\u00e5 veldig, veldig deilig \u00e5 h\u00f8re at noen kjenner seg igjen \ud83d\ude42\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b360d7d-a0a6-4488-9c40-a9b6c4d17e71"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/hest/utstyr-til-hest/sal-og-salutstyr/horze-allround-sjabrak-chooze-50285540_BASE/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:25Z", "text": "Denne allround sjabraken er det perfekte valg til trening. Dens klassiske stil og utforming gj\u00f8r den til et smart og holdbart produkt. Den kommer i sesongens popul\u00e6re farger og inkluderer borrel\u00e5s som holder den p\u00e5 plass. Det lette skumfyllet i denne sjabraken med diamantm\u00f8nster gir deg akkurat nok st\u00f8tte n\u00e5r du rir. Sjabraken har en sporty kontrastfarget s\u00f8m. Maskinvask i varmt vann p\u00e5 40\u00b0C/105\u00b0F. Skal ikke i t\u00f8rketrommel.\u00a0  \n  \nMateriale: 100% bomull  \nFarge: lilla\n\nSpesifikasjoner\n\nDenne allround sjabraken er det perfekte valg til trening. Dens klassiske stil og utforming gj\u00f8r den til et smart og holdbart produkt. Den kommer i sesongens popul\u00e6re farger og inkluderer borrel\u00e5s som holder den p\u00e5 plass. Det lette skumfyllet i denne sjabraken med diamantm\u00f8nster gir deg akkurat nok st\u00f8tte n\u00e5r du rir. Sjabraken har en sporty kontrastfarget s\u00f8m. Maskinvask i varmt vann p\u00e5 40\u00b0C/105\u00b0F. Skal ikke i t\u00f8rketrommel.\u00a0  \n  \nMateriale: 100% bomull  \nFarge: lilla\n", "language": "no", "__index_level_0__": "991a5de5-b532-4079-a5f0-90528266abcd"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Bondene-skal-selge-fisk-174472b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:39Z", "text": "B\u00f8ndene gj\u00f8r n\u00e5 sitt inntog p\u00e5 det norske fiskemarkedet. Denne m\u00e5neden begynner de bondeeide samvirkebedriftene Tine og Gilde \u00e5 selge fisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cba2d2f-9e3a-443e-b502-8bcce012abca"}
{"url": "https://acapp.no/2015/08/19/og-vi-er-i-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:46Z", "text": "### Og vi er i\u00a0gang\\!\n\nTags: 2015, A Cappellissimo, h\u00f8st, Julemusikk, konsert, NM  \n\nI kveld gikk startskuddet for h\u00f8st-semesteret\\! Sola skinner h\u00f8yt p\u00e5 himmelen over Tr\u00f8ndelag, det er 26 grader i skyggen og A Cappellissimo har begynt \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 julesanger og andre musikalske godbiter. Vi kan love et sv\u00e6rt innholdsrikt semester for b\u00e5de korsangerne og v\u00e5rt fantastiske publikum.\n\nNoen h\u00f8ydepunkter vi kan nevne for h\u00f8sten er:\n\n  - NM i kor helga 9.-10. oktober\n  - Mini-konserter p\u00e5 Ila Brainnstasjon 3. og 10. november kl. 2130\n  - Konsert i Ilen kirke 15. november\n  - Sn\u00f8krystaller, v\u00e5r tradisjonsrike julekonsert 13. desember i V\u00e5r Frue kirke kl 1930 med flotte og spennende gjesteartister.\n\nOg vi dukker helt sikkert opp ogs\u00e5 ved flere anledninger enn disse.\n\nF\u00f8lg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4638289f-ce33-4081-a3f3-0e59fb14c958"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-merke-unge-sjaforer-263295b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:53Z", "text": "# Vil merke unge sj\u00e5f\u00f8rer\n\nPeder Ottosen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:03\n\nPublisert: 03.mar.2009 08:53\n\n  \n  - \n    \n     Samferdeselsminister Liv Signe Navarsete tror merking av unge bilister vil redusere antall trafikkulykker  FOTO: TONE GEORGSEN \n\nNavarsete vil n\u00e5 merke uerfarne bilister for \u00e5 f\u00e5 ned antall ulykker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLiv Signe Navarsete (Sp) st\u00f8tter n\u00e5 forslaget om \u00e5 merke unge bilister.\n\nEr du mellom 18 og 24 \u00e5r og har hatt f\u00f8rerkort i mindre enn 2 \u00e5r? Hvis samferdselsministeren f\u00e5r viljen sin kan du da bli p\u00e5lagt \u00e5 kj\u00f8re rundt med en r\u00f8d P.\n\n**Navarsete tror merking av unge og uerfarne bilister vil redusere antall trafikkulykker.**\n\n**\u2014 Jeg tror en slik merking kan bidra til to ting: At unge sj\u00e5f\u00f8rer tenker gjennom at de ikke er verdensmestere i trafikken, og at andre bilister kan ta litt mer hensyn n\u00e5r de ser en bil med et slikt merke, sier Navarsete til VG.**\n\nAkkurat hvordan merket vil bli utformet er ikke klart, men en stor og r\u00f8d P kan bli utfallet.\n\nForslaget har blitt sendt videre til Veidirektoratet. Der skal saken bli behandlet som en del av den nye ungdomsstrategien.\n\n\u2014 Tanken er at dagens pr\u00f8veperiode for f\u00f8rerkortet skal tas mer aktivt i bruk. Men det er ikke snakk om \u00e5 innf\u00f8re noe pr\u00f8vef\u00f8rerkort, understreker seksjonsleder Sonja Sporst\u00f8l i trafikkseksjonen i Vegdirektoratet overfor VG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05762e41-c775-44b2-b806-ccf66c0961ba"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gaza-ungdom-krever-et-samlet-Palestina-576273b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:33Z", "text": "# Gaza-ungdom krever et samlet Palestina\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:41\n\nPublisert: 14.jul.2011 14:42\n\n  \n  - \n    \n     Barna leker ubekymret p\u00e5 Den ukjente soldats plass i Gaza by, der det palestinske ungdomsoppr\u00f8ret startet.  FOTO: KRISTIAN JACOBSEN \n\nsmp-stories-top-widget\n\n1.  mars-bevegelsen p\u00e5 Gazastripen mener de p\u00e5skyndet forsoningen mellom Fatah og Hamas ved \u00e5 demonstrere. N\u00e5 krever de palestinske ungdommene frihet og fred.\n\n\u2014 Plutselig gikk det opp for oss: \u00abUngdommen i Egypt fikk Hosni Mubarak til \u00e5 g\u00e5 av. Vi kan ogs\u00e5 g\u00e5 ut i gatene og bli h\u00f8rt\\!\u00bb, forteller Sarah Salibi (20) entusiastisk. Hun studerer engelsk litteratur ved et av Gazas universiteter og bor med mor, far, seks s\u00f8stre og en bror i en av Gazastripens flyktningeleirer. Hun og venninnen Samah Ahmad (30) tar oss med til Den ukjente soldats plass i Gaza by, der det lite kjente palestinske ungdomsoppr\u00f8ret startet med en stor markering 15. mars \u2013 derav navnet p\u00e5 bevegelsen\n\nMobiliseringen foregikk fra slutten av januar, blant annet via Facebook, under slagordet: Folket vil ha slutt p\u00e5 splittelsen.\n\n## Kuppfors\u00f8k\n\nJournalister ansl\u00e5r at 100 000 av Gazas 1,5 millioner innbyggere deltok 15. mars. Men til ungdommenes skuffelse stilte Hamas med sine gr\u00f8nne flagg og slagord med helt annet budskap enn palestinsk enhet. Makthaverne ville kuppe markeringen.\n\n\u2014 Hamas-politiet kom etter da vi fors\u00f8kte \u00e5 flytte demonstrasjonen. De spylte oss med brannslanger for \u00e5 splitte mengden, slo oss, jaget eller arresterte oss, forteller Samah.\n\n**Ungdommene fortsatte de f\u00f8lgende dagene, men til slutt m\u00e5tte de gi opp \u00e5 demonstrere d\u00f8gnet rundt, slik egypterne gjorde p\u00e5 Tahrir-plassen i Kairo.**\n\n\u2014 Men de kan ikke tvinge oss til \u00e5 slutte \u00e5 protestere, uansett hvor mye de sl\u00e5r, sier Sarah.\n\nVi m\u00f8tes p\u00e5 dagen to m\u00e5neder etter av avtalen mellom Hamas og Fatah ble undertegnet i Kairo 3. mai. Sarah og Samah er overbevist om at markeringer p\u00e5 Gazastripen, p\u00e5 Vestbredden og i palestinske flyktningeleirer i naboland p\u00e5virket lederne til \u00e5 sette fart i prosessen.\n\n\u2014 Men selv om kravet om slutt p\u00e5 splittelsen er oppfylt p\u00e5 papiret, skjer det ingen ting p\u00e5 bakken. S\u00e5 vi skal fortsette \u00e5 demonstrere og holde presset oppe, fastsl\u00e5r Samah.\n\n\n\nSamah Ahmad og Sarah Salibi forteller om hvordan Hamas- politiet fors\u00f8kte \u00e5 splitte demonstrantene her p\u00e5 Den ukjente soldats plass med brannslanger og slagv\u00e5pen. FOTO: KRISTIAN JACOBSEN.\n\nKristian Jacobsen\n\n## Porsche\n\n**V\u00e5rt korte bes\u00f8k i Gaza starter slik det ofte gj\u00f8r for privilegerte, vestlige gjester: Rask grensepassering, bil til luksushotell med storsl\u00e5tt middelhavsutsikt f\u00f8r lang lunsj i en restaurant med uts\u00f8kt mat og god service.**\n\nVi opplever en helt annen virkelighet enn den jevne Gaza-beboer m\u00e5 forholde seg til. Men b\u00e5de mer \u00e5pne grenser og vedvarende tunnelsmugling fra Egypt har f\u00f8rt til at butikkenes vareutvalg ser ut til \u00e5 ha \u00f8kt bare i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene. Og det er fine, nye biler \u00e5 se i de skitne st\u00f8vete gatene, der magre barn leker i sanden p\u00e5 fortauene. Mellom gamle, rustne vrak og eselkjerrer tar blant anen en Porsche Cayenne seg frem.\n\n> De kan ikke tvinge oss til \u00e5 slutte \u00e5 protestere, uansett hvor mye de sl\u00e5r\n\n> Sarah Salibi (20)\n\nNo problem \u00e5 f\u00e5 en slik bil gjennom en av de cirka 120 smuglertunnelene, if\u00f8lge en velorientert mann fra Gaza by. Han viser frem en stor toetasjes villa han holder p\u00e5 \u00e5 bygge, vesentlig med smuglede materialer. Kontrasten til trangboddhet og mis\u00e8re i flyktningeleirene like ved er betydelig. Overfor det ny\u00e5pnede hotellet der vi bor, er et arbeidslag i full virksomhet med \u00e5 bygge en stor mosk\u00e9, if\u00f8lge husbyggeren brukes det der sement fra Israel. Problemet, hevder mannen, er ikke lenger varemangel, men at s\u00e5 f\u00e5 har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe det som tilbys, p\u00e5 grunn av h\u00f8y arbeidsledighet.\n\n## Tostatsl\u00f8sning\n\nOmverdenens solidaritet med Gaza er h\u00f8yt i nyhetsbildet denne dagen, ikke minst p\u00e5 grunn av omtalen av aktivistenes skipskonvoi. Sarah og Shama er seg bevisst at oppr\u00f8ret mot egne ledere bare er en start:\n\n\u2014 V\u00e5rt m\u00e5l er en palestinsk stat med \u00d8st-Jerusalem som hovedstad, og vi krever ogs\u00e5 rettferdighet for flyktningene, sier Sarah.\n\n**- Vil dere kunne leve i fred i et fremtidig Palestina, side om side med Israel?**\n\n\u2014 Vi kan ikke late som om Israel ikke finnes, og vi \u00f8nsker fred.\n\n\u2014 Og v\u00e5r bevegelse vil bare benytte ikkevoldelige midler, legger Samah til.\n\n**Da vi noe senere kj\u00f8rer langs stranden bemerker Samah at hun gjerne skulle tatt et bad:**\n\n\u2014 Men det er ikke s\u00e6rlig OK i alle de kl\u00e6rne Hamas har bestemt at jenter m\u00e5 ha p\u00e5 seg for \u00e5 ta en dukkert. Jeg ville gjerne badet i bikini, sier hun og ser lengselsfullt mot de bl\u00e5 b\u00f8lgene.\n\n\u2014 Det vil ikke jeg, sier Sarah, som mener en liten badedrakt ikke passer seg for en muslimsk jente.\n\n\u2014 Men jeg skulle \u00f8nske jeg slapp \u00e5 bruke hijab. For noen m\u00e5neder siden var jeg p\u00e5 bes\u00f8k i Danmark. Da kastet jeg skautet\\! sier hun og smiler, trolig ved minnet av sorgl\u00f8se dager i K\u00f8benhavn.\n\n**- Hvordan opplevde du det?**\n\n\u2014 Jeg f\u00f8lte meg fri\\!\n\n## B\u00f8r palestinerne gj\u00f8re oppr\u00f8r mot sine ledere, slik andre arabere gj\u00f8r n\u00e5?\n\n\n\nKristian Jacobsen\n\n**Mahmoud (16), skoleelev:**\n\n\u2014 Ja, uten tvil\\!\n\nDe som styrer Gaza n\u00e5, gj\u00f8r det ikke p\u00e5 en bra m\u00e5te.\n\nIkke minst m\u00e5 vi kreve at menneskerettighetene blir respektert.\n\n\n\nKristian Jacobsen\n\n**Nevin (28), husmor:**\n\n\u2014 Nei, vi beh\u00f8ver ikke den slags oppr\u00f8r her.\n\nMen jeg er glad for at noen sto frem og krevde enhet mellom Fatah og Hamas.\n\n**Enad (19), skoleelev:**\n\n\u2013 Ja, absolutt\\! Her p\u00e5 Gazastripen er det mye med Hamasstyret vi ikke liker.\n\n\n\nKristian Jacobsen\n\nMarkeringene for enhet mellom Fatah og Hamas viser at det nytter \u00e5 si ifra.\n\n# Fakta: Den arabiske v\u00e5ren\n\nV\u00e5re reportere har bes\u00f8kt flere av landene i Midt\u00f8sten og Nord-Afrika som i v\u00e5r opplevde oppr\u00f8r og revolusjon.Tunisia var omtalt 2. juli, Marokko 5. juli, Egypt 7. juli og Libya 12. juli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5989809f-ec76-46c2-8dde-cf3ad78917b0"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article772276.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:28Z", "text": "### Lag en Gin & Tonic\\!\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 4.8.09\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n  - \n  - \n\nGin & Tonic er en drink de aller fleste av oss har god kjennskap til, men visste du at drinken opprinnelig ble laget som medisin for \u00e5 bekjempe malariamyggen i India p\u00e5 slutten av 1800-tallet?  \n  \n**Beskyttende drink**  \n  \nDet var tonic som i seg selv bidro til \u00e5 bekjempe sykdommen ved at den inneholdt stoffet kinin. Smaken av dette alene ble for vond for de britiske embetsmennene i India (derav navnet Indian Tonic Water) og man tilsatte derfor Gordon's Gin som n\u00f8ytraliserte den bitre smaken av tonic.  \n  \nMed ett var drikken forvandlet fra medisin til leskende drikke\\! Dermed ble den aller f\u00f8rste cocktailen laget.  \n  \nGin & Tonic er en drink de fleste mener de enkelt kan lage hjemme, men akkurat denne drinken symboliserer perfeksjon, og her er faktisk ferdighetene dine viktigere enn ved veldig mange andre drinker - og det gj\u00f8res mange feil.  \n  \nBalansen mellom mengden av gin og tonic er helt avgj\u00f8rende for resultatet. I tillegg er det relativt utbredt \u00e5 bruke sitron som garnityr, men pr\u00f8v heller lime til din neste Gin & Tonic.  \n  \nLime er nemlig s\u00f8tere enn sitron og gir derfor en mer balansert smak mellom gin og tonic.  \n  \n**Slik gj\u00f8r du**  \n  \nUnder finner du oppskriften p\u00e5 den perfekte Gin & Tonic - The perfect serve\\!  \n  \nIngredienser\n\n  - Flaske + g\\&t\n  - 4cl Gin\n  - Indian Tonic Water\n  - 1-2 limeb\u00e5ter\n  - Masse isbiter\n  - Framgangsm\u00e5te  \n      \n    Fyll et longdrinkglass fullt med isbiter. Ha gin over isbitene. Fyll glasset med tonic. Dra limeb\u00e5ten rundt kanten av glasset. Press resten av limeb\u00e5tens saft i glasset og legg limeb\u00e5ten i drinken. Du har dermed laget den perfekte Gin & Tonic\\!\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af394f4-0eb7-4cda-9892-abf7a9f7f28a"}
{"url": "http://www.zoover.no/hellas/kreta/ammoudara/villa-malievi/leilighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:44Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Leilighet Villa Malievi? Se p\u00e5 vurderingene av Leilighet Villa Malievi i Ammoudara som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 24 Feriebilder av Leilighet Villa Malievi p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Hellas. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Kreta. Sammenlign Leilighet Villa Malievi med andre ferieopphold i Ammoudara. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "186fab11-b267-4290-8774-93f3c46c1b67"}
{"url": "https://www.sedenne.no/v/56158/dyrene-far-kjenne-en-myk-seng-for-forste-gang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:38Z", "text": "# Dyrene f\u00e5r kjenne en myk seng for f\u00f8rste gang\n\nDe hjeml\u00f8se dyrene fikk gjenbrukte dyresenger.\n\nTemaer :\n\ndyr hunder katter Ideell organisasjon\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Fredag 9.09.2016, kl. 20:15 \n\nDyrebeskyttelsen i delstaten Victoria (RSPCA Victoria) i Australia kom p\u00e5 noe smart da de s\u00e5 en stor \u00f8kning i salg av dyresenger. De spurte kj\u00f8perne om de kunne f\u00e5 deres gamle senger, siden de likevel skulle kj\u00f8pe nye.\n\n**Wow:** Hundens lojalitet kjenner ingen grenser\n\nDe gjenbrukte dyresengene fikk s\u00e5 et nytt hjem hos RSPCA sine hjeml\u00f8se hunder og katter.\n\nSe videoen \u00f8verst av dyrenes f\u00f8rste m\u00f8te med en god og myk seng.\n\n**\u00c5pent brev til hundeeier:** \u00abHan ventet p\u00e5 deg i en uke, din drittsekk\\!\u00bb\n\nSjekk ogs\u00e5 hvordan denne veterin\u00e6ren fikk den livredde hunden til \u00e5 spise. Han tok lunsjen i buret:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dca96ab-8cd4-4b17-8f73-c31cfe7787e0"}
{"url": "http://www.sport1.no/trening/rad-og-tips/abilica-fitnessball/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:46Z", "text": "\n\n# Abilica Fitnessball\n\nAbilica/Sport 1 - mandag 26. september, 2016\n\nSitter du mye? Sliter du med vond rygg? Trenger du bedre balanse til vinterens skikj\u00f8ring? En Abilica Fitnessball er en enkel og effektiv l\u00f8sning.\n\nEn fitnessball\u00a0hjelper deg \u00e5\u00a0trene kjernemusklene mens du sitter foran PC eller TV. Den kan ogs\u00e5 brukes til en mengde \u00f8velser som b\u00e5de utfordrer balansen, bevegeligheten og den viktige kjernemuskulaturen i midje og rygg. Klikk her for \u00e5 se hvordan Petter og M\u00e5rten fra Team Sport 1 Skinstad og Silje fra Sport 1 trener med\u00a0ballen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1d9b018-fd6e-464d-960e-751db328de08"}
{"url": "http://docplayer.me/1557681-1965-teak-tv-og-tenaringer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:32Z", "text": "1 Teak, TV og ten\u00e5ringer Torsdag 31. mai \u00e5pner vi en ny leilighet i Wessels gate 15: \" Teak, TV og ten\u00e5ringer. \" Leiligheten tar oss med tilbake til et ti\u00e5r med store kontraster. Et etterkrigssamfunn preget av trygghet, fremgang og velstand basert p\u00e5 kjernefamiliens verdier m\u00f8ter en gryende motkultur farget av oppr\u00f8r, protester og et frigj\u00f8ringsbehov definert av langh\u00e5rete ten\u00e5ringer med nye idealer. Teaken tilbyr et \"lettere\" liv og endrer stua. TV'n tar verden med hjem og endrer familiens samv\u00e6r. Musikken endrer b\u00e5de takt og tone og sprenger alle kjente former. Ten\u00e5ringene lar h\u00e5ret vokse og sprenger \"alle\" grenser. Alt signaliserer en ny tid: noe ukjent, truende, skummelt, - og provoserende\\! Men dette er nok bare begynnelsen... Astrid Santa Familien Hannevik p\u00e5 Manglerud ble i 1964 presentert som den norske gjennomsnittsfamilien i en reportasje i det danske bladet Boligen, tilsvarerende OBOS-bladet i Norge. 3\n\n\n\n2 1965 Teak, TV og ten\u00e5ringer Noe skal skje... I Wessels gate 15 har Nora og Torvald Helmer f\u00e5tt nye naboer. I tredje etasje, rett over gangen for dukkehjemmet, har familien Dahl flyttet inn. Det er nesten 90 \u00e5rs forskjell i tid mellom de to familiene, og mye har skjedd i mellomtiden. I 1965 er ikke Norge lenger blant de fattigste landene i Europa, men framst\u00e5r som et moderne velferdssamfunn. Noe er likevel som f\u00f8r. L\u00f8rdag er fortsatt arbeidsdag, og i familier flest kommer far hjem fra arbeid til kone, barn, middag og middagshvil. De f\u00f8rste ti\u00e5rene etter 2. verdenskrig er kjernefamiliens storhetstid. Den hjemmev\u00e6rende husmoren er h\u00f8yt verdsatt, men hjemme hos familien Dahl er det endringer p\u00e5 gang. Mye har skjedd siden Solveig og Arne m\u00f8tte hverandre under en dansetilstelning i Folkets hus, Storsalen, i Solveig er p\u00e5 vei ut i arbeidslivet etter 15 \u00e5r hjemme. Hennes mann, Arne, har f\u00e5tt opprykk til avdelingsleder i Oslo Lysverker etter 15 \u00e5r som ingeni\u00f8r. Bislett Stadion rett ved er stedet for de store begivenhetene. Arne og s\u00f8nnen Jan har v\u00e6rt entusiaster, spist p\u00f8lser og kj\u00f8pt buljong sammen med titusener andre p\u00e5 de store sk\u00f8ytebegivenhetene. Men n\u00e5 g\u00e5r det mot slutten. Jan har byttet ut djevellua med langt h\u00e5r. I 1965 kommer Rolling Stones til Norge og Sj\u00f8lysthallen. Beatles m\u00e5 man n\u00f8ye seg med \u00e5 se p\u00e5 kino. Bob Dylan synger Like a rolling stone p\u00e5 Higway 61 revisited. Den nye popmusikken har f\u00e5tt tekster de eldre umulig kan forst\u00e5 tallet har ogs\u00e5 hatt sin ten\u00e5ringskultur og ten\u00e5ringsmusikk, men det er p\u00e5 1960-tallet at ungdommen for alvor melder seg ut av de voksnes verden. Forskjellen mellom far og s\u00f8nn er tydelig til stede, og n\u00e5r Per Ivar Moe tar gull i VM p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 Bislett, er det uten Jan p\u00e5 tribunen. I 1965 st\u00e5r Norge foran den f\u00f8rste studenteksplosjonen. Etterkrigsbarna er blitt ungdommer i et land med mange muligheter og med store ambisjoner for de som vokser opp. Studiefinansiering skal redusere risikoen for \u00e5 velge feil og gj\u00f8re det mulig for flere \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning. 4\n\n\n\n3 Kultur er blitt omdannet fra \u00e5 v\u00e6re noe for de f\u00e5, til \u00e5 bli industri for de mange. Det norske prosjektet med kultur ut til folket gjennom bokbusser og filmaviser, er p\u00e5 vei til \u00e5 bli overtatt av plateselskaper, radio og TV. Samtidig er oppr\u00f8rerne i kultur-norge blitt folkeeie gjennom boklubben og h\u00f8ytlesninger p\u00e5 radio. I bokhylla hjemme hos Dahl st\u00e5r b\u00f8ker av Sandemose og Mykle sammen med noen av Bj\u00f8rneboes f\u00f8rste b\u00f8ker. I skolen er det ogs\u00e5 alvor. Steinerskolene er i ferd med \u00e5 f\u00e5 oppslutning, og p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relsene er yngre l\u00e6rere p\u00e5 vei inn. De er inspirert av reformer og mer moderne pedagogikk enn det som ble undervist f\u00f8r krigen. I 1965 er Norge p\u00e5 vippen det er enn\u00e5 en stund igjen til nyhetssendinger fra Vietnam, h\u00f8yt h\u00e5r og plat\u00e5sko, men Einar Gerhardsen har g\u00e5tt av etter n\u00e6rmere 20 \u00e5r som statsminister, og Pussycats er rett ved \u00e5 sl\u00e5 igjennom som det f\u00f8rste store, norske rockebandet. Over: Ungdom som st\u00e5r og ligger i k\u00f8 for \u00e5 kj\u00f8pe billetter til Rolling Stones-konserten p\u00e5 Sj\u00f8lyst i S. 4 t.v.: Polistisk debatt p\u00e5 TV, S. 4 t.h: Familien Hannevik i stuen p\u00e5 Manglerud i Bildet er hentet fra en reportasje i det danske bladet Boligen, som tilsvarer Obosbladet i Norge. Familien ble presentert som den norske gjennomsnittsfamilien. (Alle foto Norsk Folkemuseum) I likhet med de fleste 15-\u00e5ringer er Jan ubekymret og overhode ikke nostalgisk. Isteden opplever han at det er rett f\u00f8r alt burde skje, og det er ikke bare fordi han er 15. Han f\u00f8ler at Rolling Stones sin konsert p\u00e5 Sj\u00f8lyst er det st\u00f8rste som har skjedd i Det er rett og slett fordi det ikke har skjedd f\u00f8r i Norge at et band gj\u00f8r det Rolling Stones gj\u00f8r. Samtidig er det en stor uro blant mange. Foreldrene har gjort sine valg og f\u00f8ler nok at de unge b\u00f8r velge et liv som bygger p\u00e5 deres, et liv som gir trygghet og enda bedre materiell uttelling enn de selv har hatt. Samtidig \u00e5pner den tryggheten som er skapt gjennom velferdssamfunnet for at unge kan ta flere og t\u00f8ffere valg enn sine foreldre: Poesi eller NTH, viseb\u00f8lge eller rockn roll, kristendom eller antroposofi. 5\n\n\n\n4 Rett f\u00f8r Kruttr\u00f8yk I 1965 visste alle hvem Elvis var, men f\u00e5 hadde sett hvordan han b\u00f8yde kn\u00e6rne idet han skulle understreke den siste strofen i sangen. Men n\u00e5 kom fjernsynet. Hjemme hos Dahl ble stolene satt p\u00e5 hver sin kortende av stuebordet, sofaen hadde den ene langsiden, - og rett imot sto fjernsynsapparatet. Moro p\u00e5 morokulien med Rolf Kirkevaag var p\u00e5 vei ut som l\u00f8rdagens favoritt. Istedet var forventningene skyh\u00f8ye til neste episode av l\u00f8rdagens amerikanske serie. Allerede p\u00e5 1930-tallet var det fors\u00f8ksvirksomhet med fjernsynssendinger i en del land, men det var f\u00f8rst etter 2. verdenskrig at TV-en fikk sitt gjennomslag. I Norge startet NRK regul\u00e6re fjernsynssendinger i Da var det bare 7000 husstander som hadde lisens. I 1965 hadde tallet steget til ca Med ett var nordmenn blitt tilskuere til verden. Radio og aviser var viktige, men det \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hopprenn hadde sine begrensninger. Det ble noe annet \u00e5 se hopperne p\u00e5 TV. Nyhetssendingene p\u00e5 fjernsyn skulle endre v\u00e5r oppfatning av verden. Utenriksstoff i avisene var viktig, men \u00e5 daglig se det som skjedde i andre land p\u00e5 fjernsynet gjorde hendelser som revolusjoner, kongelige bryllup og fattigdom levende og ble samtaleemner. Helt nye krav ble satt til v\u00e5re politikere, som ikke lenger talte til en forsamling p\u00e5 litt over hundre i Stortinget hver uke, men m\u00e5tte forholde seg til et helt folk gjennom fjernsynsapparatet. 6 Det var ikke alt som passet p\u00e5 TV. Underholdning alene rettferdiggjorde ikke lisenspengene som ble krevet inn av NRK. Istedet ble NRK betraktet som en viktig kultur- og dannelsesinstitusjon, hvor undervisningsprogrammer var vel s\u00e5 viktig som western-serier. Og det ble politiske debatter hvor deltagerne tok seg en r\u00f8yk og ble styrt av m\u00f8teledere som tok tiden p\u00e5 hvert innlegg. Det ble kanskje en god del kjedelig TV, men det var godt for folket. Mange var bekymret og mente at TV ville \u00f8delegge religionen, kulturen og det sosiale livet der folk snakket over salongbordet i stedet for bare \u00e5 se p\u00e5 TV. L\u00f8sningen ble et NRK som satte t\u00f8ffe begrensninger for seg selv og hva som var egnet til \u00e5 bli vist p\u00e5 TV. Det skulle g\u00e5 flere ti\u00e5r f\u00f8r det var barne-tv hver dag, og f\u00f8r pausebilder og pausefisker ble avl\u00f8st av pauseunderholdning. Hjemme hos Dahl P\u00e5 d\u00f8ren i tredje etasje henger et skilt i svart bakelitt med hvit skrift: Arne og Solveig Dahl. Det har hengt der siden de flyttet inn i Wessels gate 15 i Innenfor finner vi bare noen f\u00e5 m\u00f8bler og gjenstander som Solveig og Arne har hatt siden de giftet seg. H\u00f8yere l\u00f8nn og opprykk for Arne til avdelingsleder i 1962 har satt sitt preg p\u00e5 leiligheten. Likevel, det f\u00f8rste Arne gjorde etter opprykket var \u00e5 kj\u00f8pe seg bil, en brukt VW fra Deretter begynte oppussingen av leiligheten, rom for rom, og mange av de gamle, tyngre m\u00f8blene ble byttet ut med m\u00f8bler som var mer moderne.\n\n\n\n5 T.v.: Prosjektlederen i tidsriktige 1960-tallsomgivelser. Fra pr\u00f8vemontering av stuen i januar (Foto: Anne-Lise Reinsfeldt.) T.h.: Teak var det desidert mest popul\u00e6re materialet i m\u00f8bler og innbo p\u00e5 1960-tallet. Bildet er et reklamefotografi hentet fra \"Bo Bedre. Lev lettere\", utgitt av Krigsinvalideforbundet i 1965 Det er likevel ikke f\u00f8rste gang familien Dahl g\u00e5r i gang med oppussing. I 1959 flyttet Kari p\u00e5 8 \u00e5r ut av foreldrenes soverom, og den gamle dagligstua ble ominnredet til delvis barnerom for Kari og delvis arbeidsrom for mor. Samtidig fikk Jans barnev\u00e6relse nytt linoleumsgulv og ble malt i samme farge som Karis nye soverom. Sovev\u00e6relset til mor og far ble tapetsert i 1961, og det gamle, slitte soveromsm\u00f8blementet i bj\u00f8rkefin\u00e9r ble byttet ut med moderne teakm\u00f8bler. S\u00e5 tok de kj\u00f8kkenet. Solveigs dr\u00f8m om et nytt, moderne kj\u00f8kken gikk endelig i oppfyllelse og erstattet kj\u00f8kkeninnredningen fra Familien fikk ny elektrisk komfyr og sitt f\u00f8rste kj\u00f8leskap. Den nye praktiske kj\u00f8kkeninnredningen fra Nordia er i lys turkis og st\u00e5r i stil med de blanke, gule veggene. Men den st\u00f8rste begivenheten for hele familien Dahl i 1962 var anskaffelse av TV, den gang en betydelig investering. TV n tok raskt over noe av den daglige praten hjemme hos familien Dahl. Den gang startet TV-programmet klokka og sluttet klokka To rolige \u00e5r fulgte uten de store investeringene, men TV n skapte nye behov for innredning og bruk av stua. Familien Dahl \u00f8nsket seg nye salongm\u00f8bler og ny bokhylle, veggen-de-luxe, i teak. Tapetet var h\u00e5pl\u00f8st umoderne og det endte med en grundig oppussing og ominnredning i Mor var forn\u00f8yd, og klarte \u00e5 overtale far til \u00e5 kj\u00f8pe ny spisestue i teak. Samtidig fikk Jan ten\u00e5ringsrom med sovesofa og hyller for den nye b\u00e5ndopptakeren og grammofonen han fikk i konfirmasjonsgave. P\u00e5 veggene har Jan hengt opp plakater av tidens popstjerner, som Beatles, Byrds og Bob Dylan og lydniv\u00e5et i den 80 m2 store leiligheten n\u00e5r nye h\u00f8yder. Den bl\u00e5 undulaten i stua blir ikke lenger h\u00f8rt. Birte Sandvik, prosjektleder Plateomslagene viser bilder av The Beatles som snille og pene gutter med slips og like dresser. Singleplater fra I privat eie. 7\n\n\n\n6 1965 \u00e5ret da musikken Nitten-seksti-fem er et vendepunkt i historien, i det minste i min historie. P\u00e5 1950-tallet vokste det for f\u00f8rste gang fram en s\u00e6regen ten\u00e5ringskultur. Musikken ble den kanskje viktigste identitetsmark\u00f8ren for ungdommen. Selv om frisyre og kl\u00e6r ogs\u00e5 var av stor betydning, var det musikken som var avgj\u00f8rende. Det var popstjernene som overtok filmstjernenes posisjon som forbilder og moteikoner. P\u00e5 1950-tallet kunne riktignok James Dean og Marlon Brando konkurrere med Elvis om \u00e5 v\u00e6re det fremste ungdomsidolet, men p\u00e5 1960-tallet var det ingen som kom i n\u00e6rheten av John, Paul, George og Ringo var \u00e5ret da popmusikken endret seg for alltid. Etter 1965 var 1940-tallets croonere og 1950-tallets rockesangere utdatert\\! USA var ute, England var inne. Pene menn i smoking eller gutter med sleik Frank Sinatra og Dean Martin, eller Elvis, Paul Anka, Pat Boone de ble alle skj\u00f8vet til side av popgruppene som spilte beat. En rekke nye, merkelige navn dukket opp p\u00e5 hitlistene og i platebutikkene: the Hollies, the Zombies, the Yardbirds, the Pretty Things, the Kinks, the Animals. Det hadde startet for alvor et par \u00e5r f\u00f8r i mai 1963, da the Beatles toppet den engelske hitlisten med From Me To You men det var f\u00f8rst i januar 1964 de gikk til topps i Norge med She Loves You. I 1965 dominerte the Beatles helt og holdent VG-lista. The Beatles hadde disse f\u00f8rsteplasseringer p\u00e5 VG-lista 1965: Med pannelugg som l\u00e5 ned p\u00e5 brillekanten og \u00f8rene dekket av h\u00e5ret, var 15-\u00e5ringens utseende provoserende nok til at han ble sl\u00e5tt til p\u00e5 Karl Johan av en fremmed mann i Foto i privat eie. I Feel Fine (11 uker p\u00e5 lista, 6 uker p\u00e5 1. plass) Rock & Roll Music (14 uker p\u00e5 lista, 3 uker p\u00e5 1.plass) Ticket To Ride (14 uker p\u00e5 lista, 4 uker p\u00e5 1. plass) Help\\! (14 uker p\u00e5 lista, 6 uker p\u00e5 1. plass) Yesterday (15 uker p\u00e5 lista, 5 uker p\u00e5 1. plass) Day Tripper (11 uker p\u00e5 lista, 7 uker p\u00e5 1. plass) De viktigste konkurrenter var Sven-Ingvars ( Fr\u00f6ken Fr\u00e4ken ) og Roger Miller ( King of the Road ), men ogs\u00e5 Jailbird Singer, Hep Start, Spotnicks og ikke minst Elvis 8\n\n\n\n7 endret takt var innom lista. H\u00f8stens store amerikanske hit her hjemme var Berry McGuires protestsang Eve of Destruction. De norske artistene n\u00e5dde aldri til topps p\u00e5 lista, men de best plasserte var Finn Eriksen ( Lappland ), Pussycats ( Ebb Tide ) og Johnny Band ( Ola var fra Sandefjord ). Men for en 15-\u00e5ring var det bare ett band som var p\u00e5 h\u00f8yde med the Beatles: the Rolling Stones. De store hitl\u00e5tene deres i 1965 var The Last Time og ikke minst Satisfaction. Stones var t\u00f8ffere, farligere, mer sexy enn Beatles. Bilder av dem fra 1965 viser riktignok at de var pene i t\u00f8yet med slips og tweedjakker. Bare Brian Jones hadde riktig langt h\u00e5r. For 15-\u00e5ringen var \u00e5rets st\u00f8rste begivenhet i 1965 verken Per Ivar Moes VM-gull p\u00e5 Bislet i februar, regjeringsskifte i oktober eller for dens saks skyld Vietnam-krigen. Det var konserten i Sj\u00f8lysthallen 23. juni, da Stones opptr\u00e5dte i Oslo\\! Sommeren 1965 n\u00e5dde nye impulser 15-\u00e5ringens \u00f8rer: Colours, en plate med Donovan, en ung engelsk folksinger med dongerijakke, akustisk gitar og munnspill. Senere p\u00e5 h\u00f8sten h\u00f8rte han ogs\u00e5 for f\u00f8rste gang Bob Dylan, som riktignok allerede hadde kvittet seg med den akustiske gitaren og blitt elektrifisert. L\u00e5ta var Positively 4th Street. Dylan, med sine nesten ubegripelige tekster, manglende sangstemme og unike sound, uttrykte kanskje mer enn noen andre at noe nytt var i gjerde. For foreldregenerasjonen s\u00e5 de langh\u00e5rete popheltene farlige ut. For ten\u00e5ringene var det lange h\u00e5ret et oppr\u00f8r mot konformitet og vellykkethet i et samfunn i velstand og vekst. Men selv om midten av 1960-tallet var en oppr\u00f8sk tid, var det ogs\u00e5 en uskyldig tid. Noen f\u00e5 \u00e5r senere skulle b\u00e5de oppr\u00f8ret og musikken miste sin uskyld, men det er en annen historie. Morten Bing, konservator Plateomslag: Omslaget til the Rolling Stones EP-en Got LIVE if you want it viser hvordan the Stones dyrket sitt farlige image. To EP-er fra Donovan og Dylan representerte et vendepunkt, b\u00e5de i popmusikken og i 15-\u00e5ringens liv. (Singler i privat eie.) Til h\u00f8yre: The Rolling Stones konserten i juni 1965 var en stor begivenhet for norske fans. Bildet viser ungdom som ligger i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 billetter. (Foto: Dagbladarkivet, Norsk Folkemuseum.) 9\n\n\n\n### Nissen har ankommet fjellet, baby\\! Ut av sekken dro han jommen meg b\u00e5de DumDum Boys, Eva & The Heartmaker, Katzenjammer, og Marit Larsen. God jul\\!\n\n Nissen har ankommet fjellet, baby\\! Ut av sekken dro han jommen meg b\u00e5de DumDum Boys, Eva & The Heartmaker, Katzenjammer, og Marit Larsen. God jul\\! Dumdum Boys 5 \u00e5rs ventetid er endelig over. Vi \u00f8nsker\n OPPGAVE 1 ANGREP P\u00c5 NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 G\u00e5 f\u00f8rst gjennom hele utstillingen for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av hva den handler om. Finn s\u00e5 delen av utstillingen som vises p\u00e5 bildene (f\u00f8rste etasje). 2\n\n### Her er f\u00f8rste bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig tr\u00f8tte.\n\n### Franske f\u00f8lelser. Provence: Laila Sj\u00f8holt og mannen brukte mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 lete etter det perfekte huset i Italia. Til slutt fant de det. I Frankrike.\n\n### Spennende. miks. Oslo: Interi\u00f8rdesigner Laila Sj\u00f8holt hjelper andre med \u00e5 gi boligen karakter. I sitt eget hjem mikser hun glatt ulike verdensdeler.\n\n Spennende miks Oslo: Interi\u00f8rdesigner Laila Sj\u00f8holt hjelper andre med \u00e5 gi boligen karakter. I sitt eget hjem mikser hun glatt ulike verdensdeler. Tekst: Ida Myklebust Sundar Styling: Tone Kroken Foto:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ab7691e-f801-43ba-b27d-233acab09061"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Crailsheim+hoteller-hotels/hotel-drei-kanig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:05Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\n##  Dreikoenig - Beskrivelse\n\n Dette Crailsheim-hotellet erLes mer  av typen Rimelig og i kategorien {stars}. Du finner flere fasiliteter som: Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Vaskeri, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt, TV. Hotellet har 42 rom rangert fra singleRoom til Room. Billigste rom p\u00e5 Dreikoenig fra n.a. Norske kroner.Med beliggenhet i sydvest og 4 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Wilhelmstra\u00dfe 30 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Crailsheim, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: garasje.Benytt deg av hotellets sauna.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Merk:Hotellet har privat parkering.   \n\nDreikoenig type(r): **Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a3da73-1bb4-4c72-bbe8-e6acad457eb2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Lebed", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:53Z", "text": "Aleksandr Lebed p\u00e5 Commons\n\n**Aleksandr Ivanovitsj Lebed** (russisk: \u0410\u043b\u0435\u043a\u0441\u0430\u043d\u0434\u0440 \u0418\u0432\u0430\u043d\u043e\u0432\u0438\u0447 \u041b\u0435\u0431\u0435\u0434\u044c; f\u00f8dt 20. april 1950 i Novotsjerkassk, d\u00f8d 28. april 2002 i n\u00e6rheten av Abakan) var en russisk general og politiker.\n\nUnder presidentvalget i 1996 kom han p\u00e5 3.-plass med 14,5\u00a0% av stemmene i f\u00f8rste valgomgangen. Han ble to dager etter valget utnevnt til sjef for det russiske sikkerhetsr\u00e5det samt sikkerhetsr\u00e5dgiver til den sittende presidenten Boris Jeltsin.\n\nLebed ble senere guvern\u00f8r i Krasnojarsk kraj i Sibir. Han omkom i en helikopterulykke med et MIL-helikopter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38599e52-c620-4877-8b4d-a41647b17d2d"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/overdeler/t-skjorter-topper/name-it-mini-holo-t-skjorte-georgia-peach-str-104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:29Z", "text": "\n## Beskrivelse\n\nEn stilig t-skjorte i to fine farger fra danske Name it. T-skjorten Holo er laget av myk og behagelig bomull og har en rett passform som passer til det meste. Perfekt plagg til barnas sommergarderobe.  \n  \nMateriale: 80% bomull, 15% viskose, 5 % elastan.  \n  \nFarge: oransje, bl\u00e5.\n\nArt:\u00a0596183Produktnr:\u00a013129108-GP-SS16\n\n## Varemerke\n\nBarnekl\u00e6r fra Name It finner du p\u00e5 Jollyroom. Name it er en del av det danske Bestseller-konsernet og tilbyr myke og fine kl\u00e6r for de aller minste. Kl\u00e6rne er rimelige og passer s\u00e5vel til lek som til de litt ekstra spesielle tilfellene.\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11ef9500-2a17-4d3b-9050-15faed4decb4"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/alexander-rybak-1.7143139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:34Z", "text": "# Alexander Rybak\n\nAlexander Rybak er gjest i Stjerneklart p\u00e5 NRK P1 mandag 31. mai.\n\n\n\n\n\nPer Kristian Johansen\n\n  - Mer om Stjerneklart 2010\n\n Publisert  28.05.2010, kl. 12.21\n\n Oppdatert  28.05.2010, kl. 12.45\n\nAlexander Rybak ble f\u00f8dt 13. mai 1986 i Minsk i Hviterussland som s\u00f8nn av Igor Alexandrovitsj Rybak og hans kone Natasja Valentinovna Rybak. Da Alexander var fire \u00e5r flyttet familien til Nesodden utenfor Oslo der Alexander vokste opp. Ett \u00e5r etter at han kom til Norge begynte Alexander \u00e5 spille piano og fiolin, godt hjulpet av faren som er fiolinist og moren som er pianist. Fiolinen ble etter hvert hovedinstrumentet, og Alexander hadde faren som l\u00e6rer fram til han ble ten\u00e5ring da han begynte \u00e5 studere fiolin hos professor Isaac Schuldman p\u00e5 Norges Musikkh\u00f8gskole i Oslo. I en periode spilte Alexander ogs\u00e5 i Vivaldi-orkesteret som hans far ledet, og i Barrat Dues Juniororkester. Han begynte p\u00e5 Barrat Due-akademiet som 10-\u00e5ring.\n\nFra han var 14 til han var 17 var Alexander elev hos fiolinisten Alf Richard Kaggerud, deretter hos Eileen Siegel i Oslo Filharmoniske Orkester og hos Lena Rist-Larsen som ogs\u00e5 er norgesmester i trekkspill. Sommeren 2002 fikk han et stipend som brakte ham gratis kurs hos Stephen Shipps i New Jersey og en masterclass med Pinchas Zukerman. Han fikk v\u00e6re med p\u00e5 flere norske festivaler og kurs der han var musiker, konsertmester eller solist, og han var p\u00e5 turn\u00e9 i b\u00e5de Chicago, Spania, Russland og Polen. H\u00f8sten 2005 uroppf\u00f8rte han Daniel Thornhills fiolinkonsert Musica Avventurosa sammen med Ung Symfoni i Korskirken i Bergen.\n\nI 2003 meldte han seg i NRKs Kjempesjansen, men programleder Dan B\u00f8rge Aker\u00f8 vurderte ham som litt for spe og litt for ung. Alexander meldte seg til Idol i 2005,men r\u00f8k tidlig ut. \u00c5ret etter fikk han imidlertid delta i Kjempesjansen - og vant. Sommeren 2008 reiste han rundt p\u00e5 \u00f8yene Valder\u00f8y, Vigra, Giske og God\u00f8y p\u00e5 Sunnm\u00f8re og tilb\u00f8d seg \u00e5 spille huskonserter mot mat og overnatting. Ettersp\u00f8rselen etter konsertene \u00f8kte etter omtale i Sunnm\u00f8rsposten. P\u00e5 Giske skrev han en sang han kalte \"Fairytale\".\n\nHan medvirket p\u00e5 barneplaten \"Magiske kroker & hemmeligheter\", produsert av Linn Sk\u00e5ber og Jacob Young. I 2007 spilte han hovedrollen i Spelemann p\u00e5 taket p\u00e5 Oslo Nye Teater og fikk Heddaprisen for innsatsen. I fjor h\u00f8st spilte han hovedrollen som Ketil Moe i en oppsetning i Lillesand som 10-\u00e5rsmarkering for Ketil Moes d\u00f8d, og han spilte rollen som fiolinspilleren Levi i filmen Yohan som hadde premiere i mars i \u00e5r.\n\nI 2009 deltok han i Melodi Grand Prix med sin egen sang \"Fairytale\", vant konkurransen med mer enn 600.000 flere stemmer enn 2. plassen, og solgte til gull med den utgitte plata. Albumet \"Fairytales\" fikk meget gode kritikker. I den internasjonale finalen i Moskva vant Alexander med ny poengrekord, 387 poeng, det vil si et gjennomsnitt p\u00e5 9, 44 poeng fra hvert land. Etter seieren i Eurovision Song Contest har Alexander turnert sammen med dansegruppa Frikar b\u00e5de i Norge og ellers i Europa. Hans andre single het \"Funny little world\", og da den kom ut var det f\u00f8rste gang i historien at to singler med samme norske artist toppet salgslistene. Han ble k\u00e5ret til \u00c5rets spellemann under Spellemannprisen 2009. N\u00e5 har han jobbet med et nytt album som kommer ut til sommeren, og singelen \"Oah\" er allerede p\u00e5 markedet.\n\nAlexander Rybak bor p\u00e5 Aker Brygge.\n\nStjerneklart med Alexander Rybak p\u00e5 NRK P1, mandag 31. mai 2010.  \n\n Publisert  28.05.2010, kl. 12.21\n\n Oppdatert  28.05.2010, kl. 12.45\n\n### Stjerneklart 2010\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n## Debatten om norskfaget: Hva er greia?\n\nH\u00f8rt om V\u00d8L-skjema, bison og lesestrategi? Dette krangler de om i norskfagstriden.\n\nAv Lisa Malvina Wisl\u00f8ff\n\n\n\n## Isak og Even kan bli \u00e5rets TV-par i USA\n\n\u00abSkam\u00bb-paret er med i konkurransen om \u00e5 bli k\u00e5ret til \u00e5rets TV-par.\n\nAv Mari Sand Malm\n\n\n\n## Dristig om d\u00f8den\n\nANMELDELSE: Overveldende roman om d\u00f8den kan f\u00e5 Nordisk r\u00e5ds litteraturpris. Kropp, kj\u00f8nn og maktmisbruk er sentrale temaer.\n\nAv Anne Cathrine Straume\n\n\n\n## Bassisten viktigst i bandet\n\nTror du vokalisten er det viktigste medlemmet i bandet? Hjernen v\u00e5r svarer at det er bassisten. For det er bassen som formidler rytmen best og gir oss mest danselyst, viser ny forskning.\n\nAv Marianne Rustad Carlsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9379a6-a9f0-4d83-8582-f808eb9963af"}
{"url": "http://mirrevirre.blogspot.com/2010/08/ishbel-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:59Z", "text": " \n\n## fredag 13. august 2010\n\n### Ishbel igjen\\!\n\nDette sjalet har jeg faktisk ikke hatt mulighet til \u00e5 blogge f\u00f8r idag\\! Jammen er jeg ajour igjen =) Enn s\u00e5 lenge =)  \nKusina mi har bursdag idag, og fikk dette sjalet i gave av meg. Det virker som hun ble forn\u00f8yd ogs\u00e5\\!  \n  \n  \nM\u00f8nster: Ishbel av Ysolde Teague  \nGarn: Babyull fra Dale  \nPinner: 4 mm.  \n  \nRegnet b\u00f8tter ned her og det er fredag. Turen g\u00e5r idag til Ikea for litt oppbevaring, ellers skal det bare strikkes og koses her\\! Ikke mye annet \u00e5 gj\u00f8re i s\u00e5nn skitv\u00e6r\\!\n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\nKjempefint sjal\\!\\!  \n  \n\u00d8nsker deg ei god helg\\!\n\n\nNydelig sjal\\! :)\n\nNydeleg sjal\\!\\! Ha ei fin helg.\n\n 14. august 2010 kl. 14:55    \n\n \n\nMie sa...\n\nSkikkelig fint sjal\\! Og i en flott farge\\! Har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 ishbel en gang, men tror det er litt for avansert for meg..enda..\n\n 14. august 2010 kl. 19:08    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3068d7a-31aa-4e6a-93f5-c22b5fe071e0"}
{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/07/138-san-giorgio-hotel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:51Z", "text": "## 12.07.2012\n\n\n\n\n\n{ Foto via San Giorgio }\n\np\u00e5 den greske \u00f8yen Mykonos (enn\u00e5 et av Design hotels FANTASTISKE hoteller som btw m\u00e5 v\u00e6re den beste inspirasjons siden mht. lekre hoteller og innredninger, gotta love it\\!) og den det duse fargevalget i innredningen blandet med vevde tekstiler, str\u00e5, antikkt tre og hvitt hvitt hvitt...\n\n  \nSe flere bilder p\u00e5 hjemmesiden her (som ogs\u00e5 er like gjennomf\u00f8rt som hotellet)\n\nJeg booker meg gjerne inn\\!\n\n  \n Posted by  No 365    at 22:22        \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Dagens Interi\u00f8r15. juli 2012 kl. 22:34\n    \n    Oi, her er det bare \u00e5 dr\u00f8mme seg bort, fantastisk\\! :)\n    \n2.  \n    \n    Industri house17. juli 2012 kl. 00:16\n    \n    S\u00e5 mycket fina saker att titta p\u00e5 :)H\u00e4rliga bilder\\!\\!Och ett underbart fint hotell..Ha det gott\\!kram jessica.\n    \n3.  \n    \n    Kristin17. juli 2012 kl. 20:31\n    \n    Wow - og med ett faller jeg pladask for hvitt og lyse naturfarger igjen\\! Nydelig\\!\\!\\!  \n    Ha en flott kveld, forh\u00e5pentligvis en solrik en (her b\u00f8tter det nemlig ned...)  \n    Klem fra Kristin\n    \n4.  \n    \n    Beate - http://mittkreativegen.blogspot.com/23. juli 2012 kl. 06:34\n    \n    Noe s\u00e5 lekkert\\!\\!\\!  \n      \n      \n    Ha en fin uke :-)  \n      \n    // Beate\n    \n    30 \u00e5r, utdannet innredningsarkitekt og m\u00f8bel designer ved Danmarks designskole og bosatt i G\u00f6teborg.  \n    I bloggen vil jeg dele min store passion for innredning og design, og jeg h\u00e5per at du kan la deg inspirere.  \n    Dette er meg, min stil, min smak og mine favoritter. Er du interessert i \u00e5 vite mer eller se min portfolio s\u00e5 send meg gjerne en mail. Enjoy\\!  \n    xo Birgitte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1aed9e0-05d9-48f0-b535-4ef5cf023836"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11251500/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:08Z", "text": " 19  19 Mental helse Fedme/metabolsk syndrom Spisefors\u00f8k \uf0e8 finne helseeffekter Dyre- og cellestudier \uf0e8 finne mekanismer Sj\u00f8mat\\!   \n\n 20  NIFES har s\u00f8kt FHF om 45 millioner kroner for \u00e5 bygge mer kunnskap. Merete B Schr\u00f8der kommer tilbake til dette om 20 minutter\\! Takk for meg\\! 20   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d429edae-41f0-4c36-aa9e-2401da0705c7"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2944743/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:18Z", "text": " 4  Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen4 2. Begrunnelse \u00d4\u0101\u0117 Begrunnelsen for at ansvaret reduseres: Ikke rimelig med full reparasjon Prevensjonshensynet tilsier reaksjon i forhold til skadevolders adferd Prevensjon i forhold til skadelidte \u221a\u0117konomisk prevensjon   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59741a55-a1c3-4e94-a73c-5cdfb04f0a06"}
{"url": "https://snl.no/Anders_Fjellner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:05Z", "text": "# Anders Fjellner\n\nAnders Fjellner, svensk samisk prest og forfatter; kjent bl.a. for \u00e5 ha gitt samene et nasjonalepos, nemlig det lange diktet om *Sols\u00f8nnens frieri i jettenes land*. Han skal ha skrevet det ned etter en same fra Torne-traktene (Lappland) og f\u00f8yd til tekst han selv hadde h\u00f8rt i barndomstraktene i H\u00e4rjedalen. Diktet b\u00e6rer preg av at det rent spr\u00e5klig har elementer i seg fra b\u00e5de nord- og s\u00f8rsamisk, og ogs\u00e5 noe finsk. Det er basert p\u00e5 mytisk stoff om hvordan Sols\u00f8nnen etter mange pr\u00f8velser endelig kan gifte seg med jettens datter. Deres s\u00f8nner blir stamfedre til samefolket. Diktsyklusen omfatter i tillegg til Sols\u00f8nnediktet ogs\u00e5 fortellingen om Solens datter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Anders Fjellner. (2011, 28. september). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Anders\\_Fjellner.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig  for Samisk litteratur \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a8a859-18b0-4bc2-afed-8395c938d6e2"}
{"url": "http://docplayer.me/2080104-Slik-bruker-du-denne-instruksjonsboken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:49Z", "text": ": For \u00e5 sl\u00e5 av alle lamper dreier du knappen til AV-posisjonen. Alle lampene sl\u00e5s av.\")\n\n\n\n18 16 Kort og viktig Vri n\u00f8kkelen til stilling 3, tr\u00e5 inn clutchpedalen og bremsepedalen og slipp dem n\u00e5r motoren g\u00e5r Hvis du skal starte bilen p\u00e5 nytt eller sl\u00e5 av motoren, m\u00e5 du f\u00f8rst vri n\u00f8kkelen tilbake til 0. Parkering Bilen m\u00e5 ikke parkeres p\u00e5 lett antennelig underlag. Den h\u00f8ye temperaturen p\u00e5 eksosanlegget kan antenne underlaget. Trekk alltid h\u00e5ndbremsen godt til uten \u00e5 trykke p\u00e5 utl\u00f8serknappen. I ned- eller oppoverbakker skal den trekkes til s\u00e5 godt som mulig. Tr\u00e5 inn fotbremsa samtidig for \u00e5 redusere betjeningskraften. Sl\u00e5 av motor og tenning. Drei p\u00e5 rattet til rattl\u00e5sen g\u00e5r i inngrep. N\u00e5r bilen st\u00e5r p\u00e5 flatt underlag eller i en oppoverbakke, legger du inn f\u00f8rste gir eller posisjon P f\u00f8r du sl\u00e5r av tenningen. I oppoverbakker dreier du dessuten forhjulene bort fra fortauskanten. Hvis bilen st\u00e5r i en nedoverbakke, legges reversgiret inn f\u00f8r du sl\u00e5r av tenningen. Drei dessuten forhjulene inn mot fortauskanten. Lukk vinduene. L\u00e5s bilen.\n\n\n\n37 Seter og hodest\u00f8tter 35 Seter og hodest\u00f8tter Hodest\u00f8tter...35 Forseter...37 Sikkerhetsbelter...41 Kollisjonsputesystem...45 Barnesikringsutstyr...51 Hodest\u00f8tter Hodest\u00f8tter Posisjon {Advarsel Hodest\u00f8tten m\u00e5 v\u00e6re stilt riktig inn ved kj\u00f8ring. Demonterte eller feil justerte hodest\u00f8tter kan f\u00f8re til alvorlige hodeog nakkeskader ved en kollisjon. Kontroller at hodest\u00f8tten er riktig innstilt f\u00f8r kj\u00f8ring. MD024 Midten av hodest\u00f8tten skal v\u00e6re i h\u00f8yde med \u00f8ynene. Hvis dette ikke er mulig for sv\u00e6rt h\u00f8ye personer, stilles hodest\u00f8tten p\u00e5 \u00f8verste trinn, og p\u00e5 laveste trinn for lave personer.\n\n38 36 Seter og hodest\u00f8tter Hodest\u00f8tter p\u00e5 forsetene H\u00f8ydejustering Horisontal justering Hodest\u00f8tter p\u00e5 baksetene H\u00f8ydejustering GO3E3001A Trekk hodest\u00f8tten oppover. Trykk p\u00e5 l\u00e5sen (1) og skyv hodest\u00f8tten nedover for \u00e5 stille hodest\u00f8tten lavere. Demontere L\u00f8ft hodest\u00f8tten helt opp. Trykk p\u00e5 l\u00e5sene (1) og (2) samtidig. Trekk opp hodest\u00f8tten. GO3E3002A Trekk hodest\u00f8tten forover. Den justeres til de tre posisjonene. Dra hodest\u00f8tten forover for \u00e5 flytte den bakover. Den beveger seg deretter automatisk bakover. GO3E3003A Trekk hodest\u00f8tten oppover. Trykk p\u00e5 l\u00e5sen (1) og skyv hodest\u00f8tten nedover for \u00e5 stille hodest\u00f8tten lavere. Demontere L\u00f8ft hodest\u00f8tten helt opp. Trykk p\u00e5 l\u00e5sene (1) og (2) samtidig. Trekk opp hodest\u00f8tten.\n\n42 40 Seter og hodest\u00f8tter {Advarsel Hvis du ikke kan f\u00f8le temperaturforandring eller smerte i huden, kan setevarmen for\u00e5rsake brannskader ogs\u00e5 ved lave temperaturer. For \u00e5 minske faren for brannskader, b\u00f8r personer med slike diagnoser v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktige ved bruk av setevarmen, spesielt ved bruk i lange perioder. Ikke plasser gjenstander som isolerer mot varme p\u00e5 setet, for eksempel ulltepper, puter, trekk eller liknende. Det kan f\u00f8re til at setevarmen overopphetes. Hvis setevarmen blir overopphetet, kan det oppst\u00e5 brannskader eller skader p\u00e5 setet. Nedfelling av seterygg Fremre passasjersete {Advarsel Hvis du feller frem seteryggen for \u00e5 transportere lange gjenstander som ski, m\u00e5 du passe p\u00e5 at gjenstandene ikke er n\u00e6r kollisjonsputen. Gjenstander som plasseres n\u00e6r kollisjonsputen, kan slynges mot personer i bilen hvis kollisjonsputen utl\u00f8ses ved en eventuell kollisjon. Dette kan f\u00f8re til alvorlig personskade eller livsfare. Gjenstander som transporteres, skal sikres slik at de ikke er n\u00e6r virkeomr\u00e5det til en kollisjonspute. Gjenstander som du legger p\u00e5 seteryggen, kan slynges rundt i bilen og f\u00f8re til personskade ved br\u00e5bremsing, i svinger eller ved en kollisjon. Fjern eller sikre alle l\u00f8se gjenstander f\u00f8r kj\u00f8ring. Felle ned seteryggen GC3N3007A 1. Senk hodest\u00f8tten helt. 2. Trekk opp og hold spaken under forkanten p\u00e5 setet for \u00e5 skyve setet s\u00e5 langt bakover som det er mulig \u00e5 skyve det, og slipp spaken. 3. L\u00f8ft nedfellingsspaken (1) helt opp og fell seteryggen (2) helt frem til den g\u00e5r i l\u00e5s.\n\n56 54 Seter og hodest\u00f8tter Plassering av barnesikringsutstyr Tillatte monteringssteder for barnesikringsutstyr Vektklasse eller aldersgruppe P\u00e5 passasjersetet foran aktivert kollisjonspute deaktivert kollisjonspute P\u00e5 de ytre baksetene P\u00e5 det midtre baksetet 1) Gruppe 0: opp til 10 kg eller ca. 10 m\u00e5neder X L 2), U 2) L 3), U 3) U 3) Gruppe 0+: opp til 13 kg eller ca. 2 \u00e5r X L 2), U 2) L 3), U 3) U 3) Gruppe I: 9 til 18 kg eller ca. 8 m\u00e5neder til 4 \u00e5r X L 2), U 2) L 3), U 3) U 3) Gruppe II: 15 til 25 kg eller ca. 3 til 7 \u00e5r X X L 3), U 3) X Gruppe III: 22 til 36 kg eller ca. 6 til 12 \u00e5r X X L 3), U 3) X 1) CRS med st\u00f8tteben er ikke tillatt fordi bilgulvet ikke er kompatibelt med Maxi Cosi Cabriofix plus Easybase2. 2) Bare hvis forsetepassasjerens kollisjonsputer er deaktivert. Hvis barnesikringsutstyret blir sikret med et trepunktssikkerhetsbelte, skal seteh\u00f8yden justeres til \u00f8verste posisjon. Pass p\u00e5 at bilens sikkerhetsbelte l\u00f8per forover fra \u00f8vre festepunkt. Juster hellingen av bakre seterygg som n\u00f8dvendig til en vertikal posisjon for \u00e5 sikre at beltet er stramt p\u00e5 spennesiden. 3) Flytt hodest\u00f8tten til \u00f8verste posisjon. P\u00e5virker den riktig montering av barnesikringsutstyret, fjerner du hodest\u00f8tten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41fbb6d3-29e1-441b-b692-d249c84ba971"}
{"url": "http://www.himolde.no/studier/Sider/Opptak/Bachelor--og-%C3%A5rsstudier.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:31Z", "text": "# Bachelor- og \u00e5rsstudier\n\nAv: Amdam Elisabeth Finn\u00f8y | Publisert: 03.12.2012 10:51:48\n\n# \u200bSamordna opptak\n\nOpptak til bachelor-\u00a0og\u00a0\u00e5rsstudier, eller andre studieprogram p\u00e5 lavere grad er nasjonalt samordna gjennom Samordna opptak.\n\n# S\u00f8knadsfrister\n\n**1. mars**: Gjelder\n\n  - S\u00f8ker med utenlandsk utdanning utenfor Norden\n  - S\u00f8ker p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse\n  - S\u00f8ker om tidlig opptak\n  - S\u00f8ker om s\u00e6rskilt vurdering\n  - S\u00f8ker med International Baccalaureate IB\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n**15. april**: \u00d8vrige s\u00f8kere.\n\n# Opptaksgrunnlag\u00a0\n\n**Generell studiekompetanse**\n\nFor \u00e5 bli student ved\u00a0H\u00f8gskolen i Molde\u00a0m\u00e5 du normalt ha generell studiekompetanse. Les mer om generell studiekompetanse p\u00e5 Samordna opptak.\n\n**Realkompetanse**\n\nDu\u00a0som er 25 \u00e5r eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan f\u00e5 vurdert om du er kvalifisert for opptak til enkeltstudier p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse. H\u00f8gskolens regler for hva som kvalifiserer\u00a0som\u00a0realkompetanse kan du lese her.\n\n**S\u00e6rskilt behov for tilrettelegging**\n\nHar du behov for s\u00e6rskilt tilrettelegging p\u00e5 studiestedet m\u00e5 du s\u00f8k tidlig opptak,\u00a0for at vi kan\u00a0f\u00e5 bedre\u00a0tid til tilrettelegge for dine behov.\n\n**Utenlandsk utdanning****\u00a0**\n\nForh\u00e5ndsvurdering av utenlandsk utdanning (utenfor Norden) gj\u00f8res av Samordna opptak. Du trenger ikke forh\u00e5ndsvurdering for \u00e5 s\u00f8ke, du vil f\u00e5 vurdert utdanningen din i opptaket. Les mer om vurdering av utenlandsk utdanning p\u00e5 Samordna opptak. \n\n# Ledige studieplasser\n\nN\u00e5r hovedopptaket er ferdig er det hvert \u00e5r ledige studieplasser p\u00e5 forskjellige universiteter og h\u00f8gskoler. Liste over ledige studieplasser blir lagt ut etter at\u00a0hovedopptaket er ferdig kj\u00f8rt. Mer informasjon finner du p\u00e5 Samordna opptak.\n\n# Overflytting fra en annet l\u00e6rested\n\nEr du student ved et annet l\u00e6rested, men \u00f8nsker \u00e5 studere ved H\u00f8gskolen i Molde, eller \u00f8nsker du \u00e5 bytte studium internt hos oss, m\u00e5 du sende en formell s\u00f8knad om overflytting. Les mer om overflytting fra annet l\u00e6rested og finn s\u00f8knadsskjema her.\n\n# Innpassing av annen utdanning (godkjenning/fritak)\n\nDersom du allerede har utdanning fra H\u00f8gskolen i Molde eller fra et annet l\u00e6rested, kan du s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 dette innpasset i studiet ditt. Du kan f\u00e5 innpasset b\u00e5de norsk og utenlandsk utdanning. Skriftlig s\u00f8knad sendes til\u00a0firstname.lastname@example.org, etter at du har f\u00e5tt studieplass.\n\n# Spesielle krav\u00a0for s\u00f8kere\u00a0til\u00a0bachelor i sykepleie og vernepleie\u00a0\n\nDet er krav om politiattest til studium der en har praksisoppl\u00e6ring. Det kreves ogs\u00e5\u00a0at du gjennomf\u00f8rer unders\u00f8king for tuberkolose og meticillinresistente gule stafylykokker (MRSA).\u00a0Ved disse studiene gjelder ogs\u00e5 Forskrift om skikkethetsvurdering.\n\n  - Politiattest\n  - Tuberkuloseunders\u00f8kelse/MRSA\n  - Skikkethetsvurdering\n\n# Reservering av studieplass\n\nDersom du f\u00e5r tilbud om studieplass ved H\u00f8gskolen i Molde, kan du s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 reservert plassen til \u00e5ret etter ved innkalling til milit\u00e6r-/siviltjeneste, graviditet eller andre vektige grunner.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d06d31f1-bc44-46f1-911e-17ffcba72f67"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_Sommer-OL_1952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:20Z", "text": "**Hellas under Sommer-OL 1952**. 53 sportsut\u00f8vere fra Hellas deltok under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, de vant ikke noen medaljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a37782f8-0cef-43b8-ba1f-131cba27c522"}
{"url": "http://www.visitdenmark.no/no/danmark/natur/sykkelferie-i-danmark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:30Z", "text": "# Sykkelferie i Danmark\n\nMed mer enn 11 000 km med oppmerkede sykkelruter, ingen halsbrekkende fjell, og aldri langt til neste opplevelse eller overnattingssted er Danmark et av verdens aller beste sykkelland. Her er det kort vei til havet og n\u00e6rmeste by, eller til n\u00e6rmeste sted der du kan nyte et deilig m\u00e5ltid. Det er enkelt \u00e5 ta med sykkelen p\u00e5 de mange fergene som forbinder de ulike landsdelene og sm\u00e5\u00f8yene. Enten du er en topptrent landeveisrytter, hardbarka MTB-syklist eller en uerfaren sofasliter s\u00e5 vil du kunne finne en rute som er perfekt for deg. Tr\u00e5kk i vei\\!\n\n## Et eldorado for syklister\n\nDanmark er nok kanskje verdens aller beste sykkelland. Her har vi samlet tips for deg som \u00f8nsker \u00e5 suse avg\u00e5rde gjennom Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72939516-7140-4b22-abd9-3c319927ae45"}
{"url": "http://styrkeloft.no/2016/02/23/7341/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:43Z", "text": "\n\n# Referat Nordisk Ungdom og Junior 2016 19.-20.februar \n\nfebruar 23, 2016/i Arkiv, Junior, Nyheter, Ungdom /av Renate Evertsen\n\n**Nordisk gikk denne gangen av stabelen i Sverige og til mesterskapet stilte Norge med hele 17 deltagere.**\n\n**Opprinnelig skulle 19 nordmenn v\u00e6rt i aksjon, men sykdomsforfall stoppet to av v\u00e5re l\u00f8fteren denne gangen.**\n\nF\u00f8rste delegasjon, best\u00e5ende av l\u00f8fterne Ruth Sandbak Berge, Chido Nnoli, og Erik R\u00f8en, dommerne P\u00e5l Nilsen og Morten Novum og undertegnede reiste ned torsdag og gjorde unna strekningen fra oslo til katrineholm p\u00e5 snaue 6 timer. F\u00f8rste l\u00f8ftedag, fredag 19.februar, var satt av til utstyrsfri l\u00f8fting. I troppen denne gang var det kun 3 l\u00f8ftere som deltok utstyrsfritt fra Norge. I l\u00f8pet av de neste \u00e5rene vil nok et mesterskap som Nordisk best\u00e5 av Norsk tropp som har ca. en 50/50 fordeling mellom utstyrsl\u00f8ftere og utstyrsfrie l\u00f8ftere. Uansett hyggelig \u00e5 kunne reise sammen med begge styrkel\u00f8ftgrenene representert. Finland satser sv\u00e6rt offensivt i utstyrsfri styrkel\u00f8ft og hadde med 8 av 11 ungdom damer, 7 av 13 junior damer, 2 av 3 ungdom herre og 4 av 9 Junior herre, totalt 21 av 37 l\u00f8ftere i den utstyrsfrie konkurransen var finner.\n\n\u00a0\n**Fredag \u2013 Utstyrsfritt**\n\n***Junior damer***\n\n\n\nF\u00f8rst ut av v\u00e5re l\u00f8ftere var Ruth Sandbak Berge i klasse junior \u2013 63 kg. Litt sykdom inn i den siste uken f\u00f8r konkurransen gav litt nerver for Ruth f\u00f8r start, men formen skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re up\u00e5klagelig. Ruth har\u00a0bare konkurrert i styrkel\u00f8ft siden februar 2014, men var kvalifisert b\u00e5de med og uten utstyr til mesterskapet. Som noks\u00e5 fersk utstyrsl\u00f8fter, falt valget p\u00e5 utstyrfri l\u00f8fting for Ruth denne gangen.\n\nI kneb\u00f8y startet det godt med 9 av 9 hvite lamper og en 5 kgs pers i siste l\u00f8ft. I benkpress var det tekniske ting som gjorde at begge fors\u00f8kene p\u00e5 ny pers ikke gikk opp denne gang. Med gode tips fra sin lagleder p\u00e5 dette mesterskapet, Dietmar Wolf, er jeg sikker p\u00e5 at benkpressen n\u00e5r nye h\u00f8yder i n\u00e6r fremtid. I markl\u00f8ft gikk det s\u00e5 mye bedre, igjen 3 av 3 godkjente og nok en 5 kgs pers var sikret. Det var en plasseringskamp i siste markl\u00f8ft, hvor Ruth kunne kjempet om s\u00f8lvet. Men med tyngre kroppsvekt og fremdeles et stykke opp til s\u00f8lv falt valget heller p\u00e5 147,5 kg i siste markl\u00f8ft fremfor 152,5 kg, som var det Ruth m\u00e5tte ha l\u00f8ftet for \u00e5 ha gjort s\u00f8lv i klassen. Basert p\u00e5 hvor mye Ruth m\u00e5tte kjempe for \u00e5 f\u00e5 opp 147,5 kg var dette en helt korrekt vurdering. Sluttresultat ble bronse og 10 kg pers sammenlagt.\n\n\u00a0\n***Junior herrer***\n\nI den neste puljen skulle Chido Nnoli i aksjon, i klasse junior -83 kg. Chido er enda ferskere enn Ruth, med debut s\u00e5 sent som i juni i 2015. L\u00f8fteteknisk ser han allerede ut som en dreven veteran i gamet. Chido har vokst seg godt inn i klasse -83 kg, opp fra \u2013 74 kgs klassen p\u00e5 NM og veide inn p\u00e5 79 kg. De ekstra kiloene gav godt overskudd og det ble lagt igjen mange kilo p\u00e5 plattingen denne gangen, han var rett og slett ikke klar over hvor sterk har var blitt. En bom p\u00e5 dybde i f\u00f8rste kneb\u00f8y var eneste r\u00f8de lampe for Chido p\u00e5 mesterskapet og i siste fors\u00f8k fl\u00f8y 4 kgs pers opp i kneb\u00f8y, 2,5 kgs pers opp i benkpress og sm\u00e5tt utrolige 270,5 kg og 25,5 kg pers i markl\u00f8ft.\u00a0 Dette l\u00f8ftet stod som nordisk rekord i ganske n\u00f8yaktig 1,5 minutt, men Chido har all grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt over prestasjonene sine uansett. 4.plass ble det i \u00e5r og det er mye som tyder p\u00e5 at pallen og kanskje ogs\u00e5 gullet er innenfor rekkevidde neste Nordisk.  \nSiste l\u00f8fter ut fredag 19.februar var Erik R\u00f8en i den tyngste klassen. Erik er brutalt sterk allerede og har skumle planer i den tyngste klassen i tiden som kommer. 160 kg ble nevnt som dr\u00f8mmekroppsvekt, s\u00e5 hans personlige rekorder vil nok fortsette \u00e5 stige drastisk ogs\u00e5 de kommende \u00e5rene. Erik deltok p\u00e5 hele 11 konkurranser med styrkel\u00f8ft i 2015, senest i desember, men var allikevel kapabel til \u00e5 sette nye personlige rekorder ogs\u00e5 p\u00e5 dette mesterskapet. Erik l\u00f8ftet over 700 kg for f\u00f8rste gang og tok gull i sin klasse med en total p\u00e5 702,5 kg som er 10 kg personlig rekord totalt.\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n**L\u00f8rdag \u2013 Med utstyr**\n\nL\u00f8rdag 20.februar skulle flertallet av de Norske deltagerne i aksjon og med seg i st\u00f8tteapparatet hadde disse l\u00f8fterne med seg flertallet av NSFs regionstrenere. Selv om det ble en hektisk dag, som krevde godt samspill mellom coacher og l\u00f8ftere, var det alltid god kontroll i den Norske leiren. Regionstrenerne deltar alltid p\u00e5 Nordisk for ungdom og Junior og de gj\u00f8r en fantastisk god jobb med v\u00e5re l\u00f8ftere. Noe som ofte resulterer i sv\u00e6rt mange godkjente l\u00f8ft, mange personlige rekorder og ikke minst mange gode plasseringer. Regionstrenere er vant med \u00e5 arbeide under press i lange og hektiske konkurranser og tar alltid godt vare p\u00e5 ferske og nerv\u00f8se l\u00f8ftere. Det er en fryd og observere samspillet mellom coach og ut\u00f8ver p\u00e5 et slikt mesterskap. \u00c5rets mesterskap var intet unntak.\n\n***Ungdom damer***\n\nJentene fikk \u00e6ren av \u00e5 sparke i gang mesterskapet med utstyr og i ungdom stilte Norge med 4 deltagere. I klasse -63 kg stilte Marthine Myhr og Julie Antonsen Oseth, disse konkurrerte mot hverandre ogs\u00e5 p\u00e5 J-NM i november og her vant Marthine p\u00e5 kroppsvekt etter siste markl\u00f8ft. Dermed var det duket for nok en jevn duell mellom de to favorittene i klassen. I kneb\u00f8y startet Julie klart best, ny pers med 7,5 kg gav et solid forsprang p\u00e5 Marthine som dessverre f\u00f8rst fikk godkjent kneb\u00f8y i siste fors\u00f8k. I benkpress snudde det seg, for hvor Julie m\u00e5tte ha tre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 klare inngangsvekten satte Marthine alle sine fors\u00f8k og endte opp med personlig rekord p\u00e5 5 kg i siste l\u00f8ft. F\u00f8rste fors\u00f8ket i benkpress for Julie ble i tillegg ekstra dramatisk, ettersom tiden gikk ut f\u00f8r hun igangsatte fors\u00f8ket. Etter kneb\u00f8y og benkpress var det dermed fremdeles veldig jevnt mellom jentene. Julie gjorde en taktisk h\u00f8yning av inngangsvekten i markl\u00f8ft og l\u00e5 etter f\u00f8rste markl\u00f8ft 10 kg foran Marthine.\n\nMarthine er en sterk markl\u00f8fter og \u00f8kte med 10 kg fra 1. til 2.l\u00f8ftet. Hun dro denne vekten greit opp og m\u00e5tte n\u00e5 bare vente \u00e5 se hvordan det gikk med Julies andrefors\u00f8k i markl\u00f8ft. Julie \u00f8kte 7,5 kg fra sitt f\u00f8rste fors\u00f8k, og fikk denne vekten godkjent. F\u00f8r siste runde i markl\u00f8ft ledet dermed Julie n\u00e5 med 7,5 kg, noe som bet\u00f8d at Marthine m\u00e5tte h\u00f8yne ytterligere 10 kg til fra 2. til 3.fors\u00f8k. Julie skulle inn f\u00f8r Marthine i siste omgang av markl\u00f8ft og ettersom Julie fikk godkjent ogs\u00e5 sitt 3.l\u00f8ft og ytterligere 5 kg valgte Marthine \u00e5 beholde sin 10 kgs h\u00f8yningen som opprinnelig ble meldt inn fremfor \u00e5 h\u00f8yne ytterligere 5 kg for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ta gull sammenlagt. Marthine bommer sitt siste markl\u00f8ftfors\u00f8k og stod igjen med tangering av pers og Nordisk s\u00f8lv denne gang. Julie setter en 12,5 kgs pers sammenlagt og vinner duellen og tar Gull p\u00e5 sitt f\u00f8rste Nordiske mesterskap.\n\n\u00a0\n\nI klassen over stiller Norge igjen med to l\u00f8ftere, Marthe Engskar Ramsrud og Anna Dorthea Espevik skal knive om gullet i klasse -72 kg. Anna Dorthea har deltatt p\u00e5 Nordisk to ganger tidligere og er i tillegg regjerende verdensmester i benkpress og har satt flere verdensrekorder i denne \u00f8velsen fra f\u00f8r. Marthe debuterte internasjonalt og er ungdom ogs\u00e5 neste \u00e5r. Anna Dorthea startet godt med tre godkjente kneb\u00f8y, det samme gjorde Marthe. I benkpress ble det f\u00e6rre hvite lamper, men begge tar med seg resultat videre og Anna Dorthea er ikke snauere enn at hun starter med \u00e5 sette ny verdensrekord p\u00e5 145 kg i sitt f\u00f8rste fors\u00f8k. I dag ble dette sluttresultatet, men det er allikevel ingen grunn til \u00e5 tro at ikke Anna Dorthea skal \u00f8ke rekorden sin betydelig i l\u00f8pet av det kommende \u00e5ret.\n\nMarthe og Anna Dorthea er ganske jevne i b\u00e5de markl\u00f8ft og kneb\u00f8y, men med Annas enorme benkpressresultat var medaljen sammenlagt fordelt f\u00f8r markl\u00f8ft. Marthe gj\u00f8r tre godkjente markl\u00f8ft og ender dagen med 17,5 kg pers i kneb\u00f8y, 7,5 kg pers i markl\u00f8ft og hele 22,5 kg pers totalt og s\u00f8lv. Anna Dorthea tar med seg gullet, bestemannspremie i ungdom p\u00e5 poeng og ny verdensrekord i benkpress.\n\n\n\n***Junior Damer***\n\nJuniorjentene l\u00f8ftet i puljen etter ungdommene og vi stilte her med tre sterke debutanter internasjonalt. I -63 kg deltok Ingvild Hansen, i -72 kg deltok Maria Vik Skau og i +84 kg deltok Kine Helene Fossbakk for Norge. Ingvild deltok for f\u00f8rste gang i desember 2014, og fikk med seg s\u00f8lv p\u00e5 NM i november og har hatt en kometkarriere s\u00e5 langt. Denne gangen h\u00f8ynet hun sine personlige rekorder med hele 10 kg i kneb\u00f8y, 10 kg i benkpress og 7,5 kg i markl\u00f8ft. Totalt l\u00f8ftet hun 5 kg over VM kravet i sin klasse og det er sannsynlig at hun f\u00e5r med seg flere internasjonale mesterskap i \u00e5r. I klassen p\u00e5 nordisk ble det s\u00f8lv, 7,5 kg bak vinneren.\n\n\n\n\n\nMaria som deltok i klassen over, fikk med seg ny personlig rekord i kneb\u00f8y. 187,5 kg er et veldig sterkt resultat i \u00f8velsen. I benkpress ble det kun 2.fors\u00f8ket som kom opp p\u00e5 godkjent vis. I markl\u00f8ft tangerte hun sin egen pers fra J-NM og totalt ble det s\u00f8lv med et resultat 5 kg bak personlig bestenotering sammenlagt.\n\nI klassen +84 kg deltok Kine Helene og den internasjonale debuten gikk meget bra. I kneb\u00f8y starter hun med \u00e5 sette 17,5 kg personlig rekord, i benkpress h\u00f8yner hun egen Norsk rekord med 5 kg og i markl\u00f8ft er hun n\u00e6r 7,5 kg personlig rekord men ender opp 2,5 kg bak tidligere bestenotering i \u00f8velsen. Totalt \u00f8ker hun sin egen personlige bestenotering med 20 kg og tar med seg Nordisk gull.\n\n\n\n***Ungdom Herrer***\n\nDirekte etter jentene, med en litt br\u00e5 og hektisk overgang for en del av coachene, g\u00e5r guttene i gang med sin oppvarming. Ungdommene og de letteste juniorene utgj\u00f8r den f\u00f8rste puljen og her har vi med 2 ungdommer og 2 juniorer. John Ivar Pettersen deltar i klasse \u2013 83 kg og Henrik Hagen i -93 kg ungdom. Begge starter bra, med 20 kg pers for b\u00e5de John Ivar og Henrik. John Ivar tangerer den norske rekorden og Henrik h\u00f8yner den med hele 15 kg. I benkpress fortsetter ungdommene den gode l\u00f8ftingen, Henrik med 2,5 kg personlig rekord og John Ivar med 17,5 kg pers. Markl\u00f8ft blir en hyggelig reise ogs\u00e5 det, John Ivar tangerer personlig rekord i 2.l\u00f8ftet og Henrik gj\u00f8r tre godkjente l\u00f8ft med et siste l\u00f8ft 12,5 kg over tidligere personlig bestenotering. Begge oppn\u00e5r gull sammenlagt i sine vektklasser og Henrik blir bestemann i ungdom p\u00e5 tvers av vektkategoriene. Henrik \u00f8ker sin personlige rekord med 40 kg og John Ivar med 37,5 kg.\n\n\u00a0\n\n***Junior herrer***\n\nJuniorene i samme puljen er Simon Br\u00e5the Johansen i -74 kg og Sebastian Daudon Bakken i klasse -83 kg. Simon f\u00e5r en ok start med to godkjente kneb\u00f8y, men er 10 kg bak sin personlige rekord. Sebastian viser stor styrke allerede i f\u00f8rste \u00f8velse og setter standarden for dagen med 17,5 kg pers. I benkpress er igjen Simon litt p\u00e5 h\u00e6la i forhold til egen personlige rekord, ender igjen opp 10 kg bak sin egen pers. Sebastian fortsetter der han slapp, 2,5 kg pers i sitt 2.l\u00f8ft I markl\u00f8ft g\u00e5r oppvarmingen d\u00e5rlig for Simon, 220 kg er tungt og det trengs to fors\u00f8k. Inngangsvekten senkes fra 235 kg til 210 kg. Mellom fors\u00f8kene p\u00e5 plattingen dras drakten av og p\u00e5 igjen og trykket er langt bedre. Simon ender opp med \u00e5 avslutte overbevisende med 240 kg. Tidligere pers i \u00f8velsen er 255 kg, men det var mer p\u00e5 tanken i siste markl\u00f8ft denne dagen. Sammenlagt f\u00e5r Simon gullet og det var ikke mer han kunne oppn\u00e5dd i dag. Sebastian jaktes av en sterk svenske, som har markl\u00f8ft som spesialitet. I tillegg har Sebastian ved 2-3 tidligere anledningen m\u00e5tte seg seg sl\u00e5tt av denne Svensken. Derfor var det viktig \u00e5 tenke taktikk fra f\u00f8rste markl\u00f8ft. Sebastian f\u00e5r en trykk i ryggen p\u00e5 siste kneb\u00f8y, men f\u00f8ler seg allikevel sterk i \u00f8velsen og for \u00e5 ikke invitere svensken for mye inn i kampen beholder vi \u00e5pningen som planlagt.\u00a0Etter \u00e5pningsl\u00f8ftene i markl\u00f8ft er avstanden mellom Sebastian og svensken 20 kg, 22,5 kg om vi medberegner kroppsvekt hvor Sebastian er lettest. Dette h\u00f8res mye ut, men etter andre fors\u00f8kene er gjort unna har svensken n\u00e6rmet seg voldsomt. Ledelsen krymper fra 22,5 kg til kun 5 kg. I siste fors\u00f8k setter vi f\u00f8rst 245 kg, men velger helt korrekt \u00e5 senke denne til 242,5 kg for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sikre gullet. Dette medf\u00f8rer at svensken m\u00e5 hoppe ytterligere 12,5 kg i sitt siste l\u00f8ft for \u00e5 ta igjen Sebastian. Det var ikke milevis unna at svensken stjeler gullet, fors\u00f8ket p\u00e5 277,5 kg er bra av svensken men gullet g\u00e5r denne gangen til Sebastian som perser med 27,5 kg totalt. Sebastian f\u00e5r med seg bestemannspremie i kategorien Junior med imponerende 496 poeng.\n\n\n\nI siste pulje, de st\u00f8rste juniorene, har Norge med 3 sterke l\u00f8ftere. Alexander Lancaster l\u00f8fter i -93 kg og er f\u00f8rste\u00e5rs junior. F\u00f8rste mesterskap som junior g\u00e5r ogs\u00e5 ganske bra for Alexander, som selv f\u00f8lte at han hadde mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 styrkemessig og lover bot og bedring teknisk til neste gang. Selv om det ikke gikk helt etter planen ender Alexander opp med 7,5 kg pers i kneb\u00f8y, 5 kg pers i benkpress og tangering av pers i markl\u00f8ft. Sammenlagt h\u00f8yner han sin egen personlige rekord med 17,5 kg og tar s\u00f8lv i klassen.\n\n\n\n\n\nNeste mann ut var kjempen Karl Magne Lund. Karl Magne var syk i forkant av mesterskapet og merket at det var f\u00e6rre kilo p\u00e5 kroppen enn normalt. Det ble gjort noen senkninger av \u00e5pningsl\u00f8ftene under oppvarmingen, men det endte relativt bra p\u00e5 plattingen til slutt og gullet ble sikret med 825 kg totalt. Ingen personlige rekorder denne gangen, men dette er en l\u00f8fter med stort potensiale.  \nI den tyngste vektklassen deltok Norge med Joachim Merenyi. Joachim startet bra med 5 kg personlig rekord i kneb\u00f8y og hele 32,5 kg personlig rekord sammenlagt. Det ble s\u00f8lv i klassen for Joachim denne gangen.  \nTil sammen ble det alts\u00e5 9 gull, 6 s\u00f8lv, 1 bronse og en 4.plass for de norske.\n\n\u00a0\n\n\nReferat skrevet av Lars Edvin Samn\u00f8y,\u00a0juniorlandslagstrener.\n\nFotograf: Chido Nnoli\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1b4e30-edf0-469f-8c33-527a16356f44"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/33002", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:58Z", "text": "##### Abstract\n\nFaget biomaterialer har tradisjonelt v\u00e6rt er rent teoretisk emne som mange studenter har funnet vanskelig \u00e5 relatere til praktisk arbeid. Da H\u00e5vard J. Haugen, Sebastien Taxt-Lamolle og Christiane Petzold overtok ansvaret for undervisningen i biomaterialer \u00f8nsket de en fornyelse av undervisningsopplegget. Det ble gjort omfattende endringer i undervisningen. Interaktiv l\u00e6ring med animasjoner og quiz ble blant annet innf\u00f8rt for \u00e5 \u00f8ke motivasjonen og interessen for faget.\n\nV\u00e5rt bidrag til prosjektet har best\u00e5tt av \u00e5 opprette en sp\u00f8rsm\u00e5lsdatabank og en pr\u00f8ve kalt Quiz i Fronter knyttet til hvert emne som blir gjennomg\u00e5tt i forelesingene. Vi \u00f8nsket at sp\u00f8rsm\u00e5lene vi utformet skulle reflektere essensen i undervisningen og knytte teorien opp mot praktisk arbeid i den kliniske hverdagen. Gjennom pensumrelevante sp\u00f8rsm\u00e5l gis n\u00e5 studentene en mulighet til \u00e5 opparbeide seg den kompetansen som er p\u00e5krevd til teoretiske eksamener. Minst like viktig er det at kunnskapen som erverves oppleves som viktig ogs\u00e5 i klinisk sammenheng. Sp\u00f8rsm\u00e5lene har ikke bare til hensikt \u00e5 v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 best\u00e5 kurset. For oss var det essensielt \u00e5 finne fram til sp\u00f8rsm\u00e5l som satte fokus p\u00e5 viktigheten av \u00e5 tilegne seg kunnskap i faget for \u00e5 bli en dyktig kliniker.\n\nVi har ogs\u00e5 utarbeidet en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse slik at studentene etter endt undervisning kan gi en tilbakemelding p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lenes relevans til pensum og vanskelighetsgrad. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kan foretas for hvert kull for jevnlig oppdatering av aktualiteten av l\u00e6ringsverkt\u00f8yet. P\u00e5 bakgrunn av responsen kan det lett gj\u00f8res endringer i sp\u00f8rsm\u00e5lsdatabanken for \u00e5 optimalisere studentenes l\u00e6ringsutbytte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a811d804-b894-49d4-989b-0e40907daa52"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/vannspeil-ann-christin-gjers%C3%B8e-9788202320836", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:20Z", "text": "Abelone kan ikke glemme Gregers kyss, men hun er usikker p\u00e5 hva hun egentlig f\u00f8ler for ham. En dag hun er ute og bader i tjernet, f\u00e5r hun oppleve noe ydmykende \u2013 og skremmende.\n\nOm bord p\u00e5 S/S Angelique er \u00f8deleggelsene store etter ulykken, og Ellen er redd skipet vil synke. I b\u00f8lgene ser hun en mann kjempe for livet \u2013 hvordan skal hun redde ham?  \nImens sloss Blanche for \u00e5 komme seg ut av kisten i losjens dype hvelv. Hvem har stengt henne inne \u2013 og hvorfor?  \n\n\n\nAnn-Christin Gjers\u00f8e\n\nAnn-Christin Gjers\u00f8e (f. 1975) er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer. Sammen med sin mann driver hun en over 350 \u00e5r gammel g\u00e5rd i Vestfold. Men det er skriving hun helst vil leve av. Romanserien *Livsarven* kom ut i 2006-12, var meget popul\u00e6r og ble 36 b\u00f8ker lang. *Jernjomfruen* er hennes f\u00f8rste krimroman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "649d731a-834f-446f-aa32-5b8af098cb29"}
{"url": "http://www.manuellterapi.org/2013/02/jeg-ble-offisielt-fagpolitiker-idag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:33Z", "text": "Manuellterapeut Vegard \u00d8lst\u00f8rn Moderne BioPsykoSosial Manuellterapi --\\> en sovende gigant i helsevesenet :)\n\nAv  den 7. februar 2013 i Ukategorisert\n\nIdag ble jeg valgt inn i styret for Faggruppen for Manuellterapi (NFFMT) under Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Etter Jan Pool sin innf\u00f8ring i IFOMPT sin historie og fremtidsplaner, er det med stor motivasjon jeg h\u00e5per \u00e5 kunne gj\u00f8re noe fornuftig for manuellterapimilj\u00f8et i Norge.\n\nMye jobb som skal gj\u00f8res, men noen fokusomr\u00e5der er:  \n\u2013\u00a0Arbeide for \u00e5 etablere gode relasjoner innen norsk manuellterapimilj\u00f8  \n\u2013\u00a0Markedsf\u00f8ring av manuellterapeutene i prim\u00e6rkontaktrollen  \n\u2013\u00a0Arbeide for offentlig spesialistordning  \n\u2013 Arbeide for at prim\u00e6rkontaktordningen forankres sterkere i lov- og regelverk\n\n\\#MT \u00a0 \\#Helsepolitikk \u00a0 \\#Fysioterapi \u00a0 \\#Manuellterapi \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9528b2-90d2-42c8-8b2f-c35d8339c6b5"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article805070.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:23Z", "text": "# B\u00e6rekraftige pepperkakehus\n\n## Er pepperkakehuset ditt bygget etter forskriftene?\n\n### Det er ikke nok at veggene skal henge sammen og taket skal ha pene rader av nonstop; n\u00e5 skal ogs\u00e5 pepperkakehuset ditt v\u00e6re b\u00e6rekraftig.\n\n\n\nST\u00c5R ST\u00d8DIGERE: N\u00e5 sier ekspertene at ogs\u00e5 pepperkakehusene skal bygges etter passivhusreformen. \u00a9 FOTO: Apertif.no\n\nTrine Jensen,\n\nPublisert 18.12.12\nOver det ganske land er de aller fleste av oss i full sving med forberedelser til jul. For noen dreier dette seg om husvask og storrengj\u00f8ring, for enkelte er det alle julepakkene som skal i hus som skaper hodebry. Mens for andre igjen er det sm\u00e5kaker og pepperkakehus som st\u00e5r p\u00e5 menyen i denne s\u00f8te f\u00f8rjulstid.\n\n\u00c5 lage pepperkakehus er n\u00e6rmest for en folkesport \u00e5 regne blant nordmenn.\n\nMen if\u00f8lge Sintef Byggforsk st\u00e5r det dessverre ikke s\u00e5 veldig bra til med byggeteknikken p\u00e5 norske pepperkakehus. For et par \u00e5r tilbake utf\u00f8rte foreningen en storstilt studie som viste at selv om det i snitt bygges 200 000 pepperkakehus i Norge til jul, s\u00e5 lider sv\u00e6rt mange byggverk en skjebne av steinharde byggematerialer, d\u00e5rlig isolerte vegger og tak, feil bindemiddel, melis- og vannskader. For \u00e5 nevne noen.\n\n#### Nye byggforeskrifter\n\nSintef Byggforsk mener det hersker et stort forbedringspotensiale blant norske pepperkakehus-byggherrer.\n\n\\- De fleste feilene skyldes d\u00e5rlig prosjektledelse, mangelfull planlegging, og hastverk, forklarer prosjektdirekt\u00f8r i Sintef Byggforsk, dr.ing og professor i murteknikk ved NTNU, Tore Kvande, til Bonytt.no.\n\n**- Ofte er det bare sm\u00e5 justeringer som m\u00e5 til for \u00e5 heve byggkvaliteten. Aller viktigst er tid og organisering.**\n\n\n\n \nKLAR-FERDIG-BYGG: Med \u00e5 forholde seg til disse foreskriftene, kan du s\u00f8rge for et bedre og mer st\u00f8dig bygg lover Sintef Byggforsk. \u00a9 FOTO: Astrid Waller\n\n#### **Bakevettreglene**\n\nIkke start p\u00e5 et stort og krevende prosjekt uten trening. Prosjektet m\u00e5 tilpasses din fysiske og psykiske form.\n\nSi fra til resten av familien n\u00e5r du starter.\n\nVis respekt for gamle pepperkakehustradisjoner.\n\nV\u00e6r rustet mot forviklinger, selv ved mindre prosjekter. Ha alltid utstyret i orden.\n\nLytt til erfarne pepperkakehusbakere.\n\nBruk en god og velpr\u00f8vd oppskrift. Dokumenterte l\u00f8sninger fra Byggforskserien anbefales.\n\nBak aldri alene.\n\nDet er ingen skam \u00e5 snu. Avslutt f\u00f8r ungene starter \u00e5 krangle eller du setter fyr p\u00e5 huset.\n\nSpar krefter. Smil. L\u00e5s d\u00f8ren til kj\u00f8kkenet om n\u00f8dvendig.\n\nV\u00e6r forsiktig ved bruk av knekk til montering. Kan gi brannskader ved kontakt med bar hud.\n\n*(Kilde: Sintef Byggforsk)*\n\nNylig lanserte Sintef Byggforsk sin nye anvisning i Byggforskserien om bygging av pepperkakehus.\n\n\\- Nytt av \u00e5ret er l\u00f8sninger for energieffektive pepperkakehus - s\u00e5kalte passiv-pepperkakehus, forklarer Kvande.\n\n\\- Forskning viser at sv\u00e6rt mange pepperkakehuseiere ender opp med bygg som ikke oppfyller kravene til en b\u00e6rekraftig utvikling. Mange ender opp med uspiselige byggverk. Men n\u00e5 kan lett forst\u00e5elige sjekklister og illustrasjoner vise deg hva du b\u00f8r unders\u00f8ke f\u00f8r du setter i gang bakingen av dr\u00f8mmehuset.\n\n#### Passive pepperkakehus\n\nDet er kanskje de aller f\u00e6rreste som tenker mest p\u00e5 isolasjon og varmetap n\u00e5r man st\u00e5r i en haug av deig, knekk og overivrige barn. Men n\u00e5 er det nettopp det \u00e5 bygge b\u00e6rekraftig som er fokuset i Sintef Byggforsks nyeste pepperkakehus-sjekkliste.\n\n\\- Nytt av \u00e5ret er l\u00f8sninger for energieffektive pepperkakehus - s\u00e5kalte passiv-pepperkakehus, forklarer Kvande.\n\nSom de fleste nok er klar over: Passivhus er boliger som, kort fortalt, har et veldig lavt energibehov sammenliknet med vanlige hus.\n\n**- I passivhus tar du i bruk flest mulig \"passive\" tiltak for \u00e5 redusere energibehovet, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.**\n\nI den virkelige verden betyr dette med andre ord at du bidrar til \u00e5 redusere klimagassutslippene gjennom redusert energibruk - og blir en del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimautfordringene.\n\nDette forklarer forsker i Sintef Byggforsk, Tore Wigenstad, om definisjonen p\u00e5 passivhus:\n\n**- Passivhuset er et hus som ikke trenger et aktivt oppvarmingssystem. Det er rett og slett s\u00e5 godt isolert med tykke vegger, tykke tak og gode vinduer at det ikke trenger \u00e5 varmes opp i det hele tatt. Huset skal v\u00e6re helt tett.**\n\n\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\n#### Det er ingen grunn til \u00e5 stole p\u00e5 f\u00f8rsteinntrykket\n\nBak denne kjipe porten ligger verdens flotteste hus.\n\n#### Strengere krav til kvalitet\n\nTil tross for forbedringene Sintef Byggforsk lover at dette tilf\u00f8rer konstruksjonen din, er noen skeptiske til passiv-pepperkakehus r\u00f8per Kvande.\n\n\\- De tror denne passivhusreformen representerer teknologier som kan medf\u00f8re d\u00e5rlig inneklima, men dette stemmer overhodet ikke.\n\n**- Disse husene bygges i prinsippet p\u00e5 vanlig m\u00e5te, men det settes ekstra strenge krav til kvaliteten p\u00e5 arbeidet.**\n\nI den nye forskriften er derfor kravene til energieffektivitet blitt strengere enn de var ved forrige vurdering i 2010. (BAK10):\n\n\\- De tre faktorene som p\u00e5virker pepperkakebyggverkets energibehov mest, er bygningsdelenes tykkelse, mengden isolerende pynt og tettheten mot luftlekkasjer, forklarer Kvande.\n\n#### Slik m\u00e5 du bygge for \u00e5 rette deg etter forskriftene\n\nTykkere bygningsdeler gir mindre varmetap og dermed lavere energibehov. Passiv-pepperkakehus skal tilfredsstille f\u00f8lgende krav:\n\n\\- minimum 4,5 mm tykkelse p\u00e5 utvalset deig (vil kreve lengre steketid)\n\n\\- minimum 2 mm isolasjon av skumputer, marshmallowskiver, eller sandwichelementer av is-vaffelkjeks\n\n\\- lekkasjetall 0,6 luftvekslinger per time\n\nLekkasjetallet sier noe om hvor lufttett bygningen er. Lavt lekkasjetall betyr at lite varme forsvinner ut gjennom utettheter.\n\n\\- God lufttetthet oppn\u00e5s ved at man fuger alle sammenf\u00f8yninger av bygningsdeler med melisglasur, forklarer Kvande.\n\n\n\n \nTRIVSEL I HUSET: For \u00e5 unng\u00e5 mistrivsel blant seigmenn, seigdamer og sure skrikerunger anbefaler SINTEF Byggforsk et samlet vindusareal p\u00e5 minimum 15% av pepperkakehusets bruksareal. \u00a9 FOTO: Nina/dilldallsaant.blogspot.com\n#### **Vil du vite mer om passivhus?**\n#### Varmetap gjennom vinduer\n\nMen maksimalt tillatt vindusareal n\u00e5r det gjelder passivpepperkakehusene sier Sintefs foreskrifter skuffende lite om, til tross for at st\u00f8rste del av varmetap i boliger skjer gjennom utettheter, blant annet som f\u00f8lge av d\u00e5rlig isolasjon rundt vinduer.\n\n\\- Generelt st\u00e5r vinduene for mye av varmetapet, til tross for sin beskjedne overflate i forhold til resten av bygningen, forklarer seniorr\u00e5dgiver i Enova, Roar Hugnes, til Bonytt.no.\n\n**- Selv om vinduene i en vanlig bolig utgj\u00f8r kun 5 til 10 prosent av boligens overflate, kan vinduene st\u00e5 for hele 40 prosent av varmetapet.**\n\nKvande forst\u00e5r kritikken om at Sintefs anvisning ikke inneholder krav til maksimalt tillatt vindusandel, men forklarer at man ved forrige foreskrift i 2010 behandlet problemstillingen med vinduer under paragrafen \"Forskrift om tekniske krav til bakverk av 2010\" .\n\n**- Kravet gjelder dermed alle typer pepperkakehus, ogs\u00e5 passiv-pepperkakehus, og fastsl\u00e5r at samlet areal av vindu og d\u00f8rer ikke skal overstige 20% av pepperkakehusets bruksareal.**\n\nByggeeksperten poengterer ogs\u00e5 at til tross for at varmetap er st\u00f8rre gjennom vinduer enn gjennom vegger og tak et det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta hensyn til at for lite vindusareal er uheldig med tanke p\u00e5 dagslysinnfall.\n\n**- Det er viktig \u00e5 ta n\u00f8dvendig hensyn til at beboere av pepperkakehus oppholder seg innend\u00f8rs store deler av d\u00f8gnet. For \u00e5 unng\u00e5 mistrivsel blant seigmenn, seigdamer og sure skrikerunger anbefaler Sintef Byggforsk et samlet vindusareal p\u00e5 minimum 15% av pepperkakehusets bruksareal.**\n\n\n\n \n\n\nEigil Forbord\n\n#### Dette huset lager mer energi enn det bruker\n\nLeverer varme til andre boliger.\n\n#### Pepperkakehuset skal t\u00e5le normale juleaktiviteter\n\nDe aller fleste som noensinne har fors\u00f8kt seg p\u00e5 pepperkakehusbaking, kan skrive under p\u00e5 at det ofte ikke skal mye til f\u00f8r hele byggverket ligger i grus - til stor sorg for ivrige bygningsarbeidere.\n\nMen de nye foreskriftene stiller n\u00e5 strenge krav til alle pepperkakebyggverk skal prosjekteres for \u00e5 t\u00e5le f\u00f8lgende laster:\n\n\\- Egenlaster (pepperkakemateriale, sukkerlim, isolasjon i form av melis, skumputer, marshmallowskiver, eller sandwichelementer av is-vaffelkjeks).\n\n\\- Nyttelaster (melis og pynt)\n\n\\- Ulykkeslaster, s\u00e5 som trykklaster fra fingertrykk, avriving av takstein (non-stop), rystelser fra gang rundt juletre, rystelser fra skj\u00f8desl\u00f8s flytting av byggverket\n\n\\- Seismiske laster i form av st\u00f8rre rystelser fra heftig Jenka-dansing, overdrevne juleleker og annet\n\n#### Greit med barnearbeid s\u00e5 lenge sikkerheten holder\n\nBarnearbeid er sv\u00e6rt utbredt i pepperkaken\u00e6ring, noe SINTEF Byggforsk vanligvis tar klart avstand fra, men som de i denne sammenheng forsvarer.\n\n\\- FNs barnekonvensjon sier at barn ikke skal arbeide under tvang, forklarer Kvande.\n\n\\- Men i dette tilfellet m\u00e5 likevel barnearbeid v\u00e6re greit, men dette stiller desto st\u00f8rre krav til sikkerhet under byggeprosessen.\n\n**- Blant annet b\u00f8r ikke barna behandle flytende knekk, da dette kan medf\u00f8re brannskader. Levende lys i pepperkakehuset frar\u00e5des ogs\u00e5 p\u00e5 det sterkeste, da dette kan f\u00f8re til at ikke bare selve pepperkakehuset brenner ned, men faktisk hele nabolaget.**\n\nIf\u00f8lge Sintef Byggforsk plikter arbeidsgiver \u00e5 tilrettelegge arbeidet slik at alle barn som \u00f8nsker det kan delta i produksjonen.\n\n\\- Men husk p\u00e5 at nedre aldersgrense for farlig arbeid skal overholdes, forklarer Kvande.\n\n\\- Arbeidsgiver plikter \u00e5 p\u00e5se at aldersgrensen blir overholdt, og at barn ikke f\u00e5r grine seg til regelbrudd.\n\n\n\n \nSTORPRODUKSJON: I snitt bygges det 200 000 pepperkakehus i Norge til jul. \u00a9 FOTO: Julesiden\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\n\nSiv Kerstin Bakke\n\n#### Dette baderommet gir beboerne spaf\u00f8lelse\n\n\\- Det gir oss en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re ute.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0d61a64-48b1-4dbe-ae92-1854a8b50a3a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Etterforsker-sexanklager-mot-WikiLeaks-sjef-212788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:22Z", "text": "# Etterforsker sexanklager mot WikiLeaks-sjef\n\nLars Akerhaug\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:12\n\nPublisert: 25.aug.2010 15:14\n\n  \n  - \n    \n     FOTO: ANDREW WINNING/REUTERS \n\nSvensk p\u00e5talemyndighet innleder etterforskning av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange etter sexanklagene mot ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsadvokaten i Sverige mener det er grunnlag for \u00e5 etterforske ham for seksuell \u00abofredande\u00bb, som innen svensk lov inneb\u00e6rer \u00e5 ha antastet eller oppf\u00f8rt seg hensynsl\u00f8st overfor noen.\n\n**Nyheten kommer samme dag som Wikileaks har annonsert at de vil slippe et hemmeligstemplet \u00abCIA-dokument\u00bb.**\n\nWikileaks varsler nye avsl\u00f8ringer\n\n\u2014 Jeg kommer til \u00e5 beordre etterforskeren om \u00e5 avh\u00f8re den mistenkte, skriver statsadvokat Eva Finn\u00e9 i en melding publisert p\u00e5 Aklagare.se.\n\nStatsadvokaten \u00f8nsker p\u00e5 n\u00e5vrende tidspunkt ikke \u00e5 si noe om hvor sterke mistankene mot Wikileaks-redakt\u00f8ren er.\n\n\u2014 Det vil jeg ikke si noe om. Det er tilstrekkelig at det er skjellig grunn til mistanke for at man skal starte en etterforskning, sier Finn\u00e9 til Aftonbladet.se .\n\nHun har n\u00e5 gitt etterforskerne i oppdrag \u00e5 innkalle Assange til avh\u00f8r.\n\n\u2013 Jeg vet ikke n\u00e5r det kommer til \u00e5 skje, sier Finn\u00e9 til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\n## Ikke mistenkt for voldtekt\n\n**Han vil ikke bli etterforsket for voldtekt, som en kvinne skal ha anklaget ham for.**\n\n\u2014 De opplysningene som har fremkommet ved avh\u00f8r av anklageren gj\u00f8r at mistanken om voldtekt ikke lenger foreligger.\n\n\u2014 Det betyr ikke at jeg ikke fester lit til hennes forklaring\n\n## Avviser\n\nSelv har redakt\u00f8ren bestemt avvist alle sex-anklagene.\n\nI flere meldinger har Julian Assange selv hevdet at man har blitt \u00abadvart\u00bb mot at noe liknende skulle skje. Han skal ogs\u00e5 ha blitt advart mot en \u00absex-felle\u00bb.\n\n\u2014 Omstendighetene er foruroligende, sa Assange i helgen under et telefonintervju om saken med den arabiske nyhetskanalen Aljazeera.\n\n**- Mener du dette er en svertekampanje mot deg?** , sp\u00f8r journalisten.\n\n\u2014 Det er helt klart en svertekampanje. Det er tydelig, ettersom anklagene ble trukket tilbake bare seks timer senere.\n\n**- Hvem tror du var involvert?**\n\n\u2014 Vi kan ha v\u00e5re mistanker, men uten bevis kan vi ikke anklage noen. Andre har kommet med disse anklagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b19240f-0efe-47a9-99bb-ef0038ee9b7a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-takrenne/217821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:26Z", "text": "#   Anbud  Ny takrenne   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. September 2012\n\nTrenger ny takrenne til ett hj\u00f8rne som er knust av en fotball, og litt utbedring av renne som er litt lekasjer ved 2 steder p\u00e5 huset.  \nTakrennen er utg\u00e5tt og leveres ikke hva gj\u00f8r vi da.  \nHuset er fra 1984 / 85.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59c9900e-5837-4304-aa9b-6c8b75a28787"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Asahikawa-JR-Inn-Asahikawa.2282250.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:13Z", "text": "    9.7 \"**97%** sa at det var et stilig hotell.\"\n    9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.9 \"**99%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **99%**.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    7.2 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **72%**.\"\n    \n    9.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **99%**.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    7.3 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **73%**.\"\n    \n    8.9 \"**89%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.3 \"**93%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.4 \"**94%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n    \n    8.8 \"**88%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.8 \"**98%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n  - Renhold\n    9.4 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    9.3 \"**93%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.2 \"**92%** mente det var rent.\"\n    \n    7.5 \"**75%** sa at badet var rent.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    \n    9.1 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n    \n    9.6 \"**96%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n\n  - Fasiliteter\n    8.9 \"Fasilitetene er bra.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente bygningen var nydelig.\"\n    10.0 \"**100%** sa at fasilitetene var sv\u00e6rt nye.\"\n    \n    8.8 \"**88%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.8 \"**98%** synes at arkitekturen var vakker.\"\n\n    9.9 \"**99%** synes at hotellet var moderne.\"\n    \n    9.6 \"**96%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    \n    8.6 \"**86%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    9.7 \"**97%** sa at det var et stilig hotell.\"\n    \n    9.4 \"**94%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n  - Plassering\n    \n    9.3 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.8 \"**98%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **99%**.\"\n    \n    7.2 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **72%**.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n  - Renhold\n    \n    9.0 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    9.0 \"**90%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.0 \"**90%** mente det var rent.\"\n    \n    7.1 \"**71%** sa at badet var rent.\"\n\n  - Rom\n    \n    8.3 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    9.0 \"**90%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    8.1 \"**81%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    9.7 \"**97%** mente utsikten var fin.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte de moderne rommene.\"\n    \n    8.7 \"Godt vedlikeholdt, if\u00f8lge **87%**.\"\n    \n    7.1 \"**71%** sa at badet var rent.\"\n    \n    8.6 \"**86%** likte m\u00f8blene.\"\n    \n    8.3 \"**83%** likte det store badet.\"\n\n  - Fasiliteter\n    \n    7.9 \"Bra fasiliteter.\"\n    \n    8.3 \"**83%** mente bygningen var nydelig.\"\n    \n    8.6 \"**86%** likte lobbyinngangen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at fasilitetene var sv\u00e6rt nye.\"\n    \n    9.7 \"**97%** synes at arkitekturen var vakker.\"\n\n  - Frokost\n    \n    5.8 \"Frokosten er grei.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "053cd986-a551-4b5b-948e-28aa253b9410"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/trondelag/kystriksveien/things-to-do/kajakk-og-padling-langs-kystriksveien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:05Z", "text": "Kayaking along Kystriksveien.  \nPhoto: Explore Ytre Namdal\n\n Kystriksveien - et padleparadis \n\n## Kajakk og padling langs Kystriksveien\n\n###### Tusenvis av \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r venter p\u00e5 den som \u00f8nsker \u00e5 utforske Kystriksveien med kajakk. Helgelandskysten er av mange rangert som et av Norges beste kajakkomr\u00e5der, men ogs\u00e5 Namdalskysten og Mel\u00f8y kan by p\u00e5 store padleopplevelser.\n\n## Oversikt over kajakktilbydere\n\n###### Nedenfor en oversikt over kajakktilbydere langs Kystriksveien. De fleste av disse tilbyr b\u00e5de guidede turer fra 2-4 timer/heldag til fleredagers turer, i tillegg til utleie og kurs. Kartvisning\u00a0kan velges til \u00f8verst til h\u00f8yre i oversikten.\n\n## \u00d8nsker du \u00e5 pr\u00f8ve kajakk / padling ?\n\n**Et introkurs** er en perfekt m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve kajakk p\u00e5 for f\u00f8rste gang. Ikke bare l\u00e6rer du de mest element\u00e6re teknikkene i kajakkpadling, introkurset er ogs\u00e5 en fin turopplevelse. Introkurset kan i mange tilfeller forlenges slik at det blir et halvdagsopplegg.\n\n  - \n    #### Kajakkpakke for nybegynnere p\u00e5 Helgelandskysten (4 dager)\n    \n    \u00d8nsker dere \u00e5 pr\u00f8ve kajakk for f\u00f8rste gang, eller har padlet litt og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer ? Vi har satt sammen den perfekte pakken for nettopp deg, i et av Norges mest spektakul\u00e6re padleomr\u00e5der - Helgelandskysten. Pakken inkluderer overnatting i 3 dager p\u00e5 Nesna, 8 timers introduksjonskurs dag 2, og guidet tur dag 3.\u00a0\n\n## Har du padlet f\u00f8r ?\n\nB\u00e5de T\u00f8mmervika Opplevelsesenter rett s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en og Hav &\u00a0Fritid p\u00e5 Nesna setter opp faste lengre turer b\u00e5de for erfarne padlere og nybegynnere.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fd9d56b-fbff-4600-a1dd-672c2b6383b2"}
{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2012/03/gult-er-kult.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:29Z", "text": "## tirsdag 13. mars 2012\n\n### Gult er kult\\!\n\n\n\n  \nEller kva synes du?\n\nHerlig med litt knallgule detaljar synes no eg.\n\n  \n\n\n\n\n  \nLikar \u00e5 drikke te av denne store, gule krusa fr\u00e5 Indiska.\n\n  \n\n\n  \nGult er p\u00e5skefarge nummer en, ikkje lenge igjen\\!\n\n\n\n  \nH\u00f8yrer om knallv\u00e6r p\u00e5 andre kantar av landet, men her er det berre gr\u00e5tt\u00a0og trist.\n\nD\u00e5 er det bra eg kan sprite opp med litt fargar inne iallefall\\!\n\n  \n\n\n  \n23:57           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    JuLiE14. mars 2012 kl. 17:03\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 fargerikt og fint du har det\\!\\!\\!\\!  \n    Jeg har bare blogget i en mnd.. og elsker det..  \n    man blir jo helt hekta\\!\\!  \n    Legger meg til hos deg\\!  \n    Synes jo vi NYE bloggere b\u00f8r st\u00e5 sammen :-)  \n      \n    \u00d8nsker deg en NydeligFlott onsdag  \n      \n    PS:jeg har en give away p\u00e5 min blogg n\u00e5...  \n    Koselig om du titter innom...\n    \n2.  \n    \n    Lene14. mars 2012 kl. 18:39\n    \n    Gult er kult, kulere, kuelst\\! Elsker gult. Uansett. P\u00e5ske eller ei. Spiller ingen rolle. :)  \n      \n    Klem Lene\n    \n3.  \n    \n    Ingeborg14. mars 2012 kl. 20:57\n    \n    Flotte bilder. Jeg har ogs\u00e5 dilla p\u00e5 gule detaljer for tida = v\u00e5r:)\n    \n\n\n  \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "267ff46c-6eed-44c3-b7cc-3a97d251315b"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485249", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:56Z", "text": "# I Honor of Labor Day\n\n\n\n\n\nLove hurts.\n\nF\u00f8rst er det morgenkvalme og brekninger.S\u00e5 kommer gass, halsbrann, s\u00f8vnl\u00f8shet, mangel p\u00e5 sexlyst, holde vann, ryggen s\u00e5rhet, isjias, hovne ankler, hovent ansikt, hovne alt.For ikke \u00e5 nevne den plutselige anfall av hysteri.\n\nJeg har ikke engang f\u00e5tt til \u00e5 skyve en del enn\u00e5.\n\nDet er derfor jeg graver p\u00e5 sv\u00e6rt hensiktsmessig Love Hurts f\u00f8dselspermisjon  \ntermisk.Det sier slags alt-bortsett fra den delen om huk p\u00e5 en ispose i tre uker etter f\u00f8dselen.Oops, beklager f\u00f8rstegangs moms.Mente ikke \u00e5 frik ut der.\n\nHvis du fortsatt med meg, sjekk ut ShopLuckyLou \u00f8vrige frekke f\u00f8dselspermisjon design her.Det er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re noe du elsker.Deretter g\u00e5r sette opp disse cankles og har en veldig avslappende (hvis du kan) labor day.- *Rebecca*\n\n*Enter Cool mamma ved \u00e5 sjekke ut for 10% av kj\u00f8pet\\!*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d3ec882-618c-4bf4-be90-0113bc838efe"}
{"url": "http://www.dagensperspektiv.no/file/xsgapcvboju-dmitry-ratushnyjpg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:57Z", "text": "  Nysgjerrighet trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re positivt. Kunsten er \u00e5 vite hvordan man gj\u00f8r det positivt.\u00a0   Foto:  Dmitry Ratushny \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c686c335-67d4-4d2a-a5c7-a14a98339bd2"}
{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/06/131-revitalisering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:55Z", "text": "\n\n  \n\n\n  \n{ Foto 365 ting }\n\n  \nav kropp og sjel, gode inspirerende b\u00f8ker, med fine bilder, gode oppskrifter og nyttige tips...\u00a0\n\n  \nS\u00f8te Lena skrev noen gode ord om det sunne liv her og som hun skriver s\u00e5 handler det om \u00e5 finne en god balanse, sette noen sm\u00e5 m\u00e5l og konsentrere seg om en ting om gangen, ellers er det lett \u00e5 falle tilbake til det gamle.\u00a0\n\n  \nJeg har aldri trengt \u00e5 tenke over hva jeg spiser og har v\u00e6rt heldig p\u00e5 den m\u00e5ten, men det har ogs\u00e5 gjordt at jeg har har lett for \u00e5 spise d\u00e5rlig mat og uregelmessige m\u00e5ltider. Etter at jeg fikk barn har det har det ikke blitt lettere da maten ofte inntas st\u00e5ende eller g\u00e5ende (noe sikkert mange sm\u00e5barns mammaer kjenner seg igjen med;) Jeg vil ha mere energi og det er en vei til det n\u00e5 gjennom sunn og n\u00e6ringsrik mat\\! S\u00e5 har dere noen gode tips til b\u00f8ker eller annet blir jeg veldig glad om dere deler det her\\!\n\n  \nFineste ukestarten og mandagen til dere\\!\n\nHer har jeg startet den med en god og sunn frokost;)\n\n  \nxoxo B\n\n  \n Posted by  No 365    at 11:42        \n\n \n#### 2 kommentarer:\n1.  \n    \n    Kristin4. juni 2012 kl. 20:32\n    \n    Jeg er heller ikke s\u00e5 flink til dette med mat, spiser for sjelden.  \n    Men jeg er flink til \u00e5 bruke kroppsskrubb - har blitt avhengig f\u00f8ler jeg:)  \n    Ha en flott kveld  \n    Klem fra Kristin\n    \n2.  \n    \n    Ewerty5. juni 2012 kl. 11:01\n    \n    Hvor ser det l\u00e6kkert ud med at lave sine egen bodyscrub, oh gid man havde et karbad ;o)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5b36c13-fd90-48b1-8b13-c25ec8e66d97"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2090750/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:19Z", "text": "Hvaler spa Resort Hvaler spa Resort Konferansestedet for mindre grupper som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re for seg selv. Hos oss er Dere de eneste gjestene. Ingen andre.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "742d6acc-1213-4c55-87b4-06a7bd03fa80"}
{"url": "http://skiglede.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:54Z", "text": "| Rossignol snowflake  | 09/10  | 2x 34, 2x 35      | 299,-       |       |\n|                      |        |                   |             |       |\n\n\u00a0\nInformasjon om Skiglede AS\n\nEtter en lengre tenkepause har vi kommet fram til at vi legger Skiglede AS p\u00e5 is vinteren 2013/2014.\n\nVi jobber med langsiktige l\u00f8sninger, men planene er ikke konkrete nok for \u00e5 drive butikk til vinteren.\n\nDette er da den beste l\u00f8sningen for oss n\u00e5.\n\nVi har noe ski og annet utstyr p\u00e5 lager, som vil selges rimelig utover h\u00f8sten og vinteren (liste over utstyr vil bli lagt ut p\u00e5 hjemmesiden).\n\nAll henvendelse til oss m\u00e5 skje p\u00e5 mail eller sms. Disse vil besvares et par dager i uka.\n\nVi kommer ikke til \u00e5 plukke noen ski denne sesongen, men vil jobbe litt med skism\u00f8ring.\n\nVi \u00f8nsker alle v\u00e5re kunder og samarbeidspartnerne lykke til med sesongen.\n\nMed vennlig hilsen alle i Skiglede AS.\u00a0\n\n# Kontakt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77ada7f9-3fcb-45c9-94e5-1b35d886daa3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Valg-i-Pakistan-i-februar-327636b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:08Z", "text": "# \\\u2013 Valg i Pakistan i februar\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:49\n\nPublisert: 08.nov.2007 09:32\n\n  \n  - \n    \n     Musharrafs st\u00f8ttespillere i Karachi i g\u00e5r.  FOTO: REUTERS/Mohsin Hassan \n\nDet vil bli avholdt valg p\u00e5 ny nasjonalforsamling i Pakistan i februar, lover landets riksadvokat.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Valget vil bli holdt i februar. Det er bestemt, sa riksadvokat Malik Mohammad Qayyum torsdag. Han sa ogs\u00e5 at unntakstilstanden kommer til \u00e5 bli hevet om \u00e9n eller to m\u00e5neder.\n\nSamtidig fortsetter arrestasjonene av opposisjonelle.\n\nMinst 800 tilhengere av landets tidligere statsminister Benazir Bhutto ble i l\u00f8pet av natten arrestert, opplyser en av hennes talsmenn. Bhutto har oppfordret til en st\u00f8rre demonstrasjon mot president Pervez Musharraf fredag.\n\nOgs\u00e5 mange jurister er p\u00e5grepet de siste dagene, men torsdag kom det melding om at 331 av dem er l\u00f8slatt mot kausjon. Juristene ble arrestert under en demonstrasjon i den \u00f8stlige byen Lahore mandag.\n\n20 sentrale jurister og menneskerettsforkjempere sitter imidlertid fortsatt fengslet, opplyser en talsmann for juristene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c1bae06-087a-43ce-9fe7-7b23b678d07e"}
{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t1053-nokia-s4-active-tomtom-rider-og-scala-rider-g9x", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:57Z", "text": "## **1** Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on S\u00f8n 15 Feb 2015 - 19:45\n\n#### Svein2\n\n  \n\nAntall Innlegg : 251  \nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\nHar planer om \u00e5 kj\u00f8pe en Scala Rider ettersom jeg desverre blir avhengig av telefon i hjelmen n\u00e5r sesongen starter. Fungerer det greit og hvordan parer man dette for at det skal fungere idiotsikkert?  \nHar en Shoei Neotec hjelm og bruker formst\u00f8pte \u00f8repropper, g\u00e5r det greit \u00e5 prate og lytte til den som ringer mens man kj\u00f8rer? Kan man se p\u00e5 tomtom hvem som ringer?  \nHar planer om \u00e5 lese instruksjonsbok men m\u00e5 som regel ha inn ting med teskje.   \n  \nSkal kj\u00f8pe i l\u00f8pet av mars men greit \u00e5 tro at man er forberedt.\n\n\n\n## **2** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on S\u00f8n 15 Feb 2015 - 21:11\n\n#### lazyboy\n\n  \nJoin date : 19.04.2012  \nAge : 44  \nBosted : Drammen  \n\nHar g9x og samtale under kj\u00f8ring er krystallklart. Telefondelen funker perfekt, men jeg sliter litt med oppkoblinger til passasjer n\u00e5r jeg lytter til musikk . Noen ganger m\u00e5 jeg restarte hele faenskapet f\u00f8r kjerringa kommer i mellom med kjeftinga. Kun koblet opp en gang til tom tom og det s\u00e5 ut til og funke greit( ikke kj\u00f8rt med det koblet til).  \n  \nOm jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig var jeg faktisk mer forn\u00f8yd med det gamle q2 settet fra Scala.\n\n## **3** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on S\u00f8n 15 Feb 2015 - 21:31\n\n#### Svein2\n\n  \n\nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\nTakk for det, det er kun telefondelen jeg kommer til \u00e5 bruke. Musikk/Radio kan jeg h\u00f8re p\u00e5 om vinter\\`n og kj\u00e6rringa setter jeg vanligvis att hjemme. \n\n\n## **4** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on S\u00f8n 15 Feb 2015 - 21:37\n\n#### lazyboy\n\n  \nJoin date : 19.04.2012  \nAge : 44  \nBosted : Drammen  \n\nJa da er det bare og kj\u00f8pe.  \n  \nHar for\u00f8vrig bannet i det stille noen ganger n\u00e5r jeg skal ringe under en rast og h\u00f8yttalerne i tlf ikke virker. Tar meg som regel noen saftige gloser f\u00f8r jeg husker at tlf er koblet opp mot hjelmen. \n\n## **5** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Man 16 Feb 2015 - 10:04\n\n#### Svein2\n\n## **6** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Man 16 Feb 2015 - 10:40\n\n#### Palma\n\n  \n\nJoin date : 04.10.2014  \nAge : 55  \nBosted : Sol\u00f8r  \n\n> Svein2 skrev:Har planer om \u00e5 kj\u00f8pe en Scala Rider ettersom jeg desverre blir avhengig av telefon i hjelmen n\u00e5r sesongen starter. Fungerer det greit og hvordan parer man dette for at det skal fungere idiotsikkert?  \n> Har en Shoei Neotec hjelm og bruker formst\u00f8pte \u00f8repropper, g\u00e5r det greit \u00e5 prate og lytte til den som ringer mens man kj\u00f8rer? Kan man se p\u00e5 tomtom hvem som ringer?  \n> Har planer om \u00e5 lese instruksjonsbok men m\u00e5 som regel ha inn ting med teskje.   \n>   \n> Skal kj\u00f8pe i l\u00f8pet av mars men greit \u00e5 tro at man er forberedt.\n\n  \nJeg har Scala Rider og TomTom og noe telefongreier.  \nJeg har kobla Scala mot TomTom, og telefon mot TomTom. N\u00e5r det ringer kommer navnet opp p\u00e5 TomTom s\u00e5 jeg ser hvem som ringer. Forutsetter at du lar TomTom laste inn alle kontaktene p\u00e5 telefonen din, det sp\u00f8r den om.  \n  \nDu kan og legge inn automatisk svar etter noen sec slik at du slipper \u00e5 slippe styret og trykke p\u00e5 noe. Jeg mener at hvis jeg h\u00f8rer p\u00e5 radioen p\u00e5 Scalan s\u00e5 bryter den n\u00e5r telefonen ringer.  \n  \nOpplegget fungerer veldig bra. Det er bare det \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 skru p\u00e5 all skiten f\u00f8r du kj\u00f8rer da. Sjekkliste ala en F-16 pilot \n\n## **7** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Man 16 Feb 2015 - 10:42\n\n## **9** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Man 16 Feb 2015 - 18:50\n\n#### Palma\n\n  \n\nJoin date : 04.10.2014  \nAge : 55  \nBosted : Sol\u00f8r  \n\n> Svein2 skrev:Takker, da blir det antagelig mer mas da Scala Rider\\`n er i \"hus\".  \n> Vil \u00a0egentlig ikke ha verken telefon eller musikk da jeg er ute p\u00e5 tur men dumt  \n> \u00e5 g\u00e5 glipp av ei nyre bare fordi jeg vil kj\u00f8re meg en tur. \n\nDet er bra sikkert \\! Du m\u00e5 bare sp\u00f8rre og \"mase\" hva har man da forum til..  \nDet er vel lite trulig du f\u00e5r hjelp med ei nyre, men der har du vel andre fora.  \n  \nEr forn\u00f8yd med Scalaen jeg, men n\u00e5 har jeg \u00e5pningshjelm og m\u00e5 ha mikken p\u00e5 slik bom. Men da kan jeg jo bestemme om jeg vil ha hengemikk eller st\u00e5mikk   \n  \n\n## **10** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Ons 18 Feb 2015 - 10:37\n\n#### Svein2\n\n  \n\nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\n> Palma skrev:Det er bare det \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 skru p\u00e5 all skiten f\u00f8r du kj\u00f8rer da. Sjekkliste ala en F-16 pilot \n\n  \nTomtom Rider\\`n har jeg koblet p\u00e5 tenninga s\u00e5 den g\u00e5r p\u00e5 automatisk da jeg starter, bluetooth\\`n p\u00e5 telefon st\u00e5r p\u00e5 hele tida, s\u00e5 da er det vel bare \u00e5 sette p\u00e5 scala\\`n s\u00e5 \"finner\" de hverandre.   \nSyns det er noe dritt med all duppedingser man m\u00e5 ha med seg, er redd det \u00f8delegger kj\u00f8regleden.  \n  \nKan forresten anbefale \u00e5 kj\u00f8pe en slik l\u00e5s p\u00e5 Tomtom\\`n s\u00e5 har man ihverfall noe \u00e5 krangle med forsikringsselskapet om hvis den skulle bli borte.  \nhttp://www.tomtom.com/en\\_no/products/accessories/mounts-holders-and-docks/anti-theft-solution-9UGB.001.04/\n\n> > Palma skrev:Det er bare det \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 skru p\u00e5 all skiten f\u00f8r du kj\u00f8rer da. Sjekkliste ala en F-16 pilot \n> Tomtom Rider\\`n har jeg koblet p\u00e5 tenninga s\u00e5 den g\u00e5r p\u00e5 automatisk da jeg starter, bluetooth\\`n p\u00e5 telefon st\u00e5r p\u00e5 hele tida, s\u00e5 da er det vel bare \u00e5 sette p\u00e5 scala\\`n s\u00e5 \"finner\" de hverandre.   \n> Syns det er noe dritt med all duppedingser man m\u00e5 ha med seg, er redd det \u00f8delegger kj\u00f8regleden.  \n>   \n> Kan forresten anbefale \u00e5 kj\u00f8pe en slik l\u00e5s p\u00e5 Tomtom\\`n s\u00e5 har man ihverfall noe \u00e5 krangle med forsikringsselskapet om hvis den skulle bli borte.  \n> http://www.tomtom.com/en\\_no/products/accessories/mounts-holders-and-docks/anti-theft-solution-9UGB.001.04/\n\n  \nJa det blir mye duppeditter. Men en ting jeg ikke kan f\u00e5 fullrost er den PDM60 som jeg har p\u00e5 mopeden, Til den har jeg koblet alt av el-matriell. Den skrur p\u00e5 alt etter 7sec, og skrur av alt etter jeg har stoppa sykkelen. Da gj\u00f8r det ikke noe om telefon, gps eller andre ting sitter i kontakta. Det sparer BT batteriet for ekstra tapping.  \nGPS er rimelig kjapp \u00e5 vippe av og putte i lomma n\u00e5r man stopper, s\u00e5 noen l\u00e5s til flerehundreog femti gidder jeg ikke ha. Flere n\u00f8kler \u00e5 passe p\u00e5   \n  \nMen du m\u00e5 pare telefon med tomtom og tomtom med scala'n da :) \n\n> > ArcticTiger skrev:Tellefon-knulling i tomme-rom  \u00a0 Nei, dette er Gresk for meg, hva er det dere prater om \n> Vi er \u00f8stlendinger \n\nJoa, skj\u00f8nner det da. Og det er jo egentlig jeg og. Selv om jeg har reist meg opp og forlatt de dype skoger.\n\n#### Svein2\n\n  \n\nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\n> Palma skrev:  \n> GPS er rimelig kjapp \u00e5 vippe av og putte i lomma n\u00e5r man stopper, s\u00e5 noen l\u00e5s til flerehundreog femti gidder jeg ikke ha.\n\n  \nHar itte plass til mere i lomma, magaskinnet er f\u00f8r stramt.\n\n#### Palma\n\n  \n\nJoin date : 04.10.2014  \nAge : 55  \nBosted : Sol\u00f8r  \n\n> > GPS er rimelig kjapp \u00e5 vippe av og putte i lomma n\u00e5r man stopper, s\u00e5 noen l\u00e5s til flerehundreog femti gidder jeg ikke ha.\n> Har itte plass til mere i lomma, magaskinnet er f\u00f8r stramt.\n\nN\u00e5 tenkte jeg p\u00e5 den lomma i jakka di... \n\n#### Svein2\n\nEller som Palma antagelig ville spurt: St\u00e5mic eller hengemic? \n\n#### Palma\n\n  \n\nAge : 55  \nBosted : Sol\u00f8r  \n\n> Svein2 skrev:N\u00e5 har jeg begynt \u00e5 montert rider\\`n. Jeg har \u00e5pningshjelm, hvilken mikrofon er greiest \u00e5 bruke?  \n> Eller som Palma antagelig ville spurt: St\u00e5mic eller hengemic? \n\nHAHA \\!  \nN\u00e5 det er sagt s\u00e5 har jeg og \u00e5pningshjelm, og har da st\u00e5mic, Erfarer jo rett som det er at det er litt upraktisk med st\u00e5mic, kan jo bli litt i veien. Jeg har har for vane \u00e5 putte den innunder hakeb\u00f8ylen da jeg lukker igjen. Ellers s\u00e5 ville den jo st\u00e5 rett ut eller til siden s\u00e5 alle kunne se den   \nDen andre mic'en har du vel ingen plass \u00e5 gj\u00f8re av, ettersom du m\u00e5 ha ledning osv..\n\n## **19** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Fre 27 Mar 2015 - 13:00\n\n#### 05jojh\n\n  \n\nJoin date : 26.03.2015  \nBosted : Elverum  \n\nSt\u00e5mic er i hvertfall det jeg bruker. Med en hengemic m\u00e5 du ha lang l\u00f8s ledning for \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet hjelmen. Den l\u00f8se ledningen vil jeg anta kommer enda mer i veien. Alternativt s\u00e5 er det kanskje en mulig \u00e5 montere en eller annen slags snelle for \u00e5 dra ledningen inn og ut.  \n  \nInn og ut funker vel kanskje d\u00e5rlig med hengemic???   \n  \nEr vel uansett ikke noe morro n\u00e5r snelle gj\u00f8r alt arbeidet.\n\n## **20** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Fre 27 Mar 2015 - 13:48\n\nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 53  \nBosted : Nordkapp  \n\n\u00c6 synes det e helt greit at snella gj\u00f8r mesteparten.\n\n## **21** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Fre 27 Mar 2015 - 13:58\n\n#### 05jojh\n\n  \nJoin date : 26.03.2015  \nBosted : Elverum  \n\nM\u00e5 huske at det er den automatisertesnella som er i mellom hengemicen og den s\u00f8te snella jeg snakker om n\u00e5. Blir vel uansett ikke mange runder rundt i den automatiserte snella f\u00f8r det er slutt p\u00e5 ledning.\n\n## **22** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Fre 27 Mar 2015 - 14:26\n\n#### Svein2\n\n  \n\nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\nEllers takk  har montert s\u00e5 det blir nok st\u00e5mic ja.  \nN\u00e5 er det bare synkroniseringa att, f\u00e5r ta meg i nakken i p\u00e5sken. Det st\u00e5r att man m\u00e5 lade i minst 4 timer  \n\u00e5 da har jo halve dagen g\u00e5tt. Stress er noe dritt. \n\n\n\n## **23** Re: Nokia s4 active-Tomtom Rider og Scala Rider G9X on Ons 1 Apr 2015 - 11:46\n#### Svein2\n\nJoin date : 31.03.2014  \nAge : 57  \nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\nDa er jeg ferdigparet, riktignok ikke testet p\u00e5 sykkel men det virker som det er i orden.  \nTakk for hjelpa. \n\n  \n\n> Svein2 skrev:Da er jeg ferdigparet, riktignok ikke testet p\u00e5 sykkel men det virker som det er i orden.  \n> Takk for hjelpa. \n\nGodt for alt som er unnagjort sa kjerringa hu tok juleribba til p\u00e5ske.   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02fe8de-4128-4c94-9ce7-e45a2abd53b5"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/do-13-02-totalentreprise-va-domb%C3%A5s-vest-domaasjordet/251461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:24Z", "text": "#   Anbud  DO-13-02: Totalentreprise VA Domb\u00e5s vest/Domaasjordet   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 22. Mai 2013\n\nDovre kommune skal legge nye vann-, avl\u00f8ps- og overvannsledninger til Domb\u00e5s hotell og Domaasjordet. Slukkevann (\u00d8200 - PVC) skal legges fra ny kum p\u00e5 hovedvannledningen ved Dovre ungdomsskole s\u00f8rover forbi Domb\u00e5s hotell og gjennom Domaasgrendi. Vann (\u00d8110 ? PVC tappevann), avl\u00f8p (\u00d8160 ? PVC - r\u00f8dbrun) og overvann (\u00d8200 ? PVC - sort) skal legges over  \nOppdragsgiver benytter Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse, samt f\u00e5 tilgang til eventuelle dokumenter, skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** F\u00f8lg deretter instruksjoner p\u00e5 nettsiden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62c18011-e86b-4e93-ab54-ad1b91451505"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bad/169497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:29Z", "text": "#   Anbud  Bad   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 11. Oktober 2011\n\nHei vi skal pusse opp badet, badet er 1, 61m \\*2, 0m h\u00f8yde 2, 5m.  \nOverflater: etasjeskille i betong, st\u00f8pt betonggulv med belegg. Vegger i bad med baderomstapet.  \nDusjvegger falt ned p\u00e5 grunn av l\u00f8shet i gips vegg. Hele veggbeslag l\u00f8snet og det kom store hull i veggen p\u00e5 grunn av feile festemidler. Vi oppdaget da at belegget p\u00e5 gulvet var sk\u00e5ret hull i for at veggprofilen til dusjvegg skulle f\u00e5 plass. Dette har medf\u00f8rt at gulvet ikke lenger er tett. Belegg ligger i sin helhet l\u00f8st og ikke fagmessig utf\u00f8rt med manglende liming, sveising i skj\u00f8ter og alle hj\u00f8rer. I sluken er ikke belegg klemt tett.  \n\\- Utett belegg og overganger  \n\\- Huller i vegger  \n\\- Hele bad m\u00e5 rives og bygges opp p\u00e5 nytt.  \nBaderomstapet m\u00e5 rives opp og belegg p\u00e5 gulv m\u00e5 rives opp.  \nKonklusjon vi trenger nytt gulv og nye vegger.  \nlurer litt p\u00e5 pris forskjellene mellom  \n\\- fliser p\u00e5 gulv og vegg?  \n\\- Belegg p\u00e5 gulv og v\u00e5tromspanel p\u00e5 vegg?  \n\\- Belegg p\u00e5 gulv og v\u00e5tromsmaling p\u00e5 vegg?  \n\\- \u00d8nsker ogs\u00e5 pris uten om dette andre p\u00e5 \u00e5 utvide litt s\u00e5 vi f\u00e5r plass til vaskemaskin og t\u00f8rketrommel i h\u00f8yden, vi har en bod p\u00e5 andre siden av veggen til badet som vi kan ta litt av for \u00e5 f\u00e5 inn vask og t\u00f8rk. Dette trengs det mestsannsynlig en befaring til for \u00e5 gi pris.\n\nIngen fare, vi sender deg et nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3583959-1981-4c5a-84ab-2f540b7b810a"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fra-i-dag-kan-alle-sjekke-selvangivelsen/61083498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:14Z", "text": "# Fra i dag kan alle sjekke selvangivelsen\n\nN\u00e5 blir den tilgjengelig ogs\u00e5 for de som ikke er e-brukere.\n\n23\\. mars 2015 kl. 6.00\n\n  Berit B. Njarga  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nTorsdag fikk 3,4 millioner nordmenn som er e-brukere hos Skatteetaten, tilgang p\u00e5 selvangivelsen. Gjaldt dette ikke deg, kan du sjekke selvangivelsen i dag, da den blir tilgjengelig for 1,2 millioner nordmenn.\n\n### Her finner du selvangivelsen\n\nDet er de som ikke tidligere har kommunisert elektronisk med myndighetene, og som ikke har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon, som kan sjekke selvangivelsen fra og med 23. mars.\n\n\n\n  \nFor \u00e5 finne ut om du f\u00e5r igjen p\u00e5 skatten eller m\u00e5 betale restskatt, logger du inn p\u00e5 Altinn via Skatteetatens nettsider. Du kan ogs\u00e5 sjekke tallene via Altinn-appen p\u00e5 mobilen.\n\nInnlogging foreg\u00e5r ved hjelp av BankID eller MinId. Har du ikke lenger kodekort til sistnevnte, velger du at du har glemt passordet. Da f\u00e5r tidligere brukere av MinID tilsendt f\u00f8rst en sms med en kode, og s\u00e5 en link p\u00e5 e-post for \u00e5 endre passordet.\n\nOgs\u00e5 Buypass og Commfides kan brukes til innlogging.\n\n### Slik ser du om du har penger tilgode\n\nOm du logger inn via Skatteetatens nettsider eller appen, vil du i begge tilfeller finne selvangivelsen for 2014 som PDF-fil.\n\n**Om du har penger til gode eller m\u00e5 betale restskatt, kommer frem p\u00e5 nest siste side, under teksten \u00abForel\u00f8pig beregnet skatt til gode (uten renter)\u00bb.**\n\nEr det et minus foran bel\u00f8pet, skylder du skatt, hvis ikke har du f\u00e5tt penger igjen p\u00e5 skatten, se eksempel p\u00e5 bildet under.\n\n\n\n  \n**LES OGS\u00c5: I \u00e5r slipper du Java n\u00e5r du sjekker selvangivelsen**\n\n### Her finner du fradrag du mangler\n\n\n\n  \nN\u00e5r du sjekker selvangivelsen, er det viktig \u00e5 passe p\u00e5 at tallene stemmer, og sikre at alle fradrag er kommet med. Dette gj\u00f8r du enkelt ved hjelp av Skatteetatens fradragsveileder.\n\n**Her huker du enkelt og greit av for punktene som er relevant for deg, og f\u00e5r opplyst om hvilke fradrag som kan v\u00e6re relevante.**\n\nEksempelvis blir du spurt om du er medlem i en fagforening, har barn under 12 \u00e5r og om du har store sykdomsutgifter. Disse punktene kan kvalifisere for foreldrefradrag, fagforeningsfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter, som etter mye frem og tilbake er videref\u00f8rt for 2014.\n\n  - skatt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe4aef91-b143-4cbc-8e13-8d5c9d8b0a56"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hollande---Dramatiske-forhold-i-Algerie-130990b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:15Z", "text": "# Hollande: - Dramatiske forhold i Algerie\n\nOppdatert: 17.jan.2013 20:03\n\nPublisert: 17.jan.2013 20:03\n\nAlgeries h\u00e6r gikk torsdag til angrep p\u00e5 gisseltakerne ved gassanlegget In Am\u00e9nas. Flere utenlandske gisler skal ha blitt drept i milit\u00e6roperasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a36a1c2b-41b0-4178-b33d-2743b9b4705c"}
{"url": "http://docplayer.me/3080781-Aktuelt-nr-2-juli-2005-arg-11-la-mot-ar-2010-side-3-ny-arbeidsmiljolov-side-2-og-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:37Z", "text": "2 \u00d8kt brutalisering? LO-leder Gerd Liv Valla sier i en pressemelding at hun n\u00e5 frykter amerikanske tilstander i norsk arbeidsliv. Hun viser til at den nye arbeidsmilj\u00f8loven, som vil gjelde fra 1. januar 2006 innen visse rammer \u00e5pner for adgang til midler tidige ansettelser. Selve grunnplanken i arbeidslivet, retten til fast ansettelse fjernes, sier Valla som frykter ytterligere brutalisering av arbeidslivet. LAs seksjonskonferanser 2005 If\u00f8lge Valla er alts\u00e5 brutaliseringen av arbeidslivet ikke noe som innf\u00f8res med en ny arbeids milj\u00f8lov, men derimot en videref\u00f8ring av en prosess som har p\u00e5g\u00e5tt over tid. Dette er en p\u00e5stand hun ikke er alene om, og den har v\u00e6rt gjentatt mange ganger, men den er ikke n\u00f8dvendigvis riktig av den grunn. I juniutgaven av tidsskriftet Arbeidsmilj\u00f8 skriver redakt\u00f8r Paul Norberg p\u00e5 lederplass: Hvis det er slik at arbeidslivet generelt har blitt mer brutalt, s\u00e5 m\u00e5 den logiske konsekvensen v\u00e6re at fagbevegelsen ikke har oppn\u00e5dd s\u00e6rlige positive resultater. Kan det virkelig stemme? Norberg svarer selv p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ved \u00e5 vise til Arbeidsmilj\u00f8senterets tilbakeblikk p\u00e5 de siste 35 \u00e5r som viser en gjennomsnittlig reall\u00f8nnsvekst p\u00e5 69 prosent siden I samme tidsrom er \u00e5rlig arbeidstid redusert med 455 timer. 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn er i fast stilling, og dobbelt s\u00e5 mange kvinner er yrkesaktive som p\u00e5 70-tallet. Vi minner ogs\u00e5 om 90-\u00e5ras utdanningsreform som gir yrkesaktive rett til studiepermisjon fra arbeidslivet. S\u00e5 sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken opp til ti \u00e5rs skolegang, mens n\u00e5 har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I tr\u00e5d med LAs vedtekter skal det holdes seksjonskonferanser h\u00f8sten 2005, hvor det blant annet skal velges medlemmer til LAs ulike forhandlingsutvalg, utsendinger til LAs \u00e5rsm\u00f8te m.v. Seksjonskonferansene vil i \u00e5r arrangeres samlet i Trondheimsomr\u00e5det, november. Programmet er i ferd med \u00e5 bli ferdig. I tillegg til overnevnte vil det v\u00e6re flere faglige og spennende foredrag. Innkalling vil bli sendt utsendinger i henhold til LAs vedtekter. Vi har store problemer med \u00e5 dele fagbevegelsens oppfatning av at arbeidslivet har blitt mer brutalt. Vi tror heller ikke at den nye arbeidsmilj\u00f8loven vil f\u00f8re til brutalisering. For det f\u00f8rste er hovedreglen i den nye loven fortsatt at ansettelsen skal v\u00e6re fast, men det gis \u00e5pning for midlertidig ansettelse i inntil seks m\u00e5neder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks m\u00e5neder. Vi tror denne muligheten vil bidra til \u00e5 f\u00e5 flere ut i arbeid, og st\u00f8tter oss p\u00e5 en unders\u00f8kelse som viste at tre av fire ledere i mindre bedrifter vil ansette flere dersom muligheten til midlertidighet utvides. Av unders\u00f8kelsen framg\u00e5r at arbeidsoppgavene som vil bli utf\u00f8rt av midlertidig ansatte, i dag enten ikke blir utf\u00f8rt, utf\u00f8res av innleid arbeidskraft eller p\u00e5 overtid. Frykten for mer overtid ligger ogs\u00e5 bak LOs p\u00e5stander om at den nye arbeidsmilj\u00f8loven vil f\u00f8re til \u00f8kt brutalisering, og her viser de spesielt til at den nye loven innen visse rammer - \u00e5pner for individuelle avtaler om overtidsarbeid. Vi tror dette er sv\u00e6rt fornuftig. Arbeidsmilj\u00f8loven fra 1977 er et ektef\u00f8dt barn av industrisamfunnet, den gang alle ordninger skulle gj\u00f8res innenfor kollektive rammer. I dag er behovet et annet. Arbeidstakere har individuelle behov til forskjel lige faser av livet. De har behov for fleksibilitet. F\u00f8lelsen av et t\u00f8ffere arbeidsliv henger, etter v\u00e5r oppfatning, sammen med blant annet \u00f8kt internasjonalisering, \u00f8kt konkurranse og tidspress. Det m\u00e5 v\u00e6re i fagbevegelsens interesse \u00e5 kjempe for at norske arbeidsplasser skal best\u00e5 i en slik virkelighet. Dersom de skal det, m\u00e5 norsk arbeidsliv ikke gis ytterligere d\u00e5rligere vilk\u00e5r enn hos konkurrentene. Et bidrag til dette er nettopp \u00f8kt fleksibilitet b\u00e5de i forhold til midlertidig ansettelse og arbeidstid. Vi tror den nye arbeidsmilj\u00f8loven vil v\u00e6re et skritt i riktig retning. Petter Nilsen Nordisk konferanse Hvert annet \u00e5r arrangerer arbeidsgiverforeningene i landbruket en nordisk konferanse. \u00c5rets konferanse er lagt til \u00c5rhus i Danmark, den 8. og 9. september. Som hovedtema for \u00e5rets konferanse er valgt globalisering. F\u00f8lgende to undertema er satt opp p\u00e5 programmet: Nordisk jordbrugs konkurrenceevne i en global verden og Hvor skal jordbrugets arbejdskraft komme fra i fremtiden? Innledere vil v\u00e6re g\u00e5rdejer Gert Karkov som er viseformann i Dansk Landbrug og Folketingsmedlem og g\u00e5rdeier Jens Vibjerg. Representanter fra Norge vil v\u00e6re LAs styre, samt representanter fra LAs sekretariat. 2 LA-Aktuelt Nr. 2/2005\n\n\n\n3 LA mot \u00e5r 2010 LAs styre hadde i midten av juni en todagers samling for \u00e5 meisle ut LAs strategiske plan frem til For \u00e5 kunne utvikle et nyttig og verdifullt styringsdokument \u00f8nsker styret \u00e5 avdekke medlemmenes ulike behov og \u00f8nsker, og vil i n\u00e6r fremtid igangsette en medlems unders\u00f8kelse. Trond W. Nygren Arbeidsoppgavene til Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) kan i korthet beskrives p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: LA skal ivareta medlemmenes interesser innen det personalfaglige omr\u00e5det. Dette fremg\u00e5r ogs\u00e5 av LAs form\u00e5lsparagraf. LA har til hensikt \u00e5 v\u00e6re den beste arbeidsgiverforening for landbruksrelaterte virksomheter (vi har som mange sikkert vet, flere konkurrenter). For at vi i praksis skal kunne tilfredsstille form\u00e5let, m\u00e5 arbeidsoppgavene synliggj\u00f8res i satsningsomr\u00e5der og tiltaksplaner. Styret inklusive vararepresentanter og noen fra sekretariatet, var derfor samlet i 2 d\u00f8gn i juni for \u00e5 meisle ut LAs strategiske plan frem til Diskusjonene p\u00e5 m\u00f8tet endte opp med f\u00f8lgende 3 satsningsomr\u00e5der og med tilh\u00f8rende hovedm\u00e5lsettinger: 1. Overenskomstforhold Tariffavtaler som LA er part i, skal ha et innhold som bidrar til at medlemmene kan f\u00e5 realisert egne forretningsmessige m\u00e5lsetninger. Det skal tilstrebes en forenklet avtale og forhandlingsstruktur. 2. Medlemsservice LA skal ha en stab og et faglig nettverk som samlet har en kompetanse som til enhver tid kan sette medlemmene i stand til \u00e5 ivareta de personalpolitiske utfordringer p\u00e5 best mulig m\u00e5te. 3. Strategiske allianser, nettverkskontakter og samarbeidspartnere LA skal arbeide for \u00e5 samle landbrukstilknyttede virksomheter i en arbeidsgiverforening. LA skal inng\u00e5 i et forpliktende samarbeid med andre organisasjoner for \u00e5 \u00f8ke LAs faglige kompetanse, skape forst\u00e5else for LAs virksomhet og \u00f8ke LAs anseelse. Dette skal igjen resultere i tiltaksplaner for det enkelte punkt. Da vi har stor spredning i v\u00e5r medlemsmasse; b\u00e5de ulike rammevilk\u00e5r og ulikt behov for bistand, vil vi i n\u00e6rmeste fremtid gjennomf\u00f8re en medlemsunders\u00f8kelse for \u00e5 f\u00e5 frem de ulike behov og \u00f8nsker. Tiltaksplanene vil bli konkrete; b\u00e5de med hensyn til aktivitet og tid, slik at de blir m\u00e5lbare. LA mot \u00e5r 2010 med tilh\u00f8rende tiltaksplaner vil derfor bli et nyttig og verdifullt styringsdokument for LAs aktiviteter i tiden fremover. Over 1200 f\u00e6rre husdyrb\u00f8nder Antall husdyrb\u00f8nder i Norge fortsetter \u00e5 synke. N\u00e5 er det 1272 f\u00e6rre med husdyrhold enn p\u00e5 samme tid i fjor. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5. Nedgangen har v\u00e6rt noe mindre enn hva som har v\u00e6rt tilfelle de siste \u00e5rene men siden inngangen til det nye tusen\u00e5ret har antallet g\u00e5rdsbruk med husdyrhold \u00e5rlig g\u00e5tt ned bruk hadde husdyr pr 1. januar i \u00e5r. Nytt grunnbel\u00f8p i folketrygden Etter Stortingsvedtak den 16. juni, er grunnbel\u00f8pet (G) i folketrygden \u00f8kt med 1921 kroner. Det nye grunnbel\u00f8pet er kroner, og gjelder fra og med 1. mai d\u00e5. LA-Aktuelt Nr. 2/2005 3\n\n.\")\n\n4 Ny Arbeidsmilj\u00f8lov Av Petter Nilsen Innstillingen til ny Arbeidsmilj\u00f8lov ble behandlet i Odelstinget 6. juni og vedtatt med 41 mot 31 stemmer. Den nye loven om arbeidsmilj\u00f8, arbeidstid og stillingsvern ble fredag 17. juni sanksjonert av kongen i statsr\u00e5d. Den nye loven trer i kraft 1. januar Arbeidet med en ny arbeidsmilj\u00f8lov har f\u00e5tt mye oppmerksomhet. Arbeidet ble igangsatt med nedsettelsen av Arbeidslivslovutvalget i august Utvalget avga sin innstilling i LAs h\u00f8ringsuttalelse til innstillingen ble omtalt i LA- Aktuelt nr Leder av Arbeidslivslovutvalget, advokat Ingeborg Moen Borgerud, innledet om utvalgets arbeid p\u00e5 LAs fagkonferanse h\u00f8sten I sin innledning den gangen sa Moen Borgerud at 80% av forslagene fra arbeidslivslovutvalget var det enighet om. De \u00f8vrige 20% av forslagene hadde derimot f\u00f8rt til sterk uenighet, sa hun. Arbeidstakerorganisasjonene har spesielt v\u00e6rt kritiske til forslag om \u00e5 gi arbeidsgiver og arbeidstaker st\u00f8rre avtalefrihet i forhold til arbeidstid, mens arbeidsgiversiden har \u00f8nsket ytterligere fleksibilitet i forhold til arbeidstidsbestemmelsene. Forslag om en mer generell adgang til midlertidig ansettelse fikk bred st\u00f8tte fra arbeidsgiverorganisasjonene, men fikk massiv motstand fra arbeidstakersiden. Ogs\u00e5 forslag som ber\u00f8rer arbeidstakers stillingsvern har det v\u00e6rt til dels mye oppmerksomhet og mye uenighet om. Uavhengig av hva arbeidslivets parter har sagt og ment om forslag til ny arbeidsmilj\u00f8lov, s\u00e5 er virkeligheten n\u00e5 at begge parter m\u00e5 forholde seg til den nye loven fra og med 1. januar LA ser det som en viktig oppgave \u00e5 forberede medlemmene p\u00e5 lovendringer som trer i kraft. Med dette som bakgrunn avholdt LA, den 21. juni, et seminar hvor tema var den nye arbeidsmilj\u00f8loven. Forelesere p\u00e5 seminaret var LAs jurister; Trond W. Nygren, Stein Opsand, Nikolai Astrup Westlie og Camilla Bernhoftsen. Noe nytt og noe gammelt i ny drakt P\u00e5 seminaret ble lovens mest sentrale bestemmelser gjennomg\u00e5tt; Helse, milj\u00f8 og sikkerhet, arbeidstid, vern mot diskriminering, fortrinnsrett, midlertidige ansettelser, opph\u00f8r av arbeidsforhold og virksomhetsoverdragelse. Den nye loven har f\u00e5tt en helt annen oppbygning, en del bestemmelser er nye, og det er foretatt redaksjonelle endringer og tilpasninger som skal gj\u00f8re loven mer brukervennlig. Forslagene om \u00e5 gi arbeidsgiver mulighet til midlertidig ansettelse er blant forslagene som fikk mest oppmerksomhet under lovforarbeidet. Denne muligheten er tatt inn som en ny underbestemmelse ( 14-9), hvor det framg\u00e5r at det er anledning til midlertidig ansettelse for en periode p\u00e5 inntil seks m\u00e5neder. Dette selv om ikke arbeidet er av midlertidig karakter. Perioden kan forlenges slik at samlet ansettelsesperiode utgj\u00f8r 12 m\u00e5neder. Loven presiserer imidlertid at det ikke er adgang til \u00e5 bytte ut en arbeidstaker for \u00e5 utf\u00f8re det samme arbeidet. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at hovedreglen i den nye loven fortsatt er at arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. Den nye lovens bestemmelser om Helse, milj\u00f8 og sikkerhet, er if\u00f8lge LAs jurister en videref\u00f8ring av bestemmelsene i n\u00e5v\u00e6rende lov, men det er foretatt vesentlige redaksjonelle endringer som gj\u00f8r loven mer brukervennlig. Arbeidstakers ansvar for HMS har blitt mer synlig, og det er tatt inn en bestemmelse som p\u00e5legger arbeidstaker \u00e5 underrette arbeidsgiver eller verneombud dersom han/hun blir gjort kjent med trakassering eller diskriminering. I en ny bestemmelse er det sl\u00e5tt fast at arbeidstaker har rett til \u00e5 varsle offentlighet om kritikkverdige forhold i virksomheten, og det f\u00f8lger av samme lovparagraf at gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler offentlighet er forbudt. Arbeidstid Forslag om endringer i arbeidstidsbestemmelsene har av arbeidstakerorganisasjonene, blitt omtalt som sv\u00e6rt reaksjon\u00e6re. If\u00f8lge LAs jurister er imidlertid endringene fra gammel til ny lov mindre enn man kan ha f\u00e5tt inntrykk av gjennom media. I stor grad dreier endringene seg om regelforenkling, for eksempel hva ang\u00e5r gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det er imidler- 4 LA-Aktuelt Nr. 2/2005\n\n\n\n5 Nikolai Astrup Westli, Camilla Bernhoftsen og Stein Opsand; tre av LAs fire jurister som foreleste p\u00e5 seminaret om ny arbeidmilj\u00f8lov. tid ikke gjort endringer n\u00e5r det gjelder vilk\u00e5r for \u00e5 benytte overtidsarbeid, og arbeidsgiver har fortsatt dr\u00f8ftingsplikt f\u00f8r iverksetting av overtid. Innenfor visse grenser er det gitt \u00e5pning for individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om antall overtidstimer. Stillingsvern Gjennom media har det blitt skapt et inntrykk av at arbeidstakers stillingsvern vil bli svekket som f\u00f8lge av en ny arbeidsmilj\u00f8lov. Camilla Bernhoftsen, som foreleste om dette emnet p\u00e5 LAs seminar, viste imidlertid til at dagens systematikk og de sentrale elementene i n\u00e5v\u00e6rende lov, vil bli videref\u00f8rt. Prinsippene for \u00e5 kunne g\u00e5 til oppsigelse vil fortsatt v\u00e6re de samme. Det er heller ikke gjort endringer n\u00e5r det gjelder virkningene av usaklig oppsigelse, oppsigelsesfrister og formkrav til oppsigelsen er ogs\u00e5 uendret. Derimot vil arbeidstaker, etter ny lov, ikke ha rett til \u00e5 fortsette i stilling under ankebehandling, dersom dommen i f\u00f8rste innstans, fastsl\u00e5r at oppsigelsen er gyldig. I den nye loven er det tatt inn en ny bestemmelse ( 15 13) som gir arbeidsgiver rett til \u00e5 g\u00e5 til suspensjon av arbeidstaker, dersom det er grunn til \u00e5 anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan medf\u00f8re avskjed etter Camilla Bernhoftsen presiserte imidlertid at det m\u00e5 foreligge en begrunnet mistanke om avskjedsgrunn, og at avgj\u00f8relsen m\u00e5 v\u00e6re forankret i et behov i virksomheten. - Den nye loven gir ingen st\u00f8rre adgang til suspensjon enn tidligere, sa hun. Omkamp etter valget? Selv om LA n\u00e5 forbereder medlemmene p\u00e5 at de m\u00e5 forholde seg til en annen arbeidsmilj\u00f8lov fra og med 1. januar 2006, er det en mulighet for at en framtidig lov vil bli noe annerledes enn det Stortinget har vedtatt. LO har som kjent v\u00e6rt sterkt kritiske til den nye loven, og partiene som g\u00e5r til valg som det r\u00f8d-gr\u00f8nne alternativet har gjort det klart at de \u00f8nsker \u00e5 reversere deler av den nye arbeidsmilj\u00f8loven. (se for \u00f8vrig leder p\u00e5 side 2). Ulovlig fleksibelt? Arbeidstilsynet i Haugesund har iverksatt full gransking av arbeidsforholdene og arbeidsvilk\u00e5rene ved storbedriften Multi Vedlikehold. If\u00f8lge Haugesunds Avis f\u00e5r polske arbeidstakere utbetalt feriepenger som en del av grunnl\u00f8nna. Multi Vedlikehold har heller ingen bedriftshelsetjeneste, og de ansatte polakkene f\u00e5r ikke l\u00f8nn n\u00e5r det ikke er oppdrag, skriver Haugesunds Avis. Vi trenger ikke bedriftshelsetjeneste. Vi er i Norge for \u00e5 jobbe, ikke for \u00e5 v\u00e6re syke. Vi har jo fastleger. Det har ikke skjedd ulykker. Heldigvis. Arbeidsforholdene er ikke stivt regulert. Multi Vedlikehold er en fleksibel bedrift sier formann Marian Sawicki til avisen. B\u00e5de Arbeidstilsynet og Fellesforbundet mener arbeidsforholdene ved bedriften er s\u00e5 fleksible at de trolig er ulovlige, skriver Haugesunds Avis. PN LA-Aktuelt Nr. 2/2005 5\n\n\n\n6 Mellomoppgj\u00f8ret 2005 alt vel Av forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie \u00c5rets oppgj\u00f8r er, som vi skrev i LA-Aktuelt nr 1 i \u00e5r, et mellomoppgj\u00f8r. Det vil si at det kun er snakk om kroner og \u00f8re, og ikke endringer i overenskomstene for \u00f8vrig. F\u00f8r oppgj\u00f8rsstart fikk vi en del signaler om at enkelte av v\u00e5re parter \u00f8nsket \u00e5 se p\u00e5 andre ting enn \u00f8konomi, til tross for at det var et mellom oppgj\u00f8r som skulle gjennomf\u00f8res, men det ble kun med signalene. \u00c5rsaken til at man skulle \u00f8nske \u00e5 bruke tid p\u00e5 andre forhold enn tall kan antagelig finnes flere steder. En forklaring kan v\u00e6re at vi i LA rent faktisk, til forskjell fra mange andre hovedomr\u00e5der, gjennomf\u00f8rer reelle forhandlinger p\u00e5 samtlige overenskomstomrt\u00e5der hvert \u00e5r. Partene m\u00f8tes rent fysisk, og hvorfor ikke benytte anledningen? Slik er det naturlig for mange \u00e5 tenke, i flere sammenhenger. Dette at LA forhandler alle sine avtaler hvert \u00e5r er en av de problemstillingene som etter mitt skj\u00f8nn b\u00f8r f\u00e5 et st\u00f8rre fokus i tiden fremover. Samordna LA-oppgj\u00f8r og tre \u00e5rs avtaleperioder? Vi b\u00f8r med andre ord s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 samordna mellomoppgj\u00f8ret for de omr\u00e5der hvor det fremst\u00e5r som naturlig. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvorvidt det vil v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 etablert avtaler med tre \u00e5rs varighet i stedet for to. Dette er ikke uvanlig i v\u00e5re naboland, hvilket gir begge parter en lengre fredstid, st\u00f8rre arbeidsro og anledning til \u00e5 arbeide med andre viktige omr\u00e5der.. Ikke bare blir v\u00e5re motparter fristet til \u00e5 fors\u00f8ke seg p\u00e5 materielle endringer i overenskomstene hvert \u00e5r. Det er ogs\u00e5 en tidkrevende prosess for \u00e5 komme til et result at en eventuell justering/regulering som det heter som p\u00e5 de fleste andre omr\u00e5der landes etter en sentral forhandlingsrunde. For som de fleste av oppgj\u00f8rets akt\u00f8rer og forst\u00e5segp\u00e5ere tidlig antydet: Nemlig at det denne gangen m\u00e5tte kunne la seg gj\u00f8re \u00e5 komme i land uten for mye tr\u00f8bbel og mas kanskje til og med uten mekling ja slik gikk det ogs\u00e5 stort sett over hele landet. At man kom til enighet p\u00e5 de fleste omr\u00e5der har sikkert noe \u00e5 gj\u00f8re med det \u00f8konomiske aspektet. Ser vi p\u00e5 reall\u00f8nnsveksten vil den ogs\u00e5 i \u00e5r bli betydelig, om enn noe lavere enn i fjor, hvor de aller fleste s\u00e5 tretallet. Noen b\u00f8r ta fram kulerammene Rykter sier at Longva neste \u00e5r kommer til \u00e5 f\u00e5 sin skikkelige debut som meklingsmann fordi LO har v\u00e6rt s\u00e5 snille to \u00e5r p\u00e5 rad. Ryktene m\u00e5 ha sitt utspring hos akt\u00f8rer som liker h\u00f8ye tall for tallenes egen del, og som ikke er like opptatt av hva konsekvensen m\u00e5tte bli. Dersom det faktisk er krefter i sys - temet som forfekter en slik tankegang, s\u00e5 b\u00f8r de antagelig ta frem kulerammene \u00e5 begynne p\u00e5 nytt. Hvorvidt det ville hjelpe at enkelte regnet om igjen er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Ikke sjelden m\u00f8ter vi nemlig til forhandlinger og blir m\u00f8tt med helt andre m\u00e5ter \u00e5 legge sammen p\u00e5 enn hva som er vanlig. Vi forventer ikke alltid \u00e5 f\u00e5 viljen v\u00e5r, men at man p\u00e5 veien mot et resultat i alle fall skal kunne klare \u00e5 v\u00e6re enige om at to pluss to er fire, eller tre komma tre som det var i \u00e5r, ville v\u00e6rt et skritt i riktig retning om ikke annet. Imidlertid er det nok ikke regneferdighetene som er mangelfulle, snarere at man ikke liker resultatet som framkommer. Noen framtidsutfordringer for LA F\u00f8r vi g\u00f8yv l\u00f8s p\u00e5 v\u00e5rens oppgj\u00f8r ga vi uttrykk for at det kunne se ut som om \u00e5rets utfordringer ville bli \u00e5 finne i de enkelte overenskomsters interne struktur, og ikke n\u00f8dvendigvis i st\u00f8rrelsen p\u00e5 det enkelte oppgj\u00f8r. Der og da i den enkelte forhandling er det selvsagt fokus p\u00e5 en st\u00f8rrelse. S\u00e5 ogs\u00e5 i \u00e5r. Men det er ingen tvil om at underliggende systematikk for l\u00f8nnsdannelse spiller en sentral rolle, og ogs\u00e5 vil fortsette \u00e5 gj\u00f8re det. Et pluss i s\u00e5 m\u00e5te er at det tenkes likt innenfor s\u00e5 godt som alle v\u00e5re omr\u00e5der hvor vurdering av stillinger og l\u00f8nnsdannelse er aktuelle temaer. Det vil si at det jobbes i retning av \u00e5 anvende samme type systematikk for \u00e5 f\u00e5 vurdert ulike, og ikke minst presumptivt like stillinger opp mot hverandre. Ikke sjelden m\u00f8ter vi argumentasjon fra v\u00e5re motparter om at de m\u00e5 ha et bestemt l\u00f8nnsniv\u00e5 for at gruppen skal komme p\u00e5 niv\u00e5 med 6 LA-Aktuelt Nr. 2/2005\n\n\n\n\n\n8 Da vi mener denne saken er av prinsipiell interesse, gjengir vi her - med tillatelse fra redakt\u00f8r Paul Norberg en artikkel hentet fra tidsskriftet Arbeidsmilj\u00f8. Turid B\u00f8rtnes er redaksjonssekret\u00e6r i Arbeidsmilj\u00f8 Sykmeldt vant rettssak om usakelig oppsigelse Av Turid B\u00f8rtnes B\u00e5rd Hexeberg (38) som anla sak mot arbeidsgiveren sin, Thyssen Krupp Rulletrapper AS for usaklig opp sigelse, har vunnet en fullstendig seier i Oslo Tingrett. Hexeberg ble sagt opp fra jobben sin etter \u00e5 ha v\u00e6rt sykmeldt i ca.15 m\u00e5neder. Bakgrunnen for saken var at Hexeberg mente at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 legge forholdene til rette for passende arbeid under hans sykdomsperiode, noe rettens flertall n\u00e5 har gitt han fullt medhold i. Arbeidsmilj\u00f8lovens paragraf 13 om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, st\u00e5r sentralt i saken. Rettens flertall, tingrettdommer Torjus Gard og en av de to meddommerne, peker p\u00e5 at bedriften ikke har oppfylt plikten til \u00e5 iverksette n\u00f8dvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til sin stilling. I stedet valgte bedriften \u00e5 si han opp. Rettens mindretall, den andre meddommeren, fant at oppsigelsen er saklig og gyldig. Oppsigelsen er d\u00f8mt usaklig og ogs\u00e5 ugyldig. I tillegg er Hexeberg tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og erstatning for ikke\u00f8konomisk tap p\u00e5 til sammen kr Arbeidsgiveren m\u00e5 ogs\u00e5 betale saksomkostningene med vel kr Det er forel\u00f8pig ikke klart om dommen blir anket. B\u00e5rd Hexeberg (t.h.) og sekret\u00e6r i Heismont\u00f8renes Fagforening Tor Moen er glad for at saken ble vunnet s\u00e5 fullstendig i retten. (Foto: Turid B\u00f8rtnes) Ville tilbake p\u00e5 jobb B\u00e5rd Hexeberg hadde v\u00e6rt ansatt i bedriften i fire \u00e5r som rulletrappmont\u00f8r da han fikk helseproblemer og en lengre sykmelding. Etter noen m\u00e5neder ville han fors\u00f8ke seg i jobben p\u00e5 nytt, men det viste seg at han ikke var frisk nok til \u00e5 klare det. Etter en stund tok han opp med trygdekontoret flere ganger at han \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve seg i aktiv sykmelding. Dette hadde han ogs\u00e5 tatt opp med arbeidsgiver uten at det ble inng\u00e5tt noen avtale en slik ordning. B\u00e5de trygdekontoret og 38-\u00e5ringens behandlende lege mente at aktiv sykmelding ville ha en positiv effekt for pasienten. Hexeberg anf\u00f8rte ogs\u00e5 i retten at han mente at en vikarierende grunn for oppsigelsen var at han var den eneste fagorganiserte av samtlige ansatte i hans avdeling. Alle de andre hadde meldt seg ut av Heismont\u00f8renes Fagforening etter p\u00e5trykk fra bedriftens ledelse med l\u00f8fte om l\u00f8nnsp\u00e5legg, men dette ville ikke 38-\u00e5ringen, som b\u00e5de hadde v\u00e6rt verneombud og tillitsvalgt. Dette punktet har ikke retten tatt med i domspremissene. Sikkerhetsrisiko Bedriften Hexeberg jobbet i, Thyssen Krupp Rulletrapper, la vekt p\u00e5 flere forhold som begrunnelse for oppsigelsen. Ved siden av langvarig sykdom ut over ett \u00e5r mente de at Hexeberg kunne utgj\u00f8re en sikkerhetsrisiko p\u00e5 grunn av spesielle risikoforhold ved jobben hvis han arbeidet uten \u00e5 v\u00e6re helt frisk. 8 LA-Aktuelt Nr. 2/2005\n\n\n\n9 Saks\u00f8ktes prosessfullmektig, advokat Stein Erik S\u00f8rensen viste til at bedriften hadde akutt behov for arbeidskraft for \u00e5 klare \u00e5 betjene kundene, ordrene sto i k\u00f8. Arbeidet var av en slik art at det krevde lang oppl\u00e6ring, \u00e5 benytte vikar var derfor uaktuelt. Bedriften m\u00e5tte av den grunn ansette en person som erstatning for den sykmeldte. Det ble opplevd som et stort problem for bedriften at Hexeberg ikke kunne si noe sikkert om n\u00e5r han ville bli frisk nok til \u00e5 klare jobben sin igjen. Hva bedriftens tilretteleggingsplikt ang\u00e5r, mente prosessfullmektigen at det hadde gjort det de kunne under r\u00e5dende omstendigheter. Bedriften er liten og omplassering var ikke mulig. Saks\u00f8kte mente ogs\u00e5 at Hexeberg selv ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt fordi han ikke hadde kunnet angi n\u00e5r han ville bli helt frisk og hvor lenge sykdomsperioden ville vare. Ingen planer I domspremissene viser rettens flertall til det ikke har v\u00e6rt mulig for Hexeberg \u00e5 svare p\u00e5 n\u00e5r han kom til \u00e5 bli frisk igjen. Det har heller ikke legen kunnet gj\u00f8re ut over \u00e5 si at han gradvis er blitt bedre. Arbeidsgiver har i slike tilfeller plikt til \u00e5 foreta n\u00f8dvendig tilrettelegging og lage en oppf\u00f8lgingsplan for tilbakef\u00f8ring til arbeidet. Retten viser s\u00e6rlig til bestemmelsene som tr\u00e5dte i kraft 1. juli i fjor, de inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et tilretteleggingstilskudd. Bedriften har ikke utarbeidet noen oppf\u00f8lgingsplan og heller ikke satt i verk noen tiltak slik at saks\u00f8keren skal kunne gjenoppta arbeidet gradvis. Ut i fra det som kom frem i retten mener flertallet at det fint ville la seg gj\u00f8re \u00e5 utarbeide en plan for aktiv sykmelding, for eksempel med arbeid to dager i uken som hjelpemann for en annen mont\u00f8r. Et slikt arbeid har Hexeberg i dag i et Gledelig dom - Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 en skikkelig oppreisning etter det som har hendt. Det skal ikke g\u00e5 an \u00e5 behandle ansatte p\u00e5 denne m\u00e5ten, folk som er blitt syke skal slippe \u00e5 bli m\u00f8tt med en oppsigelse n\u00e5r de vil tilbake til arbeidet igjen. B\u00e5rd Hexeberg er glad og lettet over dommen og ikke minst muligheten til \u00e5 f\u00e5 lagt saken bak seg. Han jobber n\u00e5 to dager i uka som hjelpemann i et annet rulletrappfirma og ser frem til at han blir s\u00e5 frisk at han kan jobbe full tid i sitt tidligere yrke. Med seg har han Tor Moen, sekret\u00e6r i Heismont\u00f8renes Fagforening som har st\u00e5tt p\u00e5 for medlemmet sitt. - Hadde det ikke v\u00e6rt for fagforeningen, hadde jeg ikke v\u00e6rt her i dag. Det er det ingen som helst tvil om, sl\u00e5r Hexeberg fast. Moen mener at det m\u00e5 bli en holdningsendring i arbeidslivet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder behandling av sykmeldte arbeidstakere og fagorganiserte. Han har bist\u00e5tt Hexeberg i flere m\u00f8ter med bedriften og er ikke i tvil om at det at han var den eneste fagorganiserte i sin avdeling var sterkt medvirkende til at han ble sagt opp fra jobben sin. - Denne dommen er veldig oppl\u00f8ftende, den kan inspirere andre i liknende situasjon til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og kanskje f\u00e5 st\u00f8rre deler av bedriftslivet til \u00e5 akseptere demokratiske spilleregler. Tilretteleggingsplikt til besv\u00e6r Mange arbeidsgivere sliter med \u00e5 forst\u00e5 regelverket og f\u00e5 det praktiske p\u00e5 plass n\u00e5r det gjelder arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om arbeidsgivers plikter i forbindelse med ansattes sykdom. Her f\u00f8lger noen gode r\u00e5d til arbeidsgiverne, skrevet av Turid B\u00f8rtnes i tidsskriftet Arbeidsmilj\u00f8: Arbeidsgiver har hovedansvar for tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen. Plikten gjelder arbeidstakere med varig eller midlertidig nedsatt funkjsonsevne, uansett \u00e5rsak. S\u00e5 langt det er mulig skal det iverksettes de n\u00f8dvendige tiltak for at arbeidstakeren skal f\u00e5 eller beholde h\u00f8velig arbeid (fortrinnsvis sitt vanlige arbeid) Det kreves mer av en stor bedrift enn en liten. Momenter som teller er virksomhetens art, st\u00f8rrelse, \u00f8konomi og arbeidstakers forhold. Det kreves ikke at det opprettes nye stillinger. Tilretteleggingen kan inneb\u00e6re forhold ved arbeidsoppgavene, tekniske hjelpemidler, arbeidstid, endringer p\u00e5 arbeidsplassen, oppl\u00e6ring eller omskolering og omplassering. Gradert sykemelding skal alltid brukes hvis den sykemeldte kan utf\u00f8re noen av sine vanlige arbeidsoppgaver, ellers brukes aktiv sykemelding. Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet, ogs\u00e5 under attf\u00f8ring, eller medisinsk rehabilitering. Ved foresp\u00f8rsel fra trygdekontoret plikter arbeidsgiver \u00e5 utlevere oppf\u00f8lgingsplan for den ansatte. tilsvarende firma. Den s\u00e5kalte sikkerhetsrisikoen finner heller ikke rettens flertall grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5, sykdommen er ikke av en slik art at den vil representere noe problem for sikkerheten med en viss tilrettelegging. Prosessfullmektig for Hexeberg har v\u00e6rt advokat Elisabeth S. Grannes. LA-Aktuelt Nr. 2/2005 9\n\n\n\n10 L\u00f8nn til sesongarbeider ansettelsesforhold utover tre m\u00e5neder UDI har i sitt rundskriv av 18 mai i \u00e5r, tolket det slik at det i jordbruket, ved ansettelsesforhold utover tre m\u00e5neder er anledning til \u00e5 benytte tariffsatsen for arbeid av inntil tre m\u00e5neders varighet de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene av ansettelsesforholdet. F\u00f8rst etter de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene krever UDI at arbeidstaker l\u00f8nnes etter ordin\u00e6r sats for fast ansatt. Tidligere har UDI krevd at denne satsen skal gjelde fra f\u00f8rste dag, dersom det i utgangspunktet er ment at arbeidsforholdet skal strekke seg utover tre m\u00e5neder. I UDI sitt rundskriv heter det: -N\u00e5r det s\u00f8kes om oppholdstillatelse til arbeid med varighet utover tre m\u00e5neder, gjelder tariff for arbeid av inntil tre m\u00e5neders varighet de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene. For de p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5nedene gjelder det en h\u00f8yere tariff. Da legges tariffen for jordbruks- og gartnerin\u00e6ringene for ufagl\u00e6rt arbeidskraft over 18 \u00e5r til grunn. -Dersom det etter tre m\u00e5neder s\u00f8kes om fornyelse for \u00e5 arbeide hos en ny arbeidsgiver i inntil tre m\u00e5neder, gjelder tariffen for arbeid av inntil tre m\u00e5neders varighet. Dersom det etter tre m\u00e5neders arbeid s\u00f8kes om fornyelse for \u00e5 arbeide hos samme arbeidsgiver, gjelder det en h\u00f8yere tariff. Da legges tariffen for jordbruks- og gartenerin\u00e6ringene for ufagl\u00e6rt arbeidskraft over 18 \u00e5r til grunn. Hva ang\u00e5r krav om heltidsarbeid og akkordl\u00f8nn skriver UDI i samme rundskriv: -Utlendingsforskriften 175 annet ledd, tredje punktum, stiller krav om heltids arbeid. Dersom v\u00e6rforhold medf\u00f8rer at s\u00f8ker arbeider mindre enn 37,5 timer per uke, kan dette godtas dersom gjennomsnittlig arbeidstid likevel er 37,5 timer per uke i den perioden tillatelsen gjelder. -Akkordl\u00f8nn godtas bare dersom s\u00f8ker er sikret en minstel\u00f8nn som tilsvarer tariffl\u00f8nn de timene han/ hun faktisk arbeider. Det skal fremg\u00e5 av ansettelsesbeviset/arbeidskontrakten at minstel\u00f8nn er sikret. PN 7500 flere fra \u00f8st Ett \u00e5r etter EU-utvidelsen er det dr\u00f8yt 7500 flere fra de nye EUlandene som jobber i Norge. - Dette er en stor \u00f8kning, men ikke s\u00e5 stor at den skaper rystelser i det norske arbeidsmarkedet, sier forskningsleder Line Eldring i forskningsstiftelsen Fafo. UDIs tall viser at det ved inngangen til mai var utstedt i alt arbeidstillatelser til personer fra de nye EU-landene. Ved inngangen til mai i fjor var tallet 3850, alts\u00e5 en tredobling p\u00e5 ett \u00e5r. Direkt\u00f8r Trygve G. Nordby i UDI, sier likevel at \u00f8kningen ikke er vesentlig over det som var forventet. Fortsatt er det slik at Norge er det land som innvilger flest arbeidstillatelser. Norge alene st\u00e5r for rundt 60 prosent av E\u00d8S-tillatelsene med Sverige p\u00e5 annen plass. Av utlendingene som kommer til Norge, st\u00e5r Polen for 65 prosent av arbeidskraften hittil i \u00e5r. Litauen st\u00e5r for 24 prosent. UDI mener at den store interessen for Norge er \u00e5 finne i den h\u00f8ye aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen her i landet. Det er i dag ogs\u00e5 her vi finner en stor andel av arbeidstakerne fra de nye EUlandene. UDI regner imidlertid med at den st\u00f8rste andelen fortsatt gjelder sesongarbeid. UDIs statistikk gjelder arbeidsinnvandring ikke tjenesteinnvandring hvor utenlandske firmaer har egne ansatte ofte p\u00e5 hjemlandets l\u00f8nnsniv\u00e5. If\u00f8lge UDI er det innenfor sistnevnte kategori at det foreg\u00e5r sosial dumping. 10 LA-Aktuelt Nr. 2/2005\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da4776df-426d-4c9f-b4a8-14a58b790ffb"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:22Z", "text": "# Partiet som det er 1959\n\n\n\n Jeg tror jeg har oppdaget partiet favorisere sentralt.Og til min store glede, er det ikke i et kj\u00f8pesenter eller en halv forlatt kj\u00f8pesenteret, som er der de parti favorisere butikkene ser ut til \u00e5 v\u00e6re i New York.Faktisk er denne lille partiet forsyning butikken ikke selv i New York.Det er i Wisconsin.Men du kan n\u00e5 det gjennom Etsy.  \n  \nHei Yoyo definitivt har en nostalgi / vintage-y vibe g\u00e5r, s\u00e5 hvis du har ditt hjerte satt p\u00e5 Thomas toget plater og Big Bird kopper for barnas bursdag parti, er dette ikke det.Men hvis du leter etter en mid-tallet inspirert 3-D robot cupcake kit og vintage ballerina cupcake toppers som de fra min egen barndom du er p\u00e5 hell.(Oh, nostalgi for de Carvel iskrem kaker av min misspent ungdom\\!)  \n  \n Du vil ogs\u00e5 finne iskrem kopper og stripete papir suger\u00f8r i hver farge, pluss cupcake papirer fra ginghams til polka-prikker til en meget *rowr* leopard print.  \n  \nHvis du har en baby shower \u00e5 kaste, en barne til fest planlegger eller du er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re *at mor* som sender ungen til skolen med de mest misunnelsesverdige cupcakes for hele klassen, tror jeg du 'har funnet din himmelen.- *Liz*  \n  \n*Finn fantastiske vintage-inspirerte partiet forsyninger online p\u00e5 Hey Yoyo*  \n  \n*\\[via seri\u00f8se spiser\\]*\n\n       \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c33aee83-d2f6-41b9-918d-fca3aef97edb"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/jobber-med-sikkerheten/19.3826", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:17Z", "text": "## Jobber med sikkerheten\n\n\n\n\u00a0\nGroruds bydelsdirekt\u00f8r Marit Jansen orienterte om Nav-situasjonen p\u00e5 bydelsm\u00f8tet onsdag kveld.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n29.09.2013 kl 09:00\n\nI august ble en kvinnelig ansatt ved Nav Grorud knivstukket av en 26 \u00e5r gammel mann fra Ammerud. Kvinnen d\u00f8de senere av skadene. Kontoret p\u00e5 Grorud ble stengt for en liten periode. Ansatte og bydelen var sv\u00e6rt preget av hendelsen. N\u00e5 forteller bydelsdirekt\u00f8r Marit Jansen at dagene er i ferd med \u00e5 normalisere seg.\u00a0  \n  \n\u00a0  \n\\- Vi har hatt bistand fra andre Nav-kontorer, men fra og med neste uke forutsetter vi \u00e5 v\u00e6re fullt tilbake, sier hun.  \n  \n\u00a0  \nDet er i etterkant av den dramatiske hendelsen gjort en rekke tiltak for \u00e5 bedre sikkerheten ved Nav-kontoret.  \n  \n\u00a0\n### Bedre sikkerhet\n\n\\- Vi jobber med sikkerhetsopplegget og samarbeider med beredskapstroppene i Oslo. Alle har hatt anledning til \u00e5 gi tilbakemeldinger om hva som er vanskelig, og det er kommet inn forslag til tiltak, opplyser Marit Jansen.  \n  \n\u00a0  \nNav og bydelen har ogs\u00e5 hatt fysiske treninger med beredskapstroppen, slik at man i fremtiden vil kunne v\u00e6re bedre forberedt dersom en liknende situasjon skulle oppst\u00e5.  \n  \n\u00a0  \n\\- De fysiske treningene med beredskapstroppen er noe vi kommer til \u00e5 fortsette med s\u00e5 lenge vi har behov for det, fastsl\u00e5r Jansen.  \n  \n\u00a0\n### Gir ros til ansatte\n\nPolitikerne i Grorud bydelsutvalg \u00f8nsket en orientering om Nav-situasjonen p\u00e5 bydelsutvalgsm\u00f8tet onsdag. Dette var ogs\u00e5 f\u00f8rste BU-m\u00f8te etter sommerferien.  \n  \nMarit Jansen benyttet anledning til \u00e5 rose de ansatte ved Nav Grorud.  \n  \n\u00a0  \n  \n\\- Det har ikke v\u00e6rt noe sykefrav\u00e6r etter hendelsen, og vi er veldig forn\u00f8yd med at folk er p\u00e5 jobb. S\u00e5 er det litt ulikt hva folk orker, noe som er forst\u00e5elig, sier hun.  \n  \n\u00a0  \nTidligere i sommer krevde tillitsvalgte ved Nav at sikkerheten m\u00e5tte bedres for de ansatte.  \n  \n\u00a0  \n  \n\\- Dette er en sak som vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 f\u00f8lge tett opp, avslutter bydelsdirekt\u00f8ren.\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "370e0633-8586-44c2-8f45-81191feede63"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2288210/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:32Z", "text": " 3  Hvordan defineres arbeidsledighet? \"En arbeidsl\u00f8s er en person som b\u00e5de kan og vil ha inntektsgivende arbeid, som aktivt fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 det, men som ikke har arbeid.\" At det eksisterer arbeidsledighet betyr at det er et misforhold mellom antall personer som tilbyr arbeid og antall jobber som arbeidsgivere ettersp\u00f8r. Tilbudet av arbeid er st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen etter arbeid til det gjeldende l\u00f8nnsniv\u00e5et.   \n\n 9  Ulike typer ledighet Vanlige \u00e5 klassifisere typer av ledighet etter hvilke forhold som kan forklare at den opps\u00e5r og vedvarer: \u2013Friksjonsledighet \u2013Strukturarbeidsledighet \u2013Kostnadsbestemt arbeidsledighet \u2013Ettersp\u00f8rselsbestemt arbeidsledighet, eller ofte kalt Keynesiansk ledighet   \n\n 10  Ulike typer ledighet Friksjonsledighet P\u00e5 arbeidsmarkedet er det mye \"trafikk\". Noen arbeidere slutter i sin jobb, andre arbeidere mister jobben. Noen personer er akkurat ferdig med utdanningen sin og s\u00f8ker sin f\u00f8rste jobb. Denne prosessen inneb\u00e6rer at det alltid vil v\u00e6re noe friksjonsledighet i en \u00f8konomi. Friksjonsledighet oppst\u00e5r fordi det tar tid for personer og bedrifter \u00e5 finne hverandre.   \n\n 11  Ulike typer ledighet Strukturarbeidsledighet ubalanse mellom de personene som s\u00f8ker jobb og de jobbene som bedriftene \u00f8nsker \u00e5 fylle. Antall personer som s\u00f8ker jobb kan v\u00e6re identisk med antall jobber som tilbys, men personene som s\u00f8ker jobber \"matcher\" ikke de jobbene er tilgjengelige, for eksempel i forhold til n\u00f8dvendig kunnskap og kompetanse. Kunnskap og kompetanse benyttet i en n\u00e6ring er ikke perfekt overf\u00f8rbar til et en annen n\u00e6ring. Personer som mister arbeidet i en n\u00e6ring som krymper vil derfor ofte mangle den kunnskapen som er n\u00f8dvendig i n\u00e6ringen som vokser. Strukturarbeidsledighet er med andre ord et resultat av at arbeidskraften og jobbene er heterogene.   \n\n 12  Ulike typer ledighet Kostnadsbestemt arbeidsledighet ofte kalt klassisk ledighet, er en type arbeidsledighet hvor \u00e5rsaken til arbeidsledigheten ligger p\u00e5 kostnadssiden, dvs. l\u00f8nningene i arbeidsmarkedet er for h\u00f8ye i forhold til det l\u00f8nnsniv\u00e5et som gir likhet mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Til det gjeldende l\u00f8nnsniv\u00e5et er tilbudet av arbeidskraft h\u00f8yere enn ettersp\u00f8rselen. Bedriftene vil ikke ansette personer til det gjeldende l\u00f8nnsniv\u00e5et fordi det ikke er l\u00f8nnsomt. Med tilbudsoverskudd vil det v\u00e6re et press nedover p\u00e5 l\u00f8nningene. N\u00e5r l\u00f8nningene reduseres vil tilbudet reduseres og ettersp\u00f8rselen \u00f8ke, helt til det igjen er likhet mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel.   \n\n 13  Ulike typer ledighet Kostnadsbestemt arbeidsledighet L\u00f8nn Arbeidskraft w1w1 w0w0 Utgangspunktet er en situasjon med likevekt; w0, og tilbud lk ettersp\u00f8rsel. Hvis w1\\>w0, tilbudet st\u00f8rre enn ettersp\u00f8rselen, og vi f\u00e5r arbeidsledighet: N T -N E. L\u00f8nningene vil falle helt til N T = N 0 = N E N E N 0 N T   \n\n 14  Ulike typer ledighet Ettersp\u00f8rselsbestemt arbeidsledighet (Keynesiansk ledighet) Et resultat av at ettersp\u00f8rselen i \u00f8konomien er for liten. Bedriftene \u00f8nsker \u00e5 produsere mer varer og tjenester men de f\u00e5r ikke solgt dem. Siden de ikke f\u00e5r solgt s\u00e5 mange varer og tjenester de \u00f8nsker vil ettersp\u00f8rre f\u00e6rre arbeidere. Sysselsettingen vil falle og arbeidsledigheten \u00f8ker. I motsetning til teorien for kostnadsbestemt ledighet vil ledigheten n\u00e5 v\u00e6re ufrivillig. I f\u00f8lge den klassiske teorien for arbeidsledighet vil dette problemet kunne l\u00f8ses ved at l\u00f8nningene falt. Men Keynes mente at denne type ledighet vil kunne vedvare fordi markedsmekanismene ikke alltid virker, eller at de kun virker p\u00e5 lang sikt. Reduserte l\u00f8nninger vil ikke n\u00f8dvendigvis hjelpe mot ledighet fordi problemet er at den samlede ettersp\u00f8rselen er for lav. Reduserte l\u00f8nninger vil faktisk gj\u00f8re vondt verre ved at dette reduserer ettersp\u00f8rselen etter varer og tjenester ytterligere. Offentlig tiltak for \u00e5 \u00f8ke den samlede ettersp\u00f8rselen er medisinen i f\u00f8lge Keynes. \u00d8kte offentlige utgifter eller skattelette er to eksempler p\u00e5 tiltak som vil \u00f8ke sysselsettingen og redusere ledigheten.   \n\n 18  Teori for jobbs\u00f8king Verdien av \u00e5 jobbe: Verdien av \u00e5 s\u00f8ke: Vs=-c+\u03b2\\[pEmax(V a,Vs)+(1-p)V s \\] Fortsett med \u00e5 lete til l\u00f8nnstilbudet er: V s =V a Gir oss reservasjonsl\u00f8nna w R Hvis w R \\>w \uf0e8 V s \\>V a Hvis w R V s Hvis w R =w \uf0e8 V s =V a V a =V s \uf0e8 +(1-p)V s ] Fortsett med \u00e5 lete til l\u00f8nnstilbudet er: V s =V a Gir oss reservasjonsl\u00f8nna w R Hvis w R \\>w \uf0e8 V s \\>V a Hvis w R V s Hvis w R =w \uf0e8 V s =V a V a =V s \uf0e8\")  \n\n 19  Teori for jobbs\u00f8king Reservasjonsl\u00f8nn: Jobbtilbudet som er slik at n\u00e5verdi av fremtidig i inntekt ved \u00e5 akseptere tilbudet er lik n\u00e5verdi av fremtidig inntekt ved ikke \u00e5 akseptere tilbudet. Alle tilbud h\u00f8yere enn reservasjonl\u00f8nna aksepteres. Alle tilbud lavere enn reservasjonl\u00f8nna aksepteres. Det er en sammenheng mellom reservasjonsl\u00f8nna og lengden p\u00e5 ledighetsperioden vil ha. \u2013Personer med lav reservasjonsl\u00f8nn \uf0e8 finner akseptabel jobb fort. \u2013Personer med h\u00f8y reservasjonsl\u00f8nn \uf0e8 finner akseptabel jobb sent   \n\n 20  Teori for jobbs\u00f8king Grensekostnad Grenseinntekt Kroner L\u00f8nnstilbud Stigende grensekostnader ved s\u00f8king. B\u00e5de direkte og indirekte kostnader. Fallende grenseinntekter ved s\u00f8king. Jo h\u00f8yere l\u00f8nnstilbud p\u00e5 h\u00e5nden, jo lavere er grenseinntekten ved \u00e5 fortsette \u00e5 s\u00f8ke. I krysningspunktet er grensekostnaden lik grenseinntekten \uf0e8 Reservasjonsl\u00f8nna, w\\* W\\*   \n\n 23  Phillipskurven Den negative sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet kan illustreres med en s\u00e5kalt Phillipskurve. Lav ledighet (U) leder til h\u00f8yere w, h\u00f8y w leder til h\u00f8y P, h\u00f8yere P leder til h\u00f8yere w. L\u00f8nns-prisspiral. \uf0e8 En negativ sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet. Det er Phillipskurven  leder til h\u00f8yere w, h\u00f8y w leder til h\u00f8y P, h\u00f8yere P leder til h\u00f8yere w. L\u00f8nns-prisspiral. \uf0e8 En negativ sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet. Det er Phillipskurven.\")  \n\n 24  Phillipskurven Begrunnelse: Utgangspunkt i et standard markedskryss: Vi har overskuddsetterp\u00f8rsel. Bedriftene vil by opp l\u00f8nningene for \u00e5 tiltrekke seg mer arbeidskraft. Vi har lav arbeidsledighet og \u00f8kende i l\u00f8nningene. Motsatt, hvis det er overskuddstilbud. Ved h\u00f8y ledighet vil det ikke v\u00e6re press oppover p\u00e5 l\u00f8nningene. Dette gir oss en negativ sammenheng mellom arbeidsl\u00f8shet og l\u00f8nnsinflasjon. Tilpasning langs kurven bestemmes av graden av ettersp\u00f8rselspress i \u00f8konomien, vil beliggenheten v\u00e6re bestemt av institusjonelle forhold, f\u00f8rst og fremst l\u00f8nnsdannelsen.   \n\n 25  Phillipskurven Phillipskurven kan formaliseres ved hjelp av to relasjoner: \u2013(1)L\u00f8nnspressrelasjon: \u0394W t =-\u03b1+\u03b2/U t \u2013(2)Prisoverveltingsmekanisme: \u0394P t = \u03b3\u0394W t t er tidsperiode, og \u0394 er endring fra forrige periode. Parameteren \u03b2 sier noe om i hvilken grad l\u00f8nnskrav og l\u00f8nnsvekst avhenger av niv\u00e5et p\u00e5 arbeidsledigheten. Parameteren \u03b3 sier noe om l\u00f8nns\u00f8kning velter over i prisene. Relasjon (1) og (2) gir oss en Phillipskurve som er krummet mot origo.  og (2) gir oss en Phillipskurve som er krummet mot origo..\")  \n\n 26  Phillipskurven Phillipskurven for Norge   \n\n 27  Phillipskurven Men s\u00e5, utover 1970-tallet: Stagflasjon: \u2013\u00f8kende inflasjon uten at arbeidsledigheten falt. Den opprinnelige Phillipskurven var basert p\u00e5 antakelsen om at folk var opptatt av nominelle st\u00f8rrelser. P\u00e5 den m\u00e5ten er det mulig \u00e5 permanent holde sysselsettingen p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 ved h\u00f8y inflasjon enn med lav inflasjon. De nye retningene var opptatt av reall\u00f8nnsutviklingen. De tar ogs\u00e5 hensyn til forventet inflasjon. \u2013H\u00f8yere inflasjon \u2013 \uf0e8 h\u00f8yere l\u00f8nnskrav \u2013 \uf0e8 lavere ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft \u2013 \uf0e8 h\u00f8yere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten finner tilbake til sitt opprinnelige niv\u00e5, men med h\u00f8yere inflasjon. Det er dette Friedman kaller naturlig arbeidsledighet. Det er det ledighetsniv\u00e5et som er forenelig med konstant inflasjon. Hvis ledigheten er lavere vil inflasjonen stadig \u00f8ke.   \n\n 28  Phillipskurven Den modifiserte Phillipskurven med reall\u00f8nnskrav og prisforventninger kan formaliseres ved hjelp av tre relasjoner: 3) L\u00f8nnspressrelasjon: \u0394W t =-\u03b1+\u03b2/U t +\u03b4\u0394P e t 4) Prisoverveltingsmekanisme: \u0394P t = \u03b3\u0394W t 5) \u0394P e =\u0394P t-1 N\u00e5 f\u00f8lger l\u00f8nnskravene ikke bare arbeidsl\u00f8sheten men ogs\u00e5 forventet prisstigning (P e ), fordi arbeiderne ogs\u00e5 er opptatt av \u00e5 opprettholde sin reall\u00f8nn. Likning (5) viser at prisforventningene er slik at forventet inflasjonsvekst i innev\u00e6rende periode er lik faktisk prisvekst i forrige periode. Adaptive forventninger Anta \u03b4=1, dvs full l\u00f8nnskompensasjon, dvs all forventet prisvekst sl\u00e5r ut i l\u00f8nnsvekst. Setter (4) inn i (3), da f\u00e5r vi: (6) (\u0394P t - \u0394P e t )= -\u03b1+\u03b2/U t  viser at prisforventningene er slik at forventet inflasjonsvekst i innev\u00e6rende periode er lik faktisk prisvekst i forrige periode. Adaptive forventninger Anta \u03b4=1, dvs full l\u00f8nnskompensasjon, dvs all forventet prisvekst sl\u00e5r ut i l\u00f8nnsvekst. Setter (4) inn i (3), da f\u00e5r vi: (6) (\u0394P t - \u0394P e t )= -\u03b1+\u03b2/U t.\")  \n\n 29  Phillipskurven (6) (\u0394P t - \u0394P e t )= -\u03b1+\u03b2/U t Hvis U t \\< \u03b2/\u03b1 : inflasjon \u00f8ker Hvis U t = \u03b2/\u03b1 : inflasjon konstant P\u00e5 kort sikt, med gitte inflasjonsforventninger, har vi en fallende Phillipskurve. P\u00e5 lang sikt vil folk ha riktige forventninger, det vil si: \u0394P e = \u0394P t. Setter vi dette inn i (6) f\u00e5r vi U t = \u03b2/ \u03b1 P\u00e5 lang sikt: Ledigheten er konstant og uavhengig av pris og l\u00f8nnsvekst. Vi f\u00e5r en loddrett Phillipskurve, som samsvarer med den naturlige ledighetsraten.  f\u00e5r vi U t = \u03b2/ \u03b1 P\u00e5 lang sikt: Ledigheten er konstant og uavhengig av pris og l\u00f8nnsvekst. Vi f\u00e5r en loddrett Phillipskurve, som samsvarer med den naturlige ledighetsraten..\")  \n\n 32  Phillipskurven og hysterese Hysterese (ettervirkning) \u00d8kningen i likevektsledigheten har \u00f8kt over tid. Derfor, NRU fanger ikke opp et grunnlegende stabilt fenomen. \u00d8kningen i NRU kan forklares med at den langsiktige Philipskurven skifter utover n\u00e5r tilpasningen p\u00e5 den kortsiktige Philipskurven ligger til h\u00f8yre ligger til h\u00f8yre for den langsiktige. En \u00f8kning i ledigheten kan p\u00e5virke den langsiktige ledighetsniv\u00e5et. \u0394Ut\\* = \u03bb(U t-1 -U\\* t-1 ) Dersom den faktiske arbeidsledigheten U er st\u00f8rre enn den naturlige arbeidsl\u00f8sheten U\\* i periode t-1, vil den naturlige arbeidsledigheten \u00f8ke fra peridode t-1 til periode t med en rate \u03bb av denne differansen.  Dersom den faktiske arbeidsledigheten U er st\u00f8rre enn den naturlige arbeidsl\u00f8sheten U* i periode t-1, vil den naturlige arbeidsledigheten \u00f8ke fra peridode t-1 til periode t med en rate \u03bb av denne differansen..\")  \n\nNye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er p\u00e5 et lavt niv\u00e5 sammenliknet.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00754499-6bb2-465e-bc67-8dff6993dada"}
{"url": "http://linni.blogg.no/m_092012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:09Z", "text": "\n  \n## TIGERSTADEN + SAMBA + DENNIS = Livet mitt akkurat n\u013a ;)\n\n25.09.2012\n\n  \n\n'\n\nIdag var jeg p\u013a jobb for Tv-serien v\u013ar **\\<\\<TIGERSTADEN\\>\\>** hos TV2, som har premiere f\u0159rstkommende s\u0159ndag, kl :20:00 p\u013a ***TV2-BLISS***, alts\u013a 30/10 \\!\u00a0Det blir spennende \\!\n\n\u00a0\n\n\nMin verdens beste produsent , Vegard , poser som en proff \\<3  \n  \n  \n'\n\nSignerte ogs\u013a flere **\\<\\<TIGERSTADEN\\>\\>-** plakater\u00a0og skal selvf\u0159leglig f\u013a delt ut noen til mine herlige lesere n\u013ar vi skal kj\u0159re konkurranser etter hver episode av serien - mer info om dette kommer snart ;)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n  \n  \n  \n\n\n..S\u013a er vi p\u013a de fleste busser og trikker om dagen, det er jo morsomt.. Spesielt n\u013ar bussen er full og jeg g\u013ar forbi.. haha \\! Litt uvant kan man si og jeg blir like r\u0159d hver gang, noen ting venner man seg aldri til ;)\n\n  \n  \n\n\n..s\u013a er vi p\u013a forsiden til FHM ;) Utrolig koselig photoshoot vi gjorde sammen i Danmark for et par mnd siden, det vil dere f\u013a se klipp av i tv-serien v\u013ar\u00a0senere\u00a0;)\n\n  \n\n\nEllers er det full fart for \\<\\<skal vi danse\\>\\>- gjengen;) Her koser en del av oss\u00a0p\u013a lunsj sammen, det er herlige mennesker jeg har blitt kjent med \\<3\n\n\u00a0\nHer g\u013ar det unna alts\u013a ;)\n\n\u00a0\nSMASK \\<3\n\n  \n\n\n## Tusen hjertlig takk til alle dere som stemte oss videre i Skal vi danse - Dere er best \\!\n\n25.09.2012\n\n\n\n\u00a0\nVi storkoste oss p\u013a parketten sist l\u0159rdag og gleder oss til \u013a danse samba for dere denne l\u0159rdagen. Det er utrolig vanskelig og danse samba riktig og flott, men vi \u0159ver som bare det og skal selvf\u0159lgelig gj\u0159re\u00a0alt for at dere\u00a0forh\u013apentligvis vil koser dere og like dansen v\u013ar.\n\nIgjen\u00a0, TUSEN HJERTLIG TAKK \\<3\n\nHer er et av intervjuene jeg gjorde ;)\u00a0\n\nhttp://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10046045\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDere kan se dansen v\u013ar p\u013a tv2-sumo. ;)\n\n\u00a0\nStor klem til alle fra Calle og meg ;)\n\n\u00a0\n\n\n\n## N\u013a er det ca 1 time igjen til vi skal igang med dansen v\u013ar. Jeg fikk SELVF\u0158LGELIG strekk i rumpa mi p\u013a generalpr\u0159ven idag, typisk min flaks.. Haha, men vondt i rumpa eller ikke - jeg skal selvf\u0159lgelig gi alt ikveld og riste p\u013a den som aldri f\u0159r, det er jo\n\n22.09.2012\n\n  \n  \nN\u013a er det ca 1 time igjen til vi skal igang med dansen v\u013ar. Jeg fikk SELVF\u0158LGELIG strekk i rumpa mi p\u013a generalpr\u0159ven idag, typisk min flaks.. Haha, men vondt i rumpa eller ikke - jeg skal selvf\u0159lgelig gi alt ikveld og riste p\u013a den som aldri f\u0159r, det er jo tros alt jive vi skal danse . H\u013aper dere liker dansen v\u013ar og stemmer ;) ER S\u0139 TAKKNEMLIG FOR ALL ST\u0158TTE VI F\u0139R GJENNOM DERE. Smask\u00a0\n\n\n\n## Tilbake til 20 tallet ;)\n\n22.09.2012\n\n  \n\n\n## Takkevideoen v\u013ar til dere er n\u013a ute p\u013a v\u013ar blogg:)\n\n21.09.2012\n\n  \nHei mine fantastiske herlige lesere;) N\u013a ligger videoen Calle og jeg laget som takk til dere p\u013a bloggen v\u013ar. \u00a0Adressen er: www.blogg.tv2.no/linni-Calle/Fortell oss hva dere syns, s\u013a h\u013aper vi dere liker den;)\u00a0Smask fra oss\n\n\n\n## Litt av hvert ;)\n\n20.09.2012\n\n  \n\n\nSavner Grandma allerede, men ser henne om ikke s\u013a lenge. Hun m\u013atte hjem pga avtaler hun har med legen sin osv, men holder jeg ut lenge i \\<\\<Skal vi danse \\>\\> kommer hun snart tilbake for \u013a se p\u013a meg.\n\n  \n\n\n\\<3\n\n\u00a0\n\n\nVil bare si at jeg storkoste meg de to dagene jeg jobbet sammen med sjefen over alle sjefer, Thomas Gjertsen, han er en fantastisk fin fyr\u00a0 \\!\n\n\n\nVed siden av \\<\\<skal vi danse \\>\\> har jeg denne uken ogs\u013a jobbet med komiker Jonna,  \n  \n\n\n\u00a0\nHalvgeir, kjent fra \\<\\<luksusfellen\\>\\>,\n\n  \n\n\n..- den alltid like vakre Anne Rimmen,\n\n  \n  \n\n\n.. haha, ikke sp\u0159r for jeg kan ikke r\u0159pe det ;)\n\n  \n\n\nHerlige Simone, kjent fra D-sound.  \n  \n\n\nHer ser dere flere kjekkaser jeg fikk \u0107ren av \u013a jobbe med.  \n  \n\n\nFantastiske flotte og herlige Dagfinn,  \n  \n\n\nGolden goal gutta (var ikke for deres program selvom det ser s\u013ann ut ;)  \n  \n\n\nFor 7 \u013ar siden gjorde jeg et intervju hvor jeg ble spurt om hvem jeg syntes var Norges kjekkeste mann, da svarte jeg Nicholai Cleve Brock, og vips 7 \u013ar senere var jeg p\u013a lag med han i forbindelse med en kul tv-greie vi gjorde. Tidenes \"fineste\" bilde av oss..\n\n  \n\n\nSom dere vet st\u013ar dansing og filming p\u013a timeplanen min om dagen. Her har dere en av de utrolig flinke og hyggelige kameramennene v\u013ares ;)\n\n  \n\n\n\u00a0\n\nTok med lille Dodden min ut for \u013a spise ig\u013ar, og vi koste oss s\u013a masse \\!\n\n  \n\n\n\" SK\u0139J MAMMA \" \\<3\n\n  \n\n\nMammasiiiiiiin \\<3  \n  \n\n\nEn herlig kveld med lille hjertet mitt.\n\n  \n\n\n\u00a0\nDennis Michael er s\u013a fin n\u013ar han g\u013ar til barnehagen med \"stresskofferten\" sin (matboksen;)\n\n  \n\n\n\u00a0\nSer ut som en liten mann - haha.. Lille herligheten selv \\!\n\nM\u013a bare si at\u00a0jeg er s\u013a forn\u0159yd med barnehagen til Dennis. Utrolig herlige mennesker som jobber der og for \u013a ikke snakke om alle de s\u0159te og snille barna. Er en liten kompis av Dennis som alltid tar meg s\u013a godt imot n\u013ar jeg kommer for \u013a hente Dennis, s\u013a sier han nesten alltid: \" JEG SKAJ VISE DEG HVOJ DENNIS EJ\" s\u013a tar han h\u013anden min og\u00a0f\u0159lger meg bort til Dennisen ;) Idag spurte han om Dennis og jeg ville bli med hjem til han p\u013a bes\u0159k, og s\u013a spurte han om hvorfor jeg hadde hvite striper p\u013a treningsbuksen min og sa: \"EJ DET FOJDI DU EJ EN PJINSESSE?\"\u00a0 HAHAHA \\!\u00a0\u0139\u0139\u0139\u0139\u0139\u0139H, herregud s\u013a herlig \\<3 \\<3 S\u013a er det en jente i barnehagen som er hodestups forelsket i Dennis og nusser og koser p\u013a han heeeele tiden -haha \\! Herregud jeg elsker barn, de er s\u013a HERLIGE og gj\u0159r meg s\u013a glad \\! Er s\u013a glad for at Dennis g\u013ar\u00a0i en\u00a0s\u013a trygg og fin barnehage.\u00a0\n\n  \n\n\nEtter treningen idag spiste jeg lunsj med Calle og Tom-Erik p\u013a Peppez, det var sykt hyggelig og jeg har allerede rukket \u013a bli veldig glad i disse godguttene ;)\n\n\u00a0\n\nIkveld legger Calle og jeg ut musikkvideoen v\u013ar til Dere, s\u013a stay tuned ;)\n\n\u00a0\n\n\n  \n## Helt perfekt ;)\n\n17.09.2012\n\n  \n  \n\n\n## TUSEN HJERTLIG TAKK TIL ALLE DERE SOM STEMTE CALLE OG MEG VIDERE - YOU PEOPLE ROCK \\!\n\n17.09.2012\n\n  \n\n\n\u00a0\nTUSEN HJERTLIG TAKK til alle Dere som stemte oss videre i \\<\\< Skal vi danse \\>\\>. Vi hadde det utrolig g\u0159y, og er allerede i gang med den nye dansen.\n\nHer kan dere se dansen: http://www.tv2.no/play/underholdning/skalvidanse/ikkevistpatv/se-linni-og-calle-danse-paso-doble-643641.html\n\nHva syns dere ?\n\nCalle og jeg legger ut videoen vi har laget til Dere (s\u013a fort den er ferdig redigert ) som takk for all st\u0159tte og hjelp ;)\n\n\u00a0\nHer kan du se et intervju for Tv2.no : http://www.tv2.no/underholdning/skalvidanse/-jeg-visste-at-du-hadde-dyriske-urkrefter-i-deg-3877417.html\n\nHer er et intervju for Vg.no : http://www.vgtv.no/\\#\\!id=56214\n\n## Mobilblogger direkte\\! Jeg har f\u013att en s\u013a fantastisk god venn i skal vi danse. Vebj\u0159rn passer s\u013a godt p\u013a meg, og idag hadde han med c-vitaminer til meg som jeg har lovet \u013a ta hver dag. Han skal til og med telle de hver dag for \u013a sjekke at jeg faktisk tar d\n\n15.09.2012\n\n  \nMobilblogger direkte\\! Jeg har f\u013att en s\u013a fantastisk god venn i skal vi danse. Vebj\u0159rn passer s\u013a godt p\u013a meg, og idag hadde han med c-vitaminer til meg som jeg har lovet \u013a ta hver dag. Han skal til og med telle de hver dag for \u013a sjekke at jeg faktisk tar de;) Er ikke han god da? N\u013a er vi og \u0159ver til kveldens sending som begynner 19:30.. Jeg h\u013aper dere vil kose dere med programmet og at dere vil like dansen til Calle og meg;) Smask\n\n\n\n  \n\n## HEIA - HEIA \\!\\!\\!\n\n14.09.2012\n\n  \n\n\n\u00a0\nHei, hei alle sammen ;) N\u013a er det s\u0159ren meg 1 dag igjen til en ny runde p\u013a parketten\u00a0\u00a0- w\u0107\u0107\u0107\u0107\u0107 \\! Vi har trent mye og hardt denne uken\u00a0til blod, t\u013arer og svette rant.. Jeg\u00a0klarte\u00a0og tr\u013akke p\u013a t\u013aen min med helen da vi \u0159vde, haha.. herregud er det mulig?\\! Er litt stolt over \u013a kunne kalle det idrettsskade ;)\n\n\u00a0\nHer kan dere se video fra da\u00a0vi ble intervjuet ang\u013aende det.\n\n\u00a0Haha, det er virkelig ikke like dramatisk som det \"ser ut\" til ;)\n\nhttp://www.tv2.no/underholdning/skalvidanse/linni-skadet-paa-skal-vi-dansetrening-3875381.html\n\n\u00a0\n\n\n\nOllaaaa \\! Her st\u013ar vi utenfor tv2 etter \u013a ha gjestet tv-progtrammet **\\<\\< Ettermiddagen \\>\\>.** M\u0159tte tilfeldigvis min herlige produsent, vegard, som tok dette bildet av oss ;) Jeg pr\u0159ver \u013a se streng ut ettersom vi skal danse pasa double imorgen. Hjelpes, den dansen er ikke lett, men jeg skal s\u013a klart gi alt \\!\n\n  \n\n\nDet er ikke bare vi \"nye\" som blir slitne.. Her ligger Tom-Erik og tar en powernap mens han venter p\u013a parteneren sin. Han er en skikkelig godgutt som ligner p\u013a\u00a0en teddybj\u0159rn\u00a0n\u013ar\u00a0han sover\u00a0- naaaaw, haha \\!\n\n\u00a0\n\n\nDet fristet litt, s\u013a tok meg 5 min p\u013a \u0159yet selv ;) Mer var det ikke tid til, for vi har ingen tid \u013a miste n\u013ar vi kun har 1 uke p\u013a \u013a l\u0107re oss en helt ny dans.\n\n  \n\n\n\u00a0\nHer har vi noen av de flotte danserene som tar en liten pause fra treningen. Er s\u013a koselig p\u013a dansecenter hvor vi trener og her st\u013ar vi i den koselige kantinen.\n\n  \n\n\n\u00a0\nHaha, Calle og jeg er snart ferdig med den flotte bloggen v\u013ar og her sliter vi med \u013a laste opp en video, men sier ifra n\u013ar den er ordentlig oppe og g\u013ar. Vi har laget en hysterisk musikkvideo,\u00a0s\u013a g\u013ar vi videre imorgen (takket v\u0107re alle Dere\\<3) f\u013ar dere en video som takk ;)\n\n\u00a0Dere finner bloggen v\u013ar p\u013a : http://blogg.tv2.no/linni-calle/2012/09/14/en-liten-velkomsvideo/\n\n\u00a0\n\n\nEllers har jeg kost meg masse med min herlige bestemor og s\u0159nn denne uken.\n\nHer ligger vi p\u013a sofaen og koooooser f\u0159r godgutten skal legge seg.  \n  \n\n\n**MAMMASIIIIIIN \\<3**\n\nKvalitetstid og kveldskos\u00a0er det beste jeg vet\u00a0i hele verden \\<3 \\<3 \\<3 N\u013ar han ligger s\u013ann er det akkurat som\u00a0da han var baby \\<3 Det vil han jo uansett alltid v\u0107re for meg ;)\n\n\n\n\u00a0\nGrandma som tok ca 100 bilder da vi l\u013a s\u013ann - haha.. Begge tr\u0159tte i trynet..\n\n\u00a0\n\n\n\\<3 kosekose. Vi er helt inn i filmen vi s\u013a p\u013a \\<\\< Lady og landstrykeren 2 \\>\\>, Herregud den filmen var s\u013a fin \\!\n\n\u00a0\n\n\n..og her sovnet vi begge til slutt med et smil rundt munnen ;)\n\n\u00a0\nSove skal jeg gj\u0159re n\u013a ogs\u013a og \u0159nsker dere alle en god natt.\n\n\u00a0\nSMASK p\u013a dere alle ;)\n\n\u00a0\n\n\n## Dere kan f\u00f6lge bloggen til Calle og meg p\u013a http://blogg.tv2.no/linni-calle/\n\n13.09.2012\n\n  \nhttp://blogg.tv2.no/linni-calle/\n\n\u00a0\nVi har laget masse kule videoer som vi skal legge ut hver uke.\n\nFor hver gang vi g\u013ar videre i \\<\\< Skal vi danse \\>\\> (takket v\u00e4re dere), skal dere f\u013a en takkevideo ++ i gjengjeld ;)\n\n\u00a0\nN\u013a m\u013a jeg trene videre.\n\n\u00a0\nSnakkes etterp\u013a .\n\nSMASK\n\n\n\n  \n\n  \n## Vi takker s\u013a mye for alle som stemmer og heier p\u013a oss ;)\n\n10.09.2012\n\n  \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\nVar s\u013a fantastisk \u013a gjennomf\u0159re dansen v\u013ar p\u013a l\u0159rdag og vi setter pris p\u013a alle som stemte p\u013a oss.\n\nJeg virkelig koste meg med valsen v\u013ar og er stolt av hva vi klarte \u013a f\u013a til etter kun 5 dager med trening.\n\nTusen hjertlig takk for all st\u0159tte og positive tilbakemeldinger p\u013a facebook, mail og bloggen - YOU PEOPLE ROCK \\! \\<3\n\nH\u013aper dere liker dansen vi skal opptre med p\u013a l\u0159rdag og jeg kan r\u0159pe s\u013apass at det blir en dans med fart i - YEAH\\!\n\nHer kan du se dansen v\u013ar : http://www.tv2.no/play/underholdning/skalvidanse/ikkevistpatv/se-linni-og-calle-sin-engelske-vals-642011.html\n\n\u00a0Vi blogges igjen imorgen og da skal jeg fortelle mer om bloggen til Calle og meg som vi skal igang med denne uken ;)\n\n\n\n## 3 \u013ars dagen til verdens beste s\u0159nnen min - Dennis Michael.\n\n10.09.2012\n\n  \n\n\nDenne kaken bakte jeg klokken\u00a01. p\u013a natten natt til fredag slik at Dennis kunne ha med den i barnehagen hvor de skulle feire han.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nUtrolig flott plakat fant vi p\u013a d\u0159ren\u00a0i barnehagen til\u00a0Dennis.\n\n\u00a0\n\n\nHer er han stoltere enn en hane med verdens fineste bursdagskrone som han selv var med \u013a lage i barnehagen\n\n  \n\n\nJeg rakk ogs\u013a \u013a lakke neglene til Grandma f\u0159r premieren til **\\<\\< Skal vi danse \\>\\>** p\u013a l\u0159rdag som var. De matchet toppen hun hadde p\u013a seg, og\u00a0ble de ikke lekre? ;)\n\n  \n  \n\n\nDagen etter den store dagen, (premieren til **\\<\\<Skal vi danse\\>\\>** var det tidlig opp\u00a0p\u013a trening for \u013a l\u0107re en helt ny dans.\n\n  \n\n\n\u00a0\nJeg gleder meg til \u013a l\u0107re hele dansen og vise den frem til dere p\u013a l\u0159rdag ;)\n\n  \n\n\n..og etter treningen ig\u013ar feiret vi gullgutten sin 3 \u013ars dag med familie og gode venner ;)\n\n  \n\n\n\u00a0\nHvis dere lurer p\u013a hvorfor smilet g\u013ar rundt hodet hans, var det fordi..\n\n  \n\n\n\u00a0\nhan fikk denne fantastiske flotte sykkelen og hjelmen av...\n\n  \n\n\n\u00a0\n..- VERDENS BESTE OG NYDELIGSTE TANTE \\<3\n\n  \n\n\nVi koste oss med pizza, brus, kaker og godtert, ekte barnebursdag med andre ord ;)\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nTante hadde bakt denne fantastiske gode kaken for anledningen - nam var den \\!\\!\\!  \n  \n\n\n\u00a0\nTina som er datteren til en av mine beste venner, Anette Marie, koste seg masse med Dennis.\n\n  \n\n\n\u00a0\nHer boltrer de seg i sofaen sammen med potetgull og barne-tv, og herregud s\u013a\u013a\u013a\u013a s\u0159te de er, s\u013a vi blir jo bare sittende \u013a stirre p\u013a de ;)\n\n  \n\n\n\u00a0\nHer danser de til full musikk ;)\n\n  \n\n\n..-og l\u0159per frem og tilbake. Det er grunnen til at bildet ble som det ble ;)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nFlotte fetteren min, Stefan \\<3\n\n  \n\n\n\u00a0\nDennis og oldemor (Grandma) \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 Jeg ELSKER dette bildet \\!\n\n\u00a0\nVar en fantastsik herlig dag som var helt perfekt , det sammen mente Dennis og det er det viktigste for meg - at *han* er lykkelig \\<3\n\n\u00a0\nJeg kan ikke tro at det har g\u013att 3 \u013ar allerede, men det har det og jeg gleder meg til \u013a dele resten av mitt liv med han \\<3 Jeg elsker min s\u0159nn av hele mitt hjerte og han betyr absolutt **ALT** for meg. Takker Gud hver dag for at jeg fikk verdens fineste gave i livet mitt - Dennis Michael \\<3  \n  \n\n\n\n  \n## Bilder fra da min herlige nye venn - Vebj\u0159rn Sand, og jeg var gjest hos det fantastiske programmet - SENKVELD \\!\n\n10.09.2012\n\n  \nVar utrolig hyggelig \u013a v\u0107re gjest hos ***Senkveld,*** spesielt sammen med Vebj\u0159rn Sand som jeg allerede har rukket \u013a bli utrolig glad i.\n\nThomas og Harald spurte om vi kunne gj\u0159re et l\u0159ft, s\u013a da gjorde vi det p\u013a sparket .\n\nBildene under viser hvordan det gikk ;)\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nEt av de morsomste programmene jeg har gjestet.\n\n\u00a0\nSkal h\u0159re om de f\u013ar sendt meg klippet fra da vi var der, slik at jeg kan legge det ut p\u013a bloggen min og dele det med dere ;)\n\n\u00a0\nSMASK  \n  \n\n\n\n  \n## Her g\u013ar det unna \\!\n\n10.09.2012\n\n  \n\n\nBlir sminekt til promobildene til \\<\\<Skal vi danse \\>\\>\n\n  \n\n\nFlotte og flinke Calle som er min dansepartner st\u013ar klar til \u013a bli tatt bilder av.\n\n\nHer er det endelige resultatet av promobildene ;)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHer er vi og pr\u0159ver kostyme til dansen v\u013ar.\n\n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\n\nNoen herlige venner som kom og \u0159nsket meg lykke til med dansen min p\u013a l\u0159rdag \\<3\n\n\u00a0\n\n\nMellom all jobb m\u013a man spise og det f\u013ar jeg s\u013a vidt tid til, men her koste jeg meg med en deilig sandwich og nypresset appelsinjuice.\n\n  \n\n\n\u00a0\nFilmer til promoen for **\\<\\<Skal vi danse\\>\\>**  \n  \n\n\n\u00a0\nV\u013are herlige kameramenn, they **ROCK\\!**\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nEnig med dansepartneren min sin t-skjorte ;)\n\n  \n\n\n\u00a0\nPause m\u013a man ha innimellom p\u013a treningene v\u013ares. Her sitter vi i cafe'n p\u013a dansecenteret og tar en kaffe.\n\n  \n\n\nEtter treningene og alt annet jeg driver med er det dags for \u013a hente verdens beste s\u0159nnen min i barnehagen \\<3\n\n  \n  \n\n\nHer sitter Calle og jeg slitne p\u013a vei hjem fra alt mulig rart.\n\n  \n\n\n\u00a0\nHer lagde vi promovideoen til introsangen til **\\<\\<Skal vi danse \\>\\>**\n\n\u00a0\n  \n  \n\n\nTok meg en pust etter en lang og hektisk\u00a0uke hvor jeg skulle ta igjen alle de andre med alt de hadde gjort av intervjuer, promo, intro osv over 4 uker,\u00a0som jeg gjorde p\u013a noen dager ved siden av \u013a trene, filme til tv-serien, gj\u0159re photshoots, og ta med av Dennisen min -\u00a0men etter dette var jeg like langt som alle de andre, bortsett fra dansingen da ;)\n\n\u00a0\n\n  \n  \n  \nHer var Calle og jeg i m\u0159te med en fantastisk herlig dame som jobber med **\\<\\<SENKVELD\\>\\>** som er et av favorittprogrammene mine.\n\nDer ble Vebj\u0159rn Sand og jeg fra **\\<\\<Skal vi danse\\>\\>** innvitert. ;) (Bilder fra det kommer snart;)\n\n  \n\n\n\u00a0\nMat m\u013a man ha og her spiser litt av tv-crewet fra \\<\\<Skal vi danse\\>\\> \\<3 Herlige mennesker \\!\n\n  \n  \n  \n\n\nHer er jeg p\u013a photoshoot og intervju for bladet **\\<\\< DET NYE\\>\\>** med *\"**TIGERSTADEN\"-***jentene \\<3  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nHer blir jeg filmet av **\\<\\< Skal vi danse \\>\\>** hos tv2 p\u013a **\" TIGERSTADEN\"-**kontoret v\u013art, og der sitter min herlige produsent - VEGARD \\<3\n\n  \n\n\n\u00a0\nSignerer *\"Tigerstaden-plakater\"* p\u013a kontoret v\u013art.\n\n\u00a0\n  \n  \n\n\n\u00a0\nSa til produsenten min da han tok dette bildet : *\"F\u013a med skoene mine da\"* og da sa han: *\"Men det f\u013ar jeg ikke til\",* og da sa jeg: *\"Jo, n\u013a s\u013a ;)\"*\n\n\n\n\u00a0\nM\u0159tte verdens beste mann p\u013a Tv2 - huset og fikk en fantastisk god klem. Davy er en fantastisk fin fyr som jeg har blitt glad i ;)\n\n  \n\n\nMy bff ;)\n\n\u00a0\n\n\nSnuppa mi, Mari, og jeg ble filmet til tv-serien v\u013ar.\n\n  \n  \n\n\n.. og mellom alle jobbene jeg gj\u0159r er det jo selvf\u0159lgelig MYE dansing som jeg virkelig elsker. Sliter bare litt med \u013a f\u013a p\u013a de danseskoene vi har f\u013att, s\u013a derfor er jeg glad for at Calle kan gj\u0159re det for meg.\n\n  \n\n\n\u00a0\navangserte greier dette her alts\u013a ;)\n\n  \n\n\n..og midt oppi alt dukket Grandma opp som en stor og herlig overraskelse p\u013a treningen; Det var det crewet fra **\\<\\<Skal vi danse\\>\\>** som haddet ordnet og jeg\u00a0ble s\u013a glad at jeg begynte og grine.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nFortsettelse f\u0159lger ;)\n\n\n\n## Photo og film til \"SKAL VI DANSE\".\n\n04.09.2012\n\n  \n  \nUtrolig fin kjole\\!\\!\\! Hva syns dere?\n\n\n\n## Good morning Norway ;)\n\n04.09.2012\n\n  \n  \nDagen min startet 06:15 idag, og n\u013a blir jeg stylet av verdens flinkeste C\u013arej\u013anni\\<3 Elsker \u013a jobbe med han da han er en ekte solstr\u013ale\\! Ig\u013ar gikk det i ett, og da jeg var ferdig med \u013a filme og danse, tok jeg med Dennis p\u013a legevakten og fikk krem mot ringormene hans. (en vanlig barnesykdom som g\u013ar vekk etter noen uker med riktig krem. Er det ikke det ene, s\u013a er det jo alltid det andre og de blir smittet av hverandre hele tiden i barnehagen)Da jeg hadde lagt han i sengen var kl:21:00, og s\u013a skulle jeg blogge, men hadde selvf\u0159lgelig glemt laderen til pc'n min hos en venn, s\u013a derfor mobilblogger jeg idag. Skal blogge masse bilder ikveld n\u013ar jeg sitter ved pc'n igjen. N\u013a skal jeg gj\u0159re photo til vignetten for \\<\\> som alle andre gjorde for en stund tilbake. Imorgen skal vi gj\u0159re portrettet mitt som \u00a0 alle de andre ogs\u013a gjorde en stund tilbake, og da er jeg like langt som de andre, bortsett fra dansingen - haha. Trener for harde livet;) I tillegg til alt jeg skal idag, m\u013a jeg ogs\u013a filme til tigerstaden ikveld etter jeg har lagd middag, kost masse med Dennis og lagt han (Bestevennen min passer p\u013a Dennisen min mens han sover til jeg kommer tilbake), samt gj\u0159re intervju med resten av jentene fra tigerstaden for \"DET NYE\".. Imorgen kommer verdens beste Grandma, det gleder jeg meg sykt til og det gj\u0159r Dennisen ogs\u013a. N\u013a m\u013a jeg slutte \u013a skrive her, for n\u013a skal jeg bli \"malt\" i trynet;) (Sminket) Smask p\u013a dere alle \\<3\n\n\n\n## Wooow\\!\\!\\!\n\n03.09.2012\n\n  \n  \nTror jeg svimer av... Det er som \u013a v\u0107re et lite barn igjen;) N\u013a pr\u0159ver min dansepartner Calle og jeg antrekket vi skal ha p\u013a oss p\u013a l\u0159rdag. Blogger masse ikveld;)\n\n\n\n## Bilder fra sminkekurset til www.makestyle.no og meg.\n\n01.09.2012\n\n  \n\n\n\n\nMin fantastiske\u00a0samarbeidspartener, Janne, fra www.makestyle.no\u00a0\u00a0og jeg, er klare\u00a0til\u00a0\u013a gjennomf\u0159re nok et sminkekurs sammen.\n\n\u00a0\n\n\nMye \u013a fikse f\u0159r alle de herlige jentene kommer.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHer \u0159nsker vi alle velkommen.\n\n  \n  \n  \n  \nHadde verdens beste gjeng p\u013a kurset v\u013art i dag og vi storkoste oss. Alltid like hyggelig, l\u0107rerrikt og g\u0159y p\u013a kursene til www.makestyle.no og meg ;)  \n  \n  \n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nElevene v\u013are blir servert god mat og drikke og selvf\u0159lgelig masse snacks.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n\u00a0\nVi hadde nok engang et fantastisk fint kurs og gleder oss allerede til neste gang ;)\n\n\u00a0\n\n\n  \nN\u013a m\u013a jeg l\u0159pe p\u013a dansetrening.\n\n\n\n## Sminkekurs med Makestyle.no som jeg bl. a er modell for .\n\n01.09.2012\n\n  \nN\u013a er det 30 min til sminkekurset med www.makestyle.no \u00a0og meg begynner og vi gleder oss veldig.\n\n\u00a0\n\u00a0Jeg er litt tr\u0159tt idag, men det f\u013ar bare v\u0107re for n\u013a har jeg som sagt f\u0159rst kurs i 4 timer, s\u013a f\u013ar jeg 3 timer med min herlige s\u0159nn f\u0159r jeg m\u013a m\u0159te dansepartneren min kl:18:00 og \u0159ve p\u013a dansen v\u013ar med han i noen timer.\n\n\u00a0\nTjohei hvor det g\u013ar, s\u013a jeg har ikke tid til \u013a v\u0107re tr\u0159tt - f\u013ar bare KJ\u0158RE P\u0139 ;)\n\n\u00a0\nH\u013aper alle har det bra i dette flotte v\u0107ret.\n\n\u00a0\nJaaaa\\!\n\n\u00a0\n\nStor klem\n\n\n\n  \nLes mer i arkivet\u00bb September 2015 \u00bb August 2015 \u00bb Juli 2015\n\n  \n  \n**Linni Meister, Norway.** A Norwegian blogger/model/tv-profil/designer with Sri Lankan roots. I have my own clothing line Be Fantastic - by Linni on lllusion.no.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f23574d-dfe0-4320-a6f4-0dcb712ff39f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Chebii", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:15Z", "text": "# Abraham Chebii\n\nAbraham Chebii\n\nF\u00f8dt\n\n23\\. desember 1979\n\nNasjonalitet\n\nKenya\n\n**Abraham Chebii** (f\u00f8dt 23. desember 1979 i Kaptabuk) er en kenyansk friidrettsut\u00f8ver som konkurrerer i mellom- og langdistansel\u00f8p.\n\nChebii deltok under VM 2005 p\u00e5 5\u00a0000 meter, der han endte p\u00e5 femteplass med tiden 12:57,74. Samme \u00e5r vant han bronse p\u00e5 3\u00a0000 meter under IAAF World Athletics Final 2003 i Monaco. Han deltok ogs\u00e5 under Sommer-OL 2004 p\u00e5 5\u00a0000 meter, men ble utsl\u00e5tt i fors\u00f8kene.\n\nHan har ogs\u00e5 meritter fra VM i terrengl\u00f8p, der han ble nummer to i 2005.\n\n  - 5 000 meter \u2013 12:52,99\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "138d160b-8b8c-42d5-a0a8-4f385f5072f6"}
{"url": "http://docplayer.me/157524-T-s-kw-i-t-uio-fa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:58Z", "text": "4 -3-2. Edb-utstyr det er s\u00f8kt om for 1988 Institutt PD Skr Trm Nettforb Annet Amerikansk Britisk Etnologi Filosofi Folkeminne Folkemusikk Fonetisk Geografi Germanistisk Historisk Id\u00e9historie Indo-iransk Keltisk Klassisk Kunsthistorie Leksikografi Lingvistisk Litteratur Musikk M\u00e5lf\u00f8re Namnegransk. Nordisk No. s. fr.spr. Olds.saml. Religionshis t: Romansk Semittisk Slav.balt. Spr\u00e5kped. Teatervit.sk. Tolkeutd. Ural-altaisk \u00d8stasiatisk UB: HF 4 :PC D: iverse 1 :M24 1 Utstyr 3: 2: :RC 2: :PC 4: :2 PC, Nettver\\! kstilknytning til NET-ONE 4: 1 :PC ; 4: PC 2: PC til lagring og sammenligning av bilder 3 :NIU 1 2 AT 2 1 1:NIU :NIU sum 28:PC el.tlsv Ikke-vitenskapelig edb Med unntak for Oldsakssamlingen og UB:HF synes den ikke-vitenskapelige bruken av edb ved HF \u00e5 v\u00e6re begrenset til tekstbehandling og i noen f\u00e5 tilfeller enkel registrering og regnskapsf\u00f8rsel. \\< Oldsakssamlingen driver en noks\u00e5 omfattende innberetning, rapportering og registrering i forbindelse med sitt feltarbeid, men det fremg\u00e5r ikke om det benyttes spesialprogrammer til disse form\u00e5l. For\u00f8vrig var OS tatt ut til et pilotprosjekt for desentralisert regnskapsf\u00f8rsel, men prosjektet er forel\u00f8pig lagt p\u00e5 is. UB:HF utf\u00f8rer regnskap, planlegging og administartive rutiner vha. edb. Men heller ikke her fremg\u00e5r det i hvilken utstrekning det benyttes spesialprogrammer. For\u00f8vrig benyttes edb til registrering til og s\u00f8king i litteraturdatabaser - sannsynligvis med spesialprogrammer p\u00e5 sentrale ressurser.\n\n\n\n5 -4-4. Vitenskapelig edb Den vitenskapelige edb har tradisjonelt fordelt seg hovedsakelig p\u00e5 noen f\u00e5 institutter. Foruten HF-data er disse Leksikografisk, Historisk, Britisk, Nordisk, Slavisk-baltisk og Klassisk institutt og Institutt for musikkvitenskap. Edb-bruken st\u00e5r helt sentralt i Leksikografisk institutt sitt arbeid som i stor grad omfatter tekstregistrering og ordboksproduks jon. Historisk institutt utf\u00f8rer til dels registreringsarbeid som bl.a. inneb\u00e6rer en del navnestandardisering, statistisk analyse, nominativ analyse og kombinasjoner av dette basert p\u00e5 ulike typer historiske kilder. Britisk institutt har en lang tradisjon i spr\u00e5kanalyse basert p\u00e5 bruk av tekstkorpora og spiller en internasjonal rolle gjennom sin forvaltning av LOB-corpus. Vitenskapelig edb ved Nordisk institutt omfatter lingvistisk analyse og dialektunders\u00f8kelser foruten oppbyggingen av en base med 1 itteraturkritikkdata. Slavisk institutt har utf\u00f8rt litter\u00e6r analyse vha. edb. Klassisk institutt har benyttet edb i rekonstruksjon av visse papyrustekster og arbeider n\u00e5 med oppbyggingen av en konkordans for det samme materialet (?). Institutt for musikkvitenskap har i flere \u00e5r arbeidet med utvikling av maskinlesbare koder for noter og konvertering mellom ulike representasjonsformer for musikk. Virksomheten har hele tiden foreg\u00e5tt i samarbeid med Fysisk institutt og Institutt for informatikk, og er idag sterkt aktualisert ved utviklingen av de s\u00e5kalte MIDI-systemer' (systemer for Musical Instrument Digital Interface). Ulike former for spr\u00e5kanalyse foreg\u00e5r ogs\u00e5 sporadisk ved de andre spr\u00e5kinstituttene, men aktiviteten synes for \u00f8yeblikket \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 lav. Det samme gjelder litter\u00e6r analyse. De mest interessante nye trekk i bildet er: - samlingsinsti tut tenes tiltagende bruk av databasesystemer og \u00f8nske om \u00e5 ta i bruk optiske lagringsmedier - fakultetets satsning p\u00e5 forskning og undervisning innen datalingvistikk og anvendt logikk. 5. Behov for assistanse If\u00f8lge flere av instituttene var det behov for assistanse p\u00e5 alle de punkter som var nevnt i sp\u00f8rreskjemaet. Punkter som ble nevnt spesielt var: fra Institutt for folkeminnevitenskap: oppbygging av databaser herunder forarbeidet til registrering av materiale p\u00e5 videoplater, fra Klassisk institutt: anskaffelse av TEX-fonter, fra Oldsakssamlingen: anskaffelse og br\\*uk av store databaser.\n\n\n\n7 -fe- PROFESSOR KNUT S. SELMER Det. j ur i d i 3ke f aku 11 et Universitetet i Oslo U S E Blindern.ii ty asjonsr aegor t \\_f gr \\_Det\\_ iyridiske\\_f ajkul tet Jeg beklager at arbeidet med situasjonsrapporten er blitt -forsinket,. De 4 juridiske institutter med lokaler i Sentrumsbygningene (inklusive satelitter i Lykkeveien og Tullinsgate) har et felles tekstbehandlings- og inf ormasjonssystem av typen Wang, levert, av SP I A/S under s\u00e6rskilt kontrakt,, De siste anskaffelser under kontrakten vil skje i h\u00f8st, og bli -finansiert over 1988-budsjettet. Anlegget vil da besta av 2 VSmaskiner, et antall DIS-maskiner, ca- 50 terminaler, skri vere (1 aser el 1 er matr i se) i al le mil j\u00f8er, samt. intern kommunikasjon mellom Sentrums-bygningene (Wangnet.). Institutt for rettsosiologi og Institutt -for rettsinformatikk har lokaler utenfor Sentrum. Disse to institutter har satset p\u00e5 Digital,. Institutt for rettssosiologi har et antall enkeltst\u00e5ende Rainbow PC'er, og har lagt frem et program for \u00e5 knytte dem sammen via en Microvax e. 1. Institutt for rettsinformatikk har knyttet sine Rainbow terminaler sammen i et enkelt nettverk, det har to sentrale laserskrivere, og det har kommunikasjonsl\u00f8sninger mot Blindern, Lovdata og endel andre eksterne milj\u00f8er\u00bb Ogs\u00e5 her arbeides det med videreutbygging p\u00e5 kommuni kasjonsomr\u00e5det Fakultetssekretariatet (som har kontorer i Urbygningen) har et eldre anlegg for tekstbehandling, som snart er modent for utskifting,. M\u00e5lsettingen fra EDB-utvalgets side er \u00e5 f\u00e5 sekretariatet integrert i Wang-anlegget, men dette sp\u00f8rsm\u00e5l er ikke avklart p\u00e5 det administrative plan. Sekretariatet har ogs\u00e5 en egen terminal oppkoblet, mot Studentregistret p\u00e5 Blindern. Med \u00f8konomisystemet har man ikke kommunikasjon.\n\n\n\n9 /W-s\\>Jl\\*. W/'Vj- g SITUASJONSRAPPORT FOR IT-SEKTOREN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET KORTSIKTIG TILBAKEBLIKK Nett Ved de fleste instituttene har det v\u00e6rt en langsom, men jevn stigning i aktiviteten innen informasjonsteknologien. Det mest markante trekk er installasjoner av Net-one. Brukerne har m\u00f8tt relativt f\u00e5 problemer, og signalene tyder p\u00e5 at USE har vist velvilje og god ekspertise i \u00e5 l\u00f8se problemene. Tekstbehandling Flere institutter har fortsatt egne tekstbehandlingssystemer (f.eks. Esselte Scribona). Men slike anlegg er stort sett utilgjengelige for det vitenskapelige personale. Derfor har flere milj\u00f8er anskaffet IBM PC-er til tekstbehandling. Fysisk institutt ved bestyreren har lagt ned mye arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, og mange andre institutter henvender seg til Fysisk institutt for \u00e5 f\u00e5 veiledning. Tungregning Tidligere var RBK-Cyberanlegget fakultetets tungregneressur. N\u00e5 har de fleste brukerne flyttet sine programmer til FPS, VAX og CRAY. Videre har Fysisk institutt anskaffet en SAMSON maskin og et Apollo anlegg for DAK/DAP. Likedan er det grupper ved Matematisk institutt som anskaffer eget utstyr og er s\u00e5ledes i stor grad uavhengig av USE. Informasionsteknologipakken I forbindelse med informasjonsteknologiprogrammet fikk Institutt for informatikk tildelt M kr. Midlene er benyttet til 62 arbeidsplassmaskiner til 6.7 M kr. 20 av disse skal benyttes til lavere grad's undervisning M kr. er benyttet til \u00e5 styrke hjelpelaererutdanningen. 1.4 M kr. er benyttet til \u00e5 utruste laboratoriet for storskalaintegrasjon. Videre er det engasjert en avd.ing. og en gjesteforsker.\n\n\n\n dyrt.\")\n\n10 T N\u00e5v\u00e6rende situasjon - problemer Her varierer situasjonen fra milj\u00f8 til milj\u00f8. Lite datatunge milj\u00f8er som Biologi og Farmasi synes brukeren av VAX er for dyr og komplisert. For slike milj\u00f8er synes og driften av nettet (10 % av investeringene) dyrt. Disse milj\u00f8ene mener at distansen mellom bruker og USE er s\u00e5 stor at de fleste \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 PC-er til dekning av sine behov. Hovedproblemet synes \u00e5 v\u00e6re ressursmangelen. Det blir hevdet at USE's prispolitikk er et delproblem. Mens driften av FPS dekkes av sentrale midler, er kombinasjonen FPS/VAX dyrere i bruk enn CYBER. For mere teknisk databehandling savnes uttestet software, drivere og plottere. For tiden finnes det ingen plottepakke som virker. Heller ingen plotter, Mangel p\u00e5 integrasjon og kommunikasjon mellom de mange systemer som eksisterer p\u00e5 et institutt. Net-One brukes bare til terminaltrafikk og langsom filoverf\u00f8ring basert p\u00e5 Kermit. Grafikk blir stadig mer p\u00e5krevet. F.eks. er det ved kjemisk institutt inf\u00f8rt \"molekylgrafikk\", og det er anskaffet en Evans & Sutherland arbeidsstasjon som skal drives via USE's VAX 750, men instituttet arbeider for \u00e5 anskaffe en Microvax For\u00f8vrig er behovet for kontorautomasjon stort. Behov N\u00e5r det gjelder Institutt for informatikk og Fysisk instituttt vises det til s\u00f8knaden om IT-midler. (I dette notat har vi antatt at Institutt for informatikk er \"selvhjulpne\".) De \"datalette\" milj\u00f8ene har stort sett behov for midler til PC-er, programmer og printere/plottere til disse. Ved instituttene vurderer man om en skal dekke det generelle behov ved eget utstyr. Takten i omleggingen vil i noen grad v\u00e6re bestemt av USE's priser. Men en del tjenester b\u00f8r l\u00f8ses av USE. Her kan nevnes\n\n\n\n\n\n11 \\\\9\\> Utstyr of programpakker som naturlig b\u00f8r disponeres felles. Veiledningstjeneste ut over det som i dag dekkes av brukerst\u00f8tteavdelingen. Tungregningsressurser. Nett-tjeneste. Under forarbeidet til Net-One ble de muligheter som et nettverk byr for \u00e5 l\u00f8se databehandlingsproblemer p\u00e5pekt. Dette var et av hovedpoengene for at instituttene sluttet seg til systemet. I lys av dette har det etterhvert bredt seg en frustrasjon blandt brukerne - n\u00e5r kommer de gyldne tider? Det er derfor n\u00f8dvendig at USE utarbeider en handlingsplan. Konkret etterlyses det informasjon om hurtig kommunikasjon mot eksterne maskiner, spesielt CRAY. Filoverf\u00f8ringer mellom maskiner, spesielt fra IBM PC til stormaskiner. Printer og plottertjenester, lokalt ved instituttene. Fjernkontroll av jobber i stormaskiner med start og aksess sm\u00e5maskiner. Sentralt masselager for Universitetet, Netverk fil service. Kan XWINDOW system bidra til l\u00f8sning? Er det mulig \u00e5 ha XWINDOW i Net-One? l \u00d8nsker og synspunkter p\u00e5 Use's tjenestetilbud Som rimelig er er det en del spredning i synspunktene. Noen milj\u00f8er p\u00e5peker at de har hatt lite kontakt med USE. Biologene mener at USE m\u00e5 overf\u00f8re vesentlig av sine ressurser til veiledning og oppl\u00e6ring av PC-brukere. De tunge milj\u00f8ene p\u00e5peker at den vesentligste del av kommende EDB-utbygging vil skje lokalt. USE's tjeneste-tilbud b\u00f8r derfor konsentreres om nett-tjenester og drift av spesielt datautstyr, f.eks. en lokal supercomputer. Milj\u00f8ene mener at tungregningen burde v\u00e6rt bedre ivaretatt. I den opprinnelige avtale mellom USE og Fysisk og Kjemisk institutt forpliktet USE seg til \u00e5 stille til r\u00e5dighet en viss arbeidsinnsats ved driften av anlegget. Denne avtale er ensidig oppsagt av USE. Andre saker kan nevnes der USE's vilje til \u00e5 yte service trekkes i tvil. Som et eksempel p\u00e5 lokal utbygging kan nevnes planene ved Matematisk institutt.\n\n\n\n\n\n14 4^1 13 Sammenfatning av fakultetets arbeid med planene for IT-utbygging Bakgrunn I sin \"Plan for IT-utbygging ved Det medisinske fakultet\" (vedlegg F i fakultetets budsjettforslag for 1987) har fakultetet funnet det hensiktsmessig \u00e5 se oppbygging av medisinsk informatikk/informasjonsteknologi i sammenheng med fagomr\u00e5det medisinsk statistikk. Planen sikter mot et Senter for medisinsk statistikk og medisinsk informatikk, og medisinsk statistikk og informasjonsteknologi er i budsjettforslaget definert som et av fakultetets prioriterte satsningsomr\u00e5der. Etter initiativ fra interesserte, l\u00e6rere og studenter, er det utarbeidet og vedtatt et opplegg for undervisning i medisinsk informatikk for studenter ved Det medisinske fakultet, og undervisning (et pilotprosjekt) i faget starter h\u00f8sten 1986 ) I 1986 er det opprettet et Utvalg for informasjonsteknologi under Det medisinske fakultet. Utvalget har f\u00e5tt et bredt mandat og ansvar for ulike sider av fagfeltet. I sitt arbeid har utvalget tatt utgangspunkt i de allerede foreliggende planer. Det er utarbeidet en egen beskrivelse av fagene medisinsk statistikk og medisinsk informatikk og for begge fagomr\u00e5ders vedkommende er utarbeidet n\u00e6rmere planer for utbygging, Fakultetets spesielle behov mht veiledningstjeneste, lokal brukerst\u00f8tte og utstyr, er n\u00e6rmere omtalt i den allerede vedtatte plan (vedlegg F i budsjettforslaget 1987)'\n\n\n\n\n\n15 fi\\&l 'f Videre er utarbeidet en skisse av fakultetets situasjon og beho mht administrativ databehandling. Informasjonsteknologiutvalget har nylig gjennomf\u00f8rt en kartlegging av fakultetets totale situasjon mht behovet for og tilgang til EDB-tjenester ved enhetene. En kort redegj\u00f8relse for resultatene av denne unders\u00f8kelsen er gitt i pkt. 5. Situasjonen i dag Medisinsk statistikk er et etablert undervisningsfag for medisinske studenter med 25 timer forelesning pluss \u00f8velser, videre gis kurs under legers videre- og etterutdannelse; det gi noen veiledning for fakultetets l\u00e6rere i faget, og det gj\u00f8res ogs\u00e5 basal forskning i biostatistikk. Behovene mht egnede lokaler er enn\u00e5 ikke permanent l\u00f8st. En stilling (amanuensis) i medisinsk statistikk er prioritert p\u00e5 topp av det aktuelle fakultetsutvalg. Medisinsk informatikk er i fakultetssammenheng fortsatt p\u00e5 begynnerstadiet. Et 30 timers tilbud om undervisning vil bli gitt de medisinske studenter fra h\u00f8sten Faget har enn\u00e5 ingen faste l\u00e6rere og ingen klar \"geografisk\" tilh\u00f8righet. ) EDB ved enhetene og ved fakultetssekretariatet. Den aktuelle situasjon mht behov for og tilgang til EDB for bruk innen administrativ databehandling og for forsknings- og andre form\u00e5l ved fakultetet, er beskrevet i vedlegg. Mesteparten av investeringene har hittil g\u00e5tt over post H5 (vit. utstyr). Bevilgningen har her som kjent v\u00e6rt altfor beskjedne til en rimelig dekning av behovene.\n\n\n\n, er lagt under forventning av betydelige ekstra ressurstilf\u00f8rsler (ODIN-planen).\")\n\n16 trfis Kortsiktig program for styrking av fagomr\u00e5dene ' Endrete forutsetninger De relativt langsiktige planer for en koordinert oppbygging av IT-omr\u00e5det ved Det medisinske fakultet slik vi finner dem skissert i nevnte dokument (vedlegg F i budsjettforslaget, og i pkt 2), er lagt under forventning av betydelige ekstra ressurstilf\u00f8rsler (ODIN-planen). Ulike signaler tyder p\u00e5 at oppbyggingen av dette feltet imidlertid m\u00e5 skje i sammenheng med og i konkurranse med de \u00f8vrige oppgaveomr\u00e5dene ved Universitetet/fakultetet. Ressursene m\u00e5 derfor skaffes ad vanlig vei og da f\u00f8rst og fremst ved omdisponeringer lokalt og sentralt (stillinger, drifts- og utstyrsbevilgninger), og ved at behovene prioriteres i budsjettforslagene. Dette gj\u00f8r at fremdriften av planene m\u00e5 bli mer forsiktig enn man antok under Odin-plan-forutsetningene. ) I den grad lokale milj\u00f8er omprioriterer sine ressurser til IT-form\u00e5l, vil utviklingen ogs\u00e5 selvsagt i st\u00f8rre grad styres av enhetene. Den faktiske situasjon er derfor slik at det for fakultetet som helhet synes lite hensiktsmessig \u00e5 legge en detaljert langtidsplan for IT-utbyggingen. Den p\u00e5g\u00e5ende kartlegging av ressursene og ressursbehovene innen omr\u00e5det vil gi ny informasjon som m\u00e5 innvirke p\u00e5 den videre planlegging, og den faktiske satsningen lokalt vil ogs\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re veiledende for videre planlegging.\n\n, og ved at behovene prioriteres i\")\n\n. Faget m\u00e5 snarest tilf\u00f8res en amanuensisstilling,\")\n\n17 Kortsiktige prioriteringer/tiltak li) Stillinger a Faget medisinsk statistikk m\u00e5 styrkes for \u00e5 kunne utf\u00f8re allerede p\u00e5lagte oppgaver - og for \u00e5 kunne yte st\u00f8rre innsats innen omr\u00e5dene biostatistikk og klinisk statistikk (undervisning, forskning). Faget m\u00e5 snarest tilf\u00f8res en amanuensisstilling, og senere en halv adm.sekr.stilling samt en vit.ass.stilling. Fakultetet m\u00e5 p\u00e5ta seg de ressursmessige forpliktelser knyttet til undervisningstilbudet i medisinsk informatikk. I en pr\u00f8veperiode kan en i dagens situasjon v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 benytte seg av hjelpel\u00e6rere, men senere m\u00e5 en s\u00f8rge for n\u00f8dvendige faste l\u00e6rerstillinger, i f\u00f8rste omgang et professorat og en overing.stilling. Utstyr/driftsmidler d Utstyr og driftsmidler knyttet til IT-omr\u00e5dene m\u00e5 - i tillegg til at fakultetet fortsatt arbeider for s\u00e6rskilt sentral ressursallokering - fortsatt finansieres over M5- og 21-posten i konkurranse med annet utstyr til og drift av forskning og undervisning. e N\u00e5r det gjelder tekstbehandlingsutstyr som finansieres over 11-posten (sentral prioritering fra fakultetet overfor Innkj\u00f8psavdelingen), kan utvalget om \u00f8nskelig v\u00e6re Ressurs- og budsjettutvalget behjelpelig med r\u00e5d.\n\n\n\n\n\n18 {Mk- / \\> 5. Sammenfattede resultater av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen om bruk av informasjonsteknologi ved Det medisinske fakultet Av ca. 100 utsendte skjema, innkom 62 svar som fordeler seg med 10 fra preklinisk 17 fra Rikshospitalet 16 fra Ullev\u00e5l 7 fra Aker 5 fra SLA. 7 fra andre enheter Samlet oversikt over enhetenes EDB ressurser 5% av enhetene har overhodet ikke datautstyr. 16% har spesialiserte tekstbehandlingsmaskiner. 74% har en eller flere mikromaskiner hvorav over halvparten er IBM eller IBM-kompatible PC. 29% har tilgang til flerbruker mikromaskin. 55% har terminal til en st\u00f8rre vertsmaskin (i hovedsak NORD-500, DEC-10 eller IBM). EDB i administrasjon av universitetsfunksjoner 63% benytter EDB til administrative form\u00e5l; vesentlig til tekstbehandling, men for 1/3 ogs\u00e5 til regnskap og registere. Programvaren er stort sett standard pakker som brukerne er godt eller middels forn\u00f8yd med. 56% har behov for utbygging av administrative verkt\u00f8y, s\u00e6rlig tekstbehandling, regnskap og studentregistere. Omtrent 1/6 nevner ogs\u00e5 post-funksjoner. De fleste trenger mer datautstyr, og halvparten trenger ogs\u00e5 utviklingshjelp for videre utbygging. EDB som verkt\u00f8y i undervisningen 39% av enhetene bruker EDB indirekte i undervisningen til utarbeiding av undervisningsplaner, produksjon av undervisningsmateriell og til skriving av eksamensoppgaver og eksamenslister. Kun 5% bruker EDB direkte i undervisningen enten til beregningsarbeid eller til data-assist ert l\u00e6ring. 35% har behov for \u00e5 bygge opp EDB-verkt\u00f8yene til indirekte og direkte undervisning. Til dette ) trenger de fleste bide utstyr og kvalifisert assistanse. EDB som forskningsverkt\u00f8y 87% av enhetene anvender EDB i forskningen. Alle disse benytter tekstbehandling, mens ca 2/3 bruker andre programpakker for grafikk, databaser og statistikk. Halvparten driver egen programutvikling i st\u00f8rre eller mindre grad. Hos 1/3 av brukerne er datautstyret koblet til instrumenter for sanking av m\u00e5ledata, mens 1/6 arbeider med signalbehandling. Vel 1/3 av brukerne synes \u00e5 ha ganske stor kompetanse i databehandling. 1/3 har anvendt ekstern hjelp til systemutvikling. 89% av enhetene har behov for utbygging av EDB til forskningsform\u00e5l. Behovene finnes stort sett innen de samme omr\u00e5dene som er nevnt ovenfor med noe overvekt p\u00e5 grafisk framstilling og statistikk. Et viktig funn er at 1/2 av brukerne har behov for dataforbindelse ti\\] andre anlegg og brukere. 1/5 av brukerne regner med at nye anvendelser i stor utstrekning m\u00e5 utvikles spesielt. Behovet for utstyr og utviklingshjelp er like stort. Statistikk som forskningsverkt\u00f8y 90% av enhetene har behov for statistikk i forskningsarbeidet. Knapt 1/3 bruker statistikk\n\n\n\n\n\n19 ^\\#r ti sporadisk, for de \u00f8vrige er det et viktig forskningsredakap. dekket. 42% av brukerne har tilgang til ekstern hjelp. For over 1/2 er behovet d\u00e5rlig 44% av enhetene har noe behov for videreutdanning i statistikk, mens 35% f\u00f8ler dette som et stort behov. Bruk av universitetets fellestjenester 31% av enhetene bruker idag DEC-10, universitetets fellesanlegg. Et f\u00e5tall av disse regner med avtagende behov, mens flere ikke-brukere \u00f8nsker tilgang til anlegget. Totalt vil derfor ca 40% av enhetene ha behov for \u00e5 bruke universitetets fellesanlegg. Behovet er s\u00e6rlig knyttet til statistiske analyser.\n\n\n\n\n\n20 WhMy\\&x? i i DET ODONTLOGISKE FAKULTET UTVALGET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI 2/7-87 SITUASJONSRAPORT FOR IT-SEKTOREN DET ODONTOLOGISKE FAKULTET 86/87 Tilbakeblikk 86/87 Fakultetet har i dette tidsrummet satt igang et EDB basert pasientarkiveringssystem p\u00e5 en Compact-100 fra Norsk Data, databaseprogrammet vi bruker er UNIQUE-II-ISAM-B. Frem til v\u00e5ren 1987 disponerer De Odontologiske klinikker omlag 22stk. PC er som forel\u00f8pig ikke er koblet i nettverk. Preklinikken omlag 15stk. PC er, som er koblet til net-one. De fleste PC er av type IBM eller IBM kompatible. Programvare som i hovedsak benyttes p\u00e5 PC ene er statestikkpakker tekstbehandlingpakker og databaser spesielt for lit. ref. Flere av instituttene og klinikkene disponerer og avanset teknisk utstyr som styres av PC ene slik som: R\u00f8ntgenbiledanalyse vha. digitalsubtraksjon. Laser video-disk til undervisning i bl.a. patologi og histologi. Traceutstyr for Cephalometriske beregninger. Statuspresens og problemer Pasientregisteret: Person- og behandlingsopplysninger legges inn i databasen fra det manuelle systemet, dette er et arbeide som er sv\u00e6rt tidkrevende og da Fakultetet for 1987 ikke har hatt midler til ekstrahjelp p\u00e5 dette omr\u00e5det er det vansklig \u00e5 si n\u00e5r Fakultetet kan ha full nytte av pasientregisteret slik at det gj\u00f8r oss mer efektive og vi kan ha mulighet \u00e5 yte v\u00e5re pasientene enda bedre service. PC: Fakultetet har for f\u00e5 PC er i forhold til antall ansatte. Dette g\u00e5r spesielt utover de som driver med forskningsarbeide og de som er ansatt i kontor og administrasjon. Det er ogs\u00e5 et enormt behov for konsulent bistand s\u00e6rlig ved valg av og innkj\u00f8p av nytt utstyr og programmer, og \u00e5 f\u00e5 disse igang og til \u00e5 fungere. Generelle og spesielle behov Flere PC er til alle grupper ansatte anskaffelse av 10 PC er vil bedre situasjonen betraktlig. Opprettelse av stillinger som skal dekke omr\u00e5dene: Daglig drift, vedlikehold, oppl\u00e6ring av personalet p\u00e5 Fakultetets utstyr, sikkerhetsarbeide og systemutvikling. Dette gjelder minimaskinen, nettverket og PC ene. Det er ogs\u00e5 behov for konsulent-bistand p\u00e5 ekspertniv\u00e5 til \u00e5 l\u00f8se problemer som oppst\u00e5r n\u00e5r spesielle ting skal utf\u00f8res. En strukturert EDB enhet med fast ansatt personalet ved Fakultetet er et \u00f8nske.\n\n\n\n\n\n23 Page ZZ driften med inntekter er sannsynligvis on l inetjenestene ganske s\u00e5rbare for st\u00f8rre utgifts\u00f8kninger. I disse betraktningene har vi antatt at driftsutgiftene p\u00e5 VAX blir omtrent som p\u00e5 DEC. Dette er vi fortsatt usikre p\u00e5, men vi regner med at ogs\u00e5 USE m\u00e5 se inntektene sine noe an f\u00f8r en endelig prisstruktur fastsettes. 3. Generelle behov - spesielle behov Kan enkelt oppsummeres i: - \u00f8kte driftsmidler - \u00f8kt masselager - \u00f8kt tilkoplingskapasitet UB har stadig voksende databaser, og vi regner med at v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende masselager m\u00e5 utvides i L\u00f8pet av 1988/1989. Vedr\u00f8rende tilkoplingskapasitet gjelder dette i f\u00f8rste rekke oppringt samband, hvor vi til stadighet f\u00e5r klager fra brukerne p\u00e5 vanskelige forhold. Dette gjelder ogs\u00e5 delvis teknisk kvalitet (\"det g\u00e5r s\u00e5 greitt ved andre EDB-sentra\"). Spesielt har vi behov for en stabil Laserprinter med avansert typografi (som f.eks. kombinasjonen Laser/TEX). Det er uholdbart for oss at d\u00e5rlig teknisk kvalitet ikke ubedres. I 1986 sto enkelte av v\u00e5re produksjoner i inntil ett halvt \u00e5r av den grunn. Etter en slik periode blir man usikker p\u00e5 om man kan satse p\u00e5 slike tilbud i f ramtida. 4. \u00f8nsker og synspunkter p\u00e5 USEs tjenestetilbud UB er i f\u00f8rste omgang tilfreds med stabile driftsforhold b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hovedmaskiner, datanett og x.25-forbinde Ise. For en hel del av v\u00e5re brukere er det siste veldig viktig (og dermed ogs\u00e5 for oss). Utover dette er UB sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den assistanse og de tilbud vi f\u00e5r fra USE. 5. Prosjekter som m\u00e5 L\u00f8ses i L\u00f8pet av kommende \u00e5r UB har 2 prosjekter i denne perioden, men vi regner med \u00e5 realisere de ved egen hjelp. Prosjektene er f\u00f8rst og fremst effektiviseringstiltak innenfor eksisterende EDB-systemer. De konsekvensene som dette kan f\u00e5 for USE er at man p\u00e5 UB flytter enn\u00e5 flere ansatte fram til terminalene. Vi vil med andre ord f\u00e5 flere tyngre belastede terminaler (anslagsvis i st\u00f8rrelsesorden stk). En f\u00f8rste realisering av dette vil tidligst komme mot slutten av la Cl' v. Hans Martin Fagerli fung. avd.bibl. \\\\ $\n\n26 HUR TRIP \\* STARTAS OCH SKOTS Vi beskriver h\u00e5r i korthet hur TRIPs administration hanteras. Grunden \u00e5r ett s k icke-procedurellt kommandospr\u00e5k, och med hjalp av menyer och sk\u00e5rrnformul\u00e5r har vi underl\u00e5ttat systemadministratorens arbete. SKAPA EN DATABAS N\u00e5gra detaljer om filer, poster och falt finns i faktarutan p\u00e5 foreg\u00e5ende sida. Friheten i uppl\u00e5ggningen \u00e5r som synes ganska stor. TRIP har ett litet antal v\u00e5ldefinierade datatyper som lacker de fiesta till\u00e5mpningars behov i sin grundform, och som ocks\u00e5 kan modifieras med restriktioner p\u00e5 varden och utformning n\u00e5r till\u00e5mpningen kraver det. Datatyperna \u00e5r fbljande; text for lopande text i meningar och stycken, phrase for kortare textelement (t ex namn), number for numeriska varden, date for datum och lime for tid. N\u00e5r du har gett databasen namn, namngett f\u00e5lten som posterna i den ska best\u00e5 av och angen av vilken typ f\u00e5lten ska vara har systemet i princip den information det behover for att lagga upp de filer som administrerar databasen. Sk\u00e5rmbilden visar hur det ser ut. MODIFIERA DATABAS Att lagga till eller ta bort enstaka poster i en databas och att \u00e5ndra i poster kan man gora med samma enkla laddningskommando som n\u00e5r man tar in de ursprungliga posterna. ANV\u00c5NDARRATTIGHETER Anv\u00e5ndare ges tillg\u00e5ng till TRIP via tv\u00e5 steg. I det forst\u00e5 steget f\u00e5r anv\u00e5ndaren ett losenord som sedan ingen annan an \u00e5garen kan \u00e5ndra. I det andra steget best\u00e5ms vad den individuelle anv\u00e5ndaren f\u00e5r utfora. Anv\u00e5ndaren kan vara databasadministrator med alla r\u00e5ttigheter eller en vanlig anv\u00e5ndare med mer begr\u00e5nsade mojligheter. En anv\u00e5ndares r\u00e5ttigheter i fr\u00e5ga om en viss databas kan ocks\u00e5 begr\u00e5nsas till vissa poster, till att enbart l\u00e5sa poster eller att aven ta bort, lagga till eller uppdatera poster. TA IN DATA H\u00e5r beror naturligtvis mycket p\u00e5 vilken form data har tnnan de tas in i systemet. Den form de ska ha for att enklast etableras som databas \u00e5r en ASCII-fil med enkla styrkoder som markerar posters och falts borjan och slut. RENAME HELP LEAVE QUIT Alter File Template Data Base: CORRESPONDENCE Receive\\_date Sender Receiver Content Comment Field Type Date Phrase Phrase Text Text UTSKRIFTSFORMAT En anv\u00e5ndare kan gora egna enkla utskriftsformat for resultatet av sina sokningar. En handfull mer utvecklade standardformat ska ocks\u00e5 finnas tillg\u00e5ngliga. ANDRA FACILITETER Det finns naturligtvis en rad andra aspekter p\u00e5 skotsel av systemet som vi inte kan ge en r\u00e5ttvis bild av i en s\u00e5 kort beskrivning, t ex systems\u00e5kerhet, felhantering och de mqjligheter som finns n\u00e5r det galler effektiv organisation av databaserna, anpassad till till\u00e5mpningen. Den del av ett informationssokningssystem som beror de fiesta av anv\u00e5ndarna och anv\u00e5nds mest \u00e5terst\u00e5r att beskriva: sokning och resultatutskrift.\n\n\n\n\n\n29 x? Til: USE-styret 24. august 1987 Fra: Jens Andreas Wold ftdministrflttu DATABEHANDLING (Internt arbeidsnotat til USEs budsjettarbeid) a ) De store administrative systemene (LP, ST, OKS) Flyttingen au RBK-anlegget fra Kjeller til Blindern skjedde i l\u00f8pet au juni Avtalen mellom UiO og Studentsamskipnaden om kj\u00f8ring au de administrative systemene ued Samskipnadens datasenter er tidligere sagt opp med virkning fra USE vil via stillingshjemler som f\u00f8lger RBK-anlegget bygge opp en driftsorganisasjon for det nye anlegget. LP ble satt i funksjon pr Systemet fungerer tilsynelatende tilfredsstillende n\u00e5r det gjelder utbetaling av l\u00f8nn. N\u00e5r det derimot gjelder \u00e5 f\u00e5 ut annen informasjon fra databasen, virker situasjonen betydelig d\u00e5rligere. Pr. idag kan det synes som om Personalavdelingen/L\u00f8nningskontoret har v\u00e6rt ansett som eneste mulige bruker av systemet. I alle fall er det vanskelig for andre avdelinger og fagforeninger \u00e5 f\u00e5 ut \u00f8nsket informasjon fra systemet. Hva dette skyldes vites ikke. Det er imidlertid meget viktig \u00e5 f\u00e5 systemet utviklet slik at det blir brukervennlig for alle aktuelle brukergrupper, samt at brukerne - ogs\u00e5 fremtidige - blir informert om den aktuelle situasjon og fremdriftsplanen. Det nye ST ble planlagt startet fra 1. oktober Oppstartingen er n\u00e5 utsatt til v\u00e5ren Det gamle SR fungerer d\u00e5rlig og trenger betydelige vedlikehold, Personellmessig er det vanskelig b\u00e5de \u00e5 vedlikeholde SR og samtidig utvikle ST. N\u00e5r ST igangsettes er det meningen at systemet kan brukes interaktivt. Dette systemet blir alts\u00e5 mer brukervennlig enn LP. Utviklingen av \u00d8KS fortsetter n\u00e5 med \u00f8kt intensivitet etter at arbeidet har hatt liten progressjon i Det er neppe grunn til \u00e5 tro at systemet kan settes i drift f\u00f8r i 1989/90. Konklusjon: Det synes helt n\u00f8dvendig \u00e5 sette inn mer ressurser i utviklingen av ST og spesielt LP slik at systemene hurtig kan komme brukerne til nytte. De store rnaskinrnessige ressurser som er investert i systemene kan kun forsvares ut fra denne synsvinkel.\n\n Utbyggingen av annet administrativt databehandlingsutstyr WANG er hj\u00f8rnestenen i det felles tekstbehandlingssystemet for avdelingene i Adminitrasjonsbygningen pluss noen tilst\u00f8tende enheter.\")\n\n30 2 - % Utviklingen av LP og ST b\u00f8r prioriteres p\u00e5 bekostning av \u00d8KS huis systemene st\u00e5r i konkurranseforhold til hverandre med hensyn til tilgangen av ressurser. b) Utbyggingen av annet administrativt databehandlingsutstyr WANG er hj\u00f8rnestenen i det felles tekstbehandlingssystemet for avdelingene i Adminitrasjonsbygningen pluss noen tilst\u00f8tende enheter. Ued andre enheter, stort sett institutter, er det investert midler i PC er som vesentlig brukes til tekstbehandling. Det synes ikke fornuftig \u00e5 satse p\u00e5 en videre utbygging av et rent tekstbehandlingssystem til administrativt bruk. Den riktige veien \u00e5 g\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 satse p\u00e5 innkj\u00f8p av PCer - enten i form av enkeltst\u00e5ende PCer eller PCer knyttet sammen i et nettverk. I denne forbindelse m\u00e5 det tas standpukt til om PC-utbyggingen skal skje desentralisert slik at mange forskjellige PC-typer kan tenkes innkj\u00f8pt. Alternativt m\u00e5 det vurderes om det b\u00f8r f\u00f8res en rner integrert politikk n\u00e5r det gjelder innkj\u00f8p av PCer. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil det v\u00e6re lettere \u00e5 knytte PCene sammen i nettverk; jfr. Universitetets prinsippavtale med Norsk Data. En videre utbygging av de administrative datasystemene m\u00e5 sees i sammenheng med det reorganiseringsarbeid som m\u00e5 foreg\u00e5 ved UiO.\n\n REFERAT FRA M\u00d8TE 23.1.2015. M\u00f8te ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i R\u00f8dberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bj\u00f8rn Bergerud, \u00d8ystein Landsg\u00e5rd, Knut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66d7339b-7a5f-4b83-995b-7a93a9e6de4c"}
{"url": "http://www.nkom.no/fritid/digital-radio/digital-radio/test-av-dab-sendere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:51Z", "text": "Sjefsingeni\u00f8r\n\nE-post: email@example.com\n\nSist oppdatert 15.06.2016\n\n# Test av DAB-antenner og mottakere - fullstending rapport og Nemko-tester\n\nNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har testet antenner, bilradioer og adaptere for DAB+. Resultatene viser at antennetype og riktig installasjon, har st\u00f8rst betydning for hvordan dekningen oppleves.\n\nMottak av digital radio og DAB+ i bil er en av utfordringene ved slukkingen av FM-nettet i 2017. En stor del av dagens bilpark har ikke installert digital radio eller DAB+. Mange planlegger derfor \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av ny radiomottaker til bilen.\n\n## Hvorfor tester Nkom?\n\nEn del lyttere rapporterer at de ikke f\u00e5r dekning, selv om dekningskartene p\u00e5 radio.no tilsier at det skulle v\u00e6re god dekning. Derfor \u00f8nsket Nkom \u00e5 sjekke antenner og mottakerutstyr for DAB+, og verifisere at niv\u00e5ene (feltstyrker) brukt i dekningsberegningene er i overensstemmelse med ytelsene til mottakerl\u00f8sninger for bil.\n\n## Valg av radio\n\nN\u00e5r du skal forberede bilen for digital radio, st\u00e5r du overfor en del valg. Du kan velge en ny bilradio med DAB+, eller du kan utstyre den gamle radioen din med en adapter. Du m\u00e5 ogs\u00e5 ta stilling til hvilken antenne-l\u00f8sning du skal ha. Noen vil gjerne ogs\u00e5 velge \u00e5 lytte til radio via mobilnettet.\n\n## Dette testet Nkom\n\nNkom har testet 12 antenner, 5 bilradioer og 16 adaptere for DAB+. Testen viser at det ikke er store forskjeller i ytelsene p\u00e5 radioene, men at valg av antennel\u00f8sning og riktig installasjon er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppleve god dekning.\n\nHovedkonklusjonene i unders\u00f8kelsen viser at antennel\u00f8sning og installasjon har stor betydning for om du f\u00e5r dekning eller ikke. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00f8lge installasjonsinstruksene n\u00f8ye. Utvendige piskantenner har generelt sett best ytelse, men de fleste glassantenner gir ogs\u00e5 god dekning.\n\nFullstendig testrapport\n\nSjefsingeni\u00f8r Tore Lunestad  \nNasjonal Kommunikasjonsmyndighet  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df1bc0ee-b858-4b02-8da8-9afffff57353"}
{"url": "http://www.vg.no/rampelys/tv/tv-serier/the-office-stjernen-rainn-wilson-i-norge-tar-gjerne-jobb-her/a/23733160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:36Z", "text": "# \u00abThe Office\u00bb-stjernen Rainn Wilson i Norge: \u2013 Tar gjerne jobb her\n\nBEITOST\u00d8LEN (VG) Hollywood-skuespiller Rainn Wilson (50) har forelsket seg i Oslo, Bergen og den norske fjellheimen. Men han er sjokkert over norske matpriser.\n\n\u2013 Jeg visste at Norge var vakkert, men dette har overg\u00e5tt alle mine forventninger, sier den amerikanske stjernen n\u00e5r VG m\u00f8ter ham p\u00e5 Beitost\u00f8len, hvor han deltar p\u00e5 Baha'i-samfunnets \u00e5rlige sommerskole.\n\n**\u2013 S\u00e6rlig er jeg fascinert av alle fossefallene \u2013 de er overalt. Norge m\u00e5 v\u00e6re det landet med flest fosser per innbygger, ler han.**\n\nF\u00f8rste dag p\u00e5 sommerskolen kom han imidlertid med et aldri s\u00e5 lite hjertesukk.\n\n\u2013 Er det noen TV-produsenter her? Jeg tar gjerne jobb i Norge. Det er s\u00e5 flott her, s\u00e5 jeg gj\u00f8r det gratis, fleipet han \u2013 f\u00f8r han raskt la til:\n\n**\u2013 Forresten, ikke gratis. En sandwich i Norge koster 11 dollar, *hallo*\\! Det er *derfor* dere er s\u00e5 tynne. Dere l\u00f8per opp og ned alle disse vakre fjellene i stedet for \u00e5 spise den dyre maten.**\n\n**Fikk du med deg**? Rainn Wilson spilte sjakk mot Magnus Carlsen\n\nTil VG forteller han at det veier litt opp at maten tross alt er god.\n\n\u2013 Ikke verdens mest eksotiske, men enkel og smakfull. Jeg har lagt merke til at dere spiser laks til alle m\u00e5ltider. Norsk fisk er fantastisk. Men grensen g\u00e5r ved lutefisk. Jeg kommer aldri til \u00e5 spise noe som har ligget i lut.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nDette er Wilsons aller f\u00f8rste norgesbes\u00f8k, til tross for at han har norske aner. Akkurat hvor langt bakover i slekten han m\u00e5 g\u00e5 for \u00e5 finne nordmenn, aner han ikke. Men han vet at de kom fra Bergen og het Veleson, Velleson eller Vellesen.\n\n\u2013 Derfor m\u00e5tte jeg jo ta turen til Bergen, men bes\u00f8ket varte bare et par dager. Jeg rakk dessverre ikke \u00e5 spore opp noen slektninger. Men jeg rakk \u00e5 ta Fl\u00f8ibanen og oppleve Kunstmuseene. Et eventyr, konkluderer skuespilleren.\n\n**Rainn Wilson**: Fan av Ylvis, Ibsen og Munch \u2013 og sjakk-Magnus\n\n### Hyller Springsteen\n\nF\u00f8r sommerskolen varmet han opp med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 sin aller f\u00f8rste Bruce Springsteen-konsert noensinne \u2013 p\u00e5 Ullevaal stadion i Oslo.\n\n\u2013 Springsteen er helt enest\u00e5ende. Fullt tr\u00f8kk hele tiden, og s\u00e5 utrolig mange l\u00e5ter. Jeg er full av beundring. Tenk, mannen er 66? I Oslo fikk jeg ogs\u00e5 med meg Munch-museet, sier den kunstinteresserte stjernen.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nF\u00f8r Wilson landet p\u00e5 norsk jord, var han en svipptur p\u00e5 Island.\n\n\u2013 Det er ikke like vakkert der, sjarmerer han det norske publikumet p\u00e5 Beitost\u00f8len.\n\n\u2013 Men de er bedre enn dere i fotball, f\u00f8yer han raskt til.\n\nWilson fikk nemlig med seg EM-kampen via TV-skjermen, der Island knuste England.\n\n\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nte ikke b\u00e6ret av hva de snakket om, og jeg fulgte ikke s\u00e5 intenst med heller. Men jeg fikk med meg alle h\u00f8ydepunktene, for hver gang kommentatorene hevet stemmen og snakket fort, var det action p\u00e5 gang. Jeg skj\u00f8nte at dette var noe veldig stort.\n\n### Inspirerer ungdom  \n\nWilson er invitert til baha'ienes sommerskole for \u00e5 snakke om sin \u00e5ndelige reise, som ogs\u00e5 er tema i boken hans \u00abThe Bassoon King\u00bb. 400 baha'ier og andre gjester er til stede p\u00e5 det \u00e5pne, ukelange arrangementet.\n\nMye av tiden i fjellheimen brukes p\u00e5 ungdom. Wilsons hjerte banker spesielt for dem.\n\n\u2013 Voksne er gjerne s\u00e5 inngrodd i systemer og tankeganger. De vil ikke forandre seg. Men ungdommen er \u00e5pen for nye positive retninger, s\u00e6rlig i alderen 15\u201318.\n\n### Livet etter Dwight  \n\n**Wilson, som er aller best kjent for rollen som supernerden Dwight Schrute i Emmy-bel\u00f8nnede \u00abThe Office\u00bb, har sv\u00e6rt mange jern i ilden. Etter at \u00abThe Office\u00bb rundet av p\u00e5 skjermen lanserte han det multimediale nettselskapet SoulPancake.**\n\n\u2013 M\u00e5let er \u00e5 lage oppbyggende, positivt og utviklende materiale for \u00e5 gj\u00f8re verden til et bedre sted. Videoinnslag om livets store sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5r sentralt, forteller Wilson, som selv er medlem av baha'i-troen, og som sier han elsker \u00e5 reise verden rundt \u00e5 m\u00f8te trosfeller.\n\n\n\n### Ble mobbet  \n\nP\u00e5 sommerskolen forteller han i tillegg om sin oppvekst og hvordan det var \u00e5 bli mobbet, deriblant for fornavnet. \u00abRainn, Rainn, go away\u00bb, fikk han ofte h\u00f8re.\n\n\u2013 P\u00e5 den tiden var det s\u00e5nn at l\u00e6rerne mente man hadde godt av \u00e5 bli litt \u00abt\u00f8ffet opp\u00bb, s\u00e5 ingen grep inn. I dag er det heldigvis viktig for skolene \u00e5 fange opp mobbing. Det er jeg glad for, sier han.\n\n**Husker du**? Fikk dr\u00f8mmerolle, men det varte ikke lenge\n\n50-\u00e5ringen, ogs\u00e5 kjent fra TV-serier og filmer som \u00abSeks fot under\u00bb, \u00abBackstrom\u00bb, \u00abSahara\u00bb, \u00abTransformers\u00bb, \u00abMy Super Ex-Girlfriend\u00bb og \u00abAmerica's Sweethearts\u00bb, har med seg s\u00f8nnen Walter (11) til Norge.\n\n**\u2013 Det er fint \u00e5 gj\u00f8re dette sammen, og \u00e5 f\u00e5 utforske r\u00f8ttene v\u00e5re i fellesskap. Vi har en ordentlig far-s\u00f8nn-reise, hvor vi knytter enda sterkere b\u00e5nd, sier Wilson.**\n\nKona Holiday Rainhorn er ikke med. Men paret har v\u00e6rt gift i 21 \u00e5r og sammen i 24.\n\n\n\n***\u2013 Det er ikke spesielt vanlig med s\u00e5 lange ekteskap i Hollywood?***\n\n\u2013 Nei, det er sant. Jeg liker godt det ordtaket man bruker i det amerikanske milit\u00e6ret, om at \u00abThis is the toughest job you'll ever love\u00bb. For s\u00e5nn er det med ekteskapet ogs\u00e5. Veldig vanskelig, men man m\u00e5 ha kj\u00e6rlighet. For kona mi og meg er det viktig \u00e5 ha et \u00e5ndelig fellesskap, hvor vi hjelper hverandre til \u00e5 vokse p\u00e5 lang sikt, hvis du forst\u00e5r hva jeg mener?\n\n***\u2013 Men er det sant som du sa i f\u00f8rste foredrag \u2013 at norske TV-produsenter gjerne m\u00e5 ringe deg?***\n\n\u2013 Ja, hvis de tilbyr riktig l\u00f8nn, smiler han.\n\nFakta om baha'\u00ed\n\nDen yngste av alle verdensreligionene.\n\nGrunnlagt i Persia av profeten Baha'u'llah (1817-1892).\n\nSer p\u00e5 religionene som kapitler i \u00e9n og samme bok. Har ikke noe presteskap.\n\nViktige prinsipper er menneskehetens enhet, likestilling mellom kj\u00f8nnene og at vitenskap og tro m\u00e5 harmonere.\n\nHovedsete p\u00e5 Karmelfjellet i Haifa i Israel.\n\nDet finnes om lag seks millioner baha'ier i verden, i Norge litt over 1200.\n\n*Kilde: bahai.no*\n\n### Filmer p\u00e5 gang\n\nWilson har nettopp avsluttet innspillingen av to filmer, \u00abShimmer Lake\u00bb og \u00abPermanent\u00bb.\n\n\u2013\u00a0I \u00abPermanent\u00bb spiller jeg mot Oscar-bel\u00f8nnede Patricia Arquette, hun er fantastisk. Filmen utspiller seg p\u00e5 80-tallet og handler om en jente som tar permanent i h\u00e5ret samtidig som hun begynner p\u00e5 ny skole. Det er alts\u00e5 en komedie, gliser Wilson.\n\nTuren g\u00e5r hjem til Los Angeles s\u00f8ndag. Han vil savne Norge og nordmenn.\n\n\u2013 Selv om det er uvant \u00e5 g\u00e5 i butikken i Norge og oppleve at folk ikke sier unnskyld n\u00e5r de dulter borti deg, ler han.\n\nWilson er for \u00f8vrig ivrig i sosiale medier og har postet p\u00e5 Instagram under norgesoppholdet. S\u00e6rlig fant han f\u00f8lgende opplevelser verdt \u00e5 spre til sine n\u00e6rmere 600.000 f\u00f8lgere:\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f29d9c-d2c1-4217-a8f6-28d0dc1b97a2"}
{"url": "http://docplayer.me/1715353-St-meld-nr-17-2001-2002.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:44Z", "text": "1 St.meld. nr. 17 ( ) Veien til et mindre s\u00e5rbart samfunn Tilr\u00e5ding fra Justis- og politidepartementet av 5. april 2002, godkjent i statsr\u00e5d samme dag. (Regjeringen Bondevik II)\n\n\n\n2 Kapittel 1 St.meld. nr Innledning 1.1 Et s\u00e5rbart samfunn Regjeringen \u00f8nsker med denne meldingen \u00e5 gi en oversikt over tiltak som gjennomf\u00f8res med sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det norske samfunnet mindre s\u00e5rbart og gi retning for det fremtidige arbeidet. Regjeringen Bondevik nedsatte i 1999 det s\u00e5kalte S\u00e5rbarhetsutvalget, som fikk i oppdrag \u00e5 utrede samfunnets s\u00e5rbarhet og komme med forslag til tiltak. S\u00e5rbarhetsutvalgets arbeid er en viktig premiss for arbeidet med denne meldingen og for sikkerhets- og beredskapsarbeidet innen en rekke ulike samfunnssektorer, blant annet innen transport, helse, tele og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Terroraksjonene den 11. september 2001 ga et varsel om hvilke utfordringer samfunnet kan st\u00e5 overfor i fremtiden. De alvorlige sikkerhetsutfordringer det norske samfunnet vil kunne st\u00e5 overfor skal m\u00f8tes p\u00e5 en rasjonell og effektiv m\u00e5te. Tryggheten for liv, helse, milj\u00f8 og materielle verdier er ul\u00f8selig knyttet til velstandsniv\u00e5et i samfunnet. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal bidra til en slik trygghet. Totalforsvaret skal videreutvikles og det skal sikres at samfunnet har en gjennomg\u00e5ende sikkerhet og beredskap. Den enkelte borger skal vite at Norge er et trygt land \u00e5 bo i, men m\u00e5 ogs\u00e5 selv ha et bevisst forhold til sin egen trygghet. Ordf\u00f8reren skal p\u00e5se at lokalsamfunnet og det lokale tjenestetilbudet er trygt og m\u00e5 bidra til dette sammen med borgerne, \u00f8vrige myndigheter og n\u00e6ringsliv. En god lokal beredskap bidrar ogs\u00e5 til en god nasjonal beredskap. Staten har blant annet som oppgave \u00e5 beskytte samfunnet mot de alvorligste trusler det kan st\u00e5 overfor. B\u00e5de for \u00e5 forebygge og n\u00e5r kriser h\u00e5ndteres m\u00e5 alle krefter mobiliseres. En felles innsats gir samfunnet en gjennomgripende sikkerhet. sarbeidet tar utgangspunkt i at samfunnet har en del s\u00e5rbare trekk. Graden av s\u00e5rbarhet er gjerne forbundet med hvor lett skader kan oppst\u00e5. Skader kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av naturgitte eller teknologiske fenomener eller som f\u00f8lge av ulykker eller tilsiktede handlinger. Fellesnevneren er at samfunnet settes p\u00e5 pr\u00f8ve og at det er n\u00f8dvendig med ekstraordin\u00e6r innsats. S\u00e5rbarhet er en gjennomgripende problemstilling for samfunnet. S\u00e5rbarhet kan gj\u00f8re seg gjeldende i forhold til den enkelte og for samfunnet som helhet. For eksempel er en rekke husholdninger kritisk avhengige av elektrisitet til oppvarming. Husholdninger baserer seg ofte p\u00e5 en fortl\u00f8pende tilgang til varer og tjenester, og konsekvensene for husholdningen kan bli stor hvis tilgangen p\u00e5 varer og tjenester svikter. Alle sektorer i samfunnet er utsatt for s\u00e5rbarhet. En rekke sektorer kan v\u00e6re sv\u00e6rt utsatte overfor relativt sm\u00e5 p\u00e5kjenninger. I juli 2000 ble store deler av teletrafikken p\u00e5 S\u00f8rlandet lammet p\u00e5 grunn av et kabelbrudd som oppstod under gravearbeider. Et effektivt samfunnssikkerhetsarbeid m\u00e5 forhindre at\n\n\n\n3 Kapittel 1 St.meld. nr slike situasjoner oppst\u00e5r, eller sikre at konsekvensene av slike hendelser reduseres til et minimum. Samfunnets s\u00e5rbarhet forsterkes av gjensidig avhengighet mellom forskjellige sektorer. For eksempel er telekommunikasjon sv\u00e6rt avhengig av kraftforsyning og kraftforsyningen er sv\u00e6rt avhengig av telekommunikasjon. Avhengigheten av teknologi og en stadig sterkere forventning om at rett produkt eller tjeneste skal kunne leveres p\u00e5 rett sted til rett tid, er blant de forhold som representerer en s\u00e6rlig beredskapsmessig utfordring for det moderne samfunn. Funksjoner og infrastruktur som samfunnet er sv\u00e6rt avhengig av for \u00e5 kunne opprettholde ordin\u00e6r drift omtales gjerne som samfunnskritiske funksjoner eller kritisk infrastruktur. Det er en s\u00e6rlig utfordring \u00e5 arbeide for at s\u00e5rbarheten innen disse funksjonene reduseres. Den sikkerhetspolitiske utviklingen, terrortrusselen og trusselen fra organisert kriminalitet, fare for teknologisk svikt, milj\u00f8forstyrrelser og klimaendringer stiller p\u00e5 hver sin m\u00e5te samfunnet overfor utfordringer som m\u00e5 m\u00f8tes. S\u00e5rbarhetsutvalget ble nedsatt og avga rapport i juli 2000 i en tid med gunstig sikkerhetspolitisk atmosf\u00e6re. Terrorhendelsene 11. september viser at utviklingen i et moderne samfunn krever en sterkere oppmerksomhet om hvilke trusler vi kan tenkes \u00e5 st\u00e5 overfor. For regjeringen er det viktig at det er kontinuitet i arbeidet for \u00e5 sikre samfunnet, og at tiltak for \u00e5 sikre samfunnet ikke skal v\u00e6re styrt av inntrufne hendelser, men bygge p\u00e5 vurderinger av farer vi kan st\u00e5 overfor. Det er derfor viktig at arbeidet med samfunnssikkerhet bygger p\u00e5 erfaringsmateriale og analyser, i form av blant annet statistikk vedr\u00f8rende ulykker og alvorlige hendelser, sannsynlighetsberegninger, risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser, trussel- og sikkerhetspolitiske vurderinger. 1.2 Hovedm\u00e5l Arbeidet med samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i at kriser skal forhindres og at kriser som har oppst\u00e5tt h\u00e5ndteres p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te som mulig. De mest sentrale m\u00e5lsettinger for arbeidet med samfunnssikkerhet er at avbrudd i viktige samfunnsfunksjoner og st\u00f8rre ulykker ikke skal medf\u00f8re alvorlige samfunnsmessige tap. Hovedm\u00e5lene med regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet er: 1. Effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner 2. Effektiv h\u00e5ndtering av kriser 3. God organisering av samfunnets beredskapsapparat I denne meldingen omfatter sikkerhetsbegrepet alle relevante kategorier av tiltak som har til hensikt \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede hendelser eller tilstander og begrense konsekvensene om disse skulle inntreffe. Begrepet dekker i prinsipp alle aktuelle virksomheter og systemer i samfunnet, uavhengig av hvilke utfordringer vi ser for oss og hvilke spesifikke hensyn som s\u00f8kes ivaretatt. I overordnet nasjonal sammenheng har sikkerhetsbegrepet f\u00e5tt et utvidet innhold etter avslutningen av \u00abden kalde krigen\u00bb. Den rent milit\u00e6re sikkerhetsdimensjonen er ikke lenger s\u00e5 dominerende. Ogs\u00e5 utfordringer som retter seg mot det sivile samfunn og tilh\u00f8rende sivile sikkerhetstiltak har n\u00e5 f\u00e5tt\n\n\n\n4 Kapittel 1 St.meld. nr en betydelig vekt. Spesielt gjelder dette omr\u00e5dene milj\u00f8, internasjonal kriminalitet og kontroll med ressursforvaltningen. brukes i denne meldingen for \u00e5 beskrive den evne samfunnet som s\u00e5dan har til \u00e5 opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for p\u00e5kjenninger. sbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensede, naturskapte hendelser, via st\u00f8rre krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, milj\u00f8 og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller eksistens. sarbeidet har et forebyggende element ved at sannsynligheten for at u\u00f8nskede hendelser skal inntre reduseres, s\u00e5kalt \u00e5rsaksreduksjon. Videre skal samfunnssikkerhetsarbeidet sikre at konsekvensene i tilfelle en u\u00f8nsket hendelse inntreffer blir s\u00e5 sm\u00e5 som mulige, ogs\u00e5 kalt konsekvensreduksjon. \u00c5rsaksreduserende strategier kan v\u00e6re proaktive tiltak, slik som \u00e5 bidra til \u00e5 sikre samfunnsfunksjoner gjennom arealplanlegging, til forebyggende tiltak som varsling. De konsekvensreduserende virkemidlene kan v\u00e6re beredskapstiltak, herunder planer og planlegging, materiell og \u00f8velser og det kan v\u00e6re tiltak for \u00e5 styrke evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere en hendelse p\u00e5 det operative eller administrative plan. Arbeidet for styrket samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i tre prinsipper b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5rsaksreduksjon og konsekvensreduksjon: Ansvarsprinsippet betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon ogs\u00e5 har et ansvar i tilfelle ekstraordin\u00e6re hendelser. Likhetsprinsippetbetyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal v\u00e6re mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. N\u00e6rhetsprinsippet betyr at kriser skal h\u00e5ndteres p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5. Disse prinsippene m\u00e5 sees i lys av at det vil kunne oppst\u00e5 kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller sektordepartement ikke kan h\u00e5ndtere alene. Det vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re tilfeller der ulike sektorer og interesser m\u00e5 ses i sammenheng og det vil kunne oppst\u00e5 et behov for samordning. Denne meldingen gir en bred oversikt over tiltak som planlegges for \u00e5 forebygge kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner. En effektiv forebygging forutsetter en bredt anlagt satsing. Dette kan gjelde tiltak b\u00e5de for en mer effektiv bekjempelse av terrorisme og tiltak for \u00e5 sikre samfunnets infrastruktur med sikte p\u00e5 at funksjonssvikt ikke skal oppst\u00e5. P\u00e5 alle omr\u00e5der er det mulig \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 redusere s\u00e5rbarhet og trusler og \u00e5 h\u00e5ndtere situasjoner som oppst\u00e5r. Ansvaret for samfunnets sikkerhet p\u00e5hviler alle forvaltningsniv\u00e5er, s\u00e5 vel sentrale, som regionale og lokale. Alle sektorer har ansvar, enten det dreier seg om kraftforsyning, helsevesen eller andre private eller offentlige virksomheter eller bedrifter. Til sist er samfunnssikkerhet ogs\u00e5 et ansvar for den enkelte borger. En slik helhetlig tiln\u00e6rming til sikkerhets- og beredskapsarbeidet er viktig fordi s\u00e5rbarhet i en sektor kan f\u00e5 stor betydning for andre sektorer. Meldingen varsler tiltak for \u00e5 identifisere den s\u00e5rbarhet og de trusler og risikoer vi st\u00e5r overfor. Det blir lagt vekt p\u00e5 en videreutvikling av systemer for nasjonale trusselvurderinger, satsing p\u00e5 risikoforskning, felles overordnede m\u00e5l og strategier og tilsyn med sikkerhet-\n\n\n\n6 Kapittel 1 St.meld. nr Kapitel 9 beskriver tiltak som planlegges for \u00e5 sikre nasjonal kriseh\u00e5ndtering. Kapitel 10 presenterer de viktigste utviklingstrekk i internasjonale organisasjoner og fora som NATO, EU, FN, OSSE i forbindelse med sikkerhetspolitikk og sivilt beredskap, samt hvilke internasjonale bidrag samfunnssikkerhetsarbeidet kan gi. Kapitel 11 beskriver redningstjeneste og de ulike beredskapsressurser som politi, brannvesen, arbeidskraft, frivillige organisasjoner og heimevern og tar s\u00e6rlig opp sp\u00f8rsm\u00e5let om Sivilforsvarets fremtidige rolle og organisering. Kapitel 12 gir en fremstilling av forsknings og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsarbeidet. Kapitel 13 gir en oversikt over \u00f8konomiske og administrative konsekvenser.\n\n\n\n7 Kapittel 2 St.meld. nr Sammendrag Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, n\u00e6rhet og likhet. Prinsippene skal v\u00e6re styrende for m\u00e5let om at samfunnet skal kunne forebygge og h\u00e5ndtere kriser p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Ansvarsprinsippet betyr at den som har ansvaret i en normalsituasjon ogs\u00e5 har ansvaret ved ekstraordin\u00e6re hendelser. Dette prinsippet gjelder alle offentlige og private virksomheter. Den enkelte borger har ogs\u00e5 et ansvar for egen trygghet. Den som har et ansvar i det daglige har best forutsetninger for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere en kritisk situasjon. Hvert departement har ansvaret for beredskapen i sin sektor. Justisdepartementet har f\u00e5tt et tydeligere samordningsansvar for beredskap og sikkerhetsarbeidet i sivil sektor. N\u00e6rhetsprinsippet inneb\u00e6rer at kriser skal h\u00e5ndteres p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Prinsippet om likhet inneb\u00e6rer at samfunnet m\u00e5 kunne fungere s\u00e5 normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for, og at de ordin\u00e6re ansvarslinjene ligger fast. Sikkerheten i samfunnet skal styrkes slik at borgerne opplever hverdagen som trygg. Samfunnet skal i utgangspunktet kunne m\u00f8te enhver trussel og h\u00e5ndtere enhver situasjon. Det er viktig \u00e5 prioritere beredskapsarbeidet i en tid hvor det ikke foreligger konkrete trusler mot samfunnet. Det har de senere \u00e5r v\u00e6rt arbeidet m\u00e5lrettet med \u00e5 styrke samfunnets sikkerhet. Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 komme i forkant av utfordringer som kan ramme samfunnet og sikre en gjennomg\u00e5ende beredskap mot et bredt spekter av farer. For \u00e5 f\u00e5 en n\u00e6rmere utredning av tiltak som kan styrke samfunnets sikkerhet nedsatte regjeringen Bondevik i 1999 et utvalg under ledelse av K\u00e5re Willoch (S\u00e5rbarhetsutvalget). S\u00e5rbarhetsutvalget ga anbefaling om en rekke tiltak, og innstillingen fra dette utvalget inng\u00e5r som en sentral premiss for denne meldingen. Utvalget har foranlediget en rekke tiltak p\u00e5 samfunnssikkerhetsomr\u00e5det. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte i 2000 et utvalg under ledelse av lagdommer Lars Jorkjend som har hatt til oppgave \u00e5 vurdere hvordan de operative rednings- og beredskapsressursene b\u00f8r organiseres med sikte p\u00e5 best mulig ressursutnyttelse. Anbefalingene fra dette utvalget har v\u00e6rt vurdert i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5let om fremtidig organisering. Dagens trusselbilde er diffust og sammensatt. Samfunnet st\u00e5r ikke overfor en enkelt trussel, risiko eller s\u00e5rbarhet, men et mangfold av utfordringer som krever et tilsvarende mangfold av forebyggende og avhjelpende tiltak. Terrorangrepene 11. september 2001 viser hvor s\u00e5rbart det moderne samfunn er og at fredstidshendelser kan ha like stort skadeomfang som krigshandlinger. Denne endringen i trussel- og risikobildet, hvor samfunnet m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 kunne m\u00f8te et bredt spekter av utfordringer i tillegg til de milit\u00e6re trusler, vil f\u00e5 konsekvenser for innretting og prioritering av det sikkerhetsarbeid som p\u00e5g\u00e5r i samfunnet. Landets sivile beredskap er vesentlig styrket som\n\n\n\n8 Kapittel 2 St.meld. nr f\u00f8lge av terroraksjonene. Dette gjelder s\u00e6rlig Politiets sikkerhetstjeneste, Sivilforsvaret og helseberedskapen. sarbeidet m\u00e5 i st\u00f8rre grad enn tidligere ta hensyn til at ogs\u00e5 andre enn statlige akt\u00f8rer kan v\u00e6re i stand til \u00e5 anrette stor skade. Samfunnets sikkerhet vil derfor i st\u00f8rre grad enn tidligere ogs\u00e5 m\u00e5tte vurderes i forhold til den trusselen terrorisme og organisert kriminalitet representer. Utviklingen gj\u00f8r ogs\u00e5 at det m\u00e5 bygges inn en sikkerhet i samfunnet mot naturgitte og teknologiske hendelser. Samfunnets s\u00e5rbarhet m\u00e5 vurderes i forhold til hvilke ringvirkninger bortfall i kritisk infrastruktur kan f\u00e5, slik som for eksempel kraftforsyning og telekommunikasjon. Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet kan st\u00e5 overfor gir en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Meldingen gir en oversikt og tilbakemelding p\u00e5 bakgrunn av S\u00e5rbarhetsutvalgets anbefalinger p\u00e5 en rekke sektorer. Det skal etableres et senter for informasjonssikring for \u00e5 m\u00f8te utfordringer innen IKT-sektoren. Beredskapen innen kraftforsyningen skal styrkes. Transportberedskapen er gjenstand for en bred vurdering og endringer innen n\u00e6ring og skipsfart p\u00e5g\u00e5r. S\u00e5rbarhetutvalgets vurderinger og anbefalinger i forhold til trusselen mot petroleumsvirksomheten v\u00e6rt gjenstand for en grundig vurdering. Dette gjelder ogs\u00e5 beredskapen innen viktige samfunnssektorer som helse, trygd, smittevern, finans, mattrygghet, vannforsyning og atomtrusselen. Beredskapen i forhold til masse\u00f8deleggelsesmidler er skjerpet vesentlig etter terroraksjonene den 11. september 2001 og ytterligere tiltak vil bli vurdert. Planlegging som ledd i forberedelser for eventuell masseankomst av asyls\u00f8kere og flyktninger vurderes ogs\u00e5. Tiltak for \u00e5 styrke informasjonsberedskapen er iverksatt. Meldingen beskriver enkelte sider av oppf\u00f8lgingen etter transportkatastrofene ved \u00c5sta og Sleipner og togkollisjonen p\u00e5 Lillestr\u00f8m stasjon. Enkelte sider ved kystberedskapen blir presentert. Det gis en vurdering i forhold til den koordinering som gj\u00f8res med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke samfunnets beredskap i forhold til naturskader. Vern av den materielle kulturarv og tiltak mot organisert kriminalitet er vurdert i et beredskapsmessig perspektiv. Det sivil-milit\u00e6re samarbeidet er endret etter \u00abden kalde krigens\u00bb slutt. Planleggingen av sivil st\u00f8tte til forsvaret av landet videref\u00f8res. Erkjennelsen av at samfunnet kan bli stilt overfor alvorlige trusler som ikke er knyttet til en trussel om invasjon, medf\u00f8rer et behov for \u00e5 vurdere om prinsippene for samarbeid mellom Forsvaret og politiet er tilpasset de nye utfordringer. Det blir gitt en fremstilling av samarbeidsm\u00f8nsteret mellom Forsvaret og politiet. Arbeidet med samfunnssikkerhet er gjennomgripende og beredskapsarbeidet skal styrkes p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5. Samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet skal styrkes. Justisdepartementet f\u00e5r et tydeligere samordningsansvar. Dette inneb\u00e6rer blant annet at Justisdepartementet ogs\u00e5 f\u00e5r et ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil sektor. Det tas sikte p\u00e5 at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal rapportere (med faglig ansvarslinje) i milit\u00e6r sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor. Regjeringen g\u00e5r inn for \u00e5 etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet best\u00e5ende av Direktoratet for sivilt beredskap og deler av\n\n\n\n9 Kapittel 2 St.meld. nr Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Hensikten er \u00e5 legge grunnlag for et bredere fagmilj\u00f8 p\u00e5 samfunnssikkerhetsomr\u00e5det. Regjeringen vurderer \u00e5 etablere et beredskaps- og \u00f8vingssenter p\u00e5 Luftforsvarets skolesenter, Stavern. Dette anlegget ligger ogs\u00e5 til rette for administrativ virksomhet. \u00d8vrige sp\u00f8rsm\u00e5l om lokalisering vil bli avklart som ledd i Regjeringens gjennomgang av de mange og ulike tilsyn, blant annet sikkerhetstilsyn innen transportsektoren. En felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt niv\u00e5 innen brann, redning og beredskap vil gi en mer effektiv ressursbruk og Justisdepartementet et klarere ansvar for de samlede redningsressursene. Sivilforsvaret forankres i det nye direktoratet og organiseres regionalt i 18 kretser. Direktoratet skal v\u00e6re ansvarlig for produksjon av sivilforsvarsstyrker som i fred vil v\u00e6re en sentral ressurs for politiet og de \u00f8vrige n\u00f8detater, fylkesmannen og kommuner. Politimesteren vil bli fritatt for sin rolle som kretssjef i Sivilforsvaret, men vil som i dag ha tilgang til \u00e5 bruke Sivilforsvarets styrker blant annet i redningsaksjoner og p\u00e5 skadested. Det er et m\u00e5l at politiet skal bruke Sivilforsvaret mer. Fylkesmannens beredskapsinstrukser skal gjennomg\u00e5s med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke fylkesmannens ansvar for samordning av beredskapen i fylket, samtidig som fylkesmannen avlastes for sitt ansvar for Sivilforsvaret i fylket. Kommunenes beredskap er styrket de senere \u00e5r, ikke minst p\u00e5 grunn at det l\u00f8ft som ble gjort i forbindelse med overgangen til \u00e5r I tr\u00e5d med S\u00e5rbarhetsutvalgets anbefaling, g\u00e5r regjeringen inn for at det innf\u00f8res en lovp\u00e5lagt kommunal beredskapsplikt. Samfunnets ledelsesapparat m\u00e5 til enhver tid v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne h\u00e5ndtere kriser. Ulike krisesituasjoner stiller ulike krav til tiltak og samordning. Utgangspunktet for kriseh\u00e5ndteringen skal v\u00e6re at den som har et ansvar i en normalsituasjon ogs\u00e5 har et tilsvarende ansvar ved krise og krig. Uansett krisens art og omfang er det behov for \u00e5 planlegge og \u00f8ve for \u00e5 sikre at rutiner for kriseh\u00e5ndtering er innarbeidet. sarbeidet vil legge ytterligere vekt p\u00e5 planlegging og \u00f8velser i tiden fremover. Planleggingen og \u00f8velsene vil i st\u00f8rst mulig grad bli tilpasset det sammensatte risikobildet samfunnet st\u00e5r overfor. Mekanismene for ledelsesapparatets funksjoner under kriser er gjennomg\u00e5tt. Bruken og samordningen av virksomheten til etterretnings-, overv\u00e5kingsog sikkerhetstjenesten er gjennomg\u00e5tt. Sekretariatsfunksjonene til Koordinerings- og r\u00e5dgivningsutvalget for Etterretnings-, Overv\u00e5kings- og Sikkerhetstjenesten vil bli styrket ved at det blir opprettet et permanent sekretariat. Det tas sikte p\u00e5 at det utarbeides et felles risiko- og trusselbilde som kan inng\u00e5 som grunnlag for beredskapsplanlegging innen ulike sektorer. Det internasjonale samarbeidet om sivil kriseh\u00e5ndtering har f\u00e5tt \u00f8kt vekt de senere \u00e5r. Det er kontinuitet i arbeidet i forhold til NATO og samarbeidet i forhold til EU skal styrkes. Det har v\u00e6rt arbeidet systematisk med sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle norske bidrag til internasjonal kriseh\u00e5ndtering. Sivilforsvaret har etablert et internasjonalt st\u00f8tteteam. Arbeidet med \u00e5 utvikle sivile bidrag til internasjonal kriseh\u00e5ndtering vil bli videref\u00f8rt. Det vil ikke bli foretatt vesentlige endringer i prinsippene for- og organiseringen av- redningstjenesten. Det administrative ansvaret for samordning av redningstjeneste vil fortsatt bli ivaretatt av Justisdepartementet.\n\n\n\n10 Kapittel 2 St.meld. nr Den n\u00e5v\u00e6rende dekningen av tilfluktsrom er tilfredsstillende. Nybyggingen av tilfluktsrom blir derfor ikke gjenopptatt. Eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like. Sivilforsvarstiltakene som ivaretas som ledd i n\u00e6ringslivets egenbeskyttelse vil bli videref\u00f8rt. Det er ikke behov for sivile vernepliktige som fast ekstra mannskapsstyrke i det sivile beredskap i tillegg til de etablerte organisasjonene. Sivile vernepliktige vil fortsatt kunne stilles til disposisjon for Sivilforsvaret. Oppl\u00e6ringsaktiviteten i politireserven vil bli \u00f8kt kommende \u00e5r. Politireserven vil bli mindre, men bedre rustet i forhold til fremtidige utfordringer. Det legges til grunn at Heimevernets rolle i beredskapssammenheng har f\u00e5tt \u00f8kt betydning i sammenheng med reduksjonene i Forsvaret for \u00f8vrig. Det anses imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 etablere nye kategorier vernepliktige for \u00e5 kunne avhjelpe s\u00e5rbarheten i samfunnet eller andre sivile humanit\u00e6re oppgaver. Regjeringen fremholder viktigheten av samarbeidet med frivillige organisasjoner. Utredninger ved Forsvarets forskningsinstitutt har gitt viktig grunnlag for utviklingen av samfunnssikkerhetsarbeidet de senere \u00e5r. Det vil bli arbeidet for \u00e5 se utredningsarbeider, forskning og trusselvurderinger i sterkere sammenheng. Utredningsarbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt skal videref\u00f8res i tillegg til at det vil bli satset p\u00e5 en bredere forskningsaktivitet p\u00e5 samfunnssikkerhetsomr\u00e5det. Regjeringen vil komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8konomiske konsekvenser som ledd i de ordin\u00e6re budsjettprosesser. Enkelte av de tiltak som vurderes p\u00e5 samfunnssikkerhetsomr\u00e5det vil kunne ha betydelige administrative og \u00f8konomiske konsekvenser. Dette gjelder blant annet sp\u00f8rsm\u00e5let om en eventuell utbygging av et nytt radiosamband for n\u00f8d- og beredskapsetatene. St\u00f8rre satsinger vil fremkomme som ledd i de \u00e5rlige budsjettprosesser for de ulike ansvarlige departementers vedkommende. Justisdepartementet vil imidlertid kunne ta initiativ til en samordning av budsjettforslag i situasjoner hvor dette ansees n\u00f8dvendig. En omorganisering av Sivilforsvaret hvor Sivilforsvaret organiseres fylkesvis vil kunne gi en viss innsparing.\n\n\n\n11 Kapittel 3 St.meld. nr Grunnlaget for meldingen 3.1 Innledning St.prp. nr. 45 ( ) Omlegging av Forsvaret i perioden , og Stortingets behandling av denne jf. Innst. S. nr. 342 ( ) gir en rekke premisser for denne meldingen. Dette gjelder blant annet i forhold til totalforsvar og annet sivilt-milit\u00e6rt samarbeid. Denne meldingen m\u00e5 derfor sees i sammenheng med den gjennomf\u00f8ringsproposisjon som fremlegges samtidig og Justisdepartementets proposisjon om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap. I tillegg har det de senere \u00e5r v\u00e6rt arbeidet m\u00e5lrettet med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke samfunnets sikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutt har gjennomf\u00f8rt en serie utredninger p\u00e5 samfunnssikkerhetsomr\u00e5det (BAS-prosjektene; tele, kraft, transport). Et utvalg ledet av K\u00e5re Willoch avga i juli 2000 en rapport under tittelen Et s\u00e5rbart samfunn. Rapporten ble publisert som NOU 2000:24. Utvalgets arbeid og rapport vil i det f\u00f8lgende bli referert til som S\u00e5rbarhetsutvalget. Et annet utvalg ledet av lagdommer Lars Jorkjend avga i november 2001 en rapport som senere er publisert som NOU 2001:31 N\u00e5r ulykken er ute. Utvalgets arbeid og rapport vil i det f\u00f8lgende bli referert til som Redningsberedskapsutvalget. S\u00e5rbarhetsutvalget ga en bred fremstilling av den s\u00e5rbarhet det moderne samfunn st\u00e5r overfor og foreslo en rekke tiltak, s\u00e6rlig p\u00e5 den organisatoriske side. Redningsberedskapsutvalget har s\u00e6rlig vurdert hvordan de operative rednings- og beredskapsressursene b\u00f8r organiseres med sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 en best mulig utnyttelse av ressursene. I tillegg til disse utredningene, har terroraksjonene den 11. september 2001 og kampen mot internasjonal terrorisme, tragediene med Sleipner og ved \u00c5sta og togbrannen p\u00e5 Lillestr\u00f8m stasjon, gitt viktige premisser for den fremtidige tiln\u00e6rming til sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Samfunnet har ogs\u00e5 blitt stilt overfor andre beredskapsmessige utfordringer, som gir erfaringsgrunnlag for innrettingen av samfunnssikkerhetsarbeidet. Det vises for eksempel til forberedelsene ved overgangen til \u00e5r 2000, munn- og klovsykeutbruddet i Europa og havariet med Kursk. I dette kapitelet gis en oversikt over utvalgenes mandat og hovedtrekk i deres anbefalinger og enkelte h\u00f8ringsuttalelser. Oppf\u00f8lgingstiltak inng\u00e5r som en del av grunnlaget for meldingen og omtales fortl\u00f8pende. Kapitel 6 omtaler i stor grad oppf\u00f8lgingen i forhold til S\u00e5rbarhetsutvalget. Det har v\u00e6rt et bredt anlagt arbeid med tilknytning til S\u00e5rbarhetsutvalgets innstilling. Stortinget har blant annet f\u00e5tt seg forelagt en stortingsmelding om telesikkerhet og - beredskap i et telemarked med fri konkurranse, St.meld. nr. 47 ( ). Det blir vist til denne meldingen og en rekke andre tiltak i kapitel 6. Redningsberedskapsutvalgets anbefalinger har v\u00e6rt en viktig del av grunnlaget for vurderin-\n\n beredskap. I tillegg har det de senere \u00e5r v\u00e6rt arbeidet m\u00e5lrettet med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke samfunnets sikkerhet.\")\n\n12 Kapittel 3 St.meld. nr gene i kapitel 11. I tillegg omtales enkelte av de tiltak som ble iverksatt etter den 11. september S\u00e5rbarhetsutvalget Den 3. september 1999 nedsatte Regjeringen Bondevik et bredt sammensatt utvalg under ledelse av K\u00e5re Willoch. Utvalget hadde tverrpolitisk deltakelse og fikk f\u00f8lgende mandat: \u00abUtvalget skal utrede samfunnets s\u00e5rbarhet med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke samfunnets sikkerhet og beredskap. Arbeidet i utvalget skal ta utgangspunkt i nasjonale og internasjonale utviklingstrekk av betydning for beredskapsarbeidet. Utvalget skal gi en helhetlig beskrivelse av risikoen for ekstraordin\u00e6re p\u00e5kjenninger mot det sivile samfunnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette omfatter vurderinger knyttet til den \u00f8kende s\u00e5rbarheten i samfunnet for avbrudd i viktige forsyninger av varer og tjenester som f\u00f8lge av menneskelige feil, tekniske sammenbrudd, naturkatastrofer, terror, sabotasje eller krigshandlinger. Dette innbefatter ogs\u00e5 en vurdering av risiko, s\u00e5rbarhet og beredskap p\u00e5 sivil side for \u00e5 m\u00f8te omfattende epidemier og uhell med, eller bevisst bruk av, atom-, biologiske eller kjemiske v\u00e5pen eller materialer. Et felles risikobilde skal danne grunnlag for prioriteringer og anbefalinger om tiltak. Utvalget skal analysere s\u00e5rbarhetssituasjonen og gi en prinsipiell vurdering av styrke og svakheter ved dagens beredskapssystemer. P\u00e5 grunnlag av dette skal utvalget gi generelle og prinsipielle anbefalinger til tiltak for \u00e5 sikre en akseptabel sikkerhet for sivilbefolkningen og kritiske samfunnstjenester i fred, kriser og krig. Utvalget skal herunder vurdere organiseringen av det s\u00e5rbarhetsreduserende arbeidet. En sentral problemstilling vil v\u00e6re prioritering av fremtidig innretting av, og oppgaver for, den sivile beredskapen. Utvalget skal foreta en prinsipiell vurdering av om - eventuelt hvordan - beredskapsarbeidet i samfunnet b\u00f8r endres som f\u00f8lge av grunnleggende nasjonale og internasjonale endringsprosesser. Utvalget skal vurdere tiltak som kan bidra til styrket folkelig engasjement, mer frivillig innsats og h\u00f8yere prioritering av beredskapsarbeidet i kommunene og privat n\u00e6ringsliv. Utvalget skal tilrettelegge for \u00f8kt offentlig bevissthet, kunnskap og debatt om s\u00e5rbarhetsproblematikk i samfunnet. Sikkerhet og s\u00e5rbarhet skal avveies mot \u00f8nsket om et \u00e5pnere samfunn. Utvalget skal etablere kontakt og samarbeid med det regjeringsoppnevnte forsvarspolitiske utvalg. Utvalget skal avgi rapport med forslag om hvilken hovedkurs som b\u00f8r ligge til grunn for arbeidet med \u00e5 redusere samfunnets s\u00e5rbarhet og videreutvikle den sivile beredskapen innen 1. juli Utvalget skal kunne peke p\u00e5 behov for n\u00e6rmere utredninger p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Utvalget skal redegj\u00f8re for administrative og \u00f8konomiske konsekvenser av sine anbefalinger, og f\u00f8lge utredningsinstruksens bestemmelser for \u00f8vrig.\u00bb Utvalget hadde en bred tiln\u00e6rming til arbeidet med \u00e5 kartlegge og dr\u00f8fte sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. Utvalget understreket at et\n\n\n\n13 Kapittel 3 St.meld. nr samfunn helt uten risiko og s\u00e5rbarhet er s\u00e5 \u00e5 si en umulighet, b\u00e5de av praktiske og \u00f8konomiske \u00e5rsaker. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvor terskelen for akseptert risiko b\u00f8r v\u00e6re. Utvalget fremholdt at det er vanskelig \u00e5 definere et matematisk akseptniv\u00e5 som utgangspunkt for utvalgets tiln\u00e6rming, da b\u00e5de matematiske og kvalitative risikovurderinger ligger til grunn for vurderingene av de ulike fagomr\u00e5dene. I tillegg har problemstillingen \u00abhva kan vi leve med av risiko\u00bb et normativt og etisk aspekt som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 fastsette et entydig allment akseptniv\u00e5 for risiko. Utvalgets tiln\u00e6rming og valg av fokus ble derfor basert p\u00e5 mer kvalitative vurderinger, hvor en har lagt vekt p\u00e5 forhold som har betydning for samfunnet og som truer grunnleggende samfunnsverdier. Med dette som utgangspunkt ble f\u00f8lgende tema valgt ut: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kraftforsyning. Transport av mennesker. Varedistribusjon. Transport av farlig gods. Petroleumsvirksomheten. Smittevern. Matvaretrygghet/n\u00e6ringsmiddelberedskap. Vannforsyning. Masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen og atomtrusler. Massetilstr\u00f8mning av flyktninger. Informasjon. Organisert kriminalitet, terror og sabotasje. Det ble gitt en rekke forslag til hvordan beredskapen og sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet kunne bedres b\u00e5de i forhold til sektorer og i forhold til hvordan arbeidet organiseres. De viktigste organisatoriske forslagene var at arbeidet for samfunnssikkerhet og beredskap m\u00e5 samles i ett departement som f\u00e5r dette som hovedoppgave, at det blir opprettet et koordineringsorgan for etterretnings-, overv\u00e5kings- og sikkerhetstjenestene (Forsvarets overkommando ved etterretnings- og sikkerhetsstaben og Politiets sikkerhetstjeneste), at organer for tilsyn med sikkerhet p\u00e5 ulike omr\u00e5der blir sl\u00e5tt sammen, at det blir foretatt en gjennomgang av landets operative rednings- og beredskapsressurser og at det blir opprettet en felles granskingskommisjon for store ulykker og kriser. Det ble blant annet videre foresl\u00e5tt at kommunene burde p\u00e5legges en beredskapsplikt, at ansvar for eierskap og sikkerhetstilsyn blir skilt, at statens beredskapstilsyn med kommunene burde utf\u00f8res av fylkesmennene og at systemet for nasjonal kriseh\u00e5ndtering burde styrkes. Utvalget fremholdt at Norge st\u00e5r overfor sikkerhetsutfordringer som er betydelig forandret i forhold til tidligere og la til grunn at dette burde ha som konsekvens at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha en bred tiln\u00e6rming til aktuelle scenarier og stor omstillingsevne. Utvalget fremholdt at \u00abden sivile beredskapen\u00bb synes \u00e5 ville f\u00e5 en stadig viktigere rolle fremover. Utvalget fremholdt videre at endringer i samfunnets styringsformer, internasjonalisering og globalisering f\u00f8rer til at sikkerhets- og beredskapsarbeidet m\u00e5 sikres gjennom andre statlige virkemidler enn f\u00f8r og at de store endringene i trusselbildet m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for prioriteringene innenfor beredskapsarbeidet i det sivile samfunnet.\n\n\n\n14 Kapittel 3 St.meld. nr Den etterf\u00f8lgende h\u00f8ringsrunden ga en rekke nyttige innspill til den videre prosessen. Det kom inn ca. 100 h\u00f8ringsuttalelser. Det vil bli referert til h\u00f8ringsuttalelser under de enkelte kapiteler. Imidlertid har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 foreta et utvalg i hvilke h\u00f8ringsuttalelser som refereres p\u00e5 grunn av omfanget i tilbakemeldingene. Det understrekes imidlertid at h\u00f8ringsuttalelsene har gitt meget nyttige innspill til oppf\u00f8lgingen av utvalgets rapport, blant annet som grunnlag for denne meldingen. Utvalgets sektorvise tiltak har v\u00e6rt gjenstand for en bred oppf\u00f8lging innen ulike departementers ansvarsomr\u00e5de. I tillegg har sp\u00f8rsm\u00e5let om ulike m\u00e5ter \u00e5 organisere sikkerhets- og beredskapsarbeidet p\u00e5 v\u00e6rt vurdert. S\u00e5rbarhetsutvalgets rapport har gitt premisser for en rekke av de tiltak som varsles i denne meldingen og er fulgt opp ved en rekke initiativer. Kapitel 6 er i stor grad viet oppf\u00f8lging av S\u00e5rbarhetsutvalgets sektorvise forslag. 3.3 Redningsberedskapsutvalget Samfunnet har behov for et rednings- og beredskapsapparat som ivaretar krav til funksjonalitet, kvalitet og samordning. P\u00e5 rednings- og beredskapsomr\u00e5det er det i dag en rekke etater som har ansvar p\u00e5 ulike forvaltningsniv\u00e5er, noe som stiller store krav til samordning b\u00e5de sentralt og lokalt. I tillegg finnes det s\u00e6rskilte beredskapsordninger p\u00e5 s\u00e6rlige omr\u00e5der, som for eksempel innen str\u00e5levern og oljevern. Det har v\u00e6rt \u00f8nske om en bred gjennomgang av rednings- og beredskapsomr\u00e5det med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en best mulig tjenesteyting p\u00e5 rednings- og beredskapsomr\u00e5det ut fra en mest mulig enhetlig organisasjonsform og med basis i et samordnet overordnet lovverk. Behovet for en slik utredning har v\u00e6rt signalisert i flere sammenhenger, blant annet St.meld. nr. 25 ( ) om hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden og NOU 1999:4 om utkast til ny lov om brann- og eksplosjonsvern og Statskonsults rapport 1999:2 \u00abHelt stykkevis og delt?\u00bb S\u00e5rbarhetsutvalget ga ogs\u00e5 uttrykk for at det var behov for en slik gjennomgang. Den 10. november 2000 oppnevnte regjeringen Stoltenberg derfor et utvalg for \u00e5 gjennomg\u00e5 landets operative rednings- og beredskapsressurser under ledelse av lagdommer Lars Jorkjend. Utvalget fikk f\u00f8lgende mandat: \u00abFor \u00e5 f\u00e5 til en mer effektiv forvaltningsstruktur, klare ansvarsforhold, en bedret oppgavel\u00f8sning ved st\u00f8rre ulykker og katastrofer i fred og et styrket samvirke mellom de etater og organisasjoner som utgj\u00f8r landets rednings- og beredskapsressurser, gis utvalget f\u00f8lgende mandat: Utvalget skal beskrive dagens ansvarsforhold og oppgavel\u00f8sning innen landets operative rednings- og beredskapsressurser. Herunder skal utvalget beskrive ansvars- og myndighetsfordelingen p\u00e5 lokalt, regionalt og sentralt niv\u00e5. Det skal gis en beskrivelse av de gr\u00e5soner som eksisterer i forhold til overf\u00f8ring av ansvar mellom redningstjenesten og de ulike akuttetater. Gjennomgangen skal omfatte alle ressurser som kan brukes i redningstjenesten eller i forbindelse med innsats ved katastrofer. Utvalget skal gi forslag til eventuelle endringer i organiseringen av landets operative rednings- og beredskapsressurser. Utvalget skal spesielt vurdere om det er hensiktsmessig \u00e5 utvide redningstjenestens oppgaver til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte innsats i hendelser som\n\n\n\n15 Kapittel 3 St.meld. nr ikke inneb\u00e6rer fare for liv og helse, og \u00e5 vurdere gjeldende samvirkeprinsipp og alternative modeller for kostnadsdeling. (Prinsippet for en integrert land-, sj\u00f8- og luftredningstjeneste skal videref\u00f8res.) Utvalget skal gi anbefalinger om hvordan Sivilforsvarets oppgaver og ansvar b\u00f8r ivaretas i fremtiden. N\u00e6ringslivets egenbeskyttelse som et element i dagens sivile beredskap og det tilh\u00f8rende administrative system skal inng\u00e5 i dette. Blant annet under hensyn til erfaringene fra \u00f8vrige land i Norden skal utvalget s\u00e6rskilt vurdere om det b\u00f8r gjennomf\u00f8res tiltak med sikte p\u00e5 en n\u00e6rmere integrering av Sivilforsvarets og de kommunale brannvesens samlede ressurser. Utredningen skal rette seg mot ulykker og hendelser i fredstid. N\u00e5r det gjelder vurderinger av fremtidig ivaretakelse av sivilforsvarsoppgaver, skal forholdet til krigsberedskap ogs\u00e5 vurderes. Utvalget skal vurdere politireserven og sivile vernepliktige som en mulig fremtidig beredskapsressurs ved fredstidskatastrofer. Utvalget skal vurdere eventuelle behov for lovendringer. Utvalget skal gi en oversikt over de administrative og \u00f8konomiske konsekvenser av anbefalingene og fremme plan for gjennomf\u00f8ring av foresl\u00e5tte tiltak. Minst ett av forslagene skal inneb\u00e6re uendret ressursbruk p\u00e5 omr\u00e5det.\u00bb Utvalget avga sin rapport den 1. november Utvalget anbefalte ikke noen gjennomgripende omstrukturering av rednings- og beredskapsressursene i Norge. Ansvarsprinsippet - at den som har ansvar for en funksjon under normale forhold ogs\u00e5 har ansvaret for den i krise og krig - b\u00f8r v\u00e6re et prinsipp for organisering av all beredskap mot ulykker og katastrofer. I Norge vil det offentliges ansvar for operativ h\u00e5ndtering av ulykker og kriser, i utgangspunktet ligge p\u00e5 de s\u00e5kalte n\u00f8detatene, politi, brannvesen og helsevesen. Kommunene vil ogs\u00e5 ha et alminnelig ansvar hva ang\u00e5r det som skjer innenfor kommunegrensene. Det offentliges ansvar for redning og annen ulykkesinnsats til havs, hviler i f\u00f8rste rekke p\u00e5 redningstjenesten, herunder Hovedredningssentralene (S\u00f8r og Nord), Sj\u00f8fartsdirektoratet og Statens forurensningstilsyn. Utvalget anbefalte ikke at det etableres en generell, sentral kriseh\u00e5ndteringsmyndighet som overtar det operative ansvaret n\u00e5r en krise f\u00e5r et visst omfang eller alvor, og heller ikke at det innf\u00f8res et formelt katastrofe- eller unntakstilstandsbegrep. Dette er ikke til hinder for at det skjer en sterkere samordning p\u00e5 sentralt niv\u00e5 av statens overordnete funksjoner innenfor s\u00e5 vel ulykkesberedskap som alminnelig samfunnssikkerhet. Utvalget anbefalte imidlertid at de s\u00e6rskilte operative ordninger for atomulykkesberedskap, redningstjeneste og forurensningsberedskap opprettholdes i hovedtrekk. Dette er ordninger spesielt tilpasset hendelsenes karakter, og de legger i varierende grad operativt ansvar ogs\u00e5 til sentrale ledd. Det understrekes likevel at kommunale myndigheter har ansvar og funksjoner ogs\u00e5 ved disse typer hendelser. Redningstjenesten b\u00f8r etter utvalgets skj\u00f8nn fortsatt bygge p\u00e5 prinsippet om samvirke mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner og slik at all offentlig virksomhet som har egnete ressurser, plikter \u00e5 stille disse til r\u00e5dighet for redningstjenesten. Frivillige organisasjoner vil fortsatt v\u00e6re et \u00f8nskelig og n\u00f8dvendig ledd i redningstjenesten. Et flertall foresl\u00e5r at redningstjenesten f\u00e5r ansvar for samordning og ledelse av akuttinnsats ved alvorlige ulykker som truer store materielle verdier eller som betyr fare for alvorlig milj\u00f8skade,\n\n\n\n16 Kapittel 3 St.meld. nr mens et mindretall mener at redningstjenestens oppgaver fortsatt b\u00f8r v\u00e6re begrenset til innsats som gjelder liv og helse. Det samlete utvalg mente det b\u00f8r utarbeides en egen redningslov der blant annet samvirke- og ansvarsprinsippene nedfelles og der regler som i dag bare gjelder i kraft av instrukser blir lovfestet. En slik lov m\u00e5 v\u00e6re samordnet med blant annet helselovgivningen, politiloven og brannvernlovgivningen. Utvalget anbefalte at staten benytter tjenestepliktige mannskaper som forsterkning for de ordin\u00e6re rednings- og beredskapsressurser, med tilsvarende oppgaver i fred som i krig. Slike forsterkninger b\u00f8r i enda st\u00f8rre grad enn dagens sivilforsvar v\u00e6re innrettet ogs\u00e5 mot fredstidshendelser. Det vil gi en bedre utnyttelse av de samlede beredskapsressurser. Det var delte meninger om den n\u00e6rmere organisering av forsterkningene. Et flertall foreslo at de organiseres som \u00e9n enhet som skal forsterke n\u00f8detatene og andre offentlige instanser etter behov. Innen dette flertall foresl\u00e5r ett medlem at forsterkningen organiseres som en egen etat under et fremtidig direktorat som har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, de \u00f8vrige at den blir en enhet innen politiet. Et mindretall foresl\u00e5r at det opprettes to forsterkningsorganisasjoner, \u00e9n som en interkommunal brann- og ulykkesforsterkning og en annen som en egen enhet under politiet. Utvalget anbefalte ikke at sivile vernepliktige tillegges oppgaver som forsterkning for redningsberedskapen. Det samme gjelder politireserven dersom denne opprettholdes som egen enhet. Et flertall \u00e5pnet imidlertid for at politireserven kan g\u00e5 inn i den samlede forsterkningsressurs dersom denne forsterkningsressursen helt eller delvis legges til politiet. Utvalgets rapport ble sendt p\u00e5 en bred h\u00f8ring. H\u00f8ringsrunden avdekker ikke noe \u00f8nske om en gjennomg\u00e5ende omstrukturering av redningstjenesten i Norge. H\u00f8ringsinstansene ga en rekke supplerende merknader til innstillingen. Som eksempel kan nevnes at Kystverket viser til at redningstjeneste til sj\u00f8s st\u00e5r i en s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjelder redning og peker p\u00e5 at sj\u00f8redningstjenesten med stor sannsynlighet vil st\u00e5 overfor viktige fremtidige utfordringer i forbindelse med \u00f8kende tank/gasskipstrafikk fra v\u00e5re nordlige farvann til kontinentet og transatlantisk, samt en \u00f8kende lete- og produksjonsvirksomhet av olje og gass i Norske- og Barentshavet. Ogs\u00e5 andre h\u00f8ringsinstanser har bemerket utvalgets fokus p\u00e5 landredning. Frivillige organisasjoners betydning blir understreket. H\u00f8ringsinstansene var jevnt over samstemte i sitt syn p\u00e5 at det er behov for en statlig tilleggsressurs. Sp\u00f8rsm\u00e5let om den fremtidige organisatoriske forankringen av Sivilforsvaret og hovedredningssentralene er kommentert av en rekke h\u00f8ringsinstanser. Disse var ogs\u00e5 delt i sitt syn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt hovedredningssentralene burde forankres i Politidirektoratet og hvorvidt Sivilforsvaret burde forankres i politiet, eller hvorvidt en annen l\u00f8sning burde velges. Redningstjenestens personalforening mener dagens organisatoriske forankring av hovedredningssentralene fungerer godt og har for \u00f8vrig en rekke innvendinger mot utvalgets rapport. Politidirektoratet anbefaler i sin h\u00f8ringsuttalelse at ansvarslinjene fra Justisdepartementet til hovedredningssentralene foreg\u00e5r\n\n\n\n17 Kapittel 3 St.meld. nr ordin\u00e6r tjenestevei via politidistriktene og at hovedredningssentralene f\u00f8lgelig b\u00f8r organiseres under Politidirektoratet. Utvalgets forslag om en forankring av Sivilforsvaret mot Politidirektoratet st\u00f8ttes blant annet av Politidirektoratet og Politiets fellesforbund, Landsforeningen for sivilt beredskap og Politiembetsmennenes landsforening. Direktoratet for sivilt beredskap mener Sivilforsvaret b\u00f8r videref\u00f8res som en egen ressurs under et direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet for sivilt beredskap fryktet at en overf\u00f8ring av ansvaret for Sivilforsvaret til Politidirektoratet ville kunne f\u00f8re til en nedprioritering av arbeidet. Direktoratet for sivilt beredskap foreslo herunder at Sivilforsvaret burde organiseres under fylkesmennene p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Fylkesmannskollegiet inntok et liknende standpunkt. Ved vurderingen av hovedredningssentralenes fremtidige organisatoriske forankring er det lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 hensynet til en effektiv sj\u00f8redningstjeneste enn redningsberedskapsutvalget la til grunn. Sivilforsvarets organisatoriske forankring er likeledes vurdert med en noe st\u00f8rre vektlegging av behovet for et forsterkningsapparat under krig og st\u00f8rre kriser enn utvalget tok utgangspunkt i. Dette er i det vesentlige bakgrunnen for at regjeringen n\u00e5r det gjelder enkelte organisatoriske sp\u00f8rsm\u00e5l har kommet til andre resultater enn utvalget. Av tidsmessige \u00e5rsaker har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 behandle alle utvalgets forslag, for eksempel sp\u00f8rsm\u00e5let om en redningslov september 2001 Terroranslagene den 11. september 2001 og den etterf\u00f8lgende utviklingen i kampen mot terrorisme markerer et tidsskille. For f\u00f8rste gang iverksatte NATO Atlanterhavspaktens artikkel 5 om at et angrep p\u00e5 en av de allierte er \u00e5 betrakte som et angrep p\u00e5 alle. Dette har helt siden NATO ble dannet v\u00e6rt en grunnvoll for norsk sikkerhet. FN fastslo ved sikkerhetsr\u00e5dsresolusjon 1368 USAs rett til selvforsvar. Koordineringen p\u00e5 norsk side ble ivaretatt av Utenriksdepartementet i n\u00e6r kontakt med ber\u00f8rte departementer og Statsministerens kontor. Bakgrunnen for Utenriksdepartementets koordinering var at hendelsen hadde inntruffet utenfor Norge. Utenriksdepartementets gruppe ble etter kort tid videref\u00f8rt i et mindre format under navnet \u00abberedskapsutvalget\u00bb. Utvalget foretok l\u00f8pende vurdering av de sikkerhetspolitiske, utenrikspolitiske og trusselmessige aspekter ved situasjonen. Den nasjonale beredskapen ble ivaretatt av Justisdepartementet som tok initiativ til en kontaktgruppe som besto av de fleste departementer og Direktoratet for sivilt beredskap. Hensikten med gruppen var \u00e5 s\u00f8rge for at departementene fikk oppdatert og lik informasjon om situasjonen og \u00e5 skape et forum hvor gjensidig informasjon om beredskapstiltak kan utveksles. Terroranslaget viste at selv kriser i utlandet vil kunne n\u00f8dvendiggj\u00f8re forberedende og forebyggende tiltak i flere departementer og p\u00e5 flere forvaltningsniv\u00e5er i det norske samfunnet. Behovet for samordning mellom departementene og mellom de ulike forvaltningsniv\u00e5er ble derfor synliggjort. Terroraksjonene medf\u00f8rte en bred gjennomgang og en viss styrking av nasjonale beredskapstiltak. Beredskapsrutiner og sambandssystemene ble\n\n\n\n\n\n20 Kapittel 3 St.meld. nr finansiering av terrorisme og Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 1373 (2001). Anordningen utvider straffansvaret for finansiering av terrorisme, blant annet ved \u00e5 kriminalisere visse handlinger som tidligere ble regnet som straffri forberedelse. I tillegg gir anordningen bestemmelser om frysing av midler som tilh\u00f8rer noen som med skjellig grunn mistenkes for \u00e5 forberede eller gjennomf\u00f8re en terrorhandling. P\u00e5 den m\u00e5ten vil man kunne forhindre at penger eller andre formuesgoder brukes til \u00e5 finansiere ulike former for terrorisme. Forslag til endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring 21. desember 2001, med h\u00f8ringsfrist 15. februar Forslag til lovendring vil bli forelagt Stortinget om kort tid. Regjeringen har ogs\u00e5 fremmet St.prp. nr. 39 ( ) Finansiering av norsk milit\u00e6r deltakelse i Afghanistan, nasjonale sikringstiltak mot terrorisme og etablering av diplomatisk n\u00e6rv\u00e6r i Kabul som gir et ytterligere bidrag i kampen mot terrorisme. Det blir ogs\u00e5 fremlagt en St.prp. om omleggingen av Forsvaret i perioden (Gjennomf\u00f8ringsproposisjon) parallelt med denne meldingen. Terrorhandlingene 11. september 2001 representerer en helt ny sikkerhetssituasjon og inneb\u00e6rer at det m\u00e5 planlegges for ogs\u00e5 i fremtiden \u00e5 kunne m\u00f8te denne typen krisesituasjoner. Dette krever at rutinene for kriseh\u00e5ndtering er intakt til enhver tid. For \u00e5 ha god beredskap i forhold til slike situasjoner m\u00e5 det stilles store krav til planlegging, samband, innarbeidede rutiner, evne til hurtig omstilling og at man har tenkt gjennom hvilke tiltak som kan og b\u00f8r settes i verk i tilfelle hendelser inntrer. Terroraksjonene den 11. september viste ogs\u00e5 at det ikke kan legges til grunn at samfunnet vil f\u00e5 varsel i forkant av anslag. Dette krever tilfredsstillende beredskapsopplegg. Det er ogs\u00e5 behov for bredde i beredskapsforberedelsene. Under \u00abden kalde krigens tenkning\u00bb var landets beredskap innrettet i forhold til et f\u00e5tall styrende scenarier. Et diffust og sammensatt trussel- og risikobilde inneb\u00e6rer at samfunnet m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne m\u00f8te et bredt spekter av hendelser. NATOs strategiske konsept som ble fastsatt under toppm\u00f8tet i Washington i april 1999 sl\u00e5r fast at alliansen m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne m\u00f8te et bredt sett med trusler, blant annet fra terrorisme, sabotasje og organisert kriminalitet samt spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Faren for alvorlige terrorhendelser og masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen ble ogs\u00e5 understreket av S\u00e5rbarhetsutvalget. I sum setter de nye sikkerhetsutfordringene store krav til bredden i de nasjonale beredskapsforberedelser.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8fb4dc5-5e73-4844-bb37-20fa9aaa163d"}
{"url": "https://no.pinterest.com/mytrendyphoneno/utskifting-av-samsung-galaxy-note-2-bakdeksel-og-s/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:05Z", "text": "# Utskifting av Samsung Galaxy Note 2 bakdeksel og stylus\n\n    ## Tags\n\n\n\n1\\. Ta tak i enden av stylusen og trekk den ut fra sporet.\n\n\n\n2\\. Bruk neglen eller skyv et plast\u00e5pningsverkt\u00f8y inn i den lille \u00e5pningen p\u00e5 venstre side av kameraet p\u00e5 baksiden (n\u00e6r str\u00f8mknappen) for \u00e5 lirke opp bakdekselet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f1f8f1-040d-4898-b6e2-f2ecedbab74c"}
{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/06/133-bonsoir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:47Z", "text": "## 27.06.2012\n\n### 133\\. Bonsoir\n\n  \n\n\n  \n{ Foto 365 ting }\n\n  \n\nKina tur-retur, og tre n\u00f8dvendigheter p\u00e5 flyturen: nye magasiner, masse kildevann og den beste fukten fra L\u00b4OCCITANE.\n\n  \nJeg er endelig tilbake hos de to her hjemme og det kjennes bra\\!  \niPhoto er fyllt opp med bilder og jeg har virkelig hatt en fantastisk ferie.. (bryllupet var en stor opplevelse og landet... ja jeg vil tilbake, oioioi ) Til en stor skuffelse var sider som Facebook og blogger sperret i Kina - s\u00e5 derfor den d\u00e5rlige oppdateringen, men det gleder meg \u00e5 se at s\u00e5 mange har kikket inn alikevel - takk\\!\\!\n\n  \nBilder fra reisen kommer men f\u00f8rst - en god natt s\u00f8vn, her er det er en liten skatt som st\u00e5r opp veldig tidlig om morgenen.\n\n  \n\n Posted by  No 365    at 23:50        \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    elinAnita (eddas)28. juni 2012 kl. 07:43\n    \n    Velkommen hjem:)  \n    klemklem\n    \n2.  \n    \n    Elisabeth28. juni 2012 kl. 08:02\n    \n    Velkommen hjem s\u00f8te\\!  \n    Gleder meg til \u00e5 se bilder : )  \n      \n    Klem Elisabeth\n    \n3.  \n    \n    House number 1128. juni 2012 kl. 09:06\n    \n    V\u00e4lkommen hem\\!  \n    Kram Jenny\n    \n4.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua28. juni 2012 kl. 09:58\n    \n    Velkommen heim:)glede meg til \u00e5 sj\u00e5 bilder:)  \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    Kristin29. juni 2012 kl. 12:51\n    \n    Velkommen hjem\\!\\! Tenker dere har hatt en fin tur ja - sikkert utrolig mye fint \u00e5 se\\! Kunne gjerne ha tenkt meg til Kina jeg ogs\u00e5.  \n    Ha en flott helg\\! Vi skal bes\u00f8ke s\u00f8stersen p\u00e5 Sunnm\u00f8re i helga og h\u00e5per p\u00e5 finfint fotov\u00e6r;)  \n    Klem fra Kristin\n    \n    I bloggen vil jeg dele min store passion for innredning og design, og jeg h\u00e5per at du kan la deg inspirere.  \n    Dette er meg, min stil, min smak og mine favoritter. Er du interessert i \u00e5 vite mer eller se min portfolio s\u00e5 send meg gjerne en mail. Enjoy\\!  \n    xo Birgitte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb65597a-dd8f-4541-b6bb-ce600b83a9c5"}
{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/bangkok_don_muang-kuala_lumpur_international", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:41Z", "text": "fra **17. mai 2017** til **22. mai 2017**\n\n\n\n## Flyreise fra Bangkok Don Muang til Kuala Lumpur\n\nHvis du bestiller **airline tickets** med Bravofly vil du bli tilbudt v\u00e5r reiseforsikring gratis. Dette er perfekt for deg som liker \u00e5 dra p\u00e5 ferie og slappe av uten en eneste bekymring.\n\nHvis du **travel** mye, last ned v\u00e5r Smartphone App helt gratis, den vil v\u00e6re til god hjelp f\u00f8r, under og etter reisen.\n\nTjensetene som tilbys p\u00e5 Bravofly's hjemmeside er ikke bare nyttig under planleggingen av **reisen Bangkok Don Muang-Kuala Lumpur**, men ogs\u00e5 under reisen hvis du laster ned v\u00e5r GratisApp for iPhone.\n\nBravofly's s\u00f8kemotor finner de **billigste flyreisene fra Bangkok Don Muang til Kuala Lumpur** med bare noen f\u00e5 klikk. Hvis du vil bestille en reise fra Bangkok Don Muang til Kuala Lumpur, sett maksimalpris og avreise- og ankomstdatoene s\u00e5 tar Bravofly seg av resten.\n\nHvis du ikke har satt en fast dato, ta en titt p\u00e5 v\u00e5re **spesialtilbud** for denne m\u00e5neden. Prisene for reiser fra Bangkok Don Muang til Kuala Lumpur er veldig gunstige p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.\n\nSe mest popul\u00e6re reisem\u00e5l\n\n## Velg **innkommende dato** fra\n\n## Tilbud p\u00e5 flyreiser Kuala Lumpur i mars\n\n|                             | 13.03.17 - 19.03.17 | 20.03.17 - 26.03.17 | 27.03.17 - 02.04.17 |\n| --------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| fra: Oslo til: Kuala Lumpur | kr 4\u00a0692            | kr 5\u00a0458            | kr 5\u00a0876            |\n| Stavanger - Kuala Lumpur    | kr 5\u00a0851            | kr 5\u00a0829            | kr 6\u00a0078            |\n| Bergen - Kuala Lumpur       | \\-                  | kr 4\u00a0874            | kr 6\u00a0754            |\n\nPriser som vises henviser til alle lavkostnads- og charterflyvninger, og er for en hjemreise per person. Flyvningene er underlagt tilgjengelige seter samt variasjoner i pris og toll. Administrasjonskostnader er ikke inkludert.\n\n## Billige flyvninger fra utenfor Norge til Kuala Lumpur\n\n    Avreise den **14. mars 2017** og hjemreise den **15. mars 2017**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a03aece-9bd4-4c67-a4e3-3dafdfbb8bef"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nimzoindisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:19Z", "text": "g\nh\n\nDiagram 1. Nimzoindisk.\n\nEtter 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sc3 Lb4\n\n**Nimzoindisk** er en sjakk\u00e5pning som defineres ved \u00e5pningstrekkene\n\n  - 1.d4 Sf6\n  - 2.c4 e6\n  - 3.Sc3 Lb4 (diagram 1).\n\n\u00c5pningen er oppkalt etter den latviske mesterspilleren Aaron Nimzowitsch, mens \u00abindisk\u00bb er en betegnelse for \u00abhypermoderne\u00bb \u00e5pninger med 1.d4 Sf6 der svarts okkupasjon av sentrum med b\u00f8nder utsettes.\n\n## Temaer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI motsetning til de fleste andre \u00abindiske\u00bb \u00e5pninger beh\u00f8ver ikke nimzoindisk \u00e5 inneb\u00e6re en fianchetto-utvikling av en l\u00f8per, selv om fianchettering av en l\u00f8per til b7 forekommer. Svarts 3.Lb4 binder hvits springer, og dermed hindres hvit fra \u00e5 spille 4.e4 som ville ta et bredt sentrum. En av svarts planer er \u00e5 bytte av sin svartfeltsl\u00f8per mot den hvite springeren p\u00e5 c3 ved ...Lxc3+ og p\u00e5f\u00f8re hvit dobbeltb\u00f8nder som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re svake. Hvis hvit \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 dette, er det mulig, men det er gjerne en del andre ulemper som m\u00e5 p\u00e5regnes, som f.eks. \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 flytte dronningen til c2 eller b3, eller \u00e5 utvikle den andre springeren til e2 istedenfor det mer aktive f3.\n\nHvits plan i nimzoindisk er gjerne \u00e5 gj\u00f8re bruk av l\u00f8perparet og terrengfordelen som et eventuelt ...Lxc3 avbytte vil gi. En slik fordel kan v\u00e6re et godt grunnlag for et angrep p\u00e5 den svarte kongestillingen.\n\nDet at svart utsetter sin okkupasjon av sentrum gj\u00f8r at nimzoindisk er ganske fleksibel, og trekkomkastninger til dronninggambit eller dronningindisk kan forekomme.\n\nDiagram 2. Rubinsteinvarianten.\n\nEtter 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sc3 Lb4 4.e3\n\n  - 4.a3 (S\u00e4mischvarianten etter Fritz S\u00e3misch) er hvits mest aggressive plan. Svart er n\u00e5 strategisk tvunget til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re hvit dobbeltb\u00f8nder med 4...Lxc3+ 5.bxc3. Hvit gir tilsynelatende blaffen i at bonden p\u00e5 c4 n\u00e5 er ytterst svak og satser alt p\u00e5 \u00e5 bygge opp et stort sentrum og bruke dette i et angrep p\u00e5 den svarte kongen. Svart vil p\u00e5 sin side m\u00e5tte forsvare seg mot dette angrepet og satser gjerne p\u00e5 \u00e5 vinne den svake hvite bonden p\u00e5 c4.\n\n  - 4.e3 (Rubinsteinvarianten etter Akiba Rubinstein) er den vanligste varianten (diagram 2), og en av de mest fleksible. Hvit gj\u00f8r et rolig utviklingstrekk som \u00e5pner opp for sin l\u00f8per p\u00e5 f1, og styrker sitt sentrum noe.\n\n  - 4.Lg5 (Leningradvarianten) er ogs\u00e5 en aggressiv variant der hvit besvarer nimzoindisk ved \u00e5 binde den svarte springeren p\u00e5 f6. Hvit planlegger \u00e5 benytte seg av denne bindingen til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en bondefremst\u00f8t med e4, mens svarts vanligste plan er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00e5se fast stillingen samt p\u00e5f\u00f8re hvit dobbeltb\u00f8nder med det vanlige Lxc3+ slaget.\n\n  - 4.Sf3 (Kasparovvarianten etter Garry Kasparov) er en variant der hvit rolig utvikler sin andre springer til det mest aktive feltet. Dette g\u00e5r ofte, men ikke alltid, over til en variant av Rubinsteinvarianten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c423c952-2080-4de0-9ef2-6443a6132f85"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Bill-i-traktortroebbel/I9788242948793", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:14Z", "text": "En splitter ny racerbane er p\u00e5 plass i Radiator by, og om noen dager skal det f\u00f8rste l\u00f8pet g\u00e5 av stabelen. Men Bill havner alltid i tr\u00f8bbel\\! Han faller stadig vekk for fristelsen til \u00e5 velte traktorer mens de sover, men en dag g\u00e5r det galt. Ved et uhell river han ned et gjerde, og dermed slipper \u2026   LES MER  alle traktorene l\u00f8s. De \u00f8delegger fullstendig den fine, nyasfalterte veien til racerbanen. Klarer Bill og Lynet \u00e5 fikse veien i tide? Og har Lynet nok krefter igjen til \u00e5 vinne l\u00f8pet? LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets En splitter ny racerbane er p\u00e5 plass i Radiator by, og om noen dager skal det f\u00f8rste l\u00f8pet g\u00e5 av stabelen. Men Bill havner alltid i tr\u00f8bbel\\! Han faller stadig vekk for fristelsen til \u00e5 velte traktorer mens de sover, men en dag g\u00e5r det galt. Ved et uhell river han ned et gjerde, og dermed slipper alle traktorene l\u00f8s. De \u00f8delegger fullstendig den fine, nyasfalterte veien til racerbanen. Klarer Bill og Lynet \u00e5 fikse veien i tide? Og har Lynet nok krefter igjen til \u00e5 vinne l\u00f8pet?  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bcc09e8-88a5-4476-8c54-8d6c07807402"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bram_Stoker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:25Z", "text": "**Abraham \u00abBram\u00bb Stoker** (f\u00f8dt 8. november 1847, d\u00f8d 20. april 1912) var en irsk forfatter. Han er mest kjent for \u00e5 ha skrevet gr\u00f8sseren *Dracula*.\nHan ble f\u00f8dt 8. november 1847 i Clontarf i Irland, en kystlandsby ikke s\u00e5 langt fra Dublin. F\u00f8r han ble 8 \u00e5r gammel var han syk og kunne hverken reise seg opp eller g\u00e5 p\u00e5 egenh\u00e5nd. Denne sykdommen og hjelpel\u00f8sheten var en traumatisk opplevelse som man finner igjen i mange av hans b\u00f8ker. Evigvarende s\u00f8vn og oppstandelsen fra de d\u00f8de er sentrale emner i *Dracula*, og var veldig viktig for ham siden han var sengeliggende mesteparten av livet sitt.\n\nIkke bare var hans sykdom, men enda mer hans bedring, et mysterium for legene. Etter sykdommen vokste han og ble en ganske normal ung mann, som tilogmed ble friidretts- og fotballstjerne ved University of Dublin. Han studerte historie, litteratur og fysikk ved Trinity College. Etter ferdig utdannelse ble han en vanlig byr\u00e5krat, en jobb som aldri tilfredsstilte ham. Derfor begynte han \u00e5 jobbe som journalist og teateranmelder i avisen *The Evening Mail*. Hans interesse for teateret f\u00f8rte til hans livslange vennskap med skuespilleren Henry Irving.\n\nStoker giftet seg med Oscar Wildes tidligere kj\u00e6reste Florence Balcombe i 1878 og flyttet sammen med henne til London, der han ble sjef for Irvings Lyceum Theatre. Samarbeidet med Irving var veldig viktig for Stoker. Igjennom Irving ble Stoker involvert i sosieteten i London. Der han m\u00f8tte blant annet James McNeill Whistler og Arthur Conan Doyle\n\nHan \u00f8kte inntekten ved \u00e5 skrive en god del sensasjonelle romaner, hans mest ber\u00f8mte var vampyrgr\u00f8sseren *Dracula* (utgitt i 1897). Deler av denne fortellingen er lagt til kystbyen Whitby, hvor Stoker bodde en stund.\n\nI 1890 m\u00f8tte Stoker den ungarske professoren Arminius Vanb\u00e9ry, som fortalte ham legenden om den rumenske fyrsten Vlad Tepes, bedre kjent som Dracula. Denne personen ble senere til vampyren grev Dracula, som er tittelpersonen i Stokers bok *Dracula*. Like etter begynte Stoker \u00e5 skrive boken, som han fullf\u00f8rte syv \u00e5r senere. Han gjorde grundige dykk i bakgrunnsmaterialet og studerte lenge kulturene og religionene p\u00e5 Balkan og livet til den historiske personen Vlad Tepes.\n\nBram Stoker d\u00f8de 20. april 1912 og er begravet ved Golders Green Crematorium i London.\n\n## Bibliografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - *Dracula*\n  - *Lair of the White Worm*\n  - *A Life of Irving*\n  - *The Snakes Pass*\n\n## Filmer (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - F.W. Murnau: *Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens* (1927), Max Schreck som Graf Orlok.\n  - Tod Browning: *Dracula* (1931), Bela Lugosi som grev Dracula.\n  - Terence Fisher: *Dracula* (1958), Christopher Lee som grev Dracula.\n  - Werner Herzog: *Nosferatu - Nattens vampyr* (1979), Klaus Kinski som grev Dracula.\n  - Francis Ford Coppola: *Bram Stokers Dracula* (1992), Gary Oldman som grev Dracula.\n  - Mel Brooks: *Dracula: Dead and Loving It* (1995), Leslie Nielsen som grev Dracula.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb07efa4-72e2-46a0-a579-ddd5ae617d5e"}
{"url": "http://fritanke.no/nyheter/oslo-katolske-bispedomme-saksoker-staten-nekter-a-betale-tilbake-40-millioner/19.10164", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:06Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n## Oslo katolske bisped\u00f8mme saks\u00f8ker staten \u2013 nekter \u00e5 betale tilbake 40 millioner\n\nKatolikkene gir seg ikke. Mener \u00abkanonisk rett\u00bb gir dem krav p\u00e5 statsst\u00f8tte.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n06.05.2016 kl 12:36\n\nOppdatert:  \n06.05.2016 kl 14:55\n\nOslo katolske bisped\u00f8mme (OKB) g\u00e5r til sak mot Kulturdepartementet. Det offentliggjorde de p\u00e5 sitt eget nettsted i g\u00e5r kveld.  \n  \nOKB registrerte i perioden 2011 \u2013 2015 i overkant av 67.000 personer i sitt medlemsregister uten \u00e5 sp\u00f8rre dem f\u00f8rst. Deretter har katolikkene s\u00f8kt og f\u00e5tt offentlig st\u00f8tte for disse personene. Dette er i strid med departementets lovhjemlede krav om at alle medlemmer man f\u00e5r offentlig st\u00f8tte for i Norge, m\u00e5 ha meldt seg aktivt inn og at denne aktive innmeldingen m\u00e5 kunne dokumenteres.  \n  \nEttersom OKB har meldt inn intetanende mennesker uten \u00e5 informere dem, kan de naturlig nok ikke dokumentere noen innmelding.  \n  \nStaten krever derfor at OKB betaler tilbake det de har f\u00e5tt utbetalt urettmessig p\u00e5 grunn av dette, beregnet til 40,5 millioner kroner. OKB har klaget p\u00e5 vedtaket om tilbakebetaling, men Kulturdepartementet har avsl\u00e5tt denne.  \n  \nDet er p\u00e5 dette grunnlaget OKB n\u00e5 til sak mot staten.\n\n### Mener \u00abkanonisk lov\u00bb skal styre\n\nSentralt i klagen fra katolikkene ligger en p\u00e5stand om at hele verdens katolikker er medlem i samme verdensomspennende katolske kirke. Hvis en person som er d\u00f8pt katolsk flytter for eksempel fra Spania til Norge, s\u00e5 skal det regnes som om den samme katolikken flytter fra Lillehammer til Hamar. Den katolske kirke kjenner med andre ord ingen grenser.  \n  \nI stevningen til Oslo tingrett argumenterer Oslo katolske bisped\u00f8mme med at dette f\u00f8lger \u00abkanonisk rett\u00bb som er bestemt av paven og har universell gyldighet innen Den katolske kirke.  \n  \n*\u00abDe enkelte bisped\u00f8mmene som for eksempel OKB kan ikke lage sine egne rettsregler som st\u00e5r i strid med disse universelle reglene\u00bb*, heter det i stevningen.  \n  \nDe argumenterer videre med at denne m\u00e5ten \u00e5 definere medlemskap p\u00e5 beskyttes av Trossamfunnslovens \u00a79 der det st\u00e5r at *\u00abtrudomssamfunnet fastset sj\u00f8lv kva m\u00e5te innmelding i samfunnet skal gjerast p\u00e5*\u00bb.  \n  \nEt annet argument katolikkene bruker, er at den finske, islandske og svenske majoritetskirkene registrerer medlemmer etter samme prinsipp, og at det er diskriminerende hvis ikke katolikkene ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8re opp medlemmer p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n### Men nasjonale grenser gjelder for norsk lov\n\nStaten har ikke svart p\u00e5 s\u00f8ksm\u00e5let enn\u00e5, men har tidligere kommentert at medlemskapet slik det er definert etter \u00abkanonisk rett\u00bb m\u00e5 skilles klart fra medlemsbegrepet slik det er definert i norsk lov som grunnlag for offentlig st\u00f8tte.  \n  \nKatolikkene m\u00e5 gjerne definere medlemskapet som de vil i teologisk forstand, mener staten, men hvis de \u00f8nsker offentlig st\u00f8tte for medlemmene, er det norsk lov som gjelder.  \n  \n\u2013 \u00c5 medlemsf\u00f8re mennesker uten \u00e5 kontakte dem og be om godkjennelse i et register som utl\u00f8ser direkte statlig st\u00f8tte, det kan ikke v\u00e6re riktig. B\u00e5de fordi det direkte p\u00e5virker st\u00f8ttebel\u00f8pet, og fordi man kan komme i skade for \u00e5 f\u00f8re opp medlemmer av andre trossamfunn, eller personer som ikke er religi\u00f8se. Det er kjernen i denne saken, sier statssekret\u00e6r i Kulturdepartementet, B\u00e5rd Folke Fredriksen (H) til Aftenposten i dag.  \n  \nKravene til aktiv, personlig innmelding og at dette m\u00e5 kunne dokumenteres, er if\u00f8lge staten hjemlet i Trossamfunnsloven \u00a7\u00a7 3, 6 og 10, samt presisert i rundskrivet \u00abTilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 2016\u00bb punkt 4. I tillegg gjelder Personopplysningslovens \u00a7\u00a7 19 g 20.\n\n### Fylkesmannen vil finne ut om nordiske avtaler er gyldige\n\nFylkesmannen i Oslo og Akershus har for \u00f8vrig satt i gang en granskning av s\u00e6ravtalene til de finske, islandske og svenske majoritetskirkene for \u00e5 finne ut om disse er lovlige.  \n  \nAvtalene er som nevnt et viktig argument for katolikkene, som mener de har krav p\u00e5 likebehandling (en viktig forskjell er imidlertid at katolikkene, i motsetning til de nordiske kirkesamfunnene, ikke f\u00e5r overf\u00f8rt detaljerte medlemslister fra morkirken i utlandet).\n\n### Straffesak og krav om tilbakebetaling\n\nSaken rundt medlemsrotet til Oslo katolske bisped\u00f8mme er todelt. For det f\u00f8rste er biskop Bernt Eidsvig og \u00f8konomisjef Pham Cong Thuan siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Dette er en straffesak som har v\u00e6rt under etterforskning siden februar 2015. I l\u00f8pet av de kommende m\u00e5nedene vil det bli kjent om statsadvokaten kommer til \u00e5 ta ut tiltale, skriver Aftenposten.  \n  \nDet andre hovedsporet i saken, er at staten vil ha tilbake pengene sine. Det er dette kravet Oslo katolske bisped\u00f8mme n\u00e5 har sendt til retten.  \n  \n  \n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45868fb8-4ff0-4a0b-9e87-c10e397be60c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Landbruksministeren---Ikke-kast-julematen-269356b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:14Z", "text": "# Landbruksministeren: \\\u2013 Ikke kast julematen\\!\n\nOppdatert: 30.des.2008 20:17\n\nPublisert: 30.des.2008 10:12\n\n  - \n    \n     Norske husholdninger kaster rundt 400.000 tonn mat og matrester hvert \u00e5r.  FOTO: Dag Grundseth \n\nLandbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) oppfordrer folk til ikke \u00e5 kaste matrestene etter julen, men heller l\u00e6re seg hva som kan spises etter utl\u00f8psdatoen.\n\n\u2013 Folk b\u00f8r spise seg ut av kj\u00f8leskapet etter julen, istedenfor \u00e5 kaste maten, sier landbruk\u2014 og matministeren til VG.\n\nBrekk p\u00e5peker at mye mat kan spises selv etter utl\u00f8psdatoen, og at folk m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 vurdere matvarer bedre. En av \u00e5rsakene til ministerens utspill er hensynet til klimaet.\n\n\u2013 Kasting av mat gir \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter mat. Det f\u00f8rer til \u00f8kt produksjon og dermed \u00f8kte utslipp fra landbruket. Samtidig er matavfallet i seg selv et problem, sier Brekk.\n\n**Matavfall st\u00e5r for n\u00e6r 10 prosent av de samlede klimautslippene i Norge. If\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5 kaster norske husholdninger nesten 400.000 tonn mat og matrester hvert \u00e5r.**\n\nBrekk mener forbrukerne m\u00e5 l\u00e6re seg forskjellen mellom de to typene datomerking. \u00abSiste forbruksdag\u00bb sier noe om n\u00e5r maten tidligst kan bli bedervet og utgj\u00f8re en helsefare. \u00abBest f\u00f8r\u00bb-datoen sier bare at kvaliteten kan bli redusert etter datoen.\n\n\u2013 En m\u00e5 vurdere matvarer som kan bli bedervet strengere enn matvarer med \u00abbest f\u00f8r\u00bb-dato, sier Brekk og anmoder folk om \u00e5 spise opp skalken p\u00e5 br\u00f8det, samt selv vurdere utg\u00e5tte kj\u00f8tt- og melkeprodukter i kj\u00f8leskapet.\n\nUnders\u00f8kelser fra \u00d8stfoldforskning viser at det er folk i alderen 25 til 39 \u00e5r, med h\u00f8y utdanning og inntekt, som kaster mest mat.\n\n\n\nLars Peder Brekk synes vi kaster for mye mat.\n\nHerskedal, Kjell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9bebd0-554d-4bc2-acb0-513650960b31"}
{"url": "http://www.arkitektbedriftene.no/veileder-for-anskaffelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:22Z", "text": "# Veileder for anskaffelse av arkitekttjenester\n\nArkitektbedriftenes ekspertutvalg for offentlige anskaffelser har utarbeidet en veileder for anskaffelse av arkitekttjenester.\n\n\n\nNy publikasjon fra Arkitektbedriftene, til hjelp ved kj\u00f8p av arkitekttjenester.\n\nVeilederen er ment som et verkt\u00f8y for bestillere av arkitekttjenester og tar for seg forhold som er spesielle ved denne typen anskaffelse.\n\nDet offentlige kj\u00f8per \u00e5rlig inn en stor mengde arkitekttjenester til bl.a. skoler, sykehjem, barnehager og mye annet. *Arkitektbedriftene i Norge*\u00a0ser at en del bestillere bl.a. har problemer med \u00e5 definere godt nok hva de er ute etter og setter krav til tilbyderne som ikke n\u00f8dvendigvis henger sammen med det som skal anskaffes. I tillegg ser vi at bedre planlegging av anskaffelsen kunne ha l\u00f8st en del av de problemer som oppst\u00e5r under gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Veileden gj\u00f8r forh\u00e5pentligvis\u00a0innkj\u00f8psprosessen bedre \u2013 med bedre bygg som resultat. En godt planlagt anskaffelsesprosess er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat og dette er et bidrag fra oss til \u00e5 utvikle dette markedet.\n\n###   \nSeks trinn\n\nGjennomf\u00f8ring av anskaffelsen g\u00e5r trinnvis:\n\n\u2022 N\u00f8dvendig forarbeid\n\n\\- Definer \u00abobjektet\u00bb for konkurransen\n\n\\- Definer de viktigste m\u00e5lene for prosjekt og prosess\n\n\u2022 Velg konkurranseform\n\n\u2022 Velg kvalifikasjonskrav\n\n\u2022 Velg tildelingskriterier og evalueringsmodell\n\n\u2022 Utarbeid konkurransegrunnlag og foreta utlysning\n\n\u2022 Evaluer innsendte tilbud  \n  \nVeilederen er p\u00e5 28 sider og g\u00e5r trinnvis gjennom hele anskaffelsesprosessen. N\u00f8dvendig forarbeid er det f\u00f8rste trinnet hvor det fremheves viktigheten av \u00e5 definere \u00abobjektet\u00bb for konkurranse og de viktigste m\u00e5lene for prosjekt og prosess. Veilederen gir ogs\u00e5 r\u00e5d til valg av riktig konkurranseform, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og evalueringsmodell.  \n  \nLes veilederen i menyen til venstre eller last den ned under.  \n  \nEkspertutvalget for offentlig anskaffelser, som har skrevet veilederen, best\u00e5r av:\n\nRandi Mandt, RATIO ARKITEKTER AS, leder\n\nAtle R\u00f8vig, \u00d8KAW AS Arkitekter MNAL, nestleder\n\nJohn-Arne Bjerknes, NORDIC Office of Architecture, medlem\n\nAmund Gulden, FuthArk Arkitekter AS, medlem\n\nTarald Lundevall, Sn\u00f8hetta AS, medlem\n\nAnette S\u00f8by Bakker, Arkitektbedriftene, sekret\u00e6r  \n  \nVeilederen endres fortl\u00f8pende ved behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7c21db3-efe9-4a11-ac02-29fef04a9627"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vard_Rugland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:12Z", "text": "# H\u00e5vard Rugland\n\n**H\u00e5vard Rugland** er en norsk fotballspiller, som fors\u00f8kte seg innen amerikansk fotball som placekicker. Han kommer fra \u00c5lg\u00e5rd i Gjesdal kommune, og dro til USA for \u00e5 pr\u00f8vespille for NFL-laget Detroit Lions.^(\\[1\\])\n\nHan er en placekicker, og ble kjent etter at han 16. september 2012 la ut en video p\u00e5 YouTube under tittelen *Kickalicious\u2122*.^(\\[2\\]) I den viste han skuddevnene sine med en amerikansk fotball, og han fikk oppmerksomhet i USA. I slutten av 2012 fikk han pr\u00f8vespille for New York Jets,^(\\[3\\]) og senere for Cleveland Browns.^(\\[4\\])\n\nI Detroit Lions konkurrerer han om kicker-plassen mot David Akers. P\u00e5 treningsleiren i juli traff han p\u00e5 et spark fra 58 yards (53 meter).^(\\[5\\]\\[6\\])\n\n1.  **^** Dan Hanzus (11. april 2013): 'Kickalicious' Havard Rugland signs with Detroit Lions. *NFL.com*\n2.  **^** Kickalicious\u2122. *YouTube*.\n3.  **^** Mattias Karen (8. januar 2013): Havard Rugland, Norwegian Kicker, Dreams Of NFL After Viral Video. *Huffington Post*.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70f9d88b-257a-4794-a490-957a21c10240"}
{"url": "http://lchf-bloggen.blogspot.com/2010/11/lakseburgere-med-tartarsaus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:58Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 7. november 2010\n\n### Lakseburgere med tartarsaus\n\nJeg har postet en oppskrift p\u00e5 lakseburgere tidligere. Her kommer en annen variant, som visstnok opprinnelig skal v\u00e6re en Fedon-oppskrift, men som jeg har funnet p\u00e5 Mammas Kokebok.  \n  \nDa jeg laget disse lakseburgerne doblet jeg oppskriften, og fr\u00f8s ned de lakseburgerne jeg ikke spiste, *uten* \u00e5 steke dem f\u00f8rst. Jeg la dem lagvis med matpapir mellom lagene, slik at det ble enkelt \u00e5 ta opp akkurat det antallet jeg har lyst p\u00e5, uten \u00e5 m\u00e5tte brekke de frosne burgerne fra hverandre. De frosne lakseburgerne kan tas rett ut av frysereren og legges rett i en varm stekepanne, uten \u00e5 tine dem f\u00f8rst. Veldig kjekt til kjappe m\u00e5ltider n\u00e5r man ikke har lyst til \u00e5 planlegge eller styre med masse ingredienser.  \n  \nTartarsausen er ogs\u00e5 helt nydelig, og tilf\u00f8rer retten masse deilig frisk smak.  \n  \n\n\n\n  \n  \nLakseburgerne:  \n  \nca 600 g laksefilet uten skinn, hakket for h\u00e5nd med kniv  \n  \n2 dl r\u00f8d og gr\u00f8nn paprika, hakket  \n  \n1 liten r\u00f8dl\u00f8k, hakket  \n  \n1/2 dl creme fra\u00eeche  \n  \n2 ts tabasco  \n  \n2 ts salt  \n  \npepper  \n  \n1 eggehvite  \n  \n2 1/2 ss god olivenolje  \n  \n\n\n\n  \nTartarsaus:  \n  \n1 lien l\u00f8k, finhakket  \n  \n3 ss kapers, finhakket  \n  \n1 1/2 dl sylteagurk, finhakket  \n  \n1 1/2 dl majones  \n  \n3 ss gressl\u00f8k, finhakket  \n  \n3 ss persille, finhakket  \n  \nsaft av 1/2 sitron  \n  \n1/2 ts dijonsennep  \n  \n1/2 ts pepper  \n  \n1/2 dl god olivenolje  \n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n  \nBland sammen alle ingrediensene til lakseburgeren, bortsett fra eggehviten.  \n  \nPisk eggehviten stiv i en annen bolle. Bland eggehviten forsiktig sammen med de andre ingrediensene.  \n  \nForm massen til burgere, og stek 3 minutter p\u00e5 hver side i stekepanna.  \n  \nTartarsausen skal egentlig lages i blender eller med stavmiksen slik at du f\u00e5r en jevn saus. Da kj\u00f8rer du l\u00f8k, kapers og sylteagurk i blender eller med stavmikser til alt blir finhakket. Tilsett resten av ingrediensene og kj\u00f8r til det blir en jevn, kremaktig masse.  \n  \nDenne gangen laget jeg en annen variant der jeg bare finhakket l\u00f8k, kapers og sylteagurk f\u00f8r jeg blandet det med de andre ingrediensene i en sk\u00e5l.  \n  \nSausen skal serveres romtemperert, og kan oppbevares i kj\u00f8leskapet i 3-4 d\u00f8gn.  \n  \nN\u00e5r b\u00e5de burgere og saus er ferdig kan du for eksempel legge burgere, saus og noen agurkskiver mellom noen hjertesalatblader, slik at salatbladene fungerer som burgerbr\u00f8d.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    verosgalematverden07 november, 2010 21:01\n    \n    Kjempegodt tips til lagring av burgere\\!\\! Nettopp f\u00e5tt masse elgkj\u00f8ttdeig (bilder av herlighetene hos meg), s\u00e5 kanskje det blir hurtigmat p\u00e5 meg og da, masse tynne karbonader med matpakkepapir. Burde jo g\u00e5 det og, ihvertfall f\u00e5 pakket dem som en og en.\n    \n2.  \n    \n    Makronella07 november, 2010 21:51\n    \n    Disse burgerne s\u00e5 fristede ut -samme med sausen.  \n      \n    En annen m\u00e5te \u00e5 fryse r\u00e5 karbonader er \u00e5 l\u00f8sfryse de -p\u00e5 et brett eller fat og s\u00e5 pakke de sammen n\u00e5r de er frosne -gjelder bare huske det neste morgen feks ;)\n    \n3.  \n    \n    Frida08 november, 2010 06:10\n    \n    Vero: S\u00e5 heldig du er som har f\u00e5tt et lass elgkj\u00f8ttdeig\\! Elgkarbonader er jo digg\\! Burde g\u00e5 like greit \u00e5 fryse dem p\u00e5 denne m\u00e5ten ja.  \n      \n    Makronella: Det var ogs\u00e5 en lur m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 singelfrosne karbonader.\n    \n4.  \n    \n    Line08 november, 2010 12:14\n    \n    S\u00e5 deilig det s\u00e5 ut\\! Tips til frysingen var ogs\u00e5 genial\\!\n    \n5.  \n    \n    Anonym08 november, 2010 14:34\n    \n    Hei, Har akkurat kommet inn p\u00e5 bloggen din, og det ser ut til at du har masse gode oppskrifter. Tenkte du kanskje hadde noen tips til meg som er helt nybegynner..Er p\u00e5 min 8.dag uten sukker/br\u00f8d/pasta/poteter/frukt osv pr\u00f8ver \u00e5 holde alt under 5% karbohydrater. Men hjelp\\! Jeg er sulten, d\u00e5rlig hum\u00f8r og synes det er kjempevanskelig \u00e5 holde motivasjon oppe. Jeg gj\u00f8r ikke dette for \u00e5 slanke meg, men for \u00e5 f\u00e5 bedre energi og alle andre positive effekter som det skal ha. S\u00e5 har du noen nybegynner tips til en som elsker frukt fersk, juice, biola, smooties. Middager er helt topp, men mellomm\u00e5ltid, frokost, kvelds og noe godt.. Tusen takk p\u00e5 forh\u00e5nd. ps bruker du noe kosttilskudd ?\n    \n6.  \n    \n    Frida08 november, 2010 15:49\n    \n    Hei anonym.  \n      \n    Det er helt normalt at kroppen protesterer litt p\u00e5 omleggingen. Mange blir litt svimle og uvel de f\u00f8rste dagene. Etter en til to uker har kroppen omstilt seg, og s\u00f8tsug, svimmelhet og andre ubehageligheter forsvinner. DA begynner alle disse positive effektene \u00e5 melde seg. S\u00e5 bare hold i ut i noen dager til s\u00e5 f\u00e5r du betalt for strevet, og alt blir veldig mye enklere.  \n      \n    Kanskje du kan lage smoothies av b\u00e6r og tyrkisk yoghurt istedenfor frukt og juice? Du kan godt innvilge seg selv en del b\u00e6r p\u00e5 lavkarbokost. S\u00e6rlig hvis du ikke skal g\u00e5 p\u00e5 lavkarbo for \u00e5 slanke deg.  \n      \n    N\u00e5r det gjelder frokost blir det mye egg p\u00e5 meg. Men du finner mange ideer dersom du ser p\u00e5 de oppskriftene inne p\u00e5 bloggen her som er merket frokost: http://lchf-bloggen.blogspot.com/search/label/frokost  \n      \n    Lunsj blir ofte salat i en eller annen form for min egen del, alltid med en god proteinkilde og minst en god fettkilde. Eller middagsrester.  \n      \n    Hvis du har lyst p\u00e5 noe godt kan du se p\u00e5 de oppskriftene her som er merket \"dessert\": http://lchf-bloggen.blogspot.com/search/label/dessert  \n      \n    Jeg anbefaler deg ogs\u00e5 \u00e5 melde deg inn i lavkarboforumet lavkarbo.no. Der finner du mye st\u00f8tte og hjelp, og ogs\u00e5 mange oppskrifter.  \n      \n    Av kosttilskudd er det bare magnesium jeg alltid bruker. Ellers g\u00e5r det litt til \u00e5 fra om jeg supplerer med andre ting, f\u00f8rst og fremst b-vitaminer og omega 3. Det kommer litt an p\u00e5 hva jeg spiser. Men jeg er verken ekspert eller fasitsvar p\u00e5 dette alts\u00e5.  \n      \n    Lykke til med nytt kosthold. Jeg lover deg at du ikke kommer til \u00e5 angre p\u00e5 omleggingen.  \n      \n    Frida\n    \n7.  \n    \n    Anonym09 november, 2010 11:11\n    \n    Tusen takk for tips :) skal ihvertfall gi det noen uker til. Hel\u00e9n\n    \n8.  \n    \n    Janicke09 november, 2010 19:41\n    \n    Disse burgerne skal i fryseren min :-) Perfekt n\u00e5r sultne barn kommer hjem fra skolen.. Liker best nystekte burgere s\u00e5 takk for frysetips, det hadde jeg ikke tenkt p\u00e5\\! \u00e5 sausen h\u00f8res jeg knall bra ut.\n    \n9.  \n    \n    Frida09 november, 2010 20:01\n    \n    Nei, det blir liksom ikke det samme med med oppvarmede burgere som er stekt f\u00f8r de er frosset. F\u00e5r mer f\u00f8lelsen av fersk mat n\u00e5r det gj\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten :)\n    \n## Velkommen\\!\n\nHer vil du f\u00f8rst og fremst finne oppskrifter som er tilpasset et LCHF-kosthold (eller lavkarbo om du vil). LCHF-kostholdet inneholder lite karbohydrater og rikelig med fett. Mer om LCHF finner du du tar en titt p\u00e5 lenkene jeg har lagt ut litt lenger ned p\u00e5 siden.\n\nJeg spiser LCHF fordi kroppen min har godt av det. Men jeg mener samtidig at det ikke er sunt \u00e5 utelukkende tenke p\u00e5 helsa n\u00e5r man spiser. Mat skal ogs\u00e5 v\u00e6re nytelse og hygge. Heldigvis utelukker ikke det ene det andre, noe jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise med disse sidene.\n\nEllers er jeg tilhenger av at maten er naturlig og relativt enkel uten masse erstatningsprodukter. Med det mener jeg at du ikke vil finne massevis av oppskrifter her inne med kunstig s\u00f8tning, soyamel eller proteinpulver, noe jeg synes er litt for utbredt n\u00e5r man leter etter oppskrifter med lavt karbohydratinnhold. Jeg er ogs\u00e5 stor tilhenger av \u00e5 lage maten fra bunn. Da blir den best. Og faktisk er det ofte like enkelt som \u00e5 bruke halvfabrikata. Holder man seg til rene naturlige r\u00e5varer - r\u00e5varer som ikke *har* ingredienser, men som *er* ingredienser i seg selv - s\u00e5 f\u00e5r man de beste, sunneste og mest tilfredsstillende matopplevelsene.\n\nOgs\u00e5 vil jeg bare si at jeg ikke er noen kokk. Jeg er bare glad i \u00e5 lage mat. Jeg kan alts\u00e5 ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re noen profesjonell, men hvis det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e5 skal jeg svare s\u00e5 godt jeg kan.\n\nGod appetitt\\!\n\n    \n\n    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0e66e8-2f3e-44d2-b93a-290d50a943a4"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/article1541473.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:26Z", "text": "\n\nMari Parelius Wammer,\n\nJenny Mina R\u00f8dahl,\n\nOppdatert 28.4.15\n\nPublisert 28.4.15\n\n#### **G\u00e5 jevnlig til \u00f8yelege om du...**\n\nHar du en familiehistorikk med opphopning av \u00f8yesykdommer som glaukom (gr\u00f8nn st\u00e6r) eller macula degenerasjon (AMD), b\u00f8r du g\u00e5 jevnlig til \u00f8yelege. Ogs\u00e5 en del kroppslige sykdommer som diabetes og forh\u00f8yet blodtrykk, kan gi synsproblemer og b\u00f8r holdes under oppsikt.\n\n*Kilde: Norges Blindeforbund*\n\n\n\n#### Lover bedre syn p\u00e5 en halvtime\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\n\n\n#### V\u00e5r gynekolog svarer deg gratis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nMari Parelius Wammer\n\nEt av kroppens sanseorganer som verdsettes h\u00f8yt er synet.\u00a0 I l\u00f8pet av 40 \u00e5rene begynner man \u00e5 se endringer i \u00f8yelinsen, dette merkes ved at det blir vanskelig \u00e5 lese lese liten skrift p\u00e5 n\u00e6rt hold. Dette skjer gradvis, og p\u00e5 et tidspunkt vil mange f\u00e5 behov for briller eller linser.\n\n### Viktig med god \u00f8yehelse\n\nI en fersk unders\u00f8kelse gjort av optikerkjeden Specsavers kommer det frem at over 60 prosent av nordmenn over 18 \u00e5r benytter seg av synshjelpemidler. Etter fylte 45 \u00e5r bruker hele \u00e5tte av ti personer briller eller kontaktlinser.\u00a0\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at en fjerdedel av nordmenn ikke har v\u00e6rt hos optiker p\u00e5 over fem \u00e5r.\n\n\u00a0- Mange tenker at optikeren kun sjekker om du har behov for briller og hvilken styrke du skal ha i glasset, men optikere kan faktisk redde b\u00e5de syn og liv. Med stadig \u00f8kende kunnskap og ny teknologi er det lettere for optikere \u00e5 vurdere folks \u00f8yehelse, sier optiker Trine Johnsen.\n\n### Anbefaler \u00e5rlig synsunders\u00f8kelse\n\nJohnsen anbefaler en \u00e5rlig synssjekk for \u00e5 forhindre uoppdagede endringer p\u00e5 netthinnen.\n\n\\- Digitale bilder kan for eksempel dokumentere endringer p\u00e5 netthinnen som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re tegn p\u00e5 \u00f8yesykdom, men ogs\u00e5 andre sykdommer som ikke er direkte knyttet til \u00f8yet, for eksempel diabetes, h\u00f8yt blodtrykk og ulike svulster, sier Johnsen.\n\nOptikere kan ofte oppdage sykdom p\u00e5 \u00f8yet og i enkelte tilfeller ogs\u00e5 andre lidelser.\n\n\\- Men noen ganger har kunden ventet for lenge med \u00e5 ta kontakt, noe som kan forverre sykdommen og gj\u00f8re den vanskelig eller umulig \u00e5 behandle. Som oftest g\u00e5r det heldigvis bra, men det hender at syn g\u00e5r tapt fordi pasienter venter for lenge med \u00e5 ta kontakt, forteller Johnsen.\n\n\\- Med fundus-kamera kan vi blant annet oppdage enkelte svulsttyper, se tegn p\u00e5 diabetes og h\u00f8yt blodtrykk. Tidlig diagnose bidrar til \u00e5 minimere eventuelle skader.\n\n#### **Fakta om syn**\n\n  - 80 prosent av sanseinntrykkene kommer gjennom \u00f8ynene.\n  - 180 000 nordmenn har i f\u00f8lge Verdens helseorganisasjon s\u00e5 svekket syn at de har problemer med dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l som \u00e5 lese avisen, kjenne igjen folk p\u00e5 gaten og g\u00e5 i butikken. Mer enn tusen er helt blinde.\n  - Synshemmede utgj\u00f8r 25 prosent av verdens funksjonshemmede.\n  - 90 prosent av verdens blinde og svaksynte bor i fattige land.\n  - \u00c5rlig f\u00f8des 1,5 millioner blinde og svaksynte barn.\n  - Syn i aldersgruppen fra 70 \u00e5r.\n  - Gr\u00e5 st\u00e6r utgj\u00f8r 47,8 prosent av \u00e5rsakene til synstap i verden.\n  - Mer enn hver tiende person over 70 \u00e5r er praktisk blinde av aldersrelatert macula degenerasjon (AMD).\n  - Cirka 40 000 nordmenn over 70 \u00e5r har gr\u00f8nn st\u00e6r.\n\n*Kilde: SSBs levek\u00e5rsunders\u00f8kelse*\n\n### Forebygg nedsatt syn og \u00f8yesykdommer\n\n*- P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan man selv forebygge nedsatt syn og \u00f8yesykdommer?*\n\n\\- Ved \u00e5 ta jevnlige synsunders\u00f8kelser. Ikke sl\u00e5 deg til ro med at har du ikke vondt i \u00f8ynene, er det ikke noe galt. Mange \u00f8yesykdommer kan komme snikende, sier professor ved UiO og \u00f8yelege ved Oslo Universitetssykehus, Bj\u00f8rn Nicolaissen, i heftet \"Alt du b\u00f8r vite om synet ditt\".\n\n\\- Du skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at en del kroppslige sykdommer, som diabetes og forh\u00f8yet blodtrykk, kan gi \u00f8yesykdommer. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 se p\u00e5 hva som ligger i familien, sier han.\n\n\\- Ellers er det som er sunt for kroppen sunt for \u00f8ynene. Det gjelder \u00e5 ha et variert kosthold, med mye antioksidanter og umettede fettsyrer, samt pr\u00f8ve \u00e5 stumpe r\u00f8yken og mosjonere.\n\n### Symptomer p\u00e5 \u00f8yesykdom\n\nMange pr\u00f8ver \u00e5 skjule b\u00e5de for seg selv og andre at de har nedsatt syn. N\u00e5r det ikke lenger er moro \u00e5 drive med fluebinding og andre hobbyer eller lese avisen, er det ofte nedsatt syn som er \u00e5rsaken. Kjenner du deg igjen p\u00e5 noen av symptomene nedenfor, b\u00f8r du f\u00e5 unders\u00f8kt \u00f8ynene n\u00e6rmere, if\u00f8lge Norges Blindeforbund.\n\n  - Du kjenner ikke igjen folk p\u00e5 gaten\n  - Du klarer ikke \u00e5 lese avisen\n  - Rette linjer (for eksempel d\u00f8r- og vinduskarmer) ser skjeve ut\n  - Du bommer n\u00e5r du skjenker i kaffekoppen\n  - Du ser ikke forskjell p\u00e5 r\u00f8dt og gr\u00f8nt lys\n  - Du opplever endret syn bare p\u00e5 det ene \u00f8yet\n  - Du opplever innskrenket synsfelt\n  - Du opplever t\u00e5kesyn\n  - Du ser ikke fortauskanter\n  - Du f\u00e5r nedsatt syn i m\u00f8rket\n  - Du blendes kraftig og lenge av sollys eller m\u00f8tende bil\n  - Du opplever dobbeltsyn\n\n\n\nMonica Aafl\u00f8y Hansen\n\n#### Fikk synet tilbake for noen hundrelapper\n\nBare 250 kroner og en enkel operasjon var det som skulle til for at Bimala kunne se igjen. Ogs\u00e5 DU kan bidra til at andre f\u00e5r synet tilbake.\n\n### Gr\u00e5 st\u00e6r\n\nEn av de vanligste \u00f8yesykdommene er gr\u00e5 st\u00e6r. Den er oftere sett hos eldre mennesker enn yngre, og s\u00e5 mange som syv av ti nordmenn rammes.\n\n\\- I tillegg til alder har sykdommen sammenheng med UV-lys slik at personer som bor i solrike land eller som ikke beskytter \u00f8ynene mot sola er mer utsatt. T\u00e5kesyn og uklart syn er et vanlig symptom, og mange er plaget med blending av motg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y n\u00e5r de kj\u00f8rer i m\u00f8rket, sier Johnsen.\n\n\\- Gr\u00e5 st\u00e6r rammer ofte det ene \u00f8yet f\u00f8r det andre, noe som bidrar til at de f\u00f8rste tegnene er vanskelig \u00e5 oppdage da sykdommen ogs\u00e5 utvikler seg gradvis. Derfor er det viktig \u00e5 sjekke \u00f8ynene jevnlig hos optiker eller lege.\n\n### Syv kjente \u00f8yesykdommer og symptomer\n\nIf\u00f8lge optiker Trine Johnsen, finnes det en rekke \u00f8yesykdommer, hvorav noen kan f\u00e5 dramatiske konsekvenser dersom de ikke oppdages og behandles. Noen eksempler p\u00e5 sykdommer og symptomer er:\n\n\n\n### Slik ser en synshemmet\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n250 kroner manglet for \u00e5 gi Bimala synet tilbake\n\n#### Fikk synet tilbake for noen hundrelapper\n\nBare 250 kroner og en enkel operasjon var det som skulle til for at Bimala kunne se igjen. Ogs\u00e5 DU kan bidra til at andre f\u00e5r synet tilbake.\n\n\n\n#### S\u00e5 elegant kan en \u00f8yeoperasjon v\u00e6re\n\nSlik fikser legene gr\u00e5 st\u00e6r.\n\n\n\nAcanthamoeba keratitis\n\n#### Gikk med kontaktlinser i seks m\u00e5neder - am\u00f8ber spiste i stykker \u00f8ynene\n\nSkrekkbildene gir linsebrukere over hele verden frysninger nedover ryggen.\n\n\n\nSynsforstyrrelser\n#### Slik ser en synshemmet\n\nUnike bilder viser hvordan verden ser ut med ulike \u00f8yesykdommer.\n\n\n\nMatforgiftet av julemat\n#### Denne julematen kan bli farlig etter flere timer p\u00e5 lunsjbordet\n\nIkke bli matforgiftet med disse r\u00e5dene.\n\n forteller at det har v\u00e6rt veldig viktig for henne \u00e5 finne positive sider ved \u00e5 ikke ha h\u00e5r, og i dag er det ikke lenger s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne dem. FOTO: Privat\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60834c51-43a2-402b-a3c0-96c01f12fc1e"}
{"url": "https://sml.snl.no/ryggmargen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:51Z", "text": "# ryggmargen\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *medulla spinalis*\n\nRyggmargen, den delen av sentralnervesystemet som ligger i ryggs\u00f8ylen. Ryggmargen er en omtrent fingertykk streng som strekker seg 40\u201350 cm nedover fra bakhodehullet og til \u00f8vre del av 2. lumbalvirvel hos voksne. Som resten av sentralnervesystemet best\u00e5r ryggmargen av gr\u00e5 og hvit substans. Nervecellelegemene ligger i den gr\u00e5 substansen. Den hvite substansen best\u00e5r av langsl\u00f8pende nervefibrer, og den hvite fargen skyldes at mange av disse fibrene er margkledde.\n\n## Oppbygning\n\nP\u00e5 tverrsnitt av ryggmargen danner den gr\u00e5 substansen en H-formet figur. Denne deler den hvite substansen i forstrenger, bakstrenger og sidestrenger. To av bena i H-en l\u00f8per fremover og kalles forhornene eller ventralhornene. Her finnes karakteristiske grupper av store, stjerneformede nerveceller (motoriske forhornceller eller motonevroner). Deres nerveutl\u00f8pere (aksoner) g\u00e5r ut i og danner en bunt av nervefibrer som kalles ventralroten (*radix anterior*). Dette er de nervefibrene som i sitt videre forl\u00f8p innerverer skjelettmuskulaturen. De bakre \u00abbena\u00bb i H-figuren kalles dorsalhornene. Her kommer de bakre (dorsale) nerver\u00f8ttene (bakhorn, dorsalhorn) inn til ryggmargen. Disse r\u00f8ttene best\u00e5r av de sentrale nervegrenene fra de spinale sensoriske gangliene i det samme segmentet. De sensoriske gangliene ligger i mellomvirvelhullet, omtrent der den ventrale og den dorsale roten sl\u00e5r seg sammen og danner den perifere spinalnerven i det aktuelle segmentet. De sensoriske gangliecellenes perifere nervegrener ender som sensoriske nervefibrer i huden, musklene og leddkapsler innenfor deres segmentale innervasjonsomr\u00e5de.\n\n## Funksjoner\n\nDe sentrale grenene fra gangliecellene ender delvis omkring nerveceller i dorsalhornene, og de inng\u00e5r i de ulike sentrale sensoriske nervebanene. Mange av fibrene ender ogs\u00e5 omkring dorsalhornceller som formidler signalene lokalt til celler i samme segment og nabosegmentene (internevroner). Noen av de sensoriske fibrene ender ogs\u00e5 direkte p\u00e5 motoriske forhornceller (motonevroner) p\u00e5 samme niv\u00e5. Dette gjelder for eksempel den nervebanen som formidler knerefleksen.\n\nEn annen hovedgruppe av spinale nervebaner har sine utspring fra grupper av nerveceller i hjernen. Deres aksoner l\u00f8per ned til de ulike segmentene av ryggmargen. Den mest kjente av disse er pyramidebanen (se ogs\u00e5 hjerne). Den har sitt utspring fra den motoriske hjernebarken. Fibrene ender til dels direkte p\u00e5 motonevroner og til dels p\u00e5 internevroner i ryggmargen. Pyramidebanen formidler de signalene som gir opphav til v\u00e5re viljestyrte bevegelser. Andre baner til ryggmargen har sitt utspring i likevektskjernene (vestibulariskjernene) i den forlengede marg. Disse kjernene formidler likevektsapparatets bidrag til v\u00e5r styring av bevegelser (posturale reflekser). Atter andre slike baner setter i gang og vedlikeholder v\u00e5re gangbevegelser og \u00e5ndedrettsbevegelser.\n\n## Sykdommer og skader\n\nRyggmargen er utsatt for sykdommer og skader av ulike slag, blant annet multippel sklerose og poliomyelitt. Effektene av akutte skader p\u00e5 ryggmargen forteller atskillig om ryggmargens funksjonelle potensial. Ryggmargen kan skades for eksempel ved traumer og brudd p\u00e5 ryggs\u00f8ylen. De mest dramatiske av slike skader f\u00f8rer til avklemming eller knusing av ryggmargen (total tverrsnittslesjon). Derved mister hjernen muligheten for \u00e5 p\u00e5virke aktiviteten i ryggmargen nedenfor skadestedet. Samtidig taper hjernen de sensoriske opplysningene fra den isolerte delen av ryggmargen.\n\nEffektene av slike skader forandrer seg med tiden etter at skaden oppstod. Umiddelbart etter skaden er pasienten fullstendig lammet og f\u00f8lelsesl\u00f8s i hele den delen av kroppen som f\u00e5r sin nerveforsyning fra ryggmargen nedenfor lesjonsstedet. Samtidig opptrer tap av alle ryggmargsreflekser, og med det ogs\u00e5 manglende evne til \u00e5 t\u00f8mme urinbl\u00e6ren. Dette betinger spesielle pleiebehov. I denne tidlige fasen f\u00e5r man inntrykk av at all aktivitet i den isolerte delen av ryggmargen er fullstendig utslukket (spinalt sjokk). Etter noen dager eller uker opptrer imidlertid de f\u00f8rste tegn p\u00e5 aktivitet i den isolerte ryggmargen ved at de spinale refleksene gradvis vender tilbake, og med det ogs\u00e5 etablerer spontan bl\u00e6ret\u00f8mming. Videre i forl\u00f8pet vil ofte de spinale refleksene aksentueres. De kan bli s\u00e5 kraftige at de i seg selv kan f\u00f8re til problemer som for eksempel feilstillinger og dermed n\u00f8dvendiggj\u00f8re spesiell behandling.\n\nNaturlig nok vil tverrsnittlesjonens niv\u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for sykdomsforl\u00f8pet. Hvis skaden sitter h\u00f8yt i halsmargen, tapes \u00e5ndedrettsbevegelsene, og pasienten trenger kontinuerlig respiratorbehandling for \u00e5 opprettholde livet. Lavere skader i halsmargen f\u00f8rer til manglende viljemessig kontroll og tap av f\u00f8lelse i b\u00e5de armer og ben. Dessuten tapes som nevnt den bevisste kontroll over vannlatingen. Alle disse sykdomsbildene reiser sine spesielle behandlings- og pleieproblemer. Trening og \u00f8velser er vesentlige deler av behandlingen. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re pasienten selvhjulpen i st\u00f8rst mulig grad.\n\nDet finnes forel\u00f8pig ingen muligheter for \u00e5 reetablere signalledning i sentrale nervebaner som er avbrutt ved skadestedet. Det arbeides imidlertid intenst med dette problemet. I eksperimentelle unders\u00f8kelser er det en viss fremgang, men det er enn\u00e5 usikkert n\u00e5r de mulige teknikkene vil bli en effektiv del av behandlingen ved disse invalidiserende skadene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jansen, Jan & Glover, Joel. (2016, 30. september). Ryggmargen. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/ryggmargen.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a716246-6b97-47cc-980d-3022fe4901fb"}
{"url": "https://www.sjomannskirken.no/jobb-i-utlandet/praktikantstilling-i-sjoemannskirken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00107-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:58Z", "text": "# Praktikantstilling i Sj\u00f8mannskirken\n\nKunne du tenke deg \u00e5 jobbe et \u00e5r ved en av sj\u00f8mannskirkene?\n\n\n\nSom praktikant vil du f\u00e5 kunnskap om Sj\u00f8mannskirken og kirkelig arbeid i praksis. Kanskje kan dette gi mersmak p\u00e5 videre arbeid i en kirkelig sammenheng?\n\nPraktikantene f\u00e5r innblikk i det daglige arbeidet ved en sj\u00f8mannskirke, og f\u00e5r verdifull erfaring i menighetsarbeid. De inng\u00e5r i den ordin\u00e6re staben ved kirken og veiledes av sj\u00f8mannsprest/daglig leder. Arbeidsoppgavene blir varierte og praktikanten inkluderes i sj\u00f8mannskirkens daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Det vil v\u00e6re mye praktisk arbeid, og ikke minst vil det v\u00e6re mulighet for \u00e5 v\u00e6re et medmenneske for mange av dem som opps\u00f8ker kirken.  \n  \nPraktikantordningen inneholder ogs\u00e5 oppl\u00e6ring. Sj\u00f8mannskirkens praktikanter vil f\u00e5 praksis og faglig\u00a0oppl\u00e6ring innen trosoppl\u00e6ring og barne- og ungdomsarbeid i en kirkelig sammenheng, og diakoni. Et viktig tema er hvordan Sj\u00f8mannskirken m\u00f8ter mennesker. I l\u00f8pet av \u00e5ret som praktikant\u00a0legges det opp til et bes\u00f8k ved\u00a0en av de andre sj\u00f8mannskirkene.\u00a0Kontrakten varer ett skole\u00e5r,\u00a0fra medio august til medio august p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. \n\nI\u00a02017/2018 skal vi ha til sammen fem praktikanter ved f\u00f8lgende sj\u00f8mannskirker: K\u00f8benhavn, Berlin, Paris og Pattaya. Dette kan det bli endringer p\u00e5 for kommende \u00e5r. \n\n**Neste s\u00f8knadsfristen er 1.februar 2017.**\n\n**Har du sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende praktikanttjenesten i Sj\u00f8mannskirken?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0c34e7a-67e1-4420-a94b-476ff1d88961"}
{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2512-div-elektriske-problemer-pa-04-mk3-2-0-tdci-115-hk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:19Z", "text": "Registration date :  25.02.2015  \n  \nTema: Div elektriske problemer p\u00e5 -04 MK3 2.0 TDCI 115 HK\u00a0 \u00a025/2/2015, 23:39\n\n-----\n\nF\u00f8rste post fra en Ford Newbie.  \n  \nJeg har kj\u00f8pt en 04 Mondeo til s\u00f8nnen min som trenger litt sm\u00e5fiks her og der, ett av problemene er kj\u00f8relysene som virker kun en gang iblant.  \nNoen ganger sl\u00e5r de seg p\u00e5, men andre ganger ikke, er det et rele som fusker? Is\u00e5fall hvilket?  \n\\[EDIT\\] Dette er en importbil s\u00e5 det kan jo v\u00e6re at det er EU-lys p\u00e5 den, men jeg skj\u00f8nner dessverre ikke noe av den tyske instruksjonsboka.\\[/EDIT\\]  \n  \nN\u00e5r jeg l\u00e5ser opp eller igjen d\u00f8rene med fjernkontrollen (n\u00f8kkelen) blinker varselblinkerne kun en gang iblant, alts\u00e5 ikke hver gang. Er det mye trafikkst\u00f8y der jeg parkerer m\u00e5 jeg fysisk kjenne p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 sjekke at den faktisk er l\u00e5st i og med at jeg ikke f\u00e5r noe visuelt varsel om at bilen har utf\u00f8rt oppgaven jeg har bedt den om.  \n  \nEtter \u00e5 ha kj\u00f8rt ca 1 mil kommer ASR-lampa p\u00e5 i instrumentene, denne slokker ikke f\u00f8r motoren blir stoppet. Starter jeg den p\u00e5 nytt s\u00e5 skjer det samme etter ca 1 mil.  \nNoen ganger kommer ABS-lampa p\u00e5 ogs\u00e5, men det er mere sjeldent.  \n  \n  \n  \nJeg har ikke kj\u00f8rt noen diagnose p\u00e5 bilen annet enn en type billig Kina-OBD med BT til telefonen, den var for\u00f8vrig uten s\u00e5 mye som en eneste feilkode, uten at jeg stoler p\u00e5 det....  \n  \nEr det noen som har noe forslag om hvilke Releer eventuelt sikringer jeg burde sjekke, hvis det i det hele tatt har noe for seg?  \n  \nTakker for alle svar og forslag jeg kan f\u00e5 da jeg helt blank p\u00e5 akkurat Ford selv.\n\nTema: Re: Div elektriske problemer p\u00e5 -04 MK3 2.0 TDCI 115 HK\u00a0 \u00a04/3/2015, 21:29\n\n-----\ndet h\u00f8res ut som d\u00e5rlig kontakt et sted,men hvor ? det er sp\u00f8rsm\u00e5let.du m\u00e5 nok pr\u00f8ve deg fram.\n\n**Richard M**  \n  \nRegistration date :  25.02.2015  \n  \nTema: Re: Div elektriske problemer p\u00e5 -04 MK3 2.0 TDCI 115 HK\u00a0 \u00a05/3/2015, 01:03\n\n-----\n\nDet var det jeg ogs\u00e5 tenkte men i og med at jeg ikke kan noen ting om Mondeo s\u00e5 spurte jeg her.  \n  \nVel, kj\u00f8relysene har jeg funnet ut av, det er EU-lys som sl\u00e5r seg p\u00e5 n\u00e5r det blir m\u00f8rkt s\u00e5 her tenkte jeg rett og slett at jeg skulle sette p\u00e5 et par LED-lamper i grillen og bryte negativ str\u00f8m ved \u00e5 faktisk jorde i plussledningen til parklyset.  \nN\u00e5r park/hovedlyset tenner, ja da slokker \"kj\u00f8relyset\".  \nBilen st\u00e5r for \u00f8yeblikket p\u00e5 verksted for \u00e5 bytte clutch/svinghjul/utl\u00f8serlager/alle st\u00f8tdemperne/begge drivknutene.  \nJeg ba mekanikeren om \u00e5 kikke p\u00e5 ABS-ringene p\u00e5 forhjulene samtidig n\u00e5r han likevel har ned hele forstillinga for \u00e5 se om de var fulle av dritt.  \nEr de det s\u00e5 kan man jo f\u00e5 slike ASR og ABS feil som jeg har....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c5f8275-2502-40b6-8735-5602d4c84009"}
{"url": "http://no.sgames.org/184/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:10Z", "text": "  (stemmer:437, Gjennomsnittlig vurdering: 3.62/5) \n\n*Spilt: 17114*\n\nTrenger du \u00e5 f\u00e5 en sn\u00f8ball p\u00e5 pingvinen, slik at han falt i midten av m\u00e5let.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fd31337-3b56-4281-b442-7b908f0e31a1"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Nils_Ihlen_-_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:37Z", "text": "# Nils Ihlen - 2\n\nForstmann. Foreldre: Ingeni\u00f8r og utenriksminister Nils Claus Ihlen (1855\u20131925) og skuespiller Constance Bruun (1863\u201394; se *NBL1,* bd. 2). Gift 15.12.1923 med Anne Regina Dahll (27.12.1894\u201326.6.1974), datter av ingeni\u00f8r J\u00f8rgen Dahll (1854\u20131937) og Regine Amalie (\"Ginni\") Ottesen (1864\u20131940). Bror av Joakim Ihlen (1899\u20131981) og Alf Ihlen (1900\u20132006); svoger til Erling Wikborg (1894\u20131992).\n\nNils Ihlen var direkt\u00f8r i Det norske skogselskap. I hans direkt\u00f8rtid, som p\u00e5 mange m\u00e5ter falt sammen med det som kan kalles \"skogbrukets gullalder\", gjennomgikk selskapet en betydelig forandring. Det var stor aktivitet i skogbruket, nasjonalt og internasjonalt etter den annen verdenskrig, og Ihlen stod sentralt i mye av dette arbeidet. Han representerte f.eks. Norge ved en rekke FAO-konferanser, og her hjemme styrket han skogselskapets posisjon p\u00e5 mange m\u00e5ter.\n\nIhlen vokste opp p\u00e5 Str\u00f8mmen, hvor familien drev Str\u00f8mmens V\u00e6rksted og hadde jord- og skogbrukseiendom. Han fikk sin h\u00f8yere utdannelse ved Norges landbruksh\u00f8gskole, hvor han gikk ut som skogbrukskandidat 1917. Den f\u00f8rste jobben han fikk, var \u00e5 bestyre Bergen kommunes veddrifter (1917\u201318). Deretter gikk turen til USA (1919\u201320). Da han kom hjem igjen, bestyrte han familiens jord- og skogbrukseiendommer inntil han selv overtok 1925. I noen \u00e5r (1930\u201339) virket han som medeier og megler i firmaet Oppegaard og Lohrbauer, men ble s\u00e5 ansatt som konsulent i Det norske skogselskap 1939. 1949 ble han utnevnt til administrerende direkt\u00f8r i selskapet.\n\nNils Ihlen levde opp til skogselskapets form\u00e5lsparagraf \u2013 overfor skogbrukets egne rekker \"\u00e5 arbeide for et godt skogbruk\" og overfor allmennheten \"\u00e5 fremme forst\u00e5elsen av skogens betydning\". Skogbruket gjennomlevde i 1930-\u00e5rene en vanskelig periode. For \u00e5 bedre skogsarbeidernes situasjon tok Ihlen til orde for en egen yrkesutdannelse. Det f\u00f8rte til opprettelsen av Yrkesskolen for skogsarbeidere p\u00e5 S\u00f8nsterud i Hedmark 1946. Ihlen fikk ogs\u00e5 utgitt *H\u00e5ndbok for huggere* 1941. I dette arbeidet hadde han n\u00e6rt samarbeid med S\u00f8nnik Andersen, som var arbeidsinspekt\u00f8r for skogbruket i Statens arbeidstilsyn.\n\nInformasjon og oppl\u00e6ring var oppgaver som stod Ihlens hjerte n\u00e6r. Han mente at teoretisk oppl\u00e6ring var vel og bra, men ikke nok. En m\u00e5tte ut i skogen for \u00e5 dr\u00f8fte problemene der. Like etter krigen fikk han kj\u00f8pt Prestebakke skog i Idd til skogselskapet, og utviklet stedet til en demonstrasjonsskog og et senter for kurs og utferder i skogbruk. Det viste seg etter hvert at stedet l\u00e5 litt usentralt, og han gikk derfor inn for \u00e5 flytte virksomheten til Honne i Biri, og etablerte Skogbrukets Kursinstitutt her.\n\nIhlen var en samarbeidets mann. Skogselskapet utviklet seg i hans tid til et senter for aktiviteter som samlet skogbrukere i forskjellige sammenhenger. Skogselskapet stod sentralt i forbindelse med nordiske skogkongresser og andre lignende arrangementer. Her fikk Nils Ihlen vist sine enest\u00e5ende samarbeidsevner. Han hadde et godt hum\u00f8r og var usedvanlig gjestfri.\n\nNils Ihlen ble hedret med mange utmerkelser. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1962), kommand\u00f8r av den svenske Vasaorden og ridder av Dannebrogordenen. Han hadde Skogselskapets Gullmerke, storkors av Norsk forstmannsforenings orden \"Den gr\u00f8nne gren\", Sveriges Skogsv\u00e5rdf\u00f6rbunds silvermedalj og Finska Forstf\u00f6reningens Hedertecken i gull.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8701172c-536e-499b-a82d-f0ca623b51e6"}
{"url": "http://docplayer.me/4702342-Industrialisering-som-mulig-vei-for-reduksjon-av-byggekostnader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:56Z", "text": "\n\n2 Om oppdraget P\u00e5 initiativ fra KRD/Byggekostnadsutvalget har Byggforsk laget en avgrenset utredning om en utvikling mot mindre arbeidsintensiv og mer industrialisert byggproduksjon. Utredningen har som m\u00e5lsetting \u00e5 klargj\u00f8re begreper knyttet til industrialisering og spesialisering innenfor byggesektoren, trekke opp noen linjer om sammenhengene mellom dagens trender, kostnadseffektivisering og mer generelle utviklingstrekk. Gjennom \u00e5 tydeliggj\u00f8re variasjoner og utviklingstrender skal notatet bidra i byggekostnadsutvalgets videre arbeid med dette temaet. Arbeidet er utf\u00f8rt p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Beskrivelse/eksempler p\u00e5 ulike bygg og graden av industriell produksjon i disse. - Innhente uttalelser og synspunkter fra ulike akt\u00f8rer b\u00e5de p\u00e5 produksjons og bestillersiden om hvordan de gj\u00f8r, hva de tenker og hvilke planer de har. - Gjennomf\u00f8rt en avgrenset unders\u00f8kelse av utviklingen ellers i verden, s\u00e6rlig i Europa og sette den inn i en norsk sammenheng. Vi har satt opp enkelte problemstillinger eller sp\u00f8rsm\u00e5l som vi mener kan ha relevans for byggekostnadsutvalget videre arbeid. Vi har bygget opp denne rapporten med en kort beskrivelse av industrialisert og spesialisert bygging i Norge (og Sverige), de problemene en st\u00f8tte p\u00e5 da myndighetens boligpolitikk ble endret, konjunkturene endret seg og ettersp\u00f8rselen etter billige enkle boliger ikke lenger var den samme. Vi har g\u00e5tt noe i dybden med beskrivelse av r\u00e5dende produksjonsopplegg i dag b\u00e5de nasjonalt, i Norden og internasjonalt, med detaljerte eksempler i vedlegg. Etter at arbeidet startet, rundt nytt\u00e5r 2005, ser det ut til at ideer og tiltak om industrialisering av (bolig)bygging har skutt fart, b\u00e5de i Norge og internasjonalt. I arbeidet og vedleggene har vi fors\u00f8kt \u00e5 formidle dette, da det gir gode referanser for videre initiativ. Norges byggforskningsinstitutt Oslo, Torer F. Berg O :57 Oslo,\n\n\n\n\n\n4 Sammendrag Dette arbeidet som har blitt gjennomf\u00f8rt etter nytt\u00e5r 2005 viser at det er tatt flere initiativ for \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene ved bygging av boliger. Mange s\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se utfordringen gjennom industrialisering. Men industrialisering i byggeprosessen spenner over et vidt spekter, fra industrialisert produksjon etter m\u00f8nster av bilindustrien til mer h\u00e5ndverksbasert element- og komponentproduksjon. I forhold til tidligere tunge industrialiseringsinitiativ er ikke ettersp\u00f8rselen (i Norden og Europa) rettet mot grunnleggende oppfylling av behov for boliger til store grupper, men mot et komplekst markedet som er mer i balanse og mer segmentert. S\u00e6rlig svenskene er i gang med flere initiativ. Da de st\u00f8rre svenske firmaene b\u00e5de har virksomhet i Sverige og Norge virker initiativene ogs\u00e5 inn p\u00e5 den norske n\u00e6ringen, men denne ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re like opptatt av den sammen omfattende industrielle fornyelsen. Det er et par unntak gjennom Sn\u00f8hetta Modular, i tillegg til Moelvens deltakelse i ulike initiativ. Flere av de initiativ som er igangsatt ser ut til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt interessante og av et omfang som vil kunne sette sitt preg p\u00e5 store deler av boligbyggingen fremover. Men variasjonen er stor og begrunnelsene noe usystematiske. I lys av dette vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 unders\u00f8ke/kartlegge: omfanget av industrialiseringen og industrialiseringsinitiativ, b\u00e5de i Norge, i Norden (med omliggende land), men ogs\u00e5 f\u00f8lge utviklingen ellers i verden. hvordan metall, tre eller andre materialer som utgangspunkt for konstruksjonen, st\u00e5r mot hverandre b\u00e5de mht. produksjonsteknologi, kvalitet og milj\u00f8belastning (b\u00e6rekraft). hvorfor omfanget av den norske og svenske industrielle fremstillingen av modulelementer og seksjoner har variert s\u00e5 mye. Hva er \u00e5rsaken? o generell skepsis til konseptet o manglende tilpasning til kj\u00f8pernes krav o liten vilje til satsing p\u00e5 konseptet fra utbyggere og (total)entrepren\u00f8rer o for h\u00f8y kostpris osv. Spesialisering m\u00e5 ogs\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en industrialisert utvikling i byggevirksomheten, og som b\u00e5de bygger p\u00e5 den tradisjonelle oppdelingen av fag og h\u00e5ndverk kombinert med spesialisering og spesialleveranser. Da det er denne utviklingen som trolig er hovedlinjen i den gradvise videreutvikling av b\u00e5de byggesystemer og produksjonsteknologi, er derfor s\u00e6rlig viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 dette i unders\u00f8kelser/kartlegging. Denne tradisjonen bygger ogs\u00e5 opp under kravene om spredte lokale produksjonsanlegg og sysselsetting i mindre foretak. I videre forskning/utredningssammenheng kan arbeider som Innovation in the construction sector in Europe og Prefabricated Housing in The USA to 2007 & 2012 v\u00e6re viktige \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. O :57 Oslo,\n\n rettet mot grunnleggende oppfylling av behov for boliger til store grupper, men mot et komplekst\")\n\n5 1. Bakgrunn. Definisjoner Videre satsing p\u00e5 industrialisering av bolig- og byggeproduksjon framst\u00e5r som aktuell mulighet for reduksjon av byggekostnader. Underlagsnotatet til byggekostnadsprogrammet framhever spesielt mulige gevinster ved at en sterkt arbeidsintensiv n\u00e6ring dreies mot \u00e5 bli mer automatisert og kunnskapsintensiv. I v\u00e5rt arbeid har vi laget vekt p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re prinsipper knyttet til industrialisering og spesialisering innenfor byggesektoren med hovedvekten p\u00e5 boliger. Vi vil ogs\u00e5 trekke opp noen linjer om sammenhengene mellom dagens trender, kostnadseffektivisering og mer generelle utviklingstrekk. Gjennom \u00e5 tydeliggj\u00f8re variasjoner og utviklingstrender vil arbeidet kunne bidra i byggekostnadsutvalgets videre arbeid med disse temaene. Mye av sm\u00e5husbyggingen i Norge og Norden er preget av utviklingen i Nord-Amerika p\u00e5 og 60-tallet. Mange dro da fra Europa for \u00e5 l\u00e6re sm\u00e5husbygging som der var preget av en utstrakt bruk av f\u00e5 standardisert materialer med tre og kryssfiner som de dominerende. Det benyttet f.eks. helst en og samme dimensjon til bjelker (til tak og golv) en og samme dimensjon til alle vegger, 2x4. M\u00e5ten Olav Selvaag utfordret den norske byggetradisjonen (og byggeforskriftene) p\u00e5, med sin lettbygging p\u00e5 slutten av 1940-talet har ogs\u00e5 bidratt vesentlig. Boligblokkbebyggelse med betong som hovedmateriale kom fra 1930-tallet og fikk en meget sentral rolle i utbyggingen av drabantbyene rundt de store byene p\u00e5 tallet. En gikk da over fra tradisjonell forskaling til systemforskaling og produksjonen ble sv\u00e6rt effektiv. Betongelement b\u00e5de til yttervegger (sandwich), b\u00e6revegger og til dekker ble ogs\u00e5 mye benyttet. De store seriene (prosjektene) ga mulighet for standardisering, effektiv transport av materialer og utstyr samt effektivisering av arbeidsprosesser. 1.1 Industrialisering Begrepet \u00e5 industrialisere betyr omdanne til fabrikkmessig drift eller produksjon som bygger p\u00e5 fabrikkmessig stordrift. For byggevirksomheten inneb\u00e6rer det at en forskyver det meste av arbeid med \u00e5 oppf\u00f8re et bygg fra byggeplassen til en fabrikk, der det meste av bygget produseres for s\u00e5 \u00e5 transporteres til byggeplassen og monteres. Motivet med industrialiseringen er i f\u00f8rste rekke \u00e5 oppn\u00e5 en effektivisering gjennom \u00e5 rasjonalisere arbeidsoperasjoner, kunne oppn\u00e5 stordriftsfordeler og gjentakelseseffekt, samt \u00e5 f\u00e5 kontroll over logistikk og leveranser. Men hensikten med industrialiseringsprosess kan v\u00e6re flere; bedre \u00e5 kunne sikre kvaliteten p\u00e5 det ferdige produktet, redusere avhengigheten av skiftende v\u00e6rforhold, kunne automatisere flere av arbeidsoperasjonene og kunne utnytte billigere og/eller ufagl\u00e6rt arbeidskraft. Det er flere grunner for at industrialiseringen ikke har bredt om seg i produksjon av bygg/boliger slik en kanskje tenkte seg eller regnet med p\u00e5 tallet. En viktig faktor var \u00f8nske/krav om stor variasjon b\u00e5de i ekstri\u00f8r, interi\u00f8r og individuell tilpassing, \u00f8nsker om utf\u00f8relse basert p\u00e5 tradisjonelt h\u00e5ndverk, tilpassing til n\u00e6rmilj\u00f8 og tomt osv.. Den samlede ettersp\u00f8rselsnedgangen etter boliger sent p\u00e5 1980-tallet var kanskje den viktigste faktoren. Disse faktorene ser fortsatt ut til \u00e5 bremse en industriell utvikling. F\u00f8lger en historien til de store utbyggerne i Norge gjennom de siste \u00e5rtier, ser en ogs\u00e5 at samspillet mellom sentral og lokal politikk- og utbyggerinteresser har p\u00e5virkt og p\u00e5virker mulighetene for en industrialisert byggeproduksjon. Industrialisering av produksjonen, som i sin enkleste form kan sies \u00e5 startet med prekappede, merkede og pakkede trematerialer (bjelker, sviller, stendere, utvendig kledning o.l.), var prinsippet den landsomfattende ferdighusproduksjonen benyttet og vokste p\u00e5. Prinsippet ble dominerende i det norske (og skandinaviske) markedet p\u00e5 i og 70-tallet. Produksjonen foregikk i enkle fabrikker eller p\u00e5 trelastbruk og krevde sm\u00e5 investeringer. Enkelt gikk videre til og produserte st\u00f8rre eller mindre elementer, \u00e5pne eller lukkede. En gjennomgang av boligprodusenters konstruksjons- og produksjonsprinsipper viser at flere forsetter sin produksjon innenfor og 70-tallsm\u00f8nsteret. Enkelt argumenter i sin reklame med at de bygger O :57 Oslo,\n\n\n\n6 helt tradisjonelt, dvs. uten s\u00e6rlig grad av prefabrikkering, men med en utstrakt standardisering av materialer, komponenter og l\u00f8sninger, og gjennom dette m\u00f8te alle \u00f8nsker og krav om fleksibilitet. Begrunnelsene for satsingen p\u00e5 industrielt fremstilt elementer/hus i 60- og 70-\u00e5rene var kort byggetid, jevn kvalitet og reduserte kostnader. Transporten kunne v\u00e6re problematisk og med flere omlastinger og vanskelige monteringsforhold som klare begrensninger. Disse faktorene er fortsatt gyldige og brukes som argumenter for og imot ny industriell satsing. 1.2 Spesialisering N\u00e5 som tidligere er spesialisering alternativet til industrialisert produksjon i stasjon\u00e6re fabrikkanlegg eller feltfabrikker. Mange oppfattet ogs\u00e5 dette som industrialisering. En form for spesialisering kan knyttes til forhold som: repetitiv produksjon i st\u00f8rre serier med kontinuerlig fokus p\u00e5 forenkling og systematisering av arbeidsoperasjoner og/eller sammenhengen mellom dem, samt optimale organiserings- og styringsopplegg (logistikk/just in time). Fagfolk eller grupper av fagfolk blir eksperter p\u00e5 hver sine (avgrensede) oppgaver og organisasjonen (totalentrepren\u00f8ren) ekspert p\u00e5 \u00e5 planlegge og styre prosessen (produksjonskjeden). For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bryte kontinuiteten i slike produksjonskjeder m\u00e5 arbeidstokken systematisk flyttes til neste prosjekt der den samme produksjonen fortsetter. Denne typen spesialisering setter store krav til likhet i produktene (byggene). Selvaagbygg AS er det beste norske eksempel p\u00e5 en slik leverand\u00f8r/entrepren\u00f8r. En kan ogs\u00e5 si at de f\u00f8rste 10-\u00e5rene av Block Watnes ferdighusproduksjon bygget p\u00e5 sammen prinsippet hus som var nesten identiske i oppbygging, samme typer materialer og utf\u00f8relse, og med mer eller mindre faste snekkerlag som gikk fra prosjekt til prosjekt. Ulempene med dette konseptet var at de spesialiserte produktene/byggene fikk problemer med \u00e5 tilfredsstille markedes krav til variasjon og med tilsvarende redusert ettersp\u00f8rsel. En annen form for spesialisering er: en systematisk utnyttelse av standardiserte leveransene og/eller faginnsats, innkj\u00f8pt i sterk konkurranse dvs. leveranser som er like eller sterkt beslektede og som g\u00e5r igjen i mange i forskjellige prosjekter. Denne form kan enklere m\u00f8te markedets krav til variert utforming, seriest\u00f8rrelse og lokalisering. I de enkelte leveransene kombineres prosjektering, produksjon og montering (spesialentrepren\u00f8r/spesialleverand\u00f8r, special contractors). For \u00e5 kunne opprettholde effektiviteten m\u00e5 de ha en kontinuerlig str\u00f8m av nye og lignende oppdrag. Denne typen spesialisering krever derfor ogs\u00e5 et stort og stabilt marked, men da hver leveranse er mindre og mer fleksibel (s\u00e6rlig for montering og arbeider p\u00e5 byggeplassen), er ikke denne formen for spesialisering like s\u00e5rbar som produksjonskjedene eller den industrialiserte produksjonen. Stadig utvidelse av markeder og \u00f8kende mulighet for bruk av billigere arbeidskraft vil ogs\u00e5 kunne stimulere denne utviklingen. O :57 Oslo,\n\n\n\n7 2. Industrialisering i byggevirksomheten hva inneb\u00e6rer det? 2.1 Nordisk tradisjon En har etter 1950-\u00e5rene sett flere initiativ for \u00e5 industrialisere byggevirksomheten, men f\u00e5 har f\u00e5tt skikkelig gjennomslag og/eller blitt dominerende p\u00e5 lang sikt. I Norge satte Moelven Bruk fart i industrialiseringen med sine seksjonshus med utgangspunkt i skogskoie og hvilebrakke p\u00e5 hjul. Disse ble utviklet videre fram til dagens produkter fra Moelven ByggModul AS. Prinsippet har overlevd, selv om bedriften har slitt med tilpasninger b\u00e5de av sin produksjon p\u00e5 markeder innenlands og utenlands. Til n\u00e5 er det totalt produsert moduler fra selskapet. Det siste utspillet fra Moelven (i Sverige) er at de tilbyr seksjoner som en del av \u00c5rhundradets byggreform - f\u00f6r bost\u00e4der 1, et markedsfremst\u00f8t hvor de tar erfaringene p\u00e5 alvor, og pr\u00f8ver med et nytt fremst\u00f8t: \"Om vi p\u00e5stod att byggmoduler \u00e4r l\u00f8sningen p\u00e5 storst\u00e4ernas bostadsunderskkott skulle m\u00e5nga skratta. Men att bygga flerfamiljshus p\u00e5 l\u00f6pande band \u00e4r inget sk\u00e4mt. Det g\u00e5r fortare och kostar mindre \u00e4n att bygge p\u00e5 plats. V\u00e5ra l\u00e4dor er dessuktom arkitektritade og du kan v\u00e4lja standar och utrustningsniv\u00e5 helt efter eget behov.\" Block Watne og andre ferdighusprodusenter tok opp konkurransen med Moelven i midten p\u00e5 tallet, men ga opp etter 8-10 \u00e5r. Selv om det i dag produseres seksjonshus i Norge har de ikke f\u00e5tt skikkelig innpass og konkurrert ut mer tradisjonell bygging. Moelven kan sies \u00e5 ligge n\u00e6rmest en ren industrialisering gjennom fabrikkproduksjon av seksjoner (moduler) til bygninger, men flere vil hevde at den bygger mer p\u00e5 byggen\u00e6ringens enn industriens m\u00e5te \u00e5 bygge opp en produksjon p\u00e5. Selv om en ogs\u00e5 ved Moelven har automatisert deler av produksjonen gj\u00f8res mye av arbeidet manuelt. Det tilbys varianter fra brakker, boliger, skole/barnehager til ulike tilpassede paviljonger, og n\u00e5 ogs\u00e5 til hus i flere etasjer. Det som likevel preger virksomheten til Moelven og de andre som har produsert og produserer volumseksjoner, er at produksjonen er fortsatt er av et relativt begrenset omfang. Da Block Watne AS som en av de st\u00f8rste ferdighusleverand\u00f8rene p\u00e5 1970-tallet produserte b\u00e5de seksjons- og prekapp-hus, leverte de ganger s\u00e5 mange prekapp-hus som seksjonshus. B\u00e5de Moelven og Block Watnes hus skulle se ut som tradisjonelt bygde hus. Moelven var ikke like strenge i det siste kravet som Block Watne og fikk derfor seksjonsst\u00f8rrelser og transportopplegg som bedre m\u00f8tte kravene til fleksibilitet og transport. Flere av dagens volumseksjonsprodusenter utformer fortsatt husene slik at de ser ut som konvensjonelt bygget. For industrielt produserte hus av denne typen er fortsatt mye av arbeidet i fabrikkene manuelt arbeid, og en god del som m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 byggeplassen. (Eksemplet er hentet fra en amerikansk ferdighuskatalog). 1 O :57 Oslo,\n\n\n\n8 Det flere ser som industrialisering, er en relativ enkel produksjon av elementer til golv, vegger og tak p\u00e5 fabrikk, med de mulighetene dette gir for en rasker montasje og ferdigstilling enn plassbygging. I tillegg til kortere byggetid argumenteres det ogs\u00e5 for bedre kvalitet: bedre kontroll med materialer, mindre toleranser, kontroll og sikring mot fukt o.l.. Med faglig dyktige h\u00e5ndverkere og enkelt produksjonsutstyr som produksjonsbenker/jigger, maler, kraner og festesystemer, vil en raskt kunne oppn\u00e5 en h\u00f8y effektivitet, en effektivitet som det kan ta lang tid \u00e5 n\u00e5 med en mer industrielt anlagt produksjon 2. Med en slikt opplegg vil en heller ikke v\u00e6re s\u00e5 s\u00e5rbar for svingninger i ettersp\u00f8rsel. Dette var f.eks. begrunnelsen for \u00e5 bygge opp feltfabrikker eller produksjonslinjer i tilgjengelige haller/fabrikklokaler i 1980-\u00e5rene. Ragnar Evensen AS, n\u00e5 AF Entrepren\u00f8r utviklet sin rekkehusproduksjon basert p\u00e5 feltfabrikker til en sv\u00e6rt effektiv produksjon p\u00e5 70- og 80-tallet. De utnyttet ogs\u00e5 stordriftsmulighetene, p\u00e5 enkelte prosjekter med store byggekraner (belteg\u00e5ende) som kunne heise, flytte og montere hele loftsetasjer produsert p\u00e5 en fast bedding. Ledelsen og h\u00e5ndverkerne sammen, utviklet produksjonsteknikker og opplegg som \u00f8kte effektiviteten dramatisk. Fra en prosjektrapporten fra 1983 sakser vi: Prefabrikasjonsgraden defineres som tunge \u00e5pne elementer. Rekkehusfeltet best\u00e5r av totalt 106 leiligheter, hvorav registreringene omfatter de f\u00f8rste 62 leielighetene. Tidsberegninger viser at dette byggefeltet gir innsparing av 46 timer pr. leilighet i henhold til konvensjonelt utf\u00f8rt bygging. Kostnadene forbundet med fremstilling av elementene, transport og montering vurderes ikke \u00e5 spise opp kostnadene ved innspart tidsforbruk. Sammenligning av tidsforbruket mellom konvensjonell bygging og prefabrikkering viste at men bruket 57 timer pr leilighet p\u00e5 \"feltfabrikken\", 192 timer p\u00e5 byggeplassen, til sammen 249 timer. Beregninger av hva timetallet ville ligget p\u00e5 ved konvensjonell bygging gir 295 timer, alts\u00e5 en besparing p\u00e5 46 timer pr. leilighet. I tillegg ble styringen av prosjektet enklere, utnyttelsen av materialer vesentlig bedret, men for planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av de tekniske arbeidene s\u00e5 man ingen besparelse. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over sammenligningsgrunnlaget som ble benyttet, da feltutbyggingen i \u00e5rene, ogs\u00e5 var sv\u00e6rt effektiv ved konvensjonell bygging. 2.2 Industrialisering med industrien som forbilde I de senere \u00e5rene har det kommet et produkt i Sverige som i grunnkonseptet bygger p\u00e5 prinsippene i bilproduksjonen. Det g\u00e5r under navnet Open House, og er mer utf\u00f8rlig beskrevet i vedlegg 1. En satser 2 O :57 Oslo,\n\n\n\n9 p\u00e5 industriell utvikling og produksjon av flerbostadshus i totalentreprise med en virksomhet som sysselsetter 110 personer. Fabrikken ligger i Arl\u00f6v i Sverige og eies av det norske OBOS. Daglig leder for fabrikken begrunner satsingen slik: Byggbranschen har, inte helt utan orsak, under senare \u00e5r f\u00e5tt utst\u00e5 mycket kritik f\u00f6r bristande kvalitet och stigande kostnader. Vad g\u00f6r man? Jo, k\u00e4nner sig utsatt och b\u00f6rjar med stigande oro k\u00e4nna sig hotad. N\u00e4sta fas tar vid och man ser sig omkring och b\u00f6rjar snegla p\u00e5 den fasta industrin, kanske med extra fokus p\u00e5 bilindustrin. L\u00f6sningen ligger runt h\u00f6rnet, man b\u00f6rjar tala om en industrialiserad byggprocess. Ulf \u00c5berg, vd Open House Production AB Da OBOS investert i byggesystemet som de mener kan v\u00e6re fremtidens l\u00f8sning, uttalte visekonsernsjef Arvid Sveen til OBOS-bladet: Byggesystemet vil v\u00e6re med \u00e5 f\u00e5 byggekostnadene ned og det vil g\u00e5 kortere tid fra en bolig legges ut for salg til den er innflyttingsklar. Dette gir st\u00f8rre sikkerhet for kj\u00f8peren. Utsagnet ligger n\u00e6rt Moelvens argument for sin markedsf\u00f8ring av sitt konsept. Begge ser ut til \u00e5 fokusere ettersp\u00f8rselen etter boliger i byer og tettsteder. P\u00e5 og 70tallet med skipsbygging mer enn bilproduksjon som modellen, produserte man vegger, golv og tak som elementer som igjen ble montert sammen som hus p\u00e5 beddinger som unike bygg. De ble deretter splittet i seksjoner, emballert og transportert til byggeplassen. I Norge og ogs\u00e5 i Sverige var det tre som var utgangspunktet for produksjonen og med skipet som modell, var selve industrialiseringsmomentet kanskje ikke like sterkt fokusert som det unike bygget. Det denne produksjonen la grunnlaget for var elementproduksjon av storelementer, som senere har v\u00e6rt omfattende ikke bare i boligbyggingen, men ogs\u00e5 som p\u00e5hengsvegger i yrkesbygg. Se videre i vedlegg 1. Industrialisering med st\u00e5l i rammeverk/stendere og vedlegg 2 Bygging med tre i rammeverk/stamme. \u00c4lvsbyhus med sine trehusmoduler /-seksjoner er av dem som har kommet langt langs en linje med det klassiske sm\u00e5huset som modell, produsert i volumelement i en stasjon\u00e6r fabrikk og med trevirke som utgangspunkt. Elementene monstres sammen til moduler/seksjoner for s\u00e5 \u00e5 transporteres og monteres p\u00e5 enkel og rasjonell m\u00e5te. Avhengig av hustype gjenst\u00e5r de en del arbeider p\u00e5 byggeplassen. De har lagt ut en video p\u00e5 nettet som viser hele produksjonsforl\u00f8pet 3. Som en ser av videoen er mekaniseringen av produksjonen kommet et godt stykke p\u00e5 vei, men det er fortsatt behov for en del manuelt arbeid, s\u00e6rlig for de tekniske anleggene. En ser ogs\u00e5 at det er en del spesiall\u00f8sninger p\u00e5 vinduer, panel o.l. noe som er rasjonelt i utgangspunktet, men ikke like lett \u00e5 m\u00f8te ved reparasjoner, utskiftinger og utvidelser. 2.3 Systembygging med betong Det finnes mange ulike betongelementsystemer som ogs\u00e5 dekker ettersp\u00f8rselen i boligbyggingsmarkedet, selv om det er i yrkesbygg og industribygg de er blitt dominerende. I vedlegg 3 viser vi enkelte aktuelle prinsipper/leverand\u00f8rer, som b\u00e5de tilbyr halvfabrikata dvs. betongformer som erstatter vanlig forskaling. Men mest dominerende er betongelementer av ulike typer i b\u00e5de dekke og (ytter)vegger og som kan kombineres med andre systemer. 3 (norsk tale). O :57 Oslo,\n\n\n\n\n\n, men at risikoen ligger hos entrepren\u00f8ren.\")\n\n12 Ser vi p\u00e5 grunnlaget for industriell- eller serieproduksjon i dag er det nesten de motsatte krav som er gjeldende, en \u00f8nsker et personlig preg og tilpassing av b\u00e5de bil og hus til eget behov og egne \u00f8nsker. Ogs\u00e5 bilprodusentene m\u00f8ter variasjonen i ettersp\u00f8rsel med en rekke ulike bilmodeller som igjen kan tilpasses kundens behov. De har avansert edb-basert styring av hele design- og produksjonsprosessen, utstrakt bruk av roboter, og montering av biltyper og kundetilpassede varianter side om side. For \u00e5 sette Selvaagbyggs serieproduksjon i perspektiv har vi sakset f\u00f8lgende fra et intervju med s\u00f8nnes\u00f8nnen Olav Hindahl Selvaag v\u00e5ren : - Er det mer komplekst de du driver med enn det farfaren din drev med, tror du? - Farfars opprinnelige id\u00e9 var ikke \u00e5 masseprodusere boliger i seire, det var \u00e5 l\u00f8se byggeriet med f\u00e6rre innsatsfaktorer og gj\u00f8re det mer rasjonell enn det byggeforskriftene og bransjen tilsa. Han klarte \u00e5 bygge godkjent tomannsbolig til en tredjedel av normal pris. Han var unik til \u00e5 finne gode tekniske l\u00f8sninger med en industriell filosofi. Det var jo ingen enkel prosess. Men markedet har vel blitt litt mer komplekst, fordi det b\u00e5de er mye mer i balanse og mer segmentert. Vi m\u00e5 forst\u00e5 markedet, tenke industrielt og samtidig v\u00e6re kremmere. - Merker dere konkurranse fra \u00d8st-Europa med bygningsarbeider som g\u00e5r p\u00e5 lav timel\u00f8nn? - Vi bygger mange boligtyper og bruker blant annet modulelementer fra Estland p\u00e5 lavprisboliger. De monteres p\u00e5 byggeplassen av estlendere som har sine l\u00f8nnsforhold knyttet til Estland, for de er her bare i noen dager mens de monterer. Men n\u00e5r det gjelder tradisjonelle byggeri med betongarbeider og serieproduksjon har vi ingen utenlandske lag. Vi ser ikke at dette kan integreres i v\u00e5r organisasjon, for vi vil at v\u00e5re arbeidere skal kjenne produktene v\u00e5re, og gj\u00f8r de det, kan de bygge b\u00e5de med h\u00f8yere kvalitet og mer effektivt. 3.3 Spesialisering og byggesystemer I motsetning til produksjon av seksjoner i fabrikk etter modell av bilproduksjon er det andre som ogs\u00e5 legger bilproduksjon til grunn for sin industrielle satsing. Toyota har f.eks. i flere \u00e5r har v\u00e6rt p\u00e5 hjemmemarkedet med sitt byggesystem. Det bygges opp rundt p\u00e5 st\u00e5lst\u00f8tter og elementer, og gir en sv\u00e6rt rask montasje. Det bygges med strenge krav til stabilitet og sikkerhet mot jordskjelv\\! Uten at vi har unders\u00f8kt systemet n\u00e6rmere, regner vi med at av Toyota benytter avansert CAD/CAM (IKT) i alle ledd fra salg, prosjektering, produksjon og planlegging (og etter hvert styring av husets ulike funksjoner?). Chris Johnson, som er Government Architect and General Manager of the Government Architect s Office, Department of Commerce NSW, beskriver Toyotas prinsipp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i Australia s e-journal of social and political debate: Starting at 9.00am by 10.00am the first floor is complete, by 11.30am the second floor is completed, and by 3.00pm the roof is on and the structure enclosed. Within one day 85 per cent of the construction is complete. The chassis of the building is a series of lattice steel frames that link together to give sufficient rigidity for earthquakes and typhoons. Special corners are available for a curve or 45-degree cuts, as are cantilevers to overhang a car parking space. A 2.6m ceiling is an extra over the standard 2.4m ceiling. 8 Portrettet: Olav Hindahl Selvaag. Mellom hotell og bolig N\u00e6ringseiendom nr 3 mars 2005 O :57 Oslo,\n\n\n\n13 Sn\u00f8hetta Modular satser ogs\u00e5 p\u00e5 et konsept som kan minne om Toyotas system. Det skal bygge pr\u00f8vehus p\u00e5 forsommeren Industrialiering i Skanska Skanska i Sverige har flere initiativ p\u00e5 gang, har nylig g\u00e5tt ut med en pressemelding der de laserer koncept f\u00f6r billigare bostadsbyggande 9. Dette er etter v\u00e5r mening en god beskrivelse av spesialisering: Byggprocessen har effektiviserats genom en \u00f6kad grad av industrialisering exempelvis levereras v\u00e5trumsvolymerna f\u00e4rdiga och slutkontrollerade vilket \u00f6kar kvaliteten. Konceptet bygger p\u00e5 att man anv\u00e4nder fler standardiserade byggdelar, men att de kan varieras f\u00f6r att bygga olika typer av hus. P\u00e5 s\u00e5 vis kan ink\u00f6pen g\u00f6ras i st\u00f6rre volymer vilket s\u00e4nker kostnaderna utan att g\u00f6ra avkall p\u00e5 variationen. (Fre Pressmeddelandet) Skanska skal benytte prinsippet p\u00e5 et boligprosjekt p\u00e5 32 leiligheter i \u00d6rebro, som skal s\u00e5 ferdig i januar Til slutt i pressemeldingen ber\u00f8res ogs\u00e5 et sentralt punkt: F\u00f6r oss \u00e4r det viktigt att inte l\u00e5sa in oss i en modell utan att skapa ett koncept som kan varieras. Givetvis n\u00f6jer vi oss inte med det h\u00e4r utan kommer att forts\u00e4tta arbeta med att utveckla och effektivisera v\u00e5r byggprocess, s\u00e4ger Mats Williamson. 3.5 Baderomsenheter Skanska hevder bl.a. at de vil satse p\u00e5 en \u00f8kt bruk at baderomsenheter. Andre viser ogs\u00e5 til at prefabrikkerte baderom eller baderomsmoduler har er blitt en integrert del av moderne bolig (og hotell) bygging. Vi har ikke sjekket hvor utbredt det egentlig er, men noterer at det i et mindre arbeidet ved Uppsala Universitet hevdes at omfanget ikke er s\u00e6rlig stort (bare i ca 1 % av boligene bygd i Sverige). I arbeidet, som er gjort av en som er ansatt i NCC Bostad, hevdes det at omfanget vil \u00f8ke i framtiden ikke minst fordi byggebransjen blir stadig mer industrialisert. 3.6 Videre arbeid Spesialisering m\u00e5 ogs\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en industrialisert utvikling i byggevirksomheten, og som b\u00e5de bygger p\u00e5 den tradisjonelle oppdelingen av fag og h\u00e5ndverk kombinert med spesialisering og spesialleveranser. Eksemplet over, med Skanska og tradisjonen med bl.a. Selvaagbygg viser to hovedretninger. Da det er denne utviklingen som trolig er hovedlinjen i den gradvise videreutvikling av b\u00e5de byggesystemer og produksjonsteknologi, er derfor viktig \u00e5 kartlegge og beskrive spesialisering som et industrielt perspektiv i byggen\u00e6ringen, b\u00e5de i Norge, i Norden med omliggende land og ellers i verden. Hvordan de to prinsippene for industrialisering; serieproduksjonen lagt til stasjon\u00e6re industrianlegg og spesialisering med en systematisert produksjon p\u00e5 byggeplassen(e) st\u00e5r mot hverandre eller utfyller hverandre, b\u00f8r studeres n\u00e6rmere b\u00e5de mht. produksjonsteknologi, kvalitet og milj\u00f8belastning (b\u00e6rekraft bruk av energi, transport, risiko for nedfukting i byggetiden, arbeidsmilj\u00f8 ol.). 4. Marked og ettersp\u00f8rsel Markedet og ettersp\u00f8rselen spiller en avgj\u00f8rende rolle i en kostnadseffektiv produksjon av bygninger, om de produseres etter tradisjonelle prinsipper eller industrielt. Det som har preget ettersp\u00f8rselen i en lengre periode er \u00f8nske/krav om utseende, individuelle tilpasninger og kvalitet, men ogs\u00e5 tilpasninger til tomt, lokalt klima osv. Sammenligner en med f.eks. bilindustri, som ogs\u00e5 i langt st\u00f8rre grad enn tidligere tilpasser seg individuelle \u00f8nsker/krav, er det likevel \u00e9n stor forskjell: levetid, b\u00e5de for kj\u00f8per/bruker i flere ledd/generasjoner. 9. Pressmeddelande fr\u00e5n Skanska Sverige O :57 Oslo,\n\n\n\n\n\n15 I de fleste You live prosjekter som skal bygges i Norge vil du finne fire leilighetskonsepter. Solo, Duo, Duo pluss og Trio. V\u00e5r forpliktelse gjennom You live er at vi skal tilstrebe at disse leilighetskonseptene skal finnes med samme faste lave innskudd. Uansett by, og alltid med en sentral beliggenhet. Vi har b\u00e5de lyst og r\u00e5d til \u00e5 satse p\u00e5 unge huskj\u00f8pere. You live modellen er v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Vi tar oss av alle detaljene rundt det \u00e5 kj\u00f8pe bolig. Ingen glemte detaljer, ingen uforutsette konsekvenser og ingen ubehagelige overraskelser. 11 Internasjonalt er artikkelen om Prefab Future i Washington Post interessant og som understreker det nye moderne design, n\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 til en overkommelig pris. Artikkelen starter slik (og er gjengitt i sin helhet i vedlegg 7.) The Prefab Future, Practically Here The Dream of Factory-Built Modernism Takes Shape at Last By Jeff Turrentine, Washington Post Staff Writer Thursday, March 31, 2005; Take a good look at the house in these pictures. Eye candy, right? Modern lines, wide- open floor plan, sky-high windows -- almost always the hallmarks of a contemporary, architect-designed residence that's nice to look at and undoubtedly pleasant to live in but manifestly out of reach for most people. Flere av de norske prefabrikkerte eller industrielt produserte husene fremst\u00e5r ogs\u00e5 som \"moderen\". Se vedlegg 8, en artikkel fra Aftenposten Forbruker / Bolig / Nybygg /: 16.mar 2005: \"Nordbohus og Systemhus stakk av med en delt seier i konkurransen om det mest nyskapende ferdighuset i \u00e5r\". Til h\u00f8yre der de to vinnerutkastene. Prospektet p\u00e5 bildet til venstre kan v\u00e6re en sp\u00f8k eller kanskje det ultimate containerhus? 12 Vi har ogs\u00e5 vist et par andre eksempler p\u00e5 moderne arkitekttegnede konsept i vedlegg O :57 Oslo,\n\n\n\n16 5. Det offentliges rolle Tidligere i 50-, 60-, og 70-\u00e5rene var de statlige og kommunale utbyggingsbyggeprogrammene r\u00e5dende for utbyggingstakt, lokalisering og omfang, ikke bare i de store byene men rundt om i landet. Gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig (i Norge) f\u00f8rte til en vekst i ferdighusindustrien. I \u00e5rene ble det produsert mellom og 1300 hus i \u00e5ret fra fabrikker. Men dette avtok raskt og holdt seg p\u00e5 noen f\u00e5 hundre hus pr. \u00e5r fram til midten p\u00e5 1960-tallet, da den virkelige ferdighusproduksjonen startet. Boligproduksjonen var bredt anlagt, og med de store byggeprogrammene i de store byen. Det ble utviklet sv\u00e6rt effektive produksjonsmetoder og byggesystemer (systemforskaling, elementproduksjons betong og tre, seksjonshus, kjedeproduksjon osv.). Utviklingen beskrives i SSBs artikkel om utviklingen fra Bolign\u00f8d via folkehem til boligmarked 13 Utviklingen fra 1960: Fra stat til marked I perioden fra den annen verdenskrig og fram til begynnelsen av 1970-tallet, dreide boligpolitikken i begge land seg om \u00e5 tilfredsstille det kvantitative behovet for boliger. Antallet nybygde boliger var h\u00f8yt. Riving og utflytting fra bygdene f\u00f8rte til en betydelig forbedring i boligstandarden (Lujanen 2001). Staten hadde i begge land stor innflytelse p\u00e5 boligbyggingen; i Norge f\u00f8rst og fremst gjennom den statlige Husbanken; i Sverige b\u00e5de gjennom statsst\u00f8tte til boligproduksjonen og gjennom kommunal boligbygging. B\u00e5de i Sverige og Norge \u00f8kte antallet boliger sterkt p\u00e5 og 1970-tallet. I Sverige var boligproduksjonen p\u00e5 topp rundt 1970 da det \u00e5rlig ble bygd nesten 14 boliger per innbyggere. I Norge kom toppen noen f\u00e5 \u00e5r senere. Da ble det bygd om lag elleve boliger per i befolkningen... P\u00e5 1980-tallet, og s\u00e6rlig fra slutten av ti\u00e5ret, ble boligmarkedet i \u00f8kende grad overlatt til seg selv. I Norge ble kredittreguleringen opphevet, subsidieringen gjennom rentefradrag ble redusert, subsidieringen av renter i Den norske stats husbank (Husbanken) tok slutt. Ogs\u00e5 i Sverige ble statsst\u00f8tten sterkt redusert. \u00abI nul\u00e4get har en stor del av befolkningen en sk\u00e4lig eller rent av h\u00f6g boendestandard\u00bb (Lujanen 2001). Boligproblemene knytter seg n\u00e5 mer til enkelte befolkningsgrupper. Dette er situasjonen i dag og det offentlige engasjerer seg derfor ikke aktivt i \u00e5 oppfylle nye store brukergruppers behov for boliger. Det er likevel interessant \u00e5 se at diskusjoner om systematisk boligbygging kan blusse opp igjen med referanser til etterkrigstiden. Dette skje n\u00e5 i England, der ettersp\u00f8rselen etter boliger i s\u00f8r\u00f8st kaller p\u00e5 gamle argumenter om rasjonell prefabrikasjon. Vi har tatt med noe av denne diskusjonen (vedlegg 10), da den b\u00e5de begrunner behovet, og den systematiske tiln\u00e6rmingen som kanskje er n\u00f8dvendig? Det er en av forfatterne av boka \"Why is construction so backward?\" James Woodhuysen som starter debatten. I vedlegget har vi ogs\u00e5 tatt med noen kritikker/kommentarer til Woodhuysens bok hentet fra The Architectural Review i O :57 Oslo,\n\n\n\n17 6. Forskning, utredninger o.l. Et av de sentrale arbeidene i EU er en studie der en s\u00f8ker \u00e5 identifisere betingelser som f\u00f8rer til en vellykket innovasjon. Grunnlaget for studien er 17 casestudier av organisasjoner fra ulike deler av verdikjeden som byggevareprodusenter, arkitekter, r\u00e5dgivere, entrepren\u00f8rer, spesialfirma og forskningsinstitutt/universitet. Arbeidet et n\u00e6rmere beskrevet i vedlegg 11. Her en del av oppsummeringen: \"The study has found, perhaps not surprisingly, that innovation is linked directly to the profit motive for business. This report therefore considers the business of innovation, the barriers and enablers. A broad range of issues is discussed drawing on the findings of the case studies. Some interpretation has been added through evidence adduced from other research in the field and supporting literature. Collectively, the findings in this report represent a statement of the present position in regard to innovation within the construction sector.\" Norges byggforskningsinstitutt og Treteknisk Institutt har hele den tide de har eksistert bist\u00e5tt ulike industrialiseringsinitiativ, noe de fortsatt gj\u00f8r. Treteknisk har f.eks. deltatt i utviklingen av fleretasjes trehus i Norge 14, med st\u00f8tte fra Verdiskapingsprogrammet for skog og tre. (Se bildene til h\u00f8yre.) Norges byggforskningsinstitutt st\u00e5r sentralt i vurdering og godkjenning av byggesystemer og ulike tekniske l\u00f8singer gjennom ordningen med NBI Teknisk Godkjenning 15. I vedlegg 12 har vi lagt inn innholdsfortegnelsen i et st\u00f8rre amerikansk arbeid om Prefabricated Housing in The USA to 2007 & Arbeidet kan v\u00e6re et utgangspunkt for en eventuell st\u00f8rre unders\u00f8kelse av lignede art i Norden/Europa. I vedlegg 13 har vi lagt inn sammendraget og referansen til et en svensk unders\u00f8kelse av tre forskjellige prefabrikasjonsprinsipper med l\u00e4tta stommar O :57 Oslo,\n\n\n\n\n\n19 8. Referanser og vedlegg. Vedlegg 1. Industrialisering med st\u00e5l i rammeverk/stendere Billige boliger fra samleb\u00e5nd (okt 2004) I Malm\u00f6 er de f\u00f8rste beboere flyttet ind i en ny bydel, hvor husene er sammensat af pr\u00e6fabrikerede moduler, men hvor der alligevel er stor variation ude som inde. Af Annette Hartung, s\u00f8ndag Ingeni\u00f8ren. ing.dk I 40 \u00e5r har professor, arkitekt Peter Broberg dr\u00f8mt om at bygge boliger, der var fremstillet p\u00e5 samleb\u00e5nd lige som man producerer biler. Og nu bliver hans dr\u00f8m til virkelighed i bebyggelsen Annestad i det sydlige Malm\u00f6. Her st\u00e5r de f\u00f8rste 100 af i alt 1200 boliger f\u00e6rdige. Indflytningen startede i sommer, og 600 personer er p\u00e5 venteliste. Her er boliger fra kvm og i det hele taget en stor variation i b\u00e5de udformning og indretning, selv om alt er bygget af pr\u00e6fabrikerede moduler. Fidusen er, at kun husenes indre fremstilles industrielt, mens facader og tage udf\u00f8res p\u00e5 stedet i diverse materialer og farver. Desuden kan modulerne sammens\u00e6ttes i mange forskellige m\u00f8nstre og h\u00f8jder. Annestad best\u00e5r s\u00e5ledes af individuelt udformede karreer i op til fem etager. Mange kloge hoveder Talrige specialister har bidraget til udvikling af det patenterede modulsystem, der har f\u00e5et navnet Open House. Hovedm\u00e6ndene er Peter Broberg og den danske ingeni\u00f8r Finn Madsen, der i 1990 sammen vandt f\u00f8rste og andenpr\u00e6mie i en konkurrence om fremtidens boligbyggeri, udskrevet af det danske boligministerium og BMS (Byggeriets Maskin Stationer). I de f\u00f8lgende \u00e5r kom der gang i udnyttelsen af tyndpladest\u00e5l, som sammen med gipsplader er de vigtigste komponenter i modulerne.\u00bbvi bygger faktisk en by af affald, for 70% af st\u00e5let er omsmeltede biler og andet skrot, og gipsen er et restprodukt fra kulkraftv\u00e6rker. S\u00e5 det er et meget \u00f8kologisk projekt,\u00absiger Peter Broberg med tilfredshed. Han forklarer, at noget af det sv\u00e6reste har v\u00e6ret at finde ingeni\u00f8rer og arkitekter, der kan t\u00e6nke industrielt, f.eks. i forbindelse med multianvendelige installationer. Alt skal nemlig v\u00e6re planlagt fra starten, ned til hver eneste skrue, f\u00f8r tegningerne af de enkelte moduler g\u00e5r til cad-maskinerne, og produktionen starter. Fra tidligere ans\u00e6ttelser p\u00e5 Arkitektskolen i K\u00f8benhavn, Chalmers Tekniska H\u00f6gskola i G\u00f6teborg og nu som professor i humanteknologi p\u00e5 Lunds Tekniska H\u00f6gskola, har han kontakt med mange eksperter, og ikke f\u00e6rre end ni professorer er involveret i projektet. \u00c9n af dem er den danske civilingeni\u00f8r Erik Reitzel, som har bist\u00e5et med udformning og afpr\u00f8vning af minimalkonstruktioner. Til betaling for universitetsekspertise har den svenske stat st\u00f8ttet projektet med 4,5 mio. SEK. 100 ansatte p\u00e5 fabrikken Modulerne blev f\u00f8rste gang afpr\u00f8vet til 200 studenterboliger i Helsingborg. Resultatet var s\u00e5 godt, at det f\u00f8rte til en henvendelse fra Malm\u00f6 kommune, som stillede en grund til r\u00e5dighed for mindst 1000 boliger. Det norske boligselskab Obos gik ind som investor og lejede en tidligere Saab-bilfabrik til fremstilling af modulerne. Fabrikken Open House Production ligger i Arl\u00f8v i det nordlige Malm\u00f6. Den startede produktion for halvandet \u00e5r siden og har nu cirka 100 ansatte, hvoraf en fjerdedel er indvandrere og nogle f\u00e5 er kvinder. I den store fabrikshal bliver gulve, lofter og v\u00e6gge samlet af st\u00e5lprofiler (af 1,5 mm tyndpladest\u00e5l) og gipsplader (2-3 plader \u00e1 13 mm), hvorefter de isoleres og f\u00f8jes sammen til moduler. Til slut forberedes alle installationer, og der ops\u00e6ttes f\u00e6rdige k\u00f8kkener, badev\u00e6relser og eventuelle skillev\u00e6gge mm. Hver dag f\u00e6rdigg\u00f8res 4-5 moduler, som hver er 3,6 m brede, 3-3,5 m h\u00f8je, op til 11 m lange og med en v\u00e6gt p\u00e5 4-8 ton. Med lastvogn transporteres de til byggepladsen, hvor de stables, f\u00f8jes sammen og forsynes med tag og facadebekl\u00e6dning. O :57 Oslo,\n\n\n\n20 Kun f\u00e5 valgmuligheder Da der ikke er nogen b\u00e6rende v\u00e6gge i modulerne, kan de indrettes meget fleksibelt. Men det betyder ikke, at bygherren eller beboerne fra starten har frit valg p\u00e5 alle hylder. I Annestad er der f.eks. fem k\u00f8kkener at v\u00e6lge imellem, men s\u00e5 heller ikke flere.\u00bbvi satser p\u00e5 den del af markedet, der omfatter gode og billige boliger. Og man kan nu engang ikke f\u00e5 alle valgmuligheder og samtidig opn\u00e5 en lav pris. Vil man have noget mere individuelt, m\u00e5 man g\u00e5 andre steder hen,\u00abfastsl\u00e5r direkt\u00f8r Ulf \u00c5berg. Han afviser derfor muligheden af at bruge systemet til enfamiliehuse, men vil gerne anvende det til b\u00e5de kontorer, skoler og andre st\u00f8rre byggerier. Ungdomsboliger p\u00e5 vej Peter Broberg opgiver byggeprisen til SEK/kvm boligareal og bem\u00e6rker, at en bolig p\u00e5 100 kvm i Sverige svarer nogenlunde til \u00e9n p\u00e5 120 kvm i Danmark, da man i Sverige angiver kvm-prisen i netto boligareal, alts\u00e5 eksklusive yderv\u00e6gge, trapper og f\u00e6llesarealer. Lejlighederne i Annestad udlejes af Obos for 1050 SEK/kvm/\u00e5r, s\u00e5 den m\u00e5nedlige husleje for en bolig p\u00e5 100 kvm (efter svenske forhold) er 8750 SEK eller ca danske kr. Sammen med det norske entrepren\u00f8rfirma Veidekke har Open House nu udviklet et koncept, Startbo, for ungdomsboliger, der som noget nyt i Sverige vil blive solgt med bostadsr\u00e4tt, alts\u00e5 en slags andelsboliger. Som priseksempel opgives en lejlighed p\u00e5 34 kvm at ville koste SEK plus en afgift p\u00e5 2100 SEK/mdr. K\u00f8berne skal v\u00e6re mellem 18 og 35 \u00e5r og kan blive boende, s\u00e5 l\u00e6nge de vil, men kan kun videres\u00e6lge til andre unge. Veidekke/Open House s\u00f8ger nu byggegrunde ved Stockholm eller Uppsala med henblik p\u00e5 at opf\u00f8re 2000 Startbo ungdomsboliger, gerne inden for de n\u00e6ste to \u00e5r. ( ) P\u00e5 dette nettstedet illustreres hvordan elementene og seksjonene produseres og monteres, og byggene ferdigstilles. Det er tatt med noen illustrasjoner her. Mer om Open House p\u00e5 O :57 Oslo,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48944bc-77a8-4995-a6b1-5cdee8b65d09"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Slik-taklar-han-Buevegen-476347b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:23Z", "text": "  - \n    \n     Torbj\u00f8rn Mygland har funne sin eigen m\u00e5te \u00e5 takla Buevegen p\u00e5. - Det er som \u00e5 kj\u00f8ra med livet i neven der, seier han.  FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# Slik taklar han Buevegen\n\nEin liten sleng p\u00e5 vogntoget gjer det mulig \u00e5 passera andre vogntog. Han har funne sin eigen teknikk \u00e5 koma seg heilskinna over Buevegen mellom Varhaug og Skj\u00e6ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8e6961d-1776-4f8b-8cc3-66c872a9bac3"}
{"url": "http://www.sport1.no/trening/rad-og-tips/styrke-og-spenst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:05Z", "text": "\n\n# Styrke og spenst\n\nSport 1 - fredag 10. juni, 2016\n\nGod spenst og sterke l\u00e5r er viktig for alle langrennsl\u00f8pere. Hvis du har planer om \u00e5 g\u00e5 bedre p\u00e5 ski kommende vinter, s\u00e5 passer det perfekt \u00e5 starte barmarkstreningen n\u00e5.\n\nHer viser Petter fra Team Sport 1 Skinstad noen enkle \u00f8velser for effektiv barmarkstrening. \u00d8velsene passer like bra for ivrige birkebeinere som for deg som \u00f8nsker bedre spenst.\n\nSpensttrening er en kombinasjon av hurtighets- og styrketrening. Det er derfor en forutsetning at du tar i s\u00e5 mye du klarer og at det g\u00e5r fort. Finn gjerne en passende bakke i n\u00e6rheten. Spenst er tung trening, derfor anbefaler Petter \u00e5 kj\u00f8re mellom 8 \u2013 12 repetisjoner. Ha gode pauser p\u00e5 rundt 1-2 minutter mellom hver \u00f8velse. Her er det fint \u00e5 g\u00e5 rolig ned bakken.\n\n### Grundig oppvarming\n\nOppvarming er viktig enten du skal trene spenst, styrke, hurtighet eller intervaller. 5-10 min rolig jogg med \u00f8kende tempo, p\u00e5fulgt av ulike \u00f8velser som h\u00f8ye knel\u00f8ft og spark-i-baken samt 2-3 korte stigningsl\u00f8p. Da er du klar for \u00e5 trene spenst og styrke for beina\\!\n\n### Lag en startstrek\n\nF\u00f8r du starter er det smart \u00e5 merke opp en strek i grusen eller legge fra deg drikkebeltet p\u00e5 asfalten der du vil starte. N\u00e5r du da kommer opp i bakken kan det ogs\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 lage en strek der. Utfordre deg selv p\u00e5 \u00e5 hoppe enda lengre for hver \u00f8velse\\!\u00a0\n\n### Hinke (p\u00e5 hver fot)\n\nN\u00e5r du hinker er det veldig viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 at foten skal peke oppover i bakken og at du pr\u00f8ver \u00e5 tr\u00e5kke rett ned i underlaget. T\u00f8rr \u00e5 ta i, tr\u00e5kk mot underlaget og bruk de musklene du har \u2013 ellers har det liten effekt\\!\n\n### Harehopp\n\nHarehopp er hopp med samlede ben. Her er det viktig \u00e5 passe p\u00e5 at du bruker armene som pendel for \u00e5 starte bevegelsen, og at armene og beina beveger seg samtidig. Du skal komme godt ned og kjenne at det virkelig tar p\u00e5 bakside av l\u00e5rene. Husk kne over t\u00e5, med andre ord at ikke kn\u00e6rne beveger seg utover eller innover.\n\n### Sprettende skigang\n\nFlott \u00f8velse for sete, l\u00e5r og legger. Her er det viktig \u00e5 l\u00f8fte kn\u00e6rne h\u00f8yt og \"sl\u00e5\" foten hardt ned i bakken samtidig som du bruker armene akkurat som om du g\u00e5r p\u00e5 ski.\n\n### \"Estilhopp\"\n\nEn \u00f8velse oppkalt etter storl\u00f8peren Frode Estil. Han l\u00e6rte seg \u00e5 kombinere hinking og sprettende skigang i en og samme \u00f8velse. Husk at hver eneste gang beina er i kontakt med underlaget, s\u00e5 skal du dra til og hoppe - alt skal v\u00e6re et hopp\\!\n\n### Sk\u00f8ytehopp (to varianter)\n\nSide til side: Hopp litt opp i bakken, men ogs\u00e5 fra side til side. Kroppstyngden m\u00e5 forskyves fra side til side i takt med at du hopper.  \n  \nSidelengs oppover i bakken: V\u00e6r bevisst p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte beinet h\u00f8yt, slik at du f\u00e5r en hard tr\u00e5kkbevegelse ned mot underlaget.  \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b374441-b232-4dc2-9d59-ca3dffa78417"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11411730/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:58Z", "text": " \n\nRusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse Psykologstipendiat Trine Vik Lagerberg TOP-prosjektet Ullev\u00e5l Universitetssykehus.\n\n \n\nObservasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt \u00e5 lage en power point presentasjon, vi h\u00e5per dette gir dere enda bedre mulighet til \u00e5 se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e882b9d0-c44f-47ee-b143-9744bd34fa23"}
{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2015/01/skjeer-i-mengder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:14Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 10 januar 2015\n\n### Skjeer i mengder\n\nKulturlagene i \u00d8sterv\u00e5gen og i sentrum av Vard\u00f8 er et byhistorisk skattkammer. Tett bosetning i omr\u00e5det siden middelalderen har f\u00f8rt til at husene flere steder st\u00e5r p\u00e5 flere meter tykke lag av avfall, bygningsrester og annet, og bevaringsforholdene for mange slags gjenstander er sv\u00e6rt gode i dette tettpakkede, oksygenfattige milj\u00f8et. \u00c5r om annet hender det at kulturlagene her gir slipp p\u00e5 noen av sine hemmeligheter, og det gj\u00f8res spennende funn. P\u00e5 museet kan vi takke disse lagene i gamlebyen for at vi har en av landets fineste samlinger av spiseskjeer fra 1500- og 1600-tallet laget av reinhorn.  \n  \n\n|                                                                                                              |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                               Hornskjeer funnet i Vard\u00f8. Foto: Varanger Museum                               |\n\nFemten skjeer, flere av dem vakkert dekorerte med fletteb\u00e5ndm\u00f8nstre, og alle med karakteristisk form med kort skaft og bredt blad, er kommet inn til Vard\u00f8 museum som et resultat av graving i byen. Adolf Olsen fant den f\u00f8rste skjeen i samlingen \u2013 men om den vet vi bare at den er funnet i Vard\u00f8 og gitt til museet i 1950. \u00c5ret etter leverte Reidar Johansen inn en skje som var funnet p\u00e5 3 meters dyp p\u00e5 Valen, mens \u00abHr. Breiviks arbeidslag\u00bb, som foruten Breivik selv besto av Olaf Johnsen og Leif Ovesen, donerte en som de hadde funnet i Vesterv\u00e5gen.  \n  \n\nDe fleste av hornskjeene er funnet i \u00d8sterv\u00e5gen eller tilst\u00f8tende omr\u00e5der. Brorparten av funnene ble gjort i \u00e5rene rett etter etter krigen, sikkert fordi det da p\u00e5gikk mange gravearbeider i forbindelse med opprydding etter bombingen under krigen og oppf\u00f8ring av ny bygningsmasse. I samme periode gjennomf\u00f8rte Troms\u00f8 museum et par mindre utgravninger i byen, men ingen av skjeene er et resultat av denne virksomheten. Nei, det er byens egne innbyggere som har funnet s\u00e5 \u00e5 si alle sammen. Det betydde helt sikkert ogs\u00e5 noe at kommunerevisor og museumsvenn Vilfred Dybos fulgte \u00e5rv\u00e5kent med hver gang noen satte spaden i jorden p\u00e5 1950-tallet. Enkelte finnere g\u00e5r forresten igjen i listene: Gunnar Bangsunds arbeidslag fant en skje i Kirkegata i 1954, og en i Krokgata ti \u00e5r senere.  \n  \n\nOm vi legger til de tre skjeene fra Vard\u00f8 som befinner seg i Troms\u00f8 museum, kommer vi opp i 18 stykker. Det er et anselig antall. Til sammenligning har museet i Vard\u00f8 \u00e9n skje fra hver av stedene Syltefjord, Hamningberg, Persfjord og Indre Kiberg. Det er f\u00e5 om noen andre steder i landet hvor s\u00e5 mange skjeer er funnet p\u00e5 ett sted, men hornskjeer av denne karakteristiske sorten er likevel funnet i sv\u00e6rt mange fiskev\u00e6r og g\u00e5rdshauger i Nord-Norge, og det er ogs\u00e5 enkelte funn fra bygrunnen i Trondheim og Bergen.  \n  \n\nSkjeer som dette fantes nok i enhver husholdning i nord. De ble brukt til \u00e5 spise og r\u00f8re med, og skiller seg fra hornskjeer s\u00f8r i landet f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av r\u00e5materialet. Skjeene fra Vard\u00f8 og ellers i landsdelen er nemlig laget av reinhorn, og bare bestemte deler av hornet kunne brukes for \u00e5 f\u00e5 til den karakteristiske formen med det brede bladet og det korte skaftet.  \n  \n\nSelv om det er funnet mange hornskjeer, har arkeologene bare kjennskap til ett eneste sted der slike gjenstander er blitt produsert. P\u00e5 reinfangstplassen Gollevarre i Tana er det funnet en rekke halvferdige skjeer og store mengder hornavfall, slik at der m\u00e5 man ha fremstilt skjeer av horn, kanskje for et st\u00f8rre marked. De brede og korte hornskjeene var i bruk i flere hundre \u00e5r, men var mest utbredt p\u00e5 1500- og 1600-tallet. Etter den tid ser det ut til at de forsvinner fra norske og sj\u00f8samiske bosetninger, mens de overlever blant reindriftssamene.  \n  \n\nDen spesielle formen ligner mest p\u00e5 s\u00f8lvskjeer som var popul\u00e6re i Europa p\u00e5 1400-tallet og litt senere, og det nok riktig \u00e5 regne hornskjeene som etterligninger av slike forbilder. Siden, da samiske s\u00f8lvsmeder begynte \u00e5 lage skjeer i sitt materiale, brukte de hornskjeene som modell og utgangspunkt. Resultatet var at samiske s\u00f8lvskjeer kom til \u00e5 minne om skjeer fra middelalderen.\n\n\n1/10/2015 09:53:00 p.m.              \n\n \n\n\n  - Frans-Arne Hedlund Stylegar  \n    Frans-Arne H. Stylegar arbeider som by- og arealplanlegger hos Multiconsult. Han har tidligere v\u00e6rt fylkeskonservator i Vest-Agder og direkt\u00f8r for Varanger museum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "239ef6ed-570e-4b12-b424-019c2f9d88c4"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Sjomannskirken-er-motested-for-studenter-74962b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:54Z", "text": "siebel\n\n  - \n    \n     Det er flere lesesalsplasser hos Sj\u00f8mannskirka, samt et norsk bibliotek med god plass rundt bordet. Legestudent Loan Ngo trives godt, s\u00e6rlig da det er lov \u00e5 ta med mat og drikke inn. Leif Jone \u00d8lberg bruker plassen til \u00e5 oversette operatekster.  FOTO: Alf Ove Hansen \n\n  - \n    \n     Jofrid Landa fra Finn\u00f8y er diakonal medarbeider, og som resten av de ansatte bidrar hun litt overalt. Vaffelsteking er selvsagt obligatorisk.  FOTO: Alf Ove Hansen \n\n  - \n    \n     Sj\u00f8mannskirken i K\u00f8benhavn ligger p\u00e5 Amager, og vises godt i terrenget. P\u00e5l Kristian Balstad har v\u00e6rt sj\u00f8manns-og studentprest her i tre \u00e5r. I byen finnes rundt 1500 studenter.  FOTO: Alv Ove Hansen \n\n  - \n    \n     Operastudent Leif Jone \u00d8lberg bruker kirkerommet til \u00e5 \u00f8ve i, samt at han er i et organist-vikariat hos Sj\u00f8mannskirken. Han tar ogs\u00e5 del i studenttilbud som faste middager og fotballtrening.  FOTO: Alv Ove Hansen \n\n  - \n    \n     Jofrid Landa st\u00e5r ogs\u00e5 i butikken, som selger mange popul\u00e6re varer som Zalo, surk\u00e5l og Bjellands fiskeboller. Loan Ngo setter ekstra pris p\u00e5 makrell i tomat.  FOTO: Alv Ove Hansen \n\n  - \n    \n     Jofrid Landa er diakonal medarbeider, og som resten av de ansatte bidrar hun litt overalt. Vaffelsteking er selvsagt obligatorisk, b\u00e5de for henne og sj\u00f8manns- og studentprest P\u00e5l Kristian Balstad.  FOTO: Alv Ove Hansen \n\n# Sj\u00f8mannskirken er m\u00f8tested for studenter\n\nStudentliv i utlandet kan bli ensomt, og foreldre hjemme bekymrer seg. Sj\u00f8mannskirken i K\u00f8benhavn b\u00f8ter p\u00e5 det med studentprest, middager, fotballtrening, quiz og lesesal.\n\nOppdatert: 19.feb.2014 21:41\n\nPublisert: 19.feb.2014 21:41\n\nAnn-mari Gregersen\n\n  \n\u2014 Jeg brukte Sj\u00f8mannskirken mye selv under studietiden. Lesesalen? Nei, jeg var vel ikke s\u00e5 mye der. Det ble mest sosialt samv\u00e6r, samt at jeg var p\u00e5 gudstjenester og andre arrangement. For meg ble kirken et viktig m\u00f8tested, hvor jeg ogs\u00e5 fant vennene mine, sier P\u00e5l Kristian Balstad (35), sj\u00f8manns- og studentprest i K\u00f8benhavn p\u00e5 tredje \u00e5ret.\n\n\u2014 Den f\u00f8rste uka kjente jeg ingen, mobilen hadde null nummer. Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke ville sitte alene en fredagskveld uten avtaler. Du m\u00e5 nemlig ta et aktivt valg. Det tar uansett tid \u00e5 knekke kodene og f\u00e5 venner. I jobben min ser jeg at for mange er det tabu \u00e5 ringe hjem eller snakke om at det ikke funker sosialt. S\u00e6rlig om en studerer i K\u00f8benhavn. Det er mer godtatt for de som er veldig langt hjemmefra.\n\n\n\nJofrid Landa fra Finn\u00f8y er diakonal medarbeider, og som resten av de ansatte bidrar hun litt overalt. Vaffelsteking er selvsagt obligatorisk.\n\nAlf Ove Hansen\n\nDe over 1500 studentene i K\u00f8benhavn sprer seg over mange studieretninger. To av de som benytter kirken p\u00e5 Amager mye, er operastudent Leif Jone \u00d8lberg (28) fra Stavanger og legestudent Loan Ngo (26) fra Moss.\n\n## Opera-\u00f8ving\n\n\u2014 Jeg var med p\u00e5 17.maifeiringen f\u00f8rste \u00e5ret, og oppdaget litt etter litt alle tilbudene. S\u00e6rlig kjekk er lesesalen, som er \u00e5pen seks dager i uka. Den er koseligere enn mange andre steder i byen, der du flere plasser ikke kan ha verken mat eller veske p\u00e5 plassen din. I Sj\u00f8mannskirka tilbyr de deg derimot kaffe, sier Loan\n\nLeif Jone \u00d8lberg visste om tilbudene fra f\u00f8r. Faren har v\u00e6rt sj\u00f8mannsprest, og selv jobbet han deltid som organist \"p\u00e5 kjerka\" i London da han studerte der.\n\n\n\nSj\u00f8mannskirken i K\u00f8benhavn ligger p\u00e5 Amager, og vises godt i terrenget. P\u00e5l Kristian Balstad har v\u00e6rt sj\u00f8manns-og studentprest her i tre \u00e5r. I byen finnes rundt 1500 studenter.\n\nAlv Ove Hansen\n\n\u2014 I K\u00f8benhavn manglet de ogs\u00e5 organist, og s\u00e5 fikk jeg jobb her. Jeg liker ellers godt de m\u00e5nedlige studentmiddagene, og hver mandag og onsdag er jeg p\u00e5 fotballtrening. Lesesalen benytter jeg til \u00e5 oversette operatekster. S\u00e5 \u00f8ver jeg ogs\u00e5 i kirkerommet, som har en fin akustikk, sier han.\n\n## Middag mest popul\u00e6rt\n\nTilbudene til studentene er en bevisst satsing for kirken. S\u00e6rlig i London og K\u00f8benhavn er det mange studenter, og det preger milj\u00f8et. Diakonal medarbeider Jofrid Landa fra Finn\u00f8y har en finger med i det meste, fra den obligatoriske vaffelstekingen til opps\u00f8kende virksomhet til eldre og sj\u00f8folk. 36-\u00e5ringen brenner ogs\u00e5 for studentene.\n\n\u2014 Noen er innom \u00e9n gang i \u00e5ret, som p\u00e5 17. mai, andre bruker oss fast til lesesal og v\u00e5r m\u00e5nedlige middag. Mange er ogs\u00e5 med som frivillige medarbeidere p\u00e5 familiedager, julebasar og lignende. Studentmiddagen er mest popul\u00e6r. Den skal fungere som et breddetiltak, der en bare kan komme for \u00e5 slappe av og v\u00e6re, der en blir sett, sier Landa.\n\n## Hjemlengsel\n\nFor ikke alle blir sett i hverdagen sin.\n\n\u2014 Mange oppdager raskt at danskene ikke skj\u00f8nner s\u00e5 godt hva de sier. Kulturforskjellene og v\u00e6rem\u00e5te kan ogs\u00e5 v\u00e6re mer ulikt enn en forventer, og mange blir ensomme, sier Landa og f\u00e5r st\u00f8tte av studentpresten.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg har sjelesorg med studenter eller treffer dem mer uformelt, snakkes det mest om hjemlengsel, ensomhet og forventninger, som er h\u00f8ye og sterke fra dem hjemme, men ogs\u00e5 fra seg selv. Det g\u00e5r mye p\u00e5 status, og at du skal lykkes med \u00e9n gang. Mange studenter knytter egenverdi opp til egenprestasjon. Dersom de presterer, er de bra. At alle mennesker har en verdi i seg selv, sees ikke s\u00e5 lett, sier Balstad.\n\n## Fristende tilbud kan \u00f8delegge\n\nMange f\u00e5r ogs\u00e5 en helt ny frihet, med fristende festtilbud i en by hvor det meste er tilgjengelig til alle d\u00f8gnets tider. For noen blir det mye festing, og grensene mistes. Endel oppdager at n\u00e5r eksamen n\u00e6rmer seg, har de kastet bort et helt semester eller flere.\n\nDet er flest kvinner som tar kontakt med presten for \u00e5 snakke.\n\n\u2014 Vi menn har en tendens til \u00e5 tro at vi fikser problemer selv, eller s\u00e5 har vi vansker med \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser. Noen fedre har derimot skrevet til meg, og bedt meg passe litt ekstra p\u00e5 deres s\u00f8nner. De har lest mellom linjene at alt ikke er som det skal, og er bekymret, forteller Balstad.\n\n## Tok dansk-kurs\n\nLoan Ngo er ferdig lege om ett \u00e5r, og har f\u00e5tt et solid nettverk i byen de \u00e5tte \u00e5rene hun har v\u00e6rt her. Hun har derimot hatt venner som har f\u00e5tt det tyngre enn forventet. Selv gjorde hun noe smarte grep.\n\n\u2014 Jeg tok et dansk-kurs, og ble ogs\u00e5 frivillig i Ungdommens R\u00f8de Kors i byen. Det \u00e5 kunne dansk hjalp mye. Jeg fikk raskt venner fra andre steder enn studiet. Det er mange organisasjoner som trenger folk, s\u00e5 det kan v\u00e6re en vei ut av ensomheten.\n\n\n\nOperastudent Leif Jone \u00d8lberg bruker kirkerommet til \u00e5 \u00f8ve i, samt at han er i et organist-vikariat hos Sj\u00f8mannskirken. Han tar ogs\u00e5 del i studenttilbud som faste middager og fotballtrening.\n\nAlv Ove Hansen\n\nLeif Jone \u00d8lberg har ogs\u00e5 f\u00e5tt et sosialt liv p\u00e5 sine to \u00e5r, uten dansk-kurs. Tiden strekker ikke til, og ikke er det s\u00e5 lett rent praktisk heller. Det synges p\u00e5 russisk, italiensk, tysk og fransk p\u00e5 skolen, og p\u00e5 fritiden er han organist, dirigerer kor, synger og er mye i Sj\u00f8mannskirken.\n\n## Hjerterom for alle\n\nUansett hvilken vei du velger, er b\u00e5de \u00d8lberg og Ngo full av lovord om Sj\u00f8mannskirken. Det kan fungere godt som et sosialt hjelpemiddel, s\u00e6rlig i starten.\n\n\u2014 Mange er skeptiske til \u00e5 komme fordi det er en kirke. Her legges det derimot mest vekt p\u00e5 at det er en mulighet til et fellesskap. Og s\u00e5 er det deilig \u00e5 f\u00e5 snakke norsk iblant, sier Loan Ngo.\n\n\n\nJofrid Landa st\u00e5r ogs\u00e5 i butikken, som selger mange popul\u00e6re varer som Zalo, surk\u00e5l og Bjellands fiskeboller. Loan Ngo setter ekstra pris p\u00e5 makrell i tomat.\n\nAlv Ove Hansen\n\nSj\u00f8mannskirken har iallfall b\u00e5de husrom og hjerterom for alle.\n\n\u2014 Vi er en omsorgskirke, som tar imot alle med \u00e5pne armer. Det er ikke slik at vi l\u00f8per etter noen med Bibelen, men vi viser evangeliet i praksis ved \u00e5 vise omsorg og respekt. Vi er en kirke som er opptatt av \u00e5 m\u00f8te folk, mer enn \u00e5 skulle mene s\u00e5 forferdelig mye. Mennesket er det viktigste. Der har kanskje kirken hjemme litt \u00e5 l\u00e6re, avslutter prest P\u00e5l Kristan Balstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eb449b6-aad3-44f3-a3ea-d88a1bf557d4"}
{"url": "http://docplayer.me/575305-Www-tork-no-rask-og-enkel-veiledning-i-servietter-og-borddekking.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:53Z", "text": "4 En partner du kan stole p\u00e5 Tork har blitt en markedsleder innenfor mykpapir og hygieneprodukter for storforbrukere ved \u00e5 lytte til kundene. V\u00e5r erfaring setter oss i stand til \u00e5 st\u00f8tte opp og bidra til at den daglige driften g\u00e5r som den skal. Med Tork produkter sparer du arbeidstid og penger, og du kan konsentrere deg om det du kan best, nemlig \u00e5 gi kundene en behagelig opplevelse. Lotus Professional til Tork. Enda flere muligheter. Som du kanskje vet er Lotus Professional n\u00e5 en del av Tork. Det betyr at vi kan tilby deg et enda bredere sortiment p\u00e5 servietter og borddekking. Tork, et naturlig valg Vi n\u00f8yer oss ikke med \u00e5 produsere produkter og tjenester av beste kvalitet. Tork er ogs\u00e5 et b\u00e6rekraftig valg. Vi tenker og handler ansvarlig gjennom hele produktets livssyklus for \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et minst mulig. B\u00e6rekraft er derfor integrert i alt vi gj\u00f8r, og i tillegg til \u00e5 bruke milj\u00f8merker, som for eksempel FSC merket og EUs milj\u00f8merke, anerkjennes SCA, som eier merkevaren Tork, for sitt milj\u00f8arbeid. Et komplett tilbud til virksomheten din Sortimentet av servietter og borddekking er bare en liten del av v\u00e5rt totale tilbud til hoteller, restauranter og catering. Vi leverer ogs\u00e5 komplette hygienel\u00f8sninger for toalettrommet, kj\u00f8kken, rengj\u00f8ring og spiserommet. For mer informasjon, bes\u00f8k 4 En partner du kan stole p\u00e5\n\n\n\n Med Snickers Workwear f\u00e5r du revolusjonerende design med fantastisk funksjon. Alle v\u00e5re plagg er utviklet og testet i samarbeid med ekte h\u00e5ndverkere. KAMPANJE\\! Alt du trenger til sesongen enkelt og prisgunstig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd9d2fe-9b76-49be-93e0-8d8126ea1de8"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dubrovnik-Hostel-Angelina-Old-Town.705009.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:31Z", "text": "### Om\n\nHostel Angelina Old Town har en sentral beliggenhet p\u00e5 en g\u00e5gate innenfor Dubrovniks kjente bymur, bare noen skritt fra historiske severdigheter, butikker og barer i gamlebyen. Her finner du en salong med TV, et felles kj\u00f8kkenomr\u00e5de og gratis Wi-Fi. I sovesalene har du tilgang til oppbevaringsskap. I felleskj\u00f8kkenet finner du blant annet kj\u00f8leskap, stekeovn og br\u00f8drister. Noen av sovesalene og alle de private rommene ligger i sidebygningen, en 5-minutters spasertur unna. Som gjest i sidebygningen kan du benytte deg kostnadsfritt av fasilitetene i hovedbygningen. Hostel Angelina Old Town ligger omtrent 600 meter fra byens mest popul\u00e6re strand Banje. Den offentlige bussen til Pileporten stopper 350 meter unna. Dubrovnik lufthavn ligger 22 km fra Hostel Angelina Old Town. Transport tilbys etter avtale og mot et pristillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9521d52-6a2d-4a26-894d-902f330b33a6"}
{"url": "http://automatgear.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:54Z", "text": "Automatgear Service AS er et godkjent automatgirverksted.\u00a0Vi utf\u00f8rer reparasjoner p\u00e5 alle typer girkasser og leverer til kunder over hele landet.. V\u00e5rt verksted har det siste innen testutstyr for elektronisk styrte automatkasser.\u00a0Mange merke-verksteder velger oss for reparasjon av automatkasser. Vi har unge og energiske medarbeidere som st\u00e5r p\u00e5 og leverer n\u00e5r det trengs.\u00a0Vi investerer i et godt arbeidsmilj\u00f8, det beste utstyret og faglig utvikling.\u00a0Det tror vi kommer v\u00e5re kunder til gode.\u00a0Vi har enn\u00e5 til gode \u00e5 m\u00f8te et girkasseproblem som ikke lar seg l\u00f8se !\u00a0\u00a0\nVi er alle sv\u00e6rt engasjert i motorsport - enten i depot som mekanikere, eller ute p\u00e5 banen som f\u00f8rere.\u00a0Vi har bred erfaring fra motorsport milj\u00f8et, og vi merker n\u00e6rmest daglig at dette er en stor fordel for oss.\u00a0 Det er helt bevisst at v\u00e5re mekanikere er hentet fra dette milj\u00f8et.\u00a0Lidenskapen og forst\u00e5elsen for motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y gj\u00f8r at v\u00e5r samlede kompetanse strekker seg langt utover det du ofte m\u00f8ter andre steder.\u00a0V\u00e5re folk bygger, kj\u00f8rer, reparerer og drifter biler, motorer og girkasser helt opp til EM-niv\u00e5.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b540cb0-15a0-4c63-993c-73ad4a559f8f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Forhandler-om-kidnappede-nordmenn-utover-kvelden-394052b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:44Z", "text": "# Forhandler om kidnappede nordmenn utover kvelden\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:43\n\nPublisert: 10.aug.2006 19:58\n\n  \nForhandlingene med gruppen som st\u00e5r bak bortf\u00f8ringen av to nordmenn og to ukrainere i Nigeria fortsetter utover kvelden torsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Det er ingen avklaring, men forhandlingene fortsetter utover kvelden, sier ambassad\u00f8r Tore Nedreb\u00f8 i ved den norske ambassaden i Nigeria til NTB ved 19.30-tiden torsdag.\n\nIf\u00f8lge ambassad\u00f8rene er det uvisst hvor lenge forhandlingene kan trekke ut, men han mener det kan bli seint.\n\nTirsdag kveld ble to nordmenn og to ukrainere bortf\u00f8rt fra det norskeide forsyningsskipet \u00abNorthern Comrade\u00bb utenfor kysten av Nigeria. De kidnappede nordmennene er kaptein Jarle Johansen (45) fra \u00c5lesund og maskinsjef Roger Bjerk\u00e5s (40) fra Kristiansund.\n\nDet skal v\u00e6re et lokalsamfunn i Nigerdeltaet som har tatt p\u00e5 seg ansvaret for kidnappingen. S\u00e5 langt i \u00e5r har over 30 utenlandske oljearbeidere blitt kidnappet i Nigeria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a625fe0c-10a0-4a46-9140-7010942a74d5"}
{"url": "http://docplayer.me/677110-Brukerhandbok-for-nokia-e90-communicator.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:45Z", "text": "6 For din sikkerhet Les disse enkle retningslinjene. Det kan v\u00e6re farlig eller ulovlig ikke \u00e5 f\u00f8lge dem. Les den fullstendige brukerh\u00e5ndboken hvis du vil ha mer informasjon. SL\u00c5 P\u00c5 TRYGT Ikke sl\u00e5 p\u00e5 enheten hvis det er ulovlig \u00e5 bruke mobiltelefon, eller hvis det kan f\u00f8re til forstyrrelser eller fare. TRAFIKKSIKKERHETEN KOMMER F\u00d8RST Overhold alle lokale lovbestemmelser. Ha alltid hendene frie til \u00e5 styre bilen n\u00e5r du kj\u00f8rer. Trafikksikkerheten b\u00f8r alltid komme f\u00f8rst n\u00e5r du kj\u00f8rer. FORSTYRRELSER Alle tr\u00e5dl\u00f8se enheter kan fra tid til annen utsettes for forstyrrelser som kan p\u00e5virke ytelsen. SL\u00c5 AV P\u00c5 SYKEHUS F\u00f8lg gjeldende restriksjoner. Sl\u00e5 av enheten i n\u00e6rheten av medisinsk utstyr. SL\u00c5 AV I FLY F\u00f8lg gjeldende restriksjoner. Tr\u00e5dl\u00f8se enheter kan for\u00e5rsake forstyrrelser i fly. SL\u00c5 AV N\u00c5R DU FYLLER DRIVSTOFF Ikke bruk telefonen p\u00e5 bensinstasjoner. Ikke bruk telefonen n\u00e6r brennstoff eller kjemikalier. SL\u00c5 AV N\u00c6R SPRENGNINGER F\u00f8lg gjeldende restriksjoner. Ikke bruk enheten n\u00e5r sprengningsarbeid p\u00e5g\u00e5r. FORNUFTIG BRUK Bruk bare enheten i vanlig stilling som forklart i produktdokumentasjonen. Antennen m\u00e5 ikke ber\u00f8res un\u00f8dvendig. KVALIFISERT SERVICE Bare kvalifisert personale kan installere eller reparere dette produktet. EKSTRAUTSTYR OG BATTERIER Bruk bare godkjent ekstrautstyr og godkjente batterier. Ikke koble sammen produkter som ikke er kompatible. VANNTOLERANSE Enheten t\u00e5ler ikke vann. Oppbevar den p\u00e5 et t\u00f8rt sted. SIKKERHETSKOPIER Husk \u00e5 ta sikkerhetskopier eller en utskrift av all viktig informasjon som er lagret i enheten. KOBLE TIL ANDRE ENHETER N\u00e5r du kobler til andre enheter, m\u00e5 du lese brukerh\u00e5ndboken for disse for \u00e5 f\u00e5 mer detaljert sikkerhetsinformasjon. Ikke koble sammen produkter som ikke er kompatible. N\u00d8DSAMTALER Kontroller at telefonen er sl\u00e5tt p\u00e5 og at du befinner deg innenfor dekningsomr\u00e5det. Trykk p\u00e5 avslutningstasten s\u00e5 mange ganger som n\u00f8dvendig for \u00e5 t\u00f8mme displayet og g\u00e5 tilbake til ventemodus. Tast inn n\u00f8dnummeret, og trykk deretter p\u00e5 ringetasten. Oppgi hvor du befinner deg. Ikke avbryt samtalen f\u00f8r du f\u00e5r beskjed om \u00e5 gj\u00f8re det. Om enheten Den tr\u00e5dl\u00f8se enheten som er beskrevet i denne h\u00e5ndboken, er godkjent for bruk i GSM 850/900/1800/1900, WCDMA 2100-nettverk. Ta kontakt med tjenesteleverand\u00f8ren hvis du vil ha mer informasjon om nettverk. N\u00e5r du bruker funksjonene i denne enheten, m\u00e5 du overholde alle lover og respektere lokale skikker og andres personvern og lovmessige rettigheter, inklusiv opphavsrettigheter. Beskyttelse av opphavsrett kan forhindre at enkelte bilder, musikk (inkludert ringetoner) og annet innhold kopieres, endres, overf\u00f8res eller videresendes. Enheten st\u00f8tter Internett-tilkobling og andre typer tilkobling. I likhet med datamaskiner kan enheten bli utsatt for virus, skadelige meldinger eller programmer og annet skadelig innhold. V\u00e6r forsiktig, og \u00e5pne meldinger, aksepter tilkoblingsforesp\u00f8rsler, last ned innhold og aksepter installasjoner bare fra p\u00e5litelige kilder. Du kan bedre sikkerheten for enheten ved \u00e5 installere antivirusprogramvare som oppdateres regelmessig, og bruke et brannmurprogram Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. 6\n\n\n\n7 F o r d i n s i k k e r h e t Advarsel: Enheten m\u00e5 v\u00e6re sl\u00e5tt p\u00e5 n\u00e5r du skal bruke andre funksjoner enn alarmklokken. Ikke sl\u00e5 p\u00e5 enheten n\u00e5r bruk av tr\u00e5dl\u00f8se enheter kan for\u00e5rsake forstyrrelser eller fare. Office-programmene st\u00f8tter de vanligste funksjonene i Microsoft Word, PowerPoint og Excel (Microsoft Office 2000, XP og 2003). Ikke alle filformater kan vises eller endres. Nettverkstjenester Du trenger en tjeneste fra en leverand\u00f8r av tr\u00e5dl\u00f8se tjenester for \u00e5 kunne bruke telefonen. Mange av funksjonene krever spesifikke nettverksfunksjoner. Disse funksjonene er ikke tilgjengelig i alle nettverk, og noen nettverk krever at du m\u00e5 inng\u00e5 bestemte avtaler med tjenesteleverand\u00f8ren f\u00f8r du kan bruke nettverkstjenestene. Tjenesteleverand\u00f8ren kan gi deg informasjon og forklare hvilke priser som gjelder. Enkelte nettverk kan ha begrensninger som p\u00e5virker hvordan du kan bruke nettverkstjenester. Det kan for eksempel v\u00e6re at enkelte nettverk ikke st\u00f8tter alle spr\u00e5kspesifikke tegn og tjenester. Tjenesteleverand\u00f8ren kan ha angitt at enkelte funksjoner skal v\u00e6re deaktivert eller ikke aktivert i enheten. I slike tilfeller vises ikke funksjonene p\u00e5 menyen til enheten. Det kan ogs\u00e5 hende at enheten har en spesiell konfigurering, f.eks. endringer i menynavn, menyrekkef\u00f8lge og ikoner. Ta kontakt med tjenesteleverand\u00f8ren hvis du vil ha mer informasjon. Denne enheten st\u00f8tter WAP 2.0-protokoller (HTTP og SSL) som kj\u00f8rer p\u00e5 TCP/IP-protokoller. Enkelte funksjoner i denne enheten, for eksempel e-post, surfing, multimediemedinger og innholdsnedlasting, krever nettverksst\u00f8tte for slik teknologi. Ekstrautstyr, batterier og ladere Sl\u00e5 alltid av enheten og koble fra laderen f\u00f8r du tar ut batteriet. Kontroller modellnummeret til laderen f\u00f8r den brukes med denne enheten. Denne enheten er beregnet for bruk med str\u00f8mforsyning fra laderne AC-4 og DC-4. Advarsel: Bruk bare batterier, batteriladere og ekstrautstyr som er godkjent av Nokia for bruk sammen med denne modellen. Bruk av andre typer kan oppheve all godkjenning og garanti og kan v\u00e6re farlig. Kontakt forhandleren hvis du vil ha mer informasjon om hva som er tilgjengelig av godkjent ekstrautstyr. N\u00e5r du kobler fra str\u00f8mkabelen p\u00e5 ekstrautstyr, b\u00f8r du holde i og trekke ut kontakten, og ikke dra i ledningen Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. 7\n\n\n\n8 1. Komme i gang Merk: Den faktiske faktureringen for samtaler og tjenester fra tjenesteleverand\u00f8ren kan variere, og er avhengig av nettverksfunksjoner, faktureringsrutiner, avgifter og s\u00e5 videre. Modellnummer: Nokia E90-1. Heretter omtalt som Nokia E90 Communicator. Sette inn SIM-kortet og batteriet Hvis du vil ha informasjon om tilgjengelighet og bruk av SIM-korttjenester, kan du ta kontakt med SIM-kortleverand\u00f8ren. Det kan v\u00e6re tjenesteleverand\u00f8ren eller andre leverand\u00f8rer. Sl\u00e5 alltid av enheten og koble fra laderen f\u00f8r du tar ut batteriet. 1. Med baksiden av enheten vendt mot deg, trykker du ned utl\u00f8serknappen (1) og skyver av dekselet (2). 2. Hvis batteriet er satt inn, l\u00f8fter du batteriet i pilens retning for \u00e5 fjerne det. 3. Sett i SIM-kortet. Pass p\u00e5 at kontaktomr\u00e5det p\u00e5 kortet vender mot kontaktene p\u00e5 enheten, og at det avsk\u00e5rne hj\u00f8rnet vender ned. 4. Sett inn batteriet. Rett inn kontaktene p\u00e5 batteriet etter de tilsvarende kontaktene p\u00e5 batterirommet, og sett batteriet inn i pilens retning Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. 8\n\n\n\n\n\n\n\n13 K o m m e i g a n g F\u00f8rste oppstart 1. Hold inne av/p\u00e5-tasten. 2. Hvis enheten ber om en PIN-kode eller l\u00e5sekode, taster du inn koden og velger OK. 3. Angi gjeldende dato, klokkeslett og byen du befinner deg i n\u00e5r du blir bedt om det. Du kan bytte mellom am. og pm. ved \u00e5 bla opp eller ned. Skriv inn de f\u00f8rste bokstavene for \u00e5 finne byen du befinner deg i. Det er viktig \u00e5 velge riktig sted, ettersom planlagte kalenderoppf\u00f8ringer kan endres hvis du endrer byen senere og det nye stedet befinner seg i en annen tidssone. Tips: N\u00e5r du sl\u00e5r p\u00e5 enheten, kan det hende den gjenkjenner SIM-kortleverand\u00f8ren og automatisk konfigurerer de riktige innstillingene for tekstmeldinger, multimediemeldinger og GPRS. Hvis ikke, kontakter du tjenesteleverand\u00f8ren for \u00e5 f\u00e5 de riktige instillingene, eller bruker innstillingsveiviseren. N\u00e5r du sl\u00e5r av enheten, sl\u00e5s ogs\u00e5 kommunikatoren av. Hvis du vil sl\u00e5 av kommunikasjonsfunksjonene og bare bruke kommunikatordelen, trykker du kort p\u00e5 av/p\u00e5-tasten og velger Frakoblet. Frakoblet-profilen forhindrer at enheten sl\u00e5r seg p\u00e5, sender eller mottar meldinger eller bruker tr\u00e5dl\u00f8st LAN, Blueooth, GPS eller FM-radio hvis ikke det er meningen. Aktive Internetttilkoblinger avsluttes n\u00e5r denne profilen velges. Frakoblet-profilen forhindrer deg ikke i \u00e5 opprette en tr\u00e5dl\u00f8s LAN- eller Bluetooth-tilkobling p\u00e5 et senere tidspunkt, eller \u00e5 starte GPS eller FM-radioen p\u00e5 nytt. Husk derfor p\u00e5 \u00e5 overholde gjeldende sikkerhetsbestemmelser n\u00e5r du oppretter og bruker slike tilkoblinger. Om displayet Et lite antall manglende, misfargede eller lyse prikker kan vises p\u00e5 skjermen. Dette er karakteristisk for denne typen display. Noen display kan inneholde piksler eller punkter som forblir p\u00e5 eller av. Dette er normalt, og ikke en feil. Indikatorer p\u00e5 displayet Enheten brukes i et GSM-nettverk. Linjen ved siden av ikonet indikerer signalstyrken for nettverket p\u00e5 stedet der du befinner deg. Jo h\u00f8yere s\u00f8ylen er, jo sterkere er signalet. Batteriladeniv\u00e5et. Jo h\u00f8yere s\u00f8ylen er, jo mer str\u00f8m er det i batteriet. Du har \u00e9n eller flere uleste meldinger i innboksen for Meldinger. Du har mottatt ny e-post i den eksterne postkassen. Du har ett eller flere tapte telefonanrop. En alarm er aktiv. Du har valgt Lydl\u00f8s-profilen, og enheten ringer ikke ved innkommende anrop eller melding. Bluetooth er aktiv. En infrar\u00f8d tilkobling er aktiv. Hvis indikatoren blinker, fors\u00f8ker enheten \u00e5 koble til den andre enheten, eller tilkoblingen er brutt. En GPRS-pakkedatatilkobling er tilgjengelig. En GPRS-pakkedatatilkobling er aktiv. En GPRS-pakkedatatilkobling er p\u00e5 vent. En EGPRS-pakkedatatilkobling er tilgjengelig. En EGPRS-tilkobling er aktiv. og En EGPRS-pakkedatatilkobling er p\u00e5 vent. Du har angitt at enheten skal s\u00f8ke etter tr\u00e5dl\u00f8se LAN-nettverk, og et tr\u00e5dl\u00f8st LAN-nettverk er tilgjengelig. En tr\u00e5dl\u00f8s LAN-tilkobling er aktiv i et nettverk som ikke er kryptert. En tr\u00e5dl\u00f8s LAN-tilkobling er aktiv i et nettverk som er kryptert. Enheten er koblet til et UMTS-nettverk. Enheten er koblet til en datamaskin med en USB-datakabel. Indikerer telefonlinjen du har valgt, forutsatt at du abonnerer p\u00e5 to telefonlinjer (nettverkstjeneste). Alle anrop viderekobles til et annet nummer Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. 13\n\n\n\n18 G r u n n l e g g e n d e i n f o r m a s j o n o m e n h e t e n Hvis du vil spille av ringetonen for en valgt kontaktgruppe, velger du Valg \\> Tilpass \\> Varsling for og \u00f8nsket gruppe. Anrop fra noen utenfor gruppen vil ha lydl\u00f8s varsling. Hvis du vil endre meldingstonen, velger du Valg \\> Tilpass \\> Varseltone for meld. Temaer \\> Verkt\u00f8y \\> Temaer. Med Temaer kan du endre utseendet p\u00e5 enhetens display, f.eks. bakgrunnsbilde og farger. Du kan endre displayets utseende ved \u00e5 \u00e5pne Generelle-mappen, velge et tema og Valg \\> Angi. Du kan endre bakgrunnsbildet for ventemodus ved \u00e5 velge Bakgrunnsbilde \\> Bilde og velge \u00f8nsket bilde. Du kan endre skjermspareren ved \u00e5 velge Str\u00f8msparing og velge Dato og tidfor \u00e5 vise en dato i skjermspareren, Tekst for \u00e5 skrive en tekst for skjermspareren eller Animasjonsfil for \u00e5 velge en animasjon for skjermspareren. N\u00e5r du har valgt \u00f8nsket skjermsparer, velger du Valg \\> Angi. Hvis du har valgt en animert skjermsparer, velger du Valg \\> Innstillinger for \u00e5 angi varigheten p\u00e5 animasjonen og tidsavbruddperioden for bakgrunnsbelysningen. Hvis du vil laste ned et tema, velger du Valg \\> Last ned \\> Last ned temaer. Skriv inn koblingen du vil laste ned temaet fra. N\u00e5r temaet er lastet ned, kan du forh\u00e5ndsvise, aktivere eller redigere det. Hvis du vil forh\u00e5ndsvise et tema, velger du Valg \\> Forh\u00e5ndsvisning. Valg \\> Angi for \u00e5 bruke valgt tema. Minne Det finnes to typer minne der du kan lagre data eller installere programmer: enhetsminne og uttagbart minne. Enhetsminnet er en dynamisk minnemengde som deles av mange programmer. Mengden av tilgjengelig internt minne varierer, men kan ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn det som maksimalt tillates i fabrikkinnstillingen. Data som lagres p\u00e5 enheten, for eksempel programvare, bilder og musikk, bruker minnet p\u00e5 enheten. Det uttagbare minnet er en lagringsplass for data, som ikke er innebygd i enheten, for eksempel et SIM-kort eller et minnekort. Et SIM-kort lagrer informasjon om blant annet nettverksoperat\u00f8ren og kontakter. Et minnekort fungerer som et eksternt lagringsmedium for programvare, bilder, musikk, kontakter, tekst eller andre typer elektronisk data. Det finnes minnekort med stor kapasitet. \\> Valg \\> Minnedetaljer \\> Telefonminne eller Minnekort for \u00e5 vise hvor mye minne som er i bruk, hvor mye ledig minne som er igjen og hvor mye minne som brukes av hver datatype. Minnekort Tips: Hvis du vil forsikre deg om at du har nok minne, b\u00f8r du regelmessig slette eller overf\u00f8re data til et minnekort eller en datamaskin. \\> Verkt\u00f8y \\> Minne. Nokia-enheten st\u00f8tter filsystemene FAT16 og FAT32 for minnekort. Hvis du bruker et minnekort fra en annen enhet, eller hvis du vil v\u00e6re sikker p\u00e5 at minnekortet er kompatibelt med Nokia-enheten, kan det hende at du m\u00e5 formatere minnekortet med Nokia-enheten. N\u00e5r et minnekort formateres, \u00f8delegges alla data som er lagret p\u00e5 kortet. Du kan sette inn og ta ut et minnekort uten \u00e5 ta ut batteriet eller sl\u00e5 av enheten. Ikke ta ut minnekortet n\u00e5r en operasjon utf\u00f8res. Hvis du fjerner kortet mens det er i bruk, kan du skade b\u00e5de kortet og enheten og data som er lagret p\u00e5 kortet kan bli \u00f8delagt. Hvis du ikke kan bruke minnekortet i enheten, kan det hende at du har feil type minnekort, at kortet ikke er formatert for enheten eller at det har et skadet filsystem. MicroSD Bruk bare kompatible microsd-kort som er godkjent av Nokia for bruk med denne enheten. Nokia bruker godkjente industristandarder for minnekort, men det kan hende at enkelte merker ikke er kompatible med denne enheten. Kort som ikke er kompatible, kan skade kortet og enheten og \u00f8delegge data som er lagret p\u00e5 kortet. Enheten bruker et microsd-minnekort. Bruk bare kompatible microsd-kort sammen med denne enheten for \u00e5 sikre funksjonalitet. Kontakt leverand\u00f8ren eller produsenten hvis du vil vite om et microsd-kort er kompatibelt. Andre minnekort enn microsd-kort er ikke kompatible med denne enheten. Bruk av et inkompatibelt minnekort kan skade b\u00e5de minnekortet og enheten, og data som er lagret p\u00e5 det inkompatible kortet, kan bli \u00f8delagt Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b459ba1-1c5e-44e8-9609-645f05896e0a"}
{"url": "http://docplayer.me/4006881-Naeringsutvikling-pa-garden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:54Z", "text": "1 N\u00c6RINGSUTVIKLING P\u00c5 G\u00c5RDEN\n\n\n\n2 NUG er et oppl\u00e6ringsprogram i entrepren\u00f8rskap rettet mot b\u00f8nder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksr\u00e5dgiving og eies av disse.\n\n\n\n\n\n3 HVORFOR DETTE SAMARBEIDET? Norges Vel har lang erfaring i etablering av foretak innen landbrukssektoren og har spesialkompetanse innen ulike prosesser i n\u00e6ringsutviklingsarbeid. Norsk Landbruksr\u00e5dgiving har godt nettverk over hele landet, god r\u00e5dgivningskompetanse og er f\u00f8rstelinje til g\u00e5rdbrukere.\n\n\n\n\n\n4 Kommersialisering R K Fra id\u00e9 til utarbeidelse og gjennomf\u00f8ring av forretningsplan Prosjekt Coaching/ veiledning Marked/ kunde = G\u00e5rdbrukere, enkeltst\u00e5ende eller i nettverk, som har nye forretningsideer og eller i ferd med \u00e5 utvide forskjelliggj\u00f8re sin eksisterende virksomhet R = Lokale r\u00e5dgivingsenheter/r\u00e5dgiver K = Kommunale landbrukskontorer\n\n\n\n5 FASE 1: AVKLARINGSFASE: Fange opp b\u00f8nder som har en id\u00e9 om utvikling med basis i g\u00e5rdens ressurser Avklare om ideen er levedyktig Familiens holdning \u00d8konomisk situasjon G\u00e5rdens totale ressurser Kompetanse, eksisterende og manglende Vurdering av markedet for ideen Dette gjennomf\u00f8res av r\u00e5dgivingsenhetene, ev. i samarbeid med landbrukskontor, eller andre som har n\u00e6rt kjennskap til den enkelte g\u00e5rdbruker.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42268428-f424-42ad-8e87-1ff086019eb3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ap-vil-stille-strengere-krav-til-innvandrere-145487b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:46Z", "text": "# Ap vil stille strengere krav til innvandrere\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 03.sep.2012 13:15\n\nPublisert: 03.sep.2012 08:07\n\n  \n  - \n    \n     - Vi vet at om ledigheten stiger, er det innvandrere og andre utsatte grupper som rammes hardest, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen.  FOTO: STEIN J. BJ\u00d8RGE \n\nInnvandrerkvinner m\u00e5 presses inn i arbeidslivet, mener Aps Anette Trettebergstuen. Men hun avviser at en t\u00f8ffere integreringspolitikk er et knefall for Frp.\n\nAp-representanten vil ha et nytt partiprogram med langt klarere krav til at innvandrere l\u00e6rer seg norsk og kommer ut i arbeid.\n\n\u2014 Utgangspunktet er at vi lykkes med mye i integrasjonspolitikken, sier hun.\n\nMen noen grupper er vanskeligere \u00e5 trekke inn i det norske samfunnet. For eksempel er arbeidsledigheten blant innvandrere med afrikansk bakgrunn p\u00e5 12 prosent, dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt som blant innvandrere generelt og fem til seks ganger h\u00f8yere enn ledigheten blant mennesker f\u00f8dt i Norge.\n\n\u2014 Vi vet at om ledigheten stiger, er det innvandrere og andre utsatte grupper som rammes hardest.\n\n## \\-\u2006Arbeid n\u00f8kkelen\n\nTrettebergstuen sitter i Jonas Gahr St\u00f8res arbeidsgruppe som jobber med kapitlet \u00absamhold og tillit,\u00bb i det nye partiprogrammet.\n\n\u2014 I Arbeiderpartiet vet vi at arbeid er n\u00f8kkelen til nesten alt. Det m\u00e5 bli viktigere i integreringsarbeidet ogs\u00e5. Vi m\u00e5 komme raskere i gang med \u00e5 bygge ned barrierene mot arbeidslivet, sier hun.\n\nTrettebergstuen vil g\u00e5 inn for at Arbeiderpartiet \u00f8ker spr\u00e5kundervisningen fra 300 til 600 timer, og at det avsluttes med en eksamen som gir vitnem\u00e5l. Under veis vil hun at kursdeltakerne f\u00e5r praksis i arbeidslivet.\n\n\u2014 P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi ogs\u00e5 passe p\u00e5 at kursene tilpasses det man trenger i arbeidslivet. Og vi m\u00e5 se p\u00e5 muligheten for praksisordninger for innvandrere.\n\n*-\u2006N\u00e5 har vi allerede praksisordninger for ungdom og mennesker p\u00e5 arbeidsavklaring, tror du bedriftene kan ta i mot enda fler?*\n\n\u2014 Bedriftene m\u00e5 helt klart ta inn flere. De som gj\u00f8r det, vinner p\u00e5 det. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 sammensatt kompetanse i arbeidsstokken. Derfor m\u00e5 vi ogs\u00e5 f\u00e5 et system som tidligere avklarer hva innvandrerne virkelig kan, realkompetansen deres.\n\n## Kvinner holdes hjemme\n\n*-\u2006Dere har alltid snakket om \u00e5 gj\u00f8re sin plikt og kreve sin rett, er dere i ferd med \u00e5 vri det mer over til plikt?*\n\n\u2014 Vi m\u00e5 for eksempel stille krav om at kvinnene skal ut i arbeidslivet. Vi vet at noen holder damene sine hjemme og skylder p\u00e5 kultur og religion. Det er disse familiene som topper statistikken for fattigdom og barnefattigdom.\n\n*- Skal de tvinges ut?*\n\n\u2014 Vi kan ikke tvinge, men m\u00e5 legge til rette. Vi har for eksempel endret overgangsst\u00f8naden og stiller krav til deltakelse. Vi lager ny uf\u00f8retrygd og legger vekt p\u00e5 at det alltid skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe. Kontantst\u00f8tten er kanskje det grelleste eksempelet p\u00e5 ordninger som virker mot sin hensikt.\n\n## Ap og Frp\n\n\u2014 Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 se p\u00e5 alle velferdsordninger som l\u00e5ser grupper til passivitet. Men man har et selvstendig ansvar for \u00e5 bli selvfors\u00f8rgende, og s\u00f8rge for at barna ikke vokser opp i fattigdom.\n\n*- Er dette noe dere gj\u00f8r for \u00e5 demme opp mot Frp?*\n\n\u2014 Frp og vi er p\u00e5 to helt forskjellige planeter. Frp er skeptiske til innvandrerne og vil ha kontroll. Vi er opptatt av at de skal f\u00e5 gj\u00f8re sin plikt, s\u00e5 de kan f\u00e5 kreve sin rett. Det er ikke et gode ikke \u00e5 bli stilt krav til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "658801c3-45d9-46c7-9c8c-08b23e0833f0"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g488105-d3241823-Reviews-Happy_Days_Guest_House-Le_Morne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:12:13Z", "text": "2 nyttige stemmer\n\n\"Comfort, Style and Surf Chic\"\n\nAnmeldt 9 oktober 2013 \n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4542d44-5a71-4b74-b1aa-7c68cc83d373"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2137749/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:53Z", "text": " 6  Hvorfor holdes AFP utenfor? Pensjonsforliket av 2005: levealdersjustering og underregulering nevnes bare for tjeneste- pensjon, ikke for AFP Avtaleprotokollen: tilsvarende, sies at AFP skal tilpasses ut fra prinsippene i pensjonsforliket av 2005 \u00c5rsak: pensjonsforliket kom f\u00f8r stortingsvalget og rett etter LO-kongressen hvor Jens lovet \u00e5 st\u00e5 vakt om AFP   \n\n 9  N\u00f8ytralitet ved uttak: m\u00e5 inneb\u00e6re straff for tidligpensjonering offentlig: ingen n\u00f8ytralitet f\u00f8r 67, AFP opprettholdes som egen ordning som ikke belaster senere tjenestepensjon n\u00f8ytralitet i folketrygd ved uttak etter 67 \u00e5r selv med bruttoordning privat AFP: opphevet som tidligpensjonsordning p\u00e5slagsmodell gir full n\u00f8ytralitet i folketrygd omfordeling mellom tidlige og senere pensjons\u00e5r (toniv\u00e5) \")  \n\n 10  Konklusjon: prinsippene bak pensjonsreformen: -levealdersjustering og underregulering: ivaretatt fullt ut for tjenestepensjonens del -n\u00f8ytralitet: ivaretatt oppover for FT-delen av bruttopensjonen) -AFP er forsvart i offentlig sektor, i tr\u00e5d med Stoltenbergs l\u00f8fte fra forrige LO-kongress og i pensjonsforliket (l\u00f8ftet ikke innfridd i privat sektor) -bruttoprinsippet er ivaretatt i tr\u00e5d med pensjons- forliket  -AFP er forsvart i offentlig sektor, i tr\u00e5d med Stoltenbergs l\u00f8fte fra forrige LO-kongress og i pensjonsforliket (l\u00f8ftet ikke innfridd i privat sektor) -bruttoprinsippet er ivaretatt i tr\u00e5d med pensjons- forliket\")  \n\n\nFOREDRAG OM PENSJON SENTER FOR POLITISK ANALYSE.\n\n: a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\") \n\n \n 62 \u00e5r67\u00e5r AFP 174.000 Pensjon 163.000 Pensjon 163.000 300.000 Uf\u00f8retrygd = alderspensjon.\") \nDagens pensjonsordninger - eks tjenestepensjoner (45 \u00e5rs opptjening) 62 \u00e5r67\u00e5r AFP Pensjon Pensjon Uf\u00f8retrygd = alderspensjon.\n\n: a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\") \n\nV\u00e5re m\u00e5l i\u00e5r (s\u00e5nn omtrentlig pr n\u00e5): a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\n\n \n\nNy fleksibel alderspensjon v/Anja S\u00f8berg, seniorr\u00e5dgiver NAV Hedmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "946b0ab5-efa6-4a23-b3af-4a2422d3fc66"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Milorad_Gajovi%C4%87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:37Z", "text": "**Milorad Gajovi\u0107** (f\u00f8dt 27. juli 1974) er en montenegrinsk amat\u00f8rbokser, som konkurrerer i vektklassen tungvekt. Gajovi\u0107 har ingen st\u00f8rre internasjonale resultater, og fikk sin olympiske debut da han representerte Montenegro under Sommer-OL 2008. Her ble han sl\u00e5tt ut i f\u00f8rste runde av Elias Pavlidis fra Hellas i vektklassen **tungvekt**. Han deltok ogs\u00e5 i Verdensmesterskapet i 2007 i Chicago, USA der han kom til tredje runde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e686bf2e-0d0b-4264-b975-30050160dcaf"}
{"url": "http://ferie.tide.no/juletur-hurtigruten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u2190 Forrige\n**side 1 av 8**\n\nFor noen er julen en tid med stress og mas som man gjerne reiser bort fra\u00a0- andre vil benytte fridagene til \u00e5 reise, bli kjent med nye mennsker og f\u00e5 nye impulser.\u00a0Vi har den perfekte turen for deg\\! Bli med oss om bord i MS NordNorge med avreise fra Bergen 20.desember. Vi drar p\u00e5 en\u00a0full rundreise, hvilket inneb\u00e6rer 12 dager og 11 netter om bord.\n\nVi kan friste med ferdiglaget mat, her g\u00e5r vi til duk og dekket bord, samt hyggelige omgivelser. Skulle du \u00f8nske selskap har du mange medpassasjerer \u00e5 omg\u00e5s med, samt at personalet\u00a0er flinke til \u00e5 inkludere alle i\u00a0aktiviteter som arrangeres ombord, b\u00e5de inne og p\u00e5 dekk. Julaften er vi i Troms\u00f8 og da\u00a0er det mulig \u00e5 bes\u00f8ke den vakre\u00a0Ishavskatedralen om noen skulle \u00f8nske dette.\u00a0 Fullstendig program for julen om bord vil dere f\u00e5 n\u00e5r dere kommer om bord.\n\nP\u00e5meldingsfrist 16.09.2017, etter dette kan vi ikke garantere plass om bord.\n\n### Dagsprogram\n\nDag\u00a0\u00a0 1: Bergen  \nDag\u00a0\u00a0 2: Flor\u00f8 \u2013 Molde  \nDag\u00a0\u00a0 3: Kristiansund \u2013 R\u00f8rvik  \nDag\u00a0\u00a0 4: Br\u00f8nn\u00f8ysund Svolv\u00e6r  \nDag\u00a0\u00a0 5. Stokmarknes \u2013 Skjerv\u00f8y  \nDag\u00a0\u00a0 6: \u00d8ksfjord \u2013 Berlev\u00e5g  \nDag\u00a0\u00a0 7: B\u00e5tsfjord- Kirkenes - Berlev\u00e5g  \nDag\u00a0\u00a0 8: Mehamn \u2013 Troms\u00f8  \nDag\u00a0\u00a0 9: Troms\u00f8 \u2013 Stamsund  \nDag 10: Bod\u00f8 \u2013 R\u00f8rvik  \nDag 11: Trondheim \u2013 \u00c5lesund  \nDag 12: \u00c5lesund - Bergen\n\n### Reisefakta juletur med Hurtigruten\n\n**Varighet**  \n11\u00a0dager/\u00a010 netter\n\n**Datoer**  \n20\\. des\u00a02017\n\n**Avreisested/ tid**  \nHurtigruteterminalen, Bergen kl.\u00a010:30 (oppm\u00f8te 09:00)\n\n**Viktig informasjon**  \n**Vi\u00a0har\u00a0plass- og prisgaranti fram til 16. september 2017.**  \nHenvendelser etter denne dato,\u00a0p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\n**Pris per person**  \nfra kr.11 913,- i innvendig dobbellugar  \nfra kr.17.870,- dersom innvendig lugar benyttes som singellugar  \nfra kr.13 842,- i utvendig lugar  \nfra kr. kr.20 763,- dersom utvendig lugar benyttes som singellugar\n\n**Evt. tillegg i pris per pers.**  \nDrikke om bord  \nUtflukter  \nFakturagebyr kr. 50,-  \nAvbestillingsbeskyttelse kr. 500,-\n\n**Krever turen pass**  \nJa\n*Vi tar forbehold om\u00a0nok p\u00e5meldte for \u00e5 gjennomf\u00f8re turen, samt endringer og skrive/trykkfeil.* *Vi tar forbehold om prisjustering grunnet endrede valutakurser, \u00f8kning av skatter/avgifter eller andre offisielle pris\u00f8kninger som f\u00f8lge av uforutsette faktorer utenfor v\u00e5r kontroll.\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98b10855-b415-4a00-867f-be0e0f28c730"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Duce", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:13Z", "text": "# Duce\n\n***Duce*** er et italiensk ord som betyr \u00ableder\u00bb. Det stammer fra det latinske ordet *dux* (\u00ableder\u00bb). Andre italienske ord som stammer fra det latinske *dux* er doge fra Republikken Venezia og Genova.\n\nTittelen ble tatt i bruk utenfor den tradisjonelle, adelige sammenheng under den folkelige hylningen av Giuseppe Garibaldi under Italias samling i 1860, men ble ikke benyttet av ham selv i offisielle sammenhenger^(\\[1\\])\n\n*Duce* ble brukt mer formelt av Victor Emmanuel III under f\u00f8rste verdenskrig. Tittelen ble ogs\u00e5 brukt av Gabriele d'Annunzio som leder av den selvproklamerte Reggenza Italiana del Carnaro i \u00e5rene 1919-1920.\n\nMest kjent bruk av tittelen er av det italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini; maleriet *Il Duce*, av Gerardo Dottori, som fremstiller Mussolini. Siden Benito Mussolini, som ga seg selv tittelen *Il Duce* i 1925, har den siden blitt assosiert med fascisme og er derfor ikke lenger i s\u00e6rlig bruk til annet enn i referanse til Mussolini.\n\n1.  **^** Lucy Riall, *Garibaldi, Invention of a Hero*, London, 2007, kap. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40c11177-6996-4159-9b0f-f509ca177d36"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/babypsykolog-pa-boks/61988371", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:32Z", "text": "\n\n## Babypsykolog p\u00e5 boks\n\nForteller deg hvorfor barnet gr\u00e5ter.\n\n23\\. mars 2009 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDen ultimate hjelperen for alle ferske f\u00f8rstegangsforeldre? Babygr\u00e5tanalysereren trenger bare noen sekunder p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hvorfor barnet skriker.\n\n**Babygr\u00e5t er blant de verste lydene vi h\u00f8rer**\n\nDe fleste nybakte foreldre har vel v\u00e6rt der: Babyen gr\u00e5ter, men dere skj\u00f8nner ikke hvorfor. S\u00e5 er det bare \u00e5 teste; er han sulten? T\u00f8rst? V\u00e5t bleie? Vondt i magen? Det er langt fra alle barn som gir like tydelige beskjeder gjennom gr\u00e5ten, som andre.\n\nMen med babygr\u00e5tanalysereren skal denne pr\u00f8vinga og feilinga bli en saga blott.\n\n### Scan - vent - f\u00e5 svar\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 legge gr\u00e5teboksen en halvmeter fra babyen, og den vil komme med et fasitsvar til deg om hva som feiler babyen i l\u00f8pet av 20 sekunder. Boksen har en mikrofon, en fuktighetssensor og en temperatursensor. Den analyserer styrken p\u00e5 gr\u00e5ten, frekvensen, gr\u00e5teintervallene og sammenhengen med et etablert m\u00f8nster.\n\n**Vi hater barn p\u00e5 fly**\n\n### Et av fem\n\n#### Din mening\n\n##### Hva synes du om \u00e5 bruke et apparat til \u00e5 avgj\u00f8re hvorfor babyen gr\u00e5ter? (Avsluttet)\n\nKjempebra - jeg vil ha\\!(43%)\n\nNei, n\u00e5 ... dette er for dr\u00f8yt(40%)\n\nVet ikke(16%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nP\u00e5 bakgrunn av disse opplysningene kan boksen alts\u00e5 fortelle deg om babyen gr\u00e5ter fordi hun er sulten, kjeder seg, er irritert og tr\u00f8tt eller er stresset av kolikk. Svaret f\u00e5r du i form av et av symboler p\u00e5 skjermen som illustrerer hver av tilstandene.\n\nDa er det bare \u00e5 iverksette n\u00f8dvendige tiltak - enklere blir det ikke. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir jo bare hva du gj\u00f8r den dagen batteriet konker ut, eller du er p\u00e5 reise og har glemt m\u00e5leinstrumentet hjemme - eller barnet ikke gidder \u00e5 ha den dingsen der og kaster den dit pepper'n gror ...\n\n**Prompeventil mot kolikk**\n\n### Testet ...\n\nProdusenten p\u00e5st\u00e5r p\u00e5 sine nettsider at apparatet er klinisk testet og pr\u00f8vd ut i barnehager med tilfredsstillende resultater. De skal ogs\u00e5 ha utf\u00f8rt en praktisk test blant f\u00f8rstegangsforeldre - med en 98 prosents p\u00e5litelighetssk\u00e5re.\n\nDinSide har verken testet eller kan p\u00e5 annen m\u00e5te g\u00e5 god for effekten. Men kanskje noen av v\u00e5re lesere har? Sitter du med erfaringer med dette apparatet, eller et liknende? Skriv inn dine kommentarer i debattforumet nedenfor.\n\nPris: 69,19 dollar hos Amazon.com (476 norske kroner).\n\n  - Jobb og helse\n  - tester\n  - \u00f8konomi\n  - barn\n  - baby\n  - reise\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5bd52d6-c48d-42b8-ba28-563dafaed836"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_stairs-5-utgave-2-workbook-cecilie-solberg-9788202421380", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:48Z", "text": "| ------------- | --------------- |\n| Forfatter:    | Cecilie Solberg |\n| Innbinding:   | Heftet          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014            |\n| Antall sider: | 136             |\n| Forlag:       | Cappelen Damm   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l          |\n| ISBN/EAN:     | 9788202421380   |\n| L\u00e6replan:     | Kunnskapsl\u00f8ftet |\n| Fag:          | Engelsk         |\n| Niv\u00e5:         | 5\\. trinn       |\n| Komponent:    | Arbeidsbok      |\n\n##### Omtale Stairs 5 Utgave 2 Workbook\n\n \n\n*Workbook* f\u00f8lger samme kapittelinndeling som *Textbook*, og oppgavene er knyttet til lesestoffet og spr\u00e5ksidene der. Elevene begynner p\u00e5 Step 1 og arbeider seg oppover trappetrinnene, alt etter hva de kan mestre.\n\nHele *Workbook utg 2* er endret fra f\u00f8rsteutgaven. Det er andre oppgavetyper, nye tema, og boken er n\u00e5 i fargetrykk. Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 ha mange gode og varierte oppgaver til hvert tema og til grammatikken, slik at l\u00e6reren har nok \u00e5 velge fra.\n\nHusk at du som l\u00e6rer kan ta opp b\u00e5de *Workbook* og *Textbook* som Tavlebok p\u00e5 skjerm eller lerret i klasserommet og jobbe sammen med elevene i elevb\u00f8kene. I Tavleboka finner du ogs\u00e5 lyden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7521e742-d8d3-4db1-99d2-f4fe6df7240e"}
{"url": "http://teamvikingfjord.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:49Z", "text": "\n### S\u00f8ndag 13.11.2016. Knall bukk\n\n\n\n  \nF\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 bl\u00e5se litt liv i denne bloggen vel, har v\u00e6rt lenge stilt n\u00e5. Masse grunner til det, foruten Trolling Master Bornholm har det ikke v\u00e6rt noe fisking p\u00e5 meg. Men turen til Bornholm var b\u00e5de l\u00e6rerik b\u00e5t messig og fiske messig. Takker matrosen for den turen :)  \nHar hatt en tur p\u00e5 Stryn for \u00e5 jakte hjort, den f\u00f8rste turen ble det tre dyr.  \nOg i g\u00e5r startet jeg med denne 14 taggeren, det er ny pers for meg, litt synd den ikke var like heftig p\u00e5 motsatt side av den dere ser p\u00e5 bilde. Da hadde dette vert en 16 tagger, men tror jeg skal v\u00e6re forn\u00f8yd med denne jeg ;)  \n  \n\nTeam Vikingfjord II: Tore Karlsen  kl. \n\n02:36  Ingen kommentarer:         \n\n### Tirsdag 3 Mai 2016. TMB 2016 er over.\n\n\n\n  \nHer har Atle f\u00e5tt seg en fin laks p\u00e5 over 7 kg :)\n\n  \n\n\n\u00a0\nKlargj\u00f8ring f\u00f8r startskuddet g\u00e5r p\u00e5 morgen :)\n\n\u00a0\n\n\n  \nP\u00e5 det meste hadde vi 40 knop\n\n  \n\n\n  \nGutta er klare :)\n\n\u00a0\n\n\n  \nTV 2 Bornholm dekker det hele.\n\n\n\n  \nJa da er Trolling Master Bornholm over for i \u00e5r,\u00a0og det ble ikke det helt store for v\u00e5r del. Vi hadde litt problemer med \u00e5 finne fisken i starten, men n\u00e5r vi fant den ble alt mye bedre. Da hadde vi flere som l\u00f8ste ut, men de ville ikke sitte dessverre. Jeg fikk et dobbelthugg og vi hadde de p\u00e5 en god stund, men begge datt av til slutt. Til tider var sj\u00f8en stor og grov, og vi ble lei av \u00e5 huske opp og ned selv om vi ogs\u00e5 hadde rolige dager utp\u00e5. Masse bl\u00e5 himmel og sol. Takker matrosen Atle som villig deler all sin kunnskap om b\u00e5de fiske og\u00a0 annet. Takker ogs\u00e5 Lars og Anne som vi delte hus med, masse humor og latter. Takker ogs\u00e5 alle de andre norske teamene som spredde positivt glede om morgen.\u00a0Det var ikke s\u00e5 mange som s\u00e5 noe\u00a0til meg under oppholdet p\u00e5 grunn at jeg hadde diare under hele turen.\u00a0Jeg gikk ned over 6 kg p\u00e5 denne turen ogs\u00e5, bra det, men det er vel ikke rette m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 ned i vekt \u00a0p\u00e5 :)\n\n### Onsdag 20.04.2016. Har hentet skuta :)\n\n\n\n  \nDa har jeg hentet b\u00e5ten hjem, noe er gjort om og alt som skulle utbedres er gjort s\u00e5 da skal alt v\u00e6re klart til turen til Trolling Master Bornholm 2016. Avreise fredags morgen kl 05.00 :)  \n  \n18:20  Ingen kommentarer:         \n\n### Tirsdag 19.04 2016. Nye trollingstenger :)\n\n\n\n\u00a0\n\n\nDa kom det 12 stk nye trollingstenger i dag, har hatt Ugly Stik fra f\u00f8r men ikke akkurat denne modellen. Den er ny og heter Ugly Stik Gold Tuff 7 fot lang og 15 til 25 ib, klar til laksen i \u00d8stersj\u00f8en :)\n\nTeam Vikingfjord II: Tore Karlsen  kl. \n\n16:14  Ingen kommentarer:         \n\n### Torsdag 25.02.2016 Fra Snadderbua\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nDa er bua mi tatt i bruk, hadde i utgangspunktet tenkt \u00e5 slakte og pakke vilt der pluss \u00e5 lage spekep\u00f8lser\u00a0og speke kj\u00f8tt. Men s\u00e5 gikk dette fort videre, smaker faktisks godt ogs\u00e5, etikettene er det kona som har lekt seg med, men jeg syntes de vart fine ogs\u00e5 da. He he \u00a0Tore's Snaddermat er Elin sitt\u00a0p\u00e5funn :)\u00a0  \n  \n\n Lagt inn av  \n17:31  Ingen kommentarer:         \n\n### Fredag 1 Januar 2016. Godt Nytt \u00c5r\n\n\n\n  \nDa \u00f8nsker jeg alle Godt Nytt \u00c5r og vil f\u00e5 takke for\u00a0 \u00e5ret som har g\u00e5tt. Mer eller mindre har h\u00f8sten  \n2015 v\u00e6rt preget av sykdom som legen ikke finner ut av. S\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret tar Martine Hansen hospital i B\u00e6rum over, s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe de finner noe. Slik at jeg kan fungere som normalt\u00a0og begynne \u00e5 trene igjen. Skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til mye mer fiske dette \u00e5ret ogs\u00e5, og det er ikke s\u00e5 mye som st\u00e5r igjen p\u00e5 b\u00e5ten f\u00f8r alt er som det skal v\u00e6re :)\n\nTeam Vikingfjord II: Tore Karlsen  kl. \n\n17:49  Ingen kommentarer:         \n\n+Danmark+264.jpg)  \n28 Mai 2010. \u00d8rret 4,3 kg\n\n    \n\n## Mj\u00f8sa 6 Juni 2010.\n\n  \nDobbelt hugg tidelig om morgen 1,7 og 2,7 kg\n\n    \n\n## Mj\u00f8sa 5 Juni 2010\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79be1d82-0e40-4745-8788-70267abe3ad4"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/psykologi/motiverende-intervju-tom-barth-9788205424081", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:31Z", "text": "# Motiverende intervju\u00a0(Heftet)\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                      |\n| ISBN/EAN:     | 9788205424081                               |\n##### Omtale Motiverende intervju\n\n Motiverende intervju (MI) er en m\u00e5lrettet og klientsentrert samtaleform som kan brukes n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 utforske og styrke en klients indre motivasjon for endring.  \nSamtalen skal lede til at et menneske bestemmer seg for, og beveger seg i retning av, et bestemt resultat. MI baserer seg p\u00e5 kunnskapen om hvordan samtale kan p\u00e5virke en persons motivasjon for \u00e5 endre seg, selv n\u00e5r personen har motstridende tanker og f\u00f8lelser rundt det \u00e5 endre egen atferd.  \nEssensielt for et godt resultat er relasjonen mellom klient og hjelper ? at de har samme m\u00e5l. Begge m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re motivert for den samme endringen. Like fullt er det klientens tanker og f\u00f8lelser som st\u00e5r i sentrum. Klienten er den som bestemmer i eget liv.  \nMI ble opprinnelig utviklet for klinisk arbeid med klienter med et rusmiddelproblem. Metoden kan imidlertid brukes p\u00e5 mange omr\u00e5der i behandlings- og rehabiliteringsarbeid der endring av problematisk atferd er \u00f8nskelig, b\u00e5de i terapi, i r\u00e5dgivning og i konsultasjon innen helsesektoren og sosialt arbeid.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "389d464a-2f25-43f0-ba0d-ffd87042a651"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Erik_Dammann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:31Z", "text": "# Erik Dammann\n\n\n\nForfatter og samfunnskritiker. Foreldre: Direkt\u00f8r Erik Lorange Dammann (1904\u201392) og Gerd Hedvig M\u00fcller (1904\u201386). Gift 8.10.1955 med designer Ragnhild \u00d8stby (21.9.1931\u2013), datter av politif\u00f8rstebetjent Sigurd Asbj\u00f8rn St\u00f8kken \u00d8stby (1899\u20131982) og Alfild Marie Hem Johannessen (1898\u20131986).\n\nErik Dammann har bl.a. gjennom organisasjonen Framtiden i v\u00e5re hender og et omfattende, samfunnskritisk forfatterskap s\u00e6rlig satt s\u00f8kelyset p\u00e5 forbrukersamfunnet, fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l og livskvalitet, og har inspirert til nytenkning omkring samfunnsutviklingen.\n\nDammann begynte sin yrkeskarriere i reklamebransjen, som tekstforfatter og senere markedsf\u00f8ringskonsulent (1955\u201361). Han var ansatt ved Institutt for Markedsf\u00f8ring 1961\u201364 (samtidig som han drev eget konsulentfirma) og 1964\u201374 avdelingssjef i NCK Norge AS. Som ansvarlig for Norges Kooperative Landsforenings reklame i 1960-\u00e5rene skapte han allerede den gang debatt gjennom artikler om samvirkebevegelsens tapte idealer. I denne perioden skrev han dessuten barneboken *Truls og Tone Tryllepike* (1966) og *Med fire barn i palmehytte* (1968), en beretning om hans egen families oppbrudd fra rutinelivet for \u00e5 bo blant de innf\u00f8dte p\u00e5 Samoa\u00f8yene.\n\nHans nasjonale gjennombrudd kom 1972 med boken *Fremtiden i v\u00e5re hender*. Boken kom til \u00e5 prege utviklingsdebatten i \u00e5rene etter. Den representerer et skritt forbi milj\u00f8vernets v\u00e5knende samvittighet og i retning menneskevernet og menneskeverdet; ikke minst den moderne vestlige forbrukskulturs absurde utslag l\u00f8ftes frem i s\u00f8kelyset. Dammanns flammende hovedsp\u00f8rsm\u00e5l til sin samtid ble: \"Hvorfor m\u00e5 vi som har s\u00e5 mye f\u00e5 mer for at de som ikke har noe skal f\u00e5 nok?\"\n\nDen voldsomme interessen for boken inspirerte Dammann til \u00e5 starte Folkeaksjonen Framtiden i v\u00e5re hender, og 25. april 1974 m\u00f8tte mer enn 2000 mennesker opp i Nadderudhallen i B\u00e6rum for \u00e5 gi aksjonen en verdig start. Samtidig p\u00e5tok Dammann seg rollen som ansvarlig redakt\u00f8r (1974\u201379) av Folkeaksjonens tidsskrift Ny livsstil, som senere ble Folkevett. Hans sterke engasjement for en ny livsstil i de rike land m\u00f8tte et \u00e5penbart behov her i landet og i flere andre land; b\u00f8kene ble oversatt og nasjonale s\u00f8sterorganisasjoner ble etablert i Danmark, Sverige, Storbritannia og Sri Lanka.\n\nDammanns forfatterskap i denne perioden ble i alt vesentlig en utdyping og presisering av budskapet fra Folkeaksjonen og en gjennomg\u00e5else av de politiske utfordringer. 1974 kom boken *Ny livsstil*, og to \u00e5r senere fortsettelsen *Ny livsstil \u2013 og hva s\u00e5?*; den sistnevnte hadde undertittelen \"Om samfunnsutvikling fra en ny og bedre livsstil til en ny og bedre verden\". Sammen med sin n\u00e6re venn og medarbeider Jacob Bomann-Larsen gav han 1977 ut boken *Partiene ved skilleveien*, og 1978 kom *Dagen er din*. Denne siste boken handler ikke om verdens- og samfunnsproblemene, men om frihet, opplevelse og mening i dagligliv, samliv og forholdet til v\u00e5re barn.\n\nI hans mest produktive periode fulgte *Revolusjon i velstandssamfunnet* (1979), hvor han beskriver et verdibevisst fellesoppr\u00f8r mot elitemakt og stivnede ideologier. Deretter fulgte *Du bestemmer\\!*, som er en enkel bok om sammenhengen mellom dagligliv og samfunnsutvikling, og om en politikk som kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 leve for folk flest. 1981 gav han ut artikkelsamlingen *Fritanker* og *Talofa Samoa\\!*, en beretning om gjensynet med sydhavssamfunnet han m\u00f8tte 1968.\n\nEt viktig kapittel i Erik Dammanns omfattende samfunnsengasjement var initiativet og organiseringen av prosjektet Alternativ Framtid (1982). Forprosjektet fikk bred politisk st\u00f8tte og Dammann ledet en bredt sammensatt styringsgruppe. Som forskningsprosjekt st\u00f8tte Alternativ Framtid p\u00e5 en rekke problemer, organisatorisk og tematisk, men utviklet ogs\u00e5 viktig ny kunnskap. 1982 fikk Dammann den alternative fredsprisen Right Livelihood Awards \u00e6respris.\n\nHans omfattende forfatterskap fikk en ny dimensjon da han 1987 utgav boken *Bak tid og rom*. Den atskiller seg fra hans tidligere b\u00f8ker p\u00e5 flere m\u00e5ter og kan karakteriseres som et allsidig, popul\u00e6rvitenskapelig verk, der klassiske fenomener fra fysikken, filosofien og teologien behandles med stor eleganse. Samtidig skimtes Dammanns grunnholdning i kapittelet om materialismens strupetak p\u00e5 fremtidsh\u00e5pet. 1989 kom *Pengene eller livet*. Med veldokumenterte referanser beskriver han livsgrunnlaget som forsvinner. Bokens radikale budskap griper inn i leserens liv og hverdag p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det umulig \u00e5 forholde seg likegyldig.\n\nDammann ble statsstipendiat 1988, og fortsatte sitt utrettelige arbeid for en bedre samfunnsutvikling. I perioden 1996\u201397 arbeidet han for \u00e5 f\u00e5 i stand enda en ny arena for bred, samfunnskritisk debatt. Forum for systemdebatt (stiftet 1998) var hans id\u00e9, og enda en gang samlet han medarbeidere og st\u00f8ttespillere. Forumet var et tverrpolitisk utspill, som fikk st\u00f8tte fra tre tidligere statsministere samt en rekke sentrale akt\u00f8rer i samfunnsdebatten. Hovedideen var \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om systempremissene for v\u00e5r materielle utvikling og revitalisere den politiske debatt om fordelingssp\u00f8rm\u00e5l, livskvalitet og ansvar.\n\nForum for systemdebatt er ikke et oppgj\u00f8r med Framtiden i v\u00e5re hender, men en videref\u00f8ring for \u00e5 favne flere og s\u00e5ledes skape et bredere politisk grunnlag for forandring. Erik Dammanns hovedbudskap er entydig: Forandring *m\u00e5* skje, og forandring *vil* skje n\u00e5r mange nok forst\u00e5r hva som er i ferd med \u00e5 skje.\n\n1998 utgav Dammann (sammen med hustruen Ragnhild) en ny bok, *Bortf\u00f8rt*. Boken, som omhandler en barnebortf\u00f8ringssak, viser medmennesket Erik Dammann. Samme \u00e5r fikk han Fritt Ords Honn\u00f8r.\n\n## Verker\n\n  - *Truls og Tone Tryllepike*, Drammen 1966 (ny utg. 1992)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "428d165e-1024-4f90-8ea0-0a60a804c15b"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/kultur/ut-i-naturen-med-leo-larsen/19.18000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:18Z", "text": "## \"Ut i naturen\" med Leo Larsen\n\n\n\nFOTO: Leo Larsen\n\nLeo Larsen fra Moi er \u00e9n av et lite knippe naturfotografer som denne h\u00f8sten f\u00e5r sendetid i NRK-programmet \"Ut i naturen\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25b03f1e-caa6-4143-9f4d-1017a096317d"}
{"url": "http://nordemens.no/startside/abc-opplaering/eldreomsorgens-abc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:12Z", "text": "**\u00a0**\n\nI alle permene er faghefter satt i rekkef\u00f8lge etter temaer som er valgt for \u00e5 bygge kunnskaper ved faglige diskusjoner og refleksjon i ABC-gruppene.\n\n***Aldring\u00a0og\u00a0omsorg\u00a0***er hovedpermen i denne ABC-oppl\u00e6ringen.\n\n\n\nABC-gruppen er tverrfaglig sammensatt og deltakerne kan komme fra ulike arbeidssteder.\u00a0\n\n***Psykiske sykdommer i eldre \u00e5r\u00a0***er fordypningsperm som gruppene g\u00e5r videre med etter Aldring og omsorg eller Demensomsorgens ABC.\n\n\n\nI hver av ABC-gruppene til denne permen, m\u00e5 minst halvparten av deltakerne ha gjennomf\u00f8rt enten *Demensomsorgens ABC* eller *Eldreomsorgens ABC*. Det gis ogs\u00e5 mulighet for at medarbeidere som ikke har ABC-erfaring fra tidligere kan delta i gruppene. Det vil v\u00e6re en forutsetning at nye deltakere har kunnskaper om psykiske sykdommer og erfaring fra arbeid innen fagfeltet.\n\n***Funksjonshemning og aldring*** er en fordypningsperm som gruppene g\u00e5r videre med etter Aldring og omsorg eller Demensomsorgens ABC.\n\n\n\nI hver av ABC-gruppene til denne permen, m\u00e5 minst halvparten av deltakerne ha gjennomf\u00f8rt enten *Demensomsorgens ABC* eller *Eldreomsorgens ABC*. Det gis ogs\u00e5 mulighet for at medarbeidere som ikke har ABC-erfaring fra tidligere kan delta i gruppene. Det vil v\u00e6re en forutsetning at nye deltakere har kunnskaper om psykiske sykdommer og erfaring fra arbeid innen fagfeltet.\n\n***Geriatri*** er en fordypningsperm som gruppene g\u00e5r videre med etter Aldring og omsorg eller Demensomsorgens ABC.\n\n\n\nI hver av ABC-gruppene til denne permen, m\u00e5 minst halvparten av deltakerne ha gjennomf\u00f8rt enten *Demensomsorgens ABC* eller *Eldreomsorgens ABC*. Det gis ogs\u00e5 mulighet for at medarbeidere som ikke har ABC-erfaring fra tidligere kan delta i gruppene. Det vil v\u00e6re en forutsetning at nye deltakere har kunnskaper om psykiske sykdommer og erfaring fra arbeid innen fagfeltet.\n\nTemaheftet *Livsmot, trivsel og fellesskap blant eldre personer med innvandrerbakgrunn* kan brukes i kombinasjon med \u00f8vrige oppl\u00e6ringstiltak for ansatte, slik som Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. M\u00e5lgruppen for temaheftet er ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som gir tjenester til eldre med innvandrerbakgrunn. Heftet anbefales ogs\u00e5 til personell i helse- og omsorgstjenesten som ikke deltar i ABC-oppl\u00e6ringen, men som \u00f8nsker kunnskap p\u00e5 dette omr\u00e5det i relasjon til sin arbeidssituasjon. Heftet kan bestilles her.\n\n\u00a0\nABC-oppl\u00e6ringen bygger p\u00e5 at hver deltaker leser ABC-heftene som forberedelse til faglige diskusjoner og refleksjoner i tverrfaglig sammensatte ABC-grupper.\n\nFor hver av permene i Eldreomsorgens ABC kreves at ABC-gruppene samles hver tredje uke, og at gjennomf\u00f8ringen av hver perm skal p\u00e5g\u00e5 over to semestre.\n\nAlle deltakerne gjennomf\u00f8rer to ABC-seminar for hver perm, ett ved oppstart og ett midtveis i permen.\n\n**Oppstartseminar til hovedpermen**. N\u00e5r deltakerne m\u00f8tes til f\u00f8rste perm skal de ogs\u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 oppstartseminar. De f\u00e5r da introduksjon til hvordan ABC-gruppene skal arbeide med oppl\u00e6ringen.\n\n**Fagseminar:** Neste seminar arrangeres n\u00e5r ABC-gruppene har gjennomf\u00f8rt rundt halve permen, da med faglig fordypningstema som passer til innholdet i permen. For hver ABC-perm som de videre deltar p\u00e5 gjennomf\u00f8res et tilsvarende fagseminar ved oppstart av hvert semester.\n\nInformasjon om innhold og fagtemaer i de ulike ABC-permene finner du p\u00e5 informasjonsbrosjyrene i feltet til h\u00f8yre.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba4bf51-2fba-4dee-a9e7-17cce15daf8f"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Dagfinn_Bonde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:26Z", "text": "# Dagfinn Bonde\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\nSyslemann, lagmann, stallare og kongelig r\u00e5dgiver. Foreldrene er ukjente. Sagaen beretter om en datter, men vi vet ikke om Dagfinn var gift.\n\nDagfinn st\u00e5r i sagatradisjonen (B\u01ebglunga s\u01ebgur) som den fremste av de gamle birkebeinerne som s\u00f8rget for at den unge H\u00e5kon H\u00e5konsson ble tatt til konge 1217 og som i de f\u00f8lgende \u00e5rene arbeidet for \u00e5 sikre hans stilling. Dagfinn selv er \u00e5penbart den opprinnelige hjemmelsmann for mye av det sagaene forteller om H\u00e5kons barndom og tidligste kongstid, og dette kan ha f\u00f8rt til at hans rolle er blitt forst\u00f8rret. At han gjennom tre-fire ti\u00e5r hadde en fremtredende stilling i birkebeinernes regjeringskrets, er likevel hevet over tvil.\n\nI sin tale for kong H\u00e5kons arverett til tronen p\u00e5 riksm\u00f8tet i Bergen 1223 fortalte Dagfinn at han kom til kong Sverre i ung alder og var med i noen kamper, blant dem slaget i Florv\u00e5g 1194 og kampene p\u00e5 Jonsvollene i Bergen 1198. Senere var han en av kong H\u00e5kon Sverressons betrodde menn, og i Borg 1203 var han et av de n\u00e6re vitnene til det forholdet mellom kongen og Inga fra Varteig som resulterte i H\u00e5kon H\u00e5konssons f\u00f8dsel \u00e5ret etter. Alt mot slutten av Sverres regjeringstid (1201) ser det ut til at Dagfinn satt i det viktige ombudet som kongens sysselmann i Bergen. Her verget han Sverresborg mot baglerne 1204. Da baglerne rev og brente borgen 1207, egget Dagfinn sterkt til \u00e5 bygge den opp igjen fordi han bare kunne holde sysselen i Hordaland s\u00e5 lenge borgen stod. Han forsvarte den seigt da baglerne angrep p\u00e5 ny samme \u00e5r, men m\u00e5tte gi etter for overmakten. F\u00f8rst s\u00f8rget han likevel for \u00e5 fire den tre\u00e5rige H\u00e5kon H\u00e5konsson ned til grid og sikkerhet.\n\nDagfinn beholdt sin fremtredende stilling blant birkebeinerne gjennom hele Inge B\u00e5rdssons regjeringstid (1204\u201317) og var lagmann i Gulatingslag og kongens stallare da Inge d\u00f8de. Han var en av de birkebeinerne fra Sverres tid som n\u00e5 gikk i brodden for \u00e5 hevde H\u00e5kon H\u00e5konssons kongsrett mot den avd\u00f8de kongens halvbror, Skule jarl B\u00e5rdsson. Under forhandlingene om tronf\u00f8lgen i Trondheim kom Dagfinn med brev fra den utvalgte biskopen i Bergen og lendmennene i Gulatingslag om at H\u00e5kon var kong Inges rette etterf\u00f8lger. P\u00e5 et hirdstevne satte han hardt mot hardt og truet med \u00e5 ta H\u00e5kon med til Gulatingslag og ta ham til konge der om det ikke skjedde i Trondheim. Dette bidrog \u00f8yensynlig avgj\u00f8rende til at H\u00e5kon ble hyllet p\u00e5 \u00d8yrating 1217, og senere samme \u00e5r var Dagfinn en hovedmann p\u00e5 det tinget som tok H\u00e5kon til konge i Bergen.\n\nH\u00e5kons saga forteller at Dagfinn i de f\u00f8lgende \u00e5rene stod den unge kongen n\u00e6rmest i den r\u00e5dgiverkretsen som skinnsykt voktet hans rett i forhold til b\u00e5de Skule jarl og kirkens ledere. Det er tydelig at han var sentral i de forhandlingene som gradvis fikk kirkens ledere, med erkebiskop Guttorm i spissen, til \u00e5 anerkjenne H\u00e5kons kongsrett. I forholdet til Skule har historikeren Halvdan Koht \u2013 lite m\u00e5teholdent til ham \u00e5 v\u00e6re \u2013 beskrevet Dagfinn som en sleip vestlending som stadig bakvasket den ranke og tr\u00f8nderske jarlen hos kongen, men denne karakteristikken har ingen klar forankring i H\u00e5kons saga, som her er hovedkilden. En ting er at Dagfinn sterkt hevdet H\u00e5kons kongsrett mot b\u00e5de Skule og andre rivaler. Men sagaen betoner ogs\u00e5 at han flere ganger gikk inn for \u00e5 forlike konge og jarl. Blant annet var han angivelig en av dem som ivret for at kongen skulle ekte jarlens datter, Margrete.\n\nDagfinns n\u00f8kkelrolle i H\u00e5kons regjeringskrets skyldtes \u00e5penbart ikke minst at han var anvendelig i vidt forskjellige oppdrag og tjenestestillinger. I H\u00e5kons tidlige regjerings\u00e5r overtok han til og med et par ganger funksjonen som fehirde (skattmester) for \u00e5 finansiere og organisere kongens og hirdens julefeiring. Samtidig spilte han en milit\u00e6r rolle frem til og med 1220-\u00e5renes strid mot ribbungene, som avsluttet middelalderens borgerkriger. Tilnavnet \"Bonde\" tyder p\u00e5 at han var av bonde\u00e6tt.\n\nOm Dagfinns personlige bakgrunn er ytterst lite kjent. En ikke navngitt datter av ham ble gift med en av kong H\u00e5kons hirdmenn, etter sammenhengen i Sturlunga saga helst en islending. I s\u00e5 fall er det mulig at det var gjennom islandsk fortellertradisjon at s\u00e5 mye av hans opplevelser og minner kom inn i Sturla Tordssons H\u00e5kons saga.\n\nSin siste kjente opptreden hadde Dagfinn p\u00e5 riksm\u00f8tet i Bergen 1233, der han som stallare hilste kong H\u00e5kon ved \u00e5pningen av tinget p\u00e5 Kristkirkeg\u00e5rden. Da hadde han tjent birkebeinerkonger i fire ti\u00e5r, og var nok en aldrende mann. Under \u00e5r 1237 forteller en islandsk annal at \"Dagfinn syslemann\" d\u00f8de.\n\n## Kilder og litteratur\n\n  - *Sverres saga*\n  - *Soga om birkebeinar og baglar,* del 1\u20132, utg. av H. Mager\u00f8y, Norr\u00f8ne tekster 5, 1988\n  - *H\u00e5kon H\u00e5konssons saga*\n  - *Sturlunga saga*\n  - *Isl. Ann.*\n  - *NFH,* del 3\u20134, bd. 1, 1857\u201358\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded30810-8a43-4209-9142-7f186f2d6630"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eirene_(gresk_gudinne)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:19Z", "text": "# Eirene (gresk gudinne)\n\nEirene\n\n\n\nEirene med barnet Plutos\n\nHesiod: *Theogonien*  \nHesiod: *Arbeid og dager*  \nPindaros: *Oder*  \nHyginus: *Fabul\u00e6*\n\nI andre mytologier\n\nPax (romersk mytologi)\n\n**Eirene**, eller **Irene** (gresk: \u0395\u1f30\u03c1\u03ae\u03bd\u03b7, \u00abfred\u00bb; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaiene (\u00abtimene\u00bb), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet. Hun var derfor tidvis sagt \u00e5 v\u00e6re en datter av Zevs og Temis, og en s\u00f8ster av Eunomia og Dike.\n\nEirene var en personifisering av freden og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et overfl\u00f8dighetshorn, et septer og en fakkel eller et rhyton (drikkekar). Med sine foreldre er hennes fred uttrykt i den tilsvarende makt (Zevs), i rettferdige lover (Temis), og rettslig p\u00e5legg og rettferdighet sammen med sine s\u00f8stre Eunomia og Dike.\n\n## Innhold\n\n## Statue\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHun var s\u00e6rlig holdt h\u00f8yt i hevd av borgerne i Athen. Etter en seier i sj\u00f8slag over Sparta i 375 f.Kr. etablerte athenerne en kult for henne og bygget altre til henne. De holdt en \u00e5rlig statlig ofringsseremoni til henne etter 371 f.Kr. for \u00e5 feire fellesfreden for dette \u00e5ret og satte opp en votivstatue i hennes \u00e6re i Athens agora. Stateun ble utf\u00f8rt i bronse av skulpt\u00f8ren Kefisodotos den eldre, sannsynligvis far eller onkel^(\\[1\\]) av den ber\u00f8mte skulpt\u00f8ren Praxiteles. Den ble hyllet av athenerne som avbildet den p\u00e5 vaser og mynter.^(\\[2\\])\n\nSelv om statuen i dag er g\u00e5tt tapt, ble den kopiert i marmor av romerne; en av de best bevarte kopiene (se over) er i dag i Glyptothek i M\u00fcnchen, Tyskland. Den vise Eirene som b\u00e6rer barnet Plutos, rikdommens Gud og s\u00f8nn av jordbruksgudinnen Demeter, p\u00e5 armen. Eirenes h\u00f8yre h\u00e5nd har g\u00e5tt tapt, men skal ha holdt et septer. Hun er framstilt mens ser moderlig p\u00e5 barnet Plutos som tillitsfullt ser tilbake. Statuen er en allegori p\u00e5 velstand og overflod som blomstret i tiden beskyttet av freden (Eirene). Den utgjorde et folkelig krav p\u00e5 god smak. ^(\\[2\\]) Kopien i Glyptothek var opprinnelig en del av en kunstsamling i Villa Albani i Roma, men ble plyndret og tatt til Frankrike av Napol\u00e9on Bonaparte. Etter Napol\u00e9ons fall ble statuen tatt av Ludwig I av Bayern.^(\\[3\\])\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEirene er ogs\u00e5 tittelen p\u00e5 komedien *Freden* (ca 421 f.Kr.) av Aristofanes.\n\nDet kvinnelige fornavnet Irene og det tilsvarende mannlige fornavnet, som hos Ireneus av Lyon, kommer fra denne gudinnen.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Robertson, Martin (1981): *A Shorter History of Greek Art*, Cambridge University Press, s. 138. Sitat: \"Praxiteles' father's name is not recorded, but, given Greek practice of handing down names and crafts in the family, it is likely that if not Praxiteles' father, he was a relation\"\n2.  **^** a b W\u00fcnsche, Raimund (2007): *Glyptothek, Munich: masterpieces of Greek and Roman sculpture*. C.H.Beck. ISBN 978-3-406-56508-3. s. 79\n3.  **^** Robinson, Edward (1892): *Catalogue of Casts Part III Greek and Roman Sculpture*. Houghton, Mifflin & Co. s. 222.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a7c33e-6326-439a-9980-3d7ae5d83404"}
{"url": "http://docplayer.me/2809466-Moteinnkalling-kommunalt-rad-for-funksjonshemmede-har-mote-i-as-radhus-store-salong-10-02-2009-kl-18-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:08Z", "text": "5 \u00c5S KOMMUNE K.r\u00e5d for funksjonshemmede Sak 4/09 Utv.sak nr 4/09 R REGULERINGSPLAN FOR SENTRUM NORD - \u00c5STORGET - UTTALELSE Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: L12 Saknr.: 09/408 Utvalg Utv.sak nr M\u00f8tedato Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede 4/ Leders innstilling: Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede har ingen innvendinger til planen s\u00e5 lenge prinsipp om universell utforming er lagt til grunn for utforming av omr\u00e5det. Ulf Oppeg\u00e5rd Leder Avgj\u00f8relsesmyndighet: Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede Behandlingsrekkef\u00f8lge: Kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede Vedlegg som f\u00f8lger saken trykt: Varselbrev av , se vedlegg Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Utskrift av saken sendes til: Bygnings- og reguleringssjef Ivar Gudmundsen SAKSUTREDNING: Fakta i saken: R\u00e5det har blitt underrettet i brev av om privat forslag til endret reguleringsplan for Sentrum nord er lagt ut til offentlig ettersyn. R\u00e5det er h\u00f8ringsinstans i saken. Se vedlegg. Vurdering med konklusjon og begrunnelse: Saken legges frem for r\u00e5det til uttalelse.\n\n\n\n9 Sak 4/09 Forh\u00e5ndsvarsel Forh\u00e5ndsuttalelser Sakens \u00f8vrige dokumenter Utskrift av saken sendes til: Hille Melbye arkitekter AS, Hausmanns gate 16, 0182 OSLO Urbanium AS, Hasleveien 15B, v/gry Kleven, 0571 OSLO Colliers Management AS, v/j\u00f8rn Larsen, Hegdehaugsveien 31, 0352 OSLO Offentlige institusjoner, grunneiere, naboer og andre ber\u00f8rte SAKSUTREDNING: Reguleringsmessige forhold, sakens forhistorie: Omr\u00e5det omfattes av endret reguleringsplan for \u00c5s sentrum, vedtatt av \u00c5s kommunestyre , og er regulert til forretning, kontorer og boliger. Omr\u00e5det best\u00e5r av flere eiendommer. Det har v\u00e6rt fremmet ulike utbyggingsforslag for kvartalet, men etter klager fra naboer er s\u00f8knadene blitt avsl\u00e5tt av fylkesmannen. Senere prosjekter er blitt fremmet, men er blitt trukket tilbake. Nye eiere har n\u00e5 besluttet \u00e5 starte en ny reguleringsprosess for \u00e5 utforme en reguleringsplan som er lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re, da gjeldende reguleringsplan er for detaljert, foruten at den p\u00e5 flere punkter har svakheter, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder krav til h\u00f8yder, disponering av kvartalet og trafikkl\u00f8sninger. V\u00e5ren 2008 ble det p\u00e5begynt arbeid med bebyggelsesplan, men dette ble lagt bort. Nytt planforslag: I 2008 overtok \u00c5s Sentrum AS eiendommene i kvartalet. Urbanium AS er forslagsstiller for ny reguleringsplan, og selskapet har engasjert Hille Melbye Arkitekter AS som konsulent for reguleringsplanen. Forh\u00e5ndsvarsling av planarbeidet ble kunngjort 25. september 2008 i \u00c5s Avis, Akershus Amtstidende og \u00d8stlandet Blad. Planforslag ble oversendt \u00c5s kommune til behandling i eksp. av Planforslaget bygger p\u00e5 eksisterende reguleringsplan, med boligblokker p\u00e5 4 6 etasjer mot nord og blandet form\u00e5l med boliger, forretninger og kontorer i 2 4 etasjer mot s\u00f8r. Forretningsdelen foresl\u00e5s ikke bundet sammen som et kj\u00f8pesenter, men det blir \u00e5pne gater og en liten torgplass mellom bygningene. Innkj\u00f8ring til kvartalet blir b\u00e5de fra R\u00e5dhusplassen i vest og fra Raveien i \u00f8st. Ellers bygger trafikksystemet i hovedsak p\u00e5 eksisterende reguleringsplan. Det forutsettes utarbeidet utomhusplan i forbindelse med s\u00f8knad om rammetillatelse. Det skal tilrettelegges for universell utforming. Det vises ellers til n\u00e6rmere beskrivelse i vedlegg Vurdering med konklusjon og begrunnelse: Planforslaget inneb\u00e6rer en forbedring i forhold til gjeldende reguleringsplan, blant annet ved at det er korrigerte koteh\u00f8yder, og ved at det er foresl\u00e5tt enklere byggegrenser. Planbestemmelsene er omfattende, sannsynligvis for detaljerte, da bestemmelsene ogs\u00e5 inneholder opplysninger som i tilstrekkelig grad framg\u00e5r av plankartet. Bestemmelsene b\u00f8r forenkles og forkortes av hensyn til lesbarheten.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1ad751-ea6b-42ca-b06a-b0ee03e7b110"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734078.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:52Z", "text": "## Solbriller\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 9.4.10\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei. Jeg lurer p\u00e5 om jeg m\u00e5 bruke solbriller p\u00e5 gutten min, han er 5 mnd og vi er mye ute. Mange rundt oss som mener at han m\u00e5 ha briller, men s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 h\u00f8rt at de ikke skal ha det. Jeg selv trodde det var ok uten briller, har han jo ikke direkte i sola uansett. Har h\u00f8rt at de kan bli veldig \u00f8mfintelige for lys i \u00f8ynene hvis de bruker solbriller fra de er sm\u00e5,.**\n\n#### SVAR:\n\nHei\\! Om s\u00f8nnen deres ikke sitter beskyttet\u00a0og har\u00a0direkte sol i ansiktet, b\u00f8r solbriller pr\u00f8ves ut. Noen bruker skyggelue og andre solbriller. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 brillene til \u00e5 sitte p\u00e5 barnet. Har dere\u00a0gutten i\u00a0vogn og ansiktet ikke er i direkte sol, kan han sitte uten briller. Kos dere i v\u00e5rsolen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ce8950e-c7ed-4d7d-a0f6-a10ca60af82b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rkeltisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:46Z", "text": "# Urkeltisk\n\n(Omdirigert fra F\u00f8rkeltisk)\n\n**Urkeltisk** er det urspr\u00e5ket som alle keltiske spr\u00e5k stammer fra. Urkeltisk, ogs\u00e5 kalt for *f\u00f8rkeltisk* eller *felleskeltisk*, er det rekonstruerte stamspr\u00e5ket til alle kjente keltiske spr\u00e5k. Dets ordforr\u00e5d kan med sikkerhet bli rekonstruert p\u00e5 grunnlag av komparativ metode av historielingvister. Urkeltisk er en gren av den vestlige delen av den indoeuropeiske spr\u00e5kfamilien, sammen med andre grener av italiske spr\u00e5k, germanske spr\u00e5k, og baltoslaviske spr\u00e5k. Det n\u00f8yaktige slektskapet mellom disse tidlige spr\u00e5kgrenene er noe uklart, og blir stadig diskutert blant lingvister. Hallstattkulturen, i den vestlige utkanten av urnemarkskulturen tidlig p\u00e5 1000-tallet f.Kr., kan v\u00e6re et arkeologisk samsvar med de f\u00f8rste urkeltiske talerne.\n\nRekonstruksjonen av urkeltisk er en forskningsprosess som blir gjort n\u00e5. Mens fastlandskeltiske spr\u00e5k representerer god bekreftelse for fonologi og en del morfologi (spr\u00e5klig forml\u00e6re), er det nedskrevne materialet fortsatt for skrint og magert til at det tillater en sikker rekonstruksjon av syntaks. Likevel er den fullstendige setninger blitt nedtegnet p\u00e5 gallisk og keltiberisk, de eldste vesentlige keltiske litteraturen som er funnet i gammelirsk, det tidligste nedtegnelsene fra \u00f8ykeltiske spr\u00e5k.\n\n## Datering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r urkeltisk ble et eget spr\u00e5k er ikke fastlagt med sikkerhet og er emne som diskuteres blant forskerne. Tidligere n\u00e5r det ble antatt en assosiering med en s\u00e6rskilt arkeologisk kultur, ble glottokronologi benyttet som metode. Metoden er ikke tilfredsstillende av flere grunner. I de siste ti\u00e5rene har et antall grupper blitt adressert dette sp\u00f8rsm\u00e5let med hjelp av moderne komputermetoder som har gitt avvikende resultater. Forskerne Gray og Atkinson har beregnet en dato p\u00e5 6100 BP, engelsk forkortelse fra f\u00f8r v\u00e5r tid, eller 4100 f.Kr. mens forskerne Forster og Toth har kommet fram til en langt eldre dato, 8100 BP eller 6100 f.Kr., men disse fors\u00f8kene p\u00e5 tidsbestemmelser er ikke generelt akseptert. Begge disse datoene er underlagt betydelig beregnet usikkerhet, kanskje s\u00e5 mye som pluss-minus 1500 \u00e5r. I den paleolittiske kontinuitetsteorien er keltisk antatt \u00e5 ha oppst\u00e5tt fra iberiske flyktninger etter den siste maksimale istid (LGM), men heller ikke denne teorien er generelt akseptert.\n\nUrkeltsk som levende spr\u00e5k kan ha blitt snakket s\u00e5 sent som 800 f.Kr., se keltiske spr\u00e5k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5551d210-1c5e-4afd-8f3b-fc223f769515"}
{"url": "http://docplayer.me/4479079-Styret-i-av-og-til-har-utarbeidet-en-strategi-som-legger-grunnlaget-for-arbeidet-i-perioden-2016-2020.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:07Z", "text": "\n\n4 INNLEDNING AV-OG-TIL ble etablert av de parlamentariske lederne p\u00e5 Stortinget i 1980 for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere alkoholkonsumet. Oppdraget var \u00e5 snakke til folk flest om konsekvenser av alkoholbruk. I dette st\u00e5r arbeidet for bedre alkovett sentralt. AV-OG-TIL fremmer et budskap de fleste kan v\u00e6re enige i: Noen ganger passer det ikke med alkohol. Bak AV-OG-TIL st\u00e5r politiske partier, offentlige virksomheter og faglige og frivillige organisasjoner med til dels ulikt syn p\u00e5 alkohol. AV-OG-TIL skal samle akt\u00f8rene p\u00e5 tvers av politiske og andre skillelinjer. Gjennom et bredt nettverk engasjerer og mobiliserer AV-OG-TIL s\u00e6rlig frivillig sektor til \u00e5 arbeide for bedre alkovett. Skadelig alkoholbruk f\u00f8rer til uheldige sosiale, helsemessige og \u00f8konomiske konsekvenser, b\u00e5de p\u00e5 individniv\u00e5 og p\u00e5 befolkningsniv\u00e5. Derfor er det viktig \u00e5 kommunisere om alkohol i samfunnet. Vi trenger \u00e5 ha en reflektert holdning til noe som ber\u00f8rer s\u00e5 mange, og som kan v\u00e6re skadelig. AV-OG-TIL arbeider spesielt med situasjoner der alkoholbruk kan sette en selv eller andre i fare eller skape utrygghet, for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere negative konsekvenser som f\u00f8lge av uheldig alkoholbruk. Det arbeides m\u00e5lrettet etter kampanjestrategi i tr\u00e5d med anbefalinger av Verdens helseorganisasjon, og arbeidsmetoden er evaluert og anbefalt videref\u00f8rt av IRIS og Universitetet i Troms\u00f8. Visjon, overordnet m\u00e5l og form\u00e5l i foreliggende strategi bygger videre p\u00e5 vedtekter og strategien for AV-OG-TIL har siden 1980-tallet v\u00e6rt en bred og samlende akt\u00f8r p\u00e5 forebyggingsfeltet. Dette er en rolle og et ansvar AV-OG-TIL fortsatt vil ivareta for \u00e5 forebygge skadelige f\u00f8lger av uheldig alkoholbruk i et folkehelseperspektiv. Hensikten med denne strategien er \u00e5 stake ut en helhetlig kurs for AV-OG-TIL sitt videre arbeid. 3\n\n\n\n5 VEIEN BLIR OGS\u00c5 TIL MENS MAN G\u00c5R Denne strategien gir de overordnede rammene for hvordan AV-OG-TIL skal jobbe, og hvilke omr\u00e5der som skal prioriteres i perioden For hvert tema AV-OG-TIL skal jobbe med, er det satt opp et samfunnsm\u00e5l. Dette er for \u00e5 synliggj\u00f8re ambisjonene og m\u00e5lene til AV-OG-TIL og samtidig legge til rette for et godt samarbeid med ulike akt\u00f8rer som sammen kan v\u00e6re med og bidra. Til hvert av samfunnsm\u00e5lene er det knyttet en rekke effektm\u00e5l som viser hvilke positive konsekvenser vi sammen kan oppn\u00e5, slik at vi f\u00e5r et tryggere og bedre samfunn. Gjennomf\u00f8ringen av strategien vil ogs\u00e5 kunne bli p\u00e5virket av utenforliggende faktorer. \u00d8konomiske rammer og andre f\u00f8ringer vil kunne virke inn p\u00e5 prioriteringene. Strategien skal brukes som utgangspunkt for \u00e5rlige handlingsplaner som presiserer prioriteringer, nedslagsfelt og resultatm\u00e5l. Handlingsplanene for det enkelte kalender\u00e5r vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet \u00e5ret i forveien. Andre overordnede dokumenter som gir f\u00f8ringer for AV-OG-TIL sitt virke er kommunikasjonsstrategi og AV-OG-TILs vedtekter. AV-OG-TILs sekretariat skal bidra til \u00e5 gjennomf\u00f8re strategien p\u00e5 vegne av AV-OG-TIL sitt styre og AV-OG-TIL sitt \u00e5rsm\u00f8te. Vedtatt av \u00e5rsm\u00f8te i april 2015 for perioden\n\n\n\n6 SITUASJONSBESKRIVELSE Alkoholforbruket i Norge har \u00f8kt markant de siste ti\u00e5rene. Det har blitt vanligere \u00e5 drikke i hverdagen, samtidig som nordmenn drikker mye i helgene. Den registrerte alkoholomsetningen i Norge steg jevnt fra 1990-tallet til 2008, og deretter har det v\u00e6rt en svak nedgang. I 2013 ble det omsatt 6,22 liter ren alkohol per person. Dette tilsvarer 283 halvlitere eller 69 flasker vin. Uregistrert omsetning og produksjon (tax-free, grensehandel, hjemmebrent og smugling) kommer i tillegg og er beregnet til \u00e5 v\u00e6re 1,5 liter ren alkohol per person. Alkoholbruken i et samfunn f\u00f8rer til skader, ulykker og andre negative konsekvenser. I f\u00f8lge WHO (2010) for\u00e5rsaker bruk av alkohol globalt omlag 2,5 millioner d\u00f8dsfall hvert \u00e5r og st\u00e5r for fire prosent av verdens d\u00f8dsfall. En betydelig andel av disse er unge mennesker, og alkohol er den st\u00f8rste d\u00f8dsrisikoen blant menn mellom 15 og 59 \u00e5r. Alkohol er dermed den tredje viktigste \u00e5rsaken til verdens helsebyrde m\u00e5lt i for tidlig d\u00f8d og varig funksjonshemming. Alkohol er ogs\u00e5 en av de viktigste risikofaktorene for en rekke alvorlige sykdommer. Norge har forpliktet seg til \u00e5 redusere for tidlig d\u00f8d som f\u00f8lge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Rundt 90 prosent av befolkningen over 15 \u00e5r oppgir at de drikker alkohol (har drukket i l\u00f8pet av siste \u00e5r), og det er litt f\u00e6rre kvinner enn menn som drikker. Menn drikker ogs\u00e5 mer enn kvinner gj\u00f8r. I gjennomsnitt drikker menn seg beruset om lag dobbelt s\u00e5 ofte som kvinner. Beruselse og fyll er vanligst blant de yngre, og jevnlig, men mer forsiktig drikking er mer utbredt blant de eldre. En stadig st\u00f8rre andel av de eldste i befolkningen drikker alkohol. P\u00e5 tross av en klar \u00f8kning av alkoholkonsumet i befolkningen i Norge i nyere tid har det de siste \u00e5rene ogs\u00e5 v\u00e6rt nedgang i drikking blant ungdommer. Det er ikke slik at stordrikkerne for\u00e5rsaker eller opplever det meste av samfunnets skader og problemer knyttet til uheldig alkoholbruk; de fleste av de alkoholrelaterte skadene g\u00e5r ut over flertallet som drikker en gang i blant. Prevensjonsparadokset viser at alkoholforebygging b\u00f8r rettes mot befolkningen generelt, og ikke de f\u00e5 som drikker mest. I tillegg rammes ogs\u00e5 tredjepart. Her er det snakk om barn med foreldre som har et skadelig alkoholforbruk, eller ektefelle, samboer eller andre p\u00e5r\u00f8rende til noen med alkoholproblemer. Og ogs\u00e5 alle de som blir tilfeldige ofre og rammes av uheldige konsekvenser av andres drikking. Alkoholrelaterte skader og problemer p\u00e5f\u00f8rt andre enn den som drikker, s\u00e5kalt passiv drikking, er omfattende enten det gjelder vold, ulykker, fosterskader, omsorgssvikt eller utrygghet. Det er anerkjent at alkohol, til tross for positive sider, ogs\u00e5 er det rusmidlet som i et folkehelseperspektiv totalt sett f\u00f8rer til mest skade, og alkoholpolitikk og alkoholforebygging st\u00e5r derfor p\u00e5 dagsordenen b\u00e5de internasjonalt, nasjonalt og lokalt. WHO har beregnet at i land med h\u00f8y gjennomsnittsinntekt er alkohol den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leve\u00e5r og den niende viktigste faktor n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsfall for Norges del plasseres alkohol som risikofaktor p\u00e5 \u00e5ttendeplass b\u00e5de n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsfall og tap av friske leve\u00e5r. Dette er ogs\u00e5 bakgrunnen for at AV-OG-TIL ble dannet i 1980, og senere for den viktige st\u00f8tten fra bredden i det frivillige Norge. 5\n\n kommer i tillegg og er beregnet til \u00e5 v\u00e6re 1,5 liter ren alkohol per person.\")\n\n7 VISJON Et samfunn med godt alkovett HOVEDM\u00c5L Redusere negative konsekvenser av alkoholbruk FORM\u00c5L AV-OG-TIL er en ideell organisasjon som jobber for bedre alkovett. Gjennom forebyggende arbeid skal vi bidra til \u00e5 redusere de negative konsekvensene alkoholbruk har i samfunnet. 6\n\n\n\n8 Alkovett: Alkovett handler om \u00e5 ha en reflektert holdning til n\u00e5r det passer, og n\u00e5r det ikke passer med alkohol. Personer med godt alkovett reflekterer over hvordan eget alkoholinntak kan p\u00e5virke uheldig, om det kan bidra til skade, risiko eller utrygghet for en selv eller dem rundt, og tar valg p\u00e5 bakgrunn av refleksjonen. Godt alkovett handler om \u00e5 tenke seg om f\u00f8r man velger \u00e5 drikke, og det dreier seg om \u00e5 ha et bevisst forhold til at det av og til ikke passer med alkohol. \u00c5 utvise alkovett kan noen ganger v\u00e6re \u00e5 moderere seg, og andre ganger kan det bety \u00e5 avst\u00e5 helt fra alkohol. Alkovett er \u00e5 tenke seg om og vise hensyn. Forebygging: \u00c5 forebygge g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 forhindre eller begrense skader. Forebyggende tiltak kan v\u00e6re rettet mot enkeltpersoner, omgivelser eller samfunn. AV-OG-TIL er basert p\u00e5 intervensjon p\u00e5 samfunnsniv\u00e5, har folkehelseperspektiv og er rettet mot den generelle befolkningen. I forebygging skiller man tradisjonelt mellom prim\u00e6r-, sekund\u00e6r- og terti\u00e6rforebygging. AV-OG-TIL er et prim\u00e6rforebyggende tiltak. Prim\u00e6rforebyggende tiltak har til hensikt \u00e5 forhindre at problemer oppst\u00e5r i utgangspunktet, og holdningsskapende arbeid er et typisk eksempel p\u00e5 prim\u00e6rforebygging. Prim\u00e6rtiltak er av generell karakter og er rettet mot store befolkningsgrupper. (Et annet begrepssett som brukes, er universell, selektiv og indikativ forebygging. AV-OG-TIL arbeider f\u00f8rst og fremt universelt, rettet mot hele befolkningen eller undergrupper som ikke er definert ut fra eksplisitt risikovurdering.) Kampanjearbeid: For \u00e5 sette et tema p\u00e5 dagsordenen tilrettelegges kampanjer med m\u00e5lrettet informasjonsmateriell, kommunikasjonsplan og argumentasjon basert p\u00e5 grundige unders\u00f8kelser. Kombinasjonen av redaksjonell omtale i mediene, dialog med m\u00e5lgruppen i sosiale medier og i direkte samtaler bidrar til at mottageren m\u00f8ter budskapet gjennom flere kanaler, noe som \u00f8ker p\u00e5virkningen. AV-OG-TIL gjennomf\u00f8rer flere kampanjer \u00e5rlig med ulike temaer. I en kampanje mobiliseres lokalsamfunn, og nasjonale kampanjer forankres i tilpassede tiltak p\u00e5 grasrotniv\u00e5. Medlemsorganisasjoner og lokallag mobiliseres, og andre samarbeidspartnere, for eksempel samarbeidskommuner eller fagmilj\u00f8er, involveres. N\u00e5r offentlige, private og frivillige akt\u00f8rer samarbeider, f\u00e5r kampanjene bredde og legitimitet. En slik bred kampanjemodell og forebyggingsmetode er i tr\u00e5d med Verdens helseorganisasjons anbefalinger. Totalkonsumteorien: Alle drikker ikke like mye, men likevel viser forskningen at det en forutsigbar og skjev fordelingsn\u00f8kkel for alkohol p\u00e5 befolkningsniv\u00e5. Som en tommelfingerregel kan man si at de 10 prosentene av befolkningen som drikker mest, st\u00e5r for rundt halvparten av all drikkingen. Og den halvparten av befolkningen som drikker minst, drikker kun 10 prosent av alt alkoholforbruket. Hvis gjennomsnittsforbruket \u00f8ker, \u00f8ker ogs\u00e5 antall personer som drikker sv\u00e6rt mye alkohol. Hvis for eksempel gjennomsnittsforbruket i befolkningen dobles, skjer det nesten en firedobling i antallet personer som drikker sv\u00e6rt mye alkohol. Man kan forestille seg at alle enkeltpersoner kan drikke \u00abforsvarlig\u00bb, men i realiteten vil det ikke v\u00e6re slik noen vil drikke lite og andre vil drikke mye. Og jo mer det drikkes i samfunnet, desto flere vil drikke mer. Forebyggingsparadokset/prevensjonsparadokset: En del av problemene som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av alkoholbruk, g\u00e5r ut over dem som drikker spesielt mye. Dette gjelder s\u00e6rlig kroniske sykdommer man kan f\u00e5 av \u00e5 drikke mye alkohol over lang tid. Men den st\u00f8rste andelen alkoholrelaterte skader i samfunnet rammer dem som drikker mer moderat. Dette er fordi de mer akutte skadene som skyldes alkohol, skjer som f\u00f8lge av m\u00e5ten man drikker p\u00e5. S\u00e5 lenge det er slik at en stor del av alkoholen drikkes i situasjoner med fyll, vil de akutte skadene, uroen og volden, familieproblemene og s\u00e5 videre, v\u00e6re en konsekvens av hvor 7\n\n\n\n9 mye det i gjennomsnitt drikkes i samfunnet. Fordi det er s\u00e5 mange flere personer som drikker forholdsvis moderat, enn det er folk som drikker sv\u00e6rt mye, og fordi ogs\u00e5 de som drikker relativt moderat, drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med sitt forbruk av alkohol, vil summen av alkoholproblemene for dem som drikker moderat, v\u00e6re st\u00f8rre enn summen av problemene for storforbrukerne. Derfor m\u00e5 forebygging rettes mot alle i samfunnet som drikker alkohol. Folkehelsearbeid: Dette er samfunnets innsats for \u00e5 p\u00e5virke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte p\u00e5virker helsen. Definisjonen p\u00e5 folkehelse er if\u00f8lge folkehelseloven befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. 8\n\n\n\n10 M\u00c5LGRUPPE AV-OG-TIL har hele den voksne befolkningen som m\u00e5lgruppe i sitt arbeid. For \u00e5 oppn\u00e5 effektiv og m\u00e5lrettet forebygging er det n\u00f8dvendig \u00e5 segmentere m\u00e5lgruppen i de forebyggende aktivitetene AV-OG-TIL gjennomf\u00f8rer. I denne strategiperioden har vi fokus p\u00e5 hvordan alkoholbruk kan g\u00e5 ut over andre enn den som drikker, s\u00e6rlig barn og unge. Vi vil derfor jobbe spesielt opp mot voksne som er i situasjoner der barn og unge ber\u00f8res. 9\n\n\n\n11 TRE PILARER I AV-OG-TIL SITT ARBEID AV-OG-TIL sitt arbeid best\u00e5r av tre hovedpilarer, og disse er de sentrale virkemidlene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene i denne strategien: - Samarbeid og lokal iverksettelse - Kompetanse og informasjon - Kommunikasjon Disse tre pilarene er alle essensielle for \u00e5 drive god prim\u00e6rforebygging og et effektivt kampanjearbeid. SAMARBEID OG LOKAL IVERKSETTELSE AV-OG-TIL arbeider bredt, p\u00e5 tvers av sektorer og b\u00e5de nasjonalt og lokalt. AV-OG-TIL skal v\u00e6re en samlende akt\u00f8r som tilrettelegger for at organisasjoner, offentlige virksomheter og enkeltpersoner kan v\u00e6re med og formidle budskapet om godt alkovett. AV-OG-TIL skal ogs\u00e5 samarbeide spesielt med akt\u00f8rer som ikke har rusforebygging som kjernevirksomhet, for \u00e5 spre arbeidet for bedre holdninger p\u00e5 flere arenaer. Lokalt samarbeid prioriteres fordi lokal aktivitet er sentralt for \u00e5 drive godt holdningsskapende arbeid. AV-OG-TIL har i samarbeid med kompetansesentrene for rus utviklet en egen metode for lokaltilpasset og lokalforankret alkoholforebygging der det samarbeides tett og m\u00e5lrettet med kommuner, og dette arbeidet skal videref\u00f8res. AV-OG-TIL SKAL tilrettelegge for holdningsskapende arbeid og for aktiv deltagelse for frivillige organisasjoner og offentlige virksomheter videreutvikle det kommunale samarbeidet ved \u00e5 \u00f8ke antall samarbeidskommuner og tilrettelegge for god lokaltilpasset alkoholforebygging styrke det brede samarbeidet ved \u00e5 verve flere medlemsorganisasjoner og engasjere flere i \u00e5 arbeide for bedre alkovett 10\n\n\n\n12 KOMPETANSE OG INFORMASJON AV-OG-TIL skal v\u00e6re kompetent og faglig oppdatert p\u00e5 alkoholsp\u00f8rsm\u00e5l. AV-OG-TIL skal v\u00e6re det foretrukne stedet for journalister og befolkning \u00e5 kontakte ved sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandler alkovett og kunnskap om alkohol. Informasjonen skal v\u00e6re lett tilgjengelig og kunnskapsbasert. For \u00e5 utvikle et kvalitativt godt budskap, solid kommunikasjon og gjennomslagskraft skal AV-OG-TIL v\u00e6re oppdatert og ha oversikt og innsikt i relevant forskning og statistikk og utvikle faktagrunnlag knyttet til konsekvenser av alkoholbruk. AV-OG-TIL SKAL v\u00e6re faglig oppdatert og sammenfatte relevant informasjon p\u00e5 alkohol- og forebyggingsfeltet v\u00e6re en referanseorganisasjon p\u00e5 feltet, herunder grundig og effektiv i besvarelse av foresp\u00f8rsler fra samarbeidsparter, medier og andre akt\u00f8rer videreformidle kunnskap om alkohol og negative konsekvenser gjennom ulike kanaler KOMMUNIKASJON AV-OG-TIL skal v\u00e6re en synlig akt\u00f8r som kommuniserer med folk flest. AV-OG-TIL skal v\u00e6re en premissleverand\u00f8r som bidrar til at kunnskapsniv\u00e5et om negative konsekvenser av alkoholbruk \u00f8kes i befolkningen. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 temaet alkoholbruk og budskapet om viktigheten av godt alkovett v\u00e6re synlig i mediebildet i ulike kommunikasjonskanaler, i nasjonale, regionale og lokale medier og p\u00e5 flere arenaer. AV-OG-TIL skal v\u00e6re nytenkende og aktivt til stede p\u00e5 ulike digitale plattformer. Befolkningens kjennskap til AV-OG-TIL har de siste \u00e5rene \u00f8kt betraktelig, noe som bidrar til at organisasjonen styrkes, og at andre akt\u00f8rer ser p\u00e5 AV-OG-TIL som en attraktiv samarbeidspartner. Arbeidet for \u00e5 synliggj\u00f8re organisasjonen skal fortsette i \u00e5rene framover. AV-OG-TIL SKAL v\u00e6re synlige i mediebildet nasjonalt, regionalt og lokalt v\u00e6re gjennomslagskraftig og innovative i sosiale medier styrke posisjonen som prim\u00e6rkilde for medier n\u00e5r det gjelder alkovett \u00f8ke andelen i befolkningen som har kjennskap til AV-OG-TIL og alkovett 11\n\n\n\n13 PRIORITERTE OMR\u00c5DER For \u00e5 oppn\u00e5 det overordnede m\u00e5let har AV-OG-TIL f\u00f8lgende satsningsomr\u00e5der: arbeidsliv, b\u00e5t- og badeliv, graviditet, idrett, livskriser og trafikk. Det skal i denne strategiperioden v\u00e6re et spesielt fokus p\u00e5 alkovett og p\u00e5 samv\u00e6r med barn og unge. Alle omr\u00e5dene er valgt p\u00e5 grunn av at alkoholbruk i disse sammenhengene kan f\u00f8re til skade, ubehag eller utrygghet for en selv eller andre. ALKOVETT Det norske samfunnet skal v\u00e6re preget av et sunnere og tryggere drikkem\u00f8nster. Bakgrunn: Nordmenns alkoholbruk \u00f8ker. For \u00e5 redusere de negative konsekvensene av dette er det viktig at hver enkelt har kunnskap om de negative konsekvensene av alkohol. Alkovett er en holdning hos hver enkelt som inneb\u00e6rer at man bruker egen og andres sikkerhet, trygghet og trivsel som kriterium for \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt det passer \u00e5 drikke alkohol. Det inneb\u00e6rer \u00e5 ha et bevisst forhold til hvilke sammenhenger det ikke passer \u00e5 drikke alkohol i. Alkovett i praksis er at man i forkant av en eventuell drikkesituasjon vurderer og tar hensyn til mulige uheldige konsekvenser for seg selv eller tredjepart, og f\u00f8lger opp vurderingen med konkret handling. \u00c5 utvise alkovett kan noen ganger v\u00e6re \u00e5 moderere seg, og andre ganger kan det bety \u00e5 avst\u00e5 helt fra alkohol. EFFEKTM\u00c5L: Befolkningen har kunnskap om negative konsekvenser av alkoholbruk for den som drikker, eller for tredjepart. Alkovett er kjent som en personlig strategi for alkoholbruk. Redusert alkoholbruk i sammenhenger eller situasjoner der det kan g\u00e5 ut over en selv eller andre. 12\n\n\n\n14 SAMV\u00c6R MED BARN OG UNGE Barn og unge opplever voksne med alkovett. Bakgrunn: Det har blitt mer vanlig \u00e5 drikke alkohol i situasjoner der barn er til stede. Ferier og h\u00f8ytider er s\u00e6rlige risikosituasjoner. Barn og unge er derfor en s\u00e6rlig usatt gruppe, og mange opplever passiv drikking. Menneskers relasjoner baserer seg p\u00e5 trygghet. N\u00e5r noen vi er glade i, begynner \u00e5 oppf\u00f8re seg annerledes, er det lett \u00e5 bli usikker. Spesielt gjelder dette for barn og ungdom. De er helt avhengige av voksne og kan reagere negativt n\u00e5r omsorgspersoner endrer oppf\u00f8rsel. Barn og unge som vokser opp i hjem med h\u00f8yt alkoholforbruk, har ikke gode oppvekstsvilk\u00e5r. Holdninger til alkohol etableres tidlig i livet, og ungdom vil ofte teste grenser og g\u00e5r gjerne lenger enn sine foreldre n\u00e5r det gjelder rusmidler. Voksne er viktige rollemodeller, og det er en klar sammenheng mellom foreldrenes alkoholbruk og hvor mye barna drikker senere i livet. EFFEKTM\u00c5L: Befolkningen har kunnskap om negative konsekvenser voksnes alkoholbruk kan ha for barn og unge. Voksne er gode rollemodeller n\u00e5r det gjelder alkohol, og setter tydelige grenser for ungdoms alkoholbruk. Redusert alkoholbruk i samv\u00e6r med barn og unge. 13\n\n\n\n15 ARBEIDSLIV Et arbeidsliv preget av godt alkovett Bakgrunn: En stor andel av alkoholforbruket i Norge skjer i forbindelse med arbeidslivet. Selv om f\u00e5 er beruset i arbeidstiden, er alkoholbruk mer vanlig p\u00e5 reiser, seminarer og andre sosiale sammenhenger. Bruk av alkohol i arbeidslivet kan f\u00e5 negative \u00f8konomiske konsekvenser, blant annet for produktivitet, kvalitet og sikkerhet. Det er beregnet at halvparten av endagsfrav\u00e6ret er alkoholrelatert, og 1,3 millioner arbeidsdager g\u00e5r tapt i Norge hvert \u00e5r p\u00e5 grunn av alkoholbruk. Det moderne arbeidsliv med glidende overganger mellom arbeid og fritid er utfordrende for arbeidstaker, arbeidsgiver og familieliv. H\u00f8yt alkoholbruk i arbeidsmilj\u00f8et kan f\u00f8re til at ansatte utvikler skadelige alkoholvaner eller opplever at de blir ekskludert. EFFEKTM\u00c5L: Arbeidsplasser har en tydelig alkoholpolicy. Arbeidsgivere og arbeidstakere har kunnskap om negative konsekvenser av alkoholbruk i arbeidslivet. Redusert alkoholbruk i arbeidslivet og mindre alkoholrelatert sykefrav\u00e6r og f\u00e6rre skader p\u00e5 grunn av alkohol. 14\n\n\n\n16 B\u00c5T- OG BADELIV B\u00e5t- og badeliv er preget av godt alkovett Bakgrunn: Mange nordmenn bruker betydelige deler av ferie og fritid til b\u00e5tliv og badeliv. Men n\u00e5r sj\u00f8livet kombineres med alkohol, inneb\u00e6rer det en risiko. Alkohol er en medvirkende \u00e5rsak til en stor andel ulykker, og omtrent \u00e9n av fire som drukner fra fritidsb\u00e5t, har promille i blodet. B\u00e5tf\u00f8rer har ogs\u00e5 ansvar for medpassasjerer og andre som ferdes p\u00e5 sj\u00f8en. Ved promille reduseres d\u00f8mmekraften, og oppmerksomheten blir d\u00e5rligere. Alkoholbruk p\u00e5 sj\u00f8en \u00f8ker derfor faren for b\u00e5tulykker og drukning. EFFEKTM\u00c5L: Befolkningen har kunnskap om konsekvensene alkoholbruk har for sikkerhet i maritime situasjoner. Redusert alkoholbruk i maritime situasjoner og f\u00e6rre ulykker knyttet til alkoholbruk p\u00e5 sj\u00f8en. 15\n\n\n\n\n\n18 IDRETT OG FRILUFTSLIV Idrett og friluftsliv er preget av godt alkovett og gir trygge rammer for barn og unge Bakgrunn: Forskning viser at idretten i seg selv ikke er alkoholforebyggende, men at den har potensial til \u00e5 v\u00e6re det dersom klubbene har fokus p\u00e5 \u00e5 skape et inkluderende og motiverende milj\u00f8. De fleste som driver idrett her i landet, er barn og ungdom, og de b\u00f8r ha et trygt milj\u00f8 med gode rollemodeller. Alkohol har negativ innvirkning p\u00e5 idrettsprestasjoner og p\u00e5 effekten man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 ved trening. Blant annet svekkes reaksjonsevne, koordinasjon, presisjon, balanse og restitusjon. Ved \u00e5 ha klare kj\u00f8reregler og at trenere og ledere er bevisste p\u00e5 at de er viktige rollemodeller, har klubbene stor innvirkning p\u00e5 unge idrettsut\u00f8veres veivalg n\u00e5r det gjelder rusmidler. EFFEKTM\u00c5L: Kunnskap i befolkningen om konsekvensen alkoholbruk har for prestasjoner Gode og trygge idrettsmilj\u00f8 for barn og unge Redusert alkoholbruk i idrettsrelaterte situasjoner 17\n\n\n\n20 TRAFIKK \u00d8kt alkovett i trafikken Bakgrunn: Hver dag kj\u00f8rer det bilf\u00f8rere med promille p\u00e5 norske veier. Men konsekvensen kan bli fatale. Rus, i hovedsak alkohol, er \u00e5rsak til minst hver fjerde d\u00f8dsulykke p\u00e5 norske veier. Man har ikke bare ansvaret for seg selv n\u00e5r man setter seg bak rattet, men er ogs\u00e5 ansvarlig for passasjerene og andre trafikanter. Alkohol reduserer bilf\u00f8rers reaksjonsevne og d\u00f8mmekraft, og det \u00f8ker risikoen for ulykker. EFFEKTM\u00c5L: Kunnskap i befolkningen om konsekvensene av alkoholbruk i trafikken Frav\u00e6r av promillekj\u00f8ring og alkoholrelaterte trafikkulykker 19\n\n\n\n### Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt for mye \u00e5 drikke, men ingen er utagerende.\n\n Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt for mye \u00e5 drikke, men ingen er utagerende. Musikken er h\u00f8y. En full jente i 20-\u00e5ra lener seg mot\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "114cf215-a169-4694-afd5-c6f94809a3d7"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Europa-stod-stille-446422b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:32Z", "text": "# Europa stod stille\n\nTrond Eide\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:21\n\nPublisert: 14.jul.2005 12:55\n\n  \nOfrene for terrorangrepet i London ble minnet med to minutters stillhet klokken 13 torsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOgs\u00e5 i Norge oppfordret regjeringen til to minutters stillhet fra kl. 13.00 til 13.02 i forbindelse med bombeattentatene i London.\n\nTV 2 tok blant annet en pause i sin direktesending om Tour de France.\n\nI London stod busser og drosjer stille.\n\nUndergrunnsbanen stanset ikke opp, men minnestunden ble likevel markert.\n\nIngen tog fikk forlate de st\u00f8rste stasjonene i den britiske hovedstaden, mens flytrafikken p\u00e5 Heathrow ble holdt p\u00e5 et minimum.\n\nB\u00f8rsen i London tok ogs\u00e5 en pause i handelen.\n\nGolfturneringen British Open i St. Andrews stanset ogs\u00e5 spillet.\n\nFolk ble anmodet om \u00e5 st\u00e5 i ro utenfor hjem og kontorer.\n\n\u2014 London vil minnes de d\u00f8de, og vise sin trass mot dem som fors\u00f8ker \u00e5 endre v\u00e5r by ved hjelp av terror, sa borgermester Ken Livingstone f\u00f8r markeringen.\n\nMinst 52 personer mistet livet i terrorangrepene for en uke siden.\n\n\n\nPolitimenn og andre som befant seg p\u00e5 Trafalgar Square markerte minnestunden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2e9aec8-1dba-482e-8284-f55c69c5e7a3"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-mastemyr/trip-advisor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:43Z", "text": "##### 31\\. januar 2017, Mo i Rana, Norge, Linda A\nLigger greit til, med gode parkeringsmuligheter og turomr\u00e5de rundt. Mulighet for \u00e5 ta med hund p\u00e5 hotellet er et absolutt pluss. Lunsj og middag ok men tilbudet til de som hadde behov for annen meny,\u2026\n\nLigger greit til, med gode parkeringsmuligheter og turomr\u00e5de rundt. Mulighet for \u00e5 ta med hund p\u00e5 hotellet er et absolutt pluss. Lunsj og middag ok men tilbudet til de som hadde behov for annen meny, for eksempel vegeterianer var semmert. Litt lite personale tilstede for \u00e5 betjene en st\u00f8rre forsamling under m\u00e5ltidene\n\n#### Svar fra eier\n\n###### 1\\. februar 2017\n\nHei og tusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 gi oss en tilbakemelding her p\u00e5 Tripadvisor. Hyggelig \u00e5 lese at du hadde hatt et hyggelig opphold her hos oss I helgen. N\u00e5r det gjelder vegetarmat, tror jeg vi har et sv\u00e6rt godt tilbud - spesielt p\u00e5 lunch. N\u00e5r det gjelder middag, holder vi I disse dager p\u00e5 \u00e5 teste ut nye menyer p\u00e5 vegetarmat. I forhold til konferansen du var p\u00e5, ble det hele dessverre litt vanskelig - siden vi f\u00f8rst fikk vite om allergier og vegetarmat etter at forretten ble servert. Da var det litt vanskelig \u00e5 tilpasse alt sammen \"last minute\" og vi matte finne noen enkle alternative... Men, vi skal I alle fall love at vi ser p\u00e5 dette videre for \u00e5 sikre oss at vi har gode alternative til all slags tilpasset mat for bade allergikere og vegetar... Ha en riktig fin dag og hjertelig velkommen tilbake hit til Mastemyr\\! mvh Team Mastemyr\n\nDet er et hyggelig hotell med der personalet har meget god service. Frokost, lunsj og middag var utmerket. Rommene kunne v\u00e6rt pusset opp litt, mens badene var nyoppussede. Hyggelig sted \u00e5 v\u00e6re. Det eneste hotellet jeg vet om som har egen softismaskin og popcornmaskin man selv kan betjene.\n\n#### Svar fra eier\n\n###### 30\\. januar 2017\n\nHei, og tusen takk for sv\u00e6rt hyggelig tilbakemelding etter oppholdet. S\u00e5 fint \u00e5 lese at oppholdet svarte til forventningene\\! Ha en fin dag og hjertelig velkommen tilbake\\! mvh Team Mastemyr\n\n#### Veldig forn\u00f8yd etter kick off\n\nAlt tipp topp. Konferanseverten tok godt vare p\u00e5 oss hele veien, fra planlegging til gjennomf\u00f8ring. Maten var eksemplarisk og lokalene fremstod som nye og freshe\\! Beliggenheten kunne kanskje v\u00e6rt litt n\u00e6rmere sentrum men dette er flisespikkeri.\n\n#### Svar fra eier\n\n###### 30\\. januar 2017\n\nHei og tusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 gi oss en s\u00e5 hyggelig tilbakemelding her p\u00e5 TripAdvisor. Veldig glad for \u00e5 se at alt har fungert som det skulle og at dere har hatt et vellykket kickoff. H\u00e5per vi kan \u00f8nske dere velkommen tilbake, neste gang dere har behov for hotellfasiliteter\\! mvh Team Mastemyr\n\n#### OK\n\n##### 12\\. januar 2017, Trondheim, Norge, jorgent2017\n\nOK ikke mer enn det. Pusset opp badet, men gjorde ingen ting med d\u00f8rene til badet som er ganske s\u00e5 flisete. F\u00e5r ogs\u00e5 kun en pute p\u00e5 rommet n\u00e5r man bestiller for en person. mange liker 2 puter. Serv\u2026\n\nOK ikke mer enn det. Pusset opp badet, men gjorde ingen ting med d\u00f8rene til badet som er ganske s\u00e5 flisete. F\u00e5r ogs\u00e5 kun en pute p\u00e5 rommet n\u00e5r man bestiller for en person. mange liker 2 puter. Service helt ok. restaurant og frokost er helt ok. ikke topp, men en terningkast 4. mangler blant annet r\u00f8ket laks\n\n#### Svar fra eier\n\n###### 14\\. januar 2017\n\nHei og tusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 skrive en \"review\" her p\u00e5 Tripadvisor. Ved \u00e5 f\u00e5 skikkelige tilbakemeldinger, kan vi ogs\u00e5 bli bedre\\! Som du helt riktig skriver, holder vi p\u00e5 med oppussing p\u00e5 hotellet. N\u00e5 er det ikke mange ukene igjen til vi er helt ferdige. Vi er bortimot ferdige med den nye bar- og loungen v\u00e5r. Der har vi gjort det meste; bl.a. nye m\u00f8bler, nye gulv, ny belysning, nye farger og en helt ny bar. P\u00e5 rommene har vi noen f\u00e5 uker igjen til vi er helt ferdige. P\u00e5 ca 65 av rommene har vi bade laget nye baderom og nye gjesterom. P\u00e5 de resterende 90 rommene har vi laget nye baderom\\! Dvs at vi n\u00e5r vi er ferdige har vi 155 helt nye baderom og det er samtlige rom. N\u00e5r det gjelder punktene du tar opp, s\u00e5 er det p\u00e5 vei. Jeg har ikke f\u00e5tt tidspunkt, men baderomsd\u00f8rene skal ogs\u00e5 byttes i l\u00f8pet av v\u00e5ren. N\u00e5r vi \"rer opp sengen\", rer vi normalt opp med en pute og en dyne i ukedagene. Men, det ligger normalt alltid en ekstra dyne/pute i klesskapet. Godt \u00e5 se at bade service og frokost har fungert som det skal - og s\u00e5 h\u00e5per vi at vi f\u00e5r \u00f8nske deg velkommen tilbake til hotellet, neste gang du er p\u00e5 v\u00e5re trakter. mvh Team Mastemyr\n\n\n\n#### Ligg unna dette hotellet\n\n##### 26\\. november 2016, Bergen, Norge, siljemarita\n\nHotellet var under oppussing under oppholdet, og dette satte sterkt preg p\u00e5 kvaliteten. Luftkvaliteten var d\u00e5rlig, og veggtilveggteppene var fulle av st\u00f8v og skitt. Tiden mellom kl 16 og 19 ble brukt\u2026\n\nHotellet var under oppussing under oppholdet, og dette satte sterkt preg p\u00e5 kvaliteten. Luftkvaliteten var d\u00e5rlig, og veggtilveggteppene var fulle av st\u00f8v og skitt. Tiden mellom kl 16 og 19 ble brukt til borring, og det var umulig \u00e5 bruke hotellrommet til \u00e5 slappe av eller \u00e5 jobbe. Ogs\u00e5 en del st\u00f8y med levering og lossing p\u00e5 natt. Alle stoler i restaurant og fellesomr\u00e5de var veldig slitte og tydelig skitne. Personalet var hyggelige, men virket noe urutinerte. Maten som ble servert i buffeten var den samme til lunch kl 12 og middag kl 21. Ulekkert\\!\n\n\n\n#### Svar fra eier\n\n###### 7\\. desember 2016\n\nHei og takk for din tilbakemelding etter oppholdet her p\u00e5 hotellet. S\u00e5 synd at vi ikke fikk noen beskjed om at du var s\u00e5 misforn\u00f8yd underveis - siden du bode her I 4 netter. Vi sjekket med kursledere hver dag at alt var som det skulle v\u00e6re, og fikk gode tilbakemeldinger underveis p\u00e5 dette. Noe av dette kunne vi helt sikkert ha endret p\u00e5 I l\u00f8pet av s\u00e5 mange dager. Ellers er det som du sier, oppussing p\u00e5 hotellet. Vi n\u00e6rmer oss n\u00e5 slutten p\u00e5 oppussing av 155 baderom. Regner med at det meste er gjort til jul og de siste rommene blir klare I m\u00e5nedsskiftet januar - februar om alt g\u00e5r etter planen. I tillegg stengte vi baromr\u00e5det v\u00e5rt denne uken for \u00e5 bygge helt om med bade nye farger, nye m\u00f8bler, nye tepper og ny belysning - dette skal ogs\u00e5 st\u00e5 klart til jul. H\u00e5per vi derfor kan \u00f8nske deg velkommen tilbake til et nytt hotell neste gang - og ikke n\u00f8l med \u00e5 si fra underveis om noe er feil. Det er enklere \u00e5 fikse noe der og da enn i etterkant. Ha en fin dag. mvh Team Mastemyr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68e63333-2986-4da7-bfea-f253c86b0087"}
{"url": "http://www.sport1.no/sykkel/rad-og-tips/offroad-finnmark-300-syklene1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:28Z", "text": "\n\n# Offroad Finnmark 300: Syklene\n\nSport 1 - onsdag 13. juli, 2016\n\nEn fulldemper sparer kroppen for mye juling kontra det \u00e5 sykle p\u00e5 en hardtail, noe som er spesielt viktig i lange terrengritt. Team Sport 1 skal sykle Giant Anthem X 29\" fulldemper.\n\nGiant er en av verdens st\u00f8rste sykkelprodusenter og har et komplett utvalg av sykler. Har en veldig avansert rammeproduksjon og er en av veldig f\u00e5 sykkelprodusenter som vever karbonlaminatene sine selv. Giant brukes av Team Giant-Alpecin (landevei) og Giant Factory Off Road Team (rundbane og utfor).\n\n### Giant Anthem X 29\n\nSkal du sykle UltraBirken? Delta i Terrengsykkelrittet? Eller som i dette tilfellet Offroad Finnmark 300? Anthem X 29 er en lett XC- og maratonsykkel med store 29\" hjul og en stiv, lett og sterk aluminiumsramme. Sykkelen har Fox Float performance dempere framme og bak, og er opprinnelig satt opp med kraftige Shimano SLX hydrauliske skivebremser og Shimano XT Shadow 20 gir. Sindre og Flemming har byttet ut noe av utstyret med tanke p\u00e5 den ekstreme p\u00e5kjenningen et 300 km langt terrengritt gir, utstyret de bruker er angitt i parentes.\n\n**Ramme:** AluXX SL Maestro aluminium  \n**Gaffel:** Fox Float 32 Performance 29 120 mm  \n**Bakdemper:** Fox Float Performance  \n**Gir:** Shimano XT Shadow 20 gir  \n**Krank:** Shimano SLX 24/38t *(Shimano XT 24/38 t)  \n*Bremser: Shimano SLX *(Shimano XT hydrauliske skivebremser)*  \n**Hjul:** Giant P-XC 29\" (American Classic 29\" Wide Lightening)  \n**Dekk:** Schwalbe Racing Ralph 29x2,25\" *(Continental X-King 29x2,2\")  \n***Vekt:** 12,4 kg (med originalt utstyr)  \n**St\u00f8rrelser:** XS-XL  \n**Pris kr:** 29999,- + oppgraderinger\n\nI tillegg bruker gutta *Shimano Deore XT M8020 SPD* pedaler.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff1976f-2519-499d-a4db-844842aca659"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/En-slags-fred/I9788205414693", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:41:11Z", "text": "Krimdebut, skrevet av to s\u00f8stre. Den f\u00f8rste boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Stockholm. Siri f\u00f8ler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?\\#11;\\#11;Siri er psykolog. Til hennes kontor p\u00e5 S\u00f6dermalm kommer alle slags mennesker og \u2026   LES MER  forteller om sine dypeste redsler og m\u00f8rkeste hemmeligheter. Men Siri b\u00e6rer ogs\u00e5 p\u00e5 en smerte: Hun har v\u00e6rt enke i ett \u00e5r. Etter at mannen hennes druknet, f\u00f8ler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Stockholm, der hun sover med lyset p\u00e5. Huset skulle bli dr\u00f8mmehjemmet deres, men ligger \u00e9n kilometer fra n\u00e6rmeste nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sj\u00f8en ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den d\u00f8de takker Siri for at hun fikk henne til \u00e5 innse hvor meningsl\u00f8st livet er.Siris verden raser sammen. Er hun virkelig s\u00e5 d\u00e5rlig til \u00e5 ta h\u00e5nd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner \u00e5 f\u00e5 en ubehagelig, smygende f\u00f8lelse av at noen f\u00f8lger etter henne. At det finnes noen der ute i m\u00f8rket som vokter p\u00e5 henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og \u00c5sa Tr\u00e4ff er s\u00f8stre. Den ene er sivil\u00f8konom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Krimdebut, skrevet av to s\u00f8stre. Den f\u00f8rste boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Stockholm. Siri f\u00f8ler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?\\#11;\\#11;Siri er psykolog. Til hennes kontor p\u00e5 S\u00f6dermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og m\u00f8rkeste hemmeligheter. Men Siri b\u00e6rer ogs\u00e5 p\u00e5 en smerte: Hun har v\u00e6rt enke i ett \u00e5r. Etter at mannen hennes druknet, f\u00f8ler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Stockholm, der hun sover med lyset p\u00e5. Huset skulle bli dr\u00f8mmehjemmet deres, men ligger \u00e9n kilometer fra n\u00e6rmeste nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sj\u00f8en ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den d\u00f8de takker Siri for at hun fikk henne til \u00e5 innse hvor meningsl\u00f8st livet er.Siris verden raser sammen. Er hun virkelig s\u00e5 d\u00e5rlig til \u00e5 ta h\u00e5nd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner \u00e5 f\u00e5 en ubehagelig, smygende f\u00f8lelse av at noen f\u00f8lger etter henne. At det finnes noen der ute i m\u00f8rket som vokter p\u00e5 henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og \u00c5sa Tr\u00e4ff er s\u00f8stre. Den ene er sivil\u00f8konom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film).  \n\n**Alternative utgaver**\n\n\nEn slags fred Camilla Grebe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "234c1449-16db-4b9d-9e63-07e11c89b61a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/wc/186562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:19Z", "text": "#   Anbud  Wc   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Mars 2012\n\nPusse opp gammelt toalett, m\u00e5l: 2 m langt, 85 cm bredt (vindu p\u00e5 ene siden ca. 56 cm, d\u00f8r p\u00e5 den andre siden).  \nvi \u00f8nsker varmekabler i gulv, fliser p\u00e5 gulv og vegg. Toalettet er nytt, skal ikke byttes, g\u00e5r i gulv, \u00f8nsker noen sm\u00e5 baderomsm\u00f8bler, nye r\u00f8r \u00f8nskes ogs\u00e5, tror jeg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd2c2f3-b473-4800-9625-743d810328f8"}
{"url": "https://photo4dummies.wordpress.com/2011/10/04/abandoned-mental-hospital/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:06Z", "text": "## One thought on \"Abandoned mental hospital\"\n\n1.   annsissel sier:\n    \n    januar 29, 2012, kl. 12:37\n    \n    M\u00e5 bare sp\u00f8rre, siden du har v\u00e6rt her. Hvordan er det \u00e5 komme seg inn? Er det vakthold, eller st\u00e5r det helt \u00e5pent? Utrolig kule locations\\! finfine bilder\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "afb5b52f-1403-4479-9ee4-1ec436954e3c"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3047772/nyx-invincible-fullest-coverage-foundation-ivory-25ml-inf01-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:11Z", "text": "### Beskrivelse\n\nNYX Invincible Fullest Coverage Foundation gir et perfekt dekke med en langvarig og naturlig finish.\n\n\u00a0\nResultatet blir glatt, mykt, vakkert og feifritt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad9a2409-5de3-4e5a-940e-27188cdca394"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-av-innerd%C3%B8rer/54619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00525-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:29Z", "text": "#   Anbud  Skifte av innerd\u00f8rer   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 09. Juni 2009\n\nSkifte 4 d\u00f8rer til Swedoor massiv formpresset 97/02B i hvit farge, divine messing vrider. D\u00f8rblad er 82,5x204 cm.  \nFra f\u00f8r st\u00e5r det vanlige formpressede d\u00f8rer, som ble satt inn n\u00e5r leiligheten ble bygget i 2005.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "929f2d38-371f-480c-bd5e-500ca7d8edf8"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lager-GHB-av-bilfelgrens-190347b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:12Z", "text": "  - \n    \n    **FOTO: Rune St\u00f8l\u00e5s**\n\n# Lager GHB av bilfelgrens\n\nMens heroin og kokain m\u00e5 fraktes halve jorden rundt f\u00f8r stoffet n\u00e5r Norge, lager rusmisbrukere i Hordaland GHB hjemme.\n\nRune Christophersen\n\nHelge O. Svela\n\n 1. aug. 2009 08:00, oppdatert 09:08 \n\n\u2013 Omtrent hvem som helst kan lage det. Oppskriften ligger p\u00e5 nettet, sier Rune Fremstad, leder for narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon.\n\nI l\u00f8pet av de siste dagene har flere personer tatt GHB-overdoser i Bergen, og ytterligere andre blitt p\u00e5grepet med stoffet.\n\nKarl Edvin Endresen ble arrestert da han i mai delte ut GHB under et kunstprosjekt.\n\nHan vil ikke svare p\u00e5 hvordan han fikk tak i stoffet, men sier det er en smal sak \u00e5 lage det p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\u2013 Det er gjort p\u00e5 tre timer. Men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i store mengder av rensemidlene som brukes som r\u00e5stoff, sier Endresen, som er elev ved Statens Kunstakademi.\n\n**Bestiller p\u00e5 nettet**\n\nP\u00e5 dealehaugen i Nyg\u00e5rdsparken ropes det ut tilbud p\u00e5 heroin, Subutex, speed og alle slags piller. Men Nyg\u00e5rdsparken er ikke markedet for GHB.\n\n\u2013 Det er ingen som har GHB her. De som bruker det bestiller felgrens, og lager det selv hjemme, sier en narkoman mann i 20-\u00e5rene.\n\nP\u00e5 nettet diskuterer norske rusmisbrukere \u00e5pent hvordan man best kan lage GHB selv.\n\nOver hele landet har politiet gjort beslag av GHB. Ogs\u00e5 i Os, der en mann ble p\u00e5grepet for besittelse torsdag.\n\n\u2013 Vi vet at ingrediensene bestilles p\u00e5 nettet, og at GHB produseres i Os, sier politif\u00f8rstebetjent Audun Hadler-Olsen ved Os lensmannskontor.\n\nEn stor andel av dem som er blitt tatt med GHB i Os er folk som ikke tilh\u00f8rer de vanlige rusbelastede milj\u00f8ene.\n\n\u2013 De g\u00e5r p\u00e5 skole eller har jobb, flere av dem har barn, og bruker GHB i helgene, sier Hadler-Olsen.\n\n**Kamufleres som brus**\n\nI hele fjor tok politiet 36 liter GHB fordelt p\u00e5 134 beslag. Det er et lavt tall, mener Kripos, som mener at risikoen for \u00e5 bli tatt med GHB trolig er mindre enn for andre typer stoffer.\n\n\u2013 Siden utseendet og virkningen av GHB og alkoholholdige drikkevarer har store likhetstrekk, kan en ikke se bort fra at beslagsdata ikke gjenspeiler utbredelsen p\u00e5 noen god m\u00e5te, skriver Kripos i \u00e5rsrapporten for 2008.\n\nFlere fl\u00f8rter med farlig rus\\_\\*\\*\n\nI Hordaland har politiet sett at GHB \u2013 som egentlig er fargel\u00f8st \u2013 er blitt tilsatt gul konditorfarge og tappet p\u00e5 Solo-flasker.\n\n\u2013 Da er det ikke s\u00e5 lett for politiet \u00e5 oppdage det, sier Hadler-Olsen.\n\n**\u2013 Billig rusmiddel**\n\nI juni skrev BT at Bergensklinikkene advarte mot en tydelig \u00f8kning i bruken av GHB i Bergen.\n\n\u2013 GHB er kjent for \u00e5 ha veldig uforutsigbar styrke. Det produseres p\u00e5 ymse vis, og kvaliteten varierer sterkt. Det gj\u00f8r at faren for overdose er st\u00f8rre enn ved andre stoffer, sa Liv Flesland ved Bergensklinikkene til BT 10. juni.\n\nDet finnes ingen motgift mot en overdose GHB.\n\nKunststudent Endresen tror overdosene skyldes nye brukere som ikke har erfaring med det livsfarlige rusmiddelet.\n\n\u2013 Man m\u00e5 aldri blande GHB med alkohol eller sedativ medisin. Men mange som ikke har pr\u00f8vd GHB f\u00f8r, tar ikke advarslene seri\u00f8st. Dessuten er GHB et av de billigste rusmidlene som finnes. En brukerdose koster 20 kroner, sier Endresen.\n\nTil h\u00f8sten m\u00e5 han m\u00f8te i retten, etter \u00e5 ha delt ut rusmiddelet til publikum p\u00e5 en utstilling i Stenersenmuseet i Oslo.\n\nHJEMMELAGET RUS: Oppskriften p\u00e5 GHB ligger \u00e5pent tilgjengelig p\u00e5 nettet, og ingrediensene for \u00e5 lage rusmiddelet kan bestilles fra England. Det gj\u00f8r det mulig for rusmisbrukere \u00e5 lage sin egen GHB. Forskere advarer mot at styrken p\u00e5 stoffet ofte er sv\u00e6rt uforutsigbart. Det f\u00f8rer til overdoser, som her p\u00e5 Bergen kino onsdag kveld. FOTO: RUNE ST\u00d8L\u00c5S\n\n\n\nTollvesenet\n\n# Fakta: Fakta GHB\n\nGHB ble f\u00f8rste gang fremstilt i 1960, og ble i begynnelsen brukt som narkosemiddel. For \u00e5 lage GHB trenger man GBL \u2013 et stoff som bl.a. finnes i midler ment for \u00e5 rense bilfelger. GHB er blitt brukt i forbindelse med seksuelle overgrep, og har f\u00e5tt tilnavnet \u00abvoldtektsdop\u00bb. Den st\u00f8rste faren med GHB er at det er liten forskjell mellom doser som gir rus, og doser som f\u00f8rer til bevisstl\u00f8shet eller d\u00f8d. D\u00f8dsfall som f\u00f8lge av GHB skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstl\u00f8shet og d\u00f8d \u00f8ker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer.Kilde: Folkehelseinstituttet\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffee08ac-7196-43e9-9628-704b98ef222c"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/lett-for-united-1.1162259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:39Z", "text": "# Lett for United\n\n\n\nFoto: Darren Staples, Reuters\n\nManchester United fikk lett spill mot West Bromwich hjemme p\u00e5 Old Trafford, og vant 3-0.\n\n  - Mer om Premier League (gammel)\n  - Mer om Manchester United\n\n Publisert  26.12.2005, kl. 19.04\n\nPaul Scholes p\u00e5net scoringene ti minutter f\u00f8r pause, og Rio Ferdinand satte inn det andre sekunder f\u00f8r sidebytte.\n\nEt dr\u00f8yt kvarter etter pause ble det 3-0 ved Ruud van Nistelrooy.\n\nWest Bromwich yppet seg litt i starten, men United styrte spillet i store deler av kampen.\n\nWest Bromwichs Paul Robinson m\u00e5tte b\u00e6res av banen etter en snau halvtime.\n\n Publisert  26.12.2005, kl. 19.04\n\n### Premier League (gammel)\n\n\n\n## Slik blir Mourinhos \u00abnye\u00bb Chelsea\n\n\n\n\n\n## NFF frykter glisne tribuner: Fjerner millioner fra billettsalg\n\nDe d\u00e5rlige sportslige resultatene i 2016 ga Norges Fotballforbund en millionsmell p\u00e5 billettinntektene. NFF tror ikke 2017 blir noe lystigere og budsjetterer med langt mindre billettsalg i 2017.\n\nAv Stian Thelen og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Ag\u00fcero er egentlig \u00abuvrakelig\u00bb, men Guardiola fant en grunn\n\n\n\n\n## NFF innkaller til pressekonferanse \u2013 presenterer ny landslagssjef\n\nULLEVAAL/OSLO (NRK): Forballforbundets trenerjakt er over. Onsdag klokken 12 presenteres Norges neste landslagssjef i fotball.\n\nAv Lars Bryne og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Ettertraktet Hegerberg har takket nei til sponsorer\n\nHAMAR (NRK): Ada Hegerbergs agent merker godt at landslagsspissen har hatt en fantastisk 2016-sesong, men har sammen med 21-\u00e5ringen avsl\u00e5tt flere lukrative tilbud.\n\nAv Wegard Bakkehaug\n\n\n\n## Andrea (17) debuterte med scoring: \u2013 Jeg leverte en bra kamp\n\nAndrea Norheim fikk sin A-lagsdebut for Lyon s\u00f8ndag ettermiddag. Supertalentet takket for tilliten ved \u00e5 score.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Athletic slo Barcelona med ni mann\n\nAthletic Bilbao fikk to spillere utvist, men tok likevel f\u00f8rste stikk mot Barcelona i \u00e5ttedelsfinalen av Copa del Rey med 2-1 torsdag kveld.\n\n\n\n## N\u00e5 starter NFF intervjurunder med Norge-kandidater\n\nNorges Fotballforbund (NFF) er \u00abmer eller mindre ferdig\u00bb med \u00e5 kartlegge aktuelle landslagssjefer. De kommende dagene starter intervjurundene.\n\nAv Sindre Murtnes og J\u00f8rn Andre Lien\n\n\n\n## Ibrahimovic med ballespark til kritikerne\n\nZlatan Ibrahimovic (35) har lagt bak seg et forrykende 2016, og svensken \u00e5pner det nye \u00e5ret med et saftig stikk til sine kritikere.\n\nAv Sindre Murtnes\n\n\n\n## Giroud-magi i Arsenal-seier: \u2013 Jeg har maksimal flaks\n\nOlivier Giroud la inn en s\u00f8knad til \u00e5rets m\u00e5l i Premier League i Arsenals 2-0-seier mot Crystal Palace s\u00f8ndag.\n\n\n\n## Flyvende Wijnaldum senket Manchester City: \u2013 Et fantastisk m\u00e5l\n\nEt vidunderlig hodest\u00f8t av nederlandske Georginio Wijnaldum (26) var forskjellen p\u00e5 Liverpool og Manchester City.\n\nAv J\u00f8rund Wessel Carlsen\n\n\n\n## Pogba med perfekt bursdagsgave til Sir Alex\n\nPaul Pogba (23) ble vraket av Sir Alex Ferguson i Manchester United. Nytt\u00e5rsaften serverte Pogba tre poeng i 75-\u00e5rsgave til den mange\u00e5rige United-bossen.\n\nAv J\u00f8rund Wessel Carlsen\n\n\n\n## LSK i ekstase etter dramatisk cupgull: \u2013 No er me historiske\n\nLene Mykj\u00e5land m\u00e5tte ut p\u00e5 b\u00e5re, og Isabell Herlovsen fekk eit m\u00e5l annullert p\u00e5 overtid av overtida. Men LSK vann til slutt den dramatiske cupfinalen mot R\u00f8a.\n\nAv Stig \u00d8ystein Schmidt\n\n\n\n## Fortvilet Messi: \u2013 Vi m\u00e5 glemme situasjonen\n\nLionel Messi risikerer \u00e5 se neste fotball-VM fra sidelinjen.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen\n\n\n\n## H\u00f8gmo til spillerne: \u2013 Vis meg at dere har lyst til \u00e5 starte kampen\n\nBERLIN/OSLO (NRK): Landslagssjef Per-Mathias gav klar beskjed til spillerne p\u00e5 onsdagens trening om \u00e5 vise hvem som har mest lyst til \u00e5 starte i skjebnem\u00f8tet mot Tsjekkia.\n\nAv J\u00f8rn Andre Lien og Anders Skjerdingstad\n\n\n\n## Rosenborg-duo forsinket landslagsflyet\n\nBERLIN/OSLO (NRK): P\u00e5l-Andr\u00e9 Helland og Jonas Svensson somlet p\u00e5 Gardermoen, men de hevder at det ikke skyldes heftig gullfeiring.\nAv Jan Magnus Weiberg-Aurdal og Carina Olset\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f86847f-d30f-49b8-92c6-5309865c3a98"}
{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2008_03_02_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:28Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## fredag 7. mars 2008\n\n### SVALBARD. LANDET DER NORD\n\n Landet der nord fyller meg alltid med en slik intens glede.  \n  \nDenne turen var intet unntak, selv om vi var p\u00e5 jobb nesten hele tida. I perioder g\u00e5r jeg rundt i kulda og bare smiler, smiler. Fjellene ligger der og bader i rosa prakt. Temperaturen viser minus 15 p\u00e5 gradestokken, men i virkeligheten er den nede i effektiv temperatur p\u00e5 minus 34. Da m\u00e5 man pakke smilet enda bedre inn. Alt m\u00e5 pakkes inn. Dette landet er ikke til \u00e5 leke med.  \n  \nFlyturen over til Svea sist fredag var et eventyr. Samtidig var det skudd\u00e5rsdag, alts\u00e5 noe man opplever sjeldnere enn vanlig, og kanskje derfor med s\u00e6rlig intensitet.  \nSendte du et skudd\u00e5rs frieri avg\u00e5rde? Det gjorde jeg\\! Men selv om det aldri kommer noe svar, skal jeg alltid vite \u00e5 glede meg over livet og over \u00e5 f\u00e5 oppleve slike intense, vakre dager som disse.\n\nSylvi Inez Liljegren  kl. \n\nfredag, mars 07, 2008    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n \n### ISBJ\u00d8RN\n\nEndelig hjemme igjen. Svalbard var som alltid: Kaldt og fantastisk. Men uten tilgang p\u00e5 pc har jeg ikke kunnet blogge, s\u00e5 det har v\u00e6rt stille her.  \n  \nMens mens jeg venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lasta ned egne bilder fra kamera og slippe skrivekl\u00f8a l\u00f8s, legger jeg ut en link med smak av nord og noen deilige, hvite bamser.  \n  \n\nDen eneste isbj\u00f8rnen jeg sj\u00f8l har sett, var p\u00e5 s\u00f8ppelplassen i Adventsdalen utafor Longyearbyen, men den var da ogs\u00e5 ganske flott?\n\nVil du lese mer om dette flotte, arktiske pattedyret som n\u00e5 er kommet inn p\u00e5 lista over utrydningstruede dyr, finner du en fin omtale p\u00e5 nettsida til Norsk Polarinstitutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b50194b-d23e-4f5f-a275-d583fe5981f4"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2006-04-27-461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:29Z", "text": "Fastsatt av Mel\u00f8y kommunestyre 27. april 2006 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) \u00a7 13 fjerde ledd.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nDen lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til \u00e5 forebygge brann i n\u00e6rmere bestemte bygninger eller omr\u00e5der som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om s\u00e6rskilte brannobjekter.\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\nDen lokale forskriften gjelder f\u00f8lgende bygninger eller omr\u00e5der i kommunen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e45d70ea-5df0-4a53-850e-dc9784c1ba0c"}
{"url": "http://frutimian.no/category/boller-og-brod/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:17Z", "text": "The following is an excerpt. Jeg har f\u00e5tt fullstendig dilla p\u00e5 langpannebr\u00f8d i en eller annen form. Jeg synes det er s\u00e5 stas \u00e5 sette et helt langpannebr\u00f8d p\u00e5 bordet, og n\u00e5r de da i tillegg er enkle og greie \u00e5 lage \u2013 og veldig god i\n\n\n## Rundstykker i langpanne\n\nThe following is an excerpt. Rundstykker er bestandig skikkelig poppis \u00e5 servere hjemme hos oss. Og det f\u00f8ler jeg meg rimelig trygg p\u00e5 at det er hjemme hos mange andre ogs\u00e5. \u00a0Skal du servere mange p\u00e5 \u00e9n gang, er det ekstra fint om de ligger\n\n\n\n  - Br\u00f8d og rundstykker\n## Eltefrie skje-rundstykker med helkorn\n\nThe following is an excerpt. Ja, vi elsker eltefrie br\u00f8d og rundstykker\\! Det gj\u00f8r iallfall jeg\\! Og jeg vet at det er veldig mange fler som deler den lidenskapen\\! Her har jeg laget en versjon med eltefrie rundstykker hvor\u00a0jeg bare bruker en skje\n\n## Knallgode pitabr\u00f8d\n\nThe following is an excerpt. Nystekte pitabr\u00f8d er rett og slett utrolig godt\\! Supert \u00e5 servere til god mat er de ogs\u00e5. Og til bare \u00e5 dele opp og stappe full av godt p\u00e5legg eller kanskje noen middagsrester fra i g\u00e5r. Jeg kj\u00f8pte meg nettopp en\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c3571e-b74e-420b-a780-57be1e85219b"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312741-d1236810-Reviews-or90-Nuss_Buenos_Aires-Buenos_Aires_Capital_Federal_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:41:35Z", "text": "\"Imagine - Latin America, Anniversary Tour\\!\"\n\nAnmeldt 17 oktober 2013 \n\n23 nyttige stemmer\n\n\"Nice and cozy and a great location\"\n\nAnmeldt 3 juni 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\nAnmeldt 19 mai 2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b745677e-aeb5-4e2f-b219-dec9165098f8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkias_nasjonalbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:47Z", "text": "# Tsjekkias nasjonalbank\n\n\n\nHovedkontoret for Tsjekkias nasjonalbank i Praha\n\n**Tsjekkias nasjonalbank** (tsjekkisk: *\u010cesk\u00e1 n\u00e1rodn\u00ed banka \u2013 \u010cNB*) er sentralbanken i Tsjekkia.\n\nSiden Tsjekkia er medlem av EU, er ogs\u00e5 sentralbanken medlem av ESSB \u2013 Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. P\u00e5 denne m\u00e5ten har banken innflytelse p\u00e5 pengepolitikken og den \u00f8konomiske politikken b\u00e5de i Tsjekkia og i EU.\n\nHovedkontoret ligger i Praha, men den har ogs\u00e5 avdelinger i \u010cesk\u00e9 Bud\u011bjovice, Brno, Hradec Kr\u00e1lov\u00e9, Ostrava, Plze\u0148 og \u00dast\u00ed nad Labem.^(\\[1\\])\n\nTsjekkoslovakia hadde flere banker fra begynnelsen av 1800-tallet, men fram til 1926 var det ingen banker som fungerte som sentralbank.^(\\[2\\]) \u00abSentralbankrollen\u00bb ble da ivaretatt av \u00abBankembetet\u00bb (*\u00abBanking Office\u00bb*) i Finansdepartementet. I mars 1926 ble *Tsjekkoslovakias nasjonalbank* etablert, og overtok fra 1. april 1926 ansvaret for styringen av landets valuta, korunaen. Ved overtakelsen var korunaen en solid valuta, og i 1929 innf\u00f8rte Tsjekkoslovakias nasjonalbank gullstandarden.^(\\[3\\])\n\nNasjonalbankens selvstendighet ble utfordret, f\u00f8rst av den \u00f8konomiske krisen p\u00e5 1930-tallet, der staten blandet seg inn i valutastyringen, og deretter under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Etter krigen, da Tsjekkoslovakia gjenvant sin selvstendighet, fikk nasjonalbanken tilbake sin uavhengige rolle, men dette varte bare i tre \u00e5r, fram til februar 1948 da kommunistene grep makten i landet. I 1950 overtok *Tsjekkoslovakias Statsbank* etablert, og denne overtok for Tsjekkoslovakias Nasjonalbank. I tr\u00e5d med sovjetmodellen ble den nye statsbanken en altomgripende bank, som ogs\u00e5 overtok rollen til andre banker, slik som \u017divnostensk\u00e1 banka, Slovak Tatrabanka, Po\u0161tovn\u00ed spo\u0159itelna og til slutt ogs\u00e5 Investi\u010dn\u00ed banka. Statsbanken ble med det den eneste banken med rett til utstedelse av valuta, men ogs\u00e5 den eneste banken i landet.^(\\[3\\])\n\nDenne situasjonen vedvarte fram til 1. januar 1990, da ordin\u00e6re banker igjen ble tillatt. Som en del av oppl\u00f8sningen av Tsjekkiske og slovakiske f\u00f8derale republikk, og etableringen av selvstendige statene Tsjekkia og Slovakia ble den nye sentralbanken etablert. Opprettingen av Tsjekkias nasjonalbank, \u010cNB, ble gjort i 1993, og har sitt juridiske grunnlag i landets grunnlov av 1993.\n\nDen f\u00f8rste sentralbanksjefen i Tsjekkias nasjonalbank var Josef To\u0161ovsk\u00fd, som ogs\u00e5 hadde bakgrunn som *president* i Tsjekkoslovakias Statsbank fra desember 1989.^(\\[4\\])\n\nHovedm\u00e5lsettingen i ESSB er \u00e5 bevare prisstabilitet i EU-regionen. For tiden er dette inflasjonsm\u00e5let satt til 2%.^(\\[5\\]) Dette er ogs\u00e5 det definerte inflasjonsm\u00e5let til Tsjekkias nasjonalbank.^(\\[6\\])\n\n\u00d8vrige oppgaver er bl.a.:\n\n  - overv\u00e5ke, og s\u00f8rge for en stabil finansn\u00e6ring\n  - s\u00f8rge for god sirkulasjon av valuta, og et fungerende betalingssystem\n  - styre landets *clearing system*\n  - utstede valuta\n  - forvalte landets valutaressurser\n\nSentralbanksjefen utpekes for en seks\u00e5rsperiode, og er pr mai 2015 Miroslav Singer.^(\\[7\\]) Han overtok etter Zden\u011bk T\u016fma 1. juli 2010. Med seg har han to vise-sentralbanksjefer, som er Mojm\u00edr Hampl og Vladim\u00edr Tom\u0161\u00edk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1c5f06c-8d8f-44c1-aca2-926c86928d66"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Tiltalt-for-fiskesnusk-verdt-307-millioner-kroner-132525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:10Z", "text": "# Tiltalt for fiskesnusk verdt 307 millioner kroner\n\nTidligere direkt\u00f8r Jarle Kvalheim i OK Fish Kvalheim AS er tiltalt for momsbedrageri og grov \u00f8konomisk utroskap for minst 307 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95325cbd-0ae9-4045-a480-dee7205502b3"}
{"url": "http://mosoft.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:47Z", "text": "# Etter 21 \u00e5r som Mosoft, starter vi 2017 med v\u00e5rt nye navn: Mobile Worker AS.\n\nSiden 1995 har vi forenklet hverdagen til v\u00e5re kunder ved \u00e5 digitalisere administrative oppgaver og prosesser for dem. Vi har jobbet innenfor en rekke bransjer, og har bygget opp bred kompetanse innenfor omr\u00e5der som timefangst, \u00f8konomisystemer, integrasjoner, og digitalisering.\n\nMed endret navn, legger vi grunnlaget for bedre markedskjennskap og en tydelig profil, uten dobbeltkommunikasjon. Navnebyttet vil ikke p\u00e5virke kvalitet eller kundeservice p\u00e5 v\u00e5re eksisterende produkter. For selv om vi er Mobile Worker, s\u00e5 finner dere de samme dyktige og engasjerte menneskene bak tjenestene vi leverer.\n\nMed over to ti\u00e5r i bransjen vil vi takke alle v\u00e5re kunder og samarbeidspartnere \u2013 nye som gamle for \u00e5 ha v\u00e6rt en del av v\u00e5r suksess.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f30e99f4-04a5-4c02-af5f-c788958ae10e"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/hukens-deadline-star-fast/19.4680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:03Z", "text": "## Hukens deadline st\u00e5r fast\n\n\n\n\u00a0\nHuken-forkjemperne har gjort det klart at de aldri kommer til \u00e5 gi opp pukkverket i Lillomarka. Og n\u00e5 sprenges det igjen, etter at driften har st\u00e5tt stille siden konkursen i eierselskapet Oslo Vei i desember.\n\nPublisert:  \n20.02.2013 kl 10:23\n\nNoe annet var vel ikke \u00e5 vente, men vi tar det for gitt at byr\u00e5det - med Venstres Hallstein Bjercke i spissen - st\u00e5r for det de sa i avisa 21. september i fjor: 31.12.2014 stenges pukkverket for godt og omr\u00e5det tilbakef\u00f8res til marka.  \n  \nI etterkant av konkursen i Oslo Vei er det meldt inn krav p\u00e5 nesten en halv milliard kroner til boet, og som f\u00f8lge av det har bobestyrer Tom Hugo Ottesen i advokatfirmaet Kvalesatt i gang gravemaskinene i Huken Pukkverk for \u00e5 dekke inn noe av det. I et lenger perspektiv er m\u00e5let \u00e5 selge pukkverket.  \n  \nDet sies at kommunen har mistet den direkte innflytelsen p\u00e5 Huken Pukkverk som en f\u00f8lge av konkursen, at det n\u00e5 er bostyret som sitter med kortene. Og makta. Det kan s\u00e5 v\u00e6re, men for oss er det vesentligste at byr\u00e5det har lovet \u00e5 stenge Huken 31.12.2014. G\u00e5r det ikke p\u00e5 den ene m\u00e5ten, s\u00e5 f\u00e5r de finne en annen...\u00a0  \n  \n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d07a286-4b5a-40ee-89cb-294c3ff7de12"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bobby_Collins", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:20Z", "text": "# Bobby Collins\n\n**Robert \u00abBobby\u00bb Young Collins** (f\u00f8dt 16. februar 1931 i Govanhill i Glasgow i Skottland, d\u00f8d 13. januar 2014^(\\[1\\])) var en skotsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Celtic, Everton og Leeds. Han ble k\u00e5ret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1965.\n\nTil tross for sin lave h\u00f8yde, 160 cm, var Collins en sterk og hardtarbeidende midtbanespiller som startet karrieren hos Celtic som 17-\u00e5ring, og ble der i ti \u00e5r. Med Celtic vant han den skotske FA-cupen i 1951, i tillegg til \u00abthe Double\u00bb i 1954. Han fikk sin f\u00f8rste landskamp for Skottland i 1950, og spilte totalt 31 landskamper og scoret ti m\u00e5l.\n\nI 1958 ble han kj\u00f8pt opp av Everton der han spilte i fire \u00e5r, f\u00f8r Leeds ved manager Don Revie kj\u00f8pte han i 1962. Han ble straks lagkaptein, noe han var fram til 1966 da et forferdelig l\u00e5rbrudd i en Messebycupkamp mot Torino satte stopper for hans videre karriere som fotballspiller. Han gjorde et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme tilbake etter bruddet, men skaden og alderen sa sitt.\n\nHan gjorde sporadiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme tilbake i andre klubber, blant annet i Bury, Greenock Morton og Oldham. *Shamrock Rovers* fikk se det siste av han som spiller da han skrev under kontrakt i november 1973 og spilte totalt 13 kamper for klubben.\n\nCollins pr\u00f8vde seg som manager i klubbene Huddersfield Town, Hull City og Barnsley. Han var en tid ogs\u00e5 trener i Australia og i perioder hjalp han til i trenerstaben til Leeds.\n\n1.  **^** http://www.weltfussball.de/spieler\\_profil/bobby-collins/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60527f72-a1ea-4c68-ad67-a1a3fccd68a6"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/vvs-slange", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:44Z", "text": "# VVS slange\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\n Store tresko kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av store gjenstander faller ned i avl\u00f8pet. For denne type sluk det er best \u00e5 bruke en r\u00f8rlegger slange. Disse kan h\u00e5ndtere manuelt eller kan v\u00e6re automatisert.\n\nDu kan leie dem eller kj\u00f8pe dem. Hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 skade r\u00f8rene, s\u00e5 det er best \u00e5 ringe en r\u00f8rlegger.\n\n**Tre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 tilgang til en stor tresko:**\n\n1.  l\u00f8fte toalettet vil, det meste av tiden, gir tilgang til de fleste av system av r\u00f8r.\n2.  p\u00e5 nyere hus b\u00f8r det v\u00e6re en utenfor ren ut pluggen. Finn hetten og deretter bruke r\u00f8rleggerarbeid slange for \u00e5 rense r\u00f8rene.\n3.  du kan rense systemet gjennom taket vent, men dette er en vanskelig operasjon. Dette b\u00f8r gj\u00f8res av en profesjonell.\n\nF\u00f8lg alltid produsentens instruksjoner n\u00e5r du bruker elektroverkt\u00f8y. Disse kan veldig lett skade r\u00f8rene eller avl\u00f8pssystemet.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                          |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| avl\u00f8p, drenering cap, fjern tette, fjerne renne tette, fjerne tette fra r\u00f8r, klare objekter fra avl\u00f8p, main avl\u00f8p, r\u00f8rlegger, tett avl\u00f8p, tette-rengj\u00f8ringskjemikalier, unclog avl\u00f8p, unclogging drenering, unclogging r\u00f8r, unng\u00e5 skade p\u00e5 r\u00f8rene, utenfor ren ut plugg, VVS, VVS slange |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9a65d44-0798-4fba-b9d0-0a5b2c27c899"}
{"url": "https://cecilietb.no/2013/04/28/litt-ting-og-tang-fra-iherb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:42Z", "text": "## Litt ting og tang fra\u00a0iherb;)\n\nPostet den 28. april 2013 by cecilietb \n\n\n\nKokosvann\u2026 Jeg er s\u00e5 t\u00f8rst om dagen\\! Jeg drikker endel vann, men craver veldig p\u00e5 noe med litt smak i ogs\u00e5. Minstejenta falt pladask for disse, og jeg har bestilt et lass. De er rimelige, men veier endel. N\u00e5 bestilte jeg 25 stykker, da m\u00e5 DHL-mannen, som for\u00f8vrig heter Mehmet og er veldig hyggelig, komme med de. Det koster ca 200 kroner. Ettersom jeg har litt penger tilgode p\u00e5 iherb, s\u00e5 betaler jeg kun frakt denne gangen. Kokosvann er ikke lavkarbo, men det er et naturlig produkt naturlig rikt p\u00e5 elektrolytter. Supert etter en trenings\u00f8kt eller en F\u00d8DSEL\\! Denne fra O.N.E er veldig god:\n\nMascara\u2026 jeg kj\u00f8pte den f\u00f8rst til Sofia, men falt helt for den selv. S\u00e5 vi har hver v\u00e5r\\! Veldig svart og fin i fargen. Og jeg har pr\u00f8vd MANGE dyre mascarer i mitt liv. Denne godsaken til under 10 dollar sl\u00e5r de alle \u2013 p\u00e5 mine vipper, vel og merke \ud83d\ude09\n\nDisse bl\u00e5 godsakene falt i sv\u00e6rt god jord hos husets to yngste, og jeg er blitt spurt om jeg v\u00e6r s\u00e5 snill kan bestille flere poser. Definitivt et godt alternativ til potetgull fra butikken. Du finner de her. Det er jo p\u00e5 tide med solkrem igjen \u2013 iallfall nesten (makan til kald \u00abv\u00e5r\u00bb)\\!\u00a0Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd med solkremen fra Alba Botanica som minsta har hatt, s\u00e5 n\u00e5 har jeg bestilt det til alle. Sofia er 13 \u00e5r og farter mye selv, s\u00e5 hun f\u00e5r ogs\u00e5 egen solkrem. Til dere med sm\u00e5 barn: Den til barn lukter S\u00c5 GODT og er lett \u00e5 sm\u00f8re\u00a0ut. Halve mengden sitter ikke igjen i h\u00e5ndflaten etterp\u00e5 \ud83d\ude09 Her finner dere alle, de p\u00e5 bildene har jeg bestilt:\n\n\n\n\n\n\n\nTil sist ble det en liten utskeielse\u2026\u00a0Disse s\u00e5 jeg bilde av p\u00e5 instagram, og let's face it: Jeg er fysen om dagen, alts\u00e5. Derfor er disse p\u00e5 vei hjem til meg (de er iallfall glutenfrie):\n\n\u00a0I tillegg har jeg bestilt mulberry, gojiberry, sweet cacao nibs og raw cashews fra Navitas Natural. Jeg har underskudd p\u00e5 energi, og skal lage sm\u00e5bokser med energi som kan v\u00e6re med p\u00e5 stranda i sommer \ud83d\ude09\n\nOg dere, det er jo fortsatt 5 dollar i rabatt f\u00f8rste gang du bestiller p\u00e5 iherb, hvis du bruker min kode CEC253 \u2013 eller noen andre sin\\! Husk \u00e5 holde deg under 1,8 kilo per pakke, da koster frakten bare 4 dollar\\!\n\n### 13 svar til *Litt ting og tang fra\u00a0iherb;)*\n\n1.   Stella sier:\n    \n    28\\. april 2013, kl. 13:44\n    \n    Solkrem trenger vi her i hus s\u00e5 fort inn p\u00e5 iherb og sjekke. Dessverre inneholder den octocrylene. Som kan gi allergi hos barn og kanskje hos voksne. I tillegg er det under mistanke for \u00e5 forutrense vannmilj\u00f8et. Kanskje v\u00e6rt \u00e5 ha i tankene? \ud83d\ude42\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        28\\. april 2013, kl. 13:55\n        \n        Da l\u00e6rte jeg noe nytt\\! Dette er tredje \u00e5ret jeg kj\u00f8per den til minstejenta, og vi har v\u00e6rt veldig forn\u00f8yde. Men det fins mange typer solkrem p\u00e5 iherb, og jeg vil jo tro det er noen uten dette stoffet i ogs\u00e5?\n        \n2.   Blondie sier:\n    \n    28\\. april 2013, kl. 16:24\n    \n    Vi brukte denne under Floridas sol i fjor:  \n    http://www.iherb.com/Caribbean-Solutions-SolGuard-SPF-15-Natural-Skin-Care-6-oz/28045  \n    Den er mekanisk solkfaktor og ikke kjemisk, hvilket skal v\u00e6re litt sunnere. Men selvsagt ogs\u00e5 betydelig dyrere. Vi likte de iallefall godt, og den funka for hele familien. Det er slik at med mekanisk faktor vil man f\u00e5 litt hvitskj\u00e6r i huden n\u00e5r man sm\u00f8rer p\u00e5, det er liksom poenget. Men dette var en av de bedre jeg har brukt og jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den igjen n\u00e5r de bare f\u00e5r den inn. I mellomtiden har jeg kj\u00f8pt denne:  \n    http://www.iherb.com/Dr-Mercola-Natural-Sunscreen-with-Green-Tea-SPF-15-8-fl-oz-236-ml/44491\n    \n3.   under oppl\u00e6ring sier:\n    \n    28\\. april 2013, kl. 19:06\n    \n    Ja jeg trenger ogs\u00e5 solkrem men har lyst til og v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at den er safe?? S\u00e5 ,flott om du eller noen andre finner ut av det ;);) De kjeksa fikk jeg faktisk i posten p\u00e5 l\u00f8rdag, helt ok n\u00e5r n\u00f8den melder seg, ikke noe wow opplevelse men jeg kommer garantert til \u00e5 kose meg m de til kaffen n\u00e5r sjessen melder seg\\!\\! =) har du forresten tips om en god olje som jeg kan bruke rett etter dusj p\u00e5 kroppen? B\u00e5de jeg og ungene trenger litt fukt p\u00e5 kroppene v\u00e5re \ud83d\ude00\n    \n    Ps:s\u00e5 moro og h\u00f8re fra deg igjen\\!\n    \n4.   MaritBE sier:\n    \n    29\\. april 2013, kl. 10:15\n    \n    Elsker iherb\\! hehe. Jeg ble skikkelig nysgjerrig p\u00e5 mascaraen jeg. Har du pr\u00f8vd flere av de fra samme merke? Er de like gode, eller er denne den beste?\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        29\\. april 2013, kl. 10:42\n        \n        Jeg har pr\u00f8vd alle, faktisk. Jeg synes faktisk denne er den beste. Det er ogs\u00e5 kommet en ny n\u00e5, en rosa en. Den funker fint p\u00e5 Sofias lange, tette vipper, men ikke like godt p\u00e5 mine\\!\n        \n          -  MaritBE sier:\n            \n            30\\. april 2013, kl. 13:52\n            \n            Okei, tusen takk for svar \ud83d\ude09\n\n5.   Tine sier:\n    \n    3\\. mai 2013, kl. 09:15\n    \n    Jeg har brukt produktene fra Alba ganske lenge n\u00e5 \u2013 ogs\u00e5 solkremen. Veldig gode rene produkter. Solkremen har deilig lavendel lukt og den funker bra.\n    \n6.   HanneM sier:\n    \n    5\\. mai 2013, kl. 16:40\n    \n    Hei\\!  \n    Satt og kikka i boka di og ble kjempeglad over \u00e5 finne oppskrift p\u00e5 yoghurtis\\! Hadde s\u00e5 lyst p\u00e5 is idag, men var fri for fl\u00f8te og m\u00e5 unng\u00e5 sukker. Har brukt \u00e5 skeie ut med vanlig is noen ganger, men er p\u00e5 litt streng diett der jeg m\u00e5 unng\u00e5 bl.a. sukker. Lykkelige meg som har levd p\u00e5 lavkarbo i noen \u00e5r og er i besittelse av mange oppskrifter n\u00e5r lysten p\u00e5 noe godt tar overh\u00e5nd. \ud83d\ude42\n    \n    H\u00e5per ellers det g\u00e5r bra med deg. Det h\u00f8res koselig ut med ny baby p\u00e5 vei, selv om det var litt uventa. Har akkurat blitt tante igjen til en s\u00e5nn \u00aboverraskelse\u00bb, og det er koselig b\u00e5de for oss som ser henne av og til, men ogs\u00e5 foreldrene koser seg. H\u00e5per svangerskapet forl\u00f8per greit og at alt er vel med dere.\n    \n7.   H sier:\n    \n    18\\. mai 2013, kl. 19:26\n    \n    Hvordan spiser du n\u00e5r du er gravid? Hvor mange karber om dagen? Skulle gjerne sett hvordan en dag som gravid p\u00e5 lavkarbo ser ut..\n    \n8.   camilla sier:\n    \n    25\\. mai 2013, kl. 18:13\n    \n    hei. Jeg ser at du har mye penger tilgode p\u00e5 iherb innimellom, hvordan gj\u00f8r du dette? jeg handler ogs\u00e5 mye der, me for meg s\u00e5 blir det avslag p\u00e5 hver pakke, og det er ofte bare et par dollar. Samler du de opp p\u00e5 en m\u00e5te\\`?\n    \n9.   Poltri sier:\n    \n    25\\. mai 2013, kl. 21:07\n    \n    Hei. Har funnet frem boken din igjen etter et lite oppholde. S\u00e6rlig jordb\u00e6r sjappis gjorde inntrykk p\u00e5 oss. Mer av den \ud83d\ude42\n    \n10.  Grethe sier:\n    \n    29\\. mai 2013, kl. 14:18\n    \n    H\u00e5per alt er bra med deg\\! \ud83d\ude42 Bakte det lyse br\u00f8det fra boka di i dag\\! Litt t\u00f8rt, men nyyyydelig p\u00e5 smak\\! \u2764 Gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve det med reker og aioli\\! \ud83d\ude42 Klem\\!\\! \ud83d\ude42\n    \n    Cecilie Theiste-Bratli heter jeg, og er mor til 3 barn i alderen 0-14 \u00e5r. Bloggen CecilieTB handler om kosthold, helse, trening, energi og glede -og ikke minst hverdagsliv og mammaliv. I november 2011 kom min f\u00f8rste bok ut. Fristende lavkarbo, en bok med over 100 enkle og smakfulle bakeoppskrifter uten sukker og gluten, samt tekster og tips. Velkommen som leser\\! Cecilie :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df1d4504-5f7c-4736-834d-248880e66d42"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Hor-smakebit-fra-Erlend-Ropstads-nye-plate-326462b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:10Z", "text": "# H\u00f8r smakebit fra Erlend Ropstads nye plate\n\nBlir dette gjennombruddet? Erlend Ropstad gir ut etterlengtet plate i januar.\n\nJan Frantzen\n\nOppdatert: 26.des.2012 11:17\n\nPublisert: 26.des.2012 11:17\n\n**OSLO:** Erlend Ropstad gir i januar ut albumet \"Tenkte jeg skulle si noe\", hans f\u00f8rste p\u00e5 norsk. L\u00e5tene har allerede blitt spilt live flere ganger, og publikum har respondert umiddelbart.\n\nEn av publikumsfavorittene er \"Lang bratt bakke\", som du her f\u00e5r h\u00f8re plateversjonen av for aller f\u00f8rste gang.\n\n\n\nErlend Ropstad: \"Lang bratt bakke\"\n\nSiv Dolmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc8d0520-1ae8-4e71-80bc-0488ea138058"}
{"url": "https://theadalle.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:52Z", "text": "## Gode julegavetips \u2013 venninnegaver.no\n\nJeg M\u00c5 jeg bare tipse alle om denne\u00a0 fantastiske nettbutikken, nemlig venninnegaver.no. Tom for julegaveid\u00e8er?\n\nHer er unike gavetips til \u00abden som har alt\u00bb, billig er det ogs\u00e5\\!\n\nDe har utrolig flotte veskekroker som p\u00e5 bildet, veskeorganisatorer (\\!), vinglass charms, smykker etc. Ta en titt \u2013 du ender nok opp med \u00e5 kj\u00f8pe julepresanger p\u00e5 nett i \u00e5r \ud83d\ude09\n\nhttp://www.venninnegaver.no\n\n## Quote of the day,\u00a024/11-08\n\n\n\n\u00a0\n***Money is like manure; it's not worth a thing unless it's spread around encouraging young things to grow.***\n\n***\u2014 **Thornton** Wilder***\n\n\u00a0\n## Quote of the day,\u00a022/8-08\n\n\n\nexpects it to change; the realist adjusts the sails.**\n\n\u00a0\n***\u2014 William A. Ward***\n\n## Quote of the day,\u00a022/7-08\n\n***This is not England, this is Norway\\!***\n\n***\u2014 Anonym***\n\n*(Norsk jente til engelsk fyr begrunner kvinners rett til \u00e5 spandere p\u00e5 menn.\u00a0Sagt i\u00a0Frankrike\u2026)*\n\n## Quote of the day,\u00a024/6-08\n\n***It is not that we don't know the right answers, it is just that we don't ask the right questions.***\n\n***\u2014 Tony Robbins***\n\n\u00a0\n\n(Mitt forsvar under muntlig eksamen i morgen\\!)\n\n## Det skrevne ord og tilh\u00f8rende\u00a0gremming\n\nVi har alle v\u00e6rt der. \n\nHvem har ikke funnet gamle stiler, dagb\u00f8ker, bursdagshilsener, leserinnlegg eller andre ting som man har skrevet for lenge siden \u2013 og gremmet seg?? Kjent p\u00e5 den flaue f\u00f8lelsen og hatt tanken \"\u00c5 nei, s\u00e5 pinlig, skrev jeg virkelig dette her?? Hvordan kan jeg ha uttrykt meg s\u00e5 d\u00e5rlig/tenkt s\u00e5 dumt/v\u00e6rt s\u00e5 veslevoksen??\". Den flaue f\u00f8lelsen forsterkes av vissheten om at man var forn\u00f8yd den gangen da det aktuelle innholdet ble skrevet. Man f\u00f8lte kanskje at \"Ha, der tok jeg deg\\! Dette poenget har ingen tenkt p\u00e5 f\u00f8r, og jeg setter alle p\u00e5 plass med litt ekstra bruk av utropstegn, alle kommer til \u00e5 synes at jeg er fantastisk klok\\!\"\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 leser man det igjen flere \u00e5r senere, og skj\u00f8nner at s\u00e5framt ikke alle andre var like dumme som en selv, noe de neppe var, s\u00e5 har man blitt avsl\u00f8rt i det klossete fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re morsom eller late som om man visste hva man uttalte seg om.\n\n\u00a0\nN\u00e5 skulle det selvsagt bare mangle at disse flaue f\u00f8lelsene dukker opp n\u00e5r jeg leser ting som jeg har skrevet i barndommen og ungdommen. Frav\u00e6r av gremming i disse situasjonene ville v\u00e6rt en indikator p\u00e5 manglende utvikling de siste \u00e5rene \u2013 og DET vil jeg i hvert fall ikke innr\u00f8mme. Men denne utviklingen, er det meningen at den skal skje s\u00e5 raskt at jeg gremmer meg over ting som ble skrevet relativt nylig? Eller er dette bare et tegn p\u00e5 at jeg leser for d\u00e5rlig korrektur og sender fra meg mine ikke-s\u00e5-n\u00f8ye-utvalgte skrevne ord for raskt?\n\n\u00a0\n\nTanken oppstod f\u00f8rst da jeg leste noen mail som jeg hadde skrevet for syv \u00e5r siden. Noen venninner var p\u00e5 \"jorden-rundt\"-tur i ett halvt \u00e5r og mine mail til dem ble omtrent som en dagbok \u00e5 regne. Med dette i tankene, og pga muligheten for en god latter senere, tok jeg vare p\u00e5 dem. Og det ble flere gode lattere (kan man si det?) skal jeg love deg\\! For det f\u00f8rste m\u00e5tte jeg raskt innse at jeg hadde de samme problemene den gang som n\u00e5, eller skal jeg heller si at jeg sliter med det samme i dag som jeg gjorde den gang. Der var klaging over vekt og slanking (\"SKAL komme inn i bunaden p\u00e5 17.mai\\!\"), \u00f8konomi, gutter, slitsomme venninner, eksamensangst etc. Men spr\u00e5ket, uff, det spr\u00e5ket\u2026 Jeg uttrykte lett gjenkjennbare tanker, men p\u00e5 en veldig klossete og masete m\u00e5te. Blant annet brukte jeg utropstegn hele tiden, noe som jeg i dag irriterer meg over hos andre og pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 misbruke selv.\n\n\u00a0\nOk, det var syv \u00e5r siden tenker du, man kan utvikle seg mye p\u00e5 syv \u00e5r. Jada, jeg er enig i det. Men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 innr\u00f8mme gremming over enkelte av de f\u00f8rste innleggene p\u00e5 bloggen her og de g\u00e5r ikke S\u00c5 langt tilbake i tid. \n\n\u00a0\nEn enda mer ekstrem innr\u00f8mmelse: Jeg t\u00f8r ikke ta fram hovedoppgaven som jeg leverte inn forrige uke\\! Jeg vet at jeg M\u00c5 det, jeg skal tross alt ha den avsluttende muntlige h\u00f8ringen neste onsdag og m\u00e5 forberede meg p\u00e5 \u00e5 forsvare det som jeg har skrevet. Men jeg vegrer meg fordi jeg frykter gremming og flaue f\u00f8lelser over noe som ble skrevet for en uke siden\u2026 \n\n\u00a0\nEr det mulig at jeg overvurderer min egen utviklingshastighet? Neppe, jeg har allerede begynt \u00e5 f\u00e5 negative vibber til dette innlegget \u2013 best jeg skynder meg \u00e5 poste det.\n\n\u00a0\nSnakkes,\n\nInntil da \u2013 \"alarmen g\u00e5r\"\n\n## Quote of the day,\u00a029/05-08\n\n***When you smell an odorless gas, it is probably carbon monoxide.***\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d25daa76-17ce-4cc1-a877-ecf13a827868"}
{"url": "http://www.infoshare.no/index.php?id=285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:20Z", "text": "\n##### Teleform er en komplett programpakke for \u00e5 skanne inn og automatisk lese alle typer av trykte og elektroniske skjemaer & blanketter. Data kan lagres i alle ledende formater som for eksempel Excel, dBase, Access, SPSS m.m. Teleform Elite leser h\u00e5ndskrevne og maskinskrevne tegn, kryssmarkeringer, strekkoder og \"\u00e5pne svar\". Teleform benyttes i dag av flere enn 20.000 bedrifter rundt om i verden\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2661c89d-84ba-4943-85f0-270efdde45cd"}
{"url": "http://www.lofoten-aktiv.no/no/kajakkturer-mobil/kajakktur-3-dager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:45Z", "text": "## Kajakktur - 3 dager\n\n\n\n## \u00c5 padle i havkajakk er en fantastisk m\u00e5te \u00e5 oppleve \u00f8ylandskapet Lofoten og dets unike flora og fauna p\u00e5.\n\nLofoten Aktiv tilbyr trygge turer med guide der vi padler stille rundt i v\u00e5r vakre natur. Ved behov gir guidene deg grunnleggende tips om padleteknikk.\n\nV\u00e5r formidling har fokus p\u00e5 kultur og naturhistorie fra omr\u00e5det vi ferdes i, og naturvern er innebygd i ALT vi gj\u00f8r. Bli med Lofoten Aktiv p\u00e5 tur og opplev v\u00e5rt ville og vakre Lofoten fra havkajakken.\n\n**3-dagers tur\u00a0**\n\nLofoten Aktiv sin 3-dagers tur en den perfekte kajakkturen for de som har begynt \u00e5 padle og s\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 utvide sin padle-horisont og sin egeninnsikt. Alle turene blir tilpasset deltagerne slik at det er viktig at du i p\u00e5meldingen sier hva som er dine m\u00e5l med turen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan Lofoten Aktiv AS tilby den den beste turen.\u00a0\n\nDette er turen for alle som vil pr\u00f8ve padling p\u00e5 \"orntlig\". Se om padling er noe for deg eller pr\u00f8ve ut om du vil legge ut p\u00e5 lengre turer sammen med venner eller Lofoten Aktiv AS.\n\nP\u00e5 3-dagers turen er det oppdagelse av nytt landskap og ferdigheter prioritert. Guiden vil, om du \u00f8nsker det; tipse deg om padleteknikk, pakking av kajakk og bruk av kajakk som fremkomstmiddel i v\u00e5r vakre natur. Det er mange familier som har begynt sin \"karri\u00e8re\" i friluft sammen med oss. Det er mange familier som har begynt sin \"karri\u00e8re\" i friluft sammen med oss. V\u00e6ret er en viktig faktor i planleggingen og, om du vil, kan du v\u00e6re sammen med guiden for \u00e5 f\u00e5 vite hvordan hun/han vurderer og velger en trygg ruten for dagen eller de neste dagene.\n\nGuiden tar deg med til fjorder og \u00f8yer med strender og klipper der du g\u00e5 i land for en snack pause eller overnatte.\n\n**Generell Info:**\n\nP\u00e5 alle Lofoten Aktiv sine kajakkturer er det en guide/instrukt\u00f8r pr 6. deltager (med visse unntak om gruppens sammensetning/kunnskap tilater det).\n\nP\u00e5 grunn av landskapet vi ferdes i og en natur som ikke t\u00e5ler stor belastning, har vi ikke st\u00f8rre grupper en 10 deltaker.\u00a0Deltagerene har selv ansvar for \u00e5 ha med og organisere egen mat, evntuelt telt, sovepose og utstyr som kreves for turens lengde.\n\nLofoten Aktiv sender ut en liste med oversikt over normale behov for kl\u00e6r, mat og utstyr til alle p\u00e5meldte. F\u00f8r vi drar pakker vi om/organisere/fordeler mat, for \u00e5 minske s\u00f8ppelmengde vi m\u00e5 dra med oss hjem etter tur.\n\nInkludert i prisen:\n\n  - 1 havkajakk med \u00e5re, vest, spruttrekk og svamp\n  - Padlejakke og \u00e5re votter\n  - 1 guide per 6-7 deltagere\n  - Transfer fra Svolv\u00e6r til start stedet og retur til Svolv\u00e6r etter kajakkturen.\n\nF\u00f8lgende er ikke inkludert i prisen:\n\n  - Reisen til og fra Svolv\u00e6r f\u00f8r og etter kajakkturen.\n  - Mat og drikke p\u00e5 turen.\n  - Camping og personlig utstyr.\n  - Alt som ikke star spesifisert i teksten.\n\n**Et ufravikelig krav for \u00e5 delta** p\u00e5 v\u00e5re aktiviteter er at du m\u00e5 ha en gyldig reise forsikring som dekker alle aktiviter som Lofoten Aktiv AS tilbyr. Denne forsikringen m\u00e5 du tegne f\u00f8r du begynner p\u00e5 turen til Lofoten.\n\n-----\n\n**** Varighet:** 3 dager**  \n**\u00a0Krav:**\u00a0Ingen krav, men det er en fordel \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 overnattingstur i telt f\u00f8r.**  \n** Gradering:** **  \n**** Oppm\u00f8te:** Kl.10.00, Svolv\u00e6r turistinfo  \n**** Pris:**\u00a04290 NOK,-\n\n \nIngen hendelser\n\n### Kurs info kajakk\n\nGrunnfilosofi\n\nPraktisk info\n### Kursholdere\n\nAlle v\u00e5re kursholdere er godkjente av Norges padlerforbund som aktivitetsledere, turledere eller veiledere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e864aae0-b15f-46ee-b135-846d0f95d38a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_magnetiske_nordpol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:53Z", "text": "# Den magnetiske nordpol\n\n\u00abNordpolen\u00bb har flere betydninger.\n\n\n\nDen magnetiske nordpolens bevegelser nord i Canada.\n\n**Jordens magnetiske nordpol** er det punktet p\u00e5 den nordlige halvkule der retningen av den magnetiske akse skj\u00e6rer jordoverflaten. Dette i motsetning til den geografiske nordpol som defineres som det punkt der jordens omdreiningsakse skj\u00e6rer jordoverflaten. Innen fysikken definerer man den enden p\u00e5 en magnet som dreier seg mot nord, som magnetens nordpol. Dermed er jordas magnetiske nordpol innen fysikken, en magnetisk *syd*pol, mens den magnetiske sydpol egentlig er en *nord*pol.\n\nDen magnetiske nordpol ligger ikke i en fast posisjon, men flytter seg langsomt. P\u00e5 1990-tallet l\u00e5 den magnetiske nordpolen p\u00e5 Ellef Ringnes' \u00f8y, en av Dronning Elizabeth-\u00f8yene i Canada, og har senere beveget seg utover Nordishavet.\n\n## Ekspedisjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste ekspedisjonen som fant den magnetiske nordpol var ledet av James Clark Ross, som fant den ved Cape Adelaide p\u00e5 Boothia Peninsula den 1. juni 1831.\n\nUnder Roald Amundsens ferd gjennom nordvestpassasjen med \u00abGj\u00f8a\u00bb reiste Amundsen og Peder Ristvedt i 1904 ut med hundespann for \u00e5 bestemme posisjonen til den magnetiske nordpolen. 26. april 1904 n\u00e5dde Amundsen og Ristvedt den posisjonen James Clark Ross tidligere hadde fastsl\u00e5tt at polpunktet l\u00e5 p\u00e5, og tre uker senere fant de den nye posisjonen. Dermed ble de de f\u00f8rste som beviste at de magnetiske poler flytter p\u00e5 seg.^(\\[1\\])\n\nI en episode av det engelske TV-programmet Top Gear i 2007, kj\u00f8rte programlederen en ombygd Toyota Hilux over isen til den posisjonen de beskrev som \"nordpolen\".^(\\[2\\]) Dette var i virkeligheten den posisjonen der den magnetiske nordpol befant seg i 1996.\n\n2.  **^** BBC Top Gear Production Notes (Polar Special)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a72a2cf-1eb0-497e-b40c-5a27a1ac5360"}
{"url": "http://viruset.no/tumri-net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:28Z", "text": "Tumri.net er et omdirigerings virus, som er basert p\u00e5 nettleseren kaprere. Den for\u00e5rsaker ikke bare kontinuerlig omadresseringer til tumri.net eller tumri.net/als/als domener, men har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 \u00e5pne flere faner eller vinduer med jevne mellomrom for \u00e5 lage kaos p\u00e5 offerets PC. Tumri.net viruset vil ogs\u00e5 vise ulike pop-up reklamer og varsler som aggressivt vil tilby \u00e5 laste ned mistenkelig programmer og filer. Det later til at denne trusselen er i stand til \u00e5 hacke alle popul\u00e6re nettlesere, som Google, Yahoo eller Bing og deretter starte sin enerverende aktivitet, s\u00e5 se opp for tamri.net omadresseringer og kj\u00f8re en fullt system skann med anti-malware program for \u00e5 s\u00f8rge for at du ikke har blitt smittet.\n\n## HVORDAN BLIR JEG SMITTET MED TUMRI.NET?\n\nDu kan bli infisert med tumri.net omdirigerings virus hvis du liker \u00e5 bruke uoffisielle kilder for \u00e5 laste ned gratis programvare, shareware eller mediekodeker p\u00e5 maskinen. Vanligvis blir slike nettsteder hacket og de \u200b\u200ber stort sett brukt til \u00e5 spre filene som er innpakket med ulike cyber infeksjoner. Merk at du kan bli infisert med falske anti-spyware eller anti-malware-programmer i tillegg\\! N\u00e5r tumri.net nettleser kaprer slippes inn, endrer den DNS-innstillinger, HOSTS-filer og andre systeminnstillinger p\u00e5 sin m\u00e5ldatamaskinen. Dette resulterer i irriterende omadresseringer og kontinuerlige pop-up varslinger som avbryter brukeren hver gang de starter sine s\u00f8ke\u00f8kter. Dessuten kan tumri.net ogs\u00e5 gj\u00f8re systemet tregere og lede deg til nettsteder fylt med andre trusler, som trojanere, spyware eller malware.\n\n## HVORDAN KAN JEG SLETTE TUMRI.NET?\n\nFor \u00e5 slette Tumri.net nettleser kaprer, bruk automatisert virusfjernings verkt\u00f8y, Som Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Reimage fordi det nesten er umulig \u00e5 finne og slette s\u00e5nne trussler manuelt. Forsikre deg om at disse programmene er oppdaterte f\u00f8r du kj\u00f8rer en skann\\!\n\nF\u00f8r dette kan du ogs\u00e5 pr\u00f8ve manuelle instruksjoner som hjelper deg \u00e5 bli kvitt tillegg i systemet:\n\nDu kan fjerne Tumri.net automatisk ved hjelp av disse programmene: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Malwarebytes Anti Malware.\u00a0Vi anbefaler disse programmene fordi de lett kan slette potensielt u\u00f8nskede programmer, virus og medf\u00f8lgende filer og registreringsoppf\u00f8ringer som er relatert til dette\n\nVi samarbeider med utviklerne av noen av produktene som nevnes p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Les mer om dette i Bruksavtalen. Ved \u00e5 laste ned noen av antispyware-programmene for \u00e5 slette Tumri.net godtar du v\u00e5rt personvern og v\u00e5r bruksavtale.\n\nGj\u00f8r det n\u00e5\\!\n\nHva gj\u00f8r jeg hvis det mislykkes?  \nEtter avinstallering av dette potensielt u\u00f8nskede programmet (PUP) og fiksing av nettleserne dine, anbefaler vi at du skanner PC-systemet ditt med en vel ansett anti-spionvare. Dette hjelper deg med \u00e5 bli kvitt Tumri.net registerspor og identifiserer dessuten relaterte parasitter og mulige malware-infeksjoner p\u00e5 datamaskinen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du bruke v\u00e5re mest popul\u00e6re malware-fjernere: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Malwarebytes Anti Malware.\n\n\n\nGabriel E. Hall - Lidenskapelig virusforsker\n\nDersom denne kostnadsfrie fjerningsveiledningen har hjulpet deg og du er forn\u00f8yd med v\u00e5r tjeneste, ber vi deg om \u00e5 vurdere \u00e5 foreta en donasjon for \u00e5 holde tjenesten ved like. Selv det minste bel\u00f8p blir satt pris p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a139c77f-de3d-4805-8a04-1d347f70330a"}
{"url": "http://docplayer.me/1751293-K-profil-2010-union-eiendomsinvest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:09Z", "text": "3 3 sammendrag Sammendrag UNION Eiendomsinvest Norge ASA (Selskapet) leverer en positiv avkastning p\u00e5 24,2 prosent i 1. kvartal. Det ble gjennomf\u00f8rt en verdivurdering av Selskapets eiendommer i februar 2011, som gav en verdistigning p\u00e5 11,5 %. UNION Eiendomskapital utf\u00f8rer den aktive forvaltningen av Selskapets eiendommer. UNION Eiendomskapital er kapitalforvalter for UNION Eiendomsinvest Norge ASA. UNION Eiendomskapital driver aktiv forvaltning av eiendomsinvesteringer, og fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape meravkastning for investor i alle deler av verdikjeden innenfor eiendom. UNION Eiendomskapital tilbyr investorer muligheten til \u00e5 investere i eiendom gjennom syndikater og eiendomsfond. UNION Eiendomskapital er et selskap i UNION Gruppen som best\u00e5r av ytterligere fem selskaper: UNION Corporate, UNION Norsk N\u00e6ringsmegling, UNION Capital, UNION Management og UNION Investorservice. Ovennevnte selskapers virksomhetsomr\u00e5der er henholdsvis corporate finance, n\u00e6ringsmegling, innhenting av egenkapital, teknisk forvaltning og forretningsf\u00f8rsel. Det er ikke kj\u00f8pt eller solgt eiendom i l\u00f8pet av 1. kvartal. Ved utl\u00f8p av 1.kvartal 2011 var det tegnet aksjer i Selskapet for ca. NOK 200 millioner. Selskapet har pr kj\u00f8pt og overtatt eiendom for ca. MNOK 445, og er i forhandlinger om en ny investering. Per er det 84 aksjon\u00e6rer i Selskapet. UNION Eiendomskapital har siden oppstarten av Selskapet lykkes med \u00e5 bygge opp en attraktiv eiendomsportef\u00f8lje. Grunnlaget er lagt for \u00e5 kunne levere god avkastning til investorene i Selskapet. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid i \u00e5rene som kommer, og \u00f8nsker deg velkommen som investor i Selskapet. UNION Eiendomsinvest Norge ASA leverte en positiv avkastning p\u00e5 24,2 % for kvartalet. Verdiskapningen i portef\u00f8ljen skyldes i hovedsak gode eiendomskj\u00f8p samt utleie av ledige arealer etter overtagelse av eiendommene.\n\n\n\n beregnes ved \u00e5 ta utgangspunkt i bokf\u00f8rt egenkapital pr. aksje med tillegg/fradrag for avvik mellom eiendomsportef\u00f8ljens bokf\u00f8rte verdi vs.\")\n\n5 Kvartalets eiendom Kvartalets eiendom er \u00d8sterv\u00e5g 7 i Stavanger kommune. Eiendommen ble kj\u00f8pt i 4. kvartal 2010, og er en handels- og kontoreiendom med god beliggenhet i Stavanger sentrum. 5 kvartalets eiendom Eiendomsbeskrivelse \u00d8sterv\u00e5g 7 er lokalisert i Stavanger sentrum, like ved Stavanger Aftenblad og Magasin Blaa. Eiendommen har utsikt mot innseilingen til Stavanger, ligger vis a vis sentrums st\u00f8rste parkeringshus og man kan se over til Oljemuseet. Bygget har et samlet areal p\u00e5 m2. Eiendommen ligger godt profilert mot en trafikkert hovedvei inn til V\u00e5gen, samt en travel handlegate. Leietakere Eiendommen er i dag utleid til seks ulike leietakere. De st\u00f8rste leietakerne er Asplan Viak med m2, og Sporty Intersport AS med m2. Asplan Viak driver r\u00e5dgivningsvirksomhet og analysearbeid innenfor arkitektur, by- og arealplanlegging, samferdsel m.m. og har i dag ca. 600 ansatte. Intersport er en sportsbutikk kjent for faglig tyngde i sentrum av Stavanger. Bygget har en godt eksponert beliggenhet for b\u00e5de handel og kontor. Verdiutvikling \u00d8sterv\u00e5g 7 ble overtatt 4. kvartal 2010, og hadde en positiv verdiutvikling ved siste verdivurdering i 1. kvartal Eiendommen er i dag fullt utleid, med god mulighet for forlengelse av kontrakter.\n\n\n\n\n\n7 7 Eiendomsportef\u00f8ljen Fordeling eiendomstype 1,5 % 4 % 2,7 % 0,6 % 4,7 % 31,2 % Bolig Garasje Parkering 27,4 % Annet Butikk Kontor/lager Butikk 27,8 % Bolig Kontor Lager Parkering Annet Lager Kontor Garasje Kontor/Lager Fordeling av eiendomsportef\u00f8ljen per fylke Basert p\u00e5 kj\u00f8pesum 18,6 % 51,8 % Rogaland Akershus Oslo eiendommene om de skulle omsettes i markedet p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. I den forbindelse blir en rekke forhold rundt eiendommene hensyntatt. Det v\u00e6re seg blant annet leietakerprofil, gjenv\u00e6rende l\u00f8petid p\u00e5 eksisterende leiekontrakter, behov for rehabilitering/oppussing, vedlikeholdskostnader, eiendommens beliggenhet, samt den generelle bygningstekniske standarden. I tillegg vurderes andre sammenlignbare transaksjoner som er gjennomf\u00f8rt i n\u00e6romr\u00e5det, finansieringskostnader, tilgjenglighet av ledige lokaler i n\u00e6romr\u00e5det, markedsniv\u00e5et for nye leiekontrakter, og de generelle makro\u00f8konomiske utsiktene for de kommende \u00e5rene. I sum gir dette et realistisk bilde av prisniv\u00e5et p\u00e5 eiendommen. Verdivurdererne estimerer markedsverdien av eiendommene om de skulle omsettes i markedet p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. For verdivurdering av Selskapets eiendommer benyttes DnB Nor N\u00e6ringsmegling og Akershus Eiendom, som er to av de ledende akt\u00f8rene innenfor dette omr\u00e5det. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 29,6 % Oslo Akershus Rogaland Reforhandlingspotensial Andel leiekontrakter som utl\u00f8per 0 % Kontor/lager Lager Kontor Butikk Parkering Garasje Bolig Annet Bolig Garasje Parkering Annet Butikk Kontor Lager Kontor/Lager\n\n\n\n\n9 9 Finansiering sikrede perioden, og investor betaler derfor en h\u00f8yere rente i denne perioden. Rentesikringen medf\u00f8rer dermed en ekstrakostnad for Selskapet. Denne ekstrakostnaden beregnes over avtalens levetid, og m\u00e5 f\u00f8res som en verdiendring i Selskapets regnskaper. Med h\u00f8y grad av rentesikring i et fallende rentemarked vil derfor denne verdiendringen bidra negativt til Selskapets avkastning.\n\n\n\n10 10 Markedskommentar Markedskommentar Etter det sv\u00e6rt h\u00f8ye salgsvolumet p\u00e5 slutten av 2010 har det innledningsvis i \u00e5r blitt omsatt f\u00e6rre eiendommer. I kontorleiemarkedet i Oslo-omr\u00e5det har arealledigheten begynt \u00e5 synke langsomt. Hovedtendensen fremover for leieprisene er svak vekst, og verdivurderingene viser fortsatt moderat oppgang for eiendomsverdiene generelt. Totalomsetning i Norge Mrd. NOK E Kilde: UNION Totalomsetning i Norge pr Fordelt p\u00e5 ulike investorer 6% % 26% 61% 3% 25% 8% 8% Totalomsetning i Norge 2010 Fordelt p\u00e5 type eiendom Kontor Hotell Kilde: UNION 2% Eiendomsselskap 6% Syndikeringsakt\u00f8rer Utlendinger inkl. fond Andre Kilde: UNION NOK 39 mrd 4% NOK 39 mrd 27% Butikk/Handel 19% Private investorer Bruker av eiendommen Liv- og pensjonsselskap Norske fond 28% Annet Lager/Kombi/Terminal/Ind Konjunkturutsiktene \u00d8konomien er i oppgang, og n\u00e6ringslivet preges av \u00f8kt omsetning og positive forventninger. Konjunkturrapportene viser n\u00e5 systematisk h\u00f8yere vekstanslag for Norge, sammenlignet med prognosene fra i fjor h\u00f8st. Konsensus tilsier at fastlands\u00f8konomien vil stige med mellom tre og fire prosent \u00e5rlig frem til Niv\u00e5et er h\u00f8yere enn det langsiktige snittet p\u00e5 tre prosent, men lavere enn ved forrige konjunkturtopp da vekstraten var p\u00e5 5 til 6 prosent. Blant Norges handelspartnere er veksten veldig ujevn. Likevel venter Norges Bank at eksporten fra fastlandet vil stige med 6,25 prosent i \u00e5r og ytterligere 3,5 prosent neste \u00e5r. Videre viser sentralbankens prognoser, for de n\u00e6rmeste fire \u00e5rene, at sysselsettingen ligger an til \u00e5 vokse med om lag eller ca. 1,5 prosent pr. \u00e5r. Anslagene viser ogs\u00e5 at konsumprisindeksen (KPI) ventes \u00e5 stige med 1,25 prosent i \u00e5r. For \u00e5rene 2012 til 2014 ventes KPI \u00e5 stige med 2,2 prosent i gjennomsnitt per \u00e5r. Renter og finansiering Bankvilk\u00e5r som blant annet krav til egenkapital og bankmargin har utviklet seg stabilt i perioden. UNION foretar hvert kvartal en unders\u00f8kelse mot bankene. Svarene i april inneb\u00e6rer at tyngden av l\u00e5n n\u00e5 har en varighet p\u00e5 ca. fem \u00e5r, en bel\u00e5ningsgrad p\u00e5 ca. 70 prosent og en bankmargin over fem \u00e5rs swaprente p\u00e5 ca. 1,5 prosent. Bankenes svar viser at kundene binder renten for en lavere andel av l\u00e5nebel\u00f8pet enn tidligere, og i snitt for ca. 55 prosent. Gitt n\u00f8kkeltallene er samlet renteniv\u00e5 p\u00e5 ca. 5,1 prosent i det typiske utl\u00e5net. Salgsmarkedet Det var en sv\u00e6rt h\u00f8y vekst i transaksjonsvolumet i fjor. M\u00e5lt i kroner \u00f8kte volumet med 159 prosent til NOK 39 milliarder. Normalt er det h\u00f8yest aktivitet i fjerde kvartal, og i fjor\u00e5rets tre siste m\u00e5neder ble det notert 65 transaksjoner for til sammen ca. NOK 14 milliarder. Hittil i \u00e5r er det kun registrert 21 transaksjoner med samlet verdi lik NOK 3 milliarder. Til sammenligning var det p\u00e5 samme tidspunkt i fjor registrert 34 transaksjoner for til sammen NOK 12,75 milliarder. UNION sitt estimat for innev\u00e6rende \u00e5r inneb\u00e6rer 150 transaksjoner p\u00e5 til sammen NOK 40 milliarder. Det viktigste budskapet for transaksjonsmarkedet er at det ikke lenger bare omsettes eiendommer med lange og trygge leieinntekter, men ogs\u00e5 flere eiendommer med ordin\u00e6re l\u00f8petider p\u00e5 leiekontraktene. Hele 41 prosent av eiendommene som ble solgt i fjerde kvartal 2011 hadde fem \u00e5r eller mindre igjen av leiekontraktene. Det er s\u00e6rlig eiendomsselskapene og private investorer som kj\u00f8per eiendommer med kortere leiekontrakter. Prime-yield har flatet ut Gjennom vinteren steg de lange rentene, men har de siste ukene blitt redusert. Totalt sett tilsier rente- og l\u00e5nevilk\u00e5rene\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d187ab9a-dcb8-42c8-b91f-3e2d338857f9"}
{"url": "http://filternyheter.no/tag/statsbudsjettet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:13Z", "text": "# Statsbudsjettet\n\n\n\n## Kamp om budsjettsannheten i Stortinget og \u00d8sterrike sa nei til h\u00f8yreradikal president\n\nTekst: Harald S. Klungtveit5. desember 2016 17.205. desember 2016\n\nRussland og USA skal i nye samtaler om Aleppo i Geneve p\u00e5 onsdag, en mann i 30-\u00e5ra er siktet for terrorisme etter brannen i en irakisk mosk\u00e9 i Malm\u00f8 11. oktober, norsk politi har uttransportert en mindre\u00e5rig afghaner alene fra Norge til Kabul,\u00a0og boligprisveksten i Oslo fortsetter (22 prosent det siste \u00e5ret). Ellers:\n\n## Nye beregninger: S\u00e5 elendig er klimaeffekten av regjeringens budsjettforslag\n\n\n\n## \u00abAleppo kan ende som en gigantisk gravplass\u00bb (Nyhetsbrev)\n\nTekst: Harald S. Klungtveit1. desember 2016 19.401. desember 2016\n\n## Nordpolen er n\u00e5 20 grader for varm og Carl I. Hagen truer med \u00e5 droppe valgkampen (Nyhetsbrev)\n\nTekst: Harald S. Klungtveit22. november 2016 17.4022. november 2016\n\n**Trump** vil ikke putte Hillary Clinton i fengsel likevel\u00a0og\u00a0sosialdemokratene i Tyskland f\u00e5r fett betalt\u00a0for m\u00f8ter med lobbyister. Midt i diskusjonen om falske nyheter, skjult reklame og kildekritikk i sosiale medier, glemte visst alle de store norske mediene i g\u00e5r \u00e5 sp\u00f8rre om hvem som sto bak **Joner/Listhaug**-farsotten p\u00e5 Facebook. Ellers:\n\n\n\n## Nyhetsbrev: Russiske krigsskip i \u00d8stersj\u00f8en og tv-pastor kaller NRKs kilder \u00abJudas\u00bb\n\nTekst: Harald S. Klungtveit26. oktober 2016 13.4526. oktober 2016\n\nNyheten om store pris\u00f8kninger i Obamacare-helsereformen ville betydd tr\u00f8bbel for\u00a0Clinton\u00a0hvis det ikke hadde v\u00e6rt for Trumps\u00a0unike inkompetanse. De franske sosialistene har gitt opp Hollande**,\u00a0**og\u00a0**Ulf Leirstein (Frp)** kaller de streikende lokomotivf\u00f8rerene \u00aben ren p\u00f8belorganisasjon\u00bb.\u00a0 Ellers:\n\n\n\n## Nyhetsbrev: B\u00e5de Venstre- og Frp-politikere truer med regjeringskrise og Nobelkomiteen trosset folkeavstemning i Colombia\n\nTekst: Harald S. Klungtveit7. oktober 2016 16.527. oktober 2016\n\nEn lokalpolitiker i H\u00f8yre har blitt p\u00e5grepet i en st\u00f8rre smuglersak og siktet for heleri\u00a0og\u00a0Hillary Clinton har styrket lederposisjonen gjennom uka. \u00a0Flere\u00a0hundre er d\u00f8de p\u00e5 Haiti og n\u00e6rmere tre millioner evakuert\u00a0i Florida p\u00e5 grunn av orkanen Matthew.\u00a0\u00a0Ellers:\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3080dd5e-911a-486b-aa93-4ae8b55ba2f2"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2603990/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:55Z", "text": " 3  Sensitive tema Vi forventer ikke at oppl\u00e6ringen vil for\u00e5rsake angst hos yrkesr\u00e5dgivere eller veiledere Men om dette likevel skjer\u2026 \u2013 Ha kjennskap til lokale spesialister (feks. legekontor eller andre som kan gi r\u00e5d) i tilfelle akutt behov \u2013 Gj\u00f8r deg kjent med hvem som kan bidra med n\u00f8dvendig st\u00f8tte LIFELONG LEARNING PROGRAMME This project has been funded with support from the European Commission. 527463-LLP-1-2012-1-UK-LEONARDO-LMP. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use, which may be made of the information contained therein.  i tilfelle akutt behov \u2013 Gj\u00f8r deg kjent med hvem som kan bidra med n\u00f8dvendig st\u00f8tte LIFELONG LEARNING PROGRAMME This project has been funded with support from the European Commission. 527463-LLP-1-2012-1-UK-LEONARDO-LMP. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use, which may be made of the information contained therein..\")  \n\n 8  Sensitive tema Eller kommer med utsagn som uttrykker tro p\u00e5 \"skj\u00f8nnhetsmyter\" 'Jeg kommer aldri til \u00e5 f\u00e5 en jobb n\u00e5r jeg ser ut som jeg gj\u00f8r' 'Bare vakre mennesker har mange venner' 'Den eneste m\u00e5ten jeg kan f\u00e5 et bra liv p\u00e5, er hvis jeg kan se mer ut som en supermodell'. Mange menn synes det er vanskeligere \u00e5 diskutere sine f\u00f8lelser og sitt utseende enn de fleste kvinner. LIFELONG LEARNING PROGRAMME This project has been funded with support from the European Commission. 527463-LLP-1-2012-1-UK-LEONARDO-LMP. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use, which may be made of the information contained therein.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9fe5526-edbd-411e-b7f5-d9080ac36639"}
{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/05/128-ny-uke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:10Z", "text": "## 28.05.2012\n\n### 128\\. Ny uke\n\n  \n\n\n  \n{ Foto 365 ting }\n\n  \n\nmed en masse nye muligheter (I dag kjenner jeg virkelig at jeg har mye \u00e5 ta fatt p\u00e5, og det starter med litt selvpleie og trening som nr.1;) og en ny deilig og myk senggavel.\n\nSenggavelen var et DIY prosjekt (takk s\u00f8te H & E;) som b\u00e5de var enkel og kjapp og lage. Grunnen er en MDF plate som ble polstret med ca. 5 cm skum og tekstil (et godt tips er \u00e5 bruke et tykt kvalitets stoff s\u00e5 er det lettere og f\u00e5 en profesjonell finish)\u00a0\n\n  \nN\u00e5 skal jeg inn \u00e5 vekke en liten skatt som tydeligvis har blitt syvsover p\u00e5 dagen n\u00e5r han passerte ett \u00e5r (sovet i tre timer n\u00e5 :S) s\u00e5 skal vi f\u00e5 noe godt ut av dagen, er jo st\u00e5rlende sol utenfor.\u00a0\n\n  \nFin mandag\\!\n\n  \nxoxo B\n\n  \n Posted by  No 365    at 12:46        \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...28. mai 2012 kl. 15:53\n    \n    H\u00f8res ut som en fin dag til n\u00e5:)  \n    Og s\u00e5 flott sengeggavel, flink du er\\!\\!  \n      \n    H\u00e5per resten av dagen blir BRA \u2665\n    \n2.  \n    \n    Elna28. mai 2012 kl. 16:34\n    \n    Vackert och inspirerande sovrum du har.  \n      \n    Kram  \n    Elna\n    \n3.  \n    \n    i Vinduskarmen28. mai 2012 kl. 20:43\n    \n    Nydelig seng\\!\n    \n4.  \n    \n    Fabelaktig28. mai 2012 kl. 22:18\n    \n    Etter en liten bloggdvale fra denne fr\u00f8kna, v\u00e5knet hu gitt :) hihi\\! Godt \u00e5 v\u00e6re tilbake og bes\u00f8ke gode bloggiser som deg.  \n      \n    Du har det s\u00e5\u00e5 vakkert\\!  \n      \n    Jeg h\u00e5per du har hatt en finfin pinse og at du har hatt sol og varme.  \n      \n    Stor og god klem  \n    Maia\n    \n5.  \n    \n    Kristin28. mai 2012 kl. 22:18\n    \n    God start p\u00e5 uka\\!:)  \n    Nydelig sengegavl\\!  \n    Ha en flott kveld  \n    Klem fra Kristin\n    \n6.  \n    \n    Zopp Design29. mai 2012 kl. 08:09\n    \n    S\u00e5 flott :)  \n      \n    Vi har et stort SommerBloggLotteri p\u00e5 gang. Masse flotte premier skal deles ut. Kom innom oss og bli med da vel :)\n    \n7.  \n    \n    Silje Anette29. mai 2012 kl. 10:03\n    \n    S\u00e5 fine bilder av leiligheten :) Jeg blir inspirert..  \n    Spennende prosess dere g\u00e5r inn i n\u00e5 :) MASSE lykke til :)  \n      \n    Selv skal vi levere n\u00f8kler p\u00e5 torsdag n\u00e5.. s\u00e5 da har vi bare et hus og konsentrere oss om.. gleder meg til \u00e5 henge opp og f\u00e5 p\u00e5 plass..  \n    Ting tar tid :-/ :-)  \n    Ogs\u00e5 skal vi bygge overbygg over begge inngangsd\u00f8rene..  \n    M\u00e5 vel f\u00e5 noe ned p\u00e5 papiret snart s\u00e5 vi kan sette igang.. gruer meg bare s\u00e5 til \u00e5 grave opp g\u00e5rdsplassen..blir s\u00e5 utrivelig ;) men det m\u00e5 nok til\\!\\!  \n    Fin uke til deg\\!\\!\\!  \n      \n    klem fra Silje\n    \n8.  \n    \n    Sweet Chili .30. mai 2012 kl. 21:20\n    \n    S\u00e5 vakkert du har det:) Og for en nydelig blogg\\! N\u00e5 har jeg kost meg med dine tidligere innlegg og jeg er bare helt bergtatt:))  \n      \n    Jeg f\u00f8lger deg og den fine bloggen din gjerne videre.  \n      \n    Klem fra Pernille\n    \n9.  \n    \n    Industri house1. juni 2012 kl. 19:03\n    \n    S\u00e5 fint ni har det\\! Underbar l\u00e4genhet :) Den kommer ni f\u00e5 s\u00e5lt p\u00e5 en g\u00e5ng :) Ha en trevlig helg\\! Kram jessica :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4bb1a7a-1d9e-4dec-9856-9a4cc9b3e5f5"}
{"url": "http://docplayer.me/2996004-Oppgaven-til-de-enkelte-gruppene-var-a-levere-en-delrapport-pa-maks-5-sider-med-svar-pa-folgende-sporsmal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:24Z", "text": "3 Mandat STH - r\u00e5det ga med vedtak den mandat til r\u00e5dmennene i de tre kommunene \u00e5 koordinere og gjennomf\u00f8re en utredning av en felles Nord-Salten kommune best\u00e5ende av Hamar\u00f8y, Steigen og Tysfjord. I etterkant ble ogs\u00e5 S\u00f8rfold kommune invitert i delta, men de avslo invitasjonen. Oppgave og gjennomf\u00f8ring Utredningen ble gjennomf\u00f8rt med ledergruppene/stabsfunksjonene i hver kommune. Arbeidet ble gjennomf\u00f8rt i 6 gruppearbeider der de enkelte fag /etater fra hver kommune arbeidet i gruppe sammen. Gruppenes arbeid er dokumentert i delrapporter som f\u00f8lger senere i denne rapporten. Oppgaven til de enkelte gruppene var \u00e5 levere en delrapport p\u00e5 maks 5 sider med svar p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Beskriv dagens struktur og drift (gjerne ved bruk av en SWOT-analyse). 2. Forslag til framtidig struktur og organisering av en felles ny Nord-Salten-kommune, beskriv styrker og svakheter, muligheter og trusler. 3. Lag en helhetlig vurdering av denne nye kommunes muligheter og potensiale for \u00e5 im\u00f8tekomme de framtidige utfordringer og bidra til utvikling i Nord-Salten. 4. Tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til r\u00e5dmannsgruppen: Helhetlig vurdering imot ekspertgruppens 10 kriterier for en robust framtidig kommune. Vurderingene i rapporten er i stor grad basert p\u00e5 den enkeltes erfaringer fra det daglige arbeid i den enkelte kommune, det er ikke \u00abfasit-svar\u00bb som man kan sette to streker under, men baserer p\u00e5 deltakernes vurdering av dagens situasjon samt potensialet ved en ny Nord-Salten kommune. Denne utredningen tar heller ikke stilling til kommunereformen, men forholder seg til reformen og de f\u00f8ringer som ligger i den. 3\n\n\n\n4 Konklusjon Konklusjonene fra de ulike arbeidsgrupper inneholder ganske mange fellestrekk. Flere grupper ser til en viss grad stordriftsfordeler ved \u00e5 sl\u00e5 sammen enheter og skape litt st\u00f8rre fagmilj\u00f8er, st\u00f8rre grad av spesialisering og mer robuste organisasjonsstrukturer. Samtidig konkluderer de fleste gruppene med at en Nord-Salten kommune vil v\u00e6re for liten for \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelig st\u00f8rrelse og robusthet til \u00e5 im\u00f8tekomme kravene som kommunereformen stiller til framtidens kommune. Her vises ogs\u00e5 til vurderingen i forhold til ekspertgruppens 10 kriterier for en framtidig kommune, slik gruppen har vurdert det vil en Nord-Salten kommune p\u00e5 mange punkter ikke oppfylle disse kravene. \u00d8konomien er i dag svak i alle tre kommuner, ved en sammensl\u00e5ing forventes denne ikke \u00e5 kunne forbedres i s\u00e6rlig grad som f\u00f8lge av stordriftsfordeler ved en sammensl\u00e5ing. Det m\u00e5 framheves positivt at en sammensl\u00e5ing vil utl\u00f8se de \u00f8konomiske midler i kommunereformen. Allikevel m\u00e5 en framtidig Nord-Salten kommune forventes fortsatt \u00e5 slite med \u00e5 balansere driften, ha store akkumulerte underskudd og en betydelig gjeld. Store avstander og demografi nevnes av flere grupper som utfordrende i en ny Nord-Salten kommune, eksempelvis i forhold til skolestrukturen som allerede i dag er under stort press i de tre kommunene. I dag drifter de tre kommunene 10 skoler med ett totalt elevtall p\u00e5 ca En forventer ikke at presset p\u00e5 skolestrukturen vil reduseres i en ny kommune. Ogs\u00e5 demografien indikerer en fortsatt nedgang i befolkningen, spesielt i Tysfjord og Steigen. Arbeidsgruppen for helse nevner muligheten for felles sykehjem, spesialisering og sentralisering av tjenester, men ogs\u00e5 her setter geografien naturlige begrensninger. En ny Nord-Salten kommune vil ogs\u00e5 m\u00e5tte ta stilling til om den skal v\u00e6re en del av det samiske forvaltningsomr\u00e5de. De administrative oppgavene inkludert r\u00e5dmannsfunksjonen inneholder ett viss innsparingspotensial ved sammensl\u00e5ing. En ny kommune m\u00e5 forventes kun \u00e5 trenge 1 r\u00e5dmann og 1 ledergruppe/sentralstab. Ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8konomifunksjonen ligger det en \u00e5penbar besparingspotensiale ved at antall regnskap som skal f\u00f8res reduseres fra 3 til 1. Innenfor IKT omr\u00e5det ser vi ett betydelig effektiviseringspotensial ved sammensl\u00e5ing, eksempelvis igjennom etablering av ett felles driftssenter og felles applikasjonsspark. Samtidig m\u00e5 en ogs\u00e5 forvente at realiseringen av disse innsparingspotensialer vil v\u00e6re forbundet med en del omstruktureringskostnader. 4\n\n\n\n5 Vurdering imot ekspertgruppens kriterier Nr Kriterie 1 Tilstrekkelig kapasitet NEI 2 Relevant kompetanse NEI 3 Tilstrekkelig distanse DELVIS Ny Nordsalten Kommune Kun en begrenset forbedring i kapasiteten i en ny kommune. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 tillegge denne kommune nye oppgaver av betydning. Det vil fortsatt v\u00e6re behov for mange interkommunale samarbeider for \u00e5 l\u00f8se dagens oppgaver Ved \u00e5 legge sammen faglige enheter blir fagmilj\u00f8ene litt st\u00f8rre, spesialiseringsgraden kan \u00f8kes, men totalt set mener vi ikke dette er nok til \u00e5 oppfylle dette kriteriet P\u00e5 noen omr\u00e5der vil man kunne etablerer litt st\u00f8rre distanse eks. innenfor barnevern og legetjenesten. 4 Effektiv tjenesteproduksjon NEI 5 \u00d8konomisk soliditet NEI 6 Valgfrihet NEI 7 Funksjonelle samfunnstutviklingsomr\u00e5der DELVIS 8 H\u00f8y politisk deltakelse 9 Lokal politisk styring NEI 10 Lokal identitet JA Begrenset effektiviseringseffekt og stordriftsfordeler ved sammensl\u00e5ing, fortsatt mange sm\u00e5 enheter og begrensede ressurser til utvikling Alle tre kommuner har d\u00e5rlig \u00f8konomi i dag og store akkumulerte underskudd, en sammensl\u00e5ing vil ikke forbedre situasjonen nevneverdi. Alle tre kommuner har sammenlignbar demografisk befolkningsstruktur dvs ha de samme utfordringer i forhold til eksempelvis \"eldreb\u00f8lgen\" Vi mener ikke den nye kommune vil v\u00e6re i stand til \u00e5 \u00f8ke omfanget av tjenesteproduksjonen slik borgene vil oppn\u00e5 en st\u00f8rre grad av valgmuligheter Nordsalten er i dag ett bo og arbeidsmarkedsregion med en del pendling mellom kommunene, allikevel mener vi at vi totalt set er for f\u00e5 innbyggere til \u00e5 ta rollen som et betydningsfult kraftsenter. Gruppen har ikke tatt stilling til dette Vi mener det fortsat vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med ett betydelig antall interkommunale samarbeider til \u00e5 l\u00f8se dagens oppgaver. Dette vil svekke den lokalpolitiske styringssmulighet. Vi mener at lokal identitet prim\u00e6rt skapes igjennom det omr\u00e5de folk f\u00f8ler tilh\u00f8righet til, vi tror at borgene ogs\u00e5 etter en sammensl\u00e5ing vil f\u00f8le seg som \"Steigenv\u00e6ringer\", \"Hamar\u00f8yv\u00e6ringer\" etc. Figur 1: Vurdering imot ekspertgruppens 10 kriterier Vi har gjort en overordnet og helhetlig vurdering av en Nord-Salten kommune opp imot ekspertgruppens 10 kriterier for en framtidig kommune. P\u00e5 6 av de 10 kriterier mener vi at Nord- Salten kommune ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 oppfylle kriteriet. To kriterier har vi vurdert at kommunen delvis vil v\u00e6re i stand til \u00e5 oppfylle kravene. P\u00e5 et av kriteriene mener vi kommunen vil oppfylle kravene mens der er ett kriterie vi ikke har tatt stilling til. Det generelle inntrykk av denne sammenligning er at en ny Nord-Salten kommune p\u00e5 mange omr\u00e5der vil v\u00e6re for svak til \u00e5 oppfylle kommunereformens krav, spesielt med hensyn til kapasitet til \u00e5 ta imot nye oppgaver, kompetanse og i forhold til \u00f8konomi. 5\n\n\n\n6 Faktagrunnlag Befolkningssammensetning Figur 2: Befolkningsutvikling Nord-Salten Kilde: Som det framg\u00e5r av figur 2 hadde en Nord-Salten kommune en befolkning p\u00e5 ca innbyggere 1. januar Den framskrevne prognose fram imot 2040 indikerer en stabilisering/lett nedgang i befolkning p\u00e5 ett niv\u00e5 i underkant av innbyggere. Disse tallene inkluderer hele Tysfjord kommune. Skulle Tysfjord ende opp med igjennom kommunereformprosessen \u00e5 bli delt mellom en Ofoten kommune og en ny Nord Salten kommune vil befolkningsgrunnlaget reduseres til ca innbyggere. Den generelle tendens er en \u00f8kende andel av eldre i befolkningen (\u00f8kning i gruppene 75 \u00e5r+ og nedgang i gruppen \u00e5r). Figur 3: Befolkningsutvikling i de tre kommuner, Kilde: Som det framg\u00e5r av figur 3 viser Steigen og Tysfjord en fortsatt konstant nedgang i befolkningstallet, mens prognosen for Hamar\u00f8y indikerer en \u00f8kning. 6\n\n\n\n8 Figur 7: Fondsbeholdninger Tall i 1000kr Steigen Tysfjord Hamar\u00f8y Samlet Disposisjonsfond Mindreforbruk Fondsbeholdning Merforbruk Driftsinntekter Figur 8: tallgrunnlag til figurene 5-7 Alle tre Nord-Salten kommunene sliter i dag med store akkumulerte underskudd og meget begrensede reserver. Alle tre kommunene sliter med \u00e5 avlegge driftsregnskapet i balanse. En m\u00e5 anse det som n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette betydelige innsparinger etter en sammensl\u00e5ing for \u00e5 balansere driften. En ny Nord-Salten kommune vil ha meget begrensede fondsmidler. 8\n\n\n\n9 N\u00e6ringssammensetning Figur 9: N\u00e6ringssammensetning, kilde: Steigen er den st\u00f8rste prim\u00e6rn\u00e6ringskommune hvor landbruk, fiskeri og oppdrett er de viktigste n\u00e6ringer. Innenfor sekund\u00e6rn\u00e6ringen er Tysfjord den sterkeste kommune. Alle tre kommuner har en stor andel arbeidsplasser innenfor terti\u00e6rn\u00e6ringene og spesielt offentlige arbeidsplasser. 9\n\n\n\n11 2. Framtidig kommunestruktur Styrker St\u00f8rre organisasjon. Redusert mulighet for habilitets- problematikk. Mulighet for \u00e5 samle adm. oppgaver, ressurser og spisskompetanse. Svakheter Geografi/lange avstander. Sentralisering av tjenestetilbudet, d\u00e5rligere tilbud til brukerne Lavt befolkningsgrunnlag for \u00e5 oppn\u00e5 stordriftsfordeler. Muligheter Bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser. Utvikle mer it/videokonferanser. Felles kommuneoverlege. Flere valg av tjenestested (begrensninger ved dagens kommunegrenser). Tettere samarbeid. Trusler For liten kommune til \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt \u00f8kte \u00f8konomiske rammer? Befolkningsnedgang. Kamp om ressursene, personell og kompetanse. Endring i identitet. N\u00e6rhet til tjenestetilbudet. Figur 11: SWOT framtidig kommune 3. Konkrete muligheter: Felles kommune-overlege i 100 % med samfunnsmedisinsk kompetanse. Bygge ut et felles sykehjem, sentral plassert. Felles sykehjem forutsetter utbygging av hjemmetjenesten og bemannede omsorgsboliger. Beliggenhet fellestjenester m\u00e5 ligge sentralt i en framtidig kommune, ikke i ytterkant. Noen felles administrasjonsoppgaver kan sentraliseres: f.eks. o vederlagsberegning o pasientregnskap o innkj\u00f8p Noen andre st\u00f8tteoppgaver kan sentraliseres: o Vaskeri o Kj\u00f8kken Felles ergoterapeutressurs. Bedreutnyttelse av IT-l\u00f8sninger, bedre kompetanse og mer ressurser. Utvikle velferdsteknologi. Bedre intern utnyttelse av kompetanse p\u00e5 andre omr\u00e5der. Bedre utnyttelse av boliger og institusjonsplasser p\u00e5 tvers av tidligere kommunegrenser. St\u00f8rre fagmilj\u00f8er gir lettere \u00e5 rekruttere til fagmilj\u00f8ene. Styrket samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 11\n\n\n12 4. Konklusjon: Gruppa kan ikke se noen store fortrinn med kommunesammensl\u00e5ing som gir raske resultater i forhold til forbedringer av tilbudet til brukerne, \u00f8konomien eller ansatte. De fordeler som det her er pekt p\u00e5 med bl.a. felles ergoterapi og kommune-overlege er mulig \u00e5 oppn\u00e5 uten kommunesammensl\u00e5ing. Oppbygging av felles sykehjem vil ta mange \u00e5r \u00e5 realisere. Det er viktig \u00e5 merke seg at dette arbeidet er utf\u00f8rt uten at Tysfjord har kommet med innspill. 12\n\n\n\n13 Delutredning 2: Oppvekst Arbeidsm\u00f8te om utredning om en \u00abNord-Salten kommune\u00bb best\u00e5ende av Tysfjord, Hamar\u00f8y og Steigen Oppvekst. Status Steigen, Tysfjord og Hamar\u00f8y (STH) kommunene har til sammen ti skoler og tolv barnehager med til sammen over 700 skoleelever og i overkant av 300 barnehagebarn. Steigen: 4 skoler (herav en ungdomsskole) og fire barnehager. Tysfjord: 3 skoler, herav ett oppvekstsenter, alle 3 skolene er skoler og 4 barnehager, herav en privat (Lulesamisk). Budsjett 2015: 44,2 millioner Hamar\u00f8y: 3 skoler, en skoler og to oppvekstsentre. Det ene oppvekstsentret inneholder barnehage og klasse, det andre oppvekstsentret inneholder barnehage og klasse. Utover dette har kommunen to barnehager til. Budsjett 2015: 41,3 millioner Styrker Nord -Salten er et godt alternativ \u00e5 bo i for de som \u00f8nsker det. Det er gode oppvekstforhold for barna i Nord - Salten. STH kommunene har full barnehagedekning, ventelister forekommer sjelden. STH kommunene har en sterk kulturhistorie som er solid forankret i lokalmilj\u00f8ene. Her kan nevnes, Steigen med sine sagaspill, Hamar\u00f8y med Hamsun-dagene og Tysfjord med Arran lulesamiske senter. Set kan ogs\u00e5 nevnes at alle kommunene har godt utbygde idrettsanlegg som f.eks. kunstgressbaner, skytebaner, skianlegg (tur/langrenn/lysl\u00f8yper) og idrettshaller. Alle STH kommunene er sm\u00e5 kommuner som er vant med og \u00ab\u00e5 dra lasset sammen\u00bb n\u00e5r det trengs. I oppvekstsammenheng er det blant annet samarbeidet/samhandlingsarbeidet i RKK regi som har v\u00e6rt viktig. Svakheter En presset kommune\u00f8konomi i alle STH kommunene er en stor utfordring for kommunene ogs\u00e5 for oppvekstsektoren. Stadige debatter om skolenedleggelser skaper mye usikkerhet og bekymring rundt om i bygdene i kommunene i Nord Salten. Alle tre kommunene har opplevd en befolkningsnedgang de siste \u00e5rene. Som en konsekvens av dette er elevtallet i grunnskolen nesten halvert i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Dette uten at driften har v\u00e6rt tatt ned tilsvarende. Dette har resultert i at vi har mange sm\u00e5 enheter som er kostbare \u00e5 drifte. Grunnene til at det blitt slik er sammensatte, hvor forhold som samferdsel, geografi og politikk spiller inn. En ser ogs\u00e5 at det blir stadig mer utfordrende \u00e5 rekruttere rett kompetanse spesielt innenfor skolesektoren, b\u00e5de med tanke p\u00e5 l\u00e6rerkompetanse og \u00e5 f\u00e5 rekruttert ledere (rektorer). Muligheter Ved en eventuell sammensl\u00e5ing av STH kommunene vil en kunne oppleve \u00e5 f\u00e5 et styrket fagmilj\u00f8 i sektoren. Dette gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 ledelsesniv\u00e5. 13\n\n\n14 Det ligger ogs\u00e5 gode muligheter for at den enkelte skole/barnehage skal kunne f\u00e5 rendyrket sine styrker f. eks friluftsaktiviteter. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re muligheter for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre skoler som er mer \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig enn det som er tilfellet i dag. Det kan ogs\u00e5 tenkes at ved en sammensl\u00e5ing vil en kunne samordne ressursene bedre og dermed bedre kvaliteten innenfor f. eks IKT feltet. Trusler Fremdeles d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi, selv ved en sammensl\u00e5ing. Det vil videre v\u00e6re lange avstander innenfor STH kommunene. Samisk spr\u00e5k og kultur m\u00e5 sikres p\u00e5 en god m\u00e5te. Tysfjord kommune er i dag i lulesamisk forvaltningsomr\u00e5de, det er ikke Hamar\u00f8y og Steigen. Alle tre kommunene m\u00e5 \u00abrydde i eget reir\u00bb f\u00f8r en sammensl\u00e5ing igangsettes. 14\n\n\n\n16 Ansatte personer i teknisk avd. Figur 13: Antall ansatte i teknisk avd. Steigen Tysfjord Hamar\u00f8y Kommentar Kontor 5 5 Hamar\u00f8y: Kultur / N\u00e6ring egen avd. Steigen: Inkl..oppm\u00e5ling/geodata, ikke plan. VA 1 2 Hamar\u00f8y: To n\u00e5 for \u00e5 sikre erfaringsoverf\u00f8ring. Ute 7 4,5 SWOT Mulighet 1 Mulighet 2 Mulighet 3 Mulighet 4 Svakhet 1 Trussel 1 Styrke 1 Figur 14: SWOT Rendyrke kompetanse i kompetansesenter Forbedre beredskap. Tiltrekke og beholde medarbeidere med h\u00f8y kompetanse i kompetansesentre, og dermed kunne yte bedre tjenester. St\u00f8rre forhold/mer strategisk fokus/\u00f8kt profesjonalisering vil mest sannsynlig gi mer effektiv drift av kommunen(e). Det vil bli st\u00f8rre geografiske avstander ifm. med tjenesteutf\u00f8relse, lite \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 flytte uteavdelingene. Behovet for rydding/organisering/felles IT plattform i tekniske registre m\u00e5 tas p\u00e5 alvor hvis ikke vil alle stordriftsstrategier bli lite effektive. St\u00f8rre distanse vil sikre f\u00e6rre tilfeller av omorganisering av oppgaver for \u00e5 unng\u00e5 inhabilitet og et mer str\u00f8mlinjeformet system for kundebehandling. Konklusjon \u00abNord-Salten kommune\u00bb blir neppe stor nok til \u00e5 f\u00e5 til de beste stordriftsl\u00f8sningene. Mange sm\u00e5 tettsteder med store interne avstander vanskeliggj\u00f8r drift. Store startkostnader f\u00f8r vi f\u00e5r effekt av eventuell stordriftstrategi. Ser et stort potensiale for styrking av fagkompetanse p\u00e5 mange delomr\u00e5der innenfor teknisk/plan/geodata/landbruk/n\u00e6ring/milj\u00f8 ved at de tre kommunene samler sine stillingshjemler p\u00e5 disse omr\u00e5dene. I dag er det mange \u00abhull\u00bb innenfor disse fagene, og mange som sitter alene p\u00e5 sitt fagomr\u00e5de. Vi m\u00e5 se p\u00e5 sammensl\u00e5ing som et prosjekt der det m\u00e5 investeres i opprydding og fusjonering av system, f.eks. for planarkiv og byggesak f\u00f8r det kan h\u00f8stes fordeler. 16\n\n\n\n18 Felles NAV Kontor i Nord-Salten Fordeler St\u00f8rre faglig milj\u00f8 Felles markedskompetanse St\u00f8rre sikkerhet (vold/trusler) Bedre beredskap ved frav\u00e6r Frigj\u00f8ring av administrative ressurser Reduserte leiekostnader \u00d8kt spesialisering Habilitet Forenklet rapportering Figur 16: SWOT Ulemper Mindre n\u00e6rhet til brukerne. \u00d8kte reisekostnader. Vanskelig tilgjengelig St\u00f8rre turnover av personal pga. reisetid til jobb. IKT- l\u00f8sningene er ikke mobile. Avstand til samhandlende lege/psykisk helse/rus. Deling av Tysfjord? Betalingsterminaler m\u00e5 utplasseres. Servicekontorer m\u00e5 bemannes opp. Konklusjon Det er vanskelig med en entydig konklusjon at et felles NAV kontor i Nord-Salten vil gi gevinst eller ikke. Svaret p\u00e5 det vil avhenge av hvilket perspektiv vi velger \u00e5 ta utgangspunkt i. Tar vi utgangspunkt i enkeltindivider som har et bistandsbehov hos NAV, vil et felles NAV kontor p\u00e5 den ene siden kunne oppfattes som negativt for st\u00f8rstedelen av innbyggerne i disse tre kommunene ved at de f\u00e5r lengre reiseavstand til kontoret. P\u00e5 den andre siden vil et st\u00f8rre kontor med flere ansatte og st\u00f8rre fagmilj\u00f8 kunne gi brukerne bedre og mer kvalitativ oppf\u00f8lging. Dagens og morgendagens IKT l\u00f8sninger vil i stor grad oppveie utfordringene med \u00e5 komme seg til NAV kontoret fysisk. Tar vi utgangspunkt i bedriftene i Nord-Salten vil et felles NAV kontor v\u00e6re enklere \u00e5 forholdes seg til i og med bedriftene ikke ser kommunegrensene som hinder i \u00e5 skaffe seg arbeidskraft. Tar vi utgangspunkt i et lederperspektiv, vil et felles NAV kontor blir mindre s\u00e5rbar ved sykdom, ferier og kunne tiltrekke seg flere dyktige arbeidstakere. I en overgangsfase vil vi kunne risikere \u00e5 miste noen arbeidstakere som f\u00f8lge av flytting. Nav-lederne i Nord- Salten ser liten gevinst i \u00e5 f\u00e5 et felles kontor i Nord-Salten bortsett fra st\u00f8rre fagmilj\u00f8. Vi er avhengig av tett oppf\u00f8lging av mange brukere som ikke er s\u00e6rlig mobile (har ikke sertifikat, f\u00e5 busstilbud). N\u00e6rhet til brukerne og tilgjengelighet er viktige faktorer for \u00e5 lykkes i arbeidet. Det er i dag f\u00e5 mennesker som er spredt bosatt i dagens kommuner, og med f\u00e5 muligheter for \u00e5 benytte offentlig kommunikasjon. Dette anser vi vil ytterligere forsterkes gjennom en sammensl\u00e5ing av disse tre kommunene. 18\n\n\n\n19 Delutredning 5: L\u00f8nn og personalforvaltning Rapport Dr\u00f8fting og analyse av en sammensl\u00e5ing av kommunene i Nord-Salten Gruppen bestod av lederne fra \u00f8konomiavdelingene i Nord-Salten, personalleder fra Steigen og leder av servicetorg/-kontor i Hamar\u00f8y. Gruppen skulle vurdere dagens situasjon og dr\u00f8fte effekt av en eventuell sammensl\u00e5ing av kommunene i Nord-Salten. Hva vil det bety, b\u00e5de organisasjonsmessig og for tjenestetilbudet? Det ble tatt utgangspunkt i styrker og svakheter med dagens situasjon: Styrker Vi har allerede et samarbeid/nettverk mellom kommunene p\u00e5 stabsfunksjoner som \u00f8konomi og personal. Det er etablert felles skatteoppkreverkontor i Nord-Salten som fungerer bra. Vi har i dag samme IT-plattform innenfor de programvarer som ligger til stabsavdelingene. Kommunene hver for seg har ansatte med stor bredde i fagkompetansen. De ansatte har n\u00e6r kjennskap til kundene og kommunens nedslagsfelt/omgivelsene. Svakheter Sm\u00e5 enheter skaper utfordringer og s\u00e5rbarhet med f\u00e5 personer i forhold til oppgavene. Liten grad av spesialisering ansatte kan litt om alt IT-programmene ikke brukervennlige og det er h\u00f8y brukerterskel. Dette skaper s\u00e5rbarhet og utfordringer med sm\u00e5 fagmilj\u00f8. Kommunene har ikke fokus og ressurser til \u00e5 skape en god kommunikasjonsstrategi. Ved en sammensl\u00e5ing av de 3 Nord-Salten kommunene ser vi for oss 2 mulige organisasjonsmodeller: 1. Modellen legger opp til at hver av kommunene spesialiserer seg p\u00e5 ulike omr\u00e5der. Det kan illustreres ved f.eks. at l\u00f8nn, skatt, regnskap er geografisk plassert p\u00e5 hvert sitt sted. 2. Modellen er lik den som i dag er for felles skattekontor i Nord-Salten. Skatt har b\u00e5de en lokal funksjon og tilh\u00f8righet og fellesoppgaver er sentralisert i et felles skattekontor. 19\n\n\n\n20 Gruppa har sett p\u00e5 f\u00f8lgende muligheter og trusler/utfordringer ved en sammensl\u00e5ing av Nord- Salten kommunene. Muligheter Muligheter for tydeligere oppgavefordeling og spesialisering av oppgavene gir \u00f8kt effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen - St\u00f8rre fagmilj\u00f8er: o Skaper bedre arbeidsmilj\u00f8 og gir rom for faglig utvikling (l\u00e6rer av hverandre). o Mer robust og mindre s\u00e5rbar n\u00e5r oppgavemengden \u00f8ker, eller ved sykdom. o Rekruteringsfremmende p\u00e5 grunn av mer spesialiserte stillinger som krever mer spesifikk kompetanse, samt at man f\u00e5r mulighet til \u00e5 v\u00e6re en del av et fagmilj\u00f8. o Frigitte ressurser til \u00e5 kunne ta tilbake oppgaver som er satt ut til eksterne akt\u00f8rer. o Muligheter for \u00e5 starte p\u00e5 nytt med \u00abblanke ark\u00bb - positiv omd\u00f8mmebygging. Trusler - Nord-Salten som 1 kommune vil fortsatt bli for liten: o Folk vil fortsatt flytte fra distriktene til byene. o S\u00e5kalte optimale kommunest\u00f8rrelser \u00f8ker stadig med bakgrunn i teknologisk utvikling/endret infrastruktur. o \u00d8konomien blir fortsatt krevende hvor inntektspotensialet ikke vil svare til kostnadene. - Politisk uenighet og konkurranse mellom kommunene vil ogs\u00e5 sl\u00e5 inn i ny struktur som igjen gir d\u00e5rlig samhandling fremover. - Fare for mer sentralisering av oppgaver til f.eks. Innhavet som igjen p\u00e5virker og endrer bosettingsm\u00f8nsteret. 20\n\n\n\n21 Delutredning 6: R\u00e5dmannsgruppen R\u00e5dmannsgruppen fokuserte arbeidet p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 organiseringen av r\u00e5dmannsetaten f\u00f8r og etter en mulig sammensl\u00e5ing av kommunene. R\u00e5dmannsfunksjonen Status i dag er at hver kommune har en r\u00e5dmann med en stab fordelt p\u00e5 de tre kommunesentre Leinesfjord, Oppeid og Kj\u00f8psvik. Ved en kommunesammensl\u00e5ing vil en ny Nord-Salten kommune etter v\u00e5r vurdering kun trenge 1 r\u00e5dmann og 1 sentralstab med f\u00f8lgende funksjoner \u00d8konomi, Personal, N\u00e6ring, IKT, Helse, Oppvekst og Teknisk. Gruppen har ikke tatt stilling til mulige geografiske lokaliseringer av r\u00e5dmannsfunksjonen. Reduksjonen fra 3 til 1 r\u00e5dmenn og fra 3 til 1 sentralstaber m\u00e5 forventes og medf\u00f8rer en kostnadsreduksjon for den nye kommune. Der m\u00e5 forventes \u00e5 v\u00e6re en del oppstartskostnader forbundet med etablering av denne struktur. Generelt n\u00e5r det dreier seg om organiseringen av den nye kommunen anbefaler r\u00e5dmannsgruppen \u00e5 anvende funksjonsfordelingsprinsippet dvs. fordele sentralisering p\u00e5 oppgaver og desentralisering p\u00e5 lokalisering av enhetene. \u00d8konomi R\u00e5dmannsgruppen har vurdert kommunereformens incentiver og reformst\u00f8tte ved denne kommunestruktur. En Nord-Salten kommune med innbyggere vil ha et betydelig lavere innbyggertall enn i anbefalingene fra ekspertgruppen. Vi har i den forbindelse kontaktet fylkesmannen med sp\u00f8rsm\u00e5let om en Nord-Salten kommune allikevel ville oppn\u00e5 kommunereformens reformst\u00f8tte og incentiver. Dette ble bekreftet av fylkesmannen, dvs. en ny Nord-Salten kommune vil kunne forvente en engangsst\u00f8tte p\u00e5 30 mill. + 5 millioner reformst\u00f8tte. Samtidig vil kommunen bevarer dagens tilskudd i 15+5 \u00e5r. Den \u00f8konomiske situasjon i kommunene i dag er at alle 3 kommuner har store akkumulerte underskudd. Hamar\u00f8y og Tysfjord er p\u00e5 Robek- listen, Steigen st\u00e5r i fare for \u00e5 bli Robek-kommune fra Ingen av kommunene har over tid v\u00e6rt i stand til og balanserer driften til inntektene. R\u00e5dmannsgruppens vurdering av en ny Nord-Salten kommune er at denne tross reformst\u00f8tten ikke vil ha den \u00f8konomiske soliditet til \u00e5 m\u00f8te framtidens krav. 21\n\n22 IKT R\u00e5dmannsgruppen har vurdert organiseringen av IKT. Dagens drift i de tre kommuner er preget av lite egne ressurser, stor grad av leverand\u00f8ravhengighet og ett ganske stort etterslep p\u00e5 investeringer (oppgraderinger og nye infrastruktur) og et meget begrenset fokus p\u00e5 utvikling av nye IKT-l\u00f8sninger. Vi anser det som en naturlig del av en kommunesammensl\u00e5ing og etablerer ett felles driftssenter med en felles applikasjonsplattform for den nye kommunen. En m\u00e5 forvente ett betydelig innsparingspotensial ved etableringen av en slik felles plattform men vi forventer ogs\u00e5 dette vil v\u00e6re forbundet med betydelige etableringskostnader. En viktig IKT oppgave er ikke bare \u00e5 drifte men ogs\u00e5 \u00e5 utvikle nye l\u00f8sninger, eksempelvis digitalisering og nye utvikling av brukervennlige l\u00f8sninger imot borgerne. Vi har vurdert denne nye kommunens ressurser til utvikling og mener at selv med etablering av ett felles driftssenter vil ressursene og mulighetene til utvikling av nye l\u00f8sninger v\u00e6re s\u00e6rdeles begrensede. Dette skyldes at selv etter en sammensl\u00e5ing vil ressursene v\u00e6re s\u00e6rdeles begrensede, det vil fortsatt v\u00e6re sm\u00e5 fagmilj\u00f8er som det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 utvikle den n\u00f8dvendige spesialisering og vanskelig \u00e5 rekruttere den n\u00f8dvendige kompetanse. Servicetorg I dag opererer hver kommune med ett eget servicetorg som blant annet ivaretar publikumstrafikken, arkivfunksjon, koordinere politiske m\u00f8ter samt administrativ saksbehandling. Etter en kommunesammensl\u00e5ing mener vi vil det v\u00e6re mulig \u00e5 redusere i bemanningen. Den nye kommunen m\u00e5 forventes kun \u00e5 ha 1 kommunestyre der vi har tre i dag, m\u00e5 en forvente \u00e5 kunne redusere ressursene til politisk m\u00f8teaktivitet. Vi mener fortsatt der vil v\u00e6re behov for servicetorg personell p\u00e5 hvert av de gamle r\u00e5dhus. Innsparingspotensialet forventes prim\u00e6rt \u00e5 ligge innenfor funksjoner som kan samles og driftes sentralt (eksempelvis arkiv, administrativ saksbehandling etc.) Interkommunale samarbeider Alle tre kommuner har i dag ett betydelig antall interkommunale samarbeider, eksempelvis Steigen kommune har over 30 stk. Slik vi vurderer det vil der etter en kommunesammensl\u00e5ing fortsatt v\u00e6re behov ett betydelig antall interkommunale samarbeider, noe som svekker den lokaldemokratiske styring da disse samarbeider ofte forvaltes igjennom en vertskommune der den enkelte kommune kun har begrenset innflytelse. 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a87c1213-3487-47f4-ba56-02ae054331e8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Martin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:48Z", "text": "# Bob Martin\n\n**Robert \u00abBob\u00bb Doud Martin** (f\u00f8dt 19. juni 1925 i Tacoma, Washington, d\u00f8d 18. oktober 2012) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.\n\nMartin ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med p\u00e5 den amerikanske fireren med styrmann som vant konkurransen foran Sveits og Danmark. Ro\u00f8velsene ble gjennomf\u00f8rt i perioden 5. til 8. august 1948 p\u00e5 Themsen. Mannskapet p\u00e5 den amerikanske b\u00e5ten var roerne, Warren Westlund, Bob Martin, Bob Will, Gordy Giovanelli og Allan Morgan som var styrmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d7c4945-e403-438b-9d29-b77214f97dcc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robel_Teklemariam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:49Z", "text": "# Robel Teklemariam\n\nRobel Zemichael Teklemariam\n\n16\\. september 1974 (42\u00a0\u00e5r)\n177 cm\n\n**Robel Zemichael Teklemariam** (f\u00f8dt 16. september 1974) er en etiopisk langrennsl\u00f8per.\n\nHan har ikke debutert i verdenscupen i langrenn, men har deltatt i en rekke FIS-renn.\n\nTeklemariam representerte Etiopia under Vinter-OL 2006 og 2010. Han var den f\u00f8rste og hittil eneste ut\u00f8ver til \u00e5 representere Etiopia i Vinter-OL.\n\n**Torino 2006**\n\n  - 15 km, klassisk: 83.-plass\n\n**Vancouver 2010**\n\n  - 15 km, fristil: 93.-plass\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fec68f8-fd3a-4c02-9645-617529e55284"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/godt-fornoyde-med-sykehjemmene/19.2246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:29Z", "text": "## Godt forn\u00f8yde med sykehjemmene\n\n\n\nBeboerne p\u00e5 Grefsen er mest forn\u00f8yde i Oslo med aktivitetstilbudet. Her er styreleder ved Grefsenhjemmet , Magne Roland.\n\nSykehjemmene i Bydel Nordre Aker kommer godt ut i den nyeste brukerunders\u00f8kelsen.\n\nNordre Aker Budstikke\n\nPublisert:  \n14.10.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n14.10.2008 kl 08:54\n\nOSLO: Lillohjemmet scorer totaltsett h\u00f8yest i en brukerunders\u00f8kelse om trivsel p\u00e5 Oslos sykehjem. Grefsenhjemmet kommer p\u00e5 13., Nordberghjemmet p\u00e5 14., og T\u00e5senhjemmet p\u00e5 17. plass.  \n  \n**89 prosent av sykehjemsbeboerne i Oslo er forn\u00f8yd med sykehjemmet sitt. 675 sykehjemsbeboere ble intervjuet i unders\u00f8kelsen, som ble gjort p\u00e5 oppdrag av Helse- og velferdsetaten. Beboerne er spesielt forn\u00f8yd med de ansatte p\u00e5 sykehjemmene, og gir ogs\u00e5 uttrykk for at de trives sammen med personalet. Muligheten til \u00e5 bestemme over eget privatliv, hvile og toalettbes\u00f8k oppleves dessuten god.**  \n  \nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abAlt i alt hvor forn\u00f8yd er du med sykehjemmet du bor p\u00e5\u00bb kommer Lillohjemmet og Nordberghjemmet p\u00e5 en delt fjerdeplass, med 85 poeng, 8 poeng bak nummer \u00e9n S\u00f8ster Nina Sykehjem AS. Grefsenhjemmet kommer p\u00e5 en 17. plass, med 79 poeng, fulgt av T\u00e5senhjemmet p\u00e5 21. plass (76 poeng).  \n  \nBeboerne p\u00e5 Grefsen er mest forn\u00f8yde i Oslo med aktivitetstilbudet. T\u00e5senhjemmet, Nordberghjemmet og Grefsenhjemmet deler f\u00f8rsteplassen med Vinderen, Madserud og Cathinka Gulberg om \u00e5 \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde med mulighetene for privatliv.  \n  \n**I forhold til tidligere brukerunders\u00f8kelser er beboerne litt mindre tilfreds med tilgjengelighet til kontaktperson og lege. Kommunale sykehjem f\u00e5r for f\u00f8rste gang bedre karakterer enn sykehjem drevet av private n\u00e5r beboerne blir bedt om \u00e5 vurdere hele tjenesten.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4815254e-1828-4de5-acb4-c2fa4ff64944"}
{"url": "http://saltenposten.no/sport/ingrid-fornoyd-med-nm-apningen/19.9116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:07Z", "text": "\n\n## Ingrid forn\u00f8yd med NM-\u00e5pningen\n\n\n\nFORN\u00d8YD. Ingrid Mathisen mener hun gikk et godt l\u00f8p p\u00e5 \u00e5pningsdistansen i NM del 1 torsdag. Hun ser fram mot ny \u00f8velse l\u00f8rdag formiddag. Da er det to ganger 7,5 km med skibytte, en \u00f8velse hun imponerte p\u00e5 i fjor\u00e5rets NM da hun ble nummer 13 i et sterkt felt. Arkivfoto: Espen Johansen\n\nIngrid Mathisen (19) fra Fauske IL ble nummer 19 p\u00e5 sin f\u00f8rste NM-distanse i NM del 1 i Troms\u00f8, og synes hun gikk et bra l\u00f8p. L\u00f8rdag er det ny sjanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "916e2cff-8cd4-404f-a15c-92e1b0a1dd87"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3011012/nuxe-prodigieuse-anti-fatigue-moisturizing-eye-cream-15ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:56Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDenne lette og flytende \u00f8yekremen gir fuktighet og ny energi til huden. Kremen forebygger synlige alderstegn og beskytter mot oxidativ stress som er for\u00e5rsaket av daglige milj\u00f8faktorer. Minimerer poser og m\u00f8rke ringer under \u00f8ynene.\n\n\u00a0\nNuxe er en av Frankrikes ledende hudpleieserier. Alle produktene inneholder eksklusive blomst- og planteekstrakter. Hele serien er uten parabener.\nDet ser ut som du har v\u00e6rt inaktiv for lenge. Vi ber deg om \u00e5 laste inn siden p\u00e5 nytt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0266095-9c7c-45ec-a186-e7223975142f"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/mer-romantikk-takk/62307396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:06Z", "text": "## Mer romantikk, takk\\!\n\n\u00d8nsker du deg flere romantiske stunder i hverdagen? Her er tipsene som kan gi deg og kj\u00e6resten et ekstra l\u00f8ft:\n\n20\\. januar 2006 kl. 8.45\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nB\u00e5de kvinner og menn \u00f8nsker seg ofte flere romantiske \u00f8yeblikk med kj\u00e6resten. Men hvordan skal du f\u00e5 tid til det midt imellom hverdagsplikter, venner, matlaging og alt det som fyller dagen?\n\nTrikset ligger i \u00e5 legge romantiske signaler inn noen av de vanlige tingene dere gj\u00f8r sammen. Og her er noen tips som kan f\u00e5 deg i gang:\n\n**1) Hjerter i jordb\u00e6r**  \nJordb\u00e6rsyltet\u00f8y, kaviar, remulade eller majones - legg det i en hjerteformet stripe p\u00e5 br\u00f8dskiva neste gang det er din tur til \u00e5 lage frokost.\n\nEt jordb\u00e6rhjerte p\u00e5 br\u00f8dskiva koster deg minimalt i r\u00e5varer, tar tre sekunder og vil redde dagen for den som f\u00f8ler seg litt underern\u00e6rt p\u00e5 romantikk.\n\n**2) - To til klineraden, takk\\!**  \nBakerste rad p\u00e5 kino er det beste stedet for de som vil gi mer oppmerksomhet til kj\u00e6resten enn til filmlerrettet. Og da er det egentlig ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvilken film dere velger, den kan jo uansett leies p\u00e5 video senere.\n\n**3) Et m\u00e5ltid for to**  \nEn romantisk middag best\u00e5r ikke av sprengt fasan og svinedyr r\u00f8dvin p\u00e5 byens dyreste restaurant. Det viktigste er derimot to mennesker som kan spise og snakke sammen ved et koselig middagsbord helt uten forstyrrelser.\n\nBruk mindre tid p\u00e5 maten og noen ekstra minutter p\u00e5 \u00e5 pynte bordet, sl\u00e5 av mobilen, napp ut kontakten til TV og tenn noen stearinlys. S\u00e5 er alt klart for en romantisk Grandiosa sammen med den du elsker.\n\n**4) Romantisk rutine**  \nMange par havner ofte opp i sofaen foran TV mot slutten av kvelden. Men selv Carl & Co kan v\u00e6re romantisk dersom du g\u00e5r inn for noen sm\u00e5 justeringer.\n\nNoen tips er \u00e5 sl\u00e5 av taklyset, tenne mange stearinlys og sette dere under samme teppe i sofaen.\n\n**5) Klar melding**  \nKlarer du \u00e5 si ordene \"jeg elsker deg\"? Og sier du det ofte nok? Om du ikke er typen til \u00e5 komme med klissete kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer i tide og utide kan du kanskje heller skrive det ned p\u00e5 en lapp og legge det et sted deg vil bli funnet - for eksempel p\u00e5 hodeputen eller under tannb\u00f8rsten.\n\nOm kj\u00e6resten har en velutviklet humoristisk sans kan du ogs\u00e5 pr\u00f8ve mer uvanlige metoder. Som for eksempel en juksetatovering p\u00e5 armen med kj\u00e6resten navn. V\u00e6r raus med ankere, sverd og hjerter og husk at tusj g\u00e5r bort om en uke eller to - ekte tatoveringer blir et st\u00f8rre problem.\n\n**LES OGS\u00c5: ELSKER HAN DEG?**\n\n\u00a0\nMozon.no, 20.01.2006\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ad3aff-e4f0-4e8d-9591-4d835bcb397f"}
{"url": "https://www.intersport.no/produkt/172071/swix-carbonx-langrennsjakke-herre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:35Z", "text": "CarbonX Langrennsjakke til herre er elitel\u00f8perens soleklare allround favoritt. Optimaliseringen av vindtetthet og fukttransporterende egenskaper gj\u00f8r denne jakka til et helt unikt produkt. Denne nye generasjonen Carbon har ogs\u00e5 blitt mer enn 10% lettere enn forrige generasjon\\!\n\nSKU\\# 172071\n  - CarbonX Langrennsjakke til herre\n3.  Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6b4be7-2978-4a26-ac68-8d7649e6ef77"}
{"url": "http://docplayer.me/462462-Kvartalsrapport-tredje-kvartal-2002-bankia-bank-asa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:49Z", "text": "2 Resultat f\u00f8r tap og skatt p\u00e5 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt h\u00f8y vekst med i underkant av nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet ca kortkunder. Utl\u00e5n til kunder \u00f8kte med 12,5 % til 314 mill kroner fra forrige kvartal Netto rente og kredittprovisjonsinntekter \u00f8kte med 36 % i kvartalet God vekst i innskudd og tilfredsstillende innskuddsdekning Tapsavsetninger \u00f8kte med 6,5 mill kroner i forhold til forrige kvartal Innledning Bakgrunn Bankia Bank ASA ble stiftet 29. juni Banken er basert p\u00e5 en nisjestrategi og har hovedfokus p\u00e5 kredittkortvirksomhet. Den forventede veksten innenfor kredittkortsegmentet og bransjens h\u00f8ye l\u00f8nnsomhet var bakgrunn for etableringen. Gebyrfri VISA Bankias kredittkort Gebyrfri VISA ble lansert i juli 2001 og kundeveksten har v\u00e6rt som forventet. Bankias samlede utl\u00e5n p\u00e5 kredittkort er n\u00e5 noe lavere enn forventet. Ved utgangen av tredje kvartal 2002 hadde Bankia i underkant av kunder med Gebyrfri VISA. Bankiakonto Bankia lanserte sitt innskuddsprodukt Bankiakonto i oktober Bankiakonto er en gebyrfri sparekonto uten uttaksbegrensinger og med h\u00f8y avkastning. Form\u00e5let med Bankiakonto er \u00e5 tilby bankens kunder et gunstig sparealternativ, og \u00e5 balansere Bankias produktportef\u00f8lje. Produktet er rettet mot privatpersoner. Bankia er tilfreds med at kundetilstr\u00f8mmingen er i samsvar med bankens m\u00e5lsetninger om symmetri mellom utl\u00e5ns- og innskuddsvolum. 2\n\n\n\n3 Regnskap pr. tredje kvartal 2002 Balansen Bankens utl\u00e5n er finansiert gjennom innskudd fra kunder, egenkapital og et ansvarlig konvertibelt obligasjonsl\u00e5n. Utl\u00e5n til kunder utgjorde 314 mill kroner ved utgangen av kvartalet mot 278 mill kroner ved utgangen av forrige kvartal. Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde kunders innskudd i Bankia 339 mill kroner, mot 277 mill kroner ved utgangen av forrige kvartal. Resultatregnskapet Bankias resultat fortsetter \u00e5 styrke seg. Etter fem kvartalers virksomhet siden oppstarten ble resultatet f\u00f8r tap og skatt for \u00e5rets tredje kvartal p\u00e5 1,0 mill kroner. Tilsvarende endte andre kvartal 2002 med -0,1 mill kroner. Resultatforbedringen er knyttet til h\u00f8yere renteinntekter samt h\u00f8yere netto provisjoner. Resultat f\u00f8r skatt utgj\u00f8r et underskudd p\u00e5 5,5 mill kroner etter samlede \u00f8kte tapsavsetninger p\u00e5 6,5 mill kroner i kvartalet. Bankia \u00f8ker spesifiserte tapsavsetninger med 5,9 mill kroner i forhold til ved utgangen av andre kvartal Balansef\u00f8rte spesifiserte tapsavsetninger utgj\u00f8r med dette 25,2 mill kroner ved utgangen av kvartalet. Uspesifiserte tapsavsetninger er \u00f8kt med 0,6 mill kroner i forhold til utgangen av andre kvartal og utgj\u00f8r 4,8 mill kroner. Samlede avsetninger utgj\u00f8r 30,0 mill kroner ved utgangen av tredje kvartal mot 23,5 mill kroner ved utgangen av andre kvartal Avsetningene pr utgj\u00f8r tilsammen ca 9,6 % av utest\u00e5ende l\u00e5n. Bankia har i l\u00f8pet av \u00e5ret iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 redusere mislighold og tap. Misligholdsandelen blant nye kunder er blitt stadig lavere gjennom \u00e5ret. Konstaterte tap hittil i \u00e5ret utgj\u00f8r ca 0,2 mill kroner. Samlede misligholdte l\u00e5n ved utgangen av perioden utgj\u00f8r 44,2 mill kroner mot 36,5 mill kroner ved utgangen av forrige kvartal. Kapitaldekning og likviditet Bankens ansvarlige kapital var ved utgangen av tredje kvartal 62,3 mill kroner. Dette gir en kapitaldekningsgrad p\u00e5 20,3 %. Kjernekapitaldekningen ved utgangen av kvartalet var p\u00e5 13,8 %. Tilsvarende tall var ved utgangen av andre kvartal 2002 henholdsvis 24,6 % og 17,3 %. Kapitaldekningen vil reduseres etter hvert som bankens utl\u00e5nsvolum vokser. Kapitaldekningen vil ogs\u00e5 v\u00e6re fallende frem til banken fremviser positivt resultat. 3\n\n\n\n4 Fremtidsutsikter Styret forventer fortsatt god vekst i antall utstedte kort og tilh\u00f8rende utl\u00e5n for resten av \u00e5ret. Styret noterer videre at de iverksatte tiltak vedr\u00f8rende mislighold og tap synes \u00e5 gi positiv effekt. Banken forventer ogs\u00e5 \u00f8kte renteinntekter som f\u00f8lge av \u00f8kt utl\u00e5nsvolum, men fortsatt ikke tilstrekkelig til \u00e5 gi et positivt resultat f\u00f8r skatt i \u00e5rets siste kvartal. Styret,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b04c1c-084f-432d-8118-d1a46bb727eb"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ber-europeere-vare-apne-mot-muslimer-374865b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:38Z", "text": "# Ber europeere v\u00e6re \u00e5pne mot muslimer\n\n\\<forf\\>halvor Tj\u00f8nn \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:47\n\nPublisert: 06.des.2006 00:02\n\n  \n  - \n    \n     Stormufti Mustafa Ceric  FOTO: HALVOR TJ\u00d8NN \n\nMuslimenes plass i Europa vil v\u00e6re det store sp\u00f8rsm\u00e5l for v\u00e5r verdensdel i det 21. \u00e5rhundre, konstaterer stormuftien av Bosnia og Hercegovina.\n\nFaren for et virkelig sammenst\u00f8t mellom sivilisasjoner l\u00e5stormufti Mustafa Ceric tyngst p\u00e5 hjertet da han i g\u00e5r m\u00f8tte norsk presse p\u00e5 Hotel Plaza i Oslo. Hvis ikke muslimer og kristne europeere l\u00e6rer seg til \u00e5 leve sammen, kan det g\u00e5 mot en katastrofe, advarte han.Mustafa Ceric er i Oslo for \u00e5 delta p\u00e5 et m\u00f8te i det europeiske r\u00e5d for religi\u00f8se ledere. Han la ikke skjul p\u00e5 at det er grunn til \u00e5 v\u00e6re dypt bekymret for forholdet mellom Europas folkegrupper. Han advarte flertallsbefolkningen sterkt mot \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en mer konfronterende holdning overfor de raskt voksende muslimske gruppene i Europa. \u2014 Europa trenger liberale holdninger, enhver ekstremisme ender i en blindgate, sa han.Derfor m\u00e5 Europa v\u00e6re \u00e5pne overfor den muslimske befolkningen i verdensdelen, mente han. - Om muslimene ikke f\u00e5r lov til \u00e5 bygge moskeer over jorden, vil de bygge dem under jorden, og det vil ingen v\u00e6re tjent med, f\u00f8yde han til.\n\n## Islamismen.\n\nP\u00e5 den annen side erkjente stormuftien, den \u00f8verste leder for muslimene i Bosnia og Hercegovina, at islamismen er p\u00e5 sterk fremmarsj i den muslimske verden. - Islamiseringsb\u00f8lgen er meget sterk, og vi m\u00e5 n\u00e5 sp\u00f8rre hvor denne b\u00f8lgen f\u00f8rer oss; mot samarbeid med andre sivilisasjoner, eller mot isolasjon, sa stormuftien.P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Aftenposten hva Europa gj\u00f8r den dagen islamistene, tross alle gode krefter, vinner det interne oppgj\u00f8ret i den muslimske verden, svarte han:- Med Guds hjelp m\u00e5 vi h\u00e5pe at det ikke skjer\\! Han erkjente at Europa etter 11. september, og etter bombene i Madrid og terroren i London, virkelig har grunn til \u00e5 f\u00f8le frykt for islamistisk terrorisme. - Selvsagt har europeerne rett til \u00e5 frykte. Terrorangrepene kom som et sjokk for hele verden. P\u00e5 den annen side har muslimene i Bosnia ogs\u00e5 grunn til \u00e5 f\u00f8le frykt etter massakrene blant annet i Srebrenica. Alle har noe man kan bebreide den annen part for. Hovedsaken i dag er at vi m\u00e5 slutte \u00e5 bruke historien som begrunnelse for nye voldshandlinger, mente han.\n\n## Demokratiets d\u00f8d?\n\nStormuftien ble utfordret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om mangelen p\u00e5 demokrati i den muslimske verden og europeernes frykt for at totalit\u00e6re tanker kan bre seg i kj\u00f8lvannet av den muslimske innvandringen. Han parerte med \u00e5 hevde at det europeiske demokratiet er s\u00e5 sterkt at muslimske innvandrere ikke kan \u00f8delegge det.- De som kommer hit, m\u00e5 forst\u00e5 at det har tatt flere hundre \u00e5r \u00e5 bygge demokratiet i Europa. Jeg er for min egen del sikker p\u00e5 at muslimene etter hvert vil tilpasse seg - og ikke \u00f8delegge - demokratiet, hevdet han.\n\n# Fakta: KORT FORKLART\n\nStornufti: I det osmanske rike (Tyrkia) den h\u00f8yeste juridiske og teologiske embetsmann, og den fremste autoritet p\u00e5 islamsk rett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbfdf400-3f68-4169-8991-def817d21fb0"}
{"url": "http://www.plahte.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:49Z", "text": "## Hytteutleie\n\nSm\u00e5 og store hytter for familier som \u00f8nsker en komfortabel ferie tett p\u00e5 naturen uten nabohytter.\n\n## Vintertilbud\n\nIsfiske med forh\u00e5nds-forede hull, hundekj\u00f8ring til gode fiskevann, vandring i store grotter og praktfullt nordlys.\n\nVintertilbud\n\n\n\n## Elgjakt\n\nP\u00e5 omr\u00e5dene felles ca. 80-90 dyr pr. \u00e5r. Tilrettelegging fra selvhushold til pakker der alt er inkludert.\n\nElgjakt\n\n\n\n## Plahtes Eiendommer\n\nPlahtes Eiendommer er en av de st\u00f8rste private eiendommer i Norge. Vi tilbyr jakt og fiske i en storslagen villmarkder f\u00e5 mennesker ferdes. De fleste hyttene ligger flere km. fra n\u00e6rmeste nabo, men er likevel lette \u00e5 n\u00e5. Ved ankomst vil du bli m\u00f8tt av grunneier eller en av v\u00e5re ansatte. Over 70 % av v\u00e5re gjester er \"gjengangere\".\n\nHos oss vil du finne en forsiktig utnyttelse av naturressursene, tilrettelagt med hytter, b\u00e5ter og alt som h\u00f8rer med for en vellykket ferie i utmarken.\n\n\u00a9 Plahtes Eiendommer 2012  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd6c86b1-9ddf-4920-bf79-e27f78bf2fe0"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsutstyr/leatherman-oht-coyote-mtaske-b-50281336/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:00Z", "text": "1\u00a0649,-\n\nProduktinformasjon\n\nDet eneste multiverkt\u00f8yet p\u00e5 markedet som er tilpasset 100% enh\u00e5ndsbruk\\! Tangen kan enkelt skyves ut av h\u00e5ndtakene. Verkt\u00f8yene er plassert p\u00e5 utsiden av h\u00e5ndtakene som med en enkel fingerbevegelse vippes ut.  \n  \nLeatherman lanserer tidenes f\u00f8rste multiverkt\u00f8y som kan brukes kun med en h\u00e5nd \u2013 om det s\u00e5 er tang eller verkt\u00f8yene i h\u00e5ndtakene. Tangen kan enkelt skyves ut av h\u00e5ndtakene, Verkt\u00f8yene er plassert p\u00e5 utsiden av h\u00e5ndtakene som med en enkel fingerbevegelse vippes ut. Avtrykk p\u00e5 oversiden av h\u00e5ndtakene viser ogs\u00e5 for enkel identifisering hvilket verkt\u00f8y som befinner seg skjult inne i h\u00e5ndtaket. Tangen er fj\u00e6rbelastet, og som alltid f\u00e5r du med en rekke robuste verkt\u00f8y som gj\u00f8r at du alltid er beredt for de t\u00f8ffeste utfordringer.  \n  \nMultiverkt\u00f8yet kommer i Coyote farge eller helt sort. Robust cordura taske medf\u00f8lger. Som alltid med Leatherman multiverkt\u00f8y \u2013 25 \u00e5rs garanti.\u00a0\u00a0\n\nSpesifikasjoner\n\nDet eneste multiverkt\u00f8yet p\u00e5 markedet som er tilpasset 100% enh\u00e5ndsbruk\\! Tangen kan enkelt skyves ut av h\u00e5ndtakene. Verkt\u00f8yene er plassert p\u00e5 utsiden av h\u00e5ndtakene som med en enkel fingerbevegelse vippes ut.  \n  \nLeatherman lanserer tidenes f\u00f8rste multiverkt\u00f8y som kan brukes kun med en h\u00e5nd \u2013 om det s\u00e5 er tang eller verkt\u00f8yene i h\u00e5ndtakene. Tangen kan enkelt skyves ut av h\u00e5ndtakene, Verkt\u00f8yene er plassert p\u00e5 utsiden av h\u00e5ndtakene som med en enkel fingerbevegelse vippes ut. Avtrykk p\u00e5 oversiden av h\u00e5ndtakene viser ogs\u00e5 for enkel identifisering hvilket verkt\u00f8y som befinner seg skjult inne i h\u00e5ndtaket. Tangen er fj\u00e6rbelastet, og som alltid f\u00e5r du med en rekke robuste verkt\u00f8y som gj\u00f8r at du alltid er beredt for de t\u00f8ffeste utfordringer.  \n  \nMultiverkt\u00f8yet kommer i Coyote farge eller helt sort. Robust cordura taske medf\u00f8lger. Som alltid med Leatherman multiverkt\u00f8y \u2013 25 \u00e5rs garanti.\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "421ad045-1ed9-4272-b467-98f3194cc926"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/EMC-fikk-Mikkel-roret-123135b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:17Z", "text": "# EMC fikk Mikkel-r\u00f8ret\n\nStatoil har tildelt European Marine Contractors (EMC) jobben med \u00e5 legge r\u00f8ret mellom Mikkel-feltet i Norskehavet og en havbunnsramme p\u00e5 Midgard. Dette g\u00e5r fram av en melding fra Statoil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f47bda7-776c-4e9f-8ce7-4f034bd812f4"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article561640.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:50Z", "text": "# Reis p\u00e5 ferie i en hotellbuss\n\n## Denne bussen er et hotell\n\n### Den har faktisk 22 enkeltrom.\n\n\n\nGeir Svardal,\n\nOppdatert 30.3.10\n\nPublisert 30.3.10\n\nDette er kj\u00f8ret\u00f8yet Ingen Grenser-gjengen til Lars Monsen sikkert kunne ha dr\u00f8mt om n\u00e5r slitet var p\u00e5 sitt verste. Det tyske reisebyr\u00e5et Rotel Tours tilbyr nemlig et komfortabelt alternativ til telt, samtidig som du slipper \u00e5 g\u00e5.\n\nIdeen er faktisk femti \u00e5r gammel, men like genial den dag i dag. At konseptet ogs\u00e5 er en forretningsmessig suksess, tyder den lange fartstiden p\u00e5. I dag tilbyr Rotel Tours hele 3400 sengeplasser p\u00e5 hjul, og loggf\u00f8rer \u00e5rlig rundt 600 000 overnattinger.\n\nOg selv om du ikke st\u00e5r fritt til \u00e5 reise n\u00e5r og hvor du vil, slik tilfellet er n\u00e5r du drar p\u00e5 bilferie, byr dette alternativet likevel p\u00e5 langt flere opplevelser enn andre typer pakketurer.\n\n\n\n \nUtsikten - vel, den varierer jo.\n\nRotel (som selvsagt st\u00e5r for \"rullende hotell\") er en kombinasjon av turistbuss og hotell. Arrang\u00f8ren opererer i mange land p\u00e5 tre kontinenter (Europa, Asia og Afrika), og reisem\u00e5lene er gjerne av det eksotiske og rurale slaget.\n\nSamtidig som reisem\u00e5lene gjerne befinner seg langt utenfor allfarvei og brede turiststier, tilbys du betydelig mer komfort og sikkerhet enn om du skulle vandre rundt med et telt p\u00e5 ryggen.\n\nDet er heller ikke snakk om lange dagsturer, glanende gjennom sideruta fra et buss-sete - det gis mange muligheter til \u00e5 ta sm\u00e5 turer p\u00e5 egne ben.\n\n\n\n \nTrangt, og sikkert litt lytt. S\u00e5 det er vel like greit \u00e5 ta med en god bok.\n\nDen typiske rotelbussen reiser med mellom 20 og 40 turister. Den har gjerne 22 passasjerseter og 24 \"rom\", inklusive ett til sj\u00e5f\u00f8ren og ett til turistguiden.\n\nMen du kan ogs\u00e5 velge en mindre buss med \"tilhenger-hotell\", tilpasset mindre grupper, hvis man for eksempel \u00f8nsker \u00e5 gi firmaets ansatte en annerledes teambuilding-opplevelse.\n\nDu f\u00e5r ditt eget lille krypinn (snaut en meter h\u00f8yt, men med bra bredde), der du kan innrede deg med litt mer komfort enn i et telt (i hvert fall hvis du ikke er s\u00e6rlig mye lenger enn sengens lengde p\u00e5 dr\u00f8ye 180 centimeter).\n\nSamtidig er den sosiale faktoren h\u00f8y siden du reiser sammen med, og lever tett p\u00e5, mange andre.\n\nSelvsagt kan intimiteten fort g\u00e5 ut over privatlivets fred, s\u00e5 dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en passende anledning til \u00e5 f\u00e5 lest en bok eller to.\n\n\n\n \nSelvsagt tilbyr Rotel Tours opphold med full pensjon.\n\n\n\n \nAlle hotell har sine fordeler og ulemper.\n\nMangelen p\u00e5 bad og eget toalett kan kanskje ogs\u00e5 bli et savn. Men Rotel Tour-bussene har et medbrakt mobilt kj\u00f8kken og et enkelt toalett.\n\nDessuten stopper bussene s\u00e5 ofte som mulig p\u00e5 steder der gjestene kan f\u00e5 seg en dusj. Enkelte netter vil du ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 overnatte p\u00e5 et vanlig hotellrom.\n\nNoen av dere har sikkert sett Rotel Tours-bussene i v\u00e5rt eget land. En av de utallige turene i regi av dette reisebyr\u00e5et g\u00e5r nemlig fra M\u00fcnchen via K\u00f8benhavn, Stockholm og Helsinki til Hammerfest og Nordkapp, f\u00f8r turen g\u00e5r videre s\u00f8rover i Norge.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bde4bdb2-bb59-46a1-ab51-f055ba4034dc"}
{"url": "https://snl.no/dvergkaktus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:37Z", "text": "# dvergkaktus\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    rebutia\n    \n    *Rebutia*\n\nDvergkaktus, planteslekt i kaktusfamilien med 27 arter i Argentina og Bolivia. Kuleformede planter med spiralstilte ribber. Bl.a. kransrebutia, *R. minuscula* brukes mye som stueplante. Den setter rikelig med sideskudd og danner en gruppe. Den har blomster i gult eller r\u00f8dt og er blomstringsvillig.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dvergkaktus. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/dvergkaktus.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2812f07-516b-4e36-9ec2-15db3bd685fc"}
{"url": "http://fritanke.no/reportasje/overlevelsesguide-til-livskrisen/19.9934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:22Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\u2013 Det handler ikke om \u00e5 bli perfekt. Det handler om \u00e5 unng\u00e5 de st\u00f8rste nedturene, understreker Oda Rygh, som gir ut en h\u00e5ndbok for hvordan takle livets mindre solfylte dager. FOTO: Arnfinn Pettersen\n\n## Overlevelsesguide til livskrisen\n\nN\u00e5r livskrisen er ute, b\u00f8r A4-kompetansen v\u00e6re inne, mener selvhjelpsbokforfatter og debutant Oda Rygh. Hun h\u00e5per dette ikke gir henne et tante Sofie-stempel.\n\n\n\nAslaug Olette Klausen\n\nPublisert:  \n16.09.2015 kl 09:02\n\nOppdatert:  \n16.09.2015 kl 09:04\n\nEn livskrise kan ramme alle, n\u00e5r som helst og hvor som helst i livet. Man kommer heller ikke utenom at en eller annen gang vil krisen komme; i form av et samlivsbrudd, en sykdom, et endret studiel\u00f8p, arbeidsledighet, en forelder som faller fra eller bare det at summen av interessante hendelser blir for mange. Hva gj\u00f8r du da?\n\n### Gir r\u00e5d til dem som har krisen til gode\n\nBokdebutant Oda Rygh (29) gir i N\u00e5r livet er kjipt forebyggende r\u00e5d til unge som enn\u00e5 har sin f\u00f8rste krise til gode.  \n  \n\u2013 Jeg vil gi en grunnleggende guide til det forfatterkollega Kristine Tofte kaller A4- kompetanse. Det vil si evnen til \u00e5 opprettholde et normalt liv, n\u00e5r man har lyst p\u00e5 det. Det handler ikke om \u00e5 v\u00e6re A4 hele tiden, men \u00e5 kunne det n\u00e5r man trenger det, sier hun.  \n  \nM\u00e5lgruppen for boken er prim\u00e6rt lesende unge i alderen 15 \u2013 25. Den er knappe 150 sider og illustrert med tegninger signert Tegnehanne, kjent fra blant annet Aftenposten. Teksten tar utgangspunkt i henne selv, f\u00f8r to fiktive karakterer f\u00f8lges gjennom hva hun kaller alle tenkelige kriser fra depresjon, sosial vegring, skolefrafall, sykdom i familien, alkoholmisbruk og pengetr\u00f8bbel til eksempler p\u00e5 veien ut av uf\u00f8ret igjen.  \n  \n\u2013 Du \u00e5pner boken med \u00e5 fortelle om egne erfaringer. Var det vanskelig?  \n  \n\u2013 Egentlig ikke. Det vanskelige var \u00e5 finne balansen mellom \u00e5 v\u00e6re selvutleverende og det \u00e5 gi en god bakgrunn som er knyttet til boken. Alts\u00e5 forklare hvorfor dette er viktig \u00e5 fortelle, uten \u00e5 skrive min tragiske livshistorie. For den er jo ikke tragisk, den er helt vanlig. Men \u00e5rsaken til at jeg kan skrive om dette temaet p\u00e5 en naturlig m\u00e5te er mine opplevelser.  \n  \n\u2013 Det betyr ikke at jeg finner p\u00e5 ting fordi det funket for meg. Det betyr at jeg kan sette meg inn i hvordan det f\u00f8les, og ikke bare i teorien. Jeg har snakket med fagfolk, slik at dette skal v\u00e6re en selvhjelpsbok det er trygt \u00e5 gi til folk. Erfaringene er viktige \u00e5 ha med fordi det gir eksemplene troverdighet.\n\n### L\u00e6r av meg f\u00f8r du gj\u00f8r feilene selv\n\nRyghs vanlige historie er fortellingen om ei jente som gj\u00f8r det godt p\u00e5 skolen og som etter hvert studerer p\u00e5 prestisjeuniversitet i Edinburgh. Underveis i studietiden f\u00f8rer hun et s\u00e5kalt utagerende liv med p\u00e5f\u00f8lgende dyp depresjon. Da masteroppgaven i sosialpolitikk er levert med knapp margin, hus kj\u00f8pt og jobb s\u00f8kt, drar hun tilbake p\u00e5 enveisbillett til mor i Norge. Det blir legebes\u00f8k, der beskjeden hjemmefra er at noe er galt. Rygh f\u00e5r diagnosen Bipolar 2. Til alt hell bor hun da p\u00e5 Modum, og veien er kort til behandling p\u00e5 Modum Bad.  \n  \n\u2013 Det er selvsagt ogs\u00e5 en slags bok av typen \u00abl\u00e6r av meg f\u00f8r du gj\u00f8r feilene selv\u00bb. Jeg har dummet meg ut med \u00e5 snu d\u00f8gnet, drikke for mye, droppet forelesninger og andre ting jeg ikke skulle gjort. Det gikk bra. Men det var en del ting jeg skulle \u00f8nske at noen hadde fortalt meg om i forveien. Det verste var at jeg ikke forsto jeg var syk.  \n  \nJeg kjente ikke igjen symptomene p\u00e5 depresjon. Samtidig hadde jeg veldig flaks med at mamma bodde i Modum. Det \u00e5 komme inn p\u00e5 behandling der er som \u00e5 vinne jackpot i Lotto.\n\n> \u00abI motsetning  \n> til veldig  \n> mange andre  \n> selvhjelpsb\u00f8ker  \n> har jeg ingen  \n> magisk formel.\u00bb\n\n### Penger er faktisk veldig viktig\n\nI dag har hun et vesentlig mindre spennende liv enn under studiene. Sex, drugs og rock n'roll er erstattet med lite \u00f8l, Netflix og tidlig til sengs. Men hun er ogs\u00e5 frisk, har stabile rammer sammen med ektemannen, som hun omtaler som sin muse, og fast jobb som moderator i Dagbladet. P\u00e5 telefonen ligger budsjettet sirlig lagt inn i app, synkronisert med mannen. Penger er kanskje ogs\u00e5 bokens mest brukte ord.  \n  \n\u2013 Det er helt forferdelig \u00e5 si, men penger er faktisk veldig viktig. Regnskapet er en slags oversikt over hva du har gjort med livet ditt. Budsjettet er planen over hva du skal gj\u00f8re. Det er innimellom veldig f\u00e6lt \u00e5 se p\u00e5 regnskapet sitt. N\u00e5r du vet du har \u00f8konomiske vansker, n\u00e5r du vet du skylder penger, og du vet du har brukt for mye penger forrige m\u00e5ned: Ingenting er verre enn \u00e5 \u00e5pne nettbanken da.  \n  \n*\u2013 Er dette noe du mener det ikke snakkes h\u00f8yt nok om?*  \n  \n\u2013 Ja, noe av dette snakkes det ikke om. Det \u00e5 si at penger er viktig er ganske materialistisk. Men veldig mange livskriser har et \u00f8konomisk element. \u2013 Et av hovedpoengene i boken er at hvis noe skjer, s\u00f8rg for at alt det andre ikke skjer. S\u00f8rg for at skilsmissen ikke blir et pengeproblem. S\u00f8rg for at det at du er trist og lei deg ikke f\u00f8rer til et alkoholproblem som f\u00f8rer til et pengeproblem. Det blir s\u00e5 mye lenger \u00e5 g\u00e5 hvis man har mistet jobben, f\u00e5tt gjeld og i tillegg ha mistet dama enn hvis man har mistet jobben og hatt det kjipt, men holdt seg \u00f8konomisk flytende frem til ny jobb igjen.\n\n### Handler ikke om \u00e5 bli perfekt\n\nDet hun \u00f8nsker med boken er \u00e5 alts\u00e5 gi r\u00e5d slik at det kan bli lettere \u00e5 hente seg inn igjen n\u00e5r krisen en gang g\u00e5r over. For i de fleste tilfeller vil krisen v\u00e6re forbig\u00e5ende. Da gjelder det if\u00f8lge Oda \u00e5 opprettholde en slags normalitet i en situasjon utenom det vanlige.  \n  \n\u2013 Privat\u00f8konomi ligger mitt hjerte n\u00e6rmest. Det handler om kontroll over midlene. Under et visst niv\u00e5 hjelper det selvsagt ikke, men ellers er det n\u00f8dvendig. Jeg f\u00e5r ikke til alt hele tiden. Jeg burde trent mer og drukket mindre. M\u00e5let er heller ikke \u00e5 bli som meg. Poenget er \u00e5 v\u00e6re bevisst og se n\u00e5r noe skeier for langt ut.  \n  \n\u2013 Det handler ikke om \u00e5 bli perfekt. Det handler om \u00e5 unng\u00e5 de st\u00f8rste nedturene. De som gj\u00f8r det for vanskelig \u00e5 komme seg opp igjen. Jeg er ganske \u00e5penbart ikke helsearbeider, s\u00e5 det jeg sier er: f\u00e5r du problemer, kontakt fastlegen, helses\u00f8ster, NAV-kontoret eller noen andre som kan hjelpe. Gj\u00f8r ditt for \u00e5 opprettholde livet s\u00e5 normalt som mulig n\u00e5r krisen kommer.\n\n### Det viktigste er \u00e5 ha et nettverk\n\nDette betyr ikke at hun mener noen skal eller m\u00e5 leve A4-livet p\u00e5 heltid. Hun understreker det flere ganger. Det hun mener er at det kan v\u00e6re ganske greit \u00e5 ha evnen til \u00e5 leve et litt kjedeligere liv n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. For en kortere eller lengre periode, s\u00e5 lenge selve krisen varer.  \n  \n*\u2013 Det g\u00e5r bra med b\u00e5de deg og dine karakterer. Blant annet p\u00e5 grunn av et nettverk rundt som ser konsekvensene av krisen. Er det suksesshistorien du forteller?*  \n  \n\u2013 Jeg har et kapittel som heter \u00abSlik hjelper du\u00bb. Det viktigste er dessverre \u00e5 ha et nettverk. Nettverk er f\u00f8rstelinjetjenesten. Veldig mye er avhengig av at noen ser og sier ifra at du har det vanskelig. Alt blir lettere med flere mennesker. Men jeg ville med vilje ikke skrive at det er viktig med familie, fordi man velger ikke sine foreldre, og jeg ville ikke s\u00e5re noen, sier hun.  \n  \n\u2013 I motsetning til veldig mange andre selvhjelpsb\u00f8ker har jeg ingen magisk formel. Det holder ikke bare \u00e5 tenke positivt, og s\u00e5 vil alt g\u00e5 bra. Det nytter ikke n\u00e5r du har kemneren p\u00e5 d\u00f8ra. Innimellom har jeg v\u00e6rt redd for at jeg er for mye tante Sofie: \u00abSpis gr\u00f8nnsakene dine, betal regningene, legg deg tidlig.\u00bb Men det er jo ikke det jeg sier selv om det h\u00f8res s\u00e5nn ut. Det handler om at i blant m\u00e5 man tenke realistisk.\n\n\u00abN\u00e5r livet er kjipt. En h\u00e5ndbok for unge folk\u00bb av Oda Rygh lanseres p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo i dag kl. 18.\n\n## Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn f\u00f8r\n\n## ... og da blir det br\u00e5k\n\nREPORTASJE: \u2013 Religion \u2013 i alle fall religi\u00f8s kulturarv og tradisjon \u2013 blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.\n\n\n\n## Reportasje fra humanistbevegelsen p\u00e5 Island:\n\n## \u2013 Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket\n\nP\u00e5 Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men p\u00e5 \u00f8ya finner vi ogs\u00e5 Sidmennt - Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon.\n\n\n\n## En blasfemiker i Oslo r\u00e5dhus\n\nKhamshajiny Gunaratnam er ateist med sosialdemokratiet som livssyn og historiens yngste varaordf\u00f8rer i Oslo.\n\n\u00a0\n\n\n## \u00abBarn av djevelen\u00bb\n\nMartin Luther har v\u00e6rt mye brukt i antisemittisk argumentasjon. Men hva mente Luther egentlig om j\u00f8dene?\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 3:\n\n## \u2013 Venstre er nesten overtydelig p\u00e5 \u00e5 skille stat og kirke\n\n\u2013 Venstre er ikke alltid like prinsippfaste i praksis, men i forslaget til partiprogram er det lite \u00e5 trekke for, sier Lars-Petter Helgestad.\n\n\n\n## Ingen vet egentlig hva \u00abfolkekirke\u00bb betyr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92772084-1591-4a32-aa36-048ed2bd47de"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/lagre-utklippstavlen-direkte-til-fil/61323053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:49Z", "text": "\n\n# Lagre utklippstavlen direkte til fil\n\nHar du kopiert tekst eller bilder til utklippstavlen? Slik lagrer du det til en fil, uten bruk av eksterne programmer.\n\n16\\. september 2012 kl. 8.23\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n  Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\nUtklippstavlen i Windows er en viktig funksjonalitet i operativsystemet, enten det er snakk om tekst fra dokumenter, skjermbilder eller bilder fra Internett.\n\nOg hvis du for eksempel har brukt PRTSCR for \u00e5 ta et skjermbilde, eller kopiert tekst fra en nettside, er det mest vanlig \u00e5 lime dette inn i ett eller annet program - for s\u00e5 \u00e5 lagre.\n\n### Slipper mellomleddet\n\nDet er her **PasteAsFile** kommer inn i bildet - bokstavelig talt. Du kopierer tekst eller bilder som normalt, for eksempel med CTRL-C p\u00e5 tastaturet, og s\u00e5 kan du navigere til den mappen du \u00f8nsker for \u00e5 lagre det du har kopiert.\n\nDer h\u00f8yreklikker du ganske enkelt p\u00e5 et ledig omr\u00e5de, og velger \"Paste as file\". Avhengig av om det er tekst eller bilde det er snakk om, kan du lagre innholdet som tekstfil (TXT) eller bilde (PNG).\n\n\n\n  \nOg vips, s\u00e5 har du spart et mellomledd.\n\n### Noen begrensninger\n\nProgrammet har noen \u00e5penbare begrensninger, blant annet n\u00e5r det gjelder formater. For hvis utklippstavlen inneholder b\u00e5de bilde og tekst, f\u00e5r du kun muligheten til \u00e5 lagre selve teksten.\n\nMen absolutt et morsomt og nyttig tillegg til Windows, som fungerer i Windows XP og nyere. Du kan laste det ned fra denne siden. Programmet er helt gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9e30d7-dc8f-4ad2-9abd-ba54e00367f8"}
{"url": "http://docplayer.me/2239315-Atferd-er-styrt-av-gener-natur-og-omgivelser-1-sosial-atferd-i-grupper-4-sosial-atferd-hos-mennesker-6-laering-og-sprak-hos-menneske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:10Z", "text": "1 Atferdsbiologi Halvor Aarnes Sist oppdatert S.E.& O. Innholdsfortegnelse Atferd er styrt av gener, natur og omgivelser Sosial atferd i grupper...4 Sosial atferd hos mennesker...6 L\u00e6ring og spr\u00e5k hos menneske...6 Territorialatferd og kommunikasjon...8 Sosiale insekter...9 Spiseatferd...11 Parringsatferd...13 Foreldreinvestering...15 Fotoperiodisitet og migrasjon hos dyr...16 Sosiobiologi...17 Utvikling av sosiale samfunn hos menneske Psykologi og atferd...25 Atferd er styrt av gener, natur og omgivelser Mennesket har alltid fors\u00f8kt \u00e5 tolke dyrs atferd og vaner ifm. jakt og fiske, husdyr og kj\u00e6ledyr Studiet av dyreatferd har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for at mennesker har kunnet overleve. Atferd omhandler hva et dyr gj\u00f8r, hvorfor det gj\u00f8r det og hvordan det responderer p\u00e5 stimuli i det omkringliggende milj\u00f8. Det er ingen prinsippiell forskjell p\u00e5 atferd hos dyr og mennesker. Hvorfor og hvordan gj\u00f8r organismene det rette til rett tid? Dette gjelder valg av habitat, mat, parring, beskyttelse og hvordan unng\u00e5 predatorer og parasitter. Ofte er det kamp om ressurser og individene i en populasjon har felles nisje. Atferden sikrer territorium, livsmilj\u00f8 og sikrer reproduksjon som er n\u00f8kkelen til evolusjon\u00e6r suksess. Hos afrikanske villhunder, l\u00f8vinner og spekkhoggere er det samarbeidsatferd som gir en gjensidig fordel. Atferd er en evolusjonsmessig tilpasning, og naturlig seleksjon favoriserer atferd som \u00f8ker overlevelse og reproduktiv suksess. All atferd har et genetisk grunnlag, fordi kapasiteten til \u00e5 l\u00e6re blir nedarvet, og det nedarvete rammeverket blir p\u00e5virket av erfaring. En hund logrer med halen og viser at den er forn\u00f8yd. Hver v\u00e5r flyr trekkfugler nordover, hannene synger og tiltrekker seg hunner, etablerer revir og territorium for seg selv og avkommet, fugleparet bygger reir, hunnen legger egg, paret oppfostrer unger, og om h\u00f8sten n\u00e5r dagene blir kortere og kaldere flyr de sydover. Nyklekte fuglunger hever hodet, \u00e5pner munnen, og tigger if\u00f8lge et genetisk program. Hvorfor har fuglene denne sesongmessige migrasjon og atferd? Motorprogrammer er en sekvens av muskelprogrammer og det g\u00e5r ikke lang tid f\u00f8r en nyf\u00f8dt reinkalv fors\u00f8ker \u00e5 reise seg opp, mens g\u00e5ing hos menneske er resultat av en lengre l\u00e6ringsprosess. Kultur er en atferd som deles av av en populasjon, l\u00e6rt av de andre medlemmene av flokken og overf\u00f8rt til neste generasjon. Dette kan v\u00e6re l\u00e6ring ved imitering f.eks. jaktmetoder, parringsritualer og bruk av redskap. Mange typer atferd best\u00e5r av en kombinasjon av arv og l\u00e6ring, men evnen til \u00e5 l\u00e6re er ogs\u00e5 et resultat av arv. L\u00e6ring 1\n\n\n\n2 basert p\u00e5 erfaring kan modifisere og endre en atferd. Studier av atferd med kryssing av bier som renser ynglekammerne og noen som ikke foretar slik rensing har vist at denne atferden er arvelig, skyldes et recessivt gen og f\u00f8lger et Mendelsk 1:3 forhold. En fleksibel atferd er verdifull for \u00e5 kunne takle komplekse situtasjoner og forandringer. Fuglehannene har artsspesifikk sang som brukes for \u00e5 markere territorium og tiltrekke potensielle parringspartnere. Eldre erfarne fugl har ofte et st\u00f8rre sangreportoir, og hunner foretrekker hanner med st\u00f8rst reportoir. Fuglunger har et grunnleggende instinkt for fuglesang. Sangen som fuglene h\u00f8rer som unge preges som en sanghukommelse i nervesystemet, men de unge fuglene m\u00e5 h\u00f8re seg selv, l\u00e6re og praktisere lydprogrammet som de l\u00e6rer av de voksne. Sangen l\u00e6res av syngende hanner av egen art, og fuglene kan h\u00f8re seg selv. Etter l\u00e6ring blir sangen festet permanent. Det er regionale forskjeller og dialekter i fuglesangen. Tiden etter klekking er viktig for \u00e5 lagre fuglesangen og fuglunger som blir plassert i lydtette kammere f\u00e5r unormal sang. Voksen sang er p\u00e5virket av hva de har l\u00e6rt som unge, og derved oppst\u00e5r lokale sangdialekter f.eks. hos r\u00f8dvingetrost. Uten overlappende generasjoner er det ikke mulig \u00e5 l\u00e6re fordi det mangler rollemodeller. Hunner tiltrekkes av sangen selv om de ikke kan synge den. Et dyr m\u00e5 v\u00e6re fysiologisk moden for \u00e5 kunne vise atferden. Kj\u00f8nnshormoner kontrollerer l\u00e6ring og uttrykk av atferd. Testosteron maskuliniserer nervesystemet i parringssesongen Testosteron p\u00e5virker den del av hjernen hvor fuglene l\u00e6rer og uttrykker sangen. Sangen om v\u00e5ren blir indusert av daglengde og temperatur som p\u00e5virker inneholdet av testosteron. Biologiske rytmer styrer atferd som s\u00f8vn, spising, migrasjon og reproduksjon. Den biologiske klokken best\u00e5r av negative og positive l\u00f8kker for styring av DNA-transkripsjon og mrna-translasjon. Hos pattedyr finnes den biologiske klokken som grupper av celler like over krysningspunktet for de to optiske nervene, og pinealkjertelen mellom hemisf\u00e6rene lager melatonin styrt av lyset. Atferd for parring, unng\u00e5 predatorer og skaffe seg mat er adaptiv. Nervesystemet starter, koordinerer og utf\u00f8re atferden I 1872 publiserte Charles Darwin boka The Expression of the Emotions of Man and Animals som ga et vitenskapelig grunnlag for atferdsbiologien. Atferd styres av medf\u00f8dte instinkter og till\u00e6rte egenskaper. Instinkter/instinktiv atferd er genetisk styrt atferd av en type som gir begrenset mulighet til \u00e5 endre atferden ved l\u00e6ring. Selv om atferden er instinktiv beh\u00f8ver det ikke \u00e5 bety at den bare er genetisk betinget. Kondrad Lorenz, Nikolas Tinbergen og Karl von Frisch fikk Nobelprisen fysiologi og medisin i 1972 for sine studier i atferdsbiologi. Atferd finnes innen alle dyregruppene, og er spesielt velutviklet hos dyr som lever i kolonier eller sosiale grupper. Etologi beskriver hvordan dyr oppf\u00f8rer seg i naturlige omgivelser. Moderne atferdsbiologi har sin opprinnelse i etologien. Et av begrepene i klassisk etologi er faste reaksjonsm\u00f8nstere eller stereotyp instinktiv atferd. Stereotyp atferd betyr at det reageres p\u00e5 samme m\u00e5te hver gang. Eksempel p\u00e5 fiksert aksjonsm\u00f8nster etter et signalstimulus er n\u00e5r en nattsvermer folder sammen vingene som respons p\u00e5 ultralyd fra flaggermus og kan derved unng\u00e5 \u00e5 bli fanget. Stingsild angriper objekter med r\u00f8d buk. N\u00e5r en slik atferd er stimulert fortsetter den selv om det finnes andre stimuli, og atferden i seg selv er lite velegnet. Krypdyr, fugler og pattedyr bruker bakbeinet til \u00e5 kl\u00f8 seg p\u00e5 hodet, og dette indikerer en arvet atferd. B\u00e5nd mellom foreldre og avkom dannes tidlig i en kritisk periode. Gjess har preging i en tidsperiode rett etter klekking, studert av Konrad Lorenz. Preging henger n\u00e6rt sammen med instinktiv atferd, og pregingen kan bare skje i en begrenset tidsperiode etter klekkingen. Ender og gjess klekkes p\u00e5 bakken i store kull. Reirflyktere er s\u00e5rbare og f\u00f8lger moren, og denne f\u00f8lgingen er en del av utviklingen. De sm\u00e5 ungene kjenner ikke identiteten til moren, og forholder seg til et stort objekt n\u00e6r reiret. Gjess preges ved synet av en bevegelig stor gjenstand ved reiret, og dette synsprogrammet blir lagret i utviklingen av hjernen. Gjess preges p\u00e5 foreldrene og 2\n\n\n\n3 ungene f\u00f8lger etter moren n\u00e5r hun g\u00e5r vekk fra reiret til et sikkert sted med god mattilgang. Gjess kan ogs\u00e5 f\u00f8lge en surrogatmor, en oppdagelse gjort av Konrad Lorenz som klekket eggene i en inkubator, og det f\u00f8rste individet de nyklekkete ungene s\u00e5 fra Lorenz. Utviklingen fortsetter etter f\u00f8dsel og klekking, og det er en n\u00e6r kobling mellom l\u00e6ring og utvikling. Gjess har en stereotyp atferd med \u00e5 bringe egg tilbake til reiret, men kan ogs\u00e5 rulle andre objekter opp i reiret f.eks. stein som ser ut som et egg. Hos pattedyr er pregingen basert p\u00e5 et luktbilde. Mange fugl med egg i reir p\u00e5 bakken kryper sammen hvis objekter flyr over, men kan vende seg til noe ufarlig (habituering). Habituering vil si at dyret l\u00e6rer seg \u00e5 ignorere stimuli som ikke har noen betydning og gir hverken bel\u00f8nning eller straff. Duer p\u00e5 Markusplassen er habituert og betrakter ikke mennesker som farlige. En due som er redd og bruker energi p\u00e5 \u00e5 flykte selv om det ikke er n\u00f8dvendig kan bli en taper. Bymennesker habitueres til trafikk og motordyr, og ville dyr i nasjonalparker i Afrika habitueres til safaribiler. Fuglungene er programmert til \u00e5 slippe unna mulige farer fra rovfugl. Alarm og mobbing starter hvis reiret er i fare. Fuglene l\u00e6rer av andre atferd av andre fugler som blir angrepet. Mobbeatferd er mest utbredt hos fugl og mennesker. En laks som vandrer ut i havet, vil etter noen \u00e5r vende tilbake til elven der den ble f\u00f8dt. L\u00e6ring er tilegnet erfaring som kan p\u00e5virke og endre atferden. Det er alltid et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er instinkt og/eller l\u00e6ring som gir grunnlaget for atferden. Noen ganger er det et instinktivt l\u00e6reprogram. Evnen til atferd og l\u00e6ring er utviklet ved naturlig seleksjon og har basis i hjernens og sentralnervesystemets struktur, og nervevevets evne til \u00e5 l\u00e6re ved \u00e5 koble sammen nerveceller. Atferd er aktivitet styrt av nervesystemetds struktur og det endokrine system. Via nervesystemet analyseres sensorisk informasjon og atferden er meget fleksibel. N\u00e5r vi bestemmer oss for \u00e5 l\u00f8fte p\u00e5 et objekt vil objektet registreres av sanseapparatet, ut fra erfaring vet vi omtrent hvor tungt objektet vil v\u00e6re, og ut fra denne erfaringen bestemmer hjernen hvor mange muskler som m\u00e5 aktiveres for \u00e5 kunne l\u00f8fte objektet. Dette er et n\u00f8ye fysiologisk samspill mellom reseptorer, signaloverf\u00f8ringsveier, aksjonspotensialer og glidning mellom muskelfibriller med ATP som kjemisk energi. Atferden endrer seg med omgivelsene, styrt av m\u00f8nstre i koblingen mellom hjernecellene og de forskjellige typene neurotransmittorer som blir frigitt og tatt opp ved synapsene. Spetter lager spettesmie ved \u00e5 feste n\u00f8tter eller kongler i en sprekk, for deretter \u00e5 hakke ut fr\u00f8ene. Instinktene er fleksible selv om de ikke trenger l\u00e6ring. En edderkopp spinner sitt nett uten l\u00e6ring, men m\u00e5 selv finne festepunkter for nettet i vegetasjonen. Utfordringene er mange, og biologiske systemer er uforutsigbare og derfor er l\u00e6ring viktig. Hva som kan l\u00e6res er artsavhengig. For atferd som har en genetisk basis vil det v\u00e6re en variasjon som naturlig seleksjon kan virke p\u00e5, og egnet atferd utvikles under evolusjonen. Bevegelser og hukommelse er viktig for atferden. Observasjoner av atferd kan gj\u00f8res i felt eller i laboratorium under kontrollerte betingelser. Mange studier av atferd har blitt gjort med hvite rotter, hunder, h\u00f8ner, duer og aper som modellorganismer. Dette fagomr\u00e5det kan kalles komparativ dyrepsykologi, men inneholder f\u00e5 evolusjon\u00e6re betraktninger omkring atferden. Hos mer avanserte dyr henger kroppsbevegelser sammen med m\u00e5lrettet l\u00e6ring. Unge predatorer bruker lek som simulerer jakt og fanging av bytte. Leken er risikofylt, siden de kan fanges av predatorer under leken. Leken perfeksjonerer atferd og gir trening i jaktferdigheter. Atferds\u00f8kologi er studiet av dyrs atferd i naturlige omgivelser, og sett fra et evolusjon\u00e6rt perspektiv. \u00c5rsaken til atferden kan deles i to deler: 1) Ultimate \u00e5rsaker er evolusjonsmessige betydning og forklaringer p\u00e5 forekomsten av en type atferd. Sier noe om hvorfor dyr har atferd, og hvilken adaptiv verdi den har. F.eks. hvorfor en fugl synger om v\u00e5ren. Denne type atferd \u00f8ker sannsynligheten for \u00e5 overf\u00f8re gener til neste generasjon. 3\n\n\n\n4 2) Proksimate \u00e5rsaker omhandler hvordan atferd uttrykkes, hvordan stimuli fra omgivelsene p\u00e5virker atferden, og sier noe om de fysiologiske, utviklingsmessige og genetiske mekanismene, samt prosessene som ligger bak atferden. Hvordan, f.eks. hvordan fuglesang kan forklares ut fra daglengde, hormoner, muskelbevegelser og nerveimpulser. Eller hvordan parring utl\u00f8ses av \u00f8kt daglengde, noe som gir reproduktiv atferd. De ultimate \u00e5rsakene forteller hvorfor denne atferden er selektert, siden v\u00e5r og sommer er den mest produktive sesongen i \u00e5ret. Denne delen omhandler ogs\u00e5 sensoriske reseptorer, nervesystem, immunologi, og selv versus ikke-selv. Behaviorisme beskriver atferd hos dyr som et resultat av stimulus og respons. Begrepet behaviorisme ble innf\u00f8rt av den amerikanske psykologen J.B. Wilson, og representerer en mekanistisk tiln\u00e6rming, inspirert bl.a. via studier av betinget l\u00e6ring, gjort av den russiske psykologen Ivan Pavlov. Betinging er en refleks assosiert med et nyttestimuli. Pavlov gjorde bl.a. fors\u00f8k med kombinasjonen kj\u00f8ttmat og lys, og hvordan dette p\u00e5virket spyttsekresjon hos hunder. Pavlov ringte med en bjelle f\u00f8r han ga mat til hunden, noe som ga en assosiasjon mellom lyd og mat. I assosiativ l\u00e6ring kobles og assosieres et stimulus til et annet. Spyttsekresjonen startet av ringelyden som er et betinget stimulus. Hvis bjellelyden ikke lenger ble etterfulgt av mat, s\u00e5 stoppet etterhvert hunden \u00e5 respondere. Pr\u00f8ve- og feill\u00e6ring, med bel\u00f8nning eller straff er viktige deler av l\u00e6reprosessen. Signalkommunikasjon er atferd hos et individ som gir endring i atferden hos et annet individ av samme art. Dyr kan stoppe \u00e5 respondere p\u00e5 signaler som ikke gir n\u00f8dvendig bel\u00f8nning. Operant l\u00e6ring vil si at dyret m\u00e5 gj\u00f8re noe selv for \u00e5 oppn\u00e5 bel\u00f8nning eller unng\u00e5 straff. F.eks. en rotte som l\u00e6rer \u00e5 trykke p\u00e5 en hendel for \u00e5 f\u00e5 mat, eller m\u00e5 utf\u00f8re en handling for \u00e5 unng\u00e5 en negativ erfaring med elektrisk st\u00f8t. En due kan l\u00e6re \u00e5 hakke p\u00e5 en sirkel for deretter \u00e5 f\u00e5 mat. M\u00e5keunger hakker p\u00e5 nebbet til foreldrene for \u00e5 f\u00e5 mat, og den r\u00f8de flekken og formen p\u00e5 nebbet virker som et hakkestimulus. Hos dyr er det meget effektivt \u00e5 bruke mat som bel\u00f8nning, siden mat er en n\u00f8dvendig forutsetning for reproduktiv suksess. Hos mennesker kan ogs\u00e5 ros stimulere en spesiell type atferd. Kostnader versus nytte er viktige for \u00e5 kunne forst\u00e5 en spesiell type atferd, og hvis fordelene er st\u00f8rre enn kostnadene gir atferden en fordel. Ved innsiktsl\u00e6ring brukes tidligere erfaringer til \u00e5 l\u00f8se nye problemstillinger, og spesielt primatene er dyktige til innsiktsl\u00e6ring. Et dyr kan l\u00e6re seg \u00e5 komme ut av en blindgate \u00e5 g\u00e5 rundt en barri\u00e6re for \u00e5 komme fram til maten. Det er omdiskutert om dyr har kognitive egenskaper og kan tilegne seg kunnskap, og ha bevissthet og erkjennelse om egen eksistens. Har dyr bevissthet om egen eksistens og verden omkring? Evnen til \u00e5 ha kognitive egenskaper har utviklet seg gjennom evolusjonen. Det er gjort mange studier av dyrs selv ved bruk av speil. En papeg\u00f8ye som ser seg selv i speilet tror det er en annen. N\u00e6rmer et menneske seg reiret til fuglen heilo spiller den skadet med brukket vinge og fors\u00f8ker \u00e5 lure predatoren vekk fra reiret, men n\u00e5r faren kommer n\u00e6r fuglen flyr den vekk. I forbindelse med elefantkirkeg\u00e5rder er det diskutert om elefanter er bevisst d\u00f8den. Uansett blir dette vanskelig \u00e5 teste. B\u00e5de fugl og pattedyr har atferd som ligner det vi kaller lek. Mange dyr, inkludert mennesker, trener gjennom lek p\u00e5 evnen til \u00e5 flykte, fange, koordinere bevegelser, finne plass i hierarkiet og \u00e5 ut\u00f8ve seksuell atferd, jfr. kattunger. Dette er en atferd som der og da ikke har noe tilsynelatende form\u00e5l, men inneb\u00e6rer kroppsbevegelser som simulerer m\u00e5lrettet atferd Voksne kan ogs\u00e5 leke. Sosial atferd i grupper Sosial atferd er samvirke og interaksjon mellom to eller flere dyr av samme art som resulterer i samarbeid, samhandling eller konflikt. Mange dyr samles ofte i flokk. Lys tiltrekker nattsvermere og m\u00f8ll, og svevemygg kan opptre i flokker rundt et objekt i terrenget. Nakenrotter i Afrika som lever i kolonier med mange individer har en streng sosial struktur, men de fleste virveldyr har mindre strenge og fleksible sosiale samfunn. 4\n\n\n\n5 Enkeltindividene har fordeler av gruppen som danner flokken. Det gir samarbeid og deling av arbeid og plikter med varsling og oppdagelse av predaterer, matleting, partnervalg. Fisk, fugl og beitende dyr samler seg i flokker etter et antipredatorm\u00f8nster. Kommunikasjon er n\u00f8dvendig for sosial atferd. Hos vertebrater er det noen f\u00e5 dominerende individer i gruppen. Flokkdyr kan v\u00e6re styrt av et dominant par (alfahunnen og alfahannen) f.eks. ulv, og hjelperne i flokken f\u00e5r utsatt og redusert reproduksjon. Flokken kan v\u00e6re en familiegruppe. I dominante hierarkier med sosial rang er det toppindivider i en sosial gruppe som kontrollerer atferden til alle andre medlemmene av gruppen. Den nest h\u00f8yeste rangerte konntroller alle nedenfor seg osv., ned til den lavest rangerte \"hakkekyllingen\". Det er forskjellige dominanssystemer hos hanner og hunner, men begge kan ut\u00f8ve aggresjon. Morens status i flokken kan p\u00e5virke ungenes status. Alfa-hannen og alfa-hunnen i en ulveflokk f\u00e5r unger, men ingen andre i flokken. H\u00f8yest rangerte individer sikrer seg adgang til alle ressurser. Flokkinstinkt hos fugl og pattedyr gj\u00f8r det vanskeligere for en predator \u00e5 plukke ut et bytte, og flokken kan lettere oppdage en predator. Agonistisk atferd brukes i kamp og trusler, eller i form av lydytringer. Agonistisk atferd dreier seg om aggresjon og underkastelse. Underkastelse er en selvoppholdelsesdrift som motmiddel mot aggresjon, hvor blikket senkes og hodet b\u00f8yes. Rett og rank rygg versus lut og b\u00f8yd. Det dreier seg om hvem som f\u00e5r adgang til mat og parringspartnere. Individer kan true inntil det gir adgang til mat, territorium eller partner. Rituell atferd med symbolbruk hindrer at konkurrentene skades under ut\u00f8velsen av agonistisk atferd. Individer tester styrke, pr\u00f8ver \u00e5 se st\u00f8rre ut, inntar truende positurer, flekker tenner, legger \u00f8rene bakover, har kraftige lyduttrykk, hever pels/fj\u00e6r og hale, st\u00e5r oppreist, og oppretter \u00f8yekontakt med fienden. Taperen ser vekk, senker halen og h\u00e5rene/fj\u00e6rene, legger seg p\u00e5 rygg, blotter strupen og viser underdanig krypende atferd med tydelige tegn p\u00e5 underkastelse. Hos noen arter kan hanner drepe hverandre i kampen om parringspartnere. I sosiale grupper er det ogs\u00e5 konflikter som l\u00f8ses uten at det er en klar vinner eller taper, hvor det inng\u00e5s forsoning og forlik. Hos mennesker kan dette skje ved \u00e5 rekke ut h\u00e5nden og skv\u00e6re opp. Hos h\u00f8ner opprettes en hakkeorden, et dominant hierarki hvor alfa-h\u00f8na styrer atferden til alle under seg, s\u00e5 f\u00f8lger beta-h\u00f8na ned til omega-h\u00f8na med lavest rang (hakkekylling). P\u00e5 denne m\u00e5ten sikrer alfaindividene tilgang til mat og andre ressurser. Sosiale dyr gir alarmsignal for \u00e5 kunne advare andre medlemmer i gruppen om fare som gj\u00f8r at de flykter eller s\u00f8ker skjul, men andre dyr kan ogs\u00e5 oppfatte slike alarmsignaler. En slik altruistisk atferd utsetter dyret som varsler for fare ved \u00e5 bli oppdaget. Altruistisk atferd vil si at et individ hjelper andre individer istedet for seg selv. Gjess, pr\u00e6rehunder og jordekorn har voktere som bruker tid p\u00e5 \u00e5 speide etter predatorer istedet for \u00e5 spise selv. Vokterne oppdager predatoren f\u00f8rst, og har derved st\u00f8rst mulighet til \u00e5 slippe unna, slik at voktingen er kanskje ikke s\u00e5 altruistisk som den synes som, snarere tvert i mot kan det v\u00e6re en egoistisk atferd. Et redselsskrik overf\u00f8rer predatorens syn til andre flyktende individer i flokken. Det gir et signal til predatoren om at den er oppdaget, og samtidig advares byttedyrenes n\u00e6re slektninger. Hunnen gir ofter varselskrik, og bekymring for eget avkom \u00f8ker med n\u00e6rhet i slektskap. Det er forskjell i alarmskriket om det gjelder rovfugl eller terrestre dyr. Dyr i sosiale grupper leker, og det finnes regler for interaksjon og sosiale ferdigheter. Dyrene konkurrerer om materielle ressurser, ly, og oppmerksomhet, og finner en plass i hierarkiet. I menneskers sosiale grupper kan vi bruke begreper som vennskap, kj\u00e6rlighet, skyld, skam, besettelse, takknemlighet, aggresjon, hat, stolthet, sosial dominans, samarbeid, manipulasjon, anger, vrangforestilling, glede, sjalusi, gr\u00e5t og tristhet. Det sosiale nettverket best\u00e5r av slekt, ekteskap, personlig vennskap, og kan v\u00e6re basert p\u00e5 religion og felles interesser i rekreasjon. Vi leter etter tegn som forteller hva andre individer i gruppen tror og mener om en selv. Vi m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 f\u00f8le empati og sympati, og stigmatiserende, antisosial atferd, og kriminalitet resulterer i utvisning fra 5\n\n\n\n6 gruppen. Vi ser etter andres motiv, u\u00e6rlighet, og unnalurere mislikes av gruppen. Egne intensjoner kan misforst\u00e5s av andre, og menneskets sosiale grupper blir styrt av meget raffinert atferd med \u00e5 gi og tolke signaler fra andre individer i gruppen. Vi husker godt ansikter og stemmer. F.eks. er angst, svett skjelvende h\u00e5nd, svett panne, og r\u00f8dmende fjes koblet til det autonome nervesystemet. Sorg over tap, kroppstilknytning, frykt, skam har et biologisk aspekt. Spr\u00e5k koster lite energi, men gir store effekter. Altruistisk atferd finnes i sosiale familiegrupper. Hvorfor bruke tid og ressuser p\u00e5 \u00e5 hjelpe andre, n\u00e5r det ut fra det sosiobiologiske perspektiv dreier seg om \u00e5 f\u00e5 kopiert sine gener? Resiprok altruisme vil si at et dyr hjelper et annet uten noen umiddelbar fordel eller bel\u00f8nning. Samarbeidsarferd n\u00e5r det gjelder jakt gir umiddelbar fordel. If\u00f8lge den engelske biologen William D. Hamilton skiller ikke evolusjonen mellom direkte overf\u00f8rte gener, eller om genene blir overf\u00f8rt indirekte gjennom n\u00e6re slektninger. Naturlig seleksjon kan favorisere dyr som hjelper n\u00e6re slektninger og sikrerer reproduktiv suksess hos n\u00e6re slektninger, jfr. bier, hvor ikke-reproduktive individer blir hjelpere. Flere pattedyr har hjelpeatferd hvor hjelp gis til avkommet. Hunnens sosiale rang kan v\u00e6re viktig for d\u00f8trenes reproduktive suksess. Hos makier og bavianer arver d\u00f8trene morens sosiale rang. En hund slikker fjeset til mennesker som en form for hilsing, og b\u00e6rer gjerne byttet i form av en pinne. Kan dyr legge planer for framtiden? Hvordan skal dyr kunne kjenne igjen slektninger? Immunsystemet gir forsvar mot sykdom, og kjenner igjen forskjell p\u00e5 selv og ikke-selv. Denne delen av immunsystemet kan kanskje ogs\u00e5 brukes til \u00e5 gjenkjenne familie, og hva som er fremmedartet som det kan v\u00e6re gunstig \u00e5 parre seg med. Fugler trenger ikke forst\u00e5 aerodynamikk for \u00e5 kunne fly, eller astronomi for navigering eller biokjemi for \u00e5 kunne ford\u00f8ye maten. Sosial atferd hos mennesker N\u00e5r spebarn strykes p\u00e5 kinnet vender de seg mot puppen. Refleksen finnes ogs\u00e5 hos eldre n\u00e5r de strykes p\u00e5 et kinn vender de seg mot siden som blir str\u00f8ket. Sm\u00e5 barn har en griperefleks som forsvinner n\u00e5r de blir st\u00f8rre. Mennesket har tilsynelatende en aversjon mot fryktstimuli som slanger og edderkopper, men har ikke samme redsel for nyere ting som et gev\u00e6r eller elektrisitet.talende ansiktsuttrykk, fakter, bevegelser, kropsspositurer og f\u00f8lelsuttrykksformene frykt, sinne, lykke, tristhet og forakt var if\u00f8lge Darwin n\u00f8dvendig for artens overlevelse. I f\u00f8lelsesmessig konflikt kan vi bite negler. Ved tristhet g\u00e5r munnvikene ned og ved lykke g\u00e5r de opp. Hos mennesker heves \u00f8yebryn under et vennlig m\u00f8te, men \u00f8yebryn kan ogs\u00e5 heves ved overraskelse. Smil kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 velv\u00e6re. Smil kan v\u00e6re gladsmil, nerv\u00f8st smil og flekker-tenner smil. En del av kommunikasjonsspr\u00e5ket kan v\u00e6re m\u00e5lbesvisste sammenpressete lepper, eller \u00e5pen munn og hevede \u00f8yenbryn som uttrykk for forbauselse. N\u00e5r personer m\u00f8tes signaliseres oppmuntrende hilsing, l\u00f8fte p\u00e5 hatten, bukk, neiing, h\u00e5ndhilsing, klapp p\u00e5 skulderen, sl\u00e5 armene rundt hverandre, klem eller kyss p\u00e5 ett eller begge kinn. Eskimoer og maorier gnir nese som en hilsen. Det er en rekke former for ikke-verbal kommunikasjon. V-tegnet med fingrene for \u00e5 signalisere seier, tommel og pekefinger i ring for \u00e5 vise OK, eller peke ned for \u00e5 vise at man er misforn\u00f8yd. Gjemme ansiktet i hendene kan v\u00e6re et signal p\u00e5 skam eller sorg, mens armer i kors kan vise forsvar. Lutende holdning og senket blikk kan v\u00e6re et signal p\u00e5 usikkerhet. Rop, grynt, sn\u00f8ft eller plystring er lyduttrykk med tydelig signalkarakter. H\u00f8rer vi noen bak oss har vi lett for \u00e5 snu oss og se over skulderen. Blir vi forfulgt? Dette er instinktiv atferd. L\u00e6ring og spr\u00e5k hos menneske Noam Chomsky (1928-) mener at spr\u00e5ksans og gramatikk ligger ferdig i hjernen, og at utviklingen av spr\u00e5k ikke f\u00f8lger strengt alder. Spr\u00e5k inneholder struktur (gramatikk), 6\n\n\n\n\n\n8 f\u00f8lelser for partneren, men utroskap kan skje i det skjulte. I Parbindingen mistes interessen for tidligere venner, det blir en ny vennskapskrets for de to. \u00d8kt \u00f8konomisk ansvar og ansvar for barn, arbeidslivets krav, f\u00f8lelsen av utilstrekkelighet og lite vellykkethet gir kilde til irritasjon og krangling. I 40-\u00e5rsalderen er mye av livsl\u00f8pet lagt. For noen kan dr\u00f8mmer som ikke ble oppn\u00e5dd, idealer og forventninger som forsvant f\u00f8re til disharmoni og nye forelskelser. Aldringsprosessen er ub\u00f8nnh\u00f8rlig og med overgangsalderen f\u00f8lger hormonendringer, og muskelvev forsvinner. Noen tar seg av barnebarn, den kulturelle interessen kan bli \u00f8kt, ungdomsinteresser kan bli tatt opp p\u00e5 nytt, idrett og trim forsinker forfallsprosessen og man erkjenner sine sterke og svake sider. Tilv\u00e6relsen kan rakne og falle i grus ved sykdom, uf\u00f8rhet eller uventet d\u00f8dsfall. Smerte, sorg, og sjokk kan gi apati, vanskeligheter med \u00e5 erkjenne det som har skjedd og ta fatt p\u00e5 ny. Den franske professoren i fysiologisk psykologi Alfred Binet ( ) som arbeidet med hypnose og suggesjon var ogs\u00e5 med \u00e5 utvikle intelligenspr\u00f8ver (Binet-pr\u00f8ver, IQtest) som blir brukt til \u00e5 teste evne til probleml\u00f8sing, hukommelse og til en visse grad kunsterisk skaperkraft. Testen gir ikke informasjon om evne til \u00e5 l\u00e6re, romf\u00f8lelse og kunstsans. D\u00f8ve- og tegnspr\u00e5k l\u00e6res best som barn. Territorialatferd og kommunikasjon Individer av en art kan markere et bestemt omr\u00e5de som sitt, og sikrer p\u00e5 den m\u00e5ten tilgang til mat og individer \u00e5 parre seg med. Territorier minsker problemer som skyldes for liten tilgang p\u00e5 ressurser. Det brukes tid og krefter p\u00e5 \u00e5 forsvare territoriet og bortskremming av egen art, men n\u00e5r kampen er vunnet gir det eksklusiv rett til mat og andre ressurser. Noen ganger blir territoriet bare forsvart i en periode, f.eks. parringssesongen. St\u00f8rrelsen p\u00e5 territoriet avhenger av art og mengde ressurser som er tilgjengelig. Sj\u00f8fugl som hekker i kolonier kan klare seg med liten reirplass, reirterritorium, fordi maten finnes og hentes over store arealer utenfor reiromr\u00e5det. Sj\u00f8l\u00f8ver har et lite territorium. Det er energi- og risikokostnader ved \u00e5 forsvare et territorium. Noen arter forsvarer territoriet i parringstiden, men ellers i \u00e5ret lever de i sosiale grupper. Eiere av et territorium vinner vanligvis over inntrengere. Dette kan skyldes at territoriet har st\u00f8rre verdi for eier, enn for inntrenger, eller at territorieeier er eldre, bedre kjent og erfaren. Hjemmeomr\u00e5det er det omr\u00e5det dyret sjelden forlater og som det kjenner. Dyr kan forsvaret territoriet som er en del av hjemmeomr\u00e5det, mot individer av egen art, men ogs\u00e5 andre arter. Arealet p\u00e5 territoriet er positivt korrelert med tilgangen p\u00e5 ressurser. Hannfuglen velger territorium ved starten av parringstiden. Overvintrende svarttrosthanner kan ha en fordel ved \u00e5 v\u00e6re tilstede i territoriet hele tiden. Fuglehannene kjemper seg imellom inntil grensene mellom territoriene er klarlagt, deretter erstatter sang og luftakrobatikk for sl\u00e5ssingen. Sangen er kraftigst en time f\u00f8r soloppgang og etter solnedgang. R\u00f8d brystfarge virker aggresivt p\u00e5 r\u00f8dstrupehanner om v\u00e5ren, og det samme gj\u00f8r r\u00f8d bukfarge p\u00e5 stingsild. Orrhaner f\u00e5r sterkt oppsvulmet r\u00f8d \u00f8yekam om v\u00e5ren. En hvalross med h\u00f8y rang har plass innerst i flokken. Stingsildhannen med r\u00f8d buk forsvarer et omr\u00e5de med reir og tiltrekker seg en hunn med oppsvulmet buk. Hannen sv\u00f8mmer i sikksakk mot reiret, og viser hunnen inngangen til reiret. Hunn g\u00e5r inn i reiret, hannen gnir p\u00e5 halen til hunnen og deretter legger stingsildhunnen egg. Deretter g\u00e5r stingsildhannen inn og befrukter eggene. Ulv har store territorier og markerer territoriegrensene med luktmarkering, ul og hyl. Atferden minsker risikoen for un\u00f8dvendige konflikter hvis to ulvegrupper skulle m\u00f8tes. Den voldelige atferden ut\u00f8ves bare mot individer av samme art. Individer kommuniserer med lyd, syn, lukt og kjemiske signaler, eller ber\u00f8ring, men krever at signalene kan mottas og tolkes av individene i gruppen. Et synssignal virker raskt, men krever fri sikt. I m\u00f8rke eller p\u00e5 store m\u00f8rke havdyp skjer 8\n\n\n\n9 synskommunikasjonen mellom individene med lysutsendelse (bioluminiscens). Lydsignaler virker over lang avstand, ogs\u00e5 i m\u00f8rke, og gir retningsinformasjon. Hval kan kommunisere i vannet via lyd som g\u00e5r hundrevis av kilometer. Fisk lager lyd vha. sv\u00f8mmebl\u00e6re som er festet med finstemte muskler, eller ved \u00e5 gni tenner mot hverandre. Det finnes ogs\u00e5 elektriske pulser rundt fisk, og sidelinjeorganet kan reagere p\u00e5 trykkb\u00f8lger. Kjemiske signaler som utskilles overf\u00f8rer informasjon og styrer atferd mellom individer kalles feromoner, og er mer varige. Feromoner gir informasjon om parringspartnere, territorium, og fare. Hos pattedyr vil luktstoffer fra hunnen under eggl\u00f8sningen gj\u00f8re hannen mer seksuelt interessert. Pattedyr registrerer feromoner med reseptorer i vomeronasalt organ (l. vomer - plogskj\u00e6r, nasus - nese) i neseepitelet, som sender signalet videre til hypothalamus og amygdala. Kjemiske stoffer kan ogs\u00e5 indusere spiseatferd. Sommerfugler kan finne en parringspartner langt vekk basert p\u00e5 f\u00e5 luktmolekyler. Bananfluer utf\u00f8rer parringsritualer best\u00e5ende av dans med lydytringer, ber\u00f8ring og kjemiske signaler, alt kontrollert av flere gener. Luktreseptorene er velutviklete hos dyr med kjemisk kommunikasjon. P\u00e5 en maursti f\u00f8lger maur samme vei. Et territorium kan markeres med kjemiske stoffer som blir utskilt via kjertler eller urin. Atferd blir modifisert av omgivelsene hvor dyret lever. Niko Tinbergen studerte graveveps (Philanthus), en \u00e5revingeart som graver ynglekammer i sand i bakken. Gravevepsen fanger insekter som den stikker og paralyserer, f.eks. en nattflylarve som blir nedgravd. Gravevepsen ligner vanlig veps, men er slankere og giftbrodden brukes til \u00e5 lamme andre insekter og biller. Egg legges i byttet og inngangen til reiret blir lukket og dekket med sand. Noen hunner vender ogs\u00e5 tilbake til reiret p\u00e5 et seinere tidspunkt. Tindbergen studerte hvordan gravevepsen kunne lokalisere nedgravingen hvor stedet m\u00e5tte l\u00e6res via objekter i terrenget som landemerker. Tinbergen omga gravehullet med en sirkel med furukongler. Hvis han flyttet konglene fant ikke gravevepsen igjen reiret. Han kunne erstatte konglene med steiner, og gravevepsen fant igjen stedet, noe som betydde at det var plasseringen av objektene som var viktig, og ikke hvilken type. Landemerkel\u00e6ring er viktig for gravevepsen, for kongler lagt i en trekant rundt reiret virket ikke. Terrestre vertebrater gir mange signaler med kropp, hode og endringer i ansiktsuttrykk i form av et kroppsspr\u00e5k. En sint hund kr\u00f8ller leppene, viser tennene, og pelsen stritter. P\u00e5 en redd hund ligger h\u00e5rene flate, \u00f8rene er vendt bakover, og leppene lukket, men vi vet ingenting om de mental prosesser og tenking hos hunden som ligger bak denne atferden. Sosiale insekter Bier, veps, maur og termitter er sosiale insekter med kompleks atferd og som lever i store kolonier. Rangen er nedarvet og en eller f\u00e5 individer st\u00e5r for reproduksjonen. En dronning er den eneste reproduserende som legger egg og arbeiderne forer larvene. Hos maur har ikke arbeiderne vinger og arbeiderne lever i et kastesystem. To individer i samme familie er allierte, og individene har spesielle oppgaver. Honningbie (Apis mellifera) lever i en koloni med opptil individer og en dronning. Et samfunn er en gruppe individer av samme art, ofte i slekt, som samarbeider. Bisamfunnet er bygget opp av mange sterile hunner som er arbeidere, en reproduserende dronning og noen hannlige droner som befrukter dronningen. Dronningen lagrer sperm i et spermreseptakel. Hvis hunnen benytter en spermcelle ved leggingen av et egg blir det en hunnlig arbeidsbie. Dronene lages ved partogenese fra ubefruktede egg og er haploide, og bruker s\u00e5ledes ikke meiose for \u00e5 lage sperm. Dronningen skiller ut feromoner som undertrykker utviklingen av eggstokkene (ovarier) i andre hunner, og kontrollerer atferden til kolonien. Ett individ kan alarmere flokken mot fare. Arbeidsbiene er sterile og arbeider for en dronning. Arbeiderene som er d\u00f8tre av dronningen 9\n\n\n\n10 forsvarer bisamfunnet, ofte med \u00e5 ofre sitt eget liv. Arbeiderne og dronningen er hunner, og arbeiderne er s\u00f8stre. Det er noen f\u00e5 droner. Dronene er litt st\u00f8rre enn arbeiderne, har til oppgave \u00e5 befrukte nye dronninger, og antall droner kontrolleres av hunnene. Kuben har heksagonale celler som virker som egg- og ynglekammer, og i noen samles honning eller pollen. Larvene klekkes etter ca. 3 dager og larvene fores av arbeidsbier. Etter ca. 6 dager dannes en puppe og etter ca.12 dager en ny bie.hunner dannes fra befruktede egg og er diploide. Hanner er haploide og dannes fra ubefruktede egg uten sperm. Noen bier overvintrer i kuben. Dronningen lever i flere \u00e5r. De yngste biene befinner seg i kuben mater larver og renser ynglekammere. Noen forer larvene, regulerer temperaturen i kuben, henter vann, og mottar nektar fra foringsbier. Voksne arbeidsbier, ca. en uke gamle, skiller ut et voksaktig stoff fra bakkroppen som brukes til \u00e5 lage vokskammere. Unge bier er ute p\u00e5 befaring for \u00e5 l\u00e6re landemerker f\u00f8r de blir eldre og deltar i innsamling. De eldste arbeidsbiene bringer hjem nektar og pollen, og de d\u00f8r etter ca. 6 uker. Det skjer en dynamisk fordeling av arbeidsoppgavene. Ved sverming forlater dronningen og noen av arbeiderne kuben. N\u00e5r bier stikker sitter brodden igjen og kan ikke trukkes ut uten at giftkjertelen i bakkroppen f\u00f8lger med. Arbeiderne samarbeider om \u00e5 lage s\u00f8stre via moren (dronningen), istedet for \u00e5 lage egne avkom. Dyr kan noen ganger vise tilsynelatende uselvisk eller altruistisk atferd. Altruistisk atferd betyr at individet reduserer sine egne muligheter, men gir artsfrender en fordel. Foreldre kan ofre sitt eget velbefinnende og hjelpe avkommet og \u00f8ket avkommets muligheter for \u00e5 n\u00e5 reproduktiv alder. Ved altruistisk hjelp til slektninger kan det \u00f8ke mulighetene for \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt gener til neste generasjon. Familieb\u00e5nd seleksjon vi si \u00e5 ofre seg selv for n\u00e6re slektninger. W.D. Hamilton (1964) mente at slektskapsseleksjon kan forklare altruistisk atferd, ved \u00e5 p\u00e5virke reproduktiv suksess hos n\u00e6re slektninger. Hvorfor bruker dyr ressurser p\u00e5 \u00e5 forsvare og mate egne unger? Unger kan hjelpe foreldre med \u00e5 v\u00e6re \"barnevakt\" for andre s\u00f8sken. Genetikken kan forklare altruisme hos bier. Arbeidsbiene hjelper moren med \u00e5 f\u00e5 flere s\u00f8stre, istedet for \u00e5 lage eget avkom, en slektsskapaltruisme. Arbeidsbiene er mer i slekt enn s\u00f8stre f\u00f8dt av en diploid far. Arbeidshunnene har 3/4 av genene felles hvis de kommer fra en drone, og er mer i slekt med hverandre enn de ville ha v\u00e6rt til eget avkom. Nye dronninger er s\u00f8stre. Feromoner hindrer sverming. Ved sverming samles kolonien i et tre inntil speidere har funnet en ny plass til reir/kube og gir signal om dette med vaggedans utenp\u00e5 kolonien. Bier bruker vinger til avkj\u00f8ling av luften i kuben, og henter dr\u00e5per med vann fra n\u00e6rliggende vannkilder. Samlebier overf\u00f8rer informasjon om steder hvor det finnes mye mat. Kroppsbevegelser og dans ved tilbakekomsten gir informasjon om vinkel mellom kuben, mat og sola. Karl von Frisch studerte p\u00e5 tallet kommunikasjon hos europeisk honningbie. Biene i kuben samles rundt hjemkomne bier. En runddans viser at maten er n\u00e6r kuben og biene flyr tilfeldig ut i alle retninger. Finnes det mye nektar startes en vaggedans med vaggel\u00f8p hvor bakkroppen ristes fra side til side. Jo n\u00e6rmere de attraktive blomstene befinner seg, desto flere vaggebevegelser av bakkroppen fra side til side. Bien beveger seg i sirkel (runddans) tilbake og gjentar dansen som skjer ved utgangen til kuben/bolet i et omr\u00e5de kalt dansegulvet. Samtidig er det en lav summing som tiltrekker andre bier og viser retningen. Dansen skjer p\u00e5 en vertikal flate, og dansesignalet m\u00e5 kunne omsettes til en horisontal vinkel som indikerer retningen til maten i forhold til sola. Antall repetisjoner og en lengre rett g\u00e5linje viser avstand, totalantall viser hvor bra funnstedet er. Samlebiene gulper opp nektar og viser hvilken type. Dansen viser vinkelen til funnstedet i forhold til sola, og skjer dansen rett opp det vertikale planet finnes maten i retning rett mot sola. Hvis dansen skjer i en vinkel p\u00e5 30 grader p\u00e5 den vertikale flaten er det nektar 30 grader til h\u00f8yre for linjen mellom kuben og sola. Termitter har ikke larve og puppe, og representerer et evolusjon\u00e6rt eldre system. Termitter spiser treverk og er avhengig av protozooer i tarmen for \u00e5 kunne ford\u00f8ye cellulose. Maur predaterer termitter. Prim\u00e6r og sekund\u00e6rdronninger. 10\n\n\n\n11 Ikke reproduktive kaster best\u00e5r av diploide hanner og hunner. Nye kolonier dannes fra parring av vingete hunner og hanner fra to forskjellige kolonier. Innavl leder til homozygoti som kan medf\u00f8re innavlsdepresjon. Det skjer informasjonsflyt i kolonien styrt av feromoner. Resiprok altruisme Altruisme er en atferd som tjener en annet individ av arten, og som har kostnader for den som yter den. Omsorg for andre uten kostnader er gener\u00f8sitet. Hos menneske er det mange koblinger av individer som ikke er i slekt. Mennesker kan st\u00e5 i takknemlighetsgjeld, man hjelper en annen og en annen gang blir det vice versa med en gjenytelse. Begge tjener p\u00e5 dette, og kan inng\u00e5 i en samfunnskontrakt. Forutsetningen er at det g\u00e5r an \u00e5 kjenne igjen individer, og de fleste mennesker er spesielt dyktige til \u00e5 gjenkjenne ansikter. Resiprok altruisme mellom individer uten slektsskap kan ogs\u00e5 tolkes som egoisme. Konflikt mellom foreldre og avkom m\u00e5 kunne l\u00f8ses ved at foreldre skiller mellom ekte og falske behov. Jfr. tigging fra fugleunger. Det er en konflikt om ressurser og foreldreoppmerksomhet. Det finnes en forelder-avkom konflikt under graviditet jfr. elg som jager vekk fjor\u00e5rskalvene. Fosteret er en trofoblast som overtar styringen av morens kropp. Vanligvis lages flere unger enn det som overlever. I beskrivelse av atferd brukes v\u00e5re ord og samtidig tillegger vi ofte disse menneskelige prosesser, men vi skal v\u00e6re forsiktige med \u00e5 tilegne dyr alle menneskelige egenskaper. Gamle dyr kan delta i beskyttelse av avkom. En hypotese (bestemorhypotesen) g\u00e5r ut p\u00e5 at \u00f8kt levealder hos kvinner sammenlignet med menn tilskrives oppgaven eldre kvinner har med \u00e5 overf\u00f8re kunnskap og delta i oppfostringen av d\u00f8trenes barn. Evolusjonsbiologen William Hamilton har leget en regel for altruistisk atferd. Hamiltons regel sier at hvis rb\\>c s\u00e5 vil altruisme bli favorisert ved naturlig utvalg. B er fordelen for mottaker ved \u00e5 f\u00e5 mer avkom, C er kostnaden for altruisten ved \u00e5 utsette seg for fare, og r er en koeffisient for slektskap. S\u00f8sken har r=0.5, r=0.25 mellom tante og onkel, eller n\u00f8v\u00f8 og niese og mellom kusine og fetter. Spiseatferd Spiseatferd (furasjering) dreier seg om \u00e5 samle og fange mat, lokalisere og utvelge mat. Optimal furasjering er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 skaffe seg mat, samtidig som man selv unng\u00e5r \u00e5 bli spist. Hvis maten er like i n\u00e6rheten kan dyrene v\u00e6re selektive p\u00e5 mattypen. Sommerfugl, fugl, fisk og pattedyr har vandringer (migrasjonsatferd), som er en retningsbestemt bevegelse over lang avstand, hvor dyrene bruker orientering langs en kompasslinje og navigering i forhold til m\u00e5let. Insekter, fugl, og pattedyr har lange vandringer som kombinerer mattilang og reproduksjon. Orientering tilsvarer \u00e5 finne kompassretning, og navigering er mer avansert, tilsvarer kart og kompass, hvor individet m\u00e5 kunne bestemme egen posisjon i relasjon til hvor det skal. Et mentalt kartbilde er ikke n\u00f8dvendig. Vandringsveier kan bestemmes av landemerker og strukturer i terrenget, tidskorrigert solkompass om dagen eller stjernekonsetellasjoner om natten, magnetfelt, lyspolarisering eller lyd. Det trengs en indre tidsm\u00e5ler for kontinuerlig \u00e5 m\u00e5le bevegelsen av himmellegemer. Migrasjonen har en kostnad som oppveies av mer tid til spising ved lengre dager, mer tilgjengelig mat p\u00e5 stedet de vandrer til. Migrasjonen kan ogs\u00e5 p\u00e5virke mengden predatorer. Generalister spiser det som er tilgjengelig i n\u00e6rheten, men noen dyr utvikler s\u00f8keatferd etter en spesiell type mat. Spesialister opps\u00f8ker bare en helt bestemt type f\u00f8de, s\u00f8keatferd etter en spesiell type bytte. Det er kostnader ved spisingen som omfatter energi for \u00e5 lokalisere, fange og spise maten, og muligheten for \u00e5 bli fanget av en 11\n\n\n\n12 predator mens de spiser. Spisingen har sin energipris, og dyr har vanligvis en optimal furasjeringsstrategi, som p\u00e5virkes av tettheten og st\u00f8rrelsen av byttedyrene versus foringsavstand og hvor lett/vanskelig det er \u00e5 fange bytte eller \u00e5 f\u00e5 tilgang til mat. Det m\u00e5 skje en avveining mellom predasjonsrisiko og furasjonering. En predator bruker tid p\u00e5 \u00e5 fange og konsumere et bytte, og det kan finnes konkurrerende predatorer. Hvilket bytte er det som velges? Noen dyr spiser i flokk, andre foretrekker \u00e5 spise alene. Hos surrikat som lever i Kalahari\u00f8rkenen er det noen individer som vokter slik at de andre f\u00e5r spise. I bytteeter-byttedyr modeller mangler vanligvis atferd som faktor. Hvordan foretas valg og avgj\u00f8relser ifm. spiseatferd? Hvor mye av byttet blir spist? Hvor spises det og hvilket bytte blir valgt? Er det alternative spisesteder, og vil dyr passerere suboptimale spisesteder for heller \u00e5 komme til et bedre? Hvordan skjer s\u00f8kingen etter mat? Spisingen kan representere en kompleks avgj\u00f8relsessituasjon. Ved \u00e5 redusere tiden p\u00e5 matinntak kan dette samtidig redusere muligheten til \u00e5 bli tatt av en predator.valg mellom flere m\u00e5l kan v\u00e6re konfliktfylte For herbivore dyr vil type plante, st\u00f8rrelse, mengde, n\u00e6ringsinnhold, samt omsetningshastighet i tarmen p\u00e5virke hvor ofte dyrene m\u00e5 spise. Noen kattedyr, spekkhogere og ulv jakter i grupper, som \u00f8ker jaktutbyttet. Sosiale grupper er komplekse, med felles jakt, matdeling, mattigging og alarmsignaler kan utf\u00f8res av en gruppe individer. En l\u00f8ve kan stjele mat fra en annen med liten kostnad, og gener som fremmer en slik atferd gir en fordel. To l\u00f8ver kan samarbeide med \u00e5 ta maten fra en tredje. Flokker av pattedyr, fugl og fisk gj\u00f8r at byttetere blir mettet med bytte p\u00e5 kort tid. L\u00f8vene gj\u00f8r ikke sebraene en tjeneste ved \u00e5 fjerne svake individer, det er bare en sideeffekt av predasjon, og funksjonen til predatorene er \u00e5 reprodusere seg. Insektssvermer plager mange pattedyr som sommeren. En reinsdyrflokk kan l\u00f8pe kilometervis skremt av nesebrems (halsbrems) og hudbrems. Edderkopper setter feller, og kjenner vibrasjoner i nettet n\u00e5r et insekt er fanget. Fugleunger responderer n\u00e5r foreldrene lander p\u00e5 reiret med \u00e5 heve hodet, \u00e5pne munnen og ha h\u00f8ye lydytringer. Merkestimuli starter den sterotype atferden. M\u00e5ker har en r\u00f8d flekk p\u00e5 nebbet, og ungene kjenner igjen den r\u00f8de flekken og formen p\u00e5 hodet og nebbet til foreldrene. Nyklekkete m\u00e5kunger hakker p\u00e5 den r\u00f8de flekken p\u00e5 foreldrenes nebb, og responsen er at foreldrene gulper opp mat. Spesielle stimuli m\u00e5 til for \u00e5 uttrykke atferden med oppgulpingen. Fugleforeldre m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ikke kjenne igjen ungene sine, siden fugleforeldre kan fore opp en gj\u00f8kunge hvor en \u00e5pen munn er et sterkt nok signal til foring. P\u00e5 fuglebrettet om vinteren er det en hierarkisk ordning hvor det \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst er viktigst. En flaggspett p\u00e5 fuglebrettet skremmer vekk de andre og det samme gj\u00f8r svarttrost og kjernebiter. Men et skarpt nebb er ogs\u00e5 viktig, som hos flaggspett. Spettmeis med sitt spisse nebb er den neste i hierarkiet. Deretter f\u00f8lger dompapphunner, hvor noen kan v\u00e6re sv\u00e6rt aggresive, og de er mer dominerende enn dompapphanner. Antallet kan ogs\u00e5 ha betydning, og en stor flokk med gr\u00f8nnfink eller sisik kan dominere et fuglebrett. Lavest p\u00e5 stigen st\u00e5r kj\u00f8ttmeis og nederst bl\u00e5meis. N\u00f8tteskrike l\u00e6rer romlig plassering av mat som den lagrer rundt i terrenget og som den finner igjen seinere. Om vinteren streifer flokker med fugl rundt i skogen for \u00e5 lete etter mat. Allerede Svein Haftorn oppdaget at sm\u00e5fuglene utnytter forskjellige nisjer i skogen. Ytterst p\u00e5 de tynneste l\u00f8vskogkvistene dominerer bl\u00e5meis, og bl\u00e5meisen kan henge oppned og spise. Lenger inne p\u00e5 kvisten finnes kj\u00f8ttmeis. N\u00e6rmest stammen har spettmeisen og trekryper sin nisje, men spettmeisen beveger seg oftest oppover stammen, mens trekryperen beveger seg nedover. Toppmeis tar ofte i bruk bakken som nisje. Svartmeis og norges minste fugl, fuglekonge, foretrekker bartr\u00e6r heller enn l\u00f8vtr\u00e6r. Denne nisjeseparasjonen gj\u00f8r at en rekke arter kan delta i disse vinterflokkene uten \u00e5 g\u00e5 hverandre i matfatet. Flokker med sisik kan spise fr\u00f8 fra bjerkerakler, korsnebb og spetter utnytter de fettrike fr\u00f8ene fra gran- og furukongler. Dompap kan sitte \u00e5 spise 12\n\n\n\n13 askefr\u00f8. Innen hver art er noen individer dominante og noen er underdanige ( hakkekylling ). St\u00f8rrelse, farge og fargem\u00f8nster har betydning i dominansen. Aggresiv positur er hevet hode og utbredte vinger, samtidig som fuglen g\u00e5r til angrep p\u00e5 artsfrender og andre fugler. Bj\u00f8rnen skrur av metthetsf\u00f8lelsen om h\u00f8sten, og spiser kontinuerlig f\u00f8r den g\u00e5r i hi. Hos reinsdyr mister bukken geviret etter parringstiden, mens simlene har gevir gjennom vinteren og kan derved jage bort bukkene fra den beste beitemarka. Dyr l\u00e6rer av spesielle ubehagelige assosiasjoner i lukt og smak. Hvis man blir syk huskes dette og kobles til maten. Dette gjelder ogs\u00e5 mennesker som f\u00e5r aversjoner mot en ubehagelig opplevelse. Egne barn f\u00e5r melk, og et lukt- og synsbilde blir lagret slik at hunnen er klar over hva som er \"mine og andres barn\". Slikkingen av ungene som pattedyrhunnen gj\u00f8r like etter f\u00f8dselen kan ogs\u00e5 ha en gjenkjennelsefunksjon. Bladkuttermaur dirver underjordisk landbruk. Opptyggete blad som basis for soppdyrking. Fugl og fisk kan ha atferd som lokker til seg byttedyr. Flere dyr har probleml\u00f8sende atferd. M\u00e5ker slipper muslinger ned p\u00e5 fjellknauser slik at de knuses. Sj\u00f8oter kan ligge p\u00e5 ryggen, og holde en stein p\u00e5 magen som brukes til \u00e5 knuse muslinger. En galapagosfink bruker en kvist eller torner for \u00e5 fiske ut insekter fra hulrom i barken p\u00e5 tr\u00e6r. Sjimpanse bruker stokk til \u00e5 f\u00e5 ned objekter, og greiner kan brukes som klubbe til \u00e5 knuse harde gjenstander. En sjimpanse kan hente ned en h\u00f8ythengende banan hvis den stabler kasser for \u00e5 rekke opp, og er et eksempel p\u00e5 at dyr kan resonere, og trekke slutninger, og er en form for innsiktl\u00e6ring. Atferden kan perfeksjoneres over tid ved l\u00e6ring (hermeatferd) og gjentagelser. Kannibalisme kan oppst\u00e5 ved ekstrem matmangel og kan observeres hos gjedde, abbor og rovfugl. Hos edderkopper finnes seksuell kannibalisme hvor hunnen kan spise hannen etter en parringsakt. L\u00f8ver kan drepe avkom, men spiser det ikke. Generelt vil innebygget aversjon mot kannibalisme gi et forsvar mot parasitter, og er en form for evolusjon\u00e6r krigf\u00f8ring mot parasitter. Pica er en atferdstilstand hos husdyr hvor de begynner \u00e5 spise metallbiter, gnager p\u00e5 treverk, og kan skyldes mangel p\u00e5 mineraln\u00e6ringsstoffer eller stress. Mennesket er en sosial art med samarbeidsatferd som gir h\u00f8yere reproduktiv suksess, og tiltrekkes av mat som smaker s\u00f8tt eller salt. I den industrialiserte verden med industriell matproduksjon og tiln\u00e6rmet ubegrenset tilgang p\u00e5 mat med s\u00f8t eller salt smak har dette f\u00e5tt store helsemessige konsekvenser med tannr\u00e5te, overvekt, sukkersyke, hjerte- og karsykdommer. \u00d8kt levealder og omgivelser preget av forurensninger og kjemiske produkter fra den industrielle revolusjonen har gitt \u00f8kning av antallet som f\u00e5r kreft. For \u00e5 kunne skaffe mat til en \u00f8kende befolkning krever dette utstrakt bruk av spr\u00f8ytemidler i landbruket, og i kampen mot insekter og sykdommer endte vi med The Silent Spring. Parringsatferd Det er en n\u00e6r sammenheng mellom parringsatferd og reproduktiv suksess. Et dyr som p\u00e5treffer et annet individ av samme art vil betrakte det som konkurrent, alliert eller ikke bry seg om det, men dette avhenger av om det er i parringsperioden eller ikke. Mange arter har spesielle kurtiseritualer med faste preprogrammerte m\u00f8nstre, jfr. tranedans, luftakrobatikk eller sv\u00f8mmeritualer. Kurtisen som er komplisert og langvarig og resultat av seksuell seleksjon sikrer at parringen skjer innen samme art og mellom individer med god kondisjon og h\u00f8y kvalitet. Kurtisen som f\u00f8rer fram til kopulering sikrer ogs\u00e5 at seksualpartneren ikke blir oppfattet som en trussel, og et korrekt ritual sikrer at individer som parrer seg er i riktig fysiologisk tilstand. Dans hos mennesker kan ogs\u00e5 vise samarbeid og evne koordinasjon av kroppsbevegelser. Det ene eller begge kj\u00f8nn velger partner(e) fra en samling med mulige seksualpartnere. Parringen skjer 13\n\n\n\n14 med kroppen i bestemte parringsposisjoner. Hunnene gj\u00f8r st\u00f8rre forelderinvestering enn hannene, siden egget er st\u00f8rre enn sperm, og hunnene har ofte en st\u00f8rre byrde med \u00e5 f\u00e5 fram unger fra egget. Hvis hannen deltar i oppfostringen av ungene er det viktig \u00e5 velge en mest mulig kompetent hann, og atferd (styrke) eller kraftige sekund\u00e6re kj\u00f8nnskarakterer kan brukes som indikasjon p\u00e5 god helse og egnethet. Det finnes ritualer med \u00e5 bringe mat til en mulig partner, samspising, synkrone kroppsbevegelser i sv\u00f8mming, dans eller flukt, ritualer med \u00e5 vise fram et flott bol, reir eller territorie. Fisk og fugl kan dekorere reiret for \u00e5 lokke hunner til reiret. Hvis hannen ikke deltar i oppfostringen av avkommet og bare bidrar med sperm er det viktig at hannen kan f\u00e5 vist seg fram f\u00f8r parringen. Reproduktiv suksess og utvikling av sekund\u00e6re kj\u00f8nnskarakterer kommer fra konkurranse mellom hannene for \u00e5 parre seg og hunnenes partnervalg. Hannene kjemper mot hverandre og det gir kraftigere seksuell seleksjon blant hanner. Seksuell seleksjon favoriserer polygyni, dvs. en hann befrukter eggene til mange hunner. Ved polyandri er det en hunn som parrer seg med flere hanner, og flere hanner bidrar derved til avkommet. Hannen kan vokte hunnen like etter kopulering, og sikrer derved at hunnen ikke kan kopulere seg rett etterp\u00e5. Hos r\u00f8drev kan hann og hunn bli hengende sammen i lang tid etter kopuleringen. Polygyni og polyandri kan forekomme innen samme art. Monogami er mer sjeldent, hvor parbinding danner en stabil relasjon med samarbeid om oppfostring av ungene. Ved DNA-testing av ungene i et fuglereir viser det seg ofte at neon av ungene i kullet har en annen far. Denne type parringsatferd gir st\u00f8rre genetisk variasjon i avkommet og man kan snakke om sosial monogami versus seksuell monogami. Hannens reproduktive suksess bestemmes av hvor mange hunner han kan kopulere og f\u00e5 avkom sammen med. Hunnen har mulighet til \u00e5 velge seksualpartner blant flere hunner. Hunnens reproduktive suksess avhenger av antall egg hun produserer, spermkvalitet og hvor mange av eggene som blir befruktet, og av orverlevelse av ungene til reproduktiv alder. P\u00e5fuglhannens hale er et eksempel p\u00e5 hva seksuell seleksjon kan f\u00f8re til, men halen er en ulempe etter parringen. Seksuell seleksjon er naturlig seleksjon hvor det er konkurranse om parringen. Som oftest er det de st\u00f8rste og sterkeste som har mest reproduktiv suksess, men det finnes lavranghanner som kan velge en annen strategi f.eks. lakseparr, fluesnapper hvor hannen ser ut som en hunn, eller evne til \u00e5 utnytte situasjoner hvor den st\u00f8rste hannen er opptatt med andre oppgaver. Gevir som resultat av seksuell seleksjon er et ornament, og kan brukes til \u00e5 jage andre hanner. Geviret kan ogs\u00e5 brukes til forsvar mot predatorer. Hvorfor gir ornamenter st\u00f8rre reproduktiv suksess? Ornamentet, det gjelder ogs\u00e5 farger som gj\u00f8r at hannen lettere oppdages av predatorer, er et handikap som b\u00e6res og tyder p\u00e5 styrke. Hanner er mindre utsatt for parasitter og sykdom hvis de har god helse og det skjer en kobling mellom ornamenter og \"gode gener\". Kroppssymmetri, fysisk kondisjon, evne til \u00e5 kjempe og koordinasjon av bevegelser, er viktige indikasjoner p\u00e5 at det ikke finnes genfeil. Kroppsst\u00f8rrelse viser velern\u00e6ring. Hunnl\u00f8ver tiltrekkes av hannl\u00f8ver med tykk m\u00f8rk manke og h\u00f8yt testosteronniv\u00e5. Hannen kjemper om det beste territoriet og jager rivaler, og noen f\u00e5 hanner st\u00e5r for det meste av kopuleringen. Hannene samles ofte p\u00e5 spesielle kamp- eller spillplasser jfr. tiurleik og orreleik, hvor hannene viser seg fram, kjemper og konkurrerer om oppmerksomhet. Dominante hanner inntar den sentrale plassen p\u00e5 leiken. I tillegg finnes vokale ytringer, kjertelutsonderinger, territorier kan bli markert med lukt eller sang. Bavianhannen har stor manke og store hj\u00f8rnetenner, og en hann kan ha mange hunner. Hannen s\u00f8ker hunnene og hunnen velger. Hunnen velger ut fra hannens karakter og utseende, og n\u00e5r rett hann er valgt og som viser at han er klar for parring svarer hunnen med motatferd, hannen responderer p\u00e5 nytt, inntil paret er fysiologisk modent for kopulering. Hvis det ikke skjer noen seksuell seleksjon blir hanner og hunner mer like av utseende. Det er vanligvis konkurranse mellom individer av samme kj\u00f8nn, og det er oftest hannene som har de mest kompliserte parringsritualene. Hannene har ofte sekund\u00e6re 14\n\n\n\n15 kj\u00f8nnskarakterer som utvikles spesielt i parringsperioden. De fleste hanner fors\u00f8ker \u00e5 parre seg med s\u00e5 mange hunner som mulig. Det er ikke alltid det skjer valg av kryssingspartner. Promisku\u00f8s atferd er et parringssystem hvor det ikke er noe sterkt eller varig b\u00e5nd mellom seksualpartnere. Monogam atferd vil si at hunnen parrer seg med en hann og de holder sammen i lang tid. Polygam atferd vil si at individ av et kj\u00f8nn parrer seg med flere av det annet kj\u00f8nn. Polygyni vil si at en hann parrer seg med flere hunner. Polyandri vil si at en hunn parrer seg med flere hanner. Polygyni er vanlig hos fugl hvor ungene er relativt selvhjulpne etter klekking noe som gir mindre behov for at foreldrene holder sammen. Monogame fugler er mer vanlig der hvor begge foreldre m\u00e5 investere mye i mating og oppfostring av ungene. Leopard og orangutan er eksempler p\u00e5 arter som lever alene, og treffer artsfrender bare i parringsperioden.mange dyr har heiming, dvs. vender tilbake til reir eller hi p\u00e5 stedet de ble f\u00f8dt. Ulv, villhund og fulger er eksempler p\u00e5 dyr som kan leve i par. Noen dyr lever i sm\u00e5familier som skaffer mat og beskytter de unge. Elefantene lever i st\u00f8rre grupper med slektskapsb\u00e5nd eller sosial interaksjon. Albatross flyer over hav i flere \u00e5r f\u00f8r de vender tilbake til f\u00f8destedet. Hos dvergsjimpanse (bonoboape) brukes sex ikke bare i reproduksjonen, men ogs\u00e5 som bel\u00f8nning, for \u00e5 styrke samhold til \u00e5 l\u00f8se konfliker, og dette ligner p\u00e5 den seksuelle atferden hos mennesker. Homoseksualitet finnes ikke bare hos mennesker, men ogs\u00e5 hos andre dyr. Atferdsstudier med mutanter av bananfluer har vist at gener koder for proteiner som gir en spesiell type parringsatferd. Kopuleringen hos villtypen starter med at bananfluehannen ber\u00f8rer hunnens kropp med forbeina, vibrerer med den ene vingen, slikker hunnens genitialia og deretter gjennomf\u00f8res kopuleringen. Maur, veps og bier er bundet i kolonier med genetisk slektskap, og det er en kopi av egne gener i n\u00e6re slektninger. Hvorfor er det varierende st\u00f8rrelse p\u00e5 gruppene? Hvordan skjer gjenkjennelse, kommunikasjon og samarbeid innen gruppen? Foreldreinvestering Foreldreinvestering, et begrep innf\u00f8rt av Trivers, er den samlede tid og ressurser som et individ bruker p\u00e5 \u00e5 avle og framfostre et avkom til voksent selvstendig individ. Hos mange arter gj\u00f8r hannen liten foreldreinvestering i avkommet og hannen kopulerer med flest mulig hunner, og dette utvikler konkurranse mellom hanner. Reproduktiv suksess hos hunnen er avhengig av kvaliteter hos hannen og hunnen er selektiv i sitt valg. Hannene sl\u00e5ss og hunnene velger de dominante, robuste med god helse. Stor foreldreinvestering for hannen favoriserer monogame krysningssystemer. Pingviner har en sterk parbinding og danner monogame parringssystemer. Lik foreldreinvestering gir liten seksuell seleksjon, hannen og hunnen blir like, og det skjer ingen seksuell dimorfisme. Fugler har ofte lik investering hvor ungene er hjelpel\u00f8se, nakne, og begge foreldre deltar i matingen og beskytter mot predatorer. Parforholdet er tilsynelatende monogamt, men sosialt monogame hunner kan s\u00f8ke en ekstra partner, og noen av ungene i et reir kan komme fra en annen hann. En ekstra partner gir st\u00f8rre genetisk variasjon i avkommet. Ekstra kopulering er lett, for det finnes som regel alltid hanner. Seksuell sjalusi kan hindre at andre hanner kommer til. I monogame forhold tar hannen en risiko ved \u00e5 finne en tilleggspartner, siden hunnen i denne perioden kan bli inseminert av en annen hann. Individet selv er vanligvis ikke klar over farskapet, og farskapet kan v\u00e6re ukjent hvis parring og egglegging/f\u00f8dsel er atskilt av lang tid. Hvis befruktning og egglegging skjer samtidig er det st\u00f8rre sannsynlighet for en kjent hann slik som hos invertebrater, fisk og amfibier. Hos arter hvor hannen har liten foreldreinvestering favoriseres polygyne krysningstyper 15\n\n\n\n16 med mange hunner. H\u00f8nsefugl har hanner med liten foreldreinvestering, og resultatet er parringsleik p\u00e5 spillplasser, og stor forskjell i utseende hos hanner og hunner. Det finnes arter med reversterte seksuelle roller hvor hannen gj\u00f8r st\u00f8rre investering. Hos sj\u00f8hest oppbevarer hannen egget i en rugepose. Hos noen fugl har hunnen ingen investering etter at egget er lagt, og hannen ruger. Hunnen kan finne en annen hann og legget et nytt egg (polyandry). Hos sv\u00f8mmesnipe er det hunnen som er st\u00f8rst og mest fargerik, og dette skyldes at hos sv\u00f8mmesnipe er det hannen som ruger og passer ungene, mens hunnen deretter finner seg en ny hann hvor hun legger egg i et nytt reir. Sv\u00f8mmesniper flyter lett p\u00e5 vannet og har ogs\u00e5 en atferd hvor de roterer raskt rundt og p\u00e5 denne m\u00e5ten virvles mat opp il overflaten. Hos fisk og tropisk pilegiftfrosk er ofte hunnen mest fargerik. Hos fisk er det mange hanner som tar vare p\u00e5 ungene, han vokter territoriet og ungene samtidig. En hunn som m\u00e5 ta vare p\u00e5 ungene f\u00e5r ofte for lite mat, og er avhengig av at hannen bringer henne mat, eller s\u00e5 m\u00e5 hun overlate ungestell og pass til hannen. Steinbithannen passer p\u00e5 eggene. Hos keiserpingvin er det hannen som ruger egget et par m\u00e5neder gjennom den antarktiske vinter, og hunnen kommer tilbake fra havet n\u00e5r ungene klekkes. Deretter drar hannen avsted for s\u00e5 \u00e5 vende tilbake. Hos edderkoppen svart enke er hannen liten og befinner seg over kjevene til den store hunnen, og i mange tilfeller blir hannen spist av hunnen etter parring. Ronald Fischer fant svaret i evolusjon\u00e6re \u00e5rsaker hvorfor mange arter har et 1:1 kj\u00f8nnsforhold. Hver befruktning krever en hann og hunn, og gjennomsnittelig reproduktiv suksess blir lik for hann og hunn. Hver ny generasjon starter med likt antall. Gjelder b\u00e5de monogame og polygyne hvis s\u00f8nner trenger samme foreldreinvestering som d\u00f8tre. Hvis det var 10 ganger s\u00e5 mange s\u00f8nner som d\u00f8tre vil hver datter f\u00e5 10 ganger s\u00e5 mye avkom som s\u00f8nnene. Naturlig seleksjon vil favorisere individer som lager flere d\u00f8tre og dette fortsetter til forholdet n\u00e5r 1:1. Hos mennesker hvor gutter er overrepresentert i d\u00f8delighet s\u00e5 f\u00f8des det flere gutter. Voksen st\u00f8rrelse er korrelert med f\u00f8dselsvekt. S\u00f8nnene blir store hvis sterk og frisk mor. Matmangel gir st\u00f8rre effekt p\u00e5 hanner enn p\u00e5 hunnlig avkom. Fotoperiodisitet og migrasjon hos dyr De fleste artene har en sesongavhengig parring. Insekter, fisk, fugl og pattedyr har har periodiske og sesongavhengie vandringer (migrasjon) over lange avstander fra en lokalitet til en annen. Det er en fordel \u00e5 kunne komme til et annet omr\u00e5de som gir \u00f8kt mulighet for overlevelse og reproduksjon. Fordelene kan dreie seg om klima, mattilgang, f\u00e6rre predatorer og sykdomsfremkallende organismer. Terrestriske dyr har ofte vintermigrasjon til varmere omr\u00e5der med mindre sn\u00f8 og flere matressurser. Migrasjonen har imidlertid kostander i tid, energi, redusert overlevelse under vandringen, men som blir oppveiet av fordelene. Parringstiden er lagt slik at ungene f\u00f8des n\u00e5r det er st\u00f8rst mulighet til \u00e5 overleve og med god tilgang p\u00e5 mat. Dyr og planter bruker daglengden til \u00e5 regulere \u00e5rstidssyklus, men daglengden brukes ofte sammen med registrering av temperatur. Fuglene kan ikke vente p\u00e5 at det skal bli nok mat for \u00e5 starte migrasjon, etablere territorium, parre seg, ruge og klekke. Ungene m\u00e5 v\u00e6re i reiret n\u00e5r mattilgangen er optimal. Hvis fuglene venter for lenge med \u00e5 migrere om h\u00f8sten kan klimaet ha blitt for kaldt til at de klarer tilbakereisen. Hos fugl er det pinealkjertelen som registrerer endringer i daglengde. Det kan v\u00e6re cirkaannuelle klokker for migrasjon og avslutning av indre dvale. I tillegg er det \u00f8kologiske omgivelsesfaktorer som samvirker med daglengden f.eks. h\u00f8y temperatur, mattilgang, og nedb\u00f8r. Om v\u00e5ren med \u00f8kt daglengde skjer det forandringer i hypothalamus i hjernen. F\u00f8r migrasjonen har trekkfuglene fetet seg opp, har st\u00f8rre energiinntak pga. 16\n\n\n\n17 \u00f8kt apetitt, noe som gir fettdepot under huden, i buken og i flyvemusklene. Lyset stimulerer endringer i endogene kjertler med \u00f8kt utskillelse av prolaktin fra hypofysen, kortikosteroider fra binyrene og kj\u00f8nnshormoner fra gonadene. Fuglene bruker retningsorientering (kompassans) og bruker sol, stjerner, stjernekonstellasjoner og tid til navigeringen i riktig retning, samt har kartsans, kjenner terrengformasjoner og landkonturer. De magnetiske feltene brukes ogs\u00e5 under navigeringen. R\u00f8dnebbterne og l\u00e5vesvale har lange vandringer, mens n\u00f8tteskrike er en stasjon\u00e6r fugl. Sj\u00f8skilpadder benytter lys og magnetfelter under vandringen. Villaks kan muligens ogs\u00e5 bruke luktesans for \u00e5 finne fram til elven den ble klekket. Taksis vil si \u00e5 bevege seg fra eller mot et stimulus. \u00d8rret og laks har positiv rheotaksis (gr. rheein - str\u00f8mme, flyte) og sv\u00f8mmer mot str\u00f8mmen. Insekter har positiv fototaksis hvor de samler seg rundt lys. Husfluelarver har negativ fototaksis. Skrukketroll er mer aktive i t\u00f8rre lite idelle leveomr\u00e5der enn i fuktige, og derav forblir de i fuktige og m\u00f8rke omr\u00e5der. Monarksommerfugl (Danaus plexippus) foretar lange vandringer fra Kanada og det kontinentale USA til Mexico. Det er d\u00f8gnvariasjoner for s\u00f8vn, kroppstemperatur, hormoner, og matinntak. Mange dyr er dagaktive, mens flaggermus og nattsvermere er nattaktive. Hos nattaktive dyr er syn lite effektivt, mens lukt og lyd er viktige kommunikasjonsm\u00e5ter, som gos\u00e5 virker i lys. M\u00e5nefasen styre flo og fj\u00e6re og p\u00e5virker marine dyr. En biologisk klokke m\u00e5ler tiden for de cirkadiske rytmene som f\u00f8lger ca. 24-timerssyklus og klokken stilles av skumring og demring via synet. Sentralnervesystemet sender neuropeptider til pinealkjertelen som skiller ut melatonin som fremmer s\u00f8vn. Klokkegener skrus av og p\u00e5 via proteiner. Sosiobiologi E.O. Wilson i boka Sociobiology: The New Synthesis (1975) fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 sosial atferd hos mennesker som en biologisk prosess basert p\u00e5 et genetisk og evolusjon\u00e6rt grunnlag, dvs. en biologisk basis for menneskelig sosial atferd, som omfatter till\u00e6rt atferd og oppdragelse, samt genetisk og naturlig atferd. Hvor mye av menneskets natur og atferd kan forklares ved Darwinisme? Innen sosiobiologi brukes evolusjonsbiologi til \u00e5 forklare sosial atferd og interaksjon mellom mennesker. Sosiobiologen har v\u00e6rt kontroversiell pga. mange etiske aspekter. Den ene ytterlighet mener at det meste av menneskelig atferd bl.a. partnervalg, kurtise, utroskap, sjalusi, aggresjon, samarbeid, list, knep og materialisme har en biologisk forklaring, mens andre mener at dette er kulturbetinget. Mennesket har en meget fleksibel atferd, og gjennom kultur kan atferden endres i l\u00f8pet av meget kort tid. Evnen til \u00e5 endre atferden er imidlertid genetisk bestemt. Atferd er et resultat av evolusjon, og er styrt av sanseapparat, muskler og nervesystem som behandler informasjon. Noe av den menneskelige atferd kan finnes igjen i en biologisk fortid. Sosiobiologien har blitt misbrukt, og Wilson har blitt kritisert for legitimere og biologisere rasisme, imperialisme, kolonialisme, krig, opprettholdelse av sosial urettferdighet, undertrykkelse av kvinner og minoriteter, samt sexisme. Det f\u00f8rer neppe noe positivt med seg \u00e5 finne en genetisk \u00e5rsak til fenomener nevnt foran, og man havner lett ut i et diskusjonsmessig minefelt n\u00e5r man tar opp slike tema. Sosiobiologen er beskyldt for \u00e5 v\u00e6re mannsdominert og presentert p\u00e5 menns premisser. Kultur kan forsterke egenskaper som er utviklet via naturlig seleksjon, og det kan v\u00e6re av interesse \u00e5 se p\u00e5 noen av de temaene som evolusjon\u00e6r atferdsbiologi tar for seg. Ekteskapet er en samarbeidsallianse og kj\u00f8nnskontrakt styrt av religion, lov, og muntlige avtaler som skal ekskludere andre seksualpartnere og har som m\u00e5l \u00e5 lage avkom og etablere familiegruppe. Hos mennesket er det en lang periode hvor avkommet er avhengig av begge foreldrene, en situasjon som fremmer monogami. Allikevel er polygyni (flerkoneri) utbredt i flere kulturer. Kvinner har blitt holdt i harem 17\n\n\n\n18 eller som konkubiner i autorative samfunn ledet av despoter, hvor andre menn har blitt hindret tilgang til haremet. Menn som i noen kulturer tillates flerkoneri har ofte mer land og rikdom, st\u00f8rre sosial rang og makt, og er ofte verdslige eller religi\u00f8se ledere. F\u00f8rsteog favoritthustru beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 v\u00e6re passiv, men kan v\u00e6re overlegen andre kvinner i flerkoneriet. Velkjent er kj\u00f8p av hustruer, vurdering av fertilitet, og politiske og \u00f8konomiske allianser, jfr. kusine- og fetterekteskap. Arrangerte ekteskap skal sikre rikdom, makt, allianser og innflytelse. Sterilitet kan i noen kulturer v\u00e6re skilsmissegrunn. Enkebrenning i India viser hvordan kvinner blir betraktet som mannens eiendom. I mindre utviklete samfunn er kvinnen \u00f8konomisk avhengig av mannen. N\u00e5 kan mange kvinner kontrollere egen reproduksjon, de har egen l\u00f8nn og arbeid, og det har gitt dem frihet og likeverd. Kvinner har f\u00e5tt adgang til politikk, arbeidsliv og idrett p\u00e5 lik linje med menn, dog ikke uten en meget hard kamp som fremdeles p\u00e5g\u00e5r. Den gamle kjernefamilien er pga. sosial ordninger ikke lenger stabil og n\u00f8dvendig. De som kontrollerer ressursene lager spillereglene, og det har hittil stort sett v\u00e6rt menn. Patriarkatet bygger p\u00e5 at menn konkurrerer med hverandre for \u00e5 f\u00e5 tilgang til reproduktive kvinner, og en kollegial interesse blant menn gj\u00f8r at dette systemet best\u00e5r. Det er ikke tilfeldig at gudsbildet blir presentert som en mann i alle verdens religioner. Menn kontrollerer kvinner som gruppe ved \u00e5 kontrollere arv. F\u00f8r var det den f\u00f8rstef\u00f8dte som arvet alt, og den gamle ordelsloven ga preferanser for menn. Land har tidligere blitt nedarvet gjennom menn, men det skjer etterhvert en likestilling p\u00e5 dette omr\u00e5det. Reproduktiv tjeneste er st\u00f8ttet av lov, religion og s\u00e6dvaner. I Norge var det tidligere forbudt \u00e5 bo sammen hvis man ikke var gift. Det er i mange kulturer forskjellig seksualmoral for kvinner og menn. Sex f\u00f8r ekteskapet er mer godtatt for menn enn for kvinner, og det er forskjell i seksuell frihet. Menn er mer opptatt av at konen er jomfru enn motsatt. Menn \u00f8nsker mer \u00e5 kontrollere kvinners seksualitet enn omvendt. Menn er konsumenter i prostitusjon, handel av kj\u00f8nn. I norsk spr\u00e5k er det en rekke ord som henspiller p\u00e5 trusselen som kvinners seksualitet representer for menn: Skj\u00f8ge, hore, t\u00f8ite, kokotte, kurtisane og demimonde, men det finnes ogs\u00e5 ord om kvinner som skaffet seg utdannelse og var intelektuelt interessert, noe som ogs\u00e5 representerte en trussel mot menns hegemoni: bl\u00e5str\u00f8mpe, r\u00f8dstr\u00f8mpe boh\u00eamienne og het\u00e6re. Menn foretrekker \u00e5 gifte seg med yngre kvinner, og kvinner foretrekker menn som er noen \u00e5r eldre enn dem selv. Er det slik at kvinner velger gode finansielle muligheter fremfor utseende ved partnervalget, eller er det myter? Vil kvinner s\u00f8ke etter st\u00f8tte for seg selv og barna, og se etter helse, finansielle muligheter, intelligens, sosial status, vennlighet, hjelpsomhet, oppmerksomhet, gener\u00f8sitet, jfr. \"morgengave\" og felles interesser? Er dette for enkelt? Menns status \u00f8ker med alderen, men alderen kan sl\u00e5 negativt ut hos kvinner. N\u00e5r det gjelder utroskop reagerer menn mer p\u00e5 den fysiske delen, mens kvinner reagerer mer p\u00e5 at mannen blir f\u00f8lelesmessig tiltrukket av en annen kvinne. Utroskap ved at mannen eller kvinnen deler sine ressurser med en annen blir ikke t\u00e5lt. Vanligvis tenker man ikke over hva som er seksuell preferanse og hva som tiltrekker eller ikke, man er ikke bevisst valgene man gj\u00f8r i denne sammenheng. I mange kulturer er det forskjellig investering i d\u00f8tre og s\u00f8nner n\u00e5r det gjelder utdannelse og muligheter. Det kreves medgift for \u00e5 gifte bort en datter til en h\u00f8ystatus mann. Noen mener at kvinner predisponert for hus og hjem, og at dette er skrevet i genene for kj\u00f8nnskoblede gener. Dette er sv\u00e6rt lite sannsynlig, men det er slik at kvinner tvinges inn i en tradisjonell rolle knyttet til pleieatferd. Myter blir oppretthold og rettferdiggjort. \"Burd\u00f8ren er \u00e5pen, men genene vil hindre fuglen i \u00e5 fly sin vei\". Kj\u00f8nnsforskjellene blir opprettholdt ved tradisjon, folklore, kultur, og ved at menn og kvinner inntar forskjellige sosiale posisjoner, roller og stillinger. Ser man en vakker kvinne, gift med en gammel ikke akkurat pen mann, vil mange anta at \u00e5rsaken er at mannen har mye penger eller status. Selvsagt er det ikke bare disse stereotypmodellene som presenteres her. F.eks. vil 18\n\n\n\n\n\n20 sannsynlighet for recessive arvelige sykdommer. Er det derfor en medf\u00f8dt eller iboende aversjon med incest? Freud mente at det ikke var aversjon mot incest, \u00f8dipuskomplekset, hvor s\u00f8nner hadde utilfredsstilt seksuell interesse for moren i konkurranse med faren. Hos dyr som lever i flokk er det et av kj\u00f8nnene f.eks. unge hanner eller hunner som vandrer ut fra flokken. Stefedre og stem\u00f8dre har alltid hatt et d\u00e5rlig rykte jfr. Askepott og Hans og Grete, og har ikke noe genetisk slektskap til barna i parforholdet. Det kan oppst\u00e5 konflikt om stefedre versus konas tidligere barn som opptar kvinnens oppmerksomhet. Adoptivforeldre har et helt annet f\u00f8lelsesmessig motiv enn steforeldre. \u00d8nske om barn som man kan utf\u00f8re foreldrekj\u00e6rlighet p\u00e5 er en naturlig biologisk opprinnelig f\u00f8lelse. Finnes det en standard for hva som er et vakkert menneske? Sannsynligvis gj\u00f8r det det, og blir ofte koblet til ungdom, fysisk tiltrekning, og reproduktive muligheter. Kvinner har gynoid kroppsform, mer timeglassformet, med gunstig fettplassering. Menn har vanligvis st\u00f8rre overkropp enn kvinner, og mer fett i buken. P\u00e5kledningsatferd kan fremheve kj\u00f8nnsforskjellene. Menn kan ha ep\u00e5letter eller skulderputer som \u00f8ker bredden p\u00e5 skuldrene, mens kvinnene har p\u00e5kledning som fremhever brystregion, liv, hofter og l\u00e5r. Hva som har blitt sett p\u00e5 som attraktiv kroppstykkelse er avhengig av den generelle mattilgangen i samfunnet. Konflikter mellom hanner hos polygyne dyr kan ha d\u00f8delig utgang. Sjimpanser kan utf\u00f8re raid mot naboflokker hvor de dreper dyr. N\u00e5r det gjelder \u00e5 sl\u00e5 er ikke kj\u00f8nnsforskjellene s\u00e5 store hos mennesker, men menn dreper oftest menn, og det er kj\u00f8nnsforskjeller i voldssamfunnet. Tilfeldige drap kan skje ved innbrudd uten at tyven kjenner offeret, men ofte kjenner morder og offer hverandre. Utl\u00f8sende faktorer kan v\u00e6re bagateller som s\u00f8l av \u00f8l, forn\u00e6rmelser, tapt \u00e6re, eller blodhevn for tidligere drap. Drap kan skje ved seksuell sjalusi, og mannen kan drepe mannlige rivaler eller den tidligere partneren. Hannl\u00f8ver kan drepe l\u00f8veunger, og en tid etter parrer seg med l\u00f8vinnen. Syke og deformerte barn har i tidligere tider blitt satt ut i skogen. I v\u00e5r tids massemediestyrte verden har p\u00e5 et underlig vis vold blitt mer akseptert, framvises i film, og setter ikke folk i samme harnisk som f.eks. normal seksuell omgang mellom mann og kvinne. Fra evolusjonshistorien viser det seg at det er alltid skepsis til fremmede. Gruppemedlemskapet forsterkes med samme spr\u00e5k, klesdrakt, symboler, flagg, parader, rituelle program, innvielses- og avskjedssermonier, sang, nasjonallitteratur, nasjonalhelter, nasjonalbragder, rituell spising, folkedans, fokemusikk, gaver, rituell slakting, overgangsriter (i det kristne Europa d\u00e5p, konfirmasjon, bryllup, begravelse), etnisk identitet, patriotisme, nasjonalisme, \u00e5rstidsfester, geografisk og politisk enhet. Alle nasjoner har et milit\u00e6rt forsvar mot andre stater. En nasjonal leder kan utnytte nasjonalf\u00f8lelsen av stolthet og \u00f8nske om revansje fra et tidligere tap som grunnlag for \u00e5 starte krig mot en annen nasjon. Menn ut\u00f8ver aggresjon mot en annen gruppe menn, og det kan dreie seg om en kamp om ressurser. Fotballp\u00f8bler er eksempler p\u00e5 en gruppe som kan ut\u00f8ve brutal vold. Andre eksempler p\u00e5 voldelige grupper er nazister, voldelige grupper av katolikker og protestanter i N-Irland, tutsier og huttuer i Rwanda. Krig har alltid v\u00e6rt menns greie, og har sjelden f\u00f8rt noe positivt med seg, bortsett fra krig mot undertrykkelse. F\u00f8ydale samfunn leder f\u00f8r eller seinere til revolusjon og oppr\u00f8r, men noen ganger kan det synes som store deler av at folk utviser underdanig atferd overfor religi\u00f8st presteskap som truer med helvete. Det samme gjelder politiske eneherskere og despoter med lakeier som truer med vold, tortur og fengsel for opposisjonelle, men ingen av disse fortjener respekt. Mange ganger er analfabetisme et grunnlag for religionens makt. Mennesker kan ut\u00f8ve skruppell\u00f8s atferd mot slaver, fiender og minoriteter. Mennesket er \"et dyr med moral\". Er moral medf\u00f8dt eller ervervet, er etiske normer resultat av kultur, og finnes det objektive moralske standarder? Er det naturlig seleksjon av etikk og moral, og er det en innvendig predisponering for etiske normer? Opprinnelsen til moral og sosiale normer er ikke noe gudegitt. Det finnes kulturbetingete 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c112d3ca-7e02-48f5-91a6-7fc1a1a94428"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/De-fleste-velgerne-vet-ikke-hvem-som-leder-SV-581036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:20Z", "text": "# De fleste velgerne vet ikke hvem som leder SV\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.aug.2013 08:39\n\nPublisert: 18.aug.2013 07:15\n\n  \n  - \n    \n     Audun Lysbakken er den minst kjente partilederen av dem som leder et stortingsparti.  FOTO: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix \n\nSV sliter p\u00e5 meningsm\u00e5lingene og et solid flertall av velgerne aner ikke engang hvem som leder partiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBare 39 prosent av de spurte vet at det er Audun Lysbakken som er leder i SV, viser en meningsm\u00e5ling Ipsos MMI har utf\u00f8rt for bettingselskapet Comeon, gjengitt i Dagbladet.\n\nAndre partiledere sliter ogs\u00e5, om enn i noe mindre grad, viser m\u00e5lingen.\n\n48 prosent vet tross alt at det er Liv Signe Navarsete som er leder i Sp, og 55 prosent har f\u00e5tt med seg at Trine Skei Grande er leder i Venstre.\n\n\u00abI v\u00e5r tid i regjering har forskjellene g\u00e5tt ned\u00bb\n\n63 prosent vet at Knut Arild Hareide leder KrF, mens hele 86 prosent vet at Siv Jensen leder Frp.89 prosent har ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg at statsminister Jens Stoltenberg er leder i Arbeiderpartiet, mens 93 prosent gjenkjenner Erna Solberg som H\u00f8yre-leder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f17f0d6-c459-49b4-bdb0-63e38771ee51"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bezirk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:22Z", "text": "# Bezirk\n\n**Bezirk** er en betegnelse p\u00e5 regionale forvaltningsniv\u00e5er p\u00e5 niv\u00e5et mellom delstat og fylke (Kreis) i Tyskland og \u00d8sterrike:\n\n  - Bezirk (Bayern) \u2013 delstaten Bayerns 7 regioner.\n  - Bezirk (Berlin) \u2013 delstaten Berlins 12 bydeler.\n  - Bezirk (DDR) \u2013 staten DDRs i alt 14 regioner 1952-1990.\n  - Direktionsbezirk \u2013 delstaten Sachsens regioner siden 2009.\n  - Regierungsbezirk \u2013 tre tyske delstaters regioner.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e60b19ce-8704-4c82-b4eb-27d157b2e902"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Regnbuebroen-OErkenens-soenner/I9788202520878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:19Z", "text": "Regnbuebroen John Shefford befinner seg i det ville grenselandet mellom Utah og Arizona. Med seg b\u00e6rer han en dr\u00f8m om Fay Larkin, som for mange \u00e5r siden ble drevet p\u00e5 flukt opp i de ville fjellene sammen med familien. Men jakten p\u00e5 den unge kvinnen blir mye farligere enn Shefford noen gang har \u2026   LES MER  kunnet forestille seg ... \u00d8rkenens s\u00f8nner Da Adam Larey konfronterer sin yngre bror med gamblingproblemene hans, ender det i tragedie. Adam tror han har tatt livet av broren, og i sin fortvilelse flykter han ut i \u00f8rkenen. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Regnbuebroen John Shefford befinner seg i det ville grenselandet mellom Utah og Arizona. Med seg b\u00e6rer han en dr\u00f8m om Fay Larkin, som for mange \u00e5r siden ble drevet p\u00e5 flukt opp i de ville fjellene sammen med familien. Men jakten p\u00e5 den unge kvinnen blir mye farligere enn Shefford noen gang har kunnet forestille seg ... \u00d8rkenens s\u00f8nner Da Adam Larey konfronterer sin yngre bror med gamblingproblemene hans, ender det i tragedie. Adam tror han har tatt livet av broren, og i sin fortvilelse flykter han ut i \u00f8rkenen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91082cf3-2e04-483a-8176-c3b7f8c676d8"}
{"url": "http://carls.blogs.com/my_weblog/2007/06/musikkfest_i_os.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:28Z", "text": "## Saturday, June 02, 2007\n\n### Musikkfest i Oslo\n\nI morgen braker det l\u00f8s med med Musikkfest som jeg var med \u00e5 startet sammen med Rune Gerhardsen og \"Forum for Rock\" i 1992.\u00a0\n\nSe kart over alle scenen og program.\n\n> Musikkfest Oslo har siden starten i 1992 vokst til \u00e5 bli enormt popul\u00e6r b\u00e5de blant musikere og publikum. Musikkfesten er uten tvil Norges st\u00f8rste endags festival og et slags musikkens 17. mai. I samarbeid med en rekke lokalarrang\u00f8rer setter vi opp scener p\u00e5 rundt 25 steder i Oslo sentrum. Alle musikerne stiller opp uten vederlag, og alle konsertene er gratis for publikum. Som publikum vil du finne noe interessant nesten uansett hva du liker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Rock, pop, blues, folkemusikk, jazz, verdensmusikk, hip hop, metal, rockabilly, avantgarde, punk, visesang, elektronika, korsang\u2026. Alt dette og mere til er godt representert.\n\n> Interessen for Musikkfest Oslo er enorm, og publikumstallene p\u00e5 de best bes\u00f8kte scenene kommer opp i tusener.\n\nI Aftenposten Aften idag er det intervju med Rune G. hvor han forteller om da han ble kontaktet av meg i 1992.\u00a0 Det endte med at han stod p\u00e5 scenen p\u00e5 Universitetsplassen sammen med bandet v\u00e5rt, The Real Thing, Rune passe nerv\u00f8s etter seks m\u00e5neders oppfriskningskurs hos Staffan William-Olsson, v\u00e5r gitarist.\u00a0\n\nRune p\u00e5 gitar var en fin presse-jippo.\u00a0 Vi tiltrakk oss det ypperste av norsk presse, deriblandt min n\u00e5v\u00e6rende kone Ane (og dav\u00e6rende musikkjournalist i VG),\u00a0 som jeg traff for f\u00f8rste gang foran scenen p\u00e5 Universitetsplassen den 21. juni 1992.\u00a0 Det er g\u00f8y \u00e5 se at ideen om \u00e5 f\u00e5 musikken ut i gatene (egentlig tatt fra Frankrike) ble slik en suksess.\u00a0\n\nJeg husker ogs\u00e5 at dav\u00e6rende finansbyr\u00e5d Rune Bjerke fortalte oss etter suksessen i 1992 at han ville gi oss mer penger.\u00a0 \"Behold pengene,\" sa jeg.\u00a0 \"Vi f\u00e5r til mer hvis vi m\u00e5 skaffe mer penger selv.\"\u00a0 Han gjorde som jeg sa, og vi skaffet mer penger fra sponsorer.\u00a0\n\nEn av de tingene vi gjorde i 92 for \u00e5 f\u00e5 Musikerforbundet (som det het da) til \u00e5 st\u00f8tte opp om arrangementet var at vi brukte dagen som en rekrutteringsdag for uorganiserte musikere.\u00a0 Spilte du p\u00e5 Musikkens Dag (som det het da), fikk du ett \u00e5rs gratis medlemskap (eller noe slikt).\u00a0 P\u00e5 den m\u00e5ten var det \"something in it for them.\"\u00a0 I tillegg fikk vi Arne Nordheim til \u00e5 skrive et stykke for klokkespillet i R\u00e5dhuset, og vi fikk Aftenposten til \u00e5 stille med helsides annonser.\u00a0 Kvelden f\u00f8r kom jeg p\u00e5 at vi hadde glemt pressemeldinger, og jeg jeg fikk flikket noe ut via fax til de st\u00f8rste avisene.\u00a0 P\u00e5 selve dagen fikk vi massiv presse med 1. side i alle de store avisene med bilde av Rune G.\u00a0\n\nOg n\u00e5 har det blitt voksent, takket v\u00e6re en proff stab og stor entusiasme.\u00a0 Herlig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8af72a1c-2323-470b-b251-95a154cec5cc"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g295424-d1200568-Reviews-Ibis_Mall_Of_The_Emirates-Dubai_Emirate_of_Dubai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:59Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Ibis Mall Of The Emirates\n\nAdresse: 2A St | Al Barsha, Dubai 283825, De forente arabiske emirater \n\nBeliggenhet: De forente arabiske emirater \\>  Emirate of Dubai \\>  Dubai\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0502 - kr\u00a01\u00a0548 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Ibis Mall Of The Emirates 2\\*\n\nAntall rom:   204\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Priceline, Travelocity, Expedia og ACCOR slik at du trygt kan bestille fra Ibis Mall Of The Emirates. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.132** forretningshotell i Dubai\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7090581e-9d98-403f-9269-00a5b36a106c"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:36Z", "text": "21  \n# Uptown Layette Med ikke-helt-Uptown priser\n\n\n\n Unwrapping den store boksen som hadde kommet i posten i forrige uke, var jeg glade for at en av mine foreldres fancy uptown venner hadde sendt meg en spektakul\u00e6rt dyrt ser layette for min nye baby.Jeg var mildt skuffet men da slo det meg at det var faktisk ikke for meg, men for dere, kj\u00e6re lesere-en boks av pr\u00f8ver fra Chick Pea / Ana Soup.  \nDette bokstavelige mor og pop operasjon brukte mer enn et \u00e5r scouring planeten for de beste, mykeste, silkiest tekstiler for sine kl\u00e6r, og gutten gjorde de scorer.  \nGuttenes kl\u00e6r spesielt er fantastisk, inkludert altfor myke velour overall og en hettegenser foret med saftig b\u00f8rstet Pima bomull med en tradisjonell liten bil / b\u00e5t / tog motiv.Men hvis du har en girlie jente i tankene, har du flaks ogs\u00e5.Luen og bootie sett er for s\u00f8t for ord, designet av butikkeier Lula seg, deretter sendt til en trio av sm\u00e5 gamle bestem\u00f8dre (for real\\!) Til hjemmestrikkede fra luxe stoffer som merino, silke og kasjmir.7 element gave sett i et minnesmerke boks er $ 189, men for kvaliteten\n\n \n, jeg forventet \u00e5 v\u00e6re det dobbelte.Hvis du har f\u00e5tt en ny mamma i tankene med tradisjonelle sensibilities og latterlige standarder, har du funnet din butikk.- *Liz*  \n***Congrats til Abby S som vant jentas layette.**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f14f85cd-e55d-4d52-b164-7769458bf30d"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/skuffet-over-sen-oppstart-pa-tjernfjellet/19.1645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:14:54Z", "text": "\n\n## Skuffet over sen oppstart p\u00e5 Tjernfjellet\n\n\n\nP\u00c5 BEFARING. Her er en delegasjon p\u00e5 befaring p\u00e5 et av stedene det er sv\u00e6rt trangt og bratt p\u00e5 Tjernfjellet. Fra venstre Jim Aronsen, Jon T\u00f8rset, Mikael Reinholdsson, statssekret\u00e6r Lars-Erik Bartnes, Siv Mossleth, \u00d8ystein Skaland, ordf\u00f8rer Finn-Obert Bentsen og Ivar Skogset. Arkivfoto: Sverre Breivik\n\nTjernfjellet og utbygging av E6 Borkamo-S\u00f8relva kom inn i Nasjonal Transportplan men f\u00f8rst fra 2018. Saltdals ordf\u00f8rer er skuffet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "829182a5-103a-4bbb-803b-c66d4dd0bbe0"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/engasjert-medmenneske/19.8309", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:46Z", "text": "## Engasjert medmenneske\n\n\n\n\u00a0\nN\u00e5 befinner J\u00f8rn Lemvik seg i London, men i morgen starter innsamlingsaksjonen for flomofre i Pakistan som han v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i gang gjennom Alna internasjonale r\u00e5d. I alt sitt virke viser han et ensidig budskap - engasje\u00adment for sine medmennesker.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n27.11.2010 kl 15:15\n\nI tillegg til at J\u00f8rn Lemvik sitter i internasjonalt r\u00e5d i Bydel Alna, er han generalsekret\u00e6r i Norsk Misjons Bistandsnemnd (BN), og akkurat n\u00e5 oppholder han seg p\u00e5 kurs i London om resultatene av BNs bistandsarbeid.  \n  \n\\- Akkurat det kr\u00e6sja litt med innsamlingsaksjonen i helga, ler Lemvik.  \n  \nHan har likevel v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 trekke i tr\u00e5dene for Alna inter\u00adnasjonale r\u00e5ds initiativ til en innsamlingsaksjon for flomofrene i Pakistan. I morgen, l\u00f8rdag, st\u00e5r derfor b\u00f8sseb\u00e6rere ved t-banestasjoner og kj\u00f8pesentre i bydelen for \u00e5 samle inn penger til flomofrene.  \n  \n\\- Innsamlingsaksjonen i morgen er en spontanaksjon. Mange som bor i Bydel Alna har slekt og venner i Pakistan. Vi i Alna inter\u00adnasjonale r\u00e5d bes\u00adtemte oss derfor for \u00e5 utfordre ulike grupper til \u00e5 bli med og ta et tak for dem som virkelig sliter tungt i Pakistan i forbindelse med flomkatastrofen som rammet tidligere i \u00e5r, opplyser J\u00f8rn Lemvik.\n\n**Ekstragevinst  \n  \n**N\u00e5 som vinteren kommer st\u00e5r n\u00e6r \u00e9n million mennesker i Pakistan uten husly etter flommen som har rammet store deler av landet.  \n  \n\\- De som lever i de t\u00f8rke\u00adrammede omr\u00e5dene opplever en situasjon vi ikke en gang kan forst\u00e5. Det er lenge siden flommen, men det var s\u00e5 mange mennesker som ble rammet at det gjenst\u00e5r mye, mye arbeid f\u00f8r alle kan leve verdige liv, sier J\u00f8rn Lemvik.  \n  \nSelv om hovedhensikten med innsamlingen er \u00e5 bidra til en bedre livssituasjon i Pakistan, h\u00e5per han p\u00e5 en ekstragevinst lokalt ved at folk i Bydel Alna bidrar og arbeider sammen.  \n  \n\\- Jeg tror det er viktig at vi sammen kan ta ansvar for \u00e5 gj\u00f8re litt for at situasjonen i de flomrammede omr\u00e5dene kan bli bedre.  \n  \nHan oppfordrer alle til \u00e5 tenke over v\u00e5r privilegerte, materielle situasjon i Norge og gi penger til dem som sliter for \u00e5 overleve. Pengest\u00f8tten kanaliseres gjennom R\u00f8de Kors og R\u00f8de Halvm\u00e5ne.\n\n**Alna internasjonale r\u00e5d ble opprettet i oktober og jobber for kontakt, kunnskap og dialog mellom forskjellige minoritetsmilj\u00f8er i bydelen - med integrering og inkludering som sentrale n\u00f8kkelord. I r\u00e5det sitter J\u00f8rn Lemvik sammen med en gruppe mennesker med ulik bakgrunn, b\u00e5de med hensyn til kj\u00f8nn, kultur, spr\u00e5k og alder.  \n  \nSelv om r\u00e5det snart er knappe to m\u00e5neder gammelt, er arbeidet allerede godt i gang. Blant annet har Alna inter\u00adnasjonale r\u00e5d mobilisert ulike lag og foreninger i bydelen til \u00e5 st\u00f8tte flomofrene i Pakistan.  \n  \n\\- Folk som representerer kirkene og moskeene i omr\u00e5det, folk fra Pakistan Family Network og Alnaskolen er eksempler p\u00e5 grupper som har stilt opp og som var med p\u00e5 planleggingen av aksjonen. Det er de som gj\u00f8r denne innsamlingsaksjonen mulig, p\u00e5peker Lemvik.  \n  \nJ\u00f8rn Lemvik er en mann som arbeider aktivt for \u00e5 skape en bedre livssituasjon for andre. Tidligere har han arbeidet som konsulent i mange land i b\u00e5de Asia, Afrika og Latin-Amerika, og har derfor en del erfaringer knyttet opp til tverrkulturelt arbeid.  \n  \nHan har ogs\u00e5 v\u00e6rt menighetsr\u00e5dsleder i Furuset kirke og er en kristen mann som lever etter Jesu ord om \u00e5 \u00abelske sin neste som seg selv\u00bb.\n\n**Fremmedfrykt  \n  \n**- I en verden full av utfordringer p\u00e5 alle kanter, kan og b\u00f8r alle bidra til \u00e5 gj\u00f8re hverdagen bedre for noen andre. Jeg tror noe av det viktigste i verden er \u00e5 v\u00e6re engasjert i forhold til v\u00e5re medmennesker, mener Lemvik.  \n  \nAlna ligger p\u00e5 toppen av bydeler i Oslo med flest innvandere if\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5, og Lemvik tror det er en stor utfordring \u00e5 skape respekt og forst\u00e5else mellom ulike grupper.  \n  \n\\- Det viser seg at det som er annerledes, alts\u00e5 det vi ikke kjenner og ikke forst\u00e5r, lett oppleves truende eller lite interessant. Dette er en utfordring. Ulike skikker og vaner p\u00e5 det meste fra klesdrakt til mat og relasjoner skal fungere sammen.  \n  \nLemvik mener likevel at jo bedre samholdet blant mang\u00adfoldet blir, desto bedre blir ogs\u00e5 samfunnet vi alle lever i.  \n  \n\\- Sv\u00e6rt mange av dem som har fremmedspr\u00e5klig bakgrunn har et helt annet syn p\u00e5 hvor viktig det er med relasjoner. Dette er noe av det vi med norsk bakgrunn kan nyte godt av. Det er noe vi trenger i v\u00e5rt samfunn.  \n  \n\\- Et afrikansk ordtak sier at \u00aben fremmed er en venn du ikke er blitt kjent med enn\u00e5\u00bb. Det tror jeg er et fint utgangspunkt for \u00e5 arbeide med disse sakene, mener Lemvik.\n\n**Gjensidig l\u00e6ring  \n  \n**Den multi-etniske konsentrasjonen er st\u00f8rre i Oslo enn andre steder i Norge, og mangfoldet blir stadig st\u00f8rre. Nettopp derfor tror Lemvik det er essensielt \u00e5 finne en god m\u00e5te \u00e5 sameksistere p\u00e5.  \n  \n\\- Norge kommer til \u00e5 bli mer og mer preget av at vi representerer ulike kulturer, og derfor m\u00e5 vi finne gode m\u00e5ter \u00e5 leve sammen p\u00e5.  \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 til dette er det viktig \u00e5 bekjempe fremmedfrykt. Lem\u00advik har selv v\u00e6rt \u00abinnvandrer\u00bb i Etiopia i 13 \u00e5r, og har kommet fram til at det er viktig \u00e5 skape kontakt mellom ulike kulturer.  \n  \n\\- Gjennom mitt arbeid har jeg m\u00f8tt mange mennesker fra ulike kulturer. Jeg s\u00e5 da, og jeg ser fort\u00adsatt, at ulike grupper og ulike kulturer representerer forskjellige m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5, gj\u00f8re ting p\u00e5 og at fokus p\u00e5 hva som er viktig i livet er ulikt. Her tror jeg det er mye vi kan l\u00e6re av hverandre. Derfor er det viktig \u00e5 opprette arenaer for dialog hvor vi kan bli kjent med hverandre, l\u00e6re og forst\u00e5 litt av kulturell bakgrunn, mener Lemvik.\n\n**Skremselsbilde  \n  \n**Mye erfaring med kulturer p\u00e5 kryss og tvers har f\u00e5tt Lemvik til \u00e5 tenker over gode og mindre gode sider ved egen kultur - et ypperlig eksempel p\u00e5 hvordan et mer flerkulturelt samfunn kan v\u00e6re positivt. Han blir derfor frustrert hver gang Groruddalen, og Bydel Alna, blir fremstilt negativt i de store mediene.  \n  \n\\- Media beskriver som oftest de vanskelige sidene og glem\u00admer lett det som er positivt. Det er frustrerende \u00e5 lese og se hvordan de store mediene lett beskriver en situasjon i bydelen som vi ikke kjenner oss igjen i. De fleste som bor i Alna bydel trives s\u00e5 langt jeg kan forst\u00e5.  \n  \n\\- Men det er klart at med nesten 150 ulike land og kulturer representert i bydelen, er det viktig \u00e5 arbeide med dialog og god sameksistens. Vi har utfordringer, og Alna inter\u00adnasjonale r\u00e5d jobber med noen av disse, fortsetter Lemvik.  \n  \nMannen som jobber aktivt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape en bedre verden mener likevel at dagens hverdagstempo skaper utfordringer.  \n  \n\\- Jeg tror det er viktig \u00e5 senke farten og ha mer tid til b\u00e5de familie, venner og andre. Altfor hektiske hverdager er ikke sunt. Det er viktig \u00e5 leve slik at det er tid for stillhet og ettertanke. Og for gode relasjoner.\n\n  \nDu kan st\u00f8tte flomofrene i Pakistan ved \u00e5 gi penger til 8200 06 10190.\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\n\u00a0\nJeg har hatt gleden av \u00e5 skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg ogs\u00e5 intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordf\u00f8rere i Norge. Noen av dem spurte jeg: \u00abHva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?\u00bb Je...\n\n\n\n\n\n  - politih\u00f8gskolen\nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11f11a5-a426-4f05-9b52-439917cc89d6"}
{"url": "https://madridista.no/artikler/6280-castilla-referat-ss-reyes-b", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:50Z", "text": "## pe\u00f1a madridista noruega\n\n\n\nSCORING TIL INGEN NYTTE: Martin \u00d8degaards frisparkscoring klarte ikke hindre at Real Madrid Castilla tapte.\n\n# Castilla-referat: SS Reyes (B)\n\nReal Madrid Castilla hadde marginene mot seg da det ble tap i Baskerland.\n\n**San Sebasti\u00e1n los Reyes 2-1 Real Madrid Castilla**  \n**Estadio de Matapi\u00f1onera, San Sebasti\u00e1n**  \n**Segunda B II, jornada 16**  \n**S\u00f8ndag 27.november, kl.12.00**\n\n*1-0 Fer Ruiz (15')\u00a0**  \n*****1-1 Martin \u00d8degaard (53')*****  \n**2-1 Ruben Negredo (54')*\n\n**Real Madrid XI:** Abad - Tejero, Lienhart, Hermoso - Tena, Valverde (Quezada 61') - Lin (Vergos 67'), Febas, \u00d8degaard (Enzo 73') - Mu\u00f1oz, D\u00edaz\n\nDet var tid for lunsjkamp i Segunda B da Real Madrid Castilla tok turen til Baskerland for \u00e5 m\u00f8te San Sebast\u00edan San Sebasti\u00e1n los Reyes. Vertene l\u00e5 p\u00e5 en 18. plass f\u00f8r kampen ble sparket i gang, mens Castilla l\u00e5 p\u00e5 7. plass. \u00a0Gjestene \u00e5pnet s\u00e6rdeles svakt, og SS Reyes kom til tre gode muligheter allerede f\u00f8r ti minutter var spilt. Real Madrid Castilla som i dag spilte i sine lilla bortedrakter slet med \u00e5 komme seg inn i kampen. Allerede etter et kvarter scoret vertene kampens f\u00f8rste m\u00e5l. Real Madrid Castilla mistet ballen i angrep og SS Reyes kontret p\u00e5 gjestene. Kontringen havnet hos Fer Ruiz, som etter et par touch banket ballen i m\u00e5l bak en sjansel\u00f8s Carlos Abad. Castilla hadde f\u00e5tt den verst tenkelige starten p\u00e5 kampen.\n\nEtter scoringen kom Castilla seg mer og mer inn i kampen, og etterhvert kom ogs\u00e5 sjansene. Etter en snau halvtime kom kampens mest diskutable situasjon. Unggutta rullet opp et pent angrep som havnet hos Lin Liangming. Kineseren ble felt av en SS Reyes-forsvarer, og samtlige med hjertet i Real Madrid var sikre p\u00e5 at Castilla skulle f\u00e5 straffespark. Slik gikk det ikke, og Lin fikk det gule kortet for filming mens Febas fikk gult for protester til ingne nytte. Reprisene viser at SS Reyes-forsvareren ikke var i n\u00e6rheten av ballen, og at Castilla ble snytt for et straffespark.\u00a0\n\nDet siste kvarteret f\u00f8r pause ble hektisk. Bare minutter etter situasjonen med Lin fikk SS Reyes en gigantsjanse. Broren til tidligere Real Madrid-spiller, \u00c1lvaro Negredo, Ruben Negredo skapte hodebry for Real Madrid Castilla-forsvaret. Spanjolen avsluttet hardt og kontant, skuddet gikk i tverrliggeren og ballen regelrett spratt i hendene til Carlos Abad. Castilla var heldige som ikke l\u00e5 under 2-0. Tre minutter etter sjansen til vertene skulle Real Madrid nok en gang f\u00e5 marginene imot seg.\n\nEtter en corner fikk Javi Mu\u00f1oz revet seg l\u00f8s og sl\u00e5tt inn et innlegg. Innlegget var tiln\u00e6rmet perfekt og landet hos Mario Hermoso. Kapteinen steg h\u00f8yt til v\u00e6rs og stanget ballen kontant i stolpen. Ballen spratt s\u00e5 fra stolpen, ned i gresset og i den andre stolpen f\u00f8r den ble klarert. Hele Castilla-laget pr\u00f8vde \u00e5 overbevise dommeren om at ballen var inne, men dommer-teamet sto p\u00e5 sitt. Reprisene viste senere at hele ballen var inne, og Castilla hadde n\u00e5 blitt snytt for b\u00e5de straffespark og scoring. Dermed gikk lagene til pause p\u00e5 stillingen 1-0 til\u00a0San Sebasti\u00e1n los Reyes.\n\nEtter pause gikk Castilla ut i et voldsomt press, de \u00f8nsket en utlikning. Gjestene kom ikke til noen store sjanser i l\u00f8pet av starten p\u00e5 andre omgangen, men etterhvert skulle det betale seg. Castilla fikk frispark p\u00e5 rundt 18 meter. B\u00e5de \u00c1lvaro Tejero, Sergio D\u00edaz og Martin \u00d8degaard sto klare ved ballen. Det ble sistnevnte som fikk \u00e6ren av \u00e5 ta frisparket, som gikk via en SS Reyes-spiller og i m\u00e5l. Castilla hadde f\u00e5tt utlikningen sin og n\u00e5 skulle de jakte lederm\u00e5let sitt. Det var dog ikke lenge at lagene var like langt..\n\nBare minuttet senere klippet \u00c1lvaro Tejero ned en SS Reyes-spiller og fikk gult kort. Frisparket ble sl\u00e5tt godt og nevnte Ruben Negredo stanget vertene i ledelsen, bare minuttet etter \u00d8degaard sin frispark-scoring. Nevnte \u00d8degaard holdt dog p\u00e5 \u00e5 score dagens andre for Castilla. Et par minutter etter lederm\u00e5let til hjemmelaget kombinerte nordmannen fint med Lin Liangming. Avslutningen ble dog av det svake slaget og SS Reyes kunne puste lettet ut.\u00a0\n\nCastilla klarte ikke \u00e5 komme seg til noen flere store sjanser, og kampen ebbet etterhvert ut i et 2-1-tap for bortelaget. Dette s\u00f8rger for at Castilla n\u00e5 ikke har vunnet siden 6. november. De unge lovende har i tillegg til gode \u00e5 vinne p\u00e5 bortebane denne sesongen, og st\u00e5r s\u00e5 langt med tre tap og fem uavgjort p\u00e5 \u00e5tte bortekamper s\u00e5 langt denne sesongen.\u00a0\n\n**Castillas beste: Martin \u00d8degaard**\n\n**Hva syns du om dagens kamp?**\n\nOppdatert for 3 m\u00e5neder siden Skrevet av Martin Hellerud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72166832-ec39-4e40-8a8a-00cc66da9fdb"}
{"url": "https://www.tanum.no/_den-beste-bursdagen-%3B-%C3%A5-ville-vinne-%3B-%C3%A5-v%C3%A6re-modig-linda-palm-9788249218288", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:01:40Z", "text": "| Illustrat\u00f8r:  | Bj\u00f6rn, Johanna Lundqvist |\n| Forlag:       | Gan Aschehoug            |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                   |\n| Serie:        | Kompiser /Kompisar       |\n| ISBN/EAN:     | 9788249218288            |\n\n \n##### Omtale Den beste bursdagen ; \u00c5 ville vinne ; \u00c5 v\u00e6re modig\n\n Kompiser er en serie p\u00e5 tre b\u00f8ker om Mia, Mads, Martin og vennene. B\u00f8kene tar opp viktige og aktuelle temaer og egner seg godt som utgangspunkt for samtale med barna. B\u00f8kene har fargerike tegninger og passer for de eldste barna i barnehagen. Bak i hver bok er det sp\u00f8rsm\u00e5l dere kan bruke som utgangspunkt for samtale med barna. B\u00f8kene kommer i en pakke p\u00e5 3 ulike b\u00f8ker.\n\nDen beste bursdagen ; \u00c5 ville vinne ; \u00c5 vere modig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e6501bb-a067-4b4d-9a8a-aca0455d8547"}
{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/nyheter/Blogg/ny-aksjon-mot-supertrler/blog/38874/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:40Z", "text": "  - # Ny aksjon mot supertr\u00e5ler\n    \n    Blogpost **av Truls Gulowsen** - 1 februar, 2012 p\u00e5 11:46 Legg til kommentar\n    \n    \n    \n    Greenpeace lenket tirsdag den 140 meter lange supertr\u00e5leren Maartje Theadora til kai i nederlandske Ijmuyden, og hindret den i \u00e5 legge ut p\u00e5 reisen mot fiskefeltene utenfor Chile og Peru.  \n      \n    Greenpeace er sv\u00e6rt skeptiske til at europeiske fiskemaskiner reiser verden rundt for \u00e5 st\u00f8vsuge verdenshavene etter fisk, og at de i tillegg er drevet av omfattende EU-subsidier. Som del av CFP-reformprosessen\u00a0krever vi at EU reduserer egen overkapasitet b\u00e5de innenfor og utenfor europeiske farvann og forbyr utkast av u\u00f8nsket fangst.  \n      \n    Fiskefeltene utenfor Chile og Peru er sv\u00e6rt rike, men offer for et betydelig internasjonalt overfiske, nylig dokumentert av ICIJ.  \n      \n    Fisk fra dette omr\u00e5det er viktig r\u00e5vare for norsk oppdrettsn\u00e6ring og omega-3 produksjon.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e54abcb5-a197-42c2-9ec4-050e0dcf2a8f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-av-ett-vindu-og-en-verandad%C3%B8r/205849", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:58Z", "text": "#   Anbud  Bytte av ett vindu og en verandad\u00f8r   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. Juli 2012\n\nSkal skifte et vindusfelt p\u00e5 B=215 cm H=165cm. Det gamle vindusfeltet skal tas ut og erstattes med nytt med samme m\u00e5l.  \nDet nye vindusfeltet er p\u00e5 plass p\u00e5 arbeidsstedet.  \nP\u00e5 samme m\u00e5te skal verandad\u00f8r erstattes med ny med samme m\u00e5l, 80X190.  \nDen nye d\u00f8ren er p\u00e5 plass p\u00e5 arbeidsstedet.  \nFor begge arbeider \u00f8nskes fagmessig utf\u00f8rt montering, vindtetting / isolasjon, montering av tilsetninger og n\u00f8dvendig listing.  \nDersom det skulle v\u00e6re r\u00e5teskader / vannskader i treverk ved vinduet som skal skiftes m\u00e5 det p\u00e5regnes at dette skal utbedres f\u00f8r nytt vindu settes inn.  \nTil begge arbeidsstedene er det enkel atkomst.  \nDet trengs ikke stilas.  \nVindu og d\u00f8r som skal monteres er levert av Magnor Glass.  \n  \nPristilbud og mulig tid for utf\u00f8relse \u00f8nskes\\!\n\n**Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8afc673b-845d-4e91-8f33-32ddd5df7f8a"}
{"url": "http://www.vtbergen.no/komiteer/tildelingsreform/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:29Z", "text": "# Komit\u00e9 for gjennomgang av tildelingsprosessen ved tildeling av semesteravgiftsmidler.\n\nKomiteen best\u00e5r av ett medlem fra hver av institusjonene UiB, HiB, NHH og BI; samt ett medlem fra arbeidsutvalget i Velferdstinget og to medlemmer fra de andre institusjonene.\n\n## Mandat for komiteen\n\n**Det settes ned en komit\u00e9 som skal arbeide med \u00e5 gj\u00f8re en helhetlig vurdering av hvordan semesteravgiften fordeles.**\n\n  - Komiteen skal gjennomf\u00f8re en helhetlig vurdering av budsjettfordelingsprosessen som den fungerer i dag.\n  - Alle ber\u00f8rte parter skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 uttale seg skriftlig.\n  - Komiteen kan gi anbefalinger om endringer i prosessen til Velferdstinget.\n  - Komiteen rapporterer til arbeidsutvalget.\n\n**F\u00f8lgende skal utredes s\u00e6rskilt:**\n\n  - Budsjettkomiteens sammensetting.\n  - Etterkontroll av brukte midler.\n  - Tidsl\u00f8p og frister i innstillingsprosessen.\n  - Krav til innhold i s\u00f8knadene.\n  - Gjennomf\u00f8ring av tildelingsvedtak og budsjettm\u00f8te.\n  - Forholdet mellom Velferdstingets budsjett og tildelingss\u00f8knad.\n\n## Komiteens arbeid\n\nKomiteen har l\u00f8pende m\u00f8ter i forbindelse med arbeidet med utredning av ny tildelingsmodell.\n\n### Fase 1\n\nI fase 1 utreder komiteen forskjellige alternativer for tildelingsmodell. I denne fasen sender komiteen ut en \u00e5pen h\u00f8ring til studentdemokratiene, representantene og s\u00f8kerorganisasjonene. M\u00e5let er \u00e5 kratlegge holdninger og forventninger til prosessen. Kartleggingen vil bli benyttet for \u00e5 legge grunnlaget for arbeidet i fase 3.\n\n### Fase 2\n\nI fase 2 vurderer komiteen de forskjellige aspektene ved mulige tildelingsmodeller. Denne prosessen p\u00e5g\u00e5r etter h\u00f8ring 1 er sendt ut, men f\u00f8r svarene er samlet inn. M\u00e5let er \u00e5 kartlegge styrker og svakheter ved de forskjellige strukturforslagene. Vurderingen som blir gjort her sammenstilles med svarene fra h\u00f8ring 1 i fase 3.\n\n### Fase 3\n\nI fase 4 utarbeider komiteen forslag til fordelingsmodell. Her legges vurderingene i fase 2 til grunn sammen med svarene i h\u00f8ring 1. Dette gir komiteen et godt utgangspunkt for \u00e5 vurdere om de endringene komiteen har vurder sammenfaller med de forventningene studentdemokratiene, representantene og s\u00f8kerorganisajonene har fremmet i h\u00f8ring 1. Forslaget sendes s\u00e5 p\u00e5 nytt ut p\u00e5 h\u00f8ring til studentdemokratiene, representantene og s\u00f8kerorganisasjonene.\n\n### Fase 4\n\nI fase 4 justerer komiteen den foresl\u00e5tte modellen basert p\u00e5 innspill fra h\u00f8ring 2. Deretter sendes det endelige forslaget over til behandling i Velferdstinget.\n\n### Fase 5\n\nI fase 5 behandles forslaget til fordelingsmodell i Velferdstinget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c37f345-0199-4845-b0f5-edd4452de869"}
{"url": "http://marianneleser.blogspot.com/2011/05/bker-jeg-har-lest-i-var.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:58Z", "text": "## l\u00f8rdag 21. mai 2011\n\nSofi Oksanen: Baby Jane  \nEmma Donoghue: Room  \n  \nDisse har jeg lest siden sist jeg skrev her. Det er en broket samling med b\u00f8ker, fra noks\u00e5 h\u00f8ylitter\u00e6rt (Axel Jensen, Geir Gulliksen) til ganske ulitter\u00e6rt (Elisabeth Gilbert, Emma Donoghue). Jeg har i grunnen likt de fleste av disse godt, s\u00e6rlig Geir Gulliksens. Denne handler om et par som blir venn med en tredjeperson. Den var litt mystisk, s\u00e5 den fortjener absolutt en gjennomlesning til for \u00e5 f\u00e5 den ordentlig under huden. Gaute Heivolls bok har jo f\u00e5tt s\u00e5 mye skryt og priser og jeg vet ikke hva, og jeg hadde h\u00f8ye forventninger til den. Den er helt ok \u00e5 lese, men jeg syns ikke den holder hva den lover. Den handler om en (ekte) pyroman som herjet i en bygd i n\u00e6rheten av Kristiansand p\u00e5 70tallet. Jeg trodde den skulle gi oss en forklaring p\u00e5 hvorfor han var pyroman slik at vi skulle forst\u00e5 han bedre. Det gj\u00f8r den ikke, men s\u00e5 er kanskje det ogs\u00e5 et budskap - det er ikke alt vi kan forst\u00e5 her i verden. Men hvorfor skal vi lese b\u00f8ker da, om det ikke er for \u00e5 f\u00e5 innsikt i nye verdensoppfatninger vi ikke forst\u00e5r fra f\u00f8r? \u00a0Nei, jeg ble skuffet over den alts\u00e5.  \n  \nEn bok som gir et par nye tanker er Emma Donogues Room. Den finnes p\u00e5 norsk n\u00e5, og tittelen er ganske korrekt oversatt til \"Rom\". Denne boka handler om en gutt og hans mor som er stengt inne i et rom, og hvordan de lever der og etterhvert klarer \u00e5 r\u00f8mme. F\u00e6l, men fascinerende historie, og jeg fikk noen ideer om hva det \u00e5 alltid ha bodd i et rom gj\u00f8r med ens virkelighetsoppfatning, b\u00e5de rent perseptuelt og begrepsmessig. Interessant, men ikke noen h\u00f8yverdig litter\u00e6r opplevelse akkurat.  \n  \nJeg har likt Sofi Oksanens to f\u00f8rste b\u00f8ker (p\u00e5 norsk) veldig godt, og gledet meg veldig til \u00e5 lese Baby Jane ogs\u00e5. Denne boka handler om det \u00e5 v\u00e6re psykisk syk, og hvordan det er \u00e5 v\u00e6re kj\u00e6reste med en med panikkangst. Paret i denne boka er lesbisk, men det i seg selv er ikke s\u00e5 veldig viktig for resten av boka. Boka er god, men ikke s\u00e5 god som de andre b\u00f8kene hennes, og jeg ville vel heller ha anbefalt Beate Grimsruds En d\u00e5re fri hvis man skal lese en bok om \u00e5 v\u00e6re psykisk syk.  \n  \nEinar O. Risas b\u00f8ker er i en helt annen sjanger. Her er det slektshistorie og Stavangerhistorie som er greia, og det er i grunnen greit nok det alts\u00e5. Ikke dumt, og jeg f\u00e5r litt assosiasjoner til den danske tv-serien Kr\u00f8niken som gikk for noen \u00e5r siden. Ikke dum den heller. Jeg er ikke s\u00e5 veldig opptatt av Stavangerhistorie, men tar gjerne en skikkelig slektshistorie i blant. Gjerne denne. M\u00e5 nok leste nr 3 ogs\u00e5.  \n  \nS\u00e5 er det Elisabeth Gilberts Committed. Her tar hun for seg hva som er poenget med ekteskapet - i en slags personlig halvveis historisk/sosiologisk form. Jeg likte den godt, faktisk\\!  \n  \nAxel Jensens Epp likte jeg ogs\u00e5 p\u00e5 sin m\u00e5te. Det er en fremdriftsroman om pensjonisten Epp som bor i en blokk sammen med tusenvis av andre med rare navn og sn\u00e5le karrierer bak seg. Der bor de omtrent avsondret fra hverandre og har s\u00e5 lite innhold i livene sine at de minste tingene tar stor plass. Det er en dystopi, litt s\u00e5nn \"se hvor vi er p\u00e5 vei hen\\!\". Jeg tror vel ikke p\u00e5 helt p\u00e5 det, jeg tror vi for meningsskapende vesener til at den leveformen virkelig ville tatt av. Jaja, men uansett interessant \u00e5 lese, han har jo et poeng.  \n  \nDen siste boka jeg har lest er Siri Hustvedts The shaking woman. Den minner litt om Elisabet Gilbert sin i at den tar et personlig perspektiv p\u00e5 et ganske faglitter\u00e6rt tema. Hustvedt opplevde \u00e5 f\u00e5 noen mystiske skjelvinger da hun skulle holde foredrag, og boka handler om hennes jakt p\u00e5 forklaring og eventuell diagnose hos helsepersonell og b\u00f8ker av ulike typer. Det er mye nevropsykologi her, og det interessant, selv om det ikke er mitt spesialtfelt. Men det er nok litt for spesielt interesserte dette, jeg har i allefall forst\u00e5else for at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re kjempeinteressant \u00e5 lese en person som har f\u00e5tt noen mystiske symptomer og s\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 finne ut av hva det der. Ganske hverdagslig tema, i grunnen.\n\n Lagt inn av Marianne   kl. 09:15        \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    mbfjord21. mai 2011 kl. 21:11\n    \n    Jeg syntes nok heller ikke Baby Jane var riktig like god som de to andre Oksanen-romanene.  \n      \n    The Shaking Woman likte jeg derimot godt.  \n      \n    Gilbertsboka har jeg p\u00e5 kanskje-lista mi, og etter det du skriver s\u00e5 skal jeg vurdere den inn p\u00e5 lese-lista. :)\n    \n2.  \n    \n    CosiFanTutta23. juni 2011 kl. 20:16\n    \n    Hei, hei, Marianne, supert med bok anbefalinger. Det finnes jo s\u00e5 mye der ute\\!\\! Du skriver veldig godt om b\u00f8kene du har lest, og Jeg har hamstret inn til sommeren p\u00e5 bakgrunn av dine gode anmeldelser. Det blir spennede \u00e5 se hvordan litteraturpreferansene v\u00e5re matcher : ) Forel\u00f8pig ser det lovende ut\\!  \n      \n    Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det g\u00e5r mye i lydb\u00f8ker her hos meg, s\u00e5 kan jeg strikke samtidig : ) Multitasking\\! Ha en str\u00e5lende sommer, takk for at du deler. Lykke til med planlegging av hus. Beate\n    \n3.  \n    \n    Marianne26. juni 2011 kl. 00:43\n    \n    Mbfjord: Du f\u00e5r vurdere Gilberts, men det er jo mange andre jeg ville anbefalt f\u00f8r denne ogs\u00e5 da. Akkurat n\u00e5: Murakamis nyeste, eller Jonathan Frantzens\\!  \n      \n    CosiFanTutta (\\!\\! fint nick\\!): Lykke til, h\u00e5per du finner noe du liker\\! Denne bloggen ligger litt i brakk innimellom stakkars, men det jeg har skrevet st\u00e5r jeg likevel for. Har en god stabel med nye b\u00f8ker jeg skal skrive om ved anledning. God sommer til deg ogs\u00e5\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "149bb7d1-d4f4-41ea-a27e-f23ca6a5e6c4"}
{"url": "http://docplayer.me/3231743-Budsjett-og-okonomiplan-2015-2018-radmannens-forslag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:11Z", "text": "5 R\u00e5dmannens kommentar Fortsatt utfordrende \u00f8konomisk situasjon Den \u00f8konomiske situasjonen for Karm\u00f8y kommune de siste \u00e5ra har v\u00e6rt utfordrende. Karm\u00f8y er fortsatt en lavinntektskommune, noe som gir oss mindre \u00f8konomiske ressurser pr innbygger enn b\u00e5de landsgjennomsnittet, de kommunene vi gjerne sammenlikner oss med, fylket og nabokommunene. R\u00e5dmannen har derfor under utvikling av budsjett for 2015 og budsjettplan for hatt som hovedm\u00e5l \u00e5 f\u00e5 kontroll med kommunens \u00f8konomi. Det inneb\u00e6rer at kommunen setter av midler til \u00e5 egenfinansiere deler av investeringene, og det innb\u00e6rer tiltak for \u00e5 sikre seg mot underbudsjettering. Budsjettforslaget er gjort opp med et netto driftsresultat p\u00e5 2 prosent, noe r\u00e5dmannen anser \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 m\u00f8te kommunesektorens m\u00e5l p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re \u00abi balanse\u00bb. Dette er muliggjort gjennom strenge prioriteringer, fortatte effektiviseringstiltak gjennom blant annet strukturelle endringer i tjenestetilbudet og en endring av takstgrunnlaget for eiendomsskatt som antas \u00e5 gi kommunen dr\u00f8yt 40 millioner kroner mer i inntekter. I b\u00e5de skole, barnehage, kultur og omsorgssektoren har vi de siste \u00e5ra foretatt strukturendringer for \u00e5 effektivisere driften og tilpasse tjenestetilbudet til kommunens inntektsniv\u00e5. Flere av disse prosessene fortsetter. B\u00e5de skolesektoren og omsorgssektoren medf\u00f8rer fortsatt store strukturutfordringer med tilh\u00f8rende \u00f8konomiske sm\u00e5driftsulemper. Etablering av privatskoler har i stor grad undergravd de forventede innsparingene ved skolenedleggelser de siste \u00e5ra. Dette vil bli behandlet i en ny skolebruksplan som kommer til politisk behandling tidlig i Det er grep her som ogs\u00e5 vil gi oss innsparinger i \u00e5ra som kommer. Mest tydelig framkommer det i barnehagesektoren hvor en effektivisering av driften, slik finansieringen er i dag, gir firedobbel effekt. Det kommer av at tre av fire barnehageplasser i Karm\u00f8y er private. Siden de private barnehagene skal likebehandles med de kommunale, vil ei krone spart i kommunal barnehage p\u00e5 lengre sikt f\u00f8re til at tilskudd til private barnehager reduseres med tre kroner i tillegg. Det er gledelig etter et \u00e5r med ekstraordin\u00e6r innsats p\u00e5 IKT omr\u00e5det \u00e5 kunne konstatere at satsing p\u00e5 IKT oppgradering i skolen har gitt sv\u00e6rt positive resultater. Vi st\u00e5r n\u00e5 bedre rustet til \u00e5 utnytte digitale hjelpemidler b\u00e5de i undervisningen og i skole hjem samarbeidet. Det er forventet at oppgradering av interne datanettverk vil v\u00e6re fullf\u00f8rt i l\u00f8pet av Ogs\u00e5 i 2014 opplever en store overskridelser i helse og omsorgsetaten. Det gj\u00f8r det stadig mer n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 en mest mulig effektiv struktur ved at en funksjonsdeler virksomheten og samler en st\u00f8rre del av tjenestene i st\u00f8rre og mer moderne institusjoner. P\u00e5 kort sikt inneb\u00e6rer det at 16 plasser ved Fredheim bufellesskap foresl\u00e5s overf\u00f8rt til Vea sykehjem. Samtidig overf\u00f8res et tilsvarende antall korttidsplasser til Norheim bu og behandlingsheim. R\u00e5dmannen oppfatter en satsing p\u00e5 \u00abmobil omsorg\u00bb som kombinert effektivisering og styrking av hjemmetjenesten, fysio og ergoterapitjenesten og rus og psykiatritjeneste. Ved \u00e5 investere 2,3 millioner kroner f\u00e5r pleierne utstyr og tilgang til pasientjournalene \u00abute i felten\u00bb. Dermed kan de redusere tida som brukes til rapporteringsarbeid vesentlig samtidig som kvaliteten p\u00e5 dokumentasjonen blir bedre. Ogs\u00e5 \u00f8kt satsing p\u00e5 helses\u00f8stre h\u00e5per r\u00e5dmannen skal bidra b\u00e5de til bedre tjenester og reduserte kostnader p\u00e5 lengre sikt. Ved \u00e5 styrke skolehelsetjenesten med 2,5 stillinger, legges forholdene til rette for et mer systematisk samarbeid mellom helses\u00f8strene og l\u00e6rerne rundt barn som bekymrer\n\n\n\n6 Karm\u00f8y kommune har lave administrasjonskostnader i forhold til sammenliknbare kommuner, (kommunegruppe 13). Selv om det er foretatt vesentlige kostnadsreduksjoner ogs\u00e5 innenfor administrasjon de siste \u00e5rene, er det likevel viktig \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 optimalisere driften. Ved inngangen til 2015 er det fortsatt sterkt fokus p\u00e5 sykefrav\u00e6r i organisasjonen. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 \u00abarbeidsn\u00e6rv\u00e6ret\u00bb opp i 94 prosent. Etter flere \u00e5r med fallende sykefrav\u00e6r, \u00f8kte det noe fra 2012 til 2013 og var i fjor p\u00e5 7,5 prosent. Utbytte fra Haugaland Kraft er redusert med 9 millioner kroner. Det skyldes at aksjon\u00e6ravtalen har utl\u00f8pt og at selskapet har signalisert mindre rom for \u00abeieruttak\u00bb (utbytte, renter og avdrag p\u00e5 ansvarlig l\u00e5n) i \u00e5ra som kommer. Dette vil bli dr\u00f8ftet i kommunens eierstrategi for selskapet som legges fram i R\u00e5dmannen, oktober 2014 Sigurd Eikje - 2 -\n\n\n\n9 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettet er satt opp i henhold til Forskrift nr om \u00e5rsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)-. Forskriften sier at merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal overf\u00f8res til investeringsregnskapet. Utfasingen fra driftsregnskapet startet i 2010 og ble fullf\u00f8rt i Utfasingen har skjedd ved at en gradvis st\u00f8rre del av disse inntektene skal overf\u00f8res fra drift til investering, f\u00f8r man fra og med budsjett\u00e5ret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter, og budsjetteres i investeringsregnskapet. Dette vises igjen av at slike budsjetterte refusjonsinntekter faller i 2014-budsjettet, men at ogs\u00e5 tilh\u00f8rende overf\u00f8ringer til investeringer faller bort. Dette p\u00e5virker netto driftsresultat. For sammenligningens skyld er netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter her vist, b\u00e5de med gamle og nye regnskapsregler. Regelendringen sl\u00e5r ulikt ut fra \u00e5r til \u00e5r, avhengig av niv\u00e5et p\u00e5 merverdikompensasjonen. Gamle regler Etter de nye reglene (fra 2014) ,2 % 0,0 % ,4 % 2,1 % ,4 % 2,1 % ,4 % 2,1 % ,7 % 2,1 % Netto driftsresultat etter gamle regler for forutsetter at 100 % av mva-kompensasjon fra investeringer ville blitt overf\u00f8rt til investeringer, og fremkommer slik: (Netto driftsres. + mva.komp. fra investeringer) /(Sum driftsinnt.+ mva.momp. fra investeringer) F\u00f8r omleggingen av mva-refusjon fra investeringer (\"gamle regler\") ble et netto driftsresultat p\u00e5 3 prosent av sum driftsinntekter brukt som m\u00e5l p\u00e5 \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi vil komme med en ny vurdering av anbefalt niv\u00e5 for netto driftsresultat gjeldende fra og med regnskaps\u00e5ret 2014, antakelig i sin rapport senere i h\u00f8st. Det de har skrevet tidligere er at \"De siste \u00e5rene har kompensasjon for merverdiutgift p\u00e5 investeringsutgifter utgjort i overkant av 1 prosent av kommunesektorens driftsinntekter\". Basert p\u00e5 dette har r\u00e5dmannen lagt til grunn 2 prosent som anslag p\u00e5 det nye m\u00e5let, og budsjett- og \u00f8konomiplan er lagt opp for \u00e5 kunne oppn\u00e5. Regnskap 2013 ble gjort opp med et netto driftsresultat (etter gamle regler) p\u00e5 1,9 prosent, noe som ble p\u00e5virket positivt av h\u00f8ye finansinntekter og god vekst i de frie inntekter. Det var et \u00e5r med lave investeringer, og mva-kompensasjon fra investeringer utgjorde 0,7 prosent av driftsinntektene. Kommunens pensjonsordning er ogs\u00e5 en utfordring, og det er en realitet at bokf\u00f8rte pensjonskostnader over tid har v\u00e6rt til dels vesentlig lavere enn hva kommunene faktisk betaler i pensjonspremier (noe som gir opphav til de s\u00e5kalte premieavvikene). Dette er en konsekvens av regnskapssystemet kommunene er underlagt. Premieavvikene skal deretter amortiseres (\"tilbakebetales\" i form av belastninger i regnskapet) over flere \u00e5r. Amortiseringstiden er per i dag 7 \u00e5r. Premieavvik og amortisering av premieavvik er som f\u00f8lger (inkl. arbeidsgiveravgift): Premieavvik (f. 170) Amortisering (funksjon 171) Regnskap ,4 mill. kroner. 7,6 mill. kroner. Budsjett ,9 mill. kroner. 8,0 mill. kroner. Budsjettforslag ,8 mill. kroner. 13,5 mill. kroner. Negative bel\u00f8p for premieavvik inneb\u00e6rer at det inntektsf\u00f8res et bel\u00f8p, slik at samlet regnskapsresultat da f\u00e5r en lavere netto kostnad enn kommunen faktisk har betalt i pensjonspremier. Pensjonspremiene, og dermed premieavviket, vil kunne variere ganske mye fra \u00e5r til \u00e5r\n\n\n\n19 Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2015 Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r \u00e5 endre praksis p\u00e5 dette omr\u00e5det, da \u00f8konomistyring i praksis skjer p\u00e5 netto niv\u00e5, hvor inntekter og utgifter ses i sammenheng. En full oversikt over tallbudsjettet er gitt etter tekstdelen. For \u00e5 gi bedre styringsinformasjon er det i eget vedlegg gitt en oversikt over hvordan r\u00e5dmannen legger opp til \u00e5 fordele forslag til netto rammer p\u00e5 underliggende omr\u00e5der (underfunksjon). Denne oversikten er i 2015 utvidet med en oversikt over hvilke aktiviteter som ligger til de ulike underfunksjonene. Tekstdelen og \u00f8vrige oversikter i budsjettet er presentert etter samme sektorinndeling som i \u00e5rsmeldingen. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene. Den \u00f8konomiske situasjonen Karm\u00f8y kommune en lavinntektskommune Karm\u00f8y kommune er en lavinntektskommune. De siste \u00e5rene har skatteinngangen v\u00e6rt i underkant av 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, og i 2013 var andelen 89,5 prosent. Per august 2014 var andelen \u00f8kt noe til 89,7 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gj\u00f8r at Karm\u00f8y kommune har et inntektsniv\u00e5 p\u00e5 om lag 96 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gj\u00f8r Karm\u00f8y til den kommunen i Rogaland med lavest niv\u00e5 p\u00e5 de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud b\u00f8r det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn b\u00e5de landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra (K13). Dette er store kommuner utenom de fire st\u00f8rste byene. \u00d8konomisk bakgrunn Karm\u00f8y har gjennom flere \u00e5r hatt en presset \u00f8konomi. Den sterke h\u00f8ykonjunkturen frem til 2008 medf\u00f8rte h\u00f8y vekst i skatte og finansinntekter, og resultatene ble flere \u00e5r p\u00e5 rad vesentlig bedre enn budsjettert. Resultatene fra 2008 synliggjorde imidlertid at den underliggende \u00f8konomiske balansen i kommunen var svekket. Dette gav seg blant annet utslag i at en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av investeringene ble finansiert med l\u00e5neopptak. P\u00e5 grunn av de dav\u00e6rende regler for bokf\u00f8ring av mva refusjon p\u00e5 investeringer var i praksis deler av driftsbudsjettet ogs\u00e5 l\u00e5nefinansiert. Dette fordi man l\u00e5nte penger til investeringer (inklusive merverdiavgift), fikk refundert merverdiavgiften, kunne inntektsf\u00f8re den i driftsbudsjettet og deretter brukte opp dette til l\u00f8pende drift. Denne ordningen har blitt strammet inn de siste \u00e5rene, og fra 2014 f\u00f8res slik refusjon i investeringsbudsjettet. For Karm\u00f8y har det medf\u00f8rt en betydelig innstramming i 2009 finansierte slike inntekter over 30 mill. kroner av driften. Utfasingen av disse midlene, ved \u00e5 ha en pliktig overf\u00f8ring av en \u00f8kende andel av refusjonsinntektene, har isolert sett bidratt til \u00e5 \u00f8ke netto driftsresultat de siste \u00e5rene. Kommunen satte i 2010 og 2011 i gang en prosess for \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien. Det ble vedtatt en rekke strukturelle grep innenfor flere sektorer for \u00e5 f\u00e5 ned utgiftene. Dette er gjort b\u00e5de innenfor barnehage, skole, kultur og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort en del \u00f8kninger i kommunale gebyrer og lignende. Denne styrkingen av kommune\u00f8konomien har v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 regnskapsmessige underskudd i Karm\u00f8y. I 2012 og 2013 har kommunen hatt regnskapsmessige overskudd. \u00c5rsaken til dette har v\u00e6rt god avkastning i finansmarkedet og h\u00f8yere vekst i skatteinngangen enn lagt til grunn i Statsbudsjettet. Netto driftsresultat har imidlertid likevel v\u00e6rt lavere enn m\u00e5let p\u00e5 \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren, og det har v\u00e6rt en utfordring med overskridelser i den ordin\u00e6re driften. Det har v\u00e6rt en forutsetning at man over tid m\u00e5tte holde igjen utgiftsveksten slik at en vesentlig del av de \u00f8kte inntektene kommunene f\u00e5r hvert \u00e5r kunne g\u00e5 til \u00e5 styrke den \u00f8konomiske balansen. Siden disse inntekts\u00f8kningene i all hovedsak skal kompensere kommunene for \u00f8kende behov innebar det at man ikke kunne legge opp til \u00e5 kompensere driften for disse\n\n.\")\n\n20 \u00f8kende behovene. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig. Og det er s\u00e6rlig fire omr\u00e5der som har skilt seg ut: Kommunen m\u00e5tte legge inn ca 53 mill. kroner til \u00f8kt aktivitet i barnehagesektoren fra 2010 til \u00d8kningen har v\u00e6rt langt sterkere enn befolkningsveksten i den aktuelle aldersgruppen. En del av \u00e5rsaken er at ettersp\u00f8rselen etter barnehageplasser i utgangspunktet var noks\u00e5 lav i Karm\u00f8y, mens man n\u00e5 har n\u00e6rmet seg landsgjennomsnittet. Tjenesten er lovp\u00e5lagt. Store strukturelle grep for \u00e5 gj\u00f8re den kommunale barnehagedriften mer effektiv har v\u00e6rt viktig for \u00e5 unng\u00e5 en enda kraftigere kostnadsvekst. Etter betydelige overskridelser i 2012 ble det i 2013 budsjettet lagt inn over 30 mill. kroner til pleie og omsorgssektoren. Kommunens bokf\u00f8rte pensjonskostnader har ogs\u00e5 \u00f8kt betraktelig. Fra 2011 til 2014 innebar en \u00f8kende netto pensjonskostnad i andel av pensjon ca 20 mill. kroner, utover veksten i l\u00f8nnskostnadene. Tendensen fortsetter i De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en betydelig kostnadsvekst p\u00e5 en del mer eller mindre rettighetsbaserte ordninger. Fra 2011 til 2013 \u00f8kte tiltakskostnaden i barnevernet med 27 prosent, kostnadene til \u00f8konomisk sosialhjelp med 39 prosent og kostnadene til brukerstyrt personlig assistent med 85 prosent. Utgiftene til styrket tilbud f\u00f8rskolebarn doblet seg fra 2010 til Befolkningsveksten alene kan ikke forklare mer enn en liten del av denne veksten. Konsekvensen av dette har v\u00e6rt behov for st\u00f8rre innstramminger andre steder i kommunen, samtidig som den \u00f8konomiske balansen fortsatt er godt under anbefalt niv\u00e5 millioner kroner Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) Gjeldsvekst har over tid medf\u00f8rt \u00f8kte kostnader til betjening av renter og avdrag. Lavt renteniv\u00e5 har bidratt til \u00e5 dempe effekten av dette. I 2012 og 2013 har kommunen hatt god avkastning p\u00e5 midler plasser i markedet (mens avkastningen var s\u00e6rlig d\u00e5rlig i 2011), samtidig har en del lange fastrentel\u00e5n blitt refinansiert til en lavere rentekostnad de siste \u00e5rene. I forslag til budsjett 2015 er netto finanskostnader ansl\u00e5tt til rundt 45 mill. kroner. millioner kroner Overf\u00f8ring fra drift til investeringer Fra 2004 til 2009 ble egenfinansiering av investeringer redusert \u00e5r for \u00e5r. Dette f\u00f8rte til stadig st\u00f8rre avhengighet av mva-kompensasjon fra investeringer for \u00e5 finansiere kommunens l\u00f8pende driftskostnader. Kommunen har v\u00e6rt p\u00e5lagt \u00e5 \u00f8ke avsetningene til investeringene de siste \u00e5rene. Fra 2014 endres regnskapsreglene. I forslag til budsjett 2015 er det foresl\u00e5tt 50,5 mill. kroner i overf\u00f8ring til investeringer. Ikke disponerte midler p\u00e5 disposisjonsfond (inkl. bufferfond per ) millioner kroner Gode resultater, hvor s\u00e6rlig skatt- og finansinntektene ble bedre enn ventet, gav kommunen en god buffer p\u00e5 disposisjonsfondet. Dette er blitt brukt opp, i hovedsak knyttet til avsetninger til T-forbindelsen. I regnskapet per er fondet \u00f8kt, som f\u00f8lge av at driftsresultatet i 2012 ble vedtatt overf\u00f8rt til disposisjonsfond. Tilsvarende er gjort ogs\u00e5 i 2013.\n\n\n\n21 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer, og benyttes som hovedindikator p\u00e5 den \u00f8konomiske balansen i kommunene. Et netto driftsresultat p\u00e5 3 prosent av driftsinntektene har til og med 2013 v\u00e6rt brukt som m\u00e5l p\u00e5 \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et netto driftsresultat p\u00e5 1,9 prosent. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat kan p\u00e5virkes av forskjellige faktorer som gj\u00f8r at det kan gi et mindre reelt bilde av den faktiske situasjonen. Netto driftsresultat for 2011 m\u00e5 ses i sammenheng med at kommunen i 2011 betalte ut 39 mill. kroner i oppsparte midler til \u00e5 finansiere T forbindelsen, i tillegg til at det ble bruk 21 mill. kroner av tidligere overskudd p\u00e5 selvkostfond i VARsektoren, i hovedsak til ekstraordin\u00e6re vedlikeholdstiltak. Korrigert for dette var netto driftsresultat p\u00e5 0,36 prosent. Resultatene i 2012 og 2013 skyldes i stor grad at kommunen har hatt merinntekter fra skatt og finansplasseringer. I tillegg har det v\u00e6rt h\u00f8yere pliktige avsetninger fra drift til investering. Det er ogs\u00e5 andre forhold som b\u00f8r tas i betraktning for \u00e5 vurdere netto driftsresultat. P\u00e5 grunn av s\u00e6regne regler for f\u00f8ring av pensjonskostnader i kommunale regnskaper, vil bokf\u00f8rte pensjonskostnadene kunne avvike mye fra hva ordningene faktisk koster kommunen (differansen skal f\u00f8res over de p\u00e5f\u00f8lgende ti regnskaps\u00e5r). Norske kommuner har de siste \u00e5rene bokf\u00f8rte p\u00e5 denne m\u00e5ten kunstig lave pensjonskostnader. For Karm\u00f8y utgjorde dette 42,7 mill. kroner i 2012 og 8,4 mill. kroner i Figuren under viser netto driftsresultat korrigert for de nevnte forhold: T forbindelsen, selvkostfond VAR og premieavvik. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Et annet forhold som ofte tas med i vurderinger er mva kompensasjon for investeringer, som til og med 2013 fremst\u00e5r som en driftsinntekt, noe som er misvisende. I andel av sum driftsinntekter utgjorde slik refusjon 0,7 prosent i Karm\u00f8y i 2013, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Man kan da si at reelt netto driftsresultat p\u00e5 grunn av mva refusjonen p\u00e5 investeringer er 0,7 prosent lavere enn hva regnskapet viser. Det er da et sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke ogs\u00e5 m\u00e5let om et netto driftsresultat p\u00e5 tre prosent m\u00e5 endres n\u00e5r regnskapspraksisen er lagt om fra Budsjettsituasjonen i 2014 Karm\u00f8y kommune budsjetterer i 2014 med et netto driftsresultat p\u00e5 0,0 prosent. I budsjettoppf\u00f8lging per august er situasjonen noe negativt, med merforbruk i driften, samt svikt i de frie inntektene som f\u00f8lge av svakere utviklingen i skatteinngangen nasjonalt. Det er s\u00e6rlig innenfor pleie og omsorgssektoren og barnevern, hvor prognosen tilsier et underskudd p\u00e5 25 mill. kroner i Det er i tillegg utfordringer innenfor NAV. Noe av merforbruket kan dekkes med mer positive tall innenfor \u00f8vrige sektorer og p\u00e5 finanspostene. P\u00e5 usikkert grunnlag er det blitt antydet en samlet prognose p\u00e5 rundt mill. kroner i underskudd i forhold til vedtatt budsjett. Det er fortsatt betydelig usikkerhet til en del store poster, som endelig skatteinngang, endelig tilskuddssats for private barnehager mv. Svak utvikling i finansmarkedet i h\u00f8st, og en foresl\u00e5tt innstramming av refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester bidrar til at utviklingen siden forrige budsjettrapportering har v\u00e6rt negativ\n\n22 Forutsetninger Statsbudsjettet Det er lagt opp til en reell vekst i kommunens frie inntekter i 2015 p\u00e5 4,4 mrd. kroner, hvorav 3,9 til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en reell inntektsvekst p\u00e5 1,4 prosent. Veksten er regnet fra ansl\u00e5tt inntektsniv\u00e5 i 2014 i revidert nasjonalbudsjett (RNB). I RNB ble inntektsanslaget for 2014 redusert med 1,2 mrd. kroner. Veksten regnes dermed fra et niv\u00e5 som er 1,2 mrd. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn for budsjett Veksten i de frie inntektene m\u00e5 ses i sammenheng med befolkningsutviklingen. Teknisk beregningsutvalg ansl\u00e5r at dette vil koste kommunene om lag 2,7 mrd. kroner som m\u00e5 finansieres av de frie inntektene. I tillegg er pensjonskostnadene beregnet \u00e5 \u00f8ke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres av prisog l\u00f8nnsvekst. Av veksten i de frie inntektene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for \u00e5 styrke helsestasjons og skolehelsetjenestene, og ytterligere 200 mill. kroner er begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. I tillegg er 100 mill. kroner begrunnet \u00abut fra satsing p\u00e5 mer fleksibelt barnehageopptak\u00bb. Midlene er likevel frie midler som kommunen disponerer og prioriterer. Det vises til sektoromtalene for disse omr\u00e5dene. I tillegg kommer \u00f8remerkede tilskudd, nye oppgaver finansiert med \u00f8kt rammetilskudd og \u00f8kte gebyrinntekter, slik at samlet reell inntektsvekst utgj\u00f8r 6,2 mrd. kroner. Pris og l\u00f8nnsjustering L\u00f8nnsbudsjettet er basert p\u00e5 faktisk l\u00f8nn p\u00e5 kommunens stillingshjemler hentet fra kommunens l\u00f8nnssystem, med p\u00e5slag for forventet l\u00f8nnsvekst fra 2014 til I budsjettarbeidet er det tatt utgangspunkt en forventet \u00e5rsl\u00f8nnsvekst p\u00e5 3,5 prosent. Anslaget er hentet fra SSBs \u00f8konomiske/analyser 4/2014, publisert 4. september Sammen med en forventet prisvekst p\u00e5 1,8 prosent gav dette et anslag p\u00e5 samlet pris og l\u00f8nnsvekst p\u00e5 3,0 prosent (\u00abkommunal deflator\u00bb). Den kommunale deflatoren er i tr\u00e5d med anslaget ogs\u00e5 i statsbudsjettet, selv om det der er gitt en annen vekt mellom l\u00f8nns og prisvekst (hhv. 3,3 prosent og 2,1 prosent). Noen poster er behandlet s\u00e6rskilt. Energiposter budsjetteres i tr\u00e5d med forventede energipriser, mens forsikringer og husleier budsjetters i samsvar med inng\u00e5tte avtaler. I 2015 er energikostnadene redusert med ca. 1,9 mill. kroner reelt sett, mens forsikringskostnadene \u00f8ker med ca. 0,8 mill. kroner. Pensjon Kommunens pensjonskostnader er budsjettert i henhold til prognoser fra leverand\u00f8rene (KLP og Statens pensjonskasse). N\u00e5r det gjelder kommunens netto pensjonskostnader, det som belastas regnskapet, forventes kostnaden \u00e5 \u00f8ke med vel 11 mill. kroner utover ordin\u00e6r l\u00f8nnsvekst fra 2014 til Veksten skyldes i stor grad s\u00e5kalt amortisering av tidligere \u00e5rs premieavvik. Regnskapsregler for kommunesektoren medf\u00f8rer at pensjonspremiene ikke bokf\u00f8res direkte. I stedet bokf\u00f8rer man en netto pensjonskostnad etter en annen beregning. Denne skal v\u00e6re en jevnere fordeling av pensjonskostnadene enn om man hadde bokf\u00f8rt pensjonspremiene direkte. Differansen, det s\u00e5kalte premieavviket, belastes regnskapet i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene (s\u00e5kalt amortisering). Amortiseringstiden ble redusert fra 15 til 10 \u00e5r med virkning fra premieavvik oppst\u00e5tt Ordningen er n\u00e5 ytterligere strammet inn, til 7 \u00e5r med regnskapsmessig virkning fra Det budsjetteres i 2015 med et premieavvik p\u00e5 ca. 35 mill. kroner (inkl. mva.), og amortisering av premieavvik p\u00e5 ca. 13,5 mill. kroner (inkl. mva.) Endring av balansem\u00e5let Teknisk beregningsutvalg har brukt et netto driftsresultat p\u00e5 3 prosent av inntektene som m\u00e5l p\u00e5 \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. N\u00e5r regnskapsreglene for f\u00f8ring av mva refusjon fra investeringer n\u00e5 er endret, vil det v\u00e6re naturlig at dette balansem\u00e5let ogs\u00e5 endres. Teknisk beregningsutvalg vil vurdere hva det nye m\u00e5let vil v\u00e6re i en rapport senere i h\u00f8st. De har tidligere skrevet at \u00abkompensasjon for merverdiavgift p\u00e5 investeringsutgifter \\[de siste \u00e5rene har\\] utgjort i overkant av 1 prosent av kommunesektorens driftsinntekter. Basert p\u00e5 dette har r\u00e5dmannen inntil videre lagt til grunn at det nye m\u00e5let p\u00e5 \u00f8konomisk balanse vil v\u00e6re 2 prosent. Et h\u00f8yere m\u00e5l enn dette vil v\u00e6re en innstramming overfor kommunene, sammenlignet med regelverket de siste \u00e5rene\n\n23 Renteutvikling Det er i \u00f8konomiplanen lagt til grunn f\u00f8lgende utvikling i pengemarkedsrenten: ,7 % 1,8 % 2,1 % 2,5 % \u00d8P ,0 % 2,7 % 3,3 % \u00d8P Det er som tidligere benyttet siste tilgjengelige prognose fra SSB for For 2018 har ikke SSB publisert prognoser. P\u00e5 kort sikt vil endringer i renteforutsetningen har begrenset betydning, da kommunen har en h\u00f8y andel fastrente. Betalings og avgiftssatser Det er i utgangspunktet lagt opp til en vekst i kommunale betalingssatser p\u00e5 3 prosent, tilsvarende et anslag p\u00e5 kostnadsvekst i kommunal sektor. 3 prosent tilsvarer forventet pris og l\u00f8nnsvekst i kommunal sektor. Det er imidlertid enkelte unntak: Oppm\u00e5lingssatsene og enkelte satser innenfor VAR sektoren holdes uendret, mens feiegebyrene \u00f8ker med ca. 13 prosent. Barnehagesatsene og enkelte betalingssatser innenfor pleie og omsorgssektoren f\u00f8lger statlige reguleringer. Det vises til mer spesifikk oversikt i vedlegg til budsjettet. I tillegg vises det til egen sak om eiendomsskatt. Budsjettert netto driftsresultat Det er i forslag til budsjett 2015 budsjettert med 50,5 mill. kroner i overf\u00f8ring fra drift til investering, samt 4 mill. kroner til disposisjonsfond. Det budsjetteres med \u00e5 bruke netto 0,1 mill. kroner av bundne selvkostfond i VAR sektoren. Totalt gir dette et budsjettert netto driftsresultat p\u00e5 om lag 54,4 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 2,07 prosent av sum brutto driftsinntekter. oppfyller dermed det vi forventer vil v\u00e6re m\u00e5let for \u00f8konomisk balanse etter de nye regnskapsreglene. Karm\u00f8y kommune har ikke vedtatt budsjett i tr\u00e5d med m\u00e5let p\u00e5 \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren (\u00ab3 prosent m\u00e5let\u00bb) siden 1990 tallet. Kommunen har imidlertid oppn\u00e5dd gode regnskapsresultater i en del av disse \u00e5rene, s\u00e6rlig i tilknytning til perioden med h\u00f8ykonjunktur frem mot 2008 da skatteinngang og finansavkastningen var meget gode. Siden 2008 har kommunen imidlertid hatt svake netto driftsresultat. I budsjettene er den \u00f8konomiske balansen gradvis styrket gjennom de siste \u00e5rene. Dette har blitt gjort samtidig som kommunen har m\u00f8tt betydelig \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter blant annet barnehageplasser og andre \u00abrettighetsordninger\u00bb, samt pleie og omsorg. Det er gjort enkelte tiltak p\u00e5 inntektssiden, men mye av innstrammingen er gjort p\u00e5 kostnadssiden. S\u00e6rlig er det gjort betydelige grep for \u00e5 endre driftsstrukturene. S\u00e6rlig er det gjort betydelige strukturelle grep innenfor barnehagesektoren og skolesektoren, i tillegg til enkelte endringer innenfor omsorgsinstitusjoner og bibliotekfilialer. \u00c5 organisere driften p\u00e5 en mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv m\u00e5te er viktig for \u00e5 kunne skaffe handlingsrom til \u00e5 m\u00f8te stadig \u00f8kende behov. I budsjett 2015 er det foresl\u00e5tt enkelte tiltak i fortsettelsen av dette. Det er foresl\u00e5tt nye tiltak for \u00e5 bedre kapasitetsutnyttelsen i barnehagesektoren, og det foresl\u00e5s tiltak innenfor pleie og omsorgssektoren som skal gi en bedre utnyttelse av de tilgjengelige budsjettmidlene. I 2015 foresl\u00e5r r\u00e5dmannen i tillegg et l\u00f8ft p\u00e5 inntektssiden av budsjettet, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 budsjettere med et tilstrekkelig h\u00f8yt netto driftsresultat i R\u00e5dmannen ser det som viktig \u00e5 f\u00e5 denne balansen p\u00e5 plass n\u00e5. Behovene blir ikke mindre fremover, etter hvert som demografi og eldreb\u00f8lge vil komme i st\u00f8rre tyngde og handlingsrommet p\u00e5 statsbudsjettene kan bli mindre. P\u00e5 sikt m\u00e5 en ogs\u00e5 legge til grunn at det s\u00e6rlig lave renteniv\u00e5et ikke vil fortsette p\u00e5 samme lave niv\u00e5. \u00c5 komme tilbake til en situasjon med en mer solid \u00f8konomisk balanse kan bidra til at organisasjonen i st\u00f8rre grad kan konsentrere seg om, og ha handlingsrom til, \u00e5 planlegge og utvikle de lengre linjene. Videre kan man dempe gjeldsveksten. Samlet kan dette bidra til at man i st\u00f8rre grad kan m\u00f8te \u00f8kende behov i tjenestene. \u00d8konomisk risiko Karm\u00f8y kommune har sm\u00e5 \u00f8konomiske buffere, og er s\u00e5rbar for negativ utvikling i de forutsetningene budsjettet bygger p\u00e5. I et driftsbudsjett med en omsetning rundt 2,6 mrd. kroner er det en rekke slike faktorer. Dette gjelder b\u00e5de de \u00f8konomiske forutsetningene som l\u00f8nnsvekst, renteutvikling, vekst i skatteinntektene og lignende, samt forhold i driften. Av driftsforhold kan spesielt nevnes usikkerhet knyttet til vekst i ettersp\u00f8rselen etter barnehageplasser, vekst i rettighetsfestede tjenester som spesialpedagogiske tiltak, barn med tiltaksplasser, pleie og omsorgstiltak eller andre tjenester. For r\u00e5dmannen er det viktig \u00e5 holde fast ved at kommunens ordin\u00e6re drift m\u00e5 holdes innenfor de vedtatte rammer. Dette gjelder ogs\u00e5 i m\u00f8te med usikre forutsetninger. I slike situasjoner er det viktig \u00e5 raskt kunne tilpasse driftssituasjonen. Dette fordi det tar tid \u00e5 gjennomf\u00f8re vedtak som f\u00e5r reell effekt. Slike tiltak m\u00e5 derfor settes inn raskest mulig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee2e2906-2ae5-40d1-9725-a30478b460e1"}
{"url": "https://snl.no/Ove_Dahl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:55Z", "text": "# Ove Dahl\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    Ove Christian Dahl\n\n    1940\n\nOve Dahl, f\u00f8dt i Orkdal, norsk botaniker, cand. philol. 1886. Dahl studerte botanikk under professor Axel Blytt, som han ble assistent hos i 1893. Dahl var konservator ved Universitetets botaniske museum i Oslo (se under Naturhistorisk museum) fra 1896 til han trakk seg tilbake i 1922.\n\nSom f\u00e5 andre gjennomstreifet Dahl landet p\u00e5 sine botaniske studieferder, og han utgav en lang rekke plantegeografiske arbeider. Av disse m\u00e5 nevnes hans store arbeider over floraen i Ryfylke (1906\u201307), Helgeland (1912\u201315) og Finnmark (1934).\n\nHan leverte ogs\u00e5 verdifulle bidrag til botanikkens historie i Norge, blant annet om biskop Gunnerus' virksomhet (1892\u20131911). Etter professor Blytts d\u00f8d redigerte og utgav han dennes *Haandbog i Norges flora* (1906).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f056190-5e16-4faf-b017-4a12464a5eb1"}
{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2013/01/kom-i-varstemning-med-herlige-varfarger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:33Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## l\u00f8rdag 12. januar 2013\n\n### Kom i v\u00e5rstemning med herlige v\u00e5rfarger\\!\n\n  \nJeg holder p\u00e5 \u00e5 steller, stuller og styler\u00a0p\u00e5 soverommene i dag, sparkler litt, maler litt, henger opp bilder og syr litt, bilder kommer, men jeg *m\u00e5tte* bare aller f\u00f8rst vise dere denne herlige buketten med v\u00e5rstemning p\u00e5 stilk\\!\u00a0  \n  \n  \n\n\nDenne tulipanbuketten st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 skjenken i stuen v\u00e5r, i arken med alle vinduene, og tulipanene formelig bader i hvitt herlig dagslys der den st\u00e5r med alle sine spreke nydelige v\u00e5rfarger og friske gr\u00f8nne blader og stilker\\!\u00a0  \n  \n  \n\n\nAhhh.... S\u00c5 mye deilig v\u00e5rstemning som det kan v\u00e6re i en eneste bukett tulipaner?\\!  \n  \n  \n\n\nJeg kan knapt vente til det begynner \u00e5 v\u00e5res ute\\! Jeg gleder meg til v\u00e5rsola begynner \u00e5 varme igjen\\! Jeg gleder meg til at bj\u00f8rketr\u00e6rne igjen skal f\u00e5 gr\u00f8nne blanke sm\u00e5 muse\u00f8rer\\! Jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re v\u00e5rens f\u00f8rste travle humler suse forbi\\!\u00a0  \n  \n  \n\n\nJeg gleder meg til at gr\u00f8nne spisser begynner \u00e5 stikke hodet opp av soloppvarmet jord. Jeg gleder meg til at v\u00e5ryre sm\u00e5fugler begynner \u00e5 kvitre fra morgen til kveld\\! Jeg gleder meg til kaffe i solveggen\\! Ja jeg gleder meg til alt dette herlige som h\u00f8rer v\u00e5ren til\\!  \n  \n  \n\n\nEn kjempebukett med tulipaner minner meg ogs\u00e5 p\u00e5 om alle de herlige fargene og duftene som h\u00f8rer v\u00e5ren til\\! \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5h som jeg gleder meg til hver eneste lille ting\\!  \n  \n  \n\n\n  \nDet er s\u00e5 himmelsk deilig \u00e5 tenke p\u00e5 at snart er den her - v\u00e5ren\\! Og sprudlende fargerike blomsterbuketter som denne gj\u00f8r ogs\u00e5 sitt for \u00e5 vekke v\u00e5rf\u00f8lelsen i oss, gj\u00f8r den ikke? Ikke mye kan gj\u00f8re S\u00c5 mye for stemningen i et rom enn en stor vakker bukett med tulipaner i friske v\u00e5rfarger\\!\u00a0  \n  \n  \n\n\nJeg har forresten i l\u00f8pet av den siste uken oppdatert Glassveranda med linker til mange spennende bilder og id\u00e9er til uterommet\\! En del id\u00e9er fra min egen hage, men ogs\u00e5 utenfra\\! ;) Det er aldri for tidlig \u00e5 begynne \u00e5 planlegge v\u00e5ren, sommeren, hagen og uteromsprosjekter\\! ;)) Ta gjerne en titt i b\u00e5de h\u00f8yre og venstre marg her nedover siden dersom du har lyst til \u00e5 dr\u00f8mme litt om v\u00e5ren, sommeren og planlegge uterom\\!\u00a0  \n  \n Ha en fin kveld\\! :0)  \n\n  \n Stor klem, Ann,\n\nGlassveranda.  \n  \n*F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 Facebook for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r og uterom:****  \nAnn  kl. \n\nnyyyyydelig bukett med herlige farger;) ga meg b\u00e5de lyst p\u00e5 sukkert\u00f8y og v\u00e5r;) God helg til deg og dine;)\n\n 12. januar 2013 kl. 18:09    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nIkke for \u00e5 knuse entusiasmen din men.... p\u00e5 min kalender st\u00e5r det 12 januar\\! Juletreet forsvant for en knapp uke siden, og vinteren har s\u00e5 vidt begynt. Det er en m\u00e5ned igjen til vinterferien og over to til p\u00e5ske......  \njeg er sommermenneske som deg og h\u00e5per p\u00e5 tidlig v\u00e5r men mens vi venter f\u00e5r vi pr\u00f8ve \u00e5 nyte det som faktisk er ganske vakkert og koselig med vinteren, og kanskje til og mede glede oss litt p\u00e5 alle vinterelskerenes vegne og h\u00e5pe p\u00e5 masse sne og godt skif\u00f8re :)  \nViktig \u00e5 kjenne p\u00e5 \u00f8yeblikket, nyte det, og ikke bare \"se fremover\" som i mine \u00f8yne har blitt en litt lei bloggeruvane.  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin vinter ;) og en str\u00e5lende v\u00e5r n\u00e5r den kommer-----om en et kvart \u00e5rs tid :D  \nMasse hilsner fra  \nTrine  \n\n 12. januar 2013 kl. 19:48    \n\n\n\n\n\nGlassveranda sa...\n\nTakk, ja var veldig godt med noen nye friske v\u00e5rfarger og levende blomster i stuen, Mailinn, som minner om at v\u00e5ren snart er like rundt hj\u00f8rnet\\! ;))  \n  \nNei ingen fare Trine, er nok kun enorme sn\u00f8mengder p\u00e5 terrassen i april/mai som kan knuse entusiasmen min\\! ;)) Som hageentusiast er det jo heller ikke s\u00e5 lenge igjen til jeg kan begynne \u00e5 s\u00e5 fr\u00f8 som i mars skal flyttes ut i drivhuset, s\u00e5 det er mange v\u00e5rlige aktiviteter \u00e5 glede seg over p\u00e5 denne siden av nytt\u00e5r for et sommermenneske og hageentusiast\\! -Heldigvis, for vinteren er slettes ingenting \u00e5 glede seg over for en revmatiker\\! ;) Jeg koser meg med inneprosjektene de neste ukene, planlegger litt hage og uteprosjekter, og gleder meg stort til plussgrader i solveggen i mars\\! ;)) Men jeg mener virkelig IKKE \u00e5 ta vintergleden fra deg med dette blogginnlegget, mener bare \u00e5 holde motet oppe p\u00e5 alle de som er i samme b\u00e5t som meg (og det er MANGE\\!), og lengter etter - og gleder seg til - v\u00e5ren og litt varmere tider. Man kan fint leve \"i nuet\" selv om man gleder seg til v\u00e5ren og hageprosjektene\\! :)) Denne \"bloggeuvanen\" som du kaller det har v\u00e6rt p\u00e5 Glassveranda hvert \u00e5r i fire \u00e5r n\u00e5, og kommer til \u00e5 fortsette ogs\u00e5 \u00e5rene fremover\\! ;)  \n  \nJeg gleder meg stooort over vakre v\u00e5rlige tulipaner midt p\u00e5 vinteren, s\u00e5nn er det bare\\! :)) Jeg tror ikke jeg er alene om det heller, det var nemlig \"verdens tulipandag\" i g\u00e5r\\! ;)  \n  \nSkulle \u00f8nske jeg var frisk og kunne g\u00e5 ut i kulda, ut i sn\u00f8en og g\u00e5 p\u00e5 ski, det kan jeg ikke uten \u00e5 bli sengeliggende med verkende ledd en uke etterp\u00e5. Men \u00f8nsker deg - og alle andre som liker/t\u00e5ler vinteren - av hele mitt hjerte mengder med sn\u00f8 p\u00e5 fjellet og mange fine \u00f8yeblikk b\u00e5de med og uten ski p\u00e5 bena i 2013\\! ;)  \n  \nJeg holder p\u00e5 med hageskisser her jeg sitter i stolen foran peisen under pleddet i kveld, jeg blar i blomsterl\u00f8k- og staudekataloger og storkoser meg med det alts\u00e5, ja selv om vi bare har januar\\! ;) H\u00e5per du forst\u00e5r.  \n  \nHa en fin l\u00f8rdagskveld begge to\\!  \n  \nStor klem, Ann.\n\n 12. januar 2013 kl. 20:43    \n\n \n\nTre Engler sa...\n\nS\u00e5 herlig bukett med nydelige tulipaner i v\u00e5rlige farger:)  \nKlem Merete\n\n 12. januar 2013 kl. 23:55    \n\n\n\n\n\nCamilla sin verden sa...\n\nNydelige bilder, jeg ogs\u00e5 elsker v\u00e5r og sommer og jeg blir rett \u00e5 slett glad av \u00e5 se fargerike innlegg...det gj\u00f8r liksom vinteren litt lettere for oss som ikke er s\u00e5 glad i den.  \nTakk for at du deler og innspirerer.  \n  \nHa en fortsatt fin helg :)  \n  \nKlem fra Camilla\n\n 13. januar 2013 kl. 00:06    \n\n \n\nAnonym sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5... s\u00e5 hyggelig med litt skikelig v\u00e5rstemning.  \nJeg elsker ogs\u00e5 v\u00e5ren og sommeren og bruker store deler av vinteren til \u00e5 planlegge den, s\u00e5 det er duikke alene om ;)))  \n  \n  \nKlem fra Pernille.\n\n 13. januar 2013 kl. 00:55    \n\n\n\n\n\nFantastisk vakkert\\! En bare M\u00c5 bli i godt hum\u00f8r av en slik bukett\\!\\! :) Fortsatt god helg til deg\\! Hilsen Gry\n\n 13. januar 2013 kl. 01:07    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nOh -sieht alles wunderbar lecker aus\\!\\!\\!\\! Einen wirklich tollen Blog hast du da - und somit eine neue Leserin\\! ;) Liebe gr\u00fc\u00dfe, Maria, Deutschland.\n\n 13. januar 2013 kl. 01:15    \n\n\n\nThing sa...\n\nTusen takk\\! \u2665  \n  \nHerlig innlegg og nydelige fargerike glade tulipaner\\! =)  \n  \nJa, jeg er virkelig klar for V\u00c5REN selv - n\u00e5r alt v\u00e5kner til liv igjen..  \n  \nIngvild  \n  \nwww.ingvild.no  \n\n 13. januar 2013 kl. 11:32    \n\n\u00c5 tusen takk for s\u00e5 koselige tilbakemeldinger\\!\u2665, -og s\u00e5 deilig \u00e5 h\u00f8re at dere ogs\u00e5 gleder dere over vakre v\u00e5rlige tulipaner midt i januar, hi, hi, levende sprudlende fargerike blomsterbuketter som denne vekker den herlige v\u00e5rf\u00f8lelsen i mange av oss, ikke minst meg\\! :o)) Og igjen: Ikke mye kan gj\u00f8re S\u00c5 mye for stemningen i et rom enn en stor vakker bukett med tulipaner i friske v\u00e5rfarger\\! Ja, for som du ogs\u00e5 sier Gry: Man bare M\u00c5 bli i godt hum\u00f8r av en slik bukett\\!\\! :O)  \n  \nHa en fin uke alle sammen\\!  \n  \nStor klem, Ann :0)\n\n 14. januar 2013 kl. 15:21    \n\n\n\n\n\nFru Brekke sa...\n\nBlir s\u00e5 glad av \u00e5 se slike friske v\u00e5rfarger:) Det minner meg p\u00e5 at vi er p\u00e5 \"rett\" side av v\u00e5r og sommer:))  \nKaren\n\n 17. januar 2013 kl. 11:11    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n*\"Det har jeg aldri gjort f\u00f8r,* \n\n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n\n*(Lindgren/Pippi)**.*   \n  \n  \n  \n  \n\n(Lucius A. Seneca).*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dec68a66-2900-4354-a45c-6f8ff09ba342"}
{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2009/11/makan-til-lekre-saker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:38Z", "text": "\n## 24\\. nov. 2009\n\n### Makan til lekre saker.......\n\n Har du sett noe s\u00e5 stilig ??? \u00d8ynene mine gikk trill rundt,da dette antrekket dukket opp p\u00e5 skjermen min,idag....det er bare s\u00e5 utrolig MIN STIL :) Ikke at jeg er s\u00e5 opptatt av kl\u00e6r til vanlig,egentlig (kan det v\u00e6re p\u00e5 grunn av min fobi for pr\u00f8verom....).......men denne bloggingen f\u00f8rer litt av hvert,med seg :) Jeg har kj\u00f8pt tre kjoler p\u00e5 en m\u00e5ned,og det sier igrunnen allt......\\! Ellers har jeg bare kj\u00f8pt denslags til jul...og da fordi jeg m\u00e5tte.....  \n\n Dette var ogs\u00e5 helt i min smak......  \n  \n - og dette \\! Knestr\u00f8mper er en annen mani,som plutselig har rammet undertegnende.......\\!  \n  \n  \n\n Her var mange hverdagskl\u00e6r,som fristet veldig.......for noen pyntedokke er jeg s\u00e5 definitivt ikke \\! Trives jo best i snekkerbukse,eller joggedress,men det er jo livsfarlig.......strikk om midjen er skumle greier \\!\\!\\!\\! Og fasongsydde joggedresser har jeg enda til gode,\u00e5 finne........nytter lite med en Nike-logo p\u00e5,hvis formen minner mest om en lavvo.....\\!  \n  \n  \n S\u00e5 n\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 skjerpe meg litt.......og g\u00e5 i litt mere damete kl\u00e6r,om du skj\u00f8nner.......man er jo tross allt godt oppi \u00e5rene :(  \n\n  \n  \n Dobbeltmoralen r\u00e5der,desverre......for finnes det noe mer behagelig,enn tights og tunika.......nix \\! Hva skulle man gjort uten den ber\u00f8mte og livsfarlige strikken.....? H\u00e5per inderlig dere er enige..... :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\nLikte du noe av det du s\u00e5,s\u00e5 kan du se mer her : http://www.bonaparte.se\n\nKos deg uansett,og ha en str\u00e5lende kveld :)  \n\n24.11.09           \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n \n\nS\u00e5 snyggt\\! Jag h\u00e5ller med dig, riktig h\u00f6stk\u00e4nsla samtidigt som det ser snyggt och propert ut. \u00d6nskar jag var lite l\u00e4ttare bara...  \nM\u00e5 s\u00e5 gott  \n/Karin\n\n tirsdag, 24 november, 2009    \n\n\n\n\n\nmammalykkelig sa...\n\nDer var det mye fint ja :)  \nAkkurat som deg pr\u00f8ver jeg selv \u00e5 kle meg mer feminit om \"moteriktig\" jeg har endelig begynt \u00e5 like tights og kjoler/tunikaer :) Og knestr\u00f8mper kan heller ikke jeg f\u00e5 nok av\\! Man blir p\u00e5virket av blogging alts\u00e5 ;)  \n  \n:) Ann K\n\n tirsdag, 24 november, 2009    \n\n\n\n\n\nShabbycharm sa...\n\nhehe jag kjenner s\u00e5 alt for godt til strikken;O)elsker \u00e5 g\u00e5 i tunika och tights...men farlig farlig.  \nlekre kl\u00e4r du visar.  \nkram bella\n\n tirsdag, 24 november, 2009    \n\n\n\n\n\nGundaM sa...\n\nWow, det \u00f8verste og den kjlen i gr\u00e5tt under..Sikle sikle men s\u00e5 er de jo s\u00e5 nydelige disse modellene og da men det er jo vi for svarte og\\!\\!\\! HIhi  \n  \nTakk for lysterlig kommentar inne hos meg, h\u00e5per det er bra emd deg ;)  \n  \nStooor GundaKlem til deg og takk for inspirasjonen\n\n tirsdag, 24 november, 2009    \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nJa her var de masse lekre kl\u00e6r.  \nJeg har nettopp v\u00e6rt i Trondheim og shoppet masse kl\u00e6r....men det er alltid fristende med noe nytt..  \nS\u00e5 masse fint du har laget, du er s\u00e5 flittig og flink. Vi har hatt Kulturdager inne hos oss, s\u00e5 n\u00e5 er jeg litt daff... men det tar seg forh\u00e5pentlig opp igjen.  \nHa en fin kveld p\u00e5 Tverlandet.  \nKlem : )\n\n tirsdag, 24 november, 2009    \n\n\n\n\n\nMin stil sa...\n\nS\u00e5 lekkert. Skj\u00f8nner godt at du g\u00e5r litt bananas :)  \nGod natt  \nKl\u00e6m Susanne\n\n onsdag, 25 november, 2009    \n\n\n\n\n\nEllemeller sa...\n\n\u00c5, so nyydelege klede\\! Heilt i min stil \u00f2g:)  \n  \nEg kjenner meg igjen i juleshoppinga, spesielt i \u00e5r. Eg har berre lyst til \u00e5 handle ALT eg ser...men har vore flink og ikkje latt meg rive med. TIdlegare har eg ikkje vore so opptatt av julepynting, skj\u00f8nar ikkje kva som har feila meg;) Men i \u00e5r skulle eg ynskje at eg hadde loftet fullt av fine julegreier.  \n  \nAnita\n\n onsdag, 25 november, 2009    \n\n\n\n\n\nAina Wahl sa...\n\nojoj, mye fint der ja\\!\n\n onsdag, 25 november, 2009    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c7006b8-f07d-4b8f-8580-7bb95336158a"}
{"url": "https://platekompaniet.no/dvd/min-pappa-toni-erdmann-dvd-303f09a3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:21Z", "text": "\n\n# Min Pappa Toni Erdmann (DVD + Blu-ray)\n\n Kommer 2017 \n\n129,50 12950 *Veil. pris 179,50*\n\n Kan forh\u00e5ndsbestilles - sendes vanligvis 1-2 dager f\u00f8r utgivelsesdato   \n\nWinfried ser ikke mye til sin karrierefokuserte og travle datter Ines. En dag bestemmer han seg for \u00e5 dra p\u00e5 overraskelsesbes\u00f8k.\n\nMen det byr p\u00e5 utfordringer n\u00e5r han, i overkant eksentrisk og tullete, invaderer livet hennes uten forvarsel. Det blir ikke bedre n\u00e5r hans alter ego Toni Erdmann dukker opp. Ingenting holdes tilbake, men Ines tar utfordringen. Dess lengre de drar sp\u00f8ken, dess n\u00e6rmere kommer de hverandre i all galskapen. Kanskje faren fortjener en plass i livet hennes likevel?\n\nMIN PAPPA TONI ERDMANN er et spenstig og lekent drama om en generasjon som har sviktet foreldrenes verdier. Filmen vakte stor begeistring b\u00e5de blant anmeldere og publikum da den hadde verdenspremiere i Cannes. Regiss\u00f8r Maren Ade er mest kjent for det norske kinopublikummet for sin spillefilm ALLE ANDRE fra 2009.\n\n***Denne filmen kommer i en \"komboutgave\" - dvs den inneholder b\u00e5de DVD og blu-ray.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddbfd446-f7f8-4645-9aa6-c0ed758fe6df"}
{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2011/10/tickled-pink-stamps-pinkette-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:02Z", "text": "## s\u00f8ndag 9. oktober 2011\n\n### Tickled Pink Stamps - Pinkette August\n\nIgjen to innlegg p\u00e5 samme dag ;)\n\nOg igjen gjester jeg **Tickled Pink Stamps** \u2665\n\nS\u00e5 moro \u00e5\u00a0v\u00e6re sammen med de Rosa jentene igjen\u00a0\u00a0:)\n\nIdag viser vi frem Pinkette August,\n\ns\u00e5 hopp over til **TPS bloggen** for \u00e5 se hva de andre jentene har laget\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Again, two posts on the same day ;)*\n\n*And again i am guesting **Tickled Pink Stamps** \u2665*\n\n*So much fun to join in with the Pink Ladies again :)*\n\n*Tosay we are showcasing Pinkette August,*\n\n*so hop on over to the **TPS blog** to see what the other girls came up with\\!*\n\n\n\n\n\n\nMona Underdal-Loktu sa...\n\nKortene du lager er s\u00e5 fine\\! Og elsker fargeleggingen din. God inspirasjonskilde\\! :-)\n\n 9. oktober 2011 kl. 18:05    \n\n \n\nlamanuelle sa...\nCette carte est tout simplement d\u00e9licieuse\\!\\! Bises. Nadine\n\n 9. oktober 2011 kl. 18:06    \n\n\n\n\n\nLouise sa...\n\nHei Maya\\!  \nHugalida, vilket vackert kort\\! \u00c4lskar ju n\u00e4r du jobbar med TPS st\u00e4mplarna :) Ja,ja, vad som helst g\u00e5r bra i och f\u00f6r sig bara det \u00e4r s\u00e5 d\u00e4r Maya h\u00e4rligt\\! Underbara blommor och en undersk\u00f6n m\u00e5lning :)  \nS\u00e5 l\u00e4ckra blommor\\!  \n  \nKram\n\n 9. oktober 2011 kl. 18:14    \n\n\n\n\n\nLene's stempelhj\u00f8rne sa...\n\nNyyyydelig kort, Maya:O)  \nSom alltid;vakkert fargelagt og stilsikre detaljer:O)  \n  \nHa en riktig flott s\u00f8ndag.  \n  \nKlem fra Lene\n\n 9. oktober 2011 kl. 18:53    \n\n\n\n\n\nbojose sa...\n\nNydelig kort med et fint motiv.  \nklem :)\n\n 9. oktober 2011 kl. 19:22    \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nNydelig kort.  \nKlem fra Anne-Eddie :)\n\n 9. oktober 2011 kl. 21:25    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nPerfect card for a birth day, the card is so pretty.  \nMaria V.\n\n 9. oktober 2011 kl. 22:11    \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 9. oktober 2011 kl. 22:15    \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 9. oktober 2011 kl. 22:15    \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nN\u00e5 ble det bare tull her, med sletting av kommentar\\!  \n  \nMen det jeg har pr\u00f8vd \u00e5 si, er at dette var et nydelig kort, med et skj\u00f8nt motiv\\! Og som vanlig fra deg, alldeles lekkert fargelagt\\!\n\n 9. oktober 2011 kl. 22:17    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd4d50e-e558-49e6-a50b-ba117eec61b3"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1977055/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:44Z", "text": " 16  BIT programmet \u2022 Markedsdrevet innovasjon \u2022 Gjensidige l\u00e6ringsprosesser \u2022 Ikke teknologin\u00f8ytral \u2022 Forretningsutvikling med teknologi som verkt\u00f8y \u2022 Tilrettelegging og anvendelse av internasjonale standarder \u2022 Orientert mot bransjen/sektorens konkurransekraft \u2022 Pro-aktiv tiltaksmodell i tr\u00e5d med nyere innovasjonsteori \u2022 Dynamisk tilpasset endrede omgivelser og forhold i n\u00e6ringslivet \u2022 Ingen andre land i Europa har tilsvarende tiltaksmodell   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf68d77a-48a0-4456-8a69-7be82e05e80c"}
{"url": "http://norsk-fartoyvern.no/rad-om-vern/sertifisering-av-brannslukkingsapparater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:32Z", "text": "Du er her: Hjem \u203a R\u00e5d om vern \u203a Sertifisering av brannslukkingsapparater\n\nBrannslukningsutstyr om bord skal sertifiseres i visse intervaller.\n\nI hver kommune skal det v\u00e6re en person med sertifikat for \u00e5 sjekke brannsluknings\u00adapparater. Ved \u00e5 benytte seg av denne fremfor \u00e5 sende apparatene av g\u00e5rde til kommersielle akt\u00f8rer for n\u00f8dvendige kontroller, kan man spare penger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e312ac4-b35e-40b0-813e-f8084778ccda"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/side/624", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:14Z", "text": "# Sukkerforum\n\n## SIngelfest\n\nSiste svar ti. 23 okt. 2007 16:46 (3 svar)\n\nHei dere\\!  \n  \nHar moret meg litt med \u00e5 lese noen av tr\u00e5dene her p\u00e5 forumet. Virker som dere har en god tone her gitt\\!  \nPositivt :-)  \n  \nJeg har tenkt meg p\u00e5 singelfesten - min f\u00f8rste... er det noen som har v\u00e6rt der f\u00f8r... kan dele litt erfaringer med en relativt nysingel jente...  \n  \n...kan jo ikke sitte \u00e5 vente han skal lande p\u00e5 d\u00f8rmatta eller komme ridendes p\u00e5 en hvit hest heller...  \neller?  \n  \n\n## en observasjon...\n\nSiste svar ti. 23 okt. 2007 12:18 (2 svar)\n\n(mann 39 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n\nm\u00e5 si det at debattene her stadig vekk f\u00e5r merkelige vendinger med samtaler langt utenfor tema, virker som om sukker-sida mangler en \u00e5pen live-chat-kanal eller noe i den duren...:)\n\n## Funker chatten??\n\nSiste svar ti. 23 okt. 2007 01:53 (2 svar)\n\nEr det noen som noen gang har f\u00e5tt chatten til \u00e5 virke?? Jeg f\u00e5r bare tidsavbrudd...\n\n## Hva er vitsen da....?\n\nSiste svar ma. 22 okt. 2007 22:27 (5 svar)\n\nFikk et r\u00f8dt hjerte av en mann, var h\u00f8flig og sendte en mail tilbake \"Hei, takk for hjertet, hyggelig av deg\" og underskrev med navnet mitt.  \n  \nTo dager senere er han innom profilen min, men det kommer ikke noe svar......  \n  \nHva er vitsen med \u00e5 sende hjerter hvis du ikke mener noe med det?  \n  \nHan var ikke min type uansett, s\u00e5 det gj\u00f8r ikke meg noe, men forst\u00e5r ikke hvorfor han ga et hjerte i det hele tatt...??\n\n## Hvor lenge....?\n\nSiste svar ma. 22 okt. 2007 22:06 (5 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym undrende\n\nJeg er relativt ny her, og er relativt ny-singel, ble separert f\u00f8r sommeren (etter eget \u00f8nske, for \u00e5 si det s\u00e5nn...).  \nHvor lenge b\u00f8r det g\u00e5r f\u00f8r man dater offentlig? Hvor lenge b\u00f8r det g\u00e5 f\u00f8r man engasjerer seg i en ny partner?  \nSIkkert mange meninger og erfaringer, kan v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hva andre tenker. Selv er jeg vel litt redd for b\u00e5de \u00e5 bli s\u00e5ret, og for \u00e5 v\u00e6re den som m\u00e5 s\u00e5re en annen, hvis man m\u00f8ter noen og kjemien ikke er der likevel......\n\n## 40 og barnl\u00f8s - er det et hinder?\n\nSiste svar ma. 22 okt. 2007 21:28 (15 svar)\n\njeg er rundt 40 og barnl\u00f8s.... og \u00f8nsker meg en mann \u00e5 dele livet med. Bygge noe fantastisk og varig med. Hva sier dere mannfolk, er det et hinder? F\u00e5r dere helt 'h\u00e6tta' av s\u00e5pass 'gamle' barnl\u00f8se damer?  \n  \nJeg \u00f8nsker meg selvsagt muligheten til \u00e5 lage barn, men det er viktigere for meg \u00e5 ha en flott mann enn \u00e5 p\u00e5 d\u00f8d og liv lage barn s\u00e5nn med en gang, jeg har IKKE planer om \u00e5 bli alenemor, s\u00e5 jeg skal kjenne fyren ganske godt f\u00f8r jeg evt f\u00e5r barn, og da kan det jo v\u00e6re for sent, det er jeg klar over.  \n  \n\n## Svar til: Hvor lenge? :-)\n\nSiste svar ma. 22 okt. 2007 20:34 (1 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym hvor lenge\n\nHei, til deg som tenker litt p\u00e5 hvor lenge du skal vente med \u00e5 la livet g\u00e5 videre, og \u00e5 treffe nye parnere:-)  \n  \nJeg tror at til sp\u00f8rsm\u00e5lene du \u00f8nsker tilbakemelding p\u00e5, finnes det ingen fasit, og ingen regel.  \n  \nMen erfaringer tilsier at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne seg sj\u00f8l like etter et brudd, finne litt ut hva man vil, og kanskje nyte friheten litt ogs\u00e5, til \u00e5 gj\u00f8re ting man ellers ikke kunne..?  \n  \nNoen f\u00f8ler for \u00e5 treffe en ny partner umiddelbart etter et brudd, fordi man takler ikke f\u00f8lelsen av \u00e5 st\u00e5 alene. Det er vel ofte et d\u00e5rlig utgangspunkt for et forhold som skal vare en stund... P\u00e5 den annen side, er det kanskje det man m\u00e5 regne med ogs\u00e5, at man m\u00e5 treffe flere partnere man er sammen med en stund, f\u00f8r den store kj\u00e6rligheten inntreffer igjen...  \n  \nN\u00e5r du f\u00f8rst er her p\u00e5 sukker, og leter etter en partner, da tenker jeg at du ikke trenger legge b\u00e5nd p\u00e5 deg mhp hvor tidlig du skal treffe den som du snakker med, p\u00e5 sukker feks. For min del, har jeg funnet ut at det er fint \u00e5 treffes s\u00e5 tidlig som mulig, for da unng\u00e5r man at man \"lager et forhold\" i tekst, et forhold som kanskje ikke stemmer med det man f\u00f8ler n\u00e5r man endelig treffes live... P\u00e5 den annen side, b\u00f8r du allikevel pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8le om det er trygt \u00e5 m\u00f8te den du snakke med, be om bilder, og snakke gjerne p\u00e5 telefon noen ganger. Da vet du mer om hva som venter deg n\u00e5r dere m\u00f8tes ogs\u00e5:-)  \n  \nKlem i fra meg:-)\n\n## 40 + og barnl\u00f8s med \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 barn...:-)\n\nHei til deg som skriver du er 40, barnel\u00f8s og vil ha barn.  \n  \nJeg er sikker p\u00e5 at om du finner den spesielle som blir forelsket i deg, og som du blir forelsket i, s\u00e5 er det intet hinder at dere planlegger familie sammen selv etter fylte 40 +. Du/dere vil selv vite hvor kompetente dere er til \u00e5 ta dere av barna de neste 10 + \u00e5rene, og det varierer veldig fra menneske til menneske. Men i den grad dere f\u00f8ler dere i stand til \u00e5 v\u00e6re foreldre s\u00e5 skulle jo alt v\u00e6re greit:-)  \n  \nKlem i fra en p\u00e5 40:-)\n\n## Til jenter/damer som er lei \"spennende\" gutter/men ...\n\nSiste svar ma. 22 okt. 2007 04:37 (11 svar)\n\nHvorf\u00f8r ikke pr\u00f8ve p\u00e5 noe nytt ? Her har ni en skikkelig kjedelig A4 tulling \\! :-)  \nUkens H\u00f8ydepunkter er Nytt p\u00e5 Nytt p\u00e5 Fredag kveld og Lotto p\u00e5 L\u00f8rdag kveld (vant ikke idag :-( )... Liker ikke \u00e5 reise, har ikke bil, Sitter mest hjemme i godstolen \u00e5 spiller gitar/bass/banjo ... Har ikke fast jobb (vet ikke vad jag skall bli d\u00e5 jag blir stor en gang). Jobber f\u00f8r tiden som hjelpemont\u00f8r hos et selskap som driver med el og lys installasjon ...  \n  \nJag bjuder p\u00e5 kaffe ett sted utanf\u00f8r Ring 3 hvis noen vil finne ut mer \\! ;-)  \n  \nHensikten med dette inlegget er ... tjaa ... hmm ... 'I krig og kj\u00e6rlighet er alt tillatt' \\!  \n  \n  \n## Aafk - Brann 2 - 1\n\nSiste svar s\u00f8. 21 okt. 2007 16:35 (6 svar)\n\nFy s\u00f8ren, d der var heeeeeeeeeeeeeerlig :))  \nYeah \\!\\!\\!\\!\\! :o)\n\n## Vi som har barn\n\nSiste svar s\u00f8. 21 okt. 2007 14:31 (41 svar)\n\nJeg har barn og s\u00e5 f\u00e5r jeg mail fra menn med barn - som bor utenfor byen jeg bor i. Ok, vi er her for \u00e5 treffe en potensiell fremtidspartner...ja, som man kanskje en gang i fremtiden skal bo sammen med. Hva er da poenget for menn med barn de har 50% av tiden \u00e5 sende meg mail om de ikke bor her jeg bor?? For man er bastet og bundet om man har barn og da ser ikke jeg for meg en fremtid med en fra Moss og jeg bor i Oslo og vi begge har barn som er 50% av tiden hos sin far/mor\\! JEG kan ikke flytte fra byen hvor barnet mitt har sin far foreksempel. Og m\u00f8ter jeg en mann som for en kvinne er villig til \u00e5 forlate sine barn - vel da var han ikke kar nok likevel da. Nei gutter/jenter v\u00e6r realistiske da\\!\n\n## Smaken\\!\n\nSkriver dere med folk som er hyggelige, selv om dere synes de er uattraktive ? Eller kommer utseende f\u00f8rst uansett?\n\n## gutter....\n\njeg har d\u00e5rlig tendens \u00e5 tilltrkke gutter jeg ikke vil ha. men de jeg vil ha finner meg ikke interessant. b\u00e5de p\u00e5 nettet og i virkeligheten. har noen lik erfaring?\n\n## Flyttbar??\n\nSkjult ID med pseudonym solsikke\n\nEr ganske ny her, men har merket at de aller fleste kommer fra \u00f8stlandsomr\u00e5det..... og det gj\u00f8r ikke jeg, for \u00e5 si det s\u00e5nn...  \nMen dere som er her inne, er dere flyttbare p\u00e5 sikt, eller er de fleste avhengige av \u00e5 bo der de bor i dag....?  \nLitt kjedelig \u00e5 m\u00f8te og bli forelsket i en som ikke er flyttbar, hvis man ikke er det selv heller....\n\n## Hvor viktig er det for jenter at?\n\nSiste svar fr. 19 okt. 2007 21:37 (44 svar)\n\nHvor vikig er det for jenter at gutter har h\u00e5r p\u00e5 hodet?  \nTrodde f\u00f8rst dette var bare noe gutter tenkte p\u00e5 selv mens man begynte \u00e5 miste litt av h\u00e5ret.  \nMen n\u00e5 har jeg blitt mer usikker.\n\n## ensom\n\nSiste svar fr. 19 okt. 2007 18:23 (4 svar)\n\nJeg har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 tiltrekke meg gutter som jeg ikke er interessert i. Og de jeg blir interessert i, er opptatt eller ikke interessert. Det er b\u00e5de ute i det virkelige liv og her inne. Men kan det ha noe med at vi er for kresne? Eller er det bare en m\u00e5te vi er p\u00e5 som gj\u00f8r at det blir s\u00e5nn?\n\n## Blondiner...\n\nSiste svar fr. 19 okt. 2007 13:28 (18 svar)\n\nAv dei jentene som har profil her inne, og bilete, er over halvparten blonde...  \n  \nKva kan det tyde p\u00e5?\n\n## Klar Tale\n\nSiste svar fr. 19 okt. 2007 07:23 (25 svar)\n\n(mann 39 \u00e5r fra Finnmark) Privat melding\n\nGreit at mange amerikanere er rett p\u00e5 sak. Men denne var artig likevel..  \n  \nKontaktannonse for en 25\u00e5r kvinne bosatt p\u00e5 manhattan p\u00e5 ett amerikansk datingside.  \n  \nJeg er lei av \u00e5 g\u00e5 rundt gr\u00f8ten. Jeg er en pen (usedvanlig pen) 25 \u00e5r gammel jente. Jeg er veltalende og har stil.  \nJeg er ikke fra New York. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gifte meg med en mann som tjener minst en 1/2 million dollar i \u00e5ret.  \nJeg vet hvordan det kan h\u00f8res ut, men husk at en million i \u00e5ret i New York er middelklasseniv\u00e5. Jeg tror ikke at jeg sikter for h\u00f8yt.  \n  \nHehe. Enkelte damer f\u00e5r jo sagt det eller hva\\!\n\n## Siste opprop Skeikampen\n\nSiste svar to. 18 okt. 2007 23:07 (9 svar)\n\n(mann 46 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n\nDa er siste mulighet til \u00e5 komme seg til fjells med champagne og en stor gruppe herlige mennesker. Hotellet er n\u00e5 fullt og vi har fyllt 6 leiligheter. Kj\u00f8nnsfordelingen er god med en svak overvekt menn. Spreke damer oppfordres derfor til \u00e5 hive seg p\u00e5. Aldersfordelingen er jevn og fin :)  \nDet skal bli en h\u00f8ydare denne gang\\!\n\n## Kyssing p\u00e5 date...\n\nSiste svar to. 18 okt. 2007 20:47 (89 svar)\n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 en h\u00e5ndfull dater den siste tiden. Og det sl\u00e5r meg, HVER gang det har blitt kyssing i l\u00f8pet av daten, har det v\u00e6rt p\u00e5 mitt initiativ. Alle mine initiativ har f\u00e5tt veldig positiv respons, s\u00e5 det skyldes neppe at jeg ikke er attraktiv nok. Og selv om jeg har ventet til \"siste dans\", har det hele v\u00e6rt opp til meg. Hvorfor er damer s\u00e5 tafatte? Hvorfor tar dere ikke tydeligere initiativt?? Er det de gamle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstrene som sitter s\u00e5 hardt inne?\n\n## ang. \u00e5 treffe brukere\n\nSiste svar to. 18 okt. 2007 18:03 (1 svar)\n\n(mann 65 \u00e5r fra Vest-Agder) Privat melding\n\nHei dere i sukker, et sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg kulaSSE, har fattet interesse av en bruker som er fra samme by som meg, hun er ikke superbruker.Kan jeg hendvenne meg til henne og hun til meg p\u00e5 vanlig m\u00e5te? har f\u00e5rst\u00e5tt det slik at en m\u00e5 vere superbruker for \u00e5 skrive med hverandre, har jeg missforst\u00e5tt opplegget, jeg fant henne, kaller seg for knottene og jeg sente brev til henne og har f\u00e5tt svar p\u00e5 det som vanlig, med beskjed over mobilen det har vert perfekt dette med mobilen, jeg syns bare det var litt merkelig for jeg trodde du m\u00e5tte vere superbruker for \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 lese en profil, h\u00e5per sp\u00f8rsm\u00e5let mitt n\u00e5r fram til dere, og at jeg f\u00e5r svar, ha en god dag hilsen kula.\n\n## bergen\n\nSiste svar to. 18 okt. 2007 14:17 (51 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77\nn\u00e5r skal det bli sukkerfest i bergen da???:-)\n\n## Forventninger til Dat\u00e8n.\n\nSiste svar on. 17 okt. 2007 19:14 (6 svar)\nSkjult ID med pseudonym Max\nHva forventer dere jenter av dat\u00e8n?  \nM\u00e5 det v\u00e6re aktiviteter, eller bare en koselig middag.\n\n## Alder og selvf\u00f8lelse\n\nSiste svar ti. 16 okt. 2007 23:07 (38 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Perle62\n\nJeg f\u00f8ler meg ikke spesiellt smigret n\u00e5r jeg f\u00e5r et r\u00f8dt hjerte fra en mann p\u00e5 62 \u00e5r. Det er den forel\u00f8pig rekorden....  \n  \nSelv har jeg skrevet i profiel min, som tydeligvis ikke leses av disse eldre mennene, at jeg \u00f8nsker kontakt med en mellom 40 og 50. 5 \u00e5r i hver rettning er det samme som jevnaldrende i mine \u00f8yne.  \nMen jeg lurer p\u00e5 hva \u00e5rsaken til disse henvendelsene er. Jeg f\u00f8ler meg ung og sprek, og opplevd alder er nok langt ynger enn tallene skulle tilsi. Men jeg vet at jeg ikke er alene om \u00e5 ha det slik. Andre har det ogs\u00e5 s\u00e5nn.  \nDisse som \u00f8nsker seg en som er mye yngre, tror de at de er alene som f\u00f8ler seg yngre enn sin biologiske alder? Er det derfor de vil ha en som er 17 \u00e5r yngre? Eller \u00f8nsker de seg en privat sykepleier de siste \u00e5rene av livet? Her er en medisin, pr\u00f8v med litt selvkritikk\\!  \n  \nTil deg som er 38 og synes det er nedtur \u00e5 m\u00e5tte komme p\u00e5 bussen med damer som har fylt 40 p\u00e5 vei opp til Skeikampen....  \nNei, n\u00e5 m\u00e5 jeg avslutte, eller blir det en av disse meldingene som glefser av seg selv\\!  \n  \nPS: Det tok en time \u00e5 skrive dette, s\u00e5 ikke forvent lange svar :P\n\n## Sukkerfest...\n\nSiste svar ti. 16 okt. 2007 21:51 (12 svar)\nHvordan bruker sukkerfestene \u00e5 v\u00e6re? Noen erfaringer? Bra kj\u00f8nnsfordeling??\n\n## Perlen v\u00e5r\n\nSiste svar ma. 15 okt. 2007 23:26 (3 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym munter\nHun har v\u00e6rt borte i hele kveld, noen som vet hvordan det g\u00e5r med henne? Er du der Perle, og greier du \u00e5 klore ned et livstegn tl oss? :)\n\n## bare juks?\n\nhei:)har v\u00e6rt medlem ei god stund,men syns det er vanskelig o\u00e5 bli kjent med noen.er det bare meg,eller?\n\n## Er damene virkelig s\u00e5 pene??\n\nSiste svar ma. 15 okt. 2007 20:22 (12 svar)\n\nDet hender jeg bare sitter og surfer p\u00e5 profiler (ikke alene om det aner jeg...). Og en ting sl\u00e5r meg...det er usedvanlig mye fine damer her inne...jeg har rett og slett problemer \u00e5 bestemme meg for hvem jeg skal ta kontakt med...er det bare jeg som har blitt mindre kresen etter hvert??? (det pleier \u00e5 v\u00e6re det motsatte da...hehe) Har damene det samme problemet ogs\u00e5?\n\n## \"Pen s\u00f8ker trygg\", noen som har lest den ..\n\nSiste svar ma. 15 okt. 2007 16:43 (5 svar)\n\n(mann 54 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n\nhovedfagsoppgaven?  \n  \nhttp://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=41823  \n  \n## Mer enn sm\u00e5kresen....\n\nSiste svar ma. 15 okt. 2007 14:51 (30 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym sm\u00e5kresen.\n\nP\u00e5 s\u00e5nne kvelder her inne kan jeg sitte \u00e5 fundere tilbake minner forbundet med sukker og ute i det virkelige liv...  \n  \nHar jo hatt noen ahaopplevelser i positiv og negativ forstand....  \n  \nJeg har alltid hatt noen f\u00e5 regler jeg aldri har lempet p\u00e5..  \n  \n1\\) Er et kortere eller lengre forhold avbrutt... ser jeg p\u00e5 det som historie.. vil ikke gjennopta det selv om det er \u00f8nskerlig..  \n  \n2\\) Det problemet har et litt samme fenomen her inne..  \nMan holder kontakt, og blir noen ganger satt p\u00e5 vent..for min del er dette potensielle eventuelle \"forholdet\" havarert i samme \u00f8yeblikk og jeg er da ikke lenger engasjert...  \n  \nHadde jo muligens stillt seg litt annerledes om jeg hadde en formening om at det ikke er mange spennede \"sukkerbiter\" igjen \u00e5 ta kontakt med men...  \n  \nEr sm\u00e5kresen usedvandlig s\u00e6r eller deler andre samme oppfatning...  \n  \n  \n## Synlige blod\u00e5rer\n\nSiste svar s\u00f8. 14 okt. 2007 19:07 (32 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Nysgjerrig\n\nTil dere damer:  \n  \nSyns dere synlige blod\u00e5rer p\u00e5 armene til herrer er tiltrekkende eller frast\u00f8tende?  \n  \nHilsen en som plutselig har begynt \u00e5 f\u00e5 veldig synlige blod\u00e5rer etter \u00e5 ha begynt \u00e5 trene styrke.\n\n## nytt\u00e5r tips trengs\n\nSiste svar s\u00f8. 14 okt. 2007 16:37 (10 svar)\n\n(kvinne 34 \u00e5r fra Buskerud) Privat melding\nhei alle sammen.  \njeg f\u00e5r mitt f\u00f8rste nytt\u00e5r fri fra jobben p\u00e5 noen \u00e5r, og i tillegg er jeg forholdevis ny i norge. n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 hva skal jeg gj\u00f8re? har lyst p\u00e5 en fin feiring i selskapskjole masse god mat og enda mer dansing. enten i oslo eller oppi fjellet. har dere noen forslag?  \ntakker veldig pent for hjelpen.  \ns\u00f8tn\u00f8s\n\n## Skeikampen\n\nSiste svar s\u00f8. 14 okt. 2007 13:04 (18 svar)\n\n(kvinne 43 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n\nHei.  \n  \nJeg skal til Skeikampen neste helg. Har ikke v\u00e6rt med p\u00e5 noen av turene f\u00f8r og har bare v\u00e6rt p\u00e5 en sukkerfest, hvor jeg egentlig bare endte opp med \u00e5 sitte \u00e5 le fordi det var som en vanlig kveld p\u00e5 byen.  \n  \nEr det noen av dere som har v\u00e6rt med p\u00e5 turene f\u00f8r? Noen gode tips?  \n  \nEr ogs\u00e5 spent p\u00e5 aldersfordelingen, virker som det er ganske stort spenn der.  \n  \nSend gjerne noen oppmuntrende tilbakemeldinger, s\u00e5 jeg har troen p\u00e5 at dette blir en bra tur.\n\n## tur p\u00e5 byen\n\nSiste svar s\u00f8. 14 okt. 2007 03:49 (16 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Oslo\n\nHei. Vi er fire mer eller mindre brisne menn med \u00f8lbriller som skal p\u00e5 byen i dag. Vi er ikke s\u00e5 opptatt av \u00e5 gjemme oss bak t\u00e5pelige hypoteser. Vi g\u00e5r derfor rett p\u00e5 sak. Er det mange herfra som har tenkt seg ut i dag? I s\u00e5fall. Hvor g\u00e5r dere?  \n  \nps. Gutter og \"hingster\" kan drite i \u00e5 svare :P  \n  \n\n## H\u00e5r p\u00e5 hue og faste pupper...\n\n(kvinne 57 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\nJa, jeg synes faktisk det er greit at mannfolk skriver at de liker best store faste pupper. N\u00e5 skal det jo sies at ved \"middagsh\u00f8yde\" i alder, begynner fastheten og svinne hen, men det betyr ikke at de ikke kan v\u00e6re all righte for det...  \nH\u00e5r p\u00e5 hue - beklager, jeg er en av de som foretrekker det. Har man ikke h\u00e5r, er det helt greit, men en god del mannfolk raker av seg det de har. Mistenker dere \u00e5 gj\u00f8re dette for \u00e5 slippe noe bryderi??...  \nVar jeg slem n\u00e5 ??\n\n## Et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nSiste svar l\u00f8. 13 okt. 2007 20:57 (7 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym bytur\n\nRent hypotetisk, la oss si at vi sitter tre karer her som skal ut p\u00e5 byen. Det er vel relativt \u00e5penbart hva vi er p\u00e5 jakt etter. Er dette forumt riktig \u00e5 bruke dersom vi skulle s\u00f8ke etter damer som ogs\u00e5 skal p\u00e5 byen ikveld. B\u00e6r i hug at dette KUN er et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l :-)  \n  \nT\u00f8rste hunder\n\n## Til sukker.no\n\nSiste svar l\u00f8. 13 okt. 2007 19:22 (18 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Mister H\n## Hvordan avsl\u00f8re en svindler?\n\nSiste svar l\u00f8. 13 okt. 2007 09:45 (9 svar)\n\n(mann 41 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) Privat melding\n\nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt tre invitasjoner fra svindlere her p\u00e5 sukker.  \nFor et par dager siden fikk jeg en epost fra Fummyana.  \n  \n\"Hello Dear,  \nHow are you today hope fine. My Name is Monica i saw your profile at www.sukker.no and it was interesting and i love it i think we can click so i will like you to email me back through my email address thus:(email@example.com). Awaiting to see your lovely reply soonest.  \n  \nMonica.\"  \n  \nHvis du f\u00e5r slike direkte invitasjoner, kan det enkleste v\u00e6re \u00e5 google opp litt av teksten.  \nSkriv f.eks i s\u00f8kelinja p\u00e5 Google:  \n  \n\"and it was interesting and i love it i think\"  \n  \nSkriv det i hermetegn, slik jeg har gjort her. Er du \"heldig\", s\u00e5 finner du flere sider hvor dette st\u00e5r. Noen ganger finner du det som innlegg i diskusjonsforum, hvor det diskuteres slike nettsvindlere som dette. Da har du jo svaret med en gang. I dette tilfellet fant jeg ikke dette, men kj\u00e6re Fummyama har kopiert inn samme innlegget p\u00e5 en nettside som (ser ut som) omhandler litt om Elvis' musikalske historie.  \n\\-Hun liker tydeligvis Elvis like godt som meg. Vet hun ikke at Elvis er d\u00f8d da...  \n  \nDen siste registrerte jeg p\u00e5 msn p\u00e5 g\u00f8y. Hun kom fra USA, men bodde i England. Og var i Nigeria akkurat n\u00e5 da hehe. Hun ble litt sint da jeg avsl\u00f8rte henne. Hun var ikke s\u00e6rlig flink i \u00e5 skrive engelsk, og jeg syntes det var morsomt at hun skrev \"I like norway peaple\" til meg.  \n  \nJeg tar dette som litt underholdning i hverdagen. Men ber alle v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 et par ting:  \n  \n\\- De har ikke profilbilde  \n\\- De kan derimot ha noen bilder i albumet.  \n\\- De \u00f8nsker snarest mulig \u00e5 bli private, bruke privat epost, msn... i stedet for \u00e5 skrive her inne.  \n\\- De sender deg gjerne bilder i epostene, n\u00e5r dere har utvekslet eposter.  \n  \nMin teori til denne fremgangsm\u00e5ten: De \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re minst mulig av seg her inne, med tanke p\u00e5 profilbilder og korrespondanse. Bildene som de har er jo ikke av dem selv, s\u00e5 de synes vel det er litt dumt hvis to svindlere har samme bilder inne p\u00e5 et og samme nettsted. De \u00f8nsker ikke \u00e5 legge ut de ferdigdiktede brevene sine her, i frykt for at en automatisk overv\u00e5kning kan avsl\u00f8re de (hvis f.eks andre har tipset nettstedet om svindlerbrevene).  \n  \nMen uansett: Send aldri penger til utlandet, til personer som du ikke har m\u00f8tt personlig\\! Dette burde alle forst\u00e5, men desverre vet vi jo at det skjer likevel...\n\n## Maskuline utfordringer....\n\nSiste svar l\u00f8. 13 okt. 2007 09:00 (21 svar)\nKj\u00e6re Sm\u00e5godt.  \n  \nJeg velger i dette innlegget \u00e5 slippe \" katta ut av sekken \" og ta opp noe jeg tror er en sv\u00e6rt aktuell problemstilling. Hvis noen f\u00f8ler seg st\u00f8tt av innholdet s\u00e5 beklager jeg selvsagt dette. Jeg inviterer i alle fall til frisk debatt om et viktig tema\\!  \n  \nJeg har en problemstilling som muligens vedr\u00f8rer alle menn fra tid til annen. Jeg tar for gitt at alle her inne vet hvordan en kropp fungerer, b\u00e5de kvinnens og mannens. Hvis s\u00e5 mine antagelser er riktige vet dere ogs\u00e5 at hvis en mann LIKER en kvinne p\u00e5 alle m\u00e5ter er dette noe som \"lett materialiserer seg\" i ett punkt p\u00e5 kroppen. Om man holder seg unna sv\u00e6rt tettsittende benkl\u00e6r er dette noe som vanligvis kan v\u00e6re en manns egen artige hemmelighet ;)  \n  \nDet blir jo lett til at vi m\u00f8ter nye mennesker bl.a gjennom dette forum som f\u00e5r blodet, bokstavlig talt, til \u00e5 bruse i \u00e5rene. Jeg har nylig v\u00e6rt p\u00e5 en date der jeg fikk meget gode f\u00f8lelser for hun jeg m\u00f8tte OG n\u00e5r vi skulle skilles hadde jeg lyst til \u00e5 gi henne en god klem, men f\u00f8lte jeg m\u00e5tte droppe det da vi hadde \" f\u00e5tt selskap av en tredjepart \", ja den\\! Problemet er jo naturligvis at hun muligens oppfattet det slik at jeg ikke var interessert, noe som var feil, men jeg ville ikke skremme henne. Innspill; Jenter..?  \n  \nHvordan kommer dere andre menn rundt denne problematikken? Og jenter er det et kompliment og helt naturlig eller virker det frast\u00f8tende?  \n  \n\\-Jeg forventer FULL forst\u00e5else for at jeg oppererer under alias i denne saken. Det kan gjerne andre gj\u00f8re ogs\u00e5...:)\n\n## Menn og sexliv 35-45\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Pippi\n\nDet siste \u00e5ret har to av mine venninner og jeg erfart det samme. Samtlige har blitt forelska og innledet forhold, men s\u00e5 viser det seg at mannen har potensproblemer. De klarer ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re, blir slappe midt i akten osv. Det er trist for alle parter. Vi jentene f\u00f8ler at det blir veldig spesielt og til slutt mister vi intressen. Dette er menn som vi normalt ville fortsatt med, men forholdene kommer aldri skikkelig i gang pga manglende sexliv\\!  \n  \nVi er flinke, aktive jenter - det samme gjelder for gutta ogs\u00e5\\!  \n  \nNoen som vet noe om dette? Hva kommer det av ? Er det psykisk eller fysisk?  \n  \n## Kan jenter?\n\nSiste svar l\u00f8. 13 okt. 2007 01:07 (31 svar)\n\nHalo  \n  \nHvorfor tar jenter ikke kontakt?\n\n## Smi mens jernet er varmt\\!\n\nSiste svar fr. 12 okt. 2007 21:33 (20 svar)\n\nPokker\\! For 2-3 uker siden sendte jeg en direkte og morsom liten melding til en VELDIG flott jente (dvs kvinnen i mitt liv?\\!) her p\u00e5 sukker og etter noen dager fikk jeg hygglig svar. Men s\u00e5 dr\u00f8yde jeg litt med \u00e5 svare. F\u00f8rst noen dager, for \u00e5 tenke hva humoristisk og reflektert jeg kunne respondere med, og s\u00e5 dr\u00f8yde jeg likes\u00e5 litt til og litt til - fordi jeg ikke var helt i hum\u00f8r - og trakk meg i hele tatt litt vekk fra sukker for en stund. Og n\u00e5 som jeg tok mot til meg og skulle svare igjen... d\u00e6ven, hu var forsvunnet\\! At det g\u00e5r ann\\! Hva for en tulling er jeg?  \nSer du derimot dette, du som er langt vekk i Indonesia og dr\u00f8mte en natt om et annet kontinent - for guds (vel, i alle fall min) skyld - tilkjennegi deg igjen\\!  \n  \nNoen andre som har opplevd lignende? Finnes det noe botemiddel?  \n  \n\n## Minner om Skeikampen neste helg..\n\nSiste svar fr. 12 okt. 2007 17:39 (11 svar)\n\nSakset fra nyheten p\u00e5 forsiden:  \nN\u00e5 har vi endelig f\u00e5tt tid til \u00e5 se p\u00e5 kabalen p\u00e5 hvem som skal bo hvor og det viser seg til v\u00e5r store glede at vi har hele 14 (6 av disse er n\u00e5 tatt.. ) dobbeltrom p\u00e5 hotellet ledig. Hotellet alene har normalt en overnattingskapasitet p\u00e5 150 s\u00e5 dette blir bra\\!  \n  \nLangt flere enn vi var klar over har valgt \u00e5 ligge sammen med noen kjente eller ukjente p\u00e5 dobbeltrom og noen har ogs\u00e5 valgt \u00e5 ta en \"hytte\" sammen (faktisk s\u00e5 er \"hytte\" litt misvisende for det er egentlig h\u00f8ystandard leiligheter med flere rom, kj\u00f8kken og med egne badstuer vi snakker om). Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 holde oss l\u00f8pende oppdatert med s\u00e5 mange muligheter og \u00f8nsker og vi beklager forviringen som oppsto som gjorde at mange trodde det var fullt. Det er alts\u00e5 b\u00e5de hotellplasser og luksusleiligheter ledig. Hiv deg med, du har ingen ting \u00e5 tape og alt \u00e5 vinne\\!  \n  \nMinner ogs\u00e5 om at bussen stopper innom bussterminalen i Oslo, Gardermoen og Lillehamar for de som kommer med fly, tog eller buss.  \n  \nVi i Sukker gleder oss virkelig til oppleve s\u00e5 mange spennende og positive folk igjen samt \u00e5 komme oss opp p\u00e5 det fredelige og deilige fjellet\\!\n\n## Jenter som ikke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nSiste svar fr. 12 okt. 2007 16:26 (5 svar)\n\nHalvparten av jentene svarer p\u00e5 meldingene mine, men mange av dem svarer med veldig korte meldinger og reagerer bare p\u00e5 det jeg skrev. De stiller ingen sp\u00f8rsm\u00e5l, heller ikke i senere meldinger. Hva betyr det? Vil dere jenter bare gj\u00f8re dere kostbare? Dere er ikke interessert? Tyder det p\u00e5 at det er snakk om passive jenter som ikke t\u00f8r ta initiativ?  \n  \nNoen som har opplevd det samme?  \n  \nJeg tror jeg skal ikke lenger svare p\u00e5 slike meldinger\n\n## Hjelp med dating\n\nSiste svar to. 11 okt. 2007 20:53 (23 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Mann 29\n\nJeg er en mann i Oslo med brukbart utseende. 172 h\u00f8y, litt \"rund i kantene\" og lite h\u00e5r, men har f\u00e5tt h\u00f8re jeg har fine \u00f8yne og flott smil og en ikke ille kropp.  \nEr en som damene til vennene mine beskriver som verdens snilleste mann.  \nHar ogs\u00e5 f\u00e5tt h\u00f8re at jeg har god humor og er sjarmerende...  \nHar god utdannelse, god jobb, grei \u00f8konomi.  \n  \nS\u00e5 lang alt vel. Fyller vel en del av kriteriene damer flest stiller for en partner ikke sant.....  \n  \nDet store problemet er selvtillitten min. Jeg f\u00f8ler meg ikke trygg p\u00e5 meg selv i sjekke og datingsituasjoner.  \nDer jeg i samtaler med venninner og spesielt damene til venner drar p\u00e5 og forteller historier og vitser og er generellt morsom s\u00e5 klarer jeg ikke \u00e5 f\u00e5 dette fram i samtaler med potensielle sjekke-objekter.  \nJeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 flyten i samtalen, jeg klarer ikke \u00e5 plassere poenger, og ikke minst, jeg klarer ikke dra ting videre...  \nAlts\u00e5: Jeg er morsom og sjarmerende med damer der i situasjoner der sjekking er uaktuelt, men en stut i andre situasjoner.  \n  \nSliter litt med de samme tinga n\u00e5r det gjelder nettsjekking. Vanskelig \u00e5 gj\u00f8re meg interessant nok.  \n  \nNoen tanker, meninger og tips i for \u00e5 hjelpe meg litt?  \n\n## H\u00e5r p\u00e5 hodet?\n\nSiste svar to. 11 okt. 2007 16:26 (19 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Mannen50\n\nSer at noen damer \u00f8nsker seg menn med h\u00e5r p\u00e5 hodet. Menn kan jo gj\u00f8re noe med hengemage og kroppsholdning, men ikke akkurat noe med dette. Hva om jeg skrev i min profil at jeg \u00f8nsket meg en dame med faste og flotte pupper, var det ok, eller er det to forskjellige ting?\n\n## Craig David\n\nSiste svar on. 10 okt. 2007 23:40 (7 svar)\n\n(mann 41 \u00e5r fra Oslo) Privat melding\n\nHvis ikke den nye Craig David l\u00e5ta blir en stor hit i Europa og kanskje USA, skal jeg spise bringb\u00e6rgel\u00e9 av hodet til min skallede kollega. David Bowie sample, tidsriktig r\u00b4n\u00b4b sound og funky video... Dette burde g\u00e5 bra.\n\n## geografisk avstand....\n\nSiste svar on. 10 okt. 2007 23:06 (6 svar)\n\nSkjult ID med pseudonym Mann\\_\\_\n\nFramgangsm\u00e5te hvis man kommer i kontakt med noen som bor i andre deler av landet enn en selv?  \n  \nJeg bor nordp\u00e5 (hvor det dessverre er f\u00e5 sukker-medlemmer), og nesten alle jeg f\u00e5r god match med bor s\u00f8rp\u00e5...  \nS\u00e5 ergo m\u00e5 jeg, n\u00e5r jeg f\u00f8rst er bruker her, ta kontakt med folk som bor i andre landsdeler.  \n  \nMen selv om man kommer i kontakt med folk, s\u00e5 er det jo litt tiltak \u00e5 bestille reise og treffes,  \nog kjedelig \u00e5 ha brukt mye penger p\u00e5 det hvis daten ikke blir vellykket.  \nS\u00e5 f\u00f8ler at man b\u00f8r v\u00e6re mer sikker p\u00e5 at det kan ha noe for seg \u00e5 m\u00f8tes, i forhold til om man g\u00e5r p\u00e5 date med noen i samme by. At man b\u00f8r ha mailet med hverandre mer enn 5-6 ganger f\u00f8r man bestiller flyreise, liksom...  \n  \nMen samtidig erfarer jeg at hvis det g\u00e5r for lang tid uten at man treffes IRL s\u00e5 kan kontakten/interessen fort dabbe av...  \n  \nHjelp, Noen som har gode r\u00e5d?? Synspunkter p\u00e5 hvor lang tid det b\u00f8r g\u00e5 f\u00f8r man treffes IRL?  \n  \n  \n## Kan en Lege sykemelde seg selv??\n\n## DET hadde v\u00e6rt morsomt\n\nHar n\u00e5 selv v\u00e6rt her en liten stund og har vel v\u00e6rt litt aktiv her p\u00e5 forumet.  \nHadde det da ikke v\u00e6rt utrolig morsomt og latt sukker ordne en kveld (eller man gj\u00f8r det selv) hvor man kunne m\u00f8tes og istedet for og f\u00e5 utdelt bilder s\u00e5 kunne man jo f\u00e5 utdelt pseudonumer, eller etter et par timer sammen s\u00e5 kom den store gjetteleken med hvilket pseudonum som passer til hvilket menneske :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af0088a1-f042-4478-b931-2b619f27f27b"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2002/06/18/vapenhvile-men-ikke-fred/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:58Z", "text": "# V\u00e5penhvile \u2013 men ikke fred\n\nPosted by Ordets Lys18. juni 2002\n\nAv\u00a0Erling Ekholt.\n\nVerdenshistorien kan fortelle om slike fenomener p\u00e5 mange steder og til forskjellige tider. V\u00e5pnene taler ikke, og godt er jo det. Men atmosf\u00e6ren taler om utrygghet, mistenksomhet, uenighet og ufred. Det faller inn under Pred. 1, 9: \"Intet nytt under solen\".\n\n\u00a0Omfanget av dette varierer, st\u00f8rre og mindre, helt ned til forholdet mellom enkeltpersoner, i familier og slekter, ogs\u00e5 i kristne menigheter. Og det kan vare og rekke uten \u00e5 komme til en l\u00f8sning. V\u00e5pnene taler ikke, men atmosf\u00e6ren gj\u00f8r det, og den renses bare ved offer, fra to sider eller kanskje bare fra den ene siden. Strids\u00f8ken brukes ikke, heldigvis\\! Men den er heller ikke nedgravd og gjort til intet. Det savnes en velbehagelig duft av \"fredspiper\u00f8yk\"\\!\n\nP\u00e5 flere steder i Skriften st\u00e5r det om r\u00f8yk og duft, for eksempel i Ef. 5, 2: \"og vandre i kj\u00e6rlighet, likesom ogs\u00e5 Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud\" (uthevet av forf.). Det m\u00e5tte gaver og offer til for \u00e5 frambringe duften som var til velbehag for Gud. Ord alene beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelige, men r\u00f8yken fra en (eller flere) \"fredspiper\" borger for at strids\u00f8ksen er begravd, atmosf\u00e6ren er renset og den gamle surdeigen er borte. R\u00f8yken vitner om at en sann fredspakt er inng\u00e5tt. Velsignelsens regnstr\u00f8mmer kommer da ned over enkeltpersoner, familier, slekter og menigheter. M\u00e5tte slike offer bringes der det beh\u00f8ves\\! For det er vel i en slik atmosf\u00e6re vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 Jesus i m\u00f8te?\n\nF\u00f8rste gang publisert i nr. 3/2002.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e5835a-4e4e-45d9-be0d-a83d2873e8b4"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/gratis-annonsering-for-private-pa-finnno/61221477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:48Z", "text": "\n\n# Gratis annonsering for private p\u00e5 Finn.no\n\nAnnonsering p\u00e5 Finn Torget blir gratis fra og med i dag for privatpersoner.\n\n19\\. mai 2014 kl. 10.48\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\nTidligere i vinter sa Finn.no at det skal bli gratis for privatpersoner \u00e5 annonsere p\u00e5 Finn Torget, og i dag innf\u00f8res endelig gratisannonseringen.\n\n\u2013 Det vil f\u00f8re til at flere legger ut annonser og at utvalget \u00f8ker, sier Kaija Ommundsen, produktdirekt\u00f8r p\u00e5 Finn torget. Nordmenn er blitt mye flinkere til \u00e5 kj\u00f8pe og selge brukt de siste \u00e5rene, men vi mener at potensialet er enda st\u00f8rre. Vi tror gratislanseringen vil gj\u00f8re at enda flere f\u00e5r interesse for \u00e5 legge ut tingene sine for salg, noe som er positivt med tanke p\u00e5 milj\u00f8 og gjenbruk, fortsetter Ommundsen.\n\n### Flere brukere\n\nBlant annet tror Finn at flere unge vil benytte seg av annonsering, n\u00e5r tilbudet n\u00e5 blir gratis.\n\n\u2013 De har ikke like god r\u00e5d som voksne og har derfor en annen betalingsvilje. Men de eier jo mange ting og har behov for \u00e5 tjene noen ekstra kroner, sier Ommundsen, og understreker at unge brukere ogs\u00e5 har andre nettvaner og gjerne forventer at mye er gratis, alt fra musikk til apper.\n\nGratis annonsering skal kunne f\u00f8re til en tre- til femdobling av antallet annonser, har Finn.no tidligere uttalt. Per i dag er det rundt 38.000 annonser som publiseres hver uke.\n\n### Fra 35 til 0 kroner\n\nFram til i dag har annonsering for privatpersoner kostet 35 kroner. Selv om denne inntekten forsvinner, har FINN tidligere uttalt at de ikke vil sette opp prisen p\u00e5 andre tjenester.\n\n\\- Vi satser p\u00e5 andre inntektsformer, deriblant annonseinntekter og inntekter ved bruk av mobil betaling, som ogs\u00e5 skal lanseres i \u00e5r, uttalte administrerende direkt\u00f8r i Finn.no, Christian Printzell Halvorsen, tidligere i \u00e5r.\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b5c58a-e106-4692-a684-a9a87ddd68f6"}
{"url": "http://www.soppognyttevekster.no/nyheter/arkiv/proeve-for-soppsakkyndige-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:33Z", "text": "\n\n# Pr\u00f8ve for soppsakkyndige 2013\n\n  - Pr\u00f8ve for soppsakkyndige 2013\n\nNorges sopp- og nyttevekstforbund avholder Pr\u00f8ve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Pr\u00f8ven bygger p\u00e5 Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan g\u00e5 opp til pr\u00f8ven for ett \u00e5r etter gjennomg\u00e5tt soppkurs.\n\n*Pensumliste 2013 til Pr\u00f8ve for soppsakkyndige finnes p\u00e5 NSNFs hjemmeside og skrives ut herfra eller bestilles fra NSNF,*  \ne-post: firstname.lastname@example.org\n\nPr\u00f8ven holdes i \u00e5r b\u00e5de i **Oslo og Bergen** og p\u00e5 samme dag **tirsdag 17. september**. P\u00e5melding skriftlig til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Frederik A. Dahls vei 20, 1432 \u00c5s eller e-post: email@example.com innen 1. september.\n\nEksamensavgift kr. 650,- for medl., kr. 1000,- for ikke \u2013 medlemmer. Kandidatene f\u00e5r n\u00e6rmere beskjed om sted/tid for oppm\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb7e983-48ce-4968-8d59-6f665dfc42ce"}
{"url": "https://koordinatoren.com/index.php/15-fra-nyhetene/verden/flyktninger-og-migranter/1-rekordmange-flyktninger-over-middelhavet-til-italia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:26Z", "text": "    Skrevet av Kontakt Koordinatoren\n     Publisert den 31. desember 2016\n\nI l\u00f8pet av \u00e5ret krysset 181.000 flyktninger og migranter Middelhavet og tok seg inn i Italia, if\u00f8lge tall fra italienske myndigheter.  \n  \n\u2013 Det var et rekord\u00e5r for ankomster, og til tross for alt svartsyn har Italia klart dette med stor verdighet. Og det ble gjort uten noen stor europeisk solidaritet, sier ansvarlig for innvandring i det italienske innenriksdepartementet, Mario Morcone til Reuters.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9856f0e4-0eb8-41c4-81fd-9e9d7347f393"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling-i-borettslag/145010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00469-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:16Z", "text": "#   Anbud  Trefelling i borettslag   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 28. April 2011\n\nBoretslaget skal rydde opp og vi har b\u00e5de store tr\u00e6r som st\u00e5r inntil hus og enklere store tr\u00e6r som m\u00e5 bort. Det er ogs\u00e5 endel sm\u00e5tr\u00e6r.  \nPris p\u00e5 befaring og pris p\u00e5 hva vi f\u00e5r for pengene avgj\u00f8r hvor mye vi feller i denne omgangen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b47a0ecc-4a06-46e7-93dd-e1d77e0f0e67"}
{"url": "https://www.idunn.no/spa/2012/01-02/nav-reformen_faerre_i_arbeid_og_lenger_paa_trygd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:07Z", "text": "avRagnhild Schreiner og Simen Markussen\n\n**Mastergradsstudent, Stiftelsen Frischsenteret for samfunns\u00f8konomisk forskning firstname.lastname@example.org\n\n**Ph.d., forsker ved Stiftelsen Frischsenteret for samfunns\u00f8konomisk forskning email@example.com\n\nSammendrag\nSammensl\u00e5ingen av Aetat, trygdeetaten og deler av sosialtjenesten til \u00e9n felles etat, NAV, innebar en omfattende omorganisering av Norges velferdssystem. Et av hovedm\u00e5lene med reformen var \u00e5 f\u00e5 \u00abflere i arbeid og f\u00e6rre p\u00e5 trygd\u00bb. Denne studien unders\u00f8ker hvorvidt dette m\u00e5let er n\u00e5dd. Vi tar utgangspunkt i registerdata som dekker personer som har v\u00e6rt i kontakt med trygdeverket i l\u00f8pet av perioden 2002 til 2008, og studerer trygdeklienters overganger til arbeid, utdanning eller uf\u00f8retrygd. Vi finner at gjennomf\u00f8ringen av NAV-reformen f\u00f8rte med seg en periode med turbulens, der trygdeklienter i mindre grad enn f\u00f8r reformen gj\u00f8r overgang til jobb, utdanning og uf\u00f8retrygd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67df5f93-e537-4ebb-8c31-da25e2a165fa"}
{"url": "https://blogs.technet.microsoft.com/technetnorge/2013/05/02/nettverkvirtualisering-nic-teaming-qos-hyper-v-og-system-center/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:51Z", "text": "Kristian Nese \\[MSFT\\]May 2, 20130  \n\nWindows Server 2012 tar virtualisering *og* nettskyen p\u00e5 alvor. En av de mest betydelige forbedringene p\u00e5 infrastruktur-siden i den nye versjonen er innebygd st\u00f8tte for NIC teaming.\n\nI dagens datasentre spiller hypervisorene (virtualiseringslaget) en sentral rolle og er selve fundamentet til en privat nettsky. Virtualisering gir oss muligheten til \u00e5 konsolidere og klynge ressursene sammen for \u00e5 utnytte maskinvaren og de investeringene som er gjort p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn ved \u00e5 kj\u00f8re 1:1 \u2013 hvor man har en dedikert fysisk server til hver applikasjon/serverrolle.\n\nVi skal ikke bruke altfor lang tid p\u00e5 \u00e5 dvele rundt ting som er allmenn kjent, men f\u00f8r vi dykker i det tekniske s\u00e5 m\u00e5 man forst\u00e5 helheten.\n\nVirtuelle maskiner er intet annet enn filer p\u00e5 disk. I st\u00f8rre milj\u00f8er hvor Failover Cluster er inne i bildet, s\u00e5 m\u00e5 man ha en form for shared storage. Shared storage kan aksesseres via iSCSI protokollen, Fibre Channel eller rett og slett Server Message Block 3.0 (SMB3.0) (jeg har blogget om Hyper-V via SMB tidligere og anbefaler alle som ikke har sett p\u00e5 dette, om \u00e5 evaluere denne nye l\u00f8sningen). S\u00e5 man har alternativer; enten \u00e5 bruke tradisjonell block-basert lagring via iSCSI og/eller Fibre Channel, eller bruke fil-basert lagring over SMB3.0. Uavhengig av hva man velger, s\u00e5 krever det nok b\u00e5ndbredde s\u00e5nn at man ikke f\u00e5r en flaskehals.\u00a0\n\nDette leder oss til converged fabric og Software-Defined Datacenter \u2013 hvor software-stacken tar seg av all konfigurasjon av tilgjengelighet, redundans, lastbalansering og failover. Om man \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk NIC teaming uten System Center som administrasjonslag, s\u00e5 m\u00e5 man \\*\\*\\* st\u00f8v av Powershell-egenskapene.\n\nDette vil fungere utmerket i et lite milj\u00f8, men om man har behov for \u00e5 implementere nettverksvirtualisering opp i alt dette, s\u00e5 blir det tungt og vanskelig \u00e5 administrere. Da er det bedre \u00e5 overlate management-jobben til et management-verkt\u00f8y, som i dette tilfellet er Virtual Machine Manager.\u00a0\n\nJeg har p\u00e5 oppdrag fra Microsoft skrevet to bloggposter (p\u00e5 Engelsk) som forklarer nettverksvirtualisering med Hyper-V/VMM, og hvordan man implementerer NIC teaming med QoS med VMM.\n\nNetwork Virtualization Guide with VMM 2012 SP1\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdca1bc2-8f53-453b-b61e-bc154bdbed0a"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/?locale-attribute=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:43Z", "text": "## BIBSYS Brage og Bragekonsortiet\n\nDeltagerne i Bragekonsortiet bruker BIBSYS Brage som system for sine \u00e5pne arkiv. I disse arkivene gj\u00f8r de artikler, studentoppgaver, skriftserier og annet materiale som produseres ved institusjonen \u00e5pent tilgjengelig.\n\nBIBSYS Brage brukes av norske universiteter, h\u00f8gskoler, forskningsinstitutter og forvaltningsinstitusjoner. Den enkelte institusjon registrerer og vedlikeholder selv innholdet i sitt eget arkiv. Den tekniske driften og utviklingen av arkivene utf\u00f8res av BIBSYS.\n\n## Deltagere i Bragekonsortiet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "846d8790-8ebd-481a-8631-bd7b6a95175e"}
{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/Sveisekurs/PlastsveisingTr%C3%A5d-og-ekstrudersveising-av-plast/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:18Z", "text": "Sertifikatet oppn\u00e5s etter best\u00e5tt eksamen og godkjent praksis i hht. gjeldende regler.\n\n\u00a0\n**\u2022 Sveisestandaren og serifiseringsregler i NS-EN 13067  \n\u2022 Sveisemetoder og utstyr  \n\u2022 Materiall\u00e6re  \n\u2022 Fremstillingsmetoder for r\u00f8r og plater  \n\u2022 Alternative sammenf\u00f8yingsmetoder, sveiseprosedyrer, sveiseparametere  \n\u2022 Kontroll av sveiseutstyr  \n\u2022 Mottakskontroll  \n\u2022 H\u00e5ndtering p\u00e5 riggplass  \n\u2022 Kvalitetssikring av sveisearbeidet  \n\u2022 Visuell bed\u00f8mmelse av utf\u00f8rt sveisearbeid  \n\u2022 Praktiske sveiseoppgaver  \n\u2022 Praktisk og teoretisk pr\u00f8ve  \n\u2022 Bed\u00f8mmelse  \n  \nKurset avsluttes med praktisk og teoretisk pr\u00f8ve.  \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 sertifikat m\u00e5 praksis dokumenteres p\u00e5 eget skjema.\n\nKurspris inkluderer sertifiseringsavgift. (kr 2250,-)\n\n**Faglige sp\u00f8rsm\u00e5l?\u00a0**\n\nTa kontakt med fagansvarlige Martin Smedstad Foss p\u00e5 tlf: 980 16 338 eller epost: email@example.com\n\n**Pris og p\u00e5melding**\n\nFor p\u00e5melding og pris, g\u00e5 direkte til Teknologisk Institutt sine nettsider: Tr\u00e5d- og ekstrodersveising av plastr\u00f8r\n\n**P\u00e5meldingsregler  \n**P\u00e5meldingen er bindende. Ved avbestilling belastes et gebyr p\u00e5 20 % av kurs av giften, minimum kr 500. Ved av bestilling senere enn 14 dager f\u00f8r kursstart, belastes full avgift.\n\n\u00a0\n\n## Stedsbeskrivelse\n\n  \n\nKurset holdes hos\n\nTeknologisk Institutt\n\nKabelgaten 2, 0580 Oslo\n\n\u00a0\n## Forkunnskaper\n\n  \n\nPraksis fra plastsveising er en fordel.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\n  \n\nPersoner som arbeider med sveising av plastr\u00f8r og plater i fabrikasjon og montasje.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b57dbe-6b7e-4cbe-88c6-04e58f0d34ab"}
{"url": "http://www.munkstigen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:09Z", "text": "## Takk for 2016\n\nTusen takk til alle bes\u00f8kende i klatrestien 2016\\! Vi har hatt en fantastisk sesong med mange klatrere og flott v\u00e6r. Sees igjen neste \u00e5r gamle og nye fjes\\!\n\n\n\n# Klar for en luftig opplevelse?\n\n  \nMunkstigen Via Ferrata f\u00e5r det til \u00e5 kile i magen og gi deg en fantastisk naturopplevelse med b\u00e5de sj\u00f8 og fjell. Bare \u00e9n timers kj\u00f8retur fra Trondheim kan du ta fatt p\u00e5 stien som tar deg opp p\u00e5 fjellet Munken, som har navnet sitt fra Munkholmen og Munkegata i Trondheim. Herfra har du panoramautsikt over Trondheim og Trondheimsfjorden\\!\n\nHar du lyst til \u00e5 utfordre deg selv litt, sammen med gode venner eller familie, er dette noe for deg. Dette er klatring for alle, her er det\u00a0ingen krav om forkunnskaper.\n\nAlle klatreturer m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd. Sikkerhetsoppl\u00e6ring f\u00e5s ved leie av utstyr.\n\nStien er\u00a0hele 950 meter lang. Turen\u00a0tar i\u00a0gjennomsnitt\u00a0ca 3-5 timer, og det er opp til deg om du tar det som en treningstur eller tar deg god tid og nyter utsikten. Kjempeflott tur for lag, foreninger, arbeidskollegaer, skoleklasser, studentgrupper, utdrikningslag, idrettsgrupper\u00a0osv.\n\nPersoner under 18 skal ha godkjenning av foresatt/ansvarlig f\u00f8r man klatrer Munkstigen Via Ferrata.\u00a0Barn under 12 skal v\u00e6re i f\u00f8lge av en voksen hele tiden.\u00a0Det er ingen nedre og \u00f8vre aldersgrense utover dette. Her f\u00e5r alle lov til \u00e5 pr\u00f8ve.\n\nGuide\u00a0kan bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, men er ikke en n\u00f8dvendighet. Men det kan i noen\u00a0tilfeller v\u00e6re greit \u00e5 ha med noen med litt ekstra klatreerfaring.\n\nMunkstigen Klatresti\u00a0ligger like ved fylkesvei 755, mellom Vanvikan og Leksvik, ca. 1\u00a0times kj\u00f8ring unna Trondheim, inkl. fergetur over\u00a0Flakk \u2013 R\u00f8rvik.\n\nMerk at sikkerhetsoppl\u00e6ring og leie av utstyr finner sted\u00a0ved HindrumFjordsenter og **ikke** ved Munkstigen klatresti.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "554f7da2-c708-4208-9581-dc7750cfe4cd"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-sa-nei-til-homofil-adopsjon-158224b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:21Z", "text": "# Frp sa nei til homofil adopsjon\n\nGunnar Magnus\n\nOppdatert: 22.apr.2012 14:39\n\nPublisert: 22.apr.2012 14:39\n\n  - \n    \n     Fremskrittspartiet har i helgen hatt landsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen.  FOTO: Anette Karlsen/NTB Scanpix \n\nGARDERMOEN(Aftenposten.no): Flertallet p\u00e5 Frps landsm\u00f8te avviste i dag med klart flertall et forslag om \u00e5 \u00e5pne for homofil adopsjon i det nye partiprogrammet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForslaget omhomofiles rett til \u00e5 adoptere barn var det som skapte mest debatt og sterkestengasjement p\u00e5 Frp-landsm\u00f8tets siste dag.\n\nResolusjonsforslaget var fremmet av Frp og ungdomsorganisasjonen FpU iS\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Det tok til orde for en modernisering av partietsfamiliepolitikk.\n\n\u2014 Dette inneb\u00e6rer blant annet at partiprogrammet m\u00e5 \u00e5pnefor homofil adopsjon, het det.\n\n## Ville heller hatt to fedre\n\nEn av dem som holdt innlegg for forslaget, var LeneLangemyr fra Aust-Agder, selv adoptert fra India.\n\n\u2014 Jeg ville heller vokse opp med to fedre eller to m\u00f8dre,enn p\u00e5 et barnehjem, sa en engasjert Langemyr.\n\n\u2014 Det spiller ingen rolle om det er heterofile ellerhomofile foreldre. Det beste er at barna f\u00e5r en trygg oppvekst.\n\n## Verdisp\u00f8rsm\u00e5l\n\nTorkil \u00c5mland fra Hordaland argumenterte imot forslaget.\n\n\u2014 Dette er et verdisp\u00f8rsm\u00e5l som betyr mye for mange, og som Frp har stor troverdighetp\u00e5.\n\n\u00c5mland minnet om at Frp for en par \u00e5r siden gjorde enkuvending i sp\u00f8rsm\u00e5let om aktivt d\u00f8dshjelp, og gikk inn for dette. Det vaktesterke reaksjoner, sa han.\n\n## Menneskehandelp\u00e5stand ble m\u00f8tt med buing\n\nStortingsrepresentant Vigdis Giltun fra \u00d8stfold gauttrykk for at det ikke er mange foreldrel\u00f8se barn i verden som venter p\u00e5 \u00e5 bliadoptert av homofile par. Hun mente i stedet at homofile par produserer barnved hjelp av surrogatm\u00f8dre, med sikte p\u00e5 adopsjon.\n\n\u2014 De nekter det nyf\u00f8dte barnet retten til en mor ellerfar, og det kan ikke vi g\u00e5 inn for, sa Giltun og tilf\u00f8yde:\n\n\u2014 Det \u00e5pner for utstrakt menneskehandel.\n\nDen p\u00e5standen ble m\u00f8tt med sterk buing.\n\nStortingsrepresentant og nestleder Per Arne Olsen fraVestfold sa at han i lang tid har v\u00e6rt for homofiles rett til \u00e5 adoptere barn,dersom de har god omsorgsevne. Han var for dette f\u00f8r det ble vedtatt avStortinget.\n\nTolv p\u00e5 Frp-landsm\u00f8tet ville ikke ha Siv Jensen som partileder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb392ab5-1c40-4717-9b6c-1a26a1f579a0"}
{"url": "http://hespe.blogspot.com/2010/03/en-solgul-hilsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:02Z", "text": "\n\n## mandag 15. mars 2010\n\n### En solgul hilsen....\n\n  \nJeg vet - vi her i Oslo omr\u00e5det er heldige om dagen\\! Mens deler av landet holder p\u00e5 \u00e5 sn\u00f8 ned, har vi sol og antydning til v\u00e5r i luften. Vi har vel alle kommet til et punkt, da vi \u00f8nsker at v\u00e5ren skal komme, og derfor f\u00f8ler jeg faktisk med dere som i disse dager opplever sn\u00f8ras, stengte veier, og et totalt frav\u00e6r av v\u00e5rf\u00f8lelse.\n\n  \nEn liten solgul hilsen sender jeg til dere,  \nog h\u00e5per den gir h\u00e5p om v\u00e5r....\n\n  \n\n\n  \n\nFor meg finnes det ikke mange blomster som gir mer l\u00f8fte om v\u00e5r, enn det p\u00e5skeliljen gj\u00f8r\\! Den hardf\u00f8re blomsten som trassig bryter seg gjennom sn\u00f8en og smiler solgul og fin\\!\n\n  \nFlere p\u00e5skeliljer har tatt bo hos meg, og denne har f\u00e5tt plass i min nyinnkj\u00f8pte vase/lyslykt fra Kremmerhuset.\n\n\u00a0\n\n\n  \nPlastpotten har jeg dekket med gr\u00e5papir, knytt en hampesnor rundt, og pyntet med et par hvite fj\u00e6r.\n\n(En plastpose\u00a0innerst, rundt potten, hindrer at papiret l\u00f8ser seg opp ved vanning)  \n\u00a0\n\n\n\n  \nJeg er kjempeforn\u00f8gd med kj\u00f8pet mitt hos Kremmerhuset - kj\u00f8pt for \"en slikk og ingenting\"\\! Ekstra kjekt er det jo ogs\u00e5 n\u00e5r det finnes flere bruksomr\u00e5der, og denne kan jo brukes b\u00e5de til blomster,\n\nlyslykt - ja - og kanskje til godissk\u00e5l... :o)\n\n  \n.JPG)\n\n  \n\nM\u00e5 ogs\u00e5 vise dere et av de andre kj\u00f8pene jeg har foretatt i det siste - nemlig stolputer til spisestuen. Putene som er kj\u00f8pt hos \u00c5hlens synes jeg er kjempes\u00f8te, og de\n\npasser fint inn hos meg :o)\n\n  \n.JPG)\n\n  \nOm du synes det virker h\u00e5pl\u00f8st langt frem mot v\u00e5r, fyll p\u00e5 med litt v\u00e5rblomster, og dr\u00f8m om tiden vi har fremfor oss - v\u00e5ren ligger nemlig der og venter\n\n\\- rett rundt neste sving... :o)\n\n  \nEn solgul mandagshilsen med \u00f8nske om en  \nflott uke - fra meg til deg\\!\\!\n\n\u00a0\n\n\n\nmandag, mars 15, 2010              \n\n \n#### 54 kommentarer:\n\n\n\n\nRosemary and Thyme sa...\n\nDette trengte jeg\\! Takk\\!\\!\\!  \nHer hos meg sn\u00f8r det nemlig\\!  \n  \nNydelig vase/lyslykt du har kj\u00f8pt deg.  \nLyser virkelig opp med litt blomster i\\!  \n  \nHa en fin kveld  \nKlem Tove\n\n 15. mars 2010 kl. 20:45    \n\n\n\n\n\nFr\u00f8ken Fjols sa...\n\nTenkte p\u00e5 akkurat det samme i dag jeg ogs\u00e5 - jommen er vi heldige vi som bor p\u00e5 \u00d8stlandet. Jeg tilbringer en god del tid i Oslo for tida og der er det jo virkelig v\u00e5rstemning. Satt p\u00e5 verandaen l\u00f8rdag morgen \u00e5 kjente sola varme - DA er det godt \u00e5 leve, da \\!  \nP\u00e5skeliljene er innkj\u00f8pt her ogs\u00e5. God ide \u00e5 sette de i en glasspotte med papir inni - dekorativt og fint.  \n  \nHa ei knall fin uke :-)\n\n 15. mars 2010 kl. 20:50    \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 lekre v\u00e5rbilder fra deg, nydelige blomster og vase\\!\\!  \n  \nS\u00e5 koselig pute du har f\u00e5tt deg ogs\u00e5...det er s\u00e5 fint med ruter:)  \n  \nKlem fra meg\n\n 15. mars 2010 kl. 20:51    \n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nS\u00e5 vakkert kan det gj\u00f8res\\!  \nHvilke herlige bilder:)  \nEn vitamininnspr\u00f8ytning her som sn\u00f8en daler ned:)  \nTakk for vakkert for \u00f8ye bilder\\!  \nGod uke\\!\n\n 15. mars 2010 kl. 20:53    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nKjempekoselig og v\u00e5rlig innlegg fra deg i dag\\! Vakkert med p\u00e5skeliljer, det synes jeg ogs\u00e5. Flott krukke fra Kremmerhuset, og stilig \u00e5 pynte potten p\u00e5 den m\u00e5ten. Gjorde noe lignende med de jeg hadde tidligere. Likte s\u00e5 godt bildet av de nye fine stolputene dine. S\u00e5 stilige stoler ogs\u00e5. :) Her i Harstad har vi ogs\u00e5 hatt en deilig soldag i dag. Slikt f\u00e5r man energi av, dagene her er lange, og lyse. Tenk, snart har vi lyst hele d\u00f8gnet\\! :) Lekkert og positivt innlegg\\!\n\n 15. mars 2010 kl. 20:57    \n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 vakre v\u00e5rblomster, Hildegunn\\! En deilig solgul hilsen;) S\u00e5 flott det var med gr\u00e5papir rundt potten\\!\\! Bildene er nyyydelige\\!\\!  \n  \n  \nHa en fortsatt fin kveld, vennen\\!\\!  \n  \nKlem  \nAnette:)\n\n 15. mars 2010 kl. 20:59    \n\n\n\n\n\nHennes sa...\n\nTusen takk for at du tenker p\u00e5 oss som sn\u00f8r ned... Men en dag skal det skje, v\u00e5ren kommer.. :O)  \nS\u00e5 fint det var med p\u00e5skeliljer i den glasslykt greien, ekstra fint med gr\u00e5papir p\u00e5. Du er s\u00e5 flink \u00e5 lage til..  \n  \nHa en super uke.  \n  \nKlem Linda.\n\n 15. mars 2010 kl. 21:02    \n\n\n\n\n\nBeate sa...\n\ns\u00e5 lekkert med gr\u00e5papir rundt p\u00e5skeliljene\\!  \n  \nde stolputene likte jeg veldig godt\\! kanskje jeg m\u00e5 ta meg en tur p\u00e5 \u00c5hlens.  \n  \n\u00f8nsker deg en fin kveld  \nklem beate\n\n 15. mars 2010 kl. 21:04    \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nFiiiine blomster\u263a  \nDen lykta har eg sett p\u00e5 og, lure p\u00e5 koffor den ikkje vart med heim..eg skj\u00f8ne det ikkje\u263a Kanskje det vert ein tur p\u00e5 kremmerhuset snart\u263a  \n  \nSol her og, og sn\u00f8, og regn...men det har smelta masse sn\u00f8 her og og det er deileg\u263a  \n  \nKlem M\u2665\n\n 15. mars 2010 kl. 21:06    \n\n\n\n\n\nOdaAnna sa...\n\nHei:) Det er s\u00e5 deilig ute n\u00e5 om dagen\\! Og ja, vi er heldige som har dette v\u00e5rv\u00e6ret,nydelig:) S\u00e5 fint det var med gr\u00e5papir rundt potten, lurt\\! Stolputene var veldig fine og veldig koselige. \u00d8nsker deg en fin uke\\!\n\n 15. mars 2010 kl. 21:11    \n\n\n\n\n\nOdaAnna sa...\n\nHei:) Det er s\u00e5 deilig ute n\u00e5 om dagen\\! Og ja, vi er heldige som har dette v\u00e5rv\u00e6ret,nydelig:) S\u00e5 fint det var med gr\u00e5papir rundt potten, lurt\\! Stolputene var veldig fine og veldig koselige. \u00d8nsker deg en fin uke\\!\n\n 15. mars 2010 kl. 21:11    \n\n\n\n\n\nTakker og bukker for alle v\u00e5rtegn. Herlige p\u00e5skeliljer i en nyyydelig vase/lyslykt\\!  \nH\u00e5per det er tomt for sn\u00f8 der oppe n\u00e5...\\!\\!\\! ;-)  \nKlem fra Lunalu\n\nKjempefine kj\u00f8p du har gjort Hildegunn...ja det er fint med ting som kan brukes til flere ting:)  \nJeg og \u00f8nsker meg slike stolputer...de er s\u00e5 s\u00f8te:)  \neddaKlemmer til deg:)\n\n 15. mars 2010 kl. 21:32    \n\n\n\n\n\ninger susanne sa...\n\nDe stolputene sto jeg og mamma og tittet p\u00e5 forrige uke:-) De er kjempefine\\! Men siden jeg nettopp har kj\u00f8pt nye f\u00f8ltes det litt un\u00f8dvendig. Jeg kan faktisk klare \u00e5 v\u00e6re praktisk og \u00f8konomisk innimellom;-)  \nNydelige p\u00e5skeliljer\\! Gleder meg til de i hagen popper opp en etter en\\!  \nGod mandagskveld til deg fra meg\n\n 15. mars 2010 kl. 21:36    \n\n \n\nGrip dagen sa...\n\nJeg har ingen problemer med v\u00e5rstemningen - selv om sn\u00f8en ikke vil gi seg.  \nVi har hatt mye sol de siste ukene. Det er helt herlig.  \n  \nJeg hadde kj\u00f8pt mange p\u00e5skeliljer, tusenfryd og primula for \u00e5 pynte i Skulehuset. Det ser ut som en butikk her hjemme n\u00e5r jeg dro alle blomstene med hjem igjen.  \n  \nJeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 sjablongmaling selv. Derfor er jeg himla imponert over puta du har laget\\! Det var et flott stykke h\u00e5ndarbeid\\!  \nJeg skal jammen male bokstavene p\u00e5 neste gang. Jeg er n\u00f8ye p\u00e5 det og kan ikke ha bokstaver om flyter ut. Det ser ikke pent ut.  \n  \nV\u00e5rlig hilsen Marit\n\n 15. mars 2010 kl. 21:58    \n\n\n\n\n\nTove \\`blogg verden sa...\n\nNydelige- v\u00e5rlige bilder\\!\\!\\! Her har vi heldigvis hatt 3 dager med sol og flott v\u00e6r...men ligner ikke p\u00e5 v\u00e5r enda nei...MYE sn\u00f8 \u00e5 smelte....Det tar nok tid: )  \nKos deg der i fin v\u00e6ret\\!\\!\\!  \nklem\n\n 15. mars 2010 kl. 22:16    \n\n\n\n\n\nhuset ved elva-elin sa...\n\nHei :) S\u00e5 fine stol puter. S\u00e5 koselig med p\u00e5skeliljer.  \nHa det fint.  \nKlem Elin\n\n 15. mars 2010 kl. 22:16    \n\n\n\n\n\nFruen sa...\n\nHei  \nHer i kristiansand ser vi starten p\u00e5 v\u00e5r,veiene er bare for sn\u00f8 :) Men de store br\u00f8yte kantene minner oss p\u00e5 den flotte vinteren :) Ja for p\u00e5 s\u00f8rlandet er det lenge siden vi hadde en s\u00e5 t\u00f8rr og flott vinter :) Men selv om den har v\u00e6rt nydelig lengter vi n\u00e5 etter en lysere tid og farger i alle varianter.Flotte stol puter du har f\u00e5tt deg,og nydelige bilder som vekker v\u00e5r gnisten i oss alle :)\n\n 15. mars 2010 kl. 22:26    \n\n\n\n\n\nDeilig med litt v\u00e5rstemning. Her i Bergen sn\u00f8r det - igjen. Akkurat n\u00e5 n\u00e5r sn\u00f8smeltingen var s\u00e5 godt igang....  \n  \nNydelige stolputer du har f\u00e5tt deg\\!  \n  \nTusen takk for tipset om st\u00e5ende bilder for \u00e5 f\u00e5 med hele bildet, men n\u00e5 har imidlertid bloggen g\u00e5tt helt i st\u00e5, og jeg m\u00e5 bruke det gamle redigeringsprogrammet hvor mye er forsvunnet og bildene bare kommer opp som koder n\u00e5r jeg skriver innleggene. Litt frustrerende.... Men det ordner seg vel:-)  \n  \nHa en fin uke\\!  \n  \nKlem\n\n 15. mars 2010 kl. 22:33    \n\n\n\n\n\nHei.Koselige bilder og ord.Ja v\u00e5ren \u00f8nsker vi n\u00e5,her i Bergen sn\u00f8r det.Men vi er p\u00e5 rett veg.Takk og pris.  \nFin uke til deg ogs\u00e5.  \nFr\u00f8ydis.\n\n 15. mars 2010 kl. 22:44    \n\n\n\n\n\nSolveig sa...\n\nDeilig v\u00e5rstmning hos deg:o) Veldig flott vase - har ogs\u00e5 kj\u00f8pt en slik p\u00e5 Kremmerhuset:o) S\u00e5 kjekt med alt som ikke koster \"skjorta\" og som likevel er fint\\! Stolputene var veldig sjarmerende og anvendelige - skulle hatt meg noen nye jeg ogs\u00e5\\!  \n\u00d8nsker deg en flott uke, min venn\\!  \nKlem fra Solveig\n\nHeia.  \n  \nS\u00e5 koselige bilder da. ;o))  \n  \nKlem Simone\n\n 15. mars 2010 kl. 23:38    \n\n\n\n\n\nVilla Klaraberg sa...\n\nS\u00e5 fint det ble med med m\u00e5ten du har pakket p\u00e5skeliljene p\u00e5 og satt de ned i det fine glasset\\! Jeg synes ogs\u00e5 p\u00e5skeliljer er vakre og har flere st\u00e5ende selv. Stolene og stolputene dine ble veldig pent sammen, liker godt det brune\\! Ha en flott uke. Klem fra Jorunn\n\n 16. mars 2010 kl. 01:34    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nHer er huset fylt med perleblomster, krokus og p\u00e5skeliljer, det varmer et hjerte som venter p\u00e5 v\u00e5ren.  \n  \nUtrolig fin vase, lyslykt, godissk\u00e5l med mere. HSkal se etter den p\u00e5 Kremmerhuset nestegang jeg tar turen innom.  \n  \nKlem C.\n\n 16. mars 2010 kl. 09:02    \n\n\n\n\n\nLivet i Parkvegen sa...\n\nS\u00e5 herlig med p\u00e5skeliljer, det frisker virkelig opp:) Kan desverre ikkje ha blomster inne p\u00e5 denne tida da allergien blusser opp til de grader... Men eg f\u00e5r jo nyte dei ute da:) Ha ein flott dag\\!\n\n 16. mars 2010 kl. 09:27    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nHerlige bilder.  \nP\u00e5skeliljer i glassvasen med gr\u00e5 papir var kjempefint.  \nFine puter og s\u00e5,det var lekkert med volangkantene.  \nSkal grave frem bilen og kj\u00f8pe en ny forsyning med p\u00e5skeliljer i dag.  \n  \nHa en fin dag  \nKlem\n\n 16. mars 2010 kl. 09:32    \n\n\n\n\n\nFrydisblog sa...\nKopper er bare g\u00f8y=)  \nJeg var innom en blomsterbutikk i g\u00e5r og kj\u00f8pte de telyseholderne,fatet hadde jeg fra f\u00f8r.Og enkelt med en tulipan oppi.Er ikke mer som skal til=)  \nDu m\u00e5 ha fine dager du ogs\u00e5.  \nFr\u00f8ydis.\n\n 16. mars 2010 kl. 12:33    \n\n \n\nEmmas Verden sa...\n\ns\u00e5 deilige v\u00e5rtegn med blomstene dine Hildegunn :)  \nher hos meg er det full vinter..og jeg m\u00f8ker og m\u00f8ker sn\u00f8 :(  \nmen jeg vil jo ha V\u00c5R\\!\\!\\!  \n  \njeg har de koppene du lurte p\u00e5,s\u00e5 bare send meg en mail hvis jeg skal sende noe til deg ;)  \n  \nha en fin dag..og kos deg med v\u00e5ren ;)  \nklem Anne\u2665\u2665\u2665\n\n 16. mars 2010 kl. 12:50    \n\n\") \n\nFro (Idyll p\u00e5 landet...) sa...\n\nS\u00e5 vakre v\u00e5rbilder fra deg\\! Det ble s\u00e5 fint med gr\u00e5papiret rundt potta - og vasen de st\u00e5r i er jo bare lekker\\!  \n  \nDet er deilig \u00e5 se at det g\u00e5r mot v\u00e5r n\u00e5 - koselig \u00e5 trille turer \u00f6g kjenne v\u00e5rsola varme.  \n  \n\u00d8nsker deg en fortsatt str\u00e5lende dag\\!  \nKlem\n\n 16. mars 2010 kl. 13:11    \n\n\n\n.jpg)\n\nFeenraum sa...\n\nHei Hildegunn,  \nlovely flowers in a very nice glass, beautiful pictures.. I love it\\!\\!  \nThank you very much for your nice words\\!\\!  \nHave a nice day\\!\\!  \nSilvia\n\n 16. mars 2010 kl. 13:16    \n\n\n\n\n\nTherese sa...\n\n\u00c5,for en solgul og deilig hilsen \u2665  \nGodt med v\u00e5r, syntes neste den tiden vi g\u00e5r inn i n\u00e5 er den beste; det kribler litt i kroppen, gleder meg over sola og varmen, at naturen viser tegn til \"liv\" osv - fryder meg :)  \n  \nHa en fortsatt deilig uke Hildegunn\\!  \n\u2665klemmer\n\n 16. mars 2010 kl. 14:46    \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nhei  \n\u00e5\u00e5 s\u00e5 vakkert innlegg.  \nnydelige p\u00e5skeliljer du har,\u00e5 den potta de st\u00e5r i er nyydelig.  \nfine stolputer \u00e5.  \nja det er koselig med v\u00e5rblomster inne n\u00e5...  \n\u00f8nsker deg en herlig tirsdag.  \nklem fra sylvia\n\n 16. mars 2010 kl. 16:28    \n\n\n\n\n\nS\u00ecv\\`s verden sa...\n\nDette trengte jeg Hildegunn\\!:) Takk:) Her laver sn\u00f8en ned og er ikke antydning til att det blir v\u00e5r\\!  \nKjempefin potte. Har kj\u00f8pt meg p\u00e5skeliljer selv ogs\u00e5, for \u00e5 skape litt v\u00e5rstemning innend\u00f8rs hvertfall;)  \n  \nKlem Siv\n\n 16. mars 2010 kl. 16:38    \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nTusen takk, Hildegunn:) for at du tenker p\u00e5 oss som sn\u00f8r ned...n\u00e5 er det g\u00e5tt over til sludd\\!\\! Men en dag skal jo v\u00e5ren kommer..om ikke s\u00e5 alt forlenge h\u00e5per jeg\\!\\!'  \nHerlig bilder,veldig koselig med gleasskrukken din:) Jeg har kj\u00f8pt flere ganger perleblomster, krokus og n\u00e5 p\u00e5skeliljer\\!\\! Og det hjelper p\u00e5 \u00e5 ha det fint og v\u00e5rlig inne:)  \nHa en finuke videre, min venn\\!  \nKlem Linda\n\n 16. mars 2010 kl. 17:17    \n\n\n\n\n\nKarinaen sa...\n\nFor en lys og vakker blogg. Lekre stemningsfulle bilder med et hint av v\u00e5r.. Koser meg med blogger som har et snev av v\u00e5rstemning, siden det her jeg bor er laaaangt fra v\u00e5r enda ;)  \n  \nSpiseplassen p\u00e5 kj\u00f8kkenet var virkelig vakker. Liker mur-looken veldig godt :)  \n  \nHa en str\u00e5lende tirsdag videre :)  \n  \nKlem Karina\n\n 16. mars 2010 kl. 19:55    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nhei kj\u00e6re deg\\!\\! Jammen har du f\u00e5tt gult til \u00e5 bli fint ogs\u00e5:-)  \nLurt med papiret oppi vasen\\!\\! Supers\u00f8te stolputer,de likte jeg godt\\!\\! Fin kveld og uke til deg videre\\!\\!  \nklem\n\n 16. mars 2010 kl. 21:11    \n\n\n\n\n\n\\-Mia- sa...\n\nDet hjelper godt med v\u00e5rblomster inne, og heldigvis er v\u00e5ren p\u00e5 full fart hit til S\u00f8rladet ogs\u00e5\\! All sn\u00f8 p\u00e5 taket har smeltet, og i blomsterbedet, s\u00e5 sm\u00e5 spirer er p\u00e5 god vei opp\\! :-) Ha en fin kveld, nydelige bilder du viser\\! Klem\n\n 16. mars 2010 kl. 22:19    \n\n\n\n\n\nSimones Country Home sa...\n\nHei p\u00e5 deg..  \n  \nTak for hyggelige ord. Det g\u00e5r nok b\u00e6rre godt ja. Heldigvis s\u00e5 sn\u00f8r det ikke der jeg holder til, den bare smelter s\u00e5 det er i v\u00e6rtfall godt. ;o)  \n  \nKlemmer Simone\n\n 16. mars 2010 kl. 23:38    \n\n\n\n\n\nSimones Country Home sa...\n\n;o)  \n  \nJa det g\u00e5r mot en fin tid n\u00e5, lysere \u00e5 trivligere. S\u00e5 det er veldig bra. \u00c5 jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 skal til Spania i p\u00e5sken s\u00e5 det skal bli godt etter all jobbinga mi b\u00e5de hjemme og p\u00e5 jobb.  \n  \n;o))\n\n 16. mars 2010 kl. 23:44    \n\n\n\n\n\nShabby Charm sa...\n\nHei kj\u00e6re venn :)  \n  \nS\u00e5 nydelig den vasen var\\! Perfekt med de gule p\u00e5skeliljene og papiret. Stolputene var kjempes\u00f8te.  \nVakkert og gjennomf\u00f8rt som ALLTID :)  \n  \nFikk du forresten en telefon vedr. bestilling av konfirmasjonskort i dag? Det var en som hadde sett den nydelige invitasjonen du lagde for meg hos en venninne av meg.  \n  \nMange klemmer fra Maia\n\n 17. mars 2010 kl. 00:22    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.Koselig,fint med P\u00e5skelilljer.Kj\u00f8pte meg noen i g\u00e5r jeg ogs\u00e5.Nydelig med gult.Godt \u00e5 f\u00e5 litt farge inn n\u00e5 mens det sn\u00f8r og sn\u00f8r ut.N\u00e5 er jeg lei.N\u00e5 m\u00e5 det bli v\u00e5r.Kjempe fine stolputer og lyslykt.Ha en riktig fin uke videre.Klem fra Bodil...\u2665\u2665\n\n 17. mars 2010 kl. 07:45    \n\nTakk for fin v\u00e5rinspirasjon. Her \u00f8ser det ned og skyene ligger lavt. Ikke noe gladv\u00e6r, men en fordel er det med regnet og det er at sn\u00f8en forsvinner :)  \nAldri s\u00e5 vondt at det ikke er godt for noe :)  \nHa en fin uke.  \nTrude :)\n\n 17. mars 2010 kl. 08:56    \n\n\n\n\n\nHverdagen v\u00e5r sa...\n\nJa n\u00e5 begynner det \u00e5 n\u00e6rme seg v\u00e5r og jeg h\u00e5per helgen blir fylt med sol s\u00e5 jeg kan pynte trappen med litt v\u00e5rlige \"noter\", i dag kunne fr\u00f8kna sykle til skolen og det er alltid stas den f\u00f8rste sykkelturen, fortsatt endel sn\u00f8 men p\u00e5 gangveien er det n\u00e5 blitt bart:)  \n  \nHa en fin uke, kj\u00e6re venn s\u00e5 \"snakkes\" vi-  \n  \nKlem fra Eli\n\nJa, denne gir en fin v\u00e5rf\u00f8lelse. Du hadde gjort den s\u00e5 fin ogs\u00e5.\n\n 17. mars 2010 kl. 09:54    \n\n\n\n\n\nHeia Hildegunn\\!\\!  \n  \nTusen takk for koselig kommentar hos meg :o) Jeg gj\u00f8r nok som deg - fyller p\u00e5 med v\u00e5rstemning inne - selv om du nok har mer v\u00e5rstemning ute enn det jeg har. Her faller det fortsatt hvite flak fra himmelen .. skj\u00f8nt de er bittesm\u00e5 idag .. MEN - mange ..  \n  \nBlir ny bytur p\u00e5 meg idag .. skal igjen v\u00e6re noen dager hos eldstejenta - faren er jo fortsatt i Vancouver p\u00e5 Paralympics. H\u00e5per jeg finner noen flere sm\u00e5skatter som kan gi litt mer v\u00e5rstemning. Samt forberede den virkelige utend\u00f8rs .. den kommer vel den ogs\u00e5 .. om ikke alt for lenge.  \n  \nLikte veldig godt den vasen/lykten du kj\u00f8pte p\u00e5 Kremmerhuset. Fant ingenting jeg ville ha sist jeg var innom .. men mulig jeg finner noe n\u00e5r jeg drar innom en annen Kremmerhus-butikk. H\u00e5per det\\!  \n  \nHa en flott onsdag - kos deg med p\u00e5skeliljene .. klemmer\\!\\!\n\n 17. mars 2010 kl. 11:15    \n\n\n\n\n\nLiv Hege sa...\n\nHei Hildegunn\\! Her sn\u00f8r det heller ikke - men du, s\u00e5 deilig det var \u00e5 se dine v\u00e5rtegn hjemme hos deg. N\u00e5 ble jeg faktisk veldig inspirert til \u00e5 dandere og rydde litt her\\! Litt senere i dag, skal jeg m\u00f8te \"ekte\" krimforfattere - og blir ikke det spennende, s\u00e5 vet ikke jeg... ;-) Ha en str\u00e5lende v\u00e5rdag\\! Klem fra Liv Hege\n\n 17. mars 2010 kl. 11:20    \n\n\n\n\n\nmerethe sa...\n\nS\u00e5 vakkert v\u00e5rlig du har pyntet Hildegunn. Stolputene dine var lekre. Stilen din er s\u00e5 harmoniserer s\u00e5 godt. Her titter sola frem igjen etter en gr\u00e5 dag i g\u00e5r. Sn\u00f8en raser fra taket og det betyr at den smelter. :) Her er jord og potter funnet frem...i dag skal noen fr\u00f8 i jorda. V\u00e5rfornemmelser :) Ha en flott dag. Klem fra Merethe\n\n 17. mars 2010 kl. 11:42    \n\n\n\n\n\nMagnys Lille Krinkelkrok sa...\n\nnydelig... selv har eg kj\u00f8pt og plantet p\u00e5skeliljer ute i en krukke, de t\u00e5ler ko litt kulde...  \nnydleige bilder, du er flink..\\!  \ntakk for hilsen ang kremmerhuset... Det er av en slags bakepapir, husker vi hadde jo brunt bakepapir for ikke s\u00e5 lenge siden, n\u00e5 er det visst helt borte igjen...  \nkunne tenke meg og f\u00e5tt tak i....  \n  \nha en fin dag, kos deg p\u00e5 onsdagen...  \nmagny\n\n 17. mars 2010 kl. 12:02    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava sa...\n\nHei Hildegunn...  \nJeg er ogs\u00e5 veldig glad for at jeg bor sentrlat p\u00e5 \u00f8stlsndet akkurat n\u00e5 og tross alt opplever fine v\u00e5rdager\\!  \nS\u00e5 nydelig interi\u00f8rbilder og for en kjempeflott pute i forrige innlegg\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende onsdagskveld\\!\n\n 17. mars 2010 kl. 20:15    \n\n\n\n\n\nTakk for eit v\u00e5r-innlegg. Herleg med v\u00e5rblomar\\! Eg m\u00e5tte kj\u00f8pe nye p\u00e5skeliljer i dag, for dei f\u00f8rste var ferdigblomstra...  \nNydeleg vase/lykt/sk\u00e5l ogs\u00e5. Du er flink til \u00e5 finne skj\u00f8nne ting\\!  \n  \nSnart p\u00e5ske no. Gleder meg\\!\n\n 17. mars 2010 kl. 21:17    \n\n \n\nliven sa...\n\nAlltid s\u00e5 fine bilder hos deg Hildegunn\\!\\!\\!  \nEt fint p\u00e5skete innlegg :o)  \nKremmerhuset skal jeg innom i morgen...ligger et stykke fra oss s\u00e5 ikke s\u00e5 ofte jeg er innom der\\!\\!  \nS\u00e5 du \"shabber\" mens det enn\u00e5 ikke er helt t\u00f8rt ja.....man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever og tipset tar jeg med meg\\!\\!  \nHa en fin kveld....og vi er jo n\u00e6rmt helg igjen:o)\n\n 17. mars 2010 kl. 21:26    \n\n\n\n\n\nTulip sa...\n\n\u00c5 du er flink \u00e5 ordne koselige stemningsbilder, Hildegunn\\!  \nNydelig med gr\u00e5papirpose rundt p\u00e5skeliljene\\!  \n  \nKlem:)\n\n 17. mars 2010 kl. 21:44    \n\n \n\nvintagepaitings sa...\n\nHeisann Hildegunn\\!  \n\u00c5\u00e5\u00e5 her oser det av v\u00e5r og solgull glede\\! Herlig\\!  \nKun et lite bes\u00f8k fra meg p\u00e5 tampen av dagen :) Dagene er litt hektiske for tiden - mye \u00e5 ferdigstille f\u00f8r p\u00e5ske. H\u00e5per alt er bra med deg og at du nyter solen - det gj\u00f8r jeg - f\u00e5r masse ny energi av lyset og det herlige v\u00e6re\\!  \nStor klem da :)\n\n 17. mars 2010 kl. 23:23    \n\n\n\n\n\nMarias skriblerier sa...\n\nJeg stod med det lysglasset i h\u00e5nden jeg ogs\u00e5, var veldig n\u00e6r ved \u00e5 kj\u00f8pe det... Var kjempebillig jo\\! N\u00e5 angrer jeg litt... Men forh\u00e5pentligvis har de flere igjen :) Herlige p\u00e5skeliljer du viser oss\\! \u00d8nsker deg en superduper dag\\!\n\n 18. mars 2010 kl. 14:15    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n     Merry Christmas \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88065a48-b442-4b68-9be7-94b92a22b1a3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-49-gruvearbeidere-omkommet-i-Kina-507005b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:42Z", "text": "# Minst 49 gruvearbeidere omkommet i Kina\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:24\n\nPublisert: 30.apr.2004 21:23\n\n  \nMinst 49 kinesiske gruvearbeidere er omkommet i to separate ulykker fredag, melder det kinesiske nyhetsbyr\u00e5et Xinhua.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst 34 arbeidere mistet livet i en eksplosjon i en kullgruve i Shanxi-provinsen. Av de 49 arbeiderne som oppholdt seg i gruven under jorda ble 13 reddet, mens 34 er konstatert d\u00f8de. Skjebnen til to er uklar.\n\nI en kullgruve i provinsen Indre Mongolia mistet 15 arbeidere livet da gruven plutselig ble oversv\u00f8mmet.\n\nKinesiske gruver har gjennomg\u00e5ende elendig sikkerhet, trolig den d\u00e5rligste i verden, og tusener av gruvearbeidere omkommer i arbeidsulykker hvert \u00e5r. If\u00f8lge de siste tallene mistet 7.200 gruvearbeidere livet de ti f\u00f8rste m\u00e5nedene i 2003.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab2a25e-11b2-4417-909c-95797b32fc25"}
{"url": "http://luftkvalitet.info/Theme.aspx?ThemeID=6fc2e3cd-424f-4c03-ad0c-2b9c15369cd9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:04Z", "text": "# Luftforurensing\n\n Et voksent menneske puster ca. 10.000 liter luft i l\u00f8pet av et d\u00f8gn. Luftkvalitet har derfor stor betydning for folks helse. I flere norske byer og tettsteder kan luftkvaliteten v\u00e6re d\u00e5rligere enn det som er tillatt i henhold til forurensingsforskriften, og d\u00e5rligere enn helsemyndighetenes anbefalinger.  \n  \nDet er flere forhold som p\u00e5virker mengden av luftforurensning, utslippsmengder fra ulike kilder, n\u00e6rhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra vegtrafikk, boligoppvarming og industri, samt utslipp fra skip i havn. Variasjoner i utslippsmengde fra de ulike forurensningskilder b\u00e5de over d\u00f8gnet og \u00e5ret, samt variasjoner i lokale meteorologiske forhold, medf\u00f8rer at forurensningsniv\u00e5et lokalt i byer og tettsteder kan variere mye. I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er h\u00f8yest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir d\u00e5rligere spredningsforholdene om vinteren. \n\n Nedenfor gis en beskrivelse av de mest aktuelle forurensningsstoffene i Norge. \n\n **Svevest\u00f8v / partikler (PM\u2081\u2080 og PM\\_(2,5))**  \nSvevest\u00f8v (eller partikler) omtales gjerne som PM (particulate matter) etterfulgt av et tall som indikerer st\u00f8rrelse p\u00e5 partiklene i mikrometer. PM\\_(2,5) er alle partikler som er mindre enn 2,5 \u00b5m, og PM\u2081\u2080 er alle partikler som er mindre enn 10 \u00b5m. Det betyr at svevest\u00f8v som inng\u00e5r i PM\\_(2,5) ogs\u00e5 inng\u00e5r i betegnelsen PM\u2081\u2080.  \n  \nI flere norske byer og tettsteder er niv\u00e5ene av svevest\u00f8v h\u00f8yere enn det helsemyndighetene anbefaler i sine luftkvalitetskriterier.  \n  \nEn rekke befolkningsunders\u00f8kelser fra hele verden viser en sammenheng mellom niv\u00e5er av svevest\u00f8v i uteluft og sykelighet og d\u00f8delighet i befolkningen. B\u00e5de korttids- og langtidseksponering for PM viser sammenhenger med d\u00f8delighet. De viktigste kildene til svevest\u00f8v er:  \n\n \n\n  - PM\u2081\u2080: Asfalt-, bremse- og dekkslitasje, str\u00f8sand, vedfyring, industri, langtransportert bidrag\n  - PM\\_(2,5): Vedfyring, eksosutslipp, industri, langtransportert bidrag\n\n**Nitrogendioksid (NO\u2082)**  \nSummen av NO\u2082 og NO kalles for NOx og dannes ved forbrenningsprosesser med h\u00f8y temperatur. NO er i seg selv ikke helseskadelig i de konsentrasjonene som forekommer i norske byer, men NO vil reagere med tilgjengelig bakken\u00e6rt ozon og danne et ytterligere bidrag til NO\u2082 som er langt mer helseskadelig.  \nI flere norske byer er niv\u00e5et av NO\u2082 h\u00f8yere enn tillatt grenseverdi. Overskridelser er mest vanlig i de st\u00f8rste byene, mens NO\u2082 konsentrasjoner sjeldent er et problem p\u00e5 mindre tettsteder.  \n  \nEffekter av langvarig eksponering for NO\u2082 er unders\u00f8kt i befolkningsstudier. Flere studier viser sammenheng med astma, bronkitt, lungefunksjon og d\u00f8delighet.  \nViktigste kilde til utslipp av NO\u2082 (og NO) er eksosutslipp fra veitrafikk, noen steder kan ogs\u00e5 utslipp fra industri eller skipstrafikk v\u00e6re en relevant kilde. Langtransportert forurensning kan ogs\u00e5 bidra. I de store byene er det dieselkj\u00f8ret\u00f8y som slipper ut mest NO\u2082.\n\n \n**Svoveldioksid (SO\u2082)**  \nSvoveldioksid (SO\u2082) dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel \u2013 i hovedsak olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. Kraftverk, oljeraffineri og andre store industrianlegg er hovedkilden til SO\u2082-utslipp i dag. Luftforurensing avSO\u2082 er bare et problem i noen f\u00e5 norske byer hvor industri for\u00e5rsaker lokale utslipp.\n\n \n**Karbonmonoksid (CO)**  \nKarbonmonoksid (CO) dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som for eksempel bensin, diesel og ved. I uteluft i norske byer og tettsteder er niv\u00e5ene av CO normalt s\u00e5 lave at det ikke skal v\u00e6re noen fare for helseskader.\n\n \n**Ozon (O\u2083)**  \nOzon er en reaktiv gass som finnes b\u00e5de n\u00e6r bakken og i stratosf\u00e6ren. Det er bakken\u00e6rt ozon som omtales her og som kan f\u00f8re til helseskadelige effekter. Ozon i stratosf\u00e6ren beskytter jorden mot skadelig UV-str\u00e5ling. Ozon dannes av reaksjoner mellom NOx, flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys. Konsentrasjoner av ozon i Norge kommer hovedsakelig som f\u00f8lge av langtransportert bidrag fra kontinentet. Bakken\u00e6rt ozon kan v\u00e6re et milj\u00f8problem ved at det skader vegetasjon, materialer eller folks helse.\n\n \n**Benzen (C6H6)**  \nBenzen er en flyktig organisk forbindelse som finnes i oljeprodukter. I norske byer og tettsteder er m\u00e5lte konsentrasjoner av benzen lavere enn gjeldende grenseverdi. Hovedkilden til benzen i byluft er avdampning fra uforbrent bensin. Utslippet kan ogs\u00e5 komme fra forbrenningsprosessen.\n\n \n**Oppsummering av kilder og bidrag til forurensing**  \nUnder f\u00f8lger en kvalitativ tabell som viser hvor viktige ulike kilder er for niv\u00e5ene av forurensing i norske byer og tettsteder. Merk at flere av kildene er stedsavhengige. Industri, str\u00f8sand og skipstrafikk er bare aktuelt i enkelte byer. Tabellen skal tolkes som en generell veiledning, det vil v\u00e6re ulike kildesammensetninger i ulike byer og tettsteder.\n\n**Kilde / bidrag**\n\n**NO\u2082**\n\n**PM\u2081\u2080**\n\n**PM\\_(2,5)**\n\n**SO\u2082**\n\n1\\) Flere kommuner bruker ikke str\u00f8sand, og da er ikke dette en relevant kilde i disse kommunene.  \n2\\) Gjelder bare i byer og tettsteder hvor det er aktuell industri eller havneaktivitet.  \n3\\) Det er lite langtransportert NO2 og NO, men det er sv\u00e6rt mye langtransportert ozon som reagerer med lokalt utslipp av NO og danner NO2.\n\n  \nHer er lenker til noen sider som inneholder god og nyttig informasjon om luftforurensning:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7615b040-e030-41b3-8dcc-1bf65811ff29"}
{"url": "http://docplayer.me/2065638-Selv-tiden-ophorte-a-vaere-til-nar-markus-omsider-sa-op-fra-jorden-motte-han-selve-det-eviges-blikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:00Z", "text": "# Selv tiden oph\u00f8rte \u00e5 v\u00e6re til, n\u00e5r Markus omsider s\u00e5 op fra jorden, m\u00f8tte han selve det eviges blikk.\n\n**Download \"Selv tiden oph\u00f8rte \u00e5 v\u00e6re til, n\u00e5r Markus omsider s\u00e5 op fra jorden, m\u00f8tte han selve det eviges blikk.\"**\n\n\n\n2 Imens blev det sommernatt vidt omkring, det skumret i sundet, det tystnet i havnen. Fuglen forstummet ute p\u00e5 holmen, det timelige gikk likesom til ro. Selv tiden oph\u00f8rte \u00e5 v\u00e6re til, n\u00e5r Markus omsider s\u00e5 op fra jorden, m\u00f8tte han selve det eviges blikk. Det var ikke til \u00e5 forst\u00e5, men enda han sto der ganske alene, var det som her var en vennlighet om ham, ja som han stod og ble ett med noe som vilde ham usigelig godt. Fra Gabriel Scotts Kilden.\n\n\n\n3 Mare vita est bonum vitae. Utsikt mot havet er balsam for sjelen.\n\n\n\n4 EW YORK ARACAS OBE AVANNAH For snart tohundre \u00e5r siden, i 1819, krysset for f\u00f8rste gang et skip Atlanterhavet ved hjelp av motor. Fra Savannah, Georgia til Langbryggen i Arendal. \u00abDS Savannah\u00bb er ett av tusener av skip som har bragt varer, mennesker og inntrykk fra alle verdens hj\u00f8rner til Arendal. Dette har inspirert oss til \u00e5 lage 14 leiligheter som med stolthet ville prydet b\u00e5de New York og Caracas. Arendal har ikke sett maken. Ikke New York heller. For hvor ellers kan du sitte p\u00e5 terrassen, i din Steamer dekkstol, med utsikt til Trom\u00f8ya, Torungen og His\u00f8ya? Hvor ellers kan du g\u00e5 ut av leiligheten i badebuksa og ta nattbad fra brygga? Hvor ellers kan du labbe til Pollen p\u00e5 ett minutt, samtidig som du kun har hyggest\u00f8y hjemme? Hvor ellers kan du g\u00e5 barbeint ned i b\u00e5ten og sette seil mot Merd\u00f8? Ingen steder. Kun her. Kun p\u00e5 Galtesund Panorama. RENDAL Foto: Triptrap.dk\n\n\n\n5 Galtesund Panorama er fjorten eksklusive leiligheter med sj\u00f8front mot S\u00f8rlandets vakreste innseiling og kystmilj\u00f8. Absolutt ingen kan vise til en s\u00e5nn beliggenhet. Absolutt ingen kan vise til en s\u00e5nn panoramautsikt. F\u00e5, vi tror ingen i Arendal, kan vise til en s\u00e5nn kvalitet i materialer, byggeteknikk og arkitektur. \u00c5 flytte inn i en ny leilighet i Galtesund Panorama er en dr\u00f8m som kun kan oppfylles \u00e9n gang i livet. Det er n\u00e5. L\u00f8sninger og materialvalg har kvaliteter langt utover det som er standard i nybygg: 250 cm takh\u00f8yde for god romf\u00f8lelse H\u00f8y kvalitet p\u00e5 materialer til fasader Kebonygulv p\u00e5 terrasser og balkonger Rustfritt st\u00e5l- og glassrekkverk HTH kj\u00f8kken med integrerte hvitevarer Biopeis Parkering/bod i kjeller med heis til hver etasje L\u00e5sbar og t\u00f8rr sykkelparkering Vannb\u00e5ren varme i gulv som oppvarming Eik plank p\u00e5 gulv i stue, soverom og hall 2 bad i alle leiligheter Personlige tilpasninger er selvsagt mulig. Med litt flaks, og et langt sn\u00f8re, kan du hente middagen fra terrassen.\n\n\n\n6 Perspektiv fra leilighet nr 6.3 i sjette etasje Fra leilighetene i Galtesund Panorama har du vidt utsyn til livet p\u00e5 fjorden. Se seilb\u00e5tene ved Merd\u00f8, fiskerne ved Galten og turistene p\u00e5 sin vei inn i Pollen.\n\n\n\n\n\n### Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss n\u00e5r vi skal velge bolig. Men hvor er det best \u00e5 bo? Her strides de l\u00e6rde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f248ca08-8b9d-40cf-9eb9-5fbe0e99b011"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_County_(Wisconsin)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:20Z", "text": "\n**Lincoln County** er et fylke i den amerikanske delstaten Wisconsin. Det ligger i de nordlige delene av staten og grenser mot Oneida County i nord, Langlade County i \u00f8st, Marathon County i s\u00f8r, Taylor County i vest og mot Price County i nordvest.\n\nLincoln Countys totale areal er 2\u00a0349 km\u00b2 hvorav 62 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 29\u00a0641 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Merrill som ogs\u00e5 er fylkets st\u00f8rste by.\n\nFylket er oppkalt etter USAs 16. president, Abraham Lincoln.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18200467-1e44-4916-9dd2-4bd231c93d82"}
{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/luftvandreren-tormod-haugen-9788205438200", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:34Z", "text": "| Antall sider:    | 287                    |\n##### Omtale Luftvandreren\n\n Waldemar Wegge, snart 12, bor sammen med faren som er forfatter. Faren klarer ikke \u00e5 snakke om Waldemars mor som d\u00f8de i en bilulykke han f\u00f8ler seg ansvarlig for. Det begynner \u00e5 skje uventede ting rundt Waldemar, b\u00e5de p\u00e5 skolen og i gata. Det underligste opplever han p\u00e5 en av sine hemmelige nattlige turer i parken da han oppdager at han kan g\u00e5 p\u00e5 luft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d74a2600-fabb-44d4-9604-5dd556aac55e"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/skuffende-straffegebyr-fra-dnb/64033276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:24Z", "text": "\n\n# DNB-gebyr \u00f8ker til 100 kroner\n\n## Skuffende straffegebyr fra DNB\n\nKOMMENTAR: \u00c5 straffe de f\u00e5 som ikke bruker nettbank til betaling av regninger med et saftig gebyr, er direkte usmakelig av storbanken DNB.\n\n30\\. oktober 2016 kl. 15.00\n\n   Berit B. Njarga  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nDa DNB nylig varslet om at de vil begynne \u00e5 ta betalt for minibankuttak av sine kunder, kunne de samtidig informere om et annet gebyr som vil g\u00e5 betraktelig opp i pris fra 1. januar:\n\nGebyret for \u00e5 betale regninger p\u00e5 postkontor, Post i butikk og Bank i butikk.\n\nFra \u00e5 ha kostet 35 kroner i 2015, gikk gebyret opp til 75 kroner 1. desember i fjor.\n\n**N\u00e5 blir det alts\u00e5 satt ytterligere opp, til hele 100 kroner fra 1. januar.**\n\nAt de velger \u00e5 sette opp nettopp dette gebyret er s\u00e6rdeles smakl\u00f8st. Hvorfor? Fordi de som benytter seg av denne betalingsformen i bunn og grunn ikke har andre reelle betalingsmuligheter.\n\nDNB vil antakelig hevde at det koster \u00e5 ta imot betaling av giro over disk. Det er nok helt riktig, og noe jeg er inneforst\u00e5tt med. De vil nok ogs\u00e5 understreke at det fins andre, og rimeligere l\u00f8sninger for betaling av regninger, som i nettbanken.\n\n\n\n# \\- Vi skal ikke ha pensjonister i Norge som lever under fattigdoms\u00adgrensa\n\nLa oss likevel huske at vi i hovedsak snakker om en andel av de eldre som nok har observert - p\u00e5 en viss avstand - en forrykende teknologisk utvikling de siste \u00e5rene, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nVi snakker om en teknologisk utvikling som har kommet sent inn i livene deres. Og selv om det aldri er for sent \u00e5 l\u00e6re noe nytt, er det ikke alle som takler overgangen til bruk av ny teknologi, like godt. Og for \u00e5 ikke forn\u00e6rme noen - det gjelder selvsagt ikke alle de eldre.\n\nFor de det derimot gjelder, er det eneste valget \u00e5 betale regningene over disk, slik de alltid har gjort. La oss heller ikke glemme at en del av pensjonistene har sv\u00e6rt lite \u00e5 rutte med, s\u00e5pass lite at de er under fattigdomsgrensa, if\u00f8lge Pensjonistforbundet. Da er 100 kroner *mye* i gebyr for \u00e5 betale \u00e9n enkelt regning.\n\n##### Om betaling med giro\n\nTall fra Norges Bank viser at det i 2015 ble gjennomf\u00f8rt 1,7 millioner kontobelastninger av giro p\u00e5 ekspedisjonssted. Til sammenligning var tallet 19,2 millioner i 2005.\n\n**At DNB velger \u00e5 straffe nettopp disse betalerne ved \u00e5 \u00f8ke et allerede h\u00f8yt gebyr ytterligere, syns jeg er direkte usmakelig.**\n\nIkke minst siden det etter all sannsynlighet er en gruppe trofaste bankkunder, og en gruppe som det blir stadig f\u00e6rre av. Da Dinside skrev om en unders\u00f8kelse fra Finans Norge i 2013, oppga kun 1 prosent at de vanligvis betaler regninger over disk.\n\nStorbanken kan vel heller ikke tro at et lavere gebyr vil f\u00f8re til *nye* str\u00f8mmer av regningsbetalere p\u00e5 posten eller i kassa p\u00e5 Kiwi?\n\n\n\n# DNB innf\u00f8rer minibank\u00ad\u00adgebyr, men vil de andre bankene f\u00f8lge etter?\n\nSelv om DNB tjener noe mindre penger i siste kvartal sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r, er storbanken langt fra bankerott med driftsresultatet p\u00e5 4,08 milliarder. Med det ekstra gebyret for minibankuttak p\u00e5 10 kroner, skulle jeg anta det dekker inn de ekstra utgiftene de har ved \u00e5 ta imot noen f\u00e5 fakturaer som blir betalt over disk.\n\n**S\u00e5pass burde man kunne forvente av storbanken, som ser ut til \u00e5 ha sett seg blind p\u00e5 gebyr\u00f8kninger, og glemt hvem de tross alt skal v\u00e6re der for:**\n\n**Kunden.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "841006a5-9e85-40c9-9d3f-ab58f5c478b8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/When_I_Paint_My_Masterpiece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:13Z", "text": "The Band\n\n**\u00abWhen I Paint My Masterpiece\u00bb** er en sang skrevet av Bob Dylan og ble gitt ut p\u00e5 *Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II* i 1971. Applausen som er p\u00e5 slutten av \u00abTomorrow is a Long Time\u00bb (som er sangen rett f\u00f8r denne p\u00e5 albumet) lager en sammenhengende overgang mellom de to sangene. Selv om det er applaus p\u00e5 begynnelsen av sangen, er det faktisk en studioinnspilling. Publikumlydene er bare en fade-in fra den forrige sangen.\n\n\u00abWhen I Paint My Masterpiece\u00bb ble ogs\u00e5 spilt inn av The Band, som ga ut sin versjon f\u00f8rst p\u00e5 deres album *Cahoots* fra 1971. Dylan og the Band spilte sangen sammen p\u00e5 Nytt\u00e5rsaften senere det \u00e5ret, opptaket ble gitt ut som ett bonusspor p\u00e5 gjenutgivelsen av livealbumet *Rock of Ages* fra 1972 (gjenutgitt i 2001).\n\n\u00abWhen I Paint My Masterpiece\u00bb ble ogs\u00e5 spilt av the Grateful Dead gjennom sent 80-tall og tidlig 90-tall. Sangen ble noen ganger lagt til i setlista, det samme ble flere andre Dylan sanger som ble covret til og med f\u00f8r Dylan/Dead Tour var planlagt. Den ble i Grateful Dead helt til Jerry gikk bort i 1995, og fortsatte i Bob Weir's gruppe Ratdog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e7b757f-39a7-4c31-9099-f57a478cc286"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-San-Francisco-Hotel-Vitale.135320.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:28Z", "text": "Hotel Vitale ligger i San Francisco (Embarcadero), i n\u00e6rheten av Ferry Building marked, TransAmerica-pyramiden og Exploratorium. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 South Park og Union Square.\n\nHotellfasiliteter.\n\nHotel Vitale har et utend\u00f8rs basseng og et helsestudio. Forretningsfasilitetene omfatter et forretningssenter og m\u00f8terom. Spisealternativene som tilbys av dette hotellet i San Francisco, best\u00e5r av en restaurant og en bar/lounge. Andre fasiliteter er gavebutikker/kiosker, romservice d\u00f8gnet rundt og en fris\u00f8rsalong. Dette hotellet er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nGjesterom.\n\nRommene har balkonger. De 200 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Hotel Vitale har minibar og safe. Andre fasiliteter er h\u00e5rf\u00f8ner og strykejern/-brett. Det tilbys sengeoppredning om kvelden, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n    1.1 \"**89%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    9.3 \"**93%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n  - Service\n    \n    8.4 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.0 \"**90%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.1 \"**91%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at concierge-tjenesten var fantastisk.\"\n    \n    8.2 \"**82%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Rom\n    \n    6.6 \"Rommene er ok.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e584c094-278e-4930-ac39-826140fa5dae"}
{"url": "https://www.venstre.no/artikkel/2012/03/14/velkommen-til-landsmotet-2012-pa-fornebu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:22Z", "text": "# Velkommen til landsm\u00f8tet 2012 p\u00e5 Fornebu\n\nPraktisk informasjon til delegater og presse. Venstres landsm\u00f8te 2012 arrangeres p\u00e5 Fornebu (Akershus) i tidsrommet 13.-15. april p\u00e5 Quality Hotel Expo. Torsdag 12. mars gjennomf\u00f8res sentralstyre- og landsstyrem\u00f8te. Vi \u00f8nsker velkommen til Fornebu.\n\n  - Skole og oppvekst\n  - Milj\u00f8 og klima\n  - Omsorg og fellesskap\n  - N\u00e6ring og verdiskaping\n\nPublisert 14. mars 2012 av Venstre\n\n\n\n*Landsm\u00f8tehotell 2012: Quality Hotel Expo*\n\n*Foto: Quality Hotel Expo*\n\nP\u00e5 denne siden finner du praktisk informasjon om Venstres landsm\u00f8te 2012. Tidsplan og program ligger p\u00e5 egen nettside.\n\n**Om hotellet**  \nLandsm\u00f8tet gjennomf\u00f8res p\u00e5 Quality Hotel Expo (Snar\u00f8yveien 20) like ved Telenor Arena og en kort busstur fra Lysaker tog- og bussstasjon. Selve landsm\u00f8tet gjennomf\u00f8res i Storsalen (se ogs\u00e5 plantegning lenger nede).\n\n**Transport til/fra hotellet**  \nDet er god buss, tog og flytransport til Oslo/Lysaker. Fra Lysaker stasjon er det hyppige bussavganger til landsm\u00f8tehotellet.\n\n\n\n*Reiserute, LM 2012, Quality Hotel Expo.*\n\n*Foto: Google Maps*\n\n\n\n**P\u00e5melding, invitasjon og program**  \nInvitasjon til delegater, observat\u00f8rer og presse sendes ut om lag seks uker f\u00f8r landsm\u00f8tet.\n\n\u2022 P\u00e5melding gj\u00f8res elektronisk fra denne lenken.  \n\u2022 Programmet finner du i menyen til venstre eller her.\n\n**Plantegning og oversikt**  \nTegningen under viser plassering av ulike rom p\u00e5 landsm\u00f8tehotellet, inkludert sekretariatsrom og presserom.\n\n\n\n*Romoversikt, LM 2012, Quality Hotel Expo.*\n\n*Foto: Steinar Haugsv\u00e6r*\n\n\n\n**Venstre-TV fra landsm\u00f8tesalen**  \nVenstre kommer til \u00e5 overf\u00f8re direkte fra landsm\u00f8tet fra VenstreTV. Media kan f\u00e5 \u00ablive stream\u00bb fra disse sendingene.\n\n\u2022 Kontaktperson: Informasjonssjef Steinar Haugsv\u00e6r.\n\n**Henvendelser om landsm\u00f8tet**  \n\u2022 For delegater og andre: Thori Sund\u00e5shagen, email@example.com, mob. 92 08 80 68.  \n\u2022 Presse: Steinar Haugsv\u00e6r eller Jan Christian Kolst\u00f8, se pressesenter.\n\n**Velkommen til Akershus og Venstres landsm\u00f8te 2012**\n\n\n\n*Landsm\u00f8tehotell 2012: Quality Hotel Expo*\n\n*Foto: Quality Hotel Expo*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c4d1f08-bf58-46dc-9126-09c2da70220d"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/pa-fritiden-ser-bjorn-18-pa-fugler/19.11709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:03:13Z", "text": "## P\u00e5 fritiden ser Bj\u00f8rn (18) p\u00e5 fugler\n\n\n\nBj\u00f8rn Mo har v\u00e6rt fuglekikker siden han var \u00e5tte \u00e5r. Interessen for fuglene har bare \u00f8kt med \u00e5rene, og noe av det kjekkeste med fuglekikking er spenningen rundt det \u00e5 komme over en sjelden art. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nEt teleskop og en kyststripe er stort sett det Bj\u00f8rn Mo trenger for \u00e5 pleie hobbyen sin. Han er fuglekikker p\u00e5 tiende \u00e5ret og bruker mesteparten av fritiden til \u00e5 jakte p\u00e5 sjeldne fugler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27e6fe8d-5556-4bf6-9fbe-c7042159611a"}
{"url": "http://docplayer.me/2493605-Innhold-selvdiagnose-side-4-side-30-side-36-side-38.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:33Z", "text": "3 Diagnose spesialist - worldwide BIL L\u00f8sninger For tjue \u00e5r n\u00e5 har TEXA v\u00e6rt synonymt med diagnose for bilbransjen over hele verden, med produkter som dekker elektronisk og elektrisk diagnostikk, eksos gass utslipp analyse og med servicestasjoner for klimaanlegg. TEXA har gradvis utviklet et ekstraordin\u00e6rt verdensomspennende nettverk, med rundt 700 distribut\u00f8rer som opererer i n\u00e6rmere 100 land. Komplett og modul\u00e6re tilbud TEXA tilbyr bil teknikere en support under alle faser av reparasjon av bilen: fra analyse av feil symptomer, til identifikasjon av riktig reservedel. TEXA garanterer for et enest\u00e5ende tilbud av verkt\u00f8y og tjenester som oppfyller alle kundekrav: Auto diagnose verkt\u00f8y, On-board diagnose, elektrisk diagnostikk, utslipps analyse, Diagnose og vedlikehold av klimaanlegg. Programvare som alltid er oppdatert med enorme databaser av diagnose, teknisk og informasjon om tjenesten. Kundeservice gjennom support senter, reparasjon vi fjernstyring med en omfattende database med l\u00f8sninger. Egne tekniske kurs for bilverkstedene sine teknikere og studenter av profesjonelle og tekniske institutter. Bare et skjerm-verkt\u00f8yet kan brukes til \u00e5 h\u00e5ndtere alle typer av diagnose operasjoner, on-board diagnose, elektrisk diagnostikk, utslipps analyse og diagnose p\u00e5 klimaanlegg. Dette er ikke alt: med innf\u00f8ringen av Apps, ekstra tjenester kan gj\u00f8res tilgjengelig for umiddelbar tilgang til eksklusive funksjoner, sikrer et unikt vedlikehold av kj\u00f8ret\u00f8yet. 3\n\n\n\n4 Diagnose l\u00f8sninger En sv\u00e6rt effektiv profesjonell partner, en viktig arbeidskollega. 4\n\n\n\n\n\n6 Usl\u00e5elig selvdiagnose Selvdiagnose er kjernen i systemet, den viktigste funksjonen kreves av teknikere for effektiv behandling. Det er ogs\u00e5 omr\u00e5det der TEXA har fokusert sin omfattende know-how. TEXA IDC4 selvdiagnose gir direkte tilgang til individuelle funksjoner, for eksempel lesing parametere og systemstatus, lese feilkoder, aktivering av komponenter for sjekk av funksjon, og Setting, innstillinger og kalibrerings funksjoner. FEIL skjermbilde viser feil som er lagret i ECU, med en detaljert beskrivelse av hver enkelt. PARAMETER/STATUS skjermbilde viser innganger og utganger styrt av ECU, vises i numerisk format og p\u00e5 grafer. SETTINGS skjermbilde, som tilbyr muligheten til \u00e5 utf\u00f8re kalibrering, initialisering og programmeringsfunksjoner som kreves av systemet, for \u00e5 fullf\u00f8re reparasjoner. 6 AKTIVERINGER skjermbilde, med funksjoner for testing komponentene.\n\n\n\n7 BIL L\u00f8sninger L\u00d8STE PROBLEMER powered by Google \\* Denne ekstraordin\u00e6re funksjonen p\u00e5 IDC4 tillater bil teknikere, via en Internetttilkobling og utnytte Google s\u00f8keteknologi, for \u00e5 f\u00e5 tilgang TEXA sin feils\u00f8kings database som inneholder l\u00f8sninger funnet av teknikere over hele verden og samlet inn av TEXA internasjonale supportsenter. Prosedyren er sv\u00e6rt enkel og intuitiv: N\u00e5r kj\u00f8ret\u00f8yet er valgt, kan teknikeren sende en foresp\u00f8rsel ved \u00e5 skrive inn en beskrivelse av problemet, og deretter motta l\u00f8sningen i l\u00f8pet av noen f\u00e5 sekunder. Kj\u00f8ret\u00f8y s\u00f8k med chassis nummer (V.I.N) Med denne sv\u00e6rt nyttig funksjon kan du identifisere bilmodellen som du raskt og n\u00f8yaktig kan stille diagnose p\u00e5 grunnlag av chassis nummer (V.I.N). Kj\u00f8ret\u00f8y s\u00f8k kan utf\u00f8res p\u00e5 to m\u00e5ter: 1. VIN SCAN : Med diagnoseverkt\u00f8yet koblet til bilens OBD kontakt, vil denne funksjonen automatisk hente VIN og velger den eksakte modellen av bilen i IDC4 programvare. 2. MANUAL SEARCH: Hvis funksjonen VIN SCAN ikke kan hente VIN automatisk, kan du angi det manuelt for \u00e5 identifisere modellen du arbeider p\u00e5. IDC4 kan ogs\u00e5 utf\u00f8re kj\u00f8ret\u00f8y s\u00f8k ved \u00e5 bruke motorkode eller registreringsnummer. S\u00f8k utf\u00f8rt ved hjelp av disse metodene er begrenset til biler allerede i IDC4 s Customer Management database. \\* Valgfritt 7\n\n Med denne sv\u00e6rt nyttig funksjon kan du identifisere bilmodellen som du raskt og n\u00f8yaktig kan stille diagnose p\u00e5 grunnlag av chassis nummer (V.I.N). Kj\u00f8ret\u00f8y s\u00f8k kan utf\u00f8res p\u00e5 to m\u00e5ter: 1.\")\n\n8 TGS3s funksjonen TGS3 (TEXA Global Scan 3) er en nyskapende funksjon som skanner automatisk alle diagnostiserte \\* elektroniske enheter p\u00e5 et kj\u00f8ret\u00f8y i l\u00f8pet av sekunder. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re super-rask og automatisk gjenkjenne forskjellige ECU, s\u00e5 snart s\u00f8ket ender og resultatene er behandlet, TGS3s viser alle feilene oppdaget p\u00e5 bilen med koder og beskrivelser, og tillater at feilene \u00e5 bli slettes med ett klikk. S\u00e5 snart resultatene av s\u00f8ket blir tilgjengelige, kan du velge en kontrollenhet fra listen for \u00e5 kj\u00f8re en selvdiagnose test p\u00e5 den. Denne viktige nye funksjonen gj\u00f8r det \u00e5 jobbe med diagnose enklere enn noensinne, og kan selv vise og skrive ut en detaljert rapport for \u00e5 levere til kunden. Tabellen nedenfor viser antall ECU installert og TGS3s skanning tid for noen av de mest popul\u00e6re bilene er i oml\u00f8p. Merke & modell ECUs installert TGS3 skann tid Alfa Mito 1.6 JTDm sekunder Fiat Stilo 1.9 JTD sekunder Ford Focus 1.6i Petrol sekunder Toyota Avensis 2.2 Diesel sekunder Volkswagen Golf V 1.6 Petrol sekunder TGS2 Skann hastighet TGS3s Control unit gjenkjent og feilkode/r oppdaget Control unit ikke gjenkjent Control unit gjenkjent, ingen feilkode/r oppdaget Control unit ikke funnet TGS3s skanning kan ikke fungere med eldre modeller av kj\u00f8ret\u00f8y siden forrige generasjon kontrollenheter ikke st\u00f8tter de nyeste skanning funksjonene. 8\n\n\n\n9 BIL L\u00f8sninger Uovertruffen dekning Motorkj\u00f8ret\u00f8y diagnostikk er TEXA kjernevirksomhet. For \u00e5 v\u00e6re foran konkurrentene, er TEXA forpliktet til \u00e5 tilby sine kunder den best mulig dekningen av kj\u00f8ret\u00f8y. De forskjellige teamene i TEXA europeiske datterselskaper nylig utvidet med et team som arbeider i Asia \u00e5 sikre rask og n\u00f8yaktig dekning for japansk, koreansk, kinesisk og indiske kj\u00f8ret\u00f8y. Dette nettverket garanterer kundene over hele verden uovertruffen dekning i antall biler dekket og kvaliteten p\u00e5 dekning gitt. Over diagnose valg. En imponerende figur faktisk\\! TEXA gode dekning setter deg i perfekt posisjon til \u00e5 h\u00e5ndtere selv de mest vanskelige workshop aktivitetene. Regelmessige oppdateringer er garantert av abonnementet p\u00e5 TEXPACK. N\u00e5 kan du bes\u00f8ke en splitter ny portal for \u00e5 l\u00e6re mer om diagnose funksjonene til IDC4 programvaren selv om du ikke allerede er TEXA kunde. For \u00e5 finne ut mer, bare g\u00e5 til: Denne sv\u00e6rt nyttig portalen kan du velge diagnose milj\u00f8et, type og merke kj\u00f8ret\u00f8y du er interessert i. N\u00e5r du har gjort dette, kan du se en fullstendig og kontinuerlig oppdatert liste med informasjon om modeller, motorer, systemer og diagnose funksjoner tilgjengelig for det spesifikke kj\u00f8ret\u00f8yet. 9\n\n\n\n11 Eksklusive funksjoner til AXONE 4 og IDC4 PREMIUM BIL L\u00f8sninger Eksklusivt for AXONE 4, programvaren leveres med viktige nye funksjoner som gir konkret st\u00f8tte for det daglige arbeidet til bil teknikere. IDC4 PREMIUM har oppdatert og sv\u00e6rt brukervennlig grafikk, med menyen delt inn i fem rullende skjermer for direkte tilgang (Diagnose, Data, M\u00e5linger, mytexa APP, Innstillinger). Via Diagnose menyen, f\u00e5r brukere tilgang til Spesielle funksjoner for \u00e5 gjennomf\u00f8re hyppige prosedyrer, for eksempel Programmering av n\u00f8kler/ Keyless fjernkontroller, regenerere partikkelfilter, endre instrument spr\u00e5k, skifte batteriet. Ved hjelp av funksjonen Fjernhjelp n\u00e5r n\u00f8dvendig TEXA personell kan opprette en ekstern tilkobling til verkt\u00f8yet og se n\u00f8yaktig hva som skjer med kundens kj\u00f8ret\u00f8y. Data -menyen inneholder nyttig informasjon for \u00e5 f\u00e5 tilgang til tekniske data om bilen og komponent plassering. Ett spesielt program, Bilprodusent Link, Dette programmet gir tilgang til den offisielle nettsiden fra bilfabrikanter med teknisk informasjon p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet. 11\n\n\n\n12 App-konseptet \\* Elektronikk blir stadig vanligere p\u00e5 moderne biler, sprer seg til komponenter som ikke for lenge siden var mekaniske. Dette har skapt en situasjon der nye krav oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av di versifisering av tjenestene som tilbys av bil teknikere og utviklingen av bilparken. Som en konsekvens, trenger bil teknikere \u00e5 utf\u00f8re flere prosedyrer, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 velge det beste diagnose verkt\u00f8y og abonnementstjenester for deres verksted. For \u00e5 m\u00f8te disse nye krav, gir TEXA ikke bare tradisjonelle abonnementer og oppgraderingsalternativer, men ogs\u00e5 en nyskapende diagnose App konsept, inspirert av verden av forbrukerelektronikk. Fra IDC4 hovedmenyen, kan bruker n\u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 TEXA APP, som tilbyr en liste over tilgjengelig Apps funksjoner som ikke er tilgjengelige for brukerens profil som identifiseres med et m\u00f8rkere-ikon. For \u00e5 bestille noen av disse Apps, kan bruker bare klikke p\u00e5 ikonet, \u00e5pne en enkel og brukervennlig prosedyre for \u00e5 bestille App fra forhandleren og installere det p\u00e5 deres verkt\u00f8yet 12\n\n\n\n13 BIL L\u00f8sninger I tillegg til funksjonene som er tilgjengelige mot betaling, vil gratis programmer ogs\u00e5 tilbys av TEXA direkte eller sine partnere. TEXA har innf\u00f8rt dette nye konseptet som tilbyr bil teknikere muligheten til \u00e5 utvikle et modul\u00e6rt verkt\u00f8y som gjenspeiler deres profesjonelle utvikling, implementerer nye funksjoner og oppgraderinger til enhver tid. \\* Sjekk tilgjengeligheten for TEXA Apps for ditt verkt\u00f8y. 13\n\n\n\n14 Multibrand diagnose AXONE S AXONE S er designet for \u00e5 tilfredsstille det siste innen vedlikeholds behov som har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av den raske og konstante utviklingen av elektronikk, som p\u00e5virker alle kj\u00f8ret\u00f8y komponenter. I dag, er det ikke bare bilmekanikere men dekk mont\u00f8rer, understells tunere, FAST-FIT sentre og servicesenter operat\u00f8rer m\u00e5 tilpasse seg og diagnostisere elektroniske systemer. AXONE S er TEXA s f\u00f8rste multiverkt\u00f8y, og er tilgjengelig i diagnose, FAST-FIT og TPS konfigurasjoner, med mulighet for utvidelse til andre omr\u00e5der i fremtiden. Spesialister kan derfor velge verkt\u00f8yet etter deres behov. DIAGNOSE verkt\u00f8y: tilfredsstiller ettersp\u00f8rselen etter en diagnose system som er enkel \u00e5 bruke, men fremdeles inneholder alle de grunnleggende funksjonene i IDC4 programvare (TGS3s, SCAN VIN, SOLVED PROBLEMS, EOBD Scan Tool, etc.). Denne versjonen er ogs\u00e5 ideell for verksteder som trenger et ekstra diagnoseverkt\u00f8y for \u00e5 utfylle deres diagnosetester de alt har eller et personlig verkt\u00f8y for hver mekaniker. Denne konfigurasjonen inkluderer IDC4a diagnose programvare. FAST-FIT verkt\u00f8y: tillater brukere \u00e5 utf\u00f8re grunnleggende reparasjon og vedlikeholdsoppgaver p\u00e5 bremsesystemet, klimaanlegg, start system, styring og rattstamme, instrumentering, lys og noen bestemte motor funksjoner. Denne versjonen utf\u00f8rer ogs\u00e5 sv\u00e6rt nyttig tjeneste servicenullstilling. Denne konfigurasjonen inkluderer IDC4a FAST-FIT programvare. TPS verkt\u00f8y: ideell for dekk mont\u00f8rer som trenger et verkt\u00f8y som er i stand til \u00e5 utf\u00f8re operasjoner knyttet til TPMS systemet, inkludert omprogrammering av styreenheter. TPMS blir obligatorisk i Europa fra 1 November Denne konfigurasjonen inkluderer TPS n\u00f8kkel og IDC4a TPS programvare. KOMPATIBLE DIAGNOSEPRODUKTER NAVIGATOR NANO S TPS KEY 14\n\n\n\n15 BIL L\u00f8sninger 15\n\n\n\n16 Multibrand diagnose AXONE 4 Mini AXONE 4 Mini er en kompakt diagnoseverkt\u00f8y som inneholder de fleste av de ekstraordin\u00e6re funksjonene som har gjort AXONE 4 tablet til en suksess. Raffinert styling er sentrert p\u00e5 en sjener\u00f8s 7 tommer resistive ber\u00f8ringsskjerm med en oppl\u00f8sning p\u00e5 800 x Dens Cortex A8-prosessor er utrolig rask og fullf\u00f8rer oppgaver i bare halve tiden ved foreg\u00e5ende generasjons verkt\u00f8y. Dedikert IDC4 PM programvaren sikrer utmerket brukervennlighet basert p\u00e5 swipe skjerm som brukes av dagens mest popul\u00e6re elektroniske forbrukerprodukter. Navigere gjennom de ulike diagnose funksjonene har aldri v\u00e6rt s\u00e5 enkelt og intuitivt. En Bluetooth-modul sikrer enkel kommunikasjon med TEXA interface mens et Wi-Fi-kort gir Internett-tilgang. Som med alle TEXA produkter, er AXONE 4 Mini sv\u00e6rt robust, fra dens homologering etter milit\u00e6r standard 810F og sin IP42 beskyttelse. Kort sagt, er AXONE 4 Mini en t\u00f8ff og praktisk verkt\u00f8y for utfordrende verksted omgivelser, med fordelen av et beskyttet operativsystem. Ved \u00e5 installere TPS n\u00f8kkel, kan AXONE 4 Mini du fullf\u00f8re alle operasjoner knyttet til den elektroniske TPMS Dekktrykksoverv\u00e5kning, som er obligatorisk i Europa fra 1. November 2014, som skifte av dekk, rotasjon og kryss bytting og utskifting av sensor. KOMPATIBLE DIAGNOSEPRODUKTER NAVIGATOR NANO S NAVIGATOR TXTs NAVIGATOR TXC TWINPROBE UNIPROBE GASBOX OPABOX RC3 RC2 TPS KEY 16\n20 Multibrand diagnose Navigator nano S Navigator nano S er en siste generasjon kj\u00f8ret\u00f8y interface fra TEXA som lar deg kj\u00f8re alle typer diagnose p\u00e5 personbiler, varebiler, motorsykler, sn\u00f8scootere, ATV og vannscooter Alle aspekter av Navigator nano S har blitt n\u00f8ye designet og utviklet for \u00e5 tilfredsstille behovene til et moderne verksted og tillate mekanikere \u00e5 fullf\u00f8re alle diagnosetester raskt og enkelt. Denne kompakte og lette interface er utviklet til \u00e5 fungere raskt og automatisk med TEXA nyeste generasjon visningsenheter som AXONE 4, AXONE 4 Mini, AXONE S og MULTI PEGASO.Ved \u00e5 bruke et spesielt adapter og merket-spesifikke kabler, kan Navigator nano S diagnostisere kj\u00f8ret\u00f8y med en OBD kontakten og selv f\u00f8r-obd og BIKE kj\u00f8ret\u00f8y. Merk: Sjekk alltid hvilket adapter kabler som er n\u00f8dvendig for \u00e5 koble verkt\u00f8yet til bestemte kj\u00f8ret\u00f8yer og bekrefte diagnose kompatibilitet med motorsykler. KOMPATIBLE DIAGNOSEPRODUKTER AXONE 4 MINI AXONE 4 MULTI PEGASO AXONE S 20\n\n\n\n24 Diagnose for dekk spesialister og FAST-FIT sentre Europeisk lovgivning krever at fra 1 November 2014, alle kj\u00f8ret\u00f8y til transport av passasjerer m\u00e5 v\u00e6re utstyrt som standard med TPMS (Dekktrykksoverv\u00e5kning). TEXA har utviklet to l\u00f8sninger: en klassisk, TPS og en plus l\u00f8sning, AXONE S TPS. AXONE S TPS kan diagnostisere feil i dekktrykk overv\u00e5kingen og dashbord varsel lys og h\u00e5ndtere alle de andre dekk trykk relaterte operasjoner dekk mont\u00f8rer m\u00e5 h\u00e5ndtere daglig, inkludert hjulskift, sommer/vinter og vanlige dekk rotasjoner. 24\n\n26 Diagnose for dekk spesialister og FAST-FIT sentre TPS TPS er det grunnleggende TEXA verkt\u00f8y for dekk-relaterte jobber. Den har en eksepsjonell dekning av bilmerker og modeller, samt TEXA tradisjonelt robust design og bygge kvalitet. Funksjonen er ekstremt enkel: alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 velge kj\u00f8ret\u00f8yet og TPS kommunisere automatisk med ventil sensorer. Flyttes verkt\u00f8yet n\u00e6rmere sensoren kan du aktivere og sjekke dens effektivitet selv om de er i standby-modus. Verkt\u00f8yets display viser trykk, temperatur og batteri lade niv\u00e5 (hvis tilgjengelig), samt de relevante identifikasjonskodene og alle andre diagnose informasjonen gitt av bilprodusenter. Prosedyren er tilrettelagt av en sv\u00e6rt intuitivt meny som leder deg gjennom de ulike alternativene trinnvis. TPS lar dekk mont\u00f8rer kontrollere tilstanden til TPMS sensorer og erstatte dem om n\u00f8dvendig. Hvis den opprinnelige ventilen er erstattet av en universal modell, kan TPS selv programmere den nye ventilen for \u00e5 tilordne den samme identifikasjonskoden som den gamle, og koble den til mottaker eller kj\u00f8ret\u00f8y kontrollenhet. TPS bruker ogs\u00e5 sin radio link for \u00e5 gi en verdifull tilbeh\u00f8r funksjon: verkt\u00f8yet kan kommunisere med fjernkontroll for \u00e5pne /l\u00e5se d\u00f8rene og kontrollere batteriets str\u00f8mniv\u00e5. 26\n\n29 BIL L\u00f8sninger Elektrisk diagnose UNIProbe UNIProbe er en enhet for \u00e5 m\u00e5le analoge og digitale m\u00e5linger som er n\u00f8dvendig for alle konvensjonelle diagnose tester. Den kommuniserer med alle TEXA enheter med display eller en Windows-PC, enten via en USB-tilkobling eller Bluetooth tr\u00e5dl\u00f8s kobling. En indre lithium-batteri garanterer utmerket autonomi. Den kommuniserer med alle TEXA enheter med skjerm eller en Windows-PC, enten via en USB-tilkobling eller Bluetooth tr\u00e5dl\u00f8s kobling. Verkt\u00f8yet kan brukes med IDC4 programvare, eller egen programvare MSS (m\u00e5ling system programvaren) n\u00e5r den brukes p\u00e5 en PC. Omfatter seks forskjellige verkt\u00f8y i \u00e9n enhet: Oscilloskop: fire uavhengige analoge kanaler, komplett med SIV funksjon for \u00e5 tolke det m\u00e5lte signalet. Batteri Probe: for testing av batteriet, samt analyse og kontroll av start og lade system. TNET: for m\u00e5ling og elektriske analyse av CAN Bus systemer. Signalgenerator: for \u00e5 simulere pulser som er generert av sensorer og kommandoene som er generert av kontrollenheter og for \u00e5 teste magnetventiler, for eksempel. Multimeter: for spenning, motstand og str\u00f8m m\u00e5ling (med en klemme p\u00e5 amp meter). Trykk tester: for \u00e5 sjekke drivstoff levering og turbolader trykk p\u00e5 alle kj\u00f8ret\u00f8yer. KOMPATIBEL AXONE 4 MINI AXONE 4 MULTI PEGASO WINDOWS- PC 29\n\n30 On- Board diagnose Den stadig mer utbredte bruken av elektroniske systemer p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y inneb\u00e6rer en rekke kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sporadiske eller periodiske problemer som bare oppst\u00e5r under visse kj\u00f8reforhold og som, hvis ikke raskt kan l\u00f8ses, undergrave bil teknikerens troverdighet og profesjonalitet. Videre kan diagnose bare utf\u00f8res p\u00e5 noen nyere elektroniske systemer n\u00e5r kj\u00f8ret\u00f8yet er i bevegelse. For \u00e5 svare p\u00e5 disse behovene, har TEXA utviklet OBD Log og OBD MATRIX, to verkt\u00f8y som har revolusjonert tiln\u00e6rming til reparasjon av bilen. 30\n\n33 BIL L\u00f8sninger OBD Log SW SUITE OBD Log SW Suite er programmet som brukes til \u00e5 laste ned og vise p\u00e5 en PC alle data som er registrert av verkt\u00f8yet OBD Log over perioden der dette er koblet til bilen, for \u00e5 overv\u00e5ke eventuelle motorproblemer. Det kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 konfigurere verkt\u00f8yet i henhold til parameterne som bilens fart, turtall, motortemperatur, gass spjeld posisjon og mange andre. I tillegg har databasen alle tester som er utf\u00f8rt p\u00e5 bilen, sortert etter dato og reg-nr. Figur 1 Verkt\u00f8yet konfigurasjon: OBD logg kan konfigureres basert p\u00e5 bestemt brukerkrav. Figur 2 Feil: programvaren viser listen over feil som er identifisert p\u00e5 kj\u00f8returene. Figur 3 Feil graf: programvaren sammenligner feil m\u00e5lt mot forh\u00e5ndsdefinerte parameterne. Figur 4 En grafisk rapport: et diagram som kan skrives for \u00e5 gi til kunden eller beholde som en kopi. 33\n\n34 On-Board Diagnose OBD MATRIX OBD MATRIX er et innovativt verkt\u00f8y som kobles til bilens OBD kontakt, brukes som diagnose verkt\u00f8y, kan logge alle elektroniske systemer (unntatt de som er knyttet til sikkerhet) mens kj\u00f8ret\u00f8yet er i bevegelse, noe som betyr at bilen tilbringer mindre tid i verkstedet. Sporadisk eller periodiske feil i ulike ECU som er vanskelig \u00e5 identifisere n\u00e5r bilen st\u00e5r i ro, er lettere og l\u00f8se ved hjelp av dette sofistikerte verkt\u00f8yet. OBD MATRIX kan utf\u00f8re diagnose p\u00e5 alle bilmerker, modeller og elektroniske systemer av IDC4 MATRIX-programvare. Etter overv\u00e5king av kj\u00f8ret\u00f8y for en bestemt periode, kobler bil teknikeren verkt\u00f8yet til en PC og laster ned dataene. Alle parameterne som er registrert av OBD MATRIX kan vises, uavhengig av om dette fremhever noen feil eller uvanlige situasjoner. I 2010 vant OBD MATRIX Automechanika Innovation Award i kategorien Repair & diagnostic p\u00e5 Automechanika utstilling i Frankfurt, mens i 2011 tok den hjem \u00abGaler\u00eda de Innovac\u00edon prisen i kategorien Elektronic diagnostic fra Motortec Internasjonale utstillingen i Madrid. KOMPATIBEL WINDOWS- PC AXONE 4 34\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89304f10-f365-40ef-bcc9-e09e4531fb1e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dyreplankton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:03Z", "text": "# Dyreplankton\n\n\n\nHoppekreps (*Copepoda*) er blant de vanligste dyrene innenfor dyreplankton.\n\n**Dyreplankton** eller ***zooplankton*** er de heterotrofe artene av plankton. De atskiller seg som polyfyletisk gruppe fra den autotrofe gruppen av planteplankton. De fleste dyreplankton er protister, men det er ogs\u00e5 mange dyr som lever planktonisk hele (holoplankton) eller deler av livet (meroplankton). Bortsett fra noen unntak (f.eks. maneter og krill) er de som regel for sm\u00e5 til \u00e5 kunne sees med det blotte \u00f8ye. De flestd dyreplankton er filterspisere, noen er ogs\u00e5 detrivore.\n\nFelles for alle typer plankton er at de f\u00f8lger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til \u00e5 stige eller synke i vannet. Dyreplankton utgj\u00f8r tre hovedgrupper:\n\n  - **Mikrozooplankton** (0,01 mm) er i norske farvann dominert av larvene til virvell\u00f8se bentiske dyr.\n  - **Mesozooplankton** (0,1\u20131 mm) omfatter i norske farvann planteetende hoppekreps (for eksempel *Acartia, Oithona*), samt de sv\u00e6rt viktige beiteartene raud\u00e5te, feit\u00e5te og ishavs\u00e5te. I Nord-Atlanteren lever ogs\u00e5 \u00e5te-arten *Calanus helgolandicus* som lett forveksles med raud\u00e5te.\n  - **Makrozooplankton** (\\> 1 cm) domineres av maneter og ulike arter av krill, for eksempel planteetende *Thysanoessa inermis* og \u00f8vrige arter, samt dyreetende tanglopper som *Themisto libellula*, videre grupper som *Medusae*, planteetende svarte vingesnegler som *Limacina helicina*, eller dyreetende hvite vingesnegler som *Clione limacina* (\u00abliten havengel\u00bb), kamsnegler som *Beroe cucumis*, dens fjerne slektning *Martensia ovum*, samt ikke minst fiskelarver. St\u00f8rre makrozooplankton er en viktig matkilde for fisk og sj\u00f8fugl.^(\\[1\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "516d6f6a-9092-491c-9543-2d7d43d38cc4"}
{"url": "http://www.tine.no/merkevarer/piano/produkter/piano-vaniljesaus-zero", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:48Z", "text": "# Piano Vaniljesaus Zero\n\nPiano er en serie serveringsklare desserter og -tilbeh\u00f8r fra TINE som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 kose seg b\u00e5de til hverdags og til fest.\n\nNyt en vaniljesaus uten tilsatt sukker\\! Piano Vaniljesaus Zero er s\u00f8tet\u00a0med s\u00f8tstoff og har 35 % mindre fett enn annen vaniljesaus. Smaken og konsistensen er lagt\u00a0tett opptil dagens Piano Vaniljesaus Original. Zero er \u00abs\u00f8t og god\u00bb, har et naturlig innhold\u00a0av sukker fra melken og passer perfekt som tilbeh\u00f8r til frisk frukt og b\u00e6r.\n\n## Ingredienser\n\nhel**melk,** krem**fl\u00f8te**, polydekstrose av mais, modifisert maisstivelse, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), gelatin (fra storfe), aroma, stabilisator (johannesbr\u00f8dkjernemel, guarkjernemel, karragenan), vaniljeekstrakt, s\u00f8tstoff (acesulfam K, aspartam), farge (betakaroten).\n\n## Oppbevaring\n\nKan u\u00e5pnet oppbevares ved romtemperatur. Etter \u00e5pning holdbar ca 1 uke ved 0 \u00b0C - 4 \u00b0C.\n\n## N\u00e6ringsinnhold per 100g\n\n|                            |                       |\n| -------------------------- | --------------------- |\n| energi                     | 398 kJ (96 kcal)      |\n| fett                       | 5,2 g                 |\n| \\-hvorav mettede fettsyrer | 3,4 g                 |\n| karbohydrat                | 6,2 g                 |\n| \\-hvorav sukkerarter       | 4,2 g                 |\n| protein                    | 3,2 g                 |\n| salt                       | 0,1 g                 |\n| vitamin B12                | 0,5 \u00b5g (18 %')        |\n| kalsium                    | 123 mg (15 %')        |\n|                            | ' av referanseverdien |\n\nInneholder melk eller produkter framstilt av melk\n\n## Emballasje\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd27985b-a58a-43e9-91c8-8179e3b2ac39"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tian_Han", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:48Z", "text": "# Tian Han\n\n\n\nTian Han\n\n**Tian Han** (tradisjonell skrift: \u7530\u6f22, forenklet skrift: \u7530\u6c49 , pinyin: *Ti\u00e1n H\u00e0n*, f\u00f8dt 12. mars 1898 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, d\u00f8d 10. desember 1968 i fengsel) var en kinesisk dramatiker som er mest kjent som tekstforfatteren til *De frivilliges marsj*, Folkerepublikken Kinas nasjonalsang.\n\nHan studerte i Japan og arbeidet for venstreorienterte kulturbevegelser.\n\nHan opererte med en rekke pennenavn, som Sh\u00f2uch\u0101ng (\u5bff\u660c), Onkel Store Villg\u00e5s (\u4f2f\u9e3f pinyin: B\u00f3 H\u00f3ng ), Chen Yu, Sh\u00f9r\u00e9n (\u6f31\u4eba), og Den Hankinesiske Ud\u00f8delige (\u6c49\u4ed9, pinyin: H\u00e0nxi\u0101n).\n\nHan ble utrensket under kulturrevolusjonen. Han ble kastet i fengsel og d\u00f8de der etter kort tid.\n\nHan ble rehabilitert posthumt etter Mao Zedongs d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "225c5860-0980-48cd-b0a4-e65eefc84ca0"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_von_Sydow", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:35Z", "text": "Video, 2012\n\n**Bj\u00f6rn Gustaf von Sydow**, tidligere *Sk\u00f6ldenberg*, f\u00f8dt 26. november 1945 i Solna, Stockholms l\u00e4n, er en svensk sosialdemokratisk politiker, Dosent i statsvitenskap, og siden 1995 medlem av riksdagen. Han var mellom 2002 og 2006 talman for den svenske riksdagen.\n\nFra 1996 til 1997 var han Sveriges handelsminister, og fra 1997 til 2002 forsvarsminister.\n\nvon Sydow er s\u00f8nn av redakt\u00f8ren for Sveriges statskalender (*Statskalendern*), Bengt Sk\u00f6ldenberg og tidligere byr\u00e5direkt\u00f8r for svenske sosialetatet, Tullia von Sydow.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBj\u00f6rn von Sydow ble doktor 1978 i statsvitenskap ved Link\u00f6pings universitet med avhandlingen *Kan vi lita p\u00e5 politikerna?* Han arbeidet deretter som kommunepolitiker i Solna kommune og som rektor ved Socialh\u00f6gskolan ved Stockholms universitet.\n\nUnder Ingvar Carlssons f\u00f8rste regjering ble von Sydow rekruttert til statsr\u00e5dsberedningen. I 1994 ble han valgt inn i riksdagen. I 1996 ble han utpekt til konsultativ statsr\u00e5d (Handelsminister) ved n\u00e6ringsdepartementet. I 1997 ble hen utpekt til forsvarsminister.\n\nEtter valget i 2002 ble von Sydow valgt til Riksdagens talman ved akklamasjon. Hans kombinasjon av riksdagserfaring, stadsr\u00e5dserfaring, statsviter og allmenn jovialitet ble ansett som perfekt for talmansoppdraget. Etter valget i 2006, da riksdagen hadde f\u00e5tt borgerlig majoritet, stilte von Sydow til omvalg som Riksdagens talman, men tapte avstemmingen mot moderaten Per Westerberg med sifrene 169 mot 177. I perioden 2007 til 2010 var von Sydow leder for Vetenskapsr\u00e5dets styre.^(\\[2\\])\n\nvon Sydow ble i 2005 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og i januar 2007 Kongens medalje i 12. st\u00f8rrelse med kjede.^(\\[3\\]) 11. juni 2008 ble han valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.^(\\[4\\]) Han er for tiden nestleder for Europar\u00e5dets svenske delegasjon.\n\n1.  **^** Var erstatter i perioden 1994-1995.\n2.  **^** Leif Eriksson. \u00abVetenskapsr\u00e5dets styrelse\u00bb. Vetenskapsr\u00e5det.\u00a0\n3.  **^** \u00abMedaljf\u00f6rl\u00e4ningar 2007-01-08\u00bb. Kungliga hovstaterna. 28. januar 2007.\u00a0\n4.  **^** Bj\u00f6rn von Sydow invald i Vetenskapsakademien, pressemelding 11. juni 2008\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "627628d7-5341-4ab8-892d-f3f2cb13c177"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/gang-og-sykkelveg-fv-17-vevelstad-kommune/238805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:07Z", "text": "#   Anbud  Gang- og sykkelveg Fv 17 Vevelstad kommune   \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. Mars 2013\n\nAnskaffelsen gjelder opparbeiding av gang- og sykkelveg langs Fv17. Arbeidet gjelder fem ulike delstrekninger som totalt utgj\u00f8r 1,2km gang- og sykkelveg og 0,4km fortau samt utvidelse av et kryss og en busslomme. Arbeidet inkluderer bladt annet opparbeiding av gang- og sykkelveg, drenering, rekkverk, trafikkskilt og belysning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc47b5a2-f2c7-449d-b710-cb2b5d85b830"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Miles_Minter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:18Z", "text": "Mary Miles Minter p\u00e5 Commons\n\n**Mary Miles Minter** (f\u00f8dt **Juliet Reilly** 1. april 1902 i Shreveport i Louisiana, d\u00f8d 4. august 1984 av slag) var en amerikansk skuespillerinne fra stumfilmepoken.\n\n## Bakgrunn og liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJuliet var datter av den ber\u00f8mte Broadwayskuespillerinnen Charlotte Shelby. I en alder av fem \u00e5r, fulgte hun sin eldre s\u00f8ster Margaret p\u00e5 en audition fordi det ikke var noen barnevakt tilgjengelig for henne.^(\\[*trenger referanse*\\]) Hun ble lagt merke til av regiss\u00f8ren, og hun fikk dermed sin aller f\u00f8rste rolle som skuespiller.\n\nI 1912, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bryte noen av lovene om barnearbeid i Chicago, fikk hun f\u00f8dselsattesten av en fetter og forandret Julies navn til Mary Miles Minter.^(\\[*trenger referanse*\\]) Hun spilte i sin f\u00f8rste film i 1915 i en alder av 13 \u00e5r, etter som hennes karriere stadig vokste.\n\nMinters f\u00f8rste film sammen den kjente regiss\u00f8ren William Desmond Taylor var i 1919 som hovedpersonen i filmatiseringen av Anne fra Bj\u00f8rkely som var basert p\u00e5 en canadisk roman som ble publisert for f\u00f8rste gang i 1908.\n\nDenne filmen ble godt mottatt b\u00e5de av publikum og filmkritikere og Taylor fremmet aktivt Minter som en kommende stjerne p\u00e5 Hollywood-himmelen.^(\\[*trenger referanse*\\]) Et romantisk forhold utviklet seg mellom dem, som hun senere beskrev som \u00aben vakker hvit flamme\u00bb.^(\\[*trenger referanse*\\]) Men if\u00f8lge Minter (som hadde vokst opp uten noen far), s\u00e5 hadde Taylor reservasjoner mot dette form\u00e5let fra begynnelsen og senere begrenset de sin romantikk til hverandre. Noe av grunnen til det var muligens den store aldersforskjellen mellom dem, p\u00e5 cirka 30 \u00e5r.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI 1922 ble William Desmond Taylor myrdet i sitt eget hjem. I et intervju i 1970 hvor Minet beskrev Taylor som sin \"kompis\", Minter husket hvordan hun br\u00f8t sammen og hulket h\u00f8yt da hun fikk lov til \u00e5 se regiss\u00f8rens d\u00f8de kropp i et likhus.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nSkandalen var gjenstand for omfattende spekulasjoner i amerikansk media. Aviser rapporterte om et kodet kj\u00e6rlighetsbrev skrevet av Minter som var blitt funnet i Taylors bungalow etter hans d\u00f8d. (disse ble senere bevist \u00e5 ha blitt skrevet tre \u00e5r tidligere, i 1919^(\\[*trenger referanse*\\])). Minter var denne gangen p\u00e5 h\u00f8yden av sin suksess, etter \u00e5 ha spilt i mer enn 50 filmer og flere aviser kom med sensasjonelle \u00e5penbaringer om den tjue \u00e5r gamle filmstjernens forbindelse med den s\u00e5 mange \u00e5r eldre regiss\u00f8ren.\n\nDet var flere mistenkte til mordet p\u00e5 William Desmond Taylor (inkludert Minets mor Charlotte Shelby) i den lange etterforskningen av Taylors mord.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nSent i 1922, flere m\u00e5neder etter Taylors d\u00f8d, ble Minter kj\u00e6rester med dav\u00e6rende Los Angeles-korrespondent og filmkritikeren Louis Sherwin, som en gang hadde v\u00e6rt gift med skuespillerinnen Maude Fealy. Minter lagde fire filmer til for filmselskapet Paramount Pictures f\u00f8r kontrakten med filmselskapet gikk ut. Hennes siste film, *The Trail of Lonesome Pine*, ble publisert i 1923.\n\nEtter at studioet ikke fornyet sin kontrakt med Minet, fikk hun mange andre tilbud, men hun avslo dem alle sammen, og hevdet at hun egentlig aldri hadde v\u00e6rt lykkelig som skuespiller.^(\\[*trenger referanse*\\]) I 1925 saks\u00f8kte hun sin egen mor fordi hun hevdet at moren hadde holdt d\u00e5rlig regnskap med de pengene moren hadde f\u00e5tt fra henne i hennes karriere p\u00e5 TV-skjermen.^(\\[*trenger referanse*\\]) Saken ble l\u00f8st utenfor rettssaken, men Minet og moren forble uvenner for resten av livet.\n\nMinter kommenterte at hun var dypt tilfreds med \u00e5 leve uten sin karriere som skuespiller. Minter hadde i l\u00f8pet av sin skuespiller-karriere investert mye i fast eiendom flere steder i Los Angeles og synes \u00e5 ha levd i relativ komfort og velstand, selv om hun senere ble utsatt for flere ran og ransfors\u00f8k i l\u00f8pet av hele 1970-tallet og tidlig p\u00e5 1980-tallet.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nPolitiet beskrev Minet som en skr\u00f8pelig gammel kvinne og folk ble ofte sjokkert over \u00e5 h\u00f8re at hun en gang i tiden hadde v\u00e6rt en ber\u00f8mt skuespillerinne. Hun d\u00f8de i 1984 av et hjerneslag i Santa Monica, da hun var 82 \u00e5r gammel. For hennes mange bidrag til amerikansk filmindustri, har Mary Miles Minter blitt tildelt en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame ved 1724 Vine Street.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f24ed126-c457-46b2-b3de-7593845d426c"}
{"url": "http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Tenester/Kopitjenester/Kopier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:14Z", "text": "# Kopier\n\n## Snarkopiering\n\nSom gjest p\u00e5 lesesalen kan du f\u00e5 et antall snarkopier av arkivmaterialet pr. dag. Det vil si at dokumentene blir kopiert umiddelbart. Se den enkelte institusjons sider for n\u00e6rmere opplysninger om hvilke rutiner som gjelder.\n\nAv hensyn til originalmaterialet er det ikke anledning for publikum \u00e5 ta kopier selv.\n\n## St\u00f8rre kopibestillinger\n\nSt\u00f8rre bolker med kopier m\u00e5 bestilles. Du m\u00e5 da markere med slipper hvilke dokumenter/sider du \u00f8nsker kopi av og fylle ut en bestillingsseddel med n\u00f8yaktige arkivreferanser, egen adresse og leveringsm\u00e5te.\n\n\u00d8nsker du kopier av store mengder arkivmateriale, ber vi om at du kontakter den aktuelle institusjonen spesielt om dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f92a66b3-813c-43ed-9211-80c9474760e1"}
{"url": "http://midtbyen.no/toilldag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:30Z", "text": "# Husk Toilldag \u2013 l\u00f8rdag 11. mars\n\nL\u00f8rdag 11. mars kan du sikre deg varer til toillpris med minst 60% rabatt\u00a0\u2013 en handledag helt utenom det vanlige\\!\u00a0Abbonenter av nyhetbrevet f\u00e5r toilldagsavisa tilsendt f\u00f8r alle andre.\n\nAlt du trenger \u00e5 vite om Toilldag i Midtbyen\n\n**Toilldagsavisa** samler alle tilbud som gir 60 % rabatt eller mer.\u00a0  \n\n### Meld deg p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og f\u00e5 Toilldagsavisa rett i mailboksen f\u00f8r alle andre\\!  \n Motta nyheter om mat, shopping og hva skjer.\u00a0\n\n**Toillpris = Helt ekstraordin\u00e6re tilbud**  \nVisste du at Toilldag og Toillpris er registrerte varemerker? Toillpris gir deg minst 60 % avslag\\!  \n  \n\n \n**\u00c5pningstider**  \nAlle butikkene som er med p\u00e5 Toilldag holder \u00e5pent fra 09.00 - 18.00  \n  \n\n**Gode r\u00e5d for en vellykket Toilldag**  \nToilldag kan v\u00e6re en flott opplevelse, men ogs\u00e5 en utfordring, enten du er en veltrent shopper eller en som bare handler ved spesielle anledninger. Vi gir deg de beste tipsene for en trygg og vellykket handletur p\u00e5 Toilldag. Her er v\u00e5re 9 Toillvettregler.\n\n**Midtbykortet**  \nHar du f\u00e5tt Midtbykortet som gave? Du kan betale med Midtbykortet i alle butikkene som er med p\u00e5 Toilldag.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "921529b1-8e8d-4733-adba-dbbd92759576"}
{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2008/11/05/fryd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:11Z", "text": "# Goodwill\n\nGod vilje, livsglede og litt til :o)\u00a0\n\nPublisert av: **Skippern** | november 5, 2008\n\n## Fryd\\!\n\n\u2013 og glede\\!\n\nNoen \u00f8yeblikk brenner seg fast i bevisstheten for alltid.\u00a0Slike \u00f8yeblikk som man skj\u00f8nner der og da at det er noe helt spesielt som har skjedd. Dette var et slikt \u00f8yeblikk, da Barack Obama holdt sin tale kl 6 i natt, norsk tid. Jeg fikk frysninger p\u00e5 ryggen \u2013 dette var for historieb\u00f8kene.\n\n\n\nUSA's f\u00f8rste fargete president, en mann med egenskaper og kunnskaper som jeg tror vi skal komme til \u00e5 sette stor pris p\u00e5. Gratulerer med dagen USA og verden, og lykke til, Barack Obama\\!\n\n## Responses\n\n1.  \n    \n    Dette er stort, alts\u00e5 \ud83d\ude42 Og det skal bli spennende \u00e5 se hvordan han ut\u00f8ver sitt lederskap.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on november 5, 2008  \n    at 11:35\n    \n2.  \n    \n    Ja, det blir spennende, og jeg gleder meg. Jeg ser for meg et mye mer moderne og visjon\u00e6rt lederskap enn vi har sett tidligere.\n    \n    Jeg f\u00f8ler det litt som du skrev, jeg har litt problemer med ordene idag. Men det er virkelig stort, det er sikkert.\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on november 5, 2008  \n    at 11:39\n    \n3.  \n    \n    Hurra\\!\n    \n      - \n    By: **Beate** on november 5, 2008  \n    at 15:11\n    \n4.  \n    \n    Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at magen kn\u00f8t seg litt dagene i forkant. Jeg s\u00e5 for meg et USA som skulle fortsette i samme krigshissende spor.\n    \n    Du verden s\u00e5 glad jeg faktisk ble da jeg v\u00e5kna i g\u00e5r. Jeg m\u00e5tte faktisk t\u00f8rke en liten t\u00e5re. Jeg fikk tilbake trua p\u00e5 det amerikanske folket. Jeg vet det er mange amerikanere som har mislikt sterkt de seneste 8 \u00e5ras styre. Tipper de er glade, jeg \ud83d\ude42\n    \n      - \n    By: **Sukkerspinnengelen** on november 6, 2008  \n    at 10:08\n    \n5.  \n    \n    Jeg turde heller ikke helt \u00e5 tro p\u00e5 det tirsdag kveld, hadde for mange opplevelser av skuffelser tidligere. Bradley-effekten osv.\n    \n    Desto sterkere var opplevelsen av \u00e5 se at det gikk veien, og opplevelsen av amerikanernes engasjement og glede. Det lover virkelig godt.\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on november 6, 2008  \n    at 12:39\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0fbc02b-c681-41de-9d41-27cdce313f76"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pianakl%C3%B8ftene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:58Z", "text": "\n\nPortobukten med Pianakl\u00f8ftene, Girolatabukten og Scandola naturreservat\n\nPianakl\u00f8ftene (Frankrike)\n\n42\u00b015\u2032N 8\u00b039\u2032\u00d8Koordinater: 42\u00b015\u2032N 8\u00b039\u2032\u00d8\n\n**Pianakl\u00f8ftene** (fransk *Les Calanques de Piana*) er et naturomr\u00e5de nordvest p\u00e5 den franske \u00f8ya Korsika. Sammen med de tilgrensende omr\u00e5dene Portobukten, Girolatabukten og Scandola naturreservat er den et verdensarvomr\u00e5de. Pianakl\u00f8ften ble tilf\u00f8yd til verdensarvomr\u00e5det i 1996.\n\nEn sti g\u00e5r gjennom omr\u00e5det, mellom landsbyene Porto og Ota, og Piana. Landskapet er r\u00f8ft, med tydelige spor av erosjon. Landskapstypen heter p\u00e5 fransk *Calanque*, etter det korsiske *calanca*, og betegner kalksteinsfjell som er erodert av v\u00e6ret og av havet. Slike kl\u00f8fter finnes p\u00e5 Korsika og den franske middelhavskysten.\n\nOversettelsen av *calanque* til *-kl\u00f8ftene* er laget for denne artikkelen, og kan gi et uriktig inntrykk av terrenget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d0d7bf5-ecdd-49fb-adee-4f13e34f7d34"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Professor-sterkt-kritisk-til-kreftrapport-366443b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:13Z", "text": "# Professor sterkt kritisk til kreftrapport\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:59\n\nPublisert: 16.feb.2007 16:49\n\n  \nProfessor Olav Vadstein ved NTNU er sterkt kritisk til m\u00e5ten kreftrapporten fra Rosenborg-laboratoriene ved NTNU er blitt presentert p\u00e5.\n\nUnormalt mange krefttilfeller ved NTNU\n\nHan sier til NTNUs avis at han f\u00f8ler seg provosert over mediedekningen av den s\u00e5kalte Rosenborgsaken. B\u00e5de Vadstein og hans kone er med i den gruppa som if\u00f8lge STAMI-rapporten har overhyppighet av hematologisk kreftsykdom.\n\nHan mener det ikke har noe for seg \u00e5 sette i gang med unders\u00f8kelser for \u00e5 finne \u00e5rsaken til de kreftutbruddene som er registrert. Selv jobbet han med alle stoffene som fryktes \u00e5 ha sammenheng med krefttilfellene.\n\n## Gladmelding\n\nIf\u00f8lge Vadstein kunne rapporten like gjerne leses slik at ingressen ble: \u20135.600 tidligere studenter og ansatte p\u00e5 Rosenborg kan n\u00e5 slappe av og f\u00f8le seg trygge. Ingen forekomst av hematologisk kreft er funnet.\n\n\u2013 Det ville imidlertid v\u00e6rt en gladmelding og det hadde jo ikke passet inn. I stedet bretter mediene ut tragiske enkeltskjebner for \u00e5 skape sensasjon. De sauser sammen subjektive opplevelser og spekulasjoner fra fagfolk som uttaler seg p\u00e5 ytterst tynt grunnlag, sier Vadstein.\n\n## Fortrenger syke\n\nVadstein studerte kjemi og matematikk sammen med sin kone p\u00e5 Rosenborg fra 1978 og tok senere doktorgraden.\n\nHan opplyser til Universitetsavisa at b\u00e5de han og kona fikk spesiell oppf\u00f8lging i 1997. De ble tilbudt og gjennomgikk en omfattende helseunders\u00f8kelse. N\u00e5 har de f\u00e5tt et nytt tilbud\n\n\u2013 Med erfaringen fra den f\u00f8rste tror jeg ikke det har mye for seg, sier Vadstein. Han er sterkt kritisk til forslaget om \u00e5 \u00abscreene\u00bb de over 7.000 personene som har v\u00e6rt med i Rosenborgunders\u00f8kelsen. De er i utgangspunktet friske mennesker som i en masseunders\u00f8kelse vil fortrenge syke som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli behandlet, sier professoren.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "607e666f-9c2b-4957-9d2c-2d6ae8ecd88f"}
{"url": "http://www.sport1.no/sykkel/produkter/continental-race-king-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:46Z", "text": "\n\n# Continental Race King\n\nLettrullende dekk som passer godt som fram- og bakdekk i ritt som Birken.\n\nFinnes for 26\", 27,5\" og 29\" i 2\" og 2,2\" bredde og i flere versjoner.  \nFra 349,-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c34c3da-a206-4720-af38-d2ecf13b73d4"}
{"url": "https://xn--skbilln-jxa9n.no/lan-til-mc/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:06Z", "text": "\n\nL\u00e5neeksempel: effektiv rente fra 7,00%, kr 150 000 o/5 \u00e5r blir totalt kr 177 281. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen \u00abJa takk\\!\u00bb blir du videref\u00f8rt til s\u00f8knadsskjema.\n\n### Trenger du l\u00e5n til MC?\n\n\n\nGjennom Finansa f\u00e5r du MC-l\u00e5n med gunstige betingelser. Det er enkelt \u00e5 sende inn en s\u00f8knad og du f\u00e5r raskt svar\\! Finansa tilbyr en sv\u00e6rt gunstig rente, og den starter p\u00e5 4,75% nominelt\\!\n\nJa takk\\!\n\n# L\u00e5n til MC\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter en ny motorsykkel? Og trenger du finansiering? Det er som regel mulig \u00e5 l\u00e5ne opp til 100% av kj\u00f8pesummen, men det anbefales selvf\u00f8lgelig \u00e5 ha minst 30-40% i egenkapital. P\u00e5 den m\u00e5ten vil du betale ned l\u00e5net i takt med verdifall p\u00e5 motorsykkelen, istedenfor \u00e5 sitte igjen med negativ egenkapital etter noen \u00e5r. For eksempel, om du kj\u00f8per en sykkel til kr 300 000, og verdifall er 10% per \u00e5r, s\u00e5 vil du raskt tape all verdi (og du m\u00e5 innl\u00f8se restl\u00e5net ved et evt. salg).\n\nDet finnes mange akt\u00f8rer som tilbyr denne typen l\u00e5n, og du b\u00f8r derfor sjekke markedet grundig om du \u00f8nsker et l\u00e5n til MC. Slik kan du f\u00e5 et billig MC-l\u00e5n og spare mange kroner i reduserte renteutgifter. Det er stor forskjell p\u00e5 5 og 7% i rente over 10 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "826a58f6-8438-4022-8632-a803916a136b"}
{"url": "http://docplayer.me/1549008-Fylkeslegens-time-kommuneoverlegemotet-7-og-8-mai-2014-fylkeslege-jan-vaage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:54Z", "text": "4 Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin = offentlig helsearbeid = public health = community medicine Utvalget for samfunnsmedisin (1980): Utvalget mener at samfunnsmedisin i egentlig forstand derfor m\u00e5 defineres som grupperettet helsearbeid Anders Smith (2011): Samfunnsmedisin dreier seg om deltagelse i samfunnets organiserte anstrengelser for \u00e5 sikre at samfunnets ressurser gir st\u00f8rst mulig trivsel og helsegevinst for flest mulig mennesker\n\n5 Intervju med Hans \u00c5nstad, 2011 det er jo ganske trivelig a se den rollen som kommunelegene er tiltenkt i det nye lovverket som gjelder fra a rsskiftet. Det er vel ikke altfor ubeskjedent a tro at denne utredingen er en del av bakgrunnen for at st\u00f8vet n\u00e5 er grundig b\u00f8rstet av kommunelegene, de er n\u00e5 selve grunnmuren i norsk samfunnsmedisin med en solid lovmessig bakgrunn. Direktoratet b\u00f8r etter min mening n\u00e5 ta fatt p\u00e5 en faglig opprusting av kommunelegene, det er folk av f\u00f8rsteklasses kvalitet, men gjennomf\u00f8ringen av samhandlingsreformen betyr at de er i en ny og krevende situasjon som kommunens fremste medisinske faglige ra dgiver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7ce3d1f-f2df-4bcc-a7da-29869136e038"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010874889/adventura-tlz-30-ii", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:58Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nKlar for neste eventyr, uansett hvor det tar deg. Adventura gir beskyttelse og funksjonalitet til deg som fotograferer sporadisk, men trenger en p\u00e5litelig l\u00f8sning med et moderne utseende. Bruk dem til \u00e5 lagre utstyret og ha det for h\u00e5nden n\u00e5r inspirasjonen sl\u00e5r til. Skulderveske og toploading er perfekt for dagsturer eller lengre eventyr \u2013 de kompakte formene er ideelle for plassering i en st\u00f8rre veske ved reiser.  \n  \n\n  - Beskytt utstyret ditt mot fukt, smuss og st\u00f8t  \n  - Organiser alt med et justerbart system i hovedrommet (bare skuldervesker) og lommer og for sm\u00e5 tilbeh\u00f8r  \n  - B\u00e6r utstyret ditt med et stabilt h\u00e5ndtak og justerbar vattert skulderrem  \n  - Materiale: 600D, 600D ribstop\n\n  \n  \n**Passer**  \n\\- DSLR med kitobjektiv (f.eks. Canon EOS 750D 18-55 mm optikk)  \n\\- Minnekort og sm\u00e5 tilbeh\u00f8r\n\n## Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d0fba2c-9106-426d-a8d7-510efdf7b574"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_vi-samarbeider-agnes-br%C3%B8nstad-9788205403796", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:02Z", "text": " Vi samarbeider, = HS pluss dekker kompetansem\u00e5lene i programfaget Kommunikasjon og samhandling, Vg1 Helse- og sosialfag. Boka er tilpasset minoritetsspr\u00e5klige, men egner seg ogs\u00e5 godt for elever som har behov for et enklere spr\u00e5k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "213173b8-81ad-4fb6-ac9a-358c6281f7a8"}
{"url": "http://groruddalen.no/sport/lovende-for-junior-nm/19.9077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:50Z", "text": "## Lovende f\u00f8r junior-NM\n\n\n\n\u00a0\nSpeed-sv\u00f8mmerne Hege Str\u00f8m Haukeland og Sara Boukili sv\u00f8mte seg til hver sin finale under Mj\u00f8ssv\u00f8m sist helg. De to jentene sikret seg ogs\u00e5 enda et junior-NM-krav hver.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n19.06.2010 kl 14:34\n\n\u00a0Til sammen stilte SK Speed med 20 sv\u00f8mmere i alderen 12 til 16 \u00e5r, og det var flere enn Boukili og Str\u00f8m Haukeland som gjorde det bra. Til sammen fikk sv\u00f8mmerne med seg sju klasseseire og \u00e9n bestemannspremie.  \n  \n\\- Vi er veldig forn\u00f8yde med Mj\u00f8ssv\u00f8m. Dette er det beste stevnet vi har hatt til n\u00e5, sier hovedtrener Tom Eilert Karlsen.  \n  \nAv de 60 deltakende klubbende endte Speed p\u00e5 en 14 plass.  \n  \n\\- Sv\u00f8mmerne v\u00e5re gj\u00f8r det bedre p\u00e5 langbane. Det er et tegn p\u00e5 at de er godt trent, forklarer han.  \n  \n\u00a0\n### Gode tider\n\nF\u00f8r stevnet hadde b\u00e5de Boukili og Str\u00f8m Haukeland klart hvert sitt junior-NM-krav og de var selvf\u00f8lgelig str\u00e5lende forn\u00f8yd med \u00e5 doble antall starter til Norgesmesterskapet i begynnelsen av juli.  \n  \n\\- Hege var kvalifisert p\u00e5 200 butterfly fra f\u00f8r og kvalifiserte seg p\u00e5 400 fri i helga. Sara var kvalifisert p\u00e5 400 fri og kvalifiserte seg p\u00e5 200 rygg, forklarer Karlsen.  \n  \nTreneren anser begge disse to prestasjonene blant klubbens beste i helga. I tillegg trekker han fram Hanna Louise Berges 200 medley p\u00e5 2.49.25, Sara Torp Myhres 200 bryst p\u00e5 2.59.76, Henrik Flood Kviens 100 fri p\u00e5 1.01.18 og Jonas Hagmansens 400 fri p\u00e5 5.02.72.  \n  \nSistenevnte stakk for\u00f8vrig av med bestemannspremien i 97-klassen for innsatsen sin p\u00e5 nettopp 400 fri.  \n  \n\u00a0\n### Til Ungarn\n\nFor de fleste av Speed-sv\u00f8mmerne markerte Mj\u00f8ssv\u00f8m slutten p\u00e5 sesongen. Fire av jentene drar derimot p\u00e5 treningsleir til Ungarn i morgen, l\u00f8rdag, for \u00e5 forberede seg til Norgesmesterskapet i juli.  \n  \nI tillegg til Boukilis og Str\u00f8m Haukelands individuelle NM-starter stiller ogs\u00e5 klubben med et stafettlag. Til dette laget var Boukili og Str\u00f8m Haukeland forh\u00e5ndsuttatt sammen med Sara Torp Myhre, mens Andrea Kvalheim sikret seg den siste plassen gjennom \u00abamerikansk uttak\u00bb i helga.  \n  \nFuruset-klubben Varg deltok med tre sv\u00f8mmere p\u00e5 Mj\u00f8ssv\u00f8m - 18 \u00e5r gamle Odin Spangen Normann fikk s\u00f8ndagens bestemanspremie for sin 200 fri.\n\n## Dr\u00f8mmen brast i siste runde\n\n  - ishockey\n  - \nHasle/L\u00f8rens hockeyherrer la igjen alt p\u00e5 isen mot Nidaros i siste serierunde, men heller ikke i \u00e5r ble det Get-kvalik for de r\u00f8dbl\u00e5 fra L\u00f8renhallen.\n\n\n\n\n\n## Med NBA i blikket\n\n  - Ammerud\n  - \nDa Ammerud arrangerte basketcamp i h\u00f8stferien var det grunnferdighetene som sto i sentrum. Men langt der fremme var det samtidig et klart m\u00e5l som lokket hos deltakerne: \u00c5 bli proff basketspiller.\n\n\n\n\n\n## Br\u00f8dre p\u00e5 vei mot verdenstoppen\n\n\n\u00a0\n## Trikse-Tobias vil ta tilbake tronen\n\n## Hasle/L\u00f8ren vant krigen p\u00e5 L\u00f8kka\n\n## VIF skal spille i Furuset Forum\n\n  - \nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n  - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n\n\n\n\n## Botta blir bok\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d28bde4-4c3a-4c37-be48-96296ea8af8f"}
{"url": "http://no.ammeo.com/sr-afrika/stellenbosch/rivierbos-guest-house.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nDette gjestgiveriet ligger i hjertet av Stellenbosch, bare en kort kj\u00f8retur unna Cape Town internasjonale lufthavn. Det tilbyr sine gjester et komfortabelt tilfluktssted.  \nRivierbos Guest House befinner seg i en sjarmerende hage langs elva Eerste. V\u00e5kn opp til en vakker utsikt, og ta turen innom spisesalen. Du kan ogs\u00e5 nyte frokost p\u00e5 terrassen, som har utsikt over hagen.  \nEtter en dag med sightseeing, shopping eller reising, kan du slappe av i gjestesalongen og sjekke e-posten din via det kostnadsfrie, tr\u00e5dl\u00f8se internettet. For din bekvemmelighet, tilbyr Rivierbos ogs\u00e5 kostnadsfri parkering p\u00e5 stedet.  \nHvert gjesterom er komfortabelt innredet, og har store vinduer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du gj\u00f8re det meste ut av den gr\u00f8nne settingen, uten \u00e5 forlate ditt komfortable rom.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00 - 21:00\n  - Utsjekking: 07:00 - 11:00\n  - Class: 3 stjern\n  - Type: Gjestgiveri\n \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "970cc403-cf18-4975-ad52-ceb66871679c"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Landsforeninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:53Z", "text": "# Landsforeninger\n\n## Landsforeningene er bedriftens hovedtilknytning til NHO. Landsforeningene gir bedriftene r\u00e5d og hjelp i sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r bransjen. Det er\u00a017 landsforeninger i NHO.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b020256-2993-43e9-bdb1-1d278f557bc6"}
{"url": "http://www.ms.no/nyheter/hanna-faar-ms-prisen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:11Z", "text": "# Hanna f\u00e5r MS-prisen\n\n\n\nHanna Vesterager kjemper for at norske MS-pasienter skal f\u00e5 autolog stamcelletransplantasjon. (Foto: MS-forbundet)\n\nHanna Vesterager tildeles MS-prisen for 2015. Hun f\u00e5r prisen for sin kamp for at norske MS-pasienter skal f\u00e5 tilbud om autolog stamcelletransplantasjon.\n\nDet opplyser generalsekret\u00e6r i MS-forbundet, Mona Enstad, p\u00e5 vegne av styret.\n\nEtter henvisning fra norsk nevrolog gjennomf\u00f8rte Hanna Vesterager\u00a0 autolog stamcelletransplantasjon ved Karolinska sjukhuset i Stockholm i 2011. Den gang var hun 100 prosent sykmeldt, i dag er hun tilbake i full jobb.\n\nHer er styrets begrunnelse:\n\n\"Hanna Vesterager har gitt b\u00e5de enkeltpersoner, fagmilj\u00f8er og MS-forbundet i Norge kunnskap om internasjonale erfaringer med denne behandlingen.\n\nGjennom sin \u00e5pne kamp for \u00e5 f\u00e5 autolog stamcelletransplantasjon, har hun gitt et ansikt til alle pasienter som kjemper for \u00e5 f\u00e5 en type behandling som det er liten kunnskap om i Norge.\n\nHanna Vesterager s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 stamcellebehandlingen betalt av Norge. Dette ble avsl\u00e5tt og Hanna betalte sin egen behandling.\n\nEtter at hun hadde gjennomf\u00f8rt stamcelletransplantasjonen, har hun stevnet den norske stat for \u00e5 f\u00e5 refundert sine kostnader. Tingretten ga henne medhold, Lagmannsretten avslo og H\u00f8yesterett avviste \u00e5 behandle hennes sak.\n\nMS-forbundet takker Hanna Vesterager for hennes utrettelige kamp for at norske MS-pasienter skal f\u00e5 tilgang til autolog stamcelletransplantasjon\".\n\nMS-prisen ble innstiftet i 2004 av MS-forbundets styre og er en statuett laget av den nederlandske kunstneren Corrie\u00a0 Ammerlaan van Niekerk.\n\nMS-prisen vil bli tildelt Hanna vesterager p\u00e5 MS-forbundets inspirasjonskonferanse p\u00e5 Lillestr\u00f8m 7. november.\n\n## M\u00e5 etableres i 2016\n\nHer er MS-forbundets pressemelding om HSCT:\n\n**Stamcelletransplantasjon ved MS m\u00e5 etableres i 2016**\n\nDet m\u00e5 i 2016 etableres forskningsbasert stamcellebehandling for personer med multippel sklerose. Dette er spesielt viktig for dem som ikke har god effekt av dagens forebyggende medisiner.\n\nBehandlingskostnadene ved autolog stamcelletransplantasjon er 550\u00a0000 kroner. Et \u00e5r med forebyggende medisiner koster 200\u00a0000 kroner. Denne kostnaden vil p\u00e5l\u00f8pe s\u00e5 lenge pasienten har attakkpreget sykdom.\n\nEt flertall av de som f\u00e5r stamcelletransplantasjon, trenger ikke lenger forebyggende behandling. Stamcelletransplantasjon ved MS gir derved store besparelser for samfunnet og \u00f8kt livskvalitet for pasienten.\n\nOver 50 norske MS-pasienter har tatt behandlingen i utlandet og betalt for den selv. \u00a0Noen pantsetter hus og hjem. Andre t\u00f8mmer sparekontoen. Flere steder i landet arrangeres innsamlinger for \u00e5 skaffe penger til behandlingen.\n\nMS-forbundet er imponert over engasjementet og givergleden, men dette er oppgaver v\u00e5rt helsevesen skal l\u00f8se \u2013 ikke den enkelte.\n\nEkspertene p\u00e5 Haukeland universitetssykehus st\u00e5r klare til \u00e5 lage et nasjonalt tilbud for 25 MS-pasienter \u00e5rlig, samtidig som de vil forske p\u00e5 behandlingen og resultatene.\n\nHelsepolitikerne m\u00e5 gripe sjansen n\u00e5 og s\u00f8rge for at dette ikke strander p\u00e5 grunn av kapasitet og \u00f8konomi. Utgiftene vil v\u00e6re inntjent p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, og norske MS-pasienter f\u00e5r nytt h\u00e5p.\n\n*Mona Enstad,*  \n*generalsekret\u00e6r i MS-forbundet*\n\n## MS, graviditet og familieplanlegging\n\nDet trengs mer kunnskap for \u00e5 kunne gi bedre og mer relevant informasjon om graviditet og familieplanlegging. Vi setter stor pris p\u00e5 om du tar deg tid til \u00e5 svare p\u00e5 denne sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Unders\u00f8kelsen er anonym og tar bare tre minutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb061dce-6242-48c9-83b2-4e43ac1e1de9"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/spyling-av-r%C3%B8r-og-slamsuging/108547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:58Z", "text": "#   Anbud  Spyling av r\u00f8r og slamsuging   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 04. August 2010\n\nVi har en kum med avl\u00f8psr\u00f8r og inspeksjonsluke til denne.  \nLokket til luka er etter all sansynlighet falt av og kloakken har da g\u00e5tt ut i kummen. Regner med at det kan v\u00e6re tett lenger ned i r\u00f8ret siden kloakken flyter opp.  \nM\u00e5 da suge opp kloakk og spyle r\u00f8ret\n\n## Generalentreprise - Rehabilitering av fasade Greverud skole\n\nVann & avl\u00f8p Generelt:Greverud skole er et sammensatt skoleanlegg best\u00e5ende av bygninger fra ulike epoker. De aktuelle arbeidsoppgavene skal utf\u00f8res p\u00e5 sidebygningen- kalt bygg C. Befaringer har avdekket at fasaderehabilitering p\u00e5 de eldste byggene i skoleanlegget er p\u00e5krevet\u2013 delvis pga tidligere vedlikeholdsar..  Mandag 20. Februar 2017\n\n\n\n## Dialogm\u00f8te, Avl\u00f8p uta av Bygda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b82fa09-8695-44ba-94ac-2f4a45fab516"}
{"url": "http://shortseashipping.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:24Z", "text": "\n\n# Nye skip i \u00d8stersj\u00f8en\n\nUECC introduserer n\u00e5 deres to nye og milj\u00f8vennlige RoRo-skip, M/V \u00abAuto Eco\u00bb og M/V \u00abAuto Energy\u00bb, p\u00e5 deres ukentlige seilinger til Baltikum. Og frykt ikke islagt \u00d8stersj\u00f8en, skipene hamler opp med is med tykkelse en meter\\!\n\n\n\n#### Drammen knyttes mot Spania ukentlig\n\nUECC gleder seg over \u00e5 kunne presentere en ny s\u00e5kalt Atlantic-tjeneste som linker Skandinavia og Nord-Spania.\n\n\n\n#### Satser videre med ny TEUs-rekord\n\nContainervolumene er tredoblet p\u00e5 fire \u00e5r p\u00e5 Haugesund Cargo Terminals p\u00e5 Hus\u00f8y.\n\n\n\n#### Sj\u00f8transport dominerer utenrikshandelen\n\nSelv n\u00e5r vi tar bort olje, gass og storbulk er sj\u00f8transport dominerende for de fleste land vi handler med. Men det finnes unntak.\n\n\n\n#### Sentralt \u2013 og med jernbane\n\nSamskip, ett av Europas st\u00f8rste n\u00e6rskipsfartsrederier, skal n\u00e5 begynne \u00e5 benytte Drammen havn for sine containere til og fra regionen.\n\n\n\n# St\u00f8rste containerskip i Borg\n\nMandag ettermiddag den 13. februar, slo Borg havn en av sine rekorder.\n\n\n\n#### Heller mot \u00e5 forby oppkj\u00f8p\n\nKonkurransetilsynet frykter at konkurransen og kvaliteten rundt trasporten av frossenfisk fra Nord-Norge skal bli d\u00e5rligere om Eimskip f\u00e5r kj\u00f8pe opp Nor Lines.\n\n\n\n### Jobber p\u00e5 spreng\n\n\n\n#### \\- Stadig mer gods p\u00e5 vei, er en varslet katastrofe\n\nNoen sier det mange av oss tenker: Sj\u00f8transport er billigere enn \u00e5 benytte veitransport. Svenskene er snart lei av all tungtrafikken til Norge som bruker deres veinett. Det m\u00e5 settes krav til vareeierne.\n\n\n\n#### Sterk avslutning p\u00e5 2016 og sterk start p\u00e5 2017\n\n\u200bTotalt sett var 2016 et svakt \u00e5r, med 8 prosent nedgang for containerterminalen i Moss havn sammenlignet med \u00e5r 2015. Men \u00e5rsaken var legitim - og n\u00e5 er det igjen oppgang.\n\n\n\n# Skal fungere som havnedirekt\u00f8r\n\nAnne Sigrid Hamran har sin siste arbeidsdag som havnedirekt\u00f8r i Oslo Havn 28. februar. Eiendomsdirekt\u00f8r \u00c5sa Nes fungerer som havnedirekt\u00f8r fra 1. mars 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f230f6ba-5efd-4183-8e79-d8f5774483b2"}
{"url": "https://www.maske.no/str-band-pet-18-5x0-82mm-1150m-gron", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:56Z", "text": "# PET b\u00e5nd-18,5x0,82-150/406-1150m-2262\n\n### PET b\u00e5nd-12x0,58-150/406-2500m-2227\n\nGr\u00f8nt preget plastbelagt polyesterb\u00e5nd 12mmx0,58mmx2500m til emballering av paller og maskiner. B\u00e5ndet er meget sterk og einer seg f or tunge kolli. Brukes b\u00e5de manuelt og maskinelt. 406mm hylse. Milj\u00f8vennlig. Bruddstryke 270kg\n\n000000000001281068  \n\n| ****       | ROL      |\n| **Vekt**   | 23.9 g   |\n| **Lengde** | 60.0 cm  |\n| **Bredde** | 60.0 cm  |\n| **H\u00f8yde**  | 15.0 cm  |\n| **Volum**  | 54.0 dm3 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83406419-9608-494e-bd84-ab79096d4517"}
{"url": "http://solabladet.no/kultur/du-inviteres-til-kongelig-kulturfest/19.1507", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:10Z", "text": "## Du inviteres til kongelig kulturfest\n\nKong Harald og Dronning Sonja gjester Sola torsdag 27. november. De deltar p\u00e5 en festforestilling i kulturhuset kl. 15.00. Har du lyst \u00e5 v\u00e6re blant Solabladets 175 gjester?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06e62712-5bb6-4b06-960f-632295b6b1e5"}
{"url": "http://www.vtbergen.no/nyhende/valg-i-velferdstinget-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:07Z", "text": "### Valg i Velferdstinget\n\n# **\u00c5 stille til et verv**\n\nSom student i Bergen kan du stille til samtlige verv som Velferdstinget velger til.\n\nSom tillitsvalgt gir du et viktig bidrag til dine medstudenter gjennom \u00e5 representere dem som en aktiv del av studentdemokratiet eller de mange andre studentorganisasjoner Velferdstinget velger og oppnevner til.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 stille til et verv m\u00e5 du fylle ut et kandidatskjema, for s\u00e5 \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 det neste m\u00f8tet i Velferdstinget. De fleste verv velges p\u00e5 det \u00e5rlige valgm\u00f8tet i desember, mens andre verv velges p\u00e5 v\u00e5ren, eller suppleres fortl\u00f8pende gjennom \u00e5ret. Ditt kandidatskjema vil bli lagt ved valgdokumentet, slik at representantene i Velferdstinget kan danne seg et bilde av hvem du er. Dersom det er flere personer som stiller til det samme vervet avholder Velferdstinget en avstemming.\n\n\u00a0\n# **Studentsamskipnaden**\n\n## **Styret til Studentsamskipnaden i Bergen**\n\nLeder og 2 medlemmer\n\nStyret er det \u00f8verste organet i SiB. SiBs styre har ti medlemmer, hvorav fem er studenter, tre er valgt blant de ansatte og to representerer de utdanningsinstitusjonene som er tilsluttet SiB. De sistnevnte velges som regel fra Universitetet i Bergen, H\u00f8gskolen i Bergen og Norges Handelsh\u00f8yskole. Universitetet er fast representert i styret, mens H\u00f8gskolen og Norges Handelsh\u00f8yskole \u00e5rlig bytter p\u00e5 \u00e5 ha fast plass og observat\u00f8rstatus. Styremedlemmene velges for to \u00e5r av gangen. Styret konstituerer selv nestleder. Varaer velges for ett \u00e5r.\n\nMedlemmer av styret i SiB kan ikke sitte i f\u00f8lgende verv: Kontrollkomiteen i Velferdstinget, medlem i Velferdstinget.\n\n# \n# **Velferdstinget**\n\n## **Velferdstingets styre**\n\nTil Velferdstingets styre skal det velges leder, nestleder og 3 medlemmer. Leder og nestleder sitter p\u00e5 heltid. Som medlem i styret skal man v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re politikken vedtatt av Velferdstinget. Arbeidsoppgavene og \u2013omr\u00e5dene fordeles innad i styret, etter \u00f8nske. Styret utarbeider arbeidsprogram for perioden de er valgt, med utgangpunkt i prinsipprogram vedtatt av Velferdstinget. Utarbeidselen av arbeidsprogrammet gir stor direkte mulighet til \u00e5 p\u00e5virke retningen Velferdstinget skal ta.\n\nDet er to heltidsstillinger i styret. \u00c5 sitte p\u00e5 heltid betyr at du ikke skal\u00a0studere samtidig, men du registreres fortsatt som student. Er du midt i et studium, kan du be om permisjon for heltidsstilling.\n\nMedlemmer av Velferdstingets styre kan ikke ha f\u00f8lgende verv: Medlem eller vara til SiB-styret, medlem av kontrollkomiteen, representant i Velferdstinget, medlem av budsjettkomiteen, ordstyrer.\n\nAlle medlemmene av styret velges for 1 semester. Nytt valg avholdes i v\u00e5r, og da velges alle for 1 \u00e5r.\n\n## **Ordstyrer**\n\nMinst \u00e9n fast\n\nOrdstyrer er m\u00f8teleder for Velferdstinget. Ordstyrer har som oppgave \u00e5 bestemme taletid, f\u00f8re taleliste, sette strek for ordskifte, holde pr\u00f8vevoteringer, sette frister for levering av endringsforslag og ellers iverksette n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 holde m\u00f8tene effektive og demokratiske.\n\n## **Kontrollkomit\u00e9**\n\n3 medlemmer og 3 vara\n\nKontrollkomiteen har ansvar for \u00e5 p\u00e5se at Velferdstinget og Velferdstingets arbeidsutvalg handler i tr\u00e5d med egne statutter, reglement og instrukser. Kontrollkomiteen stiller i alle m\u00f8tene til Velferdstinget.\n\nMedlemmer av Velferdstingets styre, SiB-styret, Velferdstinget og Budsjettkomiteen kan ikke sitte i kontrollkomiteen i samme valgperiode.\n\n\u00a0\n## **Prinsipprogramkomit\u00e9**\n\n5 medlemmer og 5 vara\n\nVelferdstinget setter \u00e5rlig ned en komit\u00e9 som utarbeider forslag til et prinsipprogram. Prinsipprogrammet er en instruks til b\u00e5de Velferdstinget og styret om hvilke saker som skal arbeides med.\n\nTillitsvalgte i Velferdstinget i Bergens organer skal ikke delta i saksforberedelse. \u00a0Det vil si at medlemmer i prinsipprogramkomiteen ikke kan v\u00e6re representant i Velferdstinget under voteringen.\n\n## \n## **Kulturstyret**\n\nLeder, nestleder, 5 medlemmer for ett \u00e5r, 3 medlemmer for to \u00e5r, 7 varamedlemmer.\n\nKulturstyret (KS) er VTs ut\u00f8vende og saksforberedende organ for kulturpolitikk. Kulturstyret bevilger \u00e5rlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. St\u00f8tteordninger omfatter driftst\u00f8tte og tidsskriftst\u00f8tte med s\u00f8knadsfrist 15. februar, samt prosjektst\u00f8tte.\n\nKulturstyret er ogs\u00e5 et kompetanseorgan som arrangerer jevnlige kurs, og som kan kontaktes for hjelp og st\u00f8tte for nye og eksisterende organisasjoner.\n\n# **Studentorganisasjoner**\n\n## **Styret til Studvest**\n\nDet skal velges 5 medlemmer til Studvest-styret og 5 varaer, fordelt p\u00e5 de ulike grupperingene: \n\n**2 medlemmer fra gruppe A og 2 vara** (Medlemmer med bakgrunn i studentmedia)\n\n**2 medlemmer fra gruppe B og 2 vara** (Medlemmer med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk)\n\n**1 medlem fra gruppe C og 1 vara** (Yrkesaktiv journalist)\n\nStyret har overordnet ansvar for driften av studentavisen Studvest.\n\n\u00a0\n## **Styret til Studentradioen i Bergen**\n\n2 medlemmer og 2 vara\n\nStyret har overordnet ansvar for driften av Studentradioen i Bergen.\n\n\u00a0\n## **Styret til K7 Bulletin**\n\n\u00a0\n## **Kontrollkomiteen for Det Akademiske Kvarter**\n\n1 medlem og 1 vara\n\nKvarterets kontrollkomite best\u00e5r av 4 medlemmer fra Kvarterets generalforsamling, 1 medlem fra Velferdstinget og 1 medlem fra Kulturstyret. Kontrollkomiteen har ansvar for \u00e5 p\u00e5se at Kvarterets generalforsamling og andre m\u00f8ter gjennomf\u00f8res i henhold til Kvarterets egne vedtekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff3237c9-22a6-4edc-bb2d-cb423f84eb3c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Grekerne-ser-ingen-ende-pa-krisen-175488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:02Z", "text": "# \\- Grekerne ser ingen ende p\u00e5 krisen\n\nPer Kristian Aale\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 03.nov.2011 16:10\n\nPublisert: 03.nov.2011 15:52\n\nATHEN/OSLO (Aftenposten.no): I Athen er det \u00abstille f\u00f8r stormen\u00bb, forteller Aftenpostens korrespondent, Per Kristian Aale.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n***H\u00f8r lydrapporten fra Aftenpostens korrespondent i Athen i videovinduet ovenfor.***\n\nHellas st\u00e5r p\u00e5 kanten av stupet. Papandreou st\u00e5r fast p\u00e5 den kontroversielle beslutningen om \u00e5 avholde en folkeavstemning om EUs kriseplan, og EU-lederne understreker fra G-20 m\u00f8tet at de vil holde tilbake alle utbetalinger til Hellas frem til dette er gjennomf\u00f8rt.\n\n**Hvordan er stemning i Athens gater?**\n\n\u2014 Her i Athen er det rolig, men man kan si at det er \u00abstille f\u00f8r stormen\u00bb. I morgen er det varslet store demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen, og det kan bli voldelig. Det har det v\u00e6rt f\u00f8r \u2013 med brannbomber og steiner som suser gjennom luften, sier Aftenpostens korrespondent, Per Kristian Aale p\u00e5 telefon fra Athen.\n\nPapandreou kan bli presset til \u00e5 g\u00e5 av\n\nBakgrunn er at den greske nasjonalforsamlingen skal stemme over et kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l som regjeringen har stilt, og regjeringen kan da falle.\n\nPapandreou vil alts\u00e5 la det greske folket godkjenne eller avvise krisehjelpen fra EU, og alle innsparingstiltakene som er prisen Hellas m\u00e5 betale for hjelpen.\n\n**Hvordan stille grekere stiller seg til en folkeavstemning?**\n\n\u2014 De jeg har snakket med er skeptiske. P\u00e5 den ene side s\u00e5 f\u00f8ler de at disse innstramningene, som aldri tar slutt, blir dyttet p\u00e5 dem utenfra, fra EU og Tyskland, men samtidig f\u00f8ler de at en folkeavstemning kan f\u00f8re til enda st\u00f8rre \u00f8konomisk kaos. Og det vil de ikke ha.\n\nGrekerne frykter folkeavstemning\n\n**Er det et samfunn preget av fortvilelse og mangel p\u00e5 fremtidsutsikter?**\n\n\u2014 Absolutt. Greker har det veldig vanskelig. Det er de t\u00f8ffeste innstramningene siden krigen. Arbeidsledigheten har eksploderer og snart er en av fem grekere uten arbeid. Skatter og avgifter \u00f8ker, og l\u00f8nninger og pensjoner kuttes. Og det har v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i antall fattige. Grekere jeg snakker med er fortvilet, fordi de ser ingen ende p\u00e5 krisen.\n\n\u2014 Samtidig er det mange som slipper unna. Det er en stor svart \u00f8konomi, mange som snyter p\u00e5 skatten, og byrden b\u00e6res bare av en del av befolkningen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b357e48f-5274-46b0-8b58-37f51196c21f"}
{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-57491no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:24Z", "text": "<p>Brukere innser ofte ikke hvor farlig det er \u00e5 surfe p\u00e5 Internett p\u00e5 daglig basis. Hver eneste dag er du kanskje bare ett eneste klikk unna ransomware-infeksjoner slik som Alpha Crypt. Dette ondsinnede programmet, ogs\u00e5 kjent som Alpha Crypt-viruset, kan komme seg inn p\u00e5 systemet ditt via s\u00f8ppel-e-post eller en irriterende popup-melding p\u00e5 tilfeldige nettsider. Du m\u00e5 da fors\u00f8ke \u00e5 fjerne Alpha Crypt fra datamaskinen din s\u00e5 fort du kan, men skaden har alt skjedd \u2013 for dette programmet krypterer nemlig filene dine.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "487a0e38-3ff8-429d-970a-7f50e7d250d4"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/forsvarte-marte-pa-facebook/19.4106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:25Z", "text": "\n\n\u00a0\nMed Grorud-jenta Inger-Marie Schj\u00f8nberg\u00a0 i spissen var det 13789 personer som deltok i st\u00f8tteaksjonen for Marte Deborah Delelv p\u00e5 Facebook.\n\nSkrevet av:  \nMie Andersen\n\nPublisert:  \n01.08.2013 kl 18:00\n\nFacebookgruppen \u00abRelease Marte Deborah Delelv\u00bb hadde allerede i l\u00f8pet av den f\u00f8rste dagen oppn\u00e5dd nesten 3000 medlemmer. Det var Grorud-jenta Inger-Marie Schj\u00f8nberg som startet gruppen. N\u00e5 er siden n\u00e6r oppe p\u00e5 13789 medlemmer. \u00a0  \n  \n\u00a0  \n\\- Jeg startet facebookgruppen fordi jeg ble provosert av det \u00e5penbare bruddet p\u00e5 menneskerettigheter. S\u00e5 lenge utenriksdepartementet gjorde den diplomatiske jobben, kunne folk rundt om i verden vise Marte og hennes familie st\u00f8tte via Facebook, sier Schj\u00f8nberg.\u00a0  \n  \n\u00a0  \nHun har ogs\u00e5 f\u00f8r v\u00e6rt aktiv p\u00e5 Facebook. Akers Avis Groruddalen har tidligere skrevet om Schj\u00f8nberg og hennes engasjement til Groruddalen, og hennes kamp om \u00e5 f\u00e5 Kaffebrenneriet til dalen med facebookgruppen \u00abVi som vil ha Kaffebrenneriet til Groruddalen\u00bb. \u00a0  \n  \n\u00a0  \n\\- Jeg synes Facebook er et fint forum til \u00e5 skape engasjement p\u00e5 tvers av landegrenser. Det er en lettvint m\u00e5te \u00e5 ta initiativ p\u00e5. Men jeg hadde ikke regnet med at st\u00f8ttesiden ville f\u00e5 politiskinnvirkning, p\u00e5peker hun.\u00a0  \n  \n\u00a0\n### Fokus i verden\n\nFacebookgruppen inneholder en lang rekke st\u00f8tteerkl\u00e6ringer til Marte Deborah Delelv. Grorud-jenta forteller at gruppen har skapt blest om saken i utlandet, og folk fra hele verden har n\u00e5 meldt seg inn. Blant annet er det mange fra Dubai, Danmark, Sverige, Spania og USA som har v\u00e6rt engasjert i saken.\u00a0 \u00a0  \n  \n\u00a0  \n  \n\\- Jeg tror at mange meldte seg inn p\u00e5 siden min fordi jeg var f\u00f8rst ute. Det var nok mangel p\u00e5 en slik st\u00f8ttegruppe. Det har v\u00e6rt overveldende at siden har f\u00e5tt s\u00e5 mange medlemmer. Den vokste rekordraskt, opplyser Schj\u00f8nberg.  \n  \n\u00a0  \n  \n\\- Jeg h\u00e5per nettsiden har hatt en p\u00e5virkningskraft i mediebildet.\u00a0  \n  \nMen utgangspunktet var en st\u00f8tteerkl\u00e6ring til Marte, og fokuset har hele tiden v\u00e6rt p\u00e5 henne. Men det f\u00f8les godt at man kan gj\u00f8re en forskjell med et enkelt tastetrykk. Det er godt \u00e5 vite man kan hjelpe noen, poengterer hun.\u00a0  \n  \n\u00a0\n### Gir seg ikke\n\nMarte Deborah Dalelv ble d\u00f8mt til 16 m\u00e5neders fengsel i Dubai. Denne dommen fikk hun for \u00e5 ha drukket alkohol, hatt sex utenfor ekteskapet og for \u00e5 ha gitt falsk forklaring if\u00f8lge politiet. Straffeforf\u00f8lgningen kom etter at hun anmeldte en mannlig kollega for voldtekt. N\u00e5 har hun f\u00e5tt ben\u00e5dning og er tilbake i Norge. Schj\u00f8nberg h\u00e5per at saken vil fortsette \u00e5 skape debatt, og til slutt ende med forandring i Dubai.\u00a0  \n  \n\u00a0  \n\\- Hun har blitt utsatt for et overgrep og er modig som anmeldte det. Dette er en hyllest til henne. Det er en norsk jente og en sak. Jeg tror ikke dette vil endre all verdens, men jeg h\u00e5per at presset fra andre land vil fortsette. Vi gir oss ikke.\u00a0\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRegjeringen skapte debatt da det kom fram at de \u00f8nsker \u00e5 flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og politih\u00f8gskolen st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 lista. Ola Elvestuen (V) gjentar likevel ordene han selv brukte i valgkampen i 2011; f\u00e5 politih\u00f8gskolen til Groruddalen. Selv om utflyttings-lista er et kompromiss mello...\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3abfaa78-6904-421d-b268-cf8864aec0f2"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skyldte-pa-dysleksi-etter-storsmugling-311900b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:43Z", "text": "# Skyldte p\u00e5 dysleksi etter storsmugling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:40\n\nPublisert: 17.feb.2008 19:20\n\n  \nMannen fra Moss fikk 17 \u00e5rs forbruk av anabole steroider levert p\u00e5 d\u00f8ren. I retten forklarte han den store mengden som en feilbestilling, muligens p\u00e5 grunn av dysleksi.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMoss tingrett d\u00f8mte mannen til \u00e5tte m\u00e5neders fengsel for dopsmuglingen og for \u00e5 ha planlagt et ran mot en videobutikk, melder NRK.\n\nI retten innr\u00f8mmet han at han hadde bestilt dopingmidler fra Kina, men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mye som de 1,1 kiloene som ble beslaglagt. Han har ingen fullgod forklaring p\u00e5 hvorfor leveransen likevel var s\u00e5pass stor, men tror at dysleksien hans kan ha f\u00f8rt til en tastefeil.\n\nDopingmidlene, som mannen ble tatt med i 2006, var i hovedsak testosteron og nandrolon. If\u00f8lge rettens sakkyndige var det nok til \u00e5 dekke 17 \u00e5rs kontinuerlig bruk.\n\n\u2013 Det er \u00e5penbart at et s\u00e5 stort kvantum medf\u00f8rer betydelig spredningsfare. Forbrytelsen regnes som grov,st\u00e5r det i dommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5684bcd-62e1-4893-a3cd-f4904738918f"}
{"url": "https://test.no/clas-ohlson-441301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:36Z", "text": "# Clas Ohlson 44-1301\n\nSt\u00f8vsugeren fra Clas Ohlson er billig, men den scorer d\u00e5rligst p\u00e5 st\u00f8vopptak og holdbarhet, i tillegg til at den har h\u00f8yt st\u00f8yniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b349febd-e963-4f16-a8df-96e49cc31f25"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Coffey_still", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:11Z", "text": "**Coffey still** er et destilleringsapparat som brukes i produksjon av relativt n\u00f8ytralt brennevin. En coffey still produserer brennevin b\u00e5de hurtigere og enklere enn en pot still, og benyttes hovedsakelig til produksjon av vodka, lys rom og til sprit som skal brukes i lik\u00f8rproduksjon.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "269ff446-e02c-46d5-a725-3ec87d94b9f5"}
{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/5618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:01Z", "text": "##### Abstract\n\nBakgrunn: I Norge regner man med at 0,5 \u2013 1 % av befolkningen har sykdommen revmatoid artritt, og hvert \u00e5r f\u00e5r ca 1400 voksne diagnosen. Forskning viser at sykdommen f\u00e5r betydning for livet som helhet og at kroppsendringene som opptrer p\u00e5virker hvordan den enkelte opplever seg sett og m\u00f8tt av omgivelsene. Form\u00e5l og problemstilling: M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 belyse hvordan kvinner erfarer sitt hverdagsliv med kroppsendringer p\u00e5 grunn av sin revmatiske sykdom, og hvilke f\u00f8lger dette f\u00e5r i kontakten med det revmatologiske helsetilbudet. Materiale og metode: Det ble benyttet kvalitativ metode og dybdeintervju av fem kvinner ble gjennomf\u00f8rt to ganger av hver med 1-2 ukers mellomrom. Kvinnene var fra ca 40-80 \u00e5r, og hadde v\u00e6rt diagnostisert i mer enn fem \u00e5r. Alle kvinnene var i aktiv medisinsk behandling, fire av dem med nyere, biologiske medikamenter, en av kvinnene med tradisjonell behandling. Teoretisk var perspektivet fundert i kropps-fenomenologisk filosofi, og ved i tillegg \u00e5 benytte Bourdieu og hans metode for \u00e5 konstruere blant annet felt og agent, ble det mulig \u00e5 forst\u00e5 og forklare disse erfarte kroppsendringene mer overordnet. Resultat: Fem overordnede sammenhenger ble vurdert \u00e5 ha betydning for kvinnenes erfaringer med kroppsendringer; introduksjonen til feltet som ny-syk, hvordan det erfares \u00e5 v\u00e6re syk i samhandlingen med profesjonelle, forventninger til framtiden, relasjonelle forhold og kroppsidealers betydning for den enkelte. Konklusjon: Funnene viser at de fem overordnede sammenhengene gir ulik betydning for den enkelte, og at forskjellige strategier benyttes avhengig av i hvilken sammenheng kroppsendringene gj\u00f8r seg gjeldende i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92e93f2c-6c2a-4b1f-9eae-451b15718b2a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chagos%C3%B8yene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:21Z", "text": "# Chagos\u00f8yene\n\n**Chagos\u00f8yene** er et arkipel best\u00e5ende av 65 tropiske \u00f8yer i Indiahavet, omkring 500 km s\u00f8r for Maldivene. \u00d8ygruppen er del av Det britiske territoriet i Indiahavet.\n\nDisse \u00f8yenes totale landoverflaten er bare 63 km\u00b2, hvorav den st\u00f8rste \u00f8ya, Diego Garcia, har to tredjedeler (44 km\u00b2). De \u00f8vrige \u00f8yene kan i det vesentlige grupperes i fem: Peros Banhos, Salomon\u00f8yene, Eagle\u00f8yene, Egmont\u00f8yene og \"Three Brothers\". Utenom disse gruppene er noen isolerte \u00f8yer, som Nelson\u00f8ya og Danger\u00f8ya.\n\n\u00d8yene ble oppdaget av Vasco da Gama tidlig p\u00e5 1500-tallet. P\u00e5 1700-tallet ble \u00f8yene underlagt franske som del av den da franske besittelse Mauritius. Storbritannia tok b\u00e5de Mauritius og Chagos\u00f8yene i sin besittelse i 1814, og holdt fast p\u00e5 \u00f8yene som del av Det britiske omr\u00e5de i Indiahavet da Mauritius fikk sin uavhengighet. Siden 1976 har Chagos\u00f8yene utgjort hele Det britiske omr\u00e5de i Indiahavet. Men tilh\u00f8righeten er omtvistet av to stater i Indiahavet: B\u00e5de Mauritius og Seychellene reiser krav om at \u00f8yene skal v\u00e6re del av deres nasjonale territorium.\n\n\u00d8yene var ubebodde f\u00f8r europeerne oppdaget dem, men etterhvert bygde det seg opp en befolkning av indisk avstamning. Disse beboerne, som ble kalt *ilois*, bodde p\u00e5 Diego Garcia inntil de ble flyttet av den britiske regjering, til dels tvangsflyttet, mellom 1967 og 1973 for \u00e5 gi plass for den store milit\u00e6rbasen som skulle etableres der. I dag 2005 er det bare personell tilknyttet den britisk-amerikanske milit\u00e6rbasen p\u00e5 Diego Garcia.\n\nDen britiske regjering har siden gjennomf\u00f8rt en granskning om det var mulig \u00e5 tilby de flyttede \u00f8yboerne nye bosteder p\u00e5 noen av de ubebodde \u00f8yene, men kom til at dette ikke var mulig p\u00e5 grunn av frav\u00e6ret av ferskvann der. Denne konklusjonen bestrides av de tidligere \u00f8yboere, som peker p\u00e5 at nedb\u00f8rsmengden p\u00e5 \u00f8yene er blant verdens h\u00f8yeste.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88207fa5-cba9-47d5-964b-86b573cae9c8"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/nytt-kjokken-pa-en-ettermiddag/62032294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:02Z", "text": "## Nytt kj\u00f8kken p\u00e5 en ettermiddag\n\nDet trenger ikke v\u00e6re hverken tidkrevende eller dyrt \u00e5 fornye kj\u00f8kkenet.\n\n22\\. august 2008 kl. 7.19\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nIkke et vondt ord om stilrene, hvite, slette kj\u00f8kkenfronter. Men det kan bli litt kjedelig etter en stund.\n\nEtter noen \u00e5r med mye hvite flater, er fargene p\u00e5 vei tilbake inn i de tusen norske hjem. Det er mange som har valgt dette, nettopp fordi de ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 lei. Men n\u00e5 begynner fargelysten \u00e5 melde seg.\n\n### Oppussing er noe s\u00f8l\\!\n\nProblemet er bare, at oppussing gjerne er b\u00e5de tidkrevende og, ikke minst, s\u00f8lete. Sagmugg og oppussingsst\u00f8v, malingsflekker og white spiritlukt. Det er mange som vegrer \u00e5 sette i gang slike prosjekter, dersom de ikke m\u00e5.\n\nS\u00e5 lenge kj\u00f8kkenmodulene og -frontene fortsatt fungerer fint, er det ingen grunn til \u00e5 gj\u00f8re de helt store inngrepene. Det er dyrt, tidkrevende, og ikke helt i tr\u00e5d med den gr\u00f8nne b\u00f8lgen som rir landet. Her er noen ideer til hvordan du kan sprite opp kj\u00f8kkenet ditt, p\u00e5 en ettermiddag, uten *alt* for mye s\u00f8l og klin.\n\n**Se oppussingsprosjektene som l\u00f8nner seg.**\n\n### Pynt p\u00e5 fasaden\n\n\n\nHos det italienske firmaet Docedi.it fant vi en genial l\u00f8sning: Selvklebende folie som du kan stryke rett p\u00e5 skapene. Filmen kommer i de fleste st\u00f8rrelser, og dette kan du gj\u00f8re selv.  \n\nDu kan velge mellom en rekke ulike farger og m\u00f8nstre, fra 101 til 199 euro, alts\u00e5 fra rundt 800-1.600 kroner per skapd\u00f8r. Jo st\u00f8rre kj\u00f8kken, og jo flere d\u00f8rer, jo dyrere blir det - men du trenger ikke n\u00f8dvendigvis ta alle d\u00f8rene.\n\n**Bildespesial: Bli inspirert av Dodecis fargerike folier**\n\n**Budsjettalternativ:** I stedet for \u00e5 dekke hele skapd\u00f8rer, kan du dekorere noen skapd\u00f8rer med klistremerker. Vi har tidligere skrevet om Vynil, som blant annet f\u00e5s kj\u00f8pt gjennom R.o.o.m fra et par hundrelapper. Ikea har ogs\u00e5 kommet med selvklebende veggpynt, som ogs\u00e5 kan brukes p\u00e5 kj\u00f8kkenskap, b\u00e5de et tre, ulike rammer, og noen helt nydelige valmuer til 129 kroner per stk.\n\n##### Slik fester du folien:\n\n**Du trenger:**\n\nSprayflaske til Zalo-vann\n\nEn myk bred b\u00f8rste eller nal til \u00e5 stryke ut bobler med\n\nEn skarp kniv til \u00e5 kutte vekk evt overfl\u00f8dig folie\n\nSkrujern eller drill til \u00e5 skru av og p\u00e5 h\u00e5ndtak med\n\n  \n  \n**Slik gj\u00f8r du: Trinn for trinn**\n\nFjern evt knotter og h\u00e5ndtak fra d\u00f8rene\n\nVask alle overflater. S\u00f8rg for at skapd\u00f8rene er rene og t\u00f8rre. Vask heller to ganger om du ikke er sikker p\u00e5 at det er ordentlig rent, det er ofte mye fett p\u00e5 kj\u00f8kkenskap.\n\nSpray vann som er blandet ut med litt oppvaskmiddel p\u00e5 skapets overflate.\n\nF\u00f8r du legger p\u00e5 folien, sjekk om du har f\u00e5tt en med litt \"s\u00f8mrom\" slik at du kan brette den rundt kantene.\n\nN\u00e5 skal du legge p\u00e5 folien: Start p\u00e5 toppen av d\u00f8ren, og stryk nedover. Er folien st\u00f8rre enn d\u00f8ren, starter du litt ned p\u00e5 arket.\n\nStryk folien utover med b\u00f8rste eller nal fra midten. **NB** S\u00f8rg for at folien er glatt og uten luftbobler f\u00f8r du evt folder rundt p\u00e5 sidene.\n\nBrett evt rundt kantene\n\nSkj\u00e6r vekk overfl\u00f8dig folie\n\n*Skroll ned for \u00e5 lese mer*  \n  \n  \n\n\n  \n### Det lille under\n\nEt annet alternativ er \u00e5 fikse opp veggen mellom overskap og underskap. Tapetser med en tapetrest, eller mal i en frisk farge.\n\nDet enkleste er \u00e5 male, med v\u00e5tromsmaling, eller maling som t\u00e5ler litt s\u00f8l og er lett \u00e5 rengj\u00f8re, for eksempel Lady Easy Clean. Dersom du velger en annen type maling eller \u00e5 tapetsere, m\u00e5 flaten beskyttes, ved \u00e5 montere en pate over i glass eller plexiglass. Ferdige moduler 60x60 cm glassplater f\u00e5s kj\u00f8pt rimelig p\u00e5 Ikea, st\u00f8rre lengder m\u00e5 spesialbestilles av glassmester eller gjennom en kj\u00f8kkenleverand\u00f8r.\n\nNB. Dersom du vil ha glassplate bak komfyren, pass p\u00e5 at du f\u00e5r herdet glass som t\u00e5ler varme, s\u00e5nn at ikke platen sprekker. Sjekk med din leverand\u00f8r.\n\n**Smart vri:** Har du et lite kj\u00f8kken som f\u00f8les trangt, kan du \u00f8ke romf\u00f8lelsen ved \u00e5 montere et speil i stedet for en glassplate. Men husk at med speil synes alle flekker - dobbelt s\u00e5 godt.\n\n  - oppussing\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58de8a43-5c0f-45e1-a70e-9f89138e43c7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Messeantrekk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:16Z", "text": "# Messeuniform\n\n(Omdirigert fra Messeantrekk)\n\n\n\nMesseuniform 2 (aftenantrekk) for USAs flyv\u00e5pen. Fra venstre: generalitet, offiser, underoffiser.\n\n\n\nCanadiske offiserer i messeuniform\n\n**Messeuniform** er en type milit\u00e6r uniform som brukes ved sosiale anledninger og er mindre formell enn gallauniform. Navnet henspiller p\u00e5 at uniformen er ment brukt under sammenkomster i messer, i motsetning til for eksempel arbeidsuniformer eller feltuniformer. I bruk tilsvarer messeuniformen aftenantrekk (smoking), i motsetting gallauniformen som er et gallaantrekk.^(\\[1\\]) Det eksisterer ogs\u00e5 uniformer som brukes tilsvarende m\u00f8rk dress i det sivile liv, men disse betegnes gjerne som \u00abtjenesteuniform\u00bb i stedte for messeuniform.^(\\[2\\])\n\nMesseantrekkene er \u00abtillatte uniformer\u00bb, hvilket betyr at de er antrekk som kan b\u00e6res ved angitte anledninger, men som menige og offiserer ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 inneha. Det skal alltid finnes et tilsvarende uniformsantrekk blant de obligatoriske uniformsmodellene.^(\\[3\\]) Vanligvis vil messeuniformer v\u00e6re et antrekk soldaten m\u00e5 kj\u00f8pe selv, og ikke en del av det utstyret som blir utlevert.\n\nMesseuniformer bygger vanligvis p\u00e5 en spencerjakke, en kort, ofte \u00e5pen jakke, som en livkjole uten hale. Slike uniformer ble f\u00f8rst innf\u00f8rt i den britiske h\u00e6ren rundt 1845 som et mindre formelt alternativ til paradeuniformene.^(\\[4\\]) En distinkt type messeuniformer med jakke som bare er ment \u00e5 skulle kneppes med \u00f8verste knapp, bygger p\u00e5 britiske kavaleriuniformer slik de ble b\u00e5ret under Sepoy-oppr\u00f8ret i 1857.^(\\[5\\]) Messeuniformer er alltid \u00e5pne i halsen og b\u00e6res med vest, og mange har sjalkrage slik som en smokingjakke.\n\nH\u00e6ren i Norge har ikke messeuniform, men benytter paradeuniform eller tjenesteuniform slik det passer seg.^(\\[6\\]) Luftforsvarets tjenesteuniform er gr\u00e5bl\u00e5 vest og spencerjakke. Jakken fra messeuniformen benyttes ogs\u00e5 i luftforsvarets gallaantrekk, men med hvit vest og sl\u00f8yfe (\u00abwhite tie\u00bb, tilsvarende vest og sl\u00f8yfe til livkjole).^(\\[7\\]) Marinen bruker marinebl\u00e5 spencerjakke og vest. Som i Luftforsvaret benyttes spencerjakken med hvit vest til galla for menige, mens offiserer benytter livkjole.^(\\[8\\])\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a10540e5-3960-4baf-9d3a-e2984b336c66"}
{"url": "https://www.kayak.no/London-Hoteller_Mayfair.L8627.28501.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:18Z", "text": "    Room very comfortable. Location good Financial rip-off. \u00a3550 for room & lounge area. Lounge has nice breakfast But poor snacks during the day. The company must think this Hilton is 5 Star, but take my word it is a normal 4 Star. Next time I will look for a different spot toY my head.\n    Vurdert aug 2014\n    \n    Meeting my daughter, and enjoying the hotel, but we were only there a few hours to sleep\\! The person {female} who checked my daughetr in she could not speak much English and was not interested. The gentleman who checked us in was really lovely\\!\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n    My daughter and I were greeted like we were royalty. Everybody is friendly, efficient and professional. The Ritz is gorgeous and always clean. The servers are very proper and the food was fabulous. I would highly recommend The Ritz, because you will certainly not be disappointed.\n    Utmerket beliggenhet i forhold til shopping, museer og teatre. vennlig og oppmerksom betjening. De Luxe rommet var romslig og bekvemt. Hadde v\u00e6rt greitt med vannkoker p\u00e5 rommet samt en skikkelig h\u00e5rf\u00f8ner. Mye av innredningen p\u00e5 det nyoppussede badet hang n\u00e6rmest og slang\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    \n    Veldig bra\n    Vurdert mai 2010 av Anonymt\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    Veldig bra\n    having last stayed there over 30 years ago , it was good to see that nothing much had changed on the ground floor ; the bedroom was very comfortable and we were particularly pleased to be upgraded .\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    \n    Veldig bra\n    The service was excellent, the reception staff were excellent and in one particular case - superb\\! The fine dining was 1st class. The fact that we could only afford to stay one night and I didn't get to enjoy the spa\\!\n    Good service, food, quiet,and good location. Too hard madrasses\n    Vurdert okt 2008 av Anonymt\n    Designet tilsvarer det som vi norske forbinder med et trad. engelsk klassehotell. Stikk-kontaktene er av typisk engelsk type. Det b\u00f8r gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 \u00e5 bringe med seg overgang\\!\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n    \n  - \n    7.0\n    Veldig bra\n    Fantastiske rom, sm\u00e5, men meget bekvemme. God oppmerksomhet fra betjeningen og de som vasker (eks oppredning av seng to ganger, sm\u00e5 gaveartikler som fotkrem, pillow mist, sm\u00e5kjeks etc). Hyggelig bar \u00e5 slappe av i. Beliggenhet kan ikke bli bedre. Dette er definitivt det aller beste hotellet jeg har bodd p\u00e5 i London Barbetjeningen fremsto ikke som eksepsjonelt servicevennlige og matchet dermed ikke resten av servicen p\u00e5 hotellet. Imidlertid var det sv\u00e6rt positivt \u00e5 f\u00e5 et godt utvalg snacks til det man bestilte i baren\n    Vurdert nov 2009 av Anonymt\n    Veldig bra\n\"Hyggelig service\"\n\n    7.7\n    Veldig bra\n    meget flott beliggenhet,utmerket service og rene rom. Ble positivt overrasket over at badene var flotte i et s\u00e5 \" gammelt\" bygg.Kontaktet hotellet i forkant med ett par \u00f8nsker som ble infridd. Men: mailadr p\u00e5 siden deres er feil\\! Vi hadde to rom,og det ene hadde noe mugglukt. Teppene p\u00e5 rom og i gangene burde skiftes ut, de bar preg av flere \u00e5rs bruk. Litt skuffet over frokosten.Utvalget st\u00e5r ikke helt i forhold til pris. Uansett, vi er meget forn\u00f8yde, renhold,plassering og service fra personalet, veier opp. Kan absolutt anbefale dette hotellet.\n    Vurdert mar 2010 av Anonymt\n    Bra\n    Beliggenheten, room service menyen, rommene. F\u00e5 ned prisene p\u00e5 frokost eller inkluder det i romprisen. Det var ikke verdt pengene. Dusjen var ekstremt d\u00e5rlig og gammeldags. De b\u00f8r byttes ut, gikk nesten ikke an \u00e5 regulere trykk og vi m\u00e5tte ha hjelp av vaktmester for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 virke. Ok personale men et par der kunne trengt et smilekurs....\n    Vurdert apr 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06f12c9e-f432-427e-a1cd-0c6b007deaa3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/NOKAS-tiltalte-ma-fortsatt-ha-fotlenker-438268b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:36Z", "text": "# NOKAS-tiltalte m\u00e5 fortsatt ha fotlenker\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:52\n\nPublisert: 21.sep.2005 15:34\n\n  \nStavanger (NTB-Skjalg Fremo): Politiet i Stavanger st\u00e5r fast p\u00e5 sin beslutning om at 12 av de 13 tiltalte i NOKAS-saken skal ha fotlenker under rettsm\u00f8tene i Stavanger tingrett.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe sterke reaksjonene fra forsvarere \u2014 og blant annet i NRK-programmet Standpunkt tirsdag kveld - har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt politiet til \u00e5 revurdere denne beslutningen.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker ikke at alle disse tiltalte p\u00e5 samme tid og p\u00e5 samme sted skal v\u00e6re helt fri. Det kan skape situasjoner som blir veldig vanskelig for politiet \u00e5 h\u00e5ndtere, sier visepolitimester Arne Hammersmark til NTB.\n\nDette betyr at 12 av de 13 tiltalte etter alt \u00e5 d\u00f8mme kommer til rettssalen med fotlenker ogs\u00e5 n\u00e5r rettssaken fortsetter mandag - etter fem dagers avbrudd, for at forsvarerne skal f\u00e5 gj\u00f8re seg kjent med innholdet i cirka 1.000 timer avlyttede telefonsamtaler.\n\n## Politiets avgj\u00f8relse\n\nHammersmark opplyser at beslutningen om fotlenker er tatt av ledelsen ved Rogaland politidistrikt, og at politimester Olav S\u00f8nderland har det formelle ansvaret for avgj\u00f8relsen.\n\n\u2014 Beslutningen bygger p\u00e5 en ren sikkerhetsmessig vurdering. Her er det ikke noe element av forh\u00e5ndsd\u00f8mming eller hevn fra politiets side, forsikrer Hammersmark.\n\nPolitidirektoratet kan overpr\u00f8ve avgj\u00f8relsen, men det har hittil ikke skjedd.\n\n## \\- Farlige situasjoner\n\nBare \u00e9n av de 13 tiltalte - Thomas Oskar Ingebrigtsen (26) - slipper \u00e5 ha p\u00e5 fotlenker. Han er ikke varetektsfengslet, og kan dermed bevege seg fritt utenom rettsm\u00f8tene.\n\nHammersmark vil ikke si noe om hvilke trusselvurderinger politiet har gjort for hver enkelt av de \u00f8vrige 12 tiltalte. Men for gruppen som helhet gir han denne begrunnelsen for at fotlenker anses n\u00f8dvendig:\n\n\u2014 Det kan skapes situasjoner som kan bli farlige b\u00e5de for publikum, rettens akt\u00f8rer, for politiet og for de tiltalte, sier han.\n\n## Istedenfor h\u00e5ndjern\n\nSorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad, som leder denne straffesaken, sier til NTB at han ikke har noe sikkerhetsmessig grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve politiets beslutning.\n\n\u2014 Jeg signaliserte tidlig at jeg ikke ville ha skytev\u00e5pen og h\u00e5ndjern i rettssalen. Politiet forholdt seg til dette. Jeg registrerer at politiet da, etter en sikkerhetsmessig vurdering, har funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 benytte fotjern p\u00e5 de tiltalte. Jeg har ikke innsyn i, og vil ikke ha innsyn i, det bakenforliggende trusselbilde som gj\u00f8r at politiet finner dette n\u00f8dvendig.\n\nBj\u00f8rnestad understreker at dette er en \u00abpolitioperativ beslutning\u00bb, som domstolen ikke har hatt noen befatning med.\n\n\n\nLars Erik Andersen og de andre NOKAS-tiltalte er irritert over fotlenkene de m\u00e5 ha p\u00e5 seg under rettssaken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c5d8615-a91d-4424-85c7-caa13198fb55"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/154398-menn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:30Z", "text": "# menn\nSkjult ID med pseudonym she l\u00f8. 14 mars 2009 21:23  \n\nJeg lurer p\u00e5 om menn ser at noen av de kvinnlige profilbildene her inne ,egentlige er menn ?\n\nSkjult ID med pseudonym snupp79 l\u00f8. 14 mars 2009 21:31  \n\n?? i alledager du mener med det???\n\n (mann 31 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  l\u00f8. 14 mars 2009 21:36  Privat melding \n\nHar ikke sett noe til dette.  \nKan du gi noen eksempel? :)\n\nSkjult ID med pseudonym macky l\u00f8. 14 mars 2009 21:36  \n\nJa just det?? Va fan menar du??? Har du r\u00f6kt p\u00e5 eller??\n\nSkjult ID med pseudonym koer l\u00f8. 14 mars 2009 21:46  \n\nKom med eksempler som st\u00f8tter p\u00e5standen din.  \nUten det s\u00e5 har du ingen troverdighet.\n\nSkjult ID med pseudonym she l\u00f8. 14 mars 2009 21:58  \n\ndet kan jeg jo ikke, men se n\u00f8ye etter, dere er vel ikke blinde\n\nSkjult ID med pseudonym macky l\u00f8. 14 mars 2009 22:00  \n\nlol...gidder ikke fler kommentarer till dej she.....why waste my time??\n\nJeg kan ikke si \u00e5 ha sett noe av det du snakker om her i M\u00f8re og Romsdal traktene.  \nKan vel kategorisere meg selv som \"nesten\" blind om jeg tar av meg flaskebunnene. :)\n\nSer dere virkelig ikke at jeg er MANN\\!\\!\\! Makan\\! ;D\n\nhehehehehehehe...jeg m\u00e5 bare leeeee:))\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8tnos l\u00f8. 14 mars 2009 22:10  \n\nhaha.. jeg tror She er mann utkledd som kvinne og lurer p\u00e5 sjansen for \u00e5 bli avsl\u00f8rt..\\*fniser av typen sp\u00f8rsm\u00e5l\\*  \n  \n.. og hvor er sukkeradm. n\u00e5r de er s\u00e5 strenge m profilbilder ellers?? Vel, she har kanskje noen gode sminke-tips?? :))\n\nhuff....kanskje vi mannfolk m\u00e5 begynne \u00e5 se etter STORE adamsepler p\u00e5 bildene her inne etter dette....hahahahahahaha:))))))))\n\nSkjult ID med pseudonym macky l\u00f8. 14 mars 2009 22:12  \n\n@s\u00f6tnos...fan va bra,det tror jag ocks\u00e5...\n\nSkjult ID med pseudonym macky l\u00f8. 14 mars 2009 22:13  \n\n@bale73...you better look out\\!\\! :)))\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8tnos l\u00f8. 14 mars 2009 22:17  \n\nhaha.. dette er f\u00f8rste gang jeg faktisk er fristet til \u00e5 skrive uten anonynmitet.... ehh, nei, der gikk det over gitt..  \n  \nBale73 - lover at jeg ikke har adamseple:))\n\nSkjult ID med pseudonym lars l\u00f8. 14 mars 2009 22:19  \n\n\\- se opp for damer med skjerf og m\u00f8rk stemme\n\nSkjult ID med pseudonym she l\u00f8. 14 mars 2009 22:20  \n\nHelt riktig , se etter adamsepple \\!\n\nHvis isabjella er en mann skal jeg virkelig vurdere \u00e5 \"bytte side\".\n\nBale: Jeg vet en m\u00e5te du garantert kan finne ut kj\u00f8nnet p\u00e5 noen og det inneb\u00e6rer ikke adamsepler :D  \n  \nyeehaw: BYTT SIDE TVERT\\!\\!\\! Ser du virkelig ikke adamseplet mitt??\n\nSkjult ID med pseudonym rambutan l\u00f8. 14 mars 2009 22:29  \n\n;-))\nSkjult ID med pseudonym Espen P. l\u00f8. 14 mars 2009 22:29  \n\nVi er flere... :)\n\nSkjult ID med pseudonym nemo l\u00f8. 14 mars 2009 22:33  \nHvorfor blir dere rystet over dette? Vi er p\u00e5 internet? \"Nothing may be as it seems\\!\"\n\nSe opp for damer som ser slik ut du mener?:  \nhttp://www.monstersandcritics.com/artman/uploads/robbie.jpg (fra serien \"Little Britain\")\n\n@ isabjella  \ndette m\u00e5 du fortelle meg:))))))))))))))))  \n@ macky  \ndet er godt jeg kan l\u00f8pe fort hvis daten jeg er p\u00e5 viser seg \u00e5 v\u00e6re mann:))) hahahahaha\n\nSkjult ID med pseudonym g\u00f8rl l\u00f8. 14 mars 2009 22:38  \n\nEr det s\u00e5 mye mer spesielt enn alle som er gift? (What you think you get, is not what you get? :)  \nEr vel ikke sjokkert om det skulle finne et og annet eksempel p\u00e5 det TS sier, men utbredt er det nok neppe...\n\n (mann 48 \u00e5r fra \u00d8stfold)  l\u00f8. 14 mars 2009 22:40  Privat melding \n\nJeg beklager \u00e5 si det, men ja dere har rett.. Selv om mange av dere ikke har sett det.. jeg er en mann... BUSTED\\!\n\nSkjult ID med pseudonym jenny l\u00f8. 14 mars 2009 22:40  \n\nregner med at sukker hiver ut alle som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re andre enn de er. :(  \n  \ns\u00e5 hvis IsaBJELLA (legg merke til navnet) er mann s\u00e5 antar jeg at vi kan si takk til deg og lykke til videre p\u00e5 andre nettsteder.....\n\nbale: Alts\u00e5... Du skj\u00f8nner det atte... Slikt m\u00e5 VISES det, ikke fortelles...\\!\n\nHAHAHAHAHA:))))\n\njenny: jeg opererer i det minste med nick OG bilde jeg.... ;)  \nTog du an? ;D\n\nSkjult ID med pseudonym jenny l\u00f8. 14 mars 2009 23:51  \n\nj\u00f8ss isabjella...er du lege? :)\n\nVet ikke hvordan leger hos deg opererer, men hos meg er ikke nick og bilde noe de bruker, nei... ;) Dah... :D\n\nSkjult ID med pseudonym gr8size s\u00f8. 15 mars 2009 13:17  \n\nEr det greit om man er mann, men ser ut som en dame da? Oo\n\nSkjult ID med pseudonym ikke\\_lett s\u00f8. 15 mars 2009 13:34  \n\nVel vel....for \u00e5 v\u00e6re alvorlig.  \n  \nSelv om \"administrasjonen\" gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 rydde opp, blir det fra tid til annen avdekket noen falske (kvinne)profiler.  \n  \nDet er vel sannsynlig at det er menn som st\u00e5r bak disse (?)\n\nSkjult ID med pseudonym g25Bgo s\u00f8. 15 mars 2009 13:54  \n\nhva skal det v\u00e6re godt for da ? Sjekke opp seg selv ?\n\nSkjult ID med pseudonym gr8size s\u00f8. 15 mars 2009 13:56  \n\n@g25bgo  \n  \nJa noen er jo schitzo vettu ^^ m\u00e5 jo v\u00e6re digg \u00e5 beundre seg selv ;) f\u00e5r jo til og med svar da :D win win situasjon ;)\n\nSkjult ID med pseudonym g25Bgo s\u00f8. 15 mars 2009 13:59  \n\nSyns det er schitzo nok \u00e5 bli kjent med noen p\u00e5 nettet, for s\u00e5 \u00e5 m\u00f8te de og bli kjent igjen... Det er som om det er 4 personer som skal bli to..  \n  \nMan kan jo opprette en ekstra profil , s\u00e5 kan en jakte p\u00e5 samme dama og bli sjalu p\u00e5 seg selv.. Hehe... Kanskje den dama faktisk er en selv ogs\u00e5..\n\nSkjult ID med pseudonym gr8size s\u00f8. 15 mars 2009 14:05  \n\nhahaha xD\\!\\!\\! sjalu p\u00e5 seg selv, faen den var bra as \\*ler\\* :D\n\nSkjult ID med pseudonym Fucker s\u00f8. 15 mars 2009 14:58  \n\nFreak\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf6edb6f-64bc-4a23-bc2a-89cd8ab43854"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Tbilisi-Noah-s-Ark-B-B.468402.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:03Z", "text": "### Om\n\nNoah\u00b4s Ark B\\&B ligger i Tbilisi, 10 minutters gange fra Varketili metrostasjon, og har gratis Wi-Fi og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Alle de lyse rommene har klassisk innredning, sittehj\u00f8rne med sofa og TV og eget bad. Noahs Ark Restaurant serverer europeisk og georgisk mat, og du kan kj\u00f8pe kald drikke i resepsjonen. Hotellets spa tilbyr massasjetjenester, inkludert undervannsmassasje. Tbilisi sentrum ligger 7 km fra Noahs Ark Hotel, og busser stopper ved siden av hotellet. Tbilisi Central jernbanestasjon ligger 11 km unna, og Tbilisi internasjonale lufthavn ligger 4,5 km fra hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc7c1bb7-ddfc-4214-8afc-31c9bbf5f85c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-siktet-for-ildspasettelse-307677b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:38Z", "text": "# Mann siktet for ildsp\u00e5settelse\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 20.okt.2011 15:22\n\nPublisert: 14.mar.2008 09:50\n\n  \n  - \n    \n     \u00c5tte personer ble reddet ut etter husbrann i Drammen.  FOTO: TOR KEISER \n\nEn mann er p\u00e5grepet, siktet for ildsp\u00e5settelse, etter boligbrann i Drammen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00c5tte personer ble evakuert etter brannen i en tomannsbolig i Ole Bulls gate i Drammen sentrum i natt. Alle skal ha kommet seg uskadet ut.\n\n## M\u00f8tt av blodig mann\n\nPolitiet fikk melding om brannen litt f\u00f8r klokka 01.30. Da politipatruljen kom fram til huset, ble de m\u00f8tt av en blodig mann som l\u00f8p fra stedet, fortelle operasjonsleder Tor Stein Hagen til Aftenposten.no.\n\nMannen ble senere p\u00e5grepet i nabolaget av en hundepatrulje.\n\n\u2014 Han er siktet for ildsp\u00e5settelse, sier politiinspekt\u00f8r Dag Lyng\u00e5s til Aftenposten.no.\n\nMannen vil bli avh\u00f8rt i l\u00f8pet av formiddagen.\n\n## Fortsatt varmt\n\nIf\u00f8lge politiet har brannen trolig startet i 2. etasje, hvor den p\u00e5grepne mannen skal bo. Tekniske og taktiske etterforskere g\u00e5r i gang med unders\u00f8kelser s\u00e5 snart huset har blitt nedkj\u00f8lt.\n\nBrannmannskapene fikk raskt slukket brannen i natt. Brannskadene begrenser seg stort sett til andre etasje. Leiligheten i f\u00f8rste etasje har mindre skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d61f95ed-f0e3-412b-bee2-b7996a3acd7b"}
{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2006_09_24_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:12Z", "text": "\n\n    \n\n## 29 September 2006\n\n### H\u00f8stferie\n\nJeg har ikke blogget noe p\u00e5 en stund. Har v\u00e6rt enten veldig sliten eller s\u00e5 har jeg brukt det lille jeg har av energi til \u00e5 lage ferdig noen kort for en butikk, samt \u00e5 ordne istand kort til kurs og lage kursmateriell.  \n  \nN\u00e5 st\u00e5r h\u00f8stferien for d\u00f8ren. Hele huset er snudd p\u00e5 hodet mens vi desperat leter etter st\u00f8vler, regnt\u00f8y, anorakker, tjukke gensere, familiespill, og dvd'er vi ikke har sett. Her skal det pakkes for alle eventualiteter. Regn, storm eller solskinn.  \nDet skal bli godt \u00e5 komme seg vekk. Men kjenner jeg meg selv rett s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 slukne br\u00e5tt av fjelluften \u00e5 ikke v\u00e5kne f\u00f8r om tre dager og da er jo halve ferien allerede over.  \n  \nVi skal feire bursdag p\u00e5 fjellet ogs\u00e5. Eldstemann har sin 9 \u00e5rs dag der oppe. Vi har kj\u00f8pt gaver allerede, s\u00e5 f\u00e5r vi ordnet istand med kaffe p\u00e5 sengen og kake og brus p\u00e5 selve dagen. Det blir stort barneselkap n\u00e5r vi kommer hjem igjen.\n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n## 24 September 2006\n\n### Jentene, Gamle Ole og Gummihjelmen.\n\n  \nI g\u00e5r var den store dagen med jentene og gamle Ole i skj\u00f8nn forening. \u00c5\u00e5\u00e5 som jeg gledet meg til det. Ikke bare skulle jeg forene en haug med jenter som jeg var litt usikker p\u00e5 om gikk sammen sosialt, men jeg skulle ogs\u00e5 servere Gamle Ole og alle slektningene hans til en jomfruelig samling jenter.  \n  \nJeg hadde en uforglemmelig kveld. Ikke bare fordi huset luktet promp og jeg m\u00e5tte ut for \u00e5 trekke frisk luft med jevne mellomrom. Men like mye fordi det var en festlig gjeng jeg hadde samlet som aldri hadde et stille \u00f8yblikk mellom seg. Det absolutte h\u00f8ydepunktet var nok n\u00e5r Benthe reiste seg opp for \u00e5 holde verdens mest r\u00f8rende tale om vennskapet v\u00e5rt. Da grein jeg. For Benthe og jeg har verdens yngste vennskap. Men likevel et s\u00e5 utrolig nydelig og godt et. Jeg er veldig glad i Bente, som jeg er i mange av vennene mine, og jeg gleder meg over \u00e5 ha blitt kjent med henne. Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 priviligert, s\u00e5 ydmyk over \u00e5 ha blitt kjent med henne. Over de m\u00e5tene hun beriker livet mitt med latter og ettertanke.  \n  \nOg latter skulle det bli. Det er jo en kjent sak blandt disse jentene at jeg har det med \u00e5 f\u00e5 ting i hodet. Slik som jernstenger og andre flyvende objekter. Derfor er det for lenge siden kastet ut et forslag om at jeg burde ha meg en gummihjelm. For beskyttelse. Til det daglige antrekket\\!  \nOg etter talen, ba Benthe meg lukke \u00f8ynene. Jeg gjorde s\u00e5, og fikk deretter plassert noe p\u00e5 hodet. Deretter lukke dem opp igjen, mens alle hylte av latter. Og der fikk jeg se det: En eget designet Gummihjelm bare til meg\\!\\! Med mikroperler, stempler, gummi, blomster og alt hva som h\u00f8rer til\\! Den var rett og slett fantastisk... merkelig/morsom/hysterisk\\!\\!\\!  \nJeg m\u00e5 tilst\u00e5. Det er bare Benthe og ingen andre som kunne ha funnet p\u00e5 noe slikt\\!\\! Hun har til og med brukt de fargene som hun forbinder mest meg meg\\!  \n  \nKvelden fortsatte med karaoke med skjeive toner til naboens sannsynligvise s\u00f8vnl\u00f8se fortvilelse. Karaoken begynte klokken to, bare for \u00e5 si noe om hvordan vi l\u00e5 an i l\u00f8ype.  \nOg da vi endelig kr\u00f8yp i k\u00f8ya p\u00e5 morgenkvisten mens fuglene sang, var det med et gedigent smil om munnen. Jeg h\u00e5per alle hadde det fint. Jeg hadde det i alle fall helt og totalt knall\\!\\!\n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03ebedb6-47e4-4d97-8c5b-7b222bbc6741"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/jeg-er-prableen-prableen-kaur-9788205428751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:33Z", "text": " Unikt vitnesbyrd fra en ny, sterk stemme. 18-\u00e5ringen Prableen Kaur overlevde massakren p\u00e5 Ut\u00f8ya ved \u00e5 spille d\u00f8d mens kameratene ble henrettet rundt henne. Jeg er Prableen handler om en uvanlig jente. Prableen skriver fengslende om sine indiske familier\u00f8tter og utleverende om en skoletid preget av mobbing, depresjoner og alvorlig sykdom i familien. Dette er en inspirerende beretning om \u00e5 snu nederlag til seier. Prableen forteller like medrivende om sin politiske oppv\u00e5kning som om hvordan religionen gir henne styrke. Hun tar oss med p\u00e5 innsiden av AUF og beskriver det politiske spillet i korridorene p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te. Det er et unikt vitnesbyrd: om \u00e5 oppleve det utenkelige, om sjokk, sorg og plutselig ber\u00f8mmelse, om \u00e5 virke uber\u00f8rt av tragedien p\u00e5 overflaten, men ha det vondt inni seg. Jeg er Prableen er en bok om \u00e5 v\u00e6re AUF-er, sikh og nordmann i 2012 - skrevet av en av de tydeligste representantene for de overlevende fra Ut\u00f8ya.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a08d25-f882-4c7a-a906-bbfa7a22823a"}
{"url": "https://www.sjomannskirken.no/aktuelt/250-000-kroner-til-sjoemannskirke-prosjekter-verden-over/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:39Z", "text": "# 250.000 kroner til sj\u00f8mannskirke-prosjekter verden over\n\n\n\n**God st\u00f8tte: \u00a0**Sj\u00f8mannskirkens nattevandrerprosjektet i Ayia Napa og p\u00e5 Mallorca f\u00e5r st\u00f8tte til vannutdeling ogs\u00e5 i 2017. Her blir det delt ut vann til norsk ungdom i festgatene i Magaluf p\u00e5 Mallorca.\n\n**Europeiske Reiseforsikring og Sj\u00f8mannskirken har siden 2001 samarbeidet under slagordet \u00abSammen for din trygghet\u00bb. Hvert \u00e5r deler forsikringsselskapet ut 250 000 kroner til ulike prosjekter, som er med \u00e5 synliggj\u00f8re samarbeidet mellom de to organisasjonene.**\n\n\u2013Europeiske er en sv\u00e6rt viktig samarbeidspartner for Sj\u00f8mannskirken b\u00e5de operativt og \u00f8konomisk.\u00a0Foruten millionbel\u00f8p i st\u00f8tte til Sj\u00f8mannskirkens arbeid gjennom en beredskapsavtale og st\u00f8tte til sykebes\u00f8k, f\u00e5r vi verdifulle bidrag til prosjekter ved v\u00e5re sj\u00f8mannskirker i utlandet, sier seksjonsleder Dennis Larsen i Sj\u00f8mannskirkens n\u00e6ringsseksjon.\n\n\u2013Uten dette bidraget og samarbeidet ville v\u00e5r mulighet for \u00e5 skape trygghet for nordmenn i utlandet v\u00e6rt vesentlig d\u00e5rligere, mener han.\n\n\n\nI 2017 f\u00e5r f\u00f8lgende sj\u00f8mannskirker st\u00f8tte fra Europeiske: Gran Canaria, Mallorca, Tenerife, Ayia Napa, London og VM-kirken i Lahti. Midlene skal blant annet g\u00e5 til innkj\u00f8p av kirkebil til sykebes\u00f8k, hjertestarter, \u00abmedisinsk ordbok\u00bb og nattevandrerprosjektet med vannutdeling til ungdom p\u00e5 Syden-ferie.\n\n\u2013Samarbeidsavtalen omfatter beredskap og kriseh\u00e5ndtering, og bidrar til \u00e5 skape trygghet for nordmenn i utlandet. Sj\u00f8mannskirken finnes p\u00e5 alle kontinenter, og sammen med v\u00e5re Euro-Centre og deres nettverk, dekkes store deler av verden. Vi arbeider sammen ved alvorlig sykdom, ulykker og d\u00f8dsfall, og dette bidrar til \u00e5 gi reiseforsikringen et utvidet, og mer menneskelig perspektiv, sier Marianne Dahl Myrhaug, konseptansvarlig i Europeiske Reiseforsikring.\n\nMorten Opedal **27.01.2017 kl 09:24\n\n\nSj\u00f8mannskirken i verden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1831ab59-9490-4f92-99a6-eaebaa361495"}
{"url": "http://www.purmo.com/no/produkter/konvektorer/purmo-kon.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:15Z", "text": "                ### PURMO Vertical \\[VR\\]\n                \n                ### PURMO Air \\[AIR\\]\n                \n              - \n                \n                ### Faro V \\[FAV\\]\n                \n                Faro V har profilert front. Den har elegante, avrundede sideplater.\n                ### Aquilo FMK\n                \n                Gulvinnbygde konvektorer Aquilo FMK er spesialdesignet for montering i kanal i gulv. Konvektoren best\u00e5r av en kopperspiral med aluminiumlameller, svartlakkert og montert inne i en dobbeltsidig galvanisert platekanal, ogs\u00e5 den svartlakkert innvendig.\n          - Aquilo F1T\n              - \n                \n                ### Aquilo F1T\n                \n                Den gulvinnbygde konvektoren Aquilo F1T er spesialdesignet for montering i kanal i gulv. Konvektorene Aquilo F1T er i tillegg utstyrt med lydl\u00f8se sentrifugalvifter montert inne i kanalen ved konvektoren.\n          - Aquilo F1P\n              - \n                \n                ### Aquilo F1P\n                \n                Den gulvinnbygde konvektoren Aquilo F1P er spesialdesignet for montering i kanal i gulv. Konvektorene Aquilo F1P er i tillegg utstyrt med lydl\u00f8se sentrifugalvifter montert inne i kanalen ved konvektoren.\n          - Aquilo F2C\n              - \n                \n                ### Aquilo F2C\n                \n                Den gulvinnbygde konvektoren Aquilo F2C er spesialdesignet for montering i kanal i gulv og kan brukes til enten oppvarming eller kj\u00f8ling. Varme/kj\u00f8le-elementet best\u00e5r av en spiral av aluminiumlameller, svartlakkert og montert i en kanal av rustfritt st\u00e5l. Konvektorene Aquilo F2C er i tillegg utstyrt med lydl\u00f8se sentrifugalvifter montert inne i kanalen ved konvektoren.\n          - Aquilo F4C\n              - \n                \n                ### Aquilo F4C\n                \n                Den gulvinnbygde konvektoren Aquilo F4C er spesialdesignet for montering i kanal i gulv og kan brukes til b\u00e5de oppvarming og kj\u00f8ling. Varme/kj\u00f8le-elementet best\u00e5r av en kopperspiral med aluminiumlameller med dobbelt sl\u00f8yfe, svartlakkert og montert i en kanal av rustfritt st\u00e5l. Konvektorene Aquilo F4C er i tillegg utstyrt med lydl\u00f8se sentrifugalvifter montert inne i kanalen ved konvektoren.\n  - Kvalitet\n      - Produktkvalitet\n      - Produksjonsprosess\n# Konvektorer - PURMO Kon \\[KON\\]\n\nN\u00e5r rommet er lite, men behovet for effekt er veldig stort, er Kon den riktige l\u00f8sningen. Denne elegante konvektoren kombinerer liten st\u00f8rrelse med h\u00f8y effekt. Du kan utnytte rommet effektivt, og likevel nyte den komfortable varmen. Et stort utvalg av ekstra tilbeh\u00f8r bidrar til st\u00f8rre variasjonsmuligheter ved innredningen. Konvektorene monteres normalt p\u00e5 steder hvor de er godt synlige, som f.eks. under store vindusflater. St\u00e5lkonstruksjonen til Purmo Kon er meget holdbar med harmonisk formgivning. Den integrerte ventilkonstruksjonen tillater sv\u00e6rt allsidige r\u00f8rtilkoplinger.\n\n*Golvkonsoler finns till alla modeller. \u00a0  \nVi rekommenderar att man alltid anv\u00e4nder golvkonsoler till typerna 33 och 34.*\n\nFor riktig installasjon av radiatorer er det av vesentlig betydning at monteringen av radiatoren utf\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at den er egnet for den bruk den er beregnet p\u00e5, OG for forutsigbar feilbruk. En rekke elementer m\u00e5 tas i betraktning f\u00f8r monteringen ferdigstilles, inkludert hvordan radiatoren festes til veggen, hvilken type vegg den festes p\u00e5, samt dennes tilstand, i tillegg til eventuelle andre krefter eller vekter som kan virke p\u00e5 festet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f07ed75-fd4b-457f-9831-5ee396e23487"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1141958-Your+place+or+mine.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:36Z", "text": "# Your place or mine?\n\nVis siste innlegg \n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus)  ti. 15 des. 2015 19:56  Privat melding \n\nVi \u00f8nsker oss alle kj\u00e6reste. Og de fleste av oss har bolig allerede. Ikke bare bolig, men barn som g\u00e5r p\u00e5 skole, og nettverk der vi bor. P\u00e5 begge sider. Vi som er her, er vel i prinsippet fortsatt p\u00e5 let, men noen har vel erfaring allerede, eller har gjort seg noen tanker rundt det.  \n  \nBlir man langtids-s\u00e6rboere, selger begge hus/leilighet og flytter sammen i one big happy family - flytter den ene inn hos den andre? Og hvor lang tid tar det f\u00f8r det er naturlig \u00e5 flytte sammen - hvis man gj\u00f8r det? Det finnes selvsagt 40 ulike svar p\u00e5 det, men hva ser dere av l\u00f8sninger? Hva funker, hva blir en katastrofe?  \n  \nJeg har litt samme f\u00f8lelse som da jeg fikk barn. Fullt fokus p\u00e5 graviditet og f\u00f8dsel (leste 40 b\u00f8ker om temaet). Null peiling p\u00e5 hva som kom etterp\u00e5.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b74fc942-6764-4a66-a5be-8f344891b068"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/holmvag-slutter-som-banksjef/19.1660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:00Z", "text": "\n\n## Holmv\u00e5g slutter som banksjef\n\n\n\nF\u00c5R NY JOBB. I sommer g\u00e5r Odd Holmv\u00e5g over i annen stilling i Sparebanken etter 20 \u00e5r som banksjef. N\u00e5 skal han arbeide med det offentlige i Nordland. Foto: Arild Bj\u00f8rnbakk\n\nHan har v\u00e6rt en popul\u00e6r banksjef i Mel\u00f8y, Rognan og Fauske. - 20 \u00e5r er nok, sier Odd Holmv\u00e5g, som slutter i juli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e1a0c97-321b-4020-8825-deba29f6020e"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/14-desember/62171434", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:08Z", "text": "## 14\\. desember\n\nJulen n\u00e6rmer seg med stormskritt. Her er den 14. oppgaven i DinSide Datas julekalender\n\n14\\. desember 2006 kl. 7.59\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\u00c5rets julekalender dreier seg om data- og elektronikkprodukter. Hver dag fram til jul presenterer vi et litt diffust bilde av et produkt som vi har testet eller omtalt i det siste.\n\nHver s\u00f8ndag vil vi trekke ut en vinner blant dem som har svart riktig, og den heldige f\u00e5r en flott MP3-spiller fra Creative, med 1 GB lagringsplass, stemmeopptaker og radio. **Den siste trekningen foreg\u00e5r p\u00e5 selveste julaften, og vinneren kan i tillegg vente seg en ekstra fyldig pakke for lydelskere fra danske IceMat i posten\\!**\n\n### 14\\. desember\n\nDet er bare 10 dager igjen til jul, men fortsatt mildt og sn\u00f8fattig i store deler av landet. Glem m\u00f8rket og regnet, og let heller etter dagens bilde p\u00e5 Dinside Data\\!\n\n\n\n  \n## DinSide Datas julekalender 2006\\!\n\nHusk at vi trenger b\u00e5de navnet p\u00e5 produktet og ditt navn + adresse. S\u00f8ndag 17. desember kl 21 trekker vi en ny heldig vinner som vil motta en t\u00f8ff MP3-spiller fra Creative i posten. F\u00f8lg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79cca84a-7e62-4532-996c-b3008592edb2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ford_Crown_Victoria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:47Z", "text": "# Ford Crown Victoria\n\n**Ford Crown Victoria** er en modell fra Ford Motor Company som kom som egen modell i 1992. F\u00f8r 1992 har navnet Crown Victoria v\u00e6rt et utstyrsniv\u00e5/undermodell. Navnet ble f\u00f8rste gang brukt i 1955 som en del av modellspektret til Ford Fairlane. Crown Victoria erstattet LTD Crown Victoria fra og med 1992.\n\nDen siste av denne bilen har Ford bestemt skal lages i 2011. Bilen har aldri blitt solgt i Norge, men det er det blitt i Sverige. Bilen som overtok for denne er den femte generasjon Ford Taurus i 2008.\n\nI USA blir bilen veldig ofte brukt som taxi og politibil (Ford Crown Victoria Police Interceptor).\n\n\u00a0Denne malen:\u00a0se\u00a0\u2022\u00a0diskusjon\u00a0\u2022\u00a0rediger\u00a0\u00ab previous \u2014 Ford-modellers tidslinje \u2013 Nord-Amerika \u2013 1980\u2013d.d.\n\n**Type**\n\n2010-\u00e5rene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0507aa5-5ff3-4eaa-b74f-26788cbf5935"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article924592.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:04Z", "text": "# Manglet korrekt dokumentasjon:\n## Kabotasjetatt med Rockwool\n\n### Et latvisk vogntog ble stanset i kabotasjekontroll, men vareier Rockwool ante ikke hvem som kj\u00f8rte lasset. Det gjorde heller ikke Dybvad Transport som er vareeierens transportansvarlige\\!\n\n\n\nDet latviske vogntoget skulle fra Moss til Trondheim med Rockwool. Ferden endte p\u00e5 Minnesund. N\u00e5 blir transport\u00f8ren anmeldt for brudd p\u00e5 kabotasjereglene. Foto: Statens vegvesen\n\nTormod Magelssen,\n\nOppdatert 29.8.14\n\nPublisert 29.8.14\n\n\n\n \nDen latviske trekkvogna har tydeligvis en fortid i Norge. \"Containertransport\" og \"Larvik\" skimtes svakt p\u00e5 takskalken. Foto: Statens vegvesen\n\n\n\n \n\\-Nok en gang er det mangler ved utfylling av CMR-dokumentet som er problemet. Denne gangen manglet blandt annet fraktf\u00f8rer, samt registreringsnummeret til traileren, forteller Bj\u00f8rn Uno Rogneby, kontrolleder ved Statens vegvesen p\u00e5 Jessheim.\n\nI forrige uke rant tipsene om kabotasjefangst p\u00e5 Minnesund kontrollstasjon, inn i redaksjonen. Det ene vogntoget kj\u00f8rte gods for Coop Norge og skulle til Troms\u00f8, det andre fraktet r\u00f8r til Statens vegvesens prosjekt E6 Sjoa-Vinstra. I begge tilfellene var det manglende dokumentasjon p\u00e5 internasjonalt gods inn i Norge som var hovedproblemet. Uka f\u00f8r gikk Bring Trucking p\u00e5 en tilsvarende smell da de ble stanset mens de var p\u00e5 oppdrag for DHL. Men det var faktisk nok et vogntog som ble stanset og anmeldt for ulovlig kabotasje i forrige uke.\n\nLes om da Coop Norges transport\u00f8r ble tatt HER\n\n**Latviske Adria Scanbalts vogntog var p\u00e5 vei fra Moss til Trondheim. Det hadde lastet Rockwool ved en fabrikk i Moss.**\n\n#### Feil ved dokumentene\n\n\\-Som vi har sett s\u00e5 mye av i \u00e5r s\u00e5 manglet ogs\u00e5 denne bilen korrekt dokumentasjon p\u00e5 internasjonal transport inn til Norge. Sj\u00e5f\u00f8ren hadde riktignok et CMR-dokument, men det var mangelfullt utfylt, blant annet manglet trailerens registreringsnummer. Da er det umulig \u00e5 vite om denne bilen faktisk har kj\u00f8rt gods til Norge, eller om papirene h\u00f8rer til en annen bil. Ogs\u00e5 fraktbrevet p\u00e5 godset mellom Moss og Oslo mangler slik dokumentasjon, forteller Bj\u00f8rn Uno Rogneby i Statens vegvesen.\n\n#### Rockwool\n\nVi tok kontakt med Rockwool og stilte dem noen sp\u00f8rsm\u00e5l i sakens anledning.\n\n\\-Bestiller dere transport selv, eller er dette satt bort til transport\u00f8r/spedit\u00f8r?\n\n\\-Vi bestiller v\u00e5r transport gjennom v\u00e5r hovedtransport\u00f8r Dybvad Transport, svarer Michael Rasmussen, transport- og lagersjef for Rockwool Scandinavia.\n\n\\-Benytter dere mye utenlandske biler til innenlands transport i Norge?\n\n\\-Nei, men det kan hende at v\u00e5r hovedtransport\u00f8r bruker en undertransport\u00f8r som er utenlandsk.\n\n\\-Hva er deres holdning til kabotasjetransport?\n\n\\-Lovgivningen m\u00e5 alltid overholdes, og s\u00e5 lenge dette er tilfellet mener Rockwool at kabotasjetransport kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere tomkj\u00f8ring p\u00e5 veiene.\n\n\\-Hvilke f\u00f8lger f\u00e5r denne saken for transport\u00f8r/megler?\n\n\\-Dybvad Transport har dokumentert at dette ikke er en ulovlig kabotasje. Dessverre har det dog skjedd en feil, s\u00e5 det ikke ble sendt et norsk fraktbrev med bilen. Denne feilen har vi gitt beskjed om at ikke m\u00e5 skje igjen. Alle regler, ogs\u00e5 dokumentasjon skal overholdes, avslutter Michael Rasmussen, transport- og lagersjef for Rockwool Scandinavia.\n\n#### Dybvad Transport\n\nVi tok kontakt med Dybvad Transport AS og ber om en kommentar fra dem. Der i g\u00e5rden har de aldri h\u00f8rt om det latviske transportselskapet\\!\n\n\\- Adria Scanbalt har vi aldri hatt et samarbeid med, men i forbindelse med dette lasset ble Jan Olaf Olsen Transport og Spedisjon AS engasjert av oss. Vi har overhodet ikke kjennskap til Adria Scanbalt. V\u00e5rt krav er at alle ledd skal foreg\u00e5 under lovlige omstendigheter og regelverk. For oss er det selvf\u00f8lgelig uakseptabelt \u00e5 godta ulovlig kabotasjekj\u00f8ring, sier daglig leder Sture Dybvad.\n\n#### Jan Olaf Olsen Transport og Spedisjon\n\nVi g\u00e5r videre i v\u00e5r s\u00f8ken etter informasjon om hvordan Adria Scanbalt endte opp med \u00e5 kj\u00f8re dette lasset. Vi tar kontakt med Jan Olaf Olsen Transport og Spedisjon. I en kortfattet mail skriver Thomas Andre Olsen at det ikke er snakk om ulovlig kabotasje. At den aktuelle bilen har v\u00e6rt ute av Norge i 20 dager og at CMR-dokumentet for inng\u00e5ende last var korrekt utfylt.\n\n\u00abVi vet at bilen er blitt stoppet, men ikke f\u00e5tt noe informasjon om noen feil. \u00c5rsaken til at det ble sendt en annen bil dit var at det hastet med lasting fra \u00d6stersund. Dette var det transport\u00f8ren som ordnet selv. Dagen etter fikk sj\u00e5f\u00f8ren som ble st\u00e5ende igjen tilbake papirene, og kunne kj\u00f8re videre. S\u00e5 inntil videre er dette ingen sak\u00bb, st\u00e5r det \u00e5 lese i mailen.\n\nVi oversendte i utgangspunktet syv sp\u00f8rsm\u00e5l til Jan Olaf Olsen Transport og Spedisjon, blant annet hvordan de kom i kontakt med latviske Adria Scanbalt, hvilke krav de setter til underleverand\u00f8rer, og om det egentlig var meningen at de skulle kj\u00f8re lasset. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene har, til tross for flere purringer, ikke blitt besvart.\n\n**Men \u00aballe\u00bb er enige om at det ikke er ulovlig kabotasjekj\u00f8ring - bortsett fra kontroll\u00f8rene i Statens vegvesen da.**\n\n#### Ansvarspulverisering\n\nDenne saken er et stjerneeksempel p\u00e5 hvordan mange transporter organiseres. I utgangspunktet har vi en stor vareeier og transportkj\u00f8per som Rockwool som skal ha fraktet et lass fra Moss til Trondheim. Rockwool driver jo ikke med transport, s\u00e5 de har en avtale med en transportbedrift som tar seg av dette. Dybvad Transport AS er deres hovedtransport\u00f8r som i denne saken ikke frakter lasset selv men setter det bort til sin underleverand\u00f8r Jan Olaf Olsen Transport og Spedisjon AS. De megler s\u00e5 lasset nok en gang til latviske Adria Scanbalt som s\u00e5 blir stoppet i kabotasjekontroll.\n\nN\u00e5 er det vel ingen som tror p\u00e5 veldedighet denne bransjen s\u00e5 alle ledd har tjent p\u00e5 transporten for Rockwool. Det vil si ikke alle; transport\u00f8ren som skulle gj\u00f8re den fysiske jobben her, sitter igjen med svarteper. Det er de som blir politianmeldt og risikerer et forelegg i 50.000 kroners klassen, det er de som m\u00e5 kj\u00f8re tom ut av landet, og det er de som m\u00e5 betale for et nytt vogntog som skal fullf\u00f8re turen til Trondheim.\n\n**Blir transporten billigere for Rockwool p\u00e5 denne m\u00e5ten? Neppe.**\n\n#### Kjernen av problemet\n\nHer er vi etter v\u00e5r mening ved kjernen av kabotasjeproblematikken. En transport som i utgangspunktet er bestilt og betalt av vareeier, videreselges til flere ledd. Alle skal tjene sitt, og til slutt er det en \u00f8steuropeer som gj\u00f8r jobben. En jobb som i utgangspunktet hadde en helt annen pris enn det han f\u00e5r betalt. Og p\u00e5 samme m\u00e5te pulveriseres ansvarsforholdet.\n\n**Det er det siste leddet som m\u00e5 ta smellen n\u00e5r det er noe galt. Mens vareeier har betalt full pris for transporten. Er de i det hele tatt klar over at dette foreg\u00e5r?**\n\n\n\n \nRockwool har ikke kjennskap til hvem som kj\u00f8rte godset deres og viser til sin transport\u00f8r Dybvad Transport. Der har de heller ikke h\u00f8rt om denne transport\u00f8ren, og viser til nok en underlevereand\u00f8r. Er det rart det blir uoversiktlig? Foto: Statens vegvesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2459168-4667-4c55-b7e3-6804175a9a71"}
{"url": "http://docplayer.me/4077025-Pressepakke-interceptor-pa-ivar-aasen-16-1-21-s-a-gp-e-og-16-1-22-gp-w-document-number-kv-denor-s-1480-originator-code.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:38Z", "text": "7 PAGE : 7 of 10 5 Maersk Interceptor Begge br\u00f8nnene skal bores av M\u00e6rsk Interceptor, en oppjekkbar rigg som eies og opereres av Maersk Drilling. Maersk Interceptor er den andre i en serie p\u00e5 fire oppjekkbare rigger for ekstra krevende milj\u00f8forhold. Maersk Interceptor er p\u00e5 fem \u00e5rs kontrakt med Det norske for boring av Ivar Aasenfeltet i Nordsj\u00f8en. Kontrakten inkluderer to opsjoner p\u00e5 ett \u00e5r. Ansl\u00e5tt kontraktsverdi for den faste kontrakten er USD 700 millioner. Maersk Interceptor er levert fra Keppel FELS-verftet i Singapore. Med en lengde p\u00e5 206 meter er Maersk Interceptor verdens st\u00f8rste oppjekkbare rigg. Den er utformet for hel\u00e5rsdrift i Nordsj\u00f8en p\u00e5 vanndybder opp til 150 meter. Oppetid og boreeffektivitet er maksimert gjennom dobbel h\u00e5ndtering av r\u00f8roperasjoner, det betyr at mens en streng arbeider med boring av br\u00f8nnen, kan annet utstyr h\u00e5ndtere foringsr\u00f8r, borer\u00f8r eller sammenstillingen av bunnhull. P\u00e5 denne m\u00e5ten reduseres den uproduktive tiden. Boredekket har et fjernstyrt system for r\u00f8rh\u00e5ndtering slik at alle vanlige operasjoner skal gjennomf\u00f8res uten personell p\u00e5 boredekket. Det sikrer trygghet for menneskene ombord, og gir st\u00f8rre effektivitet.\n\n\n\n9 PAGE : 9 of 10 Stand by-fart\u00f8yet vil gjennomf\u00f8re inspeksjon under boring i reservoarsonen, visuelt og med IRkamera, for \u00e5 oppdage eventuelle oljeutslipp. Inspeksjonen skal loggf\u00f8res. Ref. NOFOs \"Prosedyre for Bruk av h\u00e5ndholdte IR-kamera for observasjon av oljeforurensning p\u00e5 sj\u00f8\". Under et oljeutslipp skal beredskapsfart\u00f8yet tjene som slepefart\u00f8y for oljelenser i henhold til prosedyren fra NOFO (\"Instruks for Kaptein p\u00e5 slepefart\u00f8y. Dok. ID 209\"). 6.2 Mottakshotell (OSEP) Det norske har kontrakt med Thon Hotel i Sandnes, som skal brukes som p\u00e5r\u00f8rende- og mottakshotell for denne operasjonen. Dette mottakssenteret (\"Operat\u00f8rens Senter for evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende\" OSEP) vil v\u00e6re senter for Det norske og alle kontrakt\u00f8rers evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende i en n\u00f8dsituasjon. Andre lokale sentre kan avtales ved behov. 6.3 Vakthavende lege Duty Doctor-tjenesten er levert av OHS (Offshore Health Service). Duty Doctor er p\u00e5 24 timers vakt og kan bist\u00e5 medic ombord med lege p\u00e5 telefon. Duty Doctor vil motta skadete personer p\u00e5 heliporten og vil organisere transport til sykehus. Duty Doctor kan ogs\u00e5 reise offshore p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Mobilisering er 1 time. 6.4 Rekvirering av MEDEVAC Basert p\u00e5 r\u00e5d fra On-call lege og/eller medic om bord, ber OIM om helikopter direkte, eller om hjelp fra 2. linje beredskapsorganisasjon. SAR-tjenesten vil v\u00e6re relatert til akutt r\u00f8dt og gult medisinsk evakuering, opphenting av personell fra sj\u00f8en etter evakuering og helikopterkrasj. 6.5 Radaroverv\u00e5king Stand By-fart\u00f8yet er utstyrt med ARPA-radar og vil overv\u00e5ke skipstrafikk i n\u00e6rheten av riggen. Enhver potensiell trussel om kollisjon (eller brudd p\u00e5 sikkerhetssonen) vil p\u00e5vises senest 50 min f\u00f8r kontakt med motordrevne skip (ca 10 nautiske mil forutsatt en fart p\u00e5 12 knop). Store drivende skip, objekter eller installasjoner skal v\u00e6re mulig \u00e5 oppdage i en avstand p\u00e5 ca 20 nautiske mil, og sm\u00e5 fart\u00f8y p\u00e5 ca 12 nautiske mil. Maersk Interceptor er ogs\u00e5 utstyrt med en radar for skipstrafikkoverv\u00e5king. Statoil LE OPC (Ikke fastsatt) skal gi kontinuerlig maritim radaroverv\u00e5kning, 24 timer i d\u00f8gnet p\u00e5 daglig basis. Tjenesten vil bli utf\u00f8rt i samsvar med prosjektmanual og vanlige prosedyrer.\n\n Det norske har kontrakt med Thon Hotel i Sandnes, som skal brukes som p\u00e5r\u00f8rende- og mottakshotell for denne operasjonen.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a25b6f-11e5-42cc-b41f-2e9d633bfb54"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Drapsmann-ma-i-fengsel-pa-nytt-299882b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:38Z", "text": "# Drapsmann m\u00e5 i fengsel p\u00e5 nytt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:24\n\nPublisert: 05.mai.2008 18:02\n\nEn mann m\u00e5 sone de siste fire \u00e5rene av en drapsdom etter at han ble d\u00f8mt for grov vold og trusler under pr\u00f8vel\u00f8slatelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen, som kommer fra Kvinesdal i Vest-Agder, ble i 1997 d\u00f8mt til tolv \u00e5rs fengsel for overlagt drap. Han slapp ut etter \u00e5tte \u00e5r og resten av fengselsstraffen var betinget. Men da Lister tingrett fant ham skyldig i b\u00e5de vold og trusler, m\u00e5 han likevel sone de siste fire \u00e5rene av den opprinnelige drapsdommen, skriver aftenbladet.no.\n\nTingretten d\u00f8mte ham og to kamerater for \u00e5 ha banket, mishandlet og truet broren til et vitne fra en tidligere rettssak. Mannen ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for vold mot politiet, besittelse av et hjemmebrentapparat og for \u00e5 ha kj\u00f8rt bil uten gyldig f\u00f8rerkort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "968256df-721a-4945-b9fc-4891ce723ec7"}
{"url": "http://docplayer.me/1154430-Lindorffanalysen-2-kvartal-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:07Z", "text": "\n\n3 Lindorffanalysen 3 Leder: Er Norge et annerledesland? Etter en sommer med lite sol kan vi tr\u00f8ste oss med at norsk \u00f8konomi g\u00e5r bra, noe som st\u00e5r i sterk kontrast til situasjonen i flere europeiske land. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om denne utviklingen vil fortsette, eller om konsekvensene av gjeldskrisen kommer til \u00e5 smitte over p\u00e5 norsk \u00f8konomi. B\u00e5de renten og arbeidsledigheten er lave om dagen, og norske konsumenter har derfor god likviditet. Disse faktorene gjenspeiler seg i lave tapstall, og har stimulert ettersp\u00f8rselen innen blant annet varehandel, flyreiser og boliginvesteringer. De fleste bransjer som er avhengig av innenlandsk ettersp\u00f8rsel g\u00e5r derfor godt om dagen. En sterk norsk \u00f8konomi gj\u00f8r det lett \u00e5 tro at vi er immune mot konsekvensene av gjeldskrisen som herjer store deler av Europa, men det er stor usikkerhet rundt hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. En del av eksportindustrien opplever ettersp\u00f8rselssvikt, og vi ser \u00f8kende mislighold innenfor enkelte omr\u00e5der. Vi kommer fremover til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 i hvilken grad forbruksl\u00e5n blir brukt av nyetablerere for \u00e5 n\u00e5 kravet om 15 prosent egenkapital ved eiendomskj\u00f8p. Det vil i s\u00e5 fall lett kunne f\u00f8re til \u00f8kt mislighold. Den \u00f8kende gjeldsbelastningen for norske privathusholdninger er ogs\u00e5 et varsku om at norske husholdningers \u00f8konomi er s\u00e5rbar for rentestigning eller \u00f8kende arbeidsledighet. I n\u00e6ringslivet er det en relativ stor andel selskaper med mislighold, men det blir stadig f\u00e6rre som g\u00e5r konkurs. Selv om f\u00e6rre konkurser er et positivt signal, er det bekymringsfullt at s\u00e5 mange selskaper sliter med \u00e5 betale regningene n\u00e5r det er lav rente innenlandsk og h\u00f8ykonjunktur. Det er vanskelig \u00e5 si hva fremtiden vil bringe, men vi kan f\u00e5 store endringer som p\u00e5virker mislighold og tap. Vi vet at den \u00f8konomiske utviklingen i Europa p\u00e5virker norsk \u00f8konomi, gjennom utvikling i rente og ettersp\u00f8rsel. H\u00f8y gjeldsbelastning i norske privathusholdninger kombinert med ettersp\u00f8rselssvikt for eksportindustrien, gir grunn til bekymring. Med h\u00f8yere renter og arbeidsledighet, kommer vi til \u00e5 se betydelige utslag i misligholdet. Vi oppfordrer kundene v\u00e5re til \u00e5 tenke gjennom hvilke konsekvensene en negativ utvikling i den norske \u00f8konomien vil ha for dem. Gjennom analyser og spesialbygde scorekort er det mulig \u00e5 hente inn nye kunder, samtidig som risikoen for mislighold i kundeportef\u00f8ljen reduseres. Anette Willumsen Administrerende direkt\u00f8r Lindorff AS\n\n\n\n6 6 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kvartalets tema: Fravalg av revisor I ble det mulig for sm\u00e5 aksjeselskaper \u00e5 velge bort revisor, en mulighet mange selskaper siden har benyttet seg av. Analyser utf\u00f8rt av Lindorff viser at fravalg av revisor kan bli et viktig kriterium for vurdering av aksjeselskapers risiko fremover. Regelendringen gj\u00f8r at det blir mer bort revisor. En spesiell gruppe er data \u00e5 basere kredittbeslutninger de selskapene som f\u00f8rst valgte bort p\u00e5, da mange av de nyregistrerte revisor, for s\u00e5 \u00e5 velge \u00e5 benytte aksjeselskapene tidligere ville valgt revisor i ettertid. Vinglerne utgj\u00f8r selskapsformer hvor relevante data en gruppe p\u00e5 nesten 1 6 foretak, ikke er tilgjengelig. Samtidig er det hvor andelen konkurser er hele 11,6 en utfordring at regnskapene til de prosent mot snittet p\u00e5,4 prosent aksjeselskapene som velger bort revisor ikke blir revidert. For \u00e5 se hvordan Gruppen er ogs\u00e5 langt mer utsatt for i samme periode for alle selskaper. utviklingen har v\u00e6rt blant selskapene betalingsanmerkninger (14 prosent som har kunnet velge bort revisor, har mot 4,2 prosent av alle aksjeselskaper). vi valgt \u00e5 vurdere de som har benyttet seg av fritak oppimot de som fikk muligheten uten \u00e5 benytte den. Det De aller beste selskapene finner man vi \u00f8nsket \u00e5 finne var om kriteriet skiller blant gruppen som valgte bort revisor godt p\u00e5 risiko og om skillet var konsistent over tid. ved dette siden. Sistnevnte gruppe p\u00e5 et tidlig tidspunkt og som har st\u00e5tt best\u00e5r i stor grad av selskaper som Vinglerne er verstingene ikke har behov for ekstern finansiering, og dermed kan spare revisjons- Selskapene som har valgt bort revisor er gjennomg\u00e5ende mindre risikable kostnader uten at det gir problemer i enn de som kan men ikke har valgt det daglige virke. Fravalgt revisor Antall AS Konkurs Anmerkning Nei Nei Nei ,3 % 4,4 % Nei Nei Ja 922,1 % 1,7 % Nei Ja Nei ,6 % 14, % Nei Ja Ja 244,8 % 11,1 % Ja Nei Nei 179 1,1 % 7,3 % Ja Nei Ja 16, % 12,5 % Ja Ja Nei 27, % 8,9 % Ja Ja Ja 46 79,2 % 3, % Sum ,4 % 4,2 % Kilde: Lindorff\n\n\n\n7 Kvartalets tema 7 Kundecase Ikano bank: Lindorff en partner ikke en leverand\u00f8r Ikano Bank har hatt et tett partnerskap med Lindorff siden 28, hvor de gikk over til \u00e5 bruke Lindorff som eneleverand\u00f8r innen kredittanalyse og inkassorelaterte produkter. Jeg oppfatter Lindorff mer som Bedre scorekort bruke Lindorffs analyseteam i utarbei- en fullverdig samarbeidspartner enn Ikano har siden 24 utviklet egne delse av nytt B2B-scorekort, siden vi som en leverand\u00f8r. \u00c5rsaken til at vi scorekort og har opparbeidet en god kun har erfaring fra scoring p\u00e5 B2C, bruker Lindorff er fordi de kjenner kundehistorikk i l\u00f8pet av disse \u00e5rene. forteller Ingemundsen. Ikanos arbeidsomr\u00e5de og metoder Ved lansering av nye produkter har godt. Vi bruker Lindorff til \u00e5 finne den en ikke opparbeidet seg nok erfaring Aktiv bruk av bonitetsanalyser beste strategien i arbeidet og skape selv og da er det en fordel \u00e5 bruke Bonitetsanalyser kj\u00f8pes av Lindorff. et godt samspill mellom partene i en Lindorff som har en st\u00f8rre mislig- I forhold til salg og marked, kunde- sak, sier Gunn Ingemundsen som er holdsbase \u00e5 modellere p\u00e5. Lindorff og markedsf\u00f8ringskanalene, bruker Risk Manager i Ikano Bank. har i de tilfellene en bedre forutset- Ikano markedsmidler p\u00e5 mer presise ning for \u00e5 kunne lage gode scorekort og sikre punkter. Det gir en god in- Inkasso og auto enn Ikano selv kan. dikasjon til \u00e5 m\u00e5le hvilke kanaler som Ikano kj\u00f8per mange tjenester i b\u00e5de business to consumer (B2C) og De har derfor en bedre oversikt for passer best til en hver tid. Gunn Ingemundsen, Risk manager, ikano bank business to business (B2B). B2C- \u00e5 kunne m\u00e5le kundekvaliteten og I tillegg bruker vi Lindorffs juridiske tjenester inneb\u00e6rer scorekort inkasso utarbeide en mer presis definisjon, tjenester til vanskelige st\u00f8rre saker, og ringetjenester mot privatpersoner noe som gir uttelling i maks inntje- hvor vi legger strategien sammen og B2B-arbeidet dreier seg om sco- ning og sikrer h\u00f8y kvalitet p\u00e5 kunde- med Lindorff. Noen saker varer i flere ring og inkassotjenester p\u00e5 leasing- portef\u00f8ljen. \u00e5r, blant andre kompliserte person- og bedriftskortprodukter. saker. Slike forberedelser gj\u00f8r at vi Vi hadde lansering i mai av et nytt har en langsiktig strategi og er godt bedriftskort for en stor samarbeids- rustet til \u00e5 kj\u00f8re saken, avslutter Gunn partner. Da var det nyttig \u00e5 kunne Ingemundsen.\n\n\n\n\n10 1 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 \u00c5pent tema: Restriktiv kredittpolitikk i gode tider? I gode \u00f8konomiske tider med relativt lave tap er det fristende for kreditorer \u00e5 lempe p\u00e5 kredittpolitikken, siden den erfarte kredittrisikoen er lavere enn tidligere. Men for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8kte fremtidige tap b\u00f8r kredittgivere fokusere p\u00e5 dagens h\u00f8ye gjeldsbelastning, fremtidens \u00f8kende renteniv\u00e5 og utviklingen i verdens\u00f8konomien. Utl\u00e5n av usikrede kreditter (Tall i milliarder NOK) Tall fra Finansieringsselskapenes Forening viser at \u00f8kningen i kredittkortutl\u00e5n siden 26 og 23 er p\u00e5 henholdsvis 53 prosent og 15 prosent. Den siste tiden har bankene ogs\u00e5 meldt om at kredittkortl\u00e5n i \u00f8kende grad brukes som egenkapital i opptak av boligl\u00e5n, mye grunnet myndighetenes reduksjon av forsvarlig bel\u00e5ningsgrad fra 9 prosent til 85 prosent. De siste \u00e5rene har l\u00f8nnsveksten v\u00e6rt h\u00f8y og arbeidsledigheten lav, samtidig er utl\u00e5nsrentene i dag historisk lave. Det bedrer nordmenns likviditet kraftig og gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 l\u00e5ne mer penger. Dette speiles i nordmenns \u00f8kende gjeldsbelastning, (gjeldens andel av disponibel inntekt). Gjeldsbelastningen \u00f8ker normalt n\u00e5r renteniv\u00e5et er lavt, ettersom det blir mindre attraktivt for husholdningene \u00e5 betale ned p\u00e5 l\u00e5n og muligheten til \u00e5 ta opp nye l\u00e5n \u00f8ker. Finanstilsynet har nylig uttrykt bekymring over \u00f8kningen i andelen husholdninger med h\u00f8y gjeldsgrad og hvilke grupper som driver \u00f8kningen i gjelden sterkest; yngre husholdninger og husholdninger med lav inntekt. \u00d8kningen i husholdningenes gjeldsbelastning baner vei for en ny gruppe misligholdere. Dette er en gruppe som fint h\u00e5ndterer gjelden med dagens lave renteniv\u00e5er, men som f\u00e5r en likviditetsskvis n\u00e5r rentene stiger. Norges Bank antar i sine prognoser at styringsrenten vil \u00f8ke fra dagens niv\u00e5 2 1 Gjelds- og rentebelastning (Gjeld og renteutgifter i forhold til disponibel inntekt) Kredittkort utl\u00e5n Kredittkort og blancol\u00e5n Gjeldsbelastning (venstre akse) Rentebelastning (h\u00f8yre akse) Kilde: FINFO Kilde: Norges bank\n\n 5 4 3 Tall fra Finansieringsselskapenes Forening viser at \u00f8kningen i kredittkortutl\u00e5n siden 26 og 23 er p\u00e5 henholdsvis 53 prosent og 15 prosent.\")\n\n11 Kvartalets tema 11 p\u00e5 1,5 prosent til omtrent 3,2 prosent i 215 og gitt denne endringen vil eksponering p\u00e5 bok endre risikoniv\u00e5 med renteniv\u00e5et. Differansen mellom dagens risiko og faktisk fremtidig risiko, er imidlertid tiln\u00e6rmet umulig og predikere. En grunn til dette er at de fleste verkt\u00f8y for kredittvurdering er bygget p\u00e5 statistiske grunnlag som sjeldent har h\u00f8yt samsvar med misligholdsprofiler eksempelvis 3 5 \u00e5r frem i tid. Utviklingen i norsk renteniv\u00e5 fremover og dermed ogs\u00e5 kredittrisikoen i Norge er sterkt p\u00e5virket av utviklingen i verdens\u00f8konomien for \u00f8vrig. Grafen VIX Volatility Indes og konkursandel blandt norske AS viser sammenhengen mellom konkursandelen blant norske AS og VIX Indeksen, hvor sistnevnte speiler den totale risikoen i internasjonale finansmarkeder og er bedre kjent som frykt-indeksen. Bare siden mai i 212 har det v\u00e6rt utslag p\u00e5 VIX-indeksen som indikerer at kredittrisikoen fortsatt er til stede. \u00d8konomien i fastlands-norge har hatt god vekst siden, men SSB melder at Norge har v\u00e6rt i moderat lavkonjunktur siden finanskrisen grunnet negative konjunkturer internasjonalt. En god langsiktig kredittstrategi b\u00f8r ofte v\u00e6re restriktiv n\u00e5r innenlands\u00f8konomien er i vekst, spesielt n\u00e5r sannsynligheten for \u00f8kning i fremtidige tap er til stedet grunnet h\u00f8y gjeldsbelastning og prognoser om \u00f8kning av renteniv\u00e5et. En god praksis p\u00e5 en slik strategi er kontinuerlig oppdatering av kredittmodeller og valg av risikoniv\u00e5 ut ifra tilgjengelig informasjon om den \u00f8konomiske fremtiden. Som Norges st\u00f8rste inkassobyr\u00e5, sitter Lindorff p\u00e5 sv\u00e6rt verdifull risikoinformasjon. Lindorff Analyse har god erfaring med kredittrisikoh\u00e5ndtering og i kombinasjon med unik informasjon, kan vi v\u00e6re behjelpelige med l\u00f8sninger i forbindelse med kredittrisikostyring. VIX Volatility Index og konkursandel blant norske AS % VIX Indeks niv\u00e5 (venstre akse) Andel konkurs (h\u00f8yre akse).7 %.6 %.5 %.4 %.3 %.2 %.1 % og CBOE\n\n\n\n12 12 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 The lindorff Nordic analysis: Norden en trygg havn for kreditorer Den nordiske modellen \u00f8ker i popularitet i en tid hvor foretak og personer i resten av Europa i \u00f8kende grad sliter med \u00e5 betjene gjeld. Kreditorer i Norge, Danmark, Sverige og Finland kan vise til relativt sm\u00e5 tap og omr\u00e5det som helhet har hatt en stabil \u00f8konomisk vekst ut av finanskrisen. Arbeidsledighet i norden (Andel) 1 % 8 % 6 % Renteniv\u00e5et i Norden f\u00f8lger derimot utviklingen i rentemarkedet internasjonalt, og er p\u00e5 sv\u00e6rt lave historiske niv\u00e5er. Dette i hovedsak for \u00e5 unng\u00e5 ugunstige valutakurser for eksportbedriftene. Selv om de store tapene uteblir, ser vi en \u00f8kning av inkassosaker i Norden og det er sannsynlig at lave renteniv\u00e5er har en motvirkende effekt for tapssiden. Unik situasjon i Norge I Norge er vi i en unik situasjon sett med internasjonale \u00f8yne, hvor lav arbeidsledighet, lavt renteniv\u00e5, h\u00f8y l\u00f8nnsvekst og stabil \u00f8konomisk vekst sikrer lavt mislighold. I 23 hadde Norge omtrent 1 prosent lavere arbeidsledighet enn Sverige og Danmark og 5,5 prosent lavere arbeidsledighet enn Finland. I var arbeidsledigheten litt over 4 prosent lavere enn alle v\u00e5re naboland, noe som viser hvor godt Norge kom ut av finanskrisen i. B\u00e5de i Sverige og Finland n\u00e5dde arbeidsledigheten en topp i og f\u00f8r den sank noe i. I Danmark ser det derimot ut til at etterd\u00f8nningene fra finanskrisen ikke slipper tak, da arbeidsledigheten fortsatt er p\u00e5 niv\u00e5er rett under 8 prosent. Lyspunkt for Danmark I Norge har vi sett en nedadg\u00e5ende trend siden i forhold til antall konkurser. I likhet med arbeidsledigheten, er antallet konkurser i Sverige og Finland ogs\u00e5 p\u00e5 vei ned. I Danmark er det flere konkurser enn i begynnelsen av, men de hadde Konkurser i Norden (Antall i 1 ) % 2 % % Norge Finland, Statistics Finland, Statistics Sweden Norge Finland Sverige Danmark Sverige Danmark , Statistics Finland, Statistics Sweden\n\n 1 % 8 % 6 % Renteniv\u00e5et i Norden f\u00f8lger derimot utviklingen i rentemarkedet internasjonalt, og er p\u00e5 sv\u00e6rt lave historiske niv\u00e5er.\")\n\n Utvikling Personer med betalingsanmerkning (Endring siste 12 m\u00e5neder) Det gjennomsnittlige misligholdte er det Finnmark, Nordland og Troms bel\u00f8pet for en\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d456177a-162e-49ed-a379-10d43f55b352"}
{"url": "http://tusenkunst.blogspot.com/2013/04/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:21Z", "text": "09:23              \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Stubbetufsa26. april 2013 kl. 21:47\n    \n    Ja, her er han, han tiner sneen\\!\n    \n    1.  \n        \n        HBJ27. april 2013 kl. 09:15\n        \n        Han kjem seint, men godt her. No er det flekket\u00e5i og yrande fugleliv\\!\\!\n        \n2.  \n    \n    Petrine29. april 2013 kl. 01:03\n    \n    Ja, v\u00e5ren er komen til oss ogs\u00e5. Kvitveisen bl\u00f8mer og ein einsleg liten hesetehov stakk det solvakre asiktet sitt fram under trappa. Men varmen venter p\u00e5 seg og eg skulle kunne trenge litt varme slik at eg fekk vekk telen som sit i kroppen :)  \n      \n    \n    1.  \n        \n        Hallbj\u00f8rg Str\u00f8m29. april 2013 kl. 11:26\n        \n        Han kjem, han kjem, v\u00e5ren\\!\\! Sj\u00f8lv om det her sn\u00f8ar i dag og alt er kvitt. Til og med fuglane seier Kvitt, Kvitt\\!\\! DET hjelper mot frosten\\!\\! \\<3\n        \n3.  \n    \n    Anonym26. august 2013 kl. 15:09\n    \n    Kempefin side.  \n    Syns Freja i Vara.  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "474af0d4-51d2-4c7f-9aaa-7a2a2d861e36"}
{"url": "http://docplayer.me/3403435-Klp-fondsforvaltning-as-arsrapport-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:44Z", "text": "4 \u00c5rsrapport Styrets \u00e5rsberetning Avkastningen i v\u00e5re aksjefond, som var i drift hele \u00e5ret i 2011 varierte mellom 1 og 20 prosent. V\u00e5re pengemarkedsog obligasjonsfond ga en avkastning p\u00e5 mellom 3 og 8 prosent. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble seks nye verdipapirfond startet opp. Tre av disse fondene investerer i fremvoksende markeder, to er kombinasjonsfond, og et fond er et markedsn\u00f8ytralt spesialfond som investeres innen globale energiaksjer. Den samlede forvaltningskapitalen i fondene \u00f8kte, som f\u00f8lge av verdiendring og tegning fra andelseiere, med 3 milliarder kroner til 50 milliarder kroner i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ansvarlige Investeringer Styret i KLP Fondsforvaltning har sammen med Kommunal Landspensjonskasse (KLP) etablert en strategi for ansvarlige investeringer (SRI). KLP Kapitalforvaltning, som forvalter KLP Fondene p\u00e5 vegne av KLP Fondsforvaltning er ansvarlig for \u00e5 ut\u00f8ve strategien og ivareta KLP Fondenes ambisjoner. \u00c5penhet har alltid v\u00e6rt grunnleggende for strategien og hvert halv\u00e5r offentliggj\u00f8res en SRIrapport om det arbeidet som gj\u00f8res. Totalt ble det i 2011 gjennomf\u00f8rt dialog med 14 selskaper p\u00e5 bakgrunn av den ansvarlige investeringsstrategien. I tillegg til dette har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt dialog med mange norske selskaper i forbindelse selskapenes generalforsamling og andre initiativer. Totalt var 64 selskaper ekskludert fra KLP Fondenes investeringsunivers ved utgangen av 2011 p\u00e5 grunn av brudd med fondenes etiske retningslinjer. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble et selskap inkludert i investeringsuniverset igjen. KLP Fondene ut\u00f8ver sitt eierskap ved \u00e5 stemme p\u00e5 generalforsamlinger. KLP Fondenes stemmerett ble ut\u00f8vd p\u00e5 130 generalforsamlinger i Norge og p\u00e5 1624 generalforsamlinger i utenlandske selskaper. Risikoforhold V\u00e5re fond har ulik grad av risiko. Risikorammene er gitt i fondenes vedtekter. For v\u00e5re aktivt forvaltede aksjefond avviker sammensetningen av aksjer i fondene fra de respektive fondenes indekser. For de indeksn\u00e6re aksjefondene er avviket fra referanseindeksenes avkastning, som forventet, sv\u00e6rt begrenset. I tillegg til dette er seks av de utenlandske indeksn\u00e6re aksjefondene valutasikret, slik at valutarisikoen for norske investorer praktisk talt er borte. De norske rentefondene kjennetegnes ved lav kredittrisiko da fondene ikke plasserer i kreditter som overstiger 20 prosent kredittvekt (gjelder ikke KLP Obligasjon I) etter de reglene som gjelder for norske livsforsikringsselskaper og banker. Rentefondene har forskjellige m\u00e5l og rammer for l\u00f8petid. V\u00e5rt globale kredittfond investerer kun i selskapsobligasjoner som har kredittrating som er minimum \u00abinvestment grade\u00bb. Alle fondenes risikorammer overv\u00e5kes p\u00e5 daglig basis gjennom fastlagte rutiner for risikooverv\u00e5kning. Overv\u00e5kningen av risikorammene foretas av en avdeling som er adskilt fra forvaltningen. Regnskap Fondenes \u00e5rsregnskaper er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse og kjenner ikke til ekstraordin\u00e6re forhold som har betydning for vurdering av regnskapene. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskaps\u00e5rets slutt som har betydning for vurderingen av regnskapene for fondene. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift av forvaltningsselskapet. Rapportering KLP Fondsforvaltning AS rapporterer i henhold til forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering.\n\n6 \u00c5rsrapport Styrets \u00e5rsberetning Verdipapirfond Valutasikret Resultat Netto utdelt til andelseierne i l\u00f8pet av \u00e5ret Utdelt til andelseierne per Overf\u00f8rt til/fra opptjent egenkapital KLP Pengemarked KLP Aktiv Rente KLP Rentefond II KLP Pensjon KLP Pensjon II KLP Statsobligasjon I KLP Obligasjon I KLP Obligasjon Global I JA KLP Obligasjon Global II JA KLP AksjeNorge KLP AksjeNorden KLP AksjeGlobal Indeks I KLP AksjeGlobal Indeks II JA KLP AksjeGlobal Indeks III JA KLP AksjeGlobal Indeks IV JA KLP Akjse Fremvoksende Markeder Indeks I \\*\\* KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II \\*\\* KLP Aksje Verden I \\*\\* KLP AksjeUSA Indeks USD\\* KLP AksjeUSA Indeks II JA KLP AksjeEuropa Indeks I KLP AksjeEuropa Indeks II JA KLP AksjeAsia Indeks I KLP AksjeAsia Indeks II JA KLP AksjeNorge Indeks KLP AksjeNorge Indeks II KLP Kombinasjon \\*\\* Delvis KLP Kombinasjon M \\*\\* Delvis KLP Alfa Global Energi \\*\\* JA \\* Dette fondet er denominert i USD og resultatet vises i USD. \\*\\* Fondet startet opp i l\u00f8pet av \u00e5ret. Veien fremover Styret i KLP Fondsforvaltning AS takker alle andelseiere for den tillit som er vist i \u00e5ret som gikk, og h\u00e5per at fondenes n\u00e5v\u00e6rende andelseiere fortsetter som andelseiere. Samtidig \u00f8nsker vi nye andelseiere velkommen. Fra v\u00e5r side skal vi anstrenge oss for \u00e5 levere konkurransedyktig avkastning, samtidig som vi vil fortsette \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 videreutvikle v\u00e5r forvaltningskompetanse. I tillegg vil vi s\u00f8rge for \u00e5 ha attraktive fondsprodukter, konkurransedyktige priser og god service for v\u00e5re andelseiere. Oslo, 16. februar 2012 H\u00e5vard Gulbrandsen Styrets leder Monica M\u00e6land Hans J\u00f8rgen Gade Anne Beate Lien Per Victor Nordan Wenche \u00d8ver\u00e5s St\u00e5le \u00d8ksnes Adm. direkt\u00f8r\n\n7 \u00c5rsrapport Styrets \u00e5rsberetning Styret i KLP Fondsforvaltning AS, fra venstre: Anne Beate Lien, Hans J\u00f8rgen Gade, Cathrine Hellandsvik, Elin Evjen Hagen, Per Victor Nordan, Monica M\u00e6land og St\u00e5le \u00d8ksnes. H\u00e5vard Gulbrandsen og Wenche \u00d8ver\u00e5s var ikke tilstede.\n\n9 \u00c5rsrapport Markedskommentar I Norge har forholdsvis h\u00f8ye energipriser f\u00f8rt til at aktivitetsniv\u00e5et har holdt seg oppe. Veksten i Norge var p\u00e5 2,6 prosent. Arbeidsmarkedet viste en svak bedring gjennom Arbeidsledigheten, m\u00e5lt ved NAVs registrerte ledige og personer p\u00e5 tiltak, falt fra 3,5 prosent ved inngangen til \u00e5ret til 3,2 prosent ved utgangen av Dette tilsvarer ca registrerte ledige og personer p\u00e5 tiltak. Den reelle underliggende prisveksten i \u00f8konomien reflekteres i \u00abkonsumprisindeksen justert for avgifter og energi\u00bb, den s\u00e5kalte kjerneinflasjonen. Denne var 1,0 prosent p\u00e5 \u00e5rsbasis ved inngangen til \u00e5ret, som er godt under Norges Banks inflasjonsm\u00e5l p\u00e5 2,5 prosent. Ved utgangen av \u00e5ret var den ogs\u00e5 p\u00e5 1,0 prosent. Gjennom \u00e5ret b\u00e5de \u00f8kte og senket sentralbanken renten i takt med anslagene for utviklingen i norsk \u00f8konomi. Fasiten for \u00e5ret ble at renten endte p\u00e5 1,75 prosent, 0,25 prosent lavere enn ved inngangen til Verdipapirmarkedene i 2011 \u00c5ret startet med en positiv utvikling p\u00e5 verdens b\u00f8rser. Uro i Nord Afrika, \u00f8kende inflasjonsbekymringer og noe skuffende vekstindikatorer i for eksempel Storbritannia og USA hemmet ikke investorenes risikoappetitt for aksjer generelt. Veksten i fremvoksende \u00f8konomier mer enn kompenserte for lav vekst i Vesten. I mars snudde aksjemarkedene. Jordskjelvet, tsunamien og p\u00e5f\u00f8lgende uro for utviklingen av atomfaren i Japan preget markedene. Konfliktene i Nord Afrika presset oljeprisen oppover, og i et globalt perspektiv kan dette ramme vekstanslagene for BNP. I august falt verdens b\u00f8rser kraftig. Kredittspreadene \u00f8kte og volatilitetsindeksen VIX gikk fra 20 til 50 prosent. Hovedtemaet som preget markedene var de svake statsfinansene i Europa og skepsisen til at denne usikre tilstanden kunne l\u00f8ses p\u00e5 annet enn en smertefull m\u00e5te. De mest positive scenariene tilsa at veksten ville bli lav lenge, de mest negative at eurosamarbeidet ville ryke. I oktober snudde trenden og b\u00f8rsene begynte \u00e5 stige. Kursoppgang p\u00e5 aksjer kom som f\u00f8lge av at det s\u00e5 ut til at gjeldsproblematikken i Hellas ville bli l\u00f8st p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Volatilitet i markedet m\u00e5lt ved VIX indeksen falt fra 45 til 30 prosent. Den negative estimatutviklingen flatet ut. De fleste b\u00f8rser s\u00e5 attraktivt priset ut ca 20% lavere enn gjennomsnittet siste 10 \u00e5r. USA ble det beste av de store markedene i 2011, med 0 prosent avkastning (S\\&P 500), mens Japan nok en gang ble det svakeste markedet med en nedgang p\u00e5 19 prosent (Nikkei 225). Europa endte \u00e5ret med en nedgang p\u00e5 11 prosent (Stoxx 600). Her var forskjellene store med UK i f\u00f8rersetet og de sydeuropeiske landene nederst p\u00e5 listen. Hellas (52 prosent) Finland (26 prosent) og Italia (25 prosent) var svakest blant de store landene. Dette er unormalt store forskjeller i Europa og forklares av gjeldsutfordringene i SydEuropa og dens implikasjoner for veksten fremover i disse landene. Markedene i Asia falt i snitt ca 20 prosent var et \u00e5r preget av usikre og urolige makroforhold internasjonalt. Det ble s\u00e6rlig fokusert p\u00e5 euroen og gjeldskrisen i flere europeiske land. Oslo B\u00f8rs Fondindeks falt med 18,7 prosent. Oljeprisen steg gjennom \u00e5ret fra 93 til 108 USD/fat. Uten denne positive faktoren hadde nok Oslo B\u00f8rs falt enda mer. Det var stor spredning i avkastningen p\u00e5 selskapsniv\u00e5. Store selskaper som Statoil, Telenor, Seadrill, Gjensidige og Golar LNG hadde alle positiv avkastning. S\u00e6rlig Golar LNG utviklet seg sterkt med en avkastning p\u00e5 over 200 prosent. De mindre selskapene hadde gjennomg\u00e5ende en svak utvikling.\n\n12 \u00c5rsrapport Opplysninger om klpfondene Fondenes regler for innskudd og uttak Innskudd Ved tegning av andeler f\u00f8r kl. 13 gis det kurs i fondet samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og Uttak II, KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II og KLP AksjeVerden Indeks der det gis neste virkedags kurs) under forutsetning av at fondet f\u00e5r tilgang p\u00e5 tegningsbel\u00f8pet. Andre frister gjelder ved trekk eller kj\u00f8p bak \u00ablogg inn\u00bb. Ved melding f\u00f8r kl. 13 gis uttakskurs samme dag (bortsett fra KLP Aksje Asia I og II, KLP AksjeFremvoksende Markeder I og II og KLP AksjeVerden Indeks der det gis neste virkedags kurs). Penger vil normalt v\u00e6re p\u00e5 kundens bankkonto 34 virkedager etter at uttaket er registrert her. Ved nytt\u00e5r kan det ta noen flere dager. Antall uttak Ingen begrensning m.h.t. antall uttak fra noen av fondene. Generelt Bemerk Alle oppgitte kurser og avkastningstall som publiseres, eller som kunden f\u00e5r oppgitt i sine rapporter, er fratrukket forvalterens honorar (nettoavkastning). Fondenes gebyrer eller rammevilk\u00e5r kan endres av forvalteren etter regler som fastlegges av Finanstilsynet. Andelseierne varsles om endringer ved brev forut for gjennomf\u00f8ringen. Samtlige investeringer i KLP Fondsforvaltning er gjort ihht KLPs etiske minstekrav. Forbehold (disclaimer) Denne rapporten baserer seg p\u00e5 kilder som av KLP Fondsforvaltning vurderes som p\u00e5litelige. Det er imidlertid ikke mulig \u00e5 garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer KLP Fondsforvaltnings oppfatning p\u00e5 det tidspunkt de ble utarbeidet, og vi forbeholder oss retten til \u00e5 endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forst\u00e5s som et tilbud eller anbefaling om kj\u00f8p eller salg av finansielle instrumenter. KLP Fondsforvaltning p\u00e5tar seg ikke ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forst\u00e5elsen av og/eller bruken av denne rapporten. Historiske tall er ingen garanti for fremtidig avkastning.avkastningen i verdipapirfond kan variere betydelig innenfor et \u00e5r. Realiserte tap eller gevinst ved \u00e5 investere i fondsandeler vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kj\u00f8p og salg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a200463e-a68a-42a6-b5e1-6c78072e1dd5"}
{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/litt-om-dyr-og-s%C3%A5-god-natt-jonny-skjelvik-9788271293222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:15:22Z", "text": "##### Omtale Litt om dyr, og s\u00e5 god natt\n\n No ligg me alle i huset som mamma har bygt.Her kan me kvelda og kvila og sova s\u00e5 trygt.Medan me dr\u00f8ymer og s\u00f8v b\u00e5de s\u00f8tt og godt,me veit at me verdas beste mamma har f\u00e5tt\\! Visste du at fuglen dompap kan leggja opp til ti eller tolv egg kvart \u00e5r? Eller at ungane til krokodil.len f\u00e5r g\u00f8yma seg i munnen til mora dersom dei vert redde? Eller at viss elefanten fyller snabelen sin med vatn, s\u00e5 g\u00e5r det nesten ei full vaske.b\u00f8tte.til? Dette og mykje meir kan du her f\u00e5 lese meir om. Du f\u00e5r og veta litt om korleis dei forskjel.lege dyra b\u00e5de lever og bur. Forteljingane er lagt opp til som h\u00f8gtlesing p\u00e5 sengekanten, f\u00f8r det er p\u00e5 tide \u00e5 ta kveld. Undervegs kan de studera n\u00e6rare p\u00e5 teikningane noko av det som er blitt skrive om. Til kvar forteljing h\u00f8yrer det ogs\u00e5 til nokre vers som g\u00e5r p\u00e5 rim om noko dette dyret har opplevd i l\u00f8pet av dagen sin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0501f1a6-0d25-4b42-af73-dfc38008118c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ettan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:33Z", "text": "# Ettan\n\n\n\nEttan L\u00f8s\n\n**Ettan** er et av de eldste snusmerkene som finnes. Ettan produseres og markedsf\u00f8res av Swedish Match og har v\u00e6rt solgt i Sverige siden 1822. Produktet har hatt samme smak helt fra det ble lansert.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f14a940-9fcb-4973-85c0-f1009c097758"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klientkonged%C3%B8mme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:12Z", "text": "# Klientkonged\u00f8mme\n\n**Klientkonged\u00f8mme** henviser til et konged\u00f8mme som haddemer eller mindre selvstyre, men som mer eller mindre var underlagt et annet, st\u00f8rre og sterkere rike.^(\\[1\\]) Det forbindes s\u00e6rlig med Romerriket, som ofte brukte denne styreformen for \u00e5 kontrollere erobrede omr\u00e5der. Det kan ogs\u00e5 brukes i omtale av lignende styreformer i andre perioder, og er i mange tilfeller synonymt med *lydkonged\u00f8mme* og s\u00e6rlig klientstat.\n\nOrdet henspiller p\u00e5 patron-klientforhold, en vanlig sosial ordning i Romerriket. Rike og mektige mennesker var *patroner*, eller beskyttere, for mennesker av lavere stand, *klienter*. Patronen ga beskyttelse, hjalp ofte til \u00f8konomisk, og kunne s\u00f8rge for at klientene fikk politiske embeter. Samtidig ble klienten satt i takknemlighetsgjeld til patronen, og m\u00e5tte st\u00f8tte ham politisk og p\u00e5 andre m\u00e5ter. Klientkonged\u00f8mmene er den samme ordningen brukt p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5; romerne fungerte som patroner som sikret en viss selvstendighet, mens klientene p\u00e5 sin side st\u00f8ttet romerne i krig og var vennligsinnet mot de egentlige makthavere.^(\\[2\\])\n\nDet var ikke uvanlig at klientkonged\u00f8mmer gjorde oppr\u00f8r, spesielt n\u00e5r en guvern\u00f8r s\u00f8kte \u00e5 berike seg p\u00e5 deres bekostning, eller dersom man s\u00e5 at andre grupper eller stater var i ferd med \u00e5 lykkes med et oppr\u00f8r og gj\u00f8re seg uavhengig av romerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06bae619-5273-458f-8660-990ac13269a9"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/nar-skruene-faller-ut/61678658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:53Z", "text": "\n\n# N\u00e5r skruene faller ut\n\nSkruer kan l\u00f8sne og da jobber de seg enda l\u00f8sere.\n\n6\\. mars 2011 kl. 9.00\n\n  Brynjulf Blix  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nTidens tann dukker opp p\u00e5 de mest utilgjengelige steder, og plutselig har den gnagd vekk treverket rundt skruene, bak beslagene, inne i veggen.\n\nResultatet av dette er at skruene og vi som drar i h\u00e5ndtak og lignende hjelper tidens tann med videre gnaging - helt til vi i verste fall st\u00e5r der med bare h\u00e5ndtaket i handa.\n\nHvordan fikser vi dette?\n\n### Lag et mindre hull\n\nDen gamle g\u00e5ten om hva som blir st\u00f8rre jo mer du tar av det gjelder her. Svaret er alts\u00e5 hullet. Men g\u00e5ten virker selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 andre veien.\n\nL\u00f8sningen er \u00e5 lage et mindre hull, og i alle praktiske sammenhenger betyr dette av hullet m\u00e5 fylles med noe, men ikke helt.\n\nHva som er best \u00e5 fylle hullet med avhenger helt av materialet.\n\nHvis det er snakk om tre i en eller annen form er det ogs\u00e5 tre som fungerer ypperlig til \u00e5 fore opp hullet. Og det finnes allerede mange gode alternativer i de fleste husholdninger.\n\n### Sm\u00e5tt og stort\n\nEr det snakk om sm\u00e5 hull med skruer som bare er 3-4mm i diameter er tannpirkere eller cocktailpinner av tre glimrende til \u00e5 fylle hullet.\n\n\n\n  \nDu bare dytter pinnen inn med spissen f\u00f8rst og brekker den av p\u00e5 kanten av hullet. To eller tre pinner er som regel nok, og du plasserer dem selvsagt slik at det blir et hull omtrent i midten til skruen. Du kan ogs\u00e5 klippe av pinnene med en avbitertang.\n\n\n\n  \nSom regel fungerer det greit \u00e5 bare sette inn tannpirkerne og skru inn skruen igjen, men det kan v\u00e6re en fordel \u00e5 bruke noen dr\u00e5per vanlig hvitt trelim. Bare ta litt p\u00e5 hver tannpirker du putter inn i hullet, s\u00e5 slipper du \u00e5 grise noe s\u00e6rlig.\n\n\n\n  \nEr hullet litt st\u00f8rre, da snakker vi om hull til skruer p\u00e5 5 mm og oppover, s\u00e5 trengs det grovere saker enn tannpirkere. Og hva er hakket st\u00f8rre enn tannpirkere? Fyrstikker. De finnes dessuten i flere st\u00f8rrelser, har du peis eller vedovn vet du hva vi snakker om.\n\n\n\n  \n\nPoenget med valg av noe \u00e5 f\u00f4re opp hullet med er at det er s\u00e5pass fleksibelt og komprimerbart at det lar seg deformere av skruen, og fylle opp hulrommene mellom skruen og det gamle skruehullet.\n\nEr hullene st\u00f8rre enn at du kan fore opp med grove fyrstikker begynner det \u00e5 bli interessant. For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen. du kan ikke ta bj\u00f8rkepinner som du bruker n\u00e5r du koker pinnekj\u00f8tt og f\u00f4re opp et 6 cm stort hull med.\n\n### Hva med en plugg?\n\nHvis hullet er s\u00e5 stort og materialet rundt s\u00e5 \u00f8delagt at det er lite hold i det m\u00e5 man ty til mer drastiske l\u00f8sninger.\n\n\n\n  \nTreplugger brukes vanligvis n\u00e5r man monterer m\u00f8bler, men de kan ogs\u00e5 brukes til mye annet, som \u00e5 reparere hull.\n\nDu borer ganske enkelt ut det \u00f8delagte hullet med et passende bor, limer og sl\u00e5r inn pluggen og borer nytt hull til skruen n\u00e5r limet er t\u00f8rt.\n\n\n\n  \nDet kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 sage av pluggen hvis den er for lang, den beh\u00f8ver heller ikke \u00e5 g\u00e5 helt gjennom materialet.\n\n\n\n  \nN\u00e5r limet er t\u00f8rt skrur du skruen p\u00e5 plass igjen, og h\u00e5ndtaket sitter som det skal.\n\n\n\n  \n  \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef92089a-2cae-4214-800e-278e31ca3571"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kemer-Crystal-De-Luxe-Resort-Spa.398352.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:19Z", "text": "    8.8 \"**88%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n    8.5 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n    \n    8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    8.4 \"**84%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.3 \"**83%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n    \n    8.5 \" **85%** mente barnevaktservicen var utmerket.\"\n    \n    8.3 \"**83%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n\n  - Rom\n    8.2 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    9.6 \"**96%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    8.3 \"**83%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    7.0 \"**70%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n    \n    7.7 \"**77%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.7 \"**87%** likte m\u00f8blene.\"\n    \n    7.6 \"**76%** likte dusjen.\"\n    \n    8.3 \"**83%** likte de moderne rommene.\"\n    \n    9.3 \"**93%** likte minibaren.\"\n    \n    8.5 \"**85%** likte det store badet.\"\n    \n    8.0 \"**80%** sa at badet var rent.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte balkongen.\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.1 \"Frokosten er god.\"\n\n    2.8 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n    \n    2.6 \"**74%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    9.1 \"**91%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n    8.3 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Velv\u00e6reomr\u00e5de\n    \n    8.1 \"Sv\u00e6rt bra velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n\n    8.0 \"Maten er deilig.\"\n    \n    7.1 \"**71%** likte maten.\"\n    \n    9.0 \"**90%** mente dessertene var fantastiske.\"\n\n  - Service\n    7.4 \"God service.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.7 \"**77%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    9.0 \"**90%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n    2.4 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n    \n    2.2 \"**78%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n### Vurdering\n\n8.2 Fantastisk\n\n    9.3 \"Utmerket renhold.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0250a013-326c-4732-8cd5-39df3eb9f08a"}
{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2009/11/birdhouse-fuglehus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:24Z", "text": "\n\n    \n\n## 10 November 2009\n\n### Birdhouse - Fuglehus\n\n  \n\nToday it suddenly struck me how incredibly silly it is, and how extremly fun it is to make totally useless items out of paper\\! If I only had used my skills in doing the same thing in wood, it would be a chance that the items still was standing in a years time, but here I am sitting for hours to make a birdhouse just because it's fun, and I don't know what the heck to do with it other to take a photo of it and show it to you all\\!  \nIt is only for decoration, but I am planning to make my second one with a hinge or a door so I at least can open it and put candy in it and give it away as a present\\!  \n  \n\nI got the idea from the magazine Magnolia ink, and then thought that the roof needed some more stuff and glued on rooftiles (made of paper) istead of plain paper.. The tag is with a norwegian Christmasgreeting and the key is just for.... yeah...eh..... decorational purposes as well. The heart is punched out with a Bosskut die and the snowflakes are from Heidi Swapp and colored with cobber paint.  \n\n  \n  \n\n  \n  \n\n*Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at galskapen ikke synes s\u00e5 langt unna n\u00e5r jeg tenker over at jeg/vi faktisk sitter i timesvis \u00e5 lager\u00a0 helt ubrukelige unyttige ting ut av papir\\! Hadde jeg enda brukt mitt talent til \u00e5 ut\u00f8ve noe i treverk s\u00e5 er sjansen for at det best\u00e5r et \u00e5r fra n\u00e5 langt st\u00f8rre enn \u00e5 sitte \u00e5 lage noe i papir\\! Denne her vet jeg ikke hva jeg skal gj\u00f8re annet enn \u00e5 ta bilde av det og legge det ut til\u00a0 deg for at du skal synes noe om det, for den er totalt ubrukelig, unyttig og kun for dekorasjons\u00f8yemed.*  \n  \n*Mitt andre fuglehus skal i det minste bli med en d\u00f8r eller lukke s\u00e5 jeg kan stappe den full av godterier og gi den bort, men denne her... ja... den er bare s\u00e5nn den er.*  \n*Tagen er stemplet med en julehilsen som jeg ikke vet hvem som har laget, og hjertet bakp\u00e5 huset er punchet ut av en die fra Bosskut. Sn\u00f8krystallene er ghosts fra Heidi Swapp og er fargelagt med kobber maling. Metalln\u00f8kkelen er...tja.... en n\u00f8kkel som jeg synes liksom h\u00f8rte litt med.*  \n  \n*Ideen kom jeg p\u00e5 via bladet Magnolia ink og istedet for vanlig papir til tak, punchet jeg ut b\u00f8lger og la taksten i stedet (av papir), synes det var mye finere\\!*  \n*N\u00e5 har jeg fuglehus - mangler fugl\\!*  \n  \n\n  \n\n  \n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n    \n    Jeg synes det er vildt flot\\! Meget kreativt\\!\n    \n4.  \n    \n    Creatieve handgemaakte kaarten10/11/09 22:16\n    \n    Hii Tonje,  \n      \n    Thanks for your compliments\\!  \n      \n    This is a wonderful birdbox\\!  \n    I hope that you understand me.  \n      \n    Greetz Ida\n    \n5.  \n    \n    Eva Helen10/11/09 22:32\n    \n    WOOOW dette er hva jeg kaller ett \"ordentlig\" fuglehus og som venter p\u00e5 at noen skal flytte inn,hihi.Du har f\u00e5tt med s\u00e5 mange detaljer og taket ble kjempe flott og ser ut som taksten.Super Flott laget.  \n      \n    Klem Fra Eva Helen\n    \n6.  \n    \n    Only by His Grace10/11/09 22:39\n    \n    Hi Tonje\\!  \n    I love your bird house. Beautifully made.  \n    Hugs marion\n    \n7.  \n    \n    Louise10/11/09 22:41\n    \n    S\u00e5 koselig fuglehus du har laget..jeg har nettopp brukt nesten 2 dager p\u00e5 \u00e5 lage 2 like ubrukelige lykter i papir..Hanne p\u00e5 8 syntes at de var s\u00e5\u00e5\u00e5 fine at hun lurte p\u00e5 om jeg kunne lage ett til henne ogs\u00e5 ;-)  \n    Kunne du tenke deg \u00e5 dele malen til ditt hus med meg?\n    \n8.  \n    \n    Anneke11/11/09 01:42\n    \n    your birdhouse is wonderful.  \n    you created a beautiful piece to have in your room.  \n    i like the roof and design\n    \n9.  \n    \n    Oliva11/11/09 05:54\n    \n13. \n    \n    Pia11/11/09 17:28\n    \n    super fint fuglehus\n    \n14. \n    \n    Suzanne C12/11/09 03:47\n    \n    LOL\\! I love that you said that. Sometimes when I am creating I think the same thing about creating from paper and can't create in wood. I love this\\! So beautiful and all the details are so lovely. What a great inspiration\\!\n    \n15. \n    \n    Surfine13/11/09 09:12\n    \n    Jeg synes at det er nydelig er godt nok til \u00e5 gj\u00f8re en ting noe verdt jeg:o)...og s\u00e5 ligger mye av verdien i ting vi gj\u00f8r i \u00e5 faktisk ha glede av \u00e5 lage\\! Det skal man ikke undervurdere:o)  \n      \n    fuglehuset var kreativt, lekkert, gjennomf\u00f8rt og rett og slett vakkert\\! Du inspirerer meg:o)\n    \n16. \n    \n    Dezinaworld13/11/09 22:36\n    \n    beautiful work  \n    hugs June xxx\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c4cbce0-45d9-47bc-9276-99472d0cd828"}
{"url": "https://scantrade.no/umbro/bukser1/treningsbukser/umbro-core-training-pant-teknisk-treningsbukse-183949-p0000512821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:58Z", "text": "# UMBRO Core Training Pant Sort XXL\n\n  - Passer perfekt til bruk p\u00e5 trening og til fritid.\n  - Lommer med glidel\u00e5s.\n  - Klassisk design.\n  - Glidel\u00e5s nederst p\u00e5 leggen.\n  - Strikk og knytting i livet for optimal passform.\n  - Autolock glidel\u00e5s. Gj\u00f8r at glidel\u00e5sen ikke g\u00e5r opp u\u00f8nsket.\n  - Quick dry. T\u00f8rker meget hurtig etter vask eller trening i d\u00e5rlig v\u00e6r.\n  - Praktisk navnelapp.\n  - Umbrologo i s\u00f8lv p\u00e5 beinet.\n  - 100% Polyester.\n\n*Umbro Core representerer v\u00e5rt grunnsortiment. Vi har utviklet denne kolleksjonen for \u00e5 gi v\u00e5re klubber det utstyret de trenger til en fornuftig pris. Umbro Core best\u00e5r av kvalitetsprodukter som er spesialdesignet for \u00e5 takle klubbhverdagen. V\u00e5rt designteam har fokusert p\u00e5 gode tekniske l\u00f8sninger kombinert med slitesterke materialer. N\u00e5r du velger Umbro Core kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r produkter som er produsert for \u00e5 fungere optimalt til trening og p\u00e5 kampdagen. Umbro Core produktene passer utmerket sammen med alle Umbro sine draktserier.*\n\n***Umbro Core er utviklet for \u00e5 passe sammen med alle Umbro sine draktserier.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbcb7fb6-7565-454c-b602-cc6d80d3542f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utkobling-av-septikktank-og-tilkobling-til-kommunalt-avl%C3%B8p/252727", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:09Z", "text": "#   Anbud  Utkobling av septikktank og tilkobling til kommunalt avl\u00f8p   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 29. Mai 2013\n\nEtter p\u00e5legg skal septikktank frakobles og avl\u00f8p tilkobles kommunalt anlegg. Avl\u00f8sr\u00f8r ligger allerede p\u00e5 tomten, og det er s\u00e5ledes en kort tilkobling. Gravearbeidene h\u00e5ndteres separat, s\u00e5 r\u00f8rlegger kommer til \u00e5pen gr\u00f8ft.\n\n## Bygge enkelt bad, installere vaskekum og toalett\n\nR\u00f8rlegger Det skal installers toalett og vaskekum I vaskerom. R\u00f8r fra bad (2 etasje) og varmtvannstank er allerede I det rommet som det skall installers toalettt og kum I. Sluk p\u00e5 gulvet ekisterer ogs\u00e5 det da vaskemaskin og alt annet er p\u00e5 det rommet selvf\u00f8lgelig. \u00d8nsker pris p\u00e5 hva det kan koste for selve jo.. Andebu Mandag 27. Februar 2017\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ec1adf0-65df-41db-98b8-9aa5454f4b2f"}
{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/fangirl-rainbow-rowell-9788293346326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:26:31Z", "text": "|                 |                    |\n| --------------- | ------------------ |\n| Forfatter:      | Rainbow Rowell     |\n| Innbinding:     | Heftet             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015               |\n| Antall sider:   | 477                |\n| Forlag:         | Fontini Forlag AS  |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l             |\n| Originaltittel: | Fangirl            |\n| Oversatt av:    | Aakre, Tiril Broch |\n| ISBN/EAN:       | 9788293346326      |\n| Kategori:       | Ungdomsb\u00f8ker       |\n| Alder:          | 12 - 16            |\n\n \n Cath og Wren er tvillings\u00f8stre. De har alltid v\u00e6rt uadskillelige, og alltid v\u00e6rt oppslukt av b\u00f8kene om Simon Snow og trollmannsskolen. S\u00e6rlig Cath. Gjennom ungdoms\u00e5rene har de skrevet videre p\u00e5 fortellingen om ham p\u00e5 nettet, og etterhvert f\u00e5tt flere tusen f\u00f8lgere. Mens Wren er overmoden for \u00e5 flytte hjemmefra og begynne p\u00e5 universitetet, er Cath det motsatte. Hun gruer seg til alt. Til spisesalen. Til de andres blikk. Cath flykter fra alt som heter studentliv, og forsvinner inn i fiksjonen. Hvordan skal hun klare seg? Vil hun t\u00f8rre og forlate Simon Snow, og \u00e5pne seg for de guttene hun m\u00f8ter? Hvordan skal faren deres klare seg alene, og hvorfor forlot moren dem da de var sm\u00e5?  \n  \nFangirl er en fortelling om redsel og mot, om fiksjon og magi, og om \u00e5 overvinne sine egne demoner for \u00e5 t\u00f8rre og leve.\n\n  - ### Eleanor & Park\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baebf6e1-64ce-4e51-929d-21a9cb28beff"}
{"url": "http://www.pomu.no/spill/pirater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:36Z", "text": "## Piratspill\n\nTenk deg at du er en pirat pinne ben og \u00f8yelapp ombord i en b\u00e5t karibiske farvann, lever mange opplevelser late du er en av dem i denne delen piratspill. Sett v\u00e5pen av skipet i drift og skyte fiendens skip som kommer opp til deg om du f\u00f8r du synker stjele deres tyvegods. Eller bla gjennom havet p\u00e5 jakt etter en forsvunnet skatt som du bare kan finne ved hjelp av kompasset. En av de mest komplette piratspill er \"Pirateers\" har ogs\u00e5 en annen side, kan disse spillene etterligne en ekte pirat rekruttere sj\u00f8folk i landsbyen og kj\u00f8pe alt n\u00f8dvendig for \u00e5 overleve p\u00e5 sj\u00f8en, s\u00e5 du m\u00e5 fullf\u00f8re oppdrag som du lader som \u00e5 finne tapte skatter eller mot andre piratskip. Kj\u00f8p rikelig med ammunisjon behovet for \u00e5 hindre dine fiender synke din dyre b\u00e5t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1805321f-ce35-4105-a888-75d86982ba04"}
{"url": "https://www.platekompaniet.no/cd/mavericks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:01Z", "text": "# Mavericks (CD)\n\n## Johnossi\n\n*Mavericks* er tredje studioalbum fra vokalist/gitarist John Engelbert og trommis Oskar \"Ossi\" Bonde i svenske Johnossi. Anf\u00f8rt av singlen \"What's The Point\" (som toppet den svenske Tracks-lista i to m\u00e5neder) fortsetter duoen \u00e5 blande kreativ gitarrock og storslagne popvisjoner, med sanger gitt ekstra nerve av at l\u00e5tskriver Engelbert gjennom store deles av 2009 slet med s\u00f8vnl\u00f8shet. Albumet er produsert av Lasse M\u00e5rt\u00e9n, kjent for sine samarbeid med Lykke Li, Peter Bjorn & John, Anna Ternheim, Moneybrother og Sahara Hotnights.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac977c46-6f9b-492f-926c-2616b9285f20"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nye-sammenstot-i-Vest-Sahara-205290b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:47Z", "text": "# Nye sammenst\u00f8t i Vest-Sahara\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:26\n\nPublisert: 09.nov.2010 20:46\n\n  - \n    \n     Slik s\u00e5 det ut etter at marokkanske styrker ryddet protestleiren utenfor Vest-Saharas st\u00f8rste by i g\u00e5r.  FOTO: AP/ MAP/ HO \n\nD\u00f8dstallene spriker etter g\u00e5rsdagens kamper da marokkanske myndigheter stormet en protestleir utenfor hovedstaden.\n\nMinst en person ble drept og flere s\u00e5ret da marokkanske myndigheter stormet en protestleir i Vest-Sahara i g\u00e5r.\n\nMinst 160 personer ble i tillegg arrestert. Tirsdag ettermiddag melder nyhetsbyr\u00e5et AP om nye kamper i hovedstaden Laayoune mellom marokkanske styrker og saharawier, som regnes som Vest-Saharas opprinnelige befolkning.\n\nIf\u00f8lge frigj\u00f8ringsbvegelsen Polisarios representant i Spania, Bucharaya Beyun, skyldes dagens gatekamper g\u00e5rsdagens arrestasjoner. Han har f\u00e5tt informasjon om kampene fra sine kolleger i byen.\n\n**\u2014 Vi vet at marokkanerne har begynt \u00e5 g\u00e5 fra hus til hus for \u00e5 arrestere ungdommer. De bryr seg lite om de har v\u00e6rt med i demonstrasjonene eller ikke. De raserer ogs\u00e5 saharawiske hus og eiendommer, sier leder av St\u00f8ttekomiteen for Vest-Sahara, J\u00f8rn Sund-Henriksen til Aftenposten.no.**\n\n## Langvarig konflikt\n\nHan sier ubegrunnede arrestasjoner er en velbrukt metode fra marokkanske myndigheter i landet, og at de gjerne ogs\u00e5 arresterer flere familiemedlemmer, dersom \u00e9n i en familie har deltatt p\u00e5 en demonstrasjon.\n\nDen vestlige, ressurssterke delen av Vest-Sahara har v\u00e6rt okkupert av Marokko siden Spania trakk seg ut av landet i 1975. G\u00e5rsdagens kamper br\u00f8t ut bare timer f\u00f8r et meglingsm\u00f8te i regi av FN mellom frigj\u00f8ringsbevegelsen og Marokko skulle starte i New York.\n\n\n\nMarokkanske tropper inntok i g\u00e5r teltleiren utenfor den st\u00f8rste byen i Vest-Sahara. FOTO: AFP/HO/SAHRAWI RESISTANCE MOVEMENT\n\n\\-\n\nFlertallet av befolkningen i Vest-Sahara bor i flykningeleire i Algerie. Den siste tidens uro startet for fire uker siden da mellom 12.000 og 20.000 saharawier satte opp en teltleir rett utenfor landets st\u00f8rste by Laayoune for \u00e5 protestere mot elendige levek\u00e5r.\n\nI morgentimene mandag gikk marokkanske styrker inn og jevnet leiren med jorden. If\u00f8lge flere uavhengige menneskerettighetsgrupper gikk de hardt til verks.\n\n## Sprikende d\u00f8dstall\n\nIf\u00f8lge Polisario ble 11 personer drept i g\u00e5rdagens kamper, 723 skadet, og 160 arrestert. De marokkanske myndighetene avviser if\u00f8lge AP dette, og hevder at bare \u00e9n person ble drept \u2014 som f\u00f8lge av en bilulykke. Sent mandag kom det ogs\u00e5 meldinger om at fem marokkanske soldater ble drept i kampene.\n\nIf\u00f8lge Sund-Henriksen vet komiteen helt sikkert at \u00e9n person er drept, og han mener det er overveiende sannsynlig at det er minst to.\n\n**- H\u00f8yst sannsynlig er det flere enn som s\u00e5. Men dette er et veldig lukket land, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut informasjon, sier han.**\n\nHan sier de fleste utenlandske journalister ble kastet ut av landet for f\u00e5 dager siden, og han har ogs\u00e5 f\u00e5tt meldinger om at menneskerettsaktivister har blitt banket opp.\n\nFN beklaget i g\u00e5r kampene, og oppfordret partene til \u00e5 besinne seg og ikke la dette p\u00e5virke atmosf\u00e6ren for samtalene. Norge har s\u00e5 langt ikke kommentert hendelsen.\n\n\n\nKraftige protester mot stormingen av teltleiren i Madrid i g\u00e5r. Marokko har okkupert Vest-Sahara siden Spania trakk seg ut av landet i 1975. FOTO: DOMINIQUE FAGET /AFP\n\nDOMINIQUE FAGET\n\n## \u2014 Norge m\u00e5 reagere\n\n**- Vi oppfordrer norske myndigheter sterkt til \u00e5 ta opp dette med Marokko og Frankrike, som begge er ansvarlige for situsjonen, sier Sund-Henriksen.**\n\nHan mener Norge ogs\u00e5 m\u00e5 legge press p\u00e5 FN for at FN-styrkene i Vest-Sahara skal f\u00e5 mandat til \u00e5 gripe inn mot brudd p\u00e5 menneskerettighetene. Styrken i Vest-Sahara er den eneste i verden som ikke har slikt mandat, fordi Marokkos allierte Frankrike blokkerer dette i Sikkerhetsr\u00e5det.\n\nSt\u00f8ttekomiteen for Vest-Sahra arrangerer i morgen klokkenm 13:00 en demonstrasjon utenfor den marokkanske ambassaden i Oslo.\n\n# Fakta: Konflikten i Vest-Sahara:\n\nVest-Sahara var spansk koloni fram til 1975, da Marokko og Mauritania delte omr\u00e5det mellom seg etter en avtale med Spania. Bevegelsen Polisario nektet \u00e5 godta dette og erkl\u00e6rte i 1976 omr\u00e5det som selvstendig. Mauritania trakk seg ut i 1979 og anerkjente Vest-Sahara, mens Marokko gjorde krav ogs\u00e5 p\u00e5 deres del av omr\u00e5det. Et flertall av sahrawiene bor i dag i flyktningleirer i Algerie, der Polisario har sin hovedbase. Samtidig har Marokko latt marokkanske bosettere sl\u00e5 seg ned i Vest-Sahara, og disse antas n\u00e5 \u00e5 utgj\u00f8re et flertall av befolkningen i omr\u00e5det. Marokko har bygd en mer enn 2.000 kilometer lang mur rundt de sentrale omr\u00e5dene og kontrollerer all \u00f8konomisk aktivitet i landet, som er rikt p\u00e5 naturressurser. Vest-Sahara er medlem av Den afrikanske union (AU) og har flere ganger f\u00e5tt st\u00f8tte i FN for sitt krav om selvstendighet. FN forhandlet fram en v\u00e5penhvile i 1991, da partene ble enige om \u00e5 gjennomf\u00f8re en folkeavstemning om omr\u00e5dets framtidige status. V\u00e5penhvilen er fremdeles i kraft, men folkeavstemningen har aldri blitt gjennomf\u00f8rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1ba2ba7-bf7b-4395-a075-f236db502136"}
{"url": "http://nab.no/sport/medaljerush-pa-hjemmebane/19.1341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00126-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:59Z", "text": "## Kjels\u00e5s-jenter i farta\n\n## Medaljerush p\u00e5 hjemmebane\n\n\n\nAnna Jensen spurtet til s\u00f8lv b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag.\n\nAnine Ahlsand og Anna Jensen bidro til at KM-arrang\u00f8r Kjels\u00e5s fikk en jubelhelg p\u00e5 Langsetl\u00f8kka.\n\nAre Kolstad\n\nPublisert:  \n02.02.2010 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n02.02.2010 kl 19:20\n\n**KJELS\u00c5S:** I 14-\u00e5rsklassen hadde Anine og Anna prikket inn toppformen til helgens KM-renn, og jentene sikret like s\u00e5 godt dobbeltseier for Kjels\u00e5s i l\u00f8rdagens renn i klassisk stil  \n  \n\u2014 med Anine som nummer \u00e9n. S\u00f8ndag havnet Anine utenfor pallen i fristil (fjerdeplass), men Anna fikk med seg en ny s\u00f8lvmedalje.  \n  \n\u2014 KM er et veldig viktig renn for oss, s\u00e5 dette var g\u00f8y, str\u00e5ler jentene.  \n\u2014 Best i klassisk\n\nJentene syntes naturligvis det var ekstra stas \u00e5 ta dobbeltseier l\u00f8rdag.  \n  \n\u2014 Vi er best i klassisk. Det er alltid jevnt mellom oss, og l\u00f8rdag skilte det bare to sekunder, sier de blide Kjels\u00e5s-jentene.  \n  \nKretsmester Anine er selvsagt forn\u00f8yd med helgen.  \n  \n\u2014 Jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 vinne, s\u00e5 det var g\u00f8y \u00e5 klare det. Men jeg kjente det veldig i beina mot slutten av l\u00f8pet, sier gullvinneren.\n\nTung l\u00f8ype\n\nS\u00f8ndag merket jentene at de hadde g\u00e5tt to t\u00f8ffe og viktige l\u00f8p p\u00e5 to dager. Lettere ble det ikke av at det begynte \u00e5 sn\u00f8.  \n  \n\u2014 Det ble en del l\u00f8ssn\u00f8 i l\u00f8ypa etter hvert. I l\u00f8ypa var det ogs\u00e5 tre bratte bakker, s\u00e5 det ble veldig tungt, sier Anine og Anna.\n\nMange medaljer\n\nP\u00e5 Langsetl\u00f8kka var det full fart b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. KM ble arrangert i \u00e5rsklassene fra 13 \u00e5r og oppover, og for de yngre var det vanlig kretsrenn.  \n  \nKjels\u00e5s forsynte seg som ventet grovt av medaljefatet i sitt eget arrangement. Blant annet fikk klubben \u00e9n dobbeltmester. I jenter 13 vant nemlig Ellinor H\u00f8gberg b\u00e5de i klassisk og fristil.  \n  \nI gutter 14 gikk Aksel Madslien til gull l\u00f8rdag, og han fikk i tillegg med seg s\u00f8lv i fristil. L\u00f8rdag ble klubbkameraten Torjus Bern Hansen bronsevinner i samme klasse.  \n  \nAstrid Bruland ble kretsmester i senior for kvinner l\u00f8rdag, mens Ole Gr\u00f8nning Bustad ble dobbelt s\u00f8lvvinner i veteranklassen for menn.  \n  \nI gutter 16 fikk Thorstein Wang to s\u00f8lv, og s\u00f8ndag hadde han ogs\u00e5 selskap av Hermann Brodin (bronse) p\u00e5 pallen.  \n  \nS\u00f8lvvinnere fra Kjels\u00e5s ble ogs\u00e5 Bendik Bang Pedersen (G18, l\u00f8rdag), Stian Hall\u00e9n (senior, s\u00f8ndag) og Selma Ahlsand (J15, s\u00f8ndag).Ole R\u00f8geberg fikk bronse i 19/20-\u00e5rsklassen l\u00f8rdag.\n\nLyn ogs\u00e5 i vinden\n\nLyns skil\u00f8pere leverte ogs\u00e5 et meget godt kretsmesterskap.  \n  \nI gutter 19/20 tok Audun Formo Hay to gull, mens klubbkameraten Anders Molander Skavlan havnet p\u00e5 plassen bak begge dager.  \n  \nI jenter 16 fikk Lyn fire av seks medaljer. Kristin Hjelstuen vant l\u00f8rdag og tok s\u00f8lv s\u00f8ndag, mens Synne Myhre tok henholdsvis s\u00f8lv og bronse.  \n  \nH\u00e5kon Hjelstuen ble kretsmester s\u00f8ndag, og fikk ogs\u00e5 bronse i klassisk. I fristil i G17 tok Simen Hegstad Kr\u00fcger s\u00f8lv, med Fredrik Ole Oldereid Andersen p\u00e5 bronseplass.  \n  \nSolveig Hegstad Kr\u00fcger ble s\u00f8lvvinner i jenter 15 i klassisk, og Johannes S\u00f8rli Hagerup bronsevinner i gutter 17.  \n  \nKoll og OSI fikk ogs\u00e5 hver sin medaljevinner. I G13 ble \u00c5smund Aamodt Resell bronsevinner i klassisk, mens Sona Tolarova fra OSI fikk samme val\u00f8r i fristil i senior kvinner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f311e9d1-26c7-47f6-bfd8-b110f2180608"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Houppelande", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:06Z", "text": "# Houppelande\n\n\n\nMannen til h\u00f8yre har houppelande med belte og en chaperon p\u00e5 hodet omkring 1412.\n\n**Houppelande** (uttales omtrent *ouppla:d*) var en lang, vid kjortel eller k\u00e5pe som ble brukt som ytterdrakt av begge kj\u00f8nn i den fransk-burgundiske overklassemoten i seinmiddelalderen fra omkring 1370 til omkring 1450. Houppelandene var omfangsrike og hadde mange folder. De kunne ogs\u00e5 ha oppst\u00e5ende krage, h\u00f8yt belte, slep og pelsverk. Ermene var vide, ofte slepende \u00abengleermer\u00bb, og ikke sjelden dekorert med karakteristiske fliker eller tunger langs kantene.\n\n## Historikk og utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHouppelandene var typiske for den den overdrevne gotiske klesmoten ved det burgundiske hoffet som preget store deler av Mellom-Europa. Mens renessansemoten var under utvikling i Italia, fikk gotikken en siste oppblomstring rundt handelsknutepunktene Brugge og Gent i Flandern p\u00e5 midten av 1400-tallet. Denne moten omfattet blant annet snabelsko og spesielle hodeplagg som chaperon, sendelbinde og hennin. Stoffene var gjerne fargerike og overd\u00e5dige. Flere plagg ble dessuten dekorert med bjeller eller kanter av flagrende tunger eller fliker i den s\u00e5kalte flammegotikken.\n\nVarianter av kjortelen overlevde gjennom \u00e5rhundrene i form av side embetskapper for dommere og akademikere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f71921dc-269a-473b-b09f-164c496826a4"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1887801/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:06Z", "text": "## Presentasjon om: \"Fonologi. Spunk - Et nytt ord, sa Pippi og s\u00e5 p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 fikk \u00f8ye p\u00e5 dem. \u2013 Et splitter splatter nytt ord - Hva for er ord?\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Fonologi   \n\n 2  Spunk - Et nytt ord, sa Pippi og s\u00e5 p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 fikk \u00f8ye p\u00e5 dem. \u2013 Et splitter splatter nytt ord - Hva for er ord? sa Tommy - Et meget godt ord, sa Pippi. \u2013 Et av de beste jeg har h\u00f8rt. - Si det da, sa Annika. - Spunk, sa Pippi triumferende.   \n\n 3  - Spunk? sa Tommy - hva betyr det? - Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. - Det eneste jeg vet er at det ikke betyr st\u00f8vsuger. - Hvem er det egentlig som fant p\u00e5 fra begynnelsen hva ordene skulle bety, undret Tommy seg p\u00e5.   \n\n 4  - Antagelig en haug med professorer, sa Pippi. \u2013 Og sannelig er folk rare\\! Tenk for noen ord de finner p\u00e5. \"Balje\" og \"treplugg\" og \"hyssing\" og slikt noe \u2013 ingen kan jo skj\u00f8nne hvor de f\u00e5r det fra. Men \"spunk\" som virkelig er et godt ord, det lar de ganske enkelt v\u00e6re \u00e5 finne p\u00e5.   \n\n 5  To sp\u00f8rsm\u00e5l \u2022Har Pippi rett? Er \"spunk\" \"et meget godt ord\"? \u2022Og hva har \"spunk\" med fonologi \u00e5 gj\u00f8re?   \n\n 15  Hva er typisk norsk? \u2022Karakteristisk for vokalsystemet i norsk i forhold til mange andre spr\u00e5k er: \u2013Mange vokalfonemer \u2013En sterk konsentrasjon av vokaler i det trange fremre hj\u00f8rnet av vokalfirkanten \u2013Flere rundete fremre vokaler i tillegg til de urundete \u2013Ordskillende forskjell mellom lange og korte vokaler   \n\n \nFonologi. Spunk - Et nytt ord, sa Pippi og s\u00e5 p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 fikk \u00f8ye p\u00e5 dem. \u2013 Et splitter splatter nytt ord - Hva for er ord?\n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\n Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. Diskuter gjerne hva disse uttrykkene betyr: - \u00e5 fort\u00f8ye en b\u00e5t - vi er helt i hundre.\") \n\n \n\nForenkling \uf0ac \" Barnets behov for \u00e5 kommunisere overg\u00e5r som regel ferdigheten i \u00e5 uttale alle fonemene. Ofte er det en forbausende systematikk i de strategiene.\n\n \n\nNoen utvalgte kompetansem\u00e5l fra \"Kunnskapsl\u00f8ftet\" \"Eleven som forsker\"\n\n \n\nDialekter er varianter av talespr\u00e5ket som brukes innenfor et begrenset geografisk omr\u00e5de. Hovedomr\u00e5dene for de norske dialektene er \u00f8stnorsk og vestnorsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cf2f076-3c59-47eb-8724-7a94647af5a6"}
{"url": "http://www.pomu.no/spill/hund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00525-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:12Z", "text": "## Hunde Spill\n\nSikkert du elsker \u00e5 ta vare p\u00e5 en valp er hvorfor i v\u00e5r seksjon hunde spill Du kan gj\u00f8re det p\u00e5 en virtuell m\u00e5te . Du m\u00e5 l\u00f8se deres behov for \u00e5 vokse sunn og sterk, m\u00e5 v\u00e6re rene, spise og drikke n\u00e5r du trenger det, leke med lekene sine og gi mye kj\u00e6rlighet. Det er andre hunde spill der bare kle dem med de vakreste og mest morsomme kl\u00e6r. Det er til og med kostymer som de vil v\u00e6re veldig morsomt. Uansett hvilken rase, kan det v\u00e6re en yorkshire, en Chihuahua eller en bulldog, sikkert er bed\u00e5rende. Og hvis du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere i denne delen veterin\u00e6r finne spill hvor du m\u00e5 ta vare p\u00e5 valper ved \u00e5 sette injeksjoner, healing sine s\u00e5r og gi de medisinene de trenger. Eller hvis du foretrekker \u00e5 jobbe som en hund groomer med v\u00e5re spill du kan simulere det, m\u00e5 du f\u00f8rst vaske h\u00e5ret, f\u00f8n, peinarles s\u00e5 de er vakre og du kan og gi dem til sine eiere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54f1c71a-cdb3-422a-8551-a9f691e6341e"}
{"url": "http://blog.winesworld.no/insalata-caprese/251/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00522-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:22Z", "text": "# Insalata Caprese\n\n26\\. juni 2012 09:00 \u00b7 Visninger: 11\n\n\n\nDenne Italienske salaten er enkel, god og best\u00e5r for det meste av tomater og mozzarella ost.\n\nLegg tykke skiver av tomat og mozzarella lagvis i sirkler eller som du selv \u00f8nsker p\u00e5 fatet. Legg p\u00e5 fersk basilikum og str\u00f8 p\u00e5 salt og pepper. Topp med ristede pinjekjerner eventuellt capers som er mere vanlig. Rett f\u00f8r serveringen dryss p\u00e5 litt extra-virgin oliven olje. Det er det hele. Nytes med godt br\u00f8d og ett glass r\u00f8d/hvit vin.\n\nDet som er viktig er \u00e5 kj\u00f8pe de beste tomatene du kan f\u00e5 tak i og god fersk mozzarella ost. Osten kan v\u00e6re b\u00f8ffel eller vanlig ku-melk mozzarella kalt i Italia for Fior di latte. Og bruk den beste olivenoljen du har. Det er ogs\u00e5 fy-fy \u00e5 bruke eddik som dressing her, kun oliven olje og kun extra-virgin typen.\n\nIngredienser:\n\n\u2013 Tomater ( de beste som er, kraftig r\u00f8dfarge og med god lukt )\n\n\u2013 Mozzarella ost ( ku eller b\u00f8ffel )\n\n\u2013 salt og pepper ( pepperet skal selvf\u00f8lgelig kvernes p\u00e5 )\n\n\u2013 extra-virgin olivenolje ( den beste du har )\n\n\u2013 Ristede pinjekjerner. ( alternativt capers )\n\nSommermat p\u00e5 sitt beste.\n\n1.   Anne-Lise sier:\n    \n    on 27. juni 2012 at 12:39\n    \n    Fristende\u2026. \ud83d\ude42\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd8cb8d9-bb08-4475-a4fc-180876551213"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-millioner-i-et-bildekk-422079b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00321-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:48Z", "text": "# To millioner i et bildekk\n\nInge D. Hanssen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:54\n\nPublisert: 17.jan.2006 00:00\n\n  \nMANGE SEDLER. Overraskelsene tar ingen ende i menighetshuset. I g\u00e5r dukket det opp opplysninger om to millioner kr. i 200-sedler gjemt i et bildekk. Trolig utbytte fra NOKAS-ranet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIKKE NOK MED DET; til tross for at politiet hadde kontroll med de kriminelle som h\u00e5ndterte pengene, forsvant alle sedlene i Nederland. Bel\u00f8pet ble brukt til innkj\u00f8p av hasj.Etter at siste forsvarer hadde gjort seg ferdig med prosedyren i g\u00e5r, trakk advokat John Christian Elden en intern rapport fra Oslo-politiet ut av ermet. Rapporten omhandler en hasjliga som skal ha \"fusjonert\" med David Toska og en av hans kamerater med tanke p\u00e5 hasjsmugling fra Nederland til Norge.If\u00f8lge rapporten skal Toska selv ha gitt tillatelse til at et bel\u00f8p p\u00e5 to millioner kroner kunne smugles ut av Norge. Pengene skal v\u00e6re en del av 4,3 millioner som en annen person oppbevarte for Toska. Dette skjedde mens NOKAS-ranets hovedmann var p\u00e5 r\u00f8mmen i Spania.\n\n## Ukjent.\nDet er seksjonen mot organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt som har utarbeidet rapporten. Den var totalt ukjent for aktorene Tor Christian Carlsen og Arild Dommersnes f\u00f8r den ble fremlagt i g\u00e5r.Opplysningene har Oslo-politiet f\u00e5tt gjennom kommunikasjonskontroll (KK) mot en rekke personer i narkotikamilj\u00f8et. I tillegg har politiet drevet omfattende spaning.Gjennom denne kontrollen overh\u00f8rte politiet flere samtaler hvor det ble diskutert om det var mulig \u00e5 f\u00e5 plass til to millioner i 200-sedler i et bildekk. En av de avlyttede var skeptisk \u2014 og han fikk rett. Det gikk ikke mer enn 1 960 000 kroner i dekket\\!Politiet hadde full kontroll med \"pakkingen\". Sivile spanere var p\u00e5 plass i \u00d8stfold og filmet seansen da dekket ble plassert i hjulbr\u00f8nnen der reservedekket normalt ligger i en Ford Mondeo. De grep imidlertid ikke inn og beslagla pengene. I stedet satte Forden kurs for Europa med politiet p\u00e5 hjul - gjennom Sverige, Danmark og Tyskland til Nederland. Der forsvant b\u00e5de bilen og pengene. De overrumplede aktorene her i menighetshuset m\u00e5 forlegent erkjenne at dette visste de ikke, men det er n\u00e5 ikke s\u00e5 sikkert at det har noe med NOKAS-saken \u00e5 gj\u00f8re, da. Og ingen kan med sikkerhet si om pengene stammer fra Stavanger-ranet, mener aktorene.Nei vel. Men det burde vel interessere politi og p\u00e5talemyndighet i Stavanger at politiet i Oslo mener at David Toska sitter p\u00e5 4,3 millioner og finansierer kj\u00f8p av hasj for to millioner i 200-sedler et halvt \u00e5r etter at NOKAS-ranet fant sted? Det aller meste av utbyttet var jo nettopp i 200-sedler.\n\n## Kunne ha informert.\n\nPolitirapporten er datert 19. september i fjor. Samme dag begynte NOKAS-rettssaken. Oslo-politiet har alts\u00e5 hatt god anledning til \u00e5 informere sine kolleger i Stavanger om opplysningene. Derfor er det all grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved koordineringen av NOKAS-etterforskningen mellom politiet i Oslo og Stavanger.I tillegg ville nok forsikringsselskapet If ha satt mer pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbakef\u00f8rt to millioner av ransutbyttet i stedet for at politiet beslaga noen hundre kilo hasj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d01d374b-213b-4e7f-b7ac-e0fc51850b15"}
{"url": "http://nab.no/kultur/bugnede-basar-pa-tasen/19.8337", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:27Z", "text": "## Bugnede basar p\u00e5 T\u00e5sen\n\nDet er 14. \u00e5ret T\u00e5sen skoles SFO arrangerer basar til inntekt for et godt form\u00e5l. I \u00e5r var det Kirkens Bymisjon som var vinneren.\n\nTekst:  \nElisabeth Cecilie Wang email@example.com\n\nPublisert:  \n23.11.2006 kl 00:00\n\n**T\u00e5sen:** P\u00e5 rad og rekke st\u00e5r fargerike kj\u00f8kkenglass med spennende innhold, kaker, telysholdere med mosaikk, engler og s\u00e5per. Elevene har laget tingene selv og n\u00e5 er de spente p\u00e5 hva som kommer til \u00e5 bli solgt f\u00f8rst.  \n  \n\\- Det er masse fine ting, men jeg liker s\u00e5pene. De er fine \u00e5 se p\u00e5 ogs\u00e5 lukter de skikkelig godt, sier Charlotte og titter bort p\u00e5 venninnen med hendene fulle av kakeoppskrifter.  \n  \n\\- Disse kakene er bakt av det som er oppe i dette glasset. De er gode og morsomme med Smarties i alle farger, sier Mari.  \n  \nOg Anette Scheich ved SFO er str\u00e5lende forn\u00f8yd med elevenes innsats.  \n  \n\\- Dette er jo bare s\u00e5 morsomt og i \u00e5r er det st\u00f8rre enn noensinne. N\u00e5 h\u00e5per vi bare p\u00e5 stor kj\u00f8pelyst og godt hum\u00f8r, smiler hun og legger til;  \n  \n\\- I \u00e5r valgte vi Kirkens Bymisjon og gaver til de som ikke f\u00e5r noen gaver, noe jeg mener er et godt form\u00e5l. Barna som g\u00e5r her var aldri i tvil om hva de \u00f8nsket at pengene skulle g\u00e5 til, s\u00e5 da fulgte vi deres r\u00e5d, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0e1651e-a607-450c-92d7-65c3bcda0f17"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article875078.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:20Z", "text": "## Stor-kontrakt til B\u00f8rstad\n\n### B\u00f8rstad Transport i Stj\u00f8rdal har f\u00e5tt jobben som hovedtransport\u00f8r for Felleskj\u00f8pet i Midt-Norge. Kontrakten er verdt omkring 35 millioner kroner \u00e5rlig og inneb\u00e6rer bulktransport av korn og kraftf\u00f4r.\n\n\n\nSvein-Ove Arnesen,\n\nOppdatert 11.11.13\n\nPublisert 11.11.13\n\n\n\n \nDen nye kontrakten vil st\u00e5 for nesten 25% av omsetningen hos B\u00f8rstad Transport. Daglig leder Sverre Myrvold forteller til TransportMagasinet at kj\u00f8ringen starter allerede februar neste \u00e5r. Det er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at de m\u00e5 ut og kj\u00f8pe noe brukt materiale. Materialet de trenger ligger ikke p\u00e5 hyller som lagervare. Arkivfoto.\n\n\\- Vi er ydmyke overfor de som har mistet kj\u00f8ringen, samtidig som vi gleder oss til \u00e5 ta fatt p\u00e5 oppgaven, forteller daglig leder hos B\u00f8rstad Transport, Sverre Myrvold til TransportMagasinet. De som tidligere hadde kj\u00f8ringen har f\u00e5tt mye skryt fra Felleskj\u00f8pet, tillegger Myrvold.\n\n#### 13 vogntog for Felleskj\u00f8pet\n\nI dag har B\u00f8rstad Transport (som for\u00f8vrig fylte 70 \u00e5r i fjor) 70 biler med stort og sm\u00e5tt. N\u00e5 blir det ytterligere 13 vogntog som skal betjenes p\u00e5 den nye transporten. Dermed blir det innkj\u00f8p av b\u00e5de nytt og brukt materiell, samtidig som de alts\u00e5 s\u00f8ker etter sj\u00e5f\u00f8rer.\n\n\\- Ja, bilene for Felleskj\u00f8pet vil g\u00e5 i to skift. Dermed trenger vi 26 sj\u00e5f\u00f8rer, i tillegg til reservemannskap. En del av sj\u00e5f\u00f8rene som tidligere hadde kj\u00f8ringen blir med over, men Myrvold forteller at de har f\u00e5tt stor respons allerede. - Vi har allerede f\u00e5tt omkring 100 s\u00f8knader, sier han. N\u00e5 er riktignok en del av disse googleoversatte s\u00f8knader fra det store utland og dermed uaktuelle, men allikevel.\n\n\\- Det er krevende kj\u00f8ring, og n\u00e5r man skal kj\u00f8re til bondeg\u00e5rder er det ogs\u00e5 et must \u00e5 forst\u00e5 spr\u00e5ket, poengterer Myrvold som alts\u00e5 ikke tror det blir vanskelig \u00e5 fylle jobbene.\n\n#### Omsetter for 150 millioner \u00e5rlig\n\nB\u00f8rstad Transport vil, med den nye kontrakten, omsette for omkring 150 millioner kroner \u00e5rlig. Om vi medregner de 30 nye sj\u00e5f\u00f8rene vil det totalt sett v\u00e6re 115 ansatte p\u00e5 Stj\u00f8rdal fra februar neste \u00e5r.\n\n\n\n \nS\u00e5vidt vi vet har det v\u00e6rt flere transport\u00f8rer som tilsammen har hatt kj\u00f8ringen som B\u00f8rstad n\u00e5 overtar. Bilene skal ogs\u00e5 fremover g\u00e5 i Felleskj\u00f8pets farger.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "442ed1bd-35dc-4f9a-b0a4-b4839bb72a8c"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491071", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:31Z", "text": "26  \n# Easy fred-y\n\n\n\n Jeg tror et sted i mitt hjerte jeg er en j\u00e6vla skitten hippie med alt dette undertrykt nostalgi for Woodstock \u00e6ra.Det ville selvsagt v\u00e6re Pepsi kommersiell versjon av Woodstock, der alle gutta er varmt og skjortel\u00f8s, tie-fargestoffer er s\u00f8t og ren, og port-o-longs er enn\u00e5 ubrukt.  \n  \nI alle fall, det er nok derfor jeg fikk et kick av den nye barne fred belte fra CMP fave Myself Belter.Den khaki b\u00e5nd er en fin n\u00f8ytral (m\u00e5ten mindre rosa enn det ser ut p\u00e5 bildet) alternerer med sm\u00e5 rosa fred tegn, ordet \"fred\", og burgunder blomst klynger.  \n  \nBest av alt, i likhet med alle sine belter, det er laget slik at barna kan sette den p\u00e5 og ta den av seg selv, spesielt de begynner \u00e5 bruke badet av seg selv: den ene enden snaps rundt beltehempe, s\u00e5 etter at du tr\u00e6 dengjennom krokene, de andre slutt borrel\u00e5s p\u00e5 og utenfor enkelt.  \n  \nDet er litt themey, sikkert, men veldig s\u00f8t p\u00e5 en gutt for ung til \u00e5 f\u00e5 noen *ikke spiser de brune syre* vitser.- *Liz*  \n  \n*Finn barnas belter p\u00e5 meg selv Belter og **spare 10% for hele omr\u00e5det***\n\n \nmed kode COOL gjennom 7/15/09\\!  \n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "118d3687-e524-4d8c-b40b-484c6bd96de0"}
{"url": "http://no.mustknowhow.com/hjem-og-hage/finne-gratis-murstein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:12Z", "text": "# Finne gratis murstein\n\n\nHer er hvordan du kan f\u00e5 gratis murstein og begynne \u00e5 bygge noe for din egen.\n\n1\\. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 finne gratis murstein er \u00e5 se etter annonser, aviser artikler, oppslagstavler, eller noen annen kilde fra hvor du kan f\u00e5 en sjanse for \u00e5 finne gratis murstein.\n\nDu kan ogs\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 internett. En annen m\u00e5te er \u00e5 starte og se etter byggeplasser. Det kan v\u00e6re mange murstein der for deg, spesielt hvis bygningene er revet. Bli kvitt disse materialene er ganske dyrt, s\u00e5 du kan bare g\u00e5 og snakke med rett person og kanskje du vil ha en sjanse og f\u00e5 alle klossene.\n\n2\\. Hvis du finner et slikt sted, g\u00e5 og snakke med jobben formann eller leder, og fortelle dem at du er ute etter murstein og du vil bli glad for \u00e5 hale eventuelle u\u00f8nskede murstein unna uten noen ekstra kostnader. S\u00f8rg for at du snakker med rett person.\n\n3\\. Du kan ogs\u00e5 se etter reservedeler murstein. Builder kj\u00f8pe murstein i store mengder, fordi de ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 uten, og fordi murstein ikke har samme farge hvis de er produsert av en annen produsent eller selv om de er fra en annen kj\u00f8ring. Dette er grunnen til at de kj\u00f8per opp til 20 flere mursteiner s\u00e5 de trenger. De fleste av dem ender opp begravd fordi det er ganske dyrt \u00e5 bli kvitt dem. S\u00e5 dette er en annen mulighet for deg.\n\n4\\. Hvis du har tillatelse til \u00e5 komme og f\u00e5 murstein, b\u00f8r du holde deg til byggherrens tidsplan. Hale mursteinene umiddelbart etter at han sier at du kan f\u00e5 dem. Alltid kunngj\u00f8re byggmester hvis det kommer til \u00e5 bli en forsinkelse. Opphold ut av veien for arbeiderne, og du b\u00f8r be om \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 en dag da ingen er p\u00e5 stedet.\n\n5\\. Hvis du trenger enda flere mursteiner, s\u00e5 kan du bare be byggherren for eventuelle andre fremtidige konstruksjoner. Selvf\u00f8lgelig at du er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re punktlig og alvorlig og gj\u00f8re et godt inntrykk. V\u00e6r t\u00e5lmodig fordi du m\u00e5 kanskje vente enda noen uker.\n\n6\\. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 for en nedriving omr\u00e5det. Saken er at disse stedene er sv\u00e6rt farlig, og ikke mange entrepren\u00f8rer vil la deg p\u00e5 nettstedet. Du vil trenge spesiell godkjennelse og forsikring. Hvis du ikke gj\u00f8re forretning ut av murstein, er det bedre \u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 disse nettstedene.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deed0d83-0558-48a8-b190-22b8253df2c1"}
{"url": "http://docplayer.me/3745760-Ad-notat-fra-siv-ing-helge-hopen-til-artec-prosject-team-as-av-16-06-2009-trafikkvurdering-sandviksveien-leroy-supplerende-analyse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:32Z", "text": "1 Vedlegg 2 Dette notatet er utarbeidet p\u00e5 anmodning av styret av en siv.ing. og mange\u00e5rig medlem av SKF. Men siden det er bare en skisse utarbeidet i stor hast, og ferieavviklinger har hindret dr\u00f8fting internt i SKF s Plangruppe og kvalitetssikring eksternt, st\u00e5r notatet forel\u00f8pig uten signatur. Ad Notat fra siv-ing. Helge Hopen til Artec Prosject Team AS av : Trafikkvurdering Sandviksveien/Ler\u00f8y, supplerende analyse. Kommentarer fra Sandviken Kulturhistoriske Forening 1. Kryss nord for Reperbanen utg\u00e5r slik at all trafikk i Holenveien (M\u00e5seskj\u00e6rveien) m\u00e5 ut i krysset ved Gjensidige. Dermed er grunnlaget for delrapport av endret, og det er behov for en ny analyse. 2. Denne situasjonen vil man ha inntil man f\u00e5r en fullstendig ny Nordre innfarts\u00e5re, antakelig om ca. 50 \u00e5r. (For n\u00e6rmere om dette momentet: se Tillegg 2 bakerst.) Den utvikling som skal skje i omr\u00e5det m\u00e5 derfor bli basert p\u00e5 at all trafikk fra reguleringsomr\u00e5det skal ut gjennom Gjensidige-krysset. 3. Det er grunn til \u00e5 tro at trafikken gjennom Sandviken som skal til sentrum vil v\u00e6re stabil. Men trafikken fra sentrum og Sandviksboere som benytter Nordre innfarts\u00e5re og veien gjennom Sandviken vil vise den samme trafikk\u00f8kning som vi f\u00e5r generelt i samfunnet, ja, trolig mer: Se Tillegg 2 (bakerst). Det nevnes for \u00f8vrig at biltrafikken i bomringsystemet i og rundt Bergen har \u00f8kt fra enheter i 1990 til enheter i 2008 dvs. med 42,4 % eller med 2 % per \u00e5r. 4. I tillegg til dette f\u00e5r vi den trafikk som skyldes ny utbygging i Sandviken. For Nordre innfarts\u00e5re mellom Eidsv\u00e5gstunnelen og GlassKnag vil man i tillegg til generell trafikk\u00f8kning f\u00e5 en tilleggsvirkning som skyldes videre utbygging p\u00e5 L\u00f8nborg, i \u00c5sane (boliger + det nye IKEA-bygget og videre utbygging av \u00c5sane Senter), i Arna og i kommunene nord for Bergen. En fremtidig bybane til \u00c5sane Senter vil redusere busstrafikken gjennom bydelen vesentlig. Men ettersom busstrafikken kun utgj\u00f8r 5 10 % av den totale trafikk, vil bybanen p\u00e5 ingen m\u00e5te l\u00f8se trafikkproblemene i fremtiden. Den allerede tillatte, men ikke iverksatte, og den planlagte utbygging i Sandviken vil i vesentlig grad \u00f8ke k\u00f8dannelsen p\u00e5 Nordre innfarts\u00e5re, og spesielt da de utbygginger hvor trafikken m\u00e5 ledes inn forbi Reperbanen langs Sandviksveien/Helleveien. Trafikk-forutsetninger i Vegutredning Utgangspunktet der er en netto\u00f8kning tilsvarende 450 arbeidsplasser og 277 boliger. 1\n\n m\u00e5 ut i krysset ved Gjensidige. Dermed er grunnlaget for delrapport av 25.11.\")\n\n3 I Vegutredning 2005 regnet man med en \u00f8kning i trafikken ved M\u00e5seskj\u00e6rsveien/Gamle postvei/sandviksveien p\u00e5: 450 arb.plasser: 450 x 2,7 = 1215 \u00c5dt 277 boliger: 277 x 3,5 = 969 Sum: 2174 Eksisterende trafikk: 1800 \u00c5dt Sum: 3974 \u00c5dt Ut fra dagens planer/sannsynlige prosjekter for M\u00e5seskj\u00e6rsveien/Gamle postvei/sandviksveien: Boliger: 53 enheter x 3,5 = 185 \u00c5dt Kontorer: 2902 enheter x 2,7 = 7835 Sum nye kj\u00f8ringer: 8020 Dagens trafikk: 1800 Samlet: 9820 \u00c5dt Tilleggstrafikk indre Sandviken: Boliger: 89 enheter x 3,5 = 311 \u00c5dt Kontorer: 2683 enheter x 2,7 = 7224 Sum: 7535 \u00c5dt Tilleggstrafikk ytre Sandviken: Boliger: 600 enheter x 3,5 = 2100 \u00c5dt Kontorer: 760 enheter x 2,7 = 2052 Sum: 4152 \u00c5dt \u00d8kning av trafikken i Sandviksveien/Helleveien (E 39) ved Reperbanen Fra M\u00e5seskj\u00e6ret (2/3 av bilene g\u00e5r nordover mot Reperbanen): 8020 x 2/3 = 5347 \u00c5dt Fra/til Ytre Sandviken (3/4 av kj\u00f8ringene utover gjennom Fl\u00f8yfjellstunnelen): 4152 x \u00bc = 1038 \u00c5dt Fra indre Sandviken: 7535 x \u00be = 5501 \u00c5dt Samlet \u00f8kning forbi Reperbanen: \u00c5dt Dagens trafikk: \u00c5dt Sum fremtidig trafikk forbi Reperbanen: \u00c5dt Samlet trafikk vil da v\u00e6re ikke s\u00e5 sv\u00e6rt mye mindre enn like f\u00f8r Fl\u00f8yfjellstunnelen ble \u00e5pnet i 1985, da \u00c5sanefolk sto i k\u00f8 ca. 1 time om morgenen. Den gangen ble all trafikken ledet gjennom Sandviksveien/Sj\u00f8gaten, med avlastning utover gjennom Amalie Skrams vei. Man hadde da ikke et Gjensidigekryss som reduserte gjennomstr\u00f8mningen betraktelig. 3\n\n\n\n4 Disse tallene gj\u00f8r det rimelig \u00e5 anta at \u00c5saneboere og folk fra Lind\u00e5s, Meland og Rad\u00f8y ved full utbygging igjen m\u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 i henimot en time b\u00e5de i morgen- og ettermiddagsrushet. Ved langsom k\u00f8kj\u00f8ring vil veikapasiteten g\u00e5 ned slik at Nordre innfarts\u00e5re som var bygget for 4000 biler pr. time vil f\u00e5 redusert kapasitet om morgenen, til under 3000 biler pr. time. I tillegg kommer s\u00e5 den ikke tallfestede generelle \u00f8kning i biltrafikken i bergensomr\u00e5det, jfr. de 2 % \u00f8kning per \u00e5r de siste 18 \u00e5r. Mer spesielt m\u00e5 man regne med fortsatt kraftig utbygging av b\u00e5de bolig og n\u00e6ring i s\u00e5 vel \u00c5sane som kommunene nord for Bergen. I morgenrushet i dag er det i overkant av 3000 biler som passerer Helleveien i s\u00f8rg\u00e5ende retning. Det var utmerket flyt i Helleveien frem til 2003, men n\u00e5 er det k\u00f8kj\u00f8ring mellom kl og 0830, alts\u00e5 en hel time. Dersom man ser frem til 2020, n\u00e5r bybanen sannsynligvis er p\u00e5 plass, s\u00e5 vil trafikken i Helleveien/Sj\u00f8gaten etter antakelsen om fortsatt vekst p\u00e5 2 % per \u00e5r bli p\u00e5 biler. Gitt at de 10 % kollektivtrafikk blir overtatt av bybanen, og at banen klarer en ekstra andel p\u00e5 10 %, blir trafikken ved Reperbanen p\u00e5 x 0,80 = \u00c5dt, alts\u00e5 ikke s\u00e5 mye mindre enn trafikken gjennom Helleveien f\u00f8r Fl\u00f8yfjellstunnelen. Man kan redusere trafikken i M\u00e5seskj\u00e6rsveien/Gamle postvei en del ved sterk begrensning av parkeringen i omr\u00e5det. Men det kan forutses at uforbederlige bilister finner en l\u00f8sning for fortsatt bruk av privatbil ved \u00e5 parkere i boligstr\u00f8kene med kort nok gangtid fra arbeidsplassene, som i Amalie Skrams vei og andre steder. Problemet med trafikk-kork i Gjensidige-krysset er at man skaper k\u00f8kj\u00f8ring p\u00e5 hele Nordre innfarts\u00e5re, ogs\u00e5 for dem som skal benytte Fl\u00f8yfjellstunnelen. Problemet blir st\u00f8rst for biler som skal ut av krysset og nordover og som skal inn i krysset nordfra, da det ikke finnes rom for en av-/innkj\u00f8ringsfil parallelt med Reperbanen, mens det finnes en slik fil av begrenset lengde s\u00f8r for krysset for nordg\u00e5ende trafikk som vil inn i M\u00e5seskj\u00e6rsveien. Trafikken gjennom Gjensidige-krysset Trafikken fra nord forbi Reperbanen er i morgenrushet kl biler pr. time (Pbe) med dagens kryssl\u00f8sning. Bilen har en gr\u00f8nnfase p\u00e5 40 sek., og en gul-/r\u00f8d-fase p\u00e5 20 sek., dersom det hele tiden kommer fotgjengere som trykker p\u00e5 fotgjengerknappen. N\u00e5r det er f\u00e6rre fotgjengere, vil det passere flere biler. If\u00f8lge forslag til nytt kryss vil signalplanen f\u00e5 en total fase p\u00e5 = 90 sek. Gr\u00f8nn fase for biler fra nord er 49 sek., og det vil passere 22 biler p\u00e5 denne fasen. Antall slike faser pr. time er 3600 : 90 slik at antall biler pr. time blir 22 x 3600/90 = 880 biler. Den planlagte kryssl\u00f8sningen vil derfor gi en redusert trafikkavvikling fra nord p\u00e5 ( ) : 1020 = 13,7 %, basert p\u00e5 en situasjon med kontinuerlig p\u00e5gang fra fotgjengere. N\u00e5r dette ikke er tilfelle, vil reduksjonen v\u00e6re st\u00f8rre. 4\n\n\n\n5 Trafikk i Holenveien (M\u00e5seskj\u00e6rveien) ettermiddag Det forutsettes at trafikken i rushtiden er 10 % av \u00e5rsd\u00f8gntrafikken og at 2/3 av trafikken g\u00e5r i rushretningen. Timetrafikk rushet: 9820 x 2/3 x 0,1 = 655 pbe/time. Av dette antar en at 2/3 av trafikken skal nordover forbi Reperbanen: 655 x 2/3 = 437 pbe. I fasen p\u00e5 16 sekunder g\u00e5r det 7 biler, dvs. at antall biler gjennom krysset per time blir: 7 x 3600/90 = 280 pbe. Etter en time med rush vil det alts\u00e5 st\u00e5 = 157 biler i k\u00f8. Dersom en regner at hver bil opptar 7 meter plass i k\u00f8en, vil k\u00f8lengden bare her bli 1099 meter\\! Fra Gjensidigekrysset til Storem\u00f8llen er det 800 meter. K\u00f8en vil alts\u00e5 st\u00e5 like til Gamle Bergen i ettermiddagsrushet. Ventetiden for trafikk fra Storem\u00f8llen vil bli 157/280 x 60 = 34 minutter. Gjennomsnittlig k\u00f8tid vil bli 17 minutter. K\u00f8dannelse for trafikken p\u00e5 Nordre innfarts\u00e5re i morgenrushet (h\u00f8yre fil langs Reperbanen) Rushtrafikk x 0,1 x 2/3 = 1712 pbe. Kapasiteten er 880 pbe slik at biler i k\u00f8 tilsvarer = 830 pbe. Trafikken vil g\u00e5 med ca. 10 km/t, og regner en med at hver bil opptar 8 meter, vil k\u00f8lengden i h\u00f8yre fil bli 880 x 8 = 7744 meter. Avstanden til \u00c5sane senter er 7 km, og i tillegg kommer det til \u00e5 bli k\u00f8 p\u00e5 veien rundt Eidsv\u00e5gsnesset slik det var p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet. Veien rundt Eidsv\u00e5gsnesset har d\u00e5rlig kvalitet og egner seg ikke for stortrafikk. K\u00f8tiden for bilister fra ytre \u00c5sane og kommunene nord for Bergen vil bli 880/880 x 60 = 60 min. Gjennomsnittlig k\u00f8tid vil dermed bli 35 min. For venstre fil, trafikken til Nyg\u00e5rdstangen, vil k\u00f8tiden sannsynligvis bli mindre, men avhengig av i hvilken grad trafikantene kommer til \u00e5 skifte filer for \u00e5 snike seg i k\u00f8en. K\u00f8dannelse i ettermiddagsrushet Dersom en regner at man langs Reperbanen, veiklasse II b, har timekapasitet p\u00e5 1850 pbe (if\u00f8lge veinormalen) og antar at 2/3 av trafikken g\u00e5r i nordlig retning, vil kapasiteten i denne filen bli 1850 x 2/3 = 1233 pbe. Det er da regnet med at Gjensidigekrysset ikke reduserer kapasiteten. Timetrafikken er x 0,1 x 2/3 = 1772 pbe. K\u00f8dannelse: 1772 : 1233 = 539 pbe. Dvs. en k\u00f8tid p\u00e5 539/1233 x 60 = 26 minutter og gjennomsnittlig k\u00f8tid p\u00e5 13 minutter. Dette inneb\u00e6rer en k\u00f8lengde p\u00e5 539 x 7 meter = 3773 meter. Her vil k\u00f8en st\u00e5 ca 800 meter nord for Reperbanen, 880 meter i M\u00e5seskj\u00e6resveien og i tillegg i Sandviksveien/Nye Sandviksveien til Bl\u00e5kors/Mariakirken og i Sj\u00f8gaten til Bontelabo/Bradbenken. N\u00e5r det gjelder ettermiddagsrushet i nordg\u00e5ende l\u00f8p i Fl\u00f8yfjellstunnellen, har man en del k\u00f8dannelse som f\u00f8lge av krysset ved Sandviken sykehus. Fremtidig k\u00f8dannelse her vil i hovedsak v\u00e6re en f\u00f8lge av generell trafikk\u00f8kning i \u00c5sane og og kommunene nord for Bergen. 5\n\n\n\n6 Utvidet perspektiv Det b\u00f8r ved prosjekter som Ler\u00f8ysaken med de mange oppf\u00f8lgere i samme str\u00f8k og med vanskelig ut- og innkj\u00f8ring til/fra en hovedtrafikk\u00e5re (Europavei) gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beregne de samfunns\u00f8konomiske kostnader ved slike private forretningsprosjekter. Bare ett eksempel her: Dersom man verdsetter den tid som folk som sitter i k\u00f8 til 100 kroner/timen et beskjedent bel\u00f8p vil k\u00f8dannelsen som f\u00f8lge av utbyggingen i indre del av Sandviken koste kr 100 x (samlet trafikk p\u00e5 Nordre innfarts\u00e5re i 2020) x 1 (time) per dag x 0,6 x 220 (arbeidsdager) = 660 mill. kroner. I tillegg kommer kostnadene ved \u00f8kt forurensning, st\u00f8y og alminnelig velferdstap som f\u00f8lge av k\u00f8kj\u00f8ringen. Det kan ogs\u00e5 gj\u00f8res lignende kalkyler p\u00e5 utbyggernes fortjeneste p\u00e5 bygging av boliger og kontorer, under dagens gode konjunkturforhold anslagsvis 1 mill. kr/leilighet og kr/kontorplass. Med de tidligere stipulerte tall for samlet utbygging i de tre omr\u00e5dene M\u00e5seskj\u00e6rsveien/Sandviksveien, Indre Sandviken og Ytre Sandviken vil samlet fortjeneste n\u00e5 opp i anselige bel\u00f8p. For leilighetene: = 742 enheter \u00e0 1 mill. kr = 742 mill. kr. For kontorene: = 6346 enheter \u00e0 kr = 380,76 mill. kr Sum fortjeneste: 1 122, 76 mill. kr Alts\u00e5 nesten det doble av de beskjedent kalkulerte k\u00f8kostnadene for allmennheten. Tillegg 2 Sandviksveien langs Reperbanen t\u00e5ler kun en trafikk samlet for begge retninger p\u00e5 1850 p.b.e. pr. time. Det nye krysset ved Gjensidige vil redusere trafikken i sydlig retning i morgenrushet til 880 p.b.e. pr. time. Men selv uten et Gjensidige-kryss vil kapasiteten ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn ca pbe. I planen for omr\u00e5deregulering av Kristiansholm plannr heter det under pkt. 5 Hovedutfordringer, Trafikk: Ved \u00e5 legge om s\u00f8rg\u00e5ende l\u00f8p fra bomstasjonen til Fl\u00f8yfjellstunnelen, kan dagens veinett benyttes til samlevei for bolig og n\u00e6ringsomr\u00e5dene i Sandviken. I tillegg kan det etableres bedre forbindelse mellom Fl\u00f8yfjellstunnelen og Sandviken (ny rampe for Fl\u00f8yfjellstunnelen mot Sandviken). Denne l\u00f8sningen vil ha minimal effekt: K\u00f8en som man f\u00e5r om morgenen fra \u00c5sane til Gjensidigekrysset vil fortsatt v\u00e6re der. Men de som kommer nordfra og skal til Nyg\u00e5rdstangen f\u00e5r redusert sin k\u00f8kj\u00f8ring med 800 meter. Da har de p\u00e5 forh\u00e5nd st\u00e5tt ca. 6 km. i k\u00f8\\! Kostnadene ved \u00e5 bygge ny tunnel med p\u00e5kobling i Fl\u00f8yfjellstunnelen og nytt kryss ved bomstasjonen vil ikke p\u00e5 noen m\u00e5te st\u00e5 i forhold til kostnadene. Dessuten kan en ikke basere seg p\u00e5 dagens trafikk. Det har v\u00e6rt og kommer til \u00e5 bli en \u00f8kning av trafikken p\u00e5 Nordre innfarts\u00e5re. Av hensyn til trafikkutvikling, st\u00f8y og 6\n\n x 1 (time) per dag x 0,6 x 220 (arbeidsdager) = 660 mill. kroner.\")\n\n7 forurensning vil det bli n\u00f8dvendig \u00e5 bygge en 6-felts vei fra V\u00e5gsbotn i \u00c5sane til R\u00e5dalen som i stor grad m\u00e5 legges i fjell. P.g.a. at det vil bli bygget ny vei fra \u00c5sane til Nordhordlandsbroen og fra R\u00e5dalen til Os, vil dette over tid skape en s\u00e5 stor trafikk\u00f8kning at Nordre innfarts\u00e5re vil bli foreldet. Det vil bli behov for st\u00f8rre kryss ved V\u00e5gsbotn (eller Nyborg), ved Stemmemyren, i fjell for Arnatunnel, ved Fj\u00f8sanger og i R\u00e5dalen. Dette er et prosjekt som vil kreve b\u00e5de lang planleggingstid og lang tid \u00e5 gjennomf\u00f8re. Kostnadene vil bli s\u00e5 store at man ikke kan finansiere en utbygging f\u00f8r etter at bybanen er blitt f\u00f8rt frem til alle bydeler. Det er alts\u00e5 langt frem, og i mellomtiden m\u00e5 en s\u00f8rge for at k\u00f8ene blir minst mulige. En fornuftig konsekvens av dette ville v\u00e6re at man reduserte utnyttelsesgraden i utbyggingsomr\u00e5dene fra 200 % (Kommuneplan og Kommunedelplan Sandviken Fjellsideden nord) til 100 % og gjennomf\u00f8rer parkeringsdekning som for sentrum med 2 plasser pr m2 kontorareal og 1 plass pr. 100 m2 bolig. N\u00e5r det gjelder Kristiansholm ser man av plandokumentet at man allerede har hatt kontakt med utbygger. Ville det ikke v\u00e6re naturlig at man p\u00e5 bakgrunn av trafikksituasjonen for Sandviken og \u00c5sane holdt igjen her og beholdt omr\u00e5det som en park som barn og gamle kan nytte uten \u00e5 bli plaget av st\u00f8y og forurensning? Skal beboerne i Sandviken bli tvunget til \u00e5 holde seg innend\u00f8rs, som det holder p\u00e5 \u00e5 skje rundt Danmarksplass? 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "668fefe1-2f49-45e9-a462-148b8bfbaae7"}
{"url": "http://hvisvokser.com/article/kjpe-et-hjem-er-ikke-lett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:12Z", "text": "# Kj\u00f8pe et hjem er ikke lett\n\nDesember 22, 2015 Torun Schmelzer Diverse 0 0\n\n\n\nHvem \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe et hus g\u00e5r inn i noen vegger. Bankene er sv\u00e6rt tilbakeholdne med \u00e5 l\u00e5ne. Det virker som hver m\u00e5ned de g\u00e5r opp med sine krav og redusere mengden som skal gis. Det er ikke hyggelig for potensielle kj\u00f8pere, men ikke for folk som har tilbudt \u00e5 kj\u00f8pe huset deres. Men det l\u00f8nner seg \u00e5 be om god informasjon om forskjellige steder p\u00e5 de ulike mulighetene. Men ikke skje over natten.\n\n## Boligprisene\n\nKj\u00f8pe et hjem er n\u00e5 mer attraktivt for prisene p\u00e5 husene i de senere \u00e5rene, er noen prosent ned. Men det betyr variere fra region. I tillegg ogs\u00e5 senket boligl\u00e5nsrentene. Fint for kj\u00f8pere og spesielt hyggelig for forretter p\u00e5 boligmarkedet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan potensielle kj\u00f8pere ogs\u00e5 v\u00e6re lettere bare \u00e5 vokse eller tilpasse sitt nye hjem. Videre til et nytt hjem s\u00e5\\!  \n\n## Boligl\u00e5n\n\nMen som deretter g\u00e5r til banken for \u00e5 ordne finansiering, f\u00e5r ofte lokket p\u00e5 nesen. Banken \u00f8nsker alltid flere garantier og hever niv\u00e5et enda h\u00f8yere. Det gj\u00f8r spesielt kj\u00f8pere som er ute etter to \u00e5r etter en passende hus og noen ganger finner man til sin smak. Selv om de fortsatt har samme inntekt og arbeid for samme selskap, kan de n\u00e5 f\u00e5r mindre st\u00f8tte enn noen gang siden. Dette er bemerkelsesverdig, fordi det er n\u00e5 faktisk endrer ikke inntekt av kj\u00f8perne. Deres utsiktene er fortsatt den samme, og s\u00e6rlig blant kj\u00f8pere med en fast jobb er holdningen til bank uforklarlig.  \n\n## Opphevelsen\n\nBanken opererer p\u00e5 denne m\u00e5ten utvinningen av \u00f8konomien og mot dette mens banksektoren, har krisen for\u00e5rsaket. Det er n\u00e5 faktisk en strengere regulering, der bankene m\u00e5 f\u00f8lge. Mange boligkj\u00f8pere har i det siste f\u00e5r problemer og m\u00e5 selge sine hjem eller f\u00e5 dem solgt av banken. Bankene er der, selvf\u00f8lgelig ikke forn\u00f8yd med det, fordi de ofte ikke f\u00e5r den fulle l\u00e5nebel\u00f8pet i retur. Ofte er de ogs\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 sette opp en betalingsavtale med sine kunder, slik at de i alle fall har muligheten til \u00e5 f\u00e5 pengene sine tilbake etter hvert. Det er alt forst\u00e5elig, men p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5 nye kj\u00f8pere og spesielt for startere \u00e5 v\u00e6re en nesten uinntagelig festning.  \n\n## Leie\n\nLeieprisene er faktisk ogs\u00e5 \u00f8kt, og som en forrett som g\u00e5r f\u00f8rst hire, kan spare mindre og er derfor mye senere fra et hjem til. Folk f\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 barn, eller det kan ta et ti\u00e5r f\u00f8r leietaker endelig har mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe et hus. Boligmarkedet er ikke det bedre, og at bankene gj\u00f8r p\u00e5 denne m\u00e5ten, er tvilsomt.  \n\n## Politikk\n\nPolitikk kan hjelpe ved \u00e5 ta klar handling. Den gjentatte utsettelser av handlingen p\u00e5 boligl\u00e5n ikke gj\u00f8re det bra. Kj\u00f8pere lurer p\u00e5 om de er kvalifisert for det i fremtiden, eller at boligl\u00e5n interesse vil gradvis forsvinne eller vil umiddelbart bli avskaffet samtidig. Politikk har, tross alt, action har ofte tatt som ikke var forventet av befolkningen og plutselig for en bestemt gruppe betydd et tap.  \nDet er p\u00e5 tide at det kommer til \u00e5 hvile p\u00e5 boligmarkedet. \u00d8konomien vil dra nytte av dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "125bf7df-4be9-40a8-93a2-3047dc4dfa0f"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1982018/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00525-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:03Z", "text": " 1  Svikt i str\u00f8mforsyningen. Hva er kommunenes ansvar n\u00e5r kraftforsyningen er utsl\u00e5tt? Hvordan jobbe for \u00e5 redusere virkninger av str\u00f8mbortfall? Beredskapsseminar 24. oktober 2013 Knut Bjerke, Sarpsborg kommune   \n\n 2  \n\n 3  \u00abHer hos oss er det jo nesten aldri str\u00f8mstanser\u00bb   \n\n 4  Men, er vi forberedt? \u25a0Er det sannsynlig at str\u00f8mmen kan forsvinne i lengre tid hos oss? \u25a0Har vi et apparat p\u00e5 plass til \u00e5 takle et omfattende str\u00f8mutfall i v\u00e5r kommune? \u25a0Hvem og hva blir ber\u00f8rt?   \n\n 5  \u25a0Vet vi hva nettselskapet gj\u00f8r i slike situasjoner? \u25a0Har vi kunnskap om nettselskapets ROS- analyser og beredskapsplan? \u25a0Har vi sj\u00f8l ROS-analyser og beredskapsplan som tar for seg dette?   \n\n 8  Vi i kommunene kan ikke p\u00e5virke f\u00f8lgende hendelser i noen grad \u25a0Skader som f\u00f8lge av ekstremv\u00e6r \u2013 orkan \u25a0Linjebrudd \u2013 varierende omfang \u25a0Ras av ulike typer \u25a0Teknisk svikt i hovedledningsnettet \u25a0Teknisk svikt i hovedtransformator \u25a0Sabotasje \u25a0Menneskelig svikt   \n\n 10  \n 11  \n\n 20  Kommunen m\u00e5 kjenne til hva nettselskapet gj\u00f8r for \u00e5 kunne: \u25a0V\u00e6re forberedt n\u00e5r noe skjer \u25a0Lage en god ROS-analyse og deretter tiltakskort for dette omr\u00e5det, herunder \u25a0Vite hvordan kommunisere med nettselskapet i ulike situasjoner \u25a0Vite hva kommunen sj\u00f8l m\u00e5 h\u00e5ndtere \u25a0Vite hva som er worst case \u25a0Vurdere forebyggende permanente tiltak   \n\n 21  Sp\u00f8rsm\u00e5l til nettselskapet: Kommunen er sj\u00f8l en stor kunde, og representerer gjennom forskriften mange andre. Kjenner nettselskapet til kommunens behov i tilstrekkelig grad med hensyn til: \u25a0virksomheter (kunder) som skal prioriteres ved rasjonering av str\u00f8m? \u25a0hvilke objekter (kunder) som det er viktig \u00e5 opprettholde str\u00f8mforsyning til, og som sj\u00f8l ikke har tilstrekkelig n\u00f8dstr\u00f8m?  som skal prioriteres ved rasjonering av str\u00f8m. \u25a0hvilke objekter (kunder) som det er viktig \u00e5 opprettholde str\u00f8mforsyning til, og som sj\u00f8l ikke har tilstrekkelig n\u00f8dstr\u00f8m?.\")  \n\n 22  \u25a0Be om \u00e5 f\u00e5 innsyn i ROS-analyser og beredskapsplaner som ber\u00f8rer kommunen, og kommunens innbyggere og virksomheter av alle slag. (S\u00f8rg for sikkerhetsklarering hvis dette er n\u00f8dvendig.) \u25a0Be om en kortfattet framstilling av hvordan nettselskapet vil opptre i ulike situasjoner  \u25a0Be om en kortfattet framstilling av hvordan nettselskapet vil opptre i ulike situasjoner.\")  \n\n 23  Hvorfor beredskapsplan? \u25a0For \u00e5 gj\u00f8re kommunen forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere u\u00f8nskede hendelser, og dermed v\u00e6re i stand til \u00e5 ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet i slike situasjoner, og bidra til \u00e5 redusere risiko for tap av liv eller skade p\u00e5 helse, milj\u00f8 og materielle verdier. Jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt   \n\n 25  N\u00f8dstr\u00f8m for sykehjem Kommunen har igangsatt arbeid med installering av n\u00f8dstr\u00f8msaggregater i alle eksisterende sykehjem. Aggregatene er dimensjonerte for \u00e5 dekke tiln\u00e6rmet fullt effektbehov. Ogs\u00e5 det nye sykehjemmet blir utrustet p\u00e5 samme m\u00e5te. For andre institusjoner blir det lagt til rette for tilkopling av mobile aggregater.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2144ac65-95d4-485d-bae6-f84d4c057110"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2012-01-30-103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:05Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Bergen bystyre 23. januar 2012 og Statens vegvesen Region vest 30. januar 2012 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 \u00a7 7 annet ledd.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nForskriftens form\u00e5l er \u00e5 redusere luftforurensningen fra trafikk med motorvogn i Bergen kommune.\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\n\u00a7 3.*Forbud*\n\nI forbindelse med at det foreligger/er fare for luftforurensningsverdier som overskrider grenseverdiene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 7 om lokal luftkvalitet, gjelder forbud mot all privat bruk av personbiler hvis registreringsnummer som slutter p\u00e5 partall p\u00e5 datoer som representerer oddetall. Tilsvarende gjelder forbud mot all privat bruk av personbiler med registreringsnummer som slutter p\u00e5 oddetall p\u00e5 datoer som er partall.\n\n\u00a7 4.*Unntak*\n\nForskriften gjelder ikke for f\u00f8lgende motorvogn: Elbiler, gassbiler, hybridbiler, biler som benyttes til transport av funksjonshemmede, kj\u00f8ret\u00f8y benyttet til n\u00e6ringsvirksomhet, kj\u00f8ret\u00f8y som benyttes i offentlig tjeneste, utrykningskj\u00f8ret\u00f8y, pasienttransport og kj\u00f8ring knyttet til liv og helse, samt personbiler med minimum tre personer.\n\nF\u00f8rer av kj\u00f8ret\u00f8y plikter selv \u00e5 p\u00e5se at kj\u00f8ret\u00f8yet faller under unntakene i f\u00f8rste ledd. Ved eventuell kontroll skal bilf\u00f8rer kunne dokumentere at kriteriene er oppfylt.\n\nDet kan ikke dispenseres fra forskriften.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfe418a1-9378-45c9-90c9-60774187ae3d"}
{"url": "https://www.intersport.no/produkt/125889/mckinley-tur-1-sovepose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:29Z", "text": " MCKINLEY\n\nTur + 6 en lett og rimelig sommerpose med god komfort. Posen har mumiehette og praktisk innvendig lomme for verdisaker. Posen leveres med kompresjonstrekk. En pose med bruksomr\u00e5der som hytteturer, speiderturer og lignende. Liggelengde ca 187 cm. Ytterm\u00e5l 210x80x55cm. Temperaturgrenser EN 13537: T comf +10\u00b0C / T lim -+6\u00b0C / T ext -7\u00b0C.\n\nSKU\\# 125889\n\n  - Lett og rimelig sommerpose\n  - Fin til hytteturer, speiderturer og lignende\n  - Vekt ca 1300g\n\n 699,- \n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0713d70-4d6a-45d6-ac7a-819961f7bb1d"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/brian-torgersen/19.5746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:14Z", "text": "## Brian Torgersen\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0 Endelig sammen p\u00e5 plate Alder: 46 \u00e5r Bosted: Hauge Stilling: Elverksmont\u00f8r hos Dalane energi Aktuell: Gir ut Santors debut-cd \u00abHeartbreak days\u00bb sammen med Sigve Sandsmark - \u00abHeartbreak days\u00bb er ei helst\u00f8pt Santor-plate. De som kjenner oss, kommer til \u00e5 like plata - h\u00e5per jeg. Brian Torgersen er ikke ukjent med \u00e5 gi ut plater. Han har allerede fem cd-utgivelser bak seg. \u00abHeartbreak days\u00bb er derimot hans f\u00f8rste sammen med sin faste partner Sigve Sandsmark. - Men det er ikke f\u00f8rste gang Sigve heller er med p\u00e5 plateinnspilling. Han har hatt ansvar for tangentene p\u00e5 samtlige av mine soloplater. Derfor var det kanskje p\u00e5 tide at vi ga ut noe sammen, smiler Torgersen. Santor har eksistert siden 1996. Sandsmark skulle spille i et bryllup og \u00f8nsket \u00e5 ha med Torgersen som han spilte sammen med i sokndalsbandet Naboen te Larsen. Den nye plata har ti l\u00e5ter. Sandsmark har v\u00e6rt medkomponist p\u00e5 halvparten sammen med Torgersen. P\u00e5 arrang\u00f8rsida har begge bidratt p\u00e5 samtlige spor. I tillegg til de to Santor--karene bidrar ogs\u00e5 Marian Espedal Ericson (kor og tamburin), Erlend Aasland (bass) og Gunnar T\u00f8nnesen (elektrisk og akustisk gitar og elektrisk mandolin) p\u00e5 plata. Sistnevnte er ogs\u00e5 produsent. - Vi er godt forn\u00f8yd med resultatet. Dette er musikk i country-pop-land. Mens Lennon/McCartney var de store inspirasjonskildene tidligere, har jeg kanskje blitt mer p\u00e5virket av Don Henley og Eagles den seinere tida. Santor-plata er trykket i et opplag p\u00e5 500. - Vi hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 den ut tidligere, faktisk allerede til Visefestivalen i sommer. N\u00e5r ikke det skjedde, skulle den helst v\u00e6rt ute i god tid f\u00f8r jul. Dessverre ble det enda en utsettelse. Likevel h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r solgt plata, selv om dette ikke er noe vi blir rike p\u00e5, sier Brian Torgersen. Release-konserten blir for \u00f8vrig p\u00e5 Det lune hj\u00f8rnet i Sokndal i midten av januar. - Hva skal du gj\u00f8re i dag? - Jeg har julefri. Derfor har jeg ingen spesielle planer. Men kanskje blir det litt julehandel og noen runder som blomsterbud. - Hva har du lyst til \u00e5 l\u00e6re? - Jeg \u00f8nsker \u00e5 utvikle meg som sanger og l\u00e5tskriver. En tittel som melodimaker hadde v\u00e6rt fint. - Er du en dyrevenn? - He, he... Men jeg har undulat, marsvin og kanin hjemme. Jeg er med og mater dem, men det er jo barnas. Vi har ogs\u00e5 hatt katt. - Hvilken \u00e5rstid liker du best? - V\u00e5ren\\! Da f\u00e5r alt nytt liv og det gir ny giv. - Er du sportslig? - \u00c5 ja, veldig. Jeg har drevet mye med fotball. Har spilt for SIK i flere omganger, EIK, SIF og Sola, i tillegg til en vinter i Viking. N\u00e5 blir det helst joggeturer og styrketrening. Jeg kunne godt tenkt meg \u00e5 v\u00e6re fotballtrener igjen, men dessverre strekker ikke tida til. For er jeg med, engasjerer jeg meg hundre prosent. Det har jeg ikke anledning til for tida. - Hva kunne du ha skrevet leserbrev om? - Fotballbanen i Sokndal. SIK m\u00e5 vel snart v\u00e6re eneste klubb i Norge uten egen bane til vinter- og v\u00e5rkamper. Derfor h\u00e5per jeg det snart er i orden med kunstgras og flomlys. Forholdene i dag er helt forferdelige. - Hva pleier du \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 s\u00f8ndagene? - Slappe av, eller g\u00e5 en tur. Jeg pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med meg kampene p\u00e5 tv fra Premier League, s\u00e6rlig hvis favorittlaget Manchester United spiller. - Hva ville du brukt en lottomillion til? - Bygget eget platestudio. Der skulle jeg laget mye god musikk. - Hva \u00f8nsker du deg til jul? - Ei plate med Jordie Sparks, billetter til Eagles-konsert neste \u00e5r og billetter til en kamp p\u00e5 Old Trafford.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a666b0f-1f46-4ab7-aa21-add4490234a4"}
{"url": "https://snl.no/axolotler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:34Z", "text": "# axolotler\n\n    Ambystomatidae\n\nAxolotler, amfibiefamilie i ordenen haleamfibier. Omfatter 37 arter i to slekter (*Ambystoma* og *Dicamptodon*) i Nord-Amerika. De fleste ca. 10\u201320 cm lange, med bredt, kraftig hode. Mange arter med fargerike tegninger. Lever det meste av livet p\u00e5 land, men yngler hovedsakelig i vann. Flere arter er neotene (se neoteni), bl.a. den meksikanske axolotl, *Ambystoma mexicanum*. En annen art i familien er tigersalamander, *A. tigrinum*, som kan bli hele 32 cm lang og finnes i det \u00f8stlige USA.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Axolotler. (2013, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/axolotler.\n\nfri gjenbruk.\n## Fagansvarlig  for Haleamfibier \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41cecea6-c560-4694-81f5-d011a090b764"}
{"url": "https://kennethtangnes.wordpress.com/2012/02/27/jeg-liker-this-american-life/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:05Z", "text": "# Dweller On The Threshold\n\n## Jeg Liker This American\u00a0Life\n\nfebruar 27, 2012\n\n\n\nRiktig bra radio\\! Hvert show har et nytt tema \u2013 The European Debt Crisis, Fan Conventions, etc. Formen er et underlig sted mellom nyheter, skj\u00f8nnlitteratur og dokumentar. Fungerer som kuk i kram sn\u00f8\\! (Les: Temmelig j\u00e6vla bra\\!)\n\nStor Big Up til Janic F.H. for dette tipset\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f9abc0-eeb9-475c-9504-dd016736bdec"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Amsterdam-Midtown-Hotel-Amsterdam.2390792.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:18Z", "text": "\nMidtown Hotel Amsterdam ligger i Amsterdam, 700 meter fra Leidseplein. Alle rommene har flatskjerm-TV med kabelkanaler. Noen av rommene har sittehj\u00f8rne, og noen av dem har utsikt over hagen eller byen. Alle rommene har eget bad med badekar, kostnadsfrie badeprodukter og h\u00e5rf\u00f8ner. Midtown Hotel Amsterdam tilbyr gratis Wi-Fi. Klesrens tilbys p\u00e5 stedet. Anne Franks hus ligger 1 km fra Midtown Hotel Amsterdam, og Van Gogh-museet ligger 1,1 km unna. Schiphol lufthavn ligger 10 km unna.\n\n### Fasiliteter\n\n  - Internett\n  - Vaskeritjeneste\n  - R\u00f8ykfritt\n  - Parkering\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cf8b241-4bd7-4512-8622-62eb3300e197"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/emilys-heklebok-emily-thorbj%C3%B8rnsen-9788202441517", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:41Z", "text": "| ------------- | ------------------ |\n| Forfatter:    | Emily Thorbj\u00f8rnsen |\n| Innbinding:   | Innbundet          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014               |\n| Antall sider: | 48                 |\n| Forlag:       | Cappelen Damm      |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l             |\n| ISBN/EAN:     | 9788202441517      |\n| Kategori:     | Ungdomsb\u00f8ker       |\n| Alder:        | 12 - 18            |\n\n##### Omtale Emilys heklebok\n\n \n\n### Lag morsomme amigurumifigurer\\!\n\nDenne boka er en herlig inspirasjonskilde for deg som liker \u00e5 lage ting.\u00a0Boka er full av amigurumifigurer - sm\u00e5, heklede maskoter med personlig uttrykk.\u00a0Alle som ikke kan hekle fra f\u00f8r, kan l\u00e6re det n\u00e5. I *Hekleskolen* foran i boka forklares de viktigste teknikkene i tekst og bilder. S\u00e5 kommer figurene p\u00e5 rekke og rad. De enkleste f\u00f8rst, og de mest avanserte til slutt. Hiv deg p\u00e5 trenden og hekle i vei\\!  \n##### Om forfatter\u00a0Emily Thorbj\u00f8rnsen\n\n### Emily Thorbj\u00f8rnsen\n\nEmily er ei ung jente som liker \u00e5 v\u00e6re kreativ. Hun har p\u00e5gangsmot og evne til \u00e5 f\u00f8lge sine sm\u00e5 heklevenner fra id\u00e9 til sm\u00e5 heklede maskoter med personlig uttrykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3709550-6dca-4d7f-8353-0bbb8c00ce8e"}
{"url": "http://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/import-og-salg/informasjon-om-omsetningsvarsel-for-radioutstyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:07Z", "text": "Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)\n\nSist oppdatert 27.01.2017\n\n# Informasjon om omsetningsvarsel for radioutstyr\n\nI visse tilfeller benytter en bestemt type radioutstyr forskjellige frekvenser i forskjellige land eller geografiske omr\u00e5der. I noen tilfeller kan bruk av bestemte frekvenser til og med v\u00e6re forbudt. For noen typer utstyr skal derfor omsetning varsles til myndigheten f\u00f8r utstyret plasseres p\u00e5 markedet.\n\nHensikten med denne informasjonen er \u00e5 gi en mer utfyllende forklaring til \u00a7 6, 4. ledd i forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om E\u00d8S-krav til radio- og teleterminalutstyr (R\\&TTE-forskriften), og forskrift 19. januar 2010 nr 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften).\n\nYtterligere informasjon kan f\u00e5s ved direkte kontakt til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet\u00a0(Nkom) p\u00e5 telefon 22 82 46 00, eller ved e-post til firstname.lastname@example.org.\n\n## Hva er omsetningsvarsel og hvorfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 forh\u00e5ndsvarsle om radioutstyr som planlegges omsatt i Norge?\n\nSom et resultat av teleliberaliseringen og den \u00f8kende bruk av radioutstyr p\u00e5 flere omr\u00e5der, er det viktig at radioutstyr gj\u00f8r bruk av frekvensspekteret p\u00e5 en effektiv m\u00e5te og ikke for\u00e5rsaker interferensproblemer.\n\nFrekvensforvaltning er et nasjonalt ansvar. Av den grunn vil ikke de samme frekvensene v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 samme m\u00e5te i alle land. I visse tilfeller vil en bestemt type radioutstyr m\u00e5tte benytte forskjellige frekvenser i de forskjellige land eller geografiske omr\u00e5der. I visse tilfeller kan bruk av bestemte frekvenser til og med v\u00e6re forbudt.\n\nDe nevnte problemer er bare aktuelle for radioutstyr som benytter frekvenser som ikke omfattes av avtaler om felles bruk av frekvenser innen E\u00d8S.\n\nP\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende, m\u00e5 alle som \u00f8nsker \u00e5 omsette radioutstyr i Norge vurdere om dette m\u00e5 varsles til Nkom. Informasjon mottatt i forbindelse med omsetningsvarsel vil bli behandlet som konfidensiell informasjon.\n\nOmsetningsvarslet er en informasjon til Nkom\u00a0om at en import\u00f8r eller produsent har som hensikt \u00e5 omsette utstyr som benytter frekvenser som ikke er internasjonalt harmonisert.\n\nDersom Nkom\u00a0finner at utstyret har radioegenskaper som ikke samsvarer med norsk regelverk, kan Nkom\u00a0ta i bruk de virkemidler som er beskrevet i R\\&TTE-forskriftens \u00a7 \u00a7 6 og 17 (for eksempel forby omsetning).\n\n### Hvilke typer radioutstyr m\u00e5 det sendes omsetningsvarsel for?\n\nDet m\u00e5 sendes omsetningsvarsel for alt radioutstyr som skal omsettes med unntak av:\n\n  - Utstyr klassifisert som klasse 1 utstyr i henhold til liste p\u00e5 webomr\u00e5de for direktiv 1999/5/EC (R\\&TTE direktivet)\u00a0\n\n  - Utstyr som utelukkende anvender frekvenser fra fribruksforskriften.\n\n### Hvordan skal omsetningsvarselet sendes inn?\n\nVarsel om omsetning skal skje p\u00e5 en f\u00f8lgende to m\u00e5ter:\n\nEnten\n\n  - a)\u00a0Fylle ut elektronisk skjema p\u00e5 EU-kommisjonens nettside for omsetningsvarsel,\n\neller\n\n  - b)\u00a0Fylle\u00a0ut Nkoms skjema for form\u00e5let. Skjemaet skal fylles ut, dateres og underskrives av den person som \u00f8nsker \u00e5 omsette utstyret. Skjemaet sendes til f\u00f8lgende adresse minst 4 uker f\u00f8r omsetning begynner:  \n      \n    Nasjonal kommunikasjonsmyndighet  \n    4791 Lillesand  \n      \n    eller p\u00e5\u00a0e-post til\u00a0email@example.com\n\n### Hva er gebyret for behandling av omsetningsvarselet?\n\nNkoms behandling av varslet er gratis.\n\n### N\u00e5r m\u00e5 omsetningsvarselet sendes?\n\nVarsel om omsetning skal v\u00e6re Nkom\u00a0i hende senest 4 uker f\u00f8r start av omsetning av det aktuelle utstyr. Fireukersperioden starter ikke f\u00f8r all n\u00f8dvendig informasjon om radioutstyrets tekniske egenskaper er blitt levert til Nkom\u00a0(utfylt skjema etc.).\n\nDersom negativt svar p\u00e5 varselet ikke er mottatt etter at fireukers perioden er utl\u00f8pt, kan omsetning av utstyret begynne.\n\n### Hvor lenge er omsetningsvarselet gyldig?\n\nVarselet om omsetning gjelder for alt utstyr som omfattes av innsenderens varsel forutsatt at utstyret er identisk med det som er varslet. Dette gir imidlertid ingen eksklusive rettigheter til innsender. Andre som \u00f8nsker \u00e5 omsette utstyret i Norge, og som ikke f\u00e5r utstyret via f\u00f8rste innsender av varsel om omsetning, kan og m\u00e5 selv sende inn slikt varsel f\u00f8r omsetning kan begynne.\n\n## Hva er forholdet mellom varsling om omsetning, samsvar og tillatelse til bruk (konsesjon/lisens)?\n\nVarsling om omsetning av radioutstyr er en prosedyre som er uavhengig av samsvarserkl\u00e6ringen for utstyret. Svar og bekreftelser fra Nkom\u00a0om at varsel om omsetning er mottatt, er ikke en bekreftelse p\u00e5 at utstyret samsvarer med krav i R\\&TTE-forskriften.\n\nEn tillatelse til bruk av radioutstyr er i visse tilfeller n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne ta i bruk radioutstyr. Varsling om omsetning av et radioutstyr erstatter ikke forpliktelser til \u00e5 f\u00f8lge betingelser gitt i en brukstillatelse (konsesjon/lisens). Informasjon om krav og vilk\u00e5r for tillatelse til bruk av radioutstyr kan f\u00e5s ved henvendelse til Nkom, telefon 22 82 46 00, eller e-post firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a905348-5a23-44af-9436-9705d83a2480"}
{"url": "http://www.onoffice.no/group-5152010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00189-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:00Z", "text": "## Emballasjetape TESA Ultra 50mmx66m klar\n\ntesapack\u00ae Ultra Strong-teipen er slitesterk og best\u00e5r av kraftig naturgummilim som festes til b\u00e5de glatte og ujevne overflater. Denne industri-PVC-pakketeipen rulles enkelt ut med lite st\u00f8y, slik at det forstyrrer mindre p\u00e5 travle arbeidsplasser. Den ultrasterke tesa\u00ae-teipen verken revner eller kr\u00f8ller seg. Den brukes prim\u00e6rt til \u00e5 forsegle tunge pappesker og pakker eller til \u00e5 bunte sammen l\u00f8se gjenstander. Hver teiprull m\u00e5ler 50 mm x 66 m og kan brukes med eller uten en h\u00e5ndholdt dispenser.\n\n## Emballasjetape TESA Strong 50mmx66m brun\n\n\\- Forsegle lette bokser, pakker eller l\u00f8se gjenstander med denne sterke tesapack\u00ae-pakketeipen i polypropylen. - Denne sterke tesapack\u00ae-teipen inneholder et vannbasert, l\u00f8semiddelfritt akryllim som er godt egnet for vanlig bruk i hjemmet - Det er en slitesterk pakketeip som er UV-bestandig og t\u00e5ler varierende h\u00f8ye og lave temperaturer - Denne sterke og p\u00e5litelige PP-pakketeipen rulles enkelt ut med lite st\u00f8y, slik at det forstyrrer mindre p\u00e5 travle arbeidsplasser - tesa\u00ae strong-teipen vil ikke dele eller kr\u00f8lle seg lett, og brukes hovedsakelig til \u00e5 forsegle lette pappesker, gaver og sm\u00e5 pakker, eller til \u00e5 bunte sm\u00e5 og l\u00f8se gjenstander sammen - Hver teiprull m\u00e5ler 50 mm x 66 m og kan brukes med eller uten en h\u00e5ndholdt dispenser. - Brukes for \u00e5 pakke og bunte sammen gjenstander - Slitesterk bakside i polypropylen - UV-bestandig - Enkel avrulling - Lavt st\u00f8yniv\u00e5 - L\u00f8semiddelfritt akryllim av god kvalitet - Kan ogs\u00e5 brukes med den praktiske h\u00e5ndholdte dispenseren - Teipfarge: Brun - Teipst\u00f8rrelse: 50 mm x 66 m - Samlet tykkelse (mikrometer): 45\n\n  \n## Emballasjetape TESA Strong 50mmx66m klar\n\n\\- Forsegle lette esker, pakker eller l\u00f8se gjenstander med denne tesapack\u00ae Strong-pakketeipen av h\u00f8y kvalitet i polypropylen. - Denne tesapack\u00ae Strong-teipen best\u00e5r av et vannbasert akrylatlim uten l\u00f8semidler som er flott for generell bruk hjemme - Det er en slitesterk pakketeip som er UV-bestandig og i stand til \u00e5 takle varierende h\u00f8ye og lave temperaturer - Denne sterke og p\u00e5litelige PP-pakketeipen ruller enkelt av rullen med lite st\u00f8y, slik at den minimerer lyden i travle arbeidsplasser - tesa\u00ae strong-teipen vil ikke dele eller kr\u00f8lle seg lett, og brukes hovedsakelig til \u00e5 forsegle lette pappesker, gaver og sm\u00e5 pakker, eller til \u00e5 bunte sm\u00e5 og l\u00f8se gjenstander sammen - Hver rull med teip m\u00e5ler 50 mm x 66 m, og kan brukes med eller uten en h\u00e5nddispenser. - Brukes til pakking og bunting av gjenstander - Slitesterk bakside i polypropylen - UV-bestandig - Enkel \u00e5 rulle av - Lavt st\u00f8yniv\u00e5 - Akrylatlim av h\u00f8y kvalitet og uten l\u00f8semidler - Kan ogs\u00e5 brukes med praktisk h\u00e5nddispenser - Teipfarge: Gjennomsiktig - Teipst\u00f8rrelse: 50 mm x 66 m - Samlet tykkelse (mikrometer): 45\n\n  \n\n\n## Emballasjetape TESA PP 4089 50x66 kl(6)\n\n\\- tesa\u00ae 4089-pakketeip har et slitesterkt naturgummilim som gir sikker forsegling til middels tunge kartonger og pakker. - Denne tesa\u00ae-pakketeipen inneholder et naturgummilim som er perfekt for \u00e5 forsegle lette til middels tunge pakker samt forsegle en rekke kartonger - Den slitesterke og p\u00e5litelige pakketeipen i polypropylen rulles ut sv\u00e6rt enkelt - Denne tesa\u00ae-teipen er et slitesterkt valg for generell bruk, men den er ikke UV-bestandig, slik som andre typer pakketeip, og den er mest effektiv i lagringsomr\u00e5der med lav temperatur - Hver teiprull m\u00e5ler 50 mm x 66 m og kan brukes med eller uten en h\u00e5ndholdt dispenser - Rullen er ogs\u00e5 egnet for bruk med automatiske pakkeutstyr. - Brukes til \u00e5 forsegle lette til middels tunge kartonger, pakker og esker - Slitesterk bakside i polypropylen - Naturgummilim av h\u00f8y kvalitet - Enkel avrulling - Kan brukes med en praktisk h\u00e5ndholdt dispenser eller et automatisk forseglingsutstyr - Teipfarge: Gjennomsiktig - Teipst\u00f8rrelse: 50 mm x 66 m - Samlet tykkelse (mikrometer): 46\n\n  \n\\- Forsegl pakker, esker og konvolutter med tesapack\u00ae Paper ecoLogo\u00ae-pakketeip som er laget uten l\u00f8semidler og av resirkulerte materialer. - Den ublekede tesa\u00ae-pakketeipen for papir best\u00e5r av et sterkt lim uten l\u00f8semidler og en papirbakside - Den er flott for forsvarlig pakking av pakker og forsegling av et utvalg av esker og konvolutter - Denne milj\u00f8vennlige pakketeipen er 60 % biobasert med en indre kjerne laget av 100 % resirkulert papp, og har et lim uten farlige l\u00f8semidler - tesa\u00ae-pakketeipen for papir er enkel \u00e5 rive av for h\u00e5nd, og er ideell for forsegling av middels tunge pakker - Hver rull med teip m\u00e5ler 50 mm x 50 m, og kan brukes med eller uten en h\u00e5nddispenser. - Laget av 100 % resirkulert papp og 60 % biologisk basert materiale - Papirbaksiden er laget av ubleket papir - Lim av h\u00f8y kvalitet og uten l\u00f8semidler - Brukes for \u00e5 pakke inn pakker og forsegle esker og konvolutter - Enkel \u00e5 rive av - Kan ogs\u00e5 brukes med praktisk h\u00e5nddispenser - Teipfarge: Brun - Teipst\u00f8rrelse: 50 mm x 50 m - Samlet tykkelse (mikrometer): 107\n\n  \n## Emb.tape SCOTCH\u00ae 50mmx66m 40my brun (6)\n\n\\- Bruk denne ekstra slitesterke lagerteipen fra Scotch\u00ae til \u00e5 forsegle og tette og store esker og sm\u00e5 pakker i en rekke ulike temperaturer. - Denne pakketeipen av polypropen har et vannbasert, l\u00f8semiddelfritt lim av akryl som er godt egnet for normal bruk hjemme eller p\u00e5 arbeidsplassen - Det er en kraftig pakketeip som forsegler middels tunge og tunge esker og pakker p\u00e5 en sikker m\u00e5te, og som t\u00e5ler temperaturendringer - Den lager lite lyd n\u00e5r du drar den ut fra rullen og kan ogs\u00e5 brukes med en h\u00e5ndholdt dispenser for rask og enkel pakking - Hver teiprull m\u00e5ler 48 mm x 66 m. - Brukes til forsegling av middels tunge og tunge elementer - Kan brukes under kalde eller fuktige forhold for langvarig oppbevaring - Slitesterk bakside i polypropylen - Lavt st\u00f8yniv\u00e5 - Bruker vannbasert lim uten l\u00f8semidler - Kan ogs\u00e5 brukes med den praktiske h\u00e5ndholdte dispenseren - \u00c9n pakke inneholder seks ruller - Teipfarge: Brun - Teipst\u00f8rrelse: 48 mm x 66 m\n\n  \n## Emb.tape SCOTCH\u00ae 50mmx66m 40my klar (6)\n\n\\- Bruk denne ekstra slitesterke lagerteipen fra Scotch\u00ae til \u00e5 forsegle og tette og store esker og sm\u00e5 pakker i en rekke ulike temperaturer. - Denne pakketeipen av polypropen har et vannbasert, l\u00f8semiddelfritt lim av akryl som er godt egnet for normal bruk hjemme eller p\u00e5 arbeidsplassen - Det er en kraftig pakketeip som forsegler middels tunge og tunge esker og pakker p\u00e5 en sikker m\u00e5te, og som t\u00e5ler temperaturendringer - Den lager lite lyd n\u00e5r du drar den ut fra rullen og kan ogs\u00e5 brukes med en h\u00e5ndholdt dispenser for rask og enkel pakking - Hver teiprull m\u00e5ler 48 mm x 66 m. - Brukes til forsegling av middels tunge og tunge elementer - Kan brukes under kalde eller fuktige forhold for langvarig oppbevaring - Slitesterk bakside i polypropylen - Lavt st\u00f8yniv\u00e5 - Bruker vannbasert lim uten l\u00f8semidler - Kan ogs\u00e5 brukes med den praktiske h\u00e5ndholdte dispenseren - \u00c9n pakke inneholder seks ruller - Teipfarge: Gjennomsiktig - Tapest\u00f8rrelse: 48 mm x 66 m\n\n  \n## Emballasjetape TESA Eco 50mmx66m klar\n\n## Emballasjetape TESA Eco 50mmx66m brun\n\n\\- Forsegl pakker, esker og konvolutter med tesapack\u00ae Paper eco & Strong-pakketeip som er laget uten l\u00f8semidler og av 100 % resirkulerte materialer. - Denne milj\u00f8vennlige pakketeipen er laget av 100 % resirkulert plast med en indre kjerne laget av 100 % resirkulert papp, og har et lim uten farlige l\u00f8semidler - Denne sterke og p\u00e5litelige pakketeipen i polypropylen ruller enkelt av rullen med lite st\u00f8y, slik at den minimerer lyden i travle arbeidsplasser - Denne tesa\u00ae ecoLogo\u00ae-teipen er ideell for sikker forsegling av middels tunge pakker, og holdbarheten er forbedret med en h\u00f8y UV-motstand - Hver rull med teip m\u00e5ler 50 mm x 66 m, og kan brukes med eller uten en h\u00e5nddispenser. - Milj\u00f8vennlig valg laget av 100 % resirkulerte materialer - Sterk bakside i polypropylen laget av 100 % resirkulert plast - Kjerne laget av 100 % resirkulert kartong - Lim av h\u00f8y kvalitet og uten l\u00f8semidler - Langvarig p\u00e5 grunn av h\u00f8y UV-motstand - Brukes for \u00e5 pakke inn pakker og forsegle esker og konvolutter - Enkel \u00e5 rulle av - Lavt st\u00f8yniv\u00e5 - Kan ogs\u00e5 brukes med praktisk h\u00e5nddispenser - Teipfarge: Brun - Teipst\u00f8rrelse: 50 mm x 66 m - Samlet tykkelse (mikrometer): 56\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "334fc3c3-da6c-4ee7-a453-81eaea8e3ea3"}
{"url": "http://docplayer.me/4004956-Norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-offentlig-journal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:39Z", "text": " Fakultet for veterin\u00e6rmedisin og biovitenskap M\u00f8tebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterin\u00e6rmedisin og biovitenskap Tid: fredag 22. mai kl. 09.00 14.40 Til stede: Odd Magne R\u00f8dseth (leder), representanter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d14e1c4-fed7-4187-8281-4b01f11231e9"}
{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/kos/osteboller-med-pulled-pork/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:34Z", "text": "        Auda\\! Noe gikk visst galt.\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n  - 550 g pulled pork\n  - 2 ss finhakket bladpersille\n\n### OSTEBOLLER:\n\n  - 200 g potet\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts salt\n  - 125 g maisstivelse (maizena)\n  - 2 ss rapsolje\n  - 1 stk egg\n  - 100 g parmesan , revet\n  - \u00b9\u2044\u2084 ts salt\n\n### BARBEQUE-SAUS:\n\n  - 125 g ketchup\n  - 60 g brunt sukker\n  - 2 ss sterk kaffe\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts tabasco\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n\n\nDenne oppskriften gir 12 osteboller. Vi har beregnet 2 per porsjon.\n\n**1.** Lag bbq-saus. L\u00f8s opp sukker i varm kaffe. Tilsett ketchup og smak til med tabasco. La sausen st\u00e5 en time f\u00f8r bruk.\n\n**2.** Skrell potet og kutt i terninger. Ha terningene i en liten kjele, hell p\u00e5 vann til det dekker og tilsett salt. Kok poteten m\u00f8r. Hell av kokevannet, og la poteten dampe i kjelen til vannet er fordampet.\n\n**3.** Ha kokt potet i en kj\u00f8kkenmaskin, elt p\u00e5 middels hastighet til en deigaktig konsistens. Tilsett maizena (behold et par ss til utbaking), olje, egg og salt. Kj\u00f8r til en jevn og glatt blanding. R\u00f8r til slutt inn revet parmesan.\u00a0\n\nTilsett gjerne ulike krydderurter. Du f\u00e5r da variasjon i b\u00e5de smak og utseende.\n\n**4.** Str\u00f8 maizena p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. Hell deigen ut av bollen, kna den raskt sammen. Rull en lang p\u00f8lse og del deigen i like store biter. Form bitene til runde boller med diameter p\u00e5 3-4 cm og legg p\u00e5 et bakepapirkledd stekebrett. Sett brettet i stekeovn p\u00e5 180 \u00b0C og stek i ca. 25 minutter. \u00a0\n\n**5.** Varm pulled pork etter anvisning p\u00e5 pakken, eller om du har tid lag den selv fra bunnen av.\n\nServer ostebollene nystekte, da smaker de best. Fyll dem med pulled pork, bbq-saus og pynt med finhakket persille. \u00a0\n\nOriginalt brukes det Tapioca mel i ostebollene. Siden Tapioca mel kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i, har vi valgt \u00e5 bruke mer tilgjengelige r\u00e5varer.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11076650-36b6-473a-a415-5f767cfbe00a"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/717883216/disney-2-i-1-projektor-og-lommelykt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:00Z", "text": "    \n    \n    Denne lampen fra Philips og Disney til barnets soverom skaper et milj\u00f8 som oppfordrer barna til \u00e5 gj\u00f8re det de best liker \u2013 moro og kreativitet. Dette blir et sted der barnet kan lese lekser, leke og sove i selskap med favorittfigurene fra Disney. Lampen er helt sikker i bruk.\n\n  - ### Hjelper barnet om natten\n    \n    \n    \n    Denne b\u00e6rbare lampen fra Philips og Disney veileder barnet trygt n\u00e5r det g\u00e5r til badet eller foreldrenes soverom om natten. Den b\u00e6rbare lampen er utviklet for barn og passer perfekt i barnets h\u00e5nd, slik at det er enkelt \u00e5 b\u00e6re med seg hvor som helst.\n\n  - ### Skaper en magisk stemning\n    \n    \n    \n    Denne b\u00e6rbare lampen fra Philips og Disney til barnets soverom kombinerer nattlys med en magisk bildeprojektor. Nattlyset gj\u00f8r at barnet f\u00f8ler seg trygt om kvelden, mens projektoren bringer barnets favorittfigurer fra Disney til live p\u00e5 veggen eller i taket. Denne unike 2-i-1-lampen tar godnatthistoriene og leggerutinene opp p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. Med toveisbryteren som er integrert i lampen, kan du enkelt bytte mellom nattlyset og den magiske bildeprojektoren.\n\n  - ### LED-lyskilde av h\u00f8y kvalitet\n    \n    \n    \n    LED-teknologien som er integrert i denne lampen, er en unikt utviklet l\u00f8sning fra Philips. Den sl\u00e5s umiddelbart p\u00e5, gir optimalt lys og f\u00e5r frem fargene i barnerommet.\n\n  - ### Varmhvitt lys\n    \n    \n    \n    Lys kan ha forskjellige fargetemperaturer, som er angitt i kelvin (K). Lamper med en lav kelvin-verdi produserer et varmt, koselig lys, mens de med h\u00f8yere kelvin-verdi produserer et kj\u00f8lig, mer oppkvikkende lys. Denne lampen gir et varmt, hvitt lys som gir en hyggelig atmosf\u00e6re.\n\n  - ### Batteridrevet \u2013 3\u00a0x\u00a0LR44 er inkludert\n    \n    \n    \n    Dette lyset bruker 3\u00a0LR44-batterier p\u00e5 1,5\u00a0V. Alle batterier p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen kan brukes. Ikke bland forskjellige typer batterier, bruk alltid samme type. Batteriene f\u00f8lger med i esken.\n\n  - ### Ekstra bildehjul f\u00f8lger med\n    \n    \n    \n    Denne lampen fra Philips og Disney kommer med tre\u00a0hjul som best\u00e5r av \u00e5tte\u00a0ulike bilder som kan stimulere barnets fantasi.\n\n    \n    \n    Du kan enkelt sl\u00e5 lyset av eller p\u00e5 med en diskr\u00e9 knapp som er integrert i armaturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dece5017-f08a-4765-baa2-221389e52d5b"}
{"url": "http://docplayer.me/3417665-Fjernvarme-kan-bli-merkevare-fjernvarme-november-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:04Z", "text": "\n\n4 Rammebetingelser ENERGI FJERNVARME Hold farten oppe\\! Framfor klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn forventer Norsk Fjernvarme at EU og Norge holder farten oppe med \u00e5 f\u00e5 til avtaler om utslippsreduksjoner. Her hjemme m\u00e5 forbrenningsavgiften fjernes. av ola n. nedrelid Styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme er klar p\u00e5 at et klimasamarbeid krever at alle l\u00f8fter seg litt over egne saker for \u00e5 oppn\u00e5 ett felles gode. Uansett forventer han at EU vil gjennomf\u00f8re m\u00e5lene i fornybardirektivet, og at CO 2 -markedet vil bli kraftig strammet inn ved neste korsvei i Forbrenningsavgiften. Det politisk viktigste tiltaket akkurat n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til en ytterligere utbygging og bruk av fjernvarme her hjemme er \u00e5 fjerne forbrenningsavgiften p\u00e5 avfallsforbrenning. Enova har st\u00f8ttet utbygging av fjernvarme med mer enn 2 milliarder kroner. Det har v\u00e6rt investert i forbrennings- og fjernvarmeanlegg for 8 10 milliarder. Avfall er en viktig bioressurs, og sentral i videre utbygging av fjernvarmen i Norge, sier Volla. Energi skriver i sin siste utgave at budsjettvinner i den norsk-svenske s\u00f8ppelkrigen er SFT og svenskene? Regjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 beholde forbrenningsavgiften p\u00e5 avfall. Dette gir svenske forbrenningsanlegg en konkurransefordel, og vi vil oppleve en fortsatt \u00f8kt str\u00f8m av trailere med norsk avfall til Sverige. Avfall er et viktig brensel i norsk fjernvarme, og den manglende konkurranseevnen til norske anlegg vil gi et stort tilbakeslag for fjernvarmeutbyggingen i Norge, sier Volla. Han mener at svenskene er klare vinnere, fordi de f\u00e5r norske bioressurser som reduserer utslippene i Sverige. Samtidig mener han at SFT neppe feirer budsjettforlaget som noen seier. SFT har selv pekt p\u00e5 hvor d\u00e5rlig avgiften fungerer og ser det antagelig heller ikke som noen fordel at norsk avfall transporteres til Sverige, sier Volla Hvordan skjer arbeidet med \u00e5 f\u00e5 fjernet den norske forbrenningsavgiften? Arbeidet med \u00e5 sikre norske avfallsforbrenningsanlegg konkurransevilk\u00e5r p\u00e5 linje med svenske fortsetter. Vi tror det er mulig \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 innse at dagens situasjon er rent tap for Norge. Vi kaster bort en viktig ressurs som ville bidra til reduserte klimagassutslipp i Norge og til utfasing av titusenvis av oljekjeler. Samtidig konkurranseevne: Avfall er et viktig brensel i norsk fjernvarme, og den manglende konkurranseevnen til norske anlegg vil gi et stort tilbakeslag for fjernvarmeutbyggingen i Norge, sier styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme. vil de e ksisterende fjernvarmeanleggene som har basert seg p\u00e5 avfallsvarme, m\u00e5tte erstatte dette med fossil energi inntil nye anlegg for fornybar energi er p\u00e5 plass, sier Rune Volla. Han tilf\u00f8yer at Regjeringen fremhever videre utbygging av fjernvarme i regjeringsplattformen, og at norsk avfall skal brennes i Norge. Dette st\u00e5r i sterk kontrast til fortsatt avgift i statsbudsjettet. Han stoler imidlertid p\u00e5 at en ny finansminister kan rydde opp i denne floken. Foto: sissel graver Grunnfondet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Energi om hvilke andre deler av statsbudsjettet som det jobbes videre med, framholder Volla at han er forn\u00f8yd med \u00f8kningen til grunnfondet: Enova f\u00e5r dermed \u00f8kte midler til blant annet fjernvarme. Samtidig er Volla forn\u00f8yd med og st\u00f8tter at det endelig innf\u00f8res CO 2 -avgift p\u00e5 gass til oppvarmingsform\u00e5l: Det er helt logisk at fossil gass avgiftsbelegges for sin klimaeffekt p\u00e5 linje med andre fossile energikilder. NVE har f\u00e5tt \u00f8kte \u00f8konomiske rammer. Hvordan vil dette kunne sl\u00e5 ut for fjernvarme? Vi h\u00e5per at disse benyttes til \u00e5 prioritere konsesjonsbehandlingen og til \u00f8kt kapasitet p\u00e5 behandling av fjernvarmekonsesjoner. Hva er status for klagene fra Norsk Teknologi? De fleste av klagene er behandlet og avsl\u00e5tt. Norsk Teknologi har ikke f\u00e5tt gjennomslag for noen av sine argumenter, som vi mener er til dels virkelighetsfjerne og lite relevante. Men de har jo oppn\u00e5dd \u00e5 forsinke utbyggingen av fjernvarme i flere byer. Rune Volla er opptatt av at det skjer mye positivt for fjenvarmen p\u00e5 markedssiden. Varmeog byggebransjen har gitt ut en Veileder for enkle vannb\u00e5rene anlegg, ved Sintef Byggforsk, som viser at med nye metoder er det bare marginale prisforskjeller ved \u00e5 installere elvarme og vannb\u00e5ren varme. \u00abEnergiomlegging\u00bb. Varmebransjen har ogs\u00e5 startet et kursprogram som heter \u00abEnergiomlegging\u00bb, med st\u00f8tte av Enova og Lavenergiprogrammet. Det skal kurse alle mulige akt\u00f8rer som er i inngripen med vannb\u00e5ren varme, fra fyrteknikere og r\u00f8rleggere til arkitekter og planleggere, slik at de har god informasjon om ny teknologi og nye metoder p\u00e5 omr\u00e5det. Dette starter opp v\u00e5ren 2010, og kurs skal holdes over hele landet. Dette samstemmer fint med nye tekniske byggeforskrifter som p\u00e5legger oppvarming med energifleksible anlegg for \u00e5 redusere bruk av elektrisitet og fossilt brensel til oppvarming, sier styreleder Rune Volla i Norsk Fjernvarme\n\n\n\n5 Ledende p\u00e5 fjernvarmel\u00f8sninger St\u00e5lr\u00f8r PEX-r\u00f8r Kobber-flex St\u00e5lflex - Vi har den optimale l\u00f8sning\\! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsl\u00f8sning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inng\u00e5r tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske st\u00e5lfittingssystemet. LOGSTOR r\u00f8rsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utf\u00f8res som krympe- og mekanisk l\u00f8sning opp til \u00d8315 mm. Avgreninger kan utf\u00f8res som sveise- og krympel\u00f8sning opp til \u00d8315 mm (hovedr\u00f8r) eller som mekanisk l\u00f8sning helt opp til \u00d8780 mm. Dette gir st\u00f8rre fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmer\u00f8rsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs h\u00f8ye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I v\u00e5rt brede program av muffel\u00f8sninger finner du alltid en sikker l\u00f8sning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller st\u00e5lmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt \u00f8delegge drifts\u00f8konomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner \\[ Vi dokumenterer forskjellen \\] Tlf Logstor - Energi\\_helside.indd :53:17\n\n\n\n6 Fjernvarmekonsesjoner ENERGI FJERNVARME Mener potensialet s Tildelte konsesjoner s\u00e5 langt i 2009 Konsesjon\u00e6r Ber\u00f8rte kommuner Konsesjon gitt Konsesjons-utl\u00f8p Skien Fjernvarme AS Skien kommune Kloster\u00f8ya AS Skien kommune Istad Nett AS Molde kommune Bio Varme AS Stj\u00f8rdal kommune Akershus Fjernvarme AS (endret Skedsmo og S\u00f8rum kommuner Akershus Fjernvarme AS (som over) Skedsmo og R\u00e6lingen kommuner Eidsiva Bioenergi AS \u00d8stre Toten kommune Fredrikstad Fjernvarme AS Fredrikstad kommune Kongsberg N\u00e6ringspark AS Kongsberg kommune Bio Varme AS Nannestad kommune Hafslund Fjernvarme AS Ullensaker kommune Nordm\u00f8re Energiverk AS Kristiansund kommune \u00c5snes Fjernvarme AS \u00c5snes kommune Hafslund Fjernvarme AS Oslo kommune Eidsiva Bioenergi AS Kongsvinger kommune Raufoss N\u00e6ringspark ANS Vestre Toten kommune Daimyo Rindi Energi AS Gj\u00f8vik kommune Drammen Fjernvarme KS Drammen kommune \u00d8stfold Energi AS Sarpsborg kommune Hafslund Fjernvarme AS Oppeg\u00e5rd kommune Tangen Energi AS Krager\u00f8 kommune Tr\u00f8nderEnergi Varme AS Hitra kommune Viking Varme AS Larvik kommune Hammerdalen Fjernvarme AS Larvik kommune \u00d8stfold Energi AS Sarpsborg kommune Trondheim Energi Fjernvarme AS Harstad kommune Foto: NVE N\u00c6R M\u00c5LET: NVE, her representert av direkt\u00f8r Agnar Aas, mener det kan v\u00e6re en sammenheng mellom redusert s\u00f8kertall og at myndighetenes m\u00e5l om nye 4 TWh fjernvarme innen 2010 er innen rekkevidde. Til n\u00e5 i \u00e5r har NVE mottatt sv\u00e6rt f\u00e5 s\u00f8knader p\u00e5 fjernvarmekonsesjoner. NVE mener nedgangen skyldes f\u00e6rre nye konkurrerende s\u00f8knader, og at m\u00e5let for vannb\u00e5ren varme snart er n\u00e5dd. av marte bakken \u00c5rets ti nye s\u00f8knader er en klar nedgang fra fjor\u00e5rets 43 s\u00f8knader og de 69 s\u00f8knadene som NVE mottok i If\u00f8lge J\u00f8rgen Kocbach B\u00f8lling i seksjon for energikonsesjon er dermed konsesjonsk\u00f8en under kontroll. Per i dag har vi rundt 60 s\u00f8knader p\u00e5 mellom 30 og 40 prosjekter inne til behandling. Det betyr at det er konkurranse om sv\u00e6rt mange av prosjektene, og n\u00e5r vi gir en konsesjon, reduseres ofte k\u00f8en med mer enn \u00e9n s\u00f8knad, sier Kocbach B\u00f8lling. If\u00f8lge ham har NVE s\u00e5 langt i \u00e5r gitt 23 konsesjoner til nye fjernvarmeprosjekter og avsl\u00e5tt 11 konsesjonss\u00f8knader. Konkurranseskapt. Seksjonssjef Arne Olsen mener noe av grunnen til s\u00f8kernedgangen kan v\u00e6re at potensialet for vannb\u00e5ren snart er benyttet i Norge. Vi er n\u00e5 tett p\u00e5 \u00e5 ha 4 TWh fjernvarme i drift, som er myndighetenes m\u00e5l innen 2010, sier Olsen til Energi. Han viser til m\u00e5let om 4 TWh ny vannb\u00e5ren varme er basert p\u00e5 nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen \u00e5r 2010, fra Stortingsmelding 29 fra 1998/99. Seksjonssjefen mener ogs\u00e5 nedgangen i s\u00f8kertallet framst\u00e5r som noe st\u00f8rre enn den virkelig er. De h\u00f8ye s\u00f8kertallene i 2007 og 2008 er et lite bedrag, for det var konkurranse p\u00e5 to tredeler av prosjektene. Det var konkurransen som\n\n\n\n8 Konsesjoner ENERGI FJERNVARME Tvinger fram endringer Foto: NVE Foto: FREDRIK KVEEN/EUROPOWER UENIGE: NVE og Norsk Fjervarme er uenig om fjernvarmepotensialet i Norge. Seksjonssjef Arne Olsen (bildet) i NVE har overfor Energi Fjernvarme uttrykt tvil om \u00f8kningen i saksbehandlerkapasitet vil komme fjernvarmes\u00f8knader til gode. Fjernvarmebransjen er uenig med NVE om at fjernvarmepotensialet i Norge kan v\u00e6re benyttet, men etter at de st\u00f8rste prosjektene er realisert, ser de for seg store endringer i fjernvarmeutbyggingen framover. AV MARTE BAKKEN Seksjonssjef Arne Olsen i NVE uttaler til Energi Fjernvarme at en av \u00e5rsakene til nedgangen i fjernvarme konsesjonss\u00f8knader kan v\u00e6re at potensialet for \u00e5 utnytte varme snart er benyttet i Norge. Dette er fjernvarmebransjen uenig i. Det er riktig at det er gitt konsesjoner for alle de store byene i Norge, men det er flere aktuelle mindre steder. Dessuten er det behov for \u00e5 utvide fjernvarmeomr\u00e5dene i byene med tanke p\u00e5 befolkningsveksten fram mot 2050, kommenterer leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Mindre anlegg. Morten Fossum, leder av forretningsutvikling i Trondheim Energi Fjernvarme, er enig med Juhler. Potensialet er ikke benyttet, men de mest interessante mulighetene for \u00e5 realisere fjernvarmeutbygging er n\u00e5 dekket, sier Fossum til Energi Fjernvarme. Derfor mener han anleggene framover vil bli mindre og ligge utenfor de store byene og st\u00f8rre tettsteder, hvor det i dag er fjernvarmeutbygging eller den er under utvikling. Dette vil igjen p\u00e5virke bransjen, ved for eksempel \u00e5 \u00e5pne for nye akt\u00f8rer som lokale b\u00f8nder. Fossum ser ogs\u00e5 for seg at det kan bli en periode med konsolideringer framover. For Trondheim Energi Fjernvarme vil det ikke bli aktuelt \u00e5 g\u00e5 inn i veldig sm\u00e5 prosjekter. Det er utfordrende for store akt\u00f8rer \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet i sm\u00e5 anlegg. For v\u00e5r del vil det v\u00e6re mest aktuelt \u00e5 bygge mindre anlegg ut i fra de allerede etablerte store anleggene til selskapet, sier han. Uenige. Fossum mener antallet konsesjonss\u00f8knader har v\u00e6rt veldig h\u00f8yt de siste \u00e5rene. Det har v\u00e6rt et rush i antall s\u00f8knader og planer om utbygging de siste \u00e5rene, s\u00e5 jeg mener nedgangen er naturlig, sier han og viser til utviklingen mot mindre utbyggingsprosjekter i fjernvarmebransjen. Juhler er ikke enig med Fossum. Hun mener s\u00f8kernedgangen skyldes at fjernvarmebransjen er inne i en utbyggingsfase og at finanskrisen har satt en demper p\u00e5 planleggingen. Vi regner med antallet konsesjons s\u00f8knader vil ta seg opp allerede neste \u00e5r, sier hun til Energi. Ikke til fjernvarme. Juhler er enig med seksjonssjef Arne Olsen i at den eneste offentlige m\u00e5lsetningen om 4 TWh ny vannb\u00e5ren varme innen 2010 vil bli n\u00e5dd i l\u00f8pet av \u00e5ret. Fjernvarmelederen peker imidlertid p\u00e5 m\u00e5lsetninger knyttet til b\u00e5de klimaforliket og EUs fornybardirektiv, og regjeringens fjernvarmesatsing gjennom Enova, og mener den nye m\u00e5lsettingen kan v\u00e6re 12 TWh innen If\u00f8lge Juhler vil disse planene og den forventede oppgangen i antall konsesjonss\u00f8knader kreve flere konsesjonsbehandlere. NVE fikk ogs\u00e5 avsatt ekstra midler i forslag til statsbudsjett for Seksjonssjef Olsen tror derimot ikke at dette vil komme fjernvarmen til gode. Kanskje blir det noe til seksjonen, men jeg tror ikke det blir noe mer til fjernvarme og vind. Det vil kanskje dryppe litt p\u00e5 nett- og sm\u00e5kraftkonsesjonsbehandling, sier han. Olsen presiserer at det ikke er tatt en avgj\u00f8relse om dette enda. Olsen p\u00e5peker at det vil ta noen \u00e5r \u00e5 komme gjennom de 60 s\u00f8knadene som allerede ligger inne til behandling hos NVE\n\n\n\n9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet \u00e5 levere, gj\u00f8r vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. ST\u00d8RRE Vi har klart \u00e5 vokse og bli st\u00f8rre, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire \u00e5rene har vi mer enn fordoblet omsetningen v\u00e5r. R\u00f8rene v\u00e5re inng\u00e5r n\u00e5 i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. ST\u00d8RST Til det store norske markedet v\u00e5rt har vi valgt v\u00e5r st\u00f8rste selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare h\u00f8y (205 cm p\u00e5 str\u00f8mpelesten), men ogs\u00e5 veldig hyggelig. Han har den st\u00f8rste erfaringen med fjernvarmer\u00f8r som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerf\u00f8rer produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkj\u00f8ling. Hemmeligheten bak suksessen v\u00e5r er foruten kvaliteten p\u00e5 produktene v\u00e5re menneskene i selskapet v\u00e5rt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss f\u00e5r du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sj\u00e5f\u00f8rene som kj\u00f8rer til Norge. De er hyggelige og im\u00f8tekommende, alltid klare til \u00e5 hjelpe. R\u00f8rene f\u00e5r du i tide, den personlige varmen f\u00e5r du p\u00e5 kj\u00f8pet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbov\u00e4gen 101, Hisings K\u00e4rra. Tel Fax E-post\n\n, men ogs\u00e5 veldig hyggelig. Han har den st\u00f8rste erfaringen med fjernvarmer\u00f8r som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 peder.\")\n\n10 Markedsf\u00f8ring Fjernvarme som merkevare I Sverige har fjernvarmebransjen brukt millioner p\u00e5 \u00e5 bygge fjernvarmens klima-image. I spissen for kampanjen st\u00e5r Grevlingen Greta, som er \u00e5 finne p\u00e5 bannere i fjernsynsreklame og p\u00e5 Twitter. AV \u00d8YSTEIN MELAND, STOCKHOLM P\u00e5 \u00e5ttitallet hadde man i Sverige mellom 80 og 90 prosent olje i fjernvarmen, n\u00e5 er kun tre prosent igjen. Dette var en utvikling foreningen mente m\u00e5tte f\u00e5 oppmerksomhet. For oss er kampanjen en m\u00e5te \u00e5 vise at vi er Sveriges tause klimabevegelse. Fjernvarmen har betydd mer for Sveriges mulighet til \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene enn noe annet. S\u00e5nn er det. For noen \u00e5r siden gjorde vi en meningsm\u00e5ling som viste at folk flest var ganske uvitende om hva fjernvarme er, og at det var lite kunnskap om fjernvarmens klimanytte, forteller kommunikasjonssjef Annika Johannesson til Energi. Kampanjen. Foreningen bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re noe. Resultatet ble \u00abFj\u00e4rrvarme, ja tack\\!\u00bb-kampanjen, som n\u00e5 har p\u00e5g\u00e5tt i sju \u00e5r. Siden den gang har satsingen g\u00e5tt gjennom flere stadier, og er i dag inne i det andre \u00e5ret av en tre\u00e5rig satsing. Neste \u00e5r skal kampanjen forel\u00f8pig avsluttes Dette er en profilskapende kampanje som spiller p\u00e5 f\u00f8lelser. I begynnelsen fors\u00f8kte vi \u00e5 favne sv\u00e6rt bredt: fra femten \u00e5r og oppover. N\u00e5 har vi avgrenset dette til 25 \u00e5r og oppover. Fordi vi \u00f8nsket \u00e5 spille p\u00e5 f\u00f8lelser og hadde en s\u00e5 ung m\u00e5lgruppe, valgte vi fra starten fjernsyn som medium for annonsene, og det er fortsatt grunnlaget for den sentrale kampanjen. Senere har vi komplettert dette med annonsering i presse, med fokus p\u00e5 milj\u00f8, villaeiere og beslutningstakere, sier Johannesson. Resultatene. Vi har gjort holdningsunders\u00f8kelser tre ganger i kampanje perioden, og neste \u00e5r skal vi gj\u00f8re \u00e9n til. S\u00e5 langt viser unders\u00f8kelsene at kjennskapen til fjernvarme har \u00f8kt ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder rollen fjernvarme spiller i klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Den eneste tilbakemeldingen vi har hatt som ikke er positiv, er at noen har problemer med \u00e5 forst\u00e5 hvem som er avsenderen, forteller Johannesson. Medlemmene. Kampanjen blir finansiert gjennom en s\u00e6rskilt avgift fra medlemmene. Vi har tilpasset materiellet i kampanjen slik at det kan brukes lokalt. Det er ganske mange som har benyttet disse annonsene med egen logo og tekst, eller s\u00e5 har man benyttet symbolet \u00abFj\u00e4rrvarme, ja takk\u00bb, forteller Johannesson. Mye markedsf\u00f8ring skjer i omr\u00e5der hvor det er utbygging p\u00e5 gang, og hvor man har behov for \u00e5 kommunisere til potensielle kunder, p\u00e5peker Johannesson. Merkevarebygging. Svensk Fj\u00e4rrvarme har medlemmer som b\u00e5de er private og offentlige selskaper, og med stor forskjell i st\u00f8rrelse. Annika Johannesson ser stor forskjell p\u00e5 hvordan medlemmene bruker kampanjen. Jeg tror \u00abbranding\u00bb er viktig for store selskapene, og de kan derfor ha praktiske problemer med \u00e5 benytte materiellet. EON eier for eksempel et f\u00f8rtitalls nett, og kan vanskelig blande inn \u00abFj\u00e4rrvarme, ja tack\\!\u00bb i sine kampanjer fordi det vil v\u00e6re vanskelig i forhold til \u00e5 skulle bygge EON-merket, kombinert med de lokale merkevarene. En del st\u00f8rre kommunale selskap som har datterselskap med forskjellige navn, opplever det samme. Men vi har ogs\u00e5 en del mindre selskaper blant medlemmene som ikke ville hatt r\u00e5d til \u00e5 gj\u00f8re noe eget hvis ikke dette materiellet var tilgjengelig, sier Johannesson.\n\n\n\n11 Markedsf\u00f8ring DYRELIV: Den svenske fjernvarmeforeningen har bygget en kampanje basert p\u00e5 grevlingen Greta. I en storstilt kampanje p\u00e5 fjernsyn og i aviser setter foreningen fokus p\u00e5 fjernvarmens klimabidrag. Grevlingen Greta har ogs\u00e5 benyttet sosiale medier for \u00e5 spre informasjon om fjernvarme, som p\u00e5 Twitter (under). F\u00f8lg Greta p\u00e5 twitter.com/gravlingengreta Illustrasjoner: SVENSK FJ\u00c4RRVARME fjernvarme Asplan Viak kan bist\u00e5 fra konsesjonsfase til prosjektering og anleggsoppf\u00f8lging.\n\n12 Markedsf\u00f8ring Illustrasjoner: NORSK FJ\u00c4RRVARME F\u00e5r nordisk fjernvarmehjelp Den norske fjernvarme foreningen f\u00e5r n\u00e5 hjelp av sine svenske og danske s\u00f8sterforeninger for \u00e5 f\u00e5 fart i markedsf\u00f8ringen av fjernvarme. En ny kampanje skal i f\u00f8rste omgang rette seg mot de byene der det i dag foreligger fjernvarmekonsesjoner. AV MORTEN FREDHEIM SOLBERG P\u00e5 et dagsseminar om fjernvarme og markedet den 27. oktober kom det fram at den norske fjernvarmeforeningen skal f\u00e5 benytte seg av markedsf\u00f8ringsmateriell den svenske og danske fjernvarmeforeningene har utviklet. Hittil er det utarbeidet et begrenset utvalg informasjonsmateriell til bruk i Norge. Hvor stort markedsf\u00f8ringsprosjektet blir i Norge, er opp til de enkelte selskapene. Den norske foreningen har ikke like mye penger til informasjon som de har hatt i Sverige og Danmark. Vi har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Enovas lavenergiprogram, men m\u00e5 likevel gj\u00f8re det beste ut av det vi har, sier Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Vi utvikler konseptet med hjelp fra Sverige og Danmark. De bedriftene som \u00f8nsker \u00e5 bruke materiellet, betaler selv for trykkingen, og st\u00e5r fritt til \u00e5 bruke materiellet slik de selv \u00f8nsker, fortsetter Juhler. Hun opplyser at markedsf\u00f8ringen i f\u00f8rste omgang har som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 flest mulig av innbyggerne i de byene der det er tildelt fjernvarmekonsesjoner. Desentralisert kampanje best. Den svenske fjernvarmeforeningen har i flere \u00e5r hatt en om fattende kampanje for \u00e5 gj\u00f8re svenske forbrukere bevisst p\u00e5 fjernvarmens fordeler. I \u00e5rene 2005 til 2007 brukte svenskene 14 millioner svenske kroner p\u00e5 \u00e5 bygge omd\u00f8mme for fjernvarme. Et nytt prosjekt startet opp igjen i \u00e5r, og vil p\u00e5g\u00e5 ut Fra 2008 har Dansk Fjernvarme brukt to millioner danske kroner p\u00e5 en opplysningskampanje. Danskene brukte her materiell fra den svenske fjernvarmeforeningen. I Danmark har de en masse effekter samt noen korte reklamefilmer. Det trykte materialet kan i stor grad brukes av norske bedrifter siden spr\u00e5kene er s\u00e5 like, opplyser Juhler. Opprinnelig var den svenske markedsf\u00f8ringen av fjernvarme en sentralstyrt prosess, der man blant annet hadde en nasjonal fjernvarmedag. Denne strategien passet ikke alle bedrifter og akt\u00f8rer. Strategien var mislykket, s\u00e5 de s\u00e5 seg etter hvert n\u00f8dt til \u00e5 legge om til en mer desentralisert strategi, sier Juhler. Derfor har hun tro p\u00e5 at de i Norge kan f\u00e5 mest ut av en desentralisert prosess der selskapene selv tar initiativet. Europeisk samarbeid. N\u00e5 har den svenske foreningen overf\u00f8rt sitt informasjonsmateriell og sine maler til den europeiske fjernvarmeorganisasjonen Euroheat. Dermed legges det til rette for at markedsf\u00f8ringen av fjernvarme f\u00e5r lik layout i hele Europa. Alle har d\u00e5rlig r\u00e5d for tiden, s\u00e5 det er fint at svenskene gj\u00f8r dette, sier Juhler. Samtidig er det svenske fjernvarmemilj\u00f8et interessert i \u00e5 eksportere sin kunnskap. Sverige \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en foregangsnasjon, og \u00f8nsker \u00e5 selge sin kunnskap til andre land, sa Jon Tveiten, administrerende direkt\u00f8r i Norsk Energi, under sitt innlegg p\u00e5 seminaret\n\n\n\n13\n\n\n\n14 Geotermisk energi ENERGI FJERNVARME T\u00e5rnet: Boret\u00e5rnet plassert ved siden av energi- og gjenvinnings etatens avfallsforbrenningsanlegg p\u00e5 Haraldrud i Oslo. Anlegget leverer energi til Hafslund Fjernvarme. Under Haraldrud: Slik vil borehullene se ut under Haraldrud i Oslo. I f\u00f8rste omgang skal bare den h\u00f8yre delen bores. Ved \u00e5 bruke teknologi fra oljebransjen med avviksboring vil ti r\u00f8r forbinde produksjonsbr\u00f8nnen (r\u00f8d strek) med injeksjonsbr\u00f8nnen (bl\u00e5 strek). Vannet sirkulerer og tar med varme fra meters dyp. Radiator p\u00e5 me Hafslunds fjernvarmeanlegg p\u00e5 Haraldrud i Oslo skal f\u00e5 varme fra granitten meter under avfallsanlegget. Planen er \u00e5 starte boringen av br\u00f8nnene neste sommer. Med \u00abti radiatorr\u00f8r\u00bb blir varmetilskuddet 5 MW i f\u00f8rste omgang. av claude r olsen Det norske selskapet Rock Energy har utviklet en metode som sikrer b\u00e5de jevn og forutsigbar tilf\u00f8rsel av energi fra dyp geotermisk energi. Med st\u00f8tte fra Enova p\u00e5 28,3 millioner kroner og avtale med Hafslund Fjernvarme har selskapet tatt et langt skritt mot kommersialisering av metoden. Vi tror dypvarme vil bli en viktig energikilde verden over. Den er hittil uutnyttet, sier administrerende direkt\u00f8r Thor Erik Mus\u00e6us i Rock Energy AS. Selskapet har patentert en ny teknologi som skal gj\u00f8re jordvarme til et konkurransedyktig energialternativ. Det blir f\u00f8rste gang i verden at dypvarmeteknologien brukes i et fullskala anlegg for jordvarme. I motsetning til vanlige utnyttelse av jordvarme som i Nydalen i Oslo der de borer meter ned i bakken, skal Rock Energy bore meter ned. Her tappes varmeenergien i t\u00f8rt fjell. Det unike med den nye teknologien er \u00e5 bore flere parallelle hull nede i fjellet. Evig varmekilde. Teknologien er hentet fra oljeindustrien der avviksboring av br\u00f8nner er helt vanlig. Fra overflaten bores f\u00f8rst den meter dype pro duksjonsbr\u00f8nnen der det varme vannet skal komme opp. Deretter bores injeksjonsbr\u00f8nnen der det avkj\u00f8lte vannet skal sendes ned. Borehullet svinger f\u00f8rst vekk fra produksjonsbr\u00f8nnen ned til meter f\u00f8r boret styres tilbake mot bunnen av produksjonsbr\u00f8nnen. Avviksboringen gjentas ti ganger slik at det vil g\u00e5 ti parallelle r\u00f8r fra injeksjonsbr\u00f8nnen til produksjonsbr\u00f8nnen. Hele systemet fylles med vann som sirkulerer langsomt rundt og varmes opp av bergarten. Det oppvarmede vannet leveres til Hafslund fjernvarme og vil holde grader celcius. Hvert av de meter lange r\u00f8rene samler energi tilsvarende 0,5 MW. Den totale kapasiteten blir dermed 5 MW. Prisen per kilowattime produsert varme vil ligge p\u00e5 \u00f8re i pilotanlegget n\u00e5r st\u00f8tten fra Enova er tatt med. Vi tror vi kan komme ned i \u00f8re per kwh n\u00e5r vi har bygget et par anlegg, sier Mus\u00e6us. Dersom varmtvannet ogs\u00e5 skal brukes til elproduksjon, regner han med at prisen vil ligge p\u00e5 \u00f8re/kwh for elektrisiteten og \u00f8re/kwh for et kombinert varme- og str\u00f8manlegg. M\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig med vindenergi\n\n\n\n\n\n16 Forskning Flere kilowatt av hvert k ITALIENSK: Avfallstrevirke kan fyres i forbrenningsanleggene uten at det g\u00e5r ut over virkningsgraden. Her fra A2A i Brescia i Italia. Foto: SINTEF/THOR NIELSEN Forbrenningsanleggene for avfall kan \u00f8ke produksjonen av str\u00f8m kraftig. I et av EUs st\u00f8rste avfallsprosjekter har virknings graden \u00f8kt fra 22 prosent til 30 prosent. Og det kan bli enda h\u00f8yere. AV CLAUDE R. OLSEN EU-prosjektet NextGenBioWaste som ledes av Sintef Energiforskning, n\u00e6rmer seg m\u00e5lstreken etter fire \u00e5rs intenst arbeid i sju land. Forskerne er i ferde med \u00e5 tolke ferdig dataene f\u00f8r de samles en siste gang 30. november. EU-kommisjonen f\u00e5r sluttrapporten i februar Energi har f\u00e5tt noen av de forel\u00f8pige konklusjonene fra fors\u00f8kene: Den elektriske virkningsgraden i anlegg som brenner avfall er \u00f8kt fra 22 til 30 prosent. Levetiden p\u00e5 kritiske komponenter i varmevekslere er doblet. Ved \u00e5 ta i bruk avfallstrevirke er brenselkostnadene redusert med \u00e9n million euro per \u00e5r for et 100 MW biomasseforbrenningsanlegg. Opprettholde den elektriske virkningsgraden for anlegg erstatter jomfruelig biobrensel med avfallstrevirke p\u00e5 33 til 35 prosent. Vi har kommet i m\u00e5l p\u00e5 mer eller mindre alt vi hadde i m\u00e5lsettingen. Vi er veldig forn\u00f8yd med det, sier prosjektleder Lars S\u00f8rum ved Sintef Energiforskning. NextGenBioWaste med et budsjett p\u00e5 30 millioner euro har sett p\u00e5 hele verdikjeden fra h\u00e5ndtering av avfall og biomasse via forbrenning og rensing til leveranse av energi. Fors\u00f8kene er gjort i 12 forbrenningsanlegg og en rekke laboratorier hos de 17 partnerne. Konkurransedyktig med vind. Prosjektet er fulgt med stor interesse blant eierne av de mange forbrenningsanleggene som leverer varmt vann til fjernvarmeanlegg over hele Europa. De fyres med avfall fra husholdninger og industri som de f\u00e5r betalt for \u00e5 h\u00e5ndtere, eller av trevirke som de m\u00e5 kj\u00f8pe inn. Et problem for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsomhet er lav virkningsgrad i kraftproduksjonen. Forskerne har greid \u00e5 \u00f8ke den elektriske virkningsgraden ved \u00e5 \u00f8ke temperaturen i fyrkjelen. Tidligere lot ikke det seg gj\u00f8re \u00e5 kj\u00f8re over 400 grader og 40 bars trykk fordi det ble for mye slagg p\u00e5 innsiden av kjelen. Ved \u00e5 spr\u00f8yte inn tilsetningsstoffer kan temperaturen \u00f8kes til grader og trykket til bar. Det \u00f8ker virkningsgraden til 30 prosent, og kraftprisen ut fra forbrenningsanlegget blir konkurransedyktig med vindkraft p\u00e5 land. N\u00e5 har forskerne f\u00e5tt blod p\u00e5 tann. Over tid \u00f8nsker vi \u00e5 forbedre virkningsgraden til 40 prosent for avfall og kanskje s\u00e5 h\u00f8yt som 50 prosent for biomasse. Da er vi p\u00e5 niv\u00e5 med de fossile energib\u00e6rerne som kull og naturgass, sier S\u00f8rum. Alternativt brensel. Markedet for biobrensel er heller labert. Kostnadene for biobrensel i Europa, inklusive Norge, er s\u00e5 h\u00f8ye at det g\u00e5r ut over l\u00f8nnsomheten for forbrennings anleggene. Innkj\u00f8perne ser derfor etter alternative brensler. Da er avfallstrevirke et fristende alternativ. Prisen ligger i st\u00f8rrelsesorden et par \u00f8re per kilowattime sammenlignet med trevirke fra skogen p\u00e5 \u00f8re per kilowattime\n\n\n\n\n18 Siden sist Tafjord med ny oljefyr l l l Tafjord Kraftvarme AS fordobler kapasiteten p\u00e5 Grautneset i \u00c5lesund ved \u00e5 installere en ny for brenningsovn. Prisen p\u00e5 ovnen er 300 millioner kroner, og det har tatt to \u00e5r \u00e5 planlegge og bygge den. Den vil v\u00e6re i full produksjon i midten av november, noe som if\u00f8lge Sunnm\u00f8rsposten gir en \u00e5rsproduksjon p\u00e5 150 GWh fjernvarme i \u00c5lesundsomr\u00e5det. MB Effektiv rensing av r\u00f8ykgass l l l Det v\u00e5te elektrofilteret Renergi SSP fra Svensk R\u00f6kgasenergi skiller ut de partiklene som er for sm\u00e5 til at r\u00f8ykgasskondensatoren klarer \u00e5 skille dem ut. Renergi SSP kan skille ut partikler mindre enn 1 mg/nm3, og best\u00e5r av ioniseringselektronikk og en pumpe. Den skal v\u00e6re vedlikeholdsfri. MB Rena utvider l l l Rena Fjernvarme AS investerer 2,5 millioner kroner i en utvidelse av r\u00f8rnettet, et nytt flislager og en ny oljekjel til spisslast. I fjor leverte anlegget mindre varmeenergi enn forventet blant annet p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig utend\u00f8rs lagring av flis, som gjorde flisa fuktig. Flislageret bygges derfor rett ved siden av fyringsanlegget, slik at flisa lagres under tak. MB Renser kondensvann l l l Renergi VBH fra Svensk R\u00f6kgasenergi, renser vannet som har blitt kondensert i r\u00f8ykgasskondensatoren gjennom ulike trinn. F\u00f8rst fanges de st\u00f8rre partiklene opp av et lamellsystem og pumpes ut, mens kondensatet rennes forbi og inn i et sandfilter. Der utskilles resten av partiklene, mens det rene vannet renner ned i en tank. MB Fjernvarmeoptimalisering l l l En svensk forskningsrapport betrakter fjernvarme som ett system fra produksjon til kunden, og viser at det er mulig \u00e5 optimalisere systemet ved \u00e5 redusere returtemperaturen fra forbrukerne. Dette gir \u00f8kt effekt av r\u00f8ykgass kondens erin gen hos fjernvarmeprodusentene og \u00f8kt overf\u00f8ringskapasitet. Sistnevnte \u00f8ker ogs\u00e5 n\u00e5r avkj\u00f8lingen forbedres hos de mest sentrale fjernvarmesentralene. MB Milliongevinst p\u00e5 felles graving I Bergen samordner BKK gravearbeidet med kommunen, Telenor og BossNett. Slik sparer partene penger, samtidig som byens innbyggere spares for ulempene ved oppgravde gater. av marte bakken B\u00e5de BKK Varme og BKK Nett er en del av samarbeidet. Den s\u00e5kalte Graveklubben legger ned r\u00f8r for fjernvarme, str\u00f8m, bossug, vann- og avl\u00f8p samtidig n\u00e5r gr\u00f8ftene f\u00f8rst ligger \u00e5pne. Alle klubbmedlemmene har behov for \u00e5 grave i Bergen sentrum de neste \u00e5rene, og skal til sammen bruke 100 millioner kroner p\u00e5 \u00e5 grave opp gatene i bykjernen i Penger \u00e5 spare. If\u00f8lge deres beregninger, sparer de rundt f\u00f8rti prosent av kostnadene ved \u00e5 samarbeide. Vi deler p\u00e5 alle kostnadene knyttet til gravingen, som trafikkavvikling og gr\u00f8ftegraving, sier utbyggingssjef Terje Str\u00f8m i BKK Varme til Energi. Str\u00f8m har ikke konkrete tall p\u00e5 hvor mye selskapet sparer p\u00e5 samarbeidet. Vi har ikke estimert kostnadene ved \u00e5 grave hver for oss, siden dette ikke er aktuelt, sier utbyggingssjefen. Han tilf\u00f8yer at samarbeidet er positivt for selskapenes omd\u00f8mme, som ofte blir d\u00e5rligere i forbindelse med gravearbeid. Dobler fjernvarmen. BKK Varme satser stort p\u00e5 fjernvarmeutbygging i Bergen fram mot Vi har n\u00e5 en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 170 GWh, og skal \u00f8ke denne til i hvert fall 250 GWh innen Dette tilsvarer 100 nye kunder, sier utbyggingssjefen. I tillegg skifter Vann- og avl\u00f8psetaten i Bergen kommune ut gamle vann- og avl\u00f8psledninger, BKK Nett AS skifter ut gamle kabler og \u00f8ker forsyningskapasiteten, mens BossNett er et nytt selskap med behov for \u00e5 installere sitt r\u00f8rnett for avfallsh\u00e5ndtering. Byr\u00e5dsvedtak. Klubben ble dannet etter at byr\u00e5det vedtok nye retningslinjer for koordinering av graving i sentrum i BKK Varme kjenner ikke til noe tilsvarende samarbeid i andre norske byer. Vedtaket i byr\u00e5det f\u00f8rte til samarbeid mellom alle ledningseiere i byen. Vi m\u00f8tes cirka \u00e9n gang i m\u00e5neden og koordinerer graveplanene v\u00e5re, sier Str\u00f8m. Byr\u00e5det satte ogs\u00e5 et krav til at arbeidet knyttet til graving og legging av r\u00f8r og ledninger, skal p\u00e5g\u00e5 mellom klokken 06 og 22 for \u00e5 sikre rask framdrift\n\n\n\n\n\n20 Med fjernvarme mot k Dansk fjernvarme Med klimam\u00f8tet like rundt hj\u00f8rnet er det fra alle kanter stort fokus p\u00e5 klima og milj\u00f8. Hvis klimam\u00e5lene skal n\u00e5s, er fjernvarme en uunnv\u00e6rlig medspiller. av sissel graver Det sa styrelederen i Dansk Fjernvarme Uffe Bro til de 1700 deltakerne p\u00e5 landsm\u00f8tet i oktober. Fjernvarmen er forutsetningen for \u00e5 kombinere komfort med klimavennlige l\u00f8sninger og forutsetningen for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om CO 2 -n\u00f8ytral oppvarming i Foreningen jobber ogs\u00e5 aktivt for \u00e5 redusere energiforbruket og har i snart et halvt \u00e5rs tid forhandlet med myndig hetene om den kommende planen for besparelser. Vi er kommet veldig langt og gleder oss over at fornuften har seiret p\u00e5 vesentlige punkt. Her tenker jeg spesielt p\u00e5 at besparelser i ledningsnettet kan telles med som energisparing, og at et kollektivt solvarmeanlegg like naturlig som et individuelt anlegg, kan regnes med som et effektiviseringstiltak. Varmeplan Danmark. Uffe Bro forsikrer at Varmeplan Danmark ikke er \u00abenda en rapport i rekken\u00bb: Dansk Fjernvarme har jobbet aktivt for \u00e5 gjenopplive begrepet varmeplanlegging, og det har skjedd mye siden foreningen tok initiativ til et FoU-prosjekt om varme planlegging, for \u00e5 vise hvordan oppvarmingen kan bli stort sett CO 2 -n\u00f8ytral allerede i Planen har f\u00e5tt et velfortjent aktivt liv. Den er et viktig redskap for \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 behovet for varmeplanlegging. Ingen ting kommer av seg selv heller ikke den milj\u00f8riktige varmen. Kommunene er blitt mer oppmerksomme p\u00e5 oppgaven Gamle Leirdals vei 7, 1081 Oslo Foto: Dansk fjernvarme varmeplanlegging: Dansk Fjernvarme har jobbet aktivt for \u00e5 gjenopplive begrepet varmeplanlegging, sier styreleder Uffe Bro\n\n\n\n22 Kronikk ENERGI FJERNVARME gjenvinning: Vi blir stadig flinkere p\u00e5 sortering og materialgjenvinning av avfall. I 2006 ble 31,2 prosent av Norges avfall materialgjenvunnet. Foto: Rune Endresen/DN God avfallspolitikk er god klimapolitikk Alt avfall som ikke kan materialgjenvinnes b\u00f8r energigjenvinnes. Dette er god utnyttelse av ressursene, og ogs\u00e5 god klimapolitikk. av olaf brastad, bellona Vi blir stadig flinkere p\u00e5 sortering og materialgjenvinning av avfall. I 2006 ble 31,2 prosent av Norges avfall materialgjenvunnet. Det er en \u00f8kning p\u00e5 sju prosent fra Samtidig har mengden deponert avfall g\u00e5tt kraftig ned, fra nesten 40 prosent i 1995, til 25 prosent i Selve mengden avfall som ble deponert gikk ned fra nesten tre millioner tonn til 2,4 millioner tonn. Deponiforbud. Bellonas store seier i avfallspolitikken, deponiforbudet for organisk/ nedbrytbart avfall, tr\u00e5dte endelig i kraft i Derfor er det ventet at mengden avfall som blir deponert vil fortsette \u00e5 synke. Dette er gode nyheter fordi deponering av nedbrytbart avfall er sl\u00f8sing av ressurser. I tillegg st\u00e5r landets s\u00f8ppel fyllinger for betydelige metangassutslipp, og bidrar dermed til global oppvarming. Biogass. I stedet m\u00e5 alt materialgjenvinnes som materialgjenvinnes kan. Blant annet m\u00e5 en del v\u00e5torganisk avfall brukes til produksjon av biogass. Dette vil v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 gj\u00f8re deler av transportsektoren fossilfri. I Fredrikstad kj\u00f8rer busser p\u00e5 biogass, og i Oslo vil en betydelig del av bussene i fremtiden kj\u00f8re p\u00e5 biogass produsert av innbyggernes matrester. Busser som g\u00e5r p\u00e5 matrester, og ikke forurensende fossilt brennstoff, er b\u00e5de god klimapolitikk og god ressursutnyttelse. Fjernvarme. Betydelige avfallsmenger kan ikke materialgjenvinnes. Det er denne resten som b\u00f8r brennes og energigjenvinnes. Noe b\u00f8r g\u00e5 til fjernvarme, og noe b\u00f8r g\u00e5 til industrivarme. Oslo, Trondheim og Bergen er gode eksempler p\u00e5 at avfall benyttes til milj\u00f8vennlig energi i fjernvarmesystemet. Fjernvarme er et godt alternativ til oljefyr, som b\u00e5de er klimafarlig, og et lokalt forurensingsproblem. I tillegg bidrar det til \u00e5 f\u00e5 ned elektrisitetsforbruket. Norges elektrisitet kommer stort sett fra fornybar vannkraft, men str\u00f8m er en h\u00f8yverdig energikilde som b\u00f8r brukes til andre ting enn oppvarming av hus. For eksempel til elektrifisering av transportsektoren. Industrivarme. Avfallet fra Fredrikstads innbyggere har i mange \u00e5r levert milj\u00f8vennlig energi til industrien i omr\u00e5det. I nabobyen Sarpsborg, benytter Borreg\u00e5rd fabrikker stadig mer avfall som energi for \u00e5 produsere avanserte trekjemiske produkter og cellulose, mens Norcem i Brevik benytter avfall for \u00e5 produsere sement, og erstatter dermed store mengder kull og olje. Sammenheng. I alle tilfeller ser vi sammenhengen mellom god ressursutnyttelse og lavere utslipp av klimagasser. Derfor er en god og b\u00e6rekraftig avfallspolitikk viktig i kampen mot klimaendringene. Enten det er materialgjenvinning eller energigjenvinning til fjernvarme eller industrivarme, s\u00e5 kan avfall erstatte fossil energi produksjon eller energikrevende utvinning av nye ressurser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ce035c0-483c-4fb2-91f6-4ff7e9db96dd"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=REK-SKAFTREYKJ", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:02Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nDenne enveistransport tar deg fra Skaftafell nasjonalpark til Reykjav\u00edk. Vi la Skaftafell p\u00e5 18:00 og ankommer i Reykjav\u00edk er rundt 23:00. P\u00e5 m\u00e5ten vi stopper ved en bensinstasjon, som har en kiosk, en restaurant og toaletter. Her har du nok tid (ca 25 minutter) til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet og/eller kj\u00f8pe en matbit eller noe \u00e5 drikke.\n\nAt 6.00 pm\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af87e35-0a66-414f-ac30-d9506a662c06"}
{"url": "http://canariajournalen.no/Verdt-aa-se/Fortidsminner/Arkeologiske-funn-i-Agueimes-er-datert-til-1100-1200-tallet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:48Z", "text": "\n\nLike over veien som g\u00e5r langs denne fjellveggen ble hulene oppdaget i fjor. Foto: Hugo Ryvik\n\n# Arkeologiske funn i Ag\u00fcimes er datert til 1100-1200-tallet\n\nCarbon 14-tester av byggkorn funnet i huler lengst vest i Ag\u00fcimes kommune s\u00f8r\u00f8st p\u00e5 Gran Canaria viser at de stammer fra mellom 1170 og 1270.\n\n# Les ogs\u00e5\nAg\u00fcimes: Natur, kultur, oliven og h\u00e5ndverk\n\nHulene ble oppdaget i fjor da veien mellom Ag\u00fcimes og Santa Lucia skulle utbedres. Utgravingene begynte i januar.\n\nArkeologene tror at et ras dekket til hulene ikke lenge f\u00f8r spanjolene startet erobringen av \u00f8ya. Dermed har innholdet i hulene v\u00e6rt bevart i minst 600 \u00e5r.\n\n### Kan l\u00f8se mysterier\n\nDe venter n\u00e5 at funnene vil l\u00f8se mange mysterier om hvordan utbefolkningen levde p\u00e5 Gran Canaria. Det er n\u00e5 bekreftet at hulene ble brukt til \u00e5 male opp korn til mel.\n\nSelve kornlageret har lenge v\u00e6rt kjent. Det er et sett huler som blir kalt La Audiencia, og ligger h\u00f8yere opp i fjellveggen.\n\nDe to forkullede byggkornene som er testet l\u00e5 p\u00e5 en bit av en m\u00f8rtel som var beregnet p\u00e5 oppmaling av korn, skriver nyhetsbyr\u00e5et Efe.\n\n### Mange viktige funn\n\nDet er ogs\u00e5 funnet rester av plantefiber, fibermatter, trestrukturer, trebjelker, keramikk, redskap for \u00e5 male korn og mange andre gjenstander.\n\nDet er ikke tidligere funnet steder p\u00e5 Gran Canaria fra urbefolkningens tid hvor korn er blitt behandlet. Funnene stammer fra en tid da urbefolkningens kultur var p\u00e5 h\u00f8yden etter 1500 \u00e5r med utvikling.\n\nArkeologene tror det vil gi ledetr\u00e5der til hvordan \u00f8kosystemet ble brukt, hvilke ressurser som var involvert, og hvordan kornet ble behandlet.\n\nDet er ansl\u00e5tt at det er rundt 80 huler i omr\u00e5det, og at det bodde cirka 400 mennesker der, omtrent samme antall som bor der i dag.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0482983a-a7b6-44c4-b844-67968b11425e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Erna-Solberg---Jeg-kan-ikke-ta-dette-innover-meg-163995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:55Z", "text": "# Erna Solberg: - Jeg kan ikke ta dette innover meg\n\nMarie Melg\u00e5rd\n\nOppdatert: 22.feb.2012 12:19\n\nPublisert: 22.feb.2012 10:23\n\nH\u00f8yre-leder Erna Solberg sa i retten i dag at truslene mot henne har v\u00e6rt en belastning for familien.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI Oslo tingrett i dag m\u00f8tte H\u00f8yre-leder Erna Solberg for \u00e5 vitne i saken mot mullah Krekar.\n\nKrekar, som egentlig heter Najmuddin Faraj Ahmad, st\u00e5r tiltalt for \u00e5 ha kommet med trusler mot Solberg.\n\nUnder en pressekonferanse i juni 2009 skal Krekar ha uttalt at: \u00abMin d\u00f8d vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er \u00e5rsak til at jeg d\u00f8r, s\u00e5 vil hun lide samme skjebne.\u00bb\n\nKrekar hevder flere personer skal ha kommet til Norge for \u00e5 ta livet av ham\n\n## \u2014 Har l\u00e6rt \u00e5 legge vekk trusler\n\nSolberg forklarer at hun f\u00f8rst ble kjent med truslene gjennom mediene:\n\n\u2014 Jeg ble kjent med det igjennom pressen som ringte og ba om kommentarer. Et samlet norsk pressekorps ringte. Jeg m\u00e5tte sjekke nett og nyhetssendinger for \u00e5 h\u00f8re hva som ble sagt, sa Solberg.\n\nHun s\u00e5 ikke selv hele uttalelsen fra Krekar f\u00f8r hun var i avh\u00f8r hos politiet. Det var her hun inns\u00e5 alvoret i saken.\n\n\u2014 Men jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 legge vekk trusler som kommer mot meg som myndighetsperson, sa Solberg til et samlete pressekorps etter sin forklaring.\n\n## \\- Politiets ansvar\n\nSolberg forklarte i retten at hun ikke lot truslene g\u00e5 inn p\u00e5 henne, men at gikk ut over familien:\n\n\u2014 Jeg reagerte, som jeg har gjort som tidligere, og sa at dette er politiets ansvar. Det er de som m\u00e5 vurdere om det er trusler, jeg kan ikke ta dette innover meg. Tar man trusler innover seg, blir man mindre dyktig i jobben.\n\n\u2014 Men man har familie og barn som blir bekymret \u2013 s\u00e5 en m\u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 snakke med andre om at de ikke skal v\u00e6re redde, de f\u00e5r et bilde av disse truslene som de ikke skj\u00f8nner, forklarte Solberg.\n\nHun forklarer at Kommunaldepartementet, som hun p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt ledet, og UDI, begynte \u00e5 grave i mullah Krekars sak etter medieoppslag om at han skal ha holdt inspirasjonstaler i Irak.\n\nSolberg var kommunalminister da Krekar fikk et utkastelsesvedtak mot ham fordi han ble ansett som en trussel mot rikes sikkerhet.\n\n## \\- En belastning for familien\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan hun ans\u00e5 faren ved \u00e5 la Krekar bli i Norge, svarte Solberg:\n\n\u2014 Det er viktig \u00e5 ha med seg at utlendingsloven har et annet krav enn straffeloven, blant annet hva gjelder rettigheter, men ogs\u00e5 for \u00e5 beskytte norske samfunnet. Vi mente at fordi han var en religi\u00f8s, karismatisk leder med tilknytning til al-Quaida og andre nettverk, var dette et sterkt nok grunnlag for at kravet i utlendingsloven var tilstede. Derfor valgte vi \u00e5 si at dette holder \u2013 og det har H\u00f8yesterett sagt seg enig i, sa Solberg.\n\nDa Solberg var ferdig med sin forklaring, m\u00f8tte hun et samlet pressekorps utenfor rettsalen. Her fremholdt hun at hun ikke lot truslene g\u00e5 innover seg.\n\n**- Men det har v\u00e6rt en belastning for familien, og det har v\u00e6rt mange som har v\u00e6rt bekymret, sa Solberg.**\n\n\\- Har bare et titalls dedikerte tilhengere\n\n## Angrer ikke\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l hun angrer p\u00e5 utkastelsesvedtaket mot Krekar, svare Solberg at:\n\n\u2014 Nei, jeg mener det var riktig, svarte Solberg.\n\nKrekar har forklart i retten at Erna Solbergs navn kom opp n\u00e6rmest tilfeldig i m\u00f8tet med utenlandsk presse. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva Solberg mener om det, svarte hun at:\n\n\u2014 Nei, han vet nok hvem jeg er, for jeg har m\u00f8tt ham flere ganger i retten, sa Solberg.\n\n\\-Hvordan var det \u00e5 m\u00f8te Krekar?\n\n\u2014 Det var ikke noe spesielt, svarte Solberg.\n\n## \\- Det m\u00e5 du ta med Siv Jensen\n\nMullah Krekars forsvarer, Brynjar Meling, ville vite om Solberg opplevde press fra utenlandske myndigheter. Solberg avviste at hun hadde hatt noen m\u00f8ter med andre myndigheter om denne saken, men utelukker ikke at Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet hadde snakket med andre myndigheter om saken.\n\n\u2014 I fare for \u00e5 forn\u00e6rme min klient, men han har blitt en Svarte-Per i norsk politikk. Da denne pressekonferansen var, s\u00e5 anmeldte ikke du saken. Vet du hvem som anmeldte?, ville Meling vite.\n\n\u2014 Jeg tror Siv Jensen anmeldte noen dager senere, svarte Solberg.\n\n\u2014 Var det p\u00e5 oppfordring?\n\n\u2014 Nei, jeg anmelder ikke trusler mot meg som myndighetsperson. Det er ikke et personlig anliggende, og jeg mener det offentlige Norge er det som skal beskytte myndighetspersoner, og at det er politiet som skal gj\u00f8re det.\n\nMeling ville vite om Solberg hadde noen tanker om hvorfor Jensen anmeldte Krekar, men ikke en ordf\u00f8rer som tidligere i \u00e5r skal ha kommet med st\u00f8tende utsagn om utenriksministeren.\n\n\u2014 Hva som er Siv Jensens motiv for \u00e5 anmeldte, det m\u00e5 du ta med Siv Jensen, svarte Solberg.\n\n## Motreaksjoner mot nordemenn\n\nTidligere denne uken har Krekar forklart seg i retten. Her ble han utspurt av aktor Geir Evanger om truslene mot Solberg.\n\n\u2014 Er det lov \u00e5 drepe Erna Solberg, hvis du sendes ut og blir drept?, ville aktor Geir Evanger vite.\n\n\u2014 I v\u00e5r religion finnes det lov hvordan straffe gruppe eller kollektiv, hvis de st\u00e5r bak drapet p\u00e5 en person, sa Krekar\n\n**- Min d\u00f8d i norske hender vil f\u00f8re til motreaksjoner mot nordmenn, sa han i retten.**\n\n\u2014 Hvis Erna sier at hun vil kaste meg ut, s\u00e5 vil Erna og lederne i hennes parti risikere \u00e5 d\u00f8. N\u00e5 f\u00f8yer jeg til dette. Ikke folket, og ikke politikere som ikke deltatt i dette. Mitt liv er i min h\u00e5nd som denne pennen her, sa Krekar og holdt opp en penn.\n\nKrekar: - Muslimer har til oppgave \u00e5 f\u00f8re islam tilbake til makten\n\n\n\nFS00016871.jpg\n\nStr\u00f8mdahl Monica/Aftenposten\n\n# Fakta: Fakta mullah Krekar\n\nMullah Krekars egentlige navn er Najmuddin Faraj Ahmad.Kom til Norge som kvoteflyktning i 1991.Var p\u00e5 1990-tallet jevnlig i Irak for \u00e5 etablere en militant islamistisk bevegelse i kurdiske omr\u00e5der.Ble i 2001 f\u00f8rste leder i Ansar al-Islam, omtalt av USA som en terrororganisasjon.Er flere ganger etterforsket av flere lands myndigheter.Erna Solberg bestemte som kommunalminister i 2002 at Krekar skulle utvises av hensyn til rikets sikkerhet, og for brudd p\u00e5 asylvilk\u00e5rene.Er ikke returnert til Irak fordi han risikerer d\u00f8dsstraff.26. mars 2012 ble han i Oslo tingrett d\u00f8mt til fem \u00e5rs fengsel for drapstrusler. Krekar anket dommen p\u00e5 stedet.P\u00e5grepet av PST 27. mars, etter at han skal ha fremsatt nye trusler p\u00e5 nettstedet paltalk.com, mot Kjell Magne Bondevik og ansatte i norsk etterretning.Krekar ble 28. mars varetektsfengslet i \u00e5tte uker.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9160fc4a-8932-4680-a3f9-bc5385014b94"}
{"url": "http://snarfilm.blogspot.com/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:07Z", "text": "Snarfilmprosjektet har \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Norgesuniversitetet. Mer info om prosjektet p\u00e5 snarfilm.wikispaces.com\n\n## fredag 24. august 2012\n\n### Mot et levende nettsted\n\nUnderveis i prosjektperioden har vi i snarfilm-prosjektet brukt ulike verkt\u00f8y for \u00e5 jobbe sammen. Vi har brukt denne bloggen til id\u00e9myldring og for \u00e5 skape interesse rundt snarfilm-konseptet. Snarfilm er som kjent videoproduksjon p\u00e5 en rask og effektiv m\u00e5te satt inn i en pedagogisk sammenheng. Vi har brukt en wiki til \u00e5 samle kunnskap underveis i prosjektperioden. Alle har bidratt med beskrivelser av pilotgjennomf\u00f8ringer, og vi har laget en h\u00e5ndbok. Vi har ogs\u00e5 brukt Skype og Etherpad til m\u00f8ter.  \n  \nN\u00e5 er det snart p\u00e5 tide \u00e5 etablere et nettsted hvor vi kan spre resultatene og interessen for snarfilm ytterligere. I stedet for \u00e5 lage et statisk, tradisjonelt nettsted, har vi valgt \u00e5 lage et nettsted basert p\u00e5 Ning-plattformen. Dette gir mulighet for deltakelse fra brukere, samtidig som de som vil kan bruke det som en statisk ressurs. Ambisjonen er \u00e5 skape et levende nettsted hvor l\u00e6rere og andre interesserte str\u00f8mmer til for \u00e5 l\u00e6re om videoproduksjon i henhold til snarfilm-konseptet, og der de bes\u00f8kende oppfordres til \u00e5 dele egne erfaringer, laste opp gode videoeksempler, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og bidra i videre utvikling av konseptet.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57af001e-e84e-4be5-8222-020bd03394b9"}
{"url": "https://www.datatilsynet.no/personvern/innsynsrett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:12Z", "text": "# Rett til informasjon og innsyn\n\n(Publisert: 14.05.2014 Sist endret: 20.04.2015) \n\nVirksomheter som behandler personopplysninger, har plikt til \u00e5 gi informasjon om dette, b\u00e5de p\u00e5 eget initiativ og n\u00e5r du ber om det.\n\nP\u00e5 disse sidene kan du lese mer om dine rettigheter. Vi har ogs\u00e5 laget et skjema du kan bruke om du vil s\u00f8ke om innsyn.\u00a0\n\n## Rett til innsyn i opplysninger om deg selv\n\nDersom du er registrert har du dessuten rett til \u00e5 be om innsyn i:\n\n  - hvilke opplysninger virksomheten behandler om deg\n  - hvilke sikkerhetstiltak virksomheten har rundt bruken av opplysningene dine (s\u00e5 lenge det ikke svekker sikkerheten)\n\nVirksomheten skal svare s\u00e5 snart som mulig, og senest 30 dager etter \u00e5 ha f\u00e5tt henvendelsen. Fristen gjelder uansett om innsynet gjelder generell informasjon eller innsyn i egne personopplys\u00adninger. Hvis s\u00e6rlige forhold gj\u00f8r det umulig \u00e5 svare innen 30 dager, m\u00e5 virksomheten sende et forel\u00f8pig svar med en begrunnelse for forsinkelsen og informasjon om sannsynlig tidspunkt for svar. Virksomheten kan ikke ta betalt for \u00e5 gi slik informasjon.\n\n  - Mer om dine rettigheter til innsyn i helseopplysninger\n\n## Alles rett til informasjon om bruk av personopplysninger\n\n**Alle\u00a0**har rett til\u00a0generell\u00a0informasjon om hvordan en virksomhet benytter personopplysninger dersom de ber om det. Denne retten gjelder enten\u00a0du er registrert eller ikke, og enten det er en privat eller offentlig virksomhet. Denne informasjonen inkluderer:\n\n  - navn og adresse p\u00e5 den virksomheten som er ansvarlig for behandlingen (behandlingsansvarlig)\n  - hvem som eventuelt har det daglige ansvaret\n  - form\u00e5let med behandlingen - hvorfor samles opplysningene inn?\n  - beskrivelse av hvilke typer personopplysninger som blir samlet inn og brukt\n  - hvor opplysningene er hentet fra\n  - eventuelt hvem opplysningene vil bli utlevert til\n\n## Plikt til \u00e5 informere om bruk av opplysninger\n\nDersom virksomheten behandler personopplysninger om deg, har de plikt til \u00e5\u00a0**p\u00e5 eget initiativ** f\u00f8rst informere deg om:\n\n  - navn og adresse p\u00e5 den virksomheten som er ansvarlig for behandlingen (behandlingsansvarlig)\n  - form\u00e5let med behandlingen - hvorfor samles opplysningene inn?\n  - opplysningene vil bli utlevert til andre,\u00a0og i s\u00e5 fall\u00a0hvem\n  - det er frivillig \u00e5 gi fra seg opplysningene\n  - hvor lenge opplysningene blir lagret\n  - annet som gj\u00f8r at de registrerte\u00a0kan ivareta rettighetene sine, for eksempel retten til innsyn, retting og sletting\n\nDenne informasjonsplikten gjelder b\u00e5de n\u00e5r opplysningene samles inn direkte fra enkeltpersoner, og n\u00e5r opplysningen er hentet fra en tredjepart. Virksomheten trenger likevel ikke \u00e5 informere\u00a0de som er registrert dersom det er klart at de kjenner til\u00a0bruken av personopplysninger\u00a0fra f\u00f8r, eller dersom innsamlingen av personopplysninger er fastsatt i i lov.\n\n## Informasjonsplikt ved bruk av personprofiler\n\nEn personprofil\u00a0er n\u00e5r en virksomhet kombinerer personopplysninger og ut i fra disse knytter antagelser om en persons adferd, evner, preferanser eller behov.\n\nDersom en virksomhet tar kontakt med deg p\u00e5 bakgrunn av en slik personprofil, har\u00a0de plikt til \u00e5 informere om\u00a0hvem som er behandlingsansvarlig og hvilke opplysninger som ligger til grunn for profilen. Det skal ogs\u00e5 gis informasjon om hvor opplysningene er hentet fra (personopplysningsloven \u00a7 21).\n\n## Rett til informasjon om automatiserte avgj\u00f8relser\n\nAutomatisert behandling av personopplysninger skjer for eksempel i NAV og ved utregning av skatt i Skatteetaten og pensjon i Statens pensjonskasse. Hvis en avgj\u00f8relse som har betydning for deg fullt ut er basert p\u00e5 automatisk behandling av personopplysninger, kan du kreve at virksomheten gj\u00f8r rede for hvilke regler dataprogrammene bruker som grunnlag for avgj\u00f8relsen. Du kan ogs\u00e5 kreve at\u00a0avgj\u00f8relsen overpr\u00f8ves av en fysisk person, alts\u00e5 f\u00e5 en manuell behandling, se personopplysningsloven \u00a7 22 og \u00a7 25.\n\n## Unntak\n\nDet finnes unntak fra innsynsretten og informasjonsplikten. Du har blant annet ikke krav p\u00e5 innsyn eller informasjon n\u00e5r opplysningene:\n\n  - er underlagt lovbestemt taushetsplikt\u00a0\n  - m\u00e5 hemmeligholdes av hensyn til etterforskning av straffbare handlinger\n  - behandles\u00a0til historiske, statistiske eller vitenskapelige form\u00e5l og behandlingen ikke f\u00e5r noen direkte betydning for den registrerte.\n\nFor flere unntak fra retten til informasjon, se i personopplysningsloven \u00a7 23 og siste avsnitt i \u00a7 18.\n\n## Andre typer innsyn\n\nDet som er beskrevet over er innsynsrettigheter og informasjonsplikter ved bruk av personopplysninger, slik de er regulert etter personvernregelverket. Disse rettighetene og pliktene gjelder spesifikt for innsyn etter personopplysningsloven, som er den loven som regulerer innsamling og bruk av personopplysninger generelt. Rettighetene og pliktene vil hovedsaklig ogs\u00e5 gjelde for innsyn etter helseregisterloven og politiregisterloven.\n\nPersonopplysningsloven er et generelt regelverk. Det betyr at hvis det st\u00e5r spesifikt om retten til innsyn i s\u00e6rlovgivningen for et annet felt, vil det g\u00e5 foran personopplysningsloven. Et eksempel er pasient- og brukerrettighetslovens regler for innsyn i pasientjournal.\u00a0\n\nEksempler p\u00e5 andre typer innsyn er forvaltningslovens regler for partsinnsyn og offentlighetslovens bestemmelser om allmennhetens tilgang til dokumenter og informasjon i offentlige etater.\u00a0\n\nVi har laget et skjema som kan brukes n\u00e5r du \u00f8nsker informasjon om eller innsyn i personopplysninger en virksomhet bruker. Skjemaet er ment brukt n\u00e5r du ber om innsyn etter personvernregelverket -og kan brukes enten du vil vite mer om opplysninger lagret om deg selv, om barna dine, eller noen du handler p\u00e5 vegne av:\n\n  - Kan jeg be om innsyn i informasjonen som arbeidsgiveren har lagret om meg?\n    \n    Ja, arbeidstakeren har som hovedregel rett til innsyn i personopplysningene arbeidsgiveren har lagret, med noen f\u00e5 unntak. Retten til innsyn gjelder uavhengig av om disse lagres i personalmappen eller andre steder. Det finnes enkelte unntak, men terskelen for \u00e5 gj\u00f8re unntak er h\u00f8y.\n    \n    Bruk mal for innsyn i personalmapper.\n    \n    De samme reglene om rett til innsyn i opplysninger om en arbeidss\u00f8ker hos arbeidsgiveren gjelder for rekrutteringsbyr\u00e5ene.\n\n  - Har jeg rett til \u00e5 f\u00e5 vite hva som er registrert om meg hos kredittopplysningsvirksomheten?\n    \n    Du har rett til \u00e5 f\u00e5 vite hva byr\u00e5ene har registrert om deg til bruk i kredittopplysningsvirksomheten uten at dette skal koste deg noe. Du m\u00e5 da henvende deg til kredittopplysningsvirksomheten for \u00e5 f\u00e5 innsyn i hvilke opplysninger om deg som er registrert. Les mer om din generelle innsynsrett.\n    \n    Du skal f\u00e5 forh\u00e5ndsvarsel n\u00e5r opplysninger om deg som har betydning for kredittvurdering av deg innf\u00f8res i et kredittopplysningsregister. Du har da muligheten til \u00e5 rette eventuelle feil.\n    \n    Mer om kredittvurdering\n\n  - Har jeg som medlem i en forening krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 se hva de har registrert om meg?\n    \n    Ja, det er en grunnleggende rett etter personopplysningsloven at du har krav p\u00e5 innsyn i dine egne opplysninger. Det er kun f\u00e5 unntak fra regelen om innsynsrett, og disse vil sjelden v\u00e6re relevante for \u00e5 nekte deg innsyn i medlemsopplysningene. Foreningen m\u00e5 eventuelt skriftlig begrunne avslaget p\u00e5 innsyn, og vise til relevant unntakshjemmel.\n\n  - Se flere sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66cdf831-bcd6-4c70-94e6-5e197abee3a7"}
{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/dagens-rett-kyllingen-smaker-ekstra-godt-med-ovnsbakte-rotgronnsaker/169640", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:07Z", "text": "\n\n# Kyllingen smaker ekstra godt med ovnsbakte rotgr\u00f8nnsaker\n\nLa kyllingen f\u00e5 f\u00f8lge av h\u00f8stens beste gr\u00f8nnsaker i denne lettlagete oppskriften.\n\n  - 2\\. sep. 2016 - 00:00\n\nDenne retten kan godt lages uten kj\u00f8tt eller f\u00e5 f\u00f8lge av andre proteinkilder som kj\u00f8tt eller fisk. Men kylling er n\u00e5 en gang manges favoritt, lettvint og tilgjengelig som r\u00e5varen er, ogs\u00e5 som\u00a0\u00f8kologisk.\u00a0\n\nF\u00e5r du tak i \u00f8kologisk dyrkete gr\u00f8nnsaker, eller kanskje du har dyrket dem selv, ja, da blir dette et festm\u00e5ltid.\u00a0\n\nSe alt du kan lage med rotgr\u00f8nnsaker\n\nHer bestiller du\u00a0\u00a0**dagens rett p\u00e5 e-post** - det er selvf\u00f8lgelig gratis.\n\n\u00a0\n\n## Kyllingfilet med appelsin og ovnsbakte rotgr\u00f8nnsaker\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Tilberedningstid\n\n1 time\n\n#### Ingredienser\n\n4 kyllingfileter\n\n4 appelsiner\n\n1 lime\n\n2 ts chilipulver\n\n4-5 r\u00f8dbeter\n\n4 gulr\u00f8tter\n\n2 pastinakk\n\n2 ss solsikkeolje\n\nsalt og kvernet pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nT\u00f8rk av kyllingfiletene og legg dem i en plastpose. Press halvparten av sitrusfrukten og hell juicen i posen. Tilsett chilipulver og knyt posen. Vend posen, s\u00e5 alt blir godt blandet. Legg den kaldt i to timer.\n\nSkrell r\u00f8dbeter og gulr\u00f8tter og del dem i biter. Legg bitene i en ildfast form og dryss med salt og pepper. Bak gr\u00f8nnsakene i ovnen i 15-20 minutter ved 200 grader.\n\nTa kyllingfiletene ut av posen og t\u00f8rk dem godt. Ta vare p\u00e5 marinaden til senere.\n\nBrun kyllingfiletene raskt i olje og krydre med salt og pepper. Ta gr\u00f8nnsakene ut av ovnen og legg kyllingfiletene p\u00e5 toppen.\n\nKok ut stekepannen med resten av marinaden, og hell den over i formen. Vask de to siste appelsinene godt og del dem i b\u00e5ter (med skallet p\u00e5). Legg b\u00e5tene rundt kyllingen.\n\nDekk formen med aluminiumsfolie og sett den tilbake i ovnen i ca 20 minutter eller til kylling og gr\u00f8nnsaker er ferdige.\n\nServer retten med ferskt br\u00f8d som kan dyppes i sausen.\n\n**De lekreste kyllingoppskriftene**\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for egg og kj\u00f8tt\n\nFoto: Opplysningskontoret for kj\u00f8tt\n\n#### Vurder oppskriften\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8298ceaa-22e7-4114-821c-665c57c5a0ae"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/utoeya-overlevende-mubarak-25-faar-tilbake-statsborgerskapet/a/23928257/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:05Z", "text": "# Ut\u00f8ya-overlevende Mubarak (25) f\u00e5r tilbake statsborgerskapet\n\n## \\* UNE har omgjort vedtak\n\n\n\n  - Oda Marie Midb\u00f8e\n\n  - Irene R\u00f8nold\n\n  17.02.2017 16:47 - oppdatert 17.02.2017 21:35\n\nMubarak Ahmed Taleb beskriver \u00e5rene uten statsborgerskap som et fengsel.\u00a0\u2013 Det betyr veldig, veldig mye, sier han om \u00e5 f\u00e5 tilbake sitt norske statsborgerskap.\n\nI dag kom beskjeden han kanskje ikke helt har turt \u00e5 dr\u00f8mme om: I et rykende ferskt vedtak fra Utlendingsnemda (UNE) st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at hans norske statsborgerskap ikke tilbakekalles likevel.\u00a0\n\n\u2013 Jeg trodde nesten ikke det jeg leste da advokaten min sendte meg vedtaket. Jeg m\u00e5tte lese det tre ganger, og ringe ham for \u00e5 dobbeltsjekke at det stemte, sier Taleb til VG.\u00a0\n\nHan er over seg av glede.\u00a0\n\n\u2013 Det betyr veldig, veldig, veldig mye. Jeg har tenkt mye p\u00e5 datteren min, og n\u00e5 skal jeg ta med datteren min og feire, sier han.\u00a0\n\n**Bakgrunn:** Overlevde Ut\u00f8ya - n\u00e5 kan han bli kastet ut:\u00a0\u2013 Norge burde skamme seg\n\n### \u2013 Psykisk tortur\n\nDe siste to \u00e5rene har han levd i uvisshet om fremtiden etter at norske myndigheter tilbakekalte hans norske statsborgerskap. Det samme skjedde med hans tre s\u00f8stre.\u00a0\n\nBakgrunnen var at faren og storebroren til Taleb\u00a0l\u00f8y om opprinnelsesland da de kom til Norge. De fortalte norske myndigheter at de kom fra Somalia, ikke Djibouti, fordi de hadde h\u00f8rt at det \u00f8kte sjansen for \u00e5 f\u00e5 opphold. Selv var Mubarak Ahmed Taleb ti \u00e5r gammel da han kom til Norge med familien.\u00a0\n\n\u2013 De siste \u00e5rene har v\u00e6rt ille. Det har v\u00e6rt en psykisk tortur, og jeg f\u00f8ler jeg har v\u00e6rt i fengsel i to \u00e5r. Jeg har mistet masse rettigheter, og har f\u00f8lt at jeg har blitt straffet, sier Taleb. \u00a0\n\n### Ville g\u00e5 rettens vei\u00a0\n\nTalebs advokat Jostein L\u00f8ken forteller VG at han er str\u00e5lende forn\u00f8yd med omgj\u00f8ringen av vedtaket.\n\n\u2013 Det som er en dobbel glede er jo at han f\u00e5r anledning til \u00e5 v\u00e6re med, arbeide, og \u00e5 skape velstand i Norge ved at han blir en vanlig samfunnsborger, sier han, og legger til at de har kjempet hardt de siste \u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 saken omgjort.\u00a0\n\nTaleb stevnet nemlig utlendningsmyndighetene og saken var berammet til \u00e5 komme opp i retten i n\u00e6r fremtid.\u00a0Han tror sakens utfall kan f\u00e5 konsekvenser for flere som sitter i lignende situasjoner som Taleb har gjort.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt mange \u00e5r med juridisk uenighet, og s\u00e5 har det skjedd mye i det siste med juridiske avklaringer, og det har vist seg at vi har hatt rett, sier L\u00f8ken.\u00a0\n\n### Overlevde Ut\u00f8ya - mistet broren\u00a0\n\nTaleb var p\u00e5 Ut\u00f8ya den 22. juli 2011. Selv overlevde han massedrapsmannens kuler, men broren hans Ismail ble drept.\u00a0\n\n\u2013 Ismail og jeg l\u00f8p hver v\u00e5r veg. Jeg ble beskutt mange ganger, jeg s\u00e5 mange bli drept, men jeg overlevde. Jeg har g\u00e5tt i omfattende terapi, men har ikke greid \u00e5 begynne med noe etter Ut\u00f8ya, sa Taleb til lokalavisa \u00d8stlendingen\u00a0i 2015.\u00a0\n\nDet vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at Taleb kunne bli kastet ut av Norge - ogs\u00e5 utenfor Norges grenser. Washington Post og BBC World News var blant tungvekterne som viet saken spalteplass den gang.\u00a0\n\nTaleb er gift med en etnisk norsk kvinne og sammen har de en liten datter sammen.\u00a0\n\nHans storebror\u00a0Kaled Ahmed Taleb ble i 2013 d\u00f8mt til fire m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha l\u00f8yet om opprinnelseslandet han kommer fra for \u00e5 f\u00e5 statsborgerskap i Norge. Han hadde da \u00e5penhjertig tilst\u00e5tt asylbl\u00f8ffen. Begge foreldrene og storebroren ble utvist fra Norge.\n\n**Les ogs\u00e5:** Ap-politiker innr\u00f8mmer falsk forklaring\n\n### \u00abIkke grunnlag for tilbakekallelse\u00bb\n\nI vedtaket skriver UNE at det ikke er grunnlag for tilbakekallelse av klagerens norske statsborgerskap i denne saken, og at det tidligere vedtaket dermed omgj\u00f8res.\u00a0\n\n\u2013 Livet fremover ser veldig lyst ut, men jeg klarer ikke \u00e5 se for meg hvordan fremtiden blir akkurat n\u00e5, for jeg er s\u00e5 glad, sier Taleb.\u00a0\n\n N\u00e5 f\u00e5r papirl\u00f8se flyktninger med asyl rett til pass, f\u00f8rerkort, bankkonto og \u00e5 jobbe i Norge, etter at Staten tapte i lagmannsretten.  13.02.2017, 21:32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23da9183-9997-4cfa-94fc-5d7205ab815d"}
{"url": "https://www.nfk.no/om-nordland-fylkeskommune/internasjonalt/nord-norges-europakontor/eu-programmer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00125-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:29Z", "text": "# EU-programmer\n\nFor at EU skal oppn\u00e5 sin syv\u00e5rige vekststrategi Europe 2020, har de en rekke programmer som skal bidra til \u00e5 oppn\u00e5 dette. I de ulike programmene kan en s\u00f8ke om penger til prosjekter av ulik karakter. Den n\u00e5v\u00e6rende programperioden er fra 2014 til 2020. Norge betaler for \u00e5 v\u00e6re med i flere av EUs programmer og disse presenteres her.\n\n## Horizon 2020 - Forskning og innovasjon\n\nHorizon 2020 er rammeprogrammet for forskning og innovasjon. Horizon 2020 inneb\u00e6rer et st\u00f8rre fokus p\u00e5 innovasjon og skal bidra til \u00e5 bringe forskning n\u00e6rmere markedet. I tillegg skal programmet bidra til \u00e5 m\u00f8te de store samfunnsutfordringer Europa st\u00e5r overfor (herunder helse, aldring, ren energi, transport, osv.). Programmet skal i tillegg bidra til \u00e5 koordinere nasjonale programmer i Europa (ERA), samt styrke Europas globale posisjon innenfor forskning, innovasjon og teknologi. Budsjettet er p\u00e5 rundt 70-80 milliarder euro for perioden 2014-2020.\n\n\u00a0\n\n## Erasmus+ -Utdanning, oppl\u00e6ring, ungdom og idrett\n\nProgrammet for utdanning, oppl\u00e6ring, ungdom og idrett\u00a0er samlet i ett og heter Erasmus+. Programmet er delt inn i tre n\u00f8kkelomr\u00e5der: l\u00e6ringsmobilitet, strategiske partnerskap, og st\u00f8tte til policyutforming.  \nBudsjettet er p\u00e5 rundt 15 milliarder euro for perioden 2014-2020.\n\n\u00a0\n## EaSI - Sysselsetting, sosial innovasjon og inkludering\n\nDette programmet skal blant annet st\u00f8tte tiltak som bidrar til enklere tilgang til mikrofinans og tilrettelegging av arbeidstakeres geografiske mobilitet i EU.  \nBudsjettet er p\u00e5 rundt 815 millioner euro for perioden 2014-2020.\n\n## Health programme - Helse\n\nEUs helseprogram bygger p\u00e5 de tidligere helseprogrammene, og skal gi st\u00f8tte til prosjekter som blant annet bidrar til at EU-landene utvikler innovative og b\u00e6rekraftige helsesystemer. EU vil \u00f8ke tilgangen til bedre og tryggere helsetjenester for EU-borgere, bekjempe sykdom og hindre at helseproblemer i ett land ikke spres over landegrensene.  \nBudsjettet er p\u00e5 rundt 449 millioner euro for perioden 2014-2020.\n\n\u00a0\n## Creative Europe - Kultur og media\n\nCreative Europe skal promotere mobilitet for europeiske kunstnere, bidra til \u00e5 styrke den kreative industrien og bist\u00e5 audiovisuelle kunstnere til \u00e5 tilpasse seg en digital verden. Programmet fokuserer s\u00e6rlig p\u00e5 publikumsutvikling, internasjonale filmproduksjoner og spillutvikling.  \nBudsjettet er p\u00e5 rundt 1,45 milliarder euro for perioden 2014-2020.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df73cac-a1da-4d06-a482-472638172b3f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsker-Legger-pa-nye-kostnader-386954b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:05Z", "text": "# Forsker: Legger p\u00e5 nye kostnader\n\nThomas Spence\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:28\n\nPublisert: 25.sep.2006 19:42\n\n  \n  - \n    \n     Forskningssjef Tone Fl\u00f8tten ved Fafo.  FOTO: KNUT SNARE \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Umulig \u00e5 si om dette f\u00e5r ned sykefrav\u00e6ret med 2,5 milliarder kroner. Her legges det blant annet p\u00e5 nye kostnader, sier forskningssjef Tone Fl\u00f8tten ved Fafo.\n\nHun synes det er veldig positivt at bedriften skal f\u00f8lge opp sykemeldte i sterkere grad.\u2014 N\u00e5r det er sagt, synes jeg at en god del minner om det som alt er i IA-avtalen. For eksempel skal man i IA-avtalen ha en samtale med arbeidstager tidlig i sykemeldingsperioden, og lage oppf\u00f8lgingsplan. Svakheten i de nye forslagene er at det ikke sies noe om hva som skal skje hvis de ikke f\u00f8lges opp. Man m\u00e5 ha sanksjoner hvis man lager slike planer, sier hun.Hun synes det er positivt med tidligere attf\u00f8ring, men det er ogs\u00e5 mulig i dag.- Gradert sykemelding finnes ogs\u00e5 i dag. En forel\u00f8pig vurdering av aktiv sykemelding viste at det hadde en positiv langtidseffekt. Hvis gradert sykemelding virker p\u00e5 samme m\u00e5ten, er det positivt, sier Fl\u00f8tten som mener mange av forslagene b\u00e6rer preg av krav om \u00abgjennomgang av regler og praksis\u00bb.- Hvilken effekt vil det ha?- Tja. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 g\u00e5 gjennom ting, sier hun.En del forslag er imidlertid direkte kostnads\u00f8kende, og Fl\u00f8tten mener det ikke g\u00e5r frem hvem som skal ta regningen; arbeidsgiver, staten eller andre.- Hyppigere basism\u00f8ter er for eksempel veldig tidkrevende og kostnadskrevende. Jeg er redd for at det er s\u00e5 kostnadskrevende at det ikke blir noen innsparingseffekt ved \u00e5 gjennomf\u00f8re det. De krever ogs\u00e5 s\u00e6rtiltak i helsesektoren som \u00f8kt grunnbemanning. Det \u00f8ker kostnadene, men det st\u00e5r ikke noe om regningen.- Er du imponert over forslagene?- De er veldig i tr\u00e5d med IA-avtalen.- Den har jo ikke virket?- Hvis man strammer til, er det mulig \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 virke. Men forslagene er utydelige p\u00e5 hvor ansvaret ligger. - Hva burde v\u00e6rt forsl\u00e5tt?- Det er positivt at arbeidsgiverne skal f\u00f8lge opp. Men det m\u00e5 settes mer makt og krav bak de nye forpliktelsene.- Vil dette f\u00e5 ned frav\u00e6ret med 2,5 milliarder kroner?- Det er helt umulig \u00e5 si, s\u00e6rlig fordi det kj\u00f8res p\u00e5 med nye kostnader, sier Fl\u00f8tten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cbffac9-4dc5-4f57-a249-7240421afff9"}
{"url": "https://www.nrk.no/sognogfjordane/atvarar-mot-glatte-vegar-i-morgontimane-1.13313993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:00Z", "text": "# \u00c5tvarar mot glatte vegar i morgontimane\n\nDet er meldt om sv\u00e6rt glatte vegar fleire stader i Sogn og Fjordane tysdag morgon.\n\n\n\n\n\nGeir Bjarte Hjetland Journalist\n\n Publisert  10.01.2017, kl. 07.21\n\n Oppdatert  10.01.2017, kl. 09.16\n\n**Publikum melder no at det er i gang salting mellom Eikefjord og Naustdalstunnelen.**\n\nVaktoperat\u00f8r Ronny Sleire ved Vegtrafikksentralen fortel at mange har ringt 175 og fortalt om plussgrader i lufta, men tynn hinne med is p\u00e5 vegane.\n\n\u2013 Vi byrja \u00e5 f\u00e5 inn meldingar rett f\u00f8r klokka seks. Entrepren\u00f8rane p\u00e5 dei ulike strekningane er varsla, og dei er anten p\u00e5 veg ut eller alt p\u00e5 vegane, seier Sleire.\n\n**Meldingane om glatte vegar gjeld mellom anna desse strekningane:**\n\n  - Rv5 mellom Flor\u00f8 og F\u00f8rde, s\u00e6rleg strekninga Flor\u00f8 \u2013 Naustdal\n  - Fv57 mellom Bygstad og Langeland\n  - E39 mellom Byrkjelo og Sandane\n  - E39 mellom Sandane og Anda\n  - E39 over Stigedalen\n\n## Har du tips om glatte strekningar andre stader? Ring oss p\u00e5 57724242, send oss ein SMS med kodeord SF til 1987, eller send oss ein e-post.\n\n Publisert  10.01.2017, kl. 07.21\n\n Oppdatert  10.01.2017, kl. 09.16\n\n### NRK anbefaler\n\n## Fannemel kvalifiserte seg\n\nHoppa 116,5 meter og er klar for stor bakke i VM i Lahti.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17afdf68-2929-4515-a95d-703b862a4e99"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/langrenn/nyhetsarkiv/2016/5/ny-landslagstrener/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:04Z", "text": "\n\n# Ny landslagstrener\n\nEirik Myhr Nossum (30) er ansatt som ny landslagstrener i langrenn fra 1. juni.\n\nDen nye landslagstreneren skal bidra med sin kompetanse mot begge herrelagene, og jobbe tett med begge herretrenerne. Nossum kommer til \u00e5 jobbe tettest p\u00e5 ut\u00f8vere fra \u00d8stlandet, samt ha en viktig rolle i utviklingsprosjekter for Norges Skiforbund Langrenn.\n\nEirik Myhr Nossum har g\u00e5tt gradene i langrennssporten de siste ti \u00e5rene hvor han de to siste \u00e5rene blant annet har hatt en sentral rolle i Lyn Ski. Han har v\u00e6rt sm\u00f8rer, servicemann, trener, hovedtrener, sportslig leder og daglig leder for b\u00e5de ut\u00f8vere, team og klubb, men aldri v\u00e6rt landslagstrener.  \n\\- Dette er en kjempemulighet for meg, og jeg gleder meg veldig til \u00e5 komme i gang. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til at Norge fortsatt skal v\u00e6re verdens beste langrennsnasjon fremover, sier Nossum.  \n  \nHan er utdannet ved Norges idrettsh\u00f8gskole og har blant annet en master i idrettsfysiologi.\n\nLandslagssjef Vidar L\u00f8fshus er glad for at Nossum er p\u00e5 plass i den nyopprettede trenerstillingen.\n\n\\- Vi kjenner Eirik fra tidligere. Han har v\u00e6rt med oss p\u00e5 flere verdenscuprenn og gjort et godt inntrykk. B\u00e5de utdannelsen og kompetansen hans er solid. Vi tror at han kan bli en fin tilvekst i trenerteamet og som ut\u00f8verne kommer til \u00e5 f\u00e5 nytte av, sier han.\n\nPublisert 20.05.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3bdb940-89a8-46c4-8035-b58058b94321"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1098042-Spanderer+du.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:42Z", "text": "# Spanderer du?\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 11:59  \n\nS\u00e5, du er p\u00e5 date en l\u00f8rdagskveld. Dere m\u00f8tes ute og g\u00e5r sammen bort til baren for \u00e5 kj\u00f8pe noe \u00e5 drikke. Daten din kj\u00f8per seg en \u00f8l og betaler. Du blir oversett, s\u00e5 kj\u00f8per din egen \u00f8l og betaler. Slik g\u00e5r kvelden. Han g\u00e5r \u00e5 kj\u00f8per til seg, du kj\u00f8per din drikke rett etterp\u00e5.  \n  \nJeg (kvinne), syntes dette var rart og lite im\u00f8tekommende. Ikke fordi jeg forventer at en mann skal spandere, men fordi det er vanlig av ren h\u00f8flighet \u00e5 tilby den andre noe \u00e5 drikke. Er det ikke? Ogs\u00e5 kan man da spandere runde to selv. Feks.  \n  \nJa, jeg har v\u00e6rt p\u00e5 flere dater hvor menn har v\u00e6rt veldig gener\u00f8se. Jeg forventer ikke det, men dette ble s\u00e5 grov kontrast. Oppfattet det rett og slett som litt uh\u00f8flig og f\u00f8lte meg veldig lite spesiell, man man skal sette det p\u00e5 spissen. Hva tenker dere?\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Hedmark)  to. 3 sep. 2015 12:05  Privat melding \n\nH\u00f8res litt s\u00e6rt og uvennlig ut synes jeg. Hadde v\u00e6rt mye koseligere og betalt annenhver gang.\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 12:08  \n\nJa, ikke sant. Det er liksom det f\u00f8rsteinntrykket som blir veldig rart. Er viktig \u00e5 v\u00e6re vennlig, im\u00f8tekommende og inkluderende p\u00e5 f\u00f8rste date. \u00c5 tenke p\u00e5 meg og mitt allerede der, gir ikke noen god f\u00f8lelse. Selv om dette er en liten ting.\n\nSkjult ID med pseudonym mystgrl to. 3 sep. 2015 12:09  \n\nHvordan var kjemien s\u00e5nn ellers da?\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 12:11  \n\nS\u00e5nn passe. Hyggelig, men ikke noe mer fra min side.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  to. 3 sep. 2015 12:19  Privat melding \nH\u00f8res ikke ut som det blir noe langvarig forhold p\u00e5 den mannen. Takk for at du viser hvordan man skal mislykkes.\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 12:31  \n\nYou're welcome\\! Jeg burde sikkert startet en serie her inne, fra tidenes d\u00e5rligste dater. Det er noen av dem... :D\n\n (mann 31 \u00e5r fra Buskerud)  to. 3 sep. 2015 12:42  Privat melding \n\nJeg har faktisk opplevd det helt motsatte flere ganger, de har blitt forn\u00e6rmet n\u00e5r jeg har kj\u00f8pt p\u00e5fyll, fordi de kan jo betale selv som de sier.  \nYou're fucked if you do and you're doomed if you don't hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 12:44  \n\nMen corsair. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 tilby og faktisk bare gj\u00f8re det. Jeg hadde aldri blitt forn\u00e6rmet om noen spurte om jeg ville ha. Ogs\u00e5 tror jeg ikke de eeeeegentlig blir forn\u00e6rmet, men det er kanskje litt vanskelig \u00e5 ta i mot?\n\n (mann 50 \u00e5r fra Hedmark)  to. 3 sep. 2015 12:47  Privat melding \n\nJeg er av den gammeldagse typen, som mener at mannen skal spandere. S\u00e5 for meg har dette en litt bitter smak og jeg har mine tanker om fyren som ikke egner seg her.  \nKan bare komme med noen forslag:  \nDet er klart at med likestilling og alt det der at han forventet kanskje at du skulle sp\u00f8rre :)  \nEller kanskje han var av den gjerrige sorten og s\u00e5 hvilken vei date'n gikk og ikke ville kaste bort penger.  \nHan er bare et stort Ra\\*\\*\\*\u00f8l og hold deg unna.\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 12:50  \n\nHan ville treffe meg igjen @1realman4u... S\u00e5 han syntes nok at daten gikk bra. ;-) S\u00e5 enten er han gjerrig og alt det der, eller s\u00e5 skroter det p\u00e5 sosiale antenner. Uansett ikke bra.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Hedmark)  to. 3 sep. 2015 12:57  Privat melding \n\nJa, hvis han ikke er gjerrig, eller raka fant, s\u00e5 b\u00f8r de antennene der ikke bare justeres, men byttes helt ut.  \nG\u00e5r ut i fra at du sa takk for deg?  \n  \nHvordan var utseendet forresten? P\u00e5 skala fra 1 til 10?  \nDet kan eventuelt forklare litt p\u00e5 oppf\u00f8rsel?\n\nSkjult ID med pseudonym perla to. 3 sep. 2015 13:02  \n\nHan s\u00e5 helt normal ut. 4-6 vil jeg si, kommer an p\u00e5 \u00f8yet som ser. Jeg takket for meg, mest fordi denne sn\u00e5lheten ga en litt ugrei magef\u00f8lelse. S\u00e5nn skal ikke f\u00f8rste date v\u00e6re.  \nDet er en stund siden dette n\u00e5, men syntes det er kjekt \u00e5 h\u00f8re hvor normalt dette er. Har tenkt p\u00e5 det en del etterp\u00e5, og er litt forbauset over at jeg - som er for likestilling - faktisk reagerte p\u00e5 dette.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Hedmark)  to. 3 sep. 2015 13:02  Privat melding \n\nEnig med 1Realman4U, de antennene var ikke verdt stort..\n\n (mann 50 \u00e5r fra Hedmark)  to. 3 sep. 2015 14:50  Privat melding \n\nJaha, da var det ikke en mannlig diva heller.  \n  \nF\u00e5r vel bare si at det var godt at det bare ble med f\u00f8rste date.  \nKan dessverre ikke komme med noen r\u00e5d p\u00e5 hvordan slike kan dresseres, eller fikses.  \nBeste er vel \u00e5 la de seile sin egen sj\u00f8, s\u00e5 dukker nok den beste mannen opp etter hvert. .\n\n (mann 27 \u00e5r fra Hordaland)  to. 3 sep. 2015 15:00  Privat melding \n\nOk, s\u00e5 var det kanskje litt stusselig, men det er n\u00e5 ogs\u00e5 litt voldsomt \u00e5 ikke treffe noen igjen bare fordi de ikke spanderte \u00f8l p\u00e5 deg? Kan jo bare ha v\u00e6rt en misforst\u00e5else og at han som \"Corsair\" ovenfor har opplevd at enkelte blir forn\u00e6rmet eller lignende. Var det ikke kjemi s\u00e5 er det noe annet, men om det var det med \u00f8len som gjorde det s\u00e5 syns jeg det viser litt lite forst\u00e5else \u00e5 ikke treffes med noen over en slik bagatell. Terskelen for \u00e5 akseptere forskjeller/feil b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yere enn som s\u00e5 mener n\u00e5 jeg.  \n  \nI stedet for \u00e5 anta det verste, er det ikke bedre \u00e5 anta det beste?\n\nSkjult ID med pseudonym Piapia to. 3 sep. 2015 15:18  \n\nJeg var p\u00e5 kaffe-date. Vi gikk sammen til disken for \u00e5 kj\u00f8pe kaffen. Han gjorde ikke tegn p\u00e5 \u00e5 betale sin egen kaffe, s\u00e5 jeg betalte for oss begge og ble litt forundret da han bare gikk og satt seg slik at jeg ogs\u00e5 m\u00e5tte b\u00e6re koppen for han. Dette var med st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet fra hans side. Ikke takket han heller. Sm\u00e5 ting, javel, men ga en d\u00e5rlig bismak...\n\nN\u00e5 f\u00e5r jeg panikk he jeg sitter som datejomfru. Er det noen avdere kvinner osm kan skrive enl\u00e6rebok slik at jeg slipper blidumpa p\u00e5 f\u00f8rstedate p.g.a. en eller annen detalj jeg overhodet ikke har tenkt p\u00e5 eller legger noen somhelst dypere mening i?  \n  \nEller skal jeg bare trekke meg fra markedet f\u00f8rst som sist, med s\u00e5 manglende trening er jeg jo d\u00f8mt til \u00e5 feile.\n\nJeg er enig med de andre her i at slike \"bagateller\" ofte kan fortelle mye om personen.  \nSom f eks n\u00e5r jeg vil ha p\u00e5 p\u00e5fyll er det vanlig folkeskikk \u00e5 sp\u00f8rre om hun jeg er p\u00e5 date med ogs\u00e5 vil ha, og n\u00e5r hun da blir sittende og ikke gir meg noen penger for det hun vil ha s\u00e5 trekker jeg den konklusjonen at det er greit at jeg betaler. At jeg da blir m\u00f8tt med et snerpete \"jeg kan jo betale for meg selv da\" istedenfor et takk n\u00e5r jeg kommer tilbake, viser meg en mangel p\u00e5 grunnleggende folkeskikk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Piapia to. 3 sep. 2015 16:01  \n\nVillrosa: tror han var vant til full oppdekking ja. Corsair: Hehe ikke rart gutta her inne blir forvirret, n\u00e5r man treffer p\u00e5 slike damer.....Synes du var en gentleman jeg:)\n\nSkjult ID med pseudonym Kravstor to. 3 sep. 2015 16:38  \n\nDette er jammen ikke lett. Som mann pleier jeg jo \u00e5 ta initiativ til \u00e5 betale, men noen damer kommer jo med innvendinger og mange sier da tar jeg neste runde. Det er ogs\u00e5 en god del som ikke tar initiativ til \u00e5 betale noe som helst selv om man har en helaften p\u00e5 byen. Som mann m\u00e5 man bare ta disse kostnadene. Det er ingen damer jeg har innledet et forhold til som har forventet at jeg skal fortsette \u00e5 betale alt i all evighet.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Buskerud)  to. 3 sep. 2015 17:11  \n\nInnlegg slettet av bruker\n\nSkjult ID med pseudonym lettr\u00f8mme to. 3 sep. 2015 17:12  \n\nH\u00f8rtes veldig kleint ut. Jeg ville ikke gidda m\u00f8te han igjen.\n\nSkjult ID med pseudonym Rita to. 3 sep. 2015 17:16  \n\nJeg kan dele et lite knep som faktisk forebygger en vrien situasjon rundt dette. Mine dater har stort sett v\u00e6rt p\u00e5 kaf\u00e9 , og jeg passer da p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tidlig ute (skal jo ha litt tid foran speilet ogs\u00e5). Jeg bestiller og betaler det jeg skal drikke f\u00f8r daten dukker opp fordi jeg ikke synes at det er en selvf\u00f8lge at han skal betale. Og et potensielt problem er l\u00f8st f\u00f8r det oppst\u00e5r. Hva synes dere om dette, damer (og menn)?\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Buskerud)  to. 3 sep. 2015 17:29  Privat melding \n\n...komme for tidlig for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale en kaffekopp? Det vil ikke skje :-)\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  to. 3 sep. 2015 17:35  Privat melding \n\nJeg syns dette legges for mye vekt p\u00e5. Jeg har fors\u00e5vidt b\u00e5de spandert (og har ingen problemer med det om det faller seg naturlig i situasjonen), blitt p\u00e5spandert og v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 betale hver for oss. Skal man kj\u00f8pe flere runder ser jeg poenget i at man spanderer hver sin gang, men hva har det egentlig \u00e5 si s\u00e5nn i det store og hele?  \n  \nRart med alt prat om likestilling (brannfakkel) og s\u00e5 forventer man \u00e5 bli p\u00e5spandert, var dette med pose og sekk da ;).\n\nHehe hvorfor haster \u00e5 komme f\u00f8rst p\u00e5 date for \u00e5 bestille seg en drink ?? Neida, jeg tar det helt avslappet. Og hvis han vil spandere f\u00f8rste runde , why not \\!  \nMen ellers s\u00e5 har jeg aldri opplevd slik en situasjon som @ts beskriver.  \nHadde stort sett flaks \u00e5 m\u00f8te gentlemen. ...bortsett fra noen f\u00e5 unntak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a32df3-9143-49aa-9beb-c277276e5406"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kran-kollapset-i-New-York-286771b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:31Z", "text": "# Kran kollapset i New York\n\nOlav R\u00f8li\n\nKnut H. Leknes\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:00\n\nPublisert: 30.mai.2008 15:33\n\n  \n  - \n    \n     Kran-velten skapte store \u00f8deleggelser p\u00e5 Manhatten i New York.  FOTO: REUTERS/Chip East \n\nEn kran har kollapset p\u00e5 en byggeplass i New York.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde ved 8-tiden, lokal tid, fredag morgen, p\u00e5 Upper East Side p\u00e5 Manhattan \u2014 midt i morgenrushet. B\u00e5de ambulansepersonell og brannfolk var raskt p\u00e5 stedet.Kranen kr\u00e6sjet inn i en 23 etasjer h\u00f8y bygning f\u00f8r den traff bakken.\n\nTo bygningsarbeidere er bekreftet omkommet i ulykken, if\u00f8lge AP.\n\n## Kranf\u00f8rer omkom\n\nDen ene av de omkomne skal v\u00e6re kranf\u00f8reren.- Han var fortsatt i kabinen da kranen kom ramlende ned, sier en offisiell talsperson til New York Times . En bygningsarbeider ble alvorlig skadet i ulykken, og en fotgjenger fikk mindre skader.\n\n## Falt 30 etasjer\n\nKranen skal ha falt mellom 25 og 30 etasjer. Bygget der arbeidet foregikk skal ha v\u00e6rt 34 etasjer h\u00f8yt. Ogs\u00e5 i mars\n\nByggekran veltet - flere personer d\u00f8de\n\ni New York. Da mistet syv personer livet, og ulykken var en av de verste bygningsulykker i New Yorks historie. New York har hatt en byggeboom i den senere tid.\n\nBorgermester Michael Bloomberg i New York uttaler at ulykken i dag er \"uakseptabel\", og vil igangsette etterforskning.\n\n\u2014 Det som har skjedd er uakseptabelt og uutholdelig. N\u00e5r det er sagt, vet vi ikke p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt hva som har skjedd og hvorfor, sa Bloomberg if\u00f8lge AP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75f0b794-5c93-4089-8636-9254bb29f1cb"}
{"url": "https://elverhoy.osloskolen.no/nyhetsarkiv/siste-skoledag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:47Z", "text": "# Siste skoledag\n\n\n\n Publisert: 21.12.2016 \n\n-----\n\nVi \u00f8nsker alle elever, foreldre og dere vi samarbeider med en GOD JUL\\!\n\nTakk for et fint halv\u00e5r.  \nDet har v\u00e6rt spennende for oss med flytting inn i nye lokaler, og vi er takknemlige for all st\u00f8tte, oppmuntring, hjelp og moro vi har f\u00e5tt og hatt.  \nVi er n\u00e5 godt innbodd og rutiner er lagt, elevene har taklet overgangen overraskende bra.\n\nDesember har v\u00e6rt en travel m\u00e5ned. Det er mye som skal skje den siste tiden f\u00f8r ferien: Elever skal kartlegges, planer skal justeres, rom skal ryddes, h\u00f8sten skal oppsummeres og neste halv\u00e5r skal planlegges.\n\nDen siste uka har v\u00e6rt fin: Julegavene er snekret, malt, tegnet, bakt \u2013 og alle fag er brukt. Tradisjonene er fulgt og nye har kommet til.  \nJulegr\u00f8ten er spist, og siden alle har v\u00e6rt snille i \u00e5r, kom nissen siste dag med noe til alle elevene.\n\nVi gleder oss til 3. januar og skolestart ,  \n\\- og \u00f8nsker dere og oss et GODT NYTT \u00c5R\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a2b978-599c-41e1-90e2-c1afe7051d0c"}
{"url": "http://docplayer.me/4132919-Arsberetning-for-ht-if-turngruppa-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:20Z", "text": "\n\n4 2.1 PRESENTASJON AV TROPPENE GYMLEK Dette er et tilbud fra Turngruppa til alle barn fra 0-3\u00e5r if\u00f8lge med en voksen. Timen har ikke noe spesielt opplegg, men det er lagt opp til at barna skal kunne leke og teste ut utstyret v\u00e5rt, i tillegg til at de skal f\u00e5 en positiv opplevelse av aktivitet og idrettshallen. Ansvarlige: Helena Eliassen og Anette Bj\u00f8rn\u00e5 Wagelid Side 4\n\n\n\n5 N\u00d8STENE N\u00f8stene best\u00e5r av treningsvillige og glade 4-6\u00e5ringer. Vi har hatt trening hver onsdag. Treningene har v\u00e6rt en kombinasjon av turn og lek, og vi har fokusert p\u00e5 koordinasjon, bevegelse til musikk, balanse, gi og ta imot beskjeder. L\u00e6re seg \u00e5 vente p\u00e5 tur og st\u00e5 i k\u00f8 er ogs\u00e5 noe vi har jobbet med. Vi har lagd hinderl\u00f8yper som barna har f\u00e5tt utfolde seg i og hatt mer klassiske turn\u00f8velser som rulle. Airtracken har vi ogs\u00e5 brukt og den er veldig popul\u00e6r blant ungene. N\u00f8stene er uredde og kaster seg villig ut i nye \u00f8velser og vi har sett stor framgang hos de fleste. I \u00e5r har vi hatt bare 5 gutter, s\u00e5 vi h\u00e5per det kommer flere til neste \u00e5r. P\u00e5 juleoppvisningen viste vi fram alt det vi har \u00f8vd p\u00e5. Vi hadde turn p\u00e5 Airtrack, matte og balanse p\u00e5 benk. Vi avsluttet med et turnprogram til barnas favorittsang fra filmen \"Frost\" og det var nok ikke mange \u00f8yne p\u00e5 tribunen som var t\u00f8rre for de var utrulig flink og skj\u00f8nn. Bak fra venstre Mina Brynjulfsen N\u00e6ss (trener) Martine Mikkelsen Linda Haug Pettersen (trener) Aina Pettersen (trener) Maria Haug Espeland (trener) Oda Martinsen (trener) Britt Jensen (trener) Midten fra venstre Maya P. Braut Martin K\u00e5ven Leah Charlotte Stabell Ariane Simonsen Trym Einvik Ons\u00f8ien Sigrid Varg Olavsson Sofie Samuelsen Amanda Jensen Julia Tauselv Thea Robertsen Foran fra venstre Arild Indr\u00f8y Daniel Martinsen Henrik Rismo Max Waglid Maylen Bekkeli Fjellvang Emie Wals\u00f8e Riise Emma L\u00f8kke Hansen Eline Eriksen Julie Rismo Trenere: Linda Haug Pettersen, Britt Jensen, Aina Iren Pettersen, Mina Brynjulfsen N\u00e6ss, Oda Martinsen og Maria Haug Espeland Side 5\n\n\n\n Gunn- Elise Hansen Maria Wals\u00f8e Norah Madelen Andersen Mina Marie Nilsen Anna Olsen Thea Buschmann Emma Viktoria Forsberg Rosa Behrns Olsen (trener) Midten\")\n\n7 10-13\u00c5R V\u00e5ren 2014 hadde vi 14 flotte jenter fra \u00e5r. P\u00e5 treningene \u00f8vde vi p\u00e5 rulle b\u00e5de forover og bakover, sl\u00e5 hjul, h\u00e5ndst\u00e5ende rulle og st\u00e5 p\u00e5 hender. Vi \u00f8vde ogs\u00e5 p\u00e5 styrke og fiksering. Mye av treningene gikk ogs\u00e5 med til \u00e5 \u00f8ve inn fellestropp programmet. Det var noen vanskelige \u00f8velser med, s\u00e5 det m\u00e5tte mye \u00f8ving til. Programmet viste vi frem b\u00e5de p\u00e5 Kretsturnstevnet i Hammerfest og hjemme p\u00e5 sommeravslutningen. H\u00f8sten 2014 m\u00f8tte vi opp i hallen med godt mot etter en lang sommerferie. Det var da 11 flotte turnglade jenter mellom som m\u00f8tte opp. Vi fortsatte \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 rulle b\u00e5de forover og bakover, sl\u00e5 hjul, h\u00e5ndst\u00e5ende rulle, st\u00e5 p\u00e5 hender og styrke og fiksering. I oktober begynte vi med fellestropp programmet som vi skal turne i Kirkenes v\u00e5ren 2015, vi viste 3 av 7 deler p\u00e5 juleoppvisninga. Gymnastikkutvalget har bestemt at vi skal turne det nasjonale programmet som Norge skal delta med p\u00e5 Gymnaestrada i Helsinki, noe som dessverre ikke appellerer like godt til 10-\u00e5ringer som til de p\u00e5 over 40. N\u00e5r vi var kommet til juleoppvisninga hadde vi derfor bare 6 jenter igjen p\u00e5 gulvet. Vi er derfor kjempestolte av at de fortsatt viste fram det de hadde \u00f8vd p\u00e5 selv om de var f\u00e5 gymnaster p\u00e5 gulvet har v\u00e6rt et kjempefint turn \u00e5r, og vi har kosa oss sammen med de supre jentene vi har hatt med oss. Fra venstre Klaudia Lubowitcz Karen Alice Nilsen Emma Sandvik Guro Martinsen Nimo Abdi Anita Wahlgren G\u00f8ril Kandola Hansen (trener) Trenere: Veronica Karlsen og G\u00f8ril Kandola Hansen Side 7\n\n\n\n\n\n Hanne Kiil Johansen Aurora Leiknes Hansen Ellinor Haug Jensen Klaudia Lubowicz Laila Ahmed Tiril Kristiansen G\u00f8ril J.\")\n\n10 DRILL H\u00f8sten 2014 startet Turngruppa opp et samarbeid med Honningsv\u00e5g skolekorps om drilltropp. Ved start var det 15 glade jenter som ville delta, noe som var over all forventning. Drillerne kan begynne fra de g\u00e5r i 3. klasse og oppover, det er ingen \u00f8vre grense. Vi startet med et heller gammelt skralt utstyr, men nesten alle jentene har n\u00e5 kj\u00f8pt egen drillstav og korpset har kj\u00f8pt inn litt utstyr som blant annet flagg og tamburmajorstav. Til jul hadde vi \u00f8vd inn et program som ble laget av trenerne. Dette programmet ble vist under Turngruppas juleoppvisning og julekonserten til skolekorpset. I tillegg \u00f8ver jentene p\u00e5 grunnleggende ferdigheter i drill. Dette er en disiplin som trenger mye t\u00e5lmodighet og \u00aben til en\u00bb l\u00e6ring. Vi er derfor sv\u00e6rt glad vi er tre trenere. Vi er veldig spent p\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 \u00f8ve med korpset til v\u00e5ren og den store dagen er selvf\u00f8lgelig 17. mai. Bak fra venstre Elisabeth Leiknes Hansen (trener) Thea Seppola Kristiansen Helmine B\u00e5rdsnes Solveig Selnes Aurora Leiknes Hansen Stine-Mari R\u00f8rseth Siw Anita Abelsen Vega Josefsen Mina Knedahl Klaudia Lubowicz Trine Andreassen (trener) Merethe Gjelle Kristiansen (trener) Foran fra venstre Tiril Josefsen Amie Sannes Frida Helgesen Renate Johansen Tina Fagerhaug Larssen Trenere: Elisabeth Leiknes Hansen, Merethe Gjelle Kristiansen og Trine Andreassen Side 10\n\n\n\n11 TRAMPETT REKRUTT Vi startet 2014 med en tropp p\u00e5 12 gymnaster. Troppen deltok i v\u00e5r med 1 lag i KM og 1 lag i Finnmarksspretten, og vi er veldig forn\u00f8yde med innsatsen. P\u00e5 h\u00f8sthalv\u00e5ret besto troppen av 10 gymnaster, 6 jenter og 4 gutter. Vi har \u00f8vd p\u00e5 teknikk og \u00f8kning av vanskelighetsgrad. Noen har begynt \u00e5 ta strak salto og diverse saltoer med skru. Overslag har ogs\u00e5 v\u00e6rt noe vi har \u00f8vd p\u00e5. P\u00e5 treningene m\u00f8ter vi entusiastiske gymnaster som er ivrige etter \u00e5 l\u00e6re mer. TRAMPETT JUNIOR & SENIOR Da troppen ikke er mange nok til \u00e5 delta i konkurranser, har det kun v\u00e6rt treninger denne h\u00f8sten. Vi synes det er viktig \u00e5 ha tilbud til ungdommen v\u00e5r, s\u00e5 derfor blir det prioritert treningstider til troppen Trenere: Hanne Karlsen og Marius Riise Samuelsen Side 11\n\n\n\n12 GUTTETROPPEN Guttetroppen har i h\u00f8st hatt 25 gutter fra klasse. I tillegg har 6 jenter fra turn kvinner trent sammen med guttene. Dette har v\u00e6rt sv\u00e6rt positivt og de ekstra trenerne har bidratt til at det har v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re treningene. Vi har f\u00e5tt tilf\u00f8rt flere hender, og ogs\u00e5 mer kompetanse - som igjen har f\u00f8rt til at guttene har f\u00e5tt st\u00f8rre utfordringer og dermed ogs\u00e5 en st\u00f8rre progresjon. Vi har fokusert p\u00e5 styrketrening/ basistrening og p\u00e5 grunnleggende turn\u00f8velser. Vi har variert dette og blant annet benyttet skranken for fikserings- og styrke\u00f8velser. Vi har tatt det grunnleggende over i \u00e5 \u00f8ve blant annet inn de ulike saltoene, skruer og overslag. Troppen representerer stor variasjon i alder og individuelle behov. Det g\u00e5r mye tid til oppf\u00f8lging av den enkelte. Trenerne er meget forn\u00f8yd med den jobben guttene har lagt ned, det meget gode milj\u00f8er som er etablert som igjen ser ut til \u00e5 ha skapt gode relasjoner mellom guttene. Dette ser vi i konflikter, ved uhell glede og lignende, da alle ser ut til \u00e5 v\u00e6re inkludert og akseptert. Troppen fungerer n\u00e5 meget godt som tropp, f\u00f8lger felles regler og er l\u00e6revillig. Under juleoppvisningen deltok hele troppen, og de viste stor glede og entusiasme. Det er stor l\u00e6revilje, guttene virker motiverte og er gode til \u00e5 motivere hverandre. Treningene er n\u00e5 lystbetonte, morsomme og produktive. Vi er takknemlig for den gode hjelpen vi f\u00e5r fra trenerne til turn kvinner og den positive innvirkning blanding av gutter og jenter gir. Bak fra venstre Amin Nielsen Abdirahman Kristian Johansen Tobias Kristiansen Vegard Lindkvist Jensen Elias Nielsen Rami Zakarnah Foran fra venstre Elias H\u00f8yen Thomas Dreyer Julian Mathisen Espen Hansen Marcus Lind-Steffensen Toke P. Braut Trenere: Geir Stian H\u00f8yen, Kaisa Jensen, Inger Johanne Sandvik og Sigfred Andersen Side 12\n\n\n\n13 TURN KVINNER Turn kvinner har i 2014 best\u00e5tt av 9 gymnaster,3 trenere og 2 hjelpetrenere. Vi har hatt KM og NNM og se fram til dette er treningsmotivasjonen til gymnastene v\u00e5re. Vi har hatt som m\u00e5l at alle gymnastene skulle kunne \u00f8velsene i bom, skranke, hopp og frittst\u00e5ende utenat. Vi har jobbet mye med fleksibilitet og styrke. Vi har deltatt p\u00e5 KM i Alta og NNM i Troms\u00f8. I mars hadde vi treningshelg i Honningsv\u00e5g, der vi fikk Elise Dahl Hansen som gjesteinstrukt\u00f8r. Apparatjentene til Hammerfest var ogs\u00e5 sammen med oss. Vi har f\u00e5tt ett godt samarbeid med dem, det syns vi er veldig bra. Fra h\u00f8sten fikk vi inn en ny trener sammen med oss; Sirin H\u00f8yen, og vi fikk ogs\u00e5 to hjelpetrenere sammen med oss: Maria Dahle (tidligere gymnast) og Eilen Robertsen. Til jul jobbet vi med styrke og fleksibilitet. Vi hadde ogs\u00e5 en treningshelg f\u00f8r juleoppvisninga, det var alle tjent med. Bak fra venstre Sirin Figenschou H\u00f8yen (trener) Iselin Sandmo (trener) Kaisa Jensen Dina Solbakk Tina Fagerhaug Larssen Iselin Thon Solvik Astrid Olsen Gaare \u00c5se Lill Nordhus Barstad (trener) Maria Dahle (trener) Foran fra venstre Henriette Olsen Emilia Nordhus Barstad Erika Nordhus Barstad Kine Sofie Nilsen Adele H\u00f8yen Renate Johansen Trenere: Iselin Sandmo, \u00c5se Lill Nordhus Barstad og Sirin Figenschou H\u00f8yen Side 13\n\n\n\n\n\n15 Bakerst fra venstre Line Johnsen Myhre (trener) Ingrid Johnsen Myhre Karen Alice Nilsen Kaja Sannes Silje Helgesen Thea Seppola Kristiansen Henriette Vian Gunn Helen Eliassen Mina Knedahl G\u00f8ril Johnsen Sedeniussen (trener) Foran fra venstre Astrid Olsen Gaare Nine Caroline Sivertsen Johanne R\u00f8nning Karlsen Maria W\u00f8hni Joakimsen Tiril Kristiansen Ine Marie Kristiansen Emilia Nordhus Barstad Iselin Thon Solvik Trenere: Line Johnsen Myhre og G\u00f8ril Johnsen Sedeniussen Side 15\n\n\n\n16 SHOW OG OPPVISNING H\u00f8sten 2014 startet vi opp med 7 tidligere show gymnaster. Vi gjennomf\u00f8rte et opptak med 5 stykker, og ut fra det ble det tatt ut 3 nye gymnaster som kom med i troppen. Etter lang tid med samme trener, ble det trenerbytte ved oppstart. H\u00f8sten ble i hovedsak blitt brukt til \u00e5 bli kjent med gymnastene og \u00e5 opparbeide et godt samarbeidsgrunnlag. Vi har ogs\u00e5 \u00f8vd inn en del nye \u00f8velser og lage et nytt program. Til jul viste vi fram programmet vi skulle delta med p\u00e5 KM i Hammerfest i H\u00f8stsesongen ble avsluttet med juleavslutning og planlegging av neste program. Bak fra venstre Erica Lyder Kristina Olsen Inger Johanne Sandvik Mia Fagerhaug Larssen Maria Dahle Eilen Robertsen Vanja Vatndal Lise Valle Sannes (trener) Foran fra venstre Nina Andersen Ida N\u00f8stvold Kaisa Jensen Trener: Lise Valle Sannes Side 16\n\n\n\n\n20 4. GRUPPAS ARBEID I STEVNER, KONKURRANSER OG ANDRE SPORTSLIGE ARRANGEMENTER KRETSMESTERSKAP I ALTA 7.-9.FEBRUAR 2014 Det var 34 gymnaster fra HT\\&IF som deltok p\u00e5 Kretsmesterskap i Turn Denne gangen hadde vi tropper som deltok i trampett, tumbling, show og turn kvinner. Konkurransen til Turn kvinner ble ikke fullf\u00f8rt, da de kun fikk konkurrere i hopp og frittst\u00e5ende. Kretsmesterskapet deres ble da flyttet til Hammerfest under Kretsturnstevne Det ble ikke k\u00e5ret kretsmestere i denne konkurransen. Resultater for v\u00e5re tropper: Show og oppvisning Show rekrutt: 25,8 poeng - 1.plass av 2 lag Kretsmestere Show og oppvisning junior: 29,8poeng - 2. plass av 5 lag Trampett Trampett rekrutt: 7,8poeng - 3. plass av 11 lag Trampett junior jenter: 7,45poeng 4.plass av 4 lag Trampett senior mix: 7,92 poeng - 1.plass, eneste lag Trampett senior jenter: 6,1poeng - 2. plass av 2 lag Tumbling Tumbling rekrutt:7,4poeng 4.plass av 10 lag Tumbling Junior jenter: 7,3poeng 4.plass av 5 lag Turn kvinner Turn kvinner rekrutt 11\u00e5r (konkurrerte kun i hopp og frittst\u00e5ende) 1.plass Nina Caroline Sivertsen: 11,6poeng 2. plass Ingrid Johnsen Myhre: 5 poeng Kun disse to som konkurrerte. Ingrid ble skadet etter f\u00f8rste apparat og fikk ikke fullf\u00f8rt. Turn kvinner klasse 2 (konkurrerte kun i hopp og frittst\u00e5ende) 1.plass Kaisa Jensen: 15,8 poeng - Eneste deltaker (konkurrerte kun i hopp og frittst\u00e5ende) Turn kvinner asp.: Emilia N. Barstad, Astrid O. Gaare, Adele F. H\u00f8yen og Iselin T. Solvik Side 20\n\n\n\n21 S\u00f8ndagen var det treningssamling for alle gymnaster og trenere. Kretsen hadde f\u00e5tt Morten Karlsen fra Kongsberg Idrettsforening Turn som ansvarlig. Treningssamlingen var delt i to, der det var delt etter alder. Dessverre fikk ikke de st\u00f8rste delta p\u00e5 sin del, da v\u00e6ret var d\u00e5rlig og det ble tatt avgj\u00f8relse om \u00e5 starte hjem tidligere f\u00f8r veiene ble stengt. SUPERL\u00d8RDAG 22.FEBRUAR L\u00f8rdag 22. februar 2014 arrangerte turngruppa treningshelg, hvor det var \u00e5pent for deltakelse b\u00e5de for medlemmer og ikke-medlemmer. Initiativet kom fra v\u00e5re instrukt\u00f8rer Sirin F. H\u00f8yen og Rakel Hagen Olsen og denne gang sto de selv bak alle treningstimene. Treningsdagen ble en suksess med over 40 treningsglade damer og 1 mann, og ogs\u00e5 mange ikkemedlemmer som ikke tidligere hadde v\u00e6rt med p\u00e5 v\u00e5re treninger deltok. Dagen besto av en heftig Corebar time med Sirin, deretter styrke/sirkeltrening med Rakel. Etter litt p\u00e5fyll av energi tok vi l\u00f8s p\u00e5 siste del av dagen som besto i h\u00f8ypuls med Rakel etterfulgt av step og Yoga med Sirin. En heftig l\u00f8rdag, men alle var godt f\u00f8rn\u00f8yde med egen innsats med god grunn\\! Tilbakemeldingene vi fikk i etterkant var utelukkende positive. Mye fliring og sosialt n\u00e5r man trener er en liten p\u00e5driver for \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv, noe vi alle trenger. Styret anser ogs\u00e5 slike arrangementer som et tiltak for rekruttering av flere medlemmer, og har tro p\u00e5 at det er riktig \u00e5 gjennomf\u00f8re flere slike arrangementer i fremtiden. Side 21\n\n25 HT\\&IF gjorde seg ogs\u00e5 godt bemerket p\u00e5 tribunen, mange Honningsv\u00e5ginger hadde tatt turen til verdens nest nordligste by og med det nye supporterutstyret ble vi lagt godt merke til. Resultater Finnmarksspretten 2014: Trampett Trampett rekrutt: 6,6p 4. plass av 12 lag Trampett junior: 6,0p 5. plass av 5 lag Trampett senior: 6,25p 3. plass av 3 lag Tumbling Tumbling rekrutt: 6,4p 5. plass av 12 lag Show og oppvisning Show oppvisning rekrutt: 1. plass av 3 lag Show oppvisning 13+ : 2.plass av 4 lag Turn kvinner, rekrutt 11\u00e5r Ingrid Myhre 26,7p - kretsmester Nina Caroline Sivertsen 23,1p Turn kvinner, klasse 2 Kaisa kretsmester Side 25\n26 MOTESHOW Torsdag 6. november arrangerte vi moteshow i samarbeid med HHI. Bedrifter som deltok var: Benihana, Karl A Hansen, Nedibyen, Arctandria, Mix Mote, Destinasjon 71\\* nord, Fra Topp Til T\u00e5, Carl Stahl, Byggmakker, G-Sport, Vekst Nordkapp, G.Hagen og Skot\u00f8ymagasinet. Vi hadde ca. 200 betalende gjester, og det var rundt 80 modeller i sving. Moteshowet ble godt mottatt av publikum, og bedriftene var ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yde med samarbeidet. \u00c5PEN HALL 25.OKTOBER Over 100 sm\u00e5 og store tok turen til Turngruppas \u00e5pen hall i idrettshallen denne l\u00f8rdagen. Mange av v\u00e5re trenere stilte opp for \u00e5 gi et godt tilbud til alle som m\u00f8tte. Denne gangen var det mange store barn som var og deltok, og i tillegg var det en del barn som ikke er medlem av Turngruppa som tok turen innom hallen. Vi hadde ogs\u00e5 kaf\u00e9 med kaffe og mange gode kaker. Side 26\n\n27 JULEOPPVISNING Onsdag 3.desember hadde Turngruppa sin \u00e5rlige juleoppvisning. I \u00e5r hadde Turngruppa for f\u00f8rste gang med en drilltropp som \u00e5pnet stevnet med korpsmusikk. N\u00f8stene og fellestroppene 6-9\u00e5r og 10-13\u00e5r var ogs\u00e5 med, og de viste fram flotte program Vi fikk ogs\u00e5 se alle konkurransetroppene p\u00e5 trampett, tumbling, guttetroppen, turn kvinner, show rekrutt og show junior. Masse flott turn ble vist frem av store og sm\u00e5, jenter og gutter. Det var over 300 personer som hadde tatt turen til idrettshallen for \u00e5 se p\u00e5 alle de flinke gymnastene. Siden Turngruppa har s\u00e5 snille og flott gymnaster s\u00e5 kom julenissen p\u00e5 bes\u00f8k med litt julegodt. Side 27\n29 4.2.3 Sosiale aktiviteter Den tradisjonelle bl\u00e5turen som styret og trenere bruker \u00e5 gjennomf\u00f8re ved oppstart av trenings\u00e5ret ble dessverre avlyst denne gang og en travel h\u00f8st gjorde at vi ikke fikk gjennomf\u00f8rt denne senere i Som plaster p\u00e5 s\u00e5ret fikk vi i stedet invitert trenerne ut p\u00e5 en middag sammen med styret p\u00e5 Corner 25. oktober. Alle troppene har hatt anledning til \u00e5 arrangere en sosial ettermiddag/kveld med sine gymnaster, der de kan spandere pizza og brus el.l. Dette har mange av troppene benyttet seg av i Turngruppa mobiliserte ogs\u00e5 p\u00e5 moloen sammen med resten av HT\\&IF da TV2 fl\u00f8y over Honningsv\u00e5g i forbindelse med sitt TV-program \u00abFly med oss\u00bb. 4.3 INNTEKTSBRINGENDE ARBEID I tillegg til \u00e5 bidra og delta i foreningens inntektsbringende arbeid, som i 2014 har v\u00e6rt; En time om dagen 17. mai arrangementet Arctic Race Turnrevyen Har Turngruppa p\u00e5 eget initiativ hatt f\u00f8lgende inntektsbringende tiltak: Arrangementer I \u00e5r har Turngruppa arrangert \u00e5pen hall og sommer- og juleoppvisninger. Vi har inntekter p\u00e5 disse arrangementene i form av inngangsbilletter, deltakeravgift, kaf\u00e9salg og lotteri. Side 29\n\n31 6. GRUPPAS DUGNADSTIMER LAG / TROPP / ANNEN AKTIVITET ANTALL TIMER Treninger 3607 Arrangement for styret, trenere og reiseledere Inspirasjonsdag GymX 50 Trenerm\u00f8ter 250 Styrem\u00f8te, andre m\u00f8ter og administrativ jobb 1600 H\u00f8stlotteriet 130 Kurs og lignende 100 Kretsmesterskap 740 Nordnorsk mesterskap 790 Kretsting 140 Kretsturnstevne mai arrangement 110 Sommeroppvisning 455 Arctic Race 50 \u00c5pen hall november 170 Juleoppvisning 465 En time om dagen Turngruppa 20 Turnrevy 200 Hjemmesiden 40 Totalt antall timeforbruk SPONSORER Turngruppa var s\u00e5 heldig at vi fikk innvilget kr fra Repv\u00e5g Kraftlags \"Fond for samfunnsnyttige form\u00e5l\". Repv\u00e5g kraftlag er en viktig st\u00f8ttespiller for oss som st\u00f8tter og har st\u00f8ttet Turngruppa i mange \u00e5r\\! P\u00e5 grunn av en slik st\u00f8tte har vi mulighet til \u00e5 investere og fornye utstyr, som vi er helt avhengig av for \u00e5 opprettholde all aktivitet som vi har gjennom \u00e5ret. I tillegg stiller \u00f8vrig lokalt n\u00e6ringsliv opp om v\u00e5re lotterier ved bortimot enhver anledning. Vi f\u00e5r velvillig gevinster til b\u00e5de arrangementslotteri og v\u00e5rt store h\u00f8stlotteri, og dette gj\u00f8r at vi har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re tilbud til medlemmene s\u00e5 billige som mulig. Side 31\n Ungdomsuka, Hamar, 24.-29. juni 2013 Mandag 24. juni m\u00f8tte 5 spente jenter opp p\u00e5 Sola flyplass. De skulle reise p\u00e5 landsturnstevne for f\u00f8rste gang, og der skulle de delta p\u00e5 ungdomsuka. Med s\u00e5 kjekke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68be4c5e-72cd-47d7-9ce0-2557aa24fa5c"}
{"url": "http://veslemoysolberg.no/?page_id=88", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:55Z", "text": "# Veslem\u00f8y Solberg\n\n## Sanger, tekstforfatter, foredragsholder, sivil\u00f8konom og litteraturviter\n\n\n\n# Referanser og omtaler\n\n**\u00abEn av landets fremste visekunstnere.\u00bb**\n\nMed *Gullm\u00e5ne* framst\u00e5r hun (Veslem\u00f8y Solberg) sterkere og klarere enn noen gang som en av landets fremste visekunstnere. Kanskje er det like greit \u00e5 fastsl\u00e5 at hun for tida rett og slett er den beste.  \n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad*\n\n\u00abDuoen Veslem\u00f8y Solberg og Sven Ohrvik er fantastiske. Veslem\u00f8y er en topp visekunstner, og lager fabelaktige tekster. Hun har f\u00e5tt meget gode kritikker for alle sine utgivelser, og er en varm og n\u00e6rv\u00e6rende scenepersonlighet.\u00bb  \n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Anne Grete Paulsen,* *Folkeakademiene*\n\n\u00ab*L\u00f8vehjerte* har blitt en CD \u00e5 bli glad i. B\u00e5de tekstene, som Veslem\u00f8y Solberg har skrevet, og musikken som er komponert av Sven Ohrvik, holder h\u00f8ye kvalitetsm\u00e5l.\u00bb  \n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 SK, Fredrikstad Blad*\n\n\u00abVed siden av det umiddelbart tiltalende ved musikken, spisses \u00f8rene gang p\u00e5 gang av Solbergs tekster, som denne gangen er usedvanlig kraftfulle.\u00bb  \n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Trond Erikson, Smaalenenes Avis*\n\n\u00abEn magisk kveld med to flotte musikere og formidlere.\u00bb (Om \u00abSk\u00e5l for livet\\!\u00bb)  \n*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0Merete Bratsberg Aae, kulturentrepen\u00f8r  \n*\n\n-----\n\nHer er noen f\u00e5 av bedriftene og organisasjonene som har benyttet seg av v\u00e5re tjenester:\u00a0*Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,\u00a0N\u00e6ringsforeningen i Drammensregionen,\u00a0Aass Bryggeri,\u00a0Toyota Norge,\u00a0Gyldendal Norsk Forlag,\u00a0Norsk Sentrumsforum, NHO Telemark, NRK,\u00a0BI,\u00a0Norges Handelsh\u00f8yskole,\u00a0Finansforbundet,\u00a0Drammens Tidende,\u00a0Marispelet,\u00a0Litteraturhuset i Oslo,\u00a0Hurtigruten,\u00a0TV 2,\u00a0Vestre Viken HF,\u00a0Formuesforvaltning,\u00a0Kirkens Bymisjon,\u00a0Utdanningsforbundet,\u00a0Drammens Teater,\u00a0Aschehoug,\u00a0Rotary,\u00a0Bard\u00f8la H\u00f8yfjellshotell,\u00a0Huseiernes Landsforbund,\u00a0Folkeakademiene i Norge,\u00a0Viser ved kanalen,\u00a0Festspillene i Nord Norge,\u00a0Kiwanis,\u00a0Modum Bad,\u00a0Buskerud Fylkeskommune,\u00a0Kvinnovasjon Buskerud, Institusjonen Fritt Ord* og *Drammensbiblioteket.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e17a27d6-3ff6-49fa-a396-87280952862c"}
{"url": "https://www.bernina.com/nb-NO/Inspirasjon/Sying/Syprosjekter/Kosedyr-med-kjole-bukse-og-krone", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:14Z", "text": "\n\n### Kosedyr\n\nSt\u00f8rrelse ca. 40 cm\n\n  \n**Bestanddeler**  \n\n  - 30 cm frottestoff i lysegr\u00e5tt (stoff 1)\n  - 50 x 25 cm frottestoff naturhvitt (Stoff 2)\n  - 30 x 30 cm rosa med prikker (stoff 3)\n  - 20 x 10 cm rosa med ornamenter (stoff 4)\n  - 20 x 10 cm brungr\u00e5tt med hvite prikker (stoff 5)\n  - 25 x 10 cm naturhvitt (stoff 6)\n  - 20 x 10 cm lysegr\u00e5tt (stoff 7)\n  - Vliesofix, klebefleece og stoffrester til applikasjonene\n  - Filtrest i rosa\n  - 0,5 m bomullssnor i skinnimitasjon (2 mm)\n  - Svart broderitr\u00e5d\n  - Fyllvatt\n  - Applikeringsfot nr. 23\n\nUlike fargerike bomullsstoffer med trykk, frottestoff eller tynn bomullsplysj\n\n### Tilskj\u00e6ring\n\nS\u00f8mm\u00e5l er ikke innlagt i snittm\u00f8nsteret.  \nStoff 4:  \nStoff 5:  \nStoff 6:  \n1 x arm (speilvendt av stoff 2)  \nStoff 7:  \n1 x \u00f8re  \nUllfilt  \n1 x stjerne\u00f8yne av del 6  \n\n### S\u00f8m\n\nApplikasjoner:  \n\n1.  Appliker et hjerte p\u00e5 en av fremdelene samt p\u00e5 \u00f8redelen av stoff 4. Bruk tredobbelt parisersting nr. 1330. Appliker \u00f8yet med kort innstilt sikksakk-s\u00f8m og applikeringsfot 23 p\u00e5 en hodedel av stoff 2. Ikke glem \u00e5 legge stabilisering under.\n2.  Sy stjerne\u00f8yet av filt p\u00e5 hodedelen med smal kants\u00f8m og sy krysset for h\u00e5nd med broderitr\u00e5d.\n\n\u00a0  \nArmer og ben:  \n\n1.  Bena lages ved \u00e5 sy sammen to deler av stoff 1 for det ene, og en del hver av stoff 1 og 3 for det andre. Begge sys med rette mot rette. Armene lages ved \u00e5 sy sammen to deler av stoff 3 for den ene, og en del hver av stoff 2 og 6 for den andre. Begge sys med rette mot rette.\n2.  Vreng alle delene og fyll dem med vatt.\n\n\u00a0  \nFerdigstillelse av kropp:  \n\n1.  Sy sammen frem- og bakdeler langs midts\u00f8mmen, slik at kun den nedre delen av baks\u00f8mmen lukkes.\n2.  Lukk sides\u00f8mmene og ta med armene.\n3.  Sett p\u00e5 bunndelen og ta med bena.\n4.  Snu kroppen og sy igjen den gjenst\u00e5ende \u00e5pningen p\u00e5 ryggen for h\u00e5nd med madrass\u00f8m.\n5.  Fyll med vatt.\n\n\u00a0  \nHode:  \n\n1.  Sy sammen kantene p\u00e5 hodedelene med rette mot rette, p\u00e5se at du ogs\u00e5 syr fast tre snorstykker p\u00e5 hver side som f\u00f8leh\u00e5r.\n2.  Sett p\u00e5 snuten rette mot rette.\n3.  Bakhodet skal ogs\u00e5 settes p\u00e5 rette mot rette. Sy samtidig fast de noe sammenrullede \u00f8rene, la det st\u00e5 igjen en vrenge\u00e5pning p\u00e5 bakhodet mellom \u00f8rene.\n4.  Vreng hodet, fyll det med vatt og sy igjen vrenge\u00e5pningen for h\u00e5nd.\n\n\u00a0  \nFerdigstillelse av kosedyr:  \n  \nBrett inn ca. 1 cm s\u00f8mm\u00e5l ved halsen. Sett hodet p\u00e5 riktig sted og sy det fast for h\u00e5nd med 2 til 3 runder med madrass\u00f8m.\n\n### Kjole til kosedyret\n\n**Bestanddeler:**  \n\n  - 30 cm rosa, prikkete stoff fra Benartex (stoff 1)\n  - 10 cm turkis, prikkete stoff fra Benartex (stoff 2)\n  - 5 cm rosa, prikkete stoff fra Benartex samt 2 skr\u00e5b\u00e5nd 110 x 2,5 cm (stoff 3)\n  - 1 m passepoil-snor\n  - 1 kort usynlig glidel\u00e5s i rosa\n  - 1 sl\u00f8yfe i rosa\n  - 2 sm\u00e5 knapper som kan trekkes\n  - BERNINA 750 QE\n  - Strikkfot 12C\n  - \u00c5pen broderifot 20C\n  - Usynlig glidel\u00e5sfot 35\n  - Kants\u00f8mfot 10C\n\n### Stoffanbefaling\n\nFargerike bomulsstoffer med ulike trykk\n\n### Tilskj\u00e6ring\n\nS\u00f8mm\u00e5l p\u00e5 1 cm for alle s\u00f8mmer og den nedre kanten er medberegnet.  \nFor skr\u00e5b\u00e5ndet til passepoil-snoren er s\u00f8mm\u00e5let allerede inkludert.  \n\u00a0  \nStoff 1:  \n1 x \u00f8vre fremdel til stoffbrett  \n1 x fremre skj\u00f8rtedel til stoffbrett  \n1 x fremre trim til stoffbrett  \n1 x bakdel til stoffbrett  \n1 x bakre trim til stoffbrett  \nStoff 2:  \n1 x fremre kantb\u00e5nd til stoffbrett  \n1 x bakre kantb\u00e5nd til stoffbrett  \nStoff 3:  \n1 x fremre pyntestriper til stoffbrett  \n1 x bakre pyntestriper til stoffbrett\n\n### Veiledning\n\nL\u00e6rkant/passepoil:  \n\n1.  Legg snoren langs/midt p\u00e5 vrangen av skr\u00e5b\u00e5ndet av stoff 3.\n2.  Brett stripen p\u00e5 langs i midten og sy fast med syfot nr. 12C, med n\u00e5lposisjon helt mot h\u00f8yre og retts\u00f8m med lange sting.\n\n\u00a0  \nFremdel:  \n\n1.  Lag legg i livet til nedre fremdel iht. m\u00f8nsteret.\n2.  Sy \u00f8vre fremdel fast i skj\u00f8rtepanelet med rette mot rette, bruk strikkevarefot 12C og sy samtidig fast en passende lang bit med passepoil-snor (n\u00e5lposisjon 2-3 mot h\u00f8yre).\n3.  Sy fast de fremre pyntestripene p\u00e5 underkanten av det fremre skj\u00f8rtepanelet.\n4.  Sy s\u00e5 fast kantb\u00e5ndet til fremdelen p\u00e5 underkanten av pyntestripen.\n\n\u00a0  \nRyggdel:  \n  \nSy pyntestripene av stoff 2 og kantb\u00e5ndet av stoff 3 p\u00e5 ryggdelen av stoff 1, som beskrevet tidligere.  \n\u00a0  \nSette sammen delene:  \n\n1.  Legg frem- og ryggdelene p\u00e5 hverandre med rette mot rette og lukke den h\u00f8yre sides\u00f8mmen.\n2.  Kast over s\u00f8mmonnet.\n3.  Sy pyntesting nr. 371 med noen millimeters avstand fra stripene av stoff 3 med den \u00e5pne broderifoten 20C.\n4.  Sy inn glidel\u00e5sen p\u00e5 venstre side og lukk den gjenv\u00e6rende s\u00f8mmen. Glidel\u00e5sen slutter ved den rosa stripen, den klippes til og kastes over etter behov.\n\n\u00a0  \nFerdigstillelse:  \n\n1.  Sy sammen fremre og bakre trim med rette mot rette.\n2.  Kast over nedre kant.\n3.  Fest passepoil-snor p\u00e5 \u00f8vre utsnitt med rette mot rette.\n4.  Legg trimmen p\u00e5 med rette mot rette og sy sammen alle lagene med snorsyfot 12C (n\u00e5lposisjon 2-3 til h\u00f8yre). Siden kjolens deler er sv\u00e6rt sm\u00e5 anbefaler vi at du fester alle lagene sammen med knappen\u00e5ler. De minste delene og sv\u00e6rt krappe kurver (f.eks. flikene til \u00e5 lukke med) m\u00e5 gjerne sys for h\u00e5nd.\n5.  Klipp til s\u00f8mm\u00e5let, brett.\n6.  Brett s\u00f8mmonn ved glidel\u00e5sen innover og fest det ved \u00e5 h\u00e5ndsy noen attersting.\n7.  Trekk knappene med stoff iht. pakningsvedlegget og sy dem fast p\u00e5 fremdelen.\n8.  Lag knapphull med passende st\u00f8rrelse p\u00e5 ryggdelen.\n9.  Sy sl\u00f8yfe fast for h\u00e5nd p\u00e5 den rosa stripen p\u00e5 fremdelen.\n10. Brett skj\u00f8rtekanten dobbelt 0,5 cm innover og sy fast med kants\u00f8mfot 10C.\n\n### Bukse til kosedyret\n\n**Bestanddeler:**  \n\n  - 20 cm rosa, prikkete stoff fra Benartex (stoff 1)\n  - 10 cm turkis, prikkete stoff fra Benartex (stoff 2)\n  - 2 rosa, prikkede skr\u00e5b\u00e5nd fra Benartex, 1 p\u00e5 30 x 4 cm, 1 p\u00e5 30 x 2,5 cm\n  - 0,5 m l\u00e6rkant\\\\passepoil-snor\n  - 0,5 m gummistoff\n  - 2 sl\u00f8yfer i rosa\n  - BERNINA 750 QE\n  - Strikkfot 12C\n  - Kants\u00f8mfot 10C\n  - Rynkefot 16\n\n### Stoffanbefaling\n\nFargerike bomullsstoffer med ulike trykk\n\n### Tilskj\u00e6ring\n\nS\u00f8mm\u00e5l p\u00e5 1 cm for s\u00f8mmen og 2 cm for baken er ikke inkludert.  \nFor skr\u00e5b\u00e5ndene 1 og 2 er s\u00f8mm\u00e5let allerede inkludert.  \n\u00a0  \nStoff 1:  \n2 x speilvendte fremdeler  \n2 x speilvendte bakdeler  \nStoff 2:  \n2 x striper {sp} hver p\u00e5 4 x 110 cm\n\n### Veiledning\n\nFerdigstill denne modellen iht. veiledningen for barnebuksene. Stryk inn dobbelt 1 cm s\u00f8mm\u00e5l i bakenden.\n\n### Krone til kosedyret\n\n**Bestanddeler:**  \n\n  - 30 x 10 cm liljestoff \u00a0i turkis fra Benartex (stoff 1)\n  - 30 x 10 cm rosa ensfarget stoff fra Benartex (stoff 2)\n  - 30 x 10 cm stabilt innleggsmateriale, f.eks. S 133 fra Freudenberg\n### Tilskj\u00e6ring\n\n1 x hver av m\u00f8nsterdelen 'Kosedyrkrone' klippes ut av stoffene 1 og 2. Husk \u00e5 ta med s\u00f8mmonn. Applikasjonen p\u00e5 stoff 1 skal v\u00e6re i den midterste va de fem kronetaggene  \n\u00a0  \n1 x m\u00f8nsterdel 'Kosedyrkrone' av innlegg S 133. Den p\u00e5strykbare siden skal rettes mot stoff 2  \nsenere.\n\n### Veiledning\n\nSy delene av stoff 1 og 2 sammen med rette mot rette, la den nedre kanten v\u00e6re \u00e5pen. Klipp til s\u00f8mmonnet p\u00e5 hj\u00f8rnene og vreng delen. Skyv vatteringen inn i kronen slik at den p\u00e5strykbare siden vender mot stoff 2. Brett inn s\u00f8mmonn p\u00e5 nedre kant, stryk kronen og bruk kants\u00f8mfoten 10C til \u00e5 lukke den hele veien rundt. Sy den r\u00f8de siden av borrel\u00e5sen p\u00e5 retten av kronen ved hjelp av kants\u00f8mfoten (se m\u00f8nsteret), den andre delen av borrel\u00e5sen sys fast p\u00e5 vrangen p\u00e5 motst\u00e5ende side. Sy sl\u00f8yfer p\u00e5 kronen for h\u00e5nd.\n\n#### Laget med BERNINA 750 QE\n\n#### Kosedyr\n\nSt\u00f8rrelse ca. 40 cm\n\n  - 30 cm frottestoff i lysegr\u00e5tt (stoff 1)\n  - 50 x 25 cm frottestoff naturhvitt (Stoff 2)\n  - 30 x 30 cm rosa med prikker (stoff 3)\n  - 20 x 10 cm rosa med ornamenter (stoff 4)\n  - 20 x 10 cm brungr\u00e5tt med hvite prikker (stoff 5)\n  - 25 x 10 cm naturhvitt (stoff 6)\n  - 20 x 10 cm lysegr\u00e5tt (stoff 7)\n  - Vliesofix, klebefleece og stoffrester til applikasjonene\n  - Filtrest i rosa\n  - 0,5 m bomullssnor i skinnimitasjon (2 mm)\n  - Svart broderitr\u00e5d\n  - Fyllvatt\n  - BERNINA 750 QE\n  - Applikeringsfot nr. 23\n\nSnittm\u00f8nster\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3df2063d-c771-4b60-a3aa-b0b43effb5b9"}
{"url": "http://www.securitas.no/no/om/nyhetsrom/Securitas-tar-ansvar-for-de-terrorberortes-trygghet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:25Z", "text": "  - Securitas tar ansvar for de terrorber\u00f8rtes trygghet\n\n# Securitas tar ansvar for de terrorber\u00f8rtes trygghet\n\n15\\. mars 2012\n\nSecuritas har vunnet anbudet om \u00e5 levere vakthold til Oslo Tingrett i forbindelse med rettsaken etter terrorangrepet i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\nSecuritas vil ha vaktholdet ved Oslo Tingrett, og skal se til at uvedkommende ikke tar seg inn i bygget mens rettssaken p\u00e5g\u00e5r. Det er kun akkrediterte personer som kan v\u00e6re til stede og f\u00f8lge saken i Tingretten. Det vil dessuten opprettes to pressesentre og et p\u00e5r\u00f8rendesenter. Securitas vil ha vakthold og yte service ogs\u00e5 ved disse.  \n\\-Vi er glade for \u00e5 ha f\u00e5tt dette oppdraget og for at Oslo Tingrett anser Securitas som den foretrukne partner n\u00e5r det gjelder disse oppdragene, sier administrerende direkt\u00f8r Martin Holmen.  \n\\- Securitas \u00f8nsker \u00e5 ta et samfunnsansvar og jeg tror mange av v\u00e5re ansatte f\u00f8ler det er viktig \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8re tjenester i en sak som ber\u00f8rer oss alle, sier han.  \nTingretten har satt av ti uker til behandling av rettssaken. Det er varslet et enormt presseoppbud da ogs\u00e5 utenlandske medier f\u00f8lger saken tett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6df640a-4966-48cf-ac8e-1f92329813d7"}
{"url": "http://birthemor.blogspot.com/2012/12/hektiske-frjulstider-si-det-med-fa-ord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00573-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:51Z", "text": "\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nPS: I g\u00e5r gjorde vi det vi burde gjort for lenge siden; vi ble faddere for sos-barnebyer. Og hvis ikke du allerede har gjort det, s\u00e5 er vel det en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 litt bedre samvittighet i disse storforbrukstider? God siste uke f\u00f8r jul\\!   \n  \n  \n16.12.12  \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n        \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    BLOMSTERSTJERNEN17. desember 2012 kl. 09:15\n    \n    Det ble en fin kontrastvegg\\! Er dette den mye omtalte motefargen \"greige\"? Blanding av gr\u00e5 og beige? Fint var det.  \n      \n    P.S. Til opplysning har DE ikke en robot-vennlig side. Sjekk mitt siste innlegg og fjern s\u00e5 Deres d\u00f8rvakt:)\n    \n2.  \n    \n    Hjem og Glede22. desember 2012 kl. 20:12\n    \n    Takk for nydelig julekort\\!  \n      \n    GLEDELIG JUL\\!  \n      \n    Juleklem fra Camilla & gutta\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ce067b-949b-4d66-bdb5-41b585083f69"}
{"url": "http://hvisvokser.com/article/som-du-tjene-lettjente-penger-som-vann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:40Z", "text": "# Som du tjene lettjente penger som vann\n\nDesember 23, 2015 Thale Fehr Diverse 3 1\n\n\n\n\n\nDen enkleste m\u00e5ten \u00e5 spare en fin mengde husholdnings penger er smart \u00e5 utnytte potensialet i vann fra springen. Med vann, kan pengene v\u00e6re tjent som vann. Ogs\u00e5 bra for helsen til familien din, hvis du lemonades og brus for den halve fortynnet med vann, hindrer den fete barn.\n\n## Penger som vann\n\nPrinsippet er basert p\u00e5 det flytende mat, drikke, s\u00e5per, etc \u00e5 fortynne ansvarlig med vanlig vann fra springen. Slik at b\u00e5de kvalitet og smak p\u00e5 maten ikke er redusert med. Denne ressursbesparende metode har den ekstra fordelen at vi ogs\u00e5 f\u00e5r mye bedre v\u00e5r n\u00f8dvendig dose i sunt vann.  \n\n## Brus, n\u00e5 ?? 3 f\u00e5 to pay ??\n\nMange brus er ofte for s\u00f8t. P\u00e5 to eller tre pakker fersk og du kan derfor ofte s\u00f8ml\u00f8st legge en pakke med vann uten at det p\u00e5virker smaken. Drikken er bare litt mindre s\u00f8t, s\u00e5 ofte mer smakfull og sikkert sunnere. P\u00e5 sommeren kan det v\u00e6re for en familie gi store besparelser. S\u00e5 n\u00e5r neste gang du lagrer en tom dress deg med to nye dresser, s\u00e5 mange som tre komplette pakker forberede fin og frisk. Det er \u00e5penbart at rene fruktjuicer kan fortynnes, for eksempel hvis du har en barne midtsommer og t\u00f8rst av barna er umettelig. Forresten kan vann ogs\u00e5 tilsettes i form av isklumper til cola og andre leskedrikker. Besparelsen Trikset er ogs\u00e5 brukt i serveringsbransjen.  \n\n## Melk og meieriprodukter\n\nHvorfor kj\u00f8pe dyrt yoghurt drink mens du kan veldig lett drikkende yoghurt ved normal fett frukt yoghurt med vann for \u00e5 fortynne. Du vil bli overrasket over at smaken vesentlig den samme som tykk yoghurt. S\u00e5 her fordelen formel: 3 f\u00e5 to pay. Men du vil bare den siste biten som holder seg til innsiden av drakten, og at du vanligvis kaster bort den tomme pakken, fortynnes med vann. Det betyr minst ett ekstra glass deilig yoghurt drikk, som ellers vil bli avhendet.  \n\n## Vaniljesaus\n\nI st\u00f8rre eller mindre grad, gjelder ovennevnte r\u00e5d til andre meieriprodukter som vaniljesaus. Bland eggekrem en gang med vann, slik at du f\u00e5r til \u00e5 snakke drinkvla. Du vil bli overrasket over hvor god er smaken. Og du har en deilig, sunn, n\u00e6ringsrik og billig brus for barna, men ogs\u00e5 for deg selv.  \n\n## Eplemos og syltet\u00f8y\n\nDet er absolutt ingenting galt med det \u00e5 f\u00e5 den siste bit av potten eller pakken ved \u00e5 fortynne det med vann. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du all den n\u00e6ring innen hvilke du har betalt, og ogs\u00e5 de n\u00f8dvendige dose sunt vann i form av gratis eplejuice. Og n\u00e5 ikke kaste den tomme syltet\u00f8yglass med en gang, men f\u00f8rst skyll med vann for et deilig glass juice.  \n\n## Friske appelsiner\n\nHvis du klemme appelsiner, forblir i pressen ikke bare groper bak, men ogs\u00e5 mye juice med fruktkj\u00f8tt. Kast sil derfor ikke direkte t\u00f8mmes i s\u00f8pla, men kaster f\u00f8rst et glass vann, slik at den gjenv\u00e6rende juice og papirmasse en sjanse til \u00e5 g\u00e5 inn i sapbakje. Hell etter pressing av den andre appelsiner i hvert tilfelle en kopp vann p\u00e5 den gjenv\u00e6rende masse. Og du har alltid en gratis orange.  \n\n## Sjokolade drikke\n\nHvis du bruker kakaopulver for sjokolade drink, ta litt melk i stedet for rent vann. Mange synes det er enda bedre enn melk. Ogs\u00e5, sunn og billigere. P\u00e5 en hel pakke av kakao, raskt lagre ?? 2, -  \n\n## Pannekaker\n\nDet er ingenting galt med \u00e5 gj\u00f8re dem 50% melk og 50% vann. Den ern\u00e6ringsmessige verdien er selvf\u00f8lgelig en litt mindre, men n\u00e5r det kommer til et snack eller dessert crepe er ment som det er enda bedre for linjen. S\u00e5 en porsjon pannekaker er din sparing halv liter melk.  \n\n## Gravy\n\nNyte mer av din dyrebare kj\u00f8tt juice med minst en fjerdedel av vann for \u00e5 legge til. Bra for linje og like velsmakende.  \n\n## Senseo kaffemaskin\n\nDu vil forst\u00e5 at produsenten av kaffe pads, som mange av disse tingene til \u00e5 selge til deg. Det er derfor de Senseo kopper er s\u00e5 liten, s\u00e5 du trenger ofte kaffe. Men ingen kan tvinge deg til \u00e5 v\u00e6re blant de sm\u00e5 kopper satt. Sett derfor enda st\u00f8rre 2 kopper under apparatet. Etter at maskinen har normal mengde produsert, vente til han er p\u00e5 temperatur og trykk ladeknappen igjen. Men betimelig \u00e5 skyve store 'off' knapp, slik at hodene ikke overl\u00f8p. Resultatet er to fine store krus kaffe, som tilbyr mye mer tilfredsstillelse ut av. En variant av dette er at du setter en stor kopp under maskinen p\u00e5 konsise to kopper ned mens du bare har \u00e9n kaffepute i.  \n\n## Pean\u00f8ttsm\u00f8r\n\nH\u00f8rer til i denne listen egentlig ikke, men pean\u00f8ttsm\u00f8r kan gj\u00f8re en mye jevnere med litt olje. Du s\u00f8ker mye mer enn sm\u00f8rbr\u00f8d med det.  \n\n## Vann til vin\n\nOfte \u00f8nsker vi ikke vann \u00e5 inng\u00e5 kompromisser. Men det finnes unntak: I Tyskland en Weinschorle en sv\u00e6rt vanlig drink. Det er hvitvin med sprudelwasser, en slags Spa-r\u00f8dt.  \nEn familie p\u00e5 fire personer, ved \u00e5 skrive dette besparende metode konsekvent, spare mye penger p\u00e5 mat utgifter. Det tar litt tid \u00e5 bli vant til i begynnelsen, og du trenger ikke omgivelsene mye om deres \u00f8nsker. Men n\u00e5r du har en smak, det er glede. Fordi tenk: hver gang du tilsette litt vann til produkter p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, er det som Euro ?? s str\u00f8mmen fra springen. Mens du bor sunnere\\!  \n\n## Produsent kan du betale for dyrt vann\n\nAlle de dyre s\u00e5kalte lettprodukter inneholder ogs\u00e5 mye vann. Fordi det er grunnen til at for eksempel slike yngel matlaging produkter ofte s\u00e5 plaske i gryte. Rett og slett fordi det er vann spruting mens du lager den. Og du kan bruke masse penger for produkter der det originale fettet er erstattet med rent vann\\! At du deg selv bedre og billigere.  \n\n## Sjampo og annen kosmetikk\n\nDu kan enkelt fortynne med 30% vann. I en blank sjampo ampulle gj\u00f8re halvparten av en full ampulle og fortynning. Gjelder ogs\u00e5 for flytende s\u00e5pe i h\u00e5ndpumper.\n\nHva en tull ikke \u00e5 legge vann til vin\\! I Tyskland en Weinschorle en sv\u00e6rt vanlig drink. Det er hvitvin med sprudelwasser, liksom Spa r\u00f8dt. Jeg har gjort i mange \u00e5r for \u00e5 kj\u00f8pe min egen sprudelwasser, brus, med en Soda Club Jet i stedet for dyre flasker r\u00f8d Spa. Kan ogs\u00e5 v\u00e6re godt brukes til \u00e5 fortynne med soda en dress, men det er ikke s\u00e5 billig som water.Succes med ytterligere innsparinger\\!\n\n\n\nNelly Heiberg\n\nJeg selv hater gjeld, og vil derfor ikke kj\u00f8pe noe hvis jeg ikke har r\u00e5d til det. men her er bespaartipg at jeg tror det fortsatt er til og med erstatte vann fra springen ved regnvann eller selge kaffe, men g\u00e5 til ah for en gratis bakje.Dit er veldig overdrevet og ikke bli bedre p\u00e5 det. okay seg drikke sirup fortsatt foretrekker ren s\u00e5 jeg liker fersk juice fortynnet med vann, men egentlig g\u00e5r for langt\n\n\n\nMirjam Gyldenl\u00f8ve\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe0e11f-c093-400f-9e9a-00d2227c7fb3"}
{"url": "http://docplayer.me/4070475-Helse-og-omsorg-flatanger-fastsettelse-av-egenbetaling-for-pleie-og-omsorgstjenesten-i-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:05Z", "text": "5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av egenbetaling for Pleie- og omsorgstjenesten i 2010 Saksopplysninger Det er kommunestyret som skal fastsette egenbetalingssatser for kommunale tjenester. For omsorgsetaten gjelder dette hjemmehjelp, boveiledning/ praktisk bistand, husmorvikar, trygghetsalarm, matsalg, leie av hybler for ansatte/p\u00e5r\u00f8rende, egenbetaling av skyss for bruker, utleie av Norg\u00e5rdstua, h\u00e5r og fotpleierom. Institusjonsplass/opphold betales etter gjeldende regler som er fastsatt av staten. Det er i budsjettpremissene forutsatt en \u00f8kning p\u00e5 5 % ut fra de satser vi har i De inntektsmuligheter som omr\u00e5det har er blitt gjennomg\u00e5tt n\u00f8ye. Vurdering I og med at forslag til innstilling er s\u00e5 vidt lang kommenteres punktene i forslag til innstilling: Pkt. 1. Hjemmetjenester for husstander med inntekt under 2 G brukes den til enhver tid gjeldende maksimalsats fastsatt av Sosial- og helsedept. Denne satsen skal for tiden ikke overstige kr. 155,- pr m\u00e5ned. \u00d8vrige satser er \u00f8kt med 5 %. Pkt. 2. Trygghetsalarm ikke mulighet for \u00e5 ta mer enn 150,- kr pr mnd. Sentralt bestemt. Pkt. 3. Prisene her \u00f8kt med 5 %. Pkt. 4. Husleiesatsene er i utgangspunktet h\u00f8ye. Tillagt 5 % \u00f8kning. P\u00e5 de gamle trygdeboligene blir husleien beregnet p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det som er fastsatt p\u00e5 omsorgsboligene. Standarden i trygdeboligene er langt lavere enn i omsorgsboligene. Husleien i trygdeboligene blir beregnet ut fra inntekt. Ut fra den til dels elendige standard p\u00e5 trygdeboligene foresl\u00e5s at r\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 vurdere en differensiering av husleien ut fra boligens standard. Trygdheim st\u00e5r n\u00e5 overfor en renovering og p\u00e5 bakgrunn av dette vil en foreta en ny vurdering av husleien n\u00e5r disse er ferdigstilt. Dette fremmes som egen sak i l\u00f8pet av I husleie inng\u00e5r str\u00f8m og kommunale avgifter. I omsorgsleilighetene ved pleie- og omsorgstunet betaler beboerne kun for tellerskritt p\u00e5 telefon. Pkt. 5. Gjelder n\u00e5r brukere f.eks ber om skyss i forbindelse med \u00e6render, butikkturer etc. Varierende bruk, men finner det riktig \u00e5 ha tilbudet og reglene klare. Satsene her f\u00f8lger statens satser for kj\u00f8regodtgj\u00f8relse. Pkt. 6 Pleie- og omsorgstunet har to hybler som er til hyppig utl\u00e5n for ansatte og p\u00e5r\u00f8rende. Pr. i dag kreves ingen egenandel for dette tilbudet. Tilbudet omfatter seng og senget\u00f8y, h\u00e5ndkl\u00e6r og tilgang p\u00e5 dusj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1289082-a985-46e6-9440-1a8d09283e7d"}
{"url": "http://www.prahabilletter.no/sightseeing/theresienstadt-konsentrasjonsleir/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:12Z", "text": "# Theresienstadt konsentrasjonsleir\n\nDenne omvisningen i Terezin (Theresienstadt) utenfor Praha, tilbyr deg et bes\u00f8k til omr\u00e5det for den beryktede konsentrasjonsleiren som ble drevet av nazistene under okkupasjonen av Tsjekkoslovakia under 2. verdenskrig.  \n  \nTerezin (Theresienstadt) er et sted der over 150 000 fanger var i store lidelser under 2. verdenskrig.  \n  \nMer enn 35 000 j\u00f8der mistet livet i ghettoen i Terezin (Theresienstadt) i l\u00f8pet av de 5 \u00e5rene 2. verdenskrig varte.  \n  \nDenne omvisningen inkluderer et bes\u00f8k til **minnesmerket for nasjonal martyrd\u00f8d** , den lille festningen og museet i ghettoen.  \n  \n**Viktig informasjon** :  \n\\-Denne omvisningen starter hver dag kl 13:00.  \n\\-Varighet: 5 timer.  \n\\-Barn: fra 1 til 9 \u00e5r gamle.  \n\\-Denne omvisningen foreg\u00e5r med buss og til fots, s\u00e5 vi anbefaler skikkelig fott\u00f8y og kl\u00e6r for all slags v\u00e6r.  \n\\-Omvisningen vil bli personlig guidet p\u00e5 engelsk, spansk, fransk, italiensk eller tysk.  \n\\-Guiden vil kun v\u00e6re tilgjengelig i Terezin (Theresienstadt), ikke p\u00e5 bussturen til og fra Terezin (Theresienstadt)\\!  \n\\-Mat eller drikke er ikke inkludert i prisen.  \n\\-Ingen skjulte avgifter eller kostnader n\u00e5r du bestiller guidet omvisning i konsentrasjonsleiren i Terezin her.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e18442e2-a872-4e59-88cd-913ddcde1343"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-st%C3%A5lpipe/81791", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:13Z", "text": "#   Anbud  Montering av st\u00e5lpipe   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Februar 2010\n\n150 r\u00f8rstuss.  \nUisolert r\u00f8r p\u00e5 1.40 cm. Helisolert r\u00f8r 3,26cm (total lenge fra ovn til innertak 4,66cm). Pipa blir st\u00e5ende i m\u00f8ne, takvinklen er 37gr. Det er skifer p\u00e5 taket.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 23. Februar 2010\n## Pipehatt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d68ee143-21ad-4074-b9e1-395ac2a429fb"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/slik-legger-du-rouge/19.5405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:24Z", "text": "## Slik legger du rouge\n\n\n\nEKSPERT: Kvinneguidens makeupekspert Mette Langseth viser deg hvordan du legger rouge.\n\nDu kan f\u00e5 modell-look hvis du bruker rougen riktig.Her er tipsene\\!\n\nTEKST: Linn M. Rogn\u00f8\n\nPublisert:  \n27.03.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n27.03.2009 kl 09:20\n\nKVINNEGUIDEN.NO: Rouge skal f\u00e5 kinnbena dine til \u00e5 virke h\u00f8yere og mer markante slik at ansiktet f\u00e5r en mer sexy fasong. Men mange legger altfor mye rouge p\u00e5 ansiktet, og gjerne p\u00e5 feil omr\u00e5der.  \n  \nKvinneguidens makeupekspert Mette Langseth vet hvordan du f\u00e5r frem looken du \u00f8nsker ved hjelp av kost og rouge:\n\n  - Sug inn kinnene og p\u00e5f\u00f8re rougen \u00f8verst p\u00e5 eplekinnene dine for en s\u00f8t look.\n  - Sug inn kinnene og bruk en dus rosa rouge, b\u00f8rst over midten av kinnene for \u00e5 f\u00e5 litt \"h\u00f8yere\" kinnben.\n  - Et godt tips er \u00e5 avslutte med highlighter \u00f8verst p\u00e5 kinnbena for \u00e5 skape en illusjon av enda h\u00f8yere kinnben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7d44a84-2cf2-4397-b03a-020f8f16ec1d"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186394-d252440-Reviews-or10-County_Hotel-Newcastle_upon_Tyne_Tyne_and_Wear_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:47Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 County Hotel 4\\*\n\nAntall rom:   114\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity og Agoda slik at du trygt kan bestille fra County Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som:  \n    County Hotel By Thistle Newcastle\n    County Hotel Newcastle Upon Tyne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d23a32-03fe-44ed-b35d-d4fd5dc3e3c9"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utvidelse-og-omregulering-fra-garage-til-leiligheter/190059", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:35Z", "text": "#   Anbud  Utvidelse og omregulering fra garage til leiligheter   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. April 2012\n\nJeg har ett stort garageprosjekt p\u00e5 gang som er forh\u00e5pentlig sluttf\u00f8rt i 2012, det er dels over 2 plan (totalt 250 kvadrat bruksareale) Dr\u00f8mmen er \u00e5 utvide med ca. 100m2 i hver etager (tot 450m2) med ditto omreg til 3 (4) leiligheter i tillegg til garage / lagerenheten. Hele bygget er i dag oppf\u00f8rt i 48\\*198 reisverk med 20 cm isolasjon og 20 til 25 cm grunnmur i uisolert leca / betong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8567e11a-b51b-4f42-a67b-12899e3b8175"}
{"url": "https://www.viafree.dk/programmer/reality/bikini-island/saeson-1/654062", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00527-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:46Z", "text": "# Bikini Island\n\n# Bikini Island\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\n\nBikini Island\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \n1\\. sep 2015\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n2\\. sep 2015\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\n\nBikini Island\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \n-----\n\n3\\. sep 2015\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\nBikini Island\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \n8\\. sep 2015\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\nBikini Island\n\nS\u00e6son 1  - Episode 7\n\n  \nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\n\nBikini Island\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n  \nPubliceret 14. sep. 2015\n14\\. sep 2015\n\nClaudia Rex st\u00e5r som v\u00e6rt i spidsen for \"Bikini Island\", hvor 12 unge mennesker slippes l\u00f8s p\u00e5 to rivaliserende \u00f8er i Cambodia. Venskab og troskab er n\u00f8gleordene, hvis deltagerne vil overleve.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec568fa3-e882-4970-93bf-7dd52ca9df20"}
{"url": "https://www.torrentsbees.com/no/no/circus-party-wii_2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:25Z", "text": "De fleste dataspill krever spillerne \u00e5 fokusere sin oppmerksomhet p\u00e5 en skjerm. N\u00e5 Nintendo bringer handlingen til stuen med Wii Party, et spill forandrer m\u00e5ten folk samhandler med andre spillere. Wii Party er en morsom, flerspilleropplevelse for alle i familien som har dine Mii-figurer i midt i handlingen. N\u00e5 Nintendo bringer moro fra TV og inn i stuen med Wii Party, et spill som endrer m\u00e5ten folk samhandler med andre spillere for \u00e5 f\u00e5 de resultatene de \u00f8nsker i spillet. Med 13 forskjellige parts spillmoduser og over 80 minispill, kan Wii Party nytes av alle i familien, uavhengig av alder.\"\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e403f0-6d23-491c-a29b-7e5828221e43"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Omkom-i-utforkjoring-ved-Elverum-161506b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:27Z", "text": "# Omkom i utforkj\u00f8ring ved Elverum\n\nElverum (NTB): En person omkom i en utforkj\u00f8ring p\u00e5 riksvei 3 i Elverum kommune i Hedmark torsdag morgen.\n\nOppdatert: 30.aug.2007 09:01\n\nPublisert: 30.aug.2007 08:39\n\nF\u00f8reren av en varebil mistet kontrollen og kj\u00f8rte av veien etter \u00e5 ha kj\u00f8rt forbi et vogntog, opplyser politiet.\u2014 Personen som omkom, var passasjer i bilen. F\u00f8reren satt fastklemt etter ulykken, men har overlevd, forteller operasjonsleder Trond Sulen i Hedmark politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb12c51-7c2f-4d3e-aa32-b82f46bf016b"}
{"url": "http://www.bratensbilco.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:45Z", "text": "  \n# Velkommen til Br\u00e5tens Bilco AS\\!\n\nV\u00e5r visjon er \u00e5 holde et h\u00f8yt serviceniv\u00e5 og h\u00f8y kvalitet p\u00e5 jobbene vi utf\u00f8rer til konkurransedyktige priser.\n\nBr\u00e5tens Bilco as er en familieeid bedrift med 60 \u00e5rs lange tradisjoner - grunnlagt av Arne Br\u00e5ten.\n\nVirksomheten starter med bilopphuggeri p\u00e5 Sem i Hokksund som landets f\u00f8rste.\u00a0Vi selger Kia og Peugeot.\u00a0Vi har offentlig godkjent verksted, som utf\u00f8rer EU-kontroll og reparerer alle bilmerker. I tillegg har vi vraktpantordning og bilopphuggeri.\n\nBedriften har 15 ansatte med bred erfaring innen bilfag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a6b895-87ee-48e6-8cd1-04f3ab26c349"}
{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2008/11/i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:23Z", "text": "\n## 2008-11-28\n\n### I dag....\n\n* Sofus er ganske sliten/lei av dette lille dyret som tar seg til rette p\u00e5 han n\u00e5r han legger seg ned..:) Stakkars pusen tror jo Sofus enda er leken, \u00e5 pr\u00f8ver seg hele tiden.*\n\n*M\u00e5tte bare ta dette bildet av de, der de ligger side om side....  \n*\n\n* Lille pusen v\u00e5r..*\n\n*Skipskatt*\n\n*Hun er da en liten personlighet...oppf\u00f8rer seg til tider som et menneske.*\n\n*Setter seg p\u00e5 en av stolene ved bordet, n\u00e5r en av oss starter med \u00e5 dekke bordet.. Som om hun skulle spise ilag med oss.*\n\n*N\u00e5r vi legger oss, kommer hun tuslende...opp p\u00e5 dyna til far, mjauer, som om du vi si at vi m\u00e5 lage plass til henne ogs\u00e5... Legger seg til rette som den mest naturlige ting.....*\n\n*Katteseng er tingen:=)  \nAt man blir glad i disse sm\u00e5, ja det er helt sikkert....*\n\nHer har mor fri i dag, s\u00e5 det blir ut med tepper, frem med baketing, for her skal det gj\u00f8res flere ting p\u00e5 en gang.....\n\nGanske koselig egentlig...skulle egentlig ha v\u00e6rt p\u00e5 m\u00e5kt, hentet litt ved, eller slappet litt av, men syns det er s\u00e5 godt \u00e5 ha morran med meg...\n\nKlem Monica  \n\n Lagt inn av  \n8:48:00 a.m.           \n\n \n\n\n\n\nkate sa...\n\nNyyyydelige kattepuser\\!\\!\\!:)  \n\u00c5 du er flink som f\u00e5r morgenen med deg. Selv er jeg p\u00e5 tur i seng etter nattevakt.  \nHa ei super helg, goklem fra Kate:)\n\n 28. november 2008 kl. 09:32    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n    \n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n## Misv\u00e6rbygda\n\n## H\u00e6llandussan,,\n\n    \n\n## ...med pensel..\n\n  \nm\u00e5ker p\u00e5 vindu...\n\n    \n\n## Hjerte mett....\n\nsom e fylt a omtanke f\u00f8rr mine..\n\n  \n..storungen min..:)\n\n    \n\n## ..lilleungen\n\n  \n..som fikk stripa h\u00e5ret sitt, juss som forbildet sitt:)\n\n## Vil du v\u00e6re med s\u00e5 heng p\u00e5..:)\n\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n## Lurfjell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4420d306-f43a-4056-ae6c-b967c9011be4"}
{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/alicante_sp/storbritania", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:20Z", "text": "## Flyreiser Alicante Storbritania\n\n\u00a0\n\nBravofly er en kraftfull s\u00f8kemotor for **lavprisreiser** som gir deg muligheten til \u00e5 sammenligne alle avgangene fra Alicante til alle destinasjonene i Storbritania p\u00e5 en skjerm. \u00c5 finne en **flyreise** fra Alicante til Storbritania er veldig enkelt: Bare skriv inn destinasjon, periode og hvor mange passasjerer du har med deg, og p\u00e5 f\u00e5 sekunder vil du ha funnet flyet ditt til Storbritania. Hos Bravofly kan du velge mellom **tilbudsreiser** som vi har valgt ut og som du vil finne under s\u00f8kemotoren. Tilbudene vi har valgt ut er de billigste reisene til Storbritania fra Alicante. N\u00e5r du kj\u00f8per **flybilletter** til Storbritania med Bravofly, vet du at du betaler billettene i et sikret, svindelfritt milj\u00f8. Bravofly bruker den nyeste teknologien for \u00e5 beskytte personlige data p\u00e5 siden. Bestill **ferien** med Bravofly og meld deg p\u00e5 nyhetsbrevet s\u00e5 du kan holde deg oppdatert p\u00e5 kampanjene vi har valgt ut for deg i tilfelle du skulle f\u00f8le for \u00e5 ta deg en liten ferie... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab77725f-596a-4169-8d5a-afb6964b00ca"}
{"url": "http://docplayer.me/309447-Prosjektbeskrivelse-troms-fylke-trygt-og-tilgjengelig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00331-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:17Z", "text": "# Prosjektbeskrivelse Troms fylke trygt og tilgjengelig\n\n\n\n2 I forslag til ny fylkekommunal handlingsplan for folkehelse ( ) er NORSAFETY tiltenkt en viktig rolle i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 laget en strategi og et gjennomf\u00f8ringsprosjekt for godkjenning av Troms fylke som et trygt lokalsamfunn en trygg region. I rammeavtalen mellom Helse Nord og de tre nordnorske fylkeskommunene for samarbeid om folkehelsearbeidet 2 er NORSAFETY tiltenkt oppgaver under satsingsomr\u00e5de om Styrking av kunnskapsgrunnlaget om folkehelse 3. NORSAFETY har nylig arrangert en regional konferanse i Harstad med tittelen Trygg og tilgjengelig, med rundt 70 deltakere. Konferansen kan betraktes som en oppstart av prosjektet. Foreliggende prosjektbeskrivelse er noe omarbeidet siden f\u00f8rste s\u00f8knad ble fremmet i mai d.\u00e5. Troms fylkeskommune har stilt i utsikt en basisfinansiering til prosjektet gjennom bruk av regionale utviklingsmidler med inntil kr over en prosjektperiode p\u00e5 ca. 2,5 \u00e5r. Prosjektbeskrivelsen er revidert i tr\u00e5d med denne \u00f8konomiske forutsetningen samt en senere oppstart enn f\u00f8rst forutsatt. Det er videre forutsatt en restfinansiering fra Helse Nord, Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Troms, Regionr\u00e5det i S\u00f8r-Troms og Gjensidigestiftelsen. For \u00e5 kunne oppn\u00e5 dette er prosjektet foresl\u00e5tt innarbeidet som en del av det videre utredningsarbeid (hovedprosjekt) for etablering av et Kompetansesenter for skadeforebygging og sikkerhet i Nord-Norge. Det er avslutningsvis gjort noen presiseringer hva gjelder prosjektets form\u00e5l og hovedm\u00e5l. 2 Trygge Lokalsamfunn/Safe Community - krav og kriterier Trygge Lokalsamfunn er et WHO-konsept og varemerke for skade - og ulykkesforebyggende arbeid p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5. Modellen ble utviklet p\u00e5 1980-tallet. Karolinska Institutet i Stockholm fungerer som internasjonalt sekretariat og godkjenningsinstans. En godkjenning som trygt lokalsamfunn er basert p\u00e5 et kontinuerlig arbeid for \u00e5 oppfylle f\u00f8lgende seks hovedkriterier: 1. Organisering basert p\u00e5 samarbeid og partnerskap, styrt av en tverrsektoriell gruppe 2. Langsiktig og b\u00e6rekraftig handlingsprogram som dekker alle aldersgrupper og omr\u00e5der 3. Handlingsprogram med s\u00e6rskilt oppmerksomhet rettet mot s\u00e5rbare/utsatte grupper 4. Gode systemer for dokumentasjon av skade-/ulykkesm\u00f8nster og \u00e5rsakssammenhenger 5 6 Gode evalueringsrutiner av programmet som helhet, enkeltprosesser og resultater Deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk av Trygge lokalsamfunn 2 Inng\u00e5tt 8. juni Helse Nord; Styresak behandlet i m\u00f8te Side 2\n\n\n\n3 3 NORSAFETY AS en kort presentasjon NORSAFETY AS eies av Helse Nord RHF, Forskningsstiftelsen i Harstad, Harstad kommune og H\u00f8gskolen i Harstad. Selskapet ble stiftet i 2003 med form\u00e5l \u00e5 etablere et kompetansesenter innen skadeforebygging og sikkerhet. Ulike fagmilj\u00f8 i Harstad har gjennom de siste 20 \u00e5r utviklet en betydelig kompetanse innen skaderegistrering og praktisk skadeforebygging. Harstad fikk som f\u00f8rste norske kommune tildelt status som Trygt lokalsamfunn av WHO i Selskapet har siden juli 2008 daglig leder i full stilling og r\u00e5dgiver i deltidsstilling. Selskapet vil tilsette mer personale dersom foreliggende prosjekt kan iverksettes og arbeidet med kompetansesenter kan videref\u00f8res. NORSAFETY har til form\u00e5l \u00e5: bidra til bedre folkehelse og et tryggere samfunn gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og formidling innen skadeforebygging og sikkerhet. utvikle et attraktivt fagmilj\u00f8 innen skadeforebygging og sikkerhet for \u00e5 bidra til rekruttering og stabilitet av n\u00f8kkelpersonell innen ulike samfunnssektorer NORSAFETY skal gjennom tverrfaglig prosjektrettet virksomhet utvikle og formidle kunnskap om skadeforebygging og sikkerhet som er relevant for offentlig og privat planlegging, helse, milj\u00f8 og sikkerhet innen n\u00e6rings - og arbeidsliv og for utdanning av fagpersonell. NORSAFETY har i l\u00f8pet av f\u00f8rst halv\u00e5r 2008 f\u00e5tt tilsagn fra blant annet Helsedirektoratet og Landsdelutvalget om finansiering av et forprosjekt for utredning av et kompetansesenter for skadeforebygging og sikkerhet. Forprosjektet er godt i gang og vil v\u00e6re avsluttet tidlig i Troms fylkeskommune vil i l\u00f8pet av januar 2009, sammen med andre viktige samarbeidspartnere, inviteres til en presentasjon av forprosjektet og en dr\u00f8fting av hvordan det kan f\u00f8lges opp p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Det vil bli s\u00f8kt flere departementer og direktorater om st\u00f8tte til gjennomf\u00f8ring av et hovedprosjekt. Ogs\u00e5 Helse Nord og Landsdelsutvalget vil bli forespurt om \u00e5 st\u00f8tte et slikt hovedprosjekt. Forutsatt at forprosjekt og hovedprosjekt konkluderer med at det er grunnlag for et nordnorsk kompetansesenter i skadeforebygging og sikkerhet i Harstad er m\u00e5lsettingen \u00e5 kunne starte etableringen av senteret i Et samarbeid med Troms fylkeskommune p\u00e5 grunnlag av foreliggende prosjektforslag vil v\u00e6re et viktig bidrag til oppbygging av et slikt senter. Det vises for \u00f8vrig til NORSAFETY sin nettside for mer informasjon Side 3\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 m\u00f8ter i 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c976264-ab46-44b7-bbb4-3579c28cc374"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/CSS5330B_12/zenit-hjemmekinohoyttalere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:00Z", "text": "    Omfavn den rene enkelheten til Philips Zenit-hjemmekinoh\u00f8yttalere i moderne og autentiske materialer, som gir naturlig og balansert lyd. Smart kabelf\u00f8ring og en tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer s\u00f8rger for en ryddig og enest\u00e5ende opplevelse. Se alle fordeler\n\nOmfavn stilen og f\u00e5 f\u00f8lelsen av zen\n\nUten ledninger og rot\n\n    \n    \n    HDMI 4K2K omfatter HDMI 1.4-standarden. Dette muliggj\u00f8r st\u00f8tte for videoinnhold med sv\u00e6rt h\u00f8y oppl\u00f8sning (UHD). For \u00f8yeblikket er dette 4K, som p\u00e5 sitt beste best\u00e5r av 4096\u00a0x\u00a02160 piksler, eller fire ganger s\u00e5 stort som standard 1080p HD-visning. Termen dekker en noe lavere 4K-oppl\u00f8sning p\u00e5 3840\u00a0x\u00a02160 piksler. Begge formatene st\u00f8ttes via HDMI 1.4 4K-skjermer og s\u00f8rger for at avanserte hjemmekinosystemer stiller i samme klasse som mange kommersielle kinoer. Med denne standarden som integrert er h\u00f8yttalerne klare for 4K-TV-ene som vil komme p\u00e5 markedet.\n\n  - ### One-Touch med NFC-aktiverte smarttelefoner for Bluetooth-paring\n    \n    \n    \n    Pare Bluetooth-enheter enkelt med One-Touch NFC-teknologi (Near Field Communications). Bare ber\u00f8r NFC-omr\u00e5det p\u00e5 en h\u00f8yttaler med smarttelefonen eller nettbrettet med NFC for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yttaleren, starte Bluetooth-paring og begynne \u00e5 streame musikk.\n\n  - ### Dolby Digital og Pro Logic II surround-lyd\n    \n    \n    \n    En innebygd Dolby Digital-dekoder fjerner behovet for en ekstern dekoder ved \u00e5 behandle alle de seks kanalene for lydinformasjon, for \u00e5 gi en surround-lydopplevelse og en forbl\u00f8ffende naturlig f\u00f8lelse av atmosf\u00e6re og dynamisk realisme. Dolby Pro Logic II gir deg fem kanaler med surround-behandling fra en hvilken som helst stereokilde.\n\n  - ### Tr\u00e5dl\u00f8s streaming med Bluetooth fra musikkenhetene dine\n    \n    \n\n  - ### MTM-h\u00f8yttalere s\u00f8rger for h\u00f8y lyd med ekte gjengivelse\n    \n    Oppsettet mellomtoneh\u00f8yttaler-diskant-mellomtoneh\u00f8yttaler (MTM) i alle hoved- og satellitth\u00f8yttalerne s\u00f8rger for h\u00f8y lyd med ekte gjengivelse, uansett lytterposisjon. Du f\u00e5r alltid krystallklar lyd uten forvrengninger uansett hvor du sitter.\n\n  - ### Subwooferbassreflektor sprer lyden jevnt\n    \n    En kuppelformet bassreflektor gir en sterkere og dypere bass ved \u00e5 sende lyden jevnt i alle retninger. Designen hindrer ogs\u00e5 at lyden blir dempet n\u00e5r subwooferen plasseres p\u00e5 et teppe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7769ac4-1957-4828-926d-dbcaa1e1f0ab"}
{"url": "http://www.platform1.no/?page_id=151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:41Z", "text": "\n\n# Produktside\n\n## Hotellstjerner og klassifisering\n\n\n\nBestill og betal for stjernemerking\u00a0av\u00a0Norsk Hotellklassifisering her.\u00a0V\u00e5re konsulenter\u00a0hjelper deg gjennom prosessen.\n\nKlassifiseringen gjelder for 1 \u00e5r av gangen. Du velger selv om du \u00f8nsker \u00e5 publisere klassifiseringen og bruke den i egen markedsf\u00f8ring.\n\nKlassifiseringsskilt er en engangskostnad og bestilles separat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c26697a-d44a-4b12-b35f-6e88251657bb"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Brasilia-Windsor-Brasilia-Hotel.816411.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:25Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Windsor Brasilia Hotel i Brasilia (Asa Norte), er du bare et par minutter unna Conjunto nasjonale kj\u00f8pesenter og Claudio Santoro nasjonalteater. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Liberty kj\u00f8pesenter og Brasilia kj\u00f8psenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 150 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av rekreasjonsfasiliteter som et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (d\u00f8gnet rundt).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8201478c-10d1-4470-942e-a3bbf821c0cd"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2001818/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:05Z", "text": " 1  Fire gifte menn fra Nav trygd er ute og fisker. Etter en times tid med stillhet, begynner en interessant samtale....   \n\n 2  Jeg m\u00e5tte love fruen \u00e5 ta v\u00e5r- rengj\u00f8ringen i huset neste helg, f\u00f8r jeg fikk lov til \u00e5 dra hit i dag\u2026   \n\n 3  Det er da ingenting\\! Jeg m\u00e5tte love \u00e5 bygge ny terrasse og glass-tak til poolen\u2026   \n\n 4  P\u00f8h\\! Det er jo bare bagateller. Jeg m\u00e5tte love \u00e5 kj\u00f8pe nytt kj\u00f8kken, MED hvitevarer\\!   \n\n 5  \n\n 6  Hva\\!\\!\\! M\u00e5tte du ikke love noenting\u2026??   \n\n \n\nKapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsf\u00f8lelse?\n\n \n\nPr\u00f8v \u00e5 sette setningene riktig sammen. Du finner oppgaven p\u00e5 under \"Ekstra grammatikkoppgaver\" \u2013 \"Sorter setningene\"\n\n \n\n \n\nJohannes 21,1-14. Siden \u00e5penbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sj\u00f8en. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael.\n\n \n\n\n \n\nFRIHET Galaterne 5,1 frihetfrigjort \"Til frihet har Kristus frigjort oss. St\u00e5 derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens \u00e5k.\"\n\n \n\n\"Hvisker du en hemmelig bekjennelse til deg selv? Ville du ikke likt \u00e5 bli klonet? Jeg har aldri innr\u00f8mmet det f\u00f8r, men jeg tror jeg ville det. Det har.\n\n \n \n\nAnalyse av \"Piken med perle\u00f8redobb\" Laget av Andrea og Mari.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9220e0f-6630-461c-a43c-d7a47540ff6b"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/650795-en+plass+utenfor+oslo...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:43Z", "text": "# en plass utenfor oslo..\n\nleter etter navnet p\u00e5 en plass utenfor oslo (10-15 min) som begynner p\u00e5 L.. har jernteppe.  \n  \nsett igang :-)\n\nLillestr\u00f8m\n\nnei. ligger det s\u00e5 kort utenfor oslo? jeg tenker p\u00e5 et omr\u00e5de, type t\u00f8yen, b\u00e6rum ect. men takk :-)\n\nN\u00e5 kommer det jo selvsagt an p\u00e5 hva du regner som \"utenfor\" Oslo. Kan jo v\u00e6re Lysaker for eksempel, selv om det teknisk sett er innenfor Oslo.  \nDersom du tenker utenfor Oslo, som at det tar et kvarter \u00e5 komme dit fra Slottet ellernos\u00e5nt, s\u00e5 b\u00f8r du sjekke ut stoppestedene til tog, trikk, t-bane og bussene i oslo. Her er det masse sm\u00e5 steder med navn som begynner p\u00e5 L.  \nwww.trafikanten.no\n\nsa vel feil. leter etter et sted I oslo p\u00e5 L. men merker at jeg ikke blir s\u00e5 mye klokere. dumme meg. river av meg h\u00e5ret.\n\nTror Calienta mener Lambertseter - det er i Oslo men utenfor ring 3  \nLiseberg er i Sverige, men Lindeberg passer beskrivelsen.  \ntakk for tips :-):-) men blir visst ikke klokere likevel.. sukk..\n\nHvordan h\u00f8rte du om denne plassen? Og hva/hvorfor trenger du \u00e5 vite n\u00e5?  \n  \n\\*En god husketeknikk kan v\u00e6re \u00e5 starte i den andre enden...utrolig hva som dukker opp. :-)\\*\n\nSkjult ID med pseudonym sta l\u00f8. 21 jan. 2012 12:31  \nBare ikke begynn p\u00e5 feil tr\u00e5d, da b\u00e6rer det galt avsted :p Dukker det kanskje opp litt mye annet enn det du hadde tenkt deg.  \n  \nDu f\u00e5r finne frem kartet med bydelsnavn p\u00e5, evt oslo kommune sine nettsider eller noe?\n\nLjan?\n\ntingeling: lettere sagt enn gjort etter noen \u00f8l.. :-P  \n  \npr\u00f8ver \u00e5 finne en fyr.. heavy stalkertendenser :-P og nei, jeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 trenge meg p\u00e5 en stakkars sukkerbruker som har blokkert meg, men jeg fikk et nummer i g\u00e5r som jeg har klart \u00e5 legge til et ekstra tll p\u00e5... :-P s\u00e5 n\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 fine han utifra de opplysningene jeg har.. :-P\n\nSkjult ID med pseudonym sta l\u00f8. 21 jan. 2012 13:09  \n\nHaha ikke bra Askja. Er jo bare \u00e5 ringe alle kombinasjoner, s\u00e5 er du i m\u00e5l vet du :)\n\n (kvinne 26 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  l\u00f8. 21 jan. 2012 13:10  Privat melding \n\nhadde jeg aner ikke hvir jeg har trykka feil\\!\\!\\! :-P\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 21 jan. 2012 13:15  \n\nI see, Askja. :-)  \nJeg tror jeg hadde satsa p\u00e5 \u00e5 dissekere nummeret f\u00f8rst, fremfor \u00e5 lete etter sted.  \nDu vet jo du har alle tallene du trenger, kun et skal ut.  \nDu kan sikkert anta de to f\u00f8rste er korrekte. Ihvertfall det f\u00f8rste. Trolig det siste ogs\u00e5? Evt pr\u00f8v \u00e5 ring uten det siste f\u00f8rst...s\u00e5 vet du kjapt om du kan stryke det.  \n:p  \n  \nMasse lykke til. Vi f\u00e5r vel h\u00f8re fra deg i neste uke engang, da?  \n:-)\n\nLier..om du kj\u00f8rer rimelig fort.......\n\n (kvinne 26 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  l\u00f8. 21 jan. 2012 13:30  Privat melding \n\ntingeling: aner ikke hvilket tall som ei feil, og t\u00f8r ikke orlve \u00e5 ringe.. men smarte meg har muligebs funnet ut av det likevel.. ;-) jeg er mad p\u00e5 googke. og dessuten har jeg ei venninne som jobber i resepsjonen p\u00e5 skolen han gikk p\u00e5 i fjor ;-) \\*leeeeer\\*\n\nScary stalker vibe anyone\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Jeno l\u00f8. 21 jan. 2012 13:35  \n\nLindeberg, Linderud\n\n (kvinne 26 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  l\u00f8. 21 jan. 2012 13:42  Privat melding \nsta: cet di hvor sjeldent det dr \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra en edru mann eller??\\!\\! dette m\u00e5 go sjekkes ut\\!\\! :-P\n\nhehe lykke til ihvertfall :) \\* stakkars mann, kommer til \u00e5 bli overfalt \\*  \n  \nF\u00e5r det utrolig sjelden selv faktisk.. kan ikke skj\u00f8nne hvorfor..\n\nAv en eller annen merkelig, \u00e5penbar grunn kan jeg forst\u00e5 hvordan det telefonnummeret plutselig fikk et nummer for mye, Askja. :p\n\nLOL @tingeling, snill du er i dag da :p\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 21 jan. 2012 13:57  \n\nJess, det er jo l\u00f8rdag. Alltid snill pike p\u00e5 l\u00f8rdager...f\u00f8r 15.00. :o)\n\nhahaha\\! jeg har litt feite fingre okei.\n\nBle nysgjerrig\\! Er det i Oslo eller rett utenfor?\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 21 jan. 2012 14:36  \nJeg syns du er supers\u00f8t jeg, Askja. Og veldig morsom. Feite fingre eller ei...:p  \nH\u00e5per du finner denne kjekkasen og f\u00e5r l\u00f8st mysteriet.  \n\\*Best wishes\\*\n\nheheeh venninna mi er ikke p\u00e5 jobb f\u00f8r mandag s\u00e5 vi f\u00e5r se hvordan det g\u00e5r :-P:-P f\u00f8ler jeg er prisen i asjepott n\u00e5, letter med en sko. haha\\!\n\nhahaha askja :p lykke til ihvertfall, skal krysse fingrene for at du finner fyren, og at det var verd det ;)\n\nEvt. Google-s\u00f8kestreng: flott edru fyr som bor et sted som begynner p\u00e5 L ikke langt fra oslo\n\nSkjult ID med pseudonym Concorde l\u00f8. 21 jan. 2012 17:54  \n\nLesotho?\n\nhahhha n\u00e5 blir jeg nok SLAKTET her.. det var ASKER. hahhahaha\\! m\u00f8tte han igjen i g\u00e5r :-) tilfeldigvis :-P ikke noe mer, men veldig hyggelig :-)\n\nHaha, du visste det var et sted p\u00e5 L ja ;)\n\nherregud tilstanden min er v\u00e6rre en jeg trodde. jeg er jo helt fj\u00e6rn :-P \\*d\u00f8r av latter\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Ahmed s\u00f8. 22 jan. 2012 18:35  \n\nLeangkollen ligger i Asker ( 20 minutter ).\n\nMye bra folk fra Asker ;o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84203954-ec54-4e46-a2b8-a2d2eb8a2743"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1987-10-09-795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:33Z", "text": "Fastsatt ved kgl.res. av 9. oktober 1987, i medhold av \u00a7 1 i lov av 21. desember 1956 om endring i kommunal inndeling. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.\u00a0\n\nGrensen begynner i reservatets s\u00f8rvestre punkt, beliggende 15 m. og 16 gr. nord\u00f8st for veikryss mellom riksvei 8 og g\u00e5rdsvei til Vigernes. Herfra g\u00e5r den 125 m. 61 gr. til nytt punkt. videre 265 m. 29 gr. til neste punkt i vernelinjen. Grensen fortsetter s\u00e5 335 m. 19 gr. til reservatets nord\u00f8stre hj\u00f8rne. S\u00e5 langt i grenseforl\u00f8pet er det gnr./bnr. 116/2 i Hedrum kommune som grenser inntil fra \u00f8st. Kommunegrensen tar s\u00e5 av fra reservatgrensen og g\u00e5r i 63 gr. ned til L\u00e5gen ut til djup\u00e5len. Her er det gnr./bnr. 116/1 i Hedrum kommune som g\u00e5r inntil den nye kommunegrensen fra \u00f8st. P\u00e5 vestsiden av grensen i Lardal kommune er det ikke foretatt noen ommatrikulering og f\u00f8lgelig finnes ingen offisielle gnr/bnr.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c67926e1-566c-4db5-b645-49d1f6ca1b9b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skjot-mot-skadeskutt-bjorn-208418b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:35Z", "text": "# Skj\u00f8t mot skadeskutt bj\u00f8rn\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:56\n\nPublisert: 08.okt.2010 18:10\n\n  - \n    \n     Her, like s\u00f8r for Rokosj\u00f8en i Hedmark, krysset den skadeskutte bj\u00f8rnen veien ved 17-tiden fredag. Jaktlaget s\u00e5 bj\u00f8rnen flere ganger i l\u00f8pet av dagen, og fulgte den i flere mil.  FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\nL\u00d8TEN (Aftenposten.no): Jeger avfyrte skudd mot den skadeskutte bj\u00f8rnen. Sist sett da den krysset denne veien.\n\nSkj\u00f8t bj\u00f8rn med hagle\n\nEt av medlemmene i jaktlaget som leter etter den skadeskutte bj\u00f8rnen i L\u00f8ten p\u00e5 Hedmark, avfyrte skudd mot dyret fredag ettermiddag.\n\n**\u2014 Jaktlaget har fulgt bj\u00f8rnen i cirka seks kilometer i luftlinje, det tilsvarer et par mil i terrenget. En jeger som satt p\u00e5 post fikk bj\u00f8rnen innenfor skuddhold, og avfyrte et skudd** , sier lensmann Audun Fremstad i L\u00f8ten til Aftenposten.no.\n\nDet er uklart om jegeren fikk inn et treff. Letingen etter det skadeskutte dyret ble ved 19-tiden fredag avsluttet for kvelden, men blir tatt opp igjen l\u00f8rdag morgen.\n\n## Rotet gjennom s\u00f8ppel\n\nDramaet p\u00e5 L\u00f8ten startet onsdag, da bj\u00f8rnen fors\u00f8kte \u00e5 ta seg inn i sauefj\u00f8set p\u00e5 Stubberud g\u00e5rd ved Rokosj\u00f8en. Bj\u00f8rnen lyktes ikke med \"innbruddet\", men fj\u00f8set bar tydelige spor etter dyret.\n\nTorsdag kveld ved 21-tiden ble bj\u00f8rnen skadet da en mann i 30-\u00e5rene skj\u00f8t mot den med et haglgev\u00e6r. Dyret var da utenfor et hus og rotet gjennom s\u00f8ppel. Det er uklart hvor store skader dyret fikk.\n\n**Fredag morgen startet et jaktlag letingen etter bj\u00f8rnen og en hund fikk raskt ferten av det store dyret.**\n\n\u2014 Hunden fulgte etter bj\u00f8rnen og det er peileutstyr p\u00e5 hunden, sier lensmann Fremstad.\n\nJaktlaget har if\u00f8lge lensmannen sett bj\u00f8rnen ved flere anledninger i l\u00f8pet av dagen.\n\n**Politiet oppfordrer fortsatt folk i omr\u00e5det til \u00e5 holde seg i n\u00e6rheten av hus eller biler, s\u00e5 de kan komme seg i sikkerhet hvis de skulle st\u00f8te p\u00e5 bamsen.**\n\n## Passerte flere veier\n\nFlere personer ved Rokosj\u00f8en, s\u00f8r\u00f8st for L\u00f8ten sentrum, har sett bj\u00f8rnen i l\u00f8pet av dagen da den har passert veier i omr\u00e5det.\n\n**- Jeg s\u00e5 den fra en ti meters hold. Da snudde den og med to byks var den borte, forteller en jeger som satt p\u00e5 post.**\n\nVed 17-tiden krysset bj\u00f8rnen nok en gang en asfaltert hovedvei s\u00f8r for Rokosj\u00f8en. Kort tid etter krysset jaktlaget veien og fulgte sporet inn i skogen.\n\nMen ved 19-tiden ble alts\u00e5 bj\u00f8rnejakten innstilt - uten resultat i form av nedlagt bytte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f34ddca1-7d59-4873-b561-dbe9c571d8c6"}
{"url": "https://sml.snl.no/antistreptokokkhyaluronidase", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:38Z", "text": "# antistreptokokkhyaluronidase\n\n    antistreptokokkhyaluronid\u02c8ase\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    ASH\n\nAntistreptokokkhyaluronidase,\u00a0ASH,\u00a0antistoff mot enzymet hyaluronidase. Dette enzymet dannes av streptokokker og gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 trenge gjennom hudens underlag. Som ledd i diagnosen og kontrollen ved streptokokkinfeksjoner kan man m\u00e5le antistoffets konsentrasjon i blodet ved hjelp av den s\u00e5kalte antistreptokokkhyaluronidase-reaksjonen (ASH). Se ogs\u00e5 antistreptolysin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd050645-dab0-4db2-8e95-42c72d8d1c13"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/fancy-2-line-css-buttons-38223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:55Z", "text": "Disse 100% CSS knappene er sikker p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re nettstedet ditt skiller seg ut fra mengden. De bes\u00f8kende vil elske \u00e5 klikke p\u00e5 dem ogs\u00e5, med 2 linjer med informasjon og tekst drevet ikoner, de vet n\u00f8yaktig hvor de g\u00e5r.\n\nDenne teknikken bruker moderne CSS teknikker for \u00e5 lage flotte knapper som er konstruert ren med anker HTML-koder og CSS inkludert i denne pakken. Disse knappene er rask og lett og arbeide i alle moderne nettlesere.\n\nI eldre nettlesere og de som ikke st\u00f8tter dagens CSS3 implementeringer, knappene degradere.\n\n## 54000+ Muligheter\n\n  - Mange Farger - Mix og Match\n  - Mange Styles - Avrundet eller Squared\n  - Hover Effects - farger og tekst\n  - Modern Look - Ikoner, Slutter og Wrap arounds\n  - 3 St\u00f8rrelser eller lage din egen - enkel skriftst\u00f8rrelse endring\n  - Fungerer med noe skrift - selv Google font API\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eebd135a-308d-458b-ac25-3f349f82515c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Iraksk-angrep-pa-iranere-i-Ashraf-leiren-187501b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:24Z", "text": "# \\- Iraksk angrep p\u00e5 iranere i Ashraf-leiren\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:20\n\nPublisert: 08.apr.2011 11:12\n\n  \nMinst tre iranere ble drept da irakske styrker st\u00f8tte sammen med en iransk opposisjonsgruppe i en leir \u00f8st i Irak, opplyser irakske sikkerhetskilder.\n\nIf\u00f8lge en gruppe eksiliranere ble minst 25 mennesker drept i Ashraf-leiren fredag da steinkastende iranere st\u00f8tte samme med irakske regjeringssoldater, som \u00e5pnet ild mot iranerne.\n\nSykehuskilder i Baquba opplyser at tre d\u00f8de personer var bragt dit, mens over 20 s\u00e5rede fikk behandling. Seks av de s\u00e5rede er irakske soldater.\n\nNorske eksiliranere, hvorav flere av dem skal ha slektninger inne i leiren, skal fredag demonstrere utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. De krever at amerikanske myndigheter oppfyller et l\u00f8fte de skal ha gitt om \u00e5 beskytte folk i leiren.\n\n\u2013 Jeg er bekymret for moren, faren og broren min som er i leiren, sier eksiliraneren Nilica Javdan til NTB. Hun tilh\u00f8rer gruppen National Council of Resistance of Iran.\n\nAshraf-leiren ligger i Irak, p\u00e5 grensen til Iran, og huser rundt 3400 tilhengere av den iranske opposisjonsgruppen Folkets mujahedin.\n\nDette var en flere milit\u00e6rleire som Saddam Hussein lot gruppen opprette i landet under Iran-krigen p\u00e5 1980-tallet. Etter den amerikanskledede invasjonen i 2003 lot gruppen seg avv\u00e6pne, og leiren er n\u00e5 en interneringsleir.\n\nAmerikanerne overlot kontrollen med leiren til irakske myndigheter i 2009, mot garantier for de internertes rettssikkerhet og at de ikke skulle utvises til stater hvor de risikerer forf\u00f8lgelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7461e4ee-58ac-4164-bed9-ac532af2c894"}
{"url": "https://no.jura.com/nn/support/kundeservice/online-purchase-advisor/betingelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:19Z", "text": "## Generelle vilk\u00e5r og betingelser\n\nDette nettstedet er ment for forbrukere som \u00f8nsker \u00e5 bestille JURA produkter p\u00e5 nettet for levering i Norge. JURA godtar ikke bestillinger for levering utenfor Norges grenser. Nedenfor finner du vilk\u00e5rene og betingelsene for salg av produkter p\u00e5 dette nettstedet. JURA forbeholder seg retten til \u00e5 endre disse vilk\u00e5rene n\u00e5r som helst uten varsel. Slike endringer gjelder umiddelbart, men derimot ingen effekt p\u00e5 ordre plassert f\u00f8r slike endrede vilk\u00e5r lagt ut p\u00e5 nettsiden.\n\nRegistrering og bestilling\n\nFor \u00e5 legge inn en bestilling m\u00e5 du v\u00e6re 18 \u00e5r, og man skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 et telefonnummer og en gyldig e-postadresse.  \nDu kan legge inn en bestilling ved \u00e5;\n\n  - fylle ut bestillingsskjema p\u00e5 nettsiden etter \u00e5 ha logget inn eller opprettet din personlige konto eller\n  - ringe JURA p\u00e5 22062990 08:30 til 16:30 mandag til fredag.\n\nJURA godtar ingen bestillinger gjort gjennom andre kanaler enn de beskrevet ovenfor.\n\nN\u00e5r du legger inn en bestilling via v\u00e5r e-handel utsteder JURA et web- ordrenummer via nettstedet. Ringer du inn en bestilling vil du f\u00e5 nettordrenummer n\u00e5r du ringer.\n\nVed \u00e5 plassere din bestilling hos Jura, indikerer du at du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe de produktene du har valgt under vilk\u00e5rene beskrevet her. JURA kan velge \u00e5 avvise bestillinger helt eller redusere antall produkter vi leverer. I motsetning, ordre fra deg er bindende og kan ikke endres om i ettertid.\n\nN\u00e5r JURA godtar dine bestillinger, f\u00e5r du en melding om det i form av en ordrebekreftelse. JURA vil sende deg ordrebekreftelse via e-post. Den gjelder fra den datoen den blir sendt til deg. Om JURA ikke kan akseptere bestillingen, pr\u00f8ver JURA kontakte deg via e-post, telefon eller brev.\n\nLegg merke til at farger, utseende og produktene som vises p\u00e5 skjermen kan avvike fra de faktiske produktene som tilbys p\u00e5 nettstedet.\n\n## Priser\n\nAlle priser er i norske kroner. Gjeldende priser er de som er angitt p\u00e5 nettsiden n\u00e5r du legger inn bestillingen. Priser er inkludert moms, men eksklusive frakt og ekspedisjons kostnader, som er p\u00e5 din bekostning.\n\n## Endringer og tilgjengelighet\n\nNettstedet inneholder informasjon om produkter og tjenester knyttet til maskiner med elektriske kontakter som er beregnet for bruk i Norge. JURA vil hele tiden tilpasse og oppdatere sine produkter og dermed vil utformingen av produktene p\u00e5 nettsiden kunne endres uten varsel.\n\nJURA p\u00e5tar seg intet ansvar for eventuelle skrivefeil eller andre feil p\u00e5 nettstedet. Du m\u00e5 v\u00e6re klar over at det kan v\u00e6re variasjoner i den faktiske fargen av produktene som vises p\u00e5 nettstedet p\u00e5 grunn av profilskjermen eller farge.\n\nJURA forbeholder seg retten til \u00e5 endre innholdet p\u00e5 nettstedet til enhver tid og kan ikke garantere at informasjonen som finnes p\u00e5 denne nettsiden er fullstendig eller oppdatert, eller at ethvert produkt som vises p\u00e5 nettstedet vil v\u00e6re p\u00e5 lager eller tilgjengelig til enhver tid. JURA forbeholder seg retten til \u00e5 avslutte ethvert produkt n\u00e5r som helst, uten forvarsel, og fjerne produktet fra nettet.\n\n## JURA produktgaranti\n\nGarantiperioden for alle JURA kaffemaskiner er 25 m\u00e5neder. Garantiperioden er begrenset til 12 m\u00e5neder hvis maskinen brukes i det profesjonelle milj\u00f8et (ikke i private husholdninger). Kj\u00f8psdato og enheten m\u00e5 v\u00e6re dokumentert av en kj\u00f8pskvittering.  \nL\u00e6r mer om v\u00e5re garantibestemmelser under fanen \u00abGaranti\u00bb.\n\n## Datavern/Personvern\n\nHvis du er en registrert bruker, kan du se tidligere transaksjoner ved \u00e5 logge inn p\u00e5 din konto. Deretter kan du sjekke status p\u00e5 dine bestillinger og sjekke innholdet p\u00e5 bestillinger.\n\nVed \u00e5 plassere en ordre tillater du, og forst\u00e5r du at JURA kan lagre, behandle og bruke informasjonen som samles inn fra bestillingsskjemaet for behandlingen av bestillingen din. Denne informasjonen blir behandlet i henhold til JURAs Personvernserkl\u00e6ring.\n\n***Personvern***  \nVi beskytter dine personlige opplysninger og vi bruker den informasjonen som du har gitt til oss utelukkende for \u00e5 kunne levere produkter til deg, og for \u00e5 gi deg informasjon om tilbud i tilfelle du har gitt oss ditt samtykke til dette. Vi ser det som en selvf\u00f8lge at verken selge, bytte eller leie ut dine personlige informasjoner til andre og JURA f\u00f8lger reglene i personopplysningsloven - det er opplagt, men vi \u00f8nsker fortsatt \u00e5 understreke at dette er v\u00e5r policy.\n\n***Force Majeure***  \nI tilfelle krig, naturkatastrofer, streik, offentlige beslutninger, problemer med leveranser fra leverand\u00f8rer, kostbare omstendigheter og lignende hendelser utenfor v\u00e5r kontroll som ikke med rimelighet kunne forutses og p\u00e5virker de kontraktsmessige avtaler og l\u00f8fter fra no.jura.com, som gj\u00f8r det mulig at no.jura.com ikke kan holde den avtalen / engasjement, skal utgj\u00f8re grunnlaget som no.jura.com er l\u00f8st fra sine forpliktelser til \u00e5 oppfylle denne kontrakten.\n\nDu trenger ikke \u00e5 godta eller avvise informasjonskapsler for \u00e5 vise produkter og f\u00e5 prisinformasjon, men for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 logge inn og fullf\u00f8re kj\u00f8p krever at du godtar \u00absession cookies\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad02d8a1-acf8-49de-8b5d-83a75aaf9520"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Flyktende-kongers-foelge/I9788203357749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:10Z", "text": "Flyktende kongers f\u00f8lge Flyktende kongers f\u00f8lge\nKarsten Aln\u00e6s\n\n### Forlagets omtale:\n\nKarsten Aln\u00e6s' Flyktende kongers f\u00f8lge er selve romanen om \u00e5ret 1814. Frodig, fantasifullt og med historisk penn skildrer Aln\u00e6s den smertefulle Napoleonskrigen og sulten og n\u00f8den blant husmenn, fiskere og sm\u00e5folk. Sentralt i boka st\u00e5r familiefaren, fiskerbonden, soldaten og eventyreren Syver Baut, \u2026   LES MER  som ender sine dager som indianerh\u00f8vding i S\u00f8r-Amerika, og den j\u00f8disk-norske kj\u00f8pmannen John Daniel, som er tegnet etter m\u00f8nster av eidsvollsmannen John Moses. Gjennom hans \u00f8yne m\u00f8ter vi eidsvollsmennene i de fem hektiske ukene de sitter sammen og gir landet en grunnlov. Her trer de fram for oss, skarpt, realistisk og tydelig: Jacob Aall, Christian Magnus Falsen, grev Herman Wedel Jarlsberg og mange andre. Alle oppfylt av tankene om uavhengighet, ytringsfrihet, religionsfrihet, likhet og verdighet, og overbevist om at de n\u00e5 utretter noe stort og skjellsettende. Romanen Flyktende kongers f\u00f8lge yrer av handling og dramatikk og fikk glimrende kritikker da den utkom i 1982. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Karsten Aln\u00e6s' Flyktende kongers f\u00f8lge er selve romanen om \u00e5ret 1814. Frodig, fantasifullt og med historisk penn skildrer Aln\u00e6s den smertefulle Napoleonskrigen og sulten og n\u00f8den blant husmenn, fiskere og sm\u00e5folk. Sentralt i boka st\u00e5r familiefaren, fiskerbonden, soldaten og eventyreren Syver Baut, som ender sine dager som indianerh\u00f8vding i S\u00f8r-Amerika, og den j\u00f8disk-norske kj\u00f8pmannen John Daniel, som er tegnet etter m\u00f8nster av eidsvollsmannen John Moses. Gjennom hans \u00f8yne m\u00f8ter vi eidsvollsmennene i de fem hektiske ukene de sitter sammen og gir landet en grunnlov. Her trer de fram for oss, skarpt, realistisk og tydelig: Jacob Aall, Christian Magnus Falsen, grev Herman Wedel Jarlsberg og mange andre. Alle oppfylt av tankene om uavhengighet, ytringsfrihet, religionsfrihet, likhet og verdighet, og overbevist om at de n\u00e5 utretter noe stort og skjellsettende. Romanen Flyktende kongers f\u00f8lge yrer av handling og dramatikk og fikk glimrende kritikker da den utkom i 1982. \n\nEmner: Grunnloven Krig\n\n\n\nFlyktende kongers f\u00f8lge, roman om 1814 Karsten Aln\u00e6s\n\n169,-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f34317-9d65-4959-a3d6-fed517ecd66c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngm%C3%A5ler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:37Z", "text": "# Lyngm\u00e5ler\n\np\u00e5 lyngheier\n\\- i Palearktis\n\n**Lyngm\u00e5ler** (*Ematurga atomaria*) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige m\u00e5lere (Geometridae). Denne arten, der hannen er brun med lyse flekker og hunnen hvit med brune tverrstriper, er meget vanlig p\u00e5 lynghei.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn middelsstor (vingespenn 22 \u2013 30\u00a0mm), slank m\u00e5ler. Det to kj\u00f8nnene er markert ulike. **Hannen** har fj\u00e6rformede antenner, og vingene virker vanligvis mer brune enn lyse. Forvingen er lyst brungul med spredte, brune flekker, tre b\u00f8lgete, brune tverrb\u00e5nd og bredt brun ytterkant. Ofte er de brune tverrb\u00e5ndene uregelmessige og delvis sammenl\u00f8pende, noen ganger er vingen nesten helt brun. Bakvingen har vanligvis to brune tverrb\u00e5nd og smalere brun ytterkant. **Hunnen** har tr\u00e5dformede antenner og vingene er nesten alltid mer lyse enn brune. Vingenes grunnfarge er brunlig hvit, og de brune tverrb\u00e5ndene er smalere enn hos hannen, vanligvis forholdsvis regelmessige. Vingenes brune ytterkant er smalere enn hos hannen eller helt manglende.\n\nLarven er meget variabel i fargen, og kan v\u00e6re belkt gr\u00f8nn eller m\u00f8rkt brungr\u00e5. Den er naken.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDenne arten er knyttet til lyngheier, der den oftest er tallrik. Larvene lever p\u00e5 r\u00f8sslyng (*Calluna vulgaris*), andre lyng-arter (poselyngslekta) men de kan ogs\u00e5 spise en lang rekke andre busker og urter. De voksne m\u00e5lerne flyr om dagen i mai \u2013 juni.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLyngm\u00e5leren finnes i Palearktis, inkludert det meste av Europa, Lilleasia, det vestlige Sibir, Sentral-Asia og Tibet. I Norge er den vanlig nord til den nordlige delen av Nordland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef36363b-d9b0-45f2-bfe5-8d68ba62dcaa"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Evakuerte-far-troligflytte-hjem-onsdag-177401b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:30Z", "text": "# Evakuerte f\u00e5r troligflytte hjem onsdag\n\nDe 296 evakuerte i \u00c5lesund f\u00e5r sannsynligvis lov til \u00e5 flytte hjem igjen allerede onsdag ettermiddag.\n\n 2. april 2008 15:55, oppdatert 15:57 \n\u2014 Det er sannsynlig at de f\u00e5r flytte hjem i dag, men endelig beskjed blir gitt p\u00e5 en pressekonferanse i ettermiddag, sier politimester Arne S. Karoliussen til NTB onsdag.\n\nPressekonferansen skal holdes klokken 16. Ved siden av informasjon til de nesten 300 evakuerte vil politiet ogs\u00e5 informere om arbeidet med \u00e5 f\u00e5 hentet ut de fem omkomne.\n\nDet er uansett klart at det ikke vil bli satt i gang leting etter de omkomne f\u00f8r tidligst torsdag.\n\n\u2014 Innsatsstyrken fra Oslo Brannvesen er i full gang med planleggingen av dette arbeidet, men vet enn\u00e5 ikke n\u00e5r de kan sette i gang, sier Karoliussen.\n\n**Skj\u00f8t hull**\n\nEn skarpskytter fra politiet l\u00f8snet onsdag ettermiddag skudd mot gasstanken under den sammenraste bygningen i \u00c5lesund. Operasjonen var if\u00f8lge politiet vellykket.\n\nSkuddet ble l\u00f8snet klokken 13.18 og ble avfyrt med en vanlig rifle. Det ble umiddelbart etter satt i gang unders\u00f8kelser og gjort m\u00e5linger for \u00e5 avklare om det lekket gass.\n\n\u2014 Operasjonen var vellykket og det er hull i tanken. Ingen gass siver ut og vi fyller n\u00e5 nitrogen p\u00e5 tanken for \u00e5 n\u00f8ytralisere propanen som m\u00e5tte v\u00e6re tilbake, sa innsatsleder Svein Harsj\u00f8en i politiet kort tid etter aksjonen.\n\nDet skal ogs\u00e5 fylles vann p\u00e5 den 6 til 8 millimeter tjukke propantanken f\u00f8r eksplosjonsfaren er n\u00f8ytralisert.\n\n**Gasslommer**\n\nDet ble tent 50 fakler i omr\u00e5det rundt propantanken i tilfelle gasslekkasje. Dersom gass lekket ut ville faklene antenne gassen. Det var like etter aksjonen ingen synlig flamme fra 200 meters hold, men gasslukten var merkbar.\n\nI l\u00f8pet av dagen skal det ogs\u00e5 fylles nitrogen i gasslommer i den sammenraste bygningen.\n\n\n\nSKJ\u00d8T HULL: Bildet er tatt umiddelbart etter at en skarpskytter fra politiet skj\u00f8t hull p\u00e5 gasstanken under det sammenraste huset i Fjelltunvegen i \u00c5lesund.Det var h\u00f8y beredskap i forbindelse med operasjonen, som var vellykket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1d7b703-60d1-4aef-95b5-8dbac1955587"}
{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/hoyre-vil-braak-og-uro-i-klasserommet-til-livs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:58Z", "text": "\n\n# H\u00f8yre vil br\u00e5k og uro i klasserommet til livs\n\n\\- Unders\u00f8kelser viser at 25 minutter hver eneste dag g\u00e5r bort til un\u00f8dig st\u00f8y. Det tilsvarer et helt skole\u00e5r som norske elever g\u00e5r glipp av. Slik kan det ikke fortsette, sier Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i H\u00f8yre.\n\n05.04.2011\n\nNettavisen presenterte nylig et prakteksempel som viser at n\u00e5 har br\u00e5k og uro i undervisningen g\u00e5tt for langt. Der kommer det frem at en f\u00f8rsteklassing i Telemark s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 bruke h\u00f8rselsvern i klassen fordi han var plaget av br\u00e5k og uro. Dette f\u00f8rte til at han hadde problemer med \u00e5 konsentrere seg og f\u00f8lge med.\n\nH\u00f8yre har lenge v\u00e6rt en p\u00e5driver i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 bukt med br\u00e5k og uro i klasserommene. Det er skremmende hvor mye tid som hver dag g\u00e5r bort i br\u00e5k og uro, i stedet for \u00e5 g\u00e5 til undervisning.\n\n\\- Unders\u00f8kelser viser at 25 minutter hver eneste dag g\u00e5r bort til un\u00f8dig st\u00f8y. Det tilsvarer et helt skole\u00e5r som norske elever g\u00e5r glipp av. Slik kan det ikke fortsette, sier Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i H\u00f8yre.\n\nHun reagerer kraftig p\u00e5 denne episoden Nettavisen presenterte.\n\n\\- Noe er helt galt med l\u00e6ringsmilj\u00f8et n\u00e5r elever tyr til h\u00f8rselvern p\u00e5 skolen for \u00e5 f\u00e5 arbeide i fred og ro, mener Aspaker. Dette viser at br\u00e5k og uro er blitt en trussel som \u00f8delegger for elevenes l\u00e6ring.\n\n\\- Det er langt over streken at en liten gutt m\u00e5 ta aff\u00e6re selv. Jeg blir oppr\u00f8rt over at situasjonen f\u00e5r utvikle seg s\u00e5 langt at elevene selv m\u00e5 ordne opp, fortsetter Aspaker.\n\n\\- N\u00e5 m\u00e5 regjeringen ta grep, og det fort, mener Aspaker.\n\n\\- H\u00f8yre vil styrke etter- og videreutdanningen av l\u00e6rere innen klasseledelse. Vi vil bruke 100 millioner p\u00e5 \u00e5 etterutdanne l\u00e6rere i klasseledelse i l\u00f8pet av 2012. Det haster med \u00e5 komme i gang, men regjeringen vil verken tidfeste n\u00e5r dette skal starte eller n\u00e5r alle norske l\u00e6rere skal ha gjennomf\u00f8rt dette.\n\nH\u00f8yre vil dessuten oppfordre skolen til \u00e5 ta initiativ til et tettere samarbeid med foreldrene slik at man i fellesskap kan bli enige om hvilke kj\u00f8reregler som m\u00e5 gjelde p\u00e5 skolen for at elevene skal f\u00e5 et godt arbeidsmilj\u00f8 i klassen. Skole og hjem m\u00e5 her spille mer p\u00e5 lag.\n\n\\- Elevene kan ikke vente lenger, de skal ikke m\u00e5tte kaste bort ett helt \u00e5r av skolegangen sin p\u00e5 grunn av br\u00e5k og uro, avslutter Aspaker.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "087f0b2b-b74d-4731-b57c-51776ad45db7"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/579933116/myliving-innfelt-spot", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:22Z", "text": "# myLiving Innfelt spot\n\n    Gj\u00f8r veggene vidunderlige med denne veggspotlampen. Den praktiske, innfelte innrammingen gj\u00f8r at lampen passer smart inn, samtidig som den kraftfulle str\u00e5len av Philips-LED-lys skaper en elegant vei av lys i korridorene, trappene eller rommene. Se alle fordeler\n\n  \n  - ### Sv\u00e6rt lang levetid\n    \n    \n    \n    Sv\u00e6rt lang levetid med p\u00e5litelig ytelse. Philips SmartSpot-lysarmaturene er basert p\u00e5 kraftige LED-lyskilder som varer i opptil 20\u00a0000\u00a0timer samtidig som de gir best mulig lysmengde.\n\n  - ### F\u00f8rsteklasses materiale, konstruert for \u00e5 vare\n    \n    \n    \n    Philips SmartSpot-lysarmaturer er laget av materialer av h\u00f8y kvalitet, blant annet formst\u00f8pt aluminium.\n\n  - ### Sparer opptil 80\u00a0% energi\n    \n    \n    \n    Alle Philips SmartSpot-lysarmaturer sparer energi, slik at de hjelper deg med \u00e5 spare penger p\u00e5 str\u00f8mregningen og bidrar til \u00e5 verne om milj\u00f8et.\n\n  - ### Varmhvitt lys\n    \n    \n    \n    Philips SmartSpot LED bruker det aller siste innen LED-belysningsteknologi med nye avanserte og kraftige LED-lyskilder med et varmt hvitt lys med en fargetemperatur p\u00e5 2700\u00a0Kelvin.\n\n  - ### H\u00f8y lyseffekt\n    \n    Lys av h\u00f8y kvalitet med stor lysmengde. Lyset har en lysvinkel p\u00e5 40 grader \u2013 den perfekte vinkelen for spotbelysning.\n\n  - ### Stilig og diskr\u00e9 design\n    \n    Disse moderne lampene med innfelling er stilige og diskr\u00e9 og passer perfekt i taket. Det er ingen kanter som stikker ut eller uvanlige former som trekker oppmerksomheten bort fra innredningen i rommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78002421-a40f-4b7d-b312-a6a87bdd0613"}
{"url": "https://www.flust.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:23Z", "text": "### Nettbutikken flust.no er lagt ned\\!\n\nNettbutikken flust.no er pr. 1. august 2016 lagt ned.\n\nHar du handlet p\u00e5 Flust tidligere, vil selvf\u00f8lgelig alle forbrukerrettigheter gjelde i henhold til forbrukerloven. Flust kundeservice er fortsatt tilgjengelig \u2013 og er klare til \u00e5 hjelpe deg dersom du har reklamasjoner eller sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 se kontaktinformasjon.\n\nFlust takker alle lojale kunder og samarbeidspartnere siden 2009 for godt samarbeid gjennom disse \u00e5rene.\n\nLojalitetsprogrammet Trumf vil fortsette som f\u00f8r. Dersom du \u00f8nsker informasjon om Trumf eller \u00f8nsker \u00e5 sjekke din Trumf-saldo, g\u00e5 inn p\u00e5 trumf.no.\n\n### Reklamasjon\n\nTa kontakt med Flust kundeservice dersom du \u00f8nsker \u00e5 reklamere p\u00e5 et produkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b255a0-d725-4969-bfd9-8d350cbbc185"}
{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/38006200/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:44Z", "text": "Elektriske produkter skal ikke kastes i s\u00f8pla. Lever elektriske IKEA-produkter, eller tilsvarende produkter, til oss for gjenvinning \u2013 gratis.  \n\nSelges separat\nTestet og godkjent for bruk i baderom.  \nSpeilets ene side forst\u00f8rrer 2,5 ganger.  \nM\u00e5 ikke utsettes for direkte sollys. Solstr\u00e5lene kan bli reflektert i speilglasset og sette fyr p\u00e5 brennbart materiale.  \n\nVedlikeholdsr\u00e5d\n\nRengj\u00f8res med en klut fuktet med vann eller vinduspuss.  \nT\u00f8rk av med en t\u00f8rr klut.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa4fa3b-27c7-4c83-9aa4-1240281efce0"}
{"url": "https://sommer17.wordpress.com/2015/01/03/a-ta-fra-de-som-har-minst-oljebloffen-og-nedskjaeringene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:10Z", "text": "###### Aftenposten 11.06.2011 \u2013 Forbannelsen ved \u00e5 bli uf\u00f8r. Av Loyd Henriksen (utdrag)\n\n###### Hvorfor f\u00e5r ikke uf\u00f8retrygdede, som maktmennesker, to siders kronikker i de store avisene? Hvorfor blir ikke politikerne grillet av uf\u00f8retrygdede p\u00e5 TV-kanalene? (\u2026)\n\n###### Staten sparer alts\u00e5 mye penger p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke folks fordommer (\u2026) Om staten ville kunne den ha stoppet dette. Den fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke. Det er butikk.\n\n###### I stedet snur den alle rettsprinsipper p\u00e5 hodet.\n\n###### Ti uskyldige d\u00f8mmes p\u00e5 grunn av \u00e9n skyldig istedenfor \u00e5 la ti skyldige g\u00e5 fri for at ikke \u00e9n uskyldig skal bli d\u00f8mt (\u2026)\n\n###### Hvordan kan politikere legge ting til rette for uf\u00f8re, endre det som m\u00e5 endres, n\u00e5r de ikke engang vet hvem som st\u00f8ter dem ut av arbeidslivet?\n\n###### Det ikke er arbeidslivet, men systemet, Nav, p\u00e5st\u00e5r de.\n\n\n\n###### Nav p\u00e5dytter folk uf\u00f8retrygd, Nav som fornekter de mest opplagte virkeligheter for at folk ikke skal f\u00e5 uf\u00f8retrygd.\n\n###### Hvis m\u00e5let er \u00e5 stoppe trygdesvindlere, misbrukere, ogs\u00e5 de som ser det som en gudstjeneste \u00e5 snyte vantro for penger, b\u00f8r politikerne gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 plage syke mennesker. De m\u00e5 selv slutte \u00e5 svindle, inspirere folk med lav moral.\n\n###### Politikerne bed\u00f8mmer uf\u00f8retrygdede ut fra sin egen up\u00e5litelighet og l\u00f8gnaktighet.\n\n###### Regjeringens forslag til ny uf\u00f8rereform oser derfor av mistillit til uf\u00f8re (\u2026)\n\n###### Sto deres klokskap i forhold til deres sluhet, ville alle samfunnets problemer v\u00e6rt l\u00f8st.\n\n###### Sannheten om borgerranet:  \n\n\n\n###### 23.12.2014 \u2013 Financial Times: Norge best rustet i verden til \u00e5 takle oljekrisa\n\n###### Fersk analyse.\n\n###### Oljeprisen har falt fra sommerens topp p\u00e5 115 dollar fatet til dagens niv\u00e5 p\u00e5 omkring 60 dollar. Det f\u00e5r store f\u00f8lger, b\u00e5de for Norge og andre oljeproduserende land og for land som importerer olje.\n\n###### Norges oljeformue er de siste 15 \u00e5rene dyttet inn i Statens pensjonsfond \u2013 utland, eller oljefondet. Det har i dag en antatt verdi p\u00e5 6.300 milliarder kroner.\n\n###### Formuen er en fremtidig pensjonsforsikring, men kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 stimulere \u00f8konomien i trange tider. \n\n###### Det gir norske myndigheter stort handlingsrom.\n\n###### Samtidig viser flere analyser at Norge ikke trenger en oljepris p\u00e5 mer enn 40 dollar fatet \u2013 langt under selv dagens relativt lave niv\u00e5 \u2013 for \u00e5 balansere budsjettet (\u2026)\n\n###### Helt konkret f\u00f8rer ogs\u00e5 den sterkt fallende oljeprisen til at Norge taper inntekter.\n\n###### Dette vil imidlertid ikke merkes p\u00e5 annet enn at oljefondet vokser litt saktere (\u2026)\n\n###### Men de tause, feige, unnvikende og kalkulerende, benytter glatt anledningen \u2013 som alltid, til \u00e5 skj\u00e6re budsjettene til landets ubemidlede borgere ned til beinet\\!\n\n\n\n###### Manifest Analyse \u2013 Lagret utdrag:\n\n###### 26.03.2010 \u2013 **P\u00e5 vei inn i et uf\u00f8re** \n\n###### At folk som har det trangt fra f\u00f8r, skal f\u00e5 enda mindre provoserer mange.\n\n###### **Trykket i LO Aktuelt nr. 6 2010**\n\n###### \u00abDet er lettest \u00e5 ta fra dem som har minst, de rike (Stein Erik Hagen og co) skaper for mye rabalder.\u00bb\n\n######  **\u00abLa politikerne leve p\u00e5 uf\u00f8retrygd et \u00e5r selv, og komme tilbake til saken etterp\u00e5\u00bb.**\n\n###### **\u00abHva med \u00e5 kutte i politikernes l\u00f8nn i stedet?\u00bb.**\n\n###### \n\n###### Utsagnene kommer fra folk i Facebook-gruppen \u00abNei til kutt i uf\u00f8repensjonen- den er allerede for lav.\u00bb\n\n###### Den canadiske \u00f8konomen John K. Galbraith (1908-2006) sa: \u00abDet er en merkelig id\u00e9 at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere\u00bb.\n\n###### Folk \u00f8nsker ikke \u00e5 bli uf\u00f8r, og det krever ikke mye kjennskap til NAV for \u00e5 vite at det ikke er lett \u00e5 bli det heller.\n\n###### N\u00e5r folk lager rabalder mot de varslede kuttene i uf\u00f8retrygden, slik vi ser b\u00e5de p\u00e5 nettsamfunn og gjennom aksjonen \u00abForsvar dagens uf\u00f8retrygd\u00bb, er det ut fra en ryggmarksrefleks for solidaritet og rettferdighet.\n\n###### **Det er verdt \u00e5 minne om at det er et politisk valg om man vil spare penger ved \u00e5 ta fra de som har lite fra f\u00f8r (\u2026)**\n\n###### Standardgapet mellom offentlig og privat sektor \u00f8kte hvert eneste \u00e5r i regjeringsperioden 2001\u20132005.\n\n###### H\u00f8yre-samfunnets Janus-ansikt ble synlig for mange.\n\n###### Den bl\u00e5 lavskattpolitikken skaper en stadig videre kl\u00f8ft mellom privat rikdom og offentlig fattigdom.\n\n###### **Den skaper et Norge med skinnende nye callsentre og nedlagte eldresentre.**\n\n\n\n###### (Jeg tilf\u00f8yer):\n\n###### 20.10.2011: For tre uker siden skrev Aftenposten Aften at beboerne p\u00e5 Lilleborg sykehjem kastes ut fordi Gr\u00fcnerl\u00f8kka bydel skal spare. N\u00e5 risikerer alts\u00e5 beboerne p\u00e5 Eugene Hanssen Aldershjem \u00e5 lide samme skjebne fordi bydel St. Hanshaugen ogs\u00e5 m\u00e5 spare (\u2026) Beboerne tar det veldig tungt. Jeg tror ikke alle vil overleve \u00e5 bli flyttet, sier bestyrer Marit Haugland. \u2013 Dette viser at administrasjonen mangler empati og sympati for de eldre, sier advokat Dag Erlandsen. (\u2026) Bydelsdirekt\u00f8r Tone Fr\u00f8nes medgir at bydelen ikke sparer all verden p\u00e5 \u00e5 si opp plassene p\u00e5 Eugene Hanssen Aldershjem. \u2013 Men alle monner drar. Bydelen har ikke noen annen mulighet, derfor er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det, sier Fr\u00f8nes.\n\n###### \n\n###### Art. forts: Bjarne H\u00e5kon Hanssen fors\u00f8ker \u00e5 avskaffe fattigdom ved \u00e5 be sosialklienter \u00abst\u00e5 opp om morran\u00bb.\n\n###### Soria Moria I lovte b\u00e5de \u00absterk satsing p\u00e5 sosial boligpolitikk\u00bb og, mer konkret, \u00abet omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger\u00bb.\n\n###### Ingen ser noe til verken sterk satsing eller omfattende program.\n\n###### **Det finnes knapt noen boligpolitikk, alt er overlatt til markedet.**\n\n###### **Leieprisene i Oslo stiger med 16,4 prosent i 2007 (Dagbladet 30. mai 2008)** (\u2026)\n\n###### **Vantro ser kommunepolitikere i hele landet hvordan regjeringens gjerrige budsjetter driver dem tilbake til kuttismen som herjet under Erna Solberg.**\n\n###### Etterslepet i offentlig vedlikehold i den rike oljestaten Norge er n\u00e5 over 40 milliarder kroner.\n\n###### Mange sp\u00f8r seg: Hvorfor vi ikke lenger kan ta vare p\u00e5 det vi har bygd opp? Hvordan kan regjeringen la dette skje? (\u2026)\n\n###### **I forkant av budsjettarbeidet for 2011, er alt man h\u00f8rer fra det r\u00f8dgr\u00f8nne kollegiet \u00abInnstramming, innstramming innstramming\u00bb.**\n\n###### **Den stadige repetisjonen av budskapet skaper f\u00f8lelsen av at det ikke finnes noe alternativ.**\n\n###### Eller som Margaret Thatcher sa: \u00abThere is no alternative.\u00bb\n\n###### Som Victor Norman har p\u00e5pekt, er dette ikke riktig.\n\n\n\n###### 24.09.2008 -Svikter morgendagens velferd\n\n###### I 2001 sa Stortinget at oljeinntektene skulle brukes p\u00e5 samferdsel, skattelettelser og utdanning.\n\n###### **I den perioden som Stoltenberg-regjeringen har sittet, har man brukt 30 milliarder kroner mindre enn det som handlingsregelen skulle tilsi at man brukte innenfor disse tre viktige omr\u00e5dene, sier Finn Bergesen jr, adm. dir. i NHO**.\n\n##### http://bit.ly/hhXEIj\n\n###### **Dagsavisen 10.11.2009: Vi gjorde rett\\!**\n\n###### **\u00abFinansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap) er storforn\u00f8yd med Oljefondets resultater. De viser at fondet ble forvaltet rett i 2008, til tross for blodr\u00f8de tall den gangen, mener han.**\n\n###### Norge og de fleste andre land har siden h\u00f8sten 2008 satt i verk omfattende tiltak for \u00e5 begrense de \u00f8konomiske skadevirkningene av finanskrisen. Mange stater er blitt sterkt forgjeldet, mens Norge har forsynt seg langt mer av Oljefondet i 2009 enn den s\u00e5kalte handlingsregelen forutsetter.\n\n###### **N\u00e5 m\u00e5 budsjettpolitikken snart strammes inn for \u00e5 sikre at staten har nok midler til \u00e5 l\u00f8se de p\u00e5trengende oppgavene som vi kommer til \u00e5 st\u00e5 overfor i \u00e5rene som kommer (\u2026)**\n\n###### N\u00e5r regjeringen i kommende fire\u00e5rsperiode vil bringe den \u00e5rlige bruken av oljepenger tilbake til ca. 4 % av Oljefondet og n\u00e5r den samtidig vil opprettholde det n\u00e5v\u00e6rende skatteniv\u00e5et, *blir det helt avgj\u00f8rende at den lykkes med \u00e5 f\u00e5 til en mer effektiv offentlig sektor* og en langt strengere prioritering av hvilke oppgaver som f\u00e5r statlig finansiering.\n\n###### Rammen for gjennomf\u00f8ringen av Soria Moria II m\u00e5 v\u00e6re en b\u00e6rekraftig offentlig \u00f8konomi (\u2026)\n\n###### Men Dagsavisen er mestre i \u00e5 gj\u00f8re gamle linker uvirksomme, s\u00e5 derfor linker jeg til innlegget i Bergensavisen med samme heading, men noe annen tekst:\n\n###### Hvis det utenkelige skulle skje, at vi alle satt oss ned, sluttet \u00e5 arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen v\u00e6re borte p\u00e5 litt over ett \u00e5r. Det er arbeidet er grunnlaget for v\u00e5r velferd.\n\n###### Derfor m\u00e5 vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.\n\n###### Vi skal forsvare sykel\u00f8nnsordningen, men ikke det h\u00f8ye sykefrav\u00e6ret, sa statsministeren (\u2026)\n\n###### http://bit.ly/e2F1Pg\n\n\n\n###### S\u00e5 ble forskerene diktert: \n\n###### **Sykefrav\u00e6ret. Regjeringen dikterer forskere:  \n**\n\n###### **Det er akkurat blitt 2010. Regjeringen forbereder upopul\u00e6re tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret.**\n\n###### Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefrav\u00e6ret i Norge er h\u00f8yere enn i andre land.\n\n###### SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose f\u00e5r oppdraget med \u00e5 lage en rapport.\n\n###### Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke p\u00e5standen om at sykefrav\u00e6ret i Norge er mye h\u00f8yere enn i andre land.\n\n###### Forskeren skriver at det \u00abfortsatt er uklart om Norge har sv\u00e6rt h\u00f8yt sykefrav\u00e6r sammenlignet med andre land \u2026\u00bb.\n\n###### **Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres**: \u00abSetningen m\u00e5 derfor endres til \u00abNorge har et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r sammenlignet med andre land (\u2026)\n\n###### Les videre i posten: Sykefrav\u00e6ret, og apekattenes\u00a0anklager:\n\n###### \u00abOljefondets tap p\u00e5 70 milliarder kroner p\u00e5 ulovlig spekulasjon er skandalen \u00aballe\u00bb vil glemme.\u00bb\n\n\n\n###### 04.07.2008: Hever trippell\u00f8nn\n\n###### Den fastsatte Stortingsl\u00f8nnen er 654.000. Men s\u00e5 enkelt er det ikke for de parlamentariske lederne.\n\n###### For i alle partier, med unntak av SV, bevilger stortingsgruppene en ekstra l\u00f8nn til de parlamentariske lederne p\u00e5 mellom 100.000-330.000 kroner.\n\n###### Det betyr at Erna Solberg, for eksempel, egentlig har n\u00e6r \u00e9n million i Stortingsl\u00f8nn.\n\n###### Argumentet er at hun har et st\u00f8rre arbeidspress enn vanlige Stortingsrepresentanter og b\u00f8r tjene like mye som en statsr\u00e5d i regjeringen.\n\n###### http://www.tv2.no/a/2049884\n\n\n\n###### 29.08.2008: Pensjonene verdt millioner\n\n###### \u00d8konomiekspert har regnet p\u00e5 politikernes pensjonsordninger. Sjekk resultatet:\n\n###### Sammenligner vi en stortingsrepresentant som er 55 \u00e5r med en like gammel statsansatt vil ekstraverdien av kort opptjeningstid v\u00e6re verdt 3 millioner kroner for en kvinne og 2,2 millioner for en mann (\u2026)\n\n###### Det er mer sannsynlig at stortingsrepresentanter vil f\u00e5 en bedre l\u00f8nnsutvikling enn gjennomsnittet enn at den blir lavere.\n\n###### Dette f\u00e5r direkte utslag p\u00e5 pensjonen, ettersom denne til enhver tid er p\u00e5 66 prosent av en stortingsrepresentants l\u00f8nn.\n\n###### http://bit.ly/1tZ0hFh\n\n\n###### 12.01.2009 \u2013 Politikerne m\u00e5 droppe skjult l\u00f8nn:\n\n###### S\u00e5 spesielle ordninger har de, at det til og med er et eget kapittel i Lignings-ABC som handler om ligningen av stortingsrepresentantene.\n\n###### Blant godene de har, er at de \u2013 i motsetning til det som er vanlig \u2013 b\u00e5de f\u00e5r dekket og slipper \u00e5 betale skatt av drosjeutgiftene dersom de tar drosje hjem fra Stortinget etter klokken 22.00 (\u2026)\n\n###### http://bit.ly/VFyfel\n\n\n\n###### 21.07.2009 \u2013 Politikerne f\u00e5r dobbel diett\n\n###### Stortingsrepresentantene f\u00e5r utbetalt dobbelt opp med diettpenger hver gang de er p\u00e5 reise. N\u00e5 vil SV, Sp og Frp fjerne den gullkantede ordninga.\n\n###### Den som har tjent mest p\u00e5 ordningen fra januar 2008 og frem til i dag, er SVs parlamentarisk leder, Inge Ryan.\n\n###### I l\u00f8pet av sine 96 dager p\u00e5 reise mottok han 34.572 kroner i reisediett.\n\n###### For de samme dagene som han var p\u00e5 reise, mottok han 15.504 kroner for \u00e5 spise i Oslo.\n\n###### Han mottok til sammen 119.474 kroner i diettpenger p\u00e5 halvannet \u00e5r.\n\n###### N\u00e5 vil Ryan kvitte seg med ordningen (\u2026)\n\n###### \n\n###### Og jeg svarte i sin tid:\n\n###### Det skulle bare mangle at Ryan tilsynelatende ikke skulle ville \"kvitte segmed denne ordningen\" n\u00e5 n\u00e5r dette har blitt avsl\u00f8rt og valget er n\u00e6rtforest\u00e5ende.\n\n###### Noe annet ville v\u00e6re det reneste politiske selvmord.\n\n###### Ryans reise- og diettpenger i l\u00f8pet av hans 96 reisedager alene, (34.572+15.504) utgj\u00f8r det TOTALE livsopphold i n\u00e6r hele 10\\! m\u00e5neder for de av oss som ligger p\u00e5 minste sosialhjelpsnorm.\n\n###### Politikernes \"forsvar\" til dette, er blant annet at de som nyter godt av ordningen \"ogs\u00e5 arbeider i helgene\"\\!\n\n###### Det er for sammenlikning 24/7 \u2013 hele d\u00f8gnet \u2013 7 dager i uken, en kjempejobb i form av maksimal stressbelastning og total maktesl\u00f8shet over \u00e5 aldri klare \u00e5 betjene l\u00e5n, andre regninger, aldri dra p\u00e5 ferie, ikke kunne spise fullverdig n\u00e6ringsrik mat eller kunne kj\u00f8pe de medisiner eller f\u00f8lge den diett man er i behov av for at ikke sykdommer skal forverres p\u00e5 skarve 5398,- kr hver m\u00e5ned, for titusenvis av mennesker\\!\n\n###### Slikt som dette er nesten ikke mulig \u00e5 FATTE\\!\n\n\n\n\n\n###### 20.07.2012 \u2013 Pengeregn over Ap, sp og SV-politikere\n\n###### Ap og SV-politikere f\u00e5r millioner i etterl\u00f8nn og pensjoner.\n\n###### De n\u00e5 avg\u00e5tte Ap-politikerne, inkludert deres medhjelpere i SV og Senterpartiet, sitter p\u00e5 gylne fallskjermer etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt sin tilm\u00e5lte tid i maktens korridorer.\n\n###### Etter \u00e5tte r\u00f8dgr\u00f8nne \u00e5r ber n\u00e5 noen av dem som har v\u00e6rt Norges mektigste menn og kvinner om flere m\u00e5neders etterl\u00f8nn mens de ser seg om etter nye jobber.\n\n###### Statsr\u00e5dene kan f\u00e5 inntil 298.768 kroner i brutto etterl\u00f8nn pr. m\u00e5ned.\n\n###### Dagsavisen har v\u00e6rt i kontakt med Statsministerens kontor, som bekrefter at seks statsr\u00e5der har s\u00f8kt om utvidet etterl\u00f8nn.\n\n###### Disse er: (\u2026)\n\n\n\n###### 15.10.2012 \u2013 F\u00e5r 12,2 millioner i superbonus\n\n###### L\u00f8nnen til stortingsrepresentanter og statsr\u00e5der er gode sett i forhold til norsk gjennomsnittsl\u00f8nn p\u00e5 mellom 450.000 og 500.000 kroner (arbeidstaker i heltidsstilling).\n\n###### En stortingsrepresentant tjener i \u00e5r 750.900 kroner, en statsr\u00e5d 1.111.200 kroner, mens statsministeren tjener 1.366.700 kroner.\n\n###### Men det er p\u00e5 pensjonsomr\u00e5det at de nevnte politikerne virkelig skiller seg ut fra folk flest (\u2026)\n\n###### http://www.side2.no/3491773.html\n\n\n\n###### 25.05.2013 \u2013 Stortingets presidentskap vil gi folkevalgte skattekutt\n\n###### Stortingets presidentskap mener stortingsrepresentantene b\u00f8r trekkes mindre i skatt enn andre arbeidstakere.\n\n###### Av de rundt 10.000 reisene v\u00e5re folkevalgte har \u00e5rlig, er rundt 1.200 private reiser for \u00e5 bes\u00f8ke familien.\n\n###### Dersom ogs\u00e5 disse blir ansett for \u00e5 v\u00e6re yrkesreiser, kan representantene f\u00e5 dekket b\u00e5de reiseutgifter, kost og losji uten at de trenger \u00e5 skatte av det (\u2026)\n\n\n\n###### 28.10.2014 \u2013 Erna skr\u00f8t p\u00e5 seg st\u00f8tte fra professor\n\n###### Det er flere professorer ved NHH som har argumentert for \u00e5 fjerne formuesskatten, blant andre Trond Olsen, sa statsministeren.\n\n###### Men den gang ei:\n\n###### Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan hun kan referere til meg. Jeg har jo aldri uttalt meg om saken. Jeg forst\u00e5r ikke hvor hun tar dette fra, sier Olsen til VG (\u2026)\n\n###### Flere ganger har Erna Solberg brukt eksempler og forklaringer for \u00e5 forsvare skattekuttene, som senere har vist seg ikke \u00e5 stemme (\u2026)\n\n###### Tidligere skattepolitisk talsmann, Gunnar Gundersen, bommet grovt da han hevdet at kommunene ikke ville tape \u00e9n krone dersom skatten ble fjernet (\u2026)\n\n###### Jeg aner ikke hva som skjedde. Jeg har dummet meg fullstendig ut. Det er flaut, rett og slett, forklarte Gundersen til VG den gang, og la til:\n\n###### \u2013 Jeg hadde ikke drukket (\u2026)\n\n###### http://bit.ly/1FS9aU5\n\n######  Litt bakgrunn for p\u00e5drivelsen av fjerningen av formueskatten:\n\n###### \n\n###### 13.04.2005 \u2013 Dagens N\u00e6ringsliv\n\n###### N\u00e5 har Norges nest rikeste mann rykket ut med l\u00f8fter om nye pengegaver til de borgerlige partiene for \u00e5 balansere gaven fra LO til Ap.\n\n###### Investor Stein Erik Hagen sier til Aftenposten at han er \u00abn\u00f8dt til \u00e5 bidra\u00bb.\n\n###### Det vitner n\u00e6rmest om en r\u00f8rende omsorg.\n\n###### Kanskje kan Hagen hjelpe Kjell Magne Bondevik, Per-Kristian Foss og andre av Hagens egne bryllupsgjester med \u00e5 beholde posisjonene.\n\n###### Fire nye \u00e5r med ikke-sosialistisk flertall vil ikke minst Hagen selv tjene p\u00e5.\n\n###### Det kan gi ham halvering eller kanskje til og med fjerning av formuesskatten. \n\n###### Det vil v\u00e6re pen avkastning p\u00e5 noen millioner i valgkampst\u00f8tte (\u2026)\n\n###### Ergoterapeutene 08.10.2014 \u2013 Ingen styrking av rehabilitering i statsbudsjettet\n\n###### Unio har ogs\u00e5 kommet med sine f\u00f8rste generelle kommentarer til budsjettet i dag.\n\n###### En reduksjon p\u00e5 0,25 prosentpoeng i formueskattesatsen inneb\u00e6rer en skattelette p\u00e5 815 000 kroner for hver av de 760 personene med mer enn 100 millioner kroner i nettoformue.\n\n###### Bildet er hentet her: http://sonitus.no/forskjell-paa-folk/\n\n###### 28.10.2014 \u2013 Misn\u00f8ye hos Sivs egne\n\n###### Jeg tok konsekvensene av statsbudsjettet og meldte meg ut.\n\n###### Jeg kan ikke st\u00e5 inne for de effektene dette statsbudsjettet har p\u00e5 svake grupper. \n\n###### Bare det \u00e5 legge fram et s\u00e5nt budsjett, med en s\u00e5 usosial profil, er etter mitt skj\u00f8nn skammelig, sier Kokaas (\u2026)\n\n###### Frp skal v\u00e6re et parti for alle \u2013 et parti som tar vare p\u00e5 svake grupper \u2013 derfor gj\u00f8r det stor skade \u00e5 foreta slike grep.\n\n###### Det er ikke ordene man har valgt som er problemet, det er handlingen bak og de faktiske forhold. Det skal mye til for \u00e5 rette det opp, sier han (\u2026)\n\n###### Man m\u00e5 jo ha tenkt igjennom konsekvensene av hvordan dette virker.\n\n###### Regjeringen har ikke laget et lekebudsjett.\n\n###### De har lagt fram et d\u00e5rlig budsjett, selv om man hadde lagt det fram p\u00e5 en aldri s\u00e5 god m\u00e5te kommer man ikke fra at det er d\u00e5rlig.\n\n\n\n###### Johnny (79) til Siv Jensen: \u2013 Du har skuffet meg\n\n###### Det er de eldre som i st\u00f8rst grad svikter Fremskrittspartiet i den d\u00e5rligste m\u00e5lingen siden 1995.\n\n###### Ulstein tror at Frp pr\u00f8ver \u00e5 forklare uf\u00f8rekuttene med at det egentlig er integreringspolitikk, og at det handler om \u00e5 f\u00e5 s\u00e6rlig innvandrerkvinner ut i arbeid.\n\n###### Flere av de som TV 2 snakket med p\u00e5 Stovner peker p\u00e5 nettopp kuttene i uf\u00f8retrygden som \u00e5rsak til den lave oppslutningen.\n\n###### \u2013 De uf\u00f8re har veldig lite \u00e5 hente hos Fremskrittpartiet n\u00e5. De vil at alle skal ut i jobb selv om de ikke kan, sier Per Kristian Bysveen (59).\n\n###### http://bit.ly/179xYdf\n\n\n\n###### SSB-FORSKER\u00a0STOLTENBERG\\!\n\n###### **Saken er alts\u00e5 \u2013 Vi har alts\u00e5 ikke r\u00e5d til velferden\u2026 angivelig\u2026**\n\n###### **Hvilke massive unnlatelser av \u00e5 legge frem kritisk essensiell informasjon\\!**\n\n###### **Her vises n\u00f8dvendig bakgrunnsfakta \u2013 b\u00e5de om hvorfor det har blitt slik \u2013 men ogs\u00e5 hva realitetene vitterlig dreier seg om per status quo:**\n\n###### http://bit.ly/15OJgfC\n\n\n\n###### S\u00f8kelys p\u00e5 valgflesk\n\n###### Vi kan snakke om en form for forbrukermakt, men dette er et system der materiell ulikhet, variasjoner i markedsmakt og ulik evne til slagkraftig organisering p\u00e5virker utfallet.\n\n###### Rettighetslovgivning bidrar til \u00e5 gi grupper og enkeltpersoner st\u00f8rre innflytelse og andre muligheter, selv om folkevalgte organer mister flertallsmakt p\u00e5 to niv\u00e5er \u2013 lokalt gjennom de nasjonale rettighetslovene og nasjonalt gjennom transnasjonal rettighetsfesting.\n\n###### Lederskapsunders\u00f8kelsen viste b\u00e5de at det er betydelig avstand mellom ledere p\u00e5 ulike samfunnsomr\u00e5der og at lederne samlet avviker sterkt fra befolkningen i sosial bakgrunn, kj\u00f8nn og holdninger.\n\n###### ***Mens folkeflertallet vil ha \u00f8konomisk utjevning, sosial stabilitet og nasjonal kontroll, vil beslutningselitene ha effektivitet, omstilling og internasjonalisering.***\n\n###### **Selv om samfunnslederne danner undergrupper med ulike holdninger, formes det ikke lenger en alternativ elite gjennom arbeiderbevegelsen.**\n\n###### **Ledere i Arbeiderpartiet inng\u00e5r ofte i samme form for elitesirkulasjon som politikere i andre partier, med pendling mellom politikk, n\u00e6ringslivsledelse, informasjons- og lobbyvirksomhet.**\n\n###### **Slik elitesirkulasjon har \u00f8kt med \u00abselskapiseringen\u00bb \u2013 fristilling og markedsretting \u2013 av offentlige verk.**\n\n\n\n###### **I n\u00e6ringslivet finner vi tette nettverk i form av overlappende styreverv, der n\u00e6re bekjente gir gener\u00f8se lederl\u00f8nninger og opsjonsavtaler til hverandre.**\n\n###### **Den norske modellen i engasjementspolitikken \u2013 nasjonalkorporatismen \u2013 er kjennetegnet av utbredt elitesirkulasjon mellom politikk, byr\u00e5krati, forskning og frivillige organisasjoner.**\n\n###### **Makt ut\u00f8ves av personer.**\n\n###### **Elitesirkulasjon og nettverk av beslutningstakere er institusjonalisering av personlig makt, med \u00f8kte muligheter for gjensidige tjenester (\u2026)  \n**\n\n\n\n###### Hege Ulstein 04.01.2015 \u2013 Forskriftsmessig\n\n###### Sommeren 2008 begynte en liten, lukket krets i Frp arbeidet med en plan for hvordan partiet i en eventuell mindretallsregjering kunne f\u00e5 gjennomslag for saker uten Stortingets samtykke.\n\n###### Partiets fraksjoner henvendte seg til flere departementer og ba om en oversikt over hvilke forskrifter en regjering kunne endre uten \u00e5 be Stortinget om tillatelse (\u2026)\n\n###### http://bit.ly/1Bl7655\n\n###### P\u00e5l Steigan 19.01.2014 \u2013 Det norske Kartellpartiet\n\n###### Mair peker p\u00e5 at den politiske eliten har l\u00f8st sitt eget problem n\u00e5r det gjelder \u00e5 gjennomf\u00f8re mange upopul\u00e6re tiltak, og det er ved \u00e5overf\u00f8re makt og myndighet til EU-kommisjonen.\n\n###### Kommisjonen er ikke valgt av noen og opptrer som en junta som trer tusentalls av politiske beslutinger ned over medlemslandas velgere, uten at det foreg\u00e5r noen form for politisk debatt eller vedtak. \n\n###### Beslutninger som f\u00e5r stor virkning p\u00e5 folks liv tas av et ansiktsl\u00f8st byr\u00e5krati, som ikke kan motsies og ikke stilles til ansvar. \n\n###### Det gj\u00f8r at de nasjonale politiske eliten kan late som om de ikke har noe ansvar for dette og vise til direktivene til en form for naturlover man bare har \u00e5 forholde seg til (\u2026)\n\n###### JEG HAR F\u00c5TT BEKREFTET AT FRAKSJONEN I FRP I 2012 og 2013 (MEN KANSKJE OGS\u00c5 TIDLIGERE), BESTOD AV:\n\n###### **Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen.**\n\n###### POLITIKERE \u2013 KUTT I DERES EGNE L\u00d8NNINGER\\! DERE HAR MER ENN NOK FRA F\u00d8R, OG DE VANSKELIGST STILTE AV OSS, KJEMPER HVER DAG FLERE GANGER HARDERE P\u00c5 ALLE OMR\u00c5DER ENN DERE NOENSINNE HAR GJORT ELLER VIL GJ\u00d8RE, P\u00c5 GRUNN AV DERES KALKULERENDE UNNFALLENHET OG EGOISME\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2af048dd-c02d-4594-9fad-483eafb6f762"}
{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/Valle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:24Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **Valle** (historisk), Oslo (Oslo)\n\n| kl 12\u201318 |        | 1\u00b0    | 0 mm   | Stille, 0 m/s fra vest-nordvest   |\n| kl 18\u201324 |  | 4\u00b0    | 0 mm   | Flau vind, 1 m/s fra nord\u00f8st         |\n\n **Fredag,** 03.03.2017\n\n> \u2014 Meteorologene (@Meteorologene) 1. mars 2017\n**Sol og m\u00e5ne**, 01.03.2017\n\nSol\n\nM\u00e5ne\n\n\n\nSoloppgang 07:15\n\n\n\nM\u00e5nen opp 08:24\n\nSolnedgang 17:44\n\nM\u00e5nen ned 21:46\n\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**93 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n  - 84 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n  - 9 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n  - 7 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n  - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 1 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Oslo (Blindern) m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\n## **Nettkamera** i n\u00e6rheten av Valle\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da3ad71-092a-4a08-9371-6d16b8c5e00c"}
{"url": "https://snl.no/haniwa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:06Z", "text": "# haniwa\n\nHaniwa, japanske leirfigurer, brent ved ca. 500 \u00b0C, plassert i store gravhauger fra 300\u2013600-tallet e.Kr. Haniwa kan v\u00e6re figurer av mennesker, dyr, miniatyr av hus, b\u00e5ter o.l.; kan ogs\u00e5 v\u00e6re sylinderformet. St\u00f8rrelsen varierer fra 30\u2013150 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1cc9bea-64de-4c2d-8020-ae36ea6a8200"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Helse-Norge-far-toppkarakterer-118247b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:10Z", "text": "# Helse-Norge f\u00e5r toppkarakterer\n\nOslo (NTB): Mer penger gir resultater som bedre levetid og god behandling til pasientene. Men det finnes ogs\u00e5 noen riper i lakken i Helse-Norge.\n\nOppdatert: 31.aug.2006 03:16\n\nPublisert: 31.aug.2006 02:59\n\nAlle tenkelige sider ved det norske helsevesenet er gransket og kommentert i den ferske rapporten Health Systems in Transition, skriver Aftenposten. Den sl\u00e5r fast at v\u00e5rt helsevesen er blant de beste i Europa. Rapporten viser at Norge n\u00e5 bruker rundt 170 milliarder kroner p\u00e5 helsevesenet, nesten 12 prosent av brutto nasjonalbudsjett. Bare Monaco og Sveits bruker mer av statskassa p\u00e5 hver innbygger. I Norge g\u00e5r i gjennomsnitt 21.000 offentlige kroner til hver av oss \u00e5rlig.\n\nForventet levetid for kvinner er n\u00e5 82,3 \u00e5r og for menn 77,5 \u00e5r. I 1970 var gjennomsnittet henholdsvis 77,5 og 71,1 \u00e5r.\n\n\u2014 Norge bruker mer penger p\u00e5 helse enn de aller fleste land. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om pengebruken gjenspeiles i bedre helse i befolkningen og i et godt helsevesen med gode behandlingstilbud og god tilgjengelighet. Svaret p\u00e5 det er stort sett ja, sier doktor Joseph Figueras, leder i European Observatory, On Health Systems and Policies og WHO European Centre for Health Policy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f177938-565a-46cf-8d44-44ff2639d0f8"}
{"url": "http://docplayer.me/487778-Avisen-for-ansatte-i-baerum-kommune-1-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:15Z", "text": "1 Avisen for ansatte i b\u00e6rum kommune B\u00e6rum er stolt vertsby for den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest. Glade bidragsytere p\u00e5 mange plan deltar i arbeidet med \u00e5 lage folkefest. P\u00e5 jobb med gjengen Uteliv er en av arbeidsoppgavene til spesialr\u00e5dgiver Morten Alm\u00e5s i Tilrettelagt fritid. tema : til stede I dag snakker man b\u00e5de om n\u00e6rv\u00e6r og frav\u00e6r i sykefrav\u00e6rsdebatter. Men hva er det som f\u00e5r folk til \u00e5 trives p\u00e5 jobben? l\u00e5n gjennom kommunen Kommunens ansatte blir sett p\u00e5 som gode l\u00e5nekunder. Kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke p\u00e5 en refinansiering?\n\n\n\n\n\n3 innhold \u00abVed siden av \u00e5 oppfylle pliktene ved \u00e5 v\u00e6re et gjestfritt vertskap og s\u00f8rge for infrastruktur, \u00f8nsker vi \u00e5 gi alle innbyggerne i B\u00e6rum en gedigen folkefest. Ikke bare p\u00e5 Fornebu, men ogs\u00e5 i Sandvika.\u00bb les mer om eurovision song contest p\u00e5 side 6-7 Snart kommer fisken HAMANG: Her ser du fiskeyngelen som skal bli til fisk i Sandvikaelva. I kommunens klekkeri i Hamangskogen ble det i midten av oktober i fjor satt ut fiskerogn som skal bli laks og sj\u00f8\u00f8rrett. I mai skal fiskeyngelen settes ut i Sandvikselva av Morten Merkesdal i Natur og idrett i samarbeid med fiskeorganisasjoner. Bildet er fra 23. februar og \u00f8ynene p\u00e5 fisken er de sm\u00e5 svarte prikkene. Laksen og sj\u00f8\u00f8rretten oppholder seg to \u00e5r i Sandvikselva f\u00f8r den begir seg ut i den store verden: Sj\u00f8rretten sv\u00f8mmer ut i Indre Oslofjord og laksen ut p\u00e5 det \u00e5pne hav. Og noen kommer tilbake til Sandvikaelva igjen. natur & idrett aktuelt tema SKR\u00c5BLIKK: DATAVERKT\u00d8YENES DIKTATUR Oppgitt over dataprogrammer, treg PC, alltid noe nytt \u00e5 l\u00e6re? Les hva P\u00e5l mener om diktatur og nedtur. 18 GRAND PRIX-QUIZ Er du en ihuga tilhenger av \u00e5rets vakreste eventyr? Eller bare lyst p\u00e5 en utfordring? folk Det ultimate v\u00e5rtegnet SANDVIKA: Han er n\u00f8ye n\u00e5r han kniper av en kvist: \u00d8yvind Ruud har v\u00e6rt gartner i parkvesenet i kommunen i over tretti \u00e5r, og hvert \u00e5r m\u00e5 han k\u00e5lle linnetr\u00e6rne i R\u00e5dhusparken. FOTO: MARIUS MORST\u00d8L JENSSEN Bli med p\u00e5 revy SANDVIKA: Har du en revyskuespiller i deg, eller en revykostymemaker i syskrinet, eller en revykulissesnekker i verkt\u00f8ykassa eller en revytekstforfatter i skrivebordsskuffen? For femte \u00e5ret p\u00e5 rad blir det revy med kommunens ansatte, av kommuneansatte, for alle. M\u00f8t opp til \u00f8velse hver torsdag fra 8. april, fra kl til 21.30, i bedriftsidrettslaget lokaler i U2 i Kommuneg\u00e5rden. Ny revysjef i \u00e5r er Kai Ole Hagetr\u00f8, tlf Mer informasjon finner du p\u00e5 Kommunerevyens side i Ansattportalen 6-7 EUROVISION SONG CONTEST Det blir folkefest i B\u00e6rum n\u00e5r Grand Prixsirkuset kommer til bygda. 8-9 LEDERKABALEN Slik ser det ut p\u00e5 administrasjonstoppen i kommunen FOR MILJ\u00d8ETS SKYLD N\u00e5 skal arbeidssteder i kommunen milj\u00f8sertifiseres. Les hvem og hvordan. 11 R\u00c5DMANNENS HJ\u00d8RNE Er det noe spesielt \u00e5 jobbe i B\u00e6rum kommune. Ja, mener r\u00e5dmannen. Sykefrav\u00e6ret skal ned. Men hvordan? Og hvorfor trives ansatte s\u00e5 godt p\u00e5 Emma dagtilbud? PROFILEN: I B\u00d8KENES VERDEN Kommunens nye biblioteksjef er ung, men slett ikke uerfaren verken i bibliotekfaget eller ledersituasjonen. 23 VISSTE DU OM L\u00c5N GJENNOM KOMMUNEN? Og dessuten hyller vi v\u00e5re jubilanter HJEMME HOS onsdagsklubben Glimt fra arbeidet med ADHD-ungdom B\u00c6RUMSPULSEN: OSS MENNESKER I MELLOM Fotoreportasje fra i kommunen, denne gangen med fokus p\u00e5 samspill mellom mennesker. 28 TIL INDIA P\u00c5 KOMPETANSEPOENG To sykepleiere tok ut kompetansepoengene sine og reiste p\u00e5 studietur til India. Les om deres spennende reise. B\u00e6rums historie til Statsarkivet Kommunens gamle arkiv, datert helt tilbake til 1700-tallet, er n\u00e5 sendt til Statsarkivet. De siste \u00e5rene er det foretatt en stor opprydding i kommunens eldre arkiver. I desember gikk det f\u00f8rste lasset med gamle, st\u00f8vete protokoller og slitte dokumenter til Statsarkivet p\u00e5 Sogn i Oslo. Gammelt og bevaringsverdig materiale fra statlige, kommunale og private virksomheter i Norge oppbevares her. - B\u00e6rum er en stor kommune, og opp gjennom \u00e5rene har det samlet seg en betydelig mengde arkivmateriale, sier Ulla Momme, leder for Dokumentsenteret i kommunen. Dette er bare starten p\u00e5 flytteprosjektet, som vil ta flere \u00e5r. Cirka 80 hyllemeter er levert i dag. N\u00e5r vi er ferdige vil cirka 2000 av dagens 3500 hyllemeter v\u00e6re frigjort. I l\u00f8pet av 2010 lanseres Arkivportalen, med oversikt over gamle arkiver fra offentlig forvaltning p\u00e5 internett. siden sist Internmagasin for ansatte i B\u00e6rum kommune Nr \u00e5rgang Utgiver: B\u00e6rum kommune Informasjonsenheten 1304 SANDVIKA Bidragsytere i dette nummeret: Eli Ohren, fotograf Anne K Odeh, fotograf Hans Fredrik 'Asbj\u00f8rnsen, fotograf Ola Hegdal, illustrat\u00f8r Tora Marie Norberg, illustrat\u00f8r Mona Vaagan, frilansjournalist Opplag: 4600 Neste utgave: Primo juni Frist for stoff: 10. mai 2010 redaksjonen Ansvarlig redakt\u00f8r: Informasjonssjef Anne Johanne Enger Redakt\u00f8r: Vigdis Bj\u00f8rk\u00f8y Tlf Journalist: Ingvild Amble Eriksen Tlf Journalist: Marius Morst\u00f8l Jenssen Tlf Journalist: Synne Storvik Tlf Journalist: P\u00e5l Hivand Tlf Heikki Knutsen (26) er ansatt som ny biblioteksjef og f\u00e5r dermed ansvar for \u00e5 holde styr p\u00e5 kommunens hovedbibliotek med filialer. Tidligere r\u00e5dmann i Hole kommune, Nina B\u00f8nsnes R\u00f8ed, begynner i nyopprettet stilling som utviklingsdirekt\u00f8r. Dersom ansiktet virker kjent, s\u00e5 kan det bekreftes at utviklingsdirekt\u00f8ren allerede har deltatt p\u00e5 flere lederm\u00f8ter. Hun tiltrer formelt i stillingen 1. april. Rykkinn skole har f\u00e5tt ny leder siden sist. Den nye rektoren, Rune Ek, kommer fra stilling som assisterende rektor ved Lofsrud skole i Oslo. Kommunikasjonsr\u00e5dgiver Kristin Bjelke i informasjonsenheten har takket ja til den nyopprettede stillingen som tjenesteleder for Kultur og samarbeid. Frivillighetssatsingen i B\u00e6rum kommune skal ogs\u00e5 legges inn under det nye tjenestestedet. Oppvekstkonferanse arrangeres ogs\u00e5 i Tema er \u00abRus\u00bb og bakteppet er oppf\u00f8lging av \u00abRuspolitisk handlingsplan\u00bb fra Tidspunktet er forel\u00f8pig ikke fastsatt, men det blir i l\u00f8ept av h\u00f8sten. En setning som beskriver \u00abditt\u00bb B\u00e6rum? I dugnaden om filmen om B\u00e6rum \u00f8nskes en setning om hva du synes er unikt eller typisk for B\u00e6rum. Setningen kan legges inn p\u00e5 B\u00e6rum kommunes gruppe p\u00e5 Facebook. Filmen lages av Dinamo. Visste du at Folkehelsekontoret vaksinerte innbyggere mot svineinfluensaen i fra uke 44 i 2009 til uke 8 i 2010? Heter barnet ditt William? Det er B\u00e6rums mest popul\u00e6re guttenavn, skal en tro Statistisk sentralbyr\u00e5. Navnet er etterfulgt av Alexander og Filip. P\u00e5 en delt fjerdeplass finner vi Jakob og Henrik. Sofie, Julie, Maja og Thea er blant de mest popul\u00e6re jentenavnene. Barnehagekontoret har en rekrutteringskampanje, der de \u00f8nsker flere fagl\u00e6rte inn for \u00e5 passe de minste innbyggerne i kommunen. 4 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 5\n\n\n\n\n\n5 aktuelt Samler troppene Norske kommuner er p\u00e5 vei tilbake til en mer hierarkisk ledelsesstruktur. B\u00e6rum kommune er i takt med trenden. TOPPLEDELSEN: B\u00e6rum kommune med sine vel ansatte er som et stort, norsk konsern \u00e5 regne. Med r\u00e5dmann Marit Langfeldt Ege i spissen utgj\u00f8r disse 16 personene den administrative ledelsen i kommune. Fra venstre: Kommunalsjef Elisabeth Vennevold (pleie- og omsorgstjenester), informasjonssjef Anne Johanne Enger, kommunalsjef \u00d8yvind Wee (skole og Fornebu-tjenestene), \u00f8konomidirekt\u00f8r Christian Vegard Dahl, kommunalsjef Bovild Tj\u00f8nn (pleie- og omsorgstjenester), kommunalsjef Arthur W\u00f8hni (plan og milj\u00f8), kommunalsjef Johan Filseth (tekniske tjenester), arbeidsgiverdirekt\u00f8r Gunvor Erdal, kommunalsjef Solveig Juel (grunnskoleoppl\u00e6ring), kommunalsjef Trine E. Bakkeli (helse og sosial), konsituert kommunalsjef Berit Inger \u00d8en (kultur og fritid), utviklingsdirekt\u00f8r Nina B\u00f8nsnes R\u00f8ed, eiendomssjef Tore Justad, kommunalsjef Erik F\u00f8rland (barnehage og barnevern), kommunalsjef Trine Hamre Bendixen (kultur og fritid) og direkt\u00f8r Hans Kristian Lingsom. Tekst: Synne Storvik Foto: Hans Fredrik Asbj\u00f8rnsen B\u00e6rum kommune med r\u00e5dmann Marit Langfeldt Ege er i takt med trenden hva organiseringsmodell ang\u00e5r. If\u00f8lge et p\u00e5g\u00e5ende prosjekt i KS beveger norske kommuner seg bort fra flate ledelsesstrukturer til mer hierarkisk organisering. Det i seg selv beh\u00f8ver ikke bety noe negativt. Ledelse og organisering er av de verkt\u00f8yene som en r\u00e5dmann bruker til \u00e5 styre sin virksomhet. Hun har alle fullmakter til \u00e5 organisere sin virksomhet som hun vil selv. Modellen i seg selv er ikke viktig, men hvordan prosessene fungerer, sier fagsjef Per Kristian Vareide i Satsinger og ledelse i KS. Verkt\u00f8y. Med utviklingsdirekt\u00f8r Nina B\u00f8nsnes R\u00f8ed p\u00e5 plass i april, er lederkabelen i B\u00e6rum kommune lagt. Sammen med ni kommunalsjefer utgj\u00f8r direkt\u00f8rene toppledelsen i landets femte st\u00f8rste kommune. R\u00e5dmannen har tydeliggjort ansvaret i ledelsesstrukturen, og synliggjort blant annet \u00f8konomi- og fagansvaret til kommunalsjefene p\u00e5 en annen m\u00e5te enn sin forgjenger. De ni kommunalsjefene som tidligere ikke satt med en klar portef\u00f8lje, har n\u00e5 f\u00e5tt et klarere ansvarsomr\u00e5de. Ute p\u00e5 tjenestestedene har den enkelte tjenesteleder samme ansvar som f\u00f8r. Det foreligger ingen dramatikk i denne presiseringen av fag- og \u00f8konomiansvaret til kommunalsjefene. Det er ingen store endringer i kommuneledelsen bortsett fra \u00e5 tydeliggj\u00f8re grensene for hvem som skal ha ansvar for hva. \u00c5 bruke ledelse som verkt\u00f8y har v\u00e6rt viktig for \u00e5 f\u00e5 den helhetlige oversikten, som en s\u00e5 stor kommune trenger, sier r\u00e5dmann Marit Langfeldt Ege. Modellen m\u00e5 gjenspeile lederen. Fagsjef Vareide understreker igjen at det ikke er viktig hvordan organiseringen ser ut p\u00e5 papiret, men hvordan den fungerer i praksis. B\u00e6rum er en s\u00e5pass stor og kompleks kommune at det er viktig p\u00e5 hvilken m\u00e5te den b\u00f8r styres og ledes. R\u00e5dmannen m\u00e5 sikre koordinering, slik at hun har felles kontroll og styring. Virkemidler som r\u00e5dmannen kan ta i bruk er organisering og ledelse, der hun lukker gapet mellom ansvar og myndighet. Hun kan ikke v\u00e6re sjef p\u00e5 alle steder samtidig. Hun m\u00e5 bruke ledelseskraft p\u00e5 kjernevirksomheten, nemlig p\u00e5 kommunalsjefene. P\u00e5 den m\u00e5ten kommer hun ogs\u00e5 tettere p\u00e5 tjenestelederne uten \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 hvert enkelt tjenestested, sier Vareide. Han sier at en m\u00e5 slutte \u00e5 tro p\u00e5 den ene modellen som l\u00f8ser alt. Alle modeller m\u00e5 tilpasses utfordringene kommunen st\u00e5r overfor. Modellen m\u00e5 gjenspeile og reflektere lederens preferanser i m\u00e5te \u00e5 lede p\u00e5 og ivareta sitt ansvar, sier han. Buemerke p\u00e5 organisasjonen. R\u00e5dmann Marit Langfeldt Ege mener det ikke ligger noe dramatikk i at hun har valgt \u00e5 organisere B\u00e6rum kommune p\u00e5 en annen m\u00e5te enn sin forgjenger. Jeg tror at enhver nytilsatt leder, enten det er i privat eller offentlig sektor, har behov for \u00e5 lede sin virksomhet i henhold til sine visjoner og erfaringer. Det \u00e5 sette sitt merke p\u00e5 organisasjonen vil v\u00e6re naturlig for enhver leder, mener Langfeldt Ege. Fagsjefen i KS st\u00f8tter r\u00e5dmannen i dette. Det er naturlig ved et lederskifte at den nye lederen gj\u00f8r en omorganisering. R\u00e5dmannen i B\u00e6rum er en toppleder i norsk sammenheng. Det er ikke mange private selskaper som har like mange ansatte under seg som r\u00e5dmannen i B\u00e6rum. B\u00e6rum kommune er en stor kommune, som ber\u00f8rer manges liv. R\u00e5dmannen er til enhver tid ansvarlig for alle kommunens tjenester, og m\u00e5 selv st\u00e5 til ansvar overfor politikere og innbyggere. \u00c5 v\u00e6re r\u00e5dmann er en krevende jobb, sier Vareide. 8 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 9\n\n, informasjonssjef Anne Johanne Enger, kommunalsjef \u00d8yvind Wee (skole og Fornebu-tjenestene), \u00f8konomidirekt\u00f8r Christian\")\n\n6 aktuelt r\u00e5dmannen Foto: Hans Fredrik Asbj\u00f8rnsen Innen utgangen av 2011 skal halvparten av alle kommunes tjenestesteder v\u00e6re milj\u00f8sertifisert eller v\u00e6re i gang med prosessen. Men hva betyr det egentlig? Noe helt for seg selv Norge har mange slags kommuner \u00e5 by p\u00e5. Natur, beliggenhet, befolkning, inntekter, st\u00f8rrelse, helse, politiske meninger er noe av det som skiller oss fra hverandre. Betyr det noe spesielt \u00e5 jobbe i B\u00e6rum kommune? Har vi noe ingen andre kommuner har? Svaret er et absolutt JA\\! Tekst: Synne Storvik Illustrasjon: Svovel Media, Tora Marie Norberg Det er et viktig m\u00e5l at vi skal klare \u00e5 milj\u00f8sertifisere halvparten av kommunens tjenestesteder innen utgangen av Det enkelte tjenestested m\u00e5 velge den sertifiseringsordningen som egner seg best for deres virksomhet, sier spesialr\u00e5dgiver Ingvild Tandberg i B\u00e6rum kommune. Et lite stykke gjenst\u00e5r selv om arbeidet er godt i gang. Per i dag er det bare rundt 10 av kommunenes 200 tjenestesteder som er milj\u00f8sertifisert. I forslag til B\u00e6rum kommunes energi- og klimaplan, som er en del av kommunens handlingsplan for milj\u00f8, er ett av tiltakene \u00e5 milj\u00f8sertifisere kommunens egne enheter. Et offentlig krav. Vi ser at flere og flere kommuner gj\u00f8r vedtak om at egne kommunale virksomheter skal milj\u00f8sertifiseres. Det har smittet over p\u00e5 fylkeskommunene. N\u00e5 er det et offentlig krav om at skal du v\u00e6re offentlig leverand\u00f8r, m\u00e5 du ha milj\u00f8sertifisering som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, Svanen, Iso eller liknende. Mange private pr\u00f8ver \u00e5 ligge i forkant. Noen kan kalle det tvang for \u00e5 v\u00e6re godkjent leverand\u00f8r. Noen kaller det \u00e5 tvinges inn i offentlige system, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Knut Bj\u00f8rn Andersen i Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Utekontakten med s\u00f8knad. Milj\u00f8sertifiseringen har ikke For milj\u00f8ets skyld betydning for selve fagut\u00f8velsen hos oss. Men for driftingen av virksomheten. Det vi er opptatt av er intensjonen i det som ligger i milj\u00f8sertifiseringen, sier leder Jan Karlsen i Utekontakten. Innen 1. april skal tjenestestedet levere inn s\u00f8knaden om \u00e5 bli Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Vi er ikke spesielt opptatt av sertifiseringen, da vi allerede har jobbet lenge med milj\u00f8tiltak blant annet p\u00e5 bilkj\u00f8ring, avfallssortering og gjenbruk. Men det jeg er opptatt av er at selve sertifiseringen forsterker en kultur som handler om \u00e5 gj\u00f8re ting hensiktsmessig i det daglige, sier Karlsen. Han synes det er positivt at de n\u00e5 skal sende s\u00f8knad om \u00e5 bli Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r vi positiv tilbakemelding p\u00e5 s\u00f8knaden v\u00e5r i l\u00f8pet av tidlig h\u00f8st, sier Karlsen. Skal v\u00e6re l\u00f8nnsomt for virksomhetene. - Det er nok mange virksomheter som f\u00f8ler at de m\u00e5 milj\u00f8sertifiseres. Vi opplever at det er mange festtaler rundt milj\u00f8et - n\u00e5 kan en sette festtalene ut i handling. Vi streber etter at milj\u00f8sertifisering skal v\u00e6re l\u00f8nnsomt, konkret og relevant for virksomhetene, sier Andersen. Men trenger bedriftene egentlig \u00e5 bli milj\u00f8sertifisert? Vi trenger alle \u00e5 feie for egen d\u00f8r. Politikerne i Kommune-Norge er i ferd med \u00e5 bruke milj\u00f8sertifisering som et virkemiddel for klimatiltak. Ordningen gj\u00f8r at en kan sette i verk konkrete tiltak. At bedriften klarer \u00e5 redusere energiforbruket, ha HMS-regler, avfallsh\u00e5ndtering og m\u00e5ling av energiforbruket gj\u00f8r at en kan drive s\u00e5 milj\u00f8effektivt som mulig, sier Andersen. fakta Ulike sertifiseringer ISO dette er en sv\u00e6rt omfattende sertifiseringsordning som f\u00f8rer til et grunnleggende milj\u00f8styringssystem i hele organisasjonen. Inneb\u00e6rer ogs\u00e5 krav om milj\u00f8rutiner hos samarbeidspartnere. EMAS- EU's milj\u00f8styringssystem, innf\u00f8rt for alle EU- og E\u00d8S-land i Dette er sv\u00e6rt likt ISO Milj\u00f8fyrt\u00e5rn - milj\u00f8styringssystem, men mye enklere enn ISO og EMAS. Basert p\u00e5 spesifikke krav for blant annet energieffektivisering, avfallssortering og milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger. Gr\u00f8nt Flagg - et enkelt milj\u00f8tiltakssystem og milj\u00f8styringssystem med stor brukerinvolvering. Mye i bruk p\u00e5 skoler og i barnehager. Bl\u00e5tt flagg - for sj\u00f8baserte aktivteter og virksomheter. Svanemerking - felles, nordisk milj\u00f8merkeordning for produkter og tjenester. N\u00e5r folk ser seg om etter jobb tror jeg de jakter p\u00e5 muligheter. Utviklingsmuligheter, karrieremuligheter, sosiale muligheter og faglig fordyping. Har B\u00e6rum kommune nok \u00e5 by p\u00e5 for \u00e5 holde p\u00e5 dyktige medarbeidere og lokke til seg nye? Her ser jeg at vi faktisk skiller oss fra andre kommuner ved at vi har store robuste fagmilj\u00f8er som gj\u00f8r det spennende \u00e5 fordype seg. Vi kan ogs\u00e5 tilby mange kollegaer \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 slik at du som medarbeider kan utvikle deg innen et omr\u00e5de. Vi er ogs\u00e5 unike p\u00e5 kompetanse og satsing p\u00e5 dere. Her kan vi i B\u00e6rum i tillegg skilte med etterutdanning, kompetansekonto og kompetanseutviklingsstipend, for \u00e5 nevne noe. Fordi vi er en stor kommune med mye dyktige folk, vet vi ogs\u00e5 hva vi vil ha enda mer av. \u00c5 jobbe i B\u00e6rum betyr at du har kollegaer som har ambisjoner b\u00e5de p\u00e5 egne og samfunnets vegne. Medarbeidere som rett og slett drives av \u00e5 levere stadig bedre tjenester til beste for v\u00e5re innbyggere. I B\u00e6rum har vi satt medarbeiderskap p\u00e5 dagsorden. For meg handler det om at vi lykkes i \u00e5 legge til rette for at dere f\u00e5r frem det beste i dere selv. Som en av Norges st\u00f8rste kommuner stiller vi sammen h\u00f8ye krav til innsats. S\u00e5 vet vi at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Som arbeidsgiver \u00f8nsker jeg derfor at vi strekker oss lenger: vi stiller krav til dere fordi vi tror det \u00e5 ha noe \u00e5 strekke etter er en verdi i seg selv i tillegg. Og ikke minst fordi det bidrar til \u00e5 utvikle oss som mennesker og v\u00e5re tjenester. Jeg liker at dere har ambisjoner b\u00e5de p\u00e5 egne og samfunnets vegne. Medarbeidere som drives av \u00e5 levere stadig bedre tjenester krever ogs\u00e5 mye av oss ledere; faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karriereutsikter. Dette samspillet skal gj\u00f8re oss til en av landets beste arbeidsplasser\\! Marit Langfeldt Ege R\u00e5dmann 10 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 11\n\n\n\n7 tema : sykefrav\u00e6r fakta Sykefrav\u00e6r i B\u00e6rum kommune God trend i sykefrav\u00e6ret: Februar ,1 prosent (korttid 4,0 og langtid 6,1) Februar ,3 prosent (korttid 4,0 og langtid 5,3) Februar ,3 prosent (korttid 3,5 og langtid 4,8) Seks programomr\u00e5der reduserer korttidsfrav\u00e6ret. De samme omr\u00e5dene reduserer ogs\u00e5 langtidsfrav\u00e6ret. Tre programomr\u00e5der har \u00f8kning i korttids - og langtidsfrav\u00e6ret. Derfor g\u00e5r Positiv trend i dag: 7,7 prosent i januar og 8,3 i februar. Ny IA- avtale (Inkluderende arbeidsliv) g\u00e5r enda tettere p\u00e5 den sykemeldte. Dialoggrupper med arbeidsgiver, fastlege og den sykemeldte er med p\u00e5 \u00e5 styrke sykefrav\u00e6rsarbeidet. Kommunen arrangerer informasjonsm\u00f8te om plikter og rettigheter for sykemeldte. vi p\u00e5 jobben Vi er p\u00e5 plass p\u00e5 jobben. Eller vi er det ikke. Hva avgj\u00f8r om vi kommer eller blir hjemme? Er det s\u00e5 enkelt som at vi nordmenn nyter v\u00e5rt overflodsflesk og tar oss noen sykdomskamuflerte fridager fra tid til annen? Eller er det faktisk slik at de aller fleste av oss g\u00e5r p\u00e5 jobben s\u00e5fremt det er fysisk og psykisk mulig? 12 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 13\n\n g\u00e5r enda tettere p\u00e5 den sykemeldte. Dialoggrupper med arbeidsgiver, fastlege og den sykemeldte er med p\u00e5 \u00e5 styrke sykefrav\u00e6rsarbeidet.\")\n\n8 tema : sykefrav\u00e6r Rusfri arbeidsplass Alkohol og arbeid h\u00f8rer ikke sammen. Det sier seg selv og er ogs\u00e5 fastsl\u00e5tt i kommunens rusmiddelpolitikk. Tross dette blir 40 prosent av alkoholinntaket inntatt i arbeidsrelaterte sammenhenger. Tekst: Vigdis Bj\u00f8rk\u00f8y Illustrasjonsfoto: Eli Ohren Glade medarbeidere ved Solbakken bo- og behandlingssetner. Bak fra venstre: Lorena Bolor, Sara Gammatchu og Anne Lise Ramberg. Foran: Helen Abraha, Borghild Wennevold og Nam Christiansen. \u00abKanskje det er sant som ordtaket sier: \"Smil til verden og verden smiler til deg\". Hva om vi gapskratter? Da blir det moro, da\\!\u00bb P\u00e5 jobb eller bli hjemme? Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen I november 2008 skrev Dagens N\u00e6ringslivs magasin D2 om Googles hovedkvarter i Europa, som er blitt sammenlignet med en fargerik barnehage. Arbeidsplassen er innredet som en forn\u00f8yelsespark, med leker og spill, lego og rutsjebane. Seri\u00f8s lek og moro. Her er futuristiske m\u00f8bler som stimulerer kreativiteten, og stille-og m\u00f8terom utformet som fargesprakende igloo er eller autentiske gondoler fra skiheiser i Sveits. Google har eget treningssenter med alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, vaskeri, fris\u00f8r, lege og tannlege og restaurant som serverer tre gratis gourmetm\u00e5ltider om dagen. Kontoret skal se ut som et collage campus. If\u00f8lge artikkelen er m\u00e5let \u00e5 skape et lekent og kreativt milj\u00f8 for alle de unge ansatte, og redusere behovet for \u00e5 forlate kontoret mer enn n\u00f8dvendig. Kanskje blir vi lykkeligere, mer arbeidssomme og produktive og mindre frav\u00e6rende om vi f\u00e5r leke oss gjennom arbeidsdagen? \u00d8kende frav\u00e6r? Meningene er delte ikke bare om vi er et skulkende folkeferd eller om sykdommen er reell, men ogs\u00e5 om sykefrav\u00e6ret i det hele tatt har \u00f8kt. Rikspolitikerne diskuterer frav\u00e6r og de faretruende h\u00f8ye sykepengekostnadene, og i B\u00e6rum kommune har b\u00e5de poitikerne og administrasjonen lagt bredsiden til for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Men det finnes ogs\u00e5 forskere som overlege Ebba Wergeland ved Universitetet i Oslo som hevder at frav\u00e6ret er p\u00e5 samme niv\u00e5 som p\u00e5 70-tallet. Hun mener \u00e5 ha statistikken p\u00e5 sin side, og gir de siste ti-\u00e5rs satsing p\u00e5 h\u00f8y yrkesdeltakelse med mange kronisk syke, kvinner og eldre i arbeid mye av skylden for at frav\u00e6ret tilsynelatende har \u00f8kt. Hun mener ogs\u00e5 det er godt dokumentert at folk er samvittighetsfulle og har h\u00f8y arbeidsmoral, og mener politikerne lurer seg selv om de tror at de kan vedta seg ut av frv\u00e6rssituasjonen. Motivasjon og trivsel. I 1990 hevdet den amerikanske psykologen Martin Seligman, grunnleggeren av den positive psykologien, at 50 \u00e5rs forskning med sykdomsperspektivet som forklaringsmodell for frav\u00e6r var nok. Han mener at psykologien b\u00f8r v\u00e6re opptatt av \u00e5 identifisere hva mennesker er best p\u00e5 og bygge opp disse kvalitetene. Hans synspunkter har inspirert arbeidsmilj\u00f8forskere til \u00e5 lete etter de positive faktorene p\u00e5 jobben, og finne ut hva som motiverer oss til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben. Motivasjon er en forutsetning for \u00e5 levere resultater og for \u00e5 trives. Mennesker utvikler seg best n\u00e5r de f\u00f8ler seg trygge og har det g\u00f8y. Og vi m\u00e5 finne kildene som gj\u00f8r oss motivert. Kun da kan vi prestere opp mot v\u00e5rt beste, mener organisasjonspsykolog Karin Kollien Nygaard. Spille hverandre gode. Hva motivasjon er? S\u00e6trang og Blindheim har definert det slik: \u00abDe faktorene som gir atferd energi og retning\u00bb. Som kan tolkes som \u00abdet som gir oss lyst til \u00e5 sette fart p\u00e5 noe og treffe m\u00e5l\u00bb. Johnny Johnsson er bedriftslege i Sveriges friskeste bedrift, Stora Enso i Fors, og st\u00e5r bak begrepet langtidsfrisk. I februar holdt han foredrag for ledere p\u00e5 flere niv\u00e5er i B\u00e6rum kommune. For \u00e5 fremme motivasjonen vektla han kritiske suksessfaktorer, som felles verdigrunnlag og tydelige m\u00e5l, kreativt milj\u00f8 med stor takh\u00f8yde, konstruktivt og fremmende lederskap, konstruktivt og fremmende medarbeiderskap og \u00e5pent arbeidsklima. Hans tre enkle leveregler er som f\u00f8lger: Gj\u00f8r det beste ut av sjefen din. Gj\u00f8r det beste ut av medarbeiderne dine. Gj\u00f8r det beste ut av deg selv. Humorens milj\u00f8effekt. Vennlig sans for humor er evnen til empati og til \u00e5 se tvetydigheter i sosiale situasjoner noe som kan fungere som sm\u00f8remiddel i en stresset arbeidshverdag, uttalte Sven Svebak i et intervju til Sinnets Helse.no i Humorforskeren Svebak er professor i i medisin ved Institutt for nevromedisin p\u00e5 Medisinsk fakultet i Trondheim og professor i psykologi ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Han mener det er viktig Lurer du p\u00e5 om en kollega har et rusproblem, skal du ta kontakt med tjenesteleder. Det er din plikt \u00e5 si fra, det er alles at ledere har god kunnskap om hvordan ansvar i forhold til de kan bruke humor som positiv milj\u00f8faktor p\u00e5 arbeidsplassen. Humor er, eller Arbeidsmilj\u00f8loven. b\u00f8r v\u00e6re, en sentral del av mennskers liv, if\u00f8lge Svebak. Han refererer til studier som viser at den gode leder har en stor sans for humor. Men han poengterer at det er den vennligsinnede humoren som bidrar til godt milj\u00f8, og at vi selv har ansvaret for v\u00e5rt eget hum\u00f8r og hvordan vi velger \u00e5 spille dette opp overfor andre. G\u00e5r p\u00e5 med krum hals. De fleste av oss opplever \u00abvondter\u00bb og plager i hverdagen. Vi har d\u00e5rlige dager med sviktende hum\u00f8r og overskudd. Men flertallet velger likevel \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben. Hvorfor gj\u00f8r vi det? Er det fordi vi opplever at jobben er viktig, at vi betyr noe for andre og har en meningsfull jobb? Er det fordi vi blir sett av sjefen eller av v\u00e5re medarbeidere? Er det fordi vi f\u00e5r anerkjennelse og respekt for den jobben vi gj\u00f8r? Er det fordi vi har det moro p\u00e5 jobben? Er det kollegaens vitser eller sjefens underfundigheter som gir deg arbeidsglede? Eller er det pliktf\u00f8lelsen og samvittigheten som r\u00e5r? Smilekampanje. De f\u00e6rreste av oss trenger jobben som \u00abet sted \u00e5 v\u00e6re\u00bb. Vi trenger pengene. Vi trenger jobben som en kilde til inspirasjon, glede og sosialt fellesskap. Og vi trenger jobben som en arena for mestring, anerkjennelse og selvutvikling. Kanskje er det sant som ordtaket sier; \u00abSmil til verden og verden smiler til deg\u00bb. Hva om vi gapskratter? Da blir det moro, da\\! Vi skal ikke ta fra folk l\u00f8nningspilsen, dette er ikke en avholdsbevegelse, sier Kari Rodahl Maltun, f\u00f8rstekonsulent i HMS-enheten. Men B\u00e6rum kommune har forpliktet seg til et AKAN-system (Arbeidslivets Kompetansesenter for avhengighetsproblemer), dette systemet gjelder alle kommunens ansatte p\u00e5 alle niv\u00e5er. Ut av skapet. Det starter med et skjult problem, og kan p\u00e5g\u00e5 i flere \u00e5r f\u00f8r det eskalerer og kommer ut av kontroll. Rusproblem er et skambelagt felt. Det er jo bare \u00e5 \u00abta seg sammen\u00bb. Rusproblemer forbindes med tap av verdighet, kort vei til et liv \u00abunder brua\u00bb, forlatt av familien. I tillegg kommer de medisinske problemene. Hvilke tiltak b\u00f8r settes i verk for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 v\u00e5r skjeve og sosiale forh\u00e5ndsd\u00f8mming? Lurer du p\u00e5 om en kollega har et rusproblem, skal du ta kontakt med tjenesteleder. Det er din plikt \u00e5 si fra, det er alles ansvar i forhold til Arbeidsmilj\u00f8loven. Lederne skal ikke stille en diagnose, men ta en samtale, sier Maltun. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 formidlet at det er hjelp \u00e5 f\u00e5. Hvor mye er for mye? Et alkoholproblem eksisterer aldri i et tomrom. Selve drikkingen foreg\u00e5r som regel i selskap med, eller i p\u00e5syn av andre. Rusen gir synlige forandringer som f\u00e5r konsekvenser i samspill med andre mennesker. Noe av det spesielle ved rusproblemer er at det er vanskelig \u00e5 sette seg inn i den andres st\u00e5sted. Den som har rusproblemet er ofte ikke klar over hvor synlig dette er og hvor mye han eller hun forandrer seg eller hvor stor belastning dette kan medf\u00f8re for andre. Det er viktig \u00e5 vite at en ansatt kan ogs\u00e5 selv be om hjelp for et rusmiddelproblem, selv om problemet ikke har gitt utslag i jobbsammenheng enn\u00e5. Hva kan AKAN bidra med? Et AKANopplegg skal v\u00e6re et individuelt tilpasset fakta Noen tall om alkohol\\! Alkohol koster samfunnet 18 milliarder per \u00e5r. Arbeidslivet \u00abbetaler\u00bb 11,5 milliarder av dette\\! (Rokkansenteret) 50 prosent av endagsfrav\u00e6ret skyldes alkohol (Grimsmo og Rossow) 34 prosent av unges endagsfrav\u00e6r skyldes fyllesyke\\! (Hammer) Opp til 19 prosent av tre-dagers frav\u00e6r skyldes alkohol. (Grimsmo og Rossow) 15 prosent av langtidssykemeldinger er alkoholrelatert (S. Nesv\u00e5g) En tredjedel av alle f\u00f8rtidspensjoneringer er alkoholrelatert (Uppmark/Gjelsvik, Sverige) st\u00f8tteopplegg for en arbeidstaker med rusmiddel- eller pengespillproblemer. Alt avhenger av om de vil ha hjelp, den enkelte skal v\u00e6re motivert, sier Maltun. Det skal skje endringer, hvis ikke avsluttes opplegget. Jobben betyr mye for de fleste, og et AKAN-opplegg skal v\u00e6re en hjelp for ikke \u00e5 miste jobben. Opplegget skal ha en fast struktur og kan omfatte tiltak b\u00e5de internt i bedriften og eksternt for eksempel i samarbeid med en behandlingsinstitusjon. Forebygging. Vi driver hele tiden med forebyggende arbeid, understreker Maltun. Det er viktig \u00e5 bevisstgj\u00f8re ledere og ansatte p\u00e5 omgang med alkohol. Vi har et flerkulturelt arbeidsfellesskap og vi har ansvar for kollegene v\u00e5re, og passe p\u00e5 at alle f\u00f8ler seg vel. Og n\u00e5r vi er p\u00e5 seminar representerer vi B\u00e6rum kommune. Det er greit \u00e5 servere alkohol i begrensede mengder etter at seminardagen er slutt. Men ta en bevisst avgj\u00f8relse i forhold til dette, et godt nettverk er ogs\u00e5 forebyggende. 14 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 15\n\n\n\n9 tema : sykefrav\u00e6r Humor og kreativitet p\u00e5 jobben Gode opplevelser skaper gode hverdager, sier Siri Carling og Bodil Haltnes, milj\u00f8arbeidere ved Emma Dagsenter. Her trives folk p\u00e5 jobben. Dette har de f\u00e5tt bevis for gjennom Arbeidsmilj\u00f8prisen for 2010 og veldig god sk\u00e5r p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen. Med et sykefrav\u00e6r p\u00e5 seks prosent, ligger de langt under snittet i kommunen. Hva er det de har gjort? Tekst: Vigdis Bj\u00f8rk\u00f8y Foto: Marius Morst\u00f8l Jenssen Mye st\u00e5r og faller p\u00e5 at vi har en god sjef, sier Siri. Vi har en av de beste. Bodil smiler og er enig. Sjefen Bente Moe Eriksen fortjener ros, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 avdelingslederne ved de tre avdelingene Kastet, Skaret og Fagnatun. En sjef som er tilstede og som motiverer er alfa og omega. Her har vi faste m\u00f8tetider og blir oppdatert p\u00e5 ting som skjer p\u00e5 v\u00e5rt fagomr\u00e5de og personalsituasjon n\u00e6rmest f\u00f8r det skjer. Da blir vi ogs\u00e5 positive til endringer, sier Siri. Tilpasset arbeidssituasjon. \u00c5 delegere ansvar og fleksibilitet er et suksesskriterium som Siri og Bodil fremhever. Sjefen er flink til \u00e5 se muligheter, sier Bodil. Her tilpasses arbeidssituasjonen etter livssituasjonen for den ansatte s\u00e5 langt det er mulig. Turnusen er lagt opp etter den enkelte. Det gir de ansatte fleksibilitet og motivasjon. Sterkt sosialt milj\u00f8. Det er mye humor her, sier Bodil. Og s\u00e5 m\u00f8tes vi innimellom alle som jobber p\u00e5 dagsenteret. Vi jobber mye p\u00e5 tvers av avdelingene, slik at vi blir godt kjent med alle ansatte og ogs\u00e5 alle brukerne. P\u00e5 Emma dagsenter legges det stor vekt p\u00e5 de sosiale tiltakene for personalet, som sommerfest og julebord, personalm\u00f8ter og andre m\u00f8teplasser. Det er lite turn-over hos oss, sier Bodil. Det er jo et tegn p\u00e5 trivsel. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 positive tilbakemeldinger fra vikarer, som liker seg godt og gjerne vil jobbe mer. Lavt sykefrav\u00e6r. Mens kommunen sliter med et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r p\u00e5 9,3 prosent, har Emma dagsenter redusert til seks prosent. S\u00e5 lenge du har det bra p\u00e5 jobb, er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 bli hjemme, sier Bodil. Dessuten har vi mye fokus p\u00e5 sykefrav\u00e6r, understreker Siri. Her blir sykemeldte fulgt opp tett og jobben blir tilrettelagt for deg, for eksempel ved gradert sykemelding. Dagsenteret kan skilte med en god HMSplan, som ikke er s\u00e5 omfattende at den blir vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. I tillegg har de utarbeidet et evalueringsskjema til HMS-planen, som kvalitetssikrer arbeidet. Det er flott \u00e5 vite at vi har en god plan, sier de to. Da vet vi at vi g\u00e5r i riktig retning. Og da Emma dagsenter vant Arbeidsmilj\u00f8prisen 2010, ble de s\u00e5 glad at de sang en selvdiktet sang p\u00e5 selve overrekkelsen. Vi har et bra arbeidsmilj\u00f8, elsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben og vil gjerne fortelle om det. Begrunnelse for arbeidsmilj\u00f8prisen 2009 til Emma dagsenter: God sk\u00e5r p\u00e5 medarbeiderunders\u00f8kelsen Opprettholdt et lavt sykefrav\u00e6r Er en arbeidsplass med lavt sykefrav\u00e6r Er en arbeidsplass med lav turn-over Satser p\u00e5 sosiale tiltak og endringsvilje Har fokus p\u00e5 etikk Gjennomf\u00f8rer m\u00e5nedlige medbestemmelsesm\u00f8ter Godt dokumentert HMS-arbeid \u00abS\u00e5 lenge du har det bra p\u00e5 jobb, er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 bli hjemme.\u00bb FORN\u00d8YD: P\u00e5 Emma dagtilbud er det all grunn til \u00e5 smile. Fra venstre: Tom Wilkens, Siri Carling, Bodil Haltnes og Sverre Str\u00f8mme Invitasjon til sykemeldte F\u00f8rste informasjonsm\u00f8te for sykemeldte ble arrangert 11.februar. Hele 32 ansatte m\u00f8tte opp for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re om sine rettigheter og plikter. M\u00f8tet var frivillig. Vi fikk veldig positiv respons fra de oppm\u00f8tte, forteller HMS-r\u00e5dgiver og pedagog Siri Swierstra Bie. Dette var nyttig informasjon og enda flere burde v\u00e6rt her, ble det sagt. En sa ogs\u00e5 at informasjonen ansvarliggj\u00f8r dem som sykemeldte. Er et informasjonsm\u00f8te for sykemeldte noe for deg? Nye m\u00f8ter blir arrangert 11. mai og 9. juni. For mer informasjon, send mail til: kommune.no M\u00e5nedens friske arbeidsplass HMS-enheten k\u00e5rer hver m\u00e5ned en vinner av M\u00e5nedens friskeste arbeidsplass. Dette ble satt i gang i For \u00e5 bli en frisk arbeidsplass skal ledere og ansatte jobbe systematisk med arbeidsmilj\u00f8 og kvalitetsforbedringer. I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt liten oppslutning om M\u00e5nedens friske arbeidsplass, og vi har f\u00e5tt inn f\u00e5 kandidater, sier spesialr\u00e5dgiver Finn Johnsen i HMS-enheten. Vi finner ogs\u00e5 aktuelle kandidater gjennom de som har lavt sykefrav\u00e6r og som har positiv sk\u00e5r fra medarbeiderunders\u00f8kelsen. De to siste tjenestestedene som ble M\u00e5nedens friske arbeidsplass var Anskaffelsesenheten for november og Natur- og idrettsforvaltningen for desember. Vi trenger kandidater, sier Finn Johnsen og oppfordrer folk til \u00e5 ta kontakt og legge inn en begrunnelse for at nettopp denne arbeidsplassen skal bli hedret med M\u00e5nedens friske arbeidsplass. Spreke hus\u00f8konomer p\u00e5 D\u00f8nski N\u00e6rv\u00e6rsprosjektets leder, Anne-Gry Spigseth, utpekte Hus\u00f8konomavdelingen p\u00e5 D\u00f8nski bo- og behandlingssenter som vinnere av f\u00f8rste runde av Utepuls, som inng\u00e5r i prosjektet. Vi har et kjempegodt samhold i avdelingen og er en sammensveiset gjeng som drar og pusher hverandre. Utepuls er ett av tiltakene for \u00e5 bedre helsen og f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret, fortalte avdelingsleder Gro Marit Ellstr\u00f8m med et stort smil. Det er flott \u00e5 se hvor ivrige de er p\u00e5 Utepuls-treningene, sier en stolt tjenesteleder, Siri Engh, p\u00e5 D\u00f8nski bo- og behandlingssenter. P\u00e5 bildet, fra venstre: Azera Begum, avdelingsleder Gro Marit Ellstr\u00f8m, Shaheen Akhtar, Bj\u00f8rg Vestli, Nuria Issa og Wilai Vidala. Nelly Bagroen var ikke tilstede. P\u00e5 rett livsstilskurs Det handler om balanse i livet. Passelig av alt, forklarer frisk vernkonsulent Liv-Unni Reistad Fosse. Hun holder friskvernkurs fire ganger i \u00e5ret. Dette kurset gir inspirasjon til \u00e5 planlegge bedre, sier Nina Sand fra Dokumentsenteret. Tilbake i 80 prosent jobb etter sykmelding vil hun ikke g\u00e5 ned for telling igjen. Jeg vil finne gleden og meningen med jobben og livet. Jobben skal v\u00e6re en positiv del, sier hun. Sigurd Lunde fra IKT Strategienheten vil bli flinkere til \u00e5 organisere seg selv slik at han n\u00e5r sine egne m\u00e5l og samtidig lever opp til andres forventninger. Det gjelder \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 harmonere finne balansen, sette egne grenser og v\u00e6re forn\u00f8yd med den tiden man er p\u00e5 jobben, smiler Sigurd. 16 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 17\n\n\n\n\n11 profil St\u00f8vfri inn i fremtiden Han har f\u00e5tt mye oppmerksomhet for alderen. Og kj\u00f8nnet. For det er unektelig utradisjonelt \u00e5 v\u00e6re mann p\u00e5 26 \u00e5r og bli utnevnt til \u00f8verste biblioteksjef i en stor kommune som B\u00e6rum. Om ikke annet har alderen min gitt bibliotekene mye oppmerksomhet, smiler Heikki Knutsen. Tekst og foto: INGVILD AMBLE ERIKSEN Den gemene oppfatningen av biblioteket er muligens at det er litt st\u00f8vete og gr\u00e5tt mellom reolene, og at bibliotekarene har h\u00e5ret satt sirlig opp i teskjekjerring-knute, brillene litt nedp\u00e5 nesen og spesialkompetanse p\u00e5 \u00abhysj\u00bb og hyperstrenge blikk. Knutsen fornekter ikke at hans agenda inneholder et punkt om \u00e5 t\u00f8rke bort st\u00f8vstempelet og senke hysjfaktoren i b\u00f8kenes verden. Men han h\u00e5per jobben han gj\u00f8r skal gj\u00f8re ham kjent som noe annet enn \u00abhan unge\u00bb. Det ligger enormt mye kunnskap og en rik historie i bibliotekene. Vi klarer oss ikke uten dette, og skal ta vare p\u00e5 det p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Men samtidig skjer det en utvikling i informasjonsteknologien og vi bruker bibliotekene p\u00e5 en annen m\u00e5te enn f\u00f8r. Og de fleste bibliotekene har fulgt med i utviklingen, noe antallet bes\u00f8kende viser at publikum verdsetter. \u00abValget kom nok overraskende p\u00e5 mange...\u00bb 20 B\u00c6RUM KOMMUNE B\u00c6RUM KOMMUNE 21\n\n\n\n\n\n\n\n er en av de faste ekstravaktene i Tilrettelagt fritid. Til h\u00f8yre venter Daniel (12) p\u00e5 at p\u00f8lsen skal bli ferdig.\")\n\n15 LITT TURIST: Taj Mahal er p\u00e5 listen over n\u00f8dt til \u00e5 se n\u00e5r man drar til India. - Vi var her, sier Cathrine Corneliussen (til venstre) og Gitte Kvakkestad. LEKKERT: Privat sykehus i India er ikke akkurat for hvermansen. Men fint er det. De store kontrastene er ett av inntrykkene de to sykepleierne sitter igjen med etter den \u00e5tte dager lange turen. KORRIDORPASIENTER: Offentlig sykehus i India er ikke helt som vanlige sykehus. Her er sykehusets fasade og r\u00f8ntgenapparat. - De opererte folk i full offentlighet i korridorene og p\u00e5 venterommene. Ganske sjokkerende for oss, mener Gitte og Cathrine. Eksotisk poengtur At kompetansepoengene kan gi spennende opplevelser, kan Gitte og Cathrine skrive under p\u00e5. I h\u00f8st kastet de seg p\u00e5 en tur for sykepleiere til India - og mye av turen tok de fra kompetansekontoen. Tekst: Ingvild Amble Eriksen I og med at vi reiste sammen med bare sykepleiere, tenkte vi sykepleie hele tiden. S\u00e5nn sett ble turen en fagtur, p\u00e5 tross av at den ikke hadde spesielt faglig innhold, mener Gitte Kvakkestad og Cathrine Corneiussen. De jobber begge i hjemmebaserte tjenester i Jar arbeidslag. Vi s\u00e5 en annonse i Sykepleien tur til India for sykepleiere, med et nytt reisem\u00e5l for hver dag. Og s\u00e5 tenkte vi; hvorfor ikke? M\u00e5let for turen var i f\u00f8rste rekke faglig fellesskap og erfaringsog kunnskapsutveksling. Men vi skulle ogs\u00e5 innom sykehus i India og se p\u00e5 de indiske helsetilbudene. Indiske kontraster. Og nettopp tilbudet til den allmenne befolkningen fikk de to sykepleierne fra B\u00e6rum til \u00e5 steile. Det offentlige sykehuset s\u00e5 ut som en r\u00f8nne utenfra, og var langt fra bedre inne. Begrepet korridorpasienter fikk en helt ny betydning her ble pasienter operert i full offentlighet p\u00e5 gangen. Det private sykehuset de bes\u00f8kte var nytt, flott, rent og hyggelig. Kontrastene mellom luksus og slum er store i India. Vi fikk i hvert fall satt norsk helsevesen i perspektiv og s\u00e5 hvor bra vi har det her hjemme, mener Cathrine, mens Gitte forteller at de hadde med seg en fantastisk guide p\u00e5 hele turen, som kunne forklare hvordan ting fungerer og ikke fungerer. Det var kun vi fra B\u00e6rum som fikk sponset turen, smiler Gitte, og er forn\u00f8yd med \u00e5 ha en positiv leder som ser verdien i \u00e5 ha inspirerte medarbeidere. Nye poeng, nye muligheter. F\u00f8r de begynte \u00e5 unders\u00f8ke, lurte sykepleierne f\u00e6lt p\u00e5 hva disse poengene var og hva de kunne brukes til. Etter hvert fant de ut \u00abVi fikk satt norsk helsevesen i perspektiv og s\u00e5 hvor bra vi har det her hjemme.\u00bb at det var sv\u00e6rt mange muligheter, s\u00e6rlig fordi det du velger \u00e5 gj\u00f8re om det er utdanning, kurs, reise eller noe annet, ikke m\u00e5 v\u00e6re relatert til den jobben du gj\u00f8r i dag. Jentene valgte \u00e5 jobbe inn alle de 8 dagene de var borte i fleksitid, og s\u00e5 tok de poengene ut i penger som gikk til billetten. N\u00e5 ser vi hensikten. Og n\u00e5 m\u00e5 vi jo fortsette i kommunen for \u00e5 f\u00e5 en ny tur, sier Gitte. Cathrine smiler bredt og forteller at de har begynt \u00e5 se seg om etter et nytt reisem\u00e5l. Vi m\u00e5 samle litt mer poeng f\u00f8rst, sier hun med glimt i \u00f8yet. 28 B\u00c6RUM KOMMUNE\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d10ab1-2193-4253-b6ff-217e1adaff26"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/en-av-oss-%C3%A5sne-seierstad-9788248914532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:54Z", "text": "# En av oss\u00a0(Heftet)\n\n\n| Forfatter:    | \u00c5sne Seierstad    |\n| Innbinding:   | Heftet            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014              |\n| Antall sider: | 532               |\n| Forlag:       | Kagge forlag      |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l            |\n| ISBN/EAN:     | 9788248914532     |\n| Kategori:     | Debatt og samfunn |\n\n##### Omtale En av oss\n\n Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det st\u00f8rste angrepet p\u00e5 Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22.juli 2011 har Norge.pr\u00f8vd \u00e5 forst\u00e5 hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har \u00c5sne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange \u00e5r strevde med \u00e5 finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men.som endte med \u00e5 bryte dem p\u00e5 det mest brutale vis.  \nDette er ogs\u00e5 en fortelling om dem som ble ber\u00f8rt. To s\u00f8stre fra Nesodden som gledet seg til AUFs sommerleir p\u00e5 Ut\u00f8ya, \u00e5rets h\u00f8ydepunkt. Og en guttegjeng fra Troms som dro s\u00f8rover med samme m\u00e5l. Bare noen av dem returnerte.  \nDen prisbel\u00f8nnede forfatteren \u00c5sne Seierstad har tidligere rapportert fra krigssoner ute i verden. 22. juli 2011 skjedde dramatikken i hennes eget land. Dette er den f\u00f8rste boken hun skriver om Norge..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e196b97-7e9f-47a1-9b76-66df054d2eb8"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/468074-Kj%C3%A6re+menngutter+%21%21%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:25Z", "text": "# Kj\u00e6re menn/gutter \\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kvinne fr. 22 april 2011 20:11  \n\nSom svar p\u00e5 \"boikottr\u00e5den\" vil jeg bare fortelle dere f\u00f8lgende:  \n  \nVi kvinner er litt anderledes, vi er kompliserte men snille igrunn og vi \u00f8nsker dere all godt. Men vi skj\u00f8nner ikke alltid hva dere mener og hvor dere vil hen. Vi tror oftest at dere vil ha bare sex og s\u00e5 forsvinner dere. Derfor m\u00e5 dere slutte \u00e5 tulle med oss. Snakk med oss og fortell hva dere egentlig vil og forventer av oss s\u00e5 kommer vi sikkert \u00e5 bli enige.  \n  \nLa oss snakke sammen, takk :)\n\n (mann 30 \u00e5r fra Oslo)  fr. 22 april 2011 20:15  Privat melding \n\nStilig, Begynn \u00e5 svar disse sutrete manne-guttene da, s\u00e5 f\u00e5r de/vi/hvemsomhelst muligheten til fortelle det :) Eller skal vi begynne \u00e5 ta alt i f\u00f8rstemailen? :-P\n\nSkjult ID med pseudonym Nushi fr. 22 april 2011 21:08  \n\nJeg blir litt flau av \u00e5 v\u00e6re mann n\u00e5r jeg ser halvparten av forumet er sutring fra \"menn\"  \n  \nJeg vil ha hus, kone, barn (om mange \u00e5r) og en hund\\! ikke midt i byen\\! :P  \nMen liker ikke ta ting fort. S\u00e5 jeg kommer nok ikke til \u00e5 flytte inne med noen i l\u00f8pet av f\u00f8rste \u00e5ret\\!\\!  \ns\u00e5 da vet dere det\\! (noe som ikke hjelper dere i det heletatt sidne jeg er anonym\\! muahahaha)\n\nSkjult ID fr. 22 april 2011 21:11  \n\nts = Z ?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a449ced-59d0-4056-a4fa-ea417ad48ded"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733341.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:22Z", "text": "## Renselsen\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 12.3.09\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**hei. jeg fikk en gutt for snart 2 uker siden. jeg bl\u00f8dde i ca 3-4 dager etter f\u00f8dselen...etter dette har d bare kommet \"gammelt blod\", men i dag kom det en stor klump...s\u00e5 ut som koagulert blod... har ikke noen smerter i underlivet eller magen, men syntes dette var veldig ekkelt. er dette noe jeg burde f\u00e5 sjekket ut, eller er det bare den s\u00e5rskorpen som har l\u00f8snet? h\u00e5per du kan gi meg svar s\u00e5 fort som mulig.**\n\n#### Svar:\n\n  \nGratulerer\\!Det er ganske vanlig at det kan komme litt nytt friskt blod 10-14 dager etter f\u00f8dselen. \u00a0Vi mener at det er en hormonell grunn til det, og at det antagelig er en s\u00e5rskorpe som l\u00f8sner, slik som du selv foresl\u00e5r. Dersom det n\u00e5 har stoppet \u00e5 bl\u00f8 igjen, er det ikke grunn for at du trenger en sjekk. Kos deg videre med s\u00f8nnen din, og nyt hver dag.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f73f6df-7bfa-45a0-a954-350a7e22558c"}
{"url": "http://docplayer.me/697986-Kristiansund-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:38Z", "text": "2 Side 2 av 14 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/2223/829/04 611/Q52 Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /14 Bystyret /15 VEDERLAG FRA KRISTIANSUND PARKERING AS FOR RETTEN TIL INN- KREVING AV PARKERINGSGEBYR P\u00c5 KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER. Innledning. Kristiansund Parkering As ble vedtatt opprettet i b.sak 20/02. Selskapet kom i drift senh\u00f8stes 2002 og har v\u00e6rt fullt operativt siden januar I form\u00e5lsparagrafen heter det at selskapet skal ut\u00f8ve kommunens parkeringspolitikk, drive offentlig parkeringsvirksomhet, bidra til gjennomf\u00f8ring av milj\u00f8tiltak i Kristiansund og annet som naturlig h\u00f8rer under parkeringsselskapet. Ordf\u00f8reren er selskapets generalforsamling. Knut Garshol er styreformann og K\u00e5re Gr\u00f8nning er ansatt som daglig leder. Tidligere var parkering en del av byingeni\u00f8rens virksomhet. \u00d8konomi. I forbindelse med opprettelse av selskapet ble det bestemt at skulle betale et \u00e5rlig vederlag til kommunen med bakgrunn i parkeringsvirksomheten opp gjennom \u00e5rene hadde gitt et netto bidrag til drift av kommunen. Opprinnelig budsjett for 2003 var saldert med ett netto bidrag p\u00e5 4 mill. kroner til kommunekassa. Utover vinteren ble det klart at parkeringsselskapet ikke hadde muligheter til \u00e5 betale kommunen et slikt bel\u00f8p i leie for retten til \u00e5 kreve inn og ilegge parkeringsgebyr. I forbindelse med 2. tertial 2003 vedtok derfor bystyret \u00e5 redusere godtgj\u00f8relsen til kr I budsjettet for 2004 ble leiebel\u00f8pet fastsatt kr samtidig som parkeringsgebyret ble \u00f8kt med kr 1 pr time, og innf\u00f8rt avgiftsparkering p\u00e5 flere plasser. R\u00e5dmannen fikk samtidig fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 leieavtale med selskapet i tr\u00e5d med utkastet til leieavtale selskapet hadde utarbeidet. R\u00e5dmannen har justert utkastet litt forhold til det opprinnelige utkastet n\u00e5r det gjelder %-sats og rentesats. Utkast til avtale f\u00f8lger vedlagt. 2\n\n\n\n3 Side 3 av 14 Selskapet ser seg ikke i stand til umiddelbart \u00e5 betale disse bel\u00f8pene og har derfor p\u00e5 styrem\u00f8te 21. januar 2004 vedtatt f\u00f8lgende: A Kristiansund Parkering AS, godkjenner leie for 2003 til Kristiansund kommune med kr ,- (eks. mva) under f\u00f8lgende forutsetning: 1. Leiebel\u00f8pet for 2003 medf\u00f8rer at aksjekapitalen er tapt pr Akkumulert underskudd vil v\u00e6re om lag kr ,- For \u00e5 oppfylle kravet til forsvarlig egenkapital, yter eier (Kristiansund kommune) et ansvarlig l\u00e5n p\u00e5 kr ,-. L\u00e5net gis med en l\u00f8petid p\u00e5 10 \u00e5r. Renten settes til den til enhver tid gjeldende styringsrente fra Norges Bank. 2. Ved beregning av leie til Kristiansund kommune i perioden , skal den avtalefestede leien som overskyter budsjettert leie, behandles som ekstraordin\u00e6rt avdrag p\u00e5 ansvarlig l\u00e5n inntil l\u00e5net er tilbakebetalt. B Med bakgrunn gjennomf\u00f8rte tiltak (utvidelse av tidsrommet for avgiftsparkering fra , og avgifts\u00f8kning fra ), samt planlagte tiltak (utvidelse av areal for innkreving av avgift vedtatt av bystyret), anser styret at forutsetningene til fortsatt drift er til stede. De tidligere nevnte tiltak setter selskapet i stand til \u00e5 betjene l\u00f8pende \u00f8konomiske forpliktelser, herunder nedbetaling av ansvarlig l\u00e5n til eier som nevnt i pkt. A. Styret er av den oppfatning at selskapet vil ha positiv egenkapital i l\u00f8pet av Vedtaket ble fattet med 4 mot 2 stemmer. R\u00e5dmannens kommentar. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r at kommunen i hovedsak aksepterer forslaget fra selskapet, men vil foresl\u00e5 at leiebel\u00f8pet opprettholdes p\u00e5 kr ,- slik det ble vedtatt i 1. tertial. Dette henger sammen med at det er vanskelig \u00e5 endre budsjettet for 2003 i etterkant. I stedet forel\u00e5s \u00e5 inng\u00e5 en nedbetalingsavtale for restgjelden i den grad det er n\u00f8dvendig.. N\u00e5r det gjelder rentesatsen p\u00e5 det ansvarlige l\u00e5net b\u00f8r denne settes til en mer normal rentesats. R\u00e5dmannen foresl\u00e5r 3 m\u00e5neders NIBOR som for tiden tilsvarer rundt 2,25 % Under henvisning til ovenst\u00e5ende og sakens dokumenter foresl\u00e5r r\u00e5dmannen at driftsutvalget overfor bystyret av gir f\u00f8lgende i n n s t i l l i n g Vederlaget for retten til \u00e5 kreve inn parkeringsgebyr i 2003 opprettholdes med kr ,-. Kommunen skyter inn kr 1 mill. kroner i ansvarlig l\u00e5n i selskapet. L\u00e5net nedbetales over 10 \u00e5r og forrentes med 3 m\u00e5neders NIBOR. Utl\u00e5net finansieres ved bruk av fond. (NEAS-midler). 3\n\n et ansvarlig l\u00e5n p\u00e5 kr. 1 000 000,-. L\u00e5net gis med en l\u00f8petid p\u00e5 10 \u00e5r.\")\n\n4 R\u00e5dmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen \u00f8konomisjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 04/14 Saksbeh: Kjell A. Rasmussen Arkivsaknr: 03/2223- M\u00f8tedato: Arkivkode: 611 Q52 Brev av: R\u00e5dmannen har redegjort for saken i skriv av Jan Grip gav uttrykk for at Arbeiderpartiet \u00f8nsket punktvis votering. Voteringen gav slik resultat: Avsnitt 1: Enstemmig vedtatt Avsnitt 2 og 3: Vedtatt med 6 mot 5 stemmer. I samsvar med innstillingen vedtok driftsutvalget, med 6 mot 5 stemmer, \u00e5 legge saken frem for bystyret med f\u00f8lgende forslag til VEDTAK: Vederlaget for retten til \u00e5 kreve inn parkeringsgebyr i 2003 opprettholdes med kr ,-. Kommunen skyter inn kr 1 mill. kroner i ansvarlig l\u00e5n i selskapet. L\u00e5net nedbetales over 10 \u00e5r og forrentes med 3 m\u00e5neders NIBOR. Utl\u00e5net finansieres ved bruk av fond. (NEAS-midler). 4\n\n\n\n5 Side 5 av 14 Utkast til leieavtale Vedlegg 1. Bakgrunn. KP eies 100% av Kommunen. KP ble etablert i samsvar med Bystyrets vedtak av sak 20/02. I f\u00f8lge samme vedtak skal Kommunen leie ut sin rett til \u00e5 drive avgiftsparkering til KP mot en godtgj\u00f8relse. Godtgj\u00f8relsen for denne retten skal fastsettes av bystyret under budsjettbehandlingen hvert andre \u00e5r. Antall plasser for avgiftsparkering som omfattes av retten utgj\u00f8r pr er 554. Plassene er avmerket p\u00e5 eget kart. Se vedlegg 1 til denne avtale. 2. Vederlag. For perioden fra den til den er det i samsvar med bystyrets vedtak fastsatt: - \u00c5rlig vederlag fastsettes til 46 % av samlede netto omsetning eksklusiv merverdiavgift med unntak av: - inntekter generert fra parkeringsplasser leid fra andre enn Kristiansund kommune. - inntekter tilknyttet fjerning, forvaring og tvangssalg av motorvogner. For 2004 skal vederlaget minimum utgj\u00f8re kr ,- i henhold til budsjettvedtak. Vederlaget forfaller i 4 terminer med forfall 15. april, 15. juli,15. oktober og 4. termin 15. januar p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Vederlaget forfaller i 4 terminer med forfall 15. april, 15. juli,15. oktober og 4. termin 15. januar p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. - Endelig avregning av godtgj\u00f8relsen skal skje ved \u00e5rs slutt, basert p\u00e5 revisorbekreftet omsetningsoppgave. - Ved for sen betaling svares rente etter lov om forsinkelsesrente. 3. Aksjeloven 3-8. I f\u00f8lge Aksjelovens 3-8 skal avtale om erverv av ytelser fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet som utgj\u00f8r over en tidel av aksjekapitalen p\u00e5 tidspunktet for ervervet godkjennes av generalforsamlingen. Gyldigheten av denne avtale er betinget av generalforsamlingens godkjennelse.\n\n\n\n6 Side 6 av Tvister. For tvister vedr\u00f8rende forst\u00e5else av denne avtale, eller forhold som utspringer av avtalen, vedtar partene Nordm\u00f8re tingrett som verneting. Enhver tvist om forst\u00e5else av denne avtale skal s\u00f8kes l\u00f8st i minnelighet. 5. Denne avtale. Denne avtale er utstedt i 2 to likelydende eksemplarer, hvorav partene har hvert sitt eksemplar. Kristiansund, den. Kristiansund kommune Kristiansund Parkering AS v/ ordf\u00f8reren v/ signaturberettiget\n\n\n\n7 Side 7 av 14 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 01/2590/1120/04 Q30 Eivind Raanes Saksframlegg Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssaksnr Bystyret /16 IMARSUNDPROSJEKT - S\u00d8KNAD OM DELTAKELSE I TOPPFINANSIERINGSGARANTI Innledning Statens vegvesen Region Midt og Vegdirektoratet fremla i januar 2004 et revidert kostnadsoverslag bygd p\u00e5 en ny gjennomgang av tekniske l\u00f8sninger og \u00f8konomiske beregninger for Imarsundprosjektet, som omfatter vei- opg bruprosjektet over Imarsundet, Sandvika fergekai med tilf\u00f8rselsvei og 4 mill i engangstilskudd til kabelferge til Solskjels\u00f8ya. Kostnadsoverslaget er p\u00e5 250 mill kr. med en usikkerhet p\u00e5 +/- 10 %. Dette bel\u00f8pet ligger innenfor investerings-rammer som Imarfinans kan klare med den finansiering som ligger til grunn i bompenges\u00f8knaden. Imarfinans as m\u00e5 imidlertid overfor Samferdselsdepartmentet og Storting dokumentere inndekning av en +10 % overskridelse, alts\u00e5 +25 mill. kroner utover 250 mill.kroner. Avhengig av endelig rentebetingelser for prosjektet kan det bli behov for \u00e5 realisere hele eller deler av oms\u00f8kt toppfinansieringsgaranti. Imarfinans as ber derfor n\u00e5 om at kommunene realitetsbehandler s\u00f8knaden om deltagelse i toppfinansieringsgarantien. Sakens bredde Imarfinans as vedtok i styresak 2/ \u00e5 s\u00f8ke Kommunal- og regionaldepartementet, M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune og kommunene Aure, Tustna, Sm\u00f8la og Kristiansund om \u00e5 stille seg bak en toppfinansieringsgaranti for Imarsundprosjektet p\u00e5 til sammen 15 mill. Garantien fordeler seg i s\u00f8knaden med 5 mill. p\u00e5 KRD, 5 mill. p\u00e5 fylkeskommunen og 5 mill. til sammen p\u00e5 nevnte kommuner, alts\u00e5 kr ,- pr. kommune. M\u00f8re og Romsdal fylkesting har allerede gitt sin tilslutning med en ramme p\u00e5 5 millioner kroner. Styret vedtok i styrem\u00f8te den 29. januar 2004 f\u00f8lgende vedr\u00f8rende progresjon for toppfinansieringss\u00f8knaden: Styret arbeider videre med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass snarlige vedtak hos Kommunal- og regionaldepartementet og kommunene Aure, Tustna, Sm\u00f8la og Kristiansund vedr\u00f8rende deltagelse i toppfinansieringsgarantien, samt anmode Fylkesutvalget i M\u00f8re og Romsdal fylke om \u00e5 utvide fylkets deltagelse i garantien med 3 mill. kroner i tr\u00e5d med fylkestingets vedtak pkt. 3. Styret anmoder om at vedtak hos den enkelte part foreligger innen ca. 25. februar. I styrem\u00f8tet den 29. januar var samtlige ordf\u00f8rere fra de 4 oms\u00f8kte kommuner tilstede, p\u00e5 m\u00f8tet ble det understreket viktigheten av at s\u00f8knadene om kommunenes deltagelse i toppfinansieringsgarantien n\u00e5 ble behandlet\n\n\n\n8 Side 8 av 14 Vurdering: Statens vegvesen Region midt supplert med deltakere fra firma Dr. ing A.Aas- Jakobsen og Bruteknisk Seksjon i Vegdirektoratet har i januar 2004 gjennomf\u00f8rt en revisjon og kvalitetssikring av kostnadsoverslaget for Imarsundprosjektet. Det reviderte overslaget er p\u00e5 246. mill 2004 kr, (betongalternativet for Imarsundbrua). I tillegg kommer 4 mill. kroner som et engangstilskudd til kabelfergeprosjektet til Solskjels\u00f8ya, til sammen 250 mill. kroner. Anslaget er p\u00e5 reguleringsplanniv\u00e5 med +/- 10 prosent usikkerhet. Totale prosjektkostnader vil mao. ligge mellom 225 mill. og 275 mill. kroner. Vegdirektoratet anslo i oktober 2003 kostnadene til 280 mill kroner (dvs. 286 mill kroner), ogs\u00e5 i dette anslaget var der en usikkerhetsmargin. Vegdirektoratet krever at Imarfinans as (bompengeselskapet) m\u00e5 kunne dokumentere en inndekking av en kostnadsoverskridelse p\u00e5 + 10 %, dvs. 25 mill. kroner. Mao. m\u00e5 Imarfinans as vise at de er istand til \u00e5 finansiere opp mot 275 mill. kroner. Finansieringsplanen som ligger til grunn i bompenges\u00f8knaden dekker med 6,5 % kalkulasjons-rente prosjektets basis kostnadsoverslag (250 mill. kr.) med god margin (+ 4 mill. kr.). I tillegg m\u00e5 alts\u00e5 Imarfinans as dokumentere inndekking av en evt. overskridelse p\u00e5 inntil 25 mill. kr. En inndekking av en evt. kostnadsoverskridelse p\u00e5 25 mill. kroner kan skje etter tre alternativer: a) Operere med en kuttliste i prosjektet. b) Forhandle fram en s\u00e5 lav rente at foreliggende finansiering iht. bompenges\u00f8knaden dekker ogs\u00e5 evt. kostnadsoverskridelse innenfor + 10 %. c) Sikre prosjektet rentebetingelser slik at evt. kostnadsoverskridelse p\u00e5 inntil 10 % dekkes inn ved delvis gunstig rente og hel eller delvis bruk av oms\u00f8kt toppfinansieringsgaranti. Vedr. kuttliste: I f\u00f8lge kostnadsgruppa har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 redusere elementer i prosjektet uten at det har gitt vesentlige konsekvenser for usikkerheten i anslaget. Gruppa kom derfor fram til at det eneste teknisk og \u00f8konomisk reelle kutt som var mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re var \u00e5 ta Sandvika fergekai ut av prosjektet ved eventuelle kostnadsoverskridelser inntil 10 %. Sandvika fergekai utgj\u00f8r ca 35 mill. kr eller 14 % av kostnadsoverslaget. Etter styret i Imarfinans as sin vurdering vil en eventuell reduksjon av prosjektet med Sandvika fergekai inneb\u00e6re et brudd p\u00e5 tidligere politiske vedtak, b\u00e5de i kommunene og fylkeskommunen, som g\u00e5r p\u00e5 tvers av bompenges\u00f8knadens forutsetninger. Sandvika fergekai inng\u00e5r som en likeverdig del av tre delprosjekt som bompenges\u00f8knaden av oktober 2002 er basert p\u00e5. Imarfinans as vedtok derfor i styrem\u00f8te den 29.januar 2004, sak 3, pkt.3, Finansieringsutfordringer f\u00f8lgende: Styret aksepterer ikke kutt i noen av delprosjektene ved Imarsundprosjektet. H\u00e5ndtering av kostnadsoverskridelser inntil 265 mill. kr betinger 5,8 % l\u00e5nerente. I vedlegg er sammenhengen mellom renteniv\u00e5 og investeringsomfang som prosjektet kan finansierer. Et utdrag av tabellen er tatt med her:\n\n\n\n9 Side 9 av 14 Renteforutsetning 5% 5,5% 5,8% 6,5% Maksimale investeringskostnader bompenges\u00f8knaden ca. 280 mill.kr. 270 mill.kr. 265 mill.kr. 254 mill.kr. En l\u00e5nerente p\u00e5 5,8 % finansierer ca. 265 mill kr. Beregningene er utf\u00f8rt av SV Region midt og baserer seg p\u00e5 tidligere forutsetninger for prosjektet, inkl. oppdatert kostnadsoverslag. Ut fra vurderinger foretatt av Imarfinans, i samr\u00e5d med finansr\u00e5dgiver, mener styret at det ut i fra dagens l\u00e5nemarked er sv\u00e6rt realistisk \u00e5 kunne \u00e5 oppn\u00e5 en l\u00e5nerente under 5,8 %, med en bindingstid mellom 10 og 15 \u00e5r. Med dagens historiske lave renteniv\u00e5 i Norge er det ikke urimelig \u00e5 anta at Imarfinans as kan f\u00e5 langsiktige renteavtaler ned mot 5 %. Med en kalkulasjonsrente p\u00e5 5,8 % og realisering av 10 mill. kroner av toppfinansieringsgarantien er prosjektet fullfinansiert med inntil 275 mill. kroner. Imarfinans as vil arbeide overfor Samferdselsdepartementet for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for at prosjektet blir kalkulert med rente p\u00e5 5,80 %. Imarfinans as har overfor kommunene understreket f\u00f8lgende : Ut fra dagens renteniv\u00e5 ligger det sv\u00e6rt godt til rette for at Imarfinans AS vil oppn\u00e5 en betydelig lavere rente enn den kalkulerte 5,8 %. Oppn\u00e5r en endelig rente p\u00e5 5,5 % vil kun 5 millioner av toppfinansieringsgarantien realiseres, enda bedre rentebetingelse vil ytterlige redusere, eventuelt fjerne, behovet for \u00e5 bruke garantien. Imarfinans as kan allikevel ikke sterkt nok understreke viktigheten av at ogs\u00e5 toppfinansieringsgarantien kommer p\u00e5 plass som oms\u00f8kt. Prosjektet ble som f\u00f8lge av de f\u00f8ringer som samferdselsdepartement p\u00e5la i oktober 2003 utsatt minst 4 m\u00e5neder. Relatert til betingelser knyttet til folkeavstemningen om kommunesammensl\u00e5ing, for tiden gunstig renteniv\u00e5 og den prioritet prosjektet har hatt de siste m\u00e5nedene vil det v\u00e6re ut\u00e5lelig at prosjektet p\u00e5 nytt blir stoppet opp. Imarfinans as ser det som helt avgj\u00f8rende at selskapet kan dokumentere, gjennom n\u00f8dvendige vedtak, at prosjektet er finansiert 100% i forhold til de krav som veimyndighetene krever. Prosjektet t\u00e5ler ikke flere utsettelser. Imarsundprosjektet har v\u00e6rt p\u00e5 agendaen siden 1995, og det er den andre bompenges\u00f8knaden som n\u00e5 er under behandling. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt mange grep for \u00e5 posisjonere prosjektet i forhold til realisering. Prosjektet har aldri tidligere st\u00e5tt s\u00e5 n\u00e6r realisering som n\u00e5. Prosjektet er revidert og g\u00e5tt gjennom av noe av den beste ekspertise p\u00e5 vei- og bruprosjekter som finnes og arbeidet som er gjort virker bunnsolid, og de tekniske l\u00f8sninger og kostnadene er i samsvar med de utredninger som ble lagt fram i For prosjektet er det viktig at Imarfinans as n\u00e5 i innspurten gir Samferdselsdepartementet og Stortinget den n\u00f8dvendige trygghet for at finansieringen er p\u00e5 plass i forhold til ogs\u00e5 \u00e5 dekke en maksimal kostnad p\u00e5 275 mill. kroner. Toppfinansieringsgarantien blir i denne sammenheng et sv\u00e6rt viktig instrument \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Kristiansund kommunes har engasjert seg mye i dette viktige prosjektet for \u00e5 binde ytre Nordm\u00f8re bedre sammen. R\u00e5dmannen p\u00e5peker betydningen av at prosjektet kan f\u00e5 en snarlig realisering. Som ledd i dette anses det n\u00f8dvendig at kommunen gir sin tilslutning til \u00e5 delta i toppfinansieringsgarantien som oms\u00f8kt av Imarfinans as. Det tas sikte p\u00e5 at Samferdselsdepartementet allerede i slutten av mars 2004 skal legge frem en proposisjon om prosjektet for behandling i Stortinget. Avklaring av sp\u00f8rsm\u00e5let om garanti for toppfinansieringen haster derfor. Kommunens garanti skal for \u00f8vrig godkjennes av\n\n\n\n10 Side 10 av 14 fylkesmannen. R\u00e5dmannen vil p\u00e5 denne bakgrunn legge saken frem for bystyret med f\u00f8lgende forslag til VEDTAK: 1. Kristiansund kommune garanterer overfor Imarfinans as for et bel\u00f8p p\u00e5 kr ,- som Kristiansunds andel av toppfinansieringsgarantien for Imarsundprosjektet med delprosjekter. Garantien gjelder inntil prosjektet er ferdigstilt og prosjektregnskap er godkjent. Anleggene planlegges ferdigstilt innen 2006, og sluttregnskap forutsettes \u00e5 foreligge senest innen Fylkesmannen skal for \u00f8vrig godkjenne at kommunen forplikter seg med hensyn til overnevnte garanti. 2. Det er en forutsetning for garantien at det blir oppn\u00e5dd en total toppfinansieringsgaranti p\u00e5 15 mill. kr. R\u00e5dmannen i Kristiansund Anton Monge Just Ingebrigtsen kommunalsjef\n\n\n\n11 Side 11 av 14 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/466/1857/ Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg M\u00f8tedato Utvalgssaksnr Bystyret /17 NORDM\u00d8RE ISLAGER - S\u00d8KNAD OM RENTE- OG AVDRAGSFRITT L\u00c5N KR ,- I brev av s\u00f8ker Nordm\u00f8re Islager AS om et likviditetsl\u00e5n p\u00e5 kr ,- som skal tilbakebetales innen \u00e5rets utgang. I s\u00f8knaden skriver bedriften: Nordm\u00f8re Islager as er i en meget prek\u00e6r likviditetssituasjon, ettersom det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 foreta utbedringer p\u00e5 anlegget for at Nordm\u00f8re Islager as i det hele tatt skulle v\u00e6re i stand til \u00e5 levere is av tilstrekkelig hygienisk kvalitet. Nordm\u00f8re Islager sitt anlegg ble bygget i 1985, og n\u00e5 var en av veggene i issiloen i s\u00e5 d\u00e5rlig forfatning at den ikke lenger kunne repareres og m\u00e5tte skiftes. Saken ble behandlet i styrem\u00f8te i Nordm\u00f8re Islager as den 16. desember 2003, hvor det var kun 2 mulige alternativer som forel\u00e5, enten \u00e5 stoppe isproduksjonen eller \u00e5 foreta de n\u00f8dvendige reparasjoner slik at Nordm\u00f8re Islager as kunne v\u00e6re leveringsdyktig. Isproduksjonen er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 betjene fiskefl\u00e5ten og fiskeindustrien i Kristiansund. I tillit til at finansiering av utbedringsarbeidet kunne finansieres, ble arbeidet vedtatt gjennomf\u00f8rt. Totale kostnader er beregnet til ca kr Nordm\u00f8re Fiskarlag har bidratt med et tilskudd p\u00e5 kr , og styret besluttet \u00e5 s\u00f8ke Kristiansund Kommune om et rente- og avdragsfritt l\u00e5n p\u00e5 kr , som skal tilbakebetales Ettersom Nordm\u00f8re Islager as over tid har hatt en vanskelig \u00f8konomi har Hydrotech- Gruppen as ytt en rentefri kreditt p\u00e5 ca kr , og det vil derfor v\u00e6re naturlig at de andre store aksjon\u00e6rene trer st\u00f8ttende til denne gangen. Tilskuddet fra Nordm\u00f8re Fiskarlag er allerede innbetalt. Regnskapet for 2003 er enda ikke revidert, men det ureviderte regnskapet viser et overskudd p\u00e5 ca kr\n\n\n\n12 Side 12 av 14 Nordm\u00f8re Islager as s\u00f8ker med dette Kristiansund Kommune om et rente- og avdragsfritt l\u00e5n p\u00e5 kr , med l\u00f8petid fram til Nordm\u00f8re Islager as ser fram til en velvillig behandling av s\u00f8knaden, og at den kan im\u00f8tekommes. R\u00e5dmannen har oppfattet at saken haster s\u00e5 mye at det ikke er tid for behandling i driftsutvalget f\u00f8r den legges frem for bystyret. Selskapet ble stiftet i 1984 med en aksjekapital p\u00e5 kr ,- fordelt p\u00e5 235 aksjer \u00e0 kr 5.000,- hvorav kommunen eier 40 aksjer. Omsetteligheten av aksjen vurderes som vanskelig. S\u00f8knaden reiser noen prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til kommunens engasjement i n\u00e6ringsvirksomhet og hvem kommunen skal yte l\u00e5n til. R\u00e5dmannen finner ikke \u00e5 ville ta opp disse sider i forbindelse med behandling av denne saken R\u00e5dmannen vil foresl\u00e5 at bystyret innvilger det oms\u00f8kte likviditetsl\u00e5net, men at det gj\u00f8res renteb\u00e6rende, og at det finansieres med bruk av kapitalfond. Forslag til VEDTAK: Bystyret innvilger et likviditetsl\u00e5n p\u00e5 kr ,- til Nordm\u00f8re Islager AS. L\u00e5net forrentes med 3 mndr NIBOR og tilbakebetales i sin helhet innen R\u00e5dmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen \u00f8konomisjef\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c583ead-60a4-4a2c-a097-1bf65c1ea8fd"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Bil-baat-fly-tog-etc/En-cocktail-av-kjemikalier/I9788202346812", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:29Z", "text": "Dette er boken for alle som har et ubevisst forhold det vi omgir oss med i dagliglivets kjemiske verden. Det er ikke dumt \u00e5 vite litt om hva som skjuler seg i flasker og bokser vi har p\u00e5 for eksempel badet, kj\u00f8kkenet og vaskerommet. Men ogs\u00e5 skiturens gleder med godt feste kontra elendig feste, \u2026   LES MER  goretexjakke og solbriller best\u00e5r av mye morsom kjemi. Hva skjer n\u00e5r far setter en br\u00f8ddeig, mor skj\u00e6rer l\u00f8k eller minstemann popper popkorn? Og hva slags stoffer er n\u00e5 etanol og koffein? Antirynkekremer er effektive sier reklamen, men hvor effektive er de? LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dette er boken for alle som har et ubevisst forhold det vi omgir oss med i dagliglivets kjemiske verden. Det er ikke dumt \u00e5 vite litt om hva som skjuler seg i flasker og bokser vi har p\u00e5 for eksempel badet, kj\u00f8kkenet og vaskerommet. Men ogs\u00e5 skiturens gleder med godt feste kontra elendig feste, goretexjakke og solbriller best\u00e5r av mye morsom kjemi. Hva skjer n\u00e5r far setter en br\u00f8ddeig, mor skj\u00e6rer l\u00f8k eller minstemann popper popkorn? Og hva slags stoffer er n\u00e5 etanol og koffein? Antirynkekremer er effektive sier reklamen, men hvor effektive er de?  \n\nEmner: Kjemi Hverdagsliv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1795171-1a0e-4307-bacf-8116aeae66c5"}
{"url": "http://www.skan-kontroll.no/intelligent-kameraovervaking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:29Z", "text": "# Kameraoverv\u00e5kning\n\n****\n\nH\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger som forebygger u\u00f8nsket hendelser ved bruk av kameral\u00f8sninger.\n\nKonseptet inneb\u00e6rer komplette kameral\u00f8sninger med fokus p\u00e5 \u00e5 dekke store omr\u00e5der med s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig. V\u00e5r d\u00f8gnbemannede vaktsentral h\u00e5ndterer alarmer \u00e5ret rundt. Vi benytter oss av utstyret fra noen av verdens st\u00f8rste produsenter av kameraoverv\u00e5kingsl\u00f8sninger og nettverksutstyr. Hver leveranse er unik for \u00e5 finne den mest optimale l\u00f8sningen.\n\n\\[publisert: 05.09.2014\\]\n\nIntelligent kameraoverv\u00e5king gir mange muligheter. Vi benytter oss av h\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger for \u00e5 forebygge u\u00f8nskede hendelser.\n\nInnbrudd, tyveri, h\u00e6rverk, brann, ran og underslag bidrar dessverre jevnlig til store og un\u00f8dvendige kostnader for kommuner og bedrifter. Ved \u00e5 benytte seg av intelligent kameraoverv\u00e5king avdekkes u\u00f8nskede hendelser ofte f\u00f8r de inntreffer. Patentert teknologi varsler n\u00e5r mennesker eller kj\u00f8ret\u00f8y befinner seg p\u00e5 steder hvor det ikke \u00f8nskes aktivitet. Dette gj\u00f8r at man kan iverksette effektive og tilpassede tiltak p\u00e5 et tidlig stadium. Rett ressurser til rett tid.\n\n\u00a0\n  - Intelligent kameraoverv\u00e5king\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06c2e5f5-7303-4e2d-88af-1a4e10392e94"}
{"url": "http://docplayer.me/783547-Forslag-www-drammenhavn-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:45Z", "text": "1 Priser og forretningsvilk\u00e5r for Drammen havn fra 1. januar 2014 FORSLAG 1\n\n\n\n\n\n2 Drammen havn Drammen havn er et av Norges mest effektive knutepunkt for godsh\u00e5ndtering. Godsknutepunktet Drammen havn er et logistikk- og transportknutepunkt for bil, b\u00e5t og bane. Drammen havn er en intermodal knutepunkthavn, der gods fra bil, bane og b\u00e5t kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Et knutepunkt som ligger sentralt p\u00e5 \u00d8stlandet og har et kundegrunnlag p\u00e5 to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil. Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge og en sentral del av infrastrukturen for milj\u00f8vennlig transport til og fra regionen. I flere ti\u00e5r har Drammen havn v\u00e6rt Norges st\u00f8rste havn for bilimport, men ogs\u00e5 containere, offshore installasjoner, prosjektlaster, st\u00e5l, stykkgods, v\u00e5t- og t\u00f8rr-bulk skipes over Drammen havn i dag. Ukentlig trafikkeres f\u00f8lgende havner med container- og ro-ro linjer: Bremerhaven, Rotterdam, Esbjerg, Southampton, Zeebrugge, Immingham, Tyne, Helsinki, Tallinn og Klaipeda Kystverket fullf\u00f8rte i 2008 utdypingen av Svelvikstr\u00f8mmen, og har investert 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen. Dette har bidratt ytterligere med \u00e5 legge til rette for en kostnadseffektiv og milj\u00f8vennlig sj\u00f8transport til og fra Drammensregionen. Prissystemet i Drammen havn Drammen havn s samlede inndeling av priser og vilk\u00e5r best\u00e5r av tre deldokumenter etter f\u00f8lgende m\u00f8nster: 2\n\n\n\n5 FORSKRIFT OM ANL\u00d8PSAVGIFT FOR DRAMMEN HAVN Innledende bestemmelser 1.1 Hjemmel Anl\u00f8psavgift er fastsatt i henhold til lov nr. 19: Lov om havner og farvann (Havne- og farvannsloven 2009) med tilh\u00f8rende forskrifter. 1.2 Sj\u00f8omr\u00e5det og avgiftsdekning Drammen havn sitt sj\u00f8omr\u00e5de omfatter eierkommunenes: Drammen, Lier, R\u00f8yken, Hurum og Svelvik kommuner sitt sj\u00f8omr\u00e5de. Anl\u00f8psavgift ilegges fart\u00f8y og er fart\u00f8yets betaling for bruk av farvann, sj\u00f8areal, og innretninger som kan lette fart\u00f8yets ferdsel. 1.3 Ikrafttredelse Forskrift om anl\u00f8psavgift for Drammen havn ble vedtatt i Havner\u00e5det.. Forskriften trer i kraft fra 1. januar Alle oppgitte satser er eksklusiv merverdiavgift. 2. Anl\u00f8psavgift 2.1 Beregningsgrunnlag Anl\u00f8psavgift beregnes etter fart\u00f8yets bruttotonnasje (BT) i henhold til Den internasjonale konvensjonen om m\u00e5ling av fart\u00f8yer av 23. juni For oljetankfart\u00f8y som er m\u00e5lt etter m\u00e5lekonvensjonen av 1969, skal volumet av segregerte ballasttanker ikke inng\u00e5 i tonnasjen ved beregning av fart\u00f8yets st\u00f8rrelse etter leddet her, dersom volumet av slike tanker klart g\u00e5r fram av m\u00e5lebrevet. Betingelsene etter IMO-resolusjon A.747(18) m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re tilstede. For fart\u00f8y som ikke er m\u00e5lt eller har gyldig m\u00e5lebrev, fastsettes tonnasjen av Drammen havn. a. Anl\u00f8psavgift erlegges pr. anl\u00f8p i avgiftsomr\u00e5det. Ved gjentatte anl\u00f8p innenfor ett og samme d\u00f8gn, erlegges avgiften dog kun en gang pr. d\u00f8gn. b. For fart\u00f8yer som anl\u00f8per havnen hyppig, kan havner\u00e5det bestemme at det bare skal betales anl\u00f8psavgift for et bestemt antall anl\u00f8p i en kalenderm\u00e5ned. Det kan dessuten fastsettes m\u00e5nedsavgift. c. Fart\u00f8yer som hovedsakelig oppholder seg i havnen uten \u00e5 forlate avgiftsomr\u00e5det, betaler avgift for sin bruk av farleden og havnen. Avgiften kan regnes p\u00e5 m\u00e5neds- eller \u00e5rsbasis, og det skjelnes mellom fart\u00f8yer i stadig fart og henliggende fart\u00f8y. 5\n\n\n\n14 Diverse informasjon INFORMASJON OM SKIPSRENOVASJON (AVFALLSGEBYR) I henhold til Forskrift om begrensning av forurensning (FOR nr 931), kapittel 20 har Drammen havn etablert mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip. Gebyr for avfall skal betales av alle fart\u00f8y som anl\u00f8per offentlig kai, uavhengig om det leveres avfall fra fart\u00f8yet til mottaksstasjonene. Det forutsettes at avfallet leveres kildesortert. Oljeavfall (sludge), kloakk og lasterester samt st\u00f8rre mengder avfall / farlig avfall enn det som anses rimelig i forhold til skipets st\u00f8rrelse / antall seilingsd\u00f8gn faktureres spesifikt. Gebyr for oljeavfall, lasterester og kloakk beregnes i hvert enkelt tilfelle p\u00e5 grunnlag av type og mengde som leveres, samt leveringstidspunkt. Gebyret oppkreves av avfallsfirmaet. Skip som g\u00e5r i fast linjetrafikk og kan dokumentere at avfall fra skipet leveres fast i en annen havn kan ved s\u00f8knad gis fradrag i eller bortfall av gebyr. BESTILLING AV KRANTJENESTER Kranene bestilles skriftlig eller muntlig p\u00e5 havnekontoret. Bestilling av kran innen den ordin\u00e6re arbeidstid (mandag fredag 0700 til 1500) m\u00e5 skje minst 2 timer f\u00f8r kranen skal brukes. For enkelte l\u00f8ft, kan det dispenseres fra denne regel. Bestilling av kran til kl neste dag m\u00e5 skje senest innen kl dagen f\u00f8r. Dager f\u00f8r helligdager senest innen kl Overtid varsles dagen f\u00f8r eller senest innen kl den dag arbeidet skal utf\u00f8res. P\u00e5 l\u00f8rdager og dager f\u00f8r helligdager senest innen kl Er kranen ikke tatt i bruk til angitt tid, bortfaller retten til bruk av den p\u00e5 grunnlag av bestillingen, og bestilleren betaler en times kranleie. Utenom ordin\u00e6r arbeidstid hefter bestilleren for bestilte kraner og m\u00e5 godtgj\u00f8re Drammen havn for utgifter til framm\u00f8tt mannskap, minimum tre timer for mannskap p\u00e5 overtid. Framleie og/ eller overdragelse av kran til annet firma tillates ikke. Arbeidstiden ved kranene er den samme som for bryggearbeiderne bestemt. M\u00e5 kranf\u00f8rerne arbeide i spisepausen, arbeide overtid uten tilsigelse, eller n\u00e5r overtid er bestilt, men ikke kommer til anvendelse, betaler bestilleren de tariffestede tillegg. Attestasjon av kj\u00f8retiden gj\u00f8res av bestilleren p\u00e5 kranseddelen. Unnlates dette, skal kranf\u00f8rerens oppgave v\u00e6re bindene for begge parter. SAKSBEHANDLINGSGEBYR Med hjemmel i sentral forskrift som fastsettes av Kystverket, kan Drammen havn fastsette lokal forskrift om gebyr for behandling av s\u00f8knader om tillatelse til, eller godkjenning av tiltak etter havne- og farvannslovens 27, 1. ledd. 14\n\n\n\n16 Priser og forretningsvilk\u00e5r for Drammen havn fra 1. januar 2014 ALMINNELIGE BETINGELSER 16\n\n\n\n19 12.4 Beregningsgrunnlag for varevederlag er varens vekt i tonn. Kubikklaster omregnes til vektenhet hvor 1 m3 ikke er mindre enn 0,5 tonn prisberegnet. For t\u00f8mmer er omregningsfaktoren 0,825 og for flis er denne 0,842. Enkelte godstyper betaler varevederlag per enhet, jf. gjeldende prisliste Varer som ankommer havnen i transitt og som videresendes med fart\u00f8y, betaler varevederlag kun ved inng\u00e5ende. For varer i transitt til utlandet betales dog varevederlaget ved utg\u00e5ende Melding till Drammen havn om lasting og lossing av varer skal sendes innen 3 arbeidsdager etter skipets avgang Drammen havn kan foreta kontroll av oppgaver ved stikkpr\u00f8ver og forlange oversendt manifest og/eller andre relevante dokumenter. Del 5 Havnetjenester: Kraner 13 Generelle kranbestemmelser 13.1 Kran bestilles skriftlig eller muntlig p\u00e5 havnekontoret. Bestilling av kran innen den ordin\u00e6re arbeidstid m\u00e5 skje med minst 2 timer f\u00f8r kranen skal brukes. For enkelte l\u00f8ft, kan det dispenseres fra denne regel. Bestilling av kran til kl neste dag m\u00e5 skje senest innen kl dagen f\u00f8r. Dager f\u00f8r helligdager senest innen kl Overtid varsles dagen f\u00f8r eller senest innen kl den dag arbeidet skal utf\u00f8res. P\u00e5 l\u00f8rdager og dager f\u00f8r helligdager senest innen kl Er kranen ikke tatt i bruk til angitt tid, bortfaller retten til bruk av den p\u00e5 grunnlag av bestillingen, og bestilleren betaler en times kranleie. Utenom ordin\u00e6r arbeidstid hefter bestilleren for bestilte kraner og m\u00e5 godtgj\u00f8re Drammen havn for utgifter til framm\u00f8tt mannskap, minimum tre timer for mannskap p\u00e5 overtid. Framleie og/eller overdragelse av kran til annet firma tillates ikke. Arbeidstiden ved kranene er den samme som for bryggearbeiderne bestemt. M\u00e5 kranf\u00f8rerne arbeide i spisepausen, arbeide overtid uten tilsigelse, eller n\u00e5r overtid er bestilt, men ikke kommer til anvendelse, betaler bestilleren de tariffestede tillegg. Attestasjon av kj\u00f8retiden gj\u00f8res av bestilleren p\u00e5 kranseddelen. Unnlates dette, skal kranf\u00f8rerens oppgave v\u00e6re bindene for begge parter Drammen havn holder ikke stropper, sjakler m.v Klargj\u00f8ring av kranen regnes som brukstid. 14 Ansvarsforhold / sikkerhet 14.1 Kunden skal p\u00e5 oppfordring vise konnossement, faktura eller annet bevis for godsets vekt Kranene skal bare brukes til loddrette l\u00f8ft. Godset m\u00e5 ikke bli hengende i kranen i lengre tid enn n\u00f8dvendig Kunden er selv ansvarlig for godsets behandling og plikter \u00e5 holde godkjent signalmann. Ved h\u00e5ndtering av gods med havnevesenets kraner, skal bestilleren av kran eller formann for laste/losse operasjonen v\u00e6re operasjonens fungerende Verneombud, dette iht. arbeidsmilj\u00f8loven kap. 2, 2-2. Det fungerende verneombudet for operasjonen, skal p\u00e5se at alle involverte personer (skipsmannskap, bryggearbeidere, eget personell etc.) benytter p\u00e5lagt verne- og sikkerhetsutstyr. Det er det fungerende verneombudet for operasjonen sitt ansvar at alt av utstyr ut over Drammen havns eget, er godkjent for den aktuelle operasjonen. Fungerende verneombud skal p\u00e5se at lasting/lossing foreg\u00e5r i henhold til regelverket vedr. bruk av l\u00f8fteutstyr, vektbegrensinger og bruk av Drammen havns kaier. Ved brudd p\u00e5 dette, skal Drammen havns verneombud varsles, og arbeidet kan bli stanset inntil avviket er korrigert. Bestilleren plikter \u00e5 rette seg n\u00f8ye etter de forskrifter som her er nevnt eller som til enhver tid blir gitt av Drammen havn og er ansvarlig for skader bestillerens bruk av kranen m\u00e5tte forvolde. Videre holdes bestilleren ansvarlig for all skade forvoldt ved at forskriftene ikke blir overholdt. For skade som p\u00e5f\u00f8res varer eller voldes p\u00e5 annen m\u00e5te ved kj\u00f8ring, eller bruk av kran fra Drammen havn, er Drammen havn ansvarsfri med mindre det godtgj\u00f8res at skaden skyldes at det av Drammen havn eller kranf\u00f8rer er utvist grov uaktsomhet. Heller ikke hefter Drammen havn for skader forvoldt ved at kranen eller noen av dens deler g\u00e5r i stykker. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ce26980-ff67-461a-8471-37bce8aa0130"}
{"url": "https://www.intersport.no/produkt/143405003/ulvang-rav-ulljakke-voksen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:40Z", "text": " ULVANG\n\nUlvang Rav Ulljakke til dame og herre er jakkeversjonen av den velkjente Ravgenseren. Dette er en utrolig komfortabel, god og varm ulljakke. God elastisitet, ettersittende passform og lange ermer. Ekstra h\u00f8y glidel\u00e5shals med zippergarage som forhindrer gnaging mot haken. Perfekt som komfortplagg og p\u00e5 tur n\u00e5r man kan \u00e5pne jakken om man blir varm. Jakken er laget av 100% merinoull.\n\nSKU\\# 143405003\n\n  - Ulvang Rav Ulljakke til dame og herre\n  - Jakkeversjonen av den velkjente Ravgenseren\n  - Perfekt som komfortplagg og p\u00e5 tur\n  - Tykk og varm jakke\n  - Bruk gjerne som isolerende mellomlag\n  - Laget av 100% merinoull\n\n 999,- \n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7403456f-e227-4ac9-a6fe-9e7fa136c8ca"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3077433/anna-sui-rock-me-summer-of-love-eau-de-toilette-spray-50ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:04Z", "text": "### Beskrivelse\n\nAnna Sui Rock Me\\! Summer of Love presenterer en forfriskende sommerdag som vrimler av fantasi og romantikk.\n\nDuften har sine r\u00f8tter i 60 tallet da musikken, moten og tiden handlet om \u00e5 v\u00e6re fri.\n\n\u00a0\nAnna Sui vil med denne duften formidle alle om \u00e5 v\u00e6re s\u00f8t, v\u00e6r sexy, og v\u00e6r FRI\\!  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b990fcd-bd39-44b4-9747-7e682aac5b9c"}
{"url": "http://www.kenwoodworld.com/nb-no/matlaging-med-kenwood/oppskrifter/purejuice-pro-recipes/krabbekaker-med-gresskar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:19Z", "text": "    \n    ****** PureJuice JMP600WH\n    \n    ****** PureJuice JMP600SI\n\n## Ingredienser\n\n1 Gresskar\u00a0\n\n1 Gulrot\n\n1 Sjalottl\u00f8k\u00a0\n\n1 fedd Hvitl\u00f8k\n\n5g fersk Koriander\n\n1 ts malt Koriander\n\n1 ts malt\u00a0Kumin\u00a0\n\n1 ts Cayennepepper\u00a0\n\nSalt og pepper, etter smak\n\nSkall fra 1 lime\n\n250g Krabbekj\u00f8tt\n\n5 ss Kikertmel\u00a0\n\n2 ss Rapsolje\n\n**TIL \u00c5 DYPPE KAKENE I**\n\n200g\u00a0Linfr\u00f8\n\n1 Egg\u00a0\n\n5 ss\u00a0Kikertmel\n\n## Metode\n\nAntall: 9\n\nVanskelighetsgrad: Enkel\n\nTilberedningstid: 30-40 minutter\n\n1.  Sett inn JUICE FILTERET i Kenwood PureJuice Pro\n2.  Vask og fjern fr\u00f8ene fra gresskaret, skj\u00e6r s\u00e5 i biter som passer til innf\u00f8ringsr\u00f8ret.\n3.  Vask gulr\u00f8ttene. Skrell sjalottl\u00f8k og hvitl\u00f8k.\n4.  Juice alle gr\u00f8nnsakene og fersk koriander. Sett fruktkj\u00f8ttet til side, saften kan du bruke til en annen oppskrift.\n5.  Ha fruktkj\u00f8ttet i en sk\u00e5l som t\u00e5ler\u00a0mikrob\u00f8lgeovn og varm i 1 minutt eller til det blir varm\n6.  La st\u00e5 til avkj\u00f8ling.\n7.  Tilsett malte kryddre, salt, pepper og limeskall til fruktj\u00f8ttet.\n8.  Smuldre forsiktig opp krabbekj\u00f8ttet og bland.\n9.  Tilsett kikertmel og r\u00f8r forskitig til blandingen kan formes uten at den smuldrer opp.\n10. Form blandingen til 8cm store, runde kaker.\n11. Ha linfr\u00f8, egg og kikertmel i hver sin separate sk\u00e5l.\n12. Dypp kaken f\u00f8rst i kikertmel, s\u00e5 egg og til sist i linfr\u00f8.\n13. La st\u00e5 til hviling p\u00e5 en tallerken eller p\u00e5 et bakebrett i 20 minutter.\n14. Forvarm ovnen til\u00a0180\u00b0C.\n15. Varm opp oljen i en stekepanne.\n16. Stek krabbeakene tre av gangen til de er gylne.\n17. Stek til sist kakene i ovnen i 10 minutter.\n18. Server med fersk salat og noen dr\u00e5per tabasco for ekstra smak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1428480-77ea-44c6-80d7-14e74802fa2f"}
{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2748-mette-halver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:17Z", "text": "# Mette Halver\n\nMette er en av de f\u00e5 legene som faktisk ser deg for den du er og som tar seg tid til \u00e5 kartlegge dine plager,noe f\u00e5 andre gidder..  \nEg har lenge hatt helseplager som ikke har blitt tatt p\u00e5 alvor..etter f\u00f8rste m\u00f8te med Mette kunne eg slappe av og f\u00f8le at legen gadd \u00e5 sette seg inn i hva som var min problematikk..\n\nEg har ikke ett vondt ord \u00e5 si om henner..  \nAlle kan ha up\\&downs,og leger er kun mennesker de ogs\u00e5..og Mette kan faktisk stoppe opp og beklage om hun er forsinket eller mot formodning har m\u00e5ttet utsette en time..  \nHun har mye \u00e5 gj\u00f8re og mange \u00e5 ta seg av,men har alltid tid til \u00e5 ringe med pr\u00f8vesvar eller info..\n\nHar beholdt henner som min fastlege selv om eg og min sambo har flyttet til en annen kommune..og eg kj\u00e6m ikke til \u00e5 bytte fastlege med mindre hu slutter..\n\n### Evig takknemlig\\!\n\n   Skrevet 14. september 2016 \n\nVi er evig takknemlig for den livreddende hurtige innsatsen Mette gjorde p\u00e5 s\u00f8ndag da hun raskt og resolutt sendte min kone p\u00e5 sykehus med mistanke om hjernehinnebetennelse.\n\nMette Halver reddet hennes liv\\!\n\n### Kutt r\u00f8yken, bruk litt mer tid\n\n   Skrevet 11. juli 2016 \nHun kan godt slutte \u00e5 r\u00f8yke\\! N\u00e5r hun er lege burde hun rett og slett vite bedre\\! I det minste holde seg til r\u00f8yken UTENFOR arbeidstid og tenke litt mer p\u00e5 pasientene som gjerne vil slippe \u00e5 kjenne r\u00f8ykelukten\\! Bli litt flinkere til \u00e5 v\u00e6re presis, ikke komme forsent inn fra r\u00f8ykepausen n\u00e5r hun nettopp har hatt lunsjpause\\! Det er noe annet n\u00e5r vi m\u00e5 vente fordi hun er forsinket, men da m\u00e5 hun v\u00e6re forsinket pga andre pasienter, IKKE fordi hun har v\u00e6rt ute og r\u00f8ykt\\! Hun kan ogs\u00e5 bremse ned litt, trenger ikke \u00e5 v\u00e6re tilbake p\u00e5 kontoret sitt f\u00f8r pasienten i det hele tatt har f\u00e5tt reist seg fra stolen p\u00e5 venterommet\\! \u00c5 bli m\u00f8tt med \u00f8yekontakt n\u00e5r man blir hentet inn til legen er veldig kjekt, spesielt de gangene man gjerne ikke har s\u00e5 lyst til \u00e5 dra til legen men gj\u00f8r det likevel fordi det er n\u00f8dvendig rett og slett. Det handler jo ogs\u00e5 om \u00e5 v\u00e6re et medmenneske og se den andre\\!:)  \nBedre tid kan hun ogs\u00e5 bruke, en legetime varer jo tross alt i 20minutter, om pasienten ikke trenger s\u00e5 lang tid er det greit men det kan godt g\u00e5 litt mer enn 2 - 2 1/2 minutt\\!  \nMen ellers er hun nok en god lege, jeg foretrekker vikaren hennes, Maren, men har v\u00e6rt innom Mette et par ganger.\n\nSekret\u00e6rene er helt fantastiske\\! De lyser virkelig opp en gr\u00e5 dag alts\u00e5\\! Noen av de m\u00f8ter deg med et smil som hadde g\u00e5tt rundt hele hodet om \u00f8rene ikke hadde stoppet det og man blir alltid glad av \u00e5 prate med dem\\!\n\n### Helt eller delvis, rask\n\n   Skrevet 2. juni 2016 \n\nMH varierer veldig.  \nFlink med tilbakemelding p\u00e5 pr\u00f8ver.  \nOg foresl\u00e5r hva som kan f\u00f8lges opp neste gang. Men da har hun glemt det og sier \"neste gang\"... igjen eller skriver resept.  \nF\u00f8ler som pasient at hun \u00f8nsker meg fort ut igjen. At jeg stjeler av tiden hennes.\n\nPositive sider ogs\u00e5. Men virker lite ettertenksom eller grundig nok. Dette igjen preget av hurtigheten.\n\nTross spesifikke opplagte symptomer har hun aldri foretatt en fysisk sjekk p\u00e5 meg. Bortsett fra blodtrykksm\u00e5linger og sm\u00e5 enkle raske observasjoner.  \nRask ved innkalling fra venterom, forsvinner fra d\u00f8ren f\u00f8r du f\u00e5r reist deg. Slikt har jeg aldri opplevd hos andre leger og spesialister.\n\nEn stund siden sist. Burde v\u00e6rt der. Men gruer meg litt til den raske visitten.\n\n### God lege\n\n   Skrevet 12. mai 2016 \n\nMette er en veldig god lege. Hun tar seg god tid. Hun har god kunnskap om mine helseproblemer og f\u00f8lger veldig flott opp.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2e3d3db-7de7-4dc5-84ff-07798b8b82f9"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/gladebarn/pedagogen/article789151.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:03Z", "text": "# Pedagog Kirsti Apeland i Glade Barn svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne\n\n## Fem\u00e5ring som plutselig \"klikker\"\n\n### Gutten v\u00e5r kan plutselig bli helt vill, og skriker mens han kaster rundt p\u00e5 ting og m\u00f8bler. Gj\u00f8r vi noe galt?\n\n\n\nU\u00f8nsket atferd. Hva er det beste \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r slike episoder skjer? \u00a9 Foto: Colourbox\n\n\n\nKirsti Apeland\n\n  - gladebarn\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 21.9.12\n\n**SP\u00d8RSM\u00c5L:**\n\n**Hei.**\n\n**Vi er et par som har to gutter p\u00e5 fem og to \u00e5r. Gutten v\u00e5r p\u00e5 fem \u00e5r er et harmonisk barn som stort sett er blid og i godt hum\u00f8r. Han g\u00e5r i barnehage og fungerer godt der. Men av og til har han noen \"byger\" som vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til. Av og til, kanskje en gang i uken, kan han plutselig bli helt vill og \"klikke\". Han havner helt i sin egen verden og stenger alt og alle ute. N\u00e5r vi ber han g\u00e5 til rommet sitt begynner han \u00e5 hoie og skrike og kaste rundt p\u00e5 ting og m\u00f8bler, han bryr seg ikke om at noe blir \u00f8delagt. Uansett hva vi sier n\u00e5r det ikke inn. Det g\u00e5r s\u00e5 langt at enten jeg eller min samboer m\u00e5 sette han p\u00e5 fanget og holde han fast for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 roe han (i begynnelsen kjeftet vi, n\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 si minst mulig, bare venter p\u00e5 at han skal roe seg). N\u00e5r vi sitter slik fors\u00f8ker han \u00e5 bite og sl\u00e5. N\u00e5r han roer seg pr\u00f8ver enten jeg eller min samboer \u00e5 snakke rolig med han og sp\u00f8rre hva som skjedde, men da kan han ikke svare klart. Han sier unnskyld og er som vanlig etterp\u00e5. Sist dette skjedde var hos besteforeldrene, da var det noe han ikke fikk lov til og gikk inn p\u00e5 rommet sitt der og kastet rundt p\u00e5 ting og var helt vill. Det har ogs\u00e5 hendt i barnehagen at han har f\u00e5tt slike kick, men ikke i slik grad. Hva er det beste \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r slike episoder skjer? Er dette tegn p\u00e5 at det er noe galt med gutten v\u00e5r, eller oss som foreldre?**\n\n**Jeg vil gjerne legge til at han ganske ofte klager p\u00e5 at han er sliten og trett. Vi har tatt legesjekk og blodpr\u00f8ver og alt er i orden. Helt fra han var baby har han dunket hodet n\u00e5r han har v\u00e6rt trett eller i forbindelse med at han skal sove. Helses\u00f8ster sa da han var liten at dette var normalt og ville g\u00e5 over etterhvert, men n\u00e5 er han s\u00e5pass gammel, og da er det vel litt rart at dette fortsatt vedvarer... Eller?**\n\n**Hilsen fortvilet mor**\n\n**SVAR:**\n\nKj\u00e6re fortvilet mor\\!\n\nJeg forst\u00e5r at dere blir frustrerte, men synes det er bra at du beskriver din s\u00f8nn s\u00e5 positivt.\n\nSom foreldre blir vi bekymra og tenker som du; er det vi som har gjort noe galt? Nei, jeg tror ikke n\u00f8dvendigvis det, men jeg tror det er viktig at dere hjelper ham til \u00e5 endre atferd. Om det er noe galt med gutten deres, vet jeg ikke, men det er ikke f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rer om barn som gj\u00f8r som ham.\n\nKan det rett og slett v\u00e6re at han er frustrert og ikke klarer formidle det p\u00e5 annen m\u00e5te? N\u00e5r noe er vanskelig kan man pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 det eller stenge det ute p\u00e5 ulike m\u00e5ter.\n\nVi har jo alle v\u00e5re \"greier\", men for oss voksne er det kanskje lettere og b\u00e5de forst\u00e5 hvorfor og \u00e5 sette ord p\u00e5 frustrasjoner, sinne, sjalusi osv.? For eksempel kan det \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5s\u00f8sken v\u00e6re vanskelig for en tre\u00e5ring \u00e5 forholde seg til. Etter \u00e5 ha hatt dere foreldre for seg selv, m\u00e5 han n\u00e5 dele, og hele tiden v\u00e6re den \"store\". Det kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re noe som frustrerer ham n\u00e5r han er med venner i barnehagen? Du sier han ofte er trett og sliten og da er det ikke lett \u00e5 v\u00e6re \"fornuftig\"\\!\n\nOm dere klarer \u00e5 tenke at han har det vanskelig og ikke er vanskelig, tror jeg det er lettere \u00e5 hjelpe ham. Han trenger f\u00f8rst og fremst st\u00f8tte og velvilje, og ikke avvisning fra dere. Det er lov \u00e5 si at dere blir bekymra n\u00e5r han skader seg selv og ting rundt seg, men ogs\u00e5 at dere vil hjelpe ham n\u00e5r det skjer.\n\nVi voksne pr\u00f8ver ofte \u00e5 snakke til fornuften hos barn, i stedet for \u00e5 snakke om f\u00f8lelser som ligger bak handlingen. Er det mulig \u00e5 snakke om f\u00f8lelsene hans og hva han sliter med, hvordan takle vanskelige f\u00f8lelser, snakke om andre m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere dem p\u00e5 osv., n\u00e5r han ikke har \"klikka\"? Kan dere snakke om alternative m\u00e5ter han kan handle p\u00e5 neste gang? Kan han \"kjenne etter\" eller \"si fra\" p\u00e5 noen m\u00e5te? Kan dere se etter \"tegn\" for s\u00e5 \u00e5 hjelpe ham n\u00e5r det kommer? Det er ikke lett \u00e5 sette ord p\u00e5 egne f\u00f8lelser, men det kan \u00f8ves p\u00e5\\! Og det man \u00f8ver p\u00e5 trenger man jo hjelp med, ikke kjeft for\\!\n\nDet viktigste blir kanskje \u00e5 formidle at alle f\u00f8lelser er lov og vi gj\u00f8r alle v\u00e5re \"feil\", og \u00e5 vise ham at dere er glade i ham uansett om han \"klikker\" eller ikke\\!\n\nOm ikke dette nytter og problemet \u00f8ker, foresl\u00e5r jeg at dere ber om \u00e5 bli henvist til for eksempel Pedagogisk Psykologisk Tjeneste.\n\nJeg \u00f8nsker dere lykke til\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "728eccb8-8c19-4ea1-8a1f-a4cebc50c582"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/plass-og-komfort/62046234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:44Z", "text": "## Plass og komfort\n\nGod plass og en genial baksetel\u00f8sning klarer ikke \u00e5 veie opp for at Mazda har gnidd p\u00e5 yen-sedlene da de utviklet sin nye 6-er.\n\n2\\. juni 2008 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nPolstret dashbordplast har de siste par \u00e5rene blitt en selvf\u00f8lge selv i kompaktklassen. I mellomklassen har alle bilprodusenter med respekt for seg selv g\u00e5tt for en polstret overflate lenge. Mazda har derimot valgt \u00e5 dekke f\u00f8rersiden av dashbordet med hard, billig plast.\n\n### Ingen sentrall\u00e5sknapp\n\n\n\n> \u00abFrav\u00e6ret av helhetlig tekning viste seg imidlertid da vi konstaterte at komfort- og stereoanlegg-lys har bl\u00e5 farve, mens instrumenter og alle de andre knappene lyser i oransje.\u00bb\n\n## TEST: Nye Mazda 6 - en skuffelse\n\n\n\nDe runde luftdysene i dashbordets ytterkant ser bra ut og er gode \u00e5 betjene, men de to luftdysene p\u00e5 toppen av dashbordkonsollen fortjener motsatte beskrivelser. F\u00f8reren m\u00e5 velge mellom \u00e5 se p\u00e5 klokken eller lese en av kj\u00f8recomputer-funksjonene og Mazda har ikke tatt seg r\u00e5d til treblink-funksjon.  \nMens nye Skoda Superb - og flere andre bilmodeller - har stilt egne sentrall\u00e5sknapper til disposisjon for b\u00e5de f\u00f8rer og forsetepassasjer, har ikke Mazda funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 montere en eneste en. Skal d\u00f8rene l\u00e5ses, m\u00e5 man lete seg frem til de gammeldagse knappene ved d\u00f8rh\u00e5ndtaket.\n\n### Lite helhetlig\n\nBakruteviskeren tar to sveip n\u00e5r den aktiveres - noe som er un\u00f8dvendig. I stedet burde Mazda ha s\u00f8rget for automatisk aktivering av bakruteviskeren n\u00e5r f\u00f8reren rygger i regnv\u00e6r - men det har de ikke.\n\nMazda skal ha ros for \u00e5 ha tatt seg r\u00e5d til to komfortbelysning-dioder oppe ved leselampene. Frav\u00e6ret av helhetlig tekning viste seg imidlertid da vi konstaterte at komfort- og stereoanlegg-lys har bl\u00e5 farve, mens instrumenter og alle de andre knappene lyser i oransje.\n\n### Tung bakluke\n\nBakspeilet har en lav plassering og f\u00f8reren kan ikke fritt velge luftstr\u00f8mkombinasjoner. For eksempel er det ikke mulig \u00e5 velge luft p\u00e5 frontruten og i dashborddysene samtidig. Gassdemperne som skal hjelpe til \u00e5 lukke opp bakluken er for svakt dimensjonert, noe som gir tung bakluke\u00e5pning. Og vinduskarmh\u00f8yden i baksetene er barnefiendtlig h\u00f8ye.\n\n### Merkelig knappel\u00f8sning\n\nSt\u00f8yisoleringen er under gjennomsnittet og hvis vi g\u00e5r ned p\u00e5 detaljniv\u00e5 kan det ogs\u00e5 nevnes at Mazda - i likhet med enkelte andre produsenter - har valgt en merkelig l\u00f8sning for barnesikring av de elektriske vindusheisene. N\u00e5r man trykker p\u00e5 knappen deaktiveres nemlig ikke bare bryterne i alle de tre passasjerd\u00f8rene - ogs\u00e5 bryterne p\u00e5 f\u00f8rerens panel deaktiveres, noe som betyr at f\u00f8reren ikke kan lukke vinduet barnet nettopp har \u00e5pnet. For \u00e5 f\u00e5 dette opp m\u00e5 f\u00f8reren deaktivere barnesikringen igjen, noe som \u00e5pner for \"vinduskamp\" med poden. Hvorfor ikke kopiere de fleste andre bilprodusenter, ved \u00e5 kun deaktivere knappene i bakd\u00f8rene?\n\n### Lavthengende beltel\u00e5ser\n\n\n\n  \nPlastknappen som er festet til setebeltene i baksetet er for\u00f8vrig plassert s\u00e5 langt ned at beltel\u00e5sene nesten ligger p\u00e5 setet. Dette ser lite elegant ut. Etter \u00e5 ha tenkt litt over saken, kom vi imidlertid frem til at det faktisk kan ligge bevisst tenkning bak denne tilsynelatende merkelige plasseringen. Ved \u00e5 plassere knappen s\u00e5 langt ned, sikrer man nemlig at denne ikke kommer i veien n\u00e5r barneseter skal festes.\n\n### Ogs\u00e5 positive sider\n\nOK - det ble mye negativt p\u00e5 en gang. I rettferdighetens navn m\u00e5 vi derfor bruke noen linjer p\u00e5 \u00e5 fortelle at nye Mazda 6 ogs\u00e5 har sterke sider. Blant annet har Mazda spandert velfungerende st\u00f8v- og vann-forseglings-lister b\u00e5de p\u00e5 d\u00f8rer og d\u00f8rkarmer. Interi\u00f8ret er i hovedsak oversiktlig og lettbrukt, delvis fordi Mazda har tatt i bruk hele fem dreiebrytere. Vi bet oss spesielt merke i den gode tilgjengeligheten p\u00e5 setevarmebryterne og den praktiske dual-knappen plassert i senter av forsetepassasjerens temperaturvalghjul. Ved \u00e5 trykke p\u00e5 denne bestemmer f\u00f8reren om det skal v\u00e6re \u00e9n eller to klimasoner.\n\n### Dype koppholdere\n\n\n\n  \nDe to koppholderne i midtkonsollen er dype og gode og midtarmlenet kan justeres i lengderetningen. Under midtarmlenet finner vi en stort oppbevaringsrom med 12-volt-uttak og AUX-inngang og Mazda har gjort klar en \"kabelgate\" slik at kabler til og fra rommet ikke skades. Sminkespeilene har belysning og aero-vindusviskerne beveger seg n\u00e6rmest lydl\u00f8st over frontruten.\n\nDe klassiske instrumentene er lett lesbare og de korte hendlene er b\u00e5de t\u00f8ffe \u00e5 se p\u00e5 og gode \u00e5 betjene. Med f\u00e5 unntak lyser knappene i m\u00f8rke og Mazda har utviklet en relativt avansert rattbetjeningsenhet. Fra knapper p\u00e5 venstre side av rattet kan man nemlig betjene b\u00e5de stereoanlegg, kj\u00f8recomputer og klimaanlegg. Pluss i margen for egen mute-knapp p\u00e5 rattet - men minus for det faktum at det blinker b\u00e5de i det oransje info-displayet og det bl\u00e5 stereolyset n\u00e5r mute-knappen aktiveres.\n\n### God benplass og takh\u00f8yde\n\n\n\n  \nDet kanskje mest positive ved Mazda 6 er baksetene. D\u00f8r\u00e5pningen er gjennomsnittlig, men takket v\u00e6re d\u00f8rer som \u00e5pner seg godt, g\u00e5r inn- og utstigning veldig greit. Benplassen er like god som i Mondeo og takh\u00f8yden 2,0 centimeter bedre. En ganske skr\u00e5 seterygg gir en behagelig sittestilling og baksetepassasjerene kan glede seg over et nedfellbart midtarmlene med to koppholdere.\n\nKup\u00e9bredden er god, men i likhet med de fleste andre mellomklassebiler er sittepute og seterygg tilpasset to passasjerer, noe som gj\u00f8r den midtre sitteplassen lite attraktiv. Den midtre baksetepassasjeren m\u00e5 i tillegg hente beltet oppe i taket, noe som er en utidsmessig l\u00f8sning. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at baksetepassasjerene mangler leselys og d\u00f8rlommer og at kun den h\u00f8yre forseteryggen er utrustet med en oppbevaringslomme.\n\n### Mange oppbevaringsrom\n\nVi har nevnt at bakluken er tung \u00e5 \u00e5pne, noe som er synd. N\u00e5r man f\u00f8rst f\u00e5r opp luken \u00e5penbares nemlig et ganske eksklusivt bagasjerom, med mange oppbevaringsrom b\u00e5de ute p\u00e5 sidene og under gulvet. Bakluken \u00e5pner seg s\u00e5 h\u00f8yt at de fleste slipper \u00e5 skalle - og lasteromsskjuleren blir med bakluken opp slik at den ikke er i veien.\n\n### Genial l\u00f8sning\n\n\n\n  \nBelysningen er festet i selve bakluken og to innvendige lukkeh\u00e5ndtak er p\u00e5 plass. Det mest geniale er imidlertid at man kun trenger \u00e5 trekke i to spaker for \u00e5 doble lasteromskapasiteten. Da faller nemlig seteryggene frem p\u00e5 sitteputene som automatisk feller seg ned. Ikke trenger man \u00e5 ta av hodest\u00f8ttene heller. Og resultatet er et flatt gulv.\n\nVi pleier \u00e5 m\u00e5le minste bredde og minste dybde og med disse m\u00e5lene som utgangspunkt er Mazda 6-lasterommet noe mindre enn dem vi finner hos mange av konkurrentene. Vi snakker imidlertid bare om noen f\u00e5 centimeter, noe den geniale baksetel\u00f8sningen alene oppveier for.\n\n### Greie forseter\n\n\n\n  \nSom forsetepassasjer sitter man greit - men ikke fantastisk - i nye Mazda 6. Vi satt pris p\u00e5 god sidest\u00f8tte og mulighet for justering av korsryggst\u00f8tten, men savnet muligheten for \u00e5 h\u00f8ydejustere fremre del av sitteputen. Det lille rattet ligger godt i hendene, men vi innbiller oss at det har en noe mer st\u00e5ende plassering enn det som er vanlig, noe som er litt uvant i starten.\n\n### Go\n\nI likhet med sin forgjenger kan ogs\u00e5 nye Mazda 6 friste med interessante utstyrsniv\u00e5er. Selv grunnmodellen Go kan skilte med antiskrens (ESP, DSC p\u00e5 Mazda-spr\u00e5k), seks kollisjonsputer, aktive hodest\u00f8tter, manuelt klimaanlegg, radio med CD-spiller, elektriske vindusheiser med ett-trykk-funksjon rund baut og 16-toms alufelger.\n\n### Advance\n\nVed \u00e5 legge til 17.000 kroner rykker man opp til den kanskje mest interessante varianten; Advance. Denne gir deg i tillegg elektronisk klimaanlegg med to soner, rattbetjening av radio og klimanlegg, rattbetjent kj\u00f8recomputer og regnsensor. I tillegg kommer fartsholder, automatisk nedblendbart bakspeil, elektrisk innfellbare sidespeil, CD-skifter, skinntrukket ratt og girspakkule, t\u00e5kelykter og 17-toms alufelger. Advance gir ogs\u00e5 h\u00f8yde- og korsryggjustering av f\u00f8rersetet, automatisk instrumentbelysning og oppbevaringsrom under midtarmlenet.\n\n### Advance Plus\n\n\n\n  \nNeste trinn - Advance Plus - koster ytterligere 16.200 kroner. Til gjengjeld f\u00e5r man svingbare bixenonlykter, parkeringssensorer foran og bak, Bluetooth h\u00e5ndfril\u00f8sning, Bose stereoanlegg og \u00e5tte h\u00f8yttalere.\n\n### Fire motoralternativer\n\nNye Mazda 6 er tilgjengelig med fire motoralternativer; dagens testede dieselmotor, 1,8-liter bensinmotor (120 hk), 2,0-liter bensinmotor (147 hk) og en firesylindret bensinmotor med 2,5 liter slagvolum (170 hk).\n\n### Sport\n\nSistnevne er den eneste som kan leveres i utstyrsniv\u00e5 Sport. Sport omfatter blant annet sportsseter i delskinn, dekktrykkoverv\u00e5king, farget glass, lettmetall-pedaler, 18-toms alufelger samt unikt utvendig design.\n\nEr nye Mazda 6 et godt kj\u00f8p? Oppvakte lesere vil allerede ha forst\u00e5tt hva som blir v\u00e5rt svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvis du har lyst p\u00e5 begrunnelsen kan du imidlertid lese denne her.\n\n  - 6\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e64306d-a7b1-4f38-95c3-40a3c0bf3109"}
{"url": "http://www.danmusikk.no/product/fender-classic-player-60s-stratocaster-rw-3ts-el-guitar-5979/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:45Z", "text": "\\- Designet av Fenders masterbuilder Greg Fessler\u00a7\u00a7- En kopi av 60-\u00e5renes stratocaster i b\u00e5de form og lyd\u00a7\u00a7- 12'' gripebrett-radius\n\n## Tekniske spesifikasjoner for Fender Classic Player '60s Stratocaster, RW, 3TS el-gitar\n\n\\- Konstruksjon: bolt-on neck  \n\\- Form: Stratocaster  \n\\- Kropp: or  \n\\- Sadel: imitert ben  \n\\- Hals: l\u00f8nn  \n\\- Halsform: C-form  \n\\- Gripebrett: palisander  \n\\- Plekterbrett: mintgr\u00f8nn, 3 lags  \n\\- Bro: 6-saddle standard  \n\\- Antall b\u00e5nd: 21  \n\\- Strenger: Fender USA 250R NPS 0,010 \u2013 0,046  \n\\- Mensur: 64,8 cm  \n\\- Bredde ved 1. b\u00e5nd: 4,2 cm  \n\\- Pickup: 3 x '69 single-coil  \n\\- Pickup-velger: 5-veis  \n\\- Kontroller: 1 x volum, 2 x tone  \n\\- Finisj: blank  \n\\- Tremoloarm  \n\\- Gripebrett-radius: 12\"  \n\\- B\u00e5nd: medium jumbo  \n\\- Lakk: polyester  \n\\- Farge: 3-tonet sunburst  \n  \nLaget i Mexico  \nFenders referansnummer: 0141100300  \n  \nRen rocke-nostalgi fra 60-\u00e5rene. Fenders Classic Series bygger p\u00e5 spesifikasjonene fra de originale instrumentene. Serien har blitt til i ett samarbeid mellom Fenders Master Builders og de flinkeste utviklere fra fabrikken i Baja.  \n  \nSeriens gitarer f\u00e5r som ytterste lag lakk den roste nitrocelluloselakken, som finnes p\u00e5 vintage-instrumenter. Lakken er tynn og eldes flott.  \n  \nVelegnet radius for barr\u00e9-akkorder.  \n  \n\n|                                                                                                                                              |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **F\u00f8r vi sender din gitar til deg, blir den sjekket i elektronikken og vi justerer evt. ogs\u00e5 halsen. Dessuten blir strengene strammet opp.** |\n\n## M\u00e5l\n\n\\- Lengde: 98 cm  \n\\- Bredde: 33 cm  \n\\- Dypde: 4 cm\n\n### Vekt\n\n\\- 3,7 kg\n\n### Dette f\u00f8lger med\n\n\\- Gigbag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e240f16-78d5-444f-a7e4-4ac5c1a4290b"}
{"url": "http://docplayer.me/3212611-Kjaerlighet-og-computer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:00Z", "text": "3 Letizia Jaccheri Kj\u00e6rlighet og computer 20 \u00e5r med data\n\n\n\n\n\n5 Forord Letizia kom som et friskt pust til Politecnico i Torino, hvor jeg underviste f\u00f8r jeg flyttet til Silicon Valley. Hun var da doktorstudent hos meg en av de f\u00e5 jentene p\u00e5 Politecnico, og en av de sv\u00e6rt f\u00e5 som ikke var ingeni\u00f8r. Hennes fremste kjennetegn har alltid v\u00e6rt at hun lever med informatikk p\u00e5 en veldig annerledes m\u00e5te enn ingeni\u00f8rene. En m\u00e5te som er ekstremt emosjonell, men ogs\u00e5 ekstremt teknisk. Jeg har lest sv\u00e6rt mange b\u00f8ker om informatikk, men denne er annerledes. Den forklarer informatikk med lidenskap. N\u00e5r jeg leser den, husker jeg hennes muntre latter, men ogs\u00e5 hennes t\u00e5rer. Jeg pr\u00f8vde alltid \u00e5 forklare Letizia at det fins ingen t\u00e5rer i informatikk, men jeg klarte det aldri helt. Det er en vakker, lettlest bok som jeg anbefaler til alle. Silvano Gai, Cisco Systems, Inc. San Jos\u00e8, California, 24. oktober 2003\n\n\n\n6\n\n\n\n7 Samtaler om informatikk kan ved siden av \u00e5 knytte sammen nevroner i v\u00e5r venstre hjernehalvdel ogs\u00e5 v\u00e6re r\u00f8rende. Denne boka er til Geir\n\n\n\n8\n\n\n\n9 1 Informatikken og meg Jeg begynte \u00e5 forelese i informatikk p\u00e5 universitetet som assistent da jeg var 26 \u00e5r. Jeg var ikke engstelig, for studentene var mine jevnaldrende, og jeg l\u00e6rte sammen med dem. Min professor (fagl\u00e6reren p\u00e5 kurset) viste sin personlighet fra f\u00f8rste dag. Han kom til klassen med en datamaskin og noen skrujern foran hundrevis av f\u00f8rste\u00e5rsstudenter. Mens et videokamera prosjekterte bildene og forsterket hans stemme og latter, begynte han \u00e5 skru maskinen fra hverandre. Den \u00e5pnet seg under hans fingre, og dens vitale organer kom til syne: CPU, RAM, harddisk. Studentene s\u00e5 p\u00e5 med beundring i \u00f8ynene og smil om munnen. Jeg har aldri klart \u00e5 demontere en datamaskin med skrujern, verken alene eller foran 200 tjue\u00e5ringer. Jeg ville bare blitt flau like flau som den gangen jeg sto bak kateteret i Store auditorium 1 ved Politecnico i Torino og mikrofonen laget stygge lyder p\u00e5 grunn av halskjedet mitt, som traff mikrofonen. Studentene ropte at jeg m\u00e5tte ta av halskjedet. Jeg tok det av, men de s\u00e5 tydeligvis noe sexy i dette, og noen ropte at det ikke var p\u00e5 grunn av kjedet, men p\u00e5 grunn av skjorten min at mikrofonen laget lyder.\n\n\n\n10 Informatikk er et komplekst fag i veldig rask utvikling. Det st\u00e5r veldig klart for meg, for i de siste 20 \u00e5rene har jeg brukt flere timer hver dag p\u00e5 informatikk. Av og til oppdager jeg likevel desperat at de konseptene og verkt\u00f8yene jeg ikke behersker, stadig blir flere. Dekomposisjonen er basen i mange informatikkb\u00f8ker. I en master i informatikk er de f\u00f8rste kursene viet datamaskinen og softwaresystemer generelt. Deretter kommer de spesialiserte kursene hvor alle datamaskinens bestanddeler, b\u00e5de fysiske, logiske og kommunikasjonsnettverkets deler blir delt opp og forklart og blir til eksamenspensum. If\u00f8lge den klassiske m\u00e5ten \u00e5 forelese i informatikk p\u00e5, forventes det at man demonterer reelt eller virtuelt, og deler opp informasjonssystemet for eksempel i en bank i software, hardware og telekommunikasjonsnett. For hvert av disse kan man g\u00e5 videre og dekomponere til man finner sm\u00e5 biter som er egnet til \u00e5 lagre og behandle 0-er og 1-ere. Som italiener i utlandet er jeg vant til \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om italienere. Av en eller annen grunn ser jeg visst ikke ut som en informatikkl\u00e6rer alle tror at jeg er l\u00e6rer i fremmedspr\u00e5k. Da jeg gikk p\u00e5 Politecnico i Torino, trodde de fleste at jeg var arkitektstudent. Jeg ser heller ikke ut som en italiener i Skandinavia, men mer som en same selv om jeg fremdeles kj\u00f8rer en gammel, hvit Panda som en gang hadde skiltet Cuneo. Men n\u00e5r mennesker oppdager at jeg er italiener, og at jeg er informatikkprofessor, da kommer de to store sp\u00f8rsm\u00e5lene: \u00abHvordan er italienere?\u00bb, og \u00abKan du forklare meg informatikk? Jeg skj\u00f8nner ingenting\\!\u00bb 10\n\n\n\n11 N\u00e5 kan du tenke deg hvordan man besvarer dette sp\u00f8rsm\u00e5let gjennom dekomposisjonsmetoden. Man kunne starte med h\u00e5ret, som ofte er kastanjebrunt, og \u00f8ynene som noen ganger har briller og nesen, som vanligvis er helt alminnelig, og skjortene. De blir str\u00f8ket av m\u00f8drene helt til s\u00f8nnene gifter seg og noen ganger etter det ogs\u00e5. Og sko, ja, det er enkelt \u00e5 gjenkjenne en italiener p\u00e5 en flyplass p\u00e5 skoene og sokkene, som nesten aldri er hvite. Eller man kunne dekomponere i henhold til geografisk tilh\u00f8righet og generalisere: Menn fra nord: germanske i utseende og reserverte av natur; de fra sentral-italia som er mellomh\u00f8ye, brune og veldig morsomme, og til slutt s\u00f8ritalienere: lave, med svarte \u00f8yne og veldig sjalu. Det er vanskelig \u00e5 beskrive ved hjelp av dekomponering vanskelig og ganske kjedelig. Tragedien i informatikk er forkortelsene. Etter fem \u00e5r med latin og gresk, og tjue \u00e5r med informatikk, er jeg vant til \u00e5 bruke hukommelsen og fantasien. Men i informatikk greier man aldri \u00e5 lage assosiasjoner\\! Noen forkortelser er visst utformet for \u00e5 torturere v\u00e5r hukommelse: \u00abCPU\u00bb, \u00abRAM\u00bb, \u00abROM\u00bb, \u00abMHz\u00bb, \u00abKB\u00bb og \u00abKb\u00bb er torturverkt\u00f8y for studentene og for de som ikke er informatikere. Hvis vi starter med bit som betyr bit, liten del s\u00e5 representerer det en atomisk entitet i datamaskinen; den som har evne til \u00e5 lagre 0-er og 1-ere. S\u00e5 kan vi ta byte, som betyr 8 bit. Etymologien er ikke klar, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en feil fra ordet bite, som p\u00e5 engelsk betyr \u00e5 bite. Heldig er den som aldri har tatt feil av bit og byte\\! Jeg er vant med dette, men hvis man begynner \u00e5 tenke p\u00e5 det, blir det som hvis du 11\n\n\n\n12 fokuserer p\u00e5 bevegelsene i armer og bein n\u00e5r du sykler eller g\u00e5r p\u00e5 ski; da faller du\\! Disse forkortelsene ser ut til \u00e5 v\u00e6re laget for at studentene skal stryke p\u00e5 eksamen, og for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 d\u00f8 av redsel n\u00e5r vi snakker om data. \u00abBrukeren er jammen ignorant han kaster seg p\u00e5 dataapplikasjoner som en d\u00f8d kropp\u00bb, sa en studievenn en gang, med sin toskanske aksent. Jeg m\u00f8tte ham tilfeldigvis da han beskrev sitt arbeid som ekspert i brukskvalitet i en stor italiensk bedrift. Det er jo grotesk \u00e5 tenke p\u00e5 en d\u00f8d bruker over et tastatur. Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 min venn programmereren som spiste kaffepulver for \u00e5 holde seg v\u00e5ken om natten. Men \u00e9n gang sovnet han som en d\u00f8d kropp p\u00e5 tastaturet. Og mens han sov, beveget han seg han tenkte sikkert p\u00e5 programmet sitt, og p\u00e5 den m\u00e5ten laget han et langt dokument av uforst\u00e5elige ord. Det er grotesk og samtidig litt morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 brukeren som kaster seg p\u00e5 datamaskinen som er d\u00f8d kropp. Men det er urettferdig. Slikt gj\u00f8r at man blir redd informatikk. Dette er misbruk av informatikkens makt. N\u00e5r jeg snakker om informatikk til de som er redde for informatikk, begynner jeg med \u00e5 si at datamaskinen er dum. Min erfaring er at dette alltid fungerer. Samtalepartneren min lyser opp og slapper av. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 kontrollere stemmen min, som er m\u00f8rk, for da jeg var ung, r\u00f8kte jeg for mye og skravlet enda mer. \u00abN\u00e5r datamaskinen f\u00e5r deg til \u00e5 f\u00f8le deg dum, m\u00e5 du tenke at det er den som er dum ikke du.\u00bb Da smiler samtalepartneren min. \u00abTenk p\u00e5 symboler som du kjenner bokstavene i alfabetet, 12\n\n\n\n13 Figur 1.1 ML;Datamaskiner p\u00e5 gulvet. nummer og farger hvitt, r\u00f8dt, gr\u00f8nt og fiolett ja, hele regnbuen. Tenk p\u00e5 det sinnet som du f\u00f8ler n\u00e5r han, hr. Computer, f\u00e5r deg til \u00e5 miste noe som du nettopp har strevd med.\u00bb Da blir samtalepartneren min sint igjen, og vanligvis forteller han en historie om den f\u00f8rste eller siste filen han mistet. Ofte dreier det seg om avhandlingen, og av den grunn ble han veldig forsinket, og kj\u00e6resten forlot ham. Jeg venter og jeg lytter og jeg tenker p\u00e5 nuller og enere, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 gjette om vedkommende er t\u00e5lmodig nok til \u00e5 lytte til historien om nuller og enere. Jeg har pr\u00f8vd mange ganger \u00e5 fortelle min far historien om nuller og enere uten hell. Han har klaget mye over at han ikke lenger f\u00f8ler seg uavhengig. Siden han ikke kan skrive p\u00e5 maskin, 13\n\n\n\n14 trenger han alltid en sekret\u00e6r som kopierer det han skriver for h\u00e5nd, eller hun skriver n\u00e5r han dikterer. Han synes det er horribelt at han av og til ikke finner noen som er villig til \u00e5 hjelpe ham med datamaskinen klokka ni om kvelden. Tross dette er han ikke t\u00e5lmodig nok til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 min historie om nuller og enere. P\u00e5 den annen side eier han ikke en gang et skrujern, og han kan ikke skifte sikringene i huset. Han har ikke husn\u00f8kler, for det er utenkelig for ham at ingen skulle vente p\u00e5 ham n\u00e5r han kommer hjem. N\u00e5r jeg forteller denne historien til mine norske venner, har de det veldig moro og kanskje tenker de at alle italienske menn er s\u00e5nn. Hvis min samtalepartner er interessert i nuller og enere, da begynner jeg \u00e5 forklare. \u00abTenk p\u00e5 alle v\u00e5re fornemmelser av varme og kulde, sn\u00f8 og sol for deg er dette prim\u00e6re symboler. Men en datamaskin forst\u00e5r bare to symboler; null og en. I en datamaskin er det millioner av nuller og enere alle sammen representerer nummer, kj\u00e6rlighetsbrev, bankkonti, bilder og film, b\u00f8lger i havet, musikk, vaskemaskinlogikk og alt som datamaskinen representerer og styrer. Jeg m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 tilpasse historien til min samtalepartners smak og interesse jeg snakker ikke om nummer og bankkontoer til de av mine venninner som aldri har skj\u00f8nt det med renter, og som aldri har jobbet en dag i hele sitt liv (men kredittkort kan de bruke\\!). Jeg snakker ikke om vaskemaskiner til menn, som for eksempel mine tidligere skolekamerater som n\u00e5 er 40 \u00e5r gamle og fremdeles bor hjemme hos sin mor, og som enn\u00e5 ikke kan skille vaskemaskinen fra sko- 14\n\n\n\n15 skapet. N\u00e5r jeg har skj\u00f8nt hvordan vedkommende er og hvordan jeg kan snakke til samtalepartneren min p\u00e5 best mulig m\u00e5te, kan jeg fortsette med min historie. For \u00e5 g\u00e5 fra v\u00e5re symboler hvitt og r\u00f8dt, v\u00e5re navn, musikk til enere og nuller, finnes det regler eller protokoller som ASCII eller Internett. Her kan samtalen ta slutt, for eksempel med kommentaren: \u00abJeg skj\u00f8nner ikke b\u00e6ret av dette, og n\u00e5 f\u00f8ler jeg meg ganske deppa.\u00bb Da begynner vi \u00e5 snakke om noe annet. Men hvis vedkommende stiller meg et sp\u00f8rsm\u00e5l, da er det stor sannsynlighet for at jeg lykkes med min misjon om \u00e5 fortelle om nuller og enere\\! Vi ler og snakker litt om gamle dager, og s\u00e5 fortsetter jeg \u00e5 forklare... Internett er et sett med regler som f\u00e5r datamaskinene til \u00e5 kommunisere med hverandre gjennom telefonlinjer. Og i stedet for \u00e5 forklare med det samme hvordan Internett virker, starter jeg med bin\u00e6rsystemet, for hvis en forst\u00e5r eller er litt fascinert av bin\u00e6rsystemet, da kan man forst\u00e5 de andre protokollene. Og hvis Internett er en protokoll, m\u00e5 jo protokoller v\u00e6re viktige\\! Alle kan telle, og alle er vant til \u00e5 bruke desimalsystemet. Ti er det antall fingre vi har, og vi har ti tall fra 0 til 9. Datamaskinens logikk er basert p\u00e5 det bin\u00e6re systemet. Hvis vi hadde v\u00e6rt uhyrer med to fingre, s\u00e5 hadde vi kanskje brukt bin\u00e6rsystemet. I det bin\u00e6re systemet er det to siffer: 0 og 1. 0 representerer v\u00e5r null, og 1 tilsvarer v\u00e5rt ettall. For \u00e5 representere 2, skriver jeg 10, for jeg har ikke flere siffer etter 1-tallet. For 3, skriver jeg blir 100, og 5 blir 101. Jeg kan ikke bruke andre siffer enn 0 og 1. 15\n\n\n\n16 110 tilsvarer 6, og 111 er 7, og s\u00e5 videre i det uendelige er 20, som er det antall \u00e5r jeg har levd med informatikk. Et kjent innkodingssystem basert p\u00e5 bin\u00e6rsystemet er ASCII (American Standard Code for Information Interchange), som ble laget for lenge siden for teleterminaler. Siden datamaskiner bare forst\u00e5r 0-er og 1-ere, gir ASCII-systemet mulighet til \u00e5 gj\u00f8re tegn om til tall av nuller og enere. Egentlig er ASCII-koden en tabell som knytter hvert symbol i alfabetet og hvert numerisk siffer til en sekvens av 8 bit, alts\u00e5 0-er og 1-ere. Hvis jeg tar navnet mitt, Letizia, og konverterer det ved hjelp av denne tabellen, ser jeg at stor L blir , E blir , og s\u00e5 videre helt til man f\u00e5r Dette er lite poetisk Letizia er bedre\\! Er det nyttig \u00e5 kunne konvertere sitt eget navn ved hjelp av AS- CII? Er det viktig \u00e5 kunne alle ASCII-kodene utenat? Absolutt ikke\\! Jeg ville blitt bekymret hvis mine barn en dag ville l\u00e6re dette utenat. Noen av mine kolleger morer seg med s\u00e5nt, men det er de samme som spiser koffein med skje fra kaffeboksen de som leser togtabeller f\u00f8r de sovner, og grammatikken i spr\u00e5k de ikke kan. Men for vanlige mennesker kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 ikke bli redd n\u00e5r man ser ordet ASCII for eksempel n\u00e5r noen \u00f8nsker ens CV i ASCII-format. Man trenger ikke \u00e5 gi opp \u00e5 s\u00f8ke 16\n\n\n\n17 Figur 1.2 Bill Clintons ansikt tegnet med ASCII-symboler 17\n\n\n\n18 jobb av den grunn det er nok \u00e5 produsere en tekst i et program som NotePad, eller lagre CV en som enkel tekst. Denne operasjonen fjerner halvfet skrift, understrekninger og alle de rare fine tingene som vi gjerne bruker i v\u00e5re dokumenter. Hele denne historien med nuller og enere viser oss at datamaskinen ikke er s\u00e5 veldig lur den er heller litt sm\u00e5slem og lite fleksibel noen ganger. Men vi m\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige, for til syvende og sist skj\u00f8nner den jo bare nuller og enere selv om den skj\u00f8nner millioner av dem, og behandler dem og kombinerer dem i en fantastisk fart. Figur 1.3 Roberto 2 \u00e5r gammel. Videokonferanse med bestemor 18\n\n\n\n19 Min mor synes at datamaskinen er en dum maskin. Da jeg dro fra Italia, kj\u00f8pte hun seg en. Hun fikk den tilknyttet et nettverk, begynte \u00e5 skrive og motta e-post, og printe ut bilder av sitt f\u00f8rste barnebarn. Nyf\u00f8dte babyer forandrer seg fra dag til dag, og hun ville aldri akseptert \u00e5 g\u00e5 glipp av denne utviklingen. N\u00e5 som barnebarnet har blitt st\u00f8rre, snakker de sammen i telefonen, gjennom datamaskin og internett-telefoni, og bildene er ikke s\u00e5 viktige lenger. De f\u00f8rste gangene min mor brukte datamaskinen, ringte hun stadig vekk til meg. Hennes sp\u00f8rsm\u00e5l var av typen: \u00abFikk du den e-posten som jeg nettopp sendte?\u00bb Og jeg spurte: \u00abHvilken da, mamma?\u00bb Og hun svarte: \u00abDen hvor jeg forklarte bla-blabla\u00bb, og s\u00e5 fulgte en 20 minutter lang samtale. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 forklare at e-post er mer som et brev n\u00e5r den kommer, er det ikke gitt at man leser den med det samme. Det er ikke som en telefonsamtale, der den ene ringer, og den andre m\u00e5 svare med det samme for \u00e5 kunne kommunisere. En vakker dag uteble en av disse annonserte e-postene hennes. Det kom heller en ny telefon fra min mor: \u00abDatamaskinen er virkelig dum\\! Jeg hadde skrevet med komma etter idi, istedenfor Og datamaskinen sa: \u00abFatal error, Could not deliver\u00bb. Bare p\u00e5 grunn av at jeg hadde skrevet et komma og ikke et punktum det var da vel ikke s\u00e5 fatal feil\\!\u00bb 19\n\n\n\n20\n\n\n\n21 2 Hardware Da jeg var liten p\u00e5 1960-tallet, hadde bestem\u00f8drene mine s\u00f8lvh\u00e5r, og n\u00e5r det var fest hadde de p\u00e5 seg bl\u00e5 silkekjoler. De fortalte historier og oppf\u00f8rte seg som bestem\u00f8dre flest. Min mormor Isabella var fremdeles l\u00e6rer, som hun hadde v\u00e6rt ved samme skole i 40 \u00e5r, hvor hun alltid brukte samme pedagogiske metode basert p\u00e5 autoritet. Denne autoriteten har hun fremdeles n\u00e5r hun 94 \u00e5r gammel dirigerer oss alle fra sin rullestol. Hvem vet n\u00e5r mine bestem\u00f8dre begynte \u00e5 f\u00f8le seg gamle? Da jeg begynte p\u00e5 informatikk og min forlovede p\u00e5 elektronikk, kommenterte min bestemor: \u00abMen du og kj\u00e6resten din, dere vil at hele verden skal eksplodere\\!\u00bb N\u00e5 er det ikke fasjonabelt \u00e5 bli gammel. Hver dag f\u00e5r vi u\u00f8nsket e-post for eksempel fra noen som vil selge Viagra. Og mange har oppskriften p\u00e5 hvordan man forblir ung. \u00abFeel young Letizia\u00bb st\u00e5r det i emnefeltet for e-posten, som jeg sletter med det samme. Og jeg blir til og med sint, for jeg sp\u00f8r: Hvordan er det mulig at ikke de ansvarlige p\u00e5 driftssenteret p\u00e5 et informatikk-institutt klarer \u00e5 stanse disse forstyrrelsene? 21\n23 Figur tallet koble den til tv-en. Ingen disketter, man brukte kassettspiller. Intet nettverk. Hvis noen hadde sagt til meg at datamaskinen skulle kunne kobles til telefonen, ville det h\u00f8rtes like rart ut som \u00e5 koble kj\u00f8leskapet til stekeovnen. P\u00e5 Spectrum en kunne man leke og programmere i programmeringsspr\u00e5ket Basics. Jeg har ikke brukt min Spectrum s\u00e5 veldig mye. For 20 \u00e5r siden klaget 23\n25 Figur 2.4 Dr\u00f8mmen om Candy Candy P\u00e5 skolen var jeg flink p\u00e5 min m\u00e5te, for jeg har klisterhjerne. Jeg l\u00e6rte \u00e5 oversette fra latin og fra gresk, og jeg fikk gode karakterer i matematikk. Men jeg inns\u00e5 senere at jeg ikke hadde forst\u00e5tt forholdet mellom skolekunnskap og livet kanskje fordi jeg begynte p\u00e5 skolen et \u00e5r f\u00f8r de andre. Eller kanskje fordi jeg s\u00e5 p\u00e5 japanske tegnefilmer da jeg var 17 \u00e5r gammel. Eller fordi jeg sv\u00f8mte tre timer hver eneste dag fra jeg var 6 til jeg var 18 \u00e5r. Eller kanskje fordi jeg brukte for mye tid p\u00e5 \u00e5 gr\u00e5te og le. \u00c5 v\u00e6re f\u00f8lsom var ikke positivt p\u00e5 1970-tallet. Jeg lurer p\u00e5 om 25\n\n26 mine skolekamerater tenkte p\u00e5 livet som ventet p\u00e5 oss, og p\u00e5 viktigheten av v\u00e5re valg. Det var en uengasjert, morsom stemning p\u00e5 latinskolen i Pisa p\u00e5 1970/80-tallet. De siste representanter for de som hadde v\u00e6rt engasjert i 1968 og 1977 var allerede ute. De hadde kjempet for at skolen ikke skulle v\u00e6re autorit\u00e6r, som den var en gang; de hadde kjempet for at gutter og jenter skulle f\u00e5 g\u00e5 i samme klasse og for kvinners rettigheter. Vi kvinner som var f\u00f8dt p\u00e5 1960-tallet hadde ingenting vi skulle kjempe for bare mye \u00e5 demonstrere og bevise. Vi skulle ikke f\u00f8lge i v\u00e5re m\u00f8dres fot- Figur 2.5 Klasse 1 C, skole\u00e5ret\n\n27 spor, men i v\u00e5re fedres. Vi skulle v\u00e6re sterke nok til \u00e5 g\u00e5 den veien som 68 erne hadde \u00e5pnet for oss de som hadde kjempet for kvinnenes rettigheter. I utlandet tror mange at den italienske kvinne fremdeles er en h\u00f8nemor som er hjemme og lager mat og mange barn. Da forteller jeg om mine skolevenninner, som n\u00e5 er 40 \u00e5r. Den ene har bodd i London i 20 \u00e5r. Jeg har ikke sett henne siden skoletiden, men ryktene sier at hun er single, moteslave, uten barn, snakker perfekt engelsk, fransk og tysk, og snakker italiensk med engelsk aksent. Vi lo alltid sammen. Jeg tror jeg ville gr\u00e5tt hvis jeg hadde h\u00f8rt henne snakke italiensk med engelsk aksent. Jeg lurer p\u00e5 hvordan latteren hennes er n\u00e5. En annen venninne bor i Tokyo. Hun har bare ett barn, men minst to au pair, for hun er alltid rundt omkring i verden. Hun snakket engelsk med amerikansk aksent allerede da vi gikk p\u00e5 latinskolen, og hun lot aldri muligheten g\u00e5 fra seg til \u00e5 snakke om amerikanske rollefigurer og amerikanske ord. Jeg har disse nyhetene om mine eksvenninner fra den eneste av oss som fremdeles er i Pisa. Hun var ogs\u00e5 ambisi\u00f8s og et konkurransemenneske. Hun er n\u00e5 moteslave, diettslave, treningsnarkoman, interi\u00f8rslave og har et par barn som er slaver av moren og kl\u00e6rne hun kj\u00f8per til dem. Vi som har reist ut, m\u00f8tes aldri. De flinkeste blant oss har blitt leger. En av dem traff vi imidlertid i Torino en gang, da hun gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re levertransplantasjon. Det var i den tiden man skulle gjennomf\u00f8re de f\u00f8rste levertransplantasjonene 27\n\n28 i Italia. Hun har to barn som hun treffer mellom den ene transplantasjonen og den andre. Ingen av vennene mine gir uttrykk for at de elsker arbeidet sitt, men n\u00e5r vi kommuniserer via e- post, sier de at jeg er patetisk og gal n\u00e5r jeg forteller at jeg har begynt \u00e5 jobbe mindre, og at jeg sier nei til viktige jobber og at jeg henter mine barn klokka fire i barnehagen. Siden jeg begynte \u00e5 jobbe mindre, har jeg spurt meg hvorfor jeg har blitt informatiker. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som folk ofte stiller meg: \u00abHvorfor ble du informatiker, og hvorfor flyttet du til Skandinavia?\u00bb Jeg har gitt forskjellige svar, b\u00e5de til dem og til meg selv. Det er en lang historie. P\u00e5 den ene siden valgte jeg informatikk fordi det ga utsikter til en karriere i det jeg var flink til, uten at jeg tenkte s\u00e5 mye p\u00e5 hva jeg likte \u00e5 gj\u00f8re. Min styrke var hukommelsen. Etter hvert har jeg skj\u00f8nt at det er mange andre kvaliteter som er viktigere enn den, som t\u00e5lmodighet, kreativitet, evne til \u00e5 lytte til seg selv og skj\u00f8nne hva man vil, og evne til \u00e5 lytte til andre og sette seg inn i deres situasjon. Hvis jeg tenker tilbake p\u00e5 tiden p\u00e5 latinskolen, husker jeg vanvittig nok alt: Alle vitser som vi fortalte, alle tullenavnene som vi ga l\u00e6rerne. Jeg husker matematikkl\u00e6reren som forklarte oss om regnemaskinen Texas T57, og hun pleide \u00e5 si: \u00abDen m\u00e5 tenke litegrann\u00bb n\u00e5r det dr\u00f8yde litt f\u00f8r maskinen ga svaret. Jeg husker spilloppene v\u00e5re: Under spr\u00e5kpr\u00f8ver sendte vi tekster under d\u00f8ra til en venn, som tok dem med til biblioteket, lette opp oversettelsen og sendte dem tilbake til oss. Jeg tenker tilbake p\u00e5 min venninne som n\u00e5 bor i London hun kopierte to setninger som ikke sto i den greske teksten 28\n\n29 som professoren hadde gitt oss. Av den grunn ble juksingen v\u00e5r oppdaget, og vi fikk husarrest i 2 uker av foreldrene v\u00e5re. Jeg husker en setning av Kierkegaard: Det viktige er ikke hva man bestemmer seg for, men at man bestemmer seg. Av denne setningen forsto jeg at skolen hadde noe med livet \u00e5 gj\u00f8re, men jeg husker aldri \u00e5 ha snakket med mine venner om aspirasjoner, dr\u00f8mmer, hva vi var flinke til og hva vi likte. Vi konkurrerte med hverandre spesielt vi jenter. Vi ble kvinner som jobber for mye, eller spiser for mye eller for lite i hvert fall gj\u00f8r vi for mye av noe. Pisa er en informatikk- og matematikkby. Den f\u00f8rste datamaskinen i Italia ble bygd i Pisa. Den het CEP (Calcolatrice Elettronica Pisana) og den ble operativ rundt CEP hadde minne med magnetiske enheter, med 8192 celler \u00e0 36 bit. Omtrent samme minne hadde Spectrumen, men CEP var tusen ganger st\u00f8rre og tusen ganger dyrere og tusen ganger vanskeligere \u00e5 bruke. Konstruksjonen av CEP begynte i 1959, og det var et prosjekt som ble startet av nobelprisvinneren Enrico Fermi. Enrico Fermi hadde studert ved Scuola Normale Superiore i Pisa, og var tilknyttet det vitenskapelige milj\u00f8et i byen. Den f\u00f8rste universitetsdatamaskinen var blitt installert i 1946 ved Universitetet i Pennsylvania, omtrent 20 \u00e5r f\u00f8r. Milj\u00f8et rundt universitetet og realfagfakultetet i Pisa er en parallellverden som har lite \u00e5 gj\u00f8re med det borgerlige liv av butikkeiere og advokater. Hvis det var noe jeg \u00f8nsket sommeren etter artium, var det \u00e5 bo alene i en annen by og bytte milj\u00f8. Men jeg var ikke sterk 29\n\n30 Figur 2.6 CEP, slik den var installert i \u00f8verste etasje p\u00e5 instituttet ved Universitetet i Pisa nok til \u00e5 kjempe mot mine foreldre for \u00e5 f\u00e5 lov. Nesten alle mine skandinaviske jevnaldrende har studert hjemmefra takket v\u00e6re studiel\u00e5net fra L\u00e5nekassen. Men i Italia, for en person fra Pisa p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet, var det \u00e5 studere ute utenkelig. Jeg kjente ikke informatikk-verdenen s\u00e6rlig godt. Det jeg hadde skj\u00f8nt var at ingen i mitt milj\u00f8 ville begynne p\u00e5 informatikk. Og ingen av mine foreldres venner jobbet med informatikk. Jeg hadde h\u00f8rt om nobelprisvinneren Enrico Fermi og om CEP, og om forbindelsen mellom universitetet og USA, og ogs\u00e5 med Sovjetunionen. Man sa at ved universitetet i Pisa fantes det spio- 30\n\n31 ner fra \u00f8st som kom for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 konstruere datamaskiner. Egentlig var det en professor fra Ungarn der, og hvordan en ungarsk mann p\u00e5 30 \u00e5r klarte \u00e5 bli professor ved universitetet i Pisa p\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet er et mysterium. P\u00e5 den annen side var von Neumann, som oppfant arkitekturen til de moderne datamaskinene, fra Ungarn. S\u00e5 alt kom ikke fra USA i de \u00e5rene. Det \u00e5 begynne p\u00e5 informatikk var som \u00e5 flytte tusenvis av kilometer bort. Mens mine medstudenter fra latinskolen begynte p\u00e5 jus og medisin, og noen gutter p\u00e5 elektronikk, begynte jeg som den eneste fra hele skolen p\u00e5 informatikk. Mens mine skolekamerater fant igjen sine venner som l\u00e6rere og naboer, kom jeg i en ny parallellverden sammen med 1200 studenter fra resten av Italia. Bare av den grunn vil jeg aldri angre p\u00e5 at jeg begynte med informatikk. V\u00e5re professorer var de som hadde bygd CEP. Det var de som hadde ledet evolusjonen av moderne datamaskiner, fra r\u00f8r, transistorer og integrerte kretser til mikroprosessoren. Mikroprosessoren, som muliggjorde PC-en, mobiltelefonen og alle de andre dingsene som vi bruker n\u00e5, var allerede oppfunnet i Legenden forteller at i \u00e5rene etter 1970 begynte noen amerikanske gutter \u00e5 lage datamaskiner og programmere i garasjen. I 1975 grunnla Bill Gates og hans venn Paul Allen Microsoft, som produserte og solgte programmer for PC. I 1978 kom deres salg opp i 1 million dollar pr. \u00e5r. Operativsystemet MS-DOS ble IBMs operativsystem i I 1985 ble Windows kommersialisert, som er det Windows-baserte operativsystemet som bygger p\u00e5 DOS. 31\n\n32 Professorene v\u00e5re snakket lite om denne teknologiske utviklingen. Om noen hadde spurt meg hvem Bill Gates var, hadde jeg kanskje svart at det var en amerikansk sanger. P\u00e5 universitetet var de 1200 studentene delt inn i 4 grupper. Min gruppe hadde forelesninger i en gammel kino som ikke lenger var i bruk, og den var kald\\! Men et par av professorene var alltid kledd i skjorte med korte armer, og det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 spionene i 007- filmene. Kanskje hadde de kj\u00f8pt skjortene mens de var i USA, eller kanskje var det bare en kinoeffekt, siden de beveget seg og snakket foran et gammelt lerret. Det var ikke lett \u00e5 konsentrere seg i en kino med 300 nye ansikter og nesten like mange forskjellige dialekter eller i det miste aksenter. Stolene var harde, og det var ikke bord til \u00e5 skrive p\u00e5. Fakultetet var ikke forberedt p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt antall f\u00f8rste\u00e5rsstudenter, og n\u00e5 undrer jeg meg p\u00e5 hvordan de klarte \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen. Figur 2.7 Inni datamaskinen 32\n\n33 Vi s\u00e5 ikke en datamaskin f\u00f8r i det 3. \u00e5ret. Vi \u00f8dela hodene v\u00e5re med logikk som egentlig l\u00e5 n\u00e6rmere filosofien. G\u00f6dels teoremer, som ble utledet i 1920, minner oss om at ingen kunstige systemer kan beskrive virkeligheten, verken komplett eller p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at det er korrekt. N\u00e5r vi gir alle v\u00e5re penger til en virtuell bank, eller enda viktigere, n\u00e5r vi om noen \u00e5r overlater hjertet eller andre syke organer til et dusin datamaskiner, vil G\u00f6dels teoremer alltid v\u00e6re der og minne oss om at datamaskiner og deres programmer kan ta feil i likhet med oss. Vi l\u00e6rte algoritmer, programmeringsteori, programmeringsspr\u00e5k og operativsystemer. Vi leste i m\u00e5nedsvis om det mytiske operativsystemet IBM 360, som allerede var 20 \u00e5r gammelt for 20 \u00e5r siden. Jeg leste om dette i 9 m\u00e5neder, for jeg trengte s\u00e5 lang tid for \u00e5 skj\u00f8nne en engelsk bok av Stuart E. Madnick og John J. Donovan som het Operativsystemer som vi kalte madnickdon. Jeg hadde aldri lest engelsk p\u00e5 skolen f\u00f8r. IBM 360 var et program og et operativsystem; og det er et spesielt program, for det er det som gir oss mulighet til \u00e5 aktivere og behandle alle de andre programmene, og det er gjerne det f\u00f8rste programmet brukeren m\u00f8ter. S\u00e5 det er veldig viktig, men i de fleste tilfellene velger ikke brukeren det bevisst. Jeg har aldri sett en IBM 360 i hele mitt liv, men jeg har brukt og diskutert Unix, Mac, Windows og Linux (som er en implementasjon av Unix), og Symbian, som er operativsystemet til Nokiatelefonen og noen til. 33\n\n35 3 Programmering Fra: Bianca Til: Letizia Dato 2. september 2003 Emne: Men hva er denne Java-telefonen? Min kj\u00e6re Letizia, jeg er glad vi traff hverandre igjen i juli. Du er fremdeles den samme, selv om du er professor n\u00e5. Jeg skriver for \u00e5 se om adressen din virker, og benytter sjansen til \u00e5 stille deg et sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det tilfelle at s\u00f8nnen min trenger Java-telefon n\u00e5 n\u00e5r han skal begynne p\u00e5 ingeni\u00f8rstudiet i informatikk? Han har allerede en datamaskin, og p\u00e5 5 \u00e5r har jeg brukt 10 millioner av de gamle italienske lire p\u00e5 datamaskiner. Hele arven fra min far har g\u00e5tt med til det. Her er det forferdelig varmt. Hvis jeg noen gang bestemmer meg for \u00e5 reise med fly, skal jeg komme og tilbringe sommeren hos deg. Da kan jeg hjelpe deg, og s\u00e5 slipper jeg \u00e5 ha det s\u00e5 varmt. Her er det ingen som trenger meg lenger. Kj\u00e6rlig hilsen Bianca 35\n\n36 Figur 3.1 Min Java-telefon Fra: Letizia Til: Bianca Dato 2. september 2003 Emne: Re: Men hva er denne Java-telefonen? Kj\u00e6re Bianca, for en hyggelig overraskelse\\! Jeg kan ikke tro at s\u00f8nnen din allerede er blitt 19 \u00e5r. Jeg har sett ham bare \u00e9n gang, og det var 36\n\n37 da jeg bes\u00f8kte deg p\u00e5 sykehuset da han var nyf\u00f8dt. At det g\u00e5r mot slutten p\u00e5 din mammarolle mens jeg nettopp har begynt, f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 sv\u00f8mmekonkurransene 4 x 100 m crawl, da dere alltid fikk meg til \u00e5 sv\u00f8mme siste etappe, fordi jeg var den tregeste av oss. Og dere led og ventet og m\u00e5tte se p\u00e5 at laget kom sist eller nest sist. Jeg var d\u00e5rligst i sv\u00f8mmekonkurransene. Har jeg noen gang fortalt deg at jeg gr\u00e5t da vi trente, fordi det var s\u00e5 slitsomt og trist \u00e5 v\u00e6re i vannet alene og se p\u00e5 den svarte linjen i 3 timer, 8 km hver dag? N\u00e5 elsker jeg \u00e5 sv\u00f8mme, men jeg sv\u00f8mmer aldri mer enn 1500 m, og hvis den svarte linjens tristesse kommer over meg, da g\u00e5r jeg opp av vannet i rakettfart. Den samme melankolien lider jeg ogs\u00e5 noen ganger av p\u00e5 jobb n\u00e5. Jeg liker \u00e5 forelese, og jeg liker informatikk, men jeg tror ikke at jeg er f\u00f8dt for forskning. N\u00e5r jeg m\u00e5 studere alene, revidere artikler som andre har skrevet, og n\u00e5r mine kolleger graver seg ned p\u00e5 sine kontorer, da kjenner jeg den svarte linjens melankoli. Du sp\u00f8r meg hva en Java-telefon er, og om den er nyttig for en ingeni\u00f8rstudent. Du aner ikke hvor glad jeg blir n\u00e5r du stiller meg et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. Du vet at jeg ikke kan utst\u00e5 \u00e5 f\u00f8le meg alene og misforst\u00e5tt. For en informatiker som meg har det ikke alltid v\u00e6rt lett \u00e5 dele erfaringer med de som ikke er informatikere. Det m\u00e5 v\u00e6re derfor at jeg har giftet meg med en informatiker, og mange av mine venner p\u00e5 universitetet og kolleger p\u00e5 jobb har giftet seg med hverandre. Mobiltelefonen ser ut til \u00e5 bli v\u00e5r redning og v\u00e5rt treffpunkt med vanlige folk. 37\n\n38 Egentlig har det skjedd en voldsom utvikling siden jeg gikk p\u00e5 universitetet og leste informatikk p\u00e5 transparenter p\u00e5 engelsk med stor font, minst 18 punkt. Fordi du aldri hadde sett en transparent f\u00f8r, lurte du en gang p\u00e5 hvorfor man skrev det p\u00e5 denne m\u00e5ten, mens jeg pr\u00f8vde \u00e5 lese p\u00e5 bussen p\u00e5 vei til en vannpolokamp i Roma. Og jeg ler fremdeles n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 ditt sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abMen p\u00e5 informatikk, er det fordi mange ikke ser s\u00e6rlig godt at dere m\u00e5 skrive med s\u00e5nne store bokstaver?\u00bb Du m\u00e5 si til s\u00f8nnen din at en Java-telefon er nyttigere for en som kj\u00f8rer traktor enn for ham. Og jeg tuller ikke\\! F\u00f8r vi kom hit, var vi 4 dager i Maremma i S\u00f8r-Toscana, p\u00e5 en g\u00e5rd hos noen b\u00f8nder. De har ikke noe varmesystem, s\u00e5 om vinteren f\u00e5r de varme fra \u00e9n eneste vedovn. Faren p\u00e5 50 \u00e5r har bare ei tann, og han trives bedre med \u00e5 konversere skrikende til sine 150 sauer enn med oss intellektuelle fra nord. Den 20 \u00e5r gamle s\u00f8nnen kan ikke engelsk. Han kj\u00f8rer traktor p\u00e5 en st\u00f8rre g\u00e5rd i n\u00e6rheten, og ble aldri ferdig med ungdomsskolen. Han viste meg sin nye mobil, og han sa: \u00abVet De, frue, dette er en Javatelefon.\u00bb Han forklarte at med denne telefonen kunne han laste ned spill fra Internett. Men la oss komme til saken: Mitt svar er nei, s\u00f8nnen din trenger ikke Java-telefon. S\u00e5 lenge mobiltelefonen hans virker, kan han bruke den. Hvis du er t\u00e5lmodig nok til \u00e5 lese alt jeg skriver, vil du bli overbevist om at jeg har rett. Og hvis du har stor nok tro p\u00e5 meg og p\u00e5 deg selv, kan du bruke denne historien for \u00e5 overbevise 38\n\n39 ham om at du ogs\u00e5 skj\u00f8nner informatikk. Har du ikke sv\u00f8mt p\u00e5 lag med en informatikkprofessor i \u00e5revis kanskje? N\u00e5r vi p\u00e5 informatikkspr\u00e5ket sier Java, mener vi et spesifikt programmeringsspr\u00e5k og dets utviklingsmilj\u00f8. Java-spr\u00e5ket ble laget av Sun Microsystem, og det har v\u00e6rt tilgjengelig siden midten av 1990-tallet. Det som er nytt med Java i forhold til andre spr\u00e5k som kom f\u00f8r det, er at etter at et Java-program er kompilert, kan det kj\u00f8res p\u00e5 datamaskiner, telefoner, tv-er og andre dingser som har en Java virtuell maskin (JVM fra engelsk, Java Virtual Machine). En virtuell maskin kan du tenke deg som en liten motor som kan kj\u00f8re programmer. Andre programmeringsspr\u00e5k, som for eksempel C, CC++ og Pascal, som ikke trenger den lille motoren, krever at programmet blir bare nuller og enere, som kan kj\u00f8res direkte av datamaskinens prosessor. En Java-telefon har alts\u00e5 en virtuell maskin, JVM, og den har derfor evne til \u00e5 kj\u00f8re Java-programmer. Egentlig er det vanlig \u00e5 laste ned programmer og spill p\u00e5 egen telefon som allerede er laget av telefonprodusenter. De mest avanserte brukere som kjenner programmeringsspr\u00e5ket Java kan skrive sitt eget program, kompilere og laste det ned p\u00e5 sin egen telefon for \u00e5 kj\u00f8re det. Et programmeringsspr\u00e5k ligner p\u00e5 spr\u00e5k som italiensk, norsk eller engelsk. Det har en grammatikk som styrer hvordan man skriver setninger, og en leksikalsk struktur som regulerer hvordan man skriver ord. P\u00e5 norsk er det korrekt \u00e5 skrive ord som datamaskin, glede og blomster, men ikke calculatore, letizia og fiore. P\u00e5 norsk kan jeg skrive \u00abLetizia jobber p\u00e5 en datama- 39\n\n40 skin\u00bb, men ikke \u00abLetizia jobber p\u00e5 en datamaskiner\u00bb. N\u00e5r jeg sier eller skriver \u00abLetizia jobber p\u00e5 en datamaskin\u00bb, vil de som kan det norske spr\u00e5ket knytte en betydning til denne setningen, selv om de ikke kan vite hva slags datamaskin jeg jobber p\u00e5. Tolkning av setninger i spr\u00e5ket er betinget av sosial og kulturell kontekst og milj\u00f8, og av mottakerens erfaring. Ingen av oss kjenner alle reglene i det norske spr\u00e5ket, men vi kan likevel bruke det. Et programmeringsspr\u00e5k kan v\u00e6re mye enklere og mer presist enn et levende spr\u00e5k, fordi det til syvende og sist m\u00e5 forst\u00e5s av en datamaskin som bare forst\u00e5r nuller og enere, og som prinsipielt ikke har noen sosial eller kulturell kontekst. For \u00e5 f\u00e5 en smakebit av et Java-program, kan vi se p\u00e5 f\u00f8lgende: System.out.println(\u00abHallo alle sammen\\!\u00bb); Dette fragmentet sier til datamaskinen at den skal vise f\u00f8lgende setning p\u00e5 skjermen: \u00abHallo alle sammen\u00bb. De fleste programmeringsspr\u00e5k er basert p\u00e5 engelsk. Trikset er \u00e5 huske rekkef\u00f8lgen med punktum, komma og semikolon. For \u00e5 f\u00e5 den vidunderlige setningen ut p\u00e5 skjermen til alle sammen til datamaskiner eller telefoner eller enhver annen dings som har en Java virtuell maskin m\u00e5 jeg f\u00f8lge en rekke steg. Jeg m\u00e5 ha en datamaskin hvor jeg kan installere Java Software Development Kit, og som i det minste tilbyr en kompilator, som er et program som gj\u00f8r om et program som er skrevet av mennesker til et program som kan forst\u00e5s av datamaskinen, det vil si nuller og enere. Jeg m\u00e5 pakke 40\n\n41 mitt System.out.println(\u00abHallo alle sammen\\!\u00bb) i et lite program som er mer komplett og som heter compilation unit. Og da m\u00e5 jeg v\u00e6re veldig t\u00e5lmodig og ha mye entusiasme. Hvis man aldri har sett en kompilator, kan man trenge ei hel uke p\u00e5 dette. Ideelt sett burde man ha en venn eller venninne eller en s\u00f8nn eller et barnebarn som man kan snakke med om frustrasjoner og vise den f\u00f8rste \u00abHallo til alle sammen\\!\u00bb til, kanskje skrevet 100 ganger p\u00e5 skjermen, eller kanskje gjort om til \u00abTil helvete med deg og alle andre datamaskiner\\!\u00bb. N\u00e5 kan du sp\u00f8rre hvorfor jeg skriver \u00abHallo alle sammen\\!\u00bb hundre ganger eller tusen ganger hva er meningen med det? Ingenting, det er en \u00f8velse. P\u00e5 den annen side, hva er meningen med \u00e5 sv\u00f8mme fram og tilbake hundre ganger i et sv\u00f8mmebasseng? Det er en \u00f8velse, men det er en viktig \u00f8velse, for n\u00e5r vi har l\u00e6rt datamaskinen \u00e5 gj\u00f8re det samme s\u00e5 mange ganger som vi vil, har vi skj\u00f8nt poenget. Styrken til datamaskinen ligger her. Javisst er datamaskinen dum, og den kan gj\u00f8re bare enkle ting p\u00e5 null- og ener-niv\u00e5, men dens styrke er at disse enkle operasjonene kan gj\u00f8res veldig raskt, og at datamaskinen verken blir sliten eller kjeder seg akkurat som vaskemaskinen, som g\u00e5r rundt og rundt uten \u00e5 bli sliten. Det er derfor datamaskinen ble oppfunnet i l\u00f8pet av den andre verdenskrig for at man skulle kunne regne mye og raskt. \u00c5 l\u00e6re \u00e5 programmere er ikke vanskeligere enn \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lage mat, strikke eller dyrke planter i hagen. Det krever tid, t\u00e5lmodighet og interesse. Det er imidlertid ikke s\u00e5 viktig \u00e5 kunne 41\n\n42 programmere for \u00e5 bruke informatikk i jobben eller som hjelp i hobbyen. Hvis jeg vil ha roser til vasen min, kan jeg g\u00e5 ned i hagen og ta dem fra busker som ble plantet for mange ti\u00e5r tilbake, og som naboene (som er mer t\u00e5lmodige enn meg) passer p\u00e5 hvert \u00e5r. Hvis jeg i stedet vil dyrke roser p\u00e5 min balkong, m\u00e5 jeg g\u00e5 til en blomsterbutikk og kj\u00f8pe planter, krukker og jord. Jeg m\u00e5 plante roser, og kanskje kommer det ikke en eneste blomst det f\u00f8rste \u00e5ret, men da har jeg l\u00e6rt noe om hvordan jeg kan plante dem neste \u00e5r. I dag kan nesten alle programmer lastes ned fra nettsider noen mot betaling, andre ikke. Eller man kan kj\u00f8pe dem i en butikk. \u00c5 installere et program betyr \u00e5 f\u00f8lge et sett med enkle steg, for eksempel \u00e5 sette inn en cd-rom og svare p\u00e5 noen prosedyresp\u00f8rsm\u00e5l. Ja, man trenger t\u00e5lmodighet for \u00e5 lese og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l som programmet sp\u00f8r oss om. Man m\u00e5 v\u00e6re modig og ha tillit til at man skal klare det, og vite at hvis man ikke klarer det, s\u00e5 er det mulig \u00e5 avbryte prosedyren og begynne forfra igjen. Roseeksperter trenger ikke \u00e5 g\u00e5 og kj\u00f8pe roser i blomsterbutikken, for de klarer \u00e5 produsere nye planter av de gamle ved hjelp av sofistikerte teknikker. De som kan programmere, kan skreddersy de programmene de har f\u00e5tt, og lage nye. Ved f\u00f8rste blikk kan man tro at det er bare de som kan programmere, og som har dyptg\u00e5ende kunnskap om datamaskinen og dens logikk, som vet \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg dette i sitt eget liv. Min erfaring tilsier 42\n\n43 Figur 3.2 En rosebukett at dette er feil. Jeg har sett ber\u00f8mte kolleger, forskere og programmerere som av en eller annen merkelig grunn ikke har mobiltelefon eller de har det, men klarer ikke en gang \u00e5 sende en SMS. Og p\u00e5 den m\u00e5ten mister de en viktig kommunikasjonskanal med sine barn og barnebarn. Jeg kjenner ber\u00f8mte informatikere som bruker gamle datamaskiner. Jeg ser hver dag gjennom deltakelse i ulike fora hvordan noen blir f\u00f8dt p\u00e5 ny gjennom datamaskiner. Nettet forbedrer deres sosiale liv og styrker deres kontakt med folk med samme interesser som dem. Jeg er ingen 43\n\n44 ekspert p\u00e5 \u00e5 dyrke roser, men jeg er sikker p\u00e5 at det finnes roseeksperter som ikke har en eneste blomst i huset. Og folk som bor i toppen av en skyskraper uten balkong, er sikkert veldig lykkelige n\u00e5r de kan putte en stj\u00e5let rose fra parken i vasen. P\u00e5 samme m\u00e5te er det med unggutten som kj\u00f8rte traktor han var mer entusiastisk over sin Java-telefon enn noen informatiker er over sine programmer. S\u00f8nnen din m\u00e5 l\u00e6re om informatikkens fundament, og han kan vente med \u00e5 kj\u00f8pe ny telefon. Fra: Bianca Til: Letizia Dato 2. september 2003 Emne: Re: Re: Men hva er denne Java-telefonen? Tusen takk du har alltid v\u00e6rt en raring\\! Hvorfor bryr du deg om \u00e5 skrive \u00abHallo alle sammen\u00bb hundre ganger? Det m\u00e5 du forklare meg n\u00e5r vi treffes. Norden har hatt en merkelig effekt p\u00e5 deg\\! Jeg gr\u00e5t i sv\u00f8mmebassenget jeg ogs\u00e5, n\u00e5r treneren sa: \u00ab400 butterfly\u00bb. Jeg skj\u00f8nte iallfall det du skrev, og sparer penger til ny mobiltelefon. Takk igjen\\! Kyss og klem, Bianca 44\n\n45 4 Software P \u00e5 informatikk kunne man f\u00e5 mastergraden uten noen gang \u00e5 ha programmert. Men sammen med to venninner valgte jeg et kurs som het Spesiell programmeringsteknikk, som dreide seg om konstruksjonen av et software-system. Det ble en absurd m\u00e5ned. Prosjektet s\u00e5 i utgangspunktet trivielt ut. Vi skulle lage et regnearkprogram, en slags liten Microsoft Excel. Vi f\u00f8lte oss som Benigni og Troisi i filmen \u00abNothing Left to Do But Cry\u00bb, som handler om to som en gang i middelalderen tror at de kan finne opp noe de har kjennskap til fra den moderne verden men de klarer bare \u00e5 synge et par sanger, bl.a. den italienske nasjonalsangen. Vi gr\u00e5t mye, og det oppsto dype konflikter mellom meg og Alessandra, Alessandra og Elena, og Elena og meg. Vi ble kjempeglade n\u00e5r noe virket, men jeg fikk vondt i magen av sinne n\u00e5r det jeg hadde skrevet, ikke fungerte sammen med det de andre hadde skrevet. Jeg f\u00f8lte at jeg sikkert hadde klart det bedre og raskere hvis jeg hadde gjort alt selv. Jeg tror venninnene mine tenkte og f\u00f8lte det samme som meg. Vi hadde bestemt oss for \u00e5 bruke datamaskinen til Ales- 45\n\n46 Figur 4.1 Latter med mine venninner. sandras bror, og dette tvang oss til \u00e5 v\u00e6re sammen i et rom i leiligheten til Alessandra hver eneste dag i en hel m\u00e5ned. Datamaskinen var en IBM-PC. Hvis vi hadde valgt en datamaskin p\u00e5 universitetet i stedet, kunne vi jobbet hele formiddagen der. Avgj\u00f8relser om for eksempel antall celler p\u00e5 det elektroniske regnearket, og hvilke operasjoner og typer data vi skulle ha med, tok vi raskt n\u00e5r vi var glade og forn\u00f8yde. Og vi lo av Benigni og Troisi og v\u00e5re skolekamerater. I starten spyttet kompilatoren ut feil da vi begynte \u00e5 programmere i programmeringsspr\u00e5ket C med disse store tabellene. Vi pr\u00f8vde \u00e5 bytte komma og punktum og ord for \u00e5 tilpasse oss programmeringsspr\u00e5kets syntaks, og da syntaksen endelig var korrekt, og vi klarte \u00e5 kompilere, var det p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8re programmet. 46\n\n47 Vi visste ikke hva programtesting var. Vi hadde aldri skrevet en presis spesifikasjon av hva programmet egentlig skulle gj\u00f8re. Da programmet oppf\u00f8rte seg annerledes enn det jeg hadde tenkt og kanskje mer som Elena hadde tenkt da kranglet vi oss imellom. Vi endte opp med et spr\u00f8tt program, som ikke en gang vi selv klarte \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 virke p\u00e5 en logisk m\u00e5te. Men vi var modige nok til \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 kontoret til professoren med en stor 5-tommers diskett og noen sider med utskrift. Vi fant raskt Figur 4.2 En IBM-PC 47\n\n48 ut at professorens operativsystem ikke var kompatibelt med v\u00e5rt program. Han s\u00e5 litt p\u00e5 utskriften, og eksamenen var over der og da. I denne stunden gjennomgikk vennskapet v\u00e5rt en vanskelig pr\u00f8ve, og etter dette valgte Alessandra og Elena teoretiske masteroppgaver. Prosjektet mitt skulle egentlig ha v\u00e6rt praktisk. Jeg skulle designe og konstruere en komponent av et programutviklingsmilj\u00f8, men jeg baserte det selvf\u00f8lgelig bare p\u00e5 teori. Jeg som bare hadde bygd det lille, sm\u00e5gale regnearket, m\u00e5tte n\u00e5 prosjektere og konstruere et system som kunne hjelpe programmerere som konstruerer ekte systemer som er tusen ganger st\u00f8rre og tusen ganger mer komplekst enn det jeg hadde laget. Figur 4.3 Keith Haring, Pisa\n\n49 Jeg begynte \u00e5 jobbe som programmerer i Pisa v\u00e5ren 1988, i en halvstatlig bedrift som hadde sitt hovedkvarter i Via Santa Maria, i en bygning fra 1700-tallet som var pusset opp av de ber\u00f8mte arkitektene Carmassi. Bak bygningen ligger verdens eldste botaniske hage. Jeg jobbet i denne bedriften i ett \u00e5r. Det var gylne \u00e5r for informatikere. N\u00e5r studentene fikk sin master, pleide de \u00e5 motta titalls av jobbtilbud. Den f\u00f8rste krisen jeg var vitne til, kom i 1990, samtidig med Gulfkrigen. I min bedrift var vi alle unge og fulle av entusiasme. Vi bygde software-systemer, og den viktigste kunnskapen vi hadde med oss fra universitetet, var evnen til \u00e5 l\u00e6re og til \u00e5 l\u00f8se problemer. Programmeringsspr\u00e5kene og en del av de tekniske konseptene var allerede foreldet. Det var ofte vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hva kunden ville, det var vanskelig \u00e5 f\u00f8lge arbeidsplanene, det var vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hverandre, og det var vanskelig \u00e5 sjekke at programmene virket. Vi var nettopp ferdige med masteroppgaven, og gjennomsnittsalderen var 27 \u00e5r. Bygningen var delt inn i mange rom, og det var en hemmelig del av huset hvor man jobbet for \u00abKlienten\u00bb, som var IBM men man kunne ikke si det. Bare de som jobbet der hadde adgang. Her ble det konstruert software for Autostrada en simulator for bomstasjoner som spyttet ut billetter vi fikk krampelatter av den\\! Alle kj\u00f8pte seg nye kl\u00e6r og klippet h\u00e5ret etter f\u00f8rste l\u00f8nning. Vi sendte e-post med kj\u00e6rlighetsbrev og hemmelige avtaler til hverandre. Vi jobbet sammen 12 timer pr. dag, vi l\u00e6rte av de mer erfarne, og vi ga alt vi hadde. I mitt prosjekt program- 49\n50 merte vi i C og operativsystemet UNIX, som jeg hadde brukt da jeg var masterstudent. Vi kalte datamaskinen vi jobbet p\u00e5 for \u00abthe incredible ULTRIX\u00bb, etter operativsystemet. P\u00e5 1980-tallet var det fremdeles vanskelig \u00e5 forklare vanlige folk hvordan vi tilbrakte dagene. Egentlig brukte vi mesteparten av tiden p\u00e5 \u00e5 diskutere og krangle og angre p\u00e5 tekniske valg, og snakke p\u00e5 telefonen med kunden v\u00e5r, som leverte banktjenester. Det mest vidunderlige av alt var \u00e5 reise til Milano et par dager for \u00e5 snakke med kunden. I de dagene oppf\u00f8rte vi oss som en slags dr. Jekyll og mr. Hyde: Profesjonelle utviklere om dagen, og festl\u00f8ver om natten. Kunden ville ha et e-post-system som skulle passe til OSI X400, som skulle v\u00e6re i stand til \u00e5 behandle 12 meldinger pr. sekund. I 1988 eksisterte e-post allerede, og Internett ogs\u00e5, selv om det ikke var kommersialisert. Det \u00e5 bygge et nytt e-post-system var et kolossalt prosjekt, men problemene var noen av de samme som vi hadde angrepet men ikke l\u00f8st da jeg hadde prosjektet p\u00e5 universitetet med mine venninner. Det f\u00f8rste problemet var kunden. Dessverre var det ikke bare \u00e9n, men mange menn som snakket lite, og de var alltid ut\u00e5lmodige n\u00e5r de snakket med oss. Kunden var et mellomledd mellom oss og bankene som kanskje ville ta i bruk v\u00e5rt produkt sammen med systemer som eksisterte fra f\u00f8r og som skulle komme etter. Det andre problemet var oss fem: En mann fra Bari som var ansvarlig for den administrative delen av prosjektet. Han var nettopp skilt og hadde akkurat flyttet til Pisa. Han var elegant og kledd i gr\u00e5tt, hadde runde briller 50\n\n51 og var alltid innhyllet i en sigarettsky. S\u00e5 var det en kvinne fra Toscana, ca. 30 \u00e5r, intelligent og trist; en 33 \u00e5r gammel mann fra Roma Valerio som skj\u00f8nte alt og hadde alt i hodet, fra de sm\u00e5 problemene med den lille software-modulen, via ideene til den minst hyggelige av v\u00e5re kunder, og til de milllioner av relasjoner mellom modulene, kundene, datamaskinene og nettet. S\u00e5 var det oss, de yngste: en fra Bari som var beskyttet av sin manager, som ogs\u00e5 var fra Bari, og jeg, som bare h\u00f8rte p\u00e5 hva Valerio fra Roma sa. Jeg l\u00e6rte mer om informatikk av \u00e5 jobbe med ham i disse m\u00e5nedene enn jeg gjorde p\u00e5 mange \u00e5r uten ham. Jeg og guttene fra Bari kranglet alltid av tekniske grunner, men vi lo og vi var gode venner. Det var en spesiell atmosf\u00e6re i denne bedriften. Kanskje skyldtes det duften fra blomstene i den botaniske hagen, eller kanskje var det reisene til Milano som for meg den gangen var mer eksotisk enn en reise til Thailand n\u00e5. Vi gjorde alltid nye ting, vi sto sammen mot sjefen, sammen mot kunden, sammen mot datamaskinen, \u00abthe incredible ULTRIX\u00bb, som oppf\u00f8rte seg veldig rart innimellom. For \u00e5 prosjektere et software-system er det viktig \u00e5 skj\u00f8nne hva brukeren vil, men ogs\u00e5 hva vi ikke vil skal skje. Jeg sp\u00f8r meg selv hvordan v\u00e5rt system hadde oppf\u00f8rt seg hvis det skulle behandle all den stygge spam en som kommer i dag. Kanskje er systemet v\u00e5rt fremdeles i drift i en eller annen bank. Hvis det er i drift, er det sikkert til byrde for noen, og det har nok blitt et gammelt system n\u00e5. 51\n\n52 Jeg hadde en kj\u00e6reste som het Augusto en gammel klassekamerat som jeg vokste opp sammen med. Han var intelligent og romantisk. Han hadde mange interesser, som \u00e5 kj\u00f8re ultralette fly, og han brukte ikke s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 studere i hvert fall mindre enn meg s\u00e5 da jeg begynte \u00e5 jobbe, var han fremdeles student og fl\u00f8y med sitt fly, og han ble sjalu og uutholdelig fordi jeg var ferdig med mastergraden og jobbet. Valerio hadde ogs\u00e5 en kj\u00e6reste, som bodde i Roma. Noen ganger kj\u00f8rte Valerio og jeg rundt om i Toscana i bilen min. Vi fortalte hverandre om v\u00e5re liv, og snakket om prosjektet vi jobbet med. Han ble ogs\u00e5 med hjem og overnattet hos foreldrene mine en av de f\u00e5 nettene jeg sov alene, for min mor lot oss aldri v\u00e6re alene i huset. Det var ogs\u00e5 en av siste nettene jeg tilbrakte i mitt pikev\u00e6relse, for da jeg flyttet til utlandet pusset min mor opp soverommet og sm\u00e5sengene ble gitt til barnebarna. Valerio dro hjem p\u00e5 slutten av denne sommeren etter seks \u00e5r i Pisa for \u00e5 v\u00e6re sammen med familien og kj\u00e6resten. N\u00e5 bor han i Roma. Han er bedriftsleder og ble gift med en annen enn hun som var hans kj\u00e6reste den gangen. Mange av mine gamle kolleger jobber fremdeles i den samme bedriften, som n\u00e5 har flyttet til en moderne bygning i den nye delen av byen. Mange ganger har jeg f\u00f8lt nostalgi for denne bedriften hvor vi jobbet sammen og bygde systemer. Jeg tr\u00f8ster meg med at tingene nok har forandret seg der ogs\u00e5 at \u00abthe incredible ULTRIX\u00bb sikkert ikke er der lenger. Jeg dro aldri tilbake dit p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 ikke dyrke min nostalgi, men jeg stopper gjerne og veksler noen ord med kjente fra bedriften hvis 52\n\n53 jeg treffer dem i hovedgata i Pisa n\u00e5r jeg er der p\u00e5 ferie. Noen er lei av informatikk og dr\u00f8mmer om \u00e5 starte hotell p\u00e5 landet. Jeg forlot denne bedriften fordi jeg hadde f\u00e5tt stipend fra Utenriksdepartementet for \u00e5 jobbe i ett \u00e5r som gjesteforsker ved NTNU i Norge. Valerio hadde nettopp flyttet til Roma. Augusto og jeg hadde ikke noe godt forhold, og jeg visste ikke hva jeg skulle gj\u00f8re. Jeg tenkte ikke s\u00e5 mye p\u00e5 det bare bestemte meg for \u00e5 reise. Jeg var 24 \u00e5r gammel og kj\u00f8rte nordover med min Fiat Panda sammen med min s\u00f8ster og to venninner, som skulle returnere med tog til Italia etterp\u00e5. Vi kj\u00f8rte gjennom Sveits og Tyskland, vi sang og vi lo det var i august i Vi stoppet i K\u00f8benhavn og i Oslo. I turistboka sto det at Norge er et kaldt land, i likhet med dets innbyggere, og at Oslo er isbelagt 200 dager hvert \u00e5r. Men det var en vakker sommer, og n\u00e5r det er finv\u00e6r er skandinavene det muntreste og det mest \u00e5pne folket i denne verden. De er oppe seine netter her er det jo aldri m\u00f8rkt om sommeren, ikke en gang om natten. Vi passerte Trondheim og fortsatte nordover. Vi stoppet og sov i sm\u00e5 hytter uten bad eller dusj, og vi fisket og vi lo. Vi kom til Lofoten, men der klarte vi heller ikke \u00e5 f\u00e5 fisk, for vi greide aldri \u00e5 holde munn. Et barn p\u00e5 rundt 4 \u00e5r forklarte oss med hendene at man m\u00e5 v\u00e6re stille, ellers f\u00e5r man ikke fisk. Den 15. august kom vi tilbake til Trondheim. I l\u00f8pet av de tusen kilometerne fra Lofoten til Trondheim hadde det begynt \u00e5 regne, og mine venninner dr\u00f8mte om stranda i Pisa. Jeg var trist og redd for \u00e5 bli igjen der alene i s\u00e5 lang tid. 53\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n SKYLDIG Av Mads S. Nilsen Mob.nr: 90223645 E-mail: email@example.com 2. EXT, LEILIGHETEN UTENFRA, KVELD Det regner mye og det er m\u00f8rkt ute. Det tordner og det kommer et sterkt lysglimt fra et lyn.\n\n### JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter p\u00e5 noen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25335b8a-4cf2-4095-913b-9d8b1bff85ac"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/bad/article330841.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:19Z", "text": "# TEMA: BAD\n\n## Spennende stilmiks p\u00e5 badet\n\n### Beboerne ville at badet skulle h\u00f8re naturlig hjemme i det klassiske huset.\n\n![L\u00f8vef\u00f8tter p\u00e5 badekaret](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_2_1.gif \"STILMIKS: Kontrastveggen er kledd med fliser fra Bella Interi\u00f8r.\nEn nisje er felt inn i veggen. Selve dusjsonen markeres av\nen nedsenkning og mindre fliser enn gulvets \u00f8vrige fliser. Det avlange avrenningssluket fra Unidrain er diskret plassert parallelt med veggen. Badekaret er fra Westerbergs og armaturen fra Vola. Pendellampe Caboche fra Foscarini.\")\n\nSTILMIKS: Kontrastveggen er kledd med fliser fra Bella Interi\u00f8r. En nisje er felt inn i veggen. Selve dusjsonen markeres av en nedsenkning og mindre fliser enn gulvets \u00f8vrige fliser. Det avlange avrenningssluket fra Unidrain er diskret plassert parallelt med veggen. Badekaret er fra Westerbergs og armaturen fra Vola. Pendellampe Caboche fra Foscarini. \u00a9 Foto: Sveinung Braathen\n\n\n\nNiklas Hart, foto: Sveinung Br\u00e5then\n\n  - Bonytt\n\nOppdatert 13.1.12\n\nPublisert 19.9.08\n\n![Innredning i valn\u00f8ttre](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"Innredningen i valn\u00f8ttre er tegnet av Camilla Christensen og utf\u00f8rt\nav m\u00f8belsnekker Svend Helge Aagaard. Lyslister p\u00e5 undersiden av\nm\u00f8belet lyser opp gulvet. All belysning er levert av Concept Design.\")\n\n \nInnredningen i valn\u00f8ttre er tegnet av Camilla Christensen og utf\u00f8rt av m\u00f8belsnekker Svend Helge Aagaard. Lyslister p\u00e5 undersiden av m\u00f8belet lyser opp gulvet. All belysning er levert av Concept Design. \u00a9 Foto: Sveinung Braathen\n\nDet svungne badekaret hviler st\u00f8dig p\u00e5 fire l\u00f8vepoter og er rommets midtpunkt. Over karet svever en funklende prismekrone.\n\nEt barokkinspirert blomsterm\u00f8nster brer seg over hele langveggen. En italiensk 1700-tallsfyrste ville trolig nikket gjenkjennende til beskrivelsen og neppe forestilt seg at vi befinner oss p\u00e5 et familiebad i Drammen.\n\n#### Funksjonell nostalgi\n\nHuset er fra 1923, og beboerne fryktet at et hypermoderne, sterilt bad kunne bli et fremmedelement i et milj\u00f8 av sm\u00e5rutede vinduer og profilerte lister. Beboerne \u00f8nsket \u00e5 spille videre p\u00e5 nostalgien samtidig som badet b\u00e5de skulle v\u00e6re tidsmessig og funksjonelt.\n\nInteri\u00f8rarkitekt MNIL Camilla Christensen hjalp dem med \u00e5 kombinere elementer i ulike stiler og skape et moderne baderom som passet inn i det gamle huset.\n\n#### Blandet stil\n\n\\- Mange velger \u00e5 rendyrke \u00e9n stil: enten bare tradisjonelt, eller bare moderne. Det er trygt, men ikke s\u00e5 spennende. Man er ikke n\u00f8dt til \u00e5 velge profilerte skapd\u00f8rer og messingarmaturer selv om man \u00f8nsker seg l\u00f8vef\u00f8tter og lysekrone p\u00e5 badet, mener Christensen.\n\n samtidig som dagslyset kan flomme uhindret inn.\")\n\n \nUSJENERT: Rektangul\u00e6r servant fra Rapsel og veggfestet blandebatteri fra Vola, begge f\u00f8res av Shelby teknikk. De to gardinl\u00f8se vinduene er belagt med en frostet folie som hindrer innsyn (og utsyn) samtidig som dagslyset kan flomme uhindret inn. \u00a9 Foto: Sveinung Braathen\n\nDerfor brakte interi\u00f8rarkitekten ogs\u00e5 inn elementer som vitner om v\u00e5r egen tid; armaturer, servant, speil og en spesialtilpasset innredning.\n\n#### Lytt med et halvt \u00f8re\n\n\u00abVelg n\u00f8ytrale fliser og v\u00e6r heller litt l\u00f8ssluppen i valg av h\u00e5ndkl\u00e6r og ting som enkelt kan skiftes ut n\u00e5r du blir lei\u00bb. Slik lyder et av de vanligste r\u00e5dene n\u00e5r man skal bygge eller pusse opp badet. Dette badet viser hvordan det kan g\u00e5 om man lytter med et halvt \u00f8re: Den frodige kontrastveggen gir utvilsomt s\u00e6rpreg, men kan bli dyr \u00e5 angre p\u00e5.\n\n\\- Det er vanlig \u00e5 legge inn en pyntebord n\u00e5r man flislegger. Men det er ikke noe mer drastisk \u00e5 kle \u00e9n vegg, en fondvegg, med dekorative fliser, hevder Christensen.\n\n\n\n \nTROPISK: Dusjhodet fra Vola sparer ikke p\u00e5 vannet, men gir snarere en opplevelse av \u00e5 st\u00e5 i troperegn. \u00a9 Foto: Sveinung Braathen\n\nVed \u00e5 begrense seg til \u00e9n vegg har de ikke bare oppn\u00e5dd et mer dempet visuelt inntrykk; de har ogs\u00e5 begrenset utgiftene b\u00e5de til materialer og arbeid. Derfor vil det ogs\u00e5 koste mindre \u00e5 skifte ut flisene dersom beboerne en dag skulle f\u00e5 nok av barokk. Lite tyder imidlertid p\u00e5 at det vil skje med det f\u00f8rste: Badet er blitt et av familiens favorittrom, og fungerer ogs\u00e5 som oppholdsrom nesten p\u00e5 linje med stuen.\n\n#### Estetisk foran praktisk\n\nToalett, blandebatterier og dusjhode er bygd inn i veggen, r\u00f8r og ledninger er ute av syne. Det gir et eksklusivt preg samtidig som renholdet blir enklere. Like fullt g\u00e5r valget av innebygde l\u00f8sninger p\u00e5 bekostning av praktiske hensyn. Prisen for \u00e5 prioritere estetikken kan bli h\u00f8y.\n\n\n\n \nFRODIG: M\u00f8nsteret st\u00e5r i relieff og gir derfor en tredimensjonal effekt. Lignende fliser f\u00e5s ogs\u00e5 i rimeligere utgave, da med p\u00e5trykt m\u00f8nster. \u00a9 Foto: Sveinung Braathen\n\n#### **Varier flisst\u00f8rrelsen**\n\nBruk fliser av ulike formater for \u00e5 markere for eksempel dusjsone og toalettsone visuelt.\n\nVelg mindre fliser p\u00e5 gulvet i v\u00e5tsonen. Mens store fliser fort blir glatte, sklir man ikke like lett p\u00e5 mosaikkfliser.\n\n\\- R\u00f8rleggeren er ikke glad i innebygde l\u00f8sninger. N\u00e5r noe m\u00e5 repareres, m\u00e5 de inn og \u00e5pne veggen, p\u00e5peker interi\u00f8rarkitekten.\n\nDen spesialtilpassede, vegghengte innredningen gj\u00f8r imidlertid alle til lags. M\u00f8belet strekker seg langs den ene langveggen og fyller flere funksjoner. Venstre halvdel er forbeholdt servant og avlastningsbenk. Den h\u00f8yre halvdelen, ett niv\u00e5 lavere, fungerer som sittebenk. Fem rommelige skuffer gir familien alle muligheter til \u00e5 beholde badet sitt ryddig og innbydende til enhver tid.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebc848bc-1504-4457-b424-aae669d36870"}
{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2009/06/sjal-ferdigstrikket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:59Z", "text": "## 2009-06-09\n\n *Sjal ferdigstrikket...*\n\n  \n*Hadde ingen merkelapp p\u00e5,s\u00e5 merke aner jeg ikke*..\n\n  \n *..men mykt e det iallefall.....godt te seine h\u00f8stkvelda..  \n*  \n Tante sin nuperelleduk som \u00e6 ha arva, pynta fint opp p\u00e5 speilet**..(sambo resta p\u00e5 hauet over alt som \u00e6 dilla og dalla med, \u00e5 attp\u00e5tell ska ta bilde a..)**\n\nKan meld om at \u00e6 ikke ha sove en drit....sola skinn, \u00e5 turboen e inne..Tandorii p\u00e5 menyen i dag, og etter at sambo tar oppvasken, ska \u00e6 sove leeeenge f\u00f8r pliktan kaller.. Om d\u00e5kker les innlegget under, s\u00e5 kommenter det gjerne om du har tid, da \u00e6 syns det e litt arti \u00e5 se ka gamle dager minne akkurat d\u00e6 om.....\n\n  \nMonica  \n  \n\n  \n2:59:00 p.m.           \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nNikoline sa...\n\nEit flott sjal\\!  \nS\u00e5 kjekt at du er interessert i veggklokka\\! Takk for det.  \nGl\u00f8ymde heilt \u00e5 fortelja kva eg hugsa godt fr\u00e5 ungdomstida (utanom det du allerede har nevnt p\u00e5) Sidan sommaren st\u00e5r for d\u00f8ra,kan eg ta med det beste sommarminnet kanskje. Det var \"nista\" p\u00e5 badestranda som besto i ein halv loff med banan inni... det eksisterar jo for s\u00e5vidt i dag ogs\u00e5,men eg trur ikkje me f\u00e5r kj\u00f8pt halve br\u00f8d lenger,og eg ser ingen som et loff med banan p\u00e5 badestranda lenger..\n\n 9. juni 2009 kl. 16:45    \n\n\n\n\n\nElin sa...\n\nKjempefint sjal i fin farge:-)  \nFra 80-tallet tenker jeg mest p\u00e5 de fantastiske kreasjonene vi kom i. Pastellfarger, skulderputer,, miniskj\u00f8rt, h\u00e5rtopp, moccasiner, walkman, plastsmykker og strass. Herlige tider:-) Du slette tid hvor vi s\u00e5 ut\\! Det rare er, at de f\u00f8les ikke s\u00e5 lenge siden, men ungene mine blir jo helt sjokkerte n\u00e5r de h\u00f8rer at det var ingen som hadde mobiltelefon da jeg var like gamle som dem.  \nHa en fortsatt fin og solrik uke\\!\n\n 9. juni 2009 kl. 20:24    \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nS\u00e5 deilig sjal du har laga, og nupereller...tenk for et arbeide.  \nnu m\u00e5 jeg lese hva du har skrevet om gamle dager.  \nKlem Gry : )\n\n 9. juni 2009 kl. 20:44    \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\nhar du ikkje sove enda\\!?? rart du vert tr\u00f8tt??? MEN eg forst\u00e5r deg s\u00e5\u00e5\u00e5 godt\\!  \n  \nhehe\\!\\! trur nok det er monge mannfolk som g\u00e5r rundt og ristar p\u00e5 haudet over alt som skal takst bilde av ja.. heheh\\!\\!\\!  \n  \nLika veldig godt den duken til tanta di\\! :-) Fiiiin\\!  \n  \nklem  \nMonica\n\n 9. juni 2009 kl. 21:51    \n\n\n\n\n\nFlott sjal med ein nydelig farge,nuperelleduken var veldig fin:)\n\n 9. juni 2009 kl. 22:34    \n\n\nSier som Nikoline..husker Dateduftene og Charlie parfume :o)  \n  \nJa ja, ikke lett det der med nattevakter, man blir \u00f8r av \u00e5 snu d\u00f8gnet opp ned.  \n  \nKlem\n\n 10. juni 2009 kl. 09:13    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n    \n\n## Misv\u00e6rbygda\n\n  \n  \nmed pinner og krok...)\n\n    \n\n## ...med pensel..\n\n  \nm\u00e5ker p\u00e5 vindu...\n\n    \n\n## Hjerte mett....\n\n  \nsom e fylt a omtanke f\u00f8rr mine..\n\n  \nEngler...\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2daf4661-beae-4fa6-82ce-101345c7353b"}
{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2015/09/jeg-blir-sa-utrolig-rrt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:02Z", "text": "## onsdag 30. september 2015\n\n### Jeg blir s\u00e5 utrolig r\u00f8rt\\!\n\n\n\n  \nI g\u00e5r var jeg litt spent. Spent p\u00e5 hvordan dere ville ta imot det at jeg denne gangen valgte \u00e5 trekke en vinner rett og slett fordi hun virkelig fortjente det.  \n  \nJeg var spent fordi jeg alltid er veldig n\u00f8ye med \u00e5 trekke en tilfeldig vinner. Noe av det viktigste for meg er at det er rettferdig.  \n  \nMen av og til, av og til m\u00e5 man bare f\u00f8lge hjertet sitt og gj\u00f8re det som innerst inne f\u00f8les mest riktig. Denne gangen f\u00f8lte jeg at det mest rettferdige var \u00e5 gi denne familien et lite lyspunkt.  \n  \nEli Marie skrev:  \n  \nJeg kunne trengt og \u00f8nsket meg et s\u00e5nt opphold\u00a0Har v\u00e6rt aleine med 6 barn, v\u00e6rt alvorlig syk av kreft, mistet kj\u00e6resten min som valgte og avslutte livet sitt. Men, jeg \u00f8nsker et opphold for den ene s\u00f8nnen min\u00a0som hadde en stor hjerteoperasjon i januar og samboeren hans\u00a0\u00a0Dette var en t\u00f8ff tid for oss alle. Og midt oppi dette fikk dem ei nydelig datter\u00a0Derfor \u00f8nsker jeg at dem skal f\u00e5 et spa opphold  \n  \n Og kommentaren hennes r\u00f8rte flere enn meg. Jeg satt med t\u00e5rer i \u00f8ynene da jeg leste kommentaren hennes og jeg satt med t\u00e5rer i \u00f8ynene da jeg leste svarene hun fikk. Flere skrev at hvis de vant ville de gi premien til henne.  \n  \nHun ble s\u00e5 utrolig takknemlig og glad da hun fikk h\u00f8re at hun vant og hun kunne nesten ikke tro det. T\u00e5rene trillet hos b\u00e5de henne og jeg.  \n  \nUtover dagen i g\u00e5r fortsatte det \u00e5 komme inn kommentarer fra dere, og det gj\u00f8r meg aller mest r\u00f8rt\\!  \n  \nJeg har virkelig Verdens beste lesere\\!  \n  \nJeg blir s\u00e5 utrolig r\u00f8rt n\u00e5r jeg ser hvordan dere gleder dere p\u00e5 andres vegne og stadig kommer med en hyggelig kommentar, b\u00e5de til meg og hverandre.  \n  \nTusen hjertelig takk, for at dere er akkurat slik dere er\\!  \n  \nDen st\u00f8rste gleden er virkelig \u00e5 gj\u00f8re andre glad\\!  \n  \n \n           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    \\~Lin2. oktober 2015 kl. 18:04\n    \n    vakre mennesker fins\\<3\n    \nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec0c3664-1bed-4ca9-9a94-59f7bfe2df23"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Medienes-privilegier/I9788271473471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:06:06Z", "text": "Nyhetsmediene har en spesiell posisjon i samfunnet. De har privilegier for \u00e5 kunne ut\u00f8ve sin demokratiske rolle, samtidig som regulatoriske begrensninger skal forhindre at de blir for mektige. Som f\u00f8lge av de store endringene i mediemarkedene er ogs\u00e5 mediepolitikken n\u00e5 i endring. Medienes \u2026   LES MER  privilegier tar en kritisk gjennomgang av norsk mediepolitikk og analyserer i hvilken grad tradisjonelle mediepolitiske virkemidler fortsatt er relevante i en ny medievirkelighet. For \u00e5 forst\u00e5 moderne medier er det viktig \u00e5 forst\u00e5 de \u00f8konomiske mekanismene som ligger til grunn for hvordan mediene handler. Forfatteren argumenterer for at en grunnleggende forst\u00e5else for medie\u00f8konomi og strategisk medieledelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 utviklingen i de fleste medievirksomheter. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Nyhetsmediene har en spesiell posisjon i samfunnet. De har privilegier for \u00e5 kunne ut\u00f8ve sin demokratiske rolle, samtidig som regulatoriske begrensninger skal forhindre at de blir for mektige. Som f\u00f8lge av de store endringene i mediemarkedene er ogs\u00e5 mediepolitikken n\u00e5 i endring. Medienes privilegier tar en kritisk gjennomgang av norsk mediepolitikk og analyserer i hvilken grad tradisjonelle mediepolitiske virkemidler fortsatt er relevante i en ny medievirkelighet. For \u00e5 forst\u00e5 moderne medier er det viktig \u00e5 forst\u00e5 de \u00f8konomiske mekanismene som ligger til grunn for hvordan mediene handler. Forfatteren argumenterer for at en grunnleggende forst\u00e5else for medie\u00f8konomi og strategisk medieledelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 utviklingen i de fleste medievirksomheter. \n\nEmner: Massemedier\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5185c55d-d32a-4ed4-a74e-64e9518da936"}
{"url": "http://jennysfirevegger.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:14Z", "text": "\n\n## fredag 29. oktober 2010\n\n### Mitt h\u00e5ndarbeid...\n\nJeg har lenge *sett og beundret alle deres vakre h\u00e5ndarbeid*; Strikkesaker, sying b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin, *brodering, toving, lapping, hekling, scrapping*, for ikke \u00e5 snakke om sylting, *matlaging, baking og all slags lekre saker og ting*. Og jeg har tenkt, \u00e5\u00e5h, *kunne \u00f8nske jeg kunne s\u00e5nn der\\!*  \n  \nJoda, jeg har *latt meg inspirere og strikket et par kj\u00f8kkenkluter*... men hvor sytt\u00e6rn gj\u00f8r jeg av *alle tr\u00e5dene som henger ut?* Jada, de skal vel inn et sted, men jeg har *ikke s\u00e5nn n\u00e5l* til \u00e5 gj\u00f8re det med. Og tid? Nei, *det har jeg ihvertfall ikke*.  \n  \nFor tiden min g\u00e5r med til *heelt andre ting*. I kveld har jeg klippet, limt, *skrevet, krysset av, stablet og trykket.* Og det var da det slo meg: H\u00e5ndarbeid? *Visst fader\\!\u00a0*  \n  \n  \n\n\n  \nHvordan ellers skulle det *komme ark etter ark ut* av skriver\\`n? Hvordan ellers *skulle det bli klippet pent til, limt inn* og blitt p\u00e5skrevet navn?? Hvordan ellers skulle det *blitt levert ut nydelig og fiks, ferdige* loddeb\u00f8ker??? Hvordan ellers skulle v\u00e5re *Future Stars f\u00e5tt penger* p\u00e5 kontoen, hvis ikke det var for *mitt eminente h\u00e5ndarbeid???*  \n  \nI kveld har jeg derfor *glist stolt av meg selv*. Joda -denne *jenta er ogs\u00e5 en h\u00e5ndarbeider*.  \nOg det er helg\\! *Make it good*...  \n  \n  \n*Klem Jenny*\n\n Skrevet innenfor  \n\nJennys fire vegger  kl. \n\n## onsdag 27. oktober 2010\n\n### Standing outside, looking in...\n\n*Ja, det gj\u00f8r jeg* *dessverre litt for ofte*. Men *noen laster skal man vel ha?*  \n  \n\n\n\n  \nHer er verandam\u00f8bler* pent stablet opp i p\u00e5vente av lagring*. Et sn\u00f8fall kom overraskende p\u00e5, *men vi fikk de ihvertfall under tak\\!* :o) Og jaggu om jeg ikke har f\u00e5tt *en lilla gardin p\u00e5 venstre side der* og, hmm... Den var da vitterlig brun, *sist jeg sjekket*... Spisestuen kan du *se mer av her*.  \n  \n  \n\n\n  \nHer har *jeg rundet hj\u00f8rnet og ser gjennom vinduet* p\u00e5 den h\u00f8yre veggen p\u00e5 det \u00f8verste bildet. Og *hver gang jeg st\u00e5r her, tenker jeg* f\u00f8lgende: N\u00e5 m\u00e5 jeg se \u00e5 f\u00e5 *bestilt den wallstickersen jeg skal ha* under bildene... Og s\u00e5 glemmer jeg det *s\u00e5 fort jeg tr\u00e5kker innenfor* d\u00f8ra igjen. :o) Stua kan du *se flere innlegg om her*.  \n  \n  \n\n\n  \nDette vinduet er *fra samme veggen, rett til h\u00f8yre* for forrige vindu. *Monstertrappen og kisten kan du se bilder av her*, det *sorte skapet i bakgrunnen* kan du se her.  \n  \nI kveld har vi *hatt h\u00f8stfest i parken, med grilling av p\u00f8lser, pinnebr\u00f8d*, julebrus, lodder og *maaange lommelykter i m\u00f8rket\\!*\u00a0Et koslig h\u00f8starrangement med klassen til s\u00f8ta v\u00e5r i 3. klasse.  \n  \n  \nHa en *fin kveld videre alle sammen*, og en fortsatt fin uke\\!  \n  \n  \n*Klem Jenny*\n\n21:47    12 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## mandag 25. oktober 2010\n\n### En sniktitt...\n\nJeg har *aldri vist dere noe som helst* fra badet v\u00e5rt f\u00f8r, og *det er det en grunn til* for \u00e5 si det s\u00e5nn... *Meeen, hvis man legger godviljen til* og bare ser p\u00e5 noen detaljer...  \n  \n  \n\n\n  \nDa blir det hele *straks mye bedre\\!*\n\n\n\nHjerte fra *Fr\u00f8ken Fryd*.\n\n\n\n*Kjeeeedelige h\u00e5ndkl\u00e6r* fra Kid Interi\u00f8r. :o)\n\n  \n\n\n  \n*Potter fra Josefines* Lysthus. Og, *som den realitetsblogger\\`n jeg er*, her er tannpussen *unnagjort for kvelden*:\n\n  \n\n\n\n  \n\n\u00c5h, som jeg gleder meg til \u00e5, *en gang i framtiden*, vise dere et *like koslig og lunt bad som jeg ser hos s\u00e5 mange* av dere\\! :o)\n\n  \n\n*Ha en fin kveld videre*, alle sammen\\!\n\n  \n\n  \n*Klem Jenny*\n\n  \n21:16    14 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: Bad, Hjerte, Pynt \n\n \n## l\u00f8rdag 23. oktober 2010\n\n### Jeg -et kirseb\u00e6r?\n\n*Renate p\u00e5 *Mattisheimen syns ihvertfall jeg er det\\! Og *da kan jeg vel smile og klappe* meg selv p\u00e5 skuldra?  \n  \n  \n\n\n  \nRenate er en av *de jentene som gj\u00f8r meg til en blogger* og hun fortjente virkelig *\u00e5 f\u00e5 denne awarden selv*. S\u00e5 Renate; Tusen takk\\! *Bukker og neier*. :o)  \n  \nMed awarden *f\u00f8lger det fire regler*:  \n1\\. Takk *den du har mottatt* den av.  \n2\\. Kopier merket *til bloggen din*.  \n*3. Fortell tre ting* du liker \u00e5 gj\u00f8re.  \n4\\. Send awarden videre *til fem andre du syns fortjener den*.  \n  \n*Ting jeg liker* \u00e5 gj\u00f8re:  \n1\\. Smile, for \u00e5 se *andre smile tilbake*.  \n2\\. Lese (*The Wheel of Time* by Robert Jordan / *Temeraire* by Naomi Novik).  \n*3. Dagdr\u00f8mme* *n\u00e5r jeg legger meg* for \u00e5 sove, for s\u00e5 \u00e5 *dr\u00f8mme videre om det samme* n\u00e5r jeg sovner. Jeg kaller det \"*I natt vil jeg dr\u00f8mme...*\" :o)  \n  \n  \n\n\nhttp://www.sxc.hu/\n\n  \n*Jeg gir denne awarden* videre til:  \nAnette med bloggen Hjemme hos meg  \n*\"Naboen\" min* Lykkelise  \nMarianne med *bloggen *Mannes hverdag  \n*Den sterke jenta* med en Blogg om ting og tang  \nog sist, men *ikke minst *Lisje Astrid  \n  \n  \nFortsatt *god l\u00f8rdagskveld til dere* alle\\!  \n  \n  \n*Klem Jenny*\n\nJennys fire vegger  kl. \n## torsdag 21. oktober 2010\n\n### Oj, tiden flyr\\!\n\nDe siste dagene *har jeg jobbet 12 timer daglig*, s\u00e5 det har ikke v\u00e6rt tid til *s\u00e5 mye annet enn alt* som bare M\u00c5 gj\u00f8res. En har blitt sykemeldt *i butikken til mamma*, s\u00e5 n\u00e5 kan jeg kanskje *kalle meg butikkselger* ogs\u00e5. Se nettsiden til *Maxi-Mini her\\!*  \n  \n  \n\n\n  \n*Men prisfestdager var det jo\u00a0*s\u00e5\u00a0et og annet fikk jeg \"rasket\" med\u00a0meg\\!\u00a0*Et nytt pledd* for eksempel. *Hvem f\u00e5r vel nok av det* i tiden vi g\u00e5r i m\u00f8te?  \n  \n\n\n\n  \n*Jeg har lenge lett etter* en \"perfekt\" madonna, *uten farger og med et fint ansikt*. Mange mangler nese og *er liksom helt forvitret*. Men jeg fant henne\\! N\u00e5 m\u00e5 jeg *bare finne en \"perfekt\" plass* til henne ogs\u00e5... (Vanskelig lys i denne hallen min ogs\u00e5, forresten.)  \n  \n\n\n\n  \nDet er deilig *\u00e5 v\u00e6re litt i gjenge igjen* etter \u00e5 ha mistet litt *oversikten her hjemme*. I ettermiddag har vi *handlet, gjort lekser, ryddet, spist middag*, tegnet og h\u00f8rt p\u00e5 *MGP Junior p\u00e5 stereo\\`n*. For ikke \u00e5 snakke om *alle stearinlysene vi har tent\\!* :o)\n\n  \n\n\n  \n\nJeg gleder meg *til \u00e5 ta en tur til dere* i kveld\\!\n\n  \n\n*Klem Jenny*\n\n## s\u00f8ndag 17. oktober 2010\n\n### En viktig sak og en utfordring\n\nI helgen kom jeg over *den beste statement\\`en* mot brystkreft ever\\! Den ble *faktisk mailet meg*, bare se her:  \n  \n\n\n\n  \n*Herlig eller?* :o)  \n  \nTvillingjentene *Katrine og Tone med den herlig bloggen *Gammel stil har gitt meg en utfordring, som *jeg ogs\u00e5 skal gi videre* til 6 personer.  \n  \n1\\. Whats *your favorite word?*  \n*Tid\\!* Og jeg trenger *mer av den*.  \n  \n2\\. What is your *least favorite word?*  \nDeadline.  \n  \n3\\. *What turns you on* creatively, spiritually or emotionally?  \nAt jeg smiler *p\u00e5 mine barns tegninger* av meg.  \n  \n4\\. *What turns you off?*  \n\"Nei, det g\u00e5r ikke\\!\" Og jeg *h\u00f8rer det for ofte*.  \n  \n5\\. What is *your favorite curse* word?  \nOg i svarte... *fargestift\u00e6r\\!* Oppfunnet av ungene. *F\u00f8rste delen kommer utbrytende* og bestemt, andre del *n\u00e5r de ser pekefingeren min* bli hevet.  \n  \n6\\. What sound or *noise do you love?*  \nLatter.  \n  \n7.\u00a0What sound\u00a0*or noise do you hate?*  \nSkrikende bilbremser. Vi bor *ovenfor en vei, som det kvelds- og nattestid* blir kj\u00f8rt rimelig fort p\u00e5. Veien ned *fra oss har de vikeplikt for*, s\u00e5 da skriker det *til tider ofte i bilbremser*. Hver gang forventer jeg *at lyden etterf\u00f8lges av et smadrende dr\u00f8nn* og jeg vet at jeg *ikke klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 l\u00f8pe ned* for \u00e5 hjelpe. Jeg vil ikke *se det jeg vet jeg f\u00e5r se*, hvis det skjer.  \n  \n8.\u00a0What profession\u00a0*other than your own*\u00a0would you like to attempt?  \nHer blir jeg n\u00f8dt til \u00e5 skrive to; *Barnevernspedagog og interi\u00f8rkaf\u00e8-eier*. I omvendt rekkef\u00f8lge.  \n  \n9.\u00a0*What profession would you*\u00a0not like to do?  \nAkuttkirurg. Joda, *de er suverene og jeg liker \u00e5 tro* at jeg utgj\u00f8r en forskjell. Men en *s\u00e5 stor forskjell vil jeg ikke v\u00e6re med p\u00e5* \u00e5 utgj\u00f8re.  \n  \n10.\u00a0*If Heaven exists*, what would you like to\u00a0*hear God say when you arrive*\u00a0at the Pearly Gates?  \nGodt jobba\\!  \n*  \nJeg velger *\u00e5 sende utfordringen* videre til:  \n  \n  \n*Marianne* med bloggen Mannes hverdag\n\nMad\u00e9len med bloggen Bettum Villa\n\nMaggi med bloggen Dronning Maud\n\n*Take it* or leave it\\! :o)  \n  \n  \n*N\u00e5 skal vi stemple* og farge h\u00f8stkort *p\u00e5 verdens vakreste bord\\!\u00a0*Ha en *riktig god s\u00f8ndag* videre\\!  \n  \n  \n*Klem Jenny*  \n  \nVelkommen til *Elisabeth, min nye f\u00f8lger*. Jeg h\u00e5per du *vil trives hos meg\\!*\n\n15:28    12 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## fredag 15. oktober 2010\n\n### Fotograf for \u00e8n dag...\n\nUken begynte *perfekt for min del\\!* Jeg fikk nemlig *v\u00e6re fotograf for en dag*. Og ikke bare for *hvem som helst\\!*  \n  \n\n\n\n  \n\nHar dere tatt *turen innen bloggen\u00a0*Mannes hverdag*\u00a0f\u00f8r?* Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 *treffe Marianne og attp\u00e5til bes\u00f8ke henne\\!* S\u00e5\u00e5 koslig \u00e5 treffe en man f\u00f8ler man *har blitt kjent med gjennom bloggingen\\!*\n\n  \n\n\n  \n*Jeg takker Marianne* for et par herlige timer *i hennes flotte og gjennomf\u00f8rte hjem*, og for kaffen og *solb\u00e6risen som ble servert p\u00e5 et nydelig servise*.\u00a0Resultatet av *det koslige m\u00f8tet vil bli beh\u00f8rig presentert i Sarpsborg Tidende* torsdag 21. oktober *og i\u00a0*nettutgaven*\u00a0snart etter*. Link kommer selvf\u00f8lgelig\\!  \n  \n  \n*Du er en fantastisk jente, Marianne* og jeg h\u00e5per vi kan treffes igjen\\!\u00a0Jeg \u00f8nsker deg og alle dere andre *en kjempekoslig helg\\!*  \n  \n  \n*Klem Jenny*  \n*  \nPS\\! Husk *\u00e5 bes\u00f8ke bloggen hennes* da dere\\!\n\nJennys fire vegger  kl. \n\n16:53    11 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## tirsdag 12. oktober 2010\n\n### Bli med p\u00e5 bes\u00f8k da vel?\n\nTuren g\u00e5r nemlig til mamma\\!  \n  \nJeg har nevnt tidligere at jeg muligens har et Rocka hjem, mamma derimot; Hun har et Bolia hjem.  \n  \n\n\n\n  \n\nHer\u00a0er det koslige sofahj\u00f8rnet.\u00a0Sofa Milano, bordet Counter, pendelen Znor og puter fra Bolia, fat fra Slettevold. Bildet \"Budb\u00e6reren\" av Gabrielle Kielland binder fargene fint sammen.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEt artig innslag er gyngestolen Rocking Raymond, ved en filtkurv fylt med magasiner. Mamma bruker mye mer farger enn meg, og jeg liker det\\! Men t\u00f8r selvf\u00f8lgelig ikke hos meg selv...\n\n  \n\n\n  \nHos enhver mormor finner man bilder av barnebarna\\! Hyllene Cell, ogs\u00e5 fra Bolia, og\u00a0dekorative boller fra Kremmerhuset.\u00a0\n\n  \n\n\n\n  \nLampen Maraquesh fra... ja, du gjettet riktig: Bolia\\! Dra snoren opp for \u00e5 sl\u00e5 av og p\u00e5. Passer godt p\u00e5 et medieskap.\n\n  \n\n\n  \nSpisebordet var lekkert dekket og lammegryten var nyyydelig. Bilde av Frans Widerberg.\n\n  \n\n\n\n  \nSpisestolen Espalier og vase fra Bolia. Lysestaker fra Slettevold.\n\n  \n\n\nNorgesglasset med lysene i forrige innlegg pynter n\u00e5 opp p\u00e5 kj\u00f8kkenhylla til ho mor. :o)\u00a0Kaffekjele og fruktkurv fra Alezzi.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nEnkelt og stilig. Sengeteppe og puter fra Ikea. Stoler som nattbord syns jeg er en smart l\u00f8sning, plutselig kommer det ekstra gjester\\!  \n  \nJa dere, n\u00e5 har vi v\u00e6rt en tur hos mamma\\! Hva syns dere?  \n  \n\n  \nKlem Jenny\n\n  \n\n*Glad i deg, mamma\\!*\n\n  \n\\*\n\n Etiketter: Bloggbes\u00f8k, Familie \n## s\u00f8ndag 10. oktober 2010\n\n### Pust ut og sakte inn...\n\nDet er det jeg pr\u00f8ver *\u00e5 bruke s\u00f8ndager til\\!* Og jeg klarer det... *noen ganger*. Som i dag; *Sove (litt) lenger, nyte en deilig frokost*, unnagj\u00f8re noen *lekser for neste uke* med barna, for s\u00e5 *\u00e5 spise lammegryte hos mamma* og p\u00e5 hockeytrening med guttungen etterp\u00e5. *Perfekt\\!*  \n  \n  \n\n\n  \n\nHer er *mitt neste lille prosjekt\\!* Jeg har jo sett deres *flotte messinglysestaker som blir sprayet* (med spray fra Europris (\\!) har jeg l\u00e6rt) s\u00e5 *n\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve meg selv*. Det st\u00e5r mellom *matt sort, m\u00f8rkegr\u00e5 eller sink*. Elle melle, ja... Lysestaken fikk jeg her om dagen *av verdens beste farmor\\!*\n\n  \n\nHadde v\u00e6rt koslig \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re *hvordan deres favoritts\u00f8ndag er\\!* :o)\n\n*Jeg \u00f8nsker dere en fortsatt fin s\u00f8ndag* og h\u00e5per at alle koser seg\\!\n\n  \n*Klem Jenny*\n\n12:44    22 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n## fredag 8. oktober 2010\n\n### Anne Taintors sitater\n\n*Et godt sitat kan forn\u00f8ye meg i timesvis*, og jeg er spesielt glad i sitater p\u00e5 engelsk. Jeg har vist dere et kort tidligere, men *den godeste Anne Taintor har flere produkter* heldigvis\\!  \n  \n  \n\n\n  \n\n\n\n*Se gjerne flere produkter og artige sitater*\u00a0p\u00e5\u00a0http://www.annetaintor.com/. *Du er herved garantert et fredagssmil\\!*\n\n  \n\n\u00d8nsker alle som er innom en knallhelg\\! *Kos dere masse\\!*\n\n  \n\n*Klem Jenny*\n\nJennys fire vegger  kl. \n\n17:32    8 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n Etiketter: Cool stuff \n\n## onsdag 6. oktober 2010\n\n### Min beste investering...\n\n... *p\u00e5 lenge*, l\u00e5ste seg inn selv for f\u00f8rste gang i g\u00e5r. Og\u00a0*etterlot seg en duft av nyvasket hus*: En vaskedame\\! En gift sm\u00e5barnsmor *i full jobb med 7 verv i skole og fritidsaktiviteter*, et hus p\u00e5 nesten 300 kvadrat og som attp\u00e5til *flytter inn i blogglandia til tider*, har andre ting \u00e5 bruke resten av fritiden sin p\u00e5. (S\u00f8vn for eksempel.)\u00a0*O\\`lykke\\!*  \n  \nOg til *den herlige duften av nyvaska hus*, h\u00f8rer nye planter med.  \n  \n\n\n\n  \nEn ef\u00f8y med *ekstra store blader* (den har sikkert et navn...) har *f\u00e5tt plass i vinduskarmen*.  \n  \n  \n\n\n  \n\nDekkgummi-potten har f\u00e5tt *en pengeplante \u00e5 smykke seg med*. (Beklager d\u00e5rlig bilde, det blir *s\u00e5 fort m\u00f8rkt om ettermiddagene\\!* Og jeg liker IKKE blitz\\!)\n\n  \n\n\n\n  \n\n*En etterlengtet hjerteranke* er ogs\u00e5 kommet i hus, og *den er jo s\u00e5\u00e5 fin*. Jenta i blomsterbutikken *fortalte at hennes mormor har hatt sin i 40 \u00e5r\\!* (Litt kjipt om min dauer etter 1 m\u00e5ned...)  \n  \n  \n*Tusen takk* for koslige kommentarer, *dere er herlige\\!* Jeg \u00f8nsker dere alle *en fortsatt koslig dag\\!* (Mens jeg snuuser inn nyvasket hus. For ja, det lukter nyvasket i dag og\\!)  \n  \n  \n*Klem Jenny*\n\n## mandag 4. oktober 2010\n\n### Selskap\n\nI g\u00e5r *feiret vi bursdagen til Tristan* som har fylt 6 \u00e5r og til *pappa\\`n min som fyller \u00e5r i dag*. Jeg dekket bord mens *mini-jenny sto for bordpynten\\!*  \n  \n\n\n\n  \n\nI all sin enkelhet ble det *et fint h\u00f8stbord*.  \n  \n  \n\n\n  \nMen n\u00e5r du *i en alder av 6 skal ha 18 gjester p\u00e5 bes\u00f8k* MED gaver, kan ventetiden *bli noe kjip*... S\u00e5 da m\u00e5 man bygge hytte og *b\u00e6re seg litt g\u00e6\u00e6rn for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5*.  \n  \n  \n  \n\n\n  \nBakdelen med et kvadratisk bord er at *det er plent umulig \u00e5 snike inn flere stoler*, s\u00e5 hele dette \u00e5ret har vi *satt kj\u00f8kkenbordet ut i stuen* n\u00e5r vi har selskap. Lav sofa er *ikke noe for oldeforeldre* \u00e5 spise middag i. :o) Her er *barne- og ungdomsbordet\\! Legg merke til Noras vakre h\u00f8stkvast da dere\\! Hihi...*  \n  \n  \n\n\n  \n*S\u00f8ndagens meny:* Hjemmelaget lapskaus (takk pappa\\!) med *tilsl\u00f8rte bondepiker til dessert*. Pavlova, gulrot- og *sjokoladekake til kaffen*.  \n  \n  \n\n\n  \nDa gjestene *endelig kom innenfor veggene*, ble det timer med *gaver, god mat og familiekos\\!*  \n  \n  \n\n\n  \nH\u00e5per dere ogs\u00e5 *har hatt en knallbra helg\\!*  \n  \n  \n*Klem Jenny*\n\nJennys fire vegger  kl. \n\n23:05    11 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n## l\u00f8rdag 2. oktober 2010\n\n### L\u00f8rdag og bilderas\n\nKvelden er her og *l\u00f8rdagskosen er i gang*. Familie, stearinlys, pledd, *l\u00f8rdagsgodt og barne-tv, f\u00f8r det blir *litt etterlengtet voksentid*.*\u00a0I morgen er det\u00a0*selskap her hjemme, hvor 18 personer er ventet til middag* og kaffekos. Med andre ord *akkurat s\u00e5nn en helg skal v\u00e6re:* Familie\\!\n\n  \nAlikevel kreves det at jeg *f\u00e5r gjort noe med hybelkaninene og bakt ymse kaker*, s\u00e5 i dag kommer *et lite bilderas*. :o)\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nHa en *deilig l\u00f8rdagskveld videre og en herlig s\u00f8ndag*\u00a0\n\ni morgen\\!\n\n  \n## Velkommen til meg\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at du fant veien hit\\! Jeg blogger om moderniseringen av v\u00e5rt hus anno 1986. Et s\u00e5nt helt vanlig hus du sjelden ser i interi\u00f8rbladene\\!\n\n  \n\"Familieplanlegging er noe moren driver med n\u00e5r hun flytter p\u00e5 m\u00f8bler mens de andre sover.\" (Fra barnemunn)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbd63b9-ab0e-49d3-aa14-cd1282d79db3"}
{"url": "http://marianneleser.blogspot.com/2009/11/knut-nrum-sitt-ned-og-hold-kjeft.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:04Z", "text": "## mandag 16. november 2009\n\n### Knut N\u00e6rum: Sitt ned og hold kjeft\n\nJeg kommer visst ikke lenger nedover i lista til h\u00f8yre her jeg, n\u00e5r jeg stadig vekk leser andre b\u00f8ker som ikke st\u00e5r p\u00e5 lista... N\u00e5 har jeg lest Knut N\u00e6rums \"Sitt ned og hold kjeft\" som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re en h\u00e5ndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten. Mitt doktorgradsprosjekt handler om utvikling av selvtillit, s\u00e5 det var mest derfor jeg plukket med meg denne i bokhandelen. Hva skriver en kjent humorisk om selvtillit liksom. Og noen av de andre b\u00f8kene til N\u00e6rum er jo litt morsomme (s\u00e6rlig husker jeg at jeg likte litteraturhistorien hans).  \n  \nDette er alts\u00e5 en bok som parodierer selvhjelpsb\u00f8ker som skal hjelpe en \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere selvtillit. Hans hovedpoeng er at det er mange, og i denne boka virker det som om N\u00e6rum mener at dette gjelder de fleste, som rett og slett ikke burde ha s\u00e5 h\u00f8y selvtillit som de har. Og dette er alts\u00e5 en bok rettet mot dem. Her g\u00e5r N\u00e6rum gjennom ulike kilder til selvtillit, det vil si ulike ting \u00e5 basere selvtilliten p\u00e5, fra feks kropp, sex, familie, rikdom eller kulturell tilh\u00f8righet, og kommer s\u00e5 med r\u00e5d som vil hjelpe deg \u00e5 f\u00e5 lavere selvtillit innenfor disse omr\u00e5dene.  \n  \nLitt usikker p\u00e5 hvem (bortsett fra meg da) som frivillig kj\u00f8per en slik bok. Det er vel heller en \"festlig\" bok \u00e5 kj\u00f8pe til en du ikke vet hva du skal kj\u00f8pe til, og da vet jeg ikke om de har s\u00e5 lyst til \u00e5 lese den jeg?  \n  \nIkke vet jeg, og jeg ble uansett ikke s\u00e6rlig imponert over denne. Det er jo bare t\u00f8ys, og som oftest ikke s\u00e6rlig morsomt heller synes jeg. Men av og til er han morsom da, og han har noen artige formuleringer i blant. Feks. \"Du er unik. Som om det var noe spesielt.\" Ja det ble noen smil underveis, men det var det hele.\n\n Lagt inn av Marianne   kl. 17:44        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f5d0524-4db7-4092-81ec-fc4bf5bd6dcc"}
{"url": "https://www.mylifeproducts.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:25Z", "text": "  - \n\n gir \n\nglede\u00a0og trygghet.\n\n## Bo hjemme\n\nMemas hjelper deg \u00e5 beholde oversikt over hverdagen\n\n### Bedre koordinering i familien\n\nKan fjernstyres fra PC, Mac eller smarttelefon\n\n## Mer glede\n\nHele familien kan dele opplevelser\n\n### F\u00e6rre bekymringer\n\nBehold kontakten fra hvor som helst, n\u00e5r som helst.\n\n## Enkel tilpassing\n\nUtseende og innhold tilpasses etter interesser og behov.\n\n### Lett \u00e5 installere\n\nVi kan levere komplett pakke med alt du trenger for \u00e5 komme i gang.\n\n**Din personlige assistent  \n**\n\nMemas\u00ae bidrar til orden i hverdagen ved \u00e5 vise dag, dato, klokkeslett og en kalender som gir oversikt og p\u00e5minnelse om de aktivitetene som skal skje i dag. Memas\u00ae\u00a0kan ogs\u00e5 gi tilgang til favorittkanaler p\u00e5 radio, bildealbum, huskelapper eller aviser.\n\n\u00c5 mestre aktiviteter og gj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 egenh\u00e5nd bidrar til \u00f8kt livsglede, livskvalitet og bedre hum\u00f8r.\n\n**Til p\u00e5r\u00f8rende  \n**\n\nMemas\u00ae\u00a0hjelper deg med \u00e5 skape ekstra trygghet og livsglede for den du har omsorg for. Familien kan legge inn avtaler, laste opp bilder eller gj\u00f8re andre endringer p\u00e5 nettbrettet n\u00e5r som helst og fra hvor som helst.\n\nMemas\u00ae\u00a0gj\u00f8r at hverdagen g\u00e5r lettere og det blir enklere \u00e5 organisere hele familien.\n\n**Til omsorgspersonell  \n**\n\nMemas\u00ae\u00a0er utviklet gjennom en rekke forskningsprosjekter med fokus p\u00e5 mennesker med nedsatt kognitiv funksjonsevne\u00a0og bruk av teknologi. Resultatene viser at Memas\u00ae-brukerne blir gladere, de p\u00e5r\u00f8rende opplever mindre stress og begge parter f\u00f8ler st\u00f8rre trygghet.\n\nMemas\u00ae bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 \u00f8ke kommunikasjon mellom kommunen, de p\u00e5r\u00f8rende og brukeren.\n\nProduktet er oppf\u00f8rt i NAVs hjelpemiddeldatabase.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25c4b6ed-8a14-4626-9fec-c309f99fe995"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Stengte-stemmelokaler-for-tiden-574352b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:51Z", "text": "# Stengte stemmelokaler f\u00f8r tiden\n\nHelene Skjeggestad\n\nBt.no\n\nAne Elisabeth B\u00f8rhaug\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:39\n\nPublisert: 12.sep.2011 21:21\n\n  - \n    \n     Lange k\u00f8er i Haukelandshallen i Bergen i kveld. \n\nOg i Bergen m\u00e5tte flere snu etter godt over \u00e9n time i k\u00f8 utenfor stemmelokalet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStemmemottagerne p\u00e5 H\u00f8londa helsehus i Melhus kommune gikk f\u00f8r tiden. Det f\u00f8rte til at flere beboere ikke fikk stemt i g\u00e5r, melder Tr\u00f8nderbladet.\n\n\u2013 Jeg skal innr\u00f8mme at vi gikk for tidlig, men det var fryktelig travelt. Jeg skulle ha nytt m\u00f8te med stemmestyrene, og det var ikke kommet noen for \u00e5 stemme p\u00e5 en halvtime. Vi varslet betjeningen om at vi gikk, og vi m\u00e5tte ta en beslutning, sier r\u00e5dgiver Lars Erik Holmeide til avisen.\n\n## Mange snur\n\nVed Haukelandshallen i Bergen m\u00e5tte flere snu p\u00e5 grunn av lange k\u00f8er og surt v\u00e6r.\n\nLeif Hamreb\u00f8 sto i k\u00f8 i en time og femten minutter i Haukelandshallen for \u00e5 f\u00e5 stemt.\n\n\u2014 Det var ganske ille. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Vanligvis tar det bare fem til ti minutter \u00e5 f\u00e5 stemt, sier han.\n\n\u2014 Vi observerte flere eldre og folk som var d\u00e5rlig til beins som bare m\u00e5tte gi opp. De klarte ikke \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 lenge i k\u00f8 og sto og skalv med stokken i h\u00e5nden og m\u00e5tte g\u00e5 uten f\u00e5 stemt, forteller Hamreb\u00f8.\n\n\u2014 Jeg hadde vondt av dem\n\nOgs\u00e5 Arild Franzen vurderte \u00e5 snu p\u00e5 fem\u00f8ringen.\n\n\u2014 En skandale, jeg har aldri opplevd noe lignende, sier han til bt.no.\n\n## \\- Det er ikke kaos, det er ventetid\n\nBergen kommune har f\u00e5tt flere tilbakemeldinger om k\u00f8er p\u00e5 skolene i S\u00e6dalen og p\u00e5 Rothaugen ved 19.30-tiden.\n\n\u2014 Det b\u00f8lger litt, det er n\u00e5 veldig mange kommer. En time er en stund \u00e5 vente, men hvis folk snur, s\u00e5 gir de fort opp. I andre land er det helt normalt \u00e5 st\u00e5 litt i k\u00f8 p\u00e5 valgdagen, sier valggeneral Elin Solberg, r\u00e5dgiver ved Bystyrets kontor i Bergen kommune.\n\nHun avviser at det er sammensl\u00e5inger av valgkretser som er \u00e5rsaken til k\u00f8ene.\n\n\u2014 Det er ikke kaos. Det er litt ventetid. Folk m\u00e5 sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet, sier hun\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28114729-87f1-4ced-83cb-e7eb8c3817c2"}
{"url": "http://nab.no/sport/men-hvorfor-gar-ikke-snokanonene-her/19.13529", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00009-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:02:09Z", "text": "## Men hvorfor g\u00e5r ikke sn\u00f8kanonene her?\n\n\n\nNull sn\u00f8produksjon fra denne. FOTO: LESERBILDE\n\nDet lurer leserne p\u00e5. Vi har spurt langrennsgruppa.\n\n\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n16.12.2016 kl 10:53\n\nOppdatert:  \n16.12.2016 kl 14:45\n\n**LINDERUDKOLLEN:** Det nye flotte skianlegget i Linderudkollen \u00e5pnet for ett \u00e5rs tid siden.  \n  \nN\u00e5 lurer lesere p\u00e5 hvorfor ikke sn\u00f8kanonene g\u00e5r i anlegget, slik at det kan bli mer enn noen f\u00e5 meters l\u00f8ype oppe i det fine skianlegget. For de siste dagene har det jo v\u00e6rt kaldere?\n\n### Mer stabilt kaldt v\u00e6r\n\nLeder i Kjels\u00e5s Langrenn, P\u00e5l Jensen, svarer.  \n  \n\u2013 Vi gj\u00f8r l\u00f8pende vurderinger av dette sammen med Bymilj\u00f8etaten. Vi trenger stabilt minus tre grader eller kaldere gjennom en lenger periode for \u00e5 sette i gang.\n\n### Ikke optimale prognoser\n\nDen siste uken har temperaturen svingt rundt null.  \n  \n\u2013 Prognosen framover er heller ikke optimal de n\u00e6rmeste fram mot julaften melder yr samme temperatur, med unntak av l\u00f8rdag. Vi f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 at vi f\u00e5r en ny periode med stabilt minus tre grader eller kaldere s\u00e5 settes produksjonen i gang, sier Jensen.\n\n### Langrenn vs alpint\n\nI eksempelsvis alpinbakken Trollvann, ikke langt unna, produserer de sn\u00f8. Men for et langrennsanlegg blir ting annerledes.  \n  \n\u2013 Det handler ogs\u00e5 om ressurser. Det er veldig krevende \u00e5 starte og stoppe som de gj\u00f8r i Trollvann og i andre alpinanlegg. Men der handler det jo ogs\u00e5 om inntekter av driften, og det er kanskje mer vilje til \u00e5 ta sjansen under ikke-optimale v\u00e6rforhold for sn\u00f8produksjon, sier Jensen.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "906e0236-e240-4574-a7e4-4e9269b89408"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenzo_Valla", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:39Z", "text": "Lorenzo Valla var s\u00f8nn av den kuriale konsistorialadvokat Luca della Valla og tilg\u00f8rte byadelen. Han fikk utdannelse i Roma under bl.a. Leonardo Bruni, kuriesekret\u00e6rende Rinuccio da Castiglione og Giovanni Aurispa,s som ble regnet som fremragende filologer.^(\\[*trenger referanse*\\]) Han stiderte Aristoteles, Cicero, Quintilian, Boethius og kirkefedrene, men ogs\u00e5 den skolastiske litteratur, og ble en fremragende kjenner av Thomas av Aquinos verker^(\\[*trenger referanse*\\]).\n\nHan s\u00f8kte ansettelse i Vatikanet, men ble ansett for \u00e5 v\u00e6re alt for ung til det.^(\\[*trenger referanse*\\]) Han forlot da Toma og dro til Piacenza. De f\u00f8rste utkast av hans dialoger *De voluptate* og *De libero arbitrio* oppstod da.\n\nEn stund var han l\u00e6rer ved universitetet i Padua men kom p\u00e5 kant med den akademiske verden da han i et \u00e5pent brev bestred skolastikkens gyldighet.^(\\[*trenger referanse*\\]) I 1431 ble han presteviet, men hans karri\u00e9reambisjoner f\u00f8rte ham i 1433 til Alfonso V av Aragons hoff de han ble privatsekret\u00e6r.\n\nDet epikureiske skriftet *De Voluptate* gav Lorenzo Valla ber\u00f8mmelse, men det var preget av av paganisme noe som gjorde at han falt i un\u00e5de i kirken.^(\\[*trenger referanse*\\]) *De Elegantiis Latinae Linguae* var ogs\u00e5 den et originalt verk ved sin kritiske behandling av klassiske latinske tekster.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nValla er mest kjent for \u00e5 ha grunnlagt den moderne kildekririkk ved at han i 1439 i sitt essay *De falso credita et dementita Constantini donatione declamatio* og 1440 i *Constitutum Constantini* kunne bevise at *Donatio Constantini* var en forfalskning, og videre beviste han at en passasje i F\u00f8rste Johannesbrev 5,7 om Treenigheten var et tillegg som var blitt til senere.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI den senere del av sitt liv havnet han i skarpe ordvekslinger med andre humanister \u2013 en av de mer kjente var med historiografen Gianfrancesco Poggio Bracciolini. Disputtene ble trykket og er bevart for ettertiden.\n\n\n  - *De comparatione Ciceronis Quintilianique*\u00a0; f\u00f8dt *Epistola de insigniis et armis*\u00a0;\n  - *De Voluptate ac vero bono* (1431);\n  - *De libero arbitrio* (1439);\n  - *Dialecticae disputationes* (1439);\n  - *Declamatio de falso credita et ementita donatione Constantini* (1439);\n  - *De professione religionum* (1442);\n  - *Elegantiae linguae latinae* (1435\u20131444);\n  - *Adnotationes in Novum testamentum*, (1444);\n  - *Apologia adversus calumniatores*, (1444)\u00a0;\n  - *Historiarum Ferdinandi regis Aragoniae* (1445);\n  - *Invectivarum libri sex*\u00a0;\n  - *Emendationes sex librorum Titi Livi* (1446\u20131447).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3a345d1-21ae-41b1-8adb-c6072f83a96c"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ekstra-utvendig-str%C3%B8muttak-p%C3%A5-balkong/238253", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00032-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:02:06Z", "text": "## Jordingsfeil og varmekabler badegulv\nElektriker Str\u00f8mmen g\u00e5r p\u00e5 badet hver gang vaskemaskinen er p\u00e5 (den kortslutter etter bruk), varmekabler p\u00e5 badet fungerer ikke, mulig dette har en sammenheng - trenger elektriker til \u00e5 fikse problemet s\u00e5 fort som mulig. Dette m\u00e5 helst sees p\u00e5 f\u00f8r kl 10:00 om morgen hvis mulig.. Oslo Onsdag 01. Mars 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87154d8e-6cb0-47af-ad94-b1e7867e716f"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/gravid/slik-foregar-et-keisersnitt-1400883.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00002-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:03Z", "text": "# Slik foreg\u00e5r et keisersnitt\n\n## \\- Hei mamma, n\u00e5 kommer jeg\n\n### P\u00e5 operasjonssalen er det helt stille. Til sammen 14 mennesker venter p\u00e5 at Kristine T\u00f8gersen (35) og Kent Brocks (31) skal f\u00e5 sitt tredje barn.\n\n\n\n\u00d8YEBLIKKET: Kristine venter p\u00e5 datteren sin. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\nHege K. Fosser Pedersen,\n\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 7.1.11\n\nKONTAKT: Kent sjekker bevegelsene i magen. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n\n\n#### Keisersnitt gir barna d\u00e5rligere helse\n\nKari Mathilde Hestad\n\n\n\n#### 40 uker - en podcast om \u00e5 v\u00e6re gravid\n\nMari Midtstigen\n\nKlokka er snart 9.00. Kristine og Kent st\u00e5r morgenfriske i resepsjonen til sykehuset.\n\n**Kristine ringte f\u00f8deavdelingen i g\u00e5r kveld, og fikk beskjed om at hun var keisersnitt nummer tre denne dagen.**\n\n#### Hos mormor og morfar\n\nStorebror H\u00e5kon (6) er p\u00e5 skolen, og Ylva (1\u00bd) er i barnehagen. Hjemme i huset i Fredrikstad er det mormor og morfar som skal passe dem noen dager.\n\nDen den siste dagen av graviditeten gikk raskt. Det var mye praktisk som m\u00e5tte v\u00e6re i orden f\u00f8r det tredje barnet kommer til verden.\n\n#### Muskelknute p\u00e5 livmoren\n\n**Siden hun ble gravid, har Kristine visst at deres tredje barn m\u00e5tte forl\u00f8ses ved keisersnitt. Etter den f\u00f8rste f\u00f8dselen, som var normal, m\u00e5tte hun operere bort en stor muskelknute p\u00e5 livmoren.**\n\nEtterp\u00e5 ble hun anbefalt keisersnitt av legene dersom hun skulle ha flere barn. Ylva kom til verden p\u00e5 keiserlig vis for halvannet \u00e5r siden.\n\n\n \nVENTER: Klar for operasjonsstuen. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n som blir liggende igjen i spinalrommet.\")\n\n \nBED\u00d8VES: Spinalbed\u00f8velsen settes av anestesilege. Gjennom n\u00e5len tres det inn en tynn slange (kateter) som blir liggende igjen i spinalrommet. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n#### Noen minutter etter kl. 9.00\n\nP\u00e5 f\u00f8de- og barselposten blir de to tatt smilende imot av jordmor Alva Belinda Velve, som viser dem inn p\u00e5 rommet som skal bli deres base i dagene fremover.\n\nI korridoren er det stille. Dagens f\u00f8rste barn er ikke blitt f\u00f8dt enn\u00e5.\n\n#### Forberedelsene\n\n**Alva forklarer Kristine om de preoperative forberedelsene som skal gj\u00f8res f\u00f8r keisersnittet. Hun forteller at Kristine skal f\u00e5 satt inn kateter, lagt inn veneflon, bli barbert der snittet skal gj\u00f8res og at hun skal f\u00e5 spinalbed\u00f8velse.**\n\n#### Har god tid\n\nKristine har fastet siden midnatt og begynner \u00e5 bli litt sulten. F\u00f8rst n\u00e5r babyen er ute, kan hun f\u00e5 noe \u00e5 spise og drikke igjen.\n\n\\- Ved planlagte keisersnitt har vi som regel god tid som i dag, sier jordmor og lar Kristine og Kent v\u00e6re alene.\n\n\n\n \nTEST: Kristine er lagt til rette for operasjon. N\u00e5 skal hun sjekkes med kaldt vann for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at spinalbed\u00f8velsen virker helt denne gang. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n\n\n \nGRUNDIG JOBB: Mange lag skal snittes i magen f\u00f8r lillegull kan hentes ut. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n#### Klokka 9.30\n\nKristine har f\u00e5tt p\u00e5 sykehuskl\u00e6r og ligger i senga. Hun har blandede tanker om \u00e5 f\u00f8de ved keisersnitt. Helst skulle Kristine, som selv er lege, f\u00f8de normalt.\n\nEtter den f\u00f8rste f\u00f8dselen kom hun seg raskt p\u00e5 beina, hadde f\u00e5 etterplager og trengte lite hjelp.\n\n#### F\u00f8lte seg hjelpel\u00f8s\n\nEtter den andre f\u00f8dselen var alt annerledes. S\u00e5ret var vondt og hun m\u00e5tte f\u00e5 morfin for smertene. I mange uker hadde hun problemer med \u00e5 b\u00e6re, og hun f\u00f8lte seg hjelpel\u00f8s fordi hun trengte s\u00e5 mye hjelp med babyen. Om nettene var det vondt \u00e5 snu seg og vanskelig \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 amme p\u00e5 grunn av smerter i s\u00e5ret.\n\nDenne gangen h\u00e5per hun at det g\u00e5r bedre.\n\nI tillegg er det alltid en risiko for komplikasjoner ved operasjoner.\n\n**- \u00c5 ta keisersnitt er ingen lettvint utvei. Det er siste utvei, sier Kristine.**\n\n\n\n \n\nM\u00c5LENE: 3545 gram og 46 cm lang. Mye mindre enn antatt, men akkurat passe stor. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n\n\n \nENDELIG: Lilles\u00f8ster l\u00f8ftes ut av sin varme hule. Hun har f\u00e5tt et lite kutt under keisersnittet og bl\u00f8r fra pannen. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n\n\nKONTAKT: Pappa og lilles\u00f8ster har god tid til \u00e5 bli kjent f\u00f8r de kan g\u00e5 inn til mamma. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n\n\n \nNYTT FAMILIEMEDLEM: Tre timer etter keisersnittet kan Kristine endelig f\u00e5 sin lille datter i armene. \u00a9 FOTO: Kjersti Gjems Vangberg\n\n#### Kjente smerte\n\nHun har fors\u00f8kt begge deler, og er ikke i tvil om hva hun ville velge hvis hun hadde hatt et valg.\n\n**- Under keisersnittet sist virket ikke spinalbed\u00f8velsen som den skulle. Jeg kjente smerter da de skar i meg, og de m\u00e5tte fylle p\u00e5 med lokalbed\u00f8velse underveis.**\n\n#### Ville ikke i narkose\n\n\\- Jeg ble ogs\u00e5 spurt underveis om de skulle legge meg i narkose, men det ville jeg ikke. Smertene tok bort noe av gleden, og jeg hadde ikke noe overskudd til \u00e5 se babyen etter f\u00f8dselen, sier Kristine.\n\nHun har informert sykehuset om at spinalbed\u00f8velsen ikke virket som planlagt sist. De gj\u00f8r alt de kan i dag for \u00e5 hindre at det samme skjer igjen.\n\n#### Klokka 10.00\n\nKristine og Kent snakker om jenta som skal komme om kun kort tid. De har sett henne p\u00e5 3D-ultralyd, og Kent lurer p\u00e5 om han vil kjenne henne igjen.\n\nParet har bestemt seg for at barn nummer tre blir deres siste barn, og har skrevet under papirer p\u00e5 at Kristine skal steriliseres under f\u00f8dselen.\n\n**- Jeg ser ikke for meg at jeg vil angre p\u00e5 det. Vi skal snart f\u00e5 v\u00e5rt tredje friske barn, og jeg n\u00e6rmer meg 36 \u00e5r.**\n\n#### Slange i armen\n\nJordmor Alva kommer inn med et \u00abserveringsbrett\u00bb der det st\u00e5r sectio - keisersnitt. Her finnes kateter og barberingssaker.\n\nHun legger inn en veneflon med en ekstra slange i Kristines arm, der drypp og medisin skal inn om noen timer. N\u00e5 lytter hun og finner raskt hjertelyden til babyen. Hun har rundt 130 i puls og har det fint i magen.\n\n#### Deler permisjonen\n\nEt kne synes som en bulende kul p\u00e5 Kristines mage.\n\nFredrikstadparet har ferdigdiskutert permisjonskabalen. F\u00f8rst skal Kristine v\u00e6re hjemme med babyen i \u00e5tte uker. Deretter skal hun jobbe to dager i uka og Kent tre dager i uka det neste \u00e5ret.\n\n#### Klokka 10.45\n\nJordmor henger opp litt saltvann p\u00e5 et stativ som er festet til senga, slik at Kristine skal f\u00e5 i seg litt v\u00e6ske.\n\nKristine og Kent diskuterer st\u00f8rrelsen p\u00e5 jentebabyen. Begge de to andre barna har veid godt over 4 kg. Kent tipper at nyeste tilskudd p\u00e5 familietreet veier 4210 og Kristine tipper 50 gram mindre.\n\nS\u00e5 f\u00e5r Kristine hvile en liten time fordi operasjonsteamet skal ha lunsj f\u00f8r Kristines baby skal forl\u00f8ses.\n\n#### Klokka 11.45\n\nJordmor Cecilie Jensen, kledd i gr\u00f8nt, kommer for \u00e5 trille Kristine til sengeventerommet. Pappa Kent kles ogs\u00e5 opp i gr\u00f8nt fra topp til t\u00e5. Kristines h\u00e5r samles i en hette.\n\nGynekologisk lege, Eva Vranic, som skal foreta keisersnittet, kommer for \u00e5 informere paret om hva som skal skje. Hun har f\u00e5tt vite at Kristine \u00f8nsker at de skal sy, ikke stifte s\u00e5ret, og de snakker om at hun \u00e5pner magen i det samme snittet som forrige gang.\n\n**Etter operasjonen skal Kristine ligge p\u00e5 oppv\u00e5kningen et par timer til observasjon, og pappa kan komme dit med babyen slik at Kristine kan by babyen bryst.**\n\n#### Klokka 12.15\n\nKristine er lagt over p\u00e5 operasjonsbenken. \u00c5tte personer; anestesilege, operasjonssykepleier, gynekologisk lege og jordmor er i rommet. Det brettes ut sterile redskaper, kluter telles, og Kristines mage og rygg vaskes med sprit f\u00f8r bed\u00f8velsen skal settes.\n\nSeksjonsoverlege Jan Kolflaath sp\u00f8r om hun har det bra etter at han har satt bed\u00f8velsen, og f\u00e5r et bekreftende ja. Han har det bra selv ogs\u00e5, sier han og smiler.\n\n#### F\u00e5r surstoff\n\nFlere leger luftt\u00f8rker hendene etter sterilisering, og Kristine f\u00e5r surstoff i nesa fordi blodtrykket falt litt og hun ble kvalm av bed\u00f8velsen. Magen dekkes til for operasjon. Bare det omr\u00e5det der de skal operere kommer til syne under plasten.\n\nEt bl\u00e5tt dekke henges opp foran Kristines ansikt. Rett bak Kristine sitter Kent.\n\n**N\u00e5 er det hele 14 personer i rommet, inkludert studenter, fotograf og journalist fra GRAVID.**\n\n#### V\u00e5t bomull over magen\n\nP\u00e5 Kristines panne legges en kald klut. Legen f\u00f8rer en pinne med v\u00e5t bomull over magen hennes og sp\u00f8r om hun kjenner at det er kaldt. Hun f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hun kan bevege beina, om hun kjenner at de klyper henne i magen.\n\nHun kjenner ingenting.\n\n#### Klokka 12.40\n\nDet f\u00f8rste snittet i magen gj\u00f8res. Mange lag skal \u00e5pnes f\u00f8r babyen kan hentes ut. To leger st\u00e5r p\u00e5 hver sin side av senga og samarbeider. De snakker lavt med hverandre.\n\nHos personer som har tatt keisersnitt tidligere, tar det vanligvis lengre tid. Det pleier \u00e5 v\u00e6re sammenvoksninger som m\u00e5 skilles fra hverandre.\n\n#### Jenta blir f\u00f8dt\n\n**Hos Kristine g\u00e5r det raskt. Fire minutter etter det f\u00f8rste snittet \u00e5pnes livmoren, og lege Eva Vranic holder opp babyen og gir den til jordmor.**\n\nJordmor viser raskt den lille jenta til Kristine og tar med seg babyen og pappa ut av rommet. P\u00e5 siderommet skriker den nyf\u00f8dte av full hals og tisser for f\u00f8rste gang.\n\n#### I pappas armer\n\nHun har masse svart h\u00e5r. Jordmor t\u00f8rker forsiktig den lille kroppen og pakker henne inn i et rosa helseteppe. P\u00e5 panna har hun f\u00e5tt et lite kutt som m\u00e5 stripses.\n\n**Pappa Kent har f\u00e5tt en datter, og kommer ikke til \u00e5 vike fra hennes side p\u00e5 mange timer. Han b\u00e6rer jenta inn til Kristine som ligger p\u00e5 operasjonsbordet og blir sydd. Mor og datter ligger hode mot hode, og den lille griper fatt i nesa til mor.**\n\nI noen minutter st\u00e5r Kent og holder datteren slik, s\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 la mor hvile.\n\n#### Litt etter klokka 13\n\nKent triller gjennom sykehuskorridorene med verdifull last i babysenga.\n\n**- De to andre barna ligner p\u00e5 hverandre. Hun her er noe for seg selv, sier Kent stolt.**\n\nHun kikker p\u00e5 pappaen sin, han kikker p\u00e5 henne. Hun finner fingeren sin og sutter.\n\n**Veiing og m\u00e5ling viste m\u00e5lene 3545 gram og 46 cm. En mye lettere fr\u00f8ken enn foreldrene gjettet.**\n\n#### Pappa venter...\n\nHun legger seg godt til rette i pappas favn. Kent vugger og venter p\u00e5 signal slik at han skal kunne vise henne fram til Kristine igjen og f\u00e5 lagt henne til mors bryst.\n\nKlokka 14.45 f\u00e5r Kent vite at etter vaktskiftet kan han komme opp til Kristine p\u00e5 oppv\u00e5kningen. Jordmor Alva kommer med beskjed om at Kristine har det fint og venter spent.\n\n**- Mor er i god form, og babyen er sugevillig. Dette skal g\u00e5 fint, sier jordmor.**\n\n#### ...og venter.\n\nKent fors\u00f8ker \u00e5 spise med babyen i armene og sender tekstmeldinger til besteforeldre i Fredrikstad og i Mosj\u00f8en.\n\nKlokka halv fire begynner han \u00e5 bli ut\u00e5lmodig. Han leter opp jordmor og f\u00e5r beskjed om at Kristine er p\u00e5 vei ned til rommet sitt.\n\n#### Klokka 16.00\n\nDet er slutt p\u00e5 t\u00e5lmodigheten, og Kent tar babyen i armene p\u00e5 leting etter mamma. Han finner henne, og jenta kommer endelig til mammaen sin.\n\nKristine er kjempeglad og lettet for at keisersnittet gikk fint denne gangen, og for at babyen hennes er frisk og fin. Etter noen minutter finner den lille keiserinnen puppen til mamma.\n\n**N\u00e5 gjenst\u00e5r bare en ting: \u00c5 finne ett navn til den lille som kom samtidig med sola.**\n\nSeks gode grunner til \u00e5 ta keisersnitt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "776e6e0f-30ad-479e-8c1b-095346927a7c"}
{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Lisbon-Poets-Hostel-Privates/Lisboa/13355/veibeskrivelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00128-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:44Z", "text": "** Rua Nova da Trindade, nr. 2 , 5th floor,, 1200 Lisbon\n\n## Veibeskrivelser For Eiendom\n\nOversatt av   \nFra Aeroport, ta '91 ', flybuss, og g\u00e5 ut i Rossio square.Then du kan g\u00e5 litt til Chiado, gjennom Rua do Carmo og Rua Garrett, to av de viktigste handlegatene i Lisboa gatene. Etter 'A Brasileira' Cafe, ta til h\u00f8yre til Rua Nova da Trindade, v\u00e5r gate, s\u00e5 det er nummer 2, 5. etasje.  \n  \nAv Metro, bare komme seg ut i \"Baixa-Chiado 'Metro Station, deretter avkj\u00f8rsel til Largo do Chiado, den lille plassen rett foran bygningen v\u00e5r.  \n  \nSjekk v\u00e5r video for bedre retninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cb4c7fb-a74f-4f4a-82c8-bc2404676c8b"}
{"url": "http://food-processing-equipment.ready-online.com/prd/strfr_da.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00126-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:29Z", "text": "Maskine Dimension: 1500 (L) X2000 (W) x2900 (H) mm  \nKapacitet: 160kgs / tid  \nK\u00f8letemperatur: 90 \u00b0 C til 10 \u00b0 C  \nK\u00f8ling godbid periode: 15min  \nStr\u00f8m: 220V, 3Phase, 6.75KW  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1c3899-4e0f-4849-a44a-3cbb80b604ef"}
{"url": "http://docplayer.me/2520808-Moteprotokoll-for-sunndal-skytterlag-referat-fra-arsmote-2011-i-sunndal-skytterlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:20Z", "text": "4 \u00c5rsberetning for Sunndal skytterlag 2010/2011 Ledelse og administrasjon Styret har siden forrige \u00e5rsm\u00f8te best\u00e5tt av f\u00f8lgende: Leder: Nestleder: H\u00e5kon T. Gravem Kasserer: Erik Jenstad Sekret\u00e6r: Arve Holmeide Styremedlem: Gerd Vollan Elshaug Ungdomsutvalgets leder: Tron Arne Gravem Det har i perioden v\u00e6rt avhold 6 styrem\u00f8ter og 48 saker har v\u00e6rt behandlet. I tillegg har som vanlig halv\u00e5rsm\u00f8te v\u00e6rt avholdt. Foruten behandling av regnskap for 2010 og budsjett for 2011 ble det p\u00e5 halv\u00e5rsm\u00f8tet gitt orienteringer i 8 saker om \u00abting\u00bb som er p\u00e5 gang. Innend\u00f8rskyting Laget arrangerte \u00e5pent 15m-stevne den 22. og 23. januar med deltakelse fra noe over 90 skyttere. Terje Nisja vant klasse 3-5 med 244 poeng foran Vidar Vorland, B\u00f8mlo med samme poengsum. Ellers fikk vi f\u00f8lgende klassevinnere: Kl.2: Torgeir Nisja (244), Kl.1: Alf Gunnar Husby (244). Samlagsstevnet 15m ble arrangert av Fosna skytterlag. Sunndal hadde ialt 16 deltakere med. Terje Nisja vant klasse 3-5 med 244 poeng. Ludvik Gravem vant V65 med 247 poeng der H\u00e5kon T. Gravem tok 3.-plassen med 245. Av plasseringer ellers nevnes: Kl.2: Torgeir Nisja nr 4 med 239, Kl.4: Marius Vollan Elshaug nr. 1 med 240 og Olav Gravem nr. 2 med 237, Kl.V55: Gunvald Nisja nr. 2 med 243. I tillegg vant Sunndal lagskytingene b\u00e5de i kl. 3-5 og Veteran. Landsdelskretsstevnet ble arrangert av \u00d8rskog skl. den februar. Kun Torgeir Nisja av v\u00e5re maktet \u00e5 markere seg. I kl. V65 ble beste sunndaling Nils Hjellmo med 247 og tredjeplass. Torgeir Nisja vant kl. 2 med gode 246, Terje Nisja endte p\u00e5 10.-plass i mesterskapet 3-5 med 241 og Gunvald Nisja ble nr. 7 med 243 i V55. Lagmesterskapet gikk av stabelen den 12. februar. Vi gratulerer Marius Vollan Elshaug med sitt f\u00f8rste lagmesterskap i seniorklassen tett fulgt av Terje Nisja. Klassevinnerne ble: Kl.1: Torbj\u00f8rn Eriksson\\_Lien 248, Kl.2: Torgeir Nisja 246, Kl. 4: Marius Vollan Elshaug 242, Kl.5: Terje Nisja 241, Kl.R: Ingrid Angela Gravem Isaksen 179, Kl.ER: Marte Bjerkaas Nisja, 246, Kl.V65: Gunvald Nisja 249, Kl.V73: Elling Hagen 236. Dessuten stilte 2 aspiranter: Eirik Melkild (208) og Nina Melkild (216) som begge gjorde sine saker bra. Feltskyting Skytterlaget avviklet lagmesterskapet den 19. mars. F\u00f8lgende ble lagsmestre: kl. 2-5+V55: Leif Gravem 30/20, kl. 1: Torbj\u00f8rn Eriksson-Lien 27/13, kl. 2. Dag Isaksen 22/11, kl. 4: Gunn Gravem Isaksen 28/20, kl. 5: Leif Gravem 30/20, V55: Arnfinn Kamsv\u00e5g 23/11, ER: H\u00e5kon Gravem Isaksen 29/19, R: Ingrid Angela Gravem Isaksen 20/05, V65: H\u00e5kon T. Gravem 30/27, V73: Ivar Hagen 25/10. Samlagsstevnet gikk i regi av Ertv\u00e5g\u00f8y og \u00c5rv\u00e5gsfjord skytterlag i en lumsk vind. Leif Gravem ble best av v\u00e5re i 2-5+V55 med en 6.plass. I V65 ble H\u00e5kon T. Gravem nr. 2 med 42/09 tett fulgt av Ludvik Gravem (41/07) og Gunvald Nisja (40/08) p\u00e5 plassene 3 og 4. I Stang-skytingen kom Marius Vollan Elshaug p\u00e5 14.-plass med 14 treff. Gunvald Nisja ble nr. 36 i felthurtigskytingen. I lagskytingene hadde vi lag bare i veteranklassen der Sunndal vant med 60/46. Landsdelskretsstevnet ble arrangert av Rakv\u00e5g skytterlag den 4. april. Leif Gravem ble der nr. 3 (39/07) og Marius Vollan Elshaug nr. 8 (38/04). Imponerende av en f\u00f8rste\u00e5rs\n\n\n\n5 senior\\! Ellers nevner vi Ludvik som nr. 2 i V65 (42/07), H\u00e5kon T. Gravem nr. 4 (41/10) og Gunvald Nisja nr. 7 (41/08). Nils Hjellmo fikk 28/13 i innledende skyting men dette holdt ikke til finaleplass. I lagskytingen ble Nordm\u00f8r nr. 2 i senior og b\u00e5de Leif og Marius ble tellende der. I veteranklassen ble ogs\u00e5 Nordm\u00f8r nr. 2 og Ludvik, H\u00e5kon T og Gunvald var med p\u00e5 det tellende laget sammen med Jon Oren fra Surnadal. Sunndalsfelten ble arrangert 30 april med ca 130 deltakere. Dette m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re bra, ikke minst siden det kun var rundt 30 forh\u00e5ndsp\u00e5meldte. Stevnet ble godt gjennomf\u00f8rt. Rune Stenmo, Stordalen vant kl. 2-5 som eneste med fullt hus. Den som imponerte mest var likevel rekrutten Johanne Ramsli, Sm\u00f8la som skj\u00f8t 30/29. Av v\u00e5re var det Ludvik Gravem og H\u00e5kon T. Gravem som plasserte seg best med 2. og 3.-plass i V65. Landsskytterstevnet: Landsskytterstevnet ble i \u00e5r arrangert i Bod\u00f8 i f\u00f8rste uken av august. Sunndal skytterlag stilte med 17 skyttere. I feltskytingens innledende skyting fikk hele 3 av v\u00e5re 30 treff, og ytterligere 3 som skj\u00f8t 28 treff eller bedre. H\u00e5kon T. Gravem og Magne B\u00f8klep i V65 og Leif Gravem i kl. 2-5 skj\u00f8t fullt hus og dermed kvalifiserte seg til finalene. (I tillegg kvalifiserte ogs\u00e5 Gunn Gravem Isaksen seg til finalen i kl. 2-5). Magne B\u00f8klep fulgte Leif Gravem opp med fullt hus ogs\u00e5 i finalen og ble norgesmester i klasse V65. H\u00e5kon T. kom litt lenger ned p\u00e5 listen. I grovfelten var det mest spennende hva Leif Gravem ville makte. Og Leif presterte igjen\\! Her m\u00e5tte det omskyting til, men til slutt stod Leif Gravem igjen som norgesmester i felt Vi gratulerer b\u00e5de Magne og Leif\\! I baneskytingen fikk to av v\u00e5re veteraner H\u00e5kon T. Magne B\u00f8klep Gravem og Magne B\u00f8klep fullt hus (250 pt), men ytterligere tre skyttere skj\u00f8t 247 poeng eller mer. Vi nevner ogs\u00e5 Marte Bjerkaas Nisja som ogs\u00e5 skj\u00f8t 248 poeng. Fire av v\u00e5re skyttere skj\u00f8t finaler og Magne B\u00f8klep var den som endte best b\u00e5de resultatmessig og plasseringsmessig. Han ble nr. 4 med fullt hus 350 poeng. I omskyting ble det dessverre en innertier for lite til \u00e5 g\u00e5 helt til topps. P\u00e5 200m endte Terje med 343. I samlagsskytingen for seniorklassen ble Nordm\u00f8r nr. 42, men Terje Nisja (98) og Marius Vollan Elshaug (95) skj\u00f8t best av de fire som representerte samlaget. Ogs\u00e5 i samlagsskytingen for veteran leverte ogs\u00e5 H\u00e5kon T. Gravem og Ludvik Gravem et str\u00e5lende resultat. Begge skj\u00f8t 100poeng, men dessverre ble det for tungt for de to V55-skytterne \u00e5 holde unna, s\u00e5 Nordm\u00f8r endte et stykke nede p\u00e5 lista Baneskyting. Skytterlaget gjennomf\u00f8rte den \u00e5rlige pokalskytingen den 14/6 med 14 deltakere. Vinner ble 1.-klassingen H\u00e5kon Melkild med Marius Vollan Elshaug og Torbj\u00f8rn Eriksson-Lien p\u00e5 de neste plassene. Landsdelskretsstevnet gikk i \u00e5r i Hj\u00f8rungav\u00e5g p\u00e5 S\u00f8re Sunnm\u00f8re. V\u00e5re skyttere gjorde en meget god innsats. Terje Nisja ble nr. 2 i stevnet med 342. Leif Gravem nr. 4 med 340 og Marius Vollan Elshaug nr. 7 med 339. Sistnevnte ble for\u00f8vrig nr. 2 i skyttere \u00abUnder 20 \u00e5r\u00bb. I klasse ER skj\u00f8t Marte Bjerkaas Nisja ogs\u00e5 godt og endte p\u00e5 5.-plass med 345. Gunvald Nisja greidde 3.-plass i klasse V65; ogs\u00e5 han med 345 poeng. Ludvik Gravem (V65) nr. 5 med 343. Flere av v\u00e5re skyttere skj\u00f8t samlagsskyting for\n\n\n\n6 Nordm\u00f8r, men resultatene der stod ikke helt i stil med mesterskapsskytingen p\u00e5 200m. Veteranene derimot endte som nr. 2 med Ludvik Gravem (100) og Gunvald Nisja (98) p\u00e5 laget. Lady Arbuthnotts Pris ble skutt juli med tilsammen 159 deltakere. Vidar Vorland, B\u00f8mlo, vant stevnet kl. 3-5 med 345 poeng 2 innertreff foran Mikkel Voll Stokkli, Rennebu. Best av v\u00e5re ble Terje Nisja med 341 som holdt til 4.-plass. De beste ellers av v\u00e5re var: V55: Nr. 11. Arnfinn Kamsv\u00e5g (331), Dobbeltseier i kl. 1: Nr. 1.Torbj\u00f8rn Eriksson-Lien (247) og 2. H\u00e5kon Melkild (244). Klasse 2: Nr. 4. Marit Aasen (237), Kl. 4. Nr. 2. Marius Vollan Elshaug (239). Ellers nevner vi at Marius Vollan Elshaug sikret seg aksje i Faktor Hoaas premie. Midt-Norsk Mesterskap var et delt opplegg mellom tr\u00f8nderlagene Steinkjer og Inder\u00f8y der sistnevnte stod for feltskytingen. Stevnet gikk i tiden juli. Sunndal hadde 8 skyttere p\u00e5meldt. I felten mistet Marius Vollan Elshaug og Leif Gravem begge ett treff og endte p\u00e5 henholdsvis 9. og 15.plass i kl Ludvik Gravem erobret pallens nest h\u00f8yeste plass med 42/30 i klasse V65. H\u00e5kon T. Gravem (nr.10) oppn\u00e5dde 41/28. P\u00e5 100m fikk H\u00e5kon T. Gravem 249 p\u00e5 25-skudden. Han ble nr. 7 etter finalen med 347. Nest beste sunndaling ble Ludvik Gravem med 246. Marte Bjerkaas Nisja misset kun ett poeng og endte p\u00e5 249 p\u00e5 25-skudden; hun ble nr. 8 eller finaleskytingen med 347. H\u00e5kon Melkild kom p\u00e5 5.-plass med 244 i kl. 1. Samlagsskyting Veteran med H\u00e5kon T. Gravem ble nr. 4, Samlagsskyting 3-5 med Leif Gravem og Terje Nisja p\u00e5 laget ble nr. 2. Lagmesterskap: Lagmesterskapet ble avholde den 13. august. F\u00f8lgende ble mestre: Kl. 3-5: Terje Nisja, (345), kl. 2: Dag Isaksen, (228), V55: Arnfinn Kamsv\u00e5g, (331), Junior: H\u00e5kon Gravem Isaksen, (339), Eldre Rekrutt: Marte Bjerkaas Nisja, (348), Rekrutt: Ingrid Angela Gravem Isaksen, (78), V65: Magne B\u00f8klep, (349), V73: Ivar Hagen, (342). Samlagsstevnet ble arrangert av Surnadal skytterlag den august. Som vanlig hadde Sunndal skytterlag en stor tropp og vi deltok i de fleste klasser. I klasse 3-5 ble Leif Gravem best av v\u00e5re p\u00e5 en 4.-plass med 339, tett fulgt av Terje Nisja p\u00e5 plassen bak med samme poengsum. I V55 kom Arnfinn Kamsv\u00e5g p\u00e5 en 5.plass med 335. Marius Vollan Elshaug toppet skyttere under 20 \u00e5r. I lagskytingen for seniorene ble Sunndal skytterlag nr. 1 med 287 poeng (skytterne: Leif Gravem (98), Marius Vollan Elshaug (91) og Terje Nisja (98)), fem poeng foran Sm\u00f8la. I Eldre Rekrutt greidde Marte Bjerkaas Nisja 2.-plassen med 349 poeng. I V65 ble Magne B\u00f8klep og Olav Aasen henholdsvis 2 og 3 med samme poengsum (349). De andre i klassen kom litt lenger bak. Ivar Hagen ble nr. 3 i klassen V73 med 339 poeng. I lagskytingen for ungdomsskyttere endte Marte Bjerkaas Nisja (100) og H\u00e5kon Gravem Isaksen (92) p\u00e5 en 7.-plass. En meget godt skutt, men litt skjev serie p\u00e5 juniorprogrammet gjorde at man ikke kom lenger opp. I lagskytingen for veteranene tok Sunndal de to f\u00f8rste plassene med kun ett poengs forskjell (296 mot 295). (100), Magne B\u00f8klep (98) og Gunvald Nisja (98) toppet foran H\u00e5kon T. Gravem (99), Ludvik Gravem (99) og Arnfinn Kamsv\u00e5g (97). Fylkesveteranstevnet ble arrangert av Sunndal den 3. september. Av v\u00e5re var det bare som plasserte seg helt i toppen med 350 poeng, men flere av veteranene fikk respektabelt resultat og plassering. Andre aktiviteter/skytinger Den 18. november deltok 15 personer fra Hydro p\u00e5 et kurs-opplegg for ansatte hvor de hadde lagt inn skyting i programmet. Skytterlaget stilte med instrukt\u00f8rer. Den 19. november var ca. 35 personer fra innvandringstjenesten p\u00e5 banen. Skytterlaget stilte ogs\u00e5 her med instrukt\u00f8rer. Den \u00e5rlige \u00ab\u00c5rsfesten\u00bb ble arrangert l\u00f8rdag 12/2 om kvelden samme dag som\n. Klasse 2: Nr. 4. Marit Aasen (237), Kl. 4. Nr. 2. Marius Vollan Elshaug (239). Ellers nevner vi at Marius Vollan Elshaug sikret seg aksje i Faktor Hoaas premie.\")\n\n7 lagmesterskapet innend\u00f8rs. Tradisjonen tro ble hedersbevisninger utdelt og lag og sponsorer ble beh\u00f8rig markert. Jegerne har hatt anledning til trening som tidligere \u00e5r. Skytepr\u00f8ven for jegerne har v\u00e6rt utf\u00f8rt den 25/5, 15/6, 6/7, 20/7, 10/8, 24/8 og 7/9 fra kl Kretsvis m\u00f8te (samlaget). Der deltok leder, nestleder og sekret\u00e6r. M\u00f8tet ble avholdt den 21/2. Som ifjor hadde 4H ogs\u00e5 i\u00e5r aktiviteter p\u00e5 skytebanen. Dette skjedde 1. juni. Skytterlaget stilte \u00absom vanlig\u00bb med hjelpemannskaper. Dugnader: Mandag 2. mai var det dugnad for rydding av uteomr\u00e5det og onsdag 11. mai var det rundvask av innend\u00f8rsbanen og skytterhuset. St.Hans-feiring: Kommunens kulturetat \u00f8nsket gjennomf\u00f8rt en markering p\u00e5 skytterlagets omr\u00e5de p\u00e5 Gravem med skytterlaget som medarrang\u00f8r. Der ble det grilling, hesteskokasting, skyting, musikkfremf\u00f8ring og natursti. Dessverre var det mindre godt v\u00e6r, slik at uteaktiviteten ble sterkt redusert. Ialt skj\u00f8t 25 personer sine 15 skudd og fikk premier. Skytingens dag: Arrangementet ble avholdt den 14. august i fint v\u00e6r og god stemning. Ialt 36 barn og voksne avfyrte sine skudd og like mange deltok i hesteskokasting og natursti. (Vi registrerte godt over 70 personer innom i l\u00f8pet av dagen). En trivelig dag som utvilsomt gav god PR for skytterlaget. Samtidig fikk vi ogs\u00e5 se at mange av de som skj\u00f8t har gode anlegg for sporten. Som ifjor gjennomf\u00f8rte Hydro et lederkurs for sine ansatte p\u00e5 skytebanen. Ogs\u00e5 i\u00e5r fikk de pr\u00f8ve seg som skyttere. Skytterlaget stilte med instrukt\u00f8rer. Dette skjedde den 20. og 21. september. Merkeskytinger: Dugleiksmerkeskytingen ble avholdt 26. mai med bra deltakelse. 23 seniorer og 4 R/J/Asp deltok. Alle greidde kravet til et eller annet merke eller aksje i stjerne. Terje Nisja, Marius Vollan Elshaug og Olav Gravem hadde samme besteresultat p\u00e5 200m med 243. Sammen med dugleiksmerkeskytingen ble ogs\u00e5 avholdt kommastevnet. Best her ble p\u00e5 100m med 149 poeng mens Torbj\u00f8rn Eriksson-Lien toppet p\u00e5 200m med 132 poeng. 29 stykker skj\u00f8t om poengene. Lagskytinger: Skytterlaget stilte ialt 4 lag i veteranserien og ett lag i breddeserien. I breddeserien ble de to f\u00f8rste rundene gjennomf\u00f8rt som hjemmebaneskytinger. 3. og siste innledende runde gikk p\u00e5 Reinsfjellbanen. Tre av v\u00e5re veteranlag gikk videre til finalen. Laget v\u00e5rt i breddeserien kvalifiserte seg ogs\u00e5 til finalen. Finalen gikk p\u00e5 Fosna-banen 27/8. og Magne B\u00f8klep vant veteranserien med bare blinker. Surnadal nr. 2 ett innertreff mer enn Ludvik Gravem og H\u00e5kon T. Gravem. I breddeserien ble Sunndal nr. 2 der f\u00f8lgende skj\u00f8t: Torgeir Nisja 339, H\u00e5kon Melkild 332, Olav Gravem 335, Marius Vollan Elshaug 346. Marius sitt resultat var for\u00f8vrig finaleskytingens beste. Etter seirene i samlagsstevnet, stilte Sunndal lag i veteran og senior i fylkescupen. I senior ble Sunndal sist med 1332 poeng. Best av v\u00e5re ble Leif Gravem med 340 poeng. I veteran vant vi. H\u00e5kon T. Gravem (348), Magne B\u00f8klep (350) og Arnfinn Kamsv\u00e5g (346) skj\u00f8t p\u00e5 laget. Ungdoms- og rekrutteringsarbeidet Det vises her til ungdomsutvalgets \u00e5rsmelding. Statistikk Antall skudd: Egne skyttere: , Skutt p\u00e5 egen 100m: , skutt p\u00e5 200m:\n\n\n\n8 Antall skyttere i de enkelte klasser neste \u00e5r: kl. 5=2, kl.4=5, kl.3=3, kl.2=14, kl.1=108, V65=8, V73=4, V55=5, Jun.=2, ER=3, R=3, ASP.=9. Tilsammen 166 stk. Lagets skyttere har deltatt p\u00e5 mer enn 80 stevner i flere samlag og har hatt i overkant av 640 starter. Vurdering av virksomheten Innend\u00f8rs: Innend\u00f8rsbanen har v\u00e6rt mye brukt og har f\u00f8rt til stor aktivitets\u00f8kning vinterstid. Regler for renhold og vakt har v\u00e6rt fulgt. Likes\u00e5 vedlikehold av utstyr og materiell. Trening p\u00e5 innend\u00f8rsbanen fortsatte utover v\u00e5ren ut fra den formening at det ville v\u00e6re uheldig \u00e5 avslutte slik at nybegynnerne ble st\u00e5ende uten reelt alternativ. Treningen flyttet utend\u00f8rs torsdag 28/4. Fra 13/9 til og med 6/10 valgte styret \u00e5 ta en treningspause. Treningene startet opp igjen innend\u00f8rs den 11/10. Felt: Feltskytingene har stort sett g\u00e5tt i samme \u00abspor\u00bb som tidligere \u00e5r. Vi kunne kanskje \u00f8nsket oss litt flere skyttere p\u00e5 noen av stevnene, men de som har deltatt, har gjort det bra. Vi kan kanskje fremheve Gunvald Nisjas resultater i Rindal med 30/29 og 30/27. Men ogs\u00e5 H\u00e5kon T. Gravem kan telle antall bomskudd p\u00e5 en h\u00e5nd sesongen under ett. Han har hatt god konkurranse av Ludvik Gravem og Nils Hjellmo. Bane: V\u00e5re skyttere m\u00e5 sies \u00e5 ha gjort en meget god innsats i det forgangne \u00e5r. F\u00e5 skyttere endte helt p\u00e5 toppen i st\u00f8rre konkurranser i\u00e5r, men vi har flere skyttere som befinner seg like under toppen p\u00e5 resultatlistene, og som like gjerne kan g\u00e5 helt til topps ved fremtidige stevner. Det viser resultatene fra de stevner som er nevnt ovenfor. Ungdomsvirksomhet Status for bygg og anlegg Skytterlaget har i\u00e5r skiftet ut duken foran standplassene b\u00e5de p\u00e5 100m og 200m. Ellers er b\u00e5de skytterhus, standplassene og skiveanleggene i utmerket stand. Laget som organisasjon Vi har f\u00e5tt beholde v\u00e5re to hovedsponsorer Sunndal Sparebank og Bratseth og Gikling men har i tillegg m\u00f8tt stor velvilje hos deler av n\u00e6ringslivet og Sunndal kommune. F.eks. har Aura Avis, Bratseth og Gikling Installasjon og Gjensidige Forsikring st\u00f8ttet oss med midler til bl.a. hjertestarter. Ogs\u00e5 Melkild Bilverksted har st\u00f8ttet oss. Kommunen har etter s\u00f8knad im\u00f8tekommet betydelig st\u00f8tte til v\u00e5re aktiviteter s\u00e5vel som st\u00f8tte til ikke-kommunale bygg. Vi takker alle ovennevnte hjerteligst for bidragene og h\u00e5per p\u00e5 velvilje ogs\u00e5 i fremtiden. For fjerde \u00e5r p\u00e5 rad har skytterlaget s\u00f8kt om tippemidler i samband med byggingen av innend\u00f8rsbanen uten at vi ble prioritert. M\u00f8rekretsen hadde innstilt oss p\u00e5 fjerdeplass av skytterlagene som hadde s\u00f8kt. Vi er lite tilfreds med den situasjonen, for \u00e5 si det mildt. Konklusjon p\u00e5 vurderingen. Sunndal Skytterlag et er vitalt og aktivt lag med f\u00f8rsteklasses skytebaner som blir godt ivaretatt og gode skyttere som er gode ambassad\u00f8rer b\u00e5de for laget og for kommunen. Vi har trofaste frivillige som stiller opp ved behov og som s\u00f8rger for at aktiviteten opprettholdes. Vi \u00f8nsker oss imidlertid noen flere faste aktive ungdomsskyttere og ogs\u00e5 flere nye voksne skyttere. leder\n\n\n\n9 SUNNDAL SKYTTERLAG \u00c5rsberetning ungdomsutvalget Ungdomsutvalget 2011: Tron Arne Gravem ( Leder) Sigmund Elshaug Nils Hjellmo Terje Nisja Marit Bjerkaas Olav Magnar Nisja Vi har i \u00e5r hatt 3 m\u00f8ter i ungdomsutvalget. Aktiviteter/skytinger : Den 19. november 2010 var ca. 35 personer fra innvandringstjenesten p\u00e5 innend\u00f8rs-banen. Skytterlaget stilte med instrukt\u00f8rer. 10. februar 2011 inviterte Sunndal skytterlag gutter og jenter mellom 10 og 15 \u00e5r til skyteskole. 6 kvelder : 10.02, 17.2, 24.2, 10.3, 17.3 og 24.3 Totalt 16 deltagere: Erika Bakk, Eirik Pape Bj\u00f8rseth, Christian Bruaseth Br\u00e6in, \u00d8ystein Vollan Elshaug, Henrik Hammer, Vilde Hammer, Marius Hammer, Tor Hyldbakk, Ingrid Angela Gravem Isaksen, H\u00e5vard Johnsen, Eirik Melkild, Nina Melkild, Margit Neerland, Trygve Neerland, Jahn Kenneth Svensli, Truls Tafjord. Program: \\*Sikkerhet \\*V\u00e5penkultur, bruk og behandling av v\u00e5pen og ammunisjon \\*Grundig innf\u00f8ring i liggende skytestilling \\*Riktig skyteteknikk herunder pusting, sikting og avtrekk. Ansvarlig: \\*Ansvarlig for skyteskolen: Tron Arne Gravem. \\*Instrukt\u00f8rer: Olav Gravem, Tron Arne Gravem, Terje Nisja, Marte Bjerkaas Nisja og Marius Vollan Elshaug. Skytterlaget stilte med v\u00e5pen, ammunisjon og h\u00f8rselvern, samt kaffe, kaker sjokolade og etterhvert frukt. Siste kveld avsluttet med pizza, p\u00f8lse og br\u00f8d. Ordf\u00f8reren delte ut premier 19. mars 2011: Temadag feltskyting ble avviklet sammen med lagsmesterskapet 5 deltagere 01.juni 2011: 4H hadde ogs\u00e5 i \u00e5r aktiviteter p\u00e5 skytebanen. Totalt 22 deltagere.\n\n\n\n10 Skytterlaget stilte med hjelpemannskaper. 23. juni 2011: St.Hans-feiring: Kommunens kulturetat gjennomf\u00f8rte en markering p\u00e5 skytterlagets omr\u00e5de p\u00e5 Gravem med skytterlaget som medarrang\u00f8r. I alt skj\u00f8t 25 personer sine 15 skudd og fikk premier. - Forholdsvis lav deltagelse grunnet d\u00e5rlig v\u00e6r. 20. juli : Marit Kamsv\u00e5g stilte med sine arbeidskolleger fra Sunndal Helsetun til utend\u00f8rs skyting totalt 16 deltagere 13. august 2011 : Temadag baneskyting - sammen med lagsmesterskapet. Totalt 5 deltagere. 14. august 2011 : Skytingens dag: Totalt 37 deltagere, men vi registrerte totalt godt over 70 personer innom i l\u00f8pet av dagen. 20. og 21. september 2011 gjennomf\u00f8rte Hydro nok et lederkurs for sine ansatte p\u00e5 skytebanen. Ogs\u00e5 i \u00e5r fikk de pr\u00f8ve seg som skyttere. Skytterlaget stilte med instrukt\u00f8rer. \u00d8stigard Tron Arne Gravem\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c3a7af4-1944-42f3-a5a1-627f6cca8f61"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ni-av-ti-irakere-vil-ha-USA-ut-501775b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:21Z", "text": "# Ni av ti irakere vil ha USA ut\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:42\n\nPublisert: 17.jun.2004 07:29\n\n  \n92 prosent av irakerne ser p\u00e5 de amerikanskledede styrkene i Irak som okkupanter og et flertall tror landet vil bli et sikrere sted \u00e5 v\u00e6re dersom styrkene trekker seg ut.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOver 1000 irakere deltok i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen som den amerikanske okkupasjonsmakten gjennomf\u00f8rte i Irak i perioden 14.-23. mai. Det var etter at fangemishandlingen i fengselet Abu Ghraib ble kjent.\n\nHele 92 prosent svarte at de ser p\u00e5 styrkene som \u00abokkupanter\u00bb. Tre prosent ser p\u00e5 dem som \u00abfredsbevarende styrker\u00bb og to prosent mener de er \u00abfrigj\u00f8rere\u00bb.\n\n55 prosent tror at Irak vil bli tryggere dersom koalisjonsstyrkene forlater Irak omg\u00e5ende, mens 32 prosent ikke tror det vil bli noe sikrere av den grunn.\n\n63 prosent av de spurte tror at Irak vil bli tryggere n\u00e5r den irakske overgangsregjeringen overtar makten 30. juni, mens 15 prosent tror sikkerhetssituasjonen vil forverre seg da.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d64348-18f3-4d7d-a648-994203df8a05"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mot-30-ar-for-drap-i-Norge-80331b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00375-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:32Z", "text": "# Mot 30 \u00e5r for drap i Norge\n\nNi \u00e5r for voldtekt og 30 \u00e5r for drap i Norge? Straffeutm\u00e5lingen kan i fremtiden bli stadig mer lik straffeniv\u00e5et i EU. Og det betyr i hovedsak langt strengere straffer.\n\n 11. mai 2004 06:00 \n\nKJELL \u00d8STERB\u00d8\n\nProfessor i strafferett Asbj\u00f8rn Strandbakken ved Universitetet i Bergen ser mange tegn p\u00e5 at Norge ogs\u00e5 innen straffeutm\u00e5ling vil tilpasse seg EU.\n\nDenne utviklingen trekker i stikk motsatt retning av forslagene fra den norske Straffelovskommisjonen, som mener at nytten av straff er kraftig overvurdert. De foresl\u00e5r derfor \u00e5 redusere strafferammene for blant annet voldtekt, narkotika og en rekke andre forbrytelser.\n\nStrandbakken sl\u00e5r fast at straffelovgivningen formelt ikke h\u00f8rer med til de fire friheter. Dette er omtrent det siste omr\u00e5de som Stortinget og de enkelte nasjonalforsamlingene innad i EU fortsatt kontrollerer.\n\n\u2014 Det er imidlertid en kjensgjerning at forbrytere ogs\u00e5 flyter over landegrensene, ikke bare kapital og arbeidskraft. I jakten p\u00e5 internasjonale forbrytere har EU allerede laget en rekke samarbeidsavtaler, som Norge i stor grad har sluttet seg til, sier Strandbakken.\n\n**Gradvis mot lik straff**\n\nI tillegg til det som g\u00e5r p\u00e5 etterforskning, bevissikring og p\u00e5gripelse av forbrytere, har fagmilj\u00f8er og byr\u00e5krater innad i EU begynt \u00e5 diskutere en mer overordnet harmonisering av straffeutm\u00e5lingen medlemslandene imellom. Strandbakken vet ikke om denne overordnete debatten vil spre seg til Norge med det f\u00f8rste.\n\n\u2014 Men uansett skjer det skrittvise endringer i retning av \u00e5 gj\u00f8re straffeniv\u00e5et mer likt. Og i praksis betyr det selvf\u00f8lgelig at lille Norge tilpasser seg straffene i EU, sier professoren.\n\nDet ferskeste eksempelet er den nye Konkurranseloven som tr\u00e5dte i kraft 1. mai. Her er straffeutm\u00e5lingen for prissamarbeid blitt mye strengere og helt i tr\u00e5d med de reaksjoner man praktiserer i EU. N\u00e5 vil man i Norge som i EU kunne f\u00e5 en bot p\u00e5 inntil 10 prosent av omsetningen for slikt samarbeide.\n\n**Blir base for kriminelle**\n\nI tilknytning til en lov om endring av straffeloven og straffeprosessloven fra v\u00e5ren 2003 heter det; \u00abDen organiserte kriminalitets globale karakter gj\u00f8r at en ny norsk straffelovgivning langt p\u00e5 vei b\u00f8r svare til lovgivningen iblant annet de andre nordiske landene. Det vil kunne gi uheldige signaler dersom norsk lovgivning i st\u00f8rre grad enn lovgivningen i EU-landene tillater organisert kriminalitet. I prinsippet kan det oppst\u00e5 fare for at kriminelle organisasjoner vil bruke Norge som base for sine ulovlige aktiviteter, og mildere lovgivning mot organisert kriminalitet enn i EU-landene, kan p\u00e5 lengre sikt vanskeliggj\u00f8re norsk deltakelse i ulike former for strafferettslig og straffeprosessuelt samarbeide.\u00bb\n\n**Bot for promillekj\u00f8ring**\n\nP\u00e5 visse omr\u00e5der er straffeutm\u00e5lingen allerede samordnet.\n\n\u2014 En nordmann som blir tatt for promillekj\u00f8ring i Spania og f\u00e5r en bot for det der nede, vil ikke kunne straffeforf\u00f8lges med fengsel n\u00e5r han er tilbake i Norge.\n\nEller en tysk ungdom som blir tatt med litt narkotika i Nederland og f\u00e5r en bot der, vil ikke kunne bli forfulgt og d\u00f8mt etter en strengere lovgivning n\u00e5r han er tilbake i Tyskland, sier Strandbakken.\n\nI tillegg til den gradvise EU-tilpasningen er det norske straffeniv\u00e5et ogs\u00e5 under press fra norske politikere. De jages av opinionsm\u00e5linger og velgere som krever strengere straffer.\n\n\u2014 Enten vi overlater dette til politikerne eller vil velger en enda sterkere harmonisering til EU vil nok resultatet bli strengere straffer, frykter Strandhagen.\n\n\u2014 Denne utviklingen st\u00e5r i sterk kontrast til straffelovkommisjonens arbeid og det de fleste faglige milj\u00f8er st\u00e5r for i Norden. Straffeniv\u00e5et er knyttet til kulturen og de sosiale forhold i de enkelte land. De \u00f8konomiske forskjellene har alltid v\u00e6rt mindre i Norge enn i Storbritannia. Det har ogs\u00e5 straffeniv\u00e5et v\u00e6rt. Strandbakken mener det er mange gode grunner til \u00e5 holde fast p\u00e5 v\u00e5re humanistiske tradisjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n\n\nFRI FLYT AV KRIMINELLE: Bekjempelsen av internasjonal kriminalitet har f\u00f8rt til et tett politi- og p\u00e5talemessig samarbeide mellom EU og Norge. Sv\u00e6rt mange ting tyder p\u00e5 at vi ogs\u00e5 f\u00e5r en mye likere straffeutm\u00e5ling. Dette vil f\u00f8re til atskillig strengere straffer p\u00e5 en rekke omr\u00e5der i Norge, tror jussprofessor Asbj\u00f8rn Strandbakken. \\<p/\\>FOTO: BJ\u00d8RN DJUPVIK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6d1df07-ba84-4e18-9b10-8d061cc78566"}
{"url": "http://sageneif.no/rugby/om_rugby/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:12Z", "text": "# Hva er rugby?\n\nRugby er en inkluderende lagsport som har plass til alle barn uansett fysikk og ferdigheter. Spillerne har ulike posisjoner og roller p\u00e5 banen og samarbeider om \u00e5 f\u00e5 ballen med seg gjennom motstandernes lag. Klarer man \u00e5 plassere ballen i bakken bak m\u00e5llinjen har man scoret. (to score a try)\n\n  \nHver spiller har sin egen spesielle rolle. Man trenger spillere som er raske og smidige, og man trenger de som er robuste og fysisk sterke. Spillet utvikler ledere p\u00e5 de ulike delene av banen og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken og bevisst sin posisjon p\u00e5 banen.\n\n  \nAngrepene bygges opp trekk for trekk, ved \u00e5 finne hullene og svakhetene i det andre lagets forsvar. Skal man sammenligne rugby med et brettspill s\u00e5 m\u00e5 det bli sjakk, der \u00e5 score et try tilsvarer sjakk matt.\n\n  \nRugby har sin opprinnelse i engelsktalende land, og har derfor mange uttrykk p\u00e5 engelsk som ikke lar seg oversette til norsk uten videre. Men v\u00e5re tospr\u00e5klige trenere l\u00e6rer deg alt dette\\!\n\n  \nMer info kan du finne p\u00e5 www.worldrugby.org og p\u00e5 www.rugby.no\n\n  \nEller du kan f\u00e5 en kort introduksjon her: Rugby for begynnere eller Sofagrisens guide til rugby\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01d9c4d4-97ac-4f5d-8fbb-0e65cac3377d"}
{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2008/11/17/hva-er-viktigst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00099-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:28Z", "text": "# Hva er viktigst?\n\nPosted by Ordets Lys17. november 2008\n\nAv\u00a0Rolf Myrland.\n\nAlle burde tenke over hva som er viktigst for oss som kristne. Hva ville vi svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi mener er viktigst for dem som er kommet til troen p\u00e5 Jesus? Det er jo da selvsagt at det gjelder oss som tror at Jesus har sonet for v\u00e5r synd og at vi er blitt Guds barn av n\u00e5de fordi vi har tatt imot ham (Joh.1,12).\n\n\u00a0La oss tenke oss at apostlene fortsatt var i live, s\u00e5 vi kunne stille dem sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som var det aller viktigste? Hvis vi tenker oss at Peter svarte f\u00f8rst, s\u00e5 ville han nok minne oss om det han skrev for ca. 2000 \u00e5r siden:\n\n\u00a0\"Framfor alt, ha inderlig kj\u00e6rlighet til hverandre. For kj\u00e6rligheten skjuler en mangfoldighet av synder\" (1.Pet.4,8). Mange steder i det nye testamentet understrekes det hvor viktig dette er. Et eksempel er 1. Kor. 13. Her forteller Paulus mye om hva sann kj\u00e6rlighet er, og i 14,1 formaner han: \"Jag etter kj\u00e6rligheten\\!\" Ja, tenk om alle kristne aller mest hadde fokus p\u00e5 dette, \u00e5 vise kj\u00e6rlighet og skjule synder, fremfor alt\\! Tenk om alt annet var underordnet\\! Tenk hvordan Jesus utslettet synderegisteret til r\u00f8veren p\u00e5 korset, bare fordi han erkjente sin skyld. Hvor lett er det for oss \u00e5 skjule de andres feil? Og hvor grove feil dreier det seg egentlig om? Tenk hvordan verden i st\u00f8rre grad kunne merke at vi var Jesu disipler om alle kristne satte inderlig kj\u00e6rlighet f\u00f8rst\\!\n\n\u00a0Paulus ville nok minne oss om noe som han skrev til Timoteus: \"Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort b\u00f8nner, p\u00e5kallelser, forb\u00f8nner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i h\u00f8y stilling, s\u00e5 vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og \u00e6rbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, v\u00e5r frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse\" (1.Tim.2,1-4).\n\n\u00a0Tenk om det for alle kristne var det viktigste \u00e5 utvise den kj\u00e6rlighet som stadig er i b\u00f8nn og takk for alle mennesker\\! Tenk om det l\u00e5 oss p\u00e5 hjertet \u00e5 be for v\u00e5re n\u00e6rmeste og alle kjente, b\u00e5de vennlige og vrange, og dem i h\u00f8y stilling, hvem de enn var og hvordan de enn var, b\u00e5de for at de skulle bli frelst, slik Guds vilje er, og for at vi kunne f\u00e5 leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og \u00e6rbarhet. Tenk om vi av hjertet kunne be med takk for dem alle\\!  \n\u00a0Er dette det vi selv ville tenke som det aller viktigste ved et liv som kristen? Eller er det andre ting vi finner mer viktig? Da er det godt \u00e5 tenke over om man burde prioritere annerledes. Kanskje burde det v\u00e6re andre ting som veier tyngst i vektsk\u00e5len\\!\n\n\u00a0Jesus gir oss en pekepinn i Luk. 12, 1: \"Ta eder f\u00f8rst og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri\\!\" (30-overs.). Hvor n\u00e6rliggende er det ikke \u00e5 v\u00e6re mest opptatt av hvordan man blir oppfattet av andre mennesker. For Jesus var det eneste viktige at Gud hadde sitt velbehag i ham\\! Han s\u00f8kte alltid Faderens vilje og \u00e6re\\! Tenk om dette var blant de aller viktigste ting for alle kristne\\!\n\n\u00a0Jesus holder fram mange ting i Bergprekenen som forteller om hva som var viktig hvis huset skulle v\u00e6re bygd p\u00e5 fjell. Jeg vil bare nevne hans ord om hvordan vi taler til og om v\u00e5r neste, i 5,21\u201322. Vi kan holde dette sammen med formaningen til Paulus: \"La all bitterhet og hissighet og sinne og skr\u00e5l og spott v\u00e6re langt borte fra dere, likesom all slags ondskap\" (Ef.4,31). S\u00e5 kan vi sp\u00f8rre oss. Hva gj\u00f8r oss sorg ved v\u00e5re barn? Har vi mest frykt for at de skal snakke hissig, eller er det ting ved deres utseende? Og passer vi selv n\u00f8ye p\u00e5 hvordan vi selv snakker til og om andre?\n\n\u00a0Vi ser klart hvordan de andre apostlene peker p\u00e5 det som er viktig. Johannes sier: \"Hver den som ikke gj\u00f8r rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror\" (3,10). P\u00e5 f\u00e5 linjer peker ogs\u00e5 han p\u00e5 to viktige punkt. Vi b\u00f8r lese hele Bibelen, for \u00e5 virkelig oppdage hva som er mest viktig. At mye annet ogs\u00e5 er viktig \u2013 er like sant. Problemet er bare at vi har s\u00e5 lett for \u00e5 snu det, s\u00e5 det mindre viktige f\u00e5r mest oppmerksomhet, og det som virkelig er viktig er vi kanskje ikke s\u00e5 n\u00f8ye med.\n\n\u00a0Paulus minner om hvordan vi kan vandre verdig for v\u00e5rt kall. Det er ved \u00e5 vandre med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, s\u00e5 vi b\u00e6rer over med hverandre i kj\u00e6rlighet og legger vinn p\u00e5 \u00e5 bevare \u00c5ndens enhet i fredens samb\u00e5nd (Ef.4,1-3). Er det dette, eller er det helt andre ting som VI synes er mest viktige for at vi skal vandre verdig? Er det dette vi aller mest \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re v\u00e5re barn, eller? Er det mangel p\u00e5 disse ting vi virkelig synes er s\u00f8rgelig, eller ber\u00f8rer det oss mer med helt andre ting? Ser vi det virkelig som uverdig, om vi selv skulle komme til kort i disse ting?\n\n\u00a0For j\u00f8dene var det jo veldig viktig med sabbat og h\u00f8ytider og kanskje aller mest med omskj\u00e6relsen. Paulus skriver mye om dette til galaterne. I 6, 15 skriver han: \"For det som betyr noe, er verken \u00e5 v\u00e6re omsk\u00e5ret eller uomsk\u00e5ret, men \u00e5 v\u00e6re en ny skapning\". Det er tvilsomt om noe er mer viktig for oss n\u00e5, enn omskj\u00e6relsen var for dem. Men for Paulus betydde omskj\u00e6relsen ingenting, bare \u00e5 v\u00e6re en ny skapning. Hvordan den nye skapning skal v\u00e6re, peker han p\u00e5 i 5,22, og mange andre steder.\n\n\u00a0Peter skriver ogs\u00e5: \"S\u00e5 legg nettopp derfor all vinn p\u00e5 at dere i troen viser dyd\u2026..\" Er ikke ogs\u00e5 det en m\u00e5te \u00e5 si at det er det aller viktigste? Samtidig er det synder det er ekstra viktig at vi holder oss langt borte fra. Hor kommer i en s\u00e6rklasse (1.Kor.6,18-20). Dette er et felt der Satans makt er veldig stor i v\u00e5r tid. Veldig mange oppfatter det ikke en gang som synd. Som kristne skal vi st\u00e5 dette hardt og klart i mot\\! \"Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse\" (1.Pet.2,1). S\u00e5 godt \u00e5 ha bibelsk fokus p\u00e5 hva vi skal jage etter og legge all vinn p\u00e5 \u2013 og hva vi skal avlegge og fly\\!\n\u00a0Her er det nevnt flere vers som klart peker p\u00e5 de viktigste sider ved kristenlivet. Dermed er det sagt at noe er mindre viktig. Det er ikke ende p\u00e5 alt hva man, innen forskjellige kristne grupper kan ha for seg som det viktigste: kirkebygg, liturgi, musikk, penger, aktiviteter, helbredelse, l\u00e6resetninger, talekunst, teologisk kunnskap, tungetale, falling, latter, klesdrakt, ikoner, helgener, kosthold, julefeiring eller ikke, osv., osv. Alt dette har ingen eller underordnet fokus i Bibelen\\! Den nevner for eksempel at v\u00e5r pryd ikke skal v\u00e6re \"p\u00e5hengte gullsmykker og fine kl\u00e6r\" (1.Pet.3,3-4), men den stille og saktmodige \u00e5nd som er dyrebar for Gud\\! Det var \u00e5 \u00f8nske at alle kunne v\u00e6re forbilder, s\u00e5 b\u00e5de de viktigste ting og de mindre viktige ting ble rettet inn etter Guds ord. N\u00e5r vi ser hverandre utenfra, har vi s\u00e5 lett for \u00e5 v\u00e6re opptatt med de minst viktige ting hos hverandre, og det er gjerne slik det ser ut p\u00e5 utsiden. Hvor godt n\u00e5r man b\u00e5de ser en stille og saktmodig \u00e5nd hos sine medvandrere, og samtidig en enkel og s\u00f8mmelig kledning\\! N\u00e5r man leser i Bibelen, b\u00f8r man over alt legge merke til hva som framst\u00e5r som mest viktig\\!  \n\u00a0Og kanskje legge merke til om det jeg selv er mest opptatt av, kanskje har mindre eller ingen plass i Guds ord. Tenk om alle vi kristne mer kunne v\u00e6re lys for verden ved \u00e5 legge stor vekt det Guds ord legger vekt p\u00e5\\! Og s\u00e5 h\u00e5pe og be om at ogs\u00e5 det som er av mindre viktighet blir rettet inn etter ordet ved Guds n\u00e5de og hans og v\u00e5r langmodighet.\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 3/2008.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4814f2d6-4f69-45c9-ad41-111bf70be9bb"}
{"url": "https://snl.no/Bulgarias_politiske_system", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00278-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:02Z", "text": "# Bulgarias politiske system\n\nBulgaria var 1946\u201390 en sv\u00e6rt lydig sovjet-alliert folkerepublikk. Den kommunistiske \u00abDimitrov-grunnloven\u00bb fra 1947 ble avl\u00f8st av en ny forfatning 1991, og etter denne er landet en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem \u00e5r. En kandidat m\u00e5 ha absolutt flertall for \u00e5 bli valgt, om n\u00f8dvendig holdes en annen valgomgang. Presidenten og visepresidenten kan bare gjenvelges \u00e9n gang. Presidenten utpeker statsministerkandidaten, sanksjonerer lover og er milit\u00e6r \u00f8verstkommanderende, men den relle ut\u00f8vende makt ligger likevel hos den parlamentarisk ansvarlige statsminister og regjering. Nasjonalforsamlingen heter *Narodno sabranje* og har 240 medlemmer. Den har den lovgivende og bevilgende myndighet og velges i allmenne valg for fire \u00e5r. Stemmerettsalderen er 18 \u00e5r, og det er stemmeplikt.\n\nBulgarsk politikk har siden kommunistregimets fall v\u00e6rt preget av en del uro, og flere partier og allianser har sittet ved makten. Ved presidentvalget 2006 fikk sosialistpartiets kandidat 64 % av stemmene, og ved valget p\u00e5 nasjonalforsamling i 2005 ble den sosialistledede Koalisjonen for Bulgaria og den tidligere kongen Simeons Nasjonale bevegelse de to st\u00f8rste partiblokkene og dannet regjering sammen.\n\n## Administrativt\n\nAdministrativt er Bulgaria inndelt i 28 regioner (*oblast*), deriblant hovedstadsomr\u00e5det. Regionene ledes av statsutnevnte guvern\u00f8rer. De har ogs\u00e5 som oppgave \u00e5 samordne lokale og statlige interesser. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 hindre at regionale motsetninger f\u00e5r spille for stor rolle. De laveste administrative enheter, kommunene, ledes av folkevalgte kommuner\u00e5d og ordf\u00f8rere, valgt for fire \u00e5r.\n\n## Rettsvesen\n\nDomstolene er siden 1991 uavhengige. De to \u00f8verste domstoler er en kassasjonsh\u00f8yesterett og en \u00f8verste forvaltningsdomstol. Det er ogs\u00e5 en forfatningsdomstol. P\u00e5 lavere niv\u00e5er er det appellretter, assiseretter, milit\u00e6rdomstoler og distriktsretter. P\u00e5talemyndigheten ledes av en riksadvokat. Dommere og anklagere utnevnes i de fleste tilfeller av et \u00f8verste justisr\u00e5d, ledet av justisministeren og ellers best\u00e5ende av ledende rettseksperter. De to h\u00f8yesterettslederne og riksadvokaten utnevnes av presidenten for sju \u00e5r etter forslag fra justisr\u00e5det.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Berg, Ole T.. (2013, 18. juni). Bulgarias Politiske System. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Bulgarias\\_politiske\\_system.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e618ba5-b9a1-4201-a5cd-9683cd1a8d64"}
{"url": "http://docplayer.me/1432927-Barnerett-barnevernsrett-og-utlendingsrett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00000-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:53Z", "text": "# Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett\n\n4 kl\u00e6r, oppdragelse, s\u00f8rge for skolegang etc. Det dreier seg om tilfredsstillelse av barnets fysiske og psykiske behov. N\u00e5r foreldrene bor sammen har de foreldreansvaret sammen for felles barn. Ved samlivsbrudd har foreldrene foreldreansvaret sammen inntil det foreligger avtale eller en rettslig avgj\u00f8relse om noe annet, jf. bl. 34 annet ledd. Det samme gjelder hvem barnet skal bo fast sammen med, jf. bl. 36 f\u00f8rste ledd. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast sammen med den ene forelderen, eller hos begge, jf. bl. 36 f\u00f8rste ledd. Selv om foreldrene avtaler at barnet skal bo fast sammen med en av foreldrene, har den andre forelderen fremdeles foreldreansvar i barnelovas forstand. Den andre forelderen har rett til samv\u00e6r med barnet, og barnet har rett til samv\u00e6r med den andre forelderen, jf. bl. 42. Omfanget av samv\u00e6r reguleres ved avtale mellom foreldrene, jf. bl. 43. Omfanget av \u00abvanleg samv\u00e6rsrett\u00bb fremg\u00e5r av bestemmelsen. Dersom foreldrene har avtalt at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, kan den barnet bor fast sammen med bestemme og ta betydningsfulle avgj\u00f8relser hva gjelder omsorgen for barnet, herunder bosted. Dette f\u00f8lger av bl Barnevernloven Hvem gjelder barnevernloven for? Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge, jf. barnevernloven (bvl.) 1-2. Det kreves kun \u00abopphold\u00bb i Norge for at barnevernloven f\u00e5r virkning. Det kreves ikke statsborgerskap eller at barnet er bosatt i Norge. Det er ikke krav om at barnet har oppholdstillatelse. Hvor varig et barns opphold i Norge er, vil imidlertid ha betydning for hvilke tiltak som kan iverksettes etter barnevernloven. Hastevedtak i akuttsituasjoner kan fattes selv ved kortvarige opphold (f.eks. turistbes\u00f8k). Tiltak av mer langvarig karakter, som omsorgsovertakelse, vil v\u00e6re uaktuelt ved mer kortvarige opphold i landet. Tiltak etter loven kan treffes overfor barn under 18 \u00e5r, jf. bvl. 1-3 f\u00f8rste ledd. Tiltak etter loven kan i enkelte tilfeller fortsette etter at barnet er fylt 18 \u00e5r og frem til fylte 23 \u00e5r, jf. bvl. 1-3 annet ledd Organisering av barnevernsmyndighetene og ansvarsomr\u00e5de Kommunal barneverntjeneste Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utf\u00f8rer det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av r\u00e5d og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, st\u00f8ttekontakt, r\u00e5d og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet. Side 4\n\n5 Barneverntjenesten har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for \u00e5 ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samr\u00e5d med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller p\u00e5 institusjon, eller p\u00e5 et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, m\u00e5 det treffes vedtak om dette i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter forslag fra kommunen Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har myndighet til \u00e5 ta avgj\u00f8relser blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige adferdsvansker. Avgj\u00f8relser som er fattet av fylkesnemnda, kan bringes inn for domstolene. Fylkesnemnda er et statlig organ Fylkesmannen Fylkesmannen er statlig myndighet. Fylkesmannen f\u00f8rer tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunen. Dette inneb\u00e6rer blant annet at Fylkesmannen behandler klager p\u00e5 barneverntjenestens saksbehandling og tar stilling til om barneverntjenesten har utf\u00f8rt sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven. Fylkesmannen er ogs\u00e5 klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller v\u00e6re saker der barn eller foreldre klager over at de ikke f\u00e5r det hjelpetiltaket de \u00f8nsker. Fylkesmannen f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at barn p\u00e5 barneverninstitusjoner f\u00e5r forsvarlig omsorg og god behandling. Videre skal tilsynet se til at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Dette inneb\u00e6rer blant annet at barn som blir utsatt for tvang p\u00e5 en barneverninstitusjon, kan klage til Fylkesmannen Barn med foreldre i Norge Etter norsk rett er det barnets (biologiske) foreldre som har ansvar for barns omsorg. Offentlige tiltak og tvangstiltak i familien er unntak som bare kan iverksettes med hjemmel i lov. Barnevernlovens form\u00e5l er \u00e5 sikre at barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg til rett tid, og \u00e5 bidra til at barn f\u00e5r trygge oppvekstvilk\u00e5r, jf. bvl Det biologiske prinsipp har tradisjonelt st\u00e5tt sterkt i barnevernsretten. Alts\u00e5 at det har en stor egenverdi for barn \u00e5 kunne vokse opp hos sine foreldre, selv om det er visse mangler ved hjemmet. Foreldre er viktige selv om de ikke er i stand til \u00e5 ha omsorgen for egne barn. Prinsippet stenger ikke for at tiltak som griper inn i familien settes i verk fra barnevernets side. Barnets beste er utgangspunktet i enhver vurdering av om et tiltak skal iverksettes og hvilket tiltak som er til barnets beste, jf. bvl Side 5\n\n6 Tiltakene barnevernet kan iverksette opptrappes gradvis i fem trinn: 1. Hjelpetiltak i hjemmet med samtykke 2. Hjelpetiltak i hjemmet med tvang 3. Frivillig omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 4. Tvungen omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 5. Tvangsadopsjon Det er aldri anledning til \u00e5 iverksette et mer inngripende tiltak enn n\u00f8dvendig Begrepsbruk i barnevernloven \u00abOverta omsorgen\u00bb: Dette inneb\u00e6rer at et barn flyttes fra foreldre til den offentlige barneverntjeneste, og barnevernstjenesten overtar ansvaret for omsorgen, jf. bvl Det er fosterforeldre eller institusjon som ut\u00f8ver den daglige omsorgen for barnet, p\u00e5 vegne av barneverntjenesten. \u00abOmsorg\u00bb etter barnevernloven er mer omfattende enn daglig praktisk omsorg. At barnevernet kommer inn og overtar omsorgen for barnet, inneb\u00e6rer ikke at foreldreansvaret etter barnelova faller bort. Restansvaret som er tillagt foreldrene etter at barnevernet har overtatt omsorgen er blant annet retten til \u00e5 bestemme medisinske inngrep, religi\u00f8s oppdragelse samt samtykke til adopsjon. Barnelova 34 fjerde ledd vil gjelde tilsvarende hvor omsorgen for barnet er overtatt av barnevernet. Partsbegrepet i forvaltningsloven 2 f\u00f8rste ledd bokstav e gjelder. Barnet er alltid part i egen barnevernssak. Foreldre som bor sammen med barnet, og som i tillegg har foreldreansvar for barnet, vil alltid v\u00e6re part i en sak etter barnevernloven. Hvorvidt andre foreldre vil ha partsrettigheter varierer med type tiltak som vurderes igangsatt og i hvilken grad tiltaket vil p\u00e5virke rettighetene til forelderen. Foreldre som har foreldreansvar for barnet, men ikke bor fast sammen med barnet, vil v\u00e6re part i sak om fratakelse av foreldreansvar og i sak om omsorgsovertakelse. Normalt vil foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet ikke v\u00e6re part i en sak etter barnevernloven. Det vises til punkt 5 i dette notatet om barnevernets og fylkesnemndas plikter hva gjelder foreldre/omsorgspersoner som ikke befinner seg i Norge. Side 6\n\n7 3. Barnevernets og Fylkesnemndas kompetanse til \u00e5 fatte vedtak om omsorgsovertakelse mv. Barnevernets og fylkesnemndas kompetanse gjelder vurderingen av barnets omsorgssituasjon i Norge. De har ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 vurdere om det er til barnets beste \u00e5 ha samv\u00e6r med sine foreldre, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te slikt samv\u00e6r b\u00f8r utf\u00f8res. De har kompetanse til \u00e5 vurdere hvor lenge en omsorgsovertakelse antas \u00e5 vare, alts\u00e5 om vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves (tilbakef\u00f8ring). Barnevernet har derimot sjelden vurdert om barnet har alternative omsorgspersoner i sitt hjemland. Det vises til dette notatet pkt Omsorgsovertakelse som er basert p\u00e5 samtykke fra foreldrene Barnevernet har kompetanse til \u00e5 fatte vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet (i fosterhjem eller p\u00e5 institusjon) basert p\u00e5 samtykke fra foreldrene, jf. bvl. 4-4 femte ledd (hjelpetiltak). Forutsetningen er at behovene ikke kan avhjelpes med andre hjelpetiltak. Forutsettes det at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, b\u00f8r det vurderes om barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter bvl fremfor frivillig plassering etter bvl I et slikt tilfelle er det fylkesnemnda som fatter vedtaket. 3.2 Omsorgsovertakelse som ikke er basert p\u00e5 samtykke fra foreldrene Uavhengig av samtykke fra foreldrene, kan barnevernet overta omsorgen for et barn etter vedtak fra fylkesnemnda, jf. bvl Barnet fjernes fra hjemmet og plasseres i fosterhjem eller p\u00e5 institusjon, jf. bvl Strakstiltak kan iverksettes etter vedtak fra barnevernadministrasjonens leder eller p\u00e5talemyndigheten, jf. bvl 4-6. Bestemmelsen hjemler omsorgsovertakelse b\u00e5de i situasjoner med aktuell alvorlig omsorgssvikt som er skadelig for barnet, og i situasjoner hvor det p\u00e5 sikt foreligger risiko for alvorlig skade p\u00e5 barnet. Forutsetningen er at behovene ikke kan avhjelpes med andre og mindre inngripende tiltak. Side 7\n\n8 3.3 Fosterhjemsplassering hos foreldre I forarbeidene til bvl la Barne- og familiedepartementet til grunn at barnevernloven ikke gir barneverntjenesten og fylkesnemnda hjemmel til \u00e5 frata den ene av foreldrene den daglige omsorgen for et barn og overf\u00f8re omsorgen til den andre, heller ikke som en midlertidig ordning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om fordeling av daglig omsorg mellom foreldrene reguleres av barnelova, og ikke gjennom barnevernloven. Selv om det offentlige ikke kan gripe inn og overf\u00f8re omsorgen fra en forelder til en annen, har barneverntjenesten mulighet til \u00e5 plassere barnet i fosterhjem hos den andre forelderen. Etter fosterhjemsforskriften 4 annet ledd skal barneverntjenesten ved valg av fosterhjem legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hensynet til barnets beste, jf. bvl Barneverntjenesten skal ogs\u00e5 alltid vurdere om noen i barnets familie eller n\u00e6re nettverk kan velges. Det vises til punkt 5 i dette notatet om barnevernets kontakt med foreldre og vurdering av fosterhjemsplassering i utlandet. 3.4 Samv\u00e6rsrett etter omsorgsovertakelse Hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samv\u00e6r etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, jf. bvl f\u00f8rste ledd. N\u00e5r fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal den ogs\u00e5 ta stilling til omfanget av samv\u00e6rsretten. Fylkesnemnda kan bestemme at det av hensynet til barnet ikke skal v\u00e6re samv\u00e6r, jf. bvl annet ledd. Omfanget og ut\u00f8velsen av samv\u00e6r avgj\u00f8res konkret i hver enkelt sak. Utgangspunktet ved fastsettelse av samv\u00e6r etter barnevernloven er forskjellig fra fastsettelse av samv\u00e6r etter barnelova fordi ulike hensyn gj\u00f8r seg gjeldende i en barnevernssak og i en barnefordelingssak. Blant annet kan hensynet til stabil og god voksenkontakt for barnet og kontinuitet i omsorgen ved omsorgsovertakelse, medf\u00f8re at et mer begrenset samv\u00e6r med foreldrene anses til beste for barn som bor i en fosterfamilie, jf. bvl Omfanget av samv\u00e6rsretten beror ogs\u00e5 i stor grad p\u00e5 hvor langvarig plasseringen antas \u00e5 ville bli. 3.5 Tilbakef\u00f8ring Opphevelse av omsorgsovertakelse er regulert i bvl I utgangspunktet er en omsorgsovertakelse midlertidig. Sp\u00f8rsm\u00e5let om tilbakef\u00f8ring oppst\u00e5r n\u00e5r foreldrene \u00f8nsker at barnet skal flyttes hjem. Har barnet v\u00e6rt plassert utenfor hjemmet som en frivillig ordning, kan foreldrene i utgangspunktet n\u00e5r som helst kreve at barnet skal flytte hjem. Grunner plasseringen p\u00e5 et omsorgsvedtak i fylkesnemnda, m\u00e5 imidlertid tilbakef\u00f8ring besluttes av fylkesnemnda. Side 8\n\n9 Grunnvilk\u00e5ret for \u00e5 oppheve omsorgsovertakelsen er etter f\u00f8rste ledd at fylkesnemnda finner det overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg etter tilbakef\u00f8ring. Siden fylkesnemnda ikke tar saker til behandling p\u00e5 eget initiativ, er barneverntjenesten pliktig til \u00e5 fremme opphevingssak n\u00e5r vilk\u00e5rene anses oppfylt dersom foreldrene selv ikke gj\u00f8r det. Etter omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten f\u00f8lge b\u00e5de barnets og foreldrenes utvikling n\u00f8ye, jf I oppf\u00f8lgingsansvaret ligger at barneverntjenesten kontinuerlig m\u00e5 vurdere om forholdene er endret slik at barnet skal tilbake til hjemmet. 3.6 Fratakelse av foreldreansvar, jf. bvl Adopsjon I en sak om omsorgsovertakelse kan fylkesnemnda vedta at foreldreansvaret, slik det f\u00f8lger av barnelova, i sin helhet fratas foreldrene. Barnevernloven 4-20 regulerer adgangen til \u00e5 gi samtykke til adopsjon av et barn mot foreldrenes vilje. Dersom barnets foreldre samtykker til adopsjon, kommer ikke denne bestemmelsen til anvendelse. Ved tvangsadopsjon etter bvl fratas foreldrene foreldreansvaret som f\u00f8lger av barnelova i sin helhet. 4. N\u00e5r et barn kommer i f\u00f8lge med en av sine foreldre og s\u00f8ker om OT i Norge (barnevernet er ikke inne i bildet) 4.1 Utlendingsmyndighetene Utlendingsloven 42 (FAM) og utlendingsforskriften 8-6 (OT.HUM) gir regler om n\u00e5r utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelse fra gjenv\u00e6rende forelder i hjemlandet f\u00f8r det gis oppholdstillatelse til medf\u00f8lgende barn. Det skal vurderes om det skal innhentes slik uttalelse dersom forelderen i hjemlandet har del i foreldreansvaret. Begrepet \u00abforeldreansvar\u00bb i utlendingsloven samsvarer med hvordan begrepet forst\u00e5s i barneloven. Lovavdelingen har i uttalelse av sagt at mye taler for at man legger til grunn foreldrenes hjemlands rett i vurderingen av hvem som kan anses \u00e5 ha del i foreldreansvaret. En slik forst\u00e5else av hvilke saker som krever samtykke er videref\u00f8rt i ny utlendingslov. Begrepet \u00abforeldreansvar\u00bb er ikke n\u00f8dvendigvis brukt i andre lands rett. Det er den norske betydningen av begrepet som er avgj\u00f8rende. N\u00e5r UNE skal vurdere om vilk\u00e5rene for foreldreansvar er oppfylt, m\u00e5 vi derfor tolke hvordan foreldreansvar er regulert i andre lands lovgivning, den dokumentasjonen som er fremlagt i saken og de opplysningene vi har. I vurderingen av om samtykke skal innhentes, legges det vekt p\u00e5 barnets beste, og faktisk og formelt forhold mellom barn og vedkommende forelder, Side 9\n\n10 omstendighetene i saken tilsier at det er forsvarlig \u00e5 legge til grunn at vedkommende forelder ikke vil motsette seg at barnet f\u00e5r OT i Norge, praktiske muligheter til \u00e5 innhente uttalelse med tilstrekkelig notoritet, hvor lang tid det vil ta \u00e5 innhente slik uttalelse, og om det er klart at OT b\u00f8r gis selv om samtykke nektes. Side 10\n\n11 5. Saker som omfatter barn hvor barnevernet vurderer eller har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, og det er sak om OT til behandling 5.1 Alternative omsorgspersoner i utlandet Hvem har ansvaret for \u00e5 finne alternative omsorgspersoner i utlandet (utlendingsmyndighetene eller barnevernet)? Barneverntjenesten og fylkesnemndas unders\u00f8kelsesplikt Partsstatus i en barnevernssak inneb\u00e6rer blant annet rett til \u00e5 f\u00e5 varsel om at tiltak vurderes, rett til \u00e5 uttale seg i saken, rett til informasjon og dokumentinnsyn, rett til bistand fra advokat, samt rett til \u00e5 fremme krav og rettigheter overfor fylkesnemnd og domstoler. Foreldre som har foreldreansvar for barnet, men ikke bor fast sammen med barnet, vil v\u00e6re part i sak om fratakelse av foreldreansvar og i sak om omsorgsovertakelse. Forelderen kan likevel ikke kreve omsorgen for barnet overf\u00f8rt til seg selv. Fylkesnemnda har en selvstendig plikt til \u00e5 p\u00e5se bevisf\u00f8rselen gir et forsvarlig faktisk avgj\u00f8relsesgrunnlag, jf. bvl. 7-3 annet ledd bokstav a. Fylkesnemnda kan ikke avgj\u00f8re saken utelukkende ut fra de bevis som er tilbudt, men m\u00e5 foreta en selvstendig vurdering av om det er mulig innenfor rimelighetens rammer \u00e5 opplyse saken bedre. Sp\u00f8rsm\u00e5let om ytterligere bevisf\u00f8rsel kan reises under saksforberedelsen og under forhandlingene i fylkesnemnda. En viktig del av en unders\u00f8kelse etter barnevernloven vil v\u00e6re innhenting av opplysninger fra andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie. Etter bvl. 6-4 f\u00f8rste ledd skal opplysninger s\u00e5 langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. Det f\u00f8lger av dette at barnevernet har en selvstendig plikt til \u00e5 unders\u00f8ke med utlendingsmyndighetene om det foreligger informasjon om en forelder som befinner seg i utlandet. Barnevernstjenesten plikter \u00e5 f\u00f8lge forvaltningsloven i sin saksforberedelse. Dette gjelder b\u00e5de forh\u00e5ndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikten mv. Barneverntjenesten b\u00f8r ta kontakt med utlendingsmyndighetene i Norge for \u00e5 innhente opplysninger om kontaktadresse til en forelder som befinner seg i utlandet. Unders\u00f8kelser p\u00e5 egenh\u00e5nd utover informasjon innhentet fra herboende familie og utlendingsmyndighetene hva gjelder oppholdssted for denne forelderen, kan man ikke p\u00e5regne faller inn under barneverntjenestens plikter overfor parten etter forvaltningsloven. Om videre praktisk tiln\u00e6rming hva gjelder forh\u00e5ndsvarsling og informasjonsplikt vil bero p\u00e5 muligheten til \u00e5 n\u00e5 frem til denne parten pr. post. Siden en utenlandsboende forelder ikke kan kreve \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt omsorgen for barnet, vil det s\u00e5ledes ikke v\u00e6re grunnlag for \u00e5 si at det p\u00e5legger barnevernet \u00e5 unders\u00f8ke denne personens omsorgsevne. Dette vil kun v\u00e6re aktuelt hvor vedkommende forelder vurderes som fosterhjem for barnet. Side 11\n12 Barnevernets vurdering av fosterhjemsplassering i utlandet Barneverntjenesten skal vurdere om det er noen i barnets familie eller n\u00e6re nettverk som er egnet som fosterforeldre, jf. fosterhjemsforskriften 4. Det kan derfor synes som om barneverntjenesten har en plikt til \u00e5 vurdere mulige omsorgspersoner i utlandet. Barnevernloven bygger imidlertid p\u00e5 en forutsetning om at fosterhjemmet befinner seg i Norge. Loven krever derfor ikke at barneverntjenesten skal lete opp fosterhjem i utlandet. I s\u00e6rlige tilfeller kan det likevel v\u00e6re aktuelt \u00e5 fosterhjemsplassere et barn i utlandet. Hvis barneverntjenesten mottar opplysninger om aktuelle omsorgspersoner i utlandet, kan barneverntjenesten vurdere om det vil v\u00e6re til barnets beste \u00e5 bli plassert hos disse omsorgspersonene. Det fremg\u00e5r imidlertid av retningslinjer for fosterhjem at det generelt b\u00f8r utvises stor forsiktighet n\u00e5r det gjelder \u00e5 fosterhjemsplassere barn i utlandet. Hovedbegrunnelsen for dette er at det vil v\u00e6re begrensede muligheter for barneverntjenesten til \u00e5 ivareta sitt tilsynsansvar og ansvar for oppf\u00f8lging av barnet og foreldrene etter barnevernloven. Videre vil en slik plassering kunne vanskeliggj\u00f8re samv\u00e6ret mellom barnet og foreldrene. Fosterhjemsplassering i utlandet kan derfor bare skje under forutsetning av at det kan etableres et forsvarlig tilsyn med fosterhjemmet og at samv\u00e6r mellom barnet og foreldrene kan ivaretas der dette er fastsatt. Det m\u00e5 foretas en bred helhetsvurdering av om omstendighetene i den konkrete saken tilsier at det vil v\u00e6re til barnets beste \u00e5 bli plassert i fosterhjem i utlandet. Sentrale momenter i en slik vurdering kan blant annet v\u00e6re om barnet allerede har en tilknytning til det aktuelle fosterhjemmet, om fosterforeldrene er norske borgere eller slektninger av barnet, barnets eget \u00f8nske, eller om det vil v\u00e6re til barnets beste \u00e5 bli plassert i samme fosterhjem som eventuelle s\u00f8sken. Det eksisterer i dag ingen generelle rutiner for hvordan norske barnevernmyndigheter kan samarbeide med andre lands myndigheter om oppf\u00f8lging og tilsyn av barn og foreldre der barn er fosterhjemsplassert i utlandet. Barnevernloven har ingen regler for \u00e5 overf\u00f8re ansvar for gjennomf\u00f8ring av et barneverntiltak fra norske til utenlandske barnevernmyndigheter. Det er ogs\u00e5 uklart i hvilken utstrekning en barneverntjeneste kan inng\u00e5 en avtale om oppf\u00f8lging og gjennomf\u00f8ring av et barneverntiltak med utenlandske myndigheter. Det bemerkes at barnevernloven med forskrifter ikke har s\u00e6rskilte regler om frivillig fosterhjemsplassering i utlandet. Slike plasseringer er heller ikke omtalt i retningslinjene for fosterhjem. Da dette notatet ble skrevet (2013) forel\u00e5 forslag (h\u00f8ring) fra BLD om \u00e5 gjennomf\u00f8re Haagkonvensjonen av 19.oktober 1996 om beskyttelse av barn i norsk rett. For eventuell lovregulering av fosterhjemsplassering i utlandet vises det til side 7 i h\u00f8ringsnotatet. Haagkonvensjonen 1996 legger til rette for \u00f8kt grad av samarbeid mellom konvensjonsstatene Side 12\n\n13 blant annet hva gjelder fosterhjemsplassering i annen konvensjonsstat og overf\u00f8ring av ansvar til annen konvensjonsstats barnevernsmyndigheter. Det vises til h\u00f8ringsnotatet pkt Dette ansvaret for samarbeid tillegges barnevernsmyndighetene Utlendingsmyndighetene Utlendingsmyndighetene plikter \u00e5 vurdere om et barn vil f\u00e5 forsvarlig omsorg ved retur til sitt hjemland i vurderingen av om utl. 38 kommer til anvendelse (herunder om internflukt vil v\u00e6re urimelig, jf. utf. 7-1, jf. utl. 28 femte ledd). I denne vurderingen vil opplysningene som har fremkommet i utlendingssakene til familiemedlemmene her i Norge st\u00e5 sentralt. Et vedtak fra barnevernsmyndighetene om omsorgsovertakelse etter bvl tilsier at barnet har v\u00e6rt i en omsorgssviktsituasjon her i Norge. Det vil her p\u00e5legge utlendingsmyndighetene et selvstendig ansvar for \u00e5 fremskaffe tilstrekkelig med opplysninger for \u00e5 foreta denne vurderingen Hvor langt g\u00e5r ansvaret for utlendingsmyndighetene hva gjelder vurderingen av omsorgsevnen til denne alternative omsorgspersonen? Graden av grundighet og omfang av unders\u00f8kelser som foretas av utlendingsmyndigheter og barnevern beror p\u00e5 en avveining mot effektivitetshensyn og hensynet til kortest mulig saksbehandlingstid. Hva gjelder utlendingsmyndighetenes vurdering av om barnet vil f\u00e5 forsvarlig omsorg ved retur n\u00e5r herv\u00e6rende forelder ikke har tilstrekkelig omsorgsevne, beror p\u00e5 en helhetlig vurdering. De momentene som normalt vurderes i saker som gjelder enslig mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere vil ogs\u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende i saker hvor barnevernet har fratatt herv\u00e6rende forelder omsorgen. Dette m\u00e5 ses i lys av at det i slike saker er et moment i helhetsvurderingen at barnet har v\u00e6rt utsatt for omsorgssvikt i Norge. Relevante momenter i vurderingen kan v\u00e6re barnets alder, bakgrunnen for den sviktende omsorgsevnen og en fremtidsrettet vurdering av omsorgsevne, om vedkommende med sviktende omsorgsevne vil bli en del av husstanden som barnet vil ha i hjemlandet (og hvordan dette vil kunne p\u00e5virke den alternative omsorgspersonens situasjon), en avveining av om det er til barnets beste \u00e5 returnere til denne omsorgspersonen sett hen til omsorgssvikten barnet har opplevd i Norge, om barnet tidligere har v\u00e6rt i denne alternative omsorgspersonens hushold, om hjemlandets barnevernsmyndigheter fungerer tilfredsstillende mv. Dersom det vurderes \u00e5 gi en tillatelse, vises det til det som er sagt i dette notatet om innhenting av samtykke, jf. pkt Om man skal foreta ytterligere unders\u00f8kelser i barnets hjemland, eventuelt i tredjeland, beror bl.a. p\u00e5 hvor lang tid det kan antas \u00e5 ville ta, ressursmessige hensyn og om dette er praktisk gjennomf\u00f8rbart. Side 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8615eb22-03aa-471a-a9ce-0b2712777ef1"}
{"url": "http://docplayer.me/701913-Hva-skjer-med-faktor-p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:27Z", "text": "2 NorBill serie 3080 EMV N\u00e5 med EMV kortleser Forskuddsbetaling Forskuddsbetaling med avbrudd Overv\u00e5kes over internett med NorBill Manager Back Office system NorBill 3080 mini er tilpasset universell utforming Mer info finner du p\u00e5 v\u00e5r nye hjemmeside STAVANGER Johannes gt. 21, N-4014 Stavanger, Norway Tel Fax E-post: http//www.nortronic.com 2 FAKTOR:P\n\n\n\n\n\n4 Nytt og fremtidsrettet parkeringshus p\u00e5 Stavanger Lufthavn Sola \\> Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt \u00abtrangt om plassene\u00bb p\u00e5 Stavanger Lufthavn Sola L Da EuroPark tok over driften h\u00f8sten 2003 registrerte man tidlig en god utvikling og \u00f8kende belegg. Dette har de siste \u00e5r akselerert mye mer enn man kunne forutsi. Utvidelsene p\u00e5 markplan har hele tiden ligget litt p\u00e5 etterskudd. Steinar Damm, Driftsleder EuroPark AS E-post: N\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 bygge i h\u00f8yden, og Avinor har virkelig f\u00e5tt satt opp et fremtidsrettet og moderne p-hus. Dette sto klart 28. februar i \u00e5r. P-huset har et brutto areal p\u00e5 over kvm fordelt p\u00e5 5 plan. Total kapasitet p\u00e5 p- plasser. Det er to trapperom diagonalt ovenfor hverandre, samt en dobbel heis i hovedtrappehuset. Spennende design 4 FAKTOR:P Inngangsparti p\u00e5 Sola Bygget er oppf\u00f8rt i prefabrikkerte betongelementer med dekker av DTelementer. Vertikal transport skjer via to rotunder (en opp og en ned). Rotundene har Profilit-glass innvendig i 100 % av flaten. Utvendig er det dobbel fasade i 4mm perforerte naturelokserte aluminiumspaneler montert vertikalt. For \u00f8vrig er fasaden bygget med 4mm naturelokserte aluminiumspaneler montert horisontalt med 50 % dekning av flate i andre til og med femte etasje. F\u00f8rste etasje er uten fasade og skaper et luftig inntrykk av ett ellers stort og dominerende bygg. Bygget har ordin\u00e6rt asfaltdekke i 1ste etasje, mens det i andre til og med femte etasje er lagt Flowcrete deckshield (vanntett polyuretanbelegg). Det eksisterende p-huset p\u00e5 Sola (ca 600 plasser) er implementert sammen med det nye. Og det er etablert overkj\u00f8ringsramper mellom p-husene. I det eksisterende p-huset er vi p.t i full gang med rehabilitering, og det vil f\u00e5 samme fasade som det nye p-huset. I det nye p-huset er det ogs\u00e5 blitt plass\n\n\n\n5 T\u00f8nsberg Parkering og COWI AS er f\u00f8rst i Norge med parkering via Iphone APP God skilting er n\u00f8dvendig til p-ekspedisjon, kontor, oppholdsrom, garderober med dusj fasiliteter og toalett, samt komplett kj\u00f8kken. Da vi driver d\u00f8gndrift er forannevnte n\u00e6rmest et must og for s\u00e5 vidt i tr\u00e5d med tiden. Swarco Norge AS har levert nytt Ski- Data p-teknisk anlegg til bygget, som er en del av resten av bomanlegget p\u00e5 Sola. P-huset har fire inn- og utkj\u00f8ringsbommer. I tillegg er det montert punktdeteksjon i fire etasjer. SkiData systemet er oppgradert til nyeste versjon og forberedt for den nye EMV standarden. I tillegg er det montert dynamiske p-tilvisningsskilt i de ulike soner og etasjer. Alle innvendige skilt er av typen LED og levert av Scandisign / Euroskilt Ca 70 % av femte etasje disponeres av de ulike leiebilakt\u00f8rene p\u00e5 Stavanger Lufthavn med separat bomsystem innog ut. Utviklingen fremover er, som med all annen fremtid, sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forutse. Legger man den historiske utviklingen fra 2003 til grunn, med en total kapasitet p\u00e5 hele lufthavnen med p-plasser og frem til i dag med ca p-plasser, kan man regne med at det om noen f\u00e5 \u00e5r antagelig m\u00e5 bygges ytterligere flere p-hus eller foretas utvidelse av markparkering. Vi gleder oss f\u00f8rst og fremst over \u00e5 ha f\u00e5tt god kapasitet n\u00e5, og ikke minst p\u00e5 vegne av de som frekventerer anlegget v\u00e5rt ofte. Vi ser lyst p\u00e5 fremtiden - den er p\u00e5 ingen m\u00e5te parkert\\! Avslutningsvis vil EuroPark gratulere Stavanger Lufthavn Sola med et flott parkeringsanlegg. Red. anm.: Vi regner med at Avinor/ EuroPark melder seg i konkurransen om EPA Award for Europas beste nye anlegg i I s\u00e5 fall vil det kunne bli det f\u00f8rste i Norge\\! L COWI AS i samarbeid med IPhoneutvikling har utviklet en Iphone App for parkering. COWI sin Iphone App er n\u00e5 godkjent og ligger klar for nedlasting p\u00e5 AppStore, kan Jan-Olav Karlstad fra COWI AS fortelle. App en h\u00e5ndterer registrering av parkering mot COWI sitt parkeringssystem Parka. T\u00f8nsberg Parkering har tilbudt sine kunder SMS parkering via Parka siden september N\u00e5 kan T\u00f8nsberg Parkering sine kunder laste ned App en og h\u00e5ndtere parkeringen via den. Fordelen med en App i forhold til SMS er at man kan lagre informasjon i App en og gi informasjon mer visuelt til kunden. Iphone har ogs\u00e5 innebygd GPS som gj\u00f8r at App en kan foresl\u00e5 takstsonen kunden skal bruke. Kristiansand Parkering er de neste som skal tilby denne l\u00f8sningen til sine kunder. COWI AS \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 lage nye l\u00f8sninger rundt parkering og denne App en er en del av denne utviklingen. FAKTOR:P 5\n\n\n\n6 En liten parkeringsrevolusjon? L Vi lever i en verden i endring, med stadig nye finurlige l\u00f8sninger som skal gj\u00f8re hverdagen enklere, dette gjelder ogs\u00e5 for parkeringsverdenen. Samtidig kommer samferdselsdepartementet i l\u00f8pet av 2012 med nye forskrifter for avgiftsbelagt parkering, og dermed er grobunnen lagt for en endring av parkeringssystemet slik vi kjenner det. Siden p-automatene kom, har konseptet v\u00e6rt ganske uforandret, b\u00e5de for operat\u00f8rene og brukerne. De parkerende har ansl\u00e5tt hvor lenge de skal parkere, for deretter \u00e5 betale det estimerte bel\u00f8pet. Operat\u00f8rene har hatt jobben med installasjon, drifting og vedlikehold av automatene. Slik trenger det ikke lenger \u00e5 v\u00e6re. Faktisk er man ikke lenger avhengig av en fysisk automat, og operat\u00f8rene kan helt slippe kostnaden og arbeidet det er \u00e5 drifte disse automatene. L\u00f8sningen er telefonparkering. Dette er noe som har eksistert lenge, ogs\u00e5 i Norge, men det er f\u00f8rst med den nye teknologien man ser rekkeviddene av mulighetene som ligger i dette. Ikke minst n\u00e5r det gjelder effektivitet og kontroll. Enkelte byer er rene foregangsbyene, og har kommet langt i utbredelse og bruk av telefonparkering. Sannsynligheten er stor for at de trendene som r\u00e5der i metropoler som London, Amsterdam og de store USA-byene, ogs\u00e5 vil komme til Norge. I enkelte omr\u00e5der av disse byene har man helt fjernet automatene, og folk betaler parkeringene sine kun med mobilen. I San Francisco kan man i tillegg s\u00f8ke etter ledige plasser, og deretter bli guidet fram av et GPS-system. 6 FAKTOR:P Unng\u00e5r EMV Hva betyr s\u00e5 disse endringene for alle de som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er involvert i parkering? For det f\u00f8rste ligger det en enorm kostnadsbesparelse i det at man ikke lenger trenger den fysiske automaten, sier Erik Oskar Audunhus, forretningsutvikler i EasyPark Norge. Dyr og tidkrevende installasjon, drifting, vedlikehold og oppdateringer er dermed overfl\u00f8dige. Det kan for eksempel bety mye for kommuner som ikke har valgt avgiftsparkering fordi automatenes kostnader spiser opp inntjeningen p\u00e5 parkering. I tillegg er det mange som n\u00e5 lurer p\u00e5 hva de skal gj\u00f8re med automatene sine i forhold til oppdatering til EMVstandard. Velger man telefonparkering, slipper man hele EMV-problematikken, og unng\u00e5r p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5tte oppgradere automatparken. Telefonparkering vil ogs\u00e5 forlenge levetiden til eksisterende automater. Audunhus forklarer dette med at mange i bransjen mener automatene sakte, men sikkert vil bli borte, og at hvis man velger telefonparkering, trenger ikke operat\u00f8rene \u00e5 oppgradere automatene til EMV-standard. N\u00e5r s\u00e5 den enkelte automats levetid er ute, er sannsynligheten stor for at automatbetaling er historie og de ikke lenger trenger \u00e5 erstattes. Oversikt og kontroll Et annet viktig element n\u00e5r det gjelder telefonparkering, er den oversikten det gir. Audunhus peker ogs\u00e5 p\u00e5 at for bedrifter med ansatte som er avhengig av parkering, vil administrasjonskostnadene kuttes drastisk. Alle brukeres parkeringer kommer spesifisert p\u00e5 faktura godkjent for regnskap, og forbruket kan f\u00f8lges. I tillegg trenger ikke brukerne \u00e5 samle p-billetter og levere reiseregning. P\u00e5 den andre siden sitter p-operat\u00f8rene, som med telefonparkering f\u00e5r en langt bedre oversikt over parkeringsplassene sine, og som ikke minst vil kunne effektivisere sin drift. Dette gjelder i stor grad ogs\u00e5 parkeringsvaktene, som har en langt enklere hverdag med et slikt system. De leser simpelthen av en strekkode eller registreringsnummeret, og f\u00e5r en melding om bilen lovlig er betalt for eller ikke. I de tilfeller man er avhengig av spesielle hensyn, vil ogs\u00e5 telefonparkering v\u00e6re en gunstig l\u00f8sning. Enkelte steder opererer for eksempel med boligsoneparkering, med tidkrevende administrasjon og kontroll. Med EasyPark-systemet vil dette kunne h\u00e5ndteres enkelt, det samme gjelder andre typer tillatelser, for eksempel for forflytningshemmede. Ett skritt videre EasyPark AS er ledende i Norden p\u00e5 telefonparkering, og lanserte nylig Parking Excellence, et system som gj\u00f8r det enda enklere for alle parter involvert i parkering. Dette er et komplett parkerings- og betalingssystem, og er utviklet i samarbeid med Simac Business Applications. Systemet tilbyr en unik oversikt og et hav av muligheter for kontroll og innhenting av statistikk. P-vaktene vil v\u00e6re utstyrt med en liten h\u00e5ndholdt terminal med kamera og automatisk nummergjenkjenning. I tillegg kan hele omr\u00e5der scannes og automatisk sende en melding til vaktene om biler uten godkjent p-avgift. Boten kan dermed v\u00e6re ferdig utskrevet idet vakten n\u00e5r fram til den aktuelle bilen. I etterkant kan man selvsagt innhente data om parkeringer, kapasitet og betjentenes ruter og utskrevne b\u00f8ter med opptak av hver enkelt bot. Vi har merket oss en interesse, spesielt fra kommuner og andre offentlige etater, forteller EasyParks forretningsutvikler, de ser, som oss, at det ligger et enormt potensial i dette. Parkeringsvaktene kan frigj\u00f8re tid slik at de ogs\u00e5 kan skrive ut b\u00f8ter for andre ting, for eksempel fors\u00f8pling. Ikke minst gj\u00f8r det arbeidet deres tryggere i den forstand at utskriving av b\u00f8ter tar kortere tid, de oppholder seg vesentlig kortere ved bilene og sjansene for m\u00f8ter med ublide bileiere reduseres drastisk. For Erik Oskar Audunhus er ogs\u00e5 milj\u00f8aspektet vesentlig. Det er mange automater rundt omkring, som skal t\u00f8mmes, etterfylles for papir til kvitteringer, repareres etter h\u00e6rverk eller ha generell service, det blir mye bilkj\u00f8ring. Med telefonparkering slipper man dette, og sparer milj\u00f8et for utslipp. I tillegg bruker de parkerende un\u00f8dvendig sirkuleringstid p\u00e5 leting etter ledige plasser, f\u00f8r de kan parkere. I v\u00e5rt system ligger det ogs\u00e5 at vi i n\u00e6r framtid skal kunne indikere hvor de ledige plassene er og guide bilistene fram til disse ved hjelp av GPS. En langsom eksplosjon EasyPark har drevet i Norge i ti \u00e5r og har i alle \u00e5r opplevd vekst. Med avtaler med de aller fleste kommuner og seri\u00f8se private p-selskap, har EasyPark en stor markedsandel med god dekning over hele landet. Det ser likevel ut til at det har eksplodert den senere tiden. Sist m\u00e5ned doblet vi antallet daglige parkeringer, til over 6000, forteller salgssjef Ola Reppe. Han tror nye skilter og SMSparkering er mye av grunnen, brukerne kan parkere med en tekstmelding der og da, uten \u00e5 registrere seg som kunde. Audunhus er enig i dette, og legger til at det ogs\u00e5 er en \u00f8kt vilje blant folk til \u00e5 bruke mobilen som betalingsverkt\u00f8y. Telefonparkering er en gjennomg\u00e5ende trend. I Westminster i London, er tallet p\u00e5 antall telefonparkerere s\u00e5 h\u00f8yt som 90 %, og i Nederland bruker 40 % mobilen til \u00e5 parkere med. Det er dette som er framtiden. At Norge kommer til \u00e5 f\u00f8lge etter den utviklingen som har v\u00e6rt b\u00e5de i Europa og ellers i den vestlige verden, ser ikke Audunhus ut til \u00e5 v\u00e6re i tvil om.\n\n\n\n7 Inntrykk fra svensk parkeringskonferanse \\> Rekordstor deltakelse i Malm\u00f8 L Den \u00e5rlige svenske konferansen ble arrangert i Malm\u00f8, en by med et stort antall av parkeringshus. Parkeringsmuligheter i sentrum er omfattende. Nesten 400 deltakere. Formidabelt\\! Egil \u00d8stvik Daglig leder, Norpark. E-post: Som vanlig var Anders Kraft, fra svensk TV4 m\u00f8teleder under hele konferansen. Etter 5 \u00e5r er han n\u00e5 sv\u00e6rt godt inne i parkeringsbransjen og er til og med p\u00e5 fornavn med Norparks representanter. Lite skjer med lovgivningen i Sverige, utredningen som ble lagt fram for Riksdagen, ble lagt p\u00e5 is. Undertegnede foreleste om hva som skjer med ny parkeringsordning i Norge. Svensk parkeringsbransje h\u00e5per v\u00e5re resultater kan p\u00e5virke myndighetene i Sverige. En viktig informasjon ble oss til del: det ble presisert at reservert parkering p\u00e5 gatumark (tilsvarende enerettsomr\u00e5det) inneb\u00e6rer at stans og parkering er forbudt for andre, dog slik at av - og p\u00e5stigning er tillatt. P\u00e5 tomtmark vil dette kunne innf\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te gjennom sivilrettslige regler, dvs. at enkeltplasser leies ut. Hvorfor ikke f\u00e5 det slik i v\u00e5r nyordning? Man har store problemer fortsatt med bilm\u00e5lvakter. Dette har s\u00e6rlig sammenheng med at motorvognregisteret ikke n\u00f8dvendigvis viser hvem som er reell eier. Det er en underlig konstruksjon. Lederen av den kanadiske parkeringsforeningen foreleste om situasjonen i Canada. Mye er likt, men noe er ogs\u00e5 forskjellig. Spesielt interessant var det \u00e5 notere hvor langt man er kommet med kontroll av kj\u00f8ret\u00f8yer ved nummergjenkjenning. Dette gj\u00f8res ved parkeringsvakten kj\u00f8rer gjennom hele plassen og ved videokontroll kan se hvilke kj\u00f8ret\u00f8y som ikke har betalt. Kjennemerket m\u00e5 s\u00e5ledes registreres ved kj\u00f8p av billett. Effektivt\\! N\u00e5r kommer det til Norge? Siste dag dro hele konferansen p\u00e5 befaring i K\u00f8benhavn. Her fikk vi se underjordiske parkeringshus i boligomr\u00e5der med mekanisk system, dvs. at bilene blir plassert i et hyllesystem under jorden. Vi fikk ogs\u00e5 se et nytt bolighus Bjerget som hadde parkeringsplasser i etasjene for de enkelte leiligheter. Som seg h\u00f8r og b\u00f8r var en stor del av underetasjen avsatt til sykkelparkering, mens en skiheis brakte beboerne opp i etasjene. Huset var da ogs\u00e5 formet som et fjell. Som vanlig var underholdningen fabelaktig. Sanna Nielsen, som ofte deltar i Grand Prix for Sverige, var str\u00e5lende. Likeledes V\u00e4rldens snabbaste alls\u00e5ng, 44 toppl\u00e5ter fra 4 ti\u00e5r p\u00e5 60 minutter\\! Sjekk ut youtube\\! Bjerget FAKTOR:P 7\n\n\n\n\n\n9 Nye krav til betaling av parkering med bank- og kredittkort \\> EMV-standarden p\u00e5virker oss. Hvordan? L Eurocard, Mastercard og Visa (EMV) har fra 2011 krevd omlegging av betalingsrutinene for bank- og kredittkort b\u00e5de i Norge og internasjonalt, med sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke sikkerheten. Nye EMV krav medf\u00f8rer n\u00f8dvendig oppgradering av alle automater som skal bruke betalingskort. Raymond Solaas, styremedlem i Norpark E-post: De nye kravene medf\u00f8rer en standardheving knyttet til sikkerhet i forhold til eksisterende l\u00f8sning og kan trolig klassifiseres som en investering. Det er ikke sikkert kundene ser p\u00e5 det som en standardheving men det er en annen sak. Dagens l\u00f8sning er basert p\u00e5 etterskuddsbetaling av faktisk parkeringstid. Ordningen er sv\u00e6rt enkel og best\u00e5r i \u00e5 sette inn/trekke bank og kredittkortet i kortleseren n\u00e5r parkeringen starter og det skrives da ut en billett som viser at kunden er registrert i ordningen. For \u00e5 avslutte parkeringen settes inn/trekkes samme bank- og kredittkortet i kortleseren og betaling utf\u00f8res. Det skrives ut en kvittering. Det betales for faktisk parkeringstid. Publikum kan ogs\u00e5 betale p\u00e5 forskudd ved mynt eller bank- og kredittkort og det skrives ut en kvittering som viser utl\u00f8pstidspunktet for parkeringen. Overbetaling forekommer, da det ikke betales for faktisk parkeringstid. Manglende betaling kan resultere i tilleggsavgift/kontrollavgift. Innf\u00f8ring av chip og pin I forhold til dagens l\u00f8sning kan nye krav og rutiner fortone seg som et tilbakeskritt for kundene. Dette fordi den enkle l\u00f8sningen med etterskuddsbetaling, ved \u00e5 dra kredittkortet n\u00e5r parkeringen starter og dra det samme kortet for \u00e5 avslutte parkeringen, ikke tillates videref\u00f8rt av kredittkortselskapene i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Det skal n\u00e5 benyttes chip, hvilket er sikrere for alle parter. I tillegg kreves det bruk av pin for alle transaksjoner over 50 Euro (ca kr 400,-). Dette inneb\u00e6rer at en del parkeringsomr\u00e5der, som hovedsakelig er innrettet p\u00e5 korttidsparkering, ogs\u00e5 m\u00e5 utstyres med betalingsautomater med pin, for \u00e5 dekke opp de tilfeller publikum \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 lenge i parkeringsanlegget. Maksimalbel\u00f8p Alle betalingsautomater som tilbyr kortbetaling m\u00e5 v\u00e6re definert i forhold til et maksimalbel\u00f8p. Maksimalbel\u00f8p utl\u00f8ser ogs\u00e5 maksimaltid, hvilket er en utfordring hvor hovedl\u00f8sningen er progressive satser uten maksimaltid. For betalingsautomater med Pin kan maksimalbel\u00f8pet settes s\u00e5 h\u00f8yt, at det ikke p\u00e5virker det faktum at maksimalbel\u00f8p ogs\u00e5 utl\u00f8ser maksimaltid. Her er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere omskilting og innf\u00f8ring av maksimaltid. For betalingsautomater uten pin er maksimalbel\u00f8pet pr. transaksjon 50 Euro (ca kr 400,-), hvilket inneb\u00e6rer at det teoretisk sett kan utl\u00f8se behov for omskilting og innf\u00f8ring av maksimaltid. Imidlertid er timesatsene mange steder p\u00e5 et niv\u00e5 som medf\u00f8rer at kj\u00f8ret\u00f8yet skal v\u00e6re parkert sv\u00e6rt lenge, for \u00e5 n\u00e5 maksimalbel\u00f8pet. I praksis vil dette neppe medf\u00f8re omfattende behov for omskilting og innf\u00f8ring av maksimaltid. Dersom det skulle bli et problem kan det omskiltes i ettertid, eller innf\u00f8res pin. Reservasjonsbel\u00f8p EMV kravene medf\u00f8rer ogs\u00e5 at det m\u00e5 reserveres et bel\u00f8p for den aktuelle parkeringen ved oppstart, n\u00e5r kunden \u00f8nsker \u00e5 benytte bank- og kredittkort som betalingsm\u00e5te. Ved oppstart registreres bank- og kredittkortet og skrives ut en billett. Det reserverte bel\u00f8pet kontrolleres i forhold til om det er dekning p\u00e5 kreditt- /bankkortet. Behandlingstiden blir noe lenger, men det dreier seg kun om sekunder. I det etterf\u00f8lgende omtales kun ordninger basert p\u00e5 at kundene betaler for faktisk p-tid. Produsentene av parkeringsteknisk utstyr utenom bomanlegg, tilbyr pr. d.d. to hovedl\u00f8sninger for parkeringsordninger basert p\u00e5 faktisk p-tid. Dette er: Kunden avgj\u00f8r selv reservasjonsbel\u00f8pet Denne l\u00f8sningen g\u00e5r ut p\u00e5 at det reserverte bel\u00f8pets st\u00f8rrelse avgj\u00f8res av kunden og dermed ogs\u00e5 n\u00e5r parkeringen utl\u00f8per. Publikum taster inn det aktuelle reservasjonsbel\u00f8pet som vises i et display og fremg\u00e5r av billetten n\u00e5r denne skrives ut. Billetten viser ogs\u00e5 tidspunktet for n\u00e5r parkeringstiden utl\u00f8per. Ved utg\u00e5tt parkeringstid risikerer kunden tilleggsavgift/kontrollavgift for manglende betaling. Anbefalingen er derfor \u00e5 reservere et romslig bel\u00f8p for \u00e5 unng\u00e5 tilleggsavgift/kontrollavgift, der hvor det ikke er maksimaltid. Dersom kunden kommer tilbake f\u00f8r det reserverte bel\u00f8pet er oppbrukt, dvs. at parkeringstiden ikke er utl\u00f8pt, avsluttes parkeringen ved \u00e5 sette inn det samme bank- eller kredittkortet i betalingsautomaten og det skrives ut en kvittering. Det betales da kun for den tiden kj\u00f8ret\u00f8yet har v\u00e6rt parkert i parkeringsanlegget/ordningen. P\u00e5 kontoutskriften til kunden vil f\u00f8rst det reserverte bel\u00f8pet figurere, for s\u00e5 \u00e5 bli erstattet av det faktiske bel\u00f8p en tid senere. Kunden vil dermed kun betale for faktisk p-tid. Betalingsautomaten har et forh\u00e5ndsdefinert reservasjonsbel\u00f8p Den andre l\u00f8sningen g\u00e5r ut p\u00e5 at betalingsautomaten foresl\u00e5r et reservert FAKTOR:P 9\n\n\n\n10 bel\u00f8p, for eksempel kr 100,-, uten at kunden kan p\u00e5virke bel\u00f8pet. Dersom kunden st\u00e5r ut over det reserverte bel\u00f8p, forlenges parkeringen automatisk, s\u00e5 fremt det ikke er maksimaltid p\u00e5 stedet (jf. skiltingen) og avsluttes n\u00e5r kunden kommer tilbake ved \u00e5 sette inn det samme bank- eller kredittkortet. Dersom kunden kommer tilbake f\u00f8r det reserverte bel\u00f8pet er oppbrukt, betales kun for faktisk parkeringstid. Ulempen er knyttet til at publikum ikke kan p\u00e5virke det reserverte bel\u00f8pet, samt at parkeringen ikke stopper dersom kunden glemmer \u00e5 avslutte parkeringen. Utlogging m\u00e5 da gj\u00f8res av parkeringsoperast\u00f8ren, for eksempel en gang pr. d\u00f8gn, basert p\u00e5 visuell kontroll av hvilke kj\u00f8ret\u00f8y som befinner seg p\u00e5 parkeringsarealet. Glemt utlogging medf\u00f8rer at parkeringen blir dyrere enn n\u00f8dvendig. Dersom kunden ikke har dekning p\u00e5 bank eller kredittkortet utover reservasjonsbel\u00f8pet, m\u00e5 parkeringsoperat\u00f8ren dekke tapet. Den enkelte parkeringsbedrift m\u00e5 selv velge hovedl\u00f8sning basert p\u00e5 de to foreliggende alternativer. Det kan enten satses p\u00e5 kun en l\u00f8sning eller en kombinasjon av begge. For publikum og parkeringsoperat\u00f8ren kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 ha en hovedl\u00f8sning, da dette forenkler hverdagen og reduserer muligheten for misforst\u00e5elser. Adgangskontroll via bomanlegg I et bomanlegg er all betaling (mynt, sedler, bank- og kredittkort) basert p\u00e5 etterskuddsbetaling og det kreves ikke reservasjonsbel\u00f8p ved bruk av bank- og kredittkort. Imidlertid blir all bank- og kredittkort betaling gjenstand for gyldighets- og dekningskontroll, dersom kunden velger denne betalingsl\u00f8sningen n\u00e5r parkeringen avsluttes. EMV kravene medf\u00f8rer at det er mest hensiktsmessig \u00e5 benytte betalingsl\u00f8sninger med pin ved bruk av bank- og kredittkort i anlegg med bomanlegg, da det ofte dreiere seg om parkering over lengre tidsrom. Ordningen med bruk av bank og kredittkort i inn og utkj\u00f8ringene, uten \u00e5 g\u00e5 via en betalingsautomat, kan dessverre forel\u00f8pig ikke videref\u00f8re med de nye EMV kravene. Alle m\u00e5 heretter trekke billett i innkj\u00f8ringsenheten og betale enten med mynt, sedler eller kredittkort ved betalingsautomatene, eller benytte bank eller kredittkort direkte i utkj\u00f8ringsenhetene der hvor dette er montert. I parkeringsanlegg med bomanlegg er det ikke risiko for 10 FAKTOR:P \u00e5 f\u00e5 tilleggsavgift/kontrollavgift for manglende betaling, uansett hvilken betalingsform som velges. Dette er et konkurransefortrinn for parkeringsanlegg med bomanlegg fremfor andre parkeringstilbud. Informasjon og veiledning av publikum Det anbefales \u00e5 informere kundene i forkant av omleggingen via media og hjemmesider, men erfaringsmessig kan det oppst\u00e5 en del overgangsproblemer. Det er aktuelt med et bredere samarbeid med andre parkeringsbedrifter i forhold til informasjon til publikum. Det anbefales videre \u00e5 veilede publikum ute p\u00e5 det aktuelle parkeringsanlegg i overgangsfasen. Aktuell informasjon til publikum i forbindelse med ny ordning ved betaling med bank og kredittkort (kun betaling for faktisk p-tid): Eksempel kunden velger selv reservasjonsbel\u00f8pet (pin ikke p\u00e5krevd): Banker og kredittkortselskaper har krevd \u00f8kt sikkerhet ved bruk av bankog kredittkort og derfor nye l\u00f8sninger. \\* Betal kun for den tiden som kj\u00f8ret\u00f8yet er parkert. \\* F\u00f8lg bruksanvisningen p\u00e5 betalingsautomaten. Sett inn bank- eller kredittkortet og angi reservasjonsbel\u00f8p p\u00e5 betalingsautomatens tastatur. Dersom bank- og kredittkort ikke er gyldig eller mangler dekning, avvises kortet og annen betalingsform m\u00e5 benyttes. Registreringsbillett med angitt klokkeslett for n\u00e5r parkeringen utg\u00e5r, skrives ut og legges godt synlig i kj\u00f8ret\u00f8yet. \\* Angi et romslig reservasjonsbel\u00f8p for \u00e5 unng\u00e5 tilleggsavgift/kontrollavgift for manglende betaling. Maksimalt reservasjonsbel\u00f8p er tilpasset eventuell maksimal parkeringstid p\u00e5 stedet (maksimalbel\u00f8pet vil ellers v\u00e6re 50 Euro uten pin). \\* Avslutt parkeringen ved \u00e5 benytte samme bank- og kredittkort som ved oppstart. Reservasjonsbel\u00f8pet erstattes av betaling for faktisk p-tid. I bank- og kredittordninger kan det ta tid f\u00f8r reservasjonsbel\u00f8pet erstattes av betaling for faktisk p-tid. Eksempel forh\u00e5ndsdefinert reservasjonsbel\u00f8p: (pin ikke p\u00e5krevd) Banker og kredittkortselskaper har krevd \u00f8kt sikkerhet ved bruk av bankog kredittkort og derfor nye l\u00f8sninger. \\* Betal kun for den tiden som kj\u00f8ret\u00f8yet er parkert. \\* F\u00f8lg bruksanvisningen p\u00e5 betalingsautomaten. Sett inn bank- eller kredittkortet. Dersom bank- og kredittkort ikke er gyldig eller mangler dekning avvises kortet og annen betalingsform m\u00e5 benyttes. Registreringsbillett med angitt reservasjonsbel\u00f8p (for eksempel kr 100) skrives ut og legges godt synlig i kj\u00f8ret\u00f8yet. \\* Avslutt parkeringen ved \u00e5 benytte samme bank- og kredittkort som ved oppstart. Reservasjonsbel\u00f8pet erstattes av betaling for faktisk p-tid. I bank- og kredittordninger kan det ta tid f\u00f8r reservasjonsbel\u00f8pet erstattes av betaling for faktisk p-tid. \\* Husk \u00e5 avslutte parkeringen n\u00e5r du forlater parkeringsanlegget ellers fortsetter parkeringsordningen ogs\u00e5 utover reservasjonsbel\u00f8pet, s\u00e5 fremt ikke skitingen p\u00e5 stedet har maksimaltid. Ved maksimaltid m\u00e5 parkeringen avsluttes i tide, jf. skiltingen p\u00e5 stedet. Eksempel for bomanlegg (pin p\u00e5krevd): Banker og kredittkortselskaper har krevd \u00f8kt sikkerhet ved bruk av bankog kredittkort og derfor nye l\u00f8sninger. \\* Betal kun for den tiden som kj\u00f8ret\u00f8yet er parkert. \\* Trykk for billett i innkj\u00f8ringen. Det kan ikke benyttes bank- og kredittkort direkte i innkj\u00f8ringen som tidligere. Ta vare p\u00e5 innkj\u00f8ringsbilletten. \\* F\u00f8lg bruksanvisningen p\u00e5 betalingsautomaten. For \u00e5 avslutte parkeringen sett inn innkj\u00f8ringsbillett i betalingsautomat og betal med mynt, sedler eller bank- og kredittkort. Dersom bank- og kredittkort ikke er gyldig eller mangler dekning, avvises kortet og annen betalingsform m\u00e5 benyttes. Ta med billetten og benytt denne i utkj\u00f8ringsenheten. \\* Alternativt kan bank- og kredittkort benyttes direkte i utkj\u00f8ringsenheten (ikke sedler og mynt) uten \u00e5 benytte betalingsautomaten. Sett f\u00f8rst inn billetten i billettleseren og deretter kredittkortet i betalingsenheten - se merkingen i utkj\u00f8ringsenheten. \\* Det kreves at pin benyttes ved bruk av bank og kredittkort.\n\n\n\n11 Avgj\u00f8relser fra nemnda Elin C. Greiff Parkeringsklagenemnda, e-post: L Sak nr: 6957 Saken gjelder: Billett ikke synlig. Personlig betalingsumulighet. Kontrollavgift ilagt grunnet parkering uten gyldig billett liggende godt synlig bak frontruten. Klager anf\u00f8rer at hun er diabetiker og fikk f\u00f8ling og m\u00e5tte prioritere \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av ern\u00e6ring f\u00f8r hun trakk billett. Selskapet anf\u00f8rer at det ikke forel\u00e5 personlig betalingsumulighet. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet p\u00e5 nemndsm\u00f8te 11. oktober 2010 uten s\u00e6rskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda viser til at vilk\u00e5r for frafallelse er at hindringen skyldes hindring utenfor f\u00f8rers kontroll og som f\u00f8rer ikke kunne forventes \u00e5 ha tatt i betrakting p\u00e5 parkeringstidspunktet eller unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgende av. I tilfeller hvor f\u00f8rer har f\u00e5tt f\u00f8ling m\u00e5 vurderingen v\u00e6re hvorvidt f\u00f8rer var forhindret fra \u00e5 ta forh\u00e5ndsregler som vil hindre f\u00f8lingen. Nemnda fant at klager ikke har dokumentert at hun var forhindret fra \u00e5 ta forh\u00e5ndsregler som ville stanset f\u00f8lingen, for eksempel ved \u00e5 ha med seg noe s\u00f8tt hun kunne spise ved tegn p\u00e5 f\u00f8ling, jf. standardvilk\u00e5rene Klager fikk p\u00e5 denne bakgrunn ikke medhold. Vedtaket var enstemmig. L Sak nr: 215 Prinsippavgj\u00f8relse Saken gjelder: Billett ikke synlig. Easypark. Kontrollavgift ilagt grunnet parkering uten gyldig billett liggende godt synlig bak frontruten. Klager anf\u00f8rer at han betalte for parkeringen med mobil slik anvist p\u00e5 automaten. Han fikk kvittering p\u00e5 SMS om at betaling var registrert. Han anf\u00f8rer videre at det ikke stod noe p\u00e5 automaten om at han m\u00e5tte legge oblat i ruten. Selskapet anf\u00f8rte i svar p\u00e5 klage at det ikke var registrert feil p\u00e5 automaten og at gyldig billett ikke var godt synlig bak frontruten. Selskapet opplyser videre at automaten i ettertid er byttet og at det i dag ikke er Easypark-stickers p\u00e5 automaten. Det er ikke fremlagt bilde av hvilken informasjon automaten viste p\u00e5 tidspunktet kontrollavgiften ble ilagt. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet i nemndsm\u00f8te 12. januar 2011 uten s\u00e6rskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda fant at selskapet ikke har dokumentert skilting av fremgangsm\u00e5ten for betaling av Easypark p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. Nemnda viser videre til at klager har betalt for parkeringen, og da klager ikke fikk melding fra Easypark om at oblat var et vilk\u00e5r for \u00e5 parkere kan klager ikke sies \u00e5 ha forutsetning for \u00e5 vite dette. Nemnda bemerker at f\u00f8rer ikke b\u00f8r f\u00e5 kvittering for at betaling er registrert dersom han ikke er abonnent. Klager fikk p\u00e5 denne bakgrunn medhold. Vedtaket var enstemmig. L Sak nr: 796 Saken gjelder: Gjesteparkering. Kontrollavgiften ilagt grunnet parkering p\u00e5 reservert plass for gjester, men sett forlate plassen. Klager parkerte p\u00e5 gjesteparkeringen i borettslaget da han skulle bes\u00f8ke en av beboerne, men gikk f\u00f8rst over til treningsstudioet for \u00e5 hente treningst\u00f8yet han hadde glemt der tidligere, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k. Selskapet viser til at f\u00f8rer ikke var gjest i borettslaget da kontrollavgiften ble ilagt og har s\u00e5ledes ikke overholdt parkeringsvilk\u00e5rene. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet p\u00e5 nemndsm\u00f8te 19. mai 2011 uten s\u00e6rskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda viser til at man faller inn under gjestebegrepet selv om man ikke til enhver tid befinner seg i leiligheten til den man bes\u00f8ker. Klagers forklaring er ikke bestridt av selskapet, og nemndas flertall la s\u00e5ledes klagers forklaring til grunn, og fant at klager var gjest da kontrollavgiften ble ilagt. Klager fikk p\u00e5 denne bakgrunn medhold. Nemndas mindretall, bransjens representant, dissenterte da hun ikke fant det sannsynliggjort at han var gjest. L Sak nr: 1652 Saken gjelder: Utl\u00f8pt billett. Bevissp\u00f8rsm\u00e5l. Kontrollavgift ilagt grunnet utl\u00f8pt billett. Klager anf\u00f8rer at han kom til bilen mens betjenten ila kontrollavgiften. Videre vises til at starttidspunktet p\u00e5 kontrollavgiften er 1 minutt 59 sekunder f\u00f8r billetten utl\u00f8p, og at en slik arbeidsmetode ikke kan v\u00e6re tillatt. Selskapet anf\u00f8rer at det er dokumentert at billetten var utl\u00f8pt ved ileggelsen. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet av nemnda uten s\u00e6rskilt saksfremlegg, da sakens dokumenter ble ansett som tilstrekkelig opplysende. Nemnda fant ut i fra klagers forklaring det sannsynlig at han returnert til bilen f\u00f8r billetten utl\u00f8p. Klagers etterbeviselighet vanskeliggj\u00f8res av at selskapet startet ileggelsen f\u00f8r billetten utl\u00f8p, og denne risikoen m\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe selskapet. Klager fikk p\u00e5 denne bakgrunn medhold. Vedtaket var enstemmig. L Sak 559 Saken gjelder: Maks p-tid overskredet. Skilting. Kontrollavgift ilagt grunnet maks p-tid overskredet. Klager anf\u00f8rer at automaten aksepterte at hun betalte for flere timer og at ikke fremkom av skilting p\u00e5 omr\u00e5det at det forel\u00e5 en maksimal parkeringstid p\u00e5 3 timer. Selskapet anf\u00f8rer at det er tydelig skiltet ved innkj\u00f8ringen at det er maksimal parkeringstid p\u00e5 3 timer. Nemndas vedtak: Saken ble behandlet av nemnda med forslag til vedtak utarbeidet av sekretariatet. Nemnda viser til at billetten er trukket klokken og kontrollavgiften er ilagt klokken til 20.40, og at kontrollavgiften s\u00e5ledes er ilagt kun 2 timer etter at billetten ble trukket. Nemnda p\u00e5peker at maksimal parkeringstid ut i fra foreliggende dokumentasjon er 3 timer, og at kontrollavgiften s\u00e5ledes m\u00e5 v\u00e6re feil ilagt da maksimal parkeringstid ikke er overskredet. Klager fikk p\u00e5 denne bakgrunn medhold. Vedtaket var enstemmig. Nemnda bemerker at automaten har akseptert betaling utover den maksimale parkeringstiden p\u00e5 3 timer, noe som kan fremst\u00e5 som uheldig, da f\u00f8rer skal kunne forholde seg til utl\u00f8pstiden p\u00e5 billetten. FAKTOR:P 11\n\n\n\n12 Etikk i utdanning og l\u00e6rebok L Den nye l\u00e6reboka i parkeringsh\u00e5ndheving fra Norpark, som kom i sin f\u00f8rste utgave i 2010, har et kapittel som er helt nytt: Etikk, kommunikasjon og kundebehandling. Denne artikkelen er spesielt skrevet for de som har v\u00e6rt p\u00e5 kurs f\u00f8r dette ble eget emne i l\u00e6reboka, samt kursdeltageres ledere og utdanningsansvarlige lokalt. Ragna Matea Bull Norpark, e-post: M\u00e5let er \u00e5 gi et innblikk i hva som vektlegges i l\u00e6reboka og i undervisningssammenheng, spesielt innen emnet etikk, et emne som er like eksamensrelevant som de juridiske emner. Det f\u00f8rste viktige poenget er at vi kan skille mellom etikk og moral ved \u00e5 si at moral handler om hvordan du handler, mens etikken handler om hvordan du begrunner handlingene dine. N\u00e5r kursdeltagerne undervises i etikk, er alts\u00e5 ikke m\u00e5let at de skal skjerpe seg, men at de skal f\u00e5 et bedre grunnlag for \u00e5 diskutere problemstillinger som oppst\u00e5r underveis i arbeidshverdagen. Ett eksempel kan v\u00e6re en vurdering av flere feilparkerte biler p\u00e5 samme omr\u00e5de: skal du s\u00f8rge for \u00e5 ta alle en etter en? Eller skal du konsentrere deg om de som ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest feilparkert, slik at i hvert fall disse ikke rekker \u00e5 kj\u00f8re f\u00f8r du f\u00e5r skrevet p\u00e5 dem? Et annet eksempel: Det sitter noen i en bil med utg\u00e5tt/ingen billett. G\u00e5r du bort til vedkommende og forteller vedkommende at han st\u00e5r i strid med reglene p\u00e5 stedet, eller starter du umiddelbart \u00e5 skrive kontroll-/tilleggsavgift? Det er ikke gitt at det ene alternativet er bedre eller riktigere enn det andre, s\u00e6rlig fordi ulike hensyn trekker i ulike retninger. P\u00e5 den ene siden er det riktig at i hvert fall de som parkerer veldig feil prioriteres, kanskje p\u00e5 bekostning av \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 skrive p\u00e5 litt mindre grove overtredelser. P\u00e5 den andre siden er det viktig at det ikke brer seg en oppfatning av at litt feilparkering er greit. M\u00e5let i undervisningen er ikke at kursdeltagerne etter endt kurs n\u00f8dvendigvis skal h\u00e5ndheve \u00e9n bestemt situasjon helt likt, men snarere at de f\u00e5r et begrepsapparat til \u00e5 diskutere og vurdere arbeidsdagens mange valgsituasjoner ut i fra. For 12 FAKTOR:P valgsituasjoner er det mange av. Dette gjelder s\u00e6rlig fordi man alltid kan velge \u00e5 ikke skrive ut en sanksjon til en bil som st\u00e5r i strid med reglene p\u00e5 stedet, p\u00e5 samme m\u00e5te som man alltid kan velge \u00e5 skrive en sanksjon p\u00e5 en bil som er oppstilt etter alle kunstens regler. I det siste tilfellet finnes det gjerne store problemer - b\u00e5de juridisk og etisk - med h\u00e5ndheverens vurderingsevne. Men i det f\u00f8rste tilfellet er det ikke umulig at jusen tillater ulike utfall av h\u00e5ndheverens skj\u00f8nnsut\u00f8velse, og at etikken har redskaper som kan hjelpe til med \u00e5 velge mellom disse. I l\u00e6reboka er det fremhevet tre etiske hovedholdepunkter man kan ta i bruk n\u00e5r man diskuterer situasjoner som de nevnt over, og andre etisk vanskelige valg. Disse holdepunktene er vesentlig bedre \u00e5 argumentere ut i fra enn henvisning til for eksempel magef\u00f8lelse eller s\u00e5nn gj\u00f8r vi det her. En magef\u00f8lelse kan ofte gj\u00f8re at vi tar gode valg, men valgene blir ikke gode fordi de gir en bestemt magef\u00f8lelse der handler det kanskje mer om erfaring og godt skj\u00f8nn. S\u00e5nn gj\u00f8r vi det her kan sikkert v\u00e6re en riktig beskrivelse av hvordan bestemte situasjoner l\u00f8ses, men er heller ikke et godt argument for hvorfor vi fortsatt b\u00f8r gj\u00f8re det s\u00e5nn. S\u00e5 hva kan da hjelpe oss til \u00e5 finne gode argumenter til \u00e5 overbevise b\u00e5de oss selv, kolleger og kanskje til og med publikum? Det f\u00f8rste punktet er \u00e5 behandle alle likt. Dette betyr ikke at vi alltid skal gj\u00f8re n\u00f8yaktig det samme med en bil som st\u00e5r litt skjevt. Det betyr at vi skal behandle alle likt, med mindre det foreligger en relevant forskjell mellom to situasjoner. Hvorvidt det er stor p\u00e5gang p\u00e5 parkeringsplasser p\u00e5 et omr\u00e5de eller ikke, kan regnes for \u00e5 v\u00e6re en slik relevant forskjell. I s\u00e5 fall kan en feilparkert p\u00e5 en tirsdags formiddag f\u00e5 en annen - eller ingen - reaksjon enn om bilen/f\u00f8reren hadde gjort det samme en l\u00f8rdag formiddag. Men en slik forskjell trenger ikke \u00e5 regnes som relevant. Det er ikke uvanlig at betjenter m\u00f8ter f\u00f8rere som hevder at akkurat deres situasjon er s\u00e5 spesiell at det b\u00f8r kvalifisere til \u00e5 v\u00e6re en relevant forskjell. Jeg skulle bare kan indikere nettopp et slikt syn, ved at min overtredelse er mindre klanderverdig enn andres. Men ut i fra hvordan parkeringsvakter/trafikkbetjenter snakker om disse skulle bare -f\u00f8rerne, er det sjeldent de f\u00e5r geh\u00f8r for dette synet. Hva som er en relevant forskjell vil det ikke alltid v\u00e6re enighet om, men det er i det minste enklere \u00e5 argumentere ved \u00e5 peke p\u00e5 ulike relevante faktorer og s\u00e5 vurdere disse opp mot hverandre, enn ved \u00e5 henvise til magef\u00f8lelsen. At vi tillegger ulike relevante faktorer forskjellig verdi er til en viss grad helt greit, og ikke noe som i seg selv er farlig. Er du veldig uenig med en kollega, kan du i en viss forstand teste om du kan st\u00e5 inne for vedkommendes (eller din egen) avgj\u00f8relse ved \u00e5 vurdere hvordan du ville ha det med deg selv dersom avgj\u00f8relsen og dens grunnlag ble kjent for andre kolleger, ledere, lokalavisa F\u00e5r du en veldig vond smak i munnen da, b\u00f8r du kanskje revurdere din egen beslutning eller din avgj\u00f8relse om \u00e5 ikke gripe inn overfor en kollega. I de fleste tilfeller er det n\u00e6rliggende \u00e5 anta at din kollegas eller leders vurdering vil ligge innenfor hva som er akseptabel etisk praksis. Og s\u00e5 g\u00e5r det jo an \u00e5 \u00f8nske seg en dialog om temaet, for \u00e5 se om man kan komme til en viss enighet om h\u00e5ndtering av i hvert fall situasjoner som man vet oppst\u00e5r fra tid til annen. Det andre punktet handler om ber\u00f8rte parter. Det er jo ikke bare de som b\u00f8telegges (eller ikke) som blir ber\u00f8rt av parkeringsh\u00e5ndhevernes valg. Ogs\u00e5 de som \u00f8nsker \u00e5 parkere et sted ber\u00f8res, i likhet med de som alt har parkert, grunneier, kanskje butikkeier, virksomheten man er ansatt i, kolleger, kanskje kunder som ikke kommer kj\u00f8rende, bevegelseshemmede, personer med barnevogn, vareleverand\u00f8rer, osv. Det blir fort en god del ber\u00f8rte parter som parkeringsh\u00e5ndheveren kan/b\u00f8r forholde seg til, selv om han ikke m\u00f8ter disse. Her m\u00e5 det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilke ber\u00f8rte parter som er de viktigste. Noen ganger kan den som ikke har overholdt lover eller avtaler v\u00e6re den viktigste ber\u00f8rte part, i form av at det er viktig \u00e5 vise at det blir h\u00e5ndhevet p\u00e5 overtredelser. Andre ganger kan det v\u00e6re det m\u00e5 velges mellom ulike ber\u00f8rte parter, som mellom varelevering og god fremkommelighet for biler som \u00f8nsker \u00e5 parkere. Da kan det hende det er en relevant forskjell\n\n\n\n\n\n14 hvorvidt varelevering lett kan foreg\u00e5 et annet sted, eller hvor lang tid det er sannsynlig at det tar. Det tredje punktet er etiske regler. Dette handler b\u00e5de om at den virksomheten man er ansatt i kan ha etiske retningslinjer som er relevante, og at virksomheten som medlem av Norpark har visse medlemsbetingelser som omhandler etiske regler man har forpliktet seg p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge. N\u00e5r det gjelder etiske retningslinjer, er det ikke tilstrekkelig at de eksisterer, for \u00e5 kunne forvente at parkeringsh\u00e5ndhevere og andre ansatte f\u00f8lger dem. Etiske regelverk kan ha den funksjonen (eller har, dersom ledelsen f\u00f8lger dem opp skikkelig) at de regulerer deler av virksomheten som det juridiske rammeverket ikke fanger opp. Det er ikke en lovfestet rett for en kunde \u00e5 bli mottatt av en im\u00f8tekommende ansatt, men en del virksomheten \u00f8nsker dette likevel. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, kan man for eksempel sette im\u00f8tekommende som en kjerneverdi, og fokusere p\u00e5 dette punktet. Hva det i ulike situasjoner vil si \u00e5 v\u00e6re im\u00f8tekommende, er en annen sak, og noe som kanskje ikke alltid f\u00f8lges opp, men det er en annen diskusjon. I Norparks medlemsbetingelser heter det bl.a. Medlemmene skal ha en overv\u00e5kning som ivaretar form\u00e5let med parkeringsh\u00e5ndhevingen. Medlemmene skal s\u00f8rge for at oppdagelsesrisikoen oppleves som reell for alle typer overtredelser. Samtidig heter det at Medlemmene skal profilere seg utad, informere og veilede publikum, slik at risikoen for overtredelser blir minimale. S\u00e5 hva gj\u00f8r du om du ser en rekke biler som ikke st\u00e5r i henhold til reglene p\u00e5 stedet? Du starter sannsynligvis opp med \u00e5 s\u00f8rge for at oppdagelsesrisikoen oppleves som reell. Underveis kommer en publikummer til deg, og stiller deg et litt komplisert parkeringssp\u00f8rsm\u00e5l. Relevant, men komplisert, og det er n\u00e5 du skal veilede publikum, slik at risikoen for overtredelser blir minimale. Hvordan l\u00f8ser du denne oppgaven, n\u00e5 som du har to hensyn \u00e5 tenke p\u00e5 samtidig? P\u00e5 kurs har flere ulike l\u00f8sninger blitt foretrukket av deltagerne: b\u00e5de \u00e5 konsentrere seg fullt ut om sp\u00f8rsm\u00e5lsstiller, og \u00e5 be h\u00f8flig om \u00e5 komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let etter at sanksjonene p\u00e5 stedet er ferdig skrevet. Av betydning for svaret, er bl.a. hvilke overtredelser deltagerne har antatt bilf\u00f8rerne har beg\u00e5tt og forholdene p\u00e5 stedet. Og ulike svar kan v\u00e6re innenfor det som kan betegnes som godt parkeringsfaglig h\u00e5ndverk. Det viktige, etiske sett, er om man kan forsvare sitt valg 14 FAKTOR:P med argumenter som er etisk holdbare. Som et tillegg til disse tre holdepunktene, trekkes en gammel, gresk filosof frem: Aristoteles ( f.kr.). Han snakket om gode egenskaper som en mellomting mellom ytterpunkter: Den gylne middelvei. En egenskap som i dag er viktig for parkeringsh\u00e5ndhevere, er mot. De skal v\u00e6re modige nok til \u00e5 ta en diskusjon med en sint bilf\u00f8rer, og modige nok til \u00e5 ta avgj\u00f8relser som vil v\u00e6re upopul\u00e6re blant de som rammes. Poenget med \u00e5 si at man m\u00e5 v\u00e6re modig, er gjerne \u00e5 fremheve viktigheten av \u00e5 ikke v\u00e6re feig. Feighet er en egenskap som sannsynligvis vil f\u00f8re til at det \u00e5 likebehandle blir mindre viktig enn det \u00e5 slippe unna ubehagelige hendelser. Da er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re en god yrkesut\u00f8ver innen parkeringskontroll. Men er det ikke mulig \u00e5 bli for modig? Som n\u00e5r vi snakker om overmot (eventuelt idioti )? Overmot er heller ikke en egenskap som er uproblematisk. Det er grenser for hvor langt man skal strekke seg for \u00e5 v\u00e6re modig, f\u00f8r man setter egen og andres helse/sikkerhet i fare. Det er ikke livvakt eller leiesoldat som er yrkesbetegnelsen for de som h\u00e5ndhever parkeringsreguleringer, s\u00e5 selv om en som truer og skriker kanskje slipper unna med mer enn en som st\u00e5r med lua i h\u00e5nda og mener seg feilsanksjonert, s\u00e5 er egenskapen modig ikke noe som krever at likebehandling skal skje uansett konsekvenser for en selv. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i en ubehagelig situasjon og \u00e5 v\u00e6re i en truende situasjon. Det viktigste poenget innen kommunikasjon, handler om \u00e5 forst\u00e5 hvordan b\u00e5de vi selv og de vi m\u00f8ter p\u00e5virkes av f\u00f8rsteinntrykk og oppfatninger, rettmessige eller ikke. Vi gir andre et f\u00f8rsteinntrykk ut i fra hvordan vi kler oss, og hva vi sier. Og m\u00e5ten vi svarer andre p\u00e5, p\u00e5virkes av hva slags f\u00f8rsteinntrykk de gir. Samtidig vil de fleste ha opparbeidet seg forestillinger om hvordan enkelte grupper kommer til \u00e5 reagere. B\u00e5de arrogant spaserende mann med stresskoffert og dyre solbriller og ung kvinne med platinableket h\u00e5r og hunden i veska bringer frem gjenkjennelse hos mange. Samtidig har de fleste av oss en og annen erfaring med personer vi ble positivt eller negativt overrasket over, dvs. at de ikke levde opp til de forventninger vi hadde, gitt hva vi mener \u00e5 vite om s\u00e5nne som dem. P\u00e5 samme m\u00e5te vil en parkeringsh\u00e5ndhevers uniform, sammen med vedkommendes fremtreden, bringe frem en del tanker hos publikum. Avhengig av hvilke oppfatninger en person har om parkeringsh\u00e5ndhevere generelt og den aktuelle h\u00e5ndhevers fremtreden spesielt, vil utsagnet det er bedre om du st\u00e5r der borte, bli oppfattet veldig ulikt. Mens noen vil bli takknemlige for at du har hjulpet dem til \u00e5 unng\u00e5 bot, kan andre ta utsagnet som et bevis p\u00e5 at parkeringsh\u00e5ndhevere er maktsyke personer som m\u00e5 kompensere for manglende politiskoleutdannelse ved \u00e5 ville herse med andre. Forskjellen p\u00e5 den uniformskledde parkeringsh\u00e5ndhever og publikum, er at den uniformskledde er den profesjonelle parten, og derfor m\u00e5 forventes \u00e5 ikke bli for oppslukt i oppfatninger som ikke er basert p\u00e5 erfaring med den enkelte publikummer han m\u00f8ter. Dette betyr at han s\u00e5 langt han klarer m\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta for gitt at den solbrillekledde med stresskoffert uansett kommer til \u00e5 v\u00e6re vrien. For n\u00e5r vi antar at noen kommer til \u00e5 v\u00e6re vriene \u00e5 h\u00e5ndtere er det lett \u00e5 legge stemmeleie og ordvalg deretter, og i verste fall kommunisere med et tonefall og kroppsspr\u00e5k som gj\u00f8r den dresskledde mer tilb\u00f8yelig til \u00e5 opptre som kverulant enn om vi hadde startet samtalen med \u00e5 tro han var en normalt hyggelig person. Ogs\u00e5 her gjelder Aristoteles gylne middelvei. Selv om vi ikke skal v\u00e6re for skeptiske til de vi m\u00f8ter, n\u00e5r det gjelder deres oppriktighet eller skumle utseende, s\u00e5 er det heller ingen grunn til \u00e5 bli naiv og ikke ta oppf\u00f8rselsmessig negative signaler p\u00e5 alvor. Egensikkerhet er fortsatt viktigere enn mye annet. Det er heller ikke alle det er noe poeng i \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 diskutere med. Hvor grensa skal settes, er umulig \u00e5 gi en fasit p\u00e5, men etter en tid i yrket vil de fleste f\u00e5 en del erfaringer med hva som fungerer og hva ikke. Det er heller ikke dumt \u00e5 ta en prat med en kollega en gang i blant for \u00e5 diskutere h\u00e5ndtering av ulike publikummere, enten man synes man har h\u00e5ndtert dem godt eller d\u00e5rlig. Kanskje er det en id\u00e9 \u00e5 ta en prat med den av kollegaene som nesten aldri havner i trussel-/trussellignende situasjoner, for \u00e5 se om det er noe \u00e5 l\u00e6re av kommunikasjonsformen til vedkommende; b\u00e5de de verbale og de ikke-verbale. Samtidig kan det hende du b\u00f8r ta en liten runde med deg selv og dine kommunikasjonsferdigheter dersom du synes du havner i vesentlig flere ubehagelige situasjoner enn kollegene dine gj\u00f8r. Dette er alts\u00e5 de viktigste av de momenter som kommer opp i l\u00e6rebok og p\u00e5 grunnutdanning i vilk\u00e5rsparkering innen etikk og kommunikasjon.\n\n at de regulerer deler av virksomheten som det juridiske rammeverket ikke fanger opp.\")\n\n17 4 p\u00e5 kurs: Tommy Lunder, Securitas, Jessheim/Oslo Airport Hvilke negative responser har du mottatt fra venner/familie evt. publikum ved \u00e5 velge \u00e5 jobbe som trafikkbetjent? Fin jobb\\! sagt med mye ironi. Hvordan har du g\u00e5tt frem for \u00e5 snu disse tilbakemeldingene til en positiv tanke om yrket ovenfor den som har gitt denne responsen? Fortalt at jeg stort sett bare skriver p\u00e5 plasser reservert for forflytningshemmede og p\u00e5 plasser med parkering forbudt. Hvordan har det v\u00e6rt med positiv respons? Tilbakemeldinger som Det er bra dere skriver her s\u00e5 de som har det vanskelig med \u00e5 g\u00e5 f\u00e5r parkert. Khamissa Elmokadem, Europark, Oslo Hvilke negative responser har du mottatt fra venner/familie evt. publikum ved \u00e5 velge \u00e5 jobbe som trafikkbetjent? Dritt jobb\\!, Skaff deg bedre jobb\\!, Dere stjeler penger fra folk\\!, Hvor mye fikk du for \u00e5 skrive en kontrollavgift\\!? Hvordan har du g\u00e5tt frem for \u00e5 snu disse tilbakemeldingene til en positiv tanke om yrket ovenfor den som har gitt denne responsen? Det er ikke mange, men det setter jo i gang en diskusjon og det er moro. Hvordan har det v\u00e6rt med positiv respons? Det har v\u00e6rt positiv respons ogs\u00e5, og det er veldig koselig \u00e5 h\u00f8re. F\u00f8ler at det virkelig er noen der ute som tenker som oss. Rune Nyvoll, Kristiansund Parkering, Kristiansund Hvilke negative responser har du mottatt fra venner/familie evt. publikum ved \u00e5 velge \u00e5 jobbe som trafikkbetjent? Venner og familie sp\u00f8r om jeg f\u00e5r mye kjeft p\u00e5 jobben Hvordan har du g\u00e5tt frem for \u00e5 snu disse tilbakemeldingene til en positiv tanke om yrket ovenfor den som har gitt denne responsen? Forteller at folk som jeg m\u00f8ter er stort sett hyggelige og snille.. Hvordan har det v\u00e6rt med positiv respons? Jeg hjalp noen utenlandske turister med \u00e5 finne frem i Kristiansund sentrum og fikk koselig respons p\u00e5 det. Bj\u00f8rn Aukner, Oslo kommune, Oslo Hvilke negative responser har du mottatt fra venner/familie evt. publikum ved \u00e5 velge \u00e5 jobbe som trafikkbetjent? Er blitt kaldt Lapplisa, F\u00e5 deg et liv, S\u00e5nne som deg burde ikke f\u00e5 lov \u00e5 jobbe, Hvordan kan du velge et slikt yrke osv. Er ogs\u00e5 blitt kastet kaffe etter Hvordan har du g\u00e5tt frem for \u00e5 snu disse tilbakemeldingene til en positiv tanke om yrket ovenfor den som har gitt denne responsen? Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 forklare at vi gj\u00f8r en samfunnstjeneste. Hvordan har det v\u00e6rt med positiv respons? Beste reaksjoner er fra turister som er vandt til \u00e5 forholde seg til personer i uniform og med autoritet. Det er ogs\u00e5 noen billister som sier vi gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb\\! FAKTOR:P 17\n\n18 Medlem \\> Kontakte oss? Send en mail eller et brev til oss. E-post: Brev: Norpark, Nedre Slottsgate 8, 0157 Oslo Norparks styre Bj\u00f8rg Hatlem Bj\u00f8rg ble innvalgt i styret i foreningen i 2007, og er i dag leder av styret. Hun var direkt\u00f8r i Bergen Parkering KF fra 2005 til Fra er hun daglig leder i Bergen Parkering AS. Erfaring fra ulike lederjobber i Statoil og vinmonopolet. 4 \u00e5r som leder for skandinavisk avdelig i Statoil. Har flere styreverv. Foretaks\u00f8konom fra BI. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Seri\u00f8se akt\u00f8rer i bransjen som gir oss godt omd\u00f8mme. Bransjen m\u00e5 opparbeide respekt ved \u00e5 synliggj\u00f8re den viktige samfunnsbyggeren vi er. Parkering er n\u00f8kkel til suksess for all infrastruktur, og bidrar til godt milj\u00f8, god trivsel og et l\u00f8nnsomt n\u00e6ringsliv i byer og tettsteder. Tone Wicklund-Hansen Delvis oppvokst i K\u00f8benhavn og har v\u00e6rt innom mange land siden enten gjennom jobb eller studier som Tyskland, Frankrike, England og USA. Flyttet tilbake til Norge i 1998 etter \u00e5 ha jobbet noen \u00e5r i London. Har en MBA fra Westminister University. Har ogs\u00e5 hatt en del forskjellige styreverv b\u00e5de i Norge og utland. Er gift med St\u00e5le Nistov og har to barn. Har ledet flere selskaper med h\u00f8y omsetning og mange ansatte siden 1998: Druen AS med bar og restauranter i b\u00e5de Trondheim og Oslo, Selvaag Hus som bygger modulbaserte leiligheter med sosial profil, City Self-Storage (Selvaag) minilager virksomhet med drift i 7 land i Europa. Begynte i parkeringsbransjen i september 2010, s\u00e5 har masse \u00e5 l\u00e6re. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Mitt \u00f8nske for bransjen h\u00e5per jeg til en viss grad blir oppfylt gjennom ny parkeringsforskrift fra departementet. Denne vil forh\u00e5pentligvis sikre like konkurransevilk\u00e5r mellom akt\u00f8rene i bransjen, lik praksis for kundene som f\u00e5r kontrollavgift og ikke minst st\u00f8rre kvalitetskrav til oss som driver i Turid Inderberg Ansatt i Levanger kommune, kommunalteknikk som trafikkleder. Denne jobben har hun hatt siden Levanger kommune har ca innbyggere. Det er 3 ansatte p\u00e5 parkering. Foruten h\u00e5ndheving i Levanger sentrum har de Sykehuset i Levanger, Levanger videreg\u00e5ende skole og Hint. bransjen. I sum skal dette bidra til at parkeringstilbudet blir bedre og mer oversiktlig for kundene som benytter det. Dessverre har ikke bransjen i dag oppn\u00e5dd \u00e5 bli en aktiv samarbeidspartner og bidragsyter n\u00e5r det gjelder \u00e5 l\u00f8se de trafikale utfordringene mange byer opplever. Dette mye grunnet det negative omd\u00f8mmet bransjen har som f\u00f8lge av de meget upopul\u00e6re, men ofte n\u00f8dvendige kontrollavgiftene. Gjennom ny parkeringsforskrift h\u00e5per og tror jeg bransjen etter hvert vil fremst\u00e5 mer seri\u00f8s og dermed oppn\u00e5 sin rettmessige rolle som bidragsyter i \u00e5 l\u00f8se de utfordringene det moderne samfunnet har innen samferdsel. Parkeringsregulering og parkeringskontroll bidrar hver dag til at det ikke oppst\u00e5r kaos og at plassene brukes slik intensjonen med omr\u00e5det er. Her har bransjen h\u00f8y kompetanse som ikke utnyttes i tilstrekkelig grad i dag innen byplanlegging. Mye av fremtidens parkeringstilbud h\u00e5per og tror jeg vil ligge under bakken i st\u00f8rre byer for \u00e5 frigj\u00f8re plass til andre form\u00e5l som sykkelveier, fortau eller hyggelige torg. Med moderne teknologi og betalingsl\u00f8sninger vil man lett unng\u00e5 un\u00f8dig s\u00f8ketrafikk ved \u00e5 henlede kundene dit det til enhver tid er ledig kapasitet. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Ingen kommentar 18 FAKTOR:P\n\n\n\n19 \\> Nye medlemmer Nye A-medlemmer er: West Park AS Eiendomskontroll Holmsbu Havn KF Kjetil E. Lein Kjetil har v\u00e6rt trafikkansvarlig (parkeringsleder) i Kongsvinger kommune siden 2001 og har jobbet med kommunalteknikk p\u00e5 ing. Niv\u00e5 siden Fra i \u00e5r er han teamleder for trafikk- og vegdrift. Leder i Nito bedriftsgruppe, Kongsvinger kommune fra Nestleder samt leder LAU-kommune Nito Hedmark fra Har i en periode v\u00e6rt kursleder, l\u00e6rer og sensor 20 kurs (teori til ulike bygg- og annleggsfag). I tillegg kan det nevnes at Kjetil har v\u00e6rt hundef\u00f8rer og distriktsleder i Norske redningshunder, og han er ogs\u00e5 deltids brannkonstabel som han har v\u00e6rt i til sammen 18 \u00e5r. Jon Anders Kvist 40 \u00e5r gammel \u00f8konom med snart 7 \u00e5rs fartstid i bransjen. Er daglig leder i et kommunalt aksjeselskap med to tilh\u00f8rende datterselskaper. Har tidligere arbeidet flere \u00e5r i IT-bransjen og har deltatt p\u00e5 flere Norpark kurs. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Visjonen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 styrke omd\u00f8mmet til hele bransjen. Det har skjedd mye positivt de siste \u00e5rene som har bidratt i riktig retning. Jeg tenker Raymond Solaas Raymond er f\u00f8dt og oppvokst i Kristiansand. Utdannet i \u00f8konomi og administrasjon fra h\u00f8gskolen/universitetet i Agder (barchelor + revisorutdanning ca 4 \u00e5r). Har bevilgning som reg. revisor. Raymond har jobbet 6 \u00e5r i skatteetaten som bokettersynsrevisor og 26 \u00e5r i Kristiansand kommune som regnskapssjef og de siste 6 \u00e5r som daglig leder i Kristiansand Parkeringsselskap. Bo Bakke Sivilingeni\u00f8r Marin Teknologi UNIT (NTH -1978) Befalskolen for Kystartilleriet, Beste uteksaminerte elev og deretter instrukt\u00f8r i Luftvernartilleri Kv\u00e6rner Gruppen, Prosjektingeni\u00f8r/Markedssjef (Offshore Engineering) Birger Christensen/HOH Water Technology, Adm.dir (vannrensing) Center Park AS, Adm.dir (Parkering) Time Park AS / Time Park Service AS, Daglig leder (Parkering) Medeier i Forretningsverket BNI Norge AS Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Jeg vil at vi skal ha en ryddig og forutsigbar bransje, med et regelverk som ikke er til \u00e5 misforst\u00e5, og reaksjoner som st\u00e5r i stil til forseelsen. Et regelverk som er tiln\u00e6rmet likt for privat og offentlig parkeringsbransje, vil v\u00e6re en stor fordel for brukerne. Vi m\u00e5 tilby v\u00e5rt h\u00e5ndhevingspersonell en god utdanningsplattform, samtidig mener jeg at h\u00e5ndhevingspersonellets status b\u00f8r heves. Kommunens planmyndighet m\u00e5 kunne v\u00e6re et styrende organ for tilrettelegging av parkeringsregulering i egen kommune. da spesielt p\u00e5 etablering av standardvilk\u00e5r, fokus p\u00e5 utdanning og etablering av klagenemnd. Jeg mener at styrket omd\u00f8mme vil f\u00f8re til at bransjen vil bli tatt mer alvorlig og dermed vil bli en viktig bidragsyter i byutvikling, planprosesser og trolig ogs\u00e5 f\u00e5 bedre innflytelse i forhold til sentrale myndigheter. Jeg har et \u00f8nske om at (sm\u00e5)kommuner skal ha h\u00f8y handlefrihet i forhold til organisering av sin parkeringsvirksomhet og at det m\u00e5 bli lettere \u00e5 etablere kommunal parkeringsvirksomhet. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Jeg h\u00e5per at parkeringsbransjen preges av seri\u00f8se akt\u00f8rer med fokus p\u00e5 gode parkeringstilbud og ryddige parkeringsordninger. Dessuten h\u00e5per jeg at nye betalingsordninger og ny parkeringsforskrift skal gj\u00f8re det lettere for publikum \u00e5 parkere riktig. Videre er jeg opptatt av at parkering ogs\u00e5 er trafikk- og samfunnsstyring som offentlige myndigheter har et spesielt ansvar for. I tillegg kan det nevnes at Bo vant OL-gull i Calgary i 1988 i Curling. Utover det har Bo to VM-gull, tre VM-bronsje og to EM-s\u00f8lv i perioden i tillegg til 11 NM-titler. Hvordan \u00f8nsker du at fremtiden til bransjen skal v\u00e6re? Min visjon er at parkering gj\u00f8res enklere for brukerne ved \u00e5 ta i bruk moderne teknologi i st\u00f8rre utstrekning. FAKTOR:P 19\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a92464f-5434-4bf9-8fdb-296e9440b951"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/sa-billig-at-det-blir-dyrt/63630637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:39Z", "text": "## S\u00e5 billig at det blir dyrt\n\nFlybillettene blir billigere og billigere, men ekstrakostnadene vokser. Se hvilket av lavprisselskapene som er verst til \u00e5 legge til ekstrakostnader n\u00e5r du bestiller flybillett.\n\n9\\. mars 2007 kl. 6.00\n\n  Stine Okkelmo  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nIngenting i livet er gratis, sies det, og derfor er vi meget skeptiske til Ryanairs proklamering om at de i fremtiden vil gj\u00f8re flybillettene gratis. Ja, s\u00e6rlig.\n\n### \u00c9n krone blir flere hundre\n\nMen etter at vi gjennomf\u00f8rte en test av hvilke ekstrakostnader du mer eller mindre ufrivillig m\u00e5 ut med f\u00f8r flybillettene er i boks, da tenker vi at det kanskje g\u00e5r an, likevel.\n\nDe billige billettene er nemlig ikke *s\u00e5* billige lenger, n\u00e5r alle ekstrakostnader er regnet med.\n\n### Det koster\n\n\n\n## S\u00e5 billig at det blir dyrt\n\n1.  Slik legges ekstrakostnadene til\n\nSkal du ta med deg bagasje? Det blir xx antall kroner ekstra - hver vei. Vil du velge hvor du skal sitte? Det blir ytterligere xx kroner. Kanskje du trenger reiseforsikring? Ikke? Joda, vi vet du trenger det\\! Og i tillegg kommer selvsagt servicehonorar, og xx kroner fordi du betaler med kort (enda du ikke kan betale billettene p\u00e5 annen m\u00e5te).\n\nOg det mest irriterende? N\u00e5r flyselskapene tar seg den frihet \u00e5 legge dem til **uten at du har bedt om det**. Ja, det er sant. Er du uoppmerksom, kan det hende du betaler for b\u00e5de det ene og det andre du strengt tatt ikke hadde trengt.\n\n**Vi sjekket ut hvilke ekstrakostnader du blir p\u00e5f\u00f8rt n\u00e5r du bestiller billetter hos f\u00f8lgende selskaper:**\n\nSterling  \n\nNorwegian  \n\nRyanair  \n\nSAS Braathens\n\nAlle selskapene tar p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ekstra betalt utover selve billettprisen, og skatter og avgifter. Men v\u00e5r test har to klare verstinger.\n\n### N\u00e5r billig blir dyrt\n\nVi har vent oss til at flyselskapene ikke lenger byr oss p\u00e5 v\u00e5tt og t\u00f8rt p\u00e5 kortere flyreiser. Bakoversveisen har lagt seg etter at vi ble vant til de skyh\u00f8ye prisene p\u00e5 (den generelt d\u00e5rlige) maten som er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 flyet.\n\nMen ekstrakostnader for tjenester som f\u00f8r var inkludert i billettprisen, det er en ny ting. Og antagelig kommer vi til \u00e5 f\u00e5 se mer av slike kostnader i fremtiden.\n\n### Frekke tilleggskostnader\n\n##### Ryanairs ekstrakostnader (t/r)\n\nInnsjekket bagasje (maks 15 kg): **102 kr**\n\nLuretillegg for h\u00e5ndbagasjereisende: **50 kr**\n\nReiseforsikring (automatisk lagt til): **115 kr**\n\nAvgift for korttransaksjon: **40 kr**\n\nOvervekt (mer enn 10-15 kg): **65 kr/kg**\n\n##### Sterlings ekstrakostnader (t/r)\n\nAvbest. forsikring (automatisk lagt til): **176 kr**\n\nForsinkelsesforsikring (valgfri): **176 kr**\n\nSete (vanlig/ekstra benplass) : **112/336 kr**\n\nSMS-varsling (legges automatisk til): **17 kr**\n\nOvervekt (mer enn 10+15 kg): **60 kr/kg**\n\n##### Norwegians ekstrakostnader (t/r)\n\nInnsjekket bagasje (maks 20 kg): **50 kr**\n\nOvervekt (mer enn 15+20 kg) : **40 kr/kg**\n\n##### SAS Braathens ekstrakostnader (t/r)\n\nServicehonorar: **50 kr**\n\nOvervekt (mer enn 8+20 kg): **40 kr/kg**\n\n  \n**Ryanair** er ikke overraskende ogs\u00e5 ganske ram p\u00e5 \u00e5 smelle til med ekstrakostnader. Man skj\u00f8nner hvordan flybilletten kan koste \u00e9n krone n\u00e5r alt mulig tenkelig annet koster penger. I utgangspunktet koster den grisebillige billetten til London **277 kroner**. Men i tillegg kommer bagasjeavgift p\u00e5 102 kroner, og 40 kroner for \u00e5 betale med kort (som for\u00f8vrig er den eneste m\u00e5ten \u00e5 betale billettene p\u00e5). Dermed koster flybillettene tur/retur London **419 kroner, 30 prosent mer** enn prisen vi blir presentert for f\u00f8rst.\n\nDet som faktisk er mest irriterende, og ganske s\u00e5 frekt, er at hvis du velger \u00e5 *ikke* reise med annet enn h\u00e5ndbagasje (som kan veie inntil ti kilo), m\u00e5 du jaggu betale **50 kroner** for det, ogs\u00e5. Da betaler du nemlig for *prioritert innsjekking*, dvs. at du kan sjekke inn p\u00e5 nettet fra to dager til fire timer f\u00f8r avgang, og slippe \u00e5 st\u00e5 i innsjekkingsk\u00f8. Hvis dette ikke er \u00f8nskelig, m\u00e5 du klikke av p\u00e5 en bitteliten lenke som kommer opp under infoen om passasjer og bagasje.\n\nMerk ogs\u00e5 at Ryanair **automatisk legger til en reiseforsikring p\u00e5 115 kroner**, som du selv m\u00e5 velge vekk. Hadde vi ikke sett dette, hadde billetten som i **utgangspunktet skulle koste 277 kroner, endt opp p\u00e5 534 kroner, over 90 prosent mer**.\n\n**Sterling** er ikke s\u00e5 veldig mye bedre n\u00e5r det gjelder \u00e5 prakke p\u00e5 deg ekstrakostnader. En tur som i utgangspunktet koster 1.138 kroner, hopper opp til 1.331 kroner, **193 kroner mer**, dersom en ikke er oppmerksom p\u00e5 ekstrakostnader Sterling **automatisk legger til** n\u00e5r du bestiller.\n\n### \\>\\>Slik legges ekstrakostnadene til - se konklusjonene\n\n### Uvant bagasjetillegg\n\n#### Flyselskapenes ekstrakostnader\n\n##### Hva mener du om alle ekstrakostnadene flyselskapene legger til? (Avsluttet)\n\nIrriterende og frekt.(55%)\u00a0469\n\nNettopp derfor jeg dropper lavprisselskapene.(27%)\u00a0233\n\nHelt OK, billettene er urealistisk billige.(18%)\u00a0154\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nDet tok ikke lang tid fra Ryanair begynte \u00e5 ta seg ekstra betalt for innsjekket bagasje, til at ogs\u00e5 andre europeiske lavprisselskaper begynte med det samme. **Norwegian** er et av dem. **50 kroner tur/retur** koster det \u00e5 ta med innsjekket bagasje. N\u00e5 kan jo denne ekstrakostnaden i mange tilfeller betegnes som tvangsp\u00e5lagt, siden de fleste tar med seg mer enn 15 kilo i en liten h\u00e5ndbagasjeveske (og hvem f\u00e5r forresten plass til 15 kilo p\u00e5 55x40x20 cm?), i hvert fall n\u00e5r man reiser p\u00e5 ferietur. Men disse 50 kronene er ogs\u00e5 den eneste ekstrakostnaden Norwegian tynger oss med.\n\n### Dyrt, men rett frem\n\nHos SAS Braathens lurer det ingen ekstrakostnader, bortsett fra et **servicehonorar p\u00e5 50 kroner**. Men dette honoraret dukker opp allerede f\u00f8rste gang du f\u00e5r se prisen p\u00e5 billetten din. Og, halleluja, den prisen er faktisk det du ender opp med \u00e5 skulle betale for billettene. Riktignok er SAS Braathens billetter generelt dyrere enn de andre selskapenes (i hvert fall p\u00e5 utenlandsruter), men da kan du ogs\u00e5 ta med deg 20 kilo innsjekket bagasje, og \u00e5tte kilo h\u00e5ndbagasje (p\u00e5 \u00f8konomiklasse). I tillegg kan du kansellere billettene innen 24 timer etter at du bestilte. Den servicen har ingen av de andre selskapene vi testet.\n\n### \\>\\>Slik legges ekstrakostnadene til - se konklusjonene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d011d63-e5a4-4f40-a4f4-044bcb1e9d71"}
{"url": "https://thepiratebay.org/torrent/6049064/THE_PIG_KEEPERS_DAUGHTER", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00033-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:33Z", "text": "(Problems with magnets links are fixed by upgrading your torrent client\\!)\n\n    Lydspor: Engelsk\n    Tekster: Norsk, Svensk, Dansk,finsk\n    Utgivelse: 3. mar. 2010\n    Regi: Bethel Buckalew\n    Skuespillere: Terry Gibson, Peggy Church, Gina Paluzzi, John Keith\n    Runtime: 92 min\n    full dvd 9\n    norwegian cover\n    \n    \n    Det er ikke lett \u00e5 v\u00e6re grisefarmer. Hr. Swyners datter er 19 \u00e5r og stadig ugift. Hun er mer interessert i \u00e5 kj\u00e6le med sin yndlings-gris enn \u00e5 finne seg en ektemann. Men hun \"leker\" mer enn gjerne med byens tobente grisegutter, og da spesielt sjarmtrollet Jasper som virker mer interessert i jomfruen Patty. Men en dag dukker en intetanende selger opp, og fru Swyner er ikke sen med \u00e5 gripe sjansen: Med list og forf\u00f8rende snillhet kan hun kanskje lokke han i kl\u00f8rne til datteren\u2026 \n    En fantastisk kloning av Russ Meyer og 70-tallets soft porno skapt av den legendariske Grindhouse kongen Harry Novak. \n    \n    \n    SEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEED!!!!!!!!!!!!!!!\n\n  \nbut the movie got some good tits\\!\\!\\!\n\nTack f\u00f6r ul/God Jul\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88fbce29-8ecf-47d6-8e8d-7a3eb7eceacf"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_Vinter-OL_1988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00075-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:28Z", "text": "**Spania under Vinter-OL 1988**. Tolv sportsut\u00f8vere, sju menn og fem kvinner fra Spania deltok i fem sporter, aking, alpint, langrenn, skihopping og kunstl\u00f8p under Vinter-OL 1988 i Calgary i Canada. Spania vant ikke noen medaljer, beste plassering var en femteplass i damenes slal\u00e5m.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a2c688-1d99-449c-8b1b-8ef4fd988a7a"}
{"url": "http://drommenemine.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:26Z", "text": "Hverdagslivet i rekkehuset\n\n## mandag 21. januar 2013\n\n### Tittei her er jeg\n\n  \n**\u00a0Sydill\u00e5**  \n\n\n\n  \nKj\u00f8pte meg ny symaskin til jul(puh endelig).. har sittet og sy en noen sm\u00e5ting da.. Litt uvant med nye maskin,men det kommer seg.. Sydde mange av disse putene til jul som jeg solgte og fikk bestillinger p\u00e5. Utrolig sj\u00f8nne puter. S\u00f8nnen i huset \u00f8nsker seg ulven, s\u00e5 vi f\u00e5r se om han ikke f\u00e5r den... :-0  \n  \n  \n\n\nSe p\u00e5 de da... E de ikke flotte... I huset her har vi laget plass til dem alle sammen.. Mor skal sy :-))).  \n  \n**\u00d8nske dokker alle en flott mandag\\!**\n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nmandag, januar 21, 2013  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n 3 kommentarer:        \n\n \n## mandag 21. mai 2012\n\n\n\n\u00a0Tungenes fyr en flott s\u00f8ndagstur\n\n\n\n\u00a0Bildene er tatt av min 10 \u00e5ring.(noen har lurt seg med p\u00e5 bilde. H\u00e5per de tilgir oss for at de ligger p\u00e5 min blogg siden vi ikke kjenner de).\u00a0\n\n  \nHvor er solen idag? Jeg som har fri og alt. Kansje like greit siden jeg ble litt solbrent ig\u00e5r...\u00a0\n\nSol eller ei. Ha en str\u00e5lende mandag\\!\n\nKlem Signe :)\u00a0 \n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nmandag, mai 21, 2012  \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n 2 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n\n\nDenne helgen har dokkemor \"pimpa\" dukkehuset me fant p\u00e5 Fretex(glemte \u00e5 ta et skikkelig f\u00f8r bilde). Hu har ordnet alt selv.. ok litt hjelp da.. S\u00e5 stolte s\u00e5.\n\n\n\n\u00a0Fargene .. rosa, rosa selvf\u00f8lgelig. \"Tapeten\" er fra S\u00f8strene Grene. Den er limt med decopace lim. Henge fast enn\u00e5, hihihi.\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nMe hadde og ein settekasse hylle liggene. Fikk seg en omgang den og. Matche m\u00e5tte det. N\u00e5 har jeg en meget stolt liten fr\u00f8ken i huset. Glede seg bare til og ta i bruk huset. Ikke s\u00e5 n\u00f8ye med\"kassen\"hehe.\n\n  \n\nHa en flotte s\u00f8ndag videre\\!\u00a0\n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\ns\u00f8ndag, mai 06, 2012  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n Ingen kommentarer:        \n\n \n\n## onsdag 7. mars 2012\n\n### Lego friends\n\n\n\n\u00a0Hva kan man bruke esken til? Jo ta den med i leken og bruke hode. thihi :)\n\n\n\n\u00a0Jent\u00e5 mi digge lego friends. Og \u00f8nske listen er lang til bursdagen hennes :)..\n\nHu har jo ingen bil og kj\u00f8re til cafeen med? Sooo\\!\\! Hva gj\u00f8r vi da?\n\nMammen sa de kunne g\u00e5 eller sykle.. Kjedelig kom det kontant. M\u00e5tte smile for meg selv.\n\nHar me brukt bilen litt mye i det siste? Eller ??\n\n  \n\n\n\u00a0Mammen m\u00e5tte bite i det sure eple og innr\u00f8mme det gitt.. (puh, satt langt inne den gitt).\n\nLille mor har sett seg ut bilen hun \u00f8nsker seg..F\u00e5r vi se om hun f\u00e5r det hun \u00f8nsker. Godt og v\u00e6re\u00a0\n\ntidlig ute(hu har ikke f\u00f8r i august).\n\n  \n\n\u00d8nske dokker alle en flott onsdag i vinden\\!\n\nSigne\n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nonsdag, mars 07, 2012  \n\n|             |  |\n 2 kommentarer:        \n\n Etiketter: lego \n\n## onsdag 22. februar 2012\n\n### Lego friends\n\n\n\n  \n\n\u00a0Vinterferie og mammen har v\u00e6rt s\u00e5 heldig og bli utvalgt til og buzze om lego sitt nye\n\n\"jentelego\". Nemlig lego friends. Knall t\u00f8ft og kjekt for jenter\n\nsom digge lego og har savnet lego i litt mere jentefarger. N\u00e5 tenker alle jente farger meg her du liksom...alle kan bruke rosa og lilla jo. Ja det kan de.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Mammen sitere hva den krye(stolte) jent\u00e5 her i huset sa. \u00c5\u00e5, jente farger, hihih.\n\nS\u00e5 komme broren og er like intresert om det er rosa, lilla you name it.\n\nMamm\u00e5 syns det passe godt men hverdagsli lego som en kan\u00a0\n\nassosiere med hverdagen. Som kafene vi har her hjemme. FANTASTISK\\!\\!\n\n  \n\n\nJa som jeg sa er jeg en buzzador, dvs fortelle venner og kjente om produktet og dens egenskaper.\n\n\u00d8nske du og bli Buzzador g\u00e5r du inn p\u00e5 http://www.buzzador.com/ og velg\n\nbli en buzzador. S\u00e5 m\u00e5 du fylle ut noen sp\u00f8rsm\u00e5l og du er klar :))\n\nLykke til\\!\\!\n\n  \nN\u00e5 skal jeg ned og buzze litt p\u00e5 jobben.\n\n  \n**\u00d8nske dere en flott dag i gr\u00e5v\u00e6ret her i byen\\!**\n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nonsdag, februar 22, 2012  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n 1 kommentar:        \n\n Etiketter: buzzador \n\n \n## mandag 6. februar 2012\n\n### Joda...s\u00e5nn g\u00e5r no dagane ;)\n\n\n\n**En stor bukett til dere alle sammen\\!**\u00a0  \n  \n  \nDagene g\u00e5r alt for fort(ikke v\u00e6rt her siden ifjor jo :P) n\u00e5r en skal f\u00f8lge p\u00e5 pokettrompet, korps, mammen skal l\u00e6re seg og spille kornett, p\u00e5 kor og speider. Ikke mye tid igjen te mammaen\u00a0  \n( mammatid(alene tid)) da.. S\u00e5nn er det hos de fleste. Er bare s\u00e5 mye jeg skulle ha gjort....\n\n  \nI mitt llille hus skjer det stadig noe.... Forandring fryder..(kaller jeg det for :o)). Vise bilder en annen dag\\!\n\n  \nJeg skal kose meg med en deilig kopp kaffe og en liten sjokolade ;).. Og pleie han syke skj\u00f8nne prinsen min...\u00a0\n\n  \n\nHa en fantastisk mandagskveld alle sammen\\!\\!\n\n \nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nmandag, februar 06, 2012  \n\n Ingen kommentarer:        \n\n \n## mandag 14. november 2011\n\nEn st\u00e5lende dag og fri dag i tillegg. Kan ikke f\u00e5 det bedre :)...  \n\n\u00a0\nUt p\u00e5 tur :). Mailleg mor er ut og trille de sm\u00e5 barna sine.\u00a0\n\n\n\nKaffeselskap i nye m\u00f8bler, mangler litt farge p\u00e5 tilv\u00e6relsen. har ikke bestemt helt\n\nhvilken farge jeg vil ha p\u00e5 det.\n\n\u00a0\nAlt klart til Akreturen, hvor er sn\u00f8en? hihih\n\nM\u00f8blene og resten er det min far som lager. Han finne stadig noe\n\nnytt og pr\u00f8ve seg p\u00e5. I huset her sier vi ikke nei til utpr\u00f8ving av nye ting.\n\n  \nIkveld er det generalpr\u00f8ve for Auglend skolekorps og Tjensvoll\u00a0 i Tjensvoll kirke kl 18.\n\n  \n\u00a0Den store Dagen er\n\nStavanger Forum p\u00e5 l\u00f8rdag 19 november.\u00a0\n\nLiker du korsmusikk? Ta turen innom Forum p\u00e5 l\u00f8rdag.\n\nSes vi?\n\n  \nHa en str\u00e5lende flott dag\\!\\!\n\nMallaKla\u00b4ra  kl. \n\nmandag, november 14, 2011  \n\n 1 kommentar:        \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4e8a8f4-25ed-4277-a891-8a4a32097eeb"}
{"url": "http://nordemens.no/demens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00412-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:10Z", "text": "\n\n### Bj\u00f8rkl\u00f8f, Guro Hanevold\n\nFagsjef demens\n\n# Demens\n\nDemens skyldes hjerneskader som kan for\u00e5rsakes av flere forskjellige hjernesykdommer, og kjennetegnes ved kognitiv svikt, endringer i f\u00f8lelser og personlighet, samt redusert evne til \u00e5 fungere i dagliglivet. Det viktigste kognitive kjennetegnet er redusert hukommelse. Demens er en langvarig og kronisk tilstand som p\u00e5virker hele livssituasjonen b\u00e5de for de som er syke og deres p\u00e5r\u00f8rende gjennom mange \u00e5r.\n\n\u00a0\nI tillegg til redusert hukommelse, vil det vanligvis v\u00e6re spr\u00e5ksvikt, rom- og retningsproblemer og redusert evne til \u00e5 forst\u00e5 og planlegge.\u00a0 Mange vil i startfasen kunne v\u00e6re deprimerte, engstelige, irriterte og trekke seg tilbake. Lenger ut i forl\u00f8pet vil det finne sted st\u00f8rre endringer i personlighet og v\u00e6rem\u00e5te. Noen kan f\u00e5 hallusinasjoner og vrangforestillinger.\n\nOver 70 000 nordmenn har demens. Hvert \u00e5r er det er minst 10\u00a0000 nye tilfeller. Forekomsten \u00f8ker med stigende alder. I aldersgruppen 70\u00a0\u2013\u00a074 \u00e5r er det fem\u00a0prosent som har demens, blant dem over 75 \u00e5r ca. 15\u00a0prosent, og i gruppen over 90 \u00e5r 35\u00a0prosent. Selv om demens forekommer sjeldent f\u00f8r pensjonsalderen, er det sannsynligvis over 2 000 personer under 65 \u00e5r som har demens.\n\n**Bruk menyen til venstre for informasjon om \u00a0ulike tema innen demens**\u00a0\n\n**Last ned informasjonsheftet Hva er demens:**\n\n\u00a0\n\n\u00a0**Hva er demens?**\n\n\u00a0\n*Demensplan 2015*\n\n*Som det f\u00f8rste landet i Europa fikk Norge i 2007 en egen statlig demensplan (*Demensplan 2015*) der det trekkes opp en betydelig satsing p\u00e5 feltet fram til 2015. Planen er en delplan til *Omsorgsplan 2015*. Planen ble *revidert i 2011* og omfatter en rekke satsingsomr\u00e5der. Aldring og helse har ledet flere utviklingsprogrammer under satsingen og deltar aktivt i videref\u00f8ring av arbeidet. Se n\u00e6rmere: *Utredning og diagnostikk av personer med demens*; *Dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens*; *Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende - p\u00e5r\u00f8rendeskoler og samtalegrupper*; *Yngre personer med demens* og *Milj\u00f8behandling til personer med demens**\n\n\u00a0 *Demensplan 2015*\u00a0\n\nKompetansesenteret fikk i oppdrag av Helsedirektoratet \u00e5 ha ansvar for f\u00f8lgende tre\u00e5rige utviklingsprogrammer for \u00e5 bedre kvalitet og kapasitet i prim\u00e6rhelsetjenesten for personer med demens og deres p\u00e5r\u00f8rende:\n\n  \n*******Dagtilbud og avlastningsordninger\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e058c06e-0cc2-48c6-a020-a704a6520d29"}
{"url": "http://docplayer.me/1166472-Forvaltningsrevisjonsprosjekt-selvkost-horingsrapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00473-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:12Z", "text": "2 Saksbehandler: Vedlegg: Saksdokumenter: P\u00e5l Torneby H\u00f8ringsrapporten SAKEN GJELDER \u00d8vre Romerike Revisjonsdistrikt har utarbeidet en rapport fra revisjonens unders\u00f8kelse av virksomheten til \u00d8vre Romerike Avfallsselskap IKS (\u00d8RAS), om hvorvidt selskapet driver i henhold til selvkostprinsippet. VURDERINGER/DR\u00d8FTINGER \u00d8vre Romerike Revisjonsdistrikt IKS har utarbeidet en rapport som er sendt ut til h\u00f8ring. Rapporten oppsummerer funnene fra revisjonens unders\u00f8kelse av virksomheten til \u00d8vre Romerike Avfallsselskap IKS (\u00d8RAS), om hvorvidt selskapet driver i henhold til selvkostprinsippet. Unders\u00f8kelsen avgrenser seg til regnskaps\u00e5rene Forvaltningsrevisjon er hjemlet i kommuneloven 77 nr. 4, og er definert som systematiske vurderinger av \u00f8konomi, produktivitet, m\u00e5loppn\u00e5else og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Fra rapporten gjengis sammendraget nedenunder: Sammendrag \u00d8vre Romerike Revisjonsdistrikt IKS har gjennomf\u00f8rt en selskapskontroll av \u00d8vre Romerike Avfallsselskap IKS (\u00d8RAS). Kontrollen er utf\u00f8rt som et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke om driften av \u00d8RAS er i henhold til selvkostprinsippet. Problemstillingen for denne unders\u00f8kelsen er f\u00f8lgende: o I hvilken grad overholder \u00d8RAS selvkostprinsippet slik det fremg\u00e5r i gjeldende lover og bestemmelser? Revisjonskriteriene som revisjonen har benyttet for \u00e5 vurdere om \u00d8RAS overholder selvkostprinsippet kan oppsummeres slik: o Selskapet skal ha kalkyler som skiller mellom inntekter og kostnader knyttet til husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall o \u00d8RAS skal sette opp selvkostregnskap i henhold til departementets retningslinjer H som inneb\u00e6rer at: Side 2 av 6\n\n\n\n3 Inntekter og kostnader skal v\u00e6re henf\u00f8rbare til selvkostomr\u00e5det. Selskapet skal beregne kalkulatoriske kapitalkostnader p\u00e5 anleggsmidlene og avskrivningene skal v\u00e6re line\u00e6re. Eventuelle overskudd/underskudd skal overf\u00f8res til selvkostfond og det skal beregnes rente p\u00e5 fondet lik effektiv rente p\u00e5 norske statsobligasjoner med 3 \u00e5rs gjenv\u00e6rende l\u00f8petid med tillegg p\u00e5 1prosent. Basert p\u00e5 en gjennomgang av selskapets regnskaper for 2009, 2010 og 2011 er v\u00e5r konklusjon at selskapet i hovedsak ser ut til \u00e5 f\u00f8lge selvkostprinsippet slik det fremg\u00e5r i gjeldene lover og bestemmelser. \u00d8RAS f\u00f8rer i dag et internt regnskap for \u00e5 skille mellom kostnader og inntekter forbundet med husholdning og n\u00e6ringsavfall, basert p\u00e5 innveid avfall og utarbeidede fordelingsn\u00f8kler. Revisjonen har f\u00e5tt opplyst at selskapet regner 5 % av alt avfall fra kommunene som n\u00e6ringsavfall. Dette kan synes som en noe h\u00f8y andel ut i fra faktiske abonnenter totalt og mengde tilgjengelig avfall i avfallsbeholderne. Revisjonen vurderer det derfor slik at det b\u00f8r gj\u00f8res en ny beregning av denne andelen og at denne b\u00f8r justeres \u00e5rlig. I selskapets \u00e5rsregnskap for 2011 note 9 fremkommer et selvkostregnskap. Selskapet har utarbeidet en oversikt over kalkulatoriske avskrivninger og renter. Det er i selvkostregnskapet benyttet avskrivninger som er beregnet i dette regnearket. De kalkulatoriske rentene p\u00e5 anleggsmidlene er derimot beregnet ut fra totale anleggsmidler i regnskapet, uavhengig av oversikten i dette regnearket. Avskrivningene er line\u00e6re i tr\u00e5d med departementets retningslinjer. \u00d8RAS sitt regnskap styres blant annet av bestemmelsene i regnskapsloven. Det er derfor noe forskjell p\u00e5 de avskrivningsintervaller selskapet benytter og det som departementets retningslinjer foreskriver. Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om selskapet b\u00f8r revidere selvkostregnskapet med tanke p\u00e5 \u00e5 sikre at avskrivningstidene for alle anleggsmidlene er i tr\u00e5d med departementets retningslinjer. Selskapet har avsatt overskudd i selvkostfond og fondet er tillagt renter i tr\u00e5d med departementets retningslinjer. Revisjonen har f\u00f8lgende anbefalinger: Selskapet b\u00f8r s\u00f8rge for en dialog med kommunen vedr\u00f8rende beregningsprosenten for hva som anses for n\u00e6ringsavfall av hentet husholdningsavfall i kommunen og denne prosenten b\u00f8r oppdateres \u00e5rlig. Selskapet b\u00f8r gjennomg\u00e5 beregningene av de kalkulatoriske rentene p\u00e5 anleggsmidlene p\u00e5 nytt. Side 3 av 6\n\n\n\n4 Selskapet b\u00f8r revidere selvkostregnskapet med tanke p\u00e5 \u00e5 sikre at avskrivningstidene for alle anleggsmidlene er i tr\u00e5d med departementets retningslinjer. Rapporten virker meget grundig gjennomarbeidet og administrasjonen i \u00d8RAS kan ikke se at noe er utelatt. Rapporten viser at \u00d8RAS har fulgt prinsippene for beregninger av selvkost. Det som hele tiden har v\u00e6rt et usikkerhetsmoment, er nedleggelse av Milj\u00f8stasjon Dal Skog i Dette problemet er n\u00e5 l\u00f8st i og med at vi kj\u00f8per arealet hvor milj\u00f8stasjonen er etablert. Det er derfor ikke noe problem \u00e5 etterkomme revisjonens anbefalinger. Kommunal og Regionaldepartementet er i ferd med \u00e5 utarbeide nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. De har sendt ut et h\u00f8ringsutkast som ser slik ut: H\u00f8ringsutkastet til nye retningslinjer Form\u00e5let med retningslinjene er \u00e5 bidra til en god og ensartet praksis for beregning av selvkost p\u00e5 de tjenesteomr\u00e5dene der selvkost skal v\u00e6re grunnlaget eller den \u00f8vre ramme for brukerbetalingene fra innbyggerne. Retningslinjene er normgivende, mens selvkostprinsippets n\u00e6rmere innhold p\u00e5 de ulike sektorer beror p\u00e5 hva som er nedfelt i lov og forskrift p\u00e5 de ulike tjenesteomr\u00e5der kommunene har ansvaret for. Retningslinjene har ikke rettslig status som lov eller forskrift, og er ikke juridisk bindende som s\u00e5dan. Retningslinjene vil imidlertid slik Kommunal- og regionaldepartementet ser det, kunne v\u00e6re et sentralt moment i vurderingen av hvilke kostnader en kommune etter de ulike s\u00e6rlovene kan kreve dekket gjennom brukerbetaling fra innbyggerne. Retningslinjene inneholder en beskrivelse b\u00e5de av det teoretiske grunnlaget for \u00e5 beregne selvkost, illustrert med oppsett og eksempler, og hvordan selvkostprinsippet praktiseres. Det siste punktet omfatter bl.a. hvordan overskudd og underskudd kan framf\u00f8res innenfor en avgrenset periode, hvordan selvkost i interkommunale samarbeid skal fordeles p\u00e5 deltakerkommunene m.m. Retningslinjene ble sist revidert i Som en del av arbeidet med \u00e5 revidere retningslinjene fikk BDO AS og Telemarksforsking i oppdrag \u00e5 levere et utkast til Kommunal- og regionaldepartementet. Innspillet er lagt ut p\u00e5 departementets nettsider. Departementet har gjennomg\u00e5tt forslaget fra BDO og Telemarksforsking og gjort noen justeringer og suppleringer. I denne oppdateringen har b\u00e5de det teoretiske fundamentet og de praktiske l\u00f8sningene blitt gjennomg\u00e5tt. H\u00f8ringsutkastet er mer konkret p\u00e5 de teoretiske l\u00f8sningene og mer utdypende p\u00e5 praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l, sammenlignet med gjeldende retningslinjer. Innledningsvis gis det en omtale av historikken og hovedprinsippene som ligger til grunn for retningslinjene og selvkostberegningene, samt i hvilken grad retningslinjene kan anses \u00e5 v\u00e6re bindende. Retningslinjene g\u00e5r s\u00e5 inn p\u00e5 de ulike kostnadskomponentene i kalkylen og hvordan selvkost skal beregnes, med eksempler p\u00e5 utforming av Side 4 av 6\n\n\n\n M\u00f8teinnkalling - Kontrollutvalget i Kl\u00e6bu kommune Arkivsak: 13/52 M\u00f8tedato/tid: 02.05.2013, kl. 16:00 M\u00f8tested: R\u00e5dhuset, m\u00f8terom 241 M\u00f8tedeltakere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt Hukkel\u00e5s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79351493-66c6-4fbe-85a1-3e1e32440c31"}
{"url": "http://bluebeam.com/no/products/studio/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00566-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:18Z", "text": "Bluebeams Studio-Plattform hjelper team og organisasjoner med \u00e5 administrere prosjekter hvor som helst, n\u00e5r som helst, fra en stasjon\u00e6r PC, et Windows-nettbrett eller en iPad. Bluebeam Studio, som er integrert i Revu, flytter grensene for skybasert samarbeid. Last opp og del et ubegrenset antall PDF-er og andre filtyper, eller samarbeid med prosjektpartnere om de samme dokumentene i sanntid \u2013 uavhengig av Internett-tilgang.  \n  \n#### Vil du ha mer kontroll?\nStudio-plattformen tilbyr skalerbare l\u00f8sninger for dine samarbeidsbehov. F\u00e5 st\u00f8rre kontroll over organisasjonens Studio-\u00f8kter og -prosjekter med v\u00e5re avanserte sky- og serverbaserte alternativer:\n\n  \n##### Sikkerhet\n\n##### Meldinger og varsler\n\nMotta daglige meldinger til rett tid, for eksempel n\u00e5r dokumenter eller brukerstatuser endres, og varsle \u00f8ktdeltakere om bestemte merknader som m\u00e5 behandles i tide. E-postmeldinger med merknadsvarsler inneholder en forh\u00e5ndsvisning av markeringen, kommentarer og en kobling til den eksakte plasseringen i \u00f8kten. Det har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 opprettholde fremgang i prosjektene.\n\n##### Bli med i \u00f8kter og prosjekter\n\nDet er bare verten som trenger en lisens for Revu for \u00e5 starte et prosjekt eller en \u00f8kt. Inviterte deltakere kan delta i prosjekter og \u00f8kter ved \u00e5 laste ned v\u00e5rt gratis PDF-visningsprogram, Bluebeam Vu\u00ae for Windows og iPad. Du kan til og med dele prosjektfiler med kollegaer \u2013 uavhengig av om de har en Studio-konto \u2013 ved \u00e5 bruke passordbeskyttede Studio-koblinger.\n\n##### Samarbeid i frakoblet modus\n\nArbeid med prosjektfiler uavhengig av Internett-tilgang. Bare synkroniser ned filer lokalt fra et prosjekt f\u00f8r du kobler deg fra Internett, og synkroniser eventuelle endringer opp igjen n\u00e5r du kobler deg til igjen.\n\nHender det at du plutselig mister nettilgang under en samarbeids\u00f8kt i sanntid? Du trenger ikke \u00e5 stoppe \u2013 kommentarene dine blir lagret og lagt inn i \u00f8ktdokumentene n\u00e5r du kobler deg til igjen.\n\n### Studio-spesifikasjoner\n\n|                                                           | \u00d8kter      | prosjekter         |\n| --------------------------------------------------------- | ---------- | ------------------ |\n| **Hvor mange deltakere kan bli med?**                     | 500        | Ubegrenset         |\n| **Hvor mange filer kan jeg laste opp?**                   | 5000       | Ubegrenset         |\n| **Hvor store kan filene v\u00e6re?**                           | 1 GB hver  | Ubegrenset         |\n| **Hvor store kan merknadene mine v\u00e6re?**                  | 10 MB hver | Ubegrenset         |\n| **Hvor mye plass kan jeg bruke?**                         | Ubegrenset | Ubegrenset         |\n| **Kan jeg administrere deltakernes tilgangsrettigheter?** | Ja         | Ja                 |\n| **Kan jeg vise og gjenopprette tidligere filrevisjoner?** | Nei        | Ja                 |\n| **Kan jeg motta meldinger om fil- og brukeraktivitet?**   | Ja         | Ja                 |\n| **Kan jeg sende og motta merknadsvarsler?**               | Ja         | Nei                |\n| **Trenger alle deltakere en Revu-lisens?**                | Nei        | Nei                |\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "747773a3-333f-41df-9478-568f75e10409"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article916478.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00573-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:46Z", "text": "\n\nChristian Ryg\n\nOppdatert 30.6.14\nPublisert 30.6.14\n\n**Larvik er et transittsenter:**\n\n**Skal konkurrere med Oslo om containere og distribusjon**\n\n**Larvik havn har ikke et n\u00e6ringsliv i byen som kan underst\u00f8tte og utvikle stor havnedrift. Men Larvik ligger riktig plassert, og har en infrastruktur som gir store muligheter for havnen som transittsenter for n\u00e6ringslivet s\u00f8r og vest for Oslo. - Med riktige logistikksystemer kan man betjene store deler av S\u00f8r-Norge like godt via Larvik som via Oslo. Derfor satser ogs\u00e5 havnevesen og operat\u00f8rer i Larvik havn p\u00e5 en kraftig utbygging og utvikling av havnen, sier konstituert havnedirekt\u00f8r Per van Gasteren til Logistikk & ledelse.\u00a0\u00a0\u00a0**\n\nAv: Christian Ryg\u00a0\n\nKommunen har vedtatt havneplan for de neste ti \u00e5rene. Her g\u00e5r det klart fra at havnen tar sikte p\u00e5 \u00e5 overta store deler av containertrafikken som i dag g\u00e5r over Oslo havn. Det inneb\u00e6rer en dramatisk \u00f8kning av trafikken i den fredelige Vestfoldbyen. Flere nye akt\u00f8rer etablerer seg i havneomr\u00e5dene for \u00e5 utvikle logistikktjenester og drive distribusjon av importgods til store deler av landet.\n\nContainerkran investerte man i for f\u00e5 \u00e5r siden, og arealene p\u00e5 det s\u00e5kalte Revet litt utenfor sentrum ligger klare for utbyggingen. Hit skal jernbanesporene forlenges og store oppstillingsarealer gj\u00f8res klare for \u00f8kt trafikk. Tilf\u00f8rselsveien til E18 ligger allerede der. Det beste er at avstandene opp til E18 er sm\u00e5, og veien g\u00e5r utenom sentrum. Dessuten ligger Revet s\u00e5pass langt fra sentrum at interessekonfliktene mellom byen og havnen neppe kommer, slik vi ser i Oslo, og har hatt till\u00f8p til i flere andre st\u00f8rre norske byer. Arealinnvinning p\u00e5 Revet skal gjennomf\u00f8res ved at skrapstein fra steinbruddene i omr\u00e5det Tj\u00f8lling, innenfor Larvik mot Grenland, kan dumpes utenfor Revet. Dette arbeidet har p\u00e5g\u00e5tt i flere \u00e5r allerede. I etappe 1 skal det vinnes inn rundt 40.000 kvm. Senere legges det opp til ytterligere 120.000 kvm. Kapasiteten i containerhavnen \u00f8ker dramatisk med disse tiltakene. I f\u00f8lge van Gasteren er allerede containertrafikken p\u00e5 god vei oppover.\n\nVed siden av at skrapstein brukes til utfylling, er steinen blitt eksportert i store mengder fra Larvik havn til bl.a. England, der den brukes som b\u00f8lgebrytere p\u00e5 kysten.\n\n**Godspendel Larvik - Alnabru**\n\nDersom NSB Gods finner det l\u00f8nnsomt, blir det opprettet en godspendel mellom Larvik og Alnabru. NSB Gods har allerede utredet mulighetene og en pendel med avgang morgen og kveld, litt utenom rushtrafikken p\u00e5 Vestfoldbanen vil v\u00e6re en mulighet. I f\u00f8lge prosjektansvarlig Reidar Hansen i NSB Gods i Drammen, er det stort godsgrunnlag til Oslo. Det st\u00f8rste problemet er \u00e5 unng\u00e5 rushtrafikken p\u00e5 Vestfoldbanen, for da er kapasiteten sprengt. Som alternativ kan man imidlertid bruke Brattsbergbanen, selv om transporttiden da forlenges noe.\n\nI Larvik er det god plass til godsterminal for jernbanetransport, og planene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 trekke spor inn til den framtidige containerterminalen. Per van Gasteren er overbevist om at den f\u00f8rste som f\u00e5r en slik godspendel vil vinne konkurransen om de store godsstr\u00f8mmene til og fra Oslo-omr\u00e5det.\n\nLarvik havn har store fordeler i beliggenheten og innseilingen. Samtidig vil kortere framf\u00f8ringstid med tog eller landeveistransport til Oslo, gi raskere total fremf\u00f8ringstid for containere i import eller eksport. Per van Gasteren understreker at seilingstiden mellom de store containerhavnene p\u00e5 kontinentet og Larvik er seks timer kortere enn til Oslo. I en rundtur betyr det 12 timer innspart seiling. Dessverre har det ikke hittil v\u00e6rt mulig \u00e5 ta den \u00f8konomiske gevinsten i form av lavere pris p\u00e5 seiling til Larvik.\n\n**Markedsorientering**\n\nFor 5 \u00e5r siden tok havnevesenet initiativ til \u00e5 samle akt\u00f8rene i havnen i et markedsforum, for \u00e5 fremme, samordne og effektivisere markedsf\u00f8ringen av havnens tilbud og vise til trafikkmessige fortrinn. I vinter kom nye akt\u00f8rer inn i markedsforumet. OVD Logistikk har flyttet inn i havneomr\u00e5dene og etablert tredjeparts logistikktjenester her, i tillegg til flere sentre i Vestfold. If\u00f8lge regionansvarlig for OVD Logistikk, Torgny Svendsen, har Larvik et stort potensiale. For to \u00e5r siden \u00e5pnet OVD Logistikk sitt anlegg p\u00e5 Verningen mellom Larvik og Sandefjord. Rett etter \u00e5pnet bedriften anlegg nr 2 i Heggdal, rett utenfor Larvik, og n\u00e5 er man ogs\u00e5 inne i Larvik havn.\n\n\\- OVD Logistikk valgte \u00e5 etablere seg i Larvik fordi det gir et gunstig utgangspunkt for ekspansjon, eventuelt etablering i, Sverige og Danmark. Dessuten blir logistikk et stadig viktigere satsingsomr\u00e5de for all industri, og vi er overbevist om at Larvik har en gunstig beliggenhet som eksport/importhavn for mye av industrien i S\u00f8r-Norge. Det er noen av grunnene til at vi valgte lokalisering av flere varehoteller i dette omr\u00e5det, sier Svendsen.\n\n**Flere linjer**\n\nVed siden av fergetrafikken mellom Larvik og Danmark som Color Line har styrket de siste \u00e5rene, anl\u00f8pes Larvik av stadig flere linjer med feedertransport av containere. Lokalbaserte LaLine, Unifeeder, Maersk, Baltic Line, Nor-Cargo og Lys-Line kommer alle ukentlig og til dels oftere til havnen. I tillegg er det flere linjer med stykkgodslast som seiler hver fjortende dag eller m\u00e5nedlig p\u00e5 Larvik.\n\nB\u00e5de havneledelsen og operat\u00f8rene har tro p\u00e5 en \u00f8kning av containertrafikken i \u00e5rene som kommer, og samtidig venter man en kraftig \u00f8kning i transport av gods p\u00e5 fergeforbindelsen. At containertrafikken vil passere 100.000 TEU i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r er ikke usannsynlig.\n\nI havneomr\u00e5dene p\u00e5 Revet l\u00e5 tidligere Larvik Jernst\u00f8peri, men lokalene er n\u00e5 under endring til terminal, lager og kontorer. Den tidligere st\u00f8peribedriften har etablert Larvik Havnesenter der man \u00f8nsker \u00e5 gi plass for interesserte operat\u00f8rer som kan trekkes til havnen.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca16c70d-1285-4635-b39c-3e8834af5e41"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Glens%20Falls+hoteller-hotels/queensbury-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:53Z", "text": "##  The Queensbury Hotel - Beskrivelse\n\n Et hotell iLes mer  kategorien trestjerners og av typen Rimelig, The Queensbury Hotel har alle komforttilbud som: D\u00f8gnet-rundt-resepsjon. Med beliggenhet i nord og 4 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i 88 Ridge Street det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Glens Falls, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Med 115 rom tilbyr The Queensbury Hotel et bredt utvalg, fra Room rom til Standard King, og er tilgjengelig fra 690 Norske kroner.Benytt deg av hotellets boblebad.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden WV.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.   \n\nThe Queensbury Hotel type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **WV\u2122**\n\n##  The Queensbury Hotel fasiliteter og service\n\n### Internettilgang:\n Det var relativt billig for omr\u00e5det (spesielt med hesten l\u00f8p foreg\u00e5r i n\u00e6rliggende Saratoga Springs) slik at vi ikke ventet mye. Det var relativt billig for omr\u00e5det (spesielt med hesten l\u00f8p foreg\u00e5r i n\u00e6rliggendeLes mer Saratoga Springs) slik at vi ikke ventet much.My kone og jeg ble gledelig overrasket over hvor sjarmerende og godt vedlikeholdt den Queensbury Hotel sl\u00e5tt ut. Our room was clean og rikelig stor - med en sv\u00e6rt komfortabel seng.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n\n\n\n **** \n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\nDe kjenner meg som en tilbakevending s\u00f8ken og holde notatene mine preferanser med hensyn til romtype og plassering. Hotellet er rent og moderne med en f\u00f8lelse av Grand Hotel historie.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,7/5\n\n\n\n **** \n\n Dette er et flott hotell i gammel stil, med store rom, komfortable senger og en meget im\u00f8tekommende personale, spesielt manager. Han gjorde det til en vane \u00e5 finne og bringe oss den type kaffekjelen viLes mer ville ha p\u00e5 rommet v\u00e5rt. Well located to downtown center.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,2/5\n\n\n\n **** \n\nRommet var veldig trist og ubehagelig. Min venn, i bekreftet reservasjonen, ble hengt opp to ganger.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1,5/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3082126-ac2c-439b-96f7-df3557b4b603"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trierark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00590-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:32Z", "text": "# Trierark\n\n**Trierark** var tittelen p\u00e5 offiserene som var \u00f8verstkommanderende p\u00e5 en trireme i antikkens Hellas. I Athen og noen f\u00e5 andre bystater, var disse offiserene p\u00e5lagt \u00e5 betale for utstyret og opprettholdelsen av skipet de var satt \u00e5 lede. Trierarker m\u00e5tte derfor v\u00e6re menn av velstand, siden utgiftene for \u00e5 holde et skip i drift kunne v\u00e6re p\u00e5 en talent i \u00e5ret. Mot slutten av det 4. \u00e5rhundre f.Kr. var imidlertid trierarkstillingen delt i to, da utgiftene for jobben hadde blitt for stor.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a604f78-73d8-4b38-a11f-1c441aa422d8"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/sony-satser-pa-dvd-kameraer/62303976", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00022-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:56Z", "text": "## Sony satser p\u00e5 DVD-kameraer\n\nNYHET: DV-markedet er fremdeles stort, men opptak rett p\u00e5 DVD er tingen det satses p\u00e5 i disse dager. Sony lanserer n\u00e5 fem nye kameraer.\n\n31\\. januar 2006 kl. 3.30\n\n  Thomas Marynowski  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet er ingen tvil at for brukere som har mindre behov for redigeringsmuligheter, og vil heller satse p\u00e5 brukervennlighet, er DVD-baserte videokameraer en meget praktisk l\u00f8sning. Det er klart at det frister mer \u00e5 bare ta ut en plate fra kameraet \u00e5 sette den rett i DVD-spilleren hvis du ikke er opptatt av \u00e5 vise en redigert versjon av filmen til dine venner.\n\nSony satser i alle fall for fullt p\u00e5 DVD-kameraer, og deres nye linje inkluderer hele fem modeller.\n\nSamtlige av de nye kameraene har en ny, lettleselig og brukervennlig meny, en ny batteriteknologi kalt STAMINA, som s\u00f8rger for bedre levetid, og tar opp p\u00e5 DVD-R/-RW/+RW-platene.\n\nDen best utstyrte modellen heter DVD505E. Denne har en ny type sensor og nye prosseseringsteknologier som s\u00f8rger for bedre bildekvalitet i svake lysforhold, lite st\u00f8y, klarere bilder og bredere dynamisk rekkevidde.\n\n\n\n  \n\nKameraet har st\u00f8tte for hele fire megapiksels oppl\u00f8sning p\u00e5 stillbildene, lydopptak i 5.1 kanaler og 3.5 tommers bredskjerms LCD-skjerm. Prisen skal ligge p\u00e5 9.990 kroner.\n\nDVD405E har 3.3 megapiksel CCD-brikke (b\u00e5de til foto og video), st\u00f8tte for minnekort, 5.1-lydopptak og lover h\u00f8y bildekvalitet takket v\u00e6re solid optikk. Denne modellen skal koste 8.490 kroner.\n\nDVD305E er en enklere modell med 1 megapiksel oppl\u00f8sning b\u00e5de p\u00e5 film og video, og ogs\u00e5 her er det st\u00f8tte for Memory Stick Duo-minnekort og opptak av lyd i 5.1. Den forventede prisen er 7.490 kroner.\n\nDVD205E/105E er de rimeligste variantene med mindre kamerahus enn tidligere modeller. 205E tar opp i widescreeen-format i tillegg. 205E skal koste 6.490 kroner, mens 105E vil ligge p\u00e5 rundt 5.490.\n\nEt interessant tilbeh\u00f8r som lanseres i disse dager et en Bluetooth-mikrofon som fungerer med de fleste av disse kameraene, og som tar opp lyd til senterkanalen. Denne kan festes til en person og ta opp tale, mens selve kameraet tar opp resten av surround-lyden. Mikrofonen skal kunne kommunisere med kameraet p\u00e5 opptil 30 meter.\n\nKameraene skal v\u00e6re tilgjengelige utover v\u00e5ren 2006.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6c11fda-e5b0-4b3f-b476-6ad888fe2a5b"}
{"url": "http://jennysfirevegger.blogspot.com/2011/01/leken-hverdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:58Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 29. januar 2011\n\n### Leken hverdag\n\nGjemsel p\u00e5 Rema.  \n  \nF\u00f8rstemann ned slalombakken.  \n  \nSkremme livet av hverandre (p\u00e5 nye og sofistikerte m\u00e5ter).  \n  \nSn\u00f8ball i bakhue.  \n  \nForvirre familiefotografen.  \n  \n  \n\n\n  \nJoda, vi voksne har lekne hverdager vi ogs\u00e5.  \n  \nGod helg\\!  \nKlem Jenny  \n  \n  \n#### 11 kommentarer:\n\nhaha...superkos\\!  \n  \nHa en deilig s\u00f8ndag\\!  \nKlem,Hanne:)\n\nHehe... for et fantastisk morsomt bilde\\! Og JA, vi voksne trenger litt lek i hverdagen ogs\u00e5\\!  \n  \nJeg har heldigvis en gjeng unge kolleger som s\u00f8rger for mye latter i hverdagen. Print screen av startbilde p\u00e5 pc'en, s\u00e5 den stakkars utvalgte klikker fortvilet p\u00e5 alt uten \u00e5 f\u00e5 respons. Eller snu skjermbilde til noen p\u00e5 hodet. En slik moro- stick som f\u00e5r musen og pc'en til \u00e5 leve sitt eget liv. Ja, det g\u00e5r mye i pc- moro p\u00e5 jobben min. ;)  \n  \nHa en morsom s\u00f8ndag vennen\\! Klem\n\n 30. januar 2011 kl. 10:16    \n\n\n\n\n\nAnna sa...\n\nHahahah\\!\\! Det bildet var super bra ;o)=  \n  \nKLem Anna\n\n 30. januar 2011 kl. 12:15    \n\n\n\n\n\nBritt sa...\n\nHerlig bilde\\! Lek er viktig, kjenner det var godt \u00e5 f\u00e5 barn s\u00e5 man kan ta frem sine barnslige sider litt oftere:)  \n  \nS\u00f8ndagsklem fra Britt\n\n 30. januar 2011 kl. 20:11    \n\n\n\n\n\ntove sa...\n\nHe he. Morsomt bilde. Det er viktig \u00e5 kunne leke selv om man er over 30...  \nKlem Tove\n\n 30. januar 2011 kl. 21:28    \n\n \n\nMattisheimen sa...\n\nHehe\\! Herlig bilde, Jenny :)  \n  \nTusen takk for kommentar hos meg. Og jo, da. Det var ei som var rimelig forn\u00f8yd da hun kom hjem i ettermiddag ;).Sant som du sier, det r\u00f8de rommet ble ikke julete - bare jentete :)  \n  \nHa en flott s\u00f8ndagskveld\\!  \n  \nRenate\n\n 30. januar 2011 kl. 22:41    \n\n\n\n\n\nmammaKine sa...\n\nHehe, s\u00e5 morsomt bilde :-) Fin blogg, klem fra Kine.\n\n 31. januar 2011 kl. 10:10    \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHehe...viktig \u00e5 ha det g\u00f8y\\!\\!  \n  \nLykke til p\u00e5 give awayen min Jenny\\!  \n  \nKlem Anette\n\n 31. januar 2011 kl. 11:02    \n\n\n\n\n\nBesta sa...\nDeilig med litt kos i hverdagen ogs\u00e5:)  \nHa en fin uke.  \nklem fra marilyn\n\n\nHerlig bilde og lekne aktiviteter\\! Jeg skal gjemme meg p\u00e5 Rema neste gang og gi deg tilbakemelding p\u00e5 resultatet ;-)))  \n  \nSer for meg uttrykket til sambo... bare ikke fr\u00f8kna hermer ... ;-)  \n  \nCarina\n\n 3. februar 2011 kl. 08:42    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nHa ha, herlig bilde\\!\n\n 3. februar 2011 kl. 12:20    \n\n## Velkommen til meg\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at du fant veien hit\\! Jeg blogger om moderniseringen av v\u00e5rt hus anno 1986. Et s\u00e5nt helt vanlig hus du sjelden ser i interi\u00f8rbladene\\!\n\n  \nLegger du igjen en kommentar blir jeg glad, f\u00f8lger du meg videre blir jeg ille glad\\!  \n\"Familieplanlegging er noe moren driver med n\u00e5r hun flytter p\u00e5 m\u00f8bler mens de andre sover.\" (Fra barnemunn)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22023a29-5c2a-43ce-a751-6aa8ec0f18b6"}